Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.21 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 23097 3649006 3260405 2026-03-29T18:15:14Z JoshuaMcsherryTV9 153502 Cool 3649006 wikitext text/x-wiki {{Infoboks føretak | namn = TVNorge | skipa = {{startdato og alder|1988|12|5}} | eigar = [[Warner Bros. Discovery]] | slagord = ''Det du snakker om i morgen'' | land = Noreg | hovudkvarter = [[Oslo]] | tidligere_navn = TVN | søsterkanaler = [FEM]]<br />[[MAX]]<br />[[Vox (TV-kanal)|VOX]] | nettside = [https://web.archive.org/web/20050816222615/http://tvnorge.no/ TVNorge] }} '''TVNorge''' (forkorta '''TVN''') er ein [[Norske fjernsynskanalar|norsk fjernsynskanal]]. Kanalen byrja å sende [[5. desember]] [[1988]] og var den fyrste norske reklamefinanserte fjernsynskanalen. Dei som stod bak TVNorge i oppstartfasen var [[Hallvard Flatland]], Ola Grønvold, Erik Rynning og Ola Steinsrud. ==Historie== Kanalen hadde si fyrste sending 5. desember 1988 med eit timelangt direktesend underhaldningsprogram frå [[Oslo Cabaret]] med [[Lill Babs]] og [[Tomboy]] som musikalske trekkplaster. Hallvard Flatland opna kanalen som programleiar.<ref>[http://journalisten.no/story/55591 Journalisten - Lønnsom outsider (28.11.2008)]</ref> I 1997 kjøpte [[TV 2 Norge|TV 2]] 49,33 prosent av aksjane i TVNorge, men selde aksjane vidare til det [[USA|amerikanske]] mediekonsernet [[SBS Broadcasting]] i 2004. Discovery Networks Norge og TVNorge har i dag rundt 160 tilsette. 95,4 % av folkesetnaden i Noreg kan sjå kanalen om dei vil.<ref>[http://www.tv2.no/arkiv/zebra/flere-kan-se-zebra-850136.html TV2 – Flere kan se Zebra (3.1.2007)]</ref> TVNorge har i dag 75 tilsette, og 88,9 prosent av folkesetnaden i [[Noreg]] kan sjå kanalen om dei vil. TVNorge er den tredje største fjernsynskanalen i Noreg ut frå talet på sjåarar. TVNorge vert distribuert via [[satellitt]], [[kabelfjernsyn]] og gjennom eit samarbeid med eit nettverk av [[lokalfjernsyn]]stasjonar som sender nokre lokale program i tillegg til TVNorge sine program. Datafirmaet [[Novell Netware]] gjekk til sak mot TVNorge ettersom dei meinte logoen til fjernsynskanalen likna for mykje på Novell sin eigen firmalogo. Dei vann ikkje fram med saka si. == Kjende program som blir eller har blitt sende på TVNorge == *[[Slankekrigen]] *[[Lost]] *[[Ugly Betty]] *[[Heia Tufte!]] *[[Feriekolonien]] *[[71° nord]] *[[Fjernsynsserien Alt for Norge|Alt for Norge]] * [[I kveld med Ylvis|I kveld med YLVIS]] *[[Helt perfekt]] ==Kjelder== {{referansar}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} * [http://www.sbsbroadcasting.com/ SBS Broadcasting] [[Kategori:Kringkastingsselskap]] [[Kategori:TVNorge| ]] [[Kategori:Norske fjernsynskanalar]] [[Kategori:Norske medieføretak]] [[Kategori:Fjernsynskanalar og -stasjonar skipa i 1988]] [[Kategori:Norskspråklege fjernsynskanalar]] 697cd8bhe7b53fytxgjmc9w9xhwtcmj 0 34279 3648971 3438467 2026-03-29T14:26:23Z Ranveig 39 Infoboks, ref. 3648971 wikitext text/x-wiki {{infoboks bru}} '''Skjæveland gamle bru''' er ei [[bru]] over [[Figgjoelva]] på [[Jæren]]. Midten av brua utgjer grensa mellom [[Klepp kommune|Klepp]] og [[Sandnes kommune]]. Brua var ferdig bygd i [[1853]].<ref name=Plan>{{citation|url=http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |tittel=Vegvalg - nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071025023253/http://www.vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |arkivdato=2007-10-25 |utgjevar=[[Statens Vegvesen]]}}</ref> Byggjematerialet er for det meste [[stein]], bygd som ei kombinert [[steinkvelvbru|steinkvelv]]- og [[steinhellebru]]. Brua er 100 meter lang. Brua er ein del av [[Vestlandske hovudveg]], og var den fyrste brua i [[Rogaland fylke]] som vart bygd for køyretøy.<ref name="Jær"/> Brua vart teikna av [[Ingebret Mossige]], lensmann og veginspektør i [[Time kommune]]. [[Gabriel Høyland (1820-1907)]] leia bygginga av brua.<ref name=Plan/> I [[1966]] vart det opna ei ny bru for [[riksveg 44]], og denne nye Skjævelandsbrua har etter dette vore nytta til lokal trafikk. Ho vart restaurert i[1985, og vart i 2002 teken med på ein nasjonal verneplan for [[kulturminne]] knytt til [[veg]]ar.<ref name="Jær">{{kjelde www|arkivurl=https://web.archive.org/web/20051110143308/http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600|url=http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 |arkivdato=2005-11-10|blad=Jærbladet|tittel=Vernar gangsteinar og Skjævelandbrua|dato=03.07.2002|forfattar=Anne Berit Hatlem}}</ref> ==Sjå òg== *[[Skjævelandsbrua]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 Vernar gangsteinar og Skjævelandbrua] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20051110143308/http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 |date=2005-11-10 }} [[Jærbladet]] * [http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf Vegvalg - nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071025023253/http://www.vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |date=2007-10-25 }} [[Statens Vegvesen]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vegbruer i Rogaland]] [[Kategori:Vegar i Klepp]] [[Kategori:Vegar i Sandnes]] [[Kategori:Bruer opna i 1853]] [[Kategori:1853 i Noreg]] 7zu1o5qiccr5rp3nftd5buyjcso704j 3648972 3648971 2026-03-29T14:26:39Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Skjævelandsbrua]] til [[Skjæveland gamle]]: Namn i Kartverket 3648971 wikitext text/x-wiki {{infoboks bru}} '''Skjæveland gamle bru''' er ei [[bru]] over [[Figgjoelva]] på [[Jæren]]. Midten av brua utgjer grensa mellom [[Klepp kommune|Klepp]] og [[Sandnes kommune]]. Brua var ferdig bygd i [[1853]].<ref name=Plan>{{citation|url=http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |tittel=Vegvalg - nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071025023253/http://www.vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |arkivdato=2007-10-25 |utgjevar=[[Statens Vegvesen]]}}</ref> Byggjematerialet er for det meste [[stein]], bygd som ei kombinert [[steinkvelvbru|steinkvelv]]- og [[steinhellebru]]. Brua er 100 meter lang. Brua er ein del av [[Vestlandske hovudveg]], og var den fyrste brua i [[Rogaland fylke]] som vart bygd for køyretøy.<ref name="Jær"/> Brua vart teikna av [[Ingebret Mossige]], lensmann og veginspektør i [[Time kommune]]. [[Gabriel Høyland (1820-1907)]] leia bygginga av brua.<ref name=Plan/> I [[1966]] vart det opna ei ny bru for [[riksveg 44]], og denne nye Skjævelandsbrua har etter dette vore nytta til lokal trafikk. Ho vart restaurert i[1985, og vart i 2002 teken med på ein nasjonal verneplan for [[kulturminne]] knytt til [[veg]]ar.<ref name="Jær">{{kjelde www|arkivurl=https://web.archive.org/web/20051110143308/http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600|url=http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 |arkivdato=2005-11-10|blad=Jærbladet|tittel=Vernar gangsteinar og Skjævelandbrua|dato=03.07.2002|forfattar=Anne Berit Hatlem}}</ref> ==Sjå òg== *[[Skjævelandsbrua]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 Vernar gangsteinar og Skjævelandbrua] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20051110143308/http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 |date=2005-11-10 }} [[Jærbladet]] * [http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf Vegvalg - nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071025023253/http://www.vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |date=2007-10-25 }} [[Statens Vegvesen]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vegbruer i Rogaland]] [[Kategori:Vegar i Klepp]] [[Kategori:Vegar i Sandnes]] [[Kategori:Bruer opna i 1853]] [[Kategori:1853 i Noreg]] 7zu1o5qiccr5rp3nftd5buyjcso704j 3648976 3648972 2026-03-29T14:26:54Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Skjæveland gamle]] til [[Skjæveland gamle bru]] 3648971 wikitext text/x-wiki {{infoboks bru}} '''Skjæveland gamle bru''' er ei [[bru]] over [[Figgjoelva]] på [[Jæren]]. Midten av brua utgjer grensa mellom [[Klepp kommune|Klepp]] og [[Sandnes kommune]]. Brua var ferdig bygd i [[1853]].<ref name=Plan>{{citation|url=http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |tittel=Vegvalg - nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071025023253/http://www.vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |arkivdato=2007-10-25 |utgjevar=[[Statens Vegvesen]]}}</ref> Byggjematerialet er for det meste [[stein]], bygd som ei kombinert [[steinkvelvbru|steinkvelv]]- og [[steinhellebru]]. Brua er 100 meter lang. Brua er ein del av [[Vestlandske hovudveg]], og var den fyrste brua i [[Rogaland fylke]] som vart bygd for køyretøy.<ref name="Jær"/> Brua vart teikna av [[Ingebret Mossige]], lensmann og veginspektør i [[Time kommune]]. [[Gabriel Høyland (1820-1907)]] leia bygginga av brua.<ref name=Plan/> I [[1966]] vart det opna ei ny bru for [[riksveg 44]], og denne nye Skjævelandsbrua har etter dette vore nytta til lokal trafikk. Ho vart restaurert i[1985, og vart i 2002 teken med på ein nasjonal verneplan for [[kulturminne]] knytt til [[veg]]ar.<ref name="Jær">{{kjelde www|arkivurl=https://web.archive.org/web/20051110143308/http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600|url=http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 |arkivdato=2005-11-10|blad=Jærbladet|tittel=Vernar gangsteinar og Skjævelandbrua|dato=03.07.2002|forfattar=Anne Berit Hatlem}}</ref> ==Sjå òg== *[[Skjævelandsbrua]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 Vernar gangsteinar og Skjævelandbrua] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20051110143308/http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 |date=2005-11-10 }} [[Jærbladet]] * [http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf Vegvalg - nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071025023253/http://www.vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |date=2007-10-25 }} [[Statens Vegvesen]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vegbruer i Rogaland]] [[Kategori:Vegar i Klepp]] [[Kategori:Vegar i Sandnes]] [[Kategori:Bruer opna i 1853]] [[Kategori:1853 i Noreg]] 7zu1o5qiccr5rp3nftd5buyjcso704j 3648983 3648976 2026-03-29T14:43:15Z Ranveig 39 3648983 wikitext text/x-wiki {{infoboks bru}} '''Skjæveland gamle bru''' er ei [[bru]] over [[Figgjoelva]] på [[Jæren]]. Midten av brua utgjer grensa mellom [[Klepp kommune|Klepp]] og [[Sandnes kommune]]. Brua var ferdig bygd i [[1853]].<ref name=Plan>{{citation|url=http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |tittel=Vegvalg - nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071025023253/http://www.vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |arkivdato=2007-10-25 |utgjevar=[[Statens Vegvesen]]}}</ref> Byggjematerialet er for det meste [[stein]], bygd som ei kombinert [[steinkvelvbru|steinkvelv]]- og [[steinhellebru]]. Brua er 100 meter lang. Brua er ein del av [[Vestlandske hovudveg]], og var den fyrste brua i [[Rogaland fylke]] som vart bygd for køyretøy.<ref name="Jær"/> Brua vart teikna av [[Ingebret Mossige]], lensmann og veginspektør i [[Time kommune]]. [[Gabriel Høyland (1820-1907)]] leia bygginga av brua.<ref name=Plan/> I [[1966]] vart det opna ei ny bru for [[riksveg 44]], og denne nye Skjævelandsbrua har etter dette vore nytta til lokal trafikk. Ho vart restaurert i 1985, og vart i 2002 teken med på ein nasjonal verneplan for [[kulturminne]] knytt til [[veg]]ar.<ref name="Jær">{{kjelde www|arkivurl=https://web.archive.org/web/20051110143308/http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600|url=http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 |arkivdato=2005-11-10|blad=Jærbladet|tittel=Vernar gangsteinar og Skjævelandbrua|dato=03.07.2002|forfattar=Anne Berit Hatlem}}</ref> ==Sjå òg== *[[Skjævelandsbrua]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 Vernar gangsteinar og Skjævelandbrua] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20051110143308/http://www.jbl.no/index.html?infoPage=oppslag.html&id=3600 |date=2005-11-10 }} [[Jærbladet]] * [http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf Vegvalg - nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071025023253/http://www.vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf |date=2007-10-25 }} [[Statens Vegvesen]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vegbruer i Rogaland]] [[Kategori:Vegar i Klepp]] [[Kategori:Vegar i Sandnes]] [[Kategori:Bruer opna i 1853]] [[Kategori:1853 i Noreg]] 8xlvdozdpzwvhs3sb4rcjeguz5dt9bw 0 59637 3649049 3452679 2026-03-30T07:25:43Z Vinguru 34526 Bakgrunnsstoff 3649049 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje | namn = | bilete = Korgen church F.JPG | stad = | dato = | byline = | innvigd = 1863 | kyrkjesamfunn = [[Den norske kyrkja]] | bispedøme = [[Sør-Hålogaland bispedømme|Sør-Hålogaland]] | prosti = [[Indre Helgeland prosti|Indre Helgeland]] | prestegjeld = | fellesråd = [[Hemnes]] | sokn = [[Korgen]] | kyrkjegard = ved kyrkja | type = krosskyrkje | periode = | arkitekt = Nils Grenstad | teknikk = tømra | materiale = tre | mål = | tårn = | støpul = | takryttar = | portal = | kor = | skip = | preikestol = | døypefont = | altartavle = | sitjeplassar = 450 | diverse = | kategori = Korgen kirke }} '''Korgen kyrkje''' er ei [[krosskyrkje]] frå [[1863]] i [[Korgen]] sokn i [[Indre Helgeland prosti]]. Korgen ligg i [[Hemnes]] kommune i [[Nordland]] fylke. Kyrkja vart lafta i tømmer 1862/63. Nils Grendstad frå Vefsn teikna kyrkja og leidde arbeidet. Altertavla vart måla av Johan Løvholt frå Narvik vart vigsla nyårsdagen 1927 og viser [[Kristi himmelferd]]. Året etter vart preikestolen utsmykka med trefigurer av dei fire [[evangelist]]ane og norske kyrkjeleiarar, skorne av [[Andreas Nilsskog]], Drevja. Trefigurar av [[Martin Luther]] og [[Heilag-Olav]] vart plassert i [[kor i arkitekturen|koret]] - desse to vart sidan flytta til [[våpenhus]]et. Byggverket skal vere bygd med 450 plassar. Atkomst til stedet er via [[Rv806]] eller [[E6]]. == Bakgrunnsstoff == * {{Kjelde bok | redaktør= Sissel Aanes | utgjeve= 2013 | tittel= Korgen kirke 150 år 1863–2013 | forlag= Korgen menighetsråd| isbn= 9788299839310}} * {{Kirkesøk}} * {{kulturminne|84821}} {{spire|kyrkje|Nordland}} {{Indre Helgeland prosti}} [[Kategori:Kyrkjer i Hemnes]] [[Kategori:Kyrkjer i Indre Helgeland prosti]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1863]] [[Kategori:Krosskyrkjer i Noreg]] [[Kategori:Kulturminne i Hemnes]] jluwepkgzozxctoompe85y1yrkidwwl 0 62695 3648985 3577852 2026-03-29T15:02:40Z HerVal7752 105842 Geoboks, fjerna gamalt/unødvendig bakgrunnsstoff 3648985 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Oradea centre.jpg |bilettekst = Oradea vert populært kalla «den gule byen» |våpen = ROU_BH_Oradea_CoA2.png |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 183105 |folketal_storby = 242956 |høgd = 142 |postnummer = 3700 |retningsnummer = +40 02 59 |bilnummer = BH }} '''Oradea''',{{mrk|{{IPA|/o'ra.děa/}}}}{{mrk|[[ungarsk]] ''Nagyvárad''; [[tysk]]: ''Großwardein'', [[tyrkisk]] ''Varat''; [[jiddisk]] גרויסווארדיין, [[slovakisk]] Veľký Varadín, [[latin]] Magnovaradinum}} tidlegare '''Oradea Mare''', er hovudstaden i [[Bihor fylke]] i [[Crișana]] i [[Romania]]. Byen ligg tett attved den [[Ungarn|ungarske]] grensa og har om lag 180&nbsp;000 innbyggjarar, medan storbyområdet om lag har 240&nbsp;000 innbyggjarar. Oradea er ein av dei mest velståande byane i Romania. == Historie == Oradea har ei historie som går tilbake til ei borg som vart bygd her på 900-talet. Bispedømet her vart grunnlagt på 1000-talet av kong [[Ladislaus I av Ungarn|Ladislaus I]] av [[Kongedømet Ungarn|Ungarn]]. Byen vart først nemnd i eit dokument i in 1113 under det [[latinsk]]e namnet ''Varadinum''. Byen blømde på 1200-talet. Festninga Oradea, som det framleis finst ruinar av i dag, vart først nemnd i 1241 under [[den mongolske invasjonen av Europa]]. 1300-talet var den mest velståande perioden for byen. Det vart reist statuar av St. Stefan, Emeric og Ladislaus. Biskop Andreas Báthori (1329–1345) bygde opp att katedralen i [[gotisk arkitektur|gotisk]] stil. I 1474 vart byen rasert av tyrkarane. Først på 1500-talet byrja Oradea å utvikle seg til eit urbant område. På 1700-talet planla ingeniøren [[Franz Anton Hillebrandt]] frå Wien byen i [[barokk]]stil, og frå 1752 vart mange av landemerka i byen bygd, som den romersk-katolske domkyrkja og bispepalasset. Etter [[Det osmanske riket]] invaderte [[Ungarn]] på 1500-talet vart byen i periodar styrt av Fyrstedømet Transilvania, Det osmanske riket og [[Habsburgmonarkiet]]. I 1598 vart festninga omleira, og 27. august 1660 fall Oradea til tyrkarane og vart eit [[eyalet]]senter kalla Varat. Byen vart sett fri av austerrikarane i september 1692. Mot slutten av [[den første verdskrigen]] vart Oradea, trass i den ungarske majoriteten, gjeven til [[Kongedømet Romania]] utan folkeavstemming. I 1940 vart nordlege delar av Transilvania, inkludert Oradea gjevne tilbake til Ungarn, men dette varte berre til slutten av [[den andre verdskrigen]] då landområda vart gjevne tilbake til Romania. I 1925 fekk Oradea kommunestatus, og han fekk namnet Oradea-Mare (Stor-Oradea). Det har gjennom lange tider vore etniske spenningar i området, men i dag lever desse etniske folkegruppene fredeleg side om side. == Busetnader == Oradea er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; width="30%" |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Oradea || 196 367 || 183 105 |} ===Storbyområde=== [[File:Oradea metropolitan area.svg|mini|300px|Kommunen Oradea (mørkraudt) og storbyområdet (lysraudt) innanfor Bihor fylke]] Storbyområdet omfattar Oradea og elleve mindre kommunar<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> med eit samla folketal i 2021 på 242&nbsp;956. {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | Oradea | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 183 105 |- | [[Biharia]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 4 393 |- | [[Borș]] | align="left" | comună | align="right" | 4 267 |- | [[Cetariu]] | align="left" | comună | align="right" | 2 035 |- | [[Girișu de Criș]] | align="left" | comună | align="right" | 3 772 |- | [[Ineu i Bihor|Ineu]] | align="left" | comună | align="right" | 4 795 |- | [[Nojorid]] | align="left" | comună | align="right" | 5 765 |- | [[Oșorhei]] | align="left" | comună | align="right" | 6 536 |- | [[Paleu]] | align="left" | comună | align="right" | 3 765 |- | [[Sânmartin i Bihor|Sânmartin]] | align="left" | comună | align="right" | 12 448 |- | [[Sântandrei i Bihor|Sântandrei]] | align="left" | comună | align="right" | 9 025 |- | [[Toboliu]] | align="left" | comună | align="right" | 2 050 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''242 956''' |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) '(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url = https://www.oradea.ro/fisiere/module_fisiere/10587/h651_10a2.pdf |tittel = Actul constitutiv al Asociatia de Dezvoltare Intercomunitara Zona metropolitană Oradea ''(Konstituering av storbyområdet Oradea for interkommunal utvikling)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 2010 |utgjevar = Primăria municipiului Oradea ''(Oradea bykommune)'' }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea }}</ref> </references> <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Oradea|Oradea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 13. september 2022.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bihor fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Bihor fylke|Bihor]] 4rmzdml406ezs35m7liado8uosvdem7 0 62924 3648970 3559696 2026-03-29T13:32:21Z Njardarlogar 3022 3648970 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Batumi<br />ბათუმი |bilet_horisont = Batumi mount.jpg |underinndeling_type = Land |underinndeling_namn = [[Georgia]] |totalareal = 64,9 |innbyggjarar_i_år = 2014 |innbyggjarar_totalt = 152&nbsp;839 |folketettleik = 2&nbsp;355 |latd=41 |latm=38 |lats=45 |latNS=N |longd=41 |longm=38 |longs=30 |longEW=E |høgd = 3 |tidssone = MSD |utc_skilnad = +4 |merknadar = www.batumi.ge }} '''Batumi''' ([[georgisk skrift]] ბათუმი, tidlegare kalla '''Batum''' eller '''Batoum''') er ein kystby ved [[Svartehavet]] og hovudstad i [[Adsjaria]], ein autonom republikk sørvest i [[Georgia]]. Han har om lag 152&nbsp;839 innbyggjarar (2014). Batum er med den store hamna si eit kommersielt senter og siste stopp på [[den transkaukasiske jernbanen]] og [[Baku-Tbilisi-Ceyhan-røyrleidningen]]. Han ligg 20 km nord for den tyrkiske grensa og har eit [[subtropisk klima]] med mange [[sitrus]]- og [[te]]plantasjar. Av industri i byen finn ein [[oljeraffineri]], [[skipsverft]], [[næringsmiddelindustri]] og lett industri. == Historie == Batumi ligg på same stad som den tidlegare greske kolonien ''Batis''. Dei første moderne kjeldene nemner at det vart bygd festningsverk i byen på [[1000-talet]]. Området var då under [[Georgia|georgisk]] kontroll fram til [[1500-talet]] då det vart avstått til [[Det osmanske riket]]. I 1878 vart byen avstått til [[Russland]] etter [[San Stefanotraktaten]]. Etter at tsaren fall rykte først [[Tyrkia|tyrkiske]] styrkar inn i byen i april 1918, følgt av britiske styrkar i desember same år. Dei britiske styrkane okkuperte Batumi fram til juli [[1920]]. ==Geografi== [[Fil:Batoum (Curtis, 1911).JPG|mini|venstre|Batumi tidleg på 1900-talet.]] === Klima === Klimaet i Batumi er subtropisk, og det veks [[palme]]r, [[sitron]]- og [[appelsin]]tre i byen. Middeltemperaturen i Batumi er 14&nbsp;°C. Januar er den kaldaste månaden med ein middeltemperatur på 6&nbsp;°C. Juli og august er den varmaste tida med ein middeltemperatur på 22&nbsp;°C. Det kaldaste som er målt her er -7&nbsp;°C, og det varmaste er 40&nbsp;°C. Den normale årsnedbøren er om lag 2&nbsp;500 mm, der januar er våtast og mai tørrast. {{Weather box |width = auto |location = [[Batumi lufthamn]] (normalar for 1981-2010) |metric first = Yes |single line = Yes |Jan record high C = 25.3 |Feb record high C = 27.4 |Mar record high C = 32.2 |Apr record high C = 38.3 |May record high C = 37.2 |Jun record high C = 39.9 |Jul record high C = 40.8 |Aug record high C = 39.5 |Sep record high C = 38.1 |Oct record high C = 35.4 |Nov record high C = 30.1 |Dec record high C = 28.3 |year record high C = 40.8 |Jan high C = 6.6 |Feb high C = 7.6 |Mar high C = 12.3 |Apr high C = 18.6 |May high C = 22.8 |Jun high C = 27.7 |Jul high C = 31.1 |Aug high C = 30.9 |Sep high C = 26.1 |Oct high C = 19.4 |Nov high C = 12.4 |Dec high C = 7.6 |Jan mean C = 5.4 |Feb mean C = 6.8 |Mar mean C = 8.7 |Apr mean C = 12.4 |May mean C = 16.0 |Jun mean C = 20.2 |Jul mean C = 22.6 |Aug mean C = 23.2 |Sep mean C = 20.1 |Oct mean C = 16.5 |Nov mean C = 12.0 |Dec mean C = 6.8 |Jan low C = 4.3 |Feb low C = 4.0 |Mar low C = 5.5 |Apr low C = 9.1 |May low C = 12.9 |Jun low C = 17.0 |Jul low C = 19.9 |Aug low C = 20.3 |Sep low C = 17.1 |Oct low C = 13.5 |Nov low C = 9.2 |Dec low C = 6.1 |Jan record low C = -7.7 |Feb record low C = -8.2 |Mar record low C = -6.7 |Apr record low C = -2.5 |May record low C = 3.4 |Jun record low C = 8.1 |Jul record low C = 12.9 |Aug record low C = 12.6 |Sep record low C = 7.5 |Oct record low C = 2.0 |Nov record low C = -3.9 |Dec record low C = -4.2 |year record low C = -8.2 |precipitation colour = green |Jan precipitation mm = 234.7 |Feb precipitation mm = 183.4 |Mar precipitation mm = 156.6 |Apr precipitation mm = 90.1 |May precipitation mm = 92.5 |Jun precipitation mm = 141.0 |Jul precipitation mm = 164.9 |Aug precipitation mm = 220.7 |Sep precipitation mm = 330.1 |Oct precipitation mm = 321.5 |Nov precipitation mm = 305.5 |Dec precipitation mm = 277.7 |year precipitation mm = 2519.0 | unit precipitation days = 1 mm | Jan precipitation days =14 | Feb precipitation days =12.7 | Mar precipitation days =12.6 | Apr precipitation days =9.6 | May precipitation days =9.6 | Jun precipitation days =9.9 | Jul precipitation days =10.1 | Aug precipitation days =11.5 | Sep precipitation days =11.1 | Oct precipitation days =12.4 | Nov precipitation days =12.2 | Dec precipitation days =13.1 | year precipitation days = |Jan sun = 99 |Feb sun = 105 |Mar sun = 126 |Apr sun = 148 |May sun = 199 |Jun sun = 235 |Jul sun = 214 |Aug sun = 223 |Sep sun = 201 |Oct sun = 176 |Nov sun = 125 |Dec sun = 107 |year sun = 1958 |source 1 = [[NCEI]]<ref name="Clino">{{cite web |url = https://www.ncei.noaa.gov/pub/data/normals/WMO/1981-2010/RA-VI/Georgia/WMO_Normals_Georgia.xls |publisher= National Centers for Environmental Information |title = WMO Climate Normals for 1981-2010: Batumi Airport-37496 |access-date = 17. mars 2024 |format=XLS}}</ref> |source 2 =<ref name = meteoweb>{{cite web | url= http://meteoweb.ru/cl006.php | title= The duration of sunshine in some cities of the former USSR | language= ru | publisher= Meteoweb.ru | access-date= 27. september 2012 | archive-date= 19. mai 2019 | archive-url= https://web.archive.org/web/20190519215650/http://meteoweb.ru/cl006.php | url-status= live }}</ref><ref>{{cite web |url=http://ogimet.com/cgi-bin/gsynres?ind=37496&ano=2021&mes=1&day=14&hora=0&min=0&ndays=30 |title=37496: Batumi (Georgia) |publisher=OGIMET |access-date=14. januar 2021 |date=14. januar 2021 }}</ref> }} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2024}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.world66.com/europe/georgia/batumi Reiseguide for Batumi] * [http://www.batumiport.com/en/index.html Hamna i Batumi] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20091216022045/http://www.batumiport.com/en/index.html |date=2009-12-16 }} * [http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/S?pp/prok:@field(SUBJ+@od1(Georgia++Republic+--Batumi+)) Prokudin-Gorskij sine fargebilete av Batumi frå om lag 1910] * [http://www.georgien.bilder-album.com/modules.php?name=republic_georgia&act=thumbnails&album=2 Biletgalleri] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Georgia]] [[Kategori:Adsjaria]] [[Kategori:Hamnebyar i Georgia]] 267dgslf5yvi9o7808zy0ub2xmxg9k3 0 77143 3649037 3566482 2026-03-30T02:52:24Z ~2026-19525-22 153510 3649037 wikitext text/x-wiki {{geoboks|territorium |andre namn=Nouvelle-Calédonie |flagg=Flags of New Caledonia.svg |flaggtekst=Det franske flagget, i bruk på Ny-Caledonia. |symboltype=Emblem |symbol=Emblem of New Caledonia.svg |kart=LocationNewCaledonia.png |karttekst=Ny-Caledonia på verdskartet. |status=[[Frankrike|Fransk]] ''collectivité sui generis'' (oversjøisk område med spesiell status) |leiartype=Regjeringspresident{{mrk|''Président du Gouvernement''}} |leiar={{#property:P6}} |hovudstad=Nouméa |språk= fransk |verdsdel=[[Oseania]] |domene=.nc |tidssone = UTC +11 |retningsnummer =+687 |zoom=4 }} '''Ny-Caledonia''' ([[fransk]] ''Nouvelle-Calédonie'') er eit [[Frankrike|fransk]] oversjøisk territorium i [[Stillehavet]], som består av øya Ny-Caledonia, øygruppa [[Îles Loyauté]], og fleire småøyer. Arealet er 19 058&nbsp;km², om lag som [[Sogn og Fjordane]] fylke, og dermed eit av dei større landa eller territoria i [[Oseania]]. Folketalet var 240 400 i 2007. Det næraste nabolandet er [[Vanuatu]] i nordaust. I vest ligg [[Australia]], 1200&nbsp;km borte, og i sør, 1500&nbsp;km borte, ligg [[New Zealand]]. Dei opphavlege ibuarane, av [[melanesarar|melanesisk]] opphav, utgjorde i 1998 44,1 % av folketalet. Om lag 34,1 % var av [[Europa|europeisk]] eller blanda opphav, og over 11 % var [[polynesiarar]] frå andre øyer i Stillehavet, som har kome til øyene etter at dei vart franske. Øyene har vore folkesett i over 3000 år. Dei første europearane kom til området på slutten av 1700-talet, og øya fekk namnet ''New Caledonia'' av [[James Cook]] i 1774. Øyene var fransk koloni frå 1853 til 1946, etter det fransk oversjøisk territorium fram til 1999. Sidan 1999 har området hatt ein spesiell status innan den franske republikken, medan det pågår ein prosess mot større sjølvstyre. ==Kampen om sjølvstende== Ved tre høve har Ny-Caledonia hatt folkerøystingar om det skal vera ein del av Frankrike eller om det skal erklæra seg sjølvstendig. Valresultata frå 2018 og 2020 gav ikkje stor nok oppslutnad til å erklæra seg uavhengig, og ved valet i 2021 vart oppslutnaden heile 97&nbsp;% i favør av å vera ein del av Frankrike. Sjølvstende-rørsla boikotta valet i 2021 – ettersom dei ikkje ville ha folkerøystinga under [[koronapandemien]] – som medførte til at berre 40&nbsp;% brukte røysteretten sin. Sjølvstende-rørsla valde difor ikkje å godkjenna dette valet.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.theguardian.com/world/2023/jul/24/emmanuel-macron-new-caledonia-trip-will-it-break-away-independence-referendum|tittel=Macron in New Caledonia: why is the territory divided and will it break away from France?|språk=en|utgjevar=The Guardian|vitja=2023-09-23}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.france24.com/en/asia-pacific/20230726-macron-urges-sincere-talks-over-new-caledonia-independence-dispute|tittel=Macron urges 'sincere' talks over New Caledonia independence dispute|språk=en|utgjevar=France24|vitja=2023-09-23}}</ref> [[Fil:New_Caledonia_and_Vanuatu_bathymetric_and_topographic_map-fr.jpg|mini|venstre|Kart over Ny-Caledonia og Vanuatu.]] [[Fil:Flags of New Caledonia.svg|mini|Ny-Caledonia har to offisielle flagg; det franske flagget og kanak flagget er jamstilte.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/new-caledonia/flag|tittel=New Caledonia: Country Flag|språk=en|utgjevar=The World Factbook – CIA|vitja=2023-09-23}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.lefigaro.fr/politique/2010/07/17/01002-20100717ARTFIG00310-fillon-hisse-les-drapeaux-francais-et-kanak-a-noumea.php|tittel=Fillon hisse les drapeaux français et kanak à Nouméa|forfattar=Bruno Jeudy|språk=fr|utgjevar=Le Figaro|vitja=2023-09-23}}</ref>]] ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Franske departement}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Usjølvstendige område]] [[Kategori:Øyar i Stillehavet]] [[Kategori:Ny-Caledonia| ]] [[Kategori:Franske oversjøiske territorium]] p1cfexjpwwhmd8tt0bjmsq8lixgjocx 0 94569 3648986 3455985 2026-03-29T15:02:45Z Ranveig 39 Litt meir 3648986 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv | namn=Figgjoelva | bilete=Figgjoelva.jpg | bilettekst = Figgjoelva der ho renn ut av [[Edlandsvatnet]] på [[Ålgård]]. Til venstre kan ein sjå fabrikkbygget til nedlagde [[DFU]].{{byline|Rune Sattler}} | land = Noreg | fylke = Rogaland | kommune = Gjesdal | kommune1 = Sandnes | kommune2 = Klepp | kommune3 = Time | lengd = 42.2 | middelvassføring = 103 | utspring = [[Edlandsvatnet]], [[Ålgård]]| | munning=[[Sele]] }} '''Figgjoelva''' er ei elv i [[Rogaland]] som renn frå [[Edlandsvatnet]] på [[Ålgård]], gjennom [[Figgjo]] og til [[Sele]] på [[Jæren]]. Elva er populær for [[sportsfiske]] og er ei av dei 10–15 største [[laks]]eelvane i [[Noreg]]. Ho har ei lengd på 42,2&nbsp;km og ein høgdeskilnad på 104 m. Middelvassføringa er på 103 m³/s.<ref>{{Citation |title=Gjesdal kommune |url=http://www.gjesdal.kommune.no/portal/tjenester.nsf/.vieAllePrKat/8D5C9F1DB4C8B5F4C1256EB6002AD78A?OpenDocument |accessdate=2008-05-02 |archive-date=2007-09-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070927162731/http://www.gjesdal.kommune.no/portal/tjenester.nsf/.vieAllePrKat/8D5C9F1DB4C8B5F4C1256EB6002AD78A?OpenDocument |url-status=yes }}</ref> Elva vert kryssa av [[Skjævelandsbrua]] og [[Skjæveland gamle bru]] ved [[riksveg 44]] på [[Skjæveland]] Elva var grunnlaget for industrien på Ålgård og Figgjo. På Ålgård kjøpte [[Ole Nielsen]] rettane til Edlandsfossen og starta opp [[De Forenede Ullvarefabrikker]]. Tidlegare vart det òg fiska etter [[Europeisk ål|ål]]. I 1973 vart elva verna mot kraftutbygging i [[Verneplan I for vassdrag]].<ref name="verneplan">{{Kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/rogaland/028-3-figgjo/ |tittel=028/3 Figgjo |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no |dato=15. juni 2021 |besøksdato=15. oktober 2021}}</ref> I 2000 var Figgjoelva den nest største lakseelva i Rogaland då det vart fiska 10,6 tonn laks og 677&nbsp;kg [[sjøaure]].<ref name="Region Stavanger">{{Kilde www |url=http://www.regionstavanger.com/no/Produkt/?TLp=40032 |tittel=Figgjoelva |utgiver=Region Stavanger |besøksdato=14. januar 2016 |arkiv-dato=2016-03-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160309075722/http://www.regionstavanger.com/no/Produkt/?TLp=40032 |url-status=yes }}</ref> Figgjoelva har ein levedyktig bestand av [[elvemusling]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/8mx8EA/ekte-perler-kan-stoppe-den-nye-hovedveien-over-figgjoelva-til-e39|tittel=Ekte perler kan stoppe den nye hovedveien over Figgjoelva til E39|besøksdato=2021-01-27|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> Tidlegare vart muslingane beskatta, men i dag er dei verna som ein raudlista art. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Figgjoelva|Figgjoelva]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. mai 2008.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Rogaland]] [[Kategori:Geografi i Gjesdal]] [[Kategori:Geografi i Sandnes]] [[Kategori:Geografi i Klepp]] [[Kategori:Geografi i Time]] pm9ys0tn6zblufj0awydhppbfvz996f 0 99849 3648988 3648049 2026-03-29T15:10:33Z HerVal7752 105842 Geoboks 3648988 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |fylke = [[Cluj fylke|Cluj]] |bilete = CJROCluj-Napoca 19.jpg |bilettekst = Utsyn over Cluj-Napoca |våpen = ROU CJ Cluj-Napoca CoA.png |borgarmeister = Emil Boc |grunnlagd = 1213 |areal = 179.5 |areal_storby = 1603 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 286598 |folketal_storby = 425130 |postnummer =400xyz |retningsnummer =+40 x64 |bilnummer =CJ-N }} '''Cluj-Napoca'''{{mrk|{{IPA|/'kluʒ na'poka/}}}}{{mrk|[[ungarsk]] ''Kolozsvár''; [[tysk]] ''Klausenburg''; [[latinsk]] ''Napoca'', ''Castrum Clus'', ''Claudiopolis''; [[jiddisk]] קלויזנבורג}} eller berre '''Cluj''' er den nest største byen i [[Romania]],<ref name="rpl2011"/> og administrasjonssete i [[Cluj fylke]] nordvest i [[Transilvania]]. Geografisk ligg han om lag midt mellom [[București]] (323&nbsp;km), [[Budapest]] (354&nbsp;km) og [[Beograd]] (327&nbsp;km). Byen ligg i dalen til elva [[Someșul Mic]] og var hovudstad i den historiske provinsen Transilvania. Byen har om lag 285&nbsp;000 innbyggjarar, medan storbyområdet har om lag 424&nbsp;000 innbyggjarar. Byen er sentrert rundt [[St. Mikael-kyrkja i Cluj-Napoca|St. Mikael-kyrkja]] på [[Uniriiplassen i Cluj-Napoca|Uniriiplassen]] frå 1300-talet og som er kalla opp etter [[erkeengelen Mikael]], vernehelgenen til Cluj-Napoca.<ref>{{kjelde www | url = http://www.clujonline.com/ro/catedrala_sf_mihail.htm | tittel =Catedrala "Sf. Mihail" | vitja =8. juli 2008| utgjevar = Clujonline.com | språk = ro}}</ref> Kommunen har eit areal på {{areal|179.52}}. Cluj-Napoca opplevde ein nedgang i 1990-åra og fekk eit dårleg internasjonalt rykte på grunn av politikken til borgarmeisteren på denne tida, [[Gheorghe Funar]].<ref name="ftimes">{{kjelde www | url = http://www.ft.com/cms/s/97363fb4-ea07-11dc-b3c9-0000779fd2ac.html | tittel =Cluj: Buzz grips university town | dato = 26. mars 2008| vitja = 8. juli 2008 | utgjevar = Financial Times}}</ref> Dei etniske provokasjonane hans mot den ungarsktalande minoriteten i byen hindra investorar i å kome til byen, men dette endra seg etter han vart kasta ut og byen utvikla seg raskt både økonomisk og demografisk. I følgje nylege tal kan innbyggjartalet ha vorte dobla i slutten av 2010-åra.<ref name="ftimes"/> I dag er byen eit av dei viktigaste sentera for utdanning, kultur, industri og handel i Romania. Her ligg mellom anna det største universitetet i landet, [[Babeș-Bolyai universitet]] med den kjende [[den botaniske hagen i Cluj-Napoca|botaniske hagen]]. == Historie == [[Fil:Map of Cluj-Napoca by Braun Hogenberg (middle size) (97693430).jpg|mini|venstre|''Clavdiopolis, Coloswar vulgo Clavsenbvrg, Transiluaniæ ciuitas primaria''. Djuptrykk av Cluj av Georg Houfnagel (1617).]] [[Romarriket]] erobra [[Dakia]] i [[101]] e.Kr. og 106 e.Kr. under regjeringstida til [[Trajan]] og den romerske busetnaden Napoca vart så grunnlagd. Trajan sine etterfølgjar [[Hadrian]] gav Napoca status som [[municipium]] kalla ''municipium Aelium Hadrianum Napocenses''. Seinare på 100-talet fekk Napoca status som [[romersk koloni]] kalla ''Colonia Aurelia Napoca''.<ref>Lazarovici et al. 1997, p.17 (2.7 Napoca romană)</ref> Napoca vart så provinshovudstad i Dacia Porolissensis. Romarane reiste frå kolonien i 274.<ref name="roman">Lazarovici et al. 1997, s.202-3 (6.2 Cluj in the Old and Ancient Epochs)</ref> Dei neste tusen åra har ein ikkje funne spor etter busetnader her.<ref>Brubaker et al. 2006, p.89</ref> I byrjinga av mellomalderen byrja ein ny busetnad å utvikle seg rundt ein trefestning kalla Cluj-Mănăștur (''Kolozsmonostor'').<ref name="medieval">Lazarovici et al. 1997, s.32 (3.1 De la Napoca romană la Clujul medieval)</ref><ref name="alicu">Alicu 2003, s.9</ref> Sjølv om ein ikkje veit nøyaktig kva tid ungararane erobra Transilvania har ein datert dei tidlegaste ungarske funna til første halvdel av 900-talet.<ref>{{kjelde bok |forfattar= Alexandru Madgearu |tittel= Românii în opera Notarului Anonim |utgjeve= 2001 |isbn= 973-577-249-3 }}</ref> Byen vart ein del av [[Kongedømet Ungarn]] og kong [[Stefan I av Ungarn|Stefan I]] gjorde byen til sete for fylket Kolozs og kong [[Ladislaus I av Ungarn]] grunnla klosteret Cluj-Mănăștur ([[Kolozsmonostor]]), som vart øydelagd av [[tatarar]] i 1241 og 1285.<ref name="medieval"/> Den nye landsbyen vart busett av [[transilvanske saksarar]] på 1200-talet.<ref name="sasi">{{kjelde www |url=http://clujnet.com/romana/001_cluj_napoca/istorie/03-colonistii_sasi.htm|tittel= O istorie inedită a Clujului - Cetatea coloniștilor sași | utgjevar= ClujNet.com | vitja = 16. mars 2008| språk=ro}}</ref> Busetnaden vart først nemnd i skriftlege kjelder i 1285 i eit dokument frå kong [[Ladislaus IV av Ungarn]], då landsbyen (''Villa Kulusvar'') vart gjeven til biskopen av Transilvania.<ref name="first-mention">Lazarovici et al. 1997, s.204 (6.3 Medieval Cluj)</ref> [[19. august]] [[1316]], under styret til den nye kongen [[Karl I av Ungarn]] fekk Cluj bystatus etter at saksarane i byen var med på å slå opprøret til den transilvanske [[voivod]]en László Kán.<ref name="first-mention"/> Mange handverkarar slo seg ned i byen på andre halvdel av 1200-talet og eit aristokrati basert på handel og handverksproduksjon erstatta den eldre eliten som hadde styrt byen.<ref>Brubaker eit al. 2006, s.89-90</ref> Byen fekk privilegium av [[Sigismund av Det tysk-romerske riket|Sigismund av Luxembourg]] i 1405 slik at byen kunne velje eit byråd på 12 personar kvart år.<ref name="free-city">Lazarovici et al. 1997, s .38 (3.1 De la Napoca romană la Clujul medieval)</ref> Etter kvart vart det avgjort at halvparten av byrådet skulle bestå av ungarar og den andre halvparten av saksarar, og at styret av rådet skulle rotere frå år til år.<ref name="centumvirate">Brubaker et al. 2006, s.90-1</ref> I 1541 vart Klausenburg ein del av det sjølvstendige Fyrstedømet Transilvania etter at [[Det osmanske riket]] okkuperte den sentrale delen av Kongedømet Ungarn og byen opplevde ein periode med økonomisk og kulturelt oppsving.<ref name="centumvirate"/> Sjølv om [[Alba Iulia]] var den politiske hovudstaden for fyrstane av Transilvania, fekk Klausenburg mykje støtte av fyrstane og byen hadde band til dei viktigaste byane i Aust-Europa på denne tida, som [[Košice]], [[Kraków]], [[Praha]] og [[Wien]].<ref name="free-city"/> Både [[lutheranisme|lutherske]] og [[kalvinisme|kalvinistiske]] rørsler oppstod i byen på 1500-talet, men i 1571 vedtok dietten i [[Turda]] den meir radikale [[unitarianisme]]n som hadde ei meir fri tolking av Bibelen og nekting av [[Treeininga]]<ref name="religion-history">Lazarovici et al. 1997, s.205 (6.3 Medieval Cluj)</ref> [[Stephen Báthory]] grunnla eit [[jesuittar|jesiuttakademi]] i Klausenburg som ei motreformasjonsrørsle, men dette hadde lite suksess.<ref name="religion-history"/> I ein periode på eitt år, i 1600–1601, vart Cluj ein del av [[personalunion]]en til [[Mihai Viteazul]].<ref>{{kjelde www| forfattar = Cristina Martâniuc | url = http://www.cnaa.acad.md/files/theses/2007/5770/cristina_martiniuc_thesis.pdf | tittel = Probleme actuale ale calității de subiect de drept internațional public contemporan | utgjevar = CNAA (Republic of Moldova) | vitja=17. mars 2008 | språk = rumensk }}</ref><ref>{{kjelde bok | forfattar = George Ciorănescu | tittel = Michael the Brave - Evaluations og Revaluations of the Walachian Prince | forlag = Radio Free Europe Research: RAD Background Report/191 | utgjeve = 1976 | vitja = 8. juli 2008| url = http://www.osa.ceu.hu/files/holdings/300/8/3/pdf/52-4-102.pdf}}</ref> Med [[Carlowitztraktaten]] i 1699 vart Klausenburg ein del av [[Habsburgmonarkiet]].<ref>{{kjelde www| url = http://www.britannica.com/eb/article-9020364/Treaty-of-Carlowitz | tittel = Treaty of Carlowitz | forlag = Encyclopædia Britannica |utgjeve = 2008 | vitja = 8. juli 2008}}</ref> [[Fil:Kolozsvár New York-palota.jpg|mini|New York-palasset]] På 1600-talet vart Cluj råka av pest og store brannar.<ref name="religion-history"/> Mot slutten av hundreåret enda suvereniteten til tyrkarane, men byen var utan mykje av rikdomen og privilegia dei hadde hatt, var lite politisk viktig og hadde få innbyggjarar att.<ref name="17th-century">Brubaker et al. 2006, s.91</ref> Han vart gradvis viktig i Transilvania igjen som hovudkvarteret til Gubernium og diettane mellom 1719 og 1732 og igjen frå 1790 og fram til [[den ungarske revolusjonen i 1848]], då Gubernium flytta til [[Sibiu|Hermannstadt]].<ref name="capital-trans">Lazarovici et al. 1997, s.42,44,68 (3.1 De la Napoca romană la Clujul medieval; 4.1 Centru al mișcării naționale)</ref> Frå 1830 var byen senteret for den ungarske nasjonalrørsla i fyrstedømet.<ref name="national-move">Lazarovici et al. 1997, s.206 (6.4 Cluj in Modern Times)</ref> Dette braut ut med den ungarske revolusjonen i [[1848]], der austerrikarane på eit tidspunkt fekk kontroll over Transilvania og fanga ungararane mellom to flankar. Den ungarske hæren, leia av den [[polen|polske]] generalen [[Józef Bem]], gjekk til åtak på Transilvania og gjenerobra Klausenburg jula 1848.<ref>{{kjelde www| url = http://mek.oszk.hu/03400/03407/html/370.html | tittel = Bem's Campaign in Transylvania; Revolutionary Consolidation og Its Contradictions | utgjevar = MEK (Hungarian Electronic Library) | vitja = 7. juli 2008}}</ref> Etter [[revolusjonane i 1848]] vart det innført eit eineveldig regime, etterfølgd av eit liberalt regime som kom til makta i 1860. Det var i denne perioden at rumenarane fekk like rettar som ungararane, men det var ikkje lenge og i 1865 avskaffa dietten i Cluj lovene som gav dei desse rettane og gjekk tilbake til lovene frå 1848 som omfatta unionen mellom Transilvania og Ungarn.<ref name="national-move"/> Før 1918 var den einaste rumensktalande skulen i byen ein grunnskule styrt av kyrkja og det første rumenske tidsskriftet kom først i 1903.<ref name="17th-century"/> Etter [[det austerriksk-ungarske kompromisset i 1867]] vart Klausenburg og heile Transilvania igjen ein del av [[Kongedømet Ungarn]]. På denne tida var Kolozsvár ein av dei største og viktigaste byane i kongedømet og sete i [[Kolozs]] fylke. Tilhøva for dei etniske rumenarane i Transilvania var derimot dårlege på grunn av undertrykking og forfølging.<ref name="memorandum">Lazarovici et al. 1997, pp.74-5 (6.4 Centru al mișcării naționale)</ref> Dette førte til at det vart sendt ein underskriftskampanje i 1892 av dei rumenske politiske leiarane i Transilvania til den austerrikske keisaren [[Frans Josef I av Austerrike|Frans Josef]] der dei bad om like rettar med ungararane og kravde at forfølgingane og [[madjarisering]]a tok slutt.<ref name="memorandum"/> Keisaren sende dokumentet vidare til [[Budapest]] og forfattarane av dokumentet, mellom anna [[Ioan Rațiu]] og Iuliu Coroianu, vart stilte for retten og dømde til lange fengselsstraffer for «høgforræderi» i Kolozsvár/Cluj i mai 1894.<ref name="elite-popor">{{kjelde www| url = http://www.edrc.ro/docs/docs/transilvania/198-254.pdf | tittel = Relația dintre elite și popor în perioada memorandistă | utgjevar = Centrul de Resurse pentru Diversitate Etnoculturală | stad = Cluj | vitja = 15. mars 2008 | språk = rumensk}}</ref> Under rettssaka kom om lag 20&nbsp;000 menneske til Cluj for å demonstrere i gatene og støtte dei tiltalte.<ref name="elite-popor"/> [[Fil:BCU Cluj-Napoca.jpg|mini|Det sentrale universitetetsbiblioteket]] 26. september [[1895]] vitja keisar Frans Josef den nærliggande Bánffy-Hunyad etter at den ungarske hæren flytta seg ut av Transilvania, og han vart teken godt imot av innbyggjarane, som bygde ein boge til ære for hendinga.<ref>{{kjelde bok |redaktør = Hubmann, Franz|redaktør2= Wheatcroft, Andrew | tittel = The Habsburg Empire, 1840 – 1916 | stad = London | utgjeve = 1972 | sider= 292–3 | id = ISBN 0-7100-7230-9}}</ref> I 1897 avgjorde den ungarske regjeringa at berre ungarske stadnamn skulle nyttast og forbaud bruk av tyske og rumenske utgåver av bynamn i offisielle dokument.<ref name="castellan89">{{kjelde bok | forfattar = Georges Castellan| tittel = A history of the Romanians | forlag = Boulder: East European Monographs | utgjeve = 1989 | side= 148 | id = ISBN 978-0880331548}}</ref> Hausten 1918 gjekk [[den første verdskrigen]] mot slutten og Cluj vart senter for revolusjonsaktivitet, leia av Amos Frâncu.<ref name="laz-union">Lazarovici et al. 1997, s.207 (6.4 Cluj in Modern Times)</ref> Trettini delegatar vart vald frå Cluj for å delta i kunngjeringa av [[unionen mellom Transilvania og Romania|unionen med Kongedømet Romania]] i Alba-Iulia den 1. desember [[1918]],<ref name="laz-union"/>, seinare anerkjend av [[Trianontraktaten]].<ref>Ernest A. Rockwell: Trianon Politics, 1994-1995, thesis, Central Missouri State University, 1995</ref> I mellomkrigstida utførte dei nye styresmaktene eit «romaniseringsprosjekt». I 1939 dominerte ungararane derimot framleis den lokale økonomien og det var t.d. fem ungarske dagsaviser i Cluj og berre ei rumensk.<ref name="brubaker-interwar">Brubaker et al. 2006, s.100-1</ref> I 1940 vart Cluj i lag med resten av [[Nord-Transilvania]] gjeven tilbake til Ungarn av [[Nazi-Tyskland]] og [[Kongedømet Italia|Italia]].<ref name="ww2">Lazarovici et al. 1997, s.140-1 (5.2 Dictatul de la Viena - 30 august 1940)</ref> Etter at tyskarane okkuperte Ungarn i mars 1944 og innførte eit marionettstyre under [[Döme Sztójay]] der,<ref>{{kjelde bok | forfattar = Peter Kenez | url = http://assets.cambridge.org/052185/766X/excerpt/052185766X_excerpt.htm | tittel = Hungary from the Nazis to the Soviets - the establishment of the Communist regime in Hungary, 1944-1948| forlag = Cambridge University Press | isbn = 052185766X| utgjeve = Mai 2006 | vitja = 7. juli 2008}}</ref><ref>{{kjelde bok| forfattar = Richard J. Evans| tittel=Lying About Hitler: History, Holocaust og the David Irving Trial| stad=London| forlag =Basic Books| utgjeve=2001| side=95| isbn = 0465021530}}</ref> vart det utført jødeforfølgingar på stor skala i byen, og mange av jødane vart flytta til ein [[getto]] kalla Iris.<ref name="ww2"/> Dei fleste av jødane vart deporterte til [[Auschwitz]] i mai og juni 1944 og 16&nbsp;148 av dei mista livet der.<ref name="ww2"/> Nokre jødar klarte å rømme over grensa til Romania.<ref name="ww2"/> 11. oktober 1944 vart Cluj erobra av rumenske og [[den raude arméen|sovjetiske]] troppar,<ref name="ww2"/><ref>{{kjelde www| url = http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F50910FF3555157B93C0A8178BD95F408485F9&scp=2&sq=cluj&st=p | tittel = Russians Smash on; Memel Reported Cut Off as New Drive Reaches German Frontier Szeged, Cluj Seized Soviet Tanks Cross Tisza, Menacing Budapest, Berlin Admits Russians Smash on Near East Prussia | forlag = The New York Times | utgjeve = 12. oktober 1944| vitja = 8. juli 2008}}</ref> og vart formelt ein del av [[Kongdømet Romania]] etter [[Paristraktatane i 1947]]. [[Fil:Strada Regele Ferdinand.jpg|mini|Palass ved elva Someș]] Ungararane vart verande den største folkegruppa i byen fram til 1960-åra, då rumenarane tok over,<ref name="varga-arpad">{{kjelde www| url = http://varga.adatbank.transindex.ro/?pg=3&action=etnik&id=5290 | tittel = Erdély etnikai és felekezeti statisztikája (1850-1992) | forfattar = Varga E. Árpád | vitja = 16. mars 2008 | språk= ungarsk}}</ref> på grunn av stor innflytting som følgje av industrialiseringa av byen.<ref name=industrialisation>Lazarovici et al. 1997, s.154,159 (5.3 Perioada totalitarismului)</ref> I 1974 feira byen 1850-årsjubileum etter første gong Napoca vart nemnd, og kommuniststyret endra namnet på byen til Napoca.<ref name="name-1974">{{kjelde www | url=http://www.clujonline.com/ro/istoric.htm | tittel = Cluj-Napoca. Istoric | utgjevar = Clujonline.com | vitja = 14. mars 2008| språk = rumensk }}</ref> Under [[den rumenske revolusjonen i 1989]] var det store opprør i Cluj-Napoca. 26 menneske mista livet og 170 vart skadd som følgje av opprøret.<ref>{{kjelde www| url = http://www.ceausescu.org/ceausescu_texts/revolution/catavencu.htm | tittel = O mură în gura comisiei "Evenimentele din decembrie" | utgjevar = Academia Cațavencu | dato = 30. januar 1996 |vitja= 21. mars 2008 | språk = rumensk}}</ref> Etter det totalitære regimet enda vart den nasjonalistiske politikaren [[Gheorghe Funar]] borgarmeister og styrte byen i 12 år. Politikken hans var prega av sterk rumensk nasjonalisme og etniske provokasjonar mot dei ungarske minoritetane i byen. Dette hindra utanlandske investorar å slå seg ned i byen,<ref name="ftimes"/> men i juni 2004 vart ikkje Funar vald inn igjen. Etter dette opplevde byen ein periode med rask vekst, både økonomisk og demografisk.<ref name="ftimes"/> == Busetnader == [[File:Cluj Metro.svg|mini|300px|Kommunen Cluj-Napoca (mørkraudt) og storbyområdet (lysraudt) innanfor Cluj fylke]] Cluj-Napoca er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Cluj-Napoca || 324 576 || 286 598 |} === Storbyområde === Storbyområdet til Cluj-Napoca omfattar Cluj-Napoca og 19 mindre kommunar, med eit samla folketal på 425&nbsp;130.<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> |- | Cluj-Napoca | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 286 598 |- | [[Aiton]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 1 061 |- | [[Apahida]] | align="left" | comună | align="right" | 17 239 |- | [[Baciu]] | align="left" | comună | align="right" | 13 922 |- | [[Bonțida]] | align="left" | comună | align="right" | 5 191 |- | [[Borşa i Cluj|Borşa]] | align="left" | comună | align="right" | 1 511 |- | [[Căianu]] | align="left" | comună | align="right" | 2 191 |- | [[Chinteni]] | align="left" | comună | align="right" | 4 533 |- | [[Ciurila]] | align="left" | comună | align="right" | 2 003 |- | [[Cojocna]] | align="left" | comună | align="right" | 4 291 |- | [[Feleacu]] | align="left" | comună | align="right" | 5 693 |- | [[Florești i Cluj|Floreşti]] | align="left" | comună | align="right" | 52 735 |- | [[Gârbău]] | align="left" | comună | align="right" | 2 133 |- | [[Gilău]] | align="left" | comună | align="right" | 8 980 |- | [[Jucu]] | align="left" | comună | align="right" | 5 349 |- | [[Petreștii de Jos]] | align="left" | comună | align="right" | 1 391 |- | [[Sânpaul i Cluj|Sânpaul]] | align="left" | comună | align="right" | 2 314 |- | [[Săvădisla]] | align="left" | comună | align="right" | 4 196 |- | [[Tureni]] | align="left" | comună | align="right" | 2 264 |- | [[Vultureni i Cluj|Vultureni]] | align="left" | comună | align="right" | 1 535 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''425 130''' |} == Galleri == <gallery> Fil:Piarista kolozsvar.jpg|[[Piaristkyrkja i Cluj-Napoca]] Fil:Rhedey Palace of Cluj-Napoca2.jpg|Rhédeypalasset Fil:Building on Iuliu Maniu Street Cluj-Napoca.jpg|Ekeltisk arkitektur Fil:Alley Cluj-Napoca.jpg|Ei typisk gate Fil:Statuie Teatrul National.jpg|Statue ved [[Nasjonalteateret i Cluj-Napoca]] Fil:CJROMonumentul Memorandistilor.jpg|Memorandum Signers-monumentet Fil:Sere Gradina Botanica Cluj-Napoca.jpg|Drivhus i den botaniske hagen i Cluj-Napoca Fil:Central Park Cluj-Napoca2.jpg|Den sentrale parken </gallery> [[Fil:Cluj-Napoca panorama.jpg|mini|center|800px|Panorama over vestlege distrikt, teke frå Tăietura Turcului.]] ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cluj-Napoca|Cluj-Napoca]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. juli 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{kjelde bok | forfattar = Gh. Lazarovici|forfattar2 = D. Alicu|forfattar3 = C. Pop|forfattar4 = I. Hica|forfattar5 = P. Iambor|forfattar6 = Șt. Matei|forfattar7 = E. Glodaru|forfattar8 = I. Ciupea|forfattar9 = Gh. Bodea | tittel = Cluj-Napoca - Inima Transilvaniei | forlag = Studio | stad = Cluj-Napoca | utgjeve = 1997 | isbn=973-97555-0-X}} * {{kjelde bok | forfattar = Gheorghe Bodea| tittel = Clujul vechi și nou | forlag = ProfImage | stad = Cluj-Napoca | utgjeve = 2002 | id = ISBN 973-0-02539-8 }} * {{kjelde bok | forfattar = Rogers Brubaker |forfattar2 = Margit Feischmidt|forfattar3 = Jon Fox |forfattar4 = Liana Grancea | tittel = Nationalist Politics og Everyday Ethnicity in a Transylvanian Town | forlag = Princeton University Press | stad = Princeton, New Jersey | utgjeve = 2006 | id = ISBN 0691128340 | url=http://press.princeton.edu/chapters/i8312.pdf}} * {{kjelde bok | forfattar = Lukács József| tittel = Povestea orașului-comoară. Scurtă istorie a Clujului și monumentelor sale | forlag = Apostrof | stad = Cluj-Napoca | utgjeve = 2005 | id = ISBN 973-9279-74-0 }} * {{kjelde bok | forfattar = Raoul Șorban| tittel = Invazie de stafii. Însemnări și mărturisiri despre o altă parte a vieții | forlag = Meridiane | stad = Bucharest | utgjeve = 2003 | id = ISBN 973-33-0477-8 }} * {{kjelde bok | forfattar = Dorin Alicu| tittel = Județul Cluj - trecut și prezent | forlag = ProfImage | stad = Cluj-Napoca | utgjeve = 2003 | id = ISBN 973-555-090-3 }} * {{kjelde bok | forfattar = Dorin Alicu |forfattar2 = Ion Ciupea |forfattar3 = Mihai Cojocneanu|forfattar4 = Eugenia Glodariu|forfattar5 = Ioana Hica |forfattar6 = Petre Iambor|forfattar7 = Gheorghe Lazarov| tittel = Cluj-Napoca, de la începuturi până azi | forlag = Clusium | stad = Cluj-Napoca | utgjeve = 1995 | id = ISBN 973-7924-05-3 }} * {{kjelde bok | tittel = Cluj-Napoca = Claudiopolis| forlag = Noi Media Print | stad = Bucharest | utgjeve = 2004}} * {{kjelde bok | tittel = Cluj-Napoca - Ghid | forlag = Sedona | utgjeve = 2002}} * {{kjelde bok | forfattar = Ștefan Pascu|forfattar2 = Iosif Pataki|forfattar3 = Vasile Popa| tittel = Clujul | utgjeve = 1957}} * {{kjelde bok | forfattar = Ștefan Pascu|forfattar2 = Viorica Marica| tittel = Clujul medieval | forlag = Meridiane | stad = Bucharest | utgjeve = 1969}} * {{kjelde bok | forfattar = Ștefan Pascu| tittel = Istoria Clujului | forlag = | stad = Bucharest | utgjeve = 1974}} * {{kjelde bok | forfattar = Aurel Anton|forfattar2 = Iuliua Cosma|forfattar3 = Vasile Popa|forfattar4 = Gheorghe Voișanu | tittel = Cluj. Ghid turistic al județului | utgjevar = Editura pentru Turism | stad = Bucharest |utgjeve = 1973}} * {{kjelde bok | forfattar = Simon András|forfattar2 = Gáll Enikõ|forfattar3 = Tonk Sandor|forfattar4 = Laszlo Tamas|forfattar5 = Maxim Aurelian|forfattar6 = Jancsik Peter|forfattar7 = Coroiu Teodora | tittel = Atlasul localităților județului Cluj | utgjevar= Suncart | stad = Cluj-Napoca |utgjeve = 2003}} * {{cite web | title=Cluj-Napoca, orașul comoară al Transilvaniei, România | publisher= CLUJonline.com | date = | url = http://www.clujonline.com/ro/istoric.htm | accessdate =2007-03-11 }} * {{cite web | title =O istorie inedită a Clujului | publisher =ReMARK ltd | url =http://clujnet.com/romana/001_cluj_napoca/istorie.html | accessdate =2007-03-11 | archive-date =2007-02-03 | archive-url =https://web.archive.org/web/20070203032336/http://www.clujnet.com/romana/001_cluj_napoca/istorie.html | url-status =yes }} * {{cite web | title =Anuarul Institutului de Istorie "George Bariț" din Cluj-Napoca | publisher ="George Bariț" History Institute, Cluj-Napoca / [[Romanian Academy]] | url =http://www.history-cluj.ro/Istorie/anuare/2001/C%20U%20P%20R%20I%20N%20S.htm | accessdate =2007-03-11 | archive-date =2007-10-13 | archive-url =https://web.archive.org/web/20071013163746/http://www.history-cluj.ro/Istorie/anuare/2001/C%20U%20P%20R%20I%20N%20S.htm | url-status =yes }} {{refslutt}} ;Referansar <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.clujmet.ro/despre-noi/ |tittel=Despre noi |utgjevar=Zona Metropolitană Cluj |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea }}</ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikivoyage|Cluj-Napoca|Cluj-Napoca}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Cluj fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Cluj fylke]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2023]] n6ulngo4gb9s2kdpvv0mjk46e9k9c6f 3648992 3648988 2026-03-29T15:16:37Z HerVal7752 105842 3648992 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |fylke = [[Cluj fylke|Cluj]] |bilete = CJROCluj-Napoca 19.jpg |bilettekst = Utsyn over Cluj-Napoca |våpen = ROU CJ Cluj-Napoca CoA.png |borgarmeister = Emil Boc |grunnlagd = 1213 |areal = 179.5 |areal_storbyområde = 1603 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 286598 |folketal_storby = 425130 |postnummer =400xyz |retningsnummer =+40 x64 |bilnummer =CJ-N }} '''Cluj-Napoca'''{{mrk|{{IPA|/'kluʒ na'poka/}}}}{{mrk|[[ungarsk]] ''Kolozsvár''; [[tysk]] ''Klausenburg''; [[latinsk]] ''Napoca'', ''Castrum Clus'', ''Claudiopolis''; [[jiddisk]] קלויזנבורג}} eller berre '''Cluj''' er den nest største byen i [[Romania]],<ref name="rpl2011"/> og administrasjonssete i [[Cluj fylke]] nordvest i [[Transilvania]]. Geografisk ligg han om lag midt mellom [[București]] (323&nbsp;km), [[Budapest]] (354&nbsp;km) og [[Beograd]] (327&nbsp;km). Byen ligg i dalen til elva [[Someșul Mic]] og var hovudstad i den historiske provinsen Transilvania. Byen har om lag 285&nbsp;000 innbyggjarar, medan storbyområdet har om lag 424&nbsp;000 innbyggjarar. Byen er sentrert rundt [[St. Mikael-kyrkja i Cluj-Napoca|St. Mikael-kyrkja]] på [[Uniriiplassen i Cluj-Napoca|Uniriiplassen]] frå 1300-talet og som er kalla opp etter [[erkeengelen Mikael]], vernehelgenen til Cluj-Napoca.<ref>{{kjelde www | url = http://www.clujonline.com/ro/catedrala_sf_mihail.htm | tittel =Catedrala "Sf. Mihail" | vitja =8. juli 2008| utgjevar = Clujonline.com | språk = ro}}</ref> Kommunen har eit areal på {{areal|179.52}}. Cluj-Napoca opplevde ein nedgang i 1990-åra og fekk eit dårleg internasjonalt rykte på grunn av politikken til borgarmeisteren på denne tida, [[Gheorghe Funar]].<ref name="ftimes">{{kjelde www | url = http://www.ft.com/cms/s/97363fb4-ea07-11dc-b3c9-0000779fd2ac.html | tittel =Cluj: Buzz grips university town | dato = 26. mars 2008| vitja = 8. juli 2008 | utgjevar = Financial Times}}</ref> Dei etniske provokasjonane hans mot den ungarsktalande minoriteten i byen hindra investorar i å kome til byen, men dette endra seg etter han vart kasta ut og byen utvikla seg raskt både økonomisk og demografisk. I følgje nylege tal kan innbyggjartalet ha vorte dobla i slutten av 2010-åra.<ref name="ftimes"/> I dag er byen eit av dei viktigaste sentera for utdanning, kultur, industri og handel i Romania. Her ligg mellom anna det største universitetet i landet, [[Babeș-Bolyai universitet]] med den kjende [[den botaniske hagen i Cluj-Napoca|botaniske hagen]]. == Historie == [[Fil:Map of Cluj-Napoca by Braun Hogenberg (middle size) (97693430).jpg|mini|venstre|''Clavdiopolis, Coloswar vulgo Clavsenbvrg, Transiluaniæ ciuitas primaria''. Djuptrykk av Cluj av Georg Houfnagel (1617).]] [[Romarriket]] erobra [[Dakia]] i [[101]] e.Kr. og 106 e.Kr. under regjeringstida til [[Trajan]] og den romerske busetnaden Napoca vart så grunnlagd. Trajan sine etterfølgjar [[Hadrian]] gav Napoca status som [[municipium]] kalla ''municipium Aelium Hadrianum Napocenses''. Seinare på 100-talet fekk Napoca status som [[romersk koloni]] kalla ''Colonia Aurelia Napoca''.<ref>Lazarovici et al. 1997, p.17 (2.7 Napoca romană)</ref> Napoca vart så provinshovudstad i Dacia Porolissensis. Romarane reiste frå kolonien i 274.<ref name="roman">Lazarovici et al. 1997, s.202-3 (6.2 Cluj in the Old and Ancient Epochs)</ref> Dei neste tusen åra har ein ikkje funne spor etter busetnader her.<ref>Brubaker et al. 2006, p.89</ref> I byrjinga av mellomalderen byrja ein ny busetnad å utvikle seg rundt ein trefestning kalla Cluj-Mănăștur (''Kolozsmonostor'').<ref name="medieval">Lazarovici et al. 1997, s.32 (3.1 De la Napoca romană la Clujul medieval)</ref><ref name="alicu">Alicu 2003, s.9</ref> Sjølv om ein ikkje veit nøyaktig kva tid ungararane erobra Transilvania har ein datert dei tidlegaste ungarske funna til første halvdel av 900-talet.<ref>{{kjelde bok |forfattar= Alexandru Madgearu |tittel= Românii în opera Notarului Anonim |utgjeve= 2001 |isbn= 973-577-249-3 }}</ref> Byen vart ein del av [[Kongedømet Ungarn]] og kong [[Stefan I av Ungarn|Stefan I]] gjorde byen til sete for fylket Kolozs og kong [[Ladislaus I av Ungarn]] grunnla klosteret Cluj-Mănăștur ([[Kolozsmonostor]]), som vart øydelagd av [[tatarar]] i 1241 og 1285.<ref name="medieval"/> Den nye landsbyen vart busett av [[transilvanske saksarar]] på 1200-talet.<ref name="sasi">{{kjelde www |url=http://clujnet.com/romana/001_cluj_napoca/istorie/03-colonistii_sasi.htm|tittel= O istorie inedită a Clujului - Cetatea coloniștilor sași | utgjevar= ClujNet.com | vitja = 16. mars 2008| språk=ro}}</ref> Busetnaden vart først nemnd i skriftlege kjelder i 1285 i eit dokument frå kong [[Ladislaus IV av Ungarn]], då landsbyen (''Villa Kulusvar'') vart gjeven til biskopen av Transilvania.<ref name="first-mention">Lazarovici et al. 1997, s.204 (6.3 Medieval Cluj)</ref> [[19. august]] [[1316]], under styret til den nye kongen [[Karl I av Ungarn]] fekk Cluj bystatus etter at saksarane i byen var med på å slå opprøret til den transilvanske [[voivod]]en László Kán.<ref name="first-mention"/> Mange handverkarar slo seg ned i byen på andre halvdel av 1200-talet og eit aristokrati basert på handel og handverksproduksjon erstatta den eldre eliten som hadde styrt byen.<ref>Brubaker eit al. 2006, s.89-90</ref> Byen fekk privilegium av [[Sigismund av Det tysk-romerske riket|Sigismund av Luxembourg]] i 1405 slik at byen kunne velje eit byråd på 12 personar kvart år.<ref name="free-city">Lazarovici et al. 1997, s .38 (3.1 De la Napoca romană la Clujul medieval)</ref> Etter kvart vart det avgjort at halvparten av byrådet skulle bestå av ungarar og den andre halvparten av saksarar, og at styret av rådet skulle rotere frå år til år.<ref name="centumvirate">Brubaker et al. 2006, s.90-1</ref> I 1541 vart Klausenburg ein del av det sjølvstendige Fyrstedømet Transilvania etter at [[Det osmanske riket]] okkuperte den sentrale delen av Kongedømet Ungarn og byen opplevde ein periode med økonomisk og kulturelt oppsving.<ref name="centumvirate"/> Sjølv om [[Alba Iulia]] var den politiske hovudstaden for fyrstane av Transilvania, fekk Klausenburg mykje støtte av fyrstane og byen hadde band til dei viktigaste byane i Aust-Europa på denne tida, som [[Košice]], [[Kraków]], [[Praha]] og [[Wien]].<ref name="free-city"/> Både [[lutheranisme|lutherske]] og [[kalvinisme|kalvinistiske]] rørsler oppstod i byen på 1500-talet, men i 1571 vedtok dietten i [[Turda]] den meir radikale [[unitarianisme]]n som hadde ei meir fri tolking av Bibelen og nekting av [[Treeininga]]<ref name="religion-history">Lazarovici et al. 1997, s.205 (6.3 Medieval Cluj)</ref> [[Stephen Báthory]] grunnla eit [[jesuittar|jesiuttakademi]] i Klausenburg som ei motreformasjonsrørsle, men dette hadde lite suksess.<ref name="religion-history"/> I ein periode på eitt år, i 1600–1601, vart Cluj ein del av [[personalunion]]en til [[Mihai Viteazul]].<ref>{{kjelde www| forfattar = Cristina Martâniuc | url = http://www.cnaa.acad.md/files/theses/2007/5770/cristina_martiniuc_thesis.pdf | tittel = Probleme actuale ale calității de subiect de drept internațional public contemporan | utgjevar = CNAA (Republic of Moldova) | vitja=17. mars 2008 | språk = rumensk }}</ref><ref>{{kjelde bok | forfattar = George Ciorănescu | tittel = Michael the Brave - Evaluations og Revaluations of the Walachian Prince | forlag = Radio Free Europe Research: RAD Background Report/191 | utgjeve = 1976 | vitja = 8. juli 2008| url = http://www.osa.ceu.hu/files/holdings/300/8/3/pdf/52-4-102.pdf}}</ref> Med [[Carlowitztraktaten]] i 1699 vart Klausenburg ein del av [[Habsburgmonarkiet]].<ref>{{kjelde www| url = http://www.britannica.com/eb/article-9020364/Treaty-of-Carlowitz | tittel = Treaty of Carlowitz | forlag = Encyclopædia Britannica |utgjeve = 2008 | vitja = 8. juli 2008}}</ref> [[Fil:Kolozsvár New York-palota.jpg|mini|New York-palasset]] På 1600-talet vart Cluj råka av pest og store brannar.<ref name="religion-history"/> Mot slutten av hundreåret enda suvereniteten til tyrkarane, men byen var utan mykje av rikdomen og privilegia dei hadde hatt, var lite politisk viktig og hadde få innbyggjarar att.<ref name="17th-century">Brubaker et al. 2006, s.91</ref> Han vart gradvis viktig i Transilvania igjen som hovudkvarteret til Gubernium og diettane mellom 1719 og 1732 og igjen frå 1790 og fram til [[den ungarske revolusjonen i 1848]], då Gubernium flytta til [[Sibiu|Hermannstadt]].<ref name="capital-trans">Lazarovici et al. 1997, s.42,44,68 (3.1 De la Napoca romană la Clujul medieval; 4.1 Centru al mișcării naționale)</ref> Frå 1830 var byen senteret for den ungarske nasjonalrørsla i fyrstedømet.<ref name="national-move">Lazarovici et al. 1997, s.206 (6.4 Cluj in Modern Times)</ref> Dette braut ut med den ungarske revolusjonen i [[1848]], der austerrikarane på eit tidspunkt fekk kontroll over Transilvania og fanga ungararane mellom to flankar. Den ungarske hæren, leia av den [[polen|polske]] generalen [[Józef Bem]], gjekk til åtak på Transilvania og gjenerobra Klausenburg jula 1848.<ref>{{kjelde www| url = http://mek.oszk.hu/03400/03407/html/370.html | tittel = Bem's Campaign in Transylvania; Revolutionary Consolidation og Its Contradictions | utgjevar = MEK (Hungarian Electronic Library) | vitja = 7. juli 2008}}</ref> Etter [[revolusjonane i 1848]] vart det innført eit eineveldig regime, etterfølgd av eit liberalt regime som kom til makta i 1860. Det var i denne perioden at rumenarane fekk like rettar som ungararane, men det var ikkje lenge og i 1865 avskaffa dietten i Cluj lovene som gav dei desse rettane og gjekk tilbake til lovene frå 1848 som omfatta unionen mellom Transilvania og Ungarn.<ref name="national-move"/> Før 1918 var den einaste rumensktalande skulen i byen ein grunnskule styrt av kyrkja og det første rumenske tidsskriftet kom først i 1903.<ref name="17th-century"/> Etter [[det austerriksk-ungarske kompromisset i 1867]] vart Klausenburg og heile Transilvania igjen ein del av [[Kongedømet Ungarn]]. På denne tida var Kolozsvár ein av dei største og viktigaste byane i kongedømet og sete i [[Kolozs]] fylke. Tilhøva for dei etniske rumenarane i Transilvania var derimot dårlege på grunn av undertrykking og forfølging.<ref name="memorandum">Lazarovici et al. 1997, pp.74-5 (6.4 Centru al mișcării naționale)</ref> Dette førte til at det vart sendt ein underskriftskampanje i 1892 av dei rumenske politiske leiarane i Transilvania til den austerrikske keisaren [[Frans Josef I av Austerrike|Frans Josef]] der dei bad om like rettar med ungararane og kravde at forfølgingane og [[madjarisering]]a tok slutt.<ref name="memorandum"/> Keisaren sende dokumentet vidare til [[Budapest]] og forfattarane av dokumentet, mellom anna [[Ioan Rațiu]] og Iuliu Coroianu, vart stilte for retten og dømde til lange fengselsstraffer for «høgforræderi» i Kolozsvár/Cluj i mai 1894.<ref name="elite-popor">{{kjelde www| url = http://www.edrc.ro/docs/docs/transilvania/198-254.pdf | tittel = Relația dintre elite și popor în perioada memorandistă | utgjevar = Centrul de Resurse pentru Diversitate Etnoculturală | stad = Cluj | vitja = 15. mars 2008 | språk = rumensk}}</ref> Under rettssaka kom om lag 20&nbsp;000 menneske til Cluj for å demonstrere i gatene og støtte dei tiltalte.<ref name="elite-popor"/> [[Fil:BCU Cluj-Napoca.jpg|mini|Det sentrale universitetetsbiblioteket]] 26. september [[1895]] vitja keisar Frans Josef den nærliggande Bánffy-Hunyad etter at den ungarske hæren flytta seg ut av Transilvania, og han vart teken godt imot av innbyggjarane, som bygde ein boge til ære for hendinga.<ref>{{kjelde bok |redaktør = Hubmann, Franz|redaktør2= Wheatcroft, Andrew | tittel = The Habsburg Empire, 1840 – 1916 | stad = London | utgjeve = 1972 | sider= 292–3 | id = ISBN 0-7100-7230-9}}</ref> I 1897 avgjorde den ungarske regjeringa at berre ungarske stadnamn skulle nyttast og forbaud bruk av tyske og rumenske utgåver av bynamn i offisielle dokument.<ref name="castellan89">{{kjelde bok | forfattar = Georges Castellan| tittel = A history of the Romanians | forlag = Boulder: East European Monographs | utgjeve = 1989 | side= 148 | id = ISBN 978-0880331548}}</ref> Hausten 1918 gjekk [[den første verdskrigen]] mot slutten og Cluj vart senter for revolusjonsaktivitet, leia av Amos Frâncu.<ref name="laz-union">Lazarovici et al. 1997, s.207 (6.4 Cluj in Modern Times)</ref> Trettini delegatar vart vald frå Cluj for å delta i kunngjeringa av [[unionen mellom Transilvania og Romania|unionen med Kongedømet Romania]] i Alba-Iulia den 1. desember [[1918]],<ref name="laz-union"/>, seinare anerkjend av [[Trianontraktaten]].<ref>Ernest A. Rockwell: Trianon Politics, 1994-1995, thesis, Central Missouri State University, 1995</ref> I mellomkrigstida utførte dei nye styresmaktene eit «romaniseringsprosjekt». I 1939 dominerte ungararane derimot framleis den lokale økonomien og det var t.d. fem ungarske dagsaviser i Cluj og berre ei rumensk.<ref name="brubaker-interwar">Brubaker et al. 2006, s.100-1</ref> I 1940 vart Cluj i lag med resten av [[Nord-Transilvania]] gjeven tilbake til Ungarn av [[Nazi-Tyskland]] og [[Kongedømet Italia|Italia]].<ref name="ww2">Lazarovici et al. 1997, s.140-1 (5.2 Dictatul de la Viena - 30 august 1940)</ref> Etter at tyskarane okkuperte Ungarn i mars 1944 og innførte eit marionettstyre under [[Döme Sztójay]] der,<ref>{{kjelde bok | forfattar = Peter Kenez | url = http://assets.cambridge.org/052185/766X/excerpt/052185766X_excerpt.htm | tittel = Hungary from the Nazis to the Soviets - the establishment of the Communist regime in Hungary, 1944-1948| forlag = Cambridge University Press | isbn = 052185766X| utgjeve = Mai 2006 | vitja = 7. juli 2008}}</ref><ref>{{kjelde bok| forfattar = Richard J. Evans| tittel=Lying About Hitler: History, Holocaust og the David Irving Trial| stad=London| forlag =Basic Books| utgjeve=2001| side=95| isbn = 0465021530}}</ref> vart det utført jødeforfølgingar på stor skala i byen, og mange av jødane vart flytta til ein [[getto]] kalla Iris.<ref name="ww2"/> Dei fleste av jødane vart deporterte til [[Auschwitz]] i mai og juni 1944 og 16&nbsp;148 av dei mista livet der.<ref name="ww2"/> Nokre jødar klarte å rømme over grensa til Romania.<ref name="ww2"/> 11. oktober 1944 vart Cluj erobra av rumenske og [[den raude arméen|sovjetiske]] troppar,<ref name="ww2"/><ref>{{kjelde www| url = http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F50910FF3555157B93C0A8178BD95F408485F9&scp=2&sq=cluj&st=p | tittel = Russians Smash on; Memel Reported Cut Off as New Drive Reaches German Frontier Szeged, Cluj Seized Soviet Tanks Cross Tisza, Menacing Budapest, Berlin Admits Russians Smash on Near East Prussia | forlag = The New York Times | utgjeve = 12. oktober 1944| vitja = 8. juli 2008}}</ref> og vart formelt ein del av [[Kongdømet Romania]] etter [[Paristraktatane i 1947]]. [[Fil:Strada Regele Ferdinand.jpg|mini|Palass ved elva Someș]] Ungararane vart verande den største folkegruppa i byen fram til 1960-åra, då rumenarane tok over,<ref name="varga-arpad">{{kjelde www| url = http://varga.adatbank.transindex.ro/?pg=3&action=etnik&id=5290 | tittel = Erdély etnikai és felekezeti statisztikája (1850-1992) | forfattar = Varga E. Árpád | vitja = 16. mars 2008 | språk= ungarsk}}</ref> på grunn av stor innflytting som følgje av industrialiseringa av byen.<ref name=industrialisation>Lazarovici et al. 1997, s.154,159 (5.3 Perioada totalitarismului)</ref> I 1974 feira byen 1850-årsjubileum etter første gong Napoca vart nemnd, og kommuniststyret endra namnet på byen til Napoca.<ref name="name-1974">{{kjelde www | url=http://www.clujonline.com/ro/istoric.htm | tittel = Cluj-Napoca. Istoric | utgjevar = Clujonline.com | vitja = 14. mars 2008| språk = rumensk }}</ref> Under [[den rumenske revolusjonen i 1989]] var det store opprør i Cluj-Napoca. 26 menneske mista livet og 170 vart skadd som følgje av opprøret.<ref>{{kjelde www| url = http://www.ceausescu.org/ceausescu_texts/revolution/catavencu.htm | tittel = O mură în gura comisiei "Evenimentele din decembrie" | utgjevar = Academia Cațavencu | dato = 30. januar 1996 |vitja= 21. mars 2008 | språk = rumensk}}</ref> Etter det totalitære regimet enda vart den nasjonalistiske politikaren [[Gheorghe Funar]] borgarmeister og styrte byen i 12 år. Politikken hans var prega av sterk rumensk nasjonalisme og etniske provokasjonar mot dei ungarske minoritetane i byen. Dette hindra utanlandske investorar å slå seg ned i byen,<ref name="ftimes"/> men i juni 2004 vart ikkje Funar vald inn igjen. Etter dette opplevde byen ein periode med rask vekst, både økonomisk og demografisk.<ref name="ftimes"/> == Busetnader == [[File:Cluj Metro.svg|mini|300px|Kommunen Cluj-Napoca (mørkraudt) og storbyområdet (lysraudt) innanfor Cluj fylke]] Cluj-Napoca er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Cluj-Napoca || 324 576 || 286 598 |} === Storbyområde === Storbyområdet til Cluj-Napoca omfattar Cluj-Napoca og 19 mindre kommunar, med eit samla folketal på 425&nbsp;130.<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> |- | Cluj-Napoca | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 286 598 |- | [[Aiton]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 1 061 |- | [[Apahida]] | align="left" | comună | align="right" | 17 239 |- | [[Baciu]] | align="left" | comună | align="right" | 13 922 |- | [[Bonțida]] | align="left" | comună | align="right" | 5 191 |- | [[Borşa i Cluj|Borşa]] | align="left" | comună | align="right" | 1 511 |- | [[Căianu]] | align="left" | comună | align="right" | 2 191 |- | [[Chinteni]] | align="left" | comună | align="right" | 4 533 |- | [[Ciurila]] | align="left" | comună | align="right" | 2 003 |- | [[Cojocna]] | align="left" | comună | align="right" | 4 291 |- | [[Feleacu]] | align="left" | comună | align="right" | 5 693 |- | [[Florești i Cluj|Floreşti]] | align="left" | comună | align="right" | 52 735 |- | [[Gârbău]] | align="left" | comună | align="right" | 2 133 |- | [[Gilău]] | align="left" | comună | align="right" | 8 980 |- | [[Jucu]] | align="left" | comună | align="right" | 5 349 |- | [[Petreștii de Jos]] | align="left" | comună | align="right" | 1 391 |- | [[Sânpaul i Cluj|Sânpaul]] | align="left" | comună | align="right" | 2 314 |- | [[Săvădisla]] | align="left" | comună | align="right" | 4 196 |- | [[Tureni]] | align="left" | comună | align="right" | 2 264 |- | [[Vultureni i Cluj|Vultureni]] | align="left" | comună | align="right" | 1 535 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''425 130''' |} == Galleri == <gallery> Fil:Piarista kolozsvar.jpg|[[Piaristkyrkja i Cluj-Napoca]] Fil:Rhedey Palace of Cluj-Napoca2.jpg|Rhédeypalasset Fil:Building on Iuliu Maniu Street Cluj-Napoca.jpg|Ekeltisk arkitektur Fil:Alley Cluj-Napoca.jpg|Ei typisk gate Fil:Statuie Teatrul National.jpg|Statue ved [[Nasjonalteateret i Cluj-Napoca]] Fil:CJROMonumentul Memorandistilor.jpg|Memorandum Signers-monumentet Fil:Sere Gradina Botanica Cluj-Napoca.jpg|Drivhus i den botaniske hagen i Cluj-Napoca Fil:Central Park Cluj-Napoca2.jpg|Den sentrale parken </gallery> [[Fil:Cluj-Napoca panorama.jpg|mini|center|800px|Panorama over vestlege distrikt, teke frå Tăietura Turcului.]] ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cluj-Napoca|Cluj-Napoca]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. juli 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{kjelde bok | forfattar = Gh. Lazarovici|forfattar2 = D. Alicu|forfattar3 = C. Pop|forfattar4 = I. Hica|forfattar5 = P. Iambor|forfattar6 = Șt. Matei|forfattar7 = E. Glodaru|forfattar8 = I. Ciupea|forfattar9 = Gh. Bodea | tittel = Cluj-Napoca - Inima Transilvaniei | forlag = Studio | stad = Cluj-Napoca | utgjeve = 1997 | isbn=973-97555-0-X}} * {{kjelde bok | forfattar = Gheorghe Bodea| tittel = Clujul vechi și nou | forlag = ProfImage | stad = Cluj-Napoca | utgjeve = 2002 | id = ISBN 973-0-02539-8 }} * {{kjelde bok | forfattar = Rogers Brubaker |forfattar2 = Margit Feischmidt|forfattar3 = Jon Fox |forfattar4 = Liana Grancea | tittel = Nationalist Politics og Everyday Ethnicity in a Transylvanian Town | forlag = Princeton University Press | stad = Princeton, New Jersey | utgjeve = 2006 | id = ISBN 0691128340 | url=http://press.princeton.edu/chapters/i8312.pdf}} * {{kjelde bok | forfattar = Lukács József| tittel = Povestea orașului-comoară. Scurtă istorie a Clujului și monumentelor sale | forlag = Apostrof | stad = Cluj-Napoca | utgjeve = 2005 | id = ISBN 973-9279-74-0 }} * {{kjelde bok | forfattar = Raoul Șorban| tittel = Invazie de stafii. Însemnări și mărturisiri despre o altă parte a vieții | forlag = Meridiane | stad = Bucharest | utgjeve = 2003 | id = ISBN 973-33-0477-8 }} * {{kjelde bok | forfattar = Dorin Alicu| tittel = Județul Cluj - trecut și prezent | forlag = ProfImage | stad = Cluj-Napoca | utgjeve = 2003 | id = ISBN 973-555-090-3 }} * {{kjelde bok | forfattar = Dorin Alicu |forfattar2 = Ion Ciupea |forfattar3 = Mihai Cojocneanu|forfattar4 = Eugenia Glodariu|forfattar5 = Ioana Hica |forfattar6 = Petre Iambor|forfattar7 = Gheorghe Lazarov| tittel = Cluj-Napoca, de la începuturi până azi | forlag = Clusium | stad = Cluj-Napoca | utgjeve = 1995 | id = ISBN 973-7924-05-3 }} * {{kjelde bok | tittel = Cluj-Napoca = Claudiopolis| forlag = Noi Media Print | stad = Bucharest | utgjeve = 2004}} * {{kjelde bok | tittel = Cluj-Napoca - Ghid | forlag = Sedona | utgjeve = 2002}} * {{kjelde bok | forfattar = Ștefan Pascu|forfattar2 = Iosif Pataki|forfattar3 = Vasile Popa| tittel = Clujul | utgjeve = 1957}} * {{kjelde bok | forfattar = Ștefan Pascu|forfattar2 = Viorica Marica| tittel = Clujul medieval | forlag = Meridiane | stad = Bucharest | utgjeve = 1969}} * {{kjelde bok | forfattar = Ștefan Pascu| tittel = Istoria Clujului | forlag = | stad = Bucharest | utgjeve = 1974}} * {{kjelde bok | forfattar = Aurel Anton|forfattar2 = Iuliua Cosma|forfattar3 = Vasile Popa|forfattar4 = Gheorghe Voișanu | tittel = Cluj. Ghid turistic al județului | utgjevar = Editura pentru Turism | stad = Bucharest |utgjeve = 1973}} * {{kjelde bok | forfattar = Simon András|forfattar2 = Gáll Enikõ|forfattar3 = Tonk Sandor|forfattar4 = Laszlo Tamas|forfattar5 = Maxim Aurelian|forfattar6 = Jancsik Peter|forfattar7 = Coroiu Teodora | tittel = Atlasul localităților județului Cluj | utgjevar= Suncart | stad = Cluj-Napoca |utgjeve = 2003}} * {{cite web | title=Cluj-Napoca, orașul comoară al Transilvaniei, România | publisher= CLUJonline.com | date = | url = http://www.clujonline.com/ro/istoric.htm | accessdate =2007-03-11 }} * {{cite web | title =O istorie inedită a Clujului | publisher =ReMARK ltd | url =http://clujnet.com/romana/001_cluj_napoca/istorie.html | accessdate =2007-03-11 | archive-date =2007-02-03 | archive-url =https://web.archive.org/web/20070203032336/http://www.clujnet.com/romana/001_cluj_napoca/istorie.html | url-status =yes }} * {{cite web | title =Anuarul Institutului de Istorie "George Bariț" din Cluj-Napoca | publisher ="George Bariț" History Institute, Cluj-Napoca / [[Romanian Academy]] | url =http://www.history-cluj.ro/Istorie/anuare/2001/C%20U%20P%20R%20I%20N%20S.htm | accessdate =2007-03-11 | archive-date =2007-10-13 | archive-url =https://web.archive.org/web/20071013163746/http://www.history-cluj.ro/Istorie/anuare/2001/C%20U%20P%20R%20I%20N%20S.htm | url-status =yes }} {{refslutt}} ;Referansar <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.clujmet.ro/despre-noi/ |tittel=Despre noi |utgjevar=Zona Metropolitană Cluj |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea }}</ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikivoyage|Cluj-Napoca|Cluj-Napoca}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Cluj fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Cluj fylke]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2023]] 4f8kggobqjp6jrv9w4w1v7vjzlhpga4 0 99870 3648987 3581426 2026-03-29T15:06:31Z HerVal7752 105842 Geoboks 3648987 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |våpen = ROU IS Iasi CoA.gif |fylke = [[Iași fylke|Iași]] |borgarmeister =Gheorghe Nichita |grunnlagd = 1408 |areal = 93.9 |areal_storbyområde = 787.8 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 271692 |folketal_storby = 452742 |postnummer =700xxx |retningsnummer =+40 x32 |bilnummer =IS }} '''Iași''' ({{IPA|/jaʃʲ/}}) er ein by og ein kommune nordaust i [[Romania]]. Han var hovudstad i [[Moldavia]] frå 1500-talet til 1861 og i [[Kongedømet Romania]] mellom 1916 og 1918 under [[den første verdskrigen]]. Han er den tredje største byen i Romania og eit økonomisk, kulturelt og akademisk senter i regionen Moldavia. Byen har det eldste universitetet i landet og årleg held over 60&nbsp;000 studentar til på fem offentlege og tre private universitet i byen. Her er meir enn 50 kyrkjer og fem kultursenter. Kulturlivet krinsar om Nasjonalteateret (det eldste i Romania), Operahuset, Det nasjonale filharmoniske orkesteret, Tătărași Atenuem, ein botanisk hage (den eldste og største i Romania), Det sentrale universitetsbiblioteket (det eldste i Romania), mange museum og minnehus, eit sjølvstendig teater og fleire studentorganisasjonar. == Historie == [[Fil:Manastirea Golia Iasi.jpg|mini|venstre|Golia kloster]] Rundt 1564 flytta fyrst [[Alexandru Lăpuşneanu]] den moldaviske hovudstaden frå [[Suceava]] til Iași. Mellom 1561 og 1563 vart det grunnlagd ein skule og ei [[lutheranisme|luthersk]] kyrkje av den greske fyrsten [[Ioan Iacob Heraclid]] her. I 1640 grunnla [[Vasile Lupu]] den første skulen på morsmålet, og denne erstatta den greske skulen. Han sette òg opp ei boktrykkjarpresse i den austromerske [[Trei Ierarhi-kyrkja]], som vart bygd i 1635–1639. I 1643 vart den første boka som nokon gong vart trykt i [[Moldavia]] gjeven ut i Iași. Byen vart brend til grunnen av [[tatarar]] i 1513, av [[Det osmanske riket|omanarar]] i 1538 og av [[Det russiske riket|russiske]] troppar i 1686. I 1734 vart byen råka av [[pest]]. Med [[Iașitraktaten]] enda den sjette [[den russisk-tyrkiske krigen i 1787-1792|russisk-tyrkiske krigen]] i 1792. Eit gresk opprør og ein okkupasjon under [[Alexander Ypsilanti (1792–1828)|Alexander Ypsilanti]] og [[Filiki Eteria]] (1821 i byrjinga av [[den greske sjølvstendekrigen]]) førte til at tyrkarane storma byen i 1822. I 1844 vart det ein alvorleg bybrann. Mellom 1565 og 1859 var byen hovudstad i Moldavia, og mellom 1859 og 1862 var både Iași og [[București]] [[de facto]] hovudstadar i [[Dei donauske fyrstedøma]]. I 1862, då unionen mellom dei to fyrstedøma vart anerkjend under namnet ''Romania'' vart hovudstaden București aleine. For at regjeringa skulle flytte til București bestemte den [[grunnlovgjevande forsamling]]a at det skulle betalast 148&nbsp;150 [[rumensk leu|lei]] i ti årlege avdrag til byen, men dette vart aldri gjort. Dei primitive trehusa i Iași vart stort sett rivne ned etter 1860 og erstatta av hus i murstein og stein. Det vart lagt betre gater der det tidlegare hadde vore smale og usanitære vegar. Under [[den første verdskrigen]] vart Iași hovudstad i det sterkt reduserte Romania i ein periode på to år etter at [[Sentralmaktene]] okkuperte București 6. desember [[1916]]. Hovudstaden vart flytta tilbake til București etter at [[Det tyske riket]] og deira allierte tapte krigen i november 1918. I mai 1944 var Iași åstad for intense kampar mellom rumensk-tyske styrkar og [[den raude arméen]], og delar av byen vart heilt lagde i grus. Dei tyske elitestyrkane i [[Grossdeutschland divisjon]] vann ein avgjerande siger i [[slaget ved Târgul Frumos]], nær Iași. Slaget vart studert fleire gonger av [[NATO]] under [[den kalde krigen]]. I juli hadde sovjetiske styrkar likevel teke over Iași. == Busetnader == [[File:Iasi jud Iasi.png|mini|300px|Kommunen Iași innanfor Iași fylke]] Iași er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Iași || 290 422 || 271 692 |} === Storbyområde === Storbyområdet omfattar Iași og 26 mindre kommunar med eit samla folketal i 2021 på 452&nbsp;742.<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | Iași | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 271 692 |- | [[Aroneanu]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 4 338 |- | [[Bârnova]] | align="left" | comună | align="right" | 7 913 |- | [[Ciurea]] | align="left" | comună | align="right" | 17 254 |- | [[Comarna]] | align="left" | comună | align="right" | 4 221 |- | [[Costuleni i Iași|Costuleni]] | align="left" | comună | align="right" | 4 080 |- | [[Dobrovăț]] | align="left" | comună | align="right" | 2 128 |- | [[Golăiești]] | align="left" | comună | align="right" | 3 563 |- | [[Grajduri]] | align="left" | comună | align="right" | 3 687 |- | [[Holboca]] | align="left" | comună | align="right" | 13 697 |- | [[Lețcani]] | align="left" | comună | align="right" | 6 845 |- | [[Miroslava]] | align="left" | comună | align="right" | 28 534 |- | [[Mogoșești]] | align="left" | comună | align="right" | 4 706 |- | [[Movileni]] | align="left" | comună | align="right" | 2 895 |- | [[Popricani]] | align="left" | comună | align="right" | 7 236 |- | [[Prisăcani]] | align="left" | comună | align="right" | 3 638 |- | [[Rediu i Iași|Rediu]] | align="left" | comună | align="right" | 8 295 |- | [[Românești]] | align="left" | comună | align="right" | 1 524 |- | [[Scânteia i Iași|Scânteia]] | align="left" | comună | align="right" | 5 505 |- | [[Schitu Duca]] | align="left" | comună | align="right" | 3 619 |- | [[Țigănași]] | align="left" | comună | align="right" | 4 114 |- | [[Tomești i Iași|Tomești]] | align="left" | comună | align="right" | 12 169 |- | [[Țuțora]] | align="left" | comună | align="right" | 2 063 |- | [[Ungheni i Iași|Ungheni]] | align="left" | comună | align="right" | 3 582 |- | [[Valea Lupului]] | align="left" | comună | align="right" | 14 510 |- | [[Victoria i Iași|Victoria]] | align="left" | comună | align="right" | 3 819 |- | [[Voinești i Iași|Voinești]] | align="left" | comună | align="right" | 7 105 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''452 742''' |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://zmi.ro/membri/ |tittel=Membrii ZMI |utgjevar=Zona Metropolitană Iași |vitja = 18. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Iași|Iași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. juli 2008, som oppgav desse kjeldene:'' ** Tekst frå Encyclopædia Britannica ** http://www.insse.ro {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidlegare hovudstader|Iasi]] [[Kategori:Iași fylke|Iasi]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania|Iasi]] [[Kategori:Municipiu i Iași fylke|Iasi]] mkh6uglsudn1hrweo9cn4hxhgmagdp5 0 99873 3648990 3567368 2026-03-29T15:15:39Z HerVal7752 105842 Geoboks 3648990 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Constanţa - Cazino2.jpg |våpen = ROU_CT_Constanta_CoA.png |bilettekst = Kasinoet i Constanța |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Radu Ștefan Mazăre |areal = 124.89 |areal_storbyområde = 1108.78 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 263688 |folketal_storby =416628 |høgd = 25 |postnummer =900xxx }} '''Constanța'''{{mrk|{{IPA|/kon'stan.ʦa/}}}}{{mrk| historisk namn ''Tomis'', [[gresk]] Κωνστάντια, ''Konstándia'', [[tyrkisk]] ''Köstence'', [[bulgarsk]] Кюстенджа, ''Kjustendzja''}} er den eldste byen i [[Romania]] og administrasjonssete i [[Constanța fylke]]. Constanța har den største hamna ved [[Svartehavet]] og ei av dei største i Europa. Constanța er den fjerde største byen i Romania med noko over 260&nbsp;000 innbyggjarar. I storbyområdet rundt bur det nesten 420&nbsp;000 innbyggjarar. == Historie == Ein har funne fleire inskripsjonar rundt om i byen som viser at Constanța ligg der den greske byen Tomis ein gong stod. Tomis (òg kalla Tomi) var ein [[gresk koloni]] i provinsen [[Vesle-Skythia]] ved kysten av Svartehavet. Han vart grunnlagd rundt år 500 f.Kr. for ein kunne drive handel i området. Truleg kjem namnet frå det greske ordet ''Τόμη'' som tyder «bit, stykke». I år 29 f.Kr. erobra [[Romarriket|romarane]] regionen frå [[Odryses]] og annekterte områda heilt til [[Donau]] og gav det namnet ''Limes Scythicus''. I år 8 e.Kr. vart den romerske diktaren [[Ovid]] (43 f.Kr.-17) vist bort hit av [[Augustus]] og døydde her åtte år seinare. Ovid skreiv fleire dikt om Tomis og ein statue av han står ved Ovidplassen (Piața Ovidiu) i Constanța, føre Det historiske museumet. Byen vart etter kvart ein del av provinsen [[Moesia]], og etter [[Diocletian]], i [[Skythia Minor]], der han var ein metropol. Etter at [[Romarriket]] vart delt kom Tomis inn under [[Austromarriket]]. Under [[Maurice sine felttog på Balkan]] vart Tomis omleira av [[avarar]] vinteren 597/598. Tomis vart seinare gjeve namnet Constantiana til ære for [[Flavia Julia Constantia|Constantia]], halvsystera til [[Constantin den store]] (274-337). Den tidlegaste kjende bruken av dette namnet var «Κωνστάντια» («Konstantia») i 950. Byen låg på sjøsida av den store [[Trajanmuren]] og var omkransa av festningsverk. Etter at byen vart ein del av [[Det bulgarske riket]], så dei sjølvstendige fyrstedøma [[Dobrotitsa]]/Dobrotici og [[Valakia]] under [[Mircea I av Valakia]] kom Constanța inn under [[Det osmanske riket]] rundt 1419. Ei jernbanelinje frå Constanța til [[Cernavodă]] opna i 1860. Trass i øydeleggingane som jernbanearbeidarane gjorde er det framleis mange restar igjen av murar og søyler frå antikken. Ein imponerande offentleg bygning, som ein meiner kan ha vore eit portbygg, er grave ut og inneheld nokre av dei lengste [[mosaikk]]veggane i verda. Etter [[den rumenske sjølvstendekrigen]] i 1878 vart Constanța og resten av [[Nord-Dobrujdsa]] avstått av [[Det osmanske riket]] til Romania. Byen vart den viktigaste hamnebyen i Romania og mellomstasjon for eksport ut av Romania. 22. oktober 1916, under [[den første verdskrigen]], vart Constanța okkupert av [[Sentralmaktene]] (tyske, tyrkiske og bulgarske troppar). Etter [[Bucurestitraktaten i 1918|Bucurestitraktaten]] i mai 1918, ein avtale som aldri vart ratifisert av Romania, delte Sentralmaktene kontrollen over Constanța. Byen vart frigjeve av allierte troppar i 1918 etter ein suksessrik offensiv på [[Thessaloníki]]-fronten som slo Bulgaria ut av krigen. == Busetnader == [[File:Constanta jud Constanta.png|mini|300px|Kommunen Constanța innanfor Constanța fylke]] Constanța er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Constanța || 278 742 || 255 302 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mamaia}} || 132 || 441 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Palazu Mare}} || 4 998 || 7 945 |} === Storbyområde === Storbyområdet til Constanța omfattar Constanța og 15 andre kommunar, med eit samla folketal på 416&nbsp;628.<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | Constanța | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 255 302 |- | [[Eforie]] | align="left" | [[oraș]] | align="right" | 8 630 |- | [[Murfatlar]] | align="left" | oraș | align="right" | 9 173 |- | [[Năvodari]] | align="left" | oraș | align="right" | 34 398 |- | [[Ovidiu]] | align="left" | oraș | align="right" | 13 968 |- | [[Techirghiol]] | align="left" | oraș | align="right" | 8 081 |- | [[23 August i Constanța|23 August]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 5 178 |- | [[Agigea]] | align="left" | comună | align="right" | 8 722 |- | [[Corbu i Constanța|Corbu]] | align="left" | comună | align="right" | 5 727 |- | [[Costinești]] | align="left" | comună | align="right" | 3 121 |- | [[Cumpăna]] | align="left" | comună | align="right" | 14 757 |- | [[Lumina i Constanța|Lumina]] | align="left" | comună | align="right" | 10 770 |- | [[Mihail Kogălniceanu i Constanța|Mihail Kogălniceanu]] | align="left" | comună | align="right" | 9 103 |- | [[Poarta Albă]] | align="left" | comună | align="right" | 5 587 |- | [[Tuzla i Constanța|Tuzla]] | align="left" | comună | align="right" | 6 4946 |- | [[Valu lui Traian]] | align="left" | comună | align="right" | 12 617 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''416 628''' |} [[Fil:Constanta april.jpg|mini|venstre|400px|Bystranda]] {{clear}} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Constanța|Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Constanta}} [[Kategori:Hamnebyar ved Svartehavet]] [[Kategori:Hamnebyar i Romania]] [[Kategori:Constanța fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Constanța fylke]] ojsyxtrxtpv7qtmm63n05jtuuklqotj 0 99883 3648989 3581072 2026-03-29T15:12:50Z HerVal7752 105842 Geoboks 3648989 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Politehnica.jpg |bilettekst = Hovudbygningen til Det polytekniske universitetet i Timișoara |våpen =ROU_TM_Timisoara_CoA.svg |fylke = [[Timiș fylke|Timiș]] |borgarmeister = Dominic Samuel Fritz |areal = 129.2 |areal_storby = 1070.4 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 250849 |folketal_storby =367430 |høgd = 90 |postnummer =300xxx |retningsnummer =+40 02 56 |bilnummer =TM }} '''Timișoara''' ({{IPA|/timiˈʃo̯ara/}}, [[ungarsk]] '''Temesvár''' (/temeʃva:r/)) er ein by i regionen [[Banat]] vest i [[Romania]]. Han er sete i [[Timiș fylke]]. Med noko over 250&nbsp;000 innbyggjarar er Timișoara den femte største byen i landet (2021) etter [[București]], [[Cluj-Napoca]], [[Iași]] og [[Constanța]].<ref name="rpl2021"/> Han er eit stort økonomisk og kulturelt senter i Banat. Han er ein multikulturell by påverka av dei mange minoritetane, hovudsakleg [[ungararar]], [[tyskarar]] og [[serbarar]], i tillegg til [[italienarar]], [[arabarar]], [[indarar]], [[bulgararar]], [[sigøynarar]], [[jødar]] og [[grekarar]]. Namn på byen på ulike språk er [[ungarsk]] ''Temesvár'', [[tysk]] ''Temeschburg'', ''Temeswar'' eller ''Temeschwar'', [[bulgarsk]] Тимишоара, [[serbisk]] Темишвар, ''Temišvar'', [[Banat-bulgarsk]] ''Timišvár'' og [[tyrkisk]] ''Tamışvar-Tamişvar'' eller ''Temeşvar''. Byen vert òg kalla «Vesle-Wien» fordi han i ein lang tid høyrte til [[Habsburgmonarkiet]] og heile sentrum i byen vart bygd under denne perioden og kan minne om gamle [[Wien]]. Timișoara er ein viktig universitetsby med fag innan medisin, mekanikk og elektroteknologi. Han er ein industriby og vart den første europeiske byen fekk elektriske gatelys i 1884. Han vart òg den andre byen i Europa og den første i dagens Romania som hadde hestar som drog trikkar i 1867. Mange hevdar at [[Gustave Eiffel]], som teikna [[Eiffeltårnet]] i [[Paris]], bygde ein av gangbruene over [[Bega ved Tisza|Bega]] i byen. == Historie == [[Fil:Fn wagner-tm.jpg|mini|Timișoara i 1685 på eit stikk av Wagner]] I romartida låg det ein militærleir kalla Zambara eller Zurobara like ved der Timișoara ligg i dag.<ref>[http://www.onf.fr/europe/life-urbanwoods/pdf/Urban_wood_modern_life%20_Roumanie.pdf Urban wood og modern life- the example of Timișoara City] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080626123635/http://www.onf.fr/europe/life-urbanwoods/pdf/Urban_wood_modern_life%20_Roumanie.pdf |date=2008-06-26 }} av Gheorghe Florian Borlea, Radu Brad og Oliver Merce - Forest Research & Management Institute- ICAS Timișoara, RO</ref> Etter romarane kom mange nomadiske folk frå dei sentralasiatiske slettene, særleg [[avarar]], til ruinane av Zambara og grunnla ein ny busetnad kalla Beguey. I 1019 vart Timișoara nemnd i skriftlege kjelder for første gong i dokument frå den [[Austromarriket|austromerske]] keisaren [[Basil II]]. I 1154 vart byen nemnd av den arabiske geografen Sarif [[Muhammad al-Idrisi|al Idrisi]]. Fortet i Timișoara ''(Castrum Temesiensis)'' vart først nemnd av kong [[Andreas II av Ungarn]] i 1212. Byen vart erobra av [[Det osmanske riket]] i 1552 og var under deira kontroll til han vart erobra av den habsburgske hæren leia av fyrst [[Eugene av Savoie]] i 1716. Dei demografiske tilhøva i regionen endra seg dramatisk under dei 167 åra under Det osmanske riket. I 1582 hadde Temeswar, trass i ei blodig omleiring, framleis ein ungarsk majoritet.<ref>Preyer, Johann N.: Monographie der königlichen Freistadt Temesvar, 1853</ref> Seinare vart den største etniske gruppa muslimske tyrkarar og ein mindre gruppe inkluderte serbarar, jødar og signøyarar.<ref name="popo">Dr. Dušan J. Popović, ''Srbi u Vojvodini'', band 1-3, Novi Sad, 1990 </ref> Etter at byen vart okkupert av [[Det austerrikske riket]] flykta den tyrkiske folkesetnaden. «Armenische Stadt» var ein eigen bydel i byen fram til [[den store pesten i 1738]]. I følgje data frå 1720 var den største etniske gruppa i byen på denne tida serbarar, og det var ingen ungararar eller tyskarar i byen.<ref name="popo"/> Seinare kom tyskarane til byen og vart gradvis den største etniske gruppa. I 1718 vart det første ølbryggeriet i Transilvania bygd her. Den første [[tobakk]]sfabrikken i dagens Romania vart òg bygd, og mellom 1728 og 1771 vart ein kanal i [[Bega]] bygd for å knyte byen til [[Donau]]. I 1849 vart Timișoara hovudstad i det austerrikske kronlandet [[voivodskapet Serbia og Tamiš Banat]] som følgje av [[revolusjonane i 1848]]. Provinsen vart etnisk svært mangfaldig og bestod av rumenarar, tyskarar, serbarar og ungararar. Kronlandet vart oppheva i 1860 og kom inn under Ungarn i 1867 då [[Austerrike-Ungarn]] vart oppretta. Byen vart den første byen i Austerrike-Ungarn som hadde offentlege gatelys med talg- og oljelampar. Timișoara vart òg den første byen i Europa som fekk elektriske gatelys. Dette hadde dei frå den 12. november 1884,<ref>{{kjelde www | tittel =Timișoara the Capital of Banat| utgjevar =Victor Babes University of Medicine og Pharmacy| url =http://www.umft.ro/en/general_information/timisoara's_history.html| vitja =9. juli 2008 }}</ref> (fire år etter [[New York City]]). Ein trikk som vart dradd av hestar kom òg i drift i denne perioden. I 1869 vart Timișoara òg den første byen i [[Kongedømet Ungarn]] som hadde ein ambulansestasjon. I 1910 hadde byen 72&nbsp;555 innbyggjarar (43,6 % tyskarar, 39,3 % ungararar, 10,4 % rumenarar og 4,8 % serbarar.<ref>''Atlas og Gazetteer of Historic Hungary 1914'', [http://www.talmakiado.hu/ Talma Kiadó] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170114044438/http://www.talmakiado.hu/ |date=2017-01-14 }}</ref> Etter [[den første verdskrigen]] vart byen okkupert av serbiske troppar den 24. november 1918. Dei trekte seg tilbake frå byen 26. juli 1919 og den rumenske hæren gjekk inn i byen 3. august etter eit ultimatum frå den rumenske regjeringa. Den rumenske kontrollen over byen vart stadfesta med [[Trianontraktaten]]. Den neste tiåra utvikla byen seg og folk frå dei rumenske landsbyane og omliggande områda flytta til byen. Rumenarane vart så den største folkegruppa i byen. Etter [[den andre verdskrigen]] flytta mange av dei etniske tyskarane i byen til [[Tyskland]] og nesten alle jødane emigrerte til Israel eller vestover. 16. desember 1989 gjekk mange av innbyggjarane i byen ut i gatene for å protestere mot avgjersla til styresmaktene og [[Securitate]] (det hemmelege politiet) om å deportere den ungarske [[calvinisme|kalvinistiske]] pastoren [[László Tőkés]]. Dagen etter starta eit opprør i Timișoara mot [[kommunisme|kommunistregimet]] til [[Nicolae Ceaușescu]]. Dette var byrjinga på [[den rumenske revolusjonen i 1989]], som enda kommunistregimet i landet ei veke seinare. == Busetnader == [[File:Timisoara Metropolitan Area jud Timis.png|mini|300px|Kommunen Timișoara (mørkblått) og storbyområdet (lysblått) innanfor Timiș fylke]] Timișoara er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Timișoara || 319 279 || 250 849 |} === Storbyområde === Storbyområdet til Timișoara omfattar Timișoara og 14 andre kommunar, med eit samla folketal på 367&nbsp;430.<ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | Timișoara | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 250 849 |- | [[Becicherecu Mic]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 2 875 |- | [[Bucovăț i Timiș|Bucovăț]] | align="left" | comună | align="right" | 2 512 |- | [[Dudeștii Noi]] | align="left" | comună | align="right" | 3 665 |- | [[Dumbrăvița i Timiș|Dumbrăvița]] | align="left" | comună | align="right" | 20 014 |- | [[Ghiroda]] | align="left" | comună | align="right" | 8 866 |- | [[Giarmata]] | align="left" | comună | align="right" | 6 831 |- | [[Giroc]] | align="left" | comună | align="right" | 22 270 |- | [[Moșnița Nouă]] | align="left" | comună | align="right" | 16 424 |- | [[Orțișoara]] | align="left" | comună | align="right" | 4 104 |- | [[Pișchia]] | align="left" | comună | align="right" | 3 167 |- | [[Remetea Mare]] | align="left" | comună | align="right" | 2 908 |- | [[Săcălaz]] | align="left" | comună | align="right" | 9 223 |- | [[Șag]] | align="left" | comună | align="right" | 5 303 |- | [[Sânmihaiu Român]] | align="left" | comună | align="right" | 8 419 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''367 430''' |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Timișoara|Timișoara]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Timiș fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Timiș fylke]] ne8dscx7hb5p1vpkko704sxpb4n6kiv 3648991 3648989 2026-03-29T15:15:59Z HerVal7752 105842 3648991 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Politehnica.jpg |bilettekst = Hovudbygningen til Det polytekniske universitetet i Timișoara |våpen =ROU_TM_Timisoara_CoA.svg |fylke = [[Timiș fylke|Timiș]] |borgarmeister = Dominic Samuel Fritz |areal = 129.2 |areal_storbyområde = 1070.4 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 250849 |folketal_storby =367430 |høgd = 90 |postnummer =300xxx |retningsnummer =+40 02 56 |bilnummer =TM }} '''Timișoara''' ({{IPA|/timiˈʃo̯ara/}}, [[ungarsk]] '''Temesvár''' (/temeʃva:r/)) er ein by i regionen [[Banat]] vest i [[Romania]]. Han er sete i [[Timiș fylke]]. Med noko over 250&nbsp;000 innbyggjarar er Timișoara den femte største byen i landet (2021) etter [[București]], [[Cluj-Napoca]], [[Iași]] og [[Constanța]].<ref name="rpl2021"/> Han er eit stort økonomisk og kulturelt senter i Banat. Han er ein multikulturell by påverka av dei mange minoritetane, hovudsakleg [[ungararar]], [[tyskarar]] og [[serbarar]], i tillegg til [[italienarar]], [[arabarar]], [[indarar]], [[bulgararar]], [[sigøynarar]], [[jødar]] og [[grekarar]]. Namn på byen på ulike språk er [[ungarsk]] ''Temesvár'', [[tysk]] ''Temeschburg'', ''Temeswar'' eller ''Temeschwar'', [[bulgarsk]] Тимишоара, [[serbisk]] Темишвар, ''Temišvar'', [[Banat-bulgarsk]] ''Timišvár'' og [[tyrkisk]] ''Tamışvar-Tamişvar'' eller ''Temeşvar''. Byen vert òg kalla «Vesle-Wien» fordi han i ein lang tid høyrte til [[Habsburgmonarkiet]] og heile sentrum i byen vart bygd under denne perioden og kan minne om gamle [[Wien]]. Timișoara er ein viktig universitetsby med fag innan medisin, mekanikk og elektroteknologi. Han er ein industriby og vart den første europeiske byen fekk elektriske gatelys i 1884. Han vart òg den andre byen i Europa og den første i dagens Romania som hadde hestar som drog trikkar i 1867. Mange hevdar at [[Gustave Eiffel]], som teikna [[Eiffeltårnet]] i [[Paris]], bygde ein av gangbruene over [[Bega ved Tisza|Bega]] i byen. == Historie == [[Fil:Fn wagner-tm.jpg|mini|Timișoara i 1685 på eit stikk av Wagner]] I romartida låg det ein militærleir kalla Zambara eller Zurobara like ved der Timișoara ligg i dag.<ref>[http://www.onf.fr/europe/life-urbanwoods/pdf/Urban_wood_modern_life%20_Roumanie.pdf Urban wood og modern life- the example of Timișoara City] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080626123635/http://www.onf.fr/europe/life-urbanwoods/pdf/Urban_wood_modern_life%20_Roumanie.pdf |date=2008-06-26 }} av Gheorghe Florian Borlea, Radu Brad og Oliver Merce - Forest Research & Management Institute- ICAS Timișoara, RO</ref> Etter romarane kom mange nomadiske folk frå dei sentralasiatiske slettene, særleg [[avarar]], til ruinane av Zambara og grunnla ein ny busetnad kalla Beguey. I 1019 vart Timișoara nemnd i skriftlege kjelder for første gong i dokument frå den [[Austromarriket|austromerske]] keisaren [[Basil II]]. I 1154 vart byen nemnd av den arabiske geografen Sarif [[Muhammad al-Idrisi|al Idrisi]]. Fortet i Timișoara ''(Castrum Temesiensis)'' vart først nemnd av kong [[Andreas II av Ungarn]] i 1212. Byen vart erobra av [[Det osmanske riket]] i 1552 og var under deira kontroll til han vart erobra av den habsburgske hæren leia av fyrst [[Eugene av Savoie]] i 1716. Dei demografiske tilhøva i regionen endra seg dramatisk under dei 167 åra under Det osmanske riket. I 1582 hadde Temeswar, trass i ei blodig omleiring, framleis ein ungarsk majoritet.<ref>Preyer, Johann N.: Monographie der königlichen Freistadt Temesvar, 1853</ref> Seinare vart den største etniske gruppa muslimske tyrkarar og ein mindre gruppe inkluderte serbarar, jødar og signøyarar.<ref name="popo">Dr. Dušan J. Popović, ''Srbi u Vojvodini'', band 1-3, Novi Sad, 1990 </ref> Etter at byen vart okkupert av [[Det austerrikske riket]] flykta den tyrkiske folkesetnaden. «Armenische Stadt» var ein eigen bydel i byen fram til [[den store pesten i 1738]]. I følgje data frå 1720 var den største etniske gruppa i byen på denne tida serbarar, og det var ingen ungararar eller tyskarar i byen.<ref name="popo"/> Seinare kom tyskarane til byen og vart gradvis den største etniske gruppa. I 1718 vart det første ølbryggeriet i Transilvania bygd her. Den første [[tobakk]]sfabrikken i dagens Romania vart òg bygd, og mellom 1728 og 1771 vart ein kanal i [[Bega]] bygd for å knyte byen til [[Donau]]. I 1849 vart Timișoara hovudstad i det austerrikske kronlandet [[voivodskapet Serbia og Tamiš Banat]] som følgje av [[revolusjonane i 1848]]. Provinsen vart etnisk svært mangfaldig og bestod av rumenarar, tyskarar, serbarar og ungararar. Kronlandet vart oppheva i 1860 og kom inn under Ungarn i 1867 då [[Austerrike-Ungarn]] vart oppretta. Byen vart den første byen i Austerrike-Ungarn som hadde offentlege gatelys med talg- og oljelampar. Timișoara vart òg den første byen i Europa som fekk elektriske gatelys. Dette hadde dei frå den 12. november 1884,<ref>{{kjelde www | tittel =Timișoara the Capital of Banat| utgjevar =Victor Babes University of Medicine og Pharmacy| url =http://www.umft.ro/en/general_information/timisoara's_history.html| vitja =9. juli 2008 }}</ref> (fire år etter [[New York City]]). Ein trikk som vart dradd av hestar kom òg i drift i denne perioden. I 1869 vart Timișoara òg den første byen i [[Kongedømet Ungarn]] som hadde ein ambulansestasjon. I 1910 hadde byen 72&nbsp;555 innbyggjarar (43,6 % tyskarar, 39,3 % ungararar, 10,4 % rumenarar og 4,8 % serbarar.<ref>''Atlas og Gazetteer of Historic Hungary 1914'', [http://www.talmakiado.hu/ Talma Kiadó] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170114044438/http://www.talmakiado.hu/ |date=2017-01-14 }}</ref> Etter [[den første verdskrigen]] vart byen okkupert av serbiske troppar den 24. november 1918. Dei trekte seg tilbake frå byen 26. juli 1919 og den rumenske hæren gjekk inn i byen 3. august etter eit ultimatum frå den rumenske regjeringa. Den rumenske kontrollen over byen vart stadfesta med [[Trianontraktaten]]. Den neste tiåra utvikla byen seg og folk frå dei rumenske landsbyane og omliggande områda flytta til byen. Rumenarane vart så den største folkegruppa i byen. Etter [[den andre verdskrigen]] flytta mange av dei etniske tyskarane i byen til [[Tyskland]] og nesten alle jødane emigrerte til Israel eller vestover. 16. desember 1989 gjekk mange av innbyggjarane i byen ut i gatene for å protestere mot avgjersla til styresmaktene og [[Securitate]] (det hemmelege politiet) om å deportere den ungarske [[calvinisme|kalvinistiske]] pastoren [[László Tőkés]]. Dagen etter starta eit opprør i Timișoara mot [[kommunisme|kommunistregimet]] til [[Nicolae Ceaușescu]]. Dette var byrjinga på [[den rumenske revolusjonen i 1989]], som enda kommunistregimet i landet ei veke seinare. == Busetnader == [[File:Timisoara Metropolitan Area jud Timis.png|mini|300px|Kommunen Timișoara (mørkblått) og storbyområdet (lysblått) innanfor Timiș fylke]] Timișoara er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Timișoara || 319 279 || 250 849 |} === Storbyområde === Storbyområdet til Timișoara omfattar Timișoara og 14 andre kommunar, med eit samla folketal på 367&nbsp;430.<ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | Timișoara | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 250 849 |- | [[Becicherecu Mic]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 2 875 |- | [[Bucovăț i Timiș|Bucovăț]] | align="left" | comună | align="right" | 2 512 |- | [[Dudeștii Noi]] | align="left" | comună | align="right" | 3 665 |- | [[Dumbrăvița i Timiș|Dumbrăvița]] | align="left" | comună | align="right" | 20 014 |- | [[Ghiroda]] | align="left" | comună | align="right" | 8 866 |- | [[Giarmata]] | align="left" | comună | align="right" | 6 831 |- | [[Giroc]] | align="left" | comună | align="right" | 22 270 |- | [[Moșnița Nouă]] | align="left" | comună | align="right" | 16 424 |- | [[Orțișoara]] | align="left" | comună | align="right" | 4 104 |- | [[Pișchia]] | align="left" | comună | align="right" | 3 167 |- | [[Remetea Mare]] | align="left" | comună | align="right" | 2 908 |- | [[Săcălaz]] | align="left" | comună | align="right" | 9 223 |- | [[Șag]] | align="left" | comună | align="right" | 5 303 |- | [[Sânmihaiu Român]] | align="left" | comună | align="right" | 8 419 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''367 430''' |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Timișoara|Timișoara]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Timiș fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Timiș fylke]] dqlpxj2e7bvjlkpboqfpqnphcgkilln 0 99904 3648993 3580896 2026-03-29T15:19:54Z HerVal7752 105842 Geoboks 3648993 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |våpen = ROU_DJ_Craiova_CoA1.png |fylke = [[Dolj fylke|Dolj]] |borgarmeister = Lia Olguța Vasilescu |areal = 81.41 |areal_storbyområde = 1498.62 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 234140 |folketal_storby = 321167 |postnummer =RO-200000 |retningsnummer =+40 02 51 |bilnummer =DJ }} '''Craiova''' ({{IPA|/kra'jo.va/}}) er den sjette største byen i [[Romania]] og hovudstaden i [[Dolj fylke]]. Han ligg nær austbreidda av elva [[Jiu]] sentralt i [[Oltenia]]. Han har lenge vore eit politisk senter og ligg om lag halvvegs mellom [[Dei sørlege Karpatane]] i nord og [[Donau]] i sør. Craiova er det største handelssenteret vest for [[Bucureşti]] og den viktigaste byen i Oltenia (Vesle-[[Valakia]]). == Historie == Craiova, som ligg på same stad som den [[Dakia|dakiske]] og [[Romarriket|romerske]] byen ''Pelendava'', var tidlegare hovudstad i Oltenia. Den høgaste [[bojarar|bojartittelen]] i [[Valakia]] var ''[[ban]]en'', ein posisjon som [[Craiovești]]-familien i starten hadde. ''Banane'' hadde rett til å [[myntpreging|prege eigne myntar]] med eigne bilete og dette var opphavet til det rumenske ordet ''[[rumensk leu|ban]]'' for myntar. I 1395 var Craiova truleg åstad for eit slag som den valakiske fyrsten [[Mircea I av Valakia]] vann over [[Bayezid I]], [[Det osmanske dynastiet|Sultan]] av [[Det osmanske riket]] (''sjå [[slaget ved Rovine]]''). Craiova vert ofte omtalt som ein by etter første halvdel av 1500-talet og vart rekna som ein viktig økonomisk region i Valakia og heile Romania. I 1718-1737 okkuperte [[Habsburgmonarkiet|Habsburg]] Oltenia og Craiova vart mindre viktig på grunn av auka sentralisering. I 1761, under fyrst [[Constantine Mavrocordatos]], flytta ''banane'' til Bucureşti og lét ''[[kaymakam]]ane'' representere seg i Craiova. Under fyrst [[Emanuel Giani Ruset]] vart sete i Valakia flytta til Craiova (1770–1771) sidan staden vart sett på som ein tilfluktsstad under [[den russisk-tyrkiske krigen 1768-1774]]. Ein stor del av byen vart brend ned av [[pasja|opprørspasjaen]] [[Osman Pazvantoğlu]] i 1800. Under [[det valakiske opprøret i 1821]] slo innbyggjarane i dagens [[Dolj fylke]] seg saman med [[Tudor Vladimirescu]] sine ''[[Pandurs]]'' og medverka til toktet mot Bucureşti. Dei to første tiåra på 1800-talet blømde Craiova økonomisk, basert på handverk og offentlege tenester. Då [[Det russiske keisardømet]] okkuperte byen og under tidleg i ''[[Regulamentul Organic]]''-styret (1828–1834) auka byen det økonomiske utbyttet. I 1832 var det 595 butikkar, 197 av dei var i brakker og 398 i hus bygd av murstein. På denne tida eksporterte Craiova kveite, pels, lêr, levande dyr og andre produkt til [[Det austerrikske riket|Det austerrikske]] og [[Det osmanske riket]]. [[Costache Romanescu]], ein borgar frå Craiova, var av leiarane i den provisoriske regjeringa under [[den valakiske revolusjonen i 1848]]. Valakia sine to siste herskarar, [[Gheorghe Bibescu]] og [[Barbu Dimitrie Știrbei]], kom frå ein viktig bojarfamilie i Craiova – [[Bibescu-familien]]. Rundt 1860 var det 4633 bygningar i Craiova, der 3220 av desse var hus, 26 kyrkjer, 11 skular og 60 fabrikkar og verkstader. I tillegg husa byen om lag 90 industriverksemder, der tolv var møller, tre ølbryggeri, to olje- og gassfabrikkar, fire garveri og to boktrykkeri. Perioden etter [[den russiske-tyrkiske krigen i 1877-1878|sjølvstendekrigen]] var ien periode med økonomisk og kulturell framgang. På slutten av 1800-talet hadde Craiova om lag 40&nbsp;000 innbyggjarar med små fabrikkar (som produserte kjemikaliar, jordbruksvarer og byggemateriale) og tekstilfabrikkar. Den 26. oktober 1896 kom kraftverket i Craiova i drift. Craiova var den første byen i landet som fekk elektrisk straum ved hjelp av [[forbrenningsmotor]]ar. I mellomkrigstida vart det lite industrialisering i tillegg til det som alt var. Etter [[den rumenske revolusjonen i 1989]] og innføringa av [[fri marknad]] og desentralisering, vart mykje av industrien privatisert. Sjølv om industrien har vorte påverka av økonomiske endringar står han framleis sterkt i byen og utgjer om lag 70 % av det økonomiske utbyttet til Craiova. == Busetnader == [[File:Craiova.png|mini|300px|Kommunen Craiova innanfor Dolj fylke]] Craiova er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Craiova || 258 340 || 225 349 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Făcăi}} || 1 050 || 777 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mofleni}} || 1 547 || 648 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popoveni}} || 1 250 || 1 026 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Șimnicu de Jos}} || 1 106 || 1 277 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cernele}} || 4 783 || 2 857 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cernelele de Sus}} || 182 || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Izvorul Rece}} || 617 || 483 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rovine}} || 631 || 570 |} === Storbyområde === Storbyområdet til Craiova omfattar Craiova og 25 andre kommunar, med eit samla folketal på 321&nbsp;167.<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | Craiova | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 234 140 |- | [[Filiași]] | align="left" | [[oraș]] | align="right" | 5 031 |- | [[Segarcea]] | align="left" | oraș | align="right" | 7 356 |- | [[Almăj]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 1 792 |- | [[Brădești]] | align="left" | comună | align="right" | 4 248 |- | [[Bratovoești]] | align="left" | comună | align="right" | 3 230 |- | [[Breasta]] | align="left" | comună | align="right" | 4 201 |- | [[Bucovăț in Craiova|Bucovăț]] | align="left" | comună | align="right" | 4 011 |- | [[Calopăr]] | align="left" | comună | align="right" | 3 667 |- | [[Cârcea]] | align="left" | comună | align="right" | 4 644 |- | [[Coșoveni]] | align="left" | comună | align="right" | 3 238 |- | [[Coțofenii din Dos]] | align="left" | comună | align="right" | 2 191 |- | [[Coțofenii din Față]] | align="left" | comună | align="right" | 2 121 |- | [[Ghercești]] | align="left" | comună | align="right" | 2 132 |- | [[Ișalnița]] | align="left" | comună | align="right" | 4 042 |- | [[Malu Mare]] | align="left" | comună | align="right" | 7 548 |- | [[Mischii]] | align="left" | comună | align="right" | 1 782 |- | [[Murgași]] | align="left" | comună | align="right" | 2 191 |- | [[Pielești]] | align="left" | comună | align="right" | 4 666 |- | [[Predești]] | align="left" | comună | align="right" | 1 770 |- | [[Șimnicu de Sus]] | align="left" | comună | align="right" | 5 733 |- | [[Teasc]] | align="left" | comună | align="right" | 3 059 |- | [[Terpezita]] | align="left" | comună | align="right" | 1 360 |- | [[Țuglui]] | align="left" | comună | align="right" | 2 734 |- | [[Vârvoru de Jos]] | align="left" | comună | align="right" | 2 641 |- | [[Vela]] | align="left" | comună | align="right" | 1 639 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''321 167''' |} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Craiova|Craiova]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. juli 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * ''Istoria Craiovei'', Titu Georgescu, Constantin Barbacioru, Florea Firan, Virgil Joita, Constantin Mocanu, Luchian Deaconu, Ion Dogaru, [[Editura Scrisul Românesc]], 1977 * Florea Firan, [[Alexandru Firescu]], ''Craiova , Ghidul orașului'', [[Editura Sport-Turism]], 1982 * ''Documentare statistică privind evoluția economică și socială a municipiului Craiova'', Dolj County Statistical Office, 1992 {{refslutt}} ;Referansar <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 10. september 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url = https://zmcraiova.ro/componentazmc/ |tittel = Componenta ''(Deltakarar)'' |vitja = 28. september 2023 |utgjevingsdato = 2022 |utgjevar = Zona Metropolitană Craiova |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dolj fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Dolj fylke]] 0hx85lj8azp9nzirezdcbpooo4s2i2w 3648994 3648993 2026-03-29T15:20:19Z HerVal7752 105842 /* Historie */ 3648994 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |våpen = ROU_DJ_Craiova_CoA1.png |fylke = [[Dolj fylke|Dolj]] |borgarmeister = Lia Olguța Vasilescu |areal = 81.41 |areal_storbyområde = 1498.62 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 234140 |folketal_storby = 321167 |postnummer =RO-200000 |retningsnummer =+40 02 51 |bilnummer =DJ }} '''Craiova''' ({{IPA|/kra'jo.va/}}) er den sjette største byen i [[Romania]] og hovudstaden i [[Dolj fylke]]. Han ligg nær austbreidda av elva [[Jiu]] sentralt i [[Oltenia]]. Han har lenge vore eit politisk senter og ligg om lag halvvegs mellom [[Dei sørlege Karpatane]] i nord og [[Donau]] i sør. Craiova er det største handelssenteret vest for [[Bucureşti]] og den viktigaste byen i Oltenia (Vesle-[[Valakia]]). == Historie == Craiova, som ligg på same stad som den [[Dakia|dakiske]] og [[Romarriket|romerske]] byen ''Pelendava'', var tidlegare hovudstad i Oltenia. Den høgaste [[bojarar|bojartittelen]] i [[Valakia]] var ''[[ban]]en'', ein posisjon som [[Craiovești]]-familien i starten hadde. ''Banane'' hadde rett til å [[myntpreging|prege eigne myntar]] med eigne bilete og dette var opphavet til det rumenske ordet ''[[rumensk leu|ban]]'' for myntar. I 1395 var Craiova truleg åstad for eit slag som den valakiske fyrsten [[Mircea I av Valakia]] vann over [[Bayezid I]], [[Det osmanske dynastiet|Sultan]] av [[Det osmanske riket]] (''sjå [[slaget ved Rovine]]''). Craiova vert ofte omtalt som ein by etter første halvdel av 1500-talet og vart rekna som ein viktig økonomisk region i Valakia og heile Romania. I 1718–1737 okkuperte [[Habsburgmonarkiet|Habsburg]] Oltenia og Craiova vart mindre viktig på grunn av auka sentralisering. I 1761, under fyrst [[Constantine Mavrocordatos]], flytta ''banane'' til Bucureşti og lét ''[[kaymakam]]ane'' representere seg i Craiova. Under fyrst [[Emanuel Giani Ruset]] vart sete i Valakia flytta til Craiova (1770–1771) sidan staden vart sett på som ein tilfluktsstad under [[den russisk-tyrkiske krigen 1768-1774]]. Ein stor del av byen vart brend ned av [[pasja|opprørspasjaen]] [[Osman Pazvantoğlu]] i 1800. Under [[det valakiske opprøret i 1821]] slo innbyggjarane i dagens [[Dolj fylke]] seg saman med [[Tudor Vladimirescu]] sine ''[[Pandurs]]'' og medverka til toktet mot Bucureşti. Dei to første tiåra på 1800-talet blømde Craiova økonomisk, basert på handverk og offentlege tenester. Då [[Det russiske keisardømet]] okkuperte byen og under tidleg i ''[[Regulamentul Organic]]''-styret (1828–1834) auka byen det økonomiske utbyttet. I 1832 var det 595 butikkar, 197 av dei var i brakker og 398 i hus bygd av murstein. På denne tida eksporterte Craiova kveite, pels, lêr, levande dyr og andre produkt til [[Det austerrikske riket|Det austerrikske]] og [[Det osmanske riket]]. [[Costache Romanescu]], ein borgar frå Craiova, var av leiarane i den provisoriske regjeringa under [[den valakiske revolusjonen i 1848]]. Valakia sine to siste herskarar, [[Gheorghe Bibescu]] og [[Barbu Dimitrie Știrbei]], kom frå ein viktig bojarfamilie i Craiova – [[Bibescu-familien]]. Rundt 1860 var det 4633 bygningar i Craiova, der 3220 av desse var hus, 26 kyrkjer, 11 skular og 60 fabrikkar og verkstader. I tillegg husa byen om lag 90 industriverksemder, der tolv var møller, tre ølbryggeri, to olje- og gassfabrikkar, fire garveri og to boktrykkeri. Perioden etter [[den russiske-tyrkiske krigen i 1877-1878|sjølvstendekrigen]] var ien periode med økonomisk og kulturell framgang. På slutten av 1800-talet hadde Craiova om lag 40&nbsp;000 innbyggjarar med små fabrikkar (som produserte kjemikaliar, jordbruksvarer og byggemateriale) og tekstilfabrikkar. Den 26. oktober 1896 kom kraftverket i Craiova i drift. Craiova var den første byen i landet som fekk elektrisk straum ved hjelp av [[forbrenningsmotor]]ar. I mellomkrigstida vart det lite industrialisering i tillegg til det som alt var. Etter [[den rumenske revolusjonen i 1989]] og innføringa av [[fri marknad]] og desentralisering, vart mykje av industrien privatisert. Sjølv om industrien har vorte påverka av økonomiske endringar står han framleis sterkt i byen og utgjer om lag 70 % av det økonomiske utbyttet til Craiova. == Busetnader == [[File:Craiova.png|mini|300px|Kommunen Craiova innanfor Dolj fylke]] Craiova er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Craiova || 258 340 || 225 349 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Făcăi}} || 1 050 || 777 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mofleni}} || 1 547 || 648 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popoveni}} || 1 250 || 1 026 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Șimnicu de Jos}} || 1 106 || 1 277 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cernele}} || 4 783 || 2 857 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cernelele de Sus}} || 182 || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Izvorul Rece}} || 617 || 483 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rovine}} || 631 || 570 |} === Storbyområde === Storbyområdet til Craiova omfattar Craiova og 25 andre kommunar, med eit samla folketal på 321&nbsp;167.<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | Craiova | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 234 140 |- | [[Filiași]] | align="left" | [[oraș]] | align="right" | 5 031 |- | [[Segarcea]] | align="left" | oraș | align="right" | 7 356 |- | [[Almăj]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 1 792 |- | [[Brădești]] | align="left" | comună | align="right" | 4 248 |- | [[Bratovoești]] | align="left" | comună | align="right" | 3 230 |- | [[Breasta]] | align="left" | comună | align="right" | 4 201 |- | [[Bucovăț in Craiova|Bucovăț]] | align="left" | comună | align="right" | 4 011 |- | [[Calopăr]] | align="left" | comună | align="right" | 3 667 |- | [[Cârcea]] | align="left" | comună | align="right" | 4 644 |- | [[Coșoveni]] | align="left" | comună | align="right" | 3 238 |- | [[Coțofenii din Dos]] | align="left" | comună | align="right" | 2 191 |- | [[Coțofenii din Față]] | align="left" | comună | align="right" | 2 121 |- | [[Ghercești]] | align="left" | comună | align="right" | 2 132 |- | [[Ișalnița]] | align="left" | comună | align="right" | 4 042 |- | [[Malu Mare]] | align="left" | comună | align="right" | 7 548 |- | [[Mischii]] | align="left" | comună | align="right" | 1 782 |- | [[Murgași]] | align="left" | comună | align="right" | 2 191 |- | [[Pielești]] | align="left" | comună | align="right" | 4 666 |- | [[Predești]] | align="left" | comună | align="right" | 1 770 |- | [[Șimnicu de Sus]] | align="left" | comună | align="right" | 5 733 |- | [[Teasc]] | align="left" | comună | align="right" | 3 059 |- | [[Terpezita]] | align="left" | comună | align="right" | 1 360 |- | [[Țuglui]] | align="left" | comună | align="right" | 2 734 |- | [[Vârvoru de Jos]] | align="left" | comună | align="right" | 2 641 |- | [[Vela]] | align="left" | comună | align="right" | 1 639 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''321 167''' |} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Craiova|Craiova]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. juli 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * ''Istoria Craiovei'', Titu Georgescu, Constantin Barbacioru, Florea Firan, Virgil Joita, Constantin Mocanu, Luchian Deaconu, Ion Dogaru, [[Editura Scrisul Românesc]], 1977 * Florea Firan, [[Alexandru Firescu]], ''Craiova , Ghidul orașului'', [[Editura Sport-Turism]], 1982 * ''Documentare statistică privind evoluția economică și socială a municipiului Craiova'', Dolj County Statistical Office, 1992 {{refslutt}} ;Referansar <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 10. september 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url = https://zmcraiova.ro/componentazmc/ |tittel = Componenta ''(Deltakarar)'' |vitja = 28. september 2023 |utgjevingsdato = 2022 |utgjevar = Zona Metropolitană Craiova |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dolj fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Dolj fylke]] 302d9ddm5d4mdnwpt7xjbkv6gk13ner 0 99905 3648995 3509429 2026-03-29T15:23:01Z HerVal7752 105842 Geoboks 3648995 wikitext text/x-wiki {{omdirigering|kalas|festmåltid|fest}} {{geoboks|by |bilete = Galati20080617.JPG |våpen =ROU_GL_Galati_CoA.png |fylke = [[Galați fylke|Galați]] |borgarmeister =Dumitru Nicolae |grunnlagdtype = Først nemnd |grunnlagd = 1445 |areal = 246.3 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 217851 |postnummer =800522 |retningsnummer =+40 02 36 |bilnummer =GL }} '''Galați'''{{mrk|{{IPA|/ga'laʦʲ/}}}}{{mrk|[[tyrkisk]] ''Kalas'', [[tysk]] ''Galatz'', [[polsk]] ''Gałacz''}} er ein by aust i [[Romania]] ([[Moldavia]]), og hovudstaden i [[Galați fylke]] ved breidda av [[Donau]]. Han har om lag 220&nbsp;000 innbyggjarar og er den sjuande største byen i landet. Han ligg nær byen [[Brăila]], og det er planar om at dei to byane saman med omliggande kommunar skal danne eit sams storbyområde for nedre Donau. == Namn == Namnet på byen kjem truleg frå [[kumansk]] ''galat'', som er eit låneord frå det [[arabisk]]e ''qal'at'', som tyder «festning». Andre teoriar er at namnet kjem frå det [[serbisk]]e ordet ''galac''. Det [[keltiske]] ordet ''Galatia'' ([[Gallia]]) er eit anna, men lite truleg, opphav. == Historie == [[Fil:Galatzi 1826.jpg|mini|venstre|Galați i 1826]] Byen vart først nemnd i 1445. Under [[den russisk-tyrkiske krigen i 1787-1792|den russisk-tyrkiske krigen]] i 1789 vart Galaţi sett i brann av russiske styrkar leia av [[Mikhail Kamenskij]]. I 1907 fann [[den rumenske bondeopprøret i 1907|eit bondeopprør]] stad i og rundt byen, men det vart slått ned av den rumenske hæren. == Busetnader == [[File:Galati jud Galati.png|mini|300px|Kommunen Galați innanfor Galați fylke]] Galați er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Galați || 249 432 || 217 851 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 10. september 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Galați|Galați]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Donau}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Galati}} [[Kategori:Byar ved Donau]] [[Kategori:Galați fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Galați fylke]] cavdm29oqutz8v6s4dmq84wlp1gjei3 0 99916 3649000 3507416 2026-03-29T15:26:19Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649000 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Brasov view from the top of the hill.jpg |bilettekst = Brașov sett frå toppen av fjellet [[Tâmpa]] |flagg = Flag of Brasov, Romania.svg |våpen = Coa Romania Town Brassó History.svg |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = George Scripcaru |grunnlagd = 1408 |areal = 267.2 |areal_storbyområde = 1368.5 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 237589 |folketal_storby = 412076 | høgd = 600 |postnummer =RO-500000 |retningsnummer =+40 02 68 |bilnummer =BV }} '''Brașov'''{{mrk|{{IPA|braˈʃov}}}}{{mrk|[[ungarsk]] ''Brassó''; [[tysk]] ''Kronstadt''; [[latinsk]]: ''Brassovia'' eller ''Corona''}} er ein by i [[Romania]] og hovudstaden i [[Brașov fylke]]. Han har om lag 250&nbsp;000 innbyggjarar og er den åttande største byen i etter [[București]], [[Cluj-Napoca]], [[Timișoara]], [[Iași]], [[Craiova]], [[Constanța]] og [[Galați]]. Brașov ligg sentralt i landet, om lag 166&nbsp;km frå București. Han er omgjeve av [[Dei sørlege Karpatane]] og er ein del av regionen [[Transilvania]]. == Historie == [[Fil:Brasov Piata Sfatului.jpg|mini|venstre|Rådhusplassen i september 2003]] Byen vart grunnlagd under namnet ''Corona'' (Kronstadt) av ordensbrørne frå [[Den tyske riddarordenen]] på byrjinga av 1200-talet, som søraustlegaste tyske by i [[Siebenbürgen]]. I 1225 måtte ordensbrørne forlate byen og slo seg ned i [[Baltikum]]. Byen var gjennom mange hundreår det kulturelle, andelege og religiøse sentrum for [[Siebenbürgen-saksarar|siebenbürgen-saksarane]], den tyske folkegruppa i Siebenbürgen, som hadde slått seg ned i området på 1200-talet og utgjorde majoriteten i byen fram til 1800-talet. Byen er òg ein av dei sju festningsbyane som gav namn til Siebenbürgen. På 1200- og 1300-talet gjekk [[tatarar]] og [[tyrkarar]] stadig til åtak på byen. Så seint som på 1600-talet var byen og regionen gjennom plasseringa si ved grensa til [[Det osmanske riket]]. Byen og regionen høyrte sidan mellomalderen til [[Kongedømet Ungarn]] og dermed det [[habsburg]]ske riket (seinare [[Austerrike-Ungarn]]). Sidan [[Trianontraktaten]] i 1920 har byen vore ein del av [[Romania]]. Mellom 1951 og 1961 vart byen kalla ''Orașul Stalin'' etter [[Josef Stalin]] av det sovjetinnsette kommunistregimet. I 1989 var byen ein av dei første der folk gjorde opprør mot kommunistdiktaturet under [[den rumenske revolusjonen i 1989|den rumenske revolusjonen]]. I dei siste tiåra har byen hatt ein rumensk majoritet. Det bur derimot framleis ein del ungararar der. Den tyske folkesetnaden har derimot nesten heilt forsvunne på grunn av bortdriving etter den andre verdskrigen og seinare utvandring. I dag er det om lag 1400 tyskarar att i byen. == Attraksjonar == * [[Bran slott]] – bygd av [[Den tyske riddarordenen]] og inspirasjonskjelde for [[Bram Stoker]] sin ''[[Dracula]]''. * [[Biserica Neagră]] – «den svarte kyrkja», ei mellomalderkyrkje frå 1383 (gjenoppbygd i 1477). == Busetnader == [[File:Brasov Metro.svg|mini|300px|Kommunen Brașov (mørkraudt) og storbyområdet (lysraudt) innanfor Brașov fylke]] Brașov er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Brașov || 252 814 || 237 315 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poiana Brașov}} || 386 || 274 |} === Storbyområde === Storbyområdet til Brașov omfattar Brașov og 17 andre kommunar, med eit samla folketal på 412&nbsp;076.<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | Brașov | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 237 589 |- | [[Codlea]] | align="left" | municipiu | align="right" | 20 534 |- | [[Săcele i Brașov|Săcele]] | align="left" | municipiu | align="right" | 30 920 |- | [[Ghimbav]] | align="left" | [[oraș]] | align="right" | 7 208 |- | [[Predeal]] | align="left" | oraș | align="right" | 4 020 |- | [[Râșnov]] | align="left" | oraș | align="right" | 15 920 |- | [[Zărnești i Brașov|Zărnești]] | align="left" | oraș | align="right" | 21 624 |- | [[Bod i Brașov|Bod]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 5 097 |- | [[Budila]] | align="left" | comună | align="right" | 4 926 |- | [[Cristian i Brașov|Cristian]] | align="left" | comună | align="right" | 5 292 |- | [[Crisbav]] | align="left" | comună | align="right" | 2 592 |- | [[Feldioara]] | align="left" | comună | align="right" | 6 311 |- | [[Hălchiu]] | align="left" | comună | align="right" | 4 560 |- | [[Hărman]] | align="left" | comună | align="right" | 7 152 |- | [[Prejmer]] | align="left" | comună | align="right" | 8 647 |- | [[Sânpetru]] | align="left" | comună | align="right" | 11 794 |- | [[Tărlungeni]] | align="left" | comună | align="right" | 12 067 |- | [[Vulcan i Brașov|Vulcan]] | align="left" | comună | align="right" | 4 823 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''412 076''' |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Brașov|Brașov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:nb:|Brașov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} den 9. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Brașov fylke|Brasov]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania|Brasov]] [[Kategori:Municipiu i Brașov fylke|Brasov]] hteob3n8b67vafmqmjf7swoqhdmqgqs 0 99933 3649001 3554028 2026-03-29T15:28:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649001 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Casa Luca Elefterescu, azi Muzeul Ceasului "Nicolae Simache" (2).JPG |bilettekst = Gammalt herskapshus i Ploiești, no museum |våpen = ROU PH Ploiesti CoA.gif |fylke = [[Prahova fylke|Prahova]] |borgarmeister = Andrei Volosevici |grunnlagd = 1596 |areal = 58.2 |areal_storbyområde = 787.8 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 180540 |postnummer =100000 |retningsnummer =+40 02 44 |bilnummer =PH }} '''Ploiești''' ({{IPA|/plo'jeʃtʲ/}}, eldre namn ''Ploești''&#8239;) er ein by i [[Romania]]. Han er fylkeshovudstad i [[Prahova fylke]] og ligg i den historiske regionen [[Valakia]], 56&nbsp;km nord for [[București]]. Byen har om lag 180&nbsp;000 innbyggjarar og er den niande største i landet. == Historie == [[Fil:Ploiesti 1943 bombardament.jpg|mini|venstre|Oljetankar i brann i Ploiești etter at byen vart bombardert under [[Operation Tidal Wave]] i august 1943]] Byen vart grunnlagd i 1596 under styret til [[Mihai Viteazul]] (Mikael den modige). På 1600- og 1700-talet blømde byen raskt som eit senter for handel og handverk. Vegsambandet mellom Ploiești og [[Brașov]] opna i 1864 og jernbanen kom til byen i 1882. Mange skular og sjukehus vart bygd i byen på denne tida. Midt på 1800-talet var Ploiești-region eit av dei leiande oljeutvinning og raffineriområda i verda. Byen er òg kjend som åstad for den sjølvtittulerte [[Republikken Ploiești]], eit kortvarig opprør i 1870 mot [[Kongedømet Romania]]. I mellomkrigstida auka den lokale industrien særleg innan raffinering av petroleum. Store oljeselskap, dei fleste av dei utanlandske, starta verksemder i byen. I 1939 var det til dømes 12 raffineri i Ploiești som produserte 80% of den totale petroleumsmengda i Romania. Sjølv om byen vart hardt råka av eit jordskjelv i 1940, vart byen den viktigaste oljekjelda for [[Nazi-Tyskland]] under [[den andre verdskrigen]], då Romania var alliert med Tyskland. Sidan han låg relativt langt unna flyplassar vart ikkje Ploiești bombardert av dei allierte før 1943, då [[US Air Force]] sette i gang [[Operation Tidal Wave]] frå [[Nord-Afrika]] den 1. august. 178 bombefly av typen [[B-24 Liberator]] bombarderte alle raffineria og byen vart den mest utbomba i heile Romania under krigen. Det meste av skadane vart derimot raskt reparert. I april 1944 utførte dei allierte fleire avgjerande åtak frå flybasar i [[Italia]]. Til slutt vart byen erobra av sovjetiske troppar i august 1944. Etter krigen vart nasjonaliserte det nye kommunistregimet oljeindustrien, som til då stort sett hadde vore på private hender, og investerte store mengder i olje- og petroleumsindustrien for å modernisere landet og minimere skadane etter krigen. == Busetnader == [[File:Ploiesti jud Prahova.png|mini|300px|Kommunen Ploiești innanfor Prahova fylke]] Ploiești er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ploiești|| 209 945 || 180 540 |} === Storbyområde === Det blir arbeidd med å etablere eit storbyområde som er tenkt å omfatte Ploiești, bykommunane ([[oraș]]) [[Băicoi]], [[Boldești-Scăeni]] og [[Bușteni]] ([[oraș]]) og dei ti mindre kommunane ([[comună]]) [[Ariceștii Rahtivani]], [[Bărcănești]], [[Berceni i Prahova|Berceni]] , [[Blejoi]], [[Brazi]], [[Bucov]], [[Dumbrăvești]], [[Păulești i Prahova|Păulești]], [[Târgșorul Vechi]] og [[Valea Călugărească]].<ref name="zona_noi"/> == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Ploiești|Ploiești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Prahova fylke|Ploiesti]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania|Ploiesti]] [[Kategori:Municipiu i Prahova fylke|Ploiesti]] k5vohxnievgziyize33r0qa1ultva12 1 105576 3648974 694973 2026-03-29T14:26:39Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Diskusjon:Skjævelandsbrua]] til [[Diskusjon:Skjæveland gamle]]: Namn i Kartverket 694973 wikitext text/x-wiki == Død lenke == Under automatisk robotkøyring blei det oppdaga at følgjande eksterne lenke var øydelagt. Gjer vel og sjekk om lenka faktisk er øydelagt, og fiks eller fjern ho om så er tilfelle. '''''[[Brukar:BepBot/Om døde lenker|Les meir…]]''''' * http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf ([http://web.archive.org/web/*/http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf archive]) ** In [[Skjævelandsbrua]] on 2008-08-16 16:48:53, 404 Not found ** In [[Skjævelandsbrua]] on 2008-08-21 18:20:22, 404 Not found ** In [[Skjævelandsbrua]] on 2008-08-25 00:55:53, 404 Not found Denne nettsida er lagra i Internet Archive. Vurder om lenka kan endrast til å peike til éin av de arkiverte versjonane: [http://web.archive.org/web/*/http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf]. [[Brukar:BepBot|BepBot]] 25. august 2008 kl. 02:56 (CEST) {{død lenkje}} 1nb16ass7z02e6sucje8ejeanj4zew9 3648978 3648974 2026-03-29T14:26:54Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Diskusjon:Skjæveland gamle]] til [[Diskusjon:Skjæveland gamle bru]] 694973 wikitext text/x-wiki == Død lenke == Under automatisk robotkøyring blei det oppdaga at følgjande eksterne lenke var øydelagt. Gjer vel og sjekk om lenka faktisk er øydelagt, og fiks eller fjern ho om så er tilfelle. '''''[[Brukar:BepBot/Om døde lenker|Les meir…]]''''' * http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf ([http://web.archive.org/web/*/http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf archive]) ** In [[Skjævelandsbrua]] on 2008-08-16 16:48:53, 404 Not found ** In [[Skjævelandsbrua]] on 2008-08-21 18:20:22, 404 Not found ** In [[Skjævelandsbrua]] on 2008-08-25 00:55:53, 404 Not found Denne nettsida er lagra i Internet Archive. Vurder om lenka kan endrast til å peike til éin av de arkiverte versjonane: [http://web.archive.org/web/*/http://vegvesen.no/aktuelt/nasjonal_verneplan/enkeltobjekter_159-190_w.pdf]. [[Brukar:BepBot|BepBot]] 25. august 2008 kl. 02:56 (CEST) {{død lenkje}} 1nb16ass7z02e6sucje8ejeanj4zew9 0 128087 3649073 3431737 2026-03-30T08:52:08Z Ranveig 39 Ref., bilde frå en: 3649073 wikitext text/x-wiki <div style="float:right; margin-left: 1em;"> <timeline> ImageSize = width:260 height:350 PlotArea = width: 25 height:330 left:50 bottom:10 DateFormat = yyyy Period = from:700 till:2009 TimeAxis = orientation:vertical ScaleMajor = unit:year increment:100 start:1100 PlotData= color:blue width:25 mark:(line,white) align:left fontsize:S shift:(25,0) # shift texts up or down manually to avoid overlap from:start till:1227 shift:(,0) text:Estland før kristning from:1227 till:1561 shift:(,0) text:Dansk/tysk styre 1227-1561 from:1561 till:1721 shift:(,0) text:Svensk styre 1561-1721 from:1721 till:1918 shift:(,-5) text:Russisk styre 1721-1918 from:1918 till:1940 shift:(,-5) text:Sjølvstendig Estland 1918-1940 from:1940 till:1991 shift:(,-5) text:Sovjetisk styre 1940-1991 from:1991 till:2007 shift:(,-5) text:Sjølvstendig Estland 1991- </timeline> </div> [[Fil:Wanradti-Koelli katekismus, fragment.jpg|mini|Fragment av [[Wanradt–Koell-katekismen]] frå 1535, den fyrst boka trykt på [[estisk]].]] '''Estisk historie''' byrjar med busettingar etter slutten av [[den siste istida]], kring år 9000 f.Kr.<ref>{{Cite news|last=Esselmond|first=Tom|date=26. august 2011|title=Spirituality in Estonia - the world's 'least religious' country|work=[[BBC]]|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-14635021}}</ref> I tidleg [[historisk tid]] vart landområdet busett av [[finsk-ugriske folk]], og landet kom inn under [[Russland|russisk]] velde. Sidan har landet vore styrt av ulike stormaktar, bortsett frå korte periodar med sjølvstende, som i [[mellomkrigstida]] 1918-40 og tida frå [[1991]] til i dag. == Estland i mellomalderen == Estarane var ein av dei siste heidenske gruppene i Europa til å bli kristna, etter [[Dei nordlege krosstoga]] på 1200-talet.<ref>{{Cite web|url= https://legacarta.intracen.org/country/est/|title= Country Profile – LegaCarta|access-date= 26. november 2019}}</ref> På 1000-1100-talet vart området hærteke av danskar og tyskarar, i 1208 vart [[sveariddarane]] herrar i landet. I 1219 hærtok [[Valdemar Siger]] landet. Etter tradisjonen skal [[Dannebrog]] ha falle ned frå himmelen under desse krosstogkampane, og merket finst enno i byvåpenet til [[Tallinn]]. Området kom under dansk overherredøme, men sambandet mad [[Danmark]] var laust. Den estiske kulturen vart tyskprega, og i 1346 selde [[Valdemar Atterdag]] landet til [[Tyskland|tyskarane]]. == Svensk styre == Frå slutten av 1500-talet til 1721 var Estland ein del av kongeriket [[Sverige]], det var ei framgangsrik tid der det mellom anna vart etablert eit universitet i [[Tartu|Dorpat]] (dagens Tartu). Etter sitt nederlag i [[den store nordiske krigen]] måtte Sverige avstå Estland til [[Russland]] i 1721. Gjennom heile denne tidbolken naut dei tyske baltiske riddarane og adelsskapen godt av ei høg grad av indre sjølvstyre og administrasjonsspråket var tysk. Den estofile opplysingstida frå 1750 til 1840 der landet si soge og kultur vart granska førte til eit estisk nasjonal medvit mot midten av 1800-talet, noko som kulminerte med Estland si sjølvstendeerklæring i 1918, etter at Russland var svekka etter [[første verdskrigen]]. Estland sin sjølvstendekrig varte i 2 år, 1918-1920 og vart avslutta med freden i Tartu, der [[Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken]] anerkjende Estland som sjølvstendig stat. Ved den estlandske kysten fanst det heilt fram til andre verdskrigen svensktalande folk, hovudsakleg på nokre av øyene. == Estland som sovjetrepublikk == Ved utbrotet av [[andre verdskrig]] vart Estland ved [[Molotov–Ribbentrop-pakta]] i 1939 ein del av [[Sovjetunionen]] si interessesfære og i juni 1940 vart landet okkupert av sovjetiske styrkar. Sovjetiske massedeportasjonar og avrettingar vart sommaren 1941 avløyst av tysk invasjon og okkupasjon, som førte til nye store lidingar for folket. Den [[jødar|jødiske]] minioriteten i landet vart nær utrydda. Sovjetunionen gjenerobra Estland i 1944 og landet var ein reublikk i Sovjetunionen inntil 1991, som [[den estiske sosialistiske sovjetrepublikken]]. == Sjølvstende og vestorientering == [[File:Registration card for Estonian citizenship from 1989.JPG|mini|I 1991 proklamerte Estland seg om ein sjølvstendig republikk]] 20. august 1991 proklamerte Estland seg om ein sjølvstendig republikk, eit sjølvstende som vart godkjend av Sovjetunionen den 6. september same året. Landet har arbeidd for ein rask integrasjon integrasjon i Vesteuropa. Den 17. september 1991 vart Estland medlem av [[FN]], den 29. mars 2004 av NATO og den 1. mai 2004 av [[EU]]. == Referansar == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://einst.ee/publications/hip/ Estlands historie i bilder] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050905022125/http://www.einst.ee/publications/hip/ |date=2005-09-05 }} frå Estonian Institute (engelsk) * [http://www.baltische-ritterschaften.de/Englische%20Version/index-engl.htm Association Of Baltic German Knighthoods (engelsk)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080304100811/http://www.baltische-ritterschaften.de/Englische%20Version/index-engl.htm |date=2008-03-04 }} * [http://www.historycommission.ee/temp/conclusions.htm Crimes against humanity during Soviet and German occupation of Estonia (engelsk)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070621094523/http://www.historycommission.ee/temp/conclusions.htm |date=2007-06-21 }} * [http://www.hoeckmann.de/germany/baltics.htm Historical maps of Estonia in the 16th, 17th and 18th century (engelsk)] * [http://www.mois.ee/english/history.shtml History of Estonian Manors], part of English version of the Estonian Manors Portal (engelsk) * [http://libraries.theeuropeanlibrary.org/Estonia/treasures_en.xml Cultural treasures National Library Estonia (engelsk)] * [http://www.ce-review.org/00/27/estonia27_history.html A Brief History of Estonia (engelsk)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190310213950/http://www.ce-review.org/00/27/estonia27_history.html |date=2019-03-10 }} {{Europeisk historie}} {{historiespire}} [[Kategori:Estisk historie| ]] hvglolje1jbza40oowhfgoz9ieg096a 10 142675 3648984 3256693 2026-03-29T14:51:28Z HerVal7752 105842 [[Kategori:Utgåtte malar]], ikkje i bruk 3648984 wikitext text/x-wiki {| class="toccolours" style="float:right; clear:right; width: 23em; font-size: 90%; text-align: left;" ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;font-size: 1.25em;" | '''{{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}} }}}'''{{#if: {{{offisielt_namn2|}}}|<br/>'''{{{offisielt_namn2|}}}'''}} |- {{#if: {{{bilet_horisont|{{#property:P18}}}}}| {{!}} colspan="2" style="text-align: center; padding-top: 0.7em; padding-bottom: 0.7em;" {{!}} [[Fil:{{{bilet_horisont|{{#invoke:WikidataIB|getValue|P18|rank=best|fetchwikidata=ALL|onlysourced=no|noicon=true}}}}}|center|{{#if:{{{biletstorleik|}}}|{{{biletstorleik}}}|250px}}|{{{bilettekst|Horisonten til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}}}}]]</div> {{#if:{{{bilettekst|}}}|<small>{{{bilettekst|}}}</small>}} {{!}}- }} {{#if:{{{bilet_flagg|}}}{{{bilet_byvåpen|}}}| {{!}} colspan="2" align="center" {{#if:{{{bilet_horisont|}}}| style="border-top: solid 1px #ccd2d9;"}} {{!}} {{{!}} style="width: 23em; background: none; text-align: center;" {{!}}- {{#if:{{{bilet_flagg|}}}| {{!}} style="vertical-align: middle; align:center" {{!}} [[Fil:{{{bilet_flagg|}}}|{{#if:{{{flaggstorleik|}}}|{{{flaggstorleik}}}|125px}}|Flagget til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}} }}]] }} {{#if:{{{bilet_byvåpen|}}}| {{!}} style="vertical-align: middle; align:center" {{!}} [[Fil:{{{bilet_byvåpen|}}}|{{#if:{{{våpenstorleik|}}}|{{{våpenstorleik}}}|100px}}|{{#if:{{{type|}}}|{{{type|}}}våpenet til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}|Byvåpenet til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}}}]] }} {{!}}- {{#if:{{{bilet_flagg|}}}| {{!}} <small>'''Flagget til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}'''</small> }} {{#if:{{{bilet_byvåpen|}}}| {{!}} <small>'''{{#if:{{{type|}}}|{{{type|}}}våpenet til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}|Byvåpenet til {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}}}'''</small>}} {{!}}} }} <!-- ***** Kallenamn ***** --> {{#if:{{{kallenamn|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="font-size: smaller; {{#if:{{{bilet_flagg|}}}{{{bilet_byvåpen|}}}| border-top: solid 1px #ccd2d9;" | " }} {{!}} Kallenamn<br> «''{{{kallenamn|}}}''» }} <!-- ***** Motto ***** --> {{#if:{{{motto|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="font-size: smaller; {{#if:{{{bilet_flagg|}}}{{{bilet_byvåpen|}}}{{{kallenamn|}}}| border-top: solid 1px #ccd2d9;" | " }} {{!}} [[Motto]]<br> «''{{{motto|}}}''» {{#if:{{{motto_norsk|}}}|<br>(''{{{motto_norsk|}}}'')}}}} <!-- ***** Kart ***** --> {{#if:{{{kart|}}}| {{!}}- ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" {{!}} Plassering {{!}}- {{!}} colspan="2" style="text-align: center; padding-top: 0.7em; padding-bottom: 0.7em;" {{!}} [[Fil:{{{kart|}}}|{{#if:{{{kartstorleik|}}}|{{{kartstorleik}}}|250px}}|none|{{{karttekst|Plassering av {{{offisielt_namn|{{SIDENAMN}}}}}}}}]]{{#if:{{{karttekst|}}}|<small>{{{karttekst|}}}</small>}} {{!}}- }} {{#if:{{{kartposisjon_land|}}}| {{!}}- ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" {{!}} Plassering {{!}}- {{!}} colspan="3" align="center" style="text-align: center; padding-top: 0.7em; padding-bottom: 0.7em;" {{!}} <center>{{Kartposisjon|{{{kartposisjon_land}}}|tekst = {{{offisielt_namn|}}}|lat_grad = {{{latd}}}|lat_min = {{{latm}}}|lon_grad = {{{longd}}}|lon_min = {{{longm}}}|karttekst = {{#if:{{{karttekst|}}}|{{{karttekst|}}}}}|flyt = center|breidde ={{#if:{{{kartstorleik|}}}|{{{kartstorleik}}}|250}}}}</center> {{!}}- }} {{#if:{{{kartposisjon_land2|}}}| {{!}}- ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" {{!}} Plassering {{!}}- {{!}} colspan="3" align="center" style="text-align: center; padding-top: 0.7em; padding-bottom: 0.7em;" {{!}} <center>{{{kartposisjon_land2}}}</center> {{!}}- }} <!--***** Styresmakt *****--> |- ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" | Styresmakter |- ! style="background: #EDEDED;"| {{{underinndeling_type}}} | {{{underinndeling_namn}}} |- <!--***** Grunnlagd *****--> {{#if:{{{etablert_tittel |}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}{{{etablert_tittel }}} {{!}} {{{etablert_dato}}} {{!}}-}} <!-- ***** Leiar ***** --> {{#if:{{{leiar_tittel|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}{{{leiar_tittel}}} {{!}} {{{leiar_namn}}} {{!}}-}} |- <!-- ***** Geografi ***** --> ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" | Geografi |- <!-- ***** Areal ***** --> {{#if:{{{totalareal|}}}| ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Flatevidd{{#if:{{{areal_kjelder|}}}| <small>{{{areal_kjelder}}}</small> }}<br>&nbsp;- {{#if:{{{type|}}}|{{{type}}}|By}}{{#if:{{{landareal|}}}| <br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;- Land}}{{#if:{{{vassareal|}}}| <br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;- Vatn}}{{#if:{{{areal_urbant|}}}| <br>&nbsp;- Urbant}}{{#if:{{{areal_omegn|}}}| <br>&nbsp;- Storbyområde}} {{!}} <br> {{formatnum:{{{totalareal}}}}} km²{{#if:{{{landareal|}}}| <br> &nbsp;&nbsp;{{{landareal}}} km²}}{{#if:{{{vassareal|}}}| <br> &nbsp;&nbsp;{{{vassareal}}} km²}}{{#if:{{{areal_urbant|}}}| <br> {{{areal_urbant}}} km²}}{{#if:{{{areal_omegn|}}}| <br> {{{areal_omegn}}} km²}} {{!}}-}} <!-- ***** Innbyggjarar ***** --> ! style="background: #EDEDED; white-space: nowrap;" |Innbyggjarar{{#if:{{{innbyggjarar_kjelder|}}}| <small>{{{innbyggjarar_kjelder}}}</small> }} <br>&nbsp;- Totalt {{#if:{{{innbyggjarar_i_år|}}}|({{{innbyggjarar_i_år}}})}}{{#if:{{{totalareal|}}}|<br>&nbsp;&nbsp;&nbsp;- folketettleik}}{{#if:{{{innbyggjarar_urbant|}}}| <br>&nbsp;- Byområde}}{{#if:{{{innbyggjarar_omegn|}}}| <br>&nbsp;- Storbyområde}} | style="white-space: nowrap;" | <br>{{formatnum:{{{innbyggjarar_totalt}}}}} {{#if:{{{totalareal|}}}|<br>&nbsp;&nbsp;{{formatnum:{{#expr:{{{innbyggjarar_totalt}}} div {{{totalareal}}} round 1}}}}&nbsp;/km²}}{{#if:{{{innbyggjarar_urbant|}}}| <br>{{formatnum:{{{innbyggjarar_urbant}}}}}}} {{#if:{{{innbyggjarar_omegn|}}}| <br>{{formatnum:{{{innbyggjarar_omegn}}}}}}} {{!}}-}} <!-- ***** Koordinatar ***** --> {{#if:{{{latNS|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Koordinatar {{!}} {{koord|{{{latd}}}|{{{latm}}}|{{{lats|0}}}|{{{latNS}}}|{{{longd}}}|{{{longm}}}|{{{longs|0}}}|{{{longEW}}}|vising=tittel,pålinje|type:city}} {{!}}-}} <!-- ***** Høgd ***** --> {{#if:{{{høgd|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Høgd over havet {{!}} {{{høgd}}} m {{!}}-}} <!-- ***** Tidssone ***** --> {{#if:{{{tidssone|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Tidssone {{#if:{{{tidssone_sommar|}}}|<br>- Ved sommartid}} {{!}} {{{tidssone}}} ([[UTC]]{{{utc_skilnad}}}) {{#if:{{{tidssone_sommar|}}}|<br>{{{tidssone_sommar|}}} ([[UTC]]{{{utc_skilnad_sommar|}}})}} {{!}}-}} <!-- ***** Merknadar ***** --> {{#if:{{{merknadar|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" {{!}} <small>{{{merknadar}}}</small> {{!}}-}} <!-- ***** Annan informasjon ***** --> {{#if:{{{postnummer|}}}{{{retningsnummer|}}}{{{bilnummer|}}}{{{nettside|}}}{{{nettstad|}}}| ! colspan="2" style="background-color: #e0e0e0; text-align: center;" {{!}} Diverse annan informasjon {{!}}- {{#if:{{{postnummer|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Postnummer {{!}} {{{postnummer}}} {{!}}-}} {{#if:{{{retningsnummer|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Telefon-retningsnummer {{!}} {{{retningsnummer}}} {{!}}-}} {{#if:{{{bilnummer|}}}| {{!}}- ! style="background: #EDEDED;"{{!}}Bilnummer {{!}} {{{bilnummer}}} {{!}}-}} <!-- ***** Nettside ***** --> {{#if:{{{nettside|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="border-top: solid 1px #ccd2d9;" {{!}} '''Heimeside:''' {{{nettside}}} {{!}}-}} {{#if:{{{nettstad|}}}| {{!}}- {{!}} colspan="2" align="center" style="border-top: solid 1px #ccd2d9;" {{!}} '''Nettstad:''' [http://{{{nettstad}}} {{{nettstad}}}] {{!}}-}}}} |} <noinclude> {{komplisert mal}} For by-infoboksar retta mot spesifikke land sjå [[:Kategori:Geografiske infoboksar/Byar]]. ==Bruk== <pre><nowiki>{{Infoboks by |offisielt_namn = |type = |kallenamn = |motto = |motto_norsk = |bilet_horisont = |biletstorleik = |bilettekst = |bilet_flagg = |flaggstorlek = |bilet_byvåpen = |våpenstorleik = |kart = |kartstorleik = |kartposisjon_land = |kartposisjon_land2 = |karttekst = |underinndeling_type = Land <br> |underinndeling_namn = |styringsform = |leiar_tittel = |leiar_namn = |etablert_tittel = <!-- Grunnlagd --> |etablert_dato = |areal_kjelder = |totalareal = |landareal = |vassareal = |areal_urbant = |areal_omegn = |innbyggjarar_i_år = |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar_totalt = |folketettleik = |innbyggjarar_omegn = |innbyggjarar_urbant = |latd= |latm= |lats= |latNS= |longd= |longm= |longs= |longEW= |høgd = |tidssone = |tidssone_sommar = |utc_skilnad = |utc_skilnad_sommar = |postnummer = |retningsnummer = |bilnummer = |nettside = |merknadar = }}</nowiki> </pre> ==Skildring av variablane== Alle variablar er valfrie bortsett frå offisielt namn og «underinndeling type- og namn» (der ein i det minste skal skrive kva land byen ligg i). '''offisielt namn''' = Det offisielle namnet på byen<br> '''type''' = Her kan ein skrive «Kommune» eller anna slik at boksen kan nyttast for andre busetnader enn byar.<br> '''kallenamn''' = Evt. kalle namn på byen. T.d. vert Oslo stundom kalla Tigerstaden<br> '''motto''' = Mottoet til byen<br> '''motto norsk'''=Kva mottoet betyr på norsk<br> '''bilete_horisont''' = Bilete_horisont.jpg Bilete av horisonten til byen (såkalla skyline), men ein kan òg setje inn vanlege bilete av byen. <br> '''biletstorleik''' = Storleiken til bilete. Kan endrast ved bruk av store bilete, default verdi er 250 px.<br> '''bilettekst''' = Tekst om bilete<br> '''bilete_flagg''' = Flagg.jpg Det offisielle flagget til byen <br> '''flaggstorleik''' = Storleiken til flaggbilete. Default verdi er 125 px.<br> '''bilet_byvåpen''' = Byvåpen.jpg Det offisielle byvåpenet til byen.<br> '''våpenstorleik''' = Storleiken til byvåpenbilete. Default verdi er 100 px.<br> '''kart''' = Kart.jpg Kart over byen, eller kart som viser posisjonen til byen i eit område<br> '''kartstorleik''' = Storleiken til kartet. Defaultverdi er 250px<br> '''kartposisjon_land''' = For å bruke [[Mal:Kartposisjon]] i staden for kart. Dette krev at ein legg inn koordinatar (latd, latm osv.) <br> '''karttekst''' = Kommentar om kartet<br> '''underinndeling_type''' = Kor byen ligg. T.d. Land, stat, fylke osv. For meir enn ein inndeling bruk tid. «Land <nowiki><br></nowiki> Stat»<br> '''underinndeling_namn''' = Kjem an på kva ein har skrive i «underinndeling namn». T.d. «Noreg <nowiki><br></nowiki>Hordaland» om «underinndeling type» er «Land <nowiki><br></nowiki> Fylke»<br> '''styringsform''' = Kva styringsform ein har i byen<br> '''leiar_tittel''' = Tittelen på leiaren i byen. T.d. borgarmeister, ordførar osv.<br> '''leiar_namn''' = Namnet på leiaren i byen<br> '''etablert tittel''' = Grunnlagd vert nok mest brukt her, men ein kan òg bruke kortid byen fekk bystatus, eller vart slått saman med ein annan by. <br> '''etablert_dato''' = Årstal for kva ein set inn i «etablert_tittel» <br> '''areal kjelder''' = Evt. kjelder til areal-tala.<br> '''totalareal''' = Det totale arealet til byen eller kommunen i km&sup2;. Skriv berre talet sidan km&sup2; kjem fram likevel. Om ikkje denne er skrive inn virkar ikkje dei fire andre areal-parametrane under. <br> '''landareal''' = Kor mykje av arealet som er landjord i km&sup2;. Skriv berre talet sidan km&sup2; kjem fram likevel.<br> '''vassareal''' = Kor mykje av arealet som er vatn i km&sup2;. Skriv berre talet sidan km&sup2; kjem fram likevel.<br> '''areal_urbant''' = Arealet til sjølve byområdet i km&sup2;. T.d. kan store bykommunar ha område rundt som teknisk sett ikkje vert rekna som urbant. Skriv berre talet sidan km&sup2; kjem fram likevel.<br> '''areal_omegn''' = Arealet til storbyområdet i km&sup2;. T.d. kan store bykommunar ha område rundt som teknisk sett ikkje vert rekna som urbant. Skriv berre talet sidan km&sup2; kjem fram likevel.<br> '''innbyggjarar i år''' = Kva år innbyggjartalet er henta frå.<br> '''innbyggjarar kjelder''' = Kva kjelder som evt. ligg til grunn for innbyggjartala.<br> '''innbyggjarar totalt''' = Det totale innbyggjartalet<br> '''folketettleik''' = Folketettleik per kvadratkilometer. Skriv berre talet sidan kvadratkilometer kjem fram likevel<br> '''innbyggjarar omegn''' = Talet på innbyggjarar som bur i storbyområdet. <br> '''innbyggjarar urbant''' = Talet på innbyggjarar i sjølve byen.<br> '''lat''' = Breiddegraden byen ligg på. '''d''' er grader, '''m''' er minutt, '''s''' er sekund (valfritt) og '''NS''' er N (nord) eller S (sør).<br> '''long''' = Lengdegraden byen ligg på. '''d''' er grader, '''m''' er minutt, '''s''' er sekund (valfritt) og '''EW''' er E (aust, Ø fungerar ikkje) eller W (vest, V fungerar ikkje).<br> '''høgd''' = Høgd over havet<br> '''tidssone''' = Kva tidssone byen ligg i.<br> '''tiddsone_sommar''' = Tidssone med sommartid.<br> '''UTC_skilnad''' = Avviket frå [[UTC]]-tid. T.d. +6 eller -4. <br> '''UTC skilnad sommar''' = Avviket frå UTC-tid med sommartid <br> '''postnummer''' = Postnummeret til byen <br> '''retningsnummer''' = Retningsnummeret til byen. Telefon.<br> '''bilnummer''' = Bilnummeret som er knytt til byen <br> '''nettside''' = Den offisielle heimesida til byen. Hugs å ta med <nowiki>http://</nowiki> <br> '''nettstad''' = Den offisielle nettstaden til byen, utan <nowiki>http://</nowiki> først.<br> '''merknadar''' = Evt. merknadar <br> [[Kategori:Utgåtte malar]] [[sv:Mall:Ortsfakta]] [[en:Template:Infobox City]] [[ja:Template:Infobox City]] [[simple:Template:Infobox City]] [[vi:Tiêu bản:Tóm tắt về thành phố]] [[zh:Template:Infobox City]] </noinclude> c1xr1b4e3dzf7utxd48vvmnff5wzxn9 0 163536 3648997 3513991 2026-03-29T15:25:37Z Johshh 122989 SNL sier at han var målmann. Men kvifor skreiv han Fremskridt og Fattigdom på riksmål. Han blei kanskje målmann. Dette vare berre ein digresjon. 3648997 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar|bilete = Portrett av Viggo Ullmann(2) crop.jpg|bilettekst = Viggo Ullmann{{foto|L. Szacinski/[[Nasjonalbiblioteket]]}}}} '''Johan Christian Viggo Ullmann''' ({{levde|21. desember|1848|30. august|1910|Ullmann, Viggo}}) var ein norsk skulemann, embetsmann og stortingsmann for [[Venstre]]. [[Vilhelmine Ullmann]] var mor hans, [[Ragna Nielsen]] syster hans. Ullmann var fødd i Christiania, far hans var tilsett i [[Revisjonsdepartementet]]. Sjølv vart han student frå [[Oslo katedralskule]] i 1866, og var så i kort tid huslærar på [[Nes jernverk]]. I 1872 vart han [[cand. phil.]] Det komande året var han i Danmark, der han vitja ulike folkehøgskular. År 1873 oppretta han [[folkehøgskule]] i [[Austre Moland]], to år seinare flytta han skulen til [[Landvik]]. Frå 1880 dreiv han folkehøgskulen vidare i [[Seljord]], der han arbeidde for ei meir yrkesfagleg innretting av opplæringa. Skulen flytta fyrste åra rundt mellom [[Drangedal]], [[Vinje]] og [[Gjerpen]]. Frå 1884 hadde skulen fast tilhaldsstad i Seljord, Ullmann kjøpte ein gard med støtte frå bønder i [[herad]]et. På skulen heldt han og lærarkurs. Ullmann var formann i [[Det Norske Samlaget]] 1891-94, samt redaktør for avisa [[Varden (avis)|Varden]]. Pedagogikken hans var prega av [[N. F. S. Grundtvig|Grundtvig]]s ideal der [[teologi]] og læring vert oppfatta som ei frivillig akt, og obligatorisk eksaminering er bytta ut med frivillig eigenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for [[Henry George]] sine idear. Ullmann var styremedlem i Norges venstreforening 1884-1900, leiar av Venstre 1893-94 og 1898-1900. Han var [[stortingsrepresentant]] for [[Telemark|Bratsberg amt]] i perioden 1886-1900, i 1893-94 parlamentarisk leiar. Åra 1886-91 var han medlem av kyrkjekomiteen. Han var stortingspresident 1892-94, 1897 og 1898-1900. Frå 1892 til 1900 var han mellom anna formann i budsjettkomiteen og 1898-1900 i valkomiteen. I 1898 var han formann i komiteen «om varetagelse av Stortingets interesser i anledning av Nobels testamente».<ref>Lindstøl:914</ref> [[Kvindestemmeretsforeningen]], leia av Ullmann si syster, Ragna Nielsen, fekk assistanse av Ullmann då foreininga sette fram forslag til endring i grunnlova. Saman med [[Wollert Konow (SB)]] var han sentral i [[Norges Fredslag]] og stod seinare for etableringa av Stortingets Fredsforening i 1890, samt Fredsbrevet til kongen same året. I perioden 1902-1910 var han [[amtmann]] i Bratsberg amt. Ullmann døydde sinnssjuk i 1910 i [[Vestre Aker]]. ==Kjelde== *Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 ==Notar== {{fotnoteliste}} == Litteratur == *Fløistad, Ivar:''Viggo Ullmann og Folkehøgskolen i Austre Moland 1873-1875'' *Østvedt, Einar:Viggo Ullmann i ''Årbok for Telemark 1968'' == Bakgrunnsstoff == * {{PolSys|13051}} {{Leiarar for Venstre}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingspresidentar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1886-1888]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1889-1891]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1892-1894]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Telemark]] [[Kategori:Leiarar for Venstre]] [[Kategori:Medlemmar og varamedlemmar i Nobelkomiteen]] [[Kategori:Norske amtmenn]] [[Kategori:Politikarar frå Oslo]] [[Kategori:Målfolk]] m8z5wpov4pfh962gb9k7ijtqd1r098l 3649004 3648997 2026-03-29T16:10:25Z Johshh 122989 3649004 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar|bilete = Portrett av Viggo Ullmann(2) crop.jpg|bilettekst = Viggo Ullmann{{foto|L. Szacinski/[[Nasjonalbiblioteket]]}}}} '''Johan Christian Viggo Ullmann''' ({{levde|21. desember|1848|30. august|1910|Ullmann, Viggo}}) var ein norsk skulemann, embetsmann og stortingsmann for [[Venstre]]. [[Vilhelmine Ullmann]] var mor hans, [[Ragna Nielsen]] syster hans. Ullmann var fødd i Christiania, far hans var tilsett i [[Revisjonsdepartementet]]. Sjølv vart han student frå [[Oslo katedralskule]] i 1866, og var så i kort tid huslærar på [[Nes jernverk]]. I 1872 vart han [[cand. phil.]] Det komande året var han i Danmark, der han vitja ulike folkehøgskular. År 1873 oppretta han [[folkehøgskule]] i [[Austre Moland]], to år seinare flytta han skulen til [[Landvik]]. Frå 1880 dreiv han folkehøgskulen vidare i [[Seljord]], der han arbeidde for ei meir yrkesfagleg innretting av opplæringa. Skulen flytta fyrste åra rundt mellom [[Drangedal]], [[Vinje]] og [[Gjerpen]]. Frå 1884 hadde skulen fast tilhaldsstad i Seljord, Ullmann kjøpte ein gard med støtte frå bønder i [[herad]]et. På skulen heldt han og lærarkurs. Ullmann var formann i [[Det Norske Samlaget]] 1891-94, samt redaktør for avisa [[Varden (avis)|Varden]]. Pedagogikken hans var prega av [[N. F. S. Grundtvig|Grundtvig]]s ideal der [[teologi]] og læring vert oppfatta som ei frivillig akt, og obligatorisk eksaminering er bytta ut med frivillig eigenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for [[Henry George]] sine idear. Ullmann var styremedlem i Norges venstreforening 1884-1900, leiar av Venstre 1893-94 og 1898-1900. Han var [[stortingsrepresentant]] for [[Telemark|Bratsberg amt]] i perioden 1886-1900, i 1893-94 parlamentarisk leiar. Åra 1886-91 var han medlem av kyrkjekomiteen. Han var stortingspresident 1892-94, 1897 og 1898-1900. Frå 1892 til 1900 var han mellom anna formann i budsjettkomiteen og 1898-1900 i valkomiteen. I 1898 var han formann i komiteen «om varetagelse av Stortingets interesser i anledning av Nobels testamente».<ref>Lindstøl:914</ref> [[Kvindestemmeretsforeningen]], leia av Ullmann si syster, Ragna Nielsen, fekk assistanse av Ullmann då foreininga sette fram forslag til endring i grunnlova. Saman med [[Wollert Konow (SB)]] var han sentral i [[Norges Fredslag]] og stod seinare for etableringa av Stortingets Fredsforening i 1890, samt Fredsbrevet til kongen same året. I perioden 1902-1910 var han [[amtmann]] i Bratsberg amt. Ullmann døydde sinnssjuk i 1910 i [[Vestre Aker]]. Ullmann sin far var dansk.<ref>{{Kjelde tidsskrift|utgjeve år=1930|tittel=Norsk aarbok|stad=Bergen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023032382027_001|side=62-63}}</ref> ==Kjelde== *Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 ==Notar== {{fotnoteliste}} == Litteratur == *Fløistad, Ivar:''Viggo Ullmann og Folkehøgskolen i Austre Moland 1873-1875'' *Østvedt, Einar:Viggo Ullmann i ''Årbok for Telemark 1968'' == Bakgrunnsstoff == * {{PolSys|13051}} {{Leiarar for Venstre}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingspresidentar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1886-1888]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1889-1891]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1892-1894]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Telemark]] [[Kategori:Leiarar for Venstre]] [[Kategori:Medlemmar og varamedlemmar i Nobelkomiteen]] [[Kategori:Norske amtmenn]] [[Kategori:Politikarar frå Oslo]] [[Kategori:Målfolk]] 1kimvl7966n6zedjwam1fo7vn2nvuh8 3649005 3649004 2026-03-29T17:24:14Z Ranveig 39 Ref., flikk 3649005 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar|bilete = Portrett av Viggo Ullmann(2) crop.jpg|bilettekst = Viggo Ullmann{{foto|L. Szacinski/[[Nasjonalbiblioteket]]}}}} '''Johan Christian Viggo Ullmann''' ({{levde|21. desember|1848|30. august|1910|Ullmann, Viggo}}) var ein norsk skulemann, embetsmann og stortingsmann for [[Venstre]]. ==Liv og virke== Ullmann var fødd i Christiania. Far hans, den danskfødde<ref>{{Kjelde tidsskrift|utgjeve år=1930|tittel=Norsk aarbok|stad=Bergen|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023032382027_001?page=63|side=62-63}}</ref> Jørgen Nicolai Axel Ullmann, var tilsett i [[Revisjonsdepartementet]]. Forfattaren [[Vilhelmine Ullmann]] var mor hans og kvinnesaksforkjemparen [[Ragna Nielsen]] syster hans.<ref>{{snl||Viggo Ullmann}}</ref> Ullmann vart student frå [[Oslo katedralskule]] i 1866, og var så i kort tid huslærar på [[Nes jernverk]]. I 1872 vart han [[cand. phil.]] Det komande året var han i Danmark, der han vitja ulike folkehøgskular. År 1873 oppretta han [[folkehøgskule]] i [[Austre Moland]], to år seinare flytta han skulen til [[Landvik]]. Frå 1880 dreiv han folkehøgskulen vidare i [[Seljord]], der han arbeidde for ei meir yrkesfagleg innretting av opplæringa. Skulen flytta fyrste åra rundt mellom [[Drangedal]], [[Vinje]] og [[Gjerpen]]. Frå 1884 hadde skulen fast tilhaldsstad i Seljord, Ullmann kjøpte ein gard med støtte frå bønder i [[herad]]et. På skulen heldt han og lærarkurs. Ullmann var formann i [[Det Norske Samlaget]] 1891-94, og var redaktør for avisa [[avisa Varden|Varden]]. Pedagogikken hans var prega av [[N. F. S. Grundtvig|Grundtvig]]s ideal der [[teologi]] og læring vert oppfatta som ei frivillig akt, og obligatorisk eksaminering er bytta ut med frivillig eigenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for [[Henry George]] sine idear. Ullmann var styremedlem i Norges venstreforening 1884-1900, leiar av Venstre 1893-94 og 1898-1900. Han var [[stortingsrepresentant]] for [[Telemark|Bratsberg amt]] i perioden 1886-1900, i 1893-94 parlamentarisk leiar. Åra 1886-91 var han medlem av kyrkjekomiteen. Han var stortingspresident 1892-94, 1897 og 1898-1900. Frå 1892 til 1900 var han mellom anna formann i budsjettkomiteen og 1898-1900 i valkomiteen. I 1898 var han formann i komiteen «om varetagelse av Stortingets interesser i anledning av Nobels testamente».<ref>Lindstøl: 914</ref> [[Kvindestemmeretsforeningen]], leia av Ullmann si syster, Ragna Nielsen, fekk assistanse av Ullmann då foreininga sette fram forslag til endring i grunnlova. Saman med [[Wollert Konow (SB)]] var han sentral i [[Norges Fredslag]] og stod seinare for etableringa av Stortingets Fredsforening i 1890, samt Fredsbrevet til kongen same året. I perioden 1902-1910 var han [[amtmann]] i Bratsberg amt. Ullmann døydde sinnssjuk i 1910 i [[Vestre Aker]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} *Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 == Litteratur == *Fløistad, Ivar: ''Viggo Ullmann og Folkehøgskolen i Austre Moland 1873-1875'' *Østvedt, Einar: Viggo Ullmann i ''Årbok for Telemark 1968'' == Bakgrunnsstoff == * {{PolSys|13051}} {{Leiarar for Venstre}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingspresidentar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1886-1888]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1889-1891]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1892-1894]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Telemark]] [[Kategori:Leiarar for Venstre]] [[Kategori:Medlemmar og varamedlemmar i Nobelkomiteen]] [[Kategori:Norske amtmenn]] [[Kategori:Politikarar frå Oslo]] [[Kategori:Målfolk]] gfv1cvlrs3csqtcgxdl5ioqz43t5d6x 0 168301 3649051 2620345 2026-03-30T07:29:29Z Ranveig 39 3649051 wikitext text/x-wiki [[Fil:Euphorbia-virosa.jpg|mini|Kaktusar er xerofyttar]] '''Xerofyttar''' eller '''tørkeplanter''' er planter som er tilpassa tørre tilhøve. Dei har ein [[xeromorf]] bygnad som vil seie [[morfologi]]ske og [[anatomi]]ske trekk som gjev liten [[transpirasjon]] og dermed lågt vassforbruk. Dette gjeld berre når spalteopningane er lukka. Om opningane er opne er vasstilgongen god, og xerofyttane har då ofte ein transpirasjon som liknar andre planter. Xerofyttane har ofte eit godt utvikla [[rot]]system slik at planta får nok vatn. Blad og unge stenglar har ofte mykje styrkevev som hindrar desse organa å falle saman ved større vasstap. For å redusere transpirasjonen så mykje som mogeleg er til dømes overflata av blada lite i forhold til volumet. Blada er derfor ofte små og faste, og gjerne vintergrøne, som nåletre og mange lyngartar. [[Epidermis]] har celler med tjukke veggar og er overtrekt med ein tjukk [[kutikula]] og ofte eit [[voks]]lag i tillegg. Om planta er kledd med hår og innsokne spalteopningar medverkar dette òg til nedsett transpirasjon. Planter i [[ørken]]ar og [[steppe]]r har ofte sterkt reduserte blad, som kan vere omdanna til [[torn]]ar, medan stengelen har [[fotosyntese]]. Dette finn ein hos mange [[kaktus]]artar. [[Sukkulentar]] er ein spesielle type xerofyttar som lagrar vatn i cellevev, samstundes som dei har liten transpirasjon. [[Lav]] og [[mosar]] er òg xerofyttar. Desse har ikkje særskild liten transpirasjon, men kan likevel overleve store vasstap. == Sjå òg == * [[Tørkeresistens]] == Kjelder == *{{snl|xerofytter/botanikk|xerofytter}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Plantemorfologi]] [[Kategori:Tørkeplantar| ]] [[Kategori:Tørkeherdige plantar| ]] [[Kategori:Ørkenar]] la5qvgpqe28jv4z1djqfxvisipdr873 0 174648 3648966 3424372 2026-03-29T12:53:54Z Ranveig 39 3648966 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Red & Gold | format = Studioalbum | artist = [[Fairport Convention]] | utgjeving = Desember 1988 | innspeling = September til november 1988 i Woodworm Studios i Barford St. Michael i Oxfordshire | sjanger = [[Folkrock]] | lengd = | selskap = [[Rough Trade Records|Rough Trade]] | produsent = Simon Nicol | kritikk = * [[Allmusic]] {{Rating|3|5}} [http://www.allmusic.com/album/r7055/review lenkje] * ''[[Rolling Stone]]'' {{rating|4|5}} [http://www.rollingstone.com/reviews/album/110720/review/6067487/redgold lenkje] * ProgArchives {{rating|3.5|5}} [http://www.progarchives.com/album.asp?id=11834 lenkje] | førre = ''[[In Real Time: Live '87]]''<br />(1987) | kronologi = ja | neste = ''[[The Five Seasons]]''<br />(1990) }} '''''Red & Gold''''' er eit album av [[folkrock]]bandet [[Fairport Convention]] frå 1988. Noko som var uvanleg var at albumet vart gjeve ut på selskapet [[Rough Trade Records|Rough Trade]], og dette fekk [[David Fricke]], ein kritikar i ''[[Rolling Stone]]'', til å kommentere «Det eldste folkrockbandet i Storbritannia som enno eksisterer har allierte seg med det erketypiske indie-punkrock-selskapet! Sjølv for Fairport Convention, som har trassa tid, tidvatn og trauma i jakten på den elektriske folkedraumen, er det å strekkje seg langt.»<ref name = "RS">{{cite journal |last=Fricke |first=David |title=Red & Gold : Fairport Convention |journal=[[Rolling Stone]] |url=http://www.rollingstone.com/reviews/album/110720/review/6067487/redgold |year=1989 |access-date=2011-02-02 |archive-date=2009-01-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090130023043/http://www.rollingstone.com/reviews/album/110720/review/6067487/redgold |url-status=yes }}</ref>}} Det einaste Fairport hadde oppdatert seg med sidan sist var at dei nytta [[MIDI]] for somme instrument. Tittelsporet vart skrive av [[Ralph McTell]] og fortel soga om [[slaget ved Cropredy Bridge]] som skjedde i 1644 under [[den engelske borgarkrigen]]. [[Cropredy]] har sterke band til [[Fairport Convention]] og er staden der den årlege [[Fairport's Cropredy Convention|musikkfestivalen]] vert halden. Albumet gjekk inn på den britiske albumlista den 28. januar 1989 og låg ei veke på 74. plass.<ref>{{UKChartHits|2106}}</ref> ==Innhald== {{sporliste | låtskrivar = ja | tittel1 = Set Me Up | låtskrivar1 = Dave Whetstone | lengd1 = 04:23 | tittel2 = The Noise Club | låtskrivar2 = [[Maartin Allcock]] | lengd2 = 03:12 | tittel3 = Red and Gold | låtskrivar3 = [[Ralph McTell]] | lengd3 = 06:44 | tittel4 = The Beggar's Song | låtskrivar4 = [[tradisjonell musikk|Trad.]] arr. Allcock | lengd4 = 03:33 | tittel5 = The Battle | låtskrivar5 = [[Ric Sanders]] | lengd5 = 01:09 | tittel6 = Dark Eyed Molly | låtskrivar6 = [[Archie Fisher]] | lengd6 = 04:34 | tittel7 = The Rose Hip | låtskrivar7 = Sanders | lengd7 = 04:24 | tittel8 = London River | låtskrivar8 = Rod Shearman | lengd8 = 02:59 | tittel9 = Summer Before the War | låtskrivar9 = Huw Williams | lengd9 = 04:33 | tittel10 = Open the Door Richard | låtskrivar10 = [[Bob Dylan]] | lengd10 = 4:57 }} {{sporliste | overskrift = Bonusspor på 1995-utgåva | låtskrivar = ja | tittel11 = Close to the Wind | låtskrivar11 = Marson | lengd11 = 06:09 | merknad11 =live }} ==Medverkande== * [[Maartin Allcock]]: gitarar, [[bouzouki]], [[mandolin]], [[trekkspel]], keyboard, vokal<ref name = AMcredits>{{cite web |url={{Allmusic|class=album|id=r7055/credits|pure_url=yes}} |title=allmusic ((( Red & Gold > Credits ))) |publisher=www.allmusic.com |accessdate=2. februar 2011}}</ref> * [[Ric Sanders]]: fiolin * [[Dave Pegg]]: akustisk & bassgitarar, vokal * [[Dave Mattacks]]: trommer, perkusjon, klaverinstrument, [[cembalo]] * [[Simon Nicol]]: gitarar, vokal, [[dobro]] ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Red &amp; Gold|Red &amp; Gold]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. februar 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} {{Fairport Convention}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkalbum frå 1988]] [[Kategori:Fairport Convention-album]] 5nh9u5aguzreow4acin485urnsft0gm 0 213158 3649044 2805748 2026-03-30T06:59:43Z Amherst99 11638 3649044 wikitext text/x-wiki {{Infoboks språk |namn=Gagausisk |heimnamn=gagauz dili |familycolor=altaisk |land=[[Moldova]], [[Bulgaria]] |talarar=150&nbsp;000<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=gag Ethnologues tal frå 2000]</ref> |utbreiing=''Ikkje topp-100'' |slekt=[[Tyrkiske språk]] |slekt2=[[Sørtyrkiske språk|Sørtyrkisk]] |slekt3='''Gagausisk''' |abc=[[Latinsk alfabet]] |iso3=gag |wiki=gag }} '''Gagausisk''' (''gagauz dili'') er eit [[tyrkiske språk|tyrkisk språk]] som blir snakka av [[gagausarar|gagausarane]] i [[Moldova]] og [[Bulgaria]], av rundt 150&nbsp;000&nbsp;menneske. Språket er offisielt i den sjølvstyrte regionen [[Gagaus]] i Moldova. Gagausisk vart skrive med [[det greske alfabetet]] fram til 1957, då gjekk dei over til [[det kyrilliske alfabetet]]. I 2000 skifta gagausarane over til ein [[tyrkisk]] versjonen av [[det latinske alfabetet]], med ein del tilleggsbokstavar for ikkje-tyrkiske ord. == Referansar == <references /> {{Tyrkiske språk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyrkiske språk]] [[Kategori:Språk i Bulgaria]] [[Kategori:Språk i Moldova]] [[Kategori:Einskildspråk]] qndi77mpp3o7whdjqqlspsc1mstzhke 0 249190 3649086 2853681 2026-03-30T10:03:15Z Ranveig 39 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3649086 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjell | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | fjellkjede = Wohlthatmassivet | høgdenivå = 2385 | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] |lat_d=71|lat_m=38|lat_NS=S |long_d=12|long_m=32|long_EW=E }} '''Veselajatind''' er eit [[fjell]] med ein spiss topp (2385&nbsp;moh.) på nordenden av [[Svarttindane]] i [[Søre Petermannkjeda]] i [[Wohlthatmassivet]]. Det vart oppdaga og kartlagd frå flyfoto av [[Neuschwabenland|Den tyske antarktisekspedisjonen]], 1938–39, og vart kartlagd frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]], 1956-60. Det vart seinare kartlagd på ny av [[Den sovjetiske antarktisekspedisjonen]], 1960–61, og namngjeve Gora Veselaya, som tyder Munterfjellet. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Veselaya Mountain}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjell i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] gso27brxe2efncvhdxtix4fvgrb9t33 0 254150 3649092 2853878 2026-03-30T10:04:06Z Ranveig 39 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3649092 wikitext text/x-wiki {{geoboks|ås | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | høgdenivå = 205 | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=70|lat_m=45|lat_NS=S | long_d=11|long_m=40|long_EW = E }} '''Tsentralnajakollen''' er ein naken ås (205&nbsp;moh.) sentralt i [[Vassfjellet]] i [[Dronning Maud Land]]. Åsen vart kartlagd av [[Den sovjetiske antarktisekspedisjonen]] i 1961 og namngjeve Gora Tsentral'naya av dei. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Tsentral'naya Hill}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Åsar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] 9slejoeh2aliua74v5rttd24moadf8u 3649100 3649092 2026-03-30T10:29:51Z Ranveig 39 3649100 wikitext text/x-wiki {{geoboks|ås | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | høgdenivå = 205 | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=70|lat_m=45|lat_NS=S | long_d=11|long_m=40|long_EW = E }} '''Tsentralnajakollen''' er ein naken ås på 205&nbsp;moh. som ligg sentralt i [[Vassfjellet]] i [[Dronning Maud Land]] i [[Antarktis]]. Åsen vart kartlagd av [[Den sovjetiske antarktisekspedisjonen]] i 1961 og namngjeven Gora Tsentral'naya av dei. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Tsentral'naya Hill}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Åsar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] qsaz24zvq9tykwgbe6191apeau2ykvn 0 270172 3649087 2854038 2026-03-30T10:03:28Z Ranveig 39 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3649087 wikitext text/x-wiki {{geoboks|isbre | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] |lat_d=71|lat_m=57|lat_NS=S |long_d=5|long_m=5|long_EW=E }} '''Vestre Skorvebreen''' er ein brei [[isbre]] i [[Mühlig-Hofmannfjella]] som flyt frå ein stad nær utgangspunktet til [[Austre Skorvebreen]] og nordvestover langs vestsida av [[Svarthamaren]] til sør for [[Breplogen]]. Han vart kartlagd og namngjeven frå landmålingar og flyfoto av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] (1956-60). ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Vestreskorve Glacier}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Isbrear i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] 8t53j14r99n01n8gbxr7syhgdh7acse 0 272426 3649091 2617378 2026-03-30T10:03:59Z Ranveig 39 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3649091 wikitext text/x-wiki {{geoboks|isbre|kategori=isbakke | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d =72 | lat_m =8 | lat_NS = S | long_d =6 | long_m =24 | long_EW = E }} '''Tussebrekka''' er ein hovudsakleg isdekt isskråning, kring 11&nbsp;km lang, ved sørvestsida av enden av [[Lundebreen]] i [[Mühlig-Hofmannfjella]] i [[Dronning Maud Land]]. Han vart kartlagd av norske kartografar frå landmålingar og flyfoto av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] (1956–60) og namngjeven av dei. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Tussebrekka Slope}} [[Kategori:Isbakkar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] js9f9rp4088an0ks7bpms7b0rpy71wk 0 273480 3649088 2854039 2026-03-30T10:03:38Z Ranveig 39 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3649088 wikitext text/x-wiki {{geoboks|ås|kategori=klippe | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=71|lat_m=54|lat_NS=S | long_d=14|long_m=43|long_EW=E }} '''Veterokhamaren''' er ei markant klippe like nord for [[Spraglegga]] i [[Payerfjella]] i [[Dronning Maud Land]]. Ho vart kartlagd frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] i 1956–60. og seinare kartlagt på ny av [[Den sovjetiske antarktisekspedisjonen]] i 1960–61. Sovjetarane namngav klippa til minne om det sovjetiske forskarar oppnådde i studiet av verdsrommet. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Veterokhamaren}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Klippeformasjonar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] s3od6ugcwyrs4khaswwxa7hf9zc2urg 3649097 3649088 2026-03-30T10:27:56Z Ranveig 39 3649097 wikitext text/x-wiki {{geoboks|ås|kategori=klippe | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=71|lat_m=54|lat_NS=S | long_d=14|long_m=43|long_EW=E | viskart=nei }} '''Veterokhamaren''' er ei markant klippe like nord for [[Spraglegga]] i [[Payerfjella]] i [[Dronning Maud Land]]. Ho vart kartlagd frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] i 1956–60 og seinare kartlagt på ny av [[Den sovjetiske antarktisekspedisjonen]] i 1960–61. Sovjetarane namngav klippa til minne om det sovjetiske forskarar oppnådde i studiet av verdsrommet. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Veterokhamaren}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Klippeformasjonar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] 5sezmbmima6decidxfvetrty8wqqz7x 0 273481 3649089 2620007 2026-03-30T10:03:45Z Ranveig 39 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3649089 wikitext text/x-wiki {{geoboks|ås|kategori=klippe | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=71|lat_m=25|lat_NS=S | long_d=12|long_m=36|long_EW=E }} '''Vitnesteinen''' er ei large klippeframspring langs vestsida av [[Austre Petermannkjeda]] i [[Wohlthatmassivet]] i [[Dronning Maud Land]]. Ho vart oppdaga og kartlagt frå flyfoto av [[Den tredje tyske antarktisekspedisjonen|den tyske antarktisekspedisjonen]] i 1938-39. Ho vart kartlagd på ny frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] i 1956–60. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Vitnesteinen Rock}} [[Kategori:Klippeformasjonar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] l9ltfzlkfy7v9i4qzxkcam6i7jsabds 3649098 3649089 2026-03-30T10:29:00Z Ranveig 39 3649098 wikitext text/x-wiki {{geoboks|ås|kategori=klippe | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=71|lat_m=25|lat_NS=S | long_d=12|long_m=36|long_EW=E }} '''Vitnesteinen''' er eit stort klippeframspring langs vestsida av [[Austre Petermannkjeda]] i [[Wohlthatmassivet]] i [[Dronning Maud Land]]. Det vart oppdaga og kartlagt frå flyfoto av [[Den tredje tyske antarktisekspedisjonen|den tyske antarktisekspedisjonen]] i 1938-39. Klippa vart kartlagd på ny frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] i 1956–60. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Vitnesteinen Rock}} [[Kategori:Klippeformasjonar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] ccgal1ylwp7hsepm23yqxivgxcjceee 0 275610 3649094 2853336 2026-03-30T10:07:04Z Ranveig 39 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3649094 wikitext text/x-wiki {{geoboks|dal|kategori=[[dalbotn]] | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d =71 | lat_m =18 | lat_NS = S | long_d =13 | long_m =21 | long_EW = E }} '''Steinbotnen''' er ein dalbotn i vestveggen av [[Steinmulen]] i [[Gruberfjella]] av [[Wohlthatmassivet]] i [[Dronning Maud Land]]. Han vart oppdaga og kartlagt frå flyfoto av [[Neuschwabenland|Den tyske antarktisekspedisjonen]] i 1938-39. Han vart kartlagd på ny frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] i 1956–60. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Steinbotnen Cirque}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dalbotnar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] 1o45kxm70lpnkz0bwjet8wh4hectn1l 3649096 3649094 2026-03-30T10:27:11Z Ranveig 39 3649096 wikitext text/x-wiki {{geoboks|dal|kategori=[[dalbotn]] | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d =71 | lat_m =18 | lat_NS = S | long_d =13 | long_m =21 | long_EW = E }} '''Steinbotnen''' er ein dalbotn i vestveggen av [[Steinmulen]] i [[Gruberfjella]] av [[Wohlthatmassivet]] i [[Dronning Maud Land]]. Han vart oppdaga og kartlagd frå flyfoto av [[Neuschwabenland|Den tyske antarktisekspedisjonen]] i 1938-39. Han vart kartlagd på ny frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] i 1956–60. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Steinbotnen Cirque}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dalbotnar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] nkz79pdo97eh9rb5110wnb9appvd05g 0 275615 3649093 2853469 2026-03-30T10:06:47Z Ranveig 39 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3649093 wikitext text/x-wiki {{geoboks|dal|kategori=[[dalbotn]] | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d =73 | lat_m =55 | lat_NS = S | long_d =5 | long_m =22 | long_EW = W }} '''Svelget''' er ein dalbotn mellom [[Tunga i Dronning Maud Land|Tunga]] og [[Uven]] i [[Kirwanveggen]] i [[Dronning Maud Land]]. Han vart kartlagd av norske kartografar frå landmålingar og flyfoto av [[Maudheimekspedisjonen]] (NBSAE) (1949–52) og fleire flyfoto (1958–59). ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Svelget}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dalbotnar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] 4rj91f9dv4aodmoja5388tu1u4k09kq 0 275617 3649090 2853929 2026-03-30T10:03:52Z Ranveig 39 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3649090 wikitext text/x-wiki {{geoboks|dal|kategori=[[dalbotn]] | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] |lat_d=71|lat_m=24|lat_NS=S |long_d=13|long_m=9|long_EW=E }} '''Ufsebotnen''' er ein dalbotn 1,5&nbsp;km nord for toppen av [[Sjiktberga]] i [[Gruberfjella]] av [[Wohlthatmassivet]] i [[Dronning Maud Land]]. Han vart oppdaga og kartlagt frå flyfoto av [[Den tredje tyske antarktisekspedisjonen|Den tyske antarktisekspedisjonen]] i 1938-39. Han vart kartlagd på ny frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] i 1956–60. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Ufsebotnen Cirque}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dalbotnar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] lqpi3721knvlwyvzzosrt6b1ecta0bu 3649099 3649090 2026-03-30T10:29:11Z Ranveig 39 3649099 wikitext text/x-wiki {{geoboks|dal|kategori=[[dalbotn]] | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] |lat_d=71|lat_m=24|lat_NS=S |long_d=13|long_m=9|long_EW=E }} '''Ufsebotnen''' er ein dalbotn 1,5&nbsp;km nord for toppen av [[Sjiktberga]] i [[Gruberfjella]] av [[Wohlthatmassivet]] i [[Dronning Maud Land]]. Han vart oppdaga og kartlagd frå flyfoto av [[Den tredje tyske antarktisekspedisjonen|Den tyske antarktisekspedisjonen]] i 1938-39. Han vart kartlagd på ny frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] i 1956–60. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Ufsebotnen Cirque}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dalbotnar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] 2j80eru5nxvz1ifufd7qwmbt1z3e23m 0 277953 3649028 3589330 2026-03-29T20:37:15Z Andreasv 1840 /* Agershus Amt */ 3649028 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1818-1820''' er ei oversikt over stortingsrepresentantane til Stortinget 1818-1820. Lista syner alle som vart valt til [[Stortinget]]. Totalt var det 78 representantar frå 34 valkrinsar; 51 representantar frå 18 landkrinsar (amt) og 27 representantar frå 16 bykrinsar. Det seinare [[Vestfold|Jarlsberg og Larviks Amt]] bestod av to valkrinsar, det same gjorde [[Aust-Agder|Nedenæs Amt]]. {{TOC right}} == Landkrinsar == ===[[Smaalenenes Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Amtmand [[Valentin Christian Wilhelm Sibbern]] |[[Fil:Valentin Sibbern 2.jpg|92x92pk]] | |- |Tidl. statsraad og formand for regjeringen [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] |[[Fil:Christian August Lorentzen - Portrett av Marcus Gjøe Rosenkrantz - Oslo Museum - OB.00015.jpg|94x94pk]] | |- |Provst [[Poul Schnitler]] | | |} ===[[Akershus amt|Agershus Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Prokurator [[Knud Carl Krogh]] | |- |Gaardbruker [[Ole Jakobsen Nordby]] | |- |Sorenskriver [[Laurentius Borchsenius]] |Borchsenius møtte ikkje på grunn av sjukdom.<ref>[[Tallak Lindstøl]]: ''Stortinget og Statsraadet'', 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, Laurentius Borchsenius [http://www.nb.no/nbsok/nb/804354515f0fbc5c51be0a5f34d0d0d8?index=2#119 digital utgåve side 115-116]</ref> |- |Gaardbruker [[Anders Halvorsen Haneborg]] |Suppleant, møtte for Borchsenius |} ===[[Hedemarkens Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Premierløitnat [[Jacob Hoel]] |[[det Flor-Hoelske parti]] |- |Gaardbruker [[Mikkel Anderssen Saxlund]] | |- |Overretssakfører [[Johan von Aphelm Jarmann]] | |} ===[[Christians Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Ole Paulssøn Haagenstad]] |[[Fil:M Stoltenberg-Ole Haagenstad.jpg|99x99pk]] | |- |Overretsprokurator [[Johan Ernst Mejdell]] | | |- |Proprietær og landhandler [[Christian Syvertsen Hilstad]] | | |} ===[[Buskeruds Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Sorenskriver [[Jens Jensen Gram]] | | |- |Overretsprokurator [[Erik Otto Knoph]] | | |- |Amtmand [[Johan Collett]] |[[Fil:Amtmann Johan Collett.png|90x90pk]] | |} ===[[Jarlsberg Grevskab]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kst. overbirkedommer, overinspektør, auktionsforva [[Nils Christian Nilsen]] | |- |Proprietær [[Frederich Johannes Grønvold]] | |} ===[[Laurvig Grevskab]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Amtmand [[Fredrik Wilhelm Wedel-Jarlsberg]] |[[Fil:FredrikWilhelmWedelJarlsberg.jpg|106x106pk]] |Valet forkasta med 64 mot 6 stemmer<ref group=note>Fredrik Wilhelm Wedel-Jarlsberg hadde ikkje vore i Noreg på 5 år. Dette blei tatt opp av han sjølv og valet forkasta 4. februar med 64 mot 6 stemmer. 1. suppleant Joseph Albert Moss kalt inn, møtte frå 12. februar. (Frå Lindstøl side 56)</ref> |- |Proprietær [[Joseph Albert Moss]] | |Suppleant, møtte for Wedel-Jarlsberg frå 12. februar |} ===[[Bratsberg Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand og skibsreder, vicekonsul [[Bent Blehr]] | | |- |Gaardbruker, lærer, prestens medhjelper [[Talleiv Olavsson Huvestad]] |[[Fil:Talleiv Olsson Huvestad 2.jpg|87x87pk]] | |- |Sorenskriver [[Ole Juell]] | | |} ===[[Nedenæs Amt|Nedenæs og Robygdelagets amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Sogneprest [[Søren Georg Abel]] |[[Fil:Søren Georg Abel.png|107x107pk]] | |- |Gaardbruker [[Ole Halvorsson Ribe]] | | |- |Gaardbruker og postaapner [[Ole Toresson Rød]] | | |} ===[[Lister og Mandals amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Isaach Isaachsen]] | | |- |Gaardbruker og postaapner [[Samuel Simonsson Fede]] | | |- |Foged [[Jens Erichstrup]] |[[Fil:Jens erichstrup.jpg|134x134pk]] | |} ===[[Stavanger Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Johannes Eriksson Malmeim]] | |- |Gaardbruker [[Gabriel Jonassen]] | |- |Gaardbruker, guldsmed og smed [[Svenn Ingebretsson Mossige]] | |} ===[[Søndre Bergenhus Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Sorenskriver [[Christopher Benedict Bøgh]] | |Valet forkasta med 52 mot 19 stemmer<ref group=note>Som ved forrige val budde Christopher Benedict Bøgh i Bergen og ikkje i Søndre Bergenhus Amt. Denne gong vart valet forkasta 1. februar 1818 med 52 mot 19 stemmer. Johan Andreas Budtz, som var 1. suppleant blei dermed kalla inn og møtte frå 31. mars. (Frå Lindstøl side 53)</ref> |- |Gaardbruker og forlikskommisær [[Johannes Pedersen Aga]] | | |- |Sorenskriver, birkedommer [[Arnoldus von Westen Sylow Koren]] |[[Fil:Arnoldus von Westen Sylow Koren, Eidsvoll 1814, EM.01356 (cropped).jpg|88x88pk]] | |- |Fuldmægtig [[Johan Andreas Budtz]] | |Suppleant. Møtte for Ch. B. Bøgh frå 31. mars da Bøghs val blei forkasta. |} ===[[Nordre Bergenhus Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Major [[Ole Elias Holck]] |[[Fil:Ole Elias Holck av Ole Peter Hansen Balling, 1896, Eidsvoll 1814, EM.03088 (cropped).jpg|89x89pk]] | |- |Gaardbruker og landhandler [[Lars Jacobsen Thingnæsset]] | | |- |Amtmand [[Christian Magnus Falsen]] |[[Fil:Christian Magnus Falsen EM.01457 crop.jpg|90x90pk]] |Valet av Falsen forkasta med 37 mot 32 stemmer.<ref group=note>Som ved forrige val budde Christian Magnus Falsen i Bergen og ikkje i Nordre Bergenhus Amt. Denne gong vart valet forkasta 4. februar 1818 med 37 mot 32 stemmer. Suppleant blei dermed kalla inn og møtte frå 13. april. (Frå Lindstøl side 52)</ref> |- |Gaardbruker [[Absalon Olsen Wereide]] | |Suppleant |} ===[[Romsdals Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Jakob Persson Bjørkedal]] | |- |Sogneprest [[Peter Thams Buschmann]] | |- |Sorenskriver [[Augustinius Lossius]] | |} ===[[Søndre Throndhjems Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !'''Bilete''' !Kommentarar/Avløysarar |- |Sorenskriver [[Anders Rambech]] |[[Fil:Anders Rambech.jpg|94x94pk]] | |- |Gaardbruker [[Ole Olsson Teslien]] | | |- |Foged [[Peter Bull]] | | |} ===[[Nordre Throndhjems Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Sorenskriver [[Peder Ottesen]] | | |- |Ritmester [[Frederik Hartvig Johan Heidmann]] |[[Fil:Frederik Heidmann 2.jpg|92x92pk]] | |- |Provst [[Michael Luytkis]] | | |} ===[[Nordlands amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Sorenskriver [[Peder Klykken]] |[[Fil:Peder Klykken (1772 - 1861) (2747157794).jpg|98x98pk]] | |- |Sorenskriver [[Alexander Holst]] | | |- |Lensmand [[Ole Ivar Evjenth]] |[[Fil:Ole Iver Evjenth.jpg|107x107pk]] | |} ===[[Finmarkens Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Tolder [[Harriet Heiberg Mejer]] | |- |Handelsmand og gaardbruker [[Nicolai Olsen Normann]] | |- |Provst [[Gunner Berg]] | Berg melde sjukdomsfråfall og møtte ikkje, suppleanten Klæboe møtte.<ref name=Lindstoel55>Lindstøl side 55</ref> |- |Handelsmand [[Hans Christoffer Klæboe]] |Suppleant |} ==Bykrinsar== ===[[Fredrikshald]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Byfoged, sorenskriver [[Carl Adolph Dahl]] |[[Fil:Carl Adolph Dahl malt av Christopher Pritzier Meidell - Eidsvoll 1814 - EM.01541 - crop.jpg|94x94pk]] |Dahl melde forfall på grunn av sjukdom og Faye møtte i staden<ref name=Lindstoel55/> |- |Kjøbmand [[David Faye]] | |Suppleant |} ===[[Fredriksstad]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kaptein [[Hans Jacob Arnold Jensen]] | |} ===[[Moss]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmabnd og gaardbruker [[Henrik Gerner]] | |} ===[[Christiania]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Vinhandler, vicekonsul [[Henrich Jørgen Resch]] | | |- |Cand.jur. [[Andreas Arntzen]] |[[Fil:Andreas arntzen 1777 1837.jpg|118x118pk]] | |- |Eigar av Borregaard [[Paul Olsen Thrane]] |[[Fil:Heinrich Christian Friedrich Hosenfelder - Paul Thrane - Oslo Museum - OB.00275.jpg|100x100pk]] |Thrane melde forfall på grunn av sjukdom og Nicolai Andresen møtte i staden frå 10. februar<ref>Lindstøl side 53</ref> |- |Professor [[Georg Sverdrup]] |[[Fil:Georg Sverdrup.jpg|93x93pk]] | |- |Grosserer og bankmann [[Nicolai Andresen]] |[[Fil:Nicolai Andresen (1781 - 1861) (2719656018).jpg|106x106pk]] |Suppleant, møtte for Thrane frå 10. februar |} ===[[Drammen]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Landmand [[Pierre Poumeau Flor]] |[[Fil:Stoltenberg-PP Flor.jpg|95x95pk]] | |- |Kommisionær [[Nikolai Scheitlie]] |[[Fil:Nicolai Schejtli.jpg|97x97pk]] | |} ===[[Kongsberg]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Auktionsforvalter [[Olav Olavsen]] |[[Fil:Arkitekt Olav Olavsen.jpg|88x88pk]] | |} ===[[Tønsberg]] og [[Holmestrand]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand, vicekonsul [[Nils Otto Bull]] | |} ===[[Laurvig]] og [[Sandefjord]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Brukseier og skibsreder [[Edvard Greisel Herlofsen]] | |} ===[[Skien]] og [[Porsgrund]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |[[Ole Cudrio]] |Cudrio melde forfall på grunn av sjukdom, Taraldsen møtte frå 23. februar<ref>Lindstøl side 57</ref> |- |Kateket og lærer [[Tønnes Taralsen]] |Avløysar, møtte for Cudrio |} ===[[Kragerø]] og [[Risør|Østerrisøer]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Cæsar Boeck]] | |} ===[[Arendal]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Dispachør [[Adam Gottleb Ferdinand Jæger]] | |} ===[[Christianssand]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Wincents Sebbelow]] | |- |Overretsprokurator [[Thor Rogstad]] | |} ===[[Stavanger]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Amtskonduktør, forlikskommisær [[Michael Smith (stortingsmann)|Michael Smith]] | |} ===[[Bergen]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Michael Prahl]] | | |- |Stiftamtmand [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] |[[Fil:Wilhelm Frimann Koren Christie malt av Jacob Munch - Eidsvoll 1814 - EM.01456 - crop.jpg|85x85pk]] | |- |Overfirskeveier [[Abraham Normann]] | | |- |Gaardbruker og skibsreder [[Christopher Hanssen Sødring]] | | |} ===[[Christianssund]] og [[Molde]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Sorenskriver og byfoged [[Ingelbrecht Knudssøn]] |[[Fil:IngelbrechtKnudssøn.png|94x94pk]] | |} ===[[Throndhjem]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand [[Johan Mølmann Lysholm]] |[[Fil:Johan Mølmann Lysholm (1763 - 1839) (2746360361).jpg|91x91pk]] | |- |Grosserer [[Lorentz Johannsen]] |[[Fil:Lorentz Johannsen (1769 - 1837) (2742392522).jpg|107x107pk]] | |- |Resid. kapellan [[Niels Stockfleth Schultz]] |[[Fil:Res.kap. Niels Schultz (1780–1832).JPG|95x95pk]] | |- |By- og raadstuskriver [[Carl Valentin Falsen]] |[[Fil:Carl Valentin Falsen (1787 - 1852) (2739862934).jpg|113x113pk]] | |} == Fotnotar == {{referanser|group=note|refs= }} {{fotnoteliste}} ==Kjelder== *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=2 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120609203501/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=2 |date=2012-06-09 }} *{{ Kjelde bok | forfattar = [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve = 1914| tittel = Stortinget og statsraadet: 1814-1914. De enkelte storting og statsraader 1814-1885 | stad = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | side = |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Liste over stortingsrepresentanter 1818–1820|Liste over stortingsrepresentanter 1818–1820]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 18. april 2014 [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_stortingsrepresentanter_1818%E2%80%931820&direction=prev&oldid=13181536 revisjon 13181536]'' </div> {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1818-1820]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1818-1820]] cbkfroshsr56oh6dk54u82m7tcefasf 0 300362 3649061 3011421 2026-03-30T07:55:40Z Ranveig 39 Malar 3649061 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |offisielt_namn = Buenaventura |bilet_horisont = Faro Buenaventura Colombia.jpg |grunnlagd = 14. juli 1540 | latd = 3 | latm =52| lats =38| latNS =N | longd = 77 | longm =1| longs =36| longEW =W |tidssone = EST (UTC-5) |retningsnummer = 224 }} '''Buenaventura''' er ein hamneby i [[Valle del Cauca-departementet]] i [[Colombia]]. Buenaventura, spansk for '[[lukke]]', er den viktigaste hamna på den colombianske stillehavskysten.<ref>Los Angeles Times [http://articles.latimes.com/2009/sep/21/world/fg-colombia-port21 Colombian crackdown appears to be paying off] 21. september 2009, henta 8. mai 2015</ref> [[Fil:Puerto de buenaventura.jpg|mini|venstre|Frå hamna i Buenaventura{{foto|Wikimedia-brukar Jimysantandef}}]] Buenaventura er ein by med ein folkesetnad på 292&nbsp;947<ref>archive.is [http://archive.is/20130209183418/http://www.world-gazetteer.com/wg.php?x=&men=gpro&lng=en&des=wg&geo=-55&srt=pnan&col=abcdefghinoq&msz=1500&pt=c&va=&geo=338014296#selection-247.0-247.7 Buenaventura population figures] henta 8. mai 2015</ref> etter folketeljinga i 2005, og det meste av arealet av kommunen er landleg med spreidde små landsbyar. Folkesetnad er hovudsakleg av afrikansk avstamming (85&nbsp;%) med 10&nbsp;% blanda europeisk og urfolk og 5&nbsp;% av spansk avstamming. Byen vart grunnlagt 14. juli 1540. På den tida levde buscaja-indianarar i området og byen vart øydelagt av indianarar før 1600 og seinare gjenbygd. Buenaventura blomstra etter opninga av Panamakanalen i 1914. Per 2011 var byen prega av fattigdom og vald, og rekna som eit senter for kokainhandel i Colombia.<ref>BBC News ''[http://www.bbc.co.uk/news/world-latin-america-13141498 Drug submarines: Colombia's underwater cocaine traffic]'', 27. april 2011, henta 8. mai 2015</ref> Buenaventura har ein av dei største hamnene på kontinentet, står for om lag halvparten av all colombiansk import og eksport over havet,<ref name="ft.com">Financial Times nettavis ''[http://www.ft.com/intl/cms/s/0/55ce6cd2-b408-11e3-a09a-00144feabdc0.html#axzz3ZZQwDsWi Lawless Colombia port to play key role in Pacific Alliance]'' 1. april 2014, henta 8. mai 2015</ref> og ca. 80 % av all kaffieksport frå landet går over hamna.<ref name="ch"/> Men byen har vore hemma av gjengrelatert aktivitet slåst om kontroll av hamna, noko som gjer han til ein av dei farlegaste og fattigaste byane i Colombia. Buenaventura har historisk rykte for å vere plaga av dei colombianske væpna konfliktane, narkotikahandel, vald, og nærvere av gerilja og paramilitære grupper.<ref>BBC News [http://www.bbc.com/news/world-latin-america-26661384 Colombian port city terrorised by criminal gangs] 20. mars 2014, henta 8. mai 2015</ref> På grunn av valden i Buenaventura skreiv ''[[New York Times]]'' ein artikkel med tittelen ''Cocaine Wars Make Port Colombia’s Deadliest City ''.<ref>[http://www.nytimes.com/2007/05/22/world/americas/22colombia.html?_r=0 Cocaine Wars Make Port Colombia’s Deadliest City ] 22. mai 2007, henta 8. mai 2015</ref> Buenaventura ligg ca. 30 kilometer frå den vestlege [[cordillera]]en av [[Andes]] og langs bilveg ca. 145 kilometer frå den store byen [[Cali]], hovudstaden i Valle del Cauca-departementet.<ref name="ch">{{cite book |last=Devereux |first1=Charlie |title=Colombia handbook |publisher=Footprint |year=2008 |page=291-292 }}</ref> Buenaventura er ein av dei mest regnfylte byane i verda med 6000-7000 mm årleg nedbør. [[Middeltemperatur]]en over døgnet varierer lite gjennom året og ligg på ca. 26&nbsp;°C.<ref name="IDEAM">{{cite web |url=http://bart.ideam.gov.co/cliciu/buena/tabla.htm |title= Climate of Buenaventura -Table of Values |publisher= Instituto de Hidrologia Meteorologia y Estudios Ambientales |language = spansk |accessdate=8. mai 2015 }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Buenaventura, Valle del Cauca|Buenaventura, Valle del Cauca]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. mai 2015'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Colombia]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1540-åra]] itatonfa0licmuptkl79yk8fkpwolil 3649062 3649061 2026-03-30T07:56:30Z Ranveig 39 3649062 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |offisielt_namn = Buenaventura |bilet_horisont = Faro Buenaventura Colombia.jpg |grunnlagd = 14. juli 1540 | latd = 3 | latm =52| lats =38| latNS =N | longd = 77 | longm =1| longs =36| longEW =W |tidssone = EST (UTC-5) |retningsnummer = 224 }} '''Buenaventura''' er ein hamneby i [[Valle del Cauca-departementet]] i [[Colombia]]. Buenaventura, spansk for '[[lukke]]', er den viktigaste hamna på den colombianske stillehavskysten.<ref>Los Angeles Times [http://articles.latimes.com/2009/sep/21/world/fg-colombia-port21 Colombian crackdown appears to be paying off] 21. september 2009, henta 8. mai 2015</ref> [[Fil:Puerto de buenaventura.jpg|mini|venstre|Frå hamna i Buenaventura{{foto|Wikimedia-brukar Jimysantandef}}]] Buenaventura er ein by med ein folkesetnad på 292&nbsp;947<ref>archive.is [http://archive.is/20130209183418/http://www.world-gazetteer.com/wg.php?x=&men=gpro&lng=en&des=wg&geo=-55&srt=pnan&col=abcdefghinoq&msz=1500&pt=c&va=&geo=338014296#selection-247.0-247.7 Buenaventura population figures] henta 8. mai 2015</ref> etter folketeljinga i 2005, og det meste av arealet av kommunen er landleg med spreidde små landsbyar. Folkesetnad er hovudsakleg av afrikansk avstamming (85&nbsp;%) med 10&nbsp;% blanda europeisk og urfolk og 5&nbsp;% av spansk avstamming. Byen vart grunnlagt 14. juli 1540. På den tida levde buscaja-indianarar i området og byen vart øydelagt av indianarar før 1600 og seinare gjenbygd. Buenaventura blomstra etter opninga av Panamakanalen i 1914. Per 2011 var byen prega av fattigdom og vald, og rekna som eit senter for kokainhandel i Colombia.<ref>BBC News ''[http://www.bbc.co.uk/news/world-latin-america-13141498 Drug submarines: Colombia's underwater cocaine traffic]'', 27. april 2011, henta 8. mai 2015</ref> Buenaventura har ei av dei største hamnene på kontinentet, står for om lag halvparten av all colombiansk import og eksport over havet,<ref name="ft.com">Financial Times nettavis ''[http://www.ft.com/intl/cms/s/0/55ce6cd2-b408-11e3-a09a-00144feabdc0.html#axzz3ZZQwDsWi Lawless Colombia port to play key role in Pacific Alliance]'' 1. april 2014, henta 8. mai 2015</ref> og ca. 80 % av all kaffieksport frå landet går over hamna.<ref name="ch"/> Men byen har vore hemma av gjengrelatert aktivitet der ein slåst om kontroll av hamna, noko som gjer han til ein av dei farlegaste og fattigaste byane i Colombia. Buenaventura har historisk rykte for å vere plaga av dei colombianske væpna konfliktane, narkotikahandel, vald, og nærvere av gerilja og paramilitære grupper.<ref>BBC News [http://www.bbc.com/news/world-latin-america-26661384 Colombian port city terrorised by criminal gangs] 20. mars 2014, henta 8. mai 2015</ref> På grunn av valden i Buenaventura skreiv ''[[New York Times]]'' ein artikkel med tittelen ''Cocaine Wars Make Port Colombia’s Deadliest City ''.<ref>[http://www.nytimes.com/2007/05/22/world/americas/22colombia.html?_r=0 Cocaine Wars Make Port Colombia’s Deadliest City ] 22. mai 2007, henta 8. mai 2015</ref> Buenaventura ligg ca. 30 kilometer frå den vestlege [[cordillera]]en av [[Andes]] og langs bilveg ca. 145 kilometer frå den store byen [[Cali]], hovudstaden i Valle del Cauca-departementet.<ref name="ch">{{cite book |last=Devereux |first1=Charlie |title=Colombia handbook |publisher=Footprint |year=2008 |page=291-292 }}</ref> Buenaventura er ein av dei mest regnfylte byane i verda med 6000-7000 mm årleg nedbør. [[Middeltemperatur]]en over døgnet varierer lite gjennom året og ligg på ca. 26&nbsp;°C.<ref name="IDEAM">{{cite web |url=http://bart.ideam.gov.co/cliciu/buena/tabla.htm |title= Climate of Buenaventura -Table of Values |publisher= Instituto de Hidrologia Meteorologia y Estudios Ambientales |language = spansk |accessdate=8. mai 2015 }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Buenaventura, Valle del Cauca|Buenaventura, Valle del Cauca]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. mai 2015'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Colombia]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1540-åra]] 1ajk7wmnrswgzwgcv5pduvhswfa95c8 0 309328 3649002 3648935 2026-03-29T15:47:24Z Ranveig 39 3649002 wikitext text/x-wiki {{Infoboks språk | heimnamn= {{lang|kfy|कुमाऊँनी}} | distrikt = [[Kumaon division|Kumaon]] ([[India]])<br/> [[Doti]] ([[Nepal]])<ref>{{cite web |url=http://www.indus-intl.com/bookdetails.cfm?bookid=IN-02404 |title=History of Nepal |access-date=2008-01-31 |publisher=T.R.Vaidya Publications |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20050209191916/http://www.indus-intl.com/bookdetails.cfm?bookid=IN-02404 |archive-date=2005-02-09}}</ref><ref name="Eichentopf 2014 14">{{cite report |last=Eichentopf |first=Stephanie R. |year=2014 |title=A Sociolinguistic Study of Dotyali |publisher=Tribhuvan University and SIL International |url=https://www.sil.org/resources/publications/entry/59642 |page=14}}</ref> | land = [[Nepal]], [[India]] | brukarnamn= Nepalske [[kumaonifolk]] | talarar= 2 millionar | date = 2011 census | ref = <ref name="Ethnologue21">{{e21}}</ref> | språkfamilie= indo-europeisk | slekt=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]] | slekt2 = [[Indo-iranske språk|Indo-iransk]] | slekt3 = [[Indo-ariske språk|Indo-arisk]] | slekt4 = Nordleg | slekt5 = Sentral-Pahari | abc = [[Devanagari]] (kumaonialfabetet) | iso3 = kfy | glotto = kuma1273 | glottorefname = Kumaoni | notice = Indic | bilete = Kumaoni language.svg | bilettekst = The word "Kumaoni" written in Kumaoni-Devanagari script | kart = Kumaoni Language Speakers in India (2011 Census).png | karttekst = Utbreiinga av kumaonitalarar i India (folketeljinga 2011) }} [[Fil:OpenSpeaks-kfy-Johari-Surendra Singh Pangtey-SP-Shauka-Myth & History.webm|mini|Video av ein mann som talar johari-kumaoni.]] '''Kumaoni''' (devanagari कुमाँऊनी भाषा), òg kalla '''kumauni''', er eit av dei sentrale paharispråka blant dei [[Indoariske språk|indoariske språka]], og vert talt av kumaoni-folket ([[devanagari]] कुमाँऊनी) i distriktet Kumaon i [[Uttarakhand]] i [[Himalaya]]. Kumaoni vert briukt av omkring 2 360 000 menneske (1998). ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kumauni|Kumauni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. januar 2016.'' {{refslutt}} {{refbetre|dato=2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Indoariske språk]] [[Kategori:Språk i India]] [[Kategori:Einskildspråk]] qkstirevov0pt2zwqx1wxm9kzsd4z77 3649003 3649002 2026-03-29T15:48:47Z Ranveig 39 3649003 wikitext text/x-wiki {{Infoboks språk | heimnamn= {{lang|kfy|कुमाऊँनी}} | distrikt = [[Kumaon division|Kumaon]] ([[India]])<br/> [[Doti]] ([[Nepal]])<ref>{{cite web |url=http://www.indus-intl.com/bookdetails.cfm?bookid=IN-02404 |title=History of Nepal |access-date=2008-01-31 |publisher=T.R.Vaidya Publications |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20050209191916/http://www.indus-intl.com/bookdetails.cfm?bookid=IN-02404 |archive-date=2005-02-09}}</ref><ref name="Eichentopf 2014 14">{{cite report |last=Eichentopf |first=Stephanie R. |year=2014 |title=A Sociolinguistic Study of Dotyali |publisher=Tribhuvan University and SIL International |url=https://www.sil.org/resources/publications/entry/59642 |page=14}}</ref> | land = [[Nepal]], [[India]] | brukarnamn= Nepalske [[kumaonifolk]] | talarar= 2 millionar | date = 2011 census | ref = <ref name="Ethnologue21">{{e21}}</ref> | språkfamilie= indo-europeisk | slekt=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]] | slekt2 = [[Indo-iranske språk|Indo-iransk]] | slekt3 = [[Indo-ariske språk|Indo-arisk]] | slekt4 = Nordleg | slekt5 = Sentral-Pahari | abc = [[Devanagari]] (kumaonialfabetet) | iso3 = kfy | glotto = kuma1273 | glottorefname = Kumaoni | notice = Indic | bilete = Kumaoni language.svg | bilettekst = The word "Kumaoni" written in Kumaoni-Devanagari script | kart = Kumaoni Language Speakers in India (2011 Census).png | karttekst = Utbreiinga av kumaonitalarar i India (folketeljinga 2011) }} [[Fil:OpenSpeaks-kfy-Johari-Surendra Singh Pangtey-SP-Shauka-Myth & History.webm|mini|Video av ein mann som talar johari-kumaoni.]] '''Kumaoni''' (devanagari कुमाँऊनी भाषा), òg kalla '''kumauni''', er eit av dei sentrale paharispråka blant dei [[Indoariske språk|indoariske språka]], og vert talt av kumaoni-folket ([[devanagari]] कुमाँऊनी) i distriktet Kumaon i [[Uttarakhand]] i [[Himalaya]]. Kumaoni vert brukt av omkring 2 360 000 menneske (1998). ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kumauni|Kumauni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. januar 2016.'' {{refslutt}} {{refbetre|dato=2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Indoariske språk]] [[Kategori:Språk i India]] [[Kategori:Einskildspråk]] 86ks60cdukpetwy8i9xl2f9hx60wht9 0 349006 3649023 3433175 2026-03-29T20:01:58Z CommonsDelinker 1379 Fjernar fila HermansHermits1965.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Polarlys. 3649023 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | namn = Herman's Hermits | bakgrunn = gruppe | bilete =Herman's Hermits 1968 US television concert special.JPG | bilettekst = Herman's Hermits i 1968. Frå venstre til høgre: [[Keith Hopwood]], [[Karl Green]], [[Derek Leckenby]], frontmann [[Peter Noone]] og [[Barry Whitwam]] | opphav = [[Manchester]] i England | sjanger = [[Beatmusikk|Beat]], [[pop]] | aktive år = Sidan 1964 | selskap = [[Columbia (EMI)]], [[MGM Records|MGM]] | nettside = hermanshermits.com | medlemmer = [[Barry Whitwam]]<br/>Geoff Foot<br/>Paul Cornwell<br/>Tony Hancox | tidlegare medlemmer = [[Derek Leckenby]]<br/>[[Keith Hopwood]]<br/>[[Karl Green]]<br/>[[Peter Noone]] }} '''Herman's Hermits''' er eit engelsk [[beatmusikk|beat]]band som vart skipa i [[Manchester]] i 1964. Bandet heitte opphavleg Herman & The Hermits og vart oppdaga av [[Harvey Lisberg]], som vart manageren deira. Lisberg sende ein returflybillett til [[Mickie Most]] slik at han kunne kome til London for å sjå bandet spele i Bolton. Most vart produsenten til gruppa og kontrollerte kva dei gav ut. Han la vekt på eit enkelt, ikkje-trugande og reint image, sjølv om bandet opphavleg spelte [[Rhythm and blues|R&B]]-songar.<ref>Ifølgje rytmegitaristen [[Keith Hopwood]] i ein ''My Generation''-episode om bandet på [[VH1]].</ref> Dette gjorde Herman's Hermits til eit særs populært band midt i 1960-åra. Den første hitten deira var ein versjon av [[Earl-Jean McCrea|Earl-Jean]] sin «[[I'm into Something Good]]» (skriven av [[Gerry Goffin]] og [[Carole King]]), som nådde toppen av [[UK Singles Chart]] og 13. plassen i USA seint i 1964. Dei nådde aldri toppen av den britiske singellista igjen, men hadde to songar på toppen av amerikanske [[Billboard Hot 100]]-lista med «[[Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter]]» (opphavleg av [[Tom Courtenay]] frå 1963) og «[[I'm Henery the Eighth, I Am|I'm Henry the Eighth, I Am]]» (ei britisk revyvise av [[Harry Champion]] frå 1911, som den irske bestefaren til Peter Noone hadde sunge då Noone var ung). Desse songane var retta mot den amerikanske fansen og Noone overdreiv Manchester-dialekten sin. I USA vart platene deira gjevne ut på MGM, eit selskap som ofte fekk artistane dei signerte til å spele i filmar. Hermits spelte i fleire [[MGM]]-filmar, som ''[[When the Boys Meet the Girls]]'' (1965) og ''[[filmen Hold On!|Hold On!]]'' (1966). Dei deltok òg i filmen ''[[filmen Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter|Mrs. Brown You've Got a Lovely Daughter]]'' (1968). Herman's Hermits fekk fire hittar inn på topp 3 i USA i 1965, med dei tidlegare nemnte førsteplassane og «[[Can't You Hear My Heartbeat]]» (2. plass i USA). Dei spelte inn [[The Rays]]-songen «[[Silhouettes av The Rays|Silhouettes]]» (5. plassen i USA), [[Sam Cooke]]-songen «[[Wonderful World av Sam Cooke|Wonderful World]]» (4. plassen i USA), «[[Just a Little Bit Better]]» (7. plassen i USA) og «[[A Must to Avoid]]» (8. plassen i USA) i 1965; «[[Listen People]]» (3. plassen i USA), [[George Formby]] sin «Leaning on a Lamp Post» frå ''[[Me and My Girl]]'' (9. plassen i USA) og [[Ray Davies]]-songen «[[Dandy]]» (5. plassen i USA) i 1966; og «[[There's a Kind of Hush]]» (4. plassen i USA) i 1967. Gruppa spelte på ''[[The Ed Sullivan Show]]'', ''[[The Dean Martin Show]]'' og ''[[The Jackie Gleason Show]]''. Etter 1967 dalte suksessen i USA, men dei fekk fleire hitsinglar i Storbritannia frå 1967 til 1970. Då gruppa gav ut det siste albumet sitt i 1960-åra, ''Rock 'n' Roll Party'', var suksessen deira i USA historie og albumet kom ikkje ut på MGM der. Peter Noone slutta i bandet i 1971. Herman's Hermits fortsette i 1973 og drog på ein turné i USA. Ei seinare besetning med sologitaristen [[Derek Leckenby]] og trommeslagaren [[Barry Whitwam]] som dei einaste attverande originale medlemmane, varma opp for [[The Monkees]] på turneane deira i 1980-åra i USA. Bandet er framleis aktiv i dag, men Whitwam er det einaste attverande, originale medlemmet. ==Historie== ===1963–1971=== Herman's Hermits oppstod frå to forskjellige lokale band. [[Keith Hopwood]] (rytmegitar, korvokal), [[Karl Green]] (sologitar, korvokal), [[Alan Wrigley]] (bass), [[Steve Titterington]] (trommer) og [[Peter Noone]] (solovokal) kom frå The Heartbeats. Den då 15 år gamle Peter Noone hadde alt hatt erfaring som skodespelar i den populære britiske såpeoperaen ''[[Coronation Street]]''. [[Derek Leckenby|Derek «Lek» Leckenby]] (sologitar) og [[Barry Whitwam]] (trommer) (fødd Jan Barry Whitwam) kom seinare inn frå ei anna lokal gruppe, The Wailers. Whitwam erstatta Titterington på trommer, Green byta til bassgitar (erstatta Wrigley) og Leckenby tok over for Green som sologitarist. Etter Leckenby kom inn i bandet fekk gruppa ein avtale med produsenten [[Mickie Most]] og fekk kontrakt med [[EMI]] sitt [[Columbia Graphophone|Columbia]] i Europa og [[MGM Records]] i USA.<ref>[http://www.allmusic.com/artist/hermans-hermits-p4476/biography Allmusic.com biography.] Henta 19. mars 2018.</ref> Bandnamnet kom frå ein likskap mellom Noone og Sherman i teikneserien [[The Rocky and Bullwinkle Show|Rocky and Bullwinkle]]. Sherman vart forkorta til Herman, og bandet vart så Herman and his Hermits, som kort tid etter vart forkort vidare til Herman's Hermits.<ref>{{cite web |url=http://www.hermanshermits.com/articles/misc/flashback10_p2.html |title=Herman's Hermits – Magazine Articles |publisher=Hermanshermits.com |accessdate=19. mars 2018 |archive-date=2006-05-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060514091742/http://www.hermanshermits.com/articles/misc/flashback10_p2.html |url-status=yes }}</ref> Bandet spelte på dei fleste singlane sine, inkludert «[[I'm into Something Good]]», «[[Listen People]]», «[[Can't You Hear My Heartbeat]]», «[[Leaning on a Lamp Post]]», «[[Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter]]», «[[A Must to Avoid]]», «[[You Won't Be Leaving]]» og «[[I'm Henery the Eighth, I Am|I'm Henry VIII, I Am]]» (sistnemnte vart sagt å vere «den raskast seljande songen i historia»).<ref>MacInnes, Colin (1965) «The Old English Music Hall Songs Are New.» ''The New York Times,'' 28. november 1965, p. SM62: «''Henry''—which hit the top of the record lists and, according to one American expert, was 'the fastest-selling song in history'—was in fact an old English music hall song enjoying a new lease on life.»</ref> Leckenby spelte solo på «Henry», og Hopwood spelte rytmegitar på «Mrs. Brown».<ref>Noone interview, Hopwood personal correspondence</ref> Trass i at gruppa var dugande musikarar, vart somme av singlane spelte inn med studiomusikarar&nbsp;– inkludert [[Big Jim Sullivan]], [[Jimmy Page]], [[John Paul Jones]], [[Vic Flick]] og [[Bobby Graham]]&nbsp;– med bidrag frå bandet. Mickie Most brukte studiomusikarar på mange innspelingar han spelte&nbsp;— dette var vanleg praksis på denne tida. Sjølv respekterte grupper som [[The Yardbirds]] måtte bruke studiomusikarar (utanom [[Jimmy Page]]) på dei fleste Most-produserte innspelingane.<ref>Davis, Stephen, ''Hammer of the Gods: The Led Zeppelin Saga''</ref> Albumet ''Blaze'' frå 1967 fekk god kritikk, men nådde berre så vidt Topp 100 i USA og kom ikkje ut i Storbritannia. ===Sidan 1971=== Då Noone slutta i gruppa i 1971 fortette Hermits, først med songaren Pete Cowap. Dei fekk kontrakt med RCA Records i Storbritannia og spelte inn to singlar i [[Strawberry Studios]] og eit album som ikkje kom ut (med namnet ''Sour Mash'') produsert av [[Eric Stewart]]. Dei gav så ut singlar for Buddah, Private Stock og Roulette, med liten suksess. Ein kort periode att med Noone, Whitwam, Leckenby og Green (som tok over solovokalen fram til han gav seg i 1980) fortsette åt urnere med nyare medlemmer, inkludert Rod Gerrard (tidlegare med Wayne Fontana & the Mindbenders og Salford Jets). Hopwood og Leckenby starta sidan eit musikkføretak, Pluto Music, som framleis er i drift og hovudsakleg driv med musikk til reklamefilmar og animasjonsfilmar. Hopwood har sidan blitt filmmusikkomponist.. Green har blitt manager for lydsystem for konsertar i London.<ref>{{cite web|url=http://www.radiolondon.co.uk/rl2001/photogallery.html |title=Big L RSL 2001 in Clacton – Photogallery of the Stars |publisher=Radiolondon.co.uk |date=6. januar 1965 |accessdate=19. mars 2018}}</ref> ==Diskografi== *1965 — ''[[Herman's Hermits av Herman's Hermits|Herman's Hermits]]'' *1965 — ''[[Herman's Hermits on Tour]]'' *1966 — ''[[Hold On! av Herman's Hermits|Hold On!]]'' *1966 — ''[[Both Sides of Herman's Hermits]]'' *1967 — ''[[There's a Kind of Hush All over the World]]'' *1967 — ''[[Blaze av Herman's Hermits|Blaze]]'' *1968 — ''[[albumet Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter|Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter]]'' ==Filmar== *1965 — ''[[When the Boys Meet the Girls]]'' *1966 — ''[[Filmen Hold On!|Hold On!]]'' *1968 — ''[[Filmen Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter|Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter]]'' ==Bandmedlemmar== Originalmedlemmar er i '''utheva skrift'''. ;Noverande medlemmar * '''[[Barry Whitwam]]''' – trommer <small>(Sidan 1964)</small> * Geoff Foot – solovokal, bass <small>(Sidan 1980)</small> * Paul Cornwell - sologitar, korvokal <small>(Sidan 2013)</small> * Tony Hancox – klaverinstrument, korvokal <small>(Sidan 2017)</small> ;Tidlegare medlemmar * '''[[Peter Noone]]''' – solovokal <small>(1964–1971, 1973)</small> * '''[[Derek Leckenby]]''' – sologitar <small>(1964–1994; died 1994)</small> * '''[[Keith Hopwood]]''' – rytmegitar, korvokal <small>(1964–1972)</small> * '''[[Karl Green]]''' – bass, kor- og solovokal <small>(1964–1980)</small> * Pete Cowap – solovokal, rytmegitar <small>(1971–1972; died 1997)</small> * John Gaughan – rytmegitar, korvokal <small>(1972–1975)</small> * Frank Renshaw – rytmegitar, korvokal <small>(1975-1982)</small> * Rod Gerrard – rytmegitar, korvokal <small>(1986-1995)</small> * Eddy Carter - sologitar, korvokal <small>(1994-2013)</small> * Kevan Lingard – klaverinstrument, korvokal <small>(2006–2016)</small> * Paul Robinson – klaverinstrument, korvokal <small>(2016–2017)</small> === Tidslinje === <timeline> ImageSize = width:800 height:auto barincrement:20 PlotArea = left:90 bottom:80 top:0 right:20 Alignbars = justify DateFormat = dd/mm/yyyy Period = from:01/01/1964 till:01/01/2018 TimeAxis = orientation:horizontal format:yyyy Legend = orientation:horizontal position:bottom ScaleMajor = increment:2 start:1964 Colors = id:lvokal value:red legend:Solovokal id:bvokal value:yellow legend:Korvokal id:lguitar value:teal legend:Sologitar id:rguitar value:green legend:Rytmegitar id:bass value:blue legend:Bass id:trommer value:orange legend:Trommer id:klaverinstrument value:purple legend:Klaverinstrument id:lines value:black legend:Studio_album BarData = bar:Peter text:Peter Noone bar:Pete text:Pete Cowap bar:Karl text:Karl Green bar:Geoff text:Geoff Foot bar:Derek text:Derek Leckenby bar:Eddy text:Eddy Carter bar:Paul text:Paul Cornwell bar:Keith text:Keith Hopwood bar:John text:John Gaughan bar:Frank text:Frank Renshaw bar:Rod text:Rod Gerrard bar:Kevan text:Kevan Lingard bar:PaulR text:Paul Robinson bar:Tony text:Tony Hancox bar:Barry text:Barry Whitwam PlotData= width:10 textcolor:black align:left anchor:from shift:(10,-4) bar:Barry from:01/01/1964 till:end color:trommer bar:Geoff from:01/01/1980 till:end color:lvokal bar:Geoff from:01/01/1980 till:end color:bass width:3 bar:Kevan from:01/01/2006 till:01/01/2016 color:klaverinstrument bar:Kevan from:01/01/2006 till:01/01/2016 color:bvokal width:3 bar:PaulR from:01/01/2016 till:01/01/2017 color:klaverinstrument bar:PaulR from:01/01/2016 till:01/01/2017 color:bvokal width:3 bar:Tony from:01/01/2017 till:end color:klaverinstrument bar:Tony from:01/01/2017 till:end color:bvokal width:3 bar:Paul from:01/01/2013 till:end color:lguitar bar:Paul from:01/01/2013 till:end color:bvokal width:3 bar:Peter from:01/01/1964 till:01/01/1971 color:lvokal bar:Peter from:01/01/1973 till:01/02/1973 color:lvokal bar:Derek from:01/01/1964 till:04/06/1994 color:lguitar bar:Keith from:01/01/1964 till:01/01/1972 color:rguitar bar:Keith from:01/01/1964 till:01/01/1972 color:bvokal width:3 bar:Karl from:01/01/1964 till:01/02/1973 color:bass bar:Karl from:01/01/1964 till:01/02/1973 color:bvokal width:3 bar:Karl from:01/02/1973 till:01/01/1980 color:lvokal bar:Karl from:01/02/1973 till:01/01/1980 color:bass width:3 bar:Pete from:01/01/1971 till:01/01/1972 color:lvokal bar:Pete from:01/01/1971 till:01/01/1972 color:rguitar width:3 bar:John from:01/01/1972 till:01/01/1975 color:rguitar bar:John from:01/01/1972 till:01/01/1975 color:bvokal width:3 bar:Frank from:01/01/1975 till:01/01/1982 color:rguitar bar:Frank from:01/01/1975 till:01/01/1982 color:bvokal width:3 bar:Rod from:01/01/1986 till:01/01/1995 color:rguitar bar:Rod from:01/01/1986 till:01/01/1995 color:bvokal width:3 bar:Eddy from:04/06/1994 till:01/01/2013 color:lguitar bar:Eddy from:04/06/1994 till:01/01/2013 color:bvokal width:3 LineData = at:01/02/1965 color:black layer:back at:01/06/1965 color:black layer:back at:01/02/1966 color:black layer:back at:01/03/1966 color:black layer:back at:01/09/1966 color:black layer:back at:01/03/1967 color:black layer:back at:01/10/1967 color:black layer:back at:01/09/1968 color:black layer:back </timeline> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Herman&#39;s Hermits|Herman&#39;s Hermits]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. mars 2018.'' </div> {{fotnoteliste|3}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonscat}} * [http://www.hermanshermits.com/ Offisiell nettstad – Peter Noone-versjonen] * [http://www.hermanshermits.co.uk/ Offisiell nettstad – Barry Whitwam-versjonen] * [http://www.plutomusic.com/ Pluto Music – Keith Hopwood sitt studio] * [http://www.peternoone.com/ Peter Noone si offisielle nettside] * [http://www.facebook.com/karlgreenofficial Karl Green si offisielle nettside] * {{discogs artist|Herman's Hermits}} * [http://harveylisberg.com/hermans-hermits/ Herman's Hermits] hos [[Harvey Lisberg]] {{Herman's Hermits}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1963]] [[Kategori:Engelske popgrupper]] [[Kategori:Beat-grupper]] [[Kategori:Artistar i den britiske bølgja]] [[Kategori:Musikkgrupper frå Manchester]] sgo33cavpifqwg8uv2mkdij0hu2yh15 4 369673 3649035 3150618 2026-03-30T00:31:52Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar HCA_by_Thora_Hallager_1869.jpg med Hans_Christian_Andersen_by_Thora_Hallager_1869.jpg 3649035 wikitext text/x-wiki {{Artikelsammanfattning/{{{1|}}} |titel=H.C. Andersen |bild=Hans Christian Andersen by Thora Hallager 1869.jpg |bildförhållande=0.656 |bildtext=Hans Christian Andersen |text= '''[[H.C. Andersen|Hans Christian Andersen]]''' (1805–1875) var en dansk författare. Han är, tillsammans med Ludvig Holberg och Søren Kierkegaard, Danmarks internationellt mest kända författare och företrädare för den danska guldåldern. Andersen är mest känd för sina sagor (på danska: ''eventyr''). Andersen skrev över 200&nbsp;sagor, 1&nbsp;000&nbsp;dikter, 6&nbsp;romaner och 50&nbsp;skådespel och hans verk finns översatta till nära 150 språk. Trots en fattig och enkel uppväxt och en problematisk skolgång kom Andersen att etablera sig som en författare som hade stöd av såväl kungen som det intellektuella etablissemanget och de breda folklagren. Det uppmärksammade 200-årsjubileet år 2005 medförde en ökad satsning på H.C. Andersen-forskningen och resulterade i en mängd litteratur kring författaren och i nyutgåvor och nyöversättningar av Andersens verk. }} k1xr9bwbal584w1meb65wsw1dgq21lt 0 401339 3648996 3438156 2026-03-29T15:25:27Z Ranveig 39 Malar 3648996 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettslag}} '''Viborg Håndbold Klub''' er ein dansk handballklubb heimehøyrande i [[Viborg]], stifta i 1936. Kvinnelaget til Viborg deltek i danske toppserien. Laget spelar i grøne skjorter og elles svart. Viborg HK sitt kvinnelag er det mest suksessrike i dansk handball med sine 14 meisterskapstitlar og 10 pokaltitlar. Åra 2006, 2009 og 2010 sigra Viborg i [[EHF-meisterligaen]]. Tidlegare vann klubben EHF-cupen i 1994, 1998 og 2004, og seinare trimferte Viborg i EHF-cupvinnarcupen 2014. ===Spelarar=== Norske [[Heidi Tjugum]], [[Tonje Larsen]], [[Camilla Thorsen]], [[Katrine Lunde]], [[Kristine Lunde-Borgersen]], [[Ida Bjørndalen]], [[Marit Frafjord]], [[Amanda Kurtović]], [[Anne Kjersti Suvdal]], [[Moa Högdahl]], [[Emilie Hovden]] har alle spelt for Viborg HK. Danske [[Anne Dorthe Tanderup]], [[Anja Andersen]], [[Janne Kolling]] og [[Karen Brødsgaard]], samt franske [[Valérie Nicolas]], tyske [[Grit Jurack]], montenegrinske [[Bojana Popović]] og svenske [[Isabelle Gulldén]] har alle saman gjort teneste i Viborg HK. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Viborg Håndbold Klub|Viborg Håndbold Klub]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 20. oktober 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Idrettslag i Danmark]] 164edvh1lqtlwj5paua1276dcvpu4ru 3648998 3648996 2026-03-29T15:26:02Z Ranveig 39 +[[Kategori:Skipingar i 1936]]; ±[[Kategori:Idrettslag i Danmark]]→[[Kategori:Danske idrettslag]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3648998 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettslag}} '''Viborg Håndbold Klub''' er ein dansk handballklubb heimehøyrande i [[Viborg]], stifta i 1936. Kvinnelaget til Viborg deltek i danske toppserien. Laget spelar i grøne skjorter og elles svart. Viborg HK sitt kvinnelag er det mest suksessrike i dansk handball med sine 14 meisterskapstitlar og 10 pokaltitlar. Åra 2006, 2009 og 2010 sigra Viborg i [[EHF-meisterligaen]]. Tidlegare vann klubben EHF-cupen i 1994, 1998 og 2004, og seinare trimferte Viborg i EHF-cupvinnarcupen 2014. ==Spelarar== Norske [[Heidi Tjugum]], [[Tonje Larsen]], [[Camilla Thorsen]], [[Katrine Lunde]], [[Kristine Lunde-Borgersen]], [[Ida Bjørndalen]], [[Marit Frafjord]], [[Amanda Kurtović]], [[Anne Kjersti Suvdal]], [[Moa Högdahl]], [[Emilie Hovden]] har alle spelt for Viborg HK. Danske [[Anne Dorthe Tanderup]], [[Anja Andersen]], [[Janne Kolling]] og [[Karen Brødsgaard]], samt franske [[Valérie Nicolas]], tyske [[Grit Jurack]], montenegrinske [[Bojana Popović]] og svenske [[Isabelle Gulldén]] har alle saman gjort teneste i Viborg HK. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Viborg Håndbold Klub|Viborg Håndbold Klub]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 20. oktober 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Danske idrettslag]] [[Kategori:Skipingar i 1936]] erl6mjgvajipz822o3c8qr20uxb83dr 3648999 3648998 2026-03-29T15:26:17Z Ranveig 39 3648999 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettslag}} '''Viborg Håndbold Klub''' er ein dansk handballklubb heimehøyrande i [[Viborg]], stifta i 1936. Kvinnelaget til Viborg deltek i danske toppserien. Laget spelar i grøne skjorter og elles svart. Viborg HK sitt kvinnelag er det mest suksessrike i dansk handball med sine 14 meisterskapstitlar og 10 pokaltitlar. Åra 2006, 2009 og 2010 sigra Viborg i [[EHF-meisterligaen]]. Tidlegare vann klubben EHF-cupen i 1994, 1998 og 2004, og seinare trimferte Viborg i EHF-cupvinnarcupen 2014. ==Spelarar== Norske [[Heidi Tjugum]], [[Tonje Larsen]], [[Camilla Thorsen]], [[Katrine Lunde]], [[Kristine Lunde-Borgersen]], [[Ida Bjørndalen]], [[Marit Frafjord]], [[Amanda Kurtović]], [[Anne Kjersti Suvdal]], [[Moa Högdahl]], [[Emilie Hovden]] har alle spelt for Viborg HK. Danske [[Anne Dorthe Tanderup]], [[Anja Andersen]], [[Janne Kolling]] og [[Karen Brødsgaard]], franske [[Valérie Nicolas]], tyske [[Grit Jurack]], montenegrinske [[Bojana Popović]] og svenske [[Isabelle Gulldén]] har alle saman gjort teneste i Viborg HK. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Viborg Håndbold Klub|Viborg Håndbold Klub]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 20. oktober 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Danske idrettslag]] [[Kategori:Skipingar i 1936]] rmjxjbcet0ofqdrvsbotduqrkjn6duy 0 421166 3649052 3647732 2026-03-30T07:30:10Z Ranveig 39 /* Avgrensing */ Lenkje til [[Xerofyttar]] 3649052 wikitext text/x-wiki {{geoboks|region|kategori=økoregion | namn = Den peruanske kystørkenen | viskart = nei | land =Chile | land1 = Peru | bilete = Huacachina Ica Peru.jpg | bilettekst = Sanddyner ved Huacachina i [[Ica-regionen]] | kart=Peru sat.png | karttekst=Satelittbilete, Peru }} '''Den peruanske kystørkenen''' strekkjer seg langs den peruanske kysten, frå [[Piura-regionen|Piura]] i nord til grensa mot [[Chile]] i sør. Dette er eit [[ørken]]belte med subtropisk, svært tørt ørkenklima, høg atmosfærisk fukt og svært sparsam vegetasjon. Unntaka er våtare område langs elvar som renn ned frå [[Andesfjella]] og kryssar ørkenen, og dei særeigne [[biologiske samfunna]] [[lomas]], skapt av kystskodda ''garúa''. Austgrensa av ørkenen inne i landet er ikkje vel definert, men er rekna å ligge i området 20 til 100 km frå kysten. Geografane gjev ørkenen eit mål på arealet varierande frå 80&nbsp;000 til 144&nbsp;000 km² avhengig av definisjon av ørkenområde. Den peruanske kystørkenen er ein del av ein samanhengande [[økoregion]], den andre delen er [[Atacamaørkenen]] i Chile. Som einskapleg ørken er denne kystørkenen nokre gongar kalla ''stillehavsørkenen'' som i sør grensar mot [[matorral i Chile]]. Den totale lengda langs kysten av ''stillehavsørkenen'' er ca. 3&nbsp;500&nbsp;km. == Avgrensing == [[Fil:Golden coast of Paracas, Peru.jpg|mini|venstre|Ei kyststripe av [[Paracas-halvøya]]]] [[Fil:Vertical Desert. - panoramio.jpg|mini|venstre|Bratt dalside i Caravelí-provinsen i [[Arequipa-regionen]]]] [[Fil:Sandboarders subiendo la Duna Toro Mata.jpg|mini|venstre|Frå Caravelí-provinsen i Arequipa-regionen]] Regionen er eit smalt belte med økosystem, som strekkjer seg frå ekstrem ørken til [[Xerofyttar|xerofil]] [[busk]]vegetasjon, og ligg mellom [[Stillehavet]] og [[Andesfjella]]. Den peruanske kystørkenen strekkjer seg frå kysten og inn i den vestlege skråninga av Andesfjella, til ei høgd på ca. 1000 moh. Tusenmetersgrensa svarar til grensa for kystskodda som ikkje hever seg over denne høgda. Breidda på ørkenregionen varierer frå ca. 20 kilometer til opptil 100 km, særleg i departementa Piura og [[Ica-regionen|Ica]]. Nordgrensa for ørkenregionen er naturleg rundt 4 °S, og nær grensa mot [[Ecuador]]. Nedbørsmengda som gjev overgang til subtropisk krattvegetasjon er aukande på nordsida. Sørgrensa for ørkenregionen (Atacamaørkenen) er definert som like nord for byen [[La Serena]] (~30 °S) der meir matoraltypisk vegetasjon tar over i sør. [[Sechura-ørkenen]] er ein kystørken i lågt og flatt landskap i Piura og [[Lambayeque-regionen|Lambayeque]] lengst nord i Peru. Han strekkjer seg ca. 100 km inn frå kysten og 150 km i nord-sør retning. <!--Sechura-ørkenen har namn etter kystbyen Sechura.--> == Terreng == Ørkenen består av kupert terreng forma av utløparar frå Andesfjella eller kystfjella, etterfølgd av flate sletter, sanddyner og platå. Han blir avbroten av sesongbaserte elvar gjennom dalføre frå Andes. Somme av desse elvane er vasskjelder for ein industriell landsbrukskultur med [[bomull]], [[ris]], [[sukkerrøyr]], [[vinranker]] og [[oliven]]tre. Kystlinja består av sandstrender eller bratte klippar, med for det meste rette linjer og få bukter. Dei største buktene er Sechura og Paita i nord, Chimbote, [[Callao]] og ved [[Paracas]] sentralt. ;Geomorfologi og jord i stillehavsørkenen Den [[geomorfologi]]ske utviklinga av kystørkenen inkludert Atacama er nært knytt til subduksjonen av [[Nazca-plata]] under [[den søramerikanske plata]]. Dette har ført til store endringar i landskapet, inkludert varierande hevingstaktar langs kysten i sein [[kenozoikum]]. Unntaket er nord-sentralkysten av Peru (6–14°S), som har vore stabil eller sokke sidan [[pliocen]]. Hevingstakten varierer frå 100–240 mm per 1 000 år i Nord-Chile til 740 mm per 1 000 år i Sør-Peru. ;Nordvest-Peru Kysten består av ei brei, lågtliggjande slette som strekkjer seg frå byen Casma i [[Ancash-regionen|Ancash]] (9°28'S) mot Ecuador (3°20'S). Sechura-ørkenen, som dekkjer dette området, består av tørre sandsletter og aktive sanddyner og strekkjer seg over 100 km inn i landet. Sør for Chiclayo i Lambayeque (6°50'S) smalnar kystsletta til 20–50 km og blir prega av store [[alluvial]]e vifter og elvedalar med djupe [[Fluviale prosessar|fluviale]] jordsmonn, som blir svært produktive med [[kunstig vatning]]. ;Sentral-Peru Frå [[Lima]] (12°S) til [[byen Pisco]] (13°50'S) forsvinn kystsletta, og den vestlege fjellkjeda av Andes dominerer landskapet. Elvar som [[Rímac]] og Chillón fell bratt frå Andes til kysten, og kystklippane rundt Lima når over 80 meter i høgd. Vidare sør held bratte kystrygger med marine terrassar fram til nær Pisco. ;Sør-Peru Frå den frodige sletta ved utløpet av elva Ocoña i [[Arequipa-regionen]] (16°30'S) til den chilenske grensa (18°24'S) blir kysten kjenneteikna av ei 20–30 km brei slette, avbrote av bratte ryggar som strekkjer seg frå Andesfjella til kysten. Her tillèt låg topografi at kysttåka treng langt inn i landet og bidreg til å spreie fukt. == Klima == Kystørkenen mellom ~4 °S og ~30 °S har i hovudsak tre klimatiske kjenneteikn: *Ekstrem hyperariditet – Dette er ein av dei tørraste regionane i verda, med årleg nedbør som varierer frå under 2 mm til 15 mm, og enkelte område kan gå tiår utan målbar regn. *Sterk påverknad frå [[El Niño]] – Ekstreme vêrhendingar som El Niño kan føre til kraftig nedbør i nord, til dømes fekk byen Chicama i [[La Libertad-regionen|La Libertad]] 394 mm regn under hendinga i 1925–1926, samanlikna med eit normalt snitt på 4 mm. *Stabile temperaturar – Temperaturen langs den 3&nbsp;500 km lange kysten varierer lite. Maksimumstemperaturen i januar ligg mellom 28 °C i nord og 24 °C i sør, medan minimumstemperaturen i juli varierer frå 14 °C til 9 °C. Temperaturen langs den peruanske kysten er lågare enn det som er vanleg for breiddegrada, den gjennomsnittlege temperaturen i [[Callao]] er 19,2 °C. Den peruanske kystørkenen er prega av ekstrem tørke, som danna av ein kombinasjon av Perustraumen og Andesfjella. Perustraumen fører kaldt vatn nordover, noko som reduserer fukta i lufta før ho når land. Samtidig fungerer Andesfjella som ein barriere mot fuktige luftmassar frå Amazonas. I tillegg skaper ein stabil [[antisyklon]] over Sør-Stillehavet ein [[temperaturinversjon]] langs kysten, noko som resulterer i eit mildt og stabilt klima. Om vinteren blir det danna tjukke [[stratus]]skyer som kan nå opp til 1 000 meters høgd. Dei tørre forholda har vore til stades i millionar av år, men opphavet er omdiskutert. Enkelte studiar daterer hyperariditeten tilbake til midtre miocen for 13–15 millionar år sidan, medan andre antydar ei seinare utvikling for rundt 3 millionar år sidan. Den gradvise oppbygginga av Andesfjella har saman med sørvestlege vindar bidrege ytterlegare til tørken. Fukta frå kystskodde, kjent som ''garúa'', gjev liv til unike økosystem kalla [[lomas]]. Desse tåkesonene er spesielt framståande der kystterrenget er bratt. Sjølv om det nesten ikkje reknar, er himmelen ikkje alltid klår; frå juni til november blir kystsona ofte dekt av eit tjukt skoddelag, eit anna av kjenneteikna til denne regionen. == Flora == [[Fil:Ocoña, Région d'Arequipa, Pérou (1).jpg|mini|høgre|Landbruksareal skapt av vatning nær utløpet av elva Ocoña]] [[Fil:Paisaje de Lachay.jpg|mini|høgre|Frå Lachay reservatet]] [[Fil:Reserva Nacional Lomas de Lachay, Huaral, Lima, Perú 04.jpg|mini|høgre|Frå Lachay lomas i vintermånaden august med typisk kystskodda som gjer vegetasjonen frodig og grøn]] Vegetasjonen i den peruanske kystørkenen består hovudsakleg av to typar plantesamfunn: elvenære biologiske samfunn og [[Lomas|lomas-samfunn]]. Langs kysten finst også område med grunnvatn, særleg nær elvemunningar, som blir påverka av sjøvatn. Desse salte områda dannar våtmarker med typiske plantar som saltsiv. Eit døme er [[Pantanos de Villa]] i Lima. I sanddyner med grunnvatn{{tr}} i Piura og Lambayeque veks treslaget ''Prosopis pallida'' i [[erteblomfamilien]] som gjev treverk med høg brennverdi. === Elvenære økosystem === Elvenær (''riparisk'') vegetasjon finst langs elvedalar som drenerer frå Andesfjella ned til kysten. Desse områda, som gav grunnlag for tidlege [[sivilisasjon]]ar, har no vorte sterkt påverka av menneskeleg aktivitet, intensivt landbruk og innførte artar. === Lomas === Lomas er [[Oase|oasar]] som er avhengig av skodde og finst i høgder mellom 200 og 1 500 moh. Desse biologiske samfunna (økosystema) blir stødd av kondens frå kystskodda og har ein rik flora, og mange er [[endemisk]]e. Fleire treslag er registrerte. Om vinteren oppstår det spontan vegetasjon med urter som vill tobakk og artar i [[vendelrotslekta]].<ref name=fajardo/> Artsdiversiteten er også varierande over periodar av år og totalt sett lite skildra. Eit estimat frå 2011 for alle lomas totalt er på ca. 850 artar i 385 planteslekter og 83 familiar.<ref name=dillon/> Nordlege lomas: Den nordlegaste førekomsten finst ved Cerro Reque (6°52'S), men desse utviklar seg berre i fuktige år. Velutvikla lomas finnes ved Cerro Campana og Cerro Cabezón nær Trujillo. Her varierer vegetasjonen med høgda, frå ''[[Tillandsia]]''-soner til buskar og fleirårige urter. Lomas ved Lima: [[Lachay nasjonalreservat]], 60 km nord for Lima, er den mest kjente lomas, kjent for artsrikdommen. Plantesamfunna varierer frå ''Nostoc'' cyanobakterier med lavartar under 300 moh. til buskar og skog i fuktige skråningar i høgare høgd. I tørre skråninga veks [[bromeliadar|ananasplantar]]. Sør for Lima: Intensiteten til skodda minkar, og artsrikdommen søkk. Lomas de Atiquipa (15°48'S) og Chala (15°53'S) har rik flora med over 120 artar. Lengre sør blir lomasane mindre utvikla og meir avgrensa til ''Tillandsia''-samfunn og spreidde kaktusar. Langs kysten finst fire lokasjonar med [[mangroveskog]],<ref>Rundel et al, side 168</ref> medan buskar og søylekaktusar dominerer i halvtørre område ved foten av Andesfjella. Store ''Tillandsia''-koloniar finst i tørre tåkesoner som ikkje stør rotfesta plantar. Vegetasjonen i mange lomas har vorte påverka av menneskeleg aktivitet, og i nokre område har floraen vorte reduserte eller omdanna til landbruksareal. Likevel er lomas-samfunna framleis viktige for det biologiske mangfaldet til regionen. == Fauna == [[Fil:Zorro costero.jpg|mini|venstre|Sechurarev (''Lycalopex sechurae'')]] [[Fil:Lechuza de los arenales Athene cunicularia en Islay.jpg|mini|høgre|[[Graveugle]] (''Athene cunicularia'') har leveområde gjennom heile kystørkenen,<ref name=athene/> her i kystprovinsen Islay lengst sør i Arequipa-regionen]] [[Gnagarar]] er den mest varierte pattedyrgruppa i kystørkenen. Store [[pattedyr]] er [[sechurarev]] (''Lycalopex sechurae'') avgrensa til nordlegaste delen av ørkenen, [[culpeo]] (''Lycalopex culpaeus'') og [[puma]], som sporadisk kan jakte etter marine pattedyr eller søkje etter åtsel i strandsona. [[Kvithalehjort]] har forsvunne, og om [[guanako]] framleis eksisterer i eit lomas i sør, er bestanden berre eit relikt.<ref name=jones/> To [[Øyreselar|øyreselartar]] lever langs kysten, [[søramerikansk sjøløve]] (''Otaria flavescens'') og [[søramerikansk pelssel]] (''Arctocephalus australis'').<ref name=Alayza/> Spesielt sjøløver blir funne som stranda [[kadaver]], andre stranda pattedyr som blir føde for åtseletarar er [[Phocoena|nisearten]] ''Phocoena spinipinnis'', [[tumler]] (''Tursiops truncatus''), og [[kval]]artar som [[knølkval]] (''Megaptera novaeangliae'') og [[spermkval]] (''Physeter macrocephalus''). Det finst også fleire artar av [[havskjelpadder]] i farvatna utanfor nordlege Peru,<ref name=caller/> undersøkingar tyder på at eit aukande tal vel yngleplassar på kysten av Peru, og spreier seg frå nord.<ref name=kelez/> Den sterkt truga og sjeldne [[sjøoter]] (''Lontra felina'') har sitt einaste leveområde på kysten av Peru og Chile.<ref name=molina/><ref name=PN/> Det finst eit rikt fugleliv av pelagiske artar ved kysten og på verna øyar slik som [[San Gallán-øya]] og dei tidlegare [[guano]]rike [[Chincha-øyane]]. Sjøfuglane ved kysten nyt godt av [[oppvelling]] i den næringsrike Perustraumen. [[Kalkunkondor]]ar søkjer typisk etter åtslar av marine pattedyr.<ref name=Pennycuick/> Kysten av Peru med [[våtmarker]] og [[lagunar]] er viktige beiteområde for ein stor artsrikdom og mengde av [[Scolopacidae|sniper og spovar]] som er trekkfuglar langs kysten eller overvintrar der. Dei fleste er hekkefuglar i [[Nord-Amerika]] som trekker sørover, og nokre av dei er [[Sirkumpolar utbreiing|sirkumpolare]] hekkefuglar også kjent frå trekk langs norskekysten, slik som [[sandløpar]] (''Calidris alba''), [[steinvendar]] (''Arenaria interpres'') og [[småspove]] (''Numenius phaeopus'').<ref name=pulido/> Døme på [[sporvefuglar]] som lever heilt i strandsona er [[brottbergkall]] (''Cinclodes taczanowskii'').<ref name=cinclodes/> Han er endemisk for kyststripa i Peru. Ein annan sporvefugl, [[kysttunnelfugl]] (''Geositta peruviana''),<ref name=geositta/> er endemisk for ørkenbeltet frå grensa mot Ecuador sør til inn i Arequipa. Begge artane er medlemmer av [[omnfuglfamilien]]. Per år 2000 var det registrert 71 fugleartar innanfor lomas-økosystema.<ref>Rundel et al, side 167</ref> == Kjelder == {{refopning}} *{{Kjelde bok | tittel=The Physical Geography of South America, Oxford Regional Environments | redaktør=Veblen, T.T. | redaktør2=Young, K.R. | redaktør3=Orme, A.R. | isbn=9780190286057 | url=https://books.google.no/books?id=QxtREAAAQBAJ | år=2015 | forlag=Oxford University Press | forfattar=P.W. Rundel | forfattar2=P.E. Villagra | forfattar3=M.O. Dillon | forfattar4=S. Roig-Juñent | forfattar5=G. Debandi | artikkel=10 Arid and Semi-Arid Ecosystems | side=158-169 }} {{refslutt}} {{Reflist|2|refs= <ref name=fajardo>{{cite journal| title=Palynological characterization of a diverse desertic ecosystem: The Peruvian Lomas| author=Tejada-Fajardo, Axel | author2=Montenegro, Juan-Felipe| author3= La Torre, María-Isabel| author4= Orosco, Brenda | author5= Ochoa, Diana| journal=Palynology| pages=2396003| year=2024| publisher=Taylor & Francis |doi=10.1080/01916122.2024.2396003 }}</ref> <ref name=dillon>{{cite journal| title=Floristic checklist of the Peruvian Lomas formations-Catálogo florístico de las Lomas peruanas| author=Dillon, Michael O | author2= Leiva, S | author3= Zapata, GM | author4= Lezama, P| author5= Quipuscoa, V| journal=Arnaldoa| volume=18| number=1| pages=7--32| year=2011 |url=https://plants.sdsu.edu/chile/pdfs/Dillon_etal2011-Lomas-Checklist-Peru-Arnaldoa.pdf }}</ref> <ref name=cinclodes>Schulenberg, T. S. (2020). ''Surf Cinclodes (Cinclodes taczanowskii)'', version 1.0. In Birds of the World (T. S. Schulenberg, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.surcin1.01</ref> <ref name=geositta>Schulenberg, T. S. (2020). ''Coastal Miner (Geositta peruviana)'', version 1.0. In Birds of the World (T. S. Schulenberg, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.coamin1.01</ref> <ref name=athene>Poulin, R. G., L. D. Todd, E. A. Haug, B. A. Millsap, and M. S. Martell (2020). ''Burrowing Owl (Athene cunicularia)'', version 1.0. In Birds of the World (A. F. Poole, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.burowl.01</ref> <ref name=jones>{{cite journal |title=Re-evaluating the resource potential of lomas fog oasis environments for Preceramic hunter--gatherers under past ENSO modes on the south coast of Peru |author=Beresford-Jones, David |author2=Alexander G. Pullen |author3= Oliver Q. Whaley |author4= Justin Moat |author5= George Chauca |author6= Lauren Cadwallader |author7= Susana Arce |author8= Alfonso Orellana |author9= Carmela Alarcón |author10= Manuel Gorriti |author11= Patricia K. Maita |author12= Fraser Sturt |author13= Agathe Dupeyron |author14= Oliver Huaman |author15= Kevin J. Lane |author16= Charles French |journal=Quaternary Science Reviews |volume=129 |pages=196--215 |year=2015 |publisher=Elsevier |url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277379115301463 |doi=10.1016/j.quascirev.2015.10.025}}</ref> <ref name=caller>{{cite journal |title=Analysis of sea turtle and marine mammal strandings along the northern coast of Peru between 2003 and 2016: Patterns and underlying causes |author=Bachmann Caller, Vanessa María |year=2018 |publisher=Universidad Andres Bello-Chile |url=https://web.archive.org/web/20220907163715/https://repositorio.imarpe.gob.pe/bitstream/20.500.12958/3424/1/Bachmann%20Caller.pdf }}</ref> <ref name=Alayza>{{cite book |title=South American fur seal: Arctocephalus australis |author=Cárdenas-Alayza, Susana |booktitle=Encyclopedia of marine mammals |pages=905--907 |year=2018 |publisher=Elsevier |doi=10.1016/B978-0-12-804327-1.00237-5 |url=https://www.researchgate.net/profile/Susana-Cardenas/publication/334769929_Cardenas-Alayza_S_2018_South_American_Fur_Seal_In_Encyclopedia_of_Marine_Mammals_Academic_Press_p_905-907/links/5d403d434585153e592d5fc4/Cardenas-Alayza-S-2018-South-American-Fur-Seal-In-Encyclopedia-of-Marine-Mammals-Academic-Press-p-905-907.pdf}}</ref> <ref name=Pennycuick>{{cite journal |title=Flight behavior of andean condors Vultur gryphys and turkey vultures Cathartes aura around the Paracas Peninsula, Peru |author=Pennycuick, CJ | author2= Scholey, KD |journal=Ibis |volume=126 |number=2 |pages=253--256 |year=1984 |publisher=Wiley Online Library}}</ref> <ref name=kelez>{{cite journal| title=Sea turtle nesting expansion into Peru brings new management challenges| author=Kelez, S| author2= Velez-Zuazo, Ximena| journal=SWOT report| volume=9| pages=20--21| year=2014 |url=https://www.researchgate.net/profile/Shaleyla-Kelez/publication/343110802_Sea_Turtle_Nesting_expansion_into_Peru_brings_new_management_challenges/links/5f1727bd45851515ef3c0ff8/Sea-Turtle-Nesting-expansion-into-Peru-brings-new-management-challenges.pdf}}</ref> <ref name=molina>{{cite journal |title=The marine otter Lontra felina (Molina, 1782): A review of its present status and implications for future conservation| author=Valqui, Juan| journal=Mammalian Biology| volume=77| number=2| pages=75--83| year=2012| publisher=Springer |doi=10.1016/j.mambio.2011.08.004 |url=http://corbidi.org/Investigacion/Publicaciones/Juan_Valqui_2011_lontra_felina_mambiol.pdf}}</ref> <ref name=PN>{{cite journal |title=Mortality of the marine otter (Lontra felina) in southern Peru| author=Pizarro-Neyra, José}| journal=IUCN Otter Specialist Group Bulletin| volume=25| number=2| pages=94--99| year=2008 |url=https://www.iucnosgbull.org/Volume25/Pizarro_2008.pdf}}</ref> <ref name=pulido>{{kjelde www | tittel=Conservation of Charadriiformes on the Peruvian | forfattar=Pulido, Victor | forfattar2=Jahncke, Jaime | forfattar3=Makamatsu, Patricia | forfattar4=Flores, Cecilia | url=https://sora.unm.edu/sites/default/files/journals/iws/n008/p00055-p00061.pdf }}</ref> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:es:Desierto costero del Perú|Desierto costero del Perú]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, den 15. desember 2024.'' Artikkelen gav følgjande referanse: :*Pulgar Vidal, Javier: Geografía del Perú; Las Ocho Regiones Naturales del Perú. Edit. Universo S.A., Lima 1979. Første utgåve (avhandling frå 1940): ''Las ocho regiones naturales del Perú'', Boletín del Museo de historia natural „Javier Prado“, n° especial, Lima, 1941, 17, pp. 145-161. {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[kategori:Økoregionar i Sør-Amerika]] [[Kategori:Peruansk geografi]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] 8l7lyeugec2pwqgug721u4zfbwh02qm 4 424775 3649036 3609659 2026-03-30T00:32:08Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar HCA_by_Thora_Hallager_1869.jpg med Hans_Christian_Andersen_by_Thora_Hallager_1869.jpg 3649036 wikitext text/x-wiki {{Artikelsammanfattning/{{{1|}}} |titel=H.C. Andersen |bild=Hans Christian Andersen by Thora Hallager 1869.jpg |bildförhållande=0.656 |bildtext=Hans Christian Andersen |text= '''[[:sv:H.C. Andersen|Hans Christian Andersen]]''' (1805–1875) var en dansk författare. Han är, tillsammans med Ludvig Holberg och Søren Kierkegaard, Danmarks internationellt mest kända författare och företrädare för den danska guldåldern. Andersen är mest känd för sina sagor (på danska: ''eventyr''). Andersen skrev över 200&nbsp;sagor, 1&nbsp;000&nbsp;dikter, 6&nbsp;romaner och 50&nbsp;skådespel och hans verk finns översatta till nära 150 språk. Trots en fattig och enkel uppväxt och en problematisk skolgång kom Andersen att etablera sig som en författare som hade stöd av såväl kungen som det intellektuella etablissemanget och de breda folklagren. Det uppmärksammade 200-årsjubileet år 2005 medförde en ökad satsning på H.C. Andersen-forskningen och resulterade i en mängd litteratur kring författaren och i nyutgåvor och nyöversättningar av Andersens verk. }} 3hv8wrmm8pmvu6d5t7704ujpdemti5f 4 429633 3649048 3648273 2026-03-30T07:24:17Z Ranveig 39 3649048 wikitext text/x-wiki {{framside bilete|Dick Gaughan 2.jpg|Dick Gaughan |:nn:Dick Gaughan}} '''[[:nn:Dick Gaughan|Dick Gaughan ]]''' (fødd 17. mai 1948) er ein skotsk musikar, songar og låtskrivar, særleg av folkesongar og sosiale protestsongar. Han blir rekna som ein av dei fremste låtskrivarane i Skottland. Det fyrste albumet til Gaughan, ''No More Forever'', blei spelt inn i 1971. Alle songane bortsett frå ein er tradisjonelle. Unntaket er «The John Macleen March» av Hamish Henderson, ei hylling av den sosialistiske John Maclean i Glasgow og ein forsmak på dei mange politisk engasjerte songane Gaughan seinare skulle spela. Thatcher-regjeringa på 1980-talet galvaniserte Gaughan politisk. Han hadde aldri skjult den sterke sosialistiske trua si, og alle albuma hans hadde inkludert songar av slike forfattarar som Hamish Henderson, Ewan MacColl, Dominic Behan, Ed Pickford og Leon Rosselson. ''[[:nn:Dick Gaughan|Les&nbsp;meir&nbsp;…]]'' qs2mdgqqzwv1lvimqblkhmruaazufp0 0 429709 3649029 3648946 2026-03-29T20:47:03Z Andreasv 1840 mal 3649029 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Østen Pålsson Skåden''' ({{levde|14. november|1777|24. januar|1861|Skåden}}) var ein gardbrukar og stortingsmann frå [[Nord-Fron]]. Skåden var frå garden Bø i Nord-Fron. Han gifta seg med Marit Olsdotter Skåden i same bygda og tok over farsgarden hennar. I 1821 var han 1. representant frå [[Oppland fylke|Kristians amt]] til [[stortinget]]. Her var han medlem i 3 komitear, mellom dei om skysslova og om hittegods. Året etter møtte han i omframtstortinget. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1821-1823]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Nord-Fron]] 0uu0hl9d9igjtodve40c0xubp21q6tx 3649075 3649029 2026-03-30T09:21:00Z Ranveig 39 Flikk 3649075 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Østen Pålsson Skåden''' ({{levde|14. november|1777|24. januar|1861|Skåden, Østen}}) var ein norsk gardbrukar og stortingsmann frå [[Nord-Fron]]. Skåden var frå garden Bø i Nord-Fron. Han gifta seg med Marit Olsdotter Skåden i same bygda og tok over farsgarden hennar. I 1821 var han 1. representant frå [[Oppland fylke|Kristians amt]] til [[Stortinget]]. Her var han medlem i 3 komitear, mellom dei om skysslova og om hittegods. Året etter møtte han i omframtstortinget. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1821-1823]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Nord-Fron]] ab2f2h2kibi8tmce1c2a5qkdyd5qsdf 0 429711 3649027 3648953 2026-03-29T20:31:21Z Andreasv 1840 mal 3649027 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Torulf Foss''' ({{levde|26. februar|1778|12. juli|1824|Foss, Torulf}}) var ein kjøpmann og stortingsmann frå [[Kristiansand]]. Foss var i fleire år fullmektig hos kjøpmann [[Isaach Isaachsen]] i Kristiansand, samstundes som han sjølv dreiv handelsverksemd. 1821 møtte Foss i [[stortinget]] og 1822 i omframtstortinget. I 1821 var han medlem i fem komitear, i omframtstortinget visesekretær i [[Lagtinget]] og elles sekretær i komiteen om «ældre antagelser til statsregneskapet». ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1821-1823]] [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] mk8yi0fxqdh6ckt9y2xxbbvppvuk7ck 0 429712 3649025 3648956 2026-03-29T20:23:10Z Andreasv 1840 mal 3649025 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Jens Linaae''' ({{levde|?|1789|5. mai|1836|Linåe, Jens}}) var ein dansk-norsk kjøpmann i [[Christiania]] og stortingsmann. Linaae var frå [[Århus]] i [[Danmark]]. Frå 1812 var han kjøpmann i Christiania. I 1830 representerte han Christiania i [[stortinget]]. Han var medlem i ei rekke komitear, om bank- og pengevesen, om [[kjøpstad]]skatten, brannvesenet i byane og løyvingar til kroninga. År 1833 var han medlem av ein kongeleg kommisjon om [[formannskapslova]]. Linaae stifta eit legat for oppseding av foreldrelause barna av borgarklassa. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] l1e8oum1w9tgcev1a3w99kmvce1lphe 0 429713 3649026 3648959 2026-03-29T20:26:21Z Andreasv 1840 mal 3649026 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Paul Peter Lindemann''' ({{levde|18. oktober|1771|16. juli|1845|Lindemann}}) var ein dansk-norsk militær offiser frå [[Ditmarsken]] i [[Holstein]] i dagens [[Tyskland]]. Han representerte Smålenenes amt i [[stortinget]] i [[1830]]. Lindemann kom til Noreg som [[løytnant]] i 1800 og tok avskjed året etter. Han gifta seg med den rike enkja Karen Elieson og busette seg på storgarden Holleby i [[Tune]] i dagens [[Østfold]]. I 1804 utnemnt til titulær kaptein og i 1814 [[major]]. I 1830 var han 3. representant frå Smålenene (Østfold) der han var medlem i [[Lagtinget]], Næringskomiteen og i komiteen om sal av statens glasverk. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] [[Kategori:Norske offiserar]] 7zq5x03lyngpegxtlhfetpi61810hc5 0 429714 3649024 3648962 2026-03-29T20:13:53Z Andreasv 1840 mal 3649024 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Jens Ørn''' ({{levde|?|1781|7. mai|1831|Ørn}}) var ein kjøpmann og stortingsmann frå [[Skien]]. Ørn var [[Forliksråd|forlikskommissær]]. I 1830 representerte han Skien og [[Porsgrunn]] i [[Stortinget]]. Han var medlem i [[Lagtinget]], Tollkomiteen og komiteen om kjøpstadskatten. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Skien]] add4nur6q0ohm6hp9vx9g131i4b4p8g 3649030 3649024 2026-03-29T20:48:58Z Andreasv 1840 3649030 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Jens Ørn''' ({{levde|?|1781|7. mai|1831|Ørn}}) var ein kjøpmann og stortingsmann frå [[Skien]]. Ørn var [[Forliksråd|forlikskommissær]]. I 1830 representerte han Skien og [[Porsgrunn]] i [[stortinget]]. Han var medlem i [[Lagtinget]], Tollkomiteen og komiteen om kjøpstadskatten. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Skien]] gun0yj8rjy7r0kq4v551uf5tnufd3nx 3649074 3649030 2026-03-30T09:20:39Z Ranveig 39 Flikk 3649074 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Jens Ørn''' ({{levde|?|1781|7. mai|1831|Ørn, Jens}}) var ein kjøpmann og stortingsmann frå [[Skien]]. Ørn var [[Forliksråd|forlikskommissær]]. I 1830 representerte han Skien og [[Porsgrunn]] i [[Stortinget]]. Han var medlem i [[Lagtinget]], Tollkomiteen og komiteen om kjøpstadskatten. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Skien]] lna8efb1jwoafr8fcywx6z2qzlgs7sf 0 429716 3648967 2026-03-29T13:29:14Z Njardarlogar 3022 BP 3648967 wikitext text/x-wiki [[Fil:Baku–Tbilisi–Ceyhan pipeline (BTC Pipeline).svg|mini|Ruta til Baku-Tbilisi-Ceyhan-røyrleidningen]] '''Baku-Tbilisi-Ceyhan-røyrleidningen''' er ein [[petroleum|olje]][[røyrleidning]] mellom [[Baku]] i [[Aserbajdsjan]] og [[Ceyhan]] i [[Tyrkia]]. Han har ein kapasitet på 1,2 millionar [[eininga fat|fat]] olje per dag og ei lengd på {{nf|1 768 km}}.<ref name=BP/> Røyrleidningen kom i vanleg drift i juni 2006.<ref name=BP/> == Kjelder == <references> <ref name=BP>{{Kjelde www | url = https://www.bp.com/en_az/azerbaijan/home/who-we-are/operationsprojects/pipelines/btc.html | tittel = Baku-Tbilisi-Ceyhan pipeline | utgjevar = BP | vitja = 2026-03-29 }}</ref> </references> [[Kategori:Oljerøyrleidningar]] 2zpmn0pfpbgym9jnk5litaf2jv3o4u9 3649072 3648967 2026-03-30T08:47:00Z Ranveig 39 +Infoboks 3649072 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} [[Fil:Baku–Tbilisi–Ceyhan pipeline (BTC Pipeline).svg|mini|Ruta til Baku-Tbilisi-Ceyhan-røyrleidningen]] '''Baku-Tbilisi-Ceyhan-røyrleidningen''' er ein [[petroleum|olje]][[røyrleidning]] mellom [[Baku]] i [[Aserbajdsjan]] og [[Ceyhan]] i [[Tyrkia]]. Han har ein kapasitet på 1,2 millionar [[eininga fat|fat]] olje per dag og ei lengd på {{nf|1 768 km}}.<ref name=BP/> Røyrleidningen kom i vanleg drift i juni 2006.<ref name=BP/> == Kjelder == <references> <ref name=BP>{{Kjelde www | url = https://www.bp.com/en_az/azerbaijan/home/who-we-are/operationsprojects/pipelines/btc.html | tittel = Baku-Tbilisi-Ceyhan pipeline | utgjevar = BP | vitja = 2026-03-29 }}</ref> </references> [[Kategori:Oljerøyrleidningar]] 16irbhp8q7s5y8i9d7qoqwuhbtyouxw 0 429717 3648968 2026-03-29T13:30:36Z Njardarlogar 3022 Omdirigerer til [[Baku-Tbilisi-Ceyhan-røyrleidningen]] 3648968 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Baku-Tbilisi-Ceyhan-røyrleidningen]] f3ezti1nvymlhfwvs3kia77aw8axewr 0 429718 3648969 2026-03-29T13:31:29Z Njardarlogar 3022 Omdirigerer til [[Baku-Tbilisi-Ceyhan-røyrleidningen]] 3648969 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Baku-Tbilisi-Ceyhan-røyrleidningen]] f3ezti1nvymlhfwvs3kia77aw8axewr 0 429719 3648973 2026-03-29T14:26:39Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Skjævelandsbrua]] til [[Skjæveland gamle]]: Namn i Kartverket 3648973 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Skjæveland gamle]] f80fenuwps0z7jwad6ms9czbj3v8cc7 3648981 3648973 2026-03-29T14:29:38Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/24639298|Skjævelandsbrua]]» 3648981 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bru|type=[[Bjelkebro]]|strekning={{Fylkesvei|44}}|lengde=41|spenn=40|materiale=[[Spennbetong]]}} '''Skjævelandsbrua''' er ei spennbetongbru på [[fylkesveg 44]] mellom [[Sandnes kommune|Sandnes]] og [[Klepp kommune|Kleppe kommune]] i [[Rogaland fylke|Rogaland]]. Brua kryssar elva [[Figgjoelva|Figgjo]] og er 41 meter lang. Det lengste spennet er 40 meter. Brua stod ferdig i [[1966]] og erstatta den gamle Skjævelandsbrua, [[Skjæveland gamle bru]] frå 1853 som i dag er stengd for biltrafikk. Brua blir ofte rekna grensa mellom [[Sandnes kommune|Sandnes]] og [[Jæren]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/nwdOwJ/lunsj-med-lars-er-det-skjaevelandsbrua-som-skiller-sentrum-fra-periferi|tittel=Lunsj med Lars: Er det Skjævelandsbrua som skiller sentrum fra periferi?|dato=3. august 2021|verk=Stavanger Aftenblad|vitja=25. august 2024}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Wergeland, Even Smith|year=2019|title=Regionalplan som identitetsprosjekt: Eit historisk tilbakeblikk med Jæren som case|journal=Plan|volume=51|doi=10.18261/ISSN1504-3045-2019-01-05|quote=[…] Skjævelandsbrua, ei bru frå 1800-talet. For enkelte på Sør-Jæren er ikkje dei nord for brua ekte jærbuar, mens enkelte på Nord-Jæren helst vil sleppe å vere jærbuar, fordi det representerer noko bondsk.}}</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Skjævelandsbrua|Skjævelandsbrua]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 29. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bruer opna i 1966]] [[Kategori:Vegar i Klepp]] [[Kategori:Vegar i Sandnes]] [[Kategori:Vegbruer i Rogaland]] [[Kategori:Bjelkebruer]] [[Kategori:5°E]] [[Kategori:58°N]] p4fai6g6inxp23gohjyluuco7axzywv 3648982 3648981 2026-03-29T14:31:13Z Ranveig 39 3648982 wikitext text/x-wiki {{om|||Skjæveland gamle bru}} {{Infoboks bru |type=[[Bjelkebru]] |strekning={{Fylkesveg|44}} |lengdg=41 |spenn=40 |materiale=[[Spennbetong]] }} '''Skjævelandsbrua''' er ei spennbetongbru på [[fylkesveg 44]] mellom [[Sandnes kommune|Sandnes]] og [[Klepp kommune|Kleppe kommune]] i [[Rogaland fylke|Rogaland]]. Brua kryssar elva [[Figgjoelva|Figgjo]] og er 41 meter lang. Det lengste spennet er 40 meter. Brua stod ferdig i [[1966]] og erstatta den gamle Skjævelandsbrua, [[Skjæveland gamle bru]] frå 1853 som i dag er stengd for biltrafikk. Brua blir ofte rekna grensa mellom Sandnes og [[Jæren]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/nwdOwJ/lunsj-med-lars-er-det-skjaevelandsbrua-som-skiller-sentrum-fra-periferi|tittel=Lunsj med Lars: Er det Skjævelandsbrua som skiller sentrum fra periferi?|dato=3. august 2021|verk=Stavanger Aftenblad|vitja=25. august 2024}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Wergeland, Even Smith|year=2019|title=Regionalplan som identitetsprosjekt: Eit historisk tilbakeblikk med Jæren som case|journal=Plan|volume=51|doi=10.18261/ISSN1504-3045-2019-01-05|quote=[…] Skjævelandsbrua, ei bru frå 1800-talet. For enkelte på Sør-Jæren er ikkje dei nord for brua ekte jærbuar, mens enkelte på Nord-Jæren helst vil sleppe å vere jærbuar, fordi det representerer noko bondsk.}}</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Skjævelandsbrua|Skjævelandsbrua]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 29. mars 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bruer opna i 1966]] [[Kategori:Vegar i Klepp]] [[Kategori:Vegar i Sandnes]] [[Kategori:Vegbruer i Rogaland]] [[Kategori:Bjelkebruer]] [[Kategori:5°E]] [[Kategori:58°N]] 89l9fn7mlzhyjurv5qdzku8ybyuhxbl 0 429721 3648977 2026-03-29T14:26:54Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Skjæveland gamle]] til [[Skjæveland gamle bru]] 3648977 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Skjæveland gamle bru]] bvrw7zprzsk2azhyzr62zww9zmp59zc 1 429722 3648979 2026-03-29T14:26:54Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Diskusjon:Skjæveland gamle]] til [[Diskusjon:Skjæveland gamle bru]] 3648979 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Diskusjon:Skjæveland gamle bru]] nuqki3jhfrjqvne7m3s4sr89gco03ut 0 429723 3648980 2026-03-29T14:28:23Z 90sveped 53941 Omsett frå engelsk wiki 3648980 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Ada Nicodemou arrives at the 2016 TV Week Logie Awards (26871490636) (cropped).jpg}} '''Ada Nicodemou'''{{efn|gresk: Άντα Νικοδήμου}} ({{datoar}})<ref name=one/><ref name=two/> er ein [[Australia|australsk]] skodespelar med gresk-kypriotisk bakgrunn. Ho byrja skodespelarkarrieren sin i 1994 i TV-serien ''Heartbreak High'' som Katerina Ioannou. Ho hadde òg roller i ''Police Rescue'' og ''Breakers''. Sidan 2000 har Nicodemou spela rolla som Leah Patterson i såpeoperaen ''[[Home and Away]]''. I 2012 var ho programleiar for realityserien ''Please Marry My Boy''. == Bakgrunn == Nicodemou vart fødd 14. mai 1977 i Carlton, ein forstad til [[Sydney]].<ref name=one>{{cite web|url=https://www.tvnz.co.nz/shows/home-and-away/cast/ada-nicodemou|title=Ada Nicodemou plays Leah Patterson-Baker|publisher=[[TVNZ OnDemand]]|access-date=10. juli 2018}}</ref><ref name=two>{{cite journal|last=Penwill|first=Alice|date=21–27. september 2019|title=10 totally true facts about... Ada Nicodemou|journal=[[Inside Soap]]|issue=38|pages=50–51}}</ref> Foreldra hennar var begge innvandrarar som møttest i [[Australia]].<ref name="Connolly"/> Den gresk-kypriotiske familien hennar kjem frå [[Lemesós]] på [[Kypros]].<ref name="Roots">{{cite web|url=https://blog.expedia.com.au/follow-your-roots-ada-nicodemous-cyprus-story/|title=Follow Your Roots: Ada Nicodemou's Cyprus|date=1. september 2016|publisher=[[Expedia]]|access-date=10. juli 2018}}</ref> Nicodemou vaks opp i Minto saman med den yngre broren sin.<ref name="Connolly">{{cite news|url=http://newsstore.fairfax.com.au/apps/viewDocument.ac?page=1&sy=nstore&kw=ada+nicodemou&pb=all_ffx&dt=selectRange&dr=entire&so=relevance&sf=text&sf=headline&rc=10&rm=200&sp=nrm&clsPage=1&docID=SHD110529LNHT36UTG4J|title=Ada Nicodemou|last=Connolly|first=Paul|date=29. mai 2011|work=[[The Sun-Herald]]|access-date=10. juli 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20120615162731/http://newsstore.fairfax.com.au/apps/viewDocument.ac?page=1&sy=nstore&kw=ada+nicodemou&pb=all_ffx&dt=selectRange&dr=entire&so=relevance&sf=text&sf=headline&rc=10&rm=200&sp=nrm&clsPage=1&docID=SHD110529LNHT36UTG4J|archive-date=15. juni 2012}}</ref> Ho gjekk på The Grange Public School og på Johnny Young Talent School, der ho lærte å syngje, danse og spele teater.<ref name="Connolly"/> == Karriere == Nicodemou byrja skodespelarkarrieren sin i 1994 då ho fekk rolla som Katerina Ioannou i ABC1-serien ''Heartbreak High''.<ref>{{cite web|url=https://www.nowtolove.com.au/celebrity/tv/heartbreak-high-where-are-they-now-35983|title=Heartbreak High: Where are they now?|date=16. august 2017|work=[[TV Week]]|access-date=10. juli 2018}}</ref> Ho var 16 år då ho fekk rolla etter ei vellukka audition. Opphavleg hadde ho kontrakt for 12 veker, men denne vart seinare forlenga.<ref name="Focus">{{cite web|url=https://cinemaaustralia.com.au/2016/12/22/actor-focus-ada-nicodemou/|title=Actor Focus: Ada Nicodemou|last=Kmaid|first=Joanne|date=22. desember 2016|publisher=Cinema Australia|access-date=10. juli 2018}}</ref> I 1995 vart ho med i birollebesetninga i ''Police Rescue'' som resepsjonisten Anastasia «Ana» Skouras.<ref>{{cite magazine|date=May 1995|title=I like a man in a uniform!|magazine=TV Soap|page=28}}</ref> Ho hadde òg ei hovudrolle i ''Breakers'' på Network Ten.<ref name="Everton"/> I 1999 spela ho Dujour i science fiction-filmen ''The Matrix'', og året etter medverka ho i ein episode av barne-serien ''BeastMaster''.<ref name="Everton"/> Nicodemou har spela rolla som Leah Patterson i TV-såpeoperaen ''[[Home and Away]]'' sidan 22. mars 2000.<ref name="Everton"/> Ho hadde opphavleg audition for rolla som Sarah Thompson i 1992, men Laura Vasquez fekk rolla.<ref>{{cite web|url=https://www.nowtolove.com.au/celebrity/tv/facts-about-home-and-away-46003|title=20 facts you didn't know about Home And Away|date=12. juli 2018|work=[[TV Week]]|access-date=15. juli 2018}}</ref> Seinare tok produsentane kontakt med henne om rolla som Leah. Ho trong ikkje å gå på audition og fekk tilbod om ein seksmånadars kontrakt, som snart vart forlenga.<ref name="Everton">{{cite web|url=http://newsstore.fairfax.com.au/apps/viewDocument.ac?page=1&sy=nstore&kw=ada+nicodemou&pb=all_ffx&dt=selectRange&dr=entire&so=relevance&sf=text&sf=headline&rc=10&rm=200&sp=nrm&clsPage=1&docID=news000318_0513_4440|title=Homecoming for soapie star|last=Everton|first=Denise|date=17 March 2000|work=[[Illawarra Mercury]]|access-date=10. juli 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20170118195113/http://newsstore.fairfax.com.au/apps/viewDocument.ac?page=1&sy=nstore&kw=ada+nicodemou&pb=all_ffx&dt=selectRange&dr=entire&so=relevance&sf=text&sf=headline&rc=10&rm=200&sp=nrm&clsPage=1&docID=news000318_0513_4440|archive-date=18 January 2017}}</ref> Per 2019 er Nicodemou ein av dei skodespelarane som har vore lengst med i serien.<ref>{{cite news|url=https://www.news.com.au/entertainment/tv/flashback/where-are-the-heartbreak-high-boys-now/news-story/de7934ac145564f7c8f0c45a8a35081e|title=Where are the Heartbreak High boys now?|last=Jolly|first=Nathan|date=1 October 2016|publisher=[[news.com.au]]|access-date=10. juli 2018}}</ref> I 2005 deltok ho i og vann den tredje sesongen av ''Dancing with the Stars'' saman med partnaren Aric Yegudkin.<ref>{{cite news|url=https://www.theage.com.au/news/tv--radio/ada-takes-out-dancing-with-the-stars/2005/11/08/1131407641440.html|title=Ada takes out Dancing With The Stars|date=9 November 2005|work=[[The Age]]|access-date=28. april 2017}}</ref> Frå 2012 var ho programleiar for Channel Seven-serien ''Please Marry My Boy''.<ref>{{cite web|url=https://tvtonight.com.au/2011/11/ada-nicodemou-to-host-please-marry-my-boy.html|title=Ada Nicodemou to host Please Marry My Boy|last=Knox|first=David|date=28 November 2011|publisher=[[TV Tonight]]|access-date=10. juli 2018}}</ref> I 2018 hadde ho ei gjesteopptreden i ein episode av ''Drop Dead Weird''.<ref>{{cite web|url=http://www.ambienceentertainment.com/news-1/2016/11/14/cast-of-drop-dead-weird-announced|title=Brand new children's comedy series Drop Dead Weird launches on the Seven Network and RTE Ireland|date=October 2017 |publisher=Ambience Entertainment|access-date=10. juli 2018}}</ref> I februar 2021 vart det kunngjort at Nicodemou skulle delta i ''Dancing with the Stars: All Stars'' saman med den opphavlege partnaren sin, Yegudkin.<ref>{{cite web|url=https://www.mediaweek.com.au/seven-announces-ada-nicodemou-as-first-dancing-with-the-stars-all-stars-contestant/|title=Seven announces Ada Nicodemou as first Dancing With The Stars: All Stars contestant|date=15. februar 2021|work=[[Mediaweek (Australia)|Mediaweek]]|access-date=20. februar 2021}}</ref> I august 2022 hadde ho ei gjesteopptreden i ''Home and Away''-podkasten ''Welcome To the Bay''.<ref>{{Citation |title=ADA NICODEMOU Joins Us! {{!}} Welcome To The Bay Ep. 6 {{!}} feat. Ada Nicodemou |date=2022-08-12 |url=https://open.spotify.com/episode/4eKseG2laKoc81qNYmzikL |language=en |access-date=2022-10-15}}</ref> Nicodemou er òg forfattar av to barnebøker. Den første boka hennar, ''Johnas The International Soccer Star'', kom ut i juni 2018.<ref name="Brygel">{{cite web|url=https://www.newidea.com.au/home-and-away-ada-nicodemou-writes-children-book-johnas-the-international-soccer-star|title=Home And Away's Ada Nicodemou: He's the love of my life|last=Brygel|first=Jackie|date=5 November 2018|work=[[New Idea]]|access-date=15. april 2024}}</ref> Biletboka handlar om sonen hennar som drøymer om å bli ein fotballhelt. Den andre boka hennar, ''Mia Megastar'', vart gjeven ut i april 2024.<ref name="Parkes">{{cite news|url=https://www.stuff.co.nz/culture/350232439/home-and-away-will-fourth-time-be-charm-leah|title=Home and Away: Will fourth time be the charm for Leah?|last=Parkes|first=Melenie|date=15. april 2024|publisher=[[Stuff (website)|Stuff]]|access-date=15. april 2024}}</ref> Boka er laust basert på livet hennar og korleis ho vart skodespelar.<ref name="Parkes"/> == Privatliv == I 2007 gifta Nicodemou seg med Chrys Xipolitas.<ref>{{cite news|date=18. februar 2007|title=Ada's big fat Greek wedding|work=[[The Daily Telegraph (Sydney)|Sunday Telegraph]]|access-date=31. juli 2009|url=http://www.dailytelegraph.com.au/news/sunday-telegraph/adas-big-fat-greek-wedding/story-e6frewt0-1111113011955}}</ref> Dei skilde lag i 2010, men fann saman att månaden etter.<ref>{{cite news|url=http://www.dailytelegraph.com.au/entertainment/sydney-confidential/love-split-still-raw-for-ada-nicodemou/story-e6frewz0-1225852904817|title=Love split still raw for Ada Nicodemou|date=13. april 2010|work=[[The Daily Telegraph (Sydney)|The Daily Telegraph]]|access-date=13. april 2010}}</ref> Den 22. august 2012 fekk Nicodemou og ektemannen det første barnet sitt, ein son.<ref>{{cite web|title=Ada Nicodemou welcomes a baby boy|url=http://www.channel5.com/shows/home-and-away/news/ada-nicodemou-welcomes-a-baby-boy|publisher=[[Channel 5 (UK)|Channel 5]]|access-date=5. september 2012}}</ref> I mars 2014 vart det kunngjort at paret venta sitt andre barn. Den 7. august fortalde Nicodemou at den andre sonen deira vart fødd død.<ref>{{cite news|url=https://www.news.com.au/entertainment/celebrity-life/ada-nicodemou-home-away-actor-announces-stillbirth-of-son-harrison/news-story/56cd896d1624559c544b8e2ed72c626c|title=Ada Nicodemou, Home & Away actor, announces stillbirth of son Harrison|date=7. august 2014|publisher=[[news.com.au]]|access-date=10. juli 2018}}</ref> Nicodemou og Xipolitas gjekk frå kvarandre seint i 2015.<ref>{{cite news|url=http://www.dailytelegraph.com.au/entertainment/sydney-confidential/ada-nicodemous-husband-chrys-xipolitas-opens-up-about-parenting-after-a-split/news-story/7686643d2e924ac43c29e5e4a227b22f?nk=cfb429b18655ca0e93ccfee99540e4e4-1465564570|title=Ada Nicodemou's husband Chrys Xipolitas opens up about parenting after a split|last=Halliwell|first=Elle|date=18. april 2016|work=[[The Daily Telegraph (Sydney)|The Daily Telegraph]]|access-date=10. juni 2016}}</ref> Nicodemou var i eit forhold med forretningsmannen Adam Rigby frå 2016 til 2023.<ref>{{cite web|url=https://www.nowtolove.com.au/celebrity/celeb-news/ada-nicodemou-adam-rigby-logies-how-they-met-49732|title=Home and Away's Ada Nicodemou and boyfriend Adam Rigby share their love story|date=9. juli 2018|work=[[TV Week]]|access-date=10. juli 2018}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.news.com.au/entertainment/celebrity-life/hook-ups-break-ups/home-and-away-star-ada-nicodemou-secretly-split-from-partner-of-eight-years/news-story/e16923632c66bdfefc1909c6b00bd1f7|title=Home and Away star Ada Nicodemou secretly split from partner of eight years|last=Estera|first=Christine|date=3. mai 2024|publisher=[[news.com.au]]|access-date=6. mai 2024}}</ref> I juli 2024 stadfesta ho via magasinet Stellar at ho var i eit forhold med ''Home and Away''-kollegaen James Stewart.<ref>{{cite news|url=https://www.news.com.au/entertainment/celebrity-life/hook-ups-break-ups/home-and-away-star-ada-nicodemou-confirms-romance-with-costar-james-stewart/news-story/7d3452c51a2f2c02ba37da85fa2a8e2e|title=Home and Away star Ada Nicodemou confirms romance with co-star James Stewart|date=21. juli 2024|publisher=[[news.com.au]]|access-date=21. juli 2024}}</ref> Nicodemou og Stewart kunngjorde forlovinga si 15. februar 2026.<ref>{{cite web|url=https://tvtonight.com.au/2026/02/home-away-stars-engaged.html|title=Home & Away stars engaged|last=Knox|first=David|date=15. februar 2026|publisher=[[TV Tonight]]|access-date=14. februar 2026}}</ref> Sidan 2005 har Nicodemou vore ambassadør for PixiFoto Foundation, som samlar inn midlar til eit program for førebygging av barneblindheit i [[Afrika]]. Ho er òg ambassadør for Save Our Sons, ein veldedig organisasjon som støttar arbeid mot Duchennes muskeldystrofi, og for National Breast Cancer Foundation.<ref>{{cite web|url=http://www.sydneyweekender.com.au/reporters/ada-nicodemou|title=Ada Nicodemou|work=[[Sydney Weekender]]|access-date=1. mai 2017}}</ref> Ho støttar òg Starlight Children's Foundation og Make-A-Wish Foundation Australia.<ref name="Everton"/> == Merknadar == {{merknadar}} == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ada Nicodemou|Ada Nicodemou]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Australske skodespelarar]] 2v31mwdzu6owgk73ph0je1yx66s20as 0 429724 3649007 2026-03-29T18:21:37Z JoshuaMcsherryTV9 153502 Oppretta ved ei omsetjing av opningsseksjonen frå sida «[[:nb:Special:Redirect/revision/25701088|Monster (selskap)]]» 3649007 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}}'''Monster AS''' er eit norsk tv-produksjonsselskap som produserer underholdning, [[Dokusåpe|reality-TV]], dokumentarfilm og [[drama]]. Monster produserer program for norske og internasjonale, og står bak seriar som ''[[Skal vi danse|Skal vi dansa?]]'', ''[[Idol Noreg|Idol]]'',''Sen kveld'', ''Halvbroren'', ''[[Gullruten]]'', ''[[Stjernekamp]]'', 4-stjerners middag, ''Datoen'', ''Forrædar'', ''[[Maskorama]]'', ''Pørni'' og Hvem trur du at du er?.<ref>{{Kjelde www|url=https://monster.as|tittel=Hjem|språk=en-US|verk=Monster|vitja=2025-03-15}}</ref> Monster har vunne fleire gullruter for serier som "''Kven trur du du er?''", Estonia - Funnet som endrar alt, Skal vi dansa og Datoen.<ref>{{Kjelde www|url=https://kampanje.com/medier/2018/03/monster-mange-gullruten-nominasjoner---topper-produksjonsklassen/|tittel=Til topps i Gullruten - fikk Monster-mange nominasjoner|etternamn=Hauger|førenamn=Knut Kristian|dato=2025-03-14|språk=nb|verk=kampanje.com|vitja=2025-03-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-alle-_gullruten_-vinnerne-1.7630942|tittel=Her er alle «Gullruten»-vinnerne|etternamn=Bremnes|førenamn=Frank|dato=2011-05-13|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2025-03-15}}</ref> 2dc0t1swiz4t4bwkyre0a2izm3kunn2 3649008 3649007 2026-03-29T18:22:09Z JoshuaMcsherryTV9 153502 Cool 3649008 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}}'''Monster AS''' er eit norsk tv-produksjonsselskap som produserer underholdning, [[Dokusåpe|reality-TV]], dokumentarfilm og [[drama]]. Monster produserer program for norske og internasjonale TV-kanal, og står bak seriar som ''[[Skal vi danse|Skal vi dansa?]]'', ''[[Idol Noreg|Idol]]'',''Sen kveld'', ''Halvbroren'', ''[[Gullruten]]'', ''[[Stjernekamp]]'', 4-stjerners middag, ''Datoen'', ''Forrædar'', ''[[Maskorama]]'', ''Pørni'' og Hvem trur du at du er?.<ref>{{Kjelde www|url=https://monster.as|tittel=Hjem|språk=en-US|verk=Monster|vitja=2025-03-15}}</ref> Monster har vunne fleire gullruter for serier som "''Kven trur du du er?''", Estonia - Funnet som endrar alt, Skal vi dansa og Datoen.<ref>{{Kjelde www|url=https://kampanje.com/medier/2018/03/monster-mange-gullruten-nominasjoner---topper-produksjonsklassen/|tittel=Til topps i Gullruten - fikk Monster-mange nominasjoner|etternamn=Hauger|førenamn=Knut Kristian|dato=2025-03-14|språk=nb|verk=kampanje.com|vitja=2025-03-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-alle-_gullruten_-vinnerne-1.7630942|tittel=Her er alle «Gullruten»-vinnerne|etternamn=Bremnes|førenamn=Frank|dato=2011-05-13|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2025-03-15}}</ref> hn0ztu469f80uyckyvuu7ir97nouch2 3649009 3649008 2026-03-29T18:23:20Z JoshuaMcsherryTV9 153502 Cool 3649009 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}}'''Monster AS''' er eit norsk tv-produksjonsselskap som produserer underholdning, [[Dokusåpe|reality-TV]], dokumentarfilm og [[drama]]. Monster produserer program for norske og internasjonale TV-kanal, og står bak seriar som ''[[Skal vi danse|Skal vi dansa?]]'', ''[[Idol Noreg|Idol]]'',''Sen kveld'', ''Halvbroren'', ''[[Gullruten]]'', ''[[Stjernekamp]]'', 4-stjerners middag, ''Datoen'', ''Forrædar'', ''[[Maskorama]]'', ''Pørni'' og Hvem trur du at du er?.<ref>{{Kjelde www|url=https://monster.as|tittel=Hjem|språk=en-US|verk=Monster|vitja=2025-03-15}}</ref> Monster har vunne fleire gullruter for serier som "''Kven trur du du er?''", Estonia - Funnet som endrar alt, Skal vi dansa og Datoen.<ref>{{Kjelde www|url=https://kampanje.com/medier/2018/03/monster-mange-gullruten-nominasjoner---topper-produksjonsklassen/|tittel=Til topps i Gullruten - fikk Monster-mange nominasjoner|etternamn=Hauger|førenamn=Knut Kristian|dato=2025-03-14|språk=nb|verk=kampanje.com|vitja=2025-03-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-alle-_gullruten_-vinnerne-1.7630942|tittel=Her er alle «Gullruten»-vinnerne|etternamn=Bremnes|førenamn=Frank|dato=2011-05-13|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2025-03-15}}</ref> ==Kjelder== {{Reflist}} jtwxnbugjdyacclsuf4lpl01ngnf127 3649010 3649009 2026-03-29T18:23:54Z JoshuaMcsherryTV9 153502 /* Kjelder */Cool 3649010 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}}'''Monster AS''' er eit norsk tv-produksjonsselskap som produserer underholdning, [[Dokusåpe|reality-TV]], dokumentarfilm og [[drama]]. Monster produserer program for norske og internasjonale TV-kanal, og står bak seriar som ''[[Skal vi danse|Skal vi dansa?]]'', ''[[Idol Noreg|Idol]]'',''Sen kveld'', ''Halvbroren'', ''[[Gullruten]]'', ''[[Stjernekamp]]'', 4-stjerners middag, ''Datoen'', ''Forrædar'', ''[[Maskorama]]'', ''Pørni'' og Hvem trur du at du er?.<ref>{{Kjelde www|url=https://monster.as|tittel=Hjem|språk=en-US|verk=Monster|vitja=2025-03-15}}</ref> Monster har vunne fleire gullruter for serier som "''Kven trur du du er?''", Estonia - Funnet som endrar alt, Skal vi dansa og Datoen.<ref>{{Kjelde www|url=https://kampanje.com/medier/2018/03/monster-mange-gullruten-nominasjoner---topper-produksjonsklassen/|tittel=Til topps i Gullruten - fikk Monster-mange nominasjoner|etternamn=Hauger|førenamn=Knut Kristian|dato=2025-03-14|språk=nb|verk=kampanje.com|vitja=2025-03-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-alle-_gullruten_-vinnerne-1.7630942|tittel=Her er alle «Gullruten»-vinnerne|etternamn=Bremnes|førenamn=Frank|dato=2011-05-13|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2025-03-15}}</ref> ==Kjelder== {{Reflist}} [[Kategori:Norske medieføretak]] haeb8eag46ozu0dmkt3ossjvy1ugo95 3649011 3649010 2026-03-29T18:25:23Z JoshuaMcsherryTV9 153502 /* Kjelder */Cool 3649011 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}}'''Monster AS''' er eit norsk tv-produksjonsselskap som produserer underholdning, [[Dokusåpe|reality-TV]], dokumentarfilm og [[drama]]. Monster produserer program for norske og internasjonale TV-kanal, og står bak seriar som ''[[Skal vi danse|Skal vi dansa?]]'', ''[[Idol Noreg|Idol]]'',''Sen kveld'', ''Halvbroren'', ''[[Gullruten]]'', ''[[Stjernekamp]]'', 4-stjerners middag, ''Datoen'', ''Forrædar'', ''[[Maskorama]]'', ''Pørni'' og Hvem trur du at du er?.<ref>{{Kjelde www|url=https://monster.as|tittel=Hjem|språk=en-US|verk=Monster|vitja=2025-03-15}}</ref> Monster har vunne fleire gullruter for serier som "''Kven trur du du er?''", Estonia - Funnet som endrar alt, Skal vi dansa og Datoen.<ref>{{Kjelde www|url=https://kampanje.com/medier/2018/03/monster-mange-gullruten-nominasjoner---topper-produksjonsklassen/|tittel=Til topps i Gullruten - fikk Monster-mange nominasjoner|etternamn=Hauger|førenamn=Knut Kristian|dato=2025-03-14|språk=nb|verk=kampanje.com|vitja=2025-03-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-alle-_gullruten_-vinnerne-1.7630942|tittel=Her er alle «Gullruten»-vinnerne|etternamn=Bremnes|førenamn=Frank|dato=2011-05-13|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2025-03-15}}</ref> ==Kjelder== {{Reflist}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske medieføretak]] eet24fifg83gk5e4ewn4w5lvsjcrk82 3649018 3649011 2026-03-29T18:32:32Z JoshuaMcsherryTV9 153502 Cool 3649018 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''Monster AS''' er eit norsk tv-produksjonsselskap som produserer underholdning, [[Dokusåpe|reality-TV]], dokumentarfilm og [[drama]]. Monster produserer program for norske og internasjonale TV-kanal, og står bak seriar som ''[[Skal vi danse|Skal vi dansa?]]'', ''[[Idol Noreg|Idol]]'',''Sen kveld'', ''Halvbroren'', ''[[Gullruten]]'', ''[[Stjernekamp]]'', 4-stjerners middag, ''Datoen'', ''Forrædar'', ''[[Maskorama]]'', ''Pørni'' og Hvem trur du at du er?.<ref>{{Kjelde www|url=https://monster.as|tittel=Hjem|språk=en-US|verk=Monster|vitja=2025-03-15}}</ref> Monster har vunne fleire gullruter for serier som "''Kven trur du du er?''", Estonia - Funnet som endrar alt, Skal vi dansa og Datoen.<ref>{{Kjelde www|url=https://kampanje.com/medier/2018/03/monster-mange-gullruten-nominasjoner---topper-produksjonsklassen/|tittel=Til topps i Gullruten - fikk Monster-mange nominasjoner|etternamn=Hauger|førenamn=Knut Kristian|dato=2025-03-14|språk=nb|verk=kampanje.com|vitja=2025-03-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-alle-_gullruten_-vinnerne-1.7630942|tittel=Her er alle «Gullruten»-vinnerne|etternamn=Bremnes|førenamn=Frank|dato=2011-05-13|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2025-03-15}}</ref> ==Kjelder== {{Reflist}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske medieføretak]] 2ps74i5he9b78q80omq9iijuy59c6hg 3649022 3649018 2026-03-29T19:17:24Z JoshuaMcsherryTV9 153502 Cool 3649022 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''Monster AS''' er eit norsk tv-produksjonsselskap som produserer underholdning, [[Dokusåpe|reality-TV]], dokumentarfilm og [[drama]]. Monster produserer program for norske og internasjonale TV-kanal, og står bak seriar som ''[[Skal vi danse|Skal vi dansa?]]'', ''[[Idol Noreg|Idol]]'', ''Senkveld'', ''Halvbroren'', ''[[Gullruten]]'', ''[[Stjernekamp]]'', 4-stjerners middag, ''Datoen'', ''Forrædar'', ''[[Maskorama]]'', ''Pørni'' og Hvem trur du at du er?.<ref>{{Kjelde www|url=https://monster.as|tittel=Hjem|språk=en-US|verk=Monster|vitja=2025-03-15}}</ref> Monster har vunne fleire gullruter for serier som "''Kven trur du du er?''", Estonia - Funnet som endrar alt, Skal vi dansa og Datoen.<ref>{{Kjelde www|url=https://kampanje.com/medier/2018/03/monster-mange-gullruten-nominasjoner---topper-produksjonsklassen/|tittel=Til topps i Gullruten - fikk Monster-mange nominasjoner|etternamn=Hauger|førenamn=Knut Kristian|dato=2025-03-14|språk=nb|verk=kampanje.com|vitja=2025-03-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-alle-_gullruten_-vinnerne-1.7630942|tittel=Her er alle «Gullruten»-vinnerne|etternamn=Bremnes|førenamn=Frank|dato=2011-05-13|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2025-03-15}}</ref> ==Kjelder== {{Reflist}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske medieføretak]] du2uks3m4kzgrb5txen0dci43h4xay0 0 429725 3649012 2026-03-29T18:27:31Z JoshuaMcsherryTV9 153502 Oppretta ved ei omsetjing av opningsseksjonen frå sida «[[:nb:Special:Redirect/revision/25024470|Rubicon TV]]» 3649012 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd|etablert=1993}}'''Rubicon TV''' er eit av Noregs eldste aktive private TV-produksjonsselskap stifta i 1993. Selskapet har produsert tv innan alle sjangrar, men opererer i dag berre som eit produksjonshus for tv-drama.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.proff.no/selskap/rubicon-tv-as/oslo/filmproduksjon/IG0CXAC03GF/|tittel=Rubicon TV AS - 968061828 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|verk=www.proff.no|vitja=2023-11-21}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://nordiskfilmogtvfond.com/news/stories/ivar-kohn-named-ceo-at-rubicon|tittel=Ivar Køhn named CEO at Rubicon|dato=31.01.2022|utgjevar=Nordisk Film & TV Fond|vitja=20.01.2023|sitat="Ivar Køhn named CEO at Rubicon"}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://rushprint.no/2022/01/ivar-kohn-til-rubicon-tv/}} </ref> Dagleg leiar er Ivar Køhn.<ref>{{Kjelde www|url=https://rubicon.no/treff-teamet/|tittel=Rubicon Treff Teamet|dato=udatert|utgjevar=Rubicon TV AS|vitja=20.01.2023|sitat=Ivar Køhn - Daglig Leder/CEO}}</ref> ku6f7fq1lz16a5xs9rw2tqp6wpo7m3v 3649013 3649012 2026-03-29T18:28:03Z JoshuaMcsherryTV9 153502 Cool 3649013 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd|etablert=1993}}'''Rubicon TV''' er eit av Noregs eldste aktive private TV-produksjonsselskap stifta i 1993. Selskapet har produsert tv og film innan alle sjangrar, men opererer i dag berre som eit produksjonshus for tv-drama.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.proff.no/selskap/rubicon-tv-as/oslo/filmproduksjon/IG0CXAC03GF/|tittel=Rubicon TV AS - 968061828 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|verk=www.proff.no|vitja=2023-11-21}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://nordiskfilmogtvfond.com/news/stories/ivar-kohn-named-ceo-at-rubicon|tittel=Ivar Køhn named CEO at Rubicon|dato=31.01.2022|utgjevar=Nordisk Film & TV Fond|vitja=20.01.2023|sitat="Ivar Køhn named CEO at Rubicon"}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://rushprint.no/2022/01/ivar-kohn-til-rubicon-tv/}} </ref> Dagleg leiar er Ivar Køhn.<ref>{{Kjelde www|url=https://rubicon.no/treff-teamet/|tittel=Rubicon Treff Teamet|dato=udatert|utgjevar=Rubicon TV AS|vitja=20.01.2023|sitat=Ivar Køhn - Daglig Leder/CEO}}</ref> l4t5gysrbp86f8gfawasidl0psjj7n6 3649014 3649013 2026-03-29T18:29:12Z JoshuaMcsherryTV9 153502 Cool 3649014 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd|etablert=1993}}'''Rubicon TV''' er eit av Noregs eldste aktive private TV-produksjonsselskap stifta i 1993. Selskapet har produsert tv og film innan alle sjangrar, men opererer i dag berre som eit produksjonshus for tv-drama.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.proff.no/selskap/rubicon-tv-as/oslo/filmproduksjon/IG0CXAC03GF/|tittel=Rubicon TV AS - 968061828 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|verk=www.proff.no|vitja=2023-11-21}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://nordiskfilmogtvfond.com/news/stories/ivar-kohn-named-ceo-at-rubicon|tittel=Ivar Køhn named CEO at Rubicon|dato=31.01.2022|utgjevar=Nordisk Film & TV Fond|vitja=20.01.2023|sitat="Ivar Køhn named CEO at Rubicon"}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://rushprint.no/2022/01/ivar-kohn-til-rubicon-tv/}} </ref> Dagleg leiar er Ivar Køhn.<ref>{{Kjelde www|url=https://rubicon.no/treff-teamet/|tittel=Rubicon Treff Teamet|dato=udatert|utgjevar=Rubicon TV AS|vitja=20.01.2023|sitat=Ivar Køhn - Daglig Leder/CEO}}</ref> ==Kjelder== {{referansar}} 5hlgcf2k08sdubchuelbyb3q0t6xfi2 3649015 3649014 2026-03-29T18:30:12Z JoshuaMcsherryTV9 153502 /* Kjelder */Cool 3649015 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd|etablert=1993}}'''Rubicon TV''' er eit av Noregs eldste aktive private TV-produksjonsselskap stifta i 1993. Selskapet har produsert tv og film innan alle sjangrar, men opererer i dag berre som eit produksjonshus for tv-drama.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.proff.no/selskap/rubicon-tv-as/oslo/filmproduksjon/IG0CXAC03GF/|tittel=Rubicon TV AS - 968061828 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|verk=www.proff.no|vitja=2023-11-21}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://nordiskfilmogtvfond.com/news/stories/ivar-kohn-named-ceo-at-rubicon|tittel=Ivar Køhn named CEO at Rubicon|dato=31.01.2022|utgjevar=Nordisk Film & TV Fond|vitja=20.01.2023|sitat="Ivar Køhn named CEO at Rubicon"}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://rushprint.no/2022/01/ivar-kohn-til-rubicon-tv/}} </ref> Dagleg leiar er Ivar Køhn.<ref>{{Kjelde www|url=https://rubicon.no/treff-teamet/|tittel=Rubicon Treff Teamet|dato=udatert|utgjevar=Rubicon TV AS|vitja=20.01.2023|sitat=Ivar Køhn - Daglig Leder/CEO}}</ref> ==Kjelder== {{referansar}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} dr72vto6bcixamysmvikc0un0p32w99 3649016 3649015 2026-03-29T18:30:51Z JoshuaMcsherryTV9 153502 /* Bakgrunnsstoff */Cool 3649016 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd|etablert=1993}}'''Rubicon TV''' er eit av Noregs eldste aktive private TV-produksjonsselskap stifta i 1993. Selskapet har produsert tv og film innan alle sjangrar, men opererer i dag berre som eit produksjonshus for tv-drama.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.proff.no/selskap/rubicon-tv-as/oslo/filmproduksjon/IG0CXAC03GF/|tittel=Rubicon TV AS - 968061828 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|verk=www.proff.no|vitja=2023-11-21}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://nordiskfilmogtvfond.com/news/stories/ivar-kohn-named-ceo-at-rubicon|tittel=Ivar Køhn named CEO at Rubicon|dato=31.01.2022|utgjevar=Nordisk Film & TV Fond|vitja=20.01.2023|sitat="Ivar Køhn named CEO at Rubicon"}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://rushprint.no/2022/01/ivar-kohn-til-rubicon-tv/}} </ref> Dagleg leiar er Ivar Køhn.<ref>{{Kjelde www|url=https://rubicon.no/treff-teamet/|tittel=Rubicon Treff Teamet|dato=udatert|utgjevar=Rubicon TV AS|vitja=20.01.2023|sitat=Ivar Køhn - Daglig Leder/CEO}}</ref> ==Kjelder== {{referansar}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske medieføretak]] oysl2mejvmjzs176tpa138dnkjwiz0e 3649017 3649016 2026-03-29T18:31:59Z JoshuaMcsherryTV9 153502 Cool 3649017 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd|etablert=1993}} '''Rubicon TV''' er eit av Noregs eldste aktive private TV-produksjonsselskap stifta i 1993. Selskapet har produsert tv og film innan alle sjangrar, men opererer i dag berre som eit produksjonshus for tv-drama.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.proff.no/selskap/rubicon-tv-as/oslo/filmproduksjon/IG0CXAC03GF/|tittel=Rubicon TV AS - 968061828 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|verk=www.proff.no|vitja=2023-11-21}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://nordiskfilmogtvfond.com/news/stories/ivar-kohn-named-ceo-at-rubicon|tittel=Ivar Køhn named CEO at Rubicon|dato=31.01.2022|utgjevar=Nordisk Film & TV Fond|vitja=20.01.2023|sitat="Ivar Køhn named CEO at Rubicon"}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://rushprint.no/2022/01/ivar-kohn-til-rubicon-tv/}} </ref> Dagleg leiar er Ivar Køhn.<ref>{{Kjelde www|url=https://rubicon.no/treff-teamet/|tittel=Rubicon Treff Teamet|dato=udatert|utgjevar=Rubicon TV AS|vitja=20.01.2023|sitat=Ivar Køhn - Daglig Leder/CEO}}</ref> ==Kjelder== {{referansar}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske medieføretak]] s7hq613vezoxeij00nr7iax4rdubba7 0 429726 3649019 2026-03-29T18:46:43Z 90sveped 53941 Omsett frå engelsk wiki 3649019 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Lynne McGranger arrives at the 2016 TV Week Logie Awards (26814449462) (cropped).jpg}} '''Lynne McGranger''' ({{datoar}}) er ein [[Australia|australsk]] [[skodespelar]] som vart kjend for rolla si som Irene Roberts i den australske såpeserien ''[[Home and Away]]'', ei rolle ho hadde i over 32 år.<ref name="msn2">{{cite web |date=5. september 2019 |title=Home and Away star Lynne McGranger's big wake up call |url=https://msn.com/en-au/entertainment/celebrity//home-and-away-star-lynne-mcgrangers-big-wake-up-call/ar-AAGOeJx?li=AAgfVR9 |access-date=24. oktober 2019 |publisher=msn.com}}</ref><ref>{{cite web |title=Lynne McGranger biography |url=http://yahoo7.com.au/homeandaway/cast/article/-/article/5181053/lynne-mcgranger |access-date=29. juni 2010 |publisher=au.tv.yahoo.com}}{{Dead link|date=March 2020|bot=InternetArchiveBot|fix-attempted=yes}}</ref> Ho vart med i serien i 1993, og er den lengst tenestegjerande kvinnelege skodespelaren i ein TV-såpeopera i [[Australia]]. McGranger kunngjorde at ho skulle slutte i ''Home and Away'' 23. februar 2025.<ref name="Rigden"/> I august same året vann ho Gold Logie-prisen for mest populære personlegdom på australsk fjernsyn. == Karriere == McGranger vart fødd av Bruce og Audrey.<ref name="msn">{{cite web|url=https://msn.com/en-au/entertainment/celebrity//home-and-away-star-lynne-mcgrangers-big-wake-up-call/ar-AAGOeJx?li=AAgfVR9| title=Home and Away star Lynne McGranger's big wake up call| publisher=msn.com| date=5. september 2019| access-date=24. oktober 2019}}</ref> Ho var opphavleg barneskulelærar og utdanna seg ved Riverina College of Advanced Education i Wagga Wagga i [[New South Wales]] i 1975, der ho fekk si første skodespelaropplæring. Ho starta karrieren sin på teaterscena, og tidlege roller var mellom anna Rose i ''Bye Bye Birdie'' og Anita i ''[[West Side Story]]''. Etter meir røynsle ved Q Theatre i Penrith, vest for [[Sydney]], byrja ho å arbeide med fjernsyn og fekk ei lita rolle i såpeserien ''The Flying Doctors''. Ho tok til i si mest kjende rolle 12. januar 1993, då ho vart med i rollelista i ''[[Home and Away]]'' som Irene Roberts. Først vart ho tilsett i ei gjesterolle, men 7. oktober 1993 vart ho fast medlem av ensemblet. I 2014 gjekk McGranger forbi den tidlegare medspelaren [[Kate Ritchie]] som den lengst tenestegjerande skodespelaren i same rolle på australsk fjernsyn. McGranger deltok i den fjortande sesongen av ''Dancing with the Stars''.<ref>{{cite web|url=http://www.news.com.au/entertainment/tv/dancing-with-the-stars-2014-lineup-which-celebrities-wed-rather-see-on-sevens-dancing-show/story-fn8yvfst-1227039017752|title=Dancing With The Stars 2014 line-up: Which celebrities we'd rather see on Seven's dancing show|date=28. august 2014|access-date=18. juni 2015|work=[[news.com.au]]}}</ref> Den 23. februar 2025 kunngjorde McGranger at ho skulle slutte i ''Home and Away''. Ho spelte inn dei siste scenene sine mot slutten av mars, og avskjeden hennar på skjermen vart send 19. august.<ref name="Rigden">{{cite news|url=https://www.perthnow.com.au/entertainment/tv/lynne-mcgranger-reveals-why-shes-chosen-to-leave-home-and-away-after-33-years-c-17787205|title=TV star Lynne McGranger to leave Home and Away after 33yrs|last=Rigden|first=Clare|date=23. februar 2025|work=[[The Sunday Times (Western Australia)|The Sunday Times]]|access-date=23. februar 2025}}</ref><ref>{{cite news|url=https://7news.com.au/entertainment/lynne-mcgranger-bids-farewell-to-home-and-away-character-irene-roberts-and-summer-bay-c-19736898|title=Lynne McGranger bids farewell to Home and Away character Irene Roberts and Summer Bay|last=Luff|first=Bryce|date=19. august 2025|work=[[7News]]|language=en|access-date=24. august 2025}}</ref> McGranger stadfesta at avgjerda kom etter at ho hadde medverka i musikalkomedien ''The Grandparents Club'' i 2024, noko ho omtala som eit «full sirkel»-augeblikk.<ref name="Rigden"/> I serien får Irene diagnosen [[Alzheimers sjukdom]], og McGranger har sagt at ho ønskte at avslutninga til rollefiguren skulle «ha tyding», og vere lærerik og viktig for dei som har vore råka av Alzheimers.<ref>{{cite news|url=https://www.smh.com.au/culture/tv-and-radio/real-and-right-why-lynne-mcgranger-wanted-irene-s-home-and-away-exit-to-matter-20250813-p5mmlb.html|title='Real and right': Why Lynne McGranger wanted Irene's Home and Away exit to matter|last=Mitchell|first=Thomas|date=16. august 2025|work=[[The Sydney Morning Herald]]|access-date=24. august 2025|language=en}}</ref> Den 16. juni 2025 vart McGranger nominert til både Gold Logie-prisen og Logie-prisen for beste kvinnelege skodespelar.<ref>{{cite news|url=https://thewest.com.au/entertainment/tv/lynne-mcgranger-home-and-away-star-bewildered-by-first-gold-logie-nomination--c-19083767|title=Home & Away star 'bewildered' by first Gold Logie nomination|last=Balaam|first=Kellie|date=29. juni 2025|work=[[The West Australian]]|access-date=8 July 2025|language=en}}</ref> Den 3. august vann ho begge prisane.<ref name="Logies2025">{{cite web|url=https://tvtonight.com.au/2025/08/logie-awards-2025-winners.html|title=Logie Awards 2025: winners|last=Knox|first=David|date=3. august 2025|publisher=[[TV Tonight]]|access-date=3. august 2025}}</ref> Etter å ha teke litt fri for å reise, byrja McGranger å opptre i ein ny turnésesong av The Grandparents Club. Ho medverka òg i helse- og livsstilsserien ''The House of Wellness'' i september 2025.<ref>{{cite web|url=https://www.mediaweek.com.au/seven-refreshes-the-house-of-wellness-with-new-hosts-and-segments/|title=Seven refreshes The House of Wellness with new hosts and segments|last=Lee|first=Natasha|date=22. september 2025|work=[[Mediaweek (Australia)|Mediaweek]]|access-date=23. september 2025}}</ref> Den 21. februar 2026 vart det stadfesta at McGranger skulle vere med i realityserien ''Shark!'' på Channel Nine.<ref>{{cite web|last=Laidlaw|first=Kyle|date=21. februar 2026|title=Lynne McGranger, Matt Nable among stars joining Nine's shark reality series|url=https://tvblackbox.com.au/page/2026/02/21/lynne-mcgranger-matt-nable-among-stars-joining-nines-shark-reality-series/|access-date=21. februar 2026|publisher=TV Blackbox|language=en-AU}}</ref> == Privatliv == McGranger vart fødd i bydelen Paddington i [[Sydney]] i 1953. Ho har ei dotter, Clancy (fødd 1991), saman med ektemannen sin gjennom meir enn tretti år, Paul McWaters.<ref>{{cite news|title=Lynne McGranger's daughter Clancy McWaters poses triple threat to her mother's legacy|url=http://www.dailytelegraph.com.au/entertainment/sydney-confidential/lynne-mcgrangers-daughter-clancy-mcwaters-poses-triple-threat-to-her-mothers-legacy/news-story/e42addd5749e46c453cf8e65278be491?nk=da42809b91f57dd33b960a3b53c986d3-1466426688|access-date=20. juni 2016|work=The Daily Telegraph}}</ref> Ho er interessert i [[cricket]] og har òg interesse for historie.<ref>{{cite web|last1=Kilkelly|first1=Daniel|title='Home and Away' Lynne McGranger interview: 'Irene should turn badass'|url=http://www.digitalspy.com/soaps/home-and-away/interviews/a382583/home-and-away-lynne-mcgranger-interview-irene-should-turn-badass/|website=Digital Spy|date=20. mai 2012 |access-date=20. juni 2016}}</ref> McGranger er dessutan tilhengjar av Sydney Swans.<ref>{{cite web|title=In the Blood – Lynne McGranger|date=24. mars 2015 |url=http://www.sydneyswans.com.au/news/2015-03-24/in-the-blood-lynne-mcgranger|access-date=20. juni 2016}}</ref> == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lynne McGranger|Lynne McGranger]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Australske skodespelarar]] s9adzjibeqqszujhudqqrtth99c5uvb 0 429727 3649020 2026-03-29T19:08:53Z 90sveped 53941 Omsett frå engelsk wiki 3649020 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Kate Ritchie (8189930427).jpg}} '''Katherine Leigh Ritchie''' er ein [[Australia|australsk]] [[skodespelar]], radioprogramleiar og barnebokforfattar. Ho er best kjend for den langvarige rolla si som originalfiguren Sally Fletcher i TV-såpeoperaen ''[[Home and Away]]'', ei rolle ho vann to Gold Logie-prisar for. Ho spela figuren i 20 år, frå pilotepisoden i 1988 til 2008. Ho er i dag medprogramleiar i Nova FM sitt ettermiddagsprogram ''Fitzy, Wippa & Kate'' saman med Ryan Fitzgerald og Michael «Wippa» Wipfli.<ref>{{Cite web |title=The secret’s out – Kate Ritchie is coming back to breakfast! {{!}} NOVA Entertainment |url=https://www.linkedin.com/posts/dmg-radio-australia_kate-ritchie-joins-fitzy-wippa-in-sydney-activity-7040834682602602496-7Xv1 |access-date=2025-08-17 |website=www.linkedin.com |language=en}}</ref> Ritchie var òg del av Nova FM sitt nasjonale ettermiddagsprogram ''Kate, Tim & Joel'' saman med Tim Blackwell og Joel Creasey frå 2014 til 2023. Før ho slutta i ''Home and Away'', delte ho rekorden for den lengste samanhengande rolla i ein australsk dramaserie med dei andre originalskodespelarane {{ikkjeraud|Ray Meagher}} og {{ikkjeraud|Norman Coburn}}. Etter fem års fråvær vende Ritchie tilbake til Home and Away i 2013 for ein kort gjesteopptreden som Sally Fletcher i samband med 25-årsjubileet til serien. I tillegg til 20 år i serien har Ritchie leia fleire TV-arrangement og medverka i reklamefilmar. I 2022 var Ritchie dommar i den tiande sesongen av ''Australia’s Got Talent''. I 2023 spela ho Carol Spiers i 7 Network sin todelte krimdramserie ''The Claremont Murders'', der ho spelte mot Erik Thomson, som hadde rolla som ektemannen hennar. == Tidleg liv og utdanning == Katherine Leigh Ritchie vart fødd av foreldra Heather og Steve, og har tre yngre sysken. Ritchie gjekk på Campbelltown North Public School og Hurlstone Agricultural High School – sistnemnde ein landbruks- og selektiv vidaregåande skule i [[New South Wales]].<ref>{{cite news | date = 9. mai 2006 | title = Briefly – Katie gonged | work = Macarthur's Chronicles (Sydney, Australia) }}</ref> == Karriere == Ritchie fekk rolla som Molly, barnehovudrolla i miniserien ''Cyclone Tracy'' frå 1986 på Nine Network–PBL, med Chris Haywood og Tracy Mann i rollene.<ref name="IMDB Cyclone Tracy">{{cite web | title = Cyclone Tracy | work = [[IMDb]] | url = https://www.imdb.com/title/tt0316973/ | access-date = 1. august 2008 }}</ref> Ho byrja å arbeide med ''[[Home and Away]]'' i 1987, berre åtte år gammal. Produksjonen starta i juli 1987 (kort før niårsdagen hennar), og serien hadde premiere på Seven Network 17. januar 1988. I 2006 spela Ritchie «Nicole» i ABC-filmen ''Stepfather of the Bride''.<ref>[http://www.news.com.au/adelaidenow/story/0,22606,21092791-5006343,00.html Home sweet home], ''Sunday Mail'', 21. januar 2007</ref> Same året, då ho promoterte ''Home and Away'' i [[Storbritannia]] saman med Mark Furze og Jodi Gordon, opptredde ho i programma ''The Friday Night Project'' og ''Loose Women'', og deltok i intervju for Five og Five Life. Ho var òg engasjert i Campbelltown Musical Society.<ref>"Accolade for our 'iconic' Ritchie", ''Macarthur Chronicle'', 16. mai 2006</ref> I 2006 deltok Ritchie i kjendissongkonkurransen ''It Takes Two'', der ho song saman med Troy Cassar-Daley. Dei enda på fjerdeplass.<ref>"Days just keep getting brighter", ''[[The Mercury (Hobart)|The Mercury]]'', 9. november 2006</ref> I 2007 var ho medprogramleiar for den andre sesongen av programmet saman med Grant Denyer.<ref name="It takes two">[http://www.news.com.au/entertainment/story/0,23663,21615231-10388,00.html "It takes two and Kate's happy"], ''The Daily Telegraph'', 25. april 2007</ref> Same året byrja ho i Nova Radio som medprogramleiar for ettermiddagssendinga saman med komikaren Akmal Saleh, der ho tok over etter Matthew Newton.<ref>Mitchell, Glenn, [http://www.news.com.au/heraldsun/story/0,21985,21113603-2902,00.html "Kate Ritchie's taken over"], ''[[Herald Sun]]'', 25. januar 2007</ref> Ho vart seinare erstatta av den newzealandske komikaren Cal Wilson.<ref name = "Javes">{{cite news | last = Javes | first = Sue | title = Fourth time lucky – Radio | work = [[Sydney Morning Herald]] | date = 6. august 2007 }}</ref> I september 2007 kunngjorde Ritchie at ho kom til å forlate ''Home and Away'' i midten av desember.<ref>{{cite news|url=http://www.news.com.au/entertainment/story/0,23663,22484465-10229,00.html |title=Kate Ritchie quits Home And Away |date=26. september 2007 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20071028173856/http://www.news.com.au/entertainment/story/0%2C23663%2C22484465-10229%2C00.html |archive-date=28. oktober 2007 }}</ref> Dei siste scenene hennar vart spela inn 13. desember 2007,<ref>{{cite news | date = 14. desember 2007 | title = Final scene for Kate after 20 years at Home | work = [[Daily Telegraph (Sydney)|Daily Telegraph]] }}</ref> og ho var sist å sjå på australsk TV som Sally Fletcher 3. april 2008.<ref>{{cite news | date = 3. april 2008 | title = Kate's summer comes to an end | work = [[The Advertiser (Adelaide)|The Advertiser]] }}</ref> Den 14. januar 2008 byrja Ritchie i frukostprogrammet til Nova 96.9 saman med Merrick & Rosso. I november same året vart det kjent at ho skulle medverke i den andre sesongen av ''Underbelly'', der ho spela Judi Kane, kona til den drepne 1970-talskriminelle Les Kane.<ref name = "Clune">{{cite news | last = Clune | first = Richard | title = Kate's bold return to TV | work = Herald Sun | date = 16. november 2008 }}</ref> Serien vart sendt i 2009 og var den første TV-dramarolla hennar etter ''Home and Away''. I 2009 vart Ritchie òg ansiktet utetter for Vaseline.<ref>{{cite web |url=http://holysoap.five.tv/homeandaway/news/kate-goes-from-soap-to-vaseline-1481 |title=Kate goes from soap to Vaseline &#124; News and Gossip &#124; Home and Away |publisher=Holy Soap |access-date=15. mars 2010 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20090807112356/http://holysoap.five.tv/homeandaway/news/kate-goes-from-soap-to-vaseline-1481 |archive-date=7. august 2009 }}</ref> [[File:Kate Ritchie 3.jpg|thumb|right|Ritchie i 2012]] Den 15. november 2009 kunngjorde ho at ho kom til å forlate frukostprogrammet på Nova 96.9 for å vende tilbake til skodespelyrket.<ref>{{cite news | date = 10. november 2009 | title = Breakfast radio shake-up as Merrick, Rosso split | url = http://www.news.com.au/entertainment/story/0,28383,26329246-5013560,00.html | work = [[News.com.au]] | access-date=10. november 2009}}</ref> I januar 2010 vart det kjent at ho hadde fått ei hovudrolle i Nine sin nye politiserie ''Cops L.A.C.'', men serien vart lagd ned etter éin sesong. I 2012 var Ritchie forteljarstemme i den australske versjonen av realityserien ''Don’t Tell the Bride'' på Network Ten. Tidleg i 2013 vart det kunngjort at ho skulle vende tilbake til ''Home and Away'' og igjen spele Sally Fletcher.<ref>{{cite news| url=http://www.news.com.au/entertainment/television/kate-ritchies-sally-fletcher-returns-to-shooting-in-summer-bay-for-channel-7s-home-and-away/story-e6frfmyi-1226585419451 | work=The Daily Telegraph | title=Kate Ritchie's Sally Fletcher returns to shooting in Summer Bay for Channel 7's Home and Away | date=26 February 2013}}</ref><ref>{{cite news| url=http://www.smh.com.au/entertainment/tv-and-radio/kate-ritchie-returns-home-for-soaps-anniversary-20130211-2e7fh.html | work=The Sydney Morning Herald | title=Kate Ritchie returns Home for soap's anniversary}}</ref> I 2014 byrja ho som programleiar i Nova FM sitt ettermiddagsprogram saman med Tim Blackwell og Marty Sheargold. Programmet vann pris for beste nettverksprogram under Australian Commercial Radio Awards i 2015, og vart kåra til beste radioteam i 2016 og 2017. I 2016 gav Ritchie ut barneboka ''I Just Couldn’t Wait To Meet You'', illustrert av Hannah Sommerville. Den andre boka hennar, ''It’s Not Scribble to Me'', illustrert av Jedda Robaard, kom ut i 2018.<ref>{{Cite book|url=https://www.booktopia.com.au/it-s-not-scribble-to-me-kate-ritchie/prod9780143790136.html|title=It's Not Scribble to Me|last=Ritchie|first=Kate|publisher=Random House Australia|year=2018|isbn=9780143790136}}</ref> I juni 2021 vart Ritchie kunngjord som dommar i den tiande sesongen av ''Australia’s Got Talent'', saman med Shane Jacobson, [[Alesha Dixon]] og {{ikkjeraud|David Walliams}}.<ref>{{cite web|first=David|last=Knox|url=https://tvtonight.com.au/2021/06/neil-patrick-harris-to-judge-australias-got-talent.html|title=Neil Patrick Harris to judge Australia's Got Talent|date=13. juni 2021|work=TV Tonight|accessdate=13. juni 2021}}</ref><ref>{{cite web|first=Bianca|last=Mastroianni|url=https://www.news.com.au/entertainment/tv/reality-tv/neil-patrick-harris-announced-as-an-australias-got-talent-judge-alongside-kate-richie-shane-jacobson-and-alesha-dixon/news-story/053778e600a900c6edf8aa88929a0c0c|title=Neil Patrick Harris announced as an Australia's Got Talent judge alongside Kate Richie, Shane Jacobson and Alesha Dixon|date=13. juni 2021|work=News.com.au|accessdate=13. juni 2021}}</ref> I 2023 vart det kjent at Ritchie skulle slutte i radioprogrammet ''Kate, Tim & Joel''.<ref>{{Cite web |date=2023-02-27 |title=Kate Ritchie's shock career move |url=https://7news.com.au/entertainment/celebrity/kate-ritchies-shock-career-move-c-9880413 |access-date=2023-03-11 |website=[[Seven News]]|language=en}}</ref> Seinare vart det stadfesta at ho frå mars 2023 skulle bli med i ''Fitzy & Wippa'' og vere medprogramleiar i ''Fitzy & Wippa with Kate Ritchie''.<ref>{{Cite web |last=Cartwright |first=Lexi |date=10. mars 2023 |title=Kate Ritchie announces she's joining Nova's Fitzy & Wippa |url=https://www.news.com.au/entertainment/tv/radio/kate-ritchie-announces-shes-joining-novas-fitzy-wippa/news-story/b4d4b88ef41129d2def5e468e0f2172c |website=News.com.au}}</ref><ref>{{Cite web |date=3. mars 2023|title='Screwed': Kate Richie's new role causes radio uproar |url=https://www.perthnow.com.au/entertainment/nova-shake-up-kate-ritchie-to-co-host-breakfast-radio-with-fitzy-and-wippa-show--c-9926375 |access-date=11. mars 2023|website=[[PerthNow]] |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |title=Kate Ritchie Confirms Surprise New Gig |url=https://www.perthnow.com.au/entertainment/nova-shake-up-kate-ritchie-to-co-host-breakfast-radio-with-fitzy-and-wippa-show--c-9926375 |website=[[Northern Territory News]]|date=3. mars 2023 }}</ref> Samstundes vart det kunngjort at Ricki-Lee Coulter skulle ta over plassen hennar i ''Ricki-Lee, Tim & Joel''.<ref>{{Cite web |title='I am pumped': Ricki-Lee revealed as Kate Ritchie's replacement on Nova Drive show |url=https://celebrity.nine.com.au/latest/ricki-lee-coulter-joining-nova-drive-show-tim-blackwell-joel-creasey-replace-kate-ritchie/de0ca539-91f7-49f1-813f-f932fda48778 |access-date=2023-03-11 |website=celebrity.nine.com.au |date=9. mars 2023 |language=en-AU}}</ref><ref>{{Cite web |last=Patterson |first=Sarah |date=2023-03-09 |title=Ricki-Lee to join Tim & Joel on Nova's national Drive show |url=https://radiotoday.com.au/ricki-lee-to-join-tim-joel-on-novas-national-drive-show/ |access-date=2023-03-11 |website=Radio Today |language=en-AU}}</ref><ref>{{Cite web |last=Song |first=Darcy |date=2023-03-09 |title=Ricki-Lee Coulter to join Nova's drive show as Kate Ritchie embarks on new project |url=https://mumbrella.com.au/ricki-lee-coulter-to-join-novas-drive-show-as-kate-ritchie-embarks-on-new-project-778970 |access-date=2023-03-11 |website=[[Mumbrella]] |language=en-US}}</ref> Etter fleire år borte frå dramaseriar vende Ritchie i 2023 tilbake på TV i Seven Network-serien ''The Claremont Murders'', basert på verkelege seriemord i [[Vest-Australia]]. Ho spela Carol Spiers, mora til Sarah Spiers.<ref name="twa">{{cite web|url=https://thewest.com.au/entertainment/tv/the-claremont-murders-channel-seven-reveals-new-shows-for-2023-including-kate-ritchie-and-eric-thomson-drama-c-8646190|title=The Claremont Murders: Channel seven reveals new shows for 2023 including Kate Ritchie and Erik Thomson drama}}{{Dead link|date=August 2025 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{Cite web |date=2023-04-06 |title=Kate Ritchie takes on first TV role in a decade in gripping real-life drama |url=https://7news.com.au/entertainment/tv/kate-ritchie-takes-on-first-tv-role-in-a-decade-in-gripping-real-life-drama-c-10273707 |access-date=2023-04-10 |website=Seven News |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |date=2023-04-09 |title=Kate Ritchie on 'emotional' role in The Claremont Murders |url=https://thewest.com.au/entertainment/tv/kate-ritchie-starring-in-the-claremont-murders-reignited-something-in-me-c-10215878 |access-date=2023-04-10 |website=[[The West Australian]]|language=en}}</ref> Den 18. juli 2024 vart det kunngjort at Ritchie skulle medverke i ABC-serien ''The Role of a Lifetime''.<ref>{{Cite web |last=Knox |first=David |date=2024-07-18 |title=Production begins on The Role Of A Lifetime for ABC |website =TV Tonight |url=https://tvtonight.com.au/2024/07/production-begins-on-the-role-of-a-lifetime-for-abc.html |access-date=2024-07-18 |language=en-AU}}</ref> I februar 2026 vender ho tilbake som medprogramleiar når ''Fitzy, Wippa & Kate'' går frå frukostprogram på Nova 96.9 til nasjonal ettermiddagssending.<ref>[https://mumbrella.com.au/nova-flips-sydney-breakfast-and-national-drive-913181 Nova flips Sydney breakfast and national drive] ''Mumbrella'' 30. januar 2026</ref> == Privatliv == Ritchie forlova seg med rugby league-spelaren Stuart Webb frå St George Illawarra Dragons i september 2009.<ref>{{cite news | date = 9. september 2009 | title = NRL star Stuart Webb proposes to Kate Ritchie | url = http://www.news.com.au/entertainment/story/0,28383,26047966-5013560,00.html | work = [[news.com.au]] | access-date=9. september 2009 | first=Ian | last=Rakowski}}</ref> Dei gifta seg 25. september 2010 i eit utandørs bryllaup på Quamby Estate i [[Tasmania]].<ref>{{cite news| url=http://www.abc.net.au/mediawatch/transcripts/s3029143.htm | archive-url=https://web.archive.org/web/20101007123447/http://www.abc.net.au/mediawatch/transcripts/s3029143.htm | url-status=dead | archive-date=7. oktober 2010 |title=Woman's Day's fairytale exclusive| date=4. oktober 2010}}</ref> Dottera deira vart fødd i 2014.<ref>{{cite web |url=https://au.lifestyle.yahoo.com/who/latest-news/a/24743940/kate-ritchie-welcomes-a-baby-girl/ |archive-url=https://archive.today/20140818061136/https://au.lifestyle.yahoo.com/who/latest-news/a/24743940/kate-ritchie-welcomes-a-baby-girl/ |url-status=dead |archive-date=18. august 2014 |title=Kate Ritchie Welcomes A Baby Girl! |date=18. august 2014 |website=Yahoo7! Who |publisher=Yahoo7! |access-date=18. august 2014 }}</ref> I november 2019 gjekk Stuart Webb med på eit mellombels valdsforbod (AVO), som vart søkt om av politiet på vegner av Ritchie etter ein husleg episode 17. oktober.<ref>{{Cite web |url=https://www.news.com.au/entertainment/celebrity-life/kate-ritchies-husband-stuart-webb-agrees-to-avo/news-story/ae5533654ca29596ce1b8fb9ed294aa4|title=Kate Ritchie's husband Stuart Webb has agreed to an AVO|work=news |date=7. november 2019}}</ref> Forbodet hindra Webb i å trakassere, true eller oppsøkje Ritchie, og i å vere saman med henne i minst tolv timar etter inntak av alkohol eller ulovlege rusmiddel.<ref>{{Cite web|url=https://7news.com.au/entertainment/tv/home-and-away-actor-kate-ritchies-husband-agrees-to-extended-avo-terms-c-545641|title=Kate Ritchie's husband agrees to AVO and is sentenced for drink driving|date=7. november 2019}}</ref> I august 2022 vart Ritchie teken for [[Køyring i påverka tilstand|promillekøyring]] med ein alkoholverdi på 0,06 og fekk tre månaders førarkortbeslag.<ref>{{Cite web |url=https://www.news.com.au/entertainment/tv/home-and-away-star-kate-ritchie-charged-with-drink-driving/news-story/c9338b45dd1e8498e6a0145674c5903a|title=Home and Away star Kate Ritchie charged with drink driving|work=news }}</ref> == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kate Ritchie|Kate Ritchie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Australske skodespelarar]] 6yii5tatwxx5gu55mmwgwn95xgo41jl 3649021 3649020 2026-03-29T19:09:43Z 90sveped 53941 3649021 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Kate Ritchie (8189930427).jpg}} '''Katherine Leigh Ritchie''' ({{datoar}}) er ein [[Australia|australsk]] [[skodespelar]], radioprogramleiar og barnebokforfattar. Ho er best kjend for den langvarige rolla si som originalfiguren Sally Fletcher i TV-såpeoperaen ''[[Home and Away]]'', ei rolle ho vann to Gold Logie-prisar for. Ho spela figuren i 20 år, frå pilotepisoden i 1988 til 2008. Ho er i dag medprogramleiar i Nova FM sitt ettermiddagsprogram ''Fitzy, Wippa & Kate'' saman med Ryan Fitzgerald og Michael «Wippa» Wipfli.<ref>{{Cite web |title=The secret’s out – Kate Ritchie is coming back to breakfast! {{!}} NOVA Entertainment |url=https://www.linkedin.com/posts/dmg-radio-australia_kate-ritchie-joins-fitzy-wippa-in-sydney-activity-7040834682602602496-7Xv1 |access-date=2025-08-17 |website=www.linkedin.com |language=en}}</ref> Ritchie var òg del av Nova FM sitt nasjonale ettermiddagsprogram ''Kate, Tim & Joel'' saman med Tim Blackwell og Joel Creasey frå 2014 til 2023. Før ho slutta i ''Home and Away'', delte ho rekorden for den lengste samanhengande rolla i ein australsk dramaserie med dei andre originalskodespelarane {{ikkjeraud|Ray Meagher}} og {{ikkjeraud|Norman Coburn}}. Etter fem års fråvær vende Ritchie tilbake til Home and Away i 2013 for ein kort gjesteopptreden som Sally Fletcher i samband med 25-årsjubileet til serien. I tillegg til 20 år i serien har Ritchie leia fleire TV-arrangement og medverka i reklamefilmar. I 2022 var Ritchie dommar i den tiande sesongen av ''Australia’s Got Talent''. I 2023 spela ho Carol Spiers i 7 Network sin todelte krimdramserie ''The Claremont Murders'', der ho spelte mot Erik Thomson, som hadde rolla som ektemannen hennar. == Tidleg liv og utdanning == Katherine Leigh Ritchie vart fødd av foreldra Heather og Steve, og har tre yngre sysken. Ritchie gjekk på Campbelltown North Public School og Hurlstone Agricultural High School – sistnemnde ein landbruks- og selektiv vidaregåande skule i [[New South Wales]].<ref>{{cite news | date = 9. mai 2006 | title = Briefly – Katie gonged | work = Macarthur's Chronicles (Sydney, Australia) }}</ref> == Karriere == Ritchie fekk rolla som Molly, barnehovudrolla i miniserien ''Cyclone Tracy'' frå 1986 på Nine Network–PBL, med Chris Haywood og Tracy Mann i rollene.<ref name="IMDB Cyclone Tracy">{{cite web | title = Cyclone Tracy | work = [[IMDb]] | url = https://www.imdb.com/title/tt0316973/ | access-date = 1. august 2008 }}</ref> Ho byrja å arbeide med ''[[Home and Away]]'' i 1987, berre åtte år gammal. Produksjonen starta i juli 1987 (kort før niårsdagen hennar), og serien hadde premiere på Seven Network 17. januar 1988. I 2006 spela Ritchie «Nicole» i ABC-filmen ''Stepfather of the Bride''.<ref>[http://www.news.com.au/adelaidenow/story/0,22606,21092791-5006343,00.html Home sweet home], ''Sunday Mail'', 21. januar 2007</ref> Same året, då ho promoterte ''Home and Away'' i [[Storbritannia]] saman med Mark Furze og Jodi Gordon, opptredde ho i programma ''The Friday Night Project'' og ''Loose Women'', og deltok i intervju for Five og Five Life. Ho var òg engasjert i Campbelltown Musical Society.<ref>"Accolade for our 'iconic' Ritchie", ''Macarthur Chronicle'', 16. mai 2006</ref> I 2006 deltok Ritchie i kjendissongkonkurransen ''It Takes Two'', der ho song saman med Troy Cassar-Daley. Dei enda på fjerdeplass.<ref>"Days just keep getting brighter", ''[[The Mercury (Hobart)|The Mercury]]'', 9. november 2006</ref> I 2007 var ho medprogramleiar for den andre sesongen av programmet saman med Grant Denyer.<ref name="It takes two">[http://www.news.com.au/entertainment/story/0,23663,21615231-10388,00.html "It takes two and Kate's happy"], ''The Daily Telegraph'', 25. april 2007</ref> Same året byrja ho i Nova Radio som medprogramleiar for ettermiddagssendinga saman med komikaren Akmal Saleh, der ho tok over etter Matthew Newton.<ref>Mitchell, Glenn, [http://www.news.com.au/heraldsun/story/0,21985,21113603-2902,00.html "Kate Ritchie's taken over"], ''[[Herald Sun]]'', 25. januar 2007</ref> Ho vart seinare erstatta av den newzealandske komikaren Cal Wilson.<ref name = "Javes">{{cite news | last = Javes | first = Sue | title = Fourth time lucky – Radio | work = [[Sydney Morning Herald]] | date = 6. august 2007 }}</ref> I september 2007 kunngjorde Ritchie at ho kom til å forlate ''Home and Away'' i midten av desember.<ref>{{cite news|url=http://www.news.com.au/entertainment/story/0,23663,22484465-10229,00.html |title=Kate Ritchie quits Home And Away |date=26. september 2007 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20071028173856/http://www.news.com.au/entertainment/story/0%2C23663%2C22484465-10229%2C00.html |archive-date=28. oktober 2007 }}</ref> Dei siste scenene hennar vart spela inn 13. desember 2007,<ref>{{cite news | date = 14. desember 2007 | title = Final scene for Kate after 20 years at Home | work = [[Daily Telegraph (Sydney)|Daily Telegraph]] }}</ref> og ho var sist å sjå på australsk TV som Sally Fletcher 3. april 2008.<ref>{{cite news | date = 3. april 2008 | title = Kate's summer comes to an end | work = [[The Advertiser (Adelaide)|The Advertiser]] }}</ref> Den 14. januar 2008 byrja Ritchie i frukostprogrammet til Nova 96.9 saman med Merrick & Rosso. I november same året vart det kjent at ho skulle medverke i den andre sesongen av ''Underbelly'', der ho spela Judi Kane, kona til den drepne 1970-talskriminelle Les Kane.<ref name = "Clune">{{cite news | last = Clune | first = Richard | title = Kate's bold return to TV | work = Herald Sun | date = 16. november 2008 }}</ref> Serien vart sendt i 2009 og var den første TV-dramarolla hennar etter ''Home and Away''. I 2009 vart Ritchie òg ansiktet utetter for Vaseline.<ref>{{cite web |url=http://holysoap.five.tv/homeandaway/news/kate-goes-from-soap-to-vaseline-1481 |title=Kate goes from soap to Vaseline &#124; News and Gossip &#124; Home and Away |publisher=Holy Soap |access-date=15. mars 2010 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20090807112356/http://holysoap.five.tv/homeandaway/news/kate-goes-from-soap-to-vaseline-1481 |archive-date=7. august 2009 }}</ref> [[File:Kate Ritchie 3.jpg|thumb|right|Ritchie i 2012]] Den 15. november 2009 kunngjorde ho at ho kom til å forlate frukostprogrammet på Nova 96.9 for å vende tilbake til skodespelyrket.<ref>{{cite news | date = 10. november 2009 | title = Breakfast radio shake-up as Merrick, Rosso split | url = http://www.news.com.au/entertainment/story/0,28383,26329246-5013560,00.html | work = [[News.com.au]] | access-date=10. november 2009}}</ref> I januar 2010 vart det kjent at ho hadde fått ei hovudrolle i Nine sin nye politiserie ''Cops L.A.C.'', men serien vart lagd ned etter éin sesong. I 2012 var Ritchie forteljarstemme i den australske versjonen av realityserien ''Don’t Tell the Bride'' på Network Ten. Tidleg i 2013 vart det kunngjort at ho skulle vende tilbake til ''Home and Away'' og igjen spele Sally Fletcher.<ref>{{cite news| url=http://www.news.com.au/entertainment/television/kate-ritchies-sally-fletcher-returns-to-shooting-in-summer-bay-for-channel-7s-home-and-away/story-e6frfmyi-1226585419451 | work=The Daily Telegraph | title=Kate Ritchie's Sally Fletcher returns to shooting in Summer Bay for Channel 7's Home and Away | date=26 February 2013}}</ref><ref>{{cite news| url=http://www.smh.com.au/entertainment/tv-and-radio/kate-ritchie-returns-home-for-soaps-anniversary-20130211-2e7fh.html | work=The Sydney Morning Herald | title=Kate Ritchie returns Home for soap's anniversary}}</ref> I 2014 byrja ho som programleiar i Nova FM sitt ettermiddagsprogram saman med Tim Blackwell og Marty Sheargold. Programmet vann pris for beste nettverksprogram under Australian Commercial Radio Awards i 2015, og vart kåra til beste radioteam i 2016 og 2017. I 2016 gav Ritchie ut barneboka ''I Just Couldn’t Wait To Meet You'', illustrert av Hannah Sommerville. Den andre boka hennar, ''It’s Not Scribble to Me'', illustrert av Jedda Robaard, kom ut i 2018.<ref>{{Cite book|url=https://www.booktopia.com.au/it-s-not-scribble-to-me-kate-ritchie/prod9780143790136.html|title=It's Not Scribble to Me|last=Ritchie|first=Kate|publisher=Random House Australia|year=2018|isbn=9780143790136}}</ref> I juni 2021 vart Ritchie kunngjord som dommar i den tiande sesongen av ''Australia’s Got Talent'', saman med Shane Jacobson, [[Alesha Dixon]] og {{ikkjeraud|David Walliams}}.<ref>{{cite web|first=David|last=Knox|url=https://tvtonight.com.au/2021/06/neil-patrick-harris-to-judge-australias-got-talent.html|title=Neil Patrick Harris to judge Australia's Got Talent|date=13. juni 2021|work=TV Tonight|accessdate=13. juni 2021}}</ref><ref>{{cite web|first=Bianca|last=Mastroianni|url=https://www.news.com.au/entertainment/tv/reality-tv/neil-patrick-harris-announced-as-an-australias-got-talent-judge-alongside-kate-richie-shane-jacobson-and-alesha-dixon/news-story/053778e600a900c6edf8aa88929a0c0c|title=Neil Patrick Harris announced as an Australia's Got Talent judge alongside Kate Richie, Shane Jacobson and Alesha Dixon|date=13. juni 2021|work=News.com.au|accessdate=13. juni 2021}}</ref> I 2023 vart det kjent at Ritchie skulle slutte i radioprogrammet ''Kate, Tim & Joel''.<ref>{{Cite web |date=2023-02-27 |title=Kate Ritchie's shock career move |url=https://7news.com.au/entertainment/celebrity/kate-ritchies-shock-career-move-c-9880413 |access-date=2023-03-11 |website=[[Seven News]]|language=en}}</ref> Seinare vart det stadfesta at ho frå mars 2023 skulle bli med i ''Fitzy & Wippa'' og vere medprogramleiar i ''Fitzy & Wippa with Kate Ritchie''.<ref>{{Cite web |last=Cartwright |first=Lexi |date=10. mars 2023 |title=Kate Ritchie announces she's joining Nova's Fitzy & Wippa |url=https://www.news.com.au/entertainment/tv/radio/kate-ritchie-announces-shes-joining-novas-fitzy-wippa/news-story/b4d4b88ef41129d2def5e468e0f2172c |website=News.com.au}}</ref><ref>{{Cite web |date=3. mars 2023|title='Screwed': Kate Richie's new role causes radio uproar |url=https://www.perthnow.com.au/entertainment/nova-shake-up-kate-ritchie-to-co-host-breakfast-radio-with-fitzy-and-wippa-show--c-9926375 |access-date=11. mars 2023|website=[[PerthNow]] |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |title=Kate Ritchie Confirms Surprise New Gig |url=https://www.perthnow.com.au/entertainment/nova-shake-up-kate-ritchie-to-co-host-breakfast-radio-with-fitzy-and-wippa-show--c-9926375 |website=[[Northern Territory News]]|date=3. mars 2023 }}</ref> Samstundes vart det kunngjort at Ricki-Lee Coulter skulle ta over plassen hennar i ''Ricki-Lee, Tim & Joel''.<ref>{{Cite web |title='I am pumped': Ricki-Lee revealed as Kate Ritchie's replacement on Nova Drive show |url=https://celebrity.nine.com.au/latest/ricki-lee-coulter-joining-nova-drive-show-tim-blackwell-joel-creasey-replace-kate-ritchie/de0ca539-91f7-49f1-813f-f932fda48778 |access-date=2023-03-11 |website=celebrity.nine.com.au |date=9. mars 2023 |language=en-AU}}</ref><ref>{{Cite web |last=Patterson |first=Sarah |date=2023-03-09 |title=Ricki-Lee to join Tim & Joel on Nova's national Drive show |url=https://radiotoday.com.au/ricki-lee-to-join-tim-joel-on-novas-national-drive-show/ |access-date=2023-03-11 |website=Radio Today |language=en-AU}}</ref><ref>{{Cite web |last=Song |first=Darcy |date=2023-03-09 |title=Ricki-Lee Coulter to join Nova's drive show as Kate Ritchie embarks on new project |url=https://mumbrella.com.au/ricki-lee-coulter-to-join-novas-drive-show-as-kate-ritchie-embarks-on-new-project-778970 |access-date=2023-03-11 |website=[[Mumbrella]] |language=en-US}}</ref> Etter fleire år borte frå dramaseriar vende Ritchie i 2023 tilbake på TV i Seven Network-serien ''The Claremont Murders'', basert på verkelege seriemord i [[Vest-Australia]]. Ho spela Carol Spiers, mora til Sarah Spiers.<ref name="twa">{{cite web|url=https://thewest.com.au/entertainment/tv/the-claremont-murders-channel-seven-reveals-new-shows-for-2023-including-kate-ritchie-and-eric-thomson-drama-c-8646190|title=The Claremont Murders: Channel seven reveals new shows for 2023 including Kate Ritchie and Erik Thomson drama}}{{Dead link|date=August 2025 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{Cite web |date=2023-04-06 |title=Kate Ritchie takes on first TV role in a decade in gripping real-life drama |url=https://7news.com.au/entertainment/tv/kate-ritchie-takes-on-first-tv-role-in-a-decade-in-gripping-real-life-drama-c-10273707 |access-date=2023-04-10 |website=Seven News |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |date=2023-04-09 |title=Kate Ritchie on 'emotional' role in The Claremont Murders |url=https://thewest.com.au/entertainment/tv/kate-ritchie-starring-in-the-claremont-murders-reignited-something-in-me-c-10215878 |access-date=2023-04-10 |website=[[The West Australian]]|language=en}}</ref> Den 18. juli 2024 vart det kunngjort at Ritchie skulle medverke i ABC-serien ''The Role of a Lifetime''.<ref>{{Cite web |last=Knox |first=David |date=2024-07-18 |title=Production begins on The Role Of A Lifetime for ABC |website =TV Tonight |url=https://tvtonight.com.au/2024/07/production-begins-on-the-role-of-a-lifetime-for-abc.html |access-date=2024-07-18 |language=en-AU}}</ref> I februar 2026 vender ho tilbake som medprogramleiar når ''Fitzy, Wippa & Kate'' går frå frukostprogram på Nova 96.9 til nasjonal ettermiddagssending.<ref>[https://mumbrella.com.au/nova-flips-sydney-breakfast-and-national-drive-913181 Nova flips Sydney breakfast and national drive] ''Mumbrella'' 30. januar 2026</ref> == Privatliv == Ritchie forlova seg med rugby league-spelaren Stuart Webb frå St George Illawarra Dragons i september 2009.<ref>{{cite news | date = 9. september 2009 | title = NRL star Stuart Webb proposes to Kate Ritchie | url = http://www.news.com.au/entertainment/story/0,28383,26047966-5013560,00.html | work = [[news.com.au]] | access-date=9. september 2009 | first=Ian | last=Rakowski}}</ref> Dei gifta seg 25. september 2010 i eit utandørs bryllaup på Quamby Estate i [[Tasmania]].<ref>{{cite news| url=http://www.abc.net.au/mediawatch/transcripts/s3029143.htm | archive-url=https://web.archive.org/web/20101007123447/http://www.abc.net.au/mediawatch/transcripts/s3029143.htm | url-status=dead | archive-date=7. oktober 2010 |title=Woman's Day's fairytale exclusive| date=4. oktober 2010}}</ref> Dottera deira vart fødd i 2014.<ref>{{cite web |url=https://au.lifestyle.yahoo.com/who/latest-news/a/24743940/kate-ritchie-welcomes-a-baby-girl/ |archive-url=https://archive.today/20140818061136/https://au.lifestyle.yahoo.com/who/latest-news/a/24743940/kate-ritchie-welcomes-a-baby-girl/ |url-status=dead |archive-date=18. august 2014 |title=Kate Ritchie Welcomes A Baby Girl! |date=18. august 2014 |website=Yahoo7! Who |publisher=Yahoo7! |access-date=18. august 2014 }}</ref> I november 2019 gjekk Stuart Webb med på eit mellombels valdsforbod (AVO), som vart søkt om av politiet på vegner av Ritchie etter ein husleg episode 17. oktober.<ref>{{Cite web |url=https://www.news.com.au/entertainment/celebrity-life/kate-ritchies-husband-stuart-webb-agrees-to-avo/news-story/ae5533654ca29596ce1b8fb9ed294aa4|title=Kate Ritchie's husband Stuart Webb has agreed to an AVO|work=news |date=7. november 2019}}</ref> Forbodet hindra Webb i å trakassere, true eller oppsøkje Ritchie, og i å vere saman med henne i minst tolv timar etter inntak av alkohol eller ulovlege rusmiddel.<ref>{{Cite web|url=https://7news.com.au/entertainment/tv/home-and-away-actor-kate-ritchies-husband-agrees-to-extended-avo-terms-c-545641|title=Kate Ritchie's husband agrees to AVO and is sentenced for drink driving|date=7. november 2019}}</ref> I august 2022 vart Ritchie teken for [[Køyring i påverka tilstand|promillekøyring]] med ein alkoholverdi på 0,06 og fekk tre månaders førarkortbeslag.<ref>{{Cite web |url=https://www.news.com.au/entertainment/tv/home-and-away-star-kate-ritchie-charged-with-drink-driving/news-story/c9338b45dd1e8498e6a0145674c5903a|title=Home and Away star Kate Ritchie charged with drink driving|work=news }}</ref> == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kate Ritchie|Kate Ritchie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Australske skodespelarar]] e9aceadm4mqf9uvf0nwtiw93qra4kr0 0 429728 3649031 2026-03-29T20:49:28Z 90sveped 53941 Omsett frå engelsk wiki 3649031 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Emily Symons (crop).jpg}} '''Emily Symons''' (fødd 10. august 1969) er ein [[Australia|australsk]] [[skodespelar]] som har vore aktiv både på australsk og britisk fjernsyn. Ho er kjend for rolla som Anne Costello i den kortliva såpeoperaen ''Richmond Hill'' i 1988. Då serien vart avslutta i 1989, fekk ho rolla som Marilyn Chambers i ''[[Home and Away]]''. Etter nesten ti år i denne rolla flytta Symons til Storbritannia, der ho raskt fekk rolla som Louise Appleton i den britiske såpeserien ''Emmerdale''. Ho deltok òg i den britiske underhaldningsserien ''Dancing on Ice'' i 2007. I 2010 vende ho tilbake til Australia for å ta opp att rolla som Marilyn i ''Home and Away''. == Liv og karriere == Mora til Symons gifta seg på nytt då ho berre var fire år gammal, og Symons såg ikkje den biologiske, engelske faren sin att før ti år seinare.<ref>{{cite web|url=http://shewolf.notnet.co.uk/interv/emilysymons/louisetm.html|title=Interview on Notnet.co.uk|access-date=9. oktober 2017|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20070701150201/http://shewolf.notnet.co.uk/interv/emilysymons/louisetm.html|archive-date=1. juli 2007}}</ref> Ho slutta på skulen før ho fullførte eksamenane og satsa på ein karriere innan skodespel. I nær eitt år arbeidde ho i butikkar før ho fekk eit gjennombrot gjennom ein opplæringsfilm for postverket. Den første store TV-rolla hennar var i den australske såpeoperaen ''Richmond Hill''.<ref>{{cite book|last=Mercado|first=Andrew|title=Super Aussie Soaps|year=2004|publisher=[[Pluto Press Australia]]|isbn=978-1-86403-191-1|page=275}}</ref> Etter denne serien gjekk ho på audition for ein annan australsk dramaserie, ''[[Home and Away]]'', der ho fekk rolla som Marilyn Chambers. Ho spela rolla frå 1989 til 1992, tok henne opp att frå 1995 til 1999, og hadde ei kort gjesteopptreden i 2001. Ho var òg medprogramleiar i Channel 7 sitt musikkprogram ''Video Smash Hits'' saman med Michael Horrocks frå 1990 til 1991.<ref>{{cite magazine|last=Brown|first=David|date=25. januar 1992|title=Kym's rockin' role|magazine=[[TV Week]]|page=3}}</ref> Etter å ha medverka i fleire [[pantomime|pantomimeoppsetjingar]] i [[England]], bestemte Symons seg for å flytte dit. Ho spela barkeeperen Louise Appleton i ITV1-serien ''Emmerdale'' frå 2001 til 2008. For rolla vart ho nominert til prisen for mest populære nykomar under den åttande National Television Awards.<ref name="NTA">{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/tv_and_radio/2329203.stm|title=National TV awards: 2002 shortlist|date=15. oktober 2002|publisher=[[BBC News]]|access-date=19. oktober 2025}}</ref> Ho deltok òg i 2007-sesongen av ''Dancing on Ice'', men vart røysta ut i semifinalen etter ein «skate-off» mot {{ikkjeraud|Duncan James}}.<ref>{{cite news|url=https://www.independent.co.uk/news/people/profiles/the-5minute-interview-emily-symons-actress-765900.html|title=The 5-minute Interview: Emily Symons, Actress|last=Goode|first=Mark|date=19. desember 2007|work=[[The Independent]]|access-date=19. oktober 2025}}</ref> Symons vende tilbake til Australia i oktober 2008 for å hjelpe til med å ta vare på mora si, som hadde kreft. Seint i 2009 vart ho kontakta om å vende tilbake til ''Home and Away'' som Marilyn, noko ho takka ja til. Ho tok opp att rolla i episode 5035, som vart sendt 19. mars 2010.<ref>{{cite news|url=http://www.dailytelegraph.com.au/entertainment/sydney-confidential/emily-symons-returns-to-home-and-away/story-e6frewz0-1225842535339|title=Emily Symons returns to Home And Away|last=Christie|first=Joel|last2=Harris|first2=Amy|date=19. mars 2010|work=[[The Daily Telegraph (Sydney)|The Daily Telegraph]]|access-date=19. oktober 2025|archive-url=https://web.archive.org/web/20120926190747/http://www.dailytelegraph.com.au/entertainment/sydney-confidential/emily-symons-returns-to-home-and-away/story-e6frewz0-1225842535339|url-status=live|archive-date=26. september 2012}}</ref> I 2019 markerte Symons 30 år med serien.<ref>{{cite web|url=https://www.digitalspy.com/soaps/home-and-away/a27540394/home-and-away-emily-symons-celebrates-30-years-soap/|title=Home and Away star Emily Symons celebrates 30 years with the soap|last=Warner|first=Sam|date=21. mai 2019|publisher=[[Digital Spy]]|access-date=19. oktober 2025}}</ref> I 2023 vart ho nominert til Logie-prisen for mest populære skodespelar for tolkinga si av Marilyn.<ref name="Harmsworth">{{cite news|url=https://www.perthnow.com.au/entertainment/tv/logies-2023-home-and-aways-emily-symons-on-being-a-single-mum-and-escaping-uk-soap-fame--c-11166798|title=Logies 2023: Home and Away’s Emily Symons on being a single mum and escaping UK soap fame|last=Harmsworth|first=Andrei|date=24. juli 2023|work=[[The West Australian]]|access-date=19. oktober 2025}}</ref> == Privatliv == Symons var forlova med TV-teknikaren Craig Simpson, men forholdet tok slutt kort tid før ho flytta frå [[Australia]] til [[Storbritannia]] seint i 1990. Medan ho budde i Storbritannia, møtte ho grafisk designar og trommeslagar Nick Lipscombe då dei begge arbeidde med pantomimen ''Follow The Star''.<ref name="WeddingBelle">{{cite magazine|last=Brown|first=David|date=5. desember 1992|title=Wedding belle Emily|magazine=[[TV Week]]|page=13}}</ref> Symons og Lipscombe gifta seg i november 1992.<ref name="WeddingBelle"/> Dei gjekk frå kvarandre i 1994, og Symons vende tilbake til Australia i juni same året. Skilsmissa vart gjennomført kort tid etter.<ref>{{cite magazine|last=Stanley|first=Di|date=15. april 1995|title=Emily's secret bust up|magazine=[[TV Week]]|pages=2–3}}</ref> Symons var gift i to år, frå 2003 til 2005, med Lorenzo Smith, son av Viscount Hambleden og etterkomar av den engelske forretningsmannen W. H. Smith. I eit intervju har Symons sagt at ønsket hennar om å få barn, og dei påfølgjande rundane med IVF-behandling, til slutt «øydela» ekteskapet.<ref>{{cite web |title=Sunday Mirror article |website=[[Daily Mirror]] |url=https://www.mirror.co.uk/sunday-mirror/2007/02/25/ivf-killed-my-marriage-says-skate-star-98487-18672762/ |url-status=dead |access-date=9. oktober 2017 |archive-date=7 August 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180807063600/https://www.mirror.co.uk/2007/02/25/ivf-killed-my-marriage-says-skate-star-98487-18672762/?service=responsive }}</ref> Ho var seinare forlova med fotballspelaren Matt Le Tissier.<ref>{{cite web |date=4. februar 2007 |title=EXCLUSIVE: ICE EMILY'S LOVE SPLIT |url=https://www.mirror.co.uk/news/world-news/exclusive-ice-emilys-love-split-1631807 |access-date=25. juni 2023 |website=Sunday Mirror}}</ref> Ho hadde òg eit forhold til ''Emmerdale''-kollegaen Matt Healy, som spela Matthew King. Dei gjorde det slutt kort tid før ho deltok i ''Dancing on Ice''.<ref>{{cite web |title=News: latest stories, exclusives, opinion & analysis |url=http://www.sundaymirror.co.uk/news/tm_headline%3Dem-s-love-iced-%26method%3Dfull%26objectid%3D18573386%26siteid%3D62484-name_page.html |url-status=dead |access-date=9. oktober 2017 |website=Sunday Mirror |archive-date=11 November 2007 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071111013022/http://www.sundaymirror.co.uk/news/tm_headline%3Dem-s-love-iced-%26method%3Dfull%26objectid%3D18573386%26siteid%3D62484-name_page.html }}</ref> Den 3. august 2015 fekk Symons sitt første barn saman med den dåverande partnaren Paul Jackson.<ref>{{cite web |last1=Brennan |first1=Bella |title=Her little summer babe! Inside Home And Away star Emily Symons' beautiful bond with her "miracle" son Henry |url=https://www.nowtolove.com.au/parenting/celebrity-families/emily-symons-son-64064 |website=[[TV Week]] |access-date=10. februar 2022 |date=8. desember 2021}}</ref> == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Emily Symons|Emily Symons]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Australske skodespelarar]] ks24vv9csturdg0ouwzbr03ldo05w6t 3649083 3649031 2026-03-30T09:31:24Z Ranveig 39 Flikk 3649083 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Emily Symons (crop).jpg}} '''Emily Symons''' ({{datoar}}) er ein [[Australia|australsk]] [[skodespelar]] som har vore aktiv både på australsk og britisk fjernsyn. Ho er kjend for rolla som Anne Costello i den kortliva såpeoperaen ''Richmond Hill'' i 1988. Då serien vart avslutta i 1989, fekk ho rolla som Marilyn Chambers i ''[[Home and Away]]''. Etter nesten ti år i denne rolla flytta Symons til Storbritannia, der ho raskt fekk rolla som Louise Appleton i den britiske såpeserien ''Emmerdale''. Ho deltok òg i den britiske underhaldningsserien ''Dancing on Ice'' i 2007. I 2010 vende ho tilbake til Australia for å ta opp att rolla som Marilyn i ''Home and Away''. == Liv og karriere == Mora til Symons gifta seg på nytt då ho berre var fire år gammal, og Symons såg ikkje den biologiske, engelske faren sin att før ti år seinare.<ref>{{cite web|url=http://shewolf.notnet.co.uk/interv/emilysymons/louisetm.html|title=Interview on Notnet.co.uk|access-date=9. oktober 2017|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20070701150201/http://shewolf.notnet.co.uk/interv/emilysymons/louisetm.html|archive-date=1. juli 2007}}</ref> Ho slutta på skulen før ho fullførte eksamenane og satsa på ein karriere innan skodespel. I nær eitt år arbeidde ho i butikkar før ho fekk eit gjennombrot gjennom ein opplæringsfilm for postverket. Den første store TV-rolla hennar var i den australske såpeoperaen ''Richmond Hill''.<ref>{{cite book|last=Mercado|first=Andrew|title=Super Aussie Soaps|year=2004|publisher=[[Pluto Press Australia]]|isbn=978-1-86403-191-1|page=275}}</ref> Etter denne serien gjekk ho på audition for ein annan australsk dramaserie, ''[[Home and Away]]'', der ho fekk rolla som Marilyn Chambers. Ho spela rolla frå 1989 til 1992, tok henne opp att frå 1995 til 1999, og hadde ei kort gjesteopptreden i 2001. Ho var òg medprogramleiar i Channel 7 sitt musikkprogram ''Video Smash Hits'' saman med Michael Horrocks frå 1990 til 1991.<ref>{{cite magazine|last=Brown|first=David|date=25. januar 1992|title=Kym's rockin' role|magazine=[[TV Week]]|page=3}}</ref> Etter å ha medverka i fleire [[pantomime|pantomimeoppsetjingar]] i [[England]], bestemte Symons seg for å flytte dit. Ho spela barkeeperen Louise Appleton i ITV1-serien ''Emmerdale'' frå 2001 til 2008. For rolla vart ho nominert til prisen for mest populære nykomar under den åttande National Television Awards.<ref name="NTA">{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/tv_and_radio/2329203.stm|title=National TV awards: 2002 shortlist|date=15. oktober 2002|publisher=[[BBC News]]|access-date=19. oktober 2025}}</ref> Ho deltok òg i 2007-sesongen av ''Dancing on Ice'', men vart røysta ut i semifinalen etter ein «skate-off» mot {{ikkjeraud|Duncan James}}.<ref>{{cite news|url=https://www.independent.co.uk/news/people/profiles/the-5minute-interview-emily-symons-actress-765900.html|title=The 5-minute Interview: Emily Symons, Actress|last=Goode|first=Mark|date=19. desember 2007|work=[[The Independent]]|access-date=19. oktober 2025}}</ref> Symons vende tilbake til Australia i oktober 2008 for å hjelpe til med å ta vare på mora si, som hadde kreft. Seint i 2009 vart ho kontakta om å vende tilbake til ''Home and Away'' som Marilyn, noko ho takka ja til. Ho tok opp att rolla i episode 5035, som vart send 19. mars 2010.<ref>{{cite news|url=http://www.dailytelegraph.com.au/entertainment/sydney-confidential/emily-symons-returns-to-home-and-away/story-e6frewz0-1225842535339|title=Emily Symons returns to Home And Away|last=Christie|first=Joel|last2=Harris|first2=Amy|date=19. mars 2010|work=[[The Daily Telegraph (Sydney)|The Daily Telegraph]]|access-date=19. oktober 2025|archive-url=https://web.archive.org/web/20120926190747/http://www.dailytelegraph.com.au/entertainment/sydney-confidential/emily-symons-returns-to-home-and-away/story-e6frewz0-1225842535339|url-status=live|archive-date=26. september 2012}}</ref> I 2019 markerte Symons 30 år med serien.<ref>{{cite web|url=https://www.digitalspy.com/soaps/home-and-away/a27540394/home-and-away-emily-symons-celebrates-30-years-soap/|title=Home and Away star Emily Symons celebrates 30 years with the soap|last=Warner|first=Sam|date=21. mai 2019|publisher=[[Digital Spy]]|access-date=19. oktober 2025}}</ref> I 2023 vart ho nominert til Logie-prisen for mest populære skodespelar for tolkinga si av Marilyn.<ref name="Harmsworth">{{cite news|url=https://www.perthnow.com.au/entertainment/tv/logies-2023-home-and-aways-emily-symons-on-being-a-single-mum-and-escaping-uk-soap-fame--c-11166798|title=Logies 2023: Home and Away’s Emily Symons on being a single mum and escaping UK soap fame|last=Harmsworth|first=Andrei|date=24. juli 2023|work=[[The West Australian]]|access-date=19. oktober 2025}}</ref> == Privatliv == Symons var forlova med TV-teknikaren Craig Simpson, men forholdet tok slutt kort tid før ho flytta frå [[Australia]] til [[Storbritannia]] seint i 1990. Medan ho budde i Storbritannia, møtte ho den grafiske designaren og trommeslagaren Nick Lipscombe då dei begge arbeidde med pantomimen ''Follow The Star''.<ref name="WeddingBelle">{{cite magazine|last=Brown|first=David|date=5. desember 1992|title=Wedding belle Emily|magazine=[[TV Week]]|page=13}}</ref> Symons og Lipscombe gifta seg i november 1992.<ref name="WeddingBelle"/> Dei gjekk frå kvarandre i 1994, og Symons vende tilbake til Australia i juni same året. Skilsmissa vart gjennomført kort tid etter.<ref>{{cite magazine|last=Stanley|first=Di|date=15. april 1995|title=Emily's secret bust up|magazine=TV Week|pages=2–3}}</ref> Symons var gift i to år, frå 2003 til 2005, med Lorenzo Smith, son av Viscount Hambleden og etterkomar av den engelske forretningsmannen [[W.H. Smith]]. I eit intervju har Symons sagt at ønsket hennar om å få barn, og dei påfølgjande rundane med prøverøyrsbehandling, til slutt «øydela» ekteskapet.<ref>{{cite web |title=Sunday Mirror article |website=[[Daily Mirror]] |url=https://www.mirror.co.uk/sunday-mirror/2007/02/25/ivf-killed-my-marriage-says-skate-star-98487-18672762/ |url-status=dead |access-date=9. oktober 2017 |archive-date=7. august 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180807063600/https://www.mirror.co.uk/2007/02/25/ivf-killed-my-marriage-says-skate-star-98487-18672762/?service=responsive }}</ref> Ho var seinare forlova med fotballspelaren Matt Le Tissier.<ref>{{cite web |date=4. februar 2007 |title=EXCLUSIVE: ICE EMILY'S LOVE SPLIT |url=https://www.mirror.co.uk/news/world-news/exclusive-ice-emilys-love-split-1631807 |access-date=25. juni 2023 |website=Sunday Mirror}}</ref> Ho hadde òg eit forhold til ''Emmerdale''-kollegaen Matt Healy, som spela Matthew King. Dei gjorde det slutt kort tid før ho deltok i ''Dancing on Ice''.<ref>{{cite web |title=News: latest stories, exclusives, opinion & analysis |url=http://www.sundaymirror.co.uk/news/tm_headline%3Dem-s-love-iced-%26method%3Dfull%26objectid%3D18573386%26siteid%3D62484-name_page.html |url-status=dead |access-date=9. oktober 2017 |website=Sunday Mirror |archive-date=11 November 2007 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071111013022/http://www.sundaymirror.co.uk/news/tm_headline%3Dem-s-love-iced-%26method%3Dfull%26objectid%3D18573386%26siteid%3D62484-name_page.html }}</ref> Den 3. august 2015 fekk Symons sitt første barn saman med den dåverande partnaren Paul Jackson.<ref>{{cite web |last1=Brennan |first1=Bella |title=Her little summer babe! Inside Home And Away star Emily Symons' beautiful bond with her "miracle" son Henry |url=https://www.nowtolove.com.au/parenting/celebrity-families/emily-symons-son-64064 |website=[[TV Week]] |access-date=10. februar 2022 |date=8. desember 2021}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Emily Symons|Emily Symons]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Australske skodespelarar]] 2zhn6v6r7snvstoxcg5qtq0jslbw7x3 0 429729 3649032 2026-03-29T20:53:35Z 90sveped 53941 Omsett frå engelsk wiki 3649032 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Bec Hewitt.jpg}} '''Rebecca June Hewitt''' (fødd '''Cartwright'''; {{datoar}}) er ein [[Australia|australsk]] [[skodespelar]], TV-programleiar og [[vokalist|songar]]. Frå 1998 til 2005 spela ho Hayley Smith Lawson i såpeoperaen ''[[Home and Away]]''. Under namnet Bec Cartwright gav ho ut eit sjølvoppkalla popalbum i 2002. I 2005 gifta ho seg med den profesjonelle tennisspelaren [[Lleyton Hewitt]]. == Karriere == Cartwright byrja skodespelarkarrieren alt som femåring i TV-reklamar. I 1992 fekk ho sin første større TV-opptreden i ein episode av ''Police Rescue''.<ref name="official bio"/> Ho har òg hatt gjesteroller i ''Water Rats'' og ''Roar''. I 1998 fekk ho gjennombrotsrolla si og den rolla ho er mest kjend for, som Hayley Smith Lawson i ''[[Home and Away]]''. Cartwright vart raskt ein publikumsfavoritt og fekk fleire Logie Award-nominasjonar fram til 2005. Same året vann ho prisen for mest populære skodespelar.<ref name="official bio"/> Ho vart gravid få månader etter at rollefiguren hennar i serien vart det, og valde å forlate serien for å vere heimeverande mor på heiltid. I ein kort periode tok Ella Scott Lynch over rolla som Hayley før figuren forsvann ut av serien i sesongfinalen i 2005. I 2002 signerte Cartwright platekontrakt med [[Warner Music Group|Warner Music Australia]] og East West Records. Debutsingelen «All Seats Taken» kom ut 18. november 2002 og nådde 10. plass på ARIA-lista. Oppfølgjarane «On the Borderline» og «A Matter of Time» oppnådde ikkje same suksess og nådde berre topp 30. Debutalbumet hennar, ''Bec Cartwright'', kom ut 16. juni 2003 og nådde 21. plass på lista, men vart [[Salstrofé i musikkbransjen|sertifisert til gull]]. Albumet fekk blanda meldingar, mellom anna gav ''Smash Hits'' det to av fem stjerner. I 2004 avslutta Cartwright samarbeidet med Warner Music. Cartwright deltok i den første sesongen av ''Dancing with the Stars''. Ho og dansepartnaren Michael Miziner vann sesongen 23. november 2004. Dei vende tilbake med ein opningsopptreden under premieren på sesong to. Hewitt leia underhaldningsprogrammet ''Abba Mania'', som hadde premiere i november 2006 på Nine Network. Programmet skapte debatt fordi dei einaste kjendisartistane var personlegdommar frå Nine Network. Framføringa hennar fekk i hovudsak negative meldingar. I 2018 kunngjorde Hewitt at ho skulle vende tilbake til TV, 13 år etter at ho slutta i ''[[Home and Away]]'', som programleiar for dei to første sesongane av Nine Network sin reiseserie ''Helloworld''.<ref>{{Cite news|url=https://www.newidea.com.au/bec-hewitt-confirmed-as-host-of-new-travel-show-hello-world|title=Bec Hewitt confirms huge news|work=New Idea Magazine|access-date=12. oktober 2018}}</ref> Serien hadde premiere 7. oktober, der Hewitt leia første episode frå Hamilton Island i [[Queensland]].<ref>{{Cite news|url=https://www.newidea.com.au/bec-hewitt-stress-ahead-of-tv-return|title=Bec Hewitt's stress ahead of TV return|work=New Idea Magazine|access-date=12. oktober 2018}}</ref> == Privatliv == Cartwright vart fødd i [[Sydney]] 23. juli 1983 som yngste barn av Darrel og Michelle Cartwright. Ho har ein eldre bror og ei eldre syster.<ref name="official bio">{{cite web|title=Rebecca (Bec) Hewitt|url=http://www.lleytonandbechewitt.com/index.php?option=com_content&task=view&id=35&Itemid=61|work=Lleyton & Bec Hewitt|access-date=5. november 2010|archive-url=https://web.archive.org/web/20110210155900/http://www.lleytonandbechewitt.com/index.php?option=com_content&task=view&id=35&Itemid=61|archive-date=10 February 2011|url-status=dead}}</ref> Etter eit fire år langt forhold med ''Home and Away''-kollegaen Beau Brady vart dei kortvarig forlova.<ref>{{cite news|last=Maley|first=Jacqueline|title=Bec's Beau tells why they split|url=http://www.smh.com.au/lifestyle/people/becs-beau-tells-why-they-split-20101004-164ev.html|access-date=5. november 2010|newspaper=The Sydney Morning Herald|date=5. oktober 2010|author2=McKenny, Leesha|archive-url=https://web.archive.org/web/20101009143007/http://www.smh.com.au/lifestyle/people/becs-beau-tells-why-they-split-20101004-164ev.html|archive-date=9. oktober 2010|url-status=live}}</ref> Kort tid etter at forlovinga tok slutt, innleidde Cartwright eit forhold til tennisspelaren [[Lleyton Hewitt]]. Den 5. mai 2005 kunngjorde paret at dei venta sitt første barn. Dei gifta seg 21. juli 2005. Vigselen fann stad i Sydney Opera House, medan bryllaupsfesten vart halden i {{ikkjeraud|Taronga Zoo}}. Hendinga fekk stor mediemerksemd, og Bec og Lleyton selde eksklusive rettar til dekninga av dagen til magasinet ''New Idea''.<ref>{{cite web|title=Game, set and match for Bec and Lleyton|url=http://www.abc.net.au/news/newsitems/200507/s1419554.htm|work=ABC News|access-date=5. november 2010|date=21. juli 2005|archive-url=https://web.archive.org/web/20100407220903/http://www.abc.net.au/news/newsitems/200507/s1419554.htm|archive-date=7. april 2010|url-status=dead}}</ref> Skodespelarvenninnene [[Ada Nicodemou]] og [[Kate Ritchie]] var brudepiker. Minnestubbar (drikkehaldarar) vart delte ut som gåver til gjestene. Den november 2005 fødde Cartwright ei dotter ved North Shore Private Hospital i Sydney. Før fødselen vart det inngått ein avtale med kvinnebladet ''Woman’s Day'' om jamlege dagboksinnlegg frå Bec og eksklusive bilete og intervju med familien dei første to åra av livet til Mia. Paret fekk kritikk for at dei i praksis hadde «selt» dottera si til høgstbydande. 11. desember 2008 fekk Hewitt ein son, som fekk namnet Cruz Lleyton Hewitt.<ref>{{cite web |url=http://au.lifestyle.yahoo.com/b/newidea/20164/bec-and-lleyton-welcome-baby-boy/ |title=Bec and Lleyton Welcome Baby Boy |work=New Idea |year=2009 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20081218002415/http://au.lifestyle.yahoo.com/b/newidea/20164/bec-and-lleyton-welcome-baby-boy/ |archive-date=18. desember 2008 }}</ref> Det tredje barnet deira, ei dotter, vart fødd 19. oktober 2010.<ref>{{cite news|url=http://www.heraldsun.com.au/entertainment/confidential/lleyton-hewitt-and-bec-hewitt-confirm-they-are-expecting-third-child/story-e6frf96o-1225870461172|title=Lleyton Hewitt and Bec Hewitt confirm they are expecting third child|work=Herald Sun|date=24. mai 2010}}</ref> I februar 2009, etter at opplysningar om tidlegare ukjende utanlandsinntekter og bankkontoar til Hewitt kom fram under ein rettstvist med det tidlegare managementselskapet Octagon Sports Marketing, flytta paret til ein eigedom verd 3,8 millionar dollar i Old Fort Bay i [[Nassau på Bahamas|Nassau]] på [[Bahamas]].<ref>{{cite web|title=Lleyton and Bec Hewitt buy $3.8m home in Bahamas|url=http://www.news.com.au/entertainment/celebrity/lleyton-and-bec-hewitt-buy-38m-home-in-bahamas/story-e6frfmqr-1225731834505|work=The Daily Telegraph|access-date=5. november 2010|date=10. juni 2009}}</ref> == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bec Hewitt|Bec Hewitt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Australske skodespelarar]] [[Kategori:Australske songarar]] hf70hwf0r8g6p5jw0n3q1jitzra0tre 3649084 3649032 2026-03-30T09:36:14Z Ranveig 39 Flikk 3649084 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Bec Hewitt.jpg}} '''Rebecca June Hewitt''' (opphavleg '''Cartwright'''; {{datoar}}) er ein [[Australia|australsk]] [[skodespelar]], TV-programleiar og [[vokalist|songar]]. Frå 1998 til 2005 spela ho Hayley Smith Lawson i såpeoperaen ''[[Home and Away]]''. Under namnet Bec Cartwright gav ho ut eit sjølvoppkalla popalbum i 2002. I 2005 gifta ho seg med den profesjonelle tennisspelaren [[Lleyton Hewitt]]. == Karriere == Cartwright byrja skodespelarkarrieren alt som femåring i TV-reklamar. I 1992 fekk ho sin første større TV-opptreden i ein episode av ''Police Rescue''.<ref name="official bio"/> Ho har òg hatt gjesteroller i ''Water Rats'' og ''Roar''. I 1998 fekk ho gjennombrotsrolla si og den rolla ho er mest kjend for, som Hayley Smith Lawson i ''[[Home and Away]]''. Cartwright vart raskt ein publikumsfavoritt og fekk fleire Logie Award-nominasjonar fram til 2005. Same året vann ho prisen for mest populære skodespelar.<ref name="official bio"/> Ho vart gravid få månader etter at rollefiguren hennar i serien vart det, og valde å forlate serien for å vere heimeverande mor på heiltid. I ein kort periode tok Ella Scott Lynch over rolla som Hayley før figuren forsvann ut av serien i sesongfinalen i 2005. I 2002 skreiv Cartwright platekontrakt med [[Warner Music Group|Warner Music Australia]] og East West Records. Debutsingelen «All Seats Taken» kom ut 18. november 2002 og nådde 10. plass på ARIA-lista. Oppfølgjarane «On the Borderline» og «A Matter of Time» oppnådde ikkje same suksess og nådde berre topp 30. Debutalbumet hennar, ''Bec Cartwright'', kom ut 16. juni 2003 og nådde 21. plass på lista, men vart [[Salstrofé i musikkbransjen|sertifisert til gull]]. Albumet fekk blanda meldingar, mellom anna gav ''Smash Hits'' det to av fem stjerner. I 2004 avslutta Cartwright samarbeidet med Warner Music. Cartwright deltok i den første sesongen av ''Dancing with the Stars''. Ho og dansepartnaren Michael Miziner vann sesongen 23. november 2004. Dei vende tilbake med ein opningsopptreden under premieren på sesong to. Hewitt leia underhaldningsprogrammet ''Abba Mania'', som hadde premiere i november 2006 på Nine Network. Programmet skapte debatt fordi dei einaste kjendisartistane var personlegdommar frå Nine Network. Framføringa hennar fekk i hovudsak negative meldingar. I 2018 kunngjorde Hewitt at ho skulle vende tilbake til TV, 13 år etter at ho slutta i ''Home and Away'', som programleiar for dei to første sesongane av Nine Network sin reiseserie ''Helloworld''.<ref>{{Cite news|url=https://www.newidea.com.au/bec-hewitt-confirmed-as-host-of-new-travel-show-hello-world|title=Bec Hewitt confirms huge news|work=New Idea Magazine|access-date=12. oktober 2018}}</ref> Serien hadde premiere 7. oktober, der Hewitt leia første episode frå Hamilton Island i [[Queensland]].<ref>{{Cite news|url=https://www.newidea.com.au/bec-hewitt-stress-ahead-of-tv-return|title=Bec Hewitt's stress ahead of TV return|work=New Idea Magazine|access-date=12. oktober 2018}}</ref> == Privatliv == Cartwright vart fødd i [[Sydney]] 23. juli 1983 som yngste barn av Darrel og Michelle Cartwright. Ho har ein eldre bror og ei eldre syster.<ref name="official bio">{{cite web|title=Rebecca (Bec) Hewitt|url=http://www.lleytonandbechewitt.com/index.php?option=com_content&task=view&id=35&Itemid=61|work=Lleyton & Bec Hewitt|access-date=5. november 2010|archive-url=https://web.archive.org/web/20110210155900/http://www.lleytonandbechewitt.com/index.php?option=com_content&task=view&id=35&Itemid=61|archive-date=10. februar 2011|url-status=dead}}</ref> Etter eit fire år langt forhold med ''Home and Away''-kollegaen Beau Brady vart dei kortvarig forlova.<ref>{{cite news|last=Maley|first=Jacqueline|title=Bec's Beau tells why they split|url=http://www.smh.com.au/lifestyle/people/becs-beau-tells-why-they-split-20101004-164ev.html|access-date=5. november 2010|newspaper=The Sydney Morning Herald|date=5. oktober 2010|author2=McKenny, Leesha|archive-url=https://web.archive.org/web/20101009143007/http://www.smh.com.au/lifestyle/people/becs-beau-tells-why-they-split-20101004-164ev.html|archive-date=9. oktober 2010|url-status=live}}</ref> Kort tid etter at forlovinga tok slutt, innleidde Cartwright eit forhold til tennisspelaren [[Lleyton Hewitt]]. Den 5. mai 2005 kunngjorde paret at dei venta sitt første barn. Dei gifta seg 21. juli 2005. Vigselen fann stad i Sydney Opera House, medan bryllaupsfesten vart halden i {{ikkjeraud|Taronga Zoo}}. Hendinga fekk stor mediemerksemd, og Bec og Lleyton selde eksklusive rettar til dekninga av dagen til magasinet ''New Idea''.<ref>{{cite web|title=Game, set and match for Bec and Lleyton|url=http://www.abc.net.au/news/newsitems/200507/s1419554.htm|work=ABC News|access-date=5. november 2010|date=21. juli 2005|archive-url=https://web.archive.org/web/20100407220903/http://www.abc.net.au/news/newsitems/200507/s1419554.htm|archive-date=7. april 2010|url-status=dead}}</ref> Skodespelarvenninnene [[Ada Nicodemou]] og [[Kate Ritchie]] var brudejenter. Den november 2005 fødde Cartwright ei dotter ved North Shore Private Hospital i Sydney. Før fødselen vart det inngått ein avtale med kvinnebladet ''Woman’s Day'' om jamlege dagboksinnlegg frå Bec og eksklusive bilete og intervju med familien dei første to åra av livet til Mia. Paret fekk kritikk for at dei i praksis hadde «selt» dottera si til den høgstbydande. 11. desember 2008 fekk Hewitt ein son, som fekk namnet Cruz Lleyton Hewitt.<ref>{{cite web |url=http://au.lifestyle.yahoo.com/b/newidea/20164/bec-and-lleyton-welcome-baby-boy/ |title=Bec and Lleyton Welcome Baby Boy |work=New Idea |year=2009 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20081218002415/http://au.lifestyle.yahoo.com/b/newidea/20164/bec-and-lleyton-welcome-baby-boy/ |archive-date=18. desember 2008 }}</ref> Det tredje barnet deira, ei dotter, vart fødd 19. oktober 2010.<ref>{{cite news|url=http://www.heraldsun.com.au/entertainment/confidential/lleyton-hewitt-and-bec-hewitt-confirm-they-are-expecting-third-child/story-e6frf96o-1225870461172|title=Lleyton Hewitt and Bec Hewitt confirm they are expecting third child|work=Herald Sun|date=24. mai 2010}}</ref> I februar 2009, etter at opplysningar om tidlegare ukjende utanlandsinntekter og bankkontoar til Hewitt kom fram under ein rettstvist med det tidlegare managementselskapet Octagon Sports Marketing, flytta paret til ein eigedom verd 3,8 millionar dollar i Old Fort Bay i [[Nassau på Bahamas|Nassau]] på [[Bahamas]].<ref>{{cite web|title=Lleyton and Bec Hewitt buy $3.8m home in Bahamas|url=http://www.news.com.au/entertainment/celebrity/lleyton-and-bec-hewitt-buy-38m-home-in-bahamas/story-e6frfmqr-1225731834505|work=The Daily Telegraph|access-date=5. november 2010|date=10. juni 2009|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100109122436/http://www.news.com.au/entertainment/celebrity/lleyton-and-bec-hewitt-buy-38m-home-in-bahamas/story-e6frfmqr-1225731834505|archivedate=2010-01-09}}</ref> == Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bec Hewitt|Bec Hewitt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Australske skodespelarar]] [[Kategori:Australske songarar]] q2tvm4yo8lzd89wnte4dpthvxwulmu5 0 429730 3649033 2026-03-29T20:54:16Z 90sveped 53941 Omdirigerer til [[Bec Hewitt]] 3649033 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Bec Hewitt]] isnn62m4zcduwzx93p5f7sisd3jdlel 0 429731 3649034 2026-03-29T20:54:34Z 90sveped 53941 Omdirigerer til [[Bec Hewitt]] 3649034 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Bec Hewitt]] isnn62m4zcduwzx93p5f7sisd3jdlel 0 429732 3649038 2026-03-30T06:41:14Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Gabriel Martin Heiberg''' ({{levde|29. september|1789|30. juli|1872|Heiberg, G}}) var ein fut og stortingsmann frå [[Lyngdal]]. Heiberg tok dansk juridisk eksamen i 1811. Han var underretts- og frå 1814 overretts[[prokurator]]. I 1825 fekk han stillinga som [[fut]] i [[Mandal]], eit embete han styrte til 1867. År 1842 møtte han i [[stortinget]] som 2. representant frå [[Lister og Mandals amt]]. På Tinget var han medlem i Budsjettkomiteen og komiteen om embets…» 3649038 wikitext text/x-wiki '''Gabriel Martin Heiberg''' ({{levde|29. september|1789|30. juli|1872|Heiberg, G}}) var ein fut og stortingsmann frå [[Lyngdal]]. Heiberg tok dansk juridisk eksamen i 1811. Han var underretts- og frå 1814 overretts[[prokurator]]. I 1825 fekk han stillinga som [[fut]] i [[Mandal]], eit embete han styrte til 1867. År 1842 møtte han i [[stortinget]] som 2. representant frå [[Lister og Mandals amt]]. På Tinget var han medlem i Budsjettkomiteen og komiteen om embetsgardar. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1842-1844]] nyvpbnqn6xwayorgnijdcebt18gcuq8 3649039 3649038 2026-03-30T06:41:24Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske futar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649039 wikitext text/x-wiki '''Gabriel Martin Heiberg''' ({{levde|29. september|1789|30. juli|1872|Heiberg, G}}) var ein fut og stortingsmann frå [[Lyngdal]]. Heiberg tok dansk juridisk eksamen i 1811. Han var underretts- og frå 1814 overretts[[prokurator]]. I 1825 fekk han stillinga som [[fut]] i [[Mandal]], eit embete han styrte til 1867. År 1842 møtte han i [[stortinget]] som 2. representant frå [[Lister og Mandals amt]]. På Tinget var han medlem i Budsjettkomiteen og komiteen om embetsgardar. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1842-1844]] [[Kategori:Norske futar]] iev39np71f4ru707i0mwav2jp5f3o7y 3649040 3649039 2026-03-30T06:41:35Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Lyngdal]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649040 wikitext text/x-wiki '''Gabriel Martin Heiberg''' ({{levde|29. september|1789|30. juli|1872|Heiberg, G}}) var ein fut og stortingsmann frå [[Lyngdal]]. Heiberg tok dansk juridisk eksamen i 1811. Han var underretts- og frå 1814 overretts[[prokurator]]. I 1825 fekk han stillinga som [[fut]] i [[Mandal]], eit embete han styrte til 1867. År 1842 møtte han i [[stortinget]] som 2. representant frå [[Lister og Mandals amt]]. På Tinget var han medlem i Budsjettkomiteen og komiteen om embetsgardar. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1842-1844]] [[Kategori:Norske futar]] [[Kategori:Folk frå Lyngdal]] gg6utw8s3z74yu3ydeptcu08ympel9h 3649076 3649040 2026-03-30T09:22:44Z Ranveig 39 Flikk 3649076 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Gabriel Martin Heiberg''' ({{levde|29. september|1789|30. juli|1872|Heiberg, Gabriel}}) var ein norsk fut og stortingsmann frå [[Lyngdal]]. Heiberg tok dansk juridisk eksamen i 1811. Han var underretts- og frå 1814 overretts[[prokurator]]. I 1825 fekk han stillinga som [[fut]] i [[Mandal]], eit embete han styrte til 1867. År 1842 møtte han i [[Stortinget]] som 2. representant frå [[Lister og Mandals amt]]. På Tinget var han medlem i Budsjettkomiteen og komiteen om embetsgardar. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1842-1844]] [[Kategori:Norske futar]] [[Kategori:Folk frå Lyngdal]] 44b9vwnayypca4295mypfd1n1g17e91 0 429733 3649041 2026-03-30T06:55:51Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Hans Paulsen Møllenhof''' ({{levde|22. april|1776|8. mars|1848|Møllenhof}}) var ein gardbrukar og stortingsmann frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]]. Møllenhof var ei tid «sagfoged» i [[Mjøndalen]], seinare gardbrukar på Ullern i [[Øvre Eiker]] og fløytningsinspektør. [[Forliksråd|Forlikskommissær]]. I 1827 møtte han i [[stortinget]] som fyrste representant frå Buskeruds amt, medlem i Justiskomiteen. Møllenhof møtte også på omframtstortinget i 1828…» 3649041 wikitext text/x-wiki '''Hans Paulsen Møllenhof''' ({{levde|22. april|1776|8. mars|1848|Møllenhof}}) var ein gardbrukar og stortingsmann frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]]. Møllenhof var ei tid «sagfoged» i [[Mjøndalen]], seinare gardbrukar på Ullern i [[Øvre Eiker]] og fløytningsinspektør. [[Forliksråd|Forlikskommissær]]. I 1827 møtte han i [[stortinget]] som fyrste representant frå Buskeruds amt, medlem i Justiskomiteen. Møllenhof møtte også på omframtstortinget i 1828. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] p6lx6p0y6ue8a745us2kkcv38vw3sje 3649042 3649041 2026-03-30T06:56:19Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649042 wikitext text/x-wiki '''Hans Paulsen Møllenhof''' ({{levde|22. april|1776|8. mars|1848|Møllenhof}}) var ein gardbrukar og stortingsmann frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]]. Møllenhof var ei tid «sagfoged» i [[Mjøndalen]], seinare gardbrukar på Ullern i [[Øvre Eiker]] og fløytningsinspektør. [[Forliksråd|Forlikskommissær]]. I 1827 møtte han i [[stortinget]] som fyrste representant frå Buskeruds amt, medlem i Justiskomiteen. Møllenhof møtte også på omframtstortinget i 1828. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] ahe2uwo1857doairdf2tt12orfkmwaw 3649043 3649042 2026-03-30T06:56:34Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Nedre Eiker]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649043 wikitext text/x-wiki '''Hans Paulsen Møllenhof''' ({{levde|22. april|1776|8. mars|1848|Møllenhof}}) var ein gardbrukar og stortingsmann frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]]. Møllenhof var ei tid «sagfoged» i [[Mjøndalen]], seinare gardbrukar på Ullern i [[Øvre Eiker]] og fløytningsinspektør. [[Forliksråd|Forlikskommissær]]. I 1827 møtte han i [[stortinget]] som fyrste representant frå Buskeruds amt, medlem i Justiskomiteen. Møllenhof møtte også på omframtstortinget i 1828. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Nedre Eiker]] h8dp1fl6b3luqduv6a5nioqwgzn4fqx 3649077 3649043 2026-03-30T09:24:01Z Ranveig 39 Flikk 3649077 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Hans Paulsen Møllenhof''' ({{levde|22. april|1776|8. mars|1848|Møllenhof, Hans}}) var ein norsk gardbrukar og stortingsmann frå [[Nedre Eiker]] i [[Buskerud]]. Møllenhof var ei tid «sagfoged» i [[Mjøndalen]], seinare gardbrukar på Ullern i [[Øvre Eiker]] og fløytningsinspektør. Han var [[Forliksråd|forlikskommissær]]. I 1827 møtte han i [[Stortinget]] som fyrste representant frå Buskeruds amt, medlem i Justiskomiteen. Møllenhof møtte også på omframtstortinget i 1828. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Nedre Eiker]] 5sw386u73rrci3f7ea8mu4veh2sich7 4 429734 3649045 2026-03-30T07:01:47Z Orland 485 lensgreve 3649045 wikitext text/x-wiki {{Forside billede|Portrait of Ulrik Frederik Gyldenløve, Count of Laurvig (1638-1704).JPG|[[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638-1704), [[Frederik 3.]]s uægte søn og den allerførste lensgreve (1671).|:da:Lensgreve}} '''[[:da:Lensgreve|Lensgreve]]''' er en arvelig adelstitel i Danmark, og tidligere i Norge, indført af kong Christian 5. i 1671 under enevælden. Titlen er en praktisk betegnelse for de grever, der var lensbesiddere af grevskaber, indtil disse blev afviklet ved lensafløsningen (1919). Grevskaberne udgjorde store godskomplekser, såkaldte majorater, som kongen ophøjede til len med særlige privilegier og båndlagt arv (fideikommis). Titlen arvedes udelt efter førstefødselsret, i modsætning til øvrige grevetitler der kunne føres af flere linjer, og lensgreven ansås derfor som slægtens overhoved. Titlen er den højeste rang i den danske adel. Pr. 2025 er der i alt 13 nulevende lensgrever. {{mere|Lensgreve}} fgsf5g3b7cv92dsrhczr7toymt5ezmd 0 429735 3649046 2026-03-30T07:11:30Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Johan Bülow Wamberg''' ({{levde|15. mai|1786|8. juni|1852|Wamberg}}) var ein kjøpmann, tollar og stortingsmann frå [[Kviteseid]] i Telemark. Wamberg var yngst av 13 sysken og voks frå barneår opp i heimen til Nicolai Aall i [[Ulefoss]]. Han fekk utdanning i handel og var ei tid fullmektig i ei trelastforretning. Sidan var han kjøpmann i [[Skien]], i tillegg til å vere branninspektør. Frå 1829 var han overtollbetjent, fyrst i [[Farsund]], så i 1841 i Fle…» 3649046 wikitext text/x-wiki '''Johan Bülow Wamberg''' ({{levde|15. mai|1786|8. juni|1852|Wamberg}}) var ein kjøpmann, tollar og stortingsmann frå [[Kviteseid]] i Telemark. Wamberg var yngst av 13 sysken og voks frå barneår opp i heimen til Nicolai Aall i [[Ulefoss]]. Han fekk utdanning i handel og var ei tid fullmektig i ei trelastforretning. Sidan var han kjøpmann i [[Skien]], i tillegg til å vere branninspektør. Frå 1829 var han overtollbetjent, fyrst i [[Farsund]], så i 1841 i [[Flekkefjord]] og i 1842 i [[Kristiansand]]. Wamberg representerte Skien og [[Porsgrunn]] i [[stortinget]] 1827 og omframtstortinget 1828. I 1827 var han medlem i komiteen om handel og næringsfridom, og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] jqxiv38bfexq88q3u33umau0b126oa2 3649047 3649046 2026-03-30T07:12:12Z Migne 2086 3649047 wikitext text/x-wiki '''Johan Bülow Wamberg''' ({{levde|15. mai|1786|8. juni|1852|Wamberg}}) var ein kjøpmann, tollar og stortingsmann frå [[Kviteseid]] i Telemark. Wamberg var yngst av 13 sysken og voks frå barneår opp i heimen til [[Niels Aall]] i [[Ulefoss]]. Han fekk utdanning i handel og var ei tid fullmektig i ei trelastforretning. Sidan var han kjøpmann i [[Skien]], i tillegg til å vere branninspektør. Frå 1829 var han overtollbetjent, fyrst i [[Farsund]], så i 1841 i [[Flekkefjord]] og i 1842 i [[Kristiansand]]. Wamberg representerte Skien og [[Porsgrunn]] i [[stortinget]] 1827 og omframtstortinget 1828. I 1827 var han medlem i komiteen om handel og næringsfridom, og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] h7idtm70gyojskvj99z9ny28wnq7jpm 3649078 3649047 2026-03-30T09:24:43Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Johan Bulow Wamberg]] til [[Johan Bülow Wamberg]] 3649047 wikitext text/x-wiki '''Johan Bülow Wamberg''' ({{levde|15. mai|1786|8. juni|1852|Wamberg}}) var ein kjøpmann, tollar og stortingsmann frå [[Kviteseid]] i Telemark. Wamberg var yngst av 13 sysken og voks frå barneår opp i heimen til [[Niels Aall]] i [[Ulefoss]]. Han fekk utdanning i handel og var ei tid fullmektig i ei trelastforretning. Sidan var han kjøpmann i [[Skien]], i tillegg til å vere branninspektør. Frå 1829 var han overtollbetjent, fyrst i [[Farsund]], så i 1841 i [[Flekkefjord]] og i 1842 i [[Kristiansand]]. Wamberg representerte Skien og [[Porsgrunn]] i [[stortinget]] 1827 og omframtstortinget 1828. I 1827 var han medlem i komiteen om handel og næringsfridom, og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] h7idtm70gyojskvj99z9ny28wnq7jpm 3649080 3649078 2026-03-30T09:25:23Z Ranveig 39 Flikk 3649080 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Johan Bülow Wamberg''' ({{levde|15. mai|1786|8. juni|1852|Wamberg, Johan}}) var ein norsk kjøpmann, tollar og stortingsmann frå [[Kviteseid]] i Telemark. Wamberg var yngst av 13 sysken og voks frå barneår opp i heimen til [[Niels Aall]] i [[Ulefoss]]. Han fekk utdanning i handel og var ei tid fullmektig i ei trelastforretning. Sidan var han kjøpmann i [[Skien]], i tillegg til å vere branninspektør. Frå 1829 var han overtollbetjent, fyrst i [[Farsund]], så i 1841 i [[Flekkefjord]] og i 1842 i [[Kristiansand]]. Wamberg representerte Skien og [[Porsgrunn]] i [[Stortinget]] 1827 og omframtstortinget 1828. I 1827 var han medlem i komiteen om handel og næringsfridom, og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] bt4pldg5f7i47gsdnru84jnb8bqag5v 4 429736 3649050 2026-03-30T07:27:49Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{framside bilete|Huacachina Ica Peru.jpg|Sanddyner ved Huacachina i Ica-regionen|:nn:Den peruanske kystørkenen}} '''[[:nn:Den peruanske kystørkenen|Den peruanske kystørkenen]]''' strekkjer seg langs den peruanske kysten, frå Piura i nord til grensa mot Chile i sør. Dette er eit ørkenbelte med subtropisk, svært tørt ørkenklima, høg atmosfærisk fukt og svært sparsam vegetasjon. Unntaka er våtare område langs elvar som renn ned frå Andesfjella og kryssar…» 3649050 wikitext text/x-wiki {{framside bilete|Huacachina Ica Peru.jpg|Sanddyner ved Huacachina i Ica-regionen|:nn:Den peruanske kystørkenen}} '''[[:nn:Den peruanske kystørkenen|Den peruanske kystørkenen]]''' strekkjer seg langs den peruanske kysten, frå Piura i nord til grensa mot Chile i sør. Dette er eit ørkenbelte med subtropisk, svært tørt ørkenklima, høg atmosfærisk fukt og svært sparsam vegetasjon. Unntaka er våtare område langs elvar som renn ned frå Andesfjella og kryssar ørkenen, og dei særeigne biologiske samfunna lomas, skapt av kystskodda garúa. Austgrensa av ørkenen inne i landet er ikkje vel definert, men er rekna å ligge i området 20 til 100 km frå kysten. Geografane gjev ørkenen eit mål på arealet varierande frå 80 000 til 144 000 km² avhengig av definisjon av ørkenområde. Den peruanske kystørkenen er ein del av ein samanhengande økoregion, den andre delen er Atacamaørkenen i Chile. Som einskapleg ørken er denne kystørkenen nokre gongar kalla stillehavsørkenen som i sør grensar mot matorral i Chile. Den totale lengda langs kysten av stillehavsørkenen er ca. 3 500 km. ''[[:nn:Den peruanske kystørkenen|Les&nbsp;meir&nbsp;…]]'' a6ppzkovywc299p3r8hrkjr5e0qgsbl 0 429737 3649053 2026-03-30T07:31:54Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Abraham Falk Muus''' ({{levde|25. november|1789|28. oktober|1866|Muus}}) var ein byråkrat, [[sorenskrivar]] og stortingsmann frå [[Christiania]]. Muus vart [[cand.jur.]] i 1811 og auditør i 1812. Frå 1814 var han [[byråsjef]] og frå 1817 [[ekspedisjonssjef]] i [[Justisdepartementet]]. I 1825 utnemnt til sorenskrivar i søndre Hedmark, flytta 1831 over i tilsvarande stilling i nordre Hedmark. Han sat i embetet til 1863. Muus kjøpte i 1829 gard i Vang og budd…» 3649053 wikitext text/x-wiki '''Abraham Falk Muus''' ({{levde|25. november|1789|28. oktober|1866|Muus}}) var ein byråkrat, [[sorenskrivar]] og stortingsmann frå [[Christiania]]. Muus vart [[cand.jur.]] i 1811 og auditør i 1812. Frå 1814 var han [[byråsjef]] og frå 1817 [[ekspedisjonssjef]] i [[Justisdepartementet]]. I 1825 utnemnt til sorenskrivar i søndre Hedmark, flytta 1831 over i tilsvarande stilling i nordre Hedmark. Han sat i embetet til 1863. Muus kjøpte i 1829 gard i Vang og budde der. I 1830 var han Hedemarkens amt sin fyrste representant til [[stortinget]]. Han var sekretær i [[Lagtinget]], i Kyrkjekomiteen og i komiteen om sal av staten sitt pantegods. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] oj0sgllnwag3da8xwuyf4oalfj6ngwv 3649081 3649053 2026-03-30T09:27:03Z Ranveig 39 Flikk 3649081 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Abraham Falk Muus''' ({{levde|25. november|1789|28. oktober|1866|Muus, Abraham }}) var ein norsk byråkrat, [[sorenskrivar]] og stortingsmann frå [[Christiania]]. Muus vart [[cand.jur.]] i 1811 og auditør i 1812. Frå 1814 var han [[byråsjef]] og frå 1817 [[ekspedisjonssjef]] i [[Justisdepartementet]]. I 1825 vart han utnemnd til sorenskrivar i søndre Hedmark og i 1831 flytta han over i tilsvarande stilling i nordre Hedmark. Han sat i embetet til 1863. Muus kjøpte i 1829 gard i Vang og budde der. I 1830 var han Hedemarkens amt sin fyrste representant til [[Stortinget]]. Han var sekretær i [[Lagtinget]], i Kyrkjekomiteen og i komiteen om sal av staten sitt pantegods. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] 3xiip8pze9bjimmlmq8rpwv7cmi8h8x 0 429738 3649054 2026-03-30T07:42:56Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Nils Peter Boyesen''' ({{levde|9. Januar|1790|30. januar|1851|Boyesen, N}}) var ein handelsmann, trelasthandlar og stortingsmann frå [[Risør]]. Boyesen tok i 1816 til med ymse handel i heimbyen. Her var han styreformann i [[sparebank]]en og i 1838 den fyrste [[ordførar]]en i byen. I 1839 representerte han Risør (Østerrisør) i [[stortinget]], medlem i Traktatkomiteen og i komiteane om navigasjonslova og om veglova. I 1840 busette Boyesen seg i Sannesund ved […» 3649054 wikitext text/x-wiki '''Nils Peter Boyesen''' ({{levde|9. Januar|1790|30. januar|1851|Boyesen, N}}) var ein handelsmann, trelasthandlar og stortingsmann frå [[Risør]]. Boyesen tok i 1816 til med ymse handel i heimbyen. Her var han styreformann i [[sparebank]]en og i 1838 den fyrste [[ordførar]]en i byen. I 1839 representerte han Risør (Østerrisør) i [[stortinget]], medlem i Traktatkomiteen og i komiteane om navigasjonslova og om veglova. I 1840 busette Boyesen seg i Sannesund ved [[Sarpsborg]] som styrar av eigedomane Hafslund, Brekke, Sanne og Solli bruk. Frå 1844 var han i tillegg vekse- og varemeklar. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1839-1841]] isa2u3gq8z2958qmfm1zyi4jzpjjgzy 3649055 3649054 2026-03-30T07:43:07Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Risør]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649055 wikitext text/x-wiki '''Nils Peter Boyesen''' ({{levde|9. Januar|1790|30. januar|1851|Boyesen, N}}) var ein handelsmann, trelasthandlar og stortingsmann frå [[Risør]]. Boyesen tok i 1816 til med ymse handel i heimbyen. Her var han styreformann i [[sparebank]]en og i 1838 den fyrste [[ordførar]]en i byen. I 1839 representerte han Risør (Østerrisør) i [[stortinget]], medlem i Traktatkomiteen og i komiteane om navigasjonslova og om veglova. I 1840 busette Boyesen seg i Sannesund ved [[Sarpsborg]] som styrar av eigedomane Hafslund, Brekke, Sanne og Solli bruk. Frå 1844 var han i tillegg vekse- og varemeklar. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1839-1841]] [[Kategori:Folk frå Risør]] 0vu5ciotsu4gw6rmpl3wvvft40nh6ii 3649082 3649055 2026-03-30T09:28:11Z Ranveig 39 Flikk 3649082 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Nils Peter Boyesen''' ({{datoar}}) var ein norsk handelsmann, trelasthandlar og stortingsmann frå [[Risør]]. Boyesen tok i 1816 til med ymse handel i heimbyen. Her var han styreformann i [[sparebank]]en og i 1838 den fyrste [[ordførar]]en i byen. I 1839 representerte han Risør (Østerrisør) i [[Stortinget]], der han var medlem i Traktatkomiteen og i komiteane om navigasjonslova og om veglova. I 1840 busette Boyesen seg i Sannesund ved [[Sarpsborg]] som styrar av eigedomane Hafslund, Brekke, Sanne og Solli bruk. Frå 1844 var han i tillegg vekse- og varemeklar. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1839-1841]] [[Kategori:Folk frå Risør]] 5a2qy7r323zswywge8puyi9li3ztdlr 4 429739 3649056 2026-03-30T07:44:44Z Orland 485 Folketingsvalg 3649056 wikitext text/x-wiki {{Forside billede|Folketingsvalg 1909 kbhs raadhus.jpg|Folketingsvalg på Københavnw Rådhus 1909.|:da:Folketingsvalg}} '''[[:da:Folketingsvalg|Folketingsvalg]]''' er valg til Kongeriget Danmarks parlament Folketinget. Der vælges 179 medlemmer for op til 4 år, heraf 2 i Grønland og 2 på Færøerne. Det første folketingsvalg fandt sted 4. december 1849 efter udstedelsen af Grundloven samme år. I den forbindelse blev der oprettet parlamentet Rigsdagen bestående af andetkammeret Folketinget og førstekammer Landstinget med hver deres valgregler. Med grundloven af 1953 gik man over til etkammersystem, hvilket betød, at Landstinget blev sløjfet, og at Folketinget derefter var og er Kongeriget Danmarks parlament. De 175 af Folketingets mandater fordeles ud fra de danske vælgeres stemmer ved proportional repræsentation: 135 kredsmandater i ti storkredse fordeles ved hjælp af D'Hondts metode, og 40 tillægsmandater udligner resultatet, så mandaterne samlet set er fordelt efter den største brøks metode. Seneste folketingsvalg fandt sted 24. marts 2026. Ved dette valg stillede 12 partier op, heraf 11, der allerede var repræsenteret i Folketinget. {{mere|Folketingsvalg}} jr728pxjwwt1geouhkst2hkxcz8v440 0 429740 3649057 2026-03-30T07:49:42Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:da:Special:Redirect/revision/11766326|La Serena]]» 3649057 wikitext text/x-wiki [[Fil:Calle_Los_Carrera_de_La_Serena.jpg|høgre|mini|Calle Los Carrera i La Serena. Bak kan ein sjå domkyrkja i byen.]] [[Fil:Centro_Historico_de_La_Serena1.JPG|høgre|mini|Frå sentrum i La Serena.]] '''La Serena''' er ein kommune og hamneby i [[Chile]]. Han er hovudstad i [[Coquimbo-regionen|Coquimbo]]-regionen og hadde eit innbyggjartal på 198 163 i 2012. La Serena har [[Konurbasjon|vokse saman med]] nabobyen [[Coquimbo]], og dette byområdet som strekk seg over nærom 1900 km², er det fjerde største i landet med kring 300 000 innbyggjarar. Byområdet er eit av dei raskast veksande i landet og hadde ein befolkningstilvekst på 32,6 % i perioden 1992-2002. Heile kommunen har kring 400 000 innbyggjarar. Byen er eit viktig turistmål, særleg i sommarperioden då mange vitjar strendene her. [[La Serena Universitet]] ligg i byen som også er heimstad for eit av dei fem katolske erkebispedøma i landet. I byen ligg det også kontor for [[Det europeiske sørobservatoriet|European Southern Observatory]], som driv [[La Silla-observatoriet]] om lag 150 km nordaust for La Serena, og for [[Carnegie Institution for Science]], som driv [[Las Campanas-observatoriet]] om lag 100 km nordaust for byen. La Serena blei grunnlagd i [[1544]] på ordre av den spanske [[conquistador]] [[Pedro de Valdivia]] og er dermed den nest eldste byen i landet etter hovudstaden [[Santiago]]. Han ligg omtrent midtvegs mellom [[Santiago]] og [[Lima]] i [[Peru]], og blei opphavleg brukt som rasteplass for spanske troppar på veg mellom desse to byar. Byen er blitt brunnen ned fleire gongar av urfolk og piratar. I [[1730]] blei store delar jamna med jorda av eit [[jordskjelv]]. == Kjelder == {{Fotnoteliste|refs=<ref name=censo2002>{{cite web | url = http://www.ine.cl/canales/chile_estadistico/censos_poblacion_vivienda/censo2002/mapa_interactivo/mapa_interactivo.htm | title = Mapa Interactivo | publisher = Institudo Nacional de Estadísticas | accessdate = 2015-05-15 }} {{es sprog}}</ref>}}{{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:La Serena|La Serena]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Chile]] ll429xr0m50sw5wqfbg5opyd7mqtor0 3649058 3649057 2026-03-30T07:52:37Z Ranveig 39 3649058 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|bilete=Blick auf La Serena vom Cerro Grande.jpg}} '''La Serena''' er ein kommune og hamneby i [[Chile]]. Han er hovudstad i [[Coquimbo-regionen]] og hadde eit innbyggjartal på 198 163 i 2012. La Serena har [[Konurbasjon|vokse saman med]] nabobyen [[Coquimbo]], og dette byområdet som strekk seg over nærom 1900 km², er det fjerde største i landet med kring 300 000 innbyggjarar. Byområdet er eit av dei raskast veksande i landet og hadde ein befolkningstilvekst på 32,6 % i perioden 1992-2002.<ref name=censo2002 /> Heile kommunen har kring 400 000 innbyggjarar. [[Fil:Calle_Los_Carrera_de_La_Serena.jpg|venstre|mini|Calle Los Carrera i La Serena. Bak kan ein sjå domkyrkja i byen.]] [[Fil:Centro_Historico_de_La_Serena1.JPG|venstre|mini|Frå sentrum i La Serena.]] La Serena blei grunnlagd i [[1544]] på ordre av den spanske [[conquistador]]en [[Pedro de Valdivia]] og er dermed den nest eldste byen i landet etter hovudstaden [[Santiago]]. Han ligg omtrent midtvegs mellom [[Santiago]] og [[Lima]] i [[Peru]], og blei opphavleg brukt som rasteplass for spanske troppar på veg mellom desse to byar. Byen er blitt brunnen ned fleire gongar av urfolk og piratar. I [[1730]] blei store delar jamna med jorda av eit [[jordskjelv]]. Byen er eit viktig turistmål, særleg i sommarperioden då mange vitjar strendene her. [[La Serena Universitet]] ligg i byen som også er heimstad for eit av dei fem katolske erkebispedøma i landet. I byen ligg det også kontor for [[Det europeiske sørobservatoriet]], som driv [[La Silla-observatoriet]] om lag 150 km nordaust for La Serena, og for [[Carnegie Institution for Science]], som driv [[Las Campanas-observatoriet]] om lag 100 km nordaust for byen. == Kjelder == {{Fotnoteliste|refs=<ref name=censo2002>{{cite web | url = http://www.ine.cl/canales/chile_estadistico/censos_poblacion_vivienda/censo2002/mapa_interactivo/mapa_interactivo.htm | title = Mapa Interactivo | publisher = Institudo Nacional de Estadísticas | accessdate = 2015-05-15|language=es }} </ref>}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:La Serena|La Serena]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Chile]] nbup1w82gkalzjbmjgtuw8nhdtxodbz 3649059 3649058 2026-03-30T07:53:32Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Skipingar på 1500-talet]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649059 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|bilete=Blick auf La Serena vom Cerro Grande.jpg}} '''La Serena''' er ein kommune og hamneby i [[Chile]]. Han er hovudstad i [[Coquimbo-regionen]] og hadde eit innbyggjartal på 198 163 i 2012. La Serena har [[Konurbasjon|vokse saman med]] nabobyen [[Coquimbo]], og dette byområdet som strekk seg over nærom 1900 km², er det fjerde største i landet med kring 300 000 innbyggjarar. Byområdet er eit av dei raskast veksande i landet og hadde ein befolkningstilvekst på 32,6 % i perioden 1992-2002.<ref name=censo2002 /> Heile kommunen har kring 400 000 innbyggjarar. [[Fil:Calle_Los_Carrera_de_La_Serena.jpg|venstre|mini|Calle Los Carrera i La Serena. Bak kan ein sjå domkyrkja i byen.]] [[Fil:Centro_Historico_de_La_Serena1.JPG|venstre|mini|Frå sentrum i La Serena.]] La Serena blei grunnlagd i [[1544]] på ordre av den spanske [[conquistador]]en [[Pedro de Valdivia]] og er dermed den nest eldste byen i landet etter hovudstaden [[Santiago]]. Han ligg omtrent midtvegs mellom [[Santiago]] og [[Lima]] i [[Peru]], og blei opphavleg brukt som rasteplass for spanske troppar på veg mellom desse to byar. Byen er blitt brunnen ned fleire gongar av urfolk og piratar. I [[1730]] blei store delar jamna med jorda av eit [[jordskjelv]]. Byen er eit viktig turistmål, særleg i sommarperioden då mange vitjar strendene her. [[La Serena Universitet]] ligg i byen som også er heimstad for eit av dei fem katolske erkebispedøma i landet. I byen ligg det også kontor for [[Det europeiske sørobservatoriet]], som driv [[La Silla-observatoriet]] om lag 150 km nordaust for La Serena, og for [[Carnegie Institution for Science]], som driv [[Las Campanas-observatoriet]] om lag 100 km nordaust for byen. == Kjelder == {{Fotnoteliste|refs=<ref name=censo2002>{{cite web | url = http://www.ine.cl/canales/chile_estadistico/censos_poblacion_vivienda/censo2002/mapa_interactivo/mapa_interactivo.htm | title = Mapa Interactivo | publisher = Institudo Nacional de Estadísticas | accessdate = 2015-05-15|language=es }} </ref>}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:La Serena|La Serena]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Chile]] [[Kategori:Skipingar på 1500-talet]] 2wmjlsrpuey5tijpoblpv7z2i6che6h 3649060 3649059 2026-03-30T07:54:06Z Ranveig 39 fjerna [[Kategori:Skipingar på 1500-talet]]; la til [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1540-åra]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649060 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|bilete=Blick auf La Serena vom Cerro Grande.jpg}} '''La Serena''' er ein kommune og hamneby i [[Chile]]. Han er hovudstad i [[Coquimbo-regionen]] og hadde eit innbyggjartal på 198 163 i 2012. La Serena har [[Konurbasjon|vokse saman med]] nabobyen [[Coquimbo]], og dette byområdet som strekk seg over nærom 1900 km², er det fjerde største i landet med kring 300 000 innbyggjarar. Byområdet er eit av dei raskast veksande i landet og hadde ein befolkningstilvekst på 32,6 % i perioden 1992-2002.<ref name=censo2002 /> Heile kommunen har kring 400 000 innbyggjarar. [[Fil:Calle_Los_Carrera_de_La_Serena.jpg|venstre|mini|Calle Los Carrera i La Serena. Bak kan ein sjå domkyrkja i byen.]] [[Fil:Centro_Historico_de_La_Serena1.JPG|venstre|mini|Frå sentrum i La Serena.]] La Serena blei grunnlagd i [[1544]] på ordre av den spanske [[conquistador]]en [[Pedro de Valdivia]] og er dermed den nest eldste byen i landet etter hovudstaden [[Santiago]]. Han ligg omtrent midtvegs mellom [[Santiago]] og [[Lima]] i [[Peru]], og blei opphavleg brukt som rasteplass for spanske troppar på veg mellom desse to byar. Byen er blitt brunnen ned fleire gongar av urfolk og piratar. I [[1730]] blei store delar jamna med jorda av eit [[jordskjelv]]. Byen er eit viktig turistmål, særleg i sommarperioden då mange vitjar strendene her. [[La Serena Universitet]] ligg i byen som også er heimstad for eit av dei fem katolske erkebispedøma i landet. I byen ligg det også kontor for [[Det europeiske sørobservatoriet]], som driv [[La Silla-observatoriet]] om lag 150 km nordaust for La Serena, og for [[Carnegie Institution for Science]], som driv [[Las Campanas-observatoriet]] om lag 100 km nordaust for byen. == Kjelder == {{Fotnoteliste|refs=<ref name=censo2002>{{cite web | url = http://www.ine.cl/canales/chile_estadistico/censos_poblacion_vivienda/censo2002/mapa_interactivo/mapa_interactivo.htm | title = Mapa Interactivo | publisher = Institudo Nacional de Estadísticas | accessdate = 2015-05-15|language=es }} </ref>}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:La Serena|La Serena]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Chile]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1540-åra]] av775d1ci4shvlnfznsays84imeiekf 0 429741 3649063 2026-03-30T07:57:20Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Peder Pedersen''' ({{levde|?|1764|6. juli|1842|Pedersen, Peder}}) var ein kjøpmann, skipsreiar og stortingsmann frå [[Stavanger]]. Pedersen var kontorist hos by[[fut]]en i Stavanger. Med si andre kone arva han ei kjøpmanns- og skipsreiarforretning, som etter kvart enda med konkurs for han. Under krigen mot England vart dei to fartya han åtte, kapra av engelske krigsfarty. År 1824 representerte han Stavanger i [[stortinget]] der han var medlem i komiteane om …» 3649063 wikitext text/x-wiki '''Peder Pedersen''' ({{levde|?|1764|6. juli|1842|Pedersen, Peder}}) var ein kjøpmann, skipsreiar og stortingsmann frå [[Stavanger]]. Pedersen var kontorist hos by[[fut]]en i Stavanger. Med si andre kone arva han ei kjøpmanns- og skipsreiarforretning, som etter kvart enda med konkurs for han. Under krigen mot England vart dei to fartya han åtte, kapra av engelske krigsfarty. År 1824 representerte han Stavanger i [[stortinget]] der han var medlem i komiteane om [[fiskeri]]a og [[kjøpstad]]skatten. Pedersen døydde som fattigforstandar/fattigfut. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1824-1826]] f5chv4qgk3n7rgic40dlku3gitr80bw 3649064 3649063 2026-03-30T07:57:35Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Stavanger]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649064 wikitext text/x-wiki '''Peder Pedersen''' ({{levde|?|1764|6. juli|1842|Pedersen, Peder}}) var ein kjøpmann, skipsreiar og stortingsmann frå [[Stavanger]]. Pedersen var kontorist hos by[[fut]]en i Stavanger. Med si andre kone arva han ei kjøpmanns- og skipsreiarforretning, som etter kvart enda med konkurs for han. Under krigen mot England vart dei to fartya han åtte, kapra av engelske krigsfarty. År 1824 representerte han Stavanger i [[stortinget]] der han var medlem i komiteane om [[fiskeri]]a og [[kjøpstad]]skatten. Pedersen døydde som fattigforstandar/fattigfut. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1824-1826]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] ra1maayjfa7g14bgp8jrcs398tquahq 3649095 3649064 2026-03-30T10:26:46Z Ranveig 39 Malar 3649095 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Peder Pedersen''' ({{levde|?|1764|6. juli|1842|Pedersen, Peder}}) var ein norsk kjøpmann, skipsreiar og stortingsmann frå [[Stavanger]]. Pedersen var kontorist hos by[[fut]]en i Stavanger. Med si andre kone arva han ei kjøpmanns- og skipsreiarforretning, som etter kvart enda med konkurs for han. Under krigen mot England vart dei to fartya han åtte, kapra av engelske krigsfarty. År 1824 representerte han Stavanger i [[Stortinget]] der han var medlem i komiteane om [[fiskeri]]a og [[kjøpstad]]skatten. Pedersen døydde som fattigforstandar/fattigfut. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1824-1826]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] l5ae354ykujzwi2i7z0dk4w2n0slgzs 0 429742 3649065 2026-03-30T07:59:13Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/55287132|Pantanos de Villa]]» 3649065 wikitext text/x-wiki '''Pantanos de Villa''' (''El Refugio de Vida Silvestre Pantanos de Villa'') er eit naturvernområde som ligg ved stillahavskysten i [[Santiago de Surco|Surco]] i den sørlege delen av [[Lima]] i [[Peru]].<ref>[http://www.munisurco.gob.pe/municipio/laGestion/lasNormasEmitidas/acuerdos/2013/AC%20036-2013-ACSS-2.pdf Acuerdo de Concejo N° 036 - 2013-ACSS - Municipalidad de Santiago de Surco (fecha 28 de mayo del 2013)] {{Wayback|url=http://www.munisurco.gob.pe/municipio/laGestion/lasNormasEmitidas/acuerdos/2013/AC%20036-2013-ACSS-2.pdf|date=20140202141352}}</ref> Pantanos de Villa ligg i distriktet Chorrillos, i provinsen Lima i regionen [[Lima-regionen|Lima]]. Desse naturlege [[Våtmark|våtmarkene]] er eit naturvernområde der [[Trekkfugl|trekk-]] og [[Standfugl|standfuglar]] kan mellomlanda eller hekka. Det er eit område med rik flora og fauna, og er ein del av Sistema Nacional de Áreas Naturales Protegidas del Estado-SINANPE, som sidan 2008 har vore underlagd Servicio Nacional de Área Naturales Protectidas - SERNANP, ein statleg institusjon under Ministerio del Ambiente. Han er delvis administrert på eige initiativ av PROHVILLA, som ligg under Municipalidad Provincial de Lima. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Pantanos de Villa|Pantanos de Villa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Verneområde i Chile]] 4odvdvusf1i91ef4vjopgshamjbdu50 3649066 3649065 2026-03-30T08:22:16Z Ranveig 39 Flora og fauna frå en: 3649066 wikitext text/x-wiki {{geoboks|verneområde}} '''Pantanos de Villa''' (''El Refugio de Vida Silvestre Pantanos de Villa'') er eit naturvernområde som ligg ved stillahavskysten i [[Santiago de Surco|Surco]] i den sørlege delen av [[Lima]] i [[Peru]].<ref>[http://www.munisurco.gob.pe/municipio/laGestion/lasNormasEmitidas/acuerdos/2013/AC%20036-2013-ACSS-2.pdf Acuerdo de Concejo N° 036 - 2013-ACSS - Municipalidad de Santiago de Surco (fecha 28 de mayo del 2013)] {{Wayback|url=http://www.munisurco.gob.pe/municipio/laGestion/lasNormasEmitidas/acuerdos/2013/AC%20036-2013-ACSS-2.pdf|date=20140202141352}}</ref> Pantanos de Villa ligg i distriktet Chorrillos, i provinsen Lima i regionen [[Lima-regionen|Lima]]. Desse naturlege [[Våtmark|våtmarkene]] er eit naturvernområde der [[Trekkfugl|trekk-]] og [[Standfugl|standfuglar]] kan mellomlanda eller hekka. Det er eit område med rik flora og fauna, og er ein del av Sistema Nacional de Áreas Naturales Protegidas del Estado-SINANPE, som sidan 2008 har vore underlagd Servicio Nacional de Área Naturales Protectidas - SERNANP, ein statleg institusjon under Ministerio del Ambiente. Han er delvis administrert på eige initiativ av PROHVILLA, som ligg under Municipalidad Provincial de Lima. ==Naturliv== === Flora === Våtmarkene ligg i [[Den peruanske kystørkenen]], men er omgjevne av bymessige område. Nokre innfødde planteartar som veks i eller rundt våtmarkene er ''[[Typha domingensis]]'', ''[[Schoenoplectus americanus]]'', ''[[Solanum pimpinellifolium]], [[Persicaria hydropiperoides]], [[Sarcocornia]]'' sp., ''[[Myrsine]] manglilla, [[Ludwigia peploides]], [[Wolffia columbiana]], [[Najas guadalupensis]], [[Paspalum vaginatum]], [[Solanum americanum]], [[Ludwigia peruviana]], [[Sagittaria montevidensis]], [[Phyla nodiflora]],'' [[dvergandemat]] (''Lemna minuta''), ''[[Distichlis spicata]]'' osb. === Fauna === [[Fil:Podiceps major - Great Greebe.jpg|left|thumb|Spydnebbdukkar i Pantanos de Villa.]] Det er rapportert totalt 210 fugleartar i verneområdet, men eit studium utført mellom 2004 og 2007 fann 58 artar (trekk- eller standfuglar) med 56 andre moglege.<ref name=":1" /> Blant fuglar ein kan finna i området er [[kvitkinnand]], [[spydnebbdukkar]], [[andessothøne]], [[flodskarv]], [[humboldtpelikan]], [[franklinmåse]], [[gråhovudmåse]], [[punaibis]], [[svartkondor ]], [[gråtriel]], [[amerikasaksenebb]], [[amerikatjeld]] og [[kvithalesymjesnipe]].<ref name=":1">{{cite journal|last1=Iannacone|first1=José|title=Diversidad de aves en el humedal Pantanos de Villa, Lima, Perú: periodo 2004-2007|journal=Biota Neotropica|date=2010|volume=10|issue=2|url=http://www.biotaneotropica.org.br/v10n2/en/fullpaper?bn02610022010+es|access-date=22 June 2014|display-authors=etal}}</ref> Nokre viktige innfødde fiskeartar i området er ''[[Bryconamericus]] peruanus, [[Lebiasina]] bimaculata, [[Mugil cephalus]]'' og ''[[Andinoacara stalsbergi]].'' == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Pantanos de Villa|Pantanos de Villa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}} og «[[:en:Pantanos de Villa Wildlife Refuge|Pantanos de Villa Wildlife Refuge]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Verneområde i Chile]] n4y52a21yjglvrpavcwhhihwtk06dgi 0 429743 3649067 2026-03-30T08:26:02Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/21581168|Vilhelmine Ullmann]]» 3649067 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Kathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Ullmann''' (fødd '''Dunker''', {{Datoar}}) var ein norsk lærar, forfattar og kvinnesaksforkjempar. == Liv og virke == Ullmann var dotter til forfattaren [[Conradine Dunker]], og kusine av [[Aasta Hansteen]]. Ho voks opp i [[Oslo|Christiania]], og budde der fram til ho 15 år gammal flytta med foreldra til [[Trondheim|Trondhjem]] i 1831. I boka ''Fra Tyveaarene og lidt mere'' fortalde ho om korleis familien hennar ivrig deltok i amatørteateroppsetjingar i [[Det Dramatiske Selskab]] i hovudstaden då ho var barn.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700011 ''Fra Tyveaarene og lidt mere'', Vilhelmine Ullmanns erindringer utgitt 1903 på Aktieforlaget] med forord av [[Otto Anderssen]].</ref> Ho var gift 1839-54 med danskfødde Jürgen Nicolai Axel Ullmann (1813-1863). Dei fekk fem barn: # [[Axel Conradin Ullmann]] (1840-1923), som blei lærar og entomolog. # [[Ebba Ullmann]] (1843-1908), som blei gift med presten [[Fredrik Christian Dons]] (1836-1885) og mor til Henrik Dons (1866-1944), høgsterettsadvokat [[Vilhelm Dons|Vilhelm Dunker Dons]] (1868-1908), Ragna Vilhelmine Thiis (1870-1939), forfattaren [[Margrethe Kjær]] (1872-1956) og [[Kathrine Lie|Kathrine Elisabeth Dons]] (1876-1947). Ragna Vilhelmine Thiis blei mor til blant anna kunsthistorikaren [[Ragna Thiis Stang|Ragna Stang]]. # [[Ragna Nielsen]] (1845-1924), som var lærarinne og kvinneesaksforkjempar. # [[Viggo Ullmann|Johan Christian Viggo Ullmann]] (21. desember 1848-10. august 1910), som blei ein kjend lærar og venstre-politikar. Han blei gift med Vilhelmine Eriksen (16. januar 1853-4. februar 1918) og far til Vilhelm Ullmann (1886-1972) og Ragnar Ullmann. # Vilhelm Ullmann (1850-1868). Etter skilsmissa i 1854 dreiv ho ein jenteskole, etterfølgd av ein periode som styrar av Vaterland Børneasyl frå 1862. Ho var medstiftar av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref> Hun skrev under [[Pseudonym|pseudonymet]] Minna Dunker i kvinnesaksbladet ''[[Nylænde]]'', og gav ut memoara til mora i 1871. Hennar eigen biografi, ''Fra Tyveaarene og lidt mere,'' kom ut på [[Det Norske Aktieforlag]] i 1903. Livet til Vilhelmine Ullmann er skildra i [[Astrid Lorenz]] si bok ''Forstandens lys og hjertets varme. Kvinnesilhuetter i slektsramme. Conradine Dunker og Vilhelmine Ullmann'' frå 1996. == Bibliografi == * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700011 ''Fra Tyveaarene og lidt mere'', Vilhelmine Ullmanns erindringer utgitt 1903 på Aktieforlaget] med forord av [[Otto Anderssen]]. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Vilhelmine Ullman|Vilhelmine Ullman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Medlemmar av Norsk Kvinnesaksforening]] [[Kategori:Norske pedagogar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] dxmrcai9uxmi898t7c5c3cxbwxuimd4 3649068 3649067 2026-03-30T08:26:39Z Ranveig 39 3649068 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Kathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Ullmann''' (fødd '''Dunker''', {{Datoar}}) var ein norsk lærar, forfattar og kvinnesaksforkjempar. == Liv og virke == Ullmann var dotter til forfattaren [[Conradine Dunker]], og kusine av [[Aasta Hansteen]]. Ho voks opp i [[Oslo|Christiania]], og budde der fram til ho 15 år gammal flytta med foreldra til [[Trondheim|Trondhjem]] i 1831. I boka ''Fra Tyveaarene og lidt mere'' fortalde ho om korleis familien hennar ivrig deltok i amatørteateroppsetjingar i [[Det Dramatiske Selskab]] i hovudstaden då ho var barn.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700011 ''Fra Tyveaarene og lidt mere'', Vilhelmine Ullmanns erindringer utgitt 1903 på Aktieforlaget] med forord av [[Otto Anderssen]].</ref> Ho var gift 1839-54 med danskfødde Jürgen Nicolai Axel Ullmann (1813-1863). Dei fekk fem barn: # [[Axel Conradin Ullmann]] (1840-1923), som blei lærar og entomolog. # [[Ebba Ullmann]] (1843-1908), som blei gift med presten [[Fredrik Christian Dons]] (1836-1885) og mor til Henrik Dons (1866-1944), høgsterettsadvokat [[Vilhelm Dons|Vilhelm Dunker Dons]] (1868-1908), Ragna Vilhelmine Thiis (1870-1939), forfattaren [[Margrethe Kjær]] (1872-1956) og [[Kathrine Lie|Kathrine Elisabeth Dons]] (1876-1947). Ragna Vilhelmine Thiis blei mor til blant anna kunsthistorikaren [[Ragna Thiis Stang|Ragna Stang]]. # [[Ragna Nielsen]] (1845-1924), som var lærarinne og kvinneesaksforkjempar. # [[Viggo Ullmann|Johan Christian Viggo Ullmann]] (21. desember 1848-10. august 1910), som blei ein kjend lærar og venstre-politikar. Han blei gift med Vilhelmine Eriksen (16. januar 1853-4. februar 1918) og far til Vilhelm Ullmann (1886-1972) og Ragnar Ullmann. # Vilhelm Ullmann (1850-1868). Etter skilsmissa i 1854 dreiv ho ein jenteskole, etterfølgd av ein periode som styrar av Vaterland Børneasyl frå 1862. Ho var medstiftar av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref> Ho skreiv under [[Pseudonym|pseudonymet]] Minna Dunker i kvinnesaksbladet ''[[Nylænde]]'', og gav ut memoara til mora i 1871. Hennar eigen biografi, ''Fra Tyveaarene og lidt mere,'' kom ut på [[Det Norske Aktieforlag]] i 1903. Livet til Vilhelmine Ullmann er skildra i [[Astrid Lorenz]] si bok ''Forstandens lys og hjertets varme. Kvinnesilhuetter i slektsramme. Conradine Dunker og Vilhelmine Ullmann'' frå 1996. == Bibliografi == * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700011 ''Fra Tyveaarene og lidt mere'', Vilhelmine Ullmanns erindringer utgitt 1903 på Aktieforlaget] med forord av [[Otto Anderssen]]. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Vilhelmine Ullman|Vilhelmine Ullman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Medlemmar av Norsk Kvinnesaksforening]] [[Kategori:Norske pedagogar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] jh81ipdi3rmekofi9umo0finn3hrm5g 3649085 3649068 2026-03-30T09:38:57Z Ranveig 39 3649085 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Kathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Ullmann''' (fødd '''Dunker''', {{Datoar}}) var ein norsk lærar, forfattar og kvinnesaksforkjempar. == Liv og virke == Ullmann var dotter til forfattaren [[Conradine Dunker]], og kusine av [[Aasta Hansteen]]. Ho voks opp i [[Oslo|Christiania]], og budde der fram til ho 15 år gammal flytta med foreldra til [[Trondheim|Trondhjem]] i 1831. I boka ''Fra Tyveaarene og lidt mere'' fortalde ho om korleis familien hennar ivrig deltok i amatørteateroppsetjingar i [[Det Dramatiske Selskab]] i hovudstaden då ho var barn.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700011 ''Fra Tyveaarene og lidt mere'', Vilhelmine Ullmanns erindringer utgitt 1903 på Aktieforlaget] med forord av [[Otto Anderssen]].</ref> Ho var gift 1839-54 med danskfødde Jürgen Nicolai Axel Ullmann (1813-1863). Dei fekk fem barn: # [[Axel Conradin Ullmann]] (1840-1923), som blei lærar og entomolog. # [[Ebba Ullmann]] (1843-1908), som blei gift med presten [[Fredrik Christian Dons]] (1836-1885) og mor til Henrik Dons (1866-1944), høgsterettsadvokat [[Vilhelm Dons|Vilhelm Dunker Dons]] (1868-1908), Ragna Vilhelmine Thiis (1870-1939), forfattaren [[Margrethe Kjær]] (1872-1956) og [[Kathrine Lie|Kathrine Elisabeth Dons]] (1876-1947). Ragna Vilhelmine Thiis blei mor til blant anna kunsthistorikaren [[Ragna Thiis Stang|Ragna Stang]]. # [[Ragna Nielsen]] (1845-1924), som var lærarinne og kvinnesaksforkjempar. # [[Viggo Ullmann|Johan Christian Viggo Ullmann]] (21. desember 1848-10. august 1910), som blei ein kjend lærar og venstre-politikar. Han blei gift med Vilhelmine Eriksen (16. januar 1853-4. februar 1918) og far til Vilhelm Ullmann (1886-1972) og Ragnar Ullmann. # Vilhelm Ullmann (1850-1868). Etter skilsmissa i 1854 dreiv ho ein jenteskole, etterfølgd av ein periode som styrar av Vaterland Børneasyl frå 1862. Ho var medstiftar av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref> Ho skreiv under [[Pseudonym|pseudonymet]] Minna Dunker i kvinnesaksbladet ''[[Nylænde]]'', og gav ut memoara til mora i 1871. Hennar eigen biografi, ''Fra Tyveaarene og lidt mere,'' kom ut på [[Det Norske Aktieforlag]] i 1903. Livet til Vilhelmine Ullmann er skildra i [[Astrid Lorenz]] si bok ''Forstandens lys og hjertets varme. Kvinnesilhuetter i slektsramme. Conradine Dunker og Vilhelmine Ullmann'' frå 1996. == Bibliografi == * {{bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700011 |tittel=Fra Tyveaarene og lidt mere|år=1903 |forlag=Aktieforlaget|kommentar= med forord av [[Otto Anderssen]]}} == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Vilhelmine Ullman|Vilhelmine Ullman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Medlemmar av Norsk Kvinnesaksforening]] [[Kategori:Norske pedagogar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] t2sm4tw06zjv2tzyzqga8erysp36l21 0 429744 3649069 2026-03-30T08:27:25Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/24983502|Feta]]» 3649069 wikitext text/x-wiki   '''Fetaost''' eller '''feta''' (gresk φέτα) er den greske varianten av ein tradisjonell kvitostfamilie av syre- og løypefelt ost, laga av sauemjølk og geitemjølk, som er mogna og lagra i saltlake. Det finst liknande ostar frå til dømes [[Bulgaria]] under namnet ''sirene'', i [[Romania]] under namnet ''telemea'' og i [[Tyrkia]] under namnet ''beyaz peynir.<ref>[http://www.turkishculture.org/culinary-arts/cheeses-312.htm The indispensible ingredient of Turkish tables: Cheese], Turkish Cultural Foundation</ref>'' Sjølv om tradisjonell fetaost kan lagast av [[mjølk]] frå berre [[sau]] og [[geit]], finst det òg «fetaostar» laga av ei blanding av mjølk frå sau, geit og ku, eller berre av kumjølk. Det kan nyttast både rå og [[Pasteurisering|pasteurisert]] mjølk, men bruk av pasteurisert mjølk er å anbefale sidan dette gjev eit tryggare produkt. Ost som er svært lik fetaost har lang tradisjon i og blir laga under andre namn i heile [[Balkan]]-området, særleg i Bulgaria, Tyrkia og Romania i tillegg til Hellas, men blir òg laga andre stadar i verda som i Danmark, Italia, Frankrike, Israel og USA. Mange referansar pekar mot at den opphavlege fetaosten fyrst blei laga i området rundt Hellas, og i 2002 blei produktnamnet «feta» registrert som ei gresk verna opphavsnemning av [[Europakommisjonen]]. «Salatost» er eit døme på namn som blir brukt på norskproduserte ostar som liknar på feta.<ref>{{Citation|title=Salatost|url=https://www.arla.dk/opskrifter/leksikon/ravarer/salatost/|website=www.arla.dk|accessdate=2026-03-15|language=da}}</ref><ref>{{Citation|title=VGs Vektklubb - varig ned i vekt i ditt tempo - Vektklubb|url=https://www.vektklubb.no/eksperter/eli-anne-myrvoll/dwgq0O/matspaneren-ny-norsk-salatost-fra-tine|website=www.vektklubb.no|accessdate=2026-03-15}}</ref> == Syrekultur == Til produksjon av feta kan ein nytta ulike typar syrekultur (også kalla startkultur). For industriell produksjon blir det ofte nytta ein mesofil syrekultur som består av ei blanding av ''Lactococcus ''laktis'' ''subsp''. lactis'' og ''cremoris'', til dømes R-703 og R-704 frå Chr. Hansen AS. Fordelen med denne kulturen er at han ikkje produserer CO₂ og at kulturen består av ein type mjølkesyrebakteriar som er raske syreprodusentar. Ein kan òg nytta termofile syrekulturar, då i form av jogurt-syrekulturar beståande av ''Lactobacillus delbrueckii ''subsp. ''bulgaricus'' og ''Streptococcus thermophilus''. ''Leuconoctoc mesenteorides'' subsp. ''cremoris'' (ein mesofil bakterie) kan òg tilsettast i tillegg til kulturane nemnde over. Denne mjølkesyrekulturen blir tilsett når ein vil ha meir struktur (sprekker og hol) og aroma i osten, sidan han produserer CO₂ og aromakomponentar. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Feta|Feta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 30. mars 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * Jenkins, Steven. 1996. Cheese Primer. Workman Publishing, New York. * Skeie, Siv. 2010. Forelesningshefte MVI 383C, ”Produksjon av Feta og Mozzarella”, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. * Skeie, Siv. 2010. Øvingshefte MVI 383C, ”Ysting av Feta og Mozzarella”, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. * Tamime, A.Y. 2006. Brined Cheeses. Blackwell Publishing, Ayr (UK). * Walstra, P., Wouters, J.T.M., & Geurts, T.J. 2006. Dairy Science and Technology, second edition, Taylor and Francis Group, Boca Raton, London and New York. * Waagner Nielsen, E., & Ullum, J.A. 1996. Mejerilære 2, Erhvervsskolernes forlag, Odense. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Beskytta produktnemningar]] [[Kategori:Tyrkisk mat]] [[Kategori:Gresk mat]] [[Kategori:Ost]] f8argc2a3n14zkbqdz4179mxbw77omx 3649070 3649069 2026-03-30T08:28:44Z Ranveig 39 3649070 wikitext text/x-wiki [[Fil:Feta Cheese.jpg|mini|Fetaost]] '''Fetaost''' eller '''feta''' (gresk φέτα) er den greske varianten av ein tradisjonell kvitostfamilie av syre- og løypefelt ost, laga av sauemjølk og geitemjølk, som er mogna og lagra i saltlake. Det finst liknande ostar frå til dømes [[Bulgaria]] under namnet ''sirene'', i [[Romania]] under namnet ''telemea'' og i [[Tyrkia]] under namnet ''beyaz peynir.<ref>[http://www.turkishculture.org/culinary-arts/cheeses-312.htm The indispensible ingredient of Turkish tables: Cheese], Turkish Cultural Foundation</ref>'' Sjølv om tradisjonell fetaost kan lagast av [[mjølk]] frå berre [[sau]] og [[geit]], finst det òg «fetaostar» laga av ei blanding av mjølk frå sau, geit og ku, eller berre av kumjølk. Det kan nyttast både rå og [[Pasteurisering|pasteurisert]] mjølk, men bruk av pasteurisert mjølk er å anbefale sidan dette gjev eit tryggare produkt. Ost som er svært lik fetaost har lang tradisjon i og blir laga under andre namn i heile [[Balkan]]-området, særleg i Bulgaria, Tyrkia og Romania i tillegg til Hellas, men blir òg laga andre stadar i verda som i Danmark, Italia, Frankrike, Israel og USA. Mange referansar pekar mot at den opphavlege fetaosten fyrst blei laga i området rundt Hellas, og i 2002 blei produktnamnet «feta» registrert som ei gresk verna opphavsnemning av [[Europakommisjonen]]. «Salatost» er eit døme på namn som blir brukt på norskproduserte ostar som liknar på feta.<ref>{{Citation|title=Salatost|url=https://www.arla.dk/opskrifter/leksikon/ravarer/salatost/|website=www.arla.dk|accessdate=2026-03-15|language=da}}</ref><ref>{{Citation|title=VGs Vektklubb - varig ned i vekt i ditt tempo - Vektklubb|url=https://www.vektklubb.no/eksperter/eli-anne-myrvoll/dwgq0O/matspaneren-ny-norsk-salatost-fra-tine|website=www.vektklubb.no|accessdate=2026-03-15}}</ref> == Syrekultur == Til produksjon av feta kan ein nytta ulike typar syrekultur (også kalla startkultur). For industriell produksjon blir det ofte nytta ein mesofil syrekultur som består av ei blanding av ''Lactococcus ''laktis'' ''subsp''. lactis'' og ''cremoris'', til dømes R-703 og R-704 frå Chr. Hansen AS. Fordelen med denne kulturen er at han ikkje produserer CO₂ og at kulturen består av ein type mjølkesyrebakteriar som er raske syreprodusentar. Ein kan òg nytta termofile syrekulturar, då i form av jogurt-syrekulturar beståande av ''Lactobacillus delbrueckii ''subsp. ''bulgaricus'' og ''Streptococcus thermophilus''. ''Leuconoctoc mesenteorides'' subsp. ''cremoris'' (ein mesofil bakterie) kan òg tilsettast i tillegg til kulturane nemnde over. Denne mjølkesyrekulturen blir tilsett når ein vil ha meir struktur (sprekker og hol) og aroma i osten, sidan han produserer CO₂ og aromakomponentar. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Feta|Feta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 30. mars 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' * Jenkins, Steven. 1996. Cheese Primer. Workman Publishing, New York. * Skeie, Siv. 2010. Forelesningshefte MVI 383C, ”Produksjon av Feta og Mozzarella”, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. * Skeie, Siv. 2010. Øvingshefte MVI 383C, ”Ysting av Feta og Mozzarella”, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. * Tamime, A.Y. 2006. Brined Cheeses. Blackwell Publishing, Ayr (UK). * Walstra, P., Wouters, J.T.M., & Geurts, T.J. 2006. Dairy Science and Technology, second edition, Taylor and Francis Group, Boca Raton, London and New York. * Waagner Nielsen, E., & Ullum, J.A. 1996. Mejerilære 2, Erhvervsskolernes forlag, Odense. {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Beskytta produktnemningar]] [[Kategori:Tyrkisk mat]] [[Kategori:Gresk mat]] [[Kategori:Ost]] 2r1tjxk79cb9qch7l1a6tpzjevhdc1a 0 429745 3649071 2026-03-30T08:29:13Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Feta]] 3649071 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Feta]] 29ivr91x8p73jy5cksx8sphi90axgue 0 429746 3649079 2026-03-30T09:24:43Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Johan Bulow Wamberg]] til [[Johan Bülow Wamberg]] 3649079 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Johan Bülow Wamberg]] shlfsk7b6lzcgbm6vpd7wb2k7fd2za6