Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.21 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 4 7 3649130 3647940 2026-03-30T18:20:29Z ~2026-19887-35 153530 /* 90sveped */ ny bolk 3649130 wikitext text/x-wiki <!-- Arkiveringskode --> {{Autoarkivering |archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d |algo = old(45d) |counter = 1 |archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}} }}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}} =Emne= '''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&action=edit&section=new >> Legg til eit nytt emne]'''<br /> '''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|>> Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]''' <inputbox> type=fulltext width=25 prefix={{FULLTSIDENAMN}}/ searchbuttonlabel=Søk i kjellaren </inputbox> == Årets Wikipedianar 2025 == Årets Wikipedianar 2025 vart delt ut førre veke i samband med seminaret [https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Wikpedia 25 - Fakta i front]: For sitt bidrag, i over halve livet sitt, for godt fagleg innhald, god folkeopplysing og som ein sympatisk og hjelpande del av wikisamfunnet: Årets wikipedianar er Erik Fløan (@[[Brukar:Efloean|Efloean]]). Gratulere så mykje. [https://www.wikimedia.no/2026/01/19/arets-wikipedianer-erik-floan/ Les heile grunngjevinga her] [[Brukar:Marierauland|Marierauland]] ([[Brukardiskusjon:Marierauland|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:29 (CET) ::Gratulerer så mykje! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:38 (CET) ::Gratulerer og takk for bidrag, Erik! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 18:34 (CET) :::Gratulerer til @[[Brukar:Efloean|Efloean]]! Han er på radioen i dag – dei som vil høyre ein velformulert inntrønder snakke om Wikipedia kan gå til https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL01001426 og spole til 01:46:41. Det er også artiklar om han i ''[[Stjørdals-Nytt]]'' på https://www.s-n.no/nyheter/n/Rj97oJ/erik-32-har-drevet-med-dette-over-halve-livet-naa-faar-han-pris-det-var-uventet og ''[[Bladet]]'' på https://www.bladet.no/nyheter/n/pBA84E/erik-har-bidratt-paa-mer-enn-16-000-wikipedia-artikler-det-ballet-paa-seg . Båe er bak [[betalingsmur]], men dei er moglegvis tilgjengelege for dei som abonnerer på andre [[Schibsted]]-aviser òg? [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 21. januar 2026 kl. 10:59 (CET) ::Takk for trivelege helsingar :) [[Brukar:Efloean|Erik]] ([[Brukardiskusjon:Efloean|diskusjon]]) 22. januar 2026 kl. 20:34 (CET) == <span lang="nb" dir="ltr">Årlig gjennomgang av adferdskodeksen og retningslinjene for håndheving</span> == <div lang="nb" dir="ltr"> <section begin="announcement-content" /> Jeg skriver til deg for å si ifra at gjennomgangsperioden for adferdskoden og retningslinjer for håndheving har starta. Du kan foreslå endringer til og med 9. februar 2026. Dette er det første av flere steg relatert til den årlige gjennomgangen. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Annual review/2026|Les mer og finn en samtale å bli med i på UCoC-siden på Meta]]. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee|Universal Code of COnduct Coordinating Committee]] (U4C) er en global gruppe dedikert til å gi en rettferdig og konsekvent implementering av kodeksen. Denne årlige gjennomgangen er planlagt og implementert av U4C. For å lese mer informasjon og ansvarene til U4C, [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee/Charter|kan du gå gjennom U4C-charteret]]. Del denne informasjonen med andre medlemmer i ditt fellesskap, der det er hensiktsmessig. -- I samarbeid med U4C, [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|diskusjon]])<section end="announcement-content" /> </div> 19. januar 2026 kl. 22:01 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=29905753 --> == Kvinner i raudt 2026 == Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir! [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET) == Lenking av årstal == Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb. Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET) :Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET) ::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET) ::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET) == Request for Comment: VisualEditor automatic reference names == <div lang="en" dir="ltr"> Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]]. We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community. * Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently <code>":n"</code>, e.g. <code>":0"</code>, <code>":1"</code>...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. <code>"book_reference-1"</code>). * Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name. * Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation). * Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. "title" or "last"+"first") – defined by the community. === Feedback === [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]]. '''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism. We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic. Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings. Thank you for participating!</div> <bdi lang="en" dir="ltr">[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])</bdi> 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&oldid=30281362 --> == 90sveped == [[Blåveis]] [[Spesial:Bidrag/&#126;2026-19887-35|&#126;2026-19887-35]] ([[Brukardiskusjon:&#126;2026-19887-35|diskusjon]]) 30. mars 2026 kl. 20:20 (CEST) 6w181m1t2krac00jkpysyr6k0y70lek 3649139 3649130 2026-03-30T18:51:54Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-19887-35|~2026-19887-35]] ([[User talk:~2026-19887-35|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:ArkivBot|ArkivBot]] 3647940 wikitext text/x-wiki <!-- Arkiveringskode --> {{Autoarkivering |archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d |algo = old(45d) |counter = 1 |archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}} }}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}} =Emne= '''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&action=edit&section=new >> Legg til eit nytt emne]'''<br /> '''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|>> Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]''' <inputbox> type=fulltext width=25 prefix={{FULLTSIDENAMN}}/ searchbuttonlabel=Søk i kjellaren </inputbox> == Årets Wikipedianar 2025 == Årets Wikipedianar 2025 vart delt ut førre veke i samband med seminaret [https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Wikpedia 25 - Fakta i front]: For sitt bidrag, i over halve livet sitt, for godt fagleg innhald, god folkeopplysing og som ein sympatisk og hjelpande del av wikisamfunnet: Årets wikipedianar er Erik Fløan (@[[Brukar:Efloean|Efloean]]). Gratulere så mykje. [https://www.wikimedia.no/2026/01/19/arets-wikipedianer-erik-floan/ Les heile grunngjevinga her] [[Brukar:Marierauland|Marierauland]] ([[Brukardiskusjon:Marierauland|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:29 (CET) ::Gratulerer så mykje! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:38 (CET) ::Gratulerer og takk for bidrag, Erik! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 18:34 (CET) :::Gratulerer til @[[Brukar:Efloean|Efloean]]! Han er på radioen i dag – dei som vil høyre ein velformulert inntrønder snakke om Wikipedia kan gå til https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL01001426 og spole til 01:46:41. Det er også artiklar om han i ''[[Stjørdals-Nytt]]'' på https://www.s-n.no/nyheter/n/Rj97oJ/erik-32-har-drevet-med-dette-over-halve-livet-naa-faar-han-pris-det-var-uventet og ''[[Bladet]]'' på https://www.bladet.no/nyheter/n/pBA84E/erik-har-bidratt-paa-mer-enn-16-000-wikipedia-artikler-det-ballet-paa-seg . Båe er bak [[betalingsmur]], men dei er moglegvis tilgjengelege for dei som abonnerer på andre [[Schibsted]]-aviser òg? [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 21. januar 2026 kl. 10:59 (CET) ::Takk for trivelege helsingar :) [[Brukar:Efloean|Erik]] ([[Brukardiskusjon:Efloean|diskusjon]]) 22. januar 2026 kl. 20:34 (CET) == <span lang="nb" dir="ltr">Årlig gjennomgang av adferdskodeksen og retningslinjene for håndheving</span> == <div lang="nb" dir="ltr"> <section begin="announcement-content" /> Jeg skriver til deg for å si ifra at gjennomgangsperioden for adferdskoden og retningslinjer for håndheving har starta. Du kan foreslå endringer til og med 9. februar 2026. Dette er det første av flere steg relatert til den årlige gjennomgangen. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Annual review/2026|Les mer og finn en samtale å bli med i på UCoC-siden på Meta]]. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee|Universal Code of COnduct Coordinating Committee]] (U4C) er en global gruppe dedikert til å gi en rettferdig og konsekvent implementering av kodeksen. Denne årlige gjennomgangen er planlagt og implementert av U4C. For å lese mer informasjon og ansvarene til U4C, [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee/Charter|kan du gå gjennom U4C-charteret]]. Del denne informasjonen med andre medlemmer i ditt fellesskap, der det er hensiktsmessig. -- I samarbeid med U4C, [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|diskusjon]])<section end="announcement-content" /> </div> 19. januar 2026 kl. 22:01 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=29905753 --> == Kvinner i raudt 2026 == Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir! [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET) == Lenking av årstal == Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb. Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET) :Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET) ::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET) ::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET) == Request for Comment: VisualEditor automatic reference names == <div lang="en" dir="ltr"> Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]]. We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community. * Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently <code>":n"</code>, e.g. <code>":0"</code>, <code>":1"</code>...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. <code>"book_reference-1"</code>). * Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name. * Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation). * Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. "title" or "last"+"first") – defined by the community. === Feedback === [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]]. '''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism. We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic. Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings. Thank you for participating!</div> <bdi lang="en" dir="ltr">[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])</bdi> 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&oldid=30281362 --> hw27tfmy7e7bh6300wl2i0oq2edukam 0 24278 3649145 2538292 2026-03-30T22:43:56Z ~2026-19841-82 153534 Årstallet er endret til 1996. Dette er basert på logoen til radioprogrammet som sitter 1996-2003 logoen finnes her https://p3.no/wp-content/uploads/2013/10/karate_rip2.jpg 3649145 wikitext text/x-wiki {{høgnorsk|høgnorsksida=Radioprogrammet Karate}} '''Karate''' var eit [[radio]]program på [[NRK P3]] som gjekk i perioden [[1996|1998]] til [[2003]]. Programmet vart leida frå studio av brørne [[Kristopher Schau|Kristopher]] og [[Aleksander Schau]] medan [[Kyrre Holm Johannesen]] var utegeåande reportar og intervjua tilfeldige personer på [[Majorstua]]. Siste sending var ei direktesending frå [[Quartfestivalen]] fredag 4. juli 2003. Kristopher Schau avslutta programmet med utsegna «Takk for oss! Forsøk å glemme oss, det er enklest sånn». == Andre nettstader == * [http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/karate/ Karate i NRKs radioarkiv på nett] == Bakgrunnsstoff == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Radioprogrammet Karate|Radioprogrammet Karate]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. mai 2008.'' </div> [[Kategori:Radioprogram|Karate]] [[Kategori:Underhaldningsprogram|Karate]] 14vliv9kyknvt54oqr33kmgg6s057iv 3649156 3649145 2026-03-31T07:29:48Z Ranveig 39 Ref., kat. 3649156 wikitext text/x-wiki {{høgnorsk|høgnorsksida=Radioprogrammet Karate}} '''Karate''' var eit [[radio]]program på [[NRK P3]] som gjekk i perioden [[1996]]<ref>{{ Kjelde avis | utgjeve år = 1995-12-22 | tittel = Arbeiderbladet (Oslo) | stad = Oslo | url = https://www.nb.no/items/cee6ee2d967b79914e985c8bcf77d192?page=33&searchText=%2Bkarate%20%2Bp3 | side = 2}}</ref> til [[2003]].<ref>{{Citation|title=1998|url=https://p3.no/tidslinje/aar-1998/|website=NRK P3|date=2013-08-23|accessdate=2026-03-31|language=no}}</ref> Programmet vart leida frå studio av brørne [[Kristopher Schau|Kristopher]] og [[Aleksander Schau]] medan [[Kyrre Holm Johannesen]] var utegåande reporter og intervjua tilfeldige personar på [[Majorstua]]. Siste sending var ei direktesending frå [[Quartfestivalen]] fredag 4. juli 2003. Kristopher Schau avslutta programmet med utsegna «Takk for oss! Forsøk å glemme oss, det er enklest sånn».<ref>{{Citation|title=Karate R.I.P.|url=https://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/karate/2893565.html|website=www.nrk.no|accessdate=2026-03-31}}</ref> ==Kjelder== <references/> <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Radioprogrammet Karate|Radioprogrammet Karate]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. mai 2008.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/karate/ Karate i NRKs radioarkiv på nett] {{autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Karate}} [[Kategori:Radioprogram]] [[Kategori:Underhaldningsprogram]] [[Kategori:Skipingar i 1996]] [[Kategori:Nedleggingar i 2003]] 2ldidag3qrpin20bnoda1zc8viexmjc 0 46631 3649155 3630314 2026-03-31T07:21:18Z Roarjo 183 /* Skildring */ 3649155 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = White-eyed slaty flycatcher.jpg | bilettekst = [[Brilleflugesnappar]], ''Melaenorni fischeri'' }} '''Flugesnapparfamilien''', Muscicapidae, er ein [[biologisk familie]] av over 350 [[art]]ar i ordenen [[sporvefuglar]]. Artane er utbreidde i [[Afrika]], [[Asia]] og [[Europa]]. Familien har stort mangfald på fleire vis, han samlar 52 [[biologisk slekt|slekter]], ofte med særpreg i utsjånad og levevis. Mange artar deler fellesnamn på tvers av taksonomisk inndeling, døme er flugesnappar, [[raudstjertar|raudstjert]], [[steinskvettar|steinskvett]], nattergal, flugesvett, trastskvett og andre, alle spenner over fleire slekter. Dette er små insektetarar, og mange artar fangar gjerne byttet i flukt. Kjente artar i [[Noreg]] frå denne familien er [[raudstrupe]] og [[svartkvit flugesnappar]]. ==Skildring== [[Fil:Myophonus caeruleus - Ang Khang edit1.jpg|mini|venstre|[[Blåplystretrast]] (''Myophonus caeruleus''), bilete frå Chiang Mai i Thailand.]] [[File:Amber mountain rock thrush (Monticola sharpei erythronotus) male 2.jpg|mini|høgre|[[Ambohitrasteintrast ]] ''Monticola sharpei erythronotus'']] [[File:Stonechat (Saxicola torquatus) male.jpg|mini|høgre|[[Svartstrupe]] ''Saxicola rubicola'']] [[Fil:Hodgsonius phoenicuroides 1.jpg|mini|venstre|[[Viftenattergal]] (''Luscinia phaenicuroides''), bilete frå Chiang Mai i Thailand.]] [[Fil:Silverbird in Murchison Falls National Park, Uganda.JPG|mini|venstre|[[Sølvflugesnappar]], monotypisk i slekta ''Empidornis'']] Fuglar i flugesnapparfamilien er små til mellomstore fuglar, med kroppslengd mest vanleg frå 10 til 22 [[centimeter]]. [[Blåplystretrast]] (''Myophonus caeruleus'') er eit unnatak, han kan bli 35 cm og vege 231 gram. Mange av desse fuglane står med oppreist kroppsstilling på ei grein eller eit oppstikkande objekt på bakken. Einskilde bakkelevande artar, slik som [[viftenattergal]] (''Luscinia phaenicuroides''), har ei meir horisontal kroppsstilling. Elles er utsjånaden til desse fuglane mykje varierte utan gjennomgåande fellestrekk. Mange arter er matt brune med innslag av raudbrunt og nokre med gult. Andre er i svartkvitt eller i variantar av blått, kombinasjonar av sterk blå overside og oransje underside som i slekta ''[[Niltava]]''. Vengene er middels store, halen middels lang, men medlemane i ''[[Enicurus]]'' har lange halar. Dei fleste har små nebb som andre insektetarar, nokre har breie, flate nebb, eigna til å fange insekt i flukt, jamvel om dei som finn føde på bakken vanlegvis har finare nebb. ''[[Tarsiger]]''-artane, til dømes [[blåstjert]], har spinkle nebb. Dei iaugefallande fjørdraktene finn ein stort sett berre hos hannar, og desse artane syner sterkt [[kjønnsdimorfisme]]. Ein finn medlemar av familien i nesten alle typar miljø der det finst passande åtkomst av [[tre]], frå tett [[skog]] til opne kratt, og til og med i høgtliggande skog i [[Himalaya]]. Dei mest nordlege artane trekkjer langt sørover om [[vinter]]en, noko som sikrar ein kontinuerleg diett av insekt. Det er gjerne «flugesnapparar» som føretrekker skogdekke. Fleire [[steinskvettar]] finst i tørre område med lite vegetasjon, [[ravinesteinskvett]], [[sørgjesteinskvetts]] og [[basaltsteinskvett]] med leveområde frå [[Nord-Afrika]], over [[Den arabiske halvøya]] og [[Levanten]] til [[Iran]] er døme på slike artar.<ref name=collar/> Fuglane i denne familien lever av [[insekt]] og andre [[virvellause dyr]]. Nokre få artar har òg bær og frø på menyen. Dei fleste artane beitar lågt i vegetasjonen eller nede på bakken.<ref name=bow/> Avhengig av art er [[reir]]et anten godt konstruert og koppforma plassert i eit tre eller på bakken, eller inne i eit eksisterande hòl i eit tre. Det vanlege er kull på to til åtte [[Fugleegg|egg]], nordlege artar har ein tendens til å leggje dei største kulla. Det vanlege er at para er [[monogame]] og at foreldra samarbeider i omsut for ungane, men hos somme artar er hoa aleine om både reirbygging og ruging. Hos nokre artar finn ein [[polygyni]] med ein hann som parar opptil tre hoer.<ref name=bow/> === Læte === [[Raudstrupe]] og nærskylde «skvettar», shamaer i ''[[Copsychus]]'' og [[nattergalar]] er dei mest framståande songarar i familien. Generelt har artane i flugesnapparfamilien melodiøse vokaliseringane, nokre kan immitere andre artar og nokre par syng duett. Artar i ''[[Muscicapa]]'' med [[gråflugesnappar]] og andre i stammen Muscicapini er meir lågmælte i song, men har skarpe rop.<ref name=fjeldsa/> === Utbreiing{{mrk|Informasjon om hekkeutbreiing i artikkelen er frå data i IOC World Bird List<ref name=ioc/> og frå artiklar tilgjengelege frå ''Birds of the World, Old World Flycatchers (Muscicapidae)''<ref name=bow/>}} === Den største diversiteten og flest hekkefuglar av flugesnapparar finst i [[Den orientalske regionen]], som omfattar [[Sør-Asia|Sør-]] og [[Søraust-Asia]]. Her hekkar ca. 130 artar eller ca. 37 % av artane. Afrika har ca. 120 artar eller 34 % og [[Den palearktiske regionen]] med [[Eurasia]] 65 artar, 19 %. Andre artar finst på austlege øyar i [[Indonesia]] aust til [[Ny-Guinea]]. Ein art, den eurasiatiske [[blåstrupe]] (''Luscinia svecica'') har spreidd seg over [[Beringsundet]] og hekkar også i [[Alaska]]. Ein annan art som er vidt utbreidd i Eurasia, [[steinskvett]] (''Oenanthe oenanthe''), er også spreidd over austover Beringssundet til Alaska og vestlege [[Yukon]] i [[Canada]] og mot vest over Atlanteren til [[Island]], [[Grønland]] og nordaustre [[Canada]]. Steinskvettar på nordvestlege Grønland kan være dei i familien som hekkar lengst mot nord. Alle populasjonane av steinskvett overvintrar i [[Afrika sør for Sahara]], ei lang trekkrute innanfor ordenen sporvefuglar. Det finst 11 artar i denne familien som er regelmessige hekkefuglar i Noreg, og dette er [[blåstrupe]], [[buskskvett]], [[dvergflugesnappar]], [[gråflugesnappar]], [[nattergal]], [[raudstjert]], [[raudstrupe]], [[steinskvett]], [[svartkvit flugesnappar]], [[svartraudstjert]] og [[svartstrupe]].<ref name=nlista/> == Trugsmål, status og vernetiltak == {{Image frame |width = 210 |align=right |pos=bottom |content=<div style="color:black; background-color: #F9F9F9; font-size: 100%; text-align: left;"> {{pie chart | caption = Raudlista for flugesnapparfamilien per '''2023''', fordeling over kategoriar | label1 = CR - kritisk truga 2 | color1 = #cc3333 | value1 = 1 | label2 = EN - sterkt truga 10 | color2 = #cc6633 | value2 = 3 | label3 = VU - sårbar 19 | color3 = #cc9900 | value3 = 6 | label4 = NT - nær truga 33 | color4 = #99cc99 | value4 = 10 | label5 = LC - livskraftig 267 | color5 = #006666 | value5 = 80 | label6 = DD - manglar data 1 | color6 = #FFFFFF | value6 = 0 }} </div> |caption=IUCN raudlistekategori er etter ''[[IOC World Bird List]] V14.1, 2024'',<ref name=ioc/>. 19 artar lista er ikkje godtatte av IUCN, er ikkje kategoriserte og ikkje medrekna i prosentvis fordeling. }} [[Fil:Spotted flycatcher, Muscicapa striata, at Loodswaai Game Reserve, Gauteng, South Africa. - 50849482777.jpg|mini|høgre|[[Gråflugesnappar]], ''Muscicapa striata'']] [[Fil:Oriental Magpie Robin (Copsychus saularis)- Male at Kolkata I IMG 3003.jpg|mini|høgre|[[Orientskjorskvett]] (''Copsychus saularis'')]] Det mest framheva trugsmålet mot flugesnapparar i «den gamle verda» er habitatstap, og da særleg det som avskoging fører med seg.<ref name=bow/> Andelen av raudlista artar i flugesnapparfamilien er som for alle fuglefamiliar samla sett, ca. 20 %, men det er marginalt færre sterkt truga eller kritisk truga artar av flugesnapparar.<ref name=ioc/> Slekta ''[[Cyornis]]'' samlar 32 artar i [[Den orientalske regionen]], mange på øyane i [[Søraust-Asia]]. 14 av 29 kategoriserte medlemar i slekta er raudlista, det inkluderer begge dei kritisk truga artane i familien, og ''Cyornis'' samlar òg 9 av 10 sterkt truga artar i familien. [[Ravineflugesnappar]] (''Cyornis banyumas'') på [[Java]] og [[mavineflugesnappar]], (''Cyornis ruckii'') på nordre [[Sumatra]] er dei kritisk truga artane. Sistnemnde art er sist sett i år 1918. [[Steinskvettar]], ''Oenanthe'', har 33 artar som hekkar i Eurasia og Afrika. Ingen av dei er raudlista. Den største slekta av flugesnapparar er ''[[Ficedula]]'' med 35 artar der 10 er raudlista og av dei ein art er sterkt truga: [[lompobattangflugesnappar]] (''Ficedula bonthaina'') med eit lite leveområde høgtliggande (over 1100 moh.) på sørvestre [[Sulawesi]]. [[Akalatar]] i ''Sheppardia'' hekkar i Afrika. Av dei 11 artane er 3 sterkt truga i svært avgrensa habitat.<ref name=ioc/> Blant dei andre 50 slektene er 18 artar anten kategoriserte som sterkt truga eller sårbare.<ref name=ioc/> Fire av dei er øyartar som møter introduserte predatorar, dei 14 andre er pressa av menneske som treng inn i habitata.<ref name=bow/> == Slekter == Familien samlar 351 artar og 54 biogiske slekter. Slekter av flugesnapparar etter [[IOC World Bird List]] V14.1. 2024,<ref name=ioc/> Norske artsnamn er etter ''Norske navn på verdens fugler''.<ref name=NNKF/> Underfamiliar er etter ''HBW and BirdLife Taxonomic Checklist'':<ref name=hbw/> '''Underfamilie [[Muscicapinae]]''', 69 artar. Utbreiing i stor grad i [[Den afrotropiske regionen]], nær ein av fire i [[Den orientalske regionen]]. Fire artar inkludert [[gråflugesnappar]] i [[Den palearktiske regionen]]. * '''Stamme Copsychini''', 25 artar ** Slekt ''[[Alethe]]'', 2 artar aletear ** Slekt ''[[Cercotrichas]]'', 10 artar krattskvettar ** Slekt ''[[Copsychus]]'', 13 artar shamaer og skjorskvettar * '''Stamme Muscicapini''', 44 artar ** Slekt ''[[Agricola]]'', 2 artar ** Slekt ''[[Fraseria]]'', 8 artar ** Slekt ''[[Melaenornis]]'', 7 artar ** Slekt ''[[Namibornis]]'', hereroskvett ** Slekt ''[[Empidornis]]'', sølvflugesnappar ** Slekt ''[[Sigelus]]'', fiskalflugesnappar ** Slekt ''[[Bradornis]]'', 6 artar ** Slekt ''[[Humblotia]]'', karthalaflugesnappar ** Slekt ''[[Muscicapa]]'', 17 artar '''Underfamilie [[Niltavinae]]''', 55 artar. To artar hekkar i austlege Asia, alle andre i Den orientalske regionen og på øyar i austlege [[Søraust-Asia]]. * Slekt ''[[Leucoptilon]]'', kvithaleflugesnappar * Slekt ''[[Niltava]]'', 7 artar niltavaer * Slekt ''[[Cyanoptila]]'', 2 artar * Slekt ''[[Eumyias]]'', 11 artar * Slekt ''[[Anthipes]]'', 2 artar * Slekt ''[[Cyornis]]'', 32 artar '''Underfamilie [[Cossyphinae]]''', 37 artar. Utbreiing i [[Den afrotropiske regionen]], med unnatak av raudstrupe som lever i Den palearktiske regionen. * Slekt ''[[Erithacus]]'', raudstrupe * Slekt ''[[Swynnertonia]]'', halvmåneskvett * Slekt ''[[Pogonocichla]]'', stjerneskvett * Slekt ''[[Stiphrornis]]'', skogskvett * Slekt ''[[Cossyphicula]]'', 2 artar trastskvettar * Slekt ''[[Chamaetylas]]'', 4 artar aletear * Slekt ''[[Cossypha]]'', 8 artar * Slekt ''[[Cichladusa]]'', 3 artar palmeskvettar * Slekt ''[[Xenocopsychus]]'', grotteskvett * Slekt ''[[Dessonornis]]'', 4 artar trastskvettar * Slekt ''[[Sheppardia]]'', 11 artar akalatar '''Underfamilie [[Saxicolinae]]''', 190 artar. Underfamilien samlar brorparten av artane som hekkar i Den palearktiske regionen, inkludert [[svartkvit flugesnappar]]. * Slekt ''[[Sholicola]]'', 2 artar * Slekt ''[[Irania]]'', kvitstrupenattergal * Slekt ''[[Luscinia]]'', 4 artar nattergalar * Slekt ''[[Myiomela]]'', 3 artar * Slekt ''[[Calliope]]'', 5 artar * Slekt ''[[Enicurus]]'', 8 artar kløftstjertar * Slekt ''[[Cinclidium]]'', blåpanneskvett * Slekt ''[[Myophonus]]'', 9 artar plystretrastar * Slekt ''[[Heinrichia]]'', storkortveng * Slekt ''[[Vauriella]]'', 4 artar * Slekt ''[[Leonardina]]'', bagoboskvett * Slekt ''[[Brachypteryx]]'', 10 artar kortvengar * Slekt ''[[Larvivora]]'', 8 artar * Slekt ''[[Ficedula]]'', 35 artar * Slekt ''[[Tarsiger]]'', 6 artar * Slekt ''[[Heteroxenicus]]'', stjernekortveng * Slekt ''[[Phoenicurus]]'', 14 artar raudstjertar * Slekt ''[[Monticola]]'', 14 artar * Slekt ''[[Saxicola]]'', 15 artar * Slekt ''[[Campicoloides]]'', okerskvett * Slekt ''[[Emarginata]]'', 3 artar * Slekt ''[[Pinarochroa]]'', bergskvett * Slekt ''[[Thamnolaea]]'', 2 artar klippeskvettar * Slekt ''[[Myrmecocichla]]'', 8 artar * Slekt ''[[Oenanthe]]'', 33 artar steinskvettar == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Old World flycatcher|Old World flycatcher]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. august 2010'' {{refslutt}} ===Merknadar=== {{Merknadar}} === Referansar === {{reflist|refs= <ref name=hbw>{{Cite web|website=BirdLife Data Zone|url=http://datazone.birdlife.org/species/taxonomy|access-date=6. juli 2023|title=HBW and BirdLife Taxonomic Checklist|edition=version 7|date=Desember 2022|publisher=[[BirdLife International]]}}</ref> <ref name=ioc>{{cite web| editor1-last=Gill | editor1-first=Frank | editor2-last=Donsker | editor2-first=David | editor3-last=Rasmussen | editor3-first=Pamela | date=January 2024 | title=Chats, Old World flycatchers | work=IOC World Bird List Version 14.1 | url=https://www.worldbirdnames.org/new/bow/chats/ | publisher=International Ornithologists' Union | access-date=11. februar 2024 }}</ref> <ref name=NNKF>{{Cite web|author=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/sok/?q=Psittacus&search=S%C3%B8k|access-date=8. desember 2023|title=Norske navn på verdens fugler |edition=|date=|publisher=[[Birdlife Norge]]}}</ref> <ref name=bow>Winkler, D. W., S. M. Billerman, og I. J. Lovette (2020). ''Old World Flycatchers (Muscicapidae), version 1.0.'' I Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, og T. S. Schulenberg, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.muscic3.01</ref> <ref name=nlista>{{Cite web |url=https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php |title=Norgeslisten |publisher=Birdlife Norge}}</ref> <ref name=collar>Collar, N. (2020). ''Mourning Wheatear (Oenanthe lugens), version 1.0.'' I Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, og T. S. Schulenberg, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.mouwhe2.01</ref> <ref name=fjeldsa>{{Cite book| publisher = Lynx Edicions| isbn = 978-84-16728-33-6| last1 = Fjeldså| first1 = Jon| last2 = Christidis| first2 = Les| last3 = Ericson| first3 = Per G. P.| title = The Largest Avian Radiation - The Evolution of Perching Birds, or the Order Passeriformes|page=251-257| date = oktober, 2020}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Muscicapidae}} * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Flugesnapparfamilien| ]] [[Kategori:Sporvefuglar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2025]] j687wuokm7mirnzk9h6fxj5imzpdxp4 0 48114 3649154 2828558 2026-03-31T07:18:19Z Ranveig 39 Bilde, ref. 3649154 wikitext text/x-wiki {{høgnorsk|høgnorsksida=Janitsjarkorps}} [[Fil:Tønsberg Janitsjarkorps.jpg|mini|Tønsberg Janitsjarkorps i 2017.]] '''Eit janitsjarkorps''' er eit musikk-korps som har både [[treblåseinstrument|treblåsarar]] og [[messingblåseinstrument|messingblåsarar]] i tillegg til [[perkusjon]], i motsetnad til [[brassband]] som ikkje har treblåsarar. Omgrepet janitsjarkorps kjem opphavleg frå [[tyrkisk]] [[militærmusikk]]. Ordet «[[janitsjar]]» kjem frå [[tyrkisk]] ''yeni çeri'' som tyder ‘ny hæravdeling’.<ref>{{nynorskordboka|janitsjar}}</ref> Janitsjarane var [[osmansk]]e hærfolk. == Janitsjarmusikk i Noreg == Norske janitsjarkorps hadde opphavleg ofte ein besetning som likna på den til [[militærmusikkorps]]a, med relativt få musikarar på kvar stemme. Sidan 1970-talet har norske amatør-janitsjarkorps i større grad nærma seg den amerikanske Symphonic Band-modellen, der ei stor [[klarinett]]gruppe ber ein stor del av korpsklangen. Moderne janitsjarmusikk krev òg ofte ei stor gruppe med allsidige musikarar på [[slagverk]] som kan spela melodiske og rytmiske slagverksinstrument om kvarandre. Kvart år blir det arrangert [[NM for janitsjarkorps|noregsmeisterskap for janitsjarkorps]] i [[Olavshallen]] i [[Trondheim]]. == Instrument ein kan finne i janitsjarkorps == '''Messingblåsarar:''' [[Pikkolotrompet]], [[trompet]], [[kornett]], [[flygelhorn]], [[valthorn]], [[trombone]], [[eufonium]] og [[tuba]]. '''Treblåsarar:''' [[Pikkolofløyte]], [[tverrfløyte]], [[obo]], [[klarinett]], [[altsaksofon]], [[tenorsaksofon]], [[barytonsaksofon]], [[bassklarinett]] og [[fagott]]. '''Perkusjon:''' Ymse slagverksinstrument som til dømes [[pauke]]r, [[xylofon]], [[trommer]] og [[cymbal]]ar. ==Kjelder== <references/> {{musikkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkorps]] 6kekbnuogu7rrfhsmqi0ytllef3l4k2 0 64470 3649131 2807248 2026-03-30T18:30:03Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Austkinahavet]] til [[Aust-Kina-havet]]: Skrivemåte ifølgje https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navnelister-norsk-skrivemate/utanlandske-stadnamn-navn-pa-stater-og-sprak-transkripsjon/utanlandske-stadnamn/ 2807248 wikitext text/x-wiki [[Fil:East China Sea.PNG|thumb|right|250px|]] '''Austkinahavet''' er ein grunn del av [[Stillehavet]], mellom [[Taiwan]], [[Ryukyuøyene]], den japanske øya [[Kyushu]] og det [[Kina|kinesiske]] fastlandet. Austkinahavet grensar til [[Filippinarhavet]] i aust, [[Gulehavet]] i nordvest, [[Japanhavet]] i nordaust og [[Sørkinahavet]] i sørvest. Austkinahavet dekkjer eit område på om lag 750&nbsp;000 km². == Kjelder == * [[:nb:Østkinahavet|Wikipedia på bokmål]] * [http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9341353 CAPLEX] {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kinesisk geografi]] [[Kategori:Hav i Japan]] [[Kategori:Taiwansk geografi]] [[Kategori:Randhav i Stillehavet]] ff7xnryjw8asegv90vh7pffxnbadvzc 3649135 3649131 2026-03-30T18:32:02Z Ranveig 39 Malar 3649135 wikitext text/x-wiki {{geoboks|hav|land=Kina|land2=Japan|land3=Taiwan|land4=Sør-Korea}} [[Fil:East China Sea.PNG|thumb|Kart over Aust-Kina-havet.]] '''Aust-Kina-havet''' er ein grunn del av [[Stillehavet]], mellom [[Taiwan]], [[Ryukyuøyene]], den japanske øya [[Kyushu]] og det [[Kina|kinesiske]] fastlandet. Aust-Kina-havet grensar til [[Filippinarhavet]] i aust, [[Gulehavet]] i nordvest, [[Japanhavet]] i nordaust og [[Sørkinahavet]] i sørvest. Austkinahavet dekkjer eit område på om lag 750&nbsp;000 km². == Kjelder == * [http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9341353 CAPLEX] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Østkinahavet|Østkinahavet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 18. juni 2007.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kinesisk geografi]] [[Kategori:Hav i Japan]] [[Kategori:Taiwansk geografi]] [[Kategori:Randhav i Stillehavet]] 0fpznw7plc43jrkip1quj5pql8u4fut 3649136 3649135 2026-03-30T18:32:21Z Ranveig 39 3649136 wikitext text/x-wiki {{geoboks|hav|land=Kina|land1=Japan|land3=Taiwan|land4=Sør-Korea}} [[Fil:East China Sea.PNG|thumb|Kart over Aust-Kina-havet.]] '''Aust-Kina-havet''' er ein grunn del av [[Stillehavet]], mellom [[Taiwan]], [[Ryukyuøyene]], den japanske øya [[Kyushu]] og det [[Kina|kinesiske]] fastlandet. Aust-Kina-havet grensar til [[Filippinarhavet]] i aust, [[Gulehavet]] i nordvest, [[Japanhavet]] i nordaust og [[Sørkinahavet]] i sørvest. Austkinahavet dekkjer eit område på om lag 750&nbsp;000 km². == Kjelder == * [http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9341353 CAPLEX] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Østkinahavet|Østkinahavet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 18. juni 2007.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kinesisk geografi]] [[Kategori:Hav i Japan]] [[Kategori:Taiwansk geografi]] [[Kategori:Randhav i Stillehavet]] 79uwk7viv03kk6dlop2mm8rlsb78vq4 3649157 3649136 2026-03-31T08:23:03Z Ranveig 39 +Ref. 3649157 wikitext text/x-wiki {{geoboks|hav|land=Kina|land1=Japan|land3=Taiwan|land4=Sør-Korea|zoom=4|kart=East China Sea.PNG|karttekst=Kart over Aust-Kina-havet.}} '''Aust-Kina-havet''' er ein grunn del av [[Stillehavet]], mellom [[Taiwan]], [[Ryukyuøyene]], den japanske øya [[Kyushu]] og det [[Kina|kinesiske]] fastlandet. Aust-Kina-havet grensar til [[Filippinarhavet]] i aust, [[Gulehavet]] i nordvest, [[Japanhavet]] i nordaust og [[Sør-Kina-havet]] i sørvest. Havet dekkjer eit område på om lag 750&nbsp;000 km². Middeldjupna er på rundt 350 meter. Rundt 75 % av havet er mindre enn 200 meter djupt. Den største djupna er 2700 meter.<ref>{{snl}}</ref> [[Chang Jiang]] (Yangtze) er den største elva som renn ut i havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * [http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9341353 CAPLEX] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Østkinahavet|Østkinahavet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 18. juni 2007.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kinesisk geografi]] [[Kategori:Hav i Japan]] [[Kategori:Taiwansk geografi]] [[Kategori:Randhav i Stillehavet]] maa5bctzuzn7gkkavsqk10dpjqdyqgw 1 64471 3649133 364873 2026-03-30T18:30:04Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Diskusjon:Austkinahavet]] til [[Diskusjon:Aust-Kina-havet]]: Skrivemåte ifølgje https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navnelister-norsk-skrivemate/utanlandske-stadnamn-navn-pa-stater-og-sprak-transkripsjon/utanlandske-stadnamn/ 364873 wikitext text/x-wiki Kan nokon verifisera storleiken på dette havområdet? CAPLEX seier ein ting, Wikipedia på bokmål og engelsk seier noko heilt anna. --[[Brukar:Tannkrem|Tannkrem]] 19:33, 18 juni 2007 (CEST) :Store Norske Leksikon har òg 750 000 km2. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 19:39, 18 juni 2007 (CEST) ::Britannica òg. Det merkelege er at den engelske utgåva og Britannica definerer grensene til havområdet likt så vidt eg kan sjå, og skilnaden er jo nesten det dobbelte. Kanskje den engelske utgåva tar med arealet til Gulehavet i tillegg. Likevel vert det for lite, for Gulehavet er om lag 300 000 km2. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 20:22, 18 juni 2007 (CEST) :::Kan godt henda at ein eller annan på en: har brukt ei dårleg kjelda, eller berre skrive feil, og dei andre wikipediaene har brukt en: som kjelda utan at nokon har lagt merke til feilen. Det er nok ikkje uvanleg at slikt skjer med detaljopplysningar, og ikkje så merkeleg heller, synest eg. --[[Brukar:Tannkrem|Tannkrem]] 20:26, 18 juni 2007 (CEST) j7vhdd0zas5r287lhnkecwcr0umn0mk 1 71371 3649149 1526445 2026-03-31T05:18:33Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar SargeBoydBandshellInOwenPark.JPG med SargeBoydBandshellInOwenPark,_Eau_Claire.jpg 3649149 wikitext text/x-wiki {{NMstipendartikkel2|skilnad=http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Janitsjarkorps&diff=416133&oldid=412423}} ==Bilete== [[File:SargeBoydBandshellInOwenPark, Eau Claire.jpg|thumb|right|Eau Claire Municipal Band]] Kva var galt med biletet som [[brukar:ErikvanB]] [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Janitsjarkorps&action=historysubmit&diff=1501834&oldid=1501809 tok bort]? Dette treng ei forklaring. --[[Brukar:Roarjo|Roar]] 2. januar 2011 kl. 09:09 (CET) :Det er ikkje så veldig illustrerande? Ein ser knapt instrumenta. Men det er betre enn ingenting. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 2. januar 2011 kl. 11:57 (CET) ::See [[:nl:Overleg gebruiker:99.149.172.47#SargeBoydBandshellInOwenPark, Eau Claire.jpg|this talk page]] and also [[:nl:Overleg gebruiker:Villwock#SargeBoydBandshellInOwenPark, Eau Claire.jpg|this talkpage]]. --[[Brukar:ErikvanB|ErikvanB]] 20. januar 2011 kl. 04:18 (CET) c9l7a6k5jhv2p3zzxeosbrm6dzlpk72 0 99546 3649108 3507578 2026-03-30T15:28:37Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649108 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = bz_palat_ziua.jpg |bilettekst = Dakiaplassen i Buzău |våpen = ROU BZ Buzau CoA1.jpg |fylke = [[Buzău fylke|Buzău]] |borgarmeister = Constantin Boșcodeală |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 376 e.Kr. |høgd = 95 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 103481 |postnummer =120000 |retningsnummer =+40 02 38 |bilnummer =BZ }} '''Buzău''' ({{IPA|bu'zəw}}) er ein by i [[Romania]] og hovudsete i [[Buzău fylke]]. Han har om lag 115&nbsp;000 innbyggjarar og ligg i den historiske regionen [[Valakia]]. Han ligg ved breidda til [[Buzăuelva]], mellom den søraustlege svingen i [[Karpatane]] og låglandet på [[Bărăgansletta]]. Han vart først nemnd i 376 e.Kr. og var ein viktig handelsby i Valakia og eit [[den rumensk-ortodokse kyrkja|austleg-ortodoks]] bispesete i [[mellomalderen]]. Etter ein periode med mykje øydelegging på 1600- og 1700-talet kom Buzău seg sakte att og er i dag ein viktig moderne by søraust i Romania. == Busetnader == [[File:Buzau jud Buzau.png|mini|300px|Kommunen Buzău innanfor Buzău fylke]] Buzău er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Buzău || 115 494 || 103 481 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 12. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Buzău|Buzău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. juli 2008.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Bacau}} [[Kategori:Buzău fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Buzău fylke|Buzau]] 36essmzk0h15l0ge9a2mk4t9d17qrgh 0 99597 3649114 3555073 2026-03-30T15:41:49Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649114 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Suceava.jpg |bilettekst = |våpen = ROU SV Suceava CoA.png |fylke = [[Suceava fylke|Suceava]] |borgarmeister = Ion Lungu |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 84322 |høgd = 300 |postnummer =720224 |retningsnummer =+40 02 30 |bilnummer =SV }} '''Suceava'''{{mrk|{{IPA|/su'ʧěa.va/}}}}{{mrk|[[tysk]] ''Suczawa'', [[polsk]] ''Suczawa'', [[ukrainsk]] Сучава, [[jiddisk]] שאַץ / ''Shats''}} er ein by nordaust i [[Romania]] og hovudstad i [[Suceava fylke]] i [[Bukovina]]. Byen ligg ved [[Suceavaelva]]. == Historie == Suceava var lenge hovudstad i [[Moldavia]] og residens for fyrstane i fyrstedømet (mellom 1388 og 1565). Under regjeringstida til [[Alexandru Lăpușneanu]] vart setet flytta til [[Iași]]. I lag med resten av [[Bukovina]] (der han var administrasjonssenter) kom Suceava under [[Habsburgmonarkiet]] sitt styre og seinare [[Austerrike-Ungarn]] frå 1775 til 1918. Grensa til Habsburg sitt område gjekk like søraust for byen. Mot slutten av [[den første verdskrigen]] vart han ein del av [[Kongedømet Romania]] ([[Stor-Romania]]). == Busetnader == [[File:Suceava jud Suceava.png|mini|300px|Kommunen Suceava innanfor Suceava fylke]] Suceava er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Suceava || 92 121 || 84 322 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Suceava|Suceava]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidlegare hovudstader]] [[Kategori:Suceava fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Suceava fylke]] cj0q5qf9vq9pxi8tdzkdwppu2ng1iwv 0 99937 3649109 3509010 2026-03-30T15:31:40Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649109 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |våpen = ROU BR Braila CoA.png |fylke = [[Brăila fylke|Brăila]] |borgarmeister = Viorel Marian Dragomir |grunnlagd = 1408 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 154696 |folketal_storby =440000 |postnummer = 810xxx |retningsnummer = +40 02 39 |bilnummer = BR }} '''Brăila'''{{mrk|{{IPA|/brə'i.la/}}}}{{mrk|[[bulgarsk]] ''Браила'', [[tyrkisk]] ''Ibrail''}} er ein by i [[Muntenia]], aust i [[Romania]]. Han er ein hamneby ved [[Donau]] og hovudstad i [[Brăila fylke]]. Byen har om lag 155&nbsp;000 innbyggjarar og er den tiande største byen i landet. Han ligg like i nærleiken av [[Galați]], og det er planar om at dei to byane saman med omliggande kommunar skal danne eit sams storbyområde for nedre Donau. == Historie == [[Fil:Brăila 19th century.jpg|mini|venstre|Brăila på 1800-talet.]] [[Fil:Braila.jpg|mini|venstre|Brăila på eit [[postkort]] frå tidleg på 1900-talet.]] Det vart nemnd ein busetnad ved same stad ved Donau kalla Drinago rundt 1350. I greske dokument vart staden referert til som ''Proilabum'' eller ''Proilava'', ei gresk tilpassing av det [[slaviske språk|slaviske]] namnet ''Brailov''. Opphavet til og tydinga av namnet er ukjend. Som ein [[kaza]], vart byen og det omliggande område kontrollert av [[Det osmanske riket]] frå 1538–1540 og fram til 1829. Han vart ein del av [[Valakia]] igjen via [[Akkermankonvensjonen]]). Osmanarane kalla byen ''Ibrail'' eller ''Ibraila''. Den [[Moldavia|moldaviske]] fyrsten [[Stefan III av Moldavia|Stefan den store]] gjekk til åtak, plyndra og sette byen i brann den 2. februar 1470, under eit hemntokt mot den valakiske fyrsten [[Radu cel Frumos|Radu den rettvise]], som hadde alliert seg med osmanarane. Byen vart ein kort periode styrt av [[Mikael den modige]], fyrste av Valakia (1595-1596). På 1800-talet vart hamna ein av dei tre viktigaste hamnene langs Donau i Valakia. Dei to andre var [[Turnu]] og [[Giurgiu]]. Den mest velståande perioden i historia til byen var mot slutten av 1800-talet og byrjinga av 1900-talet då han var ei viktig hamn for handel inn og ut av Romania. Etter [[den rumenske revolusjonen i 1989]] gjekk dei økonomiske tilhøva i Brăila nedover. == Busetnader == [[File:Braila jud Braila.png|mini|300px|Kommunen Brăila innanfor Brăila fylke]] Brăila er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Brăila || 180 302 || 154 686 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 18. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Brăila|Brăila]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Donau}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Braila}} [[Kategori:Byar ved Donau]] [[Kategori:Brăila fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Brăila fylke]] 0mmhx42yhih8ftktkuqvaqvy9ta5s0k 0 99941 3649110 3523344 2026-03-30T15:34:59Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649110 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Bacau Consiliu.jpg |bilettekst = |våpen = ROU BC Bacau CoA1.png‎ |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Romeo Stavarache |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1408 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 136087 |postnummer =600xxx |retningsnummer =+40 02 34 |bilnummer =BC }} '''Bacău''' ({{IPA|/ba'kəw/}}) er hovudstaden i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. Han har om lag 145&nbsp;000 innbyggjarar og ligg i den historiske regionen [[Moldavia]], ved foten av [[Karpatane]] og elva [[Bistrița ved Siret|Bistrița]]. Like etter Bacău munnar elva ut i [[Siret]]. Gjennom [[Ghimeșpasset]] er Bacău knytt til [[Transilvania]]. == Historie == [[Fil:Precista.jpg|mini|venstre|Precistakyrkja]] Byen vart først nemnd i skriftlege kjelder i 1408 under regjeringstida til den moldaviske fyrsten [[Alexander den gode]] (Alexandru cel Bun). Opphavet til namnet er uklårt, men eit mogeleg opphav er at namnet kjem frå ein ungarsk krovert kalla ''Bakó'', som visstnok hadde eit vertshus langs vegen frå Bacău til [[Roman i Romania|Roman]]. Ein annan teori er at namnet har [[slaviske|slavisk]] opphav og viser til det [[urslavisk]]e ordet ''byk'', som tyder «okse». Frå rundt 1591 til 1789 var byen sete for [[biskopen av Bacău]], ei stilling som alltid vart halde av ein prest frå [[Det polsk-litauiske samveldet]]. Under [[den første verdskrigen]] og okkupasjonen av [[București]] av [[Sentralmaktene]] var Bacău hovudkvarteret for [[den rumenske hæren]]. == Busetnader == [[File:Bacau jud Bacau.png|mini|300px|Kommunen Bacău innanfor Bacău fylke]] Bacău er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Bacău || 144 307 || 136 087 |} === Storbyområde === Det blir arbeidd med å etablere eit storbyområde som er tenkt å omfatte Bacău, bykommunen [[Buhuși]] ([[oraș]]) og dei mindre kommunane ([[comună]]) [[Berești-Bistrița]], [[Buhoci]], [[Faraoani]], [[Filipești]], [[Gioseni]], [[Hemeiuș]], [[Itești]], [[Izvoru Berheciului]], [[Letea Veche]], [[Luizi-Călugăra]], [[Măgura i Bacău|Măgura]], [[Mărgineni i Bacău|Mărgineni]], [[Gârleni]], [[Odobești i Bacău|Odobești]], [[Prăjești]], [[Sărata]], [[Săucești]], [[Secuieni]], [[Tamași]], [[Blăgești i Bacău|Blăgești]], [[Horgești]] og [[Traian]].<ref name="zona_noi"/> == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bacău|Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Bacau}} [[Kategori:Bacău fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Bacău fylke|Bacau]] a5mmukfi324defx6x7tdz2nxtgzw0up 0 99949 3649111 3507031 2026-03-30T15:37:12Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649111 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Arad |bilete = Arad dusk.jpg |bilettekst = |våpen = Coa_Romania_Town_Arad.svg |flagg = ROU AR Arad Flag.png |fylke = [[Arad fylke|Arad]] |borgarmeister = Gheorghe Falcă |grunnlagd = 1156 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 145078 |postnummer =310xxx |retningsnummer =+40 02 57 |bilnummer =AR }} '''Arad'''{{mrk|{{IPA|/a'rad/}}}}{{mrk|[[ungarsk]] ''Arad''; [[serbisk]] Арад, ''Arad''}} er hovudstaden i [[Arad fylke]], vest i [[Romania]], i [[Transilvania]]. Han ligg ved elva [[Mureș]] og har om lag 145&nbsp;000 innbyggjarar. Arad er ein moderne by, eit viktig industrisenter og eit transportknutepunkt. Han er òg eit bispesete med domkyrkje og har to universitet og eit musikkonservatorium. Byen vart grunnlagd i 1156 og høyrte til [[Det osmanske riket]] frå 1552 til 1685. Etter 1685 kom byen inn under Ungarn som måtte gje frå seg byen til Romania i 1918. == Busetnader == [[File:Arad jud Arad.svg|mini|300px|Kommunen Arad innanfor Arad fylke]] Arad er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Arad || 159 074 || 145 078 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger delvis på «[[:en:Arad|Arad]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arad fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Arad fylke]] o9dow2wr962zxjh2rlwdsd7vmk0s1ls 0 99953 3649112 3507452 2026-03-30T15:38:42Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649112 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Kerk Pitesti Roemenië.jpg |bilettekst = St. Georg-kyrkja i Pitești |våpen =ROU_AG_Pitesti_CoA.png |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Tudor Pendiuc |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 141275 |postnummer =110xxx |retningsnummer =+40 02 48 |bilnummer =AG }} '''Pitești''' ({{IPA|/pi'teʃtʲ/}}) er ein by i [[Romania]] som ligg ved elva [[Argeș]]. Han er hovudstad og største by i [[Argeș fylke]], og eit viktig handels- og industrisenter, i tillegg til at han har to universitet. Han ligg ved [[motorveg A1 i Romania|motorveg A1]] som går direkte til hovudstaden [[București]] og er eit viktig jernbaneknutepunkt med ein [[rangerstasjon]] i den nærliggande [[Bălilești]]. I byen ligg oljeraffineri [[Arpechim]] og eit marknadsføringsenter for [[bilindustri]]en, særleg for [[bilen Dacia]]. Området har vore busett sidan førhistorien, men byen vart først nemnd på 1300-talet. Han utvikla seg til ein handelsby nord i [[Valakia]] og var ein uformell residens for forskjellige herskarar i [[Valakia]] fram til 1700-talet. Frå 1800-talet og fram til [[mellomkrigstida]] var han eit viktig politisk senter for [[Det nasjonale liberale partiet i Romania|Det nasjonale liberale partiet]] og residens for politikarane i [[Brătianu-familien]]. Dei første åra under kommunistregimet var det mykje politisk undertrykking i byen og i [[Pitești fengsel]] vart det utført [[hjernevasking]]seksperiment. == Busetnader == [[File:Pitesti jud Arges.png|mini|300px|Kommunen Pitești innanfor Argeș fylke]] Pitești er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Pitești || 155 383 || 141 275 |} === Storbyområde === Det blir arbeidd med å etablere eit storbyområde som er tenkt å omfatte Pitești, bykommunen [[Ștefănești i Argeș|Ștefănești]] ([[oraș]]) og dei sju mindre kommunane ([[comună]]) [[Albota]], [[Băbana]], [[Bascov]], [[Budeasa]], [[Mărăcineni i Argeș|Mărăcineni]], [[Micești]] og [[Moșoaia]].<ref name="zona_noi"/> == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 28. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger delvis på «[[:en:Pitești|Pitești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. juli 2008.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Argeș fylke|Pitesti]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania|Pitesti]] [[Kategori:Municipiu i Argeș fylke|Pitesti]] f6ao5ipoccbog2ufi93qrifprxoqiny 0 99955 3649113 3583922 2026-03-30T15:39:55Z HerVal7752 105842 Småfiks 3649113 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |andre namn = Hermannstadt |bilete = Sibiu.jpg |våpen = SibiuCoatofArms.png |fylke = [[Sibiu fylke|Sibiu]] |grunnlagd = 1191 |areal = 121 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 134309 |postnummer = 550000 |retningsnummer = +40 02 69 |bilnummer = SB |kart = Sibiu jud Sibiu.png |karttekst = Kommunen Sibiu innanfor Sibiu fylke. }} '''Sibiu'''{{mrk|{{IPA|/si'biw/}}, [[tysk]] ''Hermannstadt''; [[ungarsk]] ''Nagyszeben''; [[jiddisk]] הערמאנשטאדט (''Hermanshtadt'') eller סזעבען (''Szeben'')}} er ein av dei største byane i [[Transilvania]] i [[Romania]] med om lag 135&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg på begge sider av elva [[Cibin]], ei sideelv til [[Olt]]. Han er hovudstad i [[Sibiu fylke]] og ligg 282&nbsp;km nordvest for [[București]]. Han er eit av dei største kultur- og religionssentera i Romania og eit viktig trafikknutepunkt sentralt i landet. Byen var tidlegare senter for [[transilvanske saksarar]] fram til [[den andre verdskrigen]]. Sibiu var [[europeisk kulturhovudstad]] i 2007 i lag med [[Luxembourg by|Luxembourg]]. == Historie == [[Fil:Sibiu Pan2.jpg|mini|venstre|Gamlebyen i Sibiu]] [[Fil:SibiuHermannstadtSchild.jpg|mini|venstre|Mange gateskilt i Sibiu er tospråklege (rumensk og tysk)]] Byen vart grunnlagd i 1190 av [[transilvanske saksarar|tyske nybyggjarar]]. Han vart truleg bygd nær ein romerske busetnad som tidleg i [[mellomalderen]] heitte [[Caedonia]]. På 1300-talet var byen alt eit viktig handelssenter. I 1376 var handverkarane delt i 19 [[laug]]. Sibiu var den viktigaste etnisk tyske byen av dei sju byane som gav Transilvania det tyske namnet ''Siebenbürgen'' (som tyder ''sju byar'') og var heimstad for ''Universitas Saxorum'', det tyske rådet i Transilvania. På 1600-talet vart Sibiu rekna for å vere den austlegaste byen som var ein del av Europa, og han var òg den austlege endestasjonen for postrutene frå Europa. På 1700- og 1800-talet vart byen det viktigaste senteret for transilvanske rumenarar. Den første rumenskeigde banken hadde hovudkvarteret sitt her (Albina Bank). Etter at [[den rumensk-ortodokse kyrkja]] vart godteke av [[Habsburgmonarkiet]] frå 1860-åra og utover vart Sibiu sete for [[metropolittbiskop]] og byen vert i dag framleis rekna som eit av dei viktigaste sentera for den rumensk-ortodokse kyrkja. Mellom [[revolusjonane i 1848]] og 1867 var Sibiu møtestad for [[den transilvanske dietten]], som oppstod etter at Riket gav regionen stemmerett. Etter [[den første verdskrigen]], då [[Austerrike-Ungarn]] vart oppløyst, vart Sibiu ein del av Romania. Majoriteten av innbyggjarane var rumenske, men byen hadde òg store grupper med tyskarar og ungararar. Frå 1950-åra fram til 1990 reiste dei fleste tyskarane til Tyskland. Om lag 2000 av tyskarane er igjen i byen i dag, mellom anna den noverande borgarmeisteren Klaus Johannis (2008). == Busetnader == Sibiu er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Sibiu || 147 226 || 134 298 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Păltiniș}} || 19 || 11 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sibiu|Sibiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikivoyage|Sibiu}} *{{offisiell nettstad}} {{Romania}} {{Europeiske kulturhovudstader}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sibiu fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Sibiu fylke]] [[Kategori:Europeiske kulturhovudstader]] nt8az6xb3dns29jqoguws98nrwl85x8 0 99995 3649115 3523031 2026-03-30T15:44:36Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649115 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |våpen = Coa_Romania_Town_Marosvásárhely.svg |fylke = [[Mureș fylke|Mureș]] |borgarmeister = Dorin Florea |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1322 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 116033 |folketal_storby =192129 |postnummer =700xxx |retningsnummer =+40 x32 |bilnummer =IS }} '''Târgu Mureș'''{{mrk|{{IPA|/ˈtɨrgu ˈmureʃ/}}}}{{mrk|[[ungarsk]] ''Marosvásárhely'' eller ''(Székely-)Vásárhely''; [[tysk]] ''Neumarkt am Mieresch''; [[latinsk]] ''Novum Forum Siculorum''}} er ein by i [[Mureș fylke]] i [[Transilvania]] i [[Romania]]. == Historie == [[Fil:Mures County Prefecture.JPG|mini|venstre|Mureș fylke prefektur]] Byen vart først nemnd i 1332 i eit paveregister under namnet ''Novum Forum Siculorum''. I 1405 gav kongen av Ungarn, [[Sigismund av Det tysk-romerske riket|Sigismund]] Tîrgu Mureș byrettar (då kalla ''Székelyvásárhely'', sjå [[Székely]]) rettane til å organisere ein marknad og i 1482 erklærte [[Matthias Corvinus av Ungarn|Matthias Corvinus]] byen ein kongeleg busetnad. Han vart ein kommune i 1616, og namnet vart endra til ''Marosvásárhely'', som tyder Târgu Mureș på rumensk (''târg'' og ''vásár'' tyder marknad på rumensk og ungarsk). Byen vart sete for høgsteretten i fyrstedømet [[Transilvania]] i 1754 og fekk ein oppsving både økonomisk og samfunnsmessig. Som ei følgje av dette blei universitetet [[Petru Maior]] eit senter for forsking innan [[grafteori]]. Ein av dei viktigaste forskarane ved universitetet var [[Jacob Tepec]] og kjend som Krim Jacob eller Krim Raude. Etter [[den første verdskrigen]] vart Târgu Mureș og resten av Transilvania ein del av Romania, og han fekk namnet ''Oșorheiu''. I 1910 hadde byen ein ungarsk folkesetnad som utgjorde 89 % av innbyggjarar, men den rumenske folkesetnaden tok gradvis over utover 1900-talet. Etter den andre verdskrigen utførte kommunistregimet i Romania ein massiv industrialisering og forma byen heilt på ny. Târgu Mureș vart eit økonomisk senter i regionen. {{panoramabilete|TarguMures Panorama.jpg|620px|Panorama of Târgu Mureș}} == Busetnader == [[File:Targu Mures Metro.svg|mini|300px|Kommunen Târgu Mureș (mørkraudt) og storbyområdet (lysraudt) innanfor Mureș fylke]] Târgu Mureș er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Târgu Mureș || 133 124 || 115 493 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Remetea i Târgu Mureș|Remetea}} || 1 166 || 540 |} === Storbyområde === Storbyområdet til Târgu Mureș omfattar Târgu Mureș og 13 andre kommunar, med eit samla folketal på 412&nbsp;076.<ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | Târgu Mureș | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 116 033 |- | [[Ungheni i Mureș|Ungheni]] | align="left" | [[oraș]] | align="right" | 7 007 |- | [[Acățari]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 5 170 |- | [[Ceuașu de Câmpie]] | align="left" | comună | align="right" | 5 992 |- | [[Corunca]] | align="left" | comună | align="right" | 4 407 |- | [[Crăciunești]] | align="left" | comună | align="right" | 4 338 |- | [[Cristești i Mureș|Cristești]] | align="left" | comună | align="right" | 5 592 |- | [[Ernei]] | align="left" | comună | align="right" | 5 843 |- | [[Gheorghe Doja]] | align="left" | comună | align="right" | 3 101 |- | [[Livezeni]] | align="left" | comună | align="right" | 4 610 |- | [[Pănet]] | align="left" | comună | align="right" | 5 725 |- | [[Sâncraiu de Mureș]] | align="left" | comună | align="right" | 10 403 |- | [[Sângeorgiu de Mureș]] | align="left" | comună | align="right" | 9 688 |- | [[Sânpaul]] | align="left" | comună | align="right" | 4 320 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''192 129''' |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Târgu Mureș|Târgu Mureș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. juli 2008.'' * ''http://www.upm.ro/'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Targu Mures}} [[Kategori:Mureș fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Mureș fylke]] 3allvhpv0fi7jbl9nxq96d38wi8fias 0 100003 3649117 3512634 2026-03-30T15:46:20Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649117 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Podul viilorBaia Mare.jpeg |bilettekst = Gamlebyen i Baia Mare |våpen = ROU_MM_Baia_Mare_CoA1.png |fylke = [[Maramureș fylke|Maramureș]] |høgd = 228 |folketal_i_år = 2021 |folketal merknad = <ref name="rpl2021"/> |folketal = 108759 |folketal_storby = 188911 |postnummer =430311 |retningsnummer =+40 02 62 |bilnummer =MM }} '''Baia Mare'''{{mrk|{{IPA|/'ba.ya 'ma.re/}}, tyder ''Stor Gruve'', [[latinsk]] ''Rivulus Dominarum'', [[ungarsk]] ''Nagybánya'', [[tysk]] ''Frauenbach'' og sjeldnare ''Neustadt''}} er ein viktig by nord i [[Romania]] og administrasjonssete i [[Maramureș fylke]]. Han ligg nord i landet ved elva [[Săsar]], i ei gjennomsnittleg høgd 228 meter over havet. Rundt byen ligg Igniş- og [[Gutâifjella]]. Byen har eit areal på 233&nbsp;km² og inneheld busetnadane Blidari, Firiza, Valea Neagră (Svartdalen) og Valea Borcutului. Ut frå areal er Baia Mare ein av dei største byane i Romania, og er nokre få kvadratkilometer større enn hovudstaden [[București]]. Med om lag 140&nbsp;000 innbyggjarar var han derimot den 17. største byen i landet i 2002. I 2021 var innbyggjartalet gått ned til kring 110&nbsp;000. == Busetnader == [[File:Baia Mare Metro.svg|mini|300px|Kommunen Baia Mare (mørkraudt) og storbyområdet (lysraudt) innanfor Maramureș fylke]] Baia Mare er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! Busetnad !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Baia Mare || 122 660 || 107 434 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blidari}} || 184 || 133 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Firiza}} || 745 || 1 082 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Neagră}} || 149 || 110 |} === Storbyområde === Storbyområdet til Baia Mare omfattar Baia Mare og 16 andre kommunar, med eit samla folketal på 188&nbsp;911.<ref name="zona_zmbm"/><ref name="zona_noi"/> {| class="wikitable" style="margin: 10 1em 0 1em;" width="40%" |- ! align="center" colspan="1" | Kommune ! align="center" colspan="1" | ! align="center" colspan="1" | Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | Baia Mare | align="left" | [[municipiu]] | align="right" | 108 759 |- | [[Baia Sprie]] | align="left" | [[oraș]] | align="right" | 14 329 |- | [[Cavnic]] | align="left" | oraș | align="right" | 4 284 |- | [[Seini]] | align="left" | oraș | align="right" | 8 198 |- | [[Șomcuta Mare]] | align="left" | oraș | align="right" | 7 703 |- | [[Tăuții-Măgherăuș]] | align="left" | oraș | align="right" | 8 463 |- | [[Cernești]] | align="left" | [[comună]] | align="right" | 3 230 |- | [[Cicârlău]] | align="left" | comună | align="right" | 3 751 |- | [[Coaș]] | align="left" | comună | align="right" | 1 342 |- | [[Coltău]] | align="left" | comună | align="right" | 3 106 |- | [[Copalnic-Mănăștur]] | align="left" | comună | align="right" | 5 242 |- | [[Mireșu Mare]] | align="left" | comună | align="right" | 5 030 |- | [[Recea i Maramureș|Recea]] | align="left" | comună | align="right" | 6 642 |- | [[Remetea Chioarului]] | align="left" | comună | align="right" | 2 898 |- | [[Satulung]] | align="left" | comună | align="right" | 6 376 |- | [[Șișești i Maramureș|Șișești]] | align="left" | comună | align="right" | 5 556 |- | [[Valea Chioarului]] | align="left" | comună | align="right" | 2 002 |- | '''Total''' | align="left" | | align="right" | '''188 911''' |} == Kjende personar frå byen == * [[Paula Seling]], songar ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_zmbm">{{Kjelde www |url = https://www.zmbm.ro |tittel=Membrii |utgjevar=Zona Metropolitană Baia Mare |vitja = 24. oktober 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Baia Mare|Baia Mare]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. juli 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Maramureș fylke]] [[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]] [[Kategori:Municipiu i Maramureș fylke]] 7fxunuhjiilt25qxy8n91u7qpc1c4pa 0 116027 3649121 2452092 2026-03-30T15:48:06Z Ranveig 39 La til Monster AS 3649121 wikitext text/x-wiki '''Monster''' kan referere til: * [[Monster]], vanskapningar og uhyre i folketrua * [[Monster AS]], eit norsk føretak * [[Monster av R.E.M.]], eit musikkalbum {{fleirtyding}} skkq1q7d35pdr1edv3ibmwtb02d8xsr 10 123732 3649181 3561380 2026-03-31T11:41:46Z HerVal7752 105842 Amboks 3649181 wikitext text/x-wiki {{Amboks | type = notice | bilde = [[Fil:Gnome globe current event.svg|30px|link= ]] | small={{{liten|{{{small|}}}}}} | tekst = '''Framtidig hending:''' Denne artikkelen inneheld informasjon om ei '''[[:Kategori:Framtidige hendingar|framtidig hending]]'''. Han kan derfor bli endra når meir informasjon blir tilgjengeleg. | nocat = {{{nocat|<noinclude>true</noinclude>}}} }}<includeonly>[[Kategori:Framtidige hendingar]]</includeonly> <noinclude>[[Kategori:Vedlikehaldsmalar|{{PAGENAME}}]]</noinclude> ik2j412afhqelz8ur6xog31e7mfm8bm 0 138887 3649101 2923268 2026-03-30T12:35:37Z ~2026-19697-94 153519 3649101 wikitext text/x-wiki [[Fil:Generic-Navy-O6.svg|80px|mini]] '''Kommandørkaptein''' er ei [[offiser]]sgrad i [[Sjøforsvaret]]. I [[NATO]]<nowiki/>s grad system er kommandørkaptein rangert på nivå OF4. I [[Royal Navy|den britiske]] og [[den amerikanske marinen]] samt NOTOs gradsystem benevnes kommandørkaptein; ''Commander senior grade, i'' [[den tyske marinen]] til ''Fregattenkapitän''. {| class="wikitable" style="width:50%; margin:auto" |----- | width ="35%" align ="center" | Grad under:<br />[[Orlogskaptein]] | width ="30%" align ="center" | '''Sjøforsvaret'''<br />[[Militære grader]] | width ="35%" align ="center" | Grad over:<br />[[Kommandør]] |----- | width ="35%" align ="center" | Grad under:<br />[[Major]] | width ="30%" align ="center" | ''' Hæren og Luftforsvaret '''<br />[[Militære grader]] | width ="35%" align ="center" | Grad over:<br />[[Oberst]] |} {{Militære grader}} [[Kategori:Militære gradar]] gszxi1gst9kyuggpa9e8n3ifbh2v27y 3649104 3649101 2026-03-30T15:12:05Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-19697-94|~2026-19697-94]] ([[User talk:~2026-19697-94|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 2923268 wikitext text/x-wiki [[Fil:Generic-Navy-O6.svg|80px|mini]] '''Kommandørkaptein''' er ei [[offiser]]sgrad i [[Sjøforsvaret]]. Den svarar i [[Noreg]] til grada [[oberstløytnant]] i Hæren og Luftforsvaret. I [[NATO]] sitt system er kommandørkaptein rangert på nivå OF4. I [[Royal Navy|den britiske]] og [[den USA-amerikanske marinen]] svarar kommandørkaptein til ''Commander'' og i [[den tyske marinen]] til ''Fregattenkapitän''. {| class="wikitable" style="width:50%; margin:auto" |----- | width ="35%" align ="center" | Grad under:<br />[[Orlogskaptein]] | width ="30%" align ="center" | '''Sjøforsvaret'''<br />[[Militære grader]] | width ="35%" align ="center" | Grad over:<br />[[Kommandør]] |----- | width ="35%" align ="center" | Grad under:<br />[[Major]] | width ="30%" align ="center" | ''' Hæren og Luftforsvaret '''<br />[[Militære grader]] | width ="35%" align ="center" | Grad over:<br />[[Oberst]] |} {{Militære grader}} [[Kategori:Militære gradar]] pmgiwiiksh8k4zvqslto2opt2etdupc 3649105 3649104 2026-03-30T15:13:33Z Ranveig 39 Ref. frå no: 3649105 wikitext text/x-wiki [[Fil:Generic-Navy-O6.svg|80px|mini]] '''Kommandørkaptein''' er ei [[offiser]]sgrad i [[Sjøforsvaret]]. I [[Noreg]] svarar ho til grada [[oberstløytnant]] i Hæren og Luftforsvaret. I [[NATO]] sitt gardssystem er kommandørkaptein rangert på nivå OF4.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/uniformer-grader-medaljer/grader|tittel=Militære grader|besøksdato=2022-11-11|språk=nn|verk=Forsvaret}}</ref> I [[Royal Navy|den britiske]] og [[den USA-amerikanske marinen]] svarar kommandørkaptein til ''Commander'' og i [[den tyske marinen]] til ''Fregattenkapitän''. {| class="wikitable" style="width:50%; margin:auto" |----- | width ="35%" align ="center" | Grad under:<br />[[Orlogskaptein]] | width ="30%" align ="center" | '''Sjøforsvaret'''<br />[[Militære grader]] | width ="35%" align ="center" | Grad over:<br />[[Kommandør]] |----- | width ="35%" align ="center" | Grad under:<br />[[Major]] | width ="30%" align ="center" | ''' Hæren og Luftforsvaret '''<br />[[Militære grader]] | width ="35%" align ="center" | Grad over:<br />[[Oberst]] |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Militære grader}} [[Kategori:Militære gradar]] 3hinzvkrbabcu6s19gx2qwpd2ed5sie 3649106 3649105 2026-03-30T15:14:06Z Ranveig 39 Bildetekst 3649106 wikitext text/x-wiki [[Fil:Generic-Navy-O6.svg|mini|Distinksjon for kommandørkaptein]] '''Kommandørkaptein''' er ei [[offiser]]sgrad i [[Sjøforsvaret]]. I [[Noreg]] svarar ho til grada [[oberstløytnant]] i Hæren og Luftforsvaret. I [[NATO]] sitt gardssystem er kommandørkaptein rangert på nivå OF4.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/uniformer-grader-medaljer/grader|tittel=Militære grader|besøksdato=2022-11-11|språk=nn|verk=Forsvaret}}</ref> I [[Royal Navy|den britiske]] og [[den USA-amerikanske marinen]] svarar kommandørkaptein til ''Commander'' og i [[den tyske marinen]] til ''Fregattenkapitän''. {| class="wikitable" style="width:50%; margin:auto" |----- | width ="35%" align ="center" | Grad under:<br />[[Orlogskaptein]] | width ="30%" align ="center" | '''Sjøforsvaret'''<br />[[Militære grader]] | width ="35%" align ="center" | Grad over:<br />[[Kommandør]] |----- | width ="35%" align ="center" | Grad under:<br />[[Major]] | width ="30%" align ="center" | ''' Hæren og Luftforsvaret '''<br />[[Militære grader]] | width ="35%" align ="center" | Grad over:<br />[[Oberst]] |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Militære grader}} [[Kategori:Militære gradar]] 786y79p1ov0fbm3tivh1rjoap0p5smy 0 149027 3649137 3555693 2026-03-30T18:32:49Z Ranveig 39 Aust-Kina-havet 3649137 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |namn = Zhèjiāng |andre namn = 浙江 |bilete=青田县阜山乡王费潭村一隅.jpg |bilettekst=Wangfeitan i Fushan i Qingtian. |kart=China Zhejiang.svg |karttekst=Plasseringa av Zhejiang i Kina. }} '''Zhejiang''' ({{zh|s=浙江|p=Zhèjiāng}}{{mrk|Eldre transkripsjonar Che-chiang ([[Wade–Giles]]), Chekiang}} lokal uttale ''Tzekkan /tsəʔkɑ̃/'') er ein av dei minste provinsane i [[Kina]] og samstundes ein av dei rikaste. Han ligg ut mot [[Aust-Kina-havet]], søraust i Kina.<ref>{{Citation|title=Zhejiang {{!}} province, China|url=https://www.britannica.com/place/Zhejiang|website=Encyclopedia Britannica|accessdate=2020-02-27|language=en}}</ref> Frå nordaust til sør grensar han til [[Shanghai]] og provinsane [[Jiangsu]], [[Anhui]], [[Jiangxi]] og [[Fujian]]. Namnet på provinsen kjem frå det som no er elva [[Qiantang]], som tidlegare heitte Zhejiang. Provinsen dekker eit flatemål på 101&nbsp;800 km². Provinshovudstaden er [[Hangzhou]]. Av dei særleg velståande byane finn ein òg [[Wenzhou]] og [[Ningbo]]. == Geografi == [[Fil:West Lake.JPG|mini|venstre|[[Xihu]]-sjøen i Zhejiang.]] Zhejiang består for det meste av åsar og høgdedrag, som dekker om lag 70 % av den samla flatevidda i provinsen. Største høgdene finn ein i sør og vest. Høgste fjelltoppen i provinsen, 1&nbsp;921 meter høge Huangyajian, ligg i sørvest. Fjellrekker som Yandang Shan, Tianmu Shan, Tiantai Shan og Mogan Shan. Desse høgdedraga og fjella, på mellom 200 til 1&nbsp;000 moh, går tvert gjennom provinsen. Dalar og sletter finst langs elvar og på kysten. Nord i provinsen, straks sør for det store deltaet til [[Chang Jiang]], er eit sletteland der byane [[Hangzhou]], [[Jiaxing]], og [[Huzhou]] ligg. [[Keisarkanalen]] kjem der inn frå nord og endar i Hangzhou. Eit anna ganske flatt område er langs elva Qujiang, i kring byane [[Quzhou]] og [[Jinhua]]. [[Qiantang]] og Qujiang er dei største elvane. Dei fleste elvane grev ut dalar i høglandet, og har mange fossar. Ein større innsjø ligg vest for [[Hangzhou]], ein annan sør for [[Jiaxing]]. Langs den opprivne kysten av Zhejiang ligg over tre tusen øyar. Største øya, [[Zhoushan]], er den tredje største øya i folkerepublikken Kina, etter [[Hainan]] og [[Chongming]]. Mellom dei mange buktene er Hangzhoubukta den største. === Klima === Zhejiang har eit [[fuktig subtropisk klima]] med fire ulike årstider. Våren tek til i mars og er regnfull med skiftande verlag. Sommaren, frå [[juni]] til [[september]], er lang, heit og fuktig. Hausten er jamnast tørr, varm og solrik. Vintrane er korte og kalde, då sett vekk frå områda heilt i sør. Årleg middeltemperatur er kring 15 til 19[[Celsius|°C]]. Middeltemperaturen for [[januar]] varierer frå rundt 2 til 8&nbsp;°C, snittemperatur for [[juli]] er 27 til 30&nbsp;°C. Årleg nedbørsmengd er om lag 1&nbsp;000 i dei tørraste delane, og opp til 1&nbsp;900 mm. Tidleg på sommaren regnar det mykje, på seinsommaren er Zhejiang sterkt utsett for [[tyfon]]ar danna ute i [[Stillehavet]]. [[Fil:WMC 50th Commemorative International Dance.JPG|mini|Frå ei internasjonal oppvising ved [[Wenzhou]] medisinske høgskule.]] == Folkesetnad == Heile 99,2 % av innbyggarane i Zhejiang er [[han-kinesarar]]. Dei resterande 0,8 % er til saman 400&nbsp;000 menneske, halvparten av desse er [[she]]folk. Denne folkegruppa har òg sitt eige fylke, Lishui, dei einaste i sitt slag i Kina. Nest største minoritetsgruppa er 20&nbsp;000 [[hui]]folk. == Økonomi == Provinsen er frå gammalt kjent som «landet av fisk og ris». [[Ris]]avlinga er framleis den viktigaste, etterfølgd av [[kveite]], medan det nordlege Zhejiang er eit senter for [[havbruk]] i Kina, og zhoushanfisket det største fisket i landet. Andre viktige handelsvarer er [[jute]] og [[bomull]]. Provinsen er den leiande [[te]]produsenten i Kina. Byane i Zhejiang har vore kjent for sine [[handverk]]sprodukt av [[silke]]. Zhejiang er i dag ein av dei rikaste og mest marknadstilpassa provinsane i Kina. [[Industri]]produksjonen er konsentrert om elektromekanisk industri, [[tekstil]]produkt, kjemisk industri, matvarer og byggematerialar. I dei seinare år har Zhejiang følgd sin eigen utviklingsmodell, kalla Zhejiang-modellen. Denne baserer økonomien på store offentlege investeringar i infrastruktur, samt på entreprenørskap og småbedrifter som snøgt kan tilpasse seg skiftande marknader, og på produksjon av lågprisvarer i bulk for både innanlandsk forbruk og eksport. [[Ningbo]], [[Wenzhou]], [[Taizhou i Zhejiang|Taizhou]] og Zhoushan er dei viktigaste hamnebyane. Nettoinntekta for folk i elleve av dei største byane i Zhejiang er alle inne mellom dei 30 høgste snittinntektene i kinesiske byar. Folk i byane i provinsen har ei gjennomsnittleg inntekt meir enn dobbelt så høg som folk på landsbygda. Utviklinga i dei ulike regionane i Zhejiang er likevel meir balansert enn ho er i mange andre kinesiske provinsar. == Administrasjonseiningar == Zhejiang er delt i 11 administrative einingar på prefekturnivå, der to er subprovinsielle byar og ni er [[byprefektur]]: {| class="wikitable" style="font-size:90%;" align=center |- ! Kart ! Nr. ! Namn ! [[Hanzi]] ! [[Pinyin]] ! Administrasjonssete |- |rowspan=14|[[Fil:Zhejiang prfc map.png|350px]] |----------bgcolor=lightblue |Colspan=5 align=center|'''— [[Subprovinsiell by]] —''' |---------- |1 |[[Hangzhou]] |杭州市 |Hángzhōu Shì |[[Gongshu distrikt]] |---------- |2 |[[Ningbo]] |宁波市 |Níngbō Shì |[[Haishu distrikt]] |----------bgcolor=lightblue |Colspan=5 align=center|'''— [[Byprefektur]] —''' |---------- |3 |[[Huzhou]] |湖州市 |Húzhōu Shì |[[Wuxing distrikt]] |---------- |4 |[[Jiaxing]] |嘉兴市 |Jiāxīng Shì |[[Nanhu distrikt]] |---------- |5 |[[Jinhua]] |金华市 |Jīnhuá Shì |[[Wucheng distrikt]] |---------- |6 |[[Lishui i Zhejiang|Lishui]] |丽水市 |Líshuǐ Shì |[[Liandu distrikt]] |---------- |7 |[[Quzhou]] |衢州市 |Qúzhōu Shì |[[Kecheng distrikt]] |---------- |8 |[[Shaoxing]] |绍兴市 |Shàoxīng Shì |[[Yuecheng distrikt]] |---------- |9 |[[Taizhou i Zhejiang|Taizhou]] |台州市 |Tāizhōu Shì |[[Jiaojiang distrikt]] |---------- |10 |[[Wenzhou]] |温州市 |Wēnzhōu Shì |[[Lucheng distrikt]] |---------- |11 |[[Zhoushan]] |舟山市 |Zhōushān Shì |[[Dinghai distrikt]] |} Dei elleve einingane på prefekturnivå er delt i 90 på fylkesnivå (32 distrikt, 22 byfylke, 35 fylke, og eit autonomt fylke). Desse er i sin tur delt i 1&nbsp;570 einingar på kommunenivå ((761 bykommunar, 505 landkommunar og 14 etniske landkommunar, samt 290 underdistrikt. == Historie == === Den kinesiske antikken === [[Fil:CMOC Treasures of Ancient China exhibit - celadon soul vase, detail 2.jpg|mini|Detalj av ein sjelevase av seladon funnen ved [[Shaoxing]]. Frå [[Det vestre Jin-dynastiet]] (265–326).]] Zhejiang låg utanfor området den kinesiske sivilisasjon hadde innverknad på under [[Shang-dynastiet]]. Folkesetnaden der vart av kinesarane kalla [[yue]], som [[dongyue]]- og [[ouyue]]-folket. Under [[vår- og haustannaltida]] oppstod staten [[staten Yue|Yue]] i det nordlege Zhejiang. Dette området mottok stadig sterkare kinesisk press, og under kong [[Goujian av Yue]] oppnådde Yue den største makta si då han i 473 f.Kr. klarte å utslette den mektige staten [[staten Wu|Wu]]. Men i 333 f.Kr. vart Yue i sin tur erobra av staten [[staten Chu|Chu]] lenger vest. Til slutt underla staten [[staten Qin|Qin]] seg alle dei gjenverande [[sinifisert]]e statane i 221, og samla Kina i dynastiet sitt. Gjennom [[Qin-dynastiet]] (221–206 f.Kr.) og [[Han-dynastiet]] (206 f.Kr.–220 e.Kr.) var Zhejiang kontrollert av det samla Kina, men området var berre ei grensesone, og det sørlege Yue i beste fall berre nominelt var del av Kina. Der dominerte framleis dei framande yue-folka, som heldt på sine eigne politiske og sosiale strukturar. Mot slutten av tida til Han-dynastiet var det lokale konkurrerande [[krigsherre|krigsherrar]] som styrte i området. Dei var [[Yan Baihu]] og [[Wang Lang]], som etter kvart måtte gje tapt for [[Sun Ce]] og [[Sun Quan]], som så klarte å opprette kongedømet [[kongedømet Wu|Wu]] (222–280), eitt av [[dei tre kongedøma]]. Frå 300-talet og framover trengte nomadiske folk inn i Kina frå nord. Dei kom ikkje så langt ned som til Zhejiang, men området vart sterkt prega og endra av den store flyktningstraumen frå nord som denne invasjonen førte med seg. Dei oppretta [[Jin-dynastiet (266–420)|det austlege Jin-dynastiet]] og [[dei sørlege dynastia]]; dette framskunda [[sinifisering]]a av det vi i dag reknar som Sør-Kina, inklusive Zhejiang. === Kinesisk mellomalder === [[Sui-dynastiet]] gjenoppretta den nasjonale eininga og bygde [[Keisarkanalen]], som knytte [[Hangzhou]] til [[Den nordkinesiske sletta]]. Denne handelsvegen vart ei vital lenke til sentrum av den kinesiske sivilisasjon. [[Tang-dynastiet]] (618–907) gav heile landet ein gullalder. Zhejiang var då rekna som del av [[Jiangnandong-kretsen]], og tidskjelder starta å omtale området for velstand som var der. Seinare, då Tang-styret smuldra hen, utgjorde Zhejiang storparten av det regionale kongedømet [[Wuyue]]. [[Fil:Dwelling in the Fuchun Mountains (first half).JPG|mini|Fuchan-fjella måla av [[Huang Gongwang]] under [[Yuan-dynastiet]].]] [[Det nordlege Song-dynasti]] gjenoppretta den nasjonale eininga kring 960. Under Song-dynastiet stara velstanden i Sør-Kina å overskugge velstanden i Nord-Kina. Etter at Nord-Kina gjekk tapt til dei inntrengande [[jursjenarane]] i 1127 steig Zhejiang fram på den kinesiske hovudscenen: Vår tids provinshovudstad, Hangzhou, vart hovudstaden for den [[Hankinesarar|hankinesiske]] [[det sørlege Song-dynastiet|sørlege Song-dynastiet]] som heldt seg ved makt i Sør-Kina. Byen vart kjend velstanden og venleiken, og kan på den tida ha vore den mest folkerike i verda.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://geography.about.com/library/weekly/aa011201a.htm |accessdate=2010-02-12 |archive-date=2016-08-18 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160818124242/http://geography.about.com/library/weekly/aa011201a.htm |url-status=yes }}</ref> Sidan den gongen har det nordlege Zhejiang, saman med det tilgrensande sørlege [[Jiangsu]], vore synonymt med den luksusen og overfloden som den kinesiske kulturen kunne oppvise. Den [[mongolar|mongolske]] erobringa av Kina, og opprettinga av [[Yuan-dynastiet]] deira i 1279 gjorde at den politiske nøkkelrolla til Hangzhou var over, men byen heldt fram å bløme; [[Marco Polo]] vitja byen, som han kalla «Kinsay», og kalla han «den finaste og edlaste byen» i verda.<ref>http://www.fordham.edu/halsall/source/polo-kinsay.html</ref> ==== Zhejiang-keramikk ==== [[Fil:BLW Celadon dish with unglazed fish.jpg|mini|Seladonfat med fisk. Laga i Longquan på 1300-1400-talet og eksportert til Midtausten.]] Zhejiang, og særleg [[Longquan]]-distriktet, vart kjent under Song- og Yuan-tida for den særeigne grøne [[keramikk]]en ([[seladon]]). Seladon frå Sør-Songtida vert karakterisert ved den tjukke [[salve]]aktige glaseringa med ein eigen blågrøn farge over ei elles udekorert, lett grå og delikat utforma porselensform. Longquan-seladon frå Yuan-tida har ei tynnare grøn glasering over stadig større porselenskar i mønster og former inspirert frå keramikk og metallarbeid frå [[Midtausten]]. Dei vart produsert i store kvanta og vart ei av de viktigare kinesiske eksportartiklane i handelen ned [[Søraust-Asia]] og Midtausten, og seinare (under Ming-tida) nådde han òg [[Europa]]. I Ming-tida sokk elles kvaliteten og keramikkindustrien i Longquan sokk hen. Etter kvart vart dei forbigått i kvalitet og popularitet av keramikk frå [[Jingdezhen]] i den tilgrensande [[Jiangxi]]provinsen.<ref>Vainker, Shelaugh. <u>Chinese Pottery and Porcelain.</u> London: British Museum Press, 1991.</ref> === Sidan Ming-tida === [[Ming-dynastiet]], som dreiv ut mongolane i 1368, var det første som kalla området for ''Zhejiang'' og gjorde det til provins under dette namnet. Grensene som dei fastslo har berre berre gjennomgått mindre endringar. Då den vestlege kapitalismen starta å gjere seg gjeldande, vart Zhejiang den viktigaste handelsbrua mellom [[Shanghai]], som var det økonomiske senteret i landet, og det velståande Sør-Kina. Etter [[Doolittle-åtaket]] (''[[Doolittle Raid]]'') under [[den andre verdskrigen]], hamna dei fleste amerikanske [[North American B-25 Mitchell|B-25]]-mannskapa i denne delen av Kina, og vart hjelpt i tryggleik av kinesiske sivilister og soldatar. [[Japan]]arane let dei betalte dyrt for det; den japanske hæren gjennomførte [[Zhejiang-Jiangxi-kampanjen]] for å skremme kinesarane frå å hjelpe fleire stranda amerikanarar. Dei tok livet av rundt 250&nbsp;000 sivile kinesarar medan dei leita etter mennene til Doolittle.<ref>[http://www.pbs.org/perilousfight/ PBS Perilous Flight]</ref> Etter at [[Folkerepublikken Kina]] tok kontroll over [[Fastlandskina]] i 1949, klarte den no [[Taiwan]]-baserte [[Republikken Kina]] å halde kontrollen over [[Dachenøya]] utanfor kysten av Zhejiang heilt til 1955. På den øya oppretta dei til og med ei alternativ provinsregjering for Zhejiang. Under [[Kulturrevolusjonen]] (1966–1976) råda det kaotiske tilstandar i Zhejiang; økonomien i provinsen stagnerte. Særleg utprega var dette i åra mellom 1966 og 1969. Desse problema vart intensifiserte av ein jordbrukspolitikk som satsa på kornproduksjon framfor meir innbringande alternativ. Sjølvbergingspolitikken til Mao og den kraftige reduksjonen av utanrikshandelen råka hamnebyane [[Ningbo]] og [[Wenzhou]]. Sjølv om Mao investerte stort i utviklinga av jernbanenettet i det indre av landet, vart det ikkje bygt nokre større jernbanelinjer for å bøte på dei vanskelege kommunikasjonstilhøva i det sørlege Zhejiang.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/118764017/PDFSTART |accessdate=2010-02-12 |archive-date=2021-11-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20211120153456/http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/118764017/PDFSTART |url-status=yes }}</ref> Zhejiang var aldri yndlingen til sentralstyresmaktene. Provinsen har dårleg med naturressursar og ligg tildels utsett til for flaum. Men private kapitalistiske interesser har likevel gjort Zhejiang til økonomisk førande.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/118764017/PDFSTART |accessdate=2010-02-12 |archive-date=2021-11-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20211120153456/http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/118764017/PDFSTART |url-status=yes }}</ref> Det nordaustlege Zhejiang, som er del av [[Yangtze]]deltaet, er flatt, meir utvikla, meir industrielt orientert, og det er her dei eldste spora etter sivilisasjonar i Zhejiang er funne.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/118764017/PDFSTART |accessdate=2010-02-12 |archive-date=2021-11-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20211120153456/http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/118764017/PDFSTART |url-status=yes }}</ref> Det sørlege Zhejiang er fjellrikt, og ikkje godt jordbruksland, og har tradisjonelt vore fattig og dårleg utvikla. Men [[reform og opning|særeigne økonomiske reformene]] til [[Deng Xiaoping]] frigjorde det lokale initiativet og tilrettela for entreprenørar, slik at framgangane der har vore nesten utan sidestykke i landet. Byane der, framfor alt [[Wenzhou]] men òg [[Yiwu]], er vorte viktige eksportsenter. Sjølv om det skurra med ideala til [[konfutsianismen]] fremma høglærde [[embetstittelen mandarin|mandarinar]] i Zhejiang, mellom anna [[Shi Ye]] av [[Yongjia-skulen]], engasjementet innan handel. Dette har òg medverka til å legge eit grunnlag for den økonomiske veksten og velstanden til Zhejiang. ==Galleri== <gallery> Zhejiang (Chinese characters).svg|Namnet «Zhejiang» med kinesisk skrift. Zhe4jiang1.ogg|Kinesisk uttale av Zhejiang. </gallery> ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Zhejiang|Zhejiang]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 12. februar 2010.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografisk plassering |senter = Zhejiang |nord = [[Jiangsu]] |nordaust = [[Shanghai]] |aust = [[Aust-Kina-havet]] |sør = [[Fujian]] |sørvest = [[Jiangxi]] |nordvest = [[Anhui]] }} {{Provinsar_i_Kina}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Folkerepublikken Kina]] [[Kategori:Zhejiang| ]] opii69k0zj8k18jywdmtof27lps0rcb 0 155580 3649146 3560359 2026-03-31T02:25:02Z Graham87 21085 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Johann Sebastian Bach - WTK1 Prelude in C-sharp minor.ogg]] → [[File:Johann Sebastian Bach - WTC1 Prelude in C-sharp minor.oga]] more standard abbreviation in English 3649146 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok}} '''''Das Wohltemperirte Klavier''''' eller '''''Das Wohltemperierte Clavier''''', er ei samling solostykke for [[klaverinstrument]] komponert av [[Johann Sebastian Bach]]. Han gav opphavleg denne tittelen til ei bok med [[preludium]] og [[fuge]]r i alle dei 24 ulike [[toneart]]ane (12 [[dur]]- og 12 [[moll]]toneartar). Boka kom ut 1722, og skulle eigentleg nyttast for musikalsk ungdom som ønskte opplæring, særleg dei som alt var på eit visst nivå. Bach utarbeidde seinare ei anna bok med liknande innhald, som kom ut i 1744 og som berre heitte ''24 preludium og fuger''. Begge verka vert rekna for å utgjere «Det veltemperererte klaveret», og vert kalla Bok I og Bok II. Den første boka kom då Bach arbeidde i [[Köthen]]; den andre følgde 22 år seinare då han var i [[Leipzig]]. Begge sirkulerte lenge i handskriven form. Trykte eksemplar kom ikkje ut før i 1801, og då nesten samtidig av tre ulike forlag. Stilen til Bach vart umoderne før han døydde, men i 1770-åra vart han interessant igjen, og både [[Haydn]] og [[Mozart]] studerte verket nøye. Kvar bok inneheld 24 par preludium og fuger. Det første paret er i [[C-dur]], det andre i [[c-moll]], det tredje i [[Ciss-dur]], det fjerde i [[ciss-moll]] og så vidare. Fleire av stykkene er meir eller mindre lånte frå tideglare verk, derfor finst elleve av preludia i ei anna form i boka hans «Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach» frå 1720. Preludium og fuge i Ciss-dur (i første boka) var opphavleg skriven i C-dur. Bach gjorde om stykka till Ciss-dur ved å gje dei sju kryss som [[forteikn|fast forteikn]], og gjere dei nødvendige endringane i mellombelse forteikn. Tittelen til Bach indikerer at han hadde skrive for eit (12-tonars) [[temperering|veltemperert]] stemming, der alle toneartar let bra (òg kalla sirkulært [[temperering|temperament]]). Det konkurrerande systemet på Bachs tid var [[temperering|mellomtonestemming]], der toneartar med mange forteikn let ustemde. Det er òg foreslått at Bach faktisk kjende til ei [[temperering|likestemming]], det vil seie den metoden som vert nytta i dag, og som ikkje vart kjend før etter han døydde. Sjølv om Bachs «Veltempererte klaver» var det første fullstendige verket med stykke i alle 24 toneartar for [[tangentinstrument]], hadde liknande idear førekome tidlegare. Nokre døme på komponistar på slutten av 1600-talet som skreiv liknande samlingar var [[Johann Pachelbel]], [[Georg Muffat]] og [[Johannes Speth]]. Dessutan hadde verk for alle toneartar vorte komponerte på 1500-talet, men då for [[strengeinstrument]] som [[lutt]] og [[teorbe]]. == Media == <gallery> Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 02Epre cmaj.ogg| Bok 1, preludium 1 i C-dur (BWV 846). Framført på cembalo av Martha Goldstein JOHN MICHEL CELLO-BACH AVE MARIA.ogg|''Ave Maria'' av [[Charles Gounod]], basert på det første preludiet frå den første boka, i arrangement for piano og cello. Framført av John Michel Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 03Efuge maj.ogg|Bok 1, fuge i C-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 04Epre cmin.ogg|Bok 1, preludium i c-moll. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 05Efuge cmin.ogg|Bok 1, fuge i c-moll. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - WTC1 Prelude in C-sharp minor.oga|Bok 1, preludium i ciss-moll. Framført på piano av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - WTK1 Fugue in C-sharp minor.ogg|Bok 1, fuge i ciss-moll. Framført på piano av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 06Epre Dmaj.ogg|Bok 1, preludium i D-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 07Efuge Dmaj.ogg|Bok 1, fuge i D-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 08Epre Dmin.ogg|Bok 1, preludium 6 i d-moll (BWV 851). Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 09Efuge Dmin.ogg|Bok 1, fuge i d-moll. Framført på cembalo av Martha Goldstein {{col-2}} Johann Sebastian Bach - book i- prelude and fugue no. 8 in e flat minor, bwv 853 - prelude.ogg|Bok 1, preludium i ess-moll. Framført på piano av Carlos Gardels. JSBachPrelude_and_Fugue_F-sharp_Major_-_WTC_book_1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i Fiss-dur. Framført på piano av Raymond Smullyan JsBachPrelude and Fugue G-sharp minor - WTC book 1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i giss-moll. Framført på piano av Raymond Smullyan Bach_Prelude_and_Fugue_in_A_Minor.ogg|Bok 1, preludium og fuge i a-moll. Framført på piano av Samuel Cormier-Iijima Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 10Epre Bb.ogg|Bok 1, preludium i B-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 11Efuge Bbmaj.ogg|Bok 1, fuge i B-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein JSBachPrelude_and_Fugue_Bb_minor_-_WTC_book_1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i b-moll. Framført på piano av Raymond Smullyan JSBachPrelude_and_Fugue_B_Major_-_WTC_book_1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i H-dur. Framført på piano av Raymond Smullyan JSBachPrelude_and_Fugue_C-sharp_MAJOR_-_WTC_book_2.ogg|Bok 2, preludium og fuge i Ciss-dur. Framført på piano av Raymond Smullyan JSBach WTK2 Prelude and Fugue Emaj.ogg|Bok 2, preludium og fuge i E-dur. Framført på piano av Randolph Hokanson </gallery> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Das wohltemperierte Klavier|Das wohltemperierte Klavier]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 25. april 2010.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== * {{IMSLP2|id=Das_wohltemperierte_Klavier_I,_BWV_846-869_(Bach,_Johann_Sebastian%29|cname=Well-Tempered Clavier, Book 1|id2=Das_wohltemperierte_Klavier_II,_BWV_870-893_(Bach,_Johann_Sebastian%29|cname2=Book 2}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkverk av Johann Sebastian Bach]] [[Kategori:Cembaloverk]] [[Kategori:Solopianostykke]] [[Kategori:Fuger]] k4aziawyvh8frzd1sa1pkjn8v716a5z 3649147 3649146 2026-03-31T02:31:46Z Graham87 21085 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Johann Sebastian Bach - WTK1 Fugue in C-sharp minor.ogg]] → [[File:Johann Sebastian Bach - WTC1 Fugue in C-sharp minor.oga]] standard abbreviation in English 3649147 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok}} '''''Das Wohltemperirte Klavier''''' eller '''''Das Wohltemperierte Clavier''''', er ei samling solostykke for [[klaverinstrument]] komponert av [[Johann Sebastian Bach]]. Han gav opphavleg denne tittelen til ei bok med [[preludium]] og [[fuge]]r i alle dei 24 ulike [[toneart]]ane (12 [[dur]]- og 12 [[moll]]toneartar). Boka kom ut 1722, og skulle eigentleg nyttast for musikalsk ungdom som ønskte opplæring, særleg dei som alt var på eit visst nivå. Bach utarbeidde seinare ei anna bok med liknande innhald, som kom ut i 1744 og som berre heitte ''24 preludium og fuger''. Begge verka vert rekna for å utgjere «Det veltemperererte klaveret», og vert kalla Bok I og Bok II. Den første boka kom då Bach arbeidde i [[Köthen]]; den andre følgde 22 år seinare då han var i [[Leipzig]]. Begge sirkulerte lenge i handskriven form. Trykte eksemplar kom ikkje ut før i 1801, og då nesten samtidig av tre ulike forlag. Stilen til Bach vart umoderne før han døydde, men i 1770-åra vart han interessant igjen, og både [[Haydn]] og [[Mozart]] studerte verket nøye. Kvar bok inneheld 24 par preludium og fuger. Det første paret er i [[C-dur]], det andre i [[c-moll]], det tredje i [[Ciss-dur]], det fjerde i [[ciss-moll]] og så vidare. Fleire av stykkene er meir eller mindre lånte frå tideglare verk, derfor finst elleve av preludia i ei anna form i boka hans «Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach» frå 1720. Preludium og fuge i Ciss-dur (i første boka) var opphavleg skriven i C-dur. Bach gjorde om stykka till Ciss-dur ved å gje dei sju kryss som [[forteikn|fast forteikn]], og gjere dei nødvendige endringane i mellombelse forteikn. Tittelen til Bach indikerer at han hadde skrive for eit (12-tonars) [[temperering|veltemperert]] stemming, der alle toneartar let bra (òg kalla sirkulært [[temperering|temperament]]). Det konkurrerande systemet på Bachs tid var [[temperering|mellomtonestemming]], der toneartar med mange forteikn let ustemde. Det er òg foreslått at Bach faktisk kjende til ei [[temperering|likestemming]], det vil seie den metoden som vert nytta i dag, og som ikkje vart kjend før etter han døydde. Sjølv om Bachs «Veltempererte klaver» var det første fullstendige verket med stykke i alle 24 toneartar for [[tangentinstrument]], hadde liknande idear førekome tidlegare. Nokre døme på komponistar på slutten av 1600-talet som skreiv liknande samlingar var [[Johann Pachelbel]], [[Georg Muffat]] og [[Johannes Speth]]. Dessutan hadde verk for alle toneartar vorte komponerte på 1500-talet, men då for [[strengeinstrument]] som [[lutt]] og [[teorbe]]. == Media == <gallery> Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 02Epre cmaj.ogg| Bok 1, preludium 1 i C-dur (BWV 846). Framført på cembalo av Martha Goldstein JOHN MICHEL CELLO-BACH AVE MARIA.ogg|''Ave Maria'' av [[Charles Gounod]], basert på det første preludiet frå den første boka, i arrangement for piano og cello. Framført av John Michel Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 03Efuge maj.ogg|Bok 1, fuge i C-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 04Epre cmin.ogg|Bok 1, preludium i c-moll. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 05Efuge cmin.ogg|Bok 1, fuge i c-moll. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - WTC1 Prelude in C-sharp minor.oga|Bok 1, preludium i ciss-moll. Framført på piano av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - WTC1 Fugue in C-sharp minor.oga|Bok 1, fuge i ciss-moll. Framført på piano av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 06Epre Dmaj.ogg|Bok 1, preludium i D-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 07Efuge Dmaj.ogg|Bok 1, fuge i D-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 08Epre Dmin.ogg|Bok 1, preludium 6 i d-moll (BWV 851). Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 09Efuge Dmin.ogg|Bok 1, fuge i d-moll. Framført på cembalo av Martha Goldstein {{col-2}} Johann Sebastian Bach - book i- prelude and fugue no. 8 in e flat minor, bwv 853 - prelude.ogg|Bok 1, preludium i ess-moll. Framført på piano av Carlos Gardels. JSBachPrelude_and_Fugue_F-sharp_Major_-_WTC_book_1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i Fiss-dur. Framført på piano av Raymond Smullyan JsBachPrelude and Fugue G-sharp minor - WTC book 1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i giss-moll. Framført på piano av Raymond Smullyan Bach_Prelude_and_Fugue_in_A_Minor.ogg|Bok 1, preludium og fuge i a-moll. Framført på piano av Samuel Cormier-Iijima Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 10Epre Bb.ogg|Bok 1, preludium i B-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 11Efuge Bbmaj.ogg|Bok 1, fuge i B-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein JSBachPrelude_and_Fugue_Bb_minor_-_WTC_book_1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i b-moll. Framført på piano av Raymond Smullyan JSBachPrelude_and_Fugue_B_Major_-_WTC_book_1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i H-dur. Framført på piano av Raymond Smullyan JSBachPrelude_and_Fugue_C-sharp_MAJOR_-_WTC_book_2.ogg|Bok 2, preludium og fuge i Ciss-dur. Framført på piano av Raymond Smullyan JSBach WTK2 Prelude and Fugue Emaj.ogg|Bok 2, preludium og fuge i E-dur. Framført på piano av Randolph Hokanson </gallery> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Das wohltemperierte Klavier|Das wohltemperierte Klavier]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 25. april 2010.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== * {{IMSLP2|id=Das_wohltemperierte_Klavier_I,_BWV_846-869_(Bach,_Johann_Sebastian%29|cname=Well-Tempered Clavier, Book 1|id2=Das_wohltemperierte_Klavier_II,_BWV_870-893_(Bach,_Johann_Sebastian%29|cname2=Book 2}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkverk av Johann Sebastian Bach]] [[Kategori:Cembaloverk]] [[Kategori:Solopianostykke]] [[Kategori:Fuger]] 7w2hanes4o6w95aerxgrfsosdr0j1jx 3649148 3649147 2026-03-31T05:17:14Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar JSBach_WTK2_Prelude_and_Fugue_Emaj.ogg med JSBach_WTC2_Prelude_and_Fugue_Emaj.oga 3649148 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok}} '''''Das Wohltemperirte Klavier''''' eller '''''Das Wohltemperierte Clavier''''', er ei samling solostykke for [[klaverinstrument]] komponert av [[Johann Sebastian Bach]]. Han gav opphavleg denne tittelen til ei bok med [[preludium]] og [[fuge]]r i alle dei 24 ulike [[toneart]]ane (12 [[dur]]- og 12 [[moll]]toneartar). Boka kom ut 1722, og skulle eigentleg nyttast for musikalsk ungdom som ønskte opplæring, særleg dei som alt var på eit visst nivå. Bach utarbeidde seinare ei anna bok med liknande innhald, som kom ut i 1744 og som berre heitte ''24 preludium og fuger''. Begge verka vert rekna for å utgjere «Det veltemperererte klaveret», og vert kalla Bok I og Bok II. Den første boka kom då Bach arbeidde i [[Köthen]]; den andre følgde 22 år seinare då han var i [[Leipzig]]. Begge sirkulerte lenge i handskriven form. Trykte eksemplar kom ikkje ut før i 1801, og då nesten samtidig av tre ulike forlag. Stilen til Bach vart umoderne før han døydde, men i 1770-åra vart han interessant igjen, og både [[Haydn]] og [[Mozart]] studerte verket nøye. Kvar bok inneheld 24 par preludium og fuger. Det første paret er i [[C-dur]], det andre i [[c-moll]], det tredje i [[Ciss-dur]], det fjerde i [[ciss-moll]] og så vidare. Fleire av stykkene er meir eller mindre lånte frå tideglare verk, derfor finst elleve av preludia i ei anna form i boka hans «Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach» frå 1720. Preludium og fuge i Ciss-dur (i første boka) var opphavleg skriven i C-dur. Bach gjorde om stykka till Ciss-dur ved å gje dei sju kryss som [[forteikn|fast forteikn]], og gjere dei nødvendige endringane i mellombelse forteikn. Tittelen til Bach indikerer at han hadde skrive for eit (12-tonars) [[temperering|veltemperert]] stemming, der alle toneartar let bra (òg kalla sirkulært [[temperering|temperament]]). Det konkurrerande systemet på Bachs tid var [[temperering|mellomtonestemming]], der toneartar med mange forteikn let ustemde. Det er òg foreslått at Bach faktisk kjende til ei [[temperering|likestemming]], det vil seie den metoden som vert nytta i dag, og som ikkje vart kjend før etter han døydde. Sjølv om Bachs «Veltempererte klaver» var det første fullstendige verket med stykke i alle 24 toneartar for [[tangentinstrument]], hadde liknande idear førekome tidlegare. Nokre døme på komponistar på slutten av 1600-talet som skreiv liknande samlingar var [[Johann Pachelbel]], [[Georg Muffat]] og [[Johannes Speth]]. Dessutan hadde verk for alle toneartar vorte komponerte på 1500-talet, men då for [[strengeinstrument]] som [[lutt]] og [[teorbe]]. == Media == <gallery> Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 02Epre cmaj.ogg| Bok 1, preludium 1 i C-dur (BWV 846). Framført på cembalo av Martha Goldstein JOHN MICHEL CELLO-BACH AVE MARIA.ogg|''Ave Maria'' av [[Charles Gounod]], basert på det første preludiet frå den første boka, i arrangement for piano og cello. Framført av John Michel Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 03Efuge maj.ogg|Bok 1, fuge i C-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 04Epre cmin.ogg|Bok 1, preludium i c-moll. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 05Efuge cmin.ogg|Bok 1, fuge i c-moll. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - WTC1 Prelude in C-sharp minor.oga|Bok 1, preludium i ciss-moll. Framført på piano av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - WTC1 Fugue in C-sharp minor.oga|Bok 1, fuge i ciss-moll. Framført på piano av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 06Epre Dmaj.ogg|Bok 1, preludium i D-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 07Efuge Dmaj.ogg|Bok 1, fuge i D-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 08Epre Dmin.ogg|Bok 1, preludium 6 i d-moll (BWV 851). Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 09Efuge Dmin.ogg|Bok 1, fuge i d-moll. Framført på cembalo av Martha Goldstein {{col-2}} Johann Sebastian Bach - book i- prelude and fugue no. 8 in e flat minor, bwv 853 - prelude.ogg|Bok 1, preludium i ess-moll. Framført på piano av Carlos Gardels. JSBachPrelude_and_Fugue_F-sharp_Major_-_WTC_book_1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i Fiss-dur. Framført på piano av Raymond Smullyan JsBachPrelude and Fugue G-sharp minor - WTC book 1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i giss-moll. Framført på piano av Raymond Smullyan Bach_Prelude_and_Fugue_in_A_Minor.ogg|Bok 1, preludium og fuge i a-moll. Framført på piano av Samuel Cormier-Iijima Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 10Epre Bb.ogg|Bok 1, preludium i B-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 11Efuge Bbmaj.ogg|Bok 1, fuge i B-dur. Framført på cembalo av Martha Goldstein JSBachPrelude_and_Fugue_Bb_minor_-_WTC_book_1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i b-moll. Framført på piano av Raymond Smullyan JSBachPrelude_and_Fugue_B_Major_-_WTC_book_1.ogg|Bok 1, preludium og fuge i H-dur. Framført på piano av Raymond Smullyan JSBachPrelude_and_Fugue_C-sharp_MAJOR_-_WTC_book_2.ogg|Bok 2, preludium og fuge i Ciss-dur. Framført på piano av Raymond Smullyan JSBach WTC2 Prelude and Fugue Emaj.oga|Bok 2, preludium og fuge i E-dur. Framført på piano av Randolph Hokanson </gallery> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Das wohltemperierte Klavier|Das wohltemperierte Klavier]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 25. april 2010.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== * {{IMSLP2|id=Das_wohltemperierte_Klavier_I,_BWV_846-869_(Bach,_Johann_Sebastian%29|cname=Well-Tempered Clavier, Book 1|id2=Das_wohltemperierte_Klavier_II,_BWV_870-893_(Bach,_Johann_Sebastian%29|cname2=Book 2}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkverk av Johann Sebastian Bach]] [[Kategori:Cembaloverk]] [[Kategori:Solopianostykke]] [[Kategori:Fuger]] 4bp0dtct0z7kr5ozldnbiggnp6ktlog 0 255229 3649163 2754809 2026-03-31T08:31:14Z Migne 2086 /* Toppskårarar */ 3649163 wikitext text/x-wiki {{Infoboks liga | liga = [[Den norske eliteserien i fotball|1. divisjon fotball for menn]] | bilete = | sesong = [[1. divisjon fotball for menn 1977|1977]] | avdelingar = 1 | lag = 13 | opprykk = Øvste nivå | nedrykk = [[2. divisjon fotball for menn 1978|2. divisjon 1978]] | kampar = 132 | mål = 396 | målprkamp = 3,00 | toppskårar = | nivå1 = [[1. divisjon fotball for menn 1977]] | nivå2 = [[2. divisjon fotball for menn 1977]] | nivå3 = [[3. divisjon fotball for menn 1977]] | nivå4 = [[4. divisjon fotball for menn 1977]] | førresesong = [[1. divisjon fotball for menn 1976|1976]] | nestesesong = [[1. divisjon fotball for menn 1978|1978]] }} '''[[Eliteserien i fotball|1. divisjon]] [[1977]]''' starta [[25. april]] og slutta [[16. oktober]]. Det vart spelt 22 rundar. Dei tre nedste laga rykte ned. Det vart gjeve to poeng for siger og eitt poeng for uavgjort. ==Endeleg tabell== {{1. divisjon 1977 tabell}} ==Toppskårarar== {| class="wikitable" |- ! Mål ! Spelar ! Klubb |- |Rowspan=1 align=center| '''18 mål''' |{{flagg|Noreg}} [[Trygve Johannessen]] |{{fk|Viking}} |- |Rowspan=1 align=center| '''15 mål''' |{{flagg|Noreg}} Bjørn Tronstad |{{fk|Brann}} |- |Rowspan=2 align=center| '''14 mål''' |{{flagg|Noreg}} [[Arne Larsen Økland]] |{{fk|Bryne}} |- |{{flagg|Noreg}} [[Pål Jacobsen]] |{{fk|Hamarkameratene}} |- |Rowspan=1 align=center| '''13 mål''' |{{flagg|Noreg}} [[Steinar Aase]] |{{fk|Brann}} |- |Rowspan=2 align=center| '''11 mål''' |{{flagg|Noreg}} Arne Hanssen |{{fk|Bodø/Glimt}} |- |{{flagg|Noreg}} [[Odd Iversen]] |{{fk|Vålerengen}} |- |Rowspan=1 align=center| '''10 mål''' |{{flagg|Noreg}} [[Ole Jonny Henriksen]] |{{fk|Moss}} |- |Rowspan=1 align=center| '''9 mål''' |{{flagg|Noreg}} [[Tom Lund]] |{{fk|Lillestrøm}} |- |Rowspan=2 align=center| '''8 mål''' |{{flagg|Noreg}} [[Jan Fuglset]] |{{fk|Molde}} |- |{{flagg|Noreg}} Lars Petter Røise |{{fk|Vålerengen}} |- |} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:1. divisjon fotball for menn 1977|1. divisjon fotball for menn 1977]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. mai 2013.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.rsssf.no/1977/First.html rsssf.no] – alle resultat {{Fotball i Noreg nivå 1}} [[Kategori:1. divisjon fotball for herrar (nivå 1)]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1977]] fqxptiltg7m0cox6c7dvh09lg80ysul 0 255230 3649162 3648630 2026-03-31T08:30:33Z Migne 2086 /* Toppskårarar */ 3649162 wikitext text/x-wiki {{Infoboks liga | liga = [[Den norske eliteserien i fotball|1. divisjon fotball for menn]] | bilete = | sesong = [[1. divisjon fotball for menn 1978|1978]] | avdelingar = 1 | lag = 12 | opprykk = Øvste nivå | nedrykk = [[2. divisjon fotball for menn 1979|2. divisjon 1979]] | kampar = 132 | mål = 433 | målprkamp = 3,28 | toppskårar = | nivå1 = [[1. divisjon fotball for menn 1978]] | nivå2 = [[2. divisjon fotball for menn 1978]] | nivå3 = [[3. divisjon fotball for menn 1978]] | nivå4 = [[4. divisjon fotball for menn 1978]] | førresesong = [[1. divisjon fotball for menn 1977|1977]] | nestesesong = [[1. divisjon fotball for menn 1979|1979]] }} '''[[Eliteserien i fotball|1. divisjon]] [[1978]]''' starta [[23. april]] og slutta [[15. oktober]]. Det vart spelt 22 rundar. Dei tre nedste laga rykte ned. Det vart gjeve to poeng for siger og eitt poeng for uavgjort. ==Endeleg tabell== {{1. divisjon 1978 tabell}} ==Toppskårarar== {| class="wikitable" |- ! Mål ! Spelar ! Klubb |- |Rowspan=1 align=center| '''17 mål''' |{{flagg|Noreg}} [[Tom Lund]] |{{fk|Lillestrøm}} |- |Rowspan=2 align=center| '''13 mål''' |{{flagg|Noreg}} [[Steinar Aase]] |{{fk|Brann}} |- |{{flagg|Noreg}} [[Ole Jonny Henriksen]] |{{fk|Moss}} |- |Rowspan=2 align=center| '''12 mål''' |{{flagg|Noreg}} Bjørn Skjønsberg |{{fk|Skeid}} |- |{{flagg|Noreg}} Geir Henæs |{{fk|Moss}} |- |Rowspan=2 align=center| '''11 mål''' |{{flagg|Noreg}} [[Svein Mathisen]] |{{fk|Start}} |- |{{flagg|Noreg}} Finn Roy Vådahl |{{fk|Steinkjer}} |- |Rowspan=2 align=center| ''10 mål''' |{{flagg|Noreg}} [[Trygve Johannessen]] |{{fk|Viking}} |- |{{flagg|Noreg}} [[Tor Egil Johansen]] |{{fk|Skeid}} |- |Rowspan=3 align=center| '''9 mål''' |{{flagg|Noreg}} Bjørn Tronstad |{{fk|Brann}} |- |{{flagg|Noreg}} Terje Berg |{{fk|Vålerengen}} |- |{{flagg|Noreg}} [[Terje Olsen]] |{{fk|Vålerengen}} |- |} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:1. divisjon fotball for menn 1978|1. divisjon fotball for menn 1978]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. mai 2013.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.rsssf.no/1978/First.html rsssf.no] – alle resultat {{Fotball i Noreg nivå 1}} [[Kategori:1. divisjon fotball for herrar (nivå 1)]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1978]] fvw0l7buwp3rbmv8nqq81uenad9d224 0 257437 3649165 3552130 2026-03-31T08:35:44Z Migne 2086 /* Finale */ 3649165 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1981 | nummer = 76 | datofrå = | datotil = 25. oktober | forsvarar = [[Vålerenga Fotball|Vålerengen]] | plass1 = [[Lillestrøm Sportsklubb|Lillestrøm]] | plass2 = [[Moss Fotballklubb|Moss]] | plass3 = [[Vålerenga Fotball|Vålerengen]] og [[Viking Fotballklubb|Viking]] | dommar = [[Jan Erik Olsen]] | tilskodarar = 22&nbsp;895 | resultat = 3-1 | titlar = 3 | lag = | kampar = | mål = | arena = [[Ullevaal Stadion]] | vinnarar = }} '''[[Lillestrøm Sportsklubb|Lillestrøm]]''' vart noregsmeister etter å ha slått [[Moss Fotballklubb|Moss]] 3-1 i finalen. Dette var den tredje gongen Lillestrøm vann ein noregsmeisterskap. ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Andenes}} &ndash; '''{{fk|Svolvær}}''' 0-0, 0-1 *[[Aurskog IL|Aurskog]] &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-2 *{{fk|Baune}} &ndash; '''{{fk|Brann}}''' 0-4 *{{fk|Bergsøy}} &ndash; '''{{fk|Hødd}}''' 2-4 *[[Bjørkelangen SF|Bjørkelangen]] &ndash; '''{{fk|Lyn}}''' 2-3 *Borgen &ndash; '''{{fk|Eidsvold Turn}}''' 0-0, 0-1 *[[Brumunddal IL]] &ndash; '''{{fk|Strømsgodset}}''' 3-3, 1-3 *Cartherud &ndash; '''{{fk|Skeid}}''' 0-2 *{{fk|Clausenengen}} &ndash; '''{{fk|Kristiansund}}''' 0-0, 0-3 *{{fk|Donn}} &ndash; '''{{fk|Vidar}}''' 2-4 e.e.o. *'''{{fk|Eik}}''' &ndash; {{fk|Brevik}} 5-0 *[[Faaberg IL]] &ndash; '''{{fk|Hamarkameratene}}''' 0-6 *[[Fana IL|Fana]] &ndash; '''{{fk|Ny-Krohnborg}}''' 0-1 e.e.o. *{{fk|Flå}} &ndash; '''[[Strindheim IL|Strindheim]]''' 2-3 *'''[[Idrettslaget Fram|Fram Skatval]]''' &ndash; {{fk|Stjørdals/Blink}} 3-2 *'''{{fk|Frigg}}''' &ndash; {{fk|Sprint-Jeløy}} 2-1 *'''{{fk|Haugar}}''' &ndash; {{fk|Nord}} 4-0 *{{fk|Jerv}} &ndash; '''{{fk|Teie}}''' 1-4 e.e.o. *{{fk|Jevnaker}} &ndash; '''{{fk|Åssiden}}''' 1-3 *'''{{fk|Kjelsås}}''' &ndash; {{fk|Østsiden}} 2-1 *{{fk|Kongsberg}} &ndash; '''{{fk|Odd}}''' 0-3 *'''{{fk|Kongsvinger}}''' &ndash; Vaaler 3-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Kopervik}}''' &ndash; {{fk|Åkra}} 3-1 *'''{{fk|Kvik Halden}}''' &ndash; {{fk|Kolbotn}} 2-1 *'''{{fk|Kvinesdal}}''' &ndash; {{fk|Vigør}} 4-2 e.e.o. *{{fk|Landsås}} &ndash; '''{{fk|Bodø/Glimt}}''' 2-3 e.e.o. *'''{{fk|Larvik Turn}}''' &ndash; Hvittingfoss 4-2 *'''{{fk|Lisleby}}''' &ndash; {{fk|Fram Larvik}} 3-0 *{{fk|Lyngdal}} &ndash; '''{{fk|Start}}''' 1-10 *{{fk|Lærdal}} &ndash; '''{{fk|Sogndal}}''' 1-6 *{{fk|Lørenskog}} &ndash; '''{{fk|Lillestrøm}}''' 0-2 *'''{{fk|Mjølner}}''' &ndash; [[Saltdalkameratene]] 7-1 *'''{{fk|Mjøndalen}}''' &ndash; {{fk|Herkules}} 4-1 e.e.o. *[[Namsos IL|Namsos]] &ndash; '''{{fk|Mosjøen}}''' 2-4 *'''[[Os Turnforening|Os]]''' &ndash; {{fk|Hald}} 3-0 *Polarstjernen &ndash; '''[[Øksfjord IL|Øksfjord]]''' 2-6 *'''[[IF Pors]]''' &ndash; {{fk|Flint}} 3-1 *'''{{fk|Rosenborg}}''' &ndash; Vestbyen 3-0 *{{fk|Røros}} &ndash; '''[[Brekken IL|Brekken]]''' 0-1 *{{fk|Sandane}} &ndash; '''{{fk|Eid}}''' 0-1 *{{fk|Sander}} &ndash; '''{{fk|Bærum}}''' 1-2 *'''{{fk|Skjervøy}}''' &ndash; {{fk|Tromsø}} 0-0, 1-0 * [[Skotterud IL]] &ndash; '''{{fk|Moss}}''' 0-7 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Skreia}} &ndash; '''{{fk|Sarpsborg}}''' 2-3 *'''[[SK Snøgg|Snøgg]]''' &ndash; {{fk|Tjølling}} 2-1 *[[Sola IL|Sola]] &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 0-2 *'''{{fk|Stabæk}}''' &ndash; Vang 4-1 *{{fk|Stavanger}} &ndash; '''{{fk|Bryne}}''' 1-3 *'''{{fk|Steinkjer}}''' &ndash; {{fk|Freidig}} 7-1 *{{fk|Stord}} &ndash; '''{{fk|Vard}}''' 1-3 *'''{{fk|Strømmen}}''' &ndash; [[Øvrevoll Ballklubb|Øvrevoll]] 7-0 *{{fk|Stålkameratene}} &ndash; '''{{fk|Mo}}''' 0-0, 2-5 *[[Tromsdalen UIL|Tromsdalen]] &ndash; '''{{fk|Harstad}}''' 0-3 e.e.o. *{{fk|Træff}} &ndash; '''[[Sunndal IL|Sunndal]]''' 1-2 *{{fk|Ulf}} &ndash; '''{{fk|Ålgård}}''' 0-1 *'''{{fk|Varegg}}''' &ndash; [[Idrettslaget Sandviken|Sandviken]] 3-0 *[[Velledalen og Ringen]] &ndash; '''{{fk|Molde}}''' 0-2 *{{fk|Verdal}} &ndash; '''{{fk|Nessegutten}}''' 0-1 *[[Vinstra IL|Vinstra]] &ndash; '''{{fk|Raufoss}}''' 1-2 *'''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Sandaker}} 3-1 *'''{{fk|Ørn}}''' &ndash; {{fk|Birkebeineren}} 8-0 *{{fk|Ørsta}} &ndash; '''{{fk|Skarbøvik}}''' 0-2 *'''{{fk|Aalesund}}''' &ndash; [[Tornado FK|Tornado]] 2-0 *'''{{fk|Åndalsnes}}''' &ndash; {{fk|Hareid}} 1-0 |} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Bodø/Glimt}}''' &ndash; {{fk|Svolvær}} 2-2, 4-1 *'''{{fk|Brann}}''' &ndash; [[Os Turnforening|Os]] 3-0 *[[Brekken IL|Brekken]] &ndash; '''{{fk|Rosenborg}}''' 0-1 *'''{{fk|Bryne}}''' &ndash; {{fk|Kvinesdal}} 4-0 *{{fk|Eid}} &ndash; '''{{fk|Skarbøvik}}''' 0-1 e.e.o. *{{fk|Eik}} &ndash; '''{{fk|Frigg}}''' 1-2 *'''[[Idrettslaget Fram|Fram Skatval]]''' &ndash; {{fk|Nessegutten}} 0-0, 1-0 *'''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; {{fk|Stabæk}} 2-0 *'''{{fk|Hamarkameratene}}''' &ndash; {{fk|Åssiden}} 4-1 *'''{{fk|Harstad}}''' &ndash; {{fk|Skjervøy}} 3-0 *'''{{fk|Hødd}}''' &ndash; {{fk|Åndalsnes}} 3-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Kjelsås}} &ndash; '''{{fk|Lyn}}''' 0-1 e.e.o. *'''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; [[SK Snøgg|Snøgg]] 5-0 *{{fk|Lisleby}} &ndash; '''{{fk|Vålerengen}}''' 2-6 *'''{{fk|Molde}}''' &ndash; {{fk|Aalesund}} 0-0, 3-2 *{{fk|Mosjøen}} &ndash; '''{{fk|Steinkjer}}''' 2-2, 0-2 *'''{{fk|Moss}}''' &ndash; {{fk|Eidsvold Turn}} 5-1 *{{fk|Ny-Krohnborg}} &ndash; '''{{fk|Kopervik}}''' 1-2 *'''{{fk|Odd}}''' &ndash; {{fk|Kvik Halden}} 3-0 *{{fk|Raufoss}} &ndash; '''{{fk|Strømmen}}''' 0-1 *'''{{fk|Sarpsborg}}''' &ndash; {{fk|Ørn}} 3-2 *{{fk|Skeid}} &ndash; '''{{fk|Bærum}}''' 1-1, 2-5 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Sogndal}}''' &ndash; {{fk|Mjøndalen}} 3-1 *'''{{fk|Start}}''' &ndash; {{fk|Larvik Turn}} 6-2 *'''[[Strindheim IL|Strindheim]]''' &ndash; {{fk|Mo}} 1-0 *{{fk|Strømsgodset}} &ndash; '''{{fk|Kongsvinger}}''' 1-1, 0-2 *[[Sunndal IL|Sunndal]] &ndash; '''{{fk|Kristiansund}}''' 0-3 *{{fk|Teie}} &ndash; '''[[IF Pors]]''' 1-3 *'''{{fk|Vard}}''' &ndash; {{fk|Varegg}} 4-4, 3-2 *{{fk|Vidar}} &ndash; '''{{fk|Haugar}}''' 0-2 *[[Øksfjord IL|Øksfjord]] &ndash; '''{{fk|Mjølner}}''' 1-2 *{{fk|Ålgård}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 2-3 e.e.o. |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Bærum}} &ndash; '''{{fk|Start}}''' 0-2 *{{fk|Kongsvinger}} &ndash; '''{{fk|Hamarkameratene}}''' 0-2 *{{fk|Kopervik}} &ndash; '''{{fk|Bryne}}''' 1-3 *{{fk|Kristiansund}} &ndash; '''{{fk|Hødd}}''' 0-2 *'''{{fk|Lyn}}''' &ndash; {{fk|Frigg}} 2-1 *'''{{fk|Mjølner}}''' &ndash; {{fk|Bodø/Glimt}} 2-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Molde}}''' &ndash; [[Strindheim IL|Strindheim]] 4-2 *[[IF Pors]] &ndash; '''{{fk|Moss}}''' 1-2 *'''{{fk|Rosenborg}}''' &ndash; {{fk|Harstad}} 7-0 *{{fk|Sarpsborg}} &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 4-6 e.e.o. *{{fk|Skarbøvik}} &ndash; '''{{fk|Haugar}}''' 0-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Sogndal}} &ndash; '''{{fk|Brann}}''' 3-4 e.e.o. *'''{{fk|Steinkjer}}''' &ndash; {{fk|Vard}} 5-1 e.e.o. *{{fk|Strømmen}} &ndash; '''{{fk|Lillestrøm}}''' 0-2 *'''{{fk|Viking}}''' &ndash; [[Idrettslaget Fram|Fram Skatval]] 5-1 *'''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Odd}} 6-0 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Brann}} &ndash; '''{{fk|Start}}''' 0-0, 1-3 *'''{{fk|Bryne}}''' &ndash; {{fk|Molde}} 4-2 e.e.o. *'''{{fk|Hamarkameratene}}''' &ndash; {{fk|Mjølner}} 1-0 *{{fk|Haugar}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 1-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Hødd}}''' &ndash; {{fk|Lyn}} 2-0 *'''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; {{fk|Rosenborg}} 4-2 e.e.o. *'''{{fk|Moss}}''' &ndash; {{fk|Fredrikstad}} 6-0 *'''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Steinkjer}} 5-1 |} ==Kvartfinalar== 30. august *[[Bryne Fotballklubb|Bryne]] – '''[[Lillestrøm Sportsklubb|Lillestrøm]]''' 0-1 *[[Idrottslaget Hødd|Hødd]] – '''[[Vålerenga Fotball|Vålerengen]]''' 1-2 *[[Idrettsklubben Start|Start]] – '''[[Moss Fotballklubb|Moss]]''' 0-3 *'''[[Viking Fotballklubb|Viking]]''' – {{fk|Hamarkameratene}} 1-0 ==Semifinalar== 30. september *'''[[Moss Fotballklubb|Moss]]''' – [[Viking Fotballklubb|Viking]] 2-0 *[[Vålerenga Fotball|Vålerengen]] – '''[[Lillestrøm Sportsklubb|Lillestrøm]]''' 0-2 ==Finale== [[Ullevaal Stadion]], 25. oktober '''[[Lillestrøm Sportsklubb|Lillestrøm]]''' – [[Moss Fotballklubb|Moss]] 3-1 1-0: [[André Krogsæter]] (16) <br /> 2-0: [[Tom Lund]] (32 straffe) <br /> 3-0: [[Gunnar Lønstad]] (49) <br /> 3-1: [[Stein Kollshaugen]] (89) Dommar: [[Jan Erik Olsen]] <br /> Tilskodarar: 22&nbsp;895 '''Lillestrøms vinnarlag''': [[Arne Amundsen]], [[Erik Solér]], [[Frank Grønlund]], [[Tore Kordahl]], [[Tor Inge Smedås]], [[Bård Bjerkeland]], [[Ole Dyrstad]], [[Tom Lund]], [[Gunnar Lønstad]], [[André Krogsæter]] og Roger Sjåstad. '''Moss' lag''': Odd Skauen, Jon Pettersen, [[Morten Vinje]], [[Svein Grøndalen]], Roar Breivik, Per Otto Karlsen (frå det 53. min), [[Stein Kollshaugen]], Per Heliasz, [[Geir Henæs]], [[Ole Jonny Henriksen]], Kurt Tunheim og Jan Erik Fredriksen (frå det 76. min). ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1981/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Jan Hedenstad (red). ''Sportsboken 81-82''. Dreyer. ISBN 82-7096-110-8. {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1981]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1981]] [[Kategori:noregsmeisterskap i 1981|Fotball for herrar]] p4w8g4btt7npdboq955kwkpoid8tcf0 0 257451 3649164 3557296 2026-03-31T08:34:03Z Migne 2086 /* Finale */ 3649164 wikitext text/x-wiki {{Infoboks NM i fotball | sesong = 1983 | nummer = 78 | datofrå = | datotil = 23. oktober | forsvarar = [[Sportsklubben Brann|Brann]] | plass1 = [[Moss Fotballklubb|Moss]] | plass2 = [[Vålerenga Fotball|Vålerengen]] | plass3 = [[Kongsvinger IL Toppfotball|Kongsvinger]] og [[Steinkjer Fotballklubb|Steinkjer]] | dommar = [[Thorodd Presberg]] | tilskodarar = 23.000 | resultat = 2-0 | titlar = 1 | lag = | kampar = | mål = | arena = [[Ullevaal Stadion]] | vinnarar = }} '''Noregsmeisterskapen i fotball for menn 1983''' vart vunnen av [[Moss Fotballklubb|Moss]] etter at dei slo [[Vålerenga Fotball|Vålerengen]] i cupfinalen. ==1. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Bergsøy}} &ndash; '''{{fk|Skarbøvik}}''' 0-1 *'''{{fk|Bodø/Glimt}}''' &ndash; {{fk|Fauske/Sprint}} 2-1 *'''{{fk|Brann}}''' &ndash; [[Fyllingen IL|Fyllingen]] 3-0 *{{fk|Bryn}} &ndash; '''{{fk|Kristiansund}}''' 0-4 *{{fk|Drafn}} &ndash; '''{{fk|Lyn}}''' 1-3 *{{fk|Egersund}} &ndash; '''{{fk|Haugar}}''' 0-1 *[[Fana IL|Fana]] &ndash; '''{{fk|Varegg}}''' 0-2 *{{fk|Figgjo}} &ndash; '''{{fk|Bryne}}''' 1-4 *{{fk|Fram Larvik}} &ndash; '''{{fk|Eik}}''' 0-2 *'''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; {{fk|Kjelsås}} 3-0 *{{fk|Funnefoss/Vormsund}} &ndash; '''{{fk|Kongsvinger}}''' 0-1 *[[Faaberg IL]] &ndash; '''{{fk|Strømmen}}''' 1-4 e.e.o. *'''{{fk|Gjøvik-Lyn}}''' &ndash; {{fk|Jotun}} 3-1 *{{fk|Hafslund}} &ndash; '''{{fk|Kvik Halden}}''' 2-5 *{{fk|Halsnøy}} &ndash; '''[[Idrettslaget Sandviken|Sandviken]]''' 0-3 *'''{{fk|Hødd}}''' &ndash; {{fk|Spjelkavik}} 6-1 *'''{{fk|Jerv}}''' &ndash; [[Idrettsklubben Grane|Grane (Arendal)]] 8-3 *'''{{fk|Jevnaker}}''' &ndash; {{fk|Eidsvold Turn}} 4-3 e.e.o. *'''{{fk|Kautokeino}}''' &ndash; {{fk|Alta}} 2-1 *{{fk|Kopervik}} &ndash; '''{{fk|Ulf}}''' 1-6 *{{fk|Landsås}} &ndash; '''{{fk|Harstad}}''' 1-3 *'''{{fk|Langevåg}}''' &ndash; {{fk|Hareid}} 2-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Lillehammer}}''' &ndash; {{fk|Tynset}} 2-0 *'''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; [[Skotterud IL]] 5-1 *'''{{fk|Lisleby}}''' &ndash; {{fk|Frigg}} 5-1 *{{fk|Lyngdal}} &ndash; '''{{fk|Vidar}}''' 1-3 *'''[[Idrettslaget Manglerud Star|Manglerud/Star]]''' &ndash; {{fk|Åssiden}} 1-0 *'''{{fk|Mjølner}}''' &ndash; [[IK Grand]] 3-2 *'''{{fk|Molde}}''' &ndash; {{fk|Clausenengen}} 3-0 *{{fk|Mosjøen}} &ndash; '''{{fk|Mo}}''' 0-3 *{{fk|Nidelv}} &ndash; '''{{fk|Nessegutten}}''' 0-2 *'''{{fk|Nybergsund}}''' &ndash; [[Brumunddal IL]] 2-0 *'''{{fk|Ny-Krohnborg}}''' &ndash; [[Os Turnforening|Os]] 2-1 *'''{{fk|Odd}}''' &ndash; {{fk|Tjølling}} 1-0 *{{fk|Oppsal}} &ndash; '''{{fk|Vålerengen}}''' 2-3 *'''[[Orkdal IL|Orkdal]]''' &ndash; {{fk|Verdal}} 4-1 *'''{{fk|Raufoss}}''' &ndash; {{fk|Abildsø}} 3-2 e.e.o. *{{fk|Rjukan}} &ndash; '''{{fk|Mjøndalen}}''' 2-8 *'''{{fk|Rosenborg}}''' &ndash; {{fk|Charlottenlund}} 5-0 *'''{{fk|Røros}}''' &ndash; {{fk|Alvdal}} 3-0 *{{fk|Råde}} &ndash; '''{{fk|Drammen BK|Drammens BK}}''' 0-2 *{{fk|Sandefjord BK}} &ndash; '''{{fk|Strømsgodset}}''' 0-2 *'''{{fk|Sandnessjøen}}''' &ndash; {{fk|Stålkameratene}} 2-1 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Skeid}} &ndash; '''{{fk|Sarpsborg}}''' 1-2 *{{fk|Skjervøy}} &ndash; '''[[Kåfjord FK]]''' 0-1 *'''{{fk|Sogndal}}''' &ndash; [[Dale Idrettslag i Fjaler|Dale]] 2-0 *[[Sola IL|Sola]] &ndash; '''{{fk|Djerv 1919}}''' 0-0, 2-4 *{{fk|Sprint-Jeløy}} &ndash; '''{{fk|Ørn}}''' 2-5 *[[Sportsklubben Stag|Stag]] &ndash; '''{{fk|Teie}}''' 1-3 *'''{{fk|Start}}''' &ndash; {{fk|Vigør}} 1-0 *'''{{fk|Stjørdals/Blink}}''' &ndash; {{fk|Leksvik}} 2-0 *[[IF Storm|Storm]] &ndash; '''[[IF Pors]]''' 2-3 *'''{{fk|Stranda}}''' &ndash; {{fk|Aalesund}} 1-1, 2-1 *'''[[Strindheim IL|Strindheim]]''' &ndash; {{fk|Falken}} 2-1 *'''[[Sunndal IL|Sunndal]]''' &ndash; {{fk|Åndalsnes}} 5-1 *'''{{fk|Sørumsand}}''' &ndash; {{fk|Asker}} 5-1 *'''[[Tornado FK|Tornado]]''' &ndash; {{fk|Ørsta}} 3-0 *Tranabakkan &ndash; '''{{fk|Steinkjer}}''' 2-4 *{{fk|Tromsø}} &ndash; '''[[Lyngen IL]]''' 0-2 *{{fk|Tønsberg-Kameratene}} &ndash; '''{{fk|Moss}}''' 1-5 *Vang &ndash; '''{{fk|Hamarkameratene}}''' 0-5 *'''{{fk|Vard}}''' &ndash; {{fk|Ålgård}} 2-1 *'''{{fk|Viking}}''' &ndash; {{fk|Buøy}} 13-0 *'''{{fk|Østsiden}}''' &ndash; {{fk|Bærum}} 1-0 |} ==2. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Bryne}}''' &ndash; {{fk|Djerv 1919}} 4-1 *{{fk|Drammen BK|Drammens BK}} &ndash; '''{{fk|Strømsgodset}}''' 0-3 *'''{{fk|Eik}}''' &ndash; {{fk|Sørumsand}} 2-0 *{{fk|Gjøvik-Lyn}} &ndash; '''{{fk|Sogndal}}''' 1-3 *'''{{fk|Hamarkameratene}}''' &ndash; {{fk|Røros}} 4-0 *'''{{fk|Haugar}}''' &ndash; {{fk|Varegg}} 5-1 *'''{{fk|Kongsvinger}}''' &ndash; {{fk|Nybergsund}} 4-0 *'''{{fk|Kristiansund}}''' &ndash; {{fk|Molde}} 2-1 *'''{{fk|Kvik Halden}}''' &ndash; [[Idrettslaget Manglerud Star|Manglerud/Star]] 3-0 *'''{{fk|Lyn}}''' &ndash; {{fk|Raufoss}} 4-2 *[[Lyngen IL]] &ndash; '''[[Kåfjord FK]]''' 0-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Mjølner}}''' &ndash; {{fk|Kautokeino}} 7-0 *'''{{fk|Mo}}''' &ndash; {{fk|Harstad}} 2-1 *'''{{fk|Moss}}''' &ndash; {{fk|Østsiden}} 6-0 *{{fk|Nessegutten}} &ndash; '''{{fk|Steinkjer}}''' 2-3 *{{fk|Ny-Krohnborg}} &ndash; '''{{fk|Brann}}''' 1-2 *'''{{fk|Odd}}''' &ndash; {{fk|Start}} 2-1 *[[Orkdal IL|Orkdal]] &ndash; '''{{fk|Rosenborg}}''' 0-4 *'''[[IF Pors]]''' &ndash; {{fk|Jevnaker}} 3-0 *{{fk|Sandnessjøen}} &ndash; '''{{fk|Bodø/Glimt}}''' 0-0, 1-2 *[[Idrettslaget Sandviken|Sandviken]] &ndash; '''{{fk|Vard}}''' 0-1 *{{fk|Sarpsborg}} &ndash; '''{{fk|Mjøndalen}}''' 1-1, 0-3 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Skarbøvik}}''' &ndash; {{fk|Stjørdals/Blink}} 3-1 *'''{{fk|Stranda}}''' &ndash; [[Sunndal IL|Sunndal]] 2-0 *'''[[Strindheim IL|Strindheim]]''' &ndash; {{fk|Langevåg}} 4-0 *'''{{fk|Strømmen}}''' &ndash; {{fk|Lisleby}} 1-1, 1-0 *{{fk|Teie}} &ndash; '''{{fk|Lillestrøm}}''' 0-4 *[[Tornado FK|Tornado]] &ndash; '''{{fk|Hødd}}''' 1-1, 0-2 *{{fk|Ulf}} &ndash; '''{{fk|Viking}}''' 2-3 *'''{{fk|Vidar}}''' &ndash; {{fk|Jerv}} 7-0 *'''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Lillehammer}} 6-0 *{{fk|Ørn}} &ndash; '''{{fk|Fredrikstad}}''' 0-0, 2-3 |} ==3. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Bodø/Glimt}} &ndash; '''{{fk|Haugar}}''' 0-2 *{{fk|Brann}} &ndash; '''{{fk|Vidar}}''' 2-4 *'''{{fk|Fredrikstad}}''' &ndash; {{fk|Hamarkameratene}} 1-0 *'''{{fk|Kongsvinger}}''' &ndash; {{fk|Lyn}} 4-0 *{{fk|Kristiansund}} &ndash; '''[[Strindheim IL|Strindheim]]''' 1-2 *[[Kåfjord FK]] &ndash; '''{{fk|Mo}}''' 1-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Lillestrøm}}''' &ndash; {{fk|Kvik Halden}} 6-2 *'''{{fk|Mjøndalen}}''' &ndash; [[IF Pors]] 3-1 *'''{{fk|Rosenborg}}''' &ndash; {{fk|Mjølner}} 2-0 *'''{{fk|Sogndal}}''' &ndash; {{fk|Hødd}} 4-1 *'''{{fk|Steinkjer}}''' &ndash; {{fk|Skarbøvik}} 2-0 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Stranda}} &ndash; '''{{fk|Vålerengen}}''' 0-2 *'''{{fk|Strømmen}}''' &ndash; {{fk|Eik}} 3-1 e.e.o. *{{fk|Strømsgodset}} &ndash; '''{{fk|Moss}}''' 2-3 *{{fk|Vard}} &ndash; '''{{fk|Bryne}}''' 1-5 *{{fk|Viking}} &ndash; '''{{fk|Odd}}''' 1-2 |} ==4. runde== {| |valign="top" style=white-space:nowrap | *'''{{fk|Bryne}}''' &ndash; {{fk|Fredrikstad}} 6-3 *'''{{fk|Haugar}}''' &ndash; {{fk|Odd}} 2-1 *{{fk|Mo}} &ndash; '''{{fk|Strømmen}}''' 1-3 *'''{{fk|Moss}}''' &ndash; {{fk|Rosenborg}} 3-2 |width="30"|&nbsp; |valign="top" style=white-space:nowrap | *{{fk|Sogndal}} &ndash; '''{{fk|Kongsvinger}}''' 1-2 *[[Strindheim IL|Strindheim]] &ndash; '''{{fk|Steinkjer}}''' 1-2 e.e.o. *{{fk|Vidar}} &ndash; '''{{fk|Mjøndalen}}''' 1-2 e.e.o. *'''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Lillestrøm}} 2-0 |} ==Kvartfinalar== *'''{{fk|Kongsvinger}}''' &ndash; {{fk|Bryne}} 5-0 *{{fk|Mjøndalen}} &ndash; '''{{fk|Moss}}''' 1-2 *'''{{fk|Steinkjer}}''' &ndash; {{fk|Haugar}} 1-0 e.e.o. *{{fk|Strømmen}} &ndash; '''{{fk|Vålerengen}}''' 1-2 ==Semifinalar== *'''{{fk|Moss}}''' &ndash; {{fk|Kongsvinger}} 3-1 *'''{{fk|Vålerengen}}''' &ndash; {{fk|Steinkjer}} 1-0 ==Finale== {{Fotballresultat |bg= #FFEEEE |dato=[[23. oktober]] [[1983]] |dommar=[[Thorodd Presberg]] |lag1= [[Moss Fotballklubb|Moss]] |bilete1= |resultat= 2&ndash;0 (1&ndash;0) |lag2=[[Vålerenga Fotball|Vålerengen]] |bilete2= |stadion=[[Ullevaal Stadion]] |tilskodarar= 23&nbsp;000 |mål1=<small>[[Stein Kollshaugen]] (str.) {{mål|9}}<br />[[Geir Henæs]] {{mål|84}}</small> |mål2= }} '''Moss sitt vinnarlag''': [[Nils Espen Eriksen]], [[Rune Gjestrumbakken]], Tore Gregersen, [[Morten Vinje]], [[Svein Grøndalen]], Jan Rafn, [[Stein Kollshaugen]], Per Heliasz, [[Ole Jonny Henriksen]], [[Geir Henæs]], [[Brede Halvorsen]]. Hans Deunk kom inn i 2. omgang og målvakta Odd Skauen vart bytta inn to minuttar før slutt. '''Vålerengas lag''': [[Tom R. Jacobsen]], [[Per Gunnar Bredesen]], [[Trond Sollied]], Dag Roar Austmo, Tor Brevik, Henning Bjarnøy, [[Vidar Davidsen]], [[Stein Gran]], [[Egil Flemming Johansen|Egil Johansen]], Lasse Eriksen og Jo Bergsvand. Paal Fredheim og [[Pål Jacobsen]] vart begge sett inn i det 61. minutt. Tor Brevik vart utvist i det 73. minutt. ==Kjelder== * [http://www.rsssf.no/1983/Cup.html www.rsssf.no] * Aftenposten * Jan Hedenstad (red). ''Sportsboken 83-84''. Hjemmet. ISBN 82-590-0014-8. {{Noregsmeisterskapen i fotball for herrar}} [[Kategori:Noregsmeisterskapen i fotball for herrar|1983]] [[Kategori:Fotball i Noreg i 1983]] [[Kategori:noregsmeisterskap i 1983|Fotball for herrar]] geb04olth3ksuuq4jyogu8vlez1wb01 0 375906 3649177 3645967 2026-03-31T09:31:40Z Makenzis 82836 /* Spelarstall 2026-sesongen */ 3649177 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballklubb | lag = FK Sūduva | fulltnamn = Futbolo klubas Sūduva | kallenamn = sūduviečiai | grunnlagt = 1968 | heimebane = Marijampolės arenos stadionas, <br /> Marijampolė | kapasitet = 6 000 | styreleiar = {{LTU}} [[Dovydas Lastauskas]] | trenar = {{LTU}} Donatas Vencevičius | liga = [[TOPLYGA]]<ref>[https://toplyga.lt/naujiena/naujasis-lietuvos-futbolo-cempionato-pavadinimas-toplyga/9300 Naujasis Lietuvos futbolo čempionato pavadinimas – TOPLYGA]</ref> | sesong = 2025 | plassering = 4. plass i [[A lyga]] | mønster_va1=|mønster_k1=_domzale1819t|mønster_ha1=| venstrearm1=ffffff|kropp1=ffffff|høgrearm1=ffffff|shorts1=ffffff|sokkar1=ffffff| mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=| venstrearm2=ff0000|kropp2=ff0000|høgrearm2=ff0000|shorts2=FF0000|sokkar2=FF0000| }} '''Futbolo klubas Sūduva''' eller '''FK Sūduva''' er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[TOPLYGA]]. Han spelar heimekampane sine på [[Marijampolės arenos stadionas]] i [[Marijampolė]]. == Historie == Futbolo klubas FK Sūduva Marijampolė blei stifta i 1968. Den gongen blei laget kalla FK Sūduva Kapsukas. == Navnehistorie == * (1968–1989) – FK Sūduva Kapsukas; * (1990– ...) – FK FK Sūduva Marijampolė == Meritter == * Beste ligaresultat: Nr. 1 i [[A lyga]] i 2017, 2018 og 2019. === Meisterskap og andre prestasjonar === * '''Seriegull''': [[2017]], [[2018]] og [[2019]]. * '''Seriesylv''': [[2007]] og [[2010]]. * '''Bronse''': [[2005]], [[2009]], [[2011]], [[2012]] og [[2016]]. * '''[[Cup]]meister''': 2006, 2009, 2019 og 2022.<ref>[https://www.sportas.lt/naujiena/451019/11-m-baudiniu-serijos-metu-triumfaviusi-suduva-iskovojo-lff-supertaure sportas.lt: Cupermeister]</ref> == Sesongar == {| class="wikitable" style="font-size:90%;" |- !Sesong !Nivå !Liga !Plass !Referansar |- | bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2000''' | bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.''' | bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''[[Antra lyga]]''' ''(Pietūs)'' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' |<ref>http://almis.sritis.lt/ltu00lyga2s.html</ref> |- | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2001''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito01.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2002''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''6.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito02.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2003''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''6.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito03.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2004''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''7.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito04.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2005''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito05.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2006''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''5.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito06.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2007''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito07.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2008''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''4.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito08.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2009''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito09.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2010''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2010.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2011''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2011.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2012''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2012.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2013''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''4.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2014''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''5.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2015''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''4.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2016''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2017''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2017.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2018''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2018.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2019''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' |<ref name="rsssf.com">http://www.rsssf.com/tablesl/lito2019.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2020''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2021''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#bbbbbb" style="text-align:center;"| '''2.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2022''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2022.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2023''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''7.''' |<ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2023.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2024''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''9.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2024.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2025''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2025.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2026''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[TOPLYGA]]''' | bgcolor="#FF" style="text-align:center;"| '''.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2026.html#alyga</ref> |- |} == Spelarstall 2026-sesongen == Per 3. mars 2026. {{Fs start}} {{Fs player|no=|nat=LTU|name=|pos=GK}} |----- ! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" | |----- bgcolor="#DFEDFD" {{Fs player|no=|nat=LTU|pos=DF|name=}} {{Fs player|no= 5|nat=LTU|pos=DF|name=[[Žygimantas Baltrūnas]]}} {{Fs player|no=15|nat=SRB|pos=DF|name=[[Aleksandar Živanović]]}} {{fs player|no=23|name=[[Rati Grigalava]]|nat=GEO|pos=DF}} |----- ! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" | |----- bgcolor="#DFEDFD" {{Fs mid}} {{Fs player|no=|nat=UKR|pos=MF|name=}} {{Fs player|no=|nat=LTU|pos=MF|name=}} {{Fs player|no=|nat=LTU|pos=MF|name=[[Domantas Antanavičius]]}} ✔️ {{fs player|no=[[File:1uparrow green.svg|17px]]|nat=JPN|pos=MF|name=[[Yusuke Omori]]}} |----- ! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" | |----- bgcolor="#DFEDFD" {{fs player|no= 9|name=[[Meinardas Mikulėnas]]|nat=LTU|pos=FW}} {{Fs end}} == Kjende spelarar == * {{LTU}} [[Vytautas Andriuškevičius]] ([[2019]]) * {{TUN}} [[Hamdi Nagguez]] ([[2020]]) * {{JAP}} [[Keisuke Honda]] ([[2021]]) == Managerar == * {{LTU}} [[Donatas Vencevičius]] ([[2010]]–[[2011]]) * {{LTU}} [[Virginijus Liubšys]] ([[2011]]–[[2012]]) * {{LTU}} [[Darius Gvildys]] ([[2012]]–[[2014]]) * {{SRB}} [[Aleksandr Veselinović]] ([[2014]]–[[2016]]) * {{KAZ}} [[Vladimir Čeburin]] ([[2016]]–[[2019]]) * {{AUT}} [[Heimo Pfeifenberger]] (frå [[8. januar]] [[2020]])<ref>http://fksuduva.lt/suduva-treniruos-austras-h-pfeifenbergeris/</ref> * {{LTU}} [[Saulius Širmelis]] ([[2020]]) * {{ESP}} [[Victor Basadre]] ([[2021]]–[[2022]]) * {{POR}} Miguel Moreira, ([[2022]])<ref>https://www.sportas.lt/naujiena/453401/suduva-issiskyre-su-vyr-treneriu-v-basadre</ref><ref>http://fksuduva.lt/suduva-issiskyre-su-vyr-treneriu-v-basadre/</ref> * {{POR}} Mattiew Silva (2022) * {{LTU}} Dovydas Lastauskas (2023–2024) * {{LTU}} Donatas Vencevičius (2025–)<ref>[https://fksuduva.lt/suduva-treniruos-donatas-vencevicius/ „Sūduvą“ treniruos Donatas Vencevičius 2024-12-21 („Sūduvos“ oficiali svetainė)]</ref><ref>[https://www.sportas.lt/naujiena/512221/suduva-treniruos-d-vencevicius sportas.lt naujienos: „Sūduvą“ treniruos D.Vencevičius]</ref> == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == * [http://fksuduva.lt FK Sūduva Official Site] * [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/fk-suduva/1409/ FK Sūduva] på Soccerway {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Suduva}} [[Kategori:Litauiske fotballag]] [[Kategori:Skipingar i 1968]] decq7jsadoa41sy0ahwkm368xqd9bxv 0 375909 3649180 3646380 2026-03-31T10:06:00Z Makenzis 82836 /* Spelarstall i 2026-sesongen */ 3649180 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballag | lag = FK Riteriai | fulltnamn = Futbolo klubas Riteriai | kallenamn = riteriai | grunnlagt = 2005 | heimebane = LFF stadionas, <br /> Vilnius | kapasitet = 5 400 | styreleiar = {{LTU}} Jan Nevoina | trenar = {{LTU}} Gintautas Vaičiūnas | liga = [[TOPLYGA]]<ref>[https://toplyga.lt/naujiena/naujasis-lietuvos-futbolo-cempionato-pavadinimas-toplyga/9300 Naujasis Lietuvos futbolo čempionato pavadinimas – TOPLYGA]</ref> | sesong = 2025 | plassering = 9. plass i [[A lyga]] | mønster_va1=|mønster_k1=|mønster_ha1=| venstrearm1=ffff00|kropp1=ffff00|høgrearm1=ffff00|shorts1=ffff00|sokkar1=ffff00| mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=| venstrearm2=282146|kropp2=282146|høgrearm2=282146|shorts2=282146|sokkar2=282146| }} '''Futbolo klubas Riteriai''' er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[TOPLYGA]]. Han spelar heimekampane sine på [[LFF stadionas]] i [[Vilnius]]. == Historie == Futbolo klubas FK Riteriai blei stifta i 2005 i [[Trakai]]. Den gongen blei han kalla FK Trakai. == Namnehistorie == * FK Trakai (2005–2018); * FK Riteriai (2019–...) == Merittar == * Beste ligaresultat: Nr. 2 i [[A lyga]] i 2015, 2016. == Sesongar == === FK Trakai (til 28. januar 2019) === {| class="wikitable" style="font-size:90%;" |- !Sesong !Nivå !Liga !Plass !Referansar |- | bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''2010''' | bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''3.''' | bgcolor="#FFFFDD" style="text-align:center;"| '''[[Antra lyga]]''' | bgcolor="#F5f5F5" style="text-align:center;"| '''4.''' | <ref>http://almis.sritis.lt/ltu10lyga2s.html</ref> |- | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2011''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2011.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2012''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2012.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2013''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2014''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''4.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2015''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2016''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2017''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2017.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2018''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2018.html#alyga</ref> |} === FK Riteriai (frå 28. januar 2019) === {| class="wikitable" style="font-size:90%;" |- !Sesong !Nivå !Liga !Plass !Referansar |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2019''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2019.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2020''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2020.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2021''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2022''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''5.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2022.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2023''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFAAAA" style="text-align:center;"| '''10.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2023.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2024''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]''' | bgcolor="#FFDD00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2024.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2025''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFCCCC" style="text-align:center;"| '''9.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2025.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2026''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[TOPLYGA]]''' | bgcolor="#FF" style="text-align:center;"| '''.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2026.html#alyga</ref> |- |} == Spelarstall i 2026-sesongen == Per 31. mars 2026. {{fs start}} {{Fs player|no= 5|name=Milanas Rutkovskis|nat=LTU|pos=DF}} {{fs player|no= 8|name=Armandas Šveistrys|nat=LTU|pos=MF}} {{fs player|no=10|name=Simas Civilka|nat=LTU|pos=MF}} {{fs player|no=13|name=Gustas Gumbaravičius|nat=LTU|pos=DF}} {{fs player|no=17|name=Deimantas Rimpa|nat=LTU|pos=MF}} {{fs mid}} {{fs player|no=19|name=[[Rokas Stanulevičius]]|nat=LTU|pos=MF}} {{fs player|no=24|name=Jonas Usavičius|nat=LTU|pos=MF}} {{fs player|no=30|name=Karolis Šutovičius|nat=LTU|pos=MF}} {{fs player|no=37|name=Artiom Šankin|nat=LTU|pos=GK}} {{fs player|no=44|name=Kajus Stankevičius|nat=LTU|pos=DF}} {{fs player|no=77|name=Ernestas Zdanovič|nat=LTU|pos=FW}} {{fs player|no=50|name=Matas Latvys|nat=LTU|pos=DF}} {{fs player|no=92|name=Kajus Andraikėnas|nat=LTU|pos=GK}} {{fs player|no=[[File:1uparrow green.svg|17px]]|nat=LTU|pos=DF|name=[[Egidijus Vaitkūnas]]}} {{fs player|no=[[File:1uparrow green.svg|17px]]|name=[[Simone Moschin]]|nat=LTU|pos=GK}} {{Fs end}} == Kjende spelarar == * {{LTU}} [[Deividas Česnauskis]] (2014–2018) * {{RUS}} [[Dinijar Biljaletdinow]] (2017–2018) == Managerar == * {{LTU}} Edgaras Jankauskas (2014) * {{LTU}} Virmantas Lemežis (2014) * {{LTU}} Valdas Urbonas (2015 – 2016) * {{BLR}} Albert Ribak (2016) * {{UKR}} Serhij Kovaljec (2016 – 2017) * {{RUS}} Oleg Vasiljenko (2017 – 2018) * {{LTU}} Virmantas Lemežis (2018) * {{ESP}} José Antonio Vicuna (2018) * {{BLR}} Albert Ribak (2018) * {{LTU}} [[Aurelijus Skarbalius]] (2018 – 2019)<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.fkt.lt/7373-2/ |accessdate=2020-02-11 |archive-date=2018-12-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181221230614/http://www.fkt.lt/7373-2/ |url-status=yes }}</ref><ref>http://fkriteriai.lt/2019/07/a-skarbalius-traukiasi-is-riteriu/</ref> * {{BLR}} Albert Ribak (2019) * {{LTU}} Mindaugas Čepas (2020)<ref>http://fkriteriai.lt/2020/01/riterius-treniruos-m-cepas/</ref> * {{POL}} Janusz Niedzviedz (2020) * {{POR}} Miguel Moreira (2021)<ref>https://alyga.lt/naujiena/issiskyre-riteriu-ir-m-moreiros-keliai/7407</ref> * {{SVE}} [[Glenn Ståhl]] (januar 2022 – mai 2022)<ref>https://alyga.lt/naujiena/riterius-paliko-vyr-treneris-g-stahlis/7654</ref> * {{ESP}} [[Pablo Villar]] (2022 – 24 mars 2023)<ref>https://alyga.lt/naujiena/riteriai-atsisveikino-su-p-villaru/8095</ref> * {{SRB}} [[Vladimir Janković]] (2023) * {{POR}} Mattiew Silva (2023)<ref>https://fkriteriai.lt/2023/11/pasikeitimai-riteriuose-klubas-neprates-sutarciu-su-treneriu-ir-9-legionieriais/</ref> * {{LTU}} Gintautas Vaičiūnas (2025–) == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == * [http://fkriteriai.lt/ Offisiell nettstad] * [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/trak-fk/17673/ FK Riteriai] på Soccerway {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Riteriai}} [[Kategori:Litauiske fotballag]] [[Kategori:Skipingar i 2005]] sf508bqqvjem7f9r6p4e02pb01pkbgh 3 401367 3649129 3611741 2026-03-30T18:18:51Z ~2026-19887-35 153530 /* 😘 */ ny bolk 3649129 wikitext text/x-wiki == Patruljør == Eg har gjort deg til patruljør sidan det ser ut til at du allereie sjekkar andre sine bidrag. Det er flott, no kan du merka dei som patruljerte òg! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 22. oktober 2022 kl. 09:26 (CEST) :Takk :) [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 22. oktober 2022 kl. 11:45 (CEST) ==Tog i Thailand== Her er kjelda mi i dag, https://en.wikipedia.org/wiki/Rail_transport_in_Thailand#Current_lines. (Eg plar nok å skrive namnet på linja, eller namnet på endestasjonen som ligger "mest i periferien".)--Viss lenka er brukandes for deg eller andre, så er det gromt. Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 11:56 (CEST) :Lenka fungerer fint. Supert om du får referert til nokre kjelder òg :) [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 23. oktober 2022 kl. 12:23 (CEST) ::Ingen dag uten referansar, for min del.--Toglinjer som er meire enn 1,2,3 år gamle er ikkje noko for meg å referensiere - mere enn med en redigerings-kommentar vedr hvilken wiki-artikkel som eg har "kopiert" informasjon frå.--Viss eg kjem over bakgrunnstoff som kan passe i Bakgrunnstoff-avsnittet, så er det nok ikkje mindre viktig.--Da sjåast vi nok i Bakgrunnstoff-avsnittet, i ein eller annan artikkel. Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 13:28 (CEST) ==Greit nok format, meiner ein== "Innbyggartalet er 873 518 (per 2018)". Dette er eit greit nok format (i hvert fall inntil det finnst artiklar på alle fylkane i Thailand). Storleiken kommer ikkje til å endre seg mykje frå tiår til tiår, kan ein seie. (For å seie det på ein annan måte - minst ein lesar er nøgd med å vite fyrst: er det 0,8 mill i det fylket, eller er det 0,08 mill. ''Deretter'' er det greit med årstalet, som i Thailand-artiklane plar vera frå etter hundreår-skiftet.) Fint om man ikkje lar det gå prestisje i "saka". Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 13:13 (CEST) :Eg er eining i at formatet du viser til fungerer, men etter mi meining er det unødig parentes og noko ujamn setningsflyt i forhold til resten av tekst. [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 23. oktober 2022 kl. 13:46 (CEST) ::"Innbyggartalet er 848 198 per 2014." Håper det hjelper med fletnings-syt. [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 15:45 (CEST) :::Kan aksepterast. Hald fram med arbeidet ditt, takker for dine bidrag :) [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 23. oktober 2022 kl. 15:56 (CEST) ::::Gromt! [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 16:11 (CEST) == Mandala == *[[Politiske modellen mandala]]. *[[Politiske omgrepet mandala]]. *[[Mandala]].--Dette temaet relatert til politikk, er nok vanskelig å unngå når man skal forklare m.a. [[Sukhotai]]-"kongeriket" o.l.--Eg har i bakhue, å skrive ei spire.--Eg kjem nok til å spørre din diskusjonsside, viss eg står fast. Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 16:10 (CEST) *:Den er grei, mogelegvis kan desse sidene vera til nytte: *:* Sunait Chutintaranond, (Thai: สุเนตร ชุตินธรานนท์) (1990). [http://www.siamese-heritage.org/jsspdf/1981/JSS_078_1i_SunaitChutintaranond_MandalaSegmentaryStateInMedievalAyudhaya.pdf "Mandala, Segmentary State and Politics of Centralization in Medieval Ayudhya"] (PDF). *:* https://www.britannica.com/topic/history-of-Southeast-Asia-556509#ref509077 *:[[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 23. oktober 2022 kl. 17:00 (CEST) ===Kladd=== "'''Mandala''' er eit omgrep som brukast for å skrive (''beskrive'') om en stor del av kongedøma, høvdingdøma og keiserdøma i Søraust-Asia fram til 1800-talet, og det relaterte politiske landskapet. (Ullent siste ledd?)<br> Desse samfunns-institusjonane hadde (eit eller) fleire av følgjande kjenneteikn, ... .<br> Stader med mandala-er har ein funne i Mekong, [[Chao Phraya]]-vassdraget og [[Irrawaddy]]-vassdraget, og langs kysten til det sentrale Vietnam, det vestlege og nordlege [[Java]], på austlege [[Borneo]] og på [[Kraeidet|Kra-eidet]].<br><br> [[Khmerriket]] ... [[Angkor]] ... .<br><br> Omgrepet mandala er et historie-faglig omgrep." (Sjekke kjelde!)<br><br> Takk for "Britannica kjelda, eg har brukt den som kjelde (og referansane kjem)! En-wiki artikkelen har gitt litt inspirasjon, men eg har ikke sjekka kjeldene der endå. (Viss nokon klipper ut ei viktig setning (eller kort avsnitt) frå den andre kjelda "di"), og limer det inn på diskusjon-sida til den kommende artikkelen, då kan eg i så fall kikke på utklippet. Hvis utklippet er litt for lite, så unngår man "[[Copyvio]]".) Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.66.49|89.8.66.49]] 24. oktober 2022 kl. 19:43 (CEST) :Interessant. :Leddsetninga "og det relaterte politiske landskapet" kan erstattast med "Mandala vart praktisert hovudsakleg i Indokina, og litt i India" eller liknande. :Hugs: beskrive (kan brukast), eventuelt skildra/omhandla, mandala-er -> mandalaar (m), samfunns-institusjonane -> samfunnsinstitusjonane. :Prøv best mogeleg å referer til andre verk (inkl. wiki-sider) :Elles hald fram arbeidet! [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 24. oktober 2022 kl. 20:43 (CEST) ::Takk så mykje! (Eg tenk_r at eg bør starte spira med ei '''enkel''' definisjon, samt fortelje kva fagmann sa på 1980-talet (historikk eller etymologi).--Evt. kompliserte ide - dei kan eg jo kanskje ta på diskusjons-sida etterpå.) Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.94.176|89.8.94.176]] 27. oktober 2022 kl. 06:07 (CEST) ==Lause (og gamle) påstand_r om Bangkok (byen ligg for øvrig innafor storby-området)== Viss du får tid en dag, så vennlegst sjå på sida [[Bangkok by]] (Bangkok).--Gi gjerne eit framlegg på diskusjonssida om korleis følgjande emne kan bli leksikalt. * "Bangkok er ein av dei raskast veksande byane i verda."<br><br>(Eg har prøvd å nyansere den biten - sjå gjerne diff [nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Bangkok&oldid=3441487].) Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.94.176|89.8.94.176]] 27. oktober 2022 kl. 05:57 (CEST) * Vi har ingen artikkel om storby-området (men den finnst på en-wiki, blant anna). Inntil vidare - kanskje det er greit at "storby-emnet", flyttast til nederst i innleiinga, i Bangkok-artikkelen.--Egen seksjon, "Storby-området" kan kanskje også funke, inntil vidare.--Kva synes du? [[Spesial:Bidrag/89.8.94.176|89.8.94.176]] 27. oktober 2022 kl. 06:45 (CEST) *:Hei, har sjekka sida, ser mange udokumenterte fakta, og ville m.a. hatt kjelde på påstanden: "Bangkok er ein av dei raskast veksande byane i verda." Strukturmessig ser noverande artikkelutgåve høvesvis grei ut. [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 27. oktober 2022 kl. 12:18 (CEST) *No har eg skrive (med referanse): "I desember 2021 skreiv media at dei '''ti''' raskast veksande '''byane''' i verda, i følgje SN, er '''Delhi, Shanghai, Dhaka, Kinshasa, Chongqing, Lahore, Bangalore, Lagos, Kairo og Beijing'''."<br><br>Den gamle visa (i artikkelen), lar eg stå i ro: "Bangkok er ein av dei raskast veksande byane i verda." (Kanskje det står noko slikt i gamle bøkji som man kan kjøpe på loppemarknad.) [[Spesial:Bidrag/89.8.95.176|89.8.95.176]] 27. oktober 2022 kl. 17:47 (CEST) *:Kjelda du refererte til nemnde ikkje Bangkok. [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 27. oktober 2022 kl. 17:55 (CEST) *::Fordi kjelda viste ''sannhetsgehalten'' om Bangkok by og ''verdens-toppen'', kunne tredjepart helle ut den tynne suppen om "blant raskeste i verda". (Når det gjeld storby-området (''{{ikkjeraud|BMR}}'') - då finnst nok kjelder om Bangkok sin høge plassering.)--Saka synast løyst, for no. Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.95.176|89.8.95.176]] 27. oktober 2022 kl. 20:52 (CEST) ==Filmar med transkjønna rollefigurar== Detaljar: "Phyllis er ein hackar. Regissør: Jordan Roberts" ... "Ei [[afroamerikansk]] transkvinne tar del i [[ballroom-kulturen]] i [[New York by]]. [[Danielle Lessovitz]] regisserte."--Ein ser ikkje noko problem no. Mvh [[Spesial:Bidrag/46.15.123.8|46.15.123.8]] 17. desember 2022 kl. 00:27 (CET) :Når det gjaldt referansen det vart vist til: https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_all-about-mimi_-pa-dansens-hus-1.16219896 kunne eg ikkje sjå særs relevans til tilføydd informasjon, likevel sjekka via en: wiki, det viser seg å vere samsvar. [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 17. desember 2022 kl. 00:44 (CET) == Godt nytt år == Heisann! Ville bare ønske deg et riktig godt nytt år og takke deg for hjelpen jeg har fått av deg, for at du har korrigert og rettet de mange skrivefeilene jeg har hatt i artiklene jeg har opprettet. Setter utrolig stor pris på hjelpen. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 31. desember 2022 kl. 16:21 (CET) :Takk, det samme. Setter også svært stor pris på ditt arbeid for å gjøre Nynorsk Wikipedia bedre med fleire relevante og interessante artikler. Flott å se godt utfylte og gjennomførte artikler med referanser. Mvh. [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 31. desember 2022 kl. 16:35 (CET) == Administrator? == Hei, ser at du gjer mykje god patruljering som sikkert ville vore lettare med aministratorverktøy. Er dette noko du kunne tenka deg? [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 9. november 2023 kl. 10:16 (CET) :Ja, det kunne vore nyttig og funksjonelt :) [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 9. november 2023 kl. 11:14 (CET) == Godt nyttår! == Heisann! Ville bare ønske deg et riktig godt nytt år og si tusen takk for arbeidet du gjør her for nynorsk wikipedia. I tillegg vil jeg takke deg for at du har tatt deg tid til gå gjennom artikler jeg har opprettet i løpet av året. Kos deg med nyttårsfeiringen og godt nyttår! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 31. desember 2023 kl. 18:59 (CET) :Tusen takk! Nok et år med formidabelt arbeid fra din side også, ønsker deg en riktig god feiring og godt nytt år! :Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 31. desember 2023 kl. 22:15 (CET) == Admin-treff i Oslo 26.-27. oktober == Kjære administrator eller fadder på nynorsk-Wikipedia! Hald av siste helga i oktober, om du vil vere med på fagleg oppdatering og nettverksmøte i Oslo. Dersom du bur ein annan stad i landet, kan Wikimedia Noreg dekke reise og opphald for deg. [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] og [[Brukar:Anne Sande (WMNO)|Anne Sande (WMNO)]] organiserer treffet og set i gang planlegginga i august, men gje gjerne innspel om nyttige tema allereie nå. Anten [[:no:Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle#Admintreff_i_Oslo_26.-27._oktober|her]] eller på [mailto:post@wikimedia.no post@wikimedia.no]. Beste helsing, for Wikimedia Noreg, [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 22. juli 2024 kl. 20:11 (CEST) == Administrator? == Eg la merke til at du gjer mykje godt patruljørarbeid, så kanskje du har lyst på administratorverktøya òg? Ville berre spørja før eg føreslår. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 3. februar 2025 kl. 16:36 (CET) :Hei, :Har allereie vore administrator ei stund no, gjerne sjå diskusjonen frå 9. november 2023. :Takkar likevel for den vedvarande tilliten ;) :Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 3. februar 2025 kl. 16:57 (CET) ::Haha, her var eg redd for at du var oversett, og så var det berre eg som oversåg meg sjølv! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 4. februar 2025 kl. 08:26 (CET) == 😘 == [[Blåveis]] [[Spesial:Bidrag/&#126;2026-19887-35|&#126;2026-19887-35]] ([[Brukardiskusjon:&#126;2026-19887-35|diskusjon]]) 30. mars 2026 kl. 20:18 (CEST) 9d2ke7pz5kbmgj5ironbzdkmf5x11ci 3649140 3649129 2026-03-30T18:51:56Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-19887-35|~2026-19887-35]] ([[User talk:~2026-19887-35|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3590568 wikitext text/x-wiki == Patruljør == Eg har gjort deg til patruljør sidan det ser ut til at du allereie sjekkar andre sine bidrag. Det er flott, no kan du merka dei som patruljerte òg! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 22. oktober 2022 kl. 09:26 (CEST) :Takk :) [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 22. oktober 2022 kl. 11:45 (CEST) ==Tog i Thailand== Her er kjelda mi i dag, https://en.wikipedia.org/wiki/Rail_transport_in_Thailand#Current_lines. (Eg plar nok å skrive namnet på linja, eller namnet på endestasjonen som ligger "mest i periferien".)--Viss lenka er brukandes for deg eller andre, så er det gromt. Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 11:56 (CEST) :Lenka fungerer fint. Supert om du får referert til nokre kjelder òg :) [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 23. oktober 2022 kl. 12:23 (CEST) ::Ingen dag uten referansar, for min del.--Toglinjer som er meire enn 1,2,3 år gamle er ikkje noko for meg å referensiere - mere enn med en redigerings-kommentar vedr hvilken wiki-artikkel som eg har "kopiert" informasjon frå.--Viss eg kjem over bakgrunnstoff som kan passe i Bakgrunnstoff-avsnittet, så er det nok ikkje mindre viktig.--Da sjåast vi nok i Bakgrunnstoff-avsnittet, i ein eller annan artikkel. Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 13:28 (CEST) ==Greit nok format, meiner ein== "Innbyggartalet er 873 518 (per 2018)". Dette er eit greit nok format (i hvert fall inntil det finnst artiklar på alle fylkane i Thailand). Storleiken kommer ikkje til å endre seg mykje frå tiår til tiår, kan ein seie. (For å seie det på ein annan måte - minst ein lesar er nøgd med å vite fyrst: er det 0,8 mill i det fylket, eller er det 0,08 mill. ''Deretter'' er det greit med årstalet, som i Thailand-artiklane plar vera frå etter hundreår-skiftet.) Fint om man ikkje lar det gå prestisje i "saka". Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 13:13 (CEST) :Eg er eining i at formatet du viser til fungerer, men etter mi meining er det unødig parentes og noko ujamn setningsflyt i forhold til resten av tekst. [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 23. oktober 2022 kl. 13:46 (CEST) ::"Innbyggartalet er 848 198 per 2014." Håper det hjelper med fletnings-syt. [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 15:45 (CEST) :::Kan aksepterast. Hald fram med arbeidet ditt, takker for dine bidrag :) [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 23. oktober 2022 kl. 15:56 (CEST) ::::Gromt! [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 16:11 (CEST) == Mandala == *[[Politiske modellen mandala]]. *[[Politiske omgrepet mandala]]. *[[Mandala]].--Dette temaet relatert til politikk, er nok vanskelig å unngå når man skal forklare m.a. [[Sukhotai]]-"kongeriket" o.l.--Eg har i bakhue, å skrive ei spire.--Eg kjem nok til å spørre din diskusjonsside, viss eg står fast. Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.126.17|89.8.126.17]] 23. oktober 2022 kl. 16:10 (CEST) *:Den er grei, mogelegvis kan desse sidene vera til nytte: *:* Sunait Chutintaranond, (Thai: สุเนตร ชุตินธรานนท์) (1990). [http://www.siamese-heritage.org/jsspdf/1981/JSS_078_1i_SunaitChutintaranond_MandalaSegmentaryStateInMedievalAyudhaya.pdf "Mandala, Segmentary State and Politics of Centralization in Medieval Ayudhya"] (PDF). *:* https://www.britannica.com/topic/history-of-Southeast-Asia-556509#ref509077 *:[[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 23. oktober 2022 kl. 17:00 (CEST) ===Kladd=== "'''Mandala''' er eit omgrep som brukast for å skrive (''beskrive'') om en stor del av kongedøma, høvdingdøma og keiserdøma i Søraust-Asia fram til 1800-talet, og det relaterte politiske landskapet. (Ullent siste ledd?)<br> Desse samfunns-institusjonane hadde (eit eller) fleire av følgjande kjenneteikn, ... .<br> Stader med mandala-er har ein funne i Mekong, [[Chao Phraya]]-vassdraget og [[Irrawaddy]]-vassdraget, og langs kysten til det sentrale Vietnam, det vestlege og nordlege [[Java]], på austlege [[Borneo]] og på [[Kraeidet|Kra-eidet]].<br><br> [[Khmerriket]] ... [[Angkor]] ... .<br><br> Omgrepet mandala er et historie-faglig omgrep." (Sjekke kjelde!)<br><br> Takk for "Britannica kjelda, eg har brukt den som kjelde (og referansane kjem)! En-wiki artikkelen har gitt litt inspirasjon, men eg har ikke sjekka kjeldene der endå. (Viss nokon klipper ut ei viktig setning (eller kort avsnitt) frå den andre kjelda "di"), og limer det inn på diskusjon-sida til den kommende artikkelen, då kan eg i så fall kikke på utklippet. Hvis utklippet er litt for lite, så unngår man "[[Copyvio]]".) Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.66.49|89.8.66.49]] 24. oktober 2022 kl. 19:43 (CEST) :Interessant. :Leddsetninga "og det relaterte politiske landskapet" kan erstattast med "Mandala vart praktisert hovudsakleg i Indokina, og litt i India" eller liknande. :Hugs: beskrive (kan brukast), eventuelt skildra/omhandla, mandala-er -> mandalaar (m), samfunns-institusjonane -> samfunnsinstitusjonane. :Prøv best mogeleg å referer til andre verk (inkl. wiki-sider) :Elles hald fram arbeidet! [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 24. oktober 2022 kl. 20:43 (CEST) ::Takk så mykje! (Eg tenk_r at eg bør starte spira med ei '''enkel''' definisjon, samt fortelje kva fagmann sa på 1980-talet (historikk eller etymologi).--Evt. kompliserte ide - dei kan eg jo kanskje ta på diskusjons-sida etterpå.) Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.94.176|89.8.94.176]] 27. oktober 2022 kl. 06:07 (CEST) ==Lause (og gamle) påstand_r om Bangkok (byen ligg for øvrig innafor storby-området)== Viss du får tid en dag, så vennlegst sjå på sida [[Bangkok by]] (Bangkok).--Gi gjerne eit framlegg på diskusjonssida om korleis følgjande emne kan bli leksikalt. * "Bangkok er ein av dei raskast veksande byane i verda."<br><br>(Eg har prøvd å nyansere den biten - sjå gjerne diff [nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Bangkok&oldid=3441487].) Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.94.176|89.8.94.176]] 27. oktober 2022 kl. 05:57 (CEST) * Vi har ingen artikkel om storby-området (men den finnst på en-wiki, blant anna). Inntil vidare - kanskje det er greit at "storby-emnet", flyttast til nederst i innleiinga, i Bangkok-artikkelen.--Egen seksjon, "Storby-området" kan kanskje også funke, inntil vidare.--Kva synes du? [[Spesial:Bidrag/89.8.94.176|89.8.94.176]] 27. oktober 2022 kl. 06:45 (CEST) *:Hei, har sjekka sida, ser mange udokumenterte fakta, og ville m.a. hatt kjelde på påstanden: "Bangkok er ein av dei raskast veksande byane i verda." Strukturmessig ser noverande artikkelutgåve høvesvis grei ut. [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 27. oktober 2022 kl. 12:18 (CEST) *No har eg skrive (med referanse): "I desember 2021 skreiv media at dei '''ti''' raskast veksande '''byane''' i verda, i følgje SN, er '''Delhi, Shanghai, Dhaka, Kinshasa, Chongqing, Lahore, Bangalore, Lagos, Kairo og Beijing'''."<br><br>Den gamle visa (i artikkelen), lar eg stå i ro: "Bangkok er ein av dei raskast veksande byane i verda." (Kanskje det står noko slikt i gamle bøkji som man kan kjøpe på loppemarknad.) [[Spesial:Bidrag/89.8.95.176|89.8.95.176]] 27. oktober 2022 kl. 17:47 (CEST) *:Kjelda du refererte til nemnde ikkje Bangkok. [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 27. oktober 2022 kl. 17:55 (CEST) *::Fordi kjelda viste ''sannhetsgehalten'' om Bangkok by og ''verdens-toppen'', kunne tredjepart helle ut den tynne suppen om "blant raskeste i verda". (Når det gjeld storby-området (''{{ikkjeraud|BMR}}'') - då finnst nok kjelder om Bangkok sin høge plassering.)--Saka synast løyst, for no. Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.95.176|89.8.95.176]] 27. oktober 2022 kl. 20:52 (CEST) ==Filmar med transkjønna rollefigurar== Detaljar: "Phyllis er ein hackar. Regissør: Jordan Roberts" ... "Ei [[afroamerikansk]] transkvinne tar del i [[ballroom-kulturen]] i [[New York by]]. [[Danielle Lessovitz]] regisserte."--Ein ser ikkje noko problem no. Mvh [[Spesial:Bidrag/46.15.123.8|46.15.123.8]] 17. desember 2022 kl. 00:27 (CET) :Når det gjaldt referansen det vart vist til: https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_all-about-mimi_-pa-dansens-hus-1.16219896 kunne eg ikkje sjå særs relevans til tilføydd informasjon, likevel sjekka via en: wiki, det viser seg å vere samsvar. [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 17. desember 2022 kl. 00:44 (CET) == Godt nytt år == Heisann! Ville bare ønske deg et riktig godt nytt år og takke deg for hjelpen jeg har fått av deg, for at du har korrigert og rettet de mange skrivefeilene jeg har hatt i artiklene jeg har opprettet. Setter utrolig stor pris på hjelpen. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 31. desember 2022 kl. 16:21 (CET) :Takk, det samme. Setter også svært stor pris på ditt arbeid for å gjøre Nynorsk Wikipedia bedre med fleire relevante og interessante artikler. Flott å se godt utfylte og gjennomførte artikler med referanser. Mvh. [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 31. desember 2022 kl. 16:35 (CET) == Administrator? == Hei, ser at du gjer mykje god patruljering som sikkert ville vore lettare med aministratorverktøy. Er dette noko du kunne tenka deg? [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 9. november 2023 kl. 10:16 (CET) :Ja, det kunne vore nyttig og funksjonelt :) [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 9. november 2023 kl. 11:14 (CET) == Godt nyttår! == Heisann! Ville bare ønske deg et riktig godt nytt år og si tusen takk for arbeidet du gjør her for nynorsk wikipedia. I tillegg vil jeg takke deg for at du har tatt deg tid til gå gjennom artikler jeg har opprettet i løpet av året. Kos deg med nyttårsfeiringen og godt nyttår! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 31. desember 2023 kl. 18:59 (CET) :Tusen takk! Nok et år med formidabelt arbeid fra din side også, ønsker deg en riktig god feiring og godt nytt år! :Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 31. desember 2023 kl. 22:15 (CET) == Admin-treff i Oslo 26.-27. oktober == Kjære administrator eller fadder på nynorsk-Wikipedia! Hald av siste helga i oktober, om du vil vere med på fagleg oppdatering og nettverksmøte i Oslo. Dersom du bur ein annan stad i landet, kan Wikimedia Noreg dekke reise og opphald for deg. [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] og [[Brukar:Anne Sande (WMNO)|Anne Sande (WMNO)]] organiserer treffet og set i gang planlegginga i august, men gje gjerne innspel om nyttige tema allereie nå. Anten [[:no:Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle#Admintreff_i_Oslo_26.-27._oktober|her]] eller på [mailto:post@wikimedia.no post@wikimedia.no]. Beste helsing, for Wikimedia Noreg, [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 22. juli 2024 kl. 20:11 (CEST) == Administrator? == Eg la merke til at du gjer mykje godt patruljørarbeid, så kanskje du har lyst på administratorverktøya òg? Ville berre spørja før eg føreslår. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 3. februar 2025 kl. 16:36 (CET) :Hei, :Har allereie vore administrator ei stund no, gjerne sjå diskusjonen frå 9. november 2023. :Takkar likevel for den vedvarande tilliten ;) :Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 3. februar 2025 kl. 16:57 (CET) ::Haha, her var eg redd for at du var oversett, og så var det berre eg som oversåg meg sjølv! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 4. februar 2025 kl. 08:26 (CET) 6gypvhw7u60akwu9vkq4hpai8yleg2f 0 413408 3649176 3525254 2026-03-31T09:17:59Z TU-nor 12071 3649176 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Himantoglossum robertianum'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Himantoglossum robertianum (plant).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Himantoglossum]] | art = H. robertianum | vitskapleg namn = Himantoglossum robertianum | klassifisert av = (Loisel.) P.Delforge | habitat = kalkrik [[gras]]mark og open [[skog]] | utbreiing = sørlege [[Europa]], nordlege [[Afrika]]}} '''''Himantoglossum robertianum''''' er ei [[Plantar|plante]] i slekta ''[[Himantoglossum]]'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg. ==Utbreiing== Arten finst i sørlege Europa og nordlege Afrika.<ref name="powo"/> I Benelux er ''Himantoglossum robertianum'' (nederlandsk namn ''hyacintorchis'', fransk namn ''orchis géant'') ein nykomar som vart registrert første gong i Nederland i 2020. I Belgia finst det ein forekomst i [[Flandern]] nær den nederlandske grensa.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Arten er så langt ikkje raudlistevurdert. På dei britiske øyane er arten (engelsk namn ''giant orchid'') enno ferskare, første gong sett i 2022.<ref name="Giant orchid"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:1013943-1 |tittel = PoWO: Himantoglossum robertianum |besøksdato = 2024-01-20 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10521 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Himantoglossum robertianum'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/211281/ |tittel = Hyacintorchis – ''Himantoglossum robertianum'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Giant orchid">{{Kjelde www |url = https://www.theguardian.com/environment/2022/apr/01/giant-orchids-found-growing-wild-in-uk-for-first-time |tittel = Giant orchids found growing wild in UK for first time |utgjevar = TheGuardian.com |dato = 1. april 2022 |vitja = 2026-03-31 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Himantoglossum]] 13dd8cdfw0fdycrey39e18rpphgg15k 0 417844 3649166 3568138 2026-03-31T08:36:25Z Migne 2086 /* Laga */ 3649166 wikitext text/x-wiki '''Cupfinalen i fotball 1983''' var den 78. finalen i rekka av norske meisterskap i fotball for menn. [[Moss Fotballklubb]] vart noregsmeister etter at laget vann 2–0 over Vålerengen IF frå Oslo. Finalekampen vart spelt 23. oktober 1983 på [[Ullevaal stadion]] i Oslo framfor 23&nbsp;000 tilskodarar. [[Thorodd Presberg]] frå [[Strømsgodset]] IF var dommar. ===Kampen=== Moss sin Geir Henæs vart felt i straffefeltet av VIF-spelaren Tor Brevik. Dommaren dømde straffespark, ei straffe som Stein Kollshaugen sette i mål i det 9. minutt. Tor Brevik vart utvist i det 73. minutt, etter å ha felt Geir Henæs enno ein gong. Same Henæs avgjorde kampen då han i det 83. minutt dribla av ein VIF-fosvarar og la på til 2–0. ===Laga=== '''Moss''' sitt historiske lag bestod av Nils Espen Eriksen, Rune Gjestrumbakken, Tore Gregersen, [[Morten Vinje]], [[Svein Grøndalen]], Jan Rafn, [[Stein Kollshaugen]], Per Heliasz, [[Ole Jonny Henriksen]], [[Geir Henæs]] (kaptein), Brede Halvorsen. Hans Deunk kom inn i 2. omgang og spelte siste halvtimen, medan målvakta Odd Skauen vart bytta inn to minuttar før slutt. '''Vålerenga''' mønstra [[Tom R. Jacobsen]], Per Gunnar Bredesen, [[Trond Sollied]], Dag Roar Austmo, Tor Brevik, Henning Bjarnøy, [[Vidar Davidsen]], Stein Gran, [[Egil Flemming Johansen]], Lasse Eriksen og Jo Bergsvand. Paal Fredheim og [[Pål Jacobsen]] vart begge sett i spel i det 61. minutt. ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/1f707376f949828e23aa9065b5ae690e?page=7&searchText=gjestrumbakken Moss Avis 24. oktober 1983] [[Kategori:NM i fotball]] [[Kategori:Sport i Noreg i 1983]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] pqtqs4oz8evbmf44mt2k30bmasehjfz 0 418887 3649171 3627431 2026-03-31T08:43:48Z Migne 2086 /* Laga */ 3649171 wikitext text/x-wiki '''Cupfinalen i fotball 1994''' var den 87. finalen i rekka av norske meisterskap i fotball for menn. Finalekampen vart spelt 23. oktober 1994 på [[Ullevaal stadion]] i [[Oslo]] framfor 24&nbsp;524 tilskodarar. [[Molde Fotballklubb]] vart norsk meister etter å ha vunne med 3–2 over [[Ski- og fotballklubben Lyn]] frå Oslo. Det var Molde FK sin aller fyrste triumf i norsk toppfotball. ===Kampen=== Ein grov forsvarstabbe førte til at spissen [[Jo Tessem]] i det 9. minutt lette sende Lyn i føringa. Tre minutt seinare utlikna Tarje N. Jacobsen, då etter svakt målvaktsspel. Molde gjekk opp i 2-1 tre minutt før pause, og 3-1 tre minutt etter pausen. [[Ole Bjørn Sundgot]] stod bak det fyrste av desse to måla, medan [[Arild Stavrum]] glei gjennom Lyn-forsvaret og plasserte ballen mellom føtene til målvakta og i det tome målburet. I det 59. minutt reduserte [[Jan Derek Sørensen]] til 2-3 då han plasserte ballen i mål, nede i næraste hjørnet frå 7-8 meters hald. ===Laga=== Molde sitt historiske lag bestod av [[Morten Bakke]], Trond Strande, Sindre Rekdal, José Maria Glaria, [[Knut Anders Fostervold]], [[Ulrich Møller]], Tarje Nordstrand Jacobsen, [[Kjetil Rekdal]], [[Daniel Berg Hestad]], [[Ole Bjørn Sundgot]] og [[Arild Stavrum]]. Tor Gunnar Johnsen erstatta Hestad i det 80. minutt og [[André Nevstad]] Jacobsen i det 86. minutt. '''Lyn''' mønstra Ståle Oldeide, Thomas Østvold, Thomas Wæhler, Anders Eriksson, Sigbjørn Kolnes, Axel Kolle, Stein Amundsen, [[Sture Fladmark]], [[Jan Derek Sørensen]], [[Jo Tessem]] og Tommy Bergersen. Anders Rønnevig kom inn for Bergersen i det 75. minutt og Tom Buer i sluttsekundane for Thomas Østvold. Terje Singsaas frå [[Rosenborg BK]] dømde finalekampen. ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/2d22f3cd7ed4fe2045946e9e82a5447f?page=19&searchText=%22morten%20bakke%22 Arbeiderbladet 24. oktober 1994] [[Kategori:NM i fotball]] [[Kategori:Sport i Noreg i 1994]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] 02pufuq2mw2cejbxtcx1vdt97tqab69 0 419425 3649170 3584560 2026-03-31T08:42:52Z Migne 2086 /* Laga */ 3649170 wikitext text/x-wiki '''Cupfinalen i fotball 1989''' var den 82. finalen i rekka av norske meisterskap i fotball for menn. Finalen vart avgjort gjennom omkamp sundag 29. oktober på [[Ullevaal stadion]] i [[Oslo]], etter den fyrste finalekampen enda uavgjort. [[Viking Fotballklubb]] sikra seg kongepokalen for fjerde gong, då laget frå Stavanger sigra over [[Molde Fotballklubb]] med 2–1. ===Finalekampane=== På Ullevaal stadion den 22. oktober såg 23&nbsp;000 menneske Vikings Alf Kåre Tveit skyte ballen i krysset i det 23 minutt. Etter ein times spel la Per Holmberg på til 2–0. Ti minutt seinare reduserte innbytaren Øystein Neerland. I sluttminutta pressa Molde på og straks før dommaren bles i fløyta utlikna Petter Belsvik til 2–2. Tilleggstida på 30 minutt førte ikkje til endring i målprotokollen og ein ny kamp måtte til for å skilje laga. Rune Pedersen, medlem i [[Sprint-Jeløy]], dømde kampen. 9&nbsp;856 tilskodarar møtte til omkampen sundag 29. oktober. Eit sjølvmål førte Viking i tet etter 15. minutt. Geir Sperre utlikna for Molde i det 38. minutt. Berre to minutt ut i andre omgang vart Alf Kåre Tveit matchvinnar. Kampen «ble liksom et nachspiel med folk som bare hadde lyst til å legge seg». Det var lite spel, «mest sparking – både på ballen og på motstandernes legger». Særleg gjekk det ut over Molde-spelarane. Egil Nervik frå [[Freidig]] «var en dårlig cupfinaledommer». ===Laga=== '''Viking''' sitt meisterlag bestod i omkampen av [[Lars Gaute Bø]], Kent Christiansen, Ingve Bøe, [[Roger Nilsen]], [[Svein Fjælberg]] (kaptein), [[Trond Egil Soltvedt]], Per Holmberg, [[Kjell Jonevret]], Egil Fjetland, Alf Kåre Tveit, Jan Fjetland. Geir Malmedal deltok frå det 53. og Rune Gjerde frå det 84. minutt, ut gjekk høves Egil Fjetland og Tveit. Endre Tangen spelte siste 17 minutta i den fyrste kampen. '''Molde''' stilte med Thor André Olsen, [[Hugo Hansen]], Knut Hallvard Eikrem, [[Ulrich Møller]], Ole Erik Stavrum, Geir Sperre, [[Øyvind Leonhardsen]], Morten Kristiansen, Ronald Wenaas, [[Jostein Flo]] og [[Petter Belsvik]]. Stein Olav Hestad spelte siste halvtimen i staden for Eikrem. I den fyrste finalekampen var Øystein Neerland innbytar for same Eikrem. ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/c555426c97deb891c07bc3d50708161c?page=11&searchText=%22svein%20fj%C3%A6lberg%22 Bergens Arbeiderblad 22.oktober 1989] *[https://www.nb.no/items/a6afe8b7225ddbddea9d6c1122e54007?page=11&searchText=%22svein%20fj%C3%A6lberg%22 Bergens Arbeiderblad 29.oktober 1989] [[Kategori:NM i fotball]] [[Kategori:Sport i Noreg i 1989]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1989]] grsp3q72wnlb2u7zzuakee4pnoil0me 0 428202 3649179 3645585 2026-03-31T09:52:50Z 90sveped 53941 /* Sjå òg */ 3649179 wikitext text/x-wiki {{framtidig hending}} {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 2025 | offisiell tittel = 70. Eurovision Song Contest | bilete = | semifinale 1 = 12. mai 2025 | semifinale 2 = 14. mai 2025 | finalen = 16. mai 2025 | stad = {{ikkjeraud|Wiener Stadthalle}} i [[Wien]] i [[Austerrike]] | programleiar = | kringkastar = Österreichischer Rundfunk (ORF) | semifinale 1 varigskap = | semifinale 2 varigskap = | finalen varigskap = | opningsnummer i semifinale 1 = | opningsnummer i semifinale 2 = | opningsnummer i finalen = | pausenummer i semifinale 1 = | pausenummer i semifinale 2 = | pausenummer i finalen = | vinnar = | røystesystem = | antal bidrag = 35 | debuterte= | attende = {{FlaggESC|Bulgaria}}<br>{{FlaggESC|Moldova}}<br>{{FlaggESC|Romania}} | trekte seg = {{FlaggESC|Irland}}<br>{{FlaggESC|Island}}<br>{{FlaggESC|Nederland}}<br>{{FlaggESC|Slovenia}}<br>{{FlaggESC|Spania}} | diskvalifisert = | ikkje med = | null poeng = | kart = | karttekst= | kart2= | karttekst2= | førre = [[Eurovision Song Contest 2025|Basel 2025]] | neste = ''[[Eurovision Song Contest 2027|2027]]'' }} '''Eurovision Song Contest 2026''' blir den 70.&nbsp;utgåva av [[Eurovision Song Contest]], den årlege songtevlinga for medlemmane av [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU). Konkurransen finn stad i [[Wien]] i [[Austerrike]] etter at [[Johannes Pietsch|JJ]] og «[[Wasted Love]]» vann [[Eurovision Song Contest 2025]] for [[Austerrike i Eurovision Song Contest|Austerrike]]. Konkurransen blir organisert og produsert av den austerrikske ålmennkringkastaren [[ORF]], i samarbeid med EBU. Dette blir tredje gang Austerrike står vertskap for Eurovision Song Contest, etter å ha arrangert i [[Wien]] i [[Eurovision Song Contest 1967|1967]] og [[Eurovision Song Contest 2015|2015]]. Konkurransen består av tre sendingar: ein semifinale tysdag [[12. mai]], ein semifinale torsdag [[14. mai]] og finalen laurdag [[16. mai]]. De tre showene blir halden i [[Wiener Stadthalle]], som også husa konkurransen i 2015. Sendingane blir overførte direkte til alle deltakarlanda og andre land med senderettar. Kringkastarar frå 35 land vil delta i konkurransen,<ref name=35land>{{Kilde www|tittel=35 broadcasters to compete at 70th Eurovision Song Contest in Vienna|url=https://www.eurovision.com/stories/35-broadcasters-70th-eurovision-song-contest-vienna/|verk=eurovision.tv|utgiver=European Broadcasting Union|dato=2025-12-15|besøksdato=2025-12-15}}</ref> to færre enn i [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] og det lågaste talet med deltakarar sidan [[Eurovision Song Contest 2003|2003]], før innføringa av semifinalar. [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]], [[Island i Eurovision Song Contest|Island]], [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]], [[Slovenia i Eurovision Song Contest|Slovenia]] og [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]] boikotter i protest mot [[Israel i Eurovision Song Contest|deltakinga til Israel]] i forbindelse med {{ikkjeraud|Krigen i Gaza (fra 2023)|krigen i Gaza}},<ref name=35landVG>{{Kilde www|forfatter=Hvitmyhr, Bastian Lunde|tittel=35 land deltar i «Eurovision Song Contest 2026»|url=https://www.vg.no/rampelys/i/k0agdj/35-land-deltar-i-eurovision-song-contest-2026|verk=vg.no|utgiver=VG|dato=2025-12-15|besøksdato=2025-12-15}}</ref> noko som markerer den største boikotten i historia til Eurovision Song Contest, mens [[Bulgaria i Eurovision Song Contest|Bulgaria]], [[Moldova i Eurovision Song Contest|Moldova]] og [[Romania i Eurovision Song Contest|Romania]] vender tilbake etter fråvær i dei siste utgåvene.<ref name=35land/><ref>{{Kilde www|tittel=Klart: 35 länder tävlar i Eurovision|url=https://www.aftonbladet.se/nojesbladet/melodifestivalen/a/7plzBW/klart-35-lander-tavlar-i-eurovision|verk=aftonbladet.se|utgiver=Aftonbladet|dato=2025-12-15|besøksdato=2025-12-15}}</ref> == Bakgrunn == Austerrike vann [[Eurovision Song Contest 2025]] i [[Basel]] i [[Sveits]] med «Wasted Love» og JJ. Dette var den tredje sigeren til Austerrike i konkurransen. Konkurransen i 2026 blir den tredje der Austerrike står vertskap. Tidlegare har Austerrike halde Eurovision Song Contest i [[Eurovision Song Contest 1967|1967]] og [[Eurovision Song Contest 2015|2015]], begge gongane i hovudstaden [[Wien]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2025-winners-press-conference-jj|tittel=Eurovision 2025 winner's press conference with JJ|besøksdato=2025-05-19|dato=2025-05-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2025/05/18/eurovision-2026-orf-commences-work/|tittel=🇦🇹 Austria: ORF Commences Eurovision 2026 Work & Special Programming Celebrating JJ's Victory Announced|besøksdato=2025-05-19|dato=2025-05-18|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> == Vertsby-prosessen == [[File:Wiener Stadthalle Aussen 2008.jpg|thumb|Wiener Stadthalle, arena for Eurovision Song Contest 2026.]] Kort tid etter sigeren til Austerrike i 2025, uttrykte ei rekkje austerrikske byar interesse for å huse 2026-utgåva. Under ein pressekonferanse etter sigeren understreka generaldirektør i ORF Roland Weißmann at ein eigna arena og nærleik til flyplassar var nøkkelkriterium i utveljingsprosessen.<ref name=":0" /> Programdirektør i ORF Stefanie Groiss-Horowitz påpeika mangelen på nybygde, store arenaar i landet dei siste åra, men oppfordra kommunar med gjennomførbare planar om å sende inn bod.<ref name=":0" /> ORF starta vertsby-konkurransen offisielt 2. juni med ein invitasjon til byar og kommunar om å melde sin interesse.<ref>{{Kilde www|url=https://orf.at/stories/3395620/|tittel=Song Contest: Startschuss für Bewerbungsprozess|besøksdato=2025-07-11|dato=2025-06-02|fornavn=ORF at/Agenturen|etternavn=red|språk=de|verk=news.ORF.at}}</ref> Interesserte mottok deretter detaljerte skildringar over krav og behov og hadde frist til 4. juli med å levere inn eit offisielt tilbod. Den mellombelse finaledatoen blei sett til anten 16. eller 23. mai 2026.<ref>{{Kilde www|url=https://kurier.at/kultur/medien/orf-bewerbungsprozess-host-city-eurovision-song-contests/403046744|tittel=ORF startet Bewerbungsprozess für Host City des Eurovision Song Contests|besøksdato=2025-07-11|dato=2025-06-02|etternavn=christoph.silber|språk=de|verk=kurier.at}}</ref> Kun to byar, [[Innsbruck]] og hovudstaden [[Wien]], leverte inn tilbod før fristen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.derstandard.at/story/3000000277597/innsbruck-oder-wien-womit-die-song-contest-bewerber-punkten|tittel=Innsbruck oder Wien? Womit die Song-Contest-Bewerber punkten|besøksdato=2025-07-11|språk=de-AT|verk=DER STANDARD}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2025/07/04/eurovision-2026-innsbruck-submits-bid-to-host-eurovision/|tittel=🇦🇹 Eurovision 2026: Innsbruck Submits Bid to Host Eurovision|besøksdato=2025-07-11|dato=2025-07-04|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> I tillegg viste byar som Ebreichsdorf, [[Graz]], [[Oberwart]], [[Sankt Pölten]], [[Wels]] og [[Linz]] interesse, men trekte seg frå prosessen i vekene før fristen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2025/06/15/eurovision-2026-ebreichsdorf-comer-city-withdraws-from-bidding-process/|tittel=🇦🇹 Eurovision 2026: Ebreichsdorf’s ‘Comer City’ Withdraws From Bidding Process|besøksdato=2025-07-11|dato=2025-06-15|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.derstandard.at/story/3000000274784/oberwart-bewirbt-sich-doch-nicht-fuer-den-song-contest-2026|tittel=Oberwart bewirbt sich doch nicht für den Song Contest 2026|besøksdato=2025-07-11|språk=de-AT|verk=DER STANDARD}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2025/06/27/eurovision-2026-graz-will-not-bid-to-host/|tittel=🇦🇹 Eurovision 2026: Graz Will Not Bid to Host|besøksdato=2025-07-11|dato=2025-06-27|fornavn=Neil|etternavn=Farren|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ots.at/presseaussendung/OTS_20250701_OTS0170/keine-bewerbung-oberoesterreichs-fuer-den-eurovision-song-contest-2026|tittel=Keine Bewerbung Oberösterreichs für den Eurovision Song Contest 2026|besøksdato=2025-07-11|språk=de|verk=OTS.at}}</ref> Val av vertsby og datoar for konkurransen blei kunngjort 20. august 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2025/06/03/eurovision-2026-host-city-to-be-chosen-by-august-8/|tittel=🇦🇹 Eurovision 2026: Host City to be Chosen by August 8|besøksdato=2025-07-11|dato=2025-06-03|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2026-innsbruck-or-vienna|tittel=Eurovision 2026: Innsbruck and Vienna in contention to host|besøksdato=2025-07-31|dato=2025-07-14|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> Wien blei vald som vertsby, og finalen blir halden 16. mai med semifinalar 12. og 14. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/wien-blir-vertskapsby-for-neste-ars-eurovision-song-contest-1.17534267|tittel=Wien blir vertskapsby for neste års Eurovision Song Contest|besøksdato=2025-08-20|dato=2025-08-20|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Deltakande land == === Semifinale 1 === {| class=wikitable |- ! # !! Land !! Artist !! Song !! Språk !! Plass !! Poeng |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Belgia}}<ref name="Belgium">{{Cite web |last=Delpierre |first=Alisson |title=Eurovision : la RTBF a tranché et elle participera |trans-title=Eurovision: RTBF has made its decision and will participate |url=https://www.rtbf.be/article/eurovision-la-rtbf-a-tranche-et-elle-participera-11643154 |access-date=2025-12-05 |website= |publisher=RTBF |language=fr}}</ref> || {{ikkjeraud|Essyla}} || «{{ikkjeraud|Dancong on the Ice}}» || [[Engelsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Estland}}<ref name=":">{{Cite web |last=Rebane |first=Karmen |date=2025-09-19 |title=Eesti Laul 2026. In English |url=https://eeter.err.ee/1609801701/eesti-laul-2026-in-english |access-date=2025-09-19 |website={{Ill|Eeter|et|ERR Menu}} |publisher=[[Eesti Rahvusringhääling]] |language=en}}</ref> || [[Vanilla Ninja]] || «{{ikkjeraud|Too Epic to Be True}}» || [[Engelsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Finland}}<ref>{{Cite web |date=2025-12-04 |title=Israel saa osallistua Euroviisuihin – Alankomaat, Espanja, Irlanti ja Slovenia jäävät pois, Suomi osallistuu |url=https://yle.fi/a/74-20197985 |access-date=2025-12-04 |website=Yle |language=fi-FI}}</ref> || {{ikkjeraud|Linda Lampenius}} og {{ikkjeraud|Pete Parkkonen}} || «{{ikkjeraud|Liekinheitin}}» || [[Finsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Georgia}}<ref name="ge">{{Cite web |last=Granger |first=Anthony |date=2025-12-05 |title=Georgia: GPB Confirms Participation in the Eurovision Song Contest 2026 |url=https://eurovoix.com/2025/12/05/georgia-eurovision-song-contest-2026/ |access-date=2025-12-05 |website=Eurovoix |language=en-GB}}</ref> || {{ikkjeraud|Bzikebi}}<ref>{{Kilde www|tittel=It's Bzikebi for Georgia!|url=https://www.eurovision.com/stories/bzikebi-for-georgia-vienna-2026/|verk=eurovision.com|utgiver=European Broadcasting Union|dato=2026-01-14|besøksdato=2026-01-14}}</ref> || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Hellas}}<ref>{{Cite web |last=Charalambopoulos |first=Sotiris |date=2025-05-19 |title=Eurovision 2026: Η πρώτη απόφαση της ΕΡΤ για τη συμμετοχή της Ελλάδας |trans-title=Eurovision 2026: ERT's first decision on Greece's participation |url=https://www.ieidiseis.gr/media-news/494538/eurovision-2026-i-proti-apofasi-tis-ert-gia-ti-symmetochi-tis-elladas/ |access-date=2025-05-19 |website=iEidiseis |language=el}}</ref> || {{ikkjeraud|Akylas}} || «{{ikkjeraud|Férto}}» || [[Gresk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Israel}}<ref>{{Cite web |last=Harari |first=Amit |date=2025-06-28 |title=איגוד השידור האירופי ידון בהדחתה של ישראל מהאירוויזיון |trans-title=The European Broadcasting Union will discuss Israel's removal from the Eurovision Song Contest |url=https://www.kan.org.il/content/kan-news/culture/926032/ |access-date=2025-06-29 |website= |publisher=[[Israeli Public Broadcasting Corporation|Kan]] |language=he |quote=כאן, תאגיד השידור הישראלי, מסר: "ישראל משתתפת בתחרות האירוויזיון יותר מ-50 שנה ובהצלחה גדולה. כאן מקפיד לקיים במלואם את כללי התחרות וימשיך לעשות כך. תאגיד השידור הישראלי נערך בימים אלה לתחרות האירוויזיון הבאה באוסטריה". |trans-quote=Kan, the Israeli Broadcasting Corporation stated: "Israel has been participating in the Eurovision Song Contest for more than 50 years with great success. Kan is committed to fully complying with the rules of the contest and will continue to do so. The Israeli Broadcasting Corporation is currently preparing for the next Eurovision Song Contest in Austria."}}</ref> || {{ikkjeraud|Noam Bettan}}<ref>{{Cite web |date=2026-01-20 |title=Noam Bettan to represent Israel in Vienna |url=https://www.eurovision.com/stories/noam-bettan-representing-israel-vienna/ |access-date=2026-01-20 |website=Eurovision.com |publisher=EBU |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |date=2026-01-20 |title=Dette er Israels Eurovision-bidrag |url=https://www.tv2.no/nyheter/dette-er-israels-eurovision-bidrag/18476797/ |access-date=2026-01-20 |website=TV2.no |publisher=TV2 |language=en}}</ref> || «{{ikkjeraud|Michelle av Noam Bettan|Michelle}}» || [[Hebraisk]], [[engelsk]] og [[fransk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Kroatia}}<ref name="Croatia1">{{Cite web |date=2025-09-22 |title=Otvoren natječaj za Doru 2026. |trans-title=Open call for Dora 2026. |url=https://magazin.hrt.hr/zabava/otvoren-natjecaj-za-doru-2026-12341921 |access-date=2025-09-23 |website=[[Croatian Radiotelevision]] |language=hr}}</ref> || {{ikkjeraud|Lelek}} || «{{ikkjeraud|Andromeda av Lelek|Andromeda}}» || [[Kroatisk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Litauen}}<ref>{{Cite web |last=Jiandani |first=Sanjay |date=2025-07-08 |title=Lithuania: LRT confirms participation at Eurovision 2026 |url=https://esctoday.com/201002/lithuania-lrt-confirms-participation-at-eurovision-2026/ |access-date=2025-07-08 |website=ESCToday |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |date=18. august 2025 |title=Prasideda registracija į nacionalinę Eurovizija.lt atranką |trans-title=Registration for the national selection for Eurovizija.lt begins |url=https://lrt.lt/naujienos/tavo-lrt/15/2647129/prasideda-registracija-i-nacionaline-eurovizija-lt-atranka |access-date=18. august 2025 |website=[[Lithuanian National Radio and Television]] |publisher= |language=lt}}</ref> || {{ikkjeraud|Lion Ceccah}} || «{{ikkjeraud|Sólo quiero más}}» || [[Litauisk]] og [[engelsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Moldova}}<ref>{{Kilde www|tittel=Moldova revine la Eurovision Song Contest 2026|url=https://trm.md/ro/comunicate-trm/moldova-revine-la-eurovision-song-contest-2026|verk=trm.md|utgiver=Teleradio-Moldova|dato=2025-11-03|besøksdato=2025-11-03}}</ref> || {{ikkjeraud|Satoshi}}<ref>{{Kilde www|tittel=Satoshi will represent Moldova on its Eurovision return|url=https://www.eurovision.com/stories/satoshi-will-represent-moldova-eurovision-2026/|verk=eurovision.com|utgiver=European Broadcasting Union|dato=2026-01-17|besøksdato=2026-01-17}}</ref> || «{{ikkjeraud|Viva, Moldova!}}» || [[Rumensk]] og [[engelsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Montenegro}}<ref>{{Cite web |last=Saveljić |first=Nikola |dato=25 August 2025 |title=Zgrada za zaposlene u RTCG-u biće pripremljena do septembra, stiglo deset prigovora |url=https://www.vijesti.me/vijesti/drustvo/772067/zgrada-za-zaposlene-u-rtcg-u-bice-pripremljena-do-septembra-stiglo-deset-prigovora |besøksdato=25 August 2025 |website=[[Vijesti]] |language=Montenegrin |quote=Raonić je rekao da se ne dovodi u pitanje učešće Crne Gore na ovogodišnjem Eurosongu, već način na koji će država odabrati svog predstavnika. }}</ref><ref>{{Cite web |title=Montesong 2025: Selekciona komisija saopštila imena 15 finalista |url=https://rtcg.me/magazin/eurosong/766277/montesong-2025-selekciona-komisija-saopstila-imena-15-finalista.html |access-date=2025-10-14 |website=RTCG |language=cnr}}</ref> || {{ikkjeraud|Tamara Živković}}<ref>{{Cite web |date=2025-12-21 |title=Tamara Živković predstavljaće Crnu Goru na Eurosongu 2026. u Beču |trans-title=Tamara Živković will represent Montenegro at Eurovision 2026 in Vienna |url=https://rtcg.me/magazin/eurosong/montesong/792311/tamara-zivkovic-predstavljace-crnu-goru-na-eurosongu-2026-u-becu.html |access-date=2025-12-21 |publisher=RTCG |language=cnr}}</ref> || «{{ikkjeraud|Nova zora}}» || [[Montenegrinsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Polen}}<ref>{{Cite web |last=Granger |first=Anthony |date=2025-11-03 |title=🇵🇱 Poland: Eurovision 2026 Participation Confirmed |url=https://eurovoix.com/2025/11/03/🇵🇱-poland-eurovision-2026-participation-confirmed/ |access-date=2025-11-03 |website=Eurovoix |language=en-GB}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Portugal}}<ref>{{Cite web | date=2025-09-16 |title=Festival da Canção 2026 |quote=A música vencedora irá representar Portugal no ESC 2026 que se realiza em maio 2026, em Viena, Aústria. |trans-quote=The winning song will represent Portugal at ESC 2026, which will take place in May 2026 in Vienna, Austria.|url=https://publicidade.rtp.pt/portfolio-item/festival-da-cancao-2026/|access-date=2025-10-17 |publisher=[[Rádio e Televisão de Portugal|RTP]] |language=pt}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|San Marino}}<ref name="SanMarino">{{Cite web |last=Jiandani |first=Sanjay |date=2025-09-08 |title=San Marino: SMRTV confirms participation at Eurovision 2026 |url=https://esctoday.com/201056/san-marino-smrtv-confirms-participation-at-eurovision-2026/ |access-date=2025-06-20 |publisher=ESCToday |language=en}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Serbia}}<ref name="Serbia1">{{Cite web |date=2025-05-26 |title=Душка Вучинић: Србија се не повлачи са 'Песме Евровизије' |trans-title=Duška Vučinić: Serbia is not withdrawing from the Eurovision Song Contest |url=https://www.rts.rs/rts/pesma-evrovizije/pesma-evrovizije-2025/vesti/5719143/evrovizija-duska-vucinic-povlacenje-srbija-na-pesmi-evrovizije.html |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20250531231921/https://www.rts.rs/rts/pesma-evrovizije/pesma-evrovizije-2025/vesti/5719143/evrovizija-duska-vucinic-povlacenje-srbija-na-pesmi-evrovizije.html |archive-date=31. mai 2025 |access-date=2025-05-26 |publisher=[[Radio Television of Serbia|RTS]] |language=sr-cyrl}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Sverige}}<ref>{{Cite web |last=Jiandani |first=Sanjay |date=2025-07-03 |title=Sweden: SVT confirms participation at Eurovision 2026 |url=https://esctoday.com/200872/sweden-svt-confirms-participation-at-eurovision-2026/ |access-date=2025-07-03 |website=ESCToday |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |last=Boman |first=Hilda |date=2025-09-17 |title=Hit kommer Melodifestivalen 2026 |trans-title=This is where Melodifestivalen 2026 will be held |url=https://www.aftonbladet.se/a/xmaq2V |access-date=2025-09-17 |website=[[Aftonbladet]] |language=sv}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- |} === Semifinale 2 === {| class=wikitable |- ! # !! Land !! Artist !! Song !! Språk !! Plass !! Poeng |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Albania}}<ref name="Albania1">{{Cite web |last=Ignatiuk |first=Szymon |date=2025-06-09 |title=Exclusive: Albania potwierdza udział w Eurowizji 2026! |trans-title=Exclusive: Albania confirms participation in Eurovision 2026! |url=https://escspot.pl/2025/06/09/exclusive-albania-potwierdza-udzial-w-eurowizji-2026/ |access-date=2025-06-09 |website=ESCSpot |language=pl}}</ref> || {{ikkjeraud|Alis Kallacej|Alis}}<ref>{{Kilde www|tittel=Alis triumfon në Fest 64, “Nân” do të përfaqësojë Shqipërinë në Eurovision 2026|url=https://rtsh.al/alis-triumfon-ne-fest-64-nan-do-te-perfaqesoje-shqiperine-ne-eurovision-2026/|verk=rtsh.al|utgiver=Radio Televizioni Shqiptar|dato=2025-12-21|besøksdato=2025-12-21}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Alis will represent Albania at Vienna 2026|url=https://www.eurovision.com/stories/alis-albania-vienna-2026/|verk=eurovision.com|utgiver=European Broadcasting Union|dato=2025-12-21|besøksdato=2025-12-21}}</ref> || «{{ikkjeraud|Nân}}» || [[Albansk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Armenia}}<ref name=35land/> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}}<ref name="Azerbaijan">{{Cite web |last=Hajizade |first=Aysel |date=2025-08-06 |title=Azərbaycanı "Avroviziya"da "Səs Azərbaycan"ın qalibi təmsil edəcək? {{ndash}} Açiqlama |trans-title=Will the winner of "The Voice of Azerbaijan" represent Azerbaijan at Eurovision? {{ndash}} Statement |url=https://azxeber.com/az/azerbaycani-avroviziyada-ses-azerbaycanin-qalibi-temsil-edecek-aiqlama/maqazin/ |access-date=2025-08-12 |website=Azxeber |language=az |quote=O, Azərbaycanın "Avroviziyada” iştirak etməyəcəyi haqda yayılan məlumatların əsassız olduğunu bildirib. |trans-quote=She said that the information that Azerbaijan will not participate in Eurovision is baseless.}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Australia}}<ref>{{Cite web |last=Roberts |first=Dale |date=2025-09-03 |title=Australia confirmed to compete at Eurovision 2026 |url=https://www.aussievision.net/post/australia-confirmed-to-compete-at-eurovision-2026 |access-date=2025-09-03 |website=Aussievision |language=en}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Bulgaria}}<ref>{{Cite web |date=2025-10-31 |title=България се завръща на „Евровизия“ |url=https://bnt.bg/news/balgariya-se-zavrashta-na-evroviziya-343372news.html |access-date=2025-10-31 |publisher=[[Bulgarias nasjonale televisjon|BNT]] |language=bg}}</ref><ref>{{Cite web |last=Nikolova |first=Tsanka |date=2025-11-18 |title=България се завръща на 'Евровизия': БНТ определя регламента за избор на изпълнители |trans-title=Bulgaria returns to Eurovision: BNT determines the regulations for selecting performers |url=https://bntnews.bg/news/balgariya-se-zavrashta-na-evroviziya-bnt-opredelya-reglamenta-za-izbor-na-izpalniteli-1365631news.html |access-date=2025-11-18 |website=BNT Novini |publisher=BNT |language=bg}}</ref> || {{ikkjeraud|Dara Jotova|Dara}} || «{{ikkjeraud|Bangaranga}}» || [[Engelsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Danmark}}<ref name="Denmark1">{{Cite web |last=Christensen |first=Andreas Erecius |date=23. mai 2025 |title=Frederikshavn jubler over Melodi Grand Prix: 'Jeg kan næsten ikke være i min egen krop' |trans-title=Frederikshavn celebrates the Eurovision Song Contest: 'I can hardly be in my own body' |url=https://www.dr.dk/nyheder/indland/frederikshavn-jubler-over-melodi-grand-prix-jeg-kan-naesten-ikke-vaere-i-min-egen |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20250524201458/https://www.dr.dk/nyheder/indland/frederikshavn-jubler-over-melodi-grand-prix-jeg-kan-naesten-ikke-vaere-i-min-egen |archive-date=24. mai 2025 |access-date=26. mai 2025 |website=[[DR (broadcaster)|DR]] |language=da}}</ref><ref name="Denmark2">{{Cite web |last=Clausen |first=Jakub Bøgen |date=23. mai 2025 |title=Frederikshavn er Årets Grand Prix By i 2026 |trans-title=Frederikshavn is [Dansk Melodi] Grand Prix City in 2026 |url=https://www.dr.dk/presse/presse-indhold/frederikshavn-er-aarets-grand-prix-i-2026 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20250526065941/https://www.dr.dk/presse/presse-indhold/frederikshavn-er-aarets-grand-prix-i-2026 |archive-date=26. mai 2025 |access-date=23. mai 2025 |website=[[DR (broadcaster)|DR]] |language=da}}</ref> || {{ikkjeraud|Søren Torpegaard Lund}} || «{{ikkjeraud|Før vi går hjem}}» || [[Dansk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Kypros}}<ref>{{Cite web |last=Jiandani |first=Sanjay |date=2025-08-04 |title=Cyprus: CyBC confirms participation at Eurovision 2026 |url=https://esctoday.com/200946/cyprus-cybc-confirms-participation-at-eurovision-2026/ |access-date=2025-08-04 |website=ESCToday |language=en-US}}</ref> || {{ikkjeraud|Antigoni Buxton|Antigoni}}<ref name=":21">{{Cite web |last=Bijuvignesh |first=Darshan |date=2025-11-06 |title=Cyprus: ANTIGONI to Eurovision 2026 |url=https://eurovoix.com/2025/11/06/cyprus-antigoni-to-eurovision-2026/ |access-date=2025-11-06 |website=Eurovoix |language=en-GB}}</ref> || «{{ikkjeraud|Jalla av Antigoni|Jalla}}» || [[Engelsk]] og [[gresk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Latvia}}<ref name="Λετονια1">{{Cite web |date=2025-08-01 |title='Supernovai' gatavi? Sākas pieteikšanās Latvijas Sabiedriskā medija dziesmu konkursam |trans-title=Ready for 'Supernova'? Applications for the Latvian Public Broadcasting Song Contest are now open |url=https://www.lsm.lv/raksts/kultura/izklaide/01.08.2025-supernovai-gatavi-sakas-pieteiksanas-latvijas-sabiedriska-medija-dziesmu-konkursam.a608820/ |access-date=2025-08-01 |publisher=[[Public Broadcasting of Latvia]] |language=lv}}</ref><ref>{{Cite web |url=https://www.lsm.lv/modules/supernova/LSM_Dziesmu_konkursa_Supernova_nolikums_a0f595713a57fd88d6a281319699ccd2.doc |title=Latvijas Sabiedriskā medija dziesmu konkursa "Supernova 2026" nolikums |trans-title=Rules of the Latvian Public Media Song Contest “Supernova 2026” |access-date=2025-08-02 |date=2025-08-01 |publisher=[[Public Broadcasting of Latvia]] |language=lv}}</ref> || {{ikkjeraud|Atvara}} || «{{ikkjeraud|Ēnā}}» || [[Latvisk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Luxembourg}}<ref>{{Cite web |title=Announcement: Luxembourg to return to Eurovision stage in 2026 |url=https://eurovision.rtl.lu/news/a/2311461.html |access-date=2025-10-30 |website=eurovision.rtl.lu |language=lb}}</ref><ref>{{Cite web |date=2025-10-30 |title=Meet the 8 participants of Luxembourg Song Contest 2026 |url=https://eurovision.tv/story/8-participants-luxembourg-song-contest-2026 |access-date=2025-10-30 |website=eurovision.tv |language=en}}</ref> || {{ikkjeraud|Eva Marija}} || «{{ikkjeraud|Mother Nature}}» || [[Engelsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Malta}}<ref name="Malta2">{{Cite web |last=Granger |first=Anthony |date=2025-05-29 |title=Malta: Eurovision 2026 Participation Confirmed & Songwriting Camp Announced |url=https://eurovoix.com/2025/05/29/malta-eurovision-2026-participation-confirmed/ |access-date=2025-05-29 |website=Eurovoix |language=en}}</ref> || {{ikkerød|Aidan Cassar|Aidan}}<ref>{{Kilde www|tittel=It's AIDAN for Malta at Vienna 2026|url=https://www.eurovision.com/stories/aidan-for-malta-vienna-2026/|verk=eurovision.com|utgiver=European Broadcasting Union|dato=2026-01-18|besøksdato=2026-01-18}}</ref> || «{{ikkerød|Bella av Aidan|Bella}}» || [[Maltesisk]] og [[engelsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Noreg}}<ref>{{Cite web |last=Jiandani |first=Sanjay |date=2025-06-19 |title=Norway: NRK confirms participation at Eurovision 2026 |url=https://esctoday.com/200876/norway-nrk-confirms-participation-at-eurovision-2026/ |access-date=2025-06-19 |website=ESCToday |language=en-US}}</ref> || {{ikkjeraud|Jonas Lovv}} || «{{ikkjeraud|Ya Ya Ya}}» || [[Engelsk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Romania}}<ref>{{Cite web |last=Ulieru |first=Alice |date=2025-10-30 |title=TVR revine pe scena Eurovision. România va participa la cea de-a 70-a ediție a Eurovision Song Contest, la Viena |url=https://tvrinfo.ro/tvr-revine-pe-scena-eurovision-romania-va-participa-la-cea-de-a-70-a-editie-a-eurovision-song-contest-la-viena/ |access-date=2025-10-30 |website=TVR Info |publisher=[[Societatea Româna de Televiziune|TVR]] |language=ro}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Sveits}}<ref name="Switzerland1">{{Cite web |last=Jiandani |first=Sanjay |date=2025-06-02 |title=Switzerland: SRG-SSR confirms participation at Eurovision 2026 |url=https://esctoday.com/200887/switzerland-srg-ssr-confirms-participation-at-eurovision-2026/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20250603123934/https://esctoday.com/200887/switzerland-srg-ssr-confirms-participation-at-eurovision-2026/ |archive-date=2025-06-03 |access-date=2025-06-02 |website=ESCToday |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |date=2025-06-30 |title=4. bis 25. August - Song-Einreichung für den Eurovision Song Contest 2026 |trans-title=August 4 to 25 - Song submissions for the Eurovision Song Contest 2026 |url=https://www.srf.ch/sendungen/eurovision-song-contest/4-bis-25-august-song-einreichung-fuer-den-eurovision-song-contest-2026 |access-date=2025-06-30 |website= |publisher=[[Schweizer Radio und Fernsehen|SRF]] |language=de-CH}}</ref> || {{ikkjeraud|Veronica Fusaro}}<ref>{{Cite web |date=2026-01-20 |title=Veronica Fusaro will sing for Switzerland |url=https://www.eurovision.com/stories/veronica-fusaro-for-switzerland-vienna-2026/ |access-date=2026-01-20 |website=Eurovision.com |publisher=EBU |language=en}}</ref> || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Tsjekkia}}<ref name=":17">{{Cite web |last= |first= |date=2025-09-03 |title=Výběr českého reprezentanta 2026 {{ndash}} Eurovision Song Contest |trans-title=Selection of the Czech representative 2026 {{ndash}} Eurovision Song Contest |url=https://www.ceskatelevize.cz/porady/10000000484-eurovision-song-contest/13809-vyber-ceskeho-reprezentanta-2026/ |access-date=2025-09-03 |website=[[Česká televize]] |language=cs}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Ukraina}}<ref name="Ukraine">{{Cite web |last=Makarets |first=Alina |date=25 August 2025 |title=Суспільне: Україна візьме участь у Євробаченні – 2026 |trans-title=Suspilne: Ukraine will take part in Eurovision 2026 |url=https://eurovision.ua/7276-suspilne-ukrayina-vizme-uchast-u-yevrobachenni-2026/ |access-date=2025-08-25 |website=Eurovision.ua |publisher=[[Suspilne]] |language=uk}}</ref> || {{ikkjeraud|Leléka}} || «{{ikkjeraud|Ridnym}}» <small>(Рідним)</small> || [[Engelsk]] og [[ukrainsk]] | align="center" | | align="center" | |- |} === Finalen === {| class=wikitable |- ! # !! Land !! Artist !! Song !! Språk !! Plass !! Poeng |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Austerrike}}<ref>{{Cite web |date=4 August 2025 |title=ORF-Show für Österreichs Beitrag im Februar |trans-title=ORF show for Austria's entry in February |url=https://oe3.orf.at/m/stories/3049145/ |access-date=4. august 2025 |website=[[Hitradio Ö3]] |publisher=[[ORF (broadcaster)|Österreichischer Rundfunk]] |language=de-AT}}</ref><ref>{{Cite web |date=2025-09-08 |title='Vienna Calling {{ndash}} Wer singt für Österreich?' |url=https://oe3.orf.at/stories/3049607/ |access-date=2025-09-08 |website=[[Hitradio Ö3]] |publisher=[[ORF (broadcaster)|ORF]] |language=de-AT}}</ref> || {{ikkjeraud|Cosmó}} || «{{ikkjeraud|Tanzschein}}» || [[Tysk]] | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Frankrike}}<ref>{{Cite web |last=Granger |first=Anthony |date=2025-09-17 |title=France: France Télévisions Confirms Eurovision 2026 Participation |url=https://eurovoix.com/2025/09/17/france-televisions-confirms-eurovision-2026-participation/ |access-date=2025-09-17 |website=Eurovoix |language=en-GB}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Italia}}<ref name="Italy">{{Cite web |last= |first= |date=2025-10-16 |title=Regolamento {{ndash}} Sanremo 2026 {{ndash}} 76° festival della canzone italiana |trans-title=Regulations {{ndash}} Sanremo 2026 {{ndash}} 76th Italian Song Festival |url=https://www.rai.it/dl/doc/2025/10/16/1760605395788_Regolamento%20Sanremo%202026%20-%20-.pdf |access-date=2025-10-16 |website=[[RAI]] |language=it}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Storbritannia}}<ref name="UK1">{{Cite web |date=9 August 2024 |title=BBC Studios retains the contract to produce UK coverage of Eurovision until 2028 |url=https://www.bbc.co.uk/mediacentre/2024/eurovision-tender-uk-coverage-until-2028 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20250413115659/https://www.bbc.co.uk/mediacentre/2024/eurovision-tender-uk-coverage-until-2028 |archive-date=13. april 2025 |access-date=23. november 2024 |website=BBC Media Centre |publisher=[[BBC]] |language=en-GB |quote=BBC Studios will also work alongside the BBC in the selection of the UK act, and oversee their performance.}}</ref> || {{ikkjeraud|Look Mum No Computer}} || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Tyskland}}<ref>{{cite web |last=Jiandani |first=Sanjay |date=3 June 2025 |title=Germany: SWR confirms participation at Eurovision 2026 |url=https://esctoday.com/200902/germany-swr-confirms-participation-at-eurovision-2026/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20250604093037/https://esctoday.com/200902/germany-swr-confirms-participation-at-eurovision-2026/ |archive-date=4. juni 2025 |access-date=3. juni 2025 |website=ESCToday |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |last=Hertlein |first=Benjamin |date=2025-09-17 |title=Deutschland: Öffentlicher Vorentscheid für den ESC 2026 Ende Februar – Stefan Raab und RTL sind raus |trans-title=Germany: Public pre-selection for the ESC 2026 at the end of February – Stefan Raab and RTL are out |url=https://esc-kompakt.de/deutschland-oeffentlicher-vorentscheid-fuer-den-esc-2026-ende-februar-stefan-raab-und-rtl-sind-raus/ |access-date=2025-09-17 |website=ESC kompakt |language=de}}</ref> || || || | align="center" | | align="center" | |- |} == Produksjon og format == Eurovision Song Contest 2026 blir produsert av den austerrikske ålmennkringkastaren ORF. Kjerneteamet består av Michael Krön som ansvarleg produsent, Stefan Zechner som showprodusent, Daniel Hack som produksjonssjef, Christine Tichy som teknisk ansvarleg, Roman Horacek som kommunikasjonssjef, Iris Keutter som marknadsansvarleg, Oliver Lingens som arrangementsansvarleg, Christina Lassnig som produksjonsassistent, Christina Heinzle-Conrad som generalsekretær og Martin Szerencsi som juridisk rådgjevar. Zechner, Tichy, Horacek, Keutter, Lingens og Szerencsi hadde alle tilsvarande roller under konkurransen i Wien i 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/orf-reveals-core-team-eurovision-2026|tittel=ORF reveals Core Team for the Eurovision Song Contest 2026|besøksdato=2025-07-11|dato=2025-06-26|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> I juni 2025 kunngjorde EBU at [[Martin Österdahl]] trekte seg frå rollen som konkurransesjef. Nestleiaren for konkurransen, Martin Green, overtok rolla til Österdahl inntil ein ny konkurransesjef var på plass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ebu.ch/news/2025/06/martin-osterdahl-to-step-down-as-executive-supervisor-of-the-eurovision-song-contest-this-summer|tittel=Martin Österdahl to step down as Executive Supervisor of the Eurovision Song Contest this summer|besøksdato=2025-07-11|dato=2025-06-27|fornavn=European Broadcasting|etternavn=Union (EBU)|språk=en|verk=www.ebu.ch}}</ref> === Avstemning === Den 21. november 2025 kunngjorde EBU endringar i røystesystemet for konkurransen i 2026.<ref>{{Kilde www|tittel=Voting overhaul announced for the Eurovision Song Contest 2026|url=https://eurovision.tv/story/voting-overhaul-announced-eurovision-2026|verk=eurovision.tv|utgiver=EBU|dato=2025-11-21|besøksdato=2025-11-21}}</ref> Resultata i semifinalene skal igjen bli avgjorde av ein kombinasjon av jury- og telefonrøyster, slik dei blei frå [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] til [[Eurovision Song Contest 2022|2022]]. Storleiken på dei nasjonale jurygruppene blir auka frå fem til sju medlemmar, derav to jurymedlemmer må vere mellom 18 og 25 år, og spekteret av kvalifiserte profesjonelle bakgrunner blir utvida. Det maksimale talet røyster per betalingsmetode blir redusert frå 20 til 10. Røysteinstruksjonane blir oppdaterte for å «motverke uforholdsmessige kampanjer … særleg når dei blir gjennomførte eller blir støtta av tredjeparter, inkludert regjeringar eller statlege organ».<ref>{{Kilde www|forfatter=Vedeler, Linda Marie|tittel=EBU dropper Israel-avstemming i Eurovision|url=https://www.nrk.no/kultur/ebu-dropper-israel-avstemming-i-eurovision-1.17661929|verk=nrk.no|utgiver=NRK|dato=2025-11-21|besøksdato=2025-11-21}}</ref> === Visuelt design === Den 18. august 2025 lanserte EBU ein fornya versjon av den generiske logoen, designa av det [[Sheffield]]-baserte brandingstudioet Pals, for å markere 70-årsjubileet Eurovision Song Contest. Eit nytt designelement kalla «Chameleon Heart» blei også introdusert, beståande av 70 lag av «Eurovision-hjartet» attgjeven i 3D. Det er meint å kunne bli tilpassa behovet til dei framtidige vertslanda.<ref>{{Cite press release |date=2025-08-18 |title=Eurovision Song Contest gets brand refresh to celebrate 70 years of world's largest live music event |url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/eurovision-song-contest-brand-refresh-70 |access-date=2025-08-18 |website=Eurovision.tv |publisher=EBU |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |last=Bamford |first=Abbey |date=2025-09-03 |title=Eurovision unveils new global identity for 70th anniversary designed by a one-woman agency in Sheffield |url=https://www.creativeboom.com/news/eurovision-unveils-new-global-identity-for-70th-anniversary-designed-by-a-one-woman-agency-in-sheffield/ |access-date=2025-09-03 |website=Creative Boom |language=en}}</ref> === Postkort === «Postkorta» er korte videointroduksjonar som blir viste på TV medan scena blir klargjord for neste framføring. Produsert av [[Mödling]]-baserte Gebhardt Productions og spela inn sidan oktober 2025, vil postkorta syne dei konkurrerende artistane «fordjupa» i ulike naturskjønne område rundt om i Austerrike, med eit fysisk [[postkort]] laga for kvar av dei.<ref>{{Cite web |date=2025-11-18 |title=ORF announces new updates on Vienna 2026 |url=https://eurovision.tv/story/orf-announces-updates-vienna-2026 |access-date=2025-11-18 |website=Eurovision.tv |publisher=EBU |language=en}}</ref> == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2026]] * [[Eurovision Song Contest Asia 2026]] == Referansar == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff== * [https://www.eurovision.tv Nettstaden til Eurovision Song Contest] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest 2026|Eurovision Song Contest 2026]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. desember 2025.'' {{refslutt}} {{Eurovision Song Contest}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 2026]] [[Kategori:2026 i Austerrike]] d3aj62mrjwf3joh1ctuz40aie4txbs5 0 429723 3649103 3648980 2026-03-30T14:51:52Z Ranveig 39 Flikk 3649103 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Ada Nicodemou arrives at the 2016 TV Week Logie Awards (26871490636) (cropped).jpg}} '''Ada Nicodemou'''{{efn|gresk: Άντα Νικοδήμου}} ({{datoar}})<ref name=one/><ref name=two/> er ein [[Australia|australsk]] skodespelar med gresk-kypriotisk bakgrunn. Ho byrja skodespelarkarrieren sin i 1994 i TV-serien ''Heartbreak High'' som Katerina Ioannou. Ho hadde òg roller i ''Police Rescue'' og ''Breakers''. Sidan 2000 har Nicodemou spela rolla som Leah Patterson i såpeoperaen ''[[Home and Away]]''. I 2012 var ho programleiar for realityserien ''Please Marry My Boy''. == Bakgrunn == Nicodemou vart fødd 14. mai 1977 i Carlton, ein forstad til [[Sydney]].<ref name=one>{{cite web|url=https://www.tvnz.co.nz/shows/home-and-away/cast/ada-nicodemou|title=Ada Nicodemou plays Leah Patterson-Baker|publisher=[[TVNZ OnDemand]]|access-date=10. juli 2018|archiveurl=https://web.archive.org/web/20180201222631/https://www.tvnz.co.nz/shows/home-and-away/cast/ada-nicodemou|archivedate=2018-02-01}}</ref><ref name=two>{{cite journal|last=Penwill|first=Alice|date=21–27. september 2019|title=10 totally true facts about... Ada Nicodemou|journal=[[Inside Soap]]|issue=38|pages=50–51}}</ref> Foreldra hennar var begge innvandrarar som møttest i [[Australia]].<ref name="Connolly"/> Den gresk-kypriotiske familien hennar kjem frå [[Lemesós]] på [[Kypros]].<ref name="Roots">{{cite web|url=https://blog.expedia.com.au/follow-your-roots-ada-nicodemous-cyprus-story/|title=Follow Your Roots: Ada Nicodemou's Cyprus|date=1. september 2016|publisher=[[Expedia]]|access-date=10. juli 2018}}</ref> Nicodemou vaks opp i Minto saman med den yngre broren sin.<ref name="Connolly">{{cite news|url=http://newsstore.fairfax.com.au/apps/viewDocument.ac?page=1&sy=nstore&kw=ada+nicodemou&pb=all_ffx&dt=selectRange&dr=entire&so=relevance&sf=text&sf=headline&rc=10&rm=200&sp=nrm&clsPage=1&docID=SHD110529LNHT36UTG4J|title=Ada Nicodemou|last=Connolly|first=Paul|date=29. mai 2011|work=[[The Sun-Herald]]|access-date=10. juli 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20120615162731/http://newsstore.fairfax.com.au/apps/viewDocument.ac?page=1&sy=nstore&kw=ada+nicodemou&pb=all_ffx&dt=selectRange&dr=entire&so=relevance&sf=text&sf=headline&rc=10&rm=200&sp=nrm&clsPage=1&docID=SHD110529LNHT36UTG4J|archive-date=15. juni 2012}}</ref> Ho gjekk på The Grange Public School og på Johnny Young Talent School, der ho lærte å syngje, danse og spele teater.<ref name="Connolly"/> == Karriere == Nicodemou byrja skodespelarkarrieren sin i 1994 då ho fekk rolla som Katerina Ioannou i ABC1-serien ''Heartbreak High''.<ref>{{cite web|url=https://www.nowtolove.com.au/celebrity/tv/heartbreak-high-where-are-they-now-35983|title=Heartbreak High: Where are they now?|date=16. august 2017|work=[[TV Week]]|access-date=10. juli 2018}}</ref> Ho var 16 år då ho fekk rolla etter ei vellukka audition. Opphavleg hadde ho kontrakt for 12 veker, men denne vart seinare forlenga.<ref name="Focus">{{cite web|url=https://cinemaaustralia.com.au/2016/12/22/actor-focus-ada-nicodemou/|title=Actor Focus: Ada Nicodemou|last=Kmaid|first=Joanne|date=22. desember 2016|publisher=Cinema Australia|access-date=10. juli 2018}}</ref> I 1995 vart ho med i birollebesetninga i ''Police Rescue'' som resepsjonisten Anastasia «Ana» Skouras.<ref>{{cite magazine|date=May 1995|title=I like a man in a uniform!|magazine=TV Soap|page=28}}</ref> Ho hadde òg ei hovudrolle i ''Breakers'' på Network Ten.<ref name="Everton"/> I 1999 spela ho Dujour i science fiction-filmen ''[[The Matrix]]'', og året etter medverka ho i ein episode av barne-serien ''BeastMaster''.<ref name="Everton"/> Nicodemou har spela rolla som Leah Patterson i TV-såpeoperaen ''[[Home and Away]]'' sidan 22. mars 2000.<ref name="Everton"/> Ho hadde opphavleg audition for rolla som Sarah Thompson i 1992, men Laura Vasquez fekk rolla.<ref>{{cite web|url=https://www.nowtolove.com.au/celebrity/tv/facts-about-home-and-away-46003|title=20 facts you didn't know about Home And Away|date=12. juli 2018|work=[[TV Week]]|access-date=15. juli 2018}}</ref> Seinare tok produsentane kontakt med henne om rolla som Leah. Ho trong ikkje å gå på audition og fekk tilbod om ein seksmånadars kontrakt, som snart vart forlenga.<ref name="Everton">{{cite web|url=http://newsstore.fairfax.com.au/apps/viewDocument.ac?page=1&sy=nstore&kw=ada+nicodemou&pb=all_ffx&dt=selectRange&dr=entire&so=relevance&sf=text&sf=headline&rc=10&rm=200&sp=nrm&clsPage=1&docID=news000318_0513_4440|title=Homecoming for soapie star|last=Everton|first=Denise|date=17. mars 2000|work=[[Illawarra Mercury]]|access-date=10. juli 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20170118195113/http://newsstore.fairfax.com.au/apps/viewDocument.ac?page=1&sy=nstore&kw=ada+nicodemou&pb=all_ffx&dt=selectRange&dr=entire&so=relevance&sf=text&sf=headline&rc=10&rm=200&sp=nrm&clsPage=1&docID=news000318_0513_4440|archive-date=18 January 2017}}</ref> Per 2019 var Nicodemou ein av dei skodespelarane som hadde vore lengst med i serien.<ref>{{cite news|url=https://www.news.com.au/entertainment/tv/flashback/where-are-the-heartbreak-high-boys-now/news-story/de7934ac145564f7c8f0c45a8a35081e|title=Where are the Heartbreak High boys now?|last=Jolly|first=Nathan|date=1 October 2016|publisher=[[news.com.au]]|access-date=10. juli 2018}}</ref> I 2005 deltok ho i og vann den tredje sesongen av ''Dancing with the Stars'' saman med partnaren Aric Yegudkin.<ref>{{cite news|url=https://www.theage.com.au/news/tv--radio/ada-takes-out-dancing-with-the-stars/2005/11/08/1131407641440.html|title=Ada takes out Dancing With The Stars|date=9. november 2005|work=[[The Age]]|access-date=28. april 2017}}</ref> Frå 2012 var ho programleiar for Channel Seven-serien ''Please Marry My Boy''.<ref>{{cite web|url=https://tvtonight.com.au/2011/11/ada-nicodemou-to-host-please-marry-my-boy.html|title=Ada Nicodemou to host Please Marry My Boy|last=Knox|first=David|date=28. november 2011|publisher=[[TV Tonight]]|access-date=10. juli 2018}}</ref> I 2018 hadde ho ei gjesterolle i ein episode av ''Drop Dead Weird''.<ref>{{cite web|url=http://www.ambienceentertainment.com/news-1/2016/11/14/cast-of-drop-dead-weird-announced|title=Brand new children's comedy series Drop Dead Weird launches on the Seven Network and RTE Ireland|date=oktober 2017 |publisher=Ambience Entertainment|access-date=10. juli 2018}}</ref> I februar 2021 vart det kunngjort at Nicodemou skulle delta i ''Dancing with the Stars: All Stars'' saman med den opphavlege partnaren sin, Yegudkin.<ref>{{cite web|url=https://www.mediaweek.com.au/seven-announces-ada-nicodemou-as-first-dancing-with-the-stars-all-stars-contestant/|title=Seven announces Ada Nicodemou as first Dancing With The Stars: All Stars contestant|date=15. februar 2021|work=[[Mediaweek (Australia)|Mediaweek]]|access-date=20. februar 2021}}</ref> I august 2022 vitja ho ''Home and Away''-podkasten ''Welcome To the Bay''.<ref>{{Citation |title=ADA NICODEMOU Joins Us! {{!}} Welcome To The Bay Ep. 6 {{!}} feat. Ada Nicodemou |date=2022-08-12 |url=https://open.spotify.com/episode/4eKseG2laKoc81qNYmzikL |language=en |access-date=2022-10-15}}</ref> Nicodemou er òg forfattar av to barnebøker. Den første boka hennar, ''Johnas The International Soccer Star'', kom ut i juni 2018.<ref name="Brygel">{{cite web|url=https://www.newidea.com.au/home-and-away-ada-nicodemou-writes-children-book-johnas-the-international-soccer-star|title=Home And Away's Ada Nicodemou: He's the love of my life|last=Brygel|first=Jackie|date=5. november 2018|work=[[New Idea]]|access-date=15. april 2024}}</ref> Biletboka handlar om sonen hennar som drøymer om å bli ein fotballhelt. Den andre boka hennar, ''Mia Megastar'', vart gjeven ut i april 2024.<ref name="Parkes">{{cite news|url=https://www.stuff.co.nz/culture/350232439/home-and-away-will-fourth-time-be-charm-leah|title=Home and Away: Will fourth time be the charm for Leah?|last=Parkes|first=Melenie|date=15. april 2024|publisher=[[Stuff (website)|Stuff]]|access-date=15. april 2024}}</ref> Boka er laust basert på livet hennar og korleis ho vart skodespelar.<ref name="Parkes"/> == Privatliv == I 2007 gifta Nicodemou seg med Chrys Xipolitas.<ref>{{cite news|date=18. februar 2007|title=Ada's big fat Greek wedding|work=[[The Daily Telegraph (Sydney)|Sunday Telegraph]]|access-date=31. juli 2009|url=http://www.dailytelegraph.com.au/news/sunday-telegraph/adas-big-fat-greek-wedding/story-e6frewt0-1111113011955}}</ref> Dei skilde lag i 2010, men fann saman att månaden etter.<ref>{{cite news|url=http://www.dailytelegraph.com.au/entertainment/sydney-confidential/love-split-still-raw-for-ada-nicodemou/story-e6frewz0-1225852904817|title=Love split still raw for Ada Nicodemou|date=13. april 2010|work=[[The Daily Telegraph (Sydney)|The Daily Telegraph]]|access-date=13. april 2010}}</ref> Den 22. august 2012 fekk Nicodemou og ektemannen det første barnet sitt, ein son.<ref>{{cite web|title=Ada Nicodemou welcomes a baby boy|url=http://www.channel5.com/shows/home-and-away/news/ada-nicodemou-welcomes-a-baby-boy|publisher=[[Channel 5 (UK)|Channel 5]]|access-date=5. september 2012}}</ref> I mars 2014 vart det kunngjort at paret venta sitt andre barn. Den 7. august fortalde Nicodemou at den andre sonen deira vart fødd død.<ref>{{cite news|url=https://www.news.com.au/entertainment/celebrity-life/ada-nicodemou-home-away-actor-announces-stillbirth-of-son-harrison/news-story/56cd896d1624559c544b8e2ed72c626c|title=Ada Nicodemou, Home & Away actor, announces stillbirth of son Harrison|date=7. august 2014|publisher=[[news.com.au]]|access-date=10. juli 2018}}</ref> Nicodemou og Xipolitas gjekk frå kvarandre seint i 2015.<ref>{{cite news|url=http://www.dailytelegraph.com.au/entertainment/sydney-confidential/ada-nicodemous-husband-chrys-xipolitas-opens-up-about-parenting-after-a-split/news-story/7686643d2e924ac43c29e5e4a227b22f?nk=cfb429b18655ca0e93ccfee99540e4e4-1465564570|title=Ada Nicodemou's husband Chrys Xipolitas opens up about parenting after a split|last=Halliwell|first=Elle|date=18. april 2016|work=[[The Daily Telegraph (Sydney)|The Daily Telegraph]]|access-date=10. juni 2016}}</ref> Nicodemou var i eit forhold med forretningsmannen Adam Rigby frå 2016 til 2023.<ref>{{cite web|url=https://www.nowtolove.com.au/celebrity/celeb-news/ada-nicodemou-adam-rigby-logies-how-they-met-49732|title=Home and Away's Ada Nicodemou and boyfriend Adam Rigby share their love story|date=9. juli 2018|work=[[TV Week]]|access-date=10. juli 2018}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.news.com.au/entertainment/celebrity-life/hook-ups-break-ups/home-and-away-star-ada-nicodemou-secretly-split-from-partner-of-eight-years/news-story/e16923632c66bdfefc1909c6b00bd1f7|title=Home and Away star Ada Nicodemou secretly split from partner of eight years|last=Estera|first=Christine|date=3. mai 2024|publisher=[[news.com.au]]|access-date=6. mai 2024}}</ref> I juli 2024 stadfesta ho via magasinet Stellar at ho var i eit forhold med ''Home and Away''-kollegaen James Stewart.<ref>{{cite news|url=https://www.news.com.au/entertainment/celebrity-life/hook-ups-break-ups/home-and-away-star-ada-nicodemou-confirms-romance-with-costar-james-stewart/news-story/7d3452c51a2f2c02ba37da85fa2a8e2e|title=Home and Away star Ada Nicodemou confirms romance with co-star James Stewart|date=21. juli 2024|publisher=[[news.com.au]]|access-date=21. juli 2024}}</ref> Nicodemou og Stewart kunngjorde at dei var forlova 15. februar 2026.<ref>{{cite web|url=https://tvtonight.com.au/2026/02/home-away-stars-engaged.html|title=Home & Away stars engaged|last=Knox|first=David|date=15. februar 2026|publisher=[[TV Tonight]]|access-date=14. februar 2026}}</ref> Sidan 2005 har Nicodemou vore ambassadør for PixiFoto Foundation, som samlar inn midlar til eit program for førebygging av barneblindheit i [[Afrika]]. Ho er òg ambassadør for Save Our Sons, ein veldedig organisasjon som støttar arbeid mot Duchennes muskeldystrofi, og for National Breast Cancer Foundation.<ref>{{cite web|url=http://www.sydneyweekender.com.au/reporters/ada-nicodemou|title=Ada Nicodemou|work=[[Sydney Weekender]]|access-date=1. mai 2017}}</ref> Ho støttar òg Starlight Children's Foundation og Make-A-Wish Foundation Australia.<ref name="Everton"/> == Merknadar == {{merknadar}} == Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ada Nicodemou|Ada Nicodemou]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Australske skodespelarar]] [[Kategori:Folk frå Sydney]] sj90qkimb7b48dlk6nsb2q4g3ltjmdy 0 429724 3649118 3649022 2026-03-30T15:47:17Z Ranveig 39 Flikk 3649118 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''Monster AS''' er eit norsk tv-produksjonsselskap som produserer underholdning, [[Dokusåpe|reality-TV]], dokumentarfilm og [[drama]]. Monster produserer program for norske og internasjonale TV-kanalar, og står bak seriar som ''[[Skal vi danse|Skal vi dansa?]]'', ''[[Idol Noreg|Idol]]'', ''Senkveld'', ''Halvbroren'', ''[[Gullruten]]'', ''[[Stjernekamp]]'', 4-stjerners middag, ''Datoen'', ''Forrædar'', ''[[Maskorama]]'', ''Pørni'' og ''Hvem tror du at du er?''.<ref>{{Kjelde www|url=https://monster.as|tittel=Hjem|språk=en-US|verk=Monster|vitja=2025-03-15}}</ref> Monster har vunne fleire gullruter for seriar som ''Hvem tror du at du er?'', ''Estonia - Funnet som endrer alt'', ''Skal vi danse'' og ''Datoen''.<ref>{{Kjelde www|url=https://kampanje.com/medier/2018/03/monster-mange-gullruten-nominasjoner---topper-produksjonsklassen/|tittel=Til topps i Gullruten - fikk Monster-mange nominasjoner|etternamn=Hauger|førenamn=Knut Kristian|dato=2025-03-14|språk=nb|verk=kampanje.com|vitja=2025-03-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-alle-_gullruten_-vinnerne-1.7630942|tittel=Her er alle «Gullruten»-vinnerne|etternamn=Bremnes|førenamn=Frank|dato=2011-05-13|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2025-03-15}}</ref> ==Kjelder== {{Reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Monster (selskap)|Monster (selskap)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske medieføretak]] ky8rwrxcbkq2wcymd3nx9bme86d371n 3649119 3649118 2026-03-30T15:47:26Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Monster (selskap)]] til [[Monster AS]] 3649118 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''Monster AS''' er eit norsk tv-produksjonsselskap som produserer underholdning, [[Dokusåpe|reality-TV]], dokumentarfilm og [[drama]]. Monster produserer program for norske og internasjonale TV-kanalar, og står bak seriar som ''[[Skal vi danse|Skal vi dansa?]]'', ''[[Idol Noreg|Idol]]'', ''Senkveld'', ''Halvbroren'', ''[[Gullruten]]'', ''[[Stjernekamp]]'', 4-stjerners middag, ''Datoen'', ''Forrædar'', ''[[Maskorama]]'', ''Pørni'' og ''Hvem tror du at du er?''.<ref>{{Kjelde www|url=https://monster.as|tittel=Hjem|språk=en-US|verk=Monster|vitja=2025-03-15}}</ref> Monster har vunne fleire gullruter for seriar som ''Hvem tror du at du er?'', ''Estonia - Funnet som endrer alt'', ''Skal vi danse'' og ''Datoen''.<ref>{{Kjelde www|url=https://kampanje.com/medier/2018/03/monster-mange-gullruten-nominasjoner---topper-produksjonsklassen/|tittel=Til topps i Gullruten - fikk Monster-mange nominasjoner|etternamn=Hauger|førenamn=Knut Kristian|dato=2025-03-14|språk=nb|verk=kampanje.com|vitja=2025-03-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-alle-_gullruten_-vinnerne-1.7630942|tittel=Her er alle «Gullruten»-vinnerne|etternamn=Bremnes|førenamn=Frank|dato=2011-05-13|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2025-03-15}}</ref> ==Kjelder== {{Reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Monster (selskap)|Monster (selskap)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske medieføretak]] ky8rwrxcbkq2wcymd3nx9bme86d371n 3649122 3649119 2026-03-30T15:48:31Z Ranveig 39 3649122 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''Monster AS''' er eit norsk tv-produksjonsselskap som produserer underholdning, [[Dokusåpe|reality-TV]], dokumentarfilm og [[drama]]. Monster produserer program for norske og internasjonale TV-kanalar, og står bak seriar som ''[[Skal vi danse|Skal vi danse?]]'', ''[[Idol Noreg|Idol]]'', ''Senkveld'', ''Halvbroren'', ''[[Gullruten]]'', ''[[Stjernekamp]]'', 4-stjerners middag, ''Datoen'', ''Forrædar'', ''[[Maskorama]]'', ''Pørni'' og ''Hvem tror du at du er?''.<ref>{{Kjelde www|url=https://monster.as|tittel=Hjem|språk=en-US|verk=Monster|vitja=2025-03-15}}</ref> Monster har vunne fleire gullruter for seriar som ''Hvem tror du at du er?'', ''Estonia - Funnet som endrer alt'', ''Skal vi danse'' og ''Datoen''.<ref>{{Kjelde www|url=https://kampanje.com/medier/2018/03/monster-mange-gullruten-nominasjoner---topper-produksjonsklassen/|tittel=Til topps i Gullruten - fikk Monster-mange nominasjoner|etternamn=Hauger|førenamn=Knut Kristian|dato=2025-03-14|språk=nb|verk=kampanje.com|vitja=2025-03-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-alle-_gullruten_-vinnerne-1.7630942|tittel=Her er alle «Gullruten»-vinnerne|etternamn=Bremnes|førenamn=Frank|dato=2011-05-13|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2025-03-15}}</ref> ==Kjelder== {{Reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Monster (selskap)|Monster (selskap)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske medieføretak]] 3twj8q5kj0b3nb5gk4vw2nvunvtmz1t 0 429725 3649116 3649017 2026-03-30T15:44:58Z Ranveig 39 Flikk 3649116 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd|etablert=1993}} '''Rubicon TV''' er eit av dei eldste aktive private TV-produksjonsselskapa i Noreg, stifta i 1993. Selskapet har produsert tv og film innan alle sjangrar, men opererer i dag berre som eit produksjonshus for tv-drama.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.proff.no/selskap/rubicon-tv-as/oslo/filmproduksjon/IG0CXAC03GF/|tittel=Rubicon TV AS - 968061828 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|verk=www.proff.no|vitja=2023-11-21}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://nordiskfilmogtvfond.com/news/stories/ivar-kohn-named-ceo-at-rubicon|tittel=Ivar Køhn named CEO at Rubicon|dato=31.01.2022|utgjevar=Nordisk Film & TV Fond|vitja=20.01.2023|sitat="Ivar Køhn named CEO at Rubicon"}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://rushprint.no/2022/01/ivar-kohn-til-rubicon-tv/|tittel=Ivar Køhn til Rubicon TV|dato= 31. januar 2022|verk=RUSHPRINT}} </ref> Dagleg leiar er Ivar Køhn.<ref>{{Kjelde www|url=https://rubicon.no/treff-teamet/|tittel=Rubicon Treff Teamet|dato=udatert|utgjevar=Rubicon TV AS|vitja=20.01.2023|sitat=Ivar Køhn - Daglig Leder/CEO}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rubicon TV|Rubicon TV]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske medieføretak]] [[Kategori:Skipingar i 1993]] ki4ptjo7nysj5t4r9g04dhz28ao9x2q 0 429743 3649127 3649085 2026-03-30T18:18:22Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Vilhelmine Ullman]] til [[Vilhelmine Ullmann]] 3649085 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Kathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Ullmann''' (fødd '''Dunker''', {{Datoar}}) var ein norsk lærar, forfattar og kvinnesaksforkjempar. == Liv og virke == Ullmann var dotter til forfattaren [[Conradine Dunker]], og kusine av [[Aasta Hansteen]]. Ho voks opp i [[Oslo|Christiania]], og budde der fram til ho 15 år gammal flytta med foreldra til [[Trondheim|Trondhjem]] i 1831. I boka ''Fra Tyveaarene og lidt mere'' fortalde ho om korleis familien hennar ivrig deltok i amatørteateroppsetjingar i [[Det Dramatiske Selskab]] i hovudstaden då ho var barn.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700011 ''Fra Tyveaarene og lidt mere'', Vilhelmine Ullmanns erindringer utgitt 1903 på Aktieforlaget] med forord av [[Otto Anderssen]].</ref> Ho var gift 1839-54 med danskfødde Jürgen Nicolai Axel Ullmann (1813-1863). Dei fekk fem barn: # [[Axel Conradin Ullmann]] (1840-1923), som blei lærar og entomolog. # [[Ebba Ullmann]] (1843-1908), som blei gift med presten [[Fredrik Christian Dons]] (1836-1885) og mor til Henrik Dons (1866-1944), høgsterettsadvokat [[Vilhelm Dons|Vilhelm Dunker Dons]] (1868-1908), Ragna Vilhelmine Thiis (1870-1939), forfattaren [[Margrethe Kjær]] (1872-1956) og [[Kathrine Lie|Kathrine Elisabeth Dons]] (1876-1947). Ragna Vilhelmine Thiis blei mor til blant anna kunsthistorikaren [[Ragna Thiis Stang|Ragna Stang]]. # [[Ragna Nielsen]] (1845-1924), som var lærarinne og kvinnesaksforkjempar. # [[Viggo Ullmann|Johan Christian Viggo Ullmann]] (21. desember 1848-10. august 1910), som blei ein kjend lærar og venstre-politikar. Han blei gift med Vilhelmine Eriksen (16. januar 1853-4. februar 1918) og far til Vilhelm Ullmann (1886-1972) og Ragnar Ullmann. # Vilhelm Ullmann (1850-1868). Etter skilsmissa i 1854 dreiv ho ein jenteskole, etterfølgd av ein periode som styrar av Vaterland Børneasyl frå 1862. Ho var medstiftar av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref> Ho skreiv under [[Pseudonym|pseudonymet]] Minna Dunker i kvinnesaksbladet ''[[Nylænde]]'', og gav ut memoara til mora i 1871. Hennar eigen biografi, ''Fra Tyveaarene og lidt mere,'' kom ut på [[Det Norske Aktieforlag]] i 1903. Livet til Vilhelmine Ullmann er skildra i [[Astrid Lorenz]] si bok ''Forstandens lys og hjertets varme. Kvinnesilhuetter i slektsramme. Conradine Dunker og Vilhelmine Ullmann'' frå 1996. == Bibliografi == * {{bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700011 |tittel=Fra Tyveaarene og lidt mere|år=1903 |forlag=Aktieforlaget|kommentar= med forord av [[Otto Anderssen]]}} == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Vilhelmine Ullman|Vilhelmine Ullman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Medlemmar av Norsk Kvinnesaksforening]] [[Kategori:Norske pedagogar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] t2sm4tw06zjv2tzyzqga8erysp36l21 4 429747 3649102 2026-03-30T12:47:58Z Orland 485 Faisalabad 3649102 wikitext text/x-wiki {{forsidebilde|Clocktower Faisalabad, Panorama.jpg|Faisalabad.|:no:Faisalabad}} '''[[:no:Faisalabad|Faisalabad]]''' er en by i Punjab-provinsen øst i Pakistan og er landets tredje største by. I 2017 bodde det 3,2 millioner i selve byen og 7,8 millioner i hele Faisalabad-distriktet. Faisalabad er en viktig industriby. Byen ble grunnlagt sist på 1800-tallet som en av de første ''planlagte byene'' i Britisk India. Byen oppstod i forlengelsen av storstilt kanalbygging og oppdyrking av steppene i Punjab, som ble omstilt til handelsjordbruk. I 1977 ble byen omdøpt til Faisalabad, dels for å ære kong Faisal av Saudi-Arabia, som hadde stått Pakistan nært. Faisalabad er et knutepunkt for vei- og jernbanetransport, og byen har en stor godsterminal og en internasjonal lufthavn. Byen er kjent for sin tekstilindustri og for landbruksuniversitetet. ''[[:no:Faisalabad|►&nbsp;Les&nbsp;mer&nbsp;her.]]'' ax7xisi9c84ry3jzip0cwbzv53hxogv 0 429748 3649107 2026-03-30T15:28:01Z 90sveped 53941 Omsett frå engelsk wiki 3649107 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar|bilete=Jenny Shipley (cropped).jpg}} '''Jennifer Mary Shipley''' ({{datoar}})<ref>{{Cite web |url=https://nzhistory.govt.nz/people/jenny-shipley |title=Jenny Shipley |date=27 October 2017 |website=New Zealand history online |publisher=Ministry for Culture and Heritage |language=en |access-date=2 February 2018}}</ref> er ein tidlegare [[New Zealand|nyzealandsk]] [[politikar]] som var den 36. statsministeren i landet frå 1997 til 1999. Ho var den første kvinnelege statsministeren på New Zealand, og den første kvinna som leia New Zealand National Party.<ref>Skard, Torild (2014) "Jenny Shipley and Helen Clark" in ''Women of Power – Half a century of female presidents and prime ministers worldwide''. Bristol: Policy Press, {{ISBN|978-1-44731-578-0}}</ref><ref>{{cite news |url=https://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=12348051 |title=Judith Collins is new National Party leader, Gerry Brownlee her deputy |website=[[The New Zealand Herald]] |date=14 July 2020 |access-date=14 July 2020 }}</ref> Shipley vart fødd i Gore i [[Southland på New Zealand|Southland]]. Ho vaks opp i landlege område i [[Canterbury på New Zealand|Canterbury]], og gjekk på Marlborough Girls' College og Christchurch College of Education. Før ho gjekk inn i politikken, arbeidde ho som lærar og var engasjert i ulike frivillige organisasjonar. Shipley vart vald inn i parlamentet ved valet i 1987, der ho vann [[Ashburton på New Zealand|Ashburton-valkrinsen]] (seinare kalla Rakaia). Då New Zealand National Party kom tilbake til makta i 1990, vart ho utnemnd til regjeringa under {{ikkjeraud|Jim Bolger}}. Shipley var deretter sosialminister (1990–1996), minister for kvinnesaker (1990–1996), helseminister (1993–1996) og samferdselsminister (1996–1997). Shipley vart utolmodig med det ho meinte var eit lågt tempo i regjeringa, og i desember 1997 overtydde ho kollegaene sine i New Zealand National Party om å støtte henne som leiar. Bolger gjekk av som statsminister i staden for å bli røysta ut, og Shipley vart vald som etterfølgjaren hans utan motkandidat. Ho arva ein uroleg koalisjon med New Zealand First, leia av {{ikkjeraud|Winston Peters}}. Koalisjonen vart oppløyst i august 1998, men Shipley klarte å halde fram ved makta med støtte frå Mauri Pacific, ei utbrytargruppe frå New Zealand First. Ved valet i 1999 tapte regjeringa hennar mot New Zealand Labour Party, leia av [[Helen Clark]]. Shipley heldt fram som opposisjonsleiar fram til oktober 2001. Etter at ho forlét politikken, har ho engasjert seg i næringsliv og veldedige formål, og er medlem av Council of Women World Leaders. Ho vart funnen ansvarleg for 9 millionar dollar for rolla si i det finansielle samanbrotet til byggjeselskapet Mainzeal.<ref>{{cite news | url=https://www.stuff.co.nz/business/132799391/former-prime-minister-dame-jenny-shipleys-mainzeal-supreme-court-appeal-fails|title=Former prime minister Dame Jenny Shipley's Mainzeal Supreme Court appeal fails|author=Rob Stock| publisher =[[Stuff (website)|Stuff]] |date=25 August 2023|access-date=16 December 2023 }}</ref> == Bakgrunn == Jennifer Mary Shipley vart fødd i Gore på New Zealand, og var éi av fire systrer.<ref name="wolfe">{{cite book |title=Battlers Bluffers & Bully Boys |first=Richard |last=Wolfe |publisher=Random House New Zealand |isbn=1-86941-715-1|year=2005 }}</ref> Faren hennar var presten Leonard Cameron Robson, ein [[Presbyterianisme|presbyteriansk]] prest.<ref name="PCANZ">{{cite web |title=Register of New Zealand Presbyterian Ministers, Deaconesses & Missionaries from 1840|url=https://www.presbyterian.org.nz/archives/Page195.htm |publisher=Presbyterian Research Centre Archives New Zealand |access-date=25 July 2024}}</ref> Etter å ha gått på Marlborough Girls' College, kvalifiserte ho seg i 1971 som lærar ved Christchurch College of Education, og underviste i barneskular på New Zealand fram til 1976. I 1973 gifta ho seg med Burton Shipley og slo seg ned i [[Ashburton på New Zealand|Ashburton]].<ref name="wolfe" /> == Medlem av parlamentet == Etter å ha meldt seg inn i New Zealand National Party i 1975, stilte Shipley til val i Ashburton, ein trygg krins for New Zealand National Party i landområda kring [[Christchurch]], ved valet i 1987, og vann. Ho kom inn i parlamentet som 35-åring, og var då eitt av dei yngste medlemmene.<ref name="wolfe" /> === Statsråd === Shipley steig raskt i gradene i New Zealand National Party si stortingsgruppe. I februar 1990, medan ho framleis var i sin første periode, utnemnde partileiar {{ikkjeraud|Jim Bolger}} henne til partiet sin talsperson for sosial velferd.<ref>{{Cite news |title=National Party's new parliamentary line-up |date=12 February 1990 |work=[[The New Zealand Herald]] |page=5 }}</ref> Då Bolger leia New Zealand National Party til siger i parlamentsvalet i 1990, vart Shipley attvald i Rakaia, som i praksis var ein omorganisert Ashburton-krins. Ho vart sosialminister, og var òg minister for kvinnesaker (1990–1996).<ref>{{cite web |title=Minister of Women's Affairs |url=http://www.mwa.govt.nz/about/minister-of-wa |publisher=Ministry of Women's Affairs |access-date=27 January 2011 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20110724195933/http://www.mwa.govt.nz/about/minister-of-wa |archive-date=24 July 2011 }}</ref> I rolla som sosialminister hadde Shipley ansvar for store kutt i statlege trygdeytingar. Seinare, då ho vart helseminister i 1993, skapte ho ytterlegare debatt ved å prøve å reformere det offentlege helsevesenet, mellom anna ved å innføre ein intern marknad. New Zealand National Party vann endå ein periode ved valet i 1996, men vart tvinga til å danne koalisjon med New Zealand First. Shipley gav frå seg ansvaret for kvinnesaker og tok på seg fleire andre område, mellom anna ansvar for statlege føretak og samferdsel.<ref>{{Cite web |title=Jennifer Shipley {{!}} Biography & Facts {{!}} Britannica |url=https://www.britannica.com/biography/Jennifer-Shipley |access-date=2025-08-18 |website=www.britannica.com |language=en}}</ref> I 1993 vart Shipley tildelt New Zealand Suffrage Centennial Medal.<ref>{{cite web |url=https://www.dpmc.govt.nz/our-programmes/new-zealand-royal-honours/new-zealand-royal-honours-system/types-new-zealand-royal-honours/other-distinctive-new-zealand-honours/suffrage-medal-register |title=The New Zealand Suffrage Centennial Medal 1993 – register of recipients |date=26 July 2018 |publisher=Department of the Prime Minister and Cabinet |access-date=18 September 2018}}</ref> == Statsminister (1997–1999) == [[File:Clinton Shipley walk.jpg|left|thumb|upright|Shipley (i midten) saman med [[USAs president]] [[Bill Clinton]], 15. september 1999.]] Jennifer Mary Shipley vart stadig meir frustrert og desillusjonert over det forsiktige tempoet i regjeringa leia av {{ikkjeraud|Jim Bolger}}, og over det ho meinte var den uforholdsmessig store påverknaden frå New Zealand First. Midt i 1997 byrja ho å samle støtte for å erstatte Bolger. Seinare same året, medan Bolger deltok på Commonwealth Heads of Government Meeting, overtydde Shipley eit fleirtal av partifellane sine i New Zealand National Party om å støtte henne som ny leiar. Då Bolger kom tilbake til New Zealand, oppdaga han at Shipley hadde nok støtte i partigruppa til å avsetje han. I ein uhaldbar situasjon valde han å gå av, og Shipley vart samrøystes vald som etterfølgjaren hans. Som leiar for regjeringspartiet vart ho statsminister 8. desember 1997.<ref>{{cite news |title=Jenny Shipley, Prime Minister; Swearing-in fuels hopes of more women in Cabinet |work=[[The Evening Post (New Zealand)|The Evening Post]] |date=8 December 1997 |page=1 }}</ref> Den 21. mai 1998 vart ho utnemnd til Privy Council, og fekk retten til tiltaleforma «The Right Honourable» på livstid.<ref>[http://www.dia.govt.nz/MSOS118/On-Line/NZGazette.nsf/6cee7698a9bbc7cfcc256d510059ed0b/95eed1350fc35903cc256d2500572b68!OpenDocument Appointments to the Privy Council] (28 May 1998) 74 ''New Zealand'' 1613 at 1644.</ref> Trass i vidare økonomisk vekst vart regjeringa hennar stadig meir politisk ustabil. Særleg forverra forholdet mellom New Zealand National Party og New Zealand First seg. Medan Bolger hadde klart å halde eit godt samarbeid med partiet og leiaren {{ikkjeraud|Winston Peters}}, vart alliansen meir anstrengt etter at Shipley tok over. Til slutt, 14. august 1998, sparka ho Peters frå regjeringa.<ref>{{cite news|last1=Barber|first1=David|title=Shipley sacks rebel minister|url=https://www.independent.co.uk/news/shipley-sacks-rebel-minister-1171750.html|access-date=9 September 2017|work=The Independent|date=15 August 1998|location=Wellington}}</ref><ref name="Thompson">{{cite book|last1=Thompson|first1=Alasdair|title=Life Changing: Learning from the past; fixing the future|date=2013|publisher=Xlibris Corporation|isbn=9781483668437|page=333|url=https://books.google.com/books?id=3K-XAgAAQBAJ&pg=PA233|language=en}}{{self-published source|date=December 2017}}</ref> Shipley fekk kallenamnet «the perfumed steamroller» då ho vart statsminister.<ref>Denny, Charlotte. "Prepare to meet the perfumed steamroller." Guardian, 24 November 1997, p. T4+. Academic OneFile, http://link.galegroup.com/apps/doc/A20075582/AONE?u=vuw&sid=AONE&xid=59f57256. Accessed 15 May 2018.</ref> I eit seinare intervju med Guyon Espiner peika ho på at kvinnelege politikarar ofte vert omtala annleis i media enn menn – der menn vert kalla modige, kan kvinner bli kalla hevngjerrige.<ref>{{cite web|url=https://thespinoff.co.nz/politics/28-04-2017/jenny-shipley-women-politics/|title='Look at the language: men are bold, women are vindictive' – ex-PM Jenny Shipley on depictions of politicians (WATCH)|date=28 April 2017|access-date=21 January 2019}}</ref> Leiarskiftet hennar vart òg sett på som eit politisk høgreskifte, med ein delvis retur til nyliberale reformer frå den første perioden til Bolger-regjeringa. Nokre kommentatorar kalla dette «Jennycide».<ref>{{cite news |title=Now it's Jennycide |work=[[Taranaki Daily News|Daily News]] |date=9 April 1998 |page=6 }}</ref> Shipley støtta, saman med New Zealand Tourism Board, bruken av sølvbregna på svart bakgrunn som eit mogleg alternativt flagg for landet, inspirert av [[Det kanadiske flagget|Canada sitt flagg]].<ref>{{cite web |title=Calls for a new flag |url=https://nzhistory.govt.nz/media/photo/calls-new-flag |publisher=Ministry for Culture and Heritage |access-date=8 June 2018 |language=en-NZ}}</ref><ref>{{cite news|last1=Blundell|first1=Sally|title=A symbol solution|url=http://www.noted.co.nz/archive/listener-nz-2014/a-symbol-solution/|access-date=9 September 2017|work=Noted|publisher=The Listener|date=12 March 2014|language=en|archive-date=8 September 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170908200947/http://www.noted.co.nz/archive/listener-nz-2014/a-symbol-solution/|url-status=dead}}</ref> Samstundes tok ho avstand frå Bolger si støtte til [[republikk|republikanisme]]. Debatten heldt fram i 1999, då [[Anne Mountbatten-Windsor|Prinsesse Anne]] vitja landet. Shipley uttala då at ho var ein open og stolt tilhengjar av monarkiet, slik mange nyzealendarar var.<ref>{{cite press release|title=Princess Royal's Unfailing Efforts Praised By Pm|url=https://www.beehive.govt.nz/release/princess-royal039s-unfailing-efforts-praised-pm|publisher=Government of New Zealand|access-date=9 September 2017|language=en-nz|date=17 March 1999|archive-date=8 September 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170908200516/https://www.beehive.govt.nz/release/princess-royal039s-unfailing-efforts-praised-pm|url-status=dead}}</ref> Debatten vart derimot dempa av kontroversen rundt kontraktar frå Tourism Board til PR-selskapet Saatchi & Saatchi, der den globale toppsjefen Kevin Roberts, også ein forkjempar for sølvbregneflagget, var ein god ven av Shipley.<ref>{{cite web|url=http://thestandard.org.nz/standfornz-when-social-media-goes-bad/ |title=Standfornz – when social media goes bad « The Standard |date=10 May 2015 |publisher=Thestandard.org.nz |access-date=10 November 2015}}</ref> I september 1999 vart APEC Summit 1999 halde i [[Auckland]]. Shipley møtte då [[Bill Clinton]], i eitt av berre to statsbesøk til [[New Zealand]] av ein [[President i USA|amerikansk president]].<ref>{{cite press release|title=State visit of the United States President|url=https://www.beehive.govt.nz/release/state-visit-united-states-president|publisher=Government of New Zealand|access-date=9 September 2017|language=en-nz|date=27 August 1999}}</ref> Shipley var den første statsministeren som deltok i den skeive paraden Hero Parade,<ref>{{cite web|title=Pride and Progress: The Past and the Future of Auckland's Pride Parade – Tearaway|url=http://tearaway.co.nz/pride-progress-past-future-aucklands-pride-parade/|website=Tearaway|access-date=9 September 2017|date=24 February 2017}}</ref> og den første leiaren i New Zealand National Party som aktivt prøvde å nå veljarar i [[LHBT|det skeive miljøet]]. Ho gjekk òg inn for å senke aldersgrensa for kjøp av alkohol frå 20 til 18 år, noko ho fekk gjennomført i 1999.<ref name="Thompson"/> Dette var ein del av ønsket hennar om å utvide den tradisjonelle veljarbasen til partiet. Etter statsministerperioden vart Shipley medlem av Council of Women World Leaders, eit internasjonalt nettverk for noverande og tidlegare kvinnelege stats- og regjeringsleiarar.<ref name="McLeod">{{cite news|last1=McLeod|first1=Rosemary|title=Jenny Shipley: 'Leadership is a life sentence'|url=http://www.stuff.co.nz/dominion-post/news/politics/5836380/Jenny-Shipley-Leadership-is-a-life-sentence|access-date=9 September 2017|work=[[The Dominion Post (Wellington)|The Dominion Post]]|publisher=Stuff|date=22 October 2011}}</ref> == Nederlag og avgang == Jennifer Mary Shipley leidde New Zealand National Party inn i valet i 1999, med håp om å bli den første kvinna som vart vald til statsminister i eigen rett. Ho tapte likevel valet mot New Zealand Labour Party, som òg vart leia av ei kvinne, [[Helen Clark]]. Dette valet var eit viktig historisk augeblikk for [[New Zealand]], sidan det var første gong i landet at begge dei store partia vart leidde av kvinner.<ref>{{cite book|last1=Vowles|first1=Jack|title=Proportional Representation on Trial: The 1999 New Zealand General Election and the Fate of MMP?|chapter=Gender and Leadership|date=2013|publisher=Auckland University Press|location=Auckland|isbn=9781869407155|chapter-url=https://books.google.com/books?id=iUJeAwAAQBAJ|language=en}}</ref> Shipley var opposisjonsleiar fram til oktober 2001, då {{ikkjeraud|Bill English}} tok over som partileiar for New Zealand National Party.<ref>{{cite news|last1=Small|first1=Vernon|last2=Armstrong|first2=John|last3=Mold|first3=Fran|title=Shipley out, English next in line|url=http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=221356|access-date=10 September 2017|work=The New Zealand Herald|date=9 October 2001|language=en-NZ}}</ref> Ho trekte seg frå parlamentet i januar 2002.<ref>{{cite web|title=Jenny Shipley Announces Retirement|url=http://www.scoop.co.nz/stories/PA0201/S00236/jenny-shipley-announces-retirement.htm|publisher=Scoop News|access-date=10 September 2017|date=31 January 2002}}</ref> I nyttårsutmerkingane i 2003 vart Shipley utnemnd til Distinguished Companion av New Zealand Order of Merit, for innsatsen hennar som parlamentsmedlem.<ref>{{cite web | url=https://dpmc.govt.nz/publications/new-year-honours-list-2003 | title=New Year honours list 2003 |date=31 December 2002 | publisher=Department of the Prime Minister and Cabinet | access-date=26 July 2019}}</ref> == Helse == Shipley fekk eit [[Hjarteattakk|hjarteinfarkt]] i 2000, noko som førte til ein akutt angioplastikkprosedyre.<ref>{{cite web|url=http://www.nzwomansweekly.co.nz/health/diet-fitness/jennys-change-heart/story/4000467|title=Jenny's change of heart|work=[[New Zealand Woman's Weekly]]|date=8 September 2009|first=Fiona|last=Fraser|access-date=5 January 2010|archive-url=https://web.archive.org/web/20101229113040/http://www.nzwomansweekly.co.nz/health/diet-fitness/jennys-change-heart/story/4000467|archive-date=29 December 2010}}</ref> Ho gjorde endringar i livsstilen sin og gjekk ned i vekt, men vart diagnostisert med [[Diabetes mellitus|diabetes]] i 2004. Seinare, i slutten av 2007, gjennomgjekk ho ein gastrisk bypass-operasjon.<ref name="McLeod"/> == Livet etter politikken == [[File:Jenny Shipley 2013.jpg|thumb|upright=1.2|Shipley deltok i markeringa av suffragettedagen i [[Wellington]] den 19. september 2013.]] Etter at ho forlét politikken, engasjerte ho seg i næringsliv og veldedige organisasjonar. I 2007 vart ho tilsett i finansselskapet Source Sentinel, og frå 2009 til 2018 var ho styreleiar i Genesis Energy Limited.<ref>{{cite news| url=http://www.nzherald.co.nz/business/news/article.cfm?c_id=3&objectid=10604325&ref=rss|publisher=New Zealand Herald|date=20 October 2009|title=Shipley, Withers take senior SOE roles}}</ref><ref>{{cite news|url=https://i.stuff.co.nz/business/106065361/asb-boss-replaces-shipley-at-top-of-genesis-board| title="ASB boss replaces Jenny Shipley at top of Genesis board" }}</ref> Per 2012 sat ho i styret for den New Zealand-baserte avdelinga av den statseigde China Construction Bank.<ref>{{cite web|url=http://www.ccb.com/en/newinvestor/directors.html|title=Board of Directors – China Construction Bank|access-date=19 June 2012}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.stuff.co.nz/business/68435306/undefined|title=Shipley v Brash: Who earns more Chinese bank cash?|last=Meadows|first=Richard|date=11 May 2015|website=Stuff|language=en|access-date=15 June 2019}}</ref> Ho gjekk seinare av frå styret etter at ho vart rettsforfølgd for rolla si i kollapsen til byggjeselskapet Mainzeal. === Rettssak om insolvens i Mainzeal === I desember 2012 trekte Shipley seg frå styret i Mainzeal Property & Construction (MPCL), som gjekk inn i administrasjon 6. februar 2013. Midt på dagen 5. februar 2013 var ho éin av fire uavhengige styremedlemmer som gjekk av frå styret i Mainzeal Group Ltd.<ref>{{cite news |url=http://wellington.scoop.co.nz/?p=52509|title=Mainzeal in receivership; Jenny Shipley and Paul Collins resign from the board |publisher=Wellington.scoop.co.nz|access-date=18 June 2015}}</ref> MPCL og Mainzeal Group Limited var ein del av Richina-gruppa, kontrollert og majoritetseigd av Yan Ci Lang (òg kjend som Richard Yan).<ref>{{cite news|title=Failed Mainzeal faces $93.5m in claims| url=http://www.stuff.co.nz/business/industries/8433140/Failed-Mainzeal-faces-93-5m-in-claims|date=16 March 2013}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.stuff.co.nz/dominion-post/business/8276523/Mainzeal-collapse-hits-subcontractors|title=Mainzeal collapse hits subcontractors|publisher=Dominion Post|access-date=18 June 2015}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.nbr.co.nz/tags/richard-yan|title=Richina accused of polluting Shanghai|work=NBR.co.nz|access-date=16 March 2013|archive-date=16 May 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210516024235/https://www.nbr.co.nz/tags/richard-yan|url-status=dead}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=10864290|title=Meet Mainzeal's man at the top, the enigmatic migrant made good – until now|work=New Zealand Herald|date=9 February 2013}}</ref> Mainzeal vart likvidert 28. februar 2013, med gjeld på om lag 110 millionar [[Newzealandsk dollar|newzealandske dollar]]. I mai 2015 reiste konkursbuet etter Mainzeal, BDO, søksmål mot dei tidlegare styremedlemmene, inkludert Shipley, for påstått brot på styreplikter.<ref>{{cite news|last1=Harris|first1=Catherine|title=Jenny Shipley among Mainzeal directors facing legal action|url=http://www.stuff.co.nz/business/industries/68957290/jenny-shipley-among-mainzeal-directors-facing-legal-action|access-date=30 May 2015|work=stuff.co.nz|date=30 May 2015|page=C24}}</ref> I februar 2019 fann High Court of New Zealand at styremedlemmene hadde brote plikta til å unngå uforsvarleg drift, og fastsette den samla erstatningsplikta til 36 millionar newzealandske dollar, der Shipley sin del vart vurdert til 6 millionar newzealandske dollar.<ref>{{cite web|url=http://www.nzlii.org/nz/cases/NZHC/2019/255.pdf|title=Mainzeal Property and Construction Ltd (In Liq) v Yan and Others [2019] NZHC 255|date=26 February 2019}}</ref> Kort tid etter dommen sa Shipley opp styrevervet sitt i China Construction Bank New Zealand. Anke vart levert inn saman med eit motkrav frå dei opphavlege saksøkarane om eit mykje høgare erstatningsbeløp.<ref>{{cite web|url=http://www.nzlii.org/cgi-bin/sinodisp/nz/cases/NZHC/2019/1637.html|title=Mainzeal Property and Construction Limited (in liq) v Yan [2019] NZHC 1637|date=12 July 2019}}</ref> Begge ankene vart avviste.<ref>{{Cite news|url=https://www.stuff.co.nz/business/114575598/dame-shipley-and-mainzeal-directors-fail-to-overturn-36m-penalties|title=Dame Shipley and Mainzeal directors fail to overturn $36m penalties|date=29 July 2019|first=Chris|last=Hutching|publisher=Stuff}}</ref> I august 2023 stadfesta Supreme Court of New Zealand dei tidlegare dommane, og slo fast at Mainzeal var balanseinsolvent frå 2005, sjølv om dette ikkje var synleg i rekneskapa. Retten påla dei fire styremedlemmene å betale 39,8 millionar dollar pluss renter, der Shipley si ansvar vert avgrensa til 6,6 millionar dollar pluss renter. === Utmerkingar === Shipley vart utnemnd til Dame Companion av New Zealand Order of Merit den 14. august 2009, etter at titlar vart gjeninnført av den femte New Zealand National Party-regjeringa.<ref>{{cite web|title=Prime Minister congratulates knights and dames |url=http://tvnz.co.nz/politics-news/pm-congratulates-knights-and-dames-2881900 |work=[[Television New Zealand]] |date=1 August 2009 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20090804080757/http://tvnz.co.nz/politics-news/pm-congratulates-knights-and-dames-2881900 |archive-date= 4 August 2009 }}</ref> === Deltaking i reality-TV === I 2009 deltok Shipley òg i ein episode av reise- og realityprogrammet ''Intrepid Journeys'', der ho besøkte [[Namibia]].<ref>{{cite news |title=Jenny Shipley: Namibia |work=[[Intrepid Journeys]] |publisher=[[Television New Zealand]] |url=http://tvnz.co.nz/view/page/410965/1754821 |url-status=dead |access-date=26 June 2009 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110617100950/http://tvnz.co.nz/view/page/410965/1754821 |archive-date=17 June 2011}}</ref> Seinare starta ho ein veldedig organisasjon for å støtte ein skule ho kom over på denne reisa, kalla Namibian Educational Trust.<ref>{{cite web|url=http://www.namibiankids.org.nz/|title=The lights are on at Ehomba School in Africa!|publisher=Namibian Educational Trust|access-date=26 June 2009}}</ref> Shipley var styreleiar i Global Women NZ fram til 2015,<ref>{{cite web|url=https://globalwomen.org.nz/diverse-boards/champions-for-change-top-new-zealand-business-leaders-pledge-to-push-for-diversity/|title="Theresa Gattung: Banks lead the way with women-to-leadership ratio"|date=17 November 2015 }}</ref> og var seinare skytshelgen for [[Edmund Hillary|Sir Edmund Hillary]] Outdoor Pursuits Centre fram til 2019.<ref>{{cite web |url= https://www.hillaryoutdoors.co.nz/wp-content/uploads/2022/06/190930-Hillary-Outdoors-Mar-2019-Financial-Statements_FINAL_SIGNED.pdf| title="Hillary Outdoors Financial Statements 2019"}}</ref> Ho var òg tilknytt kampanjen «Go Red for Women» i regi av New Zealand National Heart Foundation.<ref name="McLeod"/> == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jenny Shipley|Jenny Shipley]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. mars 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Newzealandske statsministrar]] [[Kategori:Newzealandske politikarar]] [[Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar]] b9pvtaqvmezzempzitxaht4m8rlkpxq 0 429749 3649120 2026-03-30T15:47:26Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Monster (selskap)]] til [[Monster AS]] 3649120 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Monster AS]] 4l6z4o7xpwuwi2e7jforrcb0moso6r0 0 429750 3649123 2026-03-30T16:47:08Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/23320492|Xihu]]» 3649123 wikitext text/x-wiki [[Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-island_-island.JPG|mini|360x360pk|Frå måneøya i Xihu]] [[Fil:West_Lake_Map.png|mini|360x360pk|Kart over innsjøenøen]] : '''Xihu''' ([[kinesisk]] 西湖; [[pinyin]] ''Xīhú'', ‘Vestsjøen’) i [[Hangzhou]] i [[Zhejiang]] er ein innsjø som er blant dei fremste turistmagnetane i [[Kina]]. Han er mellom anna eit kjent reisemål for bryllaupsreiser. == Geografi == Sjøen er omkransa av høgdedrag på tre sider. Middeldjupna er på 3 meter og vassvolumet er om lag 14.290.000 kubikkmeter. Sjøen blir delt opp i fem område av vegbankane Gu Shan, Bai, Su og Yanggong. To er kalla opp etter framståande diktarar som verka som [[Mandarinembete|mandarinar]] i Hangzhou. : Sudi (苏堤), oppkalla etter [[Su Shi|Su Dongpo]] : Baidi (白堤), oppkalla etter [[Bai Juyi]] Dei avgrensande vassområda blir kalla '''Den ytre vestsjøen''' (外西湖), '''Vestre indre sjø''' (西里湖, 后西湖 eller 后湖), '''Nordre indre sjø''' (北里湖 eller 里西湖), '''Vesle søndre sjø''' (小南湖 eller 南湖) og '''Yuesjøen''' (岳湖). Den ytre vestsjøen er den største. ''Gu Shan'' eller Guhøgda er den største naturlege øya i sjøen. Vegbankane Su og Bai går tvers over sjøen. Tre mindre kunstige øyar, Xiao Ying Zhou (小瀛洲), Hu Xin Ting (湖心亭) og Ruan Gong Dun (阮公墩), ligg i midten av Den ytre vestsjøen. På denne måten blir den grunnleggende layouten ei høgd, to vegbankar, tre øyar og fem små sjøar. Xihu er kjend ikkje berre for det pittoreske landskapet sitt. Han er òg knytt til mange lærde menn, nasjonalheltar og revolusjonære martyrar, og har difor band til mange aspekt av kinesisk kultur. I tillegg finst det mange særs gamle bygningar, steingrotter og innrissa tablå i området rundt sjøen. Blant desse finst nokre av dei fremste kinesiske nasjonalskattane, av betydeleg kunstnerisk verdi. I mange kinesiske byer er det blitt anlagt kopiar av Vestsjøen. Det skal finnast i alt 36 av dei i Kina, og dessutan er det også nokre i [[Japan]]. [[Fil:Lotus_in_the_Breeze_at_the_Winding_Courtyard_1.JPG|høgre|mini|360x360pk]] == Opphav == Ifølgje soga blei sjøen til då ein [[Fenghuang|føniks]] og ein [[Kinesisk drake|drake]] kjempa om ei kostbar [[perle]]. Perla glapp for begge to, fall ned på bakken og blei til Vestsjøen. Ei mindre poetisk skapingsforteljing går ut på at sjøen ein gong, fram til 700-talet, var ei djup utbukting av elva [[Qiantang]], som no har utløpet sitt tre kilometer lenger aust. Under [[Tang-dynastiet|Tangdynastiet]] blei elva retta ut ved at bukta blei inndemma, og ein brei sandbanke blei bygd opp imellom. Det var òg på denne tida at bukta/sjøen blei drenert slik at han fekk ei jamn djupne på om lag 1,5 meter. Seinare har sjøen blitt fordjupa. == Bildegalleri == <gallery> Fil:Qian_king_Temple.JPG Fil:China_Hangzhou_Westlake-1.jpg Fil:HuPaoQuan.JPG Fil:Lotus_in_the_Breeze_at_the_Winding_Courtyard.JPG Fil:Evening_Sunshine_over_Leifeng.JPG Fil:Ziranju_Gate_of_Jiang's_Villa.jpg Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-tingting_ting.JPG Fil:China_Hangzhou_Westlake-2.jpg Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-pool.JPG Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon_(Chinese)2.JPG Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-Leifeng_Pagoda.JPG Fil:西湖平湖秋月.JPG </gallery>{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hangzhou]] [[Kategori:Innsjøar i Kina]] kr373kdutnq9hqqrl547kmk00gnqvkw 3649124 3649123 2026-03-30T16:50:06Z Ranveig 39 3649124 wikitext text/x-wiki {{geoboks|innsjø|zoom=7|kart=West_Lake_Map.png|karttekst=Kart over innsjøen }} '''Xihu''' ([[kinesisk skrift]] 西湖 [[pinyin]] ''Xīhú'', ‘Vestsjøen’) i [[Hangzhou]] i [[Zhejiang]] er ein innsjø som er blant dei fremste turistmagnetane i [[Kina]]. Han er mellom anna eit kjent reisemål for bryllaupsreiser. == Geografi == Sjøen er omkransa av høgdedrag på tre sider. Middeldjupna er på 3 meter og vassvolumet er om lag 14.290.000 kubikkmeter. Sjøen blir delt opp i fem område av vegbankane Gu Shan, Bai, Su og Yanggong. To er kalla opp etter framståande diktarar som verka som [[Mandarinembete|mandarinar]] i Hangzhou. : Sudi (苏堤), oppkalla etter [[Su Shi|Su Dongpo]] : Baidi (白堤), oppkalla etter [[Bai Juyi]] Dei avgrensande vassområda blir kalla '''Den ytre vestsjøen''' (外西湖), '''Vestre indre sjø''' (西里湖, 后西湖 eller 后湖), '''Nordre indre sjø''' (北里湖 eller 里西湖), '''Vesle søndre sjø''' (小南湖 eller 南湖) og '''Yuesjøen''' (岳湖). Den ytre vestsjøen er den største. ''Gu Shan'' eller Guhøgda er den største naturlege øya i sjøen. Vegbankane Su og Bai går tvers over sjøen. Tre mindre kunstige øyar, Xiao Ying Zhou (小瀛洲), Hu Xin Ting (湖心亭) og Ruan Gong Dun (阮公墩), ligg i midten av Den ytre vestsjøen. På denne måten blir den grunnleggende layouten ei høgd, to vegbankar, tre øyar og fem små sjøar. Xihu er kjend ikkje berre for det pittoreske landskapet sitt. Han er òg knytt til mange lærde menn, nasjonalheltar og revolusjonære martyrar, og har difor band til mange aspekt av kinesisk kultur. I tillegg finst det mange særs gamle bygningar, steingrotter og innrissa tablå i området rundt sjøen. Blant desse finst nokre av dei fremste kinesiske nasjonalskattane, av betydeleg kunstnerisk verdi. I mange kinesiske byer er det blitt anlagt kopiar av Vestsjøen. Det skal finnast i alt 36 av dei i Kina, og dessutan er det også nokre i [[Japan]]. == Opphav == [[Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-island_-island.JPG|mini|venstre|Frå måneøya i Xihu.]] Ifølgje soga blei sjøen til då ein [[Fenghuang|føniks]] og ein [[Kinesisk drake|drake]] kjempa om ei kostbar [[perle]]. Perla glapp for begge to, fall ned på bakken og blei til Vestsjøen. Ei mindre poetisk skapingsforteljing går ut på at sjøen ein gong, fram til 700-talet, var ei djup utbukting av elva [[Qiantang]], som no har utløpet sitt tre kilometer lenger aust. Under [[Tang-dynastiet|Tangdynastiet]] blei elva retta ut ved at bukta blei inndemma, og ein brei sandbanke blei bygd opp imellom. Det var òg på denne tida at bukta/sjøen blei drenert slik at han fekk ei jamn djupne på om lag 1,5 meter. Seinare har sjøen blitt fordjupa. == Bildegalleri == <gallery> Fil:Qian_king_Temple.JPG Fil:China_Hangzhou_Westlake-1.jpg Fil:HuPaoQuan.JPG Fil:Lotus_in_the_Breeze_at_the_Winding_Courtyard.JPG Fil:Evening_Sunshine_over_Leifeng.JPG Fil:Ziranju_Gate_of_Jiang's_Villa.jpg Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-tingting_ting.JPG Fil:China_Hangzhou_Westlake-2.jpg Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-pool.JPG Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon_(Chinese)2.JPG Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-Leifeng_Pagoda.JPG Fil:西湖平湖秋月.JPG </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Xihu|Xihu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hangzhou]] [[Kategori:Innsjøar i Kina]] tj119692ghf7w5cpzabxv60wmg4gtuu 3649125 3649124 2026-03-30T17:05:31Z Ranveig 39 Litt meir frå en: 3649125 wikitext text/x-wiki {{geoboks|innsjø|zoom=7|kart=West_Lake_Map.png|karttekst=Kart over innsjøen }} '''Xihu''' ([[kinesisk skrift]] 西湖 [[pinyin]] ''Xīhú'', ‘Vestsjøen’) i [[Hangzhou]] i [[Zhejiang]] er ein innsjø som er blant dei fremste turistmagnetane i [[Kina]]. Han er mellom anna eit kjent reisemål for bryllaupsreiser. == Geografi == Sjøen er omkransa av høgdedrag på tre sider.<ref name=":14">{{Citation |last=Zhang |first=Rouran |title=West Lake cultural landscape of Hangzhou |date=2023-01-04 |work=Routledge Handbook of Cultural Landscape Practice |pages=362–368 |url=https://www.taylorfrancis.com/books/9781315203119/chapters/10.4324/9781315203119-41 |access-date=2024-11-05 |edition=1 |place=London |publisher=Routledge |language=en |doi=10.4324/9781315203119-41 |isbn=978-1-315-20311-9|url-access=subscription }}</ref> Han har eit overflateareal på 6,39 km²,<ref name=":0">{{Cite web |date=2010-09-30 |title= |script-title=zh:浙江省测绘与地理信息局关于启用浙江省主要河流长度、流域面积、主要湖泊面积数据的公告 |url=http://www.sbsm.gov.cn/article//dlxxshgb/201107/20110700086263.shtml |archive-url=https://web.archive.org/web/20131202231114/http://www.sbsm.gov.cn/article//dlxxshgb/201107/20110700086263.shtml |archive-date=2013-12-02 |access-date=2011-09-05 |publisher=Zhejiang Provincial Bureau of Surveying and Mapping}}</ref> Middeldjupna er på 3 meter og vassvolumet er om lag 14.290.000 kubikkmeter. Sjøen blir delt opp i fem område av vegbankane Gu Shan, Bai, Su og Yanggong. To er kalla opp etter framståande diktarar som verka som [[Mandarinembete|mandarinar]] i Hangzhou. : Sudi (苏堤), oppkalla etter [[Su Shi|Su Dongpo]] : Baidi (白堤), oppkalla etter [[Bai Juyi]] Dei avgrensande vassområda blir kalla '''Den ytre vestsjøen''' (外西湖), '''Vestre indre sjø''' (西里湖, 后西湖 eller 后湖), '''Nordre indre sjø''' (北里湖 eller 里西湖), '''Vesle søndre sjø''' (小南湖 eller 南湖) og '''Yuesjøen''' (岳湖). Den ytre vestsjøen er den største. ''Gu Shan'' eller Guhøgda er den einaste naturlege øya i sjøen.<ref name=":0" /> Vegbankane Su og Bai går tvers over sjøen. Tre mindre kunstige øyar, Xiao Ying Zhou (小瀛洲), Hu Xin Ting (湖心亭) og Ruan Gong Dun (阮公墩), ligg i midten av Den ytre vestsjøen. På denne måten blir den grunnleggende layouten ei høgd, to vegbankar, tre øyar og fem små sjøar. Xihu er kjend ikkje berre for det pittoreske landskapet sitt. Han er òg knytt til mange lærde menn, nasjonalheltar og revolusjonære martyrar, og har difor band til mange aspekt av kinesisk kultur. I tillegg finst det mange særs gamle bygningar, steingrotter og innrissa tablå i området rundt sjøen. Blant desse finst nokre av dei fremste kinesiske nasjonalskattane, av betydeleg kunstnerisk verdi. == Opphav == [[Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-island_-island.JPG|mini|venstre|Frå måneøya i Xihu.]] Ifølgje soga blei sjøen til då ein [[Fenghuang|føniks]] og ein [[Kinesisk drake|drake]] kjempa om ei kostbar [[perle]]. Perla glapp for begge to, fall ned på bakken og blei til Vestsjøen. Ei mindre poetisk skapingsforteljing går ut på at sjøen ein gong, fram til 700-talet, var ei djup utbukting av elva [[Qiantang]], som no har utløpet sitt tre kilometer lenger aust. Under [[Tang-dynastiet|Tangdynastiet]] blei elva retta ut ved at bukta blei inndemma, og ein brei sandbanke blei bygd opp imellom. Det var òg på denne tida at bukta/sjøen blei drenert slik at han fekk ei jamn djupne på om lag 1,5 meter. Seinare har sjøen blitt fordjupa. ==I kulturen== Xihu har vore ein turistattraksjon sidan Tang-dynastiet.<ref name="intro">{{harvnb|Duan|2020|loc=Introduction}}</ref> I mange kinesiske byer er det blitt anlagt kopiar av Vestsjøen. Det skal finnast i alt 36 av dei i Kina, og dessutan er det også nokre i [[Japan]]. Sjøen blei anerkjend som ein nasjonal scenisk nøkkelstad i 1982 og rekna som ein [[AAAAA naturskjønne område i Kina|AAAAA-turistattraksjon]] i 2006. Han er eit av dei mest populære turistmåla i Kina og eit viktig kulturelt landemerke.<ref name=":11">{{Cite web |title=Capturing the elegance of West Lake over the centuries |url=https://www.shine.cn/feature/art-culture/2012151643/ |access-date=2024-11-05 |website=SHINE |language=en}}</ref> I 2002 fjerna dei lokale styresmaktene murane rundt parken, slik at det var fri tilgang til dei fleste områda rundt sjøen. Dette gjorde Xihu til det fyrste større turistmålet til å fjerna inngangsbillettar, med mål om å auka omsetjinga til restaurantar, hotell og butikkar i området.<ref name=":20">{{Cite web |last=You |first=Xudong |date=2022-11-03 |title=How Hangzhou Freed West Lake and Upended Chinese Tourism |url=https://www.sixthtone.com/news/1011560 |access-date=2024-11-01 |website=SixthTone}}</ref> Det sceniske området blir fullt av folk under offentlege fridagar.<ref>{{Cite web |title=West Lake |url=https://www.lonelyplanet.com/china/zhejiang/hangzhou/attractions/west-lake/a/poi-sig/473520/356175 |access-date=2024-11-01 |website=Lonely Planet |archive-date=2024-07-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240726100441/https://www.lonelyplanet.com/china/zhejiang/hangzhou/attractions/west-lake/a/poi-sig/473520/356175 |url-status=live }}</ref> == Bildegalleri == <gallery> Fil:Qian_king_Temple.JPG Fil:China_Hangzhou_Westlake-1.jpg Fil:HuPaoQuan.JPG Fil:Lotus_in_the_Breeze_at_the_Winding_Courtyard.JPG Fil:Evening_Sunshine_over_Leifeng.JPG Fil:Ziranju_Gate_of_Jiang's_Villa.jpg Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-tingting_ting.JPG Fil:China_Hangzhou_Westlake-2.jpg Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-pool.JPG Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon_(Chinese)2.JPG Fil:Three_Pools_Mirroring_the_Moon-Leifeng_Pagoda.JPG Fil:西湖平湖秋月.JPG </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} ;Bibliografi * {{Cite thesis |last=Duan |first=Xiaolin |title=Scenic Beauty outside the City: Tourism around Hangzhou's West Lake in the Southern Song (1127-1276) |date=2014 |degree=PhD |publisher=[[University of Washington]] |hdl=1773/26017 |url=http://hdl.handle.net/1773/26017}} * {{Cite book |last=Duan |first=Xiaolin |title=The rise of West Lake: a cultural landmark in the Song Dynasty |year=2020 |publisher=University of Washington Press |isbn=978-0-295-74711-8 |location=Seattle}} * {{Cite book |last=He |first=Qiliang |title=The people's West Lake: propaganda, nature, and agency in Mao's China, 1949-1976 |publisher=University of Hawaiʻi Press |year=2023 |isbn=978-0-8248-9559-4 |location=Honolulu}} * {{Cite report |url=https://whc.unesco.org/uploads/nominations/1334.pdf |title=West Lake Cultural Landscape of Hangzhou |last=[[State Administration of Cultural Heritage]]|date=2011 |publisher=UNESCO World Heritage Centre |location=Paris, France}} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Xihu|Xihu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} og «[[:en:West Lake|West Lake]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hangzhou]] [[Kategori:Innsjøar i Kina]] lgj9183smyqqp16zsvyxqwsy42vo7qy 0 429751 3649126 2026-03-30T17:06:13Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Xihu]] 3649126 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Xihu]] 4l8j2g7emcigt3plue1hjlgsh21fy8p 0 429752 3649128 2026-03-30T18:18:22Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Vilhelmine Ullman]] til [[Vilhelmine Ullmann]] 3649128 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Vilhelmine Ullmann]] ejmj0rgfmofb6ytfojyeeexnu97anho 0 429753 3649132 2026-03-30T18:30:03Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Austkinahavet]] til [[Aust-Kina-havet]]: Skrivemåte ifølgje https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navnelister-norsk-skrivemate/utanlandske-stadnamn-navn-pa-stater-og-sprak-transkripsjon/utanlandske-stadnamn/ 3649132 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Aust-Kina-havet]] 9klvkztpejiptngrsujonmnaqpr8u4a 1 429754 3649134 2026-03-30T18:30:04Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Diskusjon:Austkinahavet]] til [[Diskusjon:Aust-Kina-havet]]: Skrivemåte ifølgje https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navnelister-norsk-skrivemate/utanlandske-stadnamn-navn-pa-stater-og-sprak-transkripsjon/utanlandske-stadnamn/ 3649134 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Diskusjon:Aust-Kina-havet]] cwp9ijdgt286bikohk0y0voswe9lrtr 0 429755 3649138 2026-03-30T18:33:44Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/19305044|Hukou]]» 3649138 wikitext text/x-wiki [[Fil:Hukou_zh.jpg|mini|Hukoubok i Folkerepublikken Kina]] '''Hukou''' ([[forenkla kinesisk]]: 户口, [[Tradisjonell kinesisk skrift|tradisjonell kinesisk]]:户口, [[pinyin]]: ''Hùkǒu'', òg kalla '''hùjí''' 户籍) er det offisielle systemet for bustedkontroll i [[Kina]]. Kinesarar har ikkje utan vidare rett til fri busetnad i sitt eige land. Det finst hukoubøker (户口登记本, familieregister) som kvar familie i Kina skal ha i eige, og som opplyser om alle viktige personaliahendingar (som fødslar og ekteskap). Det finst òg liknande registreringssystem i [[Taiwan]] (også kalla ''hukou'') og i andre austasiatiske land: * [[Japan]] ([[Koseki]] og [[juminhyo]]) * [[Nord-Korea]] (Hoju) * [[Sør-Korea]] avskaffa det i 2008. * [[Vietnam]] (Hộ Khẩu) * [[Thailand]] (Tha bian ban) == Tidleg forhistorie == Det fanst familieregister i Kina så tidleg som under [[Xixia-riket|Xiadynastiet]] (ca. 2100-1600 f.Kr.). I hundreåra som følgde blei systemet utvikla til å registrera familie- eller klangrupper og tente til organisering av skattlegging, militærteneste og sosial kontroll. Ifølgje ''Eksaminasjon av Hukou'' i ''[[Wenxian Tongkao]]'' frå 1317 var det ein folkesetnadsminister under [[Zhou-dynastiet|Zhoudynastiet]] ved namn ''Simin'' (司民), som hadde til oppgåve å sjå til registrering av fødslar, dødsfall og ut- og innflytting. I ''Zhouritane'' blir det sagt at kopiar av dokumenta blei oppbevarte på tre ulike stadar. Familane var organiserte i [[Bajkalsjøen|baoji-systemet]]. Guan Zhong, som var statsminister i staten [[Qi]] i det 7. hundreåret f.Kr. , innførte ulike skatt- og militærtenesteregime frå område til område. Dessutan forbaud han fri immigrasjon, emigrasjon og deling av familiar. For alt dette måtte ein få løyve frå styresmaktene. Xiao He, den fyrste kanslaren i [[Han-dynastiet]], la til kapittelet ''Hu'' ({{Zh|c=户律|links=no}}: ) som ein an [[Nikapitlersloven|dei ni grunnleggjande lovane under Han]] (九章律). Der blei hukou-systemet fastlagt som grunnlag for skattlegging og innkalling til soldatteneste. == Hukou-systemet under Mao == Under styret til [[Mao Zedong]] (1949-1976) var bustadkontrollen og den tilknytte tvangsmessige folkesetnadsimmobiliteten eit sentralt element i kontrollen styresmaktene hadde over folkesetnaden. Opphald i den registrerte bustaden var ein føresetnad for eitkvart lovleg yrke, tildeling av mat og andre naudsynt goder. == Etter Mao == Etter reformene til [[Deng Xiaoping]] blei det mogleg for mange borgarar å flytta uoffisielt til stadar med betre arbeidshøve. Dette førte til store migrasjonsstraumar til dei økonomisk betrestilte kystregionane. I 2012 var det truleg mellom 150 og 200 millionar kinesarar som budde ein annan stad enn sin hukou.<ref>FAN, Cindy C. "China on the move", s. 1</ref> Det offisielle bandet til ein heimstad dei har forlate inneber ofte vesentlege ulemper, og påverker òg skulegangen og tilgang til [[Gaokao|gaokaoeksamen]] for barna deira. Barn får ikkje hukou etter fødestaden, men etter foreldra (eller ein av foreldra) sin hukou. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hukou|Hukou]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kinesiske ord og uttrykk]] [[Kategori:Kina]] [[Kategori:Dokument]] qxar6xpf4yk0t4ucjm723jgfhphrq89 3649141 3649138 2026-03-30T18:55:04Z Ranveig 39 3649141 wikitext text/x-wiki [[Fil:Hukou_zh.jpg|mini|Hukoubok i Folkerepublikken Kina]] '''Hukou'''{{mrk|[[forenkla kinesisk]] 户口, [[Tradisjonell kinesisk skrift|tradisjonell kinesisk]] 户口, [[pinyin]] ''Hùkǒu''}} òg kalla '''hùjí''' {{mrk|户籍}} er det offisielle systemet for bustadkontroll i [[Kina]]. Kinesarar har ikkje utan vidare rett til fri busetnad i sitt eige land. Det finst hukoubøker (户口登记本, familieregister) som kvar familie i Kina skal ha i eige, og som opplyser om alle viktige personaliahendingar (som fødslar og ekteskap). Det finst òg liknande registreringssystem i [[Taiwan]] (også kalla ''hukou'') og i andre austasiatiske land: * [[Japan]] ([[Koseki]] og [[juminhyo]]) * [[Nord-Korea]] (Hoju) * [[Sør-Korea]] avskaffa det i 2008. * [[Vietnam]] (Hộ Khẩu) * [[Thailand]] (Tha bian ban) == Tidleg forhistorie == Det fanst familieregister i Kina så tidleg som under [[Xixia-riket|Xiadynastiet]] (ca. 2100-1600 f.Kr.). I hundreåra som følgde blei systemet utvikla til å registrera familie- eller klangrupper og tente til organisering av skattlegging, militærteneste og sosial kontroll. Ifølgje ''Eksaminasjon av Hukou'' i ''[[Wenxian Tongkao]]'' frå 1317 var det ein folkesetnadsminister under [[Zhou-dynastiet|Zhoudynastiet]] ved namn ''Simin'' (司民), som hadde til oppgåve å sjå til registrering av fødslar, dødsfall og ut- og innflytting. I ''Zhouritane'' blir det sagt at kopiar av dokumenta blei oppbevarte på tre ulike stadar. Familane var organiserte i [[Bajkalsjøen|baoji-systemet]]. Guan Zhong, som var statsminister i staten [[Qi]] i det 7. hundreåret f.Kr. , innførte ulike skatt- og militærtenesteregime frå område til område. Dessutan forbaud han fri immigrasjon, emigrasjon og deling av familiar. For alt dette måtte ein få løyve frå styresmaktene. Xiao He, den fyrste kanslaren i [[Han-dynastiet]], la til kapittelet ''Hu'' ({{Zh|c=户律|links=no}}: ) som ein an [[Nikapitlersloven|dei ni grunnleggjande lovane under Han]] (九章律). Der blei hukou-systemet fastlagt som grunnlag for skattlegging og innkalling til soldatteneste. == Hukou-systemet under Mao == Under styret til [[Mao Zedong]] (1949-1976) var bustadkontrollen og den tilknytte tvangsmessige folkesetnadsimmobiliteten eit sentralt element i kontrollen styresmaktene hadde over folkesetnaden. Opphald i den registrerte bustaden var ein føresetnad for eitkvart lovleg yrke, tildeling av mat og andre naudsynt goder. == Etter Mao == Etter reformene til [[Deng Xiaoping]] blei det mogleg for mange borgarar å flytta uoffisielt til stadar med betre arbeidshøve. Dette førte til store migrasjonsstraumar til dei økonomisk betrestilte kystregionane. I 2012 var det truleg mellom 150 og 200 millionar kinesarar som budde ein annan stad enn sin hukou.<ref>FAN, Cindy C. "China on the move", s. 1</ref> Det offisielle bandet til ein heimstad dei har forlate inneber ofte vesentlege ulemper, og påverker òg skulegangen og tilgang til [[Gaokao|gaokaoeksamen]] for barna deira. Barn får ikkje hukou etter fødestaden, men etter foreldra (eller ein av foreldra) sin hukou. ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hukou|Hukou]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kinesiske ord og uttrykk]] [[Kategori:Kina]] [[Kategori:Dokument]] jx5amg9d5ps7bguecmm1tadq67u4g8t 0 429756 3649142 2026-03-30T20:25:30Z 90sveped 53941 Omsett frå engelsk wiki 3649142 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar|bilete=Sister Raffaella-Petrini.jpg}} '''Raffaella Petrini''' (fødd 15. januar 1969) er ei [[Italia|italiensk]] [[Den katolske kyrkja|katolsk]] [[nonne|ordenssyster]] som har vore leiar for Den pavelige kommisjonen og guvernør for [[Vatikanstaten]] sidan mars 2025.<ref>{{Kilde www|tittel=Italiensk nonne Raffaella Petrini utnevnt til ny lederrolle i Vatikanet|url=https://ewtn.no/italiensk-nonne-raffaella-petrini-utnevnt-til-ny-lederrolle-i-vatikanet/|verk=ewtn.no|utgiver=Eternal Word Television Network|dato=2025-01-22|besøksdato=2026-02-26}}</ref> Ho var tidlegare generalsekretær for kommisjonen frå 2021 til 2025. Ho er den første kvinna som har hatt desse stillingane, to av dei høgaste i styringsverket. Ho er medlem av kongregasjonen Fransiskanske eukaristiske søstre.<ref>{{Kilde www|tittel=Pave Frans utnevner Søster Petrini som første kvinnelige leder for Vatikanets guvernorat|url=https://geopolitika.no/pave-frans-utnevner-soster-petrini-til-leder-for-vatikanets-forste-kvinnelige-guvernorat/|verk=geopolitika.no|utgiver=Geopolitika|dato=2025-02-17|besøksdato=2026-02-26}}</ref> == Biografi == Raffaella Petrini vart fødd i [[Roma]] 15. januar 1969 og tok eksamen i [[statsvitskap]] ved Libera Università Internazionale degli Studi Sociali i Roma.<ref>{{Cite news|url=https://www.vaticannews.va/en/pope/news/2021-11/sr-raffaella-petrini-appointed-secretary-general-of-governorate.html|work=[[Vatican News]]|title=Sr Raffaella Petrini appointed Secretary General of Vatican Governorate|date=4. november 2021|access-date=23. januar 2025|archive-date=23. mars 2025|archive-url=https://web.archive.org/web/20250323024755/https://www.vaticannews.va/en/pope/news/2021-11/sr-raffaella-petrini-appointed-secretary-general-of-governorate.html|url-status=live}}</ref><ref name=repubblica/><ref name=pais/> Ho studerte deretter ved Barney School of Business ved University of Hartford i [[Connecticut]], der ho fekk ein [[mastergrad]] i organisasjonsåtferd i 2001.<ref>{{cite web | access-date = 1. mars 2025 | url = https://www.hartford.edu/news/press-releases/2021/11/ns-barney-raffaella-petrini-01.aspx | date = 17. november 2021 | title = UHart Graduate Appointed First Female Secretary-General of Vatican City State | website = University of Hartford | archive-date = 4. mars 2025 | archive-url = https://web.archive.org/web/20250304090628/https://www.hartford.edu/news/press-releases/2021/11/ns-barney-raffaella-petrini-01.aspx | url-status = live }}</ref><ref name=angelicum/><ref>{{Cite web |last=Coppen |first=Luke |date=13. juli 2022 |title=Who are the women appointed to the Vatican's Dicastery for Bishops? |url=https://www.pillarcatholic.com/p/who-are-the-women-appointed-to-the |access-date=14. juli 2022 |website=The Pillar |archive-date=4. mars 2025 |archive-url=https://web.archive.org/web/20250304090635/https://www.pillarcatholic.com/p/who-are-the-women-appointed-to-the |url-status=live }}</ref> I 2008 byrja ho ved Det pavelige universitetet Sankt Thomas Aquinas, der ho tok [[lisensiat|lisensiatgrad]] i 2011 og [[doktorgrad]] i 2014.<ref name=angelicum>{{cite web | access-date = 1. mars 2025 | url = https://angelicum.it/alumni-spotlight/sister-raffaella-petrini/ | website = Angelicum | title = Alumni: Sr. Raffaella Petrini, F.S.E. }}</ref> Seinare vart ho utnemnd til [[professor]] der og underviste i velferdsøkonomi og [[sosiologi]] knytt til økonomiske prosessar.<ref name="repubblica">{{Cite news|url=https://www.repubblica.it/cronaca/2021/11/04/news/suor_raffaella_petrini_donne_vaticano-325084928/|work=[[la Repubblica]]|title=Vaticano, per la prima volta una suora nominata segretario del Governatorato|date=4. november 2021|first=Paolo|last= Rodari | access-date = 23. januar 2025}}</ref><ref name="pais">{{Cite news|url=https://elpais.com/internacional/2021-11-04/el-papa-nombra-a-una-mujer-como-numero-dos-del-gobierno-del-vaticano.html|work=[[El País]]|title=El Papa nombra a una mujer como 'número dos' del Gobierno del Vaticano|date=4. november 2021|first=Daniel|last=Verdú | access-date = 23. januar 2025}}</ref> Frå 2005 til 2021 arbeidde Petrini i staben til Kongregasjonen for evangelisering av folka.<ref name=repubblica /> Den 4. november 2021 utnemnde [[pave Frans]] henne til generalsekretær for guvernementet i [[Vatikanstaten]],<ref>{{cite press release| access-date = 5. november 2021| publisher = Holy See Press Office| date = 4. november 2021| url = https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2021/11/04/0720/01529.html| title = Rinunce e nomine, 04.11.2021| archive-date = 4. november 2021| archive-url = https://web.archive.org/web/20211104173234/https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2021/11/04/0720/01529.html| url-status = live}}</ref> som første kvinne i denne stillinga.<ref name="repubblica" /> Han peika seinare på at ho var den kvinna med høgast rang i verdas minste stat.<ref>{{cite news | work=Reuters | title=Exclusive: Pope to give women a say in appointment of bishops | date=6. juli 2022 | url=https://www.reuters.com/world/europe/exclusive-pope-give-women-say-appointment-bishops-2022-07-06/ | access-date=16. juli 2022 | archive-date=6. juni 2023 | archive-url=https://web.archive.org/web/20230606100131/https://www.reuters.com/world/europe/exclusive-pope-give-women-say-appointment-bishops-2022-07-06/ | url-status=live }}</ref> Den 13. juli 2022 utnemnde pave Frans for første gong kvinner til medlemer av Dikasteriet for biskopar, mellom dei Petrini, Yvonne Reungoat og María Lía Zervino.<ref>{{cite news | access-date = 15. juli 2022 | work = National Catholic Reporter | date = 13. juli 2022 | url = https://www.ncronline.org/news/vatican/news/news/pope-francis-names-three-women-vatican-office-recommends-new-bishops | title = Pope Francis names three women to Vatican office that recommends new bishops | first = Christopher | last = White }}</ref><ref>{{Cite press release |date=13. juli 2022 |title=Rinunce e nomine, 13.07.2022 |url=https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2022/07/13/0533/01074.html |access-date=14. juli 2022 |website=Holy See Press Office |archive-date=12 August 2023 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230812185354/https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2022/07/13/0533/01074.html |url-status=live }}</ref> Den 15. februar 2025 utnemnde pave Frans Petrini til president for Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten og president for guvernementet i Vatikanstaten, med verknad frå 1. mars.<ref>{{cite news |work=Vatican News |title=Pope Francis: A woman will head the Vatican Governatorate |date=19. januar 2025 |url=https://www.vaticannews.va/en/pope/news/2025-01/pope-francis-interview-fazio-woman-governatorate-head.html |access-date=19. januar 2025}}</ref><ref>{{cite press release | publisher=Holy See Press Office | access-date = 15. februar 2025 | date= 15. februar 2025 | language = it | title = Rinunce e nomine, 15.02.2025 | url =https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2025/02/15/0137/00291.html }}</ref> Ho var den første kvinna som hadde desse verva.<ref>{{Cite web |url=https://www.americamagazine.org/faith/2025/02/15/woman-governor-vatican-city-249941 |title=Pope Francis appoints an Italian nun as the first woman governor of Vatican City |date=15. februar 2025 |first=Girard |last=O'Connell |work=[[America (magazine)|America]] |access-date=15. februar 2025}}</ref>{{efn|Fordi vedtektene som regulerte stillingane hennar ikkje tillét utnemning av ein ikkje-kardinal, gav pave Frans henne uttrykkeleg mynde over dei to mennene som vart utnemnde 25. februar, med verknad frå 1. mars, til å etterfølgje henne som generalsekretærar for guvernementet i Vatikanstaten,<ref name=faro>{{Cite news|url=https://www.farodiroma.it/per-la-prima-volta-un-laico-il-giurista-puglisi-alibrandi-nominato-segretario-generale-del-governatorato-stesso-incarico-anche-a-mons-nappa/|work = Faro di Roma |title=Per la prima volta un laico, il giurista Puglisi Alibrandi, nominato segretario generale del Governatorato. Stesso incarico anche a mons. Nappa|date=25. februar 2025|language=it|access-date=4. september 2025}}</ref> og 21. november endra pave Leo XIV vedtektene for Den pavelige kommisjonen for å tillate utnemning av ikkje-kardinalar.<ref>{{cite press release| access-date=21. november 2025 | date= 21. november 2025| publisher= Holy See Press Office| url= https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2025/11/21/0888/01591.html| language =it | title=Lettera Apostolica in forma di «Motu Proprio» del Sommo Pontefice Leone XIV sulla Composizione e Presidenza della Pontificia Commissione per lo Stato della Città del Vaticano, 21.11.2025}}</ref>}} Fullmaktene hennar vart automatisk suspenderte saman med dei fleste andre kuriale utnemningar ved dødsfallet til pave Frans 21. april 2025.<ref>{{Cite web |last=Beltrán |first=Edgar |title=Who stays in the Roman curia? |url=https://www.pillarcatholic.com/p/who-stays-in-the-roman-curia |access-date=30 April 2025 |website=The Pillar |language=en}}</ref> Etterfølgjaren hans, [[pave Leo XIV]], stadfesta rolla hennar 9. mai, dagen etter at han tok over embetet.<ref>{{Cite web |date=9 May 2025 |title=Pope Leo XIV leaves members of the Curia in office for the time being|url= https://english.katholisch.de/artikel/61519-pope-leo-xiv-leaves-members-of-the-curia-in-office-for-the-time-being | access-date=24. november 2025| publisher= Katholisch.de}}</ref> Artikkel 8 nr. 1 i den grunnleggjande lova, kunngjord i 2023, sa tidlegare: «Den pavelige kommisjonen er samansett av [[kardinal|kardinalar]], inkludert presidenten, og av andre medlemer som vert utnemnde av den øvste pontiffen for ein femårsperiode.» Men i 2025 endra pave Leo XIV dette til: «Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten er samansett av kardinalar og andre medlemer, inkludert presidenten, som vert utnemnde av den øvste pontiffen for ein femårsperiode», og opna slik for at personar som ikkje er kardinalar, også kvinner, kan vere president.<ref>{{Cite web|url=https://www.vaticannews.va/en/pope/news/2025-11/pope-leo-xiv-motu-proprio-presidency-vatican-city-commission.html|title=Pope Leo consolidates governance reform for Vatican City Commission - Vatican News|date=21. november 2025|website=www.vaticannews.va}}</ref><ref name="auto2">{{Cite web|url=https://www.globalsistersreport.org/qas/qa-stephanie-ann-puen-theologian-and-coordinator-ecclesia-women-asia|title=Q&A with Stephanie Ann Puen, theologian and coordinator of Ecclesia of Women in Asia|first=Joyce|last=Meyer|website=Global Sisters Report}}</ref> == Merknadar == {{merknadar}} == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Raffaella Petrini|Raffaella Petrini]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske nonner]] [[Kategori:Vatikanske nonner]] [[Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar]] 1hqz5yz9gabqr5f14ekf6v3hyjpc1ai 3649143 3649142 2026-03-30T20:26:07Z 90sveped 53941 3649143 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar|bilete=Sister Raffaella-Petrini.jpg}} '''Raffaella Petrini''' ({{datoar}}) er ei [[Italia|italiensk]] [[Den katolske kyrkja|katolsk]] [[nonne|ordenssyster]] som har vore leiar for Den pavelige kommisjonen og guvernør for [[Vatikanstaten]] sidan mars 2025.<ref>{{Kilde www|tittel=Italiensk nonne Raffaella Petrini utnevnt til ny lederrolle i Vatikanet|url=https://ewtn.no/italiensk-nonne-raffaella-petrini-utnevnt-til-ny-lederrolle-i-vatikanet/|verk=ewtn.no|utgiver=Eternal Word Television Network|dato=2025-01-22|besøksdato=2026-02-26}}</ref> Ho var tidlegare generalsekretær for kommisjonen frå 2021 til 2025. Ho er den første kvinna som har hatt desse stillingane, to av dei høgaste i styringsverket. Ho er medlem av kongregasjonen Fransiskanske eukaristiske søstre.<ref>{{Kilde www|tittel=Pave Frans utnevner Søster Petrini som første kvinnelige leder for Vatikanets guvernorat|url=https://geopolitika.no/pave-frans-utnevner-soster-petrini-til-leder-for-vatikanets-forste-kvinnelige-guvernorat/|verk=geopolitika.no|utgiver=Geopolitika|dato=2025-02-17|besøksdato=2026-02-26}}</ref> == Biografi == Raffaella Petrini vart fødd i [[Roma]] 15. januar 1969 og tok eksamen i [[statsvitskap]] ved Libera Università Internazionale degli Studi Sociali i Roma.<ref>{{Cite news|url=https://www.vaticannews.va/en/pope/news/2021-11/sr-raffaella-petrini-appointed-secretary-general-of-governorate.html|work=[[Vatican News]]|title=Sr Raffaella Petrini appointed Secretary General of Vatican Governorate|date=4. november 2021|access-date=23. januar 2025|archive-date=23. mars 2025|archive-url=https://web.archive.org/web/20250323024755/https://www.vaticannews.va/en/pope/news/2021-11/sr-raffaella-petrini-appointed-secretary-general-of-governorate.html|url-status=live}}</ref><ref name=repubblica/><ref name=pais/> Ho studerte deretter ved Barney School of Business ved University of Hartford i [[Connecticut]], der ho fekk ein [[mastergrad]] i organisasjonsåtferd i 2001.<ref>{{cite web | access-date = 1. mars 2025 | url = https://www.hartford.edu/news/press-releases/2021/11/ns-barney-raffaella-petrini-01.aspx | date = 17. november 2021 | title = UHart Graduate Appointed First Female Secretary-General of Vatican City State | website = University of Hartford | archive-date = 4. mars 2025 | archive-url = https://web.archive.org/web/20250304090628/https://www.hartford.edu/news/press-releases/2021/11/ns-barney-raffaella-petrini-01.aspx | url-status = live }}</ref><ref name=angelicum/><ref>{{Cite web |last=Coppen |first=Luke |date=13. juli 2022 |title=Who are the women appointed to the Vatican's Dicastery for Bishops? |url=https://www.pillarcatholic.com/p/who-are-the-women-appointed-to-the |access-date=14. juli 2022 |website=The Pillar |archive-date=4. mars 2025 |archive-url=https://web.archive.org/web/20250304090635/https://www.pillarcatholic.com/p/who-are-the-women-appointed-to-the |url-status=live }}</ref> I 2008 byrja ho ved Det pavelige universitetet Sankt Thomas Aquinas, der ho tok [[lisensiat|lisensiatgrad]] i 2011 og [[doktorgrad]] i 2014.<ref name=angelicum>{{cite web | access-date = 1. mars 2025 | url = https://angelicum.it/alumni-spotlight/sister-raffaella-petrini/ | website = Angelicum | title = Alumni: Sr. Raffaella Petrini, F.S.E. }}</ref> Seinare vart ho utnemnd til [[professor]] der og underviste i velferdsøkonomi og [[sosiologi]] knytt til økonomiske prosessar.<ref name="repubblica">{{Cite news|url=https://www.repubblica.it/cronaca/2021/11/04/news/suor_raffaella_petrini_donne_vaticano-325084928/|work=[[la Repubblica]]|title=Vaticano, per la prima volta una suora nominata segretario del Governatorato|date=4. november 2021|first=Paolo|last= Rodari | access-date = 23. januar 2025}}</ref><ref name="pais">{{Cite news|url=https://elpais.com/internacional/2021-11-04/el-papa-nombra-a-una-mujer-como-numero-dos-del-gobierno-del-vaticano.html|work=[[El País]]|title=El Papa nombra a una mujer como 'número dos' del Gobierno del Vaticano|date=4. november 2021|first=Daniel|last=Verdú | access-date = 23. januar 2025}}</ref> Frå 2005 til 2021 arbeidde Petrini i staben til Kongregasjonen for evangelisering av folka.<ref name=repubblica /> Den 4. november 2021 utnemnde [[pave Frans]] henne til generalsekretær for guvernementet i [[Vatikanstaten]],<ref>{{cite press release| access-date = 5. november 2021| publisher = Holy See Press Office| date = 4. november 2021| url = https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2021/11/04/0720/01529.html| title = Rinunce e nomine, 04.11.2021| archive-date = 4. november 2021| archive-url = https://web.archive.org/web/20211104173234/https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2021/11/04/0720/01529.html| url-status = live}}</ref> som første kvinne i denne stillinga.<ref name="repubblica" /> Han peika seinare på at ho var den kvinna med høgast rang i verdas minste stat.<ref>{{cite news | work=Reuters | title=Exclusive: Pope to give women a say in appointment of bishops | date=6. juli 2022 | url=https://www.reuters.com/world/europe/exclusive-pope-give-women-say-appointment-bishops-2022-07-06/ | access-date=16. juli 2022 | archive-date=6. juni 2023 | archive-url=https://web.archive.org/web/20230606100131/https://www.reuters.com/world/europe/exclusive-pope-give-women-say-appointment-bishops-2022-07-06/ | url-status=live }}</ref> Den 13. juli 2022 utnemnde pave Frans for første gong kvinner til medlemer av Dikasteriet for biskopar, mellom dei Petrini, Yvonne Reungoat og María Lía Zervino.<ref>{{cite news | access-date = 15. juli 2022 | work = National Catholic Reporter | date = 13. juli 2022 | url = https://www.ncronline.org/news/vatican/news/news/pope-francis-names-three-women-vatican-office-recommends-new-bishops | title = Pope Francis names three women to Vatican office that recommends new bishops | first = Christopher | last = White }}</ref><ref>{{Cite press release |date=13. juli 2022 |title=Rinunce e nomine, 13.07.2022 |url=https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2022/07/13/0533/01074.html |access-date=14. juli 2022 |website=Holy See Press Office |archive-date=12 August 2023 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230812185354/https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2022/07/13/0533/01074.html |url-status=live }}</ref> Den 15. februar 2025 utnemnde pave Frans Petrini til president for Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten og president for guvernementet i Vatikanstaten, med verknad frå 1. mars.<ref>{{cite news |work=Vatican News |title=Pope Francis: A woman will head the Vatican Governatorate |date=19. januar 2025 |url=https://www.vaticannews.va/en/pope/news/2025-01/pope-francis-interview-fazio-woman-governatorate-head.html |access-date=19. januar 2025}}</ref><ref>{{cite press release | publisher=Holy See Press Office | access-date = 15. februar 2025 | date= 15. februar 2025 | language = it | title = Rinunce e nomine, 15.02.2025 | url =https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2025/02/15/0137/00291.html }}</ref> Ho var den første kvinna som hadde desse verva.<ref>{{Cite web |url=https://www.americamagazine.org/faith/2025/02/15/woman-governor-vatican-city-249941 |title=Pope Francis appoints an Italian nun as the first woman governor of Vatican City |date=15. februar 2025 |first=Girard |last=O'Connell |work=[[America (magazine)|America]] |access-date=15. februar 2025}}</ref>{{efn|Fordi vedtektene som regulerte stillingane hennar ikkje tillét utnemning av ein ikkje-kardinal, gav pave Frans henne uttrykkeleg mynde over dei to mennene som vart utnemnde 25. februar, med verknad frå 1. mars, til å etterfølgje henne som generalsekretærar for guvernementet i Vatikanstaten,<ref name=faro>{{Cite news|url=https://www.farodiroma.it/per-la-prima-volta-un-laico-il-giurista-puglisi-alibrandi-nominato-segretario-generale-del-governatorato-stesso-incarico-anche-a-mons-nappa/|work = Faro di Roma |title=Per la prima volta un laico, il giurista Puglisi Alibrandi, nominato segretario generale del Governatorato. Stesso incarico anche a mons. Nappa|date=25. februar 2025|language=it|access-date=4. september 2025}}</ref> og 21. november endra pave Leo XIV vedtektene for Den pavelige kommisjonen for å tillate utnemning av ikkje-kardinalar.<ref>{{cite press release| access-date=21. november 2025 | date= 21. november 2025| publisher= Holy See Press Office| url= https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2025/11/21/0888/01591.html| language =it | title=Lettera Apostolica in forma di «Motu Proprio» del Sommo Pontefice Leone XIV sulla Composizione e Presidenza della Pontificia Commissione per lo Stato della Città del Vaticano, 21.11.2025}}</ref>}} Fullmaktene hennar vart automatisk suspenderte saman med dei fleste andre kuriale utnemningar ved dødsfallet til pave Frans 21. april 2025.<ref>{{Cite web |last=Beltrán |first=Edgar |title=Who stays in the Roman curia? |url=https://www.pillarcatholic.com/p/who-stays-in-the-roman-curia |access-date=30 April 2025 |website=The Pillar |language=en}}</ref> Etterfølgjaren hans, [[pave Leo XIV]], stadfesta rolla hennar 9. mai, dagen etter at han tok over embetet.<ref>{{Cite web |date=9 May 2025 |title=Pope Leo XIV leaves members of the Curia in office for the time being|url= https://english.katholisch.de/artikel/61519-pope-leo-xiv-leaves-members-of-the-curia-in-office-for-the-time-being | access-date=24. november 2025| publisher= Katholisch.de}}</ref> Artikkel 8 nr. 1 i den grunnleggjande lova, kunngjord i 2023, sa tidlegare: «Den pavelige kommisjonen er samansett av [[kardinal|kardinalar]], inkludert presidenten, og av andre medlemer som vert utnemnde av den øvste pontiffen for ein femårsperiode.» Men i 2025 endra pave Leo XIV dette til: «Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten er samansett av kardinalar og andre medlemer, inkludert presidenten, som vert utnemnde av den øvste pontiffen for ein femårsperiode», og opna slik for at personar som ikkje er kardinalar, også kvinner, kan vere president.<ref>{{Cite web|url=https://www.vaticannews.va/en/pope/news/2025-11/pope-leo-xiv-motu-proprio-presidency-vatican-city-commission.html|title=Pope Leo consolidates governance reform for Vatican City Commission - Vatican News|date=21. november 2025|website=www.vaticannews.va}}</ref><ref name="auto2">{{Cite web|url=https://www.globalsistersreport.org/qas/qa-stephanie-ann-puen-theologian-and-coordinator-ecclesia-women-asia|title=Q&A with Stephanie Ann Puen, theologian and coordinator of Ecclesia of Women in Asia|first=Joyce|last=Meyer|website=Global Sisters Report}}</ref> == Merknadar == {{merknadar}} == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Raffaella Petrini|Raffaella Petrini]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske nonner]] [[Kategori:Vatikanske nonner]] [[Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar]] 5vizh13knkbo2255lm4mwk3azu8b7he 0 429757 3649144 2026-03-30T22:13:50Z 90sveped 53941 Omsett frå engelsk wiki 3649144 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi|bilete=Raffaella Carrà Grand Hôtel 1971.jpg}} '''Raffaella Maria Roberta Pelloni''' ({{datoar}}), kjend profesjonelt som '''Raffaella Carrà''' og stundom berre som '''Raffaella''', var ein [[Italia|italiensk]] [[vokalist|songar]], [[Dans|dansar]], [[skodespelar]], programleiar på fjernsyn og modell.<ref>{{Cite news |last= |first= |date=July 9, 2021 |title=Raffaella Carrà, singer, dancer and actress who was the cherished star of Italian television for decades – obituary |language=en-GB |work=[[The Daily Telegraph|The Telegraph]] |url=https://www.telegraph.co.uk/obituaries/2021/07/09/raffaella-carra-singer-dancer-actress-cherished-star-italian/ |access-date=July 1, 2023 |issn=0307-1235}}</ref> Ho vert vidt rekna som eit popkulturelt ikon i [[Europa]] og [[Latin-Amerika]],<ref>{{Cite news |last=Pianigiani |first=Gaia |date=July 15, 2021 |title=Raffaella Carrà, Saucy Superstar of Italian TV, Dies at 78 |language=en-US |work=[[The New York Times]] |url=https://www.nytimes.com/2021/07/15/world/europe/raffaella-carra-dead.html |access-date=July 1, 2023 |issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Cite web |last=Buj |first=Anna |date=July 5, 2021 |title=Muere Raffaella Carrà, la icónica cantante, a los 78 años |url=https://www.lavanguardia.com/gente/20210705/7579460/raffaella-carra-muere.html |access-date=July 1, 2023 |website=[[La Vanguardia]] |language=es}}</ref> og mellom 1970- og 1980-talet vart ho ein pioner for [[feminisme]] og kvinnerettar innan musikk- og fjernsynsbransjen,<ref name=":0">{{Cite news |last=Frey |first=Angelica |date=November 16, 2021 |title=Raffaella Carrà: the Italian pop star who taught Europe the joy of sex |language=en-GB |work=[[The Guardian]] |url=https://www.theguardian.com/music/2020/nov/16/rafaella-carra-the-italian-pop-star-who-taught-europe-the-joy-of-sex |access-date=July 1, 2023 |issn=0261-3077}}</ref><ref name=":1">{{Cite web |last=Rodriguez |first=Rafa |date=July 6, 2021 |title=Raffaella Carrà, el mito estético de repercusión política que se salvó del 'camp' |url=https://www.vogue.es/moda/articulos/raffaella-carra-cantante-mito-estetico-italia |access-date=June 30, 2022 |website=[[Vogue España]] |language=es}}</ref> i tillegg til å vere eit musikkikon, eit [[LHBT]]-ikon og eit ikon innan [[mote]] og [[Formgjeving|design]].<ref>{{Cite web |last=Ottone |first=Lorenzo |date=July 6, 2021 |title=Raffaella Carrà, pop icon of the golden age of Italian design |url=https://www.domusweb.it/en/news/2021/07/06/raffaella-carr-the-pop-icon-of-the-golden-age-of-italian-design.preview.html |access-date=July 1, 2023 |website=[[Domus (magazine)|Domus]]}}</ref><ref>{{Cite web |last=Canino |first=Francesco |date=July 7, 2021 |title=Raffaella Carrà, come e perché è diventata (vera) icona Lgbtq+ |url=https://www.ilfattoquotidiano.it/2021/07/07/raffaella-carra-come-e-perche-e-diventata-vera-icona-lgbtq/6253670/ |access-date=July 1, 2023 |website=[[Il Fatto Quotidiano]] |language=it}}</ref> Carrà gav ut 25 studioalbum i 37 land, i Europa og Latin-Amerika, og selde over 60 millionar plater på verdsbasis. Dette omfattar songar som «A far l'amore comincia tu», «Fiesta», «Forte forte forte», «Pedro», «Tanti auguri» og «Tuca tuca», framførte på [[italiensk]], [[spansk]], [[engelsk]] og [[fransk]].<ref>{{Cite web |last=Conti |first=Andrea |date=July 5, 2021 |title=Raffaella Carrà, artista musicale con oltre 60 milioni di copie vendute nel mondo e il sogno di cantare negli stadi – Le hit da "Tuca Tuca" a "Rumore |url=https://www.ilfattoquotidiano.it/2021/07/05/raffaella-carra-artista-musicale-con-oltre-60-milioni-di-copie-vendute-nel-mondo-e-il-sogno-di-cantare-negli-stadi-le-hit-da-tuca-tuca-a-rumore/6251887/ |access-date=July 1, 2023 |website=[[Il Fatto Quotidiano]] |language=it}}</ref><ref>{{Cite web |last=Coviello |first=Monica |date=June 19, 2023 |title=Raffaella Carrà, le 10 canzoni più famose |url=https://www.vanityfair.it/article/raffaella-carra-canzoni-famose |access-date=July 1, 2023 |website=[[Vanity Fair Italia]] |language=it}}</ref> Ho vart ein vellukka TV-vert og kjend personlegdom i [[Italia]], [[Spania]] og [[Argentina]], og fekk fleire prisar, mellom anna 12 Telegatto og to TP de Oro. Etter ein vellukka skodespelardebut i Italia, signerte Carrà ein kontrakt med 20th Century Fox i [[Hollywood]], og spelte òg i franske og spanske filmar, der ho arbeidde med Mario Monicelli, Marcello Mastroianni, [[Frank Sinatra]], Edward Mulhare, Trevor Howard, Jean Marais og James Coburn.<ref>{{Cite web |date=June 17, 2023 |title=I film di Raffaella Carrà, la diva che disse no a Hollywood |url=https://www.repubblica.it/spettacoli/cinema/2023/06/18/news/raffaella_carra_anniversario_cinema_film_sinatra_sorrentino_monicelli_documentario_luchetti_serie-404576260/ |access-date=July 1, 2023 |website=[[la Repubblica]] |language=it}}</ref><ref>{{Cite web |last=Goldbart |first=Max |date=December 21, 2021 |title=Life Of Italian Cultural Icon Raffaella Carrà To Be Spotlighted In Fremantle Doc |url=https://deadline.com/2021/12/life-of-italian-cultural-icon-raffaella-carra-to-be-spotlighted-in-fremantle-doc-1234900035/ |access-date=July 1, 2023 |website=[[Deadline Hollywood]]}}</ref> I 2021 vart Carrà heidra posthumt med Sorriso Diverso Venezia-prisen under den 78. filmfestivalen i [[Venezia]] for bidraga sine til italiensk musikk- og underhaldningsindustri.<ref>{{Cite web |last=Adelfi |first=Maria |date=September 11, 2021 |title=Standing ovation per Raffaella Carrà a Venezia. A lei il il Premio Speciale "Sorriso Diverso" Sergio Iapino: "Arrivava dritta al cuore della gente" |url=https://www.lastampa.it/spettacoli/cinema/2021/09/11/news/standing-ovation-per-raffaella-carra-a-venezia-1.40690586/ |access-date=July 1, 2023 |website=[[La Stampa]] |language=it}}</ref> == Tidleg liv == Raffaella Pelloni vart fødd 18. juni 1943 i [[Bologna]]<ref>{{usurped|1=[https://web.archive.org/web/20070927195351/http://www.stradanove.net/news/testi/vips/vapac1604980.html Profile]}}, Stradanove.net. Retrieved 13. oktober 2017.</ref> til Raffaele Pelloni og Angela Iris Dell'Utri (med [[sicilia|siciliansk]] bakgrunn), og ho hadde ein yngre bror, Vincenzo «Enzo» (1945–2001).<ref>{{Cite web|url=https://www.younipa.it/raffaella-carra-e-le-sue-origini-siciliane-contenta-di-non-essermi-mai-montata-la-testa/|title=Younipa|date=6. juli 2021}}</ref><ref>{{cite journal|url=http://www.italy24news.com/entertainment/news/amp/32474|title=Raffaele Pelloni and Iris Dell'Utri. parents Raffaella Carrà / "Dad threatened me"|date=5. juli 2021|access-date=7. juli 2021|archive-date=19. januar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220119204608/https://www.italy24news.com/entertainment/news/amp/32474|url-status=usurped|work=Italy 24 News Entertainment}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.perizona.it/gallery/2017/07/02/raffaella-carra-mio-padre-mi-chiamava-per-sapere-se-ero-vergine_652272/|title=Raffaella Carrà: "Mio padre? Mi chiamava per sapere se ero ancora vergine"|date=2. juli 2017|website=Perizona|first=Daniela|last=Vitello}}</ref> Foreldra hennar gjekk frå kvarandre kort tid etter bryllaupet,<ref>{{cite journal|url=https://ricerca.repubblica.it/repubblica/archivio/repubblica/2008/01/06/raffaella-carra.html|title=Raffaella Carrà|date=6. januar 2008|journal=La Repubblica|language=it}}</ref> og Pelloni tilbrakte mesteparten av barndommen mellom baren til mora og iskrembutikken i Bellaria – Igea Marina.<ref>{{cite journal|url=https://www.newsrimini.it/2021/07/e-morta-raffaella-carra-bellaria-sua-citta-dadozione-in-lutto/|title=E' morta Raffaella Carrà. Bellaria, sua città d'adozione, in lutto|date=5. juli 2021|journal=News Rimini|language=it}}</ref> I sistnemnde lokale vaks ho opp med å sjå fjernsynsprogrammet ''Il Musichiere'', der ho lærte utanåt titlar, dansar og refreng frå songane.<ref name="GazCar">{{cite journal|url=https://www.gazzetta.it/Cronaca/05-07-2021/morta-raffaella-carra-regina-tv-musica-italiana-4102521620874.shtml|title=È morta Raffaella Carrà, la regina della tv italiana. Il tifo per la Juve, lo spot con Lauda|date=5. juli 2021|journal=[[La Gazzetta dello Sport]]|language=it}}</ref> Allereie åtte år gammal forlét ho Romagna-kysten for å halde fram utdanninga si i [[Roma]] ved det nasjonale danseakademiet.<ref>{{cite journal|url=https://www.ilrestodelcarlino.it/bologna/spettacoli/raffaella-carra-1.6557938|title=Da Bologna al cuore di tutti. La storia dell'irripetibile Raffaella Nazionale|date=5. juli 2021|journal=[[Il Resto del Carlino]]|language=it}}</ref> Som 14-åring slutta ho på ballettundervisninga.<ref name="VFairCarr">{{cite journal|url=https://www.revistavanityfair.es/cultura/entretenimiento/articulos/raffaella-carra-vida-canciones-parejas/45759|title=MUERE RAFFAELLA CARRÀ A LOS 78 AÑOS: EL ICONO TELEVISIVO QUE ROMPIÓ BARRERAS Y NO VIVIÓ "NI UN DÍA VACÍO"|date=5. juli 2021|journal=Vanity Fair Spain|language=es}}</ref> I 1952 byrja ho studia ved Centro Sperimentale di Cinematografia, der ho tok eksamen i 1960.<ref name=VFairCarr /> == Karriere == === 1950- og 1960-åra: ungdomstid, tidleg karriere og Hollywood === [[File:Raffaella Carrà in Tormento del passato (1952).png|thumb|left|180px|Carrà i ''Tormento del passato'', 1952]] Som 9-åring, medan ho gjekk tur med mora si i Roma og gjennom ein familieven, møtte Pelloni regissøren Mario Bonnard, som gav henne ei rolle i filmen ''Tormento del passato'', der ho spela karakteren Graziella.<ref name="lavanguardia_20181013">{{cite journal|url=https://www.lavanguardia.com/vida/20181013/452331777123/raffaella-carra-y-lucia-bose-la-musica-y-el-cine-italianos-como-revulsivo.html|title=Raffaella Carrá y Lucía Bosé: la música y el cine italianos como revulsivo|journal=La Vanguardia|first=Virginia|last=Hebrero|date=13. oktober 2018|language=es}}</ref><ref name=VFairCarr /> [[File:Giulio Cesare, il conquistatore delle Gallie-Carrà-Pajer.png|thumb|right|Carrà i ''Giulio Cesare, il conquistatore delle Gallie'', 1962]] [[File:Raffaella carrà e frank sinatra in il colonnello von ryan 1965.jpg|thumb|right|Carrà saman med [[Frank Sinatra]] i ''Von Ryan's Express'', 1965]] Pelloni fekk gjennombrotet sitt som anerkjend skodespelar i 1960 i filmen ''La lunga notte del '43''.<ref name=VFairCarr /> Same året arbeidde ho i den franske filmen ''La chance et l'amour'' saman med Michel Piccoli.<ref>{{cite journal|url=https://www.clarin.com/espectaculos/cine/murio-raffaella-carra-explota-explota-ultima-pelicula-diva-italiana_0_vyETIWdXI.html|title=Murió Raffaella Carrá: Cómo es Explota Explota, la última película sobre la diva italiana|journal=[[Clarín (Argentine newspaper)|Clarín]]|date=5. juli 2021|language=es}}</ref> Ho medverka deretter i mange italienske peplum-filmar, mellom anna ''La furia dei barbari'' (1960), ''Maciste nella terra dei ciclopi'' (1961), ''Maciste, l'uomo più forte del mondo'' (1961), ''Ulisse contro Ercole'' (1962), ''Ponzio Pilato'' (1962) og ''Giulio Cesare, il conquistatore delle Gallie'' (1962), i tillegg til komediar og actionfilmar som ''5 marines per 100 ragazze'' (1961), ''Il terrorista'' (1963), ''I compagni'' (1963) og ''La Celestina P... R...'' (1965).<ref name="CNNRC">{{cite journal|url=https://cnnespanol.cnn.com/2021/07/05/programas-peliculas-raffaella-carra-orix/|title=Películas y shows por los que recordaremos a Raffaella Carrà|journal=CNN in Spanish|date=5. juli 2021|first=Francesca|last=Galici|language=it}}</ref><ref name=ADN /><ref name=bookRC /> [[File:Raffaella Carrà 1960s.jpg|thumb|left|Carrà på eit promoteringbilete frå 1960-åra]] Midt på 1960-talet gav regissøren Dante Guardamagna Pelloni kunstnarnamnet Carrà. Han var glad i måleri og sette saman førenamnet hennar, Raffaella, som minna han om målaren [[Rafael|Rafael Sanzio]], med etternamnet til målaren Carlo Carrà.<ref>{{cite journal|url=https://www.ilgiornale.it/news/spettacoli/morta-raffaella-carr-1959995.html|title="È andata in un mondo migliore": morta Raffaella Carrà|journal=[[Il Giornale]]|date=5. juli 2021|first=Francesca|last=Galici|language=it}}</ref> I 1965 flytta Carrà til [[Hollywood]] etter å ha signert kontrakt med 20th Century Fox.<ref>{{cite journal|url=https://www.elespanol.com/cultura/20210705/muere-raffaella-carra-anos/594191433_0.html|title=Muere Raffaella Carrà a los 78 años|journal=[[El Español]]|date=5. juli 2021|language=es}}</ref> I likskap med andre italienske stjerner som Gina Lollobrigida, [[Sophia Loren]] og Virna Lisi, spelte ho i filmen ''Von Ryan's Express'' saman med [[Frank Sinatra]], Edward Mulhare og Trevor Howard.<ref name="LRCarra">{{cite journal|url=https://www.larazon.es/cultura/20210705/jty3oz5zfnaz3kec2c3missu7y.html|title=Raffaella Carrà, la actriz que rechazó a Hollywood porque odiaba sus fiestas|journal=[[La Razón (Madrid)|La Razón]]|date=5. juli 2021|first=Ulises|last=Fuente|language=es}}</ref> I 1966 hadde ho ei gjesterolle i ein episode av den amerikanske TV-serien ''I Spy'' med Bill Cosby og Robert Culp. Ho fekk heimlengsel og likte ikkje livet i [[Los Angeles]], og valde difor å flytte tilbake til [[Italia]] same året.<ref name=LRCarra /> Der spelte ho i fleire italienske og franske filmar, som ''Le Saint prend l'affût'' (1966), parodien ''Il vostro super agente Flit'' (1966), ''Warum hab ich bloß 2 x ja gesagt?'' (1969) og ''Cran d'arrêt'' (1970), i tillegg til nokre fjernsynsprogram.<ref name=CNNRC /><ref name=ADN /><ref name=bookRC /> Den 3. mars 1967 vart Carrà send på det nasjonale programmet ''Tutto per bene'', ei TV-tilpassing av romanen med same namn av Luigi Pirandello.<ref name="bookRC">{{Cite web|url=https://books.google.com/books?id=dJwrDwAAQBAJ&dq=%22tutto+per+bene%22+raffaella+carra&pg=PT101|title=Le Favolose Attrici Anni Settanta – Parte Seconda: Cinema Italiano|first=Maria|last=Cremonini|date=9. juli 2017|publisher=Self-Publish|via=Google Books}}</ref> I januar 1968 leia ho eit spesialprogram på det andre nasjonale nettet, med tittelen ''Tempo di samba''. I juni same året deltok ho i teaterstykket ''Processo di Famiglia'' av Diego Fabbri,<ref name="ADN">{{cite web|url=http://www1.adnkronos.com/Archivio/AdnAgenzia/1997/10/16/Spettacolo/RAFFAELLA-CARRA-TUTTE-LE-VOLTE-CHE-E-STATA-ATTRICE_161100.php|title=RAFFAELLA CARRA': TUTTE LE VOLTE CHE E' STATA ATTRICE|work=[[Adnkronos]]|date=16. oktober 1997|first=Francesca|last=Galici|language=it}}</ref> og mot slutten av året etter spelte ho hovudrolla i ''Il sorriso della gioconda''.<ref name="CNNRC" /> === 1970-åra: internasjonal suksess === [[File:Raffaella Carrà 1971.jpg|thumb|Carrà i ''Canzonissima 70'', 1970]] I 1970 deltok Carrà som gjesteskodespelar i programmet ''Io, Agata e tu'' saman med Nino Ferrer.<ref name=VFairCarr /> Kort tid etter vart ho tilsett av Radiotelevisione italiana (Rai) som programleiar for ''Canzonissima 70'', eit laurdagskveldsprogram der ho òg var skodespelar og dansar.<ref name=VFairCarr /> Ho leia òg ''Canzonissima 71'' og ''Canzonissima 74'', der ho gav ut hitlåta «Ma che musica Maestro», som selde mellom 200 000 og 250 000 eksemplar i [[Italia]].<ref>{{cite journal|url=https://www.msn.com/es-mx/entretenimiento/other/adiós-a-raffaella-carrà-biograf%C3%ADa-de-una-diva-diferente/ss-AALO5ov#image=7|title=Adiós a Raffaella Carrà: biografía de una diva diferente. 7/18: Éxito en los escenarios|journal=[[MSN]]|date=5. juli 2021|language=es}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.archiviolastampa.it/component/option,com_lastampa/task,search/mod,libera/action,viewer/Itemid,3/page,21/articleid,0840_01_1992_0230_0021_25167643/|magazine=[[la Stampa]]|title=Estate, nell'eterno ritorno riecco l'ombelico di Raffaella|date=23. august 1992|accessdate=22. august 2023}}</ref><ref>{{cite web|url=http://archivio.corriere.it/Archivio/interface/view.shtml#!/MzovZXMvaXQvcmNzZGF0aWRhY2kxL0AyMjYwNQ%3D%3D |publisher=[[Corriere Della Sera]]|title=Come vanno le vendite|quote=Ecco come vanno le vendite dei dischi di Canzonissima: "Vent'anni" di Ranieri e a quota 350 mila dischi venduti in una settimana, "Fiume amaro" cantata da Iva Znnichi ha venduto oltre 300 mila copie, e Morandi con "Capriccio' e piu o meno allo stesso livello, Benissimo vanno anche Ornella Vanoni con "L'appuntamento" e patty Praco con "Tutt'al piu" Senza dimenticare che "Ma che musica maestro" nella interpretazione di Raffaella Carra e sulle 250 mila copie.|date=9. januar 1971|accessdate=30. august 2023}}</ref> I 1971 deltok ho saman med Georges Descrières i den franskproduserte TV-serien ''Arsenio Lupin'', der ho spela i episoden «La donna dai due sorrisi».<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=chkNAwAAQBAJ&dq=raffaella+carra+la+donna+dai+due+sorrisi+george+descrieres&pg=PA305|title=La storia di Canale 5. I personaggi, le trasmissioni, la storia che hanno fatto della televisione commerciale un ammiraglia|first=Marco|last=Saporiti|date=2011|publisher=Lulu.com|isbn=9788896782132|via=Google Books}}</ref> I 1974 leia ho programmet ''Milleluci'' på Rai saman med songaren Mina Mazzini.<ref>{{cite magazine|url=https://www.revistavanityfair.es/cultura/articulos/mina-mazzini-vida-canciones/44130|title=ÉXITO, TRAGEDIAS E INSPIRACIÓN: LOS 80 AÑOS DE MINA, LA TIGRESA DE CREMONA|magazine=Vanity Fair|date=25. mars 2020|language=es|first=Ianko|last=López}}</ref> Etter suksessen på den italienske marknaden debuterte Carrà i [[Spania]] i 1975 på Televisión Española (TVE), då ho opptredde i varietéprogrammet ''¡Señoras y señores!''. Ho gav deretter ut eit samlealbum med spanske versjonar av songane sine.<ref name=VFairCarr /> I 1976 vart ho engasjert av TVE til å leie fire episodar av varietéprogrammet ''La hora de...''.<ref name=VFairCarr /> I desse åra konsentrerte Carrà seg meir om songkarrieren sin, og fekk suksess i fleire land, mellom anna [[Spania]], [[Tyskland]], Frankrike, [[Nederland]], [[Belgia]], [[Storbritannia]], [[Hellas]], og særleg i [[Latin-Amerika|latinamerikanske land]].<ref>{{cite journal|url=https://corrieredipanama.com/es/actualidad/la-reina-de-la-alegria-la-extranaremos-todos_3155|title=La reina de la alegría la extrañaremos todos!|journal=Corriere di Panama|date=6. juli 2021|language=es|first=Beppe|last=Bonazzoli|access-date=7. juli 2021|archive-date=6. juli 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210706185545/https://corrieredipanama.com/es/actualidad/la-reina-de-la-alegria-la-extranaremos-todos_3155/|url-status=dead}}</ref> Ein av dei største suksessane hennar var songen «A far l'amore comincia tu», der den engelske versjonen nådde niandeplass på den britiske singellista, i tillegg til å oppnå fleire [[Salstrofé i musikkbransjen|gull- og platinaplater]] verda over.<ref name="British Hit Singles & Albums">{{cite book| first = David| last = Roberts| year = 2006| title = British Hit Singles & Albums| edition = 19th| publisher = Guinness World Records Limited| location = London| isbn = 1904994105| page = 95}}</ref> I 1976 spelte Carrà inn albumet ''Forte forte forte'', som vart gjeve ut i 36 land, og gav henne gullplate i [[Canada]].<ref name="53G">{{cite web|url=https://musiccanada.com/gold-platinum/?_gp_search=raffaella%20carra |title=Gold/Platinum – Music Canada |work=[[Music Canada]]|date=December 1976 |accessdate=27. januar 2021|url-status=live|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210127222929/https://musiccanada.com/gold-platinum/?_gp_search=raffaella+carra |archivedate=27. januar 2021}}</ref> I 1977 følgde ho opp med Fiesta, som inneheld eurodisco-låtar; tittelsporet er blitt omtalt som eit «symbol» på soubrette-stilen hennar.<ref>{{cite web|url=https://www.rtve.es/television/20090819/exitos-1977-raffaella-carrafiesta/289395.shtml|title=Éxitos de 1977: Raffaella Carrá:"Fiesta" |work=RTVE|date=19. august 2009|first=Azahara|last=Álvarez Jiménez}}</ref> I 1978 var Carrà gjest i det chilenske programmet ''Sábado gigante''.<ref name="L3ra">{{cite journal|url=https://www.latercera.com/culto/2021/07/05/un-espectaculo-wagneriano-y-la-primera-reina-el-paso-inolvidable-de-raffaella-carra-por-vina-82/|title=El explosivo paso de Raffaella Carrà por Viña 82: un "espectáculo wagneriano" y la primera reina|journal=[[La Tercera]]|date=5. juli 2021|first=Pablo|last=Retamal}}</ref> Same året gav ho ut songen «Hay que venir al sur», den spanske versjonen av «Tanti auguri», som vart endå ein av dei største hittane hennar.<ref>{{cite journal|url=https://elcomercio.pe/luces/musica/para-hacer-bien-el-amor-hay-que-venir-al-sur-raffaella-carra-y-la-historia-de-su-famosa-y-censurada-cancion-gianni-boncompagni-noticia/|title="Para hacer bien el amor hay que venir al sur": Raffaella Carrà y la historia de su famosa (y censurada) canción|journal=[[El Comercio (Peru)|El Comercio]]|date=5. juli 2021}}</ref> === 1980-åra: tilbake til RAI og suksess i Latin-Amerika === I 1980 spelte ho hovudrolla i filmen ''Bárbara'', som vart spela inn i [[Argentina]] og distribuert på den søramerikanske marknaden, og som vart hennar siste spelefilm som hovudrolleinnehavar.<ref>{{cite web|url=https://www.infobae.com/teleshow/2021/04/22/barbara-el-extrano-musical-con-raffaella-carra-y-jorge-martinez-hecho-en-argentina-en-1980/|title="Bárbara", el extraño musical con Raffaella Carrá y Jorge Martínez hecho en Argentina en 1980|date=22. april 2021 |first=Santiago|last=García|work=[[Infobae]]|language=es}}</ref> Same året spelte ho inn albumet ''Mi spendo tutto'', som inneheld songen «Pedro», ein av dei største hittane hennar.<ref>{{cite web|url=https://tg24.sky.it/spettacolo/musica/2021/07/05/raffaella-carra-canzoni-piu-famose|title=E' morta Raffaella Carrà, la ricordiamo con le 10 canzoni più amate|date=5. juli 2021|first=Fabrizio|last=Basso|work=Sky TG24|language=it}}</ref> I 1981 leia ho ''Millemilioni'', det første forsøket på internasjonalt fjernsynssamarbeid: fem spesialsendingar, kvar spelte inn i ein ulik hovudstad – [[Buenos Aires]], [[Mexico by]], [[London]], [[Roma]] og [[Moskva]].<ref>{{cite journal|url=https://www.elpais.com.co/entretenimiento/los-exitos-que-hicieron-inolvidable-a-la-cantante-italiana-raffaella-carra.html|title=Los éxitos que hicieron inolvidable a la cantante italiana Raffaella Carrà|date=5. juli 2021|journal=[[El País (Cali)]]|language=es}}</ref> I 1982 leia ho ''Fantastico 3'' saman med Corrado,<ref name=MundoRC /> og song opningsmelodien «Ballo ballo». Songen vart seinare gjenstand for ein del kontrovers, då nokre meinte han plagierte «[[Eleanor Rigby]]» av [[The Beatles]].<ref name="RC12">{{cite journal|url=https://www.pagina12.com.ar/352713-raffaella-carra-del-estrellato-italiano-al-mundo|title=Raffaella Carrá, del estrellato italiano al mundo|date=6. juli 2021|journal=[[Página/12]]|last=Giordano|first=Santiago|language=es}}</ref> Etter suksessen med ''Fantastico'' vart albumet ''Raffaella Carrà 82'' gjeve ut. Det vart arrangert og komponert mellom anna av Franco Bracardi og Danilo Vaona, og skrive av Gianni Boncompagni, Gianni Belfiore og Giancarlo Magalli. Seinare same året var Carrà æresgjest på den internasjonale songfestivalen i Viña del Mar i [[Chile]].<ref name=L3ra /> I februar 1983 var ho òg gjest under [[Festival della Canzone Italiana di Sanremo|Sanremo-festivalen]].<ref>{{cite book|last=Eddy Anselmi|title=Festival di Sanremo: almanacco illustrato della canzone italiana|year=2009|publisher=Panini Comics|isbn=978-8863462296}}</ref> Songane «Soli sulla luna» og «Ahi», skrivne av Valsiglio – Pace – Depsa, vart spela inn spesielt for høvet, og – som songaren sjølv sa – «i all hast».<ref name="Riviera">{{cite web|url=https://www.riviera24.it/2021/07/e-morta-raffaella-carra-il-sindaco-biancheri-ha-contribuito-a-far-grande-il-nome-di-sanremo-nel-mondo-703281/|title=E' morta Raffaella Carrà, il sindaco Biancheri: "Ha contribuito a far grande il nome di Sanremo nel mondo"|date=5. juli 2021|website=www.riviera24.it|last=Elisa|first=Colli|language=it}}</ref> Frå 1983 til 1985 leia Carrà ''Pronto, Raffaella?'', det første middagsprogrammet på Rai, som stadfesta rolla hennar som programleiar. Programmet vart ein stor suksess, med over 14 millionar sjåarar som følgde intervjuet hennar med [[Mor Teresa]].<ref name=VFairCarr /> Carrà song òg kjenningsmelodien til programmet: «Fatalità».<ref>{{cite journal|url=https://video.repubblica.it/spettacoli-e-cultura/pronto-raffaella-1983/105987/104367|title="Pronto... Raffaella?" (1983)|date=25. september 2012|journal=La Repubblica|language=it}}</ref> Suksessen til ''Pronto, Raffaella?'' gav henne tittelen «kvinneleg TV-personlegdom på europeisk nivå» i 1984, tildelt av European TV Magazines Association.<ref name=SkyRC /> I 1984 signerte ho òg ein toårig kontrakt verd fleire millionar med kjøkenprodusenten Scavolini, med slagordet «den mest elska av italienarane».<ref>{{cite journal|url=https://www.ilrestodelcarlino.it/pesaro/cronaca/scavolini-una-donna-bella-e-molto-gentile-la-morte-della-carra-un-grande-dispiacere-1.6560073|title=Raffaella Carrà, Scavolini: "Una donna bella e molto gentile: un grande dispiacere"|date=6. juli 2021|journal=Il Resto del Carlino|language=it}}</ref><ref name= GiornoRC /> Same året skapte fornyinga av kontrakten hennar med Rai sterk debatt, då den dåverande statsministeren [[Bettino Craxi]] kalla honoraret hennar for ein eksklusiv treårsperiode «umoralsk og skandaløst».<ref name= GiornoRC /><ref>{{cite news|url=https://elpais.com/diario/1984/03/03/radiotv/447116401_850215.html|title=Polémica en Italia por un contrato millonario de la RAI a Raffaella Carrá|date=3. mars 1984|journal=El País|language=es}}</ref> I denne perioden gav Carrà ut albuma ''Fatalità'' (1983) og ''Bolero'' (1984).<ref>{{cite journal|url=https://catalunyadiari.com/actualitat/mor-raffaella-carra|title=Mor Raffaella Carrà|date=5. juli 2021|journal=Catalunya Diari|language=ca|first=Blai|last=Melgar}}</ref> I TV-sesongen 1985–86 leia ho supershowet ''Buonasera Raffaella''. Dei første ti episodane vart sende frå [[Roma]], medan dei siste fem vart sende direkte frå Rai sine studio i [[New York by|New York]], og via Rai International synlege i både [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]. Ho intervjua og song duettar med kjende gjester som [[Henry Kissinger]], [[Joe Cocker]], Riccardo Cocciante, {{ikkjeraud|Patty Pravo}}, [[Stevie Wonder]], Ginger Rogers og Sammy Davis Jr., og framførte kjenningslåtane «Fidati!» og «Bellissimo». Programmet skapte igjen debatt på grunn av høge produksjonskostnader, særleg for episodane sende via satellitt frå [[USA]].<ref>{{cite journal|url=https://www.tvblog.it/post/1618530/e-successo-in-tv-5-dicembre-1985-buonasera-raffaella-video|title=È successo in TV – 5 dicembre 1985: arriva Buonasera Raffaella! (video)|date=5. desember 2018|journal=Tvblog.it|language=it|first=Marco|last=Salaris}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.dire.it/05-07-2021/651068-da-trieste-in-giu-tutti-in-coro-ciao-raffaella-carra/|title='Da Trieste in giù' tutta l'Italia piange Raffaella Carrà |date=5. juli 2021|work=dire.it|language=it|first=Lucrezia|last=Leombruni}}</ref> Likevel vart sendinga ein stor suksess, og vekte interesse frå amerikanske TV-kanalar, som inviterte Carrà til kjende talkshow der ho vart intervjua av Johnny Carson, Ed Sullivan og [[David Letterman]].<ref>{{Cite web|url=https://www.adnkronos.com/raffaella-carra-con-david-letterman-sulla-tv-usa_4lnCE7Z3b62hVAu6566laV|title=Raffaella Carrà, con David Letterman sulla tv Usa|date=5. juli 2021|website=Adnkronos}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.ilmattino.it/spettacoli/televisione/raffaella_carra_malattia_david_letterman_intervista_patrimonio_morte_news_oggi-6065002.html|title=Raffaella Carrà, quando venne punzecchiata da David Letterman (e rispose per le rime): "Sono una donna, ma guadagno come un uomo"|website=www.ilmattino.it|date=6. juli 2021 }}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.lascimmiapensa.com/2021/07/06/raffaella-carra-femminismo-david-letterman-show/|title=Quando Raffaella Carrà, al Letterman, spiegò il femmismo al mondo [VIDEO]|first=Matteo|last=Furina|date=6. juli 2021}}</ref> I sesongen 1986–87 leia Carrà programmet ''Domenica in'', opphavleg utvikla av Corrado i 1976, og song både opningsmelodien «Curiosità» og avslutningsmelodien «Casa dolce casa». I november 1986 reagerte ho under ei sending på ein artikkel i vekebladet ''Novella 2000'', og truga med rettslege steg etter skuldingar om at ho forsømde den døyande mora si.<ref>{{cite journal|url=https://ricerca.repubblica.it/repubblica/archivio/repubblica/1986/11/04/la-carra-riesce-bloccare-novella-2000.html|title=LA CARRA' RIESCE A BLOCCARE 'NOVELLA 2000'|date=4. november 1986|journal=La Repubblica|language=it}}</ref> Raffaella's mother in fact died in 1987. Raffaella paid tribute during another episode of ''Domenica in'', dedicating her song "I thank you life" to her.<ref>{{cite web|url=https://www.youmovies.it/2021/05/13/domenica-in-raffaella-carra/|title=Domenica In, conduttrice fuori di sé : "Mia madre non si tocca"|date=13. mai 2021|work=youmovies.it|language=it|first=Emmanuela|last=Ceccarelli}}</ref> Mora hennar døydde i 1987, og Carrà heidra henne i eit seinare program ved å tileigne songen «I thank you life» til henne.<ref>{{cite web|url=https://www.youmovies.it/2021/05/13/domenica-in-raffaella-carra/|title=Domenica In, conduttrice fuori di sé : "Mia madre non si tocca"|date=13. mai 2021|work=youmovies.it|language=it|first=Emmanuela|last=Ceccarelli}}</ref> I 1987 inngjekk ho ein avtale med Fininvest, ein toårig kontrakt verd fleire millionar. Første opptreden hennar på Canale 5 var 27. desember 1987, då eit spesialprogram med tittelen ''Benvenuta Raffaella'' vart sendt. Kort tid etter, 9. januar 1988, debuterte ''Raffaella Carrà Show''. Dette vart følgt av ''Il principe azzurro'' våren 1989, det siste programmet Carrà leia for Canale 5.<ref name="CDSRC">{{cite journal|url=https://www.corriere.it/spettacoli/21_luglio_06/raffaella-carra-quando-berlusconi-corteggio-un-camion-azalee-919c1594-de2a-11eb-a77a-c19811af1134.shtml|title='Raffaella Carrà, quando Berlusconi la corteggiò con un camion di azalee|date=6. juli 2021|journal=[[Corriere della Sera]]|language=it}}</ref> === 1990-åra: arbeid som programleiar === [[File:Carlo Frisi e Raffaella Carrà -11 novembre 1990- Ricomincio Da Due -Rai 2-.jpg|thumb|right|Raffaella Carrà og Carlo Frisi i ''Ricomincio da due'' i 1990]] Etter at perioden hennar hos Fininvest var over, leia Carrà det nye programmet ''Weekend of Raffaella'', der ho viste fram ein meir moden stil og gjekk bort frå tights og bodysuits.<ref name="ElConfi">{{cite journal|url=https://www.vanitatis.elconfidencial.com/celebrities/2021-07-05/75-datos-sobre-raffaella-carra-en-su-75-cumpleanos_1579261/|title=more mature by abandoning tights and bodysuits|journal=[[El Confidencial]]|language=es|first=C.|last=A.|date=5. juli 2021}}</ref> Programmet fekk ein oppfølgjar med tittelen ''Ricomincio da due''.<ref name= GiornoRC /> Tidleg i januar 1990 vende Carrà tilbake til Rai for å leie det nye showet ''Raffaella Venerdì, Sabato e Domenica... E saranno famosi''.<ref name= GiornoRC>{{cite journal|url=https://www.ilgiorno.it/cronaca/morta-raffaella-carra-1.6557739|title=Chi era Raffaella Carrà: la sua vita e la sua carriera|journal=[[Il Giorno (newspaper)|Il Giorno]]|language=it|first=Cristiana|last=Mariani|date=5. juli 2021}}</ref> I juni 1990 var ho medprogramleiar saman med Gigi Sabani, Ricardo Fernández Deu og Miriam Díaz Aroca i ''Cuando calienta el sol'', eit varietéprogram produsert i samarbeid mellom Rai og TVE. Programmet vart sendt direkte frå Saint-Vincent i Italia og Tossa de Mar i [[Spania]], og vart kringkasta samstundes i begge landa.<ref>{{cite journal|url=https://ricerca.repubblica.it/repubblica/archivio/repubblica/1991/06/20/cuando-calienta-el-sol-arrivano-in-coppia.html|title='CUANDO CALIENTA EL SOL' ARRIVANO IN COPPIA RAFFAELLA E SABANI|journal=[[la Repubblica]]|language=it|date=20. juni 1991}}</ref> I mai 1991 leia ho Telegatto-prisutdelinga saman med Corrado.<ref>{{cite journal|url=https://ricerca.repubblica.it/repubblica/archivio/repubblica/1991/05/05/una-notte-da-star-per-telegatti.html|title=UNA NOTTE DA STAR PER I 'TELEGATTI'|journal=La Repubblica|language=it|date=5. mai 1991}}</ref> [[File:Carlo Frisi e Raffaella Carrà - Fantastico 12 Rai 1 - 19 Ottobre 1991 -.jpg|thumb|right|Carlo Frisi og Raffaella Carrà i ''Fantastico 12'' i oktober 1991]] Saman med Johnny Dorelli leia ho i 1991 laurdagsprogrammet ''Fantastico 12'' på Rai 1. Trass i kontroversar knytte til opptredenen til Roberto Benigni, fekk programmet lågare sjåartal enn venta.<ref>{{cite journal|url=https://www.rainews.it/dl/rainews/media/Raffaella-Carra-e-l-assalto-di-Roberto-Benigni-a-Fantastico-12-monologo-10fa60db-5c99-4282-acab-8d7636bea065.html#foto-1|title=Raffaella Carrà e l'assalto di Roberto Benigni a Fantastico|journal=[[RAI]]|language=it|date=6. juli 2021}}</ref> Frå 1992 til 1995 vende Carrà tilbake til TVE, der ho leia tre sesongar av ''¡Hola Raffaella!''.<ref name=VFairCarr /> For dette programmet vann ho tre TP de Oro,<ref name= GiornoRC /> i tillegg til å leie kveldsprogrammet ''A las 8 con Raffaella''.<ref name=PeriodCarr /> I sesongen 1994–95 gjekk ho vidare til den spanske kanalen Telecinco, der ho leia ettermiddagsprogrammet ''En casa con Raffaella''.<ref name=PeriodCarr /> Mot slutten av 1995 vende ho tilbake til Rai 1 med ''Carràmba! Che sorpresa''.<ref name=VFairCarr /> I 1996 og seinare frå 1998 til 2000 leia ho fleire program, mellom anna ''Carràmba! Che sorpresa'', ''Carrambà! Che fortuna'', ''40 minuti con Raffaella'', ''Centoventitré'' og ''I Fantastici di Raffaella''.<ref>{{cite journal|url=https://www.ilgiornale.it/news/spettacoli/carlucci-rai-intitolare-l-auditorium-foro-italico-carr-1960143.html|title="A Raffaella": l'appello alla Rai per ricordare la Carrà|journal=Il Giornale|language=it|date=6. juli 2021}}</ref> I 1997 spelte ho òg hovudrolla i ein firedelt miniserie frå Rai med tittelen ''Una mamma per caso'', regissert av Sergio Martino, der ho spela rolla som ein einsleg journalist. Dette vart hennar siste opptreden i ein dramatisert TV-serie.<ref>{{cite journal|url=https://www.20minutos.es/cinemania/noticias/raffaella-carra-y-el-cine-las-peliculas-de-la-gran-show-woman-italiana-4754243/|title=Raffaella Carrà y el cine: las películas de la gran 'show-woman' italiana|journal=[[20 minutos]]|language=es|date=5. juli 2021}}</ref> Same året takka ho nei til å leie Sanremo-festivalen 1997.<ref name=Riviera /> Ho ønskte velkomen til [[1998]] ved å vere medprogramleiar saman med Ramón García under TVE si direktesending av nyttårsklokkeslaga frå Puerta del Sol i [[Madrid]].<ref>{{cite journal|url=https://www.rtve.es/alacarta/videos/campanadas-de-fin-de-ano/campanadas-1998/5614719/|title=Campanadas 1998|journal=[[RTVE]]|language=es|date=31. desember 1997}}</ref> === 2000-åra: mellom Spania og Italia === I 2000 presenterte ho Gran Premio Internazionale dello Spettacolo saman med Paolo Bonolis.<ref>{{cite book|last=Baroni|first=Joseph|title=Dizionario della televisione|year=2005|publisher=[[Raffaello Cortina Editore]]|isbn=8870789721}}</ref> Året etter, saman med Piero Chiambretti, Enrico Papi, Megan Gale og Massimo Ceccherini, leia ho den 51. utgåva av Sanremo-festivalen, som ikkje vart nokon stor suksess. Carrà vedgjekk sjølv at ho tok feil då ho valde eit format som var meir musikalsk enn fjernsynsretta.<ref>{{cite news|url=https://elpais.com/diario/2001/03/06/radiotv/983833203_850215.html|title=Rafaella Carrà y el Festival de San Remo|journal=[[El País]]|language=es|date=6. mars 2001}}</ref> Etter ein pause på om lag eitt år vende Carrà attende til beste sendetid på Rai 1 med den fjerde utgåva av ''Carràmba! Che sorpresa''.<ref>{{cite journal|url=http://www.vbtv.it/2018/04/06/cera-una-volta-carramba-che-successo/|title=C'era una volta: Carràmba, che successo!|journal=VBTV.it|language=it|date=6. april 2018}}</ref> I 2004 leia ho programmet ''Sogni''.<ref>{{Cite web|url=http://archivio.corriere.it/Archivio/interface/landing.html|title=Archivio Corriere della Sera|website=archivio.corriere.it}}</ref> Den 19. desember 2004 var ho programleiar saman med Ramón García og Loles León for den ni timar lange innsamlingsaksjonen ''Contigo'' på TVE.<ref>{{cite journal|url=https://www.elmundo.es/elmundo/2004/12/18/comunicacion/1103390764.html|title=TVE recupera a Raffaella Carrá para un maratón solidario de nueve horas de programación en directo|journal=[[El Mundo (Spain)|El Mundo]]|language=es|date=20. desember 2004}}</ref> Den 24. oktober 2005 var ho gjest i [[Diego Maradona]] sitt program ''La Noche del 10'' saman med [[Robbie Williams]].<ref>{{cite journal|url=https://www.elterritorio.com.ar/noticias/2005/10/24/55509-hoy-la-noche-del-10-tendra-a-rafaela-carra-como-invitada|title=Hoy "La Noche del 10" tendrá a Rafaela Carrá como invitada|journal={{ill|El Territorio|es}}|language=es|date=24. oktober 2005}}</ref> Våren 2006 leia Carrà programmet ''Amore'' på Rai, ein kopi av TVE sitt ''Contigo''. Programmet var vigd til fjernadopsjonar og oppnådde nær 150 000 adopsjonar.<ref>{{cite journal|url=http://www.vita.it/it/article/2021/07/05/raffaella-carra-e-quei-150mila-bambini-che-sono-un-po-figli-suoi/159910/|title=Raffaella Carrà e quei 150mila bambini che sono un po' figli suoi|journal=Vita.it|language=it|date=5. juli 2021|first=Sara|last=de Carli}}</ref> Også i 2006 gav skodespelaren Fabio Canino, med hjelp frå Roberto Mancinelli, ut boka ''Raffabook. Più che un libro uno show del sabato sera'', tileigna henne.<ref>{{cite web|url=https://www.sololibri.net/Intervista-a-Fabio-Canino.html|title=Intervista a Fabio Canino, ora in libreria con "Le parole che mancano al cuore"|website=sololibri.net|language=it|date=3. september 2019|first=Vincenzo|last=Mazzaccaro}}</ref> Om lag på same tid gav Tiziano Ferro ut songen «E Raffaella è mia» på albumet ''Nessuno è solo'', tileigna Carrà, som òg medverka i musikkvideoen til songen,<ref>{{cite journal|url=https://www.leggo.it/spettacoli/musica/morta_raffaella_carra_dolore_di_tiziano_ferro_5_luglio_2021-6063265.html|title=Tiziano Ferro e la morte di Raffaella Carrà: "Mi fa stare male pensare all'ultima volta"|journal=[[Leggo]]|language=it|date=5. juli 2021}}</ref> medan den spanske songaren Roser spelte inn albumet ''Raffaella'', ei hyllest med Carrà sine største hits sungne på spansk.<ref>{{cite web|url=https://amenzing.com/0168827/roser-se-reconcilia-con-raffaella-carra/|title=Roser se reconcilia con Raffaella Carrá|website=amenzing.com|language=es|date=5. juli 2021}}</ref> I desember 2006 deltok ho på jubileumsgallaen for TVE sitt 50-årsjubileum.<ref>{{cite journal|url=https://cincodias.elpais.com/cincodias/2021/07/05/fortunas/1625497796_335762.html|title=Muere Raffaella Carrà a los 78 años|journal=El País|language=es|date=3. desember 2007}}</ref> Den 30. november 2007 vart ''Raffica'' gjeven ut, to CD-ar og ein DVD som samla alle kjenningsmelodiane som Raffaella hadde sunge og dansa til gjennom karrieren.<ref>{{cite journal|url=https://www.lavozdegalicia.es/noticia/cultura/2007/12/03/raffaella-carra-reune-raffica-exitos-televisivos/00031196706118594603441.htm|title=Raffaella Carrá reúne en "Raffica" sus éxitos televisivos|journal=[[La Voz de Galicia]]|language=es|date=3. desember 2007}}</ref> [[File:Raffaella Carrà 2008.jpg|thumb|200px|left|Raffaella Carrà i 2008]] I 2008 inviterte TVE henne til tre program knytte til [[Eurovision Song Contest]]. Det første var uttaksprogrammet som vart sendt 8. mars, ''Salvemos Eurovisión''.<ref name= PeriodCarr /> Ho leia òg to spesielle gallashow knytte til denne festivalen.<ref name= PeriodCarr /> Kort tid etter vende Carrà attende til Rai 1 for å leie ei ny utgåve av ''Carràmba! Che fortuna'', som fekk gode sjåartal, med eit gjennomsnitt på 5 000 000 daglege sjåarar og ein topp på 6 000 000.<ref>{{cite web|url=https://www.kontrokultura.it/246090/carramba-verso-il-ritorno-su-rai-1-con-raffaella-carra/|title=Carramba verso il ritorno su Rai 1 con Raffaella Carrà|website=kontrokultura.it|language=it|date=15. januar 2020|access-date=7. juli 2021|archive-date=31. oktober 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20231031201147/https://www.kontrokultura.it/246090/carramba-verso-il-ritorno-su-rai-1-con-raffaella-carra/|url-status=dead}}</ref> Deretter vende Carrà attende til Spania for å vere programleiar for ein episode av den spanske versjonen av ''[[Saturday Night Live]]'' på Cuatro i april 2009.<ref>{{cite web|url=https://www.cuatro.com/mas-de-cuatro/Raffaella-Carra-hace-decimo-SNL_0_822150020.html|title=Raffaella Carrá nos hace reír en el décimo SNL|website=Cuatro|language=es|date=16. april 2009}}</ref> Også i 2008 vart boka ''Mito in tre minuti'' av Antimo Verde gjeven ut, ei kunstnarisk biografi basert på forskingsarbeid.<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=Ts2dPQAACAAJ|title=Raffaella Carrà... Mito in tre minuti. Una biografia artistica della "signora della tv" dagli esordi ad oggi|first1=Antimo|last1=Verde|first2=Eugenio|last2=Amato|date=2008|publisher=Helios Editrice|isbn=9788888123325|via=Google Books}}</ref> Den 7. november same året vart ''Raffica – Balletti & Duetti'' gjeven ut, ein ny boks med to CD-ar og ein DVD med eit utval av fjernsynsopptredenar av Carrà.<ref>{{cite journal|url=https://www.losandes.com.ar/estilo/cinco-grandes-exitos-de-raffaella-carra-que-conquistaron-al-mundo/|title=Cinco grandes éxitos de Raffaella Carrá que conquistaron al mundo|journal=[[Los Andes (Argentine newspaper)|Los Andes]]|language=es|date=5. juli 2021}}</ref> Same året leia og produserte Carrà ''Il Gran Concerto'', eit fjernsynsprogram der RAI sitt nasjonale symfoniorkester framførte stykke innan klassisk musikk og opera.<ref>{{cite web|url=https://www.televisionando.it/articolo/il-gran-concerto-di-raffaella-carra-da-settembre-su-rai-tre/7377/|title=IL GRAN CONCERTO DI RAFFAELLA CARRÀ DA SETTEMBRE SU RAI TRE|website=televisionando.it|language=it|date=16. juli 2008}}</ref> === 2010-åra: sporadiske opptredenar === [[File:Italia “inunda” este fin de semana el Conde Duque (01).jpg|thumb|right|Raffaella Carrà i [[Madrid]] i 2017 sammen med borgarfullmektig Manuela Carmena]] [[File:Daniele Magro con Raffaella Carrà nel 2018 (cropped).jpg|thumb|180px|right|Carrà i 2018]] I 2010 duetterte ho med Renato Zero på songen «Triangolo» frå albumet hans ''Sei Zero''. Dei delte òg scena på konserten til Zero 5. oktober same året.<ref name="SkyRC">{{cite web|url=https://tg24.sky.it/cronaca/2021/07/05/raffaella-carra-morta|title=È morta Raffaella Carrà: la diva della tv e della musica aveva 78 anni|website=Sky News|language=it|date=5. juli 2021}}</ref> I 2011, etter 13 års fråvere, deltok [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] att i [[Eurovision Song Contest]], og Rai valde Carrà til å vere programleiar og kommentator frå Italia under finalekvelden, i tillegg til å presentere poenga frå juryen og telefonrøysting.<ref name="PeriodCarr">{{cite journal|url=https://www.elperiodico.com/es/yotele/20180618/programas-miticos-raffaella-carra-espana-6897912|title=Los programas mas míticos de Raffaella Carrá en España|journal=El Periódico|language=es|date=18. juni 2018}}</ref> Sommaren 2011 remiksa den franske DJ-en {{ikkjeraud|Bob Sinclar}} hennar klassiske song «A far l'amore comincia tu», som fekk ny tittel «Far l'amore». Denne remiksen vart seinare inkludert av Paolo Sorrentino i lydsporet til filmen ''The Great Beauty'', som vann [[Oscar-prisen|Oscar]].<ref>{{cite web|url=https://www.vrt.be/vrtnws/nl/2021/07/05/a-far-l-amore-comincia-tu-italiaanse-zangeres-rafaella-carra/|title="A far l'amore comincia tu": Italiaanse zangeres Raffaella Carrà (78) overleden|website=[[VRT (broadcaster)|VRT]]|language=be|first=Kristien|last=Bonneure|date=5. juli 2021}}</ref> Seinare, saman med Neri Marcorè, medverka ho i ulike reklamefilmar for TIM, der ho spela dronning [[Isabella av Castilla]].<ref>{{cite web|url=https://www.mondomobileweb.it/211026-addio-raffaella-carra-protagonista-spot-tim/|title=Addio a Raffaella Carrà: fu protagonista anche in uno spot TIM|website=mondomobileweb.it|language=it|date=5. juli 2021|first=Alberto|last=Ferrante}}</ref> I oktober 2011 var ho for fjerde året på rad produsent av Rai 3-programmet ''Il Gran Concerto'', leia av Alessandro Greco.<ref>{{cite web|url=https://www.tvblog.it/post/28609/raffaella-carra-il-gran-concerto-vento-contro|title=Raffaella Carrà parla de Il Gran Concerto: "Un programma educativo per bambini, ma col vento contro"|website=tvblog.it|language=it|date=20. oktober 2011}}</ref> I juni 2012 deltok ho i ''Concerto per l'Emilia'' til støtte for dei som vart råka av jordskjelva 20. og 29. mai 2012, der ho song ein av sine hits, «Rumore».<ref>{{cite web|url=https://video.corrieredibologna.corriere.it/raffaella-carra-sua-rumore-2012-bologna-concerto-l-emilia-terremotata/fdf65faa-dda4-11eb-bc33-27c108d21dbd|title=Raffaella Carrà e la sua Rumore, nel 2012 a Bologna il concerto per l'Emilia terremotata|website=Corriere di Bologna|language=it|date=5. juli 2021|first=Mauro|last=Giordano}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.lainformacion.com/opinion/borja-teran/raffaella-carra-vuelve-a-la-television-como-jurado-de-la-voz/17856/?autoref=true|title=Raffaella Carrá vuelve a la televisión como jurado de 'La Voz' en Italia|website=lainformación.com|language=es|date=3. januar 2013|first=Borja|last=Terán}}</ref> I januar 2013 var planen at Carrà skulle vende tilbake etter ti år for å leie laurdagskveldsshow på Rai 1, men programmet, som hadde arbeidstittelen ''Auditorium'', vart seinare avlyst. I februar 2013 vart ho ein av mentorane, saman med [[Noemi]], Piero Pelù og Riccardo Cocciante, i ''The Voice of Italy'' på Rai 2.<ref name="mediaset_1537725114">{{cite web|url=https://www.mediaset.es/telemania/programas/programas-internacionales/raffaella-carra-coach-la-voz-italiana_0_1537725114.html|title=Raffaella Carrá, 'coach' de 'La voz' italiana |website=[[Mediaset]]|language=es|date=5. januar 2013}}</ref> Den 16. juli 2013 gav ho ut dansesongen «Replay»,<ref name="hola_20131116">{{cite journal|url=https://www.hola.com/noticias-de-actualidad/16-11-2013/3/musica|title=Raffaella Carrà presenta su nuevo disco, 'Replay'|journal=[[¡Hola!]]|language=es|date=16. november 2013}}</ref> som vart følgd opp med albumet ''Replay (The Album)''. Albumet kom 19. november 2013, saman med den andre singelen «Cha Cha Ciao», sjutten år etter hennar førre studioalbum.<ref>{{cite web|url=https://www.rockol.it/news-553006/raffaella-carra-torna-con-replay-la-musica-mantiene-giovani|title=Raffaella Carrà torna alla musica con 'Replay': 'La musica mantiene giovani'|website=rockol.it|language=it|date=15. november 2013}}</ref><ref name="hola_20131116"/> Same året medverka ho som seg sjølv i filmen ''Colpi di fortuna'', regissert av Neri Parenti.<ref>{{cite web|url=https://www.sentieriselvaggi.it/colpi-di-fortuna-di-neri-parenti/|title=Colpi di fortuna, di Neri Parenti|website=SentrieriSelvaggi.it|language=Italian|date=19. desember 2013|first=Sergio|last=Sozzo|access-date=6. juli 2021}}</ref> I 2014 deltok ho att i ''The Voice of Italy'' som mentor saman med Piero Pelù, Noemi og rapperen J-Ax.<ref name="mediaset_1537725114"/> I februar same året var ho gjest under første kveld av [[Festival della Canzone Italiana di Sanremo|Sanremo-festivalen]], der ho framførte eit medley av songar frå sitt siste album.<ref>{{cite web|url=https://www.tgcom24.mediaset.it/televisione/foto/festival-di-sanremo-raffaella-carra-show-tra-balli-e-l-appello-per-i-maro_2027764-2014.shtml|title=Festival di Sanremo, Raffaella Carrà show tra balli e lʼappello per i Marò|website=[[TgCom24]]|language=it|date=18. februar 2014}}</ref> I TV-sesongen 2014–15 vende ho tilbake til Rai 1 med eit nytt talentprogram saman med Joaquín Cortés, kalla ''Forte forte forte''.<ref>{{cite journal|url=https://www.efe.com/efe/espana/gente/raffaella-carra-y-joaquin-cortes-buscan-nuevos-talentos-en-un-programa-de-la-rai/10007-2506282|title=Raffaella Carrá y Joaquín Cortés buscan nuevos talentos en un programa de la RAI|journal=[[EFE]]|date=8. januar 2015|language=es}}</ref> Frå 24. februar 2016 var ho attende som mentor i ''The Voice of Italy'' på Rai 2 saman med Emis Killa, Max Pezzali og Dolcenera; under finalen kunngjorde ho at ho ville forlate programmet.<ref>{{cite magazine|url=https://www.vanityfair.it/show/tv/15/12/18/the-voice-giudici-coach-ritorno-raffaella-carra-emis-killa-max-pezzali-dolcenera|title=The Voice 2016: torna Raffaella Carrà. Ecco gli altri coach|magazine=Vanity Fair|date=18. desember 2015|language=it|access-date=7. juli 2021|archive-date=19. januar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220119204601/https://www.vanityfair.it/show/tv/15/12/18/the-voice-giudici-coach-ritorno-raffaella-carra-emis-killa-max-pezzali-dolcenera|url-status=dead}}</ref><ref>{{cite journal|url=https://www.oggi.it/video/personaggi/2016/05/24/raffaella-carra-da-laddio-a-the-voice-il-video-dellannuncio-in-diretta/|title=Raffaella Carrà dà l'addio a The Voice: il video dell'annuncio in diretta|journal=Oggi.it|date=24. mai 2016|language=it}}</ref> Den 19. desember 2016 leia ho ''60 años juntos'', TVE si 60-årsjubileumsgalla.<ref>{{cite journal|url=https://www.elperiodico.com/es/tele/20161217/raffaella-carra-revive-gala-tve-5694360|title=Raffaella Carrà revive en la gala '60 años juntos' de TVE|journal=[[El Periódico de Catalunya]]|date=17. desember 2019|language=es}}</ref> Sommaren 2017 vart ho musikkprodusent for ein av sine deltakarar, Samuel Pietrasanta.<ref name=VFairCarr /> Den 30. november 2018 vart julealbumet ''Ogni volta che è Natale'' gjeve ut, Carrà sitt siste album før hennar bortgang.<ref>{{cite journal|url=https://tg24.sky.it/spettacolo/musica/2018/11/12/raffaella-carra-ogni-volta-che-e-natale-album-tracklist|title=Raffaella Carrà, "Ogni volta che è Natale": la tracklist dell'album|journal=[[Sky News]]|date=12. november 2018|language=it}}</ref> Albumet inneheld ein urframførd låt, «Chi l'ha detto», som vart sendt til radioar 16. november og lagt ut på [[YouTube]] saman med musikkvideo 23. november.<ref>{{cite journal|url=https://www.ilmessaggero.it/spettacoli/musica/raffaella_carra_ogni_volta_che_e_natale_album_daniele_magro-4109349.html|title=In radio dal 16 novembre il brano di Raffaella Carrà "Chi l'ha detto" e il 30 esce l'album "Ogni volta che è Natale"|journal=Il Messaggero|date=15. november 2018|language=it}}</ref> Seinhauste 2018 vende ho tilbake til fjernsynsscena etter to års fråvere, som gjest hos Fabio Fazio i ''Che tempo che fa''<ref>{{cite web|url=https://www.raiplay.it/video/2019/04/Raffaella-Carra-14042019-71589efd-253a-4e7c-aad8-2772079b836d.html|title=Raffaella Carrà, l'intervista a "Che Tempo che fa"|website=[[RAI]]|language=it}}</ref> og hos Carlo Conti i ''Un Natale d'Oro Zecchino''.<ref>{{cite journal|url=https://www.ilmessaggero.it/spettacoli/televisione/zecchino_d_oro_sempre_piu_social_il_via_sabato_e_per_natale_c_e_la_carra-4094077.html|title=Zecchino d'oro sempre più social: il via sabato. E per Natale c'è la Carrà|journal=Il Messaggero|date=8. november 2018|language=it}}</ref> Våren 2019 var ho programleiar for eit intervjuprogram med kjende personar frå underhalding, kultur og sport, kalla ''A raccontare comincia tu'', sendt i beste sendetid på Rai 3 på torsdagar i seks veker, frå 4. april til 9. mai.<ref>{{cite journal|url=https://www.ilrestodelcarlino.it/ravenna/spettacoli/raffaella-carra-1.4440590|title=Raffaella Carrà a Ravenna, in città per registrare una puntata del suo nuovo programma|journal=[[Il Resto del Carlino]]|date=13. februar 2019|language=it}}</ref> Etter suksessen vart programmet forlenga med ein ny syklus på fire episodar, sendt frå 24. oktober til 4. november.<ref>{{cite journal|url=https://www.ilmessaggero.it/televisione/raffaella_carra_a_raccontare_comincia_tu_rai3-4816168.html|title=Raffaella Carrà torna su Rai3 con "A raccontare comincia tu"|journal=[[Il Messaggero]]|date=23. oktober 2019|language=it}}</ref> === 2020-åra === Den 2. oktober 2020 vart musikalen ''Explota Explota'' vist på kino i [[Spania]],<ref>{{cite journal|url=https://www.clarin.com/espectaculos/cine/explota-explota-pelicula-canciones-raffaella-carra-estrenara-amazon_0_KJVdLkPTJ.html|title=Explota explota, la película con canciones de Raffaella Carrá se estrenará en Amazon|journal=Clarín|date=24. juni 2020|language=es}}</ref> regissert av den uruguayanske Nacho Álvarez, basert på Carrà sine songar, der ho har ein cameo-rolle.<ref>{{cite journal|url=https://www.tendenciashoy.com/imagen/cine/explota-explota-el-mamma-mia-de-raffaela-carra.html|title=Explota, explota': El 'Mamma mía' de Raffaela Carrà|website=tendenciashoy.com|date=2. oktober 2020|first=Phillip|last=Engel|language=es}}</ref> Frå 25. januar 2021 har filmen vore tilgjengeleg i italiensk versjon, under tittelen ''Ballo Ballo'', på Amazon Prime.<ref>{{cite magazine|url=https://www.vanityfair.it/show/tv/2021/01/23/ballo-ballo-film-musical-raffaella-carra-amazon-prime|title="Ballo Ballo": la commedia con le canzoni di Raffaella Carrà è un'esplosione di colori che vi farà ballare|magazine=Vanity Fair|first=Mario|last=Manca|date=23. januar 2021|language=it}}</ref> Filmen vart nominert til tre Goya-prisar og tre Feroz-prisar.<ref>{{cite web |url=https://www.hollywoodreporter.com/news/netflix-drama-leads-spains-goya-awards-nominations |title=Netflix Drama Leads Spain's Goya Awards Nominations |first1=Scott |last1=Roxborough |first2=Georg |last2=Szalai |date=18. januar 2021 |accessdate=18. januar 2021 |work=The Hollywood Reporter}}</ref> Den 5. juli 2021, etter Carrà si død, avslørte Rai-direktør Stefano Coletta på fjernsyn at det hadde vore planar om å be Carrà leie [[Eurovision Song Contest 2022]] og Sanremo-festivalen same året.<ref>{{cite web|url=https://www.elperiodico.com/es/yotele/20210706/raffaella-carra-direccion-rai-italiana-propuesta-presentadora-sanremo-eurovision-2022-11886481|title=La dirección de la RAI italiana quería que Raffaella Carrà fuese la presentadora de Eurovisión 2022|date=6. juli 2021 |first=Sergio|last=López Martín|work=El Periódico|language=es}}</ref> Ein treepisodar lang dokumentarserie om Carrà, kalla ''Raffa'', vart gjeven ut i 2023.<ref>{{Cite web|url=https://cde.news/raffaella-carra-documentary-shown-on-disney/|title=Raffaella Carrà Documentary Shown on Disney+|work=The Dispatch|date=29. desember 2023|via=cde.news|access-date=28. juli 2024}}</ref><ref>{{Cite press release|url=https://fremantle.com/news/raffa-to-launch-on-disney|title=''Raffa'' to launch on Disney+|publisher=[[Fremantle]]|date=8. november 2022|access-date=28. juli 2024}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.ansa.it/english/news/lifestyle/arts/2023/12/27/raffaella-carra-documentary-hits-disney_eda99484-62bc-4456-a67d-728efa64ade2.html|title=Raffaella Carrà Documentary Hits Disney+|via=Ansa.it|date=27. desember 2023|publisher=[[Agenzia ANSA]]|access-date=28. juli 2024}}</ref> == Privatliv og død == [[File:Tomba Carrà.jpg|thumb|upright=0.8|Minnetavle over Raffaella Carrà i kyrkja på kommunale gravplassen i Porto Santo Stefano.]] Carrà hadde eit ti år langt forhold til fjernsyns- og radioprogramleiaren Gianni Boncompagni, som òg var låtskrivar for hennar største musikalske hits.<ref>Fabrizio Zampa. "Gianni Boncompagni". Gino Castaldo (ed.). ''Dizionario della canzone italiana''. Curcio Editore, 1990.</ref> Seinare møtte ho Sergio Japino, som var ni år yngre enn henne og på den tida var koreograf i to av programma hennar: ''Pronto, Raffaella?'' og ''Fantastico 3''.<ref name="MundoRC">{{cite web|url=https://www.elmundo.es/loc/celebrities/2021/07/05/60e328ecfc6c8363488b4644.html|title=Raffaella Carrà: Su pareja Sergio Japino era su "espejo en el que mirarse"|work=El Mundo|date=5. juli 2021|first=Rebeca|last=Keller|language=es}}</ref> Sjølv om dei skilte lag på 1990-talet, heldt dei fram eit godt personleg og profesjonelt forhold, så mykje at det var han som kunngjorde Carrà si død i 2021.<ref name="MundoRC" /> Tidlegare hadde ho andre kjærleiksforhold med songaren Little Tony, som ho møtte i 1961 under innspelinga av filmen ''5 marines per 100 ragazze'',<ref>{{cite web|url=https://www.mondoreality.com/little-tony-era-innamorato-di-raffaella-carra/|title=Little Tony era innamorato di Raffaella Carrà|work=Mondo Reality|date=4. juni 2013}}</ref> med [[Juventus]]-fotballspelaren Gino Stacchini (eit forhold som varte åtte år), og ho vart òg friar av [[Frank Sinatra]], med kven ho delte settet i filmen ''Von Ryan's Express'' i 1965, men ho avviste flørten hans.<ref name="LVCar">{{cite web|url=https://www.lavanguardia.com/gente/20210705/7579776/amores-raffaella-carra-diva-sexo-fiesta-diversidad-parejas-hijos.html|title=Los amores de Raffaella Carrà, la diva que cantaba al sexo, la fiesta y la diversidad|work=[[La Vanguardia]]|date=5. juli 2021|first=Begoña|last=Corzo Suárez}}</ref> Carrà vart aldri gift, og sa at ho «ikkje trudde» på ekteskap. Ho fekk inga biologiske barn, sjølv om ho ønskte det; då ho prøvde å få barn, sa legen hennar at det ikkje ville vere mogleg.<ref name="LVCar" /> I staden valde ho å adoptere fleire barn frå heile verda på avstand.<ref>{{cite journal|url=https://www.milenio.com/espectaculos/famosos/raffaella-carra-muere-cantante-italiana-78-anos|title=Raffaella Carrà, cantante y compositora italiana, murió a los 78 años|journal=[[Milenio]]|date=5. juli 2021}}</ref> Raffaella Carrà var svært knytt til [[Monte Argentario]] i [[Toscana]],<ref name="auto">{{Cite web|url=https://www.youtube.com/watch?v=PbG5Z-bZsII|title=Raffaella: l'ultimo viaggio all'Argentario – Estate in Diretta 05/08/2021|date=5. august 2021 |via=www.youtube.com}}</ref> der ho budde i mange år. Villaen hennar i Cala Piccola var ei kjelde til inspirasjon for mange av sendingane hennar, også for tittelen på TV-programmet ''Carràmba! Che sorpresa''.<ref>{{cite web|url=https://siviaggia.it/idee-di-viaggio/raffaella-carra-amore-argentario/336352/|title=Raffaella Carrà e il suo amore per l'Argentario|work=Si Viaggia|date=5. juli 2021}}</ref> Ho var ein stor tilhengjar av fotballaget Juventus.<ref name="GazCar" /> Carrà døydde i [[Roma]] 5. juli 2021, 78 år gammal,<ref>{{cite web|url=https://www.rainews.it/dl/rainews/articoli/morta-Raffaella-Carra-b629828d-551e-430e-b79c-a38050e7ee8b.html|title=Addio a Raffaella Carrà, aveva 78 anni|publisher=Rai News|date=5. juli 2021|access-date=5. juli 2021}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.ilfattoquotidiano.it/2021/07/05/morta-raffaella-carra-aveva-78-anni-japino-e-andata-dove-il-suo-straordinario-talento-risplendera-per-sempre/6251709/|title=Morta Raffaella Carrà, aveva 78 anni. Japino: "È andata dove il suo straordinario talento risplenderà per sempre"|work=Il Fatto Quotidiano|date=5. juli 2021}}</ref> av [[lungekreft]].<ref>{{cite news|url=https://www.tgcom24.mediaset.it/televisione/raffaella-carra-la-malattia-nascosta-e-l-ultimo-desiderio-sulla-bara_35088149-202102k.shtml|title=Raffaella Carrà, la malattia nascosta e l'ultimo desiderio sulla bara|work=TGCOM24|date=5. juli 2021}}</ref> To dagar seinare vart gravferdsfølget halden frå heimen hennar, gjennom RAIs sentrale studio, Foro Italico og Teatro delle Vittorie, fram til [[Kapitol|Capitolium]], der eit kapell vart sett opp i Romas rådhus.<ref>{{cite news|url=https://video.repubblica.it/edizione/roma/addio-a-raffaella-carra-il-corteo-funebre-dalla-casa-di-via-nemea-alla-rai-di-viale-mazzini/391121/391835|title=Addio a Raffaella Carrà, il corteo funebre dalla casa di Via Nemea alla Rai di Viale Mazzini|work=la Repubblica|date=7. juli 2021}}</ref> Etter hennar uttrykte vilje vart Carrà sine aske kremerte, og ført til dei stadene som var mest kjær for kunstnaren, mellom anna Porto Santo Stefano og San Giovanni Rotondo, i Sanctuariet for Saint Pio av Pietrelcina.<ref name="auto" /> Aska hennar er oppbevart i kyrkja på kommunale gravplassen i Porto Santo Stefano.<ref>{{cite news|url=https://www.agenziaimpress.it/carra-e-iapino-compagni-di-una-vita-in-tutti-i-sensi-al-cimitero-di-santo-stefano-la-lapide-per-la-raffa-nazionale/|title=Carrà e Iapino compagni di una vita, in tutti i sensi. Al cimitero di Santo Stefano la lapide per la Raffa nazionale|work=agenziaimpress|date=22. desember 2023}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.lanazione.it/grosseto/cronaca/carr-ceneri-monte-argentario-cittadinanza-798e2366|title=Raffaella Carrà resterà per sempre qui|work=QN La Nazione|date=22. desember 2023}}</ref> == Kulturell påverknad og filantropi == ''Vogue España'' definerte kunstnaren som eit «intergenerasjonelt fenomen, med sosial og kulturell rekkevidd, bestemt til å bli hugsa for alltid»,<ref name=":1" /> medan ''[[The Guardian]]'' omtala ho som «popstjerna som lærte Europa gleda ved sex» i katolsk bigotteri.<ref name=":0" /> ''Rockol'' skildra Carrà som «ei skikkelse som gradvis har vorte eit hedensk idol, skandaløst og ynskt, i stand til å sende kodande bodskap til skeive i Italia, samstundes som ho trøysta og held husmødrer med selskap medan dei lagar lunsj».<ref>{{cite web|access-date=5. juli 2023 |first=Elisa |last=Giudici |date=5. juli 2023 |title=''Raffa'', recensione: il corpo misterioso di Raffaella Carrà |trans-title=''Raffa'' Review: The Mysterious Figure of Raffaella Carrà |url=https://www.rockol.it/news-738312/raffaella-carra-raffa-film-serie-recensione |website=[[Rockol]] |language=it}}</ref> Gjennom heile karrieren har Carrà sin framføringsevne og arbeidsmoral vorte samanlikna med [[Donna Summer]], {{ikkjeraud|Barbara Walters}} og {{ikkjeraud|Ann-Margret}}.<ref>{{Cite web |last=Ulaby |first=Neda |date=July 6, 2021 |title=Raffaella Carrà, Glittery Queen Of Italian TV, Has Died At 78 |url=https://www.npr.org/2021/07/06/1013453483/raffaella-carra-glittery-queen-of-italian-tv-has-died-at-78 |access-date=July 1, 2023 |website=[[National Public Radio]]}}</ref> === Kvinneliberasjon og mot konservatisme === 13. november 1971, under leiinga av ''Canzonissima'', framførte Carrà sin nye singel «Tuca tuca» iført ein topp som viste navelen hennar; ho var den første kvinna som viste dette på italiensk fjernsyn, på ei tid då det var uvanleg for kvinner å eksponere kroppen sin. Hendinga skapte kontrovers i den konservative TV-kanalen Rai og vart kalla «for provoserande» av [[Vatikanstaten|Vatikan-avisa]] ''L'Osservatore Romano''.<ref name="ElPRC">{{cite journal |last=del Amo |first=Sergio |date=5. juli 2021 |title="El Vaticano se quedó mudo": la batalla por el ombligo y los bailes de Rafaella Carrà, que consiguió ganar la italiana |url=https://smoda.elpais.com/moda/rafella-carra-vaticano-mudo-trajes/ |journal=[[El País]] |language=es}}</ref><ref>{{Cite web |last=Abad |first=Paloma |date=December 4, 2021 |title=Raffaella Carrà, el golpe de melena platino del 'ombligo de Italia' que encontró su (otro) hogar en España |url=https://www.vogue.es/belleza/articulos/historia-pelo-ombligo-raffaella-carra |access-date=June 30, 2023 |website=[[Vogue España]] |language=es-ES}}</ref> På spansk fjernsyn vert Carrà rekna som ein av pionerane for ytringsfridom etter Franco-diktaturet, sidan kunstnaren viste seg på TV i 1976, eit år etter [[Francisco Franco]] si død.<ref>{{Cite web |last=Amo |first=Sergio Del |date=July 5, 2021 |title="El Vaticano se quedó mudo": la batalla por el ombligo y los bailes de Rafaella Carrà, que consiguió ganar la italiana {{!}} Actualidad, Moda |url=https://smoda.elpais.com/moda/rafella-carra-vaticano-mudo-trajes/ |access-date=2023-07-04 |website=[[El País]] |language=es}}</ref><ref>{{Cite web |last=Cruccu |first=Matteo |date=May 7, 2021 |title=Anche la Spagna la celebra: contribuì a spazzar via le rigidità del Franchismo |url=https://www.corriere.it/spettacoli/21_luglio_05/raffaella-carra-spagna-era-un-icona-contribui-spazzar-via-rigidita-franchismo-3ed7e836-dda5-11eb-8676-1285755d8d46.shtml |access-date=July 4, 2023 |website=[[Corriere della Sera]] |language=it-IT}}</ref> === Mote og popikon === Carrà sin stil og sceneopptreden vart lovprist av liberale kritikarar på 70- og 80-talet, og ho vart etter kvart eit moteikon.<ref>{{Cite web |last=Paudice |first=Alessandra |date=June 9, 2023 |title=Raffaella Carrà e quel caschetto inno di libertà |url=https://www.vanityfair.it/gallery/raffaella-carra-taglio-capelli-caschetto |access-date=July 1, 2023 |website=[[Vanity Fair Italia]] |language=it}}</ref><ref>{{Cite web |last=Pontano |first=Italo |date=June 18, 2018 |title=Raffaella Carrà, indimenticabile icona italiana: il racconto fotografico del suo stile |url=https://www.vogue.it/news/notizie-del-giorno/2018/06/18/raffella-carra-foto-ieri-oggi-75-anni |access-date=July 1, 2023 |website=[[Vogue Italia]] |language=it}}</ref><ref>{{Cite magazine |date=June 18, 2022 |title=I look più belli di Raffaella Carrà |url=https://www.harpersbazaar.com/it/moda/tendenze/a32899969/raffaella-carra-oggi-look/ |access-date=July 1, 2023 |magazine=[[Harper's Bazaar]] |language=it}}</ref> Det særprega trekket som gjorde Carrà ikonisk, var den platinablonde bob-frisyren hennar.<ref>{{Cite web |last=Perrotta |first=Ilaria |date=June 18, 2023 |title=Raffaella Carrà, i 7 dettagli del suo stile che hanno aperto la strada alle popstar di oggi |url=https://www.vanityfair.it/article/raffaella-carra-look-dettagli-stile |access-date=July 1, 2023 |website=[[Vanity Fair Italia]] |language=it}}</ref><ref>{{Cite web |last=Viganò |first=Sofia |date=July 5, 2021 |title=Raffaella Carrà: 25 beauty look indimenticabili |url=https://www.vogue.it/bellezza/gallery/raffaella-carra-migliori-look-caschetto-foto |access-date=July 1, 2023 |website=[[Vogue Italia]] |language=it}}</ref> ''Vogue España'' karakteriserte Carrà sine antrekk som «visjonære» og «kontrollert transgresjon» då ho brukte dei, som «nye uttrykksformer som openbert stod i motsetnad til etablerte kanonar for patriarkalsk styring, i ei tidlegare uhøyrd form for katarisk empowerment».<ref name=":1" /> Saman med Mina og {{ikkjeraud|Patty Pravo}} vert Carrà rekna som ein av pionerane innan camp-stilen, og ho vart omtala i The Anna Wintour Costume Center, ei avdeling av [[Metropolitan Museum of Art]], under våren 2019-utstillinga av Alessandro Michele for Gucci.<ref>{{Cite web |last=Bowles |first=Hamish |date=October 9, 2018 |title=The Metropolitan Museum of Art Costume Institute Presents "Camp: Notes on Fashion" for Its Spring 2019 Exhibition |url=https://www.vogue.com/article/costume-institute-2019-exhibition-camp-notes-on-fashion |access-date=July 1, 2023 |website=[[Vogue (magazine)|Vogue]]}}</ref> === Støtte til LHBTQ+-miljøet og «ikonstatus» === Ho var ein sterk støttespelar for [[LHBT|LHBTQ+]]-miljøet, og fekk ein «gay icon»-pris under World Pride i [[Madrid]] i 2017.<ref>{{Cite web |date=5. juli 2021 |title=Raffaella Carrà, la diva ajena al matrimonio que se convirtió en icono gay: sus grandes amores |url=https://www.elespanol.com/corazon/celebrities/20200926/raffaella-carra-ajena-matrimonio-convirtio-grandes-amores/523448690_0.html |access-date=7. juli 2021 |website=El Español |language=es}}</ref> === Politiske synspunkt === I eit intervju i 1977 avslørte Carrà at ho var [[Kommunisme|kommunist]]. Ho sa: «Eg røyster alltid kommunistisk. I ei kamp mellom arbeidarar og forretningsfolk, vil eg alltid stå på arbeidarane si side.»<ref>{{Cite web |date=5. juli 2021 |title="Estaré del lado de los trabajadores": la entrevista donde Rafaella Carrà se reconoció comunista |url=https://www.biobiochile.cl/noticias/espectaculos-y-tv/notas-espectaculos-tv/2021/07/05/estare-del-lado-de-los-trabajadores-la-entrevista-donde-rafaella-carra-se-reconocio-comunista.shtml |access-date=7. juli 2021 |website=BioBioChile – La Red de Prensa Más Grande de Chile |language=es}}</ref> == Utmerkingar == * Dame av Ordenen for sivile fortenester, Spania (1985)<ref>{{cite journal|url=https://elpais.com/diario/1985/03/02/ultima/478566002_850215.html|title=Raffaella Carrá|journal=El País|date=1. mars 1985|language=es }}</ref> * Kommandør av Ordenen for sivile fortenester, Spania (2018)<ref name="lavanguardia_20181013"/> == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rafaella Carrà|Rafaella Carrà]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. mars 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske programleiarar]] [[Kategori:Italienske songarar]] [[Kategori:Italienske skodespelarar]] [[Kategori:Italienske dansarar]] [[Kategori:Italienske modellar]] 6xt4h2gkxly18ytrek0hqdkmrmh4jh7 4 429758 3649150 2026-03-31T06:47:26Z Orland 485 |titel=Vitbröstad nötväcka 3649150 wikitext text/x-wiki {{Artikelsammanfattning/{{{1|}}} |titel=Vitbröstad nötväcka |bild=Sitta-carolinensis-001.jpg |bildförhållande=1.000 |bildtext=Adult hane av nominatformen ''S. c. carolinensis''. På norsk heter arten Hvitbrystspettmeis. |text= '''[[:sv:Vitbröstad nötväcka|Vitbröstad nötväcka]]''' (''Sitta carolinensis'') är en fågelart som häckar i urskogsmiljöer i stora delar av de tempererade områdena i Nordamerika. Det är en satt fågel, med stort huvud, kort stjärt, kraftig näbb och starka fötter. Ovansidan är blekt blågrå, och ansiktet och undersidan är vita. Den har svart hjässa och kastanjebrun underbuk. Liksom andra nötväckor födosöker vitbröstad nötväcka efter insekter på trädstammar och grenar, och har förmåga att röra sig med huvudet före nedför träd. Frön utgör en betydande del av dess vinterföda, liksom ekollon och hickorynötter som fågeln lägger på lager under hösten. Boet placeras i en trädhåla, och det häckande paret kan smeta insekter runt öppningen för att avvärja ekorrar. }} cwb9u1i31q08ygkrf64pxqp7iette0c 0 429759 3649151 2026-03-31T07:06:08Z Roarjo 183 slekt i [[flugesnapparfamilien]] 3649151 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''Steintrastar''' (''Monticola'') er ei [[biologisk slekt]] i [[flugesnapparfamilien]] Muscicapidae. Alle 14 artane høyrer heime i [[«den gamle verda»]], samla utbreiingsområde er frå [[Portugal]] og [[Marokko]] i vest til [[Sakhalin]] i aust, og dei fleste artane er knytte til fjellområde. == Taksonomi == Slekta ''Monticola'' vart oppretta av den tyske naturforskaren Friedrich Boie i 1822. [[Typeart]]en for slekta ''Monticola'' er ''Turdus saxatilis'' [[Carl von Linné|Linnaeus]], [[blåstrupe|steintrast]].<ref name=fakta/> Namnet ''Monticola'' kjem frå [[latin]] og tyder «fjellbuar» eller «fjellklatrar».<ref name=Jobling/> Slekta vart tidlegare rekna til [[trastefamilien]] (Turdidae),<ref name=hbw/> men molekylære fylogenetiske studiar publiserte i 2004 og 2010 viste at artane er nærare i slekt med artar i familien Muscicapidae, flugesnapparar i «den gamle verda».<ref name=voelker2004/><ref name=sangster2010/> == Skildring == Steintrastar er mellomstore [[sporvefuglar]] som hovudsakleg et insekt, men som òg kan vere altetande og supplere med f.eks. bær og frukt. Kroppslengde ligg samla sett i området 15-23 cm. Hannfuglar har klåre fargenyansar i blått og raudbrunt til oransje i tillegg til grått og brunt, hoer er i lite iaugefallande grått og brunt. Mest avvikande fjørdrakt er representert av [[blåtrast]] (hannfugl) som er fullstendig djupblå, og [[etiopiaklippeskvett]] med svart i staden for blått. Etiopiaklippeskvett saman med [[kvitstrupesteintrast]] og [[blåstrupesteintrast]] har eit breitt kvitt band på vengene. == Galleri == <gallery mode=packed heights=200px> Amber mountain rock thrush (Monticola sharpei erythronotus) male 2.jpg|[[Ambohitrasteintrast]], ''Monticola erythronotus'', hannfugl Amber mountain rock thrush (Monticola sharpei erythronotus) female.jpg|Ambohitrasteintrast, hoe Monticola rupestris -Marakele National Park, South Africa -male-8 (1).jpg|[[Kappsteintrast]], ''Monticola rupestris'', hannfugl </gallery> == Artsoversyn == Medlemmar av ''Monticola'' i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2025:<ref name=avilist25/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/> ;Slekt ''Monticola'' * [[Blåstrupesteintrast]], ''Monticola cinclorhyncha'', Blue-capped Rock Thrush, <small>(Vigors, NA, 1831), (LC)</small> : Hekkar i Himalaya og overvintrar i India. * [[Kastanjebuksteintrast]], ''Monticola rufiventris'', Chestnut-bellied Rock Thrush, <small>(Jardine, W; Selby, PJ, 1833), (LC)</small> : Lever frå Himalaya til Sør-Kina * [[Kvitstrupesteintrast]], ''Monticola gularis'', White-throated Rock Thrush, <small>(Swinhoe, R, 1863), (LC)</small> : Hekkar i Søraust-Russland og Nordaust-Kina og overvintrar i Søraust-Asia. * [[Sølvpannesteintrast]], ''Monticola brevipes'', Short-toed Rock Thrush, <small>(Waterhouse, GR, 1838), (LC)</small> : Utbreidd i sørvestre Afrika. * [[Vaktsteintrast]], ''Monticola explorator'', Sentinel Rock Thrush, <small>(Vieillot, LJP, 1818), (NT)</small> : Sør-Afrika. * [[Kyststeintrast]], ''Monticola imerina'', Littoral Rock Thrush, <small>(Hartlaub, KJG, 1860), (LC)</small> : Sørlegaste kyststrøk av Madagaskar. * [[Ambohitrasteintrast]], ''Monticola erythronotus'', Amber Mountain Rock Thrush, <small>(Lavauden, AJL, 1929), (EN)</small> : Amberfjella, nordspissen av Madagaskar. * [[Skogsteintrast]], ''Monticola sharpei'', Forest Rock Thrush, <small>(Gray, GR, 1871), (LC)</small> : Madagaskar. * [[Dvergsteintrast]], ''Monticola rufocinereus'', Little Rock Thrush, <small>(Rüppell, WPES, 1837), (LC)</small> : Lever frå Jemen og sørlegaste Saudi-Arabia til nordlegaste Tanzania * [[Steintrast]], ''Monticola saxatilis'', Common Rock Thrush, <small>(Linnaeus, C, 1766), (LC)</small> : Hekkar i Sør-Afrika til Sentral-Asia. Overvintrar i austre Afrika, sør for Sahel * [[Blåtrast]], ''Monticola solitarius'', Blue Rock Thrush, <small>(Linnaeus, C, 1758), (LC)</small> : Fragmentert frå sørlegaste Europa til Sakhalin, delvis trekkfugl som overvintrar i Afrika, på Den arabiske halvøya og Det indiske subkontinentet. Fuglar i Europa, Anatolia og Sør-Kina er standfuglar * [[Etiopiaklippeskvett]], ''Monticola semirufus'', White-winged Cliff Chat, <small>(Rüppell, WPES, 1837), (LC)</small> : Etiopia. * [[Kappsteintrast]], ''Monticola rupestris'', Cape Rock Thrush, <small>(Vieillot, LJP, 1818), (LC)</small> : Sør-Afrika. * [[Miombosteintrast]], ''Monticola angolensis'', Miombo Rock Thrush, <small>Sousa, JA, 1888, (LC)</small> : Lever i eit breitt belte frå Angola til mellom anna Mosambik, Botswana og Zimbabwe == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rock thrush|Rock thrush]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. mars 2026'' * {{cite BOW|citation=Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Old World Flycatchers (Muscicapidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.muscic3.01 |url= https://birdsoftheworld.org/bow/species/muscic3/cur/species#genusMonticola |sitat=Artskildringar for artane i ''Monticola'', inkludert utbreiingsområde}} {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=fakta>{{cite BOW|citation=Collar, N. (2020). Little Rock-Thrush (Monticola rufocinereus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.lirthr1.01 |sitat=Sjå infoboks bak i-ikon}}</ref> <ref name=Jobling>{{ cite web | last=Jobling | first=James A. | title=Monticola | work=The Key to Scientific Names | url=https://birdsoftheworld.org/bow/key-to-scientific-names/search?q=Monticola | publisher=Cornell Lab of Ornithology | access-date=31.03.2026 }}</ref> <ref name=hbw>{{ cite book | last=Collar | first=N.J. | year=2005 | chapter=Family Turdidae (Thrushes) | editor1-last=del Hoyo | editor1-first=J. | editor2-last=Elliott | editor2-first=A. | editor3-last=Christie | editor3-first=D.A. | title=Handbook of the Birds of the World | volume=10: Cuckoo-shrikes to Thrushes | location=Barcelona, Spain | publisher=Lynx Edicions | isbn=978-84-87334-72-6 | pages=514-807 [515] | url=https://archive.org/details/handbookofbirdso0010unse/page/515/mode/1up }}</ref> <ref name=voelker2004>{{ cite journal | last1=Voelker | first1=G. | last2=Spellman | first2=G.M. | year=2004 | title=Nuclear and mitochondrial DNA evidence of polyphyly in the avian superfamily Muscicapoidea | journal=Molecular Phylogenetics and Evolution | volume=30 | issue=2 | pages=386–394 | doi=10.1016/S1055-7903(03)00191-X | pmid=14715230 }}</ref> <ref name=sangster2010>{{ cite journal | last1=Sangster | first1=G. | last2=Alström | first2=P. | last3=Forsmark | first3=E. | last4=Olsson | first4=U. | year=2010 | title=Multi-locus phylogenetic analysis of Old World chats and flycatchers reveals extensive paraphyly at family, subfamily and genus level (Aves: Muscicapidae) | journal=Molecular Phylogenetics and Evolution | volume=57 | issue=1 | pages=380–392 | doi=10.1016/j.ympev.2010.07.008 | pmid=20656044}}</ref> <ref name=avilist25>{{kjelde www |forfattar=AviList Core Team. 2025. |tittel=AviList: The Global Avian Checklist, v2025. |doi=10.2173/avilist.v2025 |url=https://doi.org/10.2173/avilist.v2025 |utgjevar=AviList: The Global Avian Checklist © 2025 by AviList Core Team is licensed under CC BY 4.0}}</ref> <ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=26.10.2025}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Flugesnapparfamilien]] [[Kategori:Fuglar i den palearktiske regionen]] [[Kategori:Fuglar i den orientalske regionen]] [[Kategori:Fuglar i den afrotropiske regionen]] [[Kategori:Fugleslekter]] 29wir37qi4nqzoio4awa0t3mo3ihu29 0 429760 3649152 2026-03-31T07:06:41Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Steintrastar]] 3649152 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Steintrastar]] qa59sk9hp433r02f0lduh1meazo7213 0 429761 3649153 2026-03-31T07:09:09Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Type i biologisk nomenklatur]] 3649153 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Type i biologisk nomenklatur]] m6yscebcx6l2ovnh009ofgpo256we39 0 429762 3649158 2026-03-31T08:27:41Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Ole Jonny Henriksen''' ({{fødd|29. mai|1955|Henriksen, Ole}}) er ein norsk tidlegare fotballspelar som i 1983 vart cupmeister og 1987 seriemeister med [[Moss Fotballklubb]]. Han var midtspiss. ===Klubbspel=== Henriksen debuterte for Moss FK i 2. divisjon i 1972. Her var han med då klubben i 1979 kom på andreplass i 1. divisjon, 2 poeng bak seriemeister [[IL Viking}}. To år seinare tapte han og Moss mot [[Lillestrøm SK]] i cupfinalen med 1-3. Derimot lukkast…» 3649158 wikitext text/x-wiki '''Ole Jonny Henriksen''' ({{fødd|29. mai|1955|Henriksen, Ole}}) er ein norsk tidlegare fotballspelar som i 1983 vart cupmeister og 1987 seriemeister med [[Moss Fotballklubb]]. Han var midtspiss. ===Klubbspel=== Henriksen debuterte for Moss FK i 2. divisjon i 1972. Her var han med då klubben i 1979 kom på andreplass i 1. divisjon, 2 poeng bak seriemeister [[IL Viking}}. To år seinare tapte han og Moss mot [[Lillestrøm SK]] i cupfinalen med 1-3. Derimot lukkast Henriksen og lagkameratane å sikre Moss FK sin fyrste kongepokal då laget møtte [[Vålerengen]] til finaledyst på [[Ullevål stadion]] den 23. oktober 1983. 1984-85 spelte Henriksen for [[Sarpsborg FK]] i 3. divisjon. I 1986 vende han tilbake til Moss FK. Henriksen var innbytar då Moss FK vann over [[Molde FK]] i ein såkalla seriefinale på bortebane den 11. oktober 1987. Kampen var den siste i 1. divisjon det året og gjorde at Moss vart norsk seriemeister for fyrste og einaste gong. 1989-90 var Henriksen spelar og trenar for femtedivisjonslaget [[SK Rapid]]. ===Landslagsspel=== Henriksen deltok i 6 landskampar for Noreg, i fire av dei var han innbytar. År 1977 spelte han 4 landskampar og sommaren 1981 fekk han ytterlegare 2 landskampar, utan nokon gong skåre. ==Kjelder== 0cbdvst7hl5p2eimuohhmzdo2manuvh 3649159 3649158 2026-03-31T08:28:48Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3649159 wikitext text/x-wiki '''Ole Jonny Henriksen''' ({{fødd|29. mai|1955|Henriksen, Ole}}) er ein norsk tidlegare fotballspelar som i 1983 vart cupmeister og 1987 seriemeister med [[Moss Fotballklubb]]. Han var midtspiss. ===Klubbspel=== Henriksen debuterte for Moss FK i 2. divisjon i 1972. Her var han med då klubben i 1979 kom på andreplass i 1. divisjon, 2 poeng bak seriemeister [[IL Viking}}. To år seinare tapte han og Moss mot [[Lillestrøm SK]] i cupfinalen med 1-3. Derimot lukkast Henriksen og lagkameratane å sikre Moss FK sin fyrste kongepokal då laget møtte [[Vålerengen]] til finaledyst på [[Ullevål stadion]] den 23. oktober 1983. 1984-85 spelte Henriksen for [[Sarpsborg FK]] i 3. divisjon. I 1986 vende han tilbake til Moss FK. Henriksen var innbytar då Moss FK vann over [[Molde FK]] i ein såkalla seriefinale på bortebane den 11. oktober 1987. Kampen var den siste i 1. divisjon det året og gjorde at Moss vart norsk seriemeister for fyrste og einaste gong. 1989-90 var Henriksen spelar og trenar for femtedivisjonslaget [[SK Rapid]]. ===Landslagsspel=== Henriksen deltok i 6 landskampar for Noreg, i fire av dei var han innbytar. År 1977 spelte han 4 landskampar og sommaren 1981 fekk han ytterlegare 2 landskampar, utan nokon gong skåre. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ole Jonny Henriksen|Ole Jonny Henriksen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=8212 eu-football] 16g9ohxwe4fpz91dbl5hnqenxj8ftva 3649160 3649159 2026-03-31T08:28:57Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649160 wikitext text/x-wiki '''Ole Jonny Henriksen''' ({{fødd|29. mai|1955|Henriksen, Ole}}) er ein norsk tidlegare fotballspelar som i 1983 vart cupmeister og 1987 seriemeister med [[Moss Fotballklubb]]. Han var midtspiss. ===Klubbspel=== Henriksen debuterte for Moss FK i 2. divisjon i 1972. Her var han med då klubben i 1979 kom på andreplass i 1. divisjon, 2 poeng bak seriemeister [[IL Viking}}. To år seinare tapte han og Moss mot [[Lillestrøm SK]] i cupfinalen med 1-3. Derimot lukkast Henriksen og lagkameratane å sikre Moss FK sin fyrste kongepokal då laget møtte [[Vålerengen]] til finaledyst på [[Ullevål stadion]] den 23. oktober 1983. 1984-85 spelte Henriksen for [[Sarpsborg FK]] i 3. divisjon. I 1986 vende han tilbake til Moss FK. Henriksen var innbytar då Moss FK vann over [[Molde FK]] i ein såkalla seriefinale på bortebane den 11. oktober 1987. Kampen var den siste i 1. divisjon det året og gjorde at Moss vart norsk seriemeister for fyrste og einaste gong. 1989-90 var Henriksen spelar og trenar for femtedivisjonslaget [[SK Rapid]]. ===Landslagsspel=== Henriksen deltok i 6 landskampar for Noreg, i fire av dei var han innbytar. År 1977 spelte han 4 landskampar og sommaren 1981 fekk han ytterlegare 2 landskampar, utan nokon gong skåre. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ole Jonny Henriksen|Ole Jonny Henriksen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=8212 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] k4iv4p4yv2h64g3nloiw7pxykjqfbhv 3649161 3649160 2026-03-31T08:29:17Z Migne 2086 la til [[Kategori:Moss-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649161 wikitext text/x-wiki '''Ole Jonny Henriksen''' ({{fødd|29. mai|1955|Henriksen, Ole}}) er ein norsk tidlegare fotballspelar som i 1983 vart cupmeister og 1987 seriemeister med [[Moss Fotballklubb]]. Han var midtspiss. ===Klubbspel=== Henriksen debuterte for Moss FK i 2. divisjon i 1972. Her var han med då klubben i 1979 kom på andreplass i 1. divisjon, 2 poeng bak seriemeister [[IL Viking}}. To år seinare tapte han og Moss mot [[Lillestrøm SK]] i cupfinalen med 1-3. Derimot lukkast Henriksen og lagkameratane å sikre Moss FK sin fyrste kongepokal då laget møtte [[Vålerengen]] til finaledyst på [[Ullevål stadion]] den 23. oktober 1983. 1984-85 spelte Henriksen for [[Sarpsborg FK]] i 3. divisjon. I 1986 vende han tilbake til Moss FK. Henriksen var innbytar då Moss FK vann over [[Molde FK]] i ein såkalla seriefinale på bortebane den 11. oktober 1987. Kampen var den siste i 1. divisjon det året og gjorde at Moss vart norsk seriemeister for fyrste og einaste gong. 1989-90 var Henriksen spelar og trenar for femtedivisjonslaget [[SK Rapid]]. ===Landslagsspel=== Henriksen deltok i 6 landskampar for Noreg, i fire av dei var han innbytar. År 1977 spelte han 4 landskampar og sommaren 1981 fekk han ytterlegare 2 landskampar, utan nokon gong skåre. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ole Jonny Henriksen|Ole Jonny Henriksen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=8212 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Moss-spelarar]] h5jo9d0frczrn2ehck2brmx7hru15rk 0 429763 3649167 2026-03-31T08:39:25Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Ulrich Møller '''({{fødd|11. desember|1962|Møller, U}}) er ein norsk tidlegare fotballspelar frå [[Molde]]. Han vart i 1994 noregsmeister med [[Molde Fotballklubb]]. Møller var midtstoppar. ===Klubbspel=== Møller var aktiv på Molde FK sitt lag frå 1980 til 1994. Han var med då klubben i 1982 for fyrste gong tok seg til cupfinale, ein kamp som enda med tap mot [[SK Brann]]. Hausten 1987 tapte Møller og Molde den siste og avgjerande kampen i norsk 1. di…» 3649167 wikitext text/x-wiki '''Ulrich Møller '''({{fødd|11. desember|1962|Møller, U}}) er ein norsk tidlegare fotballspelar frå [[Molde]]. Han vart i 1994 noregsmeister med [[Molde Fotballklubb]]. Møller var midtstoppar. ===Klubbspel=== Møller var aktiv på Molde FK sitt lag frå 1980 til 1994. Han var med då klubben i 1982 for fyrste gong tok seg til cupfinale, ein kamp som enda med tap mot [[SK Brann]]. Hausten 1987 tapte Møller og Molde den siste og avgjerande kampen i norsk 1. divisjon mot [[Moss FK]], som vart seriemeister framom Molde. I 1989 deltok Møller i sin andre cupfinale. Etter fyrst uavgjort 2–2 mot [[Viking FK]], tapte Molde omkampen 1–2. Fem år seinare, og i sin siste kamp, var Møller kaptein då slo Lyn i cupfinalen med siffera 3–2 og Molde FK tok sin fyrste kongepokal. Møller spelte 303 seriekampar og skåra 7 mål. ===Landslagsspel=== Hausten 1987 fekk Møller delta i 2 av Noregs landkampar i EM-kvalifisering. Han var innbytar då det vart tap mot Island på [[Ullevål stadion]], tap vart det også mot [[Aust-Tyskland]] i [[Magdeburg]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ulrich Møller|Ulrich Møller]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=26052 eu-football] 95wgv4484ywldr7jc6evx9da1qh7aud 3649168 3649167 2026-03-31T08:39:37Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649168 wikitext text/x-wiki '''Ulrich Møller '''({{fødd|11. desember|1962|Møller, U}}) er ein norsk tidlegare fotballspelar frå [[Molde]]. Han vart i 1994 noregsmeister med [[Molde Fotballklubb]]. Møller var midtstoppar. ===Klubbspel=== Møller var aktiv på Molde FK sitt lag frå 1980 til 1994. Han var med då klubben i 1982 for fyrste gong tok seg til cupfinale, ein kamp som enda med tap mot [[SK Brann]]. Hausten 1987 tapte Møller og Molde den siste og avgjerande kampen i norsk 1. divisjon mot [[Moss FK]], som vart seriemeister framom Molde. I 1989 deltok Møller i sin andre cupfinale. Etter fyrst uavgjort 2–2 mot [[Viking FK]], tapte Molde omkampen 1–2. Fem år seinare, og i sin siste kamp, var Møller kaptein då slo Lyn i cupfinalen med siffera 3–2 og Molde FK tok sin fyrste kongepokal. Møller spelte 303 seriekampar og skåra 7 mål. ===Landslagsspel=== Hausten 1987 fekk Møller delta i 2 av Noregs landkampar i EM-kvalifisering. Han var innbytar då det vart tap mot Island på [[Ullevål stadion]], tap vart det også mot [[Aust-Tyskland]] i [[Magdeburg]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ulrich Møller|Ulrich Møller]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=26052 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] 51b7iow5ljr061dt58bm3wjc7u7wdlq 3649169 3649168 2026-03-31T08:39:47Z Migne 2086 la til [[Kategori:Molde-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649169 wikitext text/x-wiki '''Ulrich Møller '''({{fødd|11. desember|1962|Møller, U}}) er ein norsk tidlegare fotballspelar frå [[Molde]]. Han vart i 1994 noregsmeister med [[Molde Fotballklubb]]. Møller var midtstoppar. ===Klubbspel=== Møller var aktiv på Molde FK sitt lag frå 1980 til 1994. Han var med då klubben i 1982 for fyrste gong tok seg til cupfinale, ein kamp som enda med tap mot [[SK Brann]]. Hausten 1987 tapte Møller og Molde den siste og avgjerande kampen i norsk 1. divisjon mot [[Moss FK]], som vart seriemeister framom Molde. I 1989 deltok Møller i sin andre cupfinale. Etter fyrst uavgjort 2–2 mot [[Viking FK]], tapte Molde omkampen 1–2. Fem år seinare, og i sin siste kamp, var Møller kaptein då slo Lyn i cupfinalen med siffera 3–2 og Molde FK tok sin fyrste kongepokal. Møller spelte 303 seriekampar og skåra 7 mål. ===Landslagsspel=== Hausten 1987 fekk Møller delta i 2 av Noregs landkampar i EM-kvalifisering. Han var innbytar då det vart tap mot Island på [[Ullevål stadion]], tap vart det også mot [[Aust-Tyskland]] i [[Magdeburg]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ulrich Møller|Ulrich Møller]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=26052 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Molde-spelarar]] c1xg18n1utcix0xhcuftcsmmlxo6y63 0 429764 3649172 2026-03-31T08:47:23Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Hans Martin Brandtun '''({{fødd|16. august|1963|Brandtun}}) er ein tidlegare fotballspelar og idrettsleiar frå [[Bergen]]. Han vart i 1982 noregsmeister med [[Sportsklubben Brann]]. Brandtun var sideback. ===Klubbspel=== Brandtun var aktiv for SK Brann frå 1982 til 1988. Han var med å vinne cupfinalen i 1982 mot [[Molde FK]], i 1987 måtte han og Brann tole tap i cupfinalen mot [[Bryne FK]]. Etter ein sesong på innbytar-benken i [[Rosenborg BK]], spelte han…» 3649172 wikitext text/x-wiki '''Hans Martin Brandtun '''({{fødd|16. august|1963|Brandtun}}) er ein tidlegare fotballspelar og idrettsleiar frå [[Bergen]]. Han vart i 1982 noregsmeister med [[Sportsklubben Brann]]. Brandtun var sideback. ===Klubbspel=== Brandtun var aktiv for SK Brann frå 1982 til 1988. Han var med å vinne cupfinalen i 1982 mot [[Molde FK]], i 1987 måtte han og Brann tole tap i cupfinalen mot [[Bryne FK]]. Etter ein sesong på innbytar-benken i [[Rosenborg BK]], spelte han for [[Fyllingen IL]] i 1990-sesongen. Her var han med då klubben nådde NM-finalen, der det vart tap 1-5 mot Rosenborg BK. I 1992-sesongen spelte Brandtun for [[Fana Idrettslag]], før han, lei av fotball, la opp. ===Landslagsspel=== Brandtun fekk opptre i den norske landslagsdrakta ein einaste gong. Han var innbytar då Noreg på [Brann stadion]] i Bergen vann med 4 mot 2 over [[Wales]] i ein vennskapskamp. ===Leiar=== Brandtun var styremedlem i SK Brann frå 2003 til 2010, siste året som formann. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hans Brandtun|Hans Brandtun]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=2531 eu-football] 87cdy2rqsj4pxy5w6f4ywv5x9m1obdn 3649173 3649172 2026-03-31T08:47:35Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649173 wikitext text/x-wiki '''Hans Martin Brandtun '''({{fødd|16. august|1963|Brandtun}}) er ein tidlegare fotballspelar og idrettsleiar frå [[Bergen]]. Han vart i 1982 noregsmeister med [[Sportsklubben Brann]]. Brandtun var sideback. ===Klubbspel=== Brandtun var aktiv for SK Brann frå 1982 til 1988. Han var med å vinne cupfinalen i 1982 mot [[Molde FK]], i 1987 måtte han og Brann tole tap i cupfinalen mot [[Bryne FK]]. Etter ein sesong på innbytar-benken i [[Rosenborg BK]], spelte han for [[Fyllingen IL]] i 1990-sesongen. Her var han med då klubben nådde NM-finalen, der det vart tap 1-5 mot Rosenborg BK. I 1992-sesongen spelte Brandtun for [[Fana Idrettslag]], før han, lei av fotball, la opp. ===Landslagsspel=== Brandtun fekk opptre i den norske landslagsdrakta ein einaste gong. Han var innbytar då Noreg på [Brann stadion]] i Bergen vann med 4 mot 2 over [[Wales]] i ein vennskapskamp. ===Leiar=== Brandtun var styremedlem i SK Brann frå 2003 til 2010, siste året som formann. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hans Brandtun|Hans Brandtun]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=2531 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] t2qijkfcgsyvq8y51q8k1mc3tq2a8lq 3649174 3649173 2026-03-31T08:47:49Z Migne 2086 la til [[Kategori:Brann-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649174 wikitext text/x-wiki '''Hans Martin Brandtun '''({{fødd|16. august|1963|Brandtun}}) er ein tidlegare fotballspelar og idrettsleiar frå [[Bergen]]. Han vart i 1982 noregsmeister med [[Sportsklubben Brann]]. Brandtun var sideback. ===Klubbspel=== Brandtun var aktiv for SK Brann frå 1982 til 1988. Han var med å vinne cupfinalen i 1982 mot [[Molde FK]], i 1987 måtte han og Brann tole tap i cupfinalen mot [[Bryne FK]]. Etter ein sesong på innbytar-benken i [[Rosenborg BK]], spelte han for [[Fyllingen IL]] i 1990-sesongen. Her var han med då klubben nådde NM-finalen, der det vart tap 1-5 mot Rosenborg BK. I 1992-sesongen spelte Brandtun for [[Fana Idrettslag]], før han, lei av fotball, la opp. ===Landslagsspel=== Brandtun fekk opptre i den norske landslagsdrakta ein einaste gong. Han var innbytar då Noreg på [Brann stadion]] i Bergen vann med 4 mot 2 over [[Wales]] i ein vennskapskamp. ===Leiar=== Brandtun var styremedlem i SK Brann frå 2003 til 2010, siste året som formann. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hans Brandtun|Hans Brandtun]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=2531 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Brann-spelarar]] 3rjghh8jwf7tqorjzmob2wp9fvxl1lo 3649175 3649174 2026-03-31T08:47:59Z Migne 2086 /* Landslagsspel */ 3649175 wikitext text/x-wiki '''Hans Martin Brandtun '''({{fødd|16. august|1963|Brandtun}}) er ein tidlegare fotballspelar og idrettsleiar frå [[Bergen]]. Han vart i 1982 noregsmeister med [[Sportsklubben Brann]]. Brandtun var sideback. ===Klubbspel=== Brandtun var aktiv for SK Brann frå 1982 til 1988. Han var med å vinne cupfinalen i 1982 mot [[Molde FK]], i 1987 måtte han og Brann tole tap i cupfinalen mot [[Bryne FK]]. Etter ein sesong på innbytar-benken i [[Rosenborg BK]], spelte han for [[Fyllingen IL]] i 1990-sesongen. Her var han med då klubben nådde NM-finalen, der det vart tap 1-5 mot Rosenborg BK. I 1992-sesongen spelte Brandtun for [[Fana Idrettslag]], før han, lei av fotball, la opp. ===Landslagsspel=== Brandtun fekk opptre i den norske landslagsdrakta ein einaste gong. Han var innbytar då Noreg på [[Brann stadion]] i Bergen vann med 4 mot 2 over [[Wales]] i ein vennskapskamp. ===Leiar=== Brandtun var styremedlem i SK Brann frå 2003 til 2010, siste året som formann. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hans Brandtun|Hans Brandtun]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=2531 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Brann-spelarar]] dwi9e5edbsllsprin4mmdzrl9696pjn 0 429765 3649178 2026-03-31T09:51:45Z 90sveped 53941 Oppretta sida med «{{framtidig hending}} {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest Asia 2026 | offisiell tittel = | bilete = | finalen = 14. november 2026 | stad = [[Bangkok]] i [[Thailand]]<ref>{{Cite web |date=31. mars 2026 |title=Bangkok to Host First-Ever Eurovision Song Contest Asia in 2026 |url=https://ourvision.tv/2026/03/31/bangkok-to-host-first-ever-eurovision-song-contest-asia-in-2026/ |access-date=31. mars 2026 |website=ourvision.tv |language=en}}</r…» 3649178 wikitext text/x-wiki {{framtidig hending}} {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest Asia 2026 | offisiell tittel = | bilete = | finalen = 14. november 2026 | stad = [[Bangkok]] i [[Thailand]]<ref>{{Cite web |date=31. mars 2026 |title=Bangkok to Host First-Ever Eurovision Song Contest Asia in 2026 |url=https://ourvision.tv/2026/03/31/bangkok-to-host-first-ever-eurovision-song-contest-asia-in-2026/ |access-date=31. mars 2026 |website=ourvision.tv |language=en}}</ref> | programleiar = | kringkastar = Channel 3 | vinnar = | røystesystem = | antal bidrag = 10 (mellombels) | debuterte= {{Flagg|Bangladesh}}<br>{{Flagg|Bhutan}}<br>{{Flagg|Filippinane}}<br>{{Flagg|Kambodsja}}<br>{{Flagg|Laos}}<br>{{Flagg|Malaysia}}<br>{{Flaggikon|Nepal}} [[Nepal]]<br>{{Flagg|Sør-Korea}}<br>{{Flagg|Thailand}}<br>{{Flagg|Vietnam}} | attende = | trekte seg = | diskvalifisert = | ikkje med = | null poeng = | kart = | karttekst= | førre = | neste = }} '''Eurovision Song Contest Asia 2026''' vil vere den første utgåva av Eurovision Song Contest Asia, den asiatiske versjonen av [[Eurovision Song Contest]]. Konkurransen vil bli arrangert i [[Bangkok]] i [[Thailand]] 14. november 2026.<ref name="Asia2026">{{Cite web |url=https://eurovisionasia.com |title=Eurovision Song Contest Asia 2026 — Bangkok |access-date=29. mars 2026 |archive-url=https://web.archive.org/web/20260329001637/https://eurovisionasia.com/ |archive-date=29. mars 2026 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web |date=31. mars 2026 |title=The first Eurovision Asia to be held in Bangkok in November 2026 |url=https://eurovisionworld.com/esc/the-first-eurovision-asia-to-be-held-in-bangkok-in-november-2026 |access-date=31. mars 2026 |website=eurovisionworld.com |language=en}}</ref><ref>{{Cite web |date=31. mars 2026 |title=Arrangerer «Eurovision» i Asia for første gang |url=https://www.tv2.no/underholdning/arrangerer-eurovision-i-asia-for-forste-gang/18710316/ |access-date=31. mars 2026 |website=TV2.no |language=no-NB}}</ref> == Format og produksjon == Den 31. mars 2026 kunngjorde [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU), Voxovation og S2O at den første utgåva av konkurransen vil bli halden 14. november 2026 i [[Bangkok]] i [[Thailand]].<ref name="RulesEurovoix">{{Cite web |url=https://eurovoix.com/2026/03/31/eurovision-song-contest-asia-launches/ |title=Eurovision Song Contest Asia Launches With Final in Bangkok This November |date=31. mars 2026 |access-date=31. mars 2026 |first=Anthony |last=Granger |website=Eurovoix.com}}</ref> Konkurransen vil bestå av eitt enkelt show, og resultata vil bli avgjorde gjennom ei 50/50-fordeling mellom røystene frå profesjonelle juryar og publikum.<ref name="RulesEurovoix"/> Kvart bidrag må vere under tre minutt langt og framførast av maksimalt seks personar.<ref name="RulesEurovoix"/> == Deltakande land == Følgjande land skal delta i konkurransen.<ref>{{Cite web |title=Eurovision Song Contest Asia |url=https://www.eurovision.com/asia/ |access-date=2026-03-31 |website=Eurovision.com |publisher=EBU}}</ref> {| class=wikitable |- ! # !! Land !! Artist !! Song !! Språk !! Plass !! Poeng |- | align="center" | ||{{Flagg|Bangladesh}} || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Bhutan}} || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Filippinane}} || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Kambodsja}} || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Laos}} || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Malaysia}} || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flaggikon|Nepal}} [[Nepal]] || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Sør-Korea}} || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Thailand}} || || || | align="center" | | align="center" | |- | align="center" | ||{{Flagg|Vietnam}} || || || | align="center" | | align="center" | |- |} == Sjå òg == * [[Eurovision Song Contest 2026]] == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest Asia 2026|Eurovision Song Contest Asia 2026]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://eurovisionasia.com Offisiell nettside] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Musikk i 2026]] [[Kategori:2026 i Thailand]] blmwfq2xiq6z1xozlw8axjzrruwtu7c