Wikipedia:Samfunnshuset

<mediawiki xmlns="http://www.mediawiki.org/xml/export-0.11/" xmlns:xsi="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xsi:schemaLocation="http://www.mediawiki.org/xml/export-0.11/ http://www.mediawiki.org/xml/export-0.11.xsd" version="0.11" xml:lang="nn">
  <siteinfo>
    <sitename>Wikipedia</sitename>
    <dbname>nnwiki</dbname>
    <base>https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside</base>
    <generator>MediaWiki 1.46.0-wmf.22</generator>
    <case>first-letter</case>
    <namespaces>
      <namespace key="-2" case="first-letter">Filpeikar</namespace>
      <namespace key="-1" case="first-letter">Spesial</namespace>
      <namespace key="0" case="first-letter" />
      <namespace key="1" case="first-letter">Diskusjon</namespace>
      <namespace key="2" case="first-letter">Brukar</namespace>
      <namespace key="3" case="first-letter">Brukardiskusjon</namespace>
      <namespace key="4" case="first-letter">Wikipedia</namespace>
      <namespace key="5" case="first-letter">Wikipedia-diskusjon</namespace>
      <namespace key="6" case="first-letter">Fil</namespace>
      <namespace key="7" case="first-letter">Fildiskusjon</namespace>
      <namespace key="8" case="first-letter">MediaWiki</namespace>
      <namespace key="9" case="first-letter">MediaWiki-diskusjon</namespace>
      <namespace key="10" case="first-letter">Mal</namespace>
      <namespace key="11" case="first-letter">Maldiskusjon</namespace>
      <namespace key="12" case="first-letter">Hjelp</namespace>
      <namespace key="13" case="first-letter">Hjelpdiskusjon</namespace>
      <namespace key="14" case="first-letter">Kategori</namespace>
      <namespace key="15" case="first-letter">Kategoridiskusjon</namespace>
      <namespace key="100" case="first-letter">Tema</namespace>
      <namespace key="101" case="first-letter">Temadiskusjon</namespace>
      <namespace key="710" case="first-letter">TimedText</namespace>
      <namespace key="711" case="first-letter">TimedText talk</namespace>
      <namespace key="828" case="first-letter">Modul</namespace>
      <namespace key="829" case="first-letter">Moduldiskusjon</namespace>
      <namespace key="1728" case="first-letter">Arrangement</namespace>
      <namespace key="1729" case="first-letter">Arrangementsdiskusjon</namespace>
    </namespaces>
  </siteinfo>
  <page>
    <title>Wikipedia:Samfunnshuset</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7</id>
    <revision>
      <id>3649375</id>
      <parentid>3649251</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T21:09:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>/* Om tilleggsfunksjonar og infoboksar */ ny bolk</comment>
      <origin>3649375</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14259" sha1="tdldqaym7om1e0hpjc7r102mzwyqpsz" xml:space="preserve">&lt;!-- Arkiveringskode --&gt;
{{Autoarkivering
|archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d
|algo = old(45d)
|counter = 1
|archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}}
}}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}}

=Emne=

'''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&amp;action=edit&amp;section=new &gt;&gt; Legg til eit nytt emne]'''&lt;br /&gt;
'''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|&gt;&gt; Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]'''
&lt;inputbox&gt;
type=fulltext
width=25
prefix={{FULLTSIDENAMN}}/
searchbuttonlabel=Søk i kjellaren
&lt;/inputbox&gt;

== Årets Wikipedianar 2025 ==

Årets Wikipedianar 2025 vart delt ut førre veke i samband med seminaret [https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Wikpedia 25 - Fakta i front]: 

For sitt bidrag, i over halve livet sitt, for godt fagleg innhald, god folkeopplysing og som ein sympatisk og hjelpande del av wikisamfunnet: Årets wikipedianar er Erik Fløan (@[[Brukar:Efloean|Efloean]]). Gratulere så mykje. 

[https://www.wikimedia.no/2026/01/19/arets-wikipedianer-erik-floan/ Les heile grunngjevinga her] [[Brukar:Marierauland|Marierauland]] ([[Brukardiskusjon:Marierauland|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:29 (CET)

::Gratulerer så mykje! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:38 (CET)
::Gratulerer og takk for bidrag, Erik! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 18:34 (CET)
:::Gratulerer til @[[Brukar:Efloean|Efloean]]! Han er på radioen i dag – dei som vil høyre ein velformulert inntrønder snakke om Wikipedia kan gå til https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL01001426 og spole til 01:46:41. Det er også artiklar om han i ''[[Stjørdals-Nytt]]'' på https://www.s-n.no/nyheter/n/Rj97oJ/erik-32-har-drevet-med-dette-over-halve-livet-naa-faar-han-pris-det-var-uventet og ''[[Bladet]]'' på https://www.bladet.no/nyheter/n/pBA84E/erik-har-bidratt-paa-mer-enn-16-000-wikipedia-artikler-det-ballet-paa-seg . Båe er bak [[betalingsmur]], men dei er moglegvis tilgjengelege for dei som abonnerer på andre [[Schibsted]]-aviser òg? [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 21. januar 2026 kl. 10:59 (CET)

::Takk for trivelege helsingar :) [[Brukar:Efloean|Erik]] ([[Brukardiskusjon:Efloean|diskusjon]]) 22. januar 2026 kl. 20:34 (CET)

== &lt;span lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;Årlig gjennomgang av adferdskodeksen og retningslinjene for håndheving&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
Jeg skriver til deg for å si ifra at gjennomgangsperioden for adferdskoden og retningslinjer for håndheving har starta. Du kan foreslå endringer til og med 9. februar 2026. Dette er det første av flere steg relatert til den årlige gjennomgangen. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Annual review/2026|Les mer og finn en samtale å bli med i på UCoC-siden på Meta]].

[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee|Universal Code of COnduct Coordinating Committee]] (U4C) er en global gruppe dedikert til å gi en rettferdig og konsekvent implementering av kodeksen. Denne årlige gjennomgangen er planlagt og implementert av U4C. For å lese mer informasjon og ansvarene til U4C, [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee/Charter|kan du gå gjennom U4C-charteret]].

Del denne informasjonen med andre medlemmer i ditt fellesskap, der det er hensiktsmessig.

-- I samarbeid med U4C, [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|diskusjon]])&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

19. januar 2026 kl. 22:01 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=29905753 --&gt;

== Kvinner i raudt 2026 ==

Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir!  [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET)

== Lenking av årstal ==

Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb.

Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET)

:Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET)
::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&amp;#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET)
::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET)

== Request for Comment: VisualEditor automatic reference names ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]].

We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community.
* Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently &lt;code&gt;&quot;:n&quot;&lt;/code&gt;, e.g. &lt;code&gt;&quot;:0&quot;&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;&quot;:1&quot;&lt;/code&gt;...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. &lt;code&gt;&quot;book_reference-1&quot;&lt;/code&gt;).
* Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name.
* Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation).
* Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. &quot;title&quot; or &quot;last&quot;+&quot;first&quot;) – defined by the community.

=== Feedback ===
[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]].

'''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism.
We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic.

Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings.

Thank you for participating!&lt;/div&gt; &lt;bdi lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])&lt;/bdi&gt; 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&amp;oldid=30281362 --&gt;

== Join the sixth Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia! ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
[[File:Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia 2026.png|right|250px|thumb|link=https://meta.wikimedia.org/wiki/Ukraine%27s_Cultural_Diplomacy_Month_2026|Join our campaign!]]
{{int:please-translate}}

Dear Wikipedians!

[[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Ukraine|Wikimedia Ukraine]], in cooperation with the [[:en:Ministry of Foreign Affairs of Ukraine|MFA of Ukraine]] and [[:en:Ukrainian Institute|Ukrainian Institute]], has launched the sixth edition of writing challenge &quot;'''[[:m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Ukraine's Cultural Diplomacy Month]]'''&quot;, which lasts from '''1st April''' until '''30th April 2026'''.

The initiative aims to promote knowledge about Ukrainian culture abroad by creating and improving Wikipedia articles in multiple languages. This year marks the sixth edition of the campaign, which will focus on contemporary culture, making today’s artistic voices and practices more visible to international audiences.

🧩'''How to participate?'''

Choose an article from the suggested list → Write an article in your language, or improve an existing one according to the rules → Add your contribution to the contest page and calculate your points → Win prizes and receive a certificate of participation → Become a promoter of truthful knowledge about Ukraine.

🧩'''[[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Check our main page for more information]]'''.

'''If you are interested in coordinating long-term community engagement for the campaign and becoming a local ambassador, we would love to hear from you! Please let us know your interest.'''

If not, then we encourage you to translate the [[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|landing page of the contest]] and [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MessageGroupStats?group=Centralnotice-tgroup-UCDM2026banner&amp;messages=&amp;language=en&amp;x=D banner] into your own language.

Also, we set up a [[:m:CentralNotice/Request/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|banner]] to notify users of the possibility to participate in this challenge! 

[[:m:User:OlesiaLukaniuk (WMUA)|OlesiaLukaniuk (WMUA)]] ([[:m:User talk:OlesiaLukaniuk (WMUA)|talk]]) 04:35, 1 April 2026 (UTC)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding send av Brukar:OlesiaLukaniuk (WMUA)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:OlesiaLukaniuk_(WMUA)/list_of_wikis&amp;oldid=28552112 --&gt;

== Om tilleggsfunksjonar og infoboksar ==

Det hadde vore fint om tilleggsfunksjonar frå dei andre wikipedia-prosjekta vart lagt til på den nynorske wikipediaen. Eit døme er [[:no:Hjelp:Slettenominering]], som let ein veldig enkelt nominera ei side for sletting, [[:en:Wikipedia:Twinkle]] som automatiserer ein rekke funksjonar beskrive på sida lenka og [[meta:MoreMenu]], som samlar ein del analytiske verktøy under ei fane.

Ein annan ting eg har lagt merke til at enkelte infoboksar ikkje er oppdatert med data frå Wikidata. Dette gjeld særleg infoboksane for land. Konsekvensen er at enkelte malar, som [[Mal:Fakta_om_EU]] (som vert brukt på [[Den europeiske unionen|artikkelen om EU]]), ser ut som at dei ikkje har vorte oppdatert på nesten 20 år. Sjølv om innhaldet i artiklane kanskje ikkje alltid er oppdatert, hadde det vore fint å dra nytte av at bokmål wikipedia òg brukar wikidata for å oppdatera sine infoboksar, og hermed spara tid og ressursar på denne wikien. Ville det difor vore mogleg å gjera ein gjennomgang av kva infoboksar som endå ikkje støtter Wikidata. 

Er interessert i å høyra kva andre tenkjer. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 23:09 (CEST)</text>
      <sha1>tdldqaym7om1e0hpjc7r102mzwyqpsz</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649385</id>
      <parentid>3649375</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T05:02:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>ArkivBot</username>
        <id>66650</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: Arkiverer 2 trådar (eldre enn 45 dagar) til [[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2026]]</comment>
      <origin>3649385</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10909" sha1="cdt2263f3rnesrwytka9e2y0279sdet" xml:space="preserve">&lt;!-- Arkiveringskode --&gt;
{{Autoarkivering
|archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d
|algo = old(45d)
|counter = 1
|archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}}
}}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}}

=Emne=

'''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&amp;action=edit&amp;section=new &gt;&gt; Legg til eit nytt emne]'''&lt;br /&gt;
'''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|&gt;&gt; Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]'''
&lt;inputbox&gt;
type=fulltext
width=25
prefix={{FULLTSIDENAMN}}/
searchbuttonlabel=Søk i kjellaren
&lt;/inputbox&gt;

== Kvinner i raudt 2026 ==

Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir!  [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET)

== Lenking av årstal ==

Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb.

Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET)

:Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET)
::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&amp;#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET)
::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET)

== Request for Comment: VisualEditor automatic reference names ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]].

We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community.
* Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently &lt;code&gt;&quot;:n&quot;&lt;/code&gt;, e.g. &lt;code&gt;&quot;:0&quot;&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;&quot;:1&quot;&lt;/code&gt;...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. &lt;code&gt;&quot;book_reference-1&quot;&lt;/code&gt;).
* Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name.
* Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation).
* Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. &quot;title&quot; or &quot;last&quot;+&quot;first&quot;) – defined by the community.

=== Feedback ===
[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]].

'''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism.
We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic.

Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings.

Thank you for participating!&lt;/div&gt; &lt;bdi lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])&lt;/bdi&gt; 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&amp;oldid=30281362 --&gt;

== Join the sixth Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia! ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
[[File:Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia 2026.png|right|250px|thumb|link=https://meta.wikimedia.org/wiki/Ukraine%27s_Cultural_Diplomacy_Month_2026|Join our campaign!]]
{{int:please-translate}}

Dear Wikipedians!

[[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Ukraine|Wikimedia Ukraine]], in cooperation with the [[:en:Ministry of Foreign Affairs of Ukraine|MFA of Ukraine]] and [[:en:Ukrainian Institute|Ukrainian Institute]], has launched the sixth edition of writing challenge &quot;'''[[:m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Ukraine's Cultural Diplomacy Month]]'''&quot;, which lasts from '''1st April''' until '''30th April 2026'''.

The initiative aims to promote knowledge about Ukrainian culture abroad by creating and improving Wikipedia articles in multiple languages. This year marks the sixth edition of the campaign, which will focus on contemporary culture, making today’s artistic voices and practices more visible to international audiences.

🧩'''How to participate?'''

Choose an article from the suggested list → Write an article in your language, or improve an existing one according to the rules → Add your contribution to the contest page and calculate your points → Win prizes and receive a certificate of participation → Become a promoter of truthful knowledge about Ukraine.

🧩'''[[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Check our main page for more information]]'''.

'''If you are interested in coordinating long-term community engagement for the campaign and becoming a local ambassador, we would love to hear from you! Please let us know your interest.'''

If not, then we encourage you to translate the [[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|landing page of the contest]] and [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MessageGroupStats?group=Centralnotice-tgroup-UCDM2026banner&amp;messages=&amp;language=en&amp;x=D banner] into your own language.

Also, we set up a [[:m:CentralNotice/Request/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|banner]] to notify users of the possibility to participate in this challenge! 

[[:m:User:OlesiaLukaniuk (WMUA)|OlesiaLukaniuk (WMUA)]] ([[:m:User talk:OlesiaLukaniuk (WMUA)|talk]]) 04:35, 1 April 2026 (UTC)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding send av Brukar:OlesiaLukaniuk (WMUA)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:OlesiaLukaniuk_(WMUA)/list_of_wikis&amp;oldid=28552112 --&gt;

== Om tilleggsfunksjonar og infoboksar ==

Det hadde vore fint om tilleggsfunksjonar frå dei andre wikipedia-prosjekta vart lagt til på den nynorske wikipediaen. Eit døme er [[:no:Hjelp:Slettenominering]], som let ein veldig enkelt nominera ei side for sletting, [[:en:Wikipedia:Twinkle]] som automatiserer ein rekke funksjonar beskrive på sida lenka og [[meta:MoreMenu]], som samlar ein del analytiske verktøy under ei fane.

Ein annan ting eg har lagt merke til at enkelte infoboksar ikkje er oppdatert med data frå Wikidata. Dette gjeld særleg infoboksane for land. Konsekvensen er at enkelte malar, som [[Mal:Fakta_om_EU]] (som vert brukt på [[Den europeiske unionen|artikkelen om EU]]), ser ut som at dei ikkje har vorte oppdatert på nesten 20 år. Sjølv om innhaldet i artiklane kanskje ikkje alltid er oppdatert, hadde det vore fint å dra nytte av at bokmål wikipedia òg brukar wikidata for å oppdatera sine infoboksar, og hermed spara tid og ressursar på denne wikien. Ville det difor vore mogleg å gjera ein gjennomgang av kva infoboksar som endå ikkje støtter Wikidata. 

Er interessert i å høyra kva andre tenkjer. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 23:09 (CEST)</text>
      <sha1>cdt2263f3rnesrwytka9e2y0279sdet</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649429</id>
      <parentid>3649385</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T11:43:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>/* Om tilleggsfunksjonar og infoboksar */ Svar</comment>
      <origin>3649429</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11489" sha1="teq530zm9lssv0i01y1ihdst90w6oxk" xml:space="preserve">&lt;!-- Arkiveringskode --&gt;
{{Autoarkivering
|archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d
|algo = old(45d)
|counter = 1
|archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}}
}}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}}

=Emne=

'''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&amp;action=edit&amp;section=new &gt;&gt; Legg til eit nytt emne]'''&lt;br /&gt;
'''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|&gt;&gt; Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]'''
&lt;inputbox&gt;
type=fulltext
width=25
prefix={{FULLTSIDENAMN}}/
searchbuttonlabel=Søk i kjellaren
&lt;/inputbox&gt;

== Kvinner i raudt 2026 ==

Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir!  [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET)

== Lenking av årstal ==

Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb.

Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET)

:Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET)
::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&amp;#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET)
::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET)

== Request for Comment: VisualEditor automatic reference names ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]].

We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community.
* Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently &lt;code&gt;&quot;:n&quot;&lt;/code&gt;, e.g. &lt;code&gt;&quot;:0&quot;&lt;/code&gt;, &lt;code&gt;&quot;:1&quot;&lt;/code&gt;...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. &lt;code&gt;&quot;book_reference-1&quot;&lt;/code&gt;).
* Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name.
* Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation).
* Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. &quot;title&quot; or &quot;last&quot;+&quot;first&quot;) – defined by the community.

=== Feedback ===
[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]].

'''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism.
We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic.

Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings.

Thank you for participating!&lt;/div&gt; &lt;bdi lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])&lt;/bdi&gt; 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&amp;oldid=30281362 --&gt;

== Join the sixth Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia! ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
[[File:Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia 2026.png|right|250px|thumb|link=https://meta.wikimedia.org/wiki/Ukraine%27s_Cultural_Diplomacy_Month_2026|Join our campaign!]]
{{int:please-translate}}

Dear Wikipedians!

[[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Ukraine|Wikimedia Ukraine]], in cooperation with the [[:en:Ministry of Foreign Affairs of Ukraine|MFA of Ukraine]] and [[:en:Ukrainian Institute|Ukrainian Institute]], has launched the sixth edition of writing challenge &quot;'''[[:m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Ukraine's Cultural Diplomacy Month]]'''&quot;, which lasts from '''1st April''' until '''30th April 2026'''.

The initiative aims to promote knowledge about Ukrainian culture abroad by creating and improving Wikipedia articles in multiple languages. This year marks the sixth edition of the campaign, which will focus on contemporary culture, making today’s artistic voices and practices more visible to international audiences.

🧩'''How to participate?'''

Choose an article from the suggested list → Write an article in your language, or improve an existing one according to the rules → Add your contribution to the contest page and calculate your points → Win prizes and receive a certificate of participation → Become a promoter of truthful knowledge about Ukraine.

🧩'''[[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Check our main page for more information]]'''.

'''If you are interested in coordinating long-term community engagement for the campaign and becoming a local ambassador, we would love to hear from you! Please let us know your interest.'''

If not, then we encourage you to translate the [[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|landing page of the contest]] and [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MessageGroupStats?group=Centralnotice-tgroup-UCDM2026banner&amp;messages=&amp;language=en&amp;x=D banner] into your own language.

Also, we set up a [[:m:CentralNotice/Request/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|banner]] to notify users of the possibility to participate in this challenge! 

[[:m:User:OlesiaLukaniuk (WMUA)|OlesiaLukaniuk (WMUA)]] ([[:m:User talk:OlesiaLukaniuk (WMUA)|talk]]) 04:35, 1 April 2026 (UTC)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding send av Brukar:OlesiaLukaniuk (WMUA)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:OlesiaLukaniuk_(WMUA)/list_of_wikis&amp;oldid=28552112 --&gt;

== Om tilleggsfunksjonar og infoboksar ==

Det hadde vore fint om tilleggsfunksjonar frå dei andre wikipedia-prosjekta vart lagt til på den nynorske wikipediaen. Eit døme er [[:no:Hjelp:Slettenominering]], som let ein veldig enkelt nominera ei side for sletting, [[:en:Wikipedia:Twinkle]] som automatiserer ein rekke funksjonar beskrive på sida lenka og [[meta:MoreMenu]], som samlar ein del analytiske verktøy under ei fane.

Ein annan ting eg har lagt merke til at enkelte infoboksar ikkje er oppdatert med data frå Wikidata. Dette gjeld særleg infoboksane for land. Konsekvensen er at enkelte malar, som [[Mal:Fakta_om_EU]] (som vert brukt på [[Den europeiske unionen|artikkelen om EU]]), ser ut som at dei ikkje har vorte oppdatert på nesten 20 år. Sjølv om innhaldet i artiklane kanskje ikkje alltid er oppdatert, hadde det vore fint å dra nytte av at bokmål wikipedia òg brukar wikidata for å oppdatera sine infoboksar, og hermed spara tid og ressursar på denne wikien. Ville det difor vore mogleg å gjera ein gjennomgang av kva infoboksar som endå ikkje støtter Wikidata. 

Er interessert i å høyra kva andre tenkjer. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 23:09 (CEST)

:[[Den europeiske unionen]] hadde ein spesiallaga infoboks som berre var laga for den artikkelen, så eg bytta han ut med ein [[Mal:Geoboks]] som hentar mange eigenskapar frå Wikidata. Kanskje det går an å gjera nokre av desse automatiske, anten i Geoboks eller i ein avleidd mal. Eg trur alle geografimalane som heiter noko som byrjar med Infoboks er gamle og tungvinte, så det er i gang ein manuell prosess med å bytta dei ut med Geoboks (eller eventuelt ein nyare mal). -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 13:43 (CEST)</text>
      <sha1>teq530zm9lssv0i01y1ihdst90w6oxk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:EFTA</title>
    <ns>10</ns>
    <id>991</id>
    <revision>
      <id>3649288</id>
      <parentid>3179207</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:32:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Flikk</comment>
      <origin>3649288</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="245" sha1="4ieowxkdiy2m9xnokzkqnfo9wf68b67" xml:space="preserve">{{navboks
|namn=EFTA
|tittel=[[EFTA|Det europeiske frihandelsforbundet]]
|listeklasse =hlist
|liste1=
*[[Island]]
*[[Liechtenstein]]
*[[Noreg]]
*[[Sveits]]
}}
&lt;noinclude&gt;
==Sjå òg==
*[[Mal:EU]]
*[[Mal:EØS]]

[[Kategori:EU-malar]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>4ieowxkdiy2m9xnokzkqnfo9wf68b67</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:EØS</title>
    <ns>10</ns>
    <id>992</id>
    <revision>
      <id>3649291</id>
      <parentid>3206433</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:33:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649291</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="691" sha1="8bi24dmxyku3yxg513ucw5widwusl8t" xml:space="preserve">{{navboks
|namn=EØS
|tittel=[[EØS|Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)]]
|biletevenstre=[[Fil:Flag of Europe.svg|50px|EU]]
|bilete=[[Fil:Flag of EFTA.gif|50px|EFTA]]
|bodyclass=hlist
|liste1=
*[[Austerrike]]
*[[Belgia]]
*[[Danmark]]
*[[Estland]]
*[[Finland]]
*[[Frankrike]]
*[[Hellas]]
*[[Republikken Irland|Irland]]
*[[Island]]
*[[Italia]]
*[[Kroatia]]
*[[Republikken Kypros|Kypros]]
*[[Latvia]]
*[[Liechtenstein]]
*[[Litauen]]
*[[Luxembourg]]
*[[Malta]]
*[[Nederland]]
*[[Noreg]]
*[[Polen]]
*[[Portugal]]
*[[Slovakia]]
*[[Slovenia]]
*[[Spania]]
*[[Tsjekkia]]
*[[Tyskland]]
*[[Sverige]]
*[[Ungarn]]
}}&lt;noinclude&gt;
==Sjå òg==
*[[Mal:EU]]
[[Kategori:EU-malar]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>8bi24dmxyku3yxg513ucw5widwusl8t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sandnes kommune</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1168</id>
    <revision>
      <id>3649361</id>
      <parentid>3606048</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:36:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Småplukk</comment>
      <origin>3649361</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6425" sha1="6cvp83f8c55w6x1quwotklykfve94qb" xml:space="preserve">{{Infoboks norsk kommune
| namn = Sandnes
| våpen = Sandnes_komm.svg
| fylke = Rogaland
| senter = [[Sandnes]]
| areal = 1040.56
| landareal = 945.05
| vassareal = 95.51
| målform = nøytral
| ordførar = Kenny Rettore
| ordførarparti = H
| kommunenummer = 1108
| url = [http://www.sandnes.kommune.no www.sandnes.kommune.no]
}}
'''Sandnes kommune''' er ein [[kommune]] på [[Nord-Jæren]] og sørlege [[Ryfylke]] i [[Rogaland fylke]]. På Jæren grensar Sandnes kommune mot [[Stavanger kommune|Stavanger]] og [[Sola kommune|Sola]] i nordvest, og mot [[Klepp kommune|Klepp]], [[Time kommune|Time]] og [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] i sør. I Ryfylke grensar Sandnes  mot [[Sirdal kommune|Sirdal]] og [[Bykle kommune|Bykle]] i aust og mot [[Strand kommune|Strand]] og [[Hjelmeland kommune]] i nord.

Kommunen er med sine {{nts|{{Innbyggjartal norske kommunar|1108}}}} innbyggjarar den ellevte mest folkerike kommunen i [[Noreg]]. Gjennom dei siste tjue åra fram til år 2020 har innbyggjartalet i kommunen årleg auka med eit gjennomsnitt på 1,9 %. Byen [[Sandnes]] saman med [[Stavanger]] gjer ut for tettstaden [[Stavanger/Sandnes]], den tredje mest folkerike tettstaden i Noreg.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tabell 1 Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2008|url=https://www.ssb.no/a/kortnavn/beftett/arkiv/tab-2008-06-20-01.html|website=www.ssb.no|accessdate=2026-04-01}}&lt;/ref&gt;

== Historie ==
[[Fil:Sandnes om natta.jpg|left|mini|350px|Sandnes om natta, sett frå Bogafjell (sør for byen). [[E39]] på veg inn mot byen. [[Stavanger]] heilt i bakgrunnen]]
Sandnes si historie kan sporast attende heile 6–7&amp;nbsp;000 år. Frå 1664 av er det registrert busetnad. I 1860 fekk Sandnes status som [[kommune]] ([[ladestad]]), og feirar med det 150 års jubileum i 2010. 

I 1965 vart Sandnes kommune utvida med delar av gamle [[Hetland]] kommune, dette galdt Riska sogn og Dale krins. Resten av Hetland kommune gjekk inn i [[Stavanger]]. Heile gamle [[Høyland]] og [[Høle]] kommunar gjekk òg inn i Sandnes. 

I samband med [[Kommunereforma i Noreg|kommunereforma 2020]] blei Sandnes kommune slått saman med tidlegare [[Forsand]] i Ryfylke.&lt;ref name=&quot;ssbregionar&quot;/&gt; Med det fekk kommunen utvida flatevidda frå 304 til 1041 km&amp;sup2;, og fekk ei grense mot nabofylket [[Agder]].&lt;ref name=&quot;kvareal&quot;/&gt;

Sandnes var lenge mest kjend for teglverk- og pottemakarindustri. Byen ligg inst i [[Gandsfjorden]], og [[leir]]grunn finst mest alle stader i byen. På austsida av byen er det mest leirgrunn. 

Føretak som har drive med teglstein og pottemakeri heilt opp til nyare tid er [[Gann Graveren]], og Simonsen-familien. I den seinare tid har produksjon av tekstiler og syklar vore viktigare. Føretak som [[Jonas Øglænd A/S]] og [[Pioneer]] sette sitt preg på byen. [[Cubus]] vart og starta i Sandnes. I dag er det olje, forsking, data og eit godt forretningsmiljø som pregar byen.

== Sandnesgauken ==

I kommunevåpenet eller byvåpenet finn ein [[sandnesgauken]]. Ein sandnesgauk er ein leirgauk, som kan nyttast som eit [[leiketøy]] til å spela på. Ved å blåsa i ein Sandnesgauk kan ein laga tre forskjellige tonar, og gaukegalen er særskilt lett å få til. [[Leirgauk]]en minner òg om ein [[fugl]] som står med hovudet under vengen. 

Det er sagt at slike [[gauk]]ar vart delte ut for å skapa blæst om [[leir]]produkt frå Sandnes. Ein person som er frå Sandnes kan kalla seg sandnesar, sandnesbu eller sandnesgauk.&lt;ref&gt;[http://www.sandnesposten.no/modules/module_123/proxy.asp?C=129&amp;I=31526&amp;D=2 «Sandneser, sandnesbu eller gaug?»]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} i ''[[Sandnesposten]]'' 24.03.2009&lt;/ref&gt;

== Kjøpesenter ==
I Sandnes kommune finn ein store [[kjøpesenter]], både i sentrum og utanfor. [[Vågen Amfi]] ligg i ein gamal fabrikk ved kaia i Sandnes, medan [[Kvadrat (kjøpesenter)|Kvadrat]] ligg på [[Lura]] i Sandnes nord. Her er det mange slike store butikkar, og fleire føretak.

== Bydelar og tettstader ==
Kommunen er delt inn i bydelane [[Austrått i Sandnes|Austrått]], [[Bogafjell]], [[Figgjo i Sandnes|Figgjo]], [[Ganddal]], [[Hana]], [[Høle]], [[Lura]], [[Malmheim]], [[Riska]], [[Sandved]], [[Soma]], [[Stangeland]], [[Sviland]] og [[Trones og Sentrum]].

Dei offisielle tettstadene i kommunen etter oversyn hos [[Statistisk sentralbyrå]] er [[Hommersåk]], [[Vatne i Sandnes|Vatne]], [[Sviland]], [[Forsand]], [[Høle]]  og [[Malmheim]]/[[Julebygda]]. Delar av tettstadene [[Stavanger/Sandnes]], [[Ålgård/Figgjo]] og [[Kvernaland]] ligg innanfor kommunegrensa.&lt;ref&gt;{{Kjelde www |url = https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal
|tittel = Folkemengde og areal i tettsteder 1. januar, 2023. Tabell 1 Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 2023 |vitja = 12. april 2024 |dato = 12. desember 2023 |utgjevar = Statistisk sentralbyrå
|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20240131174225/https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal |arkivdato = 31. januar 2024
}}&lt;/ref&gt;

== Kjende sandnesgaukar ==

* [[Jonas Christian Øglænd]] (1847–1931), industrigrunnleggjar
* [[Elise Ottesen-Jensen]] (1886–1973), føregangskvinne innan kvinnerørsla
* [[Torkel Ravndal]]  (1936–2004), vektløftar
* [[Julie Ege]] (1943–2008), skodespelar
* [[Solveig Aareskjold]] (f. 1949), forfattar
* [[Bjørg Tørresdal]] (f. 1958), stortingspolitikar
* [[Linda Medalen]] (f. 1965), fotballspelar, OL-medaljist, politibetjent, lokalpolitikar
* [[Bjørn Maaseide]] (f. 1968), sandvolleyballspelar
* [[Charles Tjessem]] (f. 1972), kokk
* [[Thomas Dybdahl]] (f. 1979), musikar

== Kjelder ==
{{reflist|refs=
&lt;ref name=&quot;ssbregionar&quot;&gt;{{cite web|url=https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene#Alle_kommuneendringer_18382017|date=17. januar 2020|first=|last= |title=Endringer i de regionale inndelingene |work= |publisher=Statistisk sentralbyrå |accessdate=8. mars 2020}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;kvareal&quot;&gt;{{cite web|url=https://www.kartverket.no/kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/|date=20. desember 2019|first=|last= |title=Arealstatistikk for Norge|work= |publisher=Kartverket |accessdate=8. mars 2020}}&lt;/ref&gt;
}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Rogaland fylke}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommunar i Rogaland]]
[[Kategori:Sandnes kommune| ]]</text>
      <sha1>6cvp83f8c55w6x1quwotklykfve94qb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikipedia:Ynskjelista</title>
    <ns>4</ns>
    <id>2589</id>
    <revision>
      <id>3649333</id>
      <parentid>3645261</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T16:15:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>QGIS og Jøsneset er oppretta</comment>
      <origin>3649333</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9346" sha1="g91jbiahemi30l1iwleh71n69h8x0bz" xml:space="preserve">{{snarveg|[[WP:Y]]}}

Noko du ønskjer å sjå på [[Nynorsk Wikipedia]]? Den snøggaste og beste løysinga er om du skriv det sjølv, men dersom du legg det inn her får kanskje nokre andre bidragsytarar lyst å skriva noko om emnet.

{{TOC right}}

== Geografi ==
* [[Dalstroka innafor]] (nytta innan vêrvarsling)
* [[Ramnanosi]], fjell i [[Aurland kommune]]
* [[Vidmesnosi]], fjell i [[Aurland kommune]]
* [[Øvre Heimdalsvatn]]

== Filosofi ==
* [[Aristotelisk filosofi]]
* [[Lykeion]]
* [[Mellomplatonisme]]

== Historie==
* [[Damokles]] (hofftjener hjå tyrannen [[Dionysios]])
* [[Dora]] (ubåtbunker i Trondheim)
* [[Muromachi]] (historisk periode i Japan)
* [[Ubåtbunkeren Bruno]]
* [[Urashima-Taro og Tamatebako]] (japansk legende)

== Naturvitskap ==

=== Fysikk ===
* [[Elektronkonfigurasjon‏‎]]
* [[Ioniseringspotensial‏‎‏‎]]
* [[Kvanteoptikk]]
* [[Van der Waals-radius‏‎]]

=== Kjemi ===

=== Matematikk ===
* [[Galoisteori]]
* [[Differenslikning]]
* [[Multippelintegral]] (utviding av [[Integral]])

=== Snø ===
* [[Snøbye]]
* [[Snødrev]]
* [[snøhole]]
* [[Snøoverbygg]]
* [[Snøskavl]]

=== Biologi ===

==== Dyr ====
* [[Jack russel-terrier]]
* [[Klapperslangar]]

==== Folk ====
* [[Hokklakul]] (ǫkla)
* [[Legg]]
* [[Lår]]

==== Planter ====
* [[Karse]]

== Kultur ==
* [[Forlaget Norske Bøker]]
* [[Hispanidad]]
* [[Kirigami]] (japansk ord)
* [[Kusudama]] (modulær avart av origami)
* [[Origamist]] (yrke/hobbyist)
* [[Ranma-Zushiki]] (treskoren japansk bok frå 1734)
* [[Renju]]
* [[Jul i Skomakargata]]
* [[Magnus Hesselberg Ludwigsen]], fotograf ([https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_Hesselberg_Ludwigsen source])
* [[Søraust-asiatisk alder]]  

=== Folkegrupper ===

=== Mat og drikke ===
* [[Aglianico]] ([[:de:Aglianico|de]], [[:en:Aglianico|en]], [[:fr:Aglianico|fr]], [[:it:Aglianico|it]])
* [[Aglianico del Vulture]] ([[:de:Aglianico del Vulture|de]], [[:en:Aglianico del Vulture|en]], [[:fr:Aglianico del Vulture|fr]], [[:it:Aglianico del Vulture|it]])
* [[Meieriprodukt]] ([[:en:Dairy product|en]]; [[:sv:Mejeriprodukt|sv]]; [[:da:Mælkeprodukt|da]]; [[:es:Lácteo|es]]; [[:de:Milcherzeugnis|de]]; [[:fr:Produit laitier|fr]])
* [[Seilaks]] (raudfarga sei i olje)

=== Musikk ===
* [[Bandet BFG|BFG]] (goth-pop)
* [[Bunnydrums]] (post-punk)
* [[Died Pretty]] (aussie-rock)
* [[Johannes Hanssen]] (norsk militærmusikar)
* [[Leif Solberg]] (norsk komponist)
* [[Lone Ranger]] (dub)
* [[Karel Kryl]] &lt;small&gt;([[:en:Karel Kryl|en]])&lt;/small&gt;
* [[Alberich Mazák]] (barokkomponist)
* [[Mango (songar)|Mango]] (italiensk popsongar og låtskrivar) &lt;small&gt;([[:en:Mango (singer)|en]])&lt;/small&gt;
* [[Sielun Veljet]] (finsk gruppe)
* [[Sverre Bergh]] (norsk komponist og dirigent)
* [[TV 21]] (britisk new-wave)

=== Religion og folketru ===
* [[Center for Jewish–Christian Understanding and Cooperation]] ([[:en:The Center for Jewish-Christian Understanding and Cooperation|en]])

==== Overnaturlege vesen ====

===Kystkultur===
* [[Farleisbevis]] (for båtar mellom 70 og 100 m)
* [[Lokkar]] (reiskap)
* [[Runddorg]] (reiskap)
* [[Snurrevad]] (reiskap)
* [[Væreigar]]/[[Nessekonge]]

=== Landbruk ===
* [[Rundballkuttar]]

=== Bustad ===

==== Hustypar ====
* [[Bungalow]]
* [[Drengestove]]
* [[Hybel]] 
* [[Jurt]]  
* [[Murhus]]
* [[Nālukettu]] (indisk generasjonsbolig)
* [[Nipahytte]] (filipinsk hustype)
* [[Rundhus]] (vanleg i Europa før romertida)
* [[Skjyl]] (på seter) 
* [[Steinhus]]
* [[Typehus]] 
* [[Tømmerhus]]
* [[Vatara]] (indisk hustype)

==== Rom ====
* [[Alkove]]
* [[Kammers]]
* [[Kårstove]]
* [[Matbu]]
* [[Mørkeloft]]
* [[Potetkjellar]]

==== Byggdetaljar ====
* [[Gardinbrett]]
* [[Gardinstong]]
* [[Dørhandtak]]
* [[Dørklokke]]
* [[Glugge]]
* [[Luke]] (loft-, kjellarluke, osb.)
* [[Møne]]
* [[Parkettgolv]]
* [[Trone]]

==== Møblar ====
* [[Bokskåp]]
* [[Brødkiste]]
* [[Kjøkenbenk]]
* [[Klaffbord]]
* [[Kleskåp]]
* [[Kommode]]
* [[Kråskåp]]
* [[Salongbord]]
* [[Sengbenk]]
* [[Skjenk]] (møbel)
* [[Skuff]]
* [[Skuvseng]]
* [[Tallerkenrekkje]]
* [[Vasseng]]

==== Oppvarming ====
* [[Kamin]]

==== Koppar og kar ====
* 
* [[Dall]] 
* [[Kasse]]
* [[Komme]]
* [[Rinne]]

==== Anna innbu ====
* [[Dørmatte]] 
* [[Rullegardin]]
* [[Ullteppe]]

==Samfunn==
[[Bumerke]]

=== Administrasjon ===
* [[Thomas Henrich Møinichen]] ([1758–1845] sorenskriver i Søndre Gudbrandsdalen)
* [[Statsarkiv]]

=== Helse ===
* [[Brakkesyke]]
* [[Gangsperre]]
* [[Munn og klovsjuke]] (storfe)
* [[Pasientprotokoll]]
* [[Radesyke]]

===Politikk===

* [[Dansk politikk]], sjå [[:da:Danmarks politik]]
* [[Frontfagmodellen]] (lønsoppgjer)
* [[Frie folkevalde]], stilde ved [[Stortingsvalet 1977]], -81, -85 og -89
* [[Nationale Legion]], stilde ved [[Stortingsvalet 1927]]
* [[Politisk sosiologi]], sjå [[:no:Politisk sosiologi]]
* [[Samfunnstemperatur]]
* [[Skuggekabinett]]
* [[Svensk politikk]], sjå [[:sv:Sveriges politik]]

===Katolske ordenar===
* [[Augustinarordenen]]
* [[Karmelittordenen]]
* [[Karteusarordenen]]

=== Næringsliv ===
* [[Akkordarbeid]]
* [[Anbod]]
* [[Attåtnæring]]
* [[Dotterselskap]]
* [[Føretak]] 
* [[Moderselskap]]
* [[Husleige]]
* [[Hyllevare]]
* [[Industrispionasje]]
* [[Motell]]
* [[Oljeselskap]]
* [[Omsetnad]]
* [[Pensjonat]]
* [[Rimi]]
* [[Spedisjon]]
* [[Universitetsforlaget]]

=== Økonomi ===
* [[IBAN]] (https://sv.wikipedia.org/wiki/International_Bank_Account_Number)

== Yrke ==
* [[Bakstekone]] 
* [[Båtbyggar]]
* [[Buntmakar]] (handverkar som arbeider med skinn og pels)
* [[Byggmeister]]
* [[Dreiar]]
* [[Elektrikar]]
* [[Forgyllar]]
* [[Forskalingssnekkar]]
* [[Fyrvaktar]]
* [[Gipsmaker]]
* [[Gravør]]
* [[Hestehandlar]]
* [[Inseminator]]
* [[Kannestøypar]]
* [[Karikaturteiknar]]
* [[Klokkestøypar]]
* [[Knivmakar]]
* [[Kopparslagar]]
* [[Korgmakar]]
* [[Køyrekar]]
* [[Lokomotivfører]]
* [[Maskinist]]
* [[Motormann]]   (på skip)
* [[Murar]]
* [[Myntmeister]] (mellomalderyrke)
* [[Møbelsnekkar]]
* [[Møbeltapetserar]]
* [[Nåtler]]  eller nåtlerske (person som syr saman overleret på sko)
* [[Orgelbyggar]]
* [[Oppdagar]]
* [[Ortose- og protesemaker]]
* [[Paraplymakar]]
* [[Pølsemakar]]
* [[Repslagar]]
* [[Røyert]]  (ein som før i tida rodde tollarane ut til skip)
* [[Salmakar]]
* [[Seglmakar]]
* [[Sjefsmeister]] (i sjøforsvaret)
* [[Skipsmegler]] 
* [[Skjerslipar]]
* [[Skreppehandlar]]
* [[Slaktar]]
* [[Stuert]]
* [[Tapetserar]]
* [[Tegnar]]
* [[Telegrafist]]

==Språk==
* [[Målføre i Telemark]]
* [[Okka]] ([[:nb:Okka|nb]])
* [[Valdresmål]]

==Teknologi==

=== Mekanikk ===
* [[Herding]] 
* [[Eloksering]]
* [[Smiing]]

=== Bygningsteknologi ===
* [[Golvplank]] 
* [[Grunnmur]] 
* [[Halmtapet]] 
* [[Huntonitt]]  
* [[Limbjelke]] 
* [[List]]
* [[Murpipe]] 
* [[Murpuss]] 
* [[Parkett]]
* [[Reisverk]] 
* [[Råbygg]] 
* [[Sponplate]]
* [[Tapet]] 
* [[Takplate]] 
* [[Takstol]]
* [[Tjørepapp]] 
* [[Ventilasjonssjakt]] 
* [[Vindskier]]

=== Kjøretøy ===
* [[Austin 7]]
* [[BMC Mini]]
* [[Kjelke]]
* [[Skvettlapp]]
* [[Steinsprut]]
* [[Støytfangar]]
* [[Sykkelstativ]]
* [[Takboks]]
* [[Takgrind]]
* [[Vinduspussar]]
* [[Vindusspylar]]
* [[Volkswagen Schwimmwagen]]
* [[Volvo PV]]
* [[Volvo Amazon]]
* [[Volvo P1800]]

=== Klede ===
* [[Kalosje]]
* [[Fotklutar]]
* [[Sennegras]]
* [[Symaskin]]

=== Samferdsle ===
* [[Dosering]]
* [[Fartshump]]
* [[Vegstøv]]

=== Skipsteknologi === 
* [[Botnventil]] 
* [[Båtbygging]] 
* [[Gummibåt]]
* [[Maskintelegraf]]
* [[Skvettbord]]

===Datateknologi===
* [[AMD64]] (føreslår at det flettast inn med [[Advanced Micro Devices]] (AMD) i artikkel [[x86-64]])
* [[Intel‏‎]]
* [[Intel IA-32]]
* [[Intel IA-64]]
* [[PowerPC]]

===Informatikk===

* [[Modular Audio Recognition Framework]]/[[MARF]] ([[:en:Modular Audio Recognition Framework|(en)]],[[:simple:Modular Audio Recognition Framework|(simple)]],[[:es:Modular Audio Recognition Framework|(es)]],[[:de:Modular Audio Recognition Framework|(de)]])

=== Reiskapar ===
* [[Runddorg]]
* [[Skoskei]]
* [[Vektlodd]]

=== Kvitvarer ===

== Ymse ==
* [[Bjørkelibakken]]
* [[B-tekst]]
* [[Sjumilsstøvlar]] (omgrep)
* [[Tommelfingerregel]]
* [[Wikipedia:Liste over norske målarar]] ([https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Liste_over_norske_malere bokmål-wiki])

== Personar ==

* '''A''':&lt;br /&gt;  [[Joseph Albers]] (engelsk origamist)
* '''B''':&lt;br /&gt; [[Marshall Bern]] (matematikar), [[David Brill]] (vestleg origamist)
* '''E''':&lt;br /&gt; [[Peter Engel]] (vestleg origamist)
* '''H''':&lt;br /&gt; [[Robert Harbin]] (vestleg origamist), [[Barry Hayes]] (matematikar)
* '''K''':&lt;br /&gt; [[Kunihiko Kasahara]] (japansk origamist), [[Andrei Kolkoutine]] ([[:en:Andrei Kolkoutine]]), [[Jason Kreis]] (Fotballspelar frå USA)
* '''L''':&lt;br /&gt; [[Robert J. Lang]] (vestleg origamist)
* '''M''':&lt;br /&gt; [[Masao Okamura]] (japansk origamist),  [[John Montroll]] (vestleg origamist), 
* '''O''': [[Jacqui Oatley]], studiogjest i TV2 sitt premier leaguestudio. 
* '''R''':&lt;br /&gt; [[Richard Petty]] ([[:no:Richard Petty|no]], [[:en:Richard Petty|en]])
* '''T''':&lt;br /&gt; [[Tomoko Fusé]] (japansk origamist),

== Sjå òg ==
* [[Wikipedia:Ønska bilete|ynskjeliste for bilete]].
* [[wikipedia:artiklar vi bør ha|liste over artiklar vi bør ha]]
* [[wikipedia:kjerneartiklar|kjerneartiklar]] som alle wikiprosjekt bør ha
* [[spesial:wantedpages|etterspurde sider]]

[[Kategori:Wikipedia-administrasjon|Ynskelista]]</text>
      <sha1>g91jbiahemi30l1iwleh71n69h8x0bz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den russiske revolusjonen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5034</id>
    <revision>
      <id>3649318</id>
      <parentid>3618001</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T14:35:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649318</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10405" sha1="irur6or6nqdhdl459dztjnj7ax435ie" xml:space="preserve">[[File:Armed soldiers carry a banner reading 'Communism', Nikolskaya street, Moscow, October 1917.jpg|mini|Bevæpnede soldater med banner i Nikolskaya street]]
'''Den russiske revolusjonen''' blir bruka om to hendingar i [[1917]], [[Den russiske februarrevolusjonen|februarrevolusjonen]] og [[oktoberrevolusjonen]], og i vidare tyding inkluderer omgrepet også «generalprøva» i [[1905]] og hendingane i åra frå [[1918]] til førstninga av [[1920]]-talet, til det nye styret i det russiske riket var konsolidert.

== Bakgrunn ==

[[Tsar-Russland]] var eit enormt, men tilbakeliggjande rike, både økonomisk og politisk. Dei fleste innbyggjarane var landlause [[analfabet]]iske bønder, og [[godseigar]]adelen var saman med toppsjiktet av [[byråkrati]]et den viktigaste delen av overklassen, sjølv om eit industriborgarskap var begynt å vekse fram i førstninga av førre hundreåret. Vanleg politisk verksemd var ikkje tillaten, det var ikkje ytrings- og organisasjons[[fridom]]. Nasjonale [[minoritet]]ar var undertrykte, både territorielle, som finnane, og ikkje-territorielle, som jødane*. Misnøye i [[bonde]]massane blei av [[tsar]]styret sine folk ofte medvite snudd mot jødane, som blei utsett for ei rekkje [[pogrom]]ar, overgrep og reine massakrar. Kyrkja spelte og ei rolle i dette, som støttespelar for tsarveldet og hetsar av jødane.

*Jødane må reknast som ikkje-territoriell minoritet, sjølv om dei i tsar-tida ved lov blei konsentrert i dei vestlege delane av riket.

[[Opposisjon]]en var mangfaldig, der fanst både liberale borgarar, marxistiske [[sosialdemokrat]]ar og terroristiske bondevenner («narodniki», «sosialrevolusjonære»).

Men da revolusjonen i [[1905]] kom til syne første gongen, var det ein reint spontan oppreist frå folkemassane sjølve, i desperasjon mot matmangel og undertrykking. Men tsarstyret overlevde denne gongen, med ei blanding av mindre reformer (som sidan i hovudsak blei trekte tilbake) og rå maktbruk frå lojale styrkar. Det varige frå 1905 var ei ny oppfinning, arbeidarrådet, [[sovjet]]et, som skulle komme tilbake også ved neste høve som organ for folkemakt nedanfrå.

Veikskapen i tsarismen synte seg særleg i krisetider. Såleis i 1905 etter den russisk-japanske krigen, og så igjen under første verdskrigen. Systemet var svært ineffektivt, og greidde ikkje å sikre verken eit minimum av matforsyning i byane eller god oppfølging av troppane ved fronten. Når den viktigaste kvalifikasjonen for å bli høgare offiser var at ein var fødd adeleg, måtte den militære leiinga bli så som så.

== 1917 ==
I mars [[1917]] hadde [[arbeidarklassen|arbeidar]]kvinnene i hovudstaden [[Petrograd]] fått nok og demonstrerte mot matmangelen. Politisoldatar blei sende for å slå dei ned med vald, slik tsaren hadde for vane. Men denne gongen nekta soldatane å lyde ordre, og slutta seg i staden til demonstrantane. Da rakna det raskt for tsarismen. Samtidig streika arbeidarane ved dei store fabrikkane, og bondesoldatane begynte å desertere frå fronten når dei høyrde at bøndene heime begynte å ta godseigarjorda. Petrograd-sovjetet og andre arbeidar- og soldatråd kom i funksjon, med utsendingar valde direkte av folket. Petrograd-sovjetet hadde svært stor autoritet, og den provisoriske regjeringa som hadde blitt danna da tsaren gjekk av, måtte ofte få underskrifta deira før vedtak i regjeringa kunne setjast ut i livet.

Det største stridstemaet var om landet skulle halde fram med krigen, eller søkje ein separatfred med Tyskland. Krigen var i ferd med å bli stadig meir upopulær, og særleg [[bolsjevik]]ane under leiing av [[Vladimir Lenin]], men òg ei [[mensjevik]]-gruppe under leiing av [[Julius Martov]], kravde fred straks. Men den provisoriske regjeringa nekta, og kaoset heldt fram, med dårleg organisert krigføring og matmangel i byane. Stadig fleir soldatar «røysta for fred med føtene», som Lenin uttrykte det. Dei ville heim og vere med i delinga av godseigarjorda.

Den 25. oktober (7. november) gjennomførte bolsjevikane under leiing av [[Lev Trotskij]] det kuppet Lenin hadde gått inn for ei tid, særleg etter at bolsjevikane frå hausten 1917 hadde fleirtalet i Petrograd-sovjetet. Væpna bolsjevikar hærsette viktige bygningar i Petrograd, og jaga regjeringa. Det var mesta ingen motstand. Ein kommentator sa: «Makta låg i gatene. Det var berre å plukke henne opp.» Sovjetkongressen med utsendingar frå mange av byane i landet godkjende bolsjevik-kuppet og den nye regjeringa, som også skulle vere provisorisk, inntil den grunnlovgivande forsamlinga var vald og hadde bestemt den vidare oppbygginga av systemet. Alle bortsett frå tsartilhengarane gjekk inn for eit slikt val og ei slik forsamling, men den borgarlege regjeringa hadde somla med å gjennomføre det, og det var etter bolsjevik-kuppet valet blei halde.

Som venteleg var i jordbrukslandet Russland, blei [[det Sosialist-Revolusjonære partiet|det sosialistiske bondepartiet SR]] (dei «sosial-revolusjonære») største partiet, mens bolsjevikane fekk fleirtal i dei større byane. Da forsamlinga møttest etter årsskiftet, i førstninga av [[1918]], blei ho oppløyst etter ein dag, og utsendingane sende heim att. Lenin  og hans folk hadde bestemt seg for å halde på makta si, og legitimere ho i det fleirtalet dei hadde i sovjetkongressen. Men nokre representantar for venstrefløya i SR-partiet blei tekne inn i regjeringa ei rid, til dei gjekk ut att i protest mot fredsslutninga med tyskarane i mars same året («Brest-Litovsk-freden»).

== Borgarkrig ==
Sjå òg eigen artikkel: [[Den russiske borgar- og intervensjonskrigen]].

Frå sommaren 1918 til ut i året 1920 var store delar av det russiske riket ramma av ein til dels kaotisk borgarkrig, der også utanlandske styrkar frå blant anna [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[USA]] og [[Japan]] blanda seg inn på dei tidlegare tsar-generalane si side. I tillegg til desse «kvite» storrussiske styrkane og [[Den raude armeen]], var nasjonalistar av ulike slag i aktivitet, ikkje minst i [[Ukraina]], der nasjonalistiske styrkar også massakrerte titusenvis av jødar i store anti-semittiske [[pogrom]]ar. [[Polen]] prøvde i 1920 å erobre store kviterussiske og ukrainske område, men blei slått tilbake heilt til Warszawa før dei igjen dreiv Den raude armeen langt inn på ikkje-polsk område.

Sjølv om Den raude armeen under leiing av [[Lev Trotskij]] til tider berre kontrollerte storbyane Petrograd, [[Moskva]] og området mellom, vann dei borgar- og intervensjonskrigen. Dette har mange grunnar, men nokre av dei viktige er truleg desse: Dei ulike anti-sovjetiske styrkane var spreidde og samarbeidde lite med kvarandre, mens dei «raude» hadde ei einskapleg militær og politisk leiing pluss eit meir konsentrert område å forsvare, noko som gjorde [[logistikk]]en enklare. Lev Trotskij viste seg å vere ein framifrå militær leiar, og gjorde klok bruk av jarnbanen med sitt mobile hovudkvarter. Jødane i riket såg snart at den einaste større styrken som respekterte dei og straffa overgrep mot dei var Den raude armeen, og støtta meir og meir opp om sovjet-styret for å unngå å bli massakrerte av dei anti-sovjetiske styrkane. Byane var bolsjevikiske kraftsentera frå før, men i løpet av krigen viste det seg at også dei fleste bøndene var meir imot dei «kvite» enn dei «raude». Med dei «kvite» styrkane følgde ofte godseigarane som ville ha att jorda «si», og straffe bøndene som hadde teke ho. Dei vestlege intervensjonsstyrkane var ofte krigstrøtte etter å ha vore med i første verdskrigen i årevis, og mange av dei sympatiserte meir med dei «raude» som ville ha fred enn med ei «kvite». Det var fleire tilfelle av desertering og ordrenekt. Alt dette medverka til den «raude» sigeren i krigen.

== Partidiktatur og NEP ==
Men prisen var høg. Store delar av den russiske arbeidarklassen frå revolusjonsåret 1917 var drepen i krigen, store delar av bolsjevikpartiet sine opphavlege medlemmer var borte. Mange menneske rundt om i landet døydde av svolt og sjukdommar som følgde i krigens fotefar. Særleg hard var hungersnauda i Volga-dalen, der blant andre [[Fridtjov Nansen]] prøvde å hjelpe. Og sovjet-styret var ikkje lenger styrt av sovjeta, no blei dei andre [[sosialist]]iske gruppene som var representerte der forbodne, likeins fraksjonar i bolsjevikpartiet ([[kommunist]]partiet), og det meste blei i røynda bestemt i sentralkomiteen i det no einaste lovlege partiet. Det hadde skjedd ei militarisering og brutalisering av bolsjevikisk politikk, noko som òg viste seg da matrosane ved Kronstadt, som hadde vore mellom spydspissane i revolusjonen, i 1921 vende seg mot bolsjevikstyret. Dei blei nedkjempa med militær makt.

Men Lenin og Trotskij var kloke nok til å gi bøndene og småhandlarane stor fridom gjennom den såkalla NEP-politikken, som frå 1922 fekk [[økonomi]]en på fote att. Den russiske revolusjonen var med det på ein måte avslutta, med ein slags [[blandingsøkonomi]] under det bolsjevikiske eittpartistyret. Dei tillet likeins stor kulturell og seksuell fridom, og freista å modernisera landet gjennom blant anna [[alfabetisering]]skampanjar og [[elektrifisering]].

Men frå ca. 1930, under eineveldet til [[Josef Stalin]], skjedde det store, brå og brutale endringar i landet som anten kan kallast ein ny revolusjon, eller kan hende ein [[kontrarevolusjon]].

==Den russiske revolusjonen og verda==
[[Lev Trotskij]] sa at målet til [[sosialismen]] i Russland ikkje ville verte nådd utan ein vellukka verdsrevolusjon. Ei bølgje av revolusjonar braut også over verda frå 1917 til 1923. Til trass for håp om suksess i innleiinga, med [[den tyske novemberrevolusjonen]], den kortliva [[den ungarske rådsrepublikken|ungarske rådsrepublikken]] og andre liknande hendingar, var det inga anna marxistisk rørsle som klarde halde makta.

Ulike marxistiske grupper og parti har ymsande syn på denne delen av den kommunistiske historia. [[Josef Stalin]] gav seinare kast på ideen, og meinte at sosialismen i eit land kunne lukkast utan at resten av verda også hadde revolusjon.

==Kjelder==
&lt;references/&gt;
{{manglar kjelder|dato=2024}}
{{DEFAULTSORT:Russiske revolusjonen}}
[[Kategori:Kommunisme]]
[[Kategori:Russisk historie]]
[[Kategori:Revolusjonar på 1900-talet]]
[[Kategori:Europeiske borgarkrigar]]
[[Kategori:Konfliktar i 1917]]</text>
      <sha1>irur6or6nqdhdl459dztjnj7ax435ie</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Det kommunistiske manifestet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5153</id>
    <revision>
      <id>3649382</id>
      <parentid>3626134</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T23:20:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Legg til historie med kjelder</comment>
      <origin>3649382</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3361" sha1="qqitmwkk2s26hk8cb86vp4qmgaoz6ej" xml:space="preserve">{{Infoboks bok}}
'''Det kommunistiske manifestet''' (originalt '''Det kommunistiske partis manifest''', frå {{Lang-de|Manifest der Kommunistischen Partei}}) er eit agitasjonskriv og politisk [[manifest]] frå [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]] utgjeven i februar [[1848]], og er eit av dei mest namngjetne politiske skrifta i verda og verdshistoria. 

Skrivet tek for seg [[Historisk materialisme|historieteori]] og [[kapitalisme]]kritikk, kritikk av annan [[Sosialisme|sosialistisk]] litteratur og eit program og ein strategi for «kommunistane». 

Fleire av formuleringane i manifestet er blitt historisk namngjetne i seg sjølve, som: «Arbeidarar i alle land, samein dykk!».

== Skildring og historie ==
Bakgrunnen for skrivet var at Forbundet til kommunistane ({{Lang-de|Bund der Kommunisten}}) i 1847 tilråda Marx og Engels å laga eit håndfast manifest dei kunne arbeida etter.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kjelde bok|tittel=Karl Marx|forfattar=[[Yngvar Ustvedt]]|utgjevingsår=1976|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021706028|isbn=8210011618|forlag=[[Tiden Norsk Forlag]]|side=23-29}}&lt;/ref&gt;

Manifestet vart fyrst publisert anonymt i [[London]] av Karl Marx og Friedrich Engels på tysk i februar 1848.&lt;ref&gt;{{Kjelde bok|tittel=A rhetorical approach to the communist manifesto|url=https://dalspaceb.library.dal.ca/server/api/core/bitstreams/43b2f475-5331-4652-a887-dcd3d703c19f/content|forfattar=Haig A. Bosmajian}}&lt;/ref&gt; Skrivet vart ferdig berre dagar før utbrytinga av [[Februarrevolusjonen]], men hadde liten tilknytning til han. Marx vart så utvist frå Belgia der han.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

Det er grunn til å merke seg at nemninga «kommunist» ikkje har same tydinga i 1840-åra som ho fekk etter [[den russiske revolusjonen]], skildra gjennom ideologien [[marxisme-leninisme]], som utvikla seg seinare og avviker frå [[Marxisme|ortodoks marxisme]].&lt;ref&gt;{{Kjelde bok|tittel=Karl Marx|forfattar=Francis Wheen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112704052|isbn=8253023286|forlag=[[Pax Forlag]]|utgjevingsår=2001|stad=Oslo}}&lt;/ref&gt;

Skrivet er både eit manifest og ein politisk appell, og har fire delar. Den fyrste delen handlar om førehaldet mellom [[Borgarskap|borgarskapet]] og [[Proletariat|proletariatet]], den andre delen handlar om proletariatet og [[Kommunisme|kommunismen]], mens den tredje delen viser til annan sosialistisk litteratur og den fjerde delen skildrar førehaldet til andre politiske parti.&lt;ref&gt;{{Citation|edition=Annet oplag|title=Arbeiderbevegelsens historie , en innføring: norsk sosialisme i internasjonalt perspektiv... / Einhart Lorenz. _ 1974|publisher=Pax Borgen i kommisjon|date=1974|accessdate=2026-04-01|isbn=978-82-530-0459-4|series=Pax bok|first=Einhart|last=Lorenz|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804016|pages=44-47}}&lt;/ref&gt;

Det kommunistiske manifestet kom i nynorsk omsetjing ved [[August Bosse]] på [[Tiden Norsk Forlag|Det Norske Arbeiderpartis Forlag]] i 1921.{{Treng kjelde}}

Den nynorske omsetjinga kom i ny utgåve i [[2014]] på [[Marxist forlag]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Det kommunistiske manifestet|url=http://www.marxist.no/?page=release&amp;id=100034|website=Marxist forlag|accessdate=2026-04-01|language=no}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialistiske skrifter]]
[[Kategori:Bøker frå 1848]]
[[Kategori:Historieteoriar]]</text>
      <sha1>qqitmwkk2s26hk8cb86vp4qmgaoz6ej</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649383</id>
      <parentid>3649382</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T23:36:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649383</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3451" sha1="eezsrg8j19mwry3od58pb2z0wxnuukt" xml:space="preserve">{{Infoboks bok}}
'''Det kommunistiske manifestet''' (originalt '''Det kommunistiske partis manifest''', frå {{Lang-de|Manifest der Kommunistischen Partei}}) er eit agitasjonskriv og politisk [[manifest]] frå [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]] utgjeven i februar [[1848]], og er eit av dei mest namngjetne politiske skrifta i verda og verdshistoria. 

Skrivet tek for seg [[Historisk materialisme|historieteori]] og [[kapitalisme]]kritikk, kritikk av annan [[Sosialisme|sosialistisk]] litteratur og eit program og ein strategi for «kommunistane». 

Fleire av formuleringane i manifestet er blitt historisk namngjetne i seg sjølve, som: «Arbeidarar i alle land, samein dykk!».

== Skildring og historie ==
Bakgrunnen for skrivet var at Forbundet til kommunistane ({{Lang-de|Bund der Kommunisten}}) i 1847 ba Marx og Engels å laga eit håndfast manifest dei kunne arbeida etter.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kjelde bok|tittel=Karl Marx|forfattar=[[Yngvar Ustvedt]]|utgjevingsår=1976|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021706028|isbn=8210011618|forlag=[[Tiden Norsk Forlag]]|side=23-29}}&lt;/ref&gt;

Manifestet vart fyrst publisert anonymt i [[London]] på tysk i februar 1848.&lt;ref&gt;{{Kjelde bok|tittel=A rhetorical approach to the communist manifesto|url=https://dalspaceb.library.dal.ca/server/api/core/bitstreams/43b2f475-5331-4652-a887-dcd3d703c19f/content|forfattar=Haig A. Bosmajian}}&lt;/ref&gt; Skrivet vart ferdig berre dagar før utbrytinga av [[Februarrevolusjonen]], men hadde liten tilknytning til revolusjonen. Marx vart som konsekvens utvist frå [[Belgia]] der han var busatt.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

Nemninga kommunist hadde ikkje same tyding i 1840-åra som ho fekk etter [[den russiske revolusjonen]]. [[Marxisme-leninisme]], som ofte berre vert kalla kommunisme, utvikla seg seinare og avviker frå [[Marxisme|ortodoks marxisme]]. Marx sin kommunisme kan difor ikkje samanliknast direkte med etterfylgjarar som har forsøkt å ta eierskap til hans namn.&lt;ref&gt;{{Kjelde bok|tittel=Karl Marx|forfattar=Francis Wheen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112704052|isbn=8253023286|forlag=[[Pax Forlag]]|utgjevingsår=2001|stad=Oslo}}&lt;/ref&gt;

Skrivet er både eit manifest og ein politisk appell, og har fire delar. Den fyrste delen handlar om førehaldet mellom [[Borgarskap|borgarskapet]] og [[Proletariat|proletariatet]], den andre delen handlar om proletariatet og [[Kommunisme|kommunismen]], mens den tredje delen viser til annan sosialistisk litteratur og den fjerde delen skildrar førehaldet til andre politiske parti.&lt;ref&gt;{{Citation|edition=Annet oplag|title=Arbeiderbevegelsens historie , en innføring: norsk sosialisme i internasjonalt perspektiv... / Einhart Lorenz. _ 1974|publisher=Pax Borgen i kommisjon|date=1974|accessdate=2026-04-01|isbn=978-82-530-0459-4|series=Pax bok|first=Einhart|last=Lorenz|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804016|pages=44-47}}&lt;/ref&gt;

Det kommunistiske manifestet kom i nynorsk omsetjing ved [[August Bosse]] på [[Tiden Norsk Forlag|Det Norske Arbeiderpartis Forlag]] i 1921.{{Treng kjelde}}

Den nynorske omsetjinga kom i ny utgåve i [[2014]] på [[Marxist forlag]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Det kommunistiske manifestet|url=http://www.marxist.no/?page=release&amp;id=100034|website=Marxist forlag|accessdate=2026-04-01|language=no}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialistiske skrifter]]
[[Kategori:Bøker frå 1848]]
[[Kategori:Historieteoriar]]</text>
      <sha1>eezsrg8j19mwry3od58pb2z0wxnuukt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:EU</title>
    <ns>10</ns>
    <id>5239</id>
    <revision>
      <id>3649289</id>
      <parentid>3209991</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:32:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Kat.</comment>
      <origin>3649289</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="596" sha1="763rbzjh2y2kfniheo4ziohz6qyr0gl" xml:space="preserve">{{navboks
|namn=EU
|tittel= [[Fil:Flag of Europe.svg|22px]] [[Den europeiske unionen]] 
|bilete=[[Fil:European Union.svg|70px]]
|bodyclass=hlist
|liste1=
*[[Austerrike]]
*[[Belgia]]
*[[Bulgaria]]
*[[Danmark]]
*[[Estland]]
*[[Finland]]
*[[Frankrike]]
*[[Hellas]]
*[[Republikken Irland|Irland]]
*[[Italia]]
*[[Kroatia]]
*[[Republikken Kypros|Kypros]]
*[[Latvia]]
*[[Litauen]]
*[[Luxembourg]]
*[[Malta]]
*[[Nederland]]
*[[Polen]]
*[[Portugal]]
*[[Romania]]
*[[Slovakia]]
*[[Slovenia]]
*[[Spania]]
*[[Tsjekkia]]
*[[Tyskland]]
*[[Sverige]]
*[[Ungarn]]
}}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:EU-malar]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>763rbzjh2y2kfniheo4ziohz6qyr0gl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>USA</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5412</id>
    <revision>
      <id>3649415</id>
      <parentid>3639592</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:48:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Bruk språk med namn mal</comment>
      <origin>3649415</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23654" sha1="e80q77mg893saudwiz7tbf3s9gmcj1b" xml:space="preserve">{{manglar kjelder}}

{{fakta om USA}}
'''USA''' ({{Språk med namn|en|engelsk|United States of America}}) eller '''Sambandsstatane''' er ein føderal republikk (forbundsrepublikk) som ligg i [[Nord-Amerika]]. Landet er det tredje mest folkerike i verda og blir rekna som den einaste gjenverande [[supermakt]]a i dag.

==Namn==
Landet har tradisjonelt og mindre formelt vert kalla «Statane», «Junaiten»&lt;ref&gt;{{citation|last=Hammerø|first=Tor|title=Det beste fra Junaiten|url=http://nettavisen.no/artikkel/3423525282|language=no|accessdate=2018-12-29|website=Nettavisen}}&lt;/ref&gt; eller «Unaiten».&lt;ref&gt;{{Citation|title=Til &quot;unaiten&quot; for å lære valgkamp |date=1980-10-18|url=https://www.ba.no/nyheter/politikk/article3725286.ece|language=no|accessdate=2018-12-29|website=www.ba.no}}&lt;/ref&gt;

I USA blir gjerne forkortinga «US» bruka, til dømes i namnet US Army, [[Den amerikanske hæren]]. På norsk kan ein bruka «amerikansk» eller «USA-amerikansk» som adjektiv knytt til landet.&lt;ref&gt;{{citation|title=Utanlandske stadnamn: A–Å|url=http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa/|language=no|accessdate=2018-12-29|website=Språkrådet}}&lt;/ref&gt;

==Historie==
USA oppstod som stat da 12 små britiske koloniar på den nordamerikanske austkysten sør for [[Canada]] gjorde opprør mot det [[Storbritannia|britiske]] styret, erklærte seg sjølvstendige og oppretta ein [[føderal]] stat med 13 [[delstat]]ar. Sjølvstendeerklæringa blei vedteken den [[4. juli]] [[1776]], og er berømt for innleiinga «alle menneske er fødde likeverdige», som leia vidare til grunngjevinga for opprøret: At det engelske monarkiet var blitt despotisk, og hadde mist retten til å styra over dei amerikanske koloniane. Likeverdsprinsippet og retten til ein stat som er til for å beskytte rettane til innbyggjarane var viktige amerikanske prinsipp som inspirerte resten av verda. [[Thomas Jefferson]] vert rekna som «far» til sjølvstendeerklæringa, som han forfatta saman med [[Benjamin Franklin]].

I ettertid vart ikkje alle prinsippa i sjølvstendeerklæringa etterlevde i like stor grad, ettersom USA i åra som følgde heldt fram med å forfølgja [[indianarar]]. Det var ikkje forbode å halde [[slave|slavar]] og kvinner hadde ikkje [[røysterett]].

=== Etter starten av sjølvstendekrigen ===

Sjølvstendeeklæringa vart følgd av ein sju år lang væpna konflikt mellom den [[revolusjon]]ære amerikanske hæren og britiske styrkar. Dette var Sjølvstendekrigen, eller [[Den amerikanske revolusjonen]]. Begge nemningane blir brukte.

I [[1783]] godkjende Storbritannia den nye staten [[Det amerikanske flagget|Flagget til USA]] fekk 13 striper og 13 stjerner, etter talet på delstatar (no: 50 statar, 50 stjerner). Fargane var [[raud]]t, [[kvitt]] og [[blått]] som i [[det britiske flagget]]. Dei fleste av dei 3-4 millionar kvite innbyggjarane i landet kom jo frå Storbritannia.

I 1788 vart den føderale grunnlova vedteken. Året etter vart [[George Washington]] vald til USAs fyrste president. I 1800 vann [[Thomas Jefferson]] presidentvalet mot sitjande president [[John Adams]]. Dette var fyrste gong i historia at makta over ein stat vart flytta frå eit parti til eit anna gjennom eit demokratisk val. Jefferson var demokratisk republikanar medan Adams var føderalist.

=== Fritt land ===
I løpet av [[1800-talet]] ekspanderte USA veldig, både i areal og folketal. [[Indianar]]ane vart drepne eller fortrengde, store område vart tekne frå Mexico, og millionar av innvandrarar i hovudsak frå [[Europa]] folkesette landet og fylte dei nye storbyane i nord, der [[industri]]en voks fram. Den største territorielle ekspansjonen kom likevel gjennom ''[[the Louisiana Purchase]]'', der USA kjøpte dei franske koloniane i Nord-Amerika for 60 millionar franc. Dette området var på 2,14 millionar kvadratkilometer og kjøpet skjedde i 1803. The Louisiana Purchase tilsvarer 22,3 prosent av dagens USA.

I 1830 vedtok Kongressen ''[[Indian Removal Act]]'' etter framlegg frå president [[Andrew Jackson]]. Denne lova gjekk ut på at alle indianarar aust for Mississippielva skulle tvangsflyttast vestover. Jackson argumenterte med sikkerheitspolitiske omsyn for dette tiltaket. Lova fekk sterk støtte frå kongressmedlemmar frå sørstatane, som såg dette som ein moglegheit for å legge nye landområde i vest under USA sin kontroll. Senator [[Theodore Frelinghuysen]] og kongressmedlem [[David Crockett]] var saman med fleire religiøse grupper, mellom anna [[Jehovas Vitner]], sterke motstandarar av lova.

Indianarane valde å forfølgje lova rettsleg, og vann fram i den føderale høgsterett, men trass i det valde likevell dei aller fleste indianarane å flytte, fordi det var uråd for dei å leve i fred i aust.

=== Borgarkrigen ===
[[Fil:New Orleans h76369k.jpg|mini|260px|Litografi av eit slag på [[Mississippi]] i 1862.]]

Motsetninga mellom det industrialiserande nord og det [[plantasje]]baserte [[jordbruk]]et i sør auka stadig. Det gjaldt særleg spørsmålet om [[toll]] og slaveri. Nord ville ha [[vernetoll]] mot britisk industri, eksportjordbruket i sør ville ha [[frihandel]] og billige britiske industrivarer.

Sørstatane vart dominerte av det Demokratiske partiet. Dei meinte at spørsmålet om slaveri skulle avgjerast av kvar einskild stat. Det Republikanske partiet vart skipa i 1854 og vart raskt dominerande i nord. Det ville ha eit forbod mot slaveri i den føderale grunnlova. Ved presidentvalet i 1860 vann Republikanarane for fyrste gong, og [[Abraham Lincoln]] vart president. I månadane etter presidentvalet vart det klarare og klarare at det gjekk mot borgarkrig. Ein månad før Lincoln vart innsett som president braut 11 sørstatar ut og danna ''[[Amerikas Konfødererte Statar]]'', eller rett og slett ''Konføderasjonen''. Dette hadde dei rett til etter [[Grunnlov]]a, som sa at det var ein friviljug [[union]], sa dei. President Lincoln godtok det ikkje, og ein månad etter at han vart innsett som president braut [[den amerikanske borgarkrigen]] ut då styrkar frå Konføderasjonen gjekk til åtak på Fort Sumter i delstaten [[South Carolina]].

I 1863 signerte Abraham Lincoln ''[[Frigjeringserklæringa]]''. Den erklæringa frigjorde slavane i dei områda som nordstatane, eller ''Unionen'', erobra frå Konføderasjonen. I november same året heldt han si kjende ''[[Gettysburg Address]]''. Dette var ein tale han heldt på slagmarka der slaget ved Gettysburg hadde stått i juli same år. Ved presidentvalet i 1864 gjekk republikanarane saman med den delen av det Demokratiske partiet som støtta borgarkrigen saman i ''Unionspartiet''. Unionspartiet vann valet og krigen fekk halde fram. Dette var det einaste valet Unionspartiet stilte i. Demokraten [[Andrew Johnson]] vart vald til visepresident.

Den 14. april 1865 vart [[Abraham Lincoln]] skoten under ei teaterframsyning i [[Washington, D.C.]] av sørstatssympatisøren [[John Wilkes Booth]]. På dette tidspunktet var utfallet av krigen allereie avgjort, og Lincoln vart ein martyr for frigjeringskampen for slavane. I desember same år vart òg eit forbod mot slaveri lagt til den føderale grunnlova.

Den amerikanske borgarkrigen gjaldt mange ting. I botnen låg dei økonomiske motsetnadene mellom nord og sør og det moralske aspektet ved slaveri. Desse motsetnadene vart forsterka av at økonomien i dei sørlege statane var baserte på slaveri medan motstanden mot dette var sterk i nordstatane.

=== Gjenoppbygging og industrialisering ===
Borgarkrigen var USA si største krise nokon gong, og den mest blodige krigen dei har vore med i, med minst 600.000 døde. Etter at sørstatane var blitt haldne tilbake i unionen med vald, heldt USA sin ekspansjon fram vestover og frå vestkysten og innover, til dei siste frie indianarane var drepne eller plasserte i småe «reservat».

Etter at konføderasjonen hadde lidd nederlag i borgarkrigen vart [[Ku Klux Klan]] danna. Dette var ein organisasjon som terroriserte frigjorde slavar i sør. [[Andrew Johnson]], som vart president etter drapet på [[Abraham Lincoln]] makta ikkje å hamle opp med klanen og vart slått i presidentvalet i 1868 av borgarkrigshelten [[Ulysses Grant]]. Grant sat føderale styrkar inn mot [[Ku Klux Klan]] og klarte å marginalisere dei.

Den industrielle revolusjonen gjekk på høggir siste halvdel av 1800-talet. Dette førte til urbanisering, økonomisk vekst og teknologiske framsteg. Perioden var og prega av tilnærma fråvær av offentlege reguleringar av næringslivet og industrien. Som følgje av dette klarte industriallistar som [[John D. Rockefeller]] og [[Andrew Carnegie]] å bygge formuane sine. Desse vert i dag rekna for å vere dei to personane i verdshistoria som har hatt størst, dokumenterbare, formuar. Rockefeller tente mesteparten av si formue på olje gjennom oljeselskapet [[Standard Oil]]. Olje vart i denne perioden ei viktig energikjelde for ein hurtig veksande økonomi. Carnegie tente mesteparten av si formue på stålindustrien gjennom Carnegie Steel, som seinare vart fusjonert med [[US Steel]].

=== Supermakt, fyrste verdskrigen og depresjonen ===
Rundt hundreårsskiftet ekspanderte USA vidare, ved å skaffe seg kontroll over tidlegare spanske koloniar som [[Cuba]] og [[Filippinane]]. Heile [[Latin-Amerika]] blei sett på som USA sitt «[[interesseområde]]», og USA har sidan gjort ei mengd militære [[intervensjon]]ar og andre meir indirekte innblandingar i Latin-Amerika. Masseinnvandringa til landet heldt fram til [[første verdskrigen]] tok til, men etter den blei det innført strenge kvotar for å hindre vidare innvandring av uønskte folkegrupper som [[jødar]] og [[italienarar]]. Heile tida sidan starten var den [[økonomi]]sk, kulturelt og politisk dominerande gruppa i USA dei såkalla [[WASP]]ane, White Anglo-Saxon Protestants, altså [[protestantisme|protestantar]] med britisk opphav. Alle US-amerikanske [[president]]ar til dato har vore menn med slikt opphav, unnateke [[John F. Kennedy]], som var av irsk-katolsk opphav.

[[Første verdskrigen]] førte til auka makt for USA. Landet var berre med siste året, og kom ut av krigen som [[kreditor]]-nasjon. 
Alle skulda dei pengar, både dei allierte og etter krigen også dei slegne. Verda sitt finansielle sentrum skifta frå [[London]] sitt indre «City» til [[New York City|New York]]. 1920-talet var ei tid med god økonomisk utvikling i USA, men dette tok ei brå vending i 1929. Eit krakk på New York-børsen førte til at både privatpersonar og finansinstitusjonar tapte store pengar. Ein reknar med at om lag 1/3 av pengemengda i USA sin økonomi forsvann i starten av depresjonen.

Som følgje av kapitaltørka trekte finansinstitusjonar i USA attende låna dei hadde gjeve til europeiske land i gjenoppbyggingsfasen etter 1. verdskrigen. Dette førte til at kapitaltørka spreidde seg til Europa, og ein verdsomspennande depresjon var eit faktum. Eit av landa som vart hardt råka var Tyskland. Depresjonen var ei ulukke for middelklassa som etter børskrakket støtta opp om [[nazismen]] og [[Adolf Hitler]].

USA sjølv var og hardt råka av den økonomiske krisa. I tillegg til den økonomiske krisa og arbeidsløysa kom ei [[økologi]]sk krise: Mange [[bønder]] vart råka av «The Dust Bowl», da matjorda bles vekk etter altfor hard utnytting. Støvstormar var eit vanleg syn på landsbygda i USA under depresjonen.

Sitjande president [[Herbert Hoover]] ([[Det republikanske partiet i USA|R]]) tapte presidentvalet i 1932 for [[Det demokratiske partiet i USA|demokraten]] [[Franklin Delano Roosevelt]]. Roosevelt lanserte eit program mot depresjonen som han kalla for ''[[New Deal]]''. Dette var eit todelt program der den eine delen gjekk ut på å få hjula i økonomien i gang igjen. Den andre delen gjekk ut på å yte støtte til folk som mista livsgrunnlaget på grunn av depresjonen.

[[New Deal]] var inspirert av den britiske økonomen [[John Maynard Keynes]] sine teoriar om ein [[blandingsøkonomi]]. Verkemidla for å få fart på økonomien igjen gjekk ut på at staten skulle ta ein langt meir aktiv del i økonomien enn tidlegare. Ein sentral del av [[New Deal]] var ''[[Work Progress Administration]]''. Det var eit program som vart sett i gang for å investere i vegar, demningar og offentlege bygg, der arbeidsledige fekk jobbe deltid mot det som vart rekna for å vere normal timeløn i området. Det blei også sett i gang landbruksreformer, som m.a. gjekk ut på å betale bønder for å redusere arealet dei dreiv på for å få opp prisane på landbruksvarer slik at lønnsemda i landbruket skulle auke.

I tillegg vart ''[[Social Security]]'' skipa som var ei ordning som skulle gje økonomiske ytingar til alderspensjonistar og arbeidslause.

Roosevelt sine støttespelarar fekk namnet [[New Deal-koallisjonen]]. Den bestod i hovudsak av politikarar frå [[Det demokratiske partiet i USA|Demokratane]], fagforeiningsfolk, bønder, intellektuelle og etniske og religiøse minoritetar. Denne koalisjonen hadde makta i USA fram til [[Richard Nixon]] blei vald til president i 1968.

Den [[7. desember]] [[1941]] blei den amerikanske flåtebasen på [[Hawaii]] angripen av [[japan]]ske bombefly, og USA kom med i [[den andre verdskrigen]].

=== Frå andre verdskrigen til no ===
[[Fil:Amerikansk ambassade oslo 1.jpg|mini|Ambassaden til USA vart flytta frå denne bygningen (ved Slottsparken) i Oslo, i 2017.]]
USA bar hovudbøra i andre verdskrigen sin [[asia]]tiske del, i kampen mot den japanske [[imperialisme]]n. I Europa var krigen mot [[Hitler]]-[[Tyskland]] langt på veg avgjord av [[Sovjetunionen]] da nordamerikanske, britiske og andre allierte styrkar landa i [[Normandie]] sommaren [[1944]]. Men USA si økonomiske og militære makt medverka til at det sovjetiske maktområdet ikkje breidde seg enda lenger vestover i Europa etter krigen.

Men samtidig som USA i hovudsak støtta [[demokrati]]et i [[Vest-Europa]], heldt dei fram med å støtte undertrykkjande og korrupte regime i andre verdsdelar, og mange av USA sine delstatar hadde eit valdeleg og diskriminerande åtskiljingssystem ([[segregation]], [[apartheid]]) som i praksis stel grunnleggjande [[menneskerettar]] frå [[afroamerikanar]]ane. Under [[den kalde krigen]] blei òg den politiske [[fridom]]men i landet innskrenka, gjennom ein hysterisk kampanje mot alt [[venstresida|venstreorientert]], som blei kalla «kommunistisk». Særleg [[1950-åra]] var prega av slik «[[mccarthyisme]]», etter senator Joseph McCarthy som leidde denne [[heksejakt]]a.

Afroamerikanarane måtte føre ein langvarig og hard kamp for å få slutt på den opne diskrimineringa i landet. Ein av dei fremste leiarane deira var [[Martin Luther King jr]]. Ikkje før midt på [[1960-talet]] hadde nye føderale lover sørgd for at diskriminering og formell åtskiljing blei ulovleg. Men [[fattigdom]]sproblemet er framleis stort blant afroamerikanarane, relativt mykje større enn for den kvite befolkninga, og fleire tilfelle av [[rasisme|rasistisk]] politivald er blitt avslørt dei seinare åra.

Etter den kalde krigen er USA den einaste militære [[supermakt]]a i verda. Men økonomisk er bildet meir tvitydig, for landet har konstant store underskot på [[handelsbalanse]]n og [[statsbudsjett]]et, og dei sosiale skilnadene mellom fattige og rike blir stadig større. Store grupper lønnstakarar har hatt [[reallønn]]snedgang dei siste åra, og ein ny kategori fattige i USA har fått namnet «working poor». USA sin status som supermakt kjem også under press frå utvidinga av EU; økonomisk framdrift i slike land som Russland, Kina og India; og tap av politisk prestisje etter negative reaksjonar til USA sin utanrikspolitikk dei siste åra.

== Geografi ==

=== Klima ===
{{detaljar|Klima i USA}}
USA er eit svært stort land med mange forskjellige geografiske landskap, og landet inneheld derfor nesten alle [[klima]] ein har i verda. Klimaet er [[temperert klima|temperert]] dei fleste stader, [[tropisk klima|tropisk]] på [[Hawaii]] og sørlege delar av [[Florida]], [[arktisk klima|arktisk]] i [[Alaska]], [[steppeklima|halvørken]] på [[Great Plains]], [[ørken]] i sørvest, [[middelhavsklima]] i kystområda av [[California]] og [[tørt klima|tørt]] i [[Great Basin]].

Klimaet i USA er kjenneteikna med nokre av dei mest ekstreme vêrfenomena ein har på jorda, som [[tropisk syklon|tropiske orkanar]], [[tornado]]ar, [[snøstorm]]ar, store temperaturskilnadar, og enorme nedbørsmengder. Landet har ein minimums- og maksimumstemperatur som varierer frå -62&amp;nbsp;°C til 57&amp;nbsp;°C, og stader har fått 1000&amp;nbsp;mm på mindre enn ein dag, medan andre område har fått 25 meter snø på berre ein vinter.

Dei 48 samanhengande statane ligg alle innanfor den [[temperert klima|tempererte sona]], så ein kan vente seg både behagelege temperaturar og stundom svært kalde eller varme forhold så godt som alle stader. [[Miami]] Beach har hatt snøfall (januar 1977), medan temperaturen har vorte så høg som 49&amp;nbsp;°C i [[North Dakota]], som ligg på same breiddegrad som [[Frankrike]]. [[Mexicogolfen]] sender opp mykje fukt over dei austlege områda av landet, slik at [[Minneapolis]] kan vere like fuktig som [[New Orleans]] midtsommars. Forholda er tørrare og friskare i [[Rocky Mountains]], og vêret i [[California]] er ei verd i seg sjølv. I dei indre områda her finn ein både den steikande varme [[Death Valley]], eit av dei varmaste områda på jorda, og dei [[snø]]kledde fjella [[Sierra Nevada i Amerika|Sierra Nevada]].

=== Delstatar ===
: ''Sjå òg [[Delstatar i USA]]''

[[Fil:Map of USA showing state names.png|500px]]
USA består av 50 [[delstat]]ar:

{| border=&quot;0&quot;
| valign=top |  
* [[Alabama]] 
* [[Alaska]] 
* [[Arizona]] 
* [[Arkansas]] 
* [[California]] 
* [[Colorado]] 
* [[Connecticut]] 
* [[Delaware]] 
* [[Florida]] 
* [[staten Georgia|Georgia]] 
* [[Hawaii]] 
* [[Idaho]] 
* [[Illinois]] 
| valign=top |  
* [[Indiana]] 
* [[Iowa]] 
* [[Kansas]] 
* [[Kentucky]] 
* [[Louisiana]] 
* [[Maine]] 
* [[Maryland]] 
* [[Massachusetts]] 
* [[Michigan]] 
* [[Minnesota]] 
* [[Mississippi]] 
* [[Missouri]] 
* [[Montana]] 
| valign=top |  
* [[Nebraska]] 
* [[Nevada]] 
* [[New Hampshire]] 
* [[New Jersey]] 
* [[New Mexico]] 
* [[staten New York|New York]] 
* [[Nord-Carolina]] 
* [[Nord-Dakota]] 
* [[Ohio]] 
* [[Oklahoma]] 
* [[Oregon]] 
* [[Pennsylvania]] 
* [[Rhode Island]] 
| valign=top |  
* [[Sør-Carolina]] 
* [[Sør-Dakota]] 
* [[Tennessee]] 
* [[Texas]] 
* [[Utah]] 
* [[Vermont]] 
* [[Virginia]] 
* [[Washington]] 
* [[Vest-Virginia]] 
* [[Wisconsin]] 
* [[Wyoming]] 
|}

Forbundsdistrikt &amp; hovudstad: [[Washington, DC]]

Til USA høyrer også nokre mindre territorium utanfor fastlandet. Blant dei er [[Puerto Rico]], [[Guam]], [[dei amerikanske Jomfruøyane]], [[amerikansk Samoa]] og [[Nord-Marianane]].

== Politisk ==
Dei sameinte statane er den eldste eksisterande føderasjon, og er eit representativt demokrati basert på De sameinte statane si grunnlov. Grunnlova blei vedteken i 1789, då den erstatta Articles of Confederation.

Det er tre eller fire forvaltningsnivå i USA. Det føderale nivået står øvst, men delstatane (nokre få av delstatane er formelt ''Commonwealths'' og ikkje ''states'') har svært stor makt. Statar er inndelt i [[fylke]] (i dei fleste delstatar kalla «[[counties]]»). Oppgåvene til fylka varierer frå delstat til delstat. Mange stader har eit òg kommune- og/eller bystyre som eit fjerde nivå, mens nokre tettstader ikkje har noko slikt nivå og ligg direkte under fylket.

På alle nivå blir politikarar valde direkte av veljarane i hemmelege [[fleirtalsval]], med unnatak av ordninga med valmenn som indirekte peikar ut [[President i USA|presidenten]]. På føderalt nivå og i dei aller fleste tilfelle på delstats- og lokalpolitisk nivå vel veljarane leiaren for den utøvande makta (president, guvernørar, byrådsleiarar o.l.), mens desse igjen peikar ut medlemmane av administrasjonen. Det er ikkje parlamentarisme i USA, og regjeringsmedlemmar står i hovudsak ansvarleg berre overfor presidenten. Mange stader blir òg dommarar og påtalar valt, men i dei fleste statar blir desse peika ut av guvernøren. Det er svært mange embetsmenn og råd/styre som blir valde direkte av folket i USA, slik som for eksempel lokale skolestyre.

Dei føderale styresmaktene følgjer maktfordelingsprinsippet, og er inndelt i tre delar. Denne inndelinga blir kalla «checks and balances» i USA, då inndelinga er meint å sørgje for at ingen av delane blir for sterke i høve til dei andre.

Den politiske forsamlinga er [[Kongressen i USA|Kongressen]]. Han er delt i to delar, [[Senatet i USA|Senatet]] og [[Representanthuset i USA|Representanthuset]]. I Senatet er alle delstatar representerte med to senatorar, mens talet representantar i «Huset» blir bestemt av folketalet i delstatane, noko som blir justert av den landsomfattande folketeljinga kvart tiande år. Vala til Representanthuset er i einmannskrinsar. Kongressen er lovgjevande makt, og har ansvaret for føderale budsjett. Det er òg Kongressen som har fullmakt til å erklære krig, samt fullmakt til å godkjenne internasjonale traktatar.

Den utøvande makta blir leidd av presidenten. Presidenten peikar ut regjeringsmedlemmane, som òg må godkjennast av Senatet. Presidenten har svært vide fullmakter utanrikspolitisk, og er øvstkommanderande for dei væpna styrkane. Presidenten kan òg leggje ned veto mot lov- og budsjettvedtak i Kongressen. Det blir kravt 2/3 fleirtal i båe kammer av Kongressen for å oppheve eit veto.

Den dømmande makt består av eit system med føderale domstolar, med høgsterett på toppen. Høgsterett har stor makt, og kan erklære lover forfatningsstridige. Høgsterett i USA er og i stor grad lovskapande gjennom si fortolking av grunnloven. Til dømes kom den føderale abortlovgjevinga til gjennom ein dom ([[Roe vs. Wade]]) og er aldri vedtatt av eit politisk organ. Dette tyder og at det står stor politisk strid om utpeikinga av høgsterettsdommarar.

Grunnlova ligg til grunn for det amerikanske systemet, og regulerer dei fleste tilhøve mellom dei dei føderale styresmaktene og folket. Delstatane har sine eigne grunnlover, som likevel ikkje kan overstyre den føderale grunnlova. Den føderale grunnlova kan endrast på to måtar, båe måtane krev at tre firedelar av delstatane godkjenner tillegg. Grunnlovstillegg blir kalla «amendments» i USA. Det har vore 27 grunnlovstillegg, der «Bill of Rights» er det mest kjende. Bill. of Rights er dei ti første tillegga, ratifiserte i 1791. Dei garanterer grunnleggjande demokratiske rettar som ytringsfridom, religionsfridom og pressefridom, i tillegg til ting som retten til å bere våpen. Andre viktige grunnlovstillegg er det trettande som oppheva slaveriet, og det nittande som gav kvinner stemmerett.

Amerikansk politikk blir dominert av to parti, [[Det republikanske partiet i USA]] og [[Det demokratiske partiet i USA|Det demokratiske partiet]]. Desse to partia deler dei aller fleste posisjonar mellom seg, sjølv om uavhengige kandidatar er noko vanlegare på lokalt nivå. Generelt sett er republikanarane konservative og demokratane det som i amerikansk språkbruk blir omtalt som «liberale» (sentrum-venstreorienterte), men båe partia rommar eit vidt spekter av ulike politiske oppfatningar.

==Kjelder==
{{referansar}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}

{{Nord-Amerika}}
{{NATO}}
{{OECD}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Land i Nord-Amerika]]
[[Kategori:USA| ]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Tidlegare britiske koloniar]]
[[Kategori:Republikkar]]</text>
      <sha1>e80q77mg893saudwiz7tbf3s9gmcj1b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Raud-grøn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>9634</id>
    <revision>
      <id>3649368</id>
      <parentid>2538539</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T20:10:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Vedlikehald. Denne treng oppdatering og kjelder</comment>
      <origin>3649368</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1829" sha1="crmr61049jpnroz7dr86nmgp7yn1icd" xml:space="preserve">{{Kjelder manglar}}

'''Raud-grøn''' eller '''raudgrøn''' er eit omgrep som vert brukt til å beskriva ein allianse mellom raude og grøne parti. I tillegg vert omgrepet brukt for å forklara fargekodinga til [[Sosialistisk Venstreparti]].

I politikk er grøn ein symbolfarge for parti med ein sterk miljøprofil og for parti som definerer seg sjølv til [[sentrum]] i politikken. Raud er ein symbolfarge for parti på [[venstresida]].

Dei raudgrøne er ei samlenemning som vert brukt om ein allianse og eit regjeringssamarbeid mellom tradisjonelt «raude» parti og parti med «grøn» sjølvforståing. Dette gjeld i [[Tyskland]] dei [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|raude sosialdemokratane]] og det [[Dei grøne i Tyskland|grøne miljøpartiet]]. I [[Noreg]] gjeld det [[Regjeringa Stoltenberg II|regjeringssamarbeidet]] mellom dei tradisjonelt sosialist-«raude» partia [[Arbeidarpartiet]] og SV på den eine sida og det tradisjonelt «grøne» [[Senterpartiet]] på den andre, etter valet i [[2005]]. Nemninga er òg bruka om den styrande koalisjonen i Trondheim bystyre (Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet og [[Miljøpartiet Dei Grøne]]). 

Ei anna tyding er det den politiske fargekodinga Sosialistisk Venstreparti brukar om seg sjølv, «raudt for rettferd og grønt for miljø», som det heiter i partiet sin eigenreklame. Med det meiner dei raudt som den tradisjonelle fargen for [[sosialisme|sosialistiske]] parti, og i nyare tid grønt som fargen for [[miljøvern]]forkjemparar. SV signaliserer med dette at dei ønskjer å vere begge delar, og uttrykket «''[[grøn sosialisme|grøne sosialistar]]''» er også blitt bruka i partiet. Den [[Norden|nordiske]] samanslutninga SV er med i heiter da også [[Nordic Green Left Alliance]]. 

== Sjå òg ==
* [[Raud]]
* [[Grøn]]

[[Kategori:Grøn politikk]]</text>
      <sha1>crmr61049jpnroz7dr86nmgp7yn1icd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lågmolekylært heparin</title>
    <ns>0</ns>
    <id>9720</id>
    <revision>
      <id>3649309</id>
      <parentid>3638319</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:20:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649309</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="404" sha1="akq1m35dz4nd7anwsig24mugikzpnmn" xml:space="preserve">{{infoboks lækjemiddel|bilete= Fraxiparine 0,4ml yellow background.jpg
|bilettekst= Nadroparin i ei førehandsfylt sprøyte
| biotilgjengelegheit   = 100 %
}}

'''Lågmolekylære heparin''' er lækjemiddel som vert nytta for [[antikoagulant|antikoagulasjon]] og er fragment av [[heparin]]. I Noreg finst dei  lækjemiddel som [[dalteparin]], [[enoksaparin]] og [[tinzaparin]].

[[Kategori:Lækjemiddel]]</text>
      <sha1>akq1m35dz4nd7anwsig24mugikzpnmn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fedrelandslaget</title>
    <ns>0</ns>
    <id>10580</id>
    <revision>
      <id>3649371</id>
      <parentid>3646845</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T20:26:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Treng kjelder og presiser at det er eit høgrenasjonalistisk parti</comment>
      <origin>3649371</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2303" sha1="9wjcohyeiugjmq11a70zrhhqke7x7wt" xml:space="preserve">{{Kjelder manglar}}{{Infoboks organisasjon}}
'''Fedrelandslaget''' var eit [[Noreg|norsk]] høgrenasjonalistisk parti som vart skipa i [[1925]]. Ingeniøren [[Joakim Lehmkuhl]] er rekna som initiativtakar til skipinga. Elles var polfararen [[Fridtjof Nansen]] og tidlegare statsminister [[Christian Michelsen]] med mellom stiftarane. Føremålet med organisasjonen var å skapa ein [[borgarleg]] front mot den framveksande [[sosialisme]]n. [[Høgresida]] i norsk politikk skulle samlast. Fedrelandslaget spela ei viktig rolle i [[stortingsvalet 1930|stortingsvalet i 1930]], utan sjølv å stilla til val.

Om Fedrelandslaget i 1930-åra seier ''Norgeslexi'' dette: «I 1930-årene var Fedrelandslaget tydelig inspirert av italiensk [[fascisme]] og tysk [[nasjonalsosialisme]], men samtidig ble organisasjonen politisk sett en mer marginal foreteelse i Norge.» (&lt;ref&gt;{{Citation|title=Norsk krigsleksikon 1940-45|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|website=norgeslexi.com|accessdate=2026-03-09|archiveurl=http://web.archive.org/web/20010303220441/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|archivedate=20010303220441}}&lt;/ref&gt;)

Den seinare skiparen av Anders Langes Parti (no [[Framstegspartiet]]), [[Anders Lange]], var partisekretær i Fedrelandslaget frå 1930 til 1938. 

Ved [[stortingsvalet 1936|stortingsvalet i 1936]] stilte Fedrelandslaget eigne lister i nokre [[fylke]] og [[fellesliste]]r med [[Frisindede Folkeparti]] i andre, men oppnådde ikkje å bli vald inn på [[Stortinget]]. Fedrelandslaget vart forbode saman med alle andre politiske rørsler under den tyske okkupasjonen, og starta ikkje opp igjen aktiviteten sin etter frigjeringa.

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget (1925)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070930023520/http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 |date=2007-09-30 }} på http://historie.cappelen.no {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070207124444/http://historie.cappelen.no/ |date=2007-02-07 }}

{{historiespire}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Skipingar i 1925]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1940]]</text>
      <sha1>9wjcohyeiugjmq11a70zrhhqke7x7wt</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649372</id>
      <parentid>3649371</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T20:28:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>parti -&gt; organisasjon</comment>
      <origin>3649372</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2310" sha1="le9pml7tin9202g1d6bxqdr0blzc9n3" xml:space="preserve">{{Kjelder manglar}}{{Infoboks organisasjon}}
'''Fedrelandslaget''' var eit [[Noreg|norsk]] høgrenasjonalistisk organisasjon som vart skipa i [[1925]]. Ingeniøren [[Joakim Lehmkuhl]] er rekna som initiativtakar til skipinga. Elles var polfararen [[Fridtjof Nansen]] og tidlegare statsminister [[Christian Michelsen]] med mellom stiftarane. Føremålet med organisasjonen var å skapa ein [[borgarleg]] front mot den framveksande [[sosialisme]]n. [[Høgresida]] i norsk politikk skulle samlast. Fedrelandslaget spela ei viktig rolle i [[stortingsvalet 1930|stortingsvalet i 1930]], utan sjølv å stilla til val.

Om Fedrelandslaget i 1930-åra seier ''Norgeslexi'' dette: «I 1930-årene var Fedrelandslaget tydelig inspirert av italiensk [[fascisme]] og tysk [[nasjonalsosialisme]], men samtidig ble organisasjonen politisk sett en mer marginal foreteelse i Norge.» (&lt;ref&gt;{{Citation|title=Norsk krigsleksikon 1940-45|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|website=norgeslexi.com|accessdate=2026-03-09|archiveurl=http://web.archive.org/web/20010303220441/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|archivedate=20010303220441}}&lt;/ref&gt;)

Den seinare skiparen av Anders Langes Parti (no [[Framstegspartiet]]), [[Anders Lange]], var partisekretær i Fedrelandslaget frå 1930 til 1938. 

Ved [[stortingsvalet 1936|stortingsvalet i 1936]] stilte Fedrelandslaget eigne lister i nokre [[fylke]] og [[fellesliste]]r med [[Frisindede Folkeparti]] i andre, men oppnådde ikkje å bli vald inn på [[Stortinget]]. Fedrelandslaget vart forbode saman med alle andre politiske rørsler under den tyske okkupasjonen, og starta ikkje opp igjen aktiviteten sin etter frigjeringa.

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget (1925)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070930023520/http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 |date=2007-09-30 }} på http://historie.cappelen.no {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070207124444/http://historie.cappelen.no/ |date=2007-02-07 }}

{{historiespire}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Skipingar i 1925]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1940]]</text>
      <sha1>le9pml7tin9202g1d6bxqdr0blzc9n3</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649373</id>
      <parentid>3649372</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T20:28:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649373</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2310" sha1="4siuk2sumrn6b2juhvdnqxw449ouao2" xml:space="preserve">{{Kjelder manglar}}{{Infoboks organisasjon}}
'''Fedrelandslaget''' var ein [[Noreg|norsk]] høgrenasjonalistisk organisasjon som vart skipa i [[1925]]. Ingeniøren [[Joakim Lehmkuhl]] er rekna som initiativtakar til skipinga. Elles var polfararen [[Fridtjof Nansen]] og tidlegare statsminister [[Christian Michelsen]] med mellom stiftarane. Føremålet med organisasjonen var å skapa ein [[borgarleg]] front mot den framveksande [[sosialisme]]n. [[Høgresida]] i norsk politikk skulle samlast. Fedrelandslaget spela ei viktig rolle i [[stortingsvalet 1930|stortingsvalet i 1930]], utan sjølv å stilla til val.

Om Fedrelandslaget i 1930-åra seier ''Norgeslexi'' dette: «I 1930-årene var Fedrelandslaget tydelig inspirert av italiensk [[fascisme]] og tysk [[nasjonalsosialisme]], men samtidig ble organisasjonen politisk sett en mer marginal foreteelse i Norge.» (&lt;ref&gt;{{Citation|title=Norsk krigsleksikon 1940-45|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|website=norgeslexi.com|accessdate=2026-03-09|archiveurl=http://web.archive.org/web/20010303220441/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|archivedate=20010303220441}}&lt;/ref&gt;)

Den seinare skiparen av Anders Langes Parti (no [[Framstegspartiet]]), [[Anders Lange]], var partisekretær i Fedrelandslaget frå 1930 til 1938. 

Ved [[stortingsvalet 1936|stortingsvalet i 1936]] stilte Fedrelandslaget eigne lister i nokre [[fylke]] og [[fellesliste]]r med [[Frisindede Folkeparti]] i andre, men oppnådde ikkje å bli vald inn på [[Stortinget]]. Fedrelandslaget vart forbode saman med alle andre politiske rørsler under den tyske okkupasjonen, og starta ikkje opp igjen aktiviteten sin etter frigjeringa.

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget (1925)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070930023520/http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 |date=2007-09-30 }} på http://historie.cappelen.no {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070207124444/http://historie.cappelen.no/ |date=2007-02-07 }}

{{historiespire}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Skipingar i 1925]]
[[Kategori:Nedleggingar i 1940]]</text>
      <sha1>4siuk2sumrn6b2juhvdnqxw449ouao2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Verdas land etter bruttonasjonalprodukt</title>
    <ns>0</ns>
    <id>14447</id>
    <revision>
      <id>3649422</id>
      <parentid>3620238</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T11:18:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fiksa raud lenke</comment>
      <origin>3649422</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11229" sha1="rg5z0cpll2l05xbqq65r2p6ch12jgvo" xml:space="preserve">Dette er ei liste over '''[[verdas land]] etter [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP)''', verdien av alle varer og tenester kjøpte i eit land i eit visst år. Dollarverdien er funnen ut frå [[Kjøpekraftsparitet|kjøpekraftspariet]]. Tala i dette estimatet for [[2005]] blei laga av [[International Monetary Fund|IMF]] i april [[2005]].

==Sjå òg==
* [[Verdas land etter bruttonasjonalprodukt per innbyggjar]]

{| class=&quot;wikitable&quot;
|- 
! Rangering !! Land !! 2005 BNP (PPP)&lt;br&gt;&lt;small&gt;millionar [[amerikanske dollar]]&lt;/small&gt;
|-
| &amp;mdash; || '''[[Verda]]''' || 63&amp;nbsp;419&amp;nbsp;738
|-
| 1 || [[USA]] || 12&amp;nbsp;332&amp;nbsp;296
|-
| &amp;mdash; || [[EU]] || 12&amp;nbsp;329&amp;nbsp;110
|-
| 2 || [[Folkerepublikken Kina]] || 8&amp;nbsp;091&amp;nbsp;851
|-
| 3 || [[Japan]] || 4&amp;nbsp;009&amp;nbsp;327
|-
| 4 || [[India]] || 3&amp;nbsp;602&amp;nbsp;894
|-
| 5 || [[Tyskland]] || 2&amp;nbsp;498&amp;nbsp;471
|-
| 6 || [[Storbritannia]] || 1&amp;nbsp;825&amp;nbsp;837
|-
| 7 || [[Frankrike]] || 1&amp;nbsp;811&amp;nbsp;561
|-
| 8 || [[Italia]] || 1&amp;nbsp;694&amp;nbsp;706
|-
| 9 || [[Russland]] || 1&amp;nbsp;585&amp;nbsp;478
|-
| 10 || [[Brasil]] || 1&amp;nbsp;552&amp;nbsp;542
|-
| 11 || [[Canada]] || 1&amp;nbsp;111&amp;nbsp;846
|-
| 12 || [[Sør-Korea]] || 1&amp;nbsp;099&amp;nbsp;066
|-
| 13 || [[Mexico]] || 1&amp;nbsp;064&amp;nbsp;889
|-
| 14 || [[Spania]] || 1&amp;nbsp;026&amp;nbsp;340
|-
| 15 || [[Indonesia]] || 863&amp;nbsp;654
|-
| 16 || [[Australia]] || 638&amp;nbsp;713
|-
| 17 || [[Republikken Kina]] ([[Taiwan]]) || 629&amp;nbsp;858
|-
| 18 || [[Tyrkia]] || 570&amp;nbsp;748
|-
| 19 || [[Iran]] || 560&amp;nbsp;348
|-
| 20 || [[Thailand]] || 559&amp;nbsp;489
|-
| 21 || [[Sør-Afrika]] || 532&amp;nbsp;011
|-
| 22 || [[Argentina]] || 516&amp;nbsp;951
|-
| 23 || [[Polen]] || 512&amp;nbsp;890
|-
| 24 || [[Nederland]] || 498&amp;nbsp;703
|-
| 25 || [[Filippinane]] || 409&amp;nbsp;445
|-
| 26 || [[Pakistan]] || 392&amp;nbsp;526
|-
| 27 || [[Ukraina]] || 339&amp;nbsp;676
|-
| 28 || [[Saudi-Arabia]] || 337&amp;nbsp;268
|-
| 29 || [[Colombia]] || 336&amp;nbsp;808
|-
| 30 || [[Belgia]] || 324&amp;nbsp;299
|-
| 31 || [[Bangladesh]] || 303&amp;nbsp;655
|-
| 32 || [[Egypt]] || 302&amp;nbsp;803
|-
| 33 || [[Malaysia]] || 289&amp;nbsp;606
|-
| 34 || [[Sverige]] || 267&amp;nbsp;427
|-
| 35 || [[Austerrike]] || 267&amp;nbsp;053
|-
| 36 || [[Sveits]] || 241&amp;nbsp;265
|-
| 37 || [[Hellas]] || 236&amp;nbsp;311
|-
| 38 || [[Algerie]] || 232&amp;nbsp;692
|-
| 39 || [[Vietnam]] || 231&amp;nbsp;644
|-
| 40 || [[Hong Kong]] || 226&amp;nbsp;766
|-
| 41 || [[Portugal]] || 203&amp;nbsp;947
|-
| 42 || [[Tsjekkia]] || 198&amp;nbsp;976
|-
| 43 || [[Noreg]] || 193&amp;nbsp;660
|-
| 44 || [[Danmark]] || 187&amp;nbsp;721
|-
| 45 || [[Chile]] || 186&amp;nbsp;733
|-
| 46 || [[Romania]] || 183&amp;nbsp;162
|-
| 47 || [[Nigeria]] || 173&amp;nbsp;704
|-
| 48 || [[Irland]] || 164&amp;nbsp;190
|-
| 49 || [[Peru]] || 164&amp;nbsp;110
|-
| 50 || [[Ungarn]] || 162&amp;nbsp;289
|-
| 51 || [[Finland]] || 161&amp;nbsp;099
|-
| 52 || [[Israel]] || 154&amp;nbsp;174
|-
| 53 || [[Venezuela]] || 153&amp;nbsp;331
|-
| 54 || [[Marokko]] || 138&amp;nbsp;006
|-
| 55 || [[Singapore]] || 124&amp;nbsp;001
|-
| 56 || [[Kasakhstan]] || 123&amp;nbsp;992
|-
| 57 || [[Dei sameinte arabiske emirata]] || 111&amp;nbsp;027
|-
| 58 || [[New Zealand]] || 101&amp;nbsp;582
|-
| 59 || [[Slovakia]] || 87&amp;nbsp;129
|-
| 60 || [[Sudan]] || 85&amp;nbsp;461
|-
| 61 || [[Sri Lanka]] || 85&amp;nbsp;155
|-
| 62 || [[Tunisia]] || 83&amp;nbsp;353
|-
| 63 || [[Myanmar]] (Burma) || 78&amp;nbsp;564
|-
| 64 || [[Syria]] || 72&amp;nbsp;174
|-
| 65 || [[Bulgaria]] || 71&amp;nbsp;381
|-
| 66 || [[Kviterussland]] || 70&amp;nbsp;524
|-
| 67 || [[Libya]] || 65&amp;nbsp;647
|-
| 68 || [[Afghanistan]] || 63&amp;nbsp;857
|-
| 69 || [[Den dominikanske republikken]] || 63&amp;nbsp;594
|-
| 70 || [[Etiopia]] || 62&amp;nbsp;744
|-
| 71 || [[Ecuador]] || 56&amp;nbsp;779
|-
| 72 || [[Guatemala]] || 56&amp;nbsp;736
|-
| 73 || [[Kroatia]] || 55&amp;nbsp;638
|-
| 74 || [[Ghana]] || 54&amp;nbsp;330
|-
| 75 || [[Litauen]] || 49&amp;nbsp;106
|-
| 76 || [[Uganda]] || 48&amp;nbsp;620
|-
| 77 || [[Usbekistan]] || 48&amp;nbsp;137
|-
| 78 || [[Kuwait]] || 44&amp;nbsp;675
|-
| 79 || [[Costa Rica]] || 44&amp;nbsp;579
|-
| 80 || [[Angola]] || 43&amp;nbsp;599
|-
| 81 || [[Serbia og Montenegro]] || 43&amp;nbsp;462
|-
| 82 || [[Slovenia]] || 43&amp;nbsp;260
|-
| 83 || [[Kamerun]] || 40&amp;nbsp;744
|-
| 84 || [[Kongo]] || 40&amp;nbsp;585
|-
| 85 || [[Nepal]] || 39&amp;nbsp;815
|-
| 86 || [[Oman]] || 39&amp;nbsp;559
|-
| 87 || [[Turkmenistan]] || 39&amp;nbsp;458
|-
| 88 || [[Aserbajdsjan]] || 37&amp;nbsp;841
|-
| 89 || [[Kenya]] || 37&amp;nbsp;065
|-
| 90 || [[Uruguay]] || 32&amp;nbsp;885
|-
| 91 || [[El Salvador]] || 31&amp;nbsp;171
|-
| 92 || [[Luxembourg]] || 30&amp;nbsp;674
|-
| 93 || [[Kambodsja]] || 30&amp;nbsp;579
|-
| 94 || [[Latvia]] || 30&amp;nbsp;227
|-
| 95 || [[Paraguay]] || 29&amp;nbsp;014
|-
| 96 || [[Elfenbeinskysten]] || 28&amp;nbsp;460
|-
| 97 || [[Zimbabwe]] || 28&amp;nbsp;304
|-
| 98 || [[Tanzania]] || 27&amp;nbsp;006
|-
| 99 || [[Jordan]] || 26&amp;nbsp;741
|-
| 100 || [[Mosambik]] || 25&amp;nbsp;974
|-
| 101 || [[Bolivia]] || 25&amp;nbsp;892
|-
| 102 || [[Ekvatorial-Guinea]] || 25&amp;nbsp;439
|-
| 103 || [[Libanon]] || 23&amp;nbsp;638
|-
| 104 || [[Qatar]] || 23&amp;nbsp;584
|-
| 105 || [[Bosnia-Hercegovina]] || 22&amp;nbsp;840
|-
| 106 || [[Panama]] || 22&amp;nbsp;706
|-
| 107 || [[Estland]] || 22&amp;nbsp;239
|-
| 108 || [[Honduras]] || 20&amp;nbsp;549
|-
| 109 || [[Senegal]] || 20&amp;nbsp;482
|-
| 110 || [[Jemen]] || 19&amp;nbsp;324
|-
| 111 || [[Guinea]] || 18&amp;nbsp;945
|-
| 112 || [[Albania]] || 18&amp;nbsp;933
|-
| 113 || [[Trinidad og Tobago]] || 17&amp;nbsp;966
|-
| 114 || [[Botswana]] || 17&amp;nbsp;207
|-
| 115 || [[Burkina Faso]] || 16&amp;nbsp;916
|-
| 116 || [[Kypros]] || 16&amp;nbsp;745
|-
| 117 || [[Madagaskar]] || 16&amp;nbsp;323
|-
| 118 || [[Mauritius]] || 16&amp;nbsp;054
|-
| 119 || [[Nicaragua]] || 16&amp;nbsp;052
|-
| 120 || [[Republikken Makedonia|Makedonia]] || 15&amp;nbsp;996
|-
| 121 || [[Bahrain]] || 15&amp;nbsp;796
|-
| 122 || [[Landet Georgia|Georgia]] || 15&amp;nbsp;522
|-
| 123 || [[Tsjad]] || 14&amp;nbsp;756
|-
| 124 || [[Papua Ny-Guinea]] || 14&amp;nbsp;343
|-
| 125 || [[Namibia]] || 14&amp;nbsp;198
|-
| 126 || [[Haiti]] || 14&amp;nbsp;118
|-
| 127 || [[Mali]] || 13&amp;nbsp;532
|-
| 128 || [[Armenia]] || 13&amp;nbsp;432
|-
| 129 || [[Rwanda]] || 12&amp;nbsp;620
|-
| 130 || [[Jamaica]] || 12&amp;nbsp;141
|-
| 131 || [[Laos]] || 12&amp;nbsp;101
|-
| 132 || [[Niger]] || 11&amp;nbsp;260
|-
| 133 || [[Kirgisistan]] || 10&amp;nbsp;626
|-
| 134 || [[Zambia]] || 10&amp;nbsp;568
|-
| 135 || [[Island]] || 10&amp;nbsp;548
|-
| 136 || [[Gabon]] || 9&amp;nbsp;514
|-
| 137 || [[Brunei]] || 9&amp;nbsp;009
|-
| 138 || [[Togo]] || 8&amp;nbsp;945
|-
| 139 || [[Tadsjikistan]] || 8&amp;nbsp;711
|-
| 140 || [[Benin]] || 8&amp;nbsp;534
|-
| 141 || [[Moldova]] || 8&amp;nbsp;157
|-
| 142 || [[Malta]] || 7&amp;nbsp;909
|-
| 143 || [[Malawi]] || 7&amp;nbsp;507
|-
| 144 || [[Mauritania]] || 6&amp;nbsp;876
|-
| 145 || [[Bahamas]] || 6&amp;nbsp;085
|-
| 146 || [[Swaziland]] || 5&amp;nbsp;646
|-
| 147 || [[Burundi]] || 5&amp;nbsp;642
|-
| 148 || [[Fiji]] || 5&amp;nbsp;368
|-
| 149 || [[Mongolia]] || 5&amp;nbsp;230
|-
| 150 || [[Lesotho]] || 5&amp;nbsp;113
|-
| 151 || [[Sierra Leone]] || 4&amp;nbsp;910
|-
| 152 || [[Den sentralafrikanske republikken]] || 4&amp;nbsp;773
|-
| 153 || [[Barbados]] || 4&amp;nbsp;735
|-
| 154 || [[Kongo-Brazaville]] || 4&amp;nbsp;621
|-
| 155 || [[Eritrea]] || 4&amp;nbsp;250
|-
| 156 || [[Dei nederlandske Antillane]] || 4&amp;nbsp;175
|-
| 157 || [[Guyana]] || 3&amp;nbsp;541
|-
| 158 || [[Gambia]] || 3&amp;nbsp;017
|-
| 159 || [[Kapp Verde]] || 2&amp;nbsp;992
|-
| 160 || [[Bhutan]] || 2&amp;nbsp;913
|-
| 161 || [[Surinam]] || 2&amp;nbsp;812
|-
| 162 || [[Maldivane]] || 2&amp;nbsp;557
|-
| 163 || [[Belize]] || 2&amp;nbsp;046
|-
| 164 || [[Djibouti]] || 1&amp;nbsp;686
|-
| 165 || [[Guinea-Bissau]] || 1&amp;nbsp;182
|-
| 166 || [[Samoa]] || 1&amp;nbsp;172
|-
| 167 || [[Komorane]] || 1&amp;nbsp;114
|-
| 168 || [[Seychellane]] || 1&amp;nbsp;017
|-
| 169 || [[Saint Lucia]] || 985
|-
| 170 || [[Salomonøyane]] || 925
|-
| 171 || [[Grenada]] || 883
|-
| 172 || [[Antigua og Barbuda]] || 835
|-
| 173 || [[Tonga]] || 785
|-
| 174 || [[St. Vincent og Grenadinane]] || 751
|-
| 175 || [[Vanuatu]] || 741
|-
| 176 || [[St. Kitts og Nevis]] || 626
|-
| 177 || [[Dominica]] || 448
|-
| 178 || [[S&amp;atilde;o Tom&amp;eacute; og Pr&amp;iacute;ncipe]] || 268
|-
| 179 || [[Kiribati]] || 243
|}
&lt;small&gt;Kjelde: International Monetary Fund&amp;nbsp; World Economic Outlook Database&amp;nbsp; April 2005. [http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2005/01/data/dbcoutm.cfm?SD=2005&amp;ED=2005&amp;R1=1&amp;R2=1&amp;CS=3&amp;SS=2&amp;OS=C&amp;DD=0&amp;OUT=1&amp;C=914-446-612-666-614-672-311-946-213-137-911-962-193-674-122-676-912-548-313-556-419-678-513-181-316-682-913-684-124-273-339-921-638-948-514-686-218-688-963-518-616-728-223-558-516-138-918-353-748-196-618-278-522-692-622-694-156-142-624-449-626-564-628-283-228-853-924-288-233-293-632-566-636-964-634-182-238-453-662-968-960-922-423-714-935-862-128-716-611-456-321-722-243-965-248-718-469-724-253-576-642-936-643-961-939-813-644-199-819-184-172-524-132-361-646-362-648-364-915-732-134-366-652-734-174-144-328-146-258-463-656-528-654-923-336-738-263-578-268-537-532-742-944-866-176-369-534-744-536-186-429-925-178-746-436-926-136-466-343-112-158-111-439-298-916-927-664-846-826-299-542-582-443-474-917-754-544-698-941&amp;S=PPPWGT&amp;CMP=0&amp;x=31&amp;y=14]; European Union [http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2005/01/data/dbaoutm.cfm?SD=2005&amp;ED=2005&amp;R1=1&amp;R2=1&amp;CS=5&amp;SS=2&amp;OS=C&amp;DD=0&amp;OUT=1&amp;C=998&amp;S=PPPWGT&amp;CMP=0&amp;x=47&amp;y=18]&lt;/small&gt;

{{Uomsett|engelsk}}

&lt;!--

==GDP methodology==

GDP dollar estimates for all countries are derived from purchasing power parity (PPP) calculations rather than from conversions at official currency exchange rates. The PPP method involves the use of standardized [[international dollar]] price weights, which are applied to the quantities of final goods and services produced in a given economy. The data derived from the PPP method provide the best available starting point for comparisons of economic strength between countries. The division of a GDP estimate in domestic currency by the corresponding PPP estimate in dollars gives the PPP conversion rate. Whereas PPP estimates for [[OECD]] countries are quite reliable, PPP estimates for [[developing countries]] are often rough approximations. Most of the GDP estimates are based on [[extrapolation]] of PPP numbers published by the [[UN International Comparison Program]] (UNICP) and by Professors [[Robert Summers]] and [[Alan Heston]] of the [[University of Pennsylvania]] and their colleagues. In contrast, the currency exchange rate method involves a variety of international and domestic financial forces that often have little relation to domestic output. In developing countries with weak currencies the exchange rate estimate of GDP in dollars is typically one-fourth to one-half the PPP estimate. Furthermore, exchange rates may suddenly go up or down by 10% or more because of market forces or official fiat whereas real output has remained unchanged. On [[12 January]] [[1994]], for example, the 14 countries of the [[African Financial Community]] (whose currencies are tied to the [[France|French]] [[franc]]) [[devaluation|devalued]] their currencies by 50%. This move, of course, did not cut the real output of these countries by half. One important caution: the proportion of, say, defense expenditures as a percentage of GDP in local currency accounts may differ substantially from the proportion when GDP accounts are expressed in PPP terms, as, for example, when an observer tries to estimate the dollar level of [[Russia]]n or [[Japan]]ese military expenditures.

--&gt;

[[Kategori:Lister av land]]</text>
      <sha1>rg5z0cpll2l05xbqq65r2p6ch12jgvo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Einstein</title>
    <ns>0</ns>
    <id>17174</id>
    <revision>
      <id>3649411</id>
      <parentid>2685887</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:37:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Omset engelsk tekst</comment>
      <origin>3649411</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2930" sha1="aokp89pxdug5kg1iqqhrse5cn2urxom" xml:space="preserve">'''Einstein''' er eit [[askenasiske jødar|askenasisk-jødisk]] [[slektsnamn]].

== Som slektsnamn ==
* [[Albert Einstein]] ([[1879]]&amp;ndash;[[1955]]) &amp;mdash; [[Tyskland|tyskfødd]] [[teoretisk fysikk|teoretisk fysikar]] og nobelprisvinnar i [[fysikk]] ([[1921]])
* [[Alfred Einstein]] ([[1880]]&amp;ndash;[[1952]]) &amp;mdash; [[Tyskland|tysk]]-[[USA|amerikansk]] [[musikkvitskap|musikkvitar]]
* [[Hans Albert Einstein]] ([[1904]]&amp;ndash;[[1973]]) &amp;mdash; amerikansk professor i [[hydraulikk]] og son av [[Albert Einstein]] 
* [[Albert Brooks]] (fødd som ''Albert Einstein'') ([[1947]]&amp;ndash;&amp;nbsp;) er ein amerikansk [[skodespelar]], [[komikar]] og [[regissør]]

== Som avleiing eller oppkalling ==

=== Astronomi ===
* Asteroiden '''[[2001 Einstein]]''', oppdaga [[5. mars]] [[1973]], er oppkalla etter [[Albert Einstein]]

=== Fysikk ===
* [[Eininga einstein]], oppkalla etter fysikaren, er brukt innan [[fotokjemi]] og for å måla [[stråling]]sstyrke

=== Kjemi ===
* [[Einsteinium]] er eit syntetisk grunstoff i [[periodetabellen]] med kjemisk symbol '''Es''' og atomnummer 99

=== Politikk ===
* [[Kvifor sosialisme?|«Kvifor sosialisme?»]] er ein artikkel skriven av [[Albert Einstein]] i [[1949]]

=== Vitskap ===

* [[Bose-Einsteinkondensat]] er ein [[materietilstand]] som kan opptre ved sidan av [[Fast stoff|fast form]], [[Væske|flytande]], [[Gass|gassform]] og [[plasma]].
* [[Bose–Einstein-statistikk]] er ei statistisk skildring av eit system av like partiklar
* Einsteins feltlikning er eit sett med ti likningar i Einsteins generelle relativitetsteori 
* Einsteinuniverset er ein føreslått [[Relativitetsteorien|relativistisk modell]] av universet
* Einsteinradius er radius til ein Einstein ring
* [[Einsteins summekonvensjon]] er ein notasjon i [[lineær algebra]] og [[teoretisk fysikk]] for å forenkla matematiske uttrykk gjennom at utelukker summasjonssymbolet
* [[Einstein-forskyving]] er eit gammalt omgrep for Gravitasjonell frekvensforskyving
* [[Einstein–Podolsky–Rosen-paradokset|Einstein-Podolsky-Rosen paradokset]] tankjeeksperient for å påpeika veikskap i [[Kvantemekanikk|kvantemekanikken]]

=== Kunst og kultur ===
* ''[[Einstein on the Beach]]'' er ein opera komponert av den [[minimalisme|minimalistiske]] komponisten [[Philip Glass]]
* [[Tagore Einstein Council]]
* ''[[Young Einstein]]'' er ein filmkomedie ([[1988]]) regissert av den [[Australia|australske]] filmskaparen [[Yahoo Serious]]

=== Varenamn ===
* [[Tatung Einstein]] er ei 8-bits [[personleg datamaskin]] produsert av det [[taiwan]]esiske føretaket [[Tatung]]
* [[Baby Einstein]] er eit føretak som spesialiserer seg på læringsleikar og filmar for småborn
* [[Einsteinkjøleskåp]] er ein kjøleskåptype som [[Albert Einstein]] og [[Leó Szilárd]] fann opp saman
* [[Einstein Bros. Bagels]] er ei [[beigel]]- og [[kaffi]]-serveringskjede i [[Sambandsstatane]].

{{fleirtyding}}

[[Kategori:Askenasiske slektsnamn]]</text>
      <sha1>aokp89pxdug5kg1iqqhrse5cn2urxom</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den finske borgarkrigen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>18572</id>
    <revision>
      <id>3649330</id>
      <parentid>3412132</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:53:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Lenker, namn på parti og landdagen, diverse småplukk</comment>
      <origin>3649330</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10399" sha1="msw22ppycdkd93nw2pqmm0xz4q7rgo5" xml:space="preserve">[[Fil:Tampere destroyed in Civil War.jpg|thumb|Øydelegging i [[Tammerfors]] i samband med borgarkrigen]]
[[Fil:LeafletToTampere1918.jpg|thumb|Flygeblad frå øvstkommanderande for dei kvite styrkane, [[Carl Gustaf Mannerheim]]: &lt;small&gt;«'''Til innbyggjarar og troppar i Tammerfors!''' Motstand er nyttelaus. Heis det kvite flagget og overgje dykk. Det har runne nok blod frå borgarane. Vi drep ikkje fangane våre, slik som dei raude gjer. Send ein representant med kvitt flagg. MANNERHEIM.»&lt;/small&gt;]]
[[Fil:Jaakarit_vaasan_torilla.jpg|thumb|Militærparade i [[Vasa]] i [[1918]], med tyske styrkar]]
'''Den finske borgarkrigen''' varte frå [[28. januar]] [[1918]] til [[5. mai]] same året. Krigen vart ført med blodig villskap frå begge sider. Fleire tusen fall i krigshandlingane, men enda fleire vart drepne etterpå, gjennom avrettingar og mishandling og svolt i fangeleirane som vart oppretta. Krigen enda med at «dei kvite», under leiing av [[Carl Gustaf Mannerheim|C.G: Mannerheim]], med tysk hjelp slo ned den «raude» oppreisten.

== Opptakt ==

[[Finland]] hadde frå [[1809]] vore underlagt [[Russland]]. I førstninga av [[1917]] hadde [[Finlands sosialdemokratiske parti]] fleirtal i [[Finlands landdagar|landdagen]], det finske [[parlament]]et. I juli vedtok det [[sosialist]]iske fleirtalet i landdagen, saman med nokre [[borgarleg]]e representantar, den såkalla «maktlova», som gav den finske landdagen all makt over politikken unntatt i utanriks- og forsvarssaker. Den borgarlege regjeringa i [[Russland]] under ''Kerenskij'' godtok ikkje dette, og svarte med å oppløyse den finske landdagen. Fleirtalet av dei finske borgarlege godtok dette, og sosialdemokratane gjekk også med på det til slutt. Ved nyvalet som følgde, vart det borgarleg fleirtal.

[[Bolsjevik]]revolusjonen i Russland i november fekk dei borgarlege i Finland til å krevje sjølvstende frå Russland straks. Den borgarlege samlingsregjeringa innleidde eit nært samarbeid med det keisarlege [[Tyskland]] for å nå dette målet. Finland vart erklært sjølvstendig [[6. desember]] [[1917]], og vart anerkjent av bolsjevikane, som lenge hadde gått inn for retten til nasjonalt sjølvstende. 

Dei finske sosialistane frykta at dei borgarlege sitt samarbeid med Tyskland hadde andre formål, indre finske formål. Dei meinte at dei borgarlege begynte å førebu seg på å knuse den sterke finske arbeidarrørsla. Den økonomiske og sosiale stoda var svært vanskeleg, og vart stadig forverra. Den finske [[arbeidarklassen]] var [[radikal]]isert, og [[fagorganisasjon|fagforbunda]] hadde vakse kraftig. I denne situasjonen vart det finske samfunnet splitta i to leirar, so kvar for seg danna væpna organisasjonar. Det vart oppretta væpna «raude gardar» som òg fekk tilslutning frå restar av dei desorganiserte russiske styrkane i landet. På den borgarlege sida vart det skipa tilsvarande «kvite gardar», dei såkalla «skyddskårer».

== Krig ==
 
Da desse kvite gardane vart utnemnde til regjeringstroppar den [[26. januar]] 1918 syntest det klart for [[arbeidarrørsla]] at den borgarlege regjeringa førebudde seg på å slå dei ned med makt.

Den [[27. januar]] gav kommanderande offiser for den raude garden i [[Helsingfors]] ordre om at regjeringa skulle arresterast. Regjeringa flykta då frå Helsingfors til [[Vasa]]. Den [[28. januar]] begynte dei kvite sin offensiv i Österbotten, samtidig som dei raude tok makta i Helsingfors. Den finske borgarkrigen var i gang.

I februar var det viktigast for partane å tryggje dei områda dei kontrollerte. Dei kvite styrkane i sør vart utmanøvrerte av dei raude, eller flykta på isen over [[Finskebukta]] til [[Estland]], der dei sidan vart stilte under tysk kommando. På begge sider var størstedelen av soldatane utrente amatørar med dårleg disiplin. Krigen mobiliserte store delar av folket. I dei raude gardane deltok både kvinner og menn. På den kvite sida vart [[Lotta Svärd]] stifta, ein paramilitær hjelpeorganisasjon for kvinner. Lotta Svärd vart opphavet til [[Norges Lotteforbund]]. 

Dei raude heldt Sør-Finland, medan dei kvite heldt Nord-Finland. Dei kvite var leidde av yrkesoffiserar, med generalløytnant [[Carl Gustaf Mannerheim]] i spissen. 3. - 5. april vann dei kvite ein avgjerande siger ved [[Slaget om Tammerfors]] i industribyen [[Tammerfors]]. Samstundes fekk dei støtte frå eit tysk ekspedisjonskorps som gjekk til åtak i sør. Dei kvite inntok Helsingfors [[13. april]] etter at den tyske flåten hadde bombardert byen. Det raude regjeringa flykta til [[Viborg]]. Ei veke seinare fekk tyske og kvite troppar kontakt etter å ha erobra [[Lahtis]]. Dei kvite sette då i gang ein offensiv på [[Det karelske neset]] mot Viborg. 25. april flykta den raude regjeringa til Russland, og 5. mai kapitulerte dei siste revolusjonære i [[Pyttis]]. 
&lt;gallery&gt;
Fil:FinnishCivilWarMapBegin.svg|Frontlinene ved utbrotet av borgarkrigen. De raude områda vart kontrollert av «dei raude», dei blå av «dei kvite».
Fil:FinnishCivilWarMapMiddle.svg|Frontane ved i slutten av mars før den kvite offensiven mot [[Tammerfors]]
Fil:FinnishCivilWarMapEnd.svg|Den tyske intervensjonen (grå piler) og dei siste offensivane
Fil:Punaisten ruumiita Kalevankankaan hautausmaalla Tampereen taistelun jälkeen (26365985413).jpg|Falne soldatar etter [[slaget om Tammerfors]]
Fil:Red officers.jpg|Raude offiserar til hest
Fil:Suojeluskunta.jpg|Kvite styrkar
Fil:SaksalaisiaHelsingissa.jpg|Tyske soldatar med maskingevær i [[Helsingfors]]. 
Fil:Civil_War_Prison_Camp_in_Helsinki.png|Fangeleir på [[Sveaborg]]
&lt;/gallery&gt;

== Den kvite terroren ==
 
Den kvite [[terror]]en vart grufull. Mange tusen raude vart anten avretta eller svalt i hel i [[konsentrasjonsleir|fangeleirar]] etter kampane var over. 

{| border=1 cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot; align=&quot;right&quot; style=&quot;text-align: right;&quot;
|- 
! colspan=&quot;5&quot; style=&quot;background-color: #cfcfcf; text-align: center;&quot; | Krigens ofre
|- style=&quot;background-color: #dfdfdf;&quot;
! style=&quot;text-align: left;&quot; | Dødsmåte !! Raude !! Kvite !! Andre !! Til saman
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Falne
| 5 199
| 3 414
| 790
| 9 403
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Avretta, myrda, skotne
| 7 370
| 1 424
| 926
| 9 720
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Daude i fangeleir
| 11 652
| 4
| 1 790
| 13 446
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Daude etter at dei slapp ut
| 607
| -
| 6 
| 613
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Forsvunne
| 1 767
| 46
| 380
| 2 193
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Daude på andre måtar
| 443
| 291
| 531
| 1 265
|-
! style=&quot;text-align: left;&quot; | Alle til saman
! 27 038
! 5 179
! 4 423
! 36 640
|-
| colspan=5 style=&quot;text-align: left;&quot; | &lt;small&gt;''Kjelde:&lt;br /&gt;http://vesta.narc.fi/cgi-bin/db2www/sotasurmaetusivu/stat2''&lt;/small&gt;
|}

På grunn av krigen døydde det ca. 37 000 menneske [http://vesta.narc.fi/cgi-bin/db2www/sotasurmaetusivu/stat2] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150310022523/http://vesta.narc.fi/cgi-bin/db2www/sotasurmaetusivu/stat2 |date=2015-03-10 }}. Etter at krigen var slutt vart mange raude avretta, ca. 75 000 raude hamna i fangeleir, og mange av dei døydde av underernæring. Handsaminga av fangane førte til mykje bitterheit. [[Finske vinterkrigen|Vinterkrigen]], og [[Väinö Linna]] sine romanar var sentrale faktorar i å samle Finland til ein nasjon i løpet av den neste generasjonen.

== Perioden etter borgarkrigen ==
Etter borgarkrigen vart [[Pehr Evind Svinhufvud|P.E: Svinhufvud]] innsett til riksforstandar. Landdagen valde den tyske prinsen [[Fredrik Karl av Hessen]] til finsk [[konge]] under namnet Väinö 1. Samanbrotet for det tyske keisarriket etter nederlaget i [[første verdskrigen]] gjorde valet umogleg. Vestmaktene kravde nyval. 

Den [[17. juli]] [[1919]] vedtok den nye [[Den finske riksdagen|Riksdagen]] skipinga av [[Republikken Finland]], og [[Kaarlo Juho Ståhlberg|K.J. Ståhlberg]] vart vald til landet sin første president. Dei republikanske sentrumspartia fekk makta i riksdagen, og mange [[sosialdemokrat]]ar vart òg valde. Det gamle sosialdemokratiske partiet hadde no vorte kløyvd i eit sosialdemokratisk og eit [[kommunist]]isk parti, og sosialdemokratane fekk stille til val. Kommunistpartiet vart forbode. Det finske agrarpartiet, som seinare utvikla seg til partiet [[Centern i Finland|Centern]], skjønte at dei mange [[husmann|husmennene]] i landet måtte få bli sjølvstendige, og det offentlege begynte aktivt å støtte nydyrking for å skaffe jord til dei tidlegare jordlause. 

Det skjedde såleis ei gradvis normalisering i finsk politikk utover [[1920-åra]], jamvel kommunistpartiet fekk stille til val under ulike namn bortsett frå det eigentlege, og fekk ganske stor støtte frå veljarane trass i motarbeiding frå styresmaktene. 

Men på [[1930-talet]] skulle den finske høgresida prøve seg igjen, da den såkalla [[Lapporørsla]] inspirert av [[Benito Mussolini|Mussolini]] og [[Adolf Hitler|Hitler]] prøvde å innføre eit [[fascisme|fascistisk]] styresett i landet. Dette lukkast ikkje, men fridomen til arbeidarrørsla vart igjen avgrensa som resultat av presset frå høgresida.

== Bakgrunnsstoff ==
*[[Morten Jentoft]]. ''[[Finland 1918]]''. 2018
* [http://www.uta.fi/suomi80/ Suomi80 - itsenäistymisen vuodet 1917-1918] - Nettublikasjon frå historisk institutt ved [[Universitetet i Tammerfors]]
* [http://www.kansanarkisto.fi/kanssota/ Kansalaissodan kuvia - Nettutstilling frå ''Kansan Arkisto'' &quot;Folkets arkiv&quot;]
* [http://vesta.narc.fi/cgi-bin/db2www/sotasurmaetusivu/main Prosjektet &quot;Finske falne i krig 1914-22 -projekti] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20161002140759/http://vesta.narc.fi/cgi-bin/db2www/sotasurmaetusivu/main |date=2016-10-02 }}
* [http://www.vapaussota.fi/ Vapaussota.fi] – Sidene til ''Vapaussodan Invalidien Muistosäätiö'' &quot;Minnefondet for dei falne i Fridomskrigen
* [http://212.246.191.91/pm_etusivu.htm Prosjektet ''Punaisten muistomerkit'' &quot;Minnesmerke for dei raude] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060910045850/http://212.246.191.91/pm_etusivu.htm |date=2006-09-10 }} – ''Työväen keskusmuseo'' &quot;Arbeidarane sitt sentralmuseum

 {{Commons2|Category:Civil war of Finland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Finske krigar|Finske borgarkrigen]]
[[Kategori:Arbeidarhistorie|Finske borgarkrigen]]
[[Kategori:Europeiske borgarkrigar|Finske borgarkrigen]]
[[Kategori:Konfliktar i 1918]]</text>
      <sha1>msw22ppycdkd93nw2pqmm0xz4q7rgo5</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649331</id>
      <parentid>3649330</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:54:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Kjelder manglar</comment>
      <origin>3649331</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10418" sha1="gfdz7ezyknugty3kqwkjl9u1p2lb97q" xml:space="preserve">{{Kjelder manglar}}[[Fil:Tampere destroyed in Civil War.jpg|thumb|Øydelegging i [[Tammerfors]] i samband med borgarkrigen]]
[[Fil:LeafletToTampere1918.jpg|thumb|Flygeblad frå øvstkommanderande for dei kvite styrkane, [[Carl Gustaf Mannerheim]]: &lt;small&gt;«'''Til innbyggjarar og troppar i Tammerfors!''' Motstand er nyttelaus. Heis det kvite flagget og overgje dykk. Det har runne nok blod frå borgarane. Vi drep ikkje fangane våre, slik som dei raude gjer. Send ein representant med kvitt flagg. MANNERHEIM.»&lt;/small&gt;]]
[[Fil:Jaakarit_vaasan_torilla.jpg|thumb|Militærparade i [[Vasa]] i [[1918]], med tyske styrkar]]
'''Den finske borgarkrigen''' varte frå [[28. januar]] [[1918]] til [[5. mai]] same året. Krigen vart ført med blodig villskap frå begge sider. Fleire tusen fall i krigshandlingane, men enda fleire vart drepne etterpå, gjennom avrettingar og mishandling og svolt i fangeleirane som vart oppretta. Krigen enda med at «dei kvite», under leiing av [[Carl Gustaf Mannerheim|C.G: Mannerheim]], med tysk hjelp slo ned den «raude» oppreisten.

== Opptakt ==

[[Finland]] hadde frå [[1809]] vore underlagt [[Russland]]. I førstninga av [[1917]] hadde [[Finlands sosialdemokratiske parti]] fleirtal i [[Finlands landdagar|landdagen]], det finske [[parlament]]et. I juli vedtok det [[sosialist]]iske fleirtalet i landdagen, saman med nokre [[borgarleg]]e representantar, den såkalla «maktlova», som gav den finske landdagen all makt over politikken unntatt i utanriks- og forsvarssaker. Den borgarlege regjeringa i [[Russland]] under ''Kerenskij'' godtok ikkje dette, og svarte med å oppløyse den finske landdagen. Fleirtalet av dei finske borgarlege godtok dette, og sosialdemokratane gjekk også med på det til slutt. Ved nyvalet som følgde, vart det borgarleg fleirtal.

[[Bolsjevik]]revolusjonen i Russland i november fekk dei borgarlege i Finland til å krevje sjølvstende frå Russland straks. Den borgarlege samlingsregjeringa innleidde eit nært samarbeid med det keisarlege [[Tyskland]] for å nå dette målet. Finland vart erklært sjølvstendig [[6. desember]] [[1917]], og vart anerkjent av bolsjevikane, som lenge hadde gått inn for retten til nasjonalt sjølvstende. 

Dei finske sosialistane frykta at dei borgarlege sitt samarbeid med Tyskland hadde andre formål, indre finske formål. Dei meinte at dei borgarlege begynte å førebu seg på å knuse den sterke finske arbeidarrørsla. Den økonomiske og sosiale stoda var svært vanskeleg, og vart stadig forverra. Den finske [[arbeidarklassen]] var [[radikal]]isert, og [[fagorganisasjon|fagforbunda]] hadde vakse kraftig. I denne situasjonen vart det finske samfunnet splitta i to leirar, so kvar for seg danna væpna organisasjonar. Det vart oppretta væpna «raude gardar» som òg fekk tilslutning frå restar av dei desorganiserte russiske styrkane i landet. På den borgarlege sida vart det skipa tilsvarande «kvite gardar», dei såkalla «skyddskårer».

== Krig ==
 
Da desse kvite gardane vart utnemnde til regjeringstroppar den [[26. januar]] 1918 syntest det klart for [[arbeidarrørsla]] at den borgarlege regjeringa førebudde seg på å slå dei ned med makt.

Den [[27. januar]] gav kommanderande offiser for den raude garden i [[Helsingfors]] ordre om at regjeringa skulle arresterast. Regjeringa flykta då frå Helsingfors til [[Vasa]]. Den [[28. januar]] begynte dei kvite sin offensiv i Österbotten, samtidig som dei raude tok makta i Helsingfors. Den finske borgarkrigen var i gang.

I februar var det viktigast for partane å tryggje dei områda dei kontrollerte. Dei kvite styrkane i sør vart utmanøvrerte av dei raude, eller flykta på isen over [[Finskebukta]] til [[Estland]], der dei sidan vart stilte under tysk kommando. På begge sider var størstedelen av soldatane utrente amatørar med dårleg disiplin. Krigen mobiliserte store delar av folket. I dei raude gardane deltok både kvinner og menn. På den kvite sida vart [[Lotta Svärd]] stifta, ein paramilitær hjelpeorganisasjon for kvinner. Lotta Svärd vart opphavet til [[Norges Lotteforbund]]. 

Dei raude heldt Sør-Finland, medan dei kvite heldt Nord-Finland. Dei kvite var leidde av yrkesoffiserar, med generalløytnant [[Carl Gustaf Mannerheim]] i spissen. 3. - 5. april vann dei kvite ein avgjerande siger ved [[Slaget om Tammerfors]] i industribyen [[Tammerfors]]. Samstundes fekk dei støtte frå eit tysk ekspedisjonskorps som gjekk til åtak i sør. Dei kvite inntok Helsingfors [[13. april]] etter at den tyske flåten hadde bombardert byen. Det raude regjeringa flykta til [[Viborg]]. Ei veke seinare fekk tyske og kvite troppar kontakt etter å ha erobra [[Lahtis]]. Dei kvite sette då i gang ein offensiv på [[Det karelske neset]] mot Viborg. 25. april flykta den raude regjeringa til Russland, og 5. mai kapitulerte dei siste revolusjonære i [[Pyttis]]. 
&lt;gallery&gt;
Fil:FinnishCivilWarMapBegin.svg|Frontlinene ved utbrotet av borgarkrigen. De raude områda vart kontrollert av «dei raude», dei blå av «dei kvite».
Fil:FinnishCivilWarMapMiddle.svg|Frontane ved i slutten av mars før den kvite offensiven mot [[Tammerfors]]
Fil:FinnishCivilWarMapEnd.svg|Den tyske intervensjonen (grå piler) og dei siste offensivane
Fil:Punaisten ruumiita Kalevankankaan hautausmaalla Tampereen taistelun jälkeen (26365985413).jpg|Falne soldatar etter [[slaget om Tammerfors]]
Fil:Red officers.jpg|Raude offiserar til hest
Fil:Suojeluskunta.jpg|Kvite styrkar
Fil:SaksalaisiaHelsingissa.jpg|Tyske soldatar med maskingevær i [[Helsingfors]]. 
Fil:Civil_War_Prison_Camp_in_Helsinki.png|Fangeleir på [[Sveaborg]]
&lt;/gallery&gt;

== Den kvite terroren ==
 
Den kvite [[terror]]en vart grufull. Mange tusen raude vart anten avretta eller svalt i hel i [[konsentrasjonsleir|fangeleirar]] etter kampane var over. 

{| border=1 cellpadding=&quot;2&quot; cellspacing=&quot;0&quot; align=&quot;right&quot; style=&quot;text-align: right;&quot;
|- 
! colspan=&quot;5&quot; style=&quot;background-color: #cfcfcf; text-align: center;&quot; | Krigens ofre
|- style=&quot;background-color: #dfdfdf;&quot;
! style=&quot;text-align: left;&quot; | Dødsmåte !! Raude !! Kvite !! Andre !! Til saman
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Falne
| 5 199
| 3 414
| 790
| 9 403
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Avretta, myrda, skotne
| 7 370
| 1 424
| 926
| 9 720
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Daude i fangeleir
| 11 652
| 4
| 1 790
| 13 446
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Daude etter at dei slapp ut
| 607
| -
| 6 
| 613
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Forsvunne
| 1 767
| 46
| 380
| 2 193
|-
| style=&quot;text-align: left;&quot; | Daude på andre måtar
| 443
| 291
| 531
| 1 265
|-
! style=&quot;text-align: left;&quot; | Alle til saman
! 27 038
! 5 179
! 4 423
! 36 640
|-
| colspan=5 style=&quot;text-align: left;&quot; | &lt;small&gt;''Kjelde:&lt;br /&gt;http://vesta.narc.fi/cgi-bin/db2www/sotasurmaetusivu/stat2''&lt;/small&gt;
|}

På grunn av krigen døydde det ca. 37 000 menneske [http://vesta.narc.fi/cgi-bin/db2www/sotasurmaetusivu/stat2] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150310022523/http://vesta.narc.fi/cgi-bin/db2www/sotasurmaetusivu/stat2 |date=2015-03-10 }}. Etter at krigen var slutt vart mange raude avretta, ca. 75 000 raude hamna i fangeleir, og mange av dei døydde av underernæring. Handsaminga av fangane førte til mykje bitterheit. [[Finske vinterkrigen|Vinterkrigen]], og [[Väinö Linna]] sine romanar var sentrale faktorar i å samle Finland til ein nasjon i løpet av den neste generasjonen.

== Perioden etter borgarkrigen ==
Etter borgarkrigen vart [[Pehr Evind Svinhufvud|P.E: Svinhufvud]] innsett til riksforstandar. Landdagen valde den tyske prinsen [[Fredrik Karl av Hessen]] til finsk [[konge]] under namnet Väinö 1. Samanbrotet for det tyske keisarriket etter nederlaget i [[første verdskrigen]] gjorde valet umogleg. Vestmaktene kravde nyval. 

Den [[17. juli]] [[1919]] vedtok den nye [[Den finske riksdagen|Riksdagen]] skipinga av [[Republikken Finland]], og [[Kaarlo Juho Ståhlberg|K.J. Ståhlberg]] vart vald til landet sin første president. Dei republikanske sentrumspartia fekk makta i riksdagen, og mange [[sosialdemokrat]]ar vart òg valde. Det gamle sosialdemokratiske partiet hadde no vorte kløyvd i eit sosialdemokratisk og eit [[kommunist]]isk parti, og sosialdemokratane fekk stille til val. Kommunistpartiet vart forbode. Det finske agrarpartiet, som seinare utvikla seg til partiet [[Centern i Finland|Centern]], skjønte at dei mange [[husmann|husmennene]] i landet måtte få bli sjølvstendige, og det offentlege begynte aktivt å støtte nydyrking for å skaffe jord til dei tidlegare jordlause. 

Det skjedde såleis ei gradvis normalisering i finsk politikk utover [[1920-åra]], jamvel kommunistpartiet fekk stille til val under ulike namn bortsett frå det eigentlege, og fekk ganske stor støtte frå veljarane trass i motarbeiding frå styresmaktene. 

Men på [[1930-talet]] skulle den finske høgresida prøve seg igjen, da den såkalla [[Lapporørsla]] inspirert av [[Benito Mussolini|Mussolini]] og [[Adolf Hitler|Hitler]] prøvde å innføre eit [[fascisme|fascistisk]] styresett i landet. Dette lukkast ikkje, men fridomen til arbeidarrørsla vart igjen avgrensa som resultat av presset frå høgresida.

== Bakgrunnsstoff ==
*[[Morten Jentoft]]. ''[[Finland 1918]]''. 2018
* [http://www.uta.fi/suomi80/ Suomi80 - itsenäistymisen vuodet 1917-1918] - Nettublikasjon frå historisk institutt ved [[Universitetet i Tammerfors]]
* [http://www.kansanarkisto.fi/kanssota/ Kansalaissodan kuvia - Nettutstilling frå ''Kansan Arkisto'' &quot;Folkets arkiv&quot;]
* [http://vesta.narc.fi/cgi-bin/db2www/sotasurmaetusivu/main Prosjektet &quot;Finske falne i krig 1914-22 -projekti] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20161002140759/http://vesta.narc.fi/cgi-bin/db2www/sotasurmaetusivu/main |date=2016-10-02 }}
* [http://www.vapaussota.fi/ Vapaussota.fi] – Sidene til ''Vapaussodan Invalidien Muistosäätiö'' &quot;Minnefondet for dei falne i Fridomskrigen
* [http://212.246.191.91/pm_etusivu.htm Prosjektet ''Punaisten muistomerkit'' &quot;Minnesmerke for dei raude] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060910045850/http://212.246.191.91/pm_etusivu.htm |date=2006-09-10 }} – ''Työväen keskusmuseo'' &quot;Arbeidarane sitt sentralmuseum

 {{Commons2|Category:Civil war of Finland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Finske krigar|Finske borgarkrigen]]
[[Kategori:Arbeidarhistorie|Finske borgarkrigen]]
[[Kategori:Europeiske borgarkrigar|Finske borgarkrigen]]
[[Kategori:Konfliktar i 1918]]</text>
      <sha1>gfdz7ezyknugty3kqwkjl9u1p2lb97q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>J.K. Rowling</title>
    <ns>0</ns>
    <id>18583</id>
    <revision>
      <id>3649428</id>
      <parentid>3417134</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T11:39:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerna seksjon om avisinnlegg som vil vera vanskeleg å halda oppdatert, legg til infoboks og oppdater lenker</comment>
      <origin>3649428</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4479" sha1="4f3sr9sypv417aix8m3euilxa3ci97v" xml:space="preserve">{{Kjelder manglar}}{{Infoboks forfattar|prisar=Fleire}}

'''Joanne Rowling''' ({{fødd|31. juli|1965|Rowling, J.K.|fødestad=i [[Chipping Sodbury]]}}), gift '''Murray''' og kjend under pseudonymet '''J.K. Rowling''', er ein [[Storbritannia|britisk]] [[forfattar]] og skaparen av bokserien om trollmannen [[Figuren Harry Potter|Harry Potter]]. Rowling er i dag busett i [[Edinburgh]] i [[Skottland]]. 

Ho gav ut den fyrste ''Harry Potter''-boka, ''[[Harry Potter og De vises stein]]'' i 1997. Etter denne kom det seks oppfylgjarar, den siste, ''[[Harry Potter og dødstalismanene]]'' i 2007. I løpet av denne tida gav Rowling òg ut tre supplement til serien. I 2012 debuterte ho som vaksenforfattar med [[Tragikomedie|tragikomedien]] ''[[Den tomme stolen]]''. Under pseudonymet &quot;Robert Galbraith&quot; gav ho ut krimromanen ''[[The Cuckoo's Calling]]'' i 2013. 

Forfattarskapen har gitt henne store inntekter; ''[[tidsskriftet Forbes|Forbes]]'' skreiv i februar 2004 at formuen hennar var på 576 millionar [[britiske pund]], noko som gjer ho til den fyrste forfattaren som har vorte [[dollarmilliardær]] og den niande rikaste kvinna i [[Storbritannia]]. 

== Oppvekst ==
Rowling er fødd i [[Chipping Sodbury]] i [[Gloucestershire]], sør i [[England]].

== Karriere ==
Rowling skreiv først to romanar for vaksne, som til no ikkje er blitt gjevne ut, før ho fekk ideen om Harry Potter under ein firetimars [[tog]]tur. I følgje henne, var allereie ein god del av personane samt det meste av plottet for første boka, ''Harry Potter og de vises stein'', uttenkt idet toget rulla inn på stasjonen. Ho byrja å skrive i lunsjpausane sine og heldt fram med å arbeide med manuskriptet medan ho underviste i [[engelsk]] på ''Encounter English School'' i [[Oporto]] i [[Portugal]]. Etter eit mislykka ekteskap drog ho tilbake til [[Storbritannia]] med dotter si og fullførte boka i [[Edinburgh]]. På denne tida var ho arbeidslaus og levde berre på velferdsytingar. 

Den første boka om Harry Potter vart ein braksuksess. Inntektene har gjort henne svært rik, og i 2001 skaffa ho seg ein herskapsbustad frå 1800-talet ved breidda av elva [[Tay]] i [[Perthshire]] i [[Skottland]]. Her gifta ho seg med Neil Murray i 2001. Dei har tre born saman.

I 2012 gjorde Rowling det kjent at ho skulle skrive ei ny bok, og at denne skulle bli «annleis enn Harry Potter-serien». Seinare vart det kunngjort at den nye romanen, som vart skriven for vaksne, skulle heite ''[[The Casual Vacancy]]'', på norsk ''Den tomme stolen''.

== Utgivingar ==
=== ''Harry Potter''-serien ===
* ''[[Harry Potter og De vises stein]]'' ({{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Philosopher's Stone}}, 26. juni 1997)
* ''[[Harry Potter og Mysteriekammeret]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Chamber of Secrets}}'', 2. juli 1998)
* ''[[Harry Potter og fangen fra Azkaban]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and Prisoner of Azkaban}},'' 8. juli 1999)
* ''[[Harry Potter og ildbegeret]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Goblet of Fire}},'' 8. juli 2000)
* ''[[Harry Potter og Føniksordenen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Order of the Phoenix}}'', 21. juni 2003)
* ''[[Harry Potter og Halvblodsprinsen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Half-Blood Prince}}'', 16. juli 2005)
* ''[[Harry Potter og dødstalismanene]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Deathly Hallows}}'', 23. juni 2007)

=== Andre barnebøker ===
* ''[[Fabeldyr og hvor de er å finne]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Fantastic Beasts and Where to Find Them}}'', 1. mars 2001)
* ''[[Rumpeldunk gjennom tidene]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Quidditch Through the Ages}},'' 1. mars 2001)
* ''[[Skalden Skurres historier]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Tales of Beedle the Bard}},'' 4. desember 2008)

=== Vaksenbøker ===
* ''[[Den tomme stolen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Casual Vacancy}}'', 27. sept 2012)
* ''[[Når gjøken galer]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Cuckoo's Calling}},'' April 2013)
* ''[[Silkeormen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Silkworm}}'', 2014)

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.jkrowling.com J.K. Rowling si offisielle heimeside]
{{Harry Potter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Harry Potter]]
[[Kategori:Britiske forfattarar]]
[[Kategori:Forfattarar av fantastisk litteratur]]
[[Kategori:J.K. Rowling]]
[[Kategori:Kvinnelege forfattarar]]</text>
      <sha1>4f3sr9sypv417aix8m3euilxa3ci97v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den europeiske unionen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>18931</id>
    <revision>
      <id>3649400</id>
      <parentid>3649279</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T09:53:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Bytta gammal infoboks med geoboks.</comment>
      <origin>3649400</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15082" sha1="rtspwzs2xd87iwc8v5f9098bahm63bx" xml:space="preserve">{{Treng oppdatering|dato=April 2026}}
{{geoboks|region
|kategori=mellomstatleg organisasjon 
|land=EU|flagg=Flag of Europe.svg
|kart=Europe and the European Union.svg
|motto=In varietate concordia
|nasjonalsong={{Wikidata|properties|linked|P85}}
|skiping={{Wikidata|properties|linked|P571}}
|hovudstad={{Wikidata|properties|linked|P36}}
|språk={{Wikidata|properties|linked|P37}}
|zoom=3
|leiar={{wikidata|property|current|linked|Q8882|P1308}} ({{Wikidata|properties|linked|P1313}})
|leiar2={{wikidata|properties|current|linked|Q740126|P1308}} ({{Wikidata|label|Q740126}})
|leiar2type=&amp;nbsp;
|toppnivådomene={{Wikidata|properties|linked|P78}}
|fritype=Valuta
|fri=[[Euro]]
|fri2type=Unionsdag
|fri2=[[9. mai]] ([[Europadagen]])
|grunnlagdtype=Grunnlagd som [[EEC]]
|grunnlagd=[[Romapakten]]. Signert [[25. mars]] [[1957]], ikraftsett [[1. januar]] [[1958]]
|grunnlagd1type=Grunnlagd som EU
|grunnlagd1=[[Maastricht-traktaten]]. Signert [[7. februar]] [[1992]], ikraftsett [[1. november]] [[1993]]
}}
{{Nobelprisvinnar|type=[[Nobels fredspris]]|år=2012}}
'''Den europeiske unionen''' (EU) er ein mellomstatleg organisasjon av [[Europa|europeiske]] statar. Den vart etablert etter ei underteikning av representatar frå [[De europeiske fellesskapene]] (EF) i byen [[Maastricht]] i [[Nederland]], nemleg [[Maastricht-traktaten]]. Det juridiske grunnlaget i dag er Nice-traktaten, som vart gjeldande frå 1. mars 2003.

EU er den mektigaste regionalt avgrensa, mellomstatlege organisasjon ein kjenner i historia, og går attende til den tysk-franske kol- og stålunionen frå 1950. Leiande personar i dette miljøet var pådrivarar for ein politisk prosess som førte fram til Roma-traktaten som la det formelle grunnlaget for det fellesskapet som har utvikla seg til Den europeiske unionen.

== Historie ==
[[Fil:EGKS.png|mini|venstre]]

Organisasjonen vart grunnlagd under namnet Det europeiske kol- og stålfellesskapet. Tanken var at ein ved å samarbeide om desse nøkkelindustriane ville motiva for ein ny krig i Europa falle bort. Organisasjonen skifta namn til Det europeiske økonomiske fellesskapet. Namnet vart seinare endra til Det europeiske fellesskapet (EF), og sidan til Den europeiske unionen (EU).

I Noreg har det vore to folkeavstemmingar om landet skulle gå inn i EU. Både i 1972 og i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap.

Den europeiske unionen fekk i 2012 [[Nobels fredspris]].&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.8355716|title=EU får Nobels fredspris|publisher=NRK}}&lt;/ref&gt;

== Organisering ==
[[Fil:European-parliament-strasbourg-inside.jpg|mini|Frå [[Europaparlamentet]] i [[Strasbourg]].]]

EU har fem institusjonar:
* [[Europaparlamentet]]
* [[Rådet for Den europeiske unionen]]
* [[Europakommisjonen]]
* EU[[EF-domstolen|-domstolen]]
* [[Revisjonsretten i EU|Revisjonsretten]]

I tillegg kjem fem viktige organ:
* [[Den økonomiske og sosiale komiteen i EU|Den økonomiske og sosiale komiteen]]
* [[Regionskomiteen i EU|Regionskomiteen]]
* [[Den europeiske sentralbanken]]
* [[Den europeiske ombudsmannen]]
* [[Den europeiske investeringsbanken]]

== EUs tre søyler ==
EU byggjer på tre hovudområde, kalla søyler:

* 1. søyle: [[Dei europeiske fellesskapa]] (overstatleg); omfattar [[tollunion]]en, [[landbruk]], [[fiske]] og alt som går inn under den indre marknaden. Europakommisjonen førebur saker, set dei ut i livet når vedtak er gjort og overvakar at regelverket vert etterlevd i den enkelte medlemsstaten. EF-domstolen er øvste [[domsinstans]].
* 2. søyle: [[Felles utanriks- og tryggleikspolitikk i EU|Felles utanriks- og tryggleikspolitikk]] (mellomstatleg); omfattar felles utanriks- og tryggleiksspolitikk i EU. Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen [[domsrett]].
* 3. søyle: [[Politi- og strafferettsleg samarbeid i EU|Politi- og strafferettsleg samarbeid]] (mellomstatleg); omfattar det strafferettslege samarbeidet (kamp mot kriminalitet, politisamarbeid med meir). Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen domsrett.

Alt samarbeid som finn stad i EU, skjer i dei tre søylene og er heimla i dei ulike traktatane og traktatreglane som utgjer samarbeidet. EU er slik ikkje ein eigen internasjonal organisasjon, men er eit samlebegrep for dei tre søylene. Fordi EU ikkje er eit eige rettssubjekt, kan den heller ikkje opptre utad på vegner av medlemslanda. Skal EU opptre utad som ei eining, må medlemslanda opptre i fellesskap som [[stat]]ar - dei har ingen felles organ som har myndigheit til å forplikte dei. Organa som kan opptre utad på vegner av medlemsstatane og til å gje reglar som er bindande for dei, høyrer til Det europeiske fellesskap, dvs. den første «søyla» i samarbeidet.

== Medlemsland ==
{| class=&quot;wikitable&quot;
! År || Land || Areal (km²) || Innbyggarar (2011) || Hovudstad || Valuta
|- 
| 1957 || {{flaggland|Belgia}} ||align=&quot;right&quot;| 30 528 ||align=&quot;right&quot;| 10 431 477 || [[Brussel]] || [[Euro]]
|-
| 1957 || {{flaggland|Frankrike}} ||align=&quot;right&quot;| 674 843  ||align=&quot;right&quot;| 65 821 885 || [[Paris]] || [[Euro]]
|-
| 1957 || {{flaggland|Vest-Tyskland}}&lt;sup id=&quot;ref_1&quot;&gt;[[#endnote 1|[1]]]&lt;/sup&gt; ||align=&quot;right&quot;| 357 022 ||align=&quot;right&quot;| 81 471 834 || [[Berlin]] || [[Euro]]
|-
| 1957 || {{flaggland|Italia}} ||align=&quot;right&quot;| 301 340 ||align=&quot;right&quot;| 61 016 804 || [[Roma]] || [[Euro]]
|- 
| 1957 || {{flaggland|Luxembourg}} ||align=&quot;right&quot;| 2 586 ||align=&quot;right&quot;| 503 302 || [[Luxembourg by|Luxembourg]] || [[Euro]]
|-
| 1957 || {{flaggland|Nederland}} ||align=&quot;right&quot;| 41 543 ||align=&quot;right&quot;| 16 847 007 || [[Amsterdam]] || [[Euro]]
|-
| 1973 || {{flaggland|Danmark}} ||align=&quot;right&quot;| 43 094 ||align=&quot;right&quot;| 5 529 888 || [[København]] || [[Dansk krone]]
|-
| 1973 || {{flaggland|Irland}} ||align=&quot;right&quot;| 70 273 ||align=&quot;right&quot;| 4 670 976 || [[Dublin]] || [[Euro]]
|-
| 1981 || {{flaggland|Hellas}} ||align=&quot;right&quot;| 131 957 ||align=&quot;right&quot;| 10 760 136 || [[Athen]] || [[Euro]]
|-
| 1986 || {{flaggland|Portugal}} ||align=&quot;right&quot;| 92 090 ||align=&quot;right&quot;| 10 760 305 || [[Lisboa]] || [[Euro]]
|-
| 1986 || {{flaggland|Spania}} ||align=&quot;right&quot;| 505 370 ||align=&quot;right&quot;| 46 754 784 || [[Madrid]] || [[Euro]]
|-
| 1995 || {{flaggland|Austerrike}} ||align=&quot;right&quot;| 83 871 ||align=&quot;right&quot;| 8 217 280 || [[Wien]] || [[Euro]] 
|-
| 1995 || {{flaggland|Finland}} ||align=&quot;right&quot;| 338 145 ||align=&quot;right&quot;| 5 259 250 || [[Helsingfors]] || [[Euro]]
|-
| 1995 || {{flaggland|Sverige}} ||align=&quot;right&quot;| 450 295 ||align=&quot;right&quot;| 9 088 728 || [[Stockholm]] || [[Svensk krona]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Kypros}} ||align=&quot;right&quot;| 9 251 ||align=&quot;right&quot;| 1 120 489 || [[Levkosía]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Tsjekkia}} ||align=&quot;right&quot;| 78 867 ||align=&quot;right&quot;| 10 190 213 || [[Praha]] || [[Tsjekkisk koruna]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Estland}} ||align=&quot;right&quot;| 45 228 ||align=&quot;right&quot;| 1 282 963 || [[Tallinn]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Ungarn}} ||align=&quot;right&quot;| 93 028 ||align=&quot;right&quot;| 9 976 062 || [[Budapest]] || [[Forint]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Latvia}} ||align=&quot;right&quot;| 64 589 ||align=&quot;right&quot;| 2 204 708 || [[Riga]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Litauen}} ||align=&quot;right&quot;| 65 300 ||align=&quot;right&quot;| 3 535 547 || [[Vilnius]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Malta}} ||align=&quot;right&quot;| 316 ||align=&quot;right&quot;| 408 333 || [[Valletta]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Polen}} ||align=&quot;right&quot;| 312 685 ||align=&quot;right&quot;| 38 441 588 || [[Warszawa]] || [[Polsk złoty]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Slovakia}} ||align=&quot;right&quot;| 49 035 ||align=&quot;right&quot;| 5 477 038 || [[Bratislava]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Slovenia}} ||align=&quot;right&quot;| 20 273 ||align=&quot;right&quot;| 2 000 092 || [[Ljubljana]] || [[Euro]]
|-
| 2007 || {{flaggland|Bulgaria}} ||align=&quot;right&quot;| 110 879 ||align=&quot;right&quot;| 7 093 635 || [[Sofia]] || [[Bulgarsk lev]] 
|-
| 2007 || {{flaggland|Romania}} ||align=&quot;right&quot;| 238 391 ||align=&quot;right&quot;| 21 904 551 || [[Bucureşti]] || [[Rumensk leu]]
|-
| 2013 || {{flaggland|Kroatia}} ||align=&quot;right&quot;| 56 594 ||align=&quot;right&quot;| 4 284 889 || [[Zagreb]] || [[Euro]]
|-
| '''Totalt''' || '''{{flaggland|EU}}''' ||align=&quot;right&quot;| '''4 511 003''' ||align=&quot;right&quot;| '''507 752 126''' ||   || 
|}

&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
* 1 &lt;span id=&quot;endnote_1&quot;&gt;&lt;/span&gt;[[#ref 1|^]] I 1990 vart [[Tyskland]] gjennforent, og [[Aust-Tyskland]] vart ein del av EU.
&lt;/div&gt;

== Kandidatar ==
[[Nord-Makedonia]], [[Montenegro]] og [[Island]] er offisielle søkarland. Tyrkia har forhandla om eit eventuelt medlemskap heilt sidan 1987, men det har ikkje vore så stor framdrifta. Det er mange grunnar til dette, både politiske og økonomiske. Dei politiske grunnane er i stor grad relaterte til manglande demokratiske rettar i Tyrkia og til striden med den [[Kurdarar|kurdiske]] folkesetnaden.

== Noreg sitt tilhøve til EU ==	 
Noreg er ikkje medlem av EU. I to folkerøystingar, den fyrste i 1972 og den andre i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap. Begge røystingane førte til ei splitting av opinionen, der eksportretta industri gjekk inn for norsk medlemskap i EU medan særleg representantane for landbruksnæringa var imot. Store delar av den kulturelle, økonomiske og politiske eliten var for medlemskap. Dei fleste avisene var for. Denne debatten viste ei elite som var i utakt med fleirtalet av folket. [[Motkulturane]] har svekka seg, men i denne saka kom dei fram igjen.  Det var også regionale skilnader. Mange av dei politiske partia er splitta i synet på norsk EU-medlemskap, noko som har ført til at saka i dag ikkje er på den politiske dagsorden. Ja-sida sitt argument var, at Noreg skulle verte medlem, for å kunne påverke europeisk politikk, medan nei-sida frykta redusert norsk sjølvstyre ved ein medlemskap. Noreg sitt medlemskap i [[EFTA]] kan på mange måtar sjåast på som eit kompromiss mellom fullt EU-medlemskap og det å stå heilt utanfor det europeiske samarbeidet {{kjelde manglar}}. Etter røystinga i 1972, så vart det underskriven ein frihandelsavtale mellom EFTA og EEC, som EU heite då. Den avtalen vart seinare erstatta av EØS-avtalen. [[Thorbjørn Jagland]] var ein sentral politikar på 1990-talet. Han vart seinare leiar for [[nobelkomiteen]], som gav [[Nobels Fredspris]] til [[EU]] i 2012 for organisasjonen sitt arbeid for [[fred]], forsoning, [[demokrati]] og [[utvikling]] i [[Europa]]. På grunn av Noreg sitt tilhøve til EU, så var dette ei omstridd tildeling {{kjelde manglar}}.

&lt;!--Dette er ikkje lenger aktuelt, men delar av det er av historisk interesse. Klipp, lim og oppdater, den som har tid.

== Aktuelt ==	 
-	Folkeavrøystinga i [[Frankrike]] om [[den europeiske forfatningstraktaten]] 29. mai 2005 gav som resultat eit nei med 54,7 %. Nokre dagar seinare vart nei-fleirtalet enda klarare i [[Nederland]], der 61,6 % av røystene var mot [[traktat]]en. I begge landa har dei fleste store partia i nasjonalforsamlingane uttrykt at dei vil respektere resultatet av folkerøystinga. Traktaten kan ikkje tre i kraft om den ikkje vert [[ratifikasjon|ratifisert]] av alle medlemsstatane.	 
			
-	Aktuelle emne no er utvidinga av EU mot aust og sør den 1. mai 2004, den europeiske forfatningstraktaten vedteken 18. juni 2004, unionen sitt tilhøve til [[USA]] og [[NATO]], og medlemskap i [[den økonomiske og monetære unionen]] (ØMU) for dei statane som framleis er utanfor [[eurosona]].	 
-		 
-	=== Grunnlova ===	 
-	[[fil:EU constitution es 01.png|mini|Framsida til den føreslåtte europeiske grunnlova på spansk.]]	 
-		 
-	Den nye grunnlova vil føre til eit felles rammeverk for alle traktatane som allereie er etablert. Den fører til andre store endringar, mellom anna for å gjere styringa av organisasjonen smidigare, etter at den er utvida til å omfatte 25 medlemmer. Europakommisjonen står for den daglege leiinga, men alle medlemslanda får ikkje ein fast [[kommisær]] slik dei hadde tidlegare. Frå [[2014]] skal Europakommisjonen reduserast til to tredelar av medlemslanda. Vidare fastset grunnlova prinsipp for det doble fleirtal for å fatte vedtak, som inneber at vedtak i Ministerrådet må ha eit fleirtal av landa som er representert og eit fleirtal av befolkninga i EU bak seg. Europaparlamentet får meir makt over EU-budsjettet og lovgjevingsprosessen, og vetoretten til det einskilde land vert innskrenka. Det vil likevel framleis vere vetorett innan skatte-, tryggings- og sosialpolitiske spørsmål. 	 
-		 
-	Talet medlemmer i parlamentet er fastsett til 750. Det minste talet på plassar eit land kan ha i Europaparlamentet er 6, og det høgste er sett til 96.	 
-		 
-	EU får ein eigen president vald for to og et halvt år om gangen, noko som gjer at det roterande formannskapet fell bort. Unionen får dessutan eigen utanriksminister, og EU-medlemmene gjev kvarandre ein militær tryggingsgaranti, som inneber at dei er forplikta til å støtte eit medlem som vert utsett for terrorisme eller væpna åtak. 	 
-		 
-	Grunnlova inneheld ikkje referanse til [[kristendom]]men, slik nokre land har kravd, men ei referanse til den kulturelle, religiøse og humanistiske arven i Europa.	 
-		 
-	Den nye europeiske grunnlova, som erstatta Roma-traktaten (1957), «Enhetsakten» (1986), Maastricht-traktaten (1991), Amsterdam-traktaten (1997) og Nice-traktaten (2000), vil gjelde for 450 millionar europearar i alle dei 25 EU-landa, etter at den er ratifisert av dei enkelte medlemsland sine parlament. Nokre land vil halde folkerøystingar om grunnlova. Etter den sterke motvilja mot grunnlova er det lite truleg at han kan tre i kraft i den forma han no har. Han skulle etter planane ha komme i kraft i 2006.
--&gt;

== Andre relevante artiklar ==	 
* [[EFTA]]
* [[EØS]]	 
* [[NATO]]	

'''Norske organisasjonar som arbeider med EU-spørsmål'''	 
* [[Europarørsla]]	 
* [[Europeisk Ungdom]]	 
* [[Nei til EU]]	 
* [[Folkeaksjonen mot EU-medlemskap]]	 
* [[Ungdom mot EU]]

&lt;gallery&gt;
Image:Quai d'Orsay.jpg
Image:Eurotower in Frankfurt.jpg
&lt;/gallery&gt;

== Referansar ==
{{kjeldeliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commons2|European Union}}
* [http://europa.eu/ Offisiell side]
* [http://www.eu-norge.org/ Noregs delegasjon til EU]
* [http://www.ecb.int Den europeiske sentralbanken i Frankfurt am Main]
* [http://www.EUobserver.com EU Observer]
* [http://www.euronews.net Euronews]
* [http://www.europedia.moussis.eu/books/Book_2/ Europedia]
* [http://www.mehr-europa.de/ Informasjon om EU-utvidinga]

{{EU}}
{{opprydding}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:EU| ]]
[[Kategori:Konføderasjonar]]
[[Kategori:G20-land]]
[[Kategori:G7-land]]
[[Kategori:G8-land]]
[[Kategori:Europeiske organisasjonar]]
[[Kategori:Organisasjonar tildelt Nobels fredspris]]
[[Kategori:Organisasjonar skipa i 1993]]
[[Kategori:Politiske system]]
[[Kategori:Handelsblokker]]
[[Kategori:Observatørar ved SNs generalforsamling]]
[[Kategori:Permanente observatørar i SN|Europeiske union]]
[[Kategori:Skipingar i 1993 i Nederland]]
[[Kategori:Statar og territorium skipa i 1993]]</text>
      <sha1>rtspwzs2xd87iwc8v5f9098bahm63bx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ekvatorial-Guinea</title>
    <ns>0</ns>
    <id>20274</id>
    <revision>
      <id>3649424</id>
      <parentid>3538615</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T11:39:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Mpkur</username>
        <id>106928</id>
      </contributor>
      <comment>Lagt til at hovudstaden vart flytta i år til ein by på fastlandet, og oppgitt snl.no som kjelde.</comment>
      <origin>3649424</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8358" sha1="ryrhaey4uwesp5yn90d6zqpvwimcfqp" xml:space="preserve">{{om|||Guinea (fleirtyding)}}
{{Fakta om Ekvatorial-Guinea}}
'''Ekvatorial-Guinea''' er ein [[Sentral-Afrika|sentralafrikansk]] [[republikk]] med grense mot [[Kamerun]] og [[Gabon]]. 
Landet er danna av territorium på det afrikanske fastlandet, kjent som [[Río Muni]] eller Mbini, øyane [[Bioko]] og [[Annobón]] og nokre mindre øyar i [[Guineabukta]].&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Cite journal|last=Thuesen|first=Nils Petter|last2=Lundbo|first2=Sten|date=2023-02-07|title=Ekvatorial-Guinea|url=http://snl.no/Ekvatorial-Guinea|journal=Store norske leksikon|language=no}}&lt;/ref&gt; Hovudstaden vart flytta til [[Ciudad de la Paz]] på fastlandet i 2026, frå [[Malabo]] som ligg på Bioko.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Ekvatorial-Guinea er eit av dei minste landa i [[Afrika]].

== Geografi ==
[[Fil:Equatorial Guinea-CIA WFB Map.png|mini|venstre|Kart over Ekvatorial-Guinea]]

Øya Bioko i [[Biafrabukta]] er fjellrik og vulkansk med fruktbar jord. Ein har lenge dyrka [[kakao]] i låglandet, medan det er [[kaffi]]plantasjar i skråningane opp mot [[Pico de Santa Isabel]], det høgaste fjellet i landet. På den sørlege delen av øya er det kupert terreng og fossefall. På det tynt folkesette fastlandet fører [[Mangrove|mangrovesumpar]] langs kysten inn til tette, tropiske regnskogar. Her har internasjonale føretak konsesjon på å ta ut tømmer, særleg treslaga [[okoumé]] og [[mahogni]]. 

I tillegg til Bioko og Annabón er Corisco, Great Elobey og Little Elobey del av landet.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

Landet omfattar fleire økoregionar. Río Muni-regionen ligg innanfor regionen [[atlantiske ekvatorialske kystskogar]] med flekkar av [[sentralafrikanske mangrovar]] ved kysten, særkeg  ved Muni-estuaret. [[Cross-, Sanaga- og Bioko-kystskogane]] dekkjer det meste av Bioko og tilstøytande delar av Kamerun og [[Nigeria]] på fastlandet, medan [[Kamerunfjellet og Bioko montane skogar]] dekkjer høglandet på Bioko og Kamerunfjellet på fastlandet. [[São Tomé, Príncipe og Annobón-skogane]] er ein økoregion av fuktige låglandsskogar som dekkjer det meste av Annobón.&lt;ref name=&quot;DinersteinOlson2017&quot;&gt;{{cite journal|last1=Dinerstein|first1=Eric|last2=Olson|first2=David|last3=Joshi|first3=Anup|last4=Vynne|first4=Carly|last5=Burgess|first5=Neil D.|last6=Wikramanayake|first6=Eric|last7=Hahn|first7=Nathan|last8=Palminteri|first8=Suzanne|last9=Hedao|first9=Prashant|last10=Noss|first10=Reed|last11=Hansen|first11=Matt|last12=Locke|first12=Harvey|last13=Ellis|first13=Erle C|last14=Jones|first14=Benjamin|last15=Barber|first15=Charles Victor|last16=Hayes|first16=Randy|last17=Kormos|first17=Cyril|last18=Martin|first18=Vance|last19=Crist|first19=Eileen|last20=Sechrest|first20=Wes|last21=Price|first21=Lori|last22=Baillie|first22=Jonathan E. M.|last23=Weeden|first23=Don|last24=Suckling|first24=Kierán|last25=Davis|first25=Crystal|last26=Sizer|first26=Nigel|last27=Moore|first27=Rebecca|last28=Thau|first28=David|last29=Birch|first29=Tanya|last30=Potapov|first30=Peter|last31=Turubanova|first31=Svetlana|last32=Tyukavina|first32=Alexandra|last33=de Souza|first33=Nadia|last34=Pintea|first34=Lilian|last35=Brito|first35=José C.|last36=Llewellyn|first36=Othman A.|last37=Miller|first37=Anthony G.|last38=Patzelt|first38=Annette|last39=Ghazanfar|first39=Shahina A.|last40=Timberlake|first40=Jonathan|last41=Klöser|first41=Heinz|last42=Shennan-Farpón|first42=Yara|last43=Kindt|first43=Roeland|last44=Lillesø|first44=Jens-Peter Barnekow|last45=van Breugel|first45=Paulo|last46=Graudal|first46=Lars|last47=Voge|first47=Maianna|last48=Al-Shammari|first48=Khalaf F.|last49=Saleem|first49=Muhammad|title=An Ecoregion-Based Approach to Protecting Half the Terrestrial Realm|journal=BioScience|volume=67|issue=6|year=2017|pages=534–545|issn=0006-3568|doi=10.1093/biosci/bix014|pmid=28608869|pmc=5451287}}&lt;/ref&gt;

=== Fauna ===
I fastlandsdelen finst det pattedyr som [[låglandsgorilla]], [[sjimpanse]], mandrill, ulike halvapar og [[skogselefant]], [[raudbøffel]], fleire antiloper og [[skjeldyr]]. På Bioko finst det fleire apeartar, små antiloper og gnagarar.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; 

Det er funne kring 835 fugleartar i landet. Av krypdyr finst det mellom anna krokodillar og mange ulike slangar, som pytonslangar. Insekt omfattar mellom anna mange biller, maur, termittar, sommarfuglar, [[malariamygg]] og [[tsetsefluge]].&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

=== Klima ===
Både fastlandet og øyane utanfor kysten har eit typisk [[tropisk klima|ekvatorialt klima]] med høge [[temperatur]]ar, høg [[fukt|luftfukt]], mykje [[regn]] og mykje [[sky]]er året rundt. På fastlandet får kystsletta i året mellom 2400 og 4600&amp;nbsp;mm nedbør med to topper i året. Platået er noko tørrare. I [[Bioko]] kan ein få over 5000&amp;nbsp;mm i året. [[Middeltemperatur]]en er kring 26&amp;nbsp;°C og varierer lite gjennom året. Igjennom døgnet kan derimot temperaturen variere mellom 34 og 17&amp;nbsp;°C.

== Historie ==
[[Fil:Bengas de Corisco-1910 copie.jpg|mini|venstre|Frå Corisco kring 1910.]]
Øya Bioko vart oppdaga av kolonimaktene i [[1471]] av den [[Portugal|portugisiske]] oppdagaren [[Fernão do Poo]]. Området var portugisisk koloni til det vart overført til [[Spania]] i [[1778]]. Fastlandsdelen av landet vart eit spansk [[protektorat]] i [[1885]] og ein koloni i [[1900]]. Ekvatorial-Guinea vart sjølvstendig i [[1968]] etter 190 år som den spanske [[koloni]]en, Spansk Guinea. President Mbasogo har styrt frå han tok makta i eit kupp i [[1979]].

== Økonomi ==
Før sjølvstendet var landet avhengig av produksjon av [[kokos]]. Store [[petroleum]]ressurser vart oppdaga [[1996]]. Landet har etter kvart vorte det tredje mest oljeeksporterande landet sør for [[Sahara]]. Andre viktige næringsvegar er [[skogbruk]], [[landbruk]] og [[fiskeri]].

== Folkesetnad ==
Tre fjerdedelar av innbyggjarane bur på fastlandet. 73,6 prosent av innbyggjarane bur i urbane område (2021). Dei to største byane i landet er [[byen Bata|Bata]] på fastlandet og Malabo på Bioko.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

Fleirtalet av folket i landet vert utgjort av folk med bakgrunn i [[bantufolk]]. Den største stammen, fang, utgjer 80 prosent av folkesetnaden. Desse er dominerande på fastlandet. På øyane finst òg bubifolk og fernandinos, som stammar frå engelsktalande kreolar.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

Spansk og fransk er offisielle språk i landet.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Ekvatorial-Guinea er det einaste afrikanske landet som har spansk som offisielt språk, og det blir tala av kring 68 prosent av innbyggjarane. Andre språk er [[bantuspråket fang]] og [[bubi]]. Det blir også tala pidgin-engelsk på Bioko og portugisisk kreol på Annabón. I tillegg bruker ein ibo og fransk i landet.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

[[Fil:Santa Isabel Malabo 20131224 140204.jpg|thumb|upright|Santa Isabel-domkyrkja i Malabo]]
Den mest utbreidde religionen i Ekvaatorial-Guinea er kristendommen, som  93 % av innbyggjarane følgjer. Katolikkar er den største gruppa (88 %), medan ein minoritet er protestantar (5 %). 2 % av folka følgjer [[slam]], for det meste [[sunni-islam]]. Dei gjenverande 5 % praktiserer [[animisme]], [[bahai]] og andre livssyn.&lt;ref&gt;{{cite web|url=https://2009-2017.state.gov/j/drl/rls/irf/religiousfreedom/index.htm?year=2017&amp;dlid=280736#wrapper|title=International Religious Freedom Report for 2017|access-date=22. mai 2019|archive-date=26. februar 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200226044051/https://2009-2017.state.gov/j/drl/rls/irf/religiousfreedom/index.htm?year=2017&amp;dlid=280736#wrapper}}&lt;/ref&gt;

==Galleri==
&lt;gallery mode=&quot;packed&quot; caption=&quot;Natur frå Ekvatorial-Guinea&quot;&gt;
File:Annobon Island Equatorial Guinea.jpg|[[Annobon]]
File:Islotes Horacio 1.JPG|[[Islote Horacio]]
File:Dschungel bei Oyala.JPG|Nær [[Ciudad de la Paz]]
File:Nationalpark Monte Alén.jpg|[[Monte Alén National Park]]
File:The Great Bioko mountain.jpg|[[Pico Basilé]]
File:Dissotis sp Bioko201310.jpg|[[Dissotis]]
File:Soja en Mongomo.png|[[Soyabønne]]
File:Rhampholeon spectrum 63850438.jpg|Kameleon (''Rhampholeon spectrum'')
File:Yellow-billed Turacos in Equatorial Guinea 2006.jpg|Turaco (''Tauraco macrorhynchus'')
File:Gorilla 019.jpg|[[Vestgorilla]]
&lt;/gallery&gt;
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commons|Equatorial Guinea}}

{{Sentral-Afrika}}
{{AU}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ekvatorial-Guinea| ]]
[[Kategori:Land i Afrika]]
[[Kategori:AU-land]]
[[Kategori:Tidlegare spanske koloniar]]</text>
      <sha1>ryrhaey4uwesp5yn90d6zqpvwimcfqp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Fakta om EU</title>
    <ns>10</ns>
    <id>21267</id>
    <revision>
      <id>3649292</id>
      <parentid>3501000</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:33:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Kat.</comment>
      <origin>3649292</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2416" sha1="mcf0jr25xmbr42k3v3gtrzkjr3p6ege" xml:space="preserve">&lt;div align=right&gt;{{rediger|Mal:Fakta om EU}}&lt;/div&gt;
{| class=&quot;toccolours&quot; border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;4&quot; style=&quot;float: right; width: 300px; margin: 0 0 1em 1em; border-collapse: collapse; font-size: 95%;&quot;
|+ style=&quot;font-size: larger; margin-left: inherit;&quot; | '''Den europeiske unionen'''
|-
| colspan=&quot;2&quot; align=&quot;center&quot; |
[[Fil:Flag of Europe.svg|200px|Det europeiske flagget]] 
&lt;br /&gt;
[[Det europeiske flagget]]
|-
| colspan=&quot;2&quot; align=&quot;center&quot; | &lt;small&gt;[[Europeiske symbol#Motto|Motto]]: ''In varietate concordia&lt;br&gt;([[latin]]: Sameint i ulikskap)''&lt;/small&gt;
|-
| colspan=&quot;2&quot; align=&quot;center&quot; | &lt;small&gt;[[Nasjonalsong]]: «[[An die Freude]]»&lt;/small&gt;
|-
| colspan=&quot;2&quot; align=&quot;center&quot; style=&quot;background: #ffffff;&quot; | [[Fil:Europe_and_the_European_Union.svg|260px]]
|-
| '''Offisielle språk'''
| Sjå [[Språk i Den europeiske unionen|dei offisielle språka til EU]]
|-
| '''Presidentskap for [[rådet for den Europeiske unionen]]'''
| {{utgår|2012|07|01|00|00|00|innhald=[[Danmark]]|utgåttinnhald=[[Republikken Kypros|Kypros]]}}
|-
| '''President for [[Europakommisjonen]]'''
| [[José Manuel Durão Barroso]]
|-
| '''President for [[Europaparlamentet]]'''
| [[Josep Borrell]]
|-
| '''[[Areal]]'''&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Totalt
| [[Verdas land etter flatevidd|Rangering 8]]&lt;br /&gt;3,892,685 km&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; (EU 25) &lt;!--[[List of countries by area|Ranked 7th]]&lt;small&gt;&lt;sup&gt;{{Fn|4}}&lt;/sup&gt;&lt;/small&gt;&lt;br&gt;[[1 E12 m2|3,976,372 km&amp;sup2;]] --&gt;
|-
| '''Folketal'''&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Totalt&amp;nbsp;([[2004]])&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Folketettleik
| [[Verdas land etter folketal|Rangering 3]]&lt;br /&gt; 453&amp;nbsp;300&amp;nbsp;000 (EU 25)&lt;br /&gt; 116,4 innb/km&amp;sup2;
|-
| '''[[BNP]]''' (2004)&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Totalt&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Per capita 
| [[Verdas land etter bruttonasjonalprodukt|Rangering 2]]&lt;br&gt;&amp;euro;10,202,336,800,000&lt;br&gt;&amp;euro;22,300
|-
| '''Grunnlagd'''&lt;br&gt;Som [[EEC]]&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Signering&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Ikraftsett

Som EU&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Signering&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Ikraftsetting

|&lt;br&gt;[[Romapakten]]&lt;br&gt;&amp;nbsp;- [[25. mars]] [[1957]]&lt;br&gt;&amp;nbsp;- [[1. januar]] [[1958]]

[[Maastricht-traktaten]]&lt;br&gt;&amp;nbsp;- [[7. februar]] [[1992]]&lt;br&gt;&amp;nbsp;- [[1. november]] [[1993]]
|-
| '''[[Valuta]]'''
| [[Euro]] (EUR eller &amp;euro;)
|-
| '''Unionsdag'''
| [[9. mai]] ([[Europadagen]])
|-
| '''[[Tidssone]]'''
| [[UTC]] 0 til +2
|-
| '''[[Toppdomene]]'''
| [[.eu]] (i bruk frå 2005); andre nivå [[.eu.int]] i bruk
|}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Geografiske infoboksar etter land|EU]]
[[Kategori:EU-malar]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>mcf0jr25xmbr42k3v3gtrzkjr3p6ege</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649414</id>
      <parentid>3649292</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:44:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Føreslår malen sletta</comment>
      <origin>3649414</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2515" sha1="fjuozqzbro90qvtnchrr6lt081s6967" xml:space="preserve">{{Slett|føreslår denne sletta til fordel for geoboks. Han vert ikkje brukt nokon plass heller.}}
&lt;div align=right&gt;{{rediger|Mal:Fakta om EU}}&lt;/div&gt;
{| class=&quot;toccolours&quot; border=&quot;1&quot; cellpadding=&quot;4&quot; style=&quot;float: right; width: 300px; margin: 0 0 1em 1em; border-collapse: collapse; font-size: 95%;&quot;
|+ style=&quot;font-size: larger; margin-left: inherit;&quot; | '''Den europeiske unionen'''
|-
| colspan=&quot;2&quot; align=&quot;center&quot; |
[[Fil:Flag of Europe.svg|200px|Det europeiske flagget]] 
&lt;br /&gt;
[[Det europeiske flagget]]
|-
| colspan=&quot;2&quot; align=&quot;center&quot; | &lt;small&gt;[[Europeiske symbol#Motto|Motto]]: ''In varietate concordia&lt;br&gt;([[latin]]: Sameint i ulikskap)''&lt;/small&gt;
|-
| colspan=&quot;2&quot; align=&quot;center&quot; | &lt;small&gt;[[Nasjonalsong]]: «[[An die Freude]]»&lt;/small&gt;
|-
| colspan=&quot;2&quot; align=&quot;center&quot; style=&quot;background: #ffffff;&quot; | [[Fil:Europe_and_the_European_Union.svg|260px]]
|-
| '''Offisielle språk'''
| Sjå [[Språk i Den europeiske unionen|dei offisielle språka til EU]]
|-
| '''Presidentskap for [[rådet for den Europeiske unionen]]'''
| {{utgår|2012|07|01|00|00|00|innhald=[[Danmark]]|utgåttinnhald=[[Republikken Kypros|Kypros]]}}
|-
| '''President for [[Europakommisjonen]]'''
| [[José Manuel Durão Barroso]]
|-
| '''President for [[Europaparlamentet]]'''
| [[Josep Borrell]]
|-
| '''[[Areal]]'''&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Totalt
| [[Verdas land etter flatevidd|Rangering 8]]&lt;br /&gt;3,892,685 km&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; (EU 25) &lt;!--[[List of countries by area|Ranked 7th]]&lt;small&gt;&lt;sup&gt;{{Fn|4}}&lt;/sup&gt;&lt;/small&gt;&lt;br&gt;[[1 E12 m2|3,976,372 km&amp;sup2;]] --&gt;
|-
| '''Folketal'''&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Totalt&amp;nbsp;([[2004]])&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Folketettleik
| [[Verdas land etter folketal|Rangering 3]]&lt;br /&gt; 453&amp;nbsp;300&amp;nbsp;000 (EU 25)&lt;br /&gt; 116,4 innb/km&amp;sup2;
|-
| '''[[BNP]]''' (2004)&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Totalt&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Per capita 
| [[Verdas land etter bruttonasjonalprodukt|Rangering 2]]&lt;br&gt;&amp;euro;10,202,336,800,000&lt;br&gt;&amp;euro;22,300
|-
| '''Grunnlagd'''&lt;br&gt;Som [[EEC]]&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Signering&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Ikraftsett

Som EU&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Signering&lt;br&gt;&amp;nbsp;- Ikraftsetting

|&lt;br&gt;[[Romapakten]]&lt;br&gt;&amp;nbsp;- [[25. mars]] [[1957]]&lt;br&gt;&amp;nbsp;- [[1. januar]] [[1958]]

[[Maastricht-traktaten]]&lt;br&gt;&amp;nbsp;- [[7. februar]] [[1992]]&lt;br&gt;&amp;nbsp;- [[1. november]] [[1993]]
|-
| '''[[Valuta]]'''
| [[Euro]] (EUR eller &amp;euro;)
|-
| '''Unionsdag'''
| [[9. mai]] ([[Europadagen]])
|-
| '''[[Tidssone]]'''
| [[UTC]] 0 til +2
|-
| '''[[Toppdomene]]'''
| [[.eu]] (i bruk frå 2005); andre nivå [[.eu.int]] i bruk
|}
&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:Geografiske infoboksar etter land|EU]]
[[Kategori:EU-malar]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>fjuozqzbro90qvtnchrr6lt081s6967</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Regjeringa Stoltenberg II</title>
    <ns>0</ns>
    <id>24320</id>
    <revision>
      <id>3649374</id>
      <parentid>2968635</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T20:32:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Del opp innleiing og legg til at regjeringa gjekk av i 2013</comment>
      <origin>3649374</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5959" sha1="7m6yzmtkjdgnmc2dkh2a26fa7vquymq" xml:space="preserve">[[Fil:Jens_Stoltenbergs_2nd_Cabinet.jpg|mini|300px|Regjeringa Stoltenberg II utanfor slottet i Oslo den 17. oktober 2005 Fotografert av [[Brukar:Cnyborg]]]]

'''Regjeringa Stoltenberg II''' var [[regjeringa i Noreg]] mellom 2005 og 2013. Den vart danna med [[Jens Stoltenberg]] som [[statsminister]] etter [[Stortingsvalet 2005]]. Regjeringa var ein [[koalisjon]] mellom [[Arbeidarpartiet]] (Ap), [[Senterpartiet]] (Sp) og [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV). Regjeringa blir ofte kalla den [[raud-grøn]]e regjeringa.

Etter [[Stortingsvalet 2009]] hadde dei tre regjeringspartia framleis fleirtal i Stortinget, og heldt dermed fram med regjeringssamarbeidet. 20. oktober 2009 vart det presentert fleire endringar blant medlemmene av regjeringa, [[statsråd]]ane, og den har difor i media også blitt omtalt som Regjeringa Stoltenberg III.

Etter [[Stortingsvalet 2013]] fekk dei borgarlege partia fleirtal på Stortinget og [[Regjeringa Solberg]] vart danna.

== Regjeringa sin første periode, 2005-2009 ==

Då valresultatet viste at dei tre partia til saman fekk fleirtal i [[Stortinget]], byrja regjeringsforhandlingar mellom dei tre den [[26. september]] [[2005]] på konferansestaden [[Soria Moria Hotell og konferansesenter|Soria Moria]] i [[Oslo]]. [[Soria Moria-erklæringa]] er ei nemning på forhandlingsresultatet, som er det politiske grunnlaget for regjeringa. 

Den nye regjeringa vart oppnemnd av [[Kongen i statsråd]] med verknad frå den [[17. oktober]] 2005.

== Regjeringa sin andre periode, 2009-2013 ==

Dei tre regjeringspartia vann [[Stortingsvalet 2009]], og fekk dermed høve til å halde fram i regjering. Dei tre partileiarane Stoltenberg, [[Liv Signe Navarsete|Navarsete]] og [[Kristin Halvorsen|Halvorsen]] starta regjeringsforhandlingane måndag 21. september i [[Regjeringskvartalet]] i [[Oslo]].

Onsdag 7. oktober 2009 la dei tre partia fram Soria Moria II, ei ny regjeringserklæring som skal fungere som ei plattform for det vidare arbeidet med å styre Noreg. Denne erklæringa vart lagt fram på konferansestaden Soria Moria i Oslo, på same måte som etter [[Stortingsvalet 2005|valet i 2005]].

== Regjeringa i september 2012 ==

I 2012 hadde regjeringa totalt 20 medlemer, 12 statsrådar representerte [[Arbeidarpartiet]], medan [[Sp]] og [[SV]] hadde fire statsrådar kvar. Statsministeren og partileiarar frå Sp og SV er rangert øvst, deretter kjem utanriksministeren og så resten av statsrådane i vilkårleg rekkjefølgje.

'''[[Norske statsministrar|Statsminister]]''': [[Jens Stoltenberg]] (Ap)

'''Statsrådar i:'''

'''[[Kommunal- og regionaldepartementet]]:'''
* [[Liv Signe Navarsete]] (Sp)
'''[[Kunnskapsdepartementet]]:'''
* [[Kristin Halvorsen]] (SV)
'''[[Utanriksdepartementet]]:'''
* [[Norske utanriksministrar|Utanriksminister]]: [[Espen Barth Eide]] (Ap)
* Utviklingssaker: [[Heikki Holmås]]
'''[[Forsvarsdepartementet]]: '''
* [[Anne-Grete Strøm-Erichsen]] (Ap)
'''[[Finansdepartementet i Noreg|Finansdepartementet]]:'''
* [[Sigbjørn Johnsen]] (Ap)
'''[[Nærings- og handelsdepartementet]]:'''
* [[Trond Giske]] (Ap)
'''[[Samferdsledepartementet]]:'''
* [[Marit Arnstad]] (Sp)
'''[[Helse- og omsorgsdepartementet]]:'''
* [[Anne-Grete Strøm-Erichsen]] (Ap)
'''[[Miljøverndepartementet]]:'''
* [[Bård Vegar Solhjell]] (SV)
'''[[Justis- og politidepartementet]]:'''
* [[Grete Faremo]] (Ap)
'''[[Olje- og energidepartementet]]:'''
* [[Ola Borten Moe]] (Sp)
'''[[Statsministerens kontor]] (Stabssjef):'''
* [[Karl Eirik Schjøtt-Pedersen]] (Ap)
'''[[Kunnskapsdepartementet]]:'''
* [[Tora Aasland]] (SV) (forsking og høgare utdanning)
'''[[Kulturdepartementet]]:'''
* [[Hadia Tajik]] (Ap) 
'''[[Landbruks- og matdepartementet]]:'''
* [[Trygve Slagsvold Vedum]] (Sp)
'''[[Arbeidsdepartementet]]:'''
* [[Anniken Huitfeldt]] (Ap)
'''[[Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet]]:'''
* [[Rigmor Aasrud]] (Ap)
'''[[Fiskeri- og kystdepartementet]]:'''
* [[Lisbeth Berg-Hansen]] (Ap)
'''[[Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet]]:'''
* [[Inga Marte Thorkildsen]] (SV)

== Tidlegare medlemer av regjeringa ==
Denne lista er sortert etter statsrådpostane.

* 17. oktober 2005-20. juni 2008 var [[Bjarne Håkon Hanssen]] arbeids- og inkluderingsminister
* 17. oktober 2005-21. september 2007 var [[Odd Roger Enoksen]] olje- og energiminister 
* 21. september 2007-19. juni 2008 var [[Åslaug Haga]] olje- og energiminister
* 17. oktober 2005-21. september 2007 var Åslaug Haga kommunalminister
* 21. september 2007-20. oktober 2009 var [[Magnhild Meltveit Kleppa]] kommunalminister &lt;/ li&gt;
* 17. oktober 2005-18. oktober 2007 var [[Øystein Djupedal]] kunnskapsminister 
* 17. oktober 2005-18. oktober 2007 var [[Karita Bekkemellem]] barne- og likestillingsminister
* 18. oktober 2007-15. februar 2008 var [[Manuela Ramin-Osmundsen]] barneminister
* 17. oktober 2005-18. oktober 2007 var [[Helen Bjørnøy]] miljøvernminister
* 17. oktober 2005-18. oktober 2007 var Erik Solheim utviklingsminister
* 17. oktober 2005-29. september 2006 var [[Odd Eriksen]] næringsminister
* 29. september 2006-20. juni 2008 var [[Dag Terje Andersen]] næringsminister
* 17. oktober 2005-20. juni 2008 var [[Sylvia Brustad]] helse- og omsorgsminister
* 17. oktober 2005-20. juni 2008 var [[Terje Riis-Johansen]] landbruksminister
* 20. oktober 2009-18. juni 2012 var [[Magnhild Meltveit Kleppa]] samferdsleminister

== Kjelder ==
{{refstart}}
*[http://www.regjeringen.no/nn/om_regjeringen/tidligere/oversikt/ministerier_regjeringer/nyere_tid/regjeringer/jens-stoltenbergs-andre-regjering.html?id=449424 Regjeringa Stoltenberg II hos regjeringa.no, vitja 26. desember 2009]
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.odin.dep.no/odin/norsk/dok-nn.html Odin- informasjon frå regjeringa og departementa] 
{{Commonskat|Jens Stoltenberg's 2nd Cabinet}}

{{Norske regjeringar etter 1945}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Regjeringa Stoltenberg II| ]]
[[Kategori:Norske regjeringar|Stoltenberg 2]]</text>
      <sha1>7m6yzmtkjdgnmc2dkh2a26fa7vquymq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nuuk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>32349</id>
    <revision>
      <id>3649405</id>
      <parentid>3586688</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:09:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649405</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1076" sha1="f54d14k5oa36tw4hjtkmrq1yns3k09l" xml:space="preserve">{{geoboks|by|bilete=Nuuk city below Sermitsiaq.JPG}}
'''Nuuk''' ({{Språk med namn|da|dansk|Godthåb}}) er hovudstaden på [[Grønland]]. Byen har om lag 18 000 innbyggjarar. Nuuk ligg på vestkysten av Grønland, ved munningen av ''Godthåbsfjorden''. Nuuk vart grunnlagd av misjonæren [[Hans Egede]] i 1728. Før var byen i krinser utanfor Grønland kjent som ''Godthåb'', men det grønlandske namnet, ''Nuuk'', som tyder ''neset'' på [[grønlandsk språk|grønlandsk]], har vore offisielt namn sidan heimestyret vart innført i 1979. Nuuk har eit [[universitet]], [[Grønlands universitet]], som i januar 2008 flytta inn i nye lokale litt utanfor byen.

==Galleri==
&lt;gallery&gt;
Nuukair.jpg|venstre|Nuuk sett frå lufta.
Nuuk_skilt.JPG|Nuuk kommune er tospråkleg.
&lt;/gallery&gt;
{{panoramabilete|Nuuk Panorama image.jpg|810px|Panoramabilete frå Nuuk, oktober 2006.}}

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Grønlandske kommunar}}
{{geografispire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grønland]]
[[Kategori:Byar på Grønland]]</text>
      <sha1>f54d14k5oa36tw4hjtkmrq1yns3k09l</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fagopposisjonen av 1911</title>
    <ns>0</ns>
    <id>38155</id>
    <revision>
      <id>3649363</id>
      <parentid>3640003</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:51:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Vedlikehald</comment>
      <origin>3649363</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4785" sha1="194t9f6nebypq30mtvexlp31b24z3sg" xml:space="preserve">{{Kjelder manglar}}

'''Fagopposisjonen av 1911''' var ei gruppe innan [[Arbeidarpartiet]] og [[Landsorganisasjonen]] som vaks fram etter eit møte i [[Trondheim]] i [[1911]], der det vart vedtatt ei fråsegn kalla Trondhjemsresolusjonen, om at organisasjonsarbeidet skulle drivast på «et mer revolusjonært grundlag end før». 

Fagopposisjonen var ein fraksjon i partiet og LO. Dei fremste leiarane var [[Martin Tranmæl]], [[Alfred Madsen]], [[Halvard Olsen]] og [[Elias Volan]]. Fraksjonen var ein reaksjon mot den [[parlamentarisme|parlamentariske]] linja [[Det norske Arbeidarpartiet]] hadde slått inn på kring 1900, og  ynskte mindre vekt på parlamentarisk arbeid, med meir tru på [[revolusjon]] for å fremje [[sosialisme]]. Grupperinga hadde visse drag av [[syndikalisme]], men var ikkje syndikalistisk. 

Med [[Kyrre Grepp]] og [[Martin Tranmæl]] i spissen erobra fagopposisjonen makta og det politiske hegemoniet i Arbeidarpartiet i [[1918]].  

== Sitat frå Trondhjemsresolusjonen ==
:''Møtet uttaler, at den faglige situation nu kræver, at organisationsarbeidet lægges paa et mere revolutionært grundlag end før. I henhold hertil peker møtet paa som nærligende program:''&lt;br /&gt;
:''A. 1.De skriftlige bindende overenskomster avskaffes. 2. Forsikringsvæsenet sløifes.''&lt;br /&gt;
:''B. Som ''kampmidler'' benyttes i første række:'' &lt;br /&gt;
:''1. Streik. 2. Sympatistreik. 3. Boykot. 4. Obstruktion. 5. Sabotage. 6. Kooperation.''&lt;br /&gt;
:''C. ''Organisationsformen'' ændres derhen:'' &lt;br /&gt;
:''1. At landsorganisationen gjøres til det centrale, - fællesnevneren.'' &lt;br /&gt;
:''2. Denne inddeles i departementer svarende til de store industrier, altsaa industriforbund.'' &lt;br /&gt;
:''Der oprettes lokale samorganisasjoner som bl.a. overtar den lokale agitation og gives indflydelse paa fastsettættlse av arbeidsvilkaarene.''
::(Kjelde: Martin Tranmæl: De faglige kampmidler og organisationsformer (Trondhjems fagforeningers lokale samorganisation, Trondhjem 1913))

== Bakgrunn ==

I åra føre hadde det vore ein linjekamp i Landsorganisasjonen om ein i det faglege arbeidet skulle satse på langsiktige avtalar med arbeidsgivarane eller på ei meir aksjonistisk linje. Innanfor veletablerte industriforbund og handverkerforeiningar stod den første linja sterkast, mens mange arbeidarar i den raskt veksande tungindustrien og i anleggsbransjen såg seg best tente med den siste.

Fagopposisjonen med Martin Tranmæl i spissen kravde ei omlegging frå ein forbundsvis lønskamp til ein meir samordna kamp bygd på Landsorganisasjonen sentralt og samorganisasjonane lokalt. I tillegg reiste dei krav om nasjonalisering av økonomien og direkte arbeidarkontroll over produksjonsmidla.

Arbeidarpartiet vart kritisert for å leggje for stor vekt på det parlamentariske arbeidet. I partiet allierte Fagopposisjonen seg med [[Det sosialdemokratiske ungdomsforbundet]] og [[Det sosialdemokratiske studentlaget]], som også var påverka av internasjonale sosialistiske idear.

Kort tid etter [[Den russiske revolusjonen]] i 1917 begynte opposisjonen å organisere arbeidar- og soldatråd rundt omkring i landet, og i mars 1918 heldt rådsrørsla landskonferanse. Dei avviste partileiinga si linje som sa at samfunnsendringar måtte byggje på folkefleirtalet, uttrykt gjennom frie val med allmenn stemmerett. Mot denne linja sette opposisjonen arbeidarklassen sin kamp mot «de besiddende klassers ret til økonomisk utbytning og undertrykkelse» - uavhengig av samansetninga i Stortinget.

På Arbeidarpartiet sitt landsmøte i 1918 greidde Fagopposisjonen å samle fleirtal for eit noko moderert forslag som sidestilte kamp for parlamentarisk fleirtal med revolusjonær masseaksjon. Ved vala trekte den gamle leiinga seg frå alle verv, og opposisjonen inntok det nye sentralstyret.

På landsmøtet i 1919 vart det vedtatt å melde partiet inn i [[Tredje Internasjonalen|Den tredje internasjonalen]]. Dermed hadde Fagopposisjonen vunne fram i kampen for å gjere Det norske Arbeidarpartiet til eit revolusjonært parti.

Same året fekk Fagopposisjonen også fleirtal på LO-kongressen. Den gamle leiaren, [[Ole O. Lian]], vart attvald etter å ha nærma seg synet til opposisjonen. Ny nestformann vart [[Elias Volan]].

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fagopposisjonen av 1911|Fagopposisjonen av 1911]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 17. mai 2006.''  
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.uit.no/ht/sum/981-2.html Syndikalismen i Norge] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050122075746/http://www.uit.no/ht/sum/981-2.html |date=2005-01-22 }} oppsummering av artikkel i [[Historisk tidsskrift]] av [[Jorunn Bjørgum]]

[[Kategori:Norsk arbeidarhistorie]]
[[Kategori:Hendingar i 1911]]</text>
      <sha1>194t9f6nebypq30mtvexlp31b24z3sg</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649364</id>
      <parentid>3649363</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:54:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Formater sitat og flytt tekst ned</comment>
      <origin>3649364</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4794" sha1="3a1tzvrg7d5t5j4pg3dfpykmhpt2e19" xml:space="preserve">{{Kjelder manglar}}

'''Fagopposisjonen av 1911''' var ei gruppe innan [[Arbeidarpartiet]] og [[Landsorganisasjonen]] som vaks fram etter eit møte i [[Trondheim]] i [[1911]], der det vart vedtatt ei fråsegn kalla Trondhjemsresolusjonen, om at organisasjonsarbeidet skulle drivast på «et mer revolusjonært grundlag end før». 

Fagopposisjonen var ein fraksjon i partiet og LO. Dei fremste leiarane var [[Martin Tranmæl]], [[Alfred Madsen]], [[Halvard Olsen]] og [[Elias Volan]]. Fraksjonen var ein reaksjon mot den [[parlamentarisme|parlamentariske]] linja [[Det norske Arbeidarpartiet]] hadde slått inn på kring 1900, og  ynskte mindre vekt på parlamentarisk arbeid, med meir tru på [[revolusjon]] for å fremje [[sosialisme]]. Grupperinga hadde visse drag av [[syndikalisme]], men var ikkje syndikalistisk. 

Med [[Kyrre Grepp]] og [[Martin Tranmæl]] i spissen erobra fagopposisjonen makta og det politiske hegemoniet i Arbeidarpartiet i [[1918]].  

== Bakgrunn ==

I åra føre hadde det vore ein linjekamp i Landsorganisasjonen om ein i det faglege arbeidet skulle satse på langsiktige avtalar med arbeidsgivarane eller på ei meir aksjonistisk linje. Innanfor veletablerte industriforbund og handverkerforeiningar stod den første linja sterkast, mens mange arbeidarar i den raskt veksande tungindustrien og i anleggsbransjen såg seg best tente med den siste.

Fagopposisjonen med Martin Tranmæl i spissen kravde ei omlegging frå ein forbundsvis lønskamp til ein meir samordna kamp bygd på Landsorganisasjonen sentralt og samorganisasjonane lokalt. I tillegg reiste dei krav om nasjonalisering av økonomien og direkte arbeidarkontroll over produksjonsmidla.

Arbeidarpartiet vart kritisert for å leggje for stor vekt på det parlamentariske arbeidet. I partiet allierte Fagopposisjonen seg med [[Det sosialdemokratiske ungdomsforbundet]] og [[Det sosialdemokratiske studentlaget]], som også var påverka av internasjonale sosialistiske idear.

Kort tid etter [[Den russiske revolusjonen]] i 1917 begynte opposisjonen å organisere arbeidar- og soldatråd rundt omkring i landet, og i mars 1918 heldt rådsrørsla landskonferanse. Dei avviste partileiinga si linje som sa at samfunnsendringar måtte byggje på folkefleirtalet, uttrykt gjennom frie val med allmenn stemmerett. Mot denne linja sette opposisjonen arbeidarklassen sin kamp mot «de besiddende klassers ret til økonomisk utbytning og undertrykkelse» - uavhengig av samansetninga i Stortinget.

På Arbeidarpartiet sitt landsmøte i 1918 greidde Fagopposisjonen å samle fleirtal for eit noko moderert forslag som sidestilte kamp for parlamentarisk fleirtal med revolusjonær masseaksjon. Ved vala trekte den gamle leiinga seg frå alle verv, og opposisjonen inntok det nye sentralstyret.

På landsmøtet i 1919 vart det vedtatt å melde partiet inn i [[Tredje Internasjonalen|Den tredje internasjonalen]]. Dermed hadde Fagopposisjonen vunne fram i kampen for å gjere Det norske Arbeidarpartiet til eit revolusjonært parti.

Same året fekk Fagopposisjonen også fleirtal på LO-kongressen. Den gamle leiaren, [[Ole O. Lian]], vart attvald etter å ha nærma seg synet til opposisjonen. Ny nestformann vart [[Elias Volan]].

== Sitat frå Trondhjemsresolusjonen ==
:&lt;blockquote&gt;''Møtet uttaler, at den faglige situation nu kræver, at organisationsarbeidet lægges paa et mere revolutionært grundlag end før. I henhold hertil peker møtet paa som nærligende program:''&lt;br /&gt;''A.'' ''1.De skriftlige bindende overenskomster avskaffes.'' ''2. Forsikringsvæsenet sløifes.''&lt;br /&gt; ''B. Som ''kampmidler'' benyttes i første række:'' ''1. Streik. 2. Sympatistreik. 3. Boykot. 4. Obstruktion. 5. Sabotage. 6. Kooperation.''&lt;br /&gt;''C. ''Organisationsformen'' ændres derhen:''  ''1. At landsorganisationen gjøres til det centrale, - fællesnevneren.'' &lt;br /&gt;''2. Denne inddeles i departementer svarende til de store industrier, altsaa industriforbund.'' &lt;br /&gt;''Der oprettes lokale samorganisasjoner som bl.a. overtar den lokale agitation og gives indflydelse paa fastsettættlse av arbeidsvilkaarene.''&lt;/blockquote&gt;
::(Kjelde: Martin Tranmæl: De faglige kampmidler og organisationsformer (Trondhjems fagforeningers lokale samorganisation, Trondhjem 1913))

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Fagopposisjonen av 1911|Fagopposisjonen av 1911]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 17. mai 2006.''  
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.uit.no/ht/sum/981-2.html Syndikalismen i Norge] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050122075746/http://www.uit.no/ht/sum/981-2.html |date=2005-01-22 }} oppsummering av artikkel i [[Historisk tidsskrift]] av [[Jorunn Bjørgum]]

[[Kategori:Norsk arbeidarhistorie]]
[[Kategori:Hendingar i 1911]]</text>
      <sha1>3a1tzvrg7d5t5j4pg3dfpykmhpt2e19</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Spettefamilien</title>
    <ns>0</ns>
    <id>46652</id>
    <revision>
      <id>3649396</id>
      <parentid>3647918</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:40:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>arabar&gt;arabia</comment>
      <origin>3649396</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47391" sha1="t535y7b287t2gt5ght6tnc7iq2sri0e" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Melanerpes striatus001.jpg
| bilettekst = [[Hispaniolaspett]] ''Melanerpes striatus''{{foto|Wolfgang Wander}}
}}
'''Spettefamilien''' er ein [[biologisk familie]], '''Picidae''', av spettar, [[pikulettar]] og [[vendehalsar]], nær sporvefuglar. Medlemmer av denne familien finst over heile verda, unntatt i [[Australia]] og [[New Zealand]], [[Madagaskar]], og dei ekstreme polare områda. Dei fleste artane lever i skog eller skogkledde [[habitat]], sjølv om nokre få artar er kjente for å leve i trelause område som steinete åssider og [[ørken]]ar. Medlemmer av familien Picidae har sterke [[nebb]] for å hakke og å tromme på trestammar og særs lange kleimne [[tunge]]r for å rekkje inn i sprekkar og gripe tak i føda.&lt;ref name=&quot;hbw&quot;&gt;{{Referanse:HBW-7 |sider= |kapittel=Family Picidae (Woodpeckers) |forfattar=Winkler, Hans |forfattar2= Christie, David A.}}&lt;/ref&gt; [[Insekt]] og [[larver]] er viktige byttedyr.

Picidae er berre ein av sju familiar samla i [[Biologisk orden|ordenen]] [[spettefuglar]], Piciformes. Medlemmer av ordenen Piciformes, slik som [[skjeggfuglar]], [[tukanar]] og [[voksetarar]], har tradisjonelt vore antatt å vere svært nært knytt til hakkespettar, pikulettar og vendehalsar. Meir nyleg har DNA-sekvensanalysar stadfesta dette synet.&lt;ref&gt;Johansson &amp; Ericson (2003)&lt;/ref&gt;

Det er ca. 220 [[art]]ar og ca. 30 [[Biologisk slekt|slekter]] i denne familien. Mange artar er trua på grunn av tap av habitat eller habitatfragmentering. [[IUCN]] reknar dei to artane [[elfenbeinsspett]] og [[keisarspett]] som kritisk trua,&lt;ref&gt;[[BirdLife International]] (2014) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/species/factsheet/22681425 Campephilus principalis] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160418111554/http://www.birdlife.org/datazone/species/factsheet/22681425 |date=2016-04-18 }}''. Henta frå http://www.birdlife.org den 2. november 2014.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;BirdLife International (2014) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/species/factsheet/22681417 Campephilus imperialis] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160304094246/http://www.birdlife.org/datazone/species/factsheet/22681417 |date=2016-03-04 }}''. Henta frå http://www.birdlife.org den 2. november 2014.&lt;/ref&gt; og det er uklart om desse artane enno eksisterer.

Åtte artar hekkar i [[Noreg]]; [[svartspett]], [[grønspett]], [[gråspett]], [[dvergspett]], [[flaggspett]], [[kvitryggspett]], [[tretåspett]] og [[vendehals]].

== Skildring ==
[[Fil:Campethera nubica.jpg|mini|venstre|[[Akasiespett]], ''Campethera nubica''{{foto|Brad Schram}}]]
Den stive halen hos spettar er avgjerande for klatringa og beiteteknikken deira. Halen blir brukt som ei støtte mot trestammen. Den minste hakkespetten er [[amazonpikulett]], på 7 gram og 8 centimeter. Den største hakkespetten var keisarspett, til ein gjennomsnittslengd på 58&amp;nbsp;cm og sannsynlegvis over 600 gram. Elfenbeinsspett er, eller var, litt mindre med 50&amp;nbsp;cm og ei vekt på 500 gram. Viss både elfenbeinsspett og keisarspett faktisk er utrydda, den største nolevande hakkespetten er den store [[skiferspett]] i Søraust-Asia, på ca. 50&amp;nbsp;cm og 450 gram. Ei rekkje artar viser [[kjønnsdimorfisme]] i storleik, nebblengd og i vekt. Blant pikulettar er det ofte hoer som er størst, blant hakkespettar som viser kjønnsdimorfisme er gjerne hannen den største av [[kjønn]]a.

Dei fleste artane har hovudsakleg kvit, svart og brun, grøn og raud [[fjørdrakt]], sjølv om mange pikulettar òg viser grått og olivengrønt i drakta. Spettar har ofte flekker i raudt og gult på hovudet og buken, og desse klårt farga områda er viktige signal. Det mørke området i fjørdrakta er ofte iriserande. Sjølv om kjønna av Picidae-artar har ein tendens til å sjå like ut, har mange hakkespettartar meir framtredande raudt eller gult i hovudteikningar hos hannar enn hos hofuglar.

Spettenebb er vanlegvis lengre, skarpare og sterkare enn nebb hos pikulettar og vendehalsar. Men [[morfologi]]en blant alle tre gruppene er mykje lik. Blant fuglar som regelmessig brukar nebbet på treverk blir nebbspissen halden skarp med hakkinga. Hakkespettartar som brukar nebba sine i jord eller for å søkje, i motsetnad til vanlege hamring, pleier å ha lengre og meir nedkurva nebb. Mange pikulettar og vendehalsar med veikare nebb enn spettar, vil søkje føde i råte trevirke oftare enn hakkespettar. Den lange kleimen tunga, som har bustar, hjelper desse fuglane i å fange og hente ut [[insekt]] djupt inne eit hòl eller ei sprekk i eit [[tre]]. Eit detaljerte studium publisert i 2004 har vist at tunga blir lagt rundt byttet før det blir drege ut.&lt;ref&gt;{{cite journal|last=Villard|first=Pascal|author2=Jacques Cuisin |year=2004|title=How do woodpeckers extract grubs with their tongues? A study of the Guadeloupe woodpecker (''Melanerpes herminieri'') in the French Indies|journal=Auk |volume=121 |issue=2|pages=509–514|}}&lt;/ref&gt;

Mykje av åtferda blant spettar som beiting, hekking og signalisering med lyd, inneber tromming og hamring med hjelp av nebbet.&lt;ref name = &quot;Gibson&quot;&gt;Gibson L. (2006) ''Woodpecker pecking: how woodpeckers avoid brain injury'' ''Journal of Zoology'' '''270''': 462–465&lt;/ref&gt; For å unngå hjerneskade frå den raske og gjentatte oppbremsinga av fart, har hakkespettar utvikla ei rekkje tilpassingar for å verne [[hjerne]]n. Desse inkluderer liten hjernestorleik, orienteringa av hjernen inne i [[hovudskalle]]n som maksimerer området av kontakten mellom hjernen og skallen og kortvarig kontakt. Millisekundet før kontakt med treverket lukker den tykke [[blinkhinna]], og vernar auget mot flygande treflis,&lt;ref&gt;Schwab I (2002) ''Cure for a headache'' ''British Journal of Ophthalmology'' '''86''' : 843&lt;/ref&gt; nasebora er òg verna, dei er ofte innskrenka og har spesielle [[fjør]]er som dekkjer opningane.

Spettar, pikulettar og vendehalsar alle har [[zygodactyl]]e føter. Zygodactyle føter har fire tær, den første og den fjerde vender bakover, og den andre og tredje er framvendt. Ein slik fot er veleigna for å ta tak i trestammane. Medlemmer av denne familien kan gå vertikalt opp ein trestamme, noko som er gunstig for aktivitetar som å søkje etter føde på stammen eller når dei hakkar ut reirplass. I tillegg til sterke klør og føter, har hakkespettar korte sterke bein, dette er typisk for fuglar som regelmessig beitar på trestammar. Halen på alle hakkespettar unntatt pikulettar og vendehalsar er stiv, og når fuglen kviler på vertikale flater, arbeider halen og føtene saman for å stø fuglen.&lt;ref name=&quot;hbw&quot;/&gt;

[[Fil:Ladder-back Woodpecker on Cactus.jpg|mini|høgre|[[Leiderspett]], ''Picoides scalaris''{{foto|Alan D. Wilson}}]]
== Utbreiing, habitat og trekk ==
Hakkespettane har ein stort sett [[kosmopolitisk distribusjon]], sjølv om dei er fråverande frå [[Australasia]], [[Madagaskar]] og [[Antarktis]]. Dei er òg fråverande frå [[øy]]ar fjernt frå fastland, sjølv om mange isolerte artar er funne på kontinentale øyar. Den verklege spettane, underfamilie Picinae, er fordelt over heile spekteret av hakkespettar. Pikulettar har ein tropisk distribusjon, med artar i [[Søraust-Asia]], [[Afrika]] og [[den neotropiske regionen]], med [[Sør-Amerika]] som det mest artsrike området. Den einaste i slekta ''Nesoctites'' og i underfamilien Nesoctitinae er [[storpikulett]], som er avgrensa til [[Karibia|den karibiske øya]] [[Hispaniola]]. Vendehalsar har utelukkande distribusjon i [[«den gamle verda»]], med to artar som finst i [[Europa]], [[Asia]] og Afrika.

Samla sett er spettefamilien trelevande fuglar i skogkledde habitat. Dei når sitt største mangfald i [[Tropisk regnskog|dei tropiske regnskogane]], men finst i nesten alle eigna habitat, inkludert [[skog]], [[savannar]], [[krattskog]] og [[bambus]]skogar. Sjølv grassletter og [[ørken]]ar har vorte kolonisert av ulike artar. Desse naturtypane blir tatt i bruk om det finst ei lita mengd tre, eller i tilfelle av ørkenartar som [[kaktusspett]], om høge [[kaktus]]ar er tilgjengeleg for å hekke i.&lt;ref&gt;{{cite journal|last=Korol|first=Jerome|author2=Richard Hutto|year=1984|title=Factors Affecting Nest Site Location in Gila Woodpeckers|journal=Condor|volume=86|issue=1|pages=73–78|url=http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v086n01/p0073-p0078.pdf|11=|access-date=2011-05-15|archive-date=2011-06-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20110607171950/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v086n01/p0073-p0078.pdf|url-status=yes}}&lt;/ref&gt; Ei rekkje artar er tilpassa til å bruke ein del av tida til å søkje føde på bakken, og ein svært liten minoritet av artane har forlate trea heilt og hekkar i hòl i bakken. [[Jordspett]] er ein slik art, han lever i steinete og grasdekte åsar i [[Sør-Afrika]]. Tilgjenge på daude tre er truleg viktig for skogsartar som [[tretåspett]], [[svartspett]], [[flaggspett]] og [[dvergspett]].

Picidae-artar kan anten vere [[standfugl]]ar eller [[trekkfugl]]ar. Mange artar er kjente for å halde seg i same område året rundt, medan andre trekker i store avstandar frå hekkeplassane sine til overvintringsområda. [[Vendehals]], til dømes, hekkar i Europa og Vest-Asia og trekker til [[Sahel]] i Afrika om vinteren.&lt;ref&gt;{{cite journal|title=Migration patterns of Hoopoe ''Upupa epops'' and Wryneck ''Jynx torquilla'' : an analysis of European ring recoveries |journal=Journal of Ornithology|year=2008|first=Thomas|last=Reichlin|author2=Michael Schaub|author3= Myles H. M. Menz|author4= Murielle Mermod|author5= Patricia Portner|author6= Raphaël Arlettaz |author7= Lukas Jenni|volume=150|issue=|pages=393}}&lt;/ref&gt;

== Åtferd ==
Hakkespettane spenner frå svært asosial artar som er aggressive mot andre medlemmer av same arten, til artar som lever i grupper. Sistnemnde artar har ein tendens til å vere kolonihekkarar. I tillegg til desse artane, kan ei rekkje spetteartar bli med å beite i [[fleirartsflokkar]] saman med andre insektetande fuglar, sjølv om dei gjerne held seg i utkanten av desse gruppene. Deltaking i fleirartsflokkar kan hjelpe hakkespettar til å redusere tid til predatoraktsemd og å auke raten av næringstilgang.&lt;ref&gt;{{cite journal|last=Kimberly|first=Sullivan|year=1984|title=''Information Exploitation By Downy Woodpeckers in Mixed-Species Flocks'' |journal=Behavior|volume=91|issue=4|pages=294–311}}&lt;/ref&gt; Hakkespettar er dagaktive, og tar nattekvila inni hòla. Dei fleste artane gjer om kvileplassen til reirplass i hekketida.

=== Føde ===
[[Fil:Sphyrapicus ruber 2.jpg|mini|venstre|[[Raudbrystsevjespett]], ''Sphyrapicus ruber''{{foto|Kevin Cole}}]]
Spettar lever hovudsakleg av [[insekt]] og [[larver]] plukka frå levande og daude tre. Anna føde er [[leddyr]], saman med [[frø]], [[bær]], [[frukt]], [[nøtter]] samt [[sevje]] frå levande tre. Rolla deira i [[Økologi|økologisk samanheng]] er dermed å halde trea friske ved å verne mot masseåtak. Familien er kjent for evna si til å tilegne seg larver som borar i tre, men familien er samla sett karakterisert av fleksibilitet i matvaner, med mange artar som både er mykje altetande og opportunistiske. Insekt som byttedyr blir oftast funne inne trestammar, anten levande eller råte tre og inne i sprekkar i borken på trea. Desse inkluderer biller og larvene deira, [[maurar]], [[termittar]], [[edderkoppar]] og sommarfugllarver. Slik føde kan dei plukke på overflata eller hakke seg fram til i treverket. Etter å ha hakka eit hòl inn i trestammen, trekker spetten ut byttet med hjelp av ei lang pigga tunge. Eigenskapen dei har til å trenge inn i trestammar tillèt hakkespettar å få tilgang på tresevje, ei viktig matkjelde for nokre artar. [[Sevjespettar|Sevjespettane]], slekta ''Sphyrapicus'', er mest kjente for å ta føde på denne måten, men teknikken er ikkje avgrensa til denne slekta og andre som [[eikespett]] og [[kvithovudspett]] kan òg ete av sevja. Ein gong trudde ein at teknikken var avgrensa til [[«den nye verda»]], det viser seg at artar i «den gamle verda» som [[arabiaspett]] og [[flaggspett]] gjer det likeins.&lt;ref name=&quot;hbw&quot;/&gt;

=== Hekking ===
[[Fil:BlackWoods.jpg|mini|høgre|[[Svartspett]], ''Dryocopus martius''{{foto|Alastair Rae}}]]
Alle medlemmer av familien Picidae er hòlerugarar, nesten alle i hòl i tre, men i ørkenar finst nokre artar som [[Hekking|hekkar]] i kaktus og nokre artar hekkar i hòl grave ned i jorda. Spettar og pikulettar vil hakke ut sine eige [[Fuglereir|reirplassar]], men vendehalsar gjer det ikkje. Det utgravne reirhòlet er vanlegvis berre kledd med flis frå treet. Mange artar av spettar hakkar eitt hòl per hekkesesong, nokre gonger med fleire forsøk. Det tek rundt ein månad å fullføre arbeidet. Nedlagde hòl kan bli brukt av andre fuglar og pattedyr som ikkje sjølv kan hakke eller grave ut holrom.&lt;ref&gt;Kotaka N &amp; S Matsuoka (2002) ''[http://www.jstage.jst.go.jp/article/osj/1/2/117/_pdf Secondary users of Great Spotted Woodpecker (Dendrocopos major) nest cavities in urban and suburban forests in Sapporo City, northern Japan]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}''. ''Ornithological Science''
'''1''' (2): 117-122&lt;/ref&gt; Fordi hekkehòl er svært etterspurte blant andre brukarar, kan hakkespettar møte konkurranse om eigen hekkeplass frå det tidspunktet hòlet er brukbart. Konkurransen kan kome frå andre hakkespettartar, eller andre hòlehekkande fuglar som [[svaler]] og [[starar]]. Spettar kan aggressivt trakassere potensielle konkurrentar, og òg bruke andre strategiar for å redusere sjansen for å bli rant frå egga sine, til dømes hakkar [[raudkronespett]] ut reirhòlet på undersida av ei lita grein, noko som reduserer sjansen for at større artar vil ta det over og utvide hòlet.&lt;ref&gt;{{cite journal|last=Short|first=Lester L.|year=1979|title=''Burdens of the Picid Hole-Excavating Habit''|journal=Wilson Bulletin|volume=91|issue=1|pages=16–28|url=http://elibrary.unm.edu/sora/Wilson/v091n01/p0016-p0028.pdf|access-date=2011-05-15|archive-date=2012-02-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211113954/http://elibrary.unm.edu/sora/Wilson/v091n01/p0016-p0028.pdf|url-status=yes}}&lt;/ref&gt;

Medlemmer av Picidae er vanlegvis monogame, med nokre kolonihekkarar, og blant nokre få artar er polygami rapportert.&lt;ref&gt;{{cite journal|title=Parental care and social mating system in the Lesser Spotted Woodpecker ''Dendrocopos minor''|journal=Journal of Avian Biology|year=2000|first=Ulf|last= Wiktander|author2=Ola Olsson |author3= Sven G. Nilsson,|volume=31|issue=4|pages=447–456|url=|format=|accessdate= }}&lt;/ref&gt; Polygami der ein hofugl får fram to kull med to hannfuglar, har òg vore rapportert hos [[palmespett]].&lt;ref&gt;{{cite journal|last=Willimont|first=LA|author2=Jackson, JA|author3=Jackson, BJS|year=1991|title=''Classical polyandry in the West Indian woodpecker on Abaco, Bahamas''|journal=Willson Bulletin|volume=103|pages=124–125|url=http://elibrary.unm.edu/sora/Wilson/v103n01/p0124-p0125.pdf|access-date=2011-05-15|archive-date=2012-05-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20120527191239/http://elibrary.unm.edu/sora/Wilson/v103n01/p0124-p0125.pdf|url-status=yes}}&lt;/ref&gt; I denne familien samarbeider begge kjønna om å få fram eit ungekull, frå reirbygging, ruging og til mating av ungar. Men blant dei fleste artane er det hannfuglen som gjer mesteparten av arbeid med hakking av reirplass og rugar dessutan på [[Fugleegg|egga]] om natta. Eit kull vil vanlegvis bestå av 2 til 5 runde, kvite egg. Sidan desse fuglane er hòlerugarar, treng ikkje egga kamuflasjefarge og den kvite farga hjelper foreldra til å sjå egga i svakt lys. Rugetida er ca. 11-14 dagar, og det tar ca. 18-30 dagar før ungane er klåre til å forlate reiret.

[[Fil:Picumnus cirratus - Ibera Marshes.jpg|mini|høgre|[[Bandpikulett]], ''Picumnus cirratus''{{foto|Lip Kee Yap}}]]
[[Fil:Picumnus temminckii1.jpg|mini|høgre|[[Okernakkepikulett]], ''Picumnus temminckii''{{foto|dario sanches}}]]
== Oversyn slekter og artar ==
[[Fil:Jinxtorquilla.jpg|mini|høgre|Vendehals{{foto|WikimediaCommons-brukar Aelwyn}}]]
[[Fil:Red-bellied Woodpecker-27527.jpg|mini|høgre|[[Lundspett]], ''Melanerpes carolinus''{{foto|Ken Thomas}}]]
[[Fil:Male Cardinal Woodpecker (Dendropicos fuscescens).jpg|mini|høgre|[[Kardinalspett]], ''Dendropicos fuscescens''{{foto|Alan Manson}}]]
[[Fil:Northern Flicker.jpg|mini|høgre|[[Gullspett]], ''Colaptes auratus''{{foto|Nature's Pic's (www.naturespicsonline.com)}}]]

Slekter og artar av spettar, [[pikulettar]] og [[vendehalsar]] i rekkjefølgje etter [[EBird/Clements Checklist]] v2018&lt;ref name=&quot;ebird&quot;&gt;{{Referanse:eBird v2018|lestdato=24. februar 2019}}&lt;/ref&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':&lt;ref name=&quot;nof2008&quot;&gt;{{Referanse:NorskeFuglenamn‎2017}}&lt;/ref&gt;
&lt;div class=&quot;references-small&quot; style=&quot;-moz-column-count:2; column-count:2;&quot;&gt;

=== Vendehalsar ===
'''Slekt ''[[Jynx]]'''''
* [[Vendehals]], ''Jynx torquilla'', Eurasian Wryneck, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Rustvendehals]], ''Jynx ruficollis'', Rufous-necked Wryneck, &lt;small&gt;Wagler, 1830, (LC)&lt;/small&gt;

=== Pikulettar ===
'''Slekt ''[[Picumnus]]''''' 26 små pikulettar, 8–10&amp;nbsp;cm. Neotropisk region, unntatt [[flekkpikulett]] som lever i det sentrale Asia
* [[Flekkpikulett]], ''Picumnus innominatus'', Speckled Piculet, &lt;small&gt;Burton, 1836, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Amazonpikulett]], ''Picumnus aurifrons'', Bar-breasted Piculet, &lt;small&gt;Pelzeln, 1870, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Orinocopikulett]], ''Picumnus pumilus'', Orinoco Piculet, &lt;small&gt;Cabanis &amp; Heine, 1863, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Selvaspikulett]], ''Picumnus lafresnayi'', Lafresnaye's Piculet, &lt;small&gt;Malherbe, 1862, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Eldkronepikulett]], ''Picumnus exilis'', Golden-spangled Piculet, &lt;small&gt;Lichtenstein, 1823, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Krattpikulett]], ''Picumnus sclateri'', Ecuadorian Piculet, &lt;small&gt;Taczanowski, 1877, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Skjelpikulett]], ''Picumnus squamulatus'', Scaled Piculet, &lt;small&gt;Lafresnaye, 1854, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitbukpikulett]], ''Picumnus spilogaster'', White-bellied Piculet, &lt;small&gt;Sundevall, 1866, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Guyanapikulett]], ''Picumnus minutissimus'', Arrowhead Piculet, &lt;small&gt;Pallas, 1782, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Perlepikulett]], ''Picumnus pygmaeus'', Spotted Piculet, &lt;small&gt;Lichtenstein, 1823, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sjakkpikulett]], ''Picumnus steindachneri'', Speckle-chested Piculet, &lt;small&gt;Taczanowski, 1882, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Varzeapikulett]], ''Picumnus varzeae'', Varzea Piculet, &lt;small&gt;Snethlage, E, 1912, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Bandpikulett]], ''Picumnus cirratus'', White-barred Piculet, &lt;small&gt;Temminck, 1825, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Pilspisspikulett]], ''Picumnus dorbignyanus'', Ocellated Piculet, &lt;small&gt;Lafresnaye, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Okernakkepikulett]], ''Picumnus temminckii'', Ochre-collared Piculet, &lt;small&gt;Lafresnaye, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kilepikulett]], ''Picumnus albosquamatus'', White-wedged Piculet, &lt;small&gt;d'Orbigny, 1840, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Rusthalspikulett]], ''Picumnus fuscus'', Rusty-necked Piculet, &lt;small&gt;Pelzeln, 1870, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Rustpikulett]], ''Picumnus rufiventris'', Rufous-breasted Piculet, &lt;small&gt;Bonaparte, 1838, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brunpikulett]], ''Picumnus fulvescens'', Tawny Piculet, &lt;small&gt;Stager, 1961, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Brunkinnpikulett]], ''Picumnus limae'', Ochraceous Piculet, &lt;small&gt;Snethlage, E, 1924, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brunbrystpikulett]], ''Picumnus nebulosus'', Mottled Piculet, &lt;small&gt;Sundevall, 1866, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Mimosapikulett]], ''Picumnus castelnau'', Plain-breasted Piculet, &lt;small&gt;Malherbe, 1862, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ucayalipikulett]], ''Picumnus subtilis'', Fine-barred Piculet, &lt;small&gt;Stager, 1968, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Olivenpikulett]], ''Picumnus olivaceus'', Olivaceous Piculet, &lt;small&gt;Lafresnaye, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Colombiapikulett]], ''Picumnus granadensis'', Grayish Piculet, &lt;small&gt;Lafresnaye, 1847, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kastanjepikulett]], ''Picumnus cinnamomeus'', Chestnut Piculet, &lt;small&gt;Wagler, 1829, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Verreauxia'''''
* [[Afrikapikulett]], ''Verreauxia africana'', African Piculet, &lt;small&gt;Verreaux, J &amp; Verreaux, E, 1855, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Sasia]]'''''
* [[Malaypikulett]], ''Sasia abnormis'', Rufous Piculet, &lt;small&gt;Temminck, 1825, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitbrynpikulett]], ''Sasia ochracea'', White-browed Piculet, &lt;small&gt;Hodgson, 1837, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Nesoctites'''''
* [[Storpikulett]], ''Nesoctites micromegas'', Antillean Piculet, &lt;small&gt;Sundevall, 1866, (LC)&lt;/small&gt;

=== Spettar ===
'''Slekt ''[[Hemicircus]]'''''
* [[Raudtopphjartespett]], ''Hemicircus concretus'', Gray-and-buff Woodpecker, &lt;small&gt;Temminck, 1821, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svarttopphjartespett]], ''Hemicircus canente'', Heart-spotted Woodpecker, &lt;small&gt;Lesson, 1832, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Sphyrapicus]]''''' Fire sevjespettar, alle lever i [[Nord-Amerika]]
* [[Furusevjespett]], ''Sphyrapicus thyroideus'', Williamson's Sapsucker, &lt;small&gt;Cassin, 1852, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kanadasevjespett]], ''Sphyrapicus varius'', Yellow-bellied Sapsucker, &lt;small&gt;Linné, 1766, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudnakkesevjespett]], ''Sphyrapicus nuchalis'', Red-naped Sapsucker, &lt;small&gt;Baird, SF, 1858, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudbrystsevjespett]], ''Sphyrapicus ruber'', Red-breasted Sapsucker, &lt;small&gt;Gmelin, 1788, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Xiphidiopicus'''''
* [[Kubaspett]], ''Xiphidiopicus percussus'', Cuban Green Woodpecker, &lt;small&gt;Temminck, 1826, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Melanerpes]]'''''
* [[Kvitspett]], ''Melanerpes candidus'', White Woodpecker, &lt;small&gt;Otto, 1796, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Flugesnapparspett]], ''Melanerpes lewis'', Lewis's Woodpecker, &lt;small&gt;Gray, 1849, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Guadeloupespett]], ''Melanerpes herminieri'', Guadeloupe Woodpecker, &lt;small&gt;Lesson, 1830, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Puertoricospett]], ''Melanerpes portoricensis'', Puerto Rican Woodpecker, &lt;small&gt;Daudin, 1803, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudhovudspett]], ''Melanerpes erythrocephalus'', Red-headed Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Eikespett]], ''Melanerpes formicivorus'', Acorn Woodpecker, &lt;small&gt;Swainson, 1827, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gullnakkespett]], ''Melanerpes chrysauchen'', Golden-naped Woodpecker, &lt;small&gt;Salvin, 1870, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Amazonspett]], ''Melanerpes cruentatus'', Yellow-tufted Woodpecker, &lt;small&gt;Boddaert, 1783, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulstrupespett]], ''Melanerpes flavifrons'', Yellow-fronted Woodpecker, &lt;small&gt;Vieillot, 1818, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Praktspett]], ''Melanerpes pulcher'', Beautiful Woodpecker, &lt;small&gt;Sclater, 1870, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartøyrespett]], ''Melanerpes pucherani'', Black-cheeked Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1849, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitpannespett]], ''Melanerpes cactorum'', White-fronted Woodpecker, &lt;small&gt;d'Orbigny, 1840, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Hispaniolaspett]], ''Melanerpes striatus'', Hispaniolan Woodpecker, &lt;small&gt;Müller, 1776, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Jamaicaspett]], ''Melanerpes radiolatus'', Jamaican Woodpecker, &lt;small&gt;Wagler, 1827, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gullkinnspett]], ''Melanerpes chrysogenys'', Golden-cheeked Woodpecker, &lt;small&gt;Vigors, 1839, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråbrystspett]], ''Melanerpes hypopolius'', Gray-breasted Woodpecker, &lt;small&gt;Wagler, 1829, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Yucatánspett]], ''Melanerpes pygmaeus'', Yucatan Woodpecker, &lt;small&gt;Ridgway, 1885, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudkronespett]], ''Melanerpes rubricapillus'', Red-crowned Woodpecker, &lt;small&gt;Cabanis, 1862, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kaktusspett]], ''Melanerpes uropygialis'', Gila Woodpecker, &lt;small&gt;Baird, SF, 1854, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Hagespett]], ''Melanerpes hoffmannii'', Hoffmann's Woodpecker, &lt;small&gt;Cabanis, 1862, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mesquitespett]], ''Melanerpes aurifrons'', Golden-fronted Woodpecker, &lt;small&gt;Wagler, 1829, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Lundspett]], ''Melanerpes carolinus'', Red-bellied Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Palmespett]], ''Melanerpes superciliaris'', West Indian Woodpecker, &lt;small&gt;Temminck, 1827, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Picoides]]''''' 2 spettar i Nord-Amerika, i tillegg til [[tretåspett]] som er ein eurasisk art
* [[Tretåspett]], ''Picoides tridactylus'', Eurasian Three-toed Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Granspett]], ''Picoides dorsalis'', American Three-toed Woodpecker, &lt;small&gt;Baird, SF, 1858&lt;/small&gt;
* [[Svartryggspett]], ''Picoides arcticus'', Black-backed Woodpecker, &lt;small&gt;Swainson, 1832, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Yungipicus]]'''''
* [[Sulawesispett]], ''Yungipicus temminckii'', Sulawesi Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1849, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Filippinarspett]], ''Yungipicus maculatus'', Philippine Woodpecker, &lt;small&gt;Scopoli, 1786, (NR)&lt;/small&gt;
* [[Suluspett]], ''Yungipicus ramsayi'', Sulu Woodpecker
* [[Hinduspett]], ''Yungipicus nanus'', Brown-capped Woodpecker, &lt;small&gt;Gmelin, 1788, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sundaspett]], ''Yungipicus moluccensis'', Sunda Woodpecker
* [[Akrobatspett]], ''Yungipicus canicapillus'', Gray-capped Woodpecker, &lt;small&gt;Blyth, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Knøttspett]], ''Yungipicus kizuki'', Pygmy Woodpecker, &lt;small&gt;Temminck, 1836, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Leiopicus]]'''''
* [[Eldkronespett]], ''Leiopicus mahrattensis'', Yellow-crowned Woodpecker, &lt;small&gt;Latham, 1801, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Dendrocoptes]]'''''
* [[Mellomspett]], ''Dendrocoptes medius'', Middle Spotted Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bergspett]], ''Dendrocoptes auriceps'', Brown-fronted Woodpecker, &lt;small&gt;Vigors, 1831, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Arabiaspett]], ''Dendrocoptes dorae'', Arabian Woodpecker, &lt;small&gt;Bates &amp; Kinnear, 1935, (VU)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Chloropicus]]'''''  15 spettar med leveområde i Afrika
* [[Gullkappespett]], ''Chloropicus abyssinicus'', Abyssinian Woodpecker, &lt;small&gt;Stanley, 1814, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sørgjespett]], ''Chloropicus lugubris'', Melancholy Woodpecker, &lt;small&gt;Hartlaub, 1857, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Flekkspett]], ''Chloropicus gabonensis'', Gabon Woodpecker, &lt;small&gt;Verreaux, J &amp; Verreaux, E, 1851, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sitronspett]], ''Chloropicus elliotii'', Elliot's Woodpecker, &lt;small&gt;Cassin, 1863, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sahelspett]], ''Chloropicus elachus'', Little Gray Woodpecker, &lt;small&gt;Oberholser, 1919, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Flekkbrystspett]], ''Chloropicus poecilolaemus'', Speckle-breasted Woodpecker, &lt;small&gt;Reichenow, 1893, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kardinalspett]], ''Chloropicus fuscescens'', Cardinal Woodpecker, &lt;small&gt;Vieillot, 1818, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Skjeggspett]], ''Chloropicus namaquus'', Bearded Woodpecker, &lt;small&gt;Lichtenstein, 1793, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Eldbukspett]], ''Chloropicus pyrrhogaster'', Fire-bellied Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulissespett]], ''Chloropicus xantholophus'', Golden-crowned Woodpecker, &lt;small&gt;Hargitt, 1883, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Miombospett]], ''Chloropicus stierlingi'', Stierling's Woodpecker, &lt;small&gt;Reichenow, 1901, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Brunryggspett]], ''Chloropicus obsoletus'', Brown-backed Woodpecker, &lt;small&gt;Wagler, 1829, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Oskehovudspett]], ''Chloropicus goertae'', African Gray Woodpecker, &lt;small&gt;Müller, 1776, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråhovudspett]], ''Chloropicus spodocephalus'', Mountain Gray Woodpecker, &lt;small&gt;Bonaparte, 1850, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sothovudspett]], ''Chloropicus griseocephalus'', Olive Woodpecker, &lt;small&gt;Boddaert, 1783, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Dendrocopos]]'''''  12 spettar i Europa, Asia og [[Nord-Afrika]]
* [[Ferskenspett]], ''Dendrocopos hyperythrus'', Rufous-bellied Woodpecker, &lt;small&gt;Vigors, 1831, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Okerbrystspett]], ''Dendrocopos macei'', Fulvous-breasted Woodpecker, &lt;small&gt;Vieillot, 1818, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Fregnespett]], ''Dendrocopos analis'', Freckle-breasted Woodpecker, &lt;small&gt;Bonaparte, 1850, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Furuspett]], ''Dendrocopos atratus'', Stripe-breasted Woodpecker, &lt;small&gt;Blyth, 1849, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Okinawaspett]], ''Dendrocopos noguchii'', Okinawa Woodpecker, 
* [[Kvitryggspett]], ''Dendrocopos leucotos'', White-backed Woodpecker, &lt;small&gt;Bechstein, 1802, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mosespett]], ''Dendrocopos darjellensis'', Darjeeling Woodpecker, &lt;small&gt;Blyth, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Flaggspett]], ''Dendrocopos major'', Great Spotted Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitvengspett]], ''Dendrocopos leucopterus'', White-winged Woodpecker, &lt;small&gt;Salvadori, 1871, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Himalayaspett]], ''Dendrocopos himalayensis'', Himalayan Woodpecker, &lt;small&gt;Jardine &amp; Selby, 1831, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Syriaspett]], ''Dendrocopos syriacus'', Syrian Woodpecker, &lt;small&gt;Hemprich &amp; Ehrenberg, 1833, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Urduspett]], ''Dendrocopos assimilis'', Sind Woodpecker, &lt;small&gt;Blyth, 1849, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Dryobates]]''''' 25 spettar, dei fleste i Amerika, [[dvergspett]] i Eurasia, [[kaminbrystspett]] i Nepal, Butan, nordaustre India og vestre Myanmar
* [[Dvergspett]], ''Dryobates minor'', Lesser Spotted Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Karminbrystspett]], ''Dryobates cathpharius'', Crimson-breasted Woodpecker, &lt;small&gt;Blyth, 1843, (NR)&lt;/small&gt;
* [[Dunspett]], ''Dryobates pubescens'', Downy Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1766, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kaliforniaspett]], ''Dryobates nuttallii'', Nuttall's Woodpecker, &lt;small&gt;Gambel, 1843, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Leiderspett]], ''Dryobates scalaris'', Ladder-backed Woodpecker, &lt;small&gt;Wagler, 1829, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvaespett]], ''Dryobates borealis'', Red-cockaded Woodpecker, &lt;small&gt;Vieillot, 1809, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Indianarspett]], ''Dryobates villosus'', Hairy Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1766, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvithovudspett]], ''Dryobates albolarvatus'', White-headed Woodpecker, &lt;small&gt;Cassin, 1850, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brunspett]], ''Dryobates fumigatus'', Smoky-brown Woodpecker, &lt;small&gt;D'Orbigny, 1840, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mexicospett]], ''Dryobates stricklandi'', Strickland's Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sierramadrespett]], ''Dryobates arizonae'', Arizona Woodpecker, &lt;small&gt;Hargitt, 1886, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudgumpspett]], ''Dryobates kirkii'', Red-rumped Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Guyanaspett]], ''Dryobates cassini'', Golden-collared Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1862, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Spraglespett]], ''Dryobates spilogaster'', White-spotted Woodpecker, &lt;small&gt;Wagler, 1827, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Alvespett]], ''Dryobates mixtus'', Checkered Woodpecker, &lt;small&gt;Boddaert, 1783, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Nymfespett]], ''Dryobates lignarius'', Striped Woodpecker, &lt;small&gt;Molina, 1782, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Blodspett]], ''Dryobates sanguineus'', Blood-colored Woodpecker, &lt;small&gt;Lichtenstein, AAH, 1793, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sporvespett]], ''Dryobates passerinus'', Little Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1766, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Jadespett]], ''Dryobates frontalis'', Dot-fronted Woodpecker, &lt;small&gt;Cabanis, 1883, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Skarlaksspett]], ''Dryobates callonotus'', Scarlet-backed Woodpecker, &lt;small&gt;Waterhouse, 1841, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Blodnakkespett]], ''Dryobates dignus'', Yellow-vented Woodpecker, &lt;small&gt;Sclater, PL &amp; Salvin, 1877, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Andesspett]], ''Dryobates nigriceps'', Bar-bellied Woodpecker, &lt;small&gt;d'Orbigny, 1840, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Jungelspett]], ''Dryobates affinis'', Red-stained Woodpecker, &lt;small&gt;Swainson, 1821, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Chocospett]], ''Dryobates chocoensis'', Choco Woodpecker, &lt;small&gt;Todd, 1919, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Parkspett]], ''Dryobates maculifrons'', Yellow-eared Woodpecker, &lt;small&gt;von Spix, 1824, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Blythipicus]]'''''
* [[Skuggespett]], ''Blythipicus rubiginosus'', Maroon Woodpecker, &lt;small&gt;Swainson, 1837, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Trollspett]], ''Blythipicus pyrrhotis'', Bay Woodpecker, &lt;small&gt;Hodgson, 1837, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Reinwardtipicus'''''
* [[Oransjeryggspett]], ''Reinwardtipicus validus'', Orange-backed Woodpecker, &lt;small&gt;Temminck, 1825, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Chrysocolaptes]]'''''
* [[Sultanspett]], ''Chrysocolaptes guttacristatus'', Greater Flameback, &lt;small&gt;Tickell, 1833, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Javaspett]], ''Chrysocolaptes strictus'', Javan Flameback, &lt;small&gt;Horsfield, 1821, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Luzonspett]], ''Chrysocolaptes haematribon'', Luzon Flameback, &lt;small&gt;Wagler, 1827, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulkinnspett]], ''Chrysocolaptes xanthocephalus'', Yellow-faced Flameback, &lt;small&gt;Walden &amp; Layard, EL, 1872, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Protevsspett]], ''Chrysocolaptes lucidus'', Buff-spotted Flameback, &lt;small&gt;Scopoli, 1786, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Eldhovudspett]], ''Chrysocolaptes erythrocephalus'', Red-headed Flameback, &lt;small&gt;Sharpe, 1877, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Karminryggspett]], ''Chrysocolaptes stricklandi'', Crimson-backed Flameback, &lt;small&gt;Layard, EL, 1854, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitnakkespett]], ''Chrysocolaptes festivus'', White-naped Woodpecker, &lt;small&gt;Boddaert, 1783, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Campephilus]]''''' 11 spettar i Sentral-Amerika og Sør-Amerika
* [[Inkaspett]], ''Campephilus pollens'', Powerful Woodpecker, &lt;small&gt;Bonaparte, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Karminspett]], ''Campephilus haematogaster'', Crimson-bellied Woodpecker, &lt;small&gt;Tschudi, 1844, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudhalsspett]], ''Campephilus rubricollis'', Red-necked Woodpecker, &lt;small&gt;Boddaert, 1783, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gladiatorspett]], ''Campephilus robustus'', Robust Woodpecker, &lt;small&gt;Lichtenstein, 1818, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Høvdingspett]], ''Campephilus melanoleucos'', Crimson-crested Woodpecker, &lt;small&gt;Gmelin, 1788, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mayaspett]], ''Campephilus guatemalensis'', Pale-billed Woodpecker, &lt;small&gt;Hartlaub, 1844, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Quipuspett]], ''Campephilus gayaquilensis'', Guayaquil Woodpecker, &lt;small&gt;Lesson, 1845, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Kremryggspett]], ''Campephilus leucopogon'', Cream-backed Woodpecker, &lt;small&gt;Valenciennes, 1826, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Magellanspett]], ''Campephilus magellanicus'', Magellanic Woodpecker, &lt;small&gt;King, PP, 1827, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Elfenbeinsspett]], ''Campephilus principalis'', Ivory-billed Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (CR)&lt;/small&gt;
* [[Keisarspett]], ''Campephilus imperialis'', Imperial Woodpecker, &lt;small&gt;Gould, 1832, (CR (PE))&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Micropternus'''''
* [[Maurspett]], ''Micropternus brachyurus'', Rufous Woodpecker, &lt;small&gt;Vieillot, 1818, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Meiglyptes]]'''''
* [[Hjelmspett]], ''Meiglyptes tukki'', Buff-necked Woodpecker, &lt;small&gt;Lesson, 1839, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Nettingspett]], ''Meiglyptes tristis'', Buff-rumped Woodpecker, &lt;small&gt;Horsfield, 1821, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Bleiknakkespett]], ''Meiglyptes jugularis'', Black-and-buff Woodpecker, &lt;small&gt;Blyth, 1845, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Gecinulus]]'''''
* [[Rosenissespett]], ''Gecinulus grantia'', Pale-headed Woodpecker, &lt;small&gt;Horsfield, 1840, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bambusspett]], ''Gecinulus viridis'', Bamboo Woodpecker, &lt;small&gt;Blyth, 1862, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Dinopium]]'''''
* [[Sumpspett]], ''Dinopium rafflesii'', Olive-backed Woodpecker, &lt;small&gt;Vigors, 1830, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Flammespett]], ''Dinopium shorii'', Himalayan Flameback, &lt;small&gt;Vigors, 1831, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gullryggspett]], ''Dinopium javanense'', Common Flameback, &lt;small&gt;Ljungh, 1797, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Palawanspett]], ''Dinopium everetti'', Spot-throated Flameback, &lt;small&gt;Tweeddale, 1878, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Bengalspett]], ''Dinopium benghalense'', Black-rumped Flameback, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Picus]]''''' 12 spettar i Asia
* [[Eldnakkespett]], ''Picus chlorolophus'', Lesser Yellownape, &lt;small&gt;Vieillot, 1818, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudvengspett]], ''Picus puniceus'', Crimson-winged Woodpecker, &lt;small&gt;Horsfield, 1821, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Pilspisspett]], ''Picus xanthopygaeus'', Streak-throated Woodpecker, &lt;small&gt;Gray, JE &amp; Gray, 1847, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Skjelbukspett]], ''Picus squamatus'', Scaly-bellied Woodpecker, &lt;small&gt;Vigors, 1831, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudkragespett]], ''Picus rabieri'', Red-collared Woodpecker, &lt;small&gt;Oustalet, 1898, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Burmaspett]], ''Picus viridanus'', Streak-breasted Woodpecker, &lt;small&gt;Blyth, 1843, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kniplingsspett]], ''Picus vittatus'', Laced Woodpecker, &lt;small&gt;Vieillot, 1818, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Samuraispett]], ''Picus awokera'', Japanese Woodpecker, &lt;small&gt;Temminck, 1836, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråspett]], ''Picus canus'', Gray-headed Woodpecker, &lt;small&gt;Gmelin, 1788, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Harlekinspett]], ''Picus erythropygius'', Black-headed Woodpecker, &lt;small&gt;Elliot, DG, 1865, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Berbarspett]], ''Picus vaillantii'', Levaillant's Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1847, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønspett]], ''Picus viridis'', Eurasian Green Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Chrysophlegma]]'''''
* [[Kamferspett]], ''Chrysophlegma miniaceum'', Banded Woodpecker, &lt;small&gt;Pennant, 1769, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gultoppspett]], ''Chrysophlegma flavinucha'', Greater Yellownape, &lt;small&gt;Gould, 1834, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brunkragespett]], ''Chrysophlegma mentale'', Checker-throated Woodpecker, &lt;small&gt;Temminck, 1825, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Geocolaptes'''''
* [[Jordspett]], ''Geocolaptes olivaceus'', Ground Woodpecker, &lt;small&gt;Gmelin, 1788, (NT)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Campethera]]''''' 12 spettar avgrensa til Afrika
* [[Brunøyrespett]], ''Campethera caroli'', Brown-eared Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1852, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudnakkespett]], ''Campethera nivosa'', Buff-spotted Woodpecker, &lt;small&gt;Swainson, 1837, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Epifyttspett]], ''Campethera tullbergi'', Tullberg's Woodpecker, &lt;small&gt;Sjöstedt, 1892, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bronsespett]], ''Campethera maculosa'', Little Green Woodpecker, &lt;small&gt;Valenciennes, 1826, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønryggspett]], ''Campethera cailliautii'', Green-backed Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1849, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Akasiespett]], ''Campethera nubica'', Nubian Woodpecker, &lt;small&gt;Boddaert, 1783, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Prikkspett]], ''Campethera punctuligera'', Fine-spotted Woodpecker, &lt;small&gt;Wagler, 1827, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Savannespett]], ''Campethera bennettii'', Bennett's Woodpecker, &lt;small&gt;Smith, A, 1836, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Dropespett]], ''Campethera scriptoricauda'', Reichenow's Woodpecker, &lt;small&gt;Reichenow, 1896, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kappspett]], ''Campethera notata'', Knysna Woodpecker, &lt;small&gt;Lichtenstein, 1823, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Bantuspett]], ''Campethera abingoni'', Golden-tailed Woodpecker, &lt;small&gt;Smith, A, 1836, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Swahilispett]], ''Campethera mombassica'', Mombasa Woodpecker, &lt;small&gt;Fischer, GA &amp; Reichenow, 1884, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Mulleripicus]]'''''
* [[Oskespett]], ''Mulleripicus fulvus'', Ashy Woodpecker, &lt;small&gt;Quoy &amp; Gaimard, 1832, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sotspett]], ''Mulleripicus funebris'', Northern Sooty-Woodpecker, &lt;small&gt;Valenciennes, 1826, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Blodkinnspett]], ''Mulleripicus fuliginosus'', Southern Sooty-Woodpecker, &lt;small&gt;Tweeddale, 1877, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Skiferspett]], ''Mulleripicus pulverulentus'', Great Slaty Woodpecker, &lt;small&gt;Temminck, 1826, (VU)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Dryocopus]]''''' Seks svartspettar i ei kosmopolitisk slekt, inkludert [[svartspett]] i Europa og Asia
* [[Stripesvartspett]], ''Dryocopus lineatus'', Lineated Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1766, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitbrynsvartspett]], ''Dryocopus pileatus'', Pileated Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Chacosvartspett]], ''Dryocopus schulzi'', Black-bodied Woodpecker, &lt;small&gt;Cabanis, 1883, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Kvitbuksvartspett]], ''Dryocopus javensis'', White-bellied Woodpecker, &lt;small&gt;Horsfield, 1821, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Andamansvartspett]], ''Dryocopus hodgei'', Andaman Woodpecker, &lt;small&gt;Blyth, 1860, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Svartspett]], ''Dryocopus martius'', Black Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Celeus]]''''' 13 spettar i [[Sentral-Amerika]] og Sør-Amerika
* [[Raudstrup﻿espett]], ''Celeus loricatus'', Cinnamon Woodpecker, &lt;small&gt;Reichenbach, 1854, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartbrystspett]], ''Celeus torquatus'', Ringed Woodpecker, &lt;small&gt;Boddaert, 1783, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Morionspett]], ''Celeus galeatus'', Helmeted Woodpecker, &lt;small&gt;Temminck, 1822, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Kastanjespett]], ''Celeus castaneus'', Chestnut-colored Woodpecker, &lt;small&gt;Wagler, 1829, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Vatrespett]], ''Celeus grammicus'', Scale-breasted Woodpecker, &lt;small&gt;Natterer &amp; Malherbe, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Riflingspett]], ''Celeus undatus'', Waved Woodpecker, &lt;small&gt;Linné, 1766, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kremspett]], ''Celeus flavus'', Cream-colored Woodpecker, &lt;small&gt;Müller, 1776, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Fakkelspett]], ''Celeus spectabilis'', Rufous-headed Woodpecker, &lt;small&gt;Sclater, PL &amp; Salvin, 1880, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brunhovudspett]], ''Celeus obrieni'', Kaempfer's Woodpecker, &lt;small&gt;Short, 1973, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Okerspett]], ''Celeus ochraceus'', Ochre-backed Woodpecker
* [[Sjokoladespett]], ''Celeus elegans'', Chestnut Woodpecker, &lt;small&gt;Müller, 1776, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Fagerspett]], ''Celeus lugubris'', Pale-crested Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1851, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Blondinespett]], ''Celeus flavescens'', Blond-crested Woodpecker, &lt;small&gt;Gmelin, 1788, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Piculus]]'''''  Sju spettar i neotropisk region
* [[Nicaraguaspett]], ''Piculus simplex'', Rufous-winged Woodpecker, &lt;small&gt;Salvin, 1870, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Panamaspett]], ''Piculus callopterus'', Stripe-cheeked Woodpecker, &lt;small&gt;Lawrence, 1862, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitstrupespett]], ''Piculus leucolaemus'', White-throated Woodpecker, &lt;small&gt;Natterer &amp; Malherbe, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Colombiaspett]], ''Piculus litae'', Lita Woodpecker, &lt;small&gt;Rothschild, 1901, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Paprikaspett]], ''Piculus flavigula'', Yellow-throated Woodpecker, &lt;small&gt;Boddaert, 1783, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brasilspett]], ''Piculus chrysochloros'', Golden-green Woodpecker, &lt;small&gt;Vieillot, 1818, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulbrynspett]], ''Piculus aurulentus'', White-browed Woodpecker, &lt;small&gt;Temminck, 1821, (NT)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Colaptes]]''''' 12 spettar med utbreiing frå [[Alaska]] til [[Chile]]
* [[Olivenspett]], ''Colaptes rubiginosus'', Golden-olive Woodpecker, &lt;small&gt;Swainson, 1820, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråkronespett]], ''Colaptes auricularis'', Gray-crowned Woodpecker, &lt;small&gt;Salvin &amp; Godman, 1889, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Karnevalsspett]], ''Colaptes rivolii'', Crimson-mantled Woodpecker, &lt;small&gt;Boissonneau, 1840, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartstrupespett]], ''Colaptes atricollis'', Black-necked Woodpecker, &lt;small&gt;Malherbe, 1850, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartpannespett]], ''Colaptes punctigula'', Spot-breasted Woodpecker, &lt;small&gt;Boddaert, 1783, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Caatingaspett]], ''Colaptes melanochloros'', Green-barred Woodpecker, &lt;small&gt;Gmelin, 1788, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gullspett]], ''Colaptes auratus'', Northern Flicker, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Saguarospett]], ''Colaptes chrysoides'', Gilded Flicker, &lt;small&gt;Malherbe, 1852, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kubamarkspett]], ''Colaptes fernandinae'', Fernandina's Flicker, &lt;small&gt;Vigors, 1827, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Chilemarkspett]], ''Colaptes pitius'', Chilean Flicker, &lt;small&gt;Molina, 1782, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Spydmarkspett]], ''Colaptes rupicola'', Andean Flicker, &lt;small&gt;d'Orbigny, 1840, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gullmarkspett]], ''Colaptes campestris'', Campo Flicker, &lt;small&gt;Vieillot, 1818, (LC)&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;

== Artslista for Noreg ==
I Noreg hekkar desse hakkespettane:
* [[Gråspett]] ''Picus canus''
* [[Grønspett]] ''Picus viridis''
* [[Svartspett]] ''Dryocopus martinus''
* [[Flaggspett]] ''Dendrocopos major''
* [[Kvitryggspett]] ''Dendrocopos leucotos''
* [[Dvergspett]] ''Dendrocopus minor''
* [[Tretåspett]] ''Picoides tridactylus''

I tillegg hekkar [[vendehals]] ''Jynx torquilla'' i Noreg.

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Woodpecker|Woodpecker]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. mai 2011, med mellom anna desse referansane:''
:* Cracraft, Joel &amp; Morony, John J. Jr. (1969): A new Pliocene woodpecker, with comments on the fossil Picidae. ''American Museum Novitates'' '''2400''': 1-8. [http://digitallibrary.amnh.org/dspace/bitstream/2246/2610/1/N2400.pdf PDF fulltext]

:* Grimaldi, David A. &amp; Case, Gerard Ramon (1995): A feather in amber from the Upper Cretaceous of New Jersey. ''American Museum Novitates'' '''3126''': 1-6. [http://digitallibrary.amnh.org/dspace/bitstream/2246/3571/1/N3126.pdf PDF fulltext]

:* Johansson, U.S. &amp; Ericson, G.P. (2003): Molecular support for a sister group relationship between Pici and Galbulae (Piciformes sensu Wetmore 1960). ''Journal of Avian Biology'' '''34'''(2): 185-197. [http://www.nrm.se/download/18.4e32c81078a8d9249800021325/Johansson%2520&amp;%2520Ericson%2520-%2520Piciformes%5B1%5D.pdf PDF fulltext]

:* Moore, William S.; Weibel, Amy C. &amp; Agius, Andrea (2006): Mitochondrial DNA phylogeny of the woodpecker genus ''Veniliornis'' (Picidae, Picinae) and related genera implies convergent evolution of plumage patterns. ''Biological Journal of the Linnean Society'' '''87'''(4): 611–624. [http://bio.wayne.edu/profhtml/moore/PUBLICATIONS/MooreEtal2006Veniliornis.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110929112410/http://bio.wayne.edu/profhtml/moore/PUBLICATIONS/MooreEtal2006Veniliornis.pdf |date=2011-09-29 }}

:* Stark, R.D.; Dodenhoff, D.J. &amp; Johnson, E.V. (1998): A quantitative analysis of woodpecker drumming. ''Condor'' '''100'''(2): 350-356. [http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/DJVU/v100n02/P0350-P0356.djvu DjVu fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120805162839/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/DJVU/v100n02/P0350-P0356.djvu |date=2012-08-05 }} [http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v100n02/p0350-p0356.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120805162910/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v100n02/p0350-p0356.pdf |date=2012-08-05 }}

:* Villard, P.; Cuisin, J. &amp; Karasov, W.H. (2004). How do woodpeckers extract grubs with their tongues? A study of the Guadeloupe woodpecker (''Melanerpes herminieri'') in the French Indies. ''Auk'' '''121''': 509-514. [http://www.bioone.org/perlserv/?request=get-abstract&amp;doi=10.1642%2F0004-8038%282004%29121%5B0509%3AHDWEGW%5D2.0.CO%3B2 HTML abstract]

:* Webb, Daniel Matthew &amp; Moore, William S. (2005): A phylogenetic analysis of woodpeckers and their allies using 12S, Cyt ''b'', and COI nucleotide sequences (class Aves; order Piciformes). ''Molecular Phylogenetics and Evolution'' '''36'''(2): 233-248. [http://www.biosci.wayne.edu/profhtml/moore/PUBLICATIONS/Webb&amp;Moore2005.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120224180801/http://www.biosci.wayne.edu/profhtml/moore/PUBLICATIONS/Webb%26Moore2005.pdf |date=2012-02-24 }}

:* Yom-Tov, Y. &amp; Ar, A. (1993): Incubation and fledging durations of woodpeckers. ''Condor'' '''95'''(2): 282-287. [http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/DJVU/v095n02/P0282-P0287.djvu DjVu fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120805162917/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/DJVU/v095n02/P0282-P0287.djvu |date=2012-08-05 }} [http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v095n02/p0282-p0287.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120805162923/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v095n02/p0282-p0287.pdf |date=2012-08-05 }}{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://ibc.lynxeds.com/family/woodpeckers-picidae Videoar, bilete og lydopptak av spettar] hos Internet Bird Collection 
{{commons2|Picidae}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spettefamilien]]
[[Kategori:Spettefuglar]]
[[Kategori:Fuglar i den afrotropiske regionen]]
[[Kategori:Fuglar i den orientalske regionen]]
[[Kategori:Fuglar i den palearktiske regionen]]
[[Kategori:Fuglar i den nearktiske regionen]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2018]]</text>
      <sha1>t535y7b287t2gt5ght6tnc7iq2sri0e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fasanfamilien</title>
    <ns>0</ns>
    <id>46705</id>
    <revision>
      <id>3649390</id>
      <parentid>3647917</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:25:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <comment>arabar&gt;arabia</comment>
      <origin>3649390</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7382" sha1="4ia6aewx8m5rek8l6gdvxgqw618c3kt" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Male and female pheasant.jpg 
| bilettekst = [[Fasan]]ar
}}
'''Fasanfamilien''', vitskapleg namn '''Phasianidae''', er ein [[biologisk familie]] av fuglar som samlar [[fasanar]], [[rapphøner]], arten [[jungelhane]], som er rekna som stamfar for [[tamhøns]], [[vaktlar]], [[frankolinar]], [[påfugl]], [[skogshøns]] og [[kalkunar]]. Familien har om lag 175 [[art]]ar fordelt på 45 [[Biologisk slekt|slekter]]. [[Fasan]] er innført til [[Noreg]] som jaktfugl, andre artar i Noreg er [[rapphøne]], [[vaktel]] og fleire skogshøns. 

== Utbreiing ==
Fasanar og påfuglar, unntatt [[kongopåfugl]], har utbreiing avgrensa til [[Asia]]. [[Rapphøner]] og [[vaktlar]] har ein mykje vidare distribusjon. Innanfor sitt utbreiingsområde i [[Eurasia]], [[Afrika]] og [[Australia]] okkuperer dei nesten alle tilgjengelege [[habitat]] unntatt boreal skog og tundra. Ville kalkunar har leveområde i [[Nord-Amerika]] og [[Mellom-Amerika]] og skogshøns held til i [[temperert]]e og [[subarktisk]]e område på [[den nordlege halvkula]], inkluder Nord-Amerika. Det største mangfaldet av artar i denne familien finn ein i Søraust-Asia og Afrika. 

Fuglar i familien er generelt [[standfugl]]ar, unntaka er nokre vaktlar som gjer lange fugletrekk. Fleire artar i familien har vore mykje innførte rundt om i verda, særleg fasanar som har vorte innførte til Europa, Australia og Amerika. Bestandar av tamme påfuglar og høns har òg rømt og vorte forvilla.

== Skildring ==

Fuglar i denne familien er bakkelevande artar. I storleik varierer dei frå 43 gram i tilfellet med [[asiablåvaktel]], til 6 kg for [[indiapåfugl]] og 6,5 kg for [[storfugl]]. Det er generelt [[kjønnsdimorfisme]] i storleik, hannfuglar tenderer til å vere større enn hoene. Dei er generelt kraftige i kroppsbygging, med breie, relativt korte [[veng]]er og sterke bein. Mange, men ikkje alle har ein [[Spore på fugl|spore]] på beina, ein funksjon delt med [[perlehøns]], men ingen andre i ordenen hønsefuglar. [[Nebb]]et er kort og generelt sterk, særleg hos artar som grev for å skaffe mat. Hannar av dei større artane har ofte fargerik [[fjørdrakt]] og dessutan fargerike andlet som kan ha kjøttfulle hudlappar.

== Åtferd ==

Fasanar og rapphøner har eit variert kosthald, med føde henta frå reine vegetariske kjelder som frø, blad, frukt, knollar og røter, til smådyr, som [[insekt]], insektlarver og sjølv små [[krypdyr]]. Dei fleste artane i familien er anten spesialistar på føde frå plantemateriale eller dei er [[predatorar]], men ungane til dei fleste artane er insektetande.

I tillegg til variasjonen i kosten er det ein betydeleg variasjon i hekkestrategiar blant Phasianidae. Samanlikna med fuglar generelt er det ei stor mengd artar som praktiserer [[polygami]], men frankolinar i Afrika, nokre rapphøns og [[lirype]] kan vere monogame. Reiret blir vanlegvis bygd på bakken, berre fasanar i slekta ''Tragopan'' hekkar litt opp i buskar. [[Fuglereir|Reiret]] kan variere frå konstruksjonar av vegetasjon til små senkingar i bakken. Kullet kan vere på opptil 18 [[Fugleegg|egg]] , men 7&amp;ndash;12 er meir vanleg, med mindre tal hos tropiske artar. Ruginga blir nesten alltid utført av hoa aleine, rugetida er 14&amp;ndash;30 dagar avhengig av art.

== Tilhøve til menneske ==

Fleire artar av fasan og rapphøne er ekstremt viktig for [[menneske]]. [[Jungelhane]],'' Gallus gallus'' i Søraust-Asia er den ville stamfaren til [[tamhøns]], den viktigaste fuglen i [[landbruk]]et. Arten [[fasan]], fleire rapphøner, vaktel artar og nokre frankolinar har vorte allment innført og blir forvalta som fuglevilt for jakt. Fleire artar er truga av menneskelege aktivitetar. 

== Artslista ==
Fasanfamilien i rekkjefølgje etter [[Clementslista]] versjon 6.8 frå august 2013 &lt;ref name=&quot;clements&quot;&gt;{{Referanse:Clements6.8|lestdato=12. juni 2014}}&lt;/ref&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler''. &lt;ref name=&quot;nof2008&quot;&gt;{{Referanse:NorskeFuglenamn}}&lt;/ref&gt;

{{Kolonnar
|width=320px
|col1 =
'''Slekt ''[[Alectoris]]'''''
*[[Steinhøne]], ''Alectoris graeca''
*[[Berghøne]], ''Alectoris chukar''
*[[Svartstrupehøne]], ''Alectoris philbyi''
*[[Qinghaihøne]], ''Alectoris magna''
*[[Raudhøne]], ''Alectoris rufa''
*[[Arabiahøne]], ''Alectoris melanocephala''
*[[Berbarhøne]], ''Alectoris barbara''

'''Slekt ''[[Lerwa]]'''''
*[[Sherpahøne]], ''Lerwa lerwa''

'''Slekt ''[[Tetraophasis]]'''''
*[[Brunstrupehøne]], ''Tetraophasis obscurus''
*[[Gulstrupehøne]], ''Tetraophasis szechenyii''

'''Slekt ''[[Tetraogallus]]'''''
*[[Kaukasushøne]], ''Tetraogallus caucasicus''
*[[Kurdistanhøne]], ''Tetraogallus caspius''
*[[Altaihøne]], ''Tetraogallus altaicus''
*[[Tibethøne]], ''Tetraogallus tibetanus''
*[[Himalayahøne]], ''Tetraogallus himalayensis''

'''[[Frankolinar]]''' med 40 artar i ei slekt

'''Slekt ''[[Ammoperdix]]'''''
*[[Sisihøne]], ''Ammoperdix griseogularis''
*[[Beduinhøne]], ''Ammoperdix heyi''

'''Slekt ''[[Perdix]]'''''
*[[Rapphøne]], ''Perdix perdix''
*[[Stepperapphøne]], ''Perdix dauurica''
*[[Fjellrapphøne]], ''Perdix hodgsoniae''

'''Slekt ''[[Rhizothera]]'''''
*[[Langnebbhøne]], ''Rhizothera longirostris''

'''Slekt ''[[Margaroperdix]]'''''
*[[Paljetthøne]], ''Margaroperdix madagascarensis''

'''Slekt ''[[Melanoperdix]]'''''
*[[Svarthøne]], ''Melanoperdix niger''

'''[[Vaktlar]]''' 13 artar i 3 slekter

'''Slekt ''[[Xenoperdix]]'''''
*[[Udzungwahøne]], ''Xenoperdix udzungwensis''

'''Slekt ''[[Arborophila]]'''''
*[[Rustkronehøne]], ''Arborophila torqueola''
*[[Sichuanhøne]], ''Arborophila rufipectus''
*[[Bhutanhøne]], ''Arborophila mandellii''
*[[Kvitpannehøne]], ''Arborophila gingica''
*[[Ruststrupehøne]], ''Arborophila rufogularis''
*[[Kvitskjegghøne]], ''Arborophila atrogularis''
*[[Taiwanhøne]], ''Arborophila crudigularis''
*[[Hainanhøne]], ''Arborophila ardens''
*[[Javahøne]], ''Arborophila javanica''
*[[Maskehøne]], ''Arborophila orientalis''
*[[Laohøne]], ''Arborophila brunneopectus''
*[[Vietnamhøne]], ''Arborophila davidi''
*[[Khmerhøne]], ''Arborophila cambodiana''
*[[Borneohøne]], ''Arborophila hyperythra''
*[[Raudnebbhøne]], ''Arborophila rubrirostris''
*[[Grønbeinhøne]], ''Arborophila chloropus''
*[[Annamhøne]], ''Arborophila merlini''
*[[Raudøyrehøne]], ''Arborophila charltonii''
|col2 =
'''Slekt ''[[Caloperdix]]'''''
*[[Rusthøne]], ''Caloperdix oculeus''

'''Slekt ''[[Haematortyx]]'''''
*[[Karminhovudhøne]], ''Haematortyx sanguiniceps''

'''Slekt ''[[Rollulus]]'''''
*[[Eldviftehøne]], ''Rollulus rouloul''

'''Slekt ''[[Bambusicola]]'''''
*[[Burmabambushøne]], ''Bambusicola fytchii''
*[[Kinabambushøne]], ''Bambusicola thoracicus''

'''Slekt ''[[Galloperdix]]'''''
*[[Raudsporehøne]], ''Galloperdix spadicea''
*[[Perlesporehøne]], ''Galloperdix lunulata''
*[[Dropesporehøne]], ''Galloperdix bicalcarata''

'''[[Fasanar og påfuglar]]''' ca. 50 artar over 16 slekter

'''[[Skogshøns]]''' med slektene ''[[Tetrao]]'', ''[[Bonasa]]'', ''[[Centrocercus]]'', ''[[Falcipennis]]'', ''[[Lagopus]]'', ''[[Dendragapus]]'', ''[[Tympanuchus]]'' 

'''Slekt ''[[Meleagris]]'''''
*[[Kalkun]], ''Meleagris gallopavo''
*[[Flekkalkun]], ''Meleagris ocellata''}}

== Kjelder ==
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Phasianidae}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fasanfamilien| ]]
[[Kategori:Hønsefuglar]]</text>
      <sha1>4ia6aewx8m5rek8l6gdvxgqw618c3kt</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Teist</title>
    <ns>0</ns>
    <id>48038</id>
    <revision>
      <id>3649313</id>
      <parentid>3525786</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:31:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Åtferd og føde */</comment>
      <origin>3649313</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5964" sha1="t95x7yhjktl65tx0km4l9e59q4xrduh" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| status_noreg = NT
| status_noreg_kjelde = &lt;ref name=rlFakta/&gt;
}}

'''Teist''' eller '''teiste''' (''Cepphus grylle'') er ein [[sjøfugl]] i [[alkefamilien]]. 

== Utsjånad ==
Om sommaren er teisten heilt svart i [[fjørdrakt]]a unnateke ein stor kvit vengeflekk og dei raude føtene. Nebben er mørk og smal. Når fuglen flyg ser ein kvite vengekantar. Om vinteren skiftar fargen på hovudet og undersida til kvitt. Kjønna er like. Totallengda er 34-37 cm og vengespennet 52-58 cm.

== Utbreiing ==
Teist hekkar langs steinete kystområde i Nord-Atlanterhavet. Sørgrensene for utbreiingsområdet er [[Maine]] i  [[Nord-Amerika]] og [[Irland]] i [[Europa]], og mot vest går utbreiingsområdet til [[Alaska]] langs nordsida av Nord-Amerika. Fuglane overvintrar gjerne i hekkeområdet, men kan også trekke noko sørover til vinteren. Om vatnet frys flyttar dei ut til ope vatn.

== Taksonomi ==
{{namn på andre språk
| vidd = 242px
| norrønt = Þeisti
| svensk = Tobisgrissla
| svensk lenke = Tobisgrissla
| engelsk = Black Guillemot, Tystie
| engelsk lenke = Black Guillemot
| tysk = Gryllteiste, Teiste
| tysk lenke = Gryllteiste
| fransk = Guillemot à miroir
| fransk lenke = Guillemot à miroir
| spansk = Arao aliblanco
| spansk lenke = Cepphus grylle
| russisk = Tsjistik (Чистик), obyknovennyj tsjistik (обыкновенный чистик)
| russisk lenke = Обыкновенный чистик
}}
Mellom tre og sju [[underart]]ar er skildra, av desse er fem vidt godkjende. 
* ''C. g. grylle'' (&lt;span class=&quot;Person&quot;&gt;Linnäus&lt;/span&gt;, 1758) – [[Austersjøen]].
* ''C. G. mandtii'', (&lt;span class=&quot;Person&quot;&gt;[[Heinrich Karl Lichtenstein|Lichtenstein]]&lt;/span&gt;, 1822) – [[Arktis]] og austlege Nord-Amerika, sørover til [[Labrador]] og nordlege [[Newfoundland]], vest og aust på [[Grønland]], [[Jan Mayen]] og [[Spitsbergen]], vidare austover langs [[Sibir]] til nordlege Alaska.
* ''C. g. arcticus'', (&lt;span class=&quot;Person&quot;&gt;[[Christian Ludwig Brehm|C. L. Brehm]]&lt;/span&gt;, 1924) – Subarktis i Nord-Amerika, sørlege Grønland, [[dei britiske øyane]] og Noreg, sørvestlege [[Sverige]], [[Danmark]], [[Kolahalvøya]] og [[Kvitsjøen]].
* ''C. g. faeroeensis'', (&lt;span class=&quot;Person&quot;&gt;C. L. Brehm&lt;/span&gt;, 1931) – [[Færøyane]].
* ''C. g. islandicus'', &lt;span class=&quot;Person&quot;&gt;[[R. Hørring|Hørring]]&lt;/span&gt; 1937 – [[Island]].

== Førekomst i [[Noreg]] ==
Fuglen hekkar langs heile norskekysten, men manglar i dei indre delane av nokre fjordar. Arten er i fare for å bli utryddingstrua i Noreg, og er difor oppført på [[norsk raudliste]] i kategorien ''nær trua'', NT.&lt;ref name=rliste21/&gt; Langs delar av [[Sørlandet|Sørlandskysten]] og i [[Hordaland]] finst fuglen ganske spreidd. Viktigaste hekkeområdet for arten er ytre kystområda frå [[Møre og Romsdal]] til Vest-Finnmark. 
Beste hekkeområda for teisten er grunne kystområde med øyar, holmar og skjer, kombinert med taregrunnar. Fuglen jaktar først og fremst på gruntvassfisk og dyr i tareområda. Desse sonene er smale innover i fjordane, og næringsgrunnlaget der er lite.

== Åtferd og føde ==
Fuglen dukkar frå overflata og sym under vatnet på matleit. Han et hovudsakleg [[småfisk]] og [[krepsdyr]], dessutan ein del [[leddormar]] og [[blautdyr]]. Utvalet av fisk er særs variert, det inkluderer [[tobis]], [[sild]], [[torsk]], slimfisk i [[tangkvabbefamilien]], artar i [[uerfamilien]], [[tangsprell]] (Pholididae), [[hornkvabbar]] (Stichacidae) og [[ulker]]. Krepsdyr inkluderer [[pungreker]]. Fiskefangsten er typisk 9 til 12 centimeter lang, oftast tatt nær botn og på havdjupne ned til 35 meter eller grunnare. Dei kan òg fange [[Pelagisk sone|pelagisk]] fisk høgare oppe. Gjennomsnittleg tar eit dukk over eit minutt. Ungar blir mata med fisk som foreldra fraktar med seg på tvers i nebbet.&lt;ref name=&quot;butler&quot;/&gt;

== Hekking ==
Teisten kjem til hekkeplassen frå april. [[Reir]]et er oftast godt skjult. Reiret er ei grop i underlaget, men [[egg]]a kan òg leggast rett på fjellet. 

==Galleri==
&lt;gallery widths=&quot;220px&quot; heights=&quot;150px&quot; &gt;
Teista - Cepphus grylle - Black Guillemot.jpg|I vinterdrakt på Island{{foto|Óskar Elías Sigurðsson}}
Cepphus grylle immature.jpg|Ungfugl, 20. august 2012, Quebec, Canada
Black Guillemot (Cepphus grylle) on an ice floe in Spitsbergen.jpg|I sommardrakt, Svalbard{{foto|Andreas Weith}}
Cepphus grylle grylle MHNT.ZOO.2010.11.146.1.jpg|Teist-egg
&lt;/gallery&gt;

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Tobisgrissla|Tobisgrissla]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 8. mars 2012, og på «[[:de:Gryllteiste|Gryllteiste]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}},  den 9. mars 2012.''
* Alv Ottar Folkestad, 1994, [http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4736 Artsomtale: Cepphus grylle – teist], S. 256 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. &amp; Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Henta 6. februar 2022
{{refslutt}}
;Referansar 
{{reflist|refs=
&lt;ref name=rliste21&gt;Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). ''[https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27693 Fugler: Vurdering av teist Cepphus grylle for Norge].'' Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Henta 6. februar 2022&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=rlFakta&gt;Artsdatabanken ''[https://artsdatabanken.no/Taxon/Cepphus_grylle/3607 Raudliste faktaark teist Cepphus grylle (Linnaeus, 1758)]''  Henta 6. februar 2022&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;butler&quot;&gt;
Butler, R. G., D. E. Buckley, D. N. Nettleship, P. F. D. Boesman, og E. F. J. Garcia (2020). ''Black Guillemot (Cepphus grylle)'', version 1.0. I Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.blkgui.01&lt;/ref&gt;
}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Cepphus grylle}}
{{wikispecies|Cepphus grylle}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Alkefamilien]]
[[Kategori:Fuglar i Noreg]]</text>
      <sha1>t95x7yhjktl65tx0km4l9e59q4xrduh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Statsråd</title>
    <ns>0</ns>
    <id>49477</id>
    <revision>
      <id>3649418</id>
      <parentid>2607741</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T11:06:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdater</comment>
      <origin>3649418</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1204" sha1="j7set7586m3s34mbj89qgi7juixz6xp" xml:space="preserve">'''Statsråd''' er den offisiele neminga av ein [[minister]] som møtar i [[Kongen i statsråd|Statsrådet]] i [[Noreg]]. 

[[Den norske grunnlova]] § 28 seier at det er viktige saker som vert avgjort av Statsrådet. Døme på dette kan vere nådesaker, tilsetting i embete, lovproposisjonar, løyvingssaker, [[stortingsmelding]]ar, provisoriske anordningar og saker der kongen er tillagt avgjerdsmakt. Andre viktige saker etter skjønn kjem opp i statsråd. Saker som er oppe i statsråd vert underlagt kontroll av [[Stortinget]] gjennom deira kontroll av protokollane.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Statsråd|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/regjeringen-i-arbeid/statsrad/id270325/|website=Regjeringen.no|date=2014-11-26|accessdate=2026-04-02|language=nb-NO|last=regjeringen.no}}&lt;/ref&gt;

Det er aldri diskusjon i statsråd. Diskusjonen tas i regjeringskonferanse, eller «førebuande statsråd», før møtet hos Kongen. Kongen kan likevel stille spørsmål om sakene.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Statsråd|url=https://www.kongehuset.no/monarkiet/kongens-oppgaver-som-statsoverhode/statsrad|website=www.kongehuset.no|accessdate=2026-04-02}}&lt;/ref&gt;

== Kjelde ==
&lt;references /&gt;
[[Kategori:Norsk politikk]]</text>
      <sha1>j7set7586m3s34mbj89qgi7juixz6xp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Alta prosti</title>
    <ns>0</ns>
    <id>52078</id>
    <revision>
      <id>3649393</id>
      <parentid>2701551</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:34:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sailko</username>
        <id>4465</id>
      </contributor>
      <origin>3649393</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1546" sha1="c52y8280thj6blo1wgc5sa96i9rp5e2" xml:space="preserve">[[fil:Alta,_chiesa_evangelica_cittadina,_esterno_04.jpg|mini|[[Alta kyrkje]] {{foto|Chell Hill}}]] 
[[fil:Talvik church 2.jpg|mini|[[Talvik kyrkje]]]]
[[fil:Church in Alta.JPG|mini|[[Elvebakken kyrkje]]]]
[[fil:Kafjord church Alta 1.jpg|mini|[[Kåfjord kyrkje i Alta|Kåfjord kyrkje]]]]
'''Alta prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Nord-Hålogaland bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. 
[[Prost]]en har sete i [[Alta]]. 
Prostiet svarar til kommunane [[Alta kommune|Alta]], [[Hasvik kommune|Hasvik]] og [[Loppa kommune|Loppa]] i geografisk utstrekking.
		
[[Prostiet]] er inndelt i [[sokn]].  
Soknet er grunneininga i Den norske kyrkja.
Dei som arbeider i kyrkja er anten tilsette av soknet gjennom [[kyrkjeleg fellesråd]], eller dei er tilsette i prostiet.  
Dei fleste prestane er tilsette i prostiet, og har tenesta si knytt til eit eller fleire sokn.
Fram til 2004 var prestetenesta lokalt organisert i [[prestegjeld]].

==Sokn i Alta prosti==	
=== Alta kommune ===
*Tidlegare [[Alta prestegjeld]] 				
**[[Alta sokn]]				
**[[Talvik sokn]]

=== Loppa kommune ===
*Tidlegare [[Loppa prestegjeld]] 				
**[[Loppa sokn]]				

=== Hasvik kommune ===
*Tidlegare [[Hasvik prestegjeld]] 
**[[Hasvik sokn]]

== Sjå òg ==		
*[[Kyrkjer i Noreg etter kommune]]	

== Bakgrunnsstoff ==	
*[http://www.kyrkja.no/?event=showDeanery&amp;pProstiId=p1105 Nettsida til Den norske kyrkja]	


{{Kyrkjene i Alta prosti}}
{{Prosti i Nord-Hålogaland bispedømme}}	

[[Kategori:Prosti i Noreg]]
[[Kategori:Finnmark fylke]]
[[Kategori:Nord-Hålogaland bispedømme]]</text>
      <sha1>c52y8280thj6blo1wgc5sa96i9rp5e2</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649398</id>
      <parentid>3649393</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:52:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>-foto</comment>
      <origin>3649398</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1527" sha1="2mx9hhuv639tu4rlizefqucqajpiplx" xml:space="preserve">[[fil:Alta,_chiesa_evangelica_cittadina,_esterno_04.jpg|mini|[[Alta kyrkje]] ]] 
[[fil:Talvik church 2.jpg|mini|[[Talvik kyrkje]]]]
[[fil:Church in Alta.JPG|mini|[[Elvebakken kyrkje]]]]
[[fil:Kafjord church Alta 1.jpg|mini|[[Kåfjord kyrkje i Alta|Kåfjord kyrkje]]]]
'''Alta prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Nord-Hålogaland bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. 
[[Prost]]en har sete i [[Alta]]. 
Prostiet svarar til kommunane [[Alta kommune|Alta]], [[Hasvik kommune|Hasvik]] og [[Loppa kommune|Loppa]] i geografisk utstrekking.
		
[[Prostiet]] er inndelt i [[sokn]].  
Soknet er grunneininga i Den norske kyrkja.
Dei som arbeider i kyrkja er anten tilsette av soknet gjennom [[kyrkjeleg fellesråd]], eller dei er tilsette i prostiet.  
Dei fleste prestane er tilsette i prostiet, og har tenesta si knytt til eit eller fleire sokn.
Fram til 2004 var prestetenesta lokalt organisert i [[prestegjeld]].

==Sokn i Alta prosti==	
=== Alta kommune ===
*Tidlegare [[Alta prestegjeld]] 				
**[[Alta sokn]]				
**[[Talvik sokn]]

=== Loppa kommune ===
*Tidlegare [[Loppa prestegjeld]] 				
**[[Loppa sokn]]				

=== Hasvik kommune ===
*Tidlegare [[Hasvik prestegjeld]] 
**[[Hasvik sokn]]

== Sjå òg ==		
*[[Kyrkjer i Noreg etter kommune]]	

== Bakgrunnsstoff ==	
*[http://www.kyrkja.no/?event=showDeanery&amp;pProstiId=p1105 Nettsida til Den norske kyrkja]	


{{Kyrkjene i Alta prosti}}
{{Prosti i Nord-Hålogaland bispedømme}}	

[[Kategori:Prosti i Noreg]]
[[Kategori:Finnmark fylke]]
[[Kategori:Nord-Hålogaland bispedømme]]</text>
      <sha1>2mx9hhuv639tu4rlizefqucqajpiplx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Raudt</title>
    <ns>0</ns>
    <id>56575</id>
    <revision>
      <id>3649346</id>
      <parentid>3646450</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T18:48:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdater med resultat frå valet i 2025</comment>
      <origin>3649346</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6531" sha1="hto3be5pg3dygk2pgij8tqljft33rd9" xml:space="preserve">{{Om|det norske politiske partiet|fargen|raud}}
{{Infoboks politisk parti
| farge = {{Fargeboks|#E73445}} Raudt
| ideologi = [[Revolusjonær sosialisme|Revolusjonær &lt;br /&gt; sosialisme]] &lt;br /&gt; [[Økososialisme]] &lt;br /&gt; [[Feminisme]] &lt;br /&gt; [[Marxisme]]
| stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 9 | 169 | #E73445}}
| ordførarar = {{Infoboks parti/plassar| 0 | 428 | #E73445}}
| kommunestyrerepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 80 | 10620 | #E73445}}
| fylkestingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 10 | 777 | #E73445}}
}}
'''Raudt''' (R) er eit norsk [[sosialisme|sosialistisk]] [[politisk parti|parti]]. Partiet var stifta i 2007, etter at [[Arbeidaranes Kommunistparti]] (AKP) og [[Raud Valallianse]] (RV) var avvikla for å samle kreftene på ytste venstrefløy i Noreg i eit nytt politisk parti. [[Raud Ungdom]] heldt fram som ungdomsorganisasjonen til partiet Raudt.

[[Marie Sneve Martinussen]] er partileiar frå 2023. [[Charlotte Therkelsen]] er nestleiar. [[Reidar Strisland]] er partisekretær. Leiaren i Raud Ungdom er [[Halvor Bergkvist]].

Raudt har 9 mandat på Stortinget og èin ordførar.

== Politisk plattform ==
Raudt har kamp mot forskjells-Noreg som si hovudsak.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|tittel = Rødt varsler kamp mot økte forskjeller|utgjevar = ABC Nyheter|url = http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/29/225059/rodt-varsler-kamp-mot-okte-forskjeller|vitja = 4. august 2015}}&lt;/ref&gt; Partiet er ei samanslåing av [[Raud Valallianse]] (RV) og [[Arbeidernes Kommunistparti]] (AKP). Raudt er eit revolusjonært, sosialistisk parti. Målet til partiet er å skapa eit samfunn utan [[utbytting]] og undertrykking, og som byggjer på [[rettferd]] og [[solidaritet]].

Raudt har sin historiske ideologiske bakgrunn i [[marxisme]]n og [[maoismen]].&lt;ref name = Prinsipprogram&gt;{{Kjelde www|url = https://rødt.no/prinsipprogram|tittel = Prinsipprogram|vitja = 26. januar 2019|utgjevar = Raudt}}&lt;/ref&gt; Partiet kallar seg ikkje [[kommunisme|kommunistisk]], slik forløparen AKP gjorde. Mange medlemar kjem òg frå andre politiske miljø og tradisjonar, mellom anna har den [[trotskisme|trotskistiske]] organisasjonen [[Internasjonale Sosialistar]] slutta seg til partiet.

== Historie ==
I samband med skipinga av det nye partiet vart Raud Valallianse og Arbeidernes Kommunistparti lagde ned. Raud Ungdom held fram som ungdomsorganisasjonen til partiet. Det var 260 delegater til stades under skipingsmøtet på Håndverkeren i [[Oslo]]. Namnet «Raudt» vart valt med 128 stemmer mot 71. Andre framlegg til namn var Raudt Val og Solidaritet. Fram til oktober 2007 brukte partiet formelt namnet [[Raud Valallianse]], på grunn av retningslinene i vallova{{manglar kjelde}}.

Ved [[fylkestingsvalet i 2007]] fekk RV/ Raudt 2,1 % av røystene, og gjorde sitt beste lokalval nokon gong sidan RV vart skipa. RV/ Raudt fekk i 2007 sin første ordførar i [[Risør kommune]], der [[Knut Henning Thygesen]] vart vald i [[direkteval av ordførar|direkteval]]. Partiet har likevel ikkje slått gjennom på landsbasis i så stor grad som ein hadde håpa, trass i stor entusiasme rundt sjølve partidanninga og mange nye medlemar og sympatisørar. Det har vorte trekt fram fleire moglege årsaker til dette, mellom anna intern strid i partiet og den aukande blokkdanninga i rikspolitikken som følgja av [[Regjeringa Stoltenberg II|det raudgrøne regjeringssamarbeidet]]. Ved [[stortingsvalet i 2009]] oppnådde Raudt 1,3% av røystene. Dette var ein framgang frå dei siste vala, men stod likevel ikkje i stil med forventningane i partiet. Heller ikkje i Raudt sine satsingsfylke, Oslo og Hordaland, vart resultatet godt nok, og partiet fekk inkje stortingsmandat.

Partiet har vore representert på [[Stortinget]] sidan 2017, då partileiar [[Bjørnar Moxnes]] vart vald inn for Oslo. Partiet har representantar i fleire fylkesting og kommunestyre.

Ved [[Stortingsvalet 2021|stortingsvalet i 2021]] fekk Raudt 4,7 % oppslutning, som gav 8 stortingsmandat. Dette var det beste resultatet partiet hadde fått ved nasjonale val sidan skipinga i 2007.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Valgresultat for Rødt|url=https://www.nrk.no/valg/2021/resultat/parti/R%C3%98DT/|website=NRK|accessdate=2025-03-05|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt;

Etter [[stortingsvalet 2025]] fekk partiet 5,3 % oppslutning. Raudt fekk då inn 9 mandat på Stortinget.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Valgresultat 2025|url=https://www.nrk.no/valg/2025/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt; I 2026 hadde partiet ordføraren i éin kommune: Charlotte Therkelsen i Kragerø.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Hun blir landets eneste Rødt-ordfører|url=https://www.nrk.no/nyheter/hun-blir-landets-eneste-rodt-ordforer-1.16597949|website=NRK|date=2023-10-16|accessdate=2025-03-05|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt;

== Valhistorikk ==
{|
|-
|'''Stortingsvalresultat'''

{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
! Årstal 
! Prosent av røystene
! Mandat
|-
| [[Stortingsvalet 2009|2009]]
| 1,3&amp;nbsp;%
| {{Infoboks parti/plassar|0|169|hex=#E73445}}
|-
| [[Stortingsvalet 2013|2013]]
| 1,1&amp;nbsp;%
| {{Infoboks parti/plassar|0|169|hex=#E73445}}
|-
| [[Stortingsvalet 2017|2017]]
| 2,4&amp;nbsp;%
| {{Infoboks parti/plassar|1|169|hex=#E73445}}
|-
|[[Stortingsvalet 2021|2021]]
|4,7 %
|{{Infoboks parti/plassar|8|169|hex=#E73445}}
|-
|[[Stortingsvalet 2025|2025]]
|5,3 %
|{{Infoboks parti/plassar|9|169|hex=#E73445}}
|}
| valign=&quot;top&quot; |'''Kommunevalresultat'''

{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
! Årstal 
! Prosent av røystene
|-
| 2007
| 1,9&amp;nbsp;%
|-
| 2011
| 1,5&amp;nbsp;%
|-
| 2015
| 2,0&amp;nbsp;%
|-
|2019
|3,8 %
|-
|2023
|3,5 %
|}

| &amp;nbsp;
| &amp;nbsp;
| &amp;nbsp;

| valign=&quot;top&quot; |'''Fylkestingsvalresultat'''

{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
! Årstal 
! Prosent av røystene
|-
| 2007
| 2,1&amp;nbsp;%
|-
| 2011
| 1,7&amp;nbsp;%
|-
| 2015
| 2,2&amp;nbsp;%
|-
|2019
|3,3 %
|-
|2023
|3,5 %
|}
|}

== Leiing ==
[[Fil:Valg 2009 016.jpg|mini|[[Torstein Dahle]] var siste leiar [[Rød Valgallianse|RV]] og den første i Raudt. Her er Dahle på stand for Raudt under [[Stortingsvalet 2009]].]]

=== Partileiarar ===
* 2007–2010 [[Torstein Dahle]]
* 2010–2012 [[Turid Thomassen]]
* 2012–2023 [[Bjørnar Moxnes]]
* 2023– [[Marie Sneve Martinussen]]

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* {{offisiell nettstad}}
* {{kjelde www|url=https://www.youtube.com/channel/UCnXkBK4rTokTs13KboQDb_A|tittel=Partiet Raudt på Youtube}}

{{Politiske parti i Noreg}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Raudt| ]]
[[Kategori:Norske politiske parti]]
[[Kategori:Sosialistiske parti]]
[[Kategori:Skipingar i 2007]]</text>
      <sha1>hto3be5pg3dygk2pgij8tqljft33rd9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Verksemd</title>
    <ns>0</ns>
    <id>66869</id>
    <revision>
      <id>3649378</id>
      <parentid>3589907</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T21:27:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Endring i tråd med bokmål wikipedia</comment>
      <origin>3649378</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="955" sha1="9ft0uug4arjh9wpz0d4lnasdae81q5z" xml:space="preserve">Ei '''verksemd''', eller '''føretak''', er ein [[organisasjon]] som produserer varer eller leverer tenester. Ein skil mellom privat verksemd og offentleg verksemd. Privat verksemd blir drive forretningsmessig ved at den sel varer eller tenester på [[marknad]]en. Offentleg verksemd  kan òg drivast forretningsmessig (statsbedrift eller annan offentleg eigd bedrift), men vil oftast vere ikkje-kommersiell og finansiert gjennom skatter eller avgifter.

Ei verksemd kan drivast i mange former, så som [[selskap]] eller [[enkeltpersonføretak]]. Det økonomiske omfanget av ei verksemd kan vere frå det heilt minimale ned mot grensa for [[hobby]] og den kan vere eit [[multinasjonalt føretak]]. Ei verksemd kan vere utan tilsette, bestå av berre ein person, eller ha mange tusen tilsette.

==Sjå også==
* [[Selskap]]
* [[Aksjeselskap]]

{{økonomispire}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Selskapsrett]]
[[Kategori:Økonomi]]
[[Kategori:Organisasjonar]]</text>
      <sha1>9ft0uug4arjh9wpz0d4lnasdae81q5z</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Selskap</title>
    <ns>0</ns>
    <id>66870</id>
    <revision>
      <id>3649377</id>
      <parentid>3607868</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T21:25:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Endring i tråd med bokmål wikipedia</comment>
      <origin>3649377</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3290" sha1="ek8fixsa4lebi4pg6ad3f3zlma4u2ry" xml:space="preserve">{{om|||fest}}

'''Selskap''' er ei samanslutning som er eigd av [[Fysisk person|fysiske]] eller [[Juridisk person|juridiske personar]] og rår over [[formue]]. Det er normalt også eit krav at selskapet driv på med noko. Vanlegvis vil dette vere av [[økonomi]]sk art, men dette er ikkje eit absolutt vilkår. Ein skil normalt mellom selskap og sjølveigande institusjonar ([[stiftelse]]). Definisjonen på eit selskap vil variere ut frå kva slags selskap det er snakk om.

Sjølve selskapet er ein [[juridisk person]], noko som inneber at det kan ha sjølvstendige rettar og pliktar uavhengig av sine eigarar. Selskapet kan mellom anna vere part i [[kontrakt]]ar, og det kan reise og motta søksmål ved [[domstol]]ane. 

Ansvarsforholdet for eigarane varierer ut frå kva selskapsform som er vald. I [[ansvarleg selskap]] svarar eigarane for risikoen ved drifta med alt dei eig, eller etter eigardel i det ansvarlege selskapet. I det siste tilfellet blir det kalla eit [[selskap med delt ansvar]] [[DA]]. I eit [[aksjeselskap]] svarar eigarane eller eigaren berre for den innskotne [[aksjekapital]]en.

==Ordsoge==
Ordet «selskap» er danna av det gamle [[Tysk|tyske]] ''selle'', som tyder ‘kamerat’, og viste opphavleg til «ei samling av venner». På [[Norrønt|gammalnorsk]] heitte det ''selskapr''.

Det [[Engelsk|engelske]] ordet ''company'' kjem frå [[Latin|latinske]] ''kompanium'', ‘brødreselskap’, og blir brukt både om fellesskap, foreiningar og ikkje minst kommersielle selskap. Den norske varianten [[kompani]] blir brukt på same måte om lag og firma med fleire eigarar, og dessutan i militæret om ei avdeling av [[Soldat|soldatar]]. Ordet «[[parti]]» betyr opphavleg del eller part av noko, og blir brukt på same måte som selskap både om ‘ei samling meiningsfellar’ og på [[engelsk]] også om ‘fest’ i forma «party».

Før blei gjerne uttrykket «selskap» brukt om foreiningar som ''[[Vitskap|vitskaplege]]'' eller ''[[litteratur|litterære]]'' ''selskap''. På engelsk blir eit slikt selskap kalla «society» etter det [[Latin|latinske]] ''societas''. Katolske ordenssamfunn og hemmelege foreiningar kan også omtalast som selskap, blant dei [[Jesuittordenen]], som på latin blir kalla ''Societas Jesu'', det vil seia «Jesu Selskap», og Guds ords selskap.

Frå slutten av [[1700-talet]] og framover oppstod det i ei rekkje vitskaplege [[akademi]] og selskap i [[Europa]], alt frå [[Royal Geographical Society]] til Selskapet for Psykisk Forskning og Det tyske selskapet for rasehygiene. Også i Noreg er det mange døme på samfunn og ideelle foreiningar med ordet selskap i namnet, blant dei [[Det Kgl. Selskap for Norges Vel|Det Kongelige Selskap for Noregs Vel]], Norsk-Tysk Selskap, [[Norsk Fysisk Selskap]], [[Norsk Astronomisk Selskap]], Norsk Skipsfartshistorisk Selskap, [[Redningsselskapet|Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning]], Norsk Bok- og Bibliotekhistorisk Selskap, Norsk Fuchsia Selskap og koret Oslo Chorale Selskap.

==Kjelder==
&lt;references/&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:no:Forening|Forening]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}},  den 26. mai 2025.''  
{{refslutt}}

{{økonomispire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Føretak| ]]
[[Kategori:Selskapsrett]]
[[Kategori:Organisasjonsteori]]</text>
      <sha1>ek8fixsa4lebi4pg6ad3f3zlma4u2ry</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649379</id>
      <parentid>3649377</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T21:30:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Sjå òg</comment>
      <origin>3649379</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3322" sha1="p2k6r5e151f3t8aeajjbrd094wt3240" xml:space="preserve">{{om|||fest}}

'''Selskap''' er ei samanslutning som er eigd av [[Fysisk person|fysiske]] eller [[Juridisk person|juridiske personar]] og rår over [[formue]]. Det er normalt også eit krav at selskapet driv på med noko. Vanlegvis vil dette vere av [[økonomi]]sk art, men dette er ikkje eit absolutt vilkår. Ein skil normalt mellom selskap og sjølveigande institusjonar ([[stiftelse]]). Definisjonen på eit selskap vil variere ut frå kva slags selskap det er snakk om.

Sjølve selskapet er ein [[juridisk person]], noko som inneber at det kan ha sjølvstendige rettar og pliktar uavhengig av sine eigarar. Selskapet kan mellom anna vere part i [[kontrakt]]ar, og det kan reise og motta søksmål ved [[domstol]]ane. 

Ansvarsforholdet for eigarane varierer ut frå kva selskapsform som er vald. I [[ansvarleg selskap]] svarar eigarane for risikoen ved drifta med alt dei eig, eller etter eigardel i det ansvarlege selskapet. I det siste tilfellet blir det kalla eit [[selskap med delt ansvar]] [[DA]]. I eit [[aksjeselskap]] svarar eigarane eller eigaren berre for den innskotne [[aksjekapital]]en.

==Ordsoge==
Ordet «selskap» er danna av det gamle [[Tysk|tyske]] ''selle'', som tyder ‘kamerat’, og viste opphavleg til «ei samling av venner». På [[Norrønt|gammalnorsk]] heitte det ''selskapr''.

Det [[Engelsk|engelske]] ordet ''company'' kjem frå [[Latin|latinske]] ''kompanium'', ‘brødreselskap’, og blir brukt både om fellesskap, foreiningar og ikkje minst kommersielle selskap. Den norske varianten [[kompani]] blir brukt på same måte om lag og firma med fleire eigarar, og dessutan i militæret om ei avdeling av [[Soldat|soldatar]]. Ordet «[[parti]]» betyr opphavleg del eller part av noko, og blir brukt på same måte som selskap både om ‘ei samling meiningsfellar’ og på [[engelsk]] også om ‘fest’ i forma «party».

Før blei gjerne uttrykket «selskap» brukt om foreiningar som ''[[Vitskap|vitskaplege]]'' eller ''[[litteratur|litterære]]'' ''selskap''. På engelsk blir eit slikt selskap kalla «society» etter det [[Latin|latinske]] ''societas''. Katolske ordenssamfunn og hemmelege foreiningar kan også omtalast som selskap, blant dei [[Jesuittordenen]], som på latin blir kalla ''Societas Jesu'', det vil seia «Jesu Selskap», og Guds ords selskap.

Frå slutten av [[1700-talet]] og framover oppstod det i ei rekkje vitskaplege [[akademi]] og selskap i [[Europa]], alt frå [[Royal Geographical Society]] til Selskapet for Psykisk Forskning og Det tyske selskapet for rasehygiene. Også i Noreg er det mange døme på samfunn og ideelle foreiningar med ordet selskap i namnet, blant dei [[Det Kgl. Selskap for Norges Vel|Det Kongelige Selskap for Noregs Vel]], Norsk-Tysk Selskap, [[Norsk Fysisk Selskap]], [[Norsk Astronomisk Selskap]], Norsk Skipsfartshistorisk Selskap, [[Redningsselskapet|Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning]], Norsk Bok- og Bibliotekhistorisk Selskap, Norsk Fuchsia Selskap og koret Oslo Chorale Selskap.

==Kjelder==
&lt;references/&gt;

== Sjå òg ==

* [[Verksemd]]
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:no:Forening|Forening]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}},  den 26. mai 2025.''  
{{refslutt}}

{{økonomispire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Føretak| ]]
[[Kategori:Selskapsrett]]
[[Kategori:Organisasjonsteori]]</text>
      <sha1>p2k6r5e151f3t8aeajjbrd094wt3240</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649423</id>
      <parentid>3649379</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T11:21:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Lenker</comment>
      <origin>3649423</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3332" sha1="jm8ybmozisfjgyl7tpnocbmguxboes4" xml:space="preserve">{{om|||fest}}

'''Selskap''' er ei samanslutning som er eigd av [[Fysisk person|fysiske]] eller [[Juridisk person|juridiske personar]] og rår over [[Kapital|formue]]. Det er normalt også eit krav at selskapet driv på med noko. Vanlegvis vil dette vere av [[økonomi]]sk art, men dette er ikkje eit absolutt vilkår. Ein skil normalt mellom selskap og sjølveigande institusjonar ([[stiftelse]]). Definisjonen på eit selskap vil variere ut frå kva slags selskap det er snakk om.

Sjølve selskapet er ein [[juridisk person]], noko som inneber at det kan ha sjølvstendige rettar og pliktar uavhengig av sine eigarar. Selskapet kan mellom anna vere part i [[kontrakt]]ar, og det kan reise og motta søksmål ved [[domstol]]ane. 

Ansvarsforholdet for eigarane varierer ut frå kva selskapsform som er vald. I [[ansvarleg selskap]] svarar eigarane for risikoen ved drifta med alt dei eig, eller etter eigardel i det ansvarlege selskapet. I det siste tilfellet blir det kalla eit selskap med delt ansvar [[DA]]. I eit [[aksjeselskap]] svarar eigarane eller eigaren berre for den innskotne [[Aksje|aksjekapitalen]].

==Ordsoge==
Ordet «selskap» er danna av det gamle [[Tysk|tyske]] ''selle'', som tyder ‘kamerat’, og viste opphavleg til «ei samling av venner». På [[Norrønt|gammalnorsk]] heitte det ''selskapr''.

Det [[Engelsk|engelske]] ordet ''company'' kjem frå [[Latin|latinske]] ''kompanium'', ‘brødreselskap’, og blir brukt både om fellesskap, foreiningar og ikkje minst kommersielle selskap. Den norske varianten [[kompani]] blir brukt på same måte om lag og firma med fleire eigarar, og dessutan i militæret om ei avdeling av [[Soldat|soldatar]]. Ordet «[[parti]]» betyr opphavleg del eller part av noko, og blir brukt på same måte som selskap både om ‘ei samling meiningsfellar’ og på [[engelsk]] også om ‘fest’ i forma «party».

Før blei gjerne uttrykket «selskap» brukt om foreiningar som ''[[Vitskap|vitskaplege]]'' eller ''[[litteratur|litterære]]'' ''selskap''. På engelsk blir eit slikt selskap kalla «society» etter det [[Latin|latinske]] ''societas''. Katolske ordenssamfunn og hemmelege foreiningar kan også omtalast som selskap, blant dei [[Jesuittordenen]], som på latin blir kalla ''Societas Jesu'', det vil seia «Jesu Selskap», og Guds ords selskap.

Frå slutten av [[1700-talet]] og framover oppstod det i ei rekkje vitskaplege [[akademi]] og selskap i [[Europa]], alt frå [[Royal Geographical Society]] til Selskapet for Psykisk Forskning og Det tyske selskapet for rasehygiene. Også i Noreg er det mange døme på samfunn og ideelle foreiningar med ordet selskap i namnet, blant dei [[Det Kgl. Selskap for Norges Vel|Det Kongelige Selskap for Noregs Vel]], Norsk-Tysk Selskap, [[Norsk Fysisk Selskap]], [[Norsk Astronomisk Selskap]], Norsk Skipsfartshistorisk Selskap, [[Redningsselskapet|Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning]], Norsk Bok- og Bibliotekhistorisk Selskap, Norsk Fuchsia Selskap og koret Oslo Chorale Selskap.

==Kjelder==
&lt;references/&gt;

== Sjå òg ==

* [[Verksemd]]
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:no:Forening|Forening]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}},  den 26. mai 2025.''  
{{refslutt}}

{{økonomispire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Føretak| ]]
[[Kategori:Selskapsrett]]
[[Kategori:Organisasjonsteori]]</text>
      <sha1>jm8ybmozisfjgyl7tpnocbmguxboes4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kongen i statsråd</title>
    <ns>0</ns>
    <id>79358</id>
    <revision>
      <id>3649417</id>
      <parentid>3023895</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T11:05:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdater</comment>
      <origin>3649417</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2156" sha1="khdsp4jvzjwjz78209iny10hpwd4z1q" xml:space="preserve">'''Kongen i statsråd''' er i [[Noreg]] den høgste [[Den utøvande makta|utøvande styresmakta]]. Ein person som møter i statsrådet kalles ein [[statsråd]]. 

Med kongen i statsråd meiner vi [[regjering]]a samla i møte leia av [[Konge]]n. Etter skikken vil alle saker som skal opp i statsråd vere diskutert på førehand ved ein regjeringskonferanse eller førebuande statsråd, som Kongen ikkje deltek i. 

Når det i norske lover er vist til at Kongen kan avgjere ei sak, blir det til vanleg meint ''Kongen i statsråd''. Men det hender òg at lova viser til Kongen personleg. Til dømes var det Kongen personleg som i [[1968]] gav [[kronprins]] [[Harald V av Noreg|Harald]] lov til å gifte seg med [[Dronning Sonja av Noreg|Sonja Haraldsen]], jf. [http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-003.html#36 Grl. § 36], rett nok etter konsultasjonar med regjeringsmedlemane og leiande politikarar. 

[[Grunnlova]] har reglar om statsråd i [http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-003.html#27 §§ 27] - [http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-003.html#31 31]. Dersom Kongen er utanlands eller sjuk, er det kronprinsen som leier statsrådet ([http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-003.html#41 § 41]), er han elles forhindra frå å møte, kan statsministeren leie statsrådet, som gjer vedtak i Kongens namn ([http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-003.html#13 § 13] og [http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-003.html#32 § 32]).

Vedtak fatta i statsråd vert kalla [[kongeleg resolusjon]]. Dersom kronprinsen leier møtet, brukar ein nemninga ''kronprinsregentens resolusjon''.

Før [[Den norske kyrkja]] vart skild frå staten i 2012, vart relevante kyrkjesakar avgjorde i ''[[kyrkjeleg statsråd]]''. Her møtt berre dei statsrådane som er medlem av Den norske kyrkja.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Rasmussen|first=Tarald|last2=Elstad|first2=Hallgeir|date=2024-11-26|title=statskirke|url=https://snl.no/statskirke|journal=Store norske leksikon|language=no}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
* ''Knophs oversikt over Norges rett'', 8. utg. [[Universitetsforlaget]] 1981 ISBN 82-00-05531-0

[[Kategori:Noreg]]</text>
      <sha1>khdsp4jvzjwjz78209iny10hpwd4z1q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kvadrat kjøpesenter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>81407</id>
    <revision>
      <id>3649357</id>
      <parentid>3465101</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:33:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Marcuspn flytte sida [[Steen &amp; Strøm Kvadrat]] til [[Kvadrat (kjøpesenter)]]: Heiter berre Kvadrat no</comment>
      <origin>3465101</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="736" sha1="fffyf3swkbpv4cyrbw741q9lt1nxmpb" xml:space="preserve">[[Fil:Kvadrat(Jarvin).jpg|mini|Hovudinngangen til Kvadrat {{Foto|Jarvin}}]]
'''Steen &amp; Strøm Kvadrat''', opphavleg berre '''Kvadrat''', er eit [[kjøpesenter]] i [[Sandnes]] kommune i Rogaland, som ligg på [[Lura]], nær kommunegrensa til [[Stavanger]]. Handlesenteret er eitt av dei største i Noreg. Det har 160 ulike butikkar og ei flatevidd på 84&amp;nbsp;912&amp;nbsp;m&amp;sup2;.

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.kvadrat.no/SteenStrom2/templates/StartPage.aspx?id=1014 Nettstad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080124185350/http://www.kvadrat.no/SteenStrom2/templates/StartPage.aspx?id=1014 |date=2008-01-24 }}
{{spire|Rogaland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjøpesenter i Rogaland]]
[[Kategori:Næringsliv i Sandnes]]</text>
      <sha1>fffyf3swkbpv4cyrbw741q9lt1nxmpb</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649359</id>
      <parentid>3649357</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:34:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdater</comment>
      <origin>3649359</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="513" sha1="ti42dnflnm2wrfnf392ktfe29zzkdvp" xml:space="preserve">[[Fil:Kvadrat(Jarvin).jpg|mini|Hovudinngangen til Kvadrat {{Foto|Jarvin}}]]
'''Kvadrat''', er eit [[kjøpesenter]] i [[Sandnes]] kommune i Rogaland, som ligg på [[Lura]], nær kommunegrensa til [[Stavanger]].

Handlesenteret er eitt av dei største i Noreg. Det har 160 ulike butikkar og ei flatevidd på 84&amp;nbsp;912&amp;nbsp;m&amp;sup2;.{{Treng kjelde}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [https://kvadrat.no/ Nettstad]
{{spire|Rogaland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjøpesenter i Rogaland]]
[[Kategori:Næringsliv i Sandnes]]</text>
      <sha1>ti42dnflnm2wrfnf392ktfe29zzkdvp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Traktorprodusentar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>85660</id>
    <revision>
      <id>3649339</id>
      <parentid>3629597</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T17:22:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>1000mm</username>
        <id>39012</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fjerner lokalt koda IW, dette tek Wikidata seg av</comment>
      <origin>3649339</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6953" sha1="fdnmp7ykaaehhvkp8t9hlko0ydwey31" xml:space="preserve">[[fil:Vierscharige wentelploeg.jpg|mini|høgre]]

Dette er ei liste over noverande [[traktor]]produsentar og omfattar ikkje [[tidlegare traktorprodusentar]].

==A==
* Aebi [http://www.aebi.com/]
* [[Allis-Gleaner Company Corporation‎|AGCO]] [http://www.agcocorp.com/]
**  [[AGCO Tractors]] [http://www.agcoiron.com/]
**  [[AGCO Allis]] [http://www.agcoallis.com.ar/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070704180155/http://www.agcoallis.com.ar/ |date=2007-07-04 }}
**  [[Challenger Tractors|Challenger]] [http://www.challenger.agcocorp.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070621060726/http://www.challenger.agcocorp.com/ |date=2007-06-21 }}[http://www.challenger-ag.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090605015848/http://www.challenger-ag.com/ |date=2009-06-05 }}
**  [[Fendt]] [http://www.fendt.com/]
**  [[Massey Ferguson]] [http://www.masseyferguson.com]
**  [[Valtra]] [http://www.valtra.com/]
* [[Agrale]] [http://www.agrale.com.br/]
* Agria [http://www.agria.net/]
* [[Agrinar]] [http://www.agrinar.com.ar/]
* Agritech [http://www.agritech.ind.br/]
* AGT [http://www.rehos.cz/]
* [[Al-Ghazi]] [http://alghazitractors.com/]
* [[Antonio Carraro]] [http://www.antoniocarraro.it/]
* [[ARGO SpA]] [http://www.argospa.com/]
**  [[Landini (tractor)]] [http://www.landini.it/eng/gamma_impiego.asp?cod_impiego=03] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080421233534/http://www.landini.it/eng/gamma_impiego.asp?cod_impiego=03 |date=2008-04-21 }}
**  [[McCormick Tractors]] [http://www.mccormick-intl.com/]
**  SEP [http://www.sep.it/]
**  [[Valpadana]] [http://www.valpadana.it/index.htm]
* [[ArmaTrac]] [http://www.armatrac.com]

==B==
* Bahçe Traktorü [http://www.motosan.com/prod5.html]
* Barbieri [http://www.barbieri-fb.com/]
* [[Basak]] [http://www.basaktraktor.com.tr/]
* [[BCS SpA]] [http://www.bcs-ferrari.it/]
**  [[BCS Tractors|BCS]]
**  [[Ferrari Tractors|Ferrari]]
**  [[Pasquali]]
* BS [http://www.veam.com.vn/BS/default-e.htm]
* Buhler Versatile [https://www.versatile-ag.com/]

==C==
* [[Carraro]] (Agritalia) [http://www.antoniocarraro.it/]
* Changzhou
* [[Chelyabinsk]]
* [[Claas]] [http://www.claas.com/]
* [[CNH Global]] [http://www.cnh.com/]
**  [[Case IH]] [http://www.caseih.com/]
**  [[New Holland]] [http://www.newholland.com/]
**  [[Steyr Tractor|Steyr]] [http://www.steyr-traktoren.com/]
* Crystal [http://www.traktor.pl/]

==D==
* [[DaeDong]] [http://www.daedong.co.kr/]
* Dexheimer [http://www.dexheimer-traktor.de/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190801085910/http://dexheimer-traktor.de/ |date=2019-08-01 }}
* Desmond Equipment (Dezzi) [http://www.dezzi.co.za/]
* Dongfeng Agricultural Machinery Group (DFAM) [http://www.dfamgc.com/]

==E==
* [[Escorts]] [https://www.escortsgroup.com/]

==F==
* [[Force Motors]] [http://www.forcemotors.com/]

==G==
* [[Goldoni]] [https://www.goldoni.com/]

==H==
* [[Hindustan Machine Tools]] (HMT) [http://hmttractors.co.in/]
* Huanghai Jinma [http://www.jinma-tractor.com/]

==I==
* Iseki [http://www.iseki.co.jp/english/products/index.html]

==J==
* J. C. Bamford (JCB) [http://www.jcb.com/(g54i0055z4y2kn45od0hrzze)/products/product.aspx?rid=8&amp;ind=agriculture] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071214065855/http://www.jcb.com/(dnq5srejithtid55c0h252vc)/products/product.aspx?rid=8&amp;ind=agriculture |date=2007-12-14 }}
* [[Deere &amp; Company|John Deere]] [http://www.fk.no/article/archive/43/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090122211527/http://fk.no/article/archive/43/ |date=2009-01-22 }}

==K==
* [[Kharkiv traktorfabrikk|Kharkiv]] [http://xtz.ua/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140203235050/http://xtz.ua/ |date=2014-02-03 }}
* [[Kirovetz]] [https://kzgroup.ru/]
* Krieger [http://www.krieger-fahrzeugbau.de/]
* [[Kubota Corporation|Kubota]] [http://www.kubota.com]

==L==
* Limb [http://www.limb.si/]
* Lindner [http://www.lindner-traktoren.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141217170324/http://lindner-traktoren.com/ |date=2014-12-17 }}
* Lipetsk Tractor (LTZ) [http://www.ltz.ru/]
* LS Tractor [http://www.lstractor.co.kr/]
* Luzhong [http://www.lztractor.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090803223255/http://www.lztractor.com/ |date=2009-08-03 }}

==M==
* [[Mahindra &amp; Mahindra]] [http://www.mahindra.com/]
* Masini Agricole si Tractoare (MAT) [http://www.matcraiova.ro]
* [[MTZ Belarus]] [http://www.belarus-tractor.com/]

==O==
* Orumleh [http://www.otm.co.ir/]

==P==
* Pauny [http://www.pauny.com.ar/]
* [[Pronar]] [https://pronar.pl/ru/]

==R==
* Reform [http://www.reform-werke.com]
* Rehos [http://www.rehos.cz/]
* Rigitrac [http://www.rigitrac.ch/]

==S==
* Same Deutz-Fahr [http://www.samedeutz-fahr.com/]
**  [[Deutz-Fahr]] [http://www.samedeutz-fahr.com/deutz-fahr/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080512151024/http://www.samedeutz-fahr.com/deutz-fahr/ |date=2008-05-12 }}
**  Hurlimann [http://www.hurlimann.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050517013349/http://www.hurlimann.com/ |date=2005-05-17 }}
**  [[Lamborghini]] [http://www.lamborghini-tractors.com/]
**  SAME [http://www.samedeutz-fahr.com/same/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081208021828/http://www.samedeutz-fahr.com/same/ |date=2008-12-08 }}
* Sauerburger [http://www.sauerburger.de/]
* Saukville [http://www.saukvilletractor.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080714125136/http://www.saukvilletractor.com/ |date=2008-07-14 }}
* Schiltrac [http://www.schiltrac.ch/]
* Shandong Weituo [http://www.weituo.com/]
* Shanghau Reden [http://www.santalow.narod.ru/tractor.htm] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20020917201117/http://www.santalow.narod.ru/tractor.htm |date=2002-09-17 }}
* Shifeng [http://www.shifeng.com.cn/]
* Sichuan Chuanlong [http://www.clzb.com/]
* [[Sonalika]] [http://www.sonalika.com/]

==T==
* [[TAFE|Tractors And Farm Equipment]] (TAFE) [http://www.tafe.com/]
* Trantor [http://www.trantortractors.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090921063511/http://www.trantortractors.com/ |date=2009-09-21 }}
* Tumosan [http://www.tumosan.com.tr/]

==U==
* Ursus [http://www.ursus.com.pl/en/index_en.html]
* Uzel [http://www.uzeltraktor.com/]

==V==
* Vandel [http://www.vandel.fr/tracteur-vandel.asp]
* VenIran [http://www.veniran.com.ve/]
* VST Tillers [http://www.vsttillers.com/] (Mishubishi på lisens)

==Y==
* Yancheng Jinma Tractor Manufacturing Co. Ltd [http://jinmatractor.en.ecplaza.net/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081006065555/http://jinmatractor.en.ecplaza.net/ |date=2008-10-06 }}
* Yanmar Agritech [http://www.agritech.ind.br/]
* YTO [http://www.ytocorp.com/]

==Z==
* [[Zetor]] [http://www.zetor.cz/default.asp?nLanguageID=2] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081220165544/http://www.zetor.cz/default.asp?nLanguageID=2 |date=2008-12-20 }}

[[Kategori:Traktorprodusentar]]
[[Kategori:Lister]]</text>
      <sha1>fdnmp7ykaaehhvkp8t9hlko0ydwey31</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649342</id>
      <parentid>3649339</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T17:30:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Nettlenkjer i ref.</comment>
      <origin>3649342</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7854" sha1="2v3rue62gyjjl64ky2r7xo35k3zygz6" xml:space="preserve">[[fil:Vierscharige wentelploeg.jpg|mini|høgre]]

Dette er ei liste over noverande [[traktor]]produsentar og omfattar ikkje [[tidlegare traktorprodusentar]].

==A==
* Aebi&lt;ref&gt;[http://www.aebi.com/]&lt;/ref&gt;
* [[Allis-Gleaner Company Corporation‎|AGCO]]&lt;ref&gt;[http://www.agcocorp.com/]&lt;/ref&gt;
**  [[AGCO Tractors]]&lt;ref&gt;[http://www.agcoiron.com/]&lt;/ref&gt;
**  [[AGCO Allis]]&lt;ref&gt;[http://www.agcoallis.com.ar/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070704180155/http://www.agcoallis.com.ar/ |date=2007-07-04}}&lt;/ref&gt;
**  [[Challenger Tractors|Challenger]]&lt;ref&gt;[http://www.challenger.agcocorp.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070621060726/http://www.challenger.agcocorp.com/ |date=2007-06-21}}; [http://www.challenger-ag.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090605015848/http://www.challenger-ag.com/ |date=2009-06-05}}&lt;/ref&gt;
**  [[Fendt]]&lt;ref&gt;[http://www.fendt.com/]&lt;/ref&gt;
**  [[Massey Ferguson]]&lt;ref&gt;[http://www.masseyferguson.com]&lt;/ref&gt;
**  [[Valtra]]&lt;ref&gt;[http://www.valtra.com/]&lt;/ref&gt;
* [[Agrale]]&lt;ref&gt;[http://www.agrale.com.br/]&lt;/ref&gt;
* Agria&lt;ref&gt;[http://www.agria.net/]&lt;/ref&gt;
* [[Agrinar]]&lt;ref&gt;[http://www.agrinar.com.ar/]&lt;/ref&gt;
* Agritech&lt;ref&gt;[http://www.agritech.ind.br/]&lt;/ref&gt;
* AGT&lt;ref&gt;[http://www.rehos.cz/]&lt;/ref&gt;
* [[Al-Ghazi]]&lt;ref&gt;[http://alghazitractors.com/]&lt;/ref&gt;
* [[Antonio Carraro]]&lt;ref&gt;[http://www.antoniocarraro.it/]&lt;/ref&gt;
* [[ARGO SpA]]&lt;ref&gt;[http://www.argospa.com/]&lt;/ref&gt;
**  [[Landini (tractor)]]&lt;ref&gt;[http://www.landini.it/eng/gamma_impiego.asp?cod_impiego=03] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080421233534/http://www.landini.it/eng/gamma_impiego.asp?cod_impiego=03 |date=2008-04-21}}&lt;/ref&gt;
**  [[McCormick Tractors]]&lt;ref&gt;[http://www.mccormick-intl.com/]&lt;/ref&gt;
**  SEP&lt;ref&gt;[http://www.sep.it/]&lt;/ref&gt;
**  [[Valpadana]]&lt;ref&gt;[http://www.valpadana.it/index.htm]&lt;/ref&gt;
* [[ArmaTrac]]&lt;ref&gt;[http://www.armatrac.com]&lt;/ref&gt;

==B==
* Bahçe Traktorü&lt;ref&gt;[http://www.motosan.com/prod5.html]&lt;/ref&gt;
* Barbieri&lt;ref&gt;[http://www.barbieri-fb.com/]&lt;/ref&gt;
* [[Basak]]&lt;ref&gt;[http://www.basaktraktor.com.tr/]&lt;/ref&gt;
* [[BCS SpA]]&lt;ref&gt;[http://www.bcs-ferrari.it/]&lt;/ref&gt;
**  [[BCS Tractors|BCS]]
**  [[Ferrari Tractors|Ferrari]]
**  [[Pasquali]]
* BS&lt;ref&gt;[http://www.veam.com.vn/BS/default-e.htm]&lt;/ref&gt;
* Buhler Versatile&lt;ref&gt;[https://www.versatile-ag.com/]&lt;/ref&gt;

==C==
* [[Carraro]] (Agritalia)&lt;ref&gt;[http://www.antoniocarraro.it/]&lt;/ref&gt;
* Changzhou
* [[Chelyabinsk]]
* [[Claas]]&lt;ref&gt;[http://www.claas.com/]&lt;/ref&gt;
* [[CNH Global]]&lt;ref&gt;[http://www.cnh.com/]&lt;/ref&gt;
**  [[Case IH]]&lt;ref&gt;[http://www.caseih.com/]&lt;/ref&gt;
**  [[New Holland]]&lt;ref&gt;[http://www.newholland.com/]&lt;/ref&gt;
**  [[Steyr Tractor|Steyr]]&lt;ref&gt;[http://www.steyr-traktoren.com/]&lt;/ref&gt;
* Crystal&lt;ref&gt;[http://www.traktor.pl/]&lt;/ref&gt;

==D==
* [[DaeDong]]&lt;ref&gt;[http://www.daedong.co.kr/]&lt;/ref&gt;
* Dexheimer&lt;ref&gt;[http://www.dexheimer-traktor.de/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190801085910/http://dexheimer-traktor.de/ |date=2019-08-01}}&lt;/ref&gt;
* Desmond Equipment (Dezzi)&lt;ref&gt;[http://www.dezzi.co.za/]&lt;/ref&gt;
* Dongfeng Agricultural Machinery Group (DFAM)&lt;ref&gt;[http://www.dfamgc.com/]&lt;/ref&gt;

==E==
* [[Escorts]]&lt;ref&gt;[https://www.escortsgroup.com/]&lt;/ref&gt;

==F==
* [[Force Motors]]&lt;ref&gt;[http://www.forcemotors.com/]&lt;/ref&gt;

==G==
* [[Goldoni]]&lt;ref&gt;[https://www.goldoni.com/]&lt;/ref&gt;

==H==
* [[Hindustan Machine Tools]] (HMT)&lt;ref&gt;[http://hmttractors.co.in/]&lt;/ref&gt;
* Huanghai Jinma&lt;ref&gt;[http://www.jinma-tractor.com/]&lt;/ref&gt;

==I==
* Iseki&lt;ref&gt;[http://www.iseki.co.jp/english/products/index.html]&lt;/ref&gt;

==J==
* J. C. Bamford (JCB)&lt;ref&gt;[http://www.jcb.com/(g54i0055z4y2kn45od0hrzze)/products/product.aspx?rid=8&amp;ind=agriculture] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071214065855/http://www.jcb.com/(dnq5srejithtid55c0h252vc)/products/product.aspx?rid=8&amp;ind=agriculture |date=2007-12-14}}&lt;/ref&gt;
* [[Deere &amp; Company|John Deere]]&lt;ref&gt;[http://www.fk.no/article/archive/43/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090122211527/http://fk.no/article/archive/43/ |date=2009-01-22}}&lt;/ref&gt;

==K==
* [[Kharkiv traktorfabrikk|Kharkiv]]&lt;ref&gt;[http://xtz.ua/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140203235050/http://xtz.ua/ |date=2014-02-03}}&lt;/ref&gt;
* [[Kirovetz]]&lt;ref&gt;[https://kzgroup.ru/]&lt;/ref&gt;
* Krieger&lt;ref&gt;[http://www.krieger-fahrzeugbau.de/]&lt;/ref&gt;
* [[Kubota Corporation|Kubota]]&lt;ref&gt;[http://www.kubota.com]&lt;/ref&gt;

==L==
* Limb&lt;ref&gt;[http://www.limb.si/]&lt;/ref&gt;
* Lindner&lt;ref&gt;[http://www.lindner-traktoren.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141217170324/http://lindner-traktoren.com/ |date=2014-12-17}}&lt;/ref&gt;
* Lipetsk Tractor (LTZ)&lt;ref&gt;[http://www.ltz.ru/]&lt;/ref&gt;
* LS Tractor&lt;ref&gt;[http://www.lstractor.co.kr/]&lt;/ref&gt;
* Luzhong&lt;ref&gt;[http://www.lztractor.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090803223255/http://www.lztractor.com/ |date=2009-08-03}}&lt;/ref&gt;

==M==
* [[Mahindra &amp; Mahindra]]&lt;ref&gt;[http://www.mahindra.com/]&lt;/ref&gt;
* Masini Agricole si Tractoare (MAT)&lt;ref&gt;[http://www.matcraiova.ro]&lt;/ref&gt;
* [[MTZ Belarus]]&lt;ref&gt;[http://www.belarus-tractor.com/]&lt;/ref&gt;

==O==
* Orumleh&lt;ref&gt;[http://www.otm.co.ir/]&lt;/ref&gt;

==P==
* Pauny&lt;ref&gt;[http://www.pauny.com.ar/]&lt;/ref&gt;
* [[Pronar]]&lt;ref&gt;[https://pronar.pl/ru/]&lt;/ref&gt;

==R==
* Reform&lt;ref&gt;[http://www.reform-werke.com]&lt;/ref&gt;
* Rehos&lt;ref&gt;[http://www.rehos.cz/]&lt;/ref&gt;
* Rigitrac&lt;ref&gt;[http://www.rigitrac.ch/]&lt;/ref&gt;

==S==
* Same Deutz-Fahr&lt;ref&gt;[http://www.samedeutz-fahr.com/]&lt;/ref&gt;
**  [[Deutz-Fahr]]&lt;ref&gt;[http://www.samedeutz-fahr.com/deutz-fahr/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080512151024/http://www.samedeutz-fahr.com/deutz-fahr/ |date=2008-05-12}}&lt;/ref&gt;
**  Hurlimann&lt;ref&gt;[http://www.hurlimann.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050517013349/http://www.hurlimann.com/ |date=2005-05-17}}&lt;/ref&gt;
**  [[Lamborghini]]&lt;ref&gt;[http://www.lamborghini-tractors.com/]&lt;/ref&gt;
**  SAME&lt;ref&gt;[http://www.samedeutz-fahr.com/same/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081208021828/http://www.samedeutz-fahr.com/same/ |date=2008-12-08}}&lt;/ref&gt;
* Sauerburger&lt;ref&gt;[http://www.sauerburger.de/]&lt;/ref&gt;
* Saukville&lt;ref&gt;[http://www.saukvilletractor.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080714125136/http://www.saukvilletractor.com/ |date=2008-07-14}}&lt;/ref&gt;
* Schiltrac&lt;ref&gt;[http://www.schiltrac.ch/]&lt;/ref&gt;
* Shandong Weituo&lt;ref&gt;[http://www.weituo.com/]&lt;/ref&gt;
* Shanghau Reden&lt;ref&gt;[http://www.santalow.narod.ru/tractor.htm] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20020917201117/http://www.santalow.narod.ru/tractor.htm |date=2002-09-17}}&lt;/ref&gt;
* Shifeng&lt;ref&gt;[http://www.shifeng.com.cn/]&lt;/ref&gt;
* Sichuan Chuanlong&lt;ref&gt;[http://www.clzb.com/]&lt;/ref&gt;
* [[Sonalika]]&lt;ref&gt;[http://www.sonalika.com/]&lt;/ref&gt;

==T==
* [[TAFE|Tractors And Farm Equipment]] (TAFE)&lt;ref&gt;[http://www.tafe.com/]&lt;/ref&gt;
* Trantor&lt;ref&gt;[http://www.trantortractors.com/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090921063511/http://www.trantortractors.com/ |date=2009-09-21}}&lt;/ref&gt;
* Tumosan&lt;ref&gt;[http://www.tumosan.com.tr/]&lt;/ref&gt;

==U==
* Ursus&lt;ref&gt;[http://www.ursus.com.pl/en/index_en.html]&lt;/ref&gt;
* Uzel&lt;ref&gt;[http://www.uzeltraktor.com/]&lt;/ref&gt;

==V==
* Vandel&lt;ref&gt;[http://www.vandel.fr/tracteur-vandel.asp]&lt;/ref&gt;
* VenIran&lt;ref&gt;[http://www.veniran.com.ve/]&lt;/ref&gt;
* VST Tillers&lt;ref&gt;[http://www.vsttillers.com/]&lt;/ref&gt; (Mishubishi på lisens)

==Y==
* Yancheng Jinma Tractor Manufacturing Co. Ltd&lt;ref&gt;[http://jinmatractor.en.ecplaza.net/] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081006065555/http://jinmatractor.en.ecplaza.net/ |date=2008-10-06}}&lt;/ref&gt;
* Yanmar Agritech&lt;ref&gt;[http://www.agritech.ind.br/]&lt;/ref&gt;
* YTO&lt;ref&gt;[http://www.ytocorp.com/]&lt;/ref&gt;

==Z==
* [[Zetor]]&lt;ref&gt;[http://www.zetor.cz/default.asp?nLanguageID=2] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081220165544/http://www.zetor.cz/default.asp?nLanguageID=2 |date=2008-12-20}}&lt;/ref&gt;

==Kjelder==
&lt;references/&gt;

[[Kategori:Traktorprodusentar]]
[[Kategori:Lister]]</text>
      <sha1>2v3rue62gyjjl64ky2r7xo35k3zygz6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Alta kyrkje</title>
    <ns>0</ns>
    <id>90221</id>
    <revision>
      <id>3649391</id>
      <parentid>3531280</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:32:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sailko</username>
        <id>4465</id>
      </contributor>
      <origin>3649391</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1950" sha1="smc3da4tpfdy5jl8lrnqkuhqmyi2v4s" xml:space="preserve">{{om|gamle Alta kyrkje|den nye kyrkja|Nordlyskatedralen - Alta kyrkje}}

{{Infoboks kyrkje
| bilete = Alta,_chiesa_evangelica_cittadina,_esterno_04.jpg
| foto = {{foto|C. Hill}}
| land = Noreg
| fylke = Finnmark
| kommune = Alta
| kyrkjesamfunn = Den norske kyrkja
| bispedøme = [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]]
| prosti = [[Alta prosti|Alta]]
| fellesråd = [[Alta kommune|Alta]]
| sokn = [[Alta sokn|Alta]]
| innvigd = 1. oktober 1858
| endringar = Ombygd 1945-1948, 1977 og 2005-06
| kyrkjegard = Ved kyrkja
| type = [[Langkyrkje]]
| periode = 
| arkitekt = [[Stephen Henry Thomas]]
| teknikk = Tømra
| materiale = Tre
| sitjeplassar = 230
}}

'''Alta kyrkje''' er ei [[langkyrkje]] frå 1858 i [[Alta kommune]] i [[Finnmark fylke|Finnmark]]. 

[[Fil:Alta kyrkje Wilse.jpeg|mini|venstre|180px|Alta kyrkje på eit bilete av [[Anders Beer Wilse]] frå 1910.]]
Byggverket er i tømmer og har 230 sitjeplassar. Ho er teikna av engelskmannen [[Stephen Henry Thomas]] som var direktør ved Kopparverket i Kåfjord.&lt;ref&gt;{{Kjelde www |url= http://www.alta.museum.no/sider/tekst.asp?side=160|tittel= Kopperverket i Kåfjord|vitja= 19. juli 2015|utgjevar=[[Alta museum]]}}&lt;/ref&gt;

Kyrkja, som vart innvigd i 1858 av biskop [[Knud Gislesen]], er den eldste bygningen i Alta sentrum. Det første [[orgel]]et vart innvigd [[pinsedag]]en 1880. I sluttfasen av [[andre verdskrigen]] vart kyrkja sterkt ramponert, og først julaftan 1945 kunne kyrkja takast i bruk att. Ho er sidan utbetra fleire gonger, sist i 2005/06. 

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
* {{Kirkesøk}}

== Bakgrunnsstoff ==
* {{kulturminne|83773}}
{{Kyrkjene i Alta prosti}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kyrkjer i Alta]]
[[Kategori:Kyrkjer i Alta prosti]]
[[Kategori:Bygningar i Finnmark og Nord-Troms frå før 1944]]
[[Kategori:Norske kyrkjer frå 1850-åra]]
[[Kategori:Kulturminne i Alta]]
[[Kategori:Langkyrkjer i Nord-Hålogaland bispedømme]]
[[Kategori:1858 i Noreg]]</text>
      <sha1>smc3da4tpfdy5jl8lrnqkuhqmyi2v4s</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649397</id>
      <parentid>3649391</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:52:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>-gammal fotoparam.</comment>
      <origin>3649397</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1924" sha1="b4rqcgxevmr2cjfjv76dhovqsf6qfwk" xml:space="preserve">{{om|gamle Alta kyrkje|den nye kyrkja|Nordlyskatedralen - Alta kyrkje}}

{{Infoboks kyrkje
| bilete = Alta,_chiesa_evangelica_cittadina,_esterno_04.jpg
| land = Noreg
| fylke = Finnmark
| kommune = Alta
| kyrkjesamfunn = Den norske kyrkja
| bispedøme = [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]]
| prosti = [[Alta prosti|Alta]]
| fellesråd = [[Alta kommune|Alta]]
| sokn = [[Alta sokn|Alta]]
| innvigd = 1. oktober 1858
| endringar = Ombygd 1945-1948, 1977 og 2005-06
| kyrkjegard = Ved kyrkja
| type = [[Langkyrkje]]
| periode = 
| arkitekt = [[Stephen Henry Thomas]]
| teknikk = Tømra
| materiale = Tre
| sitjeplassar = 230
}}

'''Alta kyrkje''' er ei [[langkyrkje]] frå 1858 i [[Alta kommune]] i [[Finnmark fylke|Finnmark]]. 

[[Fil:Alta kyrkje Wilse.jpeg|mini|venstre|180px|Alta kyrkje på eit bilete av [[Anders Beer Wilse]] frå 1910.]]
Byggverket er i tømmer og har 230 sitjeplassar. Ho er teikna av engelskmannen [[Stephen Henry Thomas]] som var direktør ved Kopparverket i Kåfjord.&lt;ref&gt;{{Kjelde www |url= http://www.alta.museum.no/sider/tekst.asp?side=160|tittel= Kopperverket i Kåfjord|vitja= 19. juli 2015|utgjevar=[[Alta museum]]}}&lt;/ref&gt;

Kyrkja, som vart innvigd i 1858 av biskop [[Knud Gislesen]], er den eldste bygningen i Alta sentrum. Det første [[orgel]]et vart innvigd [[pinsedag]]en 1880. I sluttfasen av [[andre verdskrigen]] vart kyrkja sterkt ramponert, og først julaftan 1945 kunne kyrkja takast i bruk att. Ho er sidan utbetra fleire gonger, sist i 2005/06. 

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
* {{Kirkesøk}}

== Bakgrunnsstoff ==
* {{kulturminne|83773}}
{{Kyrkjene i Alta prosti}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kyrkjer i Alta]]
[[Kategori:Kyrkjer i Alta prosti]]
[[Kategori:Bygningar i Finnmark og Nord-Troms frå før 1944]]
[[Kategori:Norske kyrkjer frå 1850-åra]]
[[Kategori:Kulturminne i Alta]]
[[Kategori:Langkyrkjer i Nord-Hålogaland bispedømme]]
[[Kategori:1858 i Noreg]]</text>
      <sha1>b4rqcgxevmr2cjfjv76dhovqsf6qfwk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Stormfuglfamilien</title>
    <ns>0</ns>
    <id>97529</id>
    <revision>
      <id>3649392</id>
      <parentid>3509940</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:33:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Taksonomi og utvikling */ Arabarpetrell &gt; sokotrapetrell</comment>
      <origin>3649392</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11154" sha1="j6zrs0sreidwplh9e8yf2btk2rriv45" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Pterodroma hasitataPCCA20070623-3608B.jpg
| bilettekst = [[Vestindiapetrell]] ''Pterodroma hasitata'' {{foto|Patrick Coin}}
}}
'''Stormfuglfamilien''' (''Procellariidae'') er ei gruppe av sjøfugl som femnar om [[havhestar]], [[Pterodroma|«eigentlege» petrellar]], [[kvalfuglar]], [[lirer]] og [[dukkpetrellar]]. Saman med [[albatrossfamilien]] og [[stormsvalefamilien]] utgjer stormfuglfamilien ordenen stormfuglar, ''[[Procellariiformes]]''. 

''Procellariidae'' er den mest talrike familien av ordenen stormfuglar, og held dei mest varierte artane. Fuglane i familien varierer i storleik frå kjempepetrellane som er nesten like store som albatrossane, til kvalfuglane, som er så små som dei største stormsvalene. Dei lever av [[fisk]], [[blekksprut]] og [[krepsdyr]], mange tar òg utkast frå [[fiskebåt]]ar og daud fisk. Alle artar driv fangst over store avstandar og fleire foretar transekvatoriale [[Fuglemigrasjon|migrasjonar]]. Dei dannar koloniar og er [[Monogami|monogame]]. Alle artar legg eitt [[egg]] per hekkesesong. Rugeperioden og perioden fram til ungane er sjølvstendige er svært lang samanlikna med tilsvarande periode hos andre fuglefamiliar. 

Somme artar av stormfuglfamilien har ein bestand på fleire millionar par medan andre artar har mindre enn 200 attlevande individ. Menneske har tradisjonelt utnytta fleire artar av havhestar og lirer som mat, til brennstoff og til agn, ein praksis som held fram på ein kontrollert måte i dag. Fleire artar er trua av introduserte artar som åtakar ungar og vaksne i hekkekoloniane og dei er òg trua av [[linefiske]]t.

Det finst klassifisert nær 100 artar i 16 slekter.&lt;ref name=&quot;ioc&quot;/&gt; I norske farvatn er det registrert sju artar frå denne familien, den mest vanlege er [[havhest]], meir sjeldan [[grålire]] og [[havlire]].&lt;ref name=&quot;aobs&quot;/&gt;

== Taksonomi og utvikling ==
Mange taksonomiar har halde dukkpetrellar, ''[[Pelecanoides]]'', utanfor familien ''Procellariidae''. Eigenarten til [[dukkpetrellar]] har hatt brei stønad, men frå 2016 vart dukkpetrellane fletta inn i stormfuglfamilien i 'eBird/Clements Checklist'.&lt;ref name=&quot;ebird&quot;/&gt; 

I tradisjonell taksonomi er familien ''Procellariidae'' delt inn i fire ganske ulike grupper: [[havhestar]], [[Pterodroma|«eigentlege» petrellar]], [[kvalfuglar]], og [[lirer]]. Etter 2016 kom i tillegg dukkpetrellar som ei eigen gruppe.

* Havhestar i ei utvida tyding femnar om dei to artane av ''[[Fulmarus]]'', [[havhest]] og [[sørhavhest]], dessutan [[kjempepetrellar]], [[snøpetrell]], [[antarktispetrell]] og [[flekkpetrell]]. Denne gruppa er har internt stort mangfald med artar som varierer i levemåtar og utsjånad, men dei er knytt saman morfologisk av eigenskapar ved hovudskallen, spesielt det lange, iaugefallande saltutsondringsrøret.
* Dei fire dukkpetrellane er dei minste i familien med lengder på rundt 20 cm og vengespenn på 33 cm. Dei er kompakte fuglar med korte venger som er tilpassa bruk under vatn. Dei har ei karakteristisk surrande flukt og stuper rett ned i vatnet utan å setje seg på overflata. Dei blir sannsynlegvis verande heile året i sjøane nær hekkeplassane. 
* «Eigentlege» petrellar, på [[engelsk språk]] kalla 'gadfly petrels', dei som flyg «hulter til bulter» er det ca. 34 artar i slekta ''[[Pterodroma]]''. Artane varierer frå små til mellomstore, 26-46 cm, har lange venger med kort nebb med krok i enden. 
* Kvalfuglar er seks artar av «eigentlege» kvalfuglar i slekta ''[[Pachyptila]]'' og ofte òg den monotypiske og nært slekta [[blåpetrell]], ''Halobaena caerulea''. Tre artar i gruppa har store nebb fylt med lamellar som dei nyttar til å filtrere plankton nett som bardekvalane gjer, men namnet kvalfugl stammar frå tilknytinga til kvalar, ikkje nebbfunksjonen. Dette er små stormfuglar, 25-30 cm, med gråblå, mønstra fjørdrakt, alle i [[Sørishavet]]. 
* Lirer er tilpassa fangst av byttedyr med hjelp av dukking i staden for å plukke føda på havoverflata som andre i familien. Ein art har vore registrert djupare enn 30 meter. Mange artar lirer er òg kjente for lange transekvatoriale [[Fugletrekk|trekk]]. 
:Lirer inkluderer om lag 20 artar i slekta ''[[Puffinus]]'', sju i ''[[Ardenna]]'' og dei fire ''[[Calonectris]]''-artane. Tradisjonelt òg dei fem store ''[[Procellaria]]''-artane. Om desse tre slektene alle er kjente kollektivt som lirer, har ''Procellaria'' '–petrell' i artsnamnet. 

Det finst nærare 100 nolevande artar av ''Procellariidae'' i 16 slekter. I tillegg kjenner ein tre eller fire artar som [[Oversyn fugleartar utdøydde etter år 1500|døydde ut etter år 1500]]. Oversyn av slekter og artar  i rekkjefølgje etter ''[[IOC World Bird List]]'' V12.1, 2022,&lt;ref name=&quot;ioc&quot;/&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':&lt;ref name=&quot;nof2020&quot;/&gt;
[[Fil:Fulmarus glacialis IMG 4651.JPG|mini|høgre|[[Havhest]] er ein kraftig bygd stormfugl som flyg på stive venger{{foto|Erlend Bjørtvedt}}]]
[[Fil:Antarctic Petrel, Antarctic Peninsula (5940362516).jpg|mini|høgre|[[Antarktispetrell]] ved [[Antarktishalvøya]] {{foto|Nigel Voaden}}]]
[[Fil:Pachyptila turtur subantarctica in flight 1 - SE Tasmania.jpg|mini|høgre|[[Alvekvalfugl]] aust for [[Tasmania]] {{foto|JJ Harrison}}]]
[[Fil:Bermuda Petrel From The Crossley ID Guide Eastern Birds, crop.jpg|mini|høgre|[[Bermudapetrell]]  {{foto|Richard Crossley}}]]  &lt;!--
[[File:FFFFFFFF|mini|høgre|[[***]] RRRR {{foto|CCC}}]]--&gt;

;Slekt ''[[Macronectes]]''
* [[Sørkjempepetrell]], ''Macronectes giganteus'', Southern Giant Petrel, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Nordkjempepetrell]], ''Macronectes halli'', Northern Giant Petrel, &lt;small&gt;Mathews, 1912, (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Fulmarus]]''
* [[Havhest]], ''Fulmarus glacialis'', Northern Fulmar, &lt;small&gt;(Linnaeus, 1761), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sørhavhest]], ''Fulmarus glacialoides'', Southern Fulmar, &lt;small&gt;(Smith, A, 1840), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''Thalassoica''
* [[Antarktispetrell]], ''Thalassoica antarctica'', Antarctic Petrel, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''Daption''
* [[Flekkpetrell]], ''Daption capense'', Cape Petrel, &lt;small&gt;(Linnaeus, 1758), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''Pagodroma''
* [[Snøpetrell]], ''Pagodroma nivea'', Snow Petrel, &lt;small&gt;(Forster, G, 1777), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''Halobaena''
* [[Blåpetrell]], ''Halobaena caerulea'', Blue Petrel, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Pachyptila]]''
* [[Breinebbkvalfugl]], ''Pachyptila vittata'', Broad-billed Prion, &lt;small&gt;(Forster, G, 1777), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Marionkvalfugl]], ''Pachyptila salvini'', Salvin's Prion, &lt;small&gt;(Mathews, 1912), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Antarktiskvalfugl]], ''Pachyptila desolata'', Antarctic Prion, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Smalnebbkvalfugl]], ''Pachyptila belcheri'', Slender-billed Prion, &lt;small&gt;(Mathews, 1912), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Alvekvalfugl]], ''Pachyptila turtur'', Fairy Prion, &lt;small&gt;(Kuhl, 1820), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Tjukknebbkvalfugl]], ''Pachyptila crassirostris'', Fulmar Prion, &lt;small&gt;(Mathews, 1912), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''Aphrodroma''
* [[Sølvvengpetrell]], ''Aphrodroma brevirostris'', Kerguelen Petrel, &lt;small&gt;(Lesson, R, 1831), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Pterodroma]]'' 
:er 34 artar av mellomstore til store petrellar som beitar på overflata av sjøen.

;Slekt ''[[Pseudobulweria]]''
* [[Reunionpetrell]], ''Pseudobulweria aterrima'', Mascarene Petrel, &lt;small&gt;(Bonaparte, 1857), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Brunhovudpetrell]], ''Pseudobulweria rostrata'', Tahiti Petrel, &lt;small&gt;(Peale, 1849), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Melanesiapetrell]], ''Pseudobulweria becki'', Beck's Petrel, &lt;small&gt;(Murphy, 1928), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Fijipetrell]], ''Pseudobulweria macgillivrayi'', Fiji Petrel, &lt;small&gt;(Gray, GR, 1860), (CR)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Procellaria]]''
* [[Gråpetrell]], ''Procellaria cinerea'', Grey Petrel, &lt;small&gt;Gmelin, JF, 1789, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Kvithakepetrell]], ''Procellaria aequinoctialis'', White-chinned Petrel, &lt;small&gt;Linnaeus, 1758, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Brillepetrell]], ''Procellaria conspicillata'', Spectacled Petrel, &lt;small&gt;Gould, 1844, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Fjellpetrell]], ''Procellaria parkinsoni'', Black Petrel, &lt;small&gt;Gray, GR, 1862, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Westlandpetrell]], ''Procellaria westlandica'', Westland Petrel, &lt;small&gt;Falla, 1946, (EN)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Calonectris]]''
* [[Kvitpannelire]], ''Calonectris leucomelas'', Streaked Shearwater, &lt;small&gt;(Temminck, 1836), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Poseidonlire]], ''Calonectris diomedea'', Scopoli's Shearwater, &lt;small&gt;(Scopoli, 1769), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Portugisarlire]], ''Calonectris borealis'', Cory's Shearwater, &lt;small&gt;(Cory, 1881), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kappverdelire]], ''Calonectris edwardsii'', Cape Verde Shearwater, &lt;small&gt;(Oustalet, 1883), (NT)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Ardenna]]''
* [[Kilehalelire]], ''Ardenna pacifica'', Wedge-tailed Shearwater, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grårygglire]], ''Ardenna bulleri'', Buller's Shearwater, &lt;small&gt;(Salvin, 1888), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Grålire]], ''Ardenna grisea'', Sooty Shearwater, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Smalnebblire]], ''Ardenna tenuirostris'', Short-tailed Shearwater, &lt;small&gt;(Temminck, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Chilelire]], ''Ardenna creatopus'', Pink-footed Shearwater, &lt;small&gt;(Coues, 1864), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Lysbeinlire]], ''Ardenna carneipes'', Flesh-footed Shearwater, &lt;small&gt;(Gould, 1844), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Storlire]], ''Ardenna gravis'', Great Shearwater, &lt;small&gt;(O'Reilly, 1818), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Puffinus]]'' 
:er 21 artar små og mellomstore lirer inkludert typearten [[havlire]], ''Puffinus puffinus''.

;Slekt ''[[Pelecanoides]]''
* [[Humboldtdukkpetrell]], ''Pelecanoides garnotii'', Peruvian Diving Petrel, &lt;small&gt;(Lesson, R &amp; Garnot, 1828), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Magellandukkpetrell]], ''Pelecanoides magellani'', Magellanic Diving Petrel, &lt;small&gt;(Mathews, 1912), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kortnebbdukkpetrell]], ''Pelecanoides georgicus'', South Georgia Diving Petrel, &lt;small&gt;Murphy &amp; Harper, 1916, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Smalnebbdukkpetrell]], ''Pelecanoides urinatrix'', Common Diving Petrel, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Bulweria]]''
* [[Spisshalepetrell]], ''Bulweria bulwerii'', Bulwer's Petrel, &lt;small&gt;(Jardine &amp; Selby, 1828), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sokotrapetrell]], ''Bulweria fallax'', Jouanin's Petrel, &lt;small&gt;Jouanin, 1955, (NT)&lt;/small&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonskat|Procellariidae}}

== Kjelder ==
*''Denne artikkelen var ei omsetjing av «[[:en:Procellariidae|Procellariidae]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. mars 2022'' 
;Referansar
{{reflist|refs= 
&lt;ref name=&quot;nof2020&quot;&gt;{{Referanse:NorskeFuglenamn2020}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;ioc&quot;&gt;Gill F, D Donsker &amp; P Rasmussen  (Eds). 2022. ''[https://www.worldbirdnames.org/new/ioc-lists/master-list-2/ IOC World Bird List (v12.1)]''. doi :  10.14344/IOC.ML.12.1  Henta 6. mars 2022&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=aobs&gt;{{Cite web| title = Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge| accessdate = 6. mars 2022| url = https://artsobservasjoner.no/}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;ebird&quot;&gt;{{Referanse:eBird v2016|lestdato=23. august 2016}}&lt;/ref&gt;
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stormfuglfamilien| ]]
[[Kategori:Stormfuglar]]</text>
      <sha1>j6zrs0sreidwplh9e8yf2btk2rriv45</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv</title>
    <ns>4</ns>
    <id>98800</id>
    <revision>
      <id>3649403</id>
      <parentid>3528719</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:03:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Legg til 2025 og 2026</comment>
      <origin>3649403</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1158" sha1="66qq5gwgghb2hxmk5ext9vlgt8bmp81" xml:space="preserve">[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2008|2008]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2009|2009]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2010|2010]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2011|2011]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2012|2012]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2013|2013]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2014|2014]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2015|2015]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2016|2016]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2017|2017]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2018|2018]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2019|2019]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2020|2020]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2021|2021]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2022|2022]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2023|2023]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2024|2024]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2025|2025]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2026|2026]]&lt;br /&gt;
----
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellar for 2006|Kjellar for 2006]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellar for 2007|Kjellar for 2007]]&lt;br /&gt;
[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellar for 2008|Kjellar for 2008]]&lt;br /&gt;</text>
      <sha1>66qq5gwgghb2hxmk5ext9vlgt8bmp81</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ceauru</title>
    <ns>0</ns>
    <id>99244</id>
    <revision>
      <id>3649402</id>
      <parentid>3462012</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:00:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649402</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3100" sha1="slvf9y5kllvllw5giuqyg9lyhdydld2" xml:space="preserve">'''Ceauru''' er namnet på ein kunstig innsjø i [[Romania]] som aldri vart bygd. Arbeidet vart starta i 1965 av det [[Kommunist-Romania|kommunistiske styret]] og innsjøen skulle få vatn frå fire elvar. Prosjektet vart rapportert ferdigstilt, men berre den innleiande byggefasen vart gjennomført. Tre milliardar [[rumensk leu|lei]] vart avsett og brukt på innsjøen, som visstnok skulle dekke om lag 200 [[km²]], ha ein kapasitet på 150 millionar [[m³]], og ligge sørvest for [[Târgu Jiu]] i [[Gorj fylke]].

== Historie ==
I 1965 starta styresmaktene i Romania arbeidet med å lage den menneskeskapte innsjøen Ceauru, ved hjelp av ei demning. Elvane [[Jiu]], [[Tismana]], [[Bistrița ved Jiu|Bistrița]] og [[Jaleș]] skulle fylle opp innsjøen. Dei tre sistnemnde elvane fekk endra elvefaret sitt for at dei skulle nå innsjøen. Over 2500 innbyggjarar måtte flytte frå dalen der innsjøen skulle ligge og husa deira vart øydelagde. I 1968 vart innsjøen rapportert ferdig for [[Nicolae Ceaușescu]] og byrja å dukke opp på kart.

Berre den første fasen av prosjektet vart derimot gjort ferdig. Eit dike vart bygd rundt den planlagde innsjøen. Fase to var å byggje sjølve demninga. Innsjøen skulle ha to funksjonar, ta imot flaumvatn når det var trong for det og verne gruvene i området, samt gje vatn til ein kraftstasjon som var under bygging lenger nede i dalen.

Det mislukka prosjektet vart oppdaga då ein person frå [[det rumenske kommunistpartiet]] vitja staden. Alle leiarane i byggeprosjektet vart arrestert og direktøren, kalla Dăncescu, vart dømd til døden. Etter kvart endra Ceaușescu dommen til 20 år i fengsel og sende han for å arbeide på [[Donau-Svartehav-kanalen]], der han døydde.

Seinare vart det bygd ein innsjø lenger nede i elva for å gje vatn til kraftverket der, men i tørkeperiodar går denne innsjøen tom for vatn.

== I dag ==
I dag har det vokse skog i området der innsjøen ville ha vore, og på fleire kart er innsjøen framleis teikna inn.

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lake Ceauru|Lake Ceauru]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. juli 2008.'' 
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* Ovidiu Ciutescu, Aura Stoenescu, [http://www.jurnalul.ro/articole/95012/megaescrocherie-lacul-fantoma-de-la-ceauru «Megaescrocherie: Lacul-fantomă de la Ceauru» («Den store svindelen. Fantomsjøen ved Ceauru»)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160303191113/http://jurnalul.ro/articole/95012/megaescrocherie-lacul-fantoma-de-la-ceauru |date=2016-03-03 }}, i ''[[Jurnalul Național]]'', 16. juni 2007, på rumensk
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.infoimobiliar.ro/maps/gorj.jpg Kart over Gorj fylke med Ceauru teikna inn sørvest for Târgu Jiu] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070929235807/http://www.infoimobiliar.ro/maps/gorj.jpg |date=2007-09-29 }}
* [http://wikimapia.org/#lat=44.954595&amp;lon=23.160124&amp;z=14&amp;l=0&amp;m=a&amp;v=2 Faktisk kart frå Wikimapia]

[[Kategori:Gorj fylke]]
[[Kategori:Innsjøar i Romania|Ceauru]]</text>
      <sha1>slvf9y5kllvllw5giuqyg9lyhdydld2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bistrița</title>
    <ns>0</ns>
    <id>100121</id>
    <revision>
      <id>3649350</id>
      <parentid>3566154</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:13:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3649350</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4097" sha1="kezenl2vz6ppjivqy81rxnmgkw8dlde" xml:space="preserve">{{om}}
{{geoboks|by
|bilete  = Bistriţa.jpg
|bilettekst = 
|våpen = ROU BN Bistrita CoA.jpg
|fylke = [[Bistrița-Năsăud fylke|Bistrița-Năsăud]]
|borgarmeister = Ioan Turc
|folketal_i_år = 2021
|folketal merknad = &lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|folketal = 78877
|høgd = 356
|postnummer =420008–420198
|retningsnummer =+40 02 40
|bilnummer =TL
}}

'''Bistrița'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Beszterce'', [[tysk]] ''Bistritz'', tidlegare ''Nösen'',&lt;ref&gt;[http://www.genealogienetz.de/reg/ESE/7burg_ac.html#bistritz Landsbyar i Siebenbürgen]. Vitja 11. april 2008.&lt;/ref&gt; transylvinsk saksisk ''Nîsner-Bistritz'', ''Nîzn'', ''Bästerts'', ''Bîsterts''}} er ein by i [[Transilvania]] i [[Romania]] og fylkeshovudstad i [[Bistrița-Năsăud fylke]]. Han ligg ved elva [[Bistrița ved Someș|Bistrița]] og har om lag 75&amp;nbsp;000 innbyggjarar.

== Historie ==
[[Pechenegar]] slo seg ned i området på 1100-talet etter dei vart angripe av [[kumanar]] og dei kalla området ''Besenyő''. Byen vart øydelagd av [[mongolar]] under [[den mongolske invasjonen av Europa|invasjonen deira av Europa]]. Dette er skildra i eit dokument frå 1241. Bistrița låg langs fleire handelsvegar og vart ein velståande handelsstasjon i [[mellomalderen]].

Bistrița vart ein [[fri keisarby]] i 1330. I 1353 fekk han rettar til å halde ein 15 dagar lang marknad og eit eige segl. I 1465 hadde festningsverka rundt byen 18 forsvarstårn og bastionar som forsvarte dei lokale [[laug]]a. Han vart òg forsvart av ei ''Kirchenburg'', ei festningskyrkje.

Han vart ein del av [[Romania]] etter 1919, men kom tilbake til Ungarn ein kort periode under [[den andre verdskrigen]].

== Busetnader ==
[[File:Bistrita jud Bistrita-Nasaud.svg|mini|300px|Kommunen Bistrița innanfor Bistrița-Năsăud fylke]]
Bistrița er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
! Busetnad !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Bistrița || 67 272 || 68 108
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ghinda}} || 643 || 664
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sărata}} || 998 || 1 144
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sigmir}} || 846 || 1 038
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Slătinița}} || 571 || 587
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Unirea}} || 2 477 || 3 932
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viișoara i Bistrița|Viișoara}} || 2 269 || 3 404
|}

==Merknader==
{{merknadar}}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 13. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bistrița|Bistrița]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. juli 2008.'' 
* ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Bistrița|Bistrița]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 13. oktober 2022.'' 
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bistrița-Năsăud fylke|Bistrita]]
[[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania|Bistrita]]
[[Kategori:Municipiu i Bistrița-Năsăud fylke|Bistrita]]</text>
      <sha1>kezenl2vz6ppjivqy81rxnmgkw8dlde</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Slatina i Romania</title>
    <ns>0</ns>
    <id>100137</id>
    <revision>
      <id>3649351</id>
      <parentid>3523607</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:15:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3649351</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2711" sha1="ac0898s75ctil6fzga9zkjpm7y43nhj" xml:space="preserve">{{geoboks|by
|namn = Slatina
|våpen =ROU OT Slatina CoA1.png
|fylke = [[Olt fylke|Olt]]
|borgarmeister = Darius Bogdan Valcov
|folketal_i_år = 2021
|folketal merknad = &lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|folketal = 63487
|høgd = 127 
|postnummer =
|retningsnummer =+40 02 49
|bilnummer =OT
}}
'''Slatina''' er ein by i [[Romania]] med om lag 65&amp;nbsp;000 innbyggjarar. Han er hovudstad i [[Olt fylke]] og ligg ved elva [[Olt]].

== Historie ==
Byen Slatina vart første gong nemnd 20. januar 1368 i eit offisielt dokument frå [[Vladislav I av Valakia|Vladislav I Vlaicu]], fyrste av [[Valakia]]. Dokumentet sa at kjøpmenn frå den [[Transilvania|transilvanske]] byen [[Brașov]] ikkje skulle betale toll når dei reiste gjennom Slatina. Ordet ''Slatina'' har [[slaviske|slavisk]] opphav og kjem frå ''Slam-tina'', som tyder «salt land» eller «salt vatn».

== Busetnader ==
[[File:Slatina jud Olt.png|mini|300px|Kommunen Slatina innanfor Olt fylke]]
Slatina er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
! Busetnad !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Slatina || 69 200 || 62 557
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cireașov}} || 1 093 || 930
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 15. april 2022
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Slatina, Romania|Slatina, Romania]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. juli 2008.'' 
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Olt fylke]]
[[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]]
[[Kategori:Municipiu i Olt fylke]]</text>
      <sha1>ac0898s75ctil6fzga9zkjpm7y43nhj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Călărași</title>
    <ns>0</ns>
    <id>100138</id>
    <revision>
      <id>3649352</id>
      <parentid>3574557</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:16:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3649352</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2942" sha1="cqqvxuw3cjkrmfc2w9vifwraba3nrds" xml:space="preserve">{{om}}
{{geoboks|by
|bilete = Calarasi-str. Prelungirea Bucuresti.jpg
|bilettekst = Frå sentrum av Călărași
|våpen = ROU CL Calarasi CoA1.png
|fylke = [[Călărași fylke|Călărași]]
|borgarmeister = Marius Dulce
|folketal_i_år = 2021
|folketal merknad = &lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|folketal = 58211
|høgd = 13 
|postnummer =910xxx
|retningsnummer =+40 02 42
|bilnummer =42
}}
'''Călărași''' ({{IPA|/kə.lə'raʃʲ/}}) er ein by i [[Romania]] og  hovudsete i [[Călărași fylke]]. Han har om lag 65&amp;nbsp;000 innbyggjarar og ligg søraust i landet ved breidda til elva [[Borcea]], ei sideelv til [[Donau]]. Byen ligg i regionen [[Valakia]], om lag 12 km frå grensa til [[Bulgaria]] og 125 km frå [[București]].

Byen er eit industrisenter for [[tømmer]] og [[papir]], mat- og glasproduksjon, tekstilar, medisinsk utstyr og [[tungindustri]]. 

== Historie ==
Călărași vart grunnlagd av fyrstane av Valakia som ein stasjon langs vegen til [[Istanbul]]. Denne vegen vart operert av ryttarar (''călărași''). Han utvikla seg til ein liten by og i 1834 vart han fylkeshovudstad. 

== Busetnader ==
[[File:Calarasi jud Calarasi.png|mini|300px|Kommunen Călărași innanfor Călărași fylke]]
Călărași er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
! Busetnad !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Călărași || 65 181 || 58 211
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 12. februar 2023
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Călărași|Călărași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. juli 2008.'' 
&lt;/div&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Autoritetsdata}}
{{SORTERINGSNYKEL:Calarasi}}
[[Kategori:Călărași fylke]]
[[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]]
[[Kategori:Municipiu i Călărași fylke]]</text>
      <sha1>cqqvxuw3cjkrmfc2w9vifwraba3nrds</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hunedoara</title>
    <ns>0</ns>
    <id>100140</id>
    <revision>
      <id>3649353</id>
      <parentid>3594515</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:18:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3649353</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3942" sha1="q31krs7i1p2senk6et0n3nbh0zqrcb1" xml:space="preserve">{{geoboks|by
|bilete = RO HD Corvin castle.jpg
|bilettekst = Hunyadslottet i Hunedoara
|våpen = Coa Romania Town Vajdahunyad History.svg
|fylke = [[Hunedoara fylke|Hunedoara]]
|borgarmeister = Dan Bobouțanu
|folketal_i_år = 2021
|folketal merknad = &lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|folketal = 50457
|høgd = 278 
|postnummer =331128
|retningsnummer =+40 02 54
|bilnummer =HD
}}
'''Hunedoara'''{{mrk|[[tysk]] ''Eisenmarkt'', [[ungarsk]] ''Vajdahunyad''}} er ein by i [[Romania]] i [[Hunedoara fylke]] i [[Transilvania]]. Han ligg i [[Elva Cerna|Cerna]]dalen nær Poiana Ruscă-fjella i [[Karpatane]]. Byen har om lag 50&amp;nbsp;000 innbyggjarar.

I Hunedoara ligg det gotiske [[Hunyadslottet]], som er knytt til [[Corvin]]-familien. Slottet var opphavleg ein liten kongeleg residens som vart gjeve til Vajk (rumensk ''Voicu'') av [[Sigismund av Det tysk-romerske riket]] i 1409. Sonen til Vajk, [[Johannes de Hunyad]], bygde ut slottet til ein gotisk residens i 1446.

I tillegg til den rumenske folkesetnaden er det òg ein del etniske ungarar og tyskarar i Hunedoara.

Byen hadde tidlegare det nest største stålverket i Romania, men dette er no nedlagt.

== Busetnader ==
[[File: Hunedoara jud Hunedoara.svg|mini|300px|Kommunen Hunedoara innanfor Hunedoara fylke]]
Hunedoara er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
! Busetnad !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Hunedoara || 57 885 || 48 097
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Răcăștia}} || 562 || 486
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Boș}} || 477 || 463
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Groș}} || 71 || 75
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hășdat}} || 386 || 348
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Peștișu Mare}} || 1 144 || 988
|}

=== Storbyområde ===
Det blir arbeidd med å etablere eit storbyområde som er tenkt å omfatte Hunedoara, fylkeshovudstaden [[Deva i Romania|Deva]], bykommunane [[Simeria]] og [[Călan]] ([[oraș]]) og dei tre mindre kommunane ([[comună]]) [[Băcia]], [[Cârjiți]], [[Pestișu Mic]].&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;/&gt;

==Merknader==
{{merknadar}}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 15. april 2022
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128
 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)''
 |vitja = 27. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 22. mai 2020
 |utgjevar = Libertatea
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hunedoara|Hunedoara]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. juli 2008.'' 
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Municipiu i Hunedoara fylke]]</text>
      <sha1>q31krs7i1p2senk6et0n3nbh0zqrcb1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vaslui</title>
    <ns>0</ns>
    <id>100141</id>
    <revision>
      <id>3649354</id>
      <parentid>3567067</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:19:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3649354</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2828" sha1="ih3txmk3igmaml4gsu7o3gkrzsvcvjg" xml:space="preserve">{{geoboks|by
|våpen = ROU VS Vaslui CoA.jpg
|fylke = [[Vaslui fylke|Vaslui]]
|borgarmeister = Vasile Pavăl
|folketal_i_år = 2021
|folketal merknad = &lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|folketal = 63035
|høgd = 110
|postnummer =731018
|retningsnummer =+40 02 35
|bilnummer =VS
}}
'''Vaslui''' er ein by i [[Romania]] med vel 60&amp;nbsp;000 innbyggjarar. Han er fylkeshovudstad i [[Vaslui fylke]]. Byen ligg i den historiske regionen [[Moldavia]].

I 1475 sigra den moldaviske fyrsten [[Stefan den Store]] over [[Det osmanske riket]] i [[slaget ved Vaslui]].

[[Gheorghe Mironescu]], statsminister i Romania i 1930-åra, vart fødd i Vaslui.

== Busetnader ==
[[File:Vaslui jud Vaslui.png|mini|300px|Kommunen Vaslui innanfor Vaslui fylke]]
Vaslui er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Vaslui || 49 792 || 58 297
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bahnari}} || 481 || 297
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brodoc}} || 885 || 585
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moara Grecilor}} || 1 568 || 1 556
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rediu i Vaslui|Rediu}} || 1 443 || 1 221
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viișoara i Vaslui by|Viișoara}} || 1 238 || 1 079
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar')
 |vitja = 27. mars 2023
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk')
 |språk = ro
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Vaslui|Vaslui]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, og «[[:en:|Vaslui]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 11. juli 2008.'' 
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Vaslui fylke]]
[[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]]
[[Kategori:Municipiu i Vaslui fylke]]</text>
      <sha1>ih3txmk3igmaml4gsu7o3gkrzsvcvjg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Giurgiu</title>
    <ns>0</ns>
    <id>100147</id>
    <revision>
      <id>3649355</id>
      <parentid>3554211</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:21:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3649355</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2815" sha1="adckjdleevbc7okxama78bbxmp5z4ie" xml:space="preserve">{{geoboks|by
|bilete = Giurgiu-clock-tower.jpg
|bilettekst = Klokketårnet i Giurgiu
|våpen = ROU GR Giurgiu CoA1.png
|fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]]
|borgarmeister = Lucian Iliescu
|folketal_i_år = 2021
|folketal merknad = &lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|folketal = 54551
|høgd = 25 
|postnummer =080301
|retningsnummer =+40 02 46
|bilnummer =GR
}}
'''Giurgiu''' er ein by i [[Romania]] og fylkeshovudstad i [[Giurgiu fylke]]. Han ligg i ein region som ein gong vart kalla [[Vlașca]]. Han ligg midt på ei mudderflate på venstresida av [[Donau]] tvers ovanfor byen [[Ruse i Bulgaria|Ruse]] i [[Bulgaria]]. Det ligg tre små øyar i elva utanfor byen og den største av desse vernar om ei hamn. Nord for byen ligg eit rikt [[korn]]område som vert kryssa av ei jernbanelinje til [[București]], den første linja som opna i Romania (1869). Giurgiu eksporterer tømmer, korn, salt og petroleum. 

[[Vennskapsbrua Giurgiu-Ruse]] ligg i nærleiken av byen og er den einaste som kryssar Donau mellom Bulgaria og Romania. 

== Busetnader ==
[[File:Giurgiu city.png|mini|300px|Kommunen Giurgiu innanfor Giurgiu fylke]]
Giurgiu er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Giurgiu || 61 353 || 54 551
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar')
 |vitja = 27. mars 2023
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk')
 |språk = ro
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Giurgiu|Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. juli 2008.'' 
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byar ved Donau]]
[[Kategori:Giurgiu fylke]]
[[Kategori:Fylkeshovudstader i Romania]]
[[Kategori:Municipiu i Giurgiu fylke]]</text>
      <sha1>adckjdleevbc7okxama78bbxmp5z4ie</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Roman i Romania</title>
    <ns>0</ns>
    <id>100149</id>
    <revision>
      <id>3649356</id>
      <parentid>3611553</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:22:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3649356</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2424" sha1="faxz9riahyt0ssaoo9p3l3d3e5g0p6t" xml:space="preserve">{{geoboks|by
|namn =  Roman 
|bilete = RO NT Roman Roman Voda gymnasium.jpg
|fylke = [[Neamț fylke|Neamț]]
|borgarmeister = Dan Laurențiu Leoreanu
|totalareal = 30.08
|folketal_i_år = 2021
|folketal merknad = &lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|folketal = 48644
|postnummer =611xxx
|retningsnummer =+40 02 33
|bilnummer =NT
}}
'''Roman''' er ein mellomstor by i [[Romania]] og den historiske regionen [[Moldavia]]. Han ligg 46&amp;nbsp;km aust for [[Piatra Neamț]] i [[Neamț fylke]] der elvane [[Siret]] og [[Moldovaelva]] renn saman.

Han har truleg fått namnet sitt frå den moldaviske [[voivode]]n [[Roman I av Moldavia]]. Den første sonen til Roman var [[Alexander den gode]] (Alexandru cel Bun).

== Busetnader ==
[[File:Roman in the Neamț County.svg|mini|300px|Kommunen Roman innanfor Neamț fylke]]
Roman er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
! Busetnad !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Roman || 50 713 || 48 644
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 15. april 2022
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Roman i Romania|Roman i Romania]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. juli 2008.'' 
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Municipiu i Neamț fylke]]</text>
      <sha1>faxz9riahyt0ssaoo9p3l3d3e5g0p6t</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skarvfamilien</title>
    <ns>0</ns>
    <id>100606</id>
    <revision>
      <id>3649394</id>
      <parentid>3426138</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:35:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <comment>/* Artslista */ Arabarskarv&gt;Arabiaskarv</comment>
      <origin>3649394</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8326" sha1="d9a1bdcgnpo0i3pd2c27e9z6y7xxio7" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Phalacrocorax-auritus-007.jpg 
| bilettekst = [[Totoppskarv]] ''Phalacrocorax auritus''
}} 
'''Skarvar''' er ein  [[biologisk familie|familie]], '''Phalacrocoracidae''',  med to slekter av til saman omtrent 40 fugleartar som lever av [[fisk]] ved [[kyst]]ar og i [[vassdrag]].  Dei finst på alle [[kontinent]], med unnatak av dei sentrale [[Stillehavet|Stillehavsøyane]]. 
__NOTOC__
== Skildring ==
Skarvar er middels til store [[vassfuglar]] og varierer i storleik frå [[pygmeskarv]], ''Phalacrocorax pygmaeus'', på så lite som 45&amp;nbsp;[[cm]] og 340&amp;nbsp;[[gram]] og til den ikkje-flygedyktige [[galapagosskarv]], ''Phalacrocorax harrisi'', med ein maksimal storleik på 100&amp;nbsp;cm og 5&amp;nbsp;kg i kroppsvekt. Den nyleg utdøydde brilleskarven ''Phalacrocorax perspicillatus'', vart jamvel større, opp til 6,3&amp;nbsp;kg. Dei fleste, inkludert nesten alle artar på den nordlege halvkula er i hovudsak mørke i fjørdrakta, medan somme på den sørlege halvkula er svarte og kvite, og nokre få, til dømes [[kvithalsflekkskarv]] på [[New Zealand]] er ganske fargerik. Mange artar har eit farga område på huda i ansiktet som kan lyse blått, oransje, raudt eller gult, og vanlegvis vert dette området meir klårt i farga i hekkesesongen. Nebbet er langt og tynt, overnebbet er bøygd ned i enden. Skarvar har symjehud mellom alle fire tærne, som slektningane sine. 

Dette er kystfuglar i større grad enn [[pelagisk]]e artar, i nokon grad har skarvar òg kolonisert vassdrag, som til dømes [[flodskarv]] i [[Sør-Amerika]], faktisk synest den opphavlege skarvstamfaren å ha vore ein ferskvassfugl, vurdert ut frå habitatet til dei eldste i utviklingslinja. Utbreiinga til denne gruppa er verda rundt, men dei har ikkje kolonisert dei sentrale Stillehavsøyane.

Alle skarvartar er fiskeetarar og fangstar på små [[ål]], [[fisk]] og til og med på [[Slange|vasslangar]]. Dei dukkar frå vassoverflata, mange artar gjer det karakteristiske halvstupet frå overflata før dei går ned.  Under vatnet vert dei kraftige føtene nytta til framdrift. Det finst målingar som viser at somme artar kan gå ned til ei djupn på&amp;nbsp;45 meter. 

Når skarvar er på land for kvile, held dei ofte vengene ut i sola. Ein detaljert studie av [[storskarv]] konkluderer med at det utan tvil er for å tørke fjørdrakta.&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Sellers, R. M.|year=1995|url=http://www.avibirds.com/pdf/A/Aalscholver28.pdf|title=Wing-spreading behavior of the cormorant ''Phalacrocorax carbo''|journal=Ardea|volume=83|pages=27–36|access-date=2019-12-28|archive-date=2018-10-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20181017163219/http://www.avibirds.com/pdf/A/Aalscholver28.pdf|url-status=unfit}}&lt;/ref&gt; Alle skarvar har gumpkjertelsekret som dei smørar på fjørene. 

Skarvar er kolonirugarar, dei rugar i tre, på holmar eller i klippeveggar. Egga er bleikblå i farga. Vanlegvis er det berre eit kull i året. Foreldra gulpar opp mat til ungane. Ungane har djupe klossete nebb som liknar meir på nebba til [[Pelikanfamilien|pelikanungar]] enn på nebbet til dei vaksne.

== Artslista ==
[[Fil:Cormorant diving for food in Morro Bay.jpg|mini|Skarv i halvstupet frå havoverflata{{foto|Mike Baird}}]]
[[Fil:Phalacrocorax brasilianus back.jpg|mini|[[Flodskarv]] spreier ut vengene i sola{{foto|Dario Sanches}}]]
[[Fil:Indian Cormorant (Br.) I IMG 8092.jpg|mini|[[Bengalskarv]], Kolkata, West Bengal, India{{Foto|J.M.Garg}}]]
Skarvar i rekkjefølgje etter [[eBird/Clements Checklist]] v2019&lt;ref name=&quot;ebird&quot;&gt;{{Referanse:eBird v2019|lestdato=22. desember 2019}}&lt;/ref&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':&lt;ref name=&quot;nof2017&quot;&gt;{{Referanse:NorskeFuglenamn‎2017}}&lt;/ref&gt;  
&lt;div class=&quot;references-small&quot; style=&quot;-moz-column-count:2; column-count:2;&quot;&gt;
;Slekt ''[[Microcarbo]]''
* [[Kortnebbskarv]], ''Microcarbo melanoleucos'', Little Pied Cormorant, &lt;small&gt;Vieillot, 1817, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Langhaleskarv]], ''Microcarbo africanus'', Long-tailed Cormorant, &lt;small&gt;Gmelin, JF, 1789, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kronskarv]], ''Microcarbo coronatus'', Crowned Cormorant, &lt;small&gt;Wahlberg, 1855, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Orientdvergskarv]], ''Microcarbo niger'', Little Cormorant, &lt;small&gt;Vieillot, 1817, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Dvergskarv]], ''Microcarbo pygmaeus'', Pygmy Cormorant, &lt;small&gt;Pallas, 1773, (LC)&lt;/small&gt;
;Slekt ''[[Phalacrocorax]]''
* [[Raudfotskarv]], ''Phalacrocorax gaimardi'', Red-legged Cormorant, &lt;small&gt;Garnot, 1828, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Blåhakeskarv]], ''Phalacrocorax penicillatus'', Brandt's Cormorant, &lt;small&gt;von Brandt, JF, 1837, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudmaskeskarv]], ''Phalacrocorax urile'', Red-faced Cormorant, &lt;small&gt;Gmelin, JF, 1789, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Beringskarv]], ''Phalacrocorax pelagicus'', Pelagic Cormorant, &lt;small&gt;Pallas, 1811, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Storskarv]], ''Phalacrocorax carbo'', Great Cormorant, &lt;small&gt;Linné, 1758, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Japanskarv]], ''Phalacrocorax capillatus'', Japanese Cormorant, &lt;small&gt;Temminck &amp; Schlegel, 1849, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kappskarv]], ''Phalacrocorax capensis'', Cape Cormorant, &lt;small&gt;Sparrman, 1788, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Benguelaskarv]], ''Phalacrocorax neglectus'', Bank Cormorant, &lt;small&gt;Wahlberg, 1855, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Arabiaskarv]], ''Phalacrocorax nigrogularis'', Socotra Cormorant, &lt;small&gt;Ogilvie-Grant &amp; Forbes, HO, 1899, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Bengalskarv]], ''Phalacrocorax fuscicollis'', Indian Cormorant, &lt;small&gt;Stephens, 1826, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvithalsflekkskarv]], ''Phalacrocorax punctatus'', Spotted Shag, &lt;small&gt;Sparrman, 1786, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svarthalsflekkskarv]], ''Phalacrocorax featherstoni'', Pitt Island Shag, &lt;small&gt;Buller, 1873, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Lagfiskeskarv]], ''Phalacrocorax sulcirostris'', Little Black Cormorant, &lt;small&gt;von Brandt, JF, 1837, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Australskarv]], ''Phalacrocorax varius'', Pied Cormorant, &lt;small&gt;Gmelin, JF, 1789, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Tasmanskarv]], ''Phalacrocorax fuscescens'', Black-faced Cormorant, &lt;small&gt;Vieillot, 1817, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Toppskarv]], ''Phalacrocorax aristotelis'', European Shag, &lt;small&gt;Linné, 1761, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Galapagosskarv]], ''Phalacrocorax harrisi'', Flightless Cormorant, &lt;small&gt;Rothschild, 1898, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Flodskarv]], ''Phalacrocorax brasilianus'', Neotropic Cormorant, &lt;small&gt;Gmelin, JF, 1789, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Totoppskarv]], ''Phalacrocorax auritus'', Double-crested Cormorant, &lt;small&gt;Lesson, R, 1831, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Magellanskarv]], ''Phalacrocorax magellanicus'', Magellanic Cormorant, &lt;small&gt;Gmelin, JF, 1789, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Guanoskarv]], ''Phalacrocorax bougainvillii'', Guanay Cormorant, &lt;small&gt;Lesson, 1837, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Bountyskarv]], ''Phalacrocorax ranfurlyi'', Bounty Islands Shag, &lt;small&gt;Ogilvie-Grant, 1901, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Vorteskarv]], ''Phalacrocorax carunculatus'', New Zealand King Shag, &lt;small&gt;Gmelin, 1789, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Bronseskarv]], ''Phalacrocorax chalconotus'', Stewart Island Shag, &lt;small&gt;Gray, 1845, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Chathamskarv]], ''Phalacrocorax onslowi'', Chatham Islands Shag, &lt;small&gt;Forbes, 1893, (CR)&lt;/small&gt;
* [[Aucklandskarv]], ''Phalacrocorax colensoi'', Auckland Islands Shag, &lt;small&gt;Buller, 1888, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Campbellskarv]], ''Phalacrocorax campbelli'', Campbell Islands Shag, &lt;small&gt;Filhol, 1878, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Sørgjeorgiaskarv]], ''Phalacrocorax georgianus'', South Georgia Shag, &lt;small&gt;Lönnberg, 1906, (NR)&lt;/small&gt;
* [[Knoppskarv]], ''Phalacrocorax atriceps'', Imperial Cormorant, &lt;small&gt;King, 1828, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Antarktisskarv]], ''Phalacrocorax bransfieldensis'', Antarctic Shag, &lt;small&gt;Murphy, 1936, (NR)&lt;/small&gt;
* [[Svartkinnskarv]], ''Phalacrocorax melanogenis'', Crozet Shag, &lt;small&gt;Blyth, 1860, (NR)&lt;/small&gt;
* [[Kerguelenskarv]], ''Phalacrocorax verrucosus'', Kerguelen Shag, &lt;small&gt;Cabanis, 1875, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitvengskarv]], ''Phalacrocorax nivalis'', Heard Island Shag, &lt;small&gt;Falla, 1937, (NR)&lt;/small&gt;
* [[Flekkfotskarv]], ''Phalacrocorax purpurascens'', Macquarie Shag, &lt;small&gt;Brandt, JF, 1837, (VU)&lt;/small&gt;

&lt;/div&gt; 
=== Kjelder ===
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
* ''Denne artikkelen byggjer på delar av «[[:en:Cormorant|Cormorant]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. august 2012''
 &lt;/div&gt;
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skarvfamilien| ]]
[[Kategori:Suliformes]]
[[Kategori:Sjøfuglar]]</text>
      <sha1>d9a1bdcgnpo0i3pd2c27e9z6y7xxio7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sviland</title>
    <ns>0</ns>
    <id>110488</id>
    <revision>
      <id>3649360</id>
      <parentid>3077743</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:35:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649360</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="976" sha1="224mh32jpuplspp8940e47oelryunns" xml:space="preserve">{{Infoboks norsk stad
|namn                   = Sviland
|bilete                 = Sviland.jpg
|biletstorleik          = 
|bilettekst             = Sviland {{byline|Jarle Vines}}
|kommune                = Sandnes
|fylke                  = Rogaland
|tettstadnummer         = 4515
|tekstposisjon          = 
|latd=58 |latm=49 |lats=26 
|longd=5 |longm=49 |longs=24 
|postnummer             = 4308 SANDNES
|ferdselsårer           = 
|innbyggjarnemning      = 
|preposisjon            = 
}} 
'''Sviland''' er ein [[tettstad]] i [[Sandnes kommune]] i [[Rogaland fylke|Rogaland]] fylke. Staden har {{beftett|4515}} og ligg åtte kilometers køyring søraust for [[Sandnes]] sentrum.

== Sjå òg ==
* [[Tettstader i Rogaland]]

== Kjelder ==
* [http://www.ssb.no/emner/01/01/20/tettstedkart/fylke11.pdf SSB: «Tettsteder og sentrumssoner. 1. januar 2005. Rogaland»]

{{spire|geografi|Rogaland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tettstader i Rogaland]]
[[Kategori:Geografi i Sandnes]]</text>
      <sha1>224mh32jpuplspp8940e47oelryunns</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Under arbeid</title>
    <ns>10</ns>
    <id>118583</id>
    <revision>
      <id>3649347</id>
      <parentid>3567469</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T18:59:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <comment>Amboks</comment>
      <origin>3649347</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="457" sha1="0h4dot1t9t8o6pyi7tewxgswvezbg8w" xml:space="preserve">{{Amboks
| type  = notice
| bilde = [[Fil:Gnome globe current event.svg|30px|link= ]]
| small={{{liten|{{{small|}}}}}}
| tekst = '''Under arbeid:''' Denne artikkelen er under arbeid, og er ikkje fullstendig ennå. Det kan ventast at artikkelen blir utvida og/eller omarbeidd.
 | nocat = {{{nocat|&lt;noinclude&gt;true&lt;/noinclude&gt;}}}
}}&lt;includeonly&gt;[[Kategori:Artiklar under arbeid]]&lt;/includeonly&gt;
&lt;noinclude&gt;[[Kategori:Vedlikehaldsmalar|{{PAGENAME}}]]&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>0h4dot1t9t8o6pyi7tewxgswvezbg8w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Otus</title>
    <ns>0</ns>
    <id>127788</id>
    <revision>
      <id>3649395</id>
      <parentid>3488492</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:38:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Systematikk */ Arabarugle&gt;Arabiaugle</comment>
      <origin>3649395</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23222" sha1="gcepq9ayhxtoeqv8e7s8wd0ikx1npq9" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Collared Scops Owl1.JPG
| bilettekst = [[Landsbyugle]], ''Otus bakkamoena''{{foto|Santosh Namby Chandran}}
}}
'''''Otus''''' er ei [[biologisk slekt]] i [[uglefamilien]] som samlar ca. 55 nolevande kjende artar. Med det er ''Otus'' den klårt største ugleslekta målt i artsmengd, nær ein av fire av verdas artar i uglefamilien er ei ''Otus''-ugle. I moderne forstand er slekta avgrensa til «[[den gamle verda]]». Alle i denne slekta er små og smidige ugler. Dei er farga i ulike kamuflerande fargetonar, nokre gonger med ei lysare underside og eller andlet, noko som bidreg til å kamuflere dei mot borken av tre. Nokre er [[Polymorfisme i biologien|polymorfe]], og finst typisk i ein grå og ein raudbrun morf.

Namnet ''Otus'' er latinsk og tyder 'ugle med øyre'.&lt;ref name=jobling/&gt; Nemninga på engelsk for denne slekta er 'Scops owls'.

Det største biologiske mangfaldet er i [[den indomalayiske regionen]], der mange øyartar har blitt skildra. Berre [[dverghornugle]] (''Otus scops'') lever i Sør-Europa. Ho er den einaste [[langdistansetrekk]]fuglen av alle ugler, ho overvintrar i [[Afrika sør for Sahara]].

== Skildring ==
[[Fil:Giant scops owl (9105617442).jpg|mini|venstre|[[Dropeugle]], ''Otus gurneyi'', på Filippinane er den største arten]]
Ugler av slekta ''Otus'' er små til mellomstore fuglar med ei gjennomsnittleg kroppslengde på ca. 20 centimeter og med berre mindre variasjonar. [[Median]]lengda er ein centimeter kortare enn gjennomsnittet. 
Den minste arten etter lengde kan vere [[sokotraugle]], ''Otus socotranus'', på ca. 15–16&amp;nbsp;cm, ein art som er [[endemisk]] for øya [[Sokotra]] utanfor [[Afrikas horn]].&lt;ref name=&quot;bli-otus-socotranus&quot;/&gt; Ein art skil seg ut som den største, [[dropeugle]], ''Otus gurneyi'', på 30&amp;nbsp;cm. Dropeugla lever på den store øya [[Mindanao]] i [[Filippinane]], og nærliggande øyar.&lt;ref name=&quot;bli-otus-gurneyi&quot;/&gt; Samanlikna med ugler i norsk fugefauna, er dei fleste ''Otus''-ugler mest på storleik med ei [[sporveugle]] (15–19&amp;nbsp;cm), dropeugla er omtrent som [[hornugle]], og mindre enn [[jordugle]].&lt;ref name=&quot;svensson&quot;/&gt;

''Otus''-ugler har kamuflerande, for det meste borkfarga gråbrun eller brun farge; den ventrale sida, buksida, av mange artar har tydelege mørke, og langsgåande strek. Nokre artar viser forskjellige, for det meste raudbrune og gråbrune [[Morf|fargemorfar]]. Øyrefjørene som er tilstades i alle artar er langt frå kvarandre; hos nokre artar endar dei rett ut og gir hovudet eit horna utsjånad. Øyrefjørene er av ulike lengder avhengig av arten og nokon artar blir skildra som øyrelause. Alle ''Otus''-ugler har eit ansiktsslør, vanlegvis med ein klår kant. Nokre artar har fjørkledde bein ned til tærne, hos andre er beina likevel stort sett fjørlause. Kjønna er like i utsjånad.

;Levevis 
Dei fleste ''Otus''-ugler er nattlege jegerar etter store flygande [[insekt]]. Berre dei største artane fangar regelmessig [[virveldyr]] som mus, spissmus, fuglar, krypdyr og amfibium, men virveldyr speler ei viss rolle som sporadisk byttedyr for alle artar. Enkeltartar har spesialisert seg på [[gekko]]ar som dei jaktar om natta.

''Otus''-uglene lever primært som einslege fuglar, og jaktar frå utkikkspostar i halvopne landskap. Dei føretrekker område som inneheld gamle hòle tre. Så langt det er kjent, er ''Otus''-ugler hovudsakleg hòlerugarar; dei bruker naturlege hòl eller hakkespettreir som ein hekkeplass.

Under rugetida vil hannen mate hoa som rugar. Desse fuglane er monogame, begge foreldra tar omsut for avkommet.

I motsetnad til ''[[Megascops]]''-uglene, har ''Otus''-uglene berre éin type [[Fuglelæte|læte]]. Denne består av ein serie av korte fløytetonar eller høgfrekvente skrik, gjeve med ein frekvens på 4 støyt per sekund eller færre, eller av ein einskild, utstrekt fløytetone. [[Fuglerop|Ropa]] varierer mykje mellom artar i type og tone, og i feltet er ofte lætet det første teiknet på desse at fuglane er tilstades, så vel som det mest pålitande middel for å skilje mellom artar. Nokre, som den nyleg skildra arten [[serendibugle]], ''Otus thilohoffmanni'', vart oppdaga fordi vokaliseringa var ukjend for ekspertar i fuglelæte.&lt;ref name=&quot;Warakagoda&quot;/&gt;

== Utbreiing ==
[[Fil:Scops owls, map of Wallacea and neighbouring islands by George Sangster et al 2012.png|mini|venstre|400px|[[Wallacea]] er ein region med stort biologiske mangfald, òg uttrykt i mangfaldet av ''Otus''-artar&lt;br&gt;
&lt;small&gt;Opphavsrett: Sangster G, King BF, Verbelen P, Trainor CR (2013)&lt;/small&gt;&lt;ref name=&quot;sangster&quot;/&gt;]]

''Otus''-ugler er vanlege i Afrika, med unnatak av ørkenområda og regnskogbeltet, i Sør-Europa og i Sentral-, Sør- og Søraust-Asia. Slekta er fråverande i Sentral- og Nord-Europa og lever stort sett sør for den boreale sona i Asia. [[Dverghornugle]], ''Otus scops'', og [[orientugle]], ''Otus sunia'', treng inn lengst mot nord. Dei nordlegaste leveområda deira ligg på den sørlege grensa av taigaen, i aust nord til midten av [[Sakhalin]]. Slekta ''Otus'' er ikkje representert på det [[amerika]]nske dobbeltkontinentet, og ingen ugler av denne slekta hekkar i Australia.

Mange artar er endemiske for svært små område eller øyar i [[Wallacea]]. Andre har store, samanhengande utbreiingsområde slik som dverghornugle i Sør-Europa og sentrale Asia, 
orientugle i Asia, 
[[ravineugle]], ''Otus brucei'', i Midtausten og vestlege Asia, 
[[halsbandugle]], ''Otus lettia'', i Søraust-Asia og ei smal stripe sør for Himalaya til nordaustlege Pakistan, 
[[landsbyugle]], ''Otus bakkamoena'', over det indiske subkontinentet og 
[[akasieugle]], ''Otus senegalensis'', i Afrika sør for Sahara.

Dei fleste ''Otus''-ugler er [[standfugl]]ar. I tillegg til den eurasiske dverghornugle, der dei fleste populasjonane er [[langdistansetrekk]]fuglar, migrerer nordlege populasjonar av 
ravineugle, [[kamiugle]], ''Otus semitorques'', og orientugle. 
Småskala trekk og vertikale kompenserande rørsler er òg rapporterte av andre artar.

Føretrekte naturtypar til desse uglene er høgst varierande. 
Laust trekledde landskap er attraktive for dei fleste artane, nokre artar føretrekker tørre habitat og trengjer inn i utkanten av ørkenar. Dei austasiatiske artane er derimot òg funne i tropiske skogar. Men sjølv desse unngår vanlegvis tett skog og gjer òg bruk av opne skogsområde, opningar etter hogst, brannar eller stormhendingar. Tre langs elvar blir nytta av mange tropiske artar. Menneskeskapte landskap som gummi- eller fruktplantasjar, eller store parkar blir ofte brukte.

Artar av slekta ''Otus'' lever både i låglandsregionar og i alpine regionar. Til dømes hekkar [[sulawesiugle]], ''Otus manadensis'' i parkar og i utkanten av mange kystbyar på [[Sulawesi]], så vel som i [[tåkeskog]] i over 2500 meters høgde.

== Systematikk ==
Avhengig av den vitskaplege ståstaden, famnar slekta ''Otus'' om ca. 50 til 55 artar. Mangfaldet blant øyartar er stort og slektsskap mellom artar på [[Sundaøyane]] og [[Komorane]] er uklår.

Mellom år 2008 og 2021 har omtrent 10 artar komme til i sjekklister.  Denne auka skuldast både taksonomiske revisjonar og nye funn,&lt;ref name=&quot;sangster&quot;/&gt;  til dømes blei [[storfilippinarugle]], ''Otus megalotis'', splitta opp i tre artar i 2012, slik at [[negrosugle]], ''Otus nigrorum'' og [[småfilippinarugle]], ''Otus everetti'', kom inn som nye artar.&lt;ref name=&quot;clementsupdate2012&quot;/&gt; I 2012 blei òg [[lombokugle]], ''Otus jolandae'', skildra som eit nytt takson.&lt;ref name=&quot;sangster&quot;/&gt;

;Artslista
Grensene for artar og underartar for ''Otus''-ugler er ustabile og varierer mellom autoritetane.&lt;ref name=&quot;sangster&quot;/&gt;
Her følger ''Otus''-ugler  i rekkjefølgje etter [[IOC World Bird List]] V13.1, 2023,&lt;ref name=ioc/&gt; med norske artsnamn etter ''Norske navn på verdens fugler''.&lt;ref name=nof2020/&gt; IUCN kategori er etter ''HBW and BirdLife Taxonomic Checklist''.&lt;ref name=hbw/&gt;
&lt;div class=&quot;references-small&quot; style=&quot;-moz-column-count:2; column-count:2;&quot;&gt;
* [[Dropeugle]], ''Otus gurneyi'', Giant scops owl, &lt;small&gt;(Tweeddale, 1879), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Kvitpanneugle]], ''Otus sagittatus'', White-fronted scops owl, &lt;small&gt;(Cassin, 1849), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Rustugle]], ''Otus rufescens'', Reddish scops owl, &lt;small&gt;(Horsfield, 1821), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Serendibugle]], ''Otus thilohoffmanni'', Serendib scops owl, &lt;small&gt;Warakagoda &amp; Rasmussen, 2004, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Epifyttugle]], ''Otus icterorhynchus'', Sandy scops owl, &lt;small&gt;(Shelley, 1873), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sokokeugle]], ''Otus ireneae'', Sokoke scops owl, &lt;small&gt;Ripley, 1966, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Andamanugle]], ''Otus balli'', Andaman scops owl, &lt;small&gt;(Hume, 1873), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Floresugle]], ''Otus alfredi'', Flores scops owl, &lt;small&gt;(Hartert, EJO, 1897), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Fløyteugle]], ''Otus spilocephalus'', Mountain scops owl, &lt;small&gt;(Blyth, 1846), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Javaugle]], ''Otus angelinae'', Javan scops owl, &lt;small&gt;(Finsch, 1912), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Mindanaougle]], ''Otus mirus'', Mindanao scops owl, &lt;small&gt;Ripley &amp; Rabor, 1968, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Luzonugle]], ''Otus longicornis'', Luzon scops owl, &lt;small&gt;(Ogilvie-Grant, 1894), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Mindorougle]], ''Otus mindorensis'', Mindoro scops owl, &lt;small&gt;(Whitehead, J, 1899), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Torotorokaugle]], ''Otus madagascariensis'', Torotoroka scops owl, &lt;small&gt;(Grandidier, A, 1867), ()&lt;/small&gt;
* [[Madagaskarugle]], ''Otus rutilus'', Rainforest scops owl, &lt;small&gt;(Pucheran, 1849), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mayotteugle]], ''Otus mayottensis'', Mayotte scops owl, &lt;small&gt;Benson, 1960, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Komorugle]], ''Otus pauliani'', Karthala scops owl, &lt;small&gt;Benson, 1960, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Anjouanugle]], ''Otus capnodes'', Anjouan scops owl, &lt;small&gt;(Gurney, JH Sr, 1889), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Mohéliugle]], ''Otus moheliensis'', Moheli scops owl, &lt;small&gt;Lafontaine &amp; Moulaert, 1998, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Ravineugle]], ''Otus brucei'', Pallid scops owl, &lt;small&gt;(Hume, 1872), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Arabiaugle]], ''Otus pamelae'', Arabian scops owl, &lt;small&gt;Bates, GL, 1937, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Dverghornugle]], ''Otus scops'', Eurasian scops owl, &lt;small&gt;(Linnaeus, 1758), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Afroditeugle]], ''Otus cyprius'', Cyprus scops owl, &lt;small&gt;(Madarász, G, 1901), (LC)&lt;/small&gt;
* manglar norsk namn, ''[[Otus bikegila]]'', Principe scops owl, &lt;small&gt;Melo, Freitas, Verbelen, da Costa, Pereira, Fuchs, Sangster, Correia, de Lima &amp; Crottini, 2022&lt;/small&gt;
* [[Pembaugle]], ''Otus pembaensis'', Pemba scops owl, &lt;small&gt;Pakenham, 1937, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Saotomeugle]], ''Otus hartlaubi'', Sao tome scops owl, &lt;small&gt;(Giebel, 1872), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Akasieugle]], ''Otus senegalensis'', African scops owl, &lt;small&gt;(Swainson, 1837), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Annobonugle]], ''Otus feae'', Annobon scops owl, &lt;small&gt;(Salvadori, 1903), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Sokotraugle]], ''Otus socotranus'', Socotra scops owl, &lt;small&gt;(Ogilvie-Grant &amp; Forbes, HO, 1899), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Orientugle]], ''Otus sunia'', Oriental scops owl, &lt;small&gt;(Hodgson, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ryukyuugle]], ''Otus elegans'', Ryukyu scops owl, &lt;small&gt;(Cassin, 1852), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Trollugle]], ''Otus magicus'', Moluccan scops owl, &lt;small&gt;(Müller, S, 1841), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sjamanugle]], ''Otus tempestatis'', Wetar scops owl, &lt;small&gt;(Hartert, EJO, 1904), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sulaugle]], ''Otus sulaensis'', Sula scops owl, &lt;small&gt;(Hartert, EJO, 1898), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Biakugle]], ''Otus beccarii'', Biak scops owl, &lt;small&gt;(Salvadori, 1876), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Sulawesiugle]], ''Otus manadensis'', Sulawesi scops owl, &lt;small&gt;(Quoy &amp; Gaimard, 1832), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Banggaiugle]], ''Otus mendeni'', Banggai scops owl, &lt;small&gt;Neumann, 1939, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Siauugle]], ''Otus siaoensis'', Siau scops owl, &lt;small&gt;(Schlegel, 1873), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Sangiheugle]], ''Otus collari'', Sangihe scops owl, &lt;small&gt;Lambert &amp; Rasmussen, 1998, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Suluugle]], ''Otus mantananensis'', Mantanani scops owl, &lt;small&gt;(Sharpe, 1892), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Mahéugle]], ''Otus insularis'', Seychelles scops owl, &lt;small&gt;(Tristram, 1880), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Nikobarugle]], ''Otus alius'', Nicobar scops owl, &lt;small&gt;Rasmussen, 1998, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Simeulueugle]], ''Otus umbra'', Simeulue scops owl, &lt;small&gt;(Richmond, 1903), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Engganougle]], ''Otus enganensis'', Enggano scops owl, &lt;small&gt;Riley, 1927, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Mentawaiugle]], ''Otus mentawi'', Mentawai scops owl, &lt;small&gt;Chasen &amp; Kloss, 1926, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Rajaugle]], ''Otus brookii'', Rajah scops owl, &lt;small&gt;(Sharpe, 1892), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Landsbyugle]], ''Otus bakkamoena'', Indian scops owl, &lt;small&gt;Pennant, 1769, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Halsbandugle]], ''Otus lettia'', Collared scops owl, &lt;small&gt;(Hodgson, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kamiugle]], ''Otus semitorques'', Japanese scops owl, &lt;small&gt;Temminck &amp; Schlegel, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Krageugle]], ''Otus lempiji'', Sunda scops owl, &lt;small&gt;(Horsfield, 1821), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Storfilippinarugle]], ''Otus megalotis'', Philippine scops owl, &lt;small&gt;(Walden, 1875), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Negrosugle]], ''Otus nigrorum'', Negros scops owl, &lt;small&gt;Rand, 1950, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Småfilippinarugle]], ''Otus everetti'', Everett's scops owl, &lt;small&gt;(Tweeddale, 1879), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Palawanugle]], ''Otus fuliginosus'', Palawan scops owl, &lt;small&gt;(Sharpe, 1888), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Bambusugle]], ''Otus silvicola'', Wallace's scops owl, &lt;small&gt;(Wallace, 1864), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Lombokugle]], ''Otus jolandae'', Rinjani scops owl, &lt;small&gt;Sangster, King, BF, Verbelen &amp; Trainor, 2013, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Palauugle]], ''Otus podarginus'', Palau scops owl, &lt;small&gt;(Hartlaub &amp; Finsch, 1872)&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
I tillegg er ''Otus tempestatis'', engelsk 'Wetar Scops-owl' (LC), (Hartert, 1904), skildra som ein art hos [[Birdlife International]].&lt;ref name=&quot;bli-otus-tempestatis&quot;/&gt;

== Vern og status ==
&lt;!--  Graftypen deaktivert  {{Stack|{{Otus Diagram Artar per IUCN-kategori}}}}  --&gt;
Fleirtalet av artane er øyartar eller er innskrenka på andre små område, og er følgjeleg sårbare artar.&lt;ref name=&quot;Fitzpatrick&quot;/&gt; Døme på trugsmål for dei trua austasiatiske uglene og artane på [[Komorane]] er ukontrollert skogshogst mange stader og omdanning av primærskog til plantasjar.

Artar som er raudlista hos BirdLife International per september 2021.
;Status VU, sårbar
Åtte artar er lista som sårbare, av dei seks artar som er avgrensa til små øyar.

;Status EN, sterkt trua
Sju artar er sterkt trua, av dei tre artar på [[Komorane]] utanfor [[Mosambik]]
*[[Anjouanugle]], ''Otus capnodes'' på Anjouanøya i Komorane: Ho var lenge rekna som tapt og vart funne igjen i 1992. Den totale bestanden var tidlegare estimert til maksimalt 200 hekkande par, i 2021 er det justert til 2300-3600 modne individ.&lt;ref name=&quot;bli-otus-capnodes&quot;/&gt;
*[[Mohéliugle]], ''Otus moheliensis'' Moheliøya i Komorane: Denne arten vart først skildra i 1998. Populasjonen på rundt 400 individ er minkande og blir trua av mellom anna hogst og introduserte artar.&lt;ref name=&quot;bli-otus-moheliensis&quot;/&gt;
*[[Komorugle]], ''Otus pauliani'' på Grande Comore, Komorane: Den totale bestanden av denne ugla vil truleg vere rundt 1000 hekkande par. Arten er trua av skoghogst, beiting og introduksjonen av [[hyrdestare]], som ein hòlekonkurrent og klårt overlegen ugla, som berre er 19 centimeter høg.

Andre i status EN:
* [[Sokokeugle]], ''Otus ireneae'', ein minkande populasjon på særs små leveområde ved [[Mombasa]] i [[Kenya]] og eit sør for grensa til [[Tanzania]].  Dei 2500-10000 modne individa er trua av trefelling og klimaendringar.&lt;ref name=&quot;bli-otus-ireneae&quot;/&gt;
* [[Floresugle]], ''Otus alfredi'', færre enn 2500 individ på øya [[Flores i Indonesia]] er trua tap av habitat og fragmentering. Populasjonen er minkande.&lt;ref name=&quot;bli-otus-alfredi&quot;/&gt;
* [[Mahéugle]], ''Otus insularis'', ein stabil bestand på under 300 individ på [[Seychellane]].&lt;ref name=&quot;bli-otus-insularis&quot;/&gt;
* [[Serendibugle]], ''Otus thilohoffmanni'', bestanden på 150-700 individ sørvest på [[Sri Lanka]] er trudd å vere svakt minkande, trugsmål er fragmentering av habitat.&lt;ref name=&quot;bli-otus-thilohoffmanni&quot;/&gt;

;Status CR, kritisk trua
*[[Siauugle]], ''Otus siaoensis'' på Siau-øya nord for Sulawesi: Denne arten er berre kjend frå eitt skinn. Det er ingen registreringar av levande individ. Avskoginga går veldig raskt på Siau, ei lita vulkansk øy, slik at dei moglege habitata til denne ugla blir alvorleg forstyrra og raskt avtar. Viss siauugle ikkje allereie er utdøydd, er ho i det minste veldig sjeldan.&lt;ref&gt;König &amp; Weick (2008) s. 265&lt;/ref&gt;
*[[Annobonugle]], ''Otus feae'', Annobon Scops Owl, er nyleg anerkjend som art, lever på den litle øya Annobon langt frå fastlandet i [[Guineabukta]] i Vest-Afrika. Arten har færre enn 500 individ og kan bli trua av planlagt utbygging av infrastruktur på øya.&lt;ref name=&quot;bli-otus-feae&quot;/&gt;

;Status EX, utdøydd
Ein kjenner tre artar av ''Otus''-ugler som [[Oversyn fugleartar utdøydde etter år 1500|døydde ut etter år 1500]]. Dei levde på øyane [[Réunion]], [[Rodrigues]] og [[Mauritius]] i [[Indiahavet]].&lt;ref&gt;Winkler et al i Birds of the World&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Zwergohreulen|Zwergohreulen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}},  den 19. september  2021.''  
*''dels òg på «[[:en:Scops owl|Scops owl]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 4. februar 2013.''  
* BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/results?thrlev1=&amp;thrlev2=&amp;kw=&amp;fam=0&amp;gen=1353&amp;spc=&amp;cmn=&amp;reg=0&amp;cty=0 Søk species factsheet: ''Otus'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021
* König, Claus og Friedhelm Weick: ''Owls of the World.'' Christopher Helm, London 2008², ISBN 978-0-7136-6548-2.
* Winkler, D.W., S.M. Billerman og I.J. Lovette (2020). ''Owls (Strigidae)'', version 1.0.  I Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, og T.S. Schulenberg, red.). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://birdsoftheworld.org/bow/species/strigi1/cur/species#genusOtus ''Betalingsteneste''
{{refslutt}}
;Referansar 
{{reflist|refs=
&lt;ref name=&quot;sangster&quot;&gt;{{Cite journal|author= George Sangster|author2= Ben F. King|author3= Philippe Verbelen|author4= Colin R. Trainor|year=2013|title= A New Owl Species of the Genus Otus (Aves: Strigidae) from Lombok, Indonesia|journal=PLOS ONE|volume=8|issue=2|pages=e53712|doi=10.1371/journal.pone.0053712|pmid=23418422||bibcode= 2013PLoSO...853712S|doi-access= free}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;clementsupdate2012&quot;&gt;eBird/Clements Checklist 6.7 2012 [https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/updateindex/sep12overview/sept12/ Updates and corrections, page 163] Posted September 28, 2012, henta 19. september 2021
&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;bli-otus-moheliensis&quot;&gt;BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/moheli-scops-owl-otus-moheliensis/text Species factsheet: ''Otus moheliensis'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;bli-otus-capnodes&quot;&gt;BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/anjouan-scops-owl-otus-capnodes/text Species factsheet: ''Otus capnodes'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;bli-otus-tempestatis&quot;&gt;BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/wetar-scops-owl-otus-tempestatis Species factsheet: ''Otus tempestatis'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;bli-otus-socotranus&quot;&gt;BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/socotra-scops-owl-otus-socotranus Species factsheet: ''Otus socotranus'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;bli-otus-gurneyi&quot;&gt;BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/giant-scops-owl-otus-gurneyi Species factsheet: ''Otus gurneyi'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;bli-otus-feae&quot;&gt;BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/annobon-scops-owl-otus-feae Species factsheet: ''Otus feae'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;bli-otus-ireneae&quot;&gt;BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/sokoke-scops-owl-otus-ireneaeSpecies factsheet: ''Otus ireneae'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;bli-otus-alfredi&quot;&gt;BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/flores-scops-owl-otus-alfredi Species factsheet: ''Otus alfredi'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;bli-otus-insularis&quot;&gt;BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/seychelles-scops-owl-otus-insularis Species factsheet: ''Otus unsulris'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;bli-otus-thilohoffmanni&quot;&gt;BirdLife International (2021) [http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/serendib-scops-owl-otus-thilohoffmanni Species factsheet: ''Otus thilohoffmanni'']. Henta frå http://www.birdlife.org den 19. september 2021&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=jobling&gt;{{cite book | last= Jobling | first= James A | year= 2010| url=https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling |title= The Helm Dictionary of Scientific Bird Names| publisher= Christopher Helm | location = London | isbn = 978-1-4081-2501-4 | page = 286}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;Fitzpatrick&quot;&gt;John W. Fitzpatrick, Amanda D. Rodewald, ''Chapter 15 Bird Conserversion'' i «[https://academy.allaboutbirds.org/textbook/ Handbook of Bird Biology (Cornell Lab of Ornithology) 3rd Edition]»  Wiley-Blackwell, September 2016 ISBN 978-1118291054, s. 592-593&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;svensson&quot;&gt;Svensson, Lars et al (2011). ''Gyldendals store fugleguide.'' Gyldendal norsk forlag. ISBN 9788205418820.&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;nof2020&quot;&gt;{{Referanse:NorskeFuglenamn2020}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=hbw&gt;{{Cite web|website=BirdLife Data Zone|url=http://datazone.birdlife.org/species/taxonomy|access-date=15. mai 2023|title=HBW and BirdLife Taxonomic Checklist|edition=version 7|date=Desember 2022|publisher=[[BirdLife International]]}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=ioc&gt;{{cite web| editor1-last=Gill | editor1-first=Frank | editor2-last=Donsker | editor2-first=David | editor3-last=Rasmussen | editor3-first=Pamela | date=January 2023 | title=Hummingbirds | work=IOC World Bird List Version 13.1 | url=http://www.worldbirdnames.org/bow/hummingbirds/ | publisher=International Ornithologists' Union | access-date=15. mai 2023 }}&lt;/ref&gt; 

&lt;ref name=&quot;Warakagoda&quot;&gt;Warakagoda, Deepal H. &amp; Rasmussen, Pamela C. (2004): A new species of scops owl from Sri Lanka. ''Bulletin of the British Ornithologists' Club'' '''124'''(2): 85&amp;ndash;105. [http://www.globalowlproject.com/pdf/Otus-thilohoffmannii.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140207200617/http://www.globalowlproject.com/pdf/Otus-thilohoffmannii.pdf |date=2014-02-07 }}&lt;/ref&gt;
}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{wikispecies|Otus}}
{{commonskat}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Uglefamilien]]
[[Kategori:Fugleslekter]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2021]]</text>
      <sha1>gcepq9ayhxtoeqv8e7s8wd0ikx1npq9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Geoboks</title>
    <ns>10</ns>
    <id>130292</id>
    <revision>
      <id>3649348</id>
      <parentid>3643792</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:07:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tok ut eit mellomrom; skapte unødvendig stort mellom folketal og årstal, viss datoen var lagd inn manuelt</comment>
      <origin>3649348</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="128541" sha1="rk7seyl5ec9zcn0eb89jg7wh8upi459" xml:space="preserve">&lt;includeonly&gt;&lt;!-- 
  *** Koordinatar i tittelen ***&lt;div&gt;{{#if:{{{ingen koordinatar ved tittel|}}}|| {{ {{#if: {{{lat_d|}}}| Geoboks2 koord tittel | Geoboks 0}} | {{{lat_d|}}}|{{{lat_m|}}}|{{{lat_s|}}}|{{{lat_NS|}}}|{{{long_d|}}}|{{{long_m|}}}|{{{long_s|}}}|{{{long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{{koordinattype|}}} | format={{{koordinatformat|}}}}}{{ {{#if: {{{munning lat_d|}}}| Geoboks2 koord tittel | Geoboks 0}} | {{{munning lat_d|}}}|{{{munning lat_m|}}}|{{{munning lat_s|}}}|{{{munning lat_NS|}}}|{{{munning long_d|}}}|{{{munning long_m|}}}|{{{munning long_s|}}}|{{{munning long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{{koordinattype|}}} | format={{{koordinatformat|}}} }}{{ {{#if: {{{hovudstad lat_d|}}}| Geoboks2 koord tittel | Geoboks 0}} |  {{{hovudstad lat_d|}}}|{{{hovudstad lat_m|}}}|{{{hovudstad lat_s|}}}|{{{hovudstad lat_NS|}}}|{{{hovudstad long_d|}}}|{{{hovudstad long_m|}}}|{{{hovudstad long_s|}}}|{{{hovudstad long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{{koordinattype|}}} | format={{{koordinatformat|}}}}}
}}&lt;/div&gt;--&gt;
{| class=&quot;infobox geography&quot; style=&quot;width: {{{Geoboks breidde|256}}}px; padding: 0; font-size: 89%;&quot;

&lt;!-- *** Namn *** --&gt;
{{#if: 1 |
{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{Geoboks2 enkellinje| style = text-align: center; font-weight: bold; font-size: 1.25em; color:black; background-color: {{Geoboks2 farge  |{{#if:{{{1|}}}|{{{1|}}}|{{#property:p31}} }} }};
| | | Stadnamn (lokalt namn) |
| {{#if: {{{verdsarvnamn|}}}|&lt;!-- --&gt;}}{{#if: {{{namn|}}} | {{{namn|}}}| {{#if: {{wikidata|label}} | {{wikidata|label}} |{{SIDENAMN}} }} }}{{#if: {{{lokalt namn|}}} | &lt;br/&gt;{{{lokalt namn}}} }} }}
}}

{{#if: {{{andre namn|}}} | 
{{!}}- class=&quot;mergedrow&quot; {{Geoboks2 liste enkellinje | style = text-align: center; font-weight: bold; color:black; background-color: {{Geoboks2 farge  | {{{1|}}} }};
| | | Andre namn |
|{{{andre namn|}}}| {{{andre namn merknad|}}}| {{{andre namn1|}}}| {{{andre namn1 merknad|}}}| {{{andre namn2|}}}| {{{andre namn2 merknad|}}}| {{{andre namn3|}}}| {{{andre namn3 merknad|}}}| {{{andre namn4|}}}| {{{andre namn4 merknad|}}}| {{{andre namn5|}}}| {{{andre namn5 merknad|}}}| {{{andre namn6|}}}| {{{andre namn6 merknad|}}}| {{{andre namn7|}}}| {{{andre namn7 merknad|}}} }} }}

{{#if: {{{gøym kategori|}}} ||
{{#if: 1 |
{{!}}- class=&quot;mergedbottomrow&quot; {{Geoboks2 enkellinje | style = text-align: center; color:black; background-color: {{Geoboks2 farge  | {{{1|}}} }};
| | | Kategori |
| {{#if: {{{kategori|}}} | {{{kategori|}}}{{#if: {{{lokal kategori|}}} |&amp;#32;(''{{{lokal kategori|}}}'') }} | {{{1|}}} }} }} }} }}

&lt;!-- *** Bilete *** --&gt;
|- 
{{ {{ #if: {{{bilete|}}} | Geoboks bilete | {{ #if:{{#property:P18}}| Geoboks bilete | Geoboks 0}} }} | {{ #if: {{{bilete|}}} | {{{bilete}}} | {{ #if:{{#property:P18}} | {{#property:P18}} }} }} | {{ #if: {{{bilete|}}} | {{{bilettekst|}}} }} | {{ #if: {{{bilete|}}} | {{{biletstorleik|}}} }} }} 

&lt;!-- *** Symbol *** --&gt;
|-
{{ {{#if: {{{flagg|}}}{{{symbol|}}}{{{våpen|}}} | 
Geoboks2 symbols | Geoboks 0}} 
| {{{flagg|}}} | {{{flaggtype|Flagg}}} | {{{flaggmerke|}}} | {{{flagg merknad|}}} | {{{flaggstorleik|}}} | {{{flaggrame|}}}
| {{{våpen|{{{symbol|}}}}}} | {{{symboltype| {{#switch: {{lc:{{{1|}}}}} | busetnad |kommune|by= Våpenskjold | Symbol }} }}} | {{{symbolmerke|}}} | {{{symbol merknad|}}} | {{{symbolstorleik|}}} | {{{symbolrame|}}}
}}

&lt;!-- *** Namn *** --&gt;
{{#if: {{{offisielt namn|}}}{{{etymologi|}}}{{{motto|}}}{{{namn merknad|}}}{{{kallenamn|}}}{{{forkorting|}}}{{{song|}}} |

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{ {{#if: {{{offisielt namn|}}} | 
Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}}
| Offisielt namn  | {{{offisielt namntype|}}} | Offisielt namn | {{{offisielt namnmerke|}}}
|{{{offisielt namn|}}}| {{{offisielt namn merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{namn merknad|}}} | 
Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}}
|{{{namn merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{etymologi|}}} | 

Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}}
| Namneopphav | {{{etymologitype|}}} | Etymologi | {{{etymologimerke|}}}
|{{{etymologi|}}}|{{{etymologi merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fleire namn|}}} | 

Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}}
| Fleire namn | {{{fleire namn type|}}} | Fleire namn | {{{fleire namn merke|}}}
|{{{fleire namn|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{motto|}}} | 

Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} 
| Motto | {{{mottotype|}}} | Motto | {{{mottomerke|}}}
|&lt;i&gt;{{{motto|}}}&lt;/i&gt;|{{{motto merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{kallenamn|}}} | 

Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} 
| Kallenamn | {{{kallenamntype|}}} | Kallenamn | {{{kallenamnmerke|}}}
|&lt;i&gt;{{{kallenamn|}}}&lt;/i&gt;|{{{kallenamn merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{forkorting|}}} | 

Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} 
| Forkorting | {{{forkortingtype|}}} | Forkorting | {{{forkortingmerke|}}}
|{{{forkorting|}}}|{{{forkorting merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{song|}}} | 

Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} 
| Nasjonalsong | {{{songtype|}}} | Nasjonalsong | {{{songmerke|}}}
|&lt;i&gt;{{{song|}}}&lt;/i&gt;|{{{song merknad|}}}| 
}}

}}

&lt;!-- *** Land etc. *** --&gt;
{{#if: {{{land|{{#property:P17}}}}}{{{stat|}}}{{{region|}}}{{{fylke|}}}{{{distrikt|}}}{{{kommune|}}} |

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{ {{#if: {{{land|{{#property:P17}}}}} | 
Geoboks2 liste{{#if:{{{land_fold|}}}|_fold}}{{#if:{{{landflagg|}}}|Flagg}} | Geoboks 0}}
|{{#if:{{{land|{{#property:P17}}}}}|Land|Land}} | {{{landtype|}}} | Land | {{{landmerke|}}}  
|{{#ifeq:{{{land|{{#property:P17}}}}}|Nepal|[[Fil:Flag of Nepal.svg|20px]] [[Nepal]]|{{flagg|{{{land|{{#property:P17}}}}}}}}}|{{{land merknad|}}}|{{#if:{{{land1|}}}|{{flagg|{{{land1|}}}}}|{{{land1 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land2|}}}|{{flagg|{{{land2|}}}}}|{{{land2 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land3|}}}|{{flagg|{{{land3|}}}}}|{{{land3 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land4|}}}|{{flagg|{{{land4|}}}}}|{{{land4 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land5|}}}|{{flagg|{{{land5|}}}}}|{{{land5 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land6|}}}|{{flagg|{{{land6|}}}}}|{{{land6 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land7|}}}|{{flagg|{{{land7|}}}}}|{{{land7 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land8|}}}|{{flagg|{{{land8|}}}}}|{{{land8 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land9|}}}|{{flagg|{{{land9|}}}}}|{{{land9 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land10|}}}|{{flagg|{{{land10|}}}}}|{{{land10 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land11|}}}|{{flagg|{{{land11|}}}}}|{{{land11 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land12|}}}|{{flagg|{{{land12|}}}}}|{{{land12 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land13|}}}|{{flagg|{{{land13|}}}}}|{{{land13 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land14|}}}|{{flagg|{{{land14|}}}}}|{{{land14 merknad|}}}}}|{{#if:{{{land15|}}}|{{flagg|{{{land15|}}}}}|{{{land15 merknad|}}}}}|
}} {{ {{#if: {{{stat|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{stat_fold|}}}|_fold}}{{#if:{{{statflagg|}}}|flagg}} | Geoboks 0}}
|{{#if: {{{stat1|}}}| Statar| Stat}} | {{{stattype|}}} | Stat(ar) der staten ligg | {{{statmerke|}}} 
|{{{stat|}}}|{{{stat merknad|}}}|{{{stat1|}}}|{{{stat1 merknad|}}}|{{{stat2|}}}|{{{stat2 merknad|}}}|{{{stat3|}}}|{{{stat3 merknad|}}}|{{{stat4|}}}|{{{stat4 merknad|}}}|{{{stat5|}}}|{{{stat5 merknad|}}}|{{{stat6|}}}|{{{stat6 merknad|}}}|{{{stat7|}}}|{{{stat7 merknad|}}}|{{{stat8|}}}|{{{stat8 merknad|}}}|{{{stat9|}}}|{{{stat9 merknad|}}}|{{{stat10|}}}|{{{stat10 merknad|}}}|{{{stat11|}}}|{{{stat11 merknad|}}}|{{{stat12|}}}|{{{stat12 merknad|}}}|{{{stat13|}}}|{{{stat13 merknad|}}}|{{{stat14|}}}|{{{stat14 merknad|}}}|{{{stat15|}}}|{{{stat15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{region|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{region_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
|{{#if: {{{region1|}}}| Regionar| Region}} | {{{regiontype|}}} | Regionar der staden ligg | {{{regionmerke|}}} 
|{{{region|}}}|{{{region merknad|}}}|{{{region1|}}}|{{{region1 merknad|}}}|{{{region2|}}}|{{{region2 merknad|}}}|{{{region3|}}}|{{{region3 merknad|}}}|{{{region4|}}}|{{{region4 merknad|}}}|{{{region5|}}}|{{{region5 merknad|}}}|{{{region6|}}}|{{{region6 merknad|}}}|{{{region7|}}}|{{{region7 merknad|}}}|{{{region8|}}}|{{{region8 merknad|}}}|{{{region9|}}}|{{{region9 merknad|}}}|{{{region10|}}}|{{{region10 merknad|}}}|{{{region11|}}}|{{{region11 merknad|}}}|{{{region12|}}}|{{{region12 merknad|}}}|{{{region13|}}}|{{{region13 merknad|}}}|{{{region14|}}}|{{{region14 merknad|}}}|{{{region15|}}}|{{{region15 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{fylke|}}} |

Geoboks2 liste{{#if:{{{fylke_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
|{{#if: {{{fylke1|}}}| Fylke| Fylke}} | {{{fylketype|}}} |  Fylke der staden ligg | {{{fylkemerke|}}} 
|{{{fylke|}}}|{{{fylke merknad|}}}|{{{fylke1|}}}|{{{fylke1 merknad|}}}|{{{fylke2|}}}|{{{fylke2 merknad|}}}|{{{fylke3|}}}|{{{fylke3 merknad|}}}|{{{fylke4|}}}|{{{fylke4 merknad|}}}|{{{fylke5|}}}|{{{fylke5 merknad|}}}|{{{fylke6|}}}|{{{fylke6 merknad|}}}|{{{fylke7|}}}|{{{fylke7 merknad|}}}|{{{fylke8|}}}|{{{fylke8 merknad|}}}|{{{fylke9|}}}|{{{fylke9 merknad|}}}|{{{fylke10|}}}|{{{fylke10 merknad|}}}|{{{fylke11|}}}|{{{fylke11 merknad|}}}|{{{fylke12|}}}|{{{fylke12 merknad|}}}|{{{fylke13|}}}|{{{fylke13 merknad|}}}|{{{fylke14|}}}|{{{fylke14 merknad|}}}|{{{fylke15|}}}|{{{fylke15 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{provins|}}} |

Geoboks2 liste{{#if:{{{provins_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
|{{#if: {{{provins1|}}}| Provins| Provins}} | {{{provinstype|}}} |  provins der staden ligg | {{{provinsmerke|}}} 
|{{{provins|}}}|{{{provins merknad|}}}|{{{provins1|}}}|{{{provins1 merknad|}}}|{{{provins2|}}}|{{{provins2 merknad|}}}|{{{provins3|}}}|{{{provins3 merknad|}}}|{{{provins4|}}}|{{{provins4 merknad|}}}|{{{provins5|}}}|{{{provins5 merknad|}}}|{{{provins6|}}}|{{{provins6 merknad|}}}|{{{provins7|}}}|{{{provins7 merknad|}}}|{{{provins8|}}}|{{{provins8 merknad|}}}|{{{provins9|}}}|{{{provins9 merknad|}}}|{{{provins10|}}}|{{{provins10 merknad|}}}|{{{provins11|}}}|{{{provins11 merknad|}}}|{{{provins12|}}}|{{{provins12 merknad|}}}|{{{provins13|}}}|{{{provins13 merknad|}}}|{{{provins14|}}}|{{{provins14 merknad|}}}|{{{provins15|}}}|{{{provins15 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{distrikt|}}}| 

Geoboks2 liste{{#if:{{{distrikt_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
|{{#if: {{{distrikt1|}}}| Distrikt| Distrikt}} | {{{distrikttype|}}} | Distrikt der staden ligg | {{{distriktmerke|}}} 
|{{{distrikt|}}}|{{{distrikt merknad|}}}|{{{distrikt1|}}}|{{{distrikt1 merknad|}}}|{{{distrikt2|}}}|{{{distrikt2 merknad|}}}|{{{distrikt3|}}}|{{{distrikt3 merknad|}}}|{{{distrikt4|}}}|{{{distrikt4 merknad|}}}|{{{distrikt5|}}}|{{{distrikt5 merknad|}}}|{{{distrikt6|}}}|{{{distrikt6 merknad|}}}|{{{distrikt7|}}}|{{{distrikt7 merknad|}}}|{{{distrikt8|}}}|{{{distrikt8 merknad|}}}|{{{distrikt9|}}}|{{{distrikt9 merknad|}}}|{{{distrikt10|}}}|{{{distrikt10 merknad|}}}|{{{distrikt11|}}}|{{{distrikt11 merknad|}}}|{{{distrikt12|}}}|{{{distrikt12 merknad|}}}|{{{distrikt13|}}}|{{{distrikt13 merknad|}}}|{{{distrikt14|}}}|{{{distrikt14 merknad|}}}|{{{distrikt15|}}}|{{{distrikt15 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{kommune|}}}| 
  
Geoboks2 liste{{#if:{{{kommune_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
|{{#if: {{{kommune1|}}}| Kommunar| Kommune}} | {{{kommunetype|}}} | Kommunar der staden ligg | {{{kommunemerke|}}} 
|{{Norske kommunar forkorta|{{{kommune|}}}}}|{{{kommune merknad|}}}|{{{kommune1|}}}|{{{kommune1 merknad|}}}|{{{kommune2|}}}|{{{kommune2 merknad|}}}|{{{kommune3|}}}|{{{kommune3 merknad|}}}|{{{kommune4|}}}|{{{kommune4 merknad|}}}|{{{kommune5|}}}|{{{kommune5 merknad|}}}|{{{kommune6|}}}|{{{kommune6 merknad|}}}|{{{kommune7|}}}|{{{kommune7 merknad|}}}|{{{kommune8|}}}|{{{kommune8 merknad|}}}|{{{kommune9|}}}|{{{kommune9 merknad|}}}|{{{kommune10|}}}|{{{kommune10 merknad|}}}|{{{kommune11|}}}|{{{kommune11 merknad|}}}|{{{kommune12|}}}|{{{kommune12 merknad|}}}|{{{kommune13|}}}|{{{kommune13 merknad|}}}|{{{kommune14|}}}|{{{kommune14 merknad|}}}|{{{kommune15|}}}|{{{kommune15 merknad|}}}|
}}

}}

&lt;!-- *** Inndeling *** --&gt;
{{#if: {{{del_av |&lt;!--{{#property:P361}}--&gt;}}}{{{fjellkjede|}}}{{{fjellområde|}}}{{{del|}}}{{{grense|}}}{{{tilløp venstre|}}}{{{tilløp høgre|}}}{{{inndeling venstre|}}}{{{inndeling høgre|}}}{{{tilsig|}}}{{{utløp|}}}{{{nedslagsfelt|}}}{{{nedslagsfelt_imperial|}}}{{{by|}}}{{{landemerke|}}}{{{bygning|}}}{{{elv|}}} |

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{ {{#if: {{{del_av|&lt;!--{{#property:P361}}--&gt;}}} | 
Geoboks2 data{{#if:{{{del_av_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Del av | {{{del_avtype|}}} | Staden er ein del av  | {{{del_avmerke|}}} 
|{{{del_av|{{#property:P361}}}}}|{{{del_av merknad|}}}|{{{del_av 1|}}}|{{{del_av 1 merknad|}}}|{{{del_av 2|}}}|{{{del_av 2 merknad|}}}|{{{del_av 3|}}}|{{{del_av 3 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fjellkjede|}}} | 

Geoboks2 data{{#if:{{{fjellkjede_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Fjellkjede{{#if:{{{fjellkjede1|}}}|r|}} | {{{fjellkjedetype|}}} | Fjellkjede der fjellet ligg | {{{fjellkjedemerke|}}} 
|{{{fjellkjede|}}}|{{{fjellkjede merknad|}}}|{{{fjellkjede1|}}}|{{{fjellkjede1 merknad|}}}|{{{fjellkjede2|}}}|{{{fjellkjede2 merknad|}}}|{{{fjellkjede3|}}}|{{{fjellkjede3 merknad|}}}|
}} {{#if: {{{fjellområde|}}} | 

{{ {{#if: {{{fjellområde|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}}  
| Fjellområde | {{{fjellområdetype|}}} | Fjellområde der fjellet ligg | {{{fjellområdemerke|}}}  
|{{{fjellområde|}}}|{{{fjellområde merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{veg|}}} | 

{{ {{#if: {{{veg|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}}  
| Veg | {{{vegtype|}}} | Veg går gjennom/over {{{1|}}} | {{{vegmerke|}}}  
|{{{veg|}}}|{{{veg merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{veg1|}}} | 

Geoboks2 enkeldata| Geoboks 0}} | sub = 1 
| Veg 1 | {{{veg1type|}}} | Veg går gjennom/over {{{1|}}} | {{{veg1merke|}}} 
|{{{veg1|}}}|{{{veg1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{veg2|}}} | 

Geoboks2 enkeldata| Geoboks 0}} | sub = 1
| Veg 2 | {{{veg2type|}}} | Veg går gjennom/over {{{1|}}} | {{{veg2merke|}}}
|{{{veg2|}}}|{{{veg2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{veg3|}}} | 

Geoboks2 enkeldata| Geoboks 0}} | sub = 1
| Veg 3 | {{{veg3type|}}} | Veg går gjennom/over {{{1|}}} | {{{veg3merke|}}}
|{{{veg3|}}}|{{{veg3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{veg4|}}} | 

Geoboks2 enkeldata| Geoboks 0}} | sub = 1
| Veg 4 | {{{veg4type|}}} | Veg går gjennom/over {{{1|}}} | {{{veg4merke|}}}
|{{{veg4|}}}|{{{veg4 merknad|}}}| 
}} }} {{ {{#if: {{{grense|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{grense_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Grensar til | {{{grensetype|}}} | Grensestader | {{{grensemerke|}}} 
|{{{grense|}}}|{{{grense merknad|}}}|{{{grense1|}}}|{{{grense1 merknad|}}}|{{{grense2|}}}|{{{grense2 merknad|}}}|{{{grense3|}}}|{{{grense3 merknad|}}}|{{{grense4|}}}|{{{grense4 merknad|}}}|{{{grense5|}}}|{{{grense5 merknad|}}}|{{{grense6|}}}|{{{grense6 merknad|}}}|{{{grense7|}}}|{{{grense7 merknad|}}}|{{{grense8|}}}|{{{grense8 merknad|}}}|{{{grense9|}}}|{{{grense9 merknad|}}}|{{{grense10|}}}|{{{grense10 merknad|}}}|{{{grense11|}}}|{{{grense11 merknad|}}}|{{{grense12|}}}|{{{grense12 merknad|}}}|{{{grense13|}}}|{{{grense13 merknad|}}}|{{{grense14|}}}|{{{grense14 merknad|}}}|{{{grense15|}}}|{{{grense15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{del|}}} | 

Geoboks2 liste long{{#if:{{{del_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Delar | {{{deltype|}}} | Staden er delt inn i | {{{delmerke|}}} 
|{{{del|}}}|{{{del merknad|}}}|{{{del1|}}}|{{{del1 merknad|}}}|{{{del2|}}}|{{{del2 merknad|}}}|{{{del3|}}}|{{{del3 merknad|}}}|{{{del4|}}}|{{{del4 merknad|}}}|{{{del5|}}}|{{{del5 merknad|}}}|{{{del6|}}}|{{{del6 merknad|}}}|{{{del7|}}}|{{{del7 merknad|}}}|{{{del8|}}}|{{{del8 merknad|}}}|{{{del9|}}}|{{{del9 merknad|}}}|{{{del10|}}}|{{{del10 merknad|}}}|{{{del11|}}}|{{{del11 merknad|}}}|{{{del12|}}}|{{{del12 merknad|}}}|{{{del13|}}}|{{{del13 merknad|}}}|{{{del14|}}}|{{{del14 merknad|}}}|{{{del15|}}}|{{{del15 merknad|}}}|{{{del16|}}}|{{{del16 merknad|}}}|{{{del17|}}}|{{{del17 merknad|}}}|{{{del18|}}}|{{{del18 merknad|}}}|{{{del19|}}}|{{{del19 merknad|}}}|{{{del20|}}}|{{{del20 merknad|}}}|{{{del21|}}}|{{{del21 merknad|}}}|{{{del22|}}}|{{{del22 merknad|}}}|{{{del23|}}}|{{{del23 merknad|}}}|{{{del24|}}}|{{{del24 merknad|}}}|{{{del25|}}}|{{{del25 merknad|}}}|{{{del26|}}}|{{{del26 merknad|}}}|{{{del27|}}}|{{{del27 merknad|}}}|{{{del28|}}}|{{{del28 merknad|}}}|{{{del29|}}}|{{{del29 merknad|}}}|{{{del30|}}}|{{{del30 merknad|}}}|{{{del31|}}}|{{{del31 merknad|}}}|{{{del32|}}}|{{{del32 merknad|}}}|{{{del33|}}}|{{{del33 merknad|}}}|{{{del34|}}}|{{{del34 merknad|}}}|{{{del35|}}}|{{{del35 merknad|}}}|{{{del36|}}}|{{{del36 merknad|}}}|{{{del37|}}}|{{{del37 merknad|}}}|{{{del38|}}}|{{{del38 merknad|}}}|{{{del39|}}}|{{{del39 merknad|}}}|{{{del40|}}}|{{{del40 merknad|}}}|{{{del41|}}}|{{{del41 merknad|}}}| 
}} {{#if: {{{tilløp venstre|}}}{{{tilløp høgre|}}}{{{inndeling venstre|}}}{{{inndeling høgre|}}} | 

{{ {{#if: {{{tilløp venstre|}}}{{{tilløp høgre|}}}{{{inndeling venstre|}}}{{{inndeling høgre|}}}| Geoboks2 enkellinje }} | style=text-align: left;  
| {{#if: {{{tilløp venstre|}}}{{{tilløp høgre|}}} | Tilløp | {{#switch: {{lc:{{{1|}}}}}|dal = Sidedalar |elv = Sideelvar| inndeling }} }} | {{{tilløptype|}}}{{{inndelingtype|}}} | {{#if: {{{tilløp venstre|}}}{{{tilløp høgre|}}} | Store sideelvar langs elva | Inndelingar }} | {{{tilløpmerke|}}}{{{inndelingmerke|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{tilløp venstre|}}}{{{inndeling venstre|}}} | 

Geoboks2 data{{#if:{{{tilløp_fold|}}}{{{inndeling_fold|}}}{{{tilløp venstre_fold|}}}{{{inndeling venstre_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}} | sub = 1
| venstre | {{{tilløp venstretype|}}}{{{inndeling venstretype|}}} | Sideelvar {{#if: {{{tilløp venstre|}}} | frå venstre  | inndelingar}} | {{{tilløp venstremerke|}}}{{{inndeling venstremerke|}}}  
|{{{tilløp venstre|}}}{{{inndeling venstre|}}}|{{{tilløp venstre merknad|}}}{{{inndeling venstre merknad|}}}|{{{tilløp venstre1|}}}{{{inndeling venstre1|}}}|{{{tilløp venstre1 merknad|}}}{{{inndeling venstre1 merknad|}}}|{{{tilløp venstre2|}}}{{{inndeling venstre2|}}}|{{{tilløp venstre2 merknad|}}}{{{inndeling venstre2 merknad|}}}|{{{tilløp venstre3|}}}{{{inndeling venstre3|}}}|{{{tilløp venstre3 merknad|}}}{{{inndeling venstre3 merknad|}}}|{{{tilløp venstre4|}}}{{{inndeling venstre4|}}}|{{{tilløp venstre4 merknad|}}}{{{inndeling venstre4 merknad|}}}|{{{tilløp venstre5|}}}{{{inndeling venstre5|}}}|{{{tilløp venstre5 merknad|}}}{{{inndeling venstre5 merknad|}}}|{{{tilløp venstre6|}}}{{{inndeling venstre6|}}}|{{{tilløp venstre6 merknad|}}}{{{inndeling venstre6 merknad|}}}|{{{tilløp venstre7|}}}{{{inndeling venstre7|}}}|{{{tilløp venstre7 merknad|}}}{{{inndeling venstre7 merknad|}}}|{{{tilløp venstre8|}}}{{{inndeling venstre8|}}}|{{{tilløp venstre8 merknad|}}}{{{inndeling venstre8 merknad|}}}|{{{tilløp venstre9|}}}{{{inndeling venstre9|}}}|{{{tilløp venstre9 merknad|}}}{{{inndeling venstre9 merknad|}}}|{{{tilløp venstre10|}}}{{{inndeling venstre10|}}}|{{{tilløp venstre10 merknad|}}}{{{inndeling venstre10 merknad|}}}|{{{tilløp11_left|}}}{{{inndeling venstre11|}}}|{{{tilløp venstre11 merknad|}}}{{{inndeling venstre11 merknad|}}}|{{{tilløp venstre12|}}}{{{inndeling venstre12|}}}|{{{tilløp venstre12 merknad|}}}{{{inndeling venstre12 merknad|}}}|{{{tilløp venstre13|}}}{{{inndeling venstre13|}}}|{{{tilløp venstre13 merknad|}}}{{{inndeling venstre13 merknad|}}}|{{{tilløp venstre14|}}}{{{inndeling venstre14|}}}|{{{tilløp venstre14 merknad|}}}{{{inndeling venstre14 merknad|}}}|{{{tilløp venstre15|}}}{{{inndeling venstre15|}}}|{{{tilløp venstre15 merknad|}}}{{{inndeling venstre15 merknad|}}}|  
}} {{ {{#if: {{{tilløp høgre|}}}{{{inndeling høgre|}}} | 

Geoboks2 data{{#if:{{{tilløp_fold|}}}{{{inndeling_fold|}}}{{{tilløp høgre_fold|}}}{{{inndeling høgre_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgre | {{{tilløp høgretype|}}}{{{inndeling høgretype|}}} | Sideelvar {{#if: {{{tilløp høgre|}}} | frå høgre  | inndelingar}} | {{{tilløp høgremerke|}}}{{{inndeling høgremerke|}}}  
|{{{tilløp høgre|}}}{{{inndeling høgre|}}}|{{{tilløp høgre merknad|}}}{{{inndeling høgre merknad|}}}|{{{tilløp høgre1|}}}{{{inndeling høgre1|}}}|{{{tilløp høgre1 merknad|}}}{{{inndeling høgre1 merknad|}}}|{{{tilløp høgre2|}}}{{{inndeling høgre2|}}}|{{{tilløp høgre2 merknad|}}}{{{inndeling høgre2 merknad|}}}|{{{tilløp høgre3|}}}{{{inndeling høgre3|}}}|{{{tilløp høgre3 merknad|}}}{{{inndeling høgre3 merknad|}}}|{{{tilløp høgre4|}}}{{{inndeling høgre4|}}}|{{{tilløp høgre4 merknad|}}}{{{inndeling høgre4 merknad|}}}|{{{tilløp høgre5|}}}{{{inndeling høgre5|}}}|{{{tilløp høgre5 merknad|}}}{{{inndeling høgre5 merknad|}}}|{{{tilløp høgre6|}}}{{{inndeling høgre6|}}}|{{{tilløp høgre6 merknad|}}}{{{inndeling høgre6 merknad|}}}|{{{tilløp høgre7|}}}{{{inndeling høgre7|}}}|{{{tilløp høgre7 merknad|}}}{{{inndeling høgre7 merknad|}}}|{{{tilløp høgre8|}}}{{{inndeling høgre8|}}}|{{{tilløp høgre8 merknad|}}}{{{inndeling høgre8 merknad|}}}|{{{tilløp høgre9|}}}{{{inndeling høgre9|}}}|{{{tilløp høgre9 merknad|}}}{{{inndeling høgre9 merknad|}}}|{{{tilløp høgre10|}}}{{{inndeling høgre10|}}}|{{{tilløp høgre10 merknad|}}}{{{inndeling høgre10 merknad|}}}|{{{tilløp11_right|}}}{{{inndeling høgre11|}}}|{{{tilløp høgre11 merknad|}}}{{{inndeling høgre11 merknad|}}}|{{{tilløp høgre12|}}}{{{inndeling høgre12|}}}|{{{tilløp høgre12 merknad|}}}{{{inndeling høgre12 merknad|}}}|{{{tilløp høgre13|}}}{{{inndeling høgre13|}}}|{{{tilløp høgre13 merknad|}}}{{{inndeling høgre13 merknad|}}}|{{{tilløp høgre14|}}}{{{inndeling høgre14|}}}|{{{tilløp høgre14 merknad|}}}{{{inndeling høgre14 merknad|}}}|{{{tilløp høgre15|}}}{{{inndeling høgre15|}}}|{{{tilløp høgre15 merknad|}}}{{{inndeling høgre15 merknad|}}}|  
}} }} {{ {{#if: {{{tilsig|}}} |

Geoboks2 data{{#if:{{{tilsig_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{tilsig1|}}}| Tilsig| Tilsig}} | {{{tilsigtype|}}} | Tilsig i innsjøen | {{{tilsigmerke|}}} 
|{{{tilsig|}}}|{{{tilsig merknad|}}}|{{{tilsig1|}}}|{{{tilsig1 merknad|}}}|{{{tilsig2|}}}|{{{tilsig2 merknad|}}}|{{{tilsig3|}}}|{{{tilsig3 merknad|}}}|{{{tilsig4|}}}|{{{tilsig4 merknad|}}}|{{{tilsig5|}}}|{{{tilsig5 merknad|}}}|{{{tilsig6|}}}|{{{tilsig6 merknad|}}}|{{{tilsig7|}}}|{{{tilsig7 merknad|}}}|{{{tilsig8|}}}|{{{tilsig8 merknad|}}}|{{{tilsig9|}}}|{{{tilsig9 merknad|}}}|{{{tilsig10|}}}|{{{tilsig10 merknad|}}}|{{{tilsig11|}}}|{{{tilsig11 merknad|}}}|{{{tilsig12|}}}|{{{tilsig12 merknad|}}}|{{{tilsig13|}}}|{{{tilsig13 merknad|}}}|{{{tilsig14|}}}|{{{tilsig14 merknad|}}}|{{{tilsig15|}}}|{{{tilsig15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{utløp|}}} |

Geoboks2 data{{#if:{{{utløp_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{utløp1|}}}| Utløp| Utløp}} | {{{utløptype|}}} | Utløp frå innsjøen | {{{utløpmerke|}}} 
|{{{utløp|}}}|{{{utløp merknad|}}}|{{{utløp1|}}}|{{{utløp1 merknad|}}}|{{{utløp2|}}}|{{{utløp2 merknad|}}}|{{{utløp3|}}}|{{{utløp3 merknad|}}}|{{{utløp4|}}}|{{{utløp4 merknad|}}}|{{{utløp5|}}}|{{{utløp5 merknad|}}}|{{{utløp6|}}}|{{{utløp6 merknad|}}}|{{{utløp7|}}}|{{{utløp7 merknad|}}}|{{{utløp8|}}}|{{{utløp8 merknad|}}}|{{{utløp9|}}}|{{{utløp9 merknad|}}}|{{{utløp10|}}}|{{{utløp10 merknad|}}}|{{{utløp11|}}}|{{{utløp11 merknad|}}}|{{{utløp12|}}}|{{{utløp12 merknad|}}}|{{{utløp13|}}}|{{{utløp13 merknad|}}}|{{{utløp14|}}}|{{{utløp14 merknad|}}}|{{{utløp15|}}}|{{{utløp15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{nedslagsfelt|}}}{{{nedslagsfelt_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}}  
| Nedslagsfelt | {{{nedslagsfelttype|}}} | Nedslagsfelt | {{{nedslagsfeltmerke|}}} 
|areal|km²|mi²|{{{nedslagsfelt_eining|}}}|{{{nedslagsfelt|}}}|{{{nedslagsfelt_imperial|}}}|{{{nedslagsfelt_avrunding|0}}}|{{{nedslagsfelt merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{by|}}} |

Geoboks2 data{{#if:{{{by_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{by1|}}}| Byar| By}} | {{{bytype|}}} | Store busetnader ved staden | {{{bymerke|}}} 
|{{{by|}}}|{{{by merknad|}}}|{{{by1|}}}|{{{by1 merknad|}}}|{{{by2|}}}|{{{by2 merknad|}}}|{{{by3|}}}|{{{by3 merknad|}}}|{{{by4|}}}|{{{by4 merknad|}}}|{{{by5|}}}|{{{by5 merknad|}}}|{{{by6|}}}|{{{by6 merknad|}}}|{{{by7|}}}|{{{by7 merknad|}}}|{{{by8|}}}|{{{by8 merknad|}}}|{{{by9|}}}|{{{by9 merknad|}}}|{{{by10|}}}|{{{by10 merknad|}}}|{{{by11|}}}|{{{by11 merknad|}}}|{{{by12|}}}|{{{by12 merknad|}}}|{{{by13|}}}|{{{by13 merknad|}}}|{{{by14|}}}|{{{by14 merknad|}}}|{{{by15|}}}|{{{by15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{landemerke|}}}| 

Geoboks2 enkeldata{{#if:{{{landemerke_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{landemerke1|}}}| Landemerke| landemerke}} | {{{landemerketype|}}} |Landemerke ved staden | {{{landemerkemerke|}}} 
|{{{landemerke|}}}|{{{landemerke merknad|}}}|{{{landemerke1|}}}|{{{landemerke1 merknad|}}}|{{{landemerke2|}}}|{{{landemerke2 merknad|}}}|{{{landemerke3|}}}|{{{landemerke3 merknad|}}}|{{{landemerke4|}}}|{{{landemerke4 merknad|}}}|{{{landemerke5|}}}|{{{landemerke5 merknad|}}}|{{{landemerke6|}}}|{{{landemerke6 merknad|}}}|{{{landemerke7|}}}|{{{landemerke7 merknad|}}}|{{{landemerke8|}}}|{{{landemerke8 merknad|}}}|{{{landemerke9|}}}|{{{landemerke9 merknad|}}}|{{{landemerke10|}}}|{{{landemerke10 merknad|}}}|{{{landemerke11|}}}|{{{landemerke11 merknad|}}}|{{{landemerke12|}}}|{{{landemerke12 merknad|}}}|{{{landemerke13|}}}|{{{landemerke13 merknad|}}}|{{{landemerke14|}}}|{{{landemerke14 merknad|}}}|{{{landemerke15|}}}|{{{landemerke15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{innsjø|}}}| 

Geoboks2 data{{#if:{{{innsjø_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{innsjø1|}}}| Innsjøar| Innsjø}} | {{{innsjøtype|}}} | Innsjøar der staden ligg| {{{innsjømerke|}}} 
|{{{innsjø|}}}|{{{innsjø merknad|}}}|{{{innsjø1|}}}|{{{innsjø1 merknad|}}}|{{{innsjø2|}}}|{{{innsjø2 merknad|}}}|{{{innsjø3|}}}|{{{innsjø3 merknad|}}}|{{{innsjø4|}}}|{{{innsjø4 merknad|}}}|{{{innsjø5|}}}|{{{innsjø5 merknad|}}}|{{{innsjø6|}}}|{{{innsjø6 merknad|}}}|{{{innsjø7|}}}|{{{innsjø7 merknad|}}}|{{{innsjø8|}}}|{{{innsjø8 merknad|}}}|{{{innsjø9|}}}|{{{innsjø9 merknad|}}}|{{{innsjø10|}}}|{{{innsjø10 merknad|}}}|{{{innsjø11|}}}|{{{innsjø11 merknad|}}}|{{{innsjø12|}}}|{{{innsjø12 merknad|}}}|{{{innsjø13|}}}|{{{innsjø13 merknad|}}}|{{{innsjø14|}}}|{{{innsjø14 merknad|}}}|{{{innsjø15|}}}|{{{innsjø15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fjell|}}}| 

Geoboks2 data{{#if:{{{fjell_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{fjell1|}}}| Fjell| fjell}} | {{{fjelltype|}}} | Fjell der staden ligg | {{{fjellmerke|}}} 
|{{{fjell|}}}|{{{fjell merknad|}}}|{{{fjell1|}}}|{{{fjell1 merknad|}}}|{{{fjell2|}}}|{{{fjell2 merknad|}}}|{{{fjell3|}}}|{{{fjell3 merknad|}}}|{{{fjell4|}}}|{{{fjell4 merknad|}}}|{{{fjell5|}}}|{{{fjell5 merknad|}}}|{{{fjell6|}}}|{{{fjell6 merknad|}}}|{{{fjell7|}}}|{{{fjell7 merknad|}}}|{{{fjell8|}}}|{{{fjell8 merknad|}}}|{{{fjell9|}}}|{{{fjell9 merknad|}}}|{{{fjell10|}}}|{{{fjell10 merknad|}}}|{{{fjell11|}}}|{{{fjell11 merknad|}}}|{{{fjell12|}}}|{{{fjell12 merknad|}}}|{{{fjell13|}}}|{{{fjell13 merknad|}}}|{{{fjell14|}}}|{{{fjell14 merknad|}}}|{{{fjell15|}}}|{{{fjell15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{bygning|}}}|


Geoboks2 data{{#if:{{{bygning_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{bygning1|}}}| Bygningar| bygning}} | {{{bygningtype|}}} | Bygningar ved staden | {{{bygningmerke|}}} 
|{{{bygning|}}}|{{{bygning merknad|}}}|{{{bygning1|}}}|{{{bygning1 merknad|}}}|{{{bygning2|}}}|{{{bygning2 merknad|}}}|{{{bygning3|}}}|{{{bygning3 merknad|}}}|{{{bygning4|}}}|{{{bygning4 merknad|}}}|{{{bygning5|}}}|{{{bygning5 merknad|}}}|{{{bygning6|}}}|{{{bygning6 merknad|}}}|{{{bygning7|}}}|{{{bygning7 merknad|}}}|{{{bygning8|}}}|{{{bygning8 merknad|}}}|{{{bygning9|}}}|{{{bygning9 merknad|}}}|{{{bygning10|}}}|{{{bygning10 merknad|}}}|{{{bygning11|}}}|{{{bygning11 merknad|}}}|{{{bygning12|}}}|{{{bygning12 merknad|}}}|{{{bygning13|}}}|{{{bygning13 merknad|}}}|{{{bygning14|}}}|{{{bygning14 merknad|}}}|{{{bygning15|}}}|{{{bygning15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{elv|}}}| 

Geoboks2 data{{#if:{{{elv_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{elv1|}}}| Elvar| Elv}} | {{{elvtype|}}} | Elvar som renn gjennom staden | {{{elvmerke|}}} 
|{{{elv|}}}|{{{elv merknad|}}}|{{{elv1|}}}|{{{elv1 merknad|}}}|{{{elv2|}}}|{{{elv2 merknad|}}}|{{{elv3|}}}|{{{elv3 merknad|}}}|{{{elv4|}}}|{{{elv4 merknad|}}}|{{{elv5|}}}|{{{elv5 merknad|}}}|{{{elv6|}}}|{{{elv6 merknad|}}}|{{{elv7|}}}|{{{elv7 merknad|}}}|{{{elv8|}}}|{{{elv8 merknad|}}}|{{{elv9|}}}|{{{elv9 merknad|}}}|{{{elv10|}}}|{{{elv10 merknad|}}}|{{{elv11|}}}|{{{elv11 merknad|}}}|{{{elv12|}}}|{{{elv12 merknad|}}}|{{{elv13|}}}|{{{elv13 merknad|}}}|{{{elv14|}}}|{{{elv14 merknad|}}}|{{{elv15|}}}|{{{elv15 merknad|}}}| 
}}

}}

&lt;!-- *** Stader *** --&gt;
{{#if: {{{stad|}}}{{{høgdenivå|}}}{{{høgdenivå_imperial|}}}{{{primærfaktor|}}}{{{primærfaktor_imperial|}}}{{{sekundærfaktor|}}}{{{lat_d|}}}{{{hovudstad|}}}{{{styresmakt|}}}{{{styresmakt_stad|}}}{{{styresmakt_høgd|}}}{{{styresmakt_høgd_imperial|}}}{{{styresmakt_lat_d|}}}{{{høgast|}}}{{{høgast_stad|}}}{{{høgast_høgd|}}}{{{høgast_høgd_imperial|}}}{{{høgast_lat_d|}}}{{{lågast|}}}{{{lågast_stad|}}}{{{lågast_høgd|}}}{{{lågast_høgd_imperial|}}}{{{lågast_lat_d|}}}{{{styresmakt|}}}{{{styresmakt_stad|}}}{{{styresmakt_høgd|}}}{{{styresmakt_høgd_imperial|}}}{{{styresmakt_lat_d|}}}{{{kjelde|}}}{{{kjelde_namn|}}}{{{kjelde_stad|}}}{{{kjelde_høgd|}}}{{{kjelde_høgd_imperial|}}}{{{kjelde_lat_d|}}}{{{kjelde1|}}}{{{kjelde1_namn|}}}{{{kjelde1_stad|}}}{{{kjelde1_høgd|}}}{{{kjelde1_høgd_imperial|}}}{{{kjelde1_lat_d|}}}{{{kjelde_samløp|}}}{{{kjelde_samløp_namn|}}}{{{kjelde_samløp_stad|}}}{{{kjelde_samløp_høgd|}}}{{{kjelde_samløp_høgd_imperial|}}}{{{kjelde_samløp_lat_d|}}} |

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{#if: {{{stad|}}}{{{høgdenivå|}}}{{{høgdenivå_imperial|}}}{{{primærfaktor|}}}{{{sekundærfaktor|}}}{{{primærfaktor_imperial|}}}{{{lat_d|}}}{{{topografisk kart|}}} | 
{{ {{#if: {{{stad|}}} | 

Geoboks2 stad | Geoboks 0}} 
| {{#switch: {{lc:{{{1}}}}} | busetnad = Senter | fjell = Topp | Stad }} | {{{stadtype|}}} | Stad/Senter | {{{stadmerke|}}}
|{{{stad|}}}|{{{stad merknad|}}}
|{{{stad_kommune|}}}| {{{stad_kommune1|}}} 
|{{{stad_fylke|}}}|{{{stad_fylke1|}}} 
|{{{stad_region|}}}|{{{stad_region1|}}} 
|{{{stad_stat|}}}|{{{stad_stat1|}}} 
|{{{stad_land|}}}|{{{stad_land1|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{høgdenivå|}}}{{{høgdenivå_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = {{#if:{{{stad|}}}|1|}}
| {{#if:{{{stad|}}}|høgd|Høgd}} | | høgd over havet (moh) | 
|høgd|moh|ft| {{{høgdenivå_eining|}}} | {{{høgdenivå|}}} | {{{høgdenivå_imperial|}}} | {{{høgdenivå_avrunding|0}}} | {{{høgdenivåmerknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{primærfaktor|}}}{{{primærfaktor_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = {{#if:{{{stad|}}}|1|}}
| {{#if:{{{stad|}}}|[[Primærfaktor]]|[[Primærfaktor]]}} | | [[Primærfaktor]] | 
|høgd|m|ft| {{#if: {{{primærfaktor_eining|}}} | {{{primærfaktor_eining|}}} | {{{høgdenivå_eining|}}} }} | {{{primærfaktor|}}}| {{{primærfaktor_imperial|}}} | {{#if: {{{primærfaktor_avrunding|}}} | {{{primærfaktor_avrunding|}}} | {{{høgdenivå _avrunding|0}}} }} | {{#if:{{{primærfaktor merknad|}}}|&lt;span title=&quot;via skaret&quot;&gt; ↓&amp;nbsp;&lt;/span&gt; {{{primærfaktor merknad|}}} }}|
}} {{ {{#if: {{{sekundærfaktor|}}}{{{sekundærfaktor_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = {{#if:{{{stad|}}}|1|}}
| {{#if:{{{stad|}}}|[[Sekundærfaktor]]|[[Sekundærfaktor]]}} | | [[Sekundærfaktor]] | 
|lengd|km|miles| {{#if: {{{sekundærfaktor_eining|}}} | {{{sekundærfaktor_eining|}}} | {{{høgdenivå_eining|}}} }} | {{{sekundærfaktor|}}} | {{{sekundærfaktor_imperial|}}} | {{#if: {{{sekundærfaktor_avrunding|}}} | {{{sekundærfaktor_avrunding|}}} | {{{høgdenivå _avrunding|0}}} }} | {{#if:{{{sekundærfaktor merknad|}}}|&lt;span title=&quot;til fjellet&quot;&gt; →&amp;nbsp;&lt;/span&gt;{{{sekundærfaktor merknad|}}} }}|
}} {{ {{#if: {{{lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = {{#if:{{{stad|}}}|1|}}
| {{#if:{{{stad|}}}|koordinatar|Koordinatar}} | | Geografiske koordinatar |
|{{{lat_d|}}}|{{{lat_m|}}}|{{{lat_s|}}}|{{{lat_NS|}}}|{{{long_d|}}}|{{{long_m|}}}|{{{long_s|}}}|{{{long_EW|}}}|country={{{land|}}}|state={{#if: {{{stat|}}}|{{{stat}}}|{{{region|}}}}}|type={{{1|}}}|pop={{{folketal|}}}|koord param={{{koordinattype|}}} | title={{#if:{{{ingen koordinatar ved tittel|}}}||}}|format={{{koordinatformat|}}}|{{{koordinatar merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{hovudstad|}}}{{{hovudstad namn|}}}{{{hovudstad stad|}}}{{{hovudstad høgd|}}}{{{hovudstad høgd_imperial|}}}{{{hovudstad lat_d|}}} |
{{ {{#if: {{{hovudstad|}}}{{{hovudstad namn|}}}{{{hovudstad stad|}}}{{{hovudstad høgd|}}}{{{hovudstad høgd_imperial|}}}{{{hovudstad lat_d|}}} |

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Hovudstad | {{{hovudstad type|}}} | Regionshovudstad | {{{hovudstad label|}}}
| {{{hovudstad|}}}{{{hovudstad namn|}}} | {{{hovudstad note|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{hovudstad stad|}}} |

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 
| senter | {{{hovudstad stadtype|}}} | administrativt senter | {{{hovudstad stadmerke|}}} 
|{{{hovudstad stad|}}}|{{{hovudstad stad merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{hovudstad høgd|}}}{{{hovudstad høgd_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd | | hovudstad høgd over havet (moh) | 
|høgd|moh|ft| {{#if: {{{hovudstad høgd_eining|}}} | {{{hovudstad høgd_eining|}}} | {{{høgd_eining|}}} }} | {{{hovudstad høgd|}}} | {{{hovudstad høgd_imperial|}}} | {{#if: {{{hovudstad høgd_avrunding|}}} | {{{hovudstad høgd_avrunding|}}} | {{{høgd_avrunding|0}}} }} | {{{hovudstad høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{hovudstad lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = 1
| koordinatar | | senter i hovudstad |
|{{{hovudstad lat_d|}}}|{{{hovudstad lat_m|}}}|{{{hovudstad lat_s|}}}|{{{hovudstad lat_NS|}}}|{{{hovudstad long_d|}}}|{{{hovudstad long_m|}}}|{{{hovudstad long_s|}}}|{{{hovudstad long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{#if: {{{hovudstad koordinattype|}}} | {{{hovudstad koordinattype|}}} | {{{koordinattype|}}}}} | format={{#if:{{{hovudstad koordinatformat|}}}|{{{hovudstad koordinatformat|}}}|{{{koordinatformat|}}} }}|{{{hovudstad koordinatar merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{høgast|}}}{{{høgast_namn|}}}{{{høgast_stad|}}}{{{høgast_høgd|}}}{{{høgast_høgd_imperial|}}}{{{høgast_lat_d|}}} |
{{ {{#if: {{{høgast|}}}{{{høgast_namn|}}}{{{høgast_stad|}}}{{{høgast_høgd|}}}{{{høgast_høgd_imperial|}}}{{{høgast_lat_d|}}} |

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Høgaste punkt | {{{høgasttype|}}} | Høgaste punkt | {{{høgastmerke|}}}
| {{{høgast|}}}{{{høgast_namn|}}} | {{{høgast merknad|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{høgast_stad|}}} |

Geoboks2 stad | Geoboks 0}} | sub = 1 
| stad | {{{høgast_stadtype|}}} | høgast punkt | {{{høgast_stadmerke|}}} 
|{{{høgast_stad|}}}|{{{høgast_stad merknad|}}}
|{{{høgast_kommune|}}}| {{{høgast_kommune1|}}} 
|{{{høgast_fylke|}}}|{{{høgast_fylke1|}}} 
|{{{høgast_region|}}}|{{{høgast_region1|}}} 
|{{{høgast_stat|}}}|{{{høgast_stat1|}}} 
|{{{høgast_land|}}}|{{{høgast_land1|}}}|
}} {{ {{#if: {{{høgast_høgd|}}}{{{høgast_høgd_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd | | høgast punkt høgd over havet (moh) | 
|høgd|moh|ft| {{#if: {{{høgast_høgd_eining|}}} | {{{høgast_høgd_eining|}}} | {{#if: {{{høgast_høgd_eining|}}} | {{{høgast_høgd_eining|}}} | {{{høgd_eining|}}} }} }} | {{{høgast_høgd|}}} | {{{høgast_høgd_imperial|}}} | {{#if: {{{høgast_høgd_avrunding|}}} | {{{høgast_høgd_avrunding|}}} | {{{høgd_avrunding|0}}} }} | {{{høgast_høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{høgast_lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = 1
| koordinatar | | koordinatar til høgast punkt |
|{{{høgast_lat_d|}}}|{{{høgast_lat_m|}}}|{{{høgast_lat_s|}}}|{{{høgast_lat_NS|}}}|{{{høgast_long_d|}}}|{{{høgast_long_m|}}}|{{{høgast_long_s|}}}|{{{høgast_long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{#if: {{{høgast_koordinattype|}}} | {{{høgast_koordinattype|}}} | {{{koordinattype|}}}}} | format={{#if:{{{høgast_koordinatformat|}}}|{{{høgast_koordinatformat|}}}|{{{koordinatformat|}}} }}|{{{høgast_koordinatar merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{lågast|}}}{{{lågast_namn|}}}{{{lågast_stad|}}}{{{lågast_høgd|}}}{{{lågast_høgd_imperial|}}}{{{lågast_lat_d|}}} |
{{ {{#if: {{{lågast|}}}{{{lågast_namn|}}}{{{lågast_stad|}}}{{{lågast_høgd|}}}{{{lågast_høgd_imperial|}}}{{{lågast_lat_d|}}} |

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Lågaste punkt | {{{lågasttype|}}} | Lågaste punkt | {{{lågastmerke|}}}
| {{{lågast|}}}{{{lågast_namn|}}} | {{{lågast merknad|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{lågast_stad|}}} |

Geoboks2 stad | Geoboks 0}} | sub = 1 
| stad | {{{lågast_stadtype|}}} | lågast punkt | {{{lågast_stadmerke|}}} 
|{{{lågast_stad|}}}|{{{lågast_stad merknad|}}}
|{{{lågast_kommune|}}}| {{{lågast_kommune1|}}} 
|{{{lågast_fylke|}}}|{{{lågast_fylke1|}}} 
|{{{lågast_region|}}}|{{{lågast_region1|}}} 
|{{{lågast_stat|}}}|{{{lågast_stat1|}}} 
|{{{lågast_land|}}}|{{{lågast_land1|}}}|
}} {{ {{#if: {{{lågast_høgd|}}}{{{lågast_høgd_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd | | lågast punkt høgd over havet (moh) | 
|høgd|moh|ft| {{#if: {{{lågast_høgd_eining|}}} | {{{lågast_høgd_eining|}}} | {{{høgd_eining|}}} }} | {{{lågast_høgd|}}} | {{{lågast_høgd_imperial|}}} | {{#if: {{{lågast_høgd_avrunding|}}} | {{{lågast_høgd_avrunding|}}} | {{{høgd_avrunding|0}}} }} | {{{lågast_høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{lågast_lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = 1
| koordinatar | | koordinatar til lågast punkt  |
|{{{lågast_lat_d|}}}|{{{lågast_lat_m|}}}|{{{lågast_lat_s|}}}|{{{lågast_lat_NS|}}}|{{{lågast_long_d|}}}|{{{lågast_long_m|}}}|{{{lågast_long_s|}}}|{{{lågast_long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{#if: {{{lågast_koordinattype|}}} | {{{lågast_koordinattype|}}} | {{{koordinattype|}}}}} | format={{#if:{{{lågast_koordinatformat|}}}|{{{lågast_koordinatformat|}}}|{{{koordinatformat|}}} }}|{{{lågast_koordinatar merknad|}}}|
}} }}

{{ {{#if: {{{største by|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}}
| Største by | {{{største by type|}}} | | {{{største by merke|}}} 
| {{{største by|}}}{{{største by namn|}}} | {{{største by merknad|}}}| 
}} 

}}

&lt;!-- *** Dimensions *** --&gt;
{{#if: {{{lengd|}}}{{{lengd_imperial|}}}{{{breidd|}}}{{{breidd_imperial|}}}{{{høgd|}}}{{{høgd_imperial|}}}{{{areal_sjø|}}}{{{areal|{{Wikidata|property|qualifier|raw|P1082}}}}}{{{areal_imperial|}}}{{{djupn|}}}{{{djupn_imperial|}}}{{{største djupn|}}}{{{volum|}}}{{{volum_imperial|}}}{{{vekt|}}}{{{vekt_imperial|}}}{{{utstrekning|}}}{{{tjukn|}}}{{{vassføring|}}}{{{middelvassføring|}}}{{{vassføring_imperial|}}}{{{middelvassføring_imperial|}}} |

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{#if: {{{lengd|}}}{{{lengd_imperial|}}} | 
{{ {{#if: {{{lengd|}}}{{{lengd_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} 
| Lengd | {{{lengdtype|}}} | Lengd | {{{lengdmerke|}}} 
|lengd|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|demning=m|km}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft|mi}}|{{{lengd_eining|}}}|{{{lengd|}}}|{{{lengd_imperial|}}}|{{{lengd_avrunding|0}}}|komma={{{lengd_orientering|}}}|{{{lengd merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{lengd1|}}}{{{lengd1_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| lengd 1 | {{{lengd1type|}}} | lengd 1 | {{{lengd1merke|}}} 
|lengd|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=m|km}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft|mi}}|{{#if:{{{lengd1_eining|}}}|{{{lengd1_eining|}}}|{{{lengd_eining|}}}}}|{{{lengd1|}}}|{{{lengd1_imperial|}}}|{{#if:{{{lengd1_avrunding|}}}|{{{lengd1_avrunding|}}}|{{{lengd_avrunding|0}}}}}|komma={{{lengd1_orientering|}}}|{{{lengd1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{lengd2|}}}{{{lengd2_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| lengd 2 | {{{lengd2type|}}} | lengd 2 | {{{lengd2merke|}}} 
|lengd|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=m|km}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft|mi}}|{{#if:{{{lengd2_eining|}}}|{{{lengd2_eining|}}}|{{{lengd_eining|}}}}}|{{{lengd2|}}}|{{{lengd2_imperial|}}}|{{#if:{{{lengd2_avrunding|}}}|{{{lengd2_avrunding|}}}|{{{lengd_avrunding|0}}}}}|komma={{{lengd2_orientering|}}}|{{{lengd2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{lengd3|}}}{{{lengd3_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| lengd 3 | {{{lengd3type|}}} | lengd 3 | {{{lengd3merke|}}} 
|lengd|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=m|km}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft|mi}}|{{#if:{{{lengd3_eining|}}}|{{{lengd3_eining|}}}|{{{lengd_eining|}}}}}|{{{lengd3|}}}|{{{lengd3_imperial|}}}|{{#if:{{{lengd3_avrunding|}}}|{{{lengd3_avrunding|}}}|{{{lengd_avrunding|0}}}}}|komma={{{lengd3_orientering|}}}|{{{lengd3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{lengd4|}}}{{{lengd4_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| lengd 4 | {{{lengd4type|}}} | lengd 4 | {{{lengd4merke|}}} 
|lengd|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=m|km}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft|mi}}|{{#if:{{{lengd4_eining|}}}|{{{lengd4_eining|}}}|{{{lengd_eining|}}}}}|{{{lengd4|}}}|{{{lengd4_imperial|}}}|{{#if:{{{lengd4_avrunding|}}}|{{{lengd4_avrunding|}}}|{{{lengd_avrunding|0}}}}}|komma={{{lengd4_orientering|}}}|{{{lengd4 merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{breidd|}}}{{{breidd_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{breidd|}}}{{{breidd_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} 
| Breidd | {{{breiddtype|}}} | Breidd | {{{breiddmerke|}}} 
|lengd|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=m|km}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft|mi}}|{{{breidd_eining|}}}|{{{breidd|}}}|{{{breidd_imperial|}}}|{{{breidd_avrunding|0}}}|komma={{{breidd_orientering|}}}|{{{breidd merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{breidd1|}}}{{{breidd1_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| breidd 1 | {{{breidd1type|}}} | breidd 1 | {{{breidd1merke|}}} 
|lengd|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=m|km}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft|mi}}|{{#if:{{{breidd1_eining|}}}|{{{breidd1_eining|}}}|{{{breidd_eining|}}}}}|{{{breidd1|}}}|{{{breidd1_imperial|}}}|{{#if:{{{breidd1_avrunding|}}}|{{{breidd1_avrunding|}}}|{{{breidd_avrunding|0}}}}}|komma={{{breidd1_orientering|}}}|{{{breidd1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{breidd2|}}}{{{breidd2_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| breidd 2 | {{{breidd2type|}}} | breidd 2 | {{{breidd2merke|}}} 
|lengd|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=m|km}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft|mi}}|{{#if:{{{breidd2_eining|}}}|{{{breidd2_eining|}}}|{{{breidd_eining|}}}}}|{{{breidd2|}}}|{{{breidd2_imperial|}}}|{{#if:{{{breidd2_avrunding|}}}|{{{breidd2_avrunding|}}}|{{{breidd_avrunding|0}}}}}|komma={{{breidd2_orientering|}}}|{{{breidd2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{breidd3|}}}{{{breidd3_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| breidd 3 | {{{breidd3type|}}} | breidd 3 | {{{breidd3merke|}}} 
|lengd|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=m|km}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft|mi}}|{{#if:{{{breidd3_eining|}}}|{{{breidd3_eining|}}}|{{{breidd_eining|}}}}}|{{{breidd3|}}}|{{{breidd3_imperial|}}}|{{#if:{{{breidd3_avrunding|}}}|{{{breidd3_avrunding|}}}|{{{breidd_avrunding|0}}}}}|komma={{{breidd3_orientering|}}}|{{{breidd3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{breidd4|}}}{{{breidd4_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| breidd 4 | {{{breidd4type|}}} | breidd 4 | {{{breidd4merke|}}} 
|lengd|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=m|km}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft|mi}}|{{#if:{{{breidd4_eining|}}}|{{{breidd4_eining|}}}|{{{breidd_eining|}}}}}|{{{breidd4|}}}|{{{breidd4_imperial|}}}|{{#if:{{{breidd4_avrunding|}}}|{{{breidd4_avrunding|}}}|{{{breidd_avrunding|0}}}}}|komma={{{breidd4_orientering|}}}|{{{breidd4 merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{høgd|}}}{{{høgd_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{høgd|}}}{{{høgd_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} 
| Høgd | {{{høgdtype|}}} | Høgd | {{{høgdmerke|}}} 
|lengd|m|ft|{{{høgd_eining|}}}|{{{høgd|}}}|{{{høgd_imperial|}}}|{{{høgd_avrunding|0}}}|{{{høgd merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{høgd1|}}}{{{høgd1_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd 1 | {{{høgd1type|}}} | høgd 1 | {{{høgd1merke|}}} 
|lengd|m|ft|{{#if:{{{høgd1_eining|}}}|{{{høgd1_eining|}}}|{{{høgd_eining|}}}}}|{{{høgd1|}}}|{{{høgd1_imperial|}}}|{{#if:{{{høgd1_avrunding|}}}|{{{høgd1_avrunding|}}}|{{{høgd_avrunding|0}}}}}|{{{høgd1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{høgd2|}}}{{{høgd2_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd 2 | {{{høgd2type|}}} | høgd 2 | {{{høgd2merke|}}} 
|lengd|m|ft|{{#if:{{{høgd2_eining|}}}|{{{høgd2_eining|}}}|{{{høgd_eining|}}}}}|{{{høgd2|}}}|{{{høgd2_imperial|}}}|{{#if:{{{høgd2_avrunding|}}}|{{{høgd2_avrunding|}}}|{{{høgd_avrunding|0}}}}}|{{{høgd2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{høgd3|}}}{{{høgd3_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd 3 | {{{høgd3type|}}} | høgd 3 | {{{høgd3merke|}}} 
|lengd|m|ft|{{#if:{{{høgd3_eining|}}}|{{{høgd3_eining|}}}|{{{høgd_eining|}}}}}|{{{høgd3|}}}|{{{høgd3_imperial|}}}|{{#if:{{{høgd3_avrunding|}}}|{{{høgd3_avrunding|}}}|{{{høgd_avrunding|0}}}}}|{{{høgd3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{høgd4|}}}{{{høgd4_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd 4 | {{{høgd4type|}}} | høgd 4 | {{{høgd4merke|}}} 
|lengd|m|ft|{{#if:{{{høgd4_eining|}}}|{{{høgd4_eining|}}}|{{{høgd_eining|}}}}}|{{{høgd4|}}}|{{{høgd4_imperial|}}}|{{#if:{{{høgd4_avrunding|}}}|{{{høgd4_avrunding|}}}|{{{høgd_avrunding|0}}}}}|{{{høgd4 merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{nummer|}}} | 

{{ {{#if: {{{nummer|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}}  
| Nummer | {{{nummertype|}}} | Nummer | {{{nummermerke|}}}  
|{{{nummer|}}}|{{{nummer merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{nummer1|}}} | 

Geoboks2 enkeldata| Geoboks 0}} | sub = 1 
| nummer 1 | {{{nummer1type|}}} | nummer 1| {{{nummer1merke|}}} 
|{{{nummer1|}}}|{{{nummer1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{nummer2|}}} | 

Geoboks2 enkeldata| Geoboks 0}} | sub = 1
| nummer 2 | {{{nummer2type|}}} | nummer 2 | {{{nummer2merke|}}}
|{{{nummer2|}}}|{{{nummer2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{nummer3|}}} | 

Geoboks2 enkeldata| Geoboks 0}} | sub = 1
| nummer 3 | {{{nummer3type|}}} | nummer 3 | {{{nummer3merke|}}}
|{{{nummer3|}}}|{{{nummer3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{nummer4|}}} | 

Geoboks2 enkeldata| Geoboks 0}} | sub = 1
| nummer 4 | {{{nummer4type|}}} | nummer 4 | {{{nummer4merke|}}}
|{{{nummer4|}}}|{{{nummer4 merknad|}}}| 
}} }} {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}}}}}{{{areal_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{areal|{{Wikidata|properties|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | Geoboks2 eining| Geoboks 0}} 
| Areal | {{{arealtype|}}} | Areal | {{{arealmerke|}}} 
|areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{{areal_eining|}}}|{{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046|P585}}}}}|{{{areal_imperial|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}|{{{areal merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| land | {{{areal_landtype|}}} | landareal | {{{areal_landmerke|}}} 
|areal|km²|mi²|{{{areal_land_eining|}}}|{{{areal_land|}}}|{{{areal_land_imperial|}}}|{{{areal_land_avrunding|0}}}|{{{areal_land merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal_land_prosent|}}}{{{areal_landdel|}}}|auto|{{#expr:{{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}|
}} {{ {{#if: {{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| vatn | {{{vassarealtype|}}} | Vassareal | {{{vassarealmerke|}}} 
|areal|km²|mi²|{{{vassareal_eining|}}}|{{{vassareal|}}}|{{{vassareal_imperial|}}}|{{{vassareal_avrunding|0}}}|{{{vassareal merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{vassareal_prosent|}}}{{{vassareal_del|}}}|auto|{{#expr:{{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}|
}} {{ {{#if: {{{byareal|}}}{{{byareal_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| by | {{{byarealtype|}}} | Byareal | {{{byarealmerke|}}} 
|areal|km²|mi²|{{{byareal_eining|}}}|{{{byareal|}}}|{{{byareal_imperial|}}}|{{{byareal_avrunding|0}}}|{{{byareal merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal_land_prosent|}}}{{{byareal_del|}}}|auto|{{#expr:{{{byareal|}}}{{{byareal_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{byareal_del_avrunding |}}}{{{byareal_prosent_avrunding|}}}|{{{byareal_del_avrunding |}}}{{{byareal_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}|
}} {{ {{#if: {{{areal_storbyområde|}}}{{{areal_storbyområde_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| storbyområde | {{{areal_storbyområdetype|}}} | Storbyområde | {{{areal_storbyområdemerke|}}} 
|areal|km²|mi²|{{{areal_storbyområde_eining|}}}|{{{areal_storbyområde|}}}|{{{areal_storbyområde_imperial|}}}|{{{areal_storbyområde_avrunding|0}}}|{{{areal_storbyområde merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal_land_prosent|}}}{{{areal_storbyområde_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal_storbyområde|}}}{{{areal_storbyområde_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal_storbyområde_del_avrunding |}}}{{{areal_storbyområde_prosent_avrunding|}}}|{{{areal_storbyområde_del_avrunding |}}}{{{areal_storbyområde_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}|
}} {{ {{#if: {{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| areal 1 | {{{areal1type|}}} | areal 1 | {{{areal1merke|}}} 
|areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal1_eining|}}}|{{{areal1_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal1|}}}|{{{areal1_imperial|}}}|{{#if:{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal1 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal1_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}|
}} {{ {{#if: {{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| areal 2 | {{{areal2type|}}} | areal 2 | {{{areal2merke|}}} 
|areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal2_eining|}}}|{{{areal2_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal2|}}}|{{{areal2_imperial|}}}|{{#if:{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal2 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal2_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}|
}} {{ {{#if: {{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| areal 3 | {{{areal3type|}}} | areal 3 | {{{areal3merke|}}} 
|areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal3_eining|}}}|{{{areal3_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal3|}}}|{{{areal3_imperial|}}}|{{#if:{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal3 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal3_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}|
}} {{ {{#if: {{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| areal 4 | {{{areal4type|}}} | areal 4 | {{{areal4merke|}}} 
|areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal4_eining|}}}|{{{areal4_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal4|}}}|{{{areal4_imperial|}}}|{{#if:{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal4 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal4_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}|
}} {{#if: {{{areal_sjø|}}}{{{areal_sjø_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{areal_sjø|}}}{{{areal_sjø_imperial|}}} |Geoboks2 eining| Geoboks 0}} 
| Areal | {{{areal_sjøtype|}}} | Areal | {{{areal_sjømerke|}}} 
|areal|ha|Imp.bsh.|{{{areal_sjø_eining|}}}|{{{areal_sjø|}}}|{{{areal_sjø_imperial|}}}|{{{areal_sjø_avrunding|0}}}|{{{areal_sjø merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{djupn|}}}{{{djupn_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{djupn|}}}{{{djupn_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} 
| Djupn | {{{djupntype|}}} | Djupn | {{{djupnmerke|}}} 
|lengd|m|ft|{{{djupn_eining|}}}|{{{djupn|}}}|{{{djupn_imperial|}}}|{{{djupn_avrunding|0}}}|{{{djupn merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{djupn1|}}}{{{djupn1_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| djupn 1 | {{{djupn1type|}}} | djupn 1 | {{{djupn1merke|}}} 
|lengd|m|ft|{{#if:{{{djupn1_eining|}}}|{{{djupn1_eining|}}}|{{{djupn_eining|}}}}}|{{{djupn1|}}}|{{{djupn1_imperial|}}}|{{#if:{{{djupn1_avrunding|}}}|{{{djupn1_avrunding|}}}|{{{djupn_avrunding|0}}}}}|{{{djupn1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{djupn2|}}}{{{djupn2_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| djupn 2 | {{{djupn2type|}}} | djupn 2 | {{{djupn2merke|}}} 
|lengd|m|ft|{{#if:{{{djupn2_eining|}}}|{{{djupn2_eining|}}}|{{{djupn_eining|}}}}}|{{{djupn2|}}}|{{{djupn2_imperial|}}}|{{#if:{{{djupn2_avrunding|}}}|{{{djupn2_avrunding|}}}|{{{djupn_avrunding|0}}}}}|{{{djupn2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{djupn3|}}}{{{djupn3_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| djupn 3 | {{{djupn3type|}}} | djupn 3 | {{{djupn3merke|}}} 
|lengd|m|ft|{{#if:{{{djupn3_eining|}}}|{{{djupn3_eining|}}}|{{{djupn_eining|}}}}}|{{{djupn3|}}}|{{{djupn3_imperial|}}}|{{#if:{{{djupn3_avrunding|}}}|{{{djupn3_avrunding|}}}|{{{djupn_avrunding|0}}}}}|{{{djupn3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{djupn4|}}}{{{djupn4_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| djupn 4 | {{{djupn4type|}}} | djupn 4 | {{{djupn4merke|}}} 
|lengd|m|ft|{{#if:{{{djupn4_eining|}}}|{{{djupn4_eining|}}}|{{{djupn_eining|}}}}}|{{{djupn4|}}}|{{{djupn4_imperial|}}}|{{#if:{{{djupn4_avrunding|}}}|{{{djupn4_avrunding|}}}|{{{djupn_avrunding|0}}}}}|{{{djupn4 merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{største djupn|}}}{{{største djupn_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{største djupn|}}}{{{djupn_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} 
| Største djupn| {{{største djupntype|}}} | største djupn| {{{største djupnmerke|}}} 
|lengd|m|ft|{{{største djupn_eining|}}}|{{{største djupn|}}}|{{{største djupn_imperial|}}}|{{{største djupn_avrunding|0}}}|{{{største djupnmerknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{volum|}}}{{{volum_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{volum|}}}{{{volum_imperial|}}} |Geoboks2 eining| Geoboks 0}} 
| Volum | {{{volumtype|}}} | Volum | {{{volummerke|}}} 
|volum|m³|ft³|{{{volum_eining|}}}|{{{volum|}}}|{{{volum_imperial|}}}|{{{volum_avrunding|0}}}|{{{volum merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{volum1|}}}{{{volum1_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| volum 1 | {{{volum1type|}}} | volum 1 | {{{volum1merke|}}} 
|volum|m³|ft³|{{#if:{{{volum1_eining|}}}|{{{volum1_eining|}}}|{{{volum_eining|}}}}}|{{{volum1|}}}|{{{volum1_imperial|}}}|{{#if:{{{volum1_avrunding|}}}|{{{volum1_avrunding|}}}|{{{volum_avrunding|0}}}}}|{{{volum1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{volum2|}}}{{{volum2_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| volum 2 | {{{volum2type|}}} | volum 2 | {{{volum2merke|}}} 
|volum|m³|ft³|{{#if:{{{volum2_eining|}}}|{{{volum2_eining|}}}|{{{volum_eining|}}}}}|{{{volum2|}}}|{{{volum2_imperial|}}}|{{#if:{{{volum2_avrunding|}}}|{{{volum2_avrunding|}}}|{{{volum_avrunding|0}}}}}|{{{volum2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{volum3|}}}{{{volum3_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| volum 3 | {{{volum3type|}}} | volum 3 | {{{volum3merke|}}} 
|volum|m³|ft³|{{#if:{{{volum3_eining|}}}|{{{volum3_eining|}}}|{{{volum_eining|}}}}}|{{{volum3|}}}|{{{volum3_imperial|}}}|{{#if:{{{volum3_avrunding|}}}|{{{volum3_avrunding|}}}|{{{volum_avrunding|0}}}}}|{{{volum3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{volum4|}}}{{{volum4_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| volum 4 | {{{volum4type|}}} | volum 4 | {{{volum4merke|}}} 
|volum|m³|ft³|{{#if:{{{volum4_eining|}}}|{{{volum4_eining|}}}|{{{volum_eining|}}}}}|{{{volum4|}}}|{{{volum4_imperial|}}}|{{#if:{{{volum4_avrunding|}}}|{{{volum4_avrunding|}}}|{{{volum_avrunding|0}}}}}|{{{volum4 merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{volum_sjø|}}}{{{volum_sjø_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{volum_sjø|}}}{{{volum_sjø_imperial|}}} |Geoboks2 eining| Geoboks 0}} 
| Volum | {{{volum_sjøtype|}}} | Volum | {{{volum_sjømerke|}}} 
|volum|km³|Imp.bsh.|{{{volum_sjø_eining|}}}|{{{volum_sjø|}}}|{{{volum_sjø_imperial|}}}|{{{volum_sjø_avrunding|0}}}|{{{volum_sjø merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{vekt|}}}{{{vekt_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{vekt|}}}{{{vekt_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0 }} 
| Vekt | {{{vekttype|}}} | Vekt | {{{vektmerke|}}} 
|vekt|kg|lb|{{{vekt_eining|}}}|{{{vekt|}}}|{{{vekt_imperial|}}}|{{{vekt_avrunding|0}}}|{{{vekt merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{vekt1|}}}{{{vekt1_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| vekt 1 | {{{vekt1type|}}} | vekt 1 | {{{vekt1merke|}}} 
|vekt|kg|lb|{{#if:{{{vekt1_eining|}}}|{{{vekt1_eining|}}}|{{{vekt_eining|}}}}}|{{{vekt1|}}}|{{{vekt1_imperial|}}}|{{#if:{{{vekt1_avrunding|}}}|{{{vekt1_avrunding|}}}|{{{vekt_avrunding|0}}}}}|{{{vekt1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{vekt2|}}}{{{vekt2_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| vekt 2 | {{{vekt2type|}}} | vekt 2 | {{{vekt2merke|}}} 
|vekt|kg|lb|{{#if:{{{vekt2_eining|}}}|{{{vekt2_eining|}}}|{{{vekt_eining|}}}}}|{{{vekt2|}}}|{{{vekt2_imperial|}}}|{{#if:{{{vekt2_avrunding|}}}|{{{vekt2_avrunding|}}}|{{{vekt_avrunding|0}}}}}|{{{vekt2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{vekt3|}}}{{{vekt3_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| vekt 3 | {{{vekt3type|}}} | vekt 3 | {{{vekt3merke|}}} 
|vekt|kg|lb|{{#if:{{{vekt3_eining|}}}|{{{vekt3_eining|}}}|{{{vekt_eining|}}}}}|{{{vekt3|}}}|{{{vekt3_imperial|}}}|{{#if:{{{vekt3_avrunding|}}}|{{{vekt3_avrunding|}}}|{{{vekt_avrunding|0}}}}}|{{{vekt3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{vekt4|}}}{{{vekt4_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| vekt 4 | {{{vekt4type|}}} | vekt 4 | {{{vekt4merke|}}} 
|vekt|kg|lb|{{#if:{{{vekt4_eining|}}}|{{{vekt4_eining|}}}|{{{vekt_eining|}}}}}|{{{vekt4|}}}|{{{vekt4_imperial|}}}|{{#if:{{{vekt4_avrunding|}}}|{{{vekt4_avrunding|}}}|{{{vekt_avrunding|0}}}}}|{{{vekt4 merknad|}}}|
}} }} }} {{#if: {{{utstrekning|}}}{{{utstrekning_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{utstrekning|}}}{{{utstrekning_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} 
| Utstrekning | {{{utstrekningtype|}}} | Utstrekning | {{{utstrekningmerke|}}} 
|lengd|km|miles|{{{utstrekning_eining|}}}|{{{utstrekning|}}}|{{{utstrekning_imperial|}}}|{{{utstrekning_avrunding|0}}}|{{{utstrekning merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{tjukn|}}}{{{tjukn_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{tjukn|}}}{{{tjukn_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} 
| Tjukn | {{{tjukntype|}}} | Tjukn | {{{tjuknmerke|}}} 
|lengd|m|ft|{{{tjukn_eining|}}}|{{{tjukn|}}}|{{{tjukn_imperial|}}}|{{{tjukn_avrunding|0}}}|{{{tjukn merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{middelvassføring|}}}{{{middelvassføring_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{middelvassføring|}}}{{{middelvassføring_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} 
| Middelvassføring | {{{vassføringtype|}}} | Middelvassføring | {{{vassføringmerke|}}} 
|vassføring|m|ft|{{{vassføring_eining|}}}|{{{middelvassføring|}}}|{{{vassføring_imperial|}}}|{{{tjukn_avrunding|0}}}|{{{vassføring merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{vassføring|}}}{{{vassføring_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{vassføring|}}}{{{vassføring_imperial|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Vassføring | {{{vassføringtype|}}} | Vassføring målt ved | {{{vassføringmerke|}}} 
|{{#ifeq: {{lc:{{{vassføring_stad|}}}}} | munning | munning | {{#if: {{{vassføring_stad|}}}|for {{#ifexist:{{{vassføring_stad|}}}|[[{{{vassføring_stad|}}}]]|{{{vassføring_stad|}}}}}}} }}|{{{vassføring_stad merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{vassføring|}}}{{{middelvassføring|}}}{{{vassføring_imperial|}}}{{{middelvassføring_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| middel | | Middelvassføring |
|vassføring|m|ft|{{{vassføring_eining|}}}|{{{vassføring|}}}{{{middelvassføring|}}}|{{{vassføring_imperial|}}}{{{middelvassføring_imperial|}}}|{{{vassføring_avrunding|0}}}|{{{vassføring merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{vassføring_maks|}}}{{{vassføring_maks_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| maks | | Maksimal vassføring |
|vassføring|m|ft|{{#if:{{{vassføring_maks_eining|}}}|{{{vassføring_eining|}}}|{{{vassføring_eining|}}} }}|{{{vassføring_maks|}}}|{{{vassføring_maks_imperial|}}}|{{#if: {{{vassføring_maks_avrunding|}}}|{{{vassføring_maks_avrunding|}}}|{{{vassføring_avrunding|0}}} }}|{{{vassføring_maks merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{vassføring_min|}}}{{{vassføring_min_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| min | | Minimal vassføring |
|vassføring|m|ft|{{#if:{{{vassføring_min_eining|}}}|{{{vassføring_eining|}}}|{{{vassføring_eining|}}} }}|{{{vassføring_min|}}}|{{{vassføring_min_imperial|}}}|{{#if: {{{vassføring_min_avrunding|}}}|{{{vassføring_min_avrunding|}}}|{{{vassføring_avrunding|0}}} }}|{{{vassføring_min merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{vassføring1_middel|}}}{{{vassføring1_middel_imperial|}}} | 

Geoboks2 enkellinje | Geoboks 0}}
| Vassføring andre stader (middel)| {{{vassføring1type|}}} | style=&quot;text-align: left&quot;
}} {{ {{#if: {{{vassføring1_middel|}}}{{{vassføring1_middel_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| {{#ifexist: {{{vassføring1_stad|}}} | [[{{{vassføring1_stad|}}}]] | {{{vassføring1_stad|}}} }}| | Vassføring for {{{vassføring1_stad|}}} | 
|vassføring|m|ft|{{#if: {{{vassføring1_eining|}}}|{{{vassføring1_eining|}}}|{{{vassføring_eining|}}} }}|{{{vassføring1_middel|}}}|{{{vassføring1_middel_imperial|}}}|{{#if: {{{vassføring1_avrunding|}}}|{{{vassføring1_avrunding|}}}|{{{vassføring_avrunding|0}}} }}|{{{vassføring1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{vassføring2_middel|}}}{{{vassføring2_middel_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| {{#ifexist: {{{vassføring2_stad|}}} | [[{{{vassføring2_stad|}}}]] | {{{vassføring2_stad|}}} }}| | vassføring for {{{vassføring2_stad|}}} | 
|vassføring|m|ft|{{#if: {{{vassføring2_eining|}}}|{{{vassføring2_eining|}}}|{{{vassføring_eining|}}} }}|{{{vassføring2_middel|}}}|{{{vassføring2_middel_imperial|}}}|{{#if: {{{vassføring2_avrunding|}}}|{{{vassføring2_avrunding|}}}|{{{vassføring_avrunding|0}}} }}|{{{vassføring2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{vassføring3_middel|}}}{{{vassføring3_middel_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| {{#ifexist: {{{vassføring3_stad|}}} | [[{{{vassføring3_stad|}}}]] | {{{vassføring3_stad|}}} }}| | vassføring for {{{vassføring3_stad|}}} | 
|vassføring|m|ft|{{#if: {{{vassføring3_eining|}}}|{{{vassføring3_eining|}}}|{{{vassføring_eining|}}} }}|{{{vassføring3_middel|}}}|{{{vassføring3_middel_imperial|}}}|{{#if: {{{vassføring3_avrunding|}}}|{{{vassføring3_avrunding|}}}|{{{vassføring_avrunding|0}}} }}|{{{vassføring3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{vassføring4_middel|}}}{{{vassføring4_middel_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| {{#ifexist: {{{vassføring4_stad|}}} | [[{{{vassføring4_stad|}}}]] | {{{vassføring4_stad|}}} }}| | vassføring for {{{vassføring4_stad|}}} | 
|vassføring|m|ft|{{#if: {{{vassføring4_eining|}}}|{{{vassføring4_eining|}}}|{{{vassføring_eining|}}} }}|{{{vassføring4_middel|}}}|{{{vassføring4_middel_imperial|}}}|{{#if: {{{vassføring4_avrunding|}}}|{{{vassføring4_avrunding|}}}|{{{vassføring_avrunding|0}}} }}|{{{vassføring4 merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{kystlengd|}}}{{{kystlengd_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{kystlengd|}}}{{{kystlengd_imperial|}}} | Geoboks2 eining| Geoboks 0}} 
| Kystlengd&lt;sup&gt;''1''&lt;/sup&gt; | {{{kystlengdtype|}}} | Kystlengd| {{{kystlengdmerke|}}} 
|lengd|km|miles|{{{kystlengd_eining|}}}|{{{kystlengd|}}}|{{{kystlengd_imperial|}}}|{{{kystlengd_avrunding|0}}}|{{{kystlengdmerknad|}}}|
}} }} {{ {{#if: {{{type|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| Type | {{{typetype|}}} | fritt felt utan merke | {{{typemerke|}}} 
| {{{type|}}} | {{{type merknad|}}}|
}}
}} 

&lt;!-- *** Stader ved elv *** --&gt;
{{#if: {{{kjelde|}}}{{{munning|}}}{{{kjelde_namn|}}}{{{kjelde_stad|}}}{{{kjelde_høgd|}}}{{{kjelde_høgd_imperial|}}}{{{kjelde_lengd|}}}{{{kjelde_lengd_imperial|}}}{{{kjelde_lat_d|}}}{{{kjelde1|}}}{{{kjelde1_namn|}}}{{{kjelde1_stad|}}}{{{kjelde1_høgd|}}}{{{kjelde1_høgd_imperial|}}}{{{kjelde1_lengd|}}}{{{kjelde1_lengd_imperial|}}}{{{kjelde1_lat_d|}}}{{{kjelde_samløp|}}}{{{kjelde_samløp_namn|}}}{{{kjelde_samløp_stad|}}}{{{kjelde_samløp_høgd|}}}{{{kjelde_samløp_høgd_imperial|}}}{{{kjelde_samløp_lat_d|}}} |

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{#if: {{{kjelde|}}}{{{kjelde_namn|}}}{{{kjelde_stad|}}}{{{kjelde_høgd|}}}{{{kjelde_høgd_imperial|}}}{{{kjelde_lengd|}}}{{{kjelde_lengd_imperial|}}}{{{kjelde_lat_d|}}} |
{{ {{#if: {{{kjelde|}}}{{{kjelde_namn|}}}{{{kjelde_stad|}}}{{{kjelde_høgd|}}}{{{kjelde_høgd_imperial|}}}{{{kjelde_lengd|}}}{{{kjelde_lengd_imperial|}}}{{{kjelde_lat_d|}}} |

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| {{#if:{{{kjelde1|}}}| Hovudkjelde | Kjelde}} | {{{kjeldetype|}}} | {{#if:{{{kjelde1|}}}| Hovudkjelde | Kjelde namn}} | {{{kjeldemerke|}}}
| {{{kjelde|}}}{{{kjelde_namn|}}} | {{{kjelde merknad|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{kjelde_stad|}}} |

Geoboks2 stad | Geoboks 0}} | sub = 1 
| stad | {{{kjelde_stadtype|}}} | kjelde stad | {{{kjelde_stadmerke|}}} 
|{{{kjelde_stad|}}}|{{{kjelde_stad merknad|}}}
|{{{kjelde_kommune|}}}| {{{kjelde_kommune1|}}} 
|{{{kjelde_fylke|}}}|{{{kjelde_fylke1|}}} 
|{{{kjelde_region|}}}|{{{kjelde_region1|}}} 
|{{{kjelde_stat|}}}|{{{kjelde_stat1|}}} 
|{{{kjelde_land|}}}|{{{kjelde_land1|}}}|
}} {{ {{#if: {{{kjelde_høgd|}}}{{{kjelde_høgd_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd | | kjelda si høgd over havet (moh) | 
|høgd|moh|ft| {{#if: {{{kjelde_høgd_eining|}}} | {{{kjelde_høgd_eining|}}} | {{{høgd_eining|}}} }} | {{{kjelde_høgd|}}} | {{{kjelde_høgd_imperial|}}} | {{#if: {{{kjelde_høgd_avrunding|}}} | {{{kjelde_høgd_avrunding|}}} | {{{høgd_avrunding|0}}} }} | {{{kjelde_høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{kjelde_lengd|}}}{{{kjelde_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| lengd | | Lengd frå kjelde til samløp | 
|lengd|m|ft| {{#if: {{{kjelde_lengd_eining|}}} | {{{kjelde_lengd_eining|}}} | {{{lengd_eining|}}} }} | {{{kjelde_lengd|}}} | {{{kjelde_lengd_imperial|}}} | {{#if: {{{kjelde_lengd_avrunding|}}} | {{{kjelde_lengd_avrunding|}}}| {{{lengd_avrunding|0}}} }}| {{{kjelde_lengd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{kjelde_lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = 1
| koordinatar | | kjelde koordinatar |
|{{{kjelde_lat_d|}}}|{{{kjelde_lat_m|}}}|{{{kjelde_lat_s|}}}|{{{kjelde_lat_NS|}}}|{{{kjelde_long_d|}}}|{{{kjelde_long_m|}}}|{{{kjelde_long_s|}}}|{{{kjelde_long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{#if:{{{kjelde_koordinattype|}}}|{{{kjelde_koordinattype|}}}|{{{koordinattype|}}}}}|format={{#if:{{{kjelde_koordinatformat|}}}|{{{kjelde_koordinatformat|}}}|{{{koordinatformat|}}} }}|{{{kjelde_koordinatar merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{kjelde1|}}}{{{kjelde1_namn|}}}{{{kjelde1_stad|}}}{{{kjelde1_høgd|}}}{{{kjelde1_høgd_imperial|}}}{{{kjelde1_lat_d|}}} |
{{ {{#if: {{{kjelde1|}}}{{{kjelde1_namn|}}}{{{kjelde1_stad|}}}{{{kjelde1_høgd|}}}{{{kjelde1_høgd_imperial|}}}{{{kjelde1_lengd|}}}{{{kjelde1_lengd_imperial|}}}{{{kjelde1_lat_d|}}} |

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Sekundærkjelde | {{{kjelde1type|}}} | Sekundærkjelde | {{{kjelde1merke|}}}
| {{{kjelde1|}}}{{{kjelde1_namn|}}} | {{{kjelde1 merknad|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{kjelde1_stad|}}} |

Geoboks2 stad | Geoboks 0}} | sub = 1 
| stad | {{{kjelde1_stadtype|}}} | sekundærkjelde  | {{{kjelde1_stadmerke|}}} 
|{{{kjelde1_stad|}}}|{{{kjelde1_stad merknad|}}}
|{{{kjelde1_kommune|}}}| {{{kjelde1_kommune1|}}} 
|{{{kjelde1_fylke|}}}|{{{kjelde1_fylke1|}}} 
|{{{kjelde1_region|}}}|{{{kjelde1_region1|}}} 
|{{{kjelde1_stat|}}}|{{{kjelde1_stat1|}}} 
|{{{kjelde1_land|}}}|{{{kjelde1_land1|}}}|
}} {{ {{#if: {{{kjelde1_høgd|}}}{{{kjelde1_høgd_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd | | sekundærkjelda si høgd over havet (moh) | 
|høgd|moh|ft| {{#if: {{{kjelde1_høgd_eining|}}} | {{{kjelde1_høgd_eining|}}} | {{#if: {{{kjelde_høgd_eining|}}} | {{{kjelde_høgd_eining|}}} | {{{høgd_eining|}}} }} }} | {{{kjelde1_høgd|}}} | {{{kjelde1_høgd_imperial|}}} | {{#if: {{{kjelde1_høgd_avrunding|}}} | {{{kjelde1_høgd_avrunding|}}} | {{#if: {{{kjelde_høgd_avrunding|}}} | {{{kjelde_høgd_avrunding|}}}| {{{høgd_avrunding|0}}} }} }} | {{{kjelde1_høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{kjelde1_lengd|}}}{{{kjelde1_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| lengd | | Lengda frå sekundærkjelda til samløpet med hovudkjelda | 
|lengd|m|ft| {{#if: {{{kjelde1_lengd_eining|}}} | {{{kjelde1_lengd_eining|}}} | {{#if: {{{kjelde_lengd_eining|}}} | {{{kjelde_lengd_eining|}}} | {{{lengd_eining|}}} }}  }} | {{{kjelde1_lengd|}}} | {{{kjelde1_lengd_imperial|}}} | {{#if: {{{kjelde1_lengd_avrunding|}}} | {{{kjelde1_lengd_avrunding|}}}| {{#if: {{{kjelde_lengd_avrunding|}}} | {{{kjelde_lengd_avrunding|}}}| {{{lengd_avrunding|0}}} }} }}| {{{kjelde1_høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{kjelde1_lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = 1
| koordinatar | | koordinatane til sekundærkjelda|
|{{{kjelde1_lat_d|}}}|{{{kjelde1_lat_m|}}}|{{{kjelde1_lat_s|}}}|{{{kjelde1_lat_NS|}}}|{{{kjelde1_long_d|}}}|{{{kjelde1_long_m|}}}|{{{kjelde1_long_s|}}}|{{{kjelde1_long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{#if: {{{kjelde1_koordinattype|}}} | {{{kjelde1_koordinattype|}}} | {{{koordinattype|}}}}} | format={{#if:{{{kjelde1_koordinatformat|}}}|{{{kjelde1_koordinatformat|}}}|{{{koordinatformat|}}} }}|{{{kjelde1_koordinatar merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{kjelde2|}}}{{{kjelde2_namn|}}}{{{kjelde2_stad|}}}{{{kjelde2_høgd|}}}{{{kjelde2_høgd_imperial|}}}{{{kjelde2_lat_d|}}} |
{{ {{#if: {{{kjelde2|}}}{{{kjelde2_namn|}}}{{{kjelde2_stad|}}}{{{kjelde2_høgd|}}}{{{kjelde2_høgd_imperial|}}}{{{kjelde2_lengd|}}}{{{kjelde2_lengd_imperial|}}}{{{kjelde2_lat_d|}}} |

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Anna kjelde | {{{kjelde2type|}}} | Anna kjelde| {{{kjelde2merke|}}}
| {{{kjelde2|}}}{{{kjelde2_namn|}}} | {{{kjelde2 merknad|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{kjelde2_stad|}}} |

Geoboks2 stad | Geoboks 0}} | sub = 1 
| stad | {{{kjelde2_stadtype|}}} | Anna kjelde stad | {{{kjelde2_stadmerke|}}} 
|{{{kjelde2_stad|}}}|{{{kjelde2_stad merknad|}}}
|{{{kjelde2_kommune|}}}| {{{kjelde2_kommune1|}}} 
|{{{kjelde2_fylke|}}}|{{{kjelde2_fylke1|}}} 
|{{{kjelde2_region|}}}|{{{kjelde2_region1|}}} 
|{{{kjelde2_stat|}}}|{{{kjelde2_stat1|}}} 
|{{{kjelde2_land|}}}|{{{kjelde2_land1|}}}|
}} {{ {{#if: {{{kjelde2_høgd|}}}{{{kjelde2_høgd_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd | | anna kjelde si høgd over havet (moh) | 
|høgd|moh|ft| {{#if: {{{kjelde2_høgd_eining|}}} | {{{kjelde2_høgd_eining|}}} | {{#if: {{{kjelde_høgd_eining|}}} | {{{kjelde_høgd_eining|}}} | {{{høgd_eining|}}} }} }} | {{{kjelde2_høgd|}}} | {{{kjelde2_høgd_imperial|}}} | {{#if: {{{kjelde2_høgd_avrunding|}}} | {{{kjelde2_høgd_avrunding|}}} | {{#if: {{{kjelde_høgd_avrunding|}}} | {{{kjelde_høgd_avrunding|}}}| {{{høgd_avrunding|0}}} }} }} | {{{kjelde2_høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{kjelde2_lengd|}}}{{{kjelde2_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| lengd | | Lengda på anna kjelde til samløpet med hovudkjelda | 
|lengd|m|ft| {{#if: {{{kjelde2_lengd_eining|}}} | {{{kjelde2_lengd_eining|}}} | {{#if: {{{kjelde_lengd_eining|}}} | {{{kjelde_lengd_eining|}}} | {{{lengd_eining|}}} }}  }} | {{{kjelde2_lengd|}}} | {{{kjelde2_lengd_imperial|}}} | {{#if: {{{kjelde2_lengd_avrunding|}}} | {{{kjelde2_lengd_avrunding|}}}| {{#if: {{{kjelde_lengd_avrunding|}}} | {{{kjelde_lengd_avrunding|}}}| {{{lengd_avrunding|0}}} }} }}| {{{kjelde2_høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{kjelde2_lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = 1
| koordinatar | | koordinatar til anna kjelde|
|{{{kjelde2_lat_d|}}}|{{{kjelde2_lat_m|}}}|{{{kjelde2_lat_s|}}}|{{{kjelde2_lat_NS|}}}|{{{kjelde2_long_d|}}}|{{{kjelde2_long_m|}}}|{{{kjelde2_long_s|}}}|{{{kjelde2_long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{#if: {{{kjelde2_koordinattype|}}} | {{{kjelde2_koordinattype|}}} | {{{koordinattype|}}}}} | format={{#if:{{{kjelde2_koordinatformat|}}}|{{{kjelde2_koordinatformat|}}}|{{{koordinatformat|}}} }}|{{{kjelde2_koordinatar merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{kjelde_samløp|}}}{{{kjelde_samløp_namn|}}}{{{kjelde_samløp_stad|}}}{{{kjelde_samløp_høgd|}}}{{{kjelde_samløp_høgd_imperial|}}}{{{kjelde_samløp_lat_d|}}} |
{{ {{#if: {{{kjelde_samløp|}}}{{{kjelde_samløp_namn|}}}{{{kjelde_samløp_stad|}}}{{{kjelde_samløp_høgd|}}}{{{kjelde_samløp_høgd_imperial|}}}{{{kjelde_samløp_lengd|}}}{{{kjelde_samløp_lengd_imperial|}}}{{{kjelde_samløp_lat_d|}}} |

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Samløp| {{{kjelde_samløptype|}}} | Kjeldesamløp | {{{kjelde_samløpmerke|}}}
| {{{kjelde_samløp|}}}{{{kjelde_samløp_namn|}}} | {{{kjelde_samløp merknad|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{kjelde_samløp_stad|}}} |

Geoboks2 stad | Geoboks 0}} | sub = 1 
| stad | {{{kjelde_samløp_stadtype|}}} | kjeldesamløp | {{{kjelde_samløp_stadmerke|}}} 
|{{{kjelde_samløp_stad|}}}|{{{kjelde_samløp_stad merknad|}}}
|{{{kjelde_samløp_kommune|}}}| {{{kjelde_samløp_kommune1|}}} 
|{{{kjelde_samløp_fylke|}}}|{{{kjelde_samløp_fylke1|}}} 
|{{{kjelde_samløp_region|}}}|{{{kjelde_samløp_region1|}}} 
|{{{kjelde_samløp_stat|}}}|{{{kjelde_samløp_stat1|}}} 
|{{{kjelde_samløp_land|}}}|{{{kjelde_samløp_land1|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{kjelde_samløp_høgd|}}}{{{kjelde_samløp_høgd_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd | | kjeldesamløpet si høgd over havet (moh) | 
|høgd|moh|ft| {{#if: {{{kjelde_samløp_høgd_eining|}}} | {{{kjelde_samløp_høgd_eining|}}} | {{#if: {{{kjelde_høgd_eining|}}} | {{{kjelde_høgd_eining|}}} | {{{høgd_eining|}}} }} }} | {{{kjelde_samløp_høgd|}}} | {{{kjelde_samløp_høgd_imperial|}}} | {{#if: {{{kjelde_samløp_høgd_avrunding|}}} | {{{kjelde_samløp_høgd_avrunding|}}} | {{#if: {{{kjelde_høgd_avrunding|}}} | {{{kjelde_høgd_avrunding|}}}| {{{høgd_avrunding|0}}} }} }} | {{{kjelde_samløp_høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{kjelde_samløp_lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = 1
| koordinatar | | koordinatane til kjeldesamløpet|
|{{{kjelde_samløp_lat_d|}}}|{{{kjelde_samløp_lat_m|}}}|{{{kjelde_samløp_lat_s|}}}|{{{kjelde_samløp_lat_NS|}}}|{{{kjelde_samløp_long_d|}}}|{{{kjelde_samløp_long_m|}}}|{{{kjelde_samløp_long_s|}}}|{{{kjelde_samløp_long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{#if: {{{kjelde_samløp_koordinattype|}}} | {{{kjelde_samløp_koordinattype|}}} | {{{koordinattype|}}}}} | title={{#if:{{{ingen koordinatar ved tittel|}}}||}} | format={{#if:{{{kjelde_samløp_koordinatformat|}}}|{{{kjelde_samløp_koordinatformat|}}}|{{{koordinatformat|}}} }}|{{{kjelde_samløp_koordinatar merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{munning|}}}{{{munning_namn|}}}{{{munning_stad|}}}{{{munning_høgd|}}}{{{munning_høgd_imperial|}}}{{{munning lat_d|}}} |
{{ {{#if: {{{munning|}}}{{{munning_namn|}}}{{{munning_stad|}}}{{{munning_høgd|}}}{{{munning_høgd_imperial|}}}{{{munning lengd|}}}{{{munning lengd_imperial|}}}{{{munning lat_d|}}} |

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Munning | {{{munning type|}}} | Munning | {{{munning label|}}}
| {{{munning|}}}{{{munning namn|}}} | {{{munning note|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{munning stad|}}} |

Geoboks2 stad | Geoboks 0}} | sub = 1 
| stad | {{{munning stadtype|}}} | munning | {{{munning stadmerke|}}} 
|{{{munning stad|}}}|{{{munning stad merknad|}}}
|{{{munning kommune|}}}| {{{munning kommune1|}}} 
|{{{munning fylke|}}}|{{{munning fylke1|}}} 
|{{{munning region|}}}|{{{munning region1|}}} 
|{{{munning stat|}}}|{{{munning stat1|}}} 
|{{{munning land|}}}|{{{munning land1|}}}|
}} {{ {{#if: {{{munning_høgd|}}}{{{munning_høgd_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd | | munningen si høgd over havet (moh.) | 
|høgd|moh|ft| {{#if: {{{munning_høgd_eining|}}} | {{{munning_høgd_eining|}}} | {{#if: {{{kjelde_høgd_eining|}}} | {{{kjelde_høgd_eining|}}} | {{{høgd_eining|}}} }} }} | {{{munning_høgd|}}} | {{{munning_høgd_imperial|}}} | {{#if: {{{munning_høgd_avrunding|}}} | {{{munning_høgd_avrunding|}}} | {{#if: {{{kjelde_høgd_avrunding|}}} | {{{kjelde_høgd_avrunding|}}}| {{{høgd_avrunding|0}}} }} }} | {{{munning_høgd_merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{munning lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = 1
| koordinatar | | koordinatane til munningen |
|{{{munning lat_d|}}}|{{{munning lat_m|}}}|{{{munning lat_s|}}}|{{{munning lat_NS|}}}|{{{munning long_d|}}}|{{{munning long_m|}}}|{{{munning long_s|}}}|{{{munning long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{#if: {{{munning koordinattype|}}} | {{{munning koordinattype|}}} | {{{koordinattype|}}}}} | format={{#if:{{{munning koordinatformat|}}}|{{{munning koordinatformat|}}}|{{{koordinatformat|}}} }}|{{{munning koordinatar merknad|}}}|
}} }} 

}} 

&lt;!-- *** Folketal *** --&gt;
{{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}}{{{folketal_by|}}}{{{folketal_storby|}}}{{{folketal1|}}}{{{folketettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}}|

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}} | 
{{ {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}}| Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} 
| Folketal | {{{folketaltype|}}} | Totalt folketal | 
||{{#if: {{{folketal|}}}|{{formatnum: {{{folketal|}}} }}|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}{{#if: {{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}}|&amp;nbsp;&lt;small&gt;({{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}})&lt;/small&gt;}}{{{folketal merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal_by|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1
| by | | by folketal | 
|{{formatnum: {{{folketal_by|}}} }}{{#if: {{{folketal_by_dato|}}}{{{folketal_by_i_år|}}}|&amp;nbsp;({{{folketal_by_dato|}}}{{{folketal_by_i_år|}}})}}|{{{folketal_by merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal_storby|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1
| storby | | storbyområde folketal | 
|{{formatnum: {{{folketal_storby|}}} }}{{#if: {{{folketal_storby_dato|}}}{{{folketal_storby_i_år|}}}|&amp;nbsp;({{{folketal_storby_dato|}}}{{{folketal_storby_i_år|}}})}}|{{{folketal_storby merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal1|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1
| folketal 1 | {{{folketal1type|}}} | folketal 1 | {{{folketal1merke|}}} 
|{{formatnum: {{{folketal1|}}} }}{{#if: {{{folketal1_dato|}}}{{{folketal1_i_år|}}}|&amp;nbsp;({{{folketal1_dato|}}}{{{folketal1_i_år|}}})}}|{{{folketal1_merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal2|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1
| folketal 2 | {{{folketal2type|}}} | folketal 2 | {{{folketal2merke|}}} 
|{{formatnum: {{{folketal|}}} }}{{#if: {{{folketal3_dato|}}}{{{folketal2_i_år|}}}|&amp;nbsp;({{{folketal2_dato|}}}{{{folketal2_i_år|}}})}}|{{{folketal2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal3|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1
| folketal 3 | {{{folketal3type|}}} | folketal 3 | {{{folketal3merke|}}} 
|{{formatnum: {{{folketal|}}} }}{{#if: {{{folketal3_dato|}}}{{{folketal3_i_år|}}}|&amp;nbsp;({{{folketal3_dato|}}}{{{folketal3_i_år|}}})}}|{{{folketal3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal4|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1
| folketal 4 | {{{folketal4type|}}} | folketal 4 | {{{folketal4merke|}}} 
|{{formatnum: {{{folketal|}}} }}{{#if: {{{folketal4_dato|}}}{{{folketal4_i_år|}}}|&amp;nbsp;({{{folketal4_dato|}}}{{{folketal4_i_år|}}})}}|{{{folketal4 merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{folketettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | 

{{ {{#if: {{{folketettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}}
| Folketettleik | {{{tettleiktype|}}} | Folketettleik | {{{tettleikmerke|}}}
|tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal_imperial|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketettleik_imperial|}}} }} | {{{folketettleik_avrunding|0}}}| {{{folketettleik merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal_by_tettleik|}}}{{{folketal_by_tettleik_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| by | | by folketettleik | 
|tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal_by_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal_by|0}}} / {{{byareal|1}}} round {{#if:{{{folketal_by_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal_by_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal_by_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketal_by_tettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal_by|0}}} / {{{byareal_imperial|1}}} round {{#if:{{{folketal_by_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal_by_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal_by_tettleik_imperial|}}} }} | {{#if:{{{folketal_by_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal_by_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} | {{{folketal_by_tettleik merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal_storby_tettleik|}}}{{{folketal_storby_tettleik_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| storby | | storbyområde folketettleik | 
|tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal_storby_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal_storby|0}}} / {{{areal_storbyområde|1}}} round {{#if:{{{folketal_storby_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal_storby_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal_storby_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketal_storby_tettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal_storby|0}}} / {{{areal_storbyområde_imperial|1}}} round {{#if:{{{folketal_storby_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal_storby_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal_storby_tettleik_imperial|}}} }} | {{#if:{{{folketal_storby_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal_storby_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} | {{{folketal_storby_tettleik merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{folketal1_tettleik|}}}{{{folketal1_tettleik_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| tettleik 1 | {{#if: {{{tettleik1type|}}} | {{{tettleik1type|}}} | {{{folketal1type|}}} }} | folketettleik 1 | {{#if: {{{tettleik1merke|}}} | {{{tettleik1merke|}}} | {{{folketal1merke|}}} }}
|tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal1_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal1|0}}} / {{{areal1|1}}} round {{#if:{{{folketal1_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal1_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal1_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketal1_tettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal1|0}}} / {{{areal1_imperial|1}}} round {{#if:{{{folketal1_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal1_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal1_tettleik_imperial|}}} }} | {{#if:{{{folketal1_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal1_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} | {{{folketal1_tettleik merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal2_tettleik|}}}{{{folketal2_tettleik_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| tettleik 2 | {{#if: {{{tettleik2type|}}} | {{{tettleik2type|}}} | {{{folketal2type|}}} }} | folketettleik 2 | {{#if: {{{tettleik2merke|}}} | {{{tettleik2merke|}}} | {{{folketal2merke|}}} }}
|tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal2_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal2|0}}} / {{{areal2|1}}} round {{#if:{{{folketal2_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal1_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal2_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketal2_tettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal2|0}}} / {{{areal2_imperial|1}}} round {{#if:{{{folketal2_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal2_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal2_tettleik_imperial|}}} }} | {{#if:{{{folketal2_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal2_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} | {{{folketal2_tettleik merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal3_tettleik|}}}{{{folketal3_tettleik_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| tettleik 3 | {{#if: {{{tettleik3type|}}} | {{{tettleik3type|}}} | {{{folketal3type|}}} }} | folketettleik 3 | {{#if: {{{tettleik3merke|}}} | {{{tettleik3merke|}}} | {{{folketal3merke|}}} }}
|tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal3_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal3|0}}} / {{{areal3|1}}} round {{#if:{{{folketal3_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal3_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal3_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketal3_tettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal3|0}}} / {{{areal3_imperial|1}}} round {{#if:{{{folketal3_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal3_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal3_tettleik_imperial|}}} }} | {{#if:{{{folketal3_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal3_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} | {{{folketal3_tettleik merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{folketal4_tettleik|}}}{{{folketal4_tettleik_imperial|}}} | 

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| tettleik 4 | {{#if: {{{tettleik4type|}}} | {{{tettleik4type|}}} | {{{folketal4type|}}} }} | folketettleik 4 | {{#if: {{{tettleik4merke|}}} | {{{tettleik4merke|}}} | {{{folketal4merke|}}} }}
|tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal4_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal4|0}}} / {{{areal4|1}}} round {{#if:{{{folketal4_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal4_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal4_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketal4_tettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal4|0}}} / {{{areal4_imperial|1}}} round {{#if:{{{folketal4_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal4_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} }} | {{{folketal4_tettleik_imperial|}}} }} | {{#if:{{{folketal4_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketal4_tettleik_avrunding|0}}}|{{{folketettleik_avrunding|0}}}}} | {{{folketal4_tettleik merknad|}}}|
}} }}

}} 

&lt;!-- *** Eigenskapar *** --&gt;
{{#if: {{{biom|}}}{{{geologi|}}}{{{orogenese|}}}{{{periode|}}}{{{vulkantype|}}}{{{siste utbrot|}}}{{{vulkanaktivitet|}}}{{{planter|}}}{{{dyr|}}}{{{folk}}}{{{skapar|}}}{{{stil|}}}{{{material|}}}{{{tilfrosen|}}}{{{hydraulisk opphaldstid|}}} |

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{ {{#if: {{{biom|}}} | 
Geoboks2 liste{{#if:{{{biom_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{biom1|}}}| Biom | biom }} | {{{biomtype|}}} | Biom i området | {{{biommerke|}}} 
|{{#ifexist:{{{biom|}}}|[[{{{biom|}}}]]|{{{biom|}}}}}{{#if:{{{biom_del|}}}|&amp;nbsp;({{{biom_del|}}}%)}}|{{{biom merknad|}}}|{{{biom1|}}}|{{{biom1 merknad|}}}|{{{biom2|}}}|{{{biom2 merknad|}}}|{{{biom3|}}}|{{{biom3 merknad|}}}|{{{biom4|}}}|{{{biom4 merknad|}}}|{{{biom5|}}}|{{{biom5 merknad|}}}|{{{biom6|}}}|{{{biom6 merknad|}}}|{{{biom7|}}}|{{{biom7 merknad|}}}|{{{biom8|}}}|{{{biom8 merknad|}}}|{{{biom9|}}}|{{{biom9 merknad|}}}|{{{biom10|}}}|{{{biom10 merknad|}}}|{{{biom11|}}}|{{{biom11 merknad|}}}|{{{biom12|}}}|{{{biom12 merknad|}}}|{{{biom13|}}}|{{{biom13 merknad|}}}|{{{biom14|}}}|{{{biom14 merknad|}}}|{{{biom15|}}}|{{{biom15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{geologi|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{geologi_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Geologi | {{{geologitype|}}} | Geologien i området | {{{geologimerke|}}} 
|{{{geologi|}}}|{{{geologi merknad|}}}|{{{geologi1|}}}|{{{geologi1 merknad|}}}|{{{geologi2|}}}|{{{geologi2 merknad|}}}|{{{geologi3|}}}|{{{geologi3 merknad|}}}|{{{geologi4|}}}|{{{geologi4 merknad|}}}|{{{geologi5|}}}|{{{geologi5 merknad|}}}|{{{geologi6|}}}|{{{geologi6 merknad|}}}|{{{geologi7|}}}|{{{geologi7 merknad|}}}|{{{geologi8|}}}|{{{geologi8 merknad|}}}|{{{geologi9|}}}|{{{geologi9 merknad|}}}|{{{geologi10|}}}|{{{geologi10 merknad|}}}|{{{geologi11|}}}|{{{geologi11 merknad|}}}|{{{geologi12|}}}|{{{geologi12 merknad|}}}|{{{geologi13|}}}|{{{geologi13 merknad|}}}|{{{geologi14|}}}|{{{geologi14 merknad|}}}|{{{geologi15|}}}|{{{geologi15 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{orogenese|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{orogenese_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Orogenese | {{{orogenesetype|}}} | Orogenesen i området | {{{orogenesemerke|}}} 
|{{{orogenese|}}}|{{{orogenese merknad|}}}|{{{orogenese1|}}}|{{{orogenese1 merknad|}}}|{{{orogenese2|}}}|{{{orogenese2 merknad|}}}|{{{orogenese3|}}}|{{{orogenese3 merknad|}}}|{{{orogenese4|}}}|{{{orogenese4 merknad|}}}|{{{orogenese5|}}}|{{{orogenese5 merknad|}}}|{{{orogenese6|}}}|{{{orogenese6 merknad|}}}|{{{orogenese7|}}}|{{{orogenese7 merknad|}}}|{{{orogenese8|}}}|{{{orogenese8 merknad|}}}|{{{orogenese9|}}}|{{{orogenese9 merknad|}}}|{{{orogenese10|}}}|{{{orogenese10 merknad|}}}|{{{orogenese11|}}}|{{{orogenese11 merknad|}}}|{{{orogenese12|}}}|{{{orogenese12 merknad|}}}|{{{orogenese13|}}}|{{{orogenese13 merknad|}}}|{{{orogenese14|}}}|{{{orogenese14 merknad|}}}|{{{orogenese15|}}}|{{{orogenese15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{periode|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{periode_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Periode | {{{periodetype|}}} | Geologisk periode | {{{periodemerke|}}} 
|{{{periode|}}}|{{{periode merknad|}}}|{{{periode1|}}}|{{{periode1 merknad|}}}|{{{periode2|}}}|{{{periode2 merknad|}}}|{{{periode3|}}}|{{{periode3 merknad|}}}|{{{periode4|}}}|{{{periode4 merknad|}}}|{{{periode5|}}}|{{{periode5 merknad|}}}|{{{periode6|}}}|{{{periode6 merknad|}}}|{{{periode7|}}}|{{{periode7 merknad|}}}|{{{periode8|}}}|{{{periode8 merknad|}}}|{{{periode9|}}}|{{{periode9 merknad|}}}|{{{periode10|}}}|{{{periode10 merknad|}}}|{{{periode11|}}}|{{{periode11 merknad|}}}|{{{periode12|}}}|{{{periode12 merknad|}}}|{{{periode13|}}}|{{{periode13 merknad|}}}|{{{periode14|}}}|{{{periode14 merknad|}}}|{{{periode15|}}}|{{{periode15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{vulkantype|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{vulkantype_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Vulkantype | {{{vulkantypetype|}}} | Vulkansk type | {{{vulkantypemerke|}}} 
|{{{vulkantype|}}}|{{{vulkantype merknad|}}}|{{{vulkantype1|}}}|{{{vulkantype1 merknad|}}}|{{{vulkantype2|}}}|{{{vulkantype2 merknad|}}}|{{{vulkantype3|}}}|{{{vulkantype3 merknad|}}}|{{{vulkantype4|}}}|{{{vulkantype4 merknad|}}}|{{{vulkantype5|}}}|{{{vulkantype5 merknad|}}}|{{{vulkantype6|}}}|{{{vulkantype6 merknad|}}}|{{{vulkantype7|}}}|{{{vulkantype7 merknad|}}}|{{{vulkantype8|}}}|{{{vulkantype8 merknad|}}}|{{{vulkantype9|}}}|{{{vulkantype9 merknad|}}}|{{{vulkantype10|}}}|{{{vulkantype10 merknad|}}}|{{{vulkantype11|}}}|{{{vulkantype11 merknad|}}}|{{{vulkantype12|}}}|{{{vulkantype12 merknad|}}}|{{{vulkantype13|}}}|{{{vulkantype13 merknad|}}}|{{{vulkantype14|}}}|{{{vulkantype14 merknad|}}}|{{{vulkantype15|}}}|{{{vulkantype15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{siste utbrot|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{siste utbrot_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Siste utbrot| {{{siste utbrottype|}}} | Siste utbrot | {{{siste utbrotmerke|}}} 
|{{{siste utbrot|}}}|{{{siste utbrot merknad|}}}|{{{siste utbrot1|}}}|{{{siste utbrot1 merknad|}}}|  
}} {{ {{#if: {{{tilfrosen|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{tilfrosen_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Tilfrosen | {{{tilfrosentype|}}} | Isdekt | {{{tilfrosenmerke|}}} 
|{{{tilfrosen|}}}|{{{tilfrosen merknad|}}}|{{{tilfrosen1|}}}|{{{tilfrosen1 merknad|}}}|  
}} {{ {{#if: {{{hydraulisk opphaldstid|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{hydraulisk opphaldstid_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Hydraulisk opphaldstid| {{{hydraulisk opphaldstidtype|}}} | hydraulisk opphald | {{{hydraulisk opphaldstidmerke|}}} 
|{{{hydraulisk opphaldstid|}}}|{{{hydraulisk opphaldstid merknad|}}}|{{{hydraulisk opphaldstid1|}}}|{{{hydraulisk opphaldstid1 merknad|}}}|  
}} {{ {{#if: {{{vulkanaktivitet|}}} | 

Geoboks2 liste{{#if:{{{vulkanaktivitet_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| Vulkanaktivtet| {{{vulkanaktivitettype|}}} | Vulkansk aktivitet | {{{vulkanaktivitetmerke|}}} 
|{{{vulkanaktivitet|}}}|{{{vulkanaktivitet merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet1|}}}|{{{vulkanaktivitet1 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet2|}}}|{{{vulkanaktivitet2 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet3|}}}|{{{vulkanaktivitet3 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet4|}}}|{{{vulkanaktivitet4 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet5|}}}|{{{vulkanaktivitet5 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet6|}}}|{{{vulkanaktivitet6 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet7|}}}|{{{vulkanaktivitet7 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet8|}}}|{{{vulkanaktivitet8 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet9|}}}|{{{vulkanaktivitet9 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet10|}}}|{{{vulkanaktivitet10 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet11|}}}|{{{vulkanaktivitet11 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet12|}}}|{{{vulkanaktivitet12 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet13|}}}|{{{vulkanaktivitet13 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet14|}}}|{{{vulkanaktivitet14 merknad|}}}|{{{vulkanaktivitet15|}}}|{{{vulkanaktivitet15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{planter|}}} | 

Geoboks2 data{{#if:{{{planter_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{planter1|}}}| Planter | Planter }} | {{{plantertype|}}} | Viktige planter i området | {{{plantermerke|}}}
|{{{planter|}}}|{{{planter merknad|}}}|{{{planter1|}}}|{{{planter1 merknad|}}}|{{{planter2|}}}|{{{planter2 merknad|}}}|{{{planter3|}}}|{{{planter3 merknad|}}}|{{{planter4|}}}|{{{planter4 merknad|}}}|{{{planter5|}}}|{{{planter5 merknad|}}}|{{{planter6|}}}|{{{planter6 merknad|}}}|{{{planter7|}}}|{{{planter7 merknad|}}}|{{{planter8|}}}|{{{planter8 merknad|}}}|{{{planter9|}}}|{{{planter9 merknad|}}}|{{{planter10|}}}|{{{planter10 merknad|}}}|{{{planter11|}}}|{{{planter11 merknad|}}}|{{{planter12|}}}|{{{planter12 merknad|}}}|{{{planter13|}}}|{{{planter13 merknad|}}}|{{{planter14|}}}|{{{planter14 merknad|}}}|{{{planter15|}}}|{{{planter15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{dyr|}}} | 

Geoboks2 data{{#if:{{{dyr_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{dyr1|}}}| Dyr | Dyr }} | {{{dyrtype|}}} | Viktige dyr i området| {{{dyrmerke|}}}
|{{{dyr|}}}|{{{dyr merknad|}}}|{{{dyr1|}}}|{{{dyr1 merknad|}}}|{{{dyr2|}}}|{{{dyr2 merknad|}}}|{{{dyr3|}}}|{{{dyr3 merknad|}}}|{{{dyr4|}}}|{{{dyr4 merknad|}}}|{{{dyr5|}}}|{{{dyr5 merknad|}}}|{{{dyr6|}}}|{{{dyr6 merknad|}}}|{{{dyr7|}}}|{{{dyr7 merknad|}}}|{{{dyr8|}}}|{{{dyr8 merknad|}}}|{{{dyr9|}}}|{{{dyr9 merknad|}}}|{{{dyr10|}}}|{{{dyr10 merknad|}}}|{{{dyr11|}}}|{{{dyr11 merknad|}}}|{{{dyr12|}}}|{{{dyr12 merknad|}}}|{{{dyr13|}}}|{{{dyr13 merknad|}}}|{{{dyr14|}}}|{{{dyr14 merknad|}}}|{{{dyr15|}}}|{{{dyr15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{folk|}}} | 

Geoboks2 data{{#if:{{{folk_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{folk1|}}}| Folk | folk }} | {{{folketype|}}} | Viktige folk i området| {{{folkemerke|}}}
|{{{folk|}}}|{{{folk merknad|}}}|{{{folk1|}}}|{{{folk1 merknad|}}}|{{{folk2|}}}|{{{folk2 merknad|}}}|{{{folk3|}}}|{{{folk3 merknad|}}}|{{{folk4|}}}|{{{folk4 merknad|}}}|{{{folk5|}}}|{{{folk5 merknad|}}}|{{{folk6|}}}|{{{folk6 merknad|}}}|{{{folk7|}}}|{{{folk7 merknad|}}}|{{{folk8|}}}|{{{folk8 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{skapar|}}} | 

Geoboks2 data{{#if:{{{skapar_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{skapar1|}}}| skaparar | skapar }} | {{{skapartype|}}} | skapar/skapar | {{{skaparmerke|}}}
|{{{skapar|}}}|{{{skapar merknad|}}}|{{{skapar1|}}}|{{{skapar1 merknad|}}}|{{{skapar2|}}}|{{{skapar2 merknad|}}}|{{{skapar3|}}}|{{{skapar3 merknad|}}}|{{{skapar4|}}}|{{{skapar4 merknad|}}}|{{{skapar5|}}}|{{{skapar5 merknad|}}}|{{{skapar6|}}}|{{{skapar6 merknad|}}}|{{{skapar7|}}}|{{{skapar7 merknad|}}}|{{{skapar8|}}}|{{{skapar8 merknad|}}}|{{{skapar9|}}}|{{{skapar9 merknad|}}}|{{{skapar10|}}}|{{{skapar10 merknad|}}}|{{{skapar11|}}}|{{{skapar11 merknad|}}}|{{{skapar12|}}}|{{{skapar12 merknad|}}}|{{{skapar13|}}}|{{{skapar13 merknad|}}}|{{{skapar14|}}}|{{{skapar14 merknad|}}}|{{{skapar15|}}}|{{{skapar15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{stil|}}} | 

Geoboks2 data{{#if:{{{stil_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{stil1|}}}| Stilar | Stil }} | {{{stiltype|}}} | Bygningsstil| {{{stilmerke|}}}
|{{{stil|}}}|{{{stil merknad|}}}|{{{stil1|}}}|{{{stil1 merknad|}}}|{{{stil2|}}}|{{{stil2 merknad|}}}|{{{stil3|}}}|{{{stil3 merknad|}}}|{{{stil4|}}}|{{{stil4 merknad|}}}|{{{stil5|}}}|{{{stil5 merknad|}}}|{{{stil6|}}}|{{{stil6 merknad|}}}|{{{stil7|}}}|{{{stil7 merknad|}}}|{{{stil8|}}}|{{{stil8 merknad|}}}|{{{stil9|}}}|{{{stil9 merknad|}}}|{{{stil10|}}}|{{{stil10 merknad|}}}|{{{stil11|}}}|{{{stil11 merknad|}}}|{{{stil12|}}}|{{{stil12 merknad|}}}|{{{stil13|}}}|{{{stil13 merknad|}}}|{{{stil14|}}}|{{{stil14 merknad|}}}|{{{stil15|}}}|{{{stil15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{material|}}} | 

Geoboks2 data{{#if:{{{material_fold|}}}|_fold}} | Geoboks 0}}
| {{#if: {{{material1|}}}| Material | Material }} | {{{materialtype|}}} | Material lekamen er laga av | {{{materialmerke|}}}
|{{{material|}}}|{{{material merknad|}}}|{{{material1|}}}|{{{material1 merknad|}}}|{{{material2|}}}|{{{material2 merknad|}}}|{{{material3|}}}|{{{material3 merknad|}}}|{{{material4|}}}|{{{material4 merknad|}}}|{{{material5|}}}|{{{material5 merknad|}}}|{{{material6|}}}|{{{material6 merknad|}}}|{{{material7|}}}|{{{material7 merknad|}}}|{{{material8|}}}|{{{material8 merknad|}}}|{{{material9|}}}|{{{material9 merknad|}}}|{{{material10|}}}|{{{material10 merknad|}}}|{{{material11|}}}|{{{material11 merknad|}}}|{{{material12|}}}|{{{material12 merknad|}}}|{{{material13|}}}|{{{material13 merknad|}}}|{{{material14|}}}|{{{material14 merknad|}}}|{{{material15|}}}|{{{material15 merknad|}}}| 
}} 

}}

&lt;!-- ***  Historie &amp; styresmakter *** --&gt;
{{#if: {{{grunnlagd|}}}{{{dato|}}}{{{styresmakt|}}}{{{styringsorgan|}}}{{{styresmakt|}}}{{{borgarmeister|}}}{{{eigar|}}}{{{leiar|}}}{{{språk|}}}|

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{#if: {{{grunnlagd|}}} | 
{{ {{#if: {{{grunnlagd|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}}  
| Grunnlagd | {{{grunnlagdtype|}}} | Grunnleggingsdato | {{{grunnlagdmerke|}}}  
|{{{grunnlagd|}}}|{{{grunnlagd merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{grunnlagd1|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 
| grunnlagd 1 | {{{grunnlagd1type|}}} | Grunnleggingsdato 1 | {{{grunnlagd1merke|}}} 
|{{{grunnlagd1|}}}|{{{grunnlagd1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{grunnlagd2|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1
| grunnlagd 2 | {{{grunnlagd2type|}}} | Grunnleggingsdato 2 | {{{grunnlagd2merke|}}}
|{{{grunnlagd2|}}}|{{{grunnlagd2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{grunnlagd3|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1
| grunnlagd 3 | {{{grunnlagd3type|}}} | Grunnleggingsdato 3 | {{{grunnlagd3merke|}}}
|{{{grunnlagd3|}}}|{{{grunnlagd3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{grunnlagd4|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1
| grunnlagd 4 | {{{grunnlagd4type|}}} | Grunnleggingsdato 4 | {{{grunnlagd4merke|}}}
|{{{grunnlagd4|}}}|{{{grunnlagd4 merknad|}}}| 
}} }} {{#if: {{{dato|}}} | 

{{ {{#if: {{{dato|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Dato | {{{datotype|}}} | Dato | {{{datomerke|}}}  
|{{{dato|}}}|{{{dato merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{dato1|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 
| dato 1 | {{{dato1type|}}} | dato 1 | {{{dato1merke|}}} 
|{{{dato1|}}}|{{{dato1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{dato2|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1
| dato 2 | {{{dato2type|}}} | dato 2 | {{{dato2merke|}}}
| {{{dato2|}}} | {{{dato2 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{dato3|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1
| dato 3 | {{{dato3type|}}} | dato 3 | {{{dato3merke|}}}
| {{{dato3|}}} | {{{dato3 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{dato4|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1
| dato 4 | {{{dato4type|}}} | dato 4 | {{{dato4merke|}}}
| {{{dato4|}}} | {{{dato4 merknad|}}}| 
}} }} {{#if: {{{styre|}}}{{{styringsorgan|}}}{{{styre_stad|}}}{{{styre_høgd|}}}{{{styre_høgd_imperial|}}}{{{styre_lat_d|}}} |
{{ {{#if: {{{styre|}}}{{{styringsorgan|}}}{{{styre_stad|}}}{{{styre_høgd|}}}{{{styre_høgd_imperial|}}}{{{styre_lat_d|}}} |

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Styre | {{{styretype|}}} | Regionsstyre/sete | {{{styremerke|}}}
| {{{styre|}}}{{{styringsorgan|}}} | {{{styre merknad|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{styre_stad|}}} |

Geoboks2 stad | Geoboks 0}} | sub = 1 
| stad | {{{styre_stadtype|}}} | styre senter | {{{styre_stadmerke|}}} 
|{{{styre_stad|}}}|{{{styre_stad merknad|}}}
|{{{styre_kommune|}}}| {{{styre_kommune1|}}} 
|{{{styre_fylke|}}}|{{{styre_fylke1|}}} 
|{{{styre_region|}}}|{{{styre_region1|}}} 
|{{{styre_stat|}}}|{{{styre_stat1|}}} 
|{{{styre_land|}}}|{{{styre_land1|}}} 
}} {{ {{#if: {{{styre_høgd|}}}{{{styre_høgd_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd | | styre høgd over havet (moh) | 
|høgd|moh|ft| {{#if: {{{styre_høgd_eining|}}} | {{{styre_høgd_eining|}}} | {{{høgd_eining|}}} }} | {{{styre_høgd|}}} | {{{styre_høgd_imperial|}}} | {{#if: {{{styre_høgd_avrunding|}}} | {{{styre_høgd_avrunding|}}} | {{{høgd_avrunding|0}}} }} | {{{styre_høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{styre_lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = 1
| koordinatar | | geografiske koordinatar |
|{{{styre_lat_d|}}}|{{{styre_lat_m|}}}|{{{styre_lat_s|}}}|{{{styre_lat_NS|}}}|{{{styre_long_d|}}}|{{{styre_long_m|}}}|{{{styre_long_s|}}}|{{{styre_long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{#if: {{{styre_koordinattype|}}} | {{{styre_koordinattype|}}} | {{{koordinattype|}}}}} | format={{#if:{{{styre_koordinatformat|}}}|{{{styre_koordinatformat|}}}|{{{koordinatformat|}}} }}|{{{styre_koordinatar merknad|}}}|
}} }} {{#if: {{{styresmakt|}}}{{{styresmakt_stad|}}}{{{styresmakt_høgd|}}}{{{styresmakt_høgd_imperial|}}}{{{styresmakt_lat_d|}}} |
{{ {{#if: {{{styresmakt|}}}{{{styresmakt_stad|}}}{{{styresmakt_høgd|}}}{{{styresmakt_høgd_imperial|}}}{{{styresmakt_lat_d|}}} |

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Styresmakt | {{{styresmakttype|}}} | Regionssete | {{{styresmaktmerke|}}}
| {{{styresmakt|}}} | {{{styresmakt merknad|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{styresmakt_stad|}}} |

Geoboks2 stad | Geoboks 0}} | sub = 1 
| stad | {{{styresmakt_stadtype|}}} | Administrasjonssete | {{{styresmakt_stadmerke|}}} 
|{{{styresmakt_stad|}}}|{{{styresmakt_stad merknad|}}}
|{{{styresmakt_kommune|}}}| {{{styresmakt_kommune1|}}} 
|{{{styresmakt_fylke|}}}|{{{styresmakt_fylke1|}}} 
|{{{styresmakt_region|}}}|{{{styresmakt_region1|}}} 
|{{{styresmakt_stat|}}}|{{{styresmakt_stat1|}}} 
|{{{styresmakt_land|}}}|{{{styresmakt_land1|}}} 
}} {{ {{#if: {{{styresmakt_høgd|}}}{{{styresmakt_høgd_imperial|}}} |

Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1
| høgd | | styresmakt høgd over havet (moh.) | 
|høgd|moh|ft| {{#if: {{{styresmakt_høgd_eining|}}} | {{{styresmakt_høgd_eining|}}} | {{{høgd_eining|}}} }} | {{{styresmakt_høgd|}}} | {{{styresmakt_høgd_imperial|}}} | {{#if: {{{styresmakt_høgd_avrunding|}}} | {{{styresmakt_høgd_avrunding|}}} | {{{høgd_avrunding|0}}} }} | {{{styresmakt_høgd merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{styresmakt_lat_d|}}} | 

Geoboks2 koord | Geoboks 0}} | sub = 1
| koordinatar | | styresmakt senter geografisk koordinatar |
|{{{styresmakt_lat_d|}}}|{{{styresmakt_lat_m|}}}|{{{styresmakt_lat_s|}}}|{{{styresmakt_lat_NS|}}}|{{{styresmakt_long_d|}}}|{{{styresmakt_long_m|}}}|{{{styresmakt_long_s|}}}|{{{styresmakt_long_EW|}}}|land={{{land|}}}|stat={{{stat|{{{region|}}}}}}|type={{{1|}}}|folk={{{folketal|}}}|koord param={{#if: {{{styresmakt_koordinattype|}}} | {{{styresmakt_koordinattype|}}} | {{{koordinattype|}}}}} | format={{#if:{{{styresmakt_koordinatformat|}}}|{{{styresmakt_koordinatformat|}}}|{{{koordinatformat|}}} }}|{{{styresmakt_koordinatar merknad|}}}|
}} }} {{ {{#if: {{{eigar|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Eigar  | {{{eigartype|}}} | Eigar av staden | {{{eigarmerke|}}} 
|{{{eigar|}}}|{{{eigar merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{språk|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} 
| Språk  | {{{språktype|}}} | Offisielle språk | {{{språkmerke|}}} 
|{{{språk|}}}|{{{språk merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{språk1|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| språk 1 | {{{språk1type|}}} | språkfelt 1 utan merke | {{{språk1merke|}}} 
| {{{språk1|}}} | {{{språk1 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{språk2|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| språk 2 | {{{språk2type|}}} | språkfelt 2 utan merke | {{{språk2merke|}}} 
| {{{språk2|}}} | {{{språk2 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{språk3|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| språk 3 | {{{språk3type|}}} | språkfelt 3 utan merke | {{{språk3merke|}}} 
| {{{språk3|}}} | {{{språk3 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{språk4|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| språk 4 | {{{språk4type|}}} | språkfelt 4 utan merke | {{{språk4merke|}}} 
| {{{språk4|}}} | {{{språk4 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{språk5|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| språk 5 | {{{språk5type|}}} | språkfelt 5 utan merke | {{{språk5merke|}}} 
| {{{språk5|}}} | {{{språk5 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{borgarmeister|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}}
| Borgarmeister | {{{borgarmeistertype|}}} | borgarmeister av busetnaden | {{{borgarmeistermerke|}}} 
|{{{borgarmeister|}}}{{#if: {{{borgarmeister_parti|}}}|&amp;#32;(''{{{borgarmeister_parti}}}'')}}|{{{borgarmeister merknad|}}}| 
}} {{#if: {{{leiar|}}} | 

{{ {{#if: {{{leiar|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}}
| {{#switch: {{lc:{{{1|}}}}} | kommune | by | busetnad | landsby = Borgarmeister | Leiar }} | {{{leiartype|}}} | Leiar | {{{leiarmerke|}}} 
|{{{leiar|}}}{{#if: {{{leiar_parti|}}}|&amp;#32;({{{leiar_parti}}})}}|{{{leiar merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{leiar1|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 
| leiar 1 | {{{leiar1type|}}} | leiar 1 | {{{leiar1merke|}}} 
|{{{leiar1|}}}{{#if: {{{leiar1_parti|}}}|&amp;#32;({{{leiar1_parti}}})}}|{{{leiar1 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{leiar2|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1  
| leiar 2 | {{{leiar2type|}}} | leiar 2 | {{{leiar2merke|}}} 
|{{{leiar2|}}}{{#if: {{{leiar2_parti|}}}|&amp;#32;({{{leiar2_parti}}})}}|{{{leiar2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{leiar3|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 
| leiar 3 | {{{leiar3type|}}} | leiar 3 | {{{leiar3merke|}}} 
|{{{leiar3|}}}{{#if: {{{leiar3_parti|}}}|&amp;#32;({{{leiar3_parti}}})}}|{{{leiar3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{leiar4|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 
| leiar 4 | {{{leiar4type|}}} | leiar 4 | {{{leiar4merke|}}} 
|{{{leiar4|}}}{{#if: {{{leiar4_parti|}}}|&amp;#32;({{{leiar4_parti}}})}}|{{{leiar4 merknad|}}}|
}} }} 

}}

&lt;!-- *** Tilkomst *** --&gt;
{{#if: {{{offentleg|}}}{{{vitjing|}}}{{{tilkomst|}}}{{{stiging|}}}{{{oppdaging|}}} |

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{ {{#if: {{{offentleg|}}} | 
Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }} 
| For ålmenta  | {{{offentlegtype|}}} | Offentleg | {{{offentlegmerke|}}} 
|{{{offentleg|}}}|{{{offentleg merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{vitjing|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}
| Vitjande  | {{{vitjingtype|}}} | Vitja  (dato) | {{{vitjingmerke|}}} 
|{{formatnum:{{{vitjing|}}}}}{{#if: {{{vitjing_dato|}}}|&amp;nbsp;(''{{{vitjing_dato}}}'')}}|{{{vitjing merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{tilkomst|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }} 
| Lettast tilkomst | {{{tilkomsttype|}}} | Lettast tilkomst | {{{tilkomstmerke|}}} 
|{{{tilkomst|}}}|{{{tilkomst merknad|}}}|
}} {{#if: {{{oppdaging|}}} | 

{{ {{#if: {{{oppdaging|}}} | Geoboks2 liste | Geoboks 0}}	 
| Oppdaga av | {{{oppdagingtype|}}}| Oppdaga av | {{{oppdagingmerke|}}}	 
|{{{oppdaging|}}}|{{{oppdaging merknad|}}}|{{{oppdaging1|}}}|{{{oppdaging1 merknad|}}}|{{{oppdaging2|}}}|{{{oppdaging2 merknad|}}}|{{{oppdaging3|}}}|{{{oppdaging3 merknad|}}}|{{{oppdaging4|}}}|{{{oppdaging4 merknad|}}}|{{{oppdaging5|}}}|{{{oppdaging5 merknad|}}}|{{{oppdaging6|}}}|{{{oppdaging6 merknad|}}}|{{{oppdaging7|}}}|{{{oppdaging7 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{oppdaging_dato|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks2 liste | Geoboks 0}} | sub = 1 	 
| dato | {{{oppdaging_datotype|}}} | Oppdagingsår | {{{oppdaging_datomerke|}}} 	 
|{{{oppdaging_dato|}}}|{{{oppdaging_dato merknad|}}}| 	 
}} }} {{#if: {{{stiging|}}} | 

{{ {{#if: {{{stiging|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}}	 
| Førstestiging | {{{stigingtype|}}}| Førstestiging | {{{stigingmerke|}}}	 
|{{{stiging|}}}|{{{stiging merknad|}}}|{{{stiging1|}}}|{{{stiging1 merknad|}}}|{{{stiging2|}}}|{{{stiging2 merknad|}}}|{{{stiging3|}}}|{{{stiging3 merknad|}}}|{{{stiging4|}}}|{{{stiging4 merknad|}}}|{{{stiging5|}}}|{{{stiging5 merknad|}}}|{{{stiging6|}}}|{{{stiging6 merknad|}}}|{{{stiging7|}}}|{{{stiging7 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{stiging_dato|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }} | sub = 1 	 
| dato | {{{stiging_datotype|}}} | År for førstestiging | {{{stiging_datomerke|}}} 	 
|{{{stiging_dato|}}}|{{{stiging_dato merknad|}}}| 	 
}} }}

}}

&lt;!-- *** Kodar*** --&gt;
{{#if: {{{tidssone|}}}{{{isokode|}}}{{{postnummer|}}}{{{retningsnummer|}}}{{{bilnummer|}}}{{{kode|}}}{{{kode1|}}}{{{kode2|}}}{{{kode3|}}}{{{kode4|}}}|

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{#if: {{{tidssone|}}} | 
{{ {{#if: {{{tidssone|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} 
| Tidssone | {{{tidssonetype|}}} | Tidssone | {{{tidssonemerke|}}} 
| {{#ifexist: {{{tidssone|}}} | [[{{{tidssone|}}}]] | {{{tidssone|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad|}}}| &amp;#32;([[UTC{{{utc_skilnad}}}]]) }} | {{{tidssone merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{tidssone_sommartid|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1
| Sommartid | {{{tidssonetype_DST|}}} | Sommartid | {{{tidssone_sommartidmerke|}}}
| {{#ifexist: {{{tidssone_sommartid|}}} | [[{{{tidssone_sommartid|}}}]] | {{{tidssone_sommartid|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad_sommartid|}}}| &amp;#32;([[UTC{{{utc_skilnad_sommartid}}}]]) }} | {{{tidssone_sommartid merknad|}}}|
}} }} {{ {{#if: {{{isokode|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}  
| ISO 3166-2-kode | {{{isokodetype|}}} | ISO 3166-2-kode | {{{isokodemerke|}}} 
| [[ISO 3166-2:{{{isokode|}}}|{{{isokode|}}}{{#if:{{{iso_subkode}}}|-{{{iso_subkode|}}}}}]] | {{{isokode merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{postnummer|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}  
| Postnummer | {{{postnummertype|}}} | Postnummer | {{{postnummermerke|}}} 
| {{{postnummer|}}} | {{{postnummer merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{retningsnummer|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}  
| Retningsnummer | {{{retningsnummertype|}}} | Retningsnummer | {{{retningsnummermerke|}}} 
| {{{retningsnummer|}}} | {{{retningsnummer merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{bilnummer|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}  
| Bilnummer | {{{bilnummertype|}}} | Kjennemerke | {{{bilnummermerke|}}} 
| {{{bilnummer|}}} | {{{bilnummer merknad|}}}| 
}}  {{ {{#if: {{{domene|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}  
| Domene | {{{domenetype|}}} | Internettdomene | {{{domenermerke|}}} 
| {{{domene|}}} | {{{domene merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{kode|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}  
| kode | {{{kodetype|}}} | Ein annan kode | {{{kodemerke|}}} 
| {{{kode|}}} |{{{kode merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{kode1|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}  
| kode 1 | {{{kode1type|}}} | Ein annan kode 1 | {{{kode1merke|}}} 
| {{{kode1|}}} |{{{kode1 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{kode2|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}  
| kode 2 | {{{kode2type|}}} | Ein annan kode 2 | {{{kode2merke|}}}  
| {{{kode2|}}} |{{{kode2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{kode3|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}  
| kode 3 | {{{kode3type|}}} | Ein annan kode 3 | {{{kode3merke|}}}  
| {{{kode3|}}} |{{{kode3 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{kode4|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }}  
| kode 4 | {{{kode4type|}}} | Ein annan kode 4 | {{{kode4merke|}}} 
| {{{kode4|}}} |{{{kode4 merknad|}}}|
}} 

}}

&lt;!-- *** UNESCO etc. *** --&gt;
{{#if: {{{verdsarvnamn|}}}{{{verdsarv_kriterium|}}}{{{verdsarv_nummer|}}}{{{verdsarv_region|}}}{{{verdsarv_år|}}}{{{kategori_iucn|}}}{{{mab_namn|}}}{{{mab_år|}}}{{{topografisk kart|}}} |

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{#if: {{{verdsarvnamn|}}}{{{verdsarv_kriterium|}}}{{{verdsarv_nummer|}}}{{{verdsarv_region|}}}{{{verdsarv_år|}}} | 
{{ {{#if: {{{verdsarvnamn|}}}{{{verdsarv_kriterium|}}}{{{verdsarv_nummer|}}}{{{verdsarv_region|}}}{{{verdsarv_år|}}} | 

Geoboks2 enkellinje | Geoboks 0}} | style = color:black; background-color: {{Geoboks2 farge  | {{{1|}}} }}; text-align: center; padding-bottom: 6px;
| [[Verdsarv]]stad| | Denne staden er innskriven på verdsarvlista til UNESCO|   
}} {{ {{#if: {{{verdsarvnamn|}}} | 

Geoboks2 data | Geoboks 0}}  
| Namn | | Namn på verdsarvlista|   
| {{{verdsarvnamn|}}} | {{{verdsarvnamn merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{verdsarv_år|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} 
| År | | Innskrivingsår |   
| {{{verdsarv_år|}}} (#{{#expr:({{{verdsarv_år}}} - 1976)}})| {{{verdsarv_år merknad|}}} | 
}} {{ {{#if: {{{verdsarv_nummer|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} 
| Nummer | | Verdsarvnummer |   
| [http://whc.unesco.org/en/list/{{{verdsarv_nummer|}}} {{{verdsarv_nummer|}}}]|{{{verdsarv_nummer merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{verdsarv_region|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} 
| Region | | Regionar klassifisert av UNESCO |   
| {{#switch: {{{verdsarv_region|}}}
| 1 = Afrika
| 2 = Midtausten
| 3 = Asia-Stillehavet
| 4 = Europa og Nord-Amerika
| 5 = Mellom-Amerika og Karibia
| {{{verdsarv_region|}}} }} |{{{verdsarv_region merknad|}}} |
}} {{ {{#if: {{{verdsarv_kriterium|}}} | 

Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} 
| Kriterium | | Utvalskriterium |   
| {{{verdsarv_kriterium|}}} | {{{verdsarv_kriterium merknad|}}} |
}} }} {{ {{#if: {{{kategori_iucn|}}} | 

Geoboks2 enkeldata| Geoboks 0}} | style = &quot;color: {{Geoboks2 farge  | {{{1|}}} }}&quot;
| [[World Commission on Protected Areas#IUCN Categories of Protected Area|IUCN-kategori]] | | IUCN-kategori |   
| {{#switch: {{lc:{{{kategori_iucn|}}}}}
| ia = Ia - Stengt naturreservat
| ib = Ib - Villmarksområde
| ii = II - Nasjonalpark
| iii = III - Naturmonument
| iv =  IV - Habitat
| v = V - Verna område |
| vi = VI - Verna naturområde |
{{{kategori_iucn|}}} }} | {{{kategori_iucn merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{topografisk kart|}}} |

Geoboks2 enkelliste| Geoboks 0}}
| {{#if: {{{topo1_kart|}}} | Topografisk kart | Topografisk kart }} | {{{topotype|}}} | {{#if: {{{topo1_kart|}}} | Topografisk kart | Topografisk kart }} | {{{topomerke|}}}
|{{#if: {{{topo_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo_makar|}}}}} }} {{{topografisk kart|}}}|{{{topo merknad|}}}|{{#if: {{{topo1_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo1_makar|}}}}} }} {{{topo1_kart|}}}|{{{topo1 merknad|}}}|{{#if: {{{topo2_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo2_makar|}}}}} }} {{{topo2_kart|}}}|{{{topo2 merknad|}}}|{{#if: {{{topo3_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo3_makar|}}}}} }} {{{topo3_kart|}}}|{{{topo3 merknad|}}}|{{#if: {{{topo4_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo4_makar|}}}}} }} {{{topo4_kart|}}}|{{{topo4 merknad|}}}|{{#if: {{{topo5_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo5_makar|}}}}} }} {{{topo5_kart|}}}|{{{topo5 merknad|}}}|{{#if: {{{topo6_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo6_makar|}}}}} }} {{{topo6_kart|}}}|{{{topo6 merknad|}}}|{{#if: {{{topo7_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo7_makar|}}}}} }} {{{topo7_kart|}}}|{{{topo7 merknad|}}}|{{#if: {{{topo8_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo8_makar|}}}}} }} {{{topo8_kart|}}}|{{{topo8 merknad|}}}|{{#if: {{{topo9_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo9_makar|}}}}} }} {{{topo9_kart|}}}|{{{topo9 merknad|}}}|{{#if: {{{topo10_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo10_makar|}}}}} }} {{{topo10_kart|}}}|{{{topo10 merknad|}}}|{{#if: {{{topo11_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo11_makar|}}}}} }} {{{topo11_kart|}}}|{{{topo11 merknad|}}}|{{#if: {{{topo12_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo12_makar|}}}}} }} {{{topo12_kart|}}}|{{{topo12 merknad|}}}|{{#if: {{{topo13_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo13_makar|}}}}} }} {{{topo13_kart|}}}|{{{topo13 merknad|}}}|{{#if: {{{topo14_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo14_makar|}}}}} }} {{{topo14_kart|}}}|{{{topo14 merknad|}}}|{{#if: {{{topo15_makar|}}}|{{Geoboks2 lenkje|{{{topo15_makar|}}}}} }} {{{topo15_kart|}}}|{{{topo15 merknad|}}}|
}}

}}

&lt;!-- *** Fritt felt *** --&gt;
{{#if: {{{fri|}}}{{{fri1|}}}{{{fri2|}}}{{{fri3|}}}{{{fri4|}}}{{{fri5|}}}{{{fri6|}}}{{{fri7|}}}{{{fri8|}}}|

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{ {{#if: {{{fri|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri | {{{fritype|}}} | fritt felt utan merke | {{{frimerke|}}} 
| {{{fri|}}} | {{{fri merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{fri1|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 1 | {{{fri1type|}}} | fritt felt 1 utan merke | {{{fri1merke|}}} 
| {{{fri1|}}} | {{{fri1 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri2|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 2 | {{{fri2type|}}} | fritt felt 2 utan merke | {{{fri2merke|}}} 
| {{{fri2|}}} | {{{fri2 merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{fri3|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 3 | {{{fri3type|}}} | fritt felt 3 utan merke | {{{fri3merke|}}} 
| {{{fri3|}}} | {{{fri3 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri4|}}} | 

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 4 | {{{fri4type|}}} | fritt felt 4 utan merke | {{{fri4merke|}}} 
| {{{fri4|}}} | {{{fri4 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri5|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 5 | {{{fri5type|}}} | fritt felt 5 utan merke | {{{fri5merke|}}} 
| {{{fri5|}}} | {{{fri5 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri6|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 6 | {{{fri6type|}}} | fritt felt 6 utan merke | {{{fri6merke|}}} 
| {{{fri6|}}} | {{{fri6 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri7|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 7 | {{{fri7type|}}} | fritt felt 7 utan merke | {{{fri7merke|}}} 
| {{{fri7|}}} | {{{fri7 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri8|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 8 | {{{fri8type|}}} | fritt felt 8 utan merke | {{{fri8merke|}}} 
| {{{fri8|}}} | {{{fri8 merknad|}}}| 
}}

}}

&lt;!-- *** Fritt felt 2 *** --&gt;
{{#if: {{{fri9|}}}{{{fri10|}}}{{{fri11|}}}{{{fri12|}}}{{{fri13|}}}{{{fri14|}}}{{{fri15|}}}{{{fri16|}}}|

{{!}}- class=&quot;mergedtoprow&quot; {{ {{#if: {{{fri9|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 9 | {{{fri9type|}}} | fritt felt 9 utan merke | {{{fri9merke|}}} 
| {{{fri9|}}} | {{{fri9 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri10|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 10 | {{{fri10type|}}} | fritt felt 10 utan merke | {{{fri10merke|}}} 
| {{{fri10|}}} | {{{fri10 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri11|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 11 | {{{fri11type|}}} | fritt felt 11 utan merke | {{{fri11merke|}}} 
| {{{fri11|}}} | {{{fri11 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri12|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 12 | {{{fri12type|}}} | fritt felt 12 utan merke | {{{fri12merke|}}} 
| {{{fri12|}}} | {{{fri12 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri13|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 13 | {{{fri13type|}}} | fritt felt 13 utan merke | {{{fri13merke|}}} 
| {{{fri13|}}} | {{{fri13 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri14|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 14 | {{{fri14type|}}} | fritt felt 14 utan merke | {{{fri14merke|}}} 
| {{{fri14|}}} | {{{fri14 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri15|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 15 | {{{fri15type|}}} | fritt felt 15 utan merke | {{{fri15merke|}}} 
| {{{fri15|}}} | {{{fri15 merknad|}}}| 
}} {{ {{#if: {{{fri16|}}} |

Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}}
| fri 16 | {{{fri16type|}}} | fritt felt 16 utan merke | {{{fri16merke|}}} 
| {{{fri16|}}} | {{{fri16 merknad|}}}| 
}}
}}

&lt;!-- *** Kart *** --&gt;
|- 
| colspan=&quot;4&quot; style = &quot;text-align: center;&quot; | {{#invoke:Mapframe|infoboxLocation|zoom={{{standardzoom|5}}}|width=250|vis={{{viskart|ja}}}}}
|-
{{ {{#if: {{{kart|}}} | Geoboks2 kart | Geoboks 0}} | {{{kart|}}} | {{#if: {{{karttekst|}}} | {{{karttekst|}}}| Kart som viser {{SIDENAMN}}. }} | {{{kartstorleik|}}} | {{#if:{{{kartposisjon|}}}|{{#if:{{{long_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{long_d|}}}|{{{long_m|}}}|{{{long_s|}}}|{{{long_EW|}}}|4}}| {{#if:{{{munning long_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{munning long_d|}}}|{{{munning long_m|}}}|{{{munning long_s|}}}|{{{munning long_EW|}}}|4}}| {{#if:{{{hovudstad long_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{hovudstad long_d|}}}|{{{hovudstad long_m|}}}|{{{hovudstad long_s|}}}|{{{hovudstad long_EW|}}}|4}}| }} }} }}|{{{kartposisjon_x|}}}}} | {{#if:{{{kartposisjon|}}}|{{#if:{{{lat_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{lat_d|}}}|{{{lat_m|}}}|{{{lat_s|}}}|{{{lat_NS|}}}|4}}| {{#if:{{{munning lat_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{munning lat_d|}}}|{{{munning lat_m|}}}|{{{munning lat_s|}}}|{{{munning lat_NS|}}}|4}}| {{#if:{{{hovudstad lat_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{hovudstad lat_d|}}}|{{{hovudstad lat_m|}}}|{{{hovudstad lat_s|}}}|{{{hovudstad lat_NS|}}}|4}}| }} }} }}|{{{kartposisjon_y|}}}}}| {{{kartposisjon|}}} | {{{kartbakgrunn|}}}| tabell }}
{{ {{#if: {{{kart1|}}} | Geoboks2 kart | Geoboks 0}} | {{{kart1|}}} | {{{kart1tekst|}}} | {{{kart1storleik|}}} | {{#if:{{{kart1posisjon|}}}|{{#if:{{{long_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{long_d|}}}|{{{long_m|}}}|{{{long_s|}}}|{{{long_EW|}}}|4}}| {{#if:{{{munning long_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{munning long_d|}}}|{{{munning long_m|}}}|{{{munning long_s|}}}|{{{munning long_EW|}}}|4}}| {{#if:{{{hovudstad long_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{hovudstad long_d|}}}|{{{hovudstad long_m|}}}|{{{hovudstad long_s|}}}|{{{hovudstad long_EW|}}}|4}}| }} }} }}|{{{kart1posisjon_x|}}}}} | {{#if:{{{kart1posisjon|}}}|{{#if:{{{lat_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{lat_d|}}}|{{{lat_m|}}}|{{{lat_s|}}}|{{{lat_NS|}}}|4}}| {{#if:{{{munning lat_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{munning lat_d|}}}|{{{munning lat_m|}}}|{{{munning lat_s|}}}|{{{munning lat_NS|}}}|4}}| {{#if:{{{hovudstad lat_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{hovudstad lat_d|}}}|{{{hovudstad lat_m|}}}|{{{hovudstad lat_s|}}}|{{{hovudstad lat_NS|}}}|4}}| }} }} }}|{{{kart1posisjon_y|}}}}}| {{{kart1posisjon|}}} | {{{kart1bakgrunn|}}}| tabell }} 
{{ {{#if: {{{kart2|}}} | Geoboks2 kart | Geoboks 0}} | {{{kart2|}}} | {{{kart2tekst|}}} | {{{kart2storleik|}}} | {{#if:{{{kart2posisjon|}}}|{{#if:{{{long_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{long_d|}}}|{{{long_m|}}}|{{{long_s|}}}|{{{long_EW|}}}|4}}| {{#if:{{{munning long_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{munning long_d|}}}|{{{munning long_m|}}}|{{{munning long_s|}}}|{{{munning long_EW|}}}|4}}| {{#if:{{{hovudstad long_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{hovudstad long_d|}}}|{{{hovudstad long_m|}}}|{{{hovudstad long_s|}}}|{{{hovudstad long_EW|}}}|4}}| }} }} }}|{{{kart2posisjon_x|}}}}} | {{#if:{{{kart2posisjon|}}}|{{#if:{{{lat_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{lat_d|}}}|{{{lat_m|}}}|{{{lat_s|}}}|{{{lat_NS|}}}|4}}| {{#if:{{{munning lat_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{munning lat_d|}}}|{{{munning lat_m|}}}|{{{munning lat_s|}}}|{{{munning lat_NS|}}}|4}}| {{#if:{{{hovudstad lat_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{hovudstad lat_d|}}}|{{{hovudstad lat_m|}}}|{{{hovudstad lat_s|}}}|{{{hovudstad lat_NS|}}}|4}}| }} }} }}|{{{kart2posisjon_y|}}}}}| {{{kart2posisjon|}}} | {{{kart2bakgrunn|}}}| tabell }} 
|-  
{{ {{#if: {{{kartlokasjon|}}} | Geoboks location map | Geoboks 0}} | {{{kartlokasjon|}}} | {{{kartlokasjontekst|}}} | {{{kartlokasjonstorleik|}}} | {{#if:{{{long_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{long_d|}}}|{{{long_m|}}}|{{{long_s|}}}|{{{long_EW|}}}|4}}}} | {{#if:{{{lat_d|}}}|{{Geoboks koord2des|{{{lat_d|}}}|{{{lat_m|}}}|{{{lat_s|}}}|{{{lat_NS|}}}|4}}}}| {{{kartposisjon|}}} | {{{kartlokasjonbakgrunn|}}}| tabell }} 
|-  
&lt;!-- *** nettstads *** --&gt;
{{#if: {{#Property:P373}}{{{statistikk|}}}{{{nettstad|}}}|
{{!}}- {{ {{#if: {{#Property:P373}} | 

Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} 
| Wikimedia Commons | {{{commonstype|}}} | Wikimedia Commons har media knytt til {{{namn|}}} | {{{commonsmerke|}}} 
| [[commons:Category:{{#Property:P373}}{{!}}{{#Property:P373}}]] | {{{commons merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{statistikk|}}} | 

Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} 
| Statistikk| {{{statistikktype|}}} | Statistiske data | {{{statistikkmerke|}}} 
| {{{statistikk|}}}{{#if: {{{statistikk_dato|}}}|&amp;nbsp; (''i {{{statistikk_dato|}}}'') }} | {{{statistikk merknad|}}}|
}} {{ {{#if: {{{nettstad|}}} | 

Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} 
| Nettstad | {{{nettstadtype|}}} | Heimeside | {{{nettstadmerke|}}} 
| {{{nettstad|}}} | {{{nettstad merknad|}}}|
}} 

}}

&lt;!-- *** Fotnotar *** --&gt;
|- {{ {{#if: {{{fotnotar|}}}{{{kystlengd|}}} | 
Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}}
| | {{{fotnotartype|}}} | fotnotar | {{{fotnotarmerke|}}}  
| {{#if: {{{kystlengd|}}}|&lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt; Kystlengd er eit unøyaktig mål som kanskje ikkje er standardisert for denne artikkelen.|{{{fotnotar|}}} | {{{fotnotar merknad|}}}}}|
}}
&lt;!-- *** Autokategoriar *** --&gt;
{{#ifeq:{{{1|}}}|fjell|{{#if:{{{høgdenivå|}}}|{{#ifeq:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}}|0|[[Kategori:Fjell under 1000 meter{{#if:{{{land|}}}|&amp;nbsp;{{#ifeq:{{{land|}}}|Island|på|i}} {{{land}}}}}]]|[[Kategori:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}} m-toppar{{#if:{{{land|}}}|&amp;nbsp;{{#ifeq:{{{land|}}}|Island|på|i}} {{{land}}}}}]]}}|}}|}}
{{#if:{{{land1|}}}|{{#ifeq:{{{1|}}}|fjell|{{#if:{{{høgdenivå|}}}|{{#ifeq:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}}|0|[[Kategori:Fjell under 1000 meter i {{{land1|}}}]]|[[Kategori:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}} m-toppar i {{{land1|}}}]]}}|}}|}}}}
{{#if:{{{land2|}}}|{{#ifeq:{{{1|}}}|fjell|{{#if:{{{høgdenivå|}}}|{{#ifeq:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}}|0|[[Kategori:Fjell under 1000 meter i {{{land2|}}}]]|[[Kategori:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}} m-toppar i {{{land2|}}}]]}}|}}|}}}}
{{#ifeq:{{{1|}}}|vulkan|{{#if:{{{høgdenivå|}}}|{{#ifeq:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}}|0|[[Kategori:Fjell under 1000 meter{{#if:{{{land|}}}|&amp;nbsp;{{#ifeq:{{{land|}}}|Island|på|i}} {{{land}}}}}]]|[[Kategori:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}} m-toppar{{#if:{{{land|}}}|&amp;nbsp;{{#ifeq:{{{land|}}}|Island|på|i}} {{{land}}}}}]]}}|}}|}}
{{#if:{{{land1|}}}|{{#ifeq:{{{1|}}}|vulkan|{{#if:{{{høgdenivå|}}}|{{#ifeq:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}}|0|[[Kategori:Fjell under 1000 meter i {{{land1|}}}]]|[[Kategori:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}} m-toppar i {{{land1|}}}]]}}|}}|}}}}
{{#if:{{{land2|}}}|{{#ifeq:{{{1|}}}|vulkan|{{#if:{{{høgdenivå|}}}|{{#ifeq:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}}|0|[[Kategori:Fjell under 1000 meter i {{{land2|}}}]]|[[Kategori:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}} m-toppar i {{{land2|}}}]]}}|}}|}}}}
{{#ifeq:{{{1|}}}|nunatak|{{#if:{{{høgdenivå|}}}|{{#ifeq:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}}|0|[[Kategori:Fjell under 1000 meter{{#if:{{{land|}}}|&amp;nbsp;i {{{land}}}}}]]|[[Kategori:{{#expr:(trunc{{#expr:{{{høgdenivå}}}-500}})round trunc-3}} m-toppar{{#if:{{{land|}}}|&amp;nbsp;i {{{land}}}}}]]}}|}}|}}
&lt;!--{{#ifeq:{{{autokat|}}}|nei||{{#ifeq:{{{1|}}}|by|[[Kategori:Byar i {{{land|}}}]]}}}}--&gt;
&lt;!-- Kategori etter folketal --&gt;
{{#ifeq:{{{autokat|}}}|nei||{{#ifeq:{{{1|}}}|by|{{#if:{{{folketal|}}}|{{#ifexpr:{{{folketal|}}}&gt;10000000|
[[Kategori:Byar med meir enn 10 millionar innbyggjarar]]|{{#ifexpr:{{{folketal|}}}&gt;5000000|
[[Kategori:Byar med 5 til 10 millionar innbyggjarar]]|{{#ifexpr:{{{folketal|}}}&gt;1000000|
[[Kategori:Byar med 1 til 5 millionar innbyggjarar]]|{{#ifexpr:{{{folketal|}}}&gt;500000|
[[Kategori:Byar med 500 000 til 1 million innbyggjarar]]|{{#ifexpr:{{{folketal|}}}&gt;250000|
[[Kategori:Byar med 250 000 til 500 000 innbyggjarar]]|{{#ifexpr:{{{folketal|}}}&gt;100000|
[[Kategori:Byar med 100 000 til 250 000 innbyggjarar]]|{{#ifexpr:{{{folketal|}}}&gt;50000|
[[Kategori:Byar med 50 000 til 100 000 innbyggjarar]]|{{#ifexpr:{{{folketal|}}}&gt;25000|
[[Kategori:Byar med 25 000 til 50 000 innbyggjarar]]|{{#ifexpr:{{{folketal|}}}&gt;10000|
[[Kategori:Byar med 10 000 til 25 000 innbyggjarar]]|
[[Kategori:Byar med færre enn 10 000 innbyggjarar]]}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}}
|}&lt;/includeonly&gt;&lt;noinclude&gt;

{{Geoboks/dokumentasjon}}&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>rk7seyl5ec9zcn0eb89jg7wh8upi459</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Aleksandr Pusjkin</title>
    <ns>0</ns>
    <id>143366</id>
    <revision>
      <id>3649401</id>
      <parentid>3574526</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T09:56:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Kutta ned på bilete</comment>
      <origin>3649401</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15270" sha1="4zwbwazgs1luieo6fmxl8jbgpfngme7" xml:space="preserve">{{infoboks forfattar|fødenamn=Александр Сергеевич Пушкин, Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin}}

'''Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin''' ({{levde|26. mai|1799|29. januar|1837|Pusjkin, Aleksandr}}){{mrk|Etter [[den julianske kalenderen]], som blei brukt i Russland på denne tida. Datoane etter [[den gregorianske kalenderen]] er [[6. juni]] og [[10. februar]].}} var ein russisk forfattar, ofte rekna som den største [[diktar]]en [[Russland]] har hatt&lt;ref name=&quot;virginia&quot;&gt;{{kjelde www|url=http://www.faculty.virginia.edu/dostoevsky/texts/devil_pushkinbio.html |tittel=Alexander Sergeevich Pushkin (1799-1837)|utgjevar=University of Virginia|henta=24. november 2006}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{kjelde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/from_our_own_correspondent/361169.stm |tittel=Pushkin fever sweeps Russia|utgjevar=BBC News|dato=5. juni 1999|henta=1. september 2006}}&lt;/ref&gt; og grunnleggjaren av moderne [[russisk litteratur]].&lt;ref name=Britannica&gt;{{kjelde www|url=https://www.britannica.com/biography/Aleksandr-Sergeyevich-Pushkin|tittel=Aleksandr Pushkin|henta=10. mai 2021|forfattar=Dimitry Dimitriyevich Blagoy|verk=Encyclopaedia Britannica}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Gorky&quot;&gt;{{kjelde www|forfattar=Maxim Gorky|url=http://www.marxists.org/archive/gorky-maxim/misc/pushkin.htm|tittel=Pushkin, An Appraisal|henta=1. september 2006}}&lt;/ref&gt; Pusjkin la grunnen for ein ny forteljarteknikk som blanda [[drama]], [[romantikk]] og [[satire]], og som sidan har vore eit særskilt trekk ved mykje litteratur. Han var også banebrytande ved å bruka  [[daglegtale|folkeleg språk]] i verka sine, og skapte nyord der han såg manglar i språket.

== Liv ==
[[Fil:Pushkin 04.jpg|mini|upright|venstre|Måleri av Pusjkin som fireåring.]]
Aleksandr Pusjkin var fødd i [[Moskva]] i ein aristokratisk,  men utarma familie. Gjennom faren stamma han frå ein av dei eldste [[adel]]sfamiliane i Russland, [[bojar]]ar som kunne spora anane sine tilbake til 1100-talet. Mora stamma frå tysk og skandinavisk adel, og var sonedotter av [[Ibrahim Petrovitsj Gannibal]] ([[Abram Hanibal]]), ein afrikanar teken som slave i barndommen som hadde fått ei framståande stilling under  [[Peter I av Russland|Peter den store]].

Pusjkin-familien snakka [[fransk]] heime, slik det var vanleg for russiske aristokratar på denne tida, og borna lærte både å snakka og lesa fransk. I barndommen høyrde han russiske [[folkeeventyr]] frå barnepassaren sin, familiesoga si frå mormora, og lærte å kjenna bønder og einsemd ved landeigedommen hennar. Aleksandr Pusjkin nytta også faren sitt [[bibliotek]], og møtte husgjestar med litterær bakgrunn. 

Aleksandr Pusjkin byrja ved det nyleg grunnlagde lyceet i [[Tsarskoje selo]] i 1811, og gav ut sine første dikt som femtenårig elev der, i 1814. Den tidlege lyrikken hans slekta på dei romantiske diktarane [[Valentin Zjukovskij|Zjukovskij]] og [[Konstantin Batiusjkov|Batiusjkov]] og franske diktarar som [[Évariste de Parny|Vicomte de Parny]]. Endå viktigare påverkingar var truleg [[Voltaire]] og den franske [[nyklassisisme]]n. Eposet ''[[Ruslan og Ljudmila]]'', som var påbyrja i skuleåra, heldt Voltaire sin stil, men hadde samstundes motiv henta frå russisk folkedikting. Då diktet kom ut i 1820 vekte det stor merksemd, og fekk kritikk for å bryta dei litterære reglane i samtida, men også ros frå mellom anna Zjukovskij.

Pusjkin fekk ein post ved tsaren sin utanriksteneste i St. Petersburg i 1817. Her kom han med i den eksklusive litterære kretsen [[Arzamás]] og ei diskusjonsgruppe kjend som «Grøn lampe», som utvikla seg til eit hemmeleg forbund med [[sosial reform]] for auget.{{mrk|Selskapet var tilknytt [[Soyuz blagodenstvija]], 'Velferdsunionen', som igjen hadde band til Dekabristopprøret i 1825.}} Pusjkin sine opprørske politiske dikt førte til at han blei forvist til sørlege Russland i 1820.

=== Åra i forvising ===
Aleksandr Pusjkin blei først plassert i Jekaterinoslav (no [[Dnipropetrovsk]] i Ukraina), der han blei sjuk. Under [[rekonvalesens]]en reiste han til nordre [[Kaukasus]], og seinare til [[Krimhalvøya]] saman med krigshelten [[Nikolaj Rajveski|Rajevski]] og familien hans.

I denne perioden var Pusjkin blitt påverka av [[Lord Byron|Byron]], og skreiv dikt inspirert både av den engelske diktaren og opplevingane sine under forvisinga, i dikt som «Fangen i Kaukasus» (1821), «Fontenen i Bakhtsjisaraj» (1823) og «Sigøynerne» (1824). I mai 1823 byrja Pusjkin på eit større meisterverk, ein roman på vers som skulle bli til ''Jevgenij Onegin'' (1833).

Etter opphald i Kisjiniov (1820–23; no [[Chișinău]] i Moldova) og [[Odessa]] (1823–24) blei han send til mora sin eigedom Mikhailovskoje nær [[Pskov]], der han budde frå 1824 til 1826. Pusjkin klaga bittert over eksilet i brev til venner, som seinare er blitt rekna som meisterstykke innan russisk prosa. Han deltok likevel i det utsvevande livet i Kisjiniov, og forelska seg i kona til ein overordna i Odessa, der han også utkjempa fleire [[duell]]ar. På Mikhajlovskoje levde han meir isolert, men kunne dermed fordjupa seg i studie av russisk historie og folkelitteraturen på landsbygda og utvikla si eiga skriving. Han frigjorde seg frå Byron sin subjektive diktarstil og utvikla sin eigen poetiske realisme med tydelegare russisk preg. Blant verka skrivne her var den historiske tragedien ''Boris Godunov'', som først fekk koma ut i [[sensur]]ert utgåve fem år etter at det var ferdig, i 1831.[[Fil:Pushkin Alexander, 1827, fragment.jpg|mini|upright|venstre|Aleksandr Pusjkin, utsnitt av portrett av [[Vasilij Tropinin]] frå 1827.]]
=== Tilbakekome ===
Etter det mislukka [[Dekabristopprøret]] i desember 1825 blei Pusjkin utsett for [[sensur]], ettersom bøkene hans var blitt funne hjå fleire opprørarar. Etter eit langt møte med den nye tsaren [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]] fekk han venda tilbake til Moskva og St. Petersburg hausten 1826, og fekk løfte om at tsaren personleg skulle sensurera verka hans.

Livet i St. Petersburg var likevel prega av innskrenka fridom og ei kjensle av isolering. Pusjkin blei overvaka, både løynd og openlyst, av det hemmelege politiet, og tsaren viste seg å vera ein endå strengare sensor enn byråkratiet. Samstundes meinte mange av tilhengjarane hans at han svikte ideala sine i det han skreiv, slik at han måtte koma med eit forsvarsskrift i diktet «Druzyam» (1828, 'Til venene mine').

Tida var likevel fruktbar for Pusjkin som forfattar. Nesten alle verka han skreiv mellom 1829 og 1836 var nyvinningar innan russisk litteratur. Sommaren 1830, medan han var på familieeigedommen Boldino nær [[Nizjnij Novgorod]], skreiv han mellom anna ''Malenkie tragedii'' ('Små tragediar'), ''Kamenny gost'', ''Motsart i Salyeri'' ('Mozart og Salieri'), ''Skupoy rytsar'' ('Den gjerrige riddaren'), ''Pir vo vremja tsjumy'' ('Fest i pesttida') og fleire dikt og artiklar i ulike stilar.

[[Fil:Ivan Makarov - Natalia Nikolaevna Pushkina-Lanskaya 1849.jpg|mini|upright|Natalja Pusjkina-Lanskaja, som Pusjkin blei gift med i 1831. Måleri av [[Ivan Makarov]] frå 1849.]]I 1831 blei Pusjkin kjend med den andre store russiske forfattaren på denne tida, [[Nikolaj Gogol]]. Dei blei gode vennar og støttespelarar, og komediane til Gogol påverka Pusjkin sin prosa, som i dette tiåret blei den viktigaste uttrykksforma hans.

Dette året gifta han seg også med attenårige Natalja Gontsjarova, som han hadde forelska seg i to år tidlegare. og stifta bu i St. Petersburg. Dei fekk fire barn: Maria (f. 1832), Aleksandr (f. 1833), Grigorij (f. 1835) og Natalja (f. 1836). Pusjkin tok ei statleg stilling og fekk i oppdrag å skriva historia om [[Peter den store]]. I 1834 blei han gjeven tittelen ''Kammerjunker'', kammertenar for tsaren, delvis slik at den omtykte kona hans skulle kunne koma til tilstellingar ved hoffet. Stillinga medførte at Pusjkin måtte delta mykje i sosietslivet, noko han mislikte sterkt. Fleire bøner om å få trekka seg tilbake til landet for å skriva blei forkasta.[[Fil:Yevgeny Onegin by Repin.jpg|mini|Duellen i ''Jevgenij Onegin''. Illustrasjon av [[Ilja Repin]] frå 1899.|venstre]]Pusjkin opplevde også problem i heimen, både ei aukande gjeld og mistankar om at kona var [[utruskap|utru]]. Rykta om eit tilhøve mellom Natalja og [[Georges d'Anthès]], som var blitt gift med søster til Pusjkin, førte til slutt til at dei to utkjempa ein [[pistol]][[duell]] i 1837. Begge blei såra, og Pusjkin døydde to dagar seinare av skadane.

Regimet frykta politiske demonstrasjonar ved Pusjkin si [[rekviem]]messe, og kroppen hans blei derfor flytta frå [[Isakskatedralen]] til ei mindre kyrkje nær bustaden hans, før han blei transportert til Mikhailovskoje, der han blei gravlagd ved [[Svjatogorskij-klosteret]] i nærleiken. Tsaren sytte for å betala gjelda til Pusjkin, og gav enkja Natalja ein pensjon. Franskmannen d'Anthès blei forvist frå riket.

== Forfattarskap og ettermæle ==
[[Fil:Pushkin Anacreon Kobylitsa molodaya (The Horse).jpg|mini|''Kobylitsa molodaya'', 'Hesten', som skrive av Pusjkin.]]

Forfattarskapen til Pusjkin var allsidig, og sameinte [[klassisisme]], [[romantikk]] og [[russisk folkeminne|russisk folkelitteratur]]. Pusjkin innleidde [[realismen]] og skapte med dette ein moderne russisk litteratur. Språkbruken hans var både enkel og djup, og la grunnen for stilen til seinare forfattarar som [[Ivan Turgenjev|Turgenjev]], [[Ivan Gontsjarov|Gontsjarov]] og [[Lev Tolstoj|Tolstoj]]. Av mange russiske forfattarar som kom etter han, er Pusjkin rekna som «byrjinga på byrjinga», som [[Maksim Gorkij]] sa det. 

Pusjkin er omsette til dei fleste større språk, og har også påverka utanlandske forfattarar som [[Henry James]]. Lyrikken hans er rekna som svært kompleks og vanskeleg å omsetja — [[Vladimir Nabokov]] brukte to band for å få med heile meininga i si omsetjing av ''Jevgenij Onegin'', som opphavleg er på rundt hundre sider.

Ei rekkje av verka til Pusjkin er blitt kalla «[[meisterverk]]». Pusjkin sin eigen favoritt var verseromanen ''Jevgenij Onegin'', som starta ein ny tradisjon i russisk litteratur. Romanen skildra det samtidige russiske samfunnet, og følgde nokre få hovudpersonar, samstundes som tonen og fokus endrar seg kraftig i løpet av romanen.

Verka hans inspirerte også kjende russiske [[opera]]verk, som ''Ruslan og Ljudmila'' av [[Mikhail Glinka|Glinka]], ''[[Operaen Eugen Onegin|Jevgenij Onegin]]'' og ''[[Operaen Spar dame|Spar dame]]'' av [[Pjotr Tsjajkovskij|Tsjaikovskij]], og ''[[Operaen Boris Godunov|Boris Godunov]]'' av [[Modest Mussorgskij|Mussorgskij]]. Ei rekkje andre verk blei gjort om til musikk- og ballettverk. ''Mozart og Salieri'' gav seinare inspirasjon til filmen'' [[filmen Amadeus|Amadeus]]''.

Pusjkin blei dyrka under [[Sovjetunionen|sovjettida]], som ein opprørar mot tsarmakta, og seinare. Det er reist ei rekkje statuar over Pusjkin, og plassar og metrostasjonar er kalla opp etter han.

== Verk ==
[[Fil:Vrubel Seraph Pushkin.jpg|mini|Seksvinga [[seraf]] (etter Pusjkin sitt dikt «Profeten») av [[Mikhail Vrubel]], 1905.]]

=== Dikt ===

* 1820 – ''Ruslan i Ljudmila (Руслан и Людмила)''
* 1820-21 – ''Kavkazskij plennik (Кавказский пленник)''
* 1821 ''Gavriiliada (Гавриилиада)''
* 1821–22 – ''Bratia razbojniki (Братья разбойники)''
* 1823 – ''Bakhtsjisaraiskij fontan (Бахчисарайский фонтан)''
* 1824 – ''Tsiganij (Цыганы)''
* 1825 – ''Graf Nulin (Граф Нулин)''
* 1829 – ''Poltava (Полтава)''
* 1830 – ''Domik v Kolomne (Домик в Коломне)''
* 1833 – ''Mednij vsadnik (Медный всадник)''

Pusjkin sine dikt gjendikta til norsk finst i [[Olav Rytter]]: ''Min bauta og andre dikt''; Samlaget, 1973 ISBN 82-521-0266-2

=== Versroman ===
* 1825-32 – '' Jevgenij Onegin (Евгений Онегин)''; norsk gjendikting 1966 ved Olav Rytter: ''Jevgenij Onegin''

=== Drama ===
* 1825 – ''Boris Godunov (Борис Годунов)''; norsk omsetjing 1974 ISBN 82-521-0383-9
* 1830 – ''Malenkie tragedii (Маленькие трагедии)'' 'Små tragediar'
** ''Kamenny gost (Каменный гость)'', 'Steingjesten'
** ''Motsart i Salyeri (Моцарт и Сальери)''; norsk omsetjing 1974: ''Mozart og Salieri'' ISBN 82-521-0383-9
** ''Skupoy rytsar (Скупой рыцарь)''; norsk omsetjing 1974: ''Den gjerrige riddaren'' ISBN 82-521-0383-9
** ''Pir vo vremya chumy (Пир во время чумы)''

=== Prosa ===
* 1827 – ''Arap Petra Velikogo (Арап Петра Великого)''
* 1831 – ''Povesti pokoynogo Ivana Petrovitsja Belkina (Повести покойного Ивана Петровича Белкина)''; norsk omsetjing 1948: ''Bjelkins fortellinger''
** ''Vistrel (Выстрел)''
** ''Metel (Метель)''
** ''Grobovstsjik (Гробовщик)''
** ''Stanzionnij smotritel (Станционный смотритель)''
** ''Barisjnija-krestijanka (Барышня-крестьянка)''
* 1833 '' Pikovaja dama (Пиковая дама)''; norsk omsetjing 1917: ''Spardame''.
* 1834 ''Istorija Pugatsjeva (История Пугачева)''
* 1834 ''Kırcali'' (Кирджали), novelle
* 1835 ''Египетские ночи'' (''Egyptiske netter''), ufullført
* 1836 '' Kapitanskaja docka (Капитанская дочка)''; norsk omsetjing 1946: ''Kommandantens datter''.
* 1837 ''История села Горюхина'', ufullført
* 1837 ''Сцены из рыцарских времен''
* 1841 ''Dubrovskij'' (''Дубровский''), ufullført roman; norsk omsetjing 1915.
=== Eventyr på vers ===
* 1830 ''Сказка о попе и о работнике его Балде'' 
* 1831 '' Skazka o ëtìsare Saltane (Сказка о Царе Салтане)''; norsk gjenfortelling 1966: ''Eventyret om tsar Saltan'' ISBN 82-02-15803-6
* 1833 ''Сказка о мертвой царевне и семи богатырях'' 
* 1834 ''Zolotoj Petusjok, Золотой Петушок''
* 1835 ''Сказка о рыбаке и рыбке''
  
==Merknadar==
{{Merknadar}}
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Aleksandr Pusjkin|Aleksandr Pusjkin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:Alexander Pushkin|Alexander Pushkin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 25. november 2009.''  
* «Pushkin, Aleksandr Sergeyevich» i ''[[Encyclopædia Britannica]]'', Encyclopædia Britannica Online, 2009
* {{snl|Aleksandr_Sergejevitsj_Pusjkin|Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin}}
* [http://www.kirjasto.sci.fi/puskin.htm Aleksandr (Sergeyevich) Pushkin (1799-1837)] ved kirjasto.sci.fi
{{fotnotar}}
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
* [http://www.arlindo-correia.com/pushkin.html «The rake's progress»] i ''[[London Review of Books]]'', Vol. 25 No. 4, 20 February 2003 (engelsk)
* [http://www.pushkin-town.net/.pushkin/eng/asbiogr.htm Biografi over Pusjkin og foreldra hans] ved Tsarskoje selo i [[byen Pusjkin]] (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Russiske forfattarar]]
[[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]]
[[Kategori:Folk frå Moskva]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]
[[Kategori:Aleksandr Pusjkin| ]]</text>
      <sha1>4zwbwazgs1luieo6fmxl8jbgpfngme7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den finske riksdagen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>143647</id>
    <revision>
      <id>3649323</id>
      <parentid>3489044</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:44:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649323</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3718" sha1="4rv2nubdcwpmfu873e9kfcxdydldhdl" xml:space="preserve">{{infoboks verksemd}}
[[Fil:Parliament of Finland1.jpg|mini|Riksdagsbygningen.]]

'''Den finske riksdagen''' (finsk ''eduskunta'') er parlamentet i [[Finland]]. Riksdagen har eitt kammer, og 200 representantar.

== Historie ==
I 1809 vart Finland teke frå [[Sverige]] av [[Russland]]. Same året kalla tsar [[Alexander I av Russland]], som no òg var storfyrste av Finland, inn til ein landdag i [[Borgå]]. Landdagen var ei [[stenderforsamling]], med utgangspunkt i dei svenske vedtektene om ''Sveriges ståndsriksdag'', fordi keisaren hadde lova at gamal svensk rett skulle gjelda i Finland inntil vidare.

Frå og med ''Lantdagsordninga'' frå 1906 vart det innført lik og [[allmenn stemmerett]] i landet. Finland vart såleis det fyrste landet i [[Europa]] med allmenn [[stemmerett for kvinner]]. Stenderforsamlinga vart gjort om til ei forsamling med eitt kammer.

Det noverande [[Riksdagshuset]] vart teke i bruk i 1931.

Talsmannen for Riksdagen (finsk ''eduskunnan puhemies''), tilsvarande stortingspresident i Noreg, har sidan juni 2019 vore [[Matti Vanhanen]].

==Mandatfordeling==
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
|+ '''Mandatfordelinga i den finske Riksdagen etter vala 1966–2011'''
|-
!Parti
![[Riksdagsvalet i Finland 1966|1966]]!![[Riksdagsvalet i Finland 1970|1970]]!![[Riksdagsvalet i Finland 1972|1972]]!![[Riksdagsvalet i Finland 1975|1975]]!![[Riksdagsvalet i Finland 1979|1979]]!![[Riksdagsvalet i Finland 1983|1983]]!![[Riksdagsvalet i Finland 1987|1987]]!![[Riksdagsvalet i Finland 1991|1991]]!![[Riksdagsvalet i Finland 1995|1995]]!![[Riksdagsvalet i Finland 1999|1999]]!![[Riksdagsvalet i Finland 2003|2003]]!![[Riksdagsvalet i Finland 2007|2007]]!![[Riksdagsvalet i Finland 2011|2011]]
![[Riksdagsvalet i Finland 2015|2015]]
![[Riksdagsvalet i Finland 2019|2019]]
|-
|[[Finlands sosialdemokratiske parti|Sosialdemokratane]] (SDP)
|55||52||55||54||52||57||56||48||63||51||53||45||42
|34
|40
|-
|[[Nationella samlingspartiet|Samlingspartiet]] (Kok.)
|26||37||34||35||47||44||53||40||39||46||40||50||44
|37
|38
|-
|[[Centern i Finland]] (Kesk.)
|49||36||35||39||36||38||40||55||44||48||55||51||35
|49
|31
|-
|[[Venstreforbundet]] (VL)
|41||36||37||40||35||26||20||19||22||20||19||17||14
|12
|16
|-
|[[Svenska folkpartiet]] (SFP)
|11||11||9||9||9||10||12||11||11||11||8||9||9
|9
|9
|-
|[[Finlands landsbygdsparti]] (FLP)
|1||18||18||2||7||17||9||7||1||0||0||0||0
|0
|0
|-
|[[Kristillisdemokraatit|Kristelegdemokratane]] (KD)
|0||1||4||9||9||3||5||8||7||10||7||7||6
|5
|5
|-
|[[Liberalerna|Det liberale folkepartiet]] (LFP)
|9||8||7||9||4||0||0||1||0||0||0||0||0
|0
|0
|-
|[[Arbetarnas och småbrukarnas socialdemokratiska förbund|Arbeidar- og småbrukar-forbundet]]
|7||0||0||0||0||0||0||0||0||0||0||0||0
|0
|0
|-
|[[Gröna förbundet|Dei Grøne]] (Vihr.)
|0||0||0||0||0||0||4||10||9||11||14||15||10
|15
|20
|-
|[[Sannfinnane]] (Perus.)
|0||0||0||0||0||0||0||0||0||1||3||5||39
|38
|39
|-
|[[Åland]]s-representanten
|1||1||1||1||1||1||1||1||1||1||1||1||1
|1
|0
|-
|Andre
|0||0||0||2||0||4||0||0||3||1||0||0||0
|0
|1
|-
|Totalt
|200||200||200||200||200||200||200||200||200||200||200||200||200
|200
|200
|}
{|
|-
|colspan=3; ul style=&quot;font-size:85%;padding:.3em 0 .3em 7px;margin:0&quot;|Kjelde: [https://www.tilastokeskus.fi/til/vaa_sv.html Statistikcentralen Finland]
|-
|}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
* {{offisiell nettstad}}
* {{Kjelde www|url=https://www.eduskunta.fi/SV/naineduskuntatoimii/historia/Sidor/default.aspx|tittel=Riksdagens historia i korthet: Från autonomi till parlament i EU-Finland|språk=sv|utgjevar=Eduskunta / Riksdagen}}

{{Autoritetsdata}}

{{DEFAULTSORT:Finske riksdagen, den}}
[[Kategori:Nasjonalforsamlingar]]
[[Kategori:Finsk politikk]]
[[Kategori:Skipingar i 1906]]</text>
      <sha1>4rv2nubdcwpmfu873e9kfcxdydldhdl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Minister</title>
    <ns>0</ns>
    <id>144255</id>
    <revision>
      <id>3649419</id>
      <parentid>2811803</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T11:11:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649419</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1603" sha1="ifrsr8oq9vxze7tffkvlfsr2ik3ws4y" xml:space="preserve">'''Minister''' er ein tittel som blir brukt på medlemmer av ei [[regjering]] og [[diplomat]]ar med rang under [[ambassadør]].

== I politikken ==
Ein minister som er medlem av ei regjering, og har oftast ansvar for eit bestemt saksområde, med eit tilhøyrande [[ministerium]] eller [[departement]], og eventuelle underliggande [[etat]]ar. Ein minister utan eit slikt fastsett ansvarsområde blir kalla [[minister utan portefølje]]. I mange land er det berre dei ministrane som rangerer høgast som er medlemmer av [[kabinett]]et.

I [[Noreg]] har er det berre to av medlemmane i regjeringa som formelt har tittelen ''minister'': [[statsminister]]en og [[utanriksminister]]en. I daglegtale blir tittelen likevel brukt også om dei andre medlemmane av [[Kongen i statsråd|statsrådet]]. Den offisielle tittelen på desse er [[statsråd]].{{treng referanse}}

== I diplomatiet ==
Ein minister i [[diplomati]]sk teneste har nest høgaste rang, under [[ambassadør]], og opptrer ofte som ambassadøren sin medhjelpar. Tidlegare, til langt inn på [[1900-talet]]) blei ambassadørar berre sendt av mektige [[stat]]ar til andre mektige statar, medan diplomatiske sendemenn til og frå mindre mektige statar hadde tittelen ''minister''.

== I andre samanhengar ==
Ordet ''minister'' kan også nyttast om [[prest]]er eller andre som har ein leiarfunksjon i ei [[menigheit]], som f.eks. er vanleg i [[unitar]]menigheiter i [[USA]].

== Sjå også ==
* [[Norske regjeringar]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Embetstitlar]]
[[Kategori:Regjering]]
[[Kategori:Diplomatyrke]]


[[id:Menteri#Menteri di Indonesia]]</text>
      <sha1>ifrsr8oq9vxze7tffkvlfsr2ik3ws4y</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649420</id>
      <parentid>3649419</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T11:15:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>lenker</comment>
      <origin>3649420</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1625" sha1="hrd6zcg9p0h7jmb7v3iu5ywr21rrflh" xml:space="preserve">'''Minister''' er ein tittel som blir brukt på medlemmer av ei [[regjering]] og [[diplomat]]ar med rang under [[ambassadør]].

== I politikken ==
Ein minister som er medlem av ei regjering, og har oftast ansvar for eit bestemt saksområde, med eit tilhøyrande [[departement]], og eventuelle underliggande [[etat]]ar. Ein minister utan eit slikt fastsett ansvarsområde blir kalla [[minister utan portefølje]]. I mange land er det berre dei ministrane som rangerer høgast som er medlemmer av [[Kabinett som regjering|kabinettet]].

I [[Noreg]] har er det berre to av medlemmane i regjeringa som formelt har tittelen ''minister'': [[statsminister]]en og [[utanriksminister]]en. I daglegtale blir tittelen likevel brukt også om dei andre medlemmane av [[Kongen i statsråd|statsrådet]]. Den offisielle tittelen på desse er [[statsråd]].{{treng referanse}}

== I diplomatiet ==
Ein minister i [[diplomati]]sk teneste har nest høgaste rang, under [[ambassadør]], og opptrer ofte som ambassadøren sin medhjelpar. Tidlegare, til langt inn på [[1900-talet]]) blei ambassadørar berre sendt av mektige [[stat]]ar til andre mektige statar, medan diplomatiske sendemenn til og frå mindre mektige statar hadde tittelen ''minister''.

== I andre samanhengar ==
Ordet ''minister'' kan også nyttast om [[prest]]er eller andre som har ein leiarfunksjon i ei [[Kyrkjelyd|menigheit]], som f.eks. er vanleg i [[Unitarisme|unitarmenigheiter]] i [[USA]].

== Sjå også ==
* [[Norske regjeringar]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Embetstitlar]]
[[Kategori:Regjering]]
[[Kategori:Diplomatyrke]]


[[id:Menteri#Menteri di Indonesia]]</text>
      <sha1>hrd6zcg9p0h7jmb7v3iu5ywr21rrflh</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649421</id>
      <parentid>3649420</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T11:17:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649421</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1646" sha1="50r9kwt8b20yqcvud0cqsp5jv9t8jde" xml:space="preserve">{{Kjelder manglar}}

'''Minister''' er ein tittel som blir brukt på medlemmer av ei [[regjering]] og [[diplomat]]ar med rang under [[ambassadør]].

== I politikken ==
Ein minister som er medlem av ei regjering, og har oftast ansvar for eit bestemt saksområde, med eit tilhøyrande [[departement]], og eventuelle underliggande [[etat]]ar. Ein minister utan eit slikt fastsett ansvarsområde blir kalla [[minister utan portefølje]]. I mange land er det berre dei ministrane som rangerer høgast som er medlemmer av [[Kabinett som regjering|kabinettet]].

I [[Noreg]] har er det berre to av medlemmane i regjeringa som formelt har tittelen ''minister'': [[statsminister]]en og [[utanriksminister]]en. I daglegtale blir tittelen likevel brukt også om dei andre medlemmane av [[Kongen i statsråd|statsrådet]]. Den offisielle tittelen på desse er [[statsråd]].{{treng referanse}}

== I diplomatiet ==
Ein minister i [[diplomati]]sk teneste har nest høgaste rang, under [[ambassadør]], og opptrer ofte som ambassadøren sin medhjelpar. Tidlegare, til langt inn på [[1900-talet]]) blei ambassadørar berre sendt av mektige [[stat]]ar til andre mektige statar, medan diplomatiske sendemenn til og frå mindre mektige statar hadde tittelen ''minister''.

== I andre samanhengar ==
Ordet ''minister'' kan også nyttast om [[prest]]er eller andre som har ein leiarfunksjon i ei [[Kyrkjelyd|menigheit]], som f.eks. er vanleg i [[Unitarisme|unitarmenigheiter]] i [[USA]].

== Sjå også ==
* [[Norske regjeringar]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Embetstitlar]]
[[Kategori:Regjering]]
[[Kategori:Diplomatyrke]]


[[id:Menteri#Menteri di Indonesia]]</text>
      <sha1>50r9kwt8b20yqcvud0cqsp5jv9t8jde</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hormuzsundet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>162557</id>
    <revision>
      <id>3649349</id>
      <parentid>3461676</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:10:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Stansa biletkonflikt</comment>
      <origin>3649349</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9775" sha1="30coauzuovwltwe1rrvrh713yhkocgy" xml:space="preserve">{{geoboks|sund
|bilete = تابش آفتاب از بین ابرها - panoramio.jpg
|bilettekst = {{foto|Ali Khodabakhsh}}
|land =Iran
|land1=Oman
|land2=Dei sameinte arabiske emirata
}}
[[Fil:Hormuz map.png|mini|Hormuzsundet (raud pil) mellom [[Arabiahavet]] og Persiabukta.]]
[[Fil:Strait of Hormuz.jpg|mini|Blå piler syner trafikkmønsteret i sundet.]]
[[Fil:Strait of hormuz full.jpg|mini|Kart over Hormuzsundet med maritime grenser (2004)]]
[[Fil:Strait of hormuz.jpg|mini|Historisk kart over området (1892)]]
'''Hormuzsundet''' er det tronge [[sund]]et mellom [[Persiabukta]] i vest og [[Omanbukta]] som leier til [[Arabiahavet]] i aust. Sundet er bogeforma med [[Iran]] på nordsida og den [[oman]]ske enklaven [[Musandam]], som dannar eit nes på [[Den arabiske halvøya]], i sør. Den iranske [[Hormuzøya]] ligg vest i sundet.

På sitt smalaste er sundet 54 kilometer vidt. Det er ein flaskehals for skipsfart til og frå Persiabukta, og er strategisk svært viktig. Rundt 20 % av all skipstransport i verda og 40 % av all skipstransport av olje går gjennom Hormuzsundet.

Namnet «Hormuz» (arabisk مضيق هرمز‎—madīq hurmuz, persisk تنگه هرمز—tangeh-ye hormoz) har to forklaringar. Sidan namnet liknar mykje på det persiske gudenamnet Hormoz, ein variant av [[Ahura Mazda]], blir det gjerne knytt til dette. Etymologisk er det likevel meir truleg at namnet kjem frå ''hur-mogh'' (هورمغ) som tyder '[[daddel]]palme'. Dette er det lokale namnet på sundet i den iranske provinsen [[Hormozgan]].

==Sjøfart==
For å redusere faren for kollisjon, følgjer trafikken eit [[trafikksepareringssystem]] (TSS), der inngåande skip nyttar eit spor, og dei utgåande eit anna spor. Kvart spor er 3&amp;nbsp;km breitt. Spora er skilde av ei 3&amp;nbsp;km brei «sperrelinje».

For å gå gjennom sundet må skip passere gjennom territorialfarvatna til Iran og Oman under ein avtale for [[gjennomgangspassasje]] i trå med [[Havrettstraktaten]].&lt;ref name=USEIA01&gt;{{cite web |url=http://www.eoearth.org/view/article/156265/|title=Strait of Hormuz |publisher=The Encyclopedia of Earth|author=Alejandra Roman &amp; Administration |accessdate=3. juni 2016}}&lt;/ref&gt;

Sjølv om ikkje alle land har ratifisert avtalen,&lt;ref name=UNCLOS-ratification&gt;{{cite web |url=http://www.un.org/Depts/los/reference_files/chronological_lists_of_ratifications.htm |title=Chronological lists of ratifications of, accessions and successions to the Convention and the related Agreements as at 26. oktober 2007 |publisher=UN |work=Division for Ocean Affairs and the havrett}}&lt;/ref&gt; har dei fleste land akseptert desse vanlege navigasjonsreglane som står i traktaten.

Oman har ein radar, Link Quality Indicator (LQI), som overvakar trafikken i Hormuzsundet. Staden ligg på ei toppen av ei lita øy ved [[Musandam guvernement|Musandamhalvøya]].

==Trafikkstatistikk==
I følgje amerikanske [[Energy Information Administration]] var det i 2011 i snitt 14 tankskip som passere ut av Persiabukta gjennom sundet med 17 millionar fat [[råolje]]. Dette var sagt å representere 35&amp;nbsp;% av oljetransporte til sjøs i verda og 20&amp;nbsp;% av oljehandelen totalt. Rapporten sa vidare at meir enn 85&amp;nbsp;% av denne råolja vart eksportert til marknadar i Asia, med Japan, India, Sør-Korea og Kina som dei viktigaste områda.&lt;ref name=USEIA01 /&gt; Ein rapport frå [[Center for Strategic and International Studies]] i 2007 sa òg at det var 17 millionar fat olje som passerte ut av Persiabukta dagleg, men at dette stod for kring 40&amp;nbsp;% av oljetransport i verda.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://csis.org/files/media/csis/pubs/070326_iranoil_hormuz.pdf |title=Iran, Oil, and the Hormuzsundet |author=Anthony H. Cordesman |publisher=Center for Strategic and International Studies |date=26. mars 2007 |access-date=2016-06-03 |archive-date=2012-03-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120319230056/http://csis.org/files/media/csis/pubs/070326_iranoil_hormuz.pdf |url-status=yes }}&lt;/ref&gt;

==Hendingar==

===Operasjon Praying Mantis===

Den 18. april 1988 var den amerikanske marinen involvert i eit sjøslag mot iranske styrkar i og kring sundet. Slaget, som vart kalla [[Operasjon Praying Mantis]] av amerikanarane, vart sett i verk som ein hemnaksjon fordi [[USS «Samuel B. Roberts» (FFG-58)|USS «Samuel B. Roberts»]] gjekk på ei mine som var lagt i kanalen av Iran den 14. april. Amerikanarane sokk ein [[fregatt]], ein [[kanonbåt]] og opp til seks væpna hurtiggåande motorbåtar, i tillegg til at ein annan fregatt vart hardt skadd.

===Nedskytinga av Iran Air 655===

Den 3. juli 1988 vart 290 menneske drepen då [[Iran Air]] sitt passasjerfly [[Airbus A300]] vart skoten ned over sundet av ein  [[styrt rakett]] frå [[United States Navy]]-skipet [[USS «Vincennes» (CG-49)|USS «Vincennes»]] då dei feilaktig trudde det var eit angripande krigsfly.

===Kollisjon mellom USS «Newport News» og tankskipet «Mogamigawa»===
Den 8. januar 2007 kolliderte atomubåten [[USS «Newport News» (SSN-750)|USS «Newport News»]], medan han var under vatn, med {{MV|Mogamigawa}}, eit 300&amp;nbsp;000-tonns japansk tankskip, sør for sundet.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://hamptonroads.com/node/205951 |title=Navy says speed of tanker sucked submarine up to surface |publisher=The Virginian Pilot |date=10. januar 2007 |first=Jack |last=Dorsey |access-date=2016-06-03 |archive-date=2015-10-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151016040536/http://hamptonroads.com/node/205951 |url-status=yes }}&lt;/ref&gt; Det vart ingen skadar, og det lak ikkje olje frå tankskipet.

===Spenningar i 2008===

Det var ei rekkje marine operasjonar mellom iranske hurtigbåtar og amerikanske krigsskip i Hormuzsundet i desember 2007 og januar 2008. Amerikanske leiarar skulda Iran for å provosere skipa deira, men iranske leiarar nekta for skuldingane.&lt;ref&gt;{{cite news |title=A game of chicken in the, Persiabukta |first=David |last=Isenberg |url=http://www.atimes.com/atimes/Middle_East/JA10Ak05.html |newspaper=[[Asia Times Online]] |date=10. januar 2008 |accessdate=8. januar 2012 |archive-date=2008-05-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080514013222/http://www.atimes.com/atimes/Middle_East/JA10Ak05.html |url-status=yes }}&lt;/ref&gt;

Den 29. juni 2008 sa kommandanten for [[den iranske revolusjonsgarden]], [[Mohammad Ali Jafari]], at om anten [[Israel]] eller USA gjekk til åtak på Iran, så ville dei stenge Hormuzsundet og øydelegge oljemarknaden. Viseadmiral Kevin Cosgriff, som kommanderte den femte flåten til USA stasjonert i Bahrain på andre sida av Persiabukta frå Iran, åtvara om at ei slik iransk handling ville verte rekna som ei krigshandling.&lt;ref&gt;{{cite news |url=http://www.foxnews.com/story/0,2933,374905,00.html|title= U.S. Navy Commander Warns Iran: Don't Try Closing Gulf Oil Passageway|publisher=Fox News |date=2. juli 2008}}&lt;/ref&gt;

Den siste veka i juli 2008 gjennomførte USA og andre utanlandske marinefartøy Operasjon Brimstone,&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.navy.mil/search/display.asp?story_id=38478|title=JTFEX 08-4 «Operation Brimstone» Flexes Allied Force Training|publisher=US Navy|date=15. juli 2008|access-date=2016-06-03|archive-date=2008-07-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20080722011927/http://www.navy.mil/search/display.asp?story_id=38478|url-status=yes}}&lt;/ref&gt; der dei øvde på mogelege militærhandlingar i det grunne farvatnet utafor kysten av Iran.

===Spenningar i 2011–2012===
Den 27. desember 2011 truga den iranske visepresidenten [[Mohammad-Reza Rahimi]] om å stenge all oljetransport gjennom Hormuzsundet om dei økonomiske sanksjonane avgrensa eller stoppa den iranske oljeeksporten.&lt;ref&gt;{{cite news |url=http://money.cnn.com/2011/12/27/markets/oil_iran/index.htm?hpt=hp_t2 |title=Oil jumps over 2&amp;nbsp;% as Iran threatens supplies|publisher=CNN|date=27. desember 2011}}&lt;/ref&gt; Meldingane frå Iran førte til at oljeprisen auka noko. I januar 2012 sende òg Storbritannia krigsskip til Persiabukta.

Innan 23. januar 2012 var det ein [[flotilje]] seks amerikanske krigsskip, sju britiske krigsskip og eit fransk krigsskip som opererte i Persiabukta og Arabiahavet utafor kysten av Iran.&lt;ref&gt;{{Cite news |title=Iran: EU oil sanctions 'unfair' and 'doomed to fail' |url=http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-16693484 |work=BBC |date=23. januar 2012 |accessdate=3. juni 2016}}&lt;/ref&gt; Den 24. januar auka spaninga ytterlegare då [[Den europeiske unionen]] sette i verk sanksjonar mot iransk olje.

== Sjå og ==
* [[Ormus]], gammalt kongedøme som strekte seg til Hormuzsundet

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Strait of Hormuz|Strait of Hormuz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 3. juni 2016.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* Muhammed Kookherdi (1997) Kookherd, an islamic civil at Mehran river, 3. ed., Dubai
&lt;/div&gt;

==Bakgrunnsstoff==
{{commonscat|Strait of Hormuz}}
* [http://strausscenter.org/hormuz/straitofhormuz.html «Hormuzsundet»] av Robert Strauss Center
* [http://homepage.ntlworld.com/jksonc/docs/ir655-chart-2888-1580px.html 1580-pixel-wide Utdrag] {{Webarchive|url=https://archive.is/20130104113154/homepage.ntlworld.com/jksonc/docs/ir655-chart-2888-1580px.html |date=2013-01-04 }} frå «Hormuzsundet – U.K. Admiralty Chart 2888»

{{koord|26|34|N|56|15|E|vising=tittel}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hormuzsundet| ]]
[[Kategori:Iransk geografi]]
[[Kategori:Omansk geografi]]
[[Kategori:Emiratarabisk geografi]]
[[Kategori:Den iranske riksgrensa]]
[[Kategori:Den omanske riksgrensa]]
[[Kategori:Den emiratarabiske riksgrensa]]
[[Kategori:Omanbukta]]
[[Kategori:Hormozgan-provinsen]]
[[Kategori:Internasjonale sund]]
[[Kategori:Persiabukta]]
[[Kategori:Sund i Asia]]
[[Kategori:Sund i Indiahavet]]</text>
      <sha1>30coauzuovwltwe1rrvrh713yhkocgy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bylbylar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>162593</id>
    <revision>
      <id>3649386</id>
      <parentid>3410826</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T07:45:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <comment>/* Systematikk */ Arabarbylbyl &gt; kvitbrillebylbyl</comment>
      <origin>3649386</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27358" sha1="drww38239sdshs1o97tc1shn9ar56eq" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Brown-eared Bulbul 1.jpg 
| bilettekst = [[Brunøyrebylbyl]]&lt;br /&gt;''Ixos amaurotis''
}}
'''Bylbylar''', '''Pycnonotidae''', er ein [[biologisk familie]] av små til mellomstore [[fuglar]] innanfor inndelinga [[songfuglar]] av [[sporvefuglar]]. Familien er fordelt over det meste av [[Afrika]] og inn i [[Midtausten]], gjennom tropisk [[Asia]] til [[Indonesia]], og så langt nord som [[Japan]]. Nokre få isolerte [[art]]ar lever på dei tropiske øyane i [[Indiahavet]]. Det finst om lag 140 artar i 23 slekter. Medan nokre artar finst i dei fleste habitat, er afrikanske artar hovudsakleg funne i regnskogen. Derimot er regnskogsartar sjeldne i Asia, i staden føretrekkjer dei meir opne område der.

Den einaste bylbylen som førekjem i [[Europa]]&lt;!--, [[arabarbylbyl]], --&gt; ber ein gul flekk&lt;!--undergump?, sjå http://www.oiseaux.net/birds/white-spectacled.bulbul.html --&gt;, men er elles brunleg. Han vart oppdaga i [[Kykladane]].

== Skildring ==
[[Fil:PikiWiki Israel 4278 Pycnonotus xanthopygos.jpg|mini|venstre|[[Arabarbylbyl]], ''Pycnonotus xanthopygos'' ]]
Bylbylar er slanke sporvefuglar med kort hals. Stjerten er lang og vengene korte og avrunda. Hos mest alle artar er nebbet langstrakt og litt nedbøygd i enden. Dei varierer i lengd frå 13 [[cm]] for [[knøttbylbyl]] til 29&amp;nbsp;cm for [[stråbylbyl]]. Generelt er kjønna like, sjølv om hofuglar har ein tendens til å vere litt mindre ein hannfuglar. Hos nokre få artar er skilnadene så store at dei feilaktig har vore skildra som funksjonelt ulike artar. Den mjuke fjørdrakta hos nokre artar er fargerik med område i gult, raudt eller oransje i kinn, hals eller panne, men dei fleste er lite iaugefallande, med einsarta olivenbrun til svart fjørdrakt. Artar med kjedeleg farga auga har ofte augeringar i kraftig kontrastfarge. Nokre artar har mykje tydelege fjørtoppar. Bylbylar er særs vokale, songen for dei fleste artane blir skildra som nasal eller grusleg. Ein forfattar har skildra songen frå [[brunøyrebylbyl]] som «dei mest skjemmande lydar laga av nokon fugl»&lt;ref name = &quot;HBW&quot;&gt;{{harvard|Fishpool|Tobias|2005}}&lt;/ref&gt;.

Bylbylar et frå eit breitt spekter av ulike matkjelder, frå frukt til [[frø]], [[nektar]], små [[insekt]] og andre [[leddyr]], og sjølv små [[virveldyr]]. Dei fleste artane er fruktetarar og supplere kosten med nokre insekt, medan det er ein betydeleg minoritet av spesialistar, særleg i Afrika. Ope land artar er spesielt generalistar. Bylbylar i slekta ''Criniger'' så vel som børstebylbylar i slekta ''Bleda'' utfører matauke i [[fleirartsflokkar]].

Bylbylar er generelt [[Monogami|monogame]]. Eit uvanleg unntak er [[mustasjebylbyl]] som det minste i delar av utbreiingsområde synast å vere polygame og engasjerer seg i eit paringsleiksystem. Nokre artar har òg ordningar med «fosterforeldre», der dei som ikkje hekkar, vanlegvis unge fuglar frå tidlegare kull, bidrar til å syte for oppveksande ungar frå eit dominerande hekkande par. Hoa legg og rugar opptil fem lillarosa [[Fugleegg|egg]], [[reir]]et blir bygd i eit tre. Ruginga varar vanlegvis mellom 11 og 14 dagar, og ungane er flygedyktige etter 12-16 dagar.

== Tilhøvet til menneske ==
[[Raudøyrebylbyl]] og [[raudgumpbylbyl]] blir fanga i store mengder for sal som burfuglar. Dei har òg vorte mykje introduserte til tropiske og subtropiske område, til dømes sørlege [[Florida]], [[Fiji]], [[Australia]] og [[Hawaii]]. Nokre artar reknast som skadedyr for avlingar, særleg i frukthagar.

Generelt er bylbylar er resistente mot menneskeleg påverknad på miljøet og er tolerant overfor forstyrra [[habitat]]. Rundt 13 artar er vurdert som trua av menneskeleg aktivitet, dette er hovudsakleg spesialiserte skogsartar som taper habitat.

== Etymologi og kultur ==
Ordet 'bylbyl' kjem gjennom tysk frå klassisk [[arabisk]] og [[persisk]] بلبل ''bulbul''.&lt;ref&gt;«bulbul», ''Oxford English Dictionary'', 1989&lt;/ref&gt; Det er eit [[lydhermande ord]] som viser til [[fuglsong|songen]] til fuglen.&lt;ref&gt;{{harvard|Goodell|1979}}, [http://www.thewonderofbirds.com/bulbul/ Bulbul] ved www.thewonderofbirds.com&lt;/ref&gt;

Bylbylen er ein viktig fugl i arabisk og [[persisk dikting]], og eit mykje brukt symbol innan [[sufismen]].
&lt;ref&gt;{{Harvard|Kadhim|2004|p=107}}&lt;/ref&gt; I omsetjingar til europeiske språk blir han gjerne erstatta med [[nattergal]].&lt;ref&gt;{{Harvard|Provençal|1993|p=243-4}}&lt;/ref&gt; I fleire asiatiske tradisjonar bruker ein til dømes «bulbul» som [[metafor]] om ein dyktig [[songar]], slik ein i Vesten gjerne har brukt «nattergal».

== Systematikk ==
Bylbylar i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2025:&lt;ref name=avilist25/&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':&lt;ref name=NNKF/&gt; 
&lt;div class=&quot;references-small&quot; style=&quot;-moz-column-count:2; column-count:2;&quot;&gt;
'''Slekt ''Andropadus'''''
* [[Krattbylbyl]], ''Andropadus importunus'', Sombre Greenbul, &lt;small&gt;(Vieillot, LJP, 1818), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Calyptocichla'''''
* [[Gyllenbukbylbyl]], ''Calyptocichla serinus'', Golden Greenbul, &lt;small&gt;(Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Stelgidillas'''''
* [[Smalnebbylbyl]], ''Stelgidillas gracilirostris'', Slender-billed Greenbul, &lt;small&gt;(Strickland, HE, 1844), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Neolestes'''''
* [[Varslarbylbyl]], ''Neolestes torquatus'', Black-collared Bulbul, &lt;small&gt;Cabanis, JL, 1875, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Bleda]]'''''
* [[Maskarabørstebylbyl]], ''Bleda syndactylus'', Red-tailed Bristlebill, &lt;small&gt;(Swainson, WJ, 1837), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønstjertbørstebylbyl]], ''Bleda eximius'', Green-tailed Bristlebill, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1855), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Tyglebørstebylbyl]], ''Bleda notatus'', Yellow-lored Bristlebill, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1856), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulaugebørstebylbyl]], ''Bleda ugandae'', Yellow-eyed Bristlebill, &lt;small&gt;Van Someren, VGL, 1915, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråhovudbørstebylbyl]], ''Bleda canicapillus'', Grey-headed Bristlebill, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1854), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Arizelocichla]]'''''
* [[Kamerunbylbyl]], ''Arizelocichla montana'', Cameroon Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1892), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Skuggebylbyl]], ''Arizelocichla masukuensis'', Shelley's Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1897), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Vestfjellbylbyl]], ''Arizelocichla tephrolaema'', Western Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Gray, GR, 1862), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svovelbrystbylbyl]], ''Arizelocichla kikuyuensis'', Kikuyu Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1891), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Austfjellbylbyl]], ''Arizelocichla nigriceps'', Black-headed Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1889), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Ulugurubylbyl]], ''Arizelocichla neumanni'', Uluguru Mountain Greenbul, &lt;small&gt;Hartert, EJO, 1922, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartbrynbylbyl]], ''Arizelocichla fusciceps'', Black-browed Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1893), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Stripeøyrebylbyl]], ''Arizelocichla striifacies'', Olive-headed Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A; Neumann, OR, 1895), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Stripekinnbylbyl]], ''Arizelocichla milanjensis'', Stripe-cheeked Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1894), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Sitronstrupebylbyl]], ''Arizelocichla chlorigula'', Yellow-throated Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1899), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Ixonotus'''''
* [[Flekkbylbyl]], ''Ixonotus guttatus'', Spotted Greenbul, &lt;small&gt;Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1851, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Thescelocichla'''''
* [[Palmebylbyl]], ''Thescelocichla leucopleura'', Swamp Palm Bulbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Atimastillas]]'''''
* [[Gulstrupelauvbylbyl]], ''Atimastillas flavicollis'', Yellow-gorgeted Greenbul, &lt;small&gt;(Swainson, WJ, 1837), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bleikstrupelauvbylbyl]], ''Atimastillas flavigula'', Pale-throated Greenbul, &lt;small&gt;(Cabanis, JL, 1880), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Baeopogon]]'''''
* [[Bleikstjertbylbyl]], ''Baeopogon clamans'', Sjöstedt's Greenbul, &lt;small&gt;(Sjöstedt, BY, 1893), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Honninglosbylbyl]], ''Baeopogon indicator'', Honeyguide Greenbul, &lt;small&gt;(Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Chlorocichla]]'''''
* [[Jubellauvbylbyl]], ''Chlorocichla laetissima'', Joyful Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1899), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Lendulauvbylbyl]], ''Chlorocichla prigoginei'', Prigogine's Greenbul, &lt;small&gt;De Roo, AEM, 1967, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Gulhakelauvbylbyl]], ''Chlorocichla falkensteini'', Falkenstein's Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1874), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulbuklauvbylbyl]], ''Chlorocichla flaviventris'', Yellow-bellied Greenbul, &lt;small&gt;(Smith, A, 1834), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Umbralauvbylbyl]], ''Chlorocichla simplex'', Simple Greenbul, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Criniger]]'''''
* [[Guineaskjeggbylbyl]], ''Criniger barbatus'', Western Bearded Greenbul, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1821), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kongoskjeggbylbyl]], ''Criniger chloronotus'', Eastern Bearded Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1859), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudstjertskjeggbylbyl]], ''Criniger calurus'', Red-tailed Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1856), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitstrupeskjeggbylbyl]], ''Criniger ndussumensis'', White-bearded Greenbul, &lt;small&gt;Reichenow, A, 1904, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulstrupeskjeggbylbyl]], ''Criniger olivaceus'', Yellow-bearded Greenbul, &lt;small&gt;(Swainson, WJ, 1837), (VU)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Eurillas]]'''''
* [[Songbylbyl]], ''Eurillas virens'', Little Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1857), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mustasjebylbyl]], ''Eurillas latirostris'', Yellow-whiskered Greenbul, &lt;small&gt;(Strickland, HE, 1844), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråstrupebylbyl]], ''Eurillas curvirostris'', Plain Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1859), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Dvergbylbyl]], ''Eurillas gracilis'', Little Grey Greenbul, &lt;small&gt;(Cabanis, JL, 1880), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Pygmébylbyl]], ''Eurillas ansorgei'', Ansorge's Greenbul, &lt;small&gt;(Hartert, EJO, 1907), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Phyllastrephus]]'''''
* [[Knøttbylbyl]], ''Phyllastrephus debilis'', Lowland Tiny Greenbul, &lt;small&gt;(Sclater, WL, 1899), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Usambarabylbyl]], ''Phyllastrephus albigula'', Montane Tiny Greenbul, &lt;small&gt;(Grote, H, 1919), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Lianebylbyl]], ''Phyllastrephus albigularis'', White-throated Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1882), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønkronebylbyl]], ''Phyllastrephus viridiceps'', Angola Greenbul, &lt;small&gt;Rand, AL, 1955, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Akrobatbylbyl]], ''Phyllastrephus flavostriatus'', Yellow-streaked Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1876), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svovelbylbyl]], ''Phyllastrephus xavieri'', Xavier's Greenbul, &lt;small&gt;(Oustalet, J-FÉ, 1892), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sitronbylbyl]], ''Phyllastrephus icterinus'', Icterine Greenbul, &lt;small&gt;(Bonaparte, CLJL, 1850), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Markbylbyl]], ''Phyllastrephus terrestris'', Terrestrial Brownbul, &lt;small&gt;Swainson, WJ, 1837, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ravinebylbyl]], ''Phyllastrephus poensis'', Cameroon Olive Greenbul, &lt;small&gt;Alexander, B, 1903, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kjerrbylbyl]], ''Phyllastrephus strepitans'', Northern Brownbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1879), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Elvebylbyl]], ''Phyllastrephus cerviniventris'', Grey-olive Greenbul, &lt;small&gt;Shelley, GE, 1894, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Swahilibylbyl]], ''Phyllastrephus fischeri'', Fischer's Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1879), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Jungelbylbyl]], ''Phyllastrephus cabanisi'', Cabanis's Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1882), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bladbylbyl]], ''Phyllastrephus scandens'', Leaf-love, &lt;small&gt;Swainson, WJ, 1837, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Rustnakkebylbyl]], ''Phyllastrephus lorenzi'', Sassi's Olive Greenbul, &lt;small&gt;Sassi, M, 1914, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Oskehovudbylbyl]], ''Phyllastrephus poliocephalus'', Grey-headed Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1892), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ugandabylbyl]], ''Phyllastrephus hypochloris'', Toro Olive Greenbul, &lt;small&gt;(Jackson, FJ, 1906), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ashantibylbyl]], ''Phyllastrephus baumanni'', Baumann's Olive Greenbul, &lt;small&gt;Reichenow, A, 1895, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Angolabylbyl]], ''Phyllastrephus fulviventris'', Pale-olive Greenbul, &lt;small&gt;Cabanis, JL, 1876, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Microtarsus]]'''''
* [[Brunryggbylbyl]], ''Microtarsus eutilotus'', Puff-backed Bulbul, &lt;small&gt;(Jardine, W; Selby, PJ, 1837), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Kvitvengbylbyl]], ''Microtarsus melanoleucos'', Black-and-white Bulbul, &lt;small&gt;Eyton, TC, 1839, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Gulbrillebylbyl]], ''Microtarsus urostictus'', Yellow-wattled Bulbul, &lt;small&gt;(Salvadori, AT, 1870), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråhovudbylbyl]], ''Microtarsus priocephalus'', Grey-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Jerdon, TC, 1839), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Svarthovudbylbyl]], ''Microtarsus melanocephalos'', Black-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1788), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Andamanbylbyl]], ''Microtarsus fuscoflavescens'', Andaman Bulbul, &lt;small&gt;(Hume, AO, 1873), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Blåbrillebylbyl]], ''Microtarsus nieuwenhuisii'', Blue-wattled Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1901), (DD)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Rubigula]]'''''
* [[Oransjebrillebylbyl]], ''Rubigula erythropthalmos'', Spectacled Bulbul, &lt;small&gt;(Hume, AO, 1878), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Blybylbyl]], ''Rubigula cyaniventris'', Grey-bellied Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1842), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Skjelbylbyl]], ''Rubigula squamata'', Scaly-breasted Bulbul, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1828), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Svarttoppbylbyl]], ''Rubigula flaviventris'', Black-crested Bulbul, &lt;small&gt;(Tickell, SR, 1833), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Eldhakebylbyl]], ''Rubigula gularis'', Flame-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Gould, J, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svarthettebylbyl]], ''Rubigula melanictera'', Black-capped Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Rubinstrupebylbyl]], ''Rubigula dispar'', Ruby-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Horsfield, T, 1821), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Borneobylbyl]], ''Rubigula montis'', Bornean Bulbul, &lt;small&gt;Sharpe, RB, 1879, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Nok'''''
* [[Barhovudbylbyl]], ''Nok hualon'', Bare-faced Bulbul, &lt;small&gt;(Woxvold, IA; Duckworth, JW; Timmins, RJ, 2009), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Spizixos]]'''''
* [[Kinafinkebylbyl]], ''Spizixos semitorques'', Collared Finchbill, &lt;small&gt;Swinhoe, R, 1861, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Toppfinkebylbyl]], ''Spizixos canifrons'', Crested Finchbill, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Pycnonotus]]'''''
* [[Guløyrebylbyl]], ''Pycnonotus tympanistrigus'', Spot-necked Bulbul, &lt;small&gt;(Müller, S, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudaugebylbyl]], ''Pycnonotus brunneus'', Asian Red-eyed Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Olivenvengbylbyl]], ''Pycnonotus plumosus'', Olive-winged Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kremgumpbylbyl]], ''Pycnonotus simplex'', Cream-vented Bulbul, &lt;small&gt;Lesson, RP, 1839, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Oskepannebylbyl]], ''Pycnonotus cinereifrons'', Ashy-fronted Bulbul, &lt;small&gt;(Tweeddale, A, 1878), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bleikaugebylbyl]], ''Pycnonotus pseudosimplex'', Cream-eyed Bulbul, &lt;small&gt;Shakya, SB; Lim HC; Moyle, RG; Rahman, MA; Lakim, M; Sheldon, FH, 2019, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitbrynbylbyl]], ''Pycnonotus luteolus'', White-browed Bulbul, &lt;small&gt;(Lesson, RP, 1841), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitaugebylbyl]], ''Pycnonotus davisoni'', Pale-eyed Bulbul, &lt;small&gt;(Hume, AO, 1875), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Strekstrupebylbyl]], ''Pycnonotus finlaysoni'', Stripe-throated Bulbul, &lt;small&gt;Strickland, HE, 1844, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Stråbylbyl]], ''Pycnonotus zeylanicus'', Straw-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Burmabylbyl]], ''Pycnonotus blanfordi'', Ayeyarwady Bulbul, &lt;small&gt;Jerdon, TC, 1862, (NE)&lt;/small&gt;
* [[Strekøyrebylbyl]], ''Pycnonotus conradi'', Streak-eared Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1873), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Gulstrupebylbyl]], ''Pycnonotus xantholaemus'', Yellow-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Jerdon, TC, 1845), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulstenkbylbyl]], ''Pycnonotus flavescens'', Flavescent Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitfjesbylbyl]], ''Pycnonotus leucops'', Pale-faced Bulbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1888), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Acehbylbyl]], ''Pycnonotus snouckaerti'', Aceh Bulbul, &lt;small&gt;Siebers, HC, 1928, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Oransjeflekkbylbyl]], ''Pycnonotus bimaculatus'', Orange-spotted Bulbul, &lt;small&gt;(Horsfield, T, 1821), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Duskbylbyl]], ''Pycnonotus penicillatus'', Yellow-eared Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1851, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brunbrystbylbyl]], ''Pycnonotus xanthorrhous'', Brown-breasted Bulbul, &lt;small&gt;Anderson, J, 1869, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Taiwanbylbyl]], ''Pycnonotus taivanus'', Styan's Bulbul, &lt;small&gt;Styan, FW, 1893, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Kinabylbyl]], ''Pycnonotus sinensis'', Light-vented Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulgumpbylbyl]], ''Pycnonotus goiavier'', Yellow-vented Bulbul, &lt;small&gt;(Scopoli, GA, 1786), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudøyrebylbyl]], ''Pycnonotus jocosus'', Red-whiskered Bulbul, &lt;small&gt;(Linnaeus, C, 1758), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudgumpbylbyl]], ''Pycnonotus cafer'', Red-vented Bulbul, &lt;small&gt;(Linnaeus, C, 1766), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sothettebylbyl]], ''Pycnonotus aurigaster'', Sooty-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Vieillot, LJP, 1818), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Himalayabylbyl]], ''Pycnonotus leucogenys'', Himalayan Bulbul, &lt;small&gt;(Gray, JE, 1835), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitøyrebylbyl]], ''Pycnonotus leucotis'', White-eared Bulbul, &lt;small&gt;(Gould, J, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitbrillebylbyl]], ''Pycnonotus xanthopygos'', White-spectacled Bulbul, &lt;small&gt;(Hemprich, WF; Ehrenberg, CG, 1833), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudbrillebylbyl]], ''Pycnonotus nigricans'', African Red-eyed Bulbul, &lt;small&gt;(Vieillot, LJP, 1818), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kappbylbyl]], ''Pycnonotus capensis'', Cape Bulbul, &lt;small&gt;(Linnaeus, C, 1766), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Hagebylbyl]], ''Pycnonotus barbatus'', Common Bulbul, &lt;small&gt;(Desfontaines, RL, 1789), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Tricholestes'''''
* [[Hårbylbyl]], ''Tricholestes criniger'', Hairy-backed Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1845), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Setornis'''''
* [[Kroknebbylbyl]], ''Setornis criniger'', Hook-billed Bulbul, &lt;small&gt;Lesson, RP, 1839, (VU)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Alophoixus]]'''''
* [[Gulbukbylbyl]], ''Alophoixus phaeocephalus'', Yellow-bellied Bulbul, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1844), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Oskestrupebylbyl]], ''Alophoixus frater'', Palawan Bulbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1877), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråkinnbylbyl]], ''Alophoixus tephrogenys'', Grey-cheeked Bulbul, &lt;small&gt;(Jardine, W; Selby, PJ, 1833), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Penanbylbyl]], ''Alophoixus ruficrissus'', Penan Bulbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1879), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brunkinnbylbyl]], ''Alophoixus bres'', Brown-cheeked Bulbul, &lt;small&gt;(Lesson, RP, 1832), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Kvitstrupebylbyl]], ''Alophoixus flaveolus'', White-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Gould, J, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Okerbylbyl]], ''Alophoixus ochraceus'', Ochraceous Bulbul, &lt;small&gt;(Moore, F, 1854), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bruntoppbylbyl]], ''Alophoixus pallidus'', Puff-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Swinhoe, R, 1870), (NE)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''A﻿lcurus'''''
* [[Stripebylbyl]], ''Alcurus striatus'', Striated Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1842), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Iole]]'''''
* [[Olivenbrystbylbyl]], ''Iole finschii'', Finsch's Bulbul, &lt;small&gt;(Salvadori, AT, 1871), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Palawanbylbyl]], ''Iole palawanensis'', Sulphur-bellied Bulbul, &lt;small&gt;(Tweeddale, A, 1878), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Olivenbylbyl]], ''Iole viridescens'', Olive Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1867, (NE)&lt;/small&gt;
* [[Okergumpbylbyl]], ''Iole crypta'', Buff-vented Bulbul, &lt;small&gt;Oberholser, HC, 1918, (NE)&lt;/small&gt;
* [[Sepiabylbyl]], ''Iole charlottae'', Charlotte's Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1867), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Cacharbylbyl]], ''Iole cacharensis'', Cachar Bulbul, &lt;small&gt;(Deignan, HG, 1948), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Gråaugebylbyl]], ''Iole propinqua'', Grey-eyed Bulbul, &lt;small&gt;(Oustalet, J-FÉ, 1903), (NE)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Acritillas'''''
* [[Solbylbyl]], ''Acritillas indica'', Yellow-browed Bulbul, &lt;small&gt;(Jerdon, TC, 1839), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Hemixos]]'''''
* [[Gulvengbylbyl]], ''Hemixos flavala'', Ashy Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråbylbyl]], ''Hemixos cinereus'', Cinereous Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1845), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Kastanjebylbyl]], ''Hemixos castanonotus'', Chestnut Bulbul, &lt;small&gt;Swinhoe, R, 1870, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Ixos]]'''''
* [[Spraglebylbyl]], ''Ixos leucogrammicus'', Cream-striped Bulbul, &lt;small&gt;Müller, S, 1836, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Barisanbylbyl]], ''Ixos sumatranus'', Sumatran Bulbul, &lt;small&gt;(Wardlaw-Ramsay, RG, 1882), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sundabylbyl]], ''Ixos virescens'', Javan Bulbul, &lt;small&gt;Temminck, CJ, 1825, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Malaybylbyl]], ''Ixos malaccensis'', Streaked Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1845), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Kanelbrystbylbyl]], ''Ixos mcclellandii'', Mountain Bulbul, &lt;small&gt;(Horsfield, T, 1840), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Hypsipetes]]'''''
* [[Nikobarbylbyl]], ''Hypsipetes nicobariensis'', Nicobar Bulbul, &lt;small&gt;Moore, F, 1854, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Filippinarbylbyl]], ''Hypsipetes philippinus'', Philippine Bulbul, &lt;small&gt;(Forster, JR, 1795), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Mindorobylbyl]], ''Hypsipetes mindorensis'', Mindoro Bulbul, &lt;small&gt;(Steere, JB, 1890), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Stripebrystbylbyl]], ''Hypsipetes siquijorensis'', Streak-breasted Bulbul, &lt;small&gt;(Steere, JB, 1890), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Gulbylbyl]], ''Hypsipetes affinis'', Seram Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Hombron, JB; Jacquinot, H, 1841), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sangihebylbyl]], ''Hypsipetes platenae'', Sangihe Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Blasius, W, 1888), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Togianbylbyl]], ''Hypsipetes aureus'', Togian Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Walden, A, 1872), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Banggaibylbyl]], ''Hypsipetes harterti'', Banggai Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Stresemann, EFT, 1912), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sulabylbyl]], ''Hypsipetes longirostris'', Sula Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Wallace, AR, 1862), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Halmaherabylbyl]], ''Hypsipetes chloris'', Halmahera Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1867), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Obibylbyl]], ''Hypsipetes lucasi'', Obi Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Hartert, EJO, 1903), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønskebylbyl]], ''Hypsipetes mysticalis'', Buru Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Wallace, AR, 1863), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Visaybylbyl]], ''Hypsipetes guimarasensis'', Visayan Bulbul, &lt;small&gt;(Steere, JB, 1890), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Gusjebylbyl]], ''Hypsipetes everetti'', Yellowish Bulbul, &lt;small&gt;(Tweeddale, A, 1877), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Camiguinbylbyl]], ''Hypsipetes catarmanensis'', Camiguin Bulbul, &lt;small&gt;Rand, AL; Rabor, DS, 1969, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Zamboangabylbyl]], ''Hypsipetes rufigularis'', Zamboanga Bulbul, &lt;small&gt;Sharpe, RB, 1877, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Brunøyrebylbyl]], ''Hypsipetes amaurotis'', Brown-eared Bulbul, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1830), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Reunionbylbyl]], ''Hypsipetes borbonicus'', Reunion Bulbul, &lt;small&gt;(Pennant, T, 1781), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Madagaskarbylbyl]], ''Hypsipetes madagascariensis'', Malagasy Bulbul, &lt;small&gt;(Müller, PLS, 1776), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mauritiusbylbyl]], ''Hypsipetes olivaceus'', Mauritius Bulbul, &lt;small&gt;Jardine, W; Selby, PJ, 1837, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Kvithovudbylbyl]], ''Hypsipetes thompsoni'', White-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Bingham, CT, 1900), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartbylbyl]], ''Hypsipetes leucocephalus'', Black Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ganesabylbyl]], ''Hypsipetes ganeesa'', Square-tailed Bulbul, &lt;small&gt;Sykes, WH, 1832, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Komorbylbyl]], ''Hypsipetes parvirostris'', Grande Comore Bulbul, &lt;small&gt;Milne-Edwards, A; Oustalet, J-FÉ, 1885, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Mohélibylbyl]], ''Hypsipetes moheliensis'', Moheli Bulbul, &lt;small&gt;(Benson, CW, 1960), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Seychellbylbyl]], ''Hypsipetes crassirostris'', Seychelles Bulbul, &lt;small&gt;Newton, E, 1867, (LC)&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;

== Kjelder ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;

* {{citation|last=Goodell|first=Grace|title=Bird Lore in Southwestern Iran|journal=Asian Folklore Studies
|volume=38|number=2|pp=131-153|year=1979|publisher=Nanzan Institute for Religion and Culture}}
* {{citation|last=Kadhim|first=Hussein N. |title=The poetics of anti-colonialism in the Arabic qaṣīdah
|year=2004|publisher=BRILL|url=http://books.google.co.uk/books?id=80JtT6_MEmwC&amp;pg=PA107&amp;dq=bulbul++The+poetics+of+anti-colonialism+in+the+Arabic+qa%E1%B9%A3%C4%ABdah&amp;hl=en&amp;ei=gPWITLOoDovAswat7eSkCg&amp;sa=X&amp;oi=book_result&amp;ct=result&amp;resnum=1&amp;ved=0CCgQ6AEwAA#v=onepage&amp;q=bulbul&amp;f=false}}
* {{citation|last=Provençal|first=Philippe|contribution=The biological sciences in Classical Arabic culture – new approaches in research|url=http://books.google.co.uk/books?id=6g0C_kwAY0cC&amp;pg=PA243&amp;dq=bulbul+nightingale&amp;hl=en&amp;ei=FH92TMftM8vT4wbzqNirBg&amp;sa=X&amp;oi=book_result&amp;ct=result&amp;resnum=10&amp;ved=0CF0Q6AEwCQ#v=onepage&amp;q=bulbul%20nightingale&amp;f=false|pp=243-244|title=The biological Middle East - Unity and Diversity: Papers from the Second Nordic Conference|editor=H. Palva|year=1993|publisher=C. Hurst &amp; Co. Publishers}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bulbul|Bulbul]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. august 2010, artikkelen gav følgjande kjelder:
** Beresford, P.; Barker, F.K.; Ryan, P.G. &amp; Crowe, T.M. (2005) ''African endemics span the tree of songbirds (Passeri): molecular systematics of several evolutionary 'enigmas'.'' ''Proceedings of the Royal Society'' 272(1565): 849–858. &lt;small&gt;{{DOI|10.1098/rspb.2004.2997}}&lt;/small&gt; [http://www.tc.umn.edu/~barke042/pdfs/Beresford.et.al05.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170506101855/http://www.tc.umn.edu/~barke042/pdfs/Beresford.et.al05.pdf |date=2017-05-06 }} [http://www.journals.royalsoc.ac.uk/media/public/contributionsupplementalmaterials/h/y/b/7/hyb7fme16147k0d3/archive1.pdf Electronic appendix]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
** Cibois, Alice; Slikas, Beth; Schulenberg, Thomas S. &amp; Pasquet, Eric (2001) ''An endemic radiation of Malagasy songbirds is revealed by mitochondrial DNA sequence data. '' ''Evolution'' 55(6): 1198-1206. &lt;small&gt;[[Digital Object Identifier|DOI]]:10.1554/0014-3820(2001)055[1198:AEROMS]2.0.CO;2&lt;/small&gt; [http://www.molecularevolution.org/resources/references/files/cibois_et_al_2001.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060521183015/http://www.molecularevolution.org/resources/references/files/cibois_et_al_2001.pdf |date=2006-05-21 }}
** Delacour, J. (1943): ''A revision of the genera and species of the family Pycnonotidae (bulbuls). Zoologica'' 28(1): 17-28.
** *{{citation|last=Fishpool|first=L.|last2=Tobias|first2=J.|year=2005|contribution=Family Pycnonotidae (Bulbuls)|editor=del Hoyo, J.; Elliot, A. &amp; Christie D. |year=2005|title=[[Handbook of the Birds of the World]]|volume=10: Cuckoo-Shrikes to Thrushes|publisher=Lynx Edicions|ISBN=8487334725}}
** Moyle, Robert G. &amp; Marks, Ben D. (2006) ''Phylogenetic relationships of the bulbuls (Aves: Pycnonotidae) based on mitochondrial and nuclear DNA sequence data. Molecular Phylogenetics and Evolution'' 40(3): Pages 687-695. &lt;small&gt;{{DOI|10.1016/j.ympev.2006.04.015}}&lt;/small&gt; (HTML abstract)
** Pasquet, Éric; Han, Lian-Xian; Khobkhet, Obhas &amp; Cibois, Alice (2001) ''Towards a molecular systematics of the genus ''Criniger'', and a preliminary phylogeny of the bulbuls (Aves, Passeriformes, Pycnonotidae). Zoosystema'' 23(4): 857-863. [http://www.mnhn.fr/publication/zoosyst/z01n4a12.pdf PDF fulltext]
 &lt;/div&gt;
=== Fotnotar ===
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://ibc.lynxeds.com/family/bulbuls-pycnonotidae Videoar av bylbylar] hos Internet Bird Collection

[[Kategori:Bylbylfamilien| ]]
[[Kategori:Sporvefuglar]]</text>
      <sha1>drww38239sdshs1o97tc1shn9ar56eq</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649387</id>
      <parentid>3649386</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T07:50:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649387</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="27852" sha1="f90slv4ambk829vby4tl4moc6qut250" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Brown-eared Bulbul 1.jpg 
| bilettekst = [[Brunøyrebylbyl]]&lt;br /&gt;''Ixos amaurotis''
}}
'''Bylbylar''', '''Pycnonotidae''', er ein [[biologisk familie]] av små til mellomstore [[fuglar]] innanfor inndelinga [[songfuglar]] av [[sporvefuglar]]. Familien er fordelt over det meste av [[Afrika]] og inn i [[Midtausten]], gjennom tropisk [[Asia]] til [[Indonesia]], og så langt nord som [[Japan]]. Nokre få isolerte [[art]]ar lever på dei tropiske øyane i [[Indiahavet]]. Det finst om lag 140 artar i 23 slekter. Medan nokre artar finst i dei fleste habitat, er afrikanske artar hovudsakleg funne i regnskogen. Derimot er regnskogsartar sjeldne i Asia, i staden føretrekkjer dei meir opne område der.

Den einaste bylbylen som førekjem i [[Europa]]&lt;!--, [[arabarbylbyl]], --&gt; ber ein gul flekk&lt;!--undergump?, sjå http://www.oiseaux.net/birds/white-spectacled.bulbul.html --&gt;, men er elles brunleg. Han vart oppdaga i [[Kykladane]].

== Skildring ==
[[Fil:PikiWiki Israel 4278 Pycnonotus xanthopygos.jpg|mini|venstre|[[Kvitbrillebylbyl]], ''Pycnonotus xanthopygos'' ]]
Bylbylar er slanke sporvefuglar med kort hals. Stjerten er lang og vengene korte og avrunda. Hos mest alle artar er nebbet langstrakt og litt nedbøygd i enden. Dei varierer i lengd frå 13 [[cm]] for [[knøttbylbyl]] til 29&amp;nbsp;cm for [[stråbylbyl]]. Generelt er kjønna like, sjølv om hofuglar har ein tendens til å vere litt mindre ein hannfuglar. Hos nokre få artar er skilnadene så store at dei feilaktig har vore skildra som funksjonelt ulike artar. Den mjuke fjørdrakta hos nokre artar er fargerik med område i gult, raudt eller oransje i kinn, hals eller panne, men dei fleste er lite iaugefallande, med einsarta olivenbrun til svart fjørdrakt. Artar med kjedeleg farga auga har ofte augeringar i kraftig kontrastfarge. Nokre artar har mykje tydelege fjørtoppar. Bylbylar er særs vokale, songen for dei fleste artane blir skildra som nasal eller grusleg. Ein forfattar har skildra songen frå [[brunøyrebylbyl]] som «dei mest skjemmande lydar laga av nokon fugl»&lt;ref name = &quot;HBW&quot;&gt;{{harvard|Fishpool|Tobias|2005}}&lt;/ref&gt;.

Bylbylar et frå eit breitt spekter av ulike matkjelder, frå frukt til [[frø]], [[nektar]], små [[insekt]] og andre [[leddyr]], og sjølv små [[virveldyr]]. Dei fleste artane er fruktetarar og supplere kosten med nokre insekt, medan det er ein betydeleg minoritet av spesialistar, særleg i Afrika. Ope land artar er spesielt generalistar. Bylbylar i slekta ''Criniger'' så vel som børstebylbylar i slekta ''Bleda'' utfører matauke i [[fleirartsflokkar]].

Bylbylar er generelt [[Monogami|monogame]]. Eit uvanleg unntak er [[mustasjebylbyl]] som det minste i delar av utbreiingsområde synast å vere polygame og engasjerer seg i eit paringsleiksystem. Nokre artar har òg ordningar med «fosterforeldre», der dei som ikkje hekkar, vanlegvis unge fuglar frå tidlegare kull, bidrar til å syte for oppveksande ungar frå eit dominerande hekkande par. Hoa legg og rugar opptil fem lillarosa [[Fugleegg|egg]], [[reir]]et blir bygd i eit tre. Ruginga varar vanlegvis mellom 11 og 14 dagar, og ungane er flygedyktige etter 12-16 dagar.

== Tilhøvet til menneske ==
[[Raudøyrebylbyl]] og [[raudgumpbylbyl]] blir fanga i store mengder for sal som burfuglar. Dei har òg vorte mykje introduserte til tropiske og subtropiske område, til dømes sørlege [[Florida]], [[Fiji]], [[Australia]] og [[Hawaii]]. Nokre artar reknast som skadedyr for avlingar, særleg i frukthagar.

Generelt er bylbylar er resistente mot menneskeleg påverknad på miljøet og er tolerant overfor forstyrra [[habitat]]. Rundt 13 artar er vurdert som trua av menneskeleg aktivitet, dette er hovudsakleg spesialiserte skogsartar som taper habitat.

== Etymologi og kultur ==
Ordet 'bylbyl' kjem gjennom tysk frå klassisk [[arabisk]] og [[persisk]] بلبل ''bulbul''.&lt;ref&gt;«bulbul», ''Oxford English Dictionary'', 1989&lt;/ref&gt; Det er eit [[lydhermande ord]] som viser til [[fuglsong|songen]] til fuglen.&lt;ref&gt;{{harvard|Goodell|1979}}, [http://www.thewonderofbirds.com/bulbul/ Bulbul] ved www.thewonderofbirds.com&lt;/ref&gt;

Bylbylen er ein viktig fugl i arabisk og [[persisk dikting]], og eit mykje brukt symbol innan [[sufismen]].
&lt;ref&gt;{{Harvard|Kadhim|2004|p=107}}&lt;/ref&gt; I omsetjingar til europeiske språk blir han gjerne erstatta med [[nattergal]].&lt;ref&gt;{{Harvard|Provençal|1993|p=243-4}}&lt;/ref&gt; I fleire asiatiske tradisjonar bruker ein til dømes «bulbul» som [[metafor]] om ein dyktig [[songar]], slik ein i Vesten gjerne har brukt «nattergal».

== Systematikk ==
Bylbylar i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2025:&lt;ref name=avilist25/&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':&lt;ref name=NNKF/&gt; 
&lt;div class=&quot;references-small&quot; style=&quot;-moz-column-count:2; column-count:2;&quot;&gt;
'''Slekt ''Andropadus'''''
* [[Krattbylbyl]], ''Andropadus importunus'', Sombre Greenbul, &lt;small&gt;(Vieillot, LJP, 1818), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Calyptocichla'''''
* [[Gyllenbukbylbyl]], ''Calyptocichla serinus'', Golden Greenbul, &lt;small&gt;(Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Stelgidillas'''''
* [[Smalnebbylbyl]], ''Stelgidillas gracilirostris'', Slender-billed Greenbul, &lt;small&gt;(Strickland, HE, 1844), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Neolestes'''''
* [[Varslarbylbyl]], ''Neolestes torquatus'', Black-collared Bulbul, &lt;small&gt;Cabanis, JL, 1875, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Bleda]]'''''
* [[Maskarabørstebylbyl]], ''Bleda syndactylus'', Red-tailed Bristlebill, &lt;small&gt;(Swainson, WJ, 1837), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønstjertbørstebylbyl]], ''Bleda eximius'', Green-tailed Bristlebill, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1855), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Tyglebørstebylbyl]], ''Bleda notatus'', Yellow-lored Bristlebill, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1856), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulaugebørstebylbyl]], ''Bleda ugandae'', Yellow-eyed Bristlebill, &lt;small&gt;Van Someren, VGL, 1915, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråhovudbørstebylbyl]], ''Bleda canicapillus'', Grey-headed Bristlebill, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1854), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Arizelocichla]]'''''
* [[Kamerunbylbyl]], ''Arizelocichla montana'', Cameroon Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1892), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Skuggebylbyl]], ''Arizelocichla masukuensis'', Shelley's Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1897), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Vestfjellbylbyl]], ''Arizelocichla tephrolaema'', Western Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Gray, GR, 1862), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svovelbrystbylbyl]], ''Arizelocichla kikuyuensis'', Kikuyu Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1891), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Austfjellbylbyl]], ''Arizelocichla nigriceps'', Black-headed Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1889), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Ulugurubylbyl]], ''Arizelocichla neumanni'', Uluguru Mountain Greenbul, &lt;small&gt;Hartert, EJO, 1922, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartbrynbylbyl]], ''Arizelocichla fusciceps'', Black-browed Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1893), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Stripeøyrebylbyl]], ''Arizelocichla striifacies'', Olive-headed Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A; Neumann, OR, 1895), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Stripekinnbylbyl]], ''Arizelocichla milanjensis'', Stripe-cheeked Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1894), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Sitronstrupebylbyl]], ''Arizelocichla chlorigula'', Yellow-throated Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1899), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Ixonotus'''''
* [[Flekkbylbyl]], ''Ixonotus guttatus'', Spotted Greenbul, &lt;small&gt;Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1851, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Thescelocichla'''''
* [[Palmebylbyl]], ''Thescelocichla leucopleura'', Swamp Palm Bulbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Atimastillas]]'''''
* [[Gulstrupelauvbylbyl]], ''Atimastillas flavicollis'', Yellow-gorgeted Greenbul, &lt;small&gt;(Swainson, WJ, 1837), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bleikstrupelauvbylbyl]], ''Atimastillas flavigula'', Pale-throated Greenbul, &lt;small&gt;(Cabanis, JL, 1880), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Baeopogon]]'''''
* [[Bleikstjertbylbyl]], ''Baeopogon clamans'', Sjöstedt's Greenbul, &lt;small&gt;(Sjöstedt, BY, 1893), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Honninglosbylbyl]], ''Baeopogon indicator'', Honeyguide Greenbul, &lt;small&gt;(Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Chlorocichla]]'''''
* [[Jubellauvbylbyl]], ''Chlorocichla laetissima'', Joyful Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1899), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Lendulauvbylbyl]], ''Chlorocichla prigoginei'', Prigogine's Greenbul, &lt;small&gt;De Roo, AEM, 1967, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Gulhakelauvbylbyl]], ''Chlorocichla falkensteini'', Falkenstein's Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1874), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulbuklauvbylbyl]], ''Chlorocichla flaviventris'', Yellow-bellied Greenbul, &lt;small&gt;(Smith, A, 1834), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Umbralauvbylbyl]], ''Chlorocichla simplex'', Simple Greenbul, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Criniger]]'''''
* [[Guineaskjeggbylbyl]], ''Criniger barbatus'', Western Bearded Greenbul, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1821), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kongoskjeggbylbyl]], ''Criniger chloronotus'', Eastern Bearded Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1859), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudstjertskjeggbylbyl]], ''Criniger calurus'', Red-tailed Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1856), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitstrupeskjeggbylbyl]], ''Criniger ndussumensis'', White-bearded Greenbul, &lt;small&gt;Reichenow, A, 1904, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulstrupeskjeggbylbyl]], ''Criniger olivaceus'', Yellow-bearded Greenbul, &lt;small&gt;(Swainson, WJ, 1837), (VU)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Eurillas]]'''''
* [[Songbylbyl]], ''Eurillas virens'', Little Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1857), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mustasjebylbyl]], ''Eurillas latirostris'', Yellow-whiskered Greenbul, &lt;small&gt;(Strickland, HE, 1844), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråstrupebylbyl]], ''Eurillas curvirostris'', Plain Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1859), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Dvergbylbyl]], ''Eurillas gracilis'', Little Grey Greenbul, &lt;small&gt;(Cabanis, JL, 1880), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Pygmébylbyl]], ''Eurillas ansorgei'', Ansorge's Greenbul, &lt;small&gt;(Hartert, EJO, 1907), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Phyllastrephus]]'''''
* [[Knøttbylbyl]], ''Phyllastrephus debilis'', Lowland Tiny Greenbul, &lt;small&gt;(Sclater, WL, 1899), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Usambarabylbyl]], ''Phyllastrephus albigula'', Montane Tiny Greenbul, &lt;small&gt;(Grote, H, 1919), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Lianebylbyl]], ''Phyllastrephus albigularis'', White-throated Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1882), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønkronebylbyl]], ''Phyllastrephus viridiceps'', Angola Greenbul, &lt;small&gt;Rand, AL, 1955, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Akrobatbylbyl]], ''Phyllastrephus flavostriatus'', Yellow-streaked Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1876), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svovelbylbyl]], ''Phyllastrephus xavieri'', Xavier's Greenbul, &lt;small&gt;(Oustalet, J-FÉ, 1892), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sitronbylbyl]], ''Phyllastrephus icterinus'', Icterine Greenbul, &lt;small&gt;(Bonaparte, CLJL, 1850), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Markbylbyl]], ''Phyllastrephus terrestris'', Terrestrial Brownbul, &lt;small&gt;Swainson, WJ, 1837, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ravinebylbyl]], ''Phyllastrephus poensis'', Cameroon Olive Greenbul, &lt;small&gt;Alexander, B, 1903, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kjerrbylbyl]], ''Phyllastrephus strepitans'', Northern Brownbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1879), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Elvebylbyl]], ''Phyllastrephus cerviniventris'', Grey-olive Greenbul, &lt;small&gt;Shelley, GE, 1894, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Swahilibylbyl]], ''Phyllastrephus fischeri'', Fischer's Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1879), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Jungelbylbyl]], ''Phyllastrephus cabanisi'', Cabanis's Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1882), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bladbylbyl]], ''Phyllastrephus scandens'', Leaf-love, &lt;small&gt;Swainson, WJ, 1837, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Rustnakkebylbyl]], ''Phyllastrephus lorenzi'', Sassi's Olive Greenbul, &lt;small&gt;Sassi, M, 1914, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Oskehovudbylbyl]], ''Phyllastrephus poliocephalus'', Grey-headed Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1892), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ugandabylbyl]], ''Phyllastrephus hypochloris'', Toro Olive Greenbul, &lt;small&gt;(Jackson, FJ, 1906), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ashantibylbyl]], ''Phyllastrephus baumanni'', Baumann's Olive Greenbul, &lt;small&gt;Reichenow, A, 1895, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Angolabylbyl]], ''Phyllastrephus fulviventris'', Pale-olive Greenbul, &lt;small&gt;Cabanis, JL, 1876, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Microtarsus]]'''''
* [[Brunryggbylbyl]], ''Microtarsus eutilotus'', Puff-backed Bulbul, &lt;small&gt;(Jardine, W; Selby, PJ, 1837), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Kvitvengbylbyl]], ''Microtarsus melanoleucos'', Black-and-white Bulbul, &lt;small&gt;Eyton, TC, 1839, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Gulbrillebylbyl]], ''Microtarsus urostictus'', Yellow-wattled Bulbul, &lt;small&gt;(Salvadori, AT, 1870), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråhovudbylbyl]], ''Microtarsus priocephalus'', Grey-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Jerdon, TC, 1839), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Svarthovudbylbyl]], ''Microtarsus melanocephalos'', Black-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1788), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Andamanbylbyl]], ''Microtarsus fuscoflavescens'', Andaman Bulbul, &lt;small&gt;(Hume, AO, 1873), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Blåbrillebylbyl]], ''Microtarsus nieuwenhuisii'', Blue-wattled Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1901), (DD)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Rubigula]]'''''
* [[Oransjebrillebylbyl]], ''Rubigula erythropthalmos'', Spectacled Bulbul, &lt;small&gt;(Hume, AO, 1878), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Blybylbyl]], ''Rubigula cyaniventris'', Grey-bellied Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1842), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Skjelbylbyl]], ''Rubigula squamata'', Scaly-breasted Bulbul, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1828), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Svarttoppbylbyl]], ''Rubigula flaviventris'', Black-crested Bulbul, &lt;small&gt;(Tickell, SR, 1833), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Eldhakebylbyl]], ''Rubigula gularis'', Flame-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Gould, J, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svarthettebylbyl]], ''Rubigula melanictera'', Black-capped Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Rubinstrupebylbyl]], ''Rubigula dispar'', Ruby-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Horsfield, T, 1821), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Borneobylbyl]], ''Rubigula montis'', Bornean Bulbul, &lt;small&gt;Sharpe, RB, 1879, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Nok'''''
* [[Barhovudbylbyl]], ''Nok hualon'', Bare-faced Bulbul, &lt;small&gt;(Woxvold, IA; Duckworth, JW; Timmins, RJ, 2009), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Spizixos]]'''''
* [[Kinafinkebylbyl]], ''Spizixos semitorques'', Collared Finchbill, &lt;small&gt;Swinhoe, R, 1861, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Toppfinkebylbyl]], ''Spizixos canifrons'', Crested Finchbill, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Pycnonotus]]'''''
* [[Guløyrebylbyl]], ''Pycnonotus tympanistrigus'', Spot-necked Bulbul, &lt;small&gt;(Müller, S, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudaugebylbyl]], ''Pycnonotus brunneus'', Asian Red-eyed Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Olivenvengbylbyl]], ''Pycnonotus plumosus'', Olive-winged Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kremgumpbylbyl]], ''Pycnonotus simplex'', Cream-vented Bulbul, &lt;small&gt;Lesson, RP, 1839, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Oskepannebylbyl]], ''Pycnonotus cinereifrons'', Ashy-fronted Bulbul, &lt;small&gt;(Tweeddale, A, 1878), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bleikaugebylbyl]], ''Pycnonotus pseudosimplex'', Cream-eyed Bulbul, &lt;small&gt;Shakya, SB; Lim HC; Moyle, RG; Rahman, MA; Lakim, M; Sheldon, FH, 2019, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitbrynbylbyl]], ''Pycnonotus luteolus'', White-browed Bulbul, &lt;small&gt;(Lesson, RP, 1841), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitaugebylbyl]], ''Pycnonotus davisoni'', Pale-eyed Bulbul, &lt;small&gt;(Hume, AO, 1875), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Strekstrupebylbyl]], ''Pycnonotus finlaysoni'', Stripe-throated Bulbul, &lt;small&gt;Strickland, HE, 1844, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Stråbylbyl]], ''Pycnonotus zeylanicus'', Straw-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Burmabylbyl]], ''Pycnonotus blanfordi'', Ayeyarwady Bulbul, &lt;small&gt;Jerdon, TC, 1862, (NE)&lt;/small&gt;
* [[Strekøyrebylbyl]], ''Pycnonotus conradi'', Streak-eared Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1873), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Gulstrupebylbyl]], ''Pycnonotus xantholaemus'', Yellow-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Jerdon, TC, 1845), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulstenkbylbyl]], ''Pycnonotus flavescens'', Flavescent Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitfjesbylbyl]], ''Pycnonotus leucops'', Pale-faced Bulbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1888), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Acehbylbyl]], ''Pycnonotus snouckaerti'', Aceh Bulbul, &lt;small&gt;Siebers, HC, 1928, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Oransjeflekkbylbyl]], ''Pycnonotus bimaculatus'', Orange-spotted Bulbul, &lt;small&gt;(Horsfield, T, 1821), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Duskbylbyl]], ''Pycnonotus penicillatus'', Yellow-eared Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1851, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brunbrystbylbyl]], ''Pycnonotus xanthorrhous'', Brown-breasted Bulbul, &lt;small&gt;Anderson, J, 1869, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Taiwanbylbyl]], ''Pycnonotus taivanus'', Styan's Bulbul, &lt;small&gt;Styan, FW, 1893, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Kinabylbyl]], ''Pycnonotus sinensis'', Light-vented Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulgumpbylbyl]], ''Pycnonotus goiavier'', Yellow-vented Bulbul, &lt;small&gt;(Scopoli, GA, 1786), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudøyrebylbyl]], ''Pycnonotus jocosus'', Red-whiskered Bulbul, &lt;small&gt;(Linnaeus, C, 1758), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudgumpbylbyl]], ''Pycnonotus cafer'', Red-vented Bulbul, &lt;small&gt;(Linnaeus, C, 1766), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sothettebylbyl]], ''Pycnonotus aurigaster'', Sooty-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Vieillot, LJP, 1818), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Himalayabylbyl]], ''Pycnonotus leucogenys'', Himalayan Bulbul, &lt;small&gt;(Gray, JE, 1835), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitøyrebylbyl]], ''Pycnonotus leucotis'', White-eared Bulbul, &lt;small&gt;(Gould, J, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitbrillebylbyl]], ''Pycnonotus xanthopygos'', White-spectacled Bulbul, &lt;small&gt;(Hemprich, WF; Ehrenberg, CG, 1833), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudbrillebylbyl]], ''Pycnonotus nigricans'', African Red-eyed Bulbul, &lt;small&gt;(Vieillot, LJP, 1818), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kappbylbyl]], ''Pycnonotus capensis'', Cape Bulbul, &lt;small&gt;(Linnaeus, C, 1766), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Hagebylbyl]], ''Pycnonotus barbatus'', Common Bulbul, &lt;small&gt;(Desfontaines, RL, 1789), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Tricholestes'''''
* [[Hårbylbyl]], ''Tricholestes criniger'', Hairy-backed Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1845), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Setornis'''''
* [[Kroknebbylbyl]], ''Setornis criniger'', Hook-billed Bulbul, &lt;small&gt;Lesson, RP, 1839, (VU)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Alophoixus]]'''''
* [[Gulbukbylbyl]], ''Alophoixus phaeocephalus'', Yellow-bellied Bulbul, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1844), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Oskestrupebylbyl]], ''Alophoixus frater'', Palawan Bulbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1877), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråkinnbylbyl]], ''Alophoixus tephrogenys'', Grey-cheeked Bulbul, &lt;small&gt;(Jardine, W; Selby, PJ, 1833), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Penanbylbyl]], ''Alophoixus ruficrissus'', Penan Bulbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1879), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brunkinnbylbyl]], ''Alophoixus bres'', Brown-cheeked Bulbul, &lt;small&gt;(Lesson, RP, 1832), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Kvitstrupebylbyl]], ''Alophoixus flaveolus'', White-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Gould, J, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Okerbylbyl]], ''Alophoixus ochraceus'', Ochraceous Bulbul, &lt;small&gt;(Moore, F, 1854), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bruntoppbylbyl]], ''Alophoixus pallidus'', Puff-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Swinhoe, R, 1870), (NE)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''A﻿lcurus'''''
* [[Stripebylbyl]], ''Alcurus striatus'', Striated Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1842), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Iole]]'''''
* [[Olivenbrystbylbyl]], ''Iole finschii'', Finsch's Bulbul, &lt;small&gt;(Salvadori, AT, 1871), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Palawanbylbyl]], ''Iole palawanensis'', Sulphur-bellied Bulbul, &lt;small&gt;(Tweeddale, A, 1878), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Olivenbylbyl]], ''Iole viridescens'', Olive Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1867, (NE)&lt;/small&gt;
* [[Okergumpbylbyl]], ''Iole crypta'', Buff-vented Bulbul, &lt;small&gt;Oberholser, HC, 1918, (NE)&lt;/small&gt;
* [[Sepiabylbyl]], ''Iole charlottae'', Charlotte's Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1867), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Cacharbylbyl]], ''Iole cacharensis'', Cachar Bulbul, &lt;small&gt;(Deignan, HG, 1948), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Gråaugebylbyl]], ''Iole propinqua'', Grey-eyed Bulbul, &lt;small&gt;(Oustalet, J-FÉ, 1903), (NE)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Acritillas'''''
* [[Solbylbyl]], ''Acritillas indica'', Yellow-browed Bulbul, &lt;small&gt;(Jerdon, TC, 1839), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Hemixos]]'''''
* [[Gulvengbylbyl]], ''Hemixos flavala'', Ashy Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråbylbyl]], ''Hemixos cinereus'', Cinereous Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1845), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Kastanjebylbyl]], ''Hemixos castanonotus'', Chestnut Bulbul, &lt;small&gt;Swinhoe, R, 1870, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Ixos]]'''''
* [[Spraglebylbyl]], ''Ixos leucogrammicus'', Cream-striped Bulbul, &lt;small&gt;Müller, S, 1836, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Barisanbylbyl]], ''Ixos sumatranus'', Sumatran Bulbul, &lt;small&gt;(Wardlaw-Ramsay, RG, 1882), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sundabylbyl]], ''Ixos virescens'', Javan Bulbul, &lt;small&gt;Temminck, CJ, 1825, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Malaybylbyl]], ''Ixos malaccensis'', Streaked Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1845), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Kanelbrystbylbyl]], ''Ixos mcclellandii'', Mountain Bulbul, &lt;small&gt;(Horsfield, T, 1840), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Hypsipetes]]'''''
* [[Nikobarbylbyl]], ''Hypsipetes nicobariensis'', Nicobar Bulbul, &lt;small&gt;Moore, F, 1854, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Filippinarbylbyl]], ''Hypsipetes philippinus'', Philippine Bulbul, &lt;small&gt;(Forster, JR, 1795), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Mindorobylbyl]], ''Hypsipetes mindorensis'', Mindoro Bulbul, &lt;small&gt;(Steere, JB, 1890), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Stripebrystbylbyl]], ''Hypsipetes siquijorensis'', Streak-breasted Bulbul, &lt;small&gt;(Steere, JB, 1890), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Gulbylbyl]], ''Hypsipetes affinis'', Seram Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Hombron, JB; Jacquinot, H, 1841), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sangihebylbyl]], ''Hypsipetes platenae'', Sangihe Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Blasius, W, 1888), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Togianbylbyl]], ''Hypsipetes aureus'', Togian Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Walden, A, 1872), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Banggaibylbyl]], ''Hypsipetes harterti'', Banggai Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Stresemann, EFT, 1912), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sulabylbyl]], ''Hypsipetes longirostris'', Sula Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Wallace, AR, 1862), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Halmaherabylbyl]], ''Hypsipetes chloris'', Halmahera Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1867), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Obibylbyl]], ''Hypsipetes lucasi'', Obi Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Hartert, EJO, 1903), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønskebylbyl]], ''Hypsipetes mysticalis'', Buru Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Wallace, AR, 1863), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Visaybylbyl]], ''Hypsipetes guimarasensis'', Visayan Bulbul, &lt;small&gt;(Steere, JB, 1890), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Gusjebylbyl]], ''Hypsipetes everetti'', Yellowish Bulbul, &lt;small&gt;(Tweeddale, A, 1877), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Camiguinbylbyl]], ''Hypsipetes catarmanensis'', Camiguin Bulbul, &lt;small&gt;Rand, AL; Rabor, DS, 1969, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Zamboangabylbyl]], ''Hypsipetes rufigularis'', Zamboanga Bulbul, &lt;small&gt;Sharpe, RB, 1877, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Brunøyrebylbyl]], ''Hypsipetes amaurotis'', Brown-eared Bulbul, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1830), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Reunionbylbyl]], ''Hypsipetes borbonicus'', Reunion Bulbul, &lt;small&gt;(Pennant, T, 1781), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Madagaskarbylbyl]], ''Hypsipetes madagascariensis'', Malagasy Bulbul, &lt;small&gt;(Müller, PLS, 1776), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mauritiusbylbyl]], ''Hypsipetes olivaceus'', Mauritius Bulbul, &lt;small&gt;Jardine, W; Selby, PJ, 1837, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Kvithovudbylbyl]], ''Hypsipetes thompsoni'', White-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Bingham, CT, 1900), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartbylbyl]], ''Hypsipetes leucocephalus'', Black Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ganesabylbyl]], ''Hypsipetes ganeesa'', Square-tailed Bulbul, &lt;small&gt;Sykes, WH, 1832, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Komorbylbyl]], ''Hypsipetes parvirostris'', Grande Comore Bulbul, &lt;small&gt;Milne-Edwards, A; Oustalet, J-FÉ, 1885, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Mohélibylbyl]], ''Hypsipetes moheliensis'', Moheli Bulbul, &lt;small&gt;(Benson, CW, 1960), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Seychellbylbyl]], ''Hypsipetes crassirostris'', Seychelles Bulbul, &lt;small&gt;Newton, E, 1867, (LC)&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;

== Kjelder ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;

* {{citation|last=Goodell|first=Grace|title=Bird Lore in Southwestern Iran|journal=Asian Folklore Studies
|volume=38|number=2|pp=131-153|year=1979|publisher=Nanzan Institute for Religion and Culture}}
* {{citation|last=Kadhim|first=Hussein N. |title=The poetics of anti-colonialism in the Arabic qaṣīdah
|year=2004|publisher=BRILL|url=http://books.google.co.uk/books?id=80JtT6_MEmwC&amp;pg=PA107&amp;dq=bulbul++The+poetics+of+anti-colonialism+in+the+Arabic+qa%E1%B9%A3%C4%ABdah&amp;hl=en&amp;ei=gPWITLOoDovAswat7eSkCg&amp;sa=X&amp;oi=book_result&amp;ct=result&amp;resnum=1&amp;ved=0CCgQ6AEwAA#v=onepage&amp;q=bulbul&amp;f=false}}
* {{citation|last=Provençal|first=Philippe|contribution=The biological sciences in Classical Arabic culture – new approaches in research|url=http://books.google.co.uk/books?id=6g0C_kwAY0cC&amp;pg=PA243&amp;dq=bulbul+nightingale&amp;hl=en&amp;ei=FH92TMftM8vT4wbzqNirBg&amp;sa=X&amp;oi=book_result&amp;ct=result&amp;resnum=10&amp;ved=0CF0Q6AEwCQ#v=onepage&amp;q=bulbul%20nightingale&amp;f=false|pp=243-244|title=The biological Middle East - Unity and Diversity: Papers from the Second Nordic Conference|editor=H. Palva|year=1993|publisher=C. Hurst &amp; Co. Publishers}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bulbul|Bulbul]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. august 2010, artikkelen gav følgjande kjelder:
** Beresford, P.; Barker, F.K.; Ryan, P.G. &amp; Crowe, T.M. (2005) ''African endemics span the tree of songbirds (Passeri): molecular systematics of several evolutionary 'enigmas'.'' ''Proceedings of the Royal Society'' 272(1565): 849–858. &lt;small&gt;{{DOI|10.1098/rspb.2004.2997}}&lt;/small&gt; [http://www.tc.umn.edu/~barke042/pdfs/Beresford.et.al05.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170506101855/http://www.tc.umn.edu/~barke042/pdfs/Beresford.et.al05.pdf |date=2017-05-06 }} [http://www.journals.royalsoc.ac.uk/media/public/contributionsupplementalmaterials/h/y/b/7/hyb7fme16147k0d3/archive1.pdf Electronic appendix]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
** Cibois, Alice; Slikas, Beth; Schulenberg, Thomas S. &amp; Pasquet, Eric (2001) ''An endemic radiation of Malagasy songbirds is revealed by mitochondrial DNA sequence data. '' ''Evolution'' 55(6): 1198-1206. &lt;small&gt;[[Digital Object Identifier|DOI]]:10.1554/0014-3820(2001)055[1198:AEROMS]2.0.CO;2&lt;/small&gt; [http://www.molecularevolution.org/resources/references/files/cibois_et_al_2001.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060521183015/http://www.molecularevolution.org/resources/references/files/cibois_et_al_2001.pdf |date=2006-05-21 }}
** Delacour, J. (1943): ''A revision of the genera and species of the family Pycnonotidae (bulbuls). Zoologica'' 28(1): 17-28.
** *{{citation|last=Fishpool|first=L.|last2=Tobias|first2=J.|year=2005|contribution=Family Pycnonotidae (Bulbuls)|editor=del Hoyo, J.; Elliot, A. &amp; Christie D. |year=2005|title=[[Handbook of the Birds of the World]]|volume=10: Cuckoo-Shrikes to Thrushes|publisher=Lynx Edicions|ISBN=8487334725}}
** Moyle, Robert G. &amp; Marks, Ben D. (2006) ''Phylogenetic relationships of the bulbuls (Aves: Pycnonotidae) based on mitochondrial and nuclear DNA sequence data. Molecular Phylogenetics and Evolution'' 40(3): Pages 687-695. &lt;small&gt;{{DOI|10.1016/j.ympev.2006.04.015}}&lt;/small&gt; (HTML abstract)
** Pasquet, Éric; Han, Lian-Xian; Khobkhet, Obhas &amp; Cibois, Alice (2001) ''Towards a molecular systematics of the genus ''Criniger'', and a preliminary phylogeny of the bulbuls (Aves, Passeriformes, Pycnonotidae). Zoosystema'' 23(4): 857-863. [http://www.mnhn.fr/publication/zoosyst/z01n4a12.pdf PDF fulltext]
 &lt;/div&gt;
=== Fotnotar ===
{{reflist|refs=
&lt;ref name=avilist25&gt;{{kjelde www |forfattar=AviList Core Team. 2025. |tittel=AviList: The Global Avian Checklist, v2025. |doi=10.2173/avilist.v2025 |url=https://doi.org/10.2173/avilist.v2025 |utgjevar=AviList: The Global Avian Checklist © 2025 by AviList Core Team is licensed under CC BY 4.0}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=NNKF&gt;{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=26.10.2025}}&lt;/ref&gt;
}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://ibc.lynxeds.com/family/bulbuls-pycnonotidae Videoar av bylbylar] hos Internet Bird Collection

[[Kategori:Bylbylfamilien| ]]
[[Kategori:Sporvefuglar]]</text>
      <sha1>f90slv4ambk829vby4tl4moc6qut250</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Arbeidarpartiet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>184958</id>
    <revision>
      <id>3649369</id>
      <parentid>3628738</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T20:22:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdater med informasjon etter valet i 2017</comment>
      <origin>3649369</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19029" sha1="cfytjibi7ct4gqskases6t9oelwd15f" xml:space="preserve">{{Kjelder manglar}}{{Om}}
{{Infoboks politisk parti
| farge = {{Fargeboks|#E4002B}}{{Fargeboks|#EF3340}}{{Fargeboks|#FDD6D7}} Raud
| stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 49 | 169 | #FDD6D7}}
| ordførarar = {{Infoboks parti/plassar| 201 | 428 | #FDD6D7}}
| kommunestyrerepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 3460 | 10620 | #FDD6D7}}
| fylkestingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 277 | 777 | #FDD6D7}}
}}
'''Arbeidarpartiet''' ('''Ap''') er eit norsk [[sosialdemokrati]]sk [[politisk parti]]. Partiet vart skipa i [[Arendal]] i [[1887]] og har vore det største norske politiske partiet ved alle stortingsvala sidan [[Stortingsvalet 1927|1927]]. Leiaren for partiet er [[Jonas Gahr Støre]], nestleiarar er [[Tonje Brenna]] og [[Jan Christian Vestre]], medan [[Kari-Anne Opsal]] er partisekretær.

I 2021 danna partiet regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister. Partiet fekk ved [[Stortingsvalet 2025|stortingsvalet i 2025]] inn 53 av 169 mandat.

Partiet heitt fram til 2011 ''Det norske Arbeiderparti'' (DNA)''.'' Ungdomsorganisasjonen til partiet heiter [[Arbeidarane si ungdomsfylking]] (AUF), med [[Gaute Børstad Skjervø]] som leiar.

== Historie ==
=== Frå starten til andre verdskrigen ===
Det norske Arbeidarparti (DNA) blei danna på eit møte i [[Arendal]] i [[1887]], etter mønster frå dansk og tysk [[sosialdemokrati]]. Dei mest framståande personane i partiet var [[Christian Holtermann Knudsen]] og [[Carl Jeppesen]]. Mellom programpostane var allmenn røysterett. I 1889 fekk partiet sitt program ei [[sosialist]]isk målsetjing. Partiet var både fagleg landsorganisasjon og politisk parti fram til [[1899]], da «Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon» (no LO) blei skipa. Dei første stortingsrepresentantane frå DNA blei valde inn frå [[Troms]] i [[1903]]. 

I åra før og under [[første verdskrigen]] voks det fram ei radikal venstrefløy i fagrørsla og Arbeidarpartiet kalla [[fagopposisjonen av 1911]]. Dette hadde samanheng med den raske industrialiseringa, og med det dei mange anleggsarbeidarane som ville ha ei tøffare linje. Leiaren for den radikale fløya i partiet var trønderen [[Martin Tranmæl]].

Den radikale fløya i Arbeidarpartiet fekk fleirtal på landsmøtet i 1918, der dei vedtok at partiet ikkje nødvendigvis ville respektere samfunnsordninga slik ho var sjølv om eit folkefleirtal stod bak ho. I 1919 gjekk Arbeidarpartiet inn i Den kommunistiske [[Tredje Internasjonalen]] (Komintern), og i 1920 godtok fleirtalet i partiet dei såkalla «Moskvatesene», dei autoritære opptaksvilkåra Komintern hadde vedteke. Dette førte til kløyving av partiet, og dei prinsipielle [[sosialdemokrat]]ane danna [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]  (NSA) i [[1921]]. [[Olav Oksvik]] frå [[Møre og Romsdal]] var ein sentral personlegdom i dette partiet. 

Den politiske gruppa [[Mot Dag]], stifta i 1921 og i hovudsak med intellektuelle medlemmar, var frå starten av tilslutta partiet, og tok sikte på å utgjera ein revolusjonær elite. Men i 1925 blei gruppa ekskludert frå partiet, gjekk inn i [[Norges kommunistiske parti]] (1926-28) og var til slutt uavhengig til ho blei oppløyst i 1936.

I [[1923]] hadde likevel Tranmæl og fleirtalet i DNA fått nok av Komintern. Dei trekte seg ut, sjølv om dei framleis ville vere «sympatiserande organisasjon». Dei som ville stå i Komintern, danna [[Norges Kommunistiske Parti]], med [[Olav Scheflo]] som leiande person.

Det var no tre arbeidarparti i landet, og LO, som ikkje var blitt kløyvd, såg dette som svært uheldig. I [[1927]] gjekk DNA og NSA etter press frå LO saman att. Eit absolutt krav frå NSA var at prinsippet om folkefleirtalet blei slått fast. Ved valet same året blei partiet størst i landet. I 1928 skipa dei jamvel regjering med Christopher Hornsrud som statsminister, men denne regjeringa blei avsett av det borgarlege stortingsfleirtalet etter eit par veker.

Valet i [[1930]] blei eit tilbakeslag, da partiet sin relative del av røystene gjekk ned. Dette skuldast først og fremst ei kraftig mobilisering på borgarleg side, med den høgrenasjonalistiske organisasjonen [[Fedrelandslaget]] i brodden for agitasjonskampanjen mot arbeidarrørsla. Men også det at fleirtalet på landsmøtet i Arbeidarpartiet med Tranmæl i brodden hadde forlate prinsippet om folkefleirtalet att, gjorde at partiet stod lagleg til for hogg.

Men før valet i [[1933]] hadde Arbeidarpartiet konsolidert seg på ei demokratisk linje, og dessutan vedteke ein konkret politikk for å få det arbeidande folket i både bygd og by ut av den lammande økonomiske krisa. Med parolar som «By og land, hand i hand» og «Hele folket i arbeid» og med [[Johan Nygaardsvold]] i brodden, gjekk Arbeidarpartiet kraftig fram. Fleirtalet fekk dei ikkje. Men etter eit kriseforlik med Bondepartiet, som og var sterkt misnøgd med den økonomiske politikken til Venstre og Høgre, kunne Johan Nygaardsvold danne den første varige arbeidarpartiregjeringa i Noreg i [[1935]]. Arbeidarpartiet gjekk fram også ved valet i [[1936]], men fekk heller ikkje no fleirtal åleine. Nygaardsvold-regjeringa heldt likevel fram, heilt til ho blei avsett ved den nazi-tyske invasjonen i [[1940]]. Nygaardsvold-regjeringa og politikken deira førte til ei konsolidering av demokratiet i Noreg, ein begynnande økonomisk framgang og ny optimisme i folket, og la grunnen for den [[blandingsøkonomi]]ske samfunnsmodellen og [[velferdsstaten]] vi har.

=== Frå 1945 til i dag ===
Trass i at borgarlege krinsar prøvde å gi arbeidarrørsla skulda for at Noreg ikkje hadde vore godt nok budd på det nazi-tyske åtaket i 1940, viste folket ved valet i [[stortingsvalet 1945|1945]] kva politiske lærdommar folk flest trekte. For første gong blei det [[sosialist]]isk fleirtal på Stortinget. Arbeidarpartiet heldt stillinga frå det gode valet i 1936, og [[Norges Kommunistiske Parti]] fekk 11 % attåt etter at [[kommunist]]ane hadde vore svært aktive i motstandskampen. Dei borgarlege gjekk tilbake. 

Med [[Einar Gerhardsen]] som statsminister kunne Arbeidarpartiet byrja på ein periode på tjue år i regjering. Berre i ein kort periode fyrst på 1950-talet var Gerhardsen avløyst av Oscar Torp, også han frå DNA. Dette var ein stor framgangsperiode for landet, med økonomisk vekst, full sysselsetjing og jamleg meir velstand til dei aller fleste. Dei første gjenreisingsåra etter krigen var prega av nokså direkte politisk styring av økonomien og sosialisme, frå 1952-53 med meir indirekte verkemiddel og meir marknad i blandingsøkonomien.

Men samtidig var det ein periode med visse [[autoritær]]e trekk, da [[den kalde krigen]] slo inn også i Noreg. Ikkje berre [[kommunist]]ane, men også alle andre som ikkje utan vidare ville applaudere det dei vestlege stormaktene gjorde blei mistenkjeleggjorde. Innetter i Arbeidarpartiet heldt den mektige partisekretæren [[Haakon Lie]] eit strengt regime, som effektivt knebla debatten og opposisjonen i parti, fagrørsle og arbeidarpresse. I ettertid er det også blitt prova at det var ulovlege band mellom leiinga i DNA og [[overvakingspolitiet]], slik at mange tusen menneske her i landet er blitt overvaka og delvis skadelidande på grunn av politiske meiningar, utan anna og gyldig grunn.

Dette var bakgrunnen for at nokre følte at ei ny avis måtte skipast av dei som var skeptiske til den offisielle kursen med full støtte til vestleg opprusting og jamvel vestleg imperialisme. Dette bladet kom til i [[1953]], og var [[avisa Orientering]]. Viktig drivkraft var journalisten og DNA-medlemmen [[Finn Gustavsen]], og blant støttespelarane var prinsippfaste sosialdemokratar som Olav Oksvik og Christopher Hornsrud, folk som i 1948-49 hadde gått inn for eit nordisk forsvarsforbund, ikkje NATO. Orienteringskrinsen gjekk inn for eit tredje alternativ, korkje vestleg [[kapitalisme]] eller austleg [[stalinisme]], men demokratisk [[sosialisme]] og motstand mot all [[imperialisme]] og atomopprusting. 

Motstanden mot atomopprustinga og særleg uviljen mot å få [[atomvåpen]] på norsk jord, fekk tilslutning frå stendig fleire. Dette synte seg under det såkalla «påskeopprøret» i [[1958]], da unge DNA-medlemmer, mellom dei [[Berge Furre]], fekk fleirtalet i stortingsgruppa til partiet til å skrive under på dette. Reaksjonen var sterk, og var den reelle grunnen til at Furre og fleire blei ekskluderte frå partiet. 

Eksklusjonane og det at landsmøtet i Arbeidarpartiet i [[1961]] ikkje sa klart nei til atomvåpen i Noreg, gjorde at eit nytt parti på venstresida blei skipa dette året. Partiet blei danna av i hovudsak tidlegare medlemmer i AUF og DNA, og fekk namnet [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF). Dette var eit venstre-[[sosialdemokrati]]sk parti som skilte seg frå Arbeidarpartiet ved at dei var mot atomopprustinga, mot vestleg imperialisme også, mot [[NATO]] og EEC/EF/[[EU]], og for ein klarare sosialistisk kurs, meir lik den DNA sjølv hadde stått for under Nygaardsvold og dei første Gerhardsen-åra. SF var forløparen til dagens [[Sosialistisk Venstreparti]], danna i 1975.

Frå ca 1965 har DNA og borgarlege koalisjonsregjeringar avløyst kvarandre her i landet. Stort sett stod dei alle for ein kurs som  opprettheldt blandingsøkonomien og velferdsstaten i åra som følgde.

Frå 2005 til 2013 sat Ap i regjering med [[Senterpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti]]. Dette var første gongen partiet delte regjeringsmakta med andre parti, bortsett frå åra 1940–1945, under og like etter andre verdskrig. [[Jens Stoltenberg]] var partileiar frå 2002 til 2014 og statsminister frå 2005 til 2013.{{Treng kjelde|dato=April 2026}}

Ved [[stortingsvalet i 2017]] fekk partiet 27,4 prosent oppslutning. Med ein tilbakegang på 3,5 prosentpoeng frå 2013 og eit tap på seks representantar var dette det nest dårlegaste valresultatet for partiet etter den andre verdskrigen og Arbeidarpartiet gjekk tilbake i alle fylka.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Valgresultat for Arbeiderpartiet|url=https://www.nrk.no/valg/2017/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb}}&lt;/ref&gt;

Etter [[Stortingsvalet 2021|stortingsvalet i 2021]] gjekk dei [[Raud-grøn|raudgrøne]] partiane inn i forhandlingar for å danna ny regjering. Under forhandlingane trakk [[Sosialistisk Venstreparti]] seg, som leda til at Senterpartiet og Arbeidarpartiet danna regjering åleine.&lt;ref&gt;{{Citation|title=SV trekker seg fra regjeringssonderingene|url=https://www.nrk.no/norge/sv-trekker-seg-fra-regjeringssonderingene-1.15670298|website=NRK|date=2021-09-29|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Helge|last=Carlsen}}&lt;/ref&gt; Resultatet av forhandlingane var [[Regjeringa Støre]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Norge har fått ny regjering|url=https://www.nrk.no/norge/norge-har-fatt-ny-regjering-1.15689598|website=NRK|date=2021-10-14|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Marit|last=Kolberg}}&lt;/ref&gt; Tidleg 2025 gjekk Senterpartiet ut av regjering.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Senterpartiet går ut av regjeringen|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/senterpartiet-gar-ut-av-regjeringen-6.158.1110569.5e6960ccc8|website=frifagbevegelse.no|date=2025-01-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Helge Rønning|last=Birkelund}}&lt;/ref&gt; Rødgrøn side vant stortingsvalet seinare det året.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Rødgrønn side vinner stortingsvalget 2025|url=https://www.nrk.no/norge/rodgronn-side-vinner-stortingsvalget-2025-1.17560949|website=NRK|date=2025-09-08|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Ingrid Bjørndal|last=Farestvedt}}&lt;/ref&gt;

== Valhistorikk ==
Arbeidarpartiet si oppslutning stod på høgda dei første tiåra etter andre verdskrigen. Frå [[1945]] til [[1961]] hadde partiet reint fleirtal på Stortinget, det beste stortingsvalsresultatet kom i [[stortingsvalet 1957|1957]], då Ap fekk 48,3 % av røystene. Arbeidarpartiet har tradisjonelt stått sterkast i byar og industristader og i det indre Austlandet. Dei siste tre tiåra har [[Hedmark]] og [[Oppland]] vore dei to fylka der Arbeidarpartiet har oppnådd den største oppslutninga.

{|
|-
|'''Stortingsvalresultat 1906&amp;ndash;2025'''

{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
! Årstal 
! Prosent av røystene
! Mandat
|-
| [[Stortingsvalet 1906|1906]]
|  15,9&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 11 | 123 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1909|1909]]
|  21,5&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 11 | 123 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1912|1912]]
|  26,2&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 23 | 123 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1915|1915]]
|  32,0&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 19 | 123 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1918|1918]]
|  31,6&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 18 | 123 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1921|1921]]
|  21,3&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 29 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1924|1924]]
|  18,4&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 24 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalget 1927|1927]]
|  36,8&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 59 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1930|1930]]
|  31,4&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 47 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1933|1933]]
|  40,1&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 69 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1936|1936]]
|  42,5&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 70 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1945|1945]]
|  41,0&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 76 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1949|1949]]
|  45,7&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 85 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1953|1953]]
|  46,7&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 77 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1957|1957]]
|  48,3&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 78 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1961|1961]]
|  46,8&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 74 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1965|1965]]
|  43,1&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 68 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1969|1969]]
|  46,5&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 74 | 150 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1973|1973]]
|  35,3&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 62 | 155 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1977|1977]]
|  42,3&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 76 | 155 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1981|1981]]
|  37,2&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 66 | 155 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1985|1985]]
|  40,8&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 71 | 157 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1989|1989]]
|  34,3&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 63 | 165 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1993|1993]]
|  36,9&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 67 | 165 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 1997|1997]]
|  35,0&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 65 | 165 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 2001|2001]]
|  24,3&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 43 | 165 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 2005|2005]]
|  32,7&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 61 | 169 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 2009|2009]]
|  35,4&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 64 | 169 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 2013|2013]]
|  30,8&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 55 | 169 | #FDD6D7}}
|-
| [[Stortingsvalet 2017|2017]]
|  27,4&amp;nbsp;%
|  {{Infoboks parti/plassar| 49 | 169 | #FDD6D7}}
|-
|[[Stortingsvalet 2021|2021]]&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;
|26,3&amp;nbsp;%
|{{Infoboks parti/plassar| 48 | 169 | #FDD6D7}}
|-
|[[Stortingsvalet 2025|2025]]&lt;ref&gt;{{Citation|title=Valgresultat 2025|url=https://www.nrk.no/valg/2025/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt;
|28,0&amp;nbsp;%
|{{Infoboks parti/plassar| 53 | 169 | #FDD6D7}}
|}
| &amp;nbsp;
| valign=&quot;top&quot; |'''Kommunevalresultat 1928&amp;ndash;2023'''

{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
! Årstal 
! Prosent av røystene
|-
| 1928
| 36,4&amp;nbsp;%
|-
| 1931
| 36,0&amp;nbsp;%
|-
| 1934
| 40,9&amp;nbsp;%
|-
| 1937
| 43,4&amp;nbsp;%
|-
| 1945
| 39,8&amp;nbsp;%
|-
| 1947
| 38,2&amp;nbsp;%
|-
| 1951
| 42,4&amp;nbsp;%
|-
| 1955
| 43,4&amp;nbsp;%
|-
| 1959
| 43,7&amp;nbsp;%
|-
| 1963
| 45,8&amp;nbsp;%
|-
| 1967
| 43,8&amp;nbsp;%
|-
| 1971
| 41,7&amp;nbsp;%
|-
| 1975
| 38,0&amp;nbsp;%
|-
| 1979
| 35,9&amp;nbsp;%
|-
| 1983
| 38,9&amp;nbsp;%
|-
| 1987
| 35,9&amp;nbsp;%
|-
| 1991
| 30,2&amp;nbsp;%
|-
| 1995
| 30,5&amp;nbsp;%
|-
| 1999
| 28,6&amp;nbsp;%
|-
| 2003
| 27,5&amp;nbsp;%
|-
| 2007
| 29,6&amp;nbsp;%
|-
| 2011
| 31,7&amp;nbsp;%
|-
| 2015
| 33,0&amp;nbsp;%
|-
|2019&lt;ref&gt;{{Citation|title=Valgresultat - Valg 2019|url=https://www.vg.no/valg/norge/2019/resultater/ko|website=VG|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Kilder:|last=Valgdirektoratet|first2=Kartverket Av: Sondre|last2=Nilsen|first3=Jari|last3=Bakken|first4=Martin|last4=Pedersen|first5=Øyvind|last5=Engan|first6=Mads Erik|last6=Forberg|first7=Tom|last7=Byermoen|first8=Jarle Brenna og Jonas|last8=Nilsson}}&lt;/ref&gt;
|24,8&amp;nbsp;%
|-
|2023&lt;ref name=&quot;:1&quot;&gt;{{Citation|title=Valgresultat for Norge – Valg 2023|url=https://www.nrk.no/valg/2023/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt;
|21,6&amp;nbsp;%
|}
| &amp;nbsp;
| valign=&quot;top&quot; |'''Fylkestingsvalresultat 1975&amp;ndash;2023'''

{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
! Årstal 
! Prosent av røystene
|-
| 1975
|  38,1&amp;nbsp;%
|-
| 1979
|  36,0&amp;nbsp;%
|-
| 1983
|  38,9&amp;nbsp;%
|-
| 1987
|  35,9&amp;nbsp;%
|-
| 1991
|  30,4&amp;nbsp;%
|-
| 1995
|  31,3&amp;nbsp;%
|-
| 1999
|  28,2&amp;nbsp;%
|-
| 2003
|  27,0&amp;nbsp;%
|-
| 2007
|  30,8&amp;nbsp;%
|-
| 2011
|  33,2&amp;nbsp;%
|-
| 2015
| 33,6&amp;nbsp;%
|-
|2019&lt;ref&gt;{{Citation|title=Fylkesvalget - Valgresultat - Valg 2019|url=https://www.vg.no/valg/norge/2019/resultater/fy|website=VG|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Kilder:|last=Valgdirektoratet|first2=Kartverket Av: Sondre|last2=Nilsen|first3=Jari|last3=Bakken|first4=Martin|last4=Pedersen|first5=Øyvind|last5=Engan|first6=Mads Erik|last6=Forberg|first7=Tom|last7=Byermoen|first8=Jarle Brenna og Jonas|last8=Nilsson}}&lt;/ref&gt;
|24,9&amp;nbsp;%
|-
|2023&lt;ref name=&quot;:1&quot; /&gt;
|21,8&amp;nbsp;%
|}
|}

== Leiing ==
=== Partileiarar ===
* [[Anders Andersen]] 1887–1888
* [[Hans G. Jensen]] 1888–1889
* [[Christian Holtermann Knudsen]] 1889–1890
* [[Carl Jeppesen]] 1890–1892
* [[Ole Georg Gjøsteen]] 1892–1893
* [[Gustav Olsen-Berg]] 1893–1894
* [[Carl Jeppesen]] 1894–1897
* [[Ludvig Meyer]] 1897–1900
* [[Christian Holtermann Knudsen]] 1900–1903
* [[Christopher Hornsrud]] 1903–1906
* [[Oscar Nissen]] 1906–1911
* [[Christian Holtermann Knudsen]] 1911–1918
* [[Kyrre Grepp]] 1918–1922
* [[Emil Stang d.y.]] 1922–1923
* [[Oscar Torp]] 1923–1945
* [[Einar Gerhardsen]] 1945–1965
* [[Trygve Bratteli]] 1965–1975
* [[Reiulf Steen]] 1975–1981
* [[Gro Harlem Brundtland]] 1981–1992
* [[Thorbjørn Jagland]] 1992–2002
* [[Jens Stoltenberg]] 2002–2014
* [[Jonas Gahr Støre]] 2014–

=== Andre ===
* [[Haakon Lie]] – Partisekretær i perioden 1945–1969.

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{manglar kjelder}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
* {{offisiell nettstad}}

{{Politiske parti i Noreg}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeidarpartiet| ]]
[[Kategori:Norske politiske parti]]
[[Kategori:Norsk arbeidarhistorie]]
[[Kategori:Sosialistiske parti]]
[[Kategori:Sosialdemokratiske parti]]
[[Kategori:Politiske parti skipa i 1887]]
[[Kategori:1887 i Noreg]]</text>
      <sha1>cfytjibi7ct4gqskases6t9oelwd15f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Quinto i Sveits</title>
    <ns>0</ns>
    <id>211402</id>
    <revision>
      <id>3649370</id>
      <parentid>3618024</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T20:24:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>SpinnerLaserzthe2nd</username>
        <id>107566</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>([[c:GR|GR]])  [[File:CHE Quinto COA.svg]] → [[File:CHE Quinto COA 2025.svg]]</comment>
      <origin>3649370</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1122" sha1="pku0cg8ykt5cx44jaugdhq3781kuogi" xml:space="preserve">{{Infoboks kommune Sveits
 | namn= Quinto
 | bilete= Ritom 21.06.08 025.jpg
| kommunevåpen= CHE Quinto COA 2025.svg
| språk= italiensk
 | kanton= Ticino
 | isokode = CH-TI
 | distrikt= [[Distriktet Leventina|Leventina]]
 | latd=46|latm=31|longd=8|longm=42
 | postnummer= 6777
 | kommunenummer= 5079
 | areal= 75.2
 | høgd= 1011 
 | innbyggjarar= 1055|innbyggjarar_i_år = December 2007 | popofyear = 2007
 | nettside= www.tiquinto.ch
|}}
'''Quinto''' er ein [[kommunar i Sveits|kommune]] i distriktet [[Distriktet Leventina|Leventina]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[Ticino]] i [[Sveits]].  Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-TI| 5079|}} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-TI|5079 }}) og eit areal på {{areal|75}}. Kommunesenteret ligg 1011 meter over havet.

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Quinto, Switzerland|Quinto, Switzerland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 22. mars 2012.''  
 &lt;/div&gt;

==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.tiquinto.ch Offisiell nettstad] (italiensk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommunar i Ticino]]
[[Kategori:Stader ved Ticino]]</text>
      <sha1>pku0cg8ykt5cx44jaugdhq3781kuogi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bose-Einsteinkondensat</title>
    <ns>0</ns>
    <id>215132</id>
    <revision>
      <id>3649406</id>
      <parentid>2915127</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:20:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649406</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3039" sha1="lngwi5izjh3defrc20huzcmqfufqa6e" xml:space="preserve">'''Bose-Einsteinkondensat''' er ein [[materietilstand]] som kan opptre ved sidan av [[fast stoff|fast form]], [[væske|flytande]], [[gass]]form og [[plasma]]. Dette skjer ved låg temperatur i [[kvantemekanikk|kvantemekaniske]] system som følgjer [[Bose-Einsteinstatistikk]]. Karakteristisk for fasen er at ei makroskopisk mengd partiklar okkuperer den mikroskopiske [[grunntilstand]]en til systemet. Bose-Einsteinkondensasjon er dermed eit kollektivt fenomen og dei partiklane som okkuperer grunntilstanden kallast eit ''Bose-Einstein-kondensat''.

Fenomenet vart skildra teoretisk i 1920-åra av [[Satyendra Bose|Satyendra Nath Bose]] og [[Albert Einstein]].

Bose-Einstein-kondensasjon er ansvarleg for mange interessante og mykje studerte fysiske fenomen, blant desse er [[superfluid]]itet og [[superleiar|superleiing]].

==Teori==
[[Boson]]ar er partiklar med heiltalig [[spinn]] og dei blir karakterisert ved at ei vilkårleg mengd partiklar blir tillate å okkupere ein kva for ein som helst mikroskopisk tilstand. Ved termodynamisk likevekt, når det ikkje finst noko Bose-kondensat, er mengda partiklar i kvar tilstand gjeve ved [[Bose-Einstein-statistikk|Bose-distribusjonsfunksjonen]], som avheng av [[temperatur]] og [[kjemisk potensial]]. Etter faseovergangen bryt dette biletet delvis saman og ei makroskopisk mengd partiklar finst i den mikroskopiske grunntilstanden til systemet (Resten blir enno skildra av Bose-distribusjonensfunksjonen). Med makroskopisk blir meint av viss ''N'' er total mengd partiklar og ''N''&lt;sub&gt;0&lt;/sub&gt; er mengder partiklar i kondensatet er ''N''&lt;sub&gt;0&lt;/sub&gt;/''N'' ulik null når ''N'' går mot uendeleg. Denne faseovergangen skjer ved ein gjeven temperatur, som blir kalla [[kritisk temperatur]] eller [[kritisk punkt]]. Den kritiske temperaturen er låg, men endeleg, det vil sei høgare enn 0 [[Kelvin|K]].

==System med Bose-Einstein-kondensasjon==
* [[Superfluid]]. Superfluiditet som fenomen oppstår fordi det finst eit kondensat som kan røre seg kollektivt utan [[viskositet]]. For superflytande [[helium]] er biletet av kondensatet meir komplisert enn skildra over, sidan helium er ei væske med forholdsvis sterk vekselverknad  mellom partiklane (Det finst per i dag ingen mikroskopisk teori for superflytande helium).
* [[Superleiar]]ar. Her er partiklane som kondenserer par ([[Cooper-par]]) av [[elektron]]. Elektron er [[fermion]]ar, men som par kan dei under gjevne omstende oppføre seg som [[boson]]ar og kondensere.
* Ultrakalde, ultratynne gassar. Dette er dei einaste systema kor ein kan sjå Bose-Einstein-kondensasjon i fysiske, nær ideelle, gassar. Desse har ingen praktisk nytte, men er svært viktige i forskingsamanheng.

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Bose-Einstein-kondensasjon|Bose-Einstein-kondensasjon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 10. mai 2012.''  
 &lt;/div&gt;
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Albert Einstein]]
[[Kategori:Kondensert fase-fysikk]]
[[Kategori:Eksotisk stoff]]
[[Kategori:Aggregattilstandar]]</text>
      <sha1>lngwi5izjh3defrc20huzcmqfufqa6e</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649408</id>
      <parentid>3649406</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:21:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649408</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3067" sha1="q675wlgt9akjl3l82tc2j578x8spsx5" xml:space="preserve">'''Bose-Einsteinkondensat''' er ein [[materietilstand]] som kan opptre ved sidan av [[fast stoff|fast form]], [[væske|flytande]], [[gass]]form og [[plasma]]. Dette skjer ved låg temperatur i [[kvantemekanikk|kvantemekaniske]] system som følgjer [[Bose–Einstein-statistikk|Bose-Einstein-statistikk]]. Karakteristisk for fasen er at ei makroskopisk mengd partiklar okkuperer den mikroskopiske [[grunntilstand]]en til systemet. Bose-Einsteinkondensasjon er dermed eit kollektivt fenomen og dei partiklane som okkuperer grunntilstanden kallast eit ''Bose-Einstein-kondensat''.

Fenomenet vart skildra teoretisk i 1920-åra av [[Satyendra Bose|Satyendra Nath Bose]] og [[Albert Einstein]].

Bose-Einstein-kondensasjon er ansvarleg for mange interessante og mykje studerte fysiske fenomen, blant desse er [[superfluid]]itet og [[superleiar|superleiing]].

==Teori==
[[Boson]]ar er partiklar med heiltalig [[spinn]] og dei blir karakterisert ved at ei vilkårleg mengd partiklar blir tillate å okkupere ein kva for ein som helst mikroskopisk tilstand. Ved termodynamisk likevekt, når det ikkje finst noko Bose-kondensat, er mengda partiklar i kvar tilstand gjeve ved [[Bose-Einstein-statistikk|Bose-distribusjonsfunksjonen]], som avheng av [[temperatur]] og [[kjemisk potensial]]. Etter faseovergangen bryt dette biletet delvis saman og ei makroskopisk mengd partiklar finst i den mikroskopiske grunntilstanden til systemet (Resten blir enno skildra av Bose-distribusjonensfunksjonen). Med makroskopisk blir meint av viss ''N'' er total mengd partiklar og ''N''&lt;sub&gt;0&lt;/sub&gt; er mengder partiklar i kondensatet er ''N''&lt;sub&gt;0&lt;/sub&gt;/''N'' ulik null når ''N'' går mot uendeleg. Denne faseovergangen skjer ved ein gjeven temperatur, som blir kalla [[kritisk temperatur]] eller [[kritisk punkt]]. Den kritiske temperaturen er låg, men endeleg, det vil sei høgare enn 0 [[Kelvin|K]].

==System med Bose-Einstein-kondensasjon==
* [[Superfluid]]. Superfluiditet som fenomen oppstår fordi det finst eit kondensat som kan røre seg kollektivt utan [[viskositet]]. For superflytande [[helium]] er biletet av kondensatet meir komplisert enn skildra over, sidan helium er ei væske med forholdsvis sterk vekselverknad  mellom partiklane (Det finst per i dag ingen mikroskopisk teori for superflytande helium).
* [[Superleiar]]ar. Her er partiklane som kondenserer par ([[Cooper-par]]) av [[elektron]]. Elektron er [[fermion]]ar, men som par kan dei under gjevne omstende oppføre seg som [[boson]]ar og kondensere.
* Ultrakalde, ultratynne gassar. Dette er dei einaste systema kor ein kan sjå Bose-Einstein-kondensasjon i fysiske, nær ideelle, gassar. Desse har ingen praktisk nytte, men er svært viktige i forskingsamanheng.

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Bose-Einstein-kondensasjon|Bose-Einstein-kondensasjon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 10. mai 2012.''  
 &lt;/div&gt;
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Albert Einstein]]
[[Kategori:Kondensert fase-fysikk]]
[[Kategori:Eksotisk stoff]]
[[Kategori:Aggregattilstandar]]</text>
      <sha1>q675wlgt9akjl3l82tc2j578x8spsx5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bose–Einstein-statistikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>215137</id>
    <revision>
      <id>3649409</id>
      <parentid>3481772</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:21:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649409</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="927" sha1="ni26uqcalxwhph2in40bk8ojbzwki1g" xml:space="preserve">'''Bose–Einstein-statistikk''' er ei statistisk skildring av eit system av like partiklar, der det er føresedd at partiklane ikkje kan skjelnast frå kvarandre, og der det kan vere ei uavgrensa mengd partiklar i kvar kvantetilstand, i motsetnad til [[Fermi-Dirac-statistikk]], der det berre kan vere éin partikkel i kvar kvantetilstand. Partiklar som følgjer Bose–Einstein-statistikk vert kalla [[boson]]ar. Dei er kjenneteikna ved at dei har [[spinn]] null eller heiltalig spinn[[kvantetal]]. Teorien vart først utvikla i 1924 av den indiske fysikaren [[Satyendra Nath Bose]] for [[foton]], og like etter generalisert av [[Albert Einstein]].

==Kjelder==
*Bose–Einstein-statistikk. (20.10.2011) I ''[[Store norske leksikon]]''. Henta frå: http://snl.no/Bose–Einstein-statistikk

 {{commonscat|Bose-Einstein distribution}}

[[Kategori:Partikkelstatistikk]]
[[Kategori:Kvantefeltteori]]
[[Kategori:Albert Einstein]]</text>
      <sha1>ni26uqcalxwhph2in40bk8ojbzwki1g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ingvild Kjerkol</title>
    <ns>0</ns>
    <id>264072</id>
    <revision>
      <id>3649365</id>
      <parentid>3595801</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:58:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdater litt</comment>
      <origin>3649365</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7330" sha1="hukesdy3mu2due3f38e3q592dof2yc6" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Ingvild Kjerkol''' ({{datoar}}) er ein norsk politikar for [[Arbeidarpartiet]]. Ho sat på Stortinget for [[Nord-Trøndelag fylke]] mellom 2013 og 2025. Ho var helse‑ og omsorgsminister i [[Regjeringa Støre]] frå 2021 til 2024.&lt;ref name=REGJ&gt;{{Kjelde www|url = https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/stoere/regjeringensmedlemmer/id543170/|tittel = Regjeringens medlemmer|vitja = 2021-10-15|dato = 2021-10-14|utgjevar = Regjeringen.no|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20211015172311/https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/stoere/regjeringensmedlemmer/id543170/|arkivdato = 2021-10-15 }}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=REGJENDR&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringar-i-regjeringa2/id3035411/|tittel=Endringar i regjeringa|utgjevar=Statsministerens kontor|vitja=2024-04-19}}&lt;/ref&gt;

Ho er tilsett av lobbyselskapet [[First House]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ingvild Kjerkol blir partner i First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/KMO2Ko/dn-ingvil-kjerkhol-blir-partner-i-first-house|website=VG|date=2025-10-13|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Hedda|last=Kurseth|first2=Espen Sjølingstad|last2=Hoen}}&lt;/ref&gt;

== Bakgrunn ==
Kjerkol kjem frå [[Stjørdal]]. Ho har utdanning frå [[NTNU]], der ho har ein samfunnsvitskapleg bachelorgrad innan [[psykologi]]. Ho har også studert drift og vedlikehald av EDB-system ved [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]]. Ingvild Kjerkol har jobba som både lærar og miljøarbeidar i Stjørdal kommune. I 2009, før ho vart [[fylkesråd]], jobba ho i ein periode som næringspolitisk rådgjevar i ALLSKOG.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://www.allskog.no/Lists/Nyheter/Disp.aspx?List=d6c47d70%2D1d5f%2D41a0%2D91b0%2D6dc2e734c763&amp;ID=48|tittel=Ingvild Kjerkol blir ny næringspolitisk rådgiver|utgjevar=ALLSKOG|dato=5. januar 2009}}&lt;/ref&gt;

Kjerkol har hatt og har fleire styreverv. Ho har sete i styret for Steinvikholm Musikkteater AL, som årleg set opp den historiske operaen ''Olav Engelbrektsson''.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/kultur/musikk/article1165835.ece|tittel=Sikrer «Tryllefløyten»|verk=Adresseavisen|dato=7. oktober 2008}}&lt;/ref&gt; Ho har også vore styreleiar i [[Innovasjon Norge]] Nord-Trøndelag, nestleiar i styret for Regionale forskingsfond Midt-Norge og styreleiar i Ungt Entreprenørskap Trøndelag.

=== Politisk karriere ===
Kjerkol var [[au pair]] i [[Frankrike]] da ho i 1995 vart spurd om å stille på lista til Arbeidarpartiet for første gong, den gongen som listefyll.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=1177|tittel=31 år og Aps toppkandidat|verk=Byavisa Trondheim|dato=19. september 2006}}&lt;/ref&gt; Ho vart vald inn og like etter vakna den politiske interessa hennar for fullt. I 2003 vart ho også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting.

Kjerkol var 1. vararepresentant til Stortinget frå Nord-Trøndelag 2005–2009, med knapp margin frå å verta vald inn, og 2. vararepresentant 2009–2013. Ho har møtt som vararepresentant i [[Stortingets kommunal- og forvaltningskomité]] og [[Stortingets familie- og kulturkomité]]. Kjerkol er medlem av sentralstyret i Arbeidarpartiets sidan landsmøtet i 2009.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6576383|tittel=Kjerkol inn i sentralstyret|utgjevar=NRK Trøndelag|dato=21. april 2009}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://stjordal.adressa.no/index.php?option=com_content_lokal&amp;task=view&amp;id=1793&amp;Itemid=1|tittel=Kjerkol vant valgstrid|verk=Adresseavisen|dato=22. april 2009}}&lt;/ref&gt;

====Lokal- og regional politikar====
Ho har vore leiar i Stjørdal Arbeiderlag sidan 2011, kasserar i Stjørdal Arbeidarparti i fleire år og sete i styret i Nord-Trøndelag Arbeidarparti, både som direktevald og tiltredande medlem. Kjerkol var ordførerkandidaten til Arbeidarpartiet i Stjørdal i 2007, men Arbeidarpartiet kom ikkje i posisjon, og Kjerkol var gruppeleiar for partiet i både Stjørdal kommunestyre og Nord-Trøndelag fylkesting 2007–2009. Ho tredde frå verva som gruppeleiar i kommunestyret og fylkestinget da ho vart fylkesråd for regional utvikling (med politisk ansvar for næring, regional forsking og utviklingsplan) hausten 2009.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6796514|tittel=Kjerkol valgt til ny fylkesråd|utgiver=NRK Trøndelag|dato=29. september 2009}}&lt;/ref&gt; Kjerkol var fylkesrådsleiar i eit samarbeid mellom Arbeidarpartiet, [[Høgre]] og [[Kristeleg Folkeparti]] 2011–2013.

Kjerkol vart valt til leiar for Trøndelag Arbeidarparti i 2020,&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/na-avgjores-lederstriden-i-trondelag-ap_-1.15140167|tittel=Ingvild Kjerkol valgt til ny leder i Trøndelag Ap|forfattar=Vegard Woll &amp; Amund Aune Nilsen|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2024-04-12}}&lt;/ref&gt; og attvalt i 2024.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kjerkol-fortsetter-som-leder-i-trondelag-ap/16512152/|tittel=Kjerkol fortsetter som leder i Trøndelag Ap|forfattar=Ingvild Jensen|språk=nb|utgjevar=TV2|vitja=2024-04-12}}&lt;/ref&gt;

====Statsråd====
Kjerkol vart utnemnt til helse- og omsorgsminister i Støre-regjeringa den 14. oktober 2021.&lt;ref name=REGJ /&gt;

Den 20. januar 2024 kom Kjerkol i hardt vêr etter at det vart kjent at masteroppgåva som ho hadde levert saman med ein medstudent i 2021 inneheldt tekstlikskapar med andre tekstar.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/norge/flere-tekstlikheter-funnet-i-helseminister-kjerkols-masteroppgave-1.16725113|tittel=Helseminister Kjerkol: – Vi har ikke kopiert, vi har brukt samme metode|forfattar=Karoline Johannessen Litland et al.|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2024-04-12}}&lt;/ref&gt; Masteroppgåva vart vurdert å nyo, noko som enda med at ho vart underkjend på grunn av plagiat. Den 12. april 2024, kort tid etter at oppgåva vart underkjend, vart det kunngjort at Kjerkol måtte gå av som helse- og omsorgsminister.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.vg.no/spesial/2024/kjerkol-masteroppgave-tekstlikheter/|tittel=Kjerkols 125 tekstlikheter|forfattar=Louise Eberhard-Gran, Sondre Nilsen, Line Fausko, Erlend Ofte Arntsen &amp; Martin Folkvord|språk=nb|utgjevar=Verdens Gang|vitja=2024-04-11}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/norge/hoy-aktivitet-pa-statsministerens-kontor_-men-ingen-avklaring-for-ingvild-kjerkol-1.16840980|tittel=Kjerkol går av: – Vi har ikke hatt til hensikt å plagiere andre|forfattar=Ingrid Emilie Waaler et al.|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2024-04-12}}&lt;/ref&gt; Ho fekk [[avskil i nåde]] den 19. april 2024, og [[Jan Christian Vestre]] vart ny helseminister.&lt;ref name=REGJENDR /&gt;

== Kjelder ==
{{Fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ingvild Kjerkol|Ingvild Kjerkol]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 15. oktober 2013.''
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{Stortingetbio|INK}}

{{Stortingsrep 2013-2017}}
{{Stortingsrep 2017-2021}}
{{Stortingsrep 2021-2025}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske helseministrar‎]]
[[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Støre]]
[[Kategori:Ap-statsrådar‎]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2013-2017]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2021-2025]]
[[Kategori:Folk frå Stjørdal]]</text>
      <sha1>hukesdy3mu2due3f38e3q592dof2yc6</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tina Bru</title>
    <ns>0</ns>
    <id>264471</id>
    <revision>
      <id>3649362</id>
      <parentid>3338626</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:38:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oppdater og legg til kjelder</comment>
      <origin>3649362</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3092" sha1="e7nkss2f2nkg9dg3p1fio249t34a1nf" xml:space="preserve">{{Infoboks politikar}}
'''Tina Bru''' ({{fødd|18. april|1986|Bru}}) er ein norsk tidlegare politikar som var nestleiar i [[Høgre]], olje- og energiminister og stortingsrepresentant.

Ho var stortingrepresentant for [[Rogaland]] frå 2013 til 2025, og sat som olje- og energiminister frå 2020 til 2021.

== Biografi ==
Bru var 2007-08 leiar for Rogaland Unge Høgre, og 2008–10 landsstyremedlem i Unge Høgre. Perioden 2009-13 var ho fyrste vararepresentant til Stortinget for Høgre i Rogaland, og møtte ei tid i staden for [[Arve Kambe]]. I 2011 vart Bru valt inn i både [[Stavanger]] bystyre og Rogaland fylkesting.{{Treng kjelde}}

Hausten 2012 vart Bru nominert som Rogaland Høgre sin fjerdekandidat til stortingsvalet 2013, og vart innvald etter valet.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tina Bru (26) mot fast plass på Stortinget|url=https://www.aftenbladet.no/i/9XBmp|website=www.aftenbladet.no|date=2012-05-05|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Atle|last=Andersen}}&lt;/ref&gt; Ho vart gjenvald i 2017 og 2021, før ho gjekk av i 2025.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tina Bru tar ikke gjenvalg til Stortinget for Høyre|url=https://www.nrk.no/rogaland/tina-bru-tar-ikke-gjenvalg-til-stortinget-for-hoyre-1.16840395|website=NRK|date=2024-04-12|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Lise Marit|last=Kalstad}}&lt;/ref&gt;

I 2020 vart ho vald som nestleiar i Høyre. Vart gjenvald som nestleiar fleire gongar fram til ho trakk seg i 2025&lt;ref&gt;{{Citation|title=Høyre-nestleder avklarer: Vil ikke fortsette - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/hoeyre-nestleder-avklarer-vil-ikke-fortsette|website=www.altinget.no|date=2025-09-09|accessdate=2026-04-01|first=Veslemøy Hedvig|last=Østrem}}&lt;/ref&gt;

24. januar 2020 vart ho unemnd olje- og energiminister i [[regjeringa Solberg]], kor ho sat fram til regjeringa gjekk av etter [[Stortingsvalet 2021|stortingsvalet i 2021]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tina Bru blir klappa inn av oljenæringa: – Har god innsikt|url=https://www.nrk.no/rogaland/tina-bru-blir-klappa-inn-av-oljenaeringa_-_-har-god-innsikt-1.14874236|website=NRK|date=2020-01-24|accessdate=2026-04-01|language=nn-NO|first=Mari Rollag|last=Evensen}}&lt;/ref&gt;

I 2025 var ho med å starta Stavanger-kontoret til lobbyselskapet [[First House]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tina Bru går til PR-byrået First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/8qbErd/dn-tina-bru-gaar-til-first-house|website=VG|date=2025-11-07|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Einar|last=Torkelsen}}&lt;/ref&gt;

==Kjelder==
&lt;references /&gt;

== Litteratur ==
* {{Stortingetbio|TIB}}

{{Stortingsrep 2013-2017}}
{{Stortingsrep 2017-2021}}
{{Stortingsrep 2021-2025}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske olje- og energiministrar]]
[[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Solberg]]
[[Kategori:Høgrestatsrådar]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Rogaland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2013-2017]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2021-2025]]
[[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]]
[[Kategori:Folk frå Stavanger]]</text>
      <sha1>e7nkss2f2nkg9dg3p1fio249t34a1nf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Sylvi Listhaug</title>
    <ns>0</ns>
    <id>264546</id>
    <revision>
      <id>3649345</id>
      <parentid>3632436</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T18:40:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649345</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10292" sha1="rjgp3voyhluewxvmgtzctkhgkrmyq5h" xml:space="preserve">{{Infoboks politikar
| bilete = Sylvi_Listhaug_Sentralbanksjefens_årstale_2018_(185726).jpg
| bilettekst = Sylvi Listhaug {{foto|Tore Sætre}}
| yrke = Adjunkt, politikar
| verv = [[Framstegspartiet|Leiar av Framstegspartiet]]
| periode = 8. mai 2021–
| føregangar = [[Siv Jensen]]
| etterfylgjar =
| verv2 = Olje- og energiminister
| regjering2 = [[Regjeringa Solberg|Solberg]]
| periode2 = 18. desember 2019– 24. januar 2020
| føregangar2 = [[Kjell-Børge Freiberg]]
| etterfylgjar2 = [[Tina Bru]]
| verv3 = Eldre- og folkehelseminister
| regjering3 = [[Regjeringa Solberg|Solberg]]
| periode3 = 3. mai 2019– 18. desember 2019
| føregangar3 = [[Åse Michaelsen]]
| etterfylgjar3 = [[Terje Søviknes]]
| verv4 = [[Justis- og beredskapsdepartementet|Norsk justis-, beredskaps- og innvandringsminister]]
| regjering4 = [[Regjeringa Solberg|Solberg]]
| periode4 = 17. januar 2018– 20. mars 2018
| føregangar4 = [[Per-Willy Amundsen]]
| etterfylgjar4 = [[Tor Mikkel Wara]]
| verv5 = [[Justis- og beredskapsdepartementet|Norsk innvandrings- og integreringsminister]]
| regjering5 = [[Regjeringa Solberg|Solberg]]
| periode5 = 16. desember 2015– 17. januar 2018
| verv6 = [[Norske landbruksministrar|Norsk landbruks- og matminister]]
| regjering6 =  [[Regjeringa Solberg|Solberg]]
| periode6 = 16. oktober 2013– 16. desember 2015
| føregangar6 = [[Trygve Slagsvold Vedum]]
| etterfylgjar6 = [[Jon Georg Dale]]
| verv7 = Byråd i Oslo for helse, eldreomsorg og sosiale tenester
| periode7 = 18. januar 2006– 27. september 2011
| føregangar7 = [[Margaret Eckbo]]
| etterfylgjar7 = [[Anniken Hauglie]]
}}

'''Sylvi Listhaug''' ({{fødd|25. desember|1977|fødestad= i [[Ålesund]]|Listhaug}}) er ein norsk politikar frå [[Framstegspartiet]], som sidan 8. mai 2021 har vore leiar for partiet. 

Listhaug har tidlegare vore landbruks- og matminister i Solberg-regjeringa, frå 2013 til 2015. Frå den posten gjekk ho til å vera Innvandrings- og integreringsminister i [[Justis- og beredskapsdepartementet]], ein ministerpost som blei oppretta med verknad frå 16. desember 2015.&lt;ref&gt;regjeringen.no [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-regjeringen/id2467606/ Endringer i regjeringen] 16.12.2015&lt;/ref&gt; Ho var justis-, beredskaps- og innvandringsminister frå 17. januar til 20. mars 2018.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-regjeringen/id2586129/|tittel=Endringer i regjeringen|dato=2018-01-17|utgjevar=Regjeringa.no|vitja=2018-01-18}}&lt;/ref&gt; Ho fekk ny ministerpost som eldre- og folkehelseminister frå 3. mai 2019, før ho vart olje- og energiminister frå 18. desember 2019 til 24. januar 2020.

Listhaug har vore medlem av sentralstyret i Framstegspartiet sidan 2005. Har var finanspolitisk talsperson for partiet, etter at Frp gjekk ut av [[regjeringa Solberg]] i januar 2020.&lt;ref&gt;{{Citation|title=«Nye» Frp klart på Stortinget|date=2020-01-28|url=https://www.document.no/2020/01/28/nye-frp-klart-pa-stortinget/|language=nb-NO|accessdate=2020-01-28|website=document.no}}&lt;/ref&gt; Listhaug var [[byråd]] med ansvar for pleie- og omsorgstenesta, sosialtenesta, rusomsorga og barnevernet i [[Oslo]] 2006–2011. I åra 2009–2011 fungerte ho også som byrådsnestleiar.

== Bakgrunn ==
Listhaug er oppvaksen på ein familiegard med mjølkeproduksjon i [[Ørskog]] på [[Sunnmøre]].&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/10/16/listhaug-jeg-er-en-stolt-odelsjente|tittel=Sylvi Listhaug: - Eg er ei stolt odelsjente|forfatter=Vermes, Thomas|utgiver=ABC Nyheter|dato=16. oktober 2013|besøksdato=18. oktober 2013|archive-date=2013-10-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20131019032116/http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/10/16/listhaug-jeg-er-en-stolt-odelsjente|url-status=yes}}&lt;/ref&gt; Som tenåring var ho ivrig fotballspelar. Ho har [[Generell studiekompetanse|studiekompetanse]] frå [[Spjelkavik vidaregåande skule]] frå 1996 og utdanning som [[adjunkt]] med fordjuping i samfunnskunnkap, historie og [[spesialpedagogikk]] frå [[Høgskulen i Volda]] frå 2000.

Ho hadde ei praktikantstilling i [[Representanthuset i USA|representanthuset]] i [[Washington, D.C.]] 2004–2005. Hausten 2006 var ho tilbake i Washington, D.C. i fire månader for å studere [[USA|amerikansk]] politikk. Ho var pleieassistent ved Ørskog aldersheim 1995–2000 og faglærar ved [[Sjøholt]] skule i Ørskog 2000–2001. I 2012 blei ho seniorrådgjevar i [[PR]]-byrået [[First House]] i Oslo.

Sylvi Listhaug er gift og har born.

== Politisk karriere ==
Sylvi Listhaug har sin politiske bakgrunn frå [[Framstegspartiets Ungdom]], der ho sat i sentralstyret 2002–2006. Listhaug var politisk rådgjevar for Framstegspartiets fraksjon i [[Stortingets kyrkje-, utdannings- og forskingskomité]] 2001–2004 og byrådssekretær for [[Margaret Eckbo]] i 2005. Då Eckbo trekte seg som byråd, overtok Listhaug som byråd for helse og eldreomsorg i januar 2006.

Som byråd ønskte Listhaug blant anna å gjera Oslo til eit utstillingsvindauge for fritt brukarval i eldreomsorga,&lt;ref&gt;[http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/04/03/462645.html Dagbladet: Oslos nye sosialbyråd ... er oppriktig glad i gamle mennesker. Kanskje er det derfor hun vil sette dem ut på anbud.]&lt;/ref&gt; og stod bak innføringa av fritt brukarval innanfor [[heimehjelp]]stenesta i 2006. I 2011 blei fritt brukarval også innført i [[heimesjukepleie|heimesjukepleia]].&lt;ref&gt;[http://www.byradet.oslo.kommune.no/budsjett_2010/article146796-39954.html Oslo Kommune: Hjemme Best.]&lt;/ref&gt; Listhaug har også gått inn for å auka satsinga på heimehjelp&lt;ref&gt;[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1473996.ece Aftenposten: Mer og bedre hjemmehjelp]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://ostkantavisa.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100115/NYHETER/701159999/1050 Østkantavisa: Best i klassen igjen.]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}&lt;/ref&gt; samt gjeninnføra aldersheimane&lt;ref&gt;[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1468622.ece Aftenposten: - Å legge ned aldershjemmene var en gigantisk tabbe, mener eldrebyråd Sylvi Listhaug.]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://nordreakerbudstikke.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091214/NYHETER/712149991/1050 Nordre Aker Budstikke: Første Omsorg+ åpnet.]&lt;/ref&gt; i Oslo. Listhaug er oppteken av å auka kvaliteten på sjukeheimane og har innført Lotte-modellen&lt;ref&gt;[http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/4122564.html NRK Puls: En fest å bli gammel]&lt;/ref&gt; ved blant anna Fagerborghjemmet, Manglerudhjemmet og Lilleborg sykehjem i Oslo.&lt;ref&gt;[http://www.lokalavisenfrogner.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091027/NYHETER/239853717/1051 Lokalavisen Frogner: Fagerborghjemmet er himmelriket]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091121/NYHETER/846973341/1056/FORBRUKER Lokalavisen: Lilleborg vant Lotte-trekningen]&lt;/ref&gt;

I august 2009 blei det sett søkeljos på Listhaug si involvering i [[Sjukeheimsskandalen i Oslo]].&lt;ref&gt;[http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/anklager-kommunen-etter-sykehjemskandale-2871650.html TV2: Anklager kommunen etter sykehjem-skandale]&lt;/ref&gt; I februar 2010 tok [[Erling Folkvord]] frå [[Raudt]] til orde for at Listhaug burde ha gått av som følgje av saka.&lt;ref&gt;[http://www.p4.no/story.aspx?id=345793 P4: Sykehjemsskandalen: - Byråden bør gå]&lt;/ref&gt;

Ho var vararepresentant til [[Stortinget]] frå [[Møre og Romsdal]] 2001–2009, deretter 1. vararepresentant frå Oslo 2009–2013, og møtte i til saman tre månader.

==Korridorpolitikar (lobbyist) i First House==
I 2012 vart Listhaug seniorrådgjevar i lobbyselskapet [[First House]] i Oslo, og arbeidde der til ho gjekk inn i regjeringa i 2013.&lt;ref&gt;https://www.dagbladet.no/nyheter/erna-far-ikke-se-first-house-listhaugs-hemmelige-kundeliste/62264614&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;https://www.nettavisen.no/politikk/--hva-har-sylvi-listhaug-a-skjule/3698894.html&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;https://e24.no/jobb/frp-listhaug-til-first-house/20128280&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;http://www.dagsavisen.no/innenriks/matgiganter-hyret-inn-first-house-1.296158&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;http://www.dagsavisen.no/innenriks/listhaugs-hemmelige-oppdrag-for-first-house-1.279122&lt;/ref&gt; I samband med at Oslo kommune arbeidde for å få [[Vinter-OL]] til Oslo i 2022, fekk Listhaug oppgåva med å overtala [[Framstegspartiet]] til å stemme for ein statsgaranti for dette arrangementet.&lt;ref&gt;https://www.dagbladet.no/sport/faktura-avslorer-sylvi-listhaug-ble-betalt-for-a-pavirke-fremskrittspartiet/69197695&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;https://www.dn.no/meninger/2017/12/21/2058/Leder/dn-mener-ugreit-med-muldvarp-i-frp&lt;/ref&gt; Etter at [[Høgre]] sa endeleg nei til å gje statsgaranti, trekte Oslo kommune søknaden om å få Vinter-OL i 2022 og etaten Oslo2022 vart avvikla 31. desember 2014.&lt;ref&gt;[http://db.no/2014/10/01/nyheter/innenriks/ol/35542723/ Oslo kommune stanser OL-planene]&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Sylvi Listhaug|Sylvi Listhaug]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 25. oktober 2013.''  
&lt;/div&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
* {{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dep/sylvi-listhaug1.html?id=742947|tittel=Sylvi Listhaug|utgiver=Landbruks- og matdepartementet}}
* {{stortingetbio|SYL}}
{{Navboks
|namn = Sylvi Listhaug
|tittel = Relaterte artiklar
|listestil       = padding:0px;font-size:111%;
|listepadding    = 0px;
|liste1 ={{Norske justisministrar}}
{{Norske landbruksministrar etter 1945}}
{{Stortingsrep 2017-2021}}
{{Stortingsrep 2021-2025}}
{{Stortingsrep 2025-2029}}
{{Leiarar for Framstegspartiet}}
}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske justisministrar]]
[[Kategori:Norske innvandrings- og integreringsministrar]]
[[Kategori:Norske landbruksministrar]]
[[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Solberg]]
[[Kategori:Frp-statsrådar]]
[[Kategori:Byrådar i Oslo]]
[[Kategori:FrP-politikarar i Oslo]]
[[Kategori:FrP-politikarar i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå FrP]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2021-2025]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]]
[[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]]
[[Kategori:Norske pedagogar]]
[[Kategori:Folk frå Ørskog]]
[[Kategori:Leiarar for Framstegspartiet]]</text>
      <sha1>rjgp3voyhluewxvmgtzctkhgkrmyq5h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:EU-malar</title>
    <ns>14</ns>
    <id>296940</id>
    <revision>
      <id>3649284</id>
      <parentid>2701412</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:28:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>fjerna [[Kategori:EU]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3649284</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="64" sha1="ny165xb9vdogu7782qtd7ru4v9dbiv1" xml:space="preserve">[[Kategori:Europeiske malar|EU]]
[[Kategori:Organisasjonsmalar]]</text>
      <sha1>ny165xb9vdogu7782qtd7ru4v9dbiv1</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649286</id>
      <parentid>3649284</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:30:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Ranveig flytte sida [[Kategori:Den europeiske unionens malar]] til [[Kategori:EU-malar]]: Nynorsk</comment>
      <origin>3649284</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="64" sha1="ny165xb9vdogu7782qtd7ru4v9dbiv1" xml:space="preserve">[[Kategori:Europeiske malar|EU]]
[[Kategori:Organisasjonsmalar]]</text>
      <sha1>ny165xb9vdogu7782qtd7ru4v9dbiv1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Otto Donner</title>
    <ns>0</ns>
    <id>309432</id>
    <revision>
      <id>3649332</id>
      <parentid>3313075</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:56:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649332</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="953" sha1="aavzag5fykksz2m6g6yehhibsvt2ngu" xml:space="preserve">{{infoboks vitskapsfolk}}
'''Otto Donner''' ({{levde|15. desember|1835|fødestad=i [[Kokkola]]|17. september|1909|dødsstad= i [[Helsingfors]]|Donner, Otto}}) var ein [[Finland|finsk]] språkforskar og politikar. Donner var professor i [[sanskrit]] og komparativ [[indoeuropeisk]] språkforsking ved [[Helsingfors universitet]], men studerte òg [[finsk-ugriske språk]]. Han var medlem av [[Finlands landdagar|Finlands landdag]] frå 1877 til 1905 og var utdanningsminister i Finland frå 1905 til 1908. Donner var òg initiativtakaren til danninga av [[Det finsk-ugriske samfunn]] i 1883.

[[Morsmål]]et hans var [[svensk]], men han var [[Fennomani|fennoman]] av overtyding.

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Otto Donner|Otto Donner]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 3. januar 2016.''  
 {{refslutt}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Finlandssvenskar]]
[[Kategori:Finske politikarar]]
[[Kategori:Språkforskarar]]</text>
      <sha1>aavzag5fykksz2m6g6yehhibsvt2ngu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Dénia</title>
    <ns>0</ns>
    <id>318142</id>
    <revision>
      <id>3649388</id>
      <parentid>3506260</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:14:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>TU-nor</username>
        <id>12071</id>
      </contributor>
      <origin>3649388</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2489" sha1="cmgo2x4uld4ftibkaqssoqn9khffzeh" xml:space="preserve">{{Infoboks by
|offisielt_namn         = Dénia
|offisielt_namn2             = &lt;small&gt; Δένεια &lt;br /&gt; Denya &lt;/small&gt;
|kart                   = NicosiaDistrictDeneia.png
|karttekst              = Dénia innafor [[distriktet Levkosía]]
|underinndeling_type    = Land &lt;br /&gt; Distrikt
|underinndeling_namn    = {{flagg|Kypros}} &lt;br /&gt; [[Distriktet Levkosía|Levkosía]]
|innbyggjarar_i_år      = 2021
|innbyggjarar_kjelder   = &lt;ref name=Folketeljing_2021/&gt;
|innbyggjarar_totalt    = 513
|latd=35 |latm=9 |lats=58 |latNS=N
|longd=33 |longm=8 |longs=43 |longEW=E
}}

'''Dénia''' ([[gresk]] Δένεια, [[tyrkisk]] ''Denya'') er ein landsby på [[Kypros]] og ein [[Lokalstyrte busetnader på Kypros|lokalstyrt busetnad]] i [[Distrikta på Kypros|distriktet]] [[Distriktet Levkosía|Levkosía]] i [[Republikken Kypros]].&lt;ref name=Kommuneoversyn&gt;{{Kjelde www|url=http://www.mof.gov.cy/mof/cystat/statistics.nsf/All/47890E3B673F5D68C2257DBF00265E02/%24file/GEO_CODES-2015.xls?OpenElement|tittel=Oversyn over kommunar og busetnader|språk=gresk|utgjevar=CYSTAT|vitja=2023-09-17|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160604163638/http://www.mof.gov.cy/mof/cystat/statistics.nsf/All/47890E3B673F5D68C2257DBF00265E02/$file/GEO_CODES-2015.xls?OpenElement|arkivdato=2016-06-04}}&lt;/ref&gt; Busetnaden ligg i [[FNs buffersone på Kypros]].

Ved folketeljinga i 2021 hadde Dénia 513 innbyggjarar,&lt;ref name=Folketeljing_2021&gt;{{Kjelde www|url=https://cystatdb.cystat.gov.cy/pxweb/en/8.CYSTAT-DB/8.CYSTAT-DB__Population__Census%20of%20Population%20and%20Housing%202021__Population__Population%20-%20Place%20of%20Residence/1891114E.px/table/tableViewLayout2/|tittel=Folketeljing Kypros 2021|språk=engelsk|utgjevar=CYSTAT|vitja=2025-08-28|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20250621204308/https://cystatdb.cystat.gov.cy/pxweb/en/8.CYSTAT-DB/8.CYSTAT-DB__Population__Census%20of%20Population%20and%20Housing%202021__Population__Population%20-%20Place%20of%20Residence/1891114E.px/|arkivdato=2025-06-21}}&lt;/ref&gt; mot 373 innbyggjarar i 2011.&lt;ref name=Folketeljing_2011&gt;{{Kjelde www|url=https://library.cystat.gov.cy/NEW/POP_CEN_11-POP_PLACE_RESID-EN-220419.xls|tittel=Folketeljing Kypros 2011|språk=engelsk|utgjevar=CYSTAT|vitja=2023-09-17|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230917123653/https://library.cystat.gov.cy/NEW/POP_CEN_11-POP_PLACE_RESID-EN-220419.xls|arkivdato=2023-09-17}}&lt;/ref&gt;

== Referansar ==
{{fotnoteliste}}

{{geografispire}}

[[Kategori:Busetnader i distriktet Levkosía|Denia]]</text>
      <sha1>cmgo2x4uld4ftibkaqssoqn9khffzeh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Social Democratic and Labour Party</title>
    <ns>0</ns>
    <id>370371</id>
    <revision>
      <id>3649413</id>
      <parentid>3642005</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:39:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Fjerna valresultat kopiert rett frå engelsk wikipedia</comment>
      <origin>3649413</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1750" sha1="rx92ykbg3nyz4glmx0p9m5s1wqtq4cs" xml:space="preserve">{{Infoboks politisk parti}}
'''Social Democratic and Labour Party''' (SDLP) er eit nordirsk politisk parti som vart skipa i august 1970 av medlemer av dei gamle partia [[Nationalist Party of Northern Ireland]], [[Northern Ireland Labour Party]], [[Republican Labour Party]], [[National Democratic Party]] og av aktive i borgarrettsrørsla [[Northern Ireland Civil Rights Association (NICRA)]].&lt;ref&gt; D.J. Hickey &amp; J.E. Doherty: A disctionary of Irish History 1800-1980. Dublin, Gill and Macmillan 1989, s. 541. ISBN 0-7171-1567-4.&lt;/ref&gt; Partiet stiller til val i lokalval i Nord-Irland, i val til den regionale forsamlinga på Stormont (Belfast), i val til Westminsterparlamentet i London og i val til EU-parlamentet.

Partiet har i hovudsak henta røyster frå den nasjonalistiske mellomklassen i Nord-Irland, frå tidleg på 1980-talet opplevde SDLP skjerpa tevling om dei nasjonalistiske røystene frå det republikanske partiet [[Sinn Féin]]. På 2000- og 2010-talet vart SDLP forbigått av dette partiet i oppslutnad til alle typar val. Tidleg i 2019 vart då klårt at SDLP-medlemene slutta opp om eit partnerskap med partiet [[Fianna Fáil]],&lt;ref&gt; {{Cite journal|date=2019-02-09|title=SDLP members back Fianna Fáil partnership|url=https://www.bbc.com/news/uk-northern-ireland-47179888|language=en-GB}}&lt;/ref&gt; som i lange periodar har vore statsberande parti i den andre delen av Irland.

===Kjelder===
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Social Democratic and Labour Party|Social Democratic and Labour Party]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 17. juli 2019.''  
 {{refslutt}}
{{referansar}}
{{refbetre|dato=2020}}
==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.sdlp.ie/ SDLP sine eigne nettsider]

[[Kategori:Nordirske politiske parti]]</text>
      <sha1>rx92ykbg3nyz4glmx0p9m5s1wqtq4cs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Forbodstida</title>
    <ns>0</ns>
    <id>378306</id>
    <revision>
      <id>3649337</id>
      <parentid>3213979</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T16:48:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649337</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4543" sha1="7y2igr9xkv7nxzqs2q5anra5v7azdda" xml:space="preserve">'''Forbodstida''' viser til tidsrom i ulike land då det var forbode å omsetja [[Alkoholhaldig drykk|alkoholhaldige]] drikkevarer. Dei fleste slike forbod blei innførte i perioden frå rundt 1915 og fem år framover. I Noreg varte [[brennevinsforbodet]] frå 1916 til 1927.

== Forbodstid i enkelte nasjonar ==
[[Fil:I_forbudets_dage_i_Norge_1925_-_no-nb_digifoto_20140611_00089_blds_03806.jpg|mini|I Noreg vate brennevinsforbodet frå 1916 til 1927. Det var då forbode å produsera, importera, transportera, omsetja og skjenka brennevin. Biletet viser «I forbudets dage i Norge 1925», eit humoristisk [[postkort]] med blant anna kanner for [[heimebrent]]. (Utgjevar: Wexahl, Horten/[[Nasjonalbiblioteket]])}]]
[[Fil:Kräftor_kräva_dessa_drycker.jpg|mini|Karikaturteiknaren [[Albert Engström]] sitt innlegg i debatten rundt brennevinsforbodet i Sverige 1922. Etter ei folkerøysting då blei i staden [[motboken]] innført. Dette var ei ordning for kontroll og rasjonering av alkohol.]]

* '''[[USA]]''' 1920–1933: Alle drikkevarer med høgare alkoholinnhald enn 0,5 %
* '''[[Finland]]''' 1919–1932: Alle drikkevarer med høgare alkoholinnhald enn 2,5 %.
* '''[[Færøyane]]''' 1907–1992: Alle alkoholhaldige drikkevarer. Opning for rasjonert import til privat bruk frå [[Danmark]] frå 1928.
* '''[[Island]]''' 1915–1935: Alle alkoholhaldige drikkevarer. [[Sterkøl]] (over 2,25 %) forbode til 1989.
* '''[[Noreg]]''' 1916–1927: Brennevinsforbodet blei innført frå 1916, og blei innskjerpa av Hetvinsforbudet 1917–1923. Avskaffinga av forbodet er det einaste dømet i norsk historie på tilsidesetting av ein lov vedteken ved [[folkerøysting]].
* '''[[Russland]]''' 1914–1925: Forbod mot visse alkoholhaldige drikkevarer.

I [[Sverige]] (som hadde innført [[monopol]] på omsetnad av sprit og vin i 1919) blei det gjort ei [[folkerøysting]] om forbod den 27. august 1922. Dette var òg den første folkerøystinga i Sverige.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Sveriges första folkomröstning - Arkivdokument ur folkrörelsehistorien fram till 1922|url=http://folkirorelse.se/Sveriges-forsta-folkomrostning|website=folkirorelse.se|accessdate=2020-05-16}}&lt;/ref&gt; Valdeltakinga var 55,1 %. 51 % av alle stemmane blei avgitte mot forbod (63 % av desse var menn, 37 % var kvinner). Etter folkerøystinga blei likevel motboka innført som ei permanent ordning for heile Sverige fram til [[1955]].

=== ''The Volstead Act'' ===
[[Fil:Prohibition_prescription_front.jpg|mini|Blankett for [[resept]] for bruk av alkohol under forbodstida i USA, eit dokument som ofte bleimisbrukt.]]
Den mest berømte (og beryktede) tida baserte seg på vedtaket om ''The Volstead act'' i USA i [[1919]]. Loven hadde  namn etter den som fremja han, juristen [[Andrew Volstead|Andrew John Volstead]] (1860-1947), som var barn av eit [[Norsk-amerikanarar|norsk emigrantpar]]. 

Ifølgje forslagsstillaren var føremålet med loven:

* ''å redusera [[kriminalitet]] og [[korrupsjon]].''
* ''å løysa sosiale problem.''
* ''å redusera offentlege utgifter til fengsel og fattighus.''
* ''å forbetra helse- og hygienetilhøve.''

[[Fil:Prohibition.jpg|mini|Amerikanske tenestemenn heller ut forbode alkoholhaldig drikke i [[1921]].]]
Loven blei gjeldande frå 16. januar [[1920]], og innførte forbod mot produksjon, transport og omsetnad av drikkevarer med høgare alkoholinnhald enn 0,5%. 

Loven førte til ei valdsam oppbløming av kriminalitet basert på [[smugling]] og illegal produksjon (''moonshine''). I denne tida blei dessutan [[Cuba]], under president [[Gerardo Machado]], ein fristad frå loven, og øya opplevde ein nærast eksplosiv vekst av nye [[hotell]] og [[kasino]]. På halvøya [[Varadero]] oppretta den amerikanske mafialeiaren [[Al Capone]] eit senter for smugling. 

Loven blei oppheva i [[1933]].

== Statlege monopolutsal ==
I fem [[Norden|nordiske]] land førte forbodstida til skipinga av statlege [[Monopol|monopolutsal]] for drikkevarer med alkoholinnhald  over ein viss prosentsats. 

* Noreg ([[Vinmonopolet]] – 1922)
* Sverige ([[Systembolaget]] – innføring av ''Motboken'' i staden for forbod i 1919, erstatta ved skipinga av Systembolaget i 1955)
* Finland ([[Alko]] – 1932)
* Island ([[Vínbúð]] – 1922).
* Færøyane ([[Rúsdrekkasøla Landsins]] – 1992)

== Kjelder ==
{{refopning}}
&lt;references /&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Forbudstiden|Forbudstiden]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 16. mai 2020.''  
 {{refslutt}}
[[Kategori:Hendingar i 1910-åra]]
[[Kategori:Alkoholpolitikk]]</text>
      <sha1>7y2igr9xkv7nxzqs2q5anra5v7azdda</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Landdag</title>
    <ns>0</ns>
    <id>378396</id>
    <revision>
      <id>3649320</id>
      <parentid>3214266</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:33:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649320</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1783" sha1="6si3usex2stlot4r5hfhk4lcxp1ov2q" xml:space="preserve">'''Landdag''' er namnet på [[Parlament|parlamentet]] i fleire nåverande og tidlegare regionar, særleg [[Tysk|tyskspråklege]]. Opphavleg var landdagane [[Standsamfunn|stenderforsamlingar]] i [[Tyskland|tyske]] småstatar, og utvikla seg så til parlament i dei demokratiske statane som oppstod.

== Noverande landdagar ==

=== I Tyskland ===
Parlamentet i dei fleste av dei 16 [[Forbundsland|forbundslanda]] i Tyskland vert kalla ''Landtag''. Tre forbundsland, dei som er [[By|byar]], nyttar andre namn, nemleg ''[[Abgeordnetenhaus]]'' i [[Berlin]] og ''[[Bürgerschaft]]'' i [[Bremen]] og i [[Hamburg]].

=== I Austerrike ===
Alle dei 9 forbundslanda i Austerrike har ''Landtag'' som lovgjevande forsamling.

=== I Liechtenstein ===
Parlamentet i [[Liechtenstein|Fyrstedømmet Liechtenstein]] vert kalla ''Landtag'' og har 25 medlemmar.

=== I Italia ===
Dei to italienske provinsane [[Provinsen Trento|Trento]] og [[Provinsen Bolzano|Bolzano]] i Italia har parlament som på tysk ber namnet ''Landtag'', men òg har italienske namn. Bolzano heiter på tysk ''Bozen'' og var tidlegare ein del av [[Austerrike-Ungarn]]. Over 60 % av innbyggjarane der er tyskspråklege. Trento har òg ein mindre tyskspråkleg minoritet.

== Historiske landdagar ==
Det har vore mange landdagar i tyskspråklege område heilt frå 14–1500-talet. I tillegg har det funnest nokre landdagar i andre område:

* Parlamentet i den [[Livland|livlandske konføderasjonen]] frå [[1419]] heitte landdag.
* Det [[Den finske landdagen|finske parlamentet]] heitte frå 1809 til 1919 ''landdag''.

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Landdag|Landdag]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}},  den 18. mai 2020.''  
 {{refslutt}}

[[Kategori:Tysk historie]]
[[Kategori:Tysk politikk]]</text>
      <sha1>6si3usex2stlot4r5hfhk4lcxp1ov2q</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649322</id>
      <parentid>3649320</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:41:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649322</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1808" sha1="84mzgcqdetms8hdlrrc5l23h0fzxuf9" xml:space="preserve">'''Landdag''' er namnet på [[Parlament|parlamentet]] i fleire nåverande og tidlegare regionar, særleg [[Tysk|tyskspråklege]]. Opphavleg var landdagane [[Standsamfunn|stenderforsamlingar]] i [[Tyskland|tyske]] småstatar, og utvikla seg så til parlament i dei demokratiske statane som oppstod.

== Noverande landdagar ==

=== I Tyskland ===
Parlamentet i dei fleste av dei 16 [[Forbundsland|forbundslanda]] i Tyskland vert kalla ''Landtag''. Tre forbundsland, dei som er [[By|byar]], nyttar andre namn, nemleg ''[[Abgeordnetenhaus]]'' i [[Berlin]] og ''[[Bürgerschaft]]'' i [[Bremen]] og i [[Hamburg]].

=== I Austerrike ===
Alle dei 9 forbundslanda i Austerrike har ''Landtag'' som lovgjevande forsamling.

=== I Liechtenstein ===
Parlamentet i [[Liechtenstein|Fyrstedømmet Liechtenstein]] vert kalla ''Landtag'' og har 25 medlemmar.

=== I Italia ===
Dei to italienske provinsane [[Provinsen Trento|Trento]] og [[Provinsen Bolzano|Bolzano]] i Italia har parlament som på tysk ber namnet ''Landtag'', men òg har italienske namn. Bolzano heiter på tysk ''Bozen'' og var tidlegare ein del av [[Austerrike-Ungarn]]. Over 60 % av innbyggjarane der er tyskspråklege. Trento har òg ein mindre tyskspråkleg minoritet.

== Historiske landdagar ==
Det har vore mange landdagar i tyskspråklege område heilt frå 14–1500-talet. I tillegg har det funnest nokre landdagar i andre område:

* Parlamentet i den [[Livland|livlandske konføderasjonen]] frå [[1419]] heitte landdag.
* Det [[Den finske riksdagen|finske parlamentet]] heitte frå 1809 til 1919 ''[[Den finske landdagen|landdag]]''.

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Landdag|Landdag]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}},  den 18. mai 2020.''  
 {{refslutt}}

[[Kategori:Tysk historie]]
[[Kategori:Tysk politikk]]</text>
      <sha1>84mzgcqdetms8hdlrrc5l23h0fzxuf9</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649328</id>
      <parentid>3649322</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:47:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649328</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1806" sha1="9bq5w5ph1merz4jok82mwduxjzo38o7" xml:space="preserve">'''Landdag''' er namnet på [[Parlament|parlamentet]] i fleire nåverande og tidlegare regionar, særleg [[Tysk|tyskspråklege]]. Opphavleg var landdagane [[Standsamfunn|stenderforsamlingar]] i [[Tyskland|tyske]] småstatar, og utvikla seg så til parlament i dei demokratiske statane som oppstod.

== Noverande landdagar ==

=== I Tyskland ===
Parlamentet i dei fleste av dei 16 [[Forbundsland|forbundslanda]] i Tyskland vert kalla ''Landtag''. Tre forbundsland, dei som er [[By|byar]], nyttar andre namn, nemleg ''[[Abgeordnetenhaus]]'' i [[Berlin]] og ''[[Bürgerschaft]]'' i [[Bremen]] og i [[Hamburg]].

=== I Austerrike ===
Alle dei 9 forbundslanda i Austerrike har ''Landtag'' som lovgjevande forsamling.

=== I Liechtenstein ===
Parlamentet i [[Liechtenstein|Fyrstedømmet Liechtenstein]] vert kalla ''Landtag'' og har 25 medlemmar.

=== I Italia ===
Dei to italienske provinsane [[Provinsen Trento|Trento]] og [[Provinsen Bolzano|Bolzano]] i Italia har parlament som på tysk ber namnet ''Landtag'', men òg har italienske namn. Bolzano heiter på tysk ''Bozen'' og var tidlegare ein del av [[Austerrike-Ungarn]]. Over 60 % av innbyggjarane der er tyskspråklege. Trento har òg ein mindre tyskspråkleg minoritet.

== Historiske landdagar ==
Det har vore mange landdagar i tyskspråklege område heilt frå 14–1500-talet. I tillegg har det funnest nokre landdagar i andre område:

* Parlamentet i den [[Livland|livlandske konføderasjonen]] frå [[1419]] heitte landdag.
* Det [[Den finske riksdagen|finske parlamentet]] heitte frå 1809 til 1919 ''[[Finlands landdagar|landdag]]''.

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Landdag|Landdag]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}},  den 18. mai 2020.''  
 {{refslutt}}

[[Kategori:Tysk historie]]
[[Kategori:Tysk politikk]]</text>
      <sha1>9bq5w5ph1merz4jok82mwduxjzo38o7</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649329</id>
      <parentid>3649328</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:47:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649329</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1795" sha1="99ennh780o4531iqh0ybxe4kn5cnyvc" xml:space="preserve">'''Landdag''' er namnet på [[Parlament|parlamentet]] i fleire nåverande og tidlegare regionar, særleg [[Tysk|tyskspråklege]]. Opphavleg var landdagane [[Standsamfunn|stenderforsamlingar]] i [[Tyskland|tyske]] småstatar, og utvikla seg så til parlament i dei demokratiske statane som oppstod.

== Noverande landdagar ==

=== I Tyskland ===
Parlamentet i dei fleste av dei 16 [[Forbundsland|forbundslanda]] i Tyskland vert kalla ''Landtag''. Tre forbundsland, dei som er [[By|byar]], nyttar andre namn, nemleg ''[[Abgeordnetenhaus]]'' i [[Berlin]] og ''[[Bürgerschaft]]'' i [[Bremen]] og i [[Hamburg]].

=== I Austerrike ===
Alle dei 9 forbundslanda i Austerrike har ''Landtag'' som lovgjevande forsamling.

=== I Liechtenstein ===
Parlamentet i [[Liechtenstein|Fyrstedømmet Liechtenstein]] vert kalla ''Landtag'' og har 25 medlemmar.

=== I Italia ===
Dei to italienske provinsane [[Provinsen Trento|Trento]] og [[Provinsen Bolzano|Bolzano]] i Italia har parlament som på tysk ber namnet ''Landtag'', men òg har italienske namn. Bolzano heiter på tysk ''Bozen'' og var tidlegare ein del av [[Austerrike-Ungarn]]. Over 60 % av innbyggjarane der er tyskspråklege. Trento har òg ein mindre tyskspråkleg minoritet.

== Historiske landdagar ==
Det har vore mange landdagar i tyskspråklege område heilt frå 14–1500-talet. I tillegg har det funnest nokre landdagar i andre område:

* Parlamentet i den [[Livland|livlandske konføderasjonen]] frå [[1419]] heitte landdag.
* Det [[Parlament|finske parlamentet]] heitte frå 1809 til 1919 ''[[Finlands landdagar|landdag]]''.

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Landdag|Landdag]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}},  den 18. mai 2020.''  
 {{refslutt}}

[[Kategori:Tysk historie]]
[[Kategori:Tysk politikk]]</text>
      <sha1>99ennh780o4531iqh0ybxe4kn5cnyvc</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649334</id>
      <parentid>3649329</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T16:43:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649334</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1811" sha1="tuomsgr39jvfghgzjubfq8vtte5f39k" xml:space="preserve">'''Landdag''' er namnet på [[Parlament|parlamentet]] i fleire nåverande og tidlegare regionar, særleg [[Tysk|tyskspråklege]]. Opphavleg var landdagane [[Standsamfunn|stenderforsamlingar]] i [[Tyskland|tyske]] småstatar, og utvikla seg så til parlament i dei demokratiske statane som oppstod.

== Noverande landdagar ==

=== I Tyskland ===
Parlamentet i dei fleste av dei 16 [[Forbundsland|forbundslanda]] i Tyskland vert kalla ''Landtag''. Tre forbundsland, dei som er [[By|byar]], nyttar andre namn, nemleg ''[[Abgeordnetenhaus]]'' i [[Berlin]] og ''[[Bürgerschaft]]'' i [[Bremen]] og i [[Hamburg]].

=== I Austerrike ===
Alle dei 9 forbundslanda i Austerrike har ''Landtag'' som lovgjevande forsamling.

=== I Liechtenstein ===
Parlamentet i [[Liechtenstein|Fyrstedømmet Liechtenstein]] vert kalla ''Landtag'' og har 25 medlemmar.

=== I Italia ===
Dei to italienske provinsane [[Provinsen Trento|Trento]] og [[Provinsen Bolzano|Bolzano]] i Italia har parlament som på tysk ber namnet ''Landtag'', men òg har italienske namn. Bolzano heiter på tysk ''Bozen'' og var tidlegare ein del av [[Austerrike-Ungarn]]. Over 60 % av innbyggjarane der er tyskspråklege. Trento har òg ein mindre tyskspråkleg minoritet.

== Historiske landdagar ==
Det har vore mange landdagar i tyskspråklege område heilt frå 14–1500-talet. I tillegg har det funnest nokre landdagar i andre område:

* Parlamentet i den [[Livland|livlandske konføderasjonen]] frå [[1419]] heitte landdag.
* Det [[Finland|finske]] parlamentet heitte frå 1809 til 1919 ''[[Finlands landdagar|landdag]]''.

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Landdag|Landdag]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}},  den 18. mai 2020.''  
{{refslutt}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tysk historie]]
[[Kategori:Tysk politikk]]</text>
      <sha1>tuomsgr39jvfghgzjubfq8vtte5f39k</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ida Lindtveit Røse</title>
    <ns>0</ns>
    <id>407657</id>
    <revision>
      <id>3649366</id>
      <parentid>3632335</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:59:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649366</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3678" sha1="moloojaevpnqj91uifosk00f31qb0e8" xml:space="preserve">{{Infoboks politikar}}

'''Ida Lindtveit Røse''' ({{Datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[politikar]] for [[Kristeleg Folkeparti]].

== Bakgrunn ==
Ida Lindtveit Røse har ein [[Bachelor|bachelorgrad]] i europastudiar frå [[Universitetet i Oslo]]. Ho har arbeidd som rådgjevar for Abelia, [[NHO]] si foreining for kunnskaps- og teknologiverksemder, og arbeidd som seniorrådgjevar i lobbyselskapet [[First House]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ida Lindtveit Røse (27) vert tidenes yngste statsråd|url=https://framtida.no/2020/05/24/ida-lindtveit-rose-27-vert-tidenes-yngste-statsrad|website=Framtida|date=2020-05-24|accessdate=2023-04-22|language=nn-NO|first=Andrea Rygg|last=Nøttveit}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ida Lindtveit Røse (27) frå KrF blir tidenes yngste statsråd: – Køddar du no?|url=https://www.nrk.no/norge/ida-lindtveit-rose-_27_-fra-krf-blir-tidenes-yngste-statsrad_-_-koddar-du-no_-1.15025071|website=NRK|date=2020-05-23|accessdate=2023-04-22|language=nn-NO|first=Cato Husabø|last=Fossen}}&lt;/ref&gt;

== Politisk karriere ==
Røse sat i kommunestyret og var gruppeleiar for KrF i [[Oppegård kommune]] frå 2011 til 2019.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Kristelig Folkeparti|url=https://www.krf.no/vare-politikere/sentralstyret/ida-lindtveit/|url-status=død|archive-url=https://web.archive.org/web/20171024205542/https://www.krf.no/vare-politikere/sentralstyret/ida-lindtveit/|archive-date=2017-10-24|access-date=2016-12-20|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt; I 2019 vart ho vald inn som gruppeleiar for KrF på fylkestinget i [[Viken fylke|Viken]].&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Rødland|first=Solveig|title=Partifordeling og gruppeledelse - Viken fylkeskommune|url=https://viken.no/politikk/fylkestinget/partifordeling-og-gruppeledelse/|access-date=2020-05-23|language=nb}}&lt;/ref&gt;

Røse var leiar i [[Kristeleg Folkepartis Ungdom]] frå 2015 til 2017.

Den 26. mai 2020 vart Røse konstituert som statsråd for [[Barne- og familiedepartementet]] medan den opphavlege [[Norske barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsministrar|barne- og familieministeren]] [[Kjell Ingolf Ropstad]] avvikla foreldrepermisjon, frå 1. juni til og med 21. august 2020.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ida Lindtveit Røse konstituert til statsråd|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/smk/nyheter/2020/ida-lindtveit-rose-konstituert-til-statsrad/id2703881/|website=Regjeringen.no|date=2020-05-26|accessdate=2023-04-22|language=nb}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite web|last=NTB|title=Ida Lindtveit Røse (27) blir tidenes yngste statsråd i Norge|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-e83ynM.html|access-date=2020-05-23|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt; Røse vart hermed den yngste statsråden i Noreg.

På landsmøtet til KrF den 22. april 2023, vart ho vald til andre nestleiar i partiet.&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2023-04-22|title=Ida Lindtveit Røse (30) inn i KrF-ledelsen - vant stemmeduell|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kEy0Ra/ida-lindtveit-roese-30-inn-i-krf-ledelsen-vant-stemmeduell|access-date=2023-04-22}}&lt;/ref&gt;

== Familie ==
Røse er gift med John Anders Lindtveit Røse, og saman har dei to born.

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ida Lindtveit Røse|Ida Lindtveit Røse]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 22. april 2023.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonskat}}
*{{stortingetbio|IDARSE}}
{{Stortingsrep 2025-2029}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:KrF-politikarar i Akershus]]
[[Kategori:KrFU-leiarar]]
[[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Solberg]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar frå KrF]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]]</text>
      <sha1>moloojaevpnqj91uifosk00f31qb0e8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:EU-institusjonane</title>
    <ns>10</ns>
    <id>411582</id>
    <revision>
      <id>3649290</id>
      <parentid>3510567</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:33:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649290</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="523" sha1="nhhsyeqmov9l73mgqcurl63umc3zpsl" xml:space="preserve">{{navboks
|namn        = EU-institusjonane
|tittel      = [[EU|Institusjonane til EU]]
|bilete      = [[Fil:Flag of Europe.svg|50px]]
|listeklasse =hlist

|liste1 =
* [[Det europeiske råd]] (Toppmøte)
* [[Europaparlamentet|Parlamentet]]
* [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]] (tidl. Ministerrådet)
* [[Europakommisjonen|Kommisjonen]]
* [[EU-domstolen|Domstolen]]
* [[Den europeiske sentralbanken|Sentralbanken]]
* [[Den europeiske revisjonsrådet|Revisjonsrådet]]

}}&lt;noinclude&gt;
[[Kategori:EU-malar]]
&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>nhhsyeqmov9l73mgqcurl63umc3zpsl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mika Kari</title>
    <ns>0</ns>
    <id>412271</id>
    <revision>
      <id>3649300</id>
      <parentid>3515570</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:02:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-20155-20</username>
        <id>153584</id>
      </contributor>
      <comment>endra url</comment>
      <origin>3649300</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="558" sha1="gj514e1by3icdcpb4w3e6bblaws68zf" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Mika Pekka Kari''' ({{datoar}}) er ein [[Finland|finsk]] [[politikar]] for [[Finlands sosialdemokratiske parti]]. Den 20. april 2011 blei han riksdagsmedlem for valkrinsen Tavastland.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.riksdagen.fi/sv/riksdagsledamoter-och-organ/riksdagsledamoter/1133|tittel=Mika Kari|besøksdato=2026-04-01|språk=sv|utgiver=Riksdagen}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
*{{offisiell nettstad}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialdemokratiske politikarar]]
[[Kategori:Finske politikarar]]</text>
      <sha1>gj514e1by3icdcpb4w3e6bblaws68zf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Johannes Koskinen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>412277</id>
    <revision>
      <id>3649303</id>
      <parentid>3515596</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:08:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-20155-20</username>
        <id>153584</id>
      </contributor>
      <comment>endra url</comment>
      <origin>3649303</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="776" sha1="dz442k79e0lh8yrkyth2my30evm9xsj" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Hannu Erkki Johannes Koskinen''' ({{datoar}}) er ein [[Finland|finsk]] [[politikar]] for [[Finlands sosialdemokratiske parti]]. Han har vore riksdagsmedlem frå 1991 til 2015 og igjen sidan 2019. Han representerte valkrinsen Tavastehus läns södra frå 1991 til 1999 og sidan 1999 hetar valkrinsen hans Tavastland. Han var justisminister frå 1999 til 2005.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.eduskunta.fi/sv/riksdagsledamoter-och-organ/riksdagsledamoter/358|tittel=Johannes Koskinen|besøksdato=2026-04-01|språk=sv|utgiver=Riksdagen}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
*{{offisiell nettstad}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Finske justisministrar]]
[[Kategori:Sosialdemokratiske politikarar]]
[[Kategori:Finske politikarar]]</text>
      <sha1>dz442k79e0lh8yrkyth2my30evm9xsj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eeva-Johanna Eloranta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>412292</id>
    <revision>
      <id>3649312</id>
      <parentid>3515666</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:28:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-20155-20</username>
        <id>153584</id>
      </contributor>
      <comment>endra url</comment>
      <origin>3649312</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="582" sha1="45m6uws1uausczf4mgp5vv4aay9w0kp" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Eeva-Johanna Eloranta''' ({{datoar}}) er ein [[Finland|finsk]] [[politikar]] for [[Finlands sosialdemokratiske parti]]. Den 20. april 2011 blei ho riksdagsmedlem for valkrinsen Egentliga Finland.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.riksdagen.fi/sv/riksdagsledamoter-och-organ/riksdagsledamoter/1099|tittel=Eeva-Johanna Eloranta|besøksdato=2026-04-01|språk=sv|utgiver=Riksdagen}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
*{{offisiell nettstad}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialdemokratiske politikarar]]
[[Kategori:Finske politikarar]]</text>
      <sha1>45m6uws1uausczf4mgp5vv4aay9w0kp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jani Kokko</title>
    <ns>0</ns>
    <id>412308</id>
    <revision>
      <id>3649302</id>
      <parentid>3515769</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:07:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-20155-20</username>
        <id>153584</id>
      </contributor>
      <comment>endra url</comment>
      <origin>3649302</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="551" sha1="esfc0nkuof6z9o86q0gqmya4ly514vh" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Jani Kokko''' ({{datoar}}) er ein [[Finland|finsk]] [[politikar]] for [[Finlands sosialdemokratiske parti]]. Den 5. april 2023 blei han riksdagsmedlem for valkrinsen Mellersta Finland.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.eduskunta.fi/sv/riksdagsledamoter-och-organ/riksdagsledamoter/1529|tittel=Jani Kokko|besøksdato=2026-04-01|språk=sv|utgiver=Riksdagen}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialdemokratiske politikarar]]
[[Kategori:Finske politikarar]]</text>
      <sha1>esfc0nkuof6z9o86q0gqmya4ly514vh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kim Berg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>412824</id>
    <revision>
      <id>3649311</id>
      <parentid>3519437</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:26:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-20155-20</username>
        <id>153584</id>
      </contributor>
      <comment>endra url</comment>
      <origin>3649311</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="590" sha1="323mvxmpin73n60sj5c9a767wmrdoil" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Kim Kristoffer Berg''' ({{datoar}}) er ein [[Finland|finsk]] [[politikar]] for [[Finlands sosialdemokratiske parti]]. Den 17. april 2019 blei han riksdagsmedlem for Vasa valkrins.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.riksdagen.fi/sv/riksdagsledamoter-och-organ/riksdagsledamoter/1443|tittel=Kim Berg|vitja=2026-04-01|språk=sv|utgiver=Riksdagen}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialdemokratiske politikarar]]
[[Kategori:Finske politikarar]]
[[Kategori:Folk frå Vasa]]</text>
      <sha1>323mvxmpin73n60sj5c9a767wmrdoil</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kimmo Kiljunen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>412860</id>
    <revision>
      <id>3649301</id>
      <parentid>3520242</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:05:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-20155-20</username>
        <id>153584</id>
      </contributor>
      <comment>endra url</comment>
      <origin>3649301</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="611" sha1="0g47vccydrscjshrs34e6h5cl46l6y3" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Kimmo Roobert Kiljunen''' ({{datoar}}) er ein [[Finland|finsk]] [[samfunnsvitskap|samfunnsvitar]] og [[politikar]] for [[Finlands sosialdemokratiske parti]]. Han har vore riksdagsmedlem frå 1995 til 2011 og igjen sidan 2019 for valkrinsen Nyland.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.eduskunta.fi/sv/riksdagsledamoter-och-organ/riksdagsledamoter/464|tittel=Kimmo Kiljunen|vitja=2026-04-01|språk=sv|utgiver=Riksdagen}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialdemokratiske politikarar]]
[[Kategori:Finske politikarar]]</text>
      <sha1>0g47vccydrscjshrs34e6h5cl46l6y3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pia Hiltunen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>412882</id>
    <revision>
      <id>3649310</id>
      <parentid>3520469</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:24:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-20155-20</username>
        <id>153584</id>
      </contributor>
      <comment>endra url</comment>
      <origin>3649310</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="571" sha1="c1sr5pr2h434l6pl6mmjj0kf2wquzri" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Pia Hiltunen''' ({{fødd-lua|1991}}) er ein [[Finland|finsk]] [[lærar]] og  [[politikar]] for [[Finlands sosialdemokratiske parti]]. Den 5. april 2023 blei ho riksdagsmedlem for Uleåborgs valkrins.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.eduskunta.fi/sv/riksdagsledamoter-och-organ/riksdagsledamoter/1534|tittel=Pia Hiltunen|vitja=2026-04-01|språk=sv|utgiver=Riksdagen}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
*{{offisiell nettstad}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialdemokratiske politikarar]]
[[Kategori:Finske politikarar]]</text>
      <sha1>c1sr5pr2h434l6pl6mmjj0kf2wquzri</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Argya</title>
    <ns>0</ns>
    <id>417544</id>
    <revision>
      <id>3649389</id>
      <parentid>3570111</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T08:20:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <comment>arabar&gt;arabia</comment>
      <origin>3649389</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5881" sha1="35oxa0wfz91065diot8b2d75tg3z38n" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Jungle babbler (Turdoides striata) Photograph by Shantanu Kuveskar.jpg
| bilettekst = [[Landsbyskrikjetrast]], ''Argya striata''
}}
'''''Argya''''' er ei [[biologisk slekt]] av [[sporvefuglar]] i [[lattertrastfamilien]] Leiothrichidae. Artane er spreidde over [[Afrika]] og [[Sør-Asia]] og er typisk ganske store langhala sporvefuglar som søkjer føde i støyande grupper. Medlemmer av denne slekta vart tidlegare plassert i slektene ''[[Turdoides]]'' og ''[[Garrulax]]'', dei fleste i ''Turdoides''.

Etter publiseringa av ein molekylær fylogenetisk studie i 2018, vart ''Turdoides'' delt og artar vart splitta ut til den gjenoppretta slekta ''Argya'' opphavleg oppretta av den franske naturforskaren René Lesson i 1831.&lt;ref name=Cibois/&gt; Seinare har [[arabiaskrikjetrast]], ''Argya squamiceps'', blitt utpeika som typeart i slekta. Namnet ''Argya'' er frå det latinske ''argutus'' som betyr «støyande».&lt;ref name=jobling/&gt;

;Artsliste
Slekt ''Argya''  i rekkjefølgje etter [[IOC World Bird List]] V14.1, 2024,&lt;ref name=&quot;ioc&quot;/&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':&lt;ref name=&quot;nof2017&quot;/&gt; Informasjon om utbreiing er etter [[Birdlife International]]&lt;ref name=bli/&gt;
{| class=&quot;wikitable &quot;
|-
! Bilete !! Art og utbreiing
|-
|[[Fil:Large Gray Babbler (Turdoides malcolmi) Photograph by Shantanu Kuveskar.jpg|120px]] || [[Gråskrikjetrast]], ''Argya malcolmi'', Large Grey Babbler, &lt;small&gt;(Sykes, 1832), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;India
|-
|[[Fil:Ashy-headed Laughingthrush (Garrulax cinereifrons).jpg|120px]] || [[Oskehovudlattertrast]], ''Argya cinereifrons'', Ashy-headed Laughingthrush, &lt;small&gt;(Blyth, 1851), (VU)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Sri Lanka
|-
|[[Fil:Slender-billed Babbler.jpg|120px]] || [[Smalnebbskrikjetrast]], ''Argya longirostris'', Slender-billed Babbler, &lt;small&gt;(Moore, F, 1854), (VU)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Bangladesh, Nepal, Nordaust-India og kanskje Myanmar
|-
|[[Fil:Rufous Babbler by N. A. Naseer.jpg|120px]] || [[Gråpanneskrikjetrast]], ''Argya subrufa'', Rufous Babbler, &lt;small&gt;(Jerdon, 1839), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;India
|-
|[[Fil:Orange-billed babbler (18909680320).jpg|120px]] || [[Oransjenebbskrikjetrast]], ''Argya rufescens'', Orange-billed Babbler, &lt;small&gt;(Blyth, 1847), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Sri Lanka
|-
|[[Fil:Jungle Babbler (Turdoides striatus) in Kawal, AP W IMG 1953.jpg|120px]] || [[Landsbyskrikjetrast]], ''Argya striata'', Jungle Babbler, &lt;small&gt;(Dumont, 1823), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;India
|-
|[[Fil:Yellow-billed Babbler (Turdoides affinis) by Dharani Prakash.jpg|120px]] || [[Gulnebbskrikjetrast]], ''Argya affinis'', Yellow-billed Babbler, &lt;small&gt;(Jerdon, 1845), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;sørlege India og Sri Lanka
|-
|[[Fil:Rufous Chatterer - Mara - Kenya NH8O6214 (19360836989).jpg|120px]] || [[Umbraskrikjetrast]], ''Argya rubiginosa'', Rufous Chatterer, &lt;small&gt;(Rüppell, 1845), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Etiopia, Kenya, Somalia, Sudan, Tanzania og Uganda
|-
|[[Fil:Argya aylmeri 250295281.jpg|120px]] || [[Blåbrilleskrikjetrast]], ''Argya aylmeri'', Scaly Chatterer, &lt;small&gt;Shelley, 1885, (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Etiopia, Kenya, Somalia og Tanzania
|-
|[[Fil:Common Babbler Turdoides caudata by Dr. Raju Kasambe DSCN6158 (3).jpg|120px]] || [[Sumerarskrikjetrast]], ''Argya altirostris'', Iraq Babbler, &lt;small&gt;(Hartert, EJO, 1909), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Irak og det sørvestlege Iran
|-
|[[Fil:Afghan Babbler.jpg|120px]] || [[Tamariskskrikjetrast]], ''Argya huttoni'', Afghan Babbler, &lt;small&gt;(Blyth, 1847)&lt;/small&gt;, &lt;br&gt;søraust i Irak til sørvest i Pakistan
|-
|[[Fil:Common Babbler (Turdoides caudatus) in Hodal, Haryana W IMG 6317.jpg|120px]] || [[Krattskriketrast]], ''Argya caudata'', Common Babbler, &lt;small&gt;(Dumont, 1823), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Pakistan og India
|-
|[[Fil:Fulvous Babbler.jpg|120px]] || [[Saharaskrikjetrast]], ''Argya fulva'', Fulvous Babbler, &lt;small&gt;(Desfontaines, 1789), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Algerie, Tsjad, Egypt, Eritrea, Etiopia, Libya, Mali, Mauritania, Marokko, Niger, Nigeria, Senegal, Sudan og Tunisia
|-
|[[Fil:Arabian babbler.jpg|120px]] || [[Arabiaskrikjetrast]], ''Argya squamiceps'', Arabian Babbler, &lt;small&gt;(Cretzschmar, 1827), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Dei sameinte arabiske emirata, Oman, Jemen og det vestlege Saudi-Arabia
|-
|[[Fil:Striated Babbler.jpg|120px]] || [[Flodskrikjetrast]], ''Argya earlei'', Striated Babbler, &lt;small&gt;(Blyth, 1844), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Pakistan til Myanmar
|-
|[[Fil:WhiteThroatedBabbler.JPG|120px]] || [[Kvitstrupeskrikjetrast]], ''Argya gularis'', White-throated Babbler, &lt;small&gt;(Blyth, 1855), (LC)&lt;/small&gt;&lt;br&gt;Myanmar
|-
|}
== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Argya|Argya]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. september 2024''
{{refslutt}}
{{reflist|2|refs=
&lt;ref name=bli&gt;Birdlife International, [https://datazone.birdlife.org/quicksearch?qs=Argya ''Søk på Argya'']&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=Cibois&gt;{{cite journal|doi=10.1111/zsc.12296|title=Comprehensive phylogeny of the laughingthrushes and allies (Aves, Leiothrichidae) and a proposal for a revised taxonomy|journal=Zoologica Scripta|volume=47|issue=4|pages=428–440|year=2018|last1=Cibois|first1=Alice|last2=Gelang|first2=Magnus|last3=Alström|first3=Per|last4=Pasquet|first4=Eric|last5=Fjeldså|first5=Jon|last6=Ericson|first6=Per G. P.|last7=Olsson|first7=Urban|s2cid=51883434 }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=jobling&gt;{{cite book | last=Jobling | first=James A. | year=2010| title=The Helm Dictionary of Scientific Bird Names | publisher=Christopher Helm | location=London | isbn=978-1-4081-2501-4 | page=55 }}&lt;/ref&gt; 

&lt;ref name=&quot;nof2017&quot;&gt;{{Referanse:NorskeFuglenamn2017‎}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;ioc&quot;&gt;Gill F, D Donsker &amp; P Rasmussen  (Eds). 2024. ''[https://www.worldbirdnames.org/new/ioc-lists/master-list-2/ IOC World Bird List (v14.1)]''. doi :  10.14344/IOC.ML.14.1  Henta 25. august 2024&lt;/ref&gt;
}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonscat}}
{{artslenkjer}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Lattertrastfamilien]]
[[Kategori:Fugleslekter]]</text>
      <sha1>35oxa0wfz91065diot8b2d75tg3z38n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Gulfeber</title>
    <ns>0</ns>
    <id>425896</id>
    <revision>
      <id>3649399</id>
      <parentid>3622454</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T09:32:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649399</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5170" sha1="8utd8gt966kzsdsyqs5c0tm1bermvde" xml:space="preserve">{{infoboks medisin}}
'''Gul feber''' eller '''gulfeber''' er ein [[virussjukdom]] som opptrer i [[Tropisk klima|tropiske]] og [[Subtropisk klima|subtropiske]] område. Meir enn 90 % av alle sjukdomstilfelle er i [[Vest-Afrika]], men sjukdommen finst òg i [[Sør-Amerika]].&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://legehandboka.no/infeksjoner/tilstander-og-sykdommer/importsykdommer/gulfeber-1774.html|tittel=Gulfeber|etternamn=|utgjevar=Legehåndboka.no|vitja=28. desember 2010|kommentar=}}&lt;/ref&gt; [[Virus|Viruset]] som framkaller sjukdomen, ''Orthoflavivirus flavi,'' blir overført gjennom [[Mygg|myggestikk]] og fører til alvorleg leverbetenning, med [[Gulsott|gulssott]] og moglege indre blødningar. Ein kjennet ikkje til nokon effektiv behandlingsmetode, og sjukdomen har høg døyelegheit. Det finst derimot ein verksam [[vaksine]] som ein må ta i forkant av smitte.
[[Fil:Yellow_fever_South_America_2009.jpeg|mini|Utbreiingsområde i Sør-Amerika (2022) ]]
[[Fil:Yellow_fever_Africa_2009.jpeg|venstre|mini|Utbreiingsområde i Afrika (2022) ]]

== Sjukdomsforløp ==
Sjukdommen byrjar etter ei [[inkubasjonstid]] på tre til seks dagar med feber, kvalme, hovudpine og smerter i muskel-skjelettsystemet som varer i tre til fire dagar. Dei fleste pasientane blir friske etter det. Hjå kring 15 % av dei ramma følgjer den alvorlege toksiske fasen. Her vender feberen tilbake og blir følgd av alvorleg leverbetennelse som fører til gulsotten som har gjeve sjukdomen namnet. 

Den sviktande leverfunksjonen fører blant anna til ein blødningstendens med blødningar frå slimhinner i munn, nase og mage-tarmkanal. Sistnemnde fører til svart [[oppkast]] (fordøyd [[blod]]) og blod i avføringa (melena). Også nyrene sviktar ofte i denne fasen. Om lag 20 % av dei som går inn i den toksiske fasen døyr.

== Tyding ==
Gulfeber er anteken å stamma frå Afrika, men blei importert til Sør-Amerika med [[den atlantiske slavehandelen]]. Gulfeber har gjeve svært alvorlige [[Epidemi|epidemiar]] i tropiske strøk, men på sommarstid kan myggane som overfører sjukdomen spreia seg nord og sør for tropiske område. Historiske utbrot av tyding er best dokumentert på det amerikanske kontinentet, i 1793 i [[Philadelphia]] som førte til at den amerikanske regjeringa flykta frå byen, den dåverande hovudstaden i landet.&lt;ref&gt;[https://www.pabook.libraries.psu.edu/literary-cultural-heritage-map-pa/feature-articles/philadelphia-under-siege-yellow-fever-1793 Ryan P. Langton: Utbruddet i Philadelphia i 1793]&lt;/ref&gt; Eit utbrot i 1878 i [[Mississippi|Mississippidalen]] førte til over 20 000 dødsfall. Franskmennene måtte gje opp forsøket på bygging av [[Panamakanalen]] rundt 1880 på grunn av epidemiar, blant anna av gulfeber.

Etter at ein forstod at myggar, hovudsakleg ''[[Gulfebermygg|Aedes aegypti]]'', var smitteberarar av sjukdomen klarte ein å kontrollere utbrota betre ved å kontrollere denne vektoren. Innføringa av vaksine etter 1937 gjorde at gulfeber kan kontrollerast nokolunde bra i dag, og han er ikkje lenger ein av dei store infeksjonsmedisinske truslane. Likevel anslår Verdas helseorganisasjon at det finst cirka 200&amp;nbsp;000 tilfelle kvart år med omtrent 30&amp;nbsp;000 dødsfall.&lt;ref&gt;[http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs100/en/index.html WHO factsheet no.100, december 2009]&lt;/ref&gt;

== Historiske forsøk på behandling ==
Sjukdommen var frykta blant britiske sjøfolk og [[Soldat|soldatar]] som segla til Vest-Afrika. Behandlinga dei blei utsett for kunne forverra tilstanden kraftig i staden for å betra han. På 1700-talet omfatta han dosar med [[kvikksølv]], fortynna [[eddik]], [[vinstein]] for å framkalla oppkast og [[årelating]], gjerne av 600-800 gram blod kvar gong, som svekka dei ytterlegare. Ein militærlege gav gulfeberpasientene sine [[Kajennepepar|cayennepeppar]] innpakka i [[deig]], noko som gjorde tilstanden verre, sidan gulfeber svekkjer mageslimhinna. 

Elles blei [[Alkoholhaldig drykk|alkohol]] sett på som førebyggande, og troppane fekk difor daglege rasjonar med [[Drikken rom|rom]]. Denne var ofte dårleg destillert [[Smugling|smuglarbrennevin]] med høgt innhald av [[etanol]] og [[bly]], noko som i tillegg førte til blyforgiftning av soldatane. [[Madeiravin]] blei òg tillagt [[Medisin|medisinske]] eigenskapar, så [[Royal Navy|Den britiske marinen]] sende eit hospitalskip for å hente forsyningar frå øya med same namn. Då ein fransk tenestemann slapp fri ein britisk krigsfange fordi han var militærlege, forklarte han den overraska fangen at overalt der han gjekk, ville han gjera større skade med behandlingane sine enn om han sat fanga hos franskmennene.&lt;ref&gt;Adam Hochschild: ''Begrav lenkene'' (s. 310-11), Pax forlag, Oslo 2006, ISBN 82-525-6292-2&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Gulfeber|Gulfeber]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 9. september 2025.''  
{{refslutt}}
== Bakgrunnsstoff ==

* [https://web.archive.org/web/20160614080145/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239 Folkhelseinstituttet om Gulfeber]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Insektborne sjukdommar]]
[[Kategori:Zoonosar]]
[[Kategori:Virussjukdommar]]</text>
      <sha1>8utd8gt966kzsdsyqs5c0tm1bermvde</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Distrikt i Ungarn</title>
    <ns>0</ns>
    <id>426331</id>
    <revision>
      <id>3649410</id>
      <parentid>3626518</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T10:36:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>TU-nor</username>
        <id>12071</id>
      </contributor>
      <origin>3649410</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33436" sha1="m3mwhyfyt0wqsn2upqk2ey3g43znef7" xml:space="preserve">[[File:Townships (districts) of Hungary.png|thumb|300px|Distrikt i Ungarn{{mrk|Polgárdi distrikt (nummer 7 i [[Fejér]] fylke) blei oppløyst frå 1. januar 2015 og fordelt på distrikta [[Enying distrikt|Enying]] (3) og [[Székesfehérvár distrikt|Székesfehérvár]] (9).&lt;ref name=&quot;Kormany&quot;/&gt;}}]]
Eit '''distrikt''' ([[ungarsk]] ''járás'', fleirtal ''járások'') er ei [[Administrativ inndeling i Ungarn|administrativ inndeling]] i [[Ungarn]]. Landet er delt inn i 19 [[Vármegye|fylke (''vármegye'')]]{{mrk|Fram til 2022 brukte ein nemninga ''megye'', men frå 1. januar 2023 tok ein i bruk den tradisjonelle nemninga ''vármegye''.&lt;ref name=&quot;FN-Megye&quot;/&gt;}} i tillegg til hovudstaden (''főváros'') [[Budapest]],&lt;ref name=&quot;Atlas&quot;/&gt; og dei 19 fylka er vidare delte inn i 174 distrikt, medan Budapest er delt inn i 23 [[Bydistrikt i Budapest|bydistrikt]] (''kerület'').

Fram til 2013 var fylka delte inn i [[Underregionar i Ungarn|underregionar]] (''kistérség'').

Med grunnlag i lov XCIII/2012&lt;ref name=&quot;2012/XCIII&quot;/&gt; og regjeringsdekret 218/2012&lt;ref name=&quot;218/2012&quot;/&gt; blei det oppretta 175 distrikt, men [[Polgárdi distrikt]] blei oppløyst frå 1. januar 2015 og fordelt på distrikta [[Enying distrikt|Enying]] og [[Székesfehérvár distrikt|Székesfehérvár]],&lt;ref name=&quot;Kormany&quot;/&gt; slik at talet på distrikt no er 174.

Innanfor kvart distrikt er busetnadene delt inn i fire typar:
*[[Byar med fylkesrettar i Ungarn|byar med fylkesrettar]]&lt;ref name=&quot;Megye&quot;/&gt; er hovudseta i kvart fylke og nokre få andre byar
*[[Byar i Ungarn|byar]]
*[[Busetnader i Ungarn|store landsbyar]]
*[[Busetnader i Ungarn|landsbyar]]

==Oversyn==
Distrikta i Ungarn fordelte på fylke:&lt;ref name=&quot;Toponym&quot;/&gt;

===[[Bács-Kiskun|Bács-Kiskun fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Bácsalmás distrikt]]
| [[Bácsalmás]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 8
|-
! 2
|[[Baja distrikt]]
| [[Baja i Ungarn|Baja]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 14
|-
! 3
|[[Jánoshalma distrikt]]
| [[Jánoshalma]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|-
! 4
|[[Kalocsa distrikt]]
| [[Kalocsa]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 16
|-
! 5
|[[Kecskemét distrikt]]
| [[Kecskemét]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 12
|-
! 6
|[[Kiskőrös distrikt]]
|[[Kiskőrös]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 11
|-
! 7
|[[Kiskunfélegyháza distrikt]]
| [[Kiskunfélegyháza]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 4
|-
! 8
|[[Kiskunhalas distrikt]]
| [[Kiskunhalas]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 7
|-
! 9
|[[Kiskunmajsa distrikt]]
| [[Kiskunmajsa]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 10
|[[Kunszentmiklós distrikt]]
| [[Kunszentmiklós]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 6
|-
! 11
|[[Tiszakécske distrikt]]
| [[Tiszakécske]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 2
|-
|}

===[[Baranya fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Bóly distrikt]]
| [[Bóly]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 15
|-
! 2
|[[Hegyhát distrikt]]
| [[Sásd]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 23
|-
! 3
|[[Komló distrikt]]
| [[Komló]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 18
|-
! 4
|[[Mohács distrikt]]
| [[Mohács]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 25
|-
! 5
|[[Pécs distrikt]]
| [[Pécs]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 38
|-
! 6
|[[Pécsvárad distrikt]]
|[[Pécsvárad]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 16
|-
! 7
|[[Sellye distrikt]]
| [[Sellye]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 36
|-
! 8
|[[Siklós distrikt]]
| [[Siklós]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 49
|-
! 9
|[[Szentlőrinc distrikt]]
| [[Szentlőrinc]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 20
|-
! 10
|[[Szigetvár distrikt]]
| [[Szigetvár]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 44
|-
|}

===[[Békés fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Békéscsaba distrikt]]
| [[Békéscsaba]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 2
|[[Békés distrikt]]
| [[Békés]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 3
|[[Gyomaendrőd distrikt]]
| [[Gyomaendrőd]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|-
! 4
|[[Gyula distrikt]]
| [[Gyula]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|-
! 5
|[[Mezőkovácsháza distrikt]]
| [[Mezőkovácsháza]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 12
|-
! 6
|[[Orosháza distrikt]]
|[[Orosháza]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 4
|-
! 7
|[[Sarkad distrikt]]
| [[Sarkad]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 10
|-
! 8
|[[Szarvas distrikt]]
| [[Szarvas]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 2
|-
! 9
|[[Szeghalom distrikt]]
| [[Szeghalom]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|-
|}

===[[Borsod-Abaúj-Zemplén|Borsod-Abaúj-Zemplén fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Cigánd distrikt]]
| [[Cigánd]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 13
|-
! 2
|[[Edelény distrikt]]
| [[Edelény]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 43
|-
! 3
|[[Encs distrikt]]
| [[Encs]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 28
|-
! 4
|[[Gönc distrikt]]
| [[Gönc]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 28
|-
! 5
|[[Kazincbarcika distrikt]]
| [[Kazincbarcika]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 17
|-
! 6
|[[Mezőcsát distrikt]]
|[[Mezőcsát]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 7
|-
! 7
|[[Mezőkövesd distrikt]]
| [[Mezőkövesd]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 20
|-
! 8
|[[Miskolc distrikt]]
| [[Miskolc]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 6
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 30
|-
! 9
|[[Ózd distrikt]]
| [[Ózd]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 14
|-
! 10
|[[Putnok distrikt]]
| [[Putnok]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 25
|-
! 11
|[[Sárospatak distrikt]]
| [[Sárospatak]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 15
|-
! 12
|[[Sátoraljaújhely distrikt]]
| [[Sátoraljaújhely]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 19
|-
! 13
|[[Szerencs distrikt]]
| [[Szerencs]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 13
|-
! 14
|[[Szikszó distrikt]]
| [[Szikszó]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 23
|-
! 15
|[[Tiszaújváros distrikt]]
| [[Tiszaújváros]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 15
|-
! 16
|[[Tokaj distrikt]]
|[[Tokaj]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 10
|-
|}

===[[Csongrád-Csanád|Csongrád-Csanád fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Csongrád distrikt]]
| [[Csongrád]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|-
! 2
|[[Hódmezővásárhely distrikt]]
| [[Hódmezővásárhely]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|-
! 3
|[[Kistelek distrikt]]
| [[Kistelek]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 4
|[[Makó distrikt]]
| [[Makó]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 12
|-
! 5
|[[Mórahalom distrikt]]
| [[Mórahalom]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 6
|[[Szeged distrikt]]
|[[Szeged]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 10
|-
! 7
|[[Szentes distrikt]]
| [[Szentes]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
|}

===[[Fejér|Fejér fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Bicske distrikt]]
| [[Bicske]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 12
|-
! 2
|[[Dunaújváros distrikt]]
| [[Dunaújváros]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 9
|-
! 3
|[[Enying distrikt]]
| [[Enying]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 6
|-
! 4
|[[Gárdony distrikt]]
| [[Gárdony]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 7
|-
! 5
|[[Martonvásár distrikt]]
| [[Martonvásár]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 6
|-
! 6
|[[Mór distrikt]]
|[[Mór]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 10
|-
! (7)
|[[Polgárdi distrikt]]{{mrk|Polgárdi distrikt blei oppløyst frå 1. januar 2015 og fordelt på distrikta [[Enying distrikt|Enying]] og [[Székesfehérvár distrikt|Székesfehérvár]].&lt;ref name=&quot;Kormany&quot;/&gt;}}
| [[Polgárdi]]
|align=&quot;right&quot;| –
|align=&quot;right&quot;| –
|align=&quot;right&quot;| –
|align=&quot;right&quot;| –
|-
! 8
|[[Sárbogárd distrikt]]
| [[Sárbogárd]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 10
|-
! 9
|[[Székesfehérvár distrikt]]
| [[Székesfehérvár]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 18
|-
|}

===[[Győr-Moson-Sopron|Győr-Moson-Sopron fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Csorna distrikt]]
| [[Csorna]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 30
|-
! 2
|[[Győr distrikt]]
| [[Győr]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 34
|-
! 3
|[[Kapuvár distrikt]]
| [[Kapuvár]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 17
|-
! 4
|[[Mosonmagyaróvár distrikt]]
| [[Mosonmagyaróvár]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 22
|-
! 5
|[[Pannonhalma distrikt]]
| [[Pannonhalma]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 16
|-
! 6
|[[Sopron distrikt]]
|[[Sopron]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 35
|-
! 7
|[[Tét distrikt]]
| [[Tét]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 13
|-
|}

===[[Hajdú-Bihar|Hajdú-Bihar fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Balmazújváros distrikt]]
| [[Balmazújváros]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|-
! 2
|[[Berettyóújfalu distrikt]]
| [[Berettyóújfalu]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 20
|-
! 3
|[[Debrecen distrikt]]
| [[Debrecen]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 0
|-
! 4
|[[Derecske distrikt]]
| [[Derecske]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 9
|-
! 5
|[[Hajdúböszörmény distrikt]]
| [[Hajdúböszörmény]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 0
|-
! 6
|[[Hajdúhadház distrikt]]
|[[Hajdúhadház]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|-
! 7
|[[Hajdúnánás distrikt]]
| [[Hajdúnánás]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 4
|-
! 8
|[[Hajdúszoboszló distrikt]]
| [[Hajdúszoboszló]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|-
! 9
|[[Nyíradony distrikt]]
| [[Nyíradony]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 10
|[[Püspökladány distrikt]]
| [[Püspökladány]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 7
|-
|}

===[[Heves fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Bélapátfalva distrikt]]
| [[Bélapátfalva]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 7
|-
! 2
|[[Eger distrikt]]
| [[Eger]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 20
|-
! 3
|[[Füzesabony distrikt]]
| [[Füzesabony]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 14
|-
! 4
|[[Gyöngyös distrikt]]
| [[Gyöngyös]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 21
|-
! 5
|[[Hatvan distrikt]]
| [[Hatvan]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 11
|-
! 6
|[[Heves distrikt]]
|[[Heves]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 15
|-
! 7
|[[Pétervására distrikt]]
| [[Pétervására]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 17
|-
|}

===[[Jász-Nagykun-Szolnok|Jász-Nagykun-Szolnok fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Jászapáti distrikt]]
| [[Jászapáti]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 6
|-
! 2
|[[Jászberény distrikt]]
| [[Jászberény]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 6
|-
! 3
|[[Karcag distrikt]]
| [[Karcag]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|-
! 4
|[[Kunhegyes distrikt]]
| [[Kunhegyes]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 5
|[[Kunszentmárton distrikt]]
| [[Kunszentmárton]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 7
|-
! 6
|[[Mezőtúr distrikt]]
|[[Mezőtúr]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|-
! 7
|[[Szolnok distrikt]]
| [[Szolnok]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 13
|-
! 8
|[[Tiszafüred distrikt]]
| [[Tiszafüred]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 6
|-
! 9
|[[Törökszentmiklós distrikt]]
| [[Törökszentmiklós]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
|}

===[[Komárom-Esztergom|Komárom-Esztergom fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Esztergom distrikt]]
| [[Esztergom]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 18
|-
! 2
|[[Kisbér distrikt]]
| [[Kisbér]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 16
|-
! 3
|[[Komárom distrikt]]
| [[Komárom]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 4
|[[Oroszlány distrikt]]
| [[Oroszlány]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 5
|[[Tatabánya distrikt]]
| [[Tatabánya]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 9
|-
! 6
|[[Tata distrikt]]
|[[Tata i Ungarn|Tata]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 9
|-
|}

===[[Nógrád fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Balassagyarmat distrikt]]
| [[Balassagyarmat]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 28
|-
! 2
|[[Bátonyterenye distrikt]]
| [[Bátonyterenye]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 7
|-
! 3
|[[Pásztó distrikt]]
| [[Pásztó]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 25
|-
! 4
|[[Rétság distrikt]]
| [[Rétság]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 24
|-
! 5
|[[Salgótarján distrikt]]
| [[Salgótarján]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 28
|-
! 6
|[[Szécsény distrikt]]
|[[Szécsény]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 13
|-
|}

===[[Pest fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Aszód distrikt]]
| [[Aszód]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 7
|-
! 2
|[[Budakeszi distrikt]]
| [[Budakeszi]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 7
|-
! 3
|[[Cegléd distrikt]]
| [[Cegléd]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 9
|-
! 4
|[[Dabas distrikt]]
| [[Dabas]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 4
|-
! 5
|[[Dunakeszi distrikt]]
| [[Dunakeszi]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|-
! 6
|[[Érd distrikt]]
|[[Érd]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|-
! 7
|[[Gödöllő distrikt]]
| [[Gödöllő]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 6
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 8
|[[Gyál distrikt]]
| [[Gyál]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|-
! 9
|[[Monor distrikt]]
| [[Monor]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 9
|-
! 10
|[[Nagykáta distrikt]]
| [[Nagykáta]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 9
|-
! 11
|[[Nagykőrös distrikt]]
| [[Nagykőrös]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|-
! 12
|[[Pilisvörösvár distrikt]]
| [[Pilisvörösvár]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 6
|-
! 13
|[[Ráckeve distrikt]]
| [[Ráckeve]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 8
|-
! 14
|[[Szentendre distrikt]]
| [[Szentendre]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 8
|-
! 15
|[[Szigetszentmiklós distrikt]]
| [[Szigetszentmiklós]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 6
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|-
! 16
|[[Szob distrikt]]
|[[Szob]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 15
|-
! 17
|[[Vác distrikt]]
| [[Vác]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 15
|-
! 18
|[[Vecsés distrikt]]
| [[Vecsés]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|-
|}

===[[Somogy|Somogy fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Barcs distrikt]]
| [[Barcs]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 25
|-
! 2
|[[Csurgó distrikt]]
| [[Csurgó]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 16
|-
! 3
|[[Fonyód distrikt]]
| [[Fonyód]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 4
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 17
|-
! 4
|[[Kaposvár distrikt]]
| [[Kaposvár]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 74
|-
! 5
|[[Marcali distrikt]]
| [[Marcali]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 36
|-
! 6
|[[Nagyatád distrikt]]
|[[Nagyatád]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 17
|-
! 7
|[[Siófok distrikt]]
| [[Siófok]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 20
|-
! 8
|[[Tab distrikt]]
| [[Tab i Ungarn|Tab]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 23
|-
|}

===[[Szabolcs-Szatmár-Bereg|Szabolcs-Szatmár-Bereg fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Baktalórántháza distrikt]]
| [[Baktalórántháza]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 10
|-
! 2
|[[Csenger distrikt]]
| [[Csenger]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 8
|-
! 3
|[[Fehérgyarmat distrikt]]
| [[Fehérgyarmat]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 47
|-
! 4
|[[Ibrány distrikt]]
| [[Ibrány]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 5
|[[Kemecse distrikt]]
| [[Kemecse]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 9
|-
! 6
|[[Kisvárda distrikt]]
|[[Kisvárda]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 20
|-
! 7
|[[Mátészalka distrikt]]
| [[Mátészalka]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 20
|-
! 8
|[[Nagykálló distrikt]]
| [[Nagykálló]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 9
|[[Nyírbátor distrikt]]
| [[Nyírbátor]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 15
|-
! 10
|[[Nyíregyháza distrikt]]
| [[Nyíregyháza]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 10
|-
! 11
|[[Tiszavasvári distrikt]]
| [[Tiszavasvári]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 3
|-
! 12
|[[Vásárosnamény distrikt]]
| [[Vásárosnamény]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 25
|-
! 13
|[[Záhony distrikt]]
| [[Záhony]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 8
|-
|}

===[[Tolna fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Bonyhád distrikt]]
| [[Bonyhád]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 23
|-
! 2
|[[Dombóvár distrikt]]
| [[Dombóvár]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 15
|-
! 3
|[[Paks distrikt]]
| [[Paks]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 12
|-
! 4
|[[Szekszárd distrikt]]
| [[Szekszárd]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 14
|-
! 5
|[[Tamási distrikt]]
| [[Tamási]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 27
|-
! 6
|[[Tolna distrikt]]
|[[Tolna]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|-
|}

===[[Vas|Vas fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Celldömölk distrikt]]
| [[Celldömölk]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 26
|-
! 2
|[[Körmend distrikt]]
| [[Körmend]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 44
|-
! 3
|[[Kőszeg distrikt]]
| [[Kőszeg]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 18
|-
! 4
|[[Sárvár distrikt]]
| [[Sárvár]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 40
|-
! 5
|[[Szentgotthárd distrikt]]
| [[Szentgotthárd]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 15
|-
! 6
|[[Szombathely distrikt]]
|[[Szombathely]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 38
|-
! 7
|[[Vasvár distrikt]]
| [[Vasvár]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 22
|-
|}

===[[Veszprém fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Ajka distrikt]]
| [[Ajka]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 10
|-
! 2
|[[Balatonalmádi distrikt]]
| [[Balatonalmádi]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 3
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 8
|-
! 3
|[[Balatonfüred distrikt]]
| [[Balatonfüred]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 21
|-
! 4
|[[Devecser distrikt]]
| [[Devecser]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 27
|-
! 5
|[[Pápa distrikt]]
| [[Pápa]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 48
|-
! 6
|[[Sümeg distrikt]]
|[[Sümeg]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 19
|-
! 7
|[[Tapolca distrikt]]
| [[Tapolca]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 30
|-
! 8
|[[Várpalota distrikt]]
| [[Várpalota]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 5
|-
! 9
|[[Veszprém distrikt]]
| [[Veszprém]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 17
|-
! 10
|[[Zirc distrikt]]
| [[Zirc]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 14
|-
|}

===[[Zala fylke]]===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!rowspan=2| №
!rowspan=2| Distrikt
!rowspan=2| Distriktshovudstad
!rowspan=2| [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|Byar med&lt;br/&gt;fylkesrettar]]
!rowspan=2| [[Byar i Ungarn|Andre byar]]
!rowspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Store&lt;br/&gt;landsbyar]]
!colspan=2| [[Busetnader i Ungarn|Landsbyar]]
|-
! 1
|[[Keszthely distrikt]]
| [[Keszthely]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 26
|-
! 2
|[[Lenti distrikt]]
| [[Lenti]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 47
|-
! 3
|[[Letenye distrikt]]
| [[Letenye]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 26
|-
! 4
|[[Nagykanizsa distrikt]]
| [[Nagykanizsa]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 46
|-
! 5
|[[Zalaegerszeg distrikt]]
| [[Zalaegerszeg]]
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 2
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 81
|-
! 6
|[[Zalaszentgrót distrikt]]
|[[Zalaszentgrót]]
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 1
|align=&quot;right&quot;| 0
|align=&quot;right&quot;| 19
|-
|}

==Merknader==
{{merknadar}}

== Referansar ==
{{refopning}}
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;FN-Megye&quot;&gt;{{cite web
  |url = https://unstats.un.org/unsd/ungegn/sessions/3rd_session_2023/documents/GEGN2_2023_98_E.pdf#:~:text=Names%20of%20administrative%20units%20%2D%20County%20names.,1%20January%202023%20it%20has%20been%20vármegye.
  |title = Report of Hungary
  |date = 24. januar 2023
  |website = FN
  |publisher = United Nations Group of Experts on Geographical Names
  |accessdate = 24. september 2025
  |language = en
 }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;Atlas&quot;&gt;{{cite web
  |url = https://www.ksh.hu/regionalatlas_districts
  |title = Regional Atlas – Districts (''Regionalt atlas – distrikt'')
  |date = 13. oktober 2019
  |website = ksh.hu
  |publisher = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)''
  |accessdate = 26. september 2025
  |language = en
 }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;2012/XCIII&quot;&gt;{{cite web
  |url = https://magyarkozlony.hu/dokumentumok/74306b079c870c8316cf45af02aa4486c643bfa6/megtekintes
  |title = 2012. évi XCIII. törvény a járások kialakításáról, valamint egyes ezzel összefüggõ törvények módosításáról (''Lov XCIII av 2012 om etablering av distrikt og endringar i relaterte lover'')
  |date = 5. juli 2012
  |verk =  ''Magyar Közlöny 2012. évi 86 (''Ungarns lysingsblad nr. 86/2012'')''
  |publisher = Magyar Közlöny
  |accessdate = 26. september 2025
  |language=hu
 }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;218/2012&quot;&gt;{{cite web
  |url = https://magyarkozlony.hu/dokumentumok/8c617e61cd2b094490710732aa7cd98775115de6/megtekintes
  |title = A Kormány 218/2012. (VIII. 13.) Korm. rendelete a járási (fõvárosi kerületi) hivatalokról (''Regjeringsdekret nr. 218/2012. (VIII. 13.) om distriktskontor (hovudstadsdistrikt)'')
  |date = 13. august 2012
  |verk =  ''Magyar Közlöny 2012. évi 107 (''Ungarns lysingsblad nr. 107/2012'')''
  |publisher = Magyar Közlöny
  |accessdate = 26. september 2025
  |language=hu
 }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;Kormany&quot;&gt;{{cite web
  |url = https://magyarkozlony.hu/dokumentumok/c7576ce3afa5821fee29eb085ab412ce9ae1f403/letoltes
  |title = A Kormány 308/2014. (XII. 9.) Korm. rendelete a járási (fővárosi kerületi) hivatalokról szóló 218/2012. (VIII. 13.) Korm. rendelet és az ezzel összefüggő egyes kormányrendeletek módosításáról (''Regjeringsdekret nr. 308/2014. (XII. 9.) om endring av regjeringsdekret nr. 218/2012. (VIII. 13.) om distriktskontor (hovudstadsdistrikt) og endring av relaterte regjeringsdekret'')
  |date = 9. desember 2014
  |verk =  ''Magyar Közlöny 2014. évi 170 (''Ungarns lysingsblad nr. 170/2014'')''
  |publisher = Magyar Közlöny
  |accessdate = 24. september 2025
  |language=hu
 }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;Toponym&quot;&gt;{{cite web
  |url = https://www.ksh.hu/docs/hun/hnk/hnk_2019.pdf?lang=hu
  |title = Magyarország közigazgatási helynévkönyve 2019. január 1. (''Administrative stadnamn 1. januar 2019'')
  |date = 1. januar 2019
  |website = ksh.hu
  |publisher = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)''
  |accessdate = 24. september 2025
  |language=hu,en
 }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;Megye&quot;&gt;{{cite web
  |url = http://www.ksh.hu/docs/hun/xftp/idoszaki/regiok/veszpremmjv10.pdf
  |title = Megyei jogú városok (''Byar med fylkesrettar'')
  |date = juli 2012
  |website = ksh.hu
  |publisher = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)''
  |accessdate = 24. september 2025
  |language=hu-HU
 }}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refslutt}}

[[Kategori:Distrikt i Ungarn| ]]
[[Kategori:Administrative inndelingar i Ungarn]]</text>
      <sha1>m3mwhyfyt0wqsn2upqk2ey3g43znef7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2026</title>
    <ns>4</ns>
    <id>429200</id>
    <revision>
      <id>3649384</id>
      <parentid>3647939</parentid>
      <timestamp>2026-04-02T05:02:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>ArkivBot</username>
        <id>66650</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: Arkiverer 2 trådar frå [[Wikipedia:Samfunnshuset]]</comment>
      <origin>3649384</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="15939" sha1="glx67ke9cy6hy5al6t03h0i66joqmmv" xml:space="preserve">{{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}}

== Godt nytt år! ==

Godt nytt år, folkens! Må det nye året bringa glede, håp og mange fine augneblinkar. Takk for alt det gode i året som gjekk ✨. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 31. desember 2025 kl. 19:58 (CET)

:Godt nyttår!  Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 31. desember 2025 kl. 23:43 (CET)
:Godt nytt år! 🌺 [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. januar 2026 kl. 09:05 (CET)

== Wikipedia 25 år – velkommen til feiring! ==

Vi gler oss til fagleg påfyll og feiring, for 15. januar er det 25 år sidan at Wikipedia vart oppretta.

15. januar:

* Konferanse på Litteraturhuset i Oslo (blir også strøymt på YouTube): Wikipedia 25 år – fakta i front. Tema for foredrag og panelsamtale er korleis ulike aktørar innan kunnskap og ytringsfridom kan demme opp mot desinformasjon. Kåring av Årets wikipedianar.
* Festmiddag for WMNO-medlemar (og alle er velkomne til å [https://bidra.wikimedia.no/bli-medlem melde seg inn]!)

16. januar:

* Fagmøte for wikipedianarar på Sentralen i Oslo: Nøytral og kjeldebelagd kunnskap. Kva veit vi om kjeldebruken på dei norske Wikipedia-versjonane? Kan han bidra til feil eller slagside i artiklane? Innlegg, erfaringsutveksling og intro til gode kjelder som vi lett gløymer.
* Lunsj.

Påmelding til konferansen seinast 13/1. For anna program treng vi påmelding seinast 7/1, slik at alle kan få bevertning og plass rundt bordet. WMNO-medlemar som bur andre stader i landet, kan få dekt reise og overnatting.

[https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Les om det heile og meld deg på]. Hjarteleg velkommen! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 6. januar 2026 kl. 08:41 (CET)
== Dei mest lesne artiklane i 2025 ==

Dette er ein gjennomgang av dei ti mest lesne artiklane i 2025, med antall visingar i parentes. Tala er henta frå Wikimedia Statistics.

# [[Kleopatra]] (42 966)
# [[Verdas land]] (38 805)
# [[Johan Daniel Berlin]] (15 638)
# [[Det norske alfabetet]] (12 969)
# [[Nuuk]] (11 445)
# [[Oslo]] (11 258)
# [[Bergen]] (10 998)
# [[Brasil]] (10 950)
# [[Panama]] (9 943)
# [[Inga Strümke]] (9 924)

Nedanfor er eit oversyn over dei tre mest lesne artiklane per månad i 2025, med antall visingar i løpet av månaden i parentes. Tala er henta frå Wikimedia Statistics.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
;Januar:
# [[Kleopatra]] (5 081)
# [[Verdas land]] (4 615)
# [[Odd Nerdrum]] (3 350)

;Mars
# [[Kleopatra]] (9 437)
# [[Verdas land]] (5 313)
# [[Johan Daniel Berlin]] (2 613)

;Mai
# [[Verdas land]] (3 780)
# [[Kleopatra]] (3 628)
# [[Det norske alfabetet]] (1 247)

;Juli
# [[Verdas land]] (2 796)
# [[Harstad kommune]] (1 585)
# [[Kleopatra]] (1 545)

;September
# [[Amrit Kaur]] (5 204)
# [[Kabelbanene i Lisboa]] (1 426)
# [[Verdas land]] (1 153)

;November
# [[Nuuk]] (4 955)
# [[Rock]] (4 554)
# [[Oslo]] (4 532)
{{Col-2}}
;Februar
# [[Kleopatra]] (8 890)
# [[Verdas land]] (4 517)
# [[Johan Daniel Berlin]] (3 575)

;April
# [[Kleopatra]] (7 373)
# [[Verdas land]] (6 257)
# [[Det norske alfabetet]] (1 727)

;Juni
# [[Verdas land]] (3 158)
# [[Jonsok]] (2 056)
# [[Kleopatra]] (1 850)

;August
# [[Verdas land]] (2 796)
# [[Harstad kommune]] (1 585)
# [[Nordleg piggål]] (1 397)

;Oktober
# [[Inga Strümke]] (2 537)
# [[Verdas land]] (1 413)
# [[Fredrik Solvang]] (1 135)

;Desember
# [[Nuuk]] (6 102)
# [[O helga natt]] (4 819)
# [[Maryland]] (4 478)
{{Col-end}}

Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 12:06 (CET)

:Interessant... Kleopatra var ein uventa «vinnar». -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 14:43 (CET)
::Ja, det var uventa vinnar. Veit ikkje kvifor Kleopatra var så populær i 2025. Det var ein del artiklar som var uventa plassert i topp 10/topp 3-listene. Johan Daniel Berlin, det norske alfabetet og nordleg pigghå var ikkje akkurat artiklar eg såg for meg skulle vere på topplister over mest viste artiklar, men artig læll. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 16:22 (CET)

== Thank You for Last Year – Join Wiki Loves Ramadan 2026 ==

Dear Wikimedia communities,

We hope you are doing well, and we wish you a happy New Year.

''Last year, we captured light. This year, we’ll capture legacy.''

In 2025, communities around the world shared the glow of Ramadan nights and the warmth of collective iftars. In 2026, ''Wiki Loves Ramadan'' is expanding, bringing more stories, more cultures, and deeper global connections across Wikimedia projects.

We invite you to explore the ''Wiki Loves Ramadan 2026'' [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan 2026|Meta page]] to learn how you can participate and [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan 2026/Participating communities|sign up]] your community.

📷 ''Photo campaign on '' [[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Ramadan 2026|Wikimedia Commons]]

If you have questions about the project, please refer to the FAQs:  
* [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan/FAQ/|Meta-Wiki]]
* [[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Ramadan/FAQ|Wikimedia Commons]]

''Early registration for updates is now open via the '''[[m:Special:RegisterForEvent/2710|Event page]]'''''

''Stay connected and receive updates:''  
* [https://t.me/WikiLovesRamadan Telegram channel]  
* [https://lists.wikimedia.org/postorius/lists/wikilovesramadan.lists.wikimedia.org/ Mailing list]

We look forward to collaborating with you and your community.


'''The Wiki Loves Ramadan 2026 Organizing Team''' 16. januar 2026 kl. 20:45 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&amp;oldid=29879549 --&gt;
== Feminism and Folklore 2026 starts soon ==

&lt;div style=&quot;border:8px maroon ridge;padding:6px;&quot;&gt;

[[File:Feminism and Folklore 2026 logo.svg|centre|550px|frameless]]

&lt;div style=&quot;text-align: center; width: 100%;&quot;&gt;''{{int:please-translate}}''&lt;/div&gt;

;Invitation to Organize Feminism and Folklore 2026 

Dear Wiki Community,

We are pleased to invite Wikimedia communities, affiliates, and independent contributors to organize the '''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026]]''' writing competition on your local Wikipedia.

The international campaign will run from '''1 February to 31 March 2026''' and aims to improve coverage of feminism, women’s histories, gender-related topics, and folk culture across Wikipedia projects.

;About the Campaign 
'''Feminism and Folklore''' is a global writing initiative that complements the '''[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2026|Wiki Loves Folklore]]''' photography competition. While Wiki Loves Folklore focuses on visual documentation, this writing campaign addresses the '''gender gap on Wikipedia''' by improving encyclopedic content related to folk culture and marginalized voices.

;What Can Participants Write About? 
Communities can contribute by creating, expanding, or translating articles related to:

* Folk festivals, rituals, and celebrations  
* Folk dances, music, and traditional performances  
* Women and queer figures in folklore  
* Women in mythology and oral traditions  
* Women warriors, witches, and witch-hunting narratives  
* Fairy tales, folk stories, and legends  
* Folk games, sports, and cultural practices  

Participants may work from curated article lists or generate new article suggestions using campaign tools.

;How to Sign Up as an Organizer 
Organizers are requested to complete the following steps to register their community:

# Create a local project page on your wiki [[:m:Feminism and Folklore/Sample|(see sample)]] 
# Set up the campaign using the '''CampWiz''' tool  
# Prepare a local article list and clearly mention:
#* Campaign timeline  
#* Local and international prizes  
# Request a site notice from local administrators [[:mr:Template:SN-FNF|(see sample)]]  
# Add your local project page and CampWiz link to the '''[[:m:Feminism and Folklore 2026/Project Page|Meta project page]]'''

;Campaign Tools

The Wiki Loves Folklore Tech Team has introduced tools to support organizers and participants:

* '''Article List Generator by Topic''' – Helps identify articles available on English Wikipedia but missing in your local language Wikipedia. The tool allows customized filters and provides downloadable article lists in CSV and wikitable formats.
* '''CampWiz''' – Enables communities to manage writing campaigns effectively, including jury-based evaluation. This will be the third year CampWiz is officially used for Feminism and Folklore.

Both tools are now available for use in the campaign.  '''[https://tools.wikilovesfolklore.org/ Click here to access the tools]'''

;Learn More &amp; Get Support
For detailed information about rules, timelines, and prizes, please visit the  
'''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026 project page]]'''.

If you have any questions or need assistance, feel free to reach out via:
* '''[[:m:Talk:Feminism and Folklore 2026/Project Page|Meta talk page]]'''
* Email us using details on the contact page.

;Join Us 
We look forward to your collaboration and coordination in making Feminism and Folklore 2026 a meaningful and impactful campaign for closing gender gaps and enriching folk culture content on Wikipedia.

Thank you and best wishes,

'''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026 International Team]]'''

----

''Stay connected:''  
[[File:B&amp;W Facebook icon.png|link=https://www.facebook.com/feminismandfolklore/|30x30px]]&amp;nbsp;
[[File:B&amp;W Twitter icon.png|link=https://twitter.com/wikifolklore|30x30px]]
&lt;/div&gt;

== Invitation to Host Wiki Loves Folklore 2026 in Your Country ==

&lt;div style=&quot;text-align: center; width: 100%;&quot;&gt;''{{int:please-translate}}''&lt;/div&gt;

[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|150px|frameless]]
Hello everyone,

We are delighted to invite Wikimedia affiliates, user groups, and community organizations worldwide to participate in '''Wiki Loves Folklore 2026''', an international initiative dedicated to documenting and celebrating folk culture across the globe.

;About Wiki Loves Folklore 

'''Wiki Loves Folklore''' is an annual international photography competition hosted on Wikimedia Commons. The campaign runs from '''1 February to 31 March 2026''' and encourages photographers, cultural enthusiasts, and community members to contribute photographs that highlight:
* Folk traditions and rituals  
* Cultural festivals and celebrations  
* Traditional attire and crafts 
* Performing arts, music, and dance  
* Everyday practices rooted in folk heritage  

Through this campaign, we aim to preserve and promote diverse folk cultures and make them freely accessible to the world.

[[:c:Commons:Wiki_Loves_Folklore_2026|Project page on Wikimedia Commons]] 

; Host a Local Edition 

As we celebrate the '''eight edition''' of Wiki Loves Folklore, we warmly invite communities to organize a local edition in their country or region. Hosting a local campaign is a great opportunity to:
* Increase visibility of your region’s folk culture  
* Engage new contributors in your community  
* Enrich Wikimedia Commons with high-quality cultural content  

'''[[:c:Commons:Wiki_Loves_Folklore_2026/Organize|Sign up to organize]]:'''  

If your team prefers to organize the competition in ''either February or March only'', please feel free to let us know.

If you are unable to organize, we encourage you to share this opportunity with other interested groups or organizations in your region.

;Get in Touch 
If you have any questions, need support, or would like to explore collaboration opportunities, please feel free to contact us via:

* The project Talk pages  
* Email: '''support@wikilovesfolklore.org'''

We are also happy to connect via an online meeting if your team would like to discuss planning or coordination in more detail.

Warm regards,  

'''The Wiki Loves Folklore International Team'''

[[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 18. januar 2026 kl. 14:21 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Tiven2240@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/Wikipedia&amp;oldid=29228188 --&gt;
== Årets Wikipedianar 2025 ==

Årets Wikipedianar 2025 vart delt ut førre veke i samband med seminaret [https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Wikpedia 25 - Fakta i front]: 

For sitt bidrag, i over halve livet sitt, for godt fagleg innhald, god folkeopplysing og som ein sympatisk og hjelpande del av wikisamfunnet: Årets wikipedianar er Erik Fløan (@[[Brukar:Efloean|Efloean]]). Gratulere så mykje. 

[https://www.wikimedia.no/2026/01/19/arets-wikipedianer-erik-floan/ Les heile grunngjevinga her] [[Brukar:Marierauland|Marierauland]] ([[Brukardiskusjon:Marierauland|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:29 (CET)

::Gratulerer så mykje! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:38 (CET)
::Gratulerer og takk for bidrag, Erik! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 18:34 (CET)
:::Gratulerer til @[[Brukar:Efloean|Efloean]]! Han er på radioen i dag – dei som vil høyre ein velformulert inntrønder snakke om Wikipedia kan gå til https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL01001426 og spole til 01:46:41. Det er også artiklar om han i ''[[Stjørdals-Nytt]]'' på https://www.s-n.no/nyheter/n/Rj97oJ/erik-32-har-drevet-med-dette-over-halve-livet-naa-faar-han-pris-det-var-uventet og ''[[Bladet]]'' på https://www.bladet.no/nyheter/n/pBA84E/erik-har-bidratt-paa-mer-enn-16-000-wikipedia-artikler-det-ballet-paa-seg . Båe er bak [[betalingsmur]], men dei er moglegvis tilgjengelege for dei som abonnerer på andre [[Schibsted]]-aviser òg? [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 21. januar 2026 kl. 10:59 (CET)

::Takk for trivelege helsingar :) [[Brukar:Efloean|Erik]] ([[Brukardiskusjon:Efloean|diskusjon]]) 22. januar 2026 kl. 20:34 (CET)

== &lt;span lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;Årlig gjennomgang av adferdskodeksen og retningslinjene for håndheving&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;nb&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
Jeg skriver til deg for å si ifra at gjennomgangsperioden for adferdskoden og retningslinjer for håndheving har starta. Du kan foreslå endringer til og med 9. februar 2026. Dette er det første av flere steg relatert til den årlige gjennomgangen. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Annual review/2026|Les mer og finn en samtale å bli med i på UCoC-siden på Meta]].

[[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee|Universal Code of COnduct Coordinating Committee]] (U4C) er en global gruppe dedikert til å gi en rettferdig og konsekvent implementering av kodeksen. Denne årlige gjennomgangen er planlagt og implementert av U4C. For å lese mer informasjon og ansvarene til U4C, [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee/Charter|kan du gå gjennom U4C-charteret]].

Del denne informasjonen med andre medlemmer i ditt fellesskap, der det er hensiktsmessig.

-- I samarbeid med U4C, [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|diskusjon]])&lt;section end=&quot;announcement-content&quot; /&gt;
&lt;/div&gt;

19. januar 2026 kl. 22:01 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=29905753 --&gt;</text>
      <sha1>glx67ke9cy6hy5al6t03h0i66joqmmv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>First House</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429766</id>
    <revision>
      <id>3649296</id>
      <parentid>3649241</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:46:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Skipingar i 2009]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3649296</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9592" sha1="6h04np1lmvvloq65oq9vac8h5a7as7i" xml:space="preserve">{{Infoboks verksemd}}

'''First House''' er eit norsk [[Lobbyverksemd|lobbyselskap]] og kommunikasjonsbyrå starta i 2009. Dagleg leiar i 2026 er [[Jon Georg Dale]]. Selskapet tilbyr ei rekke forskjellige tenester innan kommunikasjon og rådgjeving, og har 53 tilsette.

Fleire viktige profilar frå norsk politikk er og har vore tilsette. Selskapet har fått kritikk for å ikkje gje innsyn i kundelister. I tillegg vert selskapet kritisert for å flytta makt frå folkevalde til privat næringsliv.

== Historie ==
Selskapet vart starta i 2009 av [[Bjørn Richard Johansen]], med støtte frå [[Per Høiby]], [[Jan-Erik Larsen]], [[Hans-Christian Vadseth]] og [[Bjarne Håkon Hanssen|Bjarne Håkon]] [[Bjarne Håkon Hanssen|Hanssen]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Gir seg i First House etter fem år|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/gir-seg-i-first-house-etter-fem-ar-1.12712394|website=NRK|date=2015-12-19|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Ragnar|last=Lurås}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Går fra John Fredriksen til First House|url=https://www.dn.no/pr/first-house/john-fredriksen/seatankers/gar-fra-john-fredriksen-til-first-house/2-1-356186|website=DN.no|date=2018-06-12|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Christina|last=Campo}}&lt;/ref&gt; Selskapet tilbyr blant anna kommunikasjonstenester, rådgjeving, politisk analyse, krisehandtering, medietrening og hjelp til fusjonar og oppkjøp.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House|url=https://firsthouse.no/|website=firsthouse.no|accessdate=2026-03-31}}&lt;/ref&gt;

Selskapet er kjend for å ha hemmelege kundelistar, noko som har skapt kontrovers. I oktober 2013, etter at [[Sylvi Listhaug]] vart [[Regjeringa Solberg|utnemnd som statsråd]], vart kundelistane hennar frå selskapet sett under søkjelys når dei ikkje ville offentleggjer lista etter at [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|kontrollkomiteen]] på [[Stortinget]] kravde innsyn. Selskapet argumenterte med at kundelista var konkurransesensitiv.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House nekter innsyn|url=https://www.nrk.no/norge/first-house-nekter-innsyn-1.11328939|website=NRK|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Vilde|last=Helljesen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House sier nei til innsyn i Listhaugs kundeliste|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/VREg3/first-house-sier-nei-til-innsyn-i-listhaugs-kundeliste|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Stine|last=Barstad|first2=N. T. B.|last2=Scanpix}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Solberg vil ha ny vurderingav Listhaugs kundelister|url=https://e24.no/i/OpWK4V|website=E24|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|last=NTB}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Mener loven brytes når Listhaugs liste holdes hemmelig|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/G1o1l/mener-loven-brytes-naar-listhaugs-liste-holdes-hemmelig|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-24|accessdate=2026-03-31|language=nb}}&lt;/ref&gt; First House tilråda seinare kundane å vera meir opne.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House anbefaler kundene å være åpne|url=https://www.vg.no/nyheter/i/j42Vq/first-house-anbefaler-kundene-aa-vaere-aapne|website=VG|date=2013-10-23|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pål|last=Ertzaas|first2=Lars Joakim|last2=Skarvøy}}&lt;/ref&gt; Då [[Tor Mikkel Wara]] i 2018 gjekk på som statsråd, vart dei hemmelege kundelistane igjen sett under søkjelys.

I 2014 vart selskapet kåra til årets konsulentselskap i Noreg av Konsulentguiden.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Kåret til Årets konsulentselskap|url=https://www.kampanje.com/archive/karet-til-arets-konsulentselskap/658617|website=www.kampanje.com|date=2014-03-26|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Knut Kristian|last=Hauger}}&lt;/ref&gt;

I 2020, vart [[Anne Solsvik]] og First House sett under søkelys for å fiksa møte med kundar då ho var statssekretær.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Slik fikset Venstre-toppen ministermøter for First House-kunder|url=https://www.vg.no/nyheter/i/vAQrdw/slik-fikset-venstre-toppen-ministermoeter-for-first-house-kunder|website=VG|date=2020-10-19|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Runa|last=Fjellanger}}&lt;/ref&gt;

I 2025 hadde selskapet 53 tilsette og i 2024 nesten 150 millonar kronar i [[omsetjing]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House AS - Org.nr. 994 575 775 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|url=https://www.proff.no/selskap/first-house-as/oslo/medie-og-kommunikasjonsr%C3%A5dgivning/IGG57KV101I|website=www.proff.no|accessdate=2026-03-31|language=no}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.finansavisen.no/tjenester/2025/04/20/8258728/utbyttefest-etter-comeback-for-first-house|tittel=Utbyttefest etter comeback|forfattar=Bendik Haug Aurdal|dato=20.04.2025|språk=Norsk bokmål|utgjevar=Finansavisen|vitja=31.03.2026}}&lt;/ref&gt;&lt;!-- Treng betre kjelde på desse tala. --&gt;

I 2025, gjekk mangeårig dagleg leiar Per Høiby av, og tidlegare statsråd Jon Georg Dale tok over. Høiby var dagleg leiar i First House frå og med skipinga.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}&lt;/ref&gt;

Då [[Tina Bru]] og [[Ingvild Kjerkol]] i 2025 gjekk over til First House var dei møtt med kritikk frå tidlegare stortingskollegaer.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Mímir Kristjánsson ut mot Tina Bru: – Hun selger seg|url=https://www.aftenbladet.no/i/LMyqWJ|website=www.aftenbladet.no|date=2025-11-11|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Foto: Pål Christensen /|last=Aftenbladet}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ser rødt av First House-ansettelse|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2715637|website=Nettavisen|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pontus|last=Egelandsdal}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Liker ikke Kjerkols nye jobb: – Det var synd|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2669149|website=Nettavisen|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Steinar Solås Suvatne, Jørgen|last=Gilbrant}}&lt;/ref&gt;

First House er kjend for å tilsette tidlegare politikarar som Sylvi Listhaug,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Frp-Listhaug til First House|url=https://e24.no/i/rL6RdA|website=E24|date=2011-12-05|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Mona|last=Bristøl}}&lt;/ref&gt; Tina Bru,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tina Bru går til PR-byrået First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/8qbErd/dn-tina-bru-gaar-til-first-house|website=VG|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Einar|last=Torkelsen}}&lt;/ref&gt; Ingvild Kjerkol,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ingvild Kjerkol blir partner i First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/KMO2Ko/dn-ingvil-kjerkhol-blir-partner-i-first-house|website=VG|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Hedda|last=Kurseth|first2=Espen Sjølingstad|last2=Hoen}}&lt;/ref&gt; [[Ida Lindtveit Røse]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ida Lindtveit Røse (27) frå KrF blir tidenes yngste statsråd: – Køddar du no?|url=https://www.nrk.no/norge/ida-lindtveit-rose-_27_-fra-krf-blir-tidenes-yngste-statsrad_-_-koddar-du-no_-1.15025071|website=NRK|date=2020-05-23|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Cato Husabø|last=Fossen}}&lt;/ref&gt; [[Tor Mikkel Wara]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Bjørnar Moxnes krever at Tor Mikkel Wara viser kundelistene fra First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/alvA45/bjoernar-moxnes-krever-at-tor-mikkel-wara-viser-kundelistene-fra-first-house|website=VG|date=2024-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Jostein|last=Matre|first2=Bjørn|last2=Haugan}}&lt;/ref&gt; Jon Georg Dale,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}&lt;/ref&gt; Bjarne Håkon Hanssen&lt;ref&gt;{{Citation|title=Bjarne Håkon Hanssen slutter i First House|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423235571|website=Nettavisen|date=2016-06-16|accessdate=2026-03-31|language=no|last=NTB}}&lt;/ref&gt; og andre.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Svingdøren|url=https://www.vg.no/spesial/2020/pr-politikk/|website=VG Nett|accessdate=2026-03-31|first1=Runa|first2=Martin|first3=Tom|last1=Fjellanger|last2=Lægland|last3=Byermoen|date=12. september 2021}}&lt;/ref&gt;

Saman med andre lobbyselskap har First House vorte kritisert for å flytta makt frå demokratiske organ til privat næringsliv. Dei som er uenige med kritikken meiner at lobbyverksemd bidreg med meir erfaring frå næringslivet.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Nå må kortene på bordet for å avsløre politiske vennetjenester|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2888718|website=Nettavisen|date=2026-02-18|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Gunnar|last=Stavrum}}&lt;/ref&gt; Særleg har kontakten med Framstegspartiet vorte kritisert.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Rødts Frp-mareritt: Frykter Listhaug-regjering full av PR-folk|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2525416|website=Nettavisen|date=2025-07-20|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Helle Lyng|last=Svendsen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ketil Solvik-Olsen og Ingvild Kjerkol trur på gode tider i konsulentbransjen etter valet|url=https://www.nrk.no/norge/ketil-solvik-olsen-og-ingvild-kjerkol-trur-pa-gode-tider-i-konsulentbransjen-etter-valet-1.17626026|website=NRK|date=2025-10-27|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Per-Ivar|last=Kvalsvik}}&lt;/ref&gt;&lt;!-- Hadde vore fint å fått inn ei oversikt over kontorlokale her. --&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

[[Kategori:Skipingar i 2009]]</text>
      <sha1>6h04np1lmvvloq65oq9vac8h5a7as7i</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649297</id>
      <parentid>3649296</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:47:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Norske medieføretak]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3649297</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9626" sha1="5o1o9xfxrk48dd6x66gqmyuu3j39me8" xml:space="preserve">{{Infoboks verksemd}}

'''First House''' er eit norsk [[Lobbyverksemd|lobbyselskap]] og kommunikasjonsbyrå starta i 2009. Dagleg leiar i 2026 er [[Jon Georg Dale]]. Selskapet tilbyr ei rekke forskjellige tenester innan kommunikasjon og rådgjeving, og har 53 tilsette.

Fleire viktige profilar frå norsk politikk er og har vore tilsette. Selskapet har fått kritikk for å ikkje gje innsyn i kundelister. I tillegg vert selskapet kritisert for å flytta makt frå folkevalde til privat næringsliv.

== Historie ==
Selskapet vart starta i 2009 av [[Bjørn Richard Johansen]], med støtte frå [[Per Høiby]], [[Jan-Erik Larsen]], [[Hans-Christian Vadseth]] og [[Bjarne Håkon Hanssen|Bjarne Håkon]] [[Bjarne Håkon Hanssen|Hanssen]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Gir seg i First House etter fem år|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/gir-seg-i-first-house-etter-fem-ar-1.12712394|website=NRK|date=2015-12-19|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Ragnar|last=Lurås}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Går fra John Fredriksen til First House|url=https://www.dn.no/pr/first-house/john-fredriksen/seatankers/gar-fra-john-fredriksen-til-first-house/2-1-356186|website=DN.no|date=2018-06-12|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Christina|last=Campo}}&lt;/ref&gt; Selskapet tilbyr blant anna kommunikasjonstenester, rådgjeving, politisk analyse, krisehandtering, medietrening og hjelp til fusjonar og oppkjøp.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House|url=https://firsthouse.no/|website=firsthouse.no|accessdate=2026-03-31}}&lt;/ref&gt;

Selskapet er kjend for å ha hemmelege kundelistar, noko som har skapt kontrovers. I oktober 2013, etter at [[Sylvi Listhaug]] vart [[Regjeringa Solberg|utnemnd som statsråd]], vart kundelistane hennar frå selskapet sett under søkjelys når dei ikkje ville offentleggjer lista etter at [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|kontrollkomiteen]] på [[Stortinget]] kravde innsyn. Selskapet argumenterte med at kundelista var konkurransesensitiv.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House nekter innsyn|url=https://www.nrk.no/norge/first-house-nekter-innsyn-1.11328939|website=NRK|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Vilde|last=Helljesen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House sier nei til innsyn i Listhaugs kundeliste|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/VREg3/first-house-sier-nei-til-innsyn-i-listhaugs-kundeliste|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Stine|last=Barstad|first2=N. T. B.|last2=Scanpix}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Solberg vil ha ny vurderingav Listhaugs kundelister|url=https://e24.no/i/OpWK4V|website=E24|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|last=NTB}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Mener loven brytes når Listhaugs liste holdes hemmelig|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/G1o1l/mener-loven-brytes-naar-listhaugs-liste-holdes-hemmelig|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-24|accessdate=2026-03-31|language=nb}}&lt;/ref&gt; First House tilråda seinare kundane å vera meir opne.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House anbefaler kundene å være åpne|url=https://www.vg.no/nyheter/i/j42Vq/first-house-anbefaler-kundene-aa-vaere-aapne|website=VG|date=2013-10-23|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pål|last=Ertzaas|first2=Lars Joakim|last2=Skarvøy}}&lt;/ref&gt; Då [[Tor Mikkel Wara]] i 2018 gjekk på som statsråd, vart dei hemmelege kundelistane igjen sett under søkjelys.

I 2014 vart selskapet kåra til årets konsulentselskap i Noreg av Konsulentguiden.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Kåret til Årets konsulentselskap|url=https://www.kampanje.com/archive/karet-til-arets-konsulentselskap/658617|website=www.kampanje.com|date=2014-03-26|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Knut Kristian|last=Hauger}}&lt;/ref&gt;

I 2020, vart [[Anne Solsvik]] og First House sett under søkelys for å fiksa møte med kundar då ho var statssekretær.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Slik fikset Venstre-toppen ministermøter for First House-kunder|url=https://www.vg.no/nyheter/i/vAQrdw/slik-fikset-venstre-toppen-ministermoeter-for-first-house-kunder|website=VG|date=2020-10-19|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Runa|last=Fjellanger}}&lt;/ref&gt;

I 2025 hadde selskapet 53 tilsette og i 2024 nesten 150 millonar kronar i [[omsetjing]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House AS - Org.nr. 994 575 775 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|url=https://www.proff.no/selskap/first-house-as/oslo/medie-og-kommunikasjonsr%C3%A5dgivning/IGG57KV101I|website=www.proff.no|accessdate=2026-03-31|language=no}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.finansavisen.no/tjenester/2025/04/20/8258728/utbyttefest-etter-comeback-for-first-house|tittel=Utbyttefest etter comeback|forfattar=Bendik Haug Aurdal|dato=20.04.2025|språk=Norsk bokmål|utgjevar=Finansavisen|vitja=31.03.2026}}&lt;/ref&gt;&lt;!-- Treng betre kjelde på desse tala. --&gt;

I 2025, gjekk mangeårig dagleg leiar Per Høiby av, og tidlegare statsråd Jon Georg Dale tok over. Høiby var dagleg leiar i First House frå og med skipinga.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}&lt;/ref&gt;

Då [[Tina Bru]] og [[Ingvild Kjerkol]] i 2025 gjekk over til First House var dei møtt med kritikk frå tidlegare stortingskollegaer.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Mímir Kristjánsson ut mot Tina Bru: – Hun selger seg|url=https://www.aftenbladet.no/i/LMyqWJ|website=www.aftenbladet.no|date=2025-11-11|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Foto: Pål Christensen /|last=Aftenbladet}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ser rødt av First House-ansettelse|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2715637|website=Nettavisen|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pontus|last=Egelandsdal}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Liker ikke Kjerkols nye jobb: – Det var synd|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2669149|website=Nettavisen|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Steinar Solås Suvatne, Jørgen|last=Gilbrant}}&lt;/ref&gt;

First House er kjend for å tilsette tidlegare politikarar som Sylvi Listhaug,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Frp-Listhaug til First House|url=https://e24.no/i/rL6RdA|website=E24|date=2011-12-05|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Mona|last=Bristøl}}&lt;/ref&gt; Tina Bru,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tina Bru går til PR-byrået First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/8qbErd/dn-tina-bru-gaar-til-first-house|website=VG|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Einar|last=Torkelsen}}&lt;/ref&gt; Ingvild Kjerkol,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ingvild Kjerkol blir partner i First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/KMO2Ko/dn-ingvil-kjerkhol-blir-partner-i-first-house|website=VG|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Hedda|last=Kurseth|first2=Espen Sjølingstad|last2=Hoen}}&lt;/ref&gt; [[Ida Lindtveit Røse]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ida Lindtveit Røse (27) frå KrF blir tidenes yngste statsråd: – Køddar du no?|url=https://www.nrk.no/norge/ida-lindtveit-rose-_27_-fra-krf-blir-tidenes-yngste-statsrad_-_-koddar-du-no_-1.15025071|website=NRK|date=2020-05-23|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Cato Husabø|last=Fossen}}&lt;/ref&gt; [[Tor Mikkel Wara]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Bjørnar Moxnes krever at Tor Mikkel Wara viser kundelistene fra First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/alvA45/bjoernar-moxnes-krever-at-tor-mikkel-wara-viser-kundelistene-fra-first-house|website=VG|date=2024-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Jostein|last=Matre|first2=Bjørn|last2=Haugan}}&lt;/ref&gt; Jon Georg Dale,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}&lt;/ref&gt; Bjarne Håkon Hanssen&lt;ref&gt;{{Citation|title=Bjarne Håkon Hanssen slutter i First House|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423235571|website=Nettavisen|date=2016-06-16|accessdate=2026-03-31|language=no|last=NTB}}&lt;/ref&gt; og andre.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Svingdøren|url=https://www.vg.no/spesial/2020/pr-politikk/|website=VG Nett|accessdate=2026-03-31|first1=Runa|first2=Martin|first3=Tom|last1=Fjellanger|last2=Lægland|last3=Byermoen|date=12. september 2021}}&lt;/ref&gt;

Saman med andre lobbyselskap har First House vorte kritisert for å flytta makt frå demokratiske organ til privat næringsliv. Dei som er uenige med kritikken meiner at lobbyverksemd bidreg med meir erfaring frå næringslivet.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Nå må kortene på bordet for å avsløre politiske vennetjenester|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2888718|website=Nettavisen|date=2026-02-18|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Gunnar|last=Stavrum}}&lt;/ref&gt; Særleg har kontakten med Framstegspartiet vorte kritisert.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Rødts Frp-mareritt: Frykter Listhaug-regjering full av PR-folk|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2525416|website=Nettavisen|date=2025-07-20|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Helle Lyng|last=Svendsen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ketil Solvik-Olsen og Ingvild Kjerkol trur på gode tider i konsulentbransjen etter valet|url=https://www.nrk.no/norge/ketil-solvik-olsen-og-ingvild-kjerkol-trur-pa-gode-tider-i-konsulentbransjen-etter-valet-1.17626026|website=NRK|date=2025-10-27|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Per-Ivar|last=Kvalsvik}}&lt;/ref&gt;&lt;!-- Hadde vore fint å fått inn ei oversikt over kontorlokale her. --&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

[[Kategori:Skipingar i 2009]]
[[Kategori:Norske medieføretak]]</text>
      <sha1>5o1o9xfxrk48dd6x66gqmyuu3j39me8</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649298</id>
      <parentid>3649297</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:48:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Medieføretak]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3649298</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9653" sha1="czggylvle3qszecxhod8qkr6x0pett0" xml:space="preserve">{{Infoboks verksemd}}

'''First House''' er eit norsk [[Lobbyverksemd|lobbyselskap]] og kommunikasjonsbyrå starta i 2009. Dagleg leiar i 2026 er [[Jon Georg Dale]]. Selskapet tilbyr ei rekke forskjellige tenester innan kommunikasjon og rådgjeving, og har 53 tilsette.

Fleire viktige profilar frå norsk politikk er og har vore tilsette. Selskapet har fått kritikk for å ikkje gje innsyn i kundelister. I tillegg vert selskapet kritisert for å flytta makt frå folkevalde til privat næringsliv.

== Historie ==
Selskapet vart starta i 2009 av [[Bjørn Richard Johansen]], med støtte frå [[Per Høiby]], [[Jan-Erik Larsen]], [[Hans-Christian Vadseth]] og [[Bjarne Håkon Hanssen|Bjarne Håkon]] [[Bjarne Håkon Hanssen|Hanssen]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Gir seg i First House etter fem år|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/gir-seg-i-first-house-etter-fem-ar-1.12712394|website=NRK|date=2015-12-19|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Ragnar|last=Lurås}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Går fra John Fredriksen til First House|url=https://www.dn.no/pr/first-house/john-fredriksen/seatankers/gar-fra-john-fredriksen-til-first-house/2-1-356186|website=DN.no|date=2018-06-12|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Christina|last=Campo}}&lt;/ref&gt; Selskapet tilbyr blant anna kommunikasjonstenester, rådgjeving, politisk analyse, krisehandtering, medietrening og hjelp til fusjonar og oppkjøp.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House|url=https://firsthouse.no/|website=firsthouse.no|accessdate=2026-03-31}}&lt;/ref&gt;

Selskapet er kjend for å ha hemmelege kundelistar, noko som har skapt kontrovers. I oktober 2013, etter at [[Sylvi Listhaug]] vart [[Regjeringa Solberg|utnemnd som statsråd]], vart kundelistane hennar frå selskapet sett under søkjelys når dei ikkje ville offentleggjer lista etter at [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|kontrollkomiteen]] på [[Stortinget]] kravde innsyn. Selskapet argumenterte med at kundelista var konkurransesensitiv.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House nekter innsyn|url=https://www.nrk.no/norge/first-house-nekter-innsyn-1.11328939|website=NRK|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Vilde|last=Helljesen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House sier nei til innsyn i Listhaugs kundeliste|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/VREg3/first-house-sier-nei-til-innsyn-i-listhaugs-kundeliste|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Stine|last=Barstad|first2=N. T. B.|last2=Scanpix}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Solberg vil ha ny vurderingav Listhaugs kundelister|url=https://e24.no/i/OpWK4V|website=E24|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|last=NTB}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Mener loven brytes når Listhaugs liste holdes hemmelig|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/G1o1l/mener-loven-brytes-naar-listhaugs-liste-holdes-hemmelig|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-24|accessdate=2026-03-31|language=nb}}&lt;/ref&gt; First House tilråda seinare kundane å vera meir opne.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House anbefaler kundene å være åpne|url=https://www.vg.no/nyheter/i/j42Vq/first-house-anbefaler-kundene-aa-vaere-aapne|website=VG|date=2013-10-23|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pål|last=Ertzaas|first2=Lars Joakim|last2=Skarvøy}}&lt;/ref&gt; Då [[Tor Mikkel Wara]] i 2018 gjekk på som statsråd, vart dei hemmelege kundelistane igjen sett under søkjelys.

I 2014 vart selskapet kåra til årets konsulentselskap i Noreg av Konsulentguiden.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Kåret til Årets konsulentselskap|url=https://www.kampanje.com/archive/karet-til-arets-konsulentselskap/658617|website=www.kampanje.com|date=2014-03-26|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Knut Kristian|last=Hauger}}&lt;/ref&gt;

I 2020, vart [[Anne Solsvik]] og First House sett under søkelys for å fiksa møte med kundar då ho var statssekretær.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Slik fikset Venstre-toppen ministermøter for First House-kunder|url=https://www.vg.no/nyheter/i/vAQrdw/slik-fikset-venstre-toppen-ministermoeter-for-first-house-kunder|website=VG|date=2020-10-19|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Runa|last=Fjellanger}}&lt;/ref&gt;

I 2025 hadde selskapet 53 tilsette og i 2024 nesten 150 millonar kronar i [[omsetjing]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House AS - Org.nr. 994 575 775 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|url=https://www.proff.no/selskap/first-house-as/oslo/medie-og-kommunikasjonsr%C3%A5dgivning/IGG57KV101I|website=www.proff.no|accessdate=2026-03-31|language=no}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.finansavisen.no/tjenester/2025/04/20/8258728/utbyttefest-etter-comeback-for-first-house|tittel=Utbyttefest etter comeback|forfattar=Bendik Haug Aurdal|dato=20.04.2025|språk=Norsk bokmål|utgjevar=Finansavisen|vitja=31.03.2026}}&lt;/ref&gt;&lt;!-- Treng betre kjelde på desse tala. --&gt;

I 2025, gjekk mangeårig dagleg leiar Per Høiby av, og tidlegare statsråd Jon Georg Dale tok over. Høiby var dagleg leiar i First House frå og med skipinga.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}&lt;/ref&gt;

Då [[Tina Bru]] og [[Ingvild Kjerkol]] i 2025 gjekk over til First House var dei møtt med kritikk frå tidlegare stortingskollegaer.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Mímir Kristjánsson ut mot Tina Bru: – Hun selger seg|url=https://www.aftenbladet.no/i/LMyqWJ|website=www.aftenbladet.no|date=2025-11-11|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Foto: Pål Christensen /|last=Aftenbladet}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ser rødt av First House-ansettelse|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2715637|website=Nettavisen|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pontus|last=Egelandsdal}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Liker ikke Kjerkols nye jobb: – Det var synd|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2669149|website=Nettavisen|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Steinar Solås Suvatne, Jørgen|last=Gilbrant}}&lt;/ref&gt;

First House er kjend for å tilsette tidlegare politikarar som Sylvi Listhaug,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Frp-Listhaug til First House|url=https://e24.no/i/rL6RdA|website=E24|date=2011-12-05|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Mona|last=Bristøl}}&lt;/ref&gt; Tina Bru,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tina Bru går til PR-byrået First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/8qbErd/dn-tina-bru-gaar-til-first-house|website=VG|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Einar|last=Torkelsen}}&lt;/ref&gt; Ingvild Kjerkol,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ingvild Kjerkol blir partner i First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/KMO2Ko/dn-ingvil-kjerkhol-blir-partner-i-first-house|website=VG|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Hedda|last=Kurseth|first2=Espen Sjølingstad|last2=Hoen}}&lt;/ref&gt; [[Ida Lindtveit Røse]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ida Lindtveit Røse (27) frå KrF blir tidenes yngste statsråd: – Køddar du no?|url=https://www.nrk.no/norge/ida-lindtveit-rose-_27_-fra-krf-blir-tidenes-yngste-statsrad_-_-koddar-du-no_-1.15025071|website=NRK|date=2020-05-23|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Cato Husabø|last=Fossen}}&lt;/ref&gt; [[Tor Mikkel Wara]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Bjørnar Moxnes krever at Tor Mikkel Wara viser kundelistene fra First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/alvA45/bjoernar-moxnes-krever-at-tor-mikkel-wara-viser-kundelistene-fra-first-house|website=VG|date=2024-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Jostein|last=Matre|first2=Bjørn|last2=Haugan}}&lt;/ref&gt; Jon Georg Dale,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}&lt;/ref&gt; Bjarne Håkon Hanssen&lt;ref&gt;{{Citation|title=Bjarne Håkon Hanssen slutter i First House|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423235571|website=Nettavisen|date=2016-06-16|accessdate=2026-03-31|language=no|last=NTB}}&lt;/ref&gt; og andre.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Svingdøren|url=https://www.vg.no/spesial/2020/pr-politikk/|website=VG Nett|accessdate=2026-03-31|first1=Runa|first2=Martin|first3=Tom|last1=Fjellanger|last2=Lægland|last3=Byermoen|date=12. september 2021}}&lt;/ref&gt;

Saman med andre lobbyselskap har First House vorte kritisert for å flytta makt frå demokratiske organ til privat næringsliv. Dei som er uenige med kritikken meiner at lobbyverksemd bidreg med meir erfaring frå næringslivet.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Nå må kortene på bordet for å avsløre politiske vennetjenester|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2888718|website=Nettavisen|date=2026-02-18|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Gunnar|last=Stavrum}}&lt;/ref&gt; Særleg har kontakten med Framstegspartiet vorte kritisert.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Rødts Frp-mareritt: Frykter Listhaug-regjering full av PR-folk|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2525416|website=Nettavisen|date=2025-07-20|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Helle Lyng|last=Svendsen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ketil Solvik-Olsen og Ingvild Kjerkol trur på gode tider i konsulentbransjen etter valet|url=https://www.nrk.no/norge/ketil-solvik-olsen-og-ingvild-kjerkol-trur-pa-gode-tider-i-konsulentbransjen-etter-valet-1.17626026|website=NRK|date=2025-10-27|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Per-Ivar|last=Kvalsvik}}&lt;/ref&gt;&lt;!-- Hadde vore fint å fått inn ei oversikt over kontorlokale her. --&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

[[Kategori:Skipingar i 2009]]
[[Kategori:Norske medieføretak]]
[[Kategori:Medieføretak]]</text>
      <sha1>czggylvle3qszecxhod8qkr6x0pett0</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649316</id>
      <parentid>3649298</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:44:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Bakgrunnsstoff</comment>
      <origin>3649316</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9691" sha1="q3nxvooua2w0l9zc1jtkt7fwj016ajo" xml:space="preserve">{{Infoboks verksemd}}

'''First House''' er eit norsk [[Lobbyverksemd|lobbyselskap]] og kommunikasjonsbyrå starta i 2009. Dagleg leiar i 2026 er [[Jon Georg Dale]]. Selskapet tilbyr ei rekke forskjellige tenester innan kommunikasjon og rådgjeving, og har 53 tilsette.

Fleire viktige profilar frå norsk politikk er og har vore tilsette. Selskapet har fått kritikk for å ikkje gje innsyn i kundelister. I tillegg vert selskapet kritisert for å flytta makt frå folkevalde til privat næringsliv.

== Historie ==
Selskapet vart starta i 2009 av [[Bjørn Richard Johansen]], med støtte frå [[Per Høiby]], [[Jan-Erik Larsen]], [[Hans-Christian Vadseth]] og [[Bjarne Håkon Hanssen|Bjarne Håkon]] [[Bjarne Håkon Hanssen|Hanssen]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Gir seg i First House etter fem år|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/gir-seg-i-first-house-etter-fem-ar-1.12712394|website=NRK|date=2015-12-19|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Ragnar|last=Lurås}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Går fra John Fredriksen til First House|url=https://www.dn.no/pr/first-house/john-fredriksen/seatankers/gar-fra-john-fredriksen-til-first-house/2-1-356186|website=DN.no|date=2018-06-12|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Christina|last=Campo}}&lt;/ref&gt; Selskapet tilbyr blant anna kommunikasjonstenester, rådgjeving, politisk analyse, krisehandtering, medietrening og hjelp til fusjonar og oppkjøp.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House|url=https://firsthouse.no/|website=firsthouse.no|accessdate=2026-03-31}}&lt;/ref&gt;

Selskapet er kjend for å ha hemmelege kundelistar, noko som har skapt kontrovers. I oktober 2013, etter at [[Sylvi Listhaug]] vart [[Regjeringa Solberg|utnemnd som statsråd]], vart kundelistane hennar frå selskapet sett under søkjelys når dei ikkje ville offentleggjer lista etter at [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|kontrollkomiteen]] på [[Stortinget]] kravde innsyn. Selskapet argumenterte med at kundelista var konkurransesensitiv.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House nekter innsyn|url=https://www.nrk.no/norge/first-house-nekter-innsyn-1.11328939|website=NRK|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Vilde|last=Helljesen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House sier nei til innsyn i Listhaugs kundeliste|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/VREg3/first-house-sier-nei-til-innsyn-i-listhaugs-kundeliste|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Stine|last=Barstad|first2=N. T. B.|last2=Scanpix}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Solberg vil ha ny vurderingav Listhaugs kundelister|url=https://e24.no/i/OpWK4V|website=E24|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|last=NTB}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Mener loven brytes når Listhaugs liste holdes hemmelig|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/G1o1l/mener-loven-brytes-naar-listhaugs-liste-holdes-hemmelig|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-24|accessdate=2026-03-31|language=nb}}&lt;/ref&gt; First House tilråda seinare kundane å vera meir opne.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House anbefaler kundene å være åpne|url=https://www.vg.no/nyheter/i/j42Vq/first-house-anbefaler-kundene-aa-vaere-aapne|website=VG|date=2013-10-23|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pål|last=Ertzaas|first2=Lars Joakim|last2=Skarvøy}}&lt;/ref&gt; Då [[Tor Mikkel Wara]] i 2018 gjekk på som statsråd, vart dei hemmelege kundelistane igjen sett under søkjelys.

I 2014 vart selskapet kåra til årets konsulentselskap i Noreg av Konsulentguiden.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Kåret til Årets konsulentselskap|url=https://www.kampanje.com/archive/karet-til-arets-konsulentselskap/658617|website=www.kampanje.com|date=2014-03-26|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Knut Kristian|last=Hauger}}&lt;/ref&gt;

I 2020, vart [[Anne Solsvik]] og First House sett under søkelys for å fiksa møte med kundar då ho var statssekretær.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Slik fikset Venstre-toppen ministermøter for First House-kunder|url=https://www.vg.no/nyheter/i/vAQrdw/slik-fikset-venstre-toppen-ministermoeter-for-first-house-kunder|website=VG|date=2020-10-19|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Runa|last=Fjellanger}}&lt;/ref&gt;

I 2025 hadde selskapet 53 tilsette og i 2024 nesten 150 millonar kronar i [[omsetjing]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House AS - Org.nr. 994 575 775 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|url=https://www.proff.no/selskap/first-house-as/oslo/medie-og-kommunikasjonsr%C3%A5dgivning/IGG57KV101I|website=www.proff.no|accessdate=2026-03-31|language=no}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.finansavisen.no/tjenester/2025/04/20/8258728/utbyttefest-etter-comeback-for-first-house|tittel=Utbyttefest etter comeback|forfattar=Bendik Haug Aurdal|dato=20.04.2025|språk=Norsk bokmål|utgjevar=Finansavisen|vitja=31.03.2026}}&lt;/ref&gt;&lt;!-- Treng betre kjelde på desse tala. --&gt;

I 2025, gjekk mangeårig dagleg leiar Per Høiby av, og tidlegare statsråd Jon Georg Dale tok over. Høiby var dagleg leiar i First House frå og med skipinga.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}&lt;/ref&gt;

Då [[Tina Bru]] og [[Ingvild Kjerkol]] i 2025 gjekk over til First House var dei møtt med kritikk frå tidlegare stortingskollegaer.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Mímir Kristjánsson ut mot Tina Bru: – Hun selger seg|url=https://www.aftenbladet.no/i/LMyqWJ|website=www.aftenbladet.no|date=2025-11-11|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Foto: Pål Christensen /|last=Aftenbladet}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ser rødt av First House-ansettelse|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2715637|website=Nettavisen|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pontus|last=Egelandsdal}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Liker ikke Kjerkols nye jobb: – Det var synd|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2669149|website=Nettavisen|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Steinar Solås Suvatne, Jørgen|last=Gilbrant}}&lt;/ref&gt;

First House er kjend for å tilsette tidlegare politikarar som Sylvi Listhaug,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Frp-Listhaug til First House|url=https://e24.no/i/rL6RdA|website=E24|date=2011-12-05|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Mona|last=Bristøl}}&lt;/ref&gt; Tina Bru,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tina Bru går til PR-byrået First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/8qbErd/dn-tina-bru-gaar-til-first-house|website=VG|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Einar|last=Torkelsen}}&lt;/ref&gt; Ingvild Kjerkol,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ingvild Kjerkol blir partner i First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/KMO2Ko/dn-ingvil-kjerkhol-blir-partner-i-first-house|website=VG|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Hedda|last=Kurseth|first2=Espen Sjølingstad|last2=Hoen}}&lt;/ref&gt; [[Ida Lindtveit Røse]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ida Lindtveit Røse (27) frå KrF blir tidenes yngste statsråd: – Køddar du no?|url=https://www.nrk.no/norge/ida-lindtveit-rose-_27_-fra-krf-blir-tidenes-yngste-statsrad_-_-koddar-du-no_-1.15025071|website=NRK|date=2020-05-23|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Cato Husabø|last=Fossen}}&lt;/ref&gt; [[Tor Mikkel Wara]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Bjørnar Moxnes krever at Tor Mikkel Wara viser kundelistene fra First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/alvA45/bjoernar-moxnes-krever-at-tor-mikkel-wara-viser-kundelistene-fra-first-house|website=VG|date=2024-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Jostein|last=Matre|first2=Bjørn|last2=Haugan}}&lt;/ref&gt; Jon Georg Dale,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}&lt;/ref&gt; Bjarne Håkon Hanssen&lt;ref&gt;{{Citation|title=Bjarne Håkon Hanssen slutter i First House|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423235571|website=Nettavisen|date=2016-06-16|accessdate=2026-03-31|language=no|last=NTB}}&lt;/ref&gt; og andre.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Svingdøren|url=https://www.vg.no/spesial/2020/pr-politikk/|website=VG Nett|accessdate=2026-03-31|first1=Runa|first2=Martin|first3=Tom|last1=Fjellanger|last2=Lægland|last3=Byermoen|date=12. september 2021}}&lt;/ref&gt;

Saman med andre lobbyselskap har First House vorte kritisert for å flytta makt frå demokratiske organ til privat næringsliv. Dei som er uenige med kritikken meiner at lobbyverksemd bidreg med meir erfaring frå næringslivet.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Nå må kortene på bordet for å avsløre politiske vennetjenester|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2888718|website=Nettavisen|date=2026-02-18|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Gunnar|last=Stavrum}}&lt;/ref&gt; Særleg har kontakten med Framstegspartiet vorte kritisert.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Rødts Frp-mareritt: Frykter Listhaug-regjering full av PR-folk|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2525416|website=Nettavisen|date=2025-07-20|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Helle Lyng|last=Svendsen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ketil Solvik-Olsen og Ingvild Kjerkol trur på gode tider i konsulentbransjen etter valet|url=https://www.nrk.no/norge/ketil-solvik-olsen-og-ingvild-kjerkol-trur-pa-gode-tider-i-konsulentbransjen-etter-valet-1.17626026|website=NRK|date=2025-10-27|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Per-Ivar|last=Kvalsvik}}&lt;/ref&gt;&lt;!-- Hadde vore fint å fått inn ei oversikt over kontorlokale her. --&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
*{{offisiell nettstad}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Skipingar i 2009]]
[[Kategori:Norske medieføretak]]</text>
      <sha1>q3nxvooua2w0l9zc1jtkt7fwj016ajo</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649367</id>
      <parentid>3649316</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T19:59:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fiks lenke</comment>
      <origin>3649367</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9643" sha1="4q6c3zk239si01ks1uaamctzqicc2ud" xml:space="preserve">{{Infoboks verksemd}}

'''First House''' er eit norsk [[Lobbyverksemd|lobbyselskap]] og kommunikasjonsbyrå starta i 2009. Dagleg leiar i 2026 er [[Jon Georg Dale]]. Selskapet tilbyr ei rekke forskjellige tenester innan kommunikasjon og rådgjeving, og har 53 tilsette.

Fleire viktige profilar frå norsk politikk er og har vore tilsette. Selskapet har fått kritikk for å ikkje gje innsyn i kundelister. I tillegg vert selskapet kritisert for å flytta makt frå folkevalde til privat næringsliv.

== Historie ==
Selskapet vart starta i 2009 av [[Bjørn Richard Johansen]], med støtte frå [[Per Høiby]], [[Jan-Erik Larsen]], [[Hans-Christian Vadseth]] og [[Bjarne Håkon Hanssen]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Gir seg i First House etter fem år|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/gir-seg-i-first-house-etter-fem-ar-1.12712394|website=NRK|date=2015-12-19|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Ragnar|last=Lurås}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Går fra John Fredriksen til First House|url=https://www.dn.no/pr/first-house/john-fredriksen/seatankers/gar-fra-john-fredriksen-til-first-house/2-1-356186|website=DN.no|date=2018-06-12|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Christina|last=Campo}}&lt;/ref&gt; Selskapet tilbyr blant anna kommunikasjonstenester, rådgjeving, politisk analyse, krisehandtering, medietrening og hjelp til fusjonar og oppkjøp.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House|url=https://firsthouse.no/|website=firsthouse.no|accessdate=2026-03-31}}&lt;/ref&gt;

Selskapet er kjend for å ha hemmelege kundelistar, noko som har skapt kontrovers. I oktober 2013, etter at [[Sylvi Listhaug]] vart [[Regjeringa Solberg|utnemnd som statsråd]], vart kundelistane hennar frå selskapet sett under søkjelys når dei ikkje ville offentleggjer lista etter at [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|kontrollkomiteen]] på [[Stortinget]] kravde innsyn. Selskapet argumenterte med at kundelista var konkurransesensitiv.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House nekter innsyn|url=https://www.nrk.no/norge/first-house-nekter-innsyn-1.11328939|website=NRK|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Vilde|last=Helljesen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House sier nei til innsyn i Listhaugs kundeliste|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/VREg3/first-house-sier-nei-til-innsyn-i-listhaugs-kundeliste|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Stine|last=Barstad|first2=N. T. B.|last2=Scanpix}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Solberg vil ha ny vurderingav Listhaugs kundelister|url=https://e24.no/i/OpWK4V|website=E24|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|last=NTB}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Mener loven brytes når Listhaugs liste holdes hemmelig|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/G1o1l/mener-loven-brytes-naar-listhaugs-liste-holdes-hemmelig|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-24|accessdate=2026-03-31|language=nb}}&lt;/ref&gt; First House tilråda seinare kundane å vera meir opne.&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House anbefaler kundene å være åpne|url=https://www.vg.no/nyheter/i/j42Vq/first-house-anbefaler-kundene-aa-vaere-aapne|website=VG|date=2013-10-23|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pål|last=Ertzaas|first2=Lars Joakim|last2=Skarvøy}}&lt;/ref&gt; Då [[Tor Mikkel Wara]] i 2018 gjekk på som statsråd, vart dei hemmelege kundelistane igjen sett under søkjelys.

I 2014 vart selskapet kåra til årets konsulentselskap i Noreg av Konsulentguiden.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Kåret til Årets konsulentselskap|url=https://www.kampanje.com/archive/karet-til-arets-konsulentselskap/658617|website=www.kampanje.com|date=2014-03-26|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Knut Kristian|last=Hauger}}&lt;/ref&gt;

I 2020, vart [[Anne Solsvik]] og First House sett under søkelys for å fiksa møte med kundar då ho var statssekretær.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Slik fikset Venstre-toppen ministermøter for First House-kunder|url=https://www.vg.no/nyheter/i/vAQrdw/slik-fikset-venstre-toppen-ministermoeter-for-first-house-kunder|website=VG|date=2020-10-19|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Runa|last=Fjellanger}}&lt;/ref&gt;

I 2025 hadde selskapet 53 tilsette og i 2024 nesten 150 millonar kronar i [[omsetjing]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=First House AS - Org.nr. 994 575 775 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|url=https://www.proff.no/selskap/first-house-as/oslo/medie-og-kommunikasjonsr%C3%A5dgivning/IGG57KV101I|website=www.proff.no|accessdate=2026-03-31|language=no}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.finansavisen.no/tjenester/2025/04/20/8258728/utbyttefest-etter-comeback-for-first-house|tittel=Utbyttefest etter comeback|forfattar=Bendik Haug Aurdal|dato=20.04.2025|språk=Norsk bokmål|utgjevar=Finansavisen|vitja=31.03.2026}}&lt;/ref&gt;&lt;!-- Treng betre kjelde på desse tala. --&gt;

I 2025, gjekk mangeårig dagleg leiar Per Høiby av, og tidlegare statsråd Jon Georg Dale tok over. Høiby var dagleg leiar i First House frå og med skipinga.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}&lt;/ref&gt;

Då [[Tina Bru]] og [[Ingvild Kjerkol]] i 2025 gjekk over til First House var dei møtt med kritikk frå tidlegare stortingskollegaer.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Mímir Kristjánsson ut mot Tina Bru: – Hun selger seg|url=https://www.aftenbladet.no/i/LMyqWJ|website=www.aftenbladet.no|date=2025-11-11|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Foto: Pål Christensen /|last=Aftenbladet}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ser rødt av First House-ansettelse|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2715637|website=Nettavisen|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pontus|last=Egelandsdal}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Liker ikke Kjerkols nye jobb: – Det var synd|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2669149|website=Nettavisen|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Steinar Solås Suvatne, Jørgen|last=Gilbrant}}&lt;/ref&gt;

First House er kjend for å tilsette tidlegare politikarar som Sylvi Listhaug,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Frp-Listhaug til First House|url=https://e24.no/i/rL6RdA|website=E24|date=2011-12-05|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Mona|last=Bristøl}}&lt;/ref&gt; Tina Bru,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tina Bru går til PR-byrået First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/8qbErd/dn-tina-bru-gaar-til-first-house|website=VG|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Einar|last=Torkelsen}}&lt;/ref&gt; Ingvild Kjerkol,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ingvild Kjerkol blir partner i First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/KMO2Ko/dn-ingvil-kjerkhol-blir-partner-i-first-house|website=VG|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Hedda|last=Kurseth|first2=Espen Sjølingstad|last2=Hoen}}&lt;/ref&gt; [[Ida Lindtveit Røse]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ida Lindtveit Røse (27) frå KrF blir tidenes yngste statsråd: – Køddar du no?|url=https://www.nrk.no/norge/ida-lindtveit-rose-_27_-fra-krf-blir-tidenes-yngste-statsrad_-_-koddar-du-no_-1.15025071|website=NRK|date=2020-05-23|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Cato Husabø|last=Fossen}}&lt;/ref&gt; [[Tor Mikkel Wara]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Bjørnar Moxnes krever at Tor Mikkel Wara viser kundelistene fra First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/alvA45/bjoernar-moxnes-krever-at-tor-mikkel-wara-viser-kundelistene-fra-first-house|website=VG|date=2024-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Jostein|last=Matre|first2=Bjørn|last2=Haugan}}&lt;/ref&gt; Jon Georg Dale,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}&lt;/ref&gt; Bjarne Håkon Hanssen&lt;ref&gt;{{Citation|title=Bjarne Håkon Hanssen slutter i First House|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423235571|website=Nettavisen|date=2016-06-16|accessdate=2026-03-31|language=no|last=NTB}}&lt;/ref&gt; og andre.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Svingdøren|url=https://www.vg.no/spesial/2020/pr-politikk/|website=VG Nett|accessdate=2026-03-31|first1=Runa|first2=Martin|first3=Tom|last1=Fjellanger|last2=Lægland|last3=Byermoen|date=12. september 2021}}&lt;/ref&gt;

Saman med andre lobbyselskap har First House vorte kritisert for å flytta makt frå demokratiske organ til privat næringsliv. Dei som er uenige med kritikken meiner at lobbyverksemd bidreg med meir erfaring frå næringslivet.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Nå må kortene på bordet for å avsløre politiske vennetjenester|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2888718|website=Nettavisen|date=2026-02-18|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Gunnar|last=Stavrum}}&lt;/ref&gt; Særleg har kontakten med Framstegspartiet vorte kritisert.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Rødts Frp-mareritt: Frykter Listhaug-regjering full av PR-folk|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2525416|website=Nettavisen|date=2025-07-20|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Helle Lyng|last=Svendsen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ketil Solvik-Olsen og Ingvild Kjerkol trur på gode tider i konsulentbransjen etter valet|url=https://www.nrk.no/norge/ketil-solvik-olsen-og-ingvild-kjerkol-trur-pa-gode-tider-i-konsulentbransjen-etter-valet-1.17626026|website=NRK|date=2025-10-27|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Per-Ivar|last=Kvalsvik}}&lt;/ref&gt;&lt;!-- Hadde vore fint å fått inn ei oversikt over kontorlokale her. --&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
*{{offisiell nettstad}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Skipingar i 2009]]
[[Kategori:Norske medieføretak]]</text>
      <sha1>4q6c3zk239si01ks1uaamctzqicc2ud</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>André Hansen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429768</id>
    <revision>
      <id>3649380</id>
      <parentid>3649264</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T22:50:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Andreasv</username>
        <id>1840</id>
      </contributor>
      <comment>mal</comment>
      <origin>3649380</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2022" sha1="dirvgfcbdv8yt9qd2xsjbwl6rlw5d7c" xml:space="preserve">{{infoboks idrettsutøvar}}
'''André Hansen''' ({{fødd|17. desember|1989|Hansen, Andre}}) er ein norsk tidlegare fotballspelar frå Oslo. Han vann i tida 2015-18 fire seriegull og tre cup-pokalar med [[Rosenborg BK]]. Hansen var målvakt.

===Klubbspel===
Hansen var i 2007 aktiv i [[Kjelsås IL]] og i 2008 i [[IK Skeid]], begge laga spelte på nivå 3 i seriefotballen. I april 2009 fekk han sin debut i den norske eliteserien med [[Lillestrøm SK]], utan å imponere. Så frå juli same året vakta han, med suksess, målet åt islandske KR Reykjavík. Hansen returnerte i 2010 til Lillestrøm der det vart mykje benkeslit. Åra 2011 til -14 overbeviste han derimot som målvakt for [[Odds Ballklubb]] i eliteserien. Før 2015-sesongen fekk han kontrakt med Rosenborg BK. Dei fire fyrste sesongane med laget frå [[Trondheim]] sanka han fire seriemeisterpokalar og tre kongepokalar. Han vart verande i Rosenborg til 2023, utan at det vart fleire triumfar på Rosenborg BK. Hansen gjekk tilbake til Odd og avslutta sitt aktive idrettsliv med spel for Skiens-laget i 2024 og 2025.

===Landslagsspel===
Hansen debuterte for det norske landslaget 12. januar 2013 mot [[Zambia]] i [[Ndola]]. Fram til og med 2020 deltok han i til saman 5 landskampar. I 2021 vakta han det norske målburet i ytterlegare 5 kampar. 29. mars 2022 fekk han sin 11. og siste landskamp då Noreg sigra over [[Armenia]] med 9 mål mot 0. Hansen var med å vinne 7 av landskampane og sleppte inn einast 4 mål.

===Merittar===
*Seriemeister: 2015, 2016, 2017, 2018 for Rosenborg BK
*Noregsmeister: 2015, 2016, 2018 for Rosenborg Bk

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:André Hansen|André Hansen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 1. april 2026.''  
{{refslutt}}
*[https://eu-football.info/_player.php?id=28082 eu-football]

[[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]]
[[Kategori:Rosenborg-spelarar]]
[[Kategori:Odd Grenland-spelarar]]
[[Kategori:Skeid-spelarar]]
[[Kategori:Lillestrøm-spelarar]]</text>
      <sha1>dirvgfcbdv8yt9qd2xsjbwl6rlw5d7c</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Europadagen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429775</id>
    <revision>
      <id>3649285</id>
      <parentid>3649281</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:30:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Kat.</comment>
      <origin>3649285</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1388" sha1="0jeody3oxkjkmszgwpgk8drnokvk8ok" xml:space="preserve">'''Europadagen''' er ein dag som feirar [[fred]] og samarbeid i [[Europa]]. Dagen blir feira 5. mai av [[Europarådet]] og 9. mai av [[EU]].

== Historie ==
Den 9. mai 1950 vart [[Schuman-planen]] presentert for verda av den franske utanriksministeren [[Robert Schuman]]. Planen er rekna som eit sentralt dokument i skipinga av det som seinare vart EU.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Europe Day – May 9 {{!}} European Union|url=https://european-union.europa.eu/principles-countries-history/europe-day_en|website=european-union.europa.eu|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt; Dagen feirar fred og samarbeid i Europa.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kjelde www|url=https://www.euronews.com/my-europe/2024/05/09/europe-day-what-is-it-and-what-does-it-represent|tittel=What is Europe Day and what does it represent?|forfattar=Jorge Liboreiro|dato=6. mai 2022|språk=en|utgjevar=Euronews|vitja=01.04.2026}}&lt;/ref&gt;

I 1964 vart ministerkomiteen til Europarådet einige om å feira 5. mai som europadag, etter datoen Europarådet var skipa, 5. mai 1949.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.coe.int/en/web/portal/5-may-europe-day|tittel=5 May - Europe Day|forfattar=[[Europarådet]]|språk=en|utgjevar=Europarådet|vitja=01.04.2026}}&lt;/ref&gt;

I moderne tid er EU sin europadag 9. mai best kjend.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:EU]]
[[Kategori:Europarådet]]
[[Kategori:Mai]]</text>
      <sha1>0jeody3oxkjkmszgwpgk8drnokvk8ok</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Den europeiske unionens malar</title>
    <ns>14</ns>
    <id>429776</id>
    <redirect title="Kategori:EU-malar" />
    <revision>
      <id>3649287</id>
      <timestamp>2026-04-01T12:30:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Ranveig flytte sida [[Kategori:Den europeiske unionens malar]] til [[Kategori:EU-malar]]: Nynorsk</comment>
      <origin>3649287</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" sha1="3kltbtvldot8t4rzft2l9iyzv2h3dmf" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[:Kategori:EU-malar]]</text>
      <sha1>3kltbtvldot8t4rzft2l9iyzv2h3dmf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>QGIS</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429777</id>
    <revision>
      <id>3649293</id>
      <timestamp>2026-04-01T12:34:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «{{Infoboks programvare}}  '''QGIS''' er eit [[GIS|GIS-program]] som køyrer på [[Microsoft Windows|Windows]], [[Linux]] og [[macOS]]. Programmet har [[open kjeldekode]] og er [[fri programvare]].  == Skildring == QGIS er eit [[geografisk informasjonssystem]], som betyr at ein kan opna, framstilla, redigera og laga geografisk data. Dette gjer programmet likande [[Google Earth]], men med fleire funksjonar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Getting Started With Quantum GIS {{!}} Linu…»</comment>
      <origin>3649293</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3398" sha1="qw7939vzsrtrfbwz98xchevy7eiqlei" xml:space="preserve">{{Infoboks programvare}}

'''QGIS''' er eit [[GIS|GIS-program]] som køyrer på [[Microsoft Windows|Windows]], [[Linux]] og [[macOS]]. Programmet har [[open kjeldekode]] og er [[fri programvare]].

== Skildring ==
QGIS er eit [[geografisk informasjonssystem]], som betyr at ein kan opna, framstilla, redigera og laga geografisk data. Dette gjer programmet likande [[Google Earth]], men med fleire funksjonar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Getting Started With Quantum GIS {{!}} Linux Journal|url=https://www.linuxjournal.com/content/getting-started-quantum-gis|website=www.linuxjournal.com|accessdate=2026-04-01}}&lt;/ref&gt; Programmet støttar tillegg og har fleire lokale samfunn som tilpassar til nasjonale forhold.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=QGIS overview · QGIS Web Site|url=https://qgis.org/project/overview/|website=qgis.org|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt; Programmet har ei foreining i Noreg med formål å spre kunnskap om og få fleire til å bruka programmet som heiter QGIS Norge.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Om oss – QGIS Norge|url=https://www.qgis.no/om-oss/|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt; Programvarepakka er utvikla for både Windows, Linux og macOS.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

Utviklinga starta i februar 2002 av Gary Sherman som Quantum GIS. Versjon 1.0 vart gjeve ut i januar 2009.&lt;ref&gt;{{Citation|url=https://lists.osgeo.org/pipermail/qgis-developer/2009-January/005774.html|date=2009-01-23|accessdate=2026-04-01|first=Tim|last=Sutton|title=Announcing the release of QGIS 1.0 'Kore'}}&lt;/ref&gt; Ved lanseringa av versjon 2.0 vart prosjektet omdøpt til QGIS.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Changelog for QGIS 2.0 · QGIS Web Site|url=https://www.qgis.org/project/visual-changelogs/visualchangelog200/#feature-quantum-gis-is-now-known-only-as-qgis|website=www.qgis.org|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;

Progammet et brukt av myndigheitar, journalistar og amatørar, som National Security Agency,&lt;ref&gt;{{Citation|title=National Security Agency|url=https://github.com/NationalSecurityAgency|website=GitHub|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt; Kartverket og norske kommunar,&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.kartverket.no/globalassets/om-kartverket/fylkeskartkontorene/kartverket-oslo/elveflom-for-dummies_qgis-edition-15032021.pdf|tittel=QGIS-metode for å beregne dreneringslinjer og å identifisere aktsomhetsområder for elveflom i sidevassdrag|forfattar=HG. Schüller|språk=nb|utgjevar=Kartverket|vitja=01.04.2026}}&lt;/ref&gt; dei Sveitsiske kantonane [[Glarus]] og [[Solothurn]]&lt;ref&gt;{{Citation|title=Land Vorarlberg - QuantumGIS (QGIS) – freie GIS-Software|url=http://www.vorarlberg.at/vorarlberg/bauen_wohnen/bauen/vermessung_geoinformation/neuigkeiten_mitbild_/quantumgis.htm|website=www.vorarlberg.at|accessdate=2026-04-01|language=de}}&lt;/ref&gt; og NRK-journalistar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=NRK avslører: Slik blir norsk natur ødelagt|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560|website=NRK|date=2024-01-05|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Mads Nyborg|last=Støstad|quote=Ved hjelp av denne utvidede databasen, samt geografiske verktøy som QGIS og PostGIS, kunne vi nå få svar på en rekke spørsmål vi hadde rundt hvilken natur som var bygd ned.}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
[[Kategori:Fri programvare]]
[[Kategori:Open kjeldekode]]
[[Kategori:GIS]]
[[Kategori:GIS-program]]
[[Kategori:Programvare]]</text>
      <sha1>qw7939vzsrtrfbwz98xchevy7eiqlei</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649294</id>
      <parentid>3649293</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:35:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649294</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3399" sha1="3ybb4olyzf5mh98ihh0mpycthv30xcx" xml:space="preserve">{{Infoboks programvare}}

'''QGIS''' er eit [[GIS|GIS-program]] som køyrer på [[Microsoft Windows|Windows]], [[Linux]] og [[macOS]]. Programmet har [[open kjeldekode]] og er [[fri programvare]].

== Skildring ==
QGIS er eit [[geografisk informasjonssystem]], som betyr at ein kan opna, framstilla, redigera og laga geografisk data. Dette gjer programmet likande [[Google Earth]], men med fleire funksjonar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Getting Started With Quantum GIS {{!}} Linux Journal|url=https://www.linuxjournal.com/content/getting-started-quantum-gis|website=www.linuxjournal.com|accessdate=2026-04-01}}&lt;/ref&gt; Programmet støttar tillegg og har fleire lokale samfunn som tilpassar til nasjonale forhold.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=QGIS overview · QGIS Web Site|url=https://qgis.org/project/overview/|website=qgis.org|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt; Programmet har ei foreining i Noreg med formål å spre kunnskap om og få fleire til å bruka programmet, som heiter QGIS Norge.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Om oss – QGIS Norge|url=https://www.qgis.no/om-oss/|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt; Programvarepakka er utvikla for både Windows, Linux og macOS.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

Utviklinga starta i februar 2002 av Gary Sherman som Quantum GIS. Versjon 1.0 vart gjeve ut i januar 2009.&lt;ref&gt;{{Citation|url=https://lists.osgeo.org/pipermail/qgis-developer/2009-January/005774.html|date=2009-01-23|accessdate=2026-04-01|first=Tim|last=Sutton|title=Announcing the release of QGIS 1.0 'Kore'}}&lt;/ref&gt; Ved lanseringa av versjon 2.0 vart prosjektet omdøpt til QGIS.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Changelog for QGIS 2.0 · QGIS Web Site|url=https://www.qgis.org/project/visual-changelogs/visualchangelog200/#feature-quantum-gis-is-now-known-only-as-qgis|website=www.qgis.org|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;

Progammet et brukt av myndigheitar, journalistar og amatørar, som National Security Agency,&lt;ref&gt;{{Citation|title=National Security Agency|url=https://github.com/NationalSecurityAgency|website=GitHub|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt; Kartverket og norske kommunar,&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.kartverket.no/globalassets/om-kartverket/fylkeskartkontorene/kartverket-oslo/elveflom-for-dummies_qgis-edition-15032021.pdf|tittel=QGIS-metode for å beregne dreneringslinjer og å identifisere aktsomhetsområder for elveflom i sidevassdrag|forfattar=HG. Schüller|språk=nb|utgjevar=Kartverket|vitja=01.04.2026}}&lt;/ref&gt; dei Sveitsiske kantonane [[Glarus]] og [[Solothurn]]&lt;ref&gt;{{Citation|title=Land Vorarlberg - QuantumGIS (QGIS) – freie GIS-Software|url=http://www.vorarlberg.at/vorarlberg/bauen_wohnen/bauen/vermessung_geoinformation/neuigkeiten_mitbild_/quantumgis.htm|website=www.vorarlberg.at|accessdate=2026-04-01|language=de}}&lt;/ref&gt; og NRK-journalistar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=NRK avslører: Slik blir norsk natur ødelagt|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560|website=NRK|date=2024-01-05|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Mads Nyborg|last=Støstad|quote=Ved hjelp av denne utvidede databasen, samt geografiske verktøy som QGIS og PostGIS, kunne vi nå få svar på en rekke spørsmål vi hadde rundt hvilken natur som var bygd ned.}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
[[Kategori:Fri programvare]]
[[Kategori:Open kjeldekode]]
[[Kategori:GIS]]
[[Kategori:GIS-program]]
[[Kategori:Programvare]]</text>
      <sha1>3ybb4olyzf5mh98ihh0mpycthv30xcx</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649295</id>
      <parentid>3649294</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T12:40:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649295</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3401" sha1="7dmnhbbim8r77lx4l7rpechx16pvn07" xml:space="preserve">{{Infoboks programvare}}

'''QGIS''' er eit [[GIS|GIS-program]] som køyrer på [[Microsoft Windows|Windows]], [[Linux]] og [[macOS]]. Programmet har [[open kjeldekode]] og er [[fri programvare]].

== Skildring ==
QGIS er eit [[geografisk informasjonssystem]], som betyr at ein kan opna, framstilla, redigera og laga geografisk data. Dette gjer programmet likande [[Google Earth]], men med fleire funksjonar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Getting Started With Quantum GIS {{!}} Linux Journal|url=https://www.linuxjournal.com/content/getting-started-quantum-gis|website=www.linuxjournal.com|accessdate=2026-04-01}}&lt;/ref&gt; Programmet støttar tillegg og har fleire lokale samfunn som tilpassar til nasjonale forhold.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=QGIS overview · QGIS Web Site|url=https://qgis.org/project/overview/|website=qgis.org|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt; Programmet har ei foreining i Noreg med formål å spre kunnskap om og få fleire til å bruka programmet, som heiter QGIS Norge.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Om oss – QGIS Norge|url=https://www.qgis.no/om-oss/|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt; Programvarepakka er utvikla for både Windows, Linux og macOS.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

Utviklinga starta i februar 2002 av Gary Sherman som Quantum GIS. Versjon 1.0 vart gjeve ut i januar 2009.&lt;ref&gt;{{Citation|url=https://lists.osgeo.org/pipermail/qgis-developer/2009-January/005774.html|date=2009-01-23|accessdate=2026-04-01|first=Tim|last=Sutton|title=Announcing the release of QGIS 1.0 'Kore'}}&lt;/ref&gt; Ved lanseringa av versjon 2.0 vart prosjektet omdøpt til QGIS.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Changelog for QGIS 2.0 · QGIS Web Site|url=https://www.qgis.org/project/visual-changelogs/visualchangelog200/#feature-quantum-gis-is-now-known-only-as-qgis|website=www.qgis.org|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;

Progammet et brukt av myndigheitar, journalistar og amatørar, som National Security Agency,&lt;ref&gt;{{Citation|title=National Security Agency|url=https://github.com/NationalSecurityAgency|website=GitHub|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt; Kartverket og norske kommunar,&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.kartverket.no/globalassets/om-kartverket/fylkeskartkontorene/kartverket-oslo/elveflom-for-dummies_qgis-edition-15032021.pdf|tittel=QGIS-metode for å beregne dreneringslinjer og å identifisere aktsomhetsområder for elveflom i sidevassdrag|forfattar=HG. Schüller|språk=nb|utgjevar=Kartverket|vitja=01.04.2026}}&lt;/ref&gt; dei Sveitsiske kantonane [[Glarus]] og [[Solothurn]]&lt;ref&gt;{{Citation|title=Land Vorarlberg - QuantumGIS (QGIS) – freie GIS-Software|url=http://www.vorarlberg.at/vorarlberg/bauen_wohnen/bauen/vermessung_geoinformation/neuigkeiten_mitbild_/quantumgis.htm|website=www.vorarlberg.at|accessdate=2026-04-01|language=de}}&lt;/ref&gt; og NRK-journalistar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=NRK avslører: Slik blir norsk natur ødelagt|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560|website=NRK|date=2024-01-05|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Mads Nyborg|last=Støstad|quote=Ved hjelp av denne utvidede databasen, samt geografiske verktøy som QGIS og PostGIS, kunne vi nå få svar på en rekke spørsmål vi hadde rundt hvilken natur som var bygd ned.}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
[[Kategori:Fri programvare]]
[[Kategori:Open kjeldekode]]
[[Kategori:GIS]]
[[Kategori:GIS-program]]
[[Kategori:Brukarprogram]]</text>
      <sha1>7dmnhbbim8r77lx4l7rpechx16pvn07</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Anette Karlsson</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429778</id>
    <revision>
      <id>3649299</id>
      <timestamp>2026-04-01T12:53:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-20155-20</username>
        <id>153584</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «{{infoboks politikar}} '''Anette Helena Karlsson''' ({{datoar}}) er ein [[Finland|finsk]] [[politikar]] for [[Finlands sosialdemokratiske parti]]. Etter at [[Eemeli Peltonen]] døydde 19. august 2025 vart ho 9. september 2025 riksdagsmedlem etter han for valkrinsen Nyland.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.eduskunta.fi/sv/riksdagsledamoter-och-organ/riksdagsledamoter/911831|tittel=Anette Karlsson|besøksdato=2026-4-1|språk=sv|utgiver=Riksdagen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|…»</comment>
      <origin>3649299</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="842" sha1="7yv89js4dcw4pzoxao5wk94qvubqnf3" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Anette Helena Karlsson''' ({{datoar}}) er ein [[Finland|finsk]] [[politikar]] for [[Finlands sosialdemokratiske parti]]. Etter at [[Eemeli Peltonen]] døydde 19. august 2025 vart ho 9. september 2025 riksdagsmedlem etter han for valkrinsen Nyland.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.eduskunta.fi/sv/riksdagsledamoter-och-organ/riksdagsledamoter/911831|tittel=Anette Karlsson|besøksdato=2026-4-1|språk=sv|utgiver=Riksdagen}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://demokraatti.fi/anette-karlsson-har-tilltratt-som-riksdagsledamot|tittel=Anette Karlsson har tillträtt som riksdagsledamot|fornamn=Topi|etternamn=Lappalainen|dato=2025-09-09|vitja=2026-4-1|språk=sv|utgiver=Arbetarbladet}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialdemokratiske politikarar]]
[[Kategori:Finske politikarar]]</text>
      <sha1>7yv89js4dcw4pzoxao5wk94qvubqnf3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jøsneset</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429779</id>
    <revision>
      <id>3649304</id>
      <timestamp>2026-04-01T13:12:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «'''Jøseneset''' er ei bygd og [[halvøy]] i [[Hjelmeland kommune]] i [[Ryfylke]].  Halvøya er omgitt av [[Jøsenfjorden]] i sør, [[Ombofjorden]] i vest og [[Erfjorden]] i nord.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Her har Helge hatt hytte i 27 år – nå kan han få et stort steinbrudd som nærmeste nabo|url=https://www.aftenbladet.no/i/zA8OG4|website=www.aftenbladet.no|date=2024-09-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Tor Inge|last=Jøssang}}&lt;/ref&gt;  == Histo…»</comment>
      <origin>3649304</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1510" sha1="qnm9h348zi0o1zz37os0r5kjlb2o90z" xml:space="preserve">'''Jøseneset''' er ei bygd og [[halvøy]] i [[Hjelmeland kommune]] i [[Ryfylke]].

Halvøya er omgitt av [[Jøsenfjorden]] i sør, [[Ombofjorden]] i vest og [[Erfjorden]] i nord.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Her har Helge hatt hytte i 27 år – nå kan han få et stort steinbrudd som nærmeste nabo|url=https://www.aftenbladet.no/i/zA8OG4|website=www.aftenbladet.no|date=2024-09-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Tor Inge|last=Jøssang}}&lt;/ref&gt;

== Historie ==
I 2025 sa kommunestyret ja til å etablera eit steinbrot på halvøya. [[Noregs geologiske undersøking]] har tidlegare stadfesta at området er eit steinbrot av nasjonal betyding. Dette vart møtt med protestar frå hytteeigarar i området, med opp til 40 demonstrantar når saka vart behandla. Kritikarane meiner at prosjektet vil redusera verdien på hyttane, laga støv og øydeleggja naturen, mens selskapet på si side meiner at steinbrotet kjem til å skapa arbeidsplassar med ringvirkingar og tene samfunnet med skatteintektar og betre infrastruktur.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Demonstrerte mot steinbrudd: Knusende nederlag for hytteeierne|url=https://www.aftenbladet.no/i/jQ48rL|website=www.aftenbladet.no|date=2025-09-04|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Tor Inge|last=Jøssang}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

== Eksterne lenker ==

* [https://josneset.no/#solbygda Turistnettstad for bygda]

[[Kategori:Hjelmeland kommune]]
[[Kategori:Halvøyar i Rogaland]]
[[Kategori:Bygder i Rogaland]]</text>
      <sha1>qnm9h348zi0o1zz37os0r5kjlb2o90z</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649306</id>
      <parentid>3649304</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:18:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Legg til bilete og skriv om Jøsenfast</comment>
      <origin>3649306</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1849" sha1="bp7hdls17q882qovhhd549vonvt56xm" xml:space="preserve">[[Fil:Ombofjorden.JPG|mini|Jøsneset til høgre i biletet, [[Ombo]] til venstre. Framfor ligg [[Hjelmelandsfjorden]], [[Ombofjorden]] ligg mellom Ombo og Jøsneset.]]
'''Jøseneset''' er ei bygd og [[halvøy]] i [[Hjelmeland kommune]] i [[Ryfylke]].

Halvøya er omgitt av [[Jøsenfjorden]] i sør, [[Ombofjorden]] i vest og [[Erfjorden]] i nord.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Her har Helge hatt hytte i 27 år – nå kan han få et stort steinbrudd som nærmeste nabo|url=https://www.aftenbladet.no/i/zA8OG4|website=www.aftenbladet.no|date=2024-09-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Tor Inge|last=Jøssang}}&lt;/ref&gt;

Eit prosjekt for å knyta saman Jøsneset med resten av Hjelmeland med veg gjennom å erstatta fergesambandet mellom Nesvik og Hjelmeland har fått namnet [[Jøsenfast]].

== Historie ==
I 2025 sa kommunestyret ja til å etablera eit steinbrot på halvøya. [[Noregs geologiske undersøking]] har tidlegare stadfesta at området er eit steinbrot av nasjonal betyding. Dette vart møtt med protestar frå hytteeigarar i området, med opp til 40 demonstrantar når saka vart behandla. Kritikarane meiner at prosjektet vil redusera verdien på hyttane, laga støv og øydeleggja naturen, mens selskapet på si side meiner at steinbrotet kjem til å skapa arbeidsplassar med ringvirkingar og tene samfunnet med skatteintektar og betre infrastruktur.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Demonstrerte mot steinbrudd: Knusende nederlag for hytteeierne|url=https://www.aftenbladet.no/i/jQ48rL|website=www.aftenbladet.no|date=2025-09-04|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Tor Inge|last=Jøssang}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

== Eksterne lenker ==

* [https://josneset.no/#solbygda Turistnettstad for bygda]

[[Kategori:Hjelmeland kommune]]
[[Kategori:Halvøyar i Rogaland]]
[[Kategori:Bygder i Rogaland]]</text>
      <sha1>bp7hdls17q882qovhhd549vonvt56xm</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649307</id>
      <parentid>3649306</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:19:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>fjerna [[Kategori:Halvøyar i Rogaland]]; la til [[Kategori:Halvøyar i Noreg]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3649307</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1846" sha1="i22fepy04l3tii1zjhr7zdybfpdkgwj" xml:space="preserve">[[Fil:Ombofjorden.JPG|mini|Jøsneset til høgre i biletet, [[Ombo]] til venstre. Framfor ligg [[Hjelmelandsfjorden]], [[Ombofjorden]] ligg mellom Ombo og Jøsneset.]]
'''Jøseneset''' er ei bygd og [[halvøy]] i [[Hjelmeland kommune]] i [[Ryfylke]].

Halvøya er omgitt av [[Jøsenfjorden]] i sør, [[Ombofjorden]] i vest og [[Erfjorden]] i nord.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Her har Helge hatt hytte i 27 år – nå kan han få et stort steinbrudd som nærmeste nabo|url=https://www.aftenbladet.no/i/zA8OG4|website=www.aftenbladet.no|date=2024-09-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Tor Inge|last=Jøssang}}&lt;/ref&gt;

Eit prosjekt for å knyta saman Jøsneset med resten av Hjelmeland med veg gjennom å erstatta fergesambandet mellom Nesvik og Hjelmeland har fått namnet [[Jøsenfast]].

== Historie ==
I 2025 sa kommunestyret ja til å etablera eit steinbrot på halvøya. [[Noregs geologiske undersøking]] har tidlegare stadfesta at området er eit steinbrot av nasjonal betyding. Dette vart møtt med protestar frå hytteeigarar i området, med opp til 40 demonstrantar når saka vart behandla. Kritikarane meiner at prosjektet vil redusera verdien på hyttane, laga støv og øydeleggja naturen, mens selskapet på si side meiner at steinbrotet kjem til å skapa arbeidsplassar med ringvirkingar og tene samfunnet med skatteintektar og betre infrastruktur.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Demonstrerte mot steinbrudd: Knusende nederlag for hytteeierne|url=https://www.aftenbladet.no/i/jQ48rL|website=www.aftenbladet.no|date=2025-09-04|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Tor Inge|last=Jøssang}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

== Eksterne lenker ==

* [https://josneset.no/#solbygda Turistnettstad for bygda]

[[Kategori:Hjelmeland kommune]]
[[Kategori:Halvøyar i Noreg]]
[[Kategori:Bygder i Rogaland]]</text>
      <sha1>i22fepy04l3tii1zjhr7zdybfpdkgwj</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649315</id>
      <parentid>3649307</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:42:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Malar</comment>
      <origin>3649315</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1888" sha1="a7paarw671q2399iqewlxsakkpfwwdu" xml:space="preserve">{{infoboks norsk stad}}
[[Fil:Ombofjorden.JPG|mini|Jøsneset til høgre i biletet, [[Ombo]] til venstre. Framfor ligg [[Hjelmelandsfjorden]], [[Ombofjorden]] ligg mellom Ombo og Jøsneset.]]
'''Jøseneset''' er ei bygd og [[halvøy]] i [[Hjelmeland kommune]] i [[Ryfylke]].

Halvøya er omgitt av [[Jøsenfjorden]] i sør, [[Ombofjorden]] i vest og [[Erfjorden]] i nord.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Her har Helge hatt hytte i 27 år – nå kan han få et stort steinbrudd som nærmeste nabo|url=https://www.aftenbladet.no/i/zA8OG4|website=www.aftenbladet.no|date=2024-09-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Tor Inge|last=Jøssang}}&lt;/ref&gt;

Eit prosjekt for å knyta saman Jøsneset med resten av Hjelmeland med veg gjennom å erstatta fergesambandet mellom Nesvik og Hjelmeland har fått namnet [[Jøsenfast]].

== Historie ==
I 2025 sa kommunestyret ja til å etablera eit steinbrot på halvøya. [[Noregs geologiske undersøking]] har tidlegare stadfesta at området er eit steinbrot av nasjonal betyding. Dette vart møtt med protestar frå hytteeigarar i området, med opp til 40 demonstrantar når saka vart behandla. Kritikarane meiner at prosjektet vil redusera verdien på hyttane, laga støv og øydeleggja naturen, mens selskapet på si side meiner at steinbrotet kjem til å skapa arbeidsplassar med ringvirkingar og tene samfunnet med skatteintektar og betre infrastruktur.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Demonstrerte mot steinbrudd: Knusende nederlag for hytteeierne|url=https://www.aftenbladet.no/i/jQ48rL|website=www.aftenbladet.no|date=2025-09-04|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Tor Inge|last=Jøssang}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

== Bakgrunnsstoff ==

* [https://josneset.no/#solbygda Turistnettstad for bygda]

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Hjelmeland kommune]]
[[Kategori:Halvøyar i Noreg]]
[[Kategori:Bygder i Rogaland]]</text>
      <sha1>a7paarw671q2399iqewlxsakkpfwwdu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IUPAC-nomenklatur</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429780</id>
    <revision>
      <id>3649305</id>
      <timestamp>2026-04-01T13:14:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25681322|IUPAC-nomenklatur]]»</comment>
      <origin>3649305</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9520" sha1="pyi87qy41veyxl3neoye5fprr94t3es" xml:space="preserve">'''IUPAC-nomenklatur''' viser til ein serie av systematiske namngjevingsreglar for kjemiske samband som er utarbeidd av [[International Union of Pure and Applied Chemistry|IUPAC]] for å forenkla arbeidet for [[Kjemikar|kjemikarar]] og naturvitarar. Det avleidde namnet skal, i tillegg til å vera eit namn på eit kjemikalie som kan nyttast i både tale og skrift, òg formidla strukturell og kjemisk informasjon om emnet og deriblant angje kva atomslag og funksjonelle grupper som er inkluderte.&lt;ref&gt;[https://iupac.org/what-we-do/nomenclature/brief-guides/ Brief guides to nomenclature], IUPAC&lt;/ref&gt;

IUPAC utarbeider internasjonale namngjevingsreglar på engelsk og ut frå desse reglane er det opp til dei nasjonale kjemi- og vitskapsakademia å utarbeida reglar som er tilpassa for respektive landspråk. IUPAC-nomenklaturen er utforma slik at det er fullt mogleg at eit stoff kan få fleire ulike namn, men det omvendte tilhøvet at fleire ulike stoff får same namn kan ikkje skje.

== Historie ==
I barndommen til kjemifaget var ikkje behovet for ein einskapleg nomenklatur så stort. Kjemikaliar som blei isolerte eller framstilte fekk ofte namn etter det det var isolert frå, til dømes [[sitronsyre]]. I somme tilfelle kunne stoffet få namn etter kjemikaren som oppdaga det, til dømes [[Natriumsulfat|glaubersalt]] og [[Mohrs salt]].

I takt med utviklinga av kjemien blei det framstilt fleire og fleire stoff, og for å føra orden i namnekaoset som oppstod innsåg kjemikarane snart at det var nødvendig å innføra ei form for einskapleg nomenklatur. Allereie i 1860 tok kjemikaren [[August Kekulé|Kekulé]] initiativ til ein kjemikarkonferanse der ein mellom anna tok for seg ein slik nomenklatur.

I 1892 blei det danna ein komité med sete i [[Genève]] som hadde som som oppgåve å utarbeida ein kjemisk nomenklatur. Komiteen la fram det fyrste forslaget sitt i Paris i 1911. IUPAC blei skipa i 1919 som er den internasjonale organisasjonen som utferdar anbefalingar med omsyn til kjemisk nomenklatur.

== Nomenklatur for organisk kjemi ==
[[Fil:IUPAC_Nomenclature.jpg|mini]]
Innan [[organisk kjemi]] er behovet for ein einskapleg nomenklatur størst. Ein kjenner til millionar av organiske samband, og talet på kjende stoff aukar heile tida.

IUPAC-systemet for namngjeving av reine hydrokarbon baserer seg på følgjande prinsipp:

: '''''Prefiks - Stamme - Suffiks'''''

* '''Prefiksa''', når dei blir nytta, angjev som regel kva substitutt stoffet har og kvar desse er plasserte.
* '''Stemmen''' er basert på kor mange karbonatom den lengste kjeda i molekylet inneheld.
* '''Suffikset''' angir kva stoffgruppe stoffet tilhøyrer.

=== Alifatiske samband ===
For å bestemma stammen til namnet nyttar ein talet på karbonatom i molekylet med den lengste samanhengande kjeda som utgangspunkt.
{|
|''met-'' (1)
|''et-'' (2)
|''prop-'' (3)
|''but-'' (4)
|''pent-'' (5)
|-
|''heks-'' (6)
|''hept-'' (7)
|''okt-'' (8)
|''non-'' (9)
|''dek-'' (10)
|-
|''undek-'' (11)
|''dodek-'' (12)
|''tridek-'' (13)
|''tetradek-'' (14)
|...
|}
Prefiksa ''met-'', ''et-'', ''prop-'' og but- har av historiske årsaker blitt brukt til å representera organiske substansar med ein, to, tre respektive fire karbonatom. Andre prefiks er avleidd frå ordenstala frå [[gresk]].

==== Sykliske samband ====
Sykliske samband får forleddet ''syklo''- i tillegg til stammen.

==== Alkan ====
[[Alkan]] får suffikset ''-an'' i tillegg til stammen. For eksempel får eit alkan beståande av 4 karbonatom i ei rett kjede stammen but- og ettersom det er eit alkan får det suffikset -an. Stoffet får då namnet [[butan]]. På same vis får eit syklisk alkan beståande av 6 karbonatom namnet [[sykloheksan]].

==== Alken ====
[[Alken]] får suffikset -en i tillegg til stammen. Døme er buten og syklopenten. Alken som inneheld fleire dobbeltbindingar får suffikset ''-adien'' om dei inneheld to dobbeltbindingar og suffikset ''-atrien'' ved tre dobbeltbindingar.

==== Alkyn ====
[[Alkyn]] får suffikset -yn i tillegg til stammen.

Alkyn med fleire trippelbindingar får suffikset ''-adiyn'' om dei inneheldt to trippelbindingar og ''-atriyn'' om dei inneheld tre trippelbindingar.

=== Aromatiske samansettingar, arylsamansettingar ===
Ein del aromatiske trivialnamn er blitt tatt med i IUPAC sine anbefalingar av historiske grunnar. Aromatiske samband tilhøyrde sambanda som fyrst blei isolerte, og har difor samla ein hel del ikkje-systematiske namn.

=== Radikal ===
Radikal får endinga ''-''yl''''. Alkylradikal blir namngjevne etter modellen ''stamme'' + ''-yl'', til dømes ''butyl-'' og ''syklopentyl-''. Alkenyl- og alkynylradikal er namngjevne etter modellen ''stamme'' + ''suffiks'' + yl, til dømes ''butenyl-'' og ''butynyl-''.

=== Substitutt ===
Hydrokarbon med substitutt blir namngjevne gjennom å leggja til prefikset ''n-radikalnamn-'', der n er eit siffer, i tillegg til stammen. Om eit stoff til dømes har ei metylgruppe på det andre karbonatomet får ein prefikset ''2-metyl-'' som til dømes i 2-metyl-butan.

=== Stoffgrupper ===
Ved namngjeving av andre stoff enn reine hydrokarbon går ein ut frå eit grunnhydrokarbon som blir namngjeve etter reglane over. Heile hydrokarbonnamn vert då stamme i dei komande namngjevingsreglane. Stoffgrupper er vanlegvis angjevne i form av eit suffiks til det respektive hydrokarbonnamnet. Om molekylet det gjeld inneheld fleire ulike funksjonelle grupper blir dei andre gruppene angjevne med prefiks.
{|
|Stoffgruppe
|Suffiks
|Prefiks
|Eksempel
|Kommentar
|-
|[[Karboksylsyre|Karboksylsyrer]]
| -syre
|karboksi-
|[[Maursyre|Metansyre]]
|†
|-
|[[Ester]]
| -oat
| -
| -
| -
|-
|[[Aldehyd|Aldehyder]]
| -al
|okso-
| -
| -
|-
|Ketoner
| -on
|okso-
| -
| -
|-
|[[Alkoholar|Alkoholer]]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Fenoler
| -ol&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;-diol&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;-triol
|hydroksi-
|[[Etanol]]
| -
|-
|[[Tiol|Tioler]]
| -tiol
|merkapto-
| -
| -
|-
|[[Amin|Aminer]]
|(radikal)-amin
|amino-
| -
| -
|}

: † Mange trivialnamn på karboksylsyrer har blitt akseptert av IUPAC av historiske årsaker, mellom anna for [[Aminosyre|aminosyrene]].

== Uorganisk nomenklatur ==
Reglar og anbefalingar blir utarbeidde av IUPAC.

=== Støkiometrisk tilhøyring ===
For å gje [[Støkiometri|støkiometriske]] tilhøve i uorganiske samband har IUPAC forordna to metodar:

* Med prefiks
* Med oksidasjonsstal

==== Angjeving av prefiks ====
Støkiometriske forhold blir angjevne gjennom å setja prefiks framfor dei inkluderte atomtypane.
{|
|Mono- (1) 
|di- (2) 
|tri- (3) 
|tetra- (4) 
|-
|penta- (5) 
|heksa- (6) 
|hepta- (7) 
|okta- (8) 
|-
|enna- (9) 
|deka- (10) 
|hendeka- (11) 
|dodeka- (12) 
|}
Døme: dinitrogenoksid (N&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;), nitrogendioksid (NO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;), svoveltrioksid (SO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;). Vanlegvis kan ein utelata prefikset mono-, men ein kan ta det med når det er risiko for forveksling, til dømes er det svært vanleg at ein skriv ''[[karbonmonoksid]]'' i staden for ''karbonoksid'' for verkeleg å understreka at det handlar om det giftige oksidet og ikkje den relativt harmlause gassen [[karbondioksid]].

==== Angjeving av oksidasjonstall ====
Den andre metoden for å anghe støkiometriske forhold er å angje [[Oksidasjonstal|oksidasjonstalet]] for atomtypen i samband med romerske siffer i parentes i namnet, til dømes kopar (I) klorid CuCl, kopar (II) kloride CuCl&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; (uttalt høvesvis kopar-eitt-klorid og kopar-to-klorid). Dette er særleg viktig for atomtypar som har mange oksidasjonsstal: Nitrogen(I)oksid N&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;O, Nitrogen(IV)oksid NO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;, svovel(VI)oksid SO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;. 

=== Uorganiske syrer ===
IUPAC har forordna at trivialnamna blir nytta for dei vanlegaste [[Syre|syrene]] og at dei systematiske namna blir nytta for andre syrar.

=== Ion ===

==== Kation ====
Kation, positivt ladde ion, får namn etter det norske namnet på atomtypen etterfølgd av ''-ion'', til dømes natriumion. Når det er relevant, til dømes når atomtypen kan førekoma i fleire med fleire ulike oksidasjonsstal, angjev ein òg okidasjonstalet til atomtypen, til dømes Cu&lt;sup&gt;+&lt;/sup&gt; koppar(I)ion og Cu&lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt; koppar(II)ion.

==== Anion ====

==== Monoatomære anion ====
Monoatomære [[anion]] er basert på det [[Latin|latinske]] namnet på atomtypen (ofte med fornorska stavemåte) med endinga ''-idion''.
{|
|H&lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt; hydridion
|(jamfør hydrogenion H&lt;sup&gt;+&lt;/sup&gt;)
|-
|N&lt;sup&gt;3-&lt;/sup&gt; nitridion
|O&lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; oksidion
|-
|C&lt;sup&gt;4-&lt;/sup&gt; karbidion
|S&lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; sulfidion
|}

==== Polyatomære anion ====
Polyatomære ion har endinga ''-at'', til dømes ''sulfat'', ''klorat'', ''karbonat'', ''nitrat'', ''fosfat''. 

Visse polyatomære ion har av historiske årsaker endinga ''-id'':
{|
|OH-&lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt;
|hydroksidion
|CN-&lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt;
|cyanidion
|}
Polyatomære ion med sentralatom som har eit lågare oksidasjonsstal enn tilsvarande -aktion får i staden endinga ''-itt''. Dette systemet er ikkje anbefalt av IUPAC men blir  likevel akseptert for stoff som er å rekna som vanlege, til dømes sulfittion (SO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;-) og nitrittion (NO&lt;sup&gt;&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-&lt;/sup&gt;).

===== Anion av karboksylsyrer =====
Namna blir danna av dei latinske namna på syrene med suffikset ''-at''.
[[Sitronsyre]], ''citrat'' (''acidum citricum'')
[[Mjølkesyre]], ''laktat'' (''acidum lacticum'')
[[Vinsyre]], ''tartrat'' (''acidum tartaricum'')
[[Eddiksyre]], ''acetat'' (''acidum aceticum'')

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Klassifiseringssystem]]
[[Kategori:Kjemisk nomenklatur]]
[[Kategori:Kjemiske sambindingar]]</text>
      <sha1>pyi87qy41veyxl3neoye5fprr94t3es</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649308</id>
      <parentid>3649305</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T13:20:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3649308</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10085" sha1="jlwh24enp22qr581ceic85neioekta1" xml:space="preserve">[[Fil:IUPAC_Nomenclature.jpg|mini|Framstilling av strukturen til kjemiske namn etter IUPAC-nomenklatur.]]
'''IUPAC-nomenklatur''' viser til ein serie av systematiske namngjevingsreglar for kjemiske samband som er utarbeidd av [[International Union of Pure and Applied Chemistry|IUPAC]] for å forenkla arbeidet for [[Kjemikar|kjemikarar]] og naturvitarar. Det avleidde namnet skal, i tillegg til å vera eit namn på eit kjemikalie som kan nyttast i både tale og skrift, òg formidla strukturell og kjemisk informasjon om emnet og deriblant angje kva atomslag og funksjonelle grupper som er inkluderte.&lt;ref&gt;[https://iupac.org/what-we-do/nomenclature/brief-guides/ Brief guides to nomenclature], IUPAC&lt;/ref&gt;

IUPAC utarbeider internasjonale namngjevingsreglar på engelsk og ut frå desse reglane er det opp til dei nasjonale kjemi- og vitskapsakademia å utarbeida reglar som er tilpassa for respektive landspråk. IUPAC-nomenklaturen er utforma slik at det er fullt mogleg at eit stoff kan få fleire ulike namn, men det omvendte tilhøvet at fleire ulike stoff får same namn kan ikkje skje.

== Historie ==
I barndommen til kjemifaget var ikkje behovet for ein einskapleg nomenklatur så stort. Kjemikaliar som blei isolerte eller framstilte fekk ofte namn etter det det var isolert frå, til dømes [[sitronsyre]]. I somme tilfelle kunne stoffet få namn etter kjemikaren som oppdaga det, til dømes [[Natriumsulfat|glaubersalt]] og [[Mohrs salt]].

I takt med utviklinga av kjemien blei det framstilt fleire og fleire stoff, og for å føra orden i namnekaoset som oppstod innsåg kjemikarane snart at det var nødvendig å innføra ei form for einskapleg nomenklatur. Allereie i 1860 tok kjemikaren [[August Kekulé|Kekulé]] initiativ til ein kjemikarkonferanse der ein mellom anna tok for seg ein slik nomenklatur.

I 1892 blei det danna ein komité med sete i [[Genève]] som hadde som som oppgåve å utarbeida ein kjemisk nomenklatur. Komiteen la fram det fyrste forslaget sitt i Paris i 1911. IUPAC blei skipa i 1919 som den internasjonale organisasjonen som utferdar anbefalingar med omsyn til kjemisk nomenklatur.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Cite web |title=Our History |url=https://iupac.org/who-we-are/our-history/ |access-date=2022-06-09 |website=IUPAC {{!}} International Union of Pure and Applied Chemistry |language=en-US}}&lt;/ref&gt; 

== Nomenklatur for organisk kjemi ==
Innan [[organisk kjemi]] er behovet for ein einskapleg nomenklatur størst. Ein kjenner til millionar av organiske samband, og talet på kjende stoff aukar heile tida.

IUPAC-systemet for namngjeving av reine hydrokarbon baserer seg på følgjande prinsipp:

: '''''Prefiks - Stamme - Suffiks'''''

* '''Prefiksa''', når dei blir nytta, angjev som regel kva substitutt stoffet har og kvar desse er plasserte.
* '''Stemmen''' er basert på kor mange karbonatom den lengste kjeda i molekylet inneheld.
* '''Suffikset''' angir kva stoffgruppe stoffet tilhøyrer.

=== Alifatiske samband ===
For å bestemma stammen til namnet nyttar ein talet på karbonatom i molekylet med den lengste samanhengande kjeda som utgangspunkt.
{|
|''met-'' (1)
|''et-'' (2)
|''prop-'' (3)
|''but-'' (4)
|''pent-'' (5)
|-
|''heks-'' (6)
|''hept-'' (7)
|''okt-'' (8)
|''non-'' (9)
|''dek-'' (10)
|-
|''undek-'' (11)
|''dodek-'' (12)
|''tridek-'' (13)
|''tetradek-'' (14)
|...
|}
Prefiksa ''met-'', ''et-'', ''prop-'' og but- har av historiske årsaker blitt brukt til å representera organiske substansar med ein, to, tre respektive fire karbonatom. Andre prefiks er avleidd frå ordenstala frå [[gresk]].

==== Sykliske samband ====
Sykliske samband får forleddet ''syklo''- i tillegg til stammen.

==== Alkan ====
[[Alkan]] får suffikset ''-an'' i tillegg til stammen. For eksempel får eit alkan beståande av 4 karbonatom i ei rett kjede stammen but- og ettersom det er eit alkan får det suffikset -an. Stoffet får då namnet [[butan]]. På same vis får eit syklisk alkan beståande av 6 karbonatom namnet [[sykloheksan]].

==== Alken ====
[[Alken]] får suffikset -en i tillegg til stammen. Døme er buten og syklopenten. Alken som inneheld fleire dobbeltbindingar får suffikset ''-adien'' om dei inneheld to dobbeltbindingar og suffikset ''-atrien'' ved tre dobbeltbindingar.

==== Alkyn ====
[[Alkyn]] får suffikset -yn i tillegg til stammen.

Alkyn med fleire trippelbindingar får suffikset ''-adiyn'' om dei inneheldt to trippelbindingar og ''-atriyn'' om dei inneheld tre trippelbindingar.

=== Aromatiske samansettingar, arylsamansettingar ===
Ein del aromatiske trivialnamn er blitt tatt med i IUPAC sine anbefalingar av historiske grunnar. Aromatiske samband tilhøyrde sambanda som fyrst blei isolerte, og har difor samla ein hel del ikkje-systematiske namn.

=== Radikal ===
Radikal får endinga ''-''yl''''. Alkylradikal blir namngjevne etter modellen ''stamme'' + ''-yl'', til dømes ''butyl-'' og ''syklopentyl-''. Alkenyl- og alkynylradikal er namngjevne etter modellen ''stamme'' + ''suffiks'' + yl, til dømes ''butenyl-'' og ''butynyl-''.

=== Substitutt ===
Hydrokarbon med substitutt blir namngjevne gjennom å leggja til prefikset ''n-radikalnamn-'', der n er eit siffer, i tillegg til stammen. Om eit stoff til dømes har ei metylgruppe på det andre karbonatomet får ein prefikset ''2-metyl-'' som til dømes i 2-metyl-butan.

=== Stoffgrupper ===
Ved namngjeving av andre stoff enn reine hydrokarbon går ein ut frå eit grunnhydrokarbon som blir namngjeve etter reglane over. Heile hydrokarbonnamn vert då stamme i dei komande namngjevingsreglane. Stoffgrupper er vanlegvis angjevne i form av eit suffiks til det respektive hydrokarbonnamnet. Om molekylet det gjeld inneheld fleire ulike funksjonelle grupper blir dei andre gruppene angjevne med prefiks.
{|
|Stoffgruppe
|Suffiks
|Prefiks
|Eksempel
|Kommentar
|-
|[[Karboksylsyre|Karboksylsyrer]]
| -syre
|karboksi-
|[[Maursyre|Metansyre]]
|†
|-
|[[Ester]]
| -oat
| -
| -
| -
|-
|[[Aldehyd|Aldehyder]]
| -al
|okso-
| -
| -
|-
|Ketoner
| -on
|okso-
| -
| -
|-
|[[Alkoholar|Alkoholer]]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Fenoler
| -ol&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;-diol&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;-triol
|hydroksi-
|[[Etanol]]
| -
|-
|[[Tiol|Tioler]]
| -tiol
|merkapto-
| -
| -
|-
|[[Amin|Aminer]]
|(radikal)-amin
|amino-
| -
| -
|}

: † Mange trivialnamn på karboksylsyrer har blitt akseptert av IUPAC av historiske årsaker, mellom anna for [[Aminosyre|aminosyrene]].

== Uorganisk nomenklatur ==
Reglar og anbefalingar blir utarbeidde av IUPAC.

=== Støkiometrisk tilhøyring ===
For å gje [[Støkiometri|støkiometriske]] tilhøve i uorganiske samband har IUPAC forordna to metodar:

* Med prefiks
* Med oksidasjonsstal

==== Angjeving av prefiks ====
Støkiometriske forhold blir angjevne gjennom å setja prefiks framfor dei inkluderte atomtypane.
{|
|Mono- (1) 
|di- (2) 
|tri- (3) 
|tetra- (4) 
|-
|penta- (5) 
|heksa- (6) 
|hepta- (7) 
|okta- (8) 
|-
|enna- (9) 
|deka- (10) 
|hendeka- (11) 
|dodeka- (12) 
|}
Døme: dinitrogenoksid (N&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;), nitrogendioksid (NO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;), svoveltrioksid (SO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;). Vanlegvis kan ein utelata prefikset mono-, men ein kan ta det med når det er risiko for forveksling, til dømes er det svært vanleg at ein skriv ''[[karbonmonoksid]]'' i staden for ''karbonoksid'' for verkeleg å understreka at det handlar om det giftige oksidet og ikkje den relativt harmlause gassen [[karbondioksid]].

==== Angjeving av oksidasjonstall ====
Den andre metoden for å anghe støkiometriske forhold er å angje [[Oksidasjonstal|oksidasjonstalet]] for atomtypen i samband med romerske siffer i parentes i namnet, til dømes kopar (I) klorid CuCl, kopar (II) kloride CuCl&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; (uttalt høvesvis kopar-eitt-klorid og kopar-to-klorid). Dette er særleg viktig for atomtypar som har mange oksidasjonsstal: Nitrogen(I)oksid N&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;O, Nitrogen(IV)oksid NO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;, svovel(VI)oksid SO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;. 

=== Uorganiske syrer ===
IUPAC har forordna at trivialnamna blir nytta for dei vanlegaste [[Syre|syrene]] og at dei systematiske namna blir nytta for andre syrar.

=== Ion ===

==== Kation ====
Kation, positivt ladde ion, får namn etter det norske namnet på atomtypen etterfølgd av ''-ion'', til dømes natriumion. Når det er relevant, til dømes når atomtypen kan førekoma i fleire med fleire ulike oksidasjonsstal, angjev ein òg okidasjonstalet til atomtypen, til dømes Cu&lt;sup&gt;+&lt;/sup&gt; koppar(I)ion og Cu&lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt; koppar(II)ion.

==== Anion ====

==== Monoatomære anion ====
Monoatomære [[anion]] er basert på det [[Latin|latinske]] namnet på atomtypen (ofte med fornorska stavemåte) med endinga ''-idion''.
{|
|H&lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt; hydridion
|(jamfør hydrogenion H&lt;sup&gt;+&lt;/sup&gt;)
|-
|N&lt;sup&gt;3-&lt;/sup&gt; nitridion
|O&lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; oksidion
|-
|C&lt;sup&gt;4-&lt;/sup&gt; karbidion
|S&lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; sulfidion
|}

==== Polyatomære anion ====
Polyatomære ion har endinga ''-at'', til dømes ''sulfat'', ''klorat'', ''karbonat'', ''nitrat'', ''fosfat''. 

Visse polyatomære ion har av historiske årsaker endinga ''-id'':
{|
|OH-&lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt;
|hydroksidion
|CN-&lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt;
|cyanidion
|}
Polyatomære ion med sentralatom som har eit lågare oksidasjonsstal enn tilsvarande -aktion får i staden endinga ''-itt''. Dette systemet er ikkje anbefalt av IUPAC men blir  likevel akseptert for stoff som er å rekna som vanlege, til dømes sulfittion (SO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;-) og nitrittion (NO&lt;sup&gt;&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-&lt;/sup&gt;).

===== Anion av karboksylsyrer =====
Namna blir danna av dei latinske namna på syrene med suffikset ''-at''.
[[Sitronsyre]], ''citrat'' (''acidum citricum'')
[[Mjølkesyre]], ''laktat'' (''acidum lacticum'')
[[Vinsyre]], ''tartrat'' (''acidum tartaricum'')
[[Eddiksyre]], ''acetat'' (''acidum aceticum'')

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:IUPAC-nomenklatur|IUPAC-nomenklatur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 1. april 2026.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
*[https://iupac.org IUPAC.org]
*[https://www.degruyter.com/database/iupac/html IUPAC Standards Online]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Klassifiseringssystem]]
[[Kategori:Kjemisk nomenklatur]]
[[Kategori:Kjemiske sambindingar]]</text>
      <sha1>jlwh24enp22qr581ceic85neioekta1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukardiskusjon:~2026-20155-20</title>
    <ns>3</ns>
    <id>429781</id>
    <revision>
      <id>3649314</id>
      <timestamp>2026-04-01T13:40:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>/* Wikidata */ ny bolk</comment>
      <origin>3649314</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="303" sha1="105q7y0oi0jvmdxyskgrzb66lm2wltc" xml:space="preserve">== Wikidata ==

Hello. When you create an article on this wiki, you should add an interwiki link to it via Wikidata. Otherwise a lot of automatic templates, like the infoboxes, don't work. Thanks a lot! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 15:40 (CEST)</text>
      <sha1>105q7y0oi0jvmdxyskgrzb66lm2wltc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brennevinsforbodet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429782</id>
    <redirect title="Forbodstida" />
    <revision>
      <id>3649317</id>
      <timestamp>2026-04-01T14:00:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Forbodstida]]</comment>
      <origin>3649317</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="26" sha1="q4fo43zdbk32lo3io939s2i5u47rk00" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Forbodstida]]</text>
      <sha1>q4fo43zdbk32lo3io939s2i5u47rk00</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Finlands landdagar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429783</id>
    <redirect title="Den finske riksdagen" />
    <revision>
      <id>3649319</id>
      <timestamp>2026-04-01T15:30:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Omdiriger sida for no</comment>
      <origin>3649319</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" sha1="8phmecqp2zxb50h2moa5z6erx6udxql" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Landdag]]</text>
      <sha1>8phmecqp2zxb50h2moa5z6erx6udxql</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649324</id>
      <parentid>3649319</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:45:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Marcuspn flytte sida [[Den finske landdagen]] til [[Finlands landdagar]]: Tittel i samsvar med [[sv:Finlands landdagar]]</comment>
      <origin>3649319</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="22" sha1="8phmecqp2zxb50h2moa5z6erx6udxql" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Landdag]]</text>
      <sha1>8phmecqp2zxb50h2moa5z6erx6udxql</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649326</id>
      <parentid>3649324</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:46:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Endre omdirigering</comment>
      <origin>3649326</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" sha1="gjsnd3sj4qtru5qtbdok04y2dbrqhx5" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Den finske riksdagen]]</text>
      <sha1>gjsnd3sj4qtru5qtbdok04y2dbrqhx5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Finlands sosialdemokratiske parti</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429784</id>
    <revision>
      <id>3649321</id>
      <timestamp>2026-04-01T15:39:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «{{Infoboks politisk parti}}  '''Finlands sosialdemokratiske parti''' ({{Lang-fi|Suomen sosialidemokraattinen puolue}}, {{Lang-sv|Finlands socialdemokratiska parti}}, ''SDP'') er eit [[Sosialdemokrati|sosialdemokratisk]] [[politisk parti]] i [[Finland]]. Partiet er det tredje største i [[Den finske riksdagen|riksdagen]] med 43 seter.  Partiet påstår å ha opp mot 30 000 medlemmar.  == Historie == Partiet vart skipa i 1899 i [[Åbo]] som Finlands Arbeidarparti ({{Lang…»</comment>
      <origin>3649321</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6059" sha1="2lzpv592xnevy7rkwiqn0v56ahiywm2" xml:space="preserve">{{Infoboks politisk parti}}

'''Finlands sosialdemokratiske parti''' ({{Lang-fi|Suomen sosialidemokraattinen puolue}}, {{Lang-sv|Finlands socialdemokratiska parti}}, ''SDP'') er eit [[Sosialdemokrati|sosialdemokratisk]] [[politisk parti]] i [[Finland]]. Partiet er det tredje største i [[Den finske riksdagen|riksdagen]] med 43 seter.

Partiet påstår å ha opp mot 30 000 medlemmar.

== Historie ==
Partiet vart skipa i 1899 i [[Åbo]] som Finlands Arbeidarparti ({{Lang-sv|Finlands Arbetarparti}}, {{Lang-fi|Suomen Työväenpuolue}}). Partiet fekk sitt noverande namn i 1903.&lt;ref&gt;{{Citation|title=SDP:s historia|url=https://www.sdp.fi/sv/sdps-historia/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=sv}}&lt;/ref&gt; Viktige sakar for partiet på tidleg 1900-talet var ålmenn røysterett og styrking av nasjonalforsamlinga, [[ytringsfridom]], 8-timar arbeidsdag, [[brennevinsforbod]], gratis utdanning, helsehjelp og [[Fri rettshjelp|fri retthjelp]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Pohtiva - Suomen työväenpuolueen ohjelma|url=https://www.fsd.tuni.fi/pohtiva/ohjelmalistat/STP3/444|website=www.fsd.tuni.fi|accessdate=2026-04-01}}&lt;/ref&gt;

På partikongressen i 1903 vedtok partiet det såkalla Forssaprogrammet, eit program med mange fleire krav enn dei tidlegare programma til partiet. Blant desse finn me krav om [[direktedemokrati]] og [[Statsreligion|skilje av kykje og stat]] i tillegg til krava som stod i programmet frå 1899.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Forssan ohjelma 1903|url=https://www.sdp.fi/tutustu/politiikka/ohjelmatyo/forssan-ohjelma-1903/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=fi}}&lt;/ref&gt;
[[Fil:SDP Oulu 1906.jpg|venstre|mini|300x300pk|SDP sin partikongress i 1906.]]
Ved valet til landdagen i 1906 vart partiet størst i landet, og fekk reint fleirtal i [[Den finske landdagen|landdagen]] 1916.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Cite journal|last=Giverholt|first=Helge|last2=Tvedt|first2=Knut Are|date=2025-10-20|title=Socialdemokratiska Parti|url=https://snl.no/Socialdemokratiska_Parti|journal=Store norske leksikon|language=no}}&lt;/ref&gt;

I 1917 brøyt det ut [[Den russiske revolusjonen|revolusjon i Russland]], og sosialdemokratane landdagen vart inspirert av hendingane. Dei vedtok ei lov som gav landdagen makta som før då var hjå [[Tsar|tsaren]] i [[Russland]], noko som skulle gjer Finland til eit sjølvstendig land. Dette førte til at den russiske regjeringa oppløyste landdagen med støtte frå dei finske borgalege partia. Stor motstand frå både regimet i Russland og dei finske borgarlege partia fekk partiet til å gjera opprør og hermed starta [[den finske borgarkrigen]].&lt;ref&gt;{{Cite journal|date=2025-09-22|title=den finske borgerkrigen|url=https://snl.no/den_finske_borgerkrigen|journal=Store norske leksikon|language=no}}&lt;/ref&gt;

Etter borgarkrigen, i 1919 fekk partiet ei ny og meir moderat leiing. Venstesida i partiet brøyt ut og skipa {{Lang-sv|Finlands Socialistiska Arbetarparti|links=no|label=none}} i 1920.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;
[[Fil:Sanna_Marin-_Europe_needs_strategic_autonomy_in_energy,_food,_defence_and_technology_03_(cropped).jpg|lenkje=https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Sanna_Marin-_Europe_needs_strategic_autonomy_in_energy,_food,_defence_and_technology_03_(cropped).jpg|mini|[[Sanna Marin]] vart partileiar i 2020, og sat som [[statsminister]] frå 2019 fram til valet i 2023]]
Etter valet i 2019 vart partiet størst i riksdagen,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Whole country, party results|url=https://tulospalvelu.vaalit.fi/EKV-2019/en/tulos_kokomaa.html|website=tulospalvelu.vaalit.fi|accessdate=2026-04-01}}&lt;/ref&gt; og danna ny regjering etter forhandlingar med [[Centern i Finland|senterpartiet]], [[gröna förbundet]], [[venstreforbundet]] og [[Svenska folkpartiet|det svenske folkepartiet]] 6. juni 2019.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Näin syntyi hallitusohjelmasta neuvotteleva uusi punamulta – Yle seurasi politiikan superpäivää aamusta iltaan|url=https://yle.fi/a/3-10772201|website=Yle Uutiset|date=2019-05-08|accessdate=2026-04-01|language=fi}}&lt;/ref&gt; [[Antti Rinne]] vart då statsminister heilt fram til han måtte gå av på grunn av ein stor poststreik i landet.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finland's new government: SDP, Centre dominate ministerial portfolios|url=https://yle.fi/a/3-10813034|website=News|date=2019-06-03|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finnish PM Rinne resigns|url=https://yle.fi/a/3-11100374|website=News|date=2019-12-03|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt; 10. desember 2019 tok visestatsminister [[Sanna Marin]] over, som då vart verdas yngste statsleiar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finland’s record-young PM appointed, faces confidence vote next week|url=https://yle.fi/a/3-11111398|website=News|date=2019-12-10|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;

Etter valet i 2023 gjekk partiet opp i oppslutning, men samarbeidspartia fekk ikkje nok mandatar til at regjeringa fekk fleirtal. Dette førte til at statsminister Sanna Marin gjekk av som både statsminister, partileiar og seinare riksdagrepresentant.&lt;ref&gt;{{Citation|title=What's next for Sanna Marin?|url=https://yle.fi/a/74-20026000|website=News|date=2023-04-05|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Sanna Marin pyytää eroa kansanedustajan tehtävästä: ”Uskon, että ihmiset ymmärtävät”|url=https://yle.fi/a/74-20049038|website=Yle Uutiset|date=2023-09-07|accessdate=2026-04-01|language=fi}}&lt;/ref&gt; I dette valet vart partiet det tredje største i riksdagen med 43 mandat og 19,9% oppslutning.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finland's Parliamentary election 2023: Live results|url=https://yle.fi/a/74-20025438|website=News|date=2023-04-02|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;

I 2026 har partiet i fylgje sin eigen nettstad opp mot 30 000 medlemmar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Information om SDP|url=https://www.sdp.fi/sv/bekanta-dig/information-om-sdp/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=sv}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
[[Kategori:Sentrum-venstre-parti]]
[[Kategori:Finske politiske parti]]
[[Kategori:Skipingar i 1899]]
[[Kategori:Sosialdemokratiske parti]]
[[Kategori:Europaparlamentet]]</text>
      <sha1>2lzpv592xnevy7rkwiqn0v56ahiywm2</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649327</id>
      <parentid>3649321</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T15:46:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <origin>3649327</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6057" sha1="6oy53i3628eed7msu6kfoocg2t908gi" xml:space="preserve">{{Infoboks politisk parti}}

'''Finlands sosialdemokratiske parti''' ({{Lang-fi|Suomen sosialidemokraattinen puolue}}, {{Lang-sv|Finlands socialdemokratiska parti}}, ''SDP'') er eit [[Sosialdemokrati|sosialdemokratisk]] [[politisk parti]] i [[Finland]]. Partiet er det tredje største i [[Den finske riksdagen|riksdagen]] med 43 seter.

Partiet påstår å ha opp mot 30 000 medlemmar.

== Historie ==
Partiet vart skipa i 1899 i [[Åbo]] som Finlands Arbeidarparti ({{Lang-sv|Finlands Arbetarparti}}, {{Lang-fi|Suomen Työväenpuolue}}). Partiet fekk sitt noverande namn i 1903.&lt;ref&gt;{{Citation|title=SDP:s historia|url=https://www.sdp.fi/sv/sdps-historia/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=sv}}&lt;/ref&gt; Viktige sakar for partiet på tidleg 1900-talet var ålmenn røysterett og styrking av nasjonalforsamlinga, [[ytringsfridom]], 8-timar arbeidsdag, [[brennevinsforbod]], gratis utdanning, helsehjelp og [[Fri rettshjelp|fri retthjelp]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Pohtiva - Suomen työväenpuolueen ohjelma|url=https://www.fsd.tuni.fi/pohtiva/ohjelmalistat/STP3/444|website=www.fsd.tuni.fi|accessdate=2026-04-01}}&lt;/ref&gt;

På partikongressen i 1903 vedtok partiet det såkalla Forssaprogrammet, eit program med mange fleire krav enn dei tidlegare programma til partiet. Blant desse finn me krav om [[direktedemokrati]] og [[Statsreligion|skilje av kykje og stat]] i tillegg til krava som stod i programmet frå 1899.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Forssan ohjelma 1903|url=https://www.sdp.fi/tutustu/politiikka/ohjelmatyo/forssan-ohjelma-1903/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=fi}}&lt;/ref&gt;
[[Fil:SDP Oulu 1906.jpg|venstre|mini|300x300pk|SDP sin partikongress i 1906.]]
Ved valet til landdagen i 1906 vart partiet størst i landet, og fekk reint fleirtal i [[Finlands landdagar|landdagen]] 1916.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Cite journal|last=Giverholt|first=Helge|last2=Tvedt|first2=Knut Are|date=2025-10-20|title=Socialdemokratiska Parti|url=https://snl.no/Socialdemokratiska_Parti|journal=Store norske leksikon|language=no}}&lt;/ref&gt;

I 1917 brøyt det ut [[Den russiske revolusjonen|revolusjon i Russland]], og sosialdemokratane landdagen vart inspirert av hendingane. Dei vedtok ei lov som gav landdagen makta som før då var hjå [[Tsar|tsaren]] i [[Russland]], noko som skulle gjer Finland til eit sjølvstendig land. Dette førte til at den russiske regjeringa oppløyste landdagen med støtte frå dei finske borgalege partia. Stor motstand frå både regimet i Russland og dei finske borgarlege partia fekk partiet til å gjera opprør og hermed starta [[den finske borgarkrigen]].&lt;ref&gt;{{Cite journal|date=2025-09-22|title=den finske borgerkrigen|url=https://snl.no/den_finske_borgerkrigen|journal=Store norske leksikon|language=no}}&lt;/ref&gt;

Etter borgarkrigen, i 1919 fekk partiet ei ny og meir moderat leiing. Venstesida i partiet brøyt ut og skipa {{Lang-sv|Finlands Socialistiska Arbetarparti|links=no|label=none}} i 1920.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;
[[Fil:Sanna_Marin-_Europe_needs_strategic_autonomy_in_energy,_food,_defence_and_technology_03_(cropped).jpg|lenkje=https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Sanna_Marin-_Europe_needs_strategic_autonomy_in_energy,_food,_defence_and_technology_03_(cropped).jpg|mini|[[Sanna Marin]] vart partileiar i 2020, og sat som [[statsminister]] frå 2019 fram til valet i 2023]]
Etter valet i 2019 vart partiet størst i riksdagen,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Whole country, party results|url=https://tulospalvelu.vaalit.fi/EKV-2019/en/tulos_kokomaa.html|website=tulospalvelu.vaalit.fi|accessdate=2026-04-01}}&lt;/ref&gt; og danna ny regjering etter forhandlingar med [[Centern i Finland|senterpartiet]], [[gröna förbundet]], [[venstreforbundet]] og [[Svenska folkpartiet|det svenske folkepartiet]] 6. juni 2019.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Näin syntyi hallitusohjelmasta neuvotteleva uusi punamulta – Yle seurasi politiikan superpäivää aamusta iltaan|url=https://yle.fi/a/3-10772201|website=Yle Uutiset|date=2019-05-08|accessdate=2026-04-01|language=fi}}&lt;/ref&gt; [[Antti Rinne]] vart då statsminister heilt fram til han måtte gå av på grunn av ein stor poststreik i landet.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finland's new government: SDP, Centre dominate ministerial portfolios|url=https://yle.fi/a/3-10813034|website=News|date=2019-06-03|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finnish PM Rinne resigns|url=https://yle.fi/a/3-11100374|website=News|date=2019-12-03|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt; 10. desember 2019 tok visestatsminister [[Sanna Marin]] over, som då vart verdas yngste statsleiar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finland’s record-young PM appointed, faces confidence vote next week|url=https://yle.fi/a/3-11111398|website=News|date=2019-12-10|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;

Etter valet i 2023 gjekk partiet opp i oppslutning, men samarbeidspartia fekk ikkje nok mandatar til at regjeringa fekk fleirtal. Dette førte til at statsminister Sanna Marin gjekk av som både statsminister, partileiar og seinare riksdagrepresentant.&lt;ref&gt;{{Citation|title=What's next for Sanna Marin?|url=https://yle.fi/a/74-20026000|website=News|date=2023-04-05|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Sanna Marin pyytää eroa kansanedustajan tehtävästä: ”Uskon, että ihmiset ymmärtävät”|url=https://yle.fi/a/74-20049038|website=Yle Uutiset|date=2023-09-07|accessdate=2026-04-01|language=fi}}&lt;/ref&gt; I dette valet vart partiet det tredje største i riksdagen med 43 mandat og 19,9% oppslutning.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finland's Parliamentary election 2023: Live results|url=https://yle.fi/a/74-20025438|website=News|date=2023-04-02|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;

I 2026 har partiet i fylgje sin eigen nettstad opp mot 30 000 medlemmar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Information om SDP|url=https://www.sdp.fi/sv/bekanta-dig/information-om-sdp/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=sv}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
[[Kategori:Sentrum-venstre-parti]]
[[Kategori:Finske politiske parti]]
[[Kategori:Skipingar i 1899]]
[[Kategori:Sosialdemokratiske parti]]
[[Kategori:Europaparlamentet]]</text>
      <sha1>6oy53i3628eed7msu6kfoocg2t908gi</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649344</id>
      <parentid>3649327</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T18:06:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Flikk</comment>
      <origin>3649344</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5993" sha1="cclz0ot9yhlot98xxrzy0piie3rpl6a" xml:space="preserve">{{Infoboks politisk parti}}

'''Finlands sosialdemokratiske parti''' ({{Lang-fi|Suomen sosialidemokraattinen puolue}}, {{Lang-sv|Finlands socialdemokratiska parti}}, ''SDP'') er eit [[Sosialdemokrati|sosialdemokratisk]] [[politisk parti]] i [[Finland]]. Partiet er det tredje største i [[Den finske riksdagen|riksdagen]] med 43 seter.

Partiet påstår å ha opp mot 30 000 medlemmar.

== Historie ==
Partiet vart skipa i 1899 i [[Åbo]] som Finlands Arbeidarparti ({{Lang-sv|Finlands Arbetarparti}}, {{Lang-fi|Suomen Työväenpuolue}}). Partiet fekk sitt noverande namn i 1903.&lt;ref&gt;{{Citation|title=SDP:s historia|url=https://www.sdp.fi/sv/sdps-historia/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=sv}}&lt;/ref&gt; Viktige sakar for partiet på tidleg 1900-talet var ålmenn røysterett og styrking av nasjonalforsamlinga, [[ytringsfridom]], 8-timar arbeidsdag, [[brennevinsforbod]], gratis utdanning, helsehjelp og [[Fri rettshjelp|fri retthjelp]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Pohtiva - Suomen työväenpuolueen ohjelma|url=https://www.fsd.tuni.fi/pohtiva/ohjelmalistat/STP3/444|website=www.fsd.tuni.fi|accessdate=2026-04-01}}&lt;/ref&gt;

På partikongressen i 1903 vedtok partiet det såkalla Forssaprogrammet, eit program med mange fleire krav enn dei tidlegare programma til partiet. Blant desse finn me krav om [[direktedemokrati]] og [[Statsreligion|skilje av kykje og stat]] i tillegg til krava som stod i programmet frå 1899.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Forssan ohjelma 1903|url=https://www.sdp.fi/tutustu/politiikka/ohjelmatyo/forssan-ohjelma-1903/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=fi}}&lt;/ref&gt;

[[Fil:SDP Oulu 1906.jpg|venstre|mini|SDP sin partikongress i 1906.]]

Ved valet til landdagen i 1906 vart partiet størst i landet, og fekk reint fleirtal i [[Finlands landdagar|landdagen]] 1916.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Cite journal|last=Giverholt|first=Helge|last2=Tvedt|first2=Knut Are|date=2025-10-20|title=Socialdemokratiska Parti|url=https://snl.no/Socialdemokratiska_Parti|journal=Store norske leksikon|language=no}}&lt;/ref&gt;

I 1917 braut det ut [[Den russiske revolusjonen|revolusjon i Russland]], og sosialdemokratane i landdagen vart inspirerte av hendingane. Dei vedtok ei lov som gav landdagen makta som før då var hjå [[Tsar|tsaren]] i [[Russland]], noko som skulle gjer Finland til eit sjølvstendig land. Dette førte til at den russiske regjeringa oppløyste landdagen med støtte frå dei finske borgarlege partia. Stor motstand frå både regimet i Russland og dei finske borgarlege partia fekk partiet til å gjera opprør og hermed starta [[den finske borgarkrigen]].&lt;ref&gt;{{Cite journal|date=2025-09-22|title=den finske borgerkrigen|url=https://snl.no/den_finske_borgerkrigen|journal=Store norske leksikon|language=no}}&lt;/ref&gt;

Etter borgarkrigen, i 1919 fekk partiet ei ny og meir moderat leiing. Venstresida i partiet brøyt ut og skipa {{Lang-sv|Finlands Socialistiska Arbetarparti|links=no|label=none}} i 1920.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;

[[Fil:Sanna_Marin-_Europe_needs_strategic_autonomy_in_energy,_food,_defence_and_technology_03_(cropped).jpg|mini|[[Sanna Marin]] vart partileiar i 2020, og sat som [[statsminister]] frå 2019 fram til valet i 2023.]]
Etter valet i 2019 vart partiet størst i riksdagen,&lt;ref&gt;{{Citation|title=Whole country, party results|url=https://tulospalvelu.vaalit.fi/EKV-2019/en/tulos_kokomaa.html|website=tulospalvelu.vaalit.fi|accessdate=2026-04-01}}&lt;/ref&gt; og danna ny regjering etter forhandlingar med [[Centern i Finland|senterpartiet]], [[gröna förbundet]], [[venstreforbundet]] og [[Svenska folkpartiet|det svenske folkepartiet]] 6. juni 2019.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Näin syntyi hallitusohjelmasta neuvotteleva uusi punamulta – Yle seurasi politiikan superpäivää aamusta iltaan|url=https://yle.fi/a/3-10772201|website=Yle Uutiset|date=2019-05-08|accessdate=2026-04-01|language=fi}}&lt;/ref&gt; [[Antti Rinne]] vart då statsminister heilt fram til han måtte gå av på grunn av ein stor poststreik i landet.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finland's new government: SDP, Centre dominate ministerial portfolios|url=https://yle.fi/a/3-10813034|website=News|date=2019-06-03|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finnish PM Rinne resigns|url=https://yle.fi/a/3-11100374|website=News|date=2019-12-03|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt; 10. desember 2019 tok visestatsminister [[Sanna Marin]] over, som då vart verdas yngste statsleiar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finland’s record-young PM appointed, faces confidence vote next week|url=https://yle.fi/a/3-11111398|website=News|date=2019-12-10|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;

Etter valet i 2023 gjekk partiet opp i oppslutning, men samarbeidspartia fekk ikkje nok mandatar til at regjeringa fekk fleirtal. Dette førte til at statsminister Sanna Marin gjekk av som både statsminister, partileiar og seinare riksdagrepresentant.&lt;ref&gt;{{Citation|title=What's next for Sanna Marin?|url=https://yle.fi/a/74-20026000|website=News|date=2023-04-05|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Sanna Marin pyytää eroa kansanedustajan tehtävästä: ”Uskon, että ihmiset ymmärtävät”|url=https://yle.fi/a/74-20049038|website=Yle Uutiset|date=2023-09-07|accessdate=2026-04-01|language=fi}}&lt;/ref&gt; I dette valet vart partiet det tredje største i riksdagen med 43 mandat og 19,9% oppslutning.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Finland's Parliamentary election 2023: Live results|url=https://yle.fi/a/74-20025438|website=News|date=2023-04-02|accessdate=2026-04-01|language=en}}&lt;/ref&gt;

I 2026 har partiet i fylgje sin eigen nettstad opp mot 30 000 medlemmar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Information om SDP|url=https://www.sdp.fi/sv/bekanta-dig/information-om-sdp/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=sv}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Sentrum-venstre-parti]]
[[Kategori:Finske politiske parti]]
[[Kategori:Skipingar i 1899]]
[[Kategori:Sosialdemokratiske parti]]
[[Kategori:Europaparlamentet]]</text>
      <sha1>cclz0ot9yhlot98xxrzy0piie3rpl6a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Den finske landdagen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429785</id>
    <redirect title="Finlands landdagar" />
    <revision>
      <id>3649325</id>
      <timestamp>2026-04-01T15:45:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Marcuspn flytte sida [[Den finske landdagen]] til [[Finlands landdagar]]: Tittel i samsvar med [[sv:Finlands landdagar]]</comment>
      <origin>3649325</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="33" sha1="olrnugatfx3kg08toytyplrsrubqbf5" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Finlands landdagar]]</text>
      <sha1>olrnugatfx3kg08toytyplrsrubqbf5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Karantenenemnda</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429786</id>
    <revision>
      <id>3649335</id>
      <timestamp>2026-04-01T16:45:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/22827010|Karantenenemnda]]»</comment>
      <origin>3649335</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2272" sha1="gvenat2h7f6rgu05qkvchb87dn4s0o0" xml:space="preserve">'''Karantenenemnda''' (tidlegare '''Karanteneutvalet''') er ei [[Noreg|norsk]] statleg nemnd som gjer vedtak om karantene og forbod mot å involvera seg i enkeltsakar nå politikarar går over til rollar utanfor statsforvaltninga eller når politikarar etablerer næringsverksemd.

Nemnda er administrativt underlagt [[Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet]].&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/9a71127c493e45e5a87c09f25ad2e18d/karantenenemndas_aarsmelding_2024.pdf|tittel=Årsmelding 2024|forfattar=Karantenenemnda|språk=nb|utgjevar=DSS|vitja=01.04.2026}}&lt;/ref&gt;

== Medlemmer ==
Nemnda består av leiar, nestleiar og tre andre medlemmer. Minst to av medlemmene skal ha vore statsråd, [[statssekretær]] eller [[Politisk rådgjevar|politisk rådgivar]]. I tillegg må minst to av medlemmene ha [[Candidatus juris|juridisk embetseksamen]] eller [[Rettsvitskap|master i rettsvitskap]]. Ein av desse to må vera leiar eller nestleiar av nemnda.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-02-1380/KAPITTEL_3#%C2%A75|tittel=Forskrift til lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte - Kapittel 3. Karantenenemnda. Sammensetning, funksjonstid og saksbehandlingsregler - Lovdata|verk=lovdata.no|vitja=2022-05-30}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/kdd/org/styrer-rad-og-utvalg/karantenenemnda/id611309/|tittel=Karantenenemnda|etternamn=|førenamn=|dato=2016-04-15|språk=no|verk=Regjeringen.no|utgjevar=Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet|vitja=2022-05-30|sitat=Karantenenemnda avgjør saker om karantene og saksforbud for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere ved overgang til stillinger og verv utenfor statsforvaltningen, samt oppstart av næringsvirksomhet. Karanteneutvalget byttet navn til Karantenenemnda fra 1. januar 2016 i forbindelse med ikraftredelsen av karanteneloven.}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

== Eksterne lenkjer ==

* [https://www.regjeringen.no/no/dep/dfd/org/styrer-rad-og-utvalg-under-digitaliserings-og-forvaltningsdepartementet/karantenenemnda/id611309/ Offisiell nettstad]
[[Kategori:Interessekonflikt]]
[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Norske statsetatar]]</text>
      <sha1>gvenat2h7f6rgu05qkvchb87dn4s0o0</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649338</id>
      <parentid>3649335</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T16:49:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Skrivefeil</comment>
      <origin>3649338</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2273" sha1="rvt9eqd7eoo2kxhkf8mntn2zs5jopj9" xml:space="preserve">'''Karantenenemnda''' (tidlegare '''Karanteneutvalet''') er ei [[Noreg|norsk]] statleg nemnd som gjer vedtak om karantene og forbod mot å involvera seg i enkeltsakar når politikarar går over til rollar utanfor statsforvaltninga eller når politikarar etablerer næringsverksemd.

Nemnda er administrativt underlagt [[Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet]].&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/9a71127c493e45e5a87c09f25ad2e18d/karantenenemndas_aarsmelding_2024.pdf|tittel=Årsmelding 2024|forfattar=Karantenenemnda|språk=nb|utgjevar=DSS|vitja=01.04.2026}}&lt;/ref&gt;

== Medlemmer ==
Nemnda består av leiar, nestleiar og tre andre medlemmer. Minst to av medlemmene skal ha vore statsråd, [[statssekretær]] eller [[Politisk rådgjevar|politisk rådgivar]]. I tillegg må minst to av medlemmene ha [[Candidatus juris|juridisk embetseksamen]] eller [[Rettsvitskap|master i rettsvitskap]]. Ein av desse to må vera leiar eller nestleiar av nemnda.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-02-1380/KAPITTEL_3#%C2%A75|tittel=Forskrift til lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte - Kapittel 3. Karantenenemnda. Sammensetning, funksjonstid og saksbehandlingsregler - Lovdata|verk=lovdata.no|vitja=2022-05-30}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/kdd/org/styrer-rad-og-utvalg/karantenenemnda/id611309/|tittel=Karantenenemnda|etternamn=|førenamn=|dato=2016-04-15|språk=no|verk=Regjeringen.no|utgjevar=Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet|vitja=2022-05-30|sitat=Karantenenemnda avgjør saker om karantene og saksforbud for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere ved overgang til stillinger og verv utenfor statsforvaltningen, samt oppstart av næringsvirksomhet. Karanteneutvalget byttet navn til Karantenenemnda fra 1. januar 2016 i forbindelse med ikraftredelsen av karanteneloven.}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;

== Eksterne lenkjer ==

* [https://www.regjeringen.no/no/dep/dfd/org/styrer-rad-og-utvalg-under-digitaliserings-og-forvaltningsdepartementet/karantenenemnda/id611309/ Offisiell nettstad]
[[Kategori:Interessekonflikt]]
[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Norske statsetatar]]</text>
      <sha1>rvt9eqd7eoo2kxhkf8mntn2zs5jopj9</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3649343</id>
      <parentid>3649338</parentid>
      <timestamp>2026-04-01T17:40:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Mal:Omsett, Bakgrunnsstoff</comment>
      <origin>3649343</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2447" sha1="h0uev50hx3n676hg1zzh0fufo4waqoz" xml:space="preserve">'''Karantenenemnda''' (tidlegare '''Karanteneutvalet''') er ei [[Noreg|norsk]] statleg nemnd som gjer vedtak om karantene og forbod mot å involvera seg i enkeltsakar når politikarar går over til rollar utanfor statsforvaltninga eller når politikarar etablerer næringsverksemd.

Nemnda er administrativt underlagt [[Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet]].&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/9a71127c493e45e5a87c09f25ad2e18d/karantenenemndas_aarsmelding_2024.pdf|tittel=Årsmelding 2024|forfattar=Karantenenemnda|språk=nb|utgjevar=DSS|vitja=01.04.2026}}&lt;/ref&gt;

== Medlemmer ==
Nemnda består av leiar, nestleiar og tre andre medlemmer. Minst to av medlemmene skal ha vore statsråd, [[statssekretær]] eller [[Politisk rådgjevar|politisk rådgivar]]. I tillegg må minst to av medlemmene ha [[Candidatus juris|juridisk embetseksamen]] eller [[Rettsvitskap|master i rettsvitskap]]. Ein av desse to må vera leiar eller nestleiar av nemnda.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-02-1380/KAPITTEL_3#%C2%A75|tittel=Forskrift til lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte - Kapittel 3. Karantenenemnda. Sammensetning, funksjonstid og saksbehandlingsregler - Lovdata|verk=lovdata.no|vitja=2022-05-30}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/kdd/org/styrer-rad-og-utvalg/karantenenemnda/id611309/|tittel=Karantenenemnda|etternamn=|førenamn=|dato=2016-04-15|språk=no|verk=Regjeringen.no|utgjevar=Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet|vitja=2022-05-30|sitat=Karantenenemnda avgjør saker om karantene og saksforbud for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere ved overgang til stillinger og verv utenfor statsforvaltningen, samt oppstart av næringsvirksomhet. Karanteneutvalget byttet navn til Karantenenemnda fra 1. januar 2016 i forbindelse med ikraftredelsen av karanteneloven.}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Karantenenemnda|Karantenenemnda]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 1. april 2026.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.regjeringen.no/no/dep/dfd/org/styrer-rad-og-utvalg-under-digitaliserings-og-forvaltningsdepartementet/karantenenemnda/id611309/ Offisiell nettstad]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Interessekonflikt]]
[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Norske statsetatar]]</text>
      <sha1>h0uev50hx3n676hg1zzh0fufo4waqoz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Karanteneutvalet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429787</id>
    <redirect title="Karantenenemnda" />
    <revision>
      <id>3649336</id>
      <timestamp>2026-04-01T16:46:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Karantenenemnda]]</comment>
      <origin>3649336</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="30" sha1="6bq2e8dpk2czh6m3izerh834f2dacmh" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Karantenenemnda]]</text>
      <sha1>6bq2e8dpk2czh6m3izerh834f2dacmh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Zynk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429788</id>
    <revision>
      <id>3649340</id>
      <timestamp>2026-04-01T17:25:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Oversatt frå min artikkel på bokmål wikipedia.</comment>
      <origin>3649340</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4348" sha1="as1icpqiiijoqtexwbiil53lzcsf30y" xml:space="preserve">{{Infoboks verksemd}}

'''Zynk''' er eit norsk lobbyselskap og kommunikasjonsbyrå som held til i [[Oslo]]. Dagleg leiar i 2026 er [[Guri Størvold]].

== Historie ==

=== Leiing ===
Selskapet vart starta av Claus Sonberg, Hans Olav Otterlei og Jan Glendrange i 2010.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Zynk-sjefen etter nok et suksessår: – Jeg kan oppsummere året med tre D-er: Digitalisering, damer og dritmye jobb|url=https://www.dn.no/pr/anniken-haugen-jebsen/claus-sonberg/marte-ramuz-eriksen/zynk-sjefen-etter-nok-et-suksessar-jeg-kan-oppsummere-aret-med-tre-d-er-digitalisering-damer-og-dritmye-jobb/2-1-281308|website=DN.no|date=2018-02-23|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}&lt;/ref&gt;

Guri Størvold vart i 2019 tilsett som dagleg leiar av selskapet. Størvold har bakgrunn frå [[Senterpartiet]] og var statssekretær i [[Regjeringa Stoltenberg II]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Zynk-sjef Anniken Haugen Jebsen til Equinor – pr-byrået ansetter Guri Størvold som ny daglig leder|url=https://www.dn.no/pr/zynk/equinor/anniken-haugen-jebsen/zynk-sjef-anniken-haugen-jebsen-til-equinor-pr-byraet-ansetter-guri-storvold-som-ny-daglig-leder/2-1-675147|website=DN.no|date=2019-09-19|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}&lt;/ref&gt; Overgangen førte til ei sak i [[Karanteneutvalet]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=NOU 2012:12 Ventetid - et spørsmål om tillit : en evaluering av statens karanteneregelverk|url=https://www.nb.no/items/c27e87b377849e4c0090d063d89a96af?page=61&amp;searchText=zynk|website=www.nb.no|accessdate=2026-04-01|page=61|year=2013}}&lt;/ref&gt;

Zynk har gjennom tidane hatt flere tilsette med politisk bakgrunn, som blant anna stortingsrepresentant og dagleg leiar i [[Burson]], [[Sigurd Grytten]],&lt;ref&gt;{{Citation|title=Sigurd Grytten forlater Zynk etter ti år – går til TRY Råd|url=https://www.kom24.no/sigurd-grytten-sindre-beyer-stine-grondahl-sesseng/sigurd-grytten-forlater-zynk-etter-ti-ar-gar-til-try-rad/582944|website=www.kom24.no|date=2023-02-15|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Yngve Garen|last=Svardal}}&lt;/ref&gt; assisterande pressesjef Andrea Tviberg Mohn-Olsen&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Citation|title=Zynk rekrutterer fra Stortinget: - Etterspørselen er skyhøy|url=https://www.kampanje.com/pr/zynk-rekrutterer-fra-stortinget-ettersporselen-er-skyhoy/248073|website=www.kampanje.com|date=2022-11-08|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt; og kommunikasjonssjef Daniel Torkildsen Lea.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Høyres kommunikasjonssjef slutter|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1338152|website=Nettavisen|date=2023-09-18|accessdate=2026-04-01|language=no|last=NTB}}&lt;/ref&gt;

=== Omtalte sakar ===
I 2018 gav selskapet rådgjeving til [[Statistisk sentralbyrå]] og dåverande SSB-sjef [[Christine B. Meyer|Christine Meyer]] i ein konflikt ho hadde med finansminister [[Siv Jensen]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=SSB-Meyer brukte over 49.000 kroner på rådgivere på én dag|url=https://www.vg.no/nyheter/i/ka3R39/ssb-meyer-brukte-over-49-000-kroner-paa-raadgivere-paaen-dag|website=VG|date=2018-01-03|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Gard Håkon|last=Oterholm}}&lt;/ref&gt; I 2019 fekk Zynk eit oppdrag frå [[Sjømat Norge]], ein interesseorganisasjon for produsentar av sjømat, i debatten om [[grunnrente]] på areal til lakseoppdrett.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Spillet om laksemilliardene: Slik ble oppdrettskatten stoppet, lenge før omstridt rapport var klar (+)|url=https://www.dn.no/pr/laks/oppdrett/sigbjorn-aanes/spillet-om-laksemilliardene-slik-ble-oppdrettskatten-stoppet-lenge-for-omstridt-rapport-var-klar/2-1-700269|website=DN.no|date=2019-11-07|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Birk Tjeldflaat|last=Helle|first2=Gard|last2=Oterholm|first3=Rune|last3=Ytreberg|first4=Mads|last4=Randen}}&lt;/ref&gt; I 2025 signerte [[Norsk Tipping]] og Zynk ein avtale om å bruka opp mot åtte millioner kroner på rådgjeving, som vekka reaksjonar frå partiet [[Raudt]].&lt;ref&gt;{{Citation|title=Rødt-Mimir kraftig ut mot Norsk Tipping: – Sløsing|url=https://www.vg.no/sport/i/jQ854o/norsk-tipping-betaler-pr-selskapet-zynk-opp-mot-aatte-millioner-kroner-sloeseri|website=VG|date=2025-10-31|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Anders K.|last=Christiansen}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
[[Kategori:Skipingar i 2010]]
[[Kategori:Norske medieføretak]]</text>
      <sha1>as1icpqiiijoqtexwbiil53lzcsf30y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukar:Marcuspn</title>
    <ns>2</ns>
    <id>429789</id>
    <revision>
      <id>3649341</id>
      <timestamp>2026-04-01T17:30:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Lag side sånn at profilnamn ikkje er rødt</comment>
      <origin>3649341</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="0" sha1="phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1" />
      <sha1>phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Steen &amp; Strøm Kvadrat</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429790</id>
    <redirect title="Kvadrat (kjøpesenter)" />
    <revision>
      <id>3649358</id>
      <timestamp>2026-04-01T19:33:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Marcuspn flytte sida [[Steen &amp; Strøm Kvadrat]] til [[Kvadrat (kjøpesenter)]]: Heiter berre Kvadrat no</comment>
      <origin>3649358</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="37" sha1="1uru276w7mbulw7e4r8mczh58r94q2r" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Kvadrat (kjøpesenter)]]</text>
      <sha1>1uru276w7mbulw7e4r8mczh58r94q2r</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Føretak</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429791</id>
    <redirect title="Verksemd" />
    <revision>
      <id>3649376</id>
      <timestamp>2026-04-01T21:20:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigering til verksemd er godt nok tenkjer eg</comment>
      <origin>3649376</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23" sha1="cfschbp12jvwfu6q813l8bwm30lq8m7" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Verksemd]]</text>
      <sha1>cfschbp12jvwfu6q813l8bwm30lq8m7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norges Kooperative Landsforening</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429792</id>
    <redirect title="Coop Norge" />
    <revision>
      <id>3649381</id>
      <timestamp>2026-04-01T22:55:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Marcuspn</username>
        <id>143881</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Coop Norge]]</comment>
      <origin>3649381</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="25" sha1="nn29ysl6cg9et1o3mdhg8uzwhgkpixi" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Coop Norge]]</text>
      <sha1>nn29ysl6cg9et1o3mdhg8uzwhgkpixi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>MediaWiki:Gadget-Twinkle-slettnom.js</title>
    <ns>8</ns>
    <id>429793</id>
    <revision>
      <id>3649430</id>
      <timestamp>2026-04-02T11:58:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Frå no:</comment>
      <origin>3649430</origin>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="998" sha1="abon01xp60t333lvafpdiklr5n7jgo9" xml:space="preserve">/* loader for slettenom (MediaWiki:Gadget-Twinkle-slettnom-body.js) */
(function(){
    if (!mw.config.get( 'wgIsArticle' )) return;
    if (mw.config.get( 'wgNamespaceNumber' ) % 2) return;
    if (mw.config.get( 'wgNamespaceNumber' ) &lt; 0) return;
    if (mw.config.get( 'wgAction' ) != 'view') return;
    
    function onclick() {
        if ($('#mw-slettnom-dialog').length !== 0) {
            $('#mw-slettnom-dialog').dialog('open');
        } else {
            mw.loader.load('//no.wikipedia.org/w/index.php?title=MediaWiki:Gadget-Twinkle-slettnom-body.js&amp;action=raw&amp;ctype=text/javascript');
        }
        return false;
    }
    
    $( function () {
        mw.util.addPortletLink(
            &quot;p-cactions&quot;,
            '#',
            &quot;Slettenominering&quot;,
            &quot;t-slettenom&quot;,
            &quot;Automatisert slettenominering av artikler med varsling til de involverte brukerne&quot;,
            null,
            null
        );
        $('#t-slettenom a').click(onclick);
    });
})();</text>
      <sha1>abon01xp60t333lvafpdiklr5n7jgo9</sha1>
    </revision>
  </page>
</mediawiki>