Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.22 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 4 7 3649786 3649578 2026-04-07T07:55:15Z Schlurcher 11087 /* Bot Flag Request for Brukar:SchlurcherBot */ ny bolk 3649786 wikitext text/x-wiki <!-- Arkiveringskode --> {{Autoarkivering |archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d |algo = old(45d) |counter = 1 |archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}} }}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}} =Emne= '''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&action=edit&section=new >> Legg til eit nytt emne]'''<br /> '''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|>> Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]''' <inputbox> type=fulltext width=25 prefix={{FULLTSIDENAMN}}/ searchbuttonlabel=Søk i kjellaren </inputbox> == Kvinner i raudt 2026 == Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir! [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET) == Lenking av årstal == Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb. Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET) :Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET) ::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET) ::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET) == Request for Comment: VisualEditor automatic reference names == <div lang="en" dir="ltr"> Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]]. We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community. * Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently <code>":n"</code>, e.g. <code>":0"</code>, <code>":1"</code>...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. <code>"book_reference-1"</code>). * Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name. * Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation). * Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. "title" or "last"+"first") – defined by the community. === Feedback === [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]]. '''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism. We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic. Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings. Thank you for participating!</div> <bdi lang="en" dir="ltr">[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])</bdi> 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&oldid=30281362 --> == Join the sixth Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia! == <div lang="en" dir="ltr"> [[File:Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia 2026.png|right|250px|thumb|link=https://meta.wikimedia.org/wiki/Ukraine%27s_Cultural_Diplomacy_Month_2026|Join our campaign!]] {{int:please-translate}} Dear Wikipedians! [[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Ukraine|Wikimedia Ukraine]], in cooperation with the [[:en:Ministry of Foreign Affairs of Ukraine|MFA of Ukraine]] and [[:en:Ukrainian Institute|Ukrainian Institute]], has launched the sixth edition of writing challenge "'''[[:m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Ukraine's Cultural Diplomacy Month]]'''", which lasts from '''1st April''' until '''30th April 2026'''. The initiative aims to promote knowledge about Ukrainian culture abroad by creating and improving Wikipedia articles in multiple languages. This year marks the sixth edition of the campaign, which will focus on contemporary culture, making today’s artistic voices and practices more visible to international audiences. 🧩'''How to participate?''' Choose an article from the suggested list → Write an article in your language, or improve an existing one according to the rules → Add your contribution to the contest page and calculate your points → Win prizes and receive a certificate of participation → Become a promoter of truthful knowledge about Ukraine. 🧩'''[[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Check our main page for more information]]'''. '''If you are interested in coordinating long-term community engagement for the campaign and becoming a local ambassador, we would love to hear from you! Please let us know your interest.''' If not, then we encourage you to translate the [[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|landing page of the contest]] and [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MessageGroupStats?group=Centralnotice-tgroup-UCDM2026banner&messages=&language=en&x=D banner] into your own language. Also, we set up a [[:m:CentralNotice/Request/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|banner]] to notify users of the possibility to participate in this challenge! [[:m:User:OlesiaLukaniuk (WMUA)|OlesiaLukaniuk (WMUA)]] ([[:m:User talk:OlesiaLukaniuk (WMUA)|talk]]) 04:35, 1 April 2026 (UTC) </div> <!-- Melding send av Brukar:OlesiaLukaniuk (WMUA)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:OlesiaLukaniuk_(WMUA)/list_of_wikis&oldid=28552112 --> == Om tilleggsfunksjonar og infoboksar == Det hadde vore fint om tilleggsfunksjonar frå dei andre wikipedia-prosjekta vart lagt til på den nynorske wikipediaen. Eit døme er [[:no:Hjelp:Slettenominering]], som let ein veldig enkelt nominera ei side for sletting, [[:en:Wikipedia:Twinkle]] som automatiserer ein rekke funksjonar beskrive på sida lenka og [[meta:MoreMenu]], som samlar ein del analytiske verktøy under ei fane. Ein annan ting eg har lagt merke til at enkelte infoboksar ikkje er oppdatert med data frå Wikidata. Dette gjeld særleg infoboksane for land. Konsekvensen er at enkelte malar, som [[Mal:Fakta_om_EU]] (som vert brukt på [[Den europeiske unionen|artikkelen om EU]]), ser ut som at dei ikkje har vorte oppdatert på nesten 20 år. Sjølv om innhaldet i artiklane kanskje ikkje alltid er oppdatert, hadde det vore fint å dra nytte av at bokmål wikipedia òg brukar wikidata for å oppdatera sine infoboksar, og hermed spara tid og ressursar på denne wikien. Ville det difor vore mogleg å gjera ein gjennomgang av kva infoboksar som endå ikkje støtter Wikidata. Er interessert i å høyra kva andre tenkjer. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 23:09 (CEST) :[[Den europeiske unionen]] hadde ein spesiallaga infoboks som berre var laga for den artikkelen, så eg bytta han ut med ein [[Mal:Geoboks]] som hentar mange eigenskapar frå Wikidata. Kanskje det går an å gjera nokre av desse automatiske, anten i Geoboks eller i ein avleidd mal. Eg trur alle geografimalane som heiter noko som byrjar med Infoboks er gamle og tungvinte, så det er i gang ein manuell prosess med å bytta dei ut med Geoboks (eller eventuelt ein nyare mal). -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 13:43 (CEST) ::Bra at du fekk oppdatert EU sin infoboks, men det hadde vore fint viss geoboksane henta informasjon frå Wikidata, då det gjer byrden med å halda dei ved like mykje mindre omfattande. Trur ikkje det er bra å bruka masse tid på å halda geoboksar vedlike når andre prosjekt har oppdater informasjon på Wikidata. ::Trur òg det er ein fordel at malar har eit viss samsvar med malar på dei andre wikipedia-prosjekta for å gjera overgang mellom prosjekta enklare. ::Kva er problemet med å bruka t.d. [[Mal:Infoboks by|infoboks by]]? Og er det mogleg å heller henta malar direkte frå den engelske wikipediaen sånn at me unngår etterslep på vedlikehald av infoboksane? Gjeve at dei kan oversettast rett. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 14:01 (CEST) :::Ja, det er ganske mykje arbeid. No har eg prøvd å leggja inn Slettenominasjon, men bokmålswikien bruker eit ganske forskjellig slettesystem frå nnwiki som tydelegvis treng fleire malar og minst ein modul lagt inn. Det same gjeld typisk for infoboksar. Det er mykje arbeid og mykje som kan gå feil undervegs. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 17:50 (CEST) ::::Ja, det gjer meining, takk. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 23:51 (CEST) == Action Required: Update templates/modules for electoral maps (Migrating from P1846 to P14226) == Hello everyone, This is a notice regarding an ongoing data migration on Wikidata that may affect your election-related templates and Lua modules (such as <code>Module:Itemgroup/list</code>). '''The Change:'''<br /> Currently, many templates pull electoral maps from Wikidata using the property [[:d:Property:P1846|P1846]], combined with the qualifier [[:d:Property:P180|P180]]: [[:d:Q19571328|Q19571328]]. We are migrating this data (across roughly 4,000 items) to a newly created, dedicated property: '''[[:d:Property:P14226|P14226]]'''. '''What You Need To Do:'''<br /> To ensure your templates and infoboxes do not break or lose their maps, please update your local code to fetch data from [[:d:Property:P14226|P14226]] instead of the old [[:d:Property:P1846|P1846]] + [[:d:Property:P180|P180]] structure. A [[m:Wikidata/Property Migration: P1846 to P14226/List|list of pages]] was generated using Wikimedia Global Search. '''Deadline:'''<br /> We are temporarily retaining the old data on [[:d:Property:P1846|P1846]] to allow for a smooth transition. However, to complete the data cleanup on Wikidata, the old [[:d:Property:P1846|P1846]] statements will be removed after '''May 1, 2026'''. Please update your modules and templates before this date to prevent any disruption to your wiki's election articles. Let us know if you have any questions or need assistance with the query logic. Thank you for your help! [[User:ZI Jony|ZI Jony]] using [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 3. april 2026 kl. 19:11 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=29941252 --> == Bot Flag Request for [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] == Appologies for posting in English. Also, I could not locate a dedicated page for bot request in {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}, so I am posting here. Please direct me to the correct page if one exists. Thank you. * '''Bot name''': [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] * '''Bot operator''': [[commons:User:Schlurcher]] * '''Bot task''': Automatically convert links from <code>http://</code> to <code>https://</code> (secure protocol migration) * '''Technical details''': Please see [[metawiki:User:SchlurcherBot|meta:User:SchlurcherBot]] for full details, including the expected number of affected URLs on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}. * '''Bot flags on other projects''': [[metawiki:Steward_requests/Bot_status/2025-12#Global_bot_status_for_User:SchlurcherBot|Global bot status granted]]. Also flagged on [[:en:en:Wikipedia:Bots/Requests for approval/SchlurcherBot|English Wikipedia]], [[:en:de:Wikipedia:Bots/Anträge_auf_Botflag/Archiv/2025#2025-02-14_–_SchlurcherBot|German Wikipedia]], [[:en:fr:Wikipédia:Bot/Statut/Archive_12#(Traité)_SchlurcherBot|French Wikipedia]], [[:en:it:Wikipedia:Bot/Autorizzazioni/Archivio/2025#SchlurcherBot|Italian Wikipedia]], [[:en:pl:Wikipedia:Boty/Zgłoszenia/2025#Wikipedysta:SchlurcherBot|Polish Wikipedia]], [[:en:pt:Wikipédia:Robôs/Pedidos_de_aprovação/Arquivo/2025#SchlurcherBot|Portuguese Wikipedia]], and [[commons:Commons:Bots/Requests/SchlurcherBot2|Commons]]. For a full list, see: [[metawiki:Special:CentralAuth/SchlurcherBot|sulutil:SchlurcherBot]] * '''Comment''': The bot is globally approved and active on the top 10 Wikipedia projects. As this wiki has opted out of the global bot policy, I am requesting permission to perform these link updates on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}<nowiki> as well. Please let me know if a local bot flag can be granted or if you have any questions. Thank you. --~~~~</nowiki> [[Brukar:Schlurcher|Schlurcher]] ([[Brukardiskusjon:Schlurcher|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 09:55 (CEST) r7s79iurb3lvn69p2p0n4wosqkrsdb0 0 2303 3649767 3199727 2026-04-06T20:06:13Z Eldar Heide 16773 3649767 wikitext text/x-wiki '''Tora Mosterstong''' ([[norr.]] ''Þóra Morstrstǫng''), òg kalla '''Thora Mostaff''', var ei [[frille]] av [[Harald Hårfagre]]. Saman med Harald Hårfagre fekk ho sonen [[Håkon den gode]] (Hákon Aðalsteinsfóstri), som var konge i [[Noreg]] om lag 935&ndash;961. Han vert rekna som eit [[uekte barn]], av di Tora ikkje var gift med Harald Hårfagre. [[Snorri Sturluson]] skriv i [[soga om Harald Hårfagre]] at Tora kom frå [[Horda-Kåre]] (Hǫrða-Kára) si ætt frå [[Moster]]: :«Då kong Harald var innpå sytti år, fekk han ein son med ei møy som heitte Tora Mosterstong; ho var ætta frå Moster. Ho var av gode folk og var skyld med Horda-Kåre. Det var ei storvaksen jente og overlag vakker. Dei kalla henne tenestjenta til kongen. Den gongen var det mange som laut tene kongen, men var av go ætt; både karar og kvinner.» Ifølge Snorre skal Tora ha ønskt at kongen sjølv skulle ausa vatn over ungen deira og namngje han. Ho for difor med skip frå Moster og nordover mot [[Seim]], der Harald heldt til. Men ho fødde før dei kom fram, på ei helle som blei kalla [[Håkonshella]], og det blei [[Sigurd jarl]] som auste vatn over barnet, og kalla han opp etter far sin, [[Håkon Ladejarl]]. Medan Håkon var liten budde han i lag med mor si på kongsgarden. == Kjelder == * [[Soga om Harald Hårfagre]] (''Snorre'', 1979, Det Norske Samlaget) [[Kategori:Kvinner frå vikingtida]] louy4q0drl6rx3sbhcylojvylvgqvcx 3649768 3649767 2026-04-06T20:06:31Z Eldar Heide 16773 3649768 wikitext text/x-wiki '''Tora Mosterstong''' ([[norr.]] ''Þóra Morstrstǫng''), òg kalla '''Thora Mostaff''', var ei [[frille]] av [[Harald Hårfagre]]. Saman med Harald Hårfagre fekk ho sonen [[Håkon den gode]] (Hákon Aðalsteinsfóstri), som var konge i [[Noreg]] om lag 935&ndash;961. Han vert rekna som eit [[uekte barn]], av di Tora ikkje var gift med Harald Hårfagre. [[Snorri Sturluson]] skriv i [[soga om Harald Hårfagre]] at Tora kom frå [[Horda-Kåre]] (Hǫrða-Kári) si ætt frå [[Moster]]: :«Då kong Harald var innpå sytti år, fekk han ein son med ei møy som heitte Tora Mosterstong; ho var ætta frå Moster. Ho var av gode folk og var skyld med Horda-Kåre. Det var ei storvaksen jente og overlag vakker. Dei kalla henne tenestjenta til kongen. Den gongen var det mange som laut tene kongen, men var av go ætt; både karar og kvinner.» Ifølge Snorre skal Tora ha ønskt at kongen sjølv skulle ausa vatn over ungen deira og namngje han. Ho for difor med skip frå Moster og nordover mot [[Seim]], der Harald heldt til. Men ho fødde før dei kom fram, på ei helle som blei kalla [[Håkonshella]], og det blei [[Sigurd jarl]] som auste vatn over barnet, og kalla han opp etter far sin, [[Håkon Ladejarl]]. Medan Håkon var liten budde han i lag med mor si på kongsgarden. == Kjelder == * [[Soga om Harald Hårfagre]] (''Snorre'', 1979, Det Norske Samlaget) [[Kategori:Kvinner frå vikingtida]] a4wvlztwy4socgwesbj6ouvn2na9ff8 3649776 3649768 2026-04-07T06:13:20Z Ranveig 39 Malar 3649776 wikitext text/x-wiki {{infoboks sogefigur}} '''Tora Mosterstong''' ([[norrønt]] ''Þóra Morstrstǫng''), òg kalla '''Thora Mostaff''', var ei [[frille]] av [[Harald Hårfagre]]. Saman med Harald Hårfagre fekk ho sonen [[Håkon den gode]] (Hákon Aðalsteinsfóstri), som var konge i [[Noreg]] om lag 935&ndash;961. Han vert rekna som eit [[uekte barn]], av di Tora ikkje var gift med Harald Hårfagre. [[Snorri Sturluson]] skriv i [[soga om Harald Hårfagre]] at Tora kom frå [[Horda-Kåre]] (Hǫrða-Kári) si ætt frå [[Moster]]: :«Då kong Harald var innpå sytti år, fekk han ein son med ei møy som heitte Tora Mosterstong; ho var ætta frå Moster. Ho var av gode folk og var skyld med Horda-Kåre. Det var ei storvaksen jente og overlag vakker. Dei kalla henne tenestjenta til kongen. Den gongen var det mange som laut tene kongen, men var av go ætt; både karar og kvinner.» Ifølge Snorre skal Tora ha ønskt at kongen sjølv skulle ausa vatn over ungen deira og namngje han. Ho for difor med skip frå Moster og nordover mot [[Seim]], der Harald heldt til. Men ho fødde før dei kom fram, på ei helle som blei kalla [[Håkonshella]], og det blei [[Sigurd jarl]] som auste vatn over barnet, og kalla han opp etter far sin, [[Håkon Ladejarl]]. Medan Håkon var liten budde han i lag med mor si på kongsgarden. == Kjelder == * [[Soga om Harald Hårfagre]] (''Snorre'', 1979, Det Norske Samlaget) {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kvinner frå vikingtida]] tv8wop0in9mknxjsvf7r8tj9dkibgxl 0 10580 3649765 3649373 2026-04-06T17:00:22Z Johshh 122989 3649765 wikitext text/x-wiki {{Kjelder manglar}}{{Infoboks organisasjon}} '''Fedrelandslaget''' var ein [[Noreg|norsk]] høgrenasjonalistisk organisasjon som vart skipa i [[1925]]. Ingeniøren [[Joakim Lehmkuhl]] er rekna som initiativtakar til skipinga. Elles var polfararen [[Fridtjof Nansen]] og tidlegare statsminister [[Christian Michelsen]] med mellom stiftarane. Føremålet med organisasjonen var å skapa ein [[borgarleg]] front mot den framveksande [[sosialisme]]n. [[Høgresida]] i norsk politikk skulle samlast. Fedrelandslaget spela ei viktig rolle i [[stortingsvalet 1930|stortingsvalet i 1930]], utan sjølv å stilla til val. Om Fedrelandslaget i 1930-åra seier ''Norgeslexi'' dette: «I 1930-årene var Fedrelandslaget tydelig inspirert av italiensk [[fascisme]] og tysk [[nasjonalsosialisme]], men samtidig ble organisasjonen politisk sett en mer marginal foreteelse i Norge.» (<ref>{{Citation|title=Norsk krigsleksikon 1940-45|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|website=norgeslexi.com|accessdate=2026-03-09|archiveurl=http://web.archive.org/web/20010303220441/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|archivedate=20010303220441}}</ref>) Den seinare skiparen av Anders Langes Parti (no [[Framstegspartiet]]), [[Anders Lange]], var partisekretær i Fedrelandslaget frå 1930 til 1938. Ved [[stortingsvalet 1936|stortingsvalet i 1936]] stilte Fedrelandslaget eigne lister i nokre [[fylke]] og [[fellesliste]]r med [[Frisindede Folkeparti]] i andre, men oppnådde ikkje å bli vald inn på [[Stortinget]]. Fedrelandslaget vart forbode saman med alle andre politiske rørsler under den tyske okkupasjonen, og starta ikkje opp igjen aktiviteten sin etter frigjeringa. == Kjende medlemer == {{Kolonner}} * [[Fridtjof Nansen]] * [[Vidkun Quisling]] * [[Christian Michelsen]] * [[Hjalmar Riiser-Larsen]] * [[Jens Bratlie]] * [[Tryggve Gran]] * [[Anders Lange]] * [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]] * [[Bjørn Helland-Hansen]] * [[Johan Bernhard Hjort]] * [[Olaf Broch]] * [[Johan Throne Holst]] * [[Thorvald Aadahl]] * [[Frøis Frøisland]] * [[Jacob Stenersen Worm-Müller]] * [[Ola Thommessen]] * [[Rudolf Falck Ræder]] * [[Thomas Olsen]] * [[Walter Fyrst]] * [[Adolf Egeberg jr.]] * [[Carl Johan Erichsen]] * [[Eugène Olaussen]] * [[Herman Scheel]] * [[Jørgen Blydt]] * [[Lars Eskeland]] * [[Lars Olsen Aukrust]] * [[Ranik Halle]] * [[Albin Eines]] * [[Arne Meidell]] * [[Herman Meinich]] * [[Joakim Lehmkuhl]] * [[John Aalmo]] * [[Olav Moe]] * [[Ole Jacob Skattum]] * [[Oluf Müller]] * [[Simen Fougner]] * [[Victor Mogens]] * [[Johannes Bragstad]] * [[Severin Eskeland]] * [[Sverre Mitsem]] * [[Alf Amble]] * [[Anders Fjelstad]] * [[Eiliv Odde Hauge]] * [[Fredrik Barbe Wallem]] * [[Johan Ernst Mowinckel]] * [[Realph Norland]] * [[Stein Barth-Heyerdahl]] * [[Terje Baalsrud]] * [[Valentin Rosenlund]] * [[Waldemar Stoud Platou]] * [[Wilhelm Nicolaysen]] * [[Birger Kildal]] * [[Carl Hagbarth Gulbranson]] * [[Christopher Borchgrevink]] * [[Fredrik Odfjell]] * [[Holger Ursin]] * [[Leiv Lea]] * [[Olav Arnstad]] * [[Ole Melvold]] * [[Ole Rømer Aagaard Sandberg]] * [[Oluf Skjelbred-Knudsen]] * [[Otto Skirstad]] * [[Reidar Foss]] * [[Roar Matheson Bye]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget (1925)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070930023520/http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 |date=2007-09-30 }} på http://historie.cappelen.no {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070207124444/http://historie.cappelen.no/ |date=2007-02-07 }} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norsk politikk]] [[Kategori:Skipingar i 1925]] [[Kategori:Nedleggingar i 1940]] m6owr5mn6z0mbwkvs5tnyvu0e8pjg5e 3649772 3649765 2026-04-07T06:11:09Z Ranveig 39 Refbetre-mal i kjeldebolken. 3649772 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}} '''Fedrelandslaget''' var ein [[Noreg|norsk]] høgrenasjonalistisk organisasjon som vart skipa i [[1925]]. Ingeniøren [[Joakim Lehmkuhl]] er rekna som initiativtakar til skipinga. Elles var polfararen [[Fridtjof Nansen]] og tidlegare statsminister [[Christian Michelsen]] med mellom stiftarane. Føremålet med organisasjonen var å skapa ein [[borgarleg]] front mot den framveksande [[sosialisme]]n. [[Høgresida]] i norsk politikk skulle samlast. Fedrelandslaget spela ei viktig rolle i [[stortingsvalet 1930|stortingsvalet i 1930]], utan sjølv å stilla til val. Om Fedrelandslaget i 1930-åra seier ''Norgeslexi'' dette: «I 1930-årene var Fedrelandslaget tydelig inspirert av italiensk [[fascisme]] og tysk [[nasjonalsosialisme]], men samtidig ble organisasjonen politisk sett en mer marginal foreteelse i Norge.» (<ref>{{Citation|title=Norsk krigsleksikon 1940-45|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|website=norgeslexi.com|accessdate=2026-03-09|archiveurl=http://web.archive.org/web/20010303220441/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|archivedate=20010303220441}}</ref>) Den seinare skiparen av Anders Langes Parti (no [[Framstegspartiet]]), [[Anders Lange]], var partisekretær i Fedrelandslaget frå 1930 til 1938. Ved [[stortingsvalet 1936|stortingsvalet i 1936]] stilte Fedrelandslaget eigne lister i nokre [[fylke]] og [[fellesliste]]r med [[Frisindede Folkeparti]] i andre, men oppnådde ikkje å bli vald inn på [[Stortinget]]. Fedrelandslaget vart forbode saman med alle andre politiske rørsler under den tyske okkupasjonen, og starta ikkje opp igjen aktiviteten sin etter frigjeringa. == Kjende medlemer == {{Kolonner}} * [[Fridtjof Nansen]] * [[Vidkun Quisling]] * [[Christian Michelsen]] * [[Hjalmar Riiser-Larsen]] * [[Jens Bratlie]] * [[Tryggve Gran]] * [[Anders Lange]] * [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]] * [[Bjørn Helland-Hansen]] * [[Johan Bernhard Hjort]] * [[Olaf Broch]] * [[Johan Throne Holst]] * [[Thorvald Aadahl]] * [[Frøis Frøisland]] * [[Jacob Stenersen Worm-Müller]] * [[Ola Thommessen]] * [[Rudolf Falck Ræder]] * [[Thomas Olsen]] * [[Walter Fyrst]] * [[Adolf Egeberg jr.]] * [[Carl Johan Erichsen]] * [[Eugène Olaussen]] * [[Herman Scheel]] * [[Jørgen Blydt]] * [[Lars Eskeland]] * [[Lars Olsen Aukrust]] * [[Ranik Halle]] * [[Albin Eines]] * [[Arne Meidell]] * [[Herman Meinich]] * [[Joakim Lehmkuhl]] * [[John Aalmo]] * [[Olav Moe]] * [[Ole Jacob Skattum]] * [[Oluf Müller]] * [[Simen Fougner]] * [[Victor Mogens]] * [[Johannes Bragstad]] * [[Severin Eskeland]] * [[Sverre Mitsem]] * [[Alf Amble]] * [[Anders Fjelstad]] * [[Eiliv Odde Hauge]] * [[Fredrik Barbe Wallem]] * [[Johan Ernst Mowinckel]] * [[Realph Norland]] * [[Stein Barth-Heyerdahl]] * [[Terje Baalsrud]] * [[Valentin Rosenlund]] * [[Waldemar Stoud Platou]] * [[Wilhelm Nicolaysen]] * [[Birger Kildal]] * [[Carl Hagbarth Gulbranson]] * [[Christopher Borchgrevink]] * [[Fredrik Odfjell]] * [[Holger Ursin]] * [[Leiv Lea]] * [[Olav Arnstad]] * [[Ole Melvold]] * [[Ole Rømer Aagaard Sandberg]] * [[Oluf Skjelbred-Knudsen]] * [[Otto Skirstad]] * [[Reidar Foss]] * [[Roar Matheson Bye]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == * [http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget (1925)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070930023520/http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 |date=2007-09-30 }} på http://historie.cappelen.no {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070207124444/http://historie.cappelen.no/ |date=2007-02-07 }} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norsk politikk]] [[Kategori:Skipingar i 1925]] [[Kategori:Nedleggingar i 1940]] 5mcuqfrkdabykgz06lp7djmp5x7fb7i 3649773 3649772 2026-04-07T06:11:32Z Ranveig 39 Fjerna parentes 3649773 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}} '''Fedrelandslaget''' var ein [[Noreg|norsk]] høgrenasjonalistisk organisasjon som vart skipa i [[1925]]. Ingeniøren [[Joakim Lehmkuhl]] er rekna som initiativtakar til skipinga. Elles var polfararen [[Fridtjof Nansen]] og tidlegare statsminister [[Christian Michelsen]] med mellom stiftarane. Føremålet med organisasjonen var å skapa ein [[borgarleg]] front mot den framveksande [[sosialisme]]n. [[Høgresida]] i norsk politikk skulle samlast. Fedrelandslaget spela ei viktig rolle i [[stortingsvalet 1930|stortingsvalet i 1930]], utan sjølv å stilla til val. Om Fedrelandslaget i 1930-åra seier ''Norgeslexi'' dette: «I 1930-årene var Fedrelandslaget tydelig inspirert av italiensk [[fascisme]] og tysk [[nasjonalsosialisme]], men samtidig ble organisasjonen politisk sett en mer marginal foreteelse i Norge.»<ref>{{Citation|title=Norsk krigsleksikon 1940-45|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|website=norgeslexi.com|accessdate=2026-03-09|archiveurl=http://web.archive.org/web/20010303220441/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|archivedate=20010303220441}}</ref> Den seinare skiparen av Anders Langes Parti (no [[Framstegspartiet]]), [[Anders Lange]], var partisekretær i Fedrelandslaget frå 1930 til 1938. Ved [[stortingsvalet 1936|stortingsvalet i 1936]] stilte Fedrelandslaget eigne lister i nokre [[fylke]] og [[fellesliste]]r med [[Frisindede Folkeparti]] i andre, men oppnådde ikkje å bli vald inn på [[Stortinget]]. Fedrelandslaget vart forbode saman med alle andre politiske rørsler under den tyske okkupasjonen, og starta ikkje opp igjen aktiviteten sin etter frigjeringa. == Kjende medlemer == {{Kolonner}} * [[Fridtjof Nansen]] * [[Vidkun Quisling]] * [[Christian Michelsen]] * [[Hjalmar Riiser-Larsen]] * [[Jens Bratlie]] * [[Tryggve Gran]] * [[Anders Lange]] * [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]] * [[Bjørn Helland-Hansen]] * [[Johan Bernhard Hjort]] * [[Olaf Broch]] * [[Johan Throne Holst]] * [[Thorvald Aadahl]] * [[Frøis Frøisland]] * [[Jacob Stenersen Worm-Müller]] * [[Ola Thommessen]] * [[Rudolf Falck Ræder]] * [[Thomas Olsen]] * [[Walter Fyrst]] * [[Adolf Egeberg jr.]] * [[Carl Johan Erichsen]] * [[Eugène Olaussen]] * [[Herman Scheel]] * [[Jørgen Blydt]] * [[Lars Eskeland]] * [[Lars Olsen Aukrust]] * [[Ranik Halle]] * [[Albin Eines]] * [[Arne Meidell]] * [[Herman Meinich]] * [[Joakim Lehmkuhl]] * [[John Aalmo]] * [[Olav Moe]] * [[Ole Jacob Skattum]] * [[Oluf Müller]] * [[Simen Fougner]] * [[Victor Mogens]] * [[Johannes Bragstad]] * [[Severin Eskeland]] * [[Sverre Mitsem]] * [[Alf Amble]] * [[Anders Fjelstad]] * [[Eiliv Odde Hauge]] * [[Fredrik Barbe Wallem]] * [[Johan Ernst Mowinckel]] * [[Realph Norland]] * [[Stein Barth-Heyerdahl]] * [[Terje Baalsrud]] * [[Valentin Rosenlund]] * [[Waldemar Stoud Platou]] * [[Wilhelm Nicolaysen]] * [[Birger Kildal]] * [[Carl Hagbarth Gulbranson]] * [[Christopher Borchgrevink]] * [[Fredrik Odfjell]] * [[Holger Ursin]] * [[Leiv Lea]] * [[Olav Arnstad]] * [[Ole Melvold]] * [[Ole Rømer Aagaard Sandberg]] * [[Oluf Skjelbred-Knudsen]] * [[Otto Skirstad]] * [[Reidar Foss]] * [[Roar Matheson Bye]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == * [http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget (1925)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070930023520/http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 |date=2007-09-30 }} på http://historie.cappelen.no {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070207124444/http://historie.cappelen.no/ |date=2007-02-07 }} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norsk politikk]] [[Kategori:Skipingar i 1925]] [[Kategori:Nedleggingar i 1940]] c5psp20ju812rw76ezldao9vslsdupi 3649774 3649773 2026-04-07T06:12:21Z Ranveig 39 Rett lenkje for [[Severin Eskeland (1880-1964)]] 3649774 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}} '''Fedrelandslaget''' var ein [[Noreg|norsk]] høgrenasjonalistisk organisasjon som vart skipa i [[1925]]. Ingeniøren [[Joakim Lehmkuhl]] er rekna som initiativtakar til skipinga. Elles var polfararen [[Fridtjof Nansen]] og tidlegare statsminister [[Christian Michelsen]] med mellom stiftarane. Føremålet med organisasjonen var å skapa ein [[borgarleg]] front mot den framveksande [[sosialisme]]n. [[Høgresida]] i norsk politikk skulle samlast. Fedrelandslaget spela ei viktig rolle i [[stortingsvalet 1930|stortingsvalet i 1930]], utan sjølv å stilla til val. Om Fedrelandslaget i 1930-åra seier ''Norgeslexi'' dette: «I 1930-årene var Fedrelandslaget tydelig inspirert av italiensk [[fascisme]] og tysk [[nasjonalsosialisme]], men samtidig ble organisasjonen politisk sett en mer marginal foreteelse i Norge.»<ref>{{Citation|title=Norsk krigsleksikon 1940-45|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|website=norgeslexi.com|accessdate=2026-03-09|archiveurl=http://web.archive.org/web/20010303220441/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html|archivedate=20010303220441}}</ref> Den seinare skiparen av Anders Langes Parti (no [[Framstegspartiet]]), [[Anders Lange]], var partisekretær i Fedrelandslaget frå 1930 til 1938. Ved [[stortingsvalet 1936|stortingsvalet i 1936]] stilte Fedrelandslaget eigne lister i nokre [[fylke]] og [[fellesliste]]r med [[Frisindede Folkeparti]] i andre, men oppnådde ikkje å bli vald inn på [[Stortinget]]. Fedrelandslaget vart forbode saman med alle andre politiske rørsler under den tyske okkupasjonen, og starta ikkje opp igjen aktiviteten sin etter frigjeringa. == Kjende medlemer == {{Kolonner}} * [[Fridtjof Nansen]] * [[Vidkun Quisling]] * [[Christian Michelsen]] * [[Hjalmar Riiser-Larsen]] * [[Jens Bratlie]] * [[Tryggve Gran]] * [[Anders Lange]] * [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]] * [[Bjørn Helland-Hansen]] * [[Johan Bernhard Hjort]] * [[Olaf Broch]] * [[Johan Throne Holst]] * [[Thorvald Aadahl]] * [[Frøis Frøisland]] * [[Jacob Stenersen Worm-Müller]] * [[Ola Thommessen]] * [[Rudolf Falck Ræder]] * [[Thomas Olsen]] * [[Walter Fyrst]] * [[Adolf Egeberg jr.]] * [[Carl Johan Erichsen]] * [[Eugène Olaussen]] * [[Herman Scheel]] * [[Jørgen Blydt]] * [[Lars Eskeland]] * [[Lars Olsen Aukrust]] * [[Ranik Halle]] * [[Albin Eines]] * [[Arne Meidell]] * [[Herman Meinich]] * [[Joakim Lehmkuhl]] * [[John Aalmo]] * [[Olav Moe]] * [[Ole Jacob Skattum]] * [[Oluf Müller]] * [[Simen Fougner]] * [[Victor Mogens]] * [[Johannes Bragstad]] * [[Severin Eskeland (1880-1964)|Severin Eskeland]] * [[Sverre Mitsem]] * [[Alf Amble]] * [[Anders Fjelstad]] * [[Eiliv Odde Hauge]] * [[Fredrik Barbe Wallem]] * [[Johan Ernst Mowinckel]] * [[Realph Norland]] * [[Stein Barth-Heyerdahl]] * [[Terje Baalsrud]] * [[Valentin Rosenlund]] * [[Waldemar Stoud Platou]] * [[Wilhelm Nicolaysen]] * [[Birger Kildal]] * [[Carl Hagbarth Gulbranson]] * [[Christopher Borchgrevink]] * [[Fredrik Odfjell]] * [[Holger Ursin]] * [[Leiv Lea]] * [[Olav Arnstad]] * [[Ole Melvold]] * [[Ole Rømer Aagaard Sandberg]] * [[Oluf Skjelbred-Knudsen]] * [[Otto Skirstad]] * [[Reidar Foss]] * [[Roar Matheson Bye]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == * [http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget (1925)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070930023520/http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 |date=2007-09-30 }} på http://historie.cappelen.no {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070207124444/http://historie.cappelen.no/ |date=2007-02-07 }} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norsk politikk]] [[Kategori:Skipingar i 1925]] [[Kategori:Nedleggingar i 1940]] fi1cty88s3nozwrr7j6d1q72va3w143 0 39869 3649754 3077917 2026-04-06T14:09:58Z Kallerna 9693 img 3649754 wikitext text/x-wiki [[Fil:Solastrandennew.jpg|mini|Frå Solastranda]] '''Solastranda''' er ei 2,3 km lang [[sand]][[strand]] i [[Sola kommune]]. Stranda ligg like ved [[Stavanger lufthamn, Sola|Sola flyplass]] og [[Solastranden golfbane]]. Stranda er eit særs populært utfartsområde for innbyggjarane på [[Nord-Jæren]]. Ho er langgrunn og har gode forhold for [[brettsegling|brettseglarar]]. [[Femina.no]] har kåra stranda til den vakraste i [[Noreg]]<ref>[http://www.femina.no/php/art.php?id=307630 Femina.no har kåret Solastranden til Norges vakreste]</ref> og [[Sunday Times]] har kåra ho til den sjette beste i verda<ref>[http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=210935 VG:Sunday Times kårer Solastranden ved Stavanger til verdens 6. beste]</ref>. [[Sola Brettseilerforening]] held til på Solastranda og arrangerer her NM kvart år. <gallery> Fil:Solastranden surfing.jpg|[[Brettseiling|Vindsurfing]] ved Solastranda Fil:Solastranda Stavanger 1.jpg|Solastranda </gallery> == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Solastranden|Solastranden]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. februar 2008.'' </div> === Fotnotar === {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Geografi i Sola]] [[Kategori:Strender i Noreg]] [[Kategori:Jæren]] 0d28w048s8vp4577y9me8pxz0ngyehr 3649758 3649754 2026-04-06T14:22:26Z Ranveig 39 Geoboks, la inn igjen bilde i galleriet. 3649758 wikitext text/x-wiki {{geoboks|strand|zoom=10|bilete=Solastrandennew.jpg|bilettekst=Frå Solastranda}} '''Solastranda''' er ei 2,3 km lang [[sand]][[strand]] i [[Sola kommune]]. Stranda ligg like ved [[Stavanger lufthamn, Sola|Sola flyplass]] og [[Solastranden golfbane]]. Stranda er eit særs populært utfartsområde for innbyggjarane på [[Nord-Jæren]]. Ho er langgrunn og har gode forhold for [[brettsegling|brettseglarar]]. [[Femina.no]] har kåra stranda til den vakraste i [[Noreg]]<ref>[http://www.femina.no/php/art.php?id=307630 Femina.no har kåret Solastranden til Norges vakreste]</ref> og [[Sunday Times]] har kåra ho til den sjette beste i verda<ref>[http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=210935 VG:Sunday Times kårer Solastranden ved Stavanger til verdens 6. beste]</ref>. [[Sola Brettseilerforening]] held til på Solastranda og arrangerer her NM kvart år. <gallery> Fil:Solastranden surfing.jpg|[[Brettseiling|Vindsurfing]] ved Solastranda Fil:Solastranda Stavanger 1.jpg|Solastranda Solastranda.jpg </gallery> == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Solastranden|Solastranden]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. februar 2008.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Geografi i Sola]] [[Kategori:Strender i Noreg]] [[Kategori:Jæren]] a5jgx8xq20022mt0rmomhqsmwinfw01 0 51071 3649759 3426686 2026-04-06T14:38:00Z Johshh 122989 3649759 wikitext text/x-wiki {{Sletting}} '''Sonstad Forlag''' er eit norsk bokforlag som er heimehøyrande i Trondheim. Forlaget gjev ut bøker om samfunn, politikk, filosofi og etikk. Sonstad Forlag kom i 2007 ut med første boka i det som er planlagt som eit samleverk i fire band med dei viktigaste bøkene til [[Adam Smith]]. Samleutgåva skal omfatte hovudverka ''Moralske kjensler'' og ''Velstanden til nasjonane''.[http://www.bokavisen.no/pressemeldinger/2007/01/adam_smiths_verker_p_norsk.php] Forlaget vert eigd av selskapet Sonstad AS, og drive av forlagsleiar Åshild Sonstad. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.sonstad.no Sonstad Forlag - www.sonstad.no] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090924041006/http://www.sonstad.no/ |date=2009-09-24 }} [[Kategori:Norske forlag]] 3822gjejagbjf0dcrv5qnvod1fenw5a 0 59948 3649766 3621724 2026-04-06T17:16:16Z Amherst99 11638 3649766 wikitext text/x-wiki {{infoboks organisasjon}} '''Suomalais-Ugrilainen Seura''' eller '''Société finno-ougrienne''' eller '''Finsk-ugriska sällskapet''' er eit selskap for vitskapleg utforsking av [[uralske språk]]. Det vart stifta 15. november [[1883]] i [[Helsingfors]] etter initiativ av [[Otto Donner]]. == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} * [http://www.sgr.fi/susa/susa.html Journal de la Société Finno-Ougrienne], foreininga sitt tidsskrift * [http://www.sgr.fi/sust/sust.html Mémoires de la Société Finno-Ougrienne], foreininga sin monografiserie {{autoritetsdata}} [[Kategori:Finske organisasjonar]] [[Kategori:Språkvitskaplege selskap]] [[Kategori:Skipingar i 1883]] fxuiok9dlu2u8et1bm7ndvebifz2ts1 0 62095 3649760 3648428 2026-04-06T15:15:17Z Marcuspn 143881 3649760 wikitext text/x-wiki [[Fil:EggTomatoTacoDF.JPG|mini|Egg- og tomattaco i [[Mexico by]].]] [[Fil:Taquería Honario 5.jpg|mini|Tacoar med ulike typar fyll.]] '''Taco'''{{mrk|Spansk uttale [ˈtako]), amerikansk engelsk uttale {{IPAc-en|US|ˈ|t|ɑː|k|oʊ}}, britisk /ˈteˈkoʊ/)}} er ein tradisjonell [[Meksikansk mat|meksikansk matrett]] som består av ein liten handstor [[maistortilla|mais]]- eller [[kveite]][[tortilla]] med fyll. Tortillaen blir bretta rundt fyllet og eten med handa. Ein kan laga taco med mange ulike typar fyll, som oksekjøt, grisekjøt, kylling, sjømat, bønner, grønsaker og [[ost]], og garnera han med ulike smakstilsetjingar som [[Salsa til mat|salsa]], [[guacamole]] eller rømme, og grønsaker, som salat, koriander, lauk, tomat og chili.<ref>{{Cite journal|last=Boyer|first=Christopher R.|date=2014|title=Planet Taco: A Global History of Mexican Food|url=https://read.dukeupress.edu/hahr/article/94/1/153/10959/Planet-Taco-A-Global-History-of-Mexican-Food|journal=Hispanic American Historical Review|volume=94|pages=153–154|doi=10.1215/00182168-2390303|url-access=subscription|access-date=2024-07-22}}</ref> Taco er ei vanleg form for ''[[antojito]]'', eller meksikansk gatekjøkkenmat, som har spreidd seg over heile verda.<ref>{{Cite book |last=Lemon |first=Robert |url=https://www.jstor.org/stable/10.5406/j.ctvh9w19c |title=The Taco Truck: How Mexican Street Food Is Transforming the American City |date=2019 |publisher=University of Illinois Press |isbn=978-0-252-04245-4 |doi=10.5406/j.ctvh9w19c |jstor=10.5406/j.ctvh9w19c}}</ref> Tortillaen kan også steikast eller frityrsteikast til eit hardt, U-forma skjel, og dette er blitt ein utbreidd tacotype i mellom anna Noreg.<ref name=":0"/> Tilbehøyret stammar ofte frå [[texmex]]- eller calimex-tradisjonane, meksikansk mat vidareutvikla i [[Texas]] og [[California]].<ref name=snl/> Taco kan samanliknast med liknande matvarer som [[burrito]], som ofte er mykje større og rulla saman i staden for å foldast; [[taquito]], som blir rulla og steikte; eller chalupa/[[tostada]], der tortillaen blir steikt før han blir fylt. == Ordsoge == [[Fil:Tacos de Barba Birria 16.jpg|mini|Tillaging av taco i Barba Birria i Quintana Roo.]] Opphavet til ordet «taco» er omdiskutert, og avleiingar av ordet med den kulinariske tydinga si er generelt teoretiske.<ref name="smithsonian">{{cite magazine|url=http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/Where-Did-the-Taco-Come-From.html|title=Where Did the Taco Come From?|magazine=Smithsonian Magazine|access-date=2012-05-16|archive-date=2012-05-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20120512022734/http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/Where-Did-the-Taco-Come-From.html|url-status=dead}}</ref><ref name=":1">{{Cite encyclopedia |title=Tacos |encyclopedia=Encyclopedia of Latino Culture: From Calaveras to Quinceaneras [3 Volumes] |publisher=Greenwood / ABC-CLIO |id=enc-lat-cult |date=2013 |editor-last=Tatum |editor-first=Charles M. |series=Cultures of the American Mosaic |volume=1 |pages=495–497}}</ref> «Taco» med tydinga meksikansk rett med ein maistortilla bretta rundt mat er berre ei av tydinganetil dette ordet, ifølgje [[Real Academia Española]], utgjevaren av ''[[Diccionario de la lengua española de la Real Academia Española|Diccionario de la Lengua Española]].''<ref name="DRAE">{{Kjelde www|url=http://buscon.rae.es/draeI/SrvltConsulta?TIPO_BUS=3&LEMA=taco|tittel=Definition: Taco|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120616093710/http://buscon.rae.es/draeI/SrvltConsulta?TIPO_BUS=3&LEMA=taco|arkivdato=2012-06-16|utgjevar=Real Academia Española|vitja=2008-06-13|sitat=Tortilla de maíz enrollada con algún alimento dentro, típica de México.}}</ref> Denne tydinga av det spanske ordet «taco» er ei mexicansk oppfinning,<ref name=":1" /> men ordet «taco» i andre kontekstar kan visa til ‘kile; dott, plugg; biljardkø; blåserøyr; ladestokk, ein kort, tettbygd person‘ eller eit ‘kort, tjukt trestykke’.<ref name="DRAE" /> Det etymologiske opphavet til ordet i denne tydinga er [[Germanske språk|germansk]] og har kognatar på andre europeiske språk, som [[fransk]] {{Lang|fr|tache}} og [[engelsk]] ''tack''.<ref>{{Cite encyclopedia |title=Taco |encyclopedia=Diccionario general etimológico de la lengua española |url=https://archive.org/details/diccionariogener05echeuoft/page/n3/mode/1up?q=taco |last=de Echegaray |first=Eduardo |date=1887 |publication-place=Madrid |volume=5 |page=481 |language=es|trans-title=Etymological Dictionary of the Spanish Language |type=Scanned book}}</ref> I Spania kan ordet «taco» òg nyttast i samband med oppskorne bitar av ost eller skinke. ''Tacos de jamón'' er terningforma stykke av skinke, eller til tider bitar og avskjer av skinke som er att etter at ein har skore av større stykke.<ref>Jesús Ventanas, ''El jamón Ibérico. De la dehesa al paladar.'', Ediciones Mundi-Prensa, 2006, p. 102.</ref> Desse kan serverast som [[tapas]] eller gatemat, eller kan leggjast til andre retter som [[salmorejo]], [[omelett]], stuing, [[empanadas]] eller ''melón con jamón''.<ref>Julio César, (2011), ''El gran libro de las tapas'', Ed. Grupo Salsa, 2011, s. 45.</ref><ref>José Bello Gutiérrez, ''Jamón curado: Aspectos científicos y tecnológicos'', Editorial Díaz de Santos, 2012, p. 239.</ref><ref>Jesús Ventanas, ''Tecnología del jamón Ibérico: de los sistemas tradicionales a la explotación del aroma y del sabor,'' 1st ed., Ediciones Mundi-Prensa, 2001, s. 193.</ref> Ifølgje ein etymologisk teori kan det kulinariske opphavet til ordet «taco» i Mexico sporast til bruken av det blant meksikanske [[Sølv|sølvgruvearbeidarar]] som eit ord som tyder ‘plugg’. Gruvearbeidarane nytta eksplosiv i pluggformer laga av eit papir bretta rundt eit «fyll» av krut. Det er òg lagt fram forslag om innfødde opphav til ordet. Ei mogleg avleiing er frå [[nahuatl]]-ordet {{Lang|nah|tlahco}}, som tyder ‘halv’ eller ‘i midten’,<ref name="Karttunen" /> i den forstand at ein legg maten midt i ein tortilla.<ref>[http://www.nexos.com.mx/?p=21200 Florilegio Verbal Náhuatl] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170925072628/http://www.nexos.com.mx/?p=21200|date=2017-09-25}}, Nexos, Mar. 12, 2016</ref> Ein kjenner også til at det fanst matrettar som likna moderne taco i førkolumbiske samfunn – til dømes {{Lang|nah|tlaxcalli}} på nahuatl, ein type maiskortilla.<ref name="Karttunen">{{Cite book |last=Frances E. Karttunen |url=https://books.google.com/books?id=s4LURGT0h2AC |title=An Analytical Dictionary of Nahuatl |date=1983 |publisher=University of Oklahoma Press |isbn=9780806124216 |access-date=14. mars 2016}}</ref> == Historie == [[Fil:Mexican woman maize tortillas.jpg|mini|Meksikansk kvinne lager tradisjonelle maistortillaer.]] Opphavet til taco i Mexico er omdiskutert, med nokre som hevdar at retten er eldre enn tilkomet av spanjolane til Mexico, sidan det finst antropologiske bevis for at urfolk frå innsjøregionen i Mexicodalen tradisjonelt åt tacoar fylte med små fiskar. Under tida til dei spanske conquistadorane dokumenterte [[Bernal Díaz del Castillo]] den fyrste taco-festen for europearar, eit måltid [[Hernán Cortés]] heldt for kapteinane sine i [[Coyoacán]].<ref name="History">{{Kjelde www|url=http://www.iccjournal.biz/StudentScholars/Undergraduate/history_of_mexican_cuisine.htm|tittel=History of Mexican Cuisine|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080502160526/http://www.iccjournal.biz/StudentScholars/Undergraduate/history_of_mexican_cuisine.htm|arkivdato=2. mai 2008|utgjevar=Margaret Parker|vitja=30. januar 2015}}</ref><ref name="History2">{{Kjelde www|url=http://www.mexicanmercados.com/food/foodhist.htm|tittel=A Thumbnail History of Mexican Food|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070811132510/http://www.mexicanmercados.com/food/foodhist.htm|arkivdato=11. august 2007|utgjevar=Jim Conrad|vitja=30. januar 2015}}</ref> Andre hevdar at retten blei funnen opp mykje seinare, og at han blei laga av sølvgruvearbeidarar på 1700-talet.<ref name=":2">{{Kjelde www|url=https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/where-did-the-taco-come-from-81228162/|tittel=Where Did the Taco Come From?|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20221124155012/https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/where-did-the-taco-come-from-81228162/|arkivdato=2022-11-24|forfattar=Friesen|førenamn=Katy June|språk=en|verk=Smithsonian Magazine|vitja=2023-01-28}}</ref> Eit av dei eldste skriftlege døma på bruken av ordet «taco» kjem frå ei kokebok frå 1836, ''Nuevo y sencillo arte de cocina, reposteria y refrescos'' av Antonia Carrillo. I ei oppskrift på rulla svinekam (''lomo de cerdo enrollado'') instruerer ho lesarane til å rulla svinekammen som dei ville ein ''taco de tortilla'' eller tortilla-taco.<ref>{{Cite book |last=Carrillo |first=Antonia |url=https://books.google.com/books?id=XaZAAQAAMAAJ&q=Taco%20de%20tortilla |title=Nuevo y sencillo arte de cocina, reposteria y refrescos |date=1836 |publisher=Imprenta de Santiago Perez |location=Mexico |page=108 |access-date=19. november 2023}}</ref> Ein tidleg bruk av ordet taco kjem frå romanen ''El hombre de la situación'' (1861) av den meksikanske forfattaren [[Manuel Payno]].<ref>{{Cite book |last=Payno |first=Manuel |url=https://books.google.com/books?id=jD7sCvlFKNEC |title=El hombre de la situacion |date=1861 |publisher=Juan Abadiano |location=Mexico |page=147 |access-date=19. november 2023}}</ref> Dette er eit eldre døme enn ein annan tidleg bruk av ordet «taco» i Mexico av same forfattar, i romanen ''Los bandidos de Río Frío'' frå 1891.<ref>Yvonne [https://www.autostraddle.com/taco-tuesday-the-incomplete-history-of-tacos-305695/ "Taco Tuesday: The incomplete history of Tacos" ''Autostraddle'' (3. sep. 2015)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20221124155012/https://www.autostraddle.com/taco-tuesday-the-incomplete-history-of-tacos-305695/|date=2022-11-24}} (Accessed Nov. 24, 2022)</ref> Det er også verdt å merka seg at omgrepet ''taco'' var regionalt, og utbreidd i Mexico by og området rundt, medan andre regionar nytta andre namn for retten. I [[Delstaten Guanajuato|Guanajuato]], [[Delstaten Guerrero|Guerrero]], [[Michoacán]] og [[Delstaten San Luis Potosí|San Luis Potosí]] nytta ein omgrepa ''burrito'' og ''burro''; medan i [[Yucatán]] og [[Quintana Roo]] nytta ein ''codzito'' (coçito).<ref>{{Cite book |last=Ramos y Duarte |first=Féliz |url=https://books.google.com/books?id=u2xQAAAAMAAJ&q=burrito |title=Diccionario de Mejicanismos |publisher=Imprenta de Eduardo Dublan |year=1895 |page=98}}</ref><ref>{{Cite book |last=Santamaría |first=Francisco J. |url=https://archive.org/details/diccionariodemej00sant/page/158/mode/2up?view=theater&q=Taco |title=Diccionario de Mejicanismos |date=1959 |publisher=Editorial Porrúa |edition=Second |location=Mexico City |page=158 |access-date=23. april 2024}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://dem.colmex.mx/Ver/burrito|tittel=Burrito|verk=Diccionario del Español de México.|utgjevar=Colegio de México|vitja=23. april 2024}}</ref> Den sterke kulturelle stillinga til Mexico by gjorde at ''taco'' blei hovudomgrepet, medan omgrep som ''burrito'' og ''codzito'' anten blei gløymde eller utvikla seg til å tyda noko anna i seinare tider. I 2024 blei El Califa de León i Mexico by den fyrste taco-bua til å få ei [[Michelin-stjerne]].<ref>{{Cite news|last=Graham|first=Thomas|date=2024-05-18|title=Fans queue round the block as tiny Mexican taco stand wins Michelin star|language=en-GB|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/may/18/fans-queue-round-the-block-as-tiny-mexican-taco-stand-wins-michelin-star|access-date=2024-07-03|issn=0261-3077}}</ref> == Tortillatypar == [[Fil:Barbacoa tacos from Actopan in Mexico City.jpg|mini|''Tacos de barbacoa'' med mørk tortilla.]] I det mexicanske og sentralamerikanske kjøkenet er tortillaen som oftast av kvitt maismjøl og blir servert mjuk og varm. Ein kan også nytta gult, blått eller raudt mjøl, eller kveitemjøl. Det finst òg tortillaer laga av ei blanding av mais og kveite.<ref>{{Citation|title=Tortilla Corn & Wheat Small - Et produkt fra Santa Maria|url=https://www.santamariaworld.com/no/produkter/tortilla-corn--wheat-small/|website=SantaMaria|accessdate=2026-03-24|language=nb-NO}}</ref> I [[texmex]]-kjøkenet blir det ofte nytta tacoskjel av maistortilla gjort på gult maismjøl som blir steikte til ei U-form. Sidan midten av 1900-talet er det utvikla andre harde skjel til tacoar, som skålforma «bowls» og «tubs».<ref>{{Citation|title=The Controversial History of Taco Bowls|url=https://nuestrostories.com/2024/01/the-controversial-history-of-taco-bowls/|website=Nuestro Stories|date=2024-01-23|accessdate=2026-03-24|language=en-US|first=Catherine|last=Jones}}</ref> <gallery> Tacos veganos de Casa Onca 3.jpg|Vegansk taco på maistortilla. Tacos de tortilla de harina 02.jpg|''Tortilla de harina'', kveitetortilla. USMC-13250.jpg|Tacoskjelskål </gallery> == Tradisjonelle variantar == [[Fil:01_Tacos_al_Pastor.jpg|høgre|mini|Tacos al pastor laga med adobada- kjøtt.]] * '''Tacos al pastor''' (‘gjetar-stil’), '''tacos de adobada''' eller '''tacos árabes''' (‘arabisk taco’) er laga av tynt svinekjøt med [[Adobe Reader|adobo]]-krydder som deretter er blitt sette overlappande med kvarandre på eit vertikalt grillspyd og steikte og flammegrilla medan det snur seg rundt, som [[shawarma]].<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /> Denne varianten blei utvikla av den libanesiske innvandrarbefolkninga i Mexico.<ref name="katyWatsonBBC">{{Kjelde www|url=https://www.bbc.com/news/magazine-33993719|tittel=Sharwarma: Taco al pastor's culinary ancestor|forfattar=Watson|førenamn=Katy|verk=[[BBC]]|vitja=4 August 2022}}</ref><ref>{{Cite book |last=Sterling |first=David |title=Yucatán: Recipes from a Culinary Expedition |publisher=University of Texas Press |year=2014 |isbn=978-0292735811 |pages=333, 358–363}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://los-dos.com/culinary-expedition/verarticulo.php?IdArticulo=258|tittel=The Lebanese Connection, Yucatan: A Culinary Expedition|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160426091335/http://los-dos.com/culinary-expedition/verarticulo.php?IdArticulo=258|arkivdato=26 April 2016|forfattar=Sterling|førenamn=David|vitja=12. juli 2022}}</ref> * '''Tacos de asador''' (‘spyd-’ eller ‘grill-taco’) kan bestå av ein av dei følgjande: ''carne asada tacos''; '''''tacos de tripita''''' med grilla kalun (kumage) eller ''chorizo asado'' (tradisjonell spansk pølse). Kvar type blir servert på to små overlappande tortillaer som kan vera garnerte med [[guacamole]], [[Salsa til mat|salsa]], lauk og korianderblad. Ein annan taco som òg blir laga til på grill er ''''mulita'''' (‘lite muldyr’) laga med kjøtt som blir servert mellom to tortillaer og garnert med ost i Oaxaca-stil. «Mulita» blir nytta til å skildra desse typane tacoar mellom to tortillaer i dei nordlege delstatane i Mexico medan dei er kjende som ''gringas'' i sørlege Mexico og blir laga med tortillaer laga av kveitemjøl. Tacoar kan òg serverast med salsa.<ref name="MexStreetTaco-Origin">{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos1.html|tittel=Wrap It Up: A Guide to Mexican Street Tacos (Part One of Two)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090220121536/http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos1.html|arkivdato=2009-02-20|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2008-07-07}}</ref><ref name="MexStreetTaco-Types">{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos2.html|tittel=Wrap It Up: A Guide to Mexican Street Tacos Part II: Nighttime Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090301035818/http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos2.html|arkivdato=2009-03-01|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2008-07-07}}</ref> * Tacos de ''Cabeza'' (‘hovudtaco’) blir laga av kuhovud som er blitt kokt med damp som kjem ut gjennom ei flat, gjennomhola metallplate. Kjøttypane er ''cabeza'', frå musklane i hovudet; ''sessos'' (‘hjerne"); ''lenga'' (‘tunge’); ''cachete'' (‘kinn’); ''trompa'' (‘leppe’) og ''ojo'' (‘auge’). Tortillaer til desse tacoane blir varma opp på den same dampplata for å få ein annan konsistens. Desse tacoane blir typisk serverte i par, og inkluderer òg salsa, lauk og korianderblad, nokre gonger òg guacamole.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /> * '''Tacos de camarones''' (‘reketaco’) oppstod i [[Baja California]] i Mexico. Ein nyttar grilla eller steikte reker, vanlegvis med same tilbehøyr som fisketaco: salat eller kål, [[pico de gallo]], avokado og ein saus av rømme eller sitrus og majones, plassert oppå tortilla av mais eller kveitemjøl.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /><ref name="Shrimp Tacos">{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/articles/3447-shrimp-and-nopal-tacos-tacos-de-camaron-y-nopalitos|tittel=Tacos de camaron y nopalitos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090809133534/http://www.mexconnect.com/articles/3447-shrimp-and-nopal-tacos-tacos-de-camaron-y-nopalitos|arkivdato=2009-08-09|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2009-08-14}}</ref> * '''Tacos de cazo''' (bokstaveleg ‘bøttetaco’) der ei metallskål fylt med smult blir nytta til frityrsteiking. Kjøt til desse typane av taco er typisk ''tripa'' (mage, vanlegvis frå ein gris i staden for ein ku, kan òg referera til tarmene); ''suadero'' (mørt storfekjøt), ''carnitas'' og ''buche'' (bokstaveleg ‘kro’, som i [[Kro i zoologien|fuglekro]], eller matrøyret til eit dyr).<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /><ref name="Buche">{{Kjelde www|url=http://www.burritoblog.com/2006/04/buche_yummy_pig.html|tittel=The Burrito Blog&nbsp;— Buche|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080526045244/http://www.burritoblog.com/2006/04/buche_yummy_pig.html|arkivdato=2008-05-26|forfattar=Feld|førenamn=Jonah|år=2006|vitja=2008-07-26}}</ref> * '''Tacos de lengua''' (tungetaco), som blir kokt i vatn med lauk, kvitlauk og laurbærblad i fleire timar til dei er mjuke og møre, og deretter skorne og salta i litt olje.<ref>{{Cite book |last=Bourdain |first=Anthony |url=https://books.google.com/books?id=gcGggJOrmDAC&pg=PA85 |title=Medium Raw: A Bloody Valentine to the World of Food and the People Who Cook |date=7. juni 2010 |publisher=A&C Black |isbn=978-1-4088-0914-3 |page=85 |author-link=Anthony Bourdain}}</ref> [[Fil:Tacos_de_Pescado.jpg|mini|To fisketacoar i Bonita i California]] * '''Tacos de pescado''' (‘fisketaco’) har opphav i [[Baja California]] i Mexico, der dei består av grilla eller steikt fisk, salat eller kål, pico de gallo, og saus av rømme eller sitrus og majones, oppå toppen av ein mais- eller kveitetortilla. I USA blei dei fyrst utbreidde via snøggmatkjeda [[Rubio's Coastal Grill|Rubio's]], og er den mest populære typen i California, Colorado og Washington. I California finst dei ofte i gatekjøkken, og ein regional variasjon er å serve dei med kål og coleslaw-dressing.<ref name="MexStreetTaco-Origin"/><ref name="MexStreetTaco-Types"/> * '''Tacos dorados''' (steikt taco; bokstaveleg ‘gyllen taco’) også kalla ''flautas'' (‘fløyte’, på grunn av forma), eller ''taquitos'', er tortillaer fylte med strimla kylling, oksekjøt eller ''[[barbacoa]]-''kjøt laga til på førehand, rulla til ein avlang sylinder og frityrsteikt til dei er sprøe.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /> * '''Tacos sudados''' (‘sveitt taco’) blir laga ved å fylla mjuke tortillaer med ei krydra kjøtblanding og deretter sette i ein korg som er dekket av tøy. Dekket held tacoane varme og fangar damp («sveitte») som mjuknar dei.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="TacosSudadosRecipe">{{Kjelde www|url=http://cocina-mexico.com/ingles/menu/typical_food/20.html|tittel=Tacos Sudados (Mexican recipe)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110708172018/http://cocina-mexico.com/ingles/menu/typical_food/20.html|arkivdato=2011-07-08|utgjevar=Mexican Cuisine|vitja=2008-07-09}}</ref> * '''Tacos de birria''' (stua kjøttaco) blir laga med geit- eller oksekjøt steikt eller stua med krydder og blir servert med sjyet frå det kokte kjøtet som ein dipp. Birria kjem frå den meksikanske delstaten Jalisco, og blei nemnt i ein artikkel i ''El Paso Herald'' i 1925. Tacostaden El Remedio i San Antonio byrja å tilby birria de res tacos i den noverande forma si i Texas i 2018. Taco-buer i California og i Sørvest-USA byrja å tilby dei på omtrent same tid.<ref>{{Citation|last=José R. Ralat|title=Birria Is the Greatest Threat to Taco Culture—and Its Savior|journal=Texas Monthly|page=|date=8. juli 2022|url=https://www.texasmonthly.com/food/birria-tacos-tex-mexplainer/|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220710193438/https://www.texasmonthly.com/food/birria-tacos-tex-mexplainer/|archivedate=10 July 2022|access-date=5. desember 2023}}</ref><ref>{{Citation|last=Luke Tsai|title=The Bay Area's Hottest Taco Trend Comes Courtesy of LA, Tijuana, and Instagram|journal=Eater San Francisco|date=21. november 2019|url=https://sf.eater.com/2019/11/21/20937687/el-garage-quesabirria-birria-taco-richmond-instagram|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200710183652/https://sf.eater.com/2019/11/21/20937687/el-garage-quesabirria-birria-taco-richmond-instagram|archivedate=10. juli 2020|access-date=7. desember 2023}}</ref> [[Fil:White_Duck_Taco.jpg|høgre|mini|Gresk taco med fetaost]] <gallery class="center" widths="220" heights="180"> Fil:Carnitas.jpg|Taco med fyll av carnitas. Fil:Tacos.jpg|Grilla reketaco Fil:Tacos_de_suadero.jpg|Tacos de suadero (grå) og chorizo (raud) som blir laga til i ei tacobu. Fil:Barbacoa_taco.jpg|Barbacoa-taco Fil:Taco_al_pastor-1.jpg|Taco al pastor med guacamole Fil:A_variety_of_tacos_from_Chilangos_Mexican_Grill_in_Plantation,_Florida.jpg|Ulike typar taco, som quesabirria, suadero, chorizo og carnitas. </gallery> == Ikkje-tradisjonelle variantar == === Taco med hardt skjel === [[Fil:NCI Visuals Food Taco.jpg|mini|Taco i skjel.{{foto|Renee Comet}}]] Harde eller sprøe tacoskjel er ein tradisjon som utvikla seg i USA. Denne typen taco blir typisk servert som ein sprøsteikt maiskortilla fylt med krydra kjøtdeig, ost, salat, og til tider tomat, lauk, salsa, rømme og avokado eller guacamole.<ref name="AmericanTaco">{{Cite news|last=Gilb|first=Dagoberto|date=2006-03-19|title=Taco Bell Nation|work=[[Los Angeles Times]]|url=http://www.latimes.com/features/magazine/west/la-tm-tacobell12mar19,0,3787670.story|url-status=live|access-date=2008-07-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20080919054635/http://www.latimes.com/features/magazine/west/la-tm-tacobell12mar19,0,3787670.story|archive-date=2008-09-19}}</ref> Slike tacoar blir seld i restaurantar og snøggmatkjeder, medan ingrediensane i boks er lett å få tak i i mange supermarknader. Harde tacoskjel er kjende på spansk som {{Lang|es|tacos dorados}} (‘gylne tacoar’), eit namn dei deler med taquitos.<ref name=":0">{{Kjelde www|url=https://melmagazine.com/en-us/story/an-oral-history-of-hard-shell-tacos|tittel=An Oral History of Hard-Shell Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191016061710/https://melmagazine.com/en-us/story/an-oral-history-of-hard-shell-tacos|arkivdato=2019-10-16|språk=en-US|verk=MEL Magazine|vitja=2019-10-16}}</ref> Ulike kjelder tilskriv ulike individ oppfinninga av taco med hardt skjel, men alle dei tilskrivne verker å ha reprodusert ein rett som allereie eksisterte.<ref name=":0"/> Frå byrjinga av 1900-talet blei ulike typar taco populære i USA, særleg i Texas og California, men òg andre stadar.<ref name="HistoryA">{{Kjelde www|url=http://food.oregonstate.edu/ref/culture/mexico_smith.html|tittel=Tacos, Enchilidas and Refried Beans: The Invention of Mexican-American Cookery|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070718154326/http://food.oregonstate.edu/ref/culture/mexico_smith.html|arkivdato=2007-07-18|utgjevar=Oregon State University|vitja=2008-07-14}}</ref> På slutten av 1930-talet selde Ashley Mexican Food og Absolute Mexican Foods apparat og ingrediensar for å laga tacoar med harde skjel, og dei fyrste patenta på apparat for å laga harde tacoskjel blei sende inn på 1940-talet.<ref name=":0" /> Den fyrste kokeboka i USA som hadde ei oppskrift på ein hardskjelstaco var ''The Good Life: New Mexican food'' av Fabiola Cabeza de Baca Gilbert som kom ut i [[Santa Fe]] i New Mexico i 1949.<ref name="Freedman">{{Cite book |last=Freedman |first=Robert L. |url=https://books.google.com/books?id=0NSkexpQVDgC&q=THE+GOOD+LIFE%3B+NEW+MEXICAN+FOOD+Fabiola+Cabeza+de+Vaca+Gilbert&pg=PA152 |title=Human food uses: a cross-cultural, comprehensive annotated bibliography |publisher=Greenwood Press |year=1981 |isbn=0-313-22901-5 |location=Westport, CT |page=152 |access-date=27 December 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230112041821/https://books.google.com/books?id=0NSkexpQVDgC&q=THE+GOOD+LIFE%3B+NEW+MEXICAN+FOOD+Fabiola+Cabeza+de+Vaca+Gilbert&pg=PA152 |archive-date=12. januar 2023 |url-status=live}}</ref> [[Fil:Taco and Burrito Taco Bell Meal (48686456993).jpg|mini|Taco og burrito frå Taco Bell.]] På midten av 1950-talet opna [[Glen Bell]] utsalet Taco Tia, og byrja å selja ein forenkla versjon av tacoane som blei selde av mexicanske restaurantar i heimbyen [[San Bernardino i California|San Bernardino]], særleg ''tacos dorados'' frå Mitla Cafe eigd av Lucia og Salvador Rodriguez.<ref name=":0"/> I løpet av dei neste år blei Bell eigar av fleire matutsal i sørlege California, fire av dei med namnet El Taco.<ref name="company">{{Kjelde www|url=http://www.tacobell.com/company/|tittel=Company Information|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110812223309/http://www.tacobell.com/company|arkivdato= 2011-08-12|utgjevar=Taco Bell|vitja=August 16, 2011}}</ref> Tacoane som blei selde i restaurantane til Bell var introduksjonen til mexicansk mat for mange anglo-amerikanarar.<ref name=":0" /> Bell selte El Taco-restaurantane til ein partner, og opna sin fyrste [[Taco Bell]] i [[Downey i California|Downey]] i 1962. To år seinare byrja han å selja [[franchise|franchisar]], og i 1967 fanst det 100 serveringsstader under Taco Bell-namnet.<ref name="company" /> === Tacoar med mjuke skjel === [[Fil:Tacos_at_restaurant_Chalupa.jpg|mini|Tre tacoar med mjuke skjel og kjøttfylt på ein restaurant i [[Helsingfors|Helsinki]] i Finland.]] Tradisjonelt blir tacoar med mjuke skjel laga med tortillaer av maismjøl som er steikt eller kokt til ein mjukare tilstand enn harde tacoskjel, vanlegvis gjennom grilling eller damping. Seinare har ordet kome til å omfatta tacoar med kveitetortillaer, hovudsakleg frå store produsentar og restaurantkjeder. I denne samanhengen er mjuke tacoar laga med mjuke kveitetortillaer og fylt med dei same ingrediensane som harde tacoskjel.<ref name="BigOven">{{Kjelde www|url=http://www.bigoven.com/14723-(Homemade-Fresh)-Chorizo-Soft-Tacos-recipe.html|tittel=Homemade Chorizo Soft Tacos (recipe)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090618214310/http://www.bigoven.com/14723-(Homemade-Fresh)-Chorizo-Soft-Tacos-recipe.html|arkivdato=2009-06-18|utgjevar=BigOven.com|vitja=2008-07-09}}</ref> [[Fransk taco]] eller Lyon-taco er ein taco laga av ein grilla kveitetortilla med eit fyll av pommes frites, ost og ulike typar kjøt. Koreansk taco er mjuke tacoar med [[koreansk mat|koreansk]] fyll, som grilla kjøt og ''[[doenjang]]'' (soyabønnepasta) eller ''[[gochujang]]'' (raud chilipasta), [[kimchi]] og ris.<ref>{{citation|last=Traud|first=Michael|title=Korean Taco|work=Savoring Gotham: A Food Lover’s Companion to New York City|publisher= Oxford University Press|date=2015|url=https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199397020.001.0001/acref-9780199397020-e-336}}</ref> Retten er særleg kjend frå [[Los Angeles]].<ref>{{cite news|url=http://www.parade.com/food/2009/11/15-in-search-of-american-food.html|title=In Search of American Food|author=Jane & Michael Stern|date=2009-11-15}}</ref> === Frukosttaco === [[Fil:BreakfastTaco.jpg|mini|Typisk frukosttaco med egg, pølse og salsa.]] Frukosttaco frå tex-mex-kjøkkenet er ein mjuk mais- eller kveitetortilla fylt med kjøt, egg eller ost, i tilleg til andre valfrie ingredienser.<ref name="BreakfastTaco">{{Kjelde www|url=http://whatscookingamerica.net/Eggs/BreakfastTaco.htm|tittel=Breakfast Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080611133114/http://whatscookingamerica.net/Eggs/BreakfastTaco.htm|arkivdato=2008-06-11|forfattar=Stradley|førenamn=Linda|utgjevar=What's Cooking America|vitja=2008-07-09}}</ref> [[Austin|Austin i Texas]] er blitt kalla opphavsstaden til frukosttaco.<ref>[http://austin.eater.com/2016/2/19/11060078/breakfast-taco-austin-history How Austin Became the Home of the Crucial Breakfast Taco] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160317145814/http://austin.eater.com/2016/2/19/11060078/breakfast-taco-austin-history|date=2016-03-17}}, Eater Austin, Feb. 19, 2016,</ref> Men matskribenten Gustavo Arellano, som også er redaktør for ''OC Weekly'', meinte slike uttalinga speglar ein vanleg trend med å «forkvita» mattradisjonar, og peika på at den sterkt latinamerikanske byen [[San Antonio]] i Texas «aldri trong skryta av frukosttacokjærleiken sin – folk der kalla det berre 'frukost'».<ref>{{Citation|last=Arrellano|first=Gustavo|title=Who Invented Breakfast Tacos? Not Austin - and People Should STFU About It|journal=[[OC Weekly]]|date=23 February 2016|url=http://www.ocweekly.com/restaurants/who-invented-breakfast-tacos-not-austin-and-people-should-stfu-about-it-6992058|access-date=14 March 2016|archivedate=10 March 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160310033522/http://www.ocweekly.com/restaurants/who-invented-breakfast-tacos-not-austin-and-people-should-stfu-about-it-6992058}}</ref> === Navajo-taco === ''Indian taco'', eller ''Navajo taco'', blir laga med [[Frybreen|frybread]] i staden for tortilla. Dei blir vanlegvis etne på [[pow-wow]]-ar, [[Festival|festivalar]] og andre samkome av og for urfolk i [[Urfolk i USA|USA]] og [[Urfolk i Canada|Canada]].<ref name="FryBread">{{Kjelde www|url=http://www.whatscookingamerica.net/History/NavajoFryBread.htm|tittel=Navajo Fry Bread and Indian Tacos: History and Recipes of Navajo Fry Bread and Indian Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131225050427/http://whatscookingamerica.net/History/NavajoFryBread.htm|arkivdato=25 December 2013|utgjevar=Linda Stradley|vitja=3. januar 2014}}</ref><ref name="Indian_taco">{{Kjelde www|url=http://www.2theadvocate.com/news/suburban/40494777.html|tittel=Hundreds attend powwow|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090304182126/http://www.2theadvocate.com/news/suburban/40494777.html|arkivdato=4 March 2009|utgjevar=Louisiana Broadcasting LLC and Capital City Press LLC|vitja=3. januar 2014}}</ref> Ein kjenner ikkje til denne typen taco frå tida før europearar kom til det som no utgjeer Sørvest-USA. [[Navahofolk|Navaho]]-overleveringar antyder at frybread kom i bruk på 1860-talet då styresmaktene tvinga navahofolka vekk frå heimlandet sitt i [[Arizona]] i ei reise kjend som ''[[Long Walk of the Navajo]]''. Det blei laga av ingrediensar gjevne av styresmaktene som kosttilskot sidan det nye området dei var flytta til ikkje var gunstig for landbruket dei hadde drive tidlegare.<ref name="smithsonianmag">{{Kjelde www|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/frybread.html|tittel=Frybread|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131202172556/http://www.smithsonianmag.com/people-places/frybread.html|arkivdato=2013-12-02|forfattar=Miller|førenamn=Jen|verk=Smithsonian.com|vitja=2012-01-20}}</ref> === Puffy taco, taco-kit og tacodilla === Siden slutten av 1930-talet har ein variant kjend som ''puffy taco'', puffa taco, vore populær i den nedre Rio Grande-dalen og området rundt. Henry's Puffy Tacos, som blei opna av Henry Lopez i [[San Antonio]], populariserte varianten.<ref name="j9412">{{cite web|last=Ralat|first=José R.|date=2020-03-18|title=The Delicate History of the Puffy Taco|url=https://www.texasmonthly.com/food/the-delicate-history-of-the-puffy-taco/|access-date=2025-05-03|website=Texas Monthly}}</ref> Ukokte maistortillaer (flate ballar av [[masa]]-deig) blir steikte raskt i heit olje til dei utvidar seg og puffar seg opp.<ref name="TexasCooking">{{Kjelde www|url=http://www.texascooking.com/features/sept2005_henrys_tacos.htm|tittel=Henry's Puffy Tacos – San Antonio|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120125085355/http://www.texascooking.com/features/sept2005_henrys_tacos.htm|arkivdato=25 January 2012|forfattar=Lankford|førenamn=Randy|verk=TexasCooking.com|utgjevar=Mesquite Management, Inc.|vitja=26 December 2011}}</ref><ref name="Saveur Recipe">{{cite magazine|url=http://www.saveur.com/article/food/Puffy-Tacos|title=Puffy Tacos (recipe from ''Saveur'')|access-date=2008-07-26|magazine=Saveur|year=2003|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20080907064859/http://www.saveur.com/article/Food/Puffy-Tacos|archive-date=2008-09-07}}</ref> Fyllet er likt det ein nyttar i hardskjelvariantar. Restaurantar som tilbyr denne typen taco har sidan dukka opp i andre byar i Texas, og i California, der broren til Henry, Arturo Lopez, opna Arturo's Puffy Taco i Whittier, ikkje lenge etter at Henry opna sin utsalsstad.<ref name="Arturo’s">{{Kjelde www|url=http://www.laweekly.com/2008-07-24/eat-drink/the-air-in-there/|tittel=Getting Stuffed at Arturo's Puffy Taco|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131224114335/http://www.laweekly.com/2008-07-24/eat-drink/the-air-in-there/|arkivdato=2013-12-24|forfattar=Gold|førenamn=Jonathan|verk=[[LA Weekly]]|utgjevar=LA Weekly LP|vitja=2011-08-14}}</ref><ref name="PuffyAustin">{{Cite news|last=Chisholm|first=Barbara|date=2004-04-30|title=The Puffy Taco Invasion|volume=23|work=[[The Austin Chronicle]]|publisher=Austin Chronicle Corp|issue=35|url=http://www.austinchronicle.com/gyrobase/Issue/story?oid=oid:208403|url-status=live|access-date=2011-08-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20070407160303/http://www.austinchronicle.com/gyrobase/Issue/story?oid=oid%3A208403|archive-date=2007-04-07}}</ref> Henry's er blitt teken ovar av neste generasjon av familien.<ref name="TexasCooking" /> Tacoboksar er tilgjengelege i mange matbutikkar, og består vanlegvis av tacoskjel (maistortillaer som er steikte til ei U-form), krydderblanding og tacosaus. Kommersielle produsentar kan òg selja tacoboksar med mjuke tortillaer i staden for harde tacoskjel.<ref name="OLP Taco Kit">{{Kjelde www|url=http://www.ciao.co.uk/Old_El_Paso_Taco_Dinner_Kit__5314334|tittel=Old El Paso Taco Dinner Kit|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080614022018/http://www.ciao.co.uk/Old_El_Paso_Taco_Dinner_Kit__5314334|arkivdato=2008-06-14|utgjevar=Ciao! Shopping Intelligence&nbsp;— UK (blog)|vitja=2008-07-08}}</ref><ref name="Ortega Taco Kit">{{Kjelde www|url=http://www.ortega.com/products/taco-meal-kits|tittel=Ortega Taco Kits|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180817002204/http://www.ortega.com/products/taco-meal-kits|arkivdato=2018-08-17|utgjevar=B&G Foods|vitja=2014-03-04}}</ref> ''Tacodilla'' inneheld smelta ost mellom to bretta tortillaer, og liknar dermed ein [[quesadilla]].<ref name="Tacodilla">{{Kjelde www|url=http://honestfare.com/green-tomato-and-corn-tacodillas/|tittel=Green tomato and corn tacodillas|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200808234039/http://honestfare.com/green-tomato-and-corn-tacodillas/|arkivdato=8. august 2020|verk=Honest Fare|vitja=13. november 2010}}</ref> <gallery class="center" widths="220px" heights="160px"> Fil:Puffy_taco.jpg|Puffy taco Fil:Frybread_pop-up_-_November_2023_-_Sarah_Stierch_04.jpg|Frybread-taco Fil:Huna_Fish_Taco.jpg|Fisketaco på frybread. </gallery> == Taco i Noreg == [[Fil:Tacokjoettdeig (01).ogv|mini|Steiking av tacokjøtdeig i Noreg.]] Tacoen kom til Noreg kring 1965.<ref name="snl">{{Kjelde www|url=https://snl.no/taco|tittel=taco|forfattar=Holen, Øyvind|språk=nb|utgjevar=Store norske leksikon på snl.no|vitja=2023-03-27}}</ref> Det kom etter førespurnadar frå amerikanske arbeidarar som arbeidde [[offshore]] i Nordsjøen som var busette i [[Stavanger]].<ref name="snl" /><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/_-vi-solgte-taco-og-tortillachips-for-alle-andre-1.14297697|tittel=– Vi solgte taco og tortillachips før alle andre|forfattar=Rolv Christian Topdahl; Øystein Otterdal & Ruth Einervoll Nilsen|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2023-03-27}}</ref> Tacoingrediensar og tilbehøyr var opphavleg importert av kjøpmannen Allert Middelthon, i håp om å tilfredsstilla vitjande amerikanarar.<ref>https://snl.no/taco</ref><ref name=Vri>{{Kjelde www|url=https://www.vi.no/forbruker/fredagstaco-med-en-vri/74409314|tittel=Fredagstaco med en vri?|vitja=2022-01-01|dato=2021-10-22|førenamn=Berit B.|etternamn=Njarga|språk=no|verk=vi.no}}</ref><ref name="kiwi">{{Kjelde www|url=https://kiwi.no/tema/taco/hvordan-ble-nordmenn-sa-glade-i-taco/|tittel=Hvordan ble nordmenn så glade i taco? {{!}} KIWI|vitja=2022-01-01|verk=kiwi.no}}</ref> Typisk norsk taco er svært lik calimex-tacoen, men skil seg gjennom at ein kan nytta hermetisk mais og gulost til retten.<ref name="snl"/> Denne tacotypen held fram å vera mest populær, sjølv om fleire oppskrifter og ingediensar er blitt innførte sidan.<ref>{{Citation|title=The art of getting Norwegians to try a new taco|url=https://en.annonse.aller.no/caser/kunsten-f-nordmenn-til-teste-ny-taco|website=ALLER ANNONSE|accessdate=2026-03-24|language=en}}</ref> Ifølgje Haugen-gruppa, som distribuerer [[Old El Paso]] i Noreg, er Noreg landet som et mest meksikansk mat per innbyggjar etter Mexico.<ref name="kiwi"/> [[Opplysningskontoret for frukt og grønt]] hevda i 2021 at over halvparten av alle nordmenn åt taco minst ein gong i månaden.<ref name="snl" /> Ifølgje [[Ipsos]] åt 12,6 % av nordmenn taco kvar fredag i 2018. Skikken blir gjerne kalla «fredagstaco».<ref name=Vri/> Salet av tacoingrediensar hadde eit stort oppsving under [[koronapandemien]], då mange serveringsstader var stengde.<ref>{{Citation|title=Taco-eksplosjon: Økte salget med 250 mill. i fjor|url=https://e24.no/i/mB8b0g|website=E24|date=2021-02-27|accessdate=2026-03-24|language=nb|first=Sindre|last=Hopland}}</ref> Med fleire nye tacoprodukt og marknadsføring av «taco heile veka» blei [[Santa Maria]] den leiande produsenten av tacoprodukt i Noreg, etter Old El Paso.<ref>{{Citation|title=Taco hele uken – slik ble SANTA MARIA størst i Norge|url=https://www.maverix.no/caser/fra-taco-sondag-til-the-next-mex-santa-maria|website=www.maverix.no|accessdate=2026-03-24|language=no}}</ref> ==Taco i kulturen== I Mexico nyttar ein omgrepet «{{lang|es|echarse un taco}}», ‘å hive i seg ein taco’, ganske enkelt for det å eta.<ref name="snl"/> Nokre stader blir taco knytt til særskilde dagar, som tacotysdag i USA og Danmark, og tacofredag i Noreg og Sverige.<ref>{{Citation|title=Svensk tacos firar 30 år – är en miljardindustri: ”Kanske…|url=https://www.di.se/nyheter/svensk-tacos-firar-30-ar-ar-en-miljardindustri-kanske-rentav-en-nationalratt/|website=Dagens industri|date=2021-07-14|accessdate=2026-03-24|language=sv}}</ref> I USA har tacoar blitt marknadsførte på tysdagar sidan minst 1933.<ref name=Thrillist>{{Cite web |url=https://www.thrillist.com/eat/nation/history-of-taco-tuesday-when-did-it-start |title=The Crazy Contentious History of Taco Tuesday |last=Arellano |first=Gustavo |date=2018-09-03 |website=[[Thrillist]] |access-date=2025-03-05}}</ref><ref name="nyt-lebron">{{Cite news |url=https://www.nytimes.com/2019/09/04/style/lebron-james-taco-tuesday-trademark.html |title=LeBron James, a Fan of Tacos, Seeks to Trademark 'Taco Tuesday' |first=Daniel |last=Hernandez |date=September 4, 2019 |work=[[The New York Times]] |access-date=2025-03-05}}</ref><ref>{{Cite news |last=Arellano |first=Gustavo |date=September 3, 2019 |title=Why LeBron James should free 'Taco Tuesday' from its trademark shackles |work=[[Los Angeles Times]] |url=https://www.latimes.com/food/story/2019-09-03/lebron-james-taco-tuesday-trademark-taco-johns |access-date=2025-03-05}}</ref> Omgrepet har vore omstridd, og fleire kjeder har gjort krav på varemerket «Taco Tuesday», medan andre utsal har hevda at omgrepet er så utbreidd og vanleg at det ikkje kan varemerkast. I 2023 gav Gregory’s Restaurant and Bar opp kravet på varemerket i New Jersey, som den siste kravhaldaren, og omgrepet blei dermed fritt å brukast i heile USA.<ref name="Valinsky 2023 d564">{{cite web | last=Valinsky | first=Jordan | title=Taco Bell's battle to free the 'Taco Tuesday' trademark is officially over | publisher=CNN | date=2023-10-24 | url=https://www.cnn.com/2023/10/24/business/taco-tuesday-taco-bell-settlement/index.html | access-date=2023-10-24}}</ref> «Taco Tuesday» er varemerke for [[Salsa's Fresh Mex Grill]] i Australia<ref>{{cite news |last=Millar |first=Ben |date=2018-06-13 |title=Salsas fires salvo in 'Taco Tuesday' stand-off |url=https://www.theage.com.au/national/victoria/salsas-fires-salvo-in-taco-tuesday-stand-off-20180613-p4zl9z.html |url-access=subscription |newspaper=[[The Age]]}}</ref><ref>{{cite news |last=Hailey |first=Renault |date=June 18, 2018 |title='Taco Tuesday' trademark war sparks debate over words and phrases we can lay claim to |url=https://www.abc.net.au/news/2018-06-18/taco-tuesday-war-starts-debate-over-trademark-rules/9879914 |work=[[Australian Broadcasting Corporation]]}}</ref> og [[TacoTime]] i Canada.<ref>{{cite news |last=Lagerquist |first=Jeff |date=February 14, 2018 |title=Calgary eatery's 'Taco Tuesday' draws legal threat from restaurant industry giant] |url=https://www.ctvnews.ca/business/article/calgary-eaterys-taco-tuesday-draws-legal-threat-from-restaurant-industry-giant/ |work=[[CTV News]]}}</ref><ref>{{cite news |date=2018-02-13 |title=Taco Tuesday trademark tussle hits Calgary cantina |url=https://www.cbc.ca/news/canada/calgary/taco-tuesdays-trademark-taco-time-blanco-calgary-1.4532989 |work=[[Canadian Broadcasting Corporation]]}}</ref><ref name="Thrillist" /> ==Avleidde rettar== [[Fil:2019-08-24 02 47 58 An unwrapped Choco Taco in the Franklin Farm section of Oak Hill, Fairfax County, Virginia.jpg|mini|Choco Taco]] Det finst ei rekkje rettar inspirerte av taco, anten laga av tacorestar eller -ingrediensar eller med liknande smakar. Det finst til dømes tacosuppe, tacosalat, taco-lasagne<ref>{{Citation|title=Dette kan du bruke tacorestene til|url=https://kiwi.no/taco/dette-kan-du-bruke-tacorestene-til|website=kiwi.no|date=2021-01-26|accessdate=2026-03-24|language=no|first=KIWI|last=redaksjonen}}</ref> og tacopai. ''Taco rice'' er ein rett frå [[Okinawa]], påverka av det amerikanske tilstadeværet der.<ref>{{cite web|date=31 March 2005|title=Today's Food Culture - Time to rediscover traditional cooking|url=http://www.ocvb.or.jp/card/en/0000211078.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20061130193931/http://www.ocvb.or.jp/card/en/0000211078.html|archive-date=30 November 2006|access-date=19 May 2015|publisher=Okinawa Convention & Visitors Bureau}}</ref> Iskrem-taco er tacoskjel eller tortilla fylt med iskrem.<ref>{{Citation|title=Iskrem-taco {{!}} Oppskrift|url=https://meny.no/oppskrifter/dessert/iskrem-taco|website=meny.no|accessdate=2026-03-24|language=no|last=MENY}}</ref> Choco Taco var eit amerikansk iskremprodukt laga av [[Good Humor-Breyers]] av iskremkjeks forma som eit tacoskjel med vaniljeis, fudge, peanøtt og sjokoladetrekk.<ref>{{Cite web|last=Galarza|first=Daniela|date=2016-10-26|title=The Ultimate Ice Cream Glossary, From A to Z|url=https://www.eater.com/2016/10/26/13362442/ice-cream-definition-history|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170818173316/https://www.eater.com/2016/10/26/13362442/ice-cream-definition-history|archive-date=2017-08-18|access-date=2017-08-18|website=Eater}}</ref> Produktet blei marknadsført som «The Original Ice Cream Taco».<ref name=":02">{{Cite web|last=Cohen|first=Jason|date=2016-08-26|title=The Origins of the Choco Taco|url=https://www.eater.com/2016/8/26/12636162/choco-taco-klondike-ice-cream-chocolate|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20190109110856/https://www.eater.com/2016/8/26/12636162/choco-taco-klondike-ice-cream-chocolate|archive-date=2019-01-09|access-date=2021-06-10|website=Eater|language=en}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Taco|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 20. mai 2007.'' *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Taco|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 4. februar 2026.'' ;Bibliografi * {{Cite book |last=Arellano |first=Gustavo |title=Taco USA: How Mexican Food Conquered America |publisher=Scribner |year=2012 |isbn=978-1-4391-4861-7 |location=New York}} * {{Cite book |last=Holtz |first=Déborah |title=La Tacopedia: Enciclopedia del Taco |last2=Mena |first2=Juan Carlos |publisher=Trilce Ediciones |year=2012 |isbn=978-607-7663-35-5 |language=es}} * {{Cite book |last=Pilcher |first=Jeffrey M. |title=Planet Taco: A Global History of Mexican Food |publisher=[[Oxford University Press]] |year=2012 |isbn=978-0-19-974006-2 |location=New York}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Meksikansk mat]] [[Kategori:Texmexmat]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] nj4b1ilqw2cux2qwngco8i0nn3wbbij 0 93199 3649771 3136668 2026-04-07T06:09:49Z Ranveig 39 Malar 3649771 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Olav Moe''' ({{datoar}}) var ein kjend norsk [[spelemann]], bladstyrar og bygdepolitikar frå [[Vestre Slidre]]. ==Liv og virke== Olav var son av Mikjel Olson Moe og Marit Pedersdotter Neste. Faren Mikjel var og spelemann, og Olav fekk dei første slåttane i heimemiljøet. Mora Marit døydde då Olav var seks år gamal, og han kom til å vekse opp på øvre Neste i vestre Slidre. Med tida vart Olav godt kjend med tradisjonen etter [[Jørn Hilme]], og førte mykje [[hilmespel]] vidare. Han var i lære hjå [[Jørn Røn]], son av spelemannen [[Knut Ringestad]]. Elles fekk Olav spel av [[Ola Hamre]], [[Ivar Ringestad]], [[Ulrik Jensestogun]] og [[Ola Haugset]]. Då Olav Moe var 25, i 1897, var han på [[kappleik]] i [[Bergen]] og tevla der oppatt i åra etter. Her møtte han mellom anna [[Torkjell Haugerud]] frå [[Seljord]], [[Kjetil Flatin]], [[Ola Mosafinn]], [[Magnus Dagestad]] og [[Sjur Helgeland]]. I møte med desse, fekk Olav hug til å byggje ut spelet sitt. I Bergen råka han og på [[Edvard Grieg]], som sa til han: :''Du må fara kring og læra alt du kan av desse slåttane og halde dei ved like reint og ekte, for dei må vera grunnlaget for all framtids tonedikting i Noreg.'' Så Olav Moe tok til med slåttesamling, som andre spelemenn i tida, og byrja med konsertturnear. Kring 1904 var Olav Moe og på repetisjonsøving, og råka på komponisten [[Johannes Hanssen]]. Då Olav Moe spela [[Hallingen Rotneims-Knut]], vart dette kimen til [[Valdresmarsjen]]. I 1906 reiste Olav på spelferd til [[USA]], og kom saman med [[Hans Fykerud]], [[Gunnleik Smedal]], [[Olav Napper]] og [[Eivind Aakhus]]. Han spela på den amerikanske austkysten, og i det norskamerikanske midtvesten. Elles reiste Olav til [[Danmark]] og spela der. Frå 1908 var Olav og huslyden hans bufast i [[Aurdal]], og her budde han livet ut. Elles var Olav Moe med på å få i gang lokalavisa [[Valdresen]], og sat som bladstyrar fram til [[1925]]. Han var ein framifrå folketalar, og såg seg sjølv i tradisjon etter [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han leia [[Oppland Landbruksselskap]] i mange år, og var med på å få lagt [[Valdres Jordbruksskule]] til [[Leira]]. Ei tid sat Olav Moe på [[Stortinget]] som varamann for [[Det radikale folkepartiet]], og var og med i [[fedrelandslaget]]. Olav heldt seg frisk og før langt opp i åra, og levde til han vart 95 år. Han var såleis til stades og helsa det andre [[Jørn Hilme-stemnet]] i 1961. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske folkemusikarar]] [[Kategori:Folk frå Vestre Slidre]] [[Kategori:Norske redaktørar]] r0rg4jp64sb9gia02tx6tte6nvcpt8s 10 126066 3649769 3097135 2026-04-07T00:12:20Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar Flag_of_the_Cayman_Islands_(pre-1999).svg med Flag_of_the_Cayman_Islands_(1959—1999).svg 3649769 wikitext text/x-wiki {{ {{{1<noinclude>|land visdata</noinclude>}}} | alias = Caymanøyane | flagg alias = Flag of the Cayman Islands.svg | flagg alias-gammalt = Flag of the Cayman Islands (1959—1999).svg | flagg alias-sivil = Civil Ensign of the Cayman Islands.svg | storleik = {{{storleik|}}} | namn = {{{namn|}}} | altlenkje = {{{altlenkje|}}} | variant = {{{variant|}}} <noinclude> | var1 = gammalt | var2 = sivil | omdir1 = CYM | omdir2 = CAY </noinclude> }} twhzd11v1ftdfb0g7abvwqlgm5a6hpd 0 127574 3649762 3515258 2026-04-06T16:19:51Z Xocolatl 91057 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:ElijahAscension.jpg]] → [[File:The Fiery Ascension of the Prophet Elijah. Novgorod School of Icon Painting, late 1400s.jpg]] [[c:COM:FR#FR2|Criterion 2]] (meaningless or ambiguous name) 3649762 wikitext text/x-wiki {{infoboks sogefigur |bilete=The Fiery Ascension of the Prophet Elijah. Novgorod School of Icon Painting, late 1400s.jpg |bilettekst=Elia fer til himmels i ei eldvogn ([[ikon]] frå 1400-talet) }} '''Profeten Elia''', tidlegare skrive ''[[Elias]]'', var ein sentral [[profet]] i [[Nordriket]] i [[Israel]] medan [[Akab]] var konge, på 800-talet fvt. Han gjekk til åtak på dyrkinga av den [[kanaan]]eiske guden [[Ba'al]] som vart praktisert ved hoffet, og gav støyt til ei ny utvikling av den [[israel]]ske gudsdyrkinga. Tradisjonen som er knytt til profeten Elia, overdriv truleg den historiske rolla hans, ved at hendingar som mest truleg har skjedd etter Elia si levetid, er blitt knytt til profeten sjølv. Blant desse hendingane er drapet på Ba'al-profetane på [[Karmel]], omtalt i [[kongebøkene|Fyrste kongebok]]<ref>{{bibelvers|1 Kong|18,40}}</ref> og historia om enkja i [[Sarepta]]<ref>{{bibelvers|1 Kong|117,10}}</ref> som meir sannsynleg kan knytast til etterfølgjaren hans, [[Elisja]]. Tradisjonen framstiller Elia som ein ny [[Moses]], og det er mange parallellar i tekstane om Moses og Elia. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * J.R: Porter: ''Illustrert nøkkel til Bibelen'', Grøndahl Dreyer 1996/2005 ISBN 82-504-2321-6 {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Personar i Den hebraiske bibelen|Elia]] [[Kategori:Profetar]] 2xjv6e6eap2bt6t3j8uo2op1ttcfmkf 0 147532 3649785 3427363 2026-04-07T07:50:10Z Ranveig 39 Malar, tok ut daudt bakgrunnsstoff 3649785 wikitext text/x-wiki {{geoboks|nes|land=Skottland}} '''Sumburgh Head''' er eit nes sør på [[Shetland Mainland]] nord i [[Skottland]]. Neset består av ei 100 meter høg klippe og på toppen står [[Sumburgh Head fyr]]. Det [[norrønt|norrøne]] namnet på neset var ''Dunrøstar høfdi'', som tyder «Torehøgda» («Tordenhøgda»), og syner til støyen frå Sumburgh Roost. Fyret på neset vart bygd av Robert Stevenson og fyret vart førte gong tent i 1821. Mykje sjøfugl held til i klippene og området er eit naturreservat. Det er òg mogeleg å sjå [[kval]] og [[delfin]]ar frå neset. [[Sumburgh lufthamn]] ligg like nord for neset og er hovudflyplassen på Shetland. Frå her går det fly til det skotske fastlandet, [[Orknøyane]] og [[Noreg]]. Nær neset ligg den arkeologiske staden [[Jarlshof]], der ein har funne spor etter busetnader tilbake til [[steinalderen]]. Den vesle busetnaden [[Grutness]], med ferjeterminal for Shetland Mainland til [[Fair Isle]], ligg 2 km nord for Sumburgh Head. ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Naturreservat i Skottland]] [[Kategori:Geografi på Shetland]] [[Kategori:Nes i Skottland]] [[Kategori:Site of Special Scientific Interest i Skottland]] 1n2y8442josy80m2inxe65un8zg5jxq 0 162593 3649761 3649701 2026-04-06T16:18:54Z Roarjo 183 Tar bort setning om bylbyl i Europa, manglar kjelde 3649761 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Brown-eared Bulbul 1.jpg | bilettekst = [[Brunøyrebylbyl]]<br />''Ixos amaurotis'' }} '''Bylbylar''', '''Pycnonotidae''', er ein [[biologisk familie]] av små til mellomstore [[fuglar]] innanfor inndelinga [[songfuglar]] av [[sporvefuglar]]. Familien er fordelt over det meste av [[Afrika]] og inn i [[Midtausten]], gjennom tropisk [[Asia]] til [[Indonesia]], og så langt nord som [[Japan]]. Nokre få isolerte [[art]]ar lever på dei tropiske øyane i [[Indiahavet]]. Det finst om lag 140 artar i 23 slekter. Medan nokre artar finst i dei fleste habitat, er afrikanske artar hovudsakleg funne i regnskogen. Derimot er regnskogsartar sjeldne i Asia, i staden føretrekkjer dei meir opne område der. == Skildring == [[Fil:PikiWiki Israel 4278 Pycnonotus xanthopygos.jpg|mini|venstre|[[Kvitbrillebylbyl]], ''Pycnonotus xanthopygos'' ]] Bylbylar er slanke sporvefuglar med kort hals. Stjerten er lang og vengene korte og avrunda. Hos mest alle artar er nebbet langstrakt og litt nedbøygd i enden. Dei varierer i lengd frå 13 [[cm]] for [[knøttbylbyl]] til 29&nbsp;cm for [[stråbylbyl]]. Generelt er kjønna like, sjølv om hofuglar har ein tendens til å vere litt mindre ein hannfuglar. Hos nokre få artar er skilnadene så store at dei feilaktig har vore skildra som funksjonelt ulike artar. Den mjuke fjørdrakta hos nokre artar er fargerik med område i gult, raudt eller oransje i kinn, hals eller panne, men dei fleste er lite iaugefallande, med einsarta olivenbrun til svart fjørdrakt. Artar med kjedeleg farga auga har ofte augeringar i kraftig kontrastfarge. Nokre artar har mykje tydelege fjørtoppar. Bylbylar er særs vokale, songen for dei fleste artane blir skildra som nasal eller grusleg. Ein forfattar har skildra songen frå [[brunøyrebylbyl]] som «dei mest skjemmande lydar laga av nokon fugl»<ref name = "HBW">{{harvard|Fishpool|Tobias|2005}}</ref>. Bylbylar et frå eit breitt spekter av ulike matkjelder, frå frukt til [[frø]], [[nektar]], små [[insekt]] og andre [[leddyr]], og sjølv små [[virveldyr]]. Dei fleste artane er fruktetarar og supplere kosten med nokre insekt, medan det er ein betydeleg minoritet av spesialistar, særleg i Afrika. Ope land artar er spesielt generalistar. Bylbylar i slekta ''Criniger'' så vel som børstebylbylar i slekta ''Bleda'' utfører matauke i [[fleirartsflokkar]]. Bylbylar er generelt [[Monogami|monogame]]. Eit uvanleg unntak er [[mustasjebylbyl]] som det minste i delar av utbreiingsområde synast å vere polygame og engasjerer seg i eit paringsleiksystem. Nokre artar har òg ordningar med «fosterforeldre», der dei som ikkje hekkar, vanlegvis unge fuglar frå tidlegare kull, bidrar til å syte for oppveksande ungar frå eit dominerande hekkande par. Hoa legg og rugar opptil fem lillarosa [[Fugleegg|egg]], [[reir]]et blir bygd i eit tre. Ruginga varar vanlegvis mellom 11 og 14 dagar, og ungane er flygedyktige etter 12-16 dagar. == Tilhøvet til menneske == [[Raudøyrebylbyl]] og [[raudgumpbylbyl]] blir fanga i store mengder for sal som burfuglar. Dei har òg vorte mykje introduserte til tropiske og subtropiske område, til dømes sørlege [[Florida]], [[Fiji]], [[Australia]] og [[Hawaii]]. Nokre artar reknast som skadedyr for avlingar, særleg i frukthagar. Generelt er bylbylar er resistente mot menneskeleg påverknad på miljøet og er tolerant overfor forstyrra [[habitat]]. Rundt 13 artar er vurdert som trua av menneskeleg aktivitet, dette er hovudsakleg spesialiserte skogsartar som taper habitat. == Etymologi og kultur == Ordet 'bylbyl' kjem gjennom tysk frå klassisk [[arabisk]] og [[persisk]] بلبل ''bulbul''.<ref>«bulbul», ''Oxford English Dictionary'', 1989</ref> Det er eit [[lydhermande ord]] som viser til [[fuglsong|songen]] til fuglen.<ref>{{harvard|Goodell|1979}}, [http://www.thewonderofbirds.com/bulbul/ Bulbul] ved www.thewonderofbirds.com</ref> Bylbylen er ein viktig fugl i arabisk og [[persisk dikting]], og eit mykje brukt symbol innan [[sufismen]]. <ref>{{Harvard|Kadhim|2004|p=107}}</ref> I omsetjingar til europeiske språk blir han gjerne erstatta med [[nattergal]].<ref>{{Harvard|Provençal|1993|p=243-4}}</ref> I fleire asiatiske tradisjonar bruker ein til dømes «bulbul» som [[metafor]] om ein dyktig [[songar]], slik ein i Vesten gjerne har brukt «nattergal». == Systematikk == Bylbylar i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2025:<ref name=avilist25/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/> <div class="references-small" style="-moz-column-count:2; column-count:2;"> '''Slekt ''Andropadus''''' * [[Krattbylbyl]], ''Andropadus importunus'', Sombre Greenbul, <small>(Vieillot, LJP, 1818), (LC)</small> '''Slekt ''Calyptocichla''''' * [[Gyllenbukbylbyl]], ''Calyptocichla serinus'', Golden Greenbul, <small>(Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1855), (LC)</small> '''Slekt ''Stelgidillas''''' * [[Smalnebbylbyl]], ''Stelgidillas gracilirostris'', Slender-billed Greenbul, <small>(Strickland, HE, 1844), (LC)</small> '''Slekt ''Neolestes''''' * [[Varslarbylbyl]], ''Neolestes torquatus'', Black-collared Bulbul, <small>Cabanis, JL, 1875, (LC)</small> '''Slekt ''[[Bleda]]''''' * [[Maskarabørstebylbyl]], ''Bleda syndactylus'', Red-tailed Bristlebill, <small>(Swainson, WJ, 1837), (LC)</small> * [[Grønstjertbørstebylbyl]], ''Bleda eximius'', Green-tailed Bristlebill, <small>(Hartlaub, KJG, 1855), (NT)</small> * [[Tyglebørstebylbyl]], ''Bleda notatus'', Yellow-lored Bristlebill, <small>(Cassin, J, 1856), (LC)</small> * [[Gulaugebørstebylbyl]], ''Bleda ugandae'', Yellow-eyed Bristlebill, <small>Van Someren, VGL, 1915, (LC)</small> * [[Gråhovudbørstebylbyl]], ''Bleda canicapillus'', Grey-headed Bristlebill, <small>(Hartlaub, KJG, 1854), (LC)</small> '''Slekt ''[[Arizelocichla]]''''' * [[Kamerunbylbyl]], ''Arizelocichla montana'', Cameroon Mountain Greenbul, <small>(Reichenow, A, 1892), (LC)</small> * [[Skuggebylbyl]], ''Arizelocichla masukuensis'', Shelley's Greenbul, <small>(Shelley, GE, 1897), (LC)</small> * [[Vestfjellbylbyl]], ''Arizelocichla tephrolaema'', Western Mountain Greenbul, <small>(Gray, GR, 1862), (LC)</small> * [[Svovelbrystbylbyl]], ''Arizelocichla kikuyuensis'', Kikuyu Mountain Greenbul, <small>(Sharpe, RB, 1891), (NE)</small> * [[Austfjellbylbyl]], ''Arizelocichla nigriceps'', Black-headed Mountain Greenbul, <small>(Shelley, GE, 1889), (NE)</small> * [[Ulugurubylbyl]], ''Arizelocichla neumanni'', Uluguru Mountain Greenbul, <small>Hartert, EJO, 1922, (LC)</small> * [[Svartbrynbylbyl]], ''Arizelocichla fusciceps'', Black-browed Mountain Greenbul, <small>(Shelley, GE, 1893), (LC)</small> * [[Stripeøyrebylbyl]], ''Arizelocichla striifacies'', Olive-headed Greenbul, <small>(Reichenow, A; Neumann, OR, 1895), (LC)</small> * [[Stripekinnbylbyl]], ''Arizelocichla milanjensis'', Stripe-cheeked Greenbul, <small>(Shelley, GE, 1894), (NT)</small> * [[Sitronstrupebylbyl]], ''Arizelocichla chlorigula'', Yellow-throated Mountain Greenbul, <small>(Reichenow, A, 1899), (LC)</small> '''Slekt ''Ixonotus''''' * [[Flekkbylbyl]], ''Ixonotus guttatus'', Spotted Greenbul, <small>Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1851, (LC)</small> '''Slekt ''Thescelocichla''''' * [[Palmebylbyl]], ''Thescelocichla leucopleura'', Swamp Palm Bulbul, <small>(Cassin, J, 1855), (LC)</small> '''Slekt ''[[Atimastillas]]''''' * [[Gulstrupelauvbylbyl]], ''Atimastillas flavicollis'', Yellow-gorgeted Greenbul, <small>(Swainson, WJ, 1837), (LC)</small> * [[Bleikstrupelauvbylbyl]], ''Atimastillas flavigula'', Pale-throated Greenbul, <small>(Cabanis, JL, 1880), (LC)</small> '''Slekt ''[[Baeopogon]]''''' * [[Bleikstjertbylbyl]], ''Baeopogon clamans'', Sjöstedt's Greenbul, <small>(Sjöstedt, BY, 1893), (LC)</small> * [[Honninglosbylbyl]], ''Baeopogon indicator'', Honeyguide Greenbul, <small>(Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1855), (LC)</small> '''Slekt ''[[Chlorocichla]]''''' * [[Jubellauvbylbyl]], ''Chlorocichla laetissima'', Joyful Greenbul, <small>(Sharpe, RB, 1899), (LC)</small> * [[Lendulauvbylbyl]], ''Chlorocichla prigoginei'', Prigogine's Greenbul, <small>De Roo, AEM, 1967, (EN)</small> * [[Gulhakelauvbylbyl]], ''Chlorocichla falkensteini'', Falkenstein's Greenbul, <small>(Reichenow, A, 1874), (LC)</small> * [[Gulbuklauvbylbyl]], ''Chlorocichla flaviventris'', Yellow-bellied Greenbul, <small>(Smith, A, 1834), (LC)</small> * [[Umbralauvbylbyl]], ''Chlorocichla simplex'', Simple Greenbul, <small>(Hartlaub, KJG, 1855), (LC)</small> '''Slekt ''[[Criniger]]''''' * [[Guineaskjeggbylbyl]], ''Criniger barbatus'', Western Bearded Greenbul, <small>(Temminck, CJ, 1821), (LC)</small> * [[Kongoskjeggbylbyl]], ''Criniger chloronotus'', Eastern Bearded Greenbul, <small>(Cassin, J, 1859), (LC)</small> * [[Raudstjertskjeggbylbyl]], ''Criniger calurus'', Red-tailed Greenbul, <small>(Cassin, J, 1856), (LC)</small> * [[Kvitstrupeskjeggbylbyl]], ''Criniger ndussumensis'', White-bearded Greenbul, <small>Reichenow, A, 1904, (LC)</small> * [[Gulstrupeskjeggbylbyl]], ''Criniger olivaceus'', Yellow-bearded Greenbul, <small>(Swainson, WJ, 1837), (VU)</small> '''Slekt ''[[Eurillas]]''''' * [[Songbylbyl]], ''Eurillas virens'', Little Greenbul, <small>(Cassin, J, 1857), (LC)</small> * [[Mustasjebylbyl]], ''Eurillas latirostris'', Yellow-whiskered Greenbul, <small>(Strickland, HE, 1844), (LC)</small> * [[Gråstrupebylbyl]], ''Eurillas curvirostris'', Plain Greenbul, <small>(Cassin, J, 1859), (LC)</small> * [[Dvergbylbyl]], ''Eurillas gracilis'', Little Grey Greenbul, <small>(Cabanis, JL, 1880), (LC)</small> * [[Pygmébylbyl]], ''Eurillas ansorgei'', Ansorge's Greenbul, <small>(Hartert, EJO, 1907), (LC)</small> '''Slekt ''[[Phyllastrephus]]''''' * [[Knøttbylbyl]], ''Phyllastrephus debilis'', Lowland Tiny Greenbul, <small>(Sclater, WL, 1899), (LC)</small> * [[Usambarabylbyl]], ''Phyllastrephus albigula'', Montane Tiny Greenbul, <small>(Grote, H, 1919), (NT)</small> * [[Lianebylbyl]], ''Phyllastrephus albigularis'', White-throated Greenbul, <small>(Sharpe, RB, 1882), (LC)</small> * [[Grønkronebylbyl]], ''Phyllastrephus viridiceps'', Angola Greenbul, <small>Rand, AL, 1955, (NT)</small> * [[Akrobatbylbyl]], ''Phyllastrephus flavostriatus'', Yellow-streaked Greenbul, <small>(Sharpe, RB, 1876), (LC)</small> * [[Svovelbylbyl]], ''Phyllastrephus xavieri'', Xavier's Greenbul, <small>(Oustalet, J-FÉ, 1892), (LC)</small> * [[Sitronbylbyl]], ''Phyllastrephus icterinus'', Icterine Greenbul, <small>(Bonaparte, CLJL, 1850), (LC)</small> * [[Markbylbyl]], ''Phyllastrephus terrestris'', Terrestrial Brownbul, <small>Swainson, WJ, 1837, (LC)</small> * [[Ravinebylbyl]], ''Phyllastrephus poensis'', Cameroon Olive Greenbul, <small>Alexander, B, 1903, (LC)</small> * [[Kjerrbylbyl]], ''Phyllastrephus strepitans'', Northern Brownbul, <small>(Reichenow, A, 1879), (LC)</small> * [[Elvebylbyl]], ''Phyllastrephus cerviniventris'', Grey-olive Greenbul, <small>Shelley, GE, 1894, (LC)</small> * [[Swahilibylbyl]], ''Phyllastrephus fischeri'', Fischer's Greenbul, <small>(Reichenow, A, 1879), (LC)</small> * [[Jungelbylbyl]], ''Phyllastrephus cabanisi'', Cabanis's Greenbul, <small>(Sharpe, RB, 1882), (LC)</small> * [[Bladbylbyl]], ''Phyllastrephus scandens'', Leaf-love, <small>Swainson, WJ, 1837, (LC)</small> * [[Rustnakkebylbyl]], ''Phyllastrephus lorenzi'', Sassi's Olive Greenbul, <small>Sassi, M, 1914, (LC)</small> * [[Oskehovudbylbyl]], ''Phyllastrephus poliocephalus'', Grey-headed Greenbul, <small>(Reichenow, A, 1892), (LC)</small> * [[Ugandabylbyl]], ''Phyllastrephus hypochloris'', Toro Olive Greenbul, <small>(Jackson, FJ, 1906), (LC)</small> * [[Ashantibylbyl]], ''Phyllastrephus baumanni'', Baumann's Olive Greenbul, <small>Reichenow, A, 1895, (LC)</small> * [[Angolabylbyl]], ''Phyllastrephus fulviventris'', Pale-olive Greenbul, <small>Cabanis, JL, 1876, (LC)</small> '''Slekt ''[[Microtarsus]]''''' * [[Brunryggbylbyl]], ''Microtarsus eutilotus'', Puff-backed Bulbul, <small>(Jardine, W; Selby, PJ, 1837), (NT)</small> * [[Kvitvengbylbyl]], ''Microtarsus melanoleucos'', Black-and-white Bulbul, <small>Eyton, TC, 1839, (NT)</small> * [[Gulbrillebylbyl]], ''Microtarsus urostictus'', Yellow-wattled Bulbul, <small>(Salvadori, AT, 1870), (LC)</small> * [[Gråhovudbylbyl]], ''Microtarsus priocephalus'', Grey-headed Bulbul, <small>(Jerdon, TC, 1839), (NT)</small> * [[Svarthovudbylbyl]], ''Microtarsus melanocephalos'', Black-headed Bulbul, <small>(Gmelin, JF, 1788), (LC)</small> * [[Andamanbylbyl]], ''Microtarsus fuscoflavescens'', Andaman Bulbul, <small>(Hume, AO, 1873), (LC)</small> * [[Blåbrillebylbyl]], ''Microtarsus nieuwenhuisii'', Blue-wattled Bulbul, <small>(Finsch, FHO, 1901), (DD)</small> '''Slekt ''[[Rubigula]]''''' * [[Oransjebrillebylbyl]], ''Rubigula erythropthalmos'', Spectacled Bulbul, <small>(Hume, AO, 1878), (LC)</small> * [[Blybylbyl]], ''Rubigula cyaniventris'', Grey-bellied Bulbul, <small>(Blyth, E, 1842), (NT)</small> * [[Skjelbylbyl]], ''Rubigula squamata'', Scaly-breasted Bulbul, <small>(Temminck, CJ, 1828), (NT)</small> * [[Svarttoppbylbyl]], ''Rubigula flaviventris'', Black-crested Bulbul, <small>(Tickell, SR, 1833), (LC)</small> * [[Eldhakebylbyl]], ''Rubigula gularis'', Flame-throated Bulbul, <small>(Gould, J, 1836), (LC)</small> * [[Svarthettebylbyl]], ''Rubigula melanictera'', Black-capped Bulbul, <small>(Gmelin, JF, 1789), (LC)</small> * [[Rubinstrupebylbyl]], ''Rubigula dispar'', Ruby-throated Bulbul, <small>(Horsfield, T, 1821), (VU)</small> * [[Borneobylbyl]], ''Rubigula montis'', Bornean Bulbul, <small>Sharpe, RB, 1879, (LC)</small> '''Slekt ''Nok''''' * [[Barhovudbylbyl]], ''Nok hualon'', Bare-faced Bulbul, <small>(Woxvold, IA; Duckworth, JW; Timmins, RJ, 2009), (LC)</small> '''Slekt ''[[Spizixos]]''''' * [[Kinafinkebylbyl]], ''Spizixos semitorques'', Collared Finchbill, <small>Swinhoe, R, 1861, (LC)</small> * [[Toppfinkebylbyl]], ''Spizixos canifrons'', Crested Finchbill, <small>Blyth, E, 1845, (LC)</small> '''Slekt ''[[Pycnonotus]]''''' samlar 28 artar i Asia og tre artar i Afrika '''Slekt ''Tricholestes''''' * [[Hårbylbyl]], ''Tricholestes criniger'', Hairy-backed Bulbul, <small>(Blyth, E, 1845), (LC)</small> '''Slekt ''Setornis''''' * [[Kroknebbylbyl]], ''Setornis criniger'', Hook-billed Bulbul, <small>Lesson, RP, 1839, (VU)</small> '''Slekt ''[[Alophoixus]]''''' * [[Gulbukbylbyl]], ''Alophoixus phaeocephalus'', Yellow-bellied Bulbul, <small>(Hartlaub, KJG, 1844), (LC)</small> * [[Oskestrupebylbyl]], ''Alophoixus frater'', Palawan Bulbul, <small>(Sharpe, RB, 1877), (LC)</small> * [[Gråkinnbylbyl]], ''Alophoixus tephrogenys'', Grey-cheeked Bulbul, <small>(Jardine, W; Selby, PJ, 1833), (VU)</small> * [[Penanbylbyl]], ''Alophoixus ruficrissus'', Penan Bulbul, <small>(Sharpe, RB, 1879), (LC)</small> * [[Brunkinnbylbyl]], ''Alophoixus bres'', Brown-cheeked Bulbul, <small>(Lesson, RP, 1832), (EN)</small> * [[Kvitstrupebylbyl]], ''Alophoixus flaveolus'', White-throated Bulbul, <small>(Gould, J, 1836), (LC)</small> * [[Okerbylbyl]], ''Alophoixus ochraceus'', Ochraceous Bulbul, <small>(Moore, F, 1854), (LC)</small> * [[Bruntoppbylbyl]], ''Alophoixus pallidus'', Puff-throated Bulbul, <small>(Swinhoe, R, 1870), (NE)</small> '''Slekt ''Alcurus''''' * [[Stripebylbyl]], ''Alcurus striatus'', Striated Bulbul, <small>(Blyth, E, 1842), (LC)</small> '''Slekt ''[[Iole]]''''' * [[Olivenbrystbylbyl]], ''Iole finschii'', Finsch's Bulbul, <small>(Salvadori, AT, 1871), (NT)</small> * [[Palawanbylbyl]], ''Iole palawanensis'', Sulphur-bellied Bulbul, <small>(Tweeddale, A, 1878), (LC)</small> * [[Olivenbylbyl]], ''Iole viridescens'', Olive Bulbul, <small>Blyth, E, 1867, (NE)</small> * [[Okergumpbylbyl]], ''Iole crypta'', Buff-vented Bulbul, <small>Oberholser, HC, 1918, (NE)</small> * [[Sepiabylbyl]], ''Iole charlottae'', Charlotte's Bulbul, <small>(Finsch, FHO, 1867), (NE)</small> * [[Cacharbylbyl]], ''Iole cacharensis'', Cachar Bulbul, <small>(Deignan, HG, 1948), (NE)</small> * [[Gråaugebylbyl]], ''Iole propinqua'', Grey-eyed Bulbul, <small>(Oustalet, J-FÉ, 1903), (NE)</small> '''Slekt ''Acritillas''''' * [[Solbylbyl]], ''Acritillas indica'', Yellow-browed Bulbul, <small>(Jerdon, TC, 1839), (LC)</small> '''Slekt ''[[Hemixos]]''''' * [[Gulvengbylbyl]], ''Hemixos flavala'', Ashy Bulbul, <small>Blyth, E, 1845, (LC)</small> * [[Gråbylbyl]], ''Hemixos cinereus'', Cinereous Bulbul, <small>(Blyth, E, 1845), (NE)</small> * [[Kastanjebylbyl]], ''Hemixos castanonotus'', Chestnut Bulbul, <small>Swinhoe, R, 1870, (LC)</small> '''Slekt ''[[Ixos]]''''' * [[Spraglebylbyl]], ''Ixos leucogrammicus'', Cream-striped Bulbul, <small>Müller, S, 1836, (LC)</small> * [[Barisanbylbyl]], ''Ixos sumatranus'', Sumatran Bulbul, <small>(Wardlaw-Ramsay, RG, 1882), (LC)</small> * [[Sundabylbyl]], ''Ixos virescens'', Javan Bulbul, <small>Temminck, CJ, 1825, (LC)</small> * [[Malaybylbyl]], ''Ixos malaccensis'', Streaked Bulbul, <small>(Blyth, E, 1845), (NT)</small> * [[Kanelbrystbylbyl]], ''Ixos mcclellandii'', Mountain Bulbul, <small>(Horsfield, T, 1840), (LC)</small> '''Slekt ''[[Hypsipetes]]''''' * [[Nikobarbylbyl]], ''Hypsipetes nicobariensis'', Nicobar Bulbul, <small>Moore, F, 1854, (NT)</small> * [[Filippinarbylbyl]], ''Hypsipetes philippinus'', Philippine Bulbul, <small>(Forster, JR, 1795), (NE)</small> * [[Mindorobylbyl]], ''Hypsipetes mindorensis'', Mindoro Bulbul, <small>(Steere, JB, 1890), (NE)</small> * [[Stripebrystbylbyl]], ''Hypsipetes siquijorensis'', Streak-breasted Bulbul, <small>(Steere, JB, 1890), (EN)</small> * [[Gulbylbyl]], ''Hypsipetes affinis'', Seram Golden Bulbul, <small>(Hombron, JB; Jacquinot, H, 1841), (LC)</small> * [[Sangihebylbyl]], ''Hypsipetes platenae'', Sangihe Golden Bulbul, <small>(Blasius, W, 1888), (CR)</small> * [[Togianbylbyl]], ''Hypsipetes aureus'', Togian Golden Bulbul, <small>(Walden, A, 1872), (LC)</small> * [[Banggaibylbyl]], ''Hypsipetes harterti'', Banggai Golden Bulbul, <small>(Stresemann, EFT, 1912), (LC)</small> * [[Sulabylbyl]], ''Hypsipetes longirostris'', Sula Golden Bulbul, <small>(Wallace, AR, 1862), (LC)</small> * [[Halmaherabylbyl]], ''Hypsipetes chloris'', Halmahera Golden Bulbul, <small>(Finsch, FHO, 1867), (LC)</small> * [[Obibylbyl]], ''Hypsipetes lucasi'', Obi Golden Bulbul, <small>(Hartert, EJO, 1903), (LC)</small> * [[Grønskebylbyl]], ''Hypsipetes mysticalis'', Buru Golden Bulbul, <small>(Wallace, AR, 1863), (LC)</small> * [[Visaybylbyl]], ''Hypsipetes guimarasensis'', Visayan Bulbul, <small>(Steere, JB, 1890), (NE)</small> * [[Gusjebylbyl]], ''Hypsipetes everetti'', Yellowish Bulbul, <small>(Tweeddale, A, 1877), (NE)</small> * [[Camiguinbylbyl]], ''Hypsipetes catarmanensis'', Camiguin Bulbul, <small>Rand, AL; Rabor, DS, 1969, (NT)</small> * [[Zamboangabylbyl]], ''Hypsipetes rufigularis'', Zamboanga Bulbul, <small>Sharpe, RB, 1877, (NT)</small> * [[Brunøyrebylbyl]], ''Hypsipetes amaurotis'', Brown-eared Bulbul, <small>(Temminck, CJ, 1830), (LC)</small> * [[Reunionbylbyl]], ''Hypsipetes borbonicus'', Reunion Bulbul, <small>(Pennant, T, 1781), (NT)</small> * [[Madagaskarbylbyl]], ''Hypsipetes madagascariensis'', Malagasy Bulbul, <small>(Müller, PLS, 1776), (LC)</small> * [[Mauritiusbylbyl]], ''Hypsipetes olivaceus'', Mauritius Bulbul, <small>Jardine, W; Selby, PJ, 1837, (VU)</small> * [[Kvithovudbylbyl]], ''Hypsipetes thompsoni'', White-headed Bulbul, <small>(Bingham, CT, 1900), (LC)</small> * [[Svartbylbyl]], ''Hypsipetes leucocephalus'', Black Bulbul, <small>(Gmelin, JF, 1789), (LC)</small> * [[Ganesabylbyl]], ''Hypsipetes ganeesa'', Square-tailed Bulbul, <small>Sykes, WH, 1832, (LC)</small> * [[Komorbylbyl]], ''Hypsipetes parvirostris'', Grande Comore Bulbul, <small>Milne-Edwards, A; Oustalet, J-FÉ, 1885, (NT)</small> * [[Mohélibylbyl]], ''Hypsipetes moheliensis'', Moheli Bulbul, <small>(Benson, CW, 1960), (EN)</small> * [[Seychellbylbyl]], ''Hypsipetes crassirostris'', Seychelles Bulbul, <small>Newton, E, 1867, (LC)</small> </div> == Kjelder == <div class="references-small"> * {{citation|last=Goodell|first=Grace|title=Bird Lore in Southwestern Iran|journal=Asian Folklore Studies |volume=38|number=2|pp=131-153|year=1979|publisher=Nanzan Institute for Religion and Culture}} * {{citation|last=Kadhim|first=Hussein N. |title=The poetics of anti-colonialism in the Arabic qaṣīdah |year=2004|publisher=BRILL|url=http://books.google.co.uk/books?id=80JtT6_MEmwC&pg=PA107&dq=bulbul++The+poetics+of+anti-colonialism+in+the+Arabic+qa%E1%B9%A3%C4%ABdah&hl=en&ei=gPWITLOoDovAswat7eSkCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCgQ6AEwAA#v=onepage&q=bulbul&f=false}} * {{citation|last=Provençal|first=Philippe|contribution=The biological sciences in Classical Arabic culture – new approaches in research|url=http://books.google.co.uk/books?id=6g0C_kwAY0cC&pg=PA243&dq=bulbul+nightingale&hl=en&ei=FH92TMftM8vT4wbzqNirBg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=10&ved=0CF0Q6AEwCQ#v=onepage&q=bulbul%20nightingale&f=false|pp=243-244|title=The biological Middle East - Unity and Diversity: Papers from the Second Nordic Conference|editor=H. Palva|year=1993|publisher=C. Hurst & Co. Publishers}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bulbul|Bulbul]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. august 2010, artikkelen gav følgjande kjelder: ** Beresford, P.; Barker, F.K.; Ryan, P.G. & Crowe, T.M. (2005) ''African endemics span the tree of songbirds (Passeri): molecular systematics of several evolutionary 'enigmas'.'' ''Proceedings of the Royal Society'' 272(1565): 849–858. <small>{{DOI|10.1098/rspb.2004.2997}}</small> [http://www.tc.umn.edu/~barke042/pdfs/Beresford.et.al05.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170506101855/http://www.tc.umn.edu/~barke042/pdfs/Beresford.et.al05.pdf |date=2017-05-06 }} [http://www.journals.royalsoc.ac.uk/media/public/contributionsupplementalmaterials/h/y/b/7/hyb7fme16147k0d3/archive1.pdf Electronic appendix]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} ** Cibois, Alice; Slikas, Beth; Schulenberg, Thomas S. & Pasquet, Eric (2001) ''An endemic radiation of Malagasy songbirds is revealed by mitochondrial DNA sequence data. '' ''Evolution'' 55(6): 1198-1206. <small>[[Digital Object Identifier|DOI]]:10.1554/0014-3820(2001)055[1198:AEROMS]2.0.CO;2</small> [http://www.molecularevolution.org/resources/references/files/cibois_et_al_2001.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060521183015/http://www.molecularevolution.org/resources/references/files/cibois_et_al_2001.pdf |date=2006-05-21 }} ** Delacour, J. (1943): ''A revision of the genera and species of the family Pycnonotidae (bulbuls). Zoologica'' 28(1): 17-28. ** *{{citation|last=Fishpool|first=L.|last2=Tobias|first2=J.|year=2005|contribution=Family Pycnonotidae (Bulbuls)|editor=del Hoyo, J.; Elliot, A. & Christie D. |year=2005|title=[[Handbook of the Birds of the World]]|volume=10: Cuckoo-Shrikes to Thrushes|publisher=Lynx Edicions|ISBN=8487334725}} ** Moyle, Robert G. & Marks, Ben D. (2006) ''Phylogenetic relationships of the bulbuls (Aves: Pycnonotidae) based on mitochondrial and nuclear DNA sequence data. Molecular Phylogenetics and Evolution'' 40(3): Pages 687-695. <small>{{DOI|10.1016/j.ympev.2006.04.015}}</small> (HTML abstract) ** Pasquet, Éric; Han, Lian-Xian; Khobkhet, Obhas & Cibois, Alice (2001) ''Towards a molecular systematics of the genus ''Criniger'', and a preliminary phylogeny of the bulbuls (Aves, Passeriformes, Pycnonotidae). Zoosystema'' 23(4): 857-863. [http://www.mnhn.fr/publication/zoosyst/z01n4a12.pdf PDF fulltext] </div> === Fotnotar === {{reflist|refs= <ref name=avilist25>{{kjelde www |forfattar=AviList Core Team. 2025. |tittel=AviList: The Global Avian Checklist, v2025. |doi=10.2173/avilist.v2025 |url=https://doi.org/10.2173/avilist.v2025 |utgjevar=AviList: The Global Avian Checklist © 2025 by AviList Core Team is licensed under CC BY 4.0}}</ref> <ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=26.10.2025}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == * [http://ibc.lynxeds.com/family/bulbuls-pycnonotidae Videoar av bylbylar] hos Internet Bird Collection [[Kategori:Bylbylfamilien| ]] [[Kategori:Sporvefuglar]] dnpu42aqe5kbttrcdnkrlvv4fqd23uz 0 195910 3649757 3512274 2026-04-06T14:16:37Z Ranveig 39 Oppdat. etter en: 3649757 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skip | namn = «Celebrity Reflection» | bilete = Celebrity REFLECTION.jpg | biletstorleik = 300px | andre namn = «Celebrity Reflection» | type = [[Cruiseskip]] | systerskip = [[«Celebrity Solstice»]]<br>[[«Celebrity Equinox»]]<br>[[«Celebrity Eclipse»]]<br>[[«Celebrity Silhouette»]] | eigar = [[Celebrity Cruises]] | operatør = Celebrity Cruises }} '''«Celebrity Reflection»''' er eit [[cruiseskip]] som er det femte, siste og største av Solstice-skipa bygde ved [[Meyer Werft GmbH]] i [[Tyskland]].<ref>{{citation|url=http://www.meyerwerft.de/page.asp?lang=e&main=3&subs=0&did=1535 |title=Celebrity Cruises orders fifth Solstice-Class Ship|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120208124123/http://www.meyerwerft.de/page.asp?lang=e&main=3&subs=0&did=1535 |archivedate=2012-02-08 |accessdate=2008-02-24}}</ref> Etter leveringa i november 2012 har skipet vore ått og drive av [[Celebrity Cruises]].<ref>{{Cite web|url=http://www.cruisebusiness.com/index.php?option=com_content&view=article&id=1397:celebritys-fifth-solstice-class-ship-to-be-named-as-celebrity-reflection&catid=43:latest-news-catecory&Itemid=115|title=Celebrity's fifth Solstice-class ship to be named as Celebrity Reflection|first=Teijo|last=Niemelä|publisher=Cruise Business Review|date=23 September 2010|accessdate=4 February 2011|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110728084803/http://www.cruisebusiness.com/index.php?option=com_content&view=article&id=1397%3Acelebritys-fifth-solstice-class-ship-to-be-named-as-celebrity-reflection&catid=43%3Alatest-news-catecory&Itemid=115|archivedate=28 July 2011}}</ref> Skipet har 17 dekk, eitt meir enn dei andre Solstice-skipa. Dei andre skipa i klassen, [[«Celebrity Solstice»]], [[«Celebrity Equinox»]], [[«Celebrity Eclipse»]] og [[«Celebrity Silhouette»]], byrja segling i høvesvis 2008, 2009, 2010 og 2011. «Celebrity Reflection» har plass til 3&nbsp;046 passasjerar,<ref>{{cite web |url=https://www.celebritycruises.com/cruise-ships/celebrity-reflection |title=Celebrity Reflection: Deck Plan / Amenities / Celebrity Cruises |publisher=[[Celebrity Cruises]] |accessdate=2023-03-24 }}</ref> berre overgått av [[«Celebrity Beyond»]] (med 3&nbsp;260)<ref>{{cite web |url=https://www.celebritycruises.com/cruise-ships/celebrity-beyond |title=Celebrity Beyond: Discover Our Newest Ship / Celebrity Cruises |publisher=[[Celebrity Cruises]] |accessdate=2023-03-24 }}</ref> i Celebrity-flåten. ==Kjelder== <references/> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Celebrity Reflection|Celebrity Reflection]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. september 2011.'' </div> {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Celebrity Reflection}} [[Kategori:Cruiseskip]] [[Kategori:Celebrity Cruises-skip]] [[Kategori:Skip frå 2012]] s9u2rj97a7kzllmi8yx0zljyqr2rhn7 0 204211 3649780 3387026 2026-04-07T06:17:35Z Ranveig 39 Flikk, ein ref. frå en: 3649780 wikitext text/x-wiki {{infoboks adeleg}} '''Juan Manuel María de la Aurora Fernández Pacheco Acuña Girón y Portocarrero''' ({{levde|7. september|1650|29. juni|1725|Pacheco, Juan Manuel}}) var ein spansk [[aristokrat]], [[politikar]] og [[akademikar]]. Han var [[stormann av Spania]] (Grande de España), 8. hertug av Escalona, 8. markgreve av Villena, 12. greve av San Esteban de Gormaz og 8. greve av Xiquena Pacheco var son av [[Diego López Pacheco, 7. hertug av Escalona]]. Han tente som [[statthaldar]] og armékommandant for kongedøma [[Navarra]], [[Aragon]], [[Catalonia]], [[Sicilia]] og [[Napoli]]. Han fekk titttelen riddar av [[Det gylne skinnet-ordenen]] den 9. oktober 1687. I 1694 tapte han [[slaget ved Torroella]] mot dei invaderande franskmennene. Under [[den spanske arvefølgjekrigen]] vart han teken til fange i [[Gaeta]] i [[Napoli]] av austerrikarane etter å ha tapt [[omleiringa av Gaeta i 1707]]. Då han vart sleppt fri og kom attende til Spania, oppretta han, etter ordre frå kong [[Fillip V av Spania|Fillip V]], [[det kongelege spanske akademiet]] eller Real Academia Española (RAE). Han vart vald til den første direktøren for akademiet, på livstid, i 1713.<ref>CIUDAD RUIZ, Manuel (2000): «El maestrazgo de Don Rodrigo Téllez Girón», en En ''la España Medieval'', nº 23. 0214-3038, s.&nbsp;321–365</ref> Han var òg [[Mayordomo mayor]] for kongen. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Juan Manuel María de la Aurora, 8th duke of Escalona|Juan Manuel María de la Aurora, 8th duke of Escalona]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. januar 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Statthaldarar i Aragon]] [[Kategori:Statthaldarar i Catalonia]] [[Kategori:Statthaldarar i Napoli]] [[Kategori:Statthaldarar i Navarra]] [[Kategori:Sicilianske statthaldarar]] [[Kategori:Spansk adel]] [[Kategori:Hertugar av Escalona|108]] [[Kategori:Markgrevar av Villena|108]] [[Kategori:Ordenen av det gylne skinnet]] [[Kategori:Spanske politikarar]] [[Kategori:Medlemmar av Det kongelege spanske akademiet]] [[Kategori:Spanjolar i niårskrigen]] ou79g3fwdu6n78ethwiuax6z1fsy75o 0 243919 3649775 3413112 2026-04-07T06:13:12Z Tynnoel 29227 /* Skulemannen Storm */ fjerna hakeparentes 3649775 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Edvard Storm''' ({{levde|21. august|1749|fødestad=Vågå|29. september|1794|dødsstad=København|Storm, Edvard}}) var ein norsk diktar og skulemann, i Noreg kanskje mest kjend for [[Sinclairvisa]], ei vise om [[slaget ved Kringen]]. Edvard (eller Edward) var son av vågåpresten Johan Mikkelsen Storm og Ingeborg Birgitta Røring. Som tolvåring reiste han frå [[Vågå]] til [[Christiania]] for skulegang. I [[1765]] tok han [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Året etter kom han heim att til prestegarden, truleg av omsyn til helsa. Ei tid var han huslærar i [[Lesja]]. På denne tida fekk han sterke inntrykk frå norsk natur og folkeliv == Studie i København == I juli 1769 drog Storm heimanfrå for å studere [[teologi]] i København, men han fekk aldri embetseksamen. Økonomien var dårleg, og tida gjekk med til skriving. Då han hadde skrive diktet «Indfødsretten» fekk han 1778 ein årleg heidersgåve på 100 riksdalar frå kongen og like mykje frå arveprinsen. Litt tente han dessutan ved undervising og ved litterært arbeid. Edvard Storm var ein ivrig beundrar av den danske diktaren [[Johannes Ewald]], og slutta seg venekrinsen hans. Men han var òg sterkt knytt til Noreg, og han skreiv ni songar på norsk bygdemål, sannsynlegvis i byrjinga av 1770-åra. Desse songane er ein tidleg spire av norsk litteratur på dialekt, og er rekna blant det beste av diktinga til Storm. == Skulemannen Storm == Storm avslutta i hovudsak diktargjerninga si omkring 1785. Frå no av trer skulemannen fram. I 1786 var han med å stifte «Selskabet for Efterslægten». Selskapet arbeidde for å stifte ein realskule for born, og i samband med denne vart det halde populære foredrag for eldre born og unge menneske over emne frå ulike vitskapar. Storm forelas fire timar om veka over «Leveklogskab», geografi, dansk språklære og gresk og nordisk [[mytologi]]. Då sjølve skulen kom i gang, fekk Storm fullt opp å gjere: Det gjekk ikkje ein dag, utan at han vitja han, anten for sjølv å undervise, eller for å føre tilsyn med undervisinga. Frå 1790 vart han knytt fastare til skulen som ei slags overinspektør. Ein månad før han døydde, vart han utnemnd til å vere ein av direktørane for Det kongelige teateret. ==Verk== * ''Bræger'', 1774. Komisk heltedikt. * ''Adskilligt paa Vers'', 1775. * ''Infødsretten'', 1778. Dikt i 4 songar. * ''Fabler og Fortællinger i den Gellertske Smag'', 1778. * ''Samlede Digte'', 1785. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Edvard Storm|Edvard Storm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. februar 2013.'' </div> * ''Dansk biografisk Lexikon'' == Bakgrunnsstoff == * [http://www.kalliope.org/fvaerker.pl?fhandle=storm Nokre av verka til Storm ved kalliope.org] * [http://www.aasentunet.no/go.cfm?id=4704 Døleviser ved aasentunet.no] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041025233356/http://www.aasentunet.no/go.cfm?id=4704 |date=2004-10-25 }} *[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Storm,Edvard Digitaliserte bøker av Storm] og [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=subjectname:Storm,Edvard om Storm] hos [[Nasjonalbiblioteket]]. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske lyrikarar]] [[Kategori:Folk frå Vågå]] owbjui7g7q58n5rop9fq90e3jdscwfd 0 307140 3649789 3513097 2026-04-07T09:32:53Z ~2026-21380-91 153737 3649789 wikitext text/x-wiki {{infoboks organisasjon}} '''Regnskogfondet''' er ein ikkje-statleg organisasjon (NGO) som arbeider for å verne [[regnskog]]ane i verda og sikre dei juridiske rettane til innbyggjarane innanfor regnskogsterritoria. Målsettinga er at bruksrettar til skogen blir styrkte for den lokale folkesetnaden og at folkesetnaden kan leve godt i regnskogen på eigne vilkår. Dette er ein av dei største organisasjonane i verda for regnskogvern, og han samarbeider med over 50 lokale og nasjonale miljøvern-, urfolk- og menneskerettsorganisasjonar i 6 land med regnskog, i [[Amazonas]], i [[Sentral-Afrika]] og i [[Søraust-Asia]].<ref name="omrsf"/> Organisasjonen arbeider for å sikre rettane og auke busette sitt ansvar for regnskogvern; å hindre politiske og næringsinteresser frå å medverke til øydelegging av regnskogen; og for å konsolidere politikk og praksis som tener til å verne han.<ref name="Rainforest Foundation Norway Annual Report for 2012">{{cite web|title=Annual Report for 2012|url=http://issuu.com/regnskogfondet/docs/rfn_annual_report_2012_pages|publisher=Rainforest Foundation Norway|accessdate=18. oktober 2015}}</ref> Regnskogfondet driv påverknadsarbeid i viktige internasjonale prosessar i høve til problema til regnskogen verda rundt. Regnskogfondet vart grunnlagt i 1989, og er i dag ein av Europas leiande organisasjonar innanfor fagfeltet regnskogvern.<ref name="The Norwegian Committee for Fundraising in Norway">{{cite web|title=The Norwegian Committee for Fundraising in Norway|url=http://www.innsamlingskontrollen.no/nb/organisasjon/vis/78|accessdate=18. oktober 2015|archive-date=2016-03-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304235322/http://www.innsamlingskontrollen.no/nb/organisasjon/vis/78|url-status=yes}}</ref> Det er ein del av Rainforest Foundation-nettverket, med uavhengige systerorganisasjonar i USA og Storbritannia. Regnskogfondet er organisert som ei stifting, og verksemda er finansiert av offentlege styresmakter, og dessutan av private gjevarar, internasjonale fond og sponsorar. [[TV-aksjonen]] 2015, arrangert av [[NRK]], gjekk til Regnskogfondet.<ref>''[http://www.nrk.no/kultur/tv-aksjonen-2015-til-regnskogfondet-1.11756066 TV-aksjonen 2015 til Regnskogfondet]'' Nettside hos nrk.no. Lest 30.januar 2015</ref> == Historie == Den veldedige stiftinga ''Rainforest Foundation International'' vart skipa av artisten [[Sting]] og skodespelaren [[Trudie Styler]] i 1989. Det skjedde etter at leiaren av [[Kayapo-folket]] i [[Brasil]] gjorde ein personleg førespurnad til dei to om å hjelpe samfunnet deira og verne landet og kulturen. Den norske greina av nettverket av det internasjonale Regnskogfondet vart skipa same året.<ref name="omrsf">''[http://www.regnskog.no/no/om-regnskogfondet Om Regnskogfondet]'' Nettside hos regnskog.no. Lest 30. januar 2020</ref> I 1996 vart den norske greina ei uavhengig stifting, med fem norske medlemsorganisasjonar. Den første daglege leiaren var [[Lars Løvold]], som var leiar fram til 2018, unntatt åra 2014-2015 då [[Dag Hareide]] var leiar. [[Øyvind Eggen]] var generalsekretær i organisasjonen mellom 2018- 2021. I dag er Tørris Jæger generalsekretær. == Tilnærming til regnskogvern == Regnskogfondet nyttar ei tilnærming til regnskogvern basert på lovmessige, sosiale og etiske rettar til folkesetnaden.<ref name="Organizational Performance Review of Rainforest Foundation Norway">{{cite web|title=Organizational Performance Review of Rainforest Foundation Norway|url=http://www.norad.no/om-bistand/publikasjon/2009/organisational-performance-review-of-rainforest-foundation-norway/|publisher=The Norwegian Agency for Development Cooperation|accessdate=18. oktober 2015}}</ref> Tilnærminga byggjer på førestillinga om at busette folk som i generasjonar har utvikla kulturane sine og samfunn i balansert samspel med særs komplekse og sårbare økosystem, har grunnleggjande rettar til desse områda.<ref name="Saving the rainforest: Why human rights is the key">{{cite web|title=Saving the rainforest: Why human rights is the key|url=http://www.justconservation.org/saving-the-rainforest-why-human-rights-is-the-key|publisher=Just Conservation|accessdate=18. oktober 2015}}</ref> For å oppnå målsettinga om å oppnå rettsbasert regnskogforvalting i betydelege regnskogsområde i alle 6 land der Regnskogfondet og partnarane er aktive, stør organisasjonen program og prosjekt i samarbeid med lokale organisasjonar, [[urfolk]] i regnskogen. Regnskogfondet søkjer òg endringar i politikk og praksisen i forvaltinga til styresmaktene, mellomstatlige organ og til private føretak. Det søkjer òg å generere og styrkje nasjonal og internasjonal offentleg merksemd og handling.<ref name="Organizational Performance Review of Rainforest Foundation Norway"/> I tillegg har organisasjonen vedteke ei tilnærming som vektlegg styrking av det sivile samfunn som eit viktig mål i dei landa der han er aktiv. På denne bakgrunnen har stiftinga prioritert å byggja langsiktige partnarskap med aktuelle lokale og nasjonale organisasjonar, og dessutan å stø utviklinga av representative urfolkorganisasjonar og samfunnsbaserte organisasjonar.<ref name="Organizational Performance Review of Rainforest Foundation Norway"/> == Program == Ut frå målsettinga om regnskogsvern arbeider Regnskogfondet for rettane til urfolket i regnskogsområda ved å gje økonomisk stønad til prosjekt, byggje kompetanse og gje direkte teknisk assistanse til dei lokale partnarane, inkludert urfolksamfunn og grasrotorganisasjonar. I tillegg til å arbeida med desse gruppene direkte gjennom programverksemd i lokalsamfunnet, stør Regnskogfondet dei indirekte gjennom politikk, opplysings- og informasjonsarbeid retta mot sikring av rettar, etablering av eksklusive territorium til urfolk og regnskogvern.<ref name="Organizational Performance Review of Rainforest Foundation Norway"/> <!-- === I Amazonas === === I Sentral-Afrika === === I Søraust-Asia === === Kampanjer, opplysingsverksemd og politisk arbeid === --> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rainforest Foundation Norway|Rainforest Foundation Norway]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. oktober 2015.'' {{refslutt}} ;Referansar {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1989]] [[Kategori:Miljøvernorganisasjonar]] [[Kategori:Norske stiftingar]] rsgyv2czs4gelam92i92vgznrknkmrm 0 336574 3649770 3419608 2026-04-07T00:16:03Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar Lazarus,_Russian_icon.jpg med The_Lazarus_Raising._Novgorod_icon-painting_school,_15th_cent.,_Kirillo-Belozersky_Monastery._Saint-Petersburg,_Russia.jpg 3649770 wikitext text/x-wiki [[Fil:The Lazarus Raising. Novgorod icon-painting school, 15th cent., Kirillo-Belozersky Monastery. Saint-Petersburg, Russia.jpg|mini|Vekkinga av Lasarus frå dei døde &mdash; 1400-talet. Novgorod school. 72 x 60 cm. The Russian Museum, St. Petersburg, Russia]] '''Lasaruslaurdag''' er dagen før [[palmesundag]] som blir markert i kyrkjer som følgjer [[bysantinsk ritus]], det vil seia i [[den ortodokse kyrkja]] og i [[gresk-katolske kyrkjer]]. Dagen er til minne om vekkinga av [[Lasarus]] frå dei døde som blir omtalt i [[Johannesevangeliet]].<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2PioiuanQvfri+mhd9tOcUMr35S9aWTT4qLkz5ufYUDPCqQlCuj Joh. 11:1-45]</ref> Inngangen til Jerusalem er nemnd like etter i evangeliet. Lasaruslaurdag og palmesundag er dermed liturgisk knytt til kvarandre. I veka før lasaruslaurdag følgjer liturgien i [[Triodion]] Lasarus sin sjukdom og død, og [[Jesus]] si reise frå andre sida av [[Jordanelva]] til [[Betania]], der Lasarus og systrene hans, Marta og Maria, budde. Veka er kjend som «palmeveka» eller «blomsterveka».<ref name="Bulgakov">Sergei Bulgakov, ''Nastolnaya Kniga Dlya Svyaschenno-Tserkovno-Sluzhitelei'' (Handbook for Church Servers), 2nd edition (Kharkov, Ukraine, 1900), Tr. Fr. Eugene Tarris. [http://www.transfigcathedral.org/faith/Bulgakov/index.shtml The Sixth Week of Great Lent] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070516080729/http://www.transfigcathedral.org/faith/Bulgakov/index.shtml |date=2007-05-16 }}. Accessed 2007-04-02.</ref> ==Lasaruslaurdag i kyrkja== Som i jødisk tradisjon byrjar dagane i den ortodoke kyrkja ved solnedgang, derfor byrjar lasaruslaurdag ved [[aftansong]] på dagen før (fredagen). Då ender ein lesinga av [[1. mosebok]] som tok til første dag av [[faste]]n med skildringa av [[patriarken Jakob]] sin død, gravferd og sørginga over han. Deretter blir ein [[kanon i ortodoks liturgi|kanon]] om gjenopplivinga av Lasrus, skriven av [[Andreas av Kreta]], framført ved [[kompletorium]]. Lasaruslaurdag og palmesundag har ei særskild stilling i [[kyrkjeåret]] som dagar av glede og triumf mellom [[den store fasten]] og sørginga i [[den stille veka]].<ref>Archimandrite [[Timothy Ware|Kallistos Ware]] and Mother Mary, Tr., ''The Lenten Triodion'' (St. Tikhon's Seminary Press, South Canaan, PA, 2002, ISBN 1-878997-51-3), p. 57.</ref> Bibellesinga og salmane på denne dagen ser fram mot [[Jesus si oppstode]] og den framtidige oppstoda til alle menneske. [[Fil:Lazarakia On Plate.jpg|mini|venstre|upright|Krydderbrødet lazarakia.]] Mange stader i [[den russisk-ortodokse kyrkja]] bruker ein grøne [[liturgiske klede]] og [[antependium]] på lasaruslaurdag og palmesundag. Desse står for fornying. I [[den gresk-rtodokse kyrkja]] er det vanleg å fletta omfangsrike krossar av palmeblad denne dagen, til bruk på palmesundag. Tradisjonelt har einebuarar kome tilbake frå bustadane sine i villmarka til klostera sine på lasaruslaurdag for å delta i markeringane i den stille veka.<ref name="Bulgakov"/> ==Skikkar== [[Fil:BASA-2072K-1-374-7-Lazarki.JPG|mini|Bulgarske jenter pynta til lasaruslaurdag.]] Dei førti fastedagane i den store fasten ender i samband med lasaruslaurdagen. Ein fastar også på denne dagen, men kan tillata eting av [[kaviar]]. Som vanlege egg ([[påskeegg]]) kan fiskeegg vera eit symbol på nytt liv og gjenoppståing. I den gresk-ortodokse kyrkja lagar og et ein krydra brød kalla ''[[lazarakia]]'' til høgtida. På [[Balkan]] kan høgtida markerast av unge jenter med fine klede og pynta hår som går i opptog, syng og dansar folkedansar. Kvart hus dei vitjar kan gje dei små gåver og mat. ==Kjelder== {{refstart}} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lazarus Saturday|Lazarus Saturday]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. mars 2017.'' {{refslutt}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lazarice|Lazarice]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. mars 2017.'' </div> {{påske}} [[Kategori:Påske]] [[Kategori:Ortodoks kristendom]] [[Kategori:Laurdag]] edj7bva8m82bvy0matpmolmdft5tgcm 0 347561 3649794 3101790 2026-04-07T11:06:01Z AnRo0002 6337 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Flower, leaves & pods I IMG 8687.jpg]] → [[File:Delonix regia - Flower, leaves & pods I IMG 8687.jpg]] 3649794 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Flamboyant''' (fransk for 'flammande') eller flammetre (''Delonix regia'') er ei tre i [[erteblomfamilien]] som stammar frå Madagaskar. Det blir ofte brukt som prydtre i tropiske strøk på grunn av sine praktfulle raude blomar. <gallery> File:Delonix regia - Flower, leaves & pods I IMG 8687.jpg|Blome, blad og belg File:FLOWERS 4 (7348955304).jpg|Blome File:Gulmohar leaves closeup.JPG|Blad File:Pájara La Lajita - Oasis Park - Delonix regia 01 ies.jpg|Belgar File:Delonix regia - pod (length ~0,35m).jpg|Belg File:Yellow poinciana full bloom 20110518.jpg|''Delonix regia'' var. ''flavida'' </gallery> ==Kjelder== {{snl|flamboyant_-_botanikk}} {{spire|biologi}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Erteblomfamilien]] egj3cdf8qg81exh1hz0tlmk9p44lnqr 0 355483 3649795 3512123 2026-04-07T11:07:13Z Trondtr 221 /* Bibliografi (utval) */ 3649795 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Lars-Gunnar Larsson''' ({{datoar}}) er ein svensk [[Emeritus|professor emeritus]] i [[finsk-ugriske språk]] ved [[Uppsala universitet]] (1982–2012).<ref>{{webbref |url=http://www.moderna.uu.se/larsgunnarlarsson/ |titel=Lars-Gunnar Larsson – Uppsala universitet |hämtdatum=2013-02-24 |utgivare=Uppsala universitet |språk=svensk |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141217143022/http://www.moderna.uu.se/larsgunnarlarsson/ |arkivdatum=2014-12-17 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141217143022/http://www.moderna.uu.se/larsgunnarlarsson/ |date=2014-12-17 }}</ref> Larsson disputerte 1981 på ei avhandling om grammatisk oppbygning av dei austersjøfinske språka og mordvinsk, og har mellom anna vitskapleg beskrive og dessutan skapt undervisningsmateriale for ulike samiske språk.<ref>{{Bokref|efternamn=Larsson|förnamn=Lars-Gunnar|titel=Studier i de östersjöfinska språkens partitivbruk: [Studies on the use of the partitive case in the Finnic languages]|hämtdatum=|år=1981|utgivningsort=Uppsala|libris=280801}}</ref><ref>{{Bokref|efternamn=Larsson|förnamn=Lars-Gunnar,|titel=Grenzen und Gruppierungen im Umesamischen|url=https://www.worldcat.org/oclc/824352132|hämtdatum=|år=2012|utgivare=Harrassowitz|utgivningsort=Wiesbaden|isbn=9783447068161|oclc=824352132|sid=}}</ref><ref>{{Bokref|efternamn=Hedlund|förnamn=Cecilia|medförfattare=Larsson, Lars-Gunnar|titel=Ii dušše duoddaris! : lärobok i nordsamiska|url=https://www.worldcat.org/oclc/780136322|datum=2011|år=|utgivare=Uppsala Universitet|isbn=9789150622324|oclc=780136322}}</ref> Eit festskrift<ref>{{Bokref|titel=Lapponicae investigationes et uralicae : Festschrift zum 65. Geburtstag von Lars-Gunnar Larsson|url=https://www.worldcat.org/oclc/824728901|isbn=3447068159|oclc=824728901}}</ref> vart kompilert til Larssons 65-årsdag. Larssons etterfølgjar på lærestolen i finsk-ugrisk er [[Rogier Blokland]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Lars-Gunnar Larsson|Lars-Gunnar Larsson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 22. oktober 2023.'' {{refslutt}} == Bibliografi (utval) == * {{bokref|redaktör=Raag Raimo, Larsson Lars-Gunnar|titel=Finsk-ugriska institutionen i Uppsala 1894-1994|serie=URSUS, 1103-7024 ; 2|år=1996|utgivare=Finsk-ugriska institutionen, Univ.|utgivningsort=Uppsala|språk=swe|isbn=91-972104-6-3|libris=7796198}} * {{bokref|efternamn=Hedlund|förnamn=Cecilia|medförfattare=Larsson Lars-Gunnar, Utsi John Erling|titel=Ii dušše duoddaris!: lärobok i nordsamiska|serie=FU läromedel, 1100-5238 ; 24|år=2015|utgivare=Uppsala universitet|utgivningsort=Uppsala|språk=swe|libris=19363895|utgåva=Andra upplagan}} * Larsson, L.-G. (1997). Prästen och ordet. Ur den samiska lexikografins historia. LexicoNordica, (4). [https://doi.org/10.7146/ln.v0i4.18886] == Bakgrunnsstoff== * {{Libris namn|Larsson|Lars Gunnar|år=1947}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Svenske professorar i lingvistikk]] [[Kategori:Personar innafor samisk språkforsking]] e3imq61yayf9w87ex3ry9xbmukh342b 0 398019 3649741 3507038 2026-04-06T13:50:09Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649741 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Prunisor.jpg |bilettekst = Utsyn mot landsbyen Prunișor |fylke = [[Arad fylke|Arad]] |borgarmeister = Cristian Feies |høgd = 157 |postnummer = 315700 }} '''Sebiș'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Borossebes'', [[tysk]] ''Sebesch''}} er ein by i [[Arad fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Sebis jud Arad.svg|mini|300px|Kommunen Sebiș innanfor Arad fylke]] Sebiș er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Sebiș || 5 083 || 4 612 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Donceni}} || 159 || 136 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Prunișor}} || 543 || 531 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sălăjeni}} || 194 || 131 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Sebiș|Sebiș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 16. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Arad fylke|Sebis]] ivj178f14kpotybyjxvq0h7xwchnchp 0 398020 3649742 3523354 2026-04-06T13:51:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649742 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Ujpanati katolikus templom.jpg |bilettekst = Romersk-katolsk kyrkje i Vladimirescu |våpen = ROU AR Vladimirescu CoA.jpg |fylke = [[Arad fylke|Arad]] |borgarmeister = Mihai Mag |høgd = 110 |postnummer = 317405 }} '''Vladimirescu'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Öthalom'', [[tysk]] ''Glogowatz''}} er ein kommune i [[Arad fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Vladimirescu jud Arad.svg|mini|300px|Kommunen Vladimirescu innanfor Arad fylke]] Vladimirescu er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Vladimirescu || 5 445 || 8 315 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cicir}} || 941 || 955 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Horia i Vladimirescu|Horia}} || 2 117 || 2 138 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mândruloc}} || 1 207 || 1 364 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Vladimirescu, Arad|Comuna Vladimirescu, Arad]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 15. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Arad fylke|Vladimirescu]] myh0oagulgx9was19ns4bn3w8fid89x 0 398022 3649743 3507040 2026-04-06T13:52:32Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649743 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Capitulaton of Hungarian Army at Világos 1849.png |bilettekst = Den ungarske hæren kapitulerer ved Világos (Șiria) i&nbsp;1849 – målarstykke av István Szkicsák-Klinovszky |fylke = [[Arad fylke|Arad]] |borgarmeister = Valentin Bot |høgd = 222 |postnummer = 317340 }} '''Șiria'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Világos'', [[tysk]] ''Hellburg''}} er ein kommune i [[Arad fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Siria jud Arad.svg|mini|300px|Kommunen Șiria innanfor Arad fylke]] Șiria er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Șiria || 5 040 || 5 413 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Galșa}} || 2 178 || 2 206 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mâsca}} || 885 || 832 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Șiria, Arad|Comuna Șiria, Arad]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 15. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Arad fylke|Siria]] afm4kto33p12stqq1jvx0s0mvm11sbz 0 398023 3649744 3507044 2026-04-06T13:53:45Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649744 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Vinga |bilete = Biserica romano catolica Vinga2.jpg |bilettekst = Monument ved ei romersk-katolsk kyrkje i Vinga |våpen = ROU AR Vinga CoA.jpg |fylke = [[Arad fylke|Arad]] |borgarmeister = Ioan Negrei |høgd = 109 |postnummer = 317390 }} '''Vinga'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Vinga'', [[tysk]] ''Winga'', [[serbisk]] Винга/''Vinga''}} er ein kommune i [[Arad fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Vinga jud Arad.svg|mini|300px|Kommunen Vinga innanfor Arad fylke]] Vinga er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Vinga || 4 063 || 4 138 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mailat}} || 988 || 848 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mănăștur}} || 1 099 || 1 097 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Vinga, Arad|Comuna Vinga, Arad]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 15. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Arad fylke|Vinga]] s7ya8pda43bczfsefz0fdd9itk0zj5a 0 398024 3649745 3507043 2026-04-06T13:54:58Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649745 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Târnova |fylke = [[Arad fylke|Arad]] |borgarmeister = Emilia Ignișca |høgd = 122 |postnummer = 317360 }} '''Târnova''' ([[ungarsk]] ''Tornova'') er ein kommune i [[Arad fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Tarnova jud Arad.svg|mini|300px|Kommunen Târnova innanfor Arad fylke]] Târnova er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Târnova || 1 667 || 1 649 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Agrișu Mare}} || 1 169 || 1 190 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Arăneag}} || 373 || 374 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chier}} || 1 216 || 1 095 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drauț}} || 817 || 689 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dud}} || 817 || 628 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Târnova, Arad|Comuna Târnova, Arad]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 15. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Arad fylke|Tarnova]] hz1toyids9c69x6401v7ifc8ecketvb 0 398025 3649746 3507039 2026-04-06T13:55:57Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649746 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Castelul de la Macea, Arad3.jpg |bilettekst = Slott i Macea |fylke = [[Arad fylke|Arad]] |borgarmeister = Ciprian-Gheorghe Otlăcan |høgd = 97 |postnummer = 317210 }} '''Macea'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Mácsa'', [[tysk]] ''Matscha''}} er ein kommune i [[Arad fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Macea jud Arad.svg|mini|300px|Kommunen Macea innanfor Arad fylke]] Macea er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Macea || 3 874 || 3 847 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sânmartin}} || 1 888 || 1875 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Macea, Arad|Comuna Macea, Arad]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 15. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Arad fylke|Macea]] r3acfg2ys5aysq88p85yjmcx3lbhqrg 0 398026 3649747 3507041 2026-04-06T13:56:58Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649747 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Munar Manastirea Bezdin (9).jpg |bilettekst = Det serbiske Bezdin-klosteret i Secusigiu |fylke = [[Arad fylke|Arad]] |borgarmeister = Gheorghe Grad |høgd = 85 |postnummer = 317285 }} '''Secusigiu'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Székesút'', [[tysk]] ''Sekeschut'', [[serbisk]] Секусић/''Sekusić''}} er ein kommune i [[Arad fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Secusigiu jud Arad.svg|mini|300px|Kommunen Secusigiu innanfor Arad fylke]] Secusigiu er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Secusigiu || 2 142 || 2 242 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Munar}} || 490 || 470 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sânpetru German}} || 2 037 || 1912 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Satu Mare i Arad|Satu Mare}} || 840 || 910 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 15. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Secusigiu, Arad|Comuna Secusigiu, Arad]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 15. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Arad fylke|Secusigiu]] iy72pwyjpbatw7xkli2dc615f1lm9gw 0 398028 3649748 3507051 2026-04-06T13:58:03Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649748 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Bustul lui Negru Vodă - Câmpulung – LMI AG-III-m-B-13868.jpg |bilettekst = |våpen = ROU AG Campulung CoA.jpg |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Elena-Valerica Lăsconi |høgd = 655 |postnummer = 115100 }} '''Câmpulung'''{{mrk|[[tysk]] ''Langenau''}} er ein by i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Campulung jud Arges.png|mini|300px|Kommunen Câmpulung innanfor Argeș fylke]] Câmpulung er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Câmpulung || 31 273 || 27 274 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Rumâneștilor}} || 494 || 300 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Câmpulung|Câmpulung]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 16. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Argeș fylke|Campulung]] crtb2ceiicpt87j2ac3ma38g4fbnhpa 0 398031 3649749 3507052 2026-04-06T13:59:00Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649749 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Man Curtea de Arges.SV.jpg |bilettekst = Klosterkyrkje i Curtea de Argeș |våpen = ROU AG Curtea de Arges CoA.jpg |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Constantin Panțurescu |høgd = 417 |postnummer = 115300 }} '''Curtea de Argeș''' er ein by i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Curtea de Arges jud Arges.png|mini|300px|Kommunen Curtea de Argeș innanfor Argeș fylke]] Curtea de Argeș er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Curtea de Argeș || 26 572 || 24 841 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Noapteș}} || 787 || 1 136 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Curtea de Argeș|Curtea de Argeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Argeș fylke|Curtea]] mvd6hzdluyvuz9qaq1q06dpr8kvvwug 0 398032 3649750 3567060 2026-04-06T13:59:54Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649750 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |våpen = ROU AG Costesti CoA1.jpg |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Ion Baicea |høgd = 224 |postnummer = 115200 }} '''Costești''' er ein by i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Costesti jud Arges.png|mini|300px|Kommunen Costești innanfor Argeș fylke]] Costești er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Costești || 8 005 || 7 171 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Broșteni i Costești|Broșteni}} || 476 || 673 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lăceni}} || 355 || 156 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pârvu Roșu}} || 643 || 598 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podu Broșteni}} || 485 || 492 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Smei}} || 159 || 145 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stârci}} || 252 || 225 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Costești, România|Costești, România]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Argeș fylke|Costesti]] 97pfbach0zizfmlaa7svewz42i1tcmz 0 398035 3649751 3576147 2026-04-06T14:00:53Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649751 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = BisericaDinMioveni.jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Mioveni |våpen = ROU AG Mioveni CoA.jpg |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Ion Georgescu |høgd = 417 |postnummer = 115400 }} '''Mioveni''' er ein by i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Mioveni jud Arges.png|mini|300px|Kommunen Mioveni innanfor Argeș fylke]] Mioveni er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Mioveni || 26 907 || 23 677 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Clucereasa}} || 354 || 339 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Colibași i Mioveni|Colibași}} || 1 899 || 2 363 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Făgetu}} || 1 119 || 926 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Racovița}} || 1 719 || 2 012 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Mioveni|Mioveni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Argeș fylke|Mioveni]] 0r3lnzg60eftk174999rw34x6ogpzbs 0 398037 3649752 3567410 2026-04-06T14:01:45Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649752 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Ștefănești |bilete = Observator astronomic domeniul Bratianu Stefanesti.jpg |bilettekst = Astronomisk observatorium i Ștefănești |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Nicolae Velcea |høgd = 283 |postnummer = 117715 }} '''Ștefănești''', tidlegare òg '''Târgu Dealului''', er ein by i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Pitești]].<ref name="zona_noi"/> Ștefănești vart oppretta som bykommune (''oraș'') i 2004.<ref name="bystatus"/> == Busetnader == [[File:Stefanesti jud Arges.png|mini|300px|Kommunen Ștefănești innanfor Argeș fylke]] Ștefănești er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ștefănești || 1 911 || 2 939 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Enculești}} || 529 || 517 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Golești}} || 1 263 || 1 319 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Izvorani}} || 939 || 684 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ștefăneștii Noi}} || 3 809 || 3 317 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Mare-Podgoria}} || 4 318 || 5 470 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viișoara i Ștefănești|Viișoara}} || 719 || 637 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zăvoi}} || 1 053 || 1 048 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> <ref name="bystatus">{{Kjelde www |url=https://legislatie.just.ro/Public/DetaliiDocumentAfis/51035 |tittel=LEGE nr. 83 din 5 aprilie 2004 |utgjevar=Portal legislativ |vitja=8 september 2024 }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Ștefănești, Argeș|Ștefănești, Argeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Argeș fylke|Stefănesti]] 63tc9owqr0dcl8ykxxs1fi03pubd6xh 0 401960 3649788 3552943 2026-04-07T09:00:38Z Ugerte 95851 /* growthexperiments-addlink-summary-summary:2|1|0 */ 3649788 wikitext text/x-wiki [[Fil:Interior_of_La_Fenice_in_1837._Original_at_Museo_Correr.jpg|høgre|mini|Inne i operahuset La Fenice i Venezia i 1837. Venezia var saman med Firenze og Roma ein av årestadane for italiensk opera.]] [[Fil:Triumphal March from Aida.ogg|mini|Triumfmarsjen frå ''Aida'' av Verdi, framført av United States Marine Corps Band.]] '''Italiensk opera''' er både kunstforma [[opera]] i [[Italia]] og opera skriven på [[italiensk]]. Opera oppstod i Italia rundt år 1600, og italiensk opera har halde fram med å spela ei to viktig rolle innan forma sidan. Mange kjende operaer på italiensk blei skrivne av utanlandske komponistar, som [[Georg Friedrich Händel|Händel]], [[Christoph Willibald Gluck|Gluck]] og [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]. Verk av innfødde italienske komponistar frå 1800- og det tidlege 1900-talet, som [[Gioacchino Rossini|Rossini]], [[Vincenzo Bellini|Bellini]], [[Gaetano Donizetti|Donizetti]], [[Giuseppe Verdi|Verdi]] og [[Giacomo Puccini|Puccini]], er nokre av dei best kjende operaene skrivne nokon sinne, og blir framleis framførte ved [[operahus]] over heile verda. == Opphav == [[Fil:Jacopo_Peri_1.jpg|mini|[[Jacopo Peri]] som Arion i ''La pellegrina.'']] ''[[Dafne av Jacopo Peri|Dafne]]'' av [[Jacopo Peri]] er den eldste komposisjonen ein reknar som ein opera etter dagens definisjon.<ref>This is not agreed by all authorities, see {{Harvard|Grout|Williams|1988|loc=41 (footnote)}} for references to other views</ref> Verka til Peri bygde likevel på tidlegare former for syngespel. Ein underliggande føresetnad for utviklinga av den eigentlege operaen var utøving av [[monodi]]. Monodi er solosong utforma for å uttrykka kjensleinnhaldet til teksten han inneheld, og er akkompagnert av ein relativt enkel sekvens av akkordar heller enn andre [[Polyfoni|polyfoniske]] stemmer. Italienske komponistar byrja å ta i bruk denne stilen seint på 1500-talet, og han voks delvis fram frå den lange tradisjonen med å framføra polyfoniske [[Madrigal|madrigalar]] der ein songar blei akkompagnert av instrument som spelte dei andre stemmene, i tillegg til den aukande populariteten til meir folkelege, meir homofoniske vokalsjangrar som [[frottola]] og [[villanella]]. I desse to sjangrane var det ein aukande tendens til å ha ein meir [[Homofoni|homofonisk]] tekstur, der topprøysta hadde ein forseggjort, aktiv melodi, medan dei lågare hadde ein mindre aktiv, støttande struktur. Frå dette var det berre eit lite steg til full monodi. Alle slike verk pleidde å setja humanistisk [[Dikt|poesi]] av ein type som prøvde å imitera [[Francesco Petrarca|Petrarca]] og [[trecento]]-etterfølgjarane hans. Solomadrigal, frottola, villanella og liknande var ein viktig del av [[intermedio]] eller intermezzo, dramatiske førestillingar med musikk som blei sette opp dei siste sytti åra av 1500-talet av dei rike og stadig meir sekulære hoffa i dei italienske bystatane. Slike førestillingar blei vanlegvis synte fram for å markera viktige statlege hendingar: bryllaup, militære sigrar og liknande, og fann stad mellom aktene av skodespel. Som seinare opera hadde ein intermedio solosong, som nemnd før, men også madrigalar framførte i typisk fleirstemd tekstur, og dans akkompagner av musikarane som var til stades. Dei hadde rikt sceneutstyr, og leia scenografrien på andre halvdel av 1500-talet. Intermedioar pleidde ikkje fortelja ei soge, sjølv om dei kunne gjera det, men pleidde nesten alltid å fokusera på ei særleg menneskeleg kjensle eller oppleving som blei uttrykk gjennom mytologisk [[allegori]]. I 1600 blei Peri sin opera ''[[Euridice]]'' oppført som del av feringa av eit Medici-bryllaup. Dette var truleg ei viktig utvikling av den nye musikkforma som gjorde henne vanleg i kostbar hoffunderhaldning. Ei anna form for populær hoffunderhaldning på denne tida var madrigalkomedie, seinare også kalla madrigalopera av musikologar. Desse var danna av ei rekkje madrigalar sungne etter kvarandre for å føreslå ei dramatisk forteljing, men ikkje spelt på ein scene.{{Sfn|Grout|Williams|1988}} Det blei også framført musikalske «pastoralar», ''Il Satiro'' og ''La Disperazione di Fileno'', begge skrivne i 1590 av [[Emilio de' Cavalieri]]. Sjølv om desse tapte verka ser ut til å berre ha innehalde [[Arie|ariar]], og ingen [[resitativ]], verker det som om det var dei Peri viste til i forordet sitt til den utgjevne utgåva av ''Euridice'', då han skreiv: «Signor Emilio del Cavalieri, før nokon annan eg veit om, gjorde det mogleg for oss å høyra vår type musikk på scenen».<ref>{{Cite journal|last=Porter|first=William V.|date=Summer 1965|title=Peri and Corsi's ''Dafne'': Some New Discoveries and Observations|journal=[[Journal of the American Musicological Society]]|volume=18|pages=170–196|jstor=830682}}</ref> Andre pastorale skodespel hadde lenge omfatta musikalske innslag. Eit av dei eldste, ''Fabula di Orfeo'' (1480) av [[Angelo Poliziano|Poliziano]], hadde minst tre solosongar og eitt kor.{{Sfn|Grout|Williams|1988}} == 1600-talet == === Firenze og Mantova === [[Fil:Orfeo - Toccata.ogg|mini|«Toccata» frå ''L'Orfeo'' av Monteverdi.]] Musikken til ''Dafne'' er gått tapt, men librettoen på 455 linjer i vers har overlevd. Den eldste operaen der musikken framleis er kjend blei framført i 1600 ved bryllaupet til kong [[Henrik IV av Frankrike]] og [[Maria de' Medici|Marie de Medici]] ved Pittipalasset i [[Firenze]]. Operaen, ''Euridice'', med [[libretto]] av Rinuccini, blei tonesett av Peri og [[Giulio Caccini]], og fortel soga om [[Orfevs]] og [[Evrydike]]. Songstilen Peri og Caccini brukte var ei opphøgd form for naturleg tale, eit dramatisk resitativ med instrumental strykemusikk til. Resitativ kom dermed før utviklinga av ariar, men det blei snart vanleg å ha med separate songar instrumentalinterlud i periodar då røystene var stille. Både ''Dafne'' og ''Euridice'' hadde også kor som kommenterte handlinga ved slutten av kvar akt på same måte som i gresk tragedie. Orfevs, ein halvgud for musikk, var eit naturleg emne for slike verk, og [[Claudio Monteverdi]] (1567–1643) skreiv sin fyrste opera om han, ''[[Orfeo|L'Orfeo]]'', i 1607 for hoffet ved [[Mantova]]. Monteverdi insisterte på eit sterkt samband mellom ord og musikk. Då ''Orfeo'' blei framført i Mantova blei eit [[orkester]] på 38 instrument, fleire kor og resitativ brukte til å laga eit livleg drama. Dette var ein mykje meir ambisiøs produksjon enn det som var blitt framført tidlegare ― rikare utstyrt, meir variert i resitativ, meir eksotisk i dekorasjon ― med musikalsk klimaks som gav songarane full mogleik til å visa virtuositeten sin. Opera hadde nådd det fyrste mogningsstadiet sitt ved hjelp av Monteverdi. ''L'Orfeo'' er i tillegg til å vera den eldste operaen som har overlevd også den eldste som framleis blir jamleg framført. === Opera i Roma === I løpet av få tiår hadde opera spreidd seg gjennom heile Italia. I [[Roma]] hadde kunstforma ein forkjempar i prelaten og librettisten Giulio Rospigliosi, den seinare [[pave Klemens IX]]. Rospigliosi fekk støtte av familien Barberini. Nokre komponistar som var aktive i denne perioden var [[Luigi Rossi]], [[Michelangelo Rossi]], [[Marco Marazzoli]], [[Domenico Mazzocchi|Domenico]] og [[Virgilio Mazzocchi]] og [[Stefano Landi]]. Etter 1630-talet endra emna for verka seg kraftig. Ein brukte den pastorale tradisjonen og [[Arkadia]], riddardikting, typisk av [[Ludovico Ariosto]] og [[Torquato Tasso]], eller emne frå [[Hagiografi|hagiografiar]] og [[commedia dell'arte]]. Med auka tal på rollefigurar blei operaer frå Roma svært dramatiske, og hadde fleire uventa vendingar. I lag med dette fann ein fram til ein ny metode til å leggja fast resitativlinjene som passa betre til situasjonane frå dei omfattande forteljingane og som låg nærare tale. === Venezia: Kommersiell opera === {{sitatboks|breidde=400px|flyt=høgre|The principal characteristics of Venetian opera were (1) more emphasis on formal arias; (2) the beginning of ''bel canto'' ("beautiful singing") style, and more attention to vocal elegance than to dramatic expression; (3) less use of choral and orchestral music; (4) complex and improbable plots; (5) elaborate stage machinery; and (6) short fanfarelike instrumental introductions, the prototypes of the later overture.<ref name=M&C>{{harvnb|Miller|Cockrell|1991|p=93}}</ref>}} Opera fekk ei viktig ny retning då han nådde [[Republikken Venezia]]. Det var her det fyrste offentlege operahuset, [[Teatro di San Cassiano]], blei opna i 1637 med ein opera av Benedetto Ferrari og Francesco Manelli. Suksessen forma hadde her flytta opera vekk frå aristokratiske krinsar og inn i den kommersielle verda. I Venezia var ikkje musikalsk drama lenger retta mot ein elite av aristokratar og intellektuelle, og fekk eit sterkare underhaldningspreg. Etter kort tid var det opna mange andre operahus i byen som framførte verk for betalande publikum i karnevalstida. Operahusa hadde svært små orkester for å spara pengar. Ein stor del av budsjetta deira blei brukte til å tiltrekka seg stjernesongarar; dette var byrjinga på stordomstida til [[Kastratsongar|kastratsongaren]] og [[Primadonna|primadonnaa]]. Den viktigaste komponisten i tidleg veneziansk opera var Monteverdi, som hadde flytta til republikken frå Mantova i 1613. Seinare viktige komponistar var mellom anna [[Francesco Cavalli]], [[Antonio Cesti]], [[Antonio Sartorio]] og [[Giovanni Legrenzi]]. Monteverdi skreiv tre verk for dei offentlege teatera: ''Il ritorno d'Ulisse in patria'' (1640), ''Le nozze d'Enea con Lavinia'' (1641, seinare tapt) og den best kjende, ''[[L'incoronazione di Poppea]]'' (1642). Emna for dei nye operaene til Monteverdi og andre var hovudsakleg henta frå romersk historie eller soger om Troja, skrivne for å feira dei heroiske ideala og den noble avstamminga til den venezianske staten. Dei inneheldt også kjærleikssoger og komikk. Dei fleste operaene hadde tre akter, til skilnad frå tidlegare operaer som vanlegvis hadde fem. Det meste av teksten blei framleis framført som resitativ, men i samband med store dramatiske augneblink hadde ein ofte [[arioso]]-stykke kjende som ''arie cavate''. Hjå Monteverdi sine etterfølgjarar blei skiljet mellom resitativ og arie meir markert og formalisert. Dette er tydeleg i stilen til dei fire mest suksessrike komponistane frå den neste generasjonen: [[Francesco Cavalli]], Giovanni Legrenzi, [[Antonio Cesti]] og [[Alessandro Stradella]]. === Utbreiing av operaforma til andre land === [[Fil:Opera_Hall_Castle_Warsaw.jpg|høgre|mini|Władysław sin operabygning (til høgre) ved det kongelege slottet i Warsawa.]] I [[Det polsk-litauiske samveldet|det polsk–litauiske samveldet]] byrja ein tradisjon med operaoppsetjinga i [[Warszawa]] i 1628, med ei oppføring av ''Galatea'' (ukjend komponist), den fyrste italienske operaen som blei oppført utanfor Italia. Kort tid etter denne oppføringa sette hoffet opp [[Francesca Caccini]] sin opera ''La liberazione di Ruggiero dall'isola d’Alcina'', som ho hadde skrive for prins Władysław Vasa tre år tidlegare då han var i Italia. Dette er den eldste overlevande operaen skriven av ei kvinne. ''Gli amori di Aci e Galatea'' blei også Santi Orlandi opprført i 1628. Då Władysław var konge (som Władysław IV) stod han for oppføringa av minst ti operaer frå seint 1630-tal og på 1640-talet, slik at Warsawa blei eit senter for kunstforma. Ein kjenner ikkje til kven som komponerte desse operaene. Det kan ha vore polakkar som verka under Marco Scacchi i det kongelege kapellet, eller dei kan ha vore italienarar henta til landet av Władysław. Eit ''[[dramma per musica]]'' (som ein kalla seriøs italiensk opera på den tida) med tittelen ''Giuditta'', basert på bibelsoga om [[Judits bok|Judit]], blei sett opp i 1635. Denne var truleg komponert av Virgilio Puccitelli. Cavalli sine operaer blei framførte over heile Italia av turnerande kompani med enorm suksess. Hans ''Giasone'' var den mest populære operaen på 1600-talet, sjølv om nokre kritikarar var forferda over blandinga av tragedie og farse. Ryet til Cavalli spreidde seg over heile Europa. Ein av spesialitetane hans var å gje heltinnene sine «grunnbassklager». Dette var sørgande ariar sungne over ei søkkande basslinje, og dei hadde stor innverknad på [[Henry Purcell]], med «When I am laid in earth» frå ''[[Dido and Aeneas]]'' er truleg det best kjende dømet på forma. Cavalli sitt ry fekk [[kardinal Mazarin]] til å invitera han til Frankrike i 1660 for å komponera ein opera for [[Ludvig XIV av Frankrike|kong Louis XIV]] sitt giftarmål med Maria Teresa av Spania. Italiensk opera var allereie blitt framført i Frankrike på 1640-talet til ei blanda mottaking, og Cavalli si utanlandsreise blei ein fiasko. Det franske publikummet tok ikkje godt imot nyoppføringa av ''Xerse'' (1660) eller den spesialkomponerte ''Ercole amante'' (1662). Dei føretrekte i staden ballettane imellom aktene som var blitt laga av den florentinske komponisten [[Jean-Baptiste Lully]], og Cavalli svor at han aldri ville komponera ein annan opera. [[Fil:Höfische Theateraufführung und festlicher Umzug zu Ehren der Hochzeit Kaiser Leopolds I.jpg|mini|Oppføring av operaen ''La contesa dell'aria, e dell'aqua'', med libretto av [[Francesco Sbarra]] og musikk av [[Antonio Bertali]] 24. januar 1667, ei samband med bryllaupet mellom keisar Leopolds I og Margareta av Spania.]] Cesti var heldigare då han blei beden om å skriva ein opera for [[Habsburg]]-hoffet i [[Wien]] i 1668. ''Il pomo d'oro'' var så grandios at framføringa måtte spreiast over to dagar. Han var ein storslått suksess, og markerte byrjinga på italiensk opera-dominans nord for Alpane. Seint på 1600-talet prøvde tyske og engelske komponistar å skipa sine eigne innfødde tradisjonar, men ved byrjinga av 1700-talet hadde dei gjeve veg for importert italiensk opera, som blei den internasjonale stilen hjå komponistar som [[Georg Friedrich Händel|Händel]]. Berre Frankrike stod imot (og operatradisjonen her var blitt grunnlagd av den italienske Lully). Dette laga eit mønster som fortsette til godt innpå 1800-talet. Den italienske tradisjonen dominerte internasjonalt, sjølv om dei leiande komponistane, som Händel, Hasse, Gluck og Mozart, ikkje var innfødde italienarar. Komponistar som ønskte å utvikla sine eigne nasjonale operaformer måtte vanlegvis kjempa mot italiensk opera. Tidleg på 1800-talet følte til dømes både [[Carl Maria von Weber]] i Tyskland og [[Hector Berlioz]] i Frankrike at dei måtte utfordra den enorme påverknaden frå den italienske komponisten [[Gioacchino Rossini|Rossini]]. == 1700-talet == [[Fil:Krumlov Augusto 2.jpg|mini|Framføring av ''Il natale d’Augusto'' frå 1733 av [[Antonio Caldara]] i barokkteateret i Český Krumlov i 2017.]] === Opera seria === Ved slutten av 1600-talet meinte nokre kritikarar at ei ny, meir opphøga form av opera var nødvendig. Ideane deira blei med på å skapa ein ny sjanger, [[opera seria]] (bokstaveleg 'seriøs opera'),<ref>{{Cite web|title=Opera seria|url=http://www.operafolio.com/genre.asp?n=Opera_seria|access-date=25. juni 2022|website=OperaFolio.com}}</ref> som kom til å bli dominerande i Italia og mykje av resten av Europa til slutten av 1700-talet. Påverknaden frå denne nye haldninga er tydeleg i verka til komponistane [[Carlo Francesco Pollarolo]]<ref>{{cite book |last1=Balthazar |first1=Scott L. |url=https://books.google.com/books?id=FeoQAAAAQBAJ&pg=PA96&dq=carlo+francesco+pollarolo+opera+seria&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiamqy38cf4AhUDtFYBHb5_Co8Q6AF6BAgIEAI#v=onepage |title=Historical Dictionary of Opera |date=5. juli 2013 |publisher=Scarecrow Press |isbn=978-0-8108-7943-0 |page=96 |access-date=25. juni 2022}}</ref> og den svært produktive [[Alessandro Scarlatti]].<ref>{{Cite journal|last=Robinson|first=M. F.|date=1961|title=The Aria in Opera Seria, 1725–1780|journal=[[Proceedings of the Royal Musical Association]]|volume=88|pages=31–43|jstor=766201}}</ref> På 1700-talet var det kunstnariske og kulturelle livet i Italia sterkt påvekra av dei estetiske og poetiske ideala til medlemmane av Accademia dell'Arcadia. Diktarane herfrå innførte fleire endringar til seriøse musikkdrama på italiensk, som:<ref>{{cite book |last1=Delon |first1=Michel |url=https://books.google.com/books?id=QEpJAgAAQBAJ&pg=PA936&lpg=PA936&dq=Accademia+dell'Arcadia+opera+seria&source=bl&ots=qCqwR-P0Xk&sig=ACfU3U0bXwfwsaHNxk0o57Yty2SvN1eqnw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwih6rid78f4AhUmqFYBHTrMDC8Q6AF6BAgYEAM#v=onepage |title=Encyclopedia of the Enlightenment |date=4. desember 2013 |publisher=Routledge |isbn=978-1-135-95998-2 |pages=936–937}}</ref> * forenkling av plottet; * komiske element fjerna; * talet på ariar blei redusert; * forkjærleik for plott henta frå gammal klassisk eller moderne fransk tragedie, der ein framheva verdiar som lojalitet, vennskap og dygd og prisa den absolutte makta til ein monark. Den desidert mest suksessrike librettisten i denne perioden var [[Pietro Metastasio]], som heldt på prestisjen langt inn på 1800-talet. Han tilhøyrde det arkadiske akademiet og følgde heilt teoriane derfrå. Ein libretto av Metastasio blei ofte tonesett av tjue eller tretti ulike komponistar, og publikum kom til å kunna orda i dramaa hans utanat. === Opera buffa === [[Fil:La Serva Padrona (9462236851).jpg|mini|Frå ei framføring av ''La Serva Padrona'' i 2013.]] På 1600-talet blei komiske operaer berre produserte frå tid til annan, og det blei ikkje etablert nokon stabil tradisjon. Berre i den tidlege delen av 1700-talet voks den komiske operasjangeren ''[[opera buffa]]'' fram i [[Napoli]] og byrja å spreia seg gjennom Italia etter 1730. Opera buffa skilde seg frå opera seria gjennom ulike særmerke: * tydinga som blir lagt på scenehandling og det følgjande behovet for musikken for å følgja endringane i dramaet, og understrekar uttrykksevna til orda; * valet av songarar som også var utmerka skodespelarar i stand til å framføra dramaet overtydande; * ein reduksjon i bruken av kulisser og scenemaskineri og i talet på orkesterspelarar; * bruken av ei lita rollebesetning (i det minste i den korte forma av komisk opera kjend som intermezzo) og enkle plott (eit godt døme er ''La serva padrona'' av [[Giovanni Battista Pergolesi|Pergolesi]] frå 1733); * librettoar inspirerte av commedia dell'arte, med realistiske emne, daglegdags språk og bruk av slang; * når det gjaldt song: fullstendig avvising av vokal virtuositet; ein tendens til feil uttale av orda; hyppig tilstadevære av rytmiske og melodiske tics; bruk av [[onomatopoetikon]] og interjeksjonar; * ingen bruk av [[Kastratsongar|kastratsongarar]].{{Sfn|Warrack|West|1992}} På andre halvdelen av 1700-talet fekk komisk opera suksess gjennom eit samarbeid mellom dramatikaren [[Carlo Goldoni]] og komponisten [[Baldassare Galuppi]]. Takka vere Galuppi fekk komisk opera meir verdigheit enn han hadde hatt under intermezzo-tida. Operaer blei no delte inn i to eller tre akter, og librettoane var skapte for verk av betydeleg større lengde, som skilte seg merkbart frå dei på byrjinga av 1700-talet i kompleksiteten til plotta sine og psykologien til karakterane i dei. Dei omfatta no nokre seriøse skikkelsar i staden for berre overdrivne karikaturar, og operaene hadde plott som fokuserte på konflikten mellom dei sosiale klassene, og inkluderte sjølvrefererande idear. Det best kjende verket til Goldoni og Galuppi er ''Il filosofo di campagna'' (1754). Eit samarbeid mellom Goldoni og ein annan kjend komponist, [[Niccolò Vito Piccinni|Niccolò Piccinni]], førte fram til ''La Cecchina'' (1760) og ein ny operasjanger: [[Opera semiseria]]. Denne hadde to ''buffo''-figurar, to adelsfolk og to figurar «imellom». ''[[Farsa]]'', ein sjanger med ei akt, hadde tydeleg påverknad på utviklinga av den komiske operaen. Dette var ein type musikkdrama som opphavleg blei rekna som ein komprimert versjon av ein lengre komisk opera, men over tid blei det ein sjanger i seg sjølve. Han var kjenneteikna av vokal virtuositiet; ein meir raffinert bruk av orkesteret, ein gav stor merksemd til produksjonen, og det fanst misforståingar og overraskingar i løpet av dramaet. === Reformer av Gluck og bidrag frå Mozart === [[Fil:Opera in the Heights (6330347675).jpg|mini|Frå ei framføring av ''Così fan tutte'' i 2012.]] [[Opera seria]] hadde nokre veikskapar som kritikarar peika på, som ein tendens til ornamentasjon for dei veltrente songarane, og bruk av det spektakulære i staden for dramatisk einskap. [[Francesco Algarotti]] sitt verk ''Sopra l'opera in musica'' (1755) blei ein inspirasjon for [[Christoph Willibald Gluck]] sine reformer. Han hevda at ''opera seria'' måtte venda tilbake til grunnlaget sitt, og at alle dei ulike elementa — musikk (både instrumental og vokal), [[ballett]] og sceneoppsett — måtte tena sjølve dramaet. Fleire komponistar i denne perioden, som [[Niccolò Jommelli]] og [[Tommaso Traetta]], prøvde å følgja desse ideala. Den fyrste til å verkeleg lukkast og som gjorde eit permanent inntrykk på operahistoria var likevel Gluck sjølv, som prøvde å oppnå «vakker enkelheit». Dette er illustrert i dei fyrste «reform»-operaene hans, ''[[Orfeo ed Euridice]]'', der vokallinjer som var mindre virtuose enn til dømes dei til Händel blei støtta av enkle harmoniar og ein merkbart rikare enn vanleg tilstadevering av orkesteret gjennom heile verket. Reformene til Gluck resonerte gjennom operahistoria. Særleg Weber, Mozart og Wagner var påverka av ideala hans. Mozart, som på mange måtar var etterfølgjaren til Gluck, kombinerte ein framifrå sans for drama, harmoni, melodi og kontrapunkt til å skriva ei rekkje komediar, der særleg ''[[Figaros bryllup]]'', ''[[Don Giovanni]]'' og ''[[Così fan tutte]]'' (saman med [[Lorenzo Da Ponte]]) peikar seg ut, og er blitt verande blant dei mest elska og kjende operaene i dag. Mozart sitt bidrag til ''opera seria'' var meir blanda. På denne tida var sjangeren i ferd med å døy, og til trass for framståande verk som ''[[Idomeneo]]'' og ''[[La clemenza di Tito]]'' klarte ikkje Mozart vekka kunstforma til live att. == Romantikken == [[Fil:Giancarlo Monsalve Rafał Siwek Don Carlo.jpg|mini|Giancarlo Monsalve og Rafał Siwek i ''Don Carlo'' av Verdi.]] [[Fil:LUIS DÁMASO.Una Furtiva Lacrima.ogg|mini|«Una furtiva lagrima» frå ''L'elisir d'amore'' av Donizetti sungen av [[Luis Dámaso]].]] <!--[[Fil:Barbero de Sevilla.jpg|mini|Scene frå ''Barberen i Sevilla'', oppført i Mexico i 2012.]]--> [[Romantikken|Romantisk]] opera, som la vekt på fantasi og kjensler, byrja å tre fram ved byrjinga av 1800-talet, og gav med sine ariar og musikk fleire dimensjonar til dei ekstreme kjenslene som prega teateret i denne perioden. Det er også blitt sagt at vakker musikk skjulte grove feil i karakterteikning og plott. [[Gioacchino Rossini|Gioachino Rossini]] (1792–1868) innleidde den romantiske perioden. Han hadde sin fyrste suksess med ein ''opera buffa'' (komisk opera), ''[[La cambiale di matrimonio]]'' (1810). Omdømet hans overlever i dag gjennom ''[[Barberen i Sevilla]]'' (1816) og ''[[La Cenerentola]]'' (1817). Han skreiv også ''opera seria'', ''[[Tancredi]]'' (1813) og ''[[Semiramide]]'' (1823). [[Fil:Tosca 8209-michelides.jpg|mini|Frå ''Tosca'' ved Opernfestspiele St. Margarethen i 2015.]] Rossini sine etterfølgjarar innan italiensk ''bel canto'' var [[Vincenzo Bellini]] (1801–35), [[Gaetano Donizetti]] (1797–1848) og [[Giuseppe Verdi]] (1813–1901). Verdi forvandla heile operaskrivinga totalt i løpet av ein lang karriere. Den fyrste store suksessrike operaen hans, ''[[Nabucco]]'' (1842), fanga publikum gjennom drivkrafta i musikken og fengande, flotte refreng. «Va, pensiero», eit av refrenga, blei tolka og blei populær som ei støtteerklæring for italiensk sjølvstende og sameining. Etter ''Nabucco'' baserte Verdi operaene sine på patriotiske tema og mange av dei vanlege romantiske kjeldene: [[Friedrich Schiller]] (''Giovanna d'Arco'', 1845; ''I masnadieri'', 1847; ''Luisa Miller'', 1849); [[George Gordon Byron|Lord Byron]] (''I due Foscari'', 1844; ''Il corsaro'', 1848) og [[Victor Hugo]] (''Ernani'', 1844; ''[[Rigoletto]]'', 1851). Verdi eksperimenterte med musikalske og dramatiske former, i forsøk på å finna resultat berre opera kunne oppnå. I 1887 komponerte han ''[[Otello av Verdi|Otello]],'' som kom til å overskugga Rossini sin opera av same namn, og som er blitt omtalt av kritikarar som den øvste av dei italienske romantiske operaene med dei tradisjonelle komponentane: Soloariar, duettar og kor som var fullt ut integrerte i den melodiske og dramatiske straumen. Den siste operaen til Verdi, ''[[Operaen Falstaff|Falstaff]]'' (1893), braut seg laus frå den konvensjonelle forma med musikk som følgjer raskt sagte, enkle ord, og på grunn av respekten han viste mønsteret for vanleg daglegtale skapte han ein ny standard for ein ny operatisk periode der talemønster var viktigast. Opera hadde blanda fleire ulike kunstformer som eit musikalsk drama, fullt av vakker song, med kostyme, orkestermusikk og pomp og prakt, nokre gonger utan å ha ei truverdig forteljing. Frå han blei danna i barokken til mogninga si i den romantiske perioden var han eit medium som stadig tok opp att mytar og soger, gjenfortalde historia og stimulerte fantasien. Han gjekk over til ei meir valdeleg tid for opera: [[Verismo]], med ''[[Cavalleria rusticana]]'' av [[Pietro Mascagni]] og ''[[Pagliacci]]'' av [[Ruggero Leoncavallo]]. == Moderne tid == [[Fil:Final_scene_from_the_opera_Risorgimento!.jpg|mini|Den siste scenen av operaen ''Risorgimento!'']] Nokre av dei største italienske operaene frå 1900-talet blei komponerte av [[Giacomo Puccini]] (1858–1924). Desse omfattar ''[[Manon Lescaut av Puccini|Manon Lescaut]]'', ''[[La bohème]]'', ''[[Tosca]]'', ''[[Madame Butterfly|Madama Butterfly]]'', ''[[La fanciulla del West]]'', ''[[La rondine]]'' og ''[[Turandot]]'', der dei to siste var ufullendte. I 1926 og i 2002 prøvde høvesvis [[Franco Alfano]] og [[Luciano Berio]] å fullføra ''Turandot'', og i 1994 fullførte [[Lorenzo Ferrero]] orkestreringa til den tredje versjonen av ''La rondine''. Berio skreiv også to operaer sjølv, ''Un re in ascolto'' og ''Opera''. Ferrero har også komponert fleire operaer som ''Salvatore Giuliano'', ''La Conquista'' og ''Risorgimento!'' frå 2011. Andre italienske operakomponistar frå 1900-talet er: * [[Gian Francesco Malipiero]] (1882–1973), med mellom anna ''L'Orfeide'' og ''Torneo notturno'' * Luigi Dallapiccola (1904–1975), med mellom anna ''Ulisse'', ''Volo di notte'' og ''Il prigioniero'' * Luigi Nono (1924–1990) som skreiv ''Al gran sole carico d'amore'', ''Intolleranza 1960'' og ''Prometeo'' * Sylvano Bussotti (f. 1931), som mellom anna skreiv ''La Passion selon Sade'', ''La Racine, pianobar pour Phèdre'', ''Nympheo'', ''Bozzetto siciliano'' * Salvatore Sciarrino (f. 1947), med mellom anna ''Luci mie traditrici'' ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Italian opera|Italian opera]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. november 2022.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite book|last1=Grout|first1=Donald Jay|authorlink1=Donald Jay Grout|last2=Williams|first2=Hermine Weigel|year=1988|title=A Short History of Opera|publisher=Columbia University Press|isbn=9780231061926|ref=harv}} * {{cite book|editor-last=Heyer|editor-first=John Hajdu|year=2009|url=https://books.google.com/books?id=JgrFMhZy3aAC&pg=PA248|title=Lully Studies|isbn=9780521118651}} * {{cite book|last=Lippman|first=Edward A.|year=2009|url=https://books.google.com/books?id=SqdTxG3jUNMC&pg=PA171|title=A History of Western Musical Aesthetics|publisher=University of Nebraska Press|isbn=9780803279513}} * {{cite book|last1=Miller|first1=Hugh Milton|last2=Cockrell|first2=Dale|year=1991|title=History of Western Music|isbn=978-0-06-467107-1}} * {{cite book|last=Thomas|first=Downing A.|year=1995|url=https://books.google.com/books?id=0zct2C3-jaAC&pg=PA148|title=Music and the Origins of Language: Theories from the French Enlightenment|publisher=Cambridge University Press|isbn=9780521028622}} * {{cite book|last1=Warrack|first1=John|authorlink1=John Warrack|last2=West|first2=Ewan|year=1992|title=The Oxford Dictionary of Opera|isbn=0-19-869164-5|ref=harv}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * Boyden, Matthew (1997), ''Opera, the Rough Guide''. {{ISBN|1-85828-138-5}} * [[Amanda Holden|Holden, Amanda]] (2001), ''The New Penguin Opera Guide''. {{ISBN|0-14-051475-9}} * Orrey, Leslie; [[Rodney Milnes]], ''Opera: A Concise History''. World of Art, Thames & Hudson * [[Roger Parker|Parker, Roger]] (red.) (1994), ''The Oxford Illustrated History of Opera''. * [[Stanley Sadie|Sadie, Stanley]] (red.) (1992), ''[[The New Grove Dictionary of Opera]]''. {{ISBN|0-333-73432-7}}; {{ISBN|1-56159-228-5}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italiensk musikk|Opera]] [[Kategori:Opera]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2024]] 7aq7b1ittx6umv1prgdzvvu4i0b5vdt 0 420661 3649793 3630570 2026-04-07T10:40:08Z Gazilion 34160 SVG flag 3649793 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt |andre namn = ''Raionul Sîngerei'' |bilete = Padurea - ocol Silvic Radoaia, drumul Radoaia si simbol local.jpg |bilettekst = [[Naturreservatet Rădoaia]] i distriktet Sîngerei |flagg = Flag_of_Sîngerei_District.svg |symbol = Stema rain sangerei.jpg |kart = Singerei in Moldova (semi-secession).svg |karttekst = Distriktet Sîngerei i Moldova |land = Moldova |hovudsete = [[Sîngerei]] |folketal_i_år = 2014<ref name="Folketal2014"/> |folketal = 79814 }} '''Distriktet Sîngerei''' ([[rumensk]] ''Raionul Sîngerei'') er eit [[Distrikt i Moldova|distrikt]] i [[Moldova]]. I tillegg til byen [[Sîngerei]], som er ein [[Mindre bykommunar i Moldova|mindre bykommune]] og hovudsete i distriktet, omfattar distriktet byen [[Biruința i Sîngerei|Biruința]] og 24 [[Landkommunar i Moldova|landkommunar]].<ref name="Administrasjonslov"/> ==Folketal== {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2004<ref name="Folketal2004"/> !! Folketal 2014<ref name="Folketal2014"/> |- | style=text-align:left; | [[Sîngerei]] || 13 364 || 12 465 |- | style=text-align:left; | [[Biruința i Sîngerei|Biruința]] || 3 093 || 2 625 |- | style=text-align:left; | [[Alexăndreni]] || 6 155 || 5 594 |- | style=text-align:left; | [[Bălășești i Sîngerei|Bălășești]] || 2 445 || 2 318 |- | style=text-align:left; | [[Bilicenii Noi]] || 2 016 || 1 809 |- | style=text-align:left; | [[Bilicenii Vechi]] || 3 510 || 3 252 |- | style=text-align:left; | [[Bursuceni]] || 1 540 || 1 243 |- | style=text-align:left; | [[Chișcăreni]] || 5 720 || 4 890 |- | style=text-align:left; | [[Ciuciuieni]] || 1 174 || 1 176 |- | style=text-align:left; | [[Copăceni i Sîngerei|Copăceni]] || 3 315 || 2 613 |- | style=text-align:left; | [[Coșcodeni]] || 2 931 || 2 573 |- | style=text-align:left; | [[Cotiujenii Mici]] || 1 890 || 1 671 |- | style=text-align:left; | [[Cubolta]] || 2 168 || 1 814 |- | style=text-align:left; | [[Dobrogea Veche]] || 1 770 || 1 685 |- | style=text-align:left; | [[Drăgănești i Sîngerei|Drăgănești]] || 3 047 || 2 940 |- | style=text-align:left; | [[Dumbrăvița i Sîngerei|Dumbrăvița]] || 2 371 || 2 253 |- | style=text-align:left; | [[Grigorăuca]] || 2 463 || 2 374 |- | style=text-align:left; | [[Heciul Nou]] || 2 760 || 2 531 |- | style=text-align:left; | [[Iezărenii Vechi]] || 1 950 || 1 773 |- | style=text-align:left; | [[Izvoare i Sîngerei|Izvoare]] || 975 || 853 |- | style=text-align:left; | [[Pepeni]] || 6 020 || 5 594 |- | style=text-align:left; | [[Prepelița]] || 3 927 || 3 372 |- | style=text-align:left; | [[Rădoaia]] || 5 438 || 5 141 |- | style=text-align:left; | [[Sîngereii Noi]] || 4 842 || 5 122 |- | style=text-align:left; | [[Țambula]] || 1 481 || 1 552 |- | style=text-align:left; | [[Tăura Veche]] || 788 || 581 |- style="color:black; background: #E9E9E9;" | style=text-align:left; | Distriktet Sîngerei || 87 153 || 79 814 |- |} For 2014 er det ikkje offentleggjort detaljerte resultat for busetnader. Dette var dei største busetnadene i distriktet Sîngerei i 2004: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Kommune !! Folketal 2004<ref name="Folketal2004"/> |- | style=text-align:left; | [[Sîngerei]]* || style=text-align:left; | [[Sîngerei]] || 12 667 |- | style=text-align:left; | [[Rădoaia]] || style=text-align:left; | [[Rădoaia]] || 5 438 |- | style=text-align:left; | [[Pepeni]] || style=text-align:left; | [[Pepeni]] || 4 415 |- | style=text-align:left; | [[Chișcăreni]] || style=text-align:left; | [[Chișcăreni]] || 4 279 |- | style=text-align:left; | [[Sîngereii Noi]] || style=text-align:left; | [[Sîngereii Noi]] || 3 341 |- | style=text-align:left; | [[Biruința i Sîngerei|Biruința]]* || style=text-align:left; | [[Biruința i Sîngerei|Biruința]] ||3 093 |- | style=text-align:left; | [[Bilicenii Vechi]] || style=text-align:left; | [[Bilicenii Vechi]] || 3 087 |- | style=text-align:left; | [[Prepelița]] || style=text-align:left; | [[Prepelița]] || 2 928 |- | style=text-align:left; | [[Drăgănești i Sîngerei|Drăgănești]] || style=text-align:left; | [[Drăgănești i Sîngerei|Drăgănești]] || 2 529 |- | style=text-align:left; | [[Copăceni i Sîngerei|Copăceni]] || style=text-align:left; | [[Copăceni i Sîngerei|Copăceni]] || 2 461 |- | style=text-align:left; | [[Heciul Nou]] || style=text-align:left; | [[Heciul Nou]] || 2 167 |- | style=text-align:left; | [[Cubolta]] || style=text-align:left; | [[Cubolta]] || 1 997 |- | colspan="3"; style=text-align:left; | <small>Byar er merkte med</small> * |- |} ==Kjelder== ===Referansar=== {{refopning}} <references> <ref name="Administrasjonslov">{{Kjelde www |url = https://www.legis.md/cautare/getResults?doc_id=143314&lang=ro# |tittel = Lege Nr. 764 din 27-12-2001 privind organizarea administrativ-teritorială a Republicii Moldova ''(Lov nr. 764 av 27. desember 2001 om administrativ-territoriell organisering i Republikken Moldova)'' |utgjevar = Ministerul Justiției ''(Justisdepartementet)'' |dato = 29. januar 2002 |vitja = 17. oktober 2024 }}</ref> <ref name="Folketal2004">{{Kjelde www |url = https://statistica.gov.md/files/files/Recensamint/Recensamintul_populatiei/vol_1/2_Populatia_pe_sexe_localit_ro.xls |tittel = Recensământul populației 2004: Populația pe medii, localități și sexe ''(Folketeljing 2004: Folketal etter område, lokalitet og kjønn)'' |utgjevar = Biroul Național de Statistică al Republicii Moldova |vitja = 19. oktober 2024 }}</ref> <ref name="Folketal2014">{{Kjelde www |url = https://recensamint.statistica.md/ro/dissemination/person/ |tittel = Rezultatele Recensământului Populației și al Locuințelor 2014 (RPL2014) ''(Resultat av folke- og bustadteljinga 2014 RPL2014))'' |utgjevar = Biroul Național de Statistică al Republicii Moldova |vitja = 19. oktober 2024 }}</ref> </references> {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Moldova|Singerei]] lcvkeg9yhgn0wyn6346j36r0ski6s9f 2 429789 3649755 3649341 2026-04-06T14:11:46Z Marcuspn 143881 3649755 wikitext text/x-wiki {| style="float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; background: #F2EEE2" |- |{{Wikipedantar frå Rogaland}} |- |{{Wikipedantar i Sandnes}} |- |{{brukar nn}} |- |{{brukar nb-4}} |- |{{brukar en-4}} |} agscffz89bm25qptrfoun5mtfhfg5kw 4 429823 3649787 3649691 2026-04-07T07:57:50Z Ranveig 39 3649787 wikitext text/x-wiki {{framside bilete|EggTomatoTacoDF.JPG|Egg- og tomattaco i Mexico by.|:nn:Taco}} '''[[:nn:Taco|Taco]]''' er ein tradisjonell meksikansk matrett som består av ein liten handstor mais- eller kveitetortilla med fyll. Tortillaen blir bretta rundt fyllet og eten med handa. Ein kan laga taco med mange ulike typar fyll, som oksekjøt, grisekjøt, kylling, sjømat, bønner, grønsaker og ost, og garnera han med ulike smakstilsetjingar som salsa, guacamole eller rømme, og grønsaker, som salat, koriander, lauk, tomat og chili. Taco er ei vanleg form for ''antojito'', eller meksikansk gatekjøkkenmat, som har spreidd seg over heile verda. Tortillaen kan også steikast eller frityrsteikast til eit hardt, U-forma skjel, og dette er blitt ein utbreidd tacotype i mellom anna Noreg. Tilbehøyret stammar ofte frå texmex- eller calimex-tradisjonane, meksikansk mat vidareutvikla i Texas og California. ''[[:nn:Taco|Les&nbsp;meir&nbsp;…]]'' m7fm11tufn16a15dz7j6hwc1tdf3ptc 0 429825 3649763 3649699 2026-04-06T16:52:36Z Roarjo 183 om hagebylbyl i Europa: berre to hekkingar, derfor ikkje veldig spreitt i Spania 3649763 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''''Pycnonotus''''' er ei [[biologisk slekt]] av fruktetande [[sporvefuglar]] i [[bylbylfamilien]] Pycnonotidae. Slekta ''Pycnonotus'' vart oppretta av den tyske zoologen Friedrich Boie i 1826, med kappbylbyl (''Pycnonotus capensis'') som typeart. Slektsnamnet er sett saman av dei gammalgreske orda ''puknos'', «tjukk» eller «kompakt», og ''-nōtos'', «-rygga».<ref name=capensis/><ref name =job/> == Skildring == Dette er fuglar på typisk 18-20 cm i kroppslengd. [[Gulstenkbylbyl]] (''P. flavescens'') kan bli 22 cm. Føda er overvegande [[frukt]] og [[bær]], men også [[leddyr]] supplert med [[frø]], blomar og [[nektar]]. Slekta har mangfald i fjørdrakt, ofte lite iaugefallande i jordfarga brunt og grått eller olivengrønt med brunt og grått, somme har gult i [[undergump]]en. Nokre artar har fjørtopp og nokre har svart og kvitt på hovudet, strupe og bryst. 28 av dei 31 artane har utbreiing i området frå sørlegaste [[Anatolia]] og [[Levanten]] i vest og austover til [[Mindanao]] i [[Filippinane]] og [[Bali]] i [[Indonesia]]. Dette utbreiingsområdet ligg sør for dei sentralasiatiske landa, men dekker store delar av [[Kina]]. Tre andre artar utvidar utbreiinga for slekta til [[Afrika]]: [[raudbrillebylbyl]] (''P. nigricans'') og [[kappbylbyl]] (''P. capensis'') finst i sørlegaste Afrika, [[hagebylbyl]] (''P. barbatus'') lever i [[Afrika sør for Sahara]], langs [[Nildalen]] og i [[Nordvest-Afrika]]. Eit par av hagebylbyl har hekka i [[Tarifa]] i sørlegaste [[Iberia]] i åra 2013 og 2014.<ref name=Navarrete/> == Artsoversyn == Medlemmar av ''Pycnonotus'' i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2025:<ref name=avilist25/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/> <div class="references-small" style="-moz-column-count:2; column-count:2;"> * [[Guløyrebylbyl]], ''Pycnonotus tympanistrigus'', Spot-necked Bulbul, <small>(Müller, S, 1836), (LC)</small> * [[Raudaugebylbyl]], ''Pycnonotus brunneus'', Asian Red-eyed Bulbul, <small>Blyth, E, 1845, (LC)</small> * [[Olivenvengbylbyl]], ''Pycnonotus plumosus'', Olive-winged Bulbul, <small>Blyth, E, 1845, (LC)</small> * [[Kremgumpbylbyl]], ''Pycnonotus simplex'', Cream-vented Bulbul, <small>Lesson, RP, 1839, (LC)</small> * [[Oskepannebylbyl]], ''Pycnonotus cinereifrons'', Ashy-fronted Bulbul, <small>(Tweeddale, A, 1878), (LC)</small> * [[Bleikaugebylbyl]], ''Pycnonotus pseudosimplex'', Cream-eyed Bulbul, <small>Shakya, SB; Lim HC; Moyle, RG; Rahman, MA; Lakim, M; Sheldon, FH, 2019, (LC)</small> * [[Kvitbrynbylbyl]], ''Pycnonotus luteolus'', White-browed Bulbul, <small>(Lesson, RP, 1841), (LC)</small> * [[Kvitaugebylbyl]], ''Pycnonotus davisoni'', Pale-eyed Bulbul, <small>(Hume, AO, 1875), (LC)</small> * [[Strekstrupebylbyl]], ''Pycnonotus finlaysoni'', Stripe-throated Bulbul, <small>Strickland, HE, 1844, (LC)</small> * [[Stråbylbyl]], ''Pycnonotus zeylanicus'', Straw-headed Bulbul, <small>(Gmelin, JF, 1789), (CR)</small> * [[Burmabylbyl]], ''Pycnonotus blanfordi'', Ayeyarwady Bulbul, <small>Jerdon, TC, 1862, (NE)</small> * [[Strekøyrebylbyl]], ''Pycnonotus conradi'', Streak-eared Bulbul, <small>(Finsch, FHO, 1873), (NE)</small> * [[Gulstrupebylbyl]], ''Pycnonotus xantholaemus'', Yellow-throated Bulbul, <small>(Jerdon, TC, 1845), (LC)</small> * [[Gulstenkbylbyl]], ''Pycnonotus flavescens'', Flavescent Bulbul, <small>Blyth, E, 1845, (LC)</small> * [[Kvitfjesbylbyl]], ''Pycnonotus leucops'', Pale-faced Bulbul, <small>(Sharpe, RB, 1888), (LC)</small> * [[Acehbylbyl]], ''Pycnonotus snouckaerti'', Aceh Bulbul, <small>Siebers, HC, 1928, (EN)</small> * [[Oransjeflekkbylbyl]], ''Pycnonotus bimaculatus'', Orange-spotted Bulbul, <small>(Horsfield, T, 1821), (NT)</small> * [[Duskbylbyl]], ''Pycnonotus penicillatus'', Yellow-eared Bulbul, <small>Blyth, E, 1851, (LC)</small> * [[Brunbrystbylbyl]], ''Pycnonotus xanthorrhous'', Brown-breasted Bulbul, <small>Anderson, J, 1869, (LC)</small> * [[Taiwanbylbyl]], ''Pycnonotus taivanus'', Styan's Bulbul, <small>Styan, FW, 1893, (VU)</small> * [[Kinabylbyl]], ''Pycnonotus sinensis'', Light-vented Bulbul, <small>(Gmelin, JF, 1789), (LC)</small> * [[Gulgumpbylbyl]], ''Pycnonotus goiavier'', Yellow-vented Bulbul, <small>(Scopoli, GA, 1786), (LC)</small> * [[Raudøyrebylbyl]], ''Pycnonotus jocosus'', Red-whiskered Bulbul, <small>(Linnaeus, C, 1758), (LC)</small> * [[Raudgumpbylbyl]], ''Pycnonotus cafer'', Red-vented Bulbul, <small>(Linnaeus, C, 1766), (LC)</small> * [[Sothettebylbyl]], ''Pycnonotus aurigaster'', Sooty-headed Bulbul, <small>(Vieillot, LJP, 1818), (LC)</small> * [[Himalayabylbyl]], ''Pycnonotus leucogenys'', Himalayan Bulbul, <small>(Gray, JE, 1835), (LC)</small> * [[Kvitøyrebylbyl]], ''Pycnonotus leucotis'', White-eared Bulbul, <small>(Gould, J, 1836), (LC)</small> * [[Kvitbrillebylbyl]], ''Pycnonotus xanthopygos'', White-spectacled Bulbul, <small>(Hemprich, WF; Ehrenberg, CG, 1833), (LC)</small> * [[Raudbrillebylbyl]], ''Pycnonotus nigricans'', African Red-eyed Bulbul, <small>(Vieillot, LJP, 1818), (LC)</small> * [[Kappbylbyl]], ''Pycnonotus capensis'', Cape Bulbul, <small>(Linnaeus, C, 1766), (LC)</small> * [[Hagebylbyl]], ''Pycnonotus barbatus'', Common Bulbul, <small>(Desfontaines, RL, 1789), (LC)</small> </div> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pycnonotus|Pycnonotus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. april 2026'' * {{cite BOW|citation=Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Bulbuls (Pycnonotidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.pycnon4.01 |url=https://birdsoftheworld.org/bow/species/pycnon4/cur/species#genusPycnonotus |sitat=Artskildringar for artane i ''Pycnonotus''}} {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=Navarrete>{{cite journal |title=Biometría, determinación del sexo y patrón de muda del bulbul naranjero Pycnonotus barbatus barbatus en Ceuta |author=Navarrete, José og Illera, Juan Carlos | journal=Revista de anillamiento |volume = 40 |year=haust 2021 |url=https://www.seoceuta.es/ANILLADORES/Bulbul%20naranjero.pdf }}</ref> <ref name=capensis>{{cite BOW |citation=Fishpool, L. and J. A. Tobias (2020). Cape Bulbul (Pycnonotus capensis), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.capbul1.01 }}</ref> <ref name =job>{{cite book |last= Jobling |first= James A. |year= 2010| title= The Helm Dictionary of Scientific Bird Names |url= https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling |publisher=Christopher Helm |location = London, United Kingdom |isbn = 978-1-4081-2501-4 |page = [https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling/page/n325 325] }}</ref> <ref name=avilist25>{{kjelde www |forfattar=AviList Core Team. 2025. |tittel=AviList: The Global Avian Checklist, v2025. |doi=10.2173/avilist.v2025 |url=https://doi.org/10.2173/avilist.v2025 |utgjevar=AviList: The Global Avian Checklist © 2025 by AviList Core Team is licensed under CC BY 4.0}}</ref> <ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=26.10.2025}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Bylbylfamilien]] [[Kategori:Fuglar i den orientalske regionen]] [[Kategori:Fuglar i den afrotropiske regionen]] [[Kategori:Fugleslekter]] dxi1q0wxuyep4b4asyowilq0auk58f8 3649764 3649763 2026-04-06T16:57:57Z Roarjo 183 3649764 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''''Pycnonotus''''' er ei [[biologisk slekt]] av fruktetande [[sporvefuglar]] i [[bylbylfamilien]] Pycnonotidae. Slekta ''Pycnonotus'' vart oppretta av den tyske zoologen Friedrich Boie i 1826, med [[kappbylbyl]] (''Pycnonotus capensis'') som typeart. Slektsnamnet er sett saman av dei gammalgreske orda ''puknos'', «tjukk» eller «kompakt», og ''-nōtos'', «-rygga».<ref name=capensis/><ref name =job/> == Skildring == Dette er fuglar med typisk kroppslengd på 18-20 cm. [[Gulstenkbylbyl]] (''P. flavescens'') kan bli 22 cm. Føda er overvegande [[frukt]] og [[bær]], men også [[leddyr]] supplert med [[frø]], blomar og [[nektar]]. Slekta har mangfald i fjørdrakt, ofte lite iaugefallande i jordfarga brunt og grått eller olivengrønt med brunt og grått, somme har gult i [[undergump]]en. Nokre artar har fjørtopp og nokre har svart og kvitt på hovudet, strupe og bryst. 28 av dei 31 artane har utbreiing i området frå sørlegaste [[Anatolia]] og [[Levanten]] i vest og austover til [[Mindanao]] i [[Filippinane]] og [[Bali]] i [[Indonesia]]. Dette utbreiingsområdet ligg sør for dei sentralasiatiske landa, men dekker store delar av [[Kina]]. Tre andre artar utvidar utbreiinga for slekta til [[Afrika]]: [[raudbrillebylbyl]] (''P. nigricans'') og [[kappbylbyl]] (''P. capensis'') finst i sørlegaste Afrika, [[hagebylbyl]] (''P. barbatus'') lever i [[Afrika sør for Sahara]], langs [[Nildalen]] og i [[Nordvest-Afrika]]. Eit par av hagebylbyl har hekka i [[Tarifa]] i sørlegaste [[Iberia]] i åra 2013 og 2014.<ref name=Navarrete/> == Artsoversyn == Medlemmar av ''Pycnonotus'' i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2025:<ref name=avilist25/> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name=NNKF/> <div class="references-small" style="-moz-column-count:2; column-count:2;"> * [[Guløyrebylbyl]], ''Pycnonotus tympanistrigus'', Spot-necked Bulbul, <small>(Müller, S, 1836), (LC)</small> * [[Raudaugebylbyl]], ''Pycnonotus brunneus'', Asian Red-eyed Bulbul, <small>Blyth, E, 1845, (LC)</small> * [[Olivenvengbylbyl]], ''Pycnonotus plumosus'', Olive-winged Bulbul, <small>Blyth, E, 1845, (LC)</small> * [[Kremgumpbylbyl]], ''Pycnonotus simplex'', Cream-vented Bulbul, <small>Lesson, RP, 1839, (LC)</small> * [[Oskepannebylbyl]], ''Pycnonotus cinereifrons'', Ashy-fronted Bulbul, <small>(Tweeddale, A, 1878), (LC)</small> * [[Bleikaugebylbyl]], ''Pycnonotus pseudosimplex'', Cream-eyed Bulbul, <small>Shakya, SB; Lim HC; Moyle, RG; Rahman, MA; Lakim, M; Sheldon, FH, 2019, (LC)</small> * [[Kvitbrynbylbyl]], ''Pycnonotus luteolus'', White-browed Bulbul, <small>(Lesson, RP, 1841), (LC)</small> * [[Kvitaugebylbyl]], ''Pycnonotus davisoni'', Pale-eyed Bulbul, <small>(Hume, AO, 1875), (LC)</small> * [[Strekstrupebylbyl]], ''Pycnonotus finlaysoni'', Stripe-throated Bulbul, <small>Strickland, HE, 1844, (LC)</small> * [[Stråbylbyl]], ''Pycnonotus zeylanicus'', Straw-headed Bulbul, <small>(Gmelin, JF, 1789), (CR)</small> * [[Burmabylbyl]], ''Pycnonotus blanfordi'', Ayeyarwady Bulbul, <small>Jerdon, TC, 1862, (NE)</small> * [[Strekøyrebylbyl]], ''Pycnonotus conradi'', Streak-eared Bulbul, <small>(Finsch, FHO, 1873), (NE)</small> * [[Gulstrupebylbyl]], ''Pycnonotus xantholaemus'', Yellow-throated Bulbul, <small>(Jerdon, TC, 1845), (LC)</small> * [[Gulstenkbylbyl]], ''Pycnonotus flavescens'', Flavescent Bulbul, <small>Blyth, E, 1845, (LC)</small> * [[Kvitfjesbylbyl]], ''Pycnonotus leucops'', Pale-faced Bulbul, <small>(Sharpe, RB, 1888), (LC)</small> * [[Acehbylbyl]], ''Pycnonotus snouckaerti'', Aceh Bulbul, <small>Siebers, HC, 1928, (EN)</small> * [[Oransjeflekkbylbyl]], ''Pycnonotus bimaculatus'', Orange-spotted Bulbul, <small>(Horsfield, T, 1821), (NT)</small> * [[Duskbylbyl]], ''Pycnonotus penicillatus'', Yellow-eared Bulbul, <small>Blyth, E, 1851, (LC)</small> * [[Brunbrystbylbyl]], ''Pycnonotus xanthorrhous'', Brown-breasted Bulbul, <small>Anderson, J, 1869, (LC)</small> * [[Taiwanbylbyl]], ''Pycnonotus taivanus'', Styan's Bulbul, <small>Styan, FW, 1893, (VU)</small> * [[Kinabylbyl]], ''Pycnonotus sinensis'', Light-vented Bulbul, <small>(Gmelin, JF, 1789), (LC)</small> * [[Gulgumpbylbyl]], ''Pycnonotus goiavier'', Yellow-vented Bulbul, <small>(Scopoli, GA, 1786), (LC)</small> * [[Raudøyrebylbyl]], ''Pycnonotus jocosus'', Red-whiskered Bulbul, <small>(Linnaeus, C, 1758), (LC)</small> * [[Raudgumpbylbyl]], ''Pycnonotus cafer'', Red-vented Bulbul, <small>(Linnaeus, C, 1766), (LC)</small> * [[Sothettebylbyl]], ''Pycnonotus aurigaster'', Sooty-headed Bulbul, <small>(Vieillot, LJP, 1818), (LC)</small> * [[Himalayabylbyl]], ''Pycnonotus leucogenys'', Himalayan Bulbul, <small>(Gray, JE, 1835), (LC)</small> * [[Kvitøyrebylbyl]], ''Pycnonotus leucotis'', White-eared Bulbul, <small>(Gould, J, 1836), (LC)</small> * [[Kvitbrillebylbyl]], ''Pycnonotus xanthopygos'', White-spectacled Bulbul, <small>(Hemprich, WF; Ehrenberg, CG, 1833), (LC)</small> * [[Raudbrillebylbyl]], ''Pycnonotus nigricans'', African Red-eyed Bulbul, <small>(Vieillot, LJP, 1818), (LC)</small> * [[Kappbylbyl]], ''Pycnonotus capensis'', Cape Bulbul, <small>(Linnaeus, C, 1766), (LC)</small> * [[Hagebylbyl]], ''Pycnonotus barbatus'', Common Bulbul, <small>(Desfontaines, RL, 1789), (LC)</small> </div> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pycnonotus|Pycnonotus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. april 2026'' * {{cite BOW|citation=Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Bulbuls (Pycnonotidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.pycnon4.01 |url=https://birdsoftheworld.org/bow/species/pycnon4/cur/species#genusPycnonotus |sitat=Artskildringar for artane i ''Pycnonotus''}} {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=Navarrete>{{cite journal |title=Biometría, determinación del sexo y patrón de muda del bulbul naranjero Pycnonotus barbatus barbatus en Ceuta |author=Navarrete, José og Illera, Juan Carlos | journal=Revista de anillamiento |volume = 40 |year=haust 2021 |url=https://www.seoceuta.es/ANILLADORES/Bulbul%20naranjero.pdf }}</ref> <ref name=capensis>{{cite BOW |citation=Fishpool, L. and J. A. Tobias (2020). Cape Bulbul (Pycnonotus capensis), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.capbul1.01 }}</ref> <ref name =job>{{cite book |last= Jobling |first= James A. |year= 2010| title= The Helm Dictionary of Scientific Bird Names |url= https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling |publisher=Christopher Helm |location = London, United Kingdom |isbn = 978-1-4081-2501-4 |page = [https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling/page/n325 325] }}</ref> <ref name=avilist25>{{kjelde www |forfattar=AviList Core Team. 2025. |tittel=AviList: The Global Avian Checklist, v2025. |doi=10.2173/avilist.v2025 |url=https://doi.org/10.2173/avilist.v2025 |utgjevar=AviList: The Global Avian Checklist © 2025 by AviList Core Team is licensed under CC BY 4.0}}</ref> <ref name=NNKF>{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=26.10.2025}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Bylbylfamilien]] [[Kategori:Fuglar i den orientalske regionen]] [[Kategori:Fuglar i den afrotropiske regionen]] [[Kategori:Fugleslekter]] 8l3u8hi08x15i3986cuy7z8bdgpaav2 0 429828 3649790 3649740 2026-04-07T10:00:06Z 90sveped 53941 90sveped flytte sida [[David Wolfe]] til [[David Møller Wolfe]] over ei omdirigering: Heile namnet vert brukt til vanleg 3649740 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = {{Fk|Wolverhampton}} | draktnummer = 6 | ungdomsår1 =–2019| ungdomsklubb1 = {{Fk|Bergen Nord}} | ungdomsår2 =2019–| ungdomsklubb2 = {{Fk|Brann}} | år1 =2017–2019| klubbar1 ={{Fk|Bergen Nord}} | kampar1 = 13 | mål1 = 2 | år2 =2019–2022| klubbar2 ={{Fk|Brann 2}} | kampar2 = 15 | mål2 = 1 | år3 =2020 | klubbar3 ={{Lån|{{Fk|Åsane}}}} | kampar3 = 26 | mål3 = 1 | år4 =2020–2023| klubbar4 ={{Fk|Brann}} | kampar4 = 56 | mål4 = 1 | år5 =2023–2025| klubbar5 ={{Fk|AZ}} | kampar5 = 37 | mål5 = 1 | år6 =2025– | klubba6 ={{Fk|Wolverhampton}} | kampar6 = {{0}}1| mål6 = 0<!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2019| landslag1 =Noreg U17| landskampar1 = 7| landslagmål1 = 0 | landslagår2 =2020| landslag2 =Noreg U18| landskampar2 = 3| landslagmål2 = 1 | landslagår3 =2021–2023| landslag3 =Noreg U20| landskampar3 = 9| landslagmål3 = 0 | landslagår4 =2023–| landslag4 ={{F|Noreg U21}}| landskampar4 = 8| landslagmål4 = 0 | landslagår5 =2023–| landslag5 ={{F|Noreg}}| landskampar5 = 20| landslagmål5 = 1 | kloppdatert = 16. august 2025 | lloppdatert = 31. mars 2026 <ref>[https://www.fotball.no/fotballdata/person/statistikk/?p=n&fiksId=3210856 David Møller Wolfe fotball.no]</ref> }} '''David Møller Wolfe''' ({{fødd|23. april|2002|Wolfe, David}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Bergen]] som 20. mai 2023 vart norsk meister med [[Sportsklubben Brann]]. Wolfe er sidan august 2025 på kontrakt med [[Wolverhampton Wanderers]] i engelsk fotball. ==Karriere== ===Klubbspel=== Wolfe spelte frå 2017 til -19 på Bergen Nord sitt lag på nivå 5 og6? I 2020 var han aktiv for fotballaget til [[Åsane IL]] på nivå 2?. Frå 2021 var han Brann-spelar. Han bidrog til at laget slo [[Lillestrøm SK]] med 2–0 i [[Cupfinalen i fotball 2022/23 for menn|cupfinalen]] 20. mai 2023. I juni 2023 skreiv han kontrakt med nederlandske [[AZ Alkmaar]]. Etter to gode sesongar i Nederland, vart han overført til Wolwerhampton for et vederlag på 10 millionar [[euro]]. Her fekk han heller lite speletid i eit mannskap som kjempa mot nedrykk til nivå 2. ===Landslagsspel=== Wolfe debuterte for Noreg 16. november 2023 mot [[Færøyane]] på [[Ullevål stadion]]. I løpet av 2024 deltok han i 7 landskampar. Den 25. mars 2025 skåra han det fyrste målet då Noreg vann med 4 mot 2 over [[Israel]] i ein VM-kvalifiseringskamp i [[Debrecen]] i [[Ungarn]]. Gjennom 2025 fekk Wolfe med seg 10 landskampar, mellom dei begge oppgjera mot [[Italia]] som sikra Noreg plass i [[Fotball-VM 2026]]. Pr 1. april 2026 er han bokført med 20 landskampar og ei skåring. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=32540 eu-football] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:David Møller Wolfe|David Møller Wolfe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Brann-spelarar]] [[Kategori:AZ-spelarar]] [[Kategori:Wolverhampton-spelarar]] c9mdr83n6eorl4lrenyap228z72854q 10 429833 3649753 2026-04-06T14:07:08Z Marcuspn 143881 Oppretta sida med «<div style="float: left; border:solid #CCCCFF 1px; margin: 1px;"> {| cellspacing="0" style="width: 238px; background: #F8F8FF;" | style="width: 45px; height: 45px; border-right: #CCCCFF 1px solid; text-align: center; font-size: 14pt;" |[[Image:Sandnes komm.svg|40px]] | style="font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;" | Denne brukaren bur i<br>'''[[Sandnes]]'''. |} </div> <includeonly> [[Kategori:Wikipedantar i Sandnes|{{{1}}}]] </includeonly><noinclude> Katego…» 3649753 wikitext text/x-wiki <div style="float: left; border:solid #CCCCFF 1px; margin: 1px;"> {| cellspacing="0" style="width: 238px; background: #F8F8FF;" | style="width: 45px; height: 45px; border-right: #CCCCFF 1px solid; text-align: center; font-size: 14pt;" |[[Image:Sandnes komm.svg|40px]] | style="font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;" | Denne brukaren bur i<br>'''[[Sandnes]]'''. |} </div> <includeonly> [[Kategori:Wikipedantar i Sandnes|{{{1}}}]] </includeonly><noinclude> [[Kategori:Brukarboksar etter buplass|Sandnes]]</noinclude> 2bcansntqu4qphmlg8ac22z0toe5qct 14 429834 3649756 2026-04-06T14:12:44Z Marcuspn 143881 Oppretta sida med «[[Kategori:Wikipedantar i Noreg|Sandnes]]» 3649756 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Wikipedantar i Noreg|Sandnes]] poi5kcpqbpeh94ps1d46r2xuxahoh2d 0 429835 3649777 2026-04-07T06:14:13Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/24676142|Real Academia Española]]» 3649777 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}} [[Fil:Estatutos_rae_1715big.jpg|mini|Første utgåve av statuttane til Real Academia Españolas frå 1715. ]] '''Real Academia Española''' ([[spansk]] for ‘Det kongelege spanske akademiet’, '''RAE''') er institusjonen som er ansvarleg for å regulera det spanske språket. Akademiet er basert i [[Madrid]] i [[Spania]], men samarbeider med nasjonale akademi i 21 spansktalande nasjonar gjennom Asociación de Academias de la Lengua Española. == Historie == Akademiet blei grunnlagt i [[1713]] av [[Juan Manuel Fernández Pacheco]], som var [[marki]] av Villena og [[hertug]] av [[Escalona]]. RAE er ein viktig utgjevar av ordbøker og grammatikkar. Akademiet har ein formell prosedyre for å godkjenna nye ord. Den mest kjende publikasjonen er ordboka ''Diccionario de la lengua española de la Real Academia Española''. [[Kategori:Skipingar i 1713]] [[Kategori:Språkorganisasjonar]] [[Kategori:Spansk historie]] [[Kategori:Spansk språk]] [[Kategori:3°V]] [[Kategori:40°N]] 7lvbldypi5b94twd8oswcbucar0gfas 3649778 3649777 2026-04-07T06:15:18Z Ranveig 39 Malar 3649778 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}} [[Fil:Estatutos_rae_1715big.jpg|mini|Første utgåve av statuttane til Real Academia Españolas frå 1715. ]] '''Real Academia Española''' ('''RAE''', [[spansk]] for ‘Det kongelege spanske akademiet’) er institusjonen som er ansvarleg for å regulera det [[spansk]]e språket. Akademiet er basert i [[Madrid]] i [[Spania]], men samarbeider med nasjonale akademi i 21 spansktalande nasjonar gjennom Asociación de Academias de la Lengua Española. == Historie == Akademiet blei grunnlagt i [[1713]] av [[Juan Manuel Fernández Pacheco]], som var [[marki]] av Villena og [[hertug]] av [[Escalona]]. RAE er ein viktig utgjevar av ordbøker og grammatikkar. Akademiet har ein formell prosedyre for å godkjenna nye ord. Den mest kjende publikasjonen er ordboka ''Diccionario de la lengua española de la Real Academia Española''. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Real Academia Española|Real Academia Española]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 7. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1713]] [[Kategori:Språkorganisasjonar]] [[Kategori:Spansk historie]] [[Kategori:Spansk språk]] [[Kategori:3°V]] [[Kategori:40°N]] dbhcs0m8jwvbepih8lw87bo3hnbab1f 0 429836 3649779 2026-04-07T06:17:20Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Real Academia Española]] 3649779 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Real Academia Española]] cvgjij7raw9d5q3i5jwjj1fjj1ll0ma 0 429837 3649781 2026-04-07T07:34:13Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Kenneth David Kaunda.jpg|mini|]] '''Kenneth David Kaunda''' ({{levde|28. april|1924|17. juni|2021|Kaunda}}) var ein politikar som frå 1964 til 1991 var den første statsleiaren i [[Zambia]]. Frå 1958 var Kaunda ein av dei fremste i kampen for sjølvstende frå det britiske imperiet. Etter Zambia, det tidlegare Nord-Rhodesia, vart sjølvstendig i 1964 vart Kaunda vald til president i landet. Han lukkast i å hindre stammekrigar, men under valet i 1968 kom d…» 3649781 wikitext text/x-wiki [[Fil:Kenneth David Kaunda.jpg|mini|]] '''Kenneth David Kaunda''' ({{levde|28. april|1924|17. juni|2021|Kaunda}}) var ein politikar som frå 1964 til 1991 var den første statsleiaren i [[Zambia]]. Frå 1958 var Kaunda ein av dei fremste i kampen for sjølvstende frå det britiske imperiet. Etter Zambia, det tidlegare Nord-Rhodesia, vart sjølvstendig i 1964 vart Kaunda vald til president i landet. Han lukkast i å hindre stammekrigar, men under valet i 1968 kom det til vald mellom grupper i partiet hans. Kaunda beheldt likevel makta. Etter vald mellom ulike stammar og parti i 1972, vedtok Kaunda-regjeringa å forby andre parti enn det sosialistiske sjølvstendepartiet (UNIP). I 1970-åra skaffa den zambiske staten seg kontroll over drifta av [[kopar]]gruver som utanlandske selskap eigde. Også andre industriar vart statstyrte. Store investeringar i gruvesektoren, og låg interesse for jordbruket, leia landet inn i eit økonomiske uføre etter oljekrisa 1973-74. Statlege mat-subsidiar til dei fattige i byane bidrog til å redusere avlingane i landbruket. Aukande oljeprisar og særleg prisfall på kopar forverra den økonomiske stoda. I tillegg førte minkande investeringar frå utlandet og lågare bistand, og stigande korrupsjon i Kaunda-regjeringa, til ei gradvis utarming av land og folk. Arbeidsløysa steig, levekåra forverra seg og tilboda om utdanning og sosiale tenester forfall. Kaunda var i mange år engasjert i striden mot minoritets-styra i [[Sør-Rhodesia]] og [[Sør-Afrika]]. For Zambia var økonomiske sanksjonar mot Sør-Rhodesia kostbare. Sist i 1970-åra tillet elles Kaunda at rhodesiske geriljastyrkar kunne trekke inn i Zambia. Utan motkandidatar i 1978 og 1983 heldt fram Kaunda å styre Zambia. Fleire forsøk på kupp tidleg i 1980-åra vart slått ned. Auka misnøye i befolkninga og ein styrka politisk opposisjon tvinga Kaunda i 1990 til å opne for at opposisjonsparti kunne dannast, noko som la grunnlaget for frie val i 1991. Kaunda og UNIP vart grundig slått av Fleirparti-rørsla (MMD) i 1991-valet. Den 2. november 1991 tok [[Frederick Chiluba]] over styringa av Zambia. ==Kjelder== *[https://www.britannica.com/biography/Kenneth-Kaunda Britannica] dqrasjtjx2ve6ypgx9rjaycrym82omq 3649782 3649781 2026-04-07T07:35:08Z Migne 2086 la til [[Kategori:Zambiske statsleiarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649782 wikitext text/x-wiki [[Fil:Kenneth David Kaunda.jpg|mini|]] '''Kenneth David Kaunda''' ({{levde|28. april|1924|17. juni|2021|Kaunda}}) var ein politikar som frå 1964 til 1991 var den første statsleiaren i [[Zambia]]. Frå 1958 var Kaunda ein av dei fremste i kampen for sjølvstende frå det britiske imperiet. Etter Zambia, det tidlegare Nord-Rhodesia, vart sjølvstendig i 1964 vart Kaunda vald til president i landet. Han lukkast i å hindre stammekrigar, men under valet i 1968 kom det til vald mellom grupper i partiet hans. Kaunda beheldt likevel makta. Etter vald mellom ulike stammar og parti i 1972, vedtok Kaunda-regjeringa å forby andre parti enn det sosialistiske sjølvstendepartiet (UNIP). I 1970-åra skaffa den zambiske staten seg kontroll over drifta av [[kopar]]gruver som utanlandske selskap eigde. Også andre industriar vart statstyrte. Store investeringar i gruvesektoren, og låg interesse for jordbruket, leia landet inn i eit økonomiske uføre etter oljekrisa 1973-74. Statlege mat-subsidiar til dei fattige i byane bidrog til å redusere avlingane i landbruket. Aukande oljeprisar og særleg prisfall på kopar forverra den økonomiske stoda. I tillegg førte minkande investeringar frå utlandet og lågare bistand, og stigande korrupsjon i Kaunda-regjeringa, til ei gradvis utarming av land og folk. Arbeidsløysa steig, levekåra forverra seg og tilboda om utdanning og sosiale tenester forfall. Kaunda var i mange år engasjert i striden mot minoritets-styra i [[Sør-Rhodesia]] og [[Sør-Afrika]]. For Zambia var økonomiske sanksjonar mot Sør-Rhodesia kostbare. Sist i 1970-åra tillet elles Kaunda at rhodesiske geriljastyrkar kunne trekke inn i Zambia. Utan motkandidatar i 1978 og 1983 heldt fram Kaunda å styre Zambia. Fleire forsøk på kupp tidleg i 1980-åra vart slått ned. Auka misnøye i befolkninga og ein styrka politisk opposisjon tvinga Kaunda i 1990 til å opne for at opposisjonsparti kunne dannast, noko som la grunnlaget for frie val i 1991. Kaunda og UNIP vart grundig slått av Fleirparti-rørsla (MMD) i 1991-valet. Den 2. november 1991 tok [[Frederick Chiluba]] over styringa av Zambia. ==Kjelder== *[https://www.britannica.com/biography/Kenneth-Kaunda Britannica] [[Kategori:Zambiske statsleiarar]] a4bbmcxcilfqybj8ctizkbj1nie9nkx 3649783 3649782 2026-04-07T07:35:24Z Migne 2086 la til [[Kategori:Zambiske politikarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649783 wikitext text/x-wiki [[Fil:Kenneth David Kaunda.jpg|mini|]] '''Kenneth David Kaunda''' ({{levde|28. april|1924|17. juni|2021|Kaunda}}) var ein politikar som frå 1964 til 1991 var den første statsleiaren i [[Zambia]]. Frå 1958 var Kaunda ein av dei fremste i kampen for sjølvstende frå det britiske imperiet. Etter Zambia, det tidlegare Nord-Rhodesia, vart sjølvstendig i 1964 vart Kaunda vald til president i landet. Han lukkast i å hindre stammekrigar, men under valet i 1968 kom det til vald mellom grupper i partiet hans. Kaunda beheldt likevel makta. Etter vald mellom ulike stammar og parti i 1972, vedtok Kaunda-regjeringa å forby andre parti enn det sosialistiske sjølvstendepartiet (UNIP). I 1970-åra skaffa den zambiske staten seg kontroll over drifta av [[kopar]]gruver som utanlandske selskap eigde. Også andre industriar vart statstyrte. Store investeringar i gruvesektoren, og låg interesse for jordbruket, leia landet inn i eit økonomiske uføre etter oljekrisa 1973-74. Statlege mat-subsidiar til dei fattige i byane bidrog til å redusere avlingane i landbruket. Aukande oljeprisar og særleg prisfall på kopar forverra den økonomiske stoda. I tillegg førte minkande investeringar frå utlandet og lågare bistand, og stigande korrupsjon i Kaunda-regjeringa, til ei gradvis utarming av land og folk. Arbeidsløysa steig, levekåra forverra seg og tilboda om utdanning og sosiale tenester forfall. Kaunda var i mange år engasjert i striden mot minoritets-styra i [[Sør-Rhodesia]] og [[Sør-Afrika]]. For Zambia var økonomiske sanksjonar mot Sør-Rhodesia kostbare. Sist i 1970-åra tillet elles Kaunda at rhodesiske geriljastyrkar kunne trekke inn i Zambia. Utan motkandidatar i 1978 og 1983 heldt fram Kaunda å styre Zambia. Fleire forsøk på kupp tidleg i 1980-åra vart slått ned. Auka misnøye i befolkninga og ein styrka politisk opposisjon tvinga Kaunda i 1990 til å opne for at opposisjonsparti kunne dannast, noko som la grunnlaget for frie val i 1991. Kaunda og UNIP vart grundig slått av Fleirparti-rørsla (MMD) i 1991-valet. Den 2. november 1991 tok [[Frederick Chiluba]] over styringa av Zambia. ==Kjelder== *[https://www.britannica.com/biography/Kenneth-Kaunda Britannica] [[Kategori:Zambiske statsleiarar]] [[Kategori:Zambiske politikarar]] qi41n9n96zriawcmsny6t5gvq2mcz8t 3649784 3649783 2026-04-07T07:46:10Z Ranveig 39 Malar 3649784 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Kenneth David Kaunda''' ({{datoar}}) var ein zambisk politikar som frå 1964 til 1991 var den første statsleiaren i [[Zambia]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.africanews.com/2021/06/17/zambia-s-first-president-kenneth-kaunda-dies-at-97/|tittel=Zambia’s first President Kenneth Kaunda dies at 97|besøksdato=2021-06-17|dato=2021-06-17|etternavn=|språk=en|verk=Africanews}}</ref> Frå 1958 var Kaunda ein av dei fremste i kampen for sjølvstende frå det britiske imperiet. Etter Zambia, det tidlegare Nord-Rhodesia, vart sjølvstendig i 1964 vart Kaunda vald til president i landet. Han lukkast i å hindre stammekrigar, men under valet i 1968 kom det til vald mellom grupper i partiet hans. Kaunda beheldt likevel makta. Etter vald mellom ulike stammar og parti i 1972, vedtok Kaunda-regjeringa å forby andre parti enn det sosialistiske sjølvstendepartiet (UNIP). I 1970-åra skaffa den zambiske staten seg kontroll over drifta av [[kopar]]gruver som utanlandske selskap eigde. Også andre industriar vart statstyrte. Store investeringar i gruvesektoren, og låg interesse for jordbruket, leia landet inn i eit økonomiske uføre etter oljekrisa 1973-74. Statlege mat-subsidiar til dei fattige i byane bidrog til å redusere avlingane i landbruket. Aukande oljeprisar og særleg prisfall på kopar forverra den økonomiske stoda. I tillegg førte minkande investeringar frå utlandet og lågare bistand, og stigande korrupsjon i Kaunda-regjeringa, til ei gradvis utarming av land og folk. Arbeidsløysa steig, levekåra forverra seg og tilboda om utdanning og sosiale tenester forfall. Kaunda var i mange år engasjert i striden mot minoritets-styra i [[Sør-Rhodesia]] og [[Sør-Afrika]]. For Zambia var økonomiske sanksjonar mot Sør-Rhodesia kostbare. Sist i 1970-åra tillet elles Kaunda at rhodesiske geriljastyrkar kunne trekke inn i Zambia. Utan motkandidatar i 1978 og 1983 heldt fram Kaunda å styre Zambia. Fleire forsøk på kupp tidleg i 1980-åra vart slått ned. Auka misnøye i befolkninga og ein styrka politisk opposisjon tvinga Kaunda i 1990 til å opne for at opposisjonsparti kunne dannast, noko som la grunnlaget for frie val i 1991. Kaunda og UNIP vart grundig slått av Fleirparti-rørsla (MMD) i 1991-valet. Den 2. november 1991 tok [[Frederick Chiluba]] over styringa av Zambia. ==Kjelder== {{refstart}} *[https://www.britannica.com/biography/Kenneth-Kaunda Britannica] {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Zambiske statsleiarar]] [[Kategori:Zambiske politikarar]] 9v4l82410ha7b28wrqjcviq0pf2fhif 0 429838 3649791 2026-04-07T10:00:06Z 90sveped 53941 90sveped flytte sida [[David Wolfe]] til [[David Møller Wolfe]] over ei omdirigering: Heile namnet vert brukt til vanleg 3649791 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[David Møller Wolfe]] cfc8bs9t1rrhsttegu522h22puqzin4 5 429839 3649792 2026-04-07T10:03:20Z 90sveped 53941 Oppretta sida med «Eg vil føreslå [[Eurovision Song Contest 1986]], då det er 40 år sidan Noreg arrangerte Eurovision Song Contest for fyrste gong, 3. mai 1986. Mvh. ~~~~» 3649792 wikitext text/x-wiki Eg vil føreslå [[Eurovision Song Contest 1986]], då det er 40 år sidan Noreg arrangerte Eurovision Song Contest for fyrste gong, 3. mai 1986. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 12:03 (CEST) f4z9elost6lzbhi86ookpgcr5aancjx