Wikipedia eewiki https://ee.wikipedia.org/wiki/Axa_do_%C5%8Ag%C9%94 MediaWiki 1.46.0-wmf.21 first-letter Media Special Talk User User talk Wikipedia Wikipedia talk File File talk MediaWiki MediaWiki talk Template Template talk Help Help talk Category Category talk TimedText TimedText talk Module Module talk Event Event talk Jerry Rawlings 0 2122 61058 59901 2026-03-30T22:55:56Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61058 wikitext text/x-wiki [[File:Fmr Prez. Rawlings (cropped).jpg|thumb|'''Rawlings le ƒe 2019 me''']] '''Jerry John Rawlings''' si wodzi Masa 22, 1947 me,<ref>https://www.britannica.com/biography/Jerry-J-Rawlings</ref> nye [[Gana|Ghana]] asrafomegã, yameʋukula, kple dunyahela si kplɔ dukɔa kpuie le ƒe 1979 me eye emegbe tso ƒe 1981 va se ɖe ƒe 2001 me. Exɔ ŋgɔ na asrafowo ƒe dziɖuɖu vaseɖe ƒe 1993 me eye emegbe wòwɔ dɔ zi eve abe Ghana ƒe dukplɔla si woti le demokrasimɔ nu ene.<ref>{{Cite web |title=Archive copy |url=http://thecommonwealth.org/our-member-countries/ghana/history |access-date=2025-10-06 |archive-date=2019-05-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190507232832/http://thecommonwealth.org/our-member-countries/ghana/history |dead-url=yes }}</ref><ref>{{Cite web |title=Archive copy |url=https://www.myjoyonline.com/news/national/rawlings-hails-frontline-health-workers/ |access-date=2025-10-06 |archive-date=2020-06-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200605200655/https://www.myjoyonline.com/news/national/rawlings-hails-frontline-health-workers/ |dead-url=yes }}</ref><ref>https://www.britannica.com/biography/Jerry-J-Rawlings</ref> Eyae nye kplɔla si nɔ anyi ɣeyiɣi didi wu le Ghana ƒe ŋutinya me, eye wòɖu dukɔa dzi ƒe 19 sɔŋ. Etrɔ megbe le Adeɛmekpɔxe 12, 2020 me.<ref>https://books.google.com/books?id=fulBCgAAQBAJ&pg=PA37</ref><ref>https://www.bbc.com/news/world-africa-54929779.amp</ref> ==Eƒe ƒometɔwo== Rawlings tɔ ŋkɔ enye James Ramsay John, amesi tso ''Scotland'' le ''[[United Kingdom]]''. Eya kple srɔ̃a Maria tso Scotland va wɔ dɔ le United Africa Company (UAC) le Gɛ̃. Nɔa enye Aƒenɔ Victoria Agbotui tso Dzelukoƒe, si te ɖe [[Keta]] ŋuti le [[Vɔlta nutome]]. Rawlings ɖe [[Nana Konadu Agyeman Rawlings|Nana Konadu Agyeman]] si nye [[Asanteawo|Asante]]. Wodzi vi ene, nyɔnuvi etɔ̃ kple ŋutsuvi ɖeka. ==Eƒe suku dede kple dɔ sɔsrɔ̃== Rawlings tɔ mekpɔ edzi le eƒe ɖevi me o eyata ezu nɔa ƒe agbe to eƒe suku dede katã me. Ede Achimota School, si nye Ghana ƒe suku deŋgɔwo dometɔ ɖeka. Esi wodo le Achimota School la, eyi dɔsrɔ̃ƒe le Ghana yamesrafowo gbɔ. Wofiae yameʋukuku. Rawlings va nya yameʋuawo kuku alegbegbe be wonae ''Speed Bird'' dzesigbalẽ le nusɔsrɔ̃a ƒe nuwuwu. ==Asrafo dɔ wɔwɔ== Le [[Tedoxe]] 1968 me la, wo ɖo Rawlings ɖe Takoraɖi le Ɣetoɖoƒe nutome. Ewu eƒe nusɔsrɔ̃ nu le Dzove 1969 me. Wo de bubu eŋu kpakple dzesi si woyɔna be "''Speed Bird Trophy''" le alesi wò bi ɖe ayameʋu kuku me ta. Edze dɔ gɔme abe ''Pilot Officer'' ene. Le [[Afɔfiɛ]] 1978 me la, woɖoe "''Flight Lieutenant''" le ayamesrafowo me. Le [[Damɛ]] 1979 me la, Rawlings kple xɔ̃a asrafoaɖewo dze aglã ɖe dukɔkplɔlawo ŋuti. Woƒe nya enye be yewo ƒe asrafomegãwo va le gaɖum akpa. Wolé wo katã eye wodze ʋɔnudɔdrɔ̃ gɔme le Gɛ̃ le Damɛ 28, 1979. Esi ʋɔnudɔdrɔ̃a nɔ edzi yim la, asrafowo kple ame bubuwo va dze lɔ̃lɔ̃m na Rawlings. ==Dukplɔla== Le [[Masa 4]], [[1979]] fɔŋli me la, asrafoaɖewo vayi ɖe Rawlings kple xɔ̃awo tso game. Hoʋiʋli do le Gɛ̃ gbɔme ŋkekea katã gake le ɣetrɔ me la, [[Kodzo Boakye-Gyan]] ɖe gbeƒã le nuƒomɔawo dzi le dukɔame godo bena [[Supreme Military Council]] dziɖuɖua ge. Asrafoawo ɖo Rawlings woƒe zimenɔla, eye wotsɔ ŋkɔ na dziɖuɖua be [[Armed Forces Revolutionary Council]] (AFRC). Le [[Masa 16]], [[1979]] dzi la, wowu [[Ignatius Kutu Acheampong]] si nye Ghana dukplɔla tso 1972 va ɖo 1978, kple [[E. K. Utuka]] si nye Ghana liƒoŋudzɔsrafowo ƒe amegã. Wotso afia nawo be woɖu dukɔa ƒe ga zã eye womenye nuteƒewɔlawo o. Le [[Masa 26]], [[1979]] dzi la, woga wu asrafomegãwo woame ade kpe ɖe eve siawo ŋu. Eva dze le [[National Reconciliation Commission]] ƒe nyawometoto me be ʋɔnudɔdrɔ siawo me de tutuwo eye wome drɔ ʋɔnu na wodometɔ aɖewo kroa o. Wole asrafomegãwo geɖe kpe ɖe enyi siawo ŋu eye wode wodemtɔ geɖe ga me. Rawlings kple eƒe amewo tso ɖe asitsalawo hã ŋu. Hafi Rawlings ava zia dzi la, woɖo be woawɔ akametatia na dziɖuɖu yeye si me asrafowo ma nɔ o. Esia yi dzi abe alesi woɖo ene eye Ghana dukɔa tia [[Hilla Limann]] be wòa nye dukplɔla yeyea. Rawlings ɖe asi le dziɖuɖua ŋu na Limann le [[Anyɔnyɔ 24]], 1979 me. ==Dziɖuɖu evelia== Le Dzome 31, 1981 dzi la, Rawlings tso ɖe Limann ƒe dziɖuɖua ŋu. Hoʋiʋli ga nɔ anyi gake enu me sẽ abe 1979 tɔ o. Ghana ƒe kplɔla tatiawo katã ge eye woɖo [[Provisional National Defence Council]] (PNDC) abe dziɖuɖu yeyea. Rawlings ga nye zimenɔla na PNDC hã. ==Dziɖula tatia== Esime Rawlings ƒe dziɖuɖu nɔ dididi la, amewo dze babia be ehiã be Ghana aga ɖo dziɖuɖu tatia alebe dua kɔkpɔkplɔ na nɔ ɖoɖo kple sewo si dukɔa katã aɖo nu. Le ƒea ɖewo megbe la, Rawlings va lɔ̃ be dziɖuɖua natrɔ. Eɖe asi le asrafo dɔ ŋu eye wo ɖo be yea nɔ akametatiaa me. Woɖo National Democratic Congress (NDC), eye Rawlings nye woƒe ŋgɔnɔla. Ghanatɔwo tia Rawlings abe dukplɔla yeyea gake le seawo nu la, elebe woa gbugbɔ dukplɔla atia ƒe ene sia ene megbe. Rawlings ƒe dziɖuɖu dze egɔme le Dzove 7, 1993 dzi eye ewunu Dzove 7, 1997. Wo ga tia Rawlings le Dzome 2000 eyata eyi dzi tso 1997 vaseɖe Dzove 7, 2001. Eseawo me ɖe mɔ be woatia dukplɔla ɖeke wu zi eve o alebe le ƒe enyi megbe la, Rawlings do le zia dzi. ==Nya siawo ƒe tsoƒe== *[http://en.wikipedia.org/wiki/Jerry_Rawlings Jerry Rawlings le Eŋlisi Wikipiɖia la dzi] {{Ghana dukplɔlawo}} [[Category:Ame siwo wodzi le ƒe 1947 me|Rawlings, Jerry]] [[Category:Ghana dukplɔlawo|Rawlings, Jerry]] [[Category:Eʋeawo|Rawlings, Jerry]] [[Category:Ghanatɔwo|Rawlings, Jerry]] [[Category:Amegbagbewo|Rawlings, Jerry]] 6gnhkwrqwnbcuak1tfb2g5wfru4qx7n Dayan Kodua 0 9716 61051 59716 2026-03-30T22:29:36Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61051 wikitext text/x-wiki '''Dayan Kodua''' (wodzi le [[Anyɔnyɔ]] 7, 1980) nye [[Gana|Ghana]] dzidzimevi si nye [[Dzamanya]] fefewɔla, agbalẽŋlɔla kple kpɔɖeŋunɔ.<ref>http://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/entertainment/Ghanaian-Born-For-Miss-Germany-2002-21234?gallery=1</ref><ref>https://www.deutschland.de/en/topic/life/society-integration/my-germany-actor-dayan-kodua</ref><ref>https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/NewsArchive/Former-UN-expert-3-others-receive-Nana-Yaa-Asantewaa-Award-505642</ref> Le ƒe 2001 me la, ezu nyɔnu yibɔ gbãtɔ si ɖu dzi le atsyɔ̃ɖoɖo ƒe hoʋiʋli aɖe me le Dzamanya. Ewɔ akpa vevi geɖewo le Amerika kple Dzamanya sinimawo me eye wotiae be wòanye amedɔdɔ na Afrika-nyigbagã le Dzamanya le ƒe 2005 me.<ref>https://www.bild.de/regional/hamburg/hamburg-aktuell/dayan-kodua-neue-rolle-gegen-alte-klischees-59072290.bild.html</ref><ref>{{Cite web |title=Archive copy |url=http://lafritude.com/?p=4472 |access-date=2022-05-31 |archive-date=2024-06-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240614033951/http://lafritude.com/?p=4472 |dead-url=yes }}</ref> == Nuxexlẽwo le teƒe bubuwo == <references /> {{DEFAULTSORT:Kodua, Dayan}} [[Category:Ame siwo wodzi le ƒe 1980 me|Kodua, Dayan]] [[Category:Dzamatɔwo|Kodua, Dayan]] [[Category:Ghanatɔwo|Kodua, Dayan]] dq19i5pml7t6lkvecyx3t1r6kftjs9d Nana Ama Browne Klutse 0 10336 61060 59720 2026-03-30T23:11:19Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61060 wikitext text/x-wiki {{Short description|Ghanaian climate change researcher}} {{Infobox person | name = Nana Ama Browne Klutse | image = File:Nana Ama Browne Klutse in her office at the University of Ghana.jpg | caption = Nana Ama Browne Klutse in her office at the University of Ghana | birth_date = 23 May 1981 | nationality = [[Ghanaian]] | occupation = Climate scientist | employer = [[University of Ghana]] | known_for = Chapter Atlas - [[IPCC Sixth Assessment Report]] }} '''Nana Ama Browne Klutse''' (wodzi le 23 May 1981) nye Ghania nufiala kple Yame ƒe Nɔnɔmeŋutinunyala. ==Ðevimenɔɣi kple sukudede ƒe nɔnɔme== Wodzi Nana Ama Browne Klutse le 23 May 1981 le Nyanfeku Ekroful. Exɔ eƒe gɔmedzesuku le Anomabo Methodist Gɔmedzesuku kple JHS.<ref name=":0" /> Eyi edzi yi Mfantsiman Nyɔnuviwo ƒe Sekɛndrisuku eye emegbe eyi Cape Coast Yunivɛsiti le Ghana be yeaxlẽ BSc Dzɔdzɔmeŋusẽŋununya. Ewɔ eƒe PhD Yame ƒe Nɔnɔme Ŋuti Nusrɔ̃ƒe le [[Cape Town Yunivɛsiti]] le South Africa.<ref name=":0">{{Cite web|date=2021-08-18|title=Ghana's Dr. Nana Ama Browne Klutse among lead authors for 6th climate change report|url=https://citinewsroom.com/2021/08/ghanas-dr-nana-ama-browne-klutse-among-lead-authors-for-6th-climate-change-report/|access-date=2021-08-20|website=Citinewsroom - Comprehensive News in Ghana|language=en-US}}</ref> ==Dzɔdzɔmeŋutinunya me dɔwɔwɔ== Ðɔkta Klutse srɔ̃a nu tso yame ƒe nɔnɔme ƒe tɔtrɔ le Ɣetoɖoƒe Afrika ŋu. Eƒe dɔa ku ɖe yame ƒe nɔnɔme ŋuti dzɔdzɔmeŋutinunya kple ŋgɔyiyi ŋu koŋ le [[Afrika ƒe tsidzadza]] ŋu.<ref>Klutse, NAB et al. (2016). Daily characteristics of West African summer monsoon precipitation in CORDEX simulations. Theoretical and Applied Climatology, 123(1-2): 369-86.</ref><ref>Klutse NAB et al (2018). Potential impact of 1.5 °C and 2 °C global warming on consecutive dry and wet days over West Africa. Environmental Letters, 13(5). https://doi.org/10.1088/1748-9326/aab37b</ref> Enye nufialagã le Dzɔdzɔmeŋusẽŋununya ƒe Dɔwɔƒe, [[Ghana Yunivɛsiti]].<ref name="GO_Klutse">{{cite news|last1=Donkor|first1=Kwadwo Baffoe|date=26 July 2019|title=Dr Nana Ama Browne Klutse joins NDC Abura Asebu Kwamankese race|work=Graphic Online|url=https://www.graphic.com.gh/news/politics/nana-ama-browne-klutse-joins-ndc-abura-asebu-kwamankese-race.html|access-date=8 January 2021}}</ref> Tsã la, ekpɔa Adzɔge Nukpɔƒe kple Yame ƒe Nɔnɔme Ŋuti Dɔwɔƒea dzi.<ref name="FCA">{{cite web|date=21 December 2016|title=Nana Ama Browne Klutse: Ghanaian scientist studies dynamics of west African monsoon|url=https://futureclimateafrica.org/nana-ama-browne-klutse-ghanaian-studies-dynamics-of-west-african-monsoon|access-date=8 January 2021|website=Future Climate for Africa|archive-date=8 May 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210508104315/https://futureclimateafrica.org/nana-ama-browne-klutse-ghanaian-studies-dynamics-of-west-african-monsoon/|dead-url=yes}}</ref> Klutse nye [[Yame ƒe Nɔnɔme Ŋuti Nunyala le Afrika ƒe Akɔntabubu Dzɔdzɔmeŋutinunya Dɔwɔƒe]]<ref>{{cite web|date=2018-05-15|title=AIMS announces first cohort of women in Climate Change Science Fellows|url=https://africanews.space/aims-announces-first-cohort-of-women-in-climate-change-science-fellows/|access-date=2023-03-31|archive-date=2021-12-10|archive-url=https://web.archive.org/web/20211210161335/https://africanews.space/aims-announces-first-cohort-of-women-in-climate-change-science-fellows/|dead-url=yes}}</ref> eye ​​wònye agbalẽŋlɔla vevitɔ si kpe asi ɖe [[IPCC ƒe Dɔdamɔnu Adelia ƒe Nyatakaka]] (AR6) ŋu. Edea dzi ƒo na nyɔnuvi siwo le Ghana hã vevie be woabu dzɔdzɔmeŋutinunyadɔwo ŋu eye wòdoa alɔ ŋgɔyiyi le dzɔdzɔmeŋutinunya ƒe hehexɔxɔ me le dukɔa me.<ref>{{cite web|last1=Ampofo|first1=Obrempong|date=26 February 2018|title=Mfantseman: Science teachers trained in effective teaching methods|url=http://citifmonline.com/2018/02/mfantseman-science-teachers-trained-in-effective-teaching-methods/|publisher=Citi 97.3 FM News|accessdate=3 April 2020|archive-date=25 April 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20230425123705/https://citifmonline.com/2018/02/mfantseman-science-teachers-trained-in-effective-teaching-methods/|dead-url=yes}}</ref> Klutse wɔ dɔ le Ghana Yamenutome Dzɔdzɔmeŋutinunya kple Mɔ̃ɖaŋununya Dɔwɔƒe si le [[Ghana Atɔmik Ŋusẽ Dɔwɔha]] me abe numekuku dzɔdzɔmeŋutinunyala gãtɔ ene tso ƒe 2016 va ɖo ƒe 2018.<ref name="GO_Klutse" /> Do ŋgɔ na esia la, enye amedzro nufiala le Ɣetoɖoƒe Afrika Dzɔdzɔmeŋutinunya Dɔwɔƒe si Kpɔa Yame ƒe Nɔnɔme Kple Anyigba Zazã si Trɔna Ðe Nɔnɔme Ŋu (WASCAL) le Akure, Nigeria.<ref name="JoinsNDC2019">{{cite news |last1=Donkor |first1=Kwadwo |title=Dr Nana Ama Browne Klutse joins NDC Abura Asebu Kwamankese race |url=https://www.graphic.com.gh/news/politics/nana-ama-browne-klutse-joins-ndc-abura-asebu-kwamankese-race.html |accessdate=3 April 2020 |work=Graphic Online |date=26 July 2019 |language=en}}</ref> ==Dunyahehedɔ== Klutse hã le vevie dom nu le dunyahehe me abe Dukɔa ƒe Demokrasihabɔbɔ me tɔ ene. ==Nyatakakatsoƒewo== {{reflist}} {{authority control}} {{DEFAULTSORT:Klutse, Nana}} [[Category:Climatologists]] [[Category:Women climatologists]] [[Category:Living people]] [[Category:Place of birth missing (living people)]] [[Category:Nationality missing]] [[Category:Women atmospheric scientists]] [[Category:Academic staff of the University of Ghana]] [[Category:1981 births]] [[Category:Mfantsiman Girls' Secondary School alumni]] [[Category:University of Cape Coast alumni]] [[Category:University of Cape Town alumni]] [[Category:National Democratic Congress (Ghana) politicians]] awt2g6li6dcowszoglw91skkk6j0rim Angèle Aguigah 0 10669 61050 57310 2026-03-30T22:13:13Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61050 wikitext text/x-wiki '''Angèle Dola Akofa Aguigah''' (wodzi le Dzome 4, 1955) nye [[Togo]]tɔ blematomenukulawo kple dunyahela. Enye nyɔnu blematomenukulawo gbãtɔ tso Togo, eye le ƒe 2017 me la, wona bubue be “Amegbetɔ ƒe Kesinɔnu Agbe si le Togo“.<ref name=":1" >{{Cite book|last=N'Dah|first=Didier|title=Aguigah, Angèle Dola|date=2014|url=http://link.springer.com/10.1007/978-1-4419-0465-2_2361|encyclopedia=Encyclopedia of Global Archaeology|pages=119–121|editor-last=Smith|editor-first=Claire|publisher=Springer New York|language=en|doi=10.1007/978-1-4419-0465-2_2361|isbn=978-1-4419-0426-3|access-date=19 May 2024}}</ref> ==Agbemeŋutinya== Wodzi Angèle Dola Akofa Aguigah le Dzome 4, 1955 dzi le Lomé, Togo, afisi wòtsi le.<ref name=":1" /> Esrɔ̃ nu le Paris I Yunivɛsiti, Pantheon-Sorbonne tso ƒe 1978 va ɖo ƒe 1986, afisi wòwu suku nu le kple ɖaseɖigbalẽwo le: Mɔɖegbalẽ le Blemanuwo Kple Aɖaŋudɔwo ƒe Ŋutinya me; MA le Afrikatɔwo ƒe Blemanuwo Ŋuti Nusrɔ̃ƒe; Nusɔsrɔ̃ Deŋgɔwo ƒe Diploma; PhD le Afrikatɔwo ƒe Blemanuwo Ŋuti Nusɔsrɔ̃ me.<ref name=":1" /><ref name=":2" >{{Cite book|title=Pavements et terres damées dans les régions du Golfe du Bénin : enquête archéologique et historique|url=http://www.theses.fr/1995PA010634|publisher=Paris 1|date=1 January 1995|degree=thesis|first=Angèle|last=Aguigah}}</ref> Enye agbalẽnyala ʋee siwo xɔ PhD eve le Ɣetoɖoƒe Afrika la dometɔ ɖeka - ewu suku nu kple evelia le ƒe 1995 me le Jean Devise ƒe dzikpɔkpɔ te le Paris Yunivɛsiti 1 Pantheon-Sorbonne.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> ==Dᴐwᴐna== Tsɔ kpe ɖe blematomenukudɔ dzidzedzetɔe ŋu la, Aguigah hã xɔ dunyahehe ƒe ɖoƒe kɔkɔwo le Togo Dziɖuɖua me.<ref name=":3" >{{Cite web|title=Bonsoir, Afrique|url=http://french.china.org.cn/autreshorizons/2012-11/15/content_27117321.htm|access-date= 19 May 2024|website=french.china.org.cn}}</ref> ===Blemanuwo ŋuti nunya=== Aguigah nye Togo ƒe Blemanuwo Ŋuti Ðoɖowɔha ƒe tatɔ eye wònye nufialagã le Lomé Yunivɛsiti kple Kara Yunivɛsiti.<ref name=":1" /> Enye dukɔwo dome aɖaŋuɖola le dekɔnuwo ƒe domenyinu ŋu eye wòƒo nuƒo geɖe.<ref name=":1" /> Ewɔ numekuku tso anyigbadzinu siwo wozãna tsã ŋu le Togo.<ref name=":4" >{{Cite book|last=Aguigah|first=Dola Angèle|url=https://www.worldcat.org/oclc/1081427015|title=Archéologie et architecture traditionnelle en Afrique de l'Ouest : le cas des revêtements de sols au Togo : une étude comparée|year=2018|isbn=978-2-343-15637-8|location=Paris|oclc=1081427015}}</ref> Numekuku sia ku ɖe numekuku aɖe si wowɔ le zewo ƒe anyigbatatawo ŋu le Tado.<ref name=":5" >{{Cite book|url=https://www.worldcat.org/oclc/1047531915|title=Two thousand years in Dendi, northern Benin: archaeology, history and memory|last=Haour|first=Anne|date=16 October 2018|isbn=978-90-04-37669-4|location=Leiden|pages=1|oclc=1047531915}}</ref> Numekuku sia ɖee fia hã be blematomenukudɔwo dzɔ le afima tso ƒe alafa wuiɖekɛlia me ke.<ref name=":5" /> Ekpɔ blematomenukulawo ƒe tomenukuku dzi le Notsé, Tado, Dapaong, Nook (Togo), kple Bè teƒewo.<ref name=":1" /> Eƒe numekuku le Notsé ɖee fia be womezãa anyigbadɔ siwo wotu ɖe afima hena ametakpɔkpɔ o, ke boŋ be woatsɔ aɖe teƒea gɔme be eto vovo le hadome.<ref name=":6" >{{Cite book|last=Monroe|first=J. Cameron|url=https://www.worldcat.org/oclc/880877970|title=The pre-colonial state in West Africa : building power in Dahomey|date=18 August 2014 |isbn=978-1-139-95786-1|location=New York NY|pages=55|oclc=880877970}}</ref> Le eƒe nuwɔwɔ aduadu kple Nicoue Gayibor ta la, woƒe tomenukukuwo te ŋu ɖee fia be nuto blaetɔ̃ vɔ etɔ̃ siwo le Notsé la nye ƒomewo ƒe xɔwo.<ref name=":7" >{{Cite book|last=Apoh|first=Wazi|url=https://www.worldcat.org/oclc/1112131345|title=Revelations of dominance and resilience : unearthing the buried past of the Akpini, Akan, Germans and British at Kpando, Ghana|date=25 July 2019|isbn=978-9988-8830-4-1|location=Legon-Accra, Ghana|pages=97|oclc=1112131345}}</ref> Ewɔ ɖoɖo ɖe Xexeame ƒe Domenyinu Teƒe ƒe dɔbiagbalẽviwo xɔxɔ ŋu na Togo, eye wòtsi dzi vevie ɖe agado siwo le Nook kple Mamproug ŋu.<ref name=":1" /> ===Dunyahehe=== Nuteƒekpɔkpɔ si su Aguigah si le blematomenukulawo kple domenyinu me na be dɔwɔwɔ le dziɖuɖu me va zu eƒe dɔa ƒe akpa evelia. Tso ƒe 2000 va ɖo ƒe 2003 me la, enye Dziɖuɖumegã ƒe Teƒenɔla le Prime Minister ƒe Dɔwɔƒe si kpɔa Togo ƒe Dɔwɔƒe siwo nye ame ŋutɔ tɔ dzi.<ref name=":1" /> Tso ƒe 2003 me la, enye Togo ƒe Dekɔnuwo ƒe Dɔdzikpɔla.<ref name=":8" >{{Cite book|last=Turner|first=Barry|url=https://www.worldcat.org/oclc/1084379181|title=The Statesman's Yearbook 2005: the Politics, Cultures and Economies of the World|date=2017|publisher=Palgrave Macmillan Limited|isbn=978-0-230-27133-3|edition=141th |location=London|pages=1579|oclc=1084379181}}</ref> Le eƒe subɔsubɔdɔa me la, wode Koutammakou ƒe Dekɔnuwo ƒe Nɔnɔme agbalẽ me be enye Xexeame ƒe Domenyinu kple dukɔa ƒe gomekpɔkpɔ le eme ƒe ɖoɖo.<ref name=":1" /> Ede dzi ƒo hã be woatsɔ dekɔnudɔwɔƒewo ade asi na amewo le Togo, be woatsɔ awɔ nutome mɔnukpɔkpɔ geɖe wu.<ref name=":1" /> Le ƒe 2012 me la, Aguigah va zu Dukɔa ƒe Tiatiawɔha si le eɖokui si (CENI) ƒe dɔdzikpɔla le Benin.<ref name=":9" >{{Cite web|last=admin2712|date=13 November 2012|title=Prochaines Législatives: Mme Angèle Dola Akofa Aguigah prend la tête de la CENI|url=https://www.savoirnews.net/prochaines-legislatives-mme-angele-dola-akofa-aguigah-prend-la-tete-de-la-ceni/|access-date=19 May 2024|website=La Premiere Agence de Presse Privee Au Togo|language=fr|archive-date=10 June 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200610171934/https://www.savoirnews.net/prochaines-legislatives-mme-angele-dola-akofa-aguigah-prend-la-tete-de-la-ceni/|dead-url=yes}}</ref><ref name=":10" >{{Cite web|last=TogoPortail|first=Par Admin|date=13 November 2012|title=Préparation en grande pompe des élections législatives : Mme Angèle Dola Akofa AGUIGAH élue présidente de la CENI ce lundi|url=https://www.togoportail.net/2012/11/preparation-en-grande-pompe-des-elections-legislatives-mme-angele-dola-akofa-aguigah-elue-presidente-de-la-ceni-ce-lundi/|access-date=19 May 2024|website=Togoportail|language=fr|archive-date=10 June 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200610170754/https://www.togoportail.net/2012/11/preparation-en-grande-pompe-des-elections-legislatives-mme-angele-dola-akofa-aguigah-elue-presidente-de-la-ceni-ce-lundi/|dead-url=yes}}</ref> Eƒe ɣeyiɣi si wònɔ CENI la menye nyaʋiʋli manɔmee o: eɖe gbeƒãe be woateŋu awɔ tiatia le Dame 2013 me, do ŋgɔ na ŋkeke si dziɖuɖua nɔ mɔ kpɔm be enye Lele, si na dziɖuɖua tsi tre ɖe eŋu.<ref name=":11" >{{Cite web|date=16 May 2013|title=Togo : l'opposition conteste la tenue des législatives en juillet – Jeune Afrique|url=https://www.jeuneafrique.com/170786/politique/togo-l-opposition-conteste-la-tenue-des-l-gislatives-en-juillet/|access-date= 19 May 2024|website=JeuneAfrique.com|language=fr}}</ref> Enye RTP ƒe ametiakɔdala le ƒe 2007 ƒe sewɔtakpekpe me do ŋgɔ.<ref name=":12" >{{Cite book|url=https://www.worldcat.org/oclc/860905211|title=Africa yearbook. Volume 9, Politics, economy and society south of the Sahara in 2012|others=Mehler, Andreas,, Melber, Henning,, Walraven, Klaas van, 1958-|date=12 September 2013|isbn=978-90-04-25600-2|location=Leiden|pages=198|oclc=860905211}}</ref> Eƒo nu faa tso alesi wòhiã be woade ga ememe kple egodo ɖe Togo ƒe blematomenukulawo ƒe domenyinu ŋu.<ref name=":13" >{{Cite web|date=5 January 2001|title=Au Togo, trois archéologues - pour l'ensemble du pays -|url=https://www.lorientlejour.com/article/322373/Au_Togo%252C_trois_archeologues__-_pour_l%2527ensemble_du_pays_-.html|access-date= 19 May 2024|website=L'Orient-Le Jour}}</ref> ==Nyatakaka siawo tsoƒewo== <references /> [[Category:Togotɔ nyɔnu]] [[Category:Agbemeŋutinya]] [[Category:Ame siwo wodzi le ƒe 1955 me]] l4h2kosmte7wuo2t5sizhndgdle6h9w Mahamudu Bawumia 0 10925 61059 59513 2026-03-30T23:05:49Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61059 wikitext text/x-wiki [[File:Mahamudu Bawumia.jpg|thumb|Dr. Mahamudu Bawumia, Ghana ƒe dukplɔla ƒe kpeɖeŋutɔ tsã]] '''Dr Mahamudu Bawumia''' (wodzi le October 7, 1963, Tamale, Ghana) nye [[Gana|Ghana]] gaŋutinunyala, gadzraɖoƒedɔwɔla, kple dunyahela si do ƒome kple [[:en:New_Patriotic_Party|New Patriotic Party (NPP)]]. Ewɔ dɔ abe Ghana dukplɔla ƒe kpeɖeŋutɔ tso ƒe 2017 va ɖo ƒe 2025<ref>https://www.ghanastar.com/news/ghanas-new-president-vice-president-peacefully-sworn-in/</ref><ref name=":0">https://www.ghanaweb.com/person/Mahamudu-Bawumia-1188</ref>. Bawumia nye ame siwo di be yeaxɔ ɖoƒe le akɔdada si wowɔ le December 7, 2024 dzi la ƒe dometɔ ɖeka<ref>https://citinewsroom.com/2023/08/bawumia-tops-npp-super-delegates-conference-ken-agyapong-qualifies-for-november-primaries/</ref>: [[John Mahama]], si doka kple [[:en:National_Democratic_Congress_(Ghana)|National Democratic Congress (NDC)]] ɖu edzi<ref>https://citinewsroom.com/2024/12/bawumia-concedes-defeat-congratulates-mahama/</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Mahamudu_Bawumia#cite_note-46</ref>. == Ðevimenɔɣi kple Sukudede == Wodzi Bawumia le Tamale, Ghana, na Alhaji Mumuni Bawumia kple Hajia Mariama Bawumia. Enye fofoa ƒe vi 18 la dometɔ wuievelia eye wònye dadaa ƒe vi atɔ̃awo dometɔ evelia<ref>https://web.archive.org/web/20210913155259/https://www.moc.gov.gh/he-alhaji-dr-mahamudu-bawumia</ref><ref>https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/people/person.php?ID=1188</ref><ref>{{Cite web |title=Archive copy |url=https://www.peacefmonline.com/pages/politics/politics/202210/475680.php |access-date=2025-01-23 |archive-date=2023-11-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20231116133232/https://www.peacefmonline.com/pages/politics/politics/202210/475680.php |dead-url=yes }}</ref>. Mahamudu Bawumia de Sakasaka gɔmedzesuku le Tamale <ref>https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/NewsArchive/Bawumia-surprises-primary-school-teacher-who-transformed-his-life-954595</ref> eye wòyi Tamale Sekɛndrisuku le ƒe 1975 me. Esi wòwu Tamale Sekɛndrisuku nu la, eyi [[United Kingdom]], afisi wòsrɔ̃ gadzraɖoƒedɔwo le eye wòxɔ Chartered Institute of Bankers Diploma (ACIB). Enye Ghana Dukɔ Ƒoƒuawo ƒe Sukuviwo ƒe Habɔbɔ (GUNSA) ƒe zimenɔla le ƒe 1981 me. Exɔ Bubu ƒe Dzeside Gbãtɔ le gaŋutinunya me le Buckingham Yunivɛsiti le ƒe 1987 me. Emegbe exɔ gaŋutinunya ƒe master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Lincoln College, Oxford, eye wòxɔ gaŋutinunya ƒe PhD le Simon Fraser Yunivɛsiti, Vancouver, British Columbia, [[Canada]] le ƒe 1995<ref>https://www.sfu.ca/sfunews/stories/2016/sfu-alumnus-to-serve-ghana-as-vice-president.html</ref>. == Dᴐwᴐna == Tso ƒe 1988 va ɖo ƒe 1990 me la, Bawumia wɔ dɔ abe nufiala le ganyawo ŋuti le [https://www.emilewoolf.com/ Emile Woolf College] of Accountancy le [[London]], England. Ewɔ dɔ hã abe gaŋutinunyala ene le Dukɔwo Dome Ganyawo Gbɔkpɔha ƒe Numekuku Dɔwɔƒe le [[Washington D.C.|Washington, DC]] Bawumia hã nye Afrika Ŋgɔyidɔwo ƒe Gadzraɖoƒegã teƒenɔla si le [[Zimbabwe]]<ref name=":1">https://ghanaceosummit.com/speaker/mahamudu-bawumia/</ref>. Le ƒe 1996 kple 2000 dome la, Bawumia nye gaŋutinunya ƒe nufialagã ƒe kpeɖeŋutɔ le Hankamer ƒe Asitsasuku le Baylor Yunivɛsiti le Waco, Texas, U.S.A., afisi wòxɔ Sɔhɛ Numekula ƒe Kafukafu le le ƒe 1998 me. Woŋlɔe ɖe "Amekae Nye Amekae Le Amerika Nufialawo Dome" me le ƒe 1999 me. Eŋlɔ agbalẽ eve siwo ƒo nu tso ganyawo ŋuti ɖoɖowo kple ganyawo ƒe ŋgɔyiyi hã ŋu. <ref>https://live.worldbank.org/experts/mahamudu-bawumia</ref> Bawumia trɔ yi Ghana le ƒe 2000 me be yeawɔ dɔ abe gaŋutinunyala ene le Ghana Gadzraɖoƒe . Etso gaŋutinunyalagã dzi va zu dɔwɔƒea ƒe tatɔ eye emegbe wòzu gadzraɖoƒea ƒe amegã ƒe kpeɖeŋutɔ tɔxɛ. Dukplɔla [[John Kufuor]] ɖo Bawumia Ghana Gadzraɖoƒegã ƒe dziɖuɖumegã teƒenɔla le June 2006. <ref>https://dailyguidenetwork.com/bawumia-thanks-president-kufuor-after-historic-flagbearership-race-victory/</ref> Le ƒe 2008 ƒe akɔdada megbe kpuie la, Bawumia ɖe asi le dɔ ŋu abe nutodziɖula teƒenɔla ene le Ghana Gadzraɖoƒe. === Ƒe 2008 ƒe akɔdada === Mahamudu Bawumia nye New Patriotic Party ƒe ametiakɔdala ƒe kpedeŋutɔ le ƒe 2008 <ref>{{Cite web |title=Archive copy |url=https://starrfm.com.gh/2018/08/ten-years-of-politics-of-intellectualism-the-bawumia-journey-so-far/ |access-date=2025-01-23 |archive-date=2024-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20241202133140/https://starrfm.com.gh/2018/08/ten-years-of-politics-of-intellectualism-the-bawumia-journey-so-far/ |dead-url=yes }}</ref> <ref>{{Cite web |title=Archive copy |url=https://www.myjoyonline.com/politics/2014/October-23rd/bawumia-confirmed-as-running-mate-to-akufo-addo.php |access-date=2025-01-23 |archive-date=2020-02-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200202105214/https://www.myjoyonline.com/politics/2014/October-23rd/bawumia-confirmed-as-running-mate-to-akufo-addo.php |dead-url=yes }}</ref> <ref>https://dailyguidenetwork.com/bawumia-reveals-nanas-secret/</ref>. NPP dzi eƒe akpa si le akɔdadaa me ɖe edzi ne wotsɔe sɔ kple ƒe 2004 me le Dziehe Nuto etɔ̃awo katã me<ref name=":0" />. === Ƒe 2012 ƒe akɔdada === Wogaɖo Bawumia be wòanye Dukplɔla ƒe kpeɖeŋutɔ na [[Nana Akufo-Addo]] hena ƒe 2012 ƒe akɔdada le March 2012. <ref>https://www.newsghana.com.gh/nana-addo-chooses-running-mate-sets-to-shock-party-with-bawumia-tomorrow/</ref> Akpahaa xɔ zikpui 10 le Dziehe Nutome siwo dometɔ aɖewoe nye Yendi, Walewale, Yagaba – Kubore, Bunkpurugu, Bimbilla, Chereponi, Kpandai, Tatale – Sanguli, Tolon kple Zabzugu. Eɖu dzi le Nabdam kple Talensi Nutome siwo le Dzigbe Ɣedzeƒe Nutome hã me. Le nusianu me la, Nana Akufo-Addo kple Bawumia bu le akɔdadaa me na [[John Mahama|John Dramani Mahama]]<ref>https://www.aljazeera.com/news/2012/12/11/mahama-declared-winner-of-ghana-election</ref>. === Ƒe 2016 ƒe akɔdada === [[Nana Akufo-Addo|Nana Akuffo-Addo]] tia Bawumia be wòanye yeƒe dukplɔla ƒe zɔhɛ le ƒe 2016 ƒe akɔdadaa me<ref>https://www.graphic.com.gh/news/politics/akufo-addo-chooses-top-notch-bawumia-as-running-mate.html</ref><ref>{{Cite web |title=Archive copy |url=https://m.peacefmonline.com/pages/politics/politics/201610/295881.php |access-date=2025-01-23 |archive-date=2023-11-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20231120105616/https://m.peacefmonline.com/pages/politics/politics/201610/295881.php |dead-url=yes }}</ref>. === ƒe 2024 ƒe akɔdada === Le Dzoɖa, 16 June 2023 dzi la, Bawumia tsɔ eƒe ŋkɔ ɖo ɖa be yeaʋli ho le NPP Dukplɔla ƒe ŋgɔdonyawo me. <ref>https://3news.com/mammoth-crowd-escorts-bawumia-to-file-his-nomination/</ref> Abe dukplɔla ƒe ŋgɔdonyawo ƒe akpa aɖe ene la, Bawumia tia nɔƒe ewolia le esi wòda akɔ ɖe ame atɔ̃ siwo le ho ʋlim hena dukplɔla ƒe ametiatia mamlɛtɔ na NPP le ƒe 2024 ƒe tiatia me la tiatia vɔ megbe. <ref>https://citinewsroom.com/2023/07/npp-flagbearer-balloting-held-ken-agyapong-picks-number-1-bawumia-10/</ref> Bawumia, le 26 August 2023 dzi, ɖu dzi le New Patriotic Party ƒe super delegates congress me kple 68%, eɖu ame enyi bubu wo dzi. Le Kuɖa, 9 July 2024 dzi la, Bawumia ɖe Ðɔkta [[Matthew Opoku Prempeh]] ɖe go be enye yeƒe kpeɖeŋutɔ le ƒe 2024 ƒe dutoƒotiatiawɔɣia me. <ref>https://www.myjoyonline.com/npp-unveils-opoku-prempeh-as-bawumias-running-mate-today/#google_vignette</ref> <ref>https://citinewsroom.com/2024/07/napo-to-be-officially-outdoored-as-bawumias-running-mate-in-kumasi-today/</ref> <ref>https://www.myjoyonline.com/playback-npp-unveiled-opoku-prempeh-as-bawumias-running-mate/</ref> Woɖee ɖe go le Jubilee Park le Kumasi. Le 8 December 2024 dzi la, Bawumia lɔ̃ ɖe edzi be yebu na Dukplɔla tsãtɔ [[John Mahama]] le nuƒo aɖe si wòƒo na nyadzɔdzɔgblɔlawo le eƒe aƒeme. <ref>https://www.bbc.com/pidgin/articles/c99xy0mn39do</ref> == Eƒe agbenɔnɔ == Bawumia ɖe [[:en:Samira_Bawumia|Samira Bawumia]] eye vi ene le wo si. <ref name=":1" /> Enye Mabia ([[:en:Gur_languages|Mossi-Dagbon]]) to me tɔ<ref>https://www.researchgate.net/publication/342391962</ref>. Moslemtɔe wònye. Wotsɔ [[:en:List_of_kings_of_Dagbon|Yaa Naa Mahamadu Bila]], si nye [[:en:Kingdom_of_Dagbon|Dagbon]] - fia si ɖu dzi tso ƒe 1948 va ɖo ƒe 1953<ref>{{Cite web |title=Archive copy |url=https://thecustodianghonline.com/2022/08/ya-naa-mahamadu-abdulai-named-me-after-him-bawumia/ |access-date=2025-01-23 |archive-date=2024-05-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240505140637/https://thecustodianghonline.com/2022/08/ya-naa-mahamadu-abdulai-named-me-after-him-bawumia/ |dead-url=yes }}</ref> ƒe ŋkɔ na Bawumia. Ŋkɔ Bawumia gɔmee nye "Wose" le [[:en:Dagbani_language|Dagbanli]] kple [[:en:Mampruli_language|Gmampruli]] gbewo me. == Nusiwo ŋu woke ɖo == sg47iacpbrazq6orjm5jfw3ybnzwgfb Nana Konadu Agyeman Rawlings 0 11107 61061 59729 2026-03-30T23:11:56Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61061 wikitext text/x-wiki [[File:Nana Konadu Agyeman Rawlings.png|thumb|Nana Konadu Agyeman Rawlings]] '''Nana Konadu Agyeman-Rawlings''' (17 November 1948 — 2025) <ref name="GhanaWeb biography">https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/people/person.php?ID=1940</ref> <ref name="myjoyonline.com">{{Cite web |title=Archive copy |url=https://www.myjoyonline.com/entertainment/2015/October-21st/photos-meet-former-first-lady-nana-konadu-agyeman-rawlings.php |access-date=2025-10-06 |archive-date=2019-04-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190413113017/https://www.myjoyonline.com/entertainment/2015/October-21st/photos-meet-former-first-lady-nana-konadu-agyeman-rawlings.php |dead-url=yes }}</ref> nye [[Gana|Ghana]] dunyahela eye wònye Dukplɔla tsãtɔ [[Jerry Rawlings]] ƒe ahosi. Enye Ghana ƒe Aƒenɔ Gbãtɔ tso 4 June 1979 va ɖo 24 September 1979 kple tso 31 December 1981 va ɖo 7 January 2001. <ref name="myjoyonline.com" /> <ref>https://www.glitzafrica.com/glitz-top-100-inspirational-women/100/</ref> Le ƒe 2016 me la, ezu nyɔnu gbãtɔ si ʋli Ghana Dukplɔla ƒe ɖoƒe ta. Le ƒe 2018 me la, eɖe eƒe agbalẽ si ƒe tanyae nye "''It Takes a Woman" ɖe go''. <ref>https://www.graphic.com.gh/news/general-news/ghana-news-nana-konadu-out-with-first-book-it-takes-a-woman.html</ref> == Ðevimenɔɣi kple sukudede == Wodzi Nana Konadu Agyeman le Cape Coast, Central Region of Ghana, le 17 November 1948, na JOT Agyeman kple srɔ̃a. Ede Ghana International Suku. <ref>https://web.archive.org/web/20190323121644/https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/entertainment/My-mother-opposed-my-marriage-to-Rawlings-Nana-Konadu-reveals-704404</ref> Emegbe la, eʋu yi Achimota Suku afisi wòdo go srɔ̃ŋutsu si ava nye, [[Jerry Rawlings|Jerry John Rawlings]]. Eyi edzi srɔ̃ Aɖaŋudɔwo kple avɔlɔ̃nuwo le Dzɔdzɔmeŋutinunya Kple Mɔ̃ɖaŋununya Yunivɛsiti. Agyeman-Rawlings ƒe zimenɔɣi gbãtɔ abe aƒenɔ gbãtɔ ene va le esi srɔ̃a zu abe asrafowo ƒe [[Ghana dukplɔlawo|Dukɔa ƒe Tatɔ]] ene le ƒe 1979. Etrɔ va zi dzi le asrafowo ƒe amedzidzedze me le ƒe 1981 me eye wòɖu dzi vaseɖe ƒe 1992 mesime wotiae be wòanye dukplɔla si menye asrafo o. Ewɔ dɔ zi eve ƒe ene, eye wòdzo le dɔme le ƒe 2001. Enye 31st December Nyɔnuwo ƒe Habɔbɔ <ref>https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/features/31st-December-Women-s-Movement-Is-Not-A-Political-Wing-Of-178025</ref> <ref name=":0">https://www.modernghana.com/news/588783/1/lets-use-this-year-31st-december-occasion-to-invit.html</ref> ƒe zimenɔla le ƒe 1982. Wotiae be woanye NDC ƒe Zimenɔla ƒe kpeɖeŋutɔ Gbãtɔ le ƒe 2009 me eye emegbe le ƒe 2011 me la, eʋli akɔ kple Dukplɔla John Atta Mills be yeaxɔ dziɖuɖumegã ƒe ɖoƒe le ƒe 2012 me gake mekpɔ dzidzedze o<ref>https://web.archive.org/web/20190804164826/https://www.peacefmonline.com/pages/politics/politics/201602/270811.php</ref> . == Eƒe agbenɔnɔ == Nana Konadu ɖe Rawlings le ƒe 1977 me. Wodzi wo vi gbãtɔ, si ŋkɔe nye [[Zanetor Agyeman-Rawlings|Zanetor]], le ƒe 1978 me. Ɣemaɣi la, Rawlings nye yameʋuwo ƒe amegã. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi ɖeka dze eyome: Yaa Asantewaa, Amina kple Kimathi.<ref>https://www.modernghana.com/news/817210/nana-konadu-agyeman-rawlings-celebrates-69th-birthday.html</ref> Srɔ̃a ku le November 2020 me. Nɔvinyɔnu aɖe nɔ esi si ŋkɔe nye Nana Yaa Agyeman si nye Harruna Attah srɔ̃.<ref>https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/NewsArchive/Today-in-History-Nana-Konadu-Agyeman-Rawlings-loses-sister-1826567</ref> == Nusiwo ŋu woke ɖo == [[Category:Ame siwo wodzi le ƒe 1948 me]] 7dwta8bg6p58tyz9642wnte7g2opas8 Fella Makafui 0 11172 61054 60600 2026-03-30T22:41:26Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61054 wikitext text/x-wiki == Fella Makafui == '''Fella Precious Makafui''' (wodzi le August 19, 1995) nye Ghana fefewɔla, asitsala, kple dɔmenyohabɔbɔ ƒe kpeɖeŋutɔ.<ref>"[https://web.archive.org/web/20190713210915/https://www.myjoyonline.com/entertainment/2018/November-13th/i-love-your-hard-african-face-medikal-tells-fella-makafui.php I love your hard African face – Medikal tells Fella Makafui]". ''MyJoyOnline''. Retrieved 2019-07-13.</ref><ref name=":0">Githuri, Job (2018-11-12). "[https://yen.com.gh/118248-fella-makafuis-biopgraphy-short-facts-life.html Fella Makafui's life – short facts about her life]". ''Yen.com.gh''. Retrieved 2019-07-11.</ref> Exɔ ŋkɔ wu le akpa si wòwɔ le Ghanatɔwo ƒe television dzi wɔna xɔŋkɔ si nye YOLO (You Only Live Once) me ta<ref>"[https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/entertainment/Yolo-actress-Fella-Makafui-turns-a-year-older-463902 Yolo actress Fella Makafui turns a year older]". ''GhanaWeb''. Retrieved 2019-07-13.</ref>. Wodzi Fella le Anfoega Akukome le Volta Nutome le Ghana. Afimae wòtsi le esi fofoa dzo le ƒomea me esime wònye ɖevi.<ref>"[https://yen.com.gh/facts-lifehacks/biographies/205774-who-fella-makafui-age-real-baby-house-songs-husband/ Who is Fella Makafui? Age, real name, baby, house, songs, husband]". ''Yen.com.gh''. Retrieved 2024-07-10.</ref> == Agbenɔnɔ kple sukudede == Wodzi Fella le August 19, 1995 dzi le Volta Nutome le Ghana. Ede Kabore School Complex hena junior high eye Kpando Senior High School hena eƒe sekɛndrisuku. Emegbe la, eyi Ghana Yunivɛsiti be yeayi yeƒe nusɔsrɔ̃ dzi. <ref name=":0" /> Le March 2020 me la, eɖe Ghana rap-haƒola aɖe si ŋkɔe nye Medikal, eye vinyɔnuvi aɖe le wo ame evea si ɖekae si ŋkɔe nye Island. Gake esi woɖe wo nɔewo ƒe ene megbe la, wogblɔ nya si nye be yewole srɔ̃gbegbe le March 2024 me.<ref>"[https://www.myjoyonline.com/rapper-medikal-announces-separation-from-fella-makafui/ Rapper Medikal announces separation from Fella Makafui]". MyJoyOnline. 2024-04-01. Retrieved 2024-05-16.</ref> == Dᴐwᴐna == Fella dze eƒe dɔ gɔme kple dɔwɔwɔ abe kpɔɖeŋuwɔla ene hafi ʋu yi fefewɔwɔ me. Exɔ ŋkɔ ŋutɔ le akpa si wòwɔ le television dzi wɔna si nye YOLO me ta. Tso ɣemaɣi la, ewɔ sinima geɖe tso Ghana kple Nigeria siaa, abe Swings, Once Upon a Family<ref>"[https://web.archive.org/web/20240911120942/https://eonlinegh.com/expensive-cast-ghanaian-movie-premiere-easter-monday/ Fella Makafui stars in new movie "Once Upon a Family]"". ''EOnlineGH''. Retrieved 2019-07-29.</ref>, Kada River, kple Chaskele ene. <ref>"[https://www.pulse.com.gh/entertainment/movies/pulse-list-6-female-celebrities-who-have-starred-in-movies-this-year-2018/8xr9nn2 6 female celebrities who have starred in movies this year]". Pulse Ghana. 2018-08-15. Retrieved 2019-07-13.</ref> Le sinima si nye Once Upon a Family me la, ewɔ dɔ kple Nigeriatɔ fefewɔla xɔŋkɔ Mercy Johnson.<ref name=":0" /> Nyitsɔ laa, le ƒe 2025 me la, eva kpe ɖe Netflix ƒe sinima xɔŋkɔ si nye Aníkúlápó ƒe fefewɔlawo ŋu hena eƒe ɣeyiɣi evelia.<ref>Githuri, Job (2018-11-12). "[https://yen.com.gh/118248-fella-makafuis-biopgraphy-short-facts-life.html Fella Makafui's life – short facts about her life]". ''Yen.com.gh''. Retrieved 2019-07-11.</ref> Tsɔ kpe ɖe eƒe fefewɔwɔdɔa ŋu la, enye aƒewo kple anyigbawo ƒe dɔwɔƒe aɖe si woyɔna be Castle Gate Estate teƒenɔla le se nu.<ref>"[https://www.ghbase.com/fella-makafui-bags-new-ambassadorial-deal-with-castle-gate-estate-photos-video/ Fella Makafui bags new ambassadorial deal with Castle Gate Estate]". ''GhBase.com''. 2019-07-02. Retrieved 2019-07-11.</ref> == Awards == Fella xɔ ŋkɔ le eƒe ŋutete ta, exɔ kafukafu le esi wònye fefewɔla si ŋugbe wodo ŋutɔ le City People Entertainment Awards kple Golden Movie Awards siaa me le ƒe 2016.<ref name=":1">"[https://web.archive.org/web/20241113101454/https://www.peacefmonline.com/pages/showbiz/movies/201607/286826.php YOLO star Fella Makafui wins two awards in a month]". PeaceFM. Archived from [http://www.peacefmonline.com/pages/showbiz/movies/201607/286826.php the original] on 2024-11-13. Retrieved 2019-07-13.</ref> == Sinimawo ƒe nɔnɔmetata tiatia aɖewo == Le eƒe dɔwɔwɔ katã me la, ewɔ fefe le sinima geɖe me afisi wòwɔ ame vovovowo le. Eƒe sinima me akpa ɖedzesiwo dometɔ aɖewoe nye Nadia ƒe akpa si wòwɔ le Kada River le ƒe 2018 me kple Whitney ƒe akpa le ƒe 2019 ƒe sinima si nye Sugar me. Le ƒe ma ke me la, ewɔ Kiki ƒe akpa le Away Bus me, eye emegbe ewɔ dɔ le dɔ siwo wowɔ nyitsɔ laa abe Till Deaf Do Us Part le ƒe 2023 me, kpakple Resonance kple Fata le ƒe 2024 me<ref name=":1" /> == Nya siawo tsoƒe == <references /> cafrrqxjduxz7jea528bjvqgb7q8r8z Dzifa Gomashie 0 11176 61053 61013 2026-03-30T22:35:12Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 2 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61053 wikitext text/x-wiki Wodzi '''Ablah Dzifa Gomashie''' le July 5, 1965 dzi, eye wònye [[Gana|Ghana]] fefewɔla, sinimawɔla, kple agbalẽŋlɔla xɔŋkɔ aɖe. Le dɔ si wòwɔna le modzakaɖeɖe me megbe la, enye kplɔla kple dunyahela hã. Fifia ele dɔ wɔm abe fianyɔnu vidada si nɔ anyi tso blema ke ene le Aflao nutoa me eye wòle du ƒum be yeaxɔ nɔƒe le sewɔtakpekpe me be yeanɔ Ketu South nutome teƒe na NDC dunyaheha la.<ref>Effah, K. (19 October 2019). "[https://web.archive.org/web/20230314142119/https://yen.com.gh/135523-ndcs-dzifa-gomashie-loses-husband.html NDC's Ketu South parliamentary candidate Dzifa Gomashie loses husband]". ''Yen- Ghana news''. Retrieved 25 October 2019.</ref><ref>"[https://web.archive.org/web/20230314142128/https://www.ghanacelebrities.com/2019/10/18/sad-dzifa-gomashie-loses-husband/ Sad! Dzifa Gomashie Loses Husband]". ''GhanaCelebrities''. 18 October 2019. Retrieved 25 October 2019.</ref><ref name=":0">"[https://www.modernghana.com/news/951840/ketu-south-dzifa-gomashie-wins-primary-in-ndcs.html Ketu-South: Dzifa Gomashie wins primary in NDC's 'World Bank]'". ''Modern Ghana''. Retrieved 25 October 2019.</ref><ref>"[https://citinewsroom.com/2019/08/ketu-south-dzifa-gomashie-wins-primary-in-ndcs-world-bank/ Ketu-South: Dzifa Gomashie wins primary in NDC's 'World Bank]'". ''Citinewsroom - Comprehensive News in Ghana''. 24 August 2019. Retrieved 25 October 2019.</ref> Eƒe dɔwɔwɔ le dziɖuɖu me dometɔ aɖewoe nye Tsaɖiɖi ƒe Dɔdzikpɔla ƒe kpeɖeŋutɔ tso ƒe 2013 va ɖo ƒe 2017 esime John Mahama nye Dukplɔla. Emegbe le ƒe 2025 me la, etrɔ yi dziɖuɖu ƒe dɔ kɔkɔ aɖe me abe Dziɖuɖumegã vevitɔ si kpɔa tsaɖiɖi ƒe dɔwɔƒea dzi le Mahama ƒe dziɖuɖua te ene.<ref name=":1">"[https://web.archive.org/web/20240925232012/https://peacefmonline.com/ghana/people/moviestars/dzifa_gomashie/biography/ Dzifa Gomashie Biography | Profile | Ghana]". ''peacefmonline''. Retrieved 14 December 2018.</ref><ref name=":2">"[https://web.archive.org/web/20190723142549/http://www.myjoyonline.com/entertainment/2018/November-2nd/dzifa-gomashie-retires-from-acting.php Dzifa Gomashie retires from acting]". ''myjoyonline''. Retrieved 14 December 2018.</ref> == Sukudede == Wodzi Ablah Dzifa Gomashie le July 25, 1965 dzi le Accra, eye edzilawo, Patrick kple Helen Gomashie. Togbɔ be wodzii le fiadu me hã la, eƒe ƒomea tso Aflao le Volta Nutome le Ghana gbã. Le eƒe sekɛndrisuku dede ta la, ede St. Louis Senior High School le Kumasi. Emegbe eyi ɖasrɔ̃ nu le Ghana Yunivɛsiti, afisi wòxɔ dzeside vovovo etɔ̃ le: Diploma le Fefewɔƒewo ƒe Aɖaŋudɔwo me, ɖaseɖigbalẽ le Fefewɔƒewo Dzikpɔkpɔ me, kple master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Afrika Nusɔsrɔ̃ me.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> == Dᴐwᴐna == Ablah Dzifa Gomashie dze eƒe dɔ gɔme abe fefewɔla ene le ƒe 1985 me esime wòge ɖe fefewɔha aɖe si woyɔna be Talents Theatre Company me. Tso ɣemaɣi la, ewɔ fefe geɖe le fefewɔƒea, siwo dometɔ aɖewoe nye Black Star kple The Third Woman, eye wòwɔ akpa vevi aɖe le sinima geɖewo abe Ghost Tears kple Heart of Gold ene me.<ref name=":2" /> Enye agbalẽŋlɔla bibi aɖe hã si wɔ TV dzi wɔna xɔŋkɔ aɖe le GTV si woyɔna be By The Fire Side eye wòwɔe. Ðoɖo sia zã ŋutinyagbɔgblɔ tsɔ kpe ɖe ɖeviwo ŋu be woƒe nuxexlẽ ƒe ŋutetewo nanyo ɖe edzi, togbɔ be womele eɖem fia fifia o elabena ehiã na ame yeyewo.<ref name=":1" /> Le eƒe modzakaɖedɔwo godo la, ekpɔa nuɖuɖudzraƒe aɖe si ŋkɔe nye Mama ƒe Dzodoƒe le Ashale Botwe tsã, gake wotu fifia.<ref name=":1" /> == Dunyahehe == Le ƒe 2013 me la, Dukplɔla John Dramani Mahama tiae be wòanye Tsaɖiɖi, Aɖaŋudɔwo, kple Dekɔnuwo ƒe Dɔdzikpɔla ƒe kpeɖeŋutɔ. Enɔ dɔ sia me vaseɖe ƒe 2017 me, esime eƒe dunyaheha, NDC, bu le tiatiawɔwɔa me eye dziɖuɖu yeye va xɔ dɔa.<ref>"[https://web.archive.org/web/20190723142549/http://www.myjoyonline.com/entertainment/2018/November-2nd/dzifa-gomashie-retires-from-acting.php Dzifa Gomashie retires from acting]". ''myjoyonline''. Retrieved 14 December 2018.</ref> '''Ƒe 2020 ƒe Tiatiawɔblɔɖe''' Le August 24, 2019 dzi la, eʋli ho le eƒe akpaa ƒe ememe hoʋiʋli me be yeaʋli ho le Ketu South nutoa me. Eɖu dzi le hoʋiʋlia me kple ame 586, eye wòɖu ame etɔ̃ bubu siwo di be yewoaxɔ ɖoƒea dzi. Le ƒe 2020 ƒe dukɔa ƒe tiatia vevitɔ me la, exɔ NDC ƒe zikpui la kple ame 84,664, eye wòɖu ame vevitɔ bubu si nye David Quarshie dzi bɔbɔe. Aʋadziɖuɖu sia na wòzu nyɔnu gbãtɔ si nɔ nuto ma teƒe le sewɔtakpekpea me kpɔ.<ref>Online, Peace FM. "[https://web.archive.org/web/20230425151506/https://www.peacefmonline.com/pages/politics/politics/201908/389828.php NDC Primaries: Dzifa Gomashie Wins Ketu South]". ''peacefmonline''. Retrieved 25 October 2019.</ref><ref>"[https://web.archive.org/web/20191025165405/https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/entertainment/Dzifa-Gomashie-wins-Ketu-South-primaries-775106 Dzifa Gomashie wins Ketu South primaries]". ''Ghanaweb''. Archived from [https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/entertainment/Dzifa-Gomashie-wins-Ketu-South-primaries-775106 the origina]l on 25 October 2019. Retrieved 25 October 2019.</ref> '''Ƒe 2024 ƒe Tiatiawɔblɔɖe''' Le May 2023 me la, egaɖu eƒe akpaa ƒe ememe akɔdada dzi ake esi wòda akɔ 1,545 be wòkpɔtɔ nye woƒe ametia. Le December 2024 ƒe tiatiawɔɣia la, wogada akɔ nɛ be wòagage ɖe sewɔtakpekpea me zi evelia. Exɔ ame 78,902, si nye 93% kloe le akɔdada siwo katã woda la me, si ɖee fia be ame siwo le eƒe nutoa me la da asi ɖe edzi vevie.<ref>"[https://www.adomonline.com/dzifa-gomashie-retains-spot-as-ndcs-candidate/ Dzifa Gomashie retains spot as NDC's candidate - Adomonline.com]". 13 May 2023. Retrieved 25 March 2025.</ref><ref>"[https://web.archive.org/web/20241219132050/https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/NewsArchive/Dzifa-Gomashie-thanks-delegates-party-faithful-after-victory-1767542 Dzifa Gomashie thanks delegates, party faithful after victory]". ''GhanaWeb''. 15 May 2023. Archived from [https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/NewsArchive/Dzifa-Gomashie-thanks-delegates-party-faithful-after-victory-1767542 the original] on 19 December 2024. Retrieved 25 March 2025.</ref> Le January 2025 me la, Dukplɔla la tiae be wòanye Tsaɖiɖi, Dekɔnuwo, kple Nuwɔwɔ ƒe Aɖaŋudɔwo ƒe Dɔdzikpɔlagã. Esi wòƒo nu kple sewɔtakpekpea ƒe ƒuƒoƒo si kpɔa eƒe dɔ yeyea dzi dada dzi la, eɖee fia be dukɔa hiã xɔ kple dɔwɔƒe nyuiwo be woatsɔ adzi tsaɖiɖi ƒe asitsatsa ɖe edzi na nutoa me tɔwo kple amedzrowo.<ref>Ghana, Classic (22 January 2025). "[https://web.archive.org/web/20250908063220/https://www.classicghana.com/infrastructure-needed-to-boost-hospitality-industry-dzifa-gomashie/ Infrastructure needed to boost hospitality industry – Dzifa Gomashie]". ''Classic Ghana''. Retrieved 18 March 2025.</ref> '''Kɔmitiwo''' Le sewɔtakpekpea me la, enye ƒuƒoƒo vevi eve me tɔ: ɖeka wɔa dɔ tso mɔ siwo dzi woato aɖe ahedada dzi akpɔtɔ ŋu eye bubu si léa fɔ ɖe asitsatsa, dɔwɔƒewo, kple tsaɖiɖi ŋu.<ref>"[https://web.archive.org/web/20230314142436/https://www.parliament.gh/mps?mp=77 Parliament of Ghana]". ''parliament of Ghana''. Retrieved 15 April 2022.</ref> == Ame ŋutɔ ƒe Agbenɔnɔ == Gomashie ɖe Martin K.G. si megali o. Ahiaglo ƒe ŋkɔ. Wo ame evea medzi vi aɖeke ɖekae o. Gake viŋutsuvi aɖe le Dzifa si tso ƒomedodo aɖe si nɔ wo dome do ŋgɔ me. Kristotɔe wònye.<ref>"[https://web.archive.org/web/20230314142436/https://www.parliament.gh/mps?mp=77 Parliament of Ghana]". ''www.parliament.gh''. Retrieved 28 July 2024.</ref><ref>"[https://www.pulse.com.gh/news/local/ndc-parliamentary-candidate-for-ketu-south-dzifa-gomashie-loses-husband/dz4zyw6 NDC parliamentary candidate for Ketu South, Dzifa Gomashie, loses husband]". ''pulse Ghana''. 19 October 2019. Retrieved 25 October 2019.</ref> == Bubudede ame ŋu == 3Music Awards ƒe ɖoɖowɔlawo tsɔ bubu tɔxɛ aɖe nɛ be woatsɔ aɖu nusianu si wòwɔ le Ghana modzakaɖedɔwɔƒewo la ƒe azã.<ref>"[https://www.myjoyonline.com/theresa-ayoade-akosua-adjepong-daughters-of-glorious-jesus-others-honoured-at-3music-womens-brunch/ Theresa Ayoade, Akosua Adjepong, Daughters of Glorious Jesus, others honoured at 3Music Women's Brunch - MyJoyOnline.com]". ''Myjoyonline''. Retrieved 10 March 2021.</ref> == Nya siawo tsoƒe == <references /> 1g0jd7vzbhmww0l8coph766ueorfx9q Jean Kapata 0 11191 61057 60221 2026-03-30T22:55:35Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61057 wikitext text/x-wiki Jean Kapata (wodzi le December 25, 1960) nye Zambia dunyahela eye wònye Anyigbawo kple Dzɔdzɔmenuwo ƒe Dɔdzikpɔla tsã.<ref>[https://web.archive.org/web/20250120152017/https://thebusinessyear.com/interview/worldly-wonders/ "Worldly Wonders - The Business Year". 6 October 2015.] Retrieved 28 February 2026.</ref> == Dᴐwᴐna == Kapata wɔ dɔ abe fefewɔƒe dɔnɔdzikpɔla ene hafi wotiam be wòanɔ Mandevu nutoame teƒe le ƒe 2006 ƒe tiatia si wowɔ na Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ me. Wogatiae ake le ƒe 2011 kple 2016 me. <ref>Adamu, Peter (31 July 2016). [https://zambiareports.com/2016/07/31/prediction-jean-kapata-will-win-mandevu-constituency/ "Prediction: Jean Kapata Will Win Mandevu Constituency"]. ''Zambia Reports''. Retrieved 2 December 2016.</ref><ref>[https://www.parliament.gov.zm/node/1042 "Mandevu | National Assembly of Zambia".] ''www.parliament.gov.zm''. Retrieved 7 October 2022.</ref> Kapata nye Dudɔnunɔla ƒe kpeɖeŋutɔ si kpɔa Nutoa me Ŋgɔyiyi, Dada & Ðeviwo ƒe Lãmesẽnyawo gbɔ. Le October 2, 2009 dzi la, wolée kple Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ ƒe sewɔtakpekpe me tɔ enyi bubuwo esi wotsɔ ʋu ƒe kpẽkuku kple kpẽkuku tsi tre ɖe dukplɔla tsãtɔ Frederick Chiluba ƒe fɔmaɖeɖe ŋu vɔ megbe. Woɖe asi le wo ŋu le October 7 lia dzi. <ref>''[https://books.google.com/books?id=7NMXABwIjyAC Country Reports on Human Rights Practices 2009]''. US Government Printing Office. 2009. p. 725.</ref> Le ƒe 2014 me la, Dukplɔla Michael Sata tia Kapata be wòanye Tsaɖiɖi kple Aɖaŋudɔwo ƒe Dɔdzikpɔla. Le eƒe dziɖuɣi la, woɖe mɔxexe ɖe avu siwo dea adelã gãwo nu le Zambia la ɖa. Le dukɔwo dome nyadzɔdzɔgblɔmɔnuwo ƒe susu tsɔtsɔ ƒo xlã Cecil dzata wuwu le Zimbabwe si te ɖe eŋu me la, Kapata gblɔ be, "edze abe Ɣetoɖoƒedukɔwo tsi dzi ɖe dzata ƒe nyonyo ŋu le Zimbabwe wu Afrikatɔwo ŋutɔ ene."<ref>Winkler, Lawrence (2016). ''[https://books.google.com/books?id=iDvJDAAAQBAJ Fire Beyond the Darkness]''. Bellatrix. [[:en:ISBN_(identifier)|ISBN]] <bdi>[[:en:Special:BookSources/9781988429038|9781988429038]]</bdi>.</ref><ref>Onishi, Norimitsu (12 September 2015). [https://www.nytimes.com/2015/09/13/world/a-hunting-ban-saps-a-villages-livelihood.html "A Hunting Ban Saps a Village's Livelihood"]. ''The New York Times''. Retrieved 2 December 2016.</ref> Kapata nye Zambia ƒe amedɔdɔ siwo nɔ Dukɔ Ƒoƒuawo ƒe Nyɔnuwo ƒe Nɔnɔme Ŋuti Dɔwɔha ƒe kpekpe 60 lia me tɔ le March 2016. Le August 2016 ƒe tiatiawɔɣia do ŋgɔ na August 2016 ƒe tiatia la, wodo ŋɔdzi na Kapata be yeawu eye ŋutsu siwo tsɔ tu ɖe asi la dze eƒe ʋukulaa dzi henɔ didim be yewoanya afisi wòle. MMD ƒe ametiakɔdala na eƒe nutoame, Mary Phiri, tso Kapata nu be edɔ amewo ɖa be woadze yeƒe akɔdadaha dzi. Le 27 September 2016 dzi la, ezu Anyigbawo, Dzɔdzɔmenuwo kple Nutome Takpɔkpɔ ƒe Dɔdzikpɔla. Enye Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ ƒe Zimenɔla si kpɔa Tiatiawɔnyawo Gbɔ hã.<ref>[https://www.lusakatimes.com/2015/12/20/jean-kapata-calls-unity-pf/ "Jean Kapata calls for unity in PF"]. ''Lusaka Times''. 20 December 2015. Retrieved 2 December 2016.</ref> == Ame la ƒe Agbenɔnɔ == Kapata ɖe srɔ̃ eye wònye vidada kple mama.[12] Le ƒe 2013 me la, Aƒenɔ Gbãtɔ Christine Kaseba ye wɔ Kapata vinyɔnu ƒe srɔ̃ɖeɖea.<ref>[https://www.lusakatimes.com/2013/12/22/first-lady-officiates-wedding-ceremony-jean-kapatas-daughter/ "First Lady officiates at the wedding ceremony of Jean Kapata's daughter"]. ''Lusaka Times''. 22 December 2013. Retrieved 2 December 2016.</ref> == Nyatakaka siawo tsoƒewo == swjcixssbfy3sciymgszqmfzaw30qqt Florbela Malaquias 0 11202 61055 60401 2026-03-30T22:44:34Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61055 wikitext text/x-wiki {{Databox}} '''Florbela Catarina "Bela" Malaquias''' (wodzi le 26 Dzove 1959)<ref name=":0">Sul, Nelson Francisco (2022-07-17). "[https://www.dw.com/pt-002/florbela-malaquias-prop%C3%B5e-humanizar-angola/a-62503127 Florbela Malaquias propõe "humanizar Angola]"". ''DW''. Retrieved 2022-08-29.</ref> nye [[:en:Angola|Angola]] nyadzɔdzɔŋlɔla, senyala kple dunyahela si nye [[:en:Humanist_Party_of_Angola|Angola ƒe Amegbetɔ ƒe Habɔbɔ]] ƒe ŋgɔnɔla.<ref>"[https://www.expansao.co.ao/angola/interior/bela-malaquias-no-parlamento-e-o-fim-da-casa-ce-109698.html Bela Malaquias no Parlamento e o fim da CASA-CE]". ''Expansão'' (in Portuguese). 2022-08-26. Retrieved 2022-08-26.</ref> == Agbenɔnɔ le ɖevime == Wodzi Malaquias le [[:en:Luena,_Angola|Luso]], [[:en:Portuguese_Angola|Portuguese Angola]]. Togbɔ be etsi le ɣeyiɣi si me zitɔtɔ nɔ le Angola kple Afrika ƒe ŋutinya me hã la, le esi dukɔa ƒe ablɔɖehabɔbɔ geɖewo do ta la, egblɔ be zi geɖe la, eƒe ɖevime nye "ɖoɖoezizi ŋutɔ" eye "dzidzɔkpɔkpɔ." Fofoa Nelson nye ketekemɔ ƒe agbalẽŋlɔla na [[:en:Benguela_railway|Benguela ketekemɔ]] eye wònye Angola ƒe ɖokuisinɔnɔ ƒe akpadzinɔla. Kpovitɔ siwo nɔ anyi le dutanyigbawo dzi, siwo nye [[:en:PIDE-DGS|PIDE-DGS]], lée zi geɖe le esi wògblɔ nukpɔsusu siawo ta, eye wònɔ [[:en:UNITA|UNITA]] ƒe xɔ gbãtɔ siwo le afisi woyɔna fifia be [[:en:Moxico_Province|Moxico Province]] la dometɔ ɖeka me. Esi woɖe fofoa tso gaxɔ me yi gaxɔ me, esi wòto [[:en:Huambo|Nova Lisboa]] kple [[:en:Missombo|Missombo]] la, Malaquias, nɔviaŋutsu atɔ̃awo, kple dadaa Amelia kplɔe ɖo mlɔeba esime woɖee yi St. Nicholas gaxɔ si le gota le [[:en:Namibe_Province|Namibe Province]], si nye teƒe si wozãna zi geɖe tsɔ wɔa funyafunya ɖokuisinɔnɔ taʋlilawo kple aʋawɔlawo. Malaquias hã ava ge ɖe UNITA me le eƒe ŋutinya ƒe gɔmedzedze.<ref name=":0" /> == Dᴐwᴐna == Malaquias ʋli [[:en:UNITA|UNITA]] ta le [[:en:Angolan_Civil_War|Angola Dukɔmeviʋaa]] me, eye wòŋlɔ Angola Nyɔnuwo ƒe Habɔbɔ, si nye UNITA ƒe nyɔnuwo ƒe aʋala, ƒe hadzidzi gɔ̃ hã. Ke hã, emegbe eva xɔ nukpɔsusu gbegblẽ sesẽ aɖe ɖe UNITA ƒe ŋgɔnɔla [[:en:Jonas_Savimbi|Jonas Savimbi]] ŋu tso ƒe 1980-awo me, amesi wògblɔ emegbe be enye "ŋutasẽla kple amewula" le esi wòwɔ ɖoɖo ɖe "Red September" ŋu ta, ekpɔ funyafunyawɔwɔ kple ame gbogbo aɖewo dzi, siwo dome eya ŋutɔ ƒe asrafomegã geɖe, wo srɔ̃wo kple viawo hã le, le kɔnu aɖe si tsi tre ɖe adzewɔwɔ ŋu me.<ref>"[https://web.archive.org/web/20220828052445/https://angolatelegraph.com/politics/tc-legalizes-angolan-humanist-party-which-becomes-the-13th-eligible-to-run-in-the-elections/ TC legalizes Angolan Humanist Party, which becomes the 13th eligible to run in the elections]". ''Angola Telegraph''. May 30, 2022. Archived from [https://angolatelegraph.com/politics/tc-legalizes-angolan-humanist-party-which-becomes-the-13th-eligible-to-run-in-the-elections/ the original] on August 28, 2022. Retrieved August 28, 2022.</ref> Eya koe nye nyɔnu si di be yeaxɔ [[:en:President_of_Angola|Angola ƒe Dukplɔla]] le ƒe [[:en:2022_Angolan_general_election|2022 ƒe Angola ƒe dutoƒotiatiawɔɣi]].<ref>"[https://www.rfi.fr/pt/programas/convidado/20220801-florbela-malaquias-a-%C3%BAnica-mulher-candidata-a-presidente-de-angola Convidado - Florbela Malaquias: A única mulher candidata a Presidente de Angola]". ''RFI'' (in Portuguese). 2022-08-01. Retrieved 2022-08-26.</ref><ref>AfricaNews (2022-08-24). "[https://web.archive.org/web/20251009204506/https://www.africanews.com/2022/08/24/angola-election-vote-counting-begins-after-polls-close/ Angola election: Vote counting begins after polls close]". ''Africanews''. Retrieved 2022-08-26.</ref> Eva nɔ nɔƒe 5 lia, gake wotiam be manye [[:en:National_Assembly_of_Angola|Dukɔa ƒe Sewɔtakpekpe]] me tɔ.<ref>"[https://www.voaportugues.com/a/angola-fala-s%C3%B3-bilhete-de-identidade-de-bela-malaquias/5238811.html Angola Fala Só: Bilhete de Identidade de Bela Malaquias]". ''VOA'' (in Portuguese). Retrieved 2022-08-26.</ref> Malaquias has a degree in law from [[:en:Agostinho_Neto_University|Agostinho Neto University]].<ref>Luamba, Manuel (2022-06-22). "Quem é "[https://www.dw.com/pt-002/quem-%C3%A9-bela-malaquias-a-%C3%BAnica-mulher-a-liderar-um-partido-em-angola/a-62214721 Bela" Malaquias, a única mulher a liderar um partido em Angola?]". ''DW''. Retrieved 2022-08-30.</ref> == Nusiwo ŋu woke ɖo == 4qqa2kqd9yb77h75b9tjine4hsidovb Roseline Konya 0 11216 61063 61037 2026-03-30T23:23:57Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61063 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.[4] Enye Dudɔnunɔlawo ƒe Civil Service Commission ƒe 1997.[5] == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le Rivers State, Nigeria. Nufialagã Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe Imo State, Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, Port Harcourt, afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Loughborough Yunivɛsiti le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le Brunel Yunivɛsiti, London. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le University of Port Harcourt le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == 78izkhdwyzahepzot9svyrx2y47imqg 61069 61063 2026-03-31T10:26:00Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61069 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.[4] Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.[5] == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le Rivers State, Nigeria. Nufialagã Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe Imo State, Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, Port Harcourt, afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Loughborough Yunivɛsiti le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le Brunel Yunivɛsiti, London. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le University of Port Harcourt le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == htg67j0hmcow5pdj0zvlyivnrvv4xhg 61070 61069 2026-03-31T10:27:23Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61070 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.[5] == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le Rivers State, Nigeria. Nufialagã Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe Imo State, Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, Port Harcourt, afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Loughborough Yunivɛsiti le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le Brunel Yunivɛsiti, London. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le University of Port Harcourt le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == m77rmtmh836km52jjvo0c1d81ar8ahg 61071 61070 2026-03-31T10:27:45Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61071 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le Rivers State, Nigeria. Nufialagã Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe Imo State, Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, Port Harcourt, afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Loughborough Yunivɛsiti le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le Brunel Yunivɛsiti, London. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le University of Port Harcourt le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == 2og5cp7pra0442axvibspt8qv2ki9xl 61072 61071 2026-03-31T10:49:26Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede */ 61072 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], Nigeria. Nufialagã Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe Imo State, Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, Port Harcourt, afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Loughborough Yunivɛsiti le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le Brunel Yunivɛsiti, London. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le University of Port Harcourt le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == i95kt6gde5kizcc80166g208hm80msl 61073 61072 2026-03-31T10:49:52Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede */ 61073 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe Imo State, Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, Port Harcourt, afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Loughborough Yunivɛsiti le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le Brunel Yunivɛsiti, London. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le University of Port Harcourt le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == iqhfbamvu41jmm01ucqvzdrpq23dkba 61074 61073 2026-03-31T10:50:13Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede */ 61074 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, Port Harcourt, afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Loughborough Yunivɛsiti le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le Brunel Yunivɛsiti, London. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le University of Port Harcourt le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == 7bx7ti5fnla4pxwd2b1uac8sv2nfuaw 61075 61074 2026-03-31T10:51:31Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede */ 61075 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Loughborough Yunivɛsiti le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le Brunel Yunivɛsiti, London. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le University of Port Harcourt le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == nuqqna5icobhpmwxfo1ehyzkoguhwy9 61076 61075 2026-03-31T10:51:50Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede */ 61076 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le Brunel Yunivɛsiti, London. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le University of Port Harcourt le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == f3xid1x14dqxkuvbs5pb6z57139nmju 61077 61076 2026-03-31T10:52:20Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede */ 61077 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le University of Port Harcourt le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == o6jxhabfyxcgyqjpyfjwwhija6whxhq 61078 61077 2026-03-31T10:52:38Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Dᴐwᴐna */ 61078 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi Brunel University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == rrupvvis935yecc0oblxu9c1kkrfq74 61079 61078 2026-03-31T10:52:55Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Dᴐwᴐna */ 61079 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi [[:en:Brunel_University_London|Brunel]] University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993) * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == c18yp2jbx401m6g4wu1ta83u7ogyzff 61080 61079 2026-03-31T10:53:53Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Dᴐwᴐna */ 61080 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi [[:en:Brunel_University_London|Brunel]] University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993)<ref>Babah, Chinedu (2 March 2017). "[https://blerf.org/index.php/biography/konya-dr-mrs-roseline-s/ KONYA, Dr. (Mrs.) Roseline S]". ''Biographical Legacy and Research Foundation''. Retrieved 12 April 2022.</ref> * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi[7][8][9] == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == h4trd8k4n7eocmextn6fkmpchansu9m 61081 61080 2026-03-31T10:55:01Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Dᴐwᴐna */ 61081 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi [[:en:Brunel_University_London|Brunel]] University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993)<ref>Babah, Chinedu (2 March 2017). "[https://blerf.org/index.php/biography/konya-dr-mrs-roseline-s/ KONYA, Dr. (Mrs.) Roseline S]". ''Biographical Legacy and Research Foundation''. Retrieved 12 April 2022.</ref> * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi.<ref>"[https://punchng.com/rivers-govt-sets-up-committee-to-tackle-soot/ Rivers govt sets up committee to tackle soot]". ''[[:en:The_Punch|The Punch]]''. 17 May 2019. Retrieved 12 April 2022.</ref> == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == tk6lqb6t5yjcrs0gc99m6g1wcyoy8sz 61082 61081 2026-03-31T10:55:56Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Dᴐwᴐna */ 61082 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi [[:en:Brunel_University_London|Brunel]] University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993)<ref>Babah, Chinedu (2 March 2017). "[https://blerf.org/index.php/biography/konya-dr-mrs-roseline-s/ KONYA, Dr. (Mrs.) Roseline S]". ''Biographical Legacy and Research Foundation''. Retrieved 12 April 2022.</ref> * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi.<ref>"[https://punchng.com/rivers-govt-sets-up-committee-to-tackle-soot/ Rivers govt sets up committee to tackle soot]". ''[[:en:The_Punch|The Punch]]''. 17 May 2019. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Isangedighi, Iyanam (18 May 2019). "[https://www.today.ng/news/nigeria/rivers-government-sets-technical-committee-tackle-soot-220992 Rivers government sets up a technical committee to tackle soot]". TODAY. Retrieved 12 April 2022.</ref> == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == jfoor8utj50qdfocpkxc6brtine02g2 61083 61082 2026-03-31T10:56:32Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Dᴐwᴐna */ 61083 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi [[:en:Brunel_University_London|Brunel]] University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993)<ref>Babah, Chinedu (2 March 2017). "[https://blerf.org/index.php/biography/konya-dr-mrs-roseline-s/ KONYA, Dr. (Mrs.) Roseline S]". ''Biographical Legacy and Research Foundation''. Retrieved 12 April 2022.</ref> * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi.<ref>"[https://punchng.com/rivers-govt-sets-up-committee-to-tackle-soot/ Rivers govt sets up committee to tackle soot]". ''[[:en:The_Punch|The Punch]]''. 17 May 2019. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Isangedighi, Iyanam (18 May 2019). "[https://www.today.ng/news/nigeria/rivers-government-sets-technical-committee-tackle-soot-220992 Rivers government sets up a technical committee to tackle soot]". TODAY. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Yakubu, Okhumode H. (January 2018). "[[doi:10.3390/environments5010002|Particle (Soot) Pollution in Port Harcourt Rivers State, Nigeria—Double Air Pollution Burden? Understanding and Tackling Potential Environmental Public Health Impacts]]". ''Environments''. '''5''' (1): 2.</ref> == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,[10] eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == kmjipq5qkrqlo4qimtzretps7gjfiss 61084 61083 2026-03-31T10:57:28Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ */ 61084 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi [[:en:Brunel_University_London|Brunel]] University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993)<ref>Babah, Chinedu (2 March 2017). "[https://blerf.org/index.php/biography/konya-dr-mrs-roseline-s/ KONYA, Dr. (Mrs.) Roseline S]". ''Biographical Legacy and Research Foundation''. Retrieved 12 April 2022.</ref> * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi.<ref>"[https://punchng.com/rivers-govt-sets-up-committee-to-tackle-soot/ Rivers govt sets up committee to tackle soot]". ''[[:en:The_Punch|The Punch]]''. 17 May 2019. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Isangedighi, Iyanam (18 May 2019). "[https://www.today.ng/news/nigeria/rivers-government-sets-technical-committee-tackle-soot-220992 Rivers government sets up a technical committee to tackle soot]". TODAY. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Yakubu, Okhumode H. (January 2018). "[[doi:10.3390/environments5010002|Particle (Soot) Pollution in Port Harcourt Rivers State, Nigeria—Double Air Pollution Burden? Understanding and Tackling Potential Environmental Public Health Impacts]]". ''Environments''. '''5''' (1): 2.</ref> == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 29 August 2022.</ref> eye ​​wòdzi vi etɔ̃[11] . Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == fvmoft70blzltvm7fuvg8quazwvwmm1 61085 61084 2026-03-31T10:58:05Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ */ 61085 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[["Konya Roseline". LitCaf. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.|Konya Roseline]]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi [[:en:Brunel_University_London|Brunel]] University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993)<ref>Babah, Chinedu (2 March 2017). "[https://blerf.org/index.php/biography/konya-dr-mrs-roseline-s/ KONYA, Dr. (Mrs.) Roseline S]". ''Biographical Legacy and Research Foundation''. Retrieved 12 April 2022.</ref> * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi.<ref>"[https://punchng.com/rivers-govt-sets-up-committee-to-tackle-soot/ Rivers govt sets up committee to tackle soot]". ''[[:en:The_Punch|The Punch]]''. 17 May 2019. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Isangedighi, Iyanam (18 May 2019). "[https://www.today.ng/news/nigeria/rivers-government-sets-technical-committee-tackle-soot-220992 Rivers government sets up a technical committee to tackle soot]". TODAY. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Yakubu, Okhumode H. (January 2018). "[[doi:10.3390/environments5010002|Particle (Soot) Pollution in Port Harcourt Rivers State, Nigeria—Double Air Pollution Burden? Understanding and Tackling Potential Environmental Public Health Impacts]]". ''Environments''. '''5''' (1): 2.</ref> == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 29 August 2022.</ref> eye ​​wòdzi vi etɔ̃.<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 29 August 2022.</ref> Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == pe16dtqneywg3wc8s1e3zms1opeexc5 61086 61085 2026-03-31T10:59:02Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61086 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi [[:en:Brunel_University_London|Brunel]] University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993)<ref>Babah, Chinedu (2 March 2017). "[https://blerf.org/index.php/biography/konya-dr-mrs-roseline-s/ KONYA, Dr. (Mrs.) Roseline S]". ''Biographical Legacy and Research Foundation''. Retrieved 12 April 2022.</ref> * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi.<ref>"[https://punchng.com/rivers-govt-sets-up-committee-to-tackle-soot/ Rivers govt sets up committee to tackle soot]". ''[[:en:The_Punch|The Punch]]''. 17 May 2019. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Isangedighi, Iyanam (18 May 2019). "[https://www.today.ng/news/nigeria/rivers-government-sets-technical-committee-tackle-soot-220992 Rivers government sets up a technical committee to tackle soot]". TODAY. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Yakubu, Okhumode H. (January 2018). "[[doi:10.3390/environments5010002|Particle (Soot) Pollution in Port Harcourt Rivers State, Nigeria—Double Air Pollution Burden? Understanding and Tackling Potential Environmental Public Health Impacts]]". ''Environments''. '''5''' (1): 2.</ref> == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 29 August 2022.</ref> eye ​​wòdzi vi etɔ̃.<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 29 August 2022.</ref> Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.[12] == Nusiwo ŋu woke ɖo == ncinpqptbn5ieyj49lgqchl4bu6zbdj 61087 61086 2026-03-31T10:59:37Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ */ 61087 wikitext text/x-wiki '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi [[:en:Brunel_University_London|Brunel]] University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993)<ref>Babah, Chinedu (2 March 2017). "[https://blerf.org/index.php/biography/konya-dr-mrs-roseline-s/ KONYA, Dr. (Mrs.) Roseline S]". ''Biographical Legacy and Research Foundation''. Retrieved 12 April 2022.</ref> * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi.<ref>"[https://punchng.com/rivers-govt-sets-up-committee-to-tackle-soot/ Rivers govt sets up committee to tackle soot]". ''[[:en:The_Punch|The Punch]]''. 17 May 2019. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Isangedighi, Iyanam (18 May 2019). "[https://www.today.ng/news/nigeria/rivers-government-sets-technical-committee-tackle-soot-220992 Rivers government sets up a technical committee to tackle soot]". TODAY. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Yakubu, Okhumode H. (January 2018). "[[doi:10.3390/environments5010002|Particle (Soot) Pollution in Port Harcourt Rivers State, Nigeria—Double Air Pollution Burden? Understanding and Tackling Potential Environmental Public Health Impacts]]". ''Environments''. '''5''' (1): 2.</ref> == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 29 August 2022.</ref> eye ​​wòdzi vi etɔ̃.<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 29 August 2022.</ref> Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.<ref>Admin. "[https://www.uniport.edu.ng/files/123InaugurlProfKonya.pdf Roseline Konya]" (PDF). ''UNIPORT.edu.ng''. Retrieved 1 September 2024.</ref> == Nusiwo ŋu woke ɖo == copn14lllzv0ij65pnjsdryqbbc8evl 61088 61087 2026-03-31T11:01:08Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61088 wikitext text/x-wiki {{Databox}} '''Roseline Sonayee Konya''' nye [[:en:Nigerians|Nigeriatɔ]] agbalẽnyala kple dunyahela tso [[:en:Khana,_Rivers_State|Khana, Rivers State]]. Enye Aɖiŋutinunya kple Atikeŋutinunya ƒe nufialagã le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]].<ref>"[https://web.archive.org/web/20160430071643/http://uniport.edu.ng/news/featured/556-presidential-awards.html Konya Calls For Environmental Stewardship In Nigeria]". ''[[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]]''. Retrieved 17 June 2016.</ref><ref>Davies Iheamnachor (28 April 2015). "T[http://www.vanguardngr.com/2015/04/toxicologists-raise-alarm-over-pollutants-in-n-delta-communities/ oxicologists raise alarm over pollutants in N-Delta communities Calls]". [[:en:Vanguard_(Nigeria)|''Vanguard''. Lagos]], Nigeria. Retrieved 17 June 2016.</ref> Ewɔ dɔ abe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla<ref>"'[https://guardian.ng/saturday-magazine/cover/government-agencies-others-fuelling-air-pollution-in-port-harcourt/ Government agencies, others fuelling air pollution in Port Harcourt]'". ''[[:en:The_Guardian_(Nigeria)|The Guardian]]''. Lagos, Nigeria. 27 May 2018. Retrieved 7 April 2022.</ref> le Dukplɔla [[:en:Peter_Odili|Peter Odili]] ƒe dziɖuɖumegãwo me eye wogaɖoe ɖe dɔwɔƒe ma ke le Dukplɔla Ezenwo Nyesom Wike ƒe dziɖuɖumegãwo dome.<ref>John Ighodaro (4 April 2005). "[http://allafrica.com/stories/200504041179.html Odili Sets Up Committee to Study Ataba Crisis Report]". ''[[:en:Vanguard_(Nigeria)|Vanguard]]''. Retrieved 17 June 2016 – via [[:en:AllAfrica|AllAfrica]].</ref> Enye Dudɔnunɔlawo ƒe [[:en:Civil_service_commission|Civil Service Commission]] ƒe 1997.<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 21 March 2022.</ref> == Nusiwo dzɔ va yi kple sukudede == Wodzii le Buan, Khana Nutome Dziɖuɖunutome le [[:en:Rivers_State|Rivers State]], [[Naidzeria|Nigeria]]. [[:en:Professor|Nufialagã]] Konya de St Arthur ƒe Anglikan Gɔmedzesuku, Buan, tso afima yi Mercy Sekɛndrisuku, Okigwe (le egbegbe [[:en:Imo_State|Imo State]], Nigeria) hena eƒe sekɛndrisuku. Gake Nigeria Dukɔmeviʋa si dze egɔme le ƒe 1967 ƒe nuwuwu la gblẽ esia me. Le ƒe 1968 me, esime aʋaa gakpɔtɔ nɔ edzi yim la, eŋlɔ ŋkɔ ɖe Holy Rosary Sekɛndrisuku, [[:en:Port_Harcourt|Port Harcourt]], afisi wòyi eƒe sekɛndrisukudede dzi le vaseɖe ƒe 1969 me. Tso ƒe 1970 va ɖo ƒe 1971 me la, ewɔ nusɔsrɔ̃ hena eƒe A-level le St. Anne ƒe Suku, Ibadan, tso afima yi ŋgɔ yi The Council for National Academic Awards (CNAA), UK, afisi wòxɔ eƒe B.Sc. le Dzɔdzɔmeŋutinunya me le ƒe 1976 me eye wòxɔ master ƒe ɖaseɖigbalẽ le [[:en:Loughborough_University|Loughborough Yunivɛsiti]] le ƒe 1977 me. Le ƒe 1984 me la, Konya wu eƒe Ðɔkta ƒe Diplome ƒe ɖoɖoa nu le [[:en:Brunel_University_London|Brunel Yunivɛsiti, London]]. == Dᴐwᴐna == Konya dze eƒe dɔ gɔme abe Nufiala ƒe Kpeɖeŋutɔ le [[:en:University_of_Port_Harcourt|University of Port Harcourt]] le ƒe 1979 me, emegbe eʋu yi [[:en:Brunel_University_London|Brunel]] University, U.K afisi wòxɔ eƒe Ph.D. Etrɔ yi Nigeria le ƒe 1984 me eye wòyi edzi nye nufiala le Port Harcourt Yunivɛsiti. Hafi woaɖoe Rivers Dukɔa ƒe Nutomenyawo Gbɔkpɔha ƒe Dɔdzikpɔla la, enɔ ɖoƒe geɖewo eye esiawo dometɔ aɖewoe nye: * Chairman, Protocol Subcommittee of Convocation Committee (1990) * Director, Delta Rubber Company (1991–1993)<ref>Babah, Chinedu (2 March 2017). "[https://blerf.org/index.php/biography/konya-dr-mrs-roseline-s/ KONYA, Dr. (Mrs.) Roseline S]". ''Biographical Legacy and Research Foundation''. Retrieved 12 April 2022.</ref> * Commissioner, Civil Service Commission (1993–1996) * Chairman, Civil Service Commission (1997–1999) * HOD, Animal and Environmental Biology Department (2001–2003) * Member, Academic Advisory Board, Institute of Petroleum Studies (IPS) * Dean, School of Graduate Studies * Pioneer Provost, School of Graduate Studies Le ƒe 2003 me la, wodo Konya ɖe ŋgɔ wòzu Lãwo Kple Nutomeŋutinunya Nufialagã. Enye zimenɔla na, Mɔ̃ɖaŋu Kɔmiti si kpɔa Rivers Dukɔa ƒe Dziɖuɖu ƒe Nyatakaka si ku ɖe Soot ŋu ƒe Aɖaŋuɖoɖowo dzi.<ref>"[https://punchng.com/rivers-govt-sets-up-committee-to-tackle-soot/ Rivers govt sets up committee to tackle soot]". ''[[:en:The_Punch|The Punch]]''. 17 May 2019. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Isangedighi, Iyanam (18 May 2019). "[https://www.today.ng/news/nigeria/rivers-government-sets-technical-committee-tackle-soot-220992 Rivers government sets up a technical committee to tackle soot]". TODAY. Retrieved 12 April 2022.</ref><ref>Yakubu, Okhumode H. (January 2018). "[[doi:10.3390/environments5010002|Particle (Soot) Pollution in Port Harcourt Rivers State, Nigeria—Double Air Pollution Burden? Understanding and Tackling Potential Environmental Public Health Impacts]]". ''Environments''. '''5''' (1): 2.</ref> == Awards == * Kplɔla Xɔŋkɔwo ƒe Kafukafu le Nutome Mɔ̃ɖaŋununya me si Britaintɔwo ƒe Asitsahabɔbɔ na tsɔ de dzesi nusiwo wowɔ nyuie kple kplɔlanyenye ƒe ŋkɔxɔxɔ le ƒe 2004 me. *Woyɔ eƒe ŋkɔ le WHO IS WHO for Excellence in Management Intelligence Special Merit Award me le October, 2008 me *Merit Award si Lãwo kple Nutome Nu Gbagbewo Ŋuti Nusrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ na abe Nufiala Ðeɖedzesitɔ ene - September, 2010 *Kafukafu si tso Post Graduate School (CDPGS) ƒe Deans kple Provosts Kɔmiti gbɔ le Nigeria – December, 2012 == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Roseline Konya ɖe Barido Konya si megali o,<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 29 August 2022.</ref> eye ​​wòdzi vi etɔ̃.<ref>"[https://litcaf.com/konya-roseline/ Konya Roseline]". ''LitCaf''. 20 August 2020. Retrieved 29 August 2022.</ref> Enye Methodist Knights Council – Port Harcourt Archdiocese ƒe zimenɔla mɔɖela; kple nyɔnu Methodist Knight gbãtɔ le Rivers kple Bayelsa States.<ref>Admin. "[https://www.uniport.edu.ng/files/123InaugurlProfKonya.pdf Roseline Konya]" (PDF). ''UNIPORT.edu.ng''. Retrieved 1 September 2024.</ref> == Nusiwo ŋu woke ɖo == lv2m3adzefag508ec96nfc0qmqt9fmj Delese Mimi Darko 0 11218 61052 61038 2026-03-30T22:33:13Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61052 wikitext text/x-wiki '''Delese Mimi Darko''' nye Ghanatɔ atikewɔla (pharmacist).<ref>"G[https://www.glitzafrica.com/glitz-top-100-inspirational-women/100/ litz top 100 inspirational women – Page 100 – Glitz Africa Magazine]". Retrieved 2022-05-28.</ref> Le ƒe 2017 me la, ewɔ ŋutinya esime Dukplɔla Nana Akuffo-Addo tiae be wòanye nyɔnu gbãtɔ si axɔ ŋgɔ na Ghana Nuɖuɖu Kple Atikewo Ŋuti Dɔwɔƒe (FDA). Kaka ƒe 2025 naɖo la, eƒe kplɔlanyenye keke ta wu esi woɖoe Afrika Atikewo Ŋuti Dɔwɔƒe, si nye habɔbɔ si kpɔa atikewɔwɔ ƒe dzidzenuwo dzi le Afrika katã, ƒe Dɔdzikpɔlagã gbãtɔ ŋutɔ.<ref>"[https://web.archive.org/web/20250730213347/https://au.int/en/pressreleases/20250604/dr-delese-mimi-darko-appointed-inaugural-director-general-african-medicines#:~:text=Dr.%20Delese%20Mimi%20Darko%20Appointed,the%20African%20Medicines%20Agency(AMA) Dr. Delese Mimi Darko Appointed Inaugural Director General of the African Medicines Agency(AMA)]". Retrieved 2025-06-04.</ref> == Ðevimenɔɣi kple sukudede == Darko tsi le Accra eye wòde Achimota Suku. Esrɔ̃ nu be yeazu atikewɔla le Kwame Nkrumah Dzɔdzɔmeŋutinunya kple Mɔ̃ɖaŋununya Yunivɛsiti, eye wòwu enu le ƒe 1991.<ref>"[http://pharmaconnect.co.za/delese-mimi-darko/ Delese Mimi Darko]". Pharmaconnect Africa. Retrieved 2020-05-20.</ref> Emegbe la, exɔ master’s degree le asitsatsa dzikpɔkpɔ me le Northampton Yunivɛsiti be yeado ŋusẽ yeƒe dɔdzikpɔkpɔ ƒe ŋutetewo. K. G. Osei vinyɔnue wònye <ref name=":0">"[https://myinfo.com.gh/2021/11/the-story-of-delese-mimi-darko-ceo-of-fda/ The story of Delese Mimi Darko, CEO of FDA]". Myinfo Ghana. 2021-11-12. Retrieved 2023-07-31</ref>eye wònye vi atɔ̃ dometɔ enelia.<ref>gpjadmin. "[https://ghanapharmaceuticaljournal.com/news/upclose-and-personal-with-the-legendary-mimi-darko/ Upclose and Personal, with the Legendary Mimi Darko]". Ghana Pharmaceutical Journal. Retrieved 2023-09-23.</ref> == Dᴐwᴐna == Darko dze eƒe dɔ gɔme le ƒe 1990 ƒeawo ƒe gɔmedzedze le afisi woyɔna ɣemaɣi be Nuɖuɖu Kple Atikewo Ŋuti Dɔwɔha. Le ƒeawo me la, ewɔ dɔ le habɔbɔa ƒe dɔwɔƒe ɖesiaɖe, eye wòdze eƒe mɔzɔzɔa gɔme le dodokpɔxɔa me. Ekpɔ gome le dɔwɔƒea ƒe dzidziɖedzi me vevie, ewɔ FDA ƒe dzesidenu si li fifia gɔ̃ hã eye wòɖo aɖaŋuɖohawo be woakpe ɖe habɔbɔa ŋu woawɔ nyametsotso nyuiwo. Nu gãtɔ kekeake siwo wòwɔ dometɔ ɖekae nye be wòkplɔ hadomeɖoɖo aɖe kple eŋutinunyalawo le Eŋlisiawo be woatsɔ ana atikewo ƒe dedienɔnɔ nanyo ɖe edzi eye woawɔ avu kple aʋatso atikewo. Hafi wòava zu Ghana FDA ƒe amegã gãtɔ la, enɔ dɔwɔƒe si léa ŋku ɖe dɔdamɔnu dodokpɔwo ƒe dedienɔnɔ ŋu la dzi. Le nuteƒekpɔkpɔ si su esi ta la, wotiae le ƒe 2025 me be wòaxɔ ŋgɔ na Afrika Atikewɔwɔ Dɔwɔƒe yeye si woɖo.<ref>"[https://www.ghanastar.com/news/mimi-darko-appointed-fda-boss/ Mimi Darko Appointed FDA Boss]". The Ghana Star. 2017-02-07. Retrieved 2019-11-04.</ref><ref>"[https://www.pulse.com.gh/ece-frontpage/new-government-nana-addo-appoints-mimi-darko-as-fda-boss/tyzpvb6 Nana Addo appoints Mimi Darko as FDA Boss]". ''Pulse Ghana''. 2017-02-07. Retrieved 2019-11-04.</ref><ref>"[https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/NewsArchive/Mimi-Darko-appointed-FDA-boss-507668 Mimi Darko appointed FDA boss]". GhanaWeb. Retrieved 2019-11-04.</ref> == Dɔwɔna bubuwo == Tso ƒe 2017 me la, Darko nye Xexeame ƒe Lãmesẽ Habɔbɔ (WHO) ƒe ƒuƒoƒo aɖe si wɔa ɖoɖo ɖe alesi woawɔ atikewɔwɔ ŋuti numekuku kabakaba le lãmesẽnyawo kpata alo dɔvɔ̃wo me la me tɔ vevi aɖe. Ewɔa dɔ le dukɔwo dome habɔbɔ geɖe siwo léa fɔ ɖe atikewɔmɔnu ƒe dedienɔnɔ kple dzadzraɖo ɖe dɔvɔ̃ siwo ava do mo ɖa le etsɔme ŋu hã me. Tsɔ kpe ɖe eŋu la, ekpena ɖe Afrikatɔwo ƒe Atikewɔmɔnu Ŋuti Ðoɖowɔha ƒe ŋgɔxɔxɔ ŋu eye wònyea dɔmenyohabɔbɔ aɖe si naa lãmesẽkpekpeɖeŋu kɔƒenutowo ƒe dɔdzikpɔha me tɔ.<ref>[https://www.who.int/blueprint/about/sag-members/en/ R&D Blueprint Scientific Advisory Group members] [[:en:World_Health_Organization|World Health Organization.]]</ref><ref>[https://cepi.net/about/whoweare/ Scientific Advisory Board] [[:en:Coalition_for_Epidemic_Preparedness_Innovations|Coalition for Epidemic Preparedness Innovations.]]</ref><ref>[https://cioms.ch/working_groups/cioms-working-group-on-vaccine-safety/ Working Group on Vaccine Safety] [[:en:Council_for_International_Organizations_of_Medical_Sciences|Council for International Organizations of Medical Sciences.]]</ref><ref name=":1">"[https://ghananewsagency.org/social/fda-boss-wins-top-un-award-138711 FDA boss wins top UN award]". ''Ghana News Agency''. Retrieved 2019-11-04.</ref><ref>[https://www.roamcharity.org/board-of-trustees/ Board of Trustees] Rural Outreach and Aid Mission.</ref> == Dzesidede == Le ƒe 2018 me la, Dukɔ Ƒoƒuawo ƒe dɔdzikpɔha aɖe de dzesi Darko ɖe dɔ si wòwɔ le mɔxexe ɖe dɔléle siwo nɔa anyi didi nu kple wo dzi ɖuɖu me ta.<ref name=":1" /> Le ƒe 2019 me la, exɔ bubu si nye "Ghana Nyɔnuwo ƒe Ƒea" ɖe eƒe dɔwɔwɔ nyuie le lãmesẽnyawo me ta. Exɔ kafukafu tɔxɛwo hã ɖe eƒe kadodo kple kplɔlanyenye ƒe ŋutetewo ta.<ref>Cudjoe, Joyceline Natally (2019-12-03). "[https://allafrica.com/stories/201912030704.html Ghana: 13th Gong-Gong Awards Held in Accra]". AllAfrica. Retrieved 2020-05-20.</ref> === Kafukafuvɔsa === Woyɔ Darko be enye "Dukɔa ƒe Dɔwɔƒe ƒe Dɔdzikpɔla Nyuitɔ" le Afrika Dukɔa ƒe Dɔwɔƒe ƒe Takpekpe 3 lia kple Kafukafu nana me, si te gbe ɖe eƒe aɖaŋu le dziɖuɖudɔwɔƒe aɖe dzi kpɔkpɔ nyuie me.<ref>gpjadmin. "[https://ghanapharmaceuticaljournal.com/news/upclose-and-personal-with-the-legendary-mimi-darko/ Upclose and Personal, with the Legendary Mimi Darko]". Ghana Pharmaceutical Journal. Retrieved 2023-09-23.</ref> == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Eɖe Rexford Darko.<ref name=":0" /> hal53ic16it3oizp8hppqtpr4nqgnkj Sweet Adjeley 0 11220 61064 61044 2026-03-30T23:29:53Z InternetArchiveBot 12362 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 61064 wikitext text/x-wiki '''Sweet Adjeley''', si wogayɔna be '''Marklina Naa Adjeley Quaye''', nye Ghana Amerikatɔ nuɖala, [[:en:Food_blogging|nuɖuɖu vlogger]], kple dijitaal nyatakakawo wɔla si wonya be ewɔa nuɖaɖa ŋuti nufiamewo eye wònaa nuɖaɖa ƒe hack siwo ŋu viɖe le.<ref>{{Cite web |title=Archive copy |url=https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/entertainment/A-man-thanked-me-for-saving-his-marriage-Sweet-Adjeley-1944638 |access-date=2024-12-15 |archive-date=2024-12-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20241215091031/https://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/entertainment/A-man-thanked-me-for-saving-his-marriage-Sweet-Adjeley-1944638 |dead-url=no }}</ref><ref>https://www.graphic.com.gh/junior-graphic/junior-news/a-day-in-the-life-of-a-professional-cooking-is-fun.html</ref><ref>https://www.modernghana.com/lifestyle/15478/renowned-ghanaian-chef-contemplating-breaking-hild.html</ref><ref>https://www.graphic.com.gh/entertainment/showbiz-news/sweet.html</ref> Wodea bubu Sweet Adjeley ŋu be enye Ghanatɔwo ƒe nuɖuɖu ŋuti nyatakakaŋlɔla gbãtɔ si ɖo ame miliɔn 1 kple edzivɔ siwo ŋlɔ ŋkɔ ɖe [[:en:YouTube|YouTube]] kple [[:en:Facebook|Facebook]] dzi.<ref>https://www.modernghana.com/lifestyle/15478/renowned-ghanaian-chef-contemplating-breaking-hild.html</ref> fzvq2g52udjieco123csmltao7aophu Rita Agyeman-Budu 0 11221 61056 2026-03-30T22:53:57Z Abenaeyram 17347 created article 61056 wikitext text/x-wiki '''Eƒe Aƒenɔ Ʋɔnudrɔ̃la''' '''Rita Agyeman-Budu''' (si wodzi Rita Amaku Ayiku) nye Ghana Ʋɔnudrɔ̃ƒe Kɔkɔtɔ ƒe Ʋɔnudrɔ̃la xɔŋkɔ, nyɔnuwo ƒe gomenɔamesi taʋlila kple Dukɔwo Dome Nyɔnu Ʋɔnudrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ (IAWJ) Ghana Takpekpe ƒe Dukplɔla.<ref>"Her Ladyship Justice Rita Agyeman-Budu (Mrs) - IAWJ, Ghana Chapter". ''iawjghana.org''. Retrieved 2026-03-15..</ref> Wodzii le September 19, 1960 dzi le Kumasi, Ashanti Nutome, Ghana. Eku le July 2025 me esime wòxɔ ƒe 64, eye wògblẽ domenyinu aɖe ɖi si nye ʋɔnudrɔ̃nyawo gbɔ kpɔkpɔ nyuie kple ŋutsuwo kple nyɔnuwo ƒe tasɔsɔ taʋiʋli.<ref>Admin1 (2025-11-21). "High Court Judge Justice Rita Agyeman-Budu Goes Home on Saturday". ''Ghanaian Times''. Retrieved 2026-03-15</ref> == Early life and background == == References == k3yuo5g6rjjmrvqh5irp0wwpqt21d1a 61062 61056 2026-03-30T23:17:15Z Abenaeyram 17347 Added more artical 61062 wikitext text/x-wiki '''Eƒe Aƒenɔ Ʋɔnudrɔ̃la''' '''Rita Agyeman-Budu''' (si wodzi Rita Amaku Ayiku) nye Ghana Ʋɔnudrɔ̃ƒe Kɔkɔtɔ ƒe Ʋɔnudrɔ̃la xɔŋkɔ, nyɔnuwo ƒe gomenɔamesi taʋlila kple Dukɔwo Dome Nyɔnu Ʋɔnudrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ (IAWJ) Ghana Takpekpe ƒe Dukplɔla.<ref>"Her Ladyship Justice Rita Agyeman-Budu (Mrs) - IAWJ, Ghana Chapter". ''iawjghana.org''. Retrieved 2026-03-15..</ref> Wodzii le September 19, 1960 dzi le Kumasi, Ashanti Nutome, Ghana. Eku le July 2025 me esime wòxɔ ƒe 64, eye wògblẽ domenyinu aɖe ɖi si nye ʋɔnudrɔ̃nyawo gbɔ kpɔkpɔ nyuie kple ŋutsuwo kple nyɔnuwo ƒe tasɔsɔ taʋiʋli.<ref>Admin1 (2025-11-21). "High Court Judge Justice Rita Agyeman-Budu Goes Home on Saturday". ''Ghanaian Times''. Retrieved 2026-03-15</ref> == Agbenɔnɔ le ɖevime kple afisi wòtso == Wodzi Rita Amaku Ayiku le Kumasi na Aƒetɔ Emmanuel Okutu Ayiku, si nye Telefonkadodowo Dzikpɔlagã tso Big Ada, kple Elizabeth Serebour, si nye asitsala tso Adensi Fomena.Enye nyɔnu enelia le eƒe ƒomea me, eye dɔsesẽwɔwɔ, nutoa me dzidzenuwo, kple ga si mesɔ o ye trɔ asi le eƒe ɖevime.<ref name=":0">Francis (2025-12-02). "From Bantama to the bench: The quiet power of Justice Rita Agyeman-Budu". ''The Business & Financial Times''. Retrieved 2026-03-15</ref> Le September 25, 1961 dzi la, exɔ nyɔnyrɔ le Bantama Methodist Sɔlemeha me si nye eƒe Kristotɔ xɔse ƒe gɔmedzedze le eƒe agbemeŋkekewo katã me.Woxɔe ɖe Methodist Sɔlemeha la me le se nu le May 22, 1977 dzi, si dzɔ le eƒe ɣeyiɣi si wònɔ Mfantsiman Nyɔnuviwo ƒe Sekɛndrisuku me.<ref name=":0" /> == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == == References == ky6pb3btbxc0r6u75mr7qyfsxlxgivk 61065 61062 2026-03-30T23:31:11Z Abenaeyram 17347 Added more information 61065 wikitext text/x-wiki '''Eƒe Aƒenɔ Ʋɔnudrɔ̃la''' '''Rita Agyeman-Budu''' (si wodzi Rita Amaku Ayiku) nye Ghana Ʋɔnudrɔ̃ƒe Kɔkɔtɔ ƒe Ʋɔnudrɔ̃la xɔŋkɔ, nyɔnuwo ƒe gomenɔamesi taʋlila kple Dukɔwo Dome Nyɔnu Ʋɔnudrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ (IAWJ) Ghana Takpekpe ƒe Dukplɔla.<ref>"Her Ladyship Justice Rita Agyeman-Budu (Mrs) - IAWJ, Ghana Chapter". ''iawjghana.org''. Retrieved 2026-03-15..</ref> Wodzii le September 19, 1960 dzi le Kumasi, Ashanti Nutome, Ghana. Eku le July 2025 me esime wòxɔ ƒe 64, eye wògblẽ domenyinu aɖe ɖi si nye ʋɔnudrɔ̃nyawo gbɔ kpɔkpɔ nyuie kple ŋutsuwo kple nyɔnuwo ƒe tasɔsɔ taʋiʋli.<ref>Admin1 (2025-11-21). "High Court Judge Justice Rita Agyeman-Budu Goes Home on Saturday". ''Ghanaian Times''. Retrieved 2026-03-15</ref> == Agbenɔnɔ le ɖevime kple afisi wòtso == Wodzi Rita Amaku Ayiku le Kumasi na Aƒetɔ Emmanuel Okutu Ayiku, si nye Telefonkadodowo Dzikpɔlagã tso Big Ada, kple Elizabeth Serebour, si nye asitsala tso Adensi Fomena.Enye nyɔnu enelia le eƒe ƒomea me, eye dɔsesẽwɔwɔ, nutoa me dzidzenuwo, kple ga si mesɔ o ye trɔ asi le eƒe ɖevime.<ref name=":0">Francis (2025-12-02). "From Bantama to the bench: The quiet power of Justice Rita Agyeman-Budu". ''The Business & Financial Times''. Retrieved 2026-03-15</ref> Le September 25, 1961 dzi la, exɔ nyɔnyrɔ le Bantama Methodist Sɔlemeha me si nye eƒe Kristotɔ xɔse ƒe gɔmedzedze le eƒe agbemeŋkekewo katã me.Woxɔe ɖe Methodist Sɔlemeha la me le se nu le May 22, 1977 dzi, si dzɔ le eƒe ɣeyiɣi si wònɔ Mfantsiman Nyɔnuviwo ƒe Sekɛndrisuku me.<ref name=":0" /> == Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ == Le September 22, 1984 dzi, si nye kwasiɖa ɖeka le eƒe dzigbezã 24 lia megbe la, Rita ɖe Kwame Agyeman-Budu, si nye eƒe agbe me lɔlɔ̃tɔ. Woyra woƒe ɖekawɔwɔa kple vi etɔ̃.<ref>Adamu, Najat (2025-11-20). "High Court Judge Justice Rita Agyeman-Budu to Be Laid to Rest Nov. 22". ''Bullet TV Online''. Retrieved 2026-03-15</ref> Kwaku Agyeman-Budu ƒe Ðɔkta; wodzii le September 1984 me, fifia enye agbalẽnyala kple Sesuku ƒe Tatɔ le Ghana Dɔwɔƒe si Kpɔa Dɔwɔnyawo Kple Dukɔa ƒe Dɔwɔnyawo Gbɔ (GIMPA), Nana Sarpong Agyeman-Budu; wodzii le ƒe 1987 me, si ŋkɔe nye Yaw Twumasi Agyeman-Budu (Agya Yaw); wodzii le December 2002 me si nye ƒe blaeve le via gbãtɔ megbe.<ref name=":0" /> == Nusiwo ŋu woke ɖo == 2nyphfrwprsgkayskus1vitb3b02z9f Cynthia Emefa Ohene 0 11222 61066 2026-03-31T00:00:46Z Abenaeyram 17347 created article 61066 wikitext text/x-wiki '''Eƒe Subɔsubɔ Cynthia Emefa Ohene''' nye Ghana Ʋɔnudrɔ̃la<ref>"The Judicial service of Ghana". ''judicial.gov.gh''. Retrieved 2026-03-17</ref><ref>"Circuit Court Judges". ''judicial.gov.gh''. Retrieved 2026-03-17</ref><ref>"52 new Circuit Court Judges sworn in". ''dennislawnews.com''. Retrieved 2026-03-17</ref> eye wònye Dukɔwo Dome Nyɔnu Ʋɔnudrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ (IAWJ) Ghana Chapter me tɔ. Fifia enye Nutomeʋɔnudrɔ̃ƒe si le Suhum le Ghana ƒe Ɣedzeƒenutome la ƒe zimenɔla.<ref>"HER WORSHIP CYNTHIA EMEFA OHENE - IAWJ, Ghana Chapter". ''iawjghana.org''. Retrieved 2026-03-17</ref> == References == 82rbaa4xmmom8u0yh3q01i7q1otfyiz 61067 61066 2026-03-31T00:09:32Z Abenaeyram 17347 Added more artical 61067 wikitext text/x-wiki '''Eƒe Subɔsubɔ Cynthia Emefa Ohene''' nye Ghana Ʋɔnudrɔ̃la<ref>"The Judicial service of Ghana". ''judicial.gov.gh''. Retrieved 2026-03-17</ref><ref>"Circuit Court Judges". ''judicial.gov.gh''. Retrieved 2026-03-17</ref><ref>"52 new Circuit Court Judges sworn in". ''dennislawnews.com''. Retrieved 2026-03-17</ref> eye wònye Dukɔwo Dome Nyɔnu Ʋɔnudrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ (IAWJ) Ghana Chapter me tɔ. Fifia enye Nutomeʋɔnudrɔ̃ƒe si le Suhum le Ghana ƒe Ɣedzeƒenutome la ƒe zimenɔla.<ref name=":0">"HER WORSHIP CYNTHIA EMEFA OHENE - IAWJ, Ghana Chapter". ''iawjghana.org''. Retrieved 2026-03-17</ref> == Susᴐsrɔ̃ == Edze eƒe suku kɔkɔ dede gɔme le Ghana Yunivɛsiti, afisi wòxɔ Bachelor of Arts degree (Hons) le Management and Psychology me le ƒe 2005 me.<ref name=":0" /> Le eƒe suku kɔkɔ dede megbe la, ewɔ senyawo ŋuti hehe le Ghana Dɔwɔƒe si Kpɔa Dɔwɔnyawo Kple Dukɔa ƒe Dɔwɔnyawo Gbɔ (GIMPA) eye wòwu enu kple Senyawo ƒe Dzeside (LLB) le ƒe 2013 me.<ref name=":0" /> Cynthia yi Ghana Senyawo ƒe Suku eye woyɔe va Ghana Senyalawo ƒe Dɔwɔƒe le ƒe 2016 me, si na wòdze aŋlɔ ŋkɔ ahawɔ senyawo le Ghana.<ref name=":0" /> <ref name=":0" /> == References == q84fcy5tif60ifclyzkmhtshzjy3lvp 61068 61067 2026-03-31T00:24:51Z Abenaeyram 17347 Added more artical 61068 wikitext text/x-wiki '''Eƒe Subɔsubɔ Cynthia Emefa Ohene''' nye Ghana Ʋɔnudrɔ̃la<ref>"The Judicial service of Ghana". ''judicial.gov.gh''. Retrieved 2026-03-17</ref><ref name=":1">"Circuit Court Judges". ''judicial.gov.gh''. Retrieved 2026-03-17</ref><ref name=":2">"52 new Circuit Court Judges sworn in". ''dennislawnews.com''. Retrieved 2026-03-17</ref> eye wònye Dukɔwo Dome Nyɔnu Ʋɔnudrɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ (IAWJ) Ghana Chapter me tɔ. Fifia enye Nutomeʋɔnudrɔ̃ƒe si le Suhum le Ghana ƒe Ɣedzeƒenutome la ƒe zimenɔla.<ref name=":0">"HER WORSHIP CYNTHIA EMEFA OHENE - IAWJ, Ghana Chapter". ''iawjghana.org''. Retrieved 2026-03-17</ref> == Susᴐsrɔ̃ == Edze eƒe suku kɔkɔ dede gɔme le Ghana Yunivɛsiti, afisi wòxɔ Bachelor of Arts degree (Hons) le Management and Psychology me le ƒe 2005 me.<ref name=":0" /> Le eƒe suku kɔkɔ dede megbe la, ewɔ senyawo ŋuti hehe le Ghana Dɔwɔƒe si Kpɔa Dɔwɔnyawo Kple Dukɔa ƒe Dɔwɔnyawo Gbɔ (GIMPA) eye wòwu enu kple Senyawo ƒe Dzeside (LLB) le ƒe 2013 me.<ref name=":0" /> Cynthia yi Ghana Senyawo ƒe Suku eye woyɔe va Ghana Senyalawo ƒe Dɔwɔƒe le ƒe 2016 me, si na wòdze aŋlɔ ŋkɔ ahawɔ senyawo le Ghana.<ref name=":0" /> == Dᴐwᴐna == Cynthia nye Nutomeʋɔnudrɔ̃la le Ʋɔnudrɔ̃ƒe Dɔwɔƒe si le Ghana.<ref name=":2" /><ref>Inusah, Murtala (2026-01-22). "Avoid situations that compromise your impartiality – CJ to 52 new Circuit Court judges". ''Starr Fm''. Retrieved 2026-03-17</ref> Ʋɔnudrɔ̃ƒea ŋlɔe ɖe Ghana ƒe Nutomeʋɔnudrɔ̃ƒewo ƒe ʋɔnudrɔ̃la bibiwo dome.<ref name=":1" /> Ewɔa ʋɔnudrɔ̃la le Nutomeʋɔnudrɔ̃ƒe si le Suhum, si le Ɣedzeƒenutome. Do ŋgɔ la, enye zimenɔla na Nsawam Nutome Ʋɔnudrɔ̃ƒe, afisi wòkpɔa nya siwo ku ɖe xɔtuɖaŋu ƒe mɔɖegbalẽ dzi dada kple sedede bubuwo ŋu le.<ref>"Nsawam Court fines 21 defaulters for building without permits - Republic Online". 2023-12-31. Retrieved 2026-03-17</ref> == Ame ŋutɔ ƒe Agbenɔnɔ == Cynthia Emefa Ohene ɖe srɔ̃ fifia eye vi ene le esi.<ref name=":0" /> == Nusiwo ŋu woke ɖo == 8qaeoa5uk2c69993rhitqpvd6yortji Helen Esuene 0 11223 61089 2026-03-31T11:07:32Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 Created page with "'''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla Olusegun Obasanjo ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome." 61089 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla Olusegun Obasanjo ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. fgcg3kdkd6u594t85swbrxms3zo7kt7 61090 61089 2026-03-31T11:07:52Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61090 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. 1qze2fn2ozh9huahhvftad7343fpevc 61091 61090 2026-03-31T11:08:14Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61091 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == hxk38uarjdjjpvlhm1n2y3huuisvune 61092 61091 2026-03-31T11:08:45Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61092 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. m1hkcdhuv4mgixmosty4mlgkyb9bw8l 61093 61092 2026-03-31T11:10:55Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61093 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. mjpod5nt1ock05ph43zxneejpweb1gb 61094 61093 2026-03-31T11:11:21Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61094 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. apyrqqq5pivzpb6iedh0nui4p4hbs32 61095 61094 2026-03-31T11:11:40Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61095 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. h9degm3n1orveau2cnilv2d9umsi1ph 61096 61095 2026-03-31T11:12:01Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61096 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. 0drwuiylh8a8xr2sa224g8gwhuusyin 61097 61096 2026-03-31T11:12:20Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61097 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] 0pwg7bq4nn4pn4hjqdft0hsvkaucobx 61098 61097 2026-03-31T11:12:34Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61098 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] == Obasanjo cabinet == 2bmf9z6s28d3z2w6w2m176gyvtf7zby 61099 61098 2026-03-31T11:14:24Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Obasanjo cabinet */ 61099 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] gvtqyky3x19idkrt87qmw3btfilao2s 61100 61099 2026-03-31T11:14:50Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Obasanjo cabinet */ 61100 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. gibugyru7fd3w4yqtsr8ikp50i2d19l 61101 61100 2026-03-31T11:15:32Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Obasanjo cabinet */ 61101 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] nszjz3d7pui47c0mk96p2jfbbwqut7r 61102 61101 2026-03-31T11:15:58Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Senate */ 61102 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949[1]) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == ig6ypfsuswfu9joar1wa93bslsck3rd 61103 61102 2026-03-31T11:16:36Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61103 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le Kaduna eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == 0bi6iuy8pu9tgpb4xx46wtaccf15kfc 61104 61103 2026-03-31T11:17:14Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61104 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso Leicester Yunivɛsiti eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == fwo4rwrxlnjbi6oss3p3fewcahqu880 61105 61104 2026-03-31T11:17:31Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61105 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso [[:en:University_of_Leicester|Leicester Yunivɛsiti]] eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe Cross River Dukɔ xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == qftollpkqrspotgveymu4u422wsi7i2 61106 61105 2026-03-31T11:17:57Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61106 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso [[:en:University_of_Leicester|Leicester Yunivɛsiti]] eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe [[:en:Cross_River_State|Cross River State]] xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le Eket gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == dma8ytipfpjb43pjz6lfjdkhibzy32d 61107 61106 2026-03-31T11:18:29Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61107 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso [[:en:University_of_Leicester|Leicester Yunivɛsiti]] eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe [[:en:Cross_River_State|Cross River State]] xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le [[:en:Eket|Eket]] gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.[2][3] == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == bwlg62qesxs45zov0i2tyabjzj58jpo 61108 61107 2026-03-31T11:19:00Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61108 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso [[:en:University_of_Leicester|Leicester Yunivɛsiti]] eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe [[:en:Cross_River_State|Cross River State]] xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le [[:en:Eket|Eket]] gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.<ref>"[https://www.blackpast.org/global-african-history/aba-womens-riots-november-december-1929/ Aba Women's Riots (November-December 1929) •]". 2009-03-27. Retrieved 2022-05-31.</ref> == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == fo59dm49dy0ev25ympjff7k0ygzxwvl 61109 61108 2026-03-31T11:19:33Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Nu si de megbe */ 61109 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso [[:en:University_of_Leicester|Leicester Yunivɛsiti]] eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe [[:en:Cross_River_State|Cross River State]] xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le [[:en:Eket|Eket]] gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.<ref>"[https://www.blackpast.org/global-african-history/aba-womens-riots-november-december-1929/ Aba Women's Riots (November-December 1929) •]". 2009-03-27. Retrieved 2022-05-31.</ref><ref>Nseobong Okon-Ekong (12 December 2009). "[http://allafrica.com/stories/200912140759.html Helen Esuene Emerging From the Shadow of a Famous Husband]". ''ThisDay''. Retrieved 2010-02-24.</ref> == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.[4] Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == 7k4u1bjpryk72jru3fd0w92o4kzy3m2 61110 61109 2026-03-31T11:20:10Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Obasanjo cabinet */ 61110 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso [[:en:University_of_Leicester|Leicester Yunivɛsiti]] eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe [[:en:Cross_River_State|Cross River State]] xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le [[:en:Eket|Eket]] gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.<ref>"[https://www.blackpast.org/global-african-history/aba-womens-riots-november-december-1929/ Aba Women's Riots (November-December 1929) •]". 2009-03-27. Retrieved 2022-05-31.</ref><ref>Nseobong Okon-Ekong (12 December 2009). "[http://allafrica.com/stories/200912140759.html Helen Esuene Emerging From the Shadow of a Famous Husband]". ''ThisDay''. Retrieved 2010-02-24.</ref> == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.<ref>"[https://web.archive.org/web/20120111023812/http://news.biafranigeriaworld.com/archive/thisday/2005/0714/as_obasanjo_reshuffles_cabinet_ministers_under_probe_for_corruption.php As Obasanjo Reshuffles Cabinet... Ministers Under Probe for Corruption]". ''BNW News''. July 14, 2005. Archived from the original on January 11, 2012. Retrieved 2010-02-24.</ref> Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.[5] Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == ipoeh8q0y18mybb3te0x4fmwed85nm7 61111 61110 2026-03-31T11:20:43Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Obasanjo cabinet */ 61111 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso [[:en:University_of_Leicester|Leicester Yunivɛsiti]] eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe [[:en:Cross_River_State|Cross River State]] xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le [[:en:Eket|Eket]] gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.<ref>"[https://www.blackpast.org/global-african-history/aba-womens-riots-november-december-1929/ Aba Women's Riots (November-December 1929) •]". 2009-03-27. Retrieved 2022-05-31.</ref><ref>Nseobong Okon-Ekong (12 December 2009). "[http://allafrica.com/stories/200912140759.html Helen Esuene Emerging From the Shadow of a Famous Husband]". ''ThisDay''. Retrieved 2010-02-24.</ref> == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.<ref>"[https://web.archive.org/web/20120111023812/http://news.biafranigeriaworld.com/archive/thisday/2005/0714/as_obasanjo_reshuffles_cabinet_ministers_under_probe_for_corruption.php As Obasanjo Reshuffles Cabinet... Ministers Under Probe for Corruption]". ''BNW News''. July 14, 2005. Archived from the original on January 11, 2012. Retrieved 2010-02-24.</ref> Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.<ref>KABIRU YUSUF (January 11, 2007). "[http://www.triumphnewspapers.com/archive/DT11012007/obasanjo11107.html Obasanjo reshuffles cabinet...Swears-in 6 new ministers]". ''Daily Triumph''. Retrieved 2010-02-24.</ref> Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ Akwa Ibom South ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == cg5jsddoi1mdo40gjc3dm5h7l2fztio 61112 61111 2026-03-31T11:21:04Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Senate */ 61112 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso [[:en:University_of_Leicester|Leicester Yunivɛsiti]] eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe [[:en:Cross_River_State|Cross River State]] xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le [[:en:Eket|Eket]] gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.<ref>"[https://www.blackpast.org/global-african-history/aba-womens-riots-november-december-1929/ Aba Women's Riots (November-December 1929) •]". 2009-03-27. Retrieved 2022-05-31.</ref><ref>Nseobong Okon-Ekong (12 December 2009). "[http://allafrica.com/stories/200912140759.html Helen Esuene Emerging From the Shadow of a Famous Husband]". ''ThisDay''. Retrieved 2010-02-24.</ref> == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.<ref>"[https://web.archive.org/web/20120111023812/http://news.biafranigeriaworld.com/archive/thisday/2005/0714/as_obasanjo_reshuffles_cabinet_ministers_under_probe_for_corruption.php As Obasanjo Reshuffles Cabinet... Ministers Under Probe for Corruption]". ''BNW News''. July 14, 2005. Archived from the original on January 11, 2012. Retrieved 2010-02-24.</ref> Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.<ref>KABIRU YUSUF (January 11, 2007). "[http://www.triumphnewspapers.com/archive/DT11012007/obasanjo11107.html Obasanjo reshuffles cabinet...Swears-in 6 new ministers]". ''Daily Triumph''. Retrieved 2010-02-24.</ref> Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ [[:en:Akwa_Ibom_South_Senatorial_District|Akwa Ibom South]] ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le People's Democratic Party (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == d1bi0fhwe3n0ovuca70ukvyami5s3an 61113 61112 2026-03-31T11:21:29Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Senate */ 61113 wikitext text/x-wiki '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso [[:en:University_of_Leicester|Leicester Yunivɛsiti]] eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe [[:en:Cross_River_State|Cross River State]] xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le [[:en:Eket|Eket]] gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.<ref>"[https://www.blackpast.org/global-african-history/aba-womens-riots-november-december-1929/ Aba Women's Riots (November-December 1929) •]". 2009-03-27. Retrieved 2022-05-31.</ref><ref>Nseobong Okon-Ekong (12 December 2009). "[http://allafrica.com/stories/200912140759.html Helen Esuene Emerging From the Shadow of a Famous Husband]". ''ThisDay''. Retrieved 2010-02-24.</ref> == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.<ref>"[https://web.archive.org/web/20120111023812/http://news.biafranigeriaworld.com/archive/thisday/2005/0714/as_obasanjo_reshuffles_cabinet_ministers_under_probe_for_corruption.php As Obasanjo Reshuffles Cabinet... Ministers Under Probe for Corruption]". ''BNW News''. July 14, 2005. Archived from the original on January 11, 2012. Retrieved 2010-02-24.</ref> Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.<ref>KABIRU YUSUF (January 11, 2007). "[http://www.triumphnewspapers.com/archive/DT11012007/obasanjo11107.html Obasanjo reshuffles cabinet...Swears-in 6 new ministers]". ''Daily Triumph''. Retrieved 2010-02-24.</ref> Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ [[:en:Akwa_Ibom_South_Senatorial_District|Akwa Ibom South]] ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le [[:en:People's_Democratic_Party_(Nigeria)|People's Democratic Party]] (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == 1wmqmdgjx2dfcgw9d6azfbdoaescod2 61114 61113 2026-03-31T11:22:41Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61114 wikitext text/x-wiki {{Databox}} '''Helen U. Esuene''' (wodzi le 23 November 1949<ref>"[http://www.ringforchange.org/more_details?id=33 Helen Udoakaha Esuene]". Ring For Change. Retrieved 11 December 2012.</ref>) nye Nigeria dziɖuɖudɔwɔla tsã si woɖo Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe wònye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla le Dukplɔla [[:en:Olusegun_Obasanjo|Olusegun Obasanjo]] ƒe Dudɔnunɔlawo ƒe Habɔbɔ me le ƒe 2005 kple 2007 dome. == Nu si de megbe == Esuene srɔ̃ Adzame Agbalẽŋlɔla kple Dɔwɔƒewo Dzikpɔkpɔ ƒe nusɔsrɔ̃ le Dukɔa ƒe Hehenaƒe le [[:en:Kaduna_(city)|Kaduna]] eye wòdze eƒe dziɖuɖudɔ gɔme abe adzame agbalẽŋlɔla ene. Emegbe la, ewɔ adzɔge nusɔsrɔ̃ tso [[:en:University_of_Leicester|Leicester Yunivɛsiti]] eye wòxɔ Msc le ganyawo me. Ema megbe kpuie la, eɖe [[:en:Cross_River_State|Cross River State]] xoxoa ƒe asrafomegã tsãtɔ, Aƒetɔ Udoakaha Esuene, si ku le ƒe 1996 me. Nyɔnuvi eve kple ŋutsuvi etɔ̃ nɔ wo si. Eyi asitsatsa me, eye wòdze egɔme tso amewo ƒe dɔwɔnawo dzikpɔkpɔ dzi na Mobil Producing. Emegbe la, edze nusi va zu Villa Marina Hotel le [[:en:Eket|Eket]] gɔme, eye woʋui le ƒe 2000 me. Etu nutatawo ƒe xɔ aɖe abe ŋkuɖodzinu na nyɔnu siwo wu 59 siwo Colonial Lords da tu le Consulate mɔ dzi le Ikot Abasi le ƒe 1929 nyɔnuwo ƒe tsitretsiɖeŋuɣi.<ref>"[https://www.blackpast.org/global-african-history/aba-womens-riots-november-december-1929/ Aba Women's Riots (November-December 1929) •]". 2009-03-27. Retrieved 2022-05-31.</ref><ref>Nseobong Okon-Ekong (12 December 2009). "[http://allafrica.com/stories/200912140759.html Helen Esuene Emerging From the Shadow of a Famous Husband]". ''ThisDay''. Retrieved 2010-02-24.</ref> == Obasanjo cabinet == Woɖo Esuene Dukɔa ƒe Lãmesẽnyawo Gbɔkpɔha le July 2005 me.<ref>"[https://web.archive.org/web/20120111023812/http://news.biafranigeriaworld.com/archive/thisday/2005/0714/as_obasanjo_reshuffles_cabinet_ministers_under_probe_for_corruption.php As Obasanjo Reshuffles Cabinet... Ministers Under Probe for Corruption]". ''BNW News''. July 14, 2005. Archived from the original on January 11, 2012. Retrieved 2010-02-24.</ref> Woɖoe Nutomedzikpɔla le January 2006. Le dziɖuɖumegãwo ƒe tɔtrɔ le January 2007 me megbe la, wona dɔ si keke Esuene be wòanye Nutome kple Aƒewo ƒe Dɔdzikpɔla.<ref>KABIRU YUSUF (January 11, 2007). "[http://www.triumphnewspapers.com/archive/DT11012007/obasanjo11107.html Obasanjo reshuffles cabinet...Swears-in 6 new ministers]". ''Daily Triumph''. Retrieved 2010-02-24.</ref> Edzo le zi dzi le May 2009 me le Obasanjo ƒe dziɖuɖua ƒe nuwuwu. == Senate == Helen Essuene nye ame si di be yeaxɔ [[:en:Akwa_Ibom_South_Senatorial_District|Akwa Ibom South]] ƒe Sewɔtakpekpe ƒe zikpui le April 2011 ƒe Nigeria ƒe dutoƒotiatiawɔɣi, eye wònɔ du dzi le [[:en:People's_Democratic_Party_(Nigeria)|People's Democratic Party]] (PDP platform) dzi.[6] == Nusiwo ŋu woke ɖo == 7e3f5c2c93gwyhm867tvqrhe76f8fm3 Nyiva Mwendwa 0 11224 61115 2026-03-31T11:49:51Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 Created page with "Winfred Nyiva Mwendwa nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene." 61115 wikitext text/x-wiki Winfred Nyiva Mwendwa nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene. 0a7nyojy101surxipcqehgzl4103wx3 61116 61115 2026-03-31T11:50:26Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61116 wikitext text/x-wiki '''Winfred Nyiva Mwendwa''' nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene. 4p721zbqvcucnp327xndprky8f9dq94 61117 61116 2026-03-31T11:52:52Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 61117 wikitext text/x-wiki '''Winfred Nyiva Mwendwa''' nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene. == Ðevimenɔɣi kple sukudede == pthivmds0yndmdntobpzbnsxfgujulf 61118 61117 2026-03-31T11:53:13Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Ðevimenɔɣi kple sukudede */ 61118 wikitext text/x-wiki '''Winfred Nyiva Mwendwa''' nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene. == Ðevimenɔɣi kple sukudede == Ede suku le Alliance Girls High School,[1] eye ​​wònye Afrikatɔ to vovovo me tɔwo ƒe nufiala gbãtɔ siwo woɖo ɖe The Kenya High School le ƒe 1960 ƒeawo ƒe domedome la dometɔ ɖeka, eye wònɔ Aƒeme Dzɔdzɔmeŋutinunya fiam. q5wmhi7ggc9lvbm85nyqtfuhupiww0u 61119 61118 2026-03-31T11:55:18Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Ðevimenɔɣi kple sukudede */ 61119 wikitext text/x-wiki '''Winfred Nyiva Mwendwa''' nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene. == Ðevimenɔɣi kple sukudede == Ede suku le Alliance Girls High School,[1] eye ​​wònye Afrikatɔ to vovovo me tɔwo ƒe nufiala gbãtɔ siwo woɖo ɖe The Kenya High School le ƒe 1960 ƒeawo ƒe domedome la dometɔ ɖeka, eye wònɔ [[:en:Home_economics|Domestic Science]] fiam. cjrz39ajisvas9wjnmtv307c7f4oiea 61120 61119 2026-03-31T11:55:40Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Ðevimenɔɣi kple sukudede */ 61120 wikitext text/x-wiki '''Winfred Nyiva Mwendwa''' nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene. == Ðevimenɔɣi kple sukudede == Ede suku le Alliance Girls High School,[1] eye ​​wònye Afrikatɔ to vovovo me tɔwo ƒe nufiala gbãtɔ siwo woɖo ɖe The [[:en:Kenya_High_School|Kenya High School]] le ƒe 1960 ƒeawo ƒe domedome la dometɔ ɖeka, eye wònɔ [[:en:Home_economics|Domestic Science]] fiam. 2gvbjhymd6n39nthrqzfgjr2m2jypql 61121 61120 2026-03-31T11:56:08Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Ðevimenɔɣi kple sukudede */ 61121 wikitext text/x-wiki '''Winfred Nyiva Mwendwa''' nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene. == Ðevimenɔɣi kple sukudede == Ede suku le Alliance Girls High School,[1] eye ​​wònye Afrikatɔ to vovovo me tɔwo ƒe nufiala gbãtɔ siwo woɖo ɖe The [[:en:Kenya_High_School|Kenya High School]] le ƒe 1960 ƒeawo ƒe domedome la dometɔ ɖeka, eye wònɔ [[:en:Home_economics|Domestic Science]] fiam. Wotiae be wòanye Kitui West Constituency MP zi etɔ̃, le ƒe 1974 kple 1992 me la, enɔ KANU teƒe eye le ƒe 2002 me la, enɔ NARC teƒe.[2] i9x5ot9vle26by2r8wx66ljgausdqcy 61122 61121 2026-03-31T11:56:26Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Ðevimenɔɣi kple sukudede */ 61122 wikitext text/x-wiki '''Winfred Nyiva Mwendwa''' nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene. == Ðevimenɔɣi kple sukudede == Ede suku le Alliance Girls High School,[1] eye ​​wònye Afrikatɔ to vovovo me tɔwo ƒe nufiala gbãtɔ siwo woɖo ɖe The [[:en:Kenya_High_School|Kenya High School]] le ƒe 1960 ƒeawo ƒe domedome la dometɔ ɖeka, eye wònɔ [[:en:Home_economics|Domestic Science]] fiam. Wotiae be wòanye Kitui West Constituency MP zi etɔ̃, le ƒe 1974 kple 1992 me la, enɔ KANU teƒe eye le ƒe 2002 me la, enɔ NARC teƒe.[2] Le ƒe 2007 ƒe tiatiawɔɣia la, eʋli zikpui la ta le ODM-Kenya ƒe tikiti dzi, gake eɖu Charles Mutisya Nyamai dzi.[3] hek4f8qaqoitk9k6go2peqbhtrxd7b2 61123 61122 2026-03-31T11:57:05Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Ðevimenɔɣi kple sukudede */ 61123 wikitext text/x-wiki '''Winfred Nyiva Mwendwa''' nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene. == Ðevimenɔɣi kple sukudede == Ede suku le Alliance Girls High School,[1] eye ​​wònye Afrikatɔ to vovovo me tɔwo ƒe nufiala gbãtɔ siwo woɖo ɖe The [[:en:Kenya_High_School|Kenya High School]] le ƒe 1960 ƒeawo ƒe domedome la dometɔ ɖeka, eye wònɔ [[:en:Home_economics|Domestic Science]] fiam. Wotiae be wòanye Kitui West Constituency MP zi etɔ̃, le ƒe 1974 kple 1992 me la, enɔ KANU teƒe eye le ƒe 2002 me la, enɔ NARC teƒe.[2] Le ƒe 2007 ƒe tiatiawɔɣia la, eʋli zikpui la ta le ODM-Kenya ƒe tikiti dzi, gake eɖu Charles Mutisya Nyamai dzi.[3] Wotiae be manye Kitui County nyɔnu teƒenɔla gbãtɔ le ƒe 2013 Kitui nutoa me tiatia me le Wiper Democratic Movement-Kenya (WDM-K) ƒe tikiti dzi.[4] Le ƒe 2016 me la, eɖe gbeƒãe be yeaxɔ dzudzɔ le dunyahehe me veviedodonu me le ƒe 40 tso esime yedze dɔ gɔme.[5] ka61v4dyovk5xdeiyiehbjxr2u1hb2s 61124 61123 2026-03-31T11:57:24Z Asamoah Daniel Kwame Oware 15594 /* Ðevimenɔɣi kple sukudede */ 61124 wikitext text/x-wiki '''Winfred Nyiva Mwendwa''' nye Kenya dunyahela. Eyae nye Kenya nyɔnu gbãtɔ si subɔ abe dziɖuɖumegã ene. == Ðevimenɔɣi kple sukudede == Ede suku le Alliance Girls High School,[1] eye ​​wònye Afrikatɔ to vovovo me tɔwo ƒe nufiala gbãtɔ siwo woɖo ɖe The [[:en:Kenya_High_School|Kenya High School]] le ƒe 1960 ƒeawo ƒe domedome la dometɔ ɖeka, eye wònɔ [[:en:Home_economics|Domestic Science]] fiam. Wotiae be wòanye Kitui West Constituency MP zi etɔ̃, le ƒe 1974 kple 1992 me la, enɔ KANU teƒe eye le ƒe 2002 me la, enɔ NARC teƒe.[2] Le ƒe 2007 ƒe tiatiawɔɣia la, eʋli zikpui la ta le ODM-Kenya ƒe tikiti dzi, gake eɖu Charles Mutisya Nyamai dzi.[3] Wotiae be manye Kitui County nyɔnu teƒenɔla gbãtɔ le ƒe 2013 Kitui nutoa me tiatia me le Wiper Democratic Movement-Kenya (WDM-K) ƒe tikiti dzi.[4] Le ƒe 2016 me la, eɖe gbeƒãe be yeaxɔ dzudzɔ le dunyahehe me veviedodonu me le ƒe 40 tso esime yedze dɔ gɔme.[5] == Dunyahehe me agbenɔnɔ == onun024fdxhoxcqf8j5ffxlkrwnv1xi