Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.23 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon Jorda 0 4980 3649991 3528830 2026-04-09T11:24:53Z ~2026-21822-64 153800 fakta om jorda 3649991 wikitext text/x-wiki {{om|planeten||jord (fleirtyding)}} {{Fakta om planeten Jorda}} '''Jorda''' ([[latin]]: ''Tellus'' eller ''Terra''; [[astronomisk symbol]]: [[File:Earth symbol (fixed width).svg|16px|🜨]]), er den tredje [[planet]]en frå [[sola]] og den største [[steinplanet]]en i solsystemet. Jorda er om lag 150 millionar kilometer unna sola. Jorda har ein [[naturleg satellitt]] kalla [[månen]], og ho er den einaste planeten i [[universet]] der ein veit med visse at det finst [[liv]]. Jorda vart forma for 4,540 milliardar år sidan, og liv kom omkring éin milliard år etter forminga. Men sjølv om sju tidelar av jordyta er dekt av sjøvatn, utgjer dette vatnet berre ein femtidels prosent av [[masse]]n til planeten (sjå infoboksen til høgre). Det vanlegaste stoffet i verda er [[perovskitt]], som står for om lag halvparten av jordmassen. == Danning og tidleg historie == Den vanlegaste teorien er at jorda og dei andre planetane i solsystemet oppstod for kring 4,5 til 5 milliardar år sidan frå ei kosmisk gass- og støvsky av same type som dei såkalla [[globul]]ane som det finst mange av i [[Mjølkevegen]]. Ved kondensasjon vart støvskya omforma til ei roterande [[diskos]]forma skive der gass- og støvpartiklane vart konsentrert i sentrum og danna [[sola]]. I mindre klumpar vart det danna planetar som alle roterer same veg kring sola. Jorda og dei andre planetane må ha vore etter måten kjølige då dei vart danna og temperaturen var truleg ikkje høgare enn 1000-1500&nbsp;°C. Ved denne temperaturen var dei fleste stoffa faste, berre nokre få [[edelgass]]ar var i gassform ved desse lågare temperaturane, og forsvann difor i stor grad ut i rommet. Samansetninga til jorda er difor prega av låge edelgasskonsentrasjonar, men elles ei [[grunnstoff|grunnstoffsamansetjing]] som ikkje skil seg særs frå resten av [[solsystemet]] (og [[stjerne]]r). For å få skilt ut den tunge metalliske kjernen og den lette jordskorpa frå ein opphavleg kald, homogen klote, må jorda ha gått gjennom ein intens oppvarmingsfase, bortimot smeltepunktet for [[jern|jarn]]. [[Energi]] til oppvarminga kan stamme frå fleire kjelder, fyrst og fremst spalting av radioaktive stoff (særleg kaliumisotopen <sup>40</sup>K) og gravitasjonsenergi. Òg [[månen]] kan ha spela ei rolle mellom anna ved at han tidlegare gjekk i ei bane nærare jorda og med di skapte langt større [[tidvatn|tidvassbylgjer]]. Dei ulike mekanismane medverka samla til å varme opp jorda slik at ho gradvis vart differensiert. Dei tyngre stoffa sokk inn mot sentrum og skapte kjernen, dei lettare fann vegen mot overflata og danna skorpa. Dei eldste skorpebergartane ein finn på jorda har ein alder på om lag 3,8 milliardar år. [[Jordatmosfæren]] er òg i stor grad danna ved ein stendig «lekkasje» av flyktige stoff (gassar, damp) frå det indre av jorda. Fritt [[oksygen]], som no er ein livsviktig del av atmosfæren, vart tilført gradvis, fyrst og fremst gjennom [[fotosyntese]]n til [[cyanobakterie|cyanobakteriane]] og seinare plantene . Dei tidlegaste spora av liv ([[bakteriar]], [[algar]]) kan påvisast 3,5–3,0 milliardar år tilbake. Den gradvise auken av oksygeninnhaldet i atmosfæren gjorde det etter kvart mogeleg for den sterke utviklinga av livsformer, fyrst i havet og seinare òg på land. == Topografi == Overflata til jorda har eit areal som dekkjer om lag 510 millionar km², og av dette er kring 148 millionar km² [[land]], inkludert innsjøar og elvar. 362 millionar km² er [[hav]]. Fordelinga mellom land og hav på jorda er særs ujamn, og berre 16 % av [[den sørlege halvkula]] er landområde. Messi er best. Jonas Tysse er kul. Den verkelege grensa mellom landmassane og havområda går på yttersida av [[kontinentalsokkel]]en, der kor kontinentalskråninga dannar overgangen til [[djuphavet]]. Den innbyrdes plasseringa til kontinenta vert stendig endra. Endringane skjer gradvis og med ei årleg forskyving på nokre få centimeter. Det er ikkje enkelt å sjå desse endringane direkte, men ein kan merke sekundære verknader i form av [[jordskjelv]] og [[vulkanutbrot]]. I tillegg vil klimatiske tilhøve påverke kvar kystlinene går. Om ein smeltar all isen på [[Antarktis]] og [[Grønland]] vil til dømes havoverflata stige med kring 70 meter og store låglandsområde vil liggje under vatn. Dei største havdjupa på jorda finn ein nesten utelukkande langs [[djuphavsgrop]]ene, som er smale trau nær land eller parallelt med øybogar som [[Aleutane]], [[Kurilane]] eller den indonesiske øybogen. I Stilhalevet fylgjer djuphavsgropene nesten kystlinene heile vegen rundt som ein ring. I Atlanterhavet har ein ikkje djuphavsgroper. Langs [[midthavsrygg|midthavsryggene]] vert havet grunnare. Desse undersjøiske [[fjellkjede]]ne er breie og takka fjellryggar over dei omkringliggande djuphavsslettene. Midhavsryggene består utelukkande av vulkansk materiale, og berre dei høgaste toppane stikk opp av havet som vulkanøyar, til dømes [[Jan Mayen]], [[Island]], [[Asorane]] og [[Bouvetøya]], som alle ligg langs Atlanterhavsryggen. Kontinenta består av meir eller mindre oppbrukne grunnfjellsplater, omgjevne av ustabile [[foldesone]]r. Sidan [[kambrium]] har ein hatt fire foldesystem: [[den kaledonske orogenesen]] i [[silur]] og [[devontida]], [[den hercynske orogenesen]] i [[karbontida|karbon-]] og [[permtida]], [[den mesozoiske orogenesen]] i [[juratida|jura-]] og [[krittida]], og [[den alpine orogenesen]] frå slutten av [[mesozoikum]] og i [[tertiær]]. Dei høgaste fjella på jorda i dag finn ein i den alpine foldsona, med mellom anna [[Mount Everest]] på 8850 meter over havet. Dei største havdjupa finn ein utanfor land eller øyar der yngre foldesoner går langsetter kystane. Den djupaste er [[Marianergropa]] austom [[Marianane]] på 11&nbsp;035 meter under havet. Høgdeskilnaden mellom den høgaste fjelltoppen og den største havdjupna er kring 1/642 av diameteren til jorda ved [[ekvator]]. Kring 29 % av det samla landarealet ligg opp til 200 meter over havet, 27 % frå 200 til 500 meter over havet, 19 % frå 500 til 1000 meter over havet, 17 % frå 1000 til 2000 meter over havet, 6 % frå 2000 til 4000 meter over havet og 2 % over 4000 meter over havet. Om ein jamnar ut heile jordoverlata, slik at ein hadde ei jordoverflate utan topografi, ville havet ha dekt heile jorda med ei djupn på om lag 2600 meter. == Oppbygging og samansetning == Ein kan berre studere det indre av jorda gjennom indirekte metodar. Sjølv dei djupaste gruvene og borehola når berre nokre få kilometer ned i den ytre jordskorpa, som utgjer om lag 1 % av jordradien, som er om lag 6360 km. Mellom anna kan ein studere jordskjelvbylgjene som forplantar seg gjennom dei ulike bergartane for å finne ut noko om strukturen til det indre av jorda. Ein har òg studert [[meteorittar]] og naboplanetane våre i rommet, som truleg er danna av det same urmaterialet som jorda, samt andre metodar. Jordkula er roterande og difor svakt samantrykt og er bygd opp av fleire [[konsentrisk]]e lag. Laga vert tyngre og tyngre mot sentrum og kan grovt sett delast inn i tre: [[jordskorpe|jordskorpa]], [[mantel]]en eller kappa og [[jordkjernen|kjernen]]. === Jordskorpa === Jordskorpa består av to hovuddelar: havbotn- og kontinentalskorpa. Kontinentalskorpa er om lag 35 km tjukk i gjennomsnitt, men kan vere opp til 60-70 km tjukk under unge fjellkjeder. Havbotnskorpa er langt tynnare og i snitt berre 8-10 km tjukk. Havbotnskorpa består hovudsakleg av [[basalt]]isk [[lava]] og mørke [[gabbro]]bergartar med eit tynt topplag av djuphavssediment. === Mantelen === Innanfor jordskorpa strekkjer mantelen seg ned til om lag 2900 km og grensar til kjernen. Ofte deler ein inn mantelen i ein øvre, midtre og nedre del. I den øvre delen finn ein hovudsakleg [[peridotitt]]ar og grønaktige [[olivinstein]]ar av same type som ein av og til kan finne som små klumpar inneklemt i jordskorpebergartane (t.d. i [[Møre og Romsdal]]). Her finst òg den tunge bergarten [[eklogitt]], som òg er kjend frå djupe røter av fjellkjeder på jordoverflata. Djupare nede i mantelen aukar temperaturen og trykket, og [[grunnstoff]]a vert konsentert i mindre plasskrevande [[mineral]]. Om lag 410 km nede vil til dømes [[olivin]] omdannast til det tyngre mineralet [[spinell]] og ved 660 km vert spinellen igjen omdanna til det enno tyngre [[perovskitt]]. I overgangane mellom desse sonene aukar snøggleiken til jordskjelvbylgjene. Perovskitt er truleg det mest utbreidde mineralet på jorda og vert erstatta av [[post-perovskitt]] i ei djupn på 2600-2700 km, som er 200 km over grensa mot kjernen. Den nedste delen av mantelen på djupner frå 1000 til 2900 km er særs tjukk og kjemisk sett lik den øvre mantelen. Ein finn her meir [[jern|jarn]] og [[sulfid]]. Undergrensa vert kalla [[Gutenbergs diskontinuitet]]. === Kjernen === Kjernen består av ein ytre flytande, og ein indre fast del, med ein mellomliggande overgangssone på om lag 140 km. Kjernen har særs høg [[tettleik]]. Den ytre delen består truleg av [[silisium]], metallisk [[jarn]], i tillegg til ein del [[nikkel]] og andre [[metall]]. I den indre kjernen trur ein at det må vere område [[jern]] og noko [[nikkel]]. {| class="wikitable" style="margin:4px; margin-right:0; text-align:center;" |+ Dei geologiske laga i jorda<ref name=pnas76_9_4192>{{cite journal | last=Jordan | first=T. H. | title=Structural Geology of the Earth's Interior | journal=Proceedings National Academy of Science | year=1979 | volume=76 | issue=9 | pages=4192–4200 | url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=411539 | accessdate=5. september 2010| doi=10.1073/pnas.76.9.4192 | pmid=16592703 | pmc=411539 }}</ref> |- ! rowspan="8" style="font-size:smaller; text-align:center; padding:0;"|[[Fil:Earth-crust-cutaway-nynorsk.svg|250px|center]]<br />Tverrsnitt av jorda frå kjernen til eksosfæren. Ikkje i skala. !Djupne<ref name=robertson2001>{{cite web | last=Robertson | first=Eugene C. | date=2001-07-26 | url=http://pubs.usgs.gov/gip/interior/ | title=The Interior of the Earth | publisher=USGS | accessdate=5. september 2010}}</ref><br /><span style="font-size: smaller;">km</span> !style="vertical-align: bottom;"|Lag !Tettleik<br /><span style="font-size: smaller;">g/cm<sup>3</sup></span> |- |0–60 |style="text-align:left;"|Litosfære<ref group="note">Varierer lokalt mellom 5 og 200&nbsp;km.</ref> |— |- style="background:#FEFEFE;" |0–35 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Skorpe<ref group="note">Varierer lokalt mellom 5 og 70&nbsp;km.</ref> |2,2–2,9 |- style="background:#FEFEFE;" |35–60 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Øvre mantel |3,4–4,4 |- |&nbsp;&nbsp;35–2890 |style="text-align:left;"|Mantel |3,4–5,6 |- style="background:#FEFEFE;" |100–700 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Astenosfære |— |- |2890–5100 |style="text-align:left;"|Ytre kjerne |9,9–12,2 |- |5100–6378 |style="text-align:left;"|Indre kjerne |12,8–13,1 |} === Litosfære og astenosfære === I tillegg til denne tredelinga i skorpe, mantel og kjerne, har ein ved hjelp av jordskjelvebylgjene vist at det om lag 100 km nede og ned til om lag 250 km finst ein noko «blautare» mantel, fordi mantelen her er særs nær [[smeltepunkt]]a til bergartane. Dette «blaute» laget blir kalla [[astenosfære]]n. Over astenosfæren ligg den øvste delen av mantelen og skorpa, som er eit meir stivt skal og vert kalla [[litosfære]]n. Dei om lag 100 km tjukke litosfæreplatene kan «gli» oppå astenosfæren, som ligg under. Rørslene i platene skapar dramatiske hendingar på jordoverflata som [[jordskjelv]], [[vulkanisme]] og [[fjellkjededanning]]. == Fysiske kjenneteikn == Ein kjenner til dei fysiske eigenskapane til jorda ved å sjå på [[tyngdeakselerasjon]] ved overflata og [[gravitasjonskonstanten]], som ein kan rekne ut gjennomsnittstettleiken til jorda ut frå. Ved å sjå på [[jamdøgn]]spunkta kan ein rekne ut [[tregleiksmoment]] og tyngdefordelinga gjennom jorda. [[Seismikk|Seismiske]] data gjev informasjon om diskontinuitetsflater i jorda og [[elastisitetskonstant]]ane gjennom jorda. Ved å måle varmestraumane kan ein finne fordelinga av radioaktive grunnstoff i jorda. [[Tettleik]]en til kontinenta er 2,75 g/cm³, mot kring 2,9 g/cm³ for havbton. Den gjennomsnittlege tettleiken til jorda er 5,5 g/cm³, og ved sentrum av jorda er han så høg som ca. 13,5 g/cm³. Den gjennomsnittlege [[temperatur]]gradient i den øvre delen av kontinenta er om lag 30&nbsp;°C/km, men han minkar raskt. Temperaturen ved grensa mellom mantelen og skorpa er truleg kring 800&nbsp;°C. I det indre av jorda trur ein temperaturen er om lag 4000–5000&nbsp;°C, som gjev ein gjennomsnittleg temperaturgradient for heile jorda på om lag 0,6–0,8&nbsp;°C/km. == Platetektonikk == Då [[platetektonikk]]en fekk gjennombrotet sitt på slutten av 1960-talet. kunne ein forklåre mange storstilte geologiske trekk på jorda. Romforsking har òg gjeve mykje vitskapleg material og kunnskap, òg om det indre i jorda og dimed om dei geologiske prosessane på jordoverflata. [[Alfred Wegener]] framsette på byrjinga av 1900-talet [[kontinentaldrift]]shypotesen, som skulle skape debatt gjennom fleire tiår. Wegener viste at mange merkverdige faktorar ved klimatilhøva i eldre tider lettare kunne forklarast ved at kontinenta hadde flytt på seg. Mellom anna kunne tydelege, men spreidde spor av ei (ca. 300 millionar år) gamal [[istid]] på den sørlege halvkula best forklårast viss landområda på den tida hadde vore føydd saman til eit enkelt samanhengande superkontinent, [[Pangea]]. Ein annan, nyare og like viktig hypotese er [[havbotnspreiing]]a, som vart føreslegen i byrjinga av 1960-åra. Han går ut på at jordskorpa under verdshava og øvste delen av [[mantel]]en ([[litosfæren]]) sprekk opp langs midten. Glødande [[lava]]masser blir danna under litosfæren, trengjer opp i sprekksonene, storknar og byggjer dimed opp dei veldige [[midthavsrygg|midthavsryggene]], samstundes med at havbotn på båe sider glir ut til sidene. Havbotnen vert altså kontinuerleg skapt langs midthavsryggene, og alderen til havbotnen vil auke jamt med avstanden frå ryggen til båe sider. Ein har ikkje nokon stader på jordkloten funne havbotn som er eldre enn kring 200 millionar år. Sidan jorda er om lag 4,6 milliardar år gamal, må det tyde at havbotn ikkje vert skapt på ny, men òg lyt forsvinne att. I tillegg ville omfanget til jorda ha auka om ikkje det forsvann havbotn etter kvart som det kom til ny. Kontinentaldrifta, havbotnspreiinga og den konstante verdien til [[radius|jordradien]] er alle tekne vare på i [[platetektonikk]]en. Jordoverflata er delt opp i store plater som flytter seg i høve til kvarandre. Der dei glir frå kvarandre oppstår ein såkalla spreiingsakse eller midthavsrygg. Der dei kolliderer, vil havbotnsdelane av platene ofte pressast under dei kontinentale delane, slik det skjer rundt det meste av [[Stillehavet]]. Desse områda vert kalla [[subduksjonssone]]r og ein finn der gjerne [[djuphavsgrop]]er der havbotnsplata vert bøygd og søkk ned innunder kontinentalplata. Områda der platene kolliderer er òg markerte som intense [[jordskjelv]]soner, der kollisjonsspenningane blir utløyst som plutselege brot i [[bergart]]ane. Så lenge litosfæreplatene er i rørsle, vil kollisjonssonene representere risiko-område; [[Himalaya]], [[Kaukasus]], [[Alpane]], [[Andesfjella]] og dei øvrige unge fjellkjedene og [[øyboge|øybogane]] kring Stillehavet er alltid potensielle jordskjelvsområde. == Sjå òg == * [[Antipode]] * [[Astronomi]] * [[Geologi]] * [[Himellekam]] * [[Jordas historie]] * [[Jordas koordinatsystem]] == Fotnotar == {{fotnoteliste|group=note}} == Kjelder == *{{snl|Jorden}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Earth}} * [http://www.wordwizz.com/pwrsof10.htm Bruce Bryson: "Quarks to Quasars"] * [http://micro.magnet.fsu.edu/primer/java/scienceopticsu/powersof10/ Molecular Expressions: "Science, Optics and You"] * [http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/earthfact.html NASA - Earth Fact Sheet] * [https://web.archive.org/web/19990225134723/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/earth.html Dei ni planetane (Universitetet i Oslo)] {{solsystem}} {{Naturhistorie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Planetar]] [[Kategori:Jorda| ]] [[Kategori:Terrestriske planetar]] [[Kategori:Geografi]] [[Kategori:Geologi]] 9g5fdw02cem91ejqr317glrh47x8qfl 3649992 3649991 2026-04-09T11:27:51Z ~2026-21822-64 153800 fakta om jorda 3649992 wikitext text/x-wiki {{om|planeten||jord (fleirtyding)}} {{Fakta om planeten Jorda}} '''Jorda''' ([[latin]]: ''Tellus'' eller ''Terra''; [[astronomisk symbol]]: [[File:Earth symbol (fixed width).svg|16px|🜨]]), er den tredje [[planet]]en frå [[sola]] og den største [[steinplanet]]en i solsystemet. Jorda er om lag 150 millionar kilometer unna sola. Jorda har ein [[naturleg satellitt]] kalla [[månen]], og ho er den einaste planeten i [[universet]] der ein veit med visse at det finst [[liv]]. Jorda vart forma for 4,540 milliardar år sidan, og liv kom omkring éin milliard år etter forminga. Men sjølv om sju tidelar av jordyta er dekt av sjøvatn, utgjer dette vatnet berre ein femtidels prosent av [[masse]]n til planeten (sjå infoboksen til høgre). Det vanlegaste stoffet i verda er [[perovskitt]], som står for om lag halvparten av jordmassen. == Danning og tidleg historie == Den vanlegaste teorien er at jorda og dei andre planetane i solsystemet oppstod for kring 4,5 til 5 milliardar år sidan frå ei kosmisk gass- og støvsky av same type som dei såkalla [[globul]]ane som det finst mange av i [[Mjølkevegen]]. Ved kondensasjon vart støvskya omforma til ei roterande [[diskos]]forma skive der gass- og støvpartiklane vart konsentrert i sentrum og danna [[sola]]. I mindre klumpar vart det danna planetar som alle roterer same veg kring sola. Jorda og dei andre planetane må ha vore etter måten kjølige då dei vart danna og temperaturen var truleg ikkje høgare enn 1000-1500&nbsp;°C. Ved denne temperaturen var dei fleste stoffa faste, berre nokre få [[edelgass]]ar var i gassform ved desse lågare temperaturane, og forsvann difor i stor grad ut i rommet. Samansetninga til jorda er difor prega av låge edelgasskonsentrasjonar, men elles ei [[grunnstoff|grunnstoffsamansetjing]] som ikkje skil seg særs frå resten av [[solsystemet]] (og [[stjerne]]r). For å få skilt ut den tunge metalliske kjernen og den lette jordskorpa frå ein opphavleg kald, homogen klote, må jorda ha gått gjennom ein intens oppvarmingsfase, bortimot smeltepunktet for [[jern|jarn]]. [[Energi]] til oppvarminga kan stamme frå fleire kjelder, fyrst og fremst spalting av radioaktive stoff (særleg kaliumisotopen <sup>40</sup>K) og gravitasjonsenergi. Òg [[månen]] kan ha spela ei rolle mellom anna ved at han tidlegare gjekk i ei bane nærare jorda og med di skapte langt større [[tidvatn|tidvassbylgjer]]. Dei ulike mekanismane medverka samla til å varme opp jorda slik at ho gradvis vart differensiert. Dei tyngre stoffa sokk inn mot sentrum og skapte kjernen, dei lettare fann vegen mot overflata og danna skorpa. Dei eldste skorpebergartane ein finn på jorda har ein alder på om lag 3,8 milliardar år. [[Jordatmosfæren]] er òg i stor grad danna ved ein stendig «lekkasje» av flyktige stoff (gassar, damp) frå det indre av jorda. Fritt [[oksygen]], som no er ein livsviktig del av atmosfæren, vart tilført gradvis, fyrst og fremst gjennom [[fotosyntese]]n til [[cyanobakterie|cyanobakteriane]] og seinare plantene . Dei tidlegaste spora av liv ([[bakteriar]], [[algar]]) kan påvisast 3,5–3,0 milliardar år tilbake. Den gradvise auken av oksygeninnhaldet i atmosfæren gjorde det etter kvart mogeleg for den sterke utviklinga av livsformer, fyrst i havet og seinare òg på land. == Topografi == Overflata til jorda har eit areal som dekkjer om lag 510 millionar km², og av dette er kring 148 millionar km² [[land]], inkludert innsjøar og elvar. 362 millionar km² er [[hav]]. Fordelinga mellom land og hav på jorda er særs ujamn, og berre 16 % av [[den sørlege halvkula]] er landområde. Messi er best. er kul. Den verkelege grensa mellom landmassane og havområda går på yttersida av [[kontinentalsokkel]]en, der kor kontinentalskråninga dannar overgangen til [[djuphavet]]. Den innbyrdes plasseringa til kontinenta vert stendig endra. Endringane skjer gradvis og med ei årleg forskyving på nokre få centimeter. Det er ikkje enkelt å sjå desse endringane direkte, men ein kan merke sekundære verknader i form av [[jordskjelv]] og [[vulkanutbrot]]. I tillegg vil klimatiske tilhøve påverke kvar kystlinene går. Om ein smeltar all isen på [[Antarktis]] og [[Grønland]] vil til dømes havoverflata stige med kring 70 meter og store låglandsområde vil liggje under vatn. Dei største havdjupa på jorda finn ein nesten utelukkande langs [[djuphavsgrop]]ene, som er smale trau nær land eller parallelt med øybogar som [[Aleutane]], [[Kurilane]] eller den indonesiske øybogen. I Stilhalevet fylgjer djuphavsgropene nesten kystlinene heile vegen rundt som ein ring. I Atlanterhavet har ein ikkje djuphavsgroper. Langs [[midthavsrygg|midthavsryggene]] vert havet grunnare. Desse undersjøiske [[fjellkjede]]ne er breie og takka fjellryggar over dei omkringliggande djuphavsslettene. Midhavsryggene består utelukkande av vulkansk materiale, og berre dei høgaste toppane stikk opp av havet som vulkanøyar, til dømes [[Jan Mayen]], [[Island]], [[Asorane]] og [[Bouvetøya]], som alle ligg langs Atlanterhavsryggen. Kontinenta består av meir eller mindre oppbrukne grunnfjellsplater, omgjevne av ustabile [[foldesone]]r. Sidan [[kambrium]] har ein hatt fire foldesystem: [[den kaledonske orogenesen]] i [[silur]] og [[devontida]], [[den hercynske orogenesen]] i [[karbontida|karbon-]] og [[permtida]], [[den mesozoiske orogenesen]] i [[juratida|jura-]] og [[krittida]], og [[den alpine orogenesen]] frå slutten av [[mesozoikum]] og i [[tertiær]]. Dei høgaste fjella på jorda i dag finn ein i den alpine foldsona, med mellom anna [[Mount Everest]] på 8850 meter over havet. Dei største havdjupa finn ein utanfor land eller øyar der yngre foldesoner går langsetter kystane. Den djupaste er [[Marianergropa]] austom [[Marianane]] på 11&nbsp;035 meter under havet. Høgdeskilnaden mellom den høgaste fjelltoppen og den største havdjupna er kring 1/642 av diameteren til jorda ved [[ekvator]]. Kring 29 % av det samla landarealet ligg opp til 200 meter over havet, 27 % frå 200 til 500 meter over havet, 19 % frå 500 til 1000 meter over havet, 17 % frå 1000 til 2000 meter over havet, 6 % frå 2000 til 4000 meter over havet og 2 % over 4000 meter over havet. Om ein jamnar ut heile jordoverlata, slik at ein hadde ei jordoverflate utan topografi, ville havet ha dekt heile jorda med ei djupn på om lag 2600 meter. == Oppbygging og samansetning == Ein kan berre studere det indre av jorda gjennom indirekte metodar. Sjølv dei djupaste gruvene og borehola når berre nokre få kilometer ned i den ytre jordskorpa, som utgjer om lag 1 % av jordradien, som er om lag 6360 km. Mellom anna kan ein studere jordskjelvbylgjene som forplantar seg gjennom dei ulike bergartane for å finne ut noko om strukturen til det indre av jorda. Ein har òg studert [[meteorittar]] og naboplanetane våre i rommet, som truleg er danna av det same urmaterialet som jorda, samt andre metodar. Jordkula er roterande og difor svakt samantrykt og er bygd opp av fleire [[konsentrisk]]e lag. Laga vert tyngre og tyngre mot sentrum og kan grovt sett delast inn i tre: [[jordskorpe|jordskorpa]], [[mantel]]en eller kappa og [[jordkjernen|kjernen]]. === Jordskorpa === Jordskorpa består av to hovuddelar: havbotn- og kontinentalskorpa. Kontinentalskorpa er om lag 35 km tjukk i gjennomsnitt, men kan vere opp til 60-70 km tjukk under unge fjellkjeder. Havbotnskorpa er langt tynnare og i snitt berre 8-10 km tjukk. Havbotnskorpa består hovudsakleg av [[basalt]]isk [[lava]] og mørke [[gabbro]]bergartar med eit tynt topplag av djuphavssediment. === Mantelen === Innanfor jordskorpa strekkjer mantelen seg ned til om lag 2900 km og grensar til kjernen. Ofte deler ein inn mantelen i ein øvre, midtre og nedre del. I den øvre delen finn ein hovudsakleg [[peridotitt]]ar og grønaktige [[olivinstein]]ar av same type som ein av og til kan finne som små klumpar inneklemt i jordskorpebergartane (t.d. i [[Møre og Romsdal]]). Her finst òg den tunge bergarten [[eklogitt]], som òg er kjend frå djupe røter av fjellkjeder på jordoverflata. Djupare nede i mantelen aukar temperaturen og trykket, og [[grunnstoff]]a vert konsentert i mindre plasskrevande [[mineral]]. Om lag 410 km nede vil til dømes [[olivin]] omdannast til det tyngre mineralet [[spinell]] og ved 660 km vert spinellen igjen omdanna til det enno tyngre [[perovskitt]]. I overgangane mellom desse sonene aukar snøggleiken til jordskjelvbylgjene. Perovskitt er truleg det mest utbreidde mineralet på jorda og vert erstatta av [[post-perovskitt]] i ei djupn på 2600-2700 km, som er 200 km over grensa mot kjernen. Den nedste delen av mantelen på djupner frå 1000 til 2900 km er særs tjukk og kjemisk sett lik den øvre mantelen. Ein finn her meir [[jern|jarn]] og [[sulfid]]. Undergrensa vert kalla [[Gutenbergs diskontinuitet]]. === Kjernen === Kjernen består av ein ytre flytande, og ein indre fast del, med ein mellomliggande overgangssone på om lag 140 km. Kjernen har særs høg [[tettleik]]. Den ytre delen består truleg av [[silisium]], metallisk [[jarn]], i tillegg til ein del [[nikkel]] og andre [[metall]]. I den indre kjernen trur ein at det må vere område [[jern]] og noko [[nikkel]]. {| class="wikitable" style="margin:4px; margin-right:0; text-align:center;" |+ Dei geologiske laga i jorda<ref name=pnas76_9_4192>{{cite journal | last=Jordan | first=T. H. | title=Structural Geology of the Earth's Interior | journal=Proceedings National Academy of Science | year=1979 | volume=76 | issue=9 | pages=4192–4200 | url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=411539 | accessdate=5. september 2010| doi=10.1073/pnas.76.9.4192 | pmid=16592703 | pmc=411539 }}</ref> |- ! rowspan="8" style="font-size:smaller; text-align:center; padding:0;"|[[Fil:Earth-crust-cutaway-nynorsk.svg|250px|center]]<br />Tverrsnitt av jorda frå kjernen til eksosfæren. Ikkje i skala. !Djupne<ref name=robertson2001>{{cite web | last=Robertson | first=Eugene C. | date=2001-07-26 | url=http://pubs.usgs.gov/gip/interior/ | title=The Interior of the Earth | publisher=USGS | accessdate=5. september 2010}}</ref><br /><span style="font-size: smaller;">km</span> !style="vertical-align: bottom;"|Lag !Tettleik<br /><span style="font-size: smaller;">g/cm<sup>3</sup></span> |- |0–60 |style="text-align:left;"|Litosfære<ref group="note">Varierer lokalt mellom 5 og 200&nbsp;km.</ref> |— |- style="background:#FEFEFE;" |0–35 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Skorpe<ref group="note">Varierer lokalt mellom 5 og 70&nbsp;km.</ref> |2,2–2,9 |- style="background:#FEFEFE;" |35–60 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Øvre mantel |3,4–4,4 |- |&nbsp;&nbsp;35–2890 |style="text-align:left;"|Mantel |3,4–5,6 |- style="background:#FEFEFE;" |100–700 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Astenosfære |— |- |2890–5100 |style="text-align:left;"|Ytre kjerne |9,9–12,2 |- |5100–6378 |style="text-align:left;"|Indre kjerne |12,8–13,1 |} === Litosfære og astenosfære === I tillegg til denne tredelinga i skorpe, mantel og kjerne, har ein ved hjelp av jordskjelvebylgjene vist at det om lag 100 km nede og ned til om lag 250 km finst ein noko «blautare» mantel, fordi mantelen her er særs nær [[smeltepunkt]]a til bergartane. Dette «blaute» laget blir kalla [[astenosfære]]n. Over astenosfæren ligg den øvste delen av mantelen og skorpa, som er eit meir stivt skal og vert kalla [[litosfære]]n. Dei om lag 100 km tjukke litosfæreplatene kan «gli» oppå astenosfæren, som ligg under. Rørslene i platene skapar dramatiske hendingar på jordoverflata som [[jordskjelv]], [[vulkanisme]] og [[fjellkjededanning]]. == Fysiske kjenneteikn == Ein kjenner til dei fysiske eigenskapane til jorda ved å sjå på [[tyngdeakselerasjon]] ved overflata og [[gravitasjonskonstanten]], som ein kan rekne ut gjennomsnittstettleiken til jorda ut frå. Ved å sjå på [[jamdøgn]]spunkta kan ein rekne ut [[tregleiksmoment]] og tyngdefordelinga gjennom jorda. [[Seismikk|Seismiske]] data gjev informasjon om diskontinuitetsflater i jorda og [[elastisitetskonstant]]ane gjennom jorda. Ved å måle varmestraumane kan ein finne fordelinga av radioaktive grunnstoff i jorda. [[Tettleik]]en til kontinenta er 2,75 g/cm³, mot kring 2,9 g/cm³ for havbton. Den gjennomsnittlege tettleiken til jorda er 5,5 g/cm³, og ved sentrum av jorda er han så høg som ca. 13,5 g/cm³. Den gjennomsnittlege [[temperatur]]gradient i den øvre delen av kontinenta er om lag 30&nbsp;°C/km, men han minkar raskt. Temperaturen ved grensa mellom mantelen og skorpa er truleg kring 800&nbsp;°C. I det indre av jorda trur ein temperaturen er om lag 4000–5000&nbsp;°C, som gjev ein gjennomsnittleg temperaturgradient for heile jorda på om lag 0,6–0,8&nbsp;°C/km. == Platetektonikk == Då [[platetektonikk]]en fekk gjennombrotet sitt på slutten av 1960-talet. kunne ein forklåre mange storstilte geologiske trekk på jorda. Romforsking har òg gjeve mykje vitskapleg material og kunnskap, òg om det indre i jorda og dimed om dei geologiske prosessane på jordoverflata. [[Alfred Wegener]] framsette på byrjinga av 1900-talet [[kontinentaldrift]]shypotesen, som skulle skape debatt gjennom fleire tiår. Wegener viste at mange merkverdige faktorar ved klimatilhøva i eldre tider lettare kunne forklarast ved at kontinenta hadde flytt på seg. Mellom anna kunne tydelege, men spreidde spor av ei (ca. 300 millionar år) gamal [[istid]] på den sørlege halvkula best forklårast viss landområda på den tida hadde vore føydd saman til eit enkelt samanhengande superkontinent, [[Pangea]]. Ein annan, nyare og like viktig hypotese er [[havbotnspreiing]]a, som vart føreslegen i byrjinga av 1960-åra. Han går ut på at jordskorpa under verdshava og øvste delen av [[mantel]]en ([[litosfæren]]) sprekk opp langs midten. Glødande [[lava]]masser blir danna under litosfæren, trengjer opp i sprekksonene, storknar og byggjer dimed opp dei veldige [[midthavsrygg|midthavsryggene]], samstundes med at havbotn på båe sider glir ut til sidene. Havbotnen vert altså kontinuerleg skapt langs midthavsryggene, og alderen til havbotnen vil auke jamt med avstanden frå ryggen til båe sider. Ein har ikkje nokon stader på jordkloten funne havbotn som er eldre enn kring 200 millionar år. Sidan jorda er om lag 4,6 milliardar år gamal, må det tyde at havbotn ikkje vert skapt på ny, men òg lyt forsvinne att. I tillegg ville omfanget til jorda ha auka om ikkje det forsvann havbotn etter kvart som det kom til ny. Kontinentaldrifta, havbotnspreiinga og den konstante verdien til [[radius|jordradien]] er alle tekne vare på i [[platetektonikk]]en. Jordoverflata er delt opp i store plater som flytter seg i høve til kvarandre. Der dei glir frå kvarandre oppstår ein såkalla spreiingsakse eller midthavsrygg. Der dei kolliderer, vil havbotnsdelane av platene ofte pressast under dei kontinentale delane, slik det skjer rundt det meste av [[Stillehavet]]. Desse områda vert kalla [[subduksjonssone]]r og ein finn der gjerne [[djuphavsgrop]]er der havbotnsplata vert bøygd og søkk ned innunder kontinentalplata. Områda der platene kolliderer er òg markerte som intense [[jordskjelv]]soner, der kollisjonsspenningane blir utløyst som plutselege brot i [[bergart]]ane. Så lenge litosfæreplatene er i rørsle, vil kollisjonssonene representere risiko-område; [[Himalaya]], [[Kaukasus]], [[Alpane]], [[Andesfjella]] og dei øvrige unge fjellkjedene og [[øyboge|øybogane]] kring Stillehavet er alltid potensielle jordskjelvsområde. == Sjå òg == * [[Antipode]] * [[Astronomi]] * [[Geologi]] * [[Himellekam]] * [[Jordas historie]] * [[Jordas koordinatsystem]] == Fotnotar == {{fotnoteliste|group=note}} == Kjelder == *{{snl|Jorden}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Earth}} * [http://www.wordwizz.com/pwrsof10.htm Bruce Bryson: "Quarks to Quasars"] * [http://micro.magnet.fsu.edu/primer/java/scienceopticsu/powersof10/ Molecular Expressions: "Science, Optics and You"] * [http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/earthfact.html NASA - Earth Fact Sheet] * [https://web.archive.org/web/19990225134723/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/earth.html Dei ni planetane (Universitetet i Oslo)] {{solsystem}} {{Naturhistorie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Planetar]] [[Kategori:Jorda| ]] [[Kategori:Terrestriske planetar]] [[Kategori:Geografi]] [[Kategori:Geologi]] k6pvrg5sgw4ra1a9650u12pobis6zzn Frisindede Venstre 0 7852 3649921 3500040 2026-04-08T13:49:47Z Johshh 122989 kjelder 3649921 wikitext text/x-wiki {{Infoboks parti}} '''Det Frisindede Venstre''', '''Frisinnede Venstre''', '''Frisinna Venstre, Frilynde Vinstre''', seinare '''Frisindede Folkeparti''' var eit [[Noreg|norsk]] politisk parti. Partiet vart stifta [[1. mars]] [[1909]] under leiing av tidlegare statsminister [[Christian Michelsen]]. Partimedlemmene var stort sett utbrytarar frå den mest [[Konservatisme|konservative]] delen av [[Venstre]]. Det Frisindede Venstre var dei innan Venstre som ynskte eit nært samarbeid med [[Høgre]]. Partiet var med i fleire [[Norske regjeringar|regjeringar]] saman med Høgre. [[Abraham Berge]] og [[Wollert Konow (SB)]] var båe statsministrar som kom frå Frisindede Venstre. Frisindede Venstre endra namn til Frisindede Folkeparti i 1932. Partiet var nedlagd i [[1936]]. Dei fleste i tidlegare Det Frisindede Venstre hadde då gått inn i [[Høgre]]. == Valoppslutting og stortingsrepresentasjon == Ved valet i [[1909]] fekk partiet inn 26 representantar på Stortinget. Allereie i [[1912]] gjekk talet ned til 4, i [[1915]] til 1. I [[1921]] fekk dei 15 representantar, men gjekk ned att til 1 i [[1933]] og 0 i [[1936]]. == Sjå òg == * [[Det konsoliderte Venstre]] * [[Det Moderate Venstre]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nsd.uib.no/data/polSys/Index.cfm?Arkivnr=23&Institusjonsnummer=1&TypeTekst=98&Uttaksnummer=72#Utside#&Uttaksnummer=72 Norsk samfunnsvitskapeleg datateneste om historia til Frisindede Venstre]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} {{Tidlegare politiske parti i Noreg}} [[Kategori:Tidlegare norske politiske parti]] [[Kategori:Politiske parti skipa i 1909]] [[Kategori:Politiske parti nedlagde i 1945]] [[Kategori:1909 i Noreg]] [[Kategori:1945 i Noreg]] mwmfy74dbc6p9r6nerqkbcsrkwjoo3n Flatbrød 0 9951 3649979 3453663 2026-04-09T08:16:17Z Ranveig 39 Mal:Om 3649979 wikitext text/x-wiki {{om||brødgruppa|flate brød}} [[Fil:Brødkorg.JPG|mini|Brødkorg med flatbrødleivar]] '''Flatbrød''' er tynne [[leiv]]ar av [[brød]] steikt av ein [[usyra brød|usyra deig]] av mjøl og væske. Flatbrød er eit spesielt norsk produkt som elles berre finst i Nord-Sverige og Nord-Skottland. Alle slag mjøl kan brukast til å laga flatbrød, men [[havre]] og [[bygg]] er vanlegast. Dette er ofte blanda med [[rug]], [[potet]] eller [[ert]]emjøl. Væska er oftast vatn, men mjølk kan òg stundom brukast. Flatbrød er kjent sidan slutten av 1000-talet. Det blei tradisjonelt bakt på gardane, før fabrikkproduksjon gradvis tok over på 1900-talet. == Bruk == Flatbrødet kan etast tørt saman med middagsmaten eller knusast og lagast til [[Flatbrødsoll|soll]]. I tradisjonelt norsk kosthald blir flatbrødet gjerne bruka som tilhøyr til middagen &#8212; til dømes saman med [[spekemat]], [[kjøtsuppe]] eller [[saltfisk]]. [[Fil:Making flatbrød.jpg|mini|Flatbrødbaking. Måleri frå 1904 av [[Nico Jungman]].]] == Tradisjonell baking == For å baka flatbrød [[kjevle]]r ein deigen tynt ut og steiker han på [[takke]]. Tjukkleiken skal vera nokre [[millimeter]] og diameteren på dei runde leivane er typisk rundt 60 cm. Flatbrødutkjevling var inga enkel sak og gjorde [[bakstekjerring]]a populær og etterspurd. Flatbrød vart bakt på gardane i samband med [[lefse]][[bakst]]en. Oppskrifta kunne variere lokalt når det gjaldt tilhøvet mellom dei ulike mjølsortane, men det måtte vere ei viss mengd [[kveite]]mjøl i for å halde blandinga saman. == Lagring == Tradisjonelt vart dei lagra i stablar på [[stabbur]] eller [[loft]]. Det var haldbart i minst eit år, om ikkje lengre, og det vart ikkje så lett skjemt som mjøl kunne bli. Dersom flatbrødet hadde trekt til seg fukt under lagring kunne det strøast opp eller skjerpast. == Industriell produksjon == Flatbrød vart frå tidleg på 1900-talet òg framstilt industrielt og selt pakkevis. Dette inneheld ofte litt meir grovfiber enn det heimebakte. Ein av dei kjente flatbrødfabrikkane i Noreg er [[Vestfold Flatbrødfabrikk]] som låg på stasjonsbyen [[Barkåker]] i Tønsberg. Eit av dei mest selde flatbrøda er Mors flatbrød frå [[Stabburet]]. == Liknande bakverk == === Lefse === [[Lefse]] vart bakt og lagra på same viset som flatbrød, men i motsetnad til flatbrødet blir fukta like før bruk slik at det blir mjukt. === Ertebrød === På austlandet har òg [[ertebrød]] eller erterbrød bakt med ei tilsetjing av mjøl male av gule [[ert]]er vore populært. Erterbrød blir produsert kommersielt av Holmen Crisp i Noreg. === Potetflatbrød === I potetflatbrødet er hovudingrediensen [[potet]] med litt mjøl. === Tunnbrød === Norske flatbrød inneheld i utgangspunktet ikkje [[gjær]] eller [[bakepulver]] &#8212; i motsetnad til dei fleste variantane av [[Sverige|svenske]] [[tunnbröd]]. === Knekkebrød === [[Knekkebrød]] er grovare og tjukkare enn flatbrød. Svenske og finske fabrikantar leverer mange variantar av desse, men ein kan framleis finne norsk flatbrød i butikkhyllene. == Sjå òg == * [[Knekkebrød]] * [[Lefse]] * [[Massá]] * [[Tunnbrød]] == Kjelder == *{{snl}} == Bakgrunnsstoff == === Flatbrødmerke === * [http://www.holmen-crisp.no/ Erterbrød & Potetflatbrød fra Holmen Crisp] * [http://www.stabburet.no/eway/default.aspx?pid=226&trg=Maincontent_4790&Main_4751=4790:0:10,1914:1:0:0:::0:0&Maincontent_4790=4723:0:10,1353:1:0:0:::0:0 Mors flatbrød] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100907045216/http://www.stabburet.no/eway/default.aspx?pid=226&trg=Maincontent_4790&Main_4751=4790:0:10,1914:1:0:0:::0:0&Maincontent_4790=4723:0:10,1353:1:0:0:::0:0 |date=2010-09-07 }} * [http://www.kavli.se/wps/wcm/connect/no/Produkter/Br%C3%B8d/Flatbr%C3%B8d/ Korni flatbrød]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} * [http://www.wasa.com/no/kampanjer/alle/ideal-flatbrod-siden-1924/ Ideal flatbrød] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090818162709/http://www.wasa.com/no/kampanjer/alle/ideal-flatbrod-siden-1924/ |date=2009-08-18 }} * [http://www.rorosbakern.no/flatbrod.html Rørosflatbrød] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131019094557/http://rorosbakern.no/flatbrod.html |date=2013-10-19 }} {{spire|mat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norsk mat]] [[Kategori:Flate brød]] [[Kategori:Bakverk]] [[Kategori:Norsk tradisjonsmat]] [[Kategori:Landbrukshistorie]] eg3sr80js68jl3ajr8t0t3iz5gpspqz Konrad Nielsen 0 23076 3649965 3629053 2026-04-09T07:41:30Z ~2026-21807-70 153796 /* Bibliografi */ 3649965 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann}} '''Konrad Hartvig Isak Rosenvinge Nielsen''' ({{levde|28. august|1875|27. november|1953|Nielsen, Konrad}}) var ein norsk språkforskar og professor i [[finsk-ugrisk språkforsking]]. ==Bakgrunn== Nielsen var fødd i [[Vik på Helgeland|Vik]] i noverande [[Sømna kommune]]. Han tok embetseksamen i [[teologi]] i 1896, men studerte også [[samiske språk|samisk]] for [[Christian Kaurin]] i løpet av studietida. Seinare studerte han samisk i [[Tromsø]] og [[Helsingfors]]. ==Forsking== I Helsingfors studerte Nielsen [[fennougristikk]] under [[E.N. Setälä]], og han skreiv avhandlinga si i 1902 om kvantitet i Polmak-samisk. I prøveforelesinga til disputasen argumenterte han mot den historiske innfallsvinkelen til fennougristikken, og for ei prioritering av utforskinga av det levande språket. Dette kravet gjennomførte han med å skrive og gje ut storverket ''[[Lappisk ordbok]]'' 1932-1938, ordboka som den dag i dag er grunnlaget for all nordsamisk leksikografi. Ordboka vart gjeven ut i samarbeid med [[Hans Henriksen]] frå [[Tana]], og redigert av Nielsen og [[Asbjørn Nesheim]]. Ordboka dekkjer dialektane i [[Polmak]], [[Karasjok]] og [[Kautokeino]]. Det fjerde bandet av ordboka er ei systematisk oppstilling av det samiske ordforrådet etter [[semantikk|semantiske]] kriterium, og dermed også ei presis skildring av den [[samisk kultur|samiske kulturen]], slik han kjem til uttrykk i språket. == Arbeid med stadnamn == Konrad Nielsen vart konsulent for [[Norges geografiske opmålinger]], forløparen til Statens kartverk, i 1910, då den tidlegare namnekonsulenten, [[Just Qvigstad]], vart kyrkjeminister, og dermed ikkje kunne vere namnekonsulent. Nilsen var deretter namnekonsulent fram til han døydde i 1953, og [[Knut Bergsland]] tok over. Nielsen skreiv også om stadnamn i Systematisk del, det bandet av ordboka som ordna det samiske ordforrådet etter semantiske kriterium. Tida Nielsen var namnekonsulent fell saman med fornorskingstida, og kartverka var ein viktig del av denne fornorskinga. Oppgåva til namnekonsulentane var å analysere dei samiske og kvenske namna, slik at dei kunne bli omsett il norsk og ført opp som norske namn på karta. Då Nielsen var konsulent var NGO sin instruks frå 1905 den gjeldande, prinsippet var å omsetje samiske og kvenske namn til norsk. Nielsen opponerte mot dette i talrike brev, men fekk ikkje gehør for dette. == Nielsen-ortografien == Den første ordboka si (''Lappisches Wörterbuch nach den Dialekten von Polmak, Karasjok und Kautokeino. Heft I''), frå 1913, gav Nielsen ut med [[det finsk-ugriske fonetiske alfabetet]], etter mønster av dei andre ordbøkene i same serie ([[Lexica Societatis Fenno-Ugricae]]). Nielsen fullførte ikkje dette ordboksprosjektet, i staden starta han på nytt, med nytt språk (omsett til norsk og engelsk heller enn til tysk), og med ein ny ortografi, den såkalla [[Konrad Nielsen-rettskrivinga|Nielsen-ortografien]]. ==Bibliografi== * {{ Kjelde artikkel | år = 1902 | tittel =Die quantitätsverhältnisse im Polmaklappischen|verk= Mémoires de la Socité Finno-ougrienne XX|stad= Helsingfors |side=XV + 312|url=http://fennougrica.kansalliskirjasto.fi/handle/10024/89928 }} * {{ Kjelde bok | år = 1904 | tittel =Lappalaisia murteita tutkimassa. Matkakertomus Suomen ja Norjan Lapista}} * {{ Kjelde bok | år = 1910 | tittel = Sproglige Bidrag til Belysning av Renskjøtselens Ælde hos Lapperne }} * {{ Kjelde artikkel | år = 1913 | tittel =Die wissenschaftliche bedeutung des lappischen|url=https://www.sgr.fi/en/items/show/1080 |blad=Finnisch-ugrische forschungen XIII| side= 186-206}} {{ Kjelde bok | forfattar = Nielsen, Konrad | utgjeve år = 1912 | tittel = Lappisk som gjenstand for videnskabelig forskning | stad = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030348093 | side = }} * {{ Kjelde bok | år = 1920 | tittel =Til undersøkelsen av lappiske stedsnavn}} * {{ Kjelde bok | år = 1906 | tittel =Spørsmaalet om den lappiske torvgammes oprindelse}} * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1932 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 1 : A-F | isbn = 8200142019 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092904090 }} * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1934 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 2 : G-M | isbn = 8200141977 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092904089 }} * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1938 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 3 : N-Æ | isbn = 8200141985 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019111248003 }} * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1956 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 4 : Systematisk del | isbn = 8200142019 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081648152 }} * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1962 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 5 : Supplement | isbn = 8200142019 | stad = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408346 }} * Lærebok i lappisk (1926-1929) * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1926 | tittel = Lærebok i lappisk. 1. Grammatikk | stad = Oslo | forlag = I kommisjon: Brøgger | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018101877011 }} * {{ Kjelde bok |år=1930|tittel=Vårt polarfolk}} == Sjå også == * [[Nordsamisk ortografi]], for ei tekstprøve av Nielsen-ortografien, samanlikna med andre ortografiar * [[Samisk språkforsking i Noreg]], for ei vurdering av Nielsen sitt arbeid i ein vidare kontekst. == Kjelder == * [http://nbl.snl.no/Konrad_Nielsen Fødsels- og dødsdato er henta frå NBL-artikkel om Nielsen, skriven av Joar Hoel larsen.] == Litteratur == * {{Kjelde bok| år = 1945 | tittel = Festskrift til Konrad Nielsen på 70-årsdagen: 28. august 1945 | stad = Oslo | forlag = A.W. Brøggers Boktrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108031 }} {{Autoritetsdata}} [[kategori:Folk frå Sømna]] [[Kategori:Norske språkforskarar]] [[Kategori:Personar innafor samisk språkforsking]] bu2w1cd8xvezqjhl3xosf7oe29rp7kx 3649969 3649965 2026-04-09T07:42:07Z Trondtr 221 /* Bibliografi */ 3649969 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann}} '''Konrad Hartvig Isak Rosenvinge Nielsen''' ({{levde|28. august|1875|27. november|1953|Nielsen, Konrad}}) var ein norsk språkforskar og professor i [[finsk-ugrisk språkforsking]]. ==Bakgrunn== Nielsen var fødd i [[Vik på Helgeland|Vik]] i noverande [[Sømna kommune]]. Han tok embetseksamen i [[teologi]] i 1896, men studerte også [[samiske språk|samisk]] for [[Christian Kaurin]] i løpet av studietida. Seinare studerte han samisk i [[Tromsø]] og [[Helsingfors]]. ==Forsking== I Helsingfors studerte Nielsen [[fennougristikk]] under [[E.N. Setälä]], og han skreiv avhandlinga si i 1902 om kvantitet i Polmak-samisk. I prøveforelesinga til disputasen argumenterte han mot den historiske innfallsvinkelen til fennougristikken, og for ei prioritering av utforskinga av det levande språket. Dette kravet gjennomførte han med å skrive og gje ut storverket ''[[Lappisk ordbok]]'' 1932-1938, ordboka som den dag i dag er grunnlaget for all nordsamisk leksikografi. Ordboka vart gjeven ut i samarbeid med [[Hans Henriksen]] frå [[Tana]], og redigert av Nielsen og [[Asbjørn Nesheim]]. Ordboka dekkjer dialektane i [[Polmak]], [[Karasjok]] og [[Kautokeino]]. Det fjerde bandet av ordboka er ei systematisk oppstilling av det samiske ordforrådet etter [[semantikk|semantiske]] kriterium, og dermed også ei presis skildring av den [[samisk kultur|samiske kulturen]], slik han kjem til uttrykk i språket. == Arbeid med stadnamn == Konrad Nielsen vart konsulent for [[Norges geografiske opmålinger]], forløparen til Statens kartverk, i 1910, då den tidlegare namnekonsulenten, [[Just Qvigstad]], vart kyrkjeminister, og dermed ikkje kunne vere namnekonsulent. Nilsen var deretter namnekonsulent fram til han døydde i 1953, og [[Knut Bergsland]] tok over. Nielsen skreiv også om stadnamn i Systematisk del, det bandet av ordboka som ordna det samiske ordforrådet etter semantiske kriterium. Tida Nielsen var namnekonsulent fell saman med fornorskingstida, og kartverka var ein viktig del av denne fornorskinga. Oppgåva til namnekonsulentane var å analysere dei samiske og kvenske namna, slik at dei kunne bli omsett il norsk og ført opp som norske namn på karta. Då Nielsen var konsulent var NGO sin instruks frå 1905 den gjeldande, prinsippet var å omsetje samiske og kvenske namn til norsk. Nielsen opponerte mot dette i talrike brev, men fekk ikkje gehør for dette. == Nielsen-ortografien == Den første ordboka si (''Lappisches Wörterbuch nach den Dialekten von Polmak, Karasjok und Kautokeino. Heft I''), frå 1913, gav Nielsen ut med [[det finsk-ugriske fonetiske alfabetet]], etter mønster av dei andre ordbøkene i same serie ([[Lexica Societatis Fenno-Ugricae]]). Nielsen fullførte ikkje dette ordboksprosjektet, i staden starta han på nytt, med nytt språk (omsett til norsk og engelsk heller enn til tysk), og med ein ny ortografi, den såkalla [[Konrad Nielsen-rettskrivinga|Nielsen-ortografien]]. ==Bibliografi== * {{ Kjelde artikkel | år = 1902 | tittel =Die quantitätsverhältnisse im Polmaklappischen|verk= Mémoires de la Socité Finno-ougrienne XX|stad= Helsingfors |side=XV + 312|url=http://fennougrica.kansalliskirjasto.fi/handle/10024/89928 }} * {{ Kjelde bok | år = 1904 | tittel =Lappalaisia murteita tutkimassa. Matkakertomus Suomen ja Norjan Lapista}} * {{ Kjelde bok | år = 1910 | tittel = Sproglige Bidrag til Belysning av Renskjøtselens Ælde hos Lapperne }} * {{ Kjelde artikkel | år = 1913 | tittel =Die wissenschaftliche bedeutung des lappischen|url=https://www.sgr.fi/en/items/show/1080 |blad=Finnisch-ugrische forschungen XIII| side= 186-206}} * {{ Kjelde bok | forfattar = Nielsen, Konrad | utgjeve år = 1912 | tittel = Lappisk som gjenstand for videnskabelig forskning | stad = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030348093 | side = }} * {{ Kjelde bok | år = 1920 | tittel =Til undersøkelsen av lappiske stedsnavn}} * {{ Kjelde bok | år = 1906 | tittel =Spørsmaalet om den lappiske torvgammes oprindelse}} * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1932 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 1 : A-F | isbn = 8200142019 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092904090 }} * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1934 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 2 : G-M | isbn = 8200141977 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092904089 }} * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1938 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 3 : N-Æ | isbn = 8200141985 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019111248003 }} * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1956 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 4 : Systematisk del | isbn = 8200142019 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081648152 }} * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1962 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 5 : Supplement | isbn = 8200142019 | stad = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408346 }} * Lærebok i lappisk (1926-1929) * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1926 | tittel = Lærebok i lappisk. 1. Grammatikk | stad = Oslo | forlag = I kommisjon: Brøgger | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018101877011 }} * {{ Kjelde bok |år=1930|tittel=Vårt polarfolk}} == Sjå også == * [[Nordsamisk ortografi]], for ei tekstprøve av Nielsen-ortografien, samanlikna med andre ortografiar * [[Samisk språkforsking i Noreg]], for ei vurdering av Nielsen sitt arbeid i ein vidare kontekst. == Kjelder == * [http://nbl.snl.no/Konrad_Nielsen Fødsels- og dødsdato er henta frå NBL-artikkel om Nielsen, skriven av Joar Hoel larsen.] == Litteratur == * {{Kjelde bok| år = 1945 | tittel = Festskrift til Konrad Nielsen på 70-årsdagen: 28. august 1945 | stad = Oslo | forlag = A.W. Brøggers Boktrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108031 }} {{Autoritetsdata}} [[kategori:Folk frå Sømna]] [[Kategori:Norske språkforskarar]] [[Kategori:Personar innafor samisk språkforsking]] s5wa955evcz19jxve8yy69fv2tf5304 3649980 3649969 2026-04-09T08:18:35Z Ranveig 39 /* Bibliografi */ Fmt. 3649980 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann}} '''Konrad Hartvig Isak Rosenvinge Nielsen''' ({{levde|28. august|1875|27. november|1953|Nielsen, Konrad}}) var ein norsk språkforskar og professor i [[finsk-ugrisk språkforsking]]. ==Bakgrunn== Nielsen var fødd i [[Vik på Helgeland|Vik]] i noverande [[Sømna kommune]]. Han tok embetseksamen i [[teologi]] i 1896, men studerte også [[samiske språk|samisk]] for [[Christian Kaurin]] i løpet av studietida. Seinare studerte han samisk i [[Tromsø]] og [[Helsingfors]]. ==Forsking== I Helsingfors studerte Nielsen [[fennougristikk]] under [[E.N. Setälä]], og han skreiv avhandlinga si i 1902 om kvantitet i Polmak-samisk. I prøveforelesinga til disputasen argumenterte han mot den historiske innfallsvinkelen til fennougristikken, og for ei prioritering av utforskinga av det levande språket. Dette kravet gjennomførte han med å skrive og gje ut storverket ''[[Lappisk ordbok]]'' 1932-1938, ordboka som den dag i dag er grunnlaget for all nordsamisk leksikografi. Ordboka vart gjeven ut i samarbeid med [[Hans Henriksen]] frå [[Tana]], og redigert av Nielsen og [[Asbjørn Nesheim]]. Ordboka dekkjer dialektane i [[Polmak]], [[Karasjok]] og [[Kautokeino]]. Det fjerde bandet av ordboka er ei systematisk oppstilling av det samiske ordforrådet etter [[semantikk|semantiske]] kriterium, og dermed også ei presis skildring av den [[samisk kultur|samiske kulturen]], slik han kjem til uttrykk i språket. == Arbeid med stadnamn == Konrad Nielsen vart konsulent for [[Norges geografiske opmålinger]], forløparen til Statens kartverk, i 1910, då den tidlegare namnekonsulenten, [[Just Qvigstad]], vart kyrkjeminister, og dermed ikkje kunne vere namnekonsulent. Nilsen var deretter namnekonsulent fram til han døydde i 1953, og [[Knut Bergsland]] tok over. Nielsen skreiv også om stadnamn i Systematisk del, det bandet av ordboka som ordna det samiske ordforrådet etter semantiske kriterium. Tida Nielsen var namnekonsulent fell saman med fornorskingstida, og kartverka var ein viktig del av denne fornorskinga. Oppgåva til namnekonsulentane var å analysere dei samiske og kvenske namna, slik at dei kunne bli omsett il norsk og ført opp som norske namn på karta. Då Nielsen var konsulent var NGO sin instruks frå 1905 den gjeldande, prinsippet var å omsetje samiske og kvenske namn til norsk. Nielsen opponerte mot dette i talrike brev, men fekk ikkje gehør for dette. == Nielsen-ortografien == Den første ordboka si (''Lappisches Wörterbuch nach den Dialekten von Polmak, Karasjok und Kautokeino. Heft I''), frå 1913, gav Nielsen ut med [[det finsk-ugriske fonetiske alfabetet]], etter mønster av dei andre ordbøkene i same serie ([[Lexica Societatis Fenno-Ugricae]]). Nielsen fullførte ikkje dette ordboksprosjektet, i staden starta han på nytt, med nytt språk (omsett til norsk og engelsk heller enn til tysk), og med ein ny ortografi, den såkalla [[Konrad Nielsen-rettskrivinga|Nielsen-ortografien]]. ==Bibliografi== * {{ Kjelde artikkel | år = 1902 | tittel =Die quantitätsverhältnisse im Polmaklappischen|verk= Mémoires de la Socité Finno-ougrienne XX|stad= Helsingfors |side=XV + 312|url=http://fennougrica.kansalliskirjasto.fi/handle/10024/89928 }} * {{ Kjelde bok | år = 1904 | tittel =Lappalaisia murteita tutkimassa. Matkakertomus Suomen ja Norjan Lapista}} * {{ Kjelde bok | år = 1910 | tittel = Sproglige Bidrag til Belysning av Renskjøtselens Ælde hos Lapperne }} * {{ Kjelde artikkel | år = 1913 | tittel =Die wissenschaftliche bedeutung des lappischen|url=https://www.sgr.fi/en/items/show/1080 |blad=Finnisch-ugrische forschungen XIII| side= 186-206}} * {{ Kjelde bok | forfattar = Nielsen, Konrad | utgjeve år = 1912 | tittel = Lappisk som gjenstand for videnskabelig forskning | stad = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030348093 }} * {{ Kjelde bok | år = 1920 | tittel =Til undersøkelsen av lappiske stedsnavn}} * {{ Kjelde bok | år = 1906 | tittel =Spørsmaalet om den lappiske torvgammes oprindelse}} * {{ Kjelde bok | år = 1932 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 1 : A-F | isbn = 8200142019 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092904090 }} * {{ Kjelde bok | år = 1934 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 2 : G-M | isbn = 8200141977 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092904089 }} * {{ Kjelde bok | år = 1938 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 3 : N-Æ | isbn = 8200141985 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019111248003 }} * {{ Kjelde bok | år = 1956 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 4 : Systematisk del | isbn = 8200142019 | stad = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081648152 }} * {{ Kjelde bok | år = 1962 | tittel = Lappisk ordbok : grunnet på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 5 : Supplement | isbn = 8200142019 | stad = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408346 }} * Lærebok i lappisk (1926-1929) * {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1926 | tittel = Lærebok i lappisk. 1. Grammatikk | stad = Oslo | forlag = I kommisjon: Brøgger | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018101877011 }} * {{ Kjelde bok |år=1930|tittel=Vårt polarfolk}} == Sjå også == * [[Nordsamisk ortografi]], for ei tekstprøve av Nielsen-ortografien, samanlikna med andre ortografiar * [[Samisk språkforsking i Noreg]], for ei vurdering av Nielsen sitt arbeid i ein vidare kontekst. == Kjelder == * [http://nbl.snl.no/Konrad_Nielsen Fødsels- og dødsdato er henta frå NBL-artikkel om Nielsen, skriven av Joar Hoel larsen.] == Litteratur == * {{Kjelde bok| år = 1945 | tittel = Festskrift til Konrad Nielsen på 70-årsdagen: 28. august 1945 | stad = Oslo | forlag = A.W. Brøggers Boktrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108031 }} {{Autoritetsdata}} [[kategori:Folk frå Sømna]] [[Kategori:Norske språkforskarar]] [[Kategori:Personar innafor samisk språkforsking]] 0ehi6181sk6ynotho7slxcof3a7pp7n Taco 0 62095 3649988 3649760 2026-04-09T10:04:36Z Ranveig 39 meksikansk 3649988 wikitext text/x-wiki [[Fil:EggTomatoTacoDF.JPG|mini|Egg- og tomattaco i [[Mexico by]].]] [[Fil:Taquería Honario 5.jpg|mini|Tacoar med ulike typar fyll.]] '''Taco'''{{mrk|Spansk uttale [ˈtako]), amerikansk engelsk uttale {{IPAc-en|US|ˈ|t|ɑː|k|oʊ}}, britisk /ˈteˈkoʊ/)}} er ein tradisjonell [[Meksikansk mat|meksikansk matrett]] som består av ein liten handstor [[maistortilla|mais]]- eller [[kveite]][[tortilla]] med fyll. Tortillaen blir bretta rundt fyllet og eten med handa. Ein kan laga taco med mange ulike typar fyll, som oksekjøt, grisekjøt, kylling, sjømat, bønner, grønsaker og [[ost]], og garnera han med ulike smakstilsetjingar som [[Salsa til mat|salsa]], [[guacamole]] eller rømme, og grønsaker, som salat, koriander, lauk, tomat og chili.<ref>{{Cite journal|last=Boyer|first=Christopher R.|date=2014|title=Planet Taco: A Global History of Mexican Food|url=https://read.dukeupress.edu/hahr/article/94/1/153/10959/Planet-Taco-A-Global-History-of-Mexican-Food|journal=Hispanic American Historical Review|volume=94|pages=153–154|doi=10.1215/00182168-2390303|url-access=subscription|access-date=2024-07-22}}</ref> Taco er ei vanleg form for ''[[antojito]]'', eller meksikansk gatekjøkkenmat, som har spreidd seg over heile verda.<ref>{{Cite book |last=Lemon |first=Robert |url=https://www.jstor.org/stable/10.5406/j.ctvh9w19c |title=The Taco Truck: How Mexican Street Food Is Transforming the American City |date=2019 |publisher=University of Illinois Press |isbn=978-0-252-04245-4 |doi=10.5406/j.ctvh9w19c |jstor=10.5406/j.ctvh9w19c}}</ref> Tortillaen kan også steikast eller frityrsteikast til eit hardt, U-forma skjel, og dette er blitt ein utbreidd tacotype i mellom anna Noreg.<ref name=":0"/> Tilbehøyret stammar ofte frå [[texmex]]- eller calimex-tradisjonane, meksikansk mat vidareutvikla i [[Texas]] og [[California]].<ref name=snl/> Taco kan samanliknast med liknande matvarer som [[burrito]], som ofte er mykje større og rulla saman i staden for å foldast; [[taquito]], som blir rulla og steikte; eller chalupa/[[tostada]], der tortillaen blir steikt før han blir fylt. == Ordsoge == [[Fil:Tacos de Barba Birria 16.jpg|mini|Tillaging av taco i Barba Birria i Quintana Roo.]] Opphavet til ordet «taco» er omdiskutert, og avleiingar av ordet med den kulinariske tydinga si er generelt teoretiske.<ref name="smithsonian">{{cite magazine|url=http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/Where-Did-the-Taco-Come-From.html|title=Where Did the Taco Come From?|magazine=Smithsonian Magazine|access-date=2012-05-16|archive-date=2012-05-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20120512022734/http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/Where-Did-the-Taco-Come-From.html|url-status=dead}}</ref><ref name=":1">{{Cite encyclopedia |title=Tacos |encyclopedia=Encyclopedia of Latino Culture: From Calaveras to Quinceaneras [3 Volumes] |publisher=Greenwood / ABC-CLIO |id=enc-lat-cult |date=2013 |editor-last=Tatum |editor-first=Charles M. |series=Cultures of the American Mosaic |volume=1 |pages=495–497}}</ref> «Taco» med tydinga meksikansk rett med ein maistortilla bretta rundt mat er berre ei av tydinganetil dette ordet, ifølgje [[Real Academia Española]], utgjevaren av ''[[Diccionario de la lengua española de la Real Academia Española|Diccionario de la Lengua Española]].''<ref name="DRAE">{{Kjelde www|url=http://buscon.rae.es/draeI/SrvltConsulta?TIPO_BUS=3&LEMA=taco|tittel=Definition: Taco|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120616093710/http://buscon.rae.es/draeI/SrvltConsulta?TIPO_BUS=3&LEMA=taco|arkivdato=2012-06-16|utgjevar=Real Academia Española|vitja=2008-06-13|sitat=Tortilla de maíz enrollada con algún alimento dentro, típica de México.}}</ref> Denne tydinga av det spanske ordet «taco» er ei meksikansk oppfinning,<ref name=":1" /> men ordet «taco» i andre kontekstar kan visa til ‘kile; dott, plugg; biljardkø; blåserøyr; ladestokk, ein kort, tettbygd person‘ eller eit ‘kort, tjukt trestykke’.<ref name="DRAE" /> Det etymologiske opphavet til ordet i denne tydinga er [[Germanske språk|germansk]] og har kognatar på andre europeiske språk, som [[fransk]] {{Lang|fr|tache}} og [[engelsk]] ''tack''.<ref>{{Cite encyclopedia |title=Taco |encyclopedia=Diccionario general etimológico de la lengua española |url=https://archive.org/details/diccionariogener05echeuoft/page/n3/mode/1up?q=taco |last=de Echegaray |first=Eduardo |date=1887 |publication-place=Madrid |volume=5 |page=481 |language=es|trans-title=Etymological Dictionary of the Spanish Language |type=Scanned book}}</ref> I Spania kan ordet «taco» òg nyttast i samband med oppskorne bitar av ost eller skinke. ''Tacos de jamón'' er terningforma stykke av skinke, eller til tider bitar og avskjer av skinke som er att etter at ein har skore av større stykke.<ref>Jesús Ventanas, ''El jamón Ibérico. De la dehesa al paladar.'', Ediciones Mundi-Prensa, 2006, p. 102.</ref> Desse kan serverast som [[tapas]] eller gatemat, eller kan leggjast til andre retter som [[salmorejo]], [[omelett]], stuing, [[empanadas]] eller ''melón con jamón''.<ref>Julio César, (2011), ''El gran libro de las tapas'', Ed. Grupo Salsa, 2011, s. 45.</ref><ref>José Bello Gutiérrez, ''Jamón curado: Aspectos científicos y tecnológicos'', Editorial Díaz de Santos, 2012, p. 239.</ref><ref>Jesús Ventanas, ''Tecnología del jamón Ibérico: de los sistemas tradicionales a la explotación del aroma y del sabor,'' 1st ed., Ediciones Mundi-Prensa, 2001, s. 193.</ref> Ifølgje ein etymologisk teori kan det kulinariske opphavet til ordet «taco» i Mexico sporast til bruken av det blant meksikanske [[Sølv|sølvgruvearbeidarar]] som eit ord som tyder ‘plugg’. Gruvearbeidarane nytta eksplosiv i pluggformer laga av eit papir bretta rundt eit «fyll» av krut. Det er òg lagt fram forslag om innfødde opphav til ordet. Ei mogleg avleiing er frå [[nahuatl]]-ordet {{Lang|nah|tlahco}}, som tyder ‘halv’ eller ‘i midten’,<ref name="Karttunen" /> i den forstand at ein legg maten midt i ein tortilla.<ref>[http://www.nexos.com.mx/?p=21200 Florilegio Verbal Náhuatl] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170925072628/http://www.nexos.com.mx/?p=21200|date=2017-09-25}}, Nexos, Mar. 12, 2016</ref> Ein kjenner også til at det fanst matrettar som likna moderne taco i førkolumbiske samfunn – til dømes {{Lang|nah|tlaxcalli}} på nahuatl, ein type maiskortilla.<ref name="Karttunen">{{Cite book |last=Frances E. Karttunen |url=https://books.google.com/books?id=s4LURGT0h2AC |title=An Analytical Dictionary of Nahuatl |date=1983 |publisher=University of Oklahoma Press |isbn=9780806124216 |access-date=14. mars 2016}}</ref> == Historie == [[Fil:Mexican woman maize tortillas.jpg|mini|Meksikansk kvinne lager tradisjonelle maistortillaer.]] Opphavet til taco i Mexico er omdiskutert, med nokre som hevdar at retten er eldre enn tilkomet av spanjolane til Mexico, sidan det finst antropologiske bevis for at urfolk frå innsjøregionen i Mexicodalen tradisjonelt åt tacoar fylte med små fiskar. Under tida til dei spanske conquistadorane dokumenterte [[Bernal Díaz del Castillo]] den fyrste taco-festen for europearar, eit måltid [[Hernán Cortés]] heldt for kapteinane sine i [[Coyoacán]].<ref name="History">{{Kjelde www|url=http://www.iccjournal.biz/StudentScholars/Undergraduate/history_of_mexican_cuisine.htm|tittel=History of Mexican Cuisine|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080502160526/http://www.iccjournal.biz/StudentScholars/Undergraduate/history_of_mexican_cuisine.htm|arkivdato=2. mai 2008|utgjevar=Margaret Parker|vitja=30. januar 2015}}</ref><ref name="History2">{{Kjelde www|url=http://www.mexicanmercados.com/food/foodhist.htm|tittel=A Thumbnail History of Mexican Food|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070811132510/http://www.mexicanmercados.com/food/foodhist.htm|arkivdato=11. august 2007|utgjevar=Jim Conrad|vitja=30. januar 2015}}</ref> Andre hevdar at retten blei funnen opp mykje seinare, og at han blei laga av sølvgruvearbeidarar på 1700-talet.<ref name=":2">{{Kjelde www|url=https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/where-did-the-taco-come-from-81228162/|tittel=Where Did the Taco Come From?|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20221124155012/https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/where-did-the-taco-come-from-81228162/|arkivdato=2022-11-24|forfattar=Friesen|førenamn=Katy June|språk=en|verk=Smithsonian Magazine|vitja=2023-01-28}}</ref> Eit av dei eldste skriftlege døma på bruken av ordet «taco» kjem frå ei kokebok frå 1836, ''Nuevo y sencillo arte de cocina, reposteria y refrescos'' av Antonia Carrillo. I ei oppskrift på rulla svinekam (''lomo de cerdo enrollado'') instruerer ho lesarane til å rulla svinekammen som dei ville ein ''taco de tortilla'' eller tortilla-taco.<ref>{{Cite book |last=Carrillo |first=Antonia |url=https://books.google.com/books?id=XaZAAQAAMAAJ&q=Taco%20de%20tortilla |title=Nuevo y sencillo arte de cocina, reposteria y refrescos |date=1836 |publisher=Imprenta de Santiago Perez |location=Mexico |page=108 |access-date=19. november 2023}}</ref> Ein tidleg bruk av ordet taco kjem frå romanen ''El hombre de la situación'' (1861) av den meksikanske forfattaren [[Manuel Payno]].<ref>{{Cite book |last=Payno |first=Manuel |url=https://books.google.com/books?id=jD7sCvlFKNEC |title=El hombre de la situacion |date=1861 |publisher=Juan Abadiano |location=Mexico |page=147 |access-date=19. november 2023}}</ref> Dette er eit eldre døme enn ein annan tidleg bruk av ordet «taco» i Mexico av same forfattar, i romanen ''Los bandidos de Río Frío'' frå 1891.<ref>Yvonne [https://www.autostraddle.com/taco-tuesday-the-incomplete-history-of-tacos-305695/ "Taco Tuesday: The incomplete history of Tacos" ''Autostraddle'' (3. sep. 2015)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20221124155012/https://www.autostraddle.com/taco-tuesday-the-incomplete-history-of-tacos-305695/|date=2022-11-24}} (Accessed Nov. 24, 2022)</ref> Det er også verdt å merka seg at omgrepet ''taco'' var regionalt, og utbreidd i Mexico by og området rundt, medan andre regionar nytta andre namn for retten. I [[Delstaten Guanajuato|Guanajuato]], [[Delstaten Guerrero|Guerrero]], [[Michoacán]] og [[Delstaten San Luis Potosí|San Luis Potosí]] nytta ein omgrepa ''burrito'' og ''burro''; medan i [[Yucatán]] og [[Quintana Roo]] nytta ein ''codzito'' (coçito).<ref>{{Cite book |last=Ramos y Duarte |first=Féliz |url=https://books.google.com/books?id=u2xQAAAAMAAJ&q=burrito |title=Diccionario de Mejicanismos |publisher=Imprenta de Eduardo Dublan |year=1895 |page=98}}</ref><ref>{{Cite book |last=Santamaría |first=Francisco J. |url=https://archive.org/details/diccionariodemej00sant/page/158/mode/2up?view=theater&q=Taco |title=Diccionario de Mejicanismos |date=1959 |publisher=Editorial Porrúa |edition=Second |location=Mexico City |page=158 |access-date=23. april 2024}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://dem.colmex.mx/Ver/burrito|tittel=Burrito|verk=Diccionario del Español de México.|utgjevar=Colegio de México|vitja=23. april 2024}}</ref> Den sterke kulturelle stillinga til Mexico by gjorde at ''taco'' blei hovudomgrepet, medan omgrep som ''burrito'' og ''codzito'' anten blei gløymde eller utvikla seg til å tyda noko anna i seinare tider. I 2024 blei El Califa de León i Mexico by den fyrste taco-bua til å få ei [[Michelin-stjerne]].<ref>{{Cite news|last=Graham|first=Thomas|date=2024-05-18|title=Fans queue round the block as tiny Mexican taco stand wins Michelin star|language=en-GB|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/may/18/fans-queue-round-the-block-as-tiny-mexican-taco-stand-wins-michelin-star|access-date=2024-07-03|issn=0261-3077}}</ref> == Tortillatypar == [[Fil:Barbacoa tacos from Actopan in Mexico City.jpg|mini|''Tacos de barbacoa'' med mørk tortilla.]] I det meksikanske og sentralamerikanske kjøkenet er tortillaen som oftast av kvitt maismjøl og blir servert mjuk og varm. Ein kan også nytta gult, blått eller raudt mjøl, eller kveitemjøl. Det finst òg tortillaer laga av ei blanding av mais og kveite.<ref>{{Citation|title=Tortilla Corn & Wheat Small - Et produkt fra Santa Maria|url=https://www.santamariaworld.com/no/produkter/tortilla-corn--wheat-small/|website=SantaMaria|accessdate=2026-03-24|language=nb-NO}}</ref> I [[texmex]]-kjøkenet blir det ofte nytta tacoskjel av maistortilla gjort på gult maismjøl som blir steikte til ei U-form. Sidan midten av 1900-talet er det utvikla andre harde skjel til tacoar, som skålforma «bowls» og «tubs».<ref>{{Citation|title=The Controversial History of Taco Bowls|url=https://nuestrostories.com/2024/01/the-controversial-history-of-taco-bowls/|website=Nuestro Stories|date=2024-01-23|accessdate=2026-03-24|language=en-US|first=Catherine|last=Jones}}</ref> <gallery> Tacos veganos de Casa Onca 3.jpg|Vegansk taco på maistortilla. Tacos de tortilla de harina 02.jpg|''Tortilla de harina'', kveitetortilla. USMC-13250.jpg|Tacoskjelskål </gallery> == Tradisjonelle variantar == [[Fil:01_Tacos_al_Pastor.jpg|høgre|mini|Tacos al pastor laga med adobada- kjøtt.]] * '''Tacos al pastor''' (‘gjetar-stil’), '''tacos de adobada''' eller '''tacos árabes''' (‘arabisk taco’) er laga av tynt svinekjøt med [[Adobe Reader|adobo]]-krydder som deretter er blitt sette overlappande med kvarandre på eit vertikalt grillspyd og steikte og flammegrilla medan det snur seg rundt, som [[shawarma]].<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /> Denne varianten blei utvikla av den libanesiske innvandrarbefolkninga i Mexico.<ref name="katyWatsonBBC">{{Kjelde www|url=https://www.bbc.com/news/magazine-33993719|tittel=Sharwarma: Taco al pastor's culinary ancestor|forfattar=Watson|førenamn=Katy|verk=[[BBC]]|vitja=4 August 2022}}</ref><ref>{{Cite book |last=Sterling |first=David |title=Yucatán: Recipes from a Culinary Expedition |publisher=University of Texas Press |year=2014 |isbn=978-0292735811 |pages=333, 358–363}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://los-dos.com/culinary-expedition/verarticulo.php?IdArticulo=258|tittel=The Lebanese Connection, Yucatan: A Culinary Expedition|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160426091335/http://los-dos.com/culinary-expedition/verarticulo.php?IdArticulo=258|arkivdato=26 April 2016|forfattar=Sterling|førenamn=David|vitja=12. juli 2022}}</ref> * '''Tacos de asador''' (‘spyd-’ eller ‘grill-taco’) kan bestå av ein av dei følgjande: ''carne asada tacos''; '''''tacos de tripita''''' med grilla kalun (kumage) eller ''chorizo asado'' (tradisjonell spansk pølse). Kvar type blir servert på to små overlappande tortillaer som kan vera garnerte med [[guacamole]], [[Salsa til mat|salsa]], lauk og korianderblad. Ein annan taco som òg blir laga til på grill er ''''mulita'''' (‘lite muldyr’) laga med kjøtt som blir servert mellom to tortillaer og garnert med ost i Oaxaca-stil. «Mulita» blir nytta til å skildra desse typane tacoar mellom to tortillaer i dei nordlege delstatane i Mexico medan dei er kjende som ''gringas'' i sørlege Mexico og blir laga med tortillaer laga av kveitemjøl. Tacoar kan òg serverast med salsa.<ref name="MexStreetTaco-Origin">{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos1.html|tittel=Wrap It Up: A Guide to Mexican Street Tacos (Part One of Two)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090220121536/http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos1.html|arkivdato=2009-02-20|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2008-07-07}}</ref><ref name="MexStreetTaco-Types">{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos2.html|tittel=Wrap It Up: A Guide to Mexican Street Tacos Part II: Nighttime Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090301035818/http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos2.html|arkivdato=2009-03-01|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2008-07-07}}</ref> * Tacos de ''Cabeza'' (‘hovudtaco’) blir laga av kuhovud som er blitt kokt med damp som kjem ut gjennom ei flat, gjennomhola metallplate. Kjøttypane er ''cabeza'', frå musklane i hovudet; ''sessos'' (‘hjerne"); ''lenga'' (‘tunge’); ''cachete'' (‘kinn’); ''trompa'' (‘leppe’) og ''ojo'' (‘auge’). Tortillaer til desse tacoane blir varma opp på den same dampplata for å få ein annan konsistens. Desse tacoane blir typisk serverte i par, og inkluderer òg salsa, lauk og korianderblad, nokre gonger òg guacamole.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /> * '''Tacos de camarones''' (‘reketaco’) oppstod i [[Baja California]] i Mexico. Ein nyttar grilla eller steikte reker, vanlegvis med same tilbehøyr som fisketaco: salat eller kål, [[pico de gallo]], avokado og ein saus av rømme eller sitrus og majones, plassert oppå tortilla av mais eller kveitemjøl.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /><ref name="Shrimp Tacos">{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/articles/3447-shrimp-and-nopal-tacos-tacos-de-camaron-y-nopalitos|tittel=Tacos de camaron y nopalitos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090809133534/http://www.mexconnect.com/articles/3447-shrimp-and-nopal-tacos-tacos-de-camaron-y-nopalitos|arkivdato=2009-08-09|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2009-08-14}}</ref> * '''Tacos de cazo''' (bokstaveleg ‘bøttetaco’) der ei metallskål fylt med smult blir nytta til frityrsteiking. Kjøt til desse typane av taco er typisk ''tripa'' (mage, vanlegvis frå ein gris i staden for ein ku, kan òg referera til tarmene); ''suadero'' (mørt storfekjøt), ''carnitas'' og ''buche'' (bokstaveleg ‘kro’, som i [[Kro i zoologien|fuglekro]], eller matrøyret til eit dyr).<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /><ref name="Buche">{{Kjelde www|url=http://www.burritoblog.com/2006/04/buche_yummy_pig.html|tittel=The Burrito Blog&nbsp;— Buche|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080526045244/http://www.burritoblog.com/2006/04/buche_yummy_pig.html|arkivdato=2008-05-26|forfattar=Feld|førenamn=Jonah|år=2006|vitja=2008-07-26}}</ref> * '''Tacos de lengua''' (tungetaco), som blir kokt i vatn med lauk, kvitlauk og laurbærblad i fleire timar til dei er mjuke og møre, og deretter skorne og salta i litt olje.<ref>{{Cite book |last=Bourdain |first=Anthony |url=https://books.google.com/books?id=gcGggJOrmDAC&pg=PA85 |title=Medium Raw: A Bloody Valentine to the World of Food and the People Who Cook |date=7. juni 2010 |publisher=A&C Black |isbn=978-1-4088-0914-3 |page=85 |author-link=Anthony Bourdain}}</ref> [[Fil:Tacos_de_Pescado.jpg|mini|To fisketacoar i Bonita i California]] * '''Tacos de pescado''' (‘fisketaco’) har opphav i [[Baja California]] i Mexico, der dei består av grilla eller steikt fisk, salat eller kål, pico de gallo, og saus av rømme eller sitrus og majones, oppå toppen av ein mais- eller kveitetortilla. I USA blei dei fyrst utbreidde via snøggmatkjeda [[Rubio's Coastal Grill|Rubio's]], og er den mest populære typen i California, Colorado og Washington. I California finst dei ofte i gatekjøkken, og ein regional variasjon er å serve dei med kål og coleslaw-dressing.<ref name="MexStreetTaco-Origin"/><ref name="MexStreetTaco-Types"/> * '''Tacos dorados''' (steikt taco; bokstaveleg ‘gyllen taco’) også kalla ''flautas'' (‘fløyte’, på grunn av forma), eller ''taquitos'', er tortillaer fylte med strimla kylling, oksekjøt eller ''[[barbacoa]]-''kjøt laga til på førehand, rulla til ein avlang sylinder og frityrsteikt til dei er sprøe.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /> * '''Tacos sudados''' (‘sveitt taco’) blir laga ved å fylla mjuke tortillaer med ei krydra kjøtblanding og deretter sette i ein korg som er dekket av tøy. Dekket held tacoane varme og fangar damp («sveitte») som mjuknar dei.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="TacosSudadosRecipe">{{Kjelde www|url=http://cocina-mexico.com/ingles/menu/typical_food/20.html|tittel=Tacos Sudados (Mexican recipe)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110708172018/http://cocina-mexico.com/ingles/menu/typical_food/20.html|arkivdato=2011-07-08|utgjevar=Mexican Cuisine|vitja=2008-07-09}}</ref> * '''Tacos de birria''' (stua kjøttaco) blir laga med geit- eller oksekjøt steikt eller stua med krydder og blir servert med sjyet frå det kokte kjøtet som ein dipp. Birria kjem frå den meksikanske delstaten Jalisco, og blei nemnt i ein artikkel i ''El Paso Herald'' i 1925. Tacostaden El Remedio i San Antonio byrja å tilby birria de res tacos i den noverande forma si i Texas i 2018. Taco-buer i California og i Sørvest-USA byrja å tilby dei på omtrent same tid.<ref>{{Citation|last=José R. Ralat|title=Birria Is the Greatest Threat to Taco Culture—and Its Savior|journal=Texas Monthly|page=|date=8. juli 2022|url=https://www.texasmonthly.com/food/birria-tacos-tex-mexplainer/|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220710193438/https://www.texasmonthly.com/food/birria-tacos-tex-mexplainer/|archivedate=10 July 2022|access-date=5. desember 2023}}</ref><ref>{{Citation|last=Luke Tsai|title=The Bay Area's Hottest Taco Trend Comes Courtesy of LA, Tijuana, and Instagram|journal=Eater San Francisco|date=21. november 2019|url=https://sf.eater.com/2019/11/21/20937687/el-garage-quesabirria-birria-taco-richmond-instagram|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200710183652/https://sf.eater.com/2019/11/21/20937687/el-garage-quesabirria-birria-taco-richmond-instagram|archivedate=10. juli 2020|access-date=7. desember 2023}}</ref> [[Fil:White_Duck_Taco.jpg|høgre|mini|Gresk taco med fetaost]] <gallery class="center" widths="220" heights="180"> Fil:Carnitas.jpg|Taco med fyll av carnitas. Fil:Tacos.jpg|Grilla reketaco Fil:Tacos_de_suadero.jpg|Tacos de suadero (grå) og chorizo (raud) som blir laga til i ei tacobu. Fil:Barbacoa_taco.jpg|Barbacoa-taco Fil:Taco_al_pastor-1.jpg|Taco al pastor med guacamole Fil:A_variety_of_tacos_from_Chilangos_Mexican_Grill_in_Plantation,_Florida.jpg|Ulike typar taco, som quesabirria, suadero, chorizo og carnitas. </gallery> == Ikkje-tradisjonelle variantar == === Taco med hardt skjel === [[Fil:NCI Visuals Food Taco.jpg|mini|Taco i skjel.{{foto|Renee Comet}}]] Harde eller sprøe tacoskjel er ein tradisjon som utvikla seg i USA. Denne typen taco blir typisk servert som ein sprøsteikt maiskortilla fylt med krydra kjøtdeig, ost, salat, og til tider tomat, lauk, salsa, rømme og avokado eller guacamole.<ref name="AmericanTaco">{{Cite news|last=Gilb|first=Dagoberto|date=2006-03-19|title=Taco Bell Nation|work=[[Los Angeles Times]]|url=http://www.latimes.com/features/magazine/west/la-tm-tacobell12mar19,0,3787670.story|url-status=live|access-date=2008-07-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20080919054635/http://www.latimes.com/features/magazine/west/la-tm-tacobell12mar19,0,3787670.story|archive-date=2008-09-19}}</ref> Slike tacoar blir seld i restaurantar og snøggmatkjeder, medan ingrediensane i boks er lett å få tak i i mange supermarknader. Harde tacoskjel er kjende på spansk som {{Lang|es|tacos dorados}} (‘gylne tacoar’), eit namn dei deler med taquitos.<ref name=":0">{{Kjelde www|url=https://melmagazine.com/en-us/story/an-oral-history-of-hard-shell-tacos|tittel=An Oral History of Hard-Shell Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191016061710/https://melmagazine.com/en-us/story/an-oral-history-of-hard-shell-tacos|arkivdato=2019-10-16|språk=en-US|verk=MEL Magazine|vitja=2019-10-16}}</ref> Ulike kjelder tilskriv ulike individ oppfinninga av taco med hardt skjel, men alle dei tilskrivne verker å ha reprodusert ein rett som allereie eksisterte.<ref name=":0"/> Frå byrjinga av 1900-talet blei ulike typar taco populære i USA, særleg i Texas og California, men òg andre stadar.<ref name="HistoryA">{{Kjelde www|url=http://food.oregonstate.edu/ref/culture/mexico_smith.html|tittel=Tacos, Enchilidas and Refried Beans: The Invention of Mexican-American Cookery|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070718154326/http://food.oregonstate.edu/ref/culture/mexico_smith.html|arkivdato=2007-07-18|utgjevar=Oregon State University|vitja=2008-07-14}}</ref> På slutten av 1930-talet selde Ashley Mexican Food og Absolute Mexican Foods apparat og ingrediensar for å laga tacoar med harde skjel, og dei fyrste patenta på apparat for å laga harde tacoskjel blei sende inn på 1940-talet.<ref name=":0" /> Den fyrste kokeboka i USA som hadde ei oppskrift på ein hardskjelstaco var ''The Good Life: New Mexican food'' av Fabiola Cabeza de Baca Gilbert som kom ut i [[Santa Fe]] i New Mexico i 1949.<ref name="Freedman">{{Cite book |last=Freedman |first=Robert L. |url=https://books.google.com/books?id=0NSkexpQVDgC&q=THE+GOOD+LIFE%3B+NEW+MEXICAN+FOOD+Fabiola+Cabeza+de+Vaca+Gilbert&pg=PA152 |title=Human food uses: a cross-cultural, comprehensive annotated bibliography |publisher=Greenwood Press |year=1981 |isbn=0-313-22901-5 |location=Westport, CT |page=152 |access-date=27 December 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230112041821/https://books.google.com/books?id=0NSkexpQVDgC&q=THE+GOOD+LIFE%3B+NEW+MEXICAN+FOOD+Fabiola+Cabeza+de+Vaca+Gilbert&pg=PA152 |archive-date=12. januar 2023 |url-status=live}}</ref> [[Fil:Taco and Burrito Taco Bell Meal (48686456993).jpg|mini|Taco og burrito frå Taco Bell.]] På midten av 1950-talet opna [[Glen Bell]] utsalet Taco Tia, og byrja å selja ein forenkla versjon av tacoane som blei selde av meksikanske restaurantar i heimbyen [[San Bernardino i California|San Bernardino]], særleg ''tacos dorados'' frå Mitla Cafe eigd av Lucia og Salvador Rodriguez.<ref name=":0"/> I løpet av dei neste år blei Bell eigar av fleire matutsal i sørlege California, fire av dei med namnet El Taco.<ref name="company">{{Kjelde www|url=http://www.tacobell.com/company/|tittel=Company Information|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110812223309/http://www.tacobell.com/company|arkivdato= 2011-08-12|utgjevar=Taco Bell|vitja=August 16, 2011}}</ref> Tacoane som blei selde i restaurantane til Bell var introduksjonen til meksikansk mat for mange anglo-amerikanarar.<ref name=":0" /> Bell selte El Taco-restaurantane til ein partner, og opna sin fyrste [[Taco Bell]] i [[Downey i California|Downey]] i 1962. To år seinare byrja han å selja [[franchise|franchisar]], og i 1967 fanst det 100 serveringsstader under Taco Bell-namnet.<ref name="company" /> === Tacoar med mjuke skjel === [[Fil:Tacos_at_restaurant_Chalupa.jpg|mini|Tre tacoar med mjuke skjel og kjøttfylt på ein restaurant i [[Helsingfors|Helsinki]] i Finland.]] Tradisjonelt blir tacoar med mjuke skjel laga med tortillaer av maismjøl som er steikt eller kokt til ein mjukare tilstand enn harde tacoskjel, vanlegvis gjennom grilling eller damping. Seinare har ordet kome til å omfatta tacoar med kveitetortillaer, hovudsakleg frå store produsentar og restaurantkjeder. I denne samanhengen er mjuke tacoar laga med mjuke kveitetortillaer og fylt med dei same ingrediensane som harde tacoskjel.<ref name="BigOven">{{Kjelde www|url=http://www.bigoven.com/14723-(Homemade-Fresh)-Chorizo-Soft-Tacos-recipe.html|tittel=Homemade Chorizo Soft Tacos (recipe)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090618214310/http://www.bigoven.com/14723-(Homemade-Fresh)-Chorizo-Soft-Tacos-recipe.html|arkivdato=2009-06-18|utgjevar=BigOven.com|vitja=2008-07-09}}</ref> [[Fransk taco]] eller Lyon-taco er ein taco laga av ein grilla kveitetortilla med eit fyll av pommes frites, ost og ulike typar kjøt. Koreansk taco er mjuke tacoar med [[koreansk mat|koreansk]] fyll, som grilla kjøt og ''[[doenjang]]'' (soyabønnepasta) eller ''[[gochujang]]'' (raud chilipasta), [[kimchi]] og ris.<ref>{{citation|last=Traud|first=Michael|title=Korean Taco|work=Savoring Gotham: A Food Lover’s Companion to New York City|publisher= Oxford University Press|date=2015|url=https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199397020.001.0001/acref-9780199397020-e-336}}</ref> Retten er særleg kjend frå [[Los Angeles]].<ref>{{cite news|url=http://www.parade.com/food/2009/11/15-in-search-of-american-food.html|title=In Search of American Food|author=Jane & Michael Stern|date=2009-11-15}}</ref> === Frukosttaco === [[Fil:BreakfastTaco.jpg|mini|Typisk frukosttaco med egg, pølse og salsa.]] Frukosttaco frå tex-mex-kjøkkenet er ein mjuk mais- eller kveitetortilla fylt med kjøt, egg eller ost, i tilleg til andre valfrie ingredienser.<ref name="BreakfastTaco">{{Kjelde www|url=http://whatscookingamerica.net/Eggs/BreakfastTaco.htm|tittel=Breakfast Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080611133114/http://whatscookingamerica.net/Eggs/BreakfastTaco.htm|arkivdato=2008-06-11|forfattar=Stradley|førenamn=Linda|utgjevar=What's Cooking America|vitja=2008-07-09}}</ref> [[Austin|Austin i Texas]] er blitt kalla opphavsstaden til frukosttaco.<ref>[http://austin.eater.com/2016/2/19/11060078/breakfast-taco-austin-history How Austin Became the Home of the Crucial Breakfast Taco] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160317145814/http://austin.eater.com/2016/2/19/11060078/breakfast-taco-austin-history|date=2016-03-17}}, Eater Austin, Feb. 19, 2016,</ref> Men matskribenten Gustavo Arellano, som også er redaktør for ''OC Weekly'', meinte slike uttalinga speglar ein vanleg trend med å «forkvita» mattradisjonar, og peika på at den sterkt latinamerikanske byen [[San Antonio]] i Texas «aldri trong skryta av frukosttacokjærleiken sin – folk der kalla det berre 'frukost'».<ref>{{Citation|last=Arrellano|first=Gustavo|title=Who Invented Breakfast Tacos? Not Austin - and People Should STFU About It|journal=[[OC Weekly]]|date=23 February 2016|url=http://www.ocweekly.com/restaurants/who-invented-breakfast-tacos-not-austin-and-people-should-stfu-about-it-6992058|access-date=14 March 2016|archivedate=10 March 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160310033522/http://www.ocweekly.com/restaurants/who-invented-breakfast-tacos-not-austin-and-people-should-stfu-about-it-6992058}}</ref> === Navajo-taco === ''Indian taco'', eller ''Navajo taco'', blir laga med [[Frybreen|frybread]] i staden for tortilla. Dei blir vanlegvis etne på [[pow-wow]]-ar, [[Festival|festivalar]] og andre samkome av og for urfolk i [[Urfolk i USA|USA]] og [[Urfolk i Canada|Canada]].<ref name="FryBread">{{Kjelde www|url=http://www.whatscookingamerica.net/History/NavajoFryBread.htm|tittel=Navajo Fry Bread and Indian Tacos: History and Recipes of Navajo Fry Bread and Indian Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131225050427/http://whatscookingamerica.net/History/NavajoFryBread.htm|arkivdato=25 December 2013|utgjevar=Linda Stradley|vitja=3. januar 2014}}</ref><ref name="Indian_taco">{{Kjelde www|url=http://www.2theadvocate.com/news/suburban/40494777.html|tittel=Hundreds attend powwow|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090304182126/http://www.2theadvocate.com/news/suburban/40494777.html|arkivdato=4 March 2009|utgjevar=Louisiana Broadcasting LLC and Capital City Press LLC|vitja=3. januar 2014}}</ref> Ein kjenner ikkje til denne typen taco frå tida før europearar kom til det som no utgjeer Sørvest-USA. [[Navahofolk|Navaho]]-overleveringar antyder at frybread kom i bruk på 1860-talet då styresmaktene tvinga navahofolka vekk frå heimlandet sitt i [[Arizona]] i ei reise kjend som ''[[Long Walk of the Navajo]]''. Det blei laga av ingrediensar gjevne av styresmaktene som kosttilskot sidan det nye området dei var flytta til ikkje var gunstig for landbruket dei hadde drive tidlegare.<ref name="smithsonianmag">{{Kjelde www|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/frybread.html|tittel=Frybread|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131202172556/http://www.smithsonianmag.com/people-places/frybread.html|arkivdato=2013-12-02|forfattar=Miller|førenamn=Jen|verk=Smithsonian.com|vitja=2012-01-20}}</ref> === Puffy taco, taco-kit og tacodilla === Siden slutten av 1930-talet har ein variant kjend som ''puffy taco'', puffa taco, vore populær i den nedre Rio Grande-dalen og området rundt. Henry's Puffy Tacos, som blei opna av Henry Lopez i [[San Antonio]], populariserte varianten.<ref name="j9412">{{cite web|last=Ralat|first=José R.|date=2020-03-18|title=The Delicate History of the Puffy Taco|url=https://www.texasmonthly.com/food/the-delicate-history-of-the-puffy-taco/|access-date=2025-05-03|website=Texas Monthly}}</ref> Ukokte maistortillaer (flate ballar av [[masa]]-deig) blir steikte raskt i heit olje til dei utvidar seg og puffar seg opp.<ref name="TexasCooking">{{Kjelde www|url=http://www.texascooking.com/features/sept2005_henrys_tacos.htm|tittel=Henry's Puffy Tacos – San Antonio|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120125085355/http://www.texascooking.com/features/sept2005_henrys_tacos.htm|arkivdato=25 January 2012|forfattar=Lankford|førenamn=Randy|verk=TexasCooking.com|utgjevar=Mesquite Management, Inc.|vitja=26 December 2011}}</ref><ref name="Saveur Recipe">{{cite magazine|url=http://www.saveur.com/article/food/Puffy-Tacos|title=Puffy Tacos (recipe from ''Saveur'')|access-date=2008-07-26|magazine=Saveur|year=2003|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20080907064859/http://www.saveur.com/article/Food/Puffy-Tacos|archive-date=2008-09-07}}</ref> Fyllet er likt det ein nyttar i hardskjelvariantar. Restaurantar som tilbyr denne typen taco har sidan dukka opp i andre byar i Texas, og i California, der broren til Henry, Arturo Lopez, opna Arturo's Puffy Taco i Whittier, ikkje lenge etter at Henry opna sin utsalsstad.<ref name="Arturo’s">{{Kjelde www|url=http://www.laweekly.com/2008-07-24/eat-drink/the-air-in-there/|tittel=Getting Stuffed at Arturo's Puffy Taco|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131224114335/http://www.laweekly.com/2008-07-24/eat-drink/the-air-in-there/|arkivdato=2013-12-24|forfattar=Gold|førenamn=Jonathan|verk=[[LA Weekly]]|utgjevar=LA Weekly LP|vitja=2011-08-14}}</ref><ref name="PuffyAustin">{{Cite news|last=Chisholm|first=Barbara|date=2004-04-30|title=The Puffy Taco Invasion|volume=23|work=[[The Austin Chronicle]]|publisher=Austin Chronicle Corp|issue=35|url=http://www.austinchronicle.com/gyrobase/Issue/story?oid=oid:208403|url-status=live|access-date=2011-08-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20070407160303/http://www.austinchronicle.com/gyrobase/Issue/story?oid=oid%3A208403|archive-date=2007-04-07}}</ref> Henry's er blitt teken ovar av neste generasjon av familien.<ref name="TexasCooking" /> Tacoboksar er tilgjengelege i mange matbutikkar, og består vanlegvis av tacoskjel (maistortillaer som er steikte til ei U-form), krydderblanding og tacosaus. Kommersielle produsentar kan òg selja tacoboksar med mjuke tortillaer i staden for harde tacoskjel.<ref name="OLP Taco Kit">{{Kjelde www|url=http://www.ciao.co.uk/Old_El_Paso_Taco_Dinner_Kit__5314334|tittel=Old El Paso Taco Dinner Kit|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080614022018/http://www.ciao.co.uk/Old_El_Paso_Taco_Dinner_Kit__5314334|arkivdato=2008-06-14|utgjevar=Ciao! Shopping Intelligence&nbsp;— UK (blog)|vitja=2008-07-08}}</ref><ref name="Ortega Taco Kit">{{Kjelde www|url=http://www.ortega.com/products/taco-meal-kits|tittel=Ortega Taco Kits|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180817002204/http://www.ortega.com/products/taco-meal-kits|arkivdato=2018-08-17|utgjevar=B&G Foods|vitja=2014-03-04}}</ref> ''Tacodilla'' inneheld smelta ost mellom to bretta tortillaer, og liknar dermed ein [[quesadilla]].<ref name="Tacodilla">{{Kjelde www|url=http://honestfare.com/green-tomato-and-corn-tacodillas/|tittel=Green tomato and corn tacodillas|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200808234039/http://honestfare.com/green-tomato-and-corn-tacodillas/|arkivdato=8. august 2020|verk=Honest Fare|vitja=13. november 2010}}</ref> <gallery class="center" widths="220px" heights="160px"> Fil:Puffy_taco.jpg|Puffy taco Fil:Frybread_pop-up_-_November_2023_-_Sarah_Stierch_04.jpg|Frybread-taco Fil:Huna_Fish_Taco.jpg|Fisketaco på frybread. </gallery> == Taco i Noreg == [[Fil:Tacokjoettdeig (01).ogv|mini|Steiking av tacokjøtdeig i Noreg.]] Tacoen kom til Noreg kring 1965.<ref name="snl">{{Kjelde www|url=https://snl.no/taco|tittel=taco|forfattar=Holen, Øyvind|språk=nb|utgjevar=Store norske leksikon på snl.no|vitja=2023-03-27}}</ref> Det kom etter førespurnadar frå amerikanske arbeidarar som arbeidde [[offshore]] i Nordsjøen som var busette i [[Stavanger]].<ref name="snl" /><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/_-vi-solgte-taco-og-tortillachips-for-alle-andre-1.14297697|tittel=– Vi solgte taco og tortillachips før alle andre|forfattar=Rolv Christian Topdahl; Øystein Otterdal & Ruth Einervoll Nilsen|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2023-03-27}}</ref> Tacoingrediensar og tilbehøyr var opphavleg importert av kjøpmannen Allert Middelthon, i håp om å tilfredsstilla vitjande amerikanarar.<ref>https://snl.no/taco</ref><ref name=Vri>{{Kjelde www|url=https://www.vi.no/forbruker/fredagstaco-med-en-vri/74409314|tittel=Fredagstaco med en vri?|vitja=2022-01-01|dato=2021-10-22|førenamn=Berit B.|etternamn=Njarga|språk=no|verk=vi.no}}</ref><ref name="kiwi">{{Kjelde www|url=https://kiwi.no/tema/taco/hvordan-ble-nordmenn-sa-glade-i-taco/|tittel=Hvordan ble nordmenn så glade i taco? {{!}} KIWI|vitja=2022-01-01|verk=kiwi.no}}</ref> Typisk norsk taco er svært lik calimex-tacoen, men skil seg gjennom at ein kan nytta hermetisk mais og gulost til retten.<ref name="snl"/> Denne tacotypen held fram å vera mest populær, sjølv om fleire oppskrifter og ingediensar er blitt innførte sidan.<ref>{{Citation|title=The art of getting Norwegians to try a new taco|url=https://en.annonse.aller.no/caser/kunsten-f-nordmenn-til-teste-ny-taco|website=ALLER ANNONSE|accessdate=2026-03-24|language=en}}</ref> Ifølgje Haugen-gruppa, som distribuerer [[Old El Paso]] i Noreg, er Noreg landet som et mest meksikansk mat per innbyggjar etter Mexico.<ref name="kiwi"/> [[Opplysningskontoret for frukt og grønt]] hevda i 2021 at over halvparten av alle nordmenn åt taco minst ein gong i månaden.<ref name="snl" /> Ifølgje [[Ipsos]] åt 12,6 % av nordmenn taco kvar fredag i 2018. Skikken blir gjerne kalla «fredagstaco».<ref name=Vri/> Salet av tacoingrediensar hadde eit stort oppsving under [[koronapandemien]], då mange serveringsstader var stengde.<ref>{{Citation|title=Taco-eksplosjon: Økte salget med 250 mill. i fjor|url=https://e24.no/i/mB8b0g|website=E24|date=2021-02-27|accessdate=2026-03-24|language=nb|first=Sindre|last=Hopland}}</ref> Med fleire nye tacoprodukt og marknadsføring av «taco heile veka» blei [[Santa Maria]] den leiande produsenten av tacoprodukt i Noreg, etter Old El Paso.<ref>{{Citation|title=Taco hele uken – slik ble SANTA MARIA størst i Norge|url=https://www.maverix.no/caser/fra-taco-sondag-til-the-next-mex-santa-maria|website=www.maverix.no|accessdate=2026-03-24|language=no}}</ref> ==Taco i kulturen== I Mexico nyttar ein omgrepet «{{lang|es|echarse un taco}}», ‘å hive i seg ein taco’, ganske enkelt for det å eta.<ref name="snl"/> Nokre stader blir taco knytt til særskilde dagar, som tacotysdag i USA og Danmark, og tacofredag i Noreg og Sverige.<ref>{{Citation|title=Svensk tacos firar 30 år – är en miljardindustri: ”Kanske…|url=https://www.di.se/nyheter/svensk-tacos-firar-30-ar-ar-en-miljardindustri-kanske-rentav-en-nationalratt/|website=Dagens industri|date=2021-07-14|accessdate=2026-03-24|language=sv}}</ref> I USA har tacoar blitt marknadsførte på tysdagar sidan minst 1933.<ref name=Thrillist>{{Cite web |url=https://www.thrillist.com/eat/nation/history-of-taco-tuesday-when-did-it-start |title=The Crazy Contentious History of Taco Tuesday |last=Arellano |first=Gustavo |date=2018-09-03 |website=[[Thrillist]] |access-date=2025-03-05}}</ref><ref name="nyt-lebron">{{Cite news |url=https://www.nytimes.com/2019/09/04/style/lebron-james-taco-tuesday-trademark.html |title=LeBron James, a Fan of Tacos, Seeks to Trademark 'Taco Tuesday' |first=Daniel |last=Hernandez |date=September 4, 2019 |work=[[The New York Times]] |access-date=2025-03-05}}</ref><ref>{{Cite news |last=Arellano |first=Gustavo |date=September 3, 2019 |title=Why LeBron James should free 'Taco Tuesday' from its trademark shackles |work=[[Los Angeles Times]] |url=https://www.latimes.com/food/story/2019-09-03/lebron-james-taco-tuesday-trademark-taco-johns |access-date=2025-03-05}}</ref> Omgrepet har vore omstridd, og fleire kjeder har gjort krav på varemerket «Taco Tuesday», medan andre utsal har hevda at omgrepet er så utbreidd og vanleg at det ikkje kan varemerkast. I 2023 gav Gregory’s Restaurant and Bar opp kravet på varemerket i New Jersey, som den siste kravhaldaren, og omgrepet blei dermed fritt å brukast i heile USA.<ref name="Valinsky 2023 d564">{{cite web | last=Valinsky | first=Jordan | title=Taco Bell's battle to free the 'Taco Tuesday' trademark is officially over | publisher=CNN | date=2023-10-24 | url=https://www.cnn.com/2023/10/24/business/taco-tuesday-taco-bell-settlement/index.html | access-date=2023-10-24}}</ref> «Taco Tuesday» er varemerke for [[Salsa's Fresh Mex Grill]] i Australia<ref>{{cite news |last=Millar |first=Ben |date=2018-06-13 |title=Salsas fires salvo in 'Taco Tuesday' stand-off |url=https://www.theage.com.au/national/victoria/salsas-fires-salvo-in-taco-tuesday-stand-off-20180613-p4zl9z.html |url-access=subscription |newspaper=[[The Age]]}}</ref><ref>{{cite news |last=Hailey |first=Renault |date=June 18, 2018 |title='Taco Tuesday' trademark war sparks debate over words and phrases we can lay claim to |url=https://www.abc.net.au/news/2018-06-18/taco-tuesday-war-starts-debate-over-trademark-rules/9879914 |work=[[Australian Broadcasting Corporation]]}}</ref> og [[TacoTime]] i Canada.<ref>{{cite news |last=Lagerquist |first=Jeff |date=February 14, 2018 |title=Calgary eatery's 'Taco Tuesday' draws legal threat from restaurant industry giant] |url=https://www.ctvnews.ca/business/article/calgary-eaterys-taco-tuesday-draws-legal-threat-from-restaurant-industry-giant/ |work=[[CTV News]]}}</ref><ref>{{cite news |date=2018-02-13 |title=Taco Tuesday trademark tussle hits Calgary cantina |url=https://www.cbc.ca/news/canada/calgary/taco-tuesdays-trademark-taco-time-blanco-calgary-1.4532989 |work=[[Canadian Broadcasting Corporation]]}}</ref><ref name="Thrillist" /> ==Avleidde rettar== [[Fil:2019-08-24 02 47 58 An unwrapped Choco Taco in the Franklin Farm section of Oak Hill, Fairfax County, Virginia.jpg|mini|Choco Taco]] Det finst ei rekkje rettar inspirerte av taco, anten laga av tacorestar eller -ingrediensar eller med liknande smakar. Det finst til dømes tacosuppe, tacosalat, taco-lasagne<ref>{{Citation|title=Dette kan du bruke tacorestene til|url=https://kiwi.no/taco/dette-kan-du-bruke-tacorestene-til|website=kiwi.no|date=2021-01-26|accessdate=2026-03-24|language=no|first=KIWI|last=redaksjonen}}</ref> og tacopai. ''Taco rice'' er ein rett frå [[Okinawa]], påverka av det amerikanske tilstadeværet der.<ref>{{cite web|date=31 March 2005|title=Today's Food Culture - Time to rediscover traditional cooking|url=http://www.ocvb.or.jp/card/en/0000211078.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20061130193931/http://www.ocvb.or.jp/card/en/0000211078.html|archive-date=30 November 2006|access-date=19 May 2015|publisher=Okinawa Convention & Visitors Bureau}}</ref> Iskrem-taco er tacoskjel eller tortilla fylt med iskrem.<ref>{{Citation|title=Iskrem-taco {{!}} Oppskrift|url=https://meny.no/oppskrifter/dessert/iskrem-taco|website=meny.no|accessdate=2026-03-24|language=no|last=MENY}}</ref> Choco Taco var eit amerikansk iskremprodukt laga av [[Good Humor-Breyers]] av iskremkjeks forma som eit tacoskjel med vaniljeis, fudge, peanøtt og sjokoladetrekk.<ref>{{Cite web|last=Galarza|first=Daniela|date=2016-10-26|title=The Ultimate Ice Cream Glossary, From A to Z|url=https://www.eater.com/2016/10/26/13362442/ice-cream-definition-history|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170818173316/https://www.eater.com/2016/10/26/13362442/ice-cream-definition-history|archive-date=2017-08-18|access-date=2017-08-18|website=Eater}}</ref> Produktet blei marknadsført som «The Original Ice Cream Taco».<ref name=":02">{{Cite web|last=Cohen|first=Jason|date=2016-08-26|title=The Origins of the Choco Taco|url=https://www.eater.com/2016/8/26/12636162/choco-taco-klondike-ice-cream-chocolate|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20190109110856/https://www.eater.com/2016/8/26/12636162/choco-taco-klondike-ice-cream-chocolate|archive-date=2019-01-09|access-date=2021-06-10|website=Eater|language=en}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Taco|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 20. mai 2007.'' *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Taco|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 4. februar 2026.'' ;Bibliografi * {{Cite book |last=Arellano |first=Gustavo |title=Taco USA: How Mexican Food Conquered America |publisher=Scribner |year=2012 |isbn=978-1-4391-4861-7 |location=New York}} * {{Cite book |last=Holtz |first=Déborah |title=La Tacopedia: Enciclopedia del Taco |last2=Mena |first2=Juan Carlos |publisher=Trilce Ediciones |year=2012 |isbn=978-607-7663-35-5 |language=es}} * {{Cite book |last=Pilcher |first=Jeffrey M. |title=Planet Taco: A Global History of Mexican Food |publisher=[[Oxford University Press]] |year=2012 |isbn=978-0-19-974006-2 |location=New York}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Meksikansk mat]] [[Kategori:Texmexmat]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] 18958yelm69rbb3dyac2kgsisfilkb3 3649989 3649988 2026-04-09T10:08:07Z Ranveig 39 Rett. 3649989 wikitext text/x-wiki [[Fil:EggTomatoTacoDF.JPG|mini|Egg- og tomattaco i [[Mexico by]].]] [[Fil:Taquería Honario 5.jpg|mini|Tacoar med ulike typar fyll.]] '''Taco'''{{mrk|Spansk uttale [ˈtako]), amerikansk engelsk uttale {{IPAc-en|US|ˈ|t|ɑː|k|oʊ}}, britisk /ˈteˈkoʊ/)}} er ein tradisjonell [[Meksikansk mat|meksikansk matrett]] som består av ein liten handstor [[maistortilla|mais]]- eller [[kveite]][[tortilla]] med fyll. Tortillaen blir bretta rundt fyllet og eten med handa. Ein kan laga taco med mange ulike typar fyll, som oksekjøt, grisekjøt, kylling, sjømat, bønner, grønsaker og [[ost]], og garnera han med ulike smakstilsetjingar som [[Salsa til mat|salsa]], [[guacamole]] eller rømme, og grønsaker, som salat, koriander, lauk, tomat og chili.<ref>{{Cite journal|last=Boyer|first=Christopher R.|date=2014|title=Planet Taco: A Global History of Mexican Food|url=https://read.dukeupress.edu/hahr/article/94/1/153/10959/Planet-Taco-A-Global-History-of-Mexican-Food|journal=Hispanic American Historical Review|volume=94|pages=153–154|doi=10.1215/00182168-2390303|url-access=subscription|access-date=2024-07-22}}</ref> Taco er ei vanleg form for ''[[antojito]]'', eller meksikansk gatekjøkkenmat, som har spreidd seg over heile verda.<ref>{{Cite book |last=Lemon |first=Robert |url=https://www.jstor.org/stable/10.5406/j.ctvh9w19c |title=The Taco Truck: How Mexican Street Food Is Transforming the American City |date=2019 |publisher=University of Illinois Press |isbn=978-0-252-04245-4 |doi=10.5406/j.ctvh9w19c |jstor=10.5406/j.ctvh9w19c}}</ref> Tortillaen kan også steikast eller frityrsteikast til eit hardt, U-forma skjel, og dette er blitt ein utbreidd tacotype i mellom anna Noreg.<ref name=":0"/> Tilbehøyret stammar ofte frå [[texmex]]- eller calimex-tradisjonane, meksikansk mat vidareutvikla i [[Texas]] og [[California]].<ref name=snl/> Taco kan samanliknast med liknande matvarer som [[burrito]], som ofte er mykje større og rulla saman i staden for å foldast; [[taquito]], som blir rulla og steikte; eller chalupa/[[tostada]], der tortillaen blir steikt før han blir fylt. == Ordsoge == [[Fil:Tacos de Barba Birria 16.jpg|mini|Tillaging av taco i Barba Birria i Quintana Roo.]] Opphavet til ordet «taco» er omdiskutert, og avleiingar av ordet med den kulinariske tydinga si er generelt teoretiske.<ref name="smithsonian">{{cite magazine|url=http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/Where-Did-the-Taco-Come-From.html|title=Where Did the Taco Come From?|magazine=Smithsonian Magazine|access-date=2012-05-16|archive-date=2012-05-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20120512022734/http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/Where-Did-the-Taco-Come-From.html|url-status=dead}}</ref><ref name=":1">{{Cite encyclopedia |title=Tacos |encyclopedia=Encyclopedia of Latino Culture: From Calaveras to Quinceaneras [3 Volumes] |publisher=Greenwood / ABC-CLIO |id=enc-lat-cult |date=2013 |editor-last=Tatum |editor-first=Charles M. |series=Cultures of the American Mosaic |volume=1 |pages=495–497}}</ref> «Taco» med tydinga meksikansk rett med ein maistortilla bretta rundt mat er berre ei av tydinganetil dette ordet, ifølgje [[Real Academia Española]], utgjevaren av ''[[Diccionario de la lengua española de la Real Academia Española|Diccionario de la Lengua Española]].''<ref name="DRAE">{{Kjelde www|url=http://buscon.rae.es/draeI/SrvltConsulta?TIPO_BUS=3&LEMA=taco|tittel=Definition: Taco|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120616093710/http://buscon.rae.es/draeI/SrvltConsulta?TIPO_BUS=3&LEMA=taco|arkivdato=2012-06-16|utgjevar=Real Academia Española|vitja=2008-06-13|sitat=Tortilla de maíz enrollada con algún alimento dentro, típica de México.}}</ref> Denne tydinga av det spanske ordet «taco» er ei meksikansk oppfinning,<ref name=":1" /> men ordet «taco» i andre kontekstar kan visa til ‘kile; dott, plugg; biljardkø; blåserøyr; ladestokk, ein kort, tettbygd person‘ eller eit ‘kort, tjukt trestykke’.<ref name="DRAE" /> Det etymologiske opphavet til ordet i denne tydinga er [[Germanske språk|germansk]] og har kognatar på andre europeiske språk, som [[fransk]] {{Lang|fr|tache}} og [[engelsk]] ''tack''.<ref>{{Cite encyclopedia |title=Taco |encyclopedia=Diccionario general etimológico de la lengua española |url=https://archive.org/details/diccionariogener05echeuoft/page/n3/mode/1up?q=taco |last=de Echegaray |first=Eduardo |date=1887 |publication-place=Madrid |volume=5 |page=481 |language=es|trans-title=Etymological Dictionary of the Spanish Language |type=Scanned book}}</ref> I Spania kan ordet «taco» òg nyttast i samband med oppskorne bitar av ost eller skinke. ''Tacos de jamón'' er terningforma stykke av skinke, eller til tider bitar og avskjer av skinke som er att etter at ein har skore av større stykke.<ref>Jesús Ventanas, ''El jamón Ibérico. De la dehesa al paladar.'', Ediciones Mundi-Prensa, 2006, p. 102.</ref> Desse kan serverast som [[tapas]] eller gatemat, eller kan leggjast til andre retter som [[salmorejo]], [[omelett]], stuing, [[empanadas]] eller ''melón con jamón''.<ref>Julio César, (2011), ''El gran libro de las tapas'', Ed. Grupo Salsa, 2011, s. 45.</ref><ref>José Bello Gutiérrez, ''Jamón curado: Aspectos científicos y tecnológicos'', Editorial Díaz de Santos, 2012, p. 239.</ref><ref>Jesús Ventanas, ''Tecnología del jamón Ibérico: de los sistemas tradicionales a la explotación del aroma y del sabor,'' 1st ed., Ediciones Mundi-Prensa, 2001, s. 193.</ref> Ifølgje ein etymologisk teori kan det kulinariske opphavet til ordet «taco» i Mexico sporast til bruken av det blant meksikanske [[Sølv|sølvgruvearbeidarar]] som eit ord som tyder ‘plugg’. Gruvearbeidarane nytta eksplosiv i pluggformer laga av eit papir bretta rundt eit «fyll» av krut. Det er òg lagt fram forslag om innfødde opphav til ordet. Ei mogleg avleiing er frå [[nahuatl]]-ordet {{Lang|nah|tlahco}}, som tyder ‘halv’ eller ‘i midten’,<ref name="Karttunen" /> i den forstand at ein legg maten midt i ein tortilla.<ref>[http://www.nexos.com.mx/?p=21200 Florilegio Verbal Náhuatl] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170925072628/http://www.nexos.com.mx/?p=21200|date=2017-09-25}}, Nexos, Mar. 12, 2016</ref> Ein kjenner også til at det fanst matrettar som likna moderne taco i førkolumbiske samfunn – til dømes {{Lang|nah|tlaxcalli}} på nahuatl, ein type maiskortilla.<ref name="Karttunen">{{Cite book |last=Frances E. Karttunen |url=https://books.google.com/books?id=s4LURGT0h2AC |title=An Analytical Dictionary of Nahuatl |date=1983 |publisher=University of Oklahoma Press |isbn=9780806124216 |access-date=14. mars 2016}}</ref> == Historie == [[Fil:Mexican woman maize tortillas.jpg|mini|Meksikansk kvinne lager tradisjonelle maistortillaer.]] Opphavet til taco i Mexico er omdiskutert, med nokre som hevdar at retten er eldre enn tilkomet av spanjolane til Mexico, sidan det finst antropologiske bevis for at urfolk frå innsjøregionen i Mexicodalen tradisjonelt åt tacoar fylte med små fiskar. Under tida til dei spanske conquistadorane dokumenterte [[Bernal Díaz del Castillo]] den fyrste taco-festen for europearar, eit måltid [[Hernán Cortés]] heldt for kapteinane sine i [[Coyoacán]].<ref name="History">{{Kjelde www|url=http://www.iccjournal.biz/StudentScholars/Undergraduate/history_of_mexican_cuisine.htm|tittel=History of Mexican Cuisine|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080502160526/http://www.iccjournal.biz/StudentScholars/Undergraduate/history_of_mexican_cuisine.htm|arkivdato=2. mai 2008|utgjevar=Margaret Parker|vitja=30. januar 2015}}</ref><ref name="History2">{{Kjelde www|url=http://www.mexicanmercados.com/food/foodhist.htm|tittel=A Thumbnail History of Mexican Food|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070811132510/http://www.mexicanmercados.com/food/foodhist.htm|arkivdato=11. august 2007|utgjevar=Jim Conrad|vitja=30. januar 2015}}</ref> Andre hevdar at retten blei funnen opp mykje seinare, og at han blei laga av sølvgruvearbeidarar på 1700-talet.<ref name=":2">{{Kjelde www|url=https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/where-did-the-taco-come-from-81228162/|tittel=Where Did the Taco Come From?|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20221124155012/https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/where-did-the-taco-come-from-81228162/|arkivdato=2022-11-24|forfattar=Friesen|førenamn=Katy June|språk=en|verk=Smithsonian Magazine|vitja=2023-01-28}}</ref> Eit av dei eldste skriftlege døma på bruken av ordet «taco» kjem frå ei kokebok frå 1836, ''Nuevo y sencillo arte de cocina, reposteria y refrescos'' av Antonia Carrillo. I ei oppskrift på rulla svinekam (''lomo de cerdo enrollado'') instruerer ho lesarane til å rulla svinekammen som dei ville ein ''taco de tortilla'' eller tortilla-taco.<ref>{{Cite book |last=Carrillo |first=Antonia |url=https://books.google.com/books?id=XaZAAQAAMAAJ&q=Taco%20de%20tortilla |title=Nuevo y sencillo arte de cocina, reposteria y refrescos |date=1836 |publisher=Imprenta de Santiago Perez |location=Mexico |page=108 |access-date=19. november 2023}}</ref> Ein tidleg bruk av ordet taco kjem frå romanen ''El hombre de la situación'' (1861) av den meksikanske forfattaren [[Manuel Payno]].<ref>{{Cite book |last=Payno |first=Manuel |url=https://books.google.com/books?id=jD7sCvlFKNEC |title=El hombre de la situacion |date=1861 |publisher=Juan Abadiano |location=Mexico |page=147 |access-date=19. november 2023}}</ref> Dette er eit eldre døme enn ein annan tidleg bruk av ordet «taco» i Mexico av same forfattar, i romanen ''Los bandidos de Río Frío'' frå 1891.<ref>Yvonne [https://www.autostraddle.com/taco-tuesday-the-incomplete-history-of-tacos-305695/ "Taco Tuesday: The incomplete history of Tacos" ''Autostraddle'' (3. sep. 2015)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20221124155012/https://www.autostraddle.com/taco-tuesday-the-incomplete-history-of-tacos-305695/|date=2022-11-24}} (Accessed Nov. 24, 2022)</ref> Det er også verdt å merka seg at omgrepet ''taco'' var regionalt, og utbreidd i Mexico by og området rundt, medan andre regionar nytta andre namn for retten. I [[Delstaten Guanajuato|Guanajuato]], [[Delstaten Guerrero|Guerrero]], [[Michoacán]] og [[Delstaten San Luis Potosí|San Luis Potosí]] nytta ein omgrepa ''burrito'' og ''burro''; medan i [[Yucatán]] og [[Quintana Roo]] nytta ein ''codzito'' (coçito).<ref>{{Cite book |last=Ramos y Duarte |first=Féliz |url=https://books.google.com/books?id=u2xQAAAAMAAJ&q=burrito |title=Diccionario de Mejicanismos |publisher=Imprenta de Eduardo Dublan |year=1895 |page=98}}</ref><ref>{{Cite book |last=Santamaría |first=Francisco J. |url=https://archive.org/details/diccionariodemej00sant/page/158/mode/2up?view=theater&q=Taco |title=Diccionario de Mejicanismos |date=1959 |publisher=Editorial Porrúa |edition=Second |location=Mexico City |page=158 |access-date=23. april 2024}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://dem.colmex.mx/Ver/burrito|tittel=Burrito|verk=Diccionario del Español de México.|utgjevar=Colegio de México|vitja=23. april 2024}}</ref> Den sterke kulturelle stillinga til Mexico by gjorde at ''taco'' blei hovudomgrepet, medan omgrep som ''burrito'' og ''codzito'' anten blei gløymde eller utvikla seg til å tyda noko anna i seinare tider. I 2024 blei El Califa de León i Mexico by den fyrste taco-bua til å få ei [[Michelin-stjerne]].<ref>{{Cite news|last=Graham|first=Thomas|date=2024-05-18|title=Fans queue round the block as tiny Mexican taco stand wins Michelin star|language=en-GB|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/may/18/fans-queue-round-the-block-as-tiny-mexican-taco-stand-wins-michelin-star|access-date=2024-07-03|issn=0261-3077}}</ref> == Tortillatypar == [[Fil:Barbacoa tacos from Actopan in Mexico City.jpg|mini|''Tacos de barbacoa'' med mørk tortilla.]] I det meksikanske og sentralamerikanske kjøkenet er tortillaen som oftast av kvitt maismjøl og blir servert mjuk og varm. Ein kan også nytta gult, blått eller raudt mjøl, eller kveitemjøl. Det finst òg tortillaer laga av ei blanding av mais og kveite.<ref>{{Citation|title=Tortilla Corn & Wheat Small - Et produkt fra Santa Maria|url=https://www.santamariaworld.com/no/produkter/tortilla-corn--wheat-small/|website=SantaMaria|accessdate=2026-03-24|language=nb-NO}}</ref> I [[texmex]]-kjøkenet blir det ofte nytta tacoskjel av maistortilla gjort på gult maismjøl som blir steikte til ei U-form. Sidan midten av 1900-talet er det utvikla andre harde skjel til tacoar, som skålforma «bowls» og «tubs».<ref>{{Citation|title=The Controversial History of Taco Bowls|url=https://nuestrostories.com/2024/01/the-controversial-history-of-taco-bowls/|website=Nuestro Stories|date=2024-01-23|accessdate=2026-03-24|language=en-US|first=Catherine|last=Jones}}</ref> <gallery> Tacos veganos de Casa Onca 3.jpg|Vegansk taco på maistortilla. Tacos de tortilla de harina 02.jpg|''Tortilla de harina'', kveitetortilla. USMC-13250.jpg|Tacoskjelskål </gallery> == Tradisjonelle variantar == [[Fil:01_Tacos_al_Pastor.jpg|høgre|mini|Tacos al pastor laga med adobada- kjøtt.]] * '''Tacos al pastor''' (‘gjetar-stil’), '''tacos de adobada''' eller '''tacos árabes''' (‘arabisk taco’) er laga av tynt svinekjøt med [[Adobe Reader|adobo]]-krydder som deretter er blitt sette overlappande med kvarandre på eit vertikalt grillspyd og steikte og flammegrilla medan det snur seg rundt, som [[shawarma]].<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /> Denne varianten blei utvikla av den libanesiske innvandrarbefolkninga i Mexico.<ref name="katyWatsonBBC">{{Kjelde www|url=https://www.bbc.com/news/magazine-33993719|tittel=Sharwarma: Taco al pastor's culinary ancestor|forfattar=Watson|førenamn=Katy|verk=[[BBC]]|vitja=4 August 2022}}</ref><ref>{{Cite book |last=Sterling |first=David |title=Yucatán: Recipes from a Culinary Expedition |publisher=University of Texas Press |year=2014 |isbn=978-0292735811 |pages=333, 358–363}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://los-dos.com/culinary-expedition/verarticulo.php?IdArticulo=258|tittel=The Lebanese Connection, Yucatan: A Culinary Expedition|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160426091335/http://los-dos.com/culinary-expedition/verarticulo.php?IdArticulo=258|arkivdato=26 April 2016|forfattar=Sterling|førenamn=David|vitja=12. juli 2022}}</ref> * '''Tacos de asador''' (‘spyd-’ eller ‘grill-taco’) kan bestå av ein av dei følgjande: ''carne asada tacos''; '''''tacos de tripita''''' med grilla kalun (kumage) eller ''chorizo asado'' (tradisjonell spansk pølse). Kvar type blir servert på to små overlappande tortillaer som kan vera garnerte med [[guacamole]], [[Salsa til mat|salsa]], lauk og korianderblad. Ein annan taco som òg blir laga til på grill er ''''mulita'''' (‘lite muldyr’) laga med kjøtt som blir servert mellom to tortillaer og garnert med ost i Oaxaca-stil. «Mulita» blir nytta til å skildra desse typane tacoar mellom to tortillaer i dei nordlege delstatane i Mexico medan dei er kjende som ''gringas'' i sørlege Mexico og blir laga med tortillaer laga av kveitemjøl. Tacoar kan òg serverast med salsa.<ref name="MexStreetTaco-Origin">{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos1.html|tittel=Wrap It Up: A Guide to Mexican Street Tacos (Part One of Two)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090220121536/http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos1.html|arkivdato=2009-02-20|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2008-07-07}}</ref><ref name="MexStreetTaco-Types">{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos2.html|tittel=Wrap It Up: A Guide to Mexican Street Tacos Part II: Nighttime Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090301035818/http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos2.html|arkivdato=2009-03-01|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2008-07-07}}</ref> * Tacos de ''Cabeza'' (‘hovudtaco’) blir laga av kuhovud som er blitt kokt med damp som kjem ut gjennom ei flat, gjennomhola metallplate. Kjøttypane er ''cabeza'', frå musklane i hovudet; ''sessos'' (‘hjerne"); ''lenga'' (‘tunge’); ''cachete'' (‘kinn’); ''trompa'' (‘leppe’) og ''ojo'' (‘auge’). Tortillaer til desse tacoane blir varma opp på den same dampplata for å få ein annan konsistens. Desse tacoane blir typisk serverte i par, og inkluderer òg salsa, lauk og korianderblad, nokre gonger òg guacamole.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /> * '''Tacos de camarones''' (‘reketaco’) oppstod i [[Baja California]] i Mexico. Ein nyttar grilla eller steikte reker, vanlegvis med same tilbehøyr som fisketaco: salat eller kål, [[pico de gallo]], avokado og ein saus av rømme eller sitrus og majones, plassert oppå tortilla av mais eller kveitemjøl.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /><ref name="Shrimp Tacos">{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/articles/3447-shrimp-and-nopal-tacos-tacos-de-camaron-y-nopalitos|tittel=Tacos de camaron y nopalitos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090809133534/http://www.mexconnect.com/articles/3447-shrimp-and-nopal-tacos-tacos-de-camaron-y-nopalitos|arkivdato=2009-08-09|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2009-08-14}}</ref> * '''Tacos de cazo''' (bokstaveleg ‘bøttetaco’) der ei metallskål fylt med smult blir nytta til frityrsteiking. Kjøt til desse typane av taco er typisk ''tripa'' (mage, vanlegvis frå ein gris i staden for ein ku, kan òg referera til tarmane); ''suadero'' (mørt storfekjøt), ''carnitas'' og ''buche'' (bokstaveleg ‘kro’, som i [[Kro i zoologien|fuglekro]], eller matrøyret til eit dyr).<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /><ref name="Buche">{{Kjelde www|url=http://www.burritoblog.com/2006/04/buche_yummy_pig.html|tittel=The Burrito Blog&nbsp;— Buche|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080526045244/http://www.burritoblog.com/2006/04/buche_yummy_pig.html|arkivdato=2008-05-26|forfattar=Feld|førenamn=Jonah|år=2006|vitja=2008-07-26}}</ref> * '''Tacos de lengua''' (tungetaco), som blir kokt i vatn med lauk, kvitlauk og laurbærblad i fleire timar til dei er mjuke og møre, og deretter skorne og salta i litt olje.<ref>{{Cite book |last=Bourdain |first=Anthony |url=https://books.google.com/books?id=gcGggJOrmDAC&pg=PA85 |title=Medium Raw: A Bloody Valentine to the World of Food and the People Who Cook |date=7. juni 2010 |publisher=A&C Black |isbn=978-1-4088-0914-3 |page=85 |author-link=Anthony Bourdain}}</ref> [[Fil:Tacos_de_Pescado.jpg|mini|To fisketacoar i Bonita i California]] * '''Tacos de pescado''' (‘fisketaco’) har opphav i [[Baja California]] i Mexico, der dei består av grilla eller steikt fisk, salat eller kål, pico de gallo, og saus av rømme eller sitrus og majones, oppå toppen av ein mais- eller kveitetortilla. I USA blei dei fyrst utbreidde via snøggmatkjeda [[Rubio's Coastal Grill|Rubio's]], og er den mest populære typen i California, Colorado og Washington. I California finst dei ofte i gatekjøkken, og ein regional variasjon er å serve dei med kål og coleslaw-dressing.<ref name="MexStreetTaco-Origin"/><ref name="MexStreetTaco-Types"/> * '''Tacos dorados''' (steikt taco; bokstaveleg ‘gyllen taco’) også kalla ''flautas'' (‘fløyte’, på grunn av forma), eller ''taquitos'', er tortillaer fylte med strimla kylling, oksekjøt eller ''[[barbacoa]]-''kjøt laga til på førehand, rulla til ein avlang sylinder og frityrsteikt til dei er sprøe.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="MexStreetTaco-Types" /> * '''Tacos sudados''' (‘sveitt taco’) blir laga ved å fylla mjuke tortillaer med ei krydra kjøtblanding og deretter sette i ein korg som er dekket av tøy. Dekket held tacoane varme og fangar damp («sveitte») som mjuknar dei.<ref name="MexStreetTaco-Origin" /><ref name="TacosSudadosRecipe">{{Kjelde www|url=http://cocina-mexico.com/ingles/menu/typical_food/20.html|tittel=Tacos Sudados (Mexican recipe)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110708172018/http://cocina-mexico.com/ingles/menu/typical_food/20.html|arkivdato=2011-07-08|utgjevar=Mexican Cuisine|vitja=2008-07-09}}</ref> * '''Tacos de birria''' (stua kjøttaco) blir laga med geit- eller oksekjøt steikt eller stua med krydder og blir servert med sjyet frå det kokte kjøtet som ein dipp. Birria kjem frå den meksikanske delstaten Jalisco, og blei nemnt i ein artikkel i ''El Paso Herald'' i 1925. Tacostaden El Remedio i San Antonio byrja å tilby birria de res tacos i den noverande forma si i Texas i 2018. Taco-buer i California og i Sørvest-USA byrja å tilby dei på omtrent same tid.<ref>{{Citation|last=José R. Ralat|title=Birria Is the Greatest Threat to Taco Culture—and Its Savior|journal=Texas Monthly|page=|date=8. juli 2022|url=https://www.texasmonthly.com/food/birria-tacos-tex-mexplainer/|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220710193438/https://www.texasmonthly.com/food/birria-tacos-tex-mexplainer/|archivedate=10 July 2022|access-date=5. desember 2023}}</ref><ref>{{Citation|last=Luke Tsai|title=The Bay Area's Hottest Taco Trend Comes Courtesy of LA, Tijuana, and Instagram|journal=Eater San Francisco|date=21. november 2019|url=https://sf.eater.com/2019/11/21/20937687/el-garage-quesabirria-birria-taco-richmond-instagram|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200710183652/https://sf.eater.com/2019/11/21/20937687/el-garage-quesabirria-birria-taco-richmond-instagram|archivedate=10. juli 2020|access-date=7. desember 2023}}</ref> [[Fil:White_Duck_Taco.jpg|høgre|mini|Gresk taco med fetaost]] <gallery class="center" widths="220" heights="180"> Fil:Carnitas.jpg|Taco med fyll av carnitas. Fil:Tacos.jpg|Grilla reketaco Fil:Tacos_de_suadero.jpg|Tacos de suadero (grå) og chorizo (raud) som blir laga til i ei tacobu. Fil:Barbacoa_taco.jpg|Barbacoa-taco Fil:Taco_al_pastor-1.jpg|Taco al pastor med guacamole Fil:A_variety_of_tacos_from_Chilangos_Mexican_Grill_in_Plantation,_Florida.jpg|Ulike typar taco, som quesabirria, suadero, chorizo og carnitas. </gallery> == Ikkje-tradisjonelle variantar == === Taco med hardt skjel === [[Fil:NCI Visuals Food Taco.jpg|mini|Taco i skjel.{{foto|Renee Comet}}]] Harde eller sprøe tacoskjel er ein tradisjon som utvikla seg i USA. Denne typen taco blir typisk servert som ein sprøsteikt maiskortilla fylt med krydra kjøtdeig, ost, salat, og til tider tomat, lauk, salsa, rømme og avokado eller guacamole.<ref name="AmericanTaco">{{Cite news|last=Gilb|first=Dagoberto|date=2006-03-19|title=Taco Bell Nation|work=[[Los Angeles Times]]|url=http://www.latimes.com/features/magazine/west/la-tm-tacobell12mar19,0,3787670.story|url-status=live|access-date=2008-07-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20080919054635/http://www.latimes.com/features/magazine/west/la-tm-tacobell12mar19,0,3787670.story|archive-date=2008-09-19}}</ref> Slike tacoar blir selde i restaurantar og snøggmatkjeder, medan ingrediensane i boks er lett å få tak i i mange supermarknader. Harde tacoskjel er kjende på spansk som {{Lang|es|tacos dorados}} (‘gylne tacoar’), eit namn dei deler med taquitos.<ref name=":0">{{Kjelde www|url=https://melmagazine.com/en-us/story/an-oral-history-of-hard-shell-tacos|tittel=An Oral History of Hard-Shell Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191016061710/https://melmagazine.com/en-us/story/an-oral-history-of-hard-shell-tacos|arkivdato=2019-10-16|språk=en-US|verk=MEL Magazine|vitja=2019-10-16}}</ref> Ulike kjelder tilskriv ulike individ oppfinninga av taco med hardt skjel, men alle dei tilskrivne verker å ha reprodusert ein rett som allereie eksisterte.<ref name=":0"/> Frå byrjinga av 1900-talet blei ulike typar taco populære i USA, særleg i Texas og California, men òg andre stadar.<ref name="HistoryA">{{Kjelde www|url=http://food.oregonstate.edu/ref/culture/mexico_smith.html|tittel=Tacos, Enchilidas and Refried Beans: The Invention of Mexican-American Cookery|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070718154326/http://food.oregonstate.edu/ref/culture/mexico_smith.html|arkivdato=2007-07-18|utgjevar=Oregon State University|vitja=2008-07-14}}</ref> På slutten av 1930-talet selde Ashley Mexican Food og Absolute Mexican Foods apparat og ingrediensar for å laga tacoar med harde skjel, og dei fyrste patenta på apparat for å laga harde tacoskjel blei sende inn på 1940-talet.<ref name=":0" /> Den fyrste kokeboka i USA som hadde ei oppskrift på ein hardskjelstaco var ''The Good Life: New Mexican food'' av Fabiola Cabeza de Baca Gilbert som kom ut i [[Santa Fe]] i New Mexico i 1949.<ref name="Freedman">{{Cite book |last=Freedman |first=Robert L. |url=https://books.google.com/books?id=0NSkexpQVDgC&q=THE+GOOD+LIFE%3B+NEW+MEXICAN+FOOD+Fabiola+Cabeza+de+Vaca+Gilbert&pg=PA152 |title=Human food uses: a cross-cultural, comprehensive annotated bibliography |publisher=Greenwood Press |year=1981 |isbn=0-313-22901-5 |location=Westport, CT |page=152 |access-date=27 December 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230112041821/https://books.google.com/books?id=0NSkexpQVDgC&q=THE+GOOD+LIFE%3B+NEW+MEXICAN+FOOD+Fabiola+Cabeza+de+Vaca+Gilbert&pg=PA152 |archive-date=12. januar 2023 |url-status=live}}</ref> [[Fil:Taco and Burrito Taco Bell Meal (48686456993).jpg|mini|Taco og burrito frå Taco Bell.]] På midten av 1950-talet opna [[Glen Bell]] utsalet Taco Tia, og byrja å selja ein forenkla versjon av tacoane som blei selde av meksikanske restaurantar i heimbyen [[San Bernardino i California|San Bernardino]], særleg ''tacos dorados'' frå Mitla Cafe eigd av Lucia og Salvador Rodriguez.<ref name=":0"/> I løpet av dei neste år blei Bell eigar av fleire matutsal i sørlege California, fire av dei med namnet El Taco.<ref name="company">{{Kjelde www|url=http://www.tacobell.com/company/|tittel=Company Information|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110812223309/http://www.tacobell.com/company|arkivdato= 2011-08-12|utgjevar=Taco Bell|vitja=August 16, 2011}}</ref> Tacoane som blei selde i restaurantane til Bell var introduksjonen til meksikansk mat for mange anglo-amerikanarar.<ref name=":0" /> Bell selte El Taco-restaurantane til ein partner, og opna sin fyrste [[Taco Bell]] i [[Downey i California|Downey]] i 1962. To år seinare byrja han å selja [[franchise|franchisar]], og i 1967 fanst det 100 serveringsstader under Taco Bell-namnet.<ref name="company" /> === Tacoar med mjuke skjel === [[Fil:Tacos_at_restaurant_Chalupa.jpg|mini|Tre tacoar med mjuke skjel og kjøttfyll på ein restaurant i [[Helsingfors|Helsinki]] i Finland.]] Tradisjonelt blir tacoar med mjuke skjel laga med tortillaer av maismjøl som er steikt eller kokt til ein mjukare tilstand enn harde tacoskjel, vanlegvis gjennom grilling eller damping. Seinare har ordet kome til å omfatta tacoar med kveitetortillaer, hovudsakleg frå store produsentar og restaurantkjeder. I denne samanhengen er mjuke tacoar laga med mjuke kveitetortillaer og fylt med dei same ingrediensane som harde tacoskjel.<ref name="BigOven">{{Kjelde www|url=http://www.bigoven.com/14723-(Homemade-Fresh)-Chorizo-Soft-Tacos-recipe.html|tittel=Homemade Chorizo Soft Tacos (recipe)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090618214310/http://www.bigoven.com/14723-(Homemade-Fresh)-Chorizo-Soft-Tacos-recipe.html|arkivdato=2009-06-18|utgjevar=BigOven.com|vitja=2008-07-09}}</ref> [[Fransk taco]] eller Lyon-taco er ein taco laga av ein grilla kveitetortilla med eit fyll av pommes frites, ost og ulike typar kjøt. Koreansk taco er mjuke tacoar med [[koreansk mat|koreansk]] fyll, som grilla kjøt og ''[[doenjang]]'' (soyabønnepasta) eller ''[[gochujang]]'' (raud chilipasta), [[kimchi]] og ris.<ref>{{citation|last=Traud|first=Michael|title=Korean Taco|work=Savoring Gotham: A Food Lover’s Companion to New York City|publisher= Oxford University Press|date=2015|url=https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199397020.001.0001/acref-9780199397020-e-336}}</ref> Retten er særleg kjend frå [[Los Angeles]].<ref>{{cite news|url=http://www.parade.com/food/2009/11/15-in-search-of-american-food.html|title=In Search of American Food|author=Jane & Michael Stern|date=2009-11-15}}</ref> === Frukosttaco === [[Fil:BreakfastTaco.jpg|mini|Typisk frukosttaco med egg, pølse og salsa.]] Frukosttaco frå tex-mex-kjøkkenet er ein mjuk mais- eller kveitetortilla fylt med kjøt, egg eller ost, i tilleg til andre valfrie ingredienser.<ref name="BreakfastTaco">{{Kjelde www|url=http://whatscookingamerica.net/Eggs/BreakfastTaco.htm|tittel=Breakfast Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080611133114/http://whatscookingamerica.net/Eggs/BreakfastTaco.htm|arkivdato=2008-06-11|forfattar=Stradley|førenamn=Linda|utgjevar=What's Cooking America|vitja=2008-07-09}}</ref> [[Austin|Austin i Texas]] er blitt kalla opphavsstaden til frukosttaco.<ref>[http://austin.eater.com/2016/2/19/11060078/breakfast-taco-austin-history How Austin Became the Home of the Crucial Breakfast Taco] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160317145814/http://austin.eater.com/2016/2/19/11060078/breakfast-taco-austin-history|date=2016-03-17}}, Eater Austin, Feb. 19, 2016,</ref> Men matskribenten Gustavo Arellano, som også er redaktør for ''OC Weekly'', meinte slike uttalingar speglar ein vanleg trend med å «forkvita» mattradisjonar, og peika på at den sterkt latinamerikanske byen [[San Antonio]] i Texas «aldri trong skryta av frukosttacokjærleiken sin – folk der kalla det berre 'frukost'».<ref>{{Citation|last=Arrellano|first=Gustavo|title=Who Invented Breakfast Tacos? Not Austin - and People Should STFU About It|journal=[[OC Weekly]]|date=23 February 2016|url=http://www.ocweekly.com/restaurants/who-invented-breakfast-tacos-not-austin-and-people-should-stfu-about-it-6992058|access-date=14 March 2016|archivedate=10 March 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160310033522/http://www.ocweekly.com/restaurants/who-invented-breakfast-tacos-not-austin-and-people-should-stfu-about-it-6992058}}</ref> === Navajo-taco === ''Indian taco'', eller ''Navajo taco'', blir laga med [[Frybreen|frybread]] i staden for tortilla. Dei blir vanlegvis etne på [[pow-wow]]-ar, [[Festival|festivalar]] og andre samkome av og for urfolk i [[Urfolk i USA|USA]] og [[Urfolk i Canada|Canada]].<ref name="FryBread">{{Kjelde www|url=http://www.whatscookingamerica.net/History/NavajoFryBread.htm|tittel=Navajo Fry Bread and Indian Tacos: History and Recipes of Navajo Fry Bread and Indian Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131225050427/http://whatscookingamerica.net/History/NavajoFryBread.htm|arkivdato=25 December 2013|utgjevar=Linda Stradley|vitja=3. januar 2014}}</ref><ref name="Indian_taco">{{Kjelde www|url=http://www.2theadvocate.com/news/suburban/40494777.html|tittel=Hundreds attend powwow|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090304182126/http://www.2theadvocate.com/news/suburban/40494777.html|arkivdato=4 March 2009|utgjevar=Louisiana Broadcasting LLC and Capital City Press LLC|vitja=3. januar 2014}}</ref> Ein kjenner ikkje til denne typen taco frå tida før europearar kom til det som no utgjeer Sørvest-USA. [[Navahofolk|Navaho]]-overleveringar antyder at frybread kom i bruk på 1860-talet då styresmaktene tvinga navahofolka vekk frå heimlandet sitt i [[Arizona]] i ei reise kjend som ''[[Long Walk of the Navajo]]''. Det blei laga av ingrediensar gjevne av styresmaktene som kosttilskot sidan det nye området dei var flytta til ikkje var gunstig for landbruket dei hadde drive tidlegare.<ref name="smithsonianmag">{{Kjelde www|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/frybread.html|tittel=Frybread|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131202172556/http://www.smithsonianmag.com/people-places/frybread.html|arkivdato=2013-12-02|forfattar=Miller|førenamn=Jen|verk=Smithsonian.com|vitja=2012-01-20}}</ref> === Puffy taco, taco-kit og tacodilla === Siden slutten av 1930-talet har ein variant kjend som ''puffy taco'', puffa taco, vore populær i den nedre Rio Grande-dalen og området rundt. Henry's Puffy Tacos, som blei opna av Henry Lopez i [[San Antonio]], populariserte varianten.<ref name="j9412">{{cite web|last=Ralat|first=José R.|date=2020-03-18|title=The Delicate History of the Puffy Taco|url=https://www.texasmonthly.com/food/the-delicate-history-of-the-puffy-taco/|access-date=2025-05-03|website=Texas Monthly}}</ref> Ukokte maistortillaer (flate ballar av [[masa]]-deig) blir steikte raskt i heit olje til dei utvidar seg og puffar seg opp.<ref name="TexasCooking">{{Kjelde www|url=http://www.texascooking.com/features/sept2005_henrys_tacos.htm|tittel=Henry's Puffy Tacos – San Antonio|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120125085355/http://www.texascooking.com/features/sept2005_henrys_tacos.htm|arkivdato=25 January 2012|forfattar=Lankford|førenamn=Randy|verk=TexasCooking.com|utgjevar=Mesquite Management, Inc.|vitja=26 December 2011}}</ref><ref name="Saveur Recipe">{{cite magazine|url=http://www.saveur.com/article/food/Puffy-Tacos|title=Puffy Tacos (recipe from ''Saveur'')|access-date=2008-07-26|magazine=Saveur|year=2003|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20080907064859/http://www.saveur.com/article/Food/Puffy-Tacos|archive-date=2008-09-07}}</ref> Fyllet er likt det ein nyttar i hardskjelvariantar. Restaurantar som tilbyr denne typen taco har sidan dukka opp i andre byar i Texas, og i California, der broren til Henry, Arturo Lopez, opna Arturo's Puffy Taco i Whittier, ikkje lenge etter at Henry opna sin utsalsstad.<ref name="Arturo’s">{{Kjelde www|url=http://www.laweekly.com/2008-07-24/eat-drink/the-air-in-there/|tittel=Getting Stuffed at Arturo's Puffy Taco|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131224114335/http://www.laweekly.com/2008-07-24/eat-drink/the-air-in-there/|arkivdato=2013-12-24|forfattar=Gold|førenamn=Jonathan|verk=[[LA Weekly]]|utgjevar=LA Weekly LP|vitja=2011-08-14}}</ref><ref name="PuffyAustin">{{Cite news|last=Chisholm|first=Barbara|date=2004-04-30|title=The Puffy Taco Invasion|volume=23|work=[[The Austin Chronicle]]|publisher=Austin Chronicle Corp|issue=35|url=http://www.austinchronicle.com/gyrobase/Issue/story?oid=oid:208403|url-status=live|access-date=2011-08-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20070407160303/http://www.austinchronicle.com/gyrobase/Issue/story?oid=oid%3A208403|archive-date=2007-04-07}}</ref> Henry's er blitt teken ovar av neste generasjon av familien.<ref name="TexasCooking" /> Tacoboksar er tilgjengelege i mange matbutikkar, og består vanlegvis av tacoskjel (maistortillaer som er steikte til ei U-form), krydderblanding og tacosaus. Kommersielle produsentar kan òg selja tacoboksar med mjuke tortillaer i staden for harde tacoskjel.<ref name="OLP Taco Kit">{{Kjelde www|url=http://www.ciao.co.uk/Old_El_Paso_Taco_Dinner_Kit__5314334|tittel=Old El Paso Taco Dinner Kit|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080614022018/http://www.ciao.co.uk/Old_El_Paso_Taco_Dinner_Kit__5314334|arkivdato=2008-06-14|utgjevar=Ciao! Shopping Intelligence&nbsp;— UK (blog)|vitja=2008-07-08}}</ref><ref name="Ortega Taco Kit">{{Kjelde www|url=http://www.ortega.com/products/taco-meal-kits|tittel=Ortega Taco Kits|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180817002204/http://www.ortega.com/products/taco-meal-kits|arkivdato=2018-08-17|utgjevar=B&G Foods|vitja=2014-03-04}}</ref> ''Tacodilla'' inneheld smelta ost mellom to bretta tortillaer, og liknar dermed ein [[quesadilla]].<ref name="Tacodilla">{{Kjelde www|url=http://honestfare.com/green-tomato-and-corn-tacodillas/|tittel=Green tomato and corn tacodillas|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200808234039/http://honestfare.com/green-tomato-and-corn-tacodillas/|arkivdato=8. august 2020|verk=Honest Fare|vitja=13. november 2010}}</ref> <gallery class="center" widths="220px" heights="160px"> Fil:Puffy_taco.jpg|Puffy taco Fil:Frybread_pop-up_-_November_2023_-_Sarah_Stierch_04.jpg|Frybread-taco Fil:Huna_Fish_Taco.jpg|Fisketaco på frybread. </gallery> == Taco i Noreg == [[Fil:Tacokjoettdeig (01).ogv|mini|Steiking av tacokjøtdeig i Noreg.]] Tacoen kom til Noreg kring 1965.<ref name="snl">{{Kjelde www|url=https://snl.no/taco|tittel=taco|forfattar=Holen, Øyvind|språk=nb|utgjevar=Store norske leksikon på snl.no|vitja=2023-03-27}}</ref> Det kom etter førespurnadar frå amerikanske arbeidarar som arbeidde [[offshore]] i Nordsjøen som var busette i [[Stavanger]].<ref name="snl" /><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/_-vi-solgte-taco-og-tortillachips-for-alle-andre-1.14297697|tittel=– Vi solgte taco og tortillachips før alle andre|forfattar=Rolv Christian Topdahl; Øystein Otterdal & Ruth Einervoll Nilsen|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2023-03-27}}</ref> Tacoingrediensar og tilbehøyr var opphavleg importert av kjøpmannen Allert Middelthon, i håp om å tilfredsstilla vitjande amerikanarar.<ref>https://snl.no/taco</ref><ref name=Vri>{{Kjelde www|url=https://www.vi.no/forbruker/fredagstaco-med-en-vri/74409314|tittel=Fredagstaco med en vri?|vitja=2022-01-01|dato=2021-10-22|førenamn=Berit B.|etternamn=Njarga|språk=no|verk=vi.no}}</ref><ref name="kiwi">{{Kjelde www|url=https://kiwi.no/tema/taco/hvordan-ble-nordmenn-sa-glade-i-taco/|tittel=Hvordan ble nordmenn så glade i taco? {{!}} KIWI|vitja=2022-01-01|verk=kiwi.no}}</ref> Typisk norsk taco er svært lik calimex-tacoen, men skil seg gjennom at ein kan nytta hermetisk mais og gulost til retten.<ref name="snl"/> Denne tacotypen held fram å vera mest populær, sjølv om fleire oppskrifter og ingediensar er blitt innførte sidan.<ref>{{Citation|title=The art of getting Norwegians to try a new taco|url=https://en.annonse.aller.no/caser/kunsten-f-nordmenn-til-teste-ny-taco|website=ALLER ANNONSE|accessdate=2026-03-24|language=en}}</ref> Ifølgje Haugen-gruppa, som distribuerer [[Old El Paso]] i Noreg, er Noreg landet som et mest meksikansk mat per innbyggjar etter Mexico.<ref name="kiwi"/> [[Opplysningskontoret for frukt og grønt]] hevda i 2021 at over halvparten av alle nordmenn åt taco minst ein gong i månaden.<ref name="snl" /> Ifølgje [[Ipsos]] åt 12,6 % av nordmenn taco kvar fredag i 2018. Skikken blir gjerne kalla «fredagstaco».<ref name=Vri/> Salet av tacoingrediensar hadde eit stort oppsving under [[koronapandemien]], då mange serveringsstader var stengde.<ref>{{Citation|title=Taco-eksplosjon: Økte salget med 250 mill. i fjor|url=https://e24.no/i/mB8b0g|website=E24|date=2021-02-27|accessdate=2026-03-24|language=nb|first=Sindre|last=Hopland}}</ref> Med fleire nye tacoprodukt og marknadsføring av «taco heile veka» blei [[Santa Maria]] den leiande produsenten av tacoprodukt i Noreg, etter Old El Paso.<ref>{{Citation|title=Taco hele uken – slik ble SANTA MARIA størst i Norge|url=https://www.maverix.no/caser/fra-taco-sondag-til-the-next-mex-santa-maria|website=www.maverix.no|accessdate=2026-03-24|language=no}}</ref> ==Taco i kulturen== I Mexico nyttar ein omgrepet «{{lang|es|echarse un taco}}», ‘å hive i seg ein taco’, ganske enkelt for det å eta.<ref name="snl"/> Nokre stader blir taco knytt til særskilde dagar, som tacotysdag i USA og Danmark, og tacofredag i Noreg og Sverige.<ref>{{Citation|title=Svensk tacos firar 30 år – är en miljardindustri: ”Kanske…|url=https://www.di.se/nyheter/svensk-tacos-firar-30-ar-ar-en-miljardindustri-kanske-rentav-en-nationalratt/|website=Dagens industri|date=2021-07-14|accessdate=2026-03-24|language=sv}}</ref> I USA har tacoar blitt marknadsførte på tysdagar sidan minst 1933.<ref name=Thrillist>{{Cite web |url=https://www.thrillist.com/eat/nation/history-of-taco-tuesday-when-did-it-start |title=The Crazy Contentious History of Taco Tuesday |last=Arellano |first=Gustavo |date=2018-09-03 |website=[[Thrillist]] |access-date=2025-03-05}}</ref><ref name="nyt-lebron">{{Cite news |url=https://www.nytimes.com/2019/09/04/style/lebron-james-taco-tuesday-trademark.html |title=LeBron James, a Fan of Tacos, Seeks to Trademark 'Taco Tuesday' |first=Daniel |last=Hernandez |date=September 4, 2019 |work=[[The New York Times]] |access-date=2025-03-05}}</ref><ref>{{Cite news |last=Arellano |first=Gustavo |date=September 3, 2019 |title=Why LeBron James should free 'Taco Tuesday' from its trademark shackles |work=[[Los Angeles Times]] |url=https://www.latimes.com/food/story/2019-09-03/lebron-james-taco-tuesday-trademark-taco-johns |access-date=2025-03-05}}</ref> Omgrepet har vore omstridd, og fleire kjeder har gjort krav på varemerket «Taco Tuesday», medan andre utsal har hevda at omgrepet er så utbreidd og vanleg at det ikkje kan varemerkast. I 2023 gav Gregory’s Restaurant and Bar opp kravet på varemerket i New Jersey, som den siste kravhaldaren, og omgrepet blei dermed fritt å brukast i heile USA.<ref name="Valinsky 2023 d564">{{cite web | last=Valinsky | first=Jordan | title=Taco Bell's battle to free the 'Taco Tuesday' trademark is officially over | publisher=CNN | date=2023-10-24 | url=https://www.cnn.com/2023/10/24/business/taco-tuesday-taco-bell-settlement/index.html | access-date=2023-10-24}}</ref> «Taco Tuesday» er varemerke for [[Salsa's Fresh Mex Grill]] i Australia<ref>{{cite news |last=Millar |first=Ben |date=2018-06-13 |title=Salsas fires salvo in 'Taco Tuesday' stand-off |url=https://www.theage.com.au/national/victoria/salsas-fires-salvo-in-taco-tuesday-stand-off-20180613-p4zl9z.html |url-access=subscription |newspaper=[[The Age]]}}</ref><ref>{{cite news |last=Hailey |first=Renault |date=June 18, 2018 |title='Taco Tuesday' trademark war sparks debate over words and phrases we can lay claim to |url=https://www.abc.net.au/news/2018-06-18/taco-tuesday-war-starts-debate-over-trademark-rules/9879914 |work=[[Australian Broadcasting Corporation]]}}</ref> og [[TacoTime]] i Canada.<ref>{{cite news |last=Lagerquist |first=Jeff |date=February 14, 2018 |title=Calgary eatery's 'Taco Tuesday' draws legal threat from restaurant industry giant] |url=https://www.ctvnews.ca/business/article/calgary-eaterys-taco-tuesday-draws-legal-threat-from-restaurant-industry-giant/ |work=[[CTV News]]}}</ref><ref>{{cite news |date=2018-02-13 |title=Taco Tuesday trademark tussle hits Calgary cantina |url=https://www.cbc.ca/news/canada/calgary/taco-tuesdays-trademark-taco-time-blanco-calgary-1.4532989 |work=[[Canadian Broadcasting Corporation]]}}</ref><ref name="Thrillist" /> ==Avleidde rettar== [[Fil:2019-08-24 02 47 58 An unwrapped Choco Taco in the Franklin Farm section of Oak Hill, Fairfax County, Virginia.jpg|mini|Choco Taco]] Det finst ei rekkje rettar inspirerte av taco, anten laga av tacorestar eller -ingrediensar eller med liknande smakar. Det finst til dømes tacosuppe, tacosalat, taco-lasagne<ref>{{Citation|title=Dette kan du bruke tacorestene til|url=https://kiwi.no/taco/dette-kan-du-bruke-tacorestene-til|website=kiwi.no|date=2021-01-26|accessdate=2026-03-24|language=no|first=KIWI|last=redaksjonen}}</ref> og tacopai. ''Taco rice'' er ein rett frå [[Okinawa]], påverka av det amerikanske tilstadeværet der.<ref>{{cite web|date=31 March 2005|title=Today's Food Culture - Time to rediscover traditional cooking|url=http://www.ocvb.or.jp/card/en/0000211078.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20061130193931/http://www.ocvb.or.jp/card/en/0000211078.html|archive-date=30 November 2006|access-date=19 May 2015|publisher=Okinawa Convention & Visitors Bureau}}</ref> Iskrem-taco er tacoskjel eller tortilla fylt med iskrem.<ref>{{Citation|title=Iskrem-taco {{!}} Oppskrift|url=https://meny.no/oppskrifter/dessert/iskrem-taco|website=meny.no|accessdate=2026-03-24|language=no|last=MENY}}</ref> Choco Taco var eit amerikansk iskremprodukt laga av [[Good Humor-Breyers]] av iskremkjeks forma som eit tacoskjel med vaniljeis, fudge, peanøtt og sjokoladetrekk.<ref>{{Cite web|last=Galarza|first=Daniela|date=2016-10-26|title=The Ultimate Ice Cream Glossary, From A to Z|url=https://www.eater.com/2016/10/26/13362442/ice-cream-definition-history|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170818173316/https://www.eater.com/2016/10/26/13362442/ice-cream-definition-history|archive-date=2017-08-18|access-date=2017-08-18|website=Eater}}</ref> Produktet blei marknadsført som «The Original Ice Cream Taco».<ref name=":02">{{Cite web|last=Cohen|first=Jason|date=2016-08-26|title=The Origins of the Choco Taco|url=https://www.eater.com/2016/8/26/12636162/choco-taco-klondike-ice-cream-chocolate|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20190109110856/https://www.eater.com/2016/8/26/12636162/choco-taco-klondike-ice-cream-chocolate|archive-date=2019-01-09|access-date=2021-06-10|website=Eater|language=en}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Taco|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 20. mai 2007.'' *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Taco|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 4. februar 2026.'' ;Bibliografi * {{Cite book |last=Arellano |first=Gustavo |title=Taco USA: How Mexican Food Conquered America |publisher=Scribner |year=2012 |isbn=978-1-4391-4861-7 |location=New York}} * {{Cite book |last=Holtz |first=Déborah |title=La Tacopedia: Enciclopedia del Taco |last2=Mena |first2=Juan Carlos |publisher=Trilce Ediciones |year=2012 |isbn=978-607-7663-35-5 |language=es}} * {{Cite book |last=Pilcher |first=Jeffrey M. |title=Planet Taco: A Global History of Mexican Food |publisher=[[Oxford University Press]] |year=2012 |isbn=978-0-19-974006-2 |location=New York}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Meksikansk mat]] [[Kategori:Texmexmat]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] k4eb71de4snh0m2woro3ivparw9sq8d Skjenning 0 80358 3649982 2673418 2026-04-09T08:39:08Z Ranveig 39 Bilde, litt meir frå no: 3649982 wikitext text/x-wiki [[Fil:Skjenning.jpg|miniatyr|Skjenning.]] '''Skjenning''' er eit tradisjonelt norsk [[flatbrød|festflatbrød]] frå [[Innherad]]sområdet. Det er baka av ein deig av [[potet]], [[havre]]mjøl, [[bygg]]mjøl, [[rug]]mjøl, [[sukker]], [[natriumklorid|salt]] og [[vatn]]. Brødet vert blankt på overflata på grunn av ei mjøl- og sukkerblanding som vert smørt på under steikinga. Skjenning er tynt, sprøtt og har trekanta form. Det vert gjerne ete ved sida av det tradisjonelle [[sodd]]et i gjestebod som barnedåp, bryllaup og gravferd. Skjenning er omtalt frå 1700-talet. [[Gerhard Schøning]] skreiv i ei reiseskildirng frå 1773 om bruk av ''skinna-brød'' som bryllaupskost i Romsdal. Her heiter det: :''Skinna-brød kaldes et vist Slags Flad-brød, som medens det steges, oversmørres paa den ene Siide med raae Mælk. (Mælken av nye baarne Køer), hvoraf det overtrækkes med en hvid Hinne.''<ref>Shøning (1910), bind 1, side162.</ref> == Beskytta produktnemning == Skjenning er ei verna produktnemning for flatbrød baka etter gitte normer i Innherred som omfattar kommunane [[Levanger]], [[Mosvik]], [[Verran]], [[Snåsa]], [[Inderøy]], [[Verdal]] og [[Steinkjer]]. Deigen skal bestå av [[potet]], [[havre]]mjøl, [[bygg]]mjøl, [[rug]]mjøl, sukker, salt og vatn. Han skal penslasr med en mjølk- og sukkerblanding på den eine sida under steikinga. Forskriften set krav til at hovudingrediensane potet og havre skal vera dyrka og bearbeidd på Innherred, og at dei skal utgjera minimum 75 % av deigen.<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060515-0531.html Forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Skjenning som Beskyttet opprinnelsesbetegnelse]</ref> == Kjelder == {{refstart}} ;Bibliografi * Schøning, Gerhard (1910): Reise giennom en Deel av Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens Bekostning er giort og beskreven af Gerhard Schøning. Bind I og II. Trondhjem. {{refslutt}} [[Kategori:Flate brød]] [[Kategori:Norsk mat]] [[Kategori:Beskytta produktnemningar]] 36okghcauytgl3aih4uy4keks1re73j Selsfjorden 0 84886 3649955 3635495 2026-04-09T06:04:52Z Ranveig 39 Ref. frå no: 3649955 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjord | bilete = Southern Goddo.JPG | bilettekst = Det sørlege [[Goddo]] med Selsfjorden øvst på biletet. | fylke = Vestland | kommune = Bømlo | zoom=8 }} '''Selsfjorden''' eller '''Selefjorden''' er ein liten fjord på [[Bømlo]]. Han ligg aust for [[Urangsvågen]] og søraust for [[Goddo]], langs vestsida av [[Rolvsnes]]. Fjorden har innløp ved Langøya vest for Erevik på Goddo og strekkjer seg 4 km sørover.<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#11/-49316/6673149 Selsfjorden] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref> I den inste delen av fjorden ligg det to små pollar kalla ytre og indre Pøyla. Sunda inn til desse pollane er berre 5-10 meter breie. Nord for Selsfjorden ligg Goddosen. ==Kjelder== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjordar i Vestland]] [[Kategori:Geografi i Bømlo]] fhhn6j2fozr37t9k73v4bhv112hwcw5 Usyra brød 0 127954 3649954 3127181 2026-04-09T06:04:02Z Ranveig 39 Litt meir frå en: 3649954 wikitext text/x-wiki [[Fil:Shmura Matzo.jpg|mini|Handlaga maṣṣá sjemurá. ]] '''Usyra brød''' er [[brød]] baka utan [[hevemiddel]], som [[surdeig]], [[gjær]] eller [[natron]] ([[bakepulver]]). Usyra brød er eigentleg ei form for [[flatt brød]], som er vanlege matslag i store delar av verda. I religiøs samanheng er denne typen brød særleg viktige innan [[jødedommen]] og [[kristendommen]]. [[Massá]] ([[hebraisk]] מַצָּה ''maṣṣā'') er usyra brød bruka ved jødisk feiring av [[pesah]]. [[Nattverdsoblat]] er usyra brød framstilt for utdeling ved [[nattverd]] i den kristne kyrkja. ==Jødisk tyding== [[Fil:Soft matzah.jpg|mini|Mjuk massá.]] I jødedommen skal usyra brød minna om brødet jødane i all hast måtte baka før [[utferda frå Egypt]]. I [[Toraen]] står det: :''I sju dagar skal de eta usyra brød. Alt den første dagen skal de ta surdeigen ut frå husa dykkar. Kvar den som et noko som er syra, frå den første til den sjuande dagen, skal støytast ut frå Israel. Den første dagen skal de halda ei heilag samling, på den sjuande dagen skal de òg halda ei heilag samling. Desse dagane skal de ikkje gjera noko arbeid. Berre den maten som kvar av dykk treng, skal de laga til. Høgtida med usyra brød skal de halda, for på denne dagen førte eg hærane dykkar ut frå Egypt. Difor skal de feira denne dagen i slekt etter slekt. Det skal vera ei evig ordning.'' :''Frå kvelden den fjortande dagen i den første månaden til kvelden den tjueførste dagen i same månaden skal de eta usyra brød. I sju dagar må det ikkje finnast surdeig i husa dykkar. Kvar den som et noko som er syra, skal støytast ut frå Israels forsamling, anten han er innflyttar eller fødd i landet. De må ikkje eta noko som er syra. Kvar de enn bur, skal de eta usyra brød.''<ref>Nynorskomsetjinga av Bibelen frå 2011, {{bibel.no|2 Mos|12:15-20}}</ref> I [[Det nye testamentet]] vert påska (pesah) kalla «høgtida med usyra brød»;<ref>{{bibel.no|Luk|22,1}}</ref> i eldre omsetjingar vert ho kalla «søtebrødhelgi». :''No leid det nær innåt søtebrødhelgi, som dei kallar påske.''<ref>[[Evangeliet etter Lukas|Luk]]. 22,1 i [[Studentmaallaget si bibelumsetjing]]</ref> I samband med pesah kvittar jødar seg med alt syra brød ([[chametz]] eller ḥametz) dei eig. ==Kristen tyding== [[Fil:Jacques David 04-05-2013.jpg|mini|Hostie under ei katolsk messe.]] Nokre kristne [[kyrkjesamfunn]] nyttar usyra brød som [[nattverdsoblat]] eller hostie. Dette er påkravd i [[den katolske kyrkja]]<ref>[https://web.archive.org/web/20210320072046/http://www.vatican.va/archive/cod-iuris-canonici/eng/documents/cic_lib4-cann879-958_en.html Code of Canon Law - Book IV - Function of the Church Liber (Cann. 879-958)]</ref> og er ein nedervd tradisjon i [[armensk ritus]].<ref>{{Citation|title=Why do we use unleavened bread for Holy Communion? – St. George Armenian Church|url=https://www.sgarmenianchurch.org/communion-unleavened-bread/|accessdate=2026-04-08|language=en-US}}</ref> Også mange protestantiske kyrkjer nyttar usyra brød til oblat, mellom anna [[den norske kyrkja]],<ref>{{Citation|title=Har bakt nattverdsoblater i 130 år - Bakeri.net|url=https://www.bakeri.net/har-bakt-nattverdsoblater-i-130-ar/126399|website=www.bakeri.net|date=2019-01-02|accessdate=2026-04-08|language=nb-NO|first=Jon-Are|last=Berg-Jacobsen}}</ref> men skikk og bruk kan variera. Innan det meste av [[ortodoks kristendom]] er det derimot forbode å nytta usyra brød til nattverd.<ref>{{Citation|title=Why Do Orthodox Churches Use Leavened Bread For Communion?|url=https://www.saintjohnchurch.org/why-orthodox-churches-use-leavened-bread/|website=Saint John the Evangelist Orthodox Church|date=2021-05-25|accessdate=2026-04-08|language=en-US}}</ref> == Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Påske]] [[Kategori:Brød]] [[Kategori:Mat og religion]] [[Kategori:Flate brød]] s8hfusgckkrjvdsh10nmgt8eupfw99p Jordbruksrevolusjonen 0 142296 3649993 3596390 2026-04-09T11:49:24Z ~2026-21828-04 153801 Bare ting som var feil 3649993 wikitext text/x-wiki {{Sjå|jordbruksrevolusjon}} [[Fil:Tigris River, Diyarbakır (Turkey) - The beginning of the "Fertile Crescent".JPG|mini|Utsyn over åkrar og elva [[Tigris]], som saman med [[Eufrat]] rann gjennom mykje av [[den fruktbare halvmånen]].]] [[Fil:Tomb of Nakht (2).jpg|mini|Egyptisk gravmåleri frå 1400-talet f.Kr. viser eit samfunn sterkt prega av jordbruk.]] '''Jordbruksrevolusjonen''' eller '''den neolittiske revolusjonen''' viser til dei store endringane som skjedde i organiseringa av menneskesamfunn etter at dei tok til å [[domestisering|halda husdyr]] og [[jordbruk|dyrka jorda]]. Desse endringane markerer gjerne byrjinga av [[yngre steinalder]]. Dei fann stad uavhengig til ulike tider og på ulike stader i verda, og over eit lengre tidsrom. Historikaren [[Vere Gordon Childe]] skapte omgrepa «Neolithic Revolution» og «Urban Revolution» på 1920-talet for å skildra den raske utviklinga av jordbruk og samfunn i Midt-Austen. == Tid, stad og produkt == Den best kjende jordbruksrevolusjonen fann stad frå 900- til 700-talet f.Kr. i [[den fruktbare halvmånen]] i [[Midt-Austen]]. Ein utvikla dyrking av plantar som etterkvart vart foredla: [[Korn]], [[bygg]] og kveiteslaga [[einkorn]] og [[emmer]]; [[belgfrukt]]er, [[linse]]r, [[ert]]er, [[kikert]]er, [[linsevikke]], og tekstilplanten [[lin]]. Nokre av dei første husdyra, [[sau]], [[geit]] og [[gris]], blei truleg [[domestisering|først temde]] i dette området. Grisen blei i tillegg domestisert i Kina, medan [[storfe]] kan ha blitt domestisert både i Afrika, Sør-Asia og Midt-Austen rundt 8000-talet f.Kr. [[Hund]]en hadde lenge vore del av menneskeleg kultur. Anna tidleg jordbruk fann stad på [[Papua Ny-Guinea]], der dyrking kan ha funne stad frå 8000-talet. I [[Kuk på Ny-Guinea]] er det funne prov på dyrking av [[banan]], [[taro]] og [[yams]].<ref>{{Harvard|Roach|2003}}; [http://whc.unesco.org/en/list/887 Kuk Early Agricultural Site] ved unesco.org</ref> Aust i Kina er det funne spor etter [[hirse]]dyrking frå rundt 8300 til 6700 f.Kr. [[Ris]]dyrking tok til frå om lag 7000-talet f.Kr. ulike stader i Kina, Søraust-Asia og kanskje også i India.<ref>{{Harvard|ScienceDaily|2006}}</ref> [[Mehrgarh]] i noverande Pakistan er det eldste døme på jordbruk i Sør-Asia, frå 7000-talet f.Kr., der ein i tillegg til bygg og kveite også dyrka [[brystbær]] og [[dadlar]]. Ein dyrka [[mais]] for oppimot 9000 år sidan i Mexico.<ref>{{Harvard|ScienceDaily|2008}}</ref> [[Graskar]] og [[bønne]]r var også tidlege dyrka matplantar i Amerika. I Afrika utvikla fleire ulike kulturar jordbruk uavhengig frå kvarandre frå rundt 5000-talet f.Kr. Medan Nord-Afrika tok del i utviklinga i den fruktbare halvmånen, hadde dyrking av [[yams]], [[sorghum]] og [[afrikansk ris]] (''Oryza glaberrima'') utgangspunkt i Sentral-Afrika. [[Det etiopiske høglandet]] hadde sitt heilt eigne planteliv og jordbruk med artar som [[teff]], ''[[Ensete ventricosum|ensete]]'' og [[fingerhirse]].<ref>{{Harvard|Maddox|2006|p=62}}</ref> I mange område av Afrika la ein større vekt på dyrehald enn dyrking av jorda.<ref>{{Harvard|Bower|1996}}</ref> I Sør-Skandinavia tok ein til å dyrka jorda rundt 4000-talet f.Kr., og om lag to tusen år seinare i nordlegare strok. Andre kulturar har hatt [[jakt og sanking]] som næringsgrunnlag fram til moderne tid. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Jordbruksrevolusjonen|Jordbruksrevolusjonen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. november 2009.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Landbrukshistorie]] [[Kategori:Den fruktbare halvmånen]] [[Kategori:Yngre steinalder]] [[Kategori:Sosiokulturell evolusjon]] [[Kategori:Historieteoriar]] [[Kategori:Arkeologisk teori]] [[Kategori:Revolusjonar etter type]] omuv0o8nr3yn4qhfv9i013ra7idmdc3 Mobilkran 0 155395 3649984 3178609 2026-04-09T09:32:14Z ~2026-46495-8 153798 /* Oppbygging */ 3649984 wikitext text/x-wiki [[fil:Autojerab-AD28.jpg|mini|Mobilkran under transport.]] '''Mobilkran''' er ei sjølvkøyrande [[kran]]. Føremonen med mobilkraner er at dei snøgt kan flyttast mellom ulike arbeidsplassar. [[fil:220-Tonnen-Teleskopkran.JPG|mini|venstre|Mobilkran i arbeid.]] == Oppbygging == [[fil:Abstützung eines FAUN-Krans.jpg|mini|Støttebein på mobilkran.]] Krana vert heva og senka [[hydraulikk|hydraulisk]] og ho er [[teleskopisk]] og kan skuvast ut og trekkjast saman hydraulisk. Krana er montert på ei [[svingskive]] på chassiset, slik at ho kan svingast rundt 360°. I bakkant av krana er det montert motvekter for at krana ikkje skal tippa over under løfting. I tillegg er mobilkraner utstyrte med hydrauliske teleskopisk uttrekkbare støttebein. Støttebeina kan køyrast ned hydraulisk, slik at krana vert nivellert og står stødig under arbeid. Moderne mobilkraner er utstyrte med hydrauliske [[vinsj]]ar. Motoren er så godt som alltid ein [[dieselmotor]]. == Bruksområde == Mobilkraner vert òg nytta i krevjande miljø som skipsverft og tungindustri, der det er behov for fleksible løysingar med høg løftekapasitet og mobilitet på varierande underlag. Slike kraner kan handtere store og tunge komponentar, og vert ofte nytta der faste kranløysingar ikkje er praktiske.<ref>[https://www.heim-maritim.no/tjenester/mobilkran Mobilkran – bruksområde og løftekapasitet]</ref> == Sjå òg == * [[Kranbil]] * [[Teleskoplastar]] {{Kraner}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kraner]] nxxd9gepdygygzkaxg043po24t2vjfj Sandra Kim 0 172306 3649922 3291835 2026-04-08T14:10:43Z Ranveig 39 Ref-flikk 3649922 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Sandra Caldarone''', kjent som '''Sandra Kim''' ({{datoar}}), er ein belgisk songar med italiensk bakgrunn som vann [[Eurovision Song Contest 1986]] i [[Bergen]] då ho berre var 13 år gamal. ==Bakgrunn== Kim vart fødd i [[Montegnée]], nær [[Liège]], og byrja å synge då ho var sju år gammal. Far hennar kom frå landsbyen [[Torrebruna]] i [[Abruzzo]] i [[Italia]].<ref>{{cite web|url=http://www.rtbf.be/info/societe/detail_speciale-italie-gros-plan-sur-la-solidarite-belge?id=5172043|title=Spéciale Italie: gros plan sur la solidarité belge|date=9. april 2009|website=Rtbf.be|access-date=27. august 2018}}</ref> ==Eurovision Song Contest 1986== Størst merksemd fekk naturleg nok vinnaren Sandra Kim. Ho var den store favoritten i forkant av konkurransen og blei følgd tett av norsk og utanlandsk presse. Under ein pressetur med [[Fløibanen]], måtte vogna stoppe ved det nest siste stoppet før {{ikkjeraud|Fløien stasjon}} på grunn eit tryggleiksproblem. Vogna sklei eit par meter bakover, før passasjerane måtte klatre ut. Norsk presse mora seg også over at Sandra Kim berre ønskte seg [[iskrem]] dersom ho skulle vinne. Sandra Kim vann også, og hadde før sigeren fortald presse og produsentar at ho var 14 år. Men etter sigeren blei det kjend at ho berre var 13 år. Det var inga aldersavgrensing på denne tida, men [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]], som blei nummer to, kravde at Belgia skulle bli diskvalifisert. [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU) tok ikkje protesten til følgje.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986|tittel=Eurovision Song Contest - Bergen 1986|besøksdato=12. september 2016|forlag=Den europeiske kringkastingsunionen|arkivurl=https://web.archive.org/web/20260107053732/https://eurovision.tv/event/bergen-1986|arkivdato=2026-01-07}}</ref> Dette var andre gongen Sveits protesterte mot vinnaren. Fyrste gongen var i [[Eurovision Song Contest 1963|1963]], då [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] vann like føre Sveits etter at [[Eurovision Song Contest 1963#Norsk jury-rot|den norske juryen endra på poenga sine]]. Heller ikkje då blei den sveitsiske protesten tatt til følgje. Frå og med [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] innførte EBU 16-års aldersgrense for å delta, og dimed vil Sandra Kim forbli den yngste vinnaren av Eurovision Song Contest gjennom tidene.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Lausanne 1989|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|besøksdato=2017-08-11|dato=2017|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170802043235/https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|arkivdato=2017-08-02}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/programmes/p007xs4c|tittel=Grand Final: 1989, 1989, Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-08-11|verk=BBC}}</ref> Encore italienne, <u>elle est choisie par [[Michel Daerden]] à [[Namur]] pour représenter la [[Belgique]] au [[Concours Eurovision de la chanson 1986|Concours Eurovision de la chanson]]</u><!-- Ce qu'elle contredit dans l'émission Le Grand Cactus du 2 mars 2023 sur la RTBF. --> qui doit avoir lieu en [[Norvège]], le 3 mai 1986. Elle remportera le concours avec la chanson ''[[J'aime la vie]]'' alors qu'elle n'a que 13 ans<ref>{{Lien web |langue=fr |titre=Pourquoi l'Eurovision est bien plus qu'une compétition musicale |url=https://www.lesechos.fr/weekend/business-story/pourquoi-leurovision-est-bien-plus-quune-competition-musicale-1314996 |site=Les Echos |date=2021-05-14 |consulté le=2021-05-20}}</ref>. Son jeune âge et la polémique que ce dernier suscitera amènera l'UER à fixer à 16 ans l'âge limite pour participer au concours en 1990<ref name=":0">{{Lien web |langue=fr |titre=Sandra Kim, Emma et Léonie - 'J'aime la vie' |url=https://www.rtbf.be/emission/concours-eurovision-de-la-chanson/detail_sandra-kim-emma-et-leonie-j-aime-la-vie?id=9595731 |site=RTBF TV |date=2017-05-02 |consulté le=2021-05-20}}</ref>. De ce fait, Sandra Kim demeure la plus jeune gagnante de l'histoire du concours, et son record ne sera jamais battu à moins d'un changement dans les règles<ref name=":0" />. Elle est également l'une des deux dernières [[français|francophones]] avec [[Céline Dion]] à remporter le concours. À la suite de cette victoire, Sandra Kim sera également choisie pour interpréter le générique de la série ''[[Il était une fois... la Vie]]'', composé par [[Michel Legrand]]. Ifylgje boka ''[[The Eurovision Song Contest – The Official History]]'' var ho berre 13 år gamal då ho vann [[Eurovision Song Contest]]. [[Sveits]]isk tv prøvde å få songen diskvalifisert då det vart klårt at ho var yngre enn ho gav seg ut for å vere.<ref>{{cite book|author=O'Connor, John Kennedy|title=The Eurovision Song Contest - The Official History|publisher=Carlton Books|location=UK|year=2007|isbn=978-1-84442-994-3}}</ref> sjølv om ho i teksta til vinnarsongen «[[J'aime la vie]]» hevdar at ho er 15. https://www.rtbf.be/article/sandra-kim-emma-et-leonie-j-aime-la-vie-9595731 Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986, og [[Norsk rikskringkasting]] (NRK) valde [[Grieghallen]] som stad for arrangementet. Sandra Kim vann med songen ''J'aime la vie'' då ho berre var 13 år gammal. Det mest kjende med arrangementet var at Sandra saman med ei rekkje pressefolk tok turen med [[Fløibanen]], men kom ikkje lenger enn til det nest siste stoppet før [[Fløien stasjon]] grunna eit tryggleiksproblem. Vogna seig eit par meter bakover før passasjerane måtte klatre ut av vogna; men inkje alvorleg hende. ==Privatliv== I 1994 gifta Kim seg med Olivier Gerard, men dei skildest året etter.<ref>{{cite web | last =Houbrechts | first =Dirk | title =Sandra Kim | work =The Belgian Pop & Rock Archives | publisher =Flanders Music Centre | date=December 2001 | url =http://www.houbi.com/belpop/groups/kim.htm }}</ref> Ho har vore gift med Jurgen Delanghe sidan 2001.<ref>{{cite web |title = Sandra Kim |work = Eurosong nieuwsbrief |publisher = DGW Internet Solutions |url = http://www.eurosong.nl/ArtiestDetail.aspx?Artiest=5&Landcode=BE |language = nl |access-date = 10 January 2008 |url-status = dead |archive-url = https://archive.today/20110724151956/http://www.eurosong.nl/ArtiestDetail.aspx?Artiest=5&Landcode=BE |archive-date = 24 July 2011 |df = dmy-all }}</ref> ==Diskografi== *''J'aime la vie'' (1986, fransk) *''Bien dans ma peau'' (1988, fransk) *''Balance tout'' (1991, French) / ''Met open ogen'' (1991, nederlandsk) *''Les Sixties'' (1993, fransk) / ''Sixties'' (1993, nederlandsk) *''Onvergetelijk'' (1997, nederlandsk) *''Heel diep in mijn hart'' (1998, nederlandsk, tosporssingel) *''Make Up'' (2011, engelsk og fransk) ==Kjelder== <references/> {{Vinnarar av Eurovision Song Contest}} {{Belgiske deltakarar i Eurovision Song Contest}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Belgiske songarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarar]] [[Kategori:Belgiske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 1986-deltakarar]] 5i4tl09vv2rri3b2bagrqciw8yatal2 3649924 3649922 2026-04-08T14:20:03Z Ranveig 39 Flikk 3649924 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Sandra Caldarone''', kjent som '''Sandra Kim''' ({{datoar}}), er ein belgisk songar med italiensk bakgrunn som vann [[Eurovision Song Contest 1986]] i [[Bergen]] då ho berre var 13 år gamal. Ho var den fyrste belgiske vinnaren av konkurransen, og den yngste vinnaren nokonsinne.<ref>{{ Kjelde avis | dato = 1986-05-05 | tittel = Aldersgrense i Grand Prix? |blad=Fremover | stad = Narvik | url = https://www.nb.no/items/cb3381f6f313b9da749ee3467d90cf55?page=9&searchText=%22sandra%20kim%22| side = 10}}</ref><ref>{{Citation|title=Sandra Kim, Emma et Léonie - 'J'aime la vie' - RTBF Actus|url=https://www.rtbf.be/article/sandra-kim-emma-et-leonie-j-aime-la-vie-9595731|website=RTBF|accessdate=2026-04-08|language=fr}}</ref> ==Bakgrunn== Kim blei fødd i [[Montegnée]], nær [[Liège]], og byrja å synge då ho var sju år gammal. Far hennar kom frå landsbyen [[Torrebruna]] i [[Abruzzo]] i [[Italia]].<ref>{{cite web|url=http://www.rtbf.be/info/societe/detail_speciale-italie-gros-plan-sur-la-solidarite-belge?id=5172043|title=Spéciale Italie: gros plan sur la solidarité belge|date=9. april 2009|website=Rtbf.be|access-date=27. august 2018}}</ref> ==Eurovision Song Contest 1986== Sandra Kim blei vald ut til å representera Belgia under Eurovision Song Contest 1986 i Noreg med songen «[[J'aime la vie]]».<ref>{{Lien web |langue=fr |titre=Pourquoi l'Eurovision est bien plus qu'une compétition musicale |url=https://www.lesechos.fr/weekend/business-story/pourquoi-leurovision-est-bien-plus-quune-competition-musicale-1314996 |site=Les Echos |date=2021-05-14 |consulté le=2021-05-20}}</ref> kKim var den store favoritten i forkant av konkurransen, og blei følgd tett av norsk og utanlandsk presse. Det mest kjende med arrangementet var at Sandra saman med ei rekkje pressefolk tok turen med [[Fløibanen]], men kom ikkje lenger enn til det nest siste stoppet før [[Fløien stasjon]] grunna eit tryggleiksproblem. Vogna seig eit par meter bakover før passasjerane måtte klatre ut av vogna; men inkje alvorleg hende. Før sigeren hadde Kim fortald presse og produsentar at ho var 14 år. Men etter sigeren blei det kjend at ho berre var 13 år. Det var inga aldersavgrensing på denne tida, men Sveits, som blei nummer to, kravde at Belgia skulle bli diskvalifisert.<ref>{{cite book|author=O'Connor, John Kennedy|title=The Eurovision Song Contest - The Official History|publisher=Carlton Books|location=UK|year=2007|isbn=978-1-84442-994-3}}</ref> [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU) tok ikkje protesten til følgje.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986|tittel=Eurovision Song Contest - Bergen 1986|besøksdato=12. september 2016|forlag=Den europeiske kringkastingsunionen|arkivurl=https://web.archive.org/web/20260107053732/https://eurovision.tv/event/bergen-1986|arkivdato=2026-01-07}}</ref> Frå og med [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] innførte EBU 16-års aldersgrense for å delta, og dimed vil Sandra Kim forbli den yngste vinnaren av Eurovision Song Contest gjennom tidene.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Lausanne 1989|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|besøksdato=2017-08-11|dato=2017|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170802043235/https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|arkivdato=2017-08-02}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/programmes/p007xs4c|tittel=Grand Final: 1989, 1989, Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-08-11|verk=BBC}}</ref> ==Privatliv== I 1994 gifta Kim seg med Olivier Gerard, men dei skildest året etter.<ref>{{cite web | last =Houbrechts | first =Dirk | title =Sandra Kim | work =The Belgian Pop & Rock Archives | publisher =Flanders Music Centre | date=December 2001 | url =http://www.houbi.com/belpop/groups/kim.htm }}</ref> Ho har vore gift med Jurgen Delanghe sidan 2001.<ref>{{cite web |title = Sandra Kim |work = Eurosong nieuwsbrief |publisher = DGW Internet Solutions |url = http://www.eurosong.nl/ArtiestDetail.aspx?Artiest=5&Landcode=BE |language = nl |access-date = 10 January 2008 |url-status = dead |archive-url = https://archive.today/20110724151956/http://www.eurosong.nl/ArtiestDetail.aspx?Artiest=5&Landcode=BE |archive-date = 24 July 2011 |df = dmy-all }}</ref> ==Diskografi== *''J'aime la vie'' (1986, fransk) *''Bien dans ma peau'' (1988, fransk) *''Balance tout'' (1991, French) / ''Met open ogen'' (1991, nederlandsk) *''Les Sixties'' (1993, fransk) / ''Sixties'' (1993, nederlandsk) *''Onvergetelijk'' (1997, nederlandsk) *''Heel diep in mijn hart'' (1998, nederlandsk, tosporssingel) *''Make Up'' (2011, engelsk og fransk) ==Kjelder== <references/> {{Vinnarar av Eurovision Song Contest}} {{Belgiske deltakarar i Eurovision Song Contest}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Belgiske songarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarar]] [[Kategori:Belgiske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 1986-deltakarar]] j3h81503j8ry3p4isxxblkrt56camvj 3649925 3649924 2026-04-08T14:30:11Z Ranveig 39 Litt meir frå fr: 3649925 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Sandra Caldarone''', kjent som '''Sandra Kim''' ({{datoar}}), er ein belgisk songar med italiensk bakgrunn som vann [[Eurovision Song Contest 1986]] i [[Bergen]] då ho berre var 13 år gamal. Ho var den fyrste belgiske vinnaren av konkurransen, og den yngste vinnaren nokonsinne.<ref>{{ Kjelde avis | dato = 1986-05-05 | tittel = Aldersgrense i Grand Prix? |blad=Fremover | stad = Narvik | url = https://www.nb.no/items/cb3381f6f313b9da749ee3467d90cf55?page=9&searchText=%22sandra%20kim%22| side = 10}}</ref><ref>{{Citation|title=Sandra Kim, Emma et Léonie - 'J'aime la vie' - RTBF Actus|url=https://www.rtbf.be/article/sandra-kim-emma-et-leonie-j-aime-la-vie-9595731|website=RTBF|accessdate=2026-04-08|language=fr}}</ref> ==Bakgrunn== Kim blei fødd i [[Montegnée]], nær [[Liège]], og byrja å synge då ho var sju år gammal. Far hennar kom frå landsbyen [[Torrebruna]] i [[Abruzzo]] i [[Italia]].<ref>{{cite web|url=http://www.rtbf.be/info/societe/detail_speciale-italie-gros-plan-sur-la-solidarite-belge?id=5172043|title=Spéciale Italie: gros plan sur la solidarité belge|date=9. april 2009|website=Rtbf.be|access-date=27. august 2018}}</ref> ==Eurovision Song Contest 1986== Sandra Kim blei vald ut til å representera Belgia under Eurovision Song Contest 1986 i Noreg med songen «[[J'aime la vie]]».<ref>{{Lien web |langue=fr |titre=Pourquoi l'Eurovision est bien plus qu'une compétition musicale |url=https://www.lesechos.fr/weekend/business-story/pourquoi-leurovision-est-bien-plus-quune-competition-musicale-1314996 |site=Les Echos |date=2021-05-14 |consulté le=2021-05-20}}</ref> kKim var den store favoritten i forkant av konkurransen, og blei følgd tett av norsk og utanlandsk presse. Det mest kjende med arrangementet var at Sandra saman med ei rekkje pressefolk tok turen med [[Fløibanen]], men kom ikkje lenger enn til det nest siste stoppet før [[Fløien stasjon]] grunna eit tryggleiksproblem. Vogna seig eit par meter bakover før passasjerane måtte klatre ut av vogna; men inkje alvorleg hende. Før sigeren hadde Kim fortald presse og produsentar at ho var 14 år. Men etter sigeren blei det kjend at ho berre var 13 år. Det var inga aldersavgrensing på denne tida, men Sveits, som blei nummer to, kravde at Belgia skulle bli diskvalifisert.<ref>{{cite book|author=O'Connor, John Kennedy|title=The Eurovision Song Contest - The Official History|publisher=Carlton Books|location=UK|year=2007|isbn=978-1-84442-994-3}}</ref> [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU) tok ikkje protesten til følgje.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986|tittel=Eurovision Song Contest - Bergen 1986|besøksdato=12. september 2016|forlag=Den europeiske kringkastingsunionen|arkivurl=https://web.archive.org/web/20260107053732/https://eurovision.tv/event/bergen-1986|arkivdato=2026-01-07}}</ref> Frå og med [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] innførte EBU 16-års aldersgrense for å delta, og dimed vil Sandra Kim forbli den yngste vinnaren av Eurovision Song Contest gjennom tidene.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Lausanne 1989|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|besøksdato=2017-08-11|dato=2017|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170802043235/https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|arkivdato=2017-08-02}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/programmes/p007xs4c|tittel=Grand Final: 1989, 1989, Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-08-11|verk=BBC}}</ref> ==Etter Eurovision== Kim avduka ein voksfigur av seg sjølv ved [[Historium]] i Brussel i 1986.<ref name="lesoir1">{{Lien web|auteur=Joëlle Meskens|titre=l'historium de Bruxelles : j'aie, j'aime, j'aime la cire… Marquise de Beauffort|url=http://archives.lesoir.be/l-historium-de-bruxelles-j-aime-j-aime-j-aime-la_t-19890725-Z01VA3.html?queryand=historium&firstHit=0&by=50&when=-1&sort=dateasc&pos=5&all=53&nav=1|site=Le Soir|date=25. juli 1989|consulté le=4. september 2016}}</ref> I 1987 spelte ho i den belgiske filmen ''Les Fripiat'', regissert av Chergui Kharroubi.<ref>{{Lien web | titre = Les Fripiat - Belgique 1987 - sur Cinergie.be | date = | url = https://www.cinergie.be/film/fripiat-les | site = Cinergie.be | consulté le = 30. mars 2024 }}.</ref> Ho framførte også musikk til denne filmen, «Je sais pourquoi».<ref>{{Lien web | langue = en | auteur = Michel Cantigneaux | titre = Sandra Kim : songs, movies & awards ( on S.K. Songs & Co ) | url = https://www.cantigneaux.be/sandrakimsongs/A_PAGE_SONG_MOVIE.htm | site = cantigneaux.be | consulté le = 30. mars 2024 }}</ref> På byrjinga av 1990-talet presenterte ho fjernsynsprogrammet ''Dix qu'on aime'' med Alain Simons på [[RTL-TVI]]<ref>{{Lien web | auteur = Aurélie Parisi | titre = Détail d'article | date= 2. juni 2020 | url = https://www.dhnet.be/medias/television/2020/06/02/retour-de-lemission-culte-10-quon-aime-sur-rtl-tvi-5M2CMBX7SRBDZNDNW6VJR66GSA/ | site = DHnet | consulté le = 30. mars 2024 }}.</ref> Ho var medlem av juryen i to sesongar av ''Pour la gloire'' på [[RTBF]]. ==Privatliv== I 1994 gifta Kim seg med Olivier Gerard, men dei skildest året etter.<ref>{{cite web | last =Houbrechts | first =Dirk | title =Sandra Kim | work =The Belgian Pop & Rock Archives | publisher =Flanders Music Centre | date=December 2001 | url =http://www.houbi.com/belpop/groups/kim.htm }}</ref> Ho har vore gift med Jurgen Delanghe sidan 2001.<ref>{{cite web |title = Sandra Kim |work = Eurosong nieuwsbrief |publisher = DGW Internet Solutions |url = http://www.eurosong.nl/ArtiestDetail.aspx?Artiest=5&Landcode=BE |language = nl |access-date = 10. januar 2008 |url-status = dead |archive-url = https://archive.today/20110724151956/http://www.eurosong.nl/ArtiestDetail.aspx?Artiest=5&Landcode=BE |archive-date = 24. juli 2011 |df = dmy-all }}</ref> ==Diskografi== *''J'aime la vie'' (1986, fransk) *''Bien dans ma peau'' (1988, fransk) *''Balance tout'' (1991, French) / ''Met open ogen'' (1991, nederlandsk) *''Les Sixties'' (1993, fransk) / ''Sixties'' (1993, nederlandsk) *''Onvergetelijk'' (1997, nederlandsk) *''Heel diep in mijn hart'' (1998, nederlandsk, tosporssingel) *''Make Up'' (2011, engelsk og fransk) ==Kjelder== <references/> {{Vinnarar av Eurovision Song Contest}} {{Belgiske deltakarar i Eurovision Song Contest}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Belgiske songarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarar]] [[Kategori:Belgiske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 1986-deltakarar]] jz8em2b7k9055v9rzmh2orb8110gcox Eurovision Song Contest 1986 0 180594 3649923 3649876 2026-04-08T14:10:55Z Ranveig 39 /* Strid om alderen på vinnaren */ Ref-flikk 3649923 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 1986 | offisiell tittel = 31. Eurovision Song Contest | finalen = [[3. mai]] [[1986]] | stad = [[Grieghallen]] i [[Bergen]] i [[Noreg]] | programleiar = [[Åse Kleveland]] | dirigent = [[Egil Monn-Iversen]] | varigskap = | kringkastar = {{flaggikonESC|Noreg}} [[Norsk rikskringkasting]] (NRK) | opningsnummer i semifinalen = | opningsnummer i semifinale 1 = | opningsnummer i semifinale 2 = | opningsnummer i finalen = «[[Welcome to Music]]» av [[Åse Kleveland]] | pausenummer i semifinalen = | pausenummer i semifinale 1 = | pausenummer i semifinale 2 = | pausenummer i finalen = «[[Sang til Bergen]]» samt andre bergenske songar av [[Sissel Kyrkjebø]] og [[Steinar Ofsdal]] | røystesystem = | antal bidrag = 20 | debuterte = {{flaggESC|Island}} | attende = {{flaggESC|Jugoslavia}}<br>{{flaggESC|Nederland}} | trekte seg = | ikkje kvalifisert = | ikkje med = {{flaggESC|Hellas}}<br>{{flaggESC|Italia}} | diskvalifisert = | kart = ESC 1986 Map.svg | karttekst = {{legend|#22b14c|Land som deltok}}<br>{{legend|#ffc20e|Land som ikkje deltok}} | kart2 = | karttekst2 = | null poeng = | vinnar = {{flaggESC|Belgia}} med «{{ikkjeraud|J'aime la vie}}» av [[Sandra Kim]] | førre = [[Eurovision Song Contest 1985|Göteborg 1985]] | neste = [[Eurovision Song Contest 1987|Brussel 1987]] }} [[Fil:ESC 1986 Map.svg|mini|{{legend|#22b14c|Land som deltok i konkurransen}}{{legend|#ffc20e|Land som ikkje deltok i konkurransen}}]] '''Eurovision Song Contest 1986''' var den 31.&nbsp;utgåva av [[Eurovision Song Contest]], den årlege songkonkurransen for medlemmane av organisasjonen [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]]. Konkurransen blei arrangert av [[NRK]] laurdag [[3. mai]] [[1986]] i [[Grieghallen]] i [[Bergen]]. Dette var fyrste gongen Eurovision Song Contest blei arrangert i [[Noreg]] – takka vere sigeren til [[Bobbysocks]], med «[[La det swinge]]», året før. [[Åse Kleveland]] var programleiar, og [[Egil Monn-Iversen]] var musikalsk leiar for [[Kringkastingsorkestret]]. Dette blei også det store gjennombrotet til [[Sissel Kyrkjebø]] som artist, då ho opptredde i pausen med «[[Udsigter fra Ulrikken|Nystemten]]». Til saman deltok 20 land. [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] debuterte i konkurransen, mens [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og [[Jugoslavia i Eurovision Song Contest|Jugoslavia]] var tilbake etter fråværet i [[Eurovision Song Contest 1985|1985]]. Samstundes trekte [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] og [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] seg. Førehandsfavoritten [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]] vann en klår siger med 13-årige [[Sandra Kim]] og songen «{{ikkjeraud|J'aime la vie}}». Dette var den første og hittil einaste sigeren til Belgia i Eurovision Song Contest. Kim er også den yngste som nokon gong har vunne konkurransen. Med den nedre aldersgrensa på 16 år som blei innført i 1990, kan ikkje denne aldersrekorden bli slegen. [[Fransk]] dominerte sigerspallen, for også andreplassen [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] og tredjeplassen [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] hadde franskspråklege bidrag. [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] blei nummer fire, mens [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]] tok femteplassen. [[Ketil Stokkan]] representerte [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] på heimebane med «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}». Med seg på scena hadde han {{ikkjeraud|Jonny Nymoen}} og {{ikkjeraud|Olav Klingen}} frå [[Great Garlic Girls]], og dette var fyrste gongen {{ikkjeraud|Dragshow|dragartistar}} deltok i Eurovision Song Contest. Det norske bidraget fekk 44 poeng og blei nummer 12 av 20 bidrag. == Bakgrunn == [[Fil:Grieghallen concert hall.jpg|venstre|miniatyr|[[Grieghallen]] i Bergen.]] === Bergen blir vertsby === Då [[Bobbysocks]] vann [[Eurovision Song Contest 1985|Eurovision Song Contest i 1985]] med «[[La det swinge]]», følgde nærmast ein nasjonal folkefest i Noreg. Dette var [[Noreg i Eurovision Song Contest|den første seier til Noreg]] i konkurransen, og dimed fekk Noreg også arrangere konkurransen for fyrste gang året etter. Men midt i sigersrusen oppstod det også raskt ein lokaliseringsdebatt om kor finalen i 1986 skulle haldast. Fleire byar kom raskt på banen, blant andre [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Stavanger]]. Etter lange sonderingar falt valet på Bergen og [[Grieghallen]], og vedtaket blei offentleggjort av [[kringkastingssjef|kringkastningssjef]] [[Bjartmar Gjerde]] direkte på ''[[Dagsrevyen]]'' sommaren 1985.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Underholdningsmaskinen, episode 6 (tidskode 11:00)|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/underholdningsmaskinen/MUHU62000615/sesong-1/episode-6|dato=16. desember 2015|språk=no|besøksdato=2017-10-14|}}</ref> Arenaen Grieghallen ligg sentralt i Bergen og stod ferdig i mai 1978. Hovudkonsertsalen til Grieghallen, Griegsalen, har 1610 sitjeplassar.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grieghallen.no/lokale.aspx?menuid=-86&pageId=43|tittel=Konsertlokaler - Konsertlokaler - Konsertlokaler - Grieghallen|besøksdato=2017-08-05|verk=www.grieghallen.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170806020320/http://www.grieghallen.no/lokale.aspx?menuid=-86&pageId=43|arkivdato=2017-08-06|url-status=død}}</ref> Dette var langt lågare enn året før, då rundt 7500 publikummarar var på plass i [[Scandinavium]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=I1x2fY5KJEI|tittel=Eurovision Song Contest 1985 – full show|besøksdato=2022-09-03|dato=1985-05-04|forlag=SVT/EBU via YouTube|}}</ref> {{ikkjeraud|Stavanger Forum}} hadde vore den hardaste konkurrenten til Grieghallen, og NRK la [[Melodi Grand Prix 1986|den norske finalen i 1986]] til Stavanger som eit slags plaster på såret. === Island debuterer === Finalen blei lagd til laurdag 3. mai, og 20 land stilte til start – ein tangering av rekorden frå [[Eurovision Song Contest 1978|1978]], [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] og [[Eurovision Song Contest 1983|1983]]. [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] debuterte i Eurovision Song Contest, etter å ha fått på plass en fast [[Kommunikasjonssatellitt|satellittforbindelse]] med resten av [[Europa]]. Island hadde riktignok sendt konkurransen i opptak sidan [[Eurovision Song Contest 1970|1970]], og direkte frå og med 1983.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986|tittel=Eurovision Song Contest 1986|besøksdato=2022-09-03|forlag=eurovision.tv|}}</ref> Men den islandske kringkastaren RÚV hadde heldt tilbake ei deltaking i frykt for å måtte ta på seg kostnadane ved ein eventuell sigerr.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986#t=32m21s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: Kommentator Knut Bjørnsen under Islands postkort|besøksdato=14. oktober 2017|dato=3. mai 1986|forlag=NRK|}}</ref> Men i 1986 var teknikken og økonomien god nok til at sagaøya kunne stille i Eurovision Song Contest for fyrste gang. Dimed deltok heile [[Norden]] for fyrste gong i konkurransen. [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og [[Jugoslavia i Eurovision Song Contest|Jugoslavia]] var tilbake etter fråværet året før, mens [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] trekte seg av ukjende grunner. [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] var opphavleg blant deltakarane, men trekte seg kort tid før finalen – etter som det vert sagt var på grunn av at finalen kolliderte med den [[Den greske ortodokse kyrkja|gresk-ortodokse]] påska.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nulpoints.net/the-ones-that-got-away/|tittel=The Ones That Got Away|besøksdato=28. november 2016|forlag=NUL POINTS!|}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Greek Orthodox Church To Celebrate Easter Sunday|avis=Orlando Sentinel|url=https://www.orlandosentinel.com/news/os-xpm-1986-05-02-0220070274-story.html|etternavn=Pinnock|fornavn=Tom|dato=1986-05-02|besøksdato=2022-09-03|arkiv-dato=2017-10-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171014182901/http://articles.orlandosentinel.com/1986-05-02/news/0220070274_1_trinity-greek-greek-orthodox-church-celebrate-easter|url-status=}}</ref> Hellas hadde til og med arrangert ein nasjonal finale, som Polína og låten «Vangón-li» (gresk transkripsjon av det franske ordet for sovevogn, ''wagon-lit'') hadde vunne. Songen skulle ha vore nummer 18 ut i finalen i [[Bergen]]. Dimed sank deltakartalet frå 21 til 20. == Sendinga == [[Fil:Åse Kleveland (150234).jpg|miniatyr|Åse Kleveland leia sendinga frå Grieghallen.{{byline|Tore Sætre}}]] Finalen var den største tv-produksjonen til NRK til då, og showet blei en stor moglegheit for kringkastaren og Noreg å vise seg fram for eit større internasjonalt publikum. I innleiinga til showet, og i postkort-filmane før kvart bidrag, viste NRK bilete av [[Bergen]] og vakker, norsk natur.<ref name=":8" /> «Det skulle se litt storslått ut, litt nært og menneskelig, og da har du en sending som går inn hos publikum, stort sett», sa showets produsent {{ikkjeraud|John Andreassen}} i eit intervju med NRK i 2015.<ref name=":1" /> Sendinga starta med ein kortfilm av norsk natur, [[Polarlys|nordlys]], [[fjord]]ar, sjø og hav. Underveis i filmen blei det vist [[akvarell]]ar av norsk natur, ført i penselen av målaren [[Kåre Tveter]]. Mot slutten av filmen kom [[Bergen|Bergen by]] til syne, filmet frå [[Ulriken]]. Deretter dukka [[Grieghallen]] opp, som «opna» seg og tok sjåarane med inn i Griegsalen og dens 1600 tilskodarar. I salen sat blant andre kronprinsfamilien: dåverande [[Harald V av Noreg|kronprins Harald]], [[Sonja av Noreg|kronprinsesse Sonja]], [[prinsesse Märtha Louise]] og [[Haakon Magnus av Noreg|prins Haakon Magnus]]. Scenedekoren etterlikna norsk vintermiljø, med store gjennomsiktige «iskrystallar» som kunne dreies, flyttes og lyssettes – alt etter behov. Scenedekoren var laga av scenograf {{ikkjeraud|Per Fjeld}}, og lyssettinga blei utført av lysmester Asbjørn W. Hagen. Til venstre på scena sat [[Kringkastingsorkestret]], med rundt 60 musikarar kledde i kvitt. Orkesteret var under leiing av [[Egil Monn-Iversen]], i tillegg hadde dei fleste deltakarlanda eigne dirigentar som leia orkesteret under sitt respektive bidrag. Midt på scena var det en stor trapp opp til bakrommet og [[green room]]-et til artistane. === Kjolespekulasjonar === Ned den store trappa kom programleiar [[Åse Kleveland]] gåande i ein fotsid kjole i «sølvskimrende silke, overbrodert med perler, stener og paljetter, med [[syrin]]farget skjørt under», ifølgje kommentator [[Knut Bjørnsen]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/tilbake-til-80-tallet/OKFV17000706/sesong-1/episode-7#t=25m12s|tittel=Tilbake til 80-tallet: 1986|besøksdato=14. oktober 2017|dato=11. januar 2007|forlag=Norsk rikskringkasting|}}</ref> På førehand hadde pressa spekulert intenst på kva slags kjole Kleveland skulle ha på seg under sendinga. Kjolespekulasjonane var så omfattande at Kleveland sjølv blei overraska. I eit intervju med NRK i 2007 sa ho: «Hysteriet omkring hva jeg skulle ha på meg, var ikke til å tro. Det var dager da jeg trodde det skulle kom opp ukebladjournalister av undertøysskuffen min».<ref name=":2" /> Kleveland opna showet med å ønskje velkommen på ei rekkje språk, før ho sang musikkstykket «Welcome to Europe», komponert for anledningen av [[Egil Monn-Iversen]]. På slutten av stykket hadde Monn-Iversen komponert inn eurovisjons-fanfaren «[[Te Deum]]» og element frå «[[I Dovregubbens hall]]». I teksten song blant anna Kleveland «Soon we will know who'll be the best – in the Eurovision Song Contest» (norsk: ''snart får vi vite kven som blir den beste – i Eurovision Song Contest'').<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Musikalsk mellomspill med Egil Monn-Iversen|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/musikalsk-mellomspill-tv/FKUM17000192/01-05-1992#t=0s|dato=1. mai 1992|språk=no|besøksdato=2017-10-14|}}</ref> Deretter heldt Kleveland ein introduksjon på [[engelsk]] og [[fransk]], der ho uttrykte stor glede over at Noreg omsider hadde æra av å arrangere finalen. Blant anna sa Kleveland at vegen til Noreg i [[Eurovision Song Contest]] har «vært ganske tornefull, faktisk. Så du kan se for deg hvor glade vi ble da vi omsider vant i fjor». Heile sendinga frå Grieghallen varte i 2 timar og 43 minutt og hadde eit potensielt publikum på 700 millionar sjåarar i 33 land.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986|tittel=Eurovision Song Contest 1986|besøksdato=2022-09-03|forfattere=NRK TV|dato=1986-05-03|forlag=NRK/EBU|}}</ref> Startrekkefølgja var avgjort ved loddtrekking hausten før. [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] opna sendinga som det 500. bidraget i historia til Eurovision Song Contest<ref name=":7" />, mens [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]] avslutta sendinga. [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] fekk startnummer fire. Kvart land blei introduserte av ein kort postkort-film med bilete frå ulike stader i Noreg, og deretter med bilete av landets deltakar. Postkort-filmen blei avslutta med eit postkort der det stod «Helsingar frå Noreg» på språket til deltakarlandet. === Det norske bidraget === [[Fil:Ketil Stokkan.jpg|miniatyr|[[Ketil Stokkan]] og [[Great Garlic Girls]] framfører «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}» under den norske finalen. {{byline|Bo Mathisen, [[flickruser:59811348@N05|Riksarkivet]]}}]] Den norske finalen var den største til då og blei for fyrste gong arrangert utanfor [[Oslo]]. Finalen blei lagd til {{ikkjeraud|Stavanger Forum}}, og finalen blei arrangert laurdag [[22. mars]] med [[Jarl Goli]] som programleiar. I konkurranse med ni andre låtar, vann [[Ketil Stokkan]] med sin eigenkomponerte song, «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}». Songen fekk ingen stor kommersiell suksess i Noreg, men låg fire veker på [[VG-lista|den norske singellisten]] med femteplass som beste notering.<ref>{{Kilde www|url=https://topplista.no/artist/1766/|tittel=Norges offisielle singelliste for 'Romeo'|besøksdato=2022-09-03|forlag=IFPI Norge|}}</ref> Albumet ''Romeo'' selde berre 7500 eksemplar, og plateselskapet {{ikkjeraud|Slagerfabrikken}} tapte rundt 750&nbsp;000 kroner på lanseringa. Selskapets [[Audun Tylden]] innrømmet seinare at dei hadde forrekna seg: «Vi trodde vi skulle få mer igjen efter alle pengene og all innsatsen vi la ned i Bergen. Det har aldri skjedd at en norsk Grand Prix-artist har solgt så dårlig.» hevdet Tylden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix: Ingen garanti for kometkarriere|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Marcussen og Ekern|fornavn=Tor og Yngve|dato=28. februar 1987|side=25}}</ref> I Eurovision Song Contest dirigerte Egil Monn-Iversen det norske bidraget. Saman med artist [[Ketil Stokkan]] var koristane {{ikkjeraud|Kari Gjærum}}, [[Sigvart Dagsland]] og {{ikkjeraud|Frank Ådahl}} på scena. I tillegg deltok {{ikkjeraud|Jonny Nymoen}} og {{ikkjeraud|Olav Klingen}} frå [[Great Garlic Girls]]. Dei var utkledde som [[Romeo og Julie]] i [[Pantomime|pantomime-stil]] og utførte eit dansenummer kreert av [[koreograf]]en [[Simen Sand]]. Dette var fyrste gongen {{ikkjeraud|Dragshow|dragartistar}} deltok i [[Melodi Grand Prix]] og [[Eurovision Song Contest]]. Trass i den originale og livlege framføringa fekk det norske bidraget berre 44 poeng og ein tolvteplass. Stokkan representerte Noreg på nytt i [[Eurovision Song Contest 1990]] med «{{ikkjeraud|Brandenburger Tor av Ketil Stokkan|Brandeburger Tor}}», mens to artistar frå Great Garlic Girls deltok i [[Melodi Grand Prix 2006]] under namnet {{ikkjeraud|Queentastic}}. [[Knut Bjørnsen]] kommenterte sendinga for [[NRK1|NRK Fjernsynet]] og [[NRK P1]] og [[NRK P2|P2]]. Sendinga blei send i [[Stereofoni|stereo]] på radio. Den norske juryen sat i Oslo, og journalist {{ikkjeraud|Nina Matheson}} las opp dei norske poenga under avrøystinga. [[Fil:Sissel Kyrkjebø 1986.jpg|miniatyr|[[Sissel Kyrkjebø]] fekk sitt store gjennombrot då ho opptredde i pausa i Eurovision Song Contest.{{byline|Bo Mathisen, [[flickruser:59811348@N05|Riksarkivet]]}}]] === Pausenummeret === Før avrøystinga viste NRK ein film som var filma i Bergen og omegn veka før finalen. I filmen dukka songaren [[Sissel Kyrkjebø]] og [[Fløyte|fløytist]] [[Steinar Ofsdal]] opp og framførte ulike songar med tilknytning til Bergen. Egil Monn-Iversen stod for arrangementet. På slutten av pausenummeret blei sjåarane tatt tilbake til Grieghallen, der ein bunadskledd Sissel Kyrkjebø (då knapt 17 år gammal) gjekk på scena og song «[[Udsigter fra Ulrikken]]» – også kjend som «Bergensiana» og «Nystemten» – akkompagnert av [[Kringkastingsorkestret]]. Eit patriotisk bergenspublikum reiste seg og stod under heile framføringa, noko som kom overraskande på produksjonsteamet i NRK og tilreisande.<ref name=":9" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/hva-vil-du-se_-1.5363306|tittel=Hva vil du se?|besøksdato=2023-01-14|dato=2008-04-11|fornavn=Roy Hilmar|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Augested">{{Kilde artikkel|tittel='Å, Sissel, Sissel, når eg ser deg slik'|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN0805-9535-1994-02-02|url=https://www.idunn.no/nmt/1994/02/aa_sissel_sissel_naar_eg_ser_deg_slik|dato=1994|fornavn=Kate|etternavn=Augested|serie=02|språk=no-NO|bind=1|sider=8–25|issn=0805-9535|besøksdato=2021-12-08}}</ref> For Sissel Kyrkjebø blei framsyninga i Eurovision Song Contest hennar store, karrieremessige gjennombrot.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Ville ikke bli stjerne|avis=seher.no|url=https://www.seher.no/kjendis/ville-ikke-bli-stjerne/64682900|besøksdato=2017-10-14|dato=2010-09-18|språk=no|}}</ref><ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Kyrkjebø, Sissel|avis=Ballade.no|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006051810455823297779|besøksdato=2017-10-14|dato=2006-08-06}}</ref> === Avrøystinga === Før avrøystinga starta kom programleiar Åse Kleveland med eit hint om telefonavrøysting som framtidig metode for å kåre vinnaren. «Eg ville gladeleg ha invitert dykk alle til å delta i avrøystinga, men så langt har ikkje den teknologiske utviklinga kommen endå», sa programleiar Kleveland til sjåarane.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986#t=1h41m30s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: Åse Kleveland under introduksjonen til pausenummeret|besøksdato=14. oktober 2017|dato=3. mai 1986|forlag=Norsk rikskringkasting|}}</ref> Fyrst elleve år seinare gjorde [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] eit forsøk med telefonavrøysting, og i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] blei telefonavrøysting tatt i bruk i full skala for å kåre vinnaren av [[Eurovision Song Contest]]. I staden blei vinnaren kåra med nasjonale jurygrupper. Kvart deltakerland hadde ei jurygruppe med elleve {{ikkjeraud|Lekmann|lekfolk}} mellom 16 og 60 år, som bedømte dei andre landa sine songar med poeng frå 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren saman røystene. Songen som fekk flest jurypoeng, blei tildelt 12 poeng frå den nasjonale juryen. Andreplassen fekk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så vidare ned til tiandeplassen som fekk 1 poeng. Altså gav kvar jurygruppe 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsongar. Det var ikkje lov å røyste på bidraget frå sitt eige land. Oppsynsmann for avrøystinga var Frank Naef frå [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]]. Kvart land hadde ein representant som las opp poenga frå den nasjonale jurygruppa via telefon på direkten under avrøystinga.  Det fyrste landet til å røyste, var [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]]. [[Eurovision Song Contest 1966|20 år tidlegare]] hadde programleiar Åse Kleveland deltatt i konkurransen i nettopp [[Luxembourg]]. Der enda ho på ein tredjeplass med «[[Intet er nytt under solen]]» av [[Arne Bendiksen]] – noko også Frank Naef påpeikte like før han sette i gong avrøystinga. Fram til 1996 var tredjeplassen til Kleveland den beste plasseringa til Noreg, sett bort frå sigrane i [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] og [[Eurovision Song Contest 1995|1995]]. Avrøystinga blei raskt ein parademarsj for førehandsfavoritten [[Sandra Kim]] frå [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]]. Alle landa i fyrste halvdel av avrøystinga hadde Belgia i sin topp tre, og Belgia tok ei klår leiing med [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] på andreplass. Den norske jurygruppa hadde [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] på topp, [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] som nummer to og vinnarlandet Belgia på tredjeplass.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Bergen 1986: Norges poeng|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/results/norway|besøksdato=2022-09-03|dato=1986|arkiv-dato=2018-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181007183605/https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/scoreboard/norway|url-status=}}</ref> Til slutt vann Belgia med 176 poeng – heile 36 poeng foran Sveits på andreplass. Fyrst i 1993 blei poengrekorden til Belgia slått, då [[Irland i Eurovision Song Contest|irske]] [[Niamh Kavanagh]] fekk 187 poeng for «[[In Your Eyes av Niamh Kavanagh|In Your Eyes]]». === Reaksjonar på showet === Showet frå Bergen blei teknisk sett avvikla prikkfritt og utan nokon større problem. Sendinga fekk også ros og godord frå ei rekkje hald, blant anna frå tv-folk i Noreg og utlandet. Samanlikna med finalen i [[Göteborg]] året før, blei produksjonen til NRK likevel ei heller dempa og roleg sending. ''{{ikkjeraud|Norsk musikkinformasjon|Ballade.no}}'' kalte sendinga «en relativt trist finale midt i den plastikkpregede jappetiden».<ref name=":4" /> Turistsjef i Bergen, Ola Hiis Berg, meinte det blei «for mye is og kulde» i filmane under sendinga. Berg meinte også at scenekulissane også «understreket myten om et kjølig nord – en myte vi ønsket å ta livet av ved å vise en mykere og varmere side av Norge enn snøkledte vidder og fjell.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Mye ros og lite ris til arrangørene av melodifestivalen|avis=ntb.no|url=|etternavn=Lie|fornavn=Wibecke|dato=4. mai 1986|}}</ref> Trass i dei blanda tilbakemeldingane frå presse og meldarar, samla finalen frå Bergen dei fleste norske sjåarar. Eurovision Song Contest blei det mest sette programmet på norsk fjernsyn i&nbsp;1986, og 89&nbsp;prosent av nordmenn over 15 år så finalen, ifølgje ei {{ikkjeraud|ScanFact}}-undersøking utført blant 200 nordmenn. Undersøkinga blei gjort på oppdrag for avisa ''[[VG]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cosby og Knut – danker dem ut|avis=Verdens Gang|url=|dato=30. desember 1986|side=36–37}}</ref> [[Regissør|Sjefregissør]] for Eurovision Song Contest 1986 var {{ikkjeraud|John Andreassen}}, som tidlegare hadde stått bak ei rekkje store norske underholdningsprogram sidan 1960-åra. {{ikkjeraud|Prosjektleiar}} var {{ikkjeraud|Per Selstrøm}}, mens {{ikkjeraud|Harald Tusberg}} var {{ikkjeraud|ansvarleg produsent}}. Sjefdirigent og musikalsk ansvarleg var [[Egil Monn-Iversen]]. {{ikkjeraud|Terje Fjærn}} var assisterande musikalsk ansvarleg, mens [[Pete Knutsen]] var musikkprodusent.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha02003086/03-05-1986#t=2h41m12s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: rulletekst|besøksdato=15. oktober 2017|dato=3. mai 1986|forlag=Norsk rikskringkasting|}}</ref> == Deltakarar == Liste over deltakarane og det offisielle resultatet.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final|tittel=Final of Bergen 1986 – Eurovision Song Contest|besøksdato=2022-09-17|verk=eurovision.tv|forlag=Den europeiske kringkastingsunion}}</ref> Tabellen er rangert etter startrekkjefølgje, plasseringa og poengsummen er i kolonnene til høgre. {| class="sortable wikitable plainrowheaders" style= font-size:95%;" !Startnr. !Land !Artist !Song !Språk !Plass !Poeng |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |01 | {{flaggESC|Luxembourg}} | Sherisse Stevens | «L'amour de ma vie» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 3 | scope="row" style="text-align:center;"| 117 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |02 | {{flaggESC|Jugoslavia}} | Doris Dragović | «Željo moja» <small>(Жељо моја)</small> |[[Serbokroatisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 11 | scope="row" style="text-align:center;"| 49 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |03 | {{flaggESC|Frankrike}} | Cocktail Chic | «Européennes» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 17 | scope="row" style="text-align:center;"| 13 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |04 | {{flaggESC|Noreg}} | [[Ketil Stokkan]] | «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}» | [[Norsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 12 | scope="row" style="text-align:center;"| 44 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |05 | {{flaggESC|Storbritannia}} | Ryder | «Runner in the Night» | [[Engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 7 | scope="row" style="text-align:center;"| 72 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |06 | {{flaggESC|Island}} | ICY | «{{ikkjeraud|Gleðibankinn}}» | [[Islandsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 16 | scope="row" style="text-align:center;"| 19 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |07 | {{flaggESC|Nederland}} | Frizzle Sizzle | «Alles heeft ritme» | [[Nederlandsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 13 | scope="row" style="text-align:center;"| 40 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |08 | {{flaggESC|Tyrkia}} | Klips ve Onlar | «Halley» | [[Tyrkisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 9 | scope="row" style="text-align:center;"| 53 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |09 | {{flaggESC|Spania}} | Cadillac | «Valentino» | [[Spansk]] | scope="row" style="text-align:center;" |10 | scope="row" style="text-align:center;"| 51 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 10 | {{flaggESC|Sveits}} | Daniela Simons | «Pas pour moi» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 2 | scope="row" style="text-align:center;"| 140 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 11 | {{flaggESC|Israel}} | Moti Giladi og Sarai Tzuriel | «Yavo Yom» <small>(יבוא יום)</small> | [[Hebraisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 19 | scope="row" style="text-align:center;"| 7 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 12 | {{flaggESC|Irland}} | Luv Bug | «You Can Count On Me» | [[Engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 4 | scope="row" style="text-align:center;"| 96 |- style="font-weight:bold; color:black; background:gold;" ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:bold; color:black; background:gold"|13 | {{flaggESC|Belgia}} | [[Sandra Kim]] | «{{ikkjeraud|J'aime la vie}}» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 1 | scope="row" style="text-align:center;"| 176 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 14 | {{flaggESC|Tyskland}} | Ingrid Peters | «Über die Brücke geh'n» | [[Tysk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 8 | scope="row" style="text-align:center;"| 62 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 15 | {{flaggESC|Kypros}} | Elpida | «Tóra zo» <small href="Ketil Stokkan">(Τώρα ζω)</small> | [[Gresk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 20 | scope="row" style="text-align:center;"| 4 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 16 | {{flaggESC|Austerrike}} | Timna Brauer | «Die Zeit ist einsam» | [[Tysk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 18 | scope="row" style="text-align:center;"| 12 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 17 | {{flaggESC|Sverige}} | {{ikkjeraud|Lasse Holm}} og {{ikkjeraud|Monica Törnell}} | «{{ikkjeraud|E' de' det här du kallar kärlek}}» | [[Svensk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 5 | scope="row" style="text-align:center;"| 78 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 18 | {{flaggESC|Danmark}} | [[Lise Haavik]] | «Du er fuld af løgn» | [[Dansk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 6 | scope="row" style="text-align:center;"| 77 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 19 | {{flaggESC|Finland}} | Kari Kuivalainen | «Never the End»{{efn|Det finske bidraget hadde engelsk tittel, men teksten var på finsk. Den originale finske tittelen var «Päivä kahden ihmisen» (norsk omsetjing: ''dagen for to personar'').}} | [[Finsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 15 | scope="row" style="text-align:center;"| 22 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 20 | {{flaggESC|Portugal}} | Dora | «Não sejas mau para mim» | [[Portugisisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 14 | scope="row" style="text-align:center;"| 28 |} === Artistar som hadde deltatt tidlegare === {| class="wikitable" !Artist !Land !Deltok i !Merknader |- |Elpida |{{flaggESC|Kypros}} |[[Eurovision Song Contest 1979|1979]] |Representerte [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] |} == Poengtavle == Tavla er ordna etter røysterekkjefølgja i finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/results|tittel=Eurovision Song Contest 1986 – Scoreboard (land for land)|besøksdato=2022-09-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170808082050/https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/scoreboard|arkiv-dato=2017-08-08|forlag=eurovision.tv|url-status=}}</ref> {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! rowspan="2" |Deltakarland ! colspan="20" |Poenggjevande land ! rowspan="2" |Sum ! rowspan="2" |Plass |- !{{flaggikonESC|Luxembourg}} !{{flaggikonESC|Jugoslavia}} !{{flaggikonESC|Frankrike}} !{{flaggikonESC|Noreg}} !{{flaggikonESC|Storbritannia}} !{{flaggikonESC|Island}} !{{flaggikonESC|Nederland}} !{{flaggikonESC|Tyrkia}} !{{flaggikonESC|Spania}} !{{flaggikonESC|Sveits}} !{{flaggikonESC|Israel}} !{{flaggikonESC|Irland}} !{{flaggikonESC|Belgia}} !{{flaggikonESC|Tyskland}} !{{flaggikonESC|Kypros}} !{{flaggikonESC|Austerrike}} !{{flaggikonESC|Sverige}} !{{flaggikonESC|Danmark}} !{{flaggikonESC|Finland}} !{{flaggikonESC|Portugal}} |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |5 |8 |12 |8 |1 |8 | | |2 |4 |7 |10 |12 |8 |10 |10 |2 |4 |6 |117 |3 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Jugoslavia}} [[Jugoslavia i Eurovision Song Contest|Jugoslavia]] |2 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |7 |5 |7 |3 |3 | |1 |3 |4 | |12 |1 |1 | | | |49 |11 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Frankrike}} [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]] | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |3 | | | | | |7 | | | | | | |3 | | | |13 |17 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Noreg}} [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] | | |4 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |4 |2 | | |6 | |6 |5 |6 |6 | | |5 | | |44 |12 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] |4 | |10 |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |6 |2 |4 |2 | | |5 |2 |3 |8 |8 |10 |2 |72 |7 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Island}} [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |5 |2 |6 | | | | | |4 | |2 | | | |19 |16 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Nederland}} [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] |1 |2 | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |7 |1 | |8 | | |10 |1 | | | |3 |7 |40 |13 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Tyrkia}} [[Tyrkia i Eurovision Song Contest|Tyrkia]] |6 |12 | | |2 | |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |8 |3 | |6 |8 | |2 | | | | |53 |9 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Spania}} [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]] |7 |4 |6 | |1 |2 | |8 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |1 | |5 |3 | | |7 | |3 |1 |3 |51 |10 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Sveits}} [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] |12 |6 |7 |5 |5 |3 |12 |10 |4 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |12 |10 |12 | |5 |4 |12 |4 |7 |10 |140 |2 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Israel}} [[Israel i Eurovision Song Contest|Israel]] | | |1 |1 | | | | | |5 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | | | | | |7 |19 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Irland}} [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] |3 |8 |3 |2 | |8 | |5 |12 | |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |2 | | |12 |7 |12 |8 |8 |96 |4 |- style="font-weight:bold;color:black; background:gold;" | style="text-align: left;" |'''{{flaggikonESC|Belgia}} [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]]''' |10 |10 |12 |8 |10 |10 |10 |12 |10 |10 |5 |12 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |1 |10 |6 |6 |10 |12 |12 |176 |'''1''' |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Tyskland}} [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]] |8 |1 | | |12 | | | | | | |8 |7 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |8 |5 |7 |2 |4 |62 |8 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Kypros}} [[Kypros i Eurovision Song Contest|Kypros]] | |3 | | | | | | | | | |1 | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | |4 |20 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Austerrike}} [[Austerrike i Eurovision Song Contest|Austerrike]] | | | | | | | | | | | |2 |1 |2 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |6 |1 |12 |18 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Sverige}} [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]] |5 |7 |2 |7 |3 |12 |3 | |7 |12 | | | |4 | |5 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |6 |5 | |78 |5 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Danmark}} [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] | | |5 |10 |6 |7 |4 | |5 |3 |10 |4 | |7 |7 | |4 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |5 |77 |6 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Finland}} [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]] | | | | | |6 |1 |1 | | | | |8 |3 |3 | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |22 |15 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Portugal}} [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]] | | | |4 |4 | | |4 |8 | |7 | | | | | | |1 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |28 |14 |} === 12 poeng === Kvart land gav 12 poeng til sin favoritt. Under er ein oversikt over alle 12-poengarane som blei gjevne under avrøystinga. {| class="wikitable" !Tal !Mottakarland !12 poeng frå |- | rowspan="2" |5 |{{flaggikonESC|Belgia}} [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]] |Finland, Frankrike, Irland, Portugal, Tyrkia |- |{{flaggESC|Sveits}} |Belgia, Israel, Luxembourg, Nederland, Sverige |- |3 |{{flaggESC|Irland}} |Austerrike, Danmark, Spania |- | rowspan="2" |2 |{{flaggESC|Luxembourg}} |Noreg, Tyskland |- |{{flaggESC|Sverige}} |Island, Sveits |- | rowspan="3" |1 |{{flaggESC|Jugoslavia}} |Kypros |- |{{flaggESC|Tyrkia}} |Jugoslavia |- |{{flaggESC|Tyskland}} |Storbritannia |} == Hendingar == === Folkefest i Bergen === I forkant av finalen arrangerte vertsbyen Bergen ei rekkje større og mindre fester for å markere Eurovision Song Contest.<ref>{{Kilde avis|tittel=Da hele byen sto på hodet|avis=Bergens Tidende|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/9bq5p/Da-hele-byen-sto-pa-hodet|etternavn=Colliander|fornavn=Arne|dato=2011-05-03|etternavn2=Palmér|fornavn2=Stine Helene|etternavn3=Anne-Grethe|fornavn3=Dahl}}</ref> Blant anna arrangerte Bergen fjordturar med skuleskipa «[[SS «Statsraad Lehmkuhl»|Statsraad Lehmkuhl]]» og SS «[[SS «Christian Radich»|Christian Radich]]». Byen laga også eit skihopp i bakken opp til [[Johanneskyrkja]], midt i Bergen sentrum. Rennet blei omtala som «verdas største i en bygate», og [[Roger Ruud]] vann med eit hopp på vel 21 meter. Snøen til skihoppet var frakta med tog frå [[Finse]].<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.ba.no/puls/sandra-og-sissel-stjal-showet-i-1986/s/1-41-5118999|tittel=Sandra og Sissel stjal showet i 1986|besøksdato=2017-10-14|forfattere=Wibecke Lie|dato=2010-05-17|språk=no|verk=Bergensavisen|forlag=NTB|}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=ESC 1986 – Bergen 3. mai|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha06007186/17-05-1986|dato=17. mai 1986|språk=no|besøksdato=2017-10-14|}}</ref> På {{ikkjeraud|Fisketorget i Bergen|Fisketorget}} blei det laga eit langt laksebord med {{formatnum:10600}} [[kanape]]ar, og etter finalen 3. mai blei det tent [[varde|vardar]] på [[dei sju fjella]] i byen. Arrangementet blei deretter avslutta med eit fyrverkeri. Også i [[Oslo]] var det fleire markeringar i høve Eurovision Song Contest.<ref name=":5" /> === Strid om alderen på vinnaren === [[Fil:Sandra Kim.jpg|miniatyr|[[Sandra Kim]] var berre 13 år då ho vann.]] Størst merksemd fekk naturleg nok vinnaren Sandra Kim. Ho var den store favoritten i forkant av konkurransen og blei følgd tett av norsk og utanlandsk presse. Under ein pressetur med [[Fløibanen]], måtte vogna stoppe ved det nest siste stoppet før {{ikkjeraud|Fløien stasjon}} på grunn eit tryggleiksproblem. Vogna sklei eit par meter bakover, før passasjerane måtte klatre ut. Norsk presse mora seg også over at Sandra Kim berre ønskte seg [[iskrem]] dersom ho skulle vinne. Sandra Kim vann også, og hadde før sigeren fortald presse og produsentar at ho var 14 år. Men etter sigeren blei det kjend at ho berre var 13 år. Det var inga aldersavgrensing på denne tida, men [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]], som blei nummer to, kravde at Belgia skulle bli diskvalifisert. [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU) tok ikkje protesten til følgje.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986|tittel=Eurovision Song Contest - Bergen 1986|besøksdato=12. september 2016|forlag=Den europeiske kringkastingsunionen|arkivurl=https://web.archive.org/web/20260107053732/https://eurovision.tv/event/bergen-1986|arkivdato=2026-01-07}}</ref> Dette var andre gongen Sveits protesterte mot vinnaren. Fyrste gongen var i [[Eurovision Song Contest 1963|1963]], då [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] vann like føre Sveits etter at [[Eurovision Song Contest 1963#Norsk jury-rot|den norske juryen endra på poenga sine]]. Heller ikkje då blei den sveitsiske protesten tatt til følgje. Frå og med [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] innførte EBU 16-års aldersgrense for å delta, og dimed vil Sandra Kim forbli den yngste vinnaren av Eurovision Song Contest gjennom tidene.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Lausanne 1989|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|besøksdato=2017-08-11|dato=2017|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170802043235/https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|arkivdato=2017-08-02}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/programmes/p007xs4c|tittel=Grand Final: 1989, 1989, Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-08-11|verk=BBC}}</ref> === Åtaket mot kronprinsesse Sonja === Den mest dramatiske hendinga skjedde like før starten av finalen, då kronprinsfamilien kom til [[Grieghallen]]. Då dei kongelege var på veg opp den raude løparen, klarte ei sinnsforvirra, lokal kvinne å ta seg forbi sperringane og kaste ei illeluktande væske over [[Sonja av Noreg|kronprinsesse Sonja]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/1-41-5966007|tittel=Dronningens kjole skapte dramatikk|besøksdato=2022-09-02|dato=2012-03-11|fornavn=CAMILLA FLAATTEN|etternavn=SIDE 2|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref> Kvinna blei raskt pågripen og ført bort frå området. Det viste seg også at væska ikkje var farleg, men ei blanding av vatn, olje og pepar. Kronprinsessa fortsette inn i Grieghallen og blei vaska og stelt av sminkørar og kostymepersonellet til NRK.<ref name=":10">{{Kilde www|url=http://www.grieghallen.no:80/submain.asp?strURL=modules%2Fmodule%5F109%2Fpublisher%5Fview%5Fproduct%2Easp%3FiEntityId%3D20%26iSubMenuRoot%3D103%26strRoot%3Dom%2Bgrieghallen%26iTopRootId%3D101&iRootTopId=101|tittel=Melodi Grand Prix|besøksdato=15. oktober 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051222030742/http://www.grieghallen.no/submain.asp?strURL=modules%2Fmodule%5F109%2Fpublisher%5Fview%5Fproduct%2Easp%3FiEntityId%3D20%26iSubMenuRoot%3D103%26strRoot%3Dom%2Bgrieghallen%26iTopRootId%3D101&iRootTopId=101|arkivurl=|arkivdato=2005-12-22|forfattere=Grieghallen|url-status=død|forlag=Griegallen|}}</ref> Hendinga fekk ingen konsekvensar for sendinga, og kronprinsfamilien sat som planlagt i salen gjennom heile finalen. Politiet i Bergen stadfesta kort tid etter at den åtakande kvinna hadde handla på eiga hand, utan noko form for politiske eller religiøse motiv. Ho blei seinare framstilt for ein [[psykiater]].<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.siste.no/mgp/dramatisk-finale-for-sonja/s/1-79-5119263|tittel=Dramatisk finale for Sonja|besøksdato=2017-10-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171014182628/https://www.siste.no/mgp/dramatisk-finale-for-sonja/s/1-79-5119263|arkiv-dato=2017-10-14|dato=17. mai 2010|språk=no|verk=www.siste.no|forlag=Avisenes nyhetsbyrå (ANB)|url-status=død}}</ref> === Bombetrugselen mot finalen === I fleire år etter Eurovision Song Contest heldt leiinga i politiet og Grieghallen skjult for ålmenta at det blei ringt inn ein bombetrugsel under sendinga.<ref name=":9">{{Kilde avis|tittel=Melodi Grand Prix i Bergen mottok bombetrussel|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/melodi-grand-prix-i-bergen-mottok-bombetrussel-1.12929278|besøksdato=2017-10-14|etternavn=Lura|fornavn=Christian|dato=3. mai 2016|språk=no|}}</ref> Innringjaren hevda at det var plassert ei bombe i Griegsalen, og at bomba ville detonere under sendinga.<ref name=":10" /> Med kronprinsfamilien i salen og åtaket mot kronprinsesse Sonja like før, var beredskapen ekstra skjerpa. Ei stund vurderte politiet om sendinga skulle brytast av, og evakuere salen. Men før sendinga hadde politiet gått grundig gjennom salen og scena med {{ikkjeraud|Bombehund|bombehundar}}, og trugselen blei difor raskt vurdert som falsk. Den dåverande politimeistaren i Bergen, {{ikkjeraud|Oskar Hordnes}}, vedtok at sendinga skulle fortsette, og showet blei halden utan problem. == Dirigentar == Mens [[Egil Monn-Iversen]] var sjefdirigent, hadde dei fleste landa med sin eigen dirigent. Under er ei liste over dirigentane til deltakarlanda, lista etter startrekkjefølga.<ref>{{Kilde www|url=http://www.andtheconductoris.eu|tittel=And the conductor is …|besøksdato=23. april 2017|forlag=And the Conductor Is|}}</ref> {{div col|colwidth=30em}} # {{FlaggESC|Luxembourg}}{{snd}}Rolf Soja # {{FlaggESC|Jugoslavia}}{{snd}}Nikica Kalogjera # {{FlaggESC|Frankrike}}{{snd}}Jean-Claude Petit # {{FlaggESC|Noreg}}{{snd}}[[Egil Monn-Iversen]] # {{FlaggESC|Storbritannia}}{{snd}}''Ingen dirigent'' # {{FlaggESC|Island}}{{snd}}Gunnar Þórdarsson # {{FlaggESC|Nederland}}{{snd}}{{ikkjeraud|Harry van Hoof}} # {{FlaggESC|Tyrkia}}{{snd}}Melih Kibar # {{FlaggESC|Spania}}{{snd}}Eduardo Leiva # {{FlaggESC|Sveits}}{{snd}}Atilla Şereftuğ # {{FlaggESC|Israel}}{{snd}}Yoram Zadok # {{FlaggESC|Irland}}{{snd}}Noel Kelehan # {{FlaggESC|Belgia}}{{snd}}Jo Carlier # {{FlaggESC|Tyskland}}{{snd}}Hans Blum # {{FlaggESC|Kypros}}{{snd}}Martyn Ford # {{FlaggESC|Austerrike}}{{snd}}Richard Österreicher # {{FlaggESC|Sverige}}{{snd}}{{ikkjeraud|Anders Berglund}}<ref name=":Melfest" /> # {{FlaggESC|Danmark}}{{snd}}[[Egil Monn-Iversen]] # {{FlaggESC|Finland}}{{snd}}{{ikkjeraud|Ossi Runne}} # {{FlaggESC|Portugal}}{{snd}}Colin Frechter {{div col end}} == Kommentatorar og poengopplesarar == === Poengopplesarar === Kvart land hadde ein talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/about/how-it-works|tittel=How the Eurovision Song Contest works {{!}} Eurovision Song Contest|besøksdato=2022-10-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220531032850/https://eurovision.tv/about/how-it-works|arkivdato=2022-05-31|dato=2019-05-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> Under er talspersonane i same rekkjefølgje som under avrøystinga: {{div col|colwidth=30em}} # {{FlaggESC|Luxembourg}}{{snd}}Frédérique Ries # {{FlaggESC|Jugoslavia}}{{snd}}Enver Petrovci<ref>{{cite web|url=http://www.evropesma.org/forum55/index.php?topic=870.msg144606#msg144606|title=Sumnja od Jugolasvenskog glasanja|publisher=Evropesma.org|date=|accessdate=2012-08-10|url-status=død|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120408070337/http://www.evropesma.org/forum55/index.php?topic=870.msg144606|archivedate=8. april 2012}}</ref> # {{FlaggESC|Frankrike}}{{snd}}Patricia Lesieur # {{FlaggESC|Noreg}}{{snd}}{{ikkjeraud|Nina Matheson}} # {{FlaggESC|Storbritannia}}{{snd}}Colin Berry<ref>{{Kilde bok|tittel=Songs For Europe – The United Kingdom at the Eurovision Song Contest, Volume Four: The 1990s|etternavn=Roxburgh|fornavn=Gordon|utgiver=Telos Publishing|år=2020|isbn=978-1-84583-163-9|sider=65–76}}</ref> # {{FlaggESC|Island}}{{snd}}Guðrún Skúladóttir<ref>{{Kilde www|url=https://timarit.is/page/2903539|tittel=Tímarit.is|besøksdato=2022-09-03|fornavn=Landsbókasafn Íslands-|etternavn=Háskólabókasafn|språk=is|verk=timarit.is}}</ref> # {{FlaggESC|Nederland}}{{snd}}Joop van Zijl # {{FlaggESC|Tyrkia}}{{snd}}Ümit Tunçağ # {{FlaggESC|Spania}}{{snd}}Matilde Jarrín # {{FlaggESC|Sveits}}{{snd}}Michel Stocker<ref>Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)</ref> # {{FlaggESC|Israel}}{{snd}}Yitzhak Shim'oni<ref>{{cite web|url=http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm|title=פורום אירוויזיון|publisher=Sf.tapuz.co.il|date=1999-09-13|accessdate=2012-08-10|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111008025322/http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm|archivedate=8. oktober 2011}} {{Kilde www |url=http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-08-10 |arkiv-dato=2011-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111008025322/http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm |url-status=yes }}</ref> # {{FlaggESC|Irland}}{{snd}}John Skehan # {{FlaggESC|Belgia}}{{snd}}Jacques Olivier # {{FlaggESC|Tyskland}}{{snd}}Christoph Deumling # {{FlaggESC|Kypros}}{{snd}}Anna Partelidou # {{FlaggESC|Austerrike}}{{snd}}Tilia Herold # {{FlaggESC|Sverige}}{{snd}}{{ikkjeraud|Agneta Bolme Börjefors}}<ref name=":Melfest" /> # {{FlaggESC|Danmark}}{{snd}}Bent Henius # {{FlaggESC|Finland}}{{snd}}Solveig Herlin<ref name=":FIN">{{cite web|url=http://www.viisukuppila.fi/phpBB3/yleista/topic1578.html?sid=4004772ec986da0c3795a6f5dd54f0d4|title=Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila|publisher=Viisukuppila.fi|date=|accessdate=2012-08-10}}</ref> # {{FlaggESC|Portugal}}{{snd}}Margarida Andrade {{div col end}} === Kommentatorar og sendingar === 33 land sende finalen, og dei fleste hadde kommentatorar som formidla informasjon og hendingar direkte til sjåarane. Oversikt over kommentatorar og poengopplesarar under Eurovision Song Contest 1986:<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt0313373/fullcredits?ref_=tt_ov_st_sm|tittel=Eurovision Song Contest 1986 – full cast|besøksdato=10. august 2017|forlag=imdb.com|}}</ref> {| class="wikitable plainrowheaders" ! scope="col" |Land ! scope="col" |Kringkastar ! scope="col" |Kanal ! scope="col" |Kommentator |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Austerrike}} Austerrike |{{ikkjeraud|ORF}} |[[ORF 1|FS1]] |Ernst Grissemann<ref>{{Kilde www|url=http://www.scheibmaier.at/grissemann.html|tittel=Grissemann|besøksdato=10. august 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071024094611/http://www.scheibmaier.at/grissemann.html|arkivurl=|arkivdato=2012-01-20|forlag=scheibmaier.at|url-status=død}}</ref><ref name=":ØST">Mutavdzic, Sascha (OGAE Austria)</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kurier.at/kultur/song-contest/ein-virtueller-disput-der-esc-kommentatoren/131.875.853|tittel=Ein virtueller Disput der ESC-Kommentatoren|besøksdato=2023-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150523031620/http://kurier.at/kultur/song-contest/ein-virtueller-disput-der-esc-kommentatoren/131.875.853|arkivdato=2015-05-23|dato=2015-05-22|fornavn=Axel|etternavn=Halbhuber|språk=de|verk=kurier.at|forlag=Kurier}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Belgia}} Belgia |{{ikkjeraud|Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie|BRTN}} |[[VRT 1|BRT TV1]] |[[Nederlandsk]]: Luc Appermont<ref>Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgium. 2003 {{ISBN|90-209-5274-9}}</ref><ref name=":BEL">{{Kilde www|url=https://www.delpher.nl/nl/kranten/view?coll=ddd&identifier=KBPERS01:003040003:mpeg21:p00006|tittel=Zaterdag – Televisie / Radio|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|språk=nl|side=6|verk=Algemeen Dagblad|forlag=Delpher}}</ref><ref name=":NL">{{Kilde www|url=https://aalst.courant.nu/issue/DVP/1986-05-02/edition/0/page/15|tittel=T.V. Programma's|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-02|språk=nl|side=15|verk=De Voorpost|forlag=Digitaal krantenarchief - Stadsarchief Aalst}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Radio-télévision belge de la Communauté française|RTBF}} |[[La Une|RTBF1]] |[[Fransk]]: Patrick Duhamel<ref name=":BEL" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://songcontest.free.fr/bdd/cec1986.htm|tittel=1986 - Bergen|besøksdato=2022-09-03|verk=songcontest.free.fr}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Danmark}} Danmark |[[Danmarks Radio]] |[[DR1|DR TV]] |{{ikkjeraud|Jørgen de Mylius}}<ref name=":DK">{{Kilde www|url=https://www.larm.fm/Asset/2b9d8f63-dac0-c82c-5eb3-a207bb5cc976|tittel=Programoversigt – 03/05/1986|besøksdato=2023-01-15|verk=www.larm.fm|forlag=LARM}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Finland}} Finland |[[Yle]] |{{ikkjeraud|Yle TV1}}, {{ikkjeraud|Yle TV2}} |Heikki Harma og Kari Lumikero<ref name=":FIN1">{{Kilde www|url=https://nakoislehti.hs.fi/01af7ea2-b20d-420e-85a7-58e6ac44628e|tittel=Radio · Televisio|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|sider=50–51|verk=nakoislehti.hs.fi|forlag=Helsingin Sanomat|abonnement=ja}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/eurovision/1986/finland|tittel=Eurovision 1986 Finland: Kari Kuivalainen - "Päivä Kahden Ihmisen"|besøksdato=2023-01-15|språk=en-gb|verk=Eurovisionworld}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Frankrike}} Frankrike |{{ikkjeraud|France Télévisions|France Télévision}} |{{ikkjeraud|France Télévisions|Antenne 2}} |Patrice Laffont<ref name=":CH">{{Kilde www|url=https://scriptorium.bcu-lausanne.ch/zoom/323444/view?page=11&p=verso&tool=info&view=0,0,5502,3889|tittel=TV – Samedi 3 mai|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-01|språk=fr|sider=20–21|verk=Radio TV – Je vois tout|utgivelsessted=Lausanne, Sveits: Héliographia|forlag=Scriptorium Digital Library}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Irland}} Irland | rowspan="2" |{{ikkjeraud|Raidió Teilifís Éireann|RTÉ}} |{{ikkjeraud|RTÉ One|RTÉ 1}} |Brendan Balfe<ref>{{Kilde www|url=https://www.irishtimes.com/newspaper/archive/1986/0503/Pg017.html|tittel=Television Saturday|besøksdato=2022-12-22|dato=1986-05-03|side=7|forlag=The Irish Times Weekend|abonnement=ja}}</ref> |- |{{ikkjeraud|RTÉ Radio 1}} |{{ikkerød|Larry Gogan}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.ie/entertainment/tv-radio/larry-gogan-loses-his-eurovision-ticket-26844188.html|tittel=Larry Gogan loses his Eurovision ticket|besøksdato=2022-12-03|forfattere=Ken Sweeney|dato=2012-04-18|språk=en|verk=independent}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.irishtimes.com/newspaper/archive/1986/0503/Pg017.html|tittel=Radio – Saturday|besøksdato=2022-12-22|dato=1986-03-05|side=7|forlag=The Irish Times Weekend|abonnement=ja}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Island}} Island | rowspan="2" |[[Ríkisútvarpið|RÚV]] |{{ikkjeraud|RÚV (tv-kanal)|Sjónvarpið}} | rowspan="2" |Þorgeir Ástvaldsson<ref>{{Kilde www|url=https://timarit.is/page/4033376|tittel=Útvarp/Sjónvarp|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|språk=is|verk=Tíminn|forlag=Tímarit.is}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Rás 1}} |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Israel}} Israel | rowspan="2" |{{ikkjeraud|Israel Broadcasting Authority|IBA}} |{{ikkjeraud|Kanal 1 (Israel)|Israelsk fjernsyn}} |Ingen kommentator<ref name=":ISR">{{Kilde www|url=https://www.nli.org.il/en/newspapers/mar/1986/05/02/01/|tittel=Mishdari ha'televizia ve ha'radio – Yom shabat 3.5.86|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-02|språk=en|side=101|verk=⁨(Maʻariv⁩) מעריב|forlag=The National Library of Israel}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Israel Broadcasting Authority|Reshet Gimel}} |Yigal Ravid<ref name=":ISR" /> |- ! rowspan="5" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Jugoslavia}} Jugoslavia | rowspan="5" |{{ikkjeraud|Jugoslavias radio og fjernsyn|JRT}} |{{ikkjeraud|RTS 1 (serbisk TV-kanal)|TVB1}} |[[Serbisk]]: Mladen Popović<ref>{{Kilde www|url=https://archivum.mtva.hu/NEWS-N2pjLzBZSmlsZUV1eHA4enRXRjNHVUJuazBoZDZWUlg2MldPbGxFc0FNTT0|tittel=Jugoszláv televízió – szombat május 3|besøksdato=2023-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230114185403/https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-emVBcGo4aFhMdGZjS3Y0cG82dG84K2hrZy9CeC9rcThYWXlXUU9YMitoOD0|arkivdato=2023-01-14|dato=1986-04-28|språk=hu|side=20|verk=Rádió- és Televízió-újság|forlag=MTVA Archívum}}</ref> |- |TV Koper-Capodistria |[[Italiensk]]: ''Ukjend''<ref>{{Kilde www|url=http://www.archiviolastampa.it/component/option,com_lastampa/task,search/mod,libera/action,viewer/Itemid,3/page,17/articleid,0991_01_1986_0103_0019_13644613/|tittel=In televisione|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|side=19|verk=La Stampa|forlag=La Stampa - Consultazione Archivio}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Radiotelevizija Slovenija|TVLJ1]] |[[Slovensk]]: Miša Molk<ref>{{Kilde avis|tittel=Televizijski spored – sobota, 3. V.|avis=Dolenjski list|url=https://www.dolenjskilist.si/media/arhiv-pdf/dl/1986/DL_1986_04_24_17-18_1915-1916.pdf|dato=1986-04-24|side=8|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20211103063244/https://www.dolenjskilist.si/media/arhiv-pdf/dl/1986/DL_1986_04_24_17-18_1915-1916.pdf|arkivdato=2023-11-03}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Bosnia-Hercegovinas radio og televisjon|TVSa 1}} |[[Bosnisk]]: ''Ukjend'' |- |{{ikkjeraud|Kroatisk radio og televisjon|TVZ 1}} |[[Kroatisk]]: Ksenija Urličić<ref>{{Kilde www|url=https://arhiv.slobodnadalmacija.hr/pvpages/pvpages/viewPage/?pv_page_id=656415&pv_issue_no=860503_A|tittel=RTV Program|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|sider=13,16|verk=Slobodna Dalmacija|forlag=Arhiv Slobodne Dalmacije}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Kypros|1988}} Kypros |{{ikkjeraud|Cyprus Broadcasting Corporation|RIK}} |{{ikkjeraud|Cyprus Broadcasting Corporation|RIK TV}} |Neophytos Taliotis<ref name="Savvidis, Christos OGAE Cyprus2">Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alphanews.live/entertainment/h-eyridiki-epistrefei-stin-eurovision-oles-oi-leptomereiesbinteo|tittel=H Eυριδίκη επιστρέφει στην... Eurovision! Όλες οι λεπτομέρειες...(ΒΙΝΤΕΟ)|besøksdato=2023-01-15|språk=el|verk=www.alphanews.live}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Luxembourg}} Luxembourg | rowspan="2" |{{ikkjeraud|RTL Group|CLT}} |[[RTL9|RTL Télévision]] |Fransk: Valérie Sarn<ref name=":0" /> |- |{{ikkjeraud|RTL|RTL plus}} |[[Tysk]]: ''Ukjend<ref name=":BEL" /><ref name=":NL" />'' |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Nederland}} Nederland |{{ikkjeraud|Nederlandse Omroep Stichting|NOS}} |[[NPO 1|Nederland 1]] |Leo van der Goot<ref name=":BEL" /> |- ! rowspan="3" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Noreg}} Noreg | rowspan="3" |[[NRK]] |[[NRK1|NRK Fjernsynet]] | rowspan="3" |[[Knut Bjørnsen]]<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digiprogramrapport_10023083|tittel=NRK P1 1986.05.03 : programrapport|besøksdato=2017-08-10|dato=3. mai 1986|verk=urn.nb.no|forlag=Nasjonalbiblioteket og NRK|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/e38ad066ee5de6dbcd1582655d4889da?index=1|tittel=NRK P2 1986.05.03 : programrapport|besøksdato=2017-08-10|dato=3. mai 1986|verk=www.nb.no|forlag=Nasjonalbiblioteket og NRK|}}</ref> |- |[[NRK P1]] |- |[[NRK P2]] |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Portugal}} Portugal |{{ikkjeraud|Rádio e Televisão de Portugal|RTP}} |{{ikkjeraud|RTP1}} |Fialho Gouveia<ref>{{cite web|url=http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc/|title=Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu &#124; o forum eurovisivo português|publisher=21595.activeboard.com|date=|accessdate=2012-08-10|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120421114332/http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc|archivedate=21. april 2012}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Spania}} Spania |{{ikkjeraud|Televisión Española|TVE}} |{{ikkjeraud|La 2|TVE 2}} |Antonio Gómez Rufo<ref>{{cite web|url=http://eurosongcontest.phpbb3.es/viewtopic.php?f=57&t=20310&start=45|title=FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010|publisher=Eurosongcontest.phpbb3.es|date=|accessdate=2012-08-10|url-status=død|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120317062647/http://eurosongcontest.phpbb3.es/viewtopic.php?f=57&t=20310&start=45|archivedate=2012-03-17}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://los40.com/los40/2018/03/27/album/1522166894_094380.html|tittel=Todos los comentaristas de la historia de España en Eurovisión (y una única mujer en solitario)|besøksdato=2023-01-15|dato=2018-03-28|etternavn=LOS40|språk=es|verk=LOS40}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=El Festival de Eurovisión se celebra hoy en Bergen, ciudad natal de Edward Grieg|url=https://elpais.com/diario/1986/05/03/radiotv/515455203_850215.html|avis=El País|dato=1986-05-02|besøksdato=2023-01-15|issn=1134-6582|språk=es|fornavn=Carlos García Santa|etternavn=Cecilia}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Storbritannia}} Storbritannia | rowspan="2" |[[BBC]] |[[BBC One|BBC1]] |[[Terry Wogan]]<ref>{{Kilde www|url=https://genome.ch.bbc.co.uk/f5a111f3d72844c5b932b0518f546e6f|tittel=Eurovision Song Contest 1986 – BBC One|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|verk=Radio Times|forlag=BBC Genome Project}}</ref> |- |{{ikkjeraud|BBC Radio 2}} |Ray Moore<ref>{{Kilde www|url=https://genome.ch.bbc.co.uk/a95ec2abf9a048bcad2a99a9018e0fe6|tittel=Eurovision Song Contest – BBC Radio 2|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|verk=Radio Times|forlag=BBC Genome Project}}</ref> |- ! rowspan="3" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Sveits}} Sveits | rowspan="3" |[[SRG SSR]] |{{ikkjeraud|SRF 1|DRS}} |Tysk: {{ikkerød|Bernard Thurnheer}}<ref>{{Kilde www|url=http://www.e-newspaperarchives.ch/?a=d&d=BTB19860503-01.2.38|tittel=TV + Radio • Samstag|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|språk=de|side=28|verk=Bieler Tagblatt|forlag=e-newspaperarchives.ch}}</ref> |- |{{ikkjeraud|RTS 1 (sveitsisk TV-kanal)|TSR}} |Fransk: Serge Moisson<ref name=":CH" /> |- |{{ikkjeraud|RSI La 1|TSI}} |Italiensk: Ezio Guidi<ref>{{Kilde www|url=https://www.sbt.ti.ch/quotidiani-public-pdf/main_part.php?fullscreen=true&paper=pel&day=3&month=5&year=1986&page=12&papername=Popolo%20e%20Libert%C3%A0&allpages=1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12|tittel=I programmi televisivi della fine settimana|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|verk=Popolo e Libertà|forlag=Archivio digitale Sbt dei Quotidiani e Periodici - Lugano}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Sverige}} Sverige |[[Sveriges Television|SVT]] |{{ikkjeraud|SVT 1|TV1}} |Ulf Elfving<ref name=":Melfest">{{Kilde bok|tittel=Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna|etternavn=Thorsson|fornavn=Leif|etternavn2=Verhage|fornavn2=Martin|utgiver=Premium Publishing|år=2006|isbn=91-89136-29-2|utgivelsessted=Stockholm|sider=214–215}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Sveriges Radio|SR}} |{{ikkjeraud|Sveriges Radio P3|SR P3}} |Jacob Dahlin<ref name=":Melfest" /> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Tyrkia}} Tyrkia |{{ikkjeraud|Türkiye Radyo Televizyon Kurumu|TRT}} |{{ikkjeraud|TRT 1|TRT Televizyon}} |Gülgün Baysal<ref>{{Kilde avis|tittel=1986 eurovision şarkı yarışması|avis=ekşi sözlük|url=https://eksisozluk.com/1986-eurovision-sarki-yarismasi--878663|besøksdato=2017-08-10|språk=tr-TR|arkiv-dato=2017-08-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170811010549/https://eksisozluk.com/1986-eurovision-sarki-yarismasi--878663|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Televizyon|avis=Cumhuriyet|url=https://egazete.cumhuriyet.com.tr//Archive/CUMHURIYET/GAZETE_ARSIVI/1986/5/3/1F9ED342-F5F6-456E-ADFE-A52E8AA7F607_3240727_4.jpeg|dato=1986-05-03|side=4|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230114213117/https://egazete.cumhuriyet.com.tr//Archive/CUMHURIYET/GAZETE_ARSIVI/1986/5/3/1F9ED342-F5F6-456E-ADFE-A52E8AA7F607_3240727_4.jpeg|arkivdato=2023-01-14}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Tyskland}} Tyskland |[[ARD]] |[[Das Erste|Erstes Deutsches Fernsehen]] |Ado Schlier<ref>{{Kilde www|url=https://www.ecgermany.de/archiv/1986esc.htm|tittel=Eurovision Song Contest 1986|besøksdato=2022-09-03|verk=www.ecgermany.de}}</ref> |} {| class="wikitable plainrowheaders" |+Kommentatorar og sendingar i ikkje-deltakande land ! scope="col" |Land ! scope="col" |Kringkastar !Kanal ! scope="col" |Kommentator |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Australia|}} Australia |{{ikkjeraud|Special Broadcasting Service|SBS}} |SBS TV |Brukte BBC-kommentaren til [[Terry Wogan]]. Vist i opptak dagen etter<ref>{{Kilde www|url=https://trove.nla.gov.au/newspaper/page/14552909|tittel=Sunday Extra – TV Guide – Sunday May 4|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-04|språk=en|side=18|verk=The Canberra Times}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Hellas|}} Hellas |{{ikkjeraud|Elliniki Radiofonia Tileorasi|ERT}} |{{ikkjeraud|ERT1}} |Mako Jeorjádou<ref>{{cite web|url=http://www.retromaniax.gr/vb/showthread.php?16014-%C7-%CC%E1%EA%FE-%C3%E5%F9%F1%E3%E9%DC%E4%EF%F5-%EA%E1%E9-%E7-EUROVISION-%281970-1986%29|title=Η Μακώ Γεωργιάδου και η EUROVISION (1970–1986)|publisher=Retromaniax.gr|archivedate=2012-05-30|accessdate=2012-08-10|archiveurl=https://archive.today/20120530082948/http://www.retromaniax.gr/vb/showthread.php?16014-%C7-%CC%E1%EA%FE-%C3%E5%F9%F1%E3%E9%DC%E4%EF%F5-%EA%E1%E9-%E7-EUROVISION-(1970-1986)|url-status=dead}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.in.gr/2013/05/08/entertainment/oi-paroysiastes-toy-thesmoy-tis-eurovision/|tittel=Οι Παρουσιαστές του θεσμού της Eurovision|besøksdato=2023-01-15|dato=2013-05-08|fornavn=Σύνταξη|etternavn=ΙΝ|språk=el|verk=in.gr}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Polen}} Polen |{{ikkjeraud|Telewizja Polska|TP}} |{{ikkjeraud|TVP1|TP1}} |Ukjend, vist i opptak 24. mai<ref>{{Kilde bok|url=http://mbc.malopolska.pl/dlibra/docmetadata?id=88950&from=publication|tittel=Telewizja – sobota – 24 V|dato=1986-05-23|verk=Dziennik Polski|utgiver=Krakowskie Wydawnictwo Prasowe RSW "Prasa-Książka-Ruch"|år=|utgivelsessted=Kraków|side=8}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Russland}} Russland |{{ikkjeraud|Sovjetunionens sentral-TV|CT USSR}} |Program 1 |Ukjend, vist i opptak 30. mai<ref>{{Kilde avis|tittel=Televidenije: Programma na nedelju (Телевидение: Программа на неделю)|avis=Pravda|url=http://tvp.netcollect.ru/tvps/1986__26_maja-1_ijunja.pdf|dato=1986-05-24|side=6|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210708183155/http://tvp.netcollect.ru/tvps/1986__26_maja-1_ijunja.pdf|arkivdato=2021-07-08}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Tsjekkia}} Tsjekkoslovakia |{{ikkjeraud|Československá televize|ČST}} |{{ikkjeraud|ČT2|ČST2}} |Ukjend, vist i opptak 2. juni<ref>{{Kilde www|url=https://archivum.mtva.hu/NEWS-OTlYSzUrUURxWmFSZjlyMkhuSlN4dm5BYXpBeGcvSE5ucldqeE9MeEFWST0|tittel=Csehszlovák televízió – hétfő június 2|besøksdato=2023-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230114184454/https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-c0grZDVITjlkUkZwTzJEdlJxa2VUb2c3MEFlalJDeW1CQzRlM1h2dlhQbz0|arkivdato=2023-01-14|dato=1986-06-02|språk=hu|verk=Rádió- és Televízió-újság|forlag=MTVA Archívum}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Ungarn}} Ungarn |{{ikkjeraud|Magyar Televízió|MTV}} |{{ikkjeraud|M1 (tv-kanal)|MTV1}} |Ukjend<ref>{{Kilde www|url=https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-RGhFV1JQbDJsZGlaZzZTc0MxTk9GNHRNM3UrSStBelRQZ3ovK3BIT09DND0|tittel=TV – szombat május 3|besøksdato=2023-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230114184137/https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-RGhFV1JQbDJsZGlaZzZTc0MxTk9GNHRNM3UrSStBelRQZ3ovK3BIT09DND0|arkivdato=2023-01-14|dato=1986-04-28|språk=hu|side=18|verk=Rádió és TeleVízió újság|forlag=MTVA Archívum}}</ref> |} == Notar == <references group="lower-alpha" /> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest 1986|Eurovision Song Contest 1986]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. mai 2024, og [http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10007462 VG.no], den 10. april 2011.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://eurovision.tv/event/bergen-1986 Offisiell nettside for Eurovision Song Contest 1986] * [https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986 Heile finalen på NRK TV] * [https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha06007186/17-05-1986 ''Bergen 3. mai'' – bak kulissene-dokumentar om Eurovision Song Contest Tilgjengeleg på NRK TV] {{Eurovision Song Contest}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 1986]] [[Kategori:1986 i Noreg]] [[Kategori:Musikk i 1986]] fxpx701m8gnpqfmnykr4ulouzk6e3ql 3649926 3649923 2026-04-08T14:37:02Z Ranveig 39 Ein del rett. 3649926 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 1986 | offisiell tittel = 31. Eurovision Song Contest | finalen = [[3. mai]] [[1986]] | stad = [[Grieghallen]] i [[Bergen]] i [[Noreg]] | programleiar = [[Åse Kleveland]] | dirigent = [[Egil Monn-Iversen]] | varigskap = | kringkastar = {{flaggikonESC|Noreg}} [[Norsk rikskringkasting]] (NRK) | opningsnummer i semifinalen = | opningsnummer i semifinale 1 = | opningsnummer i semifinale 2 = | opningsnummer i finalen = «[[Welcome to Music]]» av [[Åse Kleveland]] | pausenummer i semifinalen = | pausenummer i semifinale 1 = | pausenummer i semifinale 2 = | pausenummer i finalen = «[[Sang til Bergen]]» samt andre bergenske songar av [[Sissel Kyrkjebø]] og [[Steinar Ofsdal]] | røystesystem = | antal bidrag = 20 | debuterte = {{flaggESC|Island}} | attende = {{flaggESC|Jugoslavia}}<br>{{flaggESC|Nederland}} | trekte seg = | ikkje kvalifisert = | ikkje med = {{flaggESC|Hellas}}<br>{{flaggESC|Italia}} | diskvalifisert = | kart = ESC 1986 Map.svg | karttekst = {{legend|#22b14c|Land som deltok}}<br>{{legend|#ffc20e|Land som ikkje deltok}} | kart2 = | karttekst2 = | null poeng = | vinnar = {{flaggESC|Belgia}} med «{{ikkjeraud|J'aime la vie}}» av [[Sandra Kim]] | førre = [[Eurovision Song Contest 1985|Göteborg 1985]] | neste = [[Eurovision Song Contest 1987|Brussel 1987]] }} [[Fil:ESC 1986 Map.svg|mini|{{legend|#22b14c|Land som deltok i konkurransen}}{{legend|#ffc20e|Land som ikkje deltok i konkurransen}}]] '''Eurovision Song Contest 1986''' var den 31.&nbsp;utgåva av [[Eurovision Song Contest]], den årlege songkonkurransen for medlemmane av organisasjonen [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]]. Konkurransen blei arrangert av [[NRK]] laurdag [[3. mai]] [[1986]] i [[Grieghallen]] i [[Bergen]]. Dette var fyrste gongen Eurovision Song Contest blei arrangert i [[Noreg]] – takka vere sigeren til [[Bobbysocks]], med «[[La det swinge]]», året før. [[Åse Kleveland]] var programleiar, og [[Egil Monn-Iversen]] var musikalsk leiar for [[Kringkastingsorkestret]]. Dette blei også det store gjennombrotet til [[Sissel Kyrkjebø]] som artist, då ho opptredde i pausen med «[[Udsigter fra Ulrikken|Nystemten]]». Til saman deltok 20 land. [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] debuterte i konkurransen, mens [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og [[Jugoslavia i Eurovision Song Contest|Jugoslavia]] var tilbake etter fråværet i [[Eurovision Song Contest 1985|1985]]. Samstundes trekte [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] og [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] seg. Førehandsfavoritten [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]] vann en klår siger med 13-årige [[Sandra Kim]] og songen «{{ikkjeraud|J'aime la vie}}». Dette var den første og hittil einaste sigeren til Belgia i Eurovision Song Contest. Kim er også den yngste som nokon gong har vunne konkurransen. Med den nedre aldersgrensa på 16 år som blei innført i 1990, kan ikkje denne aldersrekorden bli slegen. [[Fransk]] dominerte sigerspallen, for også andreplassen [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] og tredjeplassen [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] hadde franskspråklege bidrag. [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] blei nummer fire, mens [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]] tok femteplassen. [[Ketil Stokkan]] representerte [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] på heimebane med «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}». Med seg på scena hadde han {{ikkjeraud|Jonny Nymoen}} og {{ikkjeraud|Olav Klingen}} frå [[Great Garlic Girls]], og dette var fyrste gongen {{ikkjeraud|Dragshow|dragartistar}} deltok i Eurovision Song Contest. Det norske bidraget fekk 44 poeng og blei nummer 12 av 20 bidrag. == Bakgrunn == [[Fil:Grieghallen concert hall.jpg|venstre|miniatyr|[[Grieghallen]] i Bergen.]] === Bergen blir vertsby === Då [[Bobbysocks]] vann [[Eurovision Song Contest 1985|Eurovision Song Contest i 1985]] med «[[La det swinge]]», følgde nærmast ein nasjonal folkefest i Noreg. Dette var [[Noreg i Eurovision Song Contest|den første seier til Noreg]] i konkurransen, og dimed fekk Noreg også arrangere konkurransen for fyrste gang året etter. Men midt i sigersrusen oppstod det også raskt ein lokaliseringsdebatt om kor finalen i 1986 skulle haldast. Fleire byar kom raskt på banen, blant andre [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Stavanger]]. Etter lange sonderingar falt valet på Bergen og [[Grieghallen]], og vedtaket blei offentleggjort av [[kringkastingssjef|kringkastningssjef]] [[Bjartmar Gjerde]] direkte på ''[[Dagsrevyen]]'' sommaren 1985.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Underholdningsmaskinen, episode 6 (tidskode 11:00)|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/underholdningsmaskinen/MUHU62000615/sesong-1/episode-6|dato=16. desember 2015|språk=no|besøksdato=2017-10-14|}}</ref> Arenaen Grieghallen ligg sentralt i Bergen og stod ferdig i mai 1978. Hovudkonsertsalen til Grieghallen, Griegsalen, har 1610 sitjeplassar.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grieghallen.no/lokale.aspx?menuid=-86&pageId=43|tittel=Konsertlokaler - Konsertlokaler - Konsertlokaler - Grieghallen|besøksdato=2017-08-05|verk=www.grieghallen.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170806020320/http://www.grieghallen.no/lokale.aspx?menuid=-86&pageId=43|arkivdato=2017-08-06|url-status=død}}</ref> Dette var langt lågare enn året før, då rundt 7500 publikummarar var på plass i [[Scandinavium]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=I1x2fY5KJEI|tittel=Eurovision Song Contest 1985 – full show|besøksdato=2022-09-03|dato=1985-05-04|forlag=SVT/EBU via YouTube|}}</ref> {{ikkjeraud|Stavanger Forum}} hadde vore den hardaste konkurrenten til Grieghallen, og NRK la [[Melodi Grand Prix 1986|den norske finalen i 1986]] til Stavanger som eit slags plaster på såret. === Island debuterer === Finalen blei lagd til laurdag 3. mai, og 20 land stilte til start – ein tangering av rekorden frå [[Eurovision Song Contest 1978|1978]], [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] og [[Eurovision Song Contest 1983|1983]]. [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] debuterte i Eurovision Song Contest, etter å ha fått på plass en fast [[Kommunikasjonssatellitt|satellittforbindelse]] med resten av [[Europa]]. Island hadde riktignok sendt konkurransen i opptak sidan [[Eurovision Song Contest 1970|1970]], og direkte frå og med 1983.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986|tittel=Eurovision Song Contest 1986|besøksdato=2022-09-03|forlag=eurovision.tv|}}</ref> Men den islandske kringkastaren RÚV hadde heldt tilbake ei deltaking i frykt for å måtte ta på seg kostnadane ved ein eventuell sigerr.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986#t=32m21s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: Kommentator Knut Bjørnsen under Islands postkort|besøksdato=14. oktober 2017|dato=3. mai 1986|forlag=NRK|}}</ref> Men i 1986 var teknikken og økonomien god nok til at sagaøya kunne stille i Eurovision Song Contest for fyrste gang. Dimed deltok heile [[Norden]] for fyrste gong i konkurransen. [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og [[Jugoslavia i Eurovision Song Contest|Jugoslavia]] var tilbake etter fråværet året før, mens [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] trekte seg av ukjende grunner. [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] var opphavleg blant deltakarane, men trekte seg kort tid før finalen – etter som det vert sagt var på grunn av at finalen kolliderte med den [[Den greske ortodokse kyrkja|gresk-ortodokse]] påska.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nulpoints.net/the-ones-that-got-away/|tittel=The Ones That Got Away|besøksdato=28. november 2016|forlag=NUL POINTS!|}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Greek Orthodox Church To Celebrate Easter Sunday|avis=Orlando Sentinel|url=https://www.orlandosentinel.com/news/os-xpm-1986-05-02-0220070274-story.html|etternavn=Pinnock|fornavn=Tom|dato=1986-05-02|besøksdato=2022-09-03|arkiv-dato=2017-10-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171014182901/http://articles.orlandosentinel.com/1986-05-02/news/0220070274_1_trinity-greek-greek-orthodox-church-celebrate-easter|url-status=}}</ref> Hellas hadde til og med arrangert ein nasjonal finale, som Polína og låten «Vangón-li» (gresk transkripsjon av det franske ordet for sovevogn, ''wagon-lit'') hadde vunne. Songen skulle ha vore nummer 18 ut i finalen i [[Bergen]]. Dimed sank deltakartalet frå 21 til 20. == Sendinga == [[Fil:Åse Kleveland (150234).jpg|miniatyr|Åse Kleveland leia sendinga frå Grieghallen.{{byline|Tore Sætre}}]] Finalen var den største tv-produksjonen til NRK til då, og showet blei en stor moglegheit for kringkastaren og Noreg å vise seg fram for eit større internasjonalt publikum. I innleiinga til showet, og i postkort-filmane før kvart bidrag, viste NRK bilete av [[Bergen]] og vakker, norsk natur.<ref name=":8" /> «Det skulle se litt storslått ut, litt nært og menneskelig, og da har du en sending som går inn hos publikum, stort sett», sa produsent av showet {{ikkjeraud|John Andreassen}} i eit intervju med NRK i 2015.<ref name=":1" /> Sendinga starta med ein kortfilm av norsk natur, [[Polarlys|nordlys]], [[fjord]]ar, sjø og hav. Underveis i filmen blei det vist [[akvarell]]ar av norsk natur, ført i penselen av målaren [[Kåre Tveter]]. Mot slutten av filmen kom [[Bergen|Bergen by]] til syne, filma frå [[Ulriken]]. Deretter dukka [[Grieghallen]] opp, som «opna» seg og tok sjåarane med inn i Griegsalen og dens 1600 tilskodarar. I salen sat blant andre kronprinsfamilien: dåverande [[Harald V av Noreg|kronprins Harald]], [[Sonja av Noreg|kronprinsesse Sonja]], [[prinsesse Märtha Louise]] og [[Haakon Magnus av Noreg|prins Haakon Magnus]]. Scenedekoren etterlikna norsk vintermiljø, med store gjennomsiktige «iskrystallar» som kunne dreiast, flyttast og lyssetjast etter behov. Scenedekoren var laga av scenograf {{ikkjeraud|Per Fjeld}}, og lyssettinga blei utført av lysmeister Asbjørn W. Hagen. Til venstre på scena sat [[Kringkastingsorkestret]], med rundt 60 musikarar kledde i kvitt. Orkesteret var under leiing av [[Egil Monn-Iversen]], i tillegg hadde dei fleste deltakarlanda eigne dirigentar som leia orkesteret under sitt respektive bidrag. Midt på scena var det en stor trapp opp til bakrommet og [[green room]]-et til artistane. === Kjolespekulasjonar === Ned den store trappa kom programleiar [[Åse Kleveland]] gåande i ein fotsid kjole i «sølvskimrende silke, overbrodert med perler, stener og paljetter, med [[syrin]]farget skjørt under», ifølgje kommentator [[Knut Bjørnsen]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/tilbake-til-80-tallet/OKFV17000706/sesong-1/episode-7#t=25m12s|tittel=Tilbake til 80-tallet: 1986|besøksdato=14. oktober 2017|dato=11. januar 2007|forlag=Norsk rikskringkasting|}}</ref> På førehand hadde pressa spekulert intenst på kva slags kjole Kleveland skulle ha på seg under sendinga. Kjolespekulasjonane var så omfattande at Kleveland sjølv blei overraska. I eit intervju med NRK i 2007 sa ho: «Hysteriet omkring hva jeg skulle ha på meg, var ikke til å tro. Det var dager da jeg trodde det skulle kom opp ukebladjournalister av undertøysskuffen min».<ref name=":2" /> Kleveland opna showet med å ønskje velkommen på ei rekkje språk, før ho song musikkstykket «Welcome to Europe», komponert for høvet av [[Egil Monn-Iversen]]. På slutten av stykket hadde Monn-Iversen komponert inn eurovisjons-fanfaren «[[Te Deum]]» og element frå «[[I Dovregubbens hall]]». I teksten song blant anna Kleveland «Soon we will know who'll be the best – in the Eurovision Song Contest» (norsk: ''snart får vi vite kven som blir den beste – i Eurovision Song Contest'').<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Musikalsk mellomspill med Egil Monn-Iversen|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/musikalsk-mellomspill-tv/FKUM17000192/01-05-1992#t=0s|dato=1. mai 1992|språk=no|besøksdato=2017-10-14|}}</ref> Deretter heldt Kleveland ein introduksjon på [[engelsk]] og [[fransk]], der ho uttrykte stor glede over at Noreg omsider hadde æra av å arrangere finalen. Blant anna sa Kleveland at vegen til Noreg i [[Eurovision Song Contest]] har «vært ganske tornefull, faktisk. Så du kan se for deg hvor glade vi ble da vi omsider vant i fjor». Heile sendinga frå Grieghallen varte i 2 timar og 43 minutt og hadde eit potensielt publikum på 700 millionar sjåarar i 33 land.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986|tittel=Eurovision Song Contest 1986|besøksdato=2022-09-03|forfattere=NRK TV|dato=1986-05-03|forlag=NRK/EBU|}}</ref> Startrekkefølgja var avgjort ved loddtrekking hausten før. [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] opna sendinga som det 500. bidraget i historia til Eurovision Song Contest<ref name=":7" />, mens [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]] avslutta sendinga. [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] fekk startnummer fire. Kvart land blei introduserte av ein kort postkort-film med bilete frå ulike stader i Noreg, og deretter med bilete av landets deltakar. Postkort-filmen blei avslutta med eit postkort der det stod «Helsingar frå Noreg» på språket til deltakarlandet. === Det norske bidraget === [[Fil:Ketil Stokkan.jpg|miniatyr|[[Ketil Stokkan]] og [[Great Garlic Girls]] framfører «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}» under den norske finalen. {{byline|Bo Mathisen, [[flickruser:59811348@N05|Riksarkivet]]}}]] Den norske finalen var den største til då og blei for fyrste gong arrangert utanfor [[Oslo]]. Finalen blei lagd til {{ikkjeraud|Stavanger Forum}}, og finalen blei arrangert laurdag 22. mars med [[Jarl Goli]] som programleiar. I konkurranse med ni andre låtar, vann [[Ketil Stokkan]] med sin eigenkomponerte song, «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}». Songen fekk ingen stor kommersiell suksess i Noreg, men låg fire veker på [[VG-lista|den norske singellisten]] med femteplass som beste notering.<ref>{{Kilde www|url=https://topplista.no/artist/1766/|tittel=Norges offisielle singelliste for 'Romeo'|besøksdato=2022-09-03|forlag=IFPI Norge|}}</ref> Albumet ''Romeo'' selde berre 7500 eksemplar, og plateselskapet {{ikkjeraud|Slagerfabrikken}} tapte rundt 750&nbsp;000 kroner på lanseringa. [[Audun Tylden]] frå selskapet innrømma seinare at dei hadde forrekna seg: «Vi trodde vi skulle få mer igjen efter alle pengene og all innsatsen vi la ned i Bergen. Det har aldri skjedd at en norsk Grand Prix-artist har solgt så dårlig,» hevda Tylden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix: Ingen garanti for kometkarriere|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Marcussen og Ekern|fornavn=Tor og Yngve|dato=28. februar 1987|side=25}}</ref> I Eurovision Song Contest dirigerte Egil Monn-Iversen det norske bidraget. Saman med artisten Ketil Stokkan var koristane {{ikkjeraud|Kari Gjærum}}, [[Sigvart Dagsland]] og {{ikkjeraud|Frank Ådahl}} på scena. I tillegg deltok {{ikkjeraud|Jonny Nymoen}} og {{ikkjeraud|Olav Klingen}} frå [[Great Garlic Girls]]. Dei var utkledde som [[Romeo og Julie]] i [[Pantomime|pantomime-stil]] og utførte eit dansenummer kreert av [[koreograf]]en [[Simen Sand]]. Dette var fyrste gongen {{ikkjeraud|Dragshow|dragartistar}} deltok i [[Melodi Grand Prix]] og Eurovision Song Contest. Trass i den originale og livlege framføringa fekk det norske bidraget berre 44 poeng og ein tolvteplass. Stokkan representerte Noreg på nytt i [[Eurovision Song Contest 1990]] med «{{ikkjeraud|Brandenburger Tor av Ketil Stokkan|Brandeburger Tor}}», mens to artistar frå Great Garlic Girls deltok i [[Melodi Grand Prix 2006]] under namnet {{ikkjeraud|Queentastic}}. [[Knut Bjørnsen]] kommenterte sendinga for [[NRK1|NRK Fjernsynet]] og [[NRK P1]] og [[NRK P2|P2]]. Sendinga blei send i [[Stereofoni|stereo]] på radio. Den norske juryen sat i Oslo, og journalist {{ikkjeraud|Nina Matheson}} las opp dei norske poenga under avrøystinga. [[Fil:Sissel Kyrkjebø 1986.jpg|miniatyr|[[Sissel Kyrkjebø]] fekk sitt store gjennombrot då ho opptredde i pausa i Eurovision Song Contest.{{byline|Bo Mathisen, [[flickruser:59811348@N05|Riksarkivet]]}}]] === Pausenummeret === Før avrøystinga viste NRK ein film som var filma i Bergen og omegn veka før finalen. I filmen dukka songaren [[Sissel Kyrkjebø]] og [[Fløyte|fløytist]] [[Steinar Ofsdal]] opp og framførte ulike songar med tilknytning til Bergen. Egil Monn-Iversen stod for arrangementet. På slutten av pausenummeret blei sjåarane tatt tilbake til Grieghallen, der ein bunadskledd Sissel Kyrkjebø (då knapt 17 år gammal) gjekk på scena og song «[[Udsigter fra Ulrikken]]» – også kjend som «Bergensiana» og «Nystemten» – akkompagnert av [[Kringkastingsorkestret]]. Eit patriotisk bergenspublikum reiste seg og stod under heile framføringa, noko som kom overraskande på produksjonsteamet i NRK og tilreisande.<ref name=":9" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/hva-vil-du-se_-1.5363306|tittel=Hva vil du se?|besøksdato=2023-01-14|dato=2008-04-11|fornavn=Roy Hilmar|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Augested">{{Kilde artikkel|tittel='Å, Sissel, Sissel, når eg ser deg slik'|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN0805-9535-1994-02-02|url=https://www.idunn.no/nmt/1994/02/aa_sissel_sissel_naar_eg_ser_deg_slik|dato=1994|fornavn=Kate|etternavn=Augested|serie=02|språk=no-NO|bind=1|sider=8–25|issn=0805-9535|besøksdato=2021-12-08}}</ref> For Sissel Kyrkjebø blei framsyninga i Eurovision Song Contest hennar store karrieremessige gjennombrot.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Ville ikke bli stjerne|avis=seher.no|url=https://www.seher.no/kjendis/ville-ikke-bli-stjerne/64682900|besøksdato=2017-10-14|dato=2010-09-18|språk=no|}}</ref><ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Kyrkjebø, Sissel|avis=Ballade.no|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006051810455823297779|besøksdato=2017-10-14|dato=2006-08-06}}</ref> === Avrøystinga === Før avrøystinga starta kom programleiar Åse Kleveland med eit hint om telefonavrøysting som framtidig metode for å kåre vinnaren. «Eg ville gladeleg ha invitert dykk alle til å delta i avrøystinga, men så langt har ikkje den teknologiske utviklinga kommen endå», sa programleiar Kleveland til sjåarane.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986#t=1h41m30s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: Åse Kleveland under introduksjonen til pausenummeret|besøksdato=14. oktober 2017|dato=3. mai 1986|forlag=Norsk rikskringkasting|}}</ref> Fyrst elleve år seinare gjorde [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] eit forsøk med telefonavrøysting, og i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] blei telefonavrøysting tatt i bruk i full skala for å kåre vinnaren av Eurovision Song Contest. I staden blei vinnaren kåra med nasjonale jurygrupper. Kvart deltakarland hadde ei jurygruppe med elleve {{ikkjeraud|Lekmann|lekfolk}} mellom 16 og 60 år, som bedømte dei andre landa sine songar med poeng frå 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren saman røystene. Songen som fekk flest jurypoeng, blei tildelt 12 poeng frå den nasjonale juryen. Andreplassen fekk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så vidare ned til tiandeplassen som fekk 1 poeng. Altså gav kvar jurygruppe 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsongar. Det var ikkje lov å røyste på bidraget frå sitt eige land. Oppsynsmann for avrøystinga var Frank Naef frå [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]]. Kvart land hadde ein representant som las opp poenga frå den nasjonale jurygruppa via telefon på direkten under avrøystinga.  Det fyrste landet til å røyste, var [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]]. [[Eurovision Song Contest 1966|20 år tidlegare]] hadde programleiar Åse Kleveland deltatt i konkurransen i nettopp [[Luxembourg]]. Der enda ho på ein tredjeplass med «[[Intet er nytt under solen]]» av [[Arne Bendiksen]] – noko også Frank Naef påpeikte like før han sette i gang avrøystinga. Fram til 1996 var tredjeplassen til Kleveland den beste plasseringa til Noreg, sett bort frå sigrane i [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] og [[Eurovision Song Contest 1995|1995]]. Avrøystinga blei raskt ein parademarsj for førehandsfavoritten [[Sandra Kim]] frå [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]]. Alle landa i fyrste halvdel av avrøystinga hadde Belgia i sin topp tre, og Belgia tok ei klår leiing med [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] på andreplass. Den norske jurygruppa hadde [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] på topp, [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] som nummer to og vinnarlandet Belgia på tredjeplass.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Bergen 1986: Norges poeng|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/results/norway|besøksdato=2022-09-03|dato=1986|arkiv-dato=2018-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181007183605/https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/scoreboard/norway|url-status=}}</ref> Til slutt vann Belgia med 176 poeng – heile 36 poeng foran Sveits på andreplass. Fyrst i 1993 blei poengrekorden til Belgia slått, då [[Irland i Eurovision Song Contest|irske]] [[Niamh Kavanagh]] fekk 187 poeng for «[[In Your Eyes av Niamh Kavanagh|In Your Eyes]]». === Reaksjonar på showet === Showet frå Bergen blei teknisk sett avvikla prikkfritt og utan nokon større problem. Sendinga fekk også ros og godord frå ei rekkje hald, blant anna frå tv-folk i Noreg og utlandet. Samanlikna med finalen i [[Göteborg]] året før, blei produksjonen til NRK likevel ei heller dempa og roleg sending. ''{{ikkjeraud|Norsk musikkinformasjon|Ballade.no}}'' kalte sendinga «en relativt trist finale midt i den plastikkpregede jappetiden».<ref name=":4" /> Turistsjef i Bergen, Ola Hiis Berg, meinte det blei «for mye is og kulde» i filmane under sendinga. Berg meinte også at scenekulissane også «understreket myten om et kjølig nord – en myte vi ønsket å ta livet av ved å vise en mykere og varmere side av Norge enn snøkledte vidder og fjell.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Mye ros og lite ris til arrangørene av melodifestivalen|avis=ntb.no|url=|etternavn=Lie|fornavn=Wibecke|dato=4. mai 1986|}}</ref> Trass i dei blanda tilbakemeldingane frå presse og meldarar, samla finalen frå Bergen dei fleste norske sjåarar. Eurovision Song Contest blei det mest sette programmet på norsk fjernsyn i&nbsp;1986, og 89&nbsp;prosent av nordmenn over 15 år så finalen, ifølgje ei {{ikkjeraud|ScanFact}}-undersøking utført blant 200 nordmenn. Undersøkinga blei gjort på oppdrag for avisa ''[[VG]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cosby og Knut – danker dem ut|avis=Verdens Gang|url=|dato=30. desember 1986|side=36–37}}</ref> [[Regissør|Sjefregissør]] for Eurovision Song Contest 1986 var {{ikkjeraud|John Andreassen}}, som tidlegare hadde stått bak ei rekkje store norske underhaldningsprogram sidan 1960-åra. {{ikkjeraud|Prosjektleiar}} var {{ikkjeraud|Per Selstrøm}}, mens {{ikkjeraud|Harald Tusberg}} var {{ikkjeraud|ansvarleg produsent}}. Sjefdirigent og musikalsk ansvarleg var [[Egil Monn-Iversen]]. {{ikkjeraud|Terje Fjærn}} var assisterande musikalsk ansvarleg, mens [[Pete Knutsen]] var musikkprodusent.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha02003086/03-05-1986#t=2h41m12s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: rulletekst|besøksdato=15. oktober 2017|dato=3. mai 1986|forlag=Norsk rikskringkasting|}}</ref> == Deltakarar == Liste over deltakarane og det offisielle resultatet.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final|tittel=Final of Bergen 1986 – Eurovision Song Contest|besøksdato=2022-09-17|verk=eurovision.tv|forlag=Den europeiske kringkastingsunion}}</ref> Tabellen er rangert etter startrekkjefølgje, plasseringa og poengsummen er i kolonnene til høgre. {| class="sortable wikitable plainrowheaders" style= font-size:95%;" !Startnr. !Land !Artist !Song !Språk !Plass !Poeng |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |01 | {{flaggESC|Luxembourg}} | Sherisse Stevens | «L'amour de ma vie» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 3 | scope="row" style="text-align:center;"| 117 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |02 | {{flaggESC|Jugoslavia}} | Doris Dragović | «Željo moja» <small>(Жељо моја)</small> |[[Serbokroatisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 11 | scope="row" style="text-align:center;"| 49 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |03 | {{flaggESC|Frankrike}} | Cocktail Chic | «Européennes» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 17 | scope="row" style="text-align:center;"| 13 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |04 | {{flaggESC|Noreg}} | [[Ketil Stokkan]] | «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}» | [[Norsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 12 | scope="row" style="text-align:center;"| 44 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |05 | {{flaggESC|Storbritannia}} | Ryder | «Runner in the Night» | [[Engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 7 | scope="row" style="text-align:center;"| 72 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |06 | {{flaggESC|Island}} | ICY | «{{ikkjeraud|Gleðibankinn}}» | [[Islandsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 16 | scope="row" style="text-align:center;"| 19 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |07 | {{flaggESC|Nederland}} | Frizzle Sizzle | «Alles heeft ritme» | [[Nederlandsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 13 | scope="row" style="text-align:center;"| 40 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |08 | {{flaggESC|Tyrkia}} | Klips ve Onlar | «Halley» | [[Tyrkisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 9 | scope="row" style="text-align:center;"| 53 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |09 | {{flaggESC|Spania}} | Cadillac | «Valentino» | [[Spansk]] | scope="row" style="text-align:center;" |10 | scope="row" style="text-align:center;"| 51 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 10 | {{flaggESC|Sveits}} | Daniela Simons | «Pas pour moi» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 2 | scope="row" style="text-align:center;"| 140 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 11 | {{flaggESC|Israel}} | Moti Giladi og Sarai Tzuriel | «Yavo Yom» <small>(יבוא יום)</small> | [[Hebraisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 19 | scope="row" style="text-align:center;"| 7 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 12 | {{flaggESC|Irland}} | Luv Bug | «You Can Count On Me» | [[Engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 4 | scope="row" style="text-align:center;"| 96 |- style="font-weight:bold; color:black; background:gold;" ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:bold; color:black; background:gold"|13 | {{flaggESC|Belgia}} | [[Sandra Kim]] | «{{ikkjeraud|J'aime la vie}}» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 1 | scope="row" style="text-align:center;"| 176 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 14 | {{flaggESC|Tyskland}} | Ingrid Peters | «Über die Brücke geh'n» | [[Tysk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 8 | scope="row" style="text-align:center;"| 62 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 15 | {{flaggESC|Kypros}} | Elpida | «Tóra zo» <small href="Ketil Stokkan">(Τώρα ζω)</small> | [[Gresk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 20 | scope="row" style="text-align:center;"| 4 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 16 | {{flaggESC|Austerrike}} | Timna Brauer | «Die Zeit ist einsam» | [[Tysk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 18 | scope="row" style="text-align:center;"| 12 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 17 | {{flaggESC|Sverige}} | {{ikkjeraud|Lasse Holm}} og {{ikkjeraud|Monica Törnell}} | «{{ikkjeraud|E' de' det här du kallar kärlek}}» | [[Svensk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 5 | scope="row" style="text-align:center;"| 78 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 18 | {{flaggESC|Danmark}} | [[Lise Haavik]] | «Du er fuld af løgn» | [[Dansk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 6 | scope="row" style="text-align:center;"| 77 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 19 | {{flaggESC|Finland}} | Kari Kuivalainen | «Never the End»{{efn|Det finske bidraget hadde engelsk tittel, men teksten var på finsk. Den originale finske tittelen var «Päivä kahden ihmisen» (norsk omsetjing: ''dagen for to personar'').}} | [[Finsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 15 | scope="row" style="text-align:center;"| 22 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 20 | {{flaggESC|Portugal}} | Dora | «Não sejas mau para mim» | [[Portugisisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 14 | scope="row" style="text-align:center;"| 28 |} === Artistar som hadde deltatt tidlegare === {| class="wikitable" !Artist !Land !Deltok i !Merknader |- |Elpida |{{flaggESC|Kypros}} |[[Eurovision Song Contest 1979|1979]] |Representerte [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] |} == Poengtavle == Tavla er ordna etter røysterekkjefølgja i finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/results|tittel=Eurovision Song Contest 1986 – Scoreboard (land for land)|besøksdato=2022-09-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170808082050/https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/scoreboard|arkiv-dato=2017-08-08|forlag=eurovision.tv|url-status=}}</ref> {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! rowspan="2" |Deltakarland ! colspan="20" |Poenggjevande land ! rowspan="2" |Sum ! rowspan="2" |Plass |- !{{flaggikonESC|Luxembourg}} !{{flaggikonESC|Jugoslavia}} !{{flaggikonESC|Frankrike}} !{{flaggikonESC|Noreg}} !{{flaggikonESC|Storbritannia}} !{{flaggikonESC|Island}} !{{flaggikonESC|Nederland}} !{{flaggikonESC|Tyrkia}} !{{flaggikonESC|Spania}} !{{flaggikonESC|Sveits}} !{{flaggikonESC|Israel}} !{{flaggikonESC|Irland}} !{{flaggikonESC|Belgia}} !{{flaggikonESC|Tyskland}} !{{flaggikonESC|Kypros}} !{{flaggikonESC|Austerrike}} !{{flaggikonESC|Sverige}} !{{flaggikonESC|Danmark}} !{{flaggikonESC|Finland}} !{{flaggikonESC|Portugal}} |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |5 |8 |12 |8 |1 |8 | | |2 |4 |7 |10 |12 |8 |10 |10 |2 |4 |6 |117 |3 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Jugoslavia}} [[Jugoslavia i Eurovision Song Contest|Jugoslavia]] |2 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |7 |5 |7 |3 |3 | |1 |3 |4 | |12 |1 |1 | | | |49 |11 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Frankrike}} [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]] | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |3 | | | | | |7 | | | | | | |3 | | | |13 |17 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Noreg}} [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] | | |4 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |4 |2 | | |6 | |6 |5 |6 |6 | | |5 | | |44 |12 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] |4 | |10 |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |6 |2 |4 |2 | | |5 |2 |3 |8 |8 |10 |2 |72 |7 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Island}} [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |5 |2 |6 | | | | | |4 | |2 | | | |19 |16 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Nederland}} [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] |1 |2 | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |7 |1 | |8 | | |10 |1 | | | |3 |7 |40 |13 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Tyrkia}} [[Tyrkia i Eurovision Song Contest|Tyrkia]] |6 |12 | | |2 | |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |8 |3 | |6 |8 | |2 | | | | |53 |9 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Spania}} [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]] |7 |4 |6 | |1 |2 | |8 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |1 | |5 |3 | | |7 | |3 |1 |3 |51 |10 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Sveits}} [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] |12 |6 |7 |5 |5 |3 |12 |10 |4 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |12 |10 |12 | |5 |4 |12 |4 |7 |10 |140 |2 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Israel}} [[Israel i Eurovision Song Contest|Israel]] | | |1 |1 | | | | | |5 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | | | | | |7 |19 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Irland}} [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] |3 |8 |3 |2 | |8 | |5 |12 | |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |2 | | |12 |7 |12 |8 |8 |96 |4 |- style="font-weight:bold;color:black; background:gold;" | style="text-align: left;" |'''{{flaggikonESC|Belgia}} [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]]''' |10 |10 |12 |8 |10 |10 |10 |12 |10 |10 |5 |12 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |1 |10 |6 |6 |10 |12 |12 |176 |'''1''' |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Tyskland}} [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]] |8 |1 | | |12 | | | | | | |8 |7 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |8 |5 |7 |2 |4 |62 |8 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Kypros}} [[Kypros i Eurovision Song Contest|Kypros]] | |3 | | | | | | | | | |1 | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | |4 |20 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Austerrike}} [[Austerrike i Eurovision Song Contest|Austerrike]] | | | | | | | | | | | |2 |1 |2 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |6 |1 |12 |18 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Sverige}} [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]] |5 |7 |2 |7 |3 |12 |3 | |7 |12 | | | |4 | |5 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |6 |5 | |78 |5 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Danmark}} [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] | | |5 |10 |6 |7 |4 | |5 |3 |10 |4 | |7 |7 | |4 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |5 |77 |6 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Finland}} [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]] | | | | | |6 |1 |1 | | | | |8 |3 |3 | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |22 |15 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Portugal}} [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]] | | | |4 |4 | | |4 |8 | |7 | | | | | | |1 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |28 |14 |} === 12 poeng === Kvart land gav 12 poeng til sin favoritt. Under er ei oversikt over alle 12-poengarane som blei gjevne under avrøystinga. {| class="wikitable" !Tal !Mottakarland !12 poeng frå |- | rowspan="2" |5 |{{flaggikonESC|Belgia}} [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]] |Finland, Frankrike, Irland, Portugal, Tyrkia |- |{{flaggESC|Sveits}} |Belgia, Israel, Luxembourg, Nederland, Sverige |- |3 |{{flaggESC|Irland}} |Austerrike, Danmark, Spania |- | rowspan="2" |2 |{{flaggESC|Luxembourg}} |Noreg, Tyskland |- |{{flaggESC|Sverige}} |Island, Sveits |- | rowspan="3" |1 |{{flaggESC|Jugoslavia}} |Kypros |- |{{flaggESC|Tyrkia}} |Jugoslavia |- |{{flaggESC|Tyskland}} |Storbritannia |} == Hendingar == === Folkefest i Bergen === I forkant av finalen arrangerte vertsbyen Bergen ei rekkje større og mindre fester for å markere Eurovision Song Contest.<ref>{{Kilde avis|tittel=Da hele byen sto på hodet|avis=Bergens Tidende|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/9bq5p/Da-hele-byen-sto-pa-hodet|etternavn=Colliander|fornavn=Arne|dato=2011-05-03|etternavn2=Palmér|fornavn2=Stine Helene|etternavn3=Anne-Grethe|fornavn3=Dahl}}</ref> Blant anna arrangerte Bergen fjordturar med skuleskipa «[[SS «Statsraad Lehmkuhl»|Statsraad Lehmkuhl]]» og SS «[[SS «Christian Radich»|Christian Radich]]». Byen laga også eit skihopp i bakken opp til [[Johanneskyrkja]], midt i Bergen sentrum. Rennet blei omtala som «verdens største i en bygate», og [[Roger Ruud]] vann med eit hopp på vel 21 meter. Snøen til skihoppet var frakta med tog frå [[Finse]].<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.ba.no/puls/sandra-og-sissel-stjal-showet-i-1986/s/1-41-5118999|tittel=Sandra og Sissel stjal showet i 1986|besøksdato=2017-10-14|forfattere=Wibecke Lie|dato=2010-05-17|språk=no|verk=Bergensavisen|forlag=NTB|}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=ESC 1986 – Bergen 3. mai|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha06007186/17-05-1986|dato=17. mai 1986|språk=no|besøksdato=2017-10-14|}}</ref> På {{ikkjeraud|Fisketorget i Bergen|Fisketorget}} blei det laga eit langt laksebord med {{formatnum:10600}} [[kanape]]ar, og etter finalen 3. mai blei det tent [[varde|vardar]] på [[dei sju fjella]] i byen. Arrangementet blei deretter avslutta med eit fyrverkeri. Også i [[Oslo]] var det fleire markeringar i høve Eurovision Song Contest.<ref name=":5" /> === Strid om alderen på vinnaren === [[Fil:Sandra Kim.jpg|miniatyr|[[Sandra Kim]] var berre 13 år då ho vann.]] Størst merksemd fekk naturleg nok vinnaren Sandra Kim. Ho var den store favoritten i forkant av konkurransen og blei følgd tett av norsk og utanlandsk presse. Under ein pressetur med [[Fløibanen]], måtte vogna stoppe ved det nest siste stoppet før {{ikkjeraud|Fløien stasjon}} på grunn eit tryggleiksproblem. Vogna sklei eit par meter bakover, før passasjerane måtte klatre ut. Norsk presse mora seg også over at Sandra Kim berre ønskte seg [[iskrem]] dersom ho skulle vinne. Sandra Kim vann også, og hadde før sigeren fortald presse og produsentar at ho var 14 år. Men etter sigeren blei det kjend at ho berre var 13 år. Det var inga aldersavgrensing på denne tida, men [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]], som blei nummer to, kravde at Belgia skulle bli diskvalifisert. [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU) tok ikkje protesten til følgje.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986|tittel=Eurovision Song Contest - Bergen 1986|besøksdato=12. september 2016|forlag=Den europeiske kringkastingsunionen|arkivurl=https://web.archive.org/web/20260107053732/https://eurovision.tv/event/bergen-1986|arkivdato=2026-01-07}}</ref> Dette var andre gongen Sveits protesterte mot vinnaren. Fyrste gongen var i [[Eurovision Song Contest 1963|1963]], då [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] vann like føre Sveits etter at [[Eurovision Song Contest 1963#Norsk jury-rot|den norske juryen endra på poenga sine]]. Heller ikkje då blei den sveitsiske protesten tatt til følgje. Frå og med [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] innførte EBU 16-års aldersgrense for å delta, og dimed vil Sandra Kim forbli den yngste vinnaren av Eurovision Song Contest gjennom tidene.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Lausanne 1989|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|besøksdato=2017-08-11|dato=2017|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170802043235/https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|arkivdato=2017-08-02}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/programmes/p007xs4c|tittel=Grand Final: 1989, 1989, Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-08-11|verk=BBC}}</ref> === Åtaket mot kronprinsesse Sonja === Den mest dramatiske hendinga skjedde like før starten av finalen, då kronprinsfamilien kom til [[Grieghallen]]. Då dei kongelege var på veg opp den raude løparen, klarte ei sinnsforvirra, lokal kvinne å ta seg forbi sperringane og kaste ei illeluktande væske over [[Sonja av Noreg|kronprinsesse Sonja]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/1-41-5966007|tittel=Dronningens kjole skapte dramatikk|besøksdato=2022-09-02|dato=2012-03-11|fornavn=CAMILLA FLAATTEN|etternavn=SIDE 2|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref> Kvinna blei raskt pågripen og ført bort frå området. Det viste seg også at væska ikkje var farleg, men ei blanding av vatn, olje og pepar. Kronprinsessa fortsette inn i Grieghallen og blei vaska og stelt av sminkørar og kostymepersonellet til NRK.<ref name=":10">{{Kilde www|url=http://www.grieghallen.no:80/submain.asp?strURL=modules%2Fmodule%5F109%2Fpublisher%5Fview%5Fproduct%2Easp%3FiEntityId%3D20%26iSubMenuRoot%3D103%26strRoot%3Dom%2Bgrieghallen%26iTopRootId%3D101&iRootTopId=101|tittel=Melodi Grand Prix|besøksdato=15. oktober 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051222030742/http://www.grieghallen.no/submain.asp?strURL=modules%2Fmodule%5F109%2Fpublisher%5Fview%5Fproduct%2Easp%3FiEntityId%3D20%26iSubMenuRoot%3D103%26strRoot%3Dom%2Bgrieghallen%26iTopRootId%3D101&iRootTopId=101|arkivurl=|arkivdato=2005-12-22|forfattere=Grieghallen|url-status=død|forlag=Griegallen|}}</ref> Hendinga fekk ingen konsekvensar for sendinga, og kronprinsfamilien sat som planlagt i salen gjennom heile finalen. Politiet i Bergen stadfesta kort tid etter at den åtakande kvinna hadde handla på eiga hand, utan noko form for politiske eller religiøse motiv. Ho blei seinare framstilt for ein [[psykiater]].<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.siste.no/mgp/dramatisk-finale-for-sonja/s/1-79-5119263|tittel=Dramatisk finale for Sonja|besøksdato=2017-10-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171014182628/https://www.siste.no/mgp/dramatisk-finale-for-sonja/s/1-79-5119263|arkiv-dato=2017-10-14|dato=17. mai 2010|språk=no|verk=www.siste.no|forlag=Avisenes nyhetsbyrå (ANB)|url-status=død}}</ref> === Bombetrugselen mot finalen === I fleire år etter Eurovision Song Contest heldt leiinga i politiet og Grieghallen skjult for ålmenta at det blei ringt inn ein bombetrugsel under sendinga.<ref name=":9">{{Kilde avis|tittel=Melodi Grand Prix i Bergen mottok bombetrussel|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/melodi-grand-prix-i-bergen-mottok-bombetrussel-1.12929278|besøksdato=2017-10-14|etternavn=Lura|fornavn=Christian|dato=3. mai 2016|språk=no|}}</ref> Innringjaren hevda at det var plassert ei bombe i Griegsalen, og at bomba ville detonere under sendinga.<ref name=":10" /> Med kronprinsfamilien i salen og åtaket mot kronprinsesse Sonja like før, var beredskapen ekstra skjerpa. Ei stund vurderte politiet om sendinga skulle brytast av, og salen evakuerast. Men før sendinga hadde politiet gått grundig gjennom salen og scena med {{ikkjeraud|Bombehund|bombehundar}}, og trugselen blei difor raskt vurdert som falsk. Den dåverande politimeisteren i Bergen, {{ikkjeraud|Oskar Hordnes}}, vedtok at sendinga skulle fortsette, og showet blei halde utan problem. == Dirigentar == Mens [[Egil Monn-Iversen]] var sjefdirigent, hadde dei fleste landa med sin eigen dirigent. Under er ei liste over dirigentane til deltakarlanda, lista etter startrekkjefølga.<ref>{{Kilde www|url=http://www.andtheconductoris.eu|tittel=And the conductor is …|besøksdato=23. april 2017|forlag=And the Conductor Is|}}</ref> {{div col|colwidth=30em}} # {{FlaggESC|Luxembourg}}{{snd}}Rolf Soja # {{FlaggESC|Jugoslavia}}{{snd}}Nikica Kalogjera # {{FlaggESC|Frankrike}}{{snd}}Jean-Claude Petit # {{FlaggESC|Noreg}}{{snd}}[[Egil Monn-Iversen]] # {{FlaggESC|Storbritannia}}{{snd}}''Ingen dirigent'' # {{FlaggESC|Island}}{{snd}}Gunnar Þórdarsson # {{FlaggESC|Nederland}}{{snd}}{{ikkjeraud|Harry van Hoof}} # {{FlaggESC|Tyrkia}}{{snd}}Melih Kibar # {{FlaggESC|Spania}}{{snd}}Eduardo Leiva # {{FlaggESC|Sveits}}{{snd}}Atilla Şereftuğ # {{FlaggESC|Israel}}{{snd}}Yoram Zadok # {{FlaggESC|Irland}}{{snd}}Noel Kelehan # {{FlaggESC|Belgia}}{{snd}}Jo Carlier # {{FlaggESC|Tyskland}}{{snd}}Hans Blum # {{FlaggESC|Kypros}}{{snd}}Martyn Ford # {{FlaggESC|Austerrike}}{{snd}}Richard Österreicher # {{FlaggESC|Sverige}}{{snd}}{{ikkjeraud|Anders Berglund}}<ref name=":Melfest" /> # {{FlaggESC|Danmark}}{{snd}}[[Egil Monn-Iversen]] # {{FlaggESC|Finland}}{{snd}}{{ikkjeraud|Ossi Runne}} # {{FlaggESC|Portugal}}{{snd}}Colin Frechter {{div col end}} == Kommentatorar og poengopplesarar == === Poengopplesarar === Kvart land hadde ein talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/about/how-it-works|tittel=How the Eurovision Song Contest works {{!}} Eurovision Song Contest|besøksdato=2022-10-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220531032850/https://eurovision.tv/about/how-it-works|arkivdato=2022-05-31|dato=2019-05-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> Under er talspersonane i same rekkjefølgje som under avrøystinga: {{div col|colwidth=30em}} # {{FlaggESC|Luxembourg}}{{snd}}Frédérique Ries # {{FlaggESC|Jugoslavia}}{{snd}}Enver Petrovci<ref>{{cite web|url=http://www.evropesma.org/forum55/index.php?topic=870.msg144606#msg144606|title=Sumnja od Jugolasvenskog glasanja|publisher=Evropesma.org|date=|accessdate=2012-08-10|url-status=død|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120408070337/http://www.evropesma.org/forum55/index.php?topic=870.msg144606|archivedate=8. april 2012}}</ref> # {{FlaggESC|Frankrike}}{{snd}}Patricia Lesieur # {{FlaggESC|Noreg}}{{snd}}{{ikkjeraud|Nina Matheson}} # {{FlaggESC|Storbritannia}}{{snd}}Colin Berry<ref>{{Kilde bok|tittel=Songs For Europe – The United Kingdom at the Eurovision Song Contest, Volume Four: The 1990s|etternavn=Roxburgh|fornavn=Gordon|utgiver=Telos Publishing|år=2020|isbn=978-1-84583-163-9|sider=65–76}}</ref> # {{FlaggESC|Island}}{{snd}}Guðrún Skúladóttir<ref>{{Kilde www|url=https://timarit.is/page/2903539|tittel=Tímarit.is|besøksdato=2022-09-03|fornavn=Landsbókasafn Íslands-|etternavn=Háskólabókasafn|språk=is|verk=timarit.is}}</ref> # {{FlaggESC|Nederland}}{{snd}}Joop van Zijl # {{FlaggESC|Tyrkia}}{{snd}}Ümit Tunçağ # {{FlaggESC|Spania}}{{snd}}Matilde Jarrín # {{FlaggESC|Sveits}}{{snd}}Michel Stocker<ref>Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)</ref> # {{FlaggESC|Israel}}{{snd}}Yitzhak Shim'oni<ref>{{cite web|url=http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm|title=פורום אירוויזיון|publisher=Sf.tapuz.co.il|date=1999-09-13|accessdate=2012-08-10|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111008025322/http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm|archivedate=8. oktober 2011}} {{Kilde www |url=http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-08-10 |arkiv-dato=2011-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111008025322/http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm |url-status=yes }}</ref> # {{FlaggESC|Irland}}{{snd}}John Skehan # {{FlaggESC|Belgia}}{{snd}}Jacques Olivier # {{FlaggESC|Tyskland}}{{snd}}Christoph Deumling # {{FlaggESC|Kypros}}{{snd}}Anna Partelidou # {{FlaggESC|Austerrike}}{{snd}}Tilia Herold # {{FlaggESC|Sverige}}{{snd}}{{ikkjeraud|Agneta Bolme Börjefors}}<ref name=":Melfest" /> # {{FlaggESC|Danmark}}{{snd}}Bent Henius # {{FlaggESC|Finland}}{{snd}}Solveig Herlin<ref name=":FIN">{{cite web|url=http://www.viisukuppila.fi/phpBB3/yleista/topic1578.html?sid=4004772ec986da0c3795a6f5dd54f0d4|title=Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila|publisher=Viisukuppila.fi|date=|accessdate=2012-08-10}}</ref> # {{FlaggESC|Portugal}}{{snd}}Margarida Andrade {{div col end}} === Kommentatorar og sendingar === 33 land sende finalen, og dei fleste hadde kommentatorar som formidla informasjon og hendingar direkte til sjåarane. Oversikt over kommentatorar og poengopplesarar under Eurovision Song Contest 1986:<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt0313373/fullcredits?ref_=tt_ov_st_sm|tittel=Eurovision Song Contest 1986 – full cast|besøksdato=10. august 2017|forlag=imdb.com|}}</ref> {| class="wikitable plainrowheaders" ! scope="col" |Land ! scope="col" |Kringkastar ! scope="col" |Kanal ! scope="col" |Kommentator |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Austerrike}} Austerrike |{{ikkjeraud|ORF}} |[[ORF 1|FS1]] |Ernst Grissemann<ref>{{Kilde www|url=http://www.scheibmaier.at/grissemann.html|tittel=Grissemann|besøksdato=10. august 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071024094611/http://www.scheibmaier.at/grissemann.html|arkivurl=|arkivdato=2012-01-20|forlag=scheibmaier.at|url-status=død}}</ref><ref name=":ØST">Mutavdzic, Sascha (OGAE Austria)</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kurier.at/kultur/song-contest/ein-virtueller-disput-der-esc-kommentatoren/131.875.853|tittel=Ein virtueller Disput der ESC-Kommentatoren|besøksdato=2023-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150523031620/http://kurier.at/kultur/song-contest/ein-virtueller-disput-der-esc-kommentatoren/131.875.853|arkivdato=2015-05-23|dato=2015-05-22|fornavn=Axel|etternavn=Halbhuber|språk=de|verk=kurier.at|forlag=Kurier}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Belgia}} Belgia |{{ikkjeraud|Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie|BRTN}} |[[VRT 1|BRT TV1]] |[[Nederlandsk]]: Luc Appermont<ref>Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgium. 2003 {{ISBN|90-209-5274-9}}</ref><ref name=":BEL">{{Kilde www|url=https://www.delpher.nl/nl/kranten/view?coll=ddd&identifier=KBPERS01:003040003:mpeg21:p00006|tittel=Zaterdag – Televisie / Radio|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|språk=nl|side=6|verk=Algemeen Dagblad|forlag=Delpher}}</ref><ref name=":NL">{{Kilde www|url=https://aalst.courant.nu/issue/DVP/1986-05-02/edition/0/page/15|tittel=T.V. Programma's|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-02|språk=nl|side=15|verk=De Voorpost|forlag=Digitaal krantenarchief - Stadsarchief Aalst}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Radio-télévision belge de la Communauté française|RTBF}} |[[La Une|RTBF1]] |[[Fransk]]: Patrick Duhamel<ref name=":BEL" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://songcontest.free.fr/bdd/cec1986.htm|tittel=1986 - Bergen|besøksdato=2022-09-03|verk=songcontest.free.fr}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Danmark}} Danmark |[[Danmarks Radio]] |[[DR1|DR TV]] |{{ikkjeraud|Jørgen de Mylius}}<ref name=":DK">{{Kilde www|url=https://www.larm.fm/Asset/2b9d8f63-dac0-c82c-5eb3-a207bb5cc976|tittel=Programoversigt – 03/05/1986|besøksdato=2023-01-15|verk=www.larm.fm|forlag=LARM}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Finland}} Finland |[[Yle]] |{{ikkjeraud|Yle TV1}}, {{ikkjeraud|Yle TV2}} |Heikki Harma og Kari Lumikero<ref name=":FIN1">{{Kilde www|url=https://nakoislehti.hs.fi/01af7ea2-b20d-420e-85a7-58e6ac44628e|tittel=Radio · Televisio|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|sider=50–51|verk=nakoislehti.hs.fi|forlag=Helsingin Sanomat|abonnement=ja}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/eurovision/1986/finland|tittel=Eurovision 1986 Finland: Kari Kuivalainen - "Päivä Kahden Ihmisen"|besøksdato=2023-01-15|språk=en-gb|verk=Eurovisionworld}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Frankrike}} Frankrike |{{ikkjeraud|France Télévisions|France Télévision}} |{{ikkjeraud|France Télévisions|Antenne 2}} |Patrice Laffont<ref name=":CH">{{Kilde www|url=https://scriptorium.bcu-lausanne.ch/zoom/323444/view?page=11&p=verso&tool=info&view=0,0,5502,3889|tittel=TV – Samedi 3 mai|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-01|språk=fr|sider=20–21|verk=Radio TV – Je vois tout|utgivelsessted=Lausanne, Sveits: Héliographia|forlag=Scriptorium Digital Library}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Irland}} Irland | rowspan="2" |{{ikkjeraud|Raidió Teilifís Éireann|RTÉ}} |{{ikkjeraud|RTÉ One|RTÉ 1}} |Brendan Balfe<ref>{{Kilde www|url=https://www.irishtimes.com/newspaper/archive/1986/0503/Pg017.html|tittel=Television Saturday|besøksdato=2022-12-22|dato=1986-05-03|side=7|forlag=The Irish Times Weekend|abonnement=ja}}</ref> |- |{{ikkjeraud|RTÉ Radio 1}} |{{ikkerød|Larry Gogan}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.ie/entertainment/tv-radio/larry-gogan-loses-his-eurovision-ticket-26844188.html|tittel=Larry Gogan loses his Eurovision ticket|besøksdato=2022-12-03|forfattere=Ken Sweeney|dato=2012-04-18|språk=en|verk=independent}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.irishtimes.com/newspaper/archive/1986/0503/Pg017.html|tittel=Radio – Saturday|besøksdato=2022-12-22|dato=1986-03-05|side=7|forlag=The Irish Times Weekend|abonnement=ja}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Island}} Island | rowspan="2" |[[Ríkisútvarpið|RÚV]] |{{ikkjeraud|RÚV (tv-kanal)|Sjónvarpið}} | rowspan="2" |Þorgeir Ástvaldsson<ref>{{Kilde www|url=https://timarit.is/page/4033376|tittel=Útvarp/Sjónvarp|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|språk=is|verk=Tíminn|forlag=Tímarit.is}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Rás 1}} |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Israel}} Israel | rowspan="2" |{{ikkjeraud|Israel Broadcasting Authority|IBA}} |{{ikkjeraud|Kanal 1 (Israel)|Israelsk fjernsyn}} |Ingen kommentator<ref name=":ISR">{{Kilde www|url=https://www.nli.org.il/en/newspapers/mar/1986/05/02/01/|tittel=Mishdari ha'televizia ve ha'radio – Yom shabat 3.5.86|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-02|språk=en|side=101|verk=⁨(Maʻariv⁩) מעריב|forlag=The National Library of Israel}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Israel Broadcasting Authority|Reshet Gimel}} |Yigal Ravid<ref name=":ISR" /> |- ! rowspan="5" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Jugoslavia}} Jugoslavia | rowspan="5" |{{ikkjeraud|Jugoslavias radio og fjernsyn|JRT}} |{{ikkjeraud|RTS 1 (serbisk TV-kanal)|TVB1}} |[[Serbisk]]: Mladen Popović<ref>{{Kilde www|url=https://archivum.mtva.hu/NEWS-N2pjLzBZSmlsZUV1eHA4enRXRjNHVUJuazBoZDZWUlg2MldPbGxFc0FNTT0|tittel=Jugoszláv televízió – szombat május 3|besøksdato=2023-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230114185403/https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-emVBcGo4aFhMdGZjS3Y0cG82dG84K2hrZy9CeC9rcThYWXlXUU9YMitoOD0|arkivdato=2023-01-14|dato=1986-04-28|språk=hu|side=20|verk=Rádió- és Televízió-újság|forlag=MTVA Archívum}}</ref> |- |TV Koper-Capodistria |[[Italiensk]]: ''Ukjend''<ref>{{Kilde www|url=http://www.archiviolastampa.it/component/option,com_lastampa/task,search/mod,libera/action,viewer/Itemid,3/page,17/articleid,0991_01_1986_0103_0019_13644613/|tittel=In televisione|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|side=19|verk=La Stampa|forlag=La Stampa - Consultazione Archivio}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Radiotelevizija Slovenija|TVLJ1]] |[[Slovensk]]: Miša Molk<ref>{{Kilde avis|tittel=Televizijski spored – sobota, 3. V.|avis=Dolenjski list|url=https://www.dolenjskilist.si/media/arhiv-pdf/dl/1986/DL_1986_04_24_17-18_1915-1916.pdf|dato=1986-04-24|side=8|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20211103063244/https://www.dolenjskilist.si/media/arhiv-pdf/dl/1986/DL_1986_04_24_17-18_1915-1916.pdf|arkivdato=2023-11-03}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Bosnia-Hercegovinas radio og televisjon|TVSa 1}} |[[Bosnisk]]: ''Ukjend'' |- |{{ikkjeraud|Kroatisk radio og televisjon|TVZ 1}} |[[Kroatisk]]: Ksenija Urličić<ref>{{Kilde www|url=https://arhiv.slobodnadalmacija.hr/pvpages/pvpages/viewPage/?pv_page_id=656415&pv_issue_no=860503_A|tittel=RTV Program|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|sider=13,16|verk=Slobodna Dalmacija|forlag=Arhiv Slobodne Dalmacije}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Kypros|1988}} Kypros |{{ikkjeraud|Cyprus Broadcasting Corporation|RIK}} |{{ikkjeraud|Cyprus Broadcasting Corporation|RIK TV}} |Neophytos Taliotis<ref name="Savvidis, Christos OGAE Cyprus2">Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alphanews.live/entertainment/h-eyridiki-epistrefei-stin-eurovision-oles-oi-leptomereiesbinteo|tittel=H Eυριδίκη επιστρέφει στην... Eurovision! Όλες οι λεπτομέρειες...(ΒΙΝΤΕΟ)|besøksdato=2023-01-15|språk=el|verk=www.alphanews.live}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Luxembourg}} Luxembourg | rowspan="2" |{{ikkjeraud|RTL Group|CLT}} |[[RTL9|RTL Télévision]] |Fransk: Valérie Sarn<ref name=":0" /> |- |{{ikkjeraud|RTL|RTL plus}} |[[Tysk]]: ''Ukjend<ref name=":BEL" /><ref name=":NL" />'' |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Nederland}} Nederland |{{ikkjeraud|Nederlandse Omroep Stichting|NOS}} |[[NPO 1|Nederland 1]] |Leo van der Goot<ref name=":BEL" /> |- ! rowspan="3" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Noreg}} Noreg | rowspan="3" |[[NRK]] |[[NRK1|NRK Fjernsynet]] | rowspan="3" |[[Knut Bjørnsen]]<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digiprogramrapport_10023083|tittel=NRK P1 1986.05.03 : programrapport|besøksdato=2017-08-10|dato=3. mai 1986|verk=urn.nb.no|forlag=Nasjonalbiblioteket og NRK|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/e38ad066ee5de6dbcd1582655d4889da?index=1|tittel=NRK P2 1986.05.03 : programrapport|besøksdato=2017-08-10|dato=3. mai 1986|verk=www.nb.no|forlag=Nasjonalbiblioteket og NRK|}}</ref> |- |[[NRK P1]] |- |[[NRK P2]] |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Portugal}} Portugal |{{ikkjeraud|Rádio e Televisão de Portugal|RTP}} |{{ikkjeraud|RTP1}} |Fialho Gouveia<ref>{{cite web|url=http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc/|title=Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu &#124; o forum eurovisivo português|publisher=21595.activeboard.com|date=|accessdate=2012-08-10|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120421114332/http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc|archivedate=21. april 2012}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Spania}} Spania |{{ikkjeraud|Televisión Española|TVE}} |{{ikkjeraud|La 2|TVE 2}} |Antonio Gómez Rufo<ref>{{cite web|url=http://eurosongcontest.phpbb3.es/viewtopic.php?f=57&t=20310&start=45|title=FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010|publisher=Eurosongcontest.phpbb3.es|date=|accessdate=2012-08-10|url-status=død|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120317062647/http://eurosongcontest.phpbb3.es/viewtopic.php?f=57&t=20310&start=45|archivedate=2012-03-17}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://los40.com/los40/2018/03/27/album/1522166894_094380.html|tittel=Todos los comentaristas de la historia de España en Eurovisión (y una única mujer en solitario)|besøksdato=2023-01-15|dato=2018-03-28|etternavn=LOS40|språk=es|verk=LOS40}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=El Festival de Eurovisión se celebra hoy en Bergen, ciudad natal de Edward Grieg|url=https://elpais.com/diario/1986/05/03/radiotv/515455203_850215.html|avis=El País|dato=1986-05-02|besøksdato=2023-01-15|issn=1134-6582|språk=es|fornavn=Carlos García Santa|etternavn=Cecilia}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Storbritannia}} Storbritannia | rowspan="2" |[[BBC]] |[[BBC One|BBC1]] |[[Terry Wogan]]<ref>{{Kilde www|url=https://genome.ch.bbc.co.uk/f5a111f3d72844c5b932b0518f546e6f|tittel=Eurovision Song Contest 1986 – BBC One|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|verk=Radio Times|forlag=BBC Genome Project}}</ref> |- |{{ikkjeraud|BBC Radio 2}} |Ray Moore<ref>{{Kilde www|url=https://genome.ch.bbc.co.uk/a95ec2abf9a048bcad2a99a9018e0fe6|tittel=Eurovision Song Contest – BBC Radio 2|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|verk=Radio Times|forlag=BBC Genome Project}}</ref> |- ! rowspan="3" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Sveits}} Sveits | rowspan="3" |[[SRG SSR]] |{{ikkjeraud|SRF 1|DRS}} |Tysk: {{ikkerød|Bernard Thurnheer}}<ref>{{Kilde www|url=http://www.e-newspaperarchives.ch/?a=d&d=BTB19860503-01.2.38|tittel=TV + Radio • Samstag|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|språk=de|side=28|verk=Bieler Tagblatt|forlag=e-newspaperarchives.ch}}</ref> |- |{{ikkjeraud|RTS 1 (sveitsisk TV-kanal)|TSR}} |Fransk: Serge Moisson<ref name=":CH" /> |- |{{ikkjeraud|RSI La 1|TSI}} |Italiensk: Ezio Guidi<ref>{{Kilde www|url=https://www.sbt.ti.ch/quotidiani-public-pdf/main_part.php?fullscreen=true&paper=pel&day=3&month=5&year=1986&page=12&papername=Popolo%20e%20Libert%C3%A0&allpages=1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12|tittel=I programmi televisivi della fine settimana|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|verk=Popolo e Libertà|forlag=Archivio digitale Sbt dei Quotidiani e Periodici - Lugano}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Sverige}} Sverige |[[Sveriges Television|SVT]] |{{ikkjeraud|SVT 1|TV1}} |Ulf Elfving<ref name=":Melfest">{{Kilde bok|tittel=Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna|etternavn=Thorsson|fornavn=Leif|etternavn2=Verhage|fornavn2=Martin|utgiver=Premium Publishing|år=2006|isbn=91-89136-29-2|utgivelsessted=Stockholm|sider=214–215}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Sveriges Radio|SR}} |{{ikkjeraud|Sveriges Radio P3|SR P3}} |Jacob Dahlin<ref name=":Melfest" /> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Tyrkia}} Tyrkia |{{ikkjeraud|Türkiye Radyo Televizyon Kurumu|TRT}} |{{ikkjeraud|TRT 1|TRT Televizyon}} |Gülgün Baysal<ref>{{Kilde avis|tittel=1986 eurovision şarkı yarışması|avis=ekşi sözlük|url=https://eksisozluk.com/1986-eurovision-sarki-yarismasi--878663|besøksdato=2017-08-10|språk=tr-TR|arkiv-dato=2017-08-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170811010549/https://eksisozluk.com/1986-eurovision-sarki-yarismasi--878663|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Televizyon|avis=Cumhuriyet|url=https://egazete.cumhuriyet.com.tr//Archive/CUMHURIYET/GAZETE_ARSIVI/1986/5/3/1F9ED342-F5F6-456E-ADFE-A52E8AA7F607_3240727_4.jpeg|dato=1986-05-03|side=4|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230114213117/https://egazete.cumhuriyet.com.tr//Archive/CUMHURIYET/GAZETE_ARSIVI/1986/5/3/1F9ED342-F5F6-456E-ADFE-A52E8AA7F607_3240727_4.jpeg|arkivdato=2023-01-14}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Tyskland}} Tyskland |[[ARD]] |[[Das Erste|Erstes Deutsches Fernsehen]] |Ado Schlier<ref>{{Kilde www|url=https://www.ecgermany.de/archiv/1986esc.htm|tittel=Eurovision Song Contest 1986|besøksdato=2022-09-03|verk=www.ecgermany.de}}</ref> |} {| class="wikitable plainrowheaders" |+Kommentatorar og sendingar i ikkje-deltakande land ! scope="col" |Land ! scope="col" |Kringkastar !Kanal ! scope="col" |Kommentator |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Australia|}} Australia |{{ikkjeraud|Special Broadcasting Service|SBS}} |SBS TV |Brukte BBC-kommentaren til [[Terry Wogan]]. Vist i opptak dagen etter<ref>{{Kilde www|url=https://trove.nla.gov.au/newspaper/page/14552909|tittel=Sunday Extra – TV Guide – Sunday May 4|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-04|språk=en|side=18|verk=The Canberra Times}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Hellas|}} Hellas |{{ikkjeraud|Elliniki Radiofonia Tileorasi|ERT}} |{{ikkjeraud|ERT1}} |Mako Jeorjádou<ref>{{cite web|url=http://www.retromaniax.gr/vb/showthread.php?16014-%C7-%CC%E1%EA%FE-%C3%E5%F9%F1%E3%E9%DC%E4%EF%F5-%EA%E1%E9-%E7-EUROVISION-%281970-1986%29|title=Η Μακώ Γεωργιάδου και η EUROVISION (1970–1986)|publisher=Retromaniax.gr|archivedate=2012-05-30|accessdate=2012-08-10|archiveurl=https://archive.today/20120530082948/http://www.retromaniax.gr/vb/showthread.php?16014-%C7-%CC%E1%EA%FE-%C3%E5%F9%F1%E3%E9%DC%E4%EF%F5-%EA%E1%E9-%E7-EUROVISION-(1970-1986)|url-status=dead}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.in.gr/2013/05/08/entertainment/oi-paroysiastes-toy-thesmoy-tis-eurovision/|tittel=Οι Παρουσιαστές του θεσμού της Eurovision|besøksdato=2023-01-15|dato=2013-05-08|fornavn=Σύνταξη|etternavn=ΙΝ|språk=el|verk=in.gr}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Polen}} Polen |{{ikkjeraud|Telewizja Polska|TP}} |{{ikkjeraud|TVP1|TP1}} |Ukjend, vist i opptak 24. mai<ref>{{Kilde bok|url=http://mbc.malopolska.pl/dlibra/docmetadata?id=88950&from=publication|tittel=Telewizja – sobota – 24 V|dato=1986-05-23|verk=Dziennik Polski|utgiver=Krakowskie Wydawnictwo Prasowe RSW "Prasa-Książka-Ruch"|år=|utgivelsessted=Kraków|side=8}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Russland}} Russland |{{ikkjeraud|Sovjetunionens sentral-TV|CT USSR}} |Program 1 |Ukjend, vist i opptak 30. mai<ref>{{Kilde avis|tittel=Televidenije: Programma na nedelju (Телевидение: Программа на неделю)|avis=Pravda|url=http://tvp.netcollect.ru/tvps/1986__26_maja-1_ijunja.pdf|dato=1986-05-24|side=6|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210708183155/http://tvp.netcollect.ru/tvps/1986__26_maja-1_ijunja.pdf|arkivdato=2021-07-08}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Tsjekkia}} Tsjekkoslovakia |{{ikkjeraud|Československá televize|ČST}} |{{ikkjeraud|ČT2|ČST2}} |Ukjend, vist i opptak 2. juni<ref>{{Kilde www|url=https://archivum.mtva.hu/NEWS-OTlYSzUrUURxWmFSZjlyMkhuSlN4dm5BYXpBeGcvSE5ucldqeE9MeEFWST0|tittel=Csehszlovák televízió – hétfő június 2|besøksdato=2023-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230114184454/https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-c0grZDVITjlkUkZwTzJEdlJxa2VUb2c3MEFlalJDeW1CQzRlM1h2dlhQbz0|arkivdato=2023-01-14|dato=1986-06-02|språk=hu|verk=Rádió- és Televízió-újság|forlag=MTVA Archívum}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Ungarn}} Ungarn |{{ikkjeraud|Magyar Televízió|MTV}} |{{ikkjeraud|M1 (tv-kanal)|MTV1}} |Ukjend<ref>{{Kilde www|url=https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-RGhFV1JQbDJsZGlaZzZTc0MxTk9GNHRNM3UrSStBelRQZ3ovK3BIT09DND0|tittel=TV – szombat május 3|besøksdato=2023-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230114184137/https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-RGhFV1JQbDJsZGlaZzZTc0MxTk9GNHRNM3UrSStBelRQZ3ovK3BIT09DND0|arkivdato=2023-01-14|dato=1986-04-28|språk=hu|side=18|verk=Rádió és TeleVízió újság|forlag=MTVA Archívum}}</ref> |} == Notar == <references group="lower-alpha" /> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest 1986|Eurovision Song Contest 1986]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. mai 2024, og [http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10007462 VG.no], den 10. april 2011.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://eurovision.tv/event/bergen-1986 Offisiell nettside for Eurovision Song Contest 1986] * [https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986 Heile finalen på NRK TV] * [https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha06007186/17-05-1986 ''Bergen 3. mai'' – bak kulissene-dokumentar om Eurovision Song Contest Tilgjengeleg på NRK TV] {{Eurovision Song Contest}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 1986]] [[Kategori:1986 i Noreg]] [[Kategori:Musikk i 1986]] 2pswnz8czqwupo3d11ee2nnpqijuwk7 Rothenburg i Sveits 0 212425 3649944 3261168 2026-04-08T17:53:09Z SpinnerLaserzthe2nd 107566 ([[c:GR|GR]]) [[File:CHE Rothenburg COA.png]] → [[File:CHE Rothenburg COA.svg]] 3649944 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kommune Sveits | namn= Rothenburg | bilete= Rothenburg Flecken DSC04544.jpg | kommunevåpen= CHE Rothenburg COA.svg | språk= tysk | kanton= kantonen Luzern | isokode = CH-LU | distrikt= [[distriktet Hochdorf|Hochdorf]] | latd=47|latm=6|longd=8|longm=16 | postnummer= 6023 | kommunenummer= 1040 | areal= 15.50 | høgd= 489 | innbyggjarar= 7032 |innbyggjarar_i_år = December 2007 | popofyear = 2007 | nettside= www.rothenburg.ch |}} '''Rothenburg''' er ein [[kommunar i Sveits|kommune]] i distriktet [[distriktet Hochdorf|Hochdorf]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[kantonen Luzern|Luzern]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-LU|1040 }} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-LU| 1040}}) og eit areal på {{areal|16}}. Kommunesenteret ligg 489 meter over havet. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rothenburg, Switzerland|Rothenburg, Switzerland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. mars 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Luzern]] r4oofub7f2s2sd2na1btq0urnu0zyae Kamban forlag 0 223741 3649939 3417938 2026-04-08T16:18:07Z Johshh 122989 3649939 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''Kamban forlag''' var eit norsk forlag eigd av [[Hans S. Jacobsen]]. Det var eit av dei såkalla «[[NS-forlaga]]» saman med [[Blix forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]], [[Stenersens Forlag]] og [[Centralforlaget]]. Før [[andre verdskrig]] hadde forlaget namn etter Jacobsen sitt tidsskrift, [[Tidsskriftet Ragnarok|Ragnarok]]. Forlaget utvikla seg under okkupasjonen til eit sjølvstendig [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] forlag med personleg profil. Ikkje minst vart forlaget prega av litteratur av og for [[frontkjempar]]ane, med forfattarar som Per Imerslund, Olav Arnesen, Bernhard Bolsmo og Oscar Barth. [[Halldis Neegaard Østbye]] gav òg ut bøker på Kamban, likeeins Kåre Bjørgen; dessutan utkom fleire barnebøker prega av nasjonalsosialistisk ideologi. Under rettsoppgjeret etter andre verdskrig fekk forlaget midlar inndrege og konfiskert. Seinare starta Jacobsen opp på nytt under namnet [[Store Bjørn Forlag]] der han m.a. utgav [[Ralph Hewins]] si bok om Quisling. == Forfattarar knytt til Kamban == * [[Per Imerslund]] * [[Olav Arnesen]] * [[Bernhard Bolsmo]] * [[Oscar Barth]] * [[Halldis Neegaard Østbye]] * [[Kåre Bjørgen]] * [[Mita Hartmann]] == Bøker gitt ut på Kamban == ''Pegasus på flukt'', [[Lars Hansen]] (1940) * ''Jeg flyktet fra England'', [[Willy Bjørneby]] (1941) * ''Eld og blod'', [[Kåre Bjørgen]] (1941) * ''Det står et berg'', [[Mita Hartmann]] (1941) * ''Norwegen'' (1943) * ''En musikus'', [[Mita Hartmann]] (1943) * ''Videre i passgang, opplevelser i Mexico og Spania'', [[Per Imerslund]] (1944) * ''Djala den dumme'' [[F. Faye]] og [[R. Qvam]] (1944) * ''Karavanen ved Den persiske bukt – [[F. Steuben]] (1944)'' * ''Rappfot og Pilgjente'', [[F. Steuben]] (1944) * ''Den flygende pil'', [[F. Steuben]] (1944) * ''Den røde storm'', [[F. Steuben]] (1944) * ''Tecumseh, bergløven'', [[F. Steuben]] (1944) * ''Den strålende Stjerne, ''[[F. Steuben]] (1944) * ''Manito's sønn'', [[F. Steuben]] (1944) * ''Tecumsehs død'' [[F. Steuben]] (1944) * ''[[Slik talte Zarathustra]]'', [[Friedrich Nietsche]] (1944) * Oscar Bangs dagbok fra en overvintring 1938-39 på Nordøst-Grønland (1944) * ''Stifinnere'' [[Bjørn Bruse]] ([[Erling Hauger]])(1945) ==Kjelder== * [http://mediabase1.uib.no/krigslex/k/k1.html#kamban-forlag NorgesLexi] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120301185056/http://mediabase1.uib.no/krigslex/k/k1.html#kamban-forlag |date=2012-03-01 }} * Ringdal, N.J./Larsen, T.H.: Kultur og kommers, Den norske Forleggerforening 1895—1995, 1995 [[Kategori:Norske forlag]] [[Kategori:Nasjonal Samling]] 8p4gpo95hjcsay1kk5mden59arw258s Apparatturn 0 258283 3649948 3589846 2026-04-09T03:22:05Z RamnAugo 130036 3649948 wikitext text/x-wiki [[Fil:Gymnastics brokenchopstick.jpg|mini|Gutegymnast på ein [[bøyelhest]].]] [[Fil:Balance beam GMM.jpg|mini|Jente på bom.]] '''Apparatturn''' er ei form for [[turn]] der ein nyttar ulike apparat, som bom, skranke, ringar, bøyelhest og matte. Idretten krev mykje styrke, bevegelegheit, uthaldenheit og dristigheit. Når ein trenar apparat turn får ein unik kroppskontroll, smidigheit og styrke i kroppen. Dette gjer at det er lett å få eit grunnlag innanfor andre idrettar. Apparatturn omfattar ulike øvingar, for kvinner finst det fire ulike øvingar, skranke, hopp, bom og frittståande. Det finst ulike nivå i alle apparata, nivået går frå 1 som er det lettaste til trinn 5 som er det beste. Viss ein kjem over trinn 5, kan ein gå over til Fig, det er her alle dei beste turnarane i Noreg konkurrerer, men for å stille i Fig må ein vere 13 år og oppover. == Klasser == Det finst ulike klasser innanfor apparatturn, aspirantar, rekrutt og klasse 1.2.3. Dei som er aspirantar er dei som er under 10 år, som vil seie at dei ikkje er gamle nok til å konkurrere. Når ein kjem opp i rekruttklassen, er ein fylr ti år, og er klår til å konkurrere. Etter to år i rekruttklassen går ein vidare til klasse 1. der er ein i to år før ein går vidare til klasse 2 og 3. == Disiplinar== === Skranke === Skranke består av to holmar, han eine er cirka 1,65 m over bakken medan den andre er litt høgare rundt 2,4 m over bakken. Skranke krev mykje styrke, spesielt i armane. === Hopp === Hopp vil seie at gymnastane skal hoppe over ein bukk/hest. Det går an å regulere høgda på hesten frå 110 cm til 135 cm, og når du kjem opp i klasse 1. er ein nøydde til å hoppe på 125cm. Tilløpet til hesten er maks 25m. I hopp krev det at ein har ein god kroppskontroll og bra uthald. === Bom === Bom er kanskje det vondaste apparatet for mange turnarar. Bommen er 5 meter lang, 125 cm høg og berre 10 cm brei. På bommen utfører gymnastane mange ulike øvingar, alt frå rulle til baklengssaltoar og flikkflakkar. Får å få bra resultat på bommen krev det mykje arbeida og øving. For å gjere det bra på bommen treng ein svært god balanse, samstundes må ein vere elegant, fleksibel og vise at ein har god kontroll. === Frittståande === Frittståande er ei stor matte som gymnastane utfører øvingane sine på. Her får gymnastane eit program som dei skal gjennomføre. Vist jentene har nådd opp til høgare krav på øvingane sine får dei bruke musikk på programmet sitt. Då lagar dei ein dans samstundes som dei visene fram øvingane sine mensar dei dansar. Programmet kan maks vare i 1,30 minutt. Alle desse fire apparata blir dømde av ein dommar, som gjev dei ein poengsum. Når ein har fått poeng i alle apparata, legg ein de saman. Den som har fått flest poeng vinn. {{opprydding}} {{språkvask}} {{manglar kjelder}} [[Kategori:Turn]] afnzxijogcbgdvu0xxc1w52tnncemlg 3649949 3649948 2026-04-09T03:25:14Z RamnAugo 130036 Ein må gjera noko med syntaksen i denne artikkelen 3649949 wikitext text/x-wiki [[Fil:Gymnastics brokenchopstick.jpg|mini|Gutegymnast på ein [[bøyelhest]].]] [[Fil:Balance beam GMM.jpg|mini|Jente på bom.]] '''Apparatturn''' er ei form for [[turn]] der ein nyttar ulike apparat, som bom, skranke, ringar, bøyelhest og matte. Idretten krev mykje styrke, bevegelegheit, uthaldenheit og dristigheit. Når ein trenar apparat turn får ein unik kroppskontroll, smidigheit og styrke i kroppen. Dette gjer at det er lett å få eit grunnlag innanfor andre idrettar. Apparatturn omfattar ulike øvingar, for kvinner finst det fire ulike øvingar, skranke, hopp, bom og frittståande. Det finst ulike nivå i alle apparata, nivået går frå 1 som er det lettaste til trinn 5 som er det beste. Viss ein kjem over trinn 5, kan ein gå over til Fig, det er her alle dei beste turnarane i Noreg konkurrerer, men for å stille i Fig må ein vere 13 år og oppover. == Klasser == Det finst ulike klasser innanfor apparatturn, aspirantar, rekrutt og klasse 1.2.3. Dei som er aspirantar er dei som er under 10 år, som vil seie at dei ikkje er gamle nok til å konkurrere. Når ein kjem opp i rekruttklassen, når ein fyller ti år, og er klår til å konkurrere. Etter to år i rekruttklassen går ein bortover til klasse 1. Der er ein i to år før ein går bortover til klasse 2 og 3. == Disiplinar== === Skranke === Skranke består av to holmar, han eine er cirka 1,65 m over bakken medan den andre er litt høgare rundt 2,4 m over bakken. Skranke krev mykje styrke, spesielt i armane. === Hopp === Hopp vil seie at gymnastane skal hoppe over ein bukk/hest. Det går an å regulere høgda på hesten frå 110 cm til 135 cm, og når du kjem opp i klasse 1. er ein nøydde til å hoppe på 125cm. Tilløpet til hesten er maks 25m. I hopp krev det at ein har ein god kroppskontroll og bra uthald. === Bom === Bom er kanskje det vondaste apparatet for mange turnarar. Bommen er 5 meter lang, 125 cm høg og berre 10 cm brei. På bommen utfører gymnastane mange ulike øvingar, alt frå rulle til baklengssaltoar og flikkflakkar. Får å få bra resultat på bommen krev det mykje arbeida og øving. For å gjere det bra på bommen treng ein svært god balanse, samstundes må ein vere elegant, fleksibel og vise at ein har god kontroll. === Frittståande === Frittståande er ei stor matte som gymnastane utfører øvingane sine på. Her får gymnastane eit program som dei skal gjennomføre. Vist jentene har nådd opp til høgare krav på øvingane sine får dei bruke musikk på programmet sitt. Då lagar dei ein dans samstundes som dei visene fram øvingane sine mensar dei dansar. Programmet kan maks vare i 1,30 minutt. Alle desse fire apparata blir dømde av ein dommar, som gjev dei ein poengsum. Når ein har fått poeng i alle apparata, legg ein de saman. Den som har fått flest poeng vinn. {{opprydding}} {{språkvask}} {{manglar kjelder}} [[Kategori:Turn]] cz99m2anjjh3fg5uccnggdxzasjzex7 3649950 3649949 2026-04-09T03:25:49Z RamnAugo 130036 3649950 wikitext text/x-wiki [[Fil:Gymnastics brokenchopstick.jpg|mini|Gutegymnast på ein [[bøyelhest]].]] [[Fil:Balance beam GMM.jpg|mini|Jente på bom.]] '''Apparatturn''' er ei form for [[turn]] der ein nyttar ulike apparat, som bom, skranke, ringar, bøyelhest og matte. Idretten krev mykje styrke, bevegelegheit, uthaldenheit og dristigheit. Når ein trenar apparat turn får ein unik kroppskontroll, smidigheit og styrke i kroppen. Dette gjer at det er lett å få eit grunnlag innanfor andre idrettar. Apparatturn omfattar ulike øvingar, for kvinner finst det fire ulike øvingar, skranke, hopp, bom og frittståande. Det finst ulike nivå i alle apparata, nivået går frå 1 som er det lettaste til trinn 5 som er det beste. Viss ein kjem over trinn 5, kan ein gå over til Fig, det er her alle dei beste turnarane i Noreg konkurrerer, men for å stille i Fig må ein vere 13 år og oppover. == Klasser == Det finst ulike klasser innanfor apparatturn, aspirantar, rekrutt og klasse 1.2.3. Dei som er aspirantar er dei som er under 10 år, som vil seie at dei ikkje er gamle nok til å konkurrere. Når ein kjem opp i rekruttklassen, når ein fyller ti år, er ein klår til å konkurrere. Etter to år i rekruttklassen går ein bortover til klasse 1. Der er ein i to år før ein går bortover til klasse 2 og 3. == Disiplinar== === Skranke === Skranke består av to holmar, han eine er cirka 1,65 m over bakken medan den andre er litt høgare rundt 2,4 m over bakken. Skranke krev mykje styrke, spesielt i armane. === Hopp === Hopp vil seie at gymnastane skal hoppe over ein bukk/hest. Det går an å regulere høgda på hesten frå 110 cm til 135 cm, og når du kjem opp i klasse 1. er ein nøydde til å hoppe på 125cm. Tilløpet til hesten er maks 25m. I hopp krev det at ein har ein god kroppskontroll og bra uthald. === Bom === Bom er kanskje det vondaste apparatet for mange turnarar. Bommen er 5 meter lang, 125 cm høg og berre 10 cm brei. På bommen utfører gymnastane mange ulike øvingar, alt frå rulle til baklengssaltoar og flikkflakkar. Får å få bra resultat på bommen krev det mykje arbeida og øving. For å gjere det bra på bommen treng ein svært god balanse, samstundes må ein vere elegant, fleksibel og vise at ein har god kontroll. === Frittståande === Frittståande er ei stor matte som gymnastane utfører øvingane sine på. Her får gymnastane eit program som dei skal gjennomføre. Vist jentene har nådd opp til høgare krav på øvingane sine får dei bruke musikk på programmet sitt. Då lagar dei ein dans samstundes som dei visene fram øvingane sine mensar dei dansar. Programmet kan maks vare i 1,30 minutt. Alle desse fire apparata blir dømde av ein dommar, som gjev dei ein poengsum. Når ein har fått poeng i alle apparata, legg ein de saman. Den som har fått flest poeng vinn. {{opprydding}} {{språkvask}} {{manglar kjelder}} [[Kategori:Turn]] hpxndei0uqthz8fyeawnb79nstx6bom Morten Thorsby 0 395075 3649960 3345515 2026-04-09T07:33:59Z Migne 2086 3649960 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Morten Thorsby''' ({{datoar}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste i den italienske fotballklubben US Cremonese. Han er ein iherdig, defensiv midtbanespelar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Thorsby debuterte for nivå 2-laget Stabæk IF i 2013. Etter spel i toppserien våren 2014, skreiv han sommaren 2014 femårskontrakt med nederlandske SC Heerenveen. Etter kontrakten gjekk ut i juni 2019, signerte Thorsby kontrakt med italienske [[Sampdoria]] der han vart verande i tre sesongar. 2022/23 spelte han for tyske Union Berlin i bundesligaen. Han reiste i august 2023 tilbake til Italia og slutta seg til Genoa CFC. I februar 2026 vandra han vidare til US Cremonese, eit anna [[Serie A]]-lag. ===Landslagsspel=== Thorsby fekk sin fyrste landskamp mot [[Makedonia]] i [[Skopje]] 11. november 2017. Nesten tre år seinare kom han tilbake på landslaget mot [[Austerrike]] på [[Ullevål stadion]]. Gjennom 2021 og 2022 fekk han delta i mange landskampar, ofte som innbytar. Etter eit fråvere på drygt halvtanna år kom han tilbake som innbytar 5. juni 2024 mot [[Kosovo]]. Han deltok i 2025 i fire av kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]], anten frå start eller som innbytar. Pr 1. april 2026 er Thorsby bokført med 30 landskampar, ingen skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Morten Thorsby|Morten Thorsby]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. november 2021.'' *[https://eu-football.info/_player.php?id=30051 eu-football] {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Heerenveen-spelarar]] [[Kategori:Sampdoria-spelarar]] [[Kategori:Stabæk-spelarar]] regs6irdgpiivkt4dd2hg8e6jc0bmnr 3649961 3649960 2026-04-09T07:34:09Z Migne 2086 la til [[Kategori:Genoa-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649961 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Morten Thorsby''' ({{datoar}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste i den italienske fotballklubben US Cremonese. Han er ein iherdig, defensiv midtbanespelar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Thorsby debuterte for nivå 2-laget Stabæk IF i 2013. Etter spel i toppserien våren 2014, skreiv han sommaren 2014 femårskontrakt med nederlandske SC Heerenveen. Etter kontrakten gjekk ut i juni 2019, signerte Thorsby kontrakt med italienske [[Sampdoria]] der han vart verande i tre sesongar. 2022/23 spelte han for tyske Union Berlin i bundesligaen. Han reiste i august 2023 tilbake til Italia og slutta seg til Genoa CFC. I februar 2026 vandra han vidare til US Cremonese, eit anna [[Serie A]]-lag. ===Landslagsspel=== Thorsby fekk sin fyrste landskamp mot [[Makedonia]] i [[Skopje]] 11. november 2017. Nesten tre år seinare kom han tilbake på landslaget mot [[Austerrike]] på [[Ullevål stadion]]. Gjennom 2021 og 2022 fekk han delta i mange landskampar, ofte som innbytar. Etter eit fråvere på drygt halvtanna år kom han tilbake som innbytar 5. juni 2024 mot [[Kosovo]]. Han deltok i 2025 i fire av kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]], anten frå start eller som innbytar. Pr 1. april 2026 er Thorsby bokført med 30 landskampar, ingen skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Morten Thorsby|Morten Thorsby]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. november 2021.'' *[https://eu-football.info/_player.php?id=30051 eu-football] {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Heerenveen-spelarar]] [[Kategori:Sampdoria-spelarar]] [[Kategori:Stabæk-spelarar]] [[Kategori:Genoa-spelarar]] lh7fhwkb81lgdvhtw5hb4dmrcd33l6c 3649962 3649961 2026-04-09T07:34:18Z Migne 2086 la til [[Kategori:Cremonese-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649962 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Morten Thorsby''' ({{datoar}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste i den italienske fotballklubben US Cremonese. Han er ein iherdig, defensiv midtbanespelar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Thorsby debuterte for nivå 2-laget Stabæk IF i 2013. Etter spel i toppserien våren 2014, skreiv han sommaren 2014 femårskontrakt med nederlandske SC Heerenveen. Etter kontrakten gjekk ut i juni 2019, signerte Thorsby kontrakt med italienske [[Sampdoria]] der han vart verande i tre sesongar. 2022/23 spelte han for tyske Union Berlin i bundesligaen. Han reiste i august 2023 tilbake til Italia og slutta seg til Genoa CFC. I februar 2026 vandra han vidare til US Cremonese, eit anna [[Serie A]]-lag. ===Landslagsspel=== Thorsby fekk sin fyrste landskamp mot [[Makedonia]] i [[Skopje]] 11. november 2017. Nesten tre år seinare kom han tilbake på landslaget mot [[Austerrike]] på [[Ullevål stadion]]. Gjennom 2021 og 2022 fekk han delta i mange landskampar, ofte som innbytar. Etter eit fråvere på drygt halvtanna år kom han tilbake som innbytar 5. juni 2024 mot [[Kosovo]]. Han deltok i 2025 i fire av kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]], anten frå start eller som innbytar. Pr 1. april 2026 er Thorsby bokført med 30 landskampar, ingen skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Morten Thorsby|Morten Thorsby]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. november 2021.'' *[https://eu-football.info/_player.php?id=30051 eu-football] {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Heerenveen-spelarar]] [[Kategori:Sampdoria-spelarar]] [[Kategori:Stabæk-spelarar]] [[Kategori:Genoa-spelarar]] [[Kategori:Cremonese-spelarar]] klvqna2kpnfb92paxpz1723iq12pn5i Pietroșani i Argeș 0 398164 3649927 3508294 2026-04-08T15:54:48Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649927 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Pietroșani |bilete = PietrosaniAG (2).JPG |bilettekst = Minnesmerke i Pietroșani |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Eugeniu Pătru |postnummer = 117550 }} '''Pietroșani''' er ein kommune i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Pietrosani jud Arges.png|mini|Kommunen Pietroșani innanfor Argeș fylke]] Pietroșani er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Pietroșani || 1 370 || 1 295 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bădești}} || 1 569 || 1 574 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Gănești}} || 685 || 572 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Retevoiești}} || 1 657 || 1 521 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vărzăroaia}} || 421 || 358 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Pietroșani, Argeș|Comuna Pietroșani, Argeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Argeș fylke|Pietrosani]] drsfbyvshmm3axs710fqxug6cdu3cpn Moșoaia 0 398165 3649928 3511040 2026-04-08T15:55:49Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649928 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Ion Necula |postnummer = 117505 }} '''Moșoaia''' er ein kommune i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Pitești]].<ref name="zona_noi"/> == Busetnader == Moșoaia er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Moșoaia || 1 260 || 1 324 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bătrâni}} || 246 || 245 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ciocănăi}} || 669 || 682 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dealu Viilor}} || 340 || 386 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hințești}} || 732 || 977 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lăzărești}} || 209 || 175 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Smeura}} || 2 237 || 4 094 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 19. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Moșoaia, Argeș|Comuna Moșoaia, Argeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 19. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Argeș fylke|Mosoaia]] oyewi4cezxs82t1nx6qjpf9s3ie0n4j Albeștii de Argeș 0 398259 3649929 3507269 2026-04-08T15:56:47Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649929 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |våpen = ROU AG Albestii de Arges CoA.png |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Gabriel Popa |høgd = 500 |postnummer = 117010 }} '''Albeștii de Argeș''' er ein kommune i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == Albeștii de Argeș er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Albeștii Pământeni}} || 1 650 || 1 838 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Albeștii Ungureni}} || 2 079 || 2 017 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brătești}} || 307 || 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doblea}} || 300 || 211 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dobrotu}} || 889 || 828 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dumirești}} || 185 || 201 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Florieni}} || 46 || 45 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Albeștii de Argeș, Argeș|Comuna Albeștii de Argeș, Argeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 23. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Argeș fylke|Albestii de Arges]] sk33q69nv3s8mbvyc2z8t4ta03iszaj Corbeni 0 398260 3649930 3507068 2026-04-08T15:57:37Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649930 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Satul corbeni.jpg |bilettekst = Utsyn mot landsbyen Corbeni |våpen = ROU AG Corbeni CoA.png |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Nicolae Dinică }} '''Corbeni''' er ein kommune i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == Corbeni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Corbeni || 472 || 408 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Berindești}} || 339 || 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bucșenești}} || 800 || 741 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Oeștii Pământeni}} || 1 448 || 1 498 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Oeștii Ungureni}} || 955 || 906 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poienari}} || 509 || 448 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rotunda i Corbeni|Rotunda}} || 739 || 870 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Turburea}} || 122 || 98 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Corbeni, Argeș|Comuna Corbeni, Argeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 23. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Argeș fylke|Corbeni]] 5wz47az6zsy2bqe4qbnup11ohq5cwxs Coșești 0 398261 3649931 3508216 2026-04-08T15:58:27Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649931 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = CosestiAG (3).JPG |bilettekst = Kommunehuset i Coșești |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Nicolae Pană |postnummer = 117295 }} '''Coșești''' er ein kommune i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == Coșești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Coșești || 1 024 || 960 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jupânești}} || 1 123 || 1 146 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lăpușani}} || 377 || 353 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Leicești}} || 954 || 845 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Păcioiu}} || 730 || 716 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Petrești i Coșești|Petrești}} || 864 || 785 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Priseaca}} || 286 || 241 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Coșești, Argeș|Comuna Coșești, Argeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 23. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Argeș fylke|Cosesti]] q4kr46h2mdoi2nnnthb1wuuxeehyi1w Mărăcineni i Argeș 0 398262 3649932 3507455 2026-04-08T15:59:21Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649932 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Mărăcineni |våpen = ROU AG Maracineni CoA.jpg |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Nicolae-Liviu Dascălu |postnummer =117450 }} '''Mărăcineni''' er ein kommune i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Pitești]].<ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Maracineni jud Arges.png|mini|Kommunen Mărăcineni innanfor Argeș fylke]] Mărăcineni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Mărăcineni || 3 228 || 3 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Argeșelu}} || 1 965 || 2 084 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Mărăcineni, Argeș|Comuna Mărăcineni, Argeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 23. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Argeș fylke|Maracineni]] l5k62udg1z8j7xf6t2k1w396424aakj Bârla 0 398263 3649933 3507061 2026-04-08T16:00:19Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649933 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Argeș fylke|Argeș]] |borgarmeister = Gheorghe Voicu |høgd = 171 }} '''Bârla''' er ein kommune i [[Argeș fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == Bârla er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Bârla || 996 || 815 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Afrimești}} || 258 || 203 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bădești}} || 386 || 271 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brabeți}} || 137 || 112 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ciocești}} || 391 || 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malu}} || 341 || 268 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mândra}} || 485 || 360 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mozăcenii-Vale}} || 992 || 769 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podișoru}} || 296 || 247 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Șelăreasca}} || 162 || 151 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Urlueni}} || 659 || 549 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zuvelcați}} || 39 || 33 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Bârla, Argeș|Comuna Bârla, Argeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 23. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Argeș fylke|Barla]] mocltpgcih6pfpirbaymg223gcqz0yx Moinești 0 398265 3649934 3507113 2026-04-08T16:01:31Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649934 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Primăria(l'ajuntament) de Moineşti.jpg |bilettekst = Rådhuset i Moinești |våpen = ROU BC Moinesti CoA.jpg |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Valentin Vieru |postnummer = 605400 }} '''Moinești''' ([[ungarsk]] ''Mojnest''&#8239;) er ein by i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Moinesti jud Bacau.png|mini|Kommunen Moinești innanfor Bacău fylke]] Moinești er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Moinești || 20 671 || 18 704 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Găzărie}} || 1 116 || 1 024 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Moinești|Moinești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 23. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Bacău fylke|Moinesti]] h25mtxn02oq7i2gthiqoaibiuoiqzat Onești 0 398267 3649935 3507114 2026-04-08T16:02:57Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649935 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Onesti vazut din Hotel Trotus.jpg |bilettekst = Park i sentrum av Onești |våpen = ROU BC Onesti CoA1.jpg |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Victor-Laurențiu Neghină |høgd = 210 |postnummer = 601003–601159 }} '''Onești''',{{mrk|[[ungarsk]] ''Ónfalva'' eller ''Onyest''}} tidlegare '''Gheorghe Gheorghiu-Dej''', er ein by i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. Onești er venskapsby med [[Skien]].<ref name="skien"/> == Busetnader == [[Fil:Onesti jud Bacau.png|mini|Kommunen Onești innanfor Bacău fylke]] Onești er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Onești || 37 717 || 32 671 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borzești}} || 332 || 300 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Slobozia i Onești|Slobozia}} || 1 123 || 1 034 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="skien">{{Kjelde www |url = https://www.varden.no/meninger/hva-far-skien-ut-av-a-ha-vennskapsbyer/ |tittel = Hva får Skien ut av å ha vennskapsbyer? |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 9. mars 2021 |utgjevar = Varden |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Onești|Onești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 23. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Bacău fylke|Onesti]] 7ss9sibaveq8qrnu31s3lt31zohl6l9 Buhuși 0 398268 3649936 3507458 2026-04-08T16:03:59Z HerVal7752 105842 Geoboks 3649936 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Monument Buhuşi.jpg |bilettekst = Monument i sentrum av Buhuși |våpen = Interbelic Buhusi CoA.png |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Vasile Zaharia |høgd = 235 }} '''Buhuși''' er ein by i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Bacău]].<ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Buhusi jud Bacau.png|mini|Kommunen Buhuși innanfor Bacău fylke]] Buhuși er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Buhuși || 14 216 || 14 152 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 23. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Buhuși|Buhuși]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 23. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bacău fylke|Buhusi]] g9ihf2u0rhvdfolqq60hu2j14szg6lm Friarane til Penelope 0 400555 3649946 3406256 2026-04-09T03:15:11Z RamnAugo 130036 3649946 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} [[Fil:JohnWilliamWaterhouse-PenelopeandtheSuitors(1912).jpg|høgre|mini|Penelopeia og belarane, av [[John William Waterhouse]] (1912)]] '''Belarane til Penelope''' var i [[gresk mytologi]] adelsmennene som hadde kome frå forskjellege greske bystatar for å bela til [[Penelope|Penelopeia]], kona til den fråverande kongen av [[Itháki|Itaka]], [[Odyssevs]]. Dei opptrer fyrst i [[Odysseen]] av [[Homer]]. Fråværet av Odyssevs varte i tjue år, og etterlét trona tom og underlagd grådugheit hjå belarane som oppfordra Penelope til å velja ein ektemann blant dei så snart som mogleg. Dei budde i palasset som dei ville, plyndra det og konsumerte provianten utan å telja. Belarane ville alle bli drepne av Odyssevs når han kom heim. == Identifikasjon == Belarane var kjende som μνηστῆρες, ''mnesteres'' på gammalgresk eller latin ''proci'' i romersk mytologi. På begge språk ordet betyr «belarar» Belarane er framstilt som stolte, valdelege og vonde karakterar, som ikkje respekterer skikkane til gjestfridommen, bur palasset og plyndrar maten hans medan han er fråverande. Dei slakta storfeet til Odyssevs, drakk vinen hans og låg med nokre av dei kvinnelege tenarane, medan dei pressa Penelope for å tvinga henne til å gifta seg med ein av dei.. Mesteparten av tida blir dei omtalte i grupper og snakkar og fungerer som ein kollektiv figur, men fleire belarar er også namngitt. Nokre få er trekte ut som eigne figurar, som [[Antinoos]] og Evrymakos, som begge verkar ''de facto'' som leiarar for gruppa. Nokre sjeldnare belarar, som Leiodes og Amfinomos, verkar meir moderate i stilen og meir respektfulle for skikkar, men dei enda opp med å bli massakrerte av Odyssevs uansett.. Det langvarige fråværet av Odyssevs gjorde at det kom mange belarar som ønskte å gifta seg med Penelope for å gripa trona til Itaka. Femtito var frå [[Dulikion]], tjuefire frå [[Sámos|Samos]], tjue frå [[Zákynthos|Zakyntos]] og tolv frå Itaka. Til dette talet kjem tenarar, seks for belarane frå Dulikion, pluss herolden Medon og skalden ([[Aoidos|«aoidos]]») [[Femios]].<ref>{{Kjelde bok|forfattar=Homerus|utgjeve år=1918|tittel=Odyssevskvædet|stad=no|forlag=Aschehoug|url=https://www.nb.no/items/9b065f35c8919d4bca460c36584568b8?page=11&searchText=dulikion|side=7}}</ref> Det var derfor totalt meir enn hundre motstandarar Odyssevs måtte møta då han kom tilbake. == Namneliste == Belarane namngitt<ref>Namna er stava slik dei finn i omsetjinga av Homers Odysseen av Arne Garborg. Stavemåten kan likevel avvika i andre verk av nokre seinare forfattarar.</ref> i Odysseen er (i rekkefølgje etter kva tid dei opptrer): * Antinoos, «son av Evpeites» (song I), * Evrymakos, «Polybos-sonen» (song I), * Leiokritos, «son av Evénor» (song II), * Amfinomos, «Nisos-sonen», frå Dulikion (song XVIII) ; * Evrydamas (song XVIII), * Peisandros, «son av Polyktor» (song XVIII), * Ktesippos, «Polyterses-sonen», frå [[Sámos|Samos]] (song XX), * Agelaos, «Damastors son» (song XX), * Leiodes, «sonen aat Oinops» (song XXI), * Evrynomos, son av Aigyptios (song XXII), * Amfimedon (song XXII), * Demoptolemos (song XXII), * Polybos (song XXII), * Evryades (song XXII), * Elatos (song XXII). == Frå opphaldet i palasset til den daudelege mnestherophonia == [[Fil:Mnesterophonia_Louvre_CA7124.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/Mnesterophonia_Louvre_CA7124.jpg/330px-Mnesterophonia_Louvre_CA7124.jpg|mini|«Mnêstêrophonía»: Belarane slakta av Odyssevs, Telemakhos og Evmaios (til høgre). Side A frå ein [[Campania|Campaniansk]] raudfigur klokkakratér, ca. 330 f.Kr., [[Louvre]]](CA 7124)]] Medan Odyssevs var fråverande, stogga Penelope belarane ved å bruka eit triks: ho hevda at ho ville gifta seg med ein av dei når ho var ferdig med å veva eit likklede for [[Laertes]], faren til Odyssevs. I røynda tok ho kvar kveld opp att arbeidet frå dagen før, slik at arbeidet ikkje gjekk vidare. Penelope lurte dermed belarane i tre år, men dei enda opp med å oppdaga bedraget på grunn av ein utru tenar.. I det tjuande året av Odyssevs sitt fråvær, då sonen [[Telemakos]] drog for å besøka Nestor i [[Pylos]] og deretter [[Menelaos]] ved Lakedaimon (Sparta) for å samla informasjon om kva som hadde skjedd med faren, freista belarane å drepa han medan han var på veg heim. Etter eit månadlangt opphald i Sparta kom likevel tilbake til Itaka utan problem. Takka vera hjelpen frå Atene hadde han ikkje møtt belarane. Etter å ha kome tilbake til Itaka forkledde Odyssevs seg som ein tiggar for å observera situasjonen ved palasset og planlegga hemnen sin. Song XXII: Odyssevs, Telemakos, grisegjetaren Evmaios og oksehyrdingen Filoitios konfronterer belarane og slaktar dei ved hjelp av gudane, spesielt Atene.<ref>{{Citation|title=Greske gudar og gudinner|publisher=Norske samlaget|date=1996|isbn=82-521-4651-1|oclc=53794595|first=Rønnaug|last=Kleiva}}</ref> Denne passasjen er kjend som mnestherophonia («drapet på belarane»). Etter massakren vart åndene til belarane leidde av [[Hermes]] til det underjordiske dødsriket, heimen til guden Hades og der slutta dei seg til dei som hadde falle under trojanarkrigen. == Etter Odysseen == I [[det klassiske Hellas]] vart massakren på belarane sannsynlegvis vist til i ein trilogi av tapte tragediar av [[Aiskylos]]: ''Psychagôgoi'' («åndsoppløftarane»), ''Penelope'' og ''Ostologoi'' («beinplukkarane»). ''Ostologoi'' såg ut til å forhalda seg til familiane til belarane som kom til Itaka for å samla leivningane og gravlegga dei. Bortsett frå titlane er nesten ikkje noko kjent om desse skodespela i dag. Ei lang liste med belarar blir vist i epitomen på biblioteket til Pseudo-Apollodoros.<ref>ἐπιτομή, épitomé Ein epitome er eit kort, samanfattande utdrag av eit større verk. ein epitome er forskjellig frå eit resymé sidan resymé er laga av utdrag, medan ein epitome er ei original samling av ein annan forfattar (kalla epitomator). Sjå definisjonar på [https://snl.no/epitome epitome] og [https://snl.no/epitomator epitomator] ved snl.no</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refstart}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:fr:Prétendants de Pénélope|Prétendants de Pénélope]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fr}}, den 13. september 2022.'' {{refslutt}} === Bøker === * (fr) Timothy Gantz, Mythes de la Grèce archaïque, Belin, 2004 * (fr) Suzanne Saïd, ''Homère et l’''Odyssée, Paris, Belin, 1998. {{litteraturspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Menneske i gresk mytologi]] [[Kategori:Odysseen]] lpn47u4lsivdg92z84odcvn740z4r6a 3649947 3649946 2026-04-09T03:19:12Z RamnAugo 130036 3649947 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} [[Fil:JohnWilliamWaterhouse-PenelopeandtheSuitors(1912).jpg|høgre|mini|Penelopeia og belarane, av [[John William Waterhouse]] (1912)]] '''Belarane til Penelope''' var i [[gresk mytologi]] adelsmennene som hadde kome frå forskjellege greske bystatar for å bela til [[Penelope|Penelopeia]], kona til den fråverande kongen av [[Itháki|Itaka]], [[Odyssevs]]. Dei opptrer fyrst i [[Odysseen]] av [[Homer]]. Fråværet av Odyssevs varte i tjue år, og etterlét trona tom og underlagd grådugheit hjå belarane som oppfordra Penelope til å velja ein ektemann blant dei så snart som mogleg. Dei budde i palasset som dei ville, plyndra det og konsumerte provianten utan å telja. Belarane ville alle bli drepne av Odyssevs når han kom heim. == Identifikasjon == Belarane var kjende som μνηστῆρες, ''mnesteres'' på gammalgresk eller latin ''proci'' i romersk mytologi. På begge språka betyr ordet «belarar». Belarane er framstilte som stolte, valdelege og vonde karakterar, som ikkje respekterer skikkane til gjestfridommen, bur i palasset og plyndrar maten hans medan han er fråverande. Dei slakta storfeet til Odyssevs, drakk vinen hans og låg med nokre av dei kvinnelege tenarane, medan dei pressa Penelope for å tvinga henne til å gifta seg med ein av dei. Mesteparten av tida blir dei omtalte i grupper og snakkar og fungerer som ein kollektiv figur, men fleire belarar er også namngitte. Nokre få er trekte ut som eigne figurar, som [[Antinoos]] og Evrymakos, som begge verkar ''de facto'' som leiarar for gruppa. Nokre sjeldnare belarar, som Leiodes og Amfinomos, verkar meir moderate i stilen og meir respektfulle for skikkar, men dei enda opp med å bli massakrerte av Odyssevs uansett. Det langvarige fråværet av Odyssevs gjorde at det kom mange belarar som ønskte å gifta seg med Penelope for å gripa trona til Itaka. Femtito var frå [[Dulikion]], tjuefire frå [[Sámos|Samos]], tjue frå [[Zákynthos|Zakyntos]] og tolv frå Itaka. Til dette talet kjem tenarar, seks for belarane frå Dulikion, pluss herolden Medon og skalden ([[Aoidos|«aoidos]]») [[Femios]].<ref>{{Kjelde bok|forfattar=Homerus|utgjeve år=1918|tittel=Odyssevskvædet|stad=no|forlag=Aschehoug|url=https://www.nb.no/items/9b065f35c8919d4bca460c36584568b8?page=11&searchText=dulikion|side=7}}</ref> Det var derfor totalt meir enn hundre motstandarar Odyssevs måtte møta då han kom tilbake. == Namneliste == Belarane namngitt<ref>Namna er stava slik dei finn i omsetjinga av Homers Odysseen av Arne Garborg. Stavemåten kan likevel avvika i andre verk av nokre seinare forfattarar.</ref> i Odysseen er (i rekkefølgje etter kva tid dei opptrer): * Antinoos, «son av Evpeites» (song I), * Evrymakos, «Polybos-sonen» (song I), * Leiokritos, «son av Evénor» (song II), * Amfinomos, «Nisos-sonen», frå Dulikion (song XVIII) ; * Evrydamas (song XVIII), * Peisandros, «son av Polyktor» (song XVIII), * Ktesippos, «Polyterses-sonen», frå [[Sámos|Samos]] (song XX), * Agelaos, «Damastors son» (song XX), * Leiodes, «sonen aat Oinops» (song XXI), * Evrynomos, son av Aigyptios (song XXII), * Amfimedon (song XXII), * Demoptolemos (song XXII), * Polybos (song XXII), * Evryades (song XXII), * Elatos (song XXII). == Frå opphaldet i palasset til den daudelege mnestherophonia == [[Fil:Mnesterophonia_Louvre_CA7124.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/Mnesterophonia_Louvre_CA7124.jpg/330px-Mnesterophonia_Louvre_CA7124.jpg|mini|«Mnêstêrophonía»: Belarane slakta av Odyssevs, Telemakhos og Evmaios (til høgre). Side A frå ein [[Campania|Campaniansk]] raudfigur klokkakratér, ca. 330 f.Kr., [[Louvre]]](CA 7124)]] Medan Odyssevs var fråverande, stogga Penelope belarane ved å bruka eit triks: ho hevda at ho ville gifta seg med ein av dei når ho var ferdig med å veva eit likklede for [[Laertes]], faren til Odyssevs. I røynda tok ho kvar kveld opp att arbeidet frå dagen før, slik at arbeidet ikkje gjekk vidare. Penelope lurte dermed belarane i tre år, men dei enda opp med å oppdaga bedraget på grunn av ein utru tenar.. I det tjuande året av Odyssevs sitt fråvær, då sonen [[Telemakos]] drog for å besøka Nestor i [[Pylos]] og deretter [[Menelaos]] ved Lakedaimon (Sparta) for å samla informasjon om kva som hadde skjedd med faren, freista belarane å drepa han medan han var på veg heim. Etter eit månadlangt opphald i Sparta kom likevel tilbake til Itaka utan problem. Takka vera hjelpen frå Atene hadde han ikkje møtt belarane. Etter å ha kome tilbake til Itaka forkledde Odyssevs seg som ein tiggar for å observera situasjonen ved palasset og planlegga hemnen sin. Song XXII: Odyssevs, Telemakos, grisegjetaren Evmaios og oksehyrdingen Filoitios konfronterer belarane og slaktar dei ved hjelp av gudane, spesielt Atene.<ref>{{Citation|title=Greske gudar og gudinner|publisher=Norske samlaget|date=1996|isbn=82-521-4651-1|oclc=53794595|first=Rønnaug|last=Kleiva}}</ref> Denne passasjen er kjend som mnestherophonia («drapet på belarane»). Etter massakren vart åndene til belarane leidde av [[Hermes]] til det underjordiske dødsriket, heimen til guden Hades og der slutta dei seg til dei som hadde falle under trojanarkrigen. == Etter Odysseen == I [[det klassiske Hellas]] vart massakren på belarane sannsynlegvis vist til i ein trilogi av tapte tragediar av [[Aiskylos]]: ''Psychagôgoi'' («åndsoppløftarane»), ''Penelope'' og ''Ostologoi'' («beinplukkarane»). ''Ostologoi'' såg ut til å forhalda seg til familiane til belarane som kom til Itaka for å samla leivningane og gravlegga dei. Bortsett frå titlane er nesten ikkje noko kjent om desse skodespela i dag. Ei lang liste med belarar blir vist i epitomen på biblioteket til Pseudo-Apollodoros.<ref>ἐπιτομή, épitomé Ein epitome er eit kort, samanfattande utdrag av eit større verk. ein epitome er forskjellig frå eit resymé sidan resymé er laga av utdrag, medan ein epitome er ei original samling av ein annan forfattar (kalla epitomator). Sjå definisjonar på [https://snl.no/epitome epitome] og [https://snl.no/epitomator epitomator] ved snl.no</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refstart}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:fr:Prétendants de Pénélope|Prétendants de Pénélope]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fr}}, den 13. september 2022.'' {{refslutt}} === Bøker === * (fr) Timothy Gantz, Mythes de la Grèce archaïque, Belin, 2004 * (fr) Suzanne Saïd, ''Homère et l’''Odyssée, Paris, Belin, 1998. {{litteraturspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Menneske i gresk mytologi]] [[Kategori:Odysseen]] so7tww44snvzni28dh5ni2ufaexe189 3649972 3649947 2026-04-09T08:00:36Z Ranveig 39 Flikk. Endra belarar til friarar, litt meir brukt (enn ingenting). 3649972 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} [[Fil:JohnWilliamWaterhouse-PenelopeandtheSuitors(1912).jpg|høgre|mini|Penelope og friarane, av [[John William Waterhouse]] (1912)]] '''Friarane til Penelope''' var i [[gresk mytologi]] adelsmennene som hadde kome frå forskjellege greske bystatar for å bela til [[Penelope|Penelopeia]], kona til den fråverande kongen av [[Itháki|Itaka]], [[Odyssevs]]. Dei opptrer fyrst i [[Odysseen]] av [[Homer]]. Fråværet av Odyssevs varte i tjue år, og etterlét trona tom og underlagd grådugheit hjå friarane som oppfordra Penelope til å velja ein ektemann blant dei så snart som mogleg. Dei budde i palasset som dei ville, plyndra det og konsumerte provianten utan å telja. Friarane ville alle bli drepne av Odyssevs når han kom heim. == Identifikasjon == Friarane var kjende som μνηστῆρες, ''mnesteres'' på gammalgresk eller latin ''proci'' i romersk mytologi. På begge språka betyr ordet ‘friarar’. Friarane er framstilte som stolte, valdelege og vonde karakterar, som ikkje respekterer skikkane til gjestfridommen, bur i palasset og plyndrar maten hans medan han er fråverande. Dei slakta storfeet til Odyssevs, drakk vinen hans og låg med nokre av dei kvinnelege tenarane, medan dei pressa Penelope for å tvinga henne til å gifta seg med ein av dei. Mesteparten av tida blir dei omtalte i grupper og snakkar og fungerer som ein kollektiv figur, men fleire friarar er også namngitte. Nokre få er trekte ut som eigne figurar, som [[Antinoos]] og Evrymakos, som begge verkar ''de facto'' som leiarar for gruppa. Nokre sjeldnare friarar, som Leiodes og Amfinomos, verkar meir moderate i stilen og meir respektfulle for skikkar, men dei enda opp med å bli massakrerte av Odyssevs uansett. Det langvarige fråværet av Odyssevs gjorde at det kom mange friarar som ønskte å gifta seg med Penelope for å gripa trona til Itaka. Femtito var frå [[Dulikion]], tjuefire frå [[Sámos|Samos]], tjue frå [[Zákynthos|Zakyntos]] og tolv frå Itaka. Til dette talet kjem tenarar, seks for friarane frå Dulikion, pluss herolden Medon og skalden ([[Aoidos|«aoidos]]») [[Femios]].<ref>{{Kjelde bok|forfattar=Homerus|utgjeve år=1918|tittel=Odyssevskvædet|stad=no|forlag=Aschehoug|url=https://www.nb.no/items/9b065f35c8919d4bca460c36584568b8?page=11&searchText=dulikion|side=7}}</ref> Det var derfor totalt meir enn hundre motstandarar Odyssevs måtte møta då han kom tilbake. == Namneliste == Friarane namngitt{{mrk|Namna er stava slik dei finn i omsetjinga av Homers Odysseen av Arne Garborg. Stavemåten kan likevel avvika i andre verk av nokre seinare forfattarar.}} i Odysseen er (i rekkefølgje etter kva tid dei opptrer): * Antinoos, «son av Evpeites» (song I), * Evrymakos, «Polybos-sonen» (song I), * Leiokritos, «son av Evénor» (song II), * Amfinomos, «Nisos-sonen», frå Dulikion (song XVIII) ; * Evrydamas (song XVIII), * Peisandros, «son av Polyktor» (song XVIII), * Ktesippos, «Polyterses-sonen», frå [[Sámos|Samos]] (song XX), * Agelaos, «Damastors son» (song XX), * Leiodes, «sonen aat Oinops» (song XXI), * Evrynomos, son av Aigyptios (song XXII), * Amfimedon (song XXII), * Demoptolemos (song XXII), * Polybos (song XXII), * Evryades (song XXII), * Elatos (song XXII). == Frå opphaldet i palasset til den daudelege enden== [[Fil:Mnesterophonia_Louvre_CA7124.jpg|mini|«Mnêstêrophonía»: Friarane slakta av Odyssevs, Telemakhos og Evmaios (til høgre). Side A frå raudfigur-klokkakratér frå [[Campania]], ca. 330 f.Kr., [[Louvre]]] (CA 7124)]] Medan Odyssevs var fråverande, stogga Penelope friarane ved å bruka eit triks: ho hevda at ho ville gifta seg med ein av dei når ho var ferdig med å veva eit likklede for [[Laertes]], faren til Odyssevs. I røynda tok ho kvar kveld opp att arbeidet frå dagen før, slik at arbeidet ikkje gjekk vidare. Penelope lurte dermed friarane i tre år, men dei enda opp med å oppdaga bedraget på grunn av ein utru tenar.. I det tjuande året av Odyssevs sitt fråvær, då sonen [[Telemakos]] drog for å besøka Nestor i [[Pylos]] og deretter [[Menelaos]] ved Lakedaimon (Sparta) for å samla informasjon om kva som hadde skjedd med faren, freista friarane å drepa han medan han var på veg heim. Etter eit månadlangt opphald i Sparta kom likevel tilbake til Itaka utan problem. Takka vera hjelpen frå Atene hadde han ikkje møtt friarane. Etter å ha kome tilbake til Itaka forkledde Odyssevs seg som ein tiggar for å observera situasjonen ved palasset og planlegga hemnen sin. Song XXII: Odyssevs, Telemakos, grisegjetaren Evmaios og oksehyrdingen Filoitios konfronterer friarane og slaktar dei ved hjelp av gudane, spesielt Atene.<ref>{{Citation|title=Greske gudar og gudinner|publisher=Norske samlaget|date=1996|isbn=82-521-4651-1|oclc=53794595|first=Rønnaug|last=Kleiva}}</ref> Denne passasjen er kjend som ''mnestherophonia'' (‘drapet på friarane’). Etter massakren vart åndene til friarane leidde av [[Hermes]] til det underjordiske dødsriket, heimen til guden Hades og der slutta dei seg til dei som hadde falle under trojanarkrigen. == Etter Odysseen == I [[det klassiske Hellas]] vart massakren på friarane sannsynlegvis vist til i ein trilogi av tapte tragediar av [[Aiskylos]]: ''Psychagôgoi'' («åndsoppløftarane»), ''Penelope'' og ''Ostologoi'' (‘beinplukkarane’). ''Ostologoi'' såg ut til å forhalda seg til familiane til friarane som kom til Itaka for å samla leivningane og gravlegga dei. Bortsett frå titlane er nesten ikkje noko kjent om desse skodespela i dag. Ei lang liste med friarar blir vist i epitomen på biblioteket til Pseudo-Apollodoros.{{mrk|ἐπιτομή, épitomé Ein epitome er eit kort, samanfattande utdrag av eit større verk.}} ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refstart}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:fr:Prétendants de Pénélope|Prétendants de Pénélope]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fr}}, den 13. september 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Menneske i gresk mytologi]] [[Kategori:Odysseen]] 8cv2q79doi17f0mb2dwahbdb02kgxz2 3649973 3649972 2026-04-09T08:00:51Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Belarane til Penelope]] til [[Friarane til Penelope]]: Meir naturleg 3649972 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} [[Fil:JohnWilliamWaterhouse-PenelopeandtheSuitors(1912).jpg|høgre|mini|Penelope og friarane, av [[John William Waterhouse]] (1912)]] '''Friarane til Penelope''' var i [[gresk mytologi]] adelsmennene som hadde kome frå forskjellege greske bystatar for å bela til [[Penelope|Penelopeia]], kona til den fråverande kongen av [[Itháki|Itaka]], [[Odyssevs]]. Dei opptrer fyrst i [[Odysseen]] av [[Homer]]. Fråværet av Odyssevs varte i tjue år, og etterlét trona tom og underlagd grådugheit hjå friarane som oppfordra Penelope til å velja ein ektemann blant dei så snart som mogleg. Dei budde i palasset som dei ville, plyndra det og konsumerte provianten utan å telja. Friarane ville alle bli drepne av Odyssevs når han kom heim. == Identifikasjon == Friarane var kjende som μνηστῆρες, ''mnesteres'' på gammalgresk eller latin ''proci'' i romersk mytologi. På begge språka betyr ordet ‘friarar’. Friarane er framstilte som stolte, valdelege og vonde karakterar, som ikkje respekterer skikkane til gjestfridommen, bur i palasset og plyndrar maten hans medan han er fråverande. Dei slakta storfeet til Odyssevs, drakk vinen hans og låg med nokre av dei kvinnelege tenarane, medan dei pressa Penelope for å tvinga henne til å gifta seg med ein av dei. Mesteparten av tida blir dei omtalte i grupper og snakkar og fungerer som ein kollektiv figur, men fleire friarar er også namngitte. Nokre få er trekte ut som eigne figurar, som [[Antinoos]] og Evrymakos, som begge verkar ''de facto'' som leiarar for gruppa. Nokre sjeldnare friarar, som Leiodes og Amfinomos, verkar meir moderate i stilen og meir respektfulle for skikkar, men dei enda opp med å bli massakrerte av Odyssevs uansett. Det langvarige fråværet av Odyssevs gjorde at det kom mange friarar som ønskte å gifta seg med Penelope for å gripa trona til Itaka. Femtito var frå [[Dulikion]], tjuefire frå [[Sámos|Samos]], tjue frå [[Zákynthos|Zakyntos]] og tolv frå Itaka. Til dette talet kjem tenarar, seks for friarane frå Dulikion, pluss herolden Medon og skalden ([[Aoidos|«aoidos]]») [[Femios]].<ref>{{Kjelde bok|forfattar=Homerus|utgjeve år=1918|tittel=Odyssevskvædet|stad=no|forlag=Aschehoug|url=https://www.nb.no/items/9b065f35c8919d4bca460c36584568b8?page=11&searchText=dulikion|side=7}}</ref> Det var derfor totalt meir enn hundre motstandarar Odyssevs måtte møta då han kom tilbake. == Namneliste == Friarane namngitt{{mrk|Namna er stava slik dei finn i omsetjinga av Homers Odysseen av Arne Garborg. Stavemåten kan likevel avvika i andre verk av nokre seinare forfattarar.}} i Odysseen er (i rekkefølgje etter kva tid dei opptrer): * Antinoos, «son av Evpeites» (song I), * Evrymakos, «Polybos-sonen» (song I), * Leiokritos, «son av Evénor» (song II), * Amfinomos, «Nisos-sonen», frå Dulikion (song XVIII) ; * Evrydamas (song XVIII), * Peisandros, «son av Polyktor» (song XVIII), * Ktesippos, «Polyterses-sonen», frå [[Sámos|Samos]] (song XX), * Agelaos, «Damastors son» (song XX), * Leiodes, «sonen aat Oinops» (song XXI), * Evrynomos, son av Aigyptios (song XXII), * Amfimedon (song XXII), * Demoptolemos (song XXII), * Polybos (song XXII), * Evryades (song XXII), * Elatos (song XXII). == Frå opphaldet i palasset til den daudelege enden== [[Fil:Mnesterophonia_Louvre_CA7124.jpg|mini|«Mnêstêrophonía»: Friarane slakta av Odyssevs, Telemakhos og Evmaios (til høgre). Side A frå raudfigur-klokkakratér frå [[Campania]], ca. 330 f.Kr., [[Louvre]]] (CA 7124)]] Medan Odyssevs var fråverande, stogga Penelope friarane ved å bruka eit triks: ho hevda at ho ville gifta seg med ein av dei når ho var ferdig med å veva eit likklede for [[Laertes]], faren til Odyssevs. I røynda tok ho kvar kveld opp att arbeidet frå dagen før, slik at arbeidet ikkje gjekk vidare. Penelope lurte dermed friarane i tre år, men dei enda opp med å oppdaga bedraget på grunn av ein utru tenar.. I det tjuande året av Odyssevs sitt fråvær, då sonen [[Telemakos]] drog for å besøka Nestor i [[Pylos]] og deretter [[Menelaos]] ved Lakedaimon (Sparta) for å samla informasjon om kva som hadde skjedd med faren, freista friarane å drepa han medan han var på veg heim. Etter eit månadlangt opphald i Sparta kom likevel tilbake til Itaka utan problem. Takka vera hjelpen frå Atene hadde han ikkje møtt friarane. Etter å ha kome tilbake til Itaka forkledde Odyssevs seg som ein tiggar for å observera situasjonen ved palasset og planlegga hemnen sin. Song XXII: Odyssevs, Telemakos, grisegjetaren Evmaios og oksehyrdingen Filoitios konfronterer friarane og slaktar dei ved hjelp av gudane, spesielt Atene.<ref>{{Citation|title=Greske gudar og gudinner|publisher=Norske samlaget|date=1996|isbn=82-521-4651-1|oclc=53794595|first=Rønnaug|last=Kleiva}}</ref> Denne passasjen er kjend som ''mnestherophonia'' (‘drapet på friarane’). Etter massakren vart åndene til friarane leidde av [[Hermes]] til det underjordiske dødsriket, heimen til guden Hades og der slutta dei seg til dei som hadde falle under trojanarkrigen. == Etter Odysseen == I [[det klassiske Hellas]] vart massakren på friarane sannsynlegvis vist til i ein trilogi av tapte tragediar av [[Aiskylos]]: ''Psychagôgoi'' («åndsoppløftarane»), ''Penelope'' og ''Ostologoi'' (‘beinplukkarane’). ''Ostologoi'' såg ut til å forhalda seg til familiane til friarane som kom til Itaka for å samla leivningane og gravlegga dei. Bortsett frå titlane er nesten ikkje noko kjent om desse skodespela i dag. Ei lang liste med friarar blir vist i epitomen på biblioteket til Pseudo-Apollodoros.{{mrk|ἐπιτομή, épitomé Ein epitome er eit kort, samanfattande utdrag av eit større verk.}} ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refstart}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:fr:Prétendants de Pénélope|Prétendants de Pénélope]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fr}}, den 13. september 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Menneske i gresk mytologi]] [[Kategori:Odysseen]] 8cv2q79doi17f0mb2dwahbdb02kgxz2 3649975 3649973 2026-04-09T08:04:26Z Ranveig 39 +Ref. 3649975 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} [[Fil:JohnWilliamWaterhouse-PenelopeandtheSuitors(1912).jpg|høgre|mini|Penelope og friarane, av [[John William Waterhouse]] (1912)]] '''Friarane til Penelope''' var i [[gresk mytologi]] adelsmennene som hadde kome frå forskjellege greske bystatar for å bela til [[Penelope|Penelopeia]], kona til den fråverande kongen av [[Itháki|Itaka]], [[Odyssevs]]. Dei opptrer fyrst i [[Odysseen]] av [[Homer]]. Fråværet av Odyssevs varte i tjue år, og etterlét trona tom og underlagd grådugheit hjå friarane som oppfordra Penelope til å velja ein ektemann blant dei så snart som mogleg. Dei budde i palasset som dei ville, plyndra det og konsumerte provianten utan å telja. Friarane ville alle bli drepne av Odyssevs når han kom heim. == Identifikasjon == Friarane var kjende som μνηστῆρες, ''mnesteres'' på gammalgresk eller latin ''proci'' i romersk mytologi. På begge språka betyr ordet ‘friarar’. Friarane er framstilte som stolte, valdelege og vonde karakterar, som ikkje respekterer skikkane til gjestfridommen, bur i palasset og plyndrar maten hans medan han er fråverande. Dei slakta storfeet til Odyssevs, drakk vinen hans og låg med nokre av dei kvinnelege tenarane, medan dei pressa Penelope for å tvinga henne til å gifta seg med ein av dei. Mesteparten av tida blir dei omtalte i grupper og snakkar og fungerer som ein kollektiv figur, men fleire friarar er også namngitte. Nokre få er trekte ut som eigne figurar, som [[Antinoos]] og Evrymakos, som begge verkar ''de facto'' som leiarar for gruppa. Nokre sjeldnare friarar, som Leiodes og Amfinomos, verkar meir moderate i stilen og meir respektfulle for skikkar, men dei enda opp med å bli massakrerte av Odyssevs uansett. Det langvarige fråværet av Odyssevs gjorde at det kom mange friarar som ønskte å gifta seg med Penelope for å gripa trona til Itaka. Femtito var frå [[Dulikion]], tjuefire frå [[Sámos|Samos]], tjue frå [[Zákynthos|Zakyntos]] og tolv frå Itaka. Til dette talet kjem tenarar, seks for friarane frå Dulikion, pluss herolden Medon og skalden ([[Aoidos|«aoidos]]») [[Femios]].<ref>{{Kjelde bok|forfattar=Homerus|utgjeve år=1918|tittel=Odyssevskvædet|stad=no|forlag=Aschehoug|url=https://www.nb.no/items/9b065f35c8919d4bca460c36584568b8?page=11&searchText=dulikion|side=7}}</ref> Det var derfor totalt meir enn hundre motstandarar Odyssevs måtte møta då han kom tilbake. == Namneliste == Friarane namngitt{{mrk|Namna er stava slik dei finn i omsetjinga av Homers Odysseen av Arne Garborg. Stavemåten kan likevel avvika i andre verk av nokre seinare forfattarar.}} i Odysseen er (i rekkefølgje etter kva tid dei opptrer): * Antinoos, «son av Evpeites» (song I), * Evrymakos, «Polybos-sonen» (song I), * Leiokritos, «son av Evénor» (song II), * Amfinomos, «Nisos-sonen», frå Dulikion (song XVIII) ; * Evrydamas (song XVIII), * Peisandros, «son av Polyktor» (song XVIII), * Ktesippos, «Polyterses-sonen», frå [[Sámos|Samos]] (song XX), * Agelaos, «Damastors son» (song XX), * Leiodes, «sonen aat Oinops» (song XXI), * Evrynomos, son av Aigyptios (song XXII), * Amfimedon (song XXII), * Demoptolemos (song XXII), * Polybos (song XXII), * Evryades (song XXII), * Elatos (song XXII). == Frå opphaldet i palasset til den daudelege enden== [[Fil:Mnesterophonia_Louvre_CA7124.jpg|mini|«Mnêstêrophonía»: Friarane slakta av Odyssevs, Telemakhos og Evmaios (til høgre). Side A frå raudfigur-klokkakratér frå [[Campania]], ca. 330 f.Kr., [[Louvre]]] (CA 7124)]] Medan Odyssevs var fråverande, stogga Penelope friarane ved å bruka eit triks: ho hevda at ho ville gifta seg med ein av dei når ho var ferdig med å veva eit likklede for [[Laertes]], faren til Odyssevs.<ref>{{citation|last=Leeming|first=David|title=Penelope|work=The Oxford Companion to World Mythology|publisher=Oxford University Press|year=2005|url=https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195156690.001.0001/acref-9780195156690-e-1246}}</ref> I røynda tok ho kvar kveld opp att arbeidet frå dagen før, slik at arbeidet ikkje gjekk vidare. Penelope lurte dermed friarane i tre år, men dei enda opp med å oppdaga bedraget på grunn av ein utru tenar.. I det tjuande året av Odyssevs sitt fråvær, då sonen [[Telemakos]] drog for å besøka Nestor i [[Pylos]] og deretter [[Menelaos]] ved Lakedaimon (Sparta) for å samla informasjon om kva som hadde skjedd med faren, freista friarane å drepa han medan han var på veg heim. Etter eit månadlangt opphald i Sparta kom likevel tilbake til Itaka utan problem. Takka vera hjelpen frå Atene hadde han ikkje møtt friarane. Etter å ha kome tilbake til Itaka forkledde Odyssevs seg som ein tiggar for å observera situasjonen ved palasset og planlegga hemnen sin. Song XXII: Odyssevs, Telemakos, grisegjetaren Evmaios og oksehyrdingen Filoitios konfronterer friarane og slaktar dei ved hjelp av gudane, spesielt Atene.<ref>{{Citation|title=Greske gudar og gudinner|publisher=Norske samlaget|date=1996|isbn=82-521-4651-1|oclc=53794595|first=Rønnaug|last=Kleiva}}</ref> Denne passasjen er kjend som ''mnestherophonia'' (‘drapet på friarane’). Etter massakren vart åndene til friarane leidde av [[Hermes]] til det underjordiske dødsriket, heimen til guden Hades og der slutta dei seg til dei som hadde falle under trojanarkrigen. == Etter Odysseen == I [[det klassiske Hellas]] vart massakren på friarane sannsynlegvis vist til i ein trilogi av tapte tragediar av [[Aiskylos]]: ''Psychagôgoi'' («åndsoppløftarane»), ''Penelope'' og ''Ostologoi'' (‘beinplukkarane’). ''Ostologoi'' såg ut til å forhalda seg til familiane til friarane som kom til Itaka for å samla leivningane og gravlegga dei. Bortsett frå titlane er nesten ikkje noko kjent om desse skodespela i dag. Ei lang liste med friarar blir vist i epitomen på biblioteket til Pseudo-Apollodoros.{{mrk|ἐπιτομή, épitomé Ein epitome er eit kort, samanfattande utdrag av eit større verk.}} ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refstart}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:fr:Prétendants de Pénélope|Prétendants de Pénélope]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fr}}, den 13. september 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Menneske i gresk mytologi]] [[Kategori:Odysseen]] mru4iy4cl30j3hdaw23faeah2lll298 Den internasjonale tryggingskonferansen 0 418191 3649937 3569441 2026-04-08T16:11:19Z Heisanhadet 151054 ny logo 3649937 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon | logo = MSC_Corporate_Lettering_MSC-Blue_RGB_pdf.png }} [[Fil:Hotel_Bayerischer_Hof_München-Außenansicht-Südseite-Blick_nach_Osten.JPG|mini|Hotel Bayerischer Hof der konferansen vert halden.]] '''Den internasjonale tryggingskonferansen''' ('''MSC''': ''Munich Security Conference''; '''SiKo''': ''Münchner Sicherheitskonferenz'') er eit større arrangement som vert halde kvart år i den [[Bayern|bayerske]] hovudstaden [[München]], på Hotel Bayerischer Hof. Deltakarane på konferansen inkluderer [[statsleiar]]ar, [[diplomat]]ar, [[offiser]]ar, tryggingsekspertar og offentlege personar frå heile verda. På konferansen vert diskusjonar om aktuelle tryggleiks- og forsvarspolitiske tema tekne opp. Før kvar konferanse vert det gjeve ut ein rapport – ''Munich Security Report –'' som legg grunnlaget for diskusjonane under konferansen.<ref>{{Kjelde www|url=https://securityconference.org/publikationen/munich-security-report-2020/|tittel=Munich Security Report 2020|vitja=2020-02-13|språk=de-DE|verk=securityconference.org}}</ref> Konferansen vart grunnlagd i 1963 av [[Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.securityconference.de/ueber-uns/geschichte/|tittel=Geschichte - Munich Security Conference|vitja=2017-02-18|verk=www.securityconference.de}}</ref> Han vert støtta av den tyske regjeringa, [[Bundeswehr|det tyske forsvar]], [[München|München kommune]] og [[Europakommisjonen]]. I tillegg tek fleire private verksemder del i finansieringa av konferansen.<ref>{{Kjelde www|tittel=Unterstützer der MSC - Munich Security Conference|url=https://www.securityconference.de/ueber-uns/unterstuetzer-der-msc/|verk=www.securityconference.de|vitja=2016-02-14}}</ref> Sidan 2009 har ein delt ut [[Ewald von Kleist-prisen]] under konferansen. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Den internasjonale sikkerhetskonferanse|Den internasjonale sikkerhetskonferanse]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. september 2024.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * {{Offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Konferansar]] [[Kategori:München]] [[Kategori:Militærsosiologi]] [[Kategori:Tysk utanrikspolitkk]] 7ln72ue7gv92q19nxlmkd9a72xxmdak 3649938 3649937 2026-04-08T16:16:58Z Heisanhadet 151054 ny logo 3649938 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon |bilete=MSC_Corporate_Lettering_MSC-Blue_RGB_pdf.png}} [[Fil:Hotel_Bayerischer_Hof_München-Außenansicht-Südseite-Blick_nach_Osten.JPG|mini|Hotel Bayerischer Hof der konferansen vert halden.]] '''Den internasjonale tryggingskonferansen''' ('''MSC''': ''Munich Security Conference''; '''SiKo''': ''Münchner Sicherheitskonferenz'') er eit større arrangement som vert halde kvart år i den [[Bayern|bayerske]] hovudstaden [[München]], på Hotel Bayerischer Hof. Deltakarane på konferansen inkluderer [[statsleiar]]ar, [[diplomat]]ar, [[offiser]]ar, tryggingsekspertar og offentlege personar frå heile verda. På konferansen vert diskusjonar om aktuelle tryggleiks- og forsvarspolitiske tema tekne opp. Før kvar konferanse vert det gjeve ut ein rapport – ''Munich Security Report –'' som legg grunnlaget for diskusjonane under konferansen.<ref>{{Kjelde www|url=https://securityconference.org/publikationen/munich-security-report-2020/|tittel=Munich Security Report 2020|vitja=2020-02-13|språk=de-DE|verk=securityconference.org}}</ref> Konferansen vart grunnlagd i 1963 av [[Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.securityconference.de/ueber-uns/geschichte/|tittel=Geschichte - Munich Security Conference|vitja=2017-02-18|verk=www.securityconference.de}}</ref> Han vert støtta av den tyske regjeringa, [[Bundeswehr|det tyske forsvar]], [[München|München kommune]] og [[Europakommisjonen]]. I tillegg tek fleire private verksemder del i finansieringa av konferansen.<ref>{{Kjelde www|tittel=Unterstützer der MSC - Munich Security Conference|url=https://www.securityconference.de/ueber-uns/unterstuetzer-der-msc/|verk=www.securityconference.de|vitja=2016-02-14}}</ref> Sidan 2009 har ein delt ut [[Ewald von Kleist-prisen]] under konferansen. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Den internasjonale sikkerhetskonferanse|Den internasjonale sikkerhetskonferanse]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. september 2024.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * {{Offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Konferansar]] [[Kategori:München]] [[Kategori:Militærsosiologi]] [[Kategori:Tysk utanrikspolitkk]] 960chhstxamf5i3779fwmb3qaeheiiu 3649952 3649938 2026-04-09T05:46:46Z Ranveig 39 Aut. logo 3649952 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}} [[Fil:Hotel_Bayerischer_Hof_München-Außenansicht-Südseite-Blick_nach_Osten.JPG|mini|Hotel Bayerischer Hof der konferansen vert halden.]] '''Den internasjonale tryggingskonferansen''' ('''MSC''': ''Munich Security Conference''; '''SiKo''': ''Münchner Sicherheitskonferenz'') er eit større arrangement som vert halde kvart år i den [[Bayern|bayerske]] hovudstaden [[München]], på Hotel Bayerischer Hof. Deltakarane på konferansen inkluderer [[statsleiar]]ar, [[diplomat]]ar, [[offiser]]ar, tryggingsekspertar og offentlege personar frå heile verda. På konferansen vert diskusjonar om aktuelle tryggleiks- og forsvarspolitiske tema tekne opp. Før kvar konferanse vert det gjeve ut ein rapport – ''Munich Security Report –'' som legg grunnlaget for diskusjonane under konferansen.<ref>{{Kjelde www|url=https://securityconference.org/publikationen/munich-security-report-2020/|tittel=Munich Security Report 2020|vitja=2020-02-13|språk=de-DE|verk=securityconference.org}}</ref> Konferansen vart grunnlagd i 1963 av [[Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.securityconference.de/ueber-uns/geschichte/|tittel=Geschichte - Munich Security Conference|vitja=2017-02-18|verk=www.securityconference.de}}</ref> Han vert støtta av den tyske regjeringa, [[Bundeswehr|det tyske forsvar]], [[München|München kommune]] og [[Europakommisjonen]]. I tillegg tek fleire private verksemder del i finansieringa av konferansen.<ref>{{Kjelde www|tittel=Unterstützer der MSC - Munich Security Conference|url=https://www.securityconference.de/ueber-uns/unterstuetzer-der-msc/|verk=www.securityconference.de|vitja=2016-02-14}}</ref> Sidan 2009 har ein delt ut [[Ewald von Kleist-prisen]] under konferansen. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Den internasjonale sikkerhetskonferanse|Den internasjonale sikkerhetskonferanse]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. september 2024.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * {{Offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Konferansar]] [[Kategori:München]] [[Kategori:Militærsosiologi]] [[Kategori:Tysk utanrikspolitkk]] o1rav0j77t3qfc6k6eusx1j9ysz8qwf Torbjørn Heggem 0 429851 3649909 3649892 2026-04-08T13:23:29Z Ranveig 39 Malar 3649909 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = [[Bologna FC 1909|Bologna]] | draktnummer = 14 | ungdomsår1 =&nbsp;| ungdomsklubb1 = {{Fk|Astor}} | ungdomsår2 =&nbsp;| ungdomsklubb2 = {{Fk|Rosenborg}} | år1 =2018–2020| klubbar1 ={{Fk|Rosenborg}}| kampar1 = 0| mål1 = 0 | år2 =2019–2020| klubbar2 ={{Lån|{{Fk|Ranheim}}}}| kampar2 = 46| mål2 = 1 | år3 =2021–2022| klubbar3 =[[Sandnes Ulf]]| kampar3 = 60| mål3 = 1 | år4 =2023–2024| klubbar4 ={{Fk|Brommapojkarna}}| kampar4 = 40| mål4 = 2 | år5 =2024–2025| klubbar5 =[[West Bromwich Albion FC|WBA]]| kampar5 = 46| mål5 = 1 | år6 =2025–| klubbar6 ={{fk|Bologna}}| kampar6=5| mål6 =0<!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2024–| landslag1 ={{F|Norge}}| landskampar1 = 13| landslagmål1 = 0 | kloppdatert = 5. oktober 2025 | lloppdatert = 31. mars 2026 }} '''Torbjørn Lysaker Heggem''' ({{datoar}}) er ein norsk fotballspelar frå Trondheim som sidan 2025 spelar for Bologna FC 1909. Han er forsvarsspelar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Heggem hadde kontrakt med [[Rosenborg BK]], men fekk ikkje spele ein einaste seriekamp. Sesongane 2019 og 2020 spelte han for byrivalen [[Ranheim IL]]. I januar 2021 gjekk han til Sandnes Ulf på nivå 2 i seriesystemet. Vinteren 2023 skreiv Heggem kontrakt med Brommapojkarna, eit lag som nett hadde rykka opp til [[Allsvenskan]]. Sommaren 2024 vart han overført til [[West Bromwich]] på nivå 2 i engelsk fotball, der han imponerte med solid stopparspel. Framom 2025/26-sesongen skreiv han kontrakt med Bologna i italiensk [[Serie A]]. ===Landslagsspel=== Heggem fekk sin fyrste kamp i landslagsdrakta som innbytar 13. oktober 2024 då Noreg tapte 1–5 mot [[Austerrike]] i [[Wien]]. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] deltok han i alle Noregs åtte kampar. Per 1. april 2026 var han bokført med 12 landskampar og ingen skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=32919 eu-football] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Torbjørn Heggem|Torbjørn Heggem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Ranheim-spelarar]] [[Kategori:Sandnes Ulf-spelarar]] [[Kategori:West Bromwich-spelarar]] [[Kategori:Bologna-spelarar]] 8rw6y6pu2yd37xb89ovpy1ec5rd0ub6 3649912 3649909 2026-04-08T13:24:06Z Ranveig 39 3649912 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = [[Bologna FC 1909|Bologna]] | draktnummer = 14 | ungdomsår1 =&nbsp;| ungdomsklubb1 = {{Fk|Astor}} | ungdomsår2 =&nbsp;| ungdomsklubb2 = {{Fk|Rosenborg}} | år1 =2018–2020| klubbar1 ={{Fk|Rosenborg}}| kampar1 = 0| mål1 = 0 | år2 =2019–2020| klubbar2 ={{Lån|{{Fk|Ranheim}}}}| kampar2 = 46| mål2 = 1 | år3 =2021–2022| klubbar3 =[[Sandnes Ulf]]| kampar3 = 60| mål3 = 1 | år4 =2023–2024| klubbar4 ={{Fk|Brommapojkarna}}| kampar4 = 40| mål4 = 2 | år5 =2024–2025| klubbar5 =[[West Bromwich Albion FC|WBA]]| kampar5 = 46| mål5 = 1 | år6 =2025–| klubbar6 ={{fk|Bologna}}| kampar6=5| mål6 =0<!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2024–| landslag1 ={{F|Noreg}}| landskampar1 = 13| landslagmål1 = 0 | kloppdatert = 5. oktober 2025 | lloppdatert = 31. mars 2026 }} '''Torbjørn Lysaker Heggem''' ({{datoar}}) er ein norsk fotballspelar frå Trondheim som sidan 2025 spelar for Bologna FC 1909. Han er forsvarsspelar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Heggem hadde kontrakt med [[Rosenborg BK]], men fekk ikkje spele ein einaste seriekamp. Sesongane 2019 og 2020 spelte han for byrivalen [[Ranheim IL]]. I januar 2021 gjekk han til Sandnes Ulf på nivå 2 i seriesystemet. Vinteren 2023 skreiv Heggem kontrakt med Brommapojkarna, eit lag som nett hadde rykka opp til [[Allsvenskan]]. Sommaren 2024 vart han overført til [[West Bromwich]] på nivå 2 i engelsk fotball, der han imponerte med solid stopparspel. Framom 2025/26-sesongen skreiv han kontrakt med Bologna i italiensk [[Serie A]]. ===Landslagsspel=== Heggem fekk sin fyrste kamp i landslagsdrakta som innbytar 13. oktober 2024 då Noreg tapte 1–5 mot [[Austerrike]] i [[Wien]]. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] deltok han i alle Noregs åtte kampar. Per 1. april 2026 var han bokført med 12 landskampar og ingen skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=32919 eu-football] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Torbjørn Heggem|Torbjørn Heggem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Ranheim-spelarar]] [[Kategori:Sandnes Ulf-spelarar]] [[Kategori:West Bromwich-spelarar]] [[Kategori:Bologna-spelarar]] ifx95u9jyllkxuf7o7waf8k7o2ceptu Leo Skiri Østigård 0 429852 3649913 3649906 2026-04-08T13:27:15Z Ranveig 39 Malar 3649913 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = {{Fk|Genoa}} | draktnummer = 55 | ungdomsår1 ={{0}}{{0}}{{0}}{{0}}&ndash;2011| ungdomsklubb1 = {{Fk|Åndalsnes}} | ungdomsår2 =2011| ungdomsklubb2 = {{Fk|Molde}} | ungdomsår3 =2011&ndash;2013| ungdomsklubb3 = {{Fk|Åndalsnes}} | ungdomsår4 =2013&ndash;2017| ungdomsklubb4 = {{Fk|Molde}} | år1 =2017&ndash;2018| klubbar1 ={{Fk|Molde}}| kampar1 = 1| mål1 = 0 | år2 =2018| klubbar2 ={{Lån|{{Fk|Viking}}}}| kampar2 = 11| mål2 = 0 | år3 =2018&ndash;2022| klubbar3 ={{Fk|Brighton}}| kampar3 = 0| mål3 = 0 | år4 =2019&ndash;2020| klubbar4 ={{Lån|{{Fk|St. Pauli}}}}| kampar4 = 28| mål4 = 1 | år5 =2020&ndash;2021| klubbar5 ={{Lån|{{Fk|Coventry}}}}| kampar5 = 39| mål5 = 3 | år6 =2021| klubb6 ={{Lån|{{Fk|Stoke}}}}| kampar6 = 13| mål6 = 1 | år7 =2022| klubb7 ={{Lån|{{Fk|Genoa}}}}| kampar7 = 14| mål7 = 0 | år8 =2022&ndash;2024| klubbar8 ={{Fk|Napoli}}| kampar8 = 32| mål8 = 1 | år9 =2024&ndash;| klubbar9 ={{Fk|Rennes}}| kampar9 = 8| mål9 = 1 | år10 =2025|klubbar10={{Lån|{{Fk|Hoffenheim}}}}| kampar10 = |mål10= | år11 =2025–| klubbar11 ={{Lån|{{Fk|Genoa}}}}| kampar11= | mål11= <!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2015| landslag1 =Noreg U16| landskampar1 = {{0}}8| landslagmål1 = 1 | landslagår2 =2016| landslag2 =Noreg U17| landskampar2 = {{0}}9| landslagmål2 = 2 | landslagår3 =2017| landslag3 =Noreg U18| landskampar3 = 10| landslagmål3 = 1 | landslagår4 =2018| landslag4 =Noreg U19| landskampar4 = {{0}}7| landslagmål4 = 1 | landslagår5 =2019| landslag5 =Noreg U20| landskampar5 = {{0}}5| landslagmål5 = 1 | landslagår6 =2018&ndash;2020| landslag6 =Noreg U21| landskampar6 = 10| landslagmål6 = 2 | landslagår7 =2022&ndash;| landslag7 ={{F|Noreg}}| landskampar7 = 36| landslagmål7 = 1 | kloppdatert = 3. november 2024 | lloppdatert = 31. mars 2026 <ref>[https://www.fotball.no/fotballdata/person/statistikk/?p=n&fiksId=3490665 Leo Skiri Østigård fotball.no]</ref> }} '''Leo Skiri Østigård''' ({{datoar}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Åndalsnes]] som gjer teneste for den italienske fotballklubben Genoa CFC. Han er forsvarsspelar og merker seg ut med sin duellstyrke og aggressive spelestil. ==Karriere== ===Klubbspel=== Østigård var aktiv i [[Åndalsnes IF]] før han vinteren 2018 fekk kontrakt med [[Molde FK]]. Etter kort tid gjekk turen vidare til[[ Viking FK]] på nivå 2 i det norske seriesystemet. Same hausten vart han overført til engelske Brighton, utan nokon gong få speletid. Frå sommaren 2019 spelte han for St. Pauli i Tyskland, eitt år seinare gjekk han vidare til [[Coventry City]] i England. Hausten 2021 spelte han for [[Stoke City]], før han vinteren 2022 vandra til Genoa CFC. I juli 2022 skreiv han kontrakt med [[SSC Napoli]], eit lag som i hans fyrste sesong gjekk til topps i [[Serie A]]. Med det vart Østigård den andre norske fotballspelaren som vart italiensk seriemeister. Sommaren 2024 vart han overført til franske Rennes, allereie i februar 2025 flytta han til tyske Hoffenheim. I august 2025 gjekk han tilbake til Genoa CFC. ===Landslagsspel=== Østigård debuterte for Noreg den 25. mars 2022 mot [[Slovakia]]. Gjennom 2022, 2023 og 2024 hadde han rimeleg fast plass i midtforsvaret til Noreg, og skåra sitt hittil einaste landslagsmål i kampen mot [[Irland]] i [[Dublin]] den 17. november 2022. Sidan 2025 har han for det meste kome i spel på landslaget som innbytar, til dømes i begge VM-kvalifiseringskampane mot [[Italia]]. Pr 1. april 2026 er han Østigård bokført med 36 landskampar og ei skåring. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31847 eu-football] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Leo Skiri Østigård|Leo Skiri Østigård]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Viking-spelarar]] [[Kategori:Napoli-spelarar]] [[Kategori:Genoa-spelarar]] [[Kategori:Coventry-spelarar]] [[Kategori:Stoke-spelarar]] [[Kategori:St. Pauli-spelarar]] [[Kategori:Hoffenheim-spelarar]] [[Kategori:Rennes-spelarar]] [[Kategori:Molde-spelarar]] 32hk4f6b8nniytjd44c464uq4nc9o7v Mal:Fk/lag/Brommapojkarna 10 429854 3649910 2026-04-08T13:23:45Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|IF Brommapojkarna|{{{2|}}}}}» 3649910 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|IF Brommapojkarna|{{{2|}}}}} 0rejk4porzho4hnkrw2tnbeq26icvwq Mal:Fk/lag/Bologna 10 429855 3649911 2026-04-08T13:23:58Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|Bologna FC 1909|{{{2|}}}}}» 3649911 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|Bologna FC 1909|{{{2|}}}}} 9soer7k3ie8pz641ncj8m0bvh6y8hqu Mal:Fk/lag/Genoa 10 429856 3649914 2026-04-08T13:27:33Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|Genoa CFC|{{{2|}}}}}» 3649914 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|Genoa CFC|{{{2|}}}}} 5y6q48yzuhhjpvsgs1n8b8pwtb0vqs0 Mal:Fk/lag/Brighton 10 429857 3649915 2026-04-08T13:27:57Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|Brighton & Hove Albion FC|{{{2|}}}}}» 3649915 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|Brighton & Hove Albion FC|{{{2|}}}}} en1n1tb82ycguzsyse2lq6752l5jl9f Mal:Fk/lag/St. Pauli 10 429858 3649916 2026-04-08T13:28:15Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|FC St. Pauli|{{{2|}}}}}» 3649916 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|FC St. Pauli|{{{2|}}}}} a3arnoi54620uqil61lcwi130otpe8e Mal:Fk/lag/Coventry 10 429859 3649917 2026-04-08T13:28:31Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|Coventry City FC|{{{2|}}}}}» 3649917 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|Coventry City FC|{{{2|}}}}} kda9v8p6b5jd91o1qj2syks4ky6qlxf Mal:Fk/lag/Napoli 10 429860 3649918 2026-04-08T13:28:43Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|SSC Napoli|{{{2|}}}}}» 3649918 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|SSC Napoli|{{{2|}}}}} rk7tzspktg8yzm6v31vjjuhipdc6p8k Mal:Fk/lag/Rennes 10 429861 3649919 2026-04-08T13:28:58Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|Stade Rennais FC|{{{2|}}}}}» 3649919 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|Stade Rennais FC|{{{2|}}}}} 2riuzu3xauvpumjk8ci5ovj2k59f9dj Mal:Fk/lag/Hoffenheim 10 429862 3649920 2026-04-08T13:29:14Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|TSG 1899 Hoffenheim|{{{2|}}}}}» 3649920 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|TSG 1899 Hoffenheim|{{{2|}}}}} 1b6dspvnn0ju9zihzky9ierpzycafkj Linda Dégh 0 429863 3649940 2026-04-08T17:08:55Z Erik Henning Edvardsen 3215 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1345162153|Linda Dégh]]» 3649940 wikitext text/x-wiki '''Linda Dégh''' (18 mars 1918 - 19 august 2014) var ein [[Folkeminne|folklorist]] og professor ved Folklore & Ethnomusicology ved [[Indiana University]], USA. Dégh vart fødd i [[Budapest]], [[Ungarn]] og er spesielt kjent for sitt arbeid med [[Legende|segner]], identitetsproblematikk og gransking av småskalasamfunn i Europa og Nord-Amerika. I 2004 fekk ho som professor emerita ved Indiana University AFS Lifetime Scholarly Achievement Award.<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 October 2014}}</ref> Linda Dégh var òg president for American Folklore Society i 1982.<ref name="AFSPresident">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Presidents|tittel=AFS Presidents|vitja=29 October 2014}}</ref> == Personleg == Dégh vart fødd i Budapest, Ungarn, den 18. mars 1920 og døydde i Indiana den 19. august 2014. Gjennom 28 år var ho gift med [[Andrew Vázsonyi (folklorist)|Andrew Vázsonyi]] (1906-1986).<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 October 2014}}</ref> == Karriere == Linda Dégh fekk sin utdanning frå Péter Pázmány-universitetet i Ungarn. Etter å ha fullført sin grad byrja ho å undervise på Institutt for folkloristik ved Eötvös Loránd Universitetet. I 1965 var ho emigrert til USA og byrja å undervise ved Folklore Institute ved Indiana University, Bloomington. Ho heldt gjesteførelesing ved Universitetet i Oslo i 1979. I 1982 vart Linda Dégh kreert til meritert professor i folkloristikk og etnomusikkologi ved Indiana University.<ref name="AFSMemorial">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/news/189140/Linda-Dgh-1920-2014.htm|tittel=Linda Dégh, 1920-2014|vitja=29 October 2014}}</ref> Medan ho underviste grunnla ho i 1968 tidsskriftet ''Indiana folklore'', som ho redigerte inntil det gjekk inn. Journalen helt fram med publisering til 1980, og var det offisielle tidsskrift for [[Hoosier Folklore Society]].<ref name="DeghHoosierSociety">{{Cite journal|last=Blank|first=Trevor J.|date=2008|title=The History of the Hoosier Folklore Society, 1937-2007|url=http://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=inu.30000111176909;view=1up;seq=1|journal=Folklore Historian|volume=25|pages=23–44|access-date=29 October 2014}}</ref> Ho tente også som president for Folklore Society i 1967 og 1968.<ref name="DeghHoosierSociety" /> Linda Dégh vart medlem av American Folklore Society i 1971.<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 October 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 October</span> 2014</span>.</cite></ref> Folkloristane vert vald til Fellow av American Folklore Society for "their outstanding contributions to the field."<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Fellows|tittel=Fellows of the American Folklore Society|vitja=29 October 2014}}</ref> I 1982 vart Linda Dégh president for American Folklore Society, og i 2004 blei ho æra av The Society for arbeidet sitt folkloristiske arbeid for Lifetime Scholarly Achievement Award.<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 October 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=LSAAward "AFS Lifetime Scholarly Achievement Award"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 October</span> 2014</span>.</cite></ref><ref name="AFSPresident">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Presidents|tittel=AFS Presidents|vitja=29 October 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=Presidents "AFS Presidents"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 October</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho publiserte 18 bøker og skreiv over 200 artiklar og essays.<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 October 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 October</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho via seg spesielt for arbeid med trusaspekt, og for bruk av termen ostensjon i studiet av moderne segner. I 1983 skreiv ho og ektemannen Andrew Vázsonyi det høgt verdsette "Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling". Dei argumenterte der for at segner like gjerne kunne vera agerte som fortalte. På grunnlag av dei semiotiske studia til Ivo Osolsobě, [[Umberto Eco]], [[Ludwig Wittgenstein]] og [[Bertrand Russell]], foreslo fem mogelege former for ostensjon i folkloren: 1. ostensjon, 2. pseudo-ostensjon, 3. kvasi-ostensjon, falsk ostensjon og proto-ostensjón.<ref name="DéghVázsonyi">{{Cite journal|last=Dégh|first=Linda|last2=Vázsonyi|first2=Andrew|date=1983|title=Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling|journal=Journal of Folklore Research|volume=20|pages=5–34}}</ref> == Heidar og ære == * 1968: American Philosophy Fellowship<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 October 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 October</span> 2014</span>.</cite></ref> * 1970: Guggenheim Fellowship<ref>{{Kjelde www|url=http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|tittel=Linda Dégh-Vázsonyi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140106054004/http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|arkivdato=6 January 2014|vitja=29 October 2014}}</ref> * 1971: Fellow av American Folklore Society<ref name="UIMemoriam" /> * 1984: Fulbright Research Fellowship i Tyskland<ref>{{Kjelde www|url=https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|tittel=Linda Dégh|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141030030143/https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|arkivdato=30 October 2014|vitja=29 October 2014}}</ref> * 1989: American Folklore Society: Centennial Recognition Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1990-91: Nasjonalt humanistisk senter stipend.<ref>{{Kjelde www|url=http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|tittel=Fellows of the Center: A-G|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110722182304/http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|arkivdato=22 July 2011|vitja=29 October 2014}}</ref> * 1991: Hoosier Folklore Society Achievement Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: International Society for the Study of Contemporary Legend Award for utmerkande bidrag<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: Folklore Fellow i Det finske vitenskapsakademiet, Helsinki, Finland<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Sigillo D'Oro, Pitrè-Salomone Marino-pris, Palermo, Italia<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Ortutay-medalje - Ungarsk etnografisk samfunn Budapest<ref name="UIMemoriam" /> * 2002: Chicago Folklore Prize frå American Folklore Society for Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?ChicagoPrizeWinners|tittel=Chicago Folklore Prize Recipients|vitja=29 October 2014}}</ref> * 2003: Velg utmerkande akademisk bok for legendar og tru: Dialektikk av ein folklor genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011|tittel=Legend and Belief|vitja=29 October 2014}}</ref> * 2004: Lifetime Scholarly Achievement Award frå American Folklore Society<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 October 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=LSAAward "AFS Lifetime Scholarly Achievement Award"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 October</span> 2014</span>.</cite></ref> == Verker == * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales of Hungary |date=1965 |publisher=University of Chicago Press |isbn=978-0-226-14024-7}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=https://www.amazon.com/People-tobacco-belt-lives-Mercury/dp/B0007AJ464 |title=People in the Tobacco Belt: Four Lives |date=1975 |publisher=National Museum of Man (Mercury Series) |isbn=978-0-405-13331-2 |access-date=29 October 2014}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/studiesineasteur0s86unse |title=Studies in East European Folk Narrative |date=1978 |publisher=University of Texas Press |isbn=978-0-292-77544-2 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |url-access=registration}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/indianafolklorer0000degh |title=Indiana Folklore: A Reader |date=1980 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20239-0 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |access-date=29 October 2014 |url-access=registration}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales and Society: Story-Telling in a Hungarian Peasant Community |date=1989 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20526-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?cPath=6040_6076&products_id=181353 |title=American Folklore and the Mass Media |date=1994 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-11660-4 |access-date=29 October 2014}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Narratives in Society: A Performer-Centered Study of Narration |date=1995 |publisher=Folklore Fellows' Communications |isbn=978-9-514-10748-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Hungarian Folktales: The Art of Zsuzsanna Palko |date=1996 |publisher=University Press of Mississippi |isbn=978-0-878-05912-6}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011 |title=Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre |date=2001 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-33929-4 |access-date=29 October 2014}} == Referanser == {{Fotnoteliste}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Døde i 2014]] [[Kategori:Fødde i 1920]] [[Kategori:Personer frå Ungarn]] [[Kategori:Folkloristar]] i5lmtifmraw912c2gt7458xea16ny5k 3649941 3649940 2026-04-08T17:37:26Z Erik Henning Edvardsen 3215 Korrektur og retting 3649941 wikitext text/x-wiki '''Linda Dégh''' (18 mars 1918–19 august 2014) var ein [[Folkeminne|folklorist]] og professor ved Folklore & Ethnomusicology ved [[Indiana University]], USA. Dégh vart fødd i [[Budapest]], [[Ungarn]] og er spesielt kjent for sitt arbeid med [[sagn|segner]], identitetsproblematikk og gransking av småskalasamfunn i Europa og Nord-Amerika. I 2004 fekk ho som professor emerita ved Indiana University AFS Lifetime Scholarly Achievement Award. Linda Dégh var òg president for American Folklore Society i 1982. == Personleg == Dégh vart fødd i Budapest, Ungarn, den 18. mars 1920 og døydde i Indiana den 19. august 2014. Gjennom 28 år var ho gift med [[Andrew Vázsonyi (folklorist)|Andrew Vázsonyi]] (1906-1986). == Karriere == Linda Dégh fekk sin utdanning frå Péter Pázmány-universitetet i Ungarn. Etter å ha fullført sin grad byrja ho å undervise på Institutt for folkloristikk ved Eötvös Loránd Universitetet. I 1965 var ho emigrert til USA og byrja å undervise ved Folklore Institute ved Indiana University, Bloomington. Ho heldt gjesteførelesing ved Universitetet i Oslo i 1979. I 1982 vart Linda Dégh kreert til merittert professor i folkloristikk og etnomusikkologi ved Indiana University.<ref name="AFSMemorial">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/news/189140/Linda-Dgh-1920-2014.htm|tittel=Linda Dégh, 1920-2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> Medan ho underviste grunnla ho i 1968 tidsskriftet ''Indiana folklore'', som ho redigerte inntil det gjekk inn. Journalen helt fram med publisering til 1980, og var det offisielle tidsskrift for Hoosier Folklore Society.<ref name="DeghHoosierSociety">{{Cite journal|last=Blank|first=Trevor J.|date=2008|title=The History of the Hoosier Folklore Society, 1937-2007|url=http://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=inu.30000111176909;view=1up;seq=1|journal=Folklore Historian|volume=25|pages=23–44|access-date=29 Oktober 2014}}</ref> Ho tente også som president for Folklore Society i 1967 og 1968.<ref name="DeghHoosierSociety" /> Linda Dégh vart medlem av American Folklore Society i 1971.<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Folkloristane vert vald til Fellow av American Folklore Society for "their outstanding contributions to the field."<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Fellows|tittel=Fellows of the American Folklore Society|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> I 1982 vart Linda Dégh president for American Folklore Society, og i 2004 blei ho æra av The Society for arbeidet sitt folkloristiske arbeid for Lifetime Scholarly Achievement Award.<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=LSAAward "AFS Lifetime Scholarly Achievement Award"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref><ref name="AFSPresident">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Presidents|tittel=AFS Presidents|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=Presidents "AFS Presidents"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho publiserte 18 bøker og skreiv over 200 artiklar og essays.<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho via seg spesielt for arbeid med trusaspekt, og for bruk av termen ostensjon i studiet av moderne segner. I 1983 skreiv ho og ektemannen Andrew Vázsonyi det høgt verdsette "Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling". Dei argumenterte der for at segner like gjerne kunne vera agerte som fortalte. På grunnlag av dei semiotiske studia til Ivo Osolsobě, [[Umberto Eco]], [[Ludwig Wittgenstein]] og [[Bertrand Russell]], foreslo fem mogelege former for ostensjon i folkloren: 1. ostensjon, 2. pseudo-ostensjon, 3. kvasi-ostensjon, falsk ostensjon og proto-ostensjón.<ref name="DéghVázsonyi">{{Cite journal|last=Dégh|first=Linda|last2=Vázsonyi|first2=Andrew|date=1983|title=Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling|journal=Journal of Folklore Research|volume=20|pages=5–34}}</ref> == Heidar og ære == * 1968: American Philosophy Fellowship<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> * 1970: Guggenheim Fellowship<ref>{{Kjelde www|url=http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|tittel=Linda Dégh-Vázsonyi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140106054004/http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|arkivdato=6 January 2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1971: Fellow av American Folklore Society<ref name="UIMemoriam" /> * 1984: Fulbright Research Fellowship i Tyskland<ref>{{Kjelde www|url=https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|tittel=Linda Dégh|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141030030143/https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|arkivdato=30 Oktober 2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1989: American Folklore Society: Centennial Recognition Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1990-91: Nasjonalt humanistisk senter stipend.<ref>{{Kjelde www|url=http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|tittel=Fellows of the Center: A-G|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110722182304/http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|arkivdato=22 July 2011|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1991: Hoosier Folklore Society Achievement Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: International Society for the Study of Contemporary Legend Award for utmerkande bidrag<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: Folklore Fellow i Det finske vitenskapsakademiet, Helsinki, Finland<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Sigillo D'Oro, Pitrè-Salomone Marino-pris, Palermo, Italia<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Ortutay-medalje - Ungarsk etnografisk samfunn Budapest<ref name="UIMemoriam" /> * 2002: Chicago Folklore Prize frå American Folklore Society for Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?ChicagoPrizeWinners|tittel=Chicago Folklore Prize Recipients|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 2003: Velg utmerkande akademisk bok for segner og tru: Dialektikk av ein folklor genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011|tittel=Legend and Belief|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 2004: Lifetime Scholarly Achievement Award frå American Folklore Society<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=LSAAward "AFS Lifetime Scholarly Achievement Award"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> == Verker == * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales of Hungary |date=1965 |publisher=University of Chicago Press |isbn=978-0-226-14024-7}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=https://www.amazon.com/People-tobacco-belt-lives-Mercury/dp/B0007AJ464 |title=People in the Tobacco Belt: Four Lives |date=1975 |publisher=National Museum of Man (Mercury Series) |isbn=978-0-405-13331-2 |access-date=29 Oktober 2014}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/studiesineasteur0s86unse |title=Studies in East European Folk Narrative |date=1978 |publisher=University of Texas Press |isbn=978-0-292-77544-2 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |url-access=registration}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/indianafolklorer0000degh |title=Indiana Folklore: A Reader |date=1980 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20239-0 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |access-date=29 Oktober 2014 |url-access=registration}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales and Society: Story-Telling in a Hungarian Peasant Community |date=1989 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20526-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?cPath=6040_6076&products_id=181353 |title=American Folklore and the Mass Media |date=1994 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-11660-4 |access-date=29 Oktober 2014}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Narratives in Society: A Performer-Centered Study of Narration |date=1995 |publisher=Folklore Fellows' Communications |isbn=978-9-514-10748-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Hungarian Folktales: The Art of Zsuzsanna Palko |date=1996 |publisher=University Press of Mississippi |isbn=978-0-878-05912-6}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011 |title=Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre |date=2001 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-33929-4 |access-date=29 Oktober 2014}} == Referanser == {{Fotnoteliste}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Døde i 2014]] [[Kategori:Fødde i 1920]] [[Kategori:Folk frå Ungarn]] [[Kategori:Folkloristar]] rzxfoap825s9hex6s7wk6pqlz7vckih 3649942 3649941 2026-04-08T17:39:08Z Erik Henning Edvardsen 3215 /* Referanser */ 3649942 wikitext text/x-wiki '''Linda Dégh''' (18 mars 1918–19 august 2014) var ein [[Folkeminne|folklorist]] og professor ved Folklore & Ethnomusicology ved [[Indiana University]], USA. Dégh vart fødd i [[Budapest]], [[Ungarn]] og er spesielt kjent for sitt arbeid med [[sagn|segner]], identitetsproblematikk og gransking av småskalasamfunn i Europa og Nord-Amerika. I 2004 fekk ho som professor emerita ved Indiana University AFS Lifetime Scholarly Achievement Award. Linda Dégh var òg president for American Folklore Society i 1982. == Personleg == Dégh vart fødd i Budapest, Ungarn, den 18. mars 1920 og døydde i Indiana den 19. august 2014. Gjennom 28 år var ho gift med [[Andrew Vázsonyi (folklorist)|Andrew Vázsonyi]] (1906-1986). == Karriere == Linda Dégh fekk sin utdanning frå Péter Pázmány-universitetet i Ungarn. Etter å ha fullført sin grad byrja ho å undervise på Institutt for folkloristikk ved Eötvös Loránd Universitetet. I 1965 var ho emigrert til USA og byrja å undervise ved Folklore Institute ved Indiana University, Bloomington. Ho heldt gjesteførelesing ved Universitetet i Oslo i 1979. I 1982 vart Linda Dégh kreert til merittert professor i folkloristikk og etnomusikkologi ved Indiana University.<ref name="AFSMemorial">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/news/189140/Linda-Dgh-1920-2014.htm|tittel=Linda Dégh, 1920-2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> Medan ho underviste grunnla ho i 1968 tidsskriftet ''Indiana folklore'', som ho redigerte inntil det gjekk inn. Journalen helt fram med publisering til 1980, og var det offisielle tidsskrift for Hoosier Folklore Society.<ref name="DeghHoosierSociety">{{Cite journal|last=Blank|first=Trevor J.|date=2008|title=The History of the Hoosier Folklore Society, 1937-2007|url=http://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=inu.30000111176909;view=1up;seq=1|journal=Folklore Historian|volume=25|pages=23–44|access-date=29 Oktober 2014}}</ref> Ho tente også som president for Folklore Society i 1967 og 1968.<ref name="DeghHoosierSociety" /> Linda Dégh vart medlem av American Folklore Society i 1971.<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Folkloristane vert vald til Fellow av American Folklore Society for "their outstanding contributions to the field."<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Fellows|tittel=Fellows of the American Folklore Society|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> I 1982 vart Linda Dégh president for American Folklore Society, og i 2004 blei ho æra av The Society for arbeidet sitt folkloristiske arbeid for Lifetime Scholarly Achievement Award.<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=LSAAward "AFS Lifetime Scholarly Achievement Award"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref><ref name="AFSPresident">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Presidents|tittel=AFS Presidents|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=Presidents "AFS Presidents"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho publiserte 18 bøker og skreiv over 200 artiklar og essays.<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho via seg spesielt for arbeid med trusaspekt, og for bruk av termen ostensjon i studiet av moderne segner. I 1983 skreiv ho og ektemannen Andrew Vázsonyi det høgt verdsette "Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling". Dei argumenterte der for at segner like gjerne kunne vera agerte som fortalte. På grunnlag av dei semiotiske studia til Ivo Osolsobě, [[Umberto Eco]], [[Ludwig Wittgenstein]] og [[Bertrand Russell]], foreslo fem mogelege former for ostensjon i folkloren: 1. ostensjon, 2. pseudo-ostensjon, 3. kvasi-ostensjon, falsk ostensjon og proto-ostensjón.<ref name="DéghVázsonyi">{{Cite journal|last=Dégh|first=Linda|last2=Vázsonyi|first2=Andrew|date=1983|title=Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling|journal=Journal of Folklore Research|volume=20|pages=5–34}}</ref> == Heidar og ære == * 1968: American Philosophy Fellowship<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> * 1970: Guggenheim Fellowship<ref>{{Kjelde www|url=http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|tittel=Linda Dégh-Vázsonyi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140106054004/http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|arkivdato=6 January 2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1971: Fellow av American Folklore Society<ref name="UIMemoriam" /> * 1984: Fulbright Research Fellowship i Tyskland<ref>{{Kjelde www|url=https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|tittel=Linda Dégh|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141030030143/https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|arkivdato=30 Oktober 2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1989: American Folklore Society: Centennial Recognition Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1990-91: Nasjonalt humanistisk senter stipend.<ref>{{Kjelde www|url=http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|tittel=Fellows of the Center: A-G|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110722182304/http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|arkivdato=22 July 2011|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1991: Hoosier Folklore Society Achievement Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: International Society for the Study of Contemporary Legend Award for utmerkande bidrag<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: Folklore Fellow i Det finske vitenskapsakademiet, Helsinki, Finland<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Sigillo D'Oro, Pitrè-Salomone Marino-pris, Palermo, Italia<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Ortutay-medalje - Ungarsk etnografisk samfunn Budapest<ref name="UIMemoriam" /> * 2002: Chicago Folklore Prize frå American Folklore Society for Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?ChicagoPrizeWinners|tittel=Chicago Folklore Prize Recipients|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 2003: Velg utmerkande akademisk bok for segner og tru: Dialektikk av ein folklor genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011|tittel=Legend and Belief|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 2004: Lifetime Scholarly Achievement Award frå American Folklore Society<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=LSAAward "AFS Lifetime Scholarly Achievement Award"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> == Verker == * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales of Hungary |date=1965 |publisher=University of Chicago Press |isbn=978-0-226-14024-7}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=https://www.amazon.com/People-tobacco-belt-lives-Mercury/dp/B0007AJ464 |title=People in the Tobacco Belt: Four Lives |date=1975 |publisher=National Museum of Man (Mercury Series) |isbn=978-0-405-13331-2 |access-date=29 Oktober 2014}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/studiesineasteur0s86unse |title=Studies in East European Folk Narrative |date=1978 |publisher=University of Texas Press |isbn=978-0-292-77544-2 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |url-access=registration}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/indianafolklorer0000degh |title=Indiana Folklore: A Reader |date=1980 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20239-0 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |access-date=29 Oktober 2014 |url-access=registration}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales and Society: Story-Telling in a Hungarian Peasant Community |date=1989 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20526-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?cPath=6040_6076&products_id=181353 |title=American Folklore and the Mass Media |date=1994 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-11660-4 |access-date=29 Oktober 2014}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Narratives in Society: A Performer-Centered Study of Narration |date=1995 |publisher=Folklore Fellows' Communications |isbn=978-9-514-10748-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Hungarian Folktales: The Art of Zsuzsanna Palko |date=1996 |publisher=University Press of Mississippi |isbn=978-0-878-05912-6}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011 |title=Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre |date=2001 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-33929-4 |access-date=29 Oktober 2014}} == Referanser == {{Fotnoteliste}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Døde i 2014]] [[Kategori:Fødde i 1920]] [[Kategori:Ungararar]] [[Kategori:Folkloristar]] 745bvalcvek5k1pnyanag6ripaklatf 3649943 3649942 2026-04-08T17:46:46Z Erik Henning Edvardsen 3215 /* Heidar og ære */ 3649943 wikitext text/x-wiki '''Linda Dégh''' (18 mars 1918–19 august 2014) var ein [[Folkeminne|folklorist]] og professor ved Folklore & Ethnomusicology ved [[Indiana University]], USA. Dégh vart fødd i [[Budapest]], [[Ungarn]] og er spesielt kjent for sitt arbeid med [[sagn|segner]], identitetsproblematikk og gransking av småskalasamfunn i Europa og Nord-Amerika. I 2004 fekk ho som professor emerita ved Indiana University AFS Lifetime Scholarly Achievement Award. Linda Dégh var òg president for American Folklore Society i 1982. == Personleg == Dégh vart fødd i Budapest, Ungarn, den 18. mars 1920 og døydde i Indiana den 19. august 2014. Gjennom 28 år var ho gift med [[Andrew Vázsonyi (folklorist)|Andrew Vázsonyi]] (1906-1986). == Karriere == Linda Dégh fekk sin utdanning frå Péter Pázmány-universitetet i Ungarn. Etter å ha fullført sin grad byrja ho å undervise på Institutt for folkloristikk ved Eötvös Loránd Universitetet. I 1965 var ho emigrert til USA og byrja å undervise ved Folklore Institute ved Indiana University, Bloomington. Ho heldt gjesteførelesing ved Universitetet i Oslo i 1979. I 1982 vart Linda Dégh kreert til merittert professor i folkloristikk og etnomusikkologi ved Indiana University.<ref name="AFSMemorial">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/news/189140/Linda-Dgh-1920-2014.htm|tittel=Linda Dégh, 1920-2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> Medan ho underviste grunnla ho i 1968 tidsskriftet ''Indiana folklore'', som ho redigerte inntil det gjekk inn. Journalen helt fram med publisering til 1980, og var det offisielle tidsskrift for Hoosier Folklore Society.<ref name="DeghHoosierSociety">{{Cite journal|last=Blank|first=Trevor J.|date=2008|title=The History of the Hoosier Folklore Society, 1937-2007|url=http://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=inu.30000111176909;view=1up;seq=1|journal=Folklore Historian|volume=25|pages=23–44|access-date=29 Oktober 2014}}</ref> Ho tente også som president for Folklore Society i 1967 og 1968.<ref name="DeghHoosierSociety" /> Linda Dégh vart medlem av American Folklore Society i 1971.<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Folkloristane vert vald til Fellow av American Folklore Society for "their outstanding contributions to the field."<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Fellows|tittel=Fellows of the American Folklore Society|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> I 1982 vart Linda Dégh president for American Folklore Society, og i 2004 blei ho æra av The Society for arbeidet sitt folkloristiske arbeid for Lifetime Scholarly Achievement Award.<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=LSAAward "AFS Lifetime Scholarly Achievement Award"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref><ref name="AFSPresident">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Presidents|tittel=AFS Presidents|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=Presidents "AFS Presidents"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho publiserte 18 bøker og skreiv over 200 artiklar og essays.<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho via seg spesielt for arbeid med trusaspekt, og for bruk av termen ostensjon i studiet av moderne segner. I 1983 skreiv ho og ektemannen Andrew Vázsonyi det høgt verdsette "Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling". Dei argumenterte der for at segner like gjerne kunne vera agerte som fortalte. På grunnlag av dei semiotiske studia til Ivo Osolsobě, [[Umberto Eco]], [[Ludwig Wittgenstein]] og [[Bertrand Russell]], foreslo fem mogelege former for ostensjon i folkloren: 1. ostensjon, 2. pseudo-ostensjon, 3. kvasi-ostensjon, falsk ostensjon og proto-ostensjón.<ref name="DéghVázsonyi">{{Cite journal|last=Dégh|first=Linda|last2=Vázsonyi|first2=Andrew|date=1983|title=Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling|journal=Journal of Folklore Research|volume=20|pages=5–34}}</ref> == Heider og ære == * 1968: American Philosophy Fellowship<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> * 1970: Guggenheim Fellowship<ref>{{Kjelde www|url=http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|tittel=Linda Dégh-Vázsonyi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140106054004/http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|arkivdato=6 January 2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1971: Fellow av American Folklore Society<ref name="UIMemoriam" /> * 1984: Fulbright Research Fellowship i Tyskland<ref>{{Kjelde www|url=https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|tittel=Linda Dégh|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141030030143/https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|arkivdato=30 Oktober 2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1989: American Folklore Society: Centennial Recognition Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1990-91: Nasjonalt humanistisk senter stipend.<ref>{{Kjelde www|url=http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|tittel=Fellows of the Center: A-G|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110722182304/http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|arkivdato=22 July 2011|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1991: Hoosier Folklore Society Achievement Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: International Society for the Study of Contemporary Legend Award for utmerkande bidrag<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: Folklore Fellow i Det finske vitskapsakademiet, Helsinki, Finland<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Sigillo D'Oro, Pitrè-Salomone Marino-pris, Palermo, Italia<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Ortutay-medalje - Ungarsk etnografisk samfunn Budapest<ref name="UIMemoriam" /> * 2002: Chicago Folklore Prize frå American Folklore Society for Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?ChicagoPrizeWinners|tittel=Chicago Folklore Prize Recipients|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 2003: Velg utmerkande akademisk bok for segner og tru: Dialektikk av ein folklor genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011|tittel=Legend and Belief|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 2004: Lifetime Scholarly Achievement Award frå American Folklore Society<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=LSAAward "AFS Lifetime Scholarly Achievement Award"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> == Verker == * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales of Hungary |date=1965 |publisher=University of Chicago Press |isbn=978-0-226-14024-7}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=https://www.amazon.com/People-tobacco-belt-lives-Mercury/dp/B0007AJ464 |title=People in the Tobacco Belt: Four Lives |date=1975 |publisher=National Museum of Man (Mercury Series) |isbn=978-0-405-13331-2 |access-date=29 Oktober 2014}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/studiesineasteur0s86unse |title=Studies in East European Folk Narrative |date=1978 |publisher=University of Texas Press |isbn=978-0-292-77544-2 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |url-access=registration}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/indianafolklorer0000degh |title=Indiana Folklore: A Reader |date=1980 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20239-0 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |access-date=29 Oktober 2014 |url-access=registration}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales and Society: Story-Telling in a Hungarian Peasant Community |date=1989 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20526-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?cPath=6040_6076&products_id=181353 |title=American Folklore and the Mass Media |date=1994 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-11660-4 |access-date=29 Oktober 2014}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Narratives in Society: A Performer-Centered Study of Narration |date=1995 |publisher=Folklore Fellows' Communications |isbn=978-9-514-10748-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Hungarian Folktales: The Art of Zsuzsanna Palko |date=1996 |publisher=University Press of Mississippi |isbn=978-0-878-05912-6}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011 |title=Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre |date=2001 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-33929-4 |access-date=29 Oktober 2014}} == Referanser == {{Fotnoteliste}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Døde i 2014]] [[Kategori:Fødde i 1920]] [[Kategori:Ungararar]] [[Kategori:Folkloristar]] 822wiipk5d2q9qw5y7szdprqwe1hpn9 3649945 3649943 2026-04-08T21:17:53Z Erik Henning Edvardsen 3215 Språkretting 3649945 wikitext text/x-wiki '''Linda Dégh''' (18 mars 1918–19 august 2014) var [[folkloristikk|folklorist]] og professor ved Folklore & Ethnomusicology ved [[Indiana University]], USA. Ho vart fødd i [[Budapest]] i [[Ungarn]] og er særleg kjend for arbeidet sitt med [[sagn|segner]], identitetsproblematikk og gransking av småskalasamfunn i Europa og Nord-Amerika. I 2004 mottok ho som professor emerita ved Indiana University AFS Lifetime Scholarly Achievement Award. Linda Dégh var òg president for American Folklore Society i 1982. Ho var gift med folkloristen [[Andrew Vázsonyi (folklorist)|Andrew Vázsonyi]] (1906-1986) i 28 år. == Fagleg verksemd == Linda Dégh fekk utdanninga si ved Péter Pázmány-universitetet i Ungarn. Etter fullført grad byrja ho å undervise ved Institutt for folkloristikk ved Eötvös Loránd Universitetet. I 1965 emigrerte ho til USA og tok til å undervise ved The Folklore Institute ved Indiana University, Bloomington. I 1979 heldt ho gjesteførelesingar ved Universitetet i Oslo. I 1982 vart ho utnemnd til merittert professor i folkloristikk og etnomusikkologi ved Indiana University.<ref name="AFSMemorial">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/news/189140/Linda-Dgh-1920-2014.htm|tittel=Linda Dégh, 1920-2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> Medan ho underviste, grunnla ho i 1968 tidsskriftet ''Indiana folklore'', som ho redigerte fram til det vart avvikla. Tidsskriftet heldt fram med publisering til 1980, og var det offisielle organet for Hoosier Folklore Society.<ref name="DeghHoosierSociety">{{Cite journal|last=Blank|first=Trevor J.|date=2008|title=The History of the Hoosier Folklore Society, 1937-2007|url=http://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=inu.30000111176909;view=1up;seq=1|journal=Folklore Historian|volume=25|pages=23–44|access-date=29 Oktober 2014}}</ref> Ho tente òg som president for Folklore Society i 1967 og 1968.<ref name="DeghHoosierSociety" /> Linda Dégh vart medlem av American Folklore Society i 1971.<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho vart sidan vald til såkalla Fellow av American Folklore Society for "outstanding contributions to the field."<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Fellows|tittel=Fellows of the American Folklore Society|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> I 1982 vart ho vald til president for American Folklore Society, og i 2004 vart ho heidra av organisasjonen med Lifetime Scholarly Achievement Award.<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=LSAAward "AFS Lifetime Scholarly Achievement Award"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref><ref name="AFSPresident">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Presidents|tittel=AFS Presidents|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=Presidents "AFS Presidents"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho publiserte 18 bøker og skreiv meir enn 200 artiklar og essays.<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> Ho var særleg oppteken av trusførestellingar, og av bruken av termen ostensjon i studiet av moderne segner. I 1983 skreiv ho og ektemannen Andrew Vázsonyi den høgt verdsette artikkelen "Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling". Der argumenterte dei for at segner like gjerne kan vere agerte som fortalte. Med utgangspunkt i dei semiotiske studia til Ivo Osolsobě, [[Umberto Eco]], [[Ludwig Wittgenstein]] og [[Bertrand Russell]], foreslo dei fem moglege former for ostensjon i folkloren: 1. ostensjon, 2. pseudo-ostensjon, 3. kvasi-ostensjon, 4. falsk ostensjon og 5. proto-ostensjón.<ref name="DéghVázsonyi">{{Cite journal|last=Dégh|first=Linda|last2=Vázsonyi|first2=Andrew|date=1983|title=Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling|journal=Journal of Folklore Research|volume=20|pages=5–34}}</ref> == Heider og ære == * 1968: American Philosophy Fellowship<ref name="UIMemoriam">{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml|tittel=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml "In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> * 1970: Guggenheim Fellowship<ref>{{Kjelde www|url=http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|tittel=Linda Dégh-Vázsonyi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140106054004/http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|arkivdato=6 January 2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1971: Fellow av American Folklore Society<ref name="UIMemoriam" /> * 1984: Fulbright Research Fellowship i Tyskland<ref>{{Kjelde www|url=https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|tittel=Linda Dégh|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141030030143/https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|arkivdato=30 Oktober 2014|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1989: American Folklore Society: Centennial Recognition Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1990-91: Nasjonalt humanistisk senter stipend.<ref>{{Kjelde www|url=http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|tittel=Fellows of the Center: A-G|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110722182304/http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|arkivdato=22 July 2011|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 1991: Hoosier Folklore Society Achievement Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: International Society for the Study of Contemporary Legend Award for utmerkande bidrag<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: Folklore Fellow i Det finske vitskapsakademiet, Helsinki, Finland<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Sigillo D'Oro, Pitrè-Salomone Marino-pris, Palermo, Italia<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Ortutay-medalje - Ungarsk etnografisk samfunn Budapest<ref name="UIMemoriam" /> * 2002: Chicago Folklore Prize frå American Folklore Society for Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?ChicagoPrizeWinners|tittel=Chicago Folklore Prize Recipients|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 2003: Velg utmerkande akademisk bok for segner og tru: Dialektikk av ein folklor genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011|tittel=Legend and Belief|vitja=29 Oktober 2014}}</ref> * 2004: Lifetime Scholarly Achievement Award frå American Folklore Society<ref name="AFSLifetime">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward|tittel=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award|vitja=29 Oktober 2014}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[http://www.afsnet.org/?page=LSAAward "AFS Lifetime Scholarly Achievement Award"]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">29 Oktober</span> 2014</span>.</cite></ref> == Verker == * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales of Hungary |date=1965 |publisher=University of Chicago Press |isbn=978-0-226-14024-7}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=https://www.amazon.com/People-tobacco-belt-lives-Mercury/dp/B0007AJ464 |title=People in the Tobacco Belt: Four Lives |date=1975 |publisher=National Museum of Man (Mercury Series) |isbn=978-0-405-13331-2 |access-date=29 Oktober 2014}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/studiesineasteur0s86unse |title=Studies in East European Folk Narrative |date=1978 |publisher=University of Texas Press |isbn=978-0-292-77544-2 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |url-access=registration}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/indianafolklorer0000degh |title=Indiana Folklore: A Reader |date=1980 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20239-0 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |access-date=29 Oktober 2014 |url-access=registration}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales and Society: Story-Telling in a Hungarian Peasant Community |date=1989 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20526-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?cPath=6040_6076&products_id=181353 |title=American Folklore and the Mass Media |date=1994 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-11660-4 |access-date=29 Oktober 2014}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Narratives in Society: A Performer-Centered Study of Narration |date=1995 |publisher=Folklore Fellows' Communications |isbn=978-9-514-10748-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Hungarian Folktales: The Art of Zsuzsanna Palko |date=1996 |publisher=University Press of Mississippi |isbn=978-0-878-05912-6}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011 |title=Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre |date=2001 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-33929-4 |access-date=29 Oktober 2014}} == Referanser == {{Fotnoteliste}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Døde i 2014]] [[Kategori:Fødde i 1920]] [[Kategori:Ungararar]] [[Kategori:Folkloristar]] n7faph9u7rie5wpv6jqz8w7pa2tso4o 3649953 3649945 2026-04-09T05:55:02Z Ranveig 39 Gjennomgang 3649953 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Linda Dégh''' ({{datoar}}) var ein ungarsk-amerikansk [[folkloristikk|folklorist]] og professor i Folklore & Ethnomusicology ved [[Indiana University]] i USA. ==Bakgrunn== Dégh vart fødd i [[Budapest]] i [[Ungarn]] og er særleg kjend for arbeidet sitt med [[sagn|segner]], [[identitet]]sproblematikk og gransking av småskalasamfunn i Europa og Nord-Amerika. Ho var gift med folkloristen [[folklorist Andrew Vázsonyi|Andrew Vázsonyi]] (1906-1986) i 28 år. == Fagleg verksemd == Linda Dégh fekk utdanninga si ved Péter Pázmány-universitetet i Ungarn. Etter fullført grad byrja ho å undervise ved Institutt for folkloristikk ved Eötvös Loránd Universitetet. I 1965 emigrerte ho til USA og tok til å undervise ved The Folklore Institute ved Indiana University i Bloomington. I 1979 heldt ho gjesteførelesingar ved Universitetet i Oslo. I 1982 vart ho utnemnd til merittert professor i folkloristikk og etnomusikkologi ved Indiana University.<ref name="AFSMemorial">{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/news/189140/Linda-Dgh-1920-2014.htm|tittel=Linda Dégh, 1920-2014|vitja=29. oktober 2014}}</ref> Medan ho underviste, grunnla ho i 1968 tidsskriftet ''Indiana folklore'', som ho redigerte fram til det vart avvikla. Tidsskriftet heldt fram med publisering til 1980, og var det offisielle organet for Hoosier Folklore Society.<ref name="DeghHoosierSociety">{{Cite journal|last=Blank|first=Trevor J.|date=2008|title=The History of the Hoosier Folklore Society, 1937-2007|url=http://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=inu.30000111176909;view=1up;seq=1|journal=Folklore Historian|volume=25|pages=23–44|access-date=29. oktober 2014}}</ref> Ho tente òg som president for Folklore Society i 1967 og 1968.<ref name="DeghHoosierSociety" /> Linda Dégh vart medlem av [[American Folklore Society]] i 1971.<ref name=UIMemoriam>{{cite web |title=In Memoriam: Linda Dégh, 1920 - 2014 |url=http://www.indiana.edu/~folklore/memorialdegh.shtml |access-date=29. oktober 2014}}</ref> Ho vart sidan vald til såkalla Fellow av American Folklore Society for «outstanding contributions to the field.»<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?page=Fellows|tittel=Fellows of the American Folklore Society|vitja=29. oktober 2014}}</ref> I 1982 vart ho vald til president for American Folklore Society, og i 2004 vart ho heidra av organisasjonen med Lifetime Scholarly Achievement Award.<ref name=AFSLifetime>{{cite web |title=AFS Lifetime Scholarly Achievement Award |url=http://www.afsnet.org/?page=LSAAward |access-date=29. oktober 2014}}</ref> Dégh var også leiar for American Folklore Society i 1982.<ref name=AFSPresident>{{cite web |title=AFS Presidents |url=http://www.afsnet.org/?page=Presidents |access-date=29. oktober 2014}}</ref> Ho gav ut 18 bøker og skreiv meir enn 200 artiklar og essay.<ref name="UIMemoriam"/> Ho var særleg oppteken av trusførestellingar, og av bruken av termen ostensjon i studiet av moderne segner. I 1983 skreiv ho og ektemannen Andrew Vázsonyi den høgt verdsette artikkelen «Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling». Der argumenterte dei for at segner like gjerne kan vere agerte som fortalte. Med utgangspunkt i dei semiotiske studia til Ivo Osolsobě, [[Umberto Eco]], [[Ludwig Wittgenstein]] og [[Bertrand Russell]], foreslo dei fem moglege former for ostensjon i folkloren: 1. ostensjon, 2. pseudo-ostensjon, 3. kvasi-ostensjon, 4. falsk ostensjon og 5. proto-ostensjon.<ref name="DéghVázsonyi">{{Cite journal|last=Dégh|first=Linda|last2=Vázsonyi|first2=Andrew|date=1983|title=Does the Word 'Dog' Bite? Ostensive Action: A Means of Legend Telling|journal=Journal of Folklore Research|volume=20|pages=5–34}}</ref> == Prisar og utmerkingar == * 1968: American Philosophy Fellowship<ref name="UIMemoriam"/> * 1970: Guggenheim Fellowship<ref>{{Kjelde www|url=http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|tittel=Linda Dégh-Vázsonyi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140106054004/http://www.gf.org/fellows/3477-linda-degh-vazsonyi|arkivdato=6. januar 2014|vitja=29. oktober 2014}}</ref> * 1971: Fellow av American Folklore Society<ref name="UIMemoriam" /> * 1984: Fulbright Research Fellowship i Tyskland<ref>{{Kjelde www|url=https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|tittel=Linda Dégh|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141030030143/https://honorsandawards.iu.edu/search-awards/honoree.shtml?honoreeID=1132|arkivdato=30. oktober 2014|vitja=29. oktober 2014}}</ref> * 1989: American Folklore Society: Centennial Recognition Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1990-91: Nasjonalt humanistisk senter stipend.<ref>{{Kjelde www|url=http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|tittel=Fellows of the Center: A-G|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110722182304/http://nationalhumanitiescenter.org/fellowships/ffellows1.htm|arkivdato=22 July 2011|vitja=29. oktober 2014}}</ref> * 1991: Hoosier Folklore Society Achievement Award<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: International Society for the Study of Contemporary Legend Award for utmerkande bidrag<ref name="UIMemoriam" /> * 1993: Folklore Fellow i Det finske vitskapsakademiet, Helsinki, Finland<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Sigillo D'Oro, Pitrè-Salomone Marino-pris, Palermo, Italia<ref name="UIMemoriam" /> * 1995: Ortutay-medalje - Ungarsk etnografisk samfunn Budapest<ref name="UIMemoriam" /> * 2002: Chicago Folklore Prize frå American Folklore Society for Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.afsnet.org/?ChicagoPrizeWinners|tittel=Chicago Folklore Prize Recipients|vitja=29. oktober 2014}}</ref> * 2003: Velg utmerkande akademisk bok for segner og tru: Dialektikk av ein folklor genre<ref>{{Kjelde www|url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011|tittel=Legend and Belief|vitja=29. oktober 2014}}</ref> * 2004: Lifetime Scholarly Achievement Award frå American Folklore Society<ref name="AFSLifetime"/> == Verk == * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales of Hungary |date=1965 |publisher=University of Chicago Press |isbn=978-0-226-14024-7}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=https://www.amazon.com/People-tobacco-belt-lives-Mercury/dp/B0007AJ464 |title=People in the Tobacco Belt: Four Lives |date=1975 |publisher=National Museum of Man (Mercury Series) |isbn=978-0-405-13331-2 }} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/studiesineasteur0s86unse |title=Studies in East European Folk Narrative |date=1978 |publisher=University of Texas Press |isbn=978-0-292-77544-2 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |url-access=registration}} * {{Cite book |url=https://archive.org/details/indianafolklorer0000degh |title=Indiana Folklore: A Reader |date=1980 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20239-0 |editor-last=Dégh |editor-first=Linda |url-access=registration}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Folktales and Society: Story-Telling in a Hungarian Peasant Community |date=1989 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20526-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?cPath=6040_6076&products_id=181353 |title=American Folklore and the Mass Media |date=1994 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-11660-4 }} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Narratives in Society: A Performer-Centered Study of Narration |date=1995 |publisher=Folklore Fellows' Communications |isbn=978-9-514-10748-1}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |title=Hungarian Folktales: The Art of Zsuzsanna Palko |date=1996 |publisher=University Press of Mississippi |isbn=978-0-878-05912-6}} * {{Cite book |last=Dégh |first=Linda |url=http://www.iupress.indiana.edu/product_info.php?products_id=20011 |title=Legend and Belief: Dialectics of a Folklore Genre |date=2001 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-33929-4}} == Kjelder== {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Linda Dégh|Linda Dégh]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ungararar]] [[Kategori:Folkloristar]] gsb4s9qidyvmzlwh5uwpy8slbw5v6qo Flate brød 0 429864 3649956 2026-04-09T06:05:25Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/54139031|Tunna bröd]]» 3649956 wikitext text/x-wiki '''Flate brød''' eller '''flatbrød''' er mjuke eller harde [[brød]] som blir laga av ein flat, varmebehandla deig. Dei blir ofte laga utan hevemiddel, som [[usyra brød]], men det finst også flate brød laga med hevemiddel, som [[pita]] og [[nan]]. Flate brød er ein tidleg brødbakingstradisjon, ofte basert på usyra deig, steiking på stein- eller jarntakke<ref>{{Webbref|titel=bröd - Uppslagsverk|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/br%C3%B6d|verk=www.ne.se|hämtdatum=2020-03-08}}</ref> og ofte ved høg temperatur. Denne typen brød er under ulike namn i ulike land. Blant dei tynnaste brødtypane finst svensk tynnbrød, norsk [[flatbrød]] (hardt) og [[lompe]] eller [[lefse]] (mjukt), meksikansk [[tortilla]], vestasiatiske pitabrød og [[lavasj]] og austafrikansk [[injera]]. Flate brød kan brukast på ulike måtar. Nokre sorter (som pita) kan serverast med fyll inne i brødet, andre med brødet bretta eller rulla rundt fyllet. Slike rulla brød kan kallast [[lefserull]] eller wrap. == Galleri == <gallery> Fil:Pan_armenio_en_el_mercado_de_Yerevan.JPG|[[Lavasj]], armensk flatbrød. Fil:Gyro_sandwich_(3).jpg|[[Gyroskop|Gyros]], gresk matrett med pita. Fil:Pane_carasau.jpg|[[Pane carasau]] frå [[Sicilia]]. Fil:NCI_flour_tortillas.jpg|Meksikanske [[Tortilla|tortillaer]]. Fil:Tunnbröd-2007-07-14.jpg|Svenske [[tunnbröd]]. Fil:Thar_Desert,_India,_Preparing_bread.jpg|Indisk [[chapati]]. </gallery> == Kjelder == <references /> [[Kategori:Brød]] [[Kategori:Flate brød]] ghvwbvf5uvexvv75t1447gmvdd5njdn 3649957 3649956 2026-04-09T06:05:35Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Flatt brød]] til [[Flate brød]] 3649956 wikitext text/x-wiki '''Flate brød''' eller '''flatbrød''' er mjuke eller harde [[brød]] som blir laga av ein flat, varmebehandla deig. Dei blir ofte laga utan hevemiddel, som [[usyra brød]], men det finst også flate brød laga med hevemiddel, som [[pita]] og [[nan]]. Flate brød er ein tidleg brødbakingstradisjon, ofte basert på usyra deig, steiking på stein- eller jarntakke<ref>{{Webbref|titel=bröd - Uppslagsverk|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/br%C3%B6d|verk=www.ne.se|hämtdatum=2020-03-08}}</ref> og ofte ved høg temperatur. Denne typen brød er under ulike namn i ulike land. Blant dei tynnaste brødtypane finst svensk tynnbrød, norsk [[flatbrød]] (hardt) og [[lompe]] eller [[lefse]] (mjukt), meksikansk [[tortilla]], vestasiatiske pitabrød og [[lavasj]] og austafrikansk [[injera]]. Flate brød kan brukast på ulike måtar. Nokre sorter (som pita) kan serverast med fyll inne i brødet, andre med brødet bretta eller rulla rundt fyllet. Slike rulla brød kan kallast [[lefserull]] eller wrap. == Galleri == <gallery> Fil:Pan_armenio_en_el_mercado_de_Yerevan.JPG|[[Lavasj]], armensk flatbrød. Fil:Gyro_sandwich_(3).jpg|[[Gyroskop|Gyros]], gresk matrett med pita. Fil:Pane_carasau.jpg|[[Pane carasau]] frå [[Sicilia]]. Fil:NCI_flour_tortillas.jpg|Meksikanske [[Tortilla|tortillaer]]. Fil:Tunnbröd-2007-07-14.jpg|Svenske [[tunnbröd]]. Fil:Thar_Desert,_India,_Preparing_bread.jpg|Indisk [[chapati]]. </gallery> == Kjelder == <references /> [[Kategori:Brød]] [[Kategori:Flate brød]] ghvwbvf5uvexvv75t1447gmvdd5njdn 3649959 3649957 2026-04-09T07:13:12Z Ranveig 39 Historie, liste frå en: 3649959 wikitext text/x-wiki [[Fil:Thar_Desert,_India,_Preparing_bread.jpg|mini|Indisk [[chapati]] steikt over eld.]] '''Flate brød''' eller '''flatbrød''' er mjuke eller harde [[brød]] som blir laga av ein flat, varmebehandla deig. Dei blir ofte laga utan hevemiddel, som [[usyra brød]], men det finst også flate brød laga med hevemiddel, som [[pita]] og [[nan]]. Flate brød er ein tidleg brødbakingstradisjon, ofte basert på usyra deig, steiking på stein- eller jarntakke<ref>{{Webbref|titel=bröd - Uppslagsverk|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/br%C3%B6d|verk=www.ne.se|hämtdatum=2020-03-08}}</ref> og ofte ved høg temperatur. Denne typen brød er under ulike namn i ulike land. Blant dei tynnaste brødtypane finst svensk tynnbrød, norsk [[flatbrød]] (hardt) og [[lompe]] eller [[lefse]] (mjukt), meksikansk [[tortilla]], vestasiatiske pitabrød og [[lavasj]] og austafrikansk [[injera]]. Flate brød kan brukast på ulike måtar. Nokre sorter (som pita) kan serverast med fyll inne i brødet, andre med brødet bretta eller rulla rundt fyllet. Slike rulla brød kan kallast [[lefserull]] eller wrap. ==Historie== [[Fil:Bişmiş çörəklərin təndirdən çıxarılması.jpg|mini|Steiking av brød i ein tandoroomn i Aserbajdsjan.]] Det er funne spor etter tillaging av flate brød frå [[Mesopotamia]], [[det gamle Egypt]] og [[Indusdalkulturen]]. Bakesystem for flatbrød skal alle stamma frå [[den fruktbare halvmånen]] i Vest-Asia, og spreia seg til andre delar av verda derfrå.<ref>{{cite journal |last1=Pasqualone |first1=Antonella |title=Traditional flat breads spread from the Fertile Crescent: Production process and history of baking systems |journal=Journal of Ethnic Foods |date=Mars 2018 |volume=5 |issue=1 |pages=10–19 |doi=10.1016/j.jef.2018.02.002 |doi-access=free |hdl=11586/217814 |hdl-access=free }}</ref> I 2018 blei det funne brunne brødsmular på ein arkeologisk stad frå [[natufisk kultur]], Shubayqa 1 i Jordan (i [[Harrat ash Shaam]]) som blei daterte til 12&nbsp;400 f.Kr., kring 4&nbsp;000 år før [[jordbruk]]et byrja i denne regionen. Analysar viste av dei truleg kom frå flate brød som inneheldt [[bygg]], [[einkorn]], [[kveite]] og rotknollar av sivet ''[[Bolboschoenus glaucus]]''.<ref>{{cite journal |last1=Colin Barras |title=Stone Age bread predates farming |journal=New Scientist |volume=239 |issue=3187 |pages=6 |date=21. juli 2018 |url=https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |bibcode=2018NewSc.239....6B |doi=10.1016/S0262-4079(18)31274-0 |url-access=subscription |archive-date=20 February 2019 |access-date=20. juli 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190220111654/https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |url-status=live }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Amaia Arranz-Otaegui |display-authors=etal |title=Archaeobotanical evidence reveals the origins of bread 14,400 years ago in northeastern Jordan |journal=[[PNAS]] |volume=115 |issue=31 |pages=7925–7930 |date=16. juli 2018 |doi=10.1073/pnas.1801071115 |pmid=30012614 |pmc=6077754 |bibcode=2018PNAS..115.7925A |doi-access=free }}</ref> Primitive leireomnar (''tandir'') nytta til å baka usyra flate brød var vanlege i Anatolia på [[Seldsjuktida]] og i [[Det osmanske riket]], og er blitt funne ved arkeologiske stader i heile Midtausten. Ordet ''tandır'' kjem frå [[akkadisk]] ''tinuru'', som blei til ''tannur'' på hebraisk og arabisk, ''tandır'' på tyrkisk og ''tandur'' på urdu og hindi. Av dei mange brødslaga kjende frå [[kileskrift]]kjelder blei usyra ''tinuru''-brød laga ved å klistra brød til sideveggane til ein varm sylinderforma omn. Denne brødtypen er framleis viktig i landleg matkultur i denne delen av verda. I lokal folklore er delinga av ein fersk ''tandır'' mellom ein ung mann og ei kvinne eit symbol på ung kjærleik. Den tradisjonelle brødbakinga har endra seg i nyare tid, særleg i byar, der ein føretrekk meir moderne, enklare matslag.<ref>{{cite journal |last1=Parker |first1=Bradley J. |title=Bread Ovens, Social Networks and Gendered Space: An Ethnoarchaeological Study of Tandir Ovens in Southeastern Anatolia |journal=American Antiquity |date=2011 |volume=76 |issue=4 |pages=603–627 |doi=10.7183/0002-7316.76.4.603 |jstor=41331914 |s2cid=163470937 }}</ref><ref>Takaoğlu, T. (2004). Ethnoarchaeological investigations in rural Anatolia. Cihangir, İstanbul: Ege Yayınları. (p7)</ref> == Liste over flatbrød == === Europa === [[Fil:Pane carasau.jpg|mini|[[Pane carasau]] frå [[Sardinia]].]] [[Fil:Lagana (λαγάνα) (cropped).jpg|mini|[[Lagana]] frå Hellas.]] [[Fil:Tunnbröd-2007-07-14.jpg|mini|Svenske [[tunnbröd]].]] * [[Bannock]] (Skottland): eit snøggbrød bakt av korn * [[Bazlama]] (Tyrkia): laga av kveitemjøl, vatn og salt * [[Bolo do caco]] ([[Madeira]], Portugal) * [[Borlengo]] (Italia) * [[Farl]] (Irland og Skottland) * [[Flammkuchen]]/[[Tarte flambée]] ([[Alsace]]): tynn deig rulla ut i sirkel eller rektangel og toppa med løk og bacon * [[Flatbrød]] (Noreg): [[byggmjøl]], salt og vatn, eller potet, mjøl og salt, eller ertemjøl og salt * [[Flatkaka]] (Island): rugflatbrød * [[Focaccia]] (Italia) * [[Ftira]] (Malta) * [[Gözleme]] (Tyrkia): lagt over eit fyll og steikt på takke * [[Hoggan]] ([[Cornwall]]): laga av byggmjøl med bitar av svinekjøt og potet * [[Hönökaka]] ([[Bohuslän]]): laga av kveitemjøl. Namnet er den kommersielle varianten av tradisjonelt ''bagebröd''. * [[Lagana]] (Hellas) * [[Lángos]] (Ungarn) * [[Lefse]] (Noreg) * [[Oatcake]] (Storbritannia): laga av havregryn i Skottland, og havre og kveite i England * [[Pane carasau]] ([[Sardinia]], Italia) * Parlenka (Bulgaria) * [[Pastetx]] ([[Gascony]], Frankrike) * [[Pissaladière|Pichade]] ([[Menton]], Frankrike) * [[Pita]] (pitta, kmaj) (Middelhavet, [[Levanten]]) * [[Pizza]] (Italia) * [[Pogača]] ([[Balkan]] og Tyrkia) * [[Piadina]] (Italia): kveitemjøl, smult (eller olivenolje), salt og vatn * Pită/[[lipie]]/turtă (Romania) * [[Pissaladière]] (Frankrike) * [[Podpłomyk]] (Polen) * Posúch (Slovakia) * [[Rieska]] (Finland) * [[Saj]] (Tyrkia) * [[Somun]] og [[lepina]] (Bosnia-Hercegovina) * Spianata sarda ([[Sardinia]], Italia) * [[Staffordshire oatcake]] (England) * [[Shotis Puri]] (Georgia) * [[Talo (food)|Talo]] (Frankrike) * [[Tigella]] (Italia) * [[Tonis puri]] (Georgia) * [[Torta]] (Spania) * Torta al testo ([[Umbria]], Italia) * [[Torta de Gazpacho]] (Spania) * [[Tunnbröd]] (Sverige): ein kombinasjon av kveite, bygg og rug * [[Saj|Yufka]] (Tyrkia): kveitemjøl, vatn og salt === Midtausten og Afrika === [[Fil:Lavash.jpg|thumb|Georgisk [[tonis puri]]]] [[Fil:PileofpitaS.jpg|thumb|Ulike typar pita på [[Mahane Yehuda-marknaden]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:LahohS.jpg|thumb|Jemenittisk [[lahoh]].]] * [[Aghroum]] (Algerie): [[Berbarar|Berbar]]-flatbrød laga med semule * [[Barbaribrød|Barbari]] (Iran) * [[Batawbrød|Bataw]] (Egypt) * [[Chapati]] ([[Swahilikysten]] i Uganda) * [[Eish merahrah]] (Egypt): laga med 5–10 % malne [[bukkehornkløver]]-frø og [[mais]] * [[Gurassa (bread)]] (Sudan) * [[Harcha]] (Algerie, Marokko) * [[Injera]] ([[Afrikas horn]]): teffmjøl * [[Khebz]] ([[Levanten]]) * [[Khubz]] ([[Den arabiske halvøya]]) * [[Maryam's Bread]] (Arabia) * [[Ash cake|Khubz al-Jamri]] ([[Arabia]], nordlege Yemen): aske-brød laga ved å grave deig ned i varm aske * [[Kisra]] (Sudan) * [[Laffa]] (Irak) * [[Lahoh]] (Somalia, Djibouti, Jemen, Kenya) * [[Lavash]] (Armenia og Iran) * [[Zhingyalov hats]] (Armenia): flatbrød fylt med urter og krydder * [[Malooga]] (Yemen): vatn, gjær, salt og mjøl * [[Markook shrek|Markook]] (Levanten) * [[Matnakash]] (Armenia) * [[Massá]]/matzo ([[jødisk]]): kvitt, enkelt mjøl og vatn * [[Msemen|M'lawi]] (Tunisia): vatn, olivenolje, semule og mjøl * Moroccan Frena * [[Khubz mulawah|Mulawah]] (Jemen) * Murr (Israel) * Muufo (Somalia) * [[Ngomebrød|Ngome]] (Mali): hirse, vatn og vegetabilsk olje * [[Pita]] (austlege [[Middelhavet]] og Midtausten) * [[Sabaayad]] (Somalia, Kenya, Djibouti) * [[Saj]] (Libanon, Israel) * [[Samoon]] (Irak) * [[Sangak]] (Iran) * [[Taboon]] (Libanon) * [[Taftan]] (Iran) * [[Tafarnout]] (Marokko): Berbar-flatbrød frå ([[Souss–Massa]]) laga av semule, mjøl og gjær, steikt i tradisjonell leireomn === Sentral-Asia === [[Fil:Taj Lepeshki.jpg|mini|Utval av tadsjikiske [[Naan|nonbrød]] ([[naan]])]] [[Fil:Afghan bread.jpg|mini|Afghansk brød]] * [[Afghan brød]] eller nan (Afghanistan) * [[Bolani]] (Afghanistan): vegetarisk flatbrødrett * [[Obi Non]] (Afghanistan og Usbekistan) * [[Shelpek]] (Kasakhstan) * [[Tandoor-nan]] (Sentral-Asia) * [[Tandyr nan]] ([[Sentral-Asia]]) * Tapansha, Taba nan (Kasakhstan) === Aust-Asia === [[File:Cooking_Jingzhou_style_guokui.jpg|thumb|''[[Guokui]]'' i [[Jingzhou]]-stil teke ut av omnen.]] ==== Kina ==== * [[Roujiamo|Baijimo]] (Kina) * [[kinesisk bing|Bing]] (Kina) * [[Cōng yóu bǐng]] (Kina): laga med olje og finhakka vårlauk * [[Hujiao bing]] (Kina) * [[Kompyang|Guangbing]] (Kina) * [[Jianbing]] (Kina) * [[Laobing]] (Kina) * [[Sanchuisanda]] (Kina) * [[Shaobing]] (Kina) * [[Spring pancake]] (Kina) * [[Guokui]] (Kina): fylt flatbrød laga av kveitemjøl ==== Korea ==== * [[Hotteok]] (Korea): skapt av kinesarar og introdusert til Korea * [[Bindaeddeok]] (Korea): ====Japan==== * [[Okonomiyaki]] (Japan) ===Sør-Asia=== [[File:Butter Naan With Paneer Butter Masala.jpg|thumb|Indisk nan servert med [[paneer makhani|paneer butter masala]]]] * [[Aloo paratha]] (India og Pakistan) * [[Akki rotti]] (India) * [[Appam]] (India): pannekake laga av gjæra risrøre og kokosmjølk * [[Bakarkhani]] (Bangladesh) * [[Bhakri]] (India): laga med vatn og hirse-mjøl * [[Bhatura]] ([[Det indiske subkontinentet]]): laga med kvit mjøl, yoghurt, ghee (eller olje) og gjær * [[Chapati]] (Det indiske subkontinentet): laga av atta-mjøl (fullkorn durummel), vatn * [[Chili parotha]] (India) * [[Chikkolee]] (India) * [[Dhebra]] (India) * [[Dosa]] (India): røre laga av malen ris og svarte mungobønner, steikt på takke * [[Gobi paratha]] (India og Pakistan) * [[Jolada rotti]] (India) * Kalai roti (Bangladesh) * [[Kaak]] (Pakistan) * [[Kachori]] (Det indiske subkontinentet) * [[Kothu parotta]] (India) * [[Kulcha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Luchi]] (India og Bangladesh): fint maida-mjøl med vatn og ei skei ghi * [[Makki di roti]] (India og Pakistan) * [[Mughlai paratha]] (India og Bangladesh) * [[Naan]] (Det indiske subkontinentet og [[Sentral-Asia]]): heva med gjær, ulikt roti-brød * [[Paratha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Parotta]] (India og Sri Lanka) * [[Pathiri]] (India): tradisjonell roti frå Malabar-kjøkkenet * [[Pesarattu]] (India): pannekake laga av grøne mungbønnerøre * [[Phulka]] (Det indiske subkontinentet): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Lik ein steikt variant av puri * [[Puran Poli|Poli]] (India): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Eit bretta og lagdelt rundt flatt brød * [[Pol roti]] (Sri Lanka): laga av skrapa [[kokos]] og kveite- eller [[kurakkan]]-mjøl, med grøne chilier og løk * [[Puri]] ([[Indiske subkontinent]]): laga av deig av atta (kveitemjøl) og salt * [[Ragi rotti]] (India og Sri Lanka), laga av fingerhirse * [[Roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Rumali roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Sheermal]] (Det indiske subkontinentet og Iran) * [[Taftan]] (Det indiske subkontinentet og Iran) ===Sør-Aust-Asia=== [[Fil:Piaya_flatbread_(Philippines)_01.jpg|mini|''[[Piaya]]'' smakssett med ''[[Dioscorea alata|ube]]'' (raudlilla jams) og [[muscovado]]-sukker]] * [[Aparon]] (Filippinane) * [[Bánh]] (Vietnam) * [[Kabkab]] (Filippinane) * [[Khanom buang]] (Thailand): rismjøl * [[Kiping]] (Filippinane) * [[Piaya (food)|Piaya]] (Filippinane) * [[Roti prata]] (Singapore) * [[Roti canai]] (Brunei, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand) * [[Roti tissue]] (Indonesia og Malaysia) ===Amerika=== [[File:Balboa 20 bg 120603.jpg|thumb|Tilreiing av [[tortilla]]er]] [[File:At New York City 2024 119.jpg|thumb|Tomat- og pestoflatbrød i New York]] * [[Arepa]] (Colombia, Venezuela): flatt, usyra brød laga av maismjøl * [[Bammy]] (Jamaica): laga av riven kassavarot eller kassavamjøl og salt * [[Bannock i Amerika|Bannock]]: ein type raskt flatbrød eller eit stort, rundt bakverk laga av korn * Beiju (Brasil): laga av [[tapioka]] * [[Casabe]] ([[Sør-Amerika]], [[Karibia]]): laga av bitter kassavarot * [[Frybread]] ([[Nord-Amerika]]) * [[Johnnycake]] (Nord-Amerika og Karibia) * [[Touton]] (Newfoundland og Labrador): gjæra steikt brød steikt i salta svinefeitt, tradisjonelt servert med melasse eller syltetøy av bær. * Native American Flatbread (Nord-Amerika): laga av maismjøl på tradisjonell måte av tidlege urfolk i Amerika; no toppa med kjøtdeig, grønsaker, bønner og ost * Pan de semita (Mexico) * [[Piki]] ([[hopiar]]): laga veldig tynn av blå mais og steikt på varm flat stein * [[Ploye]] (Canada): tynn pannekake laga av bokkveitemjøl, tradisjonell for [[brayonfolk]] i nordaustlege New Brunswick * [[Pupusa]] (El Salvador) * [[Tortilla]] (Mexico, Sentral- og Sør-Amerika): anten [[maistortilla]] eller [[kveitetortilla]] * [[Tortilla de Rescoldo]] (Chile): brød laga av kveitemjøl, tradisjonelt bakt i glør frå leirbål ===Australia=== *[[Damper]] (tradisjonelt) == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Tunna bröd|Tunna bröd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Flatbread|Flatbread]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Flate brød| ]] [[Kategori:Brød]] bq1akkfvcnabsa4jn4ku1qfjpll0tq1 3649976 3649959 2026-04-09T08:11:25Z Ranveig 39 /* Midtausten og Afrika */ 3649976 wikitext text/x-wiki [[Fil:Thar_Desert,_India,_Preparing_bread.jpg|mini|Indisk [[chapati]] steikt over eld.]] '''Flate brød''' eller '''flatbrød''' er mjuke eller harde [[brød]] som blir laga av ein flat, varmebehandla deig. Dei blir ofte laga utan hevemiddel, som [[usyra brød]], men det finst også flate brød laga med hevemiddel, som [[pita]] og [[nan]]. Flate brød er ein tidleg brødbakingstradisjon, ofte basert på usyra deig, steiking på stein- eller jarntakke<ref>{{Webbref|titel=bröd - Uppslagsverk|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/br%C3%B6d|verk=www.ne.se|hämtdatum=2020-03-08}}</ref> og ofte ved høg temperatur. Denne typen brød er under ulike namn i ulike land. Blant dei tynnaste brødtypane finst svensk tynnbrød, norsk [[flatbrød]] (hardt) og [[lompe]] eller [[lefse]] (mjukt), meksikansk [[tortilla]], vestasiatiske pitabrød og [[lavasj]] og austafrikansk [[injera]]. Flate brød kan brukast på ulike måtar. Nokre sorter (som pita) kan serverast med fyll inne i brødet, andre med brødet bretta eller rulla rundt fyllet. Slike rulla brød kan kallast [[lefserull]] eller wrap. ==Historie== [[Fil:Bişmiş çörəklərin təndirdən çıxarılması.jpg|mini|Steiking av brød i ein tandoroomn i Aserbajdsjan.]] Det er funne spor etter tillaging av flate brød frå [[Mesopotamia]], [[det gamle Egypt]] og [[Indusdalkulturen]]. Bakesystem for flatbrød skal alle stamma frå [[den fruktbare halvmånen]] i Vest-Asia, og spreia seg til andre delar av verda derfrå.<ref>{{cite journal |last1=Pasqualone |first1=Antonella |title=Traditional flat breads spread from the Fertile Crescent: Production process and history of baking systems |journal=Journal of Ethnic Foods |date=Mars 2018 |volume=5 |issue=1 |pages=10–19 |doi=10.1016/j.jef.2018.02.002 |doi-access=free |hdl=11586/217814 |hdl-access=free }}</ref> I 2018 blei det funne brunne brødsmular på ein arkeologisk stad frå [[natufisk kultur]], Shubayqa 1 i Jordan (i [[Harrat ash Shaam]]) som blei daterte til 12&nbsp;400 f.Kr., kring 4&nbsp;000 år før [[jordbruk]]et byrja i denne regionen. Analysar viste av dei truleg kom frå flate brød som inneheldt [[bygg]], [[einkorn]], [[kveite]] og rotknollar av sivet ''[[Bolboschoenus glaucus]]''.<ref>{{cite journal |last1=Colin Barras |title=Stone Age bread predates farming |journal=New Scientist |volume=239 |issue=3187 |pages=6 |date=21. juli 2018 |url=https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |bibcode=2018NewSc.239....6B |doi=10.1016/S0262-4079(18)31274-0 |url-access=subscription |archive-date=20 February 2019 |access-date=20. juli 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190220111654/https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |url-status=live }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Amaia Arranz-Otaegui |display-authors=etal |title=Archaeobotanical evidence reveals the origins of bread 14,400 years ago in northeastern Jordan |journal=[[PNAS]] |volume=115 |issue=31 |pages=7925–7930 |date=16. juli 2018 |doi=10.1073/pnas.1801071115 |pmid=30012614 |pmc=6077754 |bibcode=2018PNAS..115.7925A |doi-access=free }}</ref> Primitive leireomnar (''tandir'') nytta til å baka usyra flate brød var vanlege i Anatolia på [[Seldsjuktida]] og i [[Det osmanske riket]], og er blitt funne ved arkeologiske stader i heile Midtausten. Ordet ''tandır'' kjem frå [[akkadisk]] ''tinuru'', som blei til ''tannur'' på hebraisk og arabisk, ''tandır'' på tyrkisk og ''tandur'' på urdu og hindi. Av dei mange brødslaga kjende frå [[kileskrift]]kjelder blei usyra ''tinuru''-brød laga ved å klistra brød til sideveggane til ein varm sylinderforma omn. Denne brødtypen er framleis viktig i landleg matkultur i denne delen av verda. I lokal folklore er delinga av ein fersk ''tandır'' mellom ein ung mann og ei kvinne eit symbol på ung kjærleik. Den tradisjonelle brødbakinga har endra seg i nyare tid, særleg i byar, der ein føretrekk meir moderne, enklare matslag.<ref>{{cite journal |last1=Parker |first1=Bradley J. |title=Bread Ovens, Social Networks and Gendered Space: An Ethnoarchaeological Study of Tandir Ovens in Southeastern Anatolia |journal=American Antiquity |date=2011 |volume=76 |issue=4 |pages=603–627 |doi=10.7183/0002-7316.76.4.603 |jstor=41331914 |s2cid=163470937 }}</ref><ref>Takaoğlu, T. (2004). Ethnoarchaeological investigations in rural Anatolia. Cihangir, İstanbul: Ege Yayınları. (p7)</ref> == Liste over flatbrød == === Europa === [[Fil:Pane carasau.jpg|mini|[[Pane carasau]] frå [[Sardinia]].]] [[Fil:Lagana (λαγάνα) (cropped).jpg|mini|[[Lagana]] frå Hellas.]] [[Fil:Tunnbröd-2007-07-14.jpg|mini|Svenske [[tunnbröd]].]] * [[Bannock]] (Skottland): eit snøggbrød bakt av korn * [[Bazlama]] (Tyrkia): laga av kveitemjøl, vatn og salt * [[Bolo do caco]] ([[Madeira]], Portugal) * [[Borlengo]] (Italia) * [[Farl]] (Irland og Skottland) * [[Flammkuchen]]/[[Tarte flambée]] ([[Alsace]]): tynn deig rulla ut i sirkel eller rektangel og toppa med løk og bacon * [[Flatbrød]] (Noreg): [[byggmjøl]], salt og vatn, eller potet, mjøl og salt, eller ertemjøl og salt * [[Flatkaka]] (Island): rugflatbrød * [[Focaccia]] (Italia) * [[Ftira]] (Malta) * [[Gözleme]] (Tyrkia): lagt over eit fyll og steikt på takke * [[Hoggan]] ([[Cornwall]]): laga av byggmjøl med bitar av svinekjøt og potet * [[Hönökaka]] ([[Bohuslän]]): laga av kveitemjøl. Namnet er den kommersielle varianten av tradisjonelt ''bagebröd''. * [[Lagana]] (Hellas) * [[Lángos]] (Ungarn) * [[Lefse]] (Noreg) * [[Oatcake]] (Storbritannia): laga av havregryn i Skottland, og havre og kveite i England * [[Pane carasau]] ([[Sardinia]], Italia) * Parlenka (Bulgaria) * [[Pastetx]] ([[Gascony]], Frankrike) * [[Pissaladière|Pichade]] ([[Menton]], Frankrike) * [[Pita]] (pitta, kmaj) (Middelhavet, [[Levanten]]) * [[Pizza]] (Italia) * [[Pogača]] ([[Balkan]] og Tyrkia) * [[Piadina]] (Italia): kveitemjøl, smult (eller olivenolje), salt og vatn * Pită/[[lipie]]/turtă (Romania) * [[Pissaladière]] (Frankrike) * [[Podpłomyk]] (Polen) * Posúch (Slovakia) * [[Rieska]] (Finland) * [[Saj]] (Tyrkia) * [[Somun]] og [[lepina]] (Bosnia-Hercegovina) * Spianata sarda ([[Sardinia]], Italia) * [[Staffordshire oatcake]] (England) * [[Shotis Puri]] (Georgia) * [[Talo (food)|Talo]] (Frankrike) * [[Tigella]] (Italia) * [[Tonis puri]] (Georgia) * [[Torta]] (Spania) * Torta al testo ([[Umbria]], Italia) * [[Torta de Gazpacho]] (Spania) * [[Tunnbröd]] (Sverige): ein kombinasjon av kveite, bygg og rug * [[Saj|Yufka]] (Tyrkia): kveitemjøl, vatn og salt === Midtausten og Afrika === [[Fil:Lavash.jpg|thumb|Georgisk [[tonis puri]]]] [[Fil:PileofpitaS.jpg|thumb|Ulike typar pita på [[Mahane Yehuda-marknaden]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:LahohS.jpg|thumb|Jemenittisk [[lahoh]].]] * [[Aghroum]] (Algerie): [[Berbarar|Berbar]]-flatbrød laga med semule * [[Barbaribrød|Barbari]] (Iran) * [[Batawbrød|Bataw]] (Egypt) * [[Chapati]] ([[Swahilikysten]] i Uganda) * [[Eish merahrah]] (Egypt): laga med 5–10 % malne [[bukkehornkløver]]-frø og [[mais]] * [[Gurassa]] (Sudan) * [[Harcha]] (Algerie, Marokko) * [[Injera]] ([[Afrikas horn]]): teffmjøl * [[Khebz]] ([[Levanten]]) * [[Khubz]] ([[Den arabiske halvøya]]) * [[Maryambrød]] (Arabia) * [[Khubz al-Jamri]] ([[Arabia]], nordlege Jemen): oske-brød laga ved å grave deig ned i varm oske * [[Kisra]] (Sudan) * [[Laffa]] (Irak) * [[Lahoh]] (Somalia, Djibouti, Jemen, Kenya) * [[Lavash]] (Armenia og Iran) * [[Zhingyalov hats]] (Armenia): flatbrød fylt med urter og krydder * [[Malooga]] (Yemen): vatn, gjær, salt og mjøl * [[Markook shrek|Markook]] (Levanten) * [[Matnakash]] (Armenia) * [[Massá]]/matzo ([[jødisk]]): kvitt, enkelt mjøl og vatn * [[Msemen|M'lawi]] (Tunisia): vatn, olivenolje, semule og mjøl * Marokkansk frena * [[Khubz mulawah|Mulawah]] (Jemen) * Murr (Israel) * Muufo (Somalia) * [[Ngomebrød|Ngome]] (Mali): hirse, vatn og vegetabilsk olje * [[Pita]] (austlege [[Middelhavet]] og Midtausten) * [[Sabaayad]] (Somalia, Kenya, Djibouti) * [[Saj]] (Libanon, Israel) * [[Samoonbrød|Samoon]] (Irak) * [[Sangak]] (Iran) * [[Taboon]] (Libanon) * [[Taftan]] (Iran) * [[Tafarnout]] (Marokko): Berbar-flatbrød frå ([[Souss–Massa]]) laga av semule, mjøl og gjær, steikt i tradisjonell leireomn === Sentral-Asia === [[Fil:Taj Lepeshki.jpg|mini|Utval av tadsjikiske [[Naan|nonbrød]] ([[naan]])]] [[Fil:Afghan bread.jpg|mini|Afghansk brød]] * [[Afghan brød]] eller nan (Afghanistan) * [[Bolani]] (Afghanistan): vegetarisk flatbrødrett * [[Obi Non]] (Afghanistan og Usbekistan) * [[Shelpek]] (Kasakhstan) * [[Tandoor-nan]] (Sentral-Asia) * [[Tandyr nan]] ([[Sentral-Asia]]) * Tapansha, Taba nan (Kasakhstan) === Aust-Asia === [[File:Cooking_Jingzhou_style_guokui.jpg|thumb|''[[Guokui]]'' i [[Jingzhou]]-stil teke ut av omnen.]] ==== Kina ==== * [[Roujiamo|Baijimo]] (Kina) * [[kinesisk bing|Bing]] (Kina) * [[Cōng yóu bǐng]] (Kina): laga med olje og finhakka vårlauk * [[Hujiao bing]] (Kina) * [[Kompyang|Guangbing]] (Kina) * [[Jianbing]] (Kina) * [[Laobing]] (Kina) * [[Sanchuisanda]] (Kina) * [[Shaobing]] (Kina) * [[Spring pancake]] (Kina) * [[Guokui]] (Kina): fylt flatbrød laga av kveitemjøl ==== Korea ==== * [[Hotteok]] (Korea): skapt av kinesarar og introdusert til Korea * [[Bindaeddeok]] (Korea): ====Japan==== * [[Okonomiyaki]] (Japan) ===Sør-Asia=== [[File:Butter Naan With Paneer Butter Masala.jpg|thumb|Indisk nan servert med [[paneer makhani|paneer butter masala]]]] * [[Aloo paratha]] (India og Pakistan) * [[Akki rotti]] (India) * [[Appam]] (India): pannekake laga av gjæra risrøre og kokosmjølk * [[Bakarkhani]] (Bangladesh) * [[Bhakri]] (India): laga med vatn og hirse-mjøl * [[Bhatura]] ([[Det indiske subkontinentet]]): laga med kvit mjøl, yoghurt, ghee (eller olje) og gjær * [[Chapati]] (Det indiske subkontinentet): laga av atta-mjøl (fullkorn durummel), vatn * [[Chili parotha]] (India) * [[Chikkolee]] (India) * [[Dhebra]] (India) * [[Dosa]] (India): røre laga av malen ris og svarte mungobønner, steikt på takke * [[Gobi paratha]] (India og Pakistan) * [[Jolada rotti]] (India) * Kalai roti (Bangladesh) * [[Kaak]] (Pakistan) * [[Kachori]] (Det indiske subkontinentet) * [[Kothu parotta]] (India) * [[Kulcha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Luchi]] (India og Bangladesh): fint maida-mjøl med vatn og ei skei ghi * [[Makki di roti]] (India og Pakistan) * [[Mughlai paratha]] (India og Bangladesh) * [[Naan]] (Det indiske subkontinentet og [[Sentral-Asia]]): heva med gjær, ulikt roti-brød * [[Paratha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Parotta]] (India og Sri Lanka) * [[Pathiri]] (India): tradisjonell roti frå Malabar-kjøkkenet * [[Pesarattu]] (India): pannekake laga av grøne mungbønnerøre * [[Phulka]] (Det indiske subkontinentet): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Lik ein steikt variant av puri * [[Puran Poli|Poli]] (India): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Eit bretta og lagdelt rundt flatt brød * [[Pol roti]] (Sri Lanka): laga av skrapa [[kokos]] og kveite- eller [[kurakkan]]-mjøl, med grøne chilier og løk * [[Puri]] ([[Indiske subkontinent]]): laga av deig av atta (kveitemjøl) og salt * [[Ragi rotti]] (India og Sri Lanka), laga av fingerhirse * [[Roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Rumali roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Sheermal]] (Det indiske subkontinentet og Iran) * [[Taftan]] (Det indiske subkontinentet og Iran) ===Sør-Aust-Asia=== [[Fil:Piaya_flatbread_(Philippines)_01.jpg|mini|''[[Piaya]]'' smakssett med ''[[Dioscorea alata|ube]]'' (raudlilla jams) og [[muscovado]]-sukker]] * [[Aparon]] (Filippinane) * [[Bánh]] (Vietnam) * [[Kabkab]] (Filippinane) * [[Khanom buang]] (Thailand): rismjøl * [[Kiping]] (Filippinane) * [[Piaya (food)|Piaya]] (Filippinane) * [[Roti prata]] (Singapore) * [[Roti canai]] (Brunei, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand) * [[Roti tissue]] (Indonesia og Malaysia) ===Amerika=== [[File:Balboa 20 bg 120603.jpg|thumb|Tilreiing av [[tortilla]]er]] [[File:At New York City 2024 119.jpg|thumb|Tomat- og pestoflatbrød i New York]] * [[Arepa]] (Colombia, Venezuela): flatt, usyra brød laga av maismjøl * [[Bammy]] (Jamaica): laga av riven kassavarot eller kassavamjøl og salt * [[Bannock i Amerika|Bannock]]: ein type raskt flatbrød eller eit stort, rundt bakverk laga av korn * Beiju (Brasil): laga av [[tapioka]] * [[Casabe]] ([[Sør-Amerika]], [[Karibia]]): laga av bitter kassavarot * [[Frybread]] ([[Nord-Amerika]]) * [[Johnnycake]] (Nord-Amerika og Karibia) * [[Touton]] (Newfoundland og Labrador): gjæra steikt brød steikt i salta svinefeitt, tradisjonelt servert med melasse eller syltetøy av bær. * Native American Flatbread (Nord-Amerika): laga av maismjøl på tradisjonell måte av tidlege urfolk i Amerika; no toppa med kjøtdeig, grønsaker, bønner og ost * Pan de semita (Mexico) * [[Piki]] ([[hopiar]]): laga veldig tynn av blå mais og steikt på varm flat stein * [[Ploye]] (Canada): tynn pannekake laga av bokkveitemjøl, tradisjonell for [[brayonfolk]] i nordaustlege New Brunswick * [[Pupusa]] (El Salvador) * [[Tortilla]] (Mexico, Sentral- og Sør-Amerika): anten [[maistortilla]] eller [[kveitetortilla]] * [[Tortilla de Rescoldo]] (Chile): brød laga av kveitemjøl, tradisjonelt bakt i glør frå leirbål ===Australia=== *[[Damper]] (tradisjonelt) == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Tunna bröd|Tunna bröd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Flatbread|Flatbread]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Flate brød| ]] [[Kategori:Brød]] 0va7b0np0kz00vs15hy8jixt0cvcign 3649977 3649976 2026-04-09T08:12:28Z Ranveig 39 /* Sør-Asia */ 3649977 wikitext text/x-wiki [[Fil:Thar_Desert,_India,_Preparing_bread.jpg|mini|Indisk [[chapati]] steikt over eld.]] '''Flate brød''' eller '''flatbrød''' er mjuke eller harde [[brød]] som blir laga av ein flat, varmebehandla deig. Dei blir ofte laga utan hevemiddel, som [[usyra brød]], men det finst også flate brød laga med hevemiddel, som [[pita]] og [[nan]]. Flate brød er ein tidleg brødbakingstradisjon, ofte basert på usyra deig, steiking på stein- eller jarntakke<ref>{{Webbref|titel=bröd - Uppslagsverk|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/br%C3%B6d|verk=www.ne.se|hämtdatum=2020-03-08}}</ref> og ofte ved høg temperatur. Denne typen brød er under ulike namn i ulike land. Blant dei tynnaste brødtypane finst svensk tynnbrød, norsk [[flatbrød]] (hardt) og [[lompe]] eller [[lefse]] (mjukt), meksikansk [[tortilla]], vestasiatiske pitabrød og [[lavasj]] og austafrikansk [[injera]]. Flate brød kan brukast på ulike måtar. Nokre sorter (som pita) kan serverast med fyll inne i brødet, andre med brødet bretta eller rulla rundt fyllet. Slike rulla brød kan kallast [[lefserull]] eller wrap. ==Historie== [[Fil:Bişmiş çörəklərin təndirdən çıxarılması.jpg|mini|Steiking av brød i ein tandoroomn i Aserbajdsjan.]] Det er funne spor etter tillaging av flate brød frå [[Mesopotamia]], [[det gamle Egypt]] og [[Indusdalkulturen]]. Bakesystem for flatbrød skal alle stamma frå [[den fruktbare halvmånen]] i Vest-Asia, og spreia seg til andre delar av verda derfrå.<ref>{{cite journal |last1=Pasqualone |first1=Antonella |title=Traditional flat breads spread from the Fertile Crescent: Production process and history of baking systems |journal=Journal of Ethnic Foods |date=Mars 2018 |volume=5 |issue=1 |pages=10–19 |doi=10.1016/j.jef.2018.02.002 |doi-access=free |hdl=11586/217814 |hdl-access=free }}</ref> I 2018 blei det funne brunne brødsmular på ein arkeologisk stad frå [[natufisk kultur]], Shubayqa 1 i Jordan (i [[Harrat ash Shaam]]) som blei daterte til 12&nbsp;400 f.Kr., kring 4&nbsp;000 år før [[jordbruk]]et byrja i denne regionen. Analysar viste av dei truleg kom frå flate brød som inneheldt [[bygg]], [[einkorn]], [[kveite]] og rotknollar av sivet ''[[Bolboschoenus glaucus]]''.<ref>{{cite journal |last1=Colin Barras |title=Stone Age bread predates farming |journal=New Scientist |volume=239 |issue=3187 |pages=6 |date=21. juli 2018 |url=https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |bibcode=2018NewSc.239....6B |doi=10.1016/S0262-4079(18)31274-0 |url-access=subscription |archive-date=20 February 2019 |access-date=20. juli 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190220111654/https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |url-status=live }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Amaia Arranz-Otaegui |display-authors=etal |title=Archaeobotanical evidence reveals the origins of bread 14,400 years ago in northeastern Jordan |journal=[[PNAS]] |volume=115 |issue=31 |pages=7925–7930 |date=16. juli 2018 |doi=10.1073/pnas.1801071115 |pmid=30012614 |pmc=6077754 |bibcode=2018PNAS..115.7925A |doi-access=free }}</ref> Primitive leireomnar (''tandir'') nytta til å baka usyra flate brød var vanlege i Anatolia på [[Seldsjuktida]] og i [[Det osmanske riket]], og er blitt funne ved arkeologiske stader i heile Midtausten. Ordet ''tandır'' kjem frå [[akkadisk]] ''tinuru'', som blei til ''tannur'' på hebraisk og arabisk, ''tandır'' på tyrkisk og ''tandur'' på urdu og hindi. Av dei mange brødslaga kjende frå [[kileskrift]]kjelder blei usyra ''tinuru''-brød laga ved å klistra brød til sideveggane til ein varm sylinderforma omn. Denne brødtypen er framleis viktig i landleg matkultur i denne delen av verda. I lokal folklore er delinga av ein fersk ''tandır'' mellom ein ung mann og ei kvinne eit symbol på ung kjærleik. Den tradisjonelle brødbakinga har endra seg i nyare tid, særleg i byar, der ein føretrekk meir moderne, enklare matslag.<ref>{{cite journal |last1=Parker |first1=Bradley J. |title=Bread Ovens, Social Networks and Gendered Space: An Ethnoarchaeological Study of Tandir Ovens in Southeastern Anatolia |journal=American Antiquity |date=2011 |volume=76 |issue=4 |pages=603–627 |doi=10.7183/0002-7316.76.4.603 |jstor=41331914 |s2cid=163470937 }}</ref><ref>Takaoğlu, T. (2004). Ethnoarchaeological investigations in rural Anatolia. Cihangir, İstanbul: Ege Yayınları. (p7)</ref> == Liste over flatbrød == === Europa === [[Fil:Pane carasau.jpg|mini|[[Pane carasau]] frå [[Sardinia]].]] [[Fil:Lagana (λαγάνα) (cropped).jpg|mini|[[Lagana]] frå Hellas.]] [[Fil:Tunnbröd-2007-07-14.jpg|mini|Svenske [[tunnbröd]].]] * [[Bannock]] (Skottland): eit snøggbrød bakt av korn * [[Bazlama]] (Tyrkia): laga av kveitemjøl, vatn og salt * [[Bolo do caco]] ([[Madeira]], Portugal) * [[Borlengo]] (Italia) * [[Farl]] (Irland og Skottland) * [[Flammkuchen]]/[[Tarte flambée]] ([[Alsace]]): tynn deig rulla ut i sirkel eller rektangel og toppa med løk og bacon * [[Flatbrød]] (Noreg): [[byggmjøl]], salt og vatn, eller potet, mjøl og salt, eller ertemjøl og salt * [[Flatkaka]] (Island): rugflatbrød * [[Focaccia]] (Italia) * [[Ftira]] (Malta) * [[Gözleme]] (Tyrkia): lagt over eit fyll og steikt på takke * [[Hoggan]] ([[Cornwall]]): laga av byggmjøl med bitar av svinekjøt og potet * [[Hönökaka]] ([[Bohuslän]]): laga av kveitemjøl. Namnet er den kommersielle varianten av tradisjonelt ''bagebröd''. * [[Lagana]] (Hellas) * [[Lángos]] (Ungarn) * [[Lefse]] (Noreg) * [[Oatcake]] (Storbritannia): laga av havregryn i Skottland, og havre og kveite i England * [[Pane carasau]] ([[Sardinia]], Italia) * Parlenka (Bulgaria) * [[Pastetx]] ([[Gascony]], Frankrike) * [[Pissaladière|Pichade]] ([[Menton]], Frankrike) * [[Pita]] (pitta, kmaj) (Middelhavet, [[Levanten]]) * [[Pizza]] (Italia) * [[Pogača]] ([[Balkan]] og Tyrkia) * [[Piadina]] (Italia): kveitemjøl, smult (eller olivenolje), salt og vatn * Pită/[[lipie]]/turtă (Romania) * [[Pissaladière]] (Frankrike) * [[Podpłomyk]] (Polen) * Posúch (Slovakia) * [[Rieska]] (Finland) * [[Saj]] (Tyrkia) * [[Somun]] og [[lepina]] (Bosnia-Hercegovina) * Spianata sarda ([[Sardinia]], Italia) * [[Staffordshire oatcake]] (England) * [[Shotis Puri]] (Georgia) * [[Talo (food)|Talo]] (Frankrike) * [[Tigella]] (Italia) * [[Tonis puri]] (Georgia) * [[Torta]] (Spania) * Torta al testo ([[Umbria]], Italia) * [[Torta de Gazpacho]] (Spania) * [[Tunnbröd]] (Sverige): ein kombinasjon av kveite, bygg og rug * [[Saj|Yufka]] (Tyrkia): kveitemjøl, vatn og salt === Midtausten og Afrika === [[Fil:Lavash.jpg|thumb|Georgisk [[tonis puri]]]] [[Fil:PileofpitaS.jpg|thumb|Ulike typar pita på [[Mahane Yehuda-marknaden]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:LahohS.jpg|thumb|Jemenittisk [[lahoh]].]] * [[Aghroum]] (Algerie): [[Berbarar|Berbar]]-flatbrød laga med semule * [[Barbaribrød|Barbari]] (Iran) * [[Batawbrød|Bataw]] (Egypt) * [[Chapati]] ([[Swahilikysten]] i Uganda) * [[Eish merahrah]] (Egypt): laga med 5–10 % malne [[bukkehornkløver]]-frø og [[mais]] * [[Gurassa]] (Sudan) * [[Harcha]] (Algerie, Marokko) * [[Injera]] ([[Afrikas horn]]): teffmjøl * [[Khebz]] ([[Levanten]]) * [[Khubz]] ([[Den arabiske halvøya]]) * [[Maryambrød]] (Arabia) * [[Khubz al-Jamri]] ([[Arabia]], nordlege Jemen): oske-brød laga ved å grave deig ned i varm oske * [[Kisra]] (Sudan) * [[Laffa]] (Irak) * [[Lahoh]] (Somalia, Djibouti, Jemen, Kenya) * [[Lavash]] (Armenia og Iran) * [[Zhingyalov hats]] (Armenia): flatbrød fylt med urter og krydder * [[Malooga]] (Yemen): vatn, gjær, salt og mjøl * [[Markook shrek|Markook]] (Levanten) * [[Matnakash]] (Armenia) * [[Massá]]/matzo ([[jødisk]]): kvitt, enkelt mjøl og vatn * [[Msemen|M'lawi]] (Tunisia): vatn, olivenolje, semule og mjøl * Marokkansk frena * [[Khubz mulawah|Mulawah]] (Jemen) * Murr (Israel) * Muufo (Somalia) * [[Ngomebrød|Ngome]] (Mali): hirse, vatn og vegetabilsk olje * [[Pita]] (austlege [[Middelhavet]] og Midtausten) * [[Sabaayad]] (Somalia, Kenya, Djibouti) * [[Saj]] (Libanon, Israel) * [[Samoonbrød|Samoon]] (Irak) * [[Sangak]] (Iran) * [[Taboon]] (Libanon) * [[Taftan]] (Iran) * [[Tafarnout]] (Marokko): Berbar-flatbrød frå ([[Souss–Massa]]) laga av semule, mjøl og gjær, steikt i tradisjonell leireomn === Sentral-Asia === [[Fil:Taj Lepeshki.jpg|mini|Utval av tadsjikiske [[Naan|nonbrød]] ([[naan]])]] [[Fil:Afghan bread.jpg|mini|Afghansk brød]] * [[Afghan brød]] eller nan (Afghanistan) * [[Bolani]] (Afghanistan): vegetarisk flatbrødrett * [[Obi Non]] (Afghanistan og Usbekistan) * [[Shelpek]] (Kasakhstan) * [[Tandoor-nan]] (Sentral-Asia) * [[Tandyr nan]] ([[Sentral-Asia]]) * Tapansha, Taba nan (Kasakhstan) === Aust-Asia === [[File:Cooking_Jingzhou_style_guokui.jpg|thumb|''[[Guokui]]'' i [[Jingzhou]]-stil teke ut av omnen.]] ==== Kina ==== * [[Roujiamo|Baijimo]] (Kina) * [[kinesisk bing|Bing]] (Kina) * [[Cōng yóu bǐng]] (Kina): laga med olje og finhakka vårlauk * [[Hujiao bing]] (Kina) * [[Kompyang|Guangbing]] (Kina) * [[Jianbing]] (Kina) * [[Laobing]] (Kina) * [[Sanchuisanda]] (Kina) * [[Shaobing]] (Kina) * [[Spring pancake]] (Kina) * [[Guokui]] (Kina): fylt flatbrød laga av kveitemjøl ==== Korea ==== * [[Hotteok]] (Korea): skapt av kinesarar og introdusert til Korea * [[Bindaeddeok]] (Korea): ====Japan==== * [[Okonomiyaki]] (Japan) ===Sør-Asia=== [[File:Butter Naan With Paneer Butter Masala.jpg|thumb|Indisk nan servert med [[paneer makhani|paneer butter masala]]]] * [[Aloo paratha]] (India og Pakistan) * [[Akki rotti]] (India) * [[Appam]] (India): pannekake laga av gjæra risrøre og kokosmjølk * [[Bakarkhani]] (Bangladesh) * [[Bhakri]] (India): laga med vatn og hirse-mjøl * [[Bhatura]] ([[Det indiske subkontinentet]]): laga med kvit mjøl, yoghurt, ghee (eller olje) og gjær * [[Chapati]] (Det indiske subkontinentet): laga av atta-mjøl (fullkorn durummel), vatn * [[Chili parotha]] (India) * [[Chikkolee]] (India) * [[Dhebra]] (India) * [[Dosa]] (India): røre laga av malen ris og svarte mungobønner, steikt på takke * [[Gobi paratha]] (India og Pakistan) * [[Jolada rotti]] (India) * Kalai roti (Bangladesh) * [[Kaak]] (Pakistan) * [[Kachori]] (Det indiske subkontinentet) * [[Kothu parotta]] (India) * [[Kulcha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Luchi]] (India og Bangladesh): fint maida-mjøl med vatn og ei skei ghi * [[Makki di roti]] (India og Pakistan) * [[Mughlai paratha]] (India og Bangladesh) * [[Naan]] (Det indiske subkontinentet og [[Sentral-Asia]]): heva med gjær, ulikt roti-brød * [[Paratha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Parotta]] (India og Sri Lanka) * [[Pathiri]] (India): tradisjonell roti frå Malabar-kjøkkenet * [[Pesarattu]] (India): pannekake laga av grøne mungbønnerøre * [[Phulka]] (Det indiske subkontinentet): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Lik ein steikt variant av puri * [[Puran Poli|Poli]] (India): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Eit bretta og lagdelt rundt flatt brød * [[Pol roti]] (Sri Lanka): laga av skrapa [[kokos]] og kveite- eller [[kurakkan]]-mjøl, med grøne chilier og løk * [[Puribrød|Puri]] ([[Indiske subkontinent]]): laga av deig av atta (kveitemjøl) og salt * [[Ragi rotti]] (India og Sri Lanka), laga av fingerhirse * [[Roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Rumali roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Sheermal]] (Det indiske subkontinentet og Iran) * [[Taftan]] (Det indiske subkontinentet og Iran) ===Sør-Aust-Asia=== [[Fil:Piaya_flatbread_(Philippines)_01.jpg|mini|''[[Piaya]]'' smakssett med ''[[Dioscorea alata|ube]]'' (raudlilla jams) og [[muscovado]]-sukker]] * [[Aparon]] (Filippinane) * [[Bánh]] (Vietnam) * [[Kabkab]] (Filippinane) * [[Khanom buang]] (Thailand): rismjøl * [[Kiping]] (Filippinane) * [[Piaya (food)|Piaya]] (Filippinane) * [[Roti prata]] (Singapore) * [[Roti canai]] (Brunei, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand) * [[Roti tissue]] (Indonesia og Malaysia) ===Amerika=== [[File:Balboa 20 bg 120603.jpg|thumb|Tilreiing av [[tortilla]]er]] [[File:At New York City 2024 119.jpg|thumb|Tomat- og pestoflatbrød i New York]] * [[Arepa]] (Colombia, Venezuela): flatt, usyra brød laga av maismjøl * [[Bammy]] (Jamaica): laga av riven kassavarot eller kassavamjøl og salt * [[Bannock i Amerika|Bannock]]: ein type raskt flatbrød eller eit stort, rundt bakverk laga av korn * Beiju (Brasil): laga av [[tapioka]] * [[Casabe]] ([[Sør-Amerika]], [[Karibia]]): laga av bitter kassavarot * [[Frybread]] ([[Nord-Amerika]]) * [[Johnnycake]] (Nord-Amerika og Karibia) * [[Touton]] (Newfoundland og Labrador): gjæra steikt brød steikt i salta svinefeitt, tradisjonelt servert med melasse eller syltetøy av bær. * Native American Flatbread (Nord-Amerika): laga av maismjøl på tradisjonell måte av tidlege urfolk i Amerika; no toppa med kjøtdeig, grønsaker, bønner og ost * Pan de semita (Mexico) * [[Piki]] ([[hopiar]]): laga veldig tynn av blå mais og steikt på varm flat stein * [[Ploye]] (Canada): tynn pannekake laga av bokkveitemjøl, tradisjonell for [[brayonfolk]] i nordaustlege New Brunswick * [[Pupusa]] (El Salvador) * [[Tortilla]] (Mexico, Sentral- og Sør-Amerika): anten [[maistortilla]] eller [[kveitetortilla]] * [[Tortilla de Rescoldo]] (Chile): brød laga av kveitemjøl, tradisjonelt bakt i glør frå leirbål ===Australia=== *[[Damper]] (tradisjonelt) == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Tunna bröd|Tunna bröd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Flatbread|Flatbread]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Flate brød| ]] [[Kategori:Brød]] 93uf88qzxp001uspeoo42l0eed8k9rl 3649978 3649977 2026-04-09T08:14:29Z Ranveig 39 /* Historie */ 3649978 wikitext text/x-wiki [[Fil:Thar_Desert,_India,_Preparing_bread.jpg|mini|Indisk [[chapati]] steikt over eld.]] '''Flate brød''' eller '''flatbrød''' er mjuke eller harde [[brød]] som blir laga av ein flat, varmebehandla deig. Dei blir ofte laga utan hevemiddel, som [[usyra brød]], men det finst også flate brød laga med hevemiddel, som [[pita]] og [[nan]]. Flate brød er ein tidleg brødbakingstradisjon, ofte basert på usyra deig, steiking på stein- eller jarntakke<ref>{{Webbref|titel=bröd - Uppslagsverk|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/br%C3%B6d|verk=www.ne.se|hämtdatum=2020-03-08}}</ref> og ofte ved høg temperatur. Denne typen brød er under ulike namn i ulike land. Blant dei tynnaste brødtypane finst svensk tynnbrød, norsk [[flatbrød]] (hardt) og [[lompe]] eller [[lefse]] (mjukt), meksikansk [[tortilla]], vestasiatiske pitabrød og [[lavasj]] og austafrikansk [[injera]]. Flate brød kan brukast på ulike måtar. Nokre sorter (som pita) kan serverast med fyll inne i brødet, andre med brødet bretta eller rulla rundt fyllet. Slike rulla brød kan kallast [[lefserull]] eller wrap. ==Historie== [[Fil:Bişmiş çörəklərin təndirdən çıxarılması.jpg|mini|Steiking av brød i ein tandoroomn i Aserbajdsjan.]] Det er funne spor etter tillaging av flate brød frå [[Mesopotamia]], [[det gamle Egypt]] og [[Indusdalkulturen]]. Bakesystem for flatbrød skal alle stamma frå [[den fruktbare halvmånen]] i Vest-Asia, og spreia seg til andre delar av verda derfrå.<ref>{{cite journal |last1=Pasqualone |first1=Antonella |title=Traditional flat breads spread from the Fertile Crescent: Production process and history of baking systems |journal=Journal of Ethnic Foods |date=Mars 2018 |volume=5 |issue=1 |pages=10–19 |doi=10.1016/j.jef.2018.02.002 |doi-access=free |hdl=11586/217814 |hdl-access=free }}</ref> I 2018 blei det funne brunne brødsmular på ein arkeologisk stad frå [[natufisk kultur]], Shubayqa 1 i Jordan (i [[Harrat ash Shaam]]) som blei daterte til 12&nbsp;400 f.Kr., kring 4&nbsp;000 år før [[jordbruk]]et byrja i denne regionen. Analysar viste av dei truleg kom frå flate brød som inneheldt [[bygg]], [[einkorn]], [[kveite]] og rotknollar av sivet ''[[Bolboschoenus glaucus]]''.<ref>{{cite journal |last1=Colin Barras |title=Stone Age bread predates farming |journal=New Scientist |volume=239 |issue=3187 |pages=6 |date=21. juli 2018 |url=https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |bibcode=2018NewSc.239....6B |doi=10.1016/S0262-4079(18)31274-0 |url-access=subscription |archive-date=20 February 2019 |access-date=20. juli 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190220111654/https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |url-status=live }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Amaia Arranz-Otaegui |display-authors=etal |title=Archaeobotanical evidence reveals the origins of bread 14,400 years ago in northeastern Jordan |journal=[[PNAS]] |volume=115 |issue=31 |pages=7925–7930 |date=16. juli 2018 |doi=10.1073/pnas.1801071115 |pmid=30012614 |pmc=6077754 |bibcode=2018PNAS..115.7925A |doi-access=free }}</ref> Primitive leireomnar (''tandir'') nytta til å baka usyra flate brød var vanlege i Anatolia på [[Seldsjukkarriket|Seldsjukarktida]] og i [[Det osmanske riket]], og er blitt funne ved arkeologiske stader i heile Midtausten. Ordet ''tandır'' kjem frå [[akkadisk]] ''tinuru'', som blei til ''tannur'' på hebraisk og arabisk, ''tandır'' på tyrkisk og ''tandur'' på urdu og hindi. Av dei mange brødslaga kjende frå [[kileskrift]]kjelder blei usyra ''tinuru''-brød laga ved å klistra brød til sideveggane til ein varm sylinderforma omn. Denne brødtypen er framleis viktig i landleg matkultur i denne delen av verda. I lokal folklore er delinga av ein fersk ''tandır'' mellom ein ung mann og ei kvinne eit symbol på ung kjærleik. Den tradisjonelle brødbakinga har endra seg i nyare tid, særleg i byar, der ein føretrekk meir moderne, enklare matslag.<ref>{{cite journal |last1=Parker |first1=Bradley J. |title=Bread Ovens, Social Networks and Gendered Space: An Ethnoarchaeological Study of Tandir Ovens in Southeastern Anatolia |journal=American Antiquity |date=2011 |volume=76 |issue=4 |pages=603–627 |doi=10.7183/0002-7316.76.4.603 |jstor=41331914 |s2cid=163470937 }}</ref><ref>Takaoğlu, T. (2004). Ethnoarchaeological investigations in rural Anatolia. Cihangir, İstanbul: Ege Yayınları. (p7)</ref> == Liste over flatbrød == === Europa === [[Fil:Pane carasau.jpg|mini|[[Pane carasau]] frå [[Sardinia]].]] [[Fil:Lagana (λαγάνα) (cropped).jpg|mini|[[Lagana]] frå Hellas.]] [[Fil:Tunnbröd-2007-07-14.jpg|mini|Svenske [[tunnbröd]].]] * [[Bannock]] (Skottland): eit snøggbrød bakt av korn * [[Bazlama]] (Tyrkia): laga av kveitemjøl, vatn og salt * [[Bolo do caco]] ([[Madeira]], Portugal) * [[Borlengo]] (Italia) * [[Farl]] (Irland og Skottland) * [[Flammkuchen]]/[[Tarte flambée]] ([[Alsace]]): tynn deig rulla ut i sirkel eller rektangel og toppa med løk og bacon * [[Flatbrød]] (Noreg): [[byggmjøl]], salt og vatn, eller potet, mjøl og salt, eller ertemjøl og salt * [[Flatkaka]] (Island): rugflatbrød * [[Focaccia]] (Italia) * [[Ftira]] (Malta) * [[Gözleme]] (Tyrkia): lagt over eit fyll og steikt på takke * [[Hoggan]] ([[Cornwall]]): laga av byggmjøl med bitar av svinekjøt og potet * [[Hönökaka]] ([[Bohuslän]]): laga av kveitemjøl. Namnet er den kommersielle varianten av tradisjonelt ''bagebröd''. * [[Lagana]] (Hellas) * [[Lángos]] (Ungarn) * [[Lefse]] (Noreg) * [[Oatcake]] (Storbritannia): laga av havregryn i Skottland, og havre og kveite i England * [[Pane carasau]] ([[Sardinia]], Italia) * Parlenka (Bulgaria) * [[Pastetx]] ([[Gascony]], Frankrike) * [[Pissaladière|Pichade]] ([[Menton]], Frankrike) * [[Pita]] (pitta, kmaj) (Middelhavet, [[Levanten]]) * [[Pizza]] (Italia) * [[Pogača]] ([[Balkan]] og Tyrkia) * [[Piadina]] (Italia): kveitemjøl, smult (eller olivenolje), salt og vatn * Pită/[[lipie]]/turtă (Romania) * [[Pissaladière]] (Frankrike) * [[Podpłomyk]] (Polen) * Posúch (Slovakia) * [[Rieska]] (Finland) * [[Saj]] (Tyrkia) * [[Somun]] og [[lepina]] (Bosnia-Hercegovina) * Spianata sarda ([[Sardinia]], Italia) * [[Staffordshire oatcake]] (England) * [[Shotis Puri]] (Georgia) * [[Talo (food)|Talo]] (Frankrike) * [[Tigella]] (Italia) * [[Tonis puri]] (Georgia) * [[Torta]] (Spania) * Torta al testo ([[Umbria]], Italia) * [[Torta de Gazpacho]] (Spania) * [[Tunnbröd]] (Sverige): ein kombinasjon av kveite, bygg og rug * [[Saj|Yufka]] (Tyrkia): kveitemjøl, vatn og salt === Midtausten og Afrika === [[Fil:Lavash.jpg|thumb|Georgisk [[tonis puri]]]] [[Fil:PileofpitaS.jpg|thumb|Ulike typar pita på [[Mahane Yehuda-marknaden]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:LahohS.jpg|thumb|Jemenittisk [[lahoh]].]] * [[Aghroum]] (Algerie): [[Berbarar|Berbar]]-flatbrød laga med semule * [[Barbaribrød|Barbari]] (Iran) * [[Batawbrød|Bataw]] (Egypt) * [[Chapati]] ([[Swahilikysten]] i Uganda) * [[Eish merahrah]] (Egypt): laga med 5–10 % malne [[bukkehornkløver]]-frø og [[mais]] * [[Gurassa]] (Sudan) * [[Harcha]] (Algerie, Marokko) * [[Injera]] ([[Afrikas horn]]): teffmjøl * [[Khebz]] ([[Levanten]]) * [[Khubz]] ([[Den arabiske halvøya]]) * [[Maryambrød]] (Arabia) * [[Khubz al-Jamri]] ([[Arabia]], nordlege Jemen): oske-brød laga ved å grave deig ned i varm oske * [[Kisra]] (Sudan) * [[Laffa]] (Irak) * [[Lahoh]] (Somalia, Djibouti, Jemen, Kenya) * [[Lavasj]] (Armenia og Iran) * [[Zhingyalov hats]] (Armenia): flatbrød fylt med urter og krydder * [[Malooga]] (Yemen): vatn, gjær, salt og mjøl * [[Markook shrek|Markook]] (Levanten) * [[Matnakash]] (Armenia) * [[Massá]]/matzo ([[jødisk]]): kvitt, enkelt mjøl og vatn * [[Msemen|M'lawi]] (Tunisia): vatn, olivenolje, semule og mjøl * Marokkansk frena * [[Khubz mulawah|Mulawah]] (Jemen) * Murr (Israel) * Muufo (Somalia) * [[Ngomebrød|Ngome]] (Mali): hirse, vatn og vegetabilsk olje * [[Pita]] (austlege [[Middelhavet]] og Midtausten) * [[Sabaayad]] (Somalia, Kenya, Djibouti) * [[Saj]] (Libanon, Israel) * [[Samoonbrød|Samoon]] (Irak) * [[Sangak]] (Iran) * [[Taboon]] (Libanon) * [[Taftan]] (Iran) * [[Tafarnout]] (Marokko): Berbar-flatbrød frå ([[Souss–Massa]]) laga av semule, mjøl og gjær, steikt i tradisjonell leireomn === Sentral-Asia === [[Fil:Taj Lepeshki.jpg|mini|Utval av tadsjikiske [[Naan|nonbrød]] ([[naan]])]] [[Fil:Afghan bread.jpg|mini|Afghansk brød]] * [[Afghan brød]] eller nan (Afghanistan) * [[Bolani]] (Afghanistan): vegetarisk flatbrødrett * [[Obi Non]] (Afghanistan og Usbekistan) * [[Shelpek]] (Kasakhstan) * [[Tandoor-nan]] (Sentral-Asia) * [[Tandyr nan]] ([[Sentral-Asia]]) * Tapansha, Taba nan (Kasakhstan) === Aust-Asia === [[File:Cooking_Jingzhou_style_guokui.jpg|thumb|''[[Guokui]]'' i [[Jingzhou]]-stil teke ut av omnen.]] ==== Kina ==== * [[Roujiamo|Baijimo]] (Kina) * [[kinesisk bing|Bing]] (Kina) * [[Cōng yóu bǐng]] (Kina): laga med olje og finhakka vårlauk * [[Hujiao bing]] (Kina) * [[Kompyang|Guangbing]] (Kina) * [[Jianbing]] (Kina) * [[Laobing]] (Kina) * [[Sanchuisanda]] (Kina) * [[Shaobing]] (Kina) * [[Spring pancake]] (Kina) * [[Guokui]] (Kina): fylt flatbrød laga av kveitemjøl ==== Korea ==== * [[Hotteok]] (Korea): skapt av kinesarar og introdusert til Korea * [[Bindaeddeok]] (Korea): ====Japan==== * [[Okonomiyaki]] (Japan) ===Sør-Asia=== [[File:Butter Naan With Paneer Butter Masala.jpg|thumb|Indisk nan servert med [[paneer makhani|paneer butter masala]]]] * [[Aloo paratha]] (India og Pakistan) * [[Akki rotti]] (India) * [[Appam]] (India): pannekake laga av gjæra risrøre og kokosmjølk * [[Bakarkhani]] (Bangladesh) * [[Bhakri]] (India): laga med vatn og hirse-mjøl * [[Bhatura]] ([[Det indiske subkontinentet]]): laga med kvit mjøl, yoghurt, ghee (eller olje) og gjær * [[Chapati]] (Det indiske subkontinentet): laga av atta-mjøl (fullkorn durummel), vatn * [[Chili parotha]] (India) * [[Chikkolee]] (India) * [[Dhebra]] (India) * [[Dosa]] (India): røre laga av malen ris og svarte mungobønner, steikt på takke * [[Gobi paratha]] (India og Pakistan) * [[Jolada rotti]] (India) * Kalai roti (Bangladesh) * [[Kaak]] (Pakistan) * [[Kachori]] (Det indiske subkontinentet) * [[Kothu parotta]] (India) * [[Kulcha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Luchi]] (India og Bangladesh): fint maida-mjøl med vatn og ei skei ghi * [[Makki di roti]] (India og Pakistan) * [[Mughlai paratha]] (India og Bangladesh) * [[Naan]] (Det indiske subkontinentet og [[Sentral-Asia]]): heva med gjær, ulikt roti-brød * [[Paratha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Parotta]] (India og Sri Lanka) * [[Pathiri]] (India): tradisjonell roti frå Malabar-kjøkkenet * [[Pesarattu]] (India): pannekake laga av grøne mungbønnerøre * [[Phulka]] (Det indiske subkontinentet): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Lik ein steikt variant av puri * [[Puran Poli|Poli]] (India): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Eit bretta og lagdelt rundt flatt brød * [[Pol roti]] (Sri Lanka): laga av skrapa [[kokos]] og kveite- eller [[kurakkan]]-mjøl, med grøne chilier og løk * [[Puribrød|Puri]] (Det indiske subkontinentet): laga av deig av atta (kveitemjøl) og salt * [[Ragi rotti]] (India og Sri Lanka), laga av fingerhirse * [[Roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Rumali roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Sheermal]] (Det indiske subkontinentet og Iran) * [[Taftan]] (Det indiske subkontinentet og Iran) ===Søraust-Asia=== [[Fil:Piaya_flatbread_(Philippines)_01.jpg|mini|''[[Piaya]]'' smakssett med ''[[Dioscorea alata|ube]]'' (raudlilla jams) og [[muscovado]]-sukker]] * [[Aparon]] (Filippinane) * [[Bánh]] (Vietnam) * [[Kabkab]] (Filippinane) * [[Khanom buang]] (Thailand): rismjøl * [[Kiping]] (Filippinane) * [[Piaya (food)|Piaya]] (Filippinane) * [[Roti prata]] (Singapore) * [[Roti canai]] (Brunei, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand) * [[Roti tissue]] (Indonesia og Malaysia) ===Amerika=== [[File:Balboa 20 bg 120603.jpg|thumb|Tilreiing av [[tortilla]]er]] [[File:At New York City 2024 119.jpg|thumb|Tomat- og pestoflatbrød i New York]] * [[Arepa]] (Colombia, Venezuela): flatt, usyra brød laga av maismjøl * [[Bammy]] (Jamaica): laga av riven kassavarot eller kassavamjøl og salt * [[Bannock i Amerika|Bannock]]: ein type raskt flatbrød eller eit stort, rundt bakverk laga av korn * Beiju (Brasil): laga av [[tapioka]] * [[Casabe]] ([[Sør-Amerika]], [[Karibia]]): laga av bitter kassavarot * [[Frybread]] ([[Nord-Amerika]]) * [[Johnnycake]] (Nord-Amerika og Karibia) * [[Touton]] (Newfoundland og Labrador): gjæra steikt brød steikt i salta svinefeitt, tradisjonelt servert med melasse eller syltetøy av bær. * Native American Flatbread (Nord-Amerika): laga av maismjøl på tradisjonell måte av tidlege urfolk i Amerika; no toppa med kjøtdeig, grønsaker, bønner og ost * Pan de semita (Mexico) * [[Piki]] ([[hopiar]]): laga veldig tynn av blå mais og steikt på varm flat stein * [[Ploye]] (Canada): tynn pannekake laga av bokkveitemjøl, tradisjonell for [[brayonfolk]] i nordaustlege New Brunswick * [[Pupusa]] (El Salvador) * [[Tortilla]] (Mexico, Sentral- og Sør-Amerika): anten [[maistortilla]] eller [[kveitetortilla]] * [[Tortilla de Rescoldo]] (Chile): brød laga av kveitemjøl, tradisjonelt bakt i glør frå leirbål ===Australia=== *[[Damper]] (tradisjonelt) == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Tunna bröd|Tunna bröd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Flatbread|Flatbread]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Flate brød| ]] [[Kategori:Brød]] 5gncc20fxyc67p4q7ml2zr93rksfj9n 3649981 3649978 2026-04-09T08:33:07Z Ranveig 39 3649981 wikitext text/x-wiki [[Fil:Thar_Desert,_India,_Preparing_bread.jpg|mini|Indisk [[chapati]] steikt over eld.]] '''Flate brød''' eller '''flatbrød''' er mjuke eller harde [[brød]] som blir laga av ein flat, varmebehandla [[deig]] eller [[røre]]. Dei er ofte [[usyra brød]] laga utan hevemiddel, men det finst også flate brød laga med hevemiddel, som [[pita]] og [[nan]]. Flate brød er ein tidleg brødbakingstradisjon, ofte basert på ein usyra deig og steiking på stein- eller jarntakke,<ref>{{Webbref|titel=bröd - Uppslagsverk|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/br%C3%B6d|verk=www.ne.se|hämtdatum=2020-03-08}}</ref> gjerne ved høg temperatur. Denne typen brød er under ulike namn i ulike land. Blant dei tynnaste brødtypane finst norsk [[flatbrød]] og [[skjenning]] (hardt) og [[lompe]] eller [[lefse]] (mjukt), svensk [[tunnbröd]], meksikansk [[tortilla]], vestasiatiske pitabrød og [[lavasj]] og austafrikansk [[injera]]. Flate brød kan brukast på ulike måtar. Nokre sorter (som pita) kan serverast med fyll inne i brødet, andre med brødet bretta eller rulla rundt fyllet. Slike rulla brød kan kallast [[lefserull]] eller wrap. ==Historie== [[Fil:Bişmiş çörəklərin təndirdən çıxarılması.jpg|mini|Steiking av brød i ein tandoroomn i Aserbajdsjan.]] Det er funne spor etter tillaging av flate brød frå [[Mesopotamia]], [[det gamle Egypt]] og [[Indusdalkulturen]]. Bakesystem for flatbrød skal alle stamma frå [[den fruktbare halvmånen]] i Vest-Asia, og spreia seg til andre delar av verda derfrå.<ref>{{cite journal |last1=Pasqualone |first1=Antonella |title=Traditional flat breads spread from the Fertile Crescent: Production process and history of baking systems |journal=Journal of Ethnic Foods |date=Mars 2018 |volume=5 |issue=1 |pages=10–19 |doi=10.1016/j.jef.2018.02.002 |doi-access=free |hdl=11586/217814 |hdl-access=free }}</ref> I 2018 blei det funne brunne brødsmular på ein arkeologisk stad frå [[natufisk kultur]], Shubayqa 1 i Jordan (i [[Harrat ash Shaam]]) som blei daterte til 12&nbsp;400 f.Kr., kring 4&nbsp;000 år før [[jordbruk]]et byrja i denne regionen. Analysar viste av dei truleg kom frå flate brød som inneheldt [[bygg]], [[einkorn]], [[kveite]] og rotknollar av sivet ''[[Bolboschoenus glaucus]]''.<ref>{{cite journal |last1=Colin Barras |title=Stone Age bread predates farming |journal=New Scientist |volume=239 |issue=3187 |pages=6 |date=21. juli 2018 |url=https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |bibcode=2018NewSc.239....6B |doi=10.1016/S0262-4079(18)31274-0 |url-access=subscription |archive-date=20 February 2019 |access-date=20. juli 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190220111654/https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |url-status=live }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Amaia Arranz-Otaegui |display-authors=etal |title=Archaeobotanical evidence reveals the origins of bread 14,400 years ago in northeastern Jordan |journal=[[PNAS]] |volume=115 |issue=31 |pages=7925–7930 |date=16. juli 2018 |doi=10.1073/pnas.1801071115 |pmid=30012614 |pmc=6077754 |bibcode=2018PNAS..115.7925A |doi-access=free }}</ref> Primitive leireomnar (''tandir'') nytta til å baka usyra flate brød var vanlege i Anatolia på [[Seldsjukkarriket|Seldsjukarktida]] og i [[Det osmanske riket]], og er blitt funne ved arkeologiske stader i heile Midtausten. Ordet ''tandır'' kjem frå [[akkadisk]] ''tinuru'', som blei til ''tannur'' på hebraisk og arabisk, ''tandır'' på tyrkisk og ''tandur'' på urdu og hindi. Av dei mange brødslaga kjende frå [[kileskrift]]kjelder blei usyra ''tinuru''-brød laga ved å klistra brød til sideveggane til ein varm sylinderforma omn. Denne brødtypen er framleis viktig i landleg matkultur i denne delen av verda. I lokal folklore er delinga av ein fersk ''tandır'' mellom ein ung mann og ei kvinne eit symbol på ung kjærleik. Den tradisjonelle brødbakinga har endra seg i nyare tid, særleg i byar, der ein føretrekk meir moderne, enklare matslag.<ref>{{cite journal |last1=Parker |first1=Bradley J. |title=Bread Ovens, Social Networks and Gendered Space: An Ethnoarchaeological Study of Tandir Ovens in Southeastern Anatolia |journal=American Antiquity |date=2011 |volume=76 |issue=4 |pages=603–627 |doi=10.7183/0002-7316.76.4.603 |jstor=41331914 |s2cid=163470937 }}</ref><ref>Takaoğlu, T. (2004). Ethnoarchaeological investigations in rural Anatolia. Cihangir, İstanbul: Ege Yayınları. (p7)</ref> == Liste over flatbrød == === Europa === [[Fil:Pane carasau.jpg|mini|[[Pane carasau]] frå [[Sardinia]].]] [[Fil:Lagana (λαγάνα) (cropped).jpg|mini|[[Lagana]] frå Hellas.]] [[Fil:Tunnbröd-2007-07-14.jpg|mini|Svenske [[tunnbröd]].]] * [[Bannock]] (Skottland): eit snøggbrød bakt av korn * [[Bazlama]] (Tyrkia): laga av kveitemjøl, vatn og salt * [[Bolo do caco]] ([[Madeira]], Portugal) * [[Borlengo]] (Italia) * [[Farl]] (Irland og Skottland) * [[Flammkuchen]]/[[Tarte flambée]] ([[Alsace]]): tynn deig rulla ut i sirkel eller rektangel og toppa med løk og bacon * [[Flatbrød]] (Noreg): [[byggmjøl]], salt og vatn, eller potet, mjøl og salt, eller ertemjøl og salt * [[Flatkaka]] (Island): rugflatbrød * [[Focaccia]] (Italia) * [[Ftira]] (Malta) * [[Gözleme]] (Tyrkia): lagt over eit fyll og steikt på takke * [[Hoggan]] ([[Cornwall]]): laga av byggmjøl med bitar av svinekjøt og potet * [[Hönökaka]] ([[Bohuslän]]): laga av kveitemjøl. Namnet er den kommersielle varianten av tradisjonelt ''bagebröd''. * [[Lagana]] (Hellas) * [[Lángos]] (Ungarn) * [[Lefse]] (Noreg) * [[Oatcake]] (Storbritannia): laga av havregryn i Skottland, og havre og kveite i England * [[Pane carasau]] ([[Sardinia]], Italia) * Parlenka (Bulgaria) * [[Pastetx]] ([[Gascony]], Frankrike) * [[Pissaladière|Pichade]] ([[Menton]], Frankrike) * [[Pita]] (pitta, kmaj) (Middelhavet, [[Levanten]]) * [[Pizza]] (Italia) * [[Pogača]] ([[Balkan]] og Tyrkia) * [[Piadina]] (Italia): kveitemjøl, smult (eller olivenolje), salt og vatn * Pită/[[lipie]]/turtă (Romania) * [[Pissaladière]] (Frankrike) * [[Podpłomyk]] (Polen) * Posúch (Slovakia) * [[Rieska]] (Finland) * [[Saj]] (Tyrkia) * [[Somun]] og [[lepina]] (Bosnia-Hercegovina) * Spianata sarda ([[Sardinia]], Italia) * [[Staffordshire oatcake]] (England) * [[Shotis Puri]] (Georgia) * [[Talo (food)|Talo]] (Frankrike) * [[Tigella]] (Italia) * [[Tonis puri]] (Georgia) * [[Torta]] (Spania) * Torta al testo ([[Umbria]], Italia) * [[Torta de Gazpacho]] (Spania) * [[Tunnbröd]] (Sverige): ein kombinasjon av kveite, bygg og rug * [[Saj|Yufka]] (Tyrkia): kveitemjøl, vatn og salt === Midtausten og Afrika === [[Fil:Lavash.jpg|thumb|Georgisk [[tonis puri]]]] [[Fil:PileofpitaS.jpg|thumb|Ulike typar pita på [[Mahane Yehuda-marknaden]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:LahohS.jpg|thumb|Jemenittisk [[lahoh]].]] * [[Aghroum]] (Algerie): [[Berbarar|Berbar]]-flatbrød laga med semule * [[Barbaribrød|Barbari]] (Iran) * [[Batawbrød|Bataw]] (Egypt) * [[Chapati]] ([[Swahilikysten]] i Uganda) * [[Eish merahrah]] (Egypt): laga med 5–10 % malne [[bukkehornkløver]]-frø og [[mais]] * [[Gurassa]] (Sudan) * [[Harcha]] (Algerie, Marokko) * [[Injera]] ([[Afrikas horn]]): teffmjøl * [[Khebz]] ([[Levanten]]) * [[Khubz]] ([[Den arabiske halvøya]]) * [[Maryambrød]] (Arabia) * [[Khubz al-Jamri]] ([[Arabia]], nordlege Jemen): oske-brød laga ved å grave deig ned i varm oske * [[Kisra]] (Sudan) * [[Laffa]] (Irak) * [[Lahoh]] (Somalia, Djibouti, Jemen, Kenya) * [[Lavasj]] (Armenia og Iran) * [[Zhingyalov hats]] (Armenia): flatbrød fylt med urter og krydder * [[Malooga]] (Yemen): vatn, gjær, salt og mjøl * [[Markook shrek|Markook]] (Levanten) * [[Matnakash]] (Armenia) * [[Massá]]/matzo ([[jødisk]]): kvitt, enkelt mjøl og vatn * [[Msemen|M'lawi]] (Tunisia): vatn, olivenolje, semule og mjøl * Marokkansk frena * [[Khubz mulawah|Mulawah]] (Jemen) * Murr (Israel) * Muufo (Somalia) * [[Ngomebrød|Ngome]] (Mali): hirse, vatn og vegetabilsk olje * [[Pita]] (austlege [[Middelhavet]] og Midtausten) * [[Sabaayad]] (Somalia, Kenya, Djibouti) * [[Saj]] (Libanon, Israel) * [[Samoonbrød|Samoon]] (Irak) * [[Sangak]] (Iran) * [[Taboon]] (Libanon) * [[Taftan]] (Iran) * [[Tafarnout]] (Marokko): Berbar-flatbrød frå ([[Souss–Massa]]) laga av semule, mjøl og gjær, steikt i tradisjonell leireomn === Sentral-Asia === [[Fil:Taj Lepeshki.jpg|mini|Utval av tadsjikiske [[Naan|nonbrød]] ([[naan]])]] [[Fil:Afghan bread.jpg|mini|Afghansk brød]] * [[Afghan brød]] eller nan (Afghanistan) * [[Bolani]] (Afghanistan): vegetarisk flatbrødrett * [[Obi Non]] (Afghanistan og Usbekistan) * [[Shelpek]] (Kasakhstan) * [[Tandoor-nan]] (Sentral-Asia) * [[Tandyr nan]] ([[Sentral-Asia]]) * Tapansha, Taba nan (Kasakhstan) === Aust-Asia === [[File:Cooking_Jingzhou_style_guokui.jpg|thumb|''[[Guokui]]'' i [[Jingzhou]]-stil teke ut av omnen.]] ==== Kina ==== * [[Roujiamo|Baijimo]] (Kina) * [[kinesisk bing|Bing]] (Kina) * [[Cōng yóu bǐng]] (Kina): laga med olje og finhakka vårlauk * [[Hujiao bing]] (Kina) * [[Kompyang|Guangbing]] (Kina) * [[Jianbing]] (Kina) * [[Laobing]] (Kina) * [[Sanchuisanda]] (Kina) * [[Shaobing]] (Kina) * [[Spring pancake]] (Kina) * [[Guokui]] (Kina): fylt flatbrød laga av kveitemjøl ==== Korea ==== * [[Hotteok]] (Korea): skapt av kinesarar og introdusert til Korea * [[Bindaeddeok]] (Korea): ====Japan==== * [[Okonomiyaki]] (Japan) ===Sør-Asia=== [[File:Butter Naan With Paneer Butter Masala.jpg|thumb|Indisk nan servert med [[paneer makhani|paneer butter masala]]]] * [[Aloo paratha]] (India og Pakistan) * [[Akki rotti]] (India) * [[Appam]] (India): pannekake laga av gjæra risrøre og kokosmjølk * [[Bakarkhani]] (Bangladesh) * [[Bhakri]] (India): laga med vatn og hirse-mjøl * [[Bhatura]] ([[Det indiske subkontinentet]]): laga med kvit mjøl, yoghurt, ghee (eller olje) og gjær * [[Chapati]] (Det indiske subkontinentet): laga av atta-mjøl (fullkorn durummel), vatn * [[Chili parotha]] (India) * [[Chikkolee]] (India) * [[Dhebra]] (India) * [[Dosa]] (India): røre laga av malen ris og svarte mungobønner, steikt på takke * [[Gobi paratha]] (India og Pakistan) * [[Jolada rotti]] (India) * Kalai roti (Bangladesh) * [[Kaak]] (Pakistan) * [[Kachori]] (Det indiske subkontinentet) * [[Kothu parotta]] (India) * [[Kulcha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Luchi]] (India og Bangladesh): fint maida-mjøl med vatn og ei skei ghi * [[Makki di roti]] (India og Pakistan) * [[Mughlai paratha]] (India og Bangladesh) * [[Naan]] (Det indiske subkontinentet og [[Sentral-Asia]]): heva med gjær, ulikt roti-brød * [[Paratha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Parotta]] (India og Sri Lanka) * [[Pathiri]] (India): tradisjonell roti frå Malabar-kjøkkenet * [[Pesarattu]] (India): pannekake laga av grøne mungbønnerøre * [[Phulka]] (Det indiske subkontinentet): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Lik ein steikt variant av puri * [[Puran Poli|Poli]] (India): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Eit bretta og lagdelt rundt flatt brød * [[Pol roti]] (Sri Lanka): laga av skrapa [[kokos]] og kveite- eller [[kurakkan]]-mjøl, med grøne chilier og løk * [[Puribrød|Puri]] (Det indiske subkontinentet): laga av deig av atta (kveitemjøl) og salt * [[Ragi rotti]] (India og Sri Lanka), laga av fingerhirse * [[Roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Rumali roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Sheermal]] (Det indiske subkontinentet og Iran) * [[Taftan]] (Det indiske subkontinentet og Iran) ===Søraust-Asia=== [[Fil:Piaya_flatbread_(Philippines)_01.jpg|mini|''[[Piaya]]'' smakssett med ''[[Dioscorea alata|ube]]'' (raudlilla jams) og [[muscovado]]-sukker]] * [[Aparon]] (Filippinane) * [[Bánh]] (Vietnam) * [[Kabkab]] (Filippinane) * [[Khanom buang]] (Thailand): rismjøl * [[Kiping]] (Filippinane) * [[Piaya (food)|Piaya]] (Filippinane) * [[Roti prata]] (Singapore) * [[Roti canai]] (Brunei, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand) * [[Roti tissue]] (Indonesia og Malaysia) ===Amerika=== [[File:Balboa 20 bg 120603.jpg|thumb|Tilreiing av [[tortilla]]er]] [[File:At New York City 2024 119.jpg|thumb|Tomat- og pestoflatbrød i New York]] * [[Arepa]] (Colombia, Venezuela): flatt, usyra brød laga av maismjøl * [[Bammy]] (Jamaica): laga av riven kassavarot eller kassavamjøl og salt * [[Bannock i Amerika|Bannock]]: ein type raskt flatbrød eller eit stort, rundt bakverk laga av korn * Beiju (Brasil): laga av [[tapioka]] * [[Casabe]] ([[Sør-Amerika]], [[Karibia]]): laga av bitter kassavarot * [[Frybread]] ([[Nord-Amerika]]) * [[Johnnycake]] (Nord-Amerika og Karibia) * [[Touton]] (Newfoundland og Labrador): gjæra steikt brød steikt i salta svinefeitt, tradisjonelt servert med melasse eller syltetøy av bær. * Native American Flatbread (Nord-Amerika): laga av maismjøl på tradisjonell måte av tidlege urfolk i Amerika; no toppa med kjøtdeig, grønsaker, bønner og ost * Pan de semita (Mexico) * [[Piki]] ([[hopiar]]): laga veldig tynn av blå mais og steikt på varm flat stein * [[Ploye]] (Canada): tynn pannekake laga av bokkveitemjøl, tradisjonell for [[brayonfolk]] i nordaustlege New Brunswick * [[Pupusa]] (El Salvador) * [[Tortilla]] (Mexico, Sentral- og Sør-Amerika): anten [[maistortilla]] eller [[kveitetortilla]] * [[Tortilla de Rescoldo]] (Chile): brød laga av kveitemjøl, tradisjonelt bakt i glør frå leirbål ===Australia=== *[[Damper]] (tradisjonelt) == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Tunna bröd|Tunna bröd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Flatbread|Flatbread]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Flate brød| ]] [[Kategori:Brød]] ith68c07qqyh9zpji44gguvbjygf36t 3649990 3649981 2026-04-09T10:15:59Z Ranveig 39 3649990 wikitext text/x-wiki [[Fil:Thar_Desert,_India,_Preparing_bread.jpg|mini|Indisk [[chapati]] steikt over eld.]] '''Flate brød''' eller '''flatbrød''' er mjuke eller harde [[brød]] som blir laga av ein flat, varmebehandla [[deig]] eller [[røre]]. Dei er ofte [[usyra brød]] laga utan hevemiddel, men det finst også flate brød laga med hevemiddel, som [[pita]] og [[nan]]. Flate brød er ein tidleg brødbakingstradisjon, ofte basert på ein usyra deig og steiking på stein- eller jarntakke,<ref>{{Webbref|titel=bröd - Uppslagsverk|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/br%C3%B6d|verk=www.ne.se|hämtdatum=2020-03-08}}</ref> gjerne ved høg temperatur. Denne typen brød er under ulike namn i ulike land. Blant dei tynnaste brødtypane finst norsk [[flatbrød]] og [[skjenning]] (hardt) og [[lompe]] eller [[lefse]] (mjukt), svensk [[tunnbröd]], meksikansk [[tortilla]], vestasiatiske pitabrød og [[lavasj]] og austafrikansk [[injera]]. Flate brød kan brukast på ulike måtar. Nokre sorter (som pita) kan serverast med fyll inne i brødet, andre med brødet bretta eller rulla rundt fyllet. Slike rulla brød kan kallast [[lefserull]] eller wrap. ==Historie== [[Fil:Bişmiş çörəklərin təndirdən çıxarılması.jpg|mini|Steiking av brød i ein tandoromn i Aserbajdsjan.]] Det er funne spor etter tillaging av flate brød frå [[Mesopotamia]], [[det gamle Egypt]] og [[Induskulturen]]. Bakesystem for flatbrød skal alle stamma frå [[den fruktbare halvmånen]] i Vest-Asia, og spreia seg til andre delar av verda derfrå.<ref>{{cite journal |last1=Pasqualone |first1=Antonella |title=Traditional flat breads spread from the Fertile Crescent: Production process and history of baking systems |journal=Journal of Ethnic Foods |date=Mars 2018 |volume=5 |issue=1 |pages=10–19 |doi=10.1016/j.jef.2018.02.002 |doi-access=free |hdl=11586/217814 |hdl-access=free }}</ref> I 2018 blei det funne brunne brødsmular på ein arkeologisk stad frå [[natufisk kultur]], Shubayqa 1 i Jordan (i [[Harrat ash Shaam]]) som blei daterte til 12&nbsp;400 f.Kr., kring 4&nbsp;000 år før [[jordbruk]]et byrja i denne regionen. Analysar viste av dei truleg kom frå flate brød som inneheldt [[bygg]], [[einkorn]], [[kveite]] og rotknollar av sivet ''[[Bolboschoenus glaucus]]''.<ref>{{cite journal |last1=Colin Barras |title=Stone Age bread predates farming |journal=New Scientist |volume=239 |issue=3187 |pages=6 |date=21. juli 2018 |url=https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |bibcode=2018NewSc.239....6B |doi=10.1016/S0262-4079(18)31274-0 |url-access=subscription |archive-date=20 February 2019 |access-date=20. juli 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190220111654/https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |url-status=live }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Amaia Arranz-Otaegui |display-authors=etal |title=Archaeobotanical evidence reveals the origins of bread 14,400 years ago in northeastern Jordan |journal=[[PNAS]] |volume=115 |issue=31 |pages=7925–7930 |date=16. juli 2018 |doi=10.1073/pnas.1801071115 |pmid=30012614 |pmc=6077754 |bibcode=2018PNAS..115.7925A |doi-access=free }}</ref> Primitive leireomnar (''tandir'') nytta til å baka usyra flate brød var vanlege i Anatolia på [[Seldsjukkarriket|Seldsjukarktida]] og i [[Det osmanske riket]], og er blitt funne ved arkeologiske stader i heile Midtausten. Ordet ''tandır'' kjem frå [[akkadisk]] ''tinuru'', som blei til ''tannur'' på hebraisk og arabisk, ''tandır'' på tyrkisk og ''tandur'' på urdu og hindi. Av dei mange brødslaga kjende frå [[kileskrift]]kjelder blei usyra ''tinuru''-brød laga ved å klistra brød til sideveggane til ein varm sylinderforma omn. Denne brødtypen er framleis viktig i landleg matkultur i denne delen av verda. I lokal folklore er delinga av ein fersk ''tandır'' mellom ein ung mann og ei kvinne eit symbol på ung kjærleik. Den tradisjonelle brødbakinga har endra seg i nyare tid, særleg i byar, der ein føretrekk meir moderne, enklare matslag.<ref>{{cite journal |last1=Parker |first1=Bradley J. |title=Bread Ovens, Social Networks and Gendered Space: An Ethnoarchaeological Study of Tandir Ovens in Southeastern Anatolia |journal=American Antiquity |date=2011 |volume=76 |issue=4 |pages=603–627 |doi=10.7183/0002-7316.76.4.603 |jstor=41331914 |s2cid=163470937 }}</ref><ref>Takaoğlu, T. (2004). Ethnoarchaeological investigations in rural Anatolia. Cihangir, İstanbul: Ege Yayınları. (p7)</ref> == Liste over flatbrød == === Europa === [[Fil:Pane carasau.jpg|mini|[[Pane carasau]] frå [[Sardinia]].]] [[Fil:Lagana (λαγάνα) (cropped).jpg|mini|[[Lagana]] frå Hellas.]] [[Fil:Tunnbröd-2007-07-14.jpg|mini|Svenske [[tunnbröd]].]] * [[Bannock]] (Skottland): eit snøggbrød bakt av korn * [[Bazlama]] (Tyrkia): laga av kveitemjøl, vatn og salt * [[Bolo do caco]] ([[Madeira]], Portugal) * [[Borlengo]] (Italia) * [[Farl]] (Irland og Skottland) * [[Flammkuchen]]/[[tarte flambée]] ([[Alsace]]): tynn deig rulla ut i sirkel eller rektangel og toppa med løk og bacon * [[Flatbrød]] (Noreg): [[byggmjøl]], salt og vatn, eventuelt havre, rug, potet, ertemjøl * [[Flatkaka]] (Island): rugflatbrød * [[Focaccia]] (Italia) * [[Ftira]] (Malta) * [[Gözleme]] (Tyrkia): lagt over eit fyll og steikt på takke * [[Hoggan]] ([[Cornwall]]): laga av byggmjøl med bitar av svinekjøt og potet * [[Hönökaka]] ([[Bohuslän]]): laga av kveitemjøl. Namnet er den kommersielle varianten av tradisjonelt ''bagebröd''. * [[Lagana]] (Hellas) * [[Lángos]] (Ungarn) * [[Lefse]] (Noreg) * [[Oatcake]] (Storbritannia): laga av havregryn i Skottland, og havre og kveite i England * [[Pane carasau]] ([[Sardinia]] i Italia) * Parlenka (Bulgaria) * [[Pastetx]] ([[Gascogne]] i Frankrike) * [[Pissaladière|Pichade]] ([[Menton]] i Frankrike) * [[Pita]] (pitta, kmaj) (Middelhavet, [[Levanten]]) * [[Pizza]] (Italia) * [[Pogača]] ([[Balkan]] og Tyrkia) * [[Piadina]] (Italia): kveitemjøl, smult (eller olivenolje), salt og vatn * Pită/[[lipie]]/turtă (Romania) * [[Pissaladière]] (Frankrike) * [[Podpłomyk]] (Polen) * Posúch (Slovakia) * [[Rieska]] (Finland) * [[Saj]] (Tyrkia) * [[Somun]] og [[lepina]] (Bosnia-Hercegovina) * Spianata sarda ([[Sardinia]], Italia) * [[Staffordshire oatcake]] (England) * [[Shotis Puri]] (Georgia) * [[Talo]] (Frankrike) * [[Tigella]] (Italia) * [[Tonis puri]] (Georgia) * [[Torta]] (Spania) * Torta al testo ([[Umbria]], Italia) * [[Torta de Gazpacho]] (Spania) * [[Tunnbröd]] (Sverige): ein kombinasjon av kveite, bygg og rug * [[Saj|Yufka]] (Tyrkia): kveitemjøl, vatn og salt === Midtausten og Afrika === [[Fil:Lavash.jpg|thumb|Georgisk [[tonis puri]]]] [[Fil:PileofpitaS.jpg|thumb|Ulike typar pita på [[Mahane Yehuda-marknaden]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:LahohS.jpg|thumb|Jemenittisk [[lahoh]].]] * [[Aghroum]] (Algerie): [[Berbarar|Berbar]]-flatbrød laga med semule * [[Barbaribrød|Barbari]] (Iran) * [[Batawbrød|Bataw]] (Egypt) * [[Chapati]] ([[Swahilikysten]] i Uganda) * [[Eish merahrah]] (Egypt): laga med 5–10 % malne [[bukkehornkløver]]-frø og [[mais]] * [[Gurassa]] (Sudan) * [[Harcha]] (Algerie, Marokko) * [[Injera]] ([[Afrikas horn]]): teffmjøl * [[Khebz]] ([[Levanten]]) * [[Khubz]] ([[Den arabiske halvøya]]) * [[Maryambrød]] (Arabia) * [[Khubz al-Jamri]] ([[Arabia]], nordlege Jemen): oske-brød laga ved å grave deig ned i varm oske * [[Kisra]] (Sudan) * [[Laffa]] (Irak) * [[Lahoh]] (Somalia, Djibouti, Jemen, Kenya) * [[Lavasj]] (Armenia og Iran) * [[Zhingyalov hats]] (Armenia): flatbrød fylt med urter og krydder * [[Malooga]] (Jemen): vatn, gjær, salt og mjøl * [[Markook shrek|Markook]] (Levanten) * [[Matnakash]] (Armenia) * [[Massá]]/matzo ([[jødisk mat|jødisk]]): kvitt, enkelt mjøl og vatn * [[Msemen|M'lawi]] (Tunisia): vatn, olivenolje, semule og mjøl * Marokkansk frena * [[Khubz mulawah|Mulawah]] (Jemen) * Murr (Israel) * Muufo (Somalia) * [[Ngomebrød|Ngome]] (Mali): hirse, vatn og vegetabilsk olje * [[Pita]] (austlege [[Middelhavet]] og Midtausten) * [[Sabaayad]] (Somalia, Kenya, Djibouti) * [[Saj]] (Libanon, Israel) * [[Samoonbrød|Samoon]] (Irak) * [[Sangak]] (Iran) * [[Taboon]] (Libanon) * [[Taftan]] (Iran) * [[Tafarnout]] (Marokko): Berbar-flatbrød frå [[Souss–Massa]] laga av semule, mjøl og gjær, steikt i tradisjonell leireomn === Sentral-Asia === [[Fil:Taj Lepeshki.jpg|mini|Utval av tadsjikiske [[Nan|nonbrød]] ([[nan]])]] [[Fil:Afghan bread.jpg|mini|Afghansk brød]] * [[Afghansk brød]] eller nan (Afghanistan) * [[Bolani]] (Afghanistan): vegetarisk flatbrødrett * [[Obi Non]] (Afghanistan og Usbekistan) * [[Shelpek]] (Kasakhstan) * [[Tandoor-nan]] (Sentral-Asia) * [[Tandyr nan]] ([[Sentral-Asia]]) * Tapansha, Taba nan (Kasakhstan) === Aust-Asia === [[File:Cooking_Jingzhou_style_guokui.jpg|thumb|''[[Guokui]]'' i [[Jingzhou]]-stil teke ut av omnen.]] ==== Kina ==== * [[Roujiamo|Baijimo]] (Kina) * [[kinesisk bing|Bing]] (Kina) * [[Cōng yóu bǐng]] (Kina): laga med olje og finhakka vårlauk * [[Hujiao bing]] (Kina) * [[Kompyang|Guangbing]] (Kina) * [[Jianbing]] (Kina) * [[Laobing]] (Kina) * [[Sanchuisanda]] (Kina) * [[Shaobing]] (Kina) * [[Chūnbǐng]]/vårpannekake (Kina) * [[Guokui]] (Kina): fylt flatbrød laga av kveitemjøl ==== Korea ==== * [[Hotteok]] (Korea): skapt av kinesarar og introdusert til Korea * [[Bindaeddeok]] (Korea): ====Japan==== * [[Okonomiyaki]] (Japan) ===Sør-Asia=== [[File:Butter Naan With Paneer Butter Masala.jpg|thumb|Indisk nan servert med [[paneer makhani|paneer butter masala]]]] * [[Aloo paratha]] (India og Pakistan) * [[Akki rotti]] (India) * [[Appam]] (India): pannekake laga av gjæra risrøre og kokosmjølk * [[Bakarkhani]] (Bangladesh) * [[Bhakri]] (India): laga med vatn og hirse-mjøl * [[Bhatura]] ([[Det indiske subkontinentet]]): laga med kvit mjøl, yoghurt, ghee (eller olje) og gjær * [[Chapati]] (Det indiske subkontinentet): laga av atta-mjøl (fullkorn durummel), vatn * [[Chili parotha]] (India) * [[Chikkolee]] (India) * [[Dhebra]] (India) * [[Dosa]] (India): røre laga av malen ris og svarte mungobønner, steikt på takke * [[Gobi paratha]] (India og Pakistan) * [[Jolada rotti]] (India) * Kalai roti (Bangladesh) * [[Kaak]] (Pakistan) * [[Kachori]] (Det indiske subkontinentet) * [[Kothu parotta]] (India) * [[Kulcha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Luchi]] (India og Bangladesh): fint maida-mjøl med vatn og ei skei ghi * [[Makki di roti]] (India og Pakistan) * [[Mughlai paratha]] (India og Bangladesh) * [[Naan]]/[[nan]] (Det indiske subkontinentet og [[Sentral-Asia]]): heva med gjær, ulikt roti-brød * [[Paratha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Parotta]] (India og Sri Lanka) * [[Pathiri]] (India): tradisjonell roti frå Malabar-kjøkkenet * [[Pesarattu]] (India): pannekake laga av grøne mungbønnerøre * [[Phulka]] (Det indiske subkontinentet): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Lik ein steikt variant av puri * [[Puran Poli|Poli]] (India): laga av fullkornkveite, vatn og salt. Eit bretta og lagdelt rundt flatt brød * [[Pol roti]] (Sri Lanka): laga av skrapa [[kokos]] og kveite- eller [[kurakkan]]-mjøl, med grøne chilier og løk * [[Puribrød|Puri]] (Det indiske subkontinentet): laga av deig av atta (kveitemjøl) og salt * [[Ragi rotti]] (India og Sri Lanka), laga av fingerhirse * [[Roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Rumali roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Sheermal]] (Det indiske subkontinentet og Iran) * [[Taftan]] (Det indiske subkontinentet og Iran) ===Søraust-Asia=== [[Fil:Piaya_flatbread_(Philippines)_01.jpg|mini|''[[Piaya]]'' smakssett med ''[[Dioscorea alata|ube]]'' (raudlilla jams) og [[muscovado]]-sukker]] * [[Aparon]] (Filippinane) * [[Bánh]] (Vietnam) * [[Kabkab]] (Filippinane) * [[Khanom buang]] (Thailand): rismjøl * [[Kiping]] (Filippinane) * [[Piaya (food)|Piaya]] (Filippinane) * [[Roti prata]] (Singapore) * [[Roti canai]] (Brunei, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand) * [[Roti tissue]] (Indonesia og Malaysia) ===Amerika=== [[File:Balboa 20 bg 120603.jpg|thumb|Tilreiing av [[tortilla]]er]] [[File:At New York City 2024 119.jpg|thumb|Tomat- og pestoflatbrød i New York]] * [[Arepa]] (Colombia, Venezuela): flatt, usyra brød laga av maismjøl * [[Bammy]] (Jamaica): laga av riven kassavarot eller kassavamjøl og salt * [[Bannock i Amerika|Bannock]]: ein type flatbrød eller eit stort, rundt bakverk laga av mais * Beiju (Brasil): laga av [[tapioka]] * [[Casabe]] ([[Sør-Amerika]], [[Karibia]]): laga av bitter kassavarot * [[Frybread]] ([[Nord-Amerika]]) * [[Johnnycake]] (Nord-Amerika og Karibia) * [[Touton]] (Newfoundland og Labrador): gjæra steikt brød steikt i salta svinefeitt, tradisjonelt servert med melasse eller syltetøy av bær. * Native American Flatbread (Nord-Amerika): laga av maismjøl på tradisjonell måte av tidlege urfolk i Amerika; no toppa med kjøtdeig, grønsaker, bønner og ost * Pan de semita (Mexico) * [[Piki]] ([[hopiar]]): laga veldig tynn av blå mais og steikt på varm flat stein * [[Ploye]] (Canada): tynn pannekake laga av bokkveitemjøl, tradisjonell for [[brayonfolk]] i nordaustlege New Brunswick * [[Pupusa]] (El Salvador) * [[Tortilla]] (Mexico, Sentral- og Sør-Amerika): anten [[maistortilla]] eller [[kveitetortilla]] * [[Tortilla de Rescoldo]] (Chile): brød laga av kveitemjøl, tradisjonelt bakt i glør frå leirbål ===Australia=== *[[Damper]] (tradisjonelt) == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Tunna bröd|Tunna bröd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Flatbread|Flatbread]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Flate brød| ]] [[Kategori:Brød]] kzceu24b8e26uagzjhxwtyhbavzhja2 Flatt brød 0 429865 3649958 2026-04-09T06:05:35Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Flatt brød]] til [[Flate brød]] 3649958 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Flate brød]] 9chs7icj3wv4q4fbs9t4io6dj0fchv5 Jørgen Strand Larsen 0 429866 3649963 2026-04-09T07:41:16Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Norway Italy - June 2025 A 15 (cropped).jpg|mini|]] '''Jørgen Strand Larsen '''({{fødd|6. februar|2000|Larsen, Jørgen}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Halden]] som gjer teneste for den engelske fotballklubben [[Crystal Palace FC]]. Han er midtspiss. ===Klubbspel=== Larsen debuterte for [[Sarpsborg 08]] i april 2017. Han bidrog til at klubben enda på bronseplassen i eliteserien 2017. I september 2020 skreiv han kontrakt med det nederlandske toppserie-la…» 3649963 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Italy - June 2025 A 15 (cropped).jpg|mini|]] '''Jørgen Strand Larsen '''({{fødd|6. februar|2000|Larsen, Jørgen}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Halden]] som gjer teneste for den engelske fotballklubben [[Crystal Palace FC]]. Han er midtspiss. ===Klubbspel=== Larsen debuterte for [[Sarpsborg 08]] i april 2017. Han bidrog til at klubben enda på bronseplassen i eliteserien 2017. I september 2020 skreiv han kontrakt med det nederlandske toppserie-laget FC Groningen. Etter knappe to år i Nederland, spelte han frå august 2022 i to sesongar for spanske Celta Vigo. Sommaren 2024 drog han til engelske [[Wolverhampton Wanderers]]. Her vart han verande til han i februar 2026 vart overført til Crystal Palace mot 48 millionar engelske pund. ===Landslagsspel=== Larsen var ein av dei mange som fekk sin landslagsdebut 18. november 2020 i [[Wien]], der det såkalla norske naudlandslaget spelte uavgjort 1–1 mot [[Austerrike]]. Sidan september 2022 har han jamt og samt vorte nytta som innbytar i landskampar. Hittil, 2026, har han spelt i 90 minutt i einast tre av Noregs kampar. Pr 1. april 2026 er han bokført med 26 landskampar og 4 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jørgen Strand Larsen|Jørgen Strand Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31290 eu-football] kr3yq0glov4vxghvr1negwsbgj6zdt0 3649964 3649963 2026-04-09T07:41:27Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649964 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Italy - June 2025 A 15 (cropped).jpg|mini|]] '''Jørgen Strand Larsen '''({{fødd|6. februar|2000|Larsen, Jørgen}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Halden]] som gjer teneste for den engelske fotballklubben [[Crystal Palace FC]]. Han er midtspiss. ===Klubbspel=== Larsen debuterte for [[Sarpsborg 08]] i april 2017. Han bidrog til at klubben enda på bronseplassen i eliteserien 2017. I september 2020 skreiv han kontrakt med det nederlandske toppserie-laget FC Groningen. Etter knappe to år i Nederland, spelte han frå august 2022 i to sesongar for spanske Celta Vigo. Sommaren 2024 drog han til engelske [[Wolverhampton Wanderers]]. Her vart han verande til han i februar 2026 vart overført til Crystal Palace mot 48 millionar engelske pund. ===Landslagsspel=== Larsen var ein av dei mange som fekk sin landslagsdebut 18. november 2020 i [[Wien]], der det såkalla norske naudlandslaget spelte uavgjort 1–1 mot [[Austerrike]]. Sidan september 2022 har han jamt og samt vorte nytta som innbytar i landskampar. Hittil, 2026, har han spelt i 90 minutt i einast tre av Noregs kampar. Pr 1. april 2026 er han bokført med 26 landskampar og 4 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jørgen Strand Larsen|Jørgen Strand Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31290 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] gw84i3rghsi775tsovd7c6uiyo11ber 3649966 3649964 2026-04-09T07:41:39Z Migne 2086 la til [[Kategori:Sarpsborg 08-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649966 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Italy - June 2025 A 15 (cropped).jpg|mini|]] '''Jørgen Strand Larsen '''({{fødd|6. februar|2000|Larsen, Jørgen}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Halden]] som gjer teneste for den engelske fotballklubben [[Crystal Palace FC]]. Han er midtspiss. ===Klubbspel=== Larsen debuterte for [[Sarpsborg 08]] i april 2017. Han bidrog til at klubben enda på bronseplassen i eliteserien 2017. I september 2020 skreiv han kontrakt med det nederlandske toppserie-laget FC Groningen. Etter knappe to år i Nederland, spelte han frå august 2022 i to sesongar for spanske Celta Vigo. Sommaren 2024 drog han til engelske [[Wolverhampton Wanderers]]. Her vart han verande til han i februar 2026 vart overført til Crystal Palace mot 48 millionar engelske pund. ===Landslagsspel=== Larsen var ein av dei mange som fekk sin landslagsdebut 18. november 2020 i [[Wien]], der det såkalla norske naudlandslaget spelte uavgjort 1–1 mot [[Austerrike]]. Sidan september 2022 har han jamt og samt vorte nytta som innbytar i landskampar. Hittil, 2026, har han spelt i 90 minutt i einast tre av Noregs kampar. Pr 1. april 2026 er han bokført med 26 landskampar og 4 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jørgen Strand Larsen|Jørgen Strand Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31290 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Sarpsborg 08-spelarar]] 9r0dfn30ps3426kclgn7k5ovm5f8p04 3649967 3649966 2026-04-09T07:41:55Z Migne 2086 la til [[Kategori:Wolverhampton-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649967 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Italy - June 2025 A 15 (cropped).jpg|mini|]] '''Jørgen Strand Larsen '''({{fødd|6. februar|2000|Larsen, Jørgen}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Halden]] som gjer teneste for den engelske fotballklubben [[Crystal Palace FC]]. Han er midtspiss. ===Klubbspel=== Larsen debuterte for [[Sarpsborg 08]] i april 2017. Han bidrog til at klubben enda på bronseplassen i eliteserien 2017. I september 2020 skreiv han kontrakt med det nederlandske toppserie-laget FC Groningen. Etter knappe to år i Nederland, spelte han frå august 2022 i to sesongar for spanske Celta Vigo. Sommaren 2024 drog han til engelske [[Wolverhampton Wanderers]]. Her vart han verande til han i februar 2026 vart overført til Crystal Palace mot 48 millionar engelske pund. ===Landslagsspel=== Larsen var ein av dei mange som fekk sin landslagsdebut 18. november 2020 i [[Wien]], der det såkalla norske naudlandslaget spelte uavgjort 1–1 mot [[Austerrike]]. Sidan september 2022 har han jamt og samt vorte nytta som innbytar i landskampar. Hittil, 2026, har han spelt i 90 minutt i einast tre av Noregs kampar. Pr 1. april 2026 er han bokført med 26 landskampar og 4 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jørgen Strand Larsen|Jørgen Strand Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31290 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Sarpsborg 08-spelarar]] [[Kategori:Wolverhampton-spelarar]] d7izrss105pptjdl22ngm0hfgkhaeyy 3649968 3649967 2026-04-09T07:42:05Z Migne 2086 la til [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649968 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Italy - June 2025 A 15 (cropped).jpg|mini|]] '''Jørgen Strand Larsen '''({{fødd|6. februar|2000|Larsen, Jørgen}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Halden]] som gjer teneste for den engelske fotballklubben [[Crystal Palace FC]]. Han er midtspiss. ===Klubbspel=== Larsen debuterte for [[Sarpsborg 08]] i april 2017. Han bidrog til at klubben enda på bronseplassen i eliteserien 2017. I september 2020 skreiv han kontrakt med det nederlandske toppserie-laget FC Groningen. Etter knappe to år i Nederland, spelte han frå august 2022 i to sesongar for spanske Celta Vigo. Sommaren 2024 drog han til engelske [[Wolverhampton Wanderers]]. Her vart han verande til han i februar 2026 vart overført til Crystal Palace mot 48 millionar engelske pund. ===Landslagsspel=== Larsen var ein av dei mange som fekk sin landslagsdebut 18. november 2020 i [[Wien]], der det såkalla norske naudlandslaget spelte uavgjort 1–1 mot [[Austerrike]]. Sidan september 2022 har han jamt og samt vorte nytta som innbytar i landskampar. Hittil, 2026, har han spelt i 90 minutt i einast tre av Noregs kampar. Pr 1. april 2026 er han bokført med 26 landskampar og 4 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jørgen Strand Larsen|Jørgen Strand Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31290 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Sarpsborg 08-spelarar]] [[Kategori:Wolverhampton-spelarar]] [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] n6qmlgmy9tgnhm4qwu1ch2a94lle09s 3649970 3649968 2026-04-09T07:42:16Z Migne 2086 la til [[Kategori:Groningen-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649970 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Italy - June 2025 A 15 (cropped).jpg|mini|]] '''Jørgen Strand Larsen '''({{fødd|6. februar|2000|Larsen, Jørgen}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Halden]] som gjer teneste for den engelske fotballklubben [[Crystal Palace FC]]. Han er midtspiss. ===Klubbspel=== Larsen debuterte for [[Sarpsborg 08]] i april 2017. Han bidrog til at klubben enda på bronseplassen i eliteserien 2017. I september 2020 skreiv han kontrakt med det nederlandske toppserie-laget FC Groningen. Etter knappe to år i Nederland, spelte han frå august 2022 i to sesongar for spanske Celta Vigo. Sommaren 2024 drog han til engelske [[Wolverhampton Wanderers]]. Her vart han verande til han i februar 2026 vart overført til Crystal Palace mot 48 millionar engelske pund. ===Landslagsspel=== Larsen var ein av dei mange som fekk sin landslagsdebut 18. november 2020 i [[Wien]], der det såkalla norske naudlandslaget spelte uavgjort 1–1 mot [[Austerrike]]. Sidan september 2022 har han jamt og samt vorte nytta som innbytar i landskampar. Hittil, 2026, har han spelt i 90 minutt i einast tre av Noregs kampar. Pr 1. april 2026 er han bokført med 26 landskampar og 4 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jørgen Strand Larsen|Jørgen Strand Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31290 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Sarpsborg 08-spelarar]] [[Kategori:Wolverhampton-spelarar]] [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] [[Kategori:Groningen-spelarar]] 6wha6laoiyqe8sqjyq3exqjlg90pqcw 3649971 3649970 2026-04-09T07:42:27Z Migne 2086 la til [[Kategori:Celta Vigo-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649971 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Italy - June 2025 A 15 (cropped).jpg|mini|]] '''Jørgen Strand Larsen '''({{fødd|6. februar|2000|Larsen, Jørgen}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Halden]] som gjer teneste for den engelske fotballklubben [[Crystal Palace FC]]. Han er midtspiss. ===Klubbspel=== Larsen debuterte for [[Sarpsborg 08]] i april 2017. Han bidrog til at klubben enda på bronseplassen i eliteserien 2017. I september 2020 skreiv han kontrakt med det nederlandske toppserie-laget FC Groningen. Etter knappe to år i Nederland, spelte han frå august 2022 i to sesongar for spanske Celta Vigo. Sommaren 2024 drog han til engelske [[Wolverhampton Wanderers]]. Her vart han verande til han i februar 2026 vart overført til Crystal Palace mot 48 millionar engelske pund. ===Landslagsspel=== Larsen var ein av dei mange som fekk sin landslagsdebut 18. november 2020 i [[Wien]], der det såkalla norske naudlandslaget spelte uavgjort 1–1 mot [[Austerrike]]. Sidan september 2022 har han jamt og samt vorte nytta som innbytar i landskampar. Hittil, 2026, har han spelt i 90 minutt i einast tre av Noregs kampar. Pr 1. april 2026 er han bokført med 26 landskampar og 4 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jørgen Strand Larsen|Jørgen Strand Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31290 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Sarpsborg 08-spelarar]] [[Kategori:Wolverhampton-spelarar]] [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] [[Kategori:Groningen-spelarar]] [[Kategori:Celta Vigo-spelarar]] eyuovktnts1tx0t8h0m19l816kwfxkr 3649983 3649971 2026-04-09T08:43:15Z Ranveig 39 Malar 3649983 wikitext text/x-wiki {{Infobox football biography |name = Jørgen Strand Larsen |image = Norway Italy - June 2025 A 15 (cropped).jpg |full_name = Jørgen Strand Larsen |birth_date = {{birth date and age|2000|2|6|df=y}} |birth_place = [[Fredrikstad]] |height = 1,94 m<ref>https://www.wolves.co.uk/teams/mens-first-team/jorgen-strand-larsen</ref> |position = [[Angrepsspelar i fotball|Spiss]] |currentclub = [[Crystal Palace F.C.|Crystal Palace]] |clubnumber = 22 |youthyears1 = {{0|0000}}–2014 |youthclubs1 = [[Kvik Halden FK|Kvik Halden]] |youthyears2 = 2015–2017 |youthclubs2 = [[Sarpsborg 08 FF|Sarpsborg 08]] |youthyears3 = 2017–2018 |youthclubs3 = → [[AC Milan Youth Sector|AC Milan]] (lån) |years1 = 2017–2020 |clubs1 = [[Sarpsborg 08 FF|Sarpsborg 08]] |caps1 = 48 |goals1 = 6 |years2 = 2020–2022 |clubs2 = [[FC Groningen|Groningen]] |caps2 = 67 |goals2 = 24 |years3 = 2022–2025 |clubs3 = [[RC Celta de Vigo|Celta Vigo]] |caps3 = 69 |goals3 = 17 |years4 = 2024–2025 |clubs4 = → [[Wolverhampton Wanderers F.C.|Wolverhampton Wanderers]] (lån) |caps4 = 35 |goals4 = 14 |years5 = 2025–2026 |clubs5 = [[Wolverhampton Wanderers F.C.|Wolverhampton Wanderers]] |caps5 = 22 |goals5 = 1 |years6 = 2026– |clubs6 = [[Crystal Palace F.C.|Crystal Palace]] |caps6 = 6 |goals6 = 3 |nationalyears1 = 2016–2017 |nationalteam1 = Noreg U16 |nationalcaps1 = 12 |nationalgoals1 = 6 |nationalyears2 = 2017 |nationalteam2 = Noreg U17 |nationalcaps2 = 9 |nationalgoals2 = 3 |nationalyears3 = 2018 |nationalteam3 = Noreg U18 |nationalcaps3 = 12 |nationalgoals3 = 1 |nationalyears4 = 2019 |nationalteam4 = Noreg U19 |nationalcaps4 = 7 |nationalgoals4 = 4 |nationalyears5 = 2019 |nationalteam5 = Noreg U20 |nationalcaps5 = 1 |nationalgoals5 = 0 |nationalyears6 = 2019–2022 |nationalteam6 = Noreg U21 |nationalcaps6 = 16 |nationalgoals6 = 11 |nationalyears7 = 2020– |nationalteam7 = Noreg |nationalcaps7 = 24 |nationalgoals7 = 4 |pcupdate = 16:00, 15 March 2026 (UTC) |ntupdate = 16 November 2025 }} '''Jørgen Strand Larsen '''({{fødd|6. februar|2000|Larsen, Jørgen}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Halden]] som gjer teneste for den engelske fotballklubben [[Crystal Palace FC]]. Han er midtspiss. ==Karriere== ===Klubbspel=== Larsen debuterte for [[Sarpsborg 08]] i april 2017. Han bidrog til at klubben enda på bronseplassen i eliteserien 2017. I september 2020 skreiv han kontrakt med det nederlandske toppserie-laget FC Groningen. Etter knappe to år i Nederland, spelte han frå august 2022 i to sesongar for spanske Celta Vigo. Sommaren 2024 drog han til engelske [[Wolverhampton Wanderers]]. Her vart han verande til han i februar 2026 vart overført til Crystal Palace mot 48 millionar engelske pund. ===Landslagsspel=== Larsen var ein av dei mange som fekk sin landslagsdebut 18. november 2020 i [[Wien]], der det såkalla norske naudlandslaget spelte uavgjort 1–1 mot [[Austerrike]]. Sidan september 2022 har han jamt og samt vorte nytta som innbytar i landskampar. Hittil, 2026, har han spelt i 90 minutt i einast tre av Noregs kampar. Pr 1. april 2026 er han bokført med 26 landskampar og 4 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31290 eu-football] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jørgen Strand Larsen|Jørgen Strand Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Sarpsborg 08-spelarar]] [[Kategori:Wolverhampton-spelarar]] [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] [[Kategori:Groningen-spelarar]] [[Kategori:Celta Vigo-spelarar]] hcd1i6khbq7kaol5ulmenxayczq1865 Belarane til Penelope 0 429867 3649974 2026-04-09T08:00:51Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Belarane til Penelope]] til [[Friarane til Penelope]]: Meir naturleg 3649974 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Friarane til Penelope]] gh2pg3jbk5ra5uteq7ap7964waarjs4 Diccionario de la lengua española 0 429868 3649985 2026-04-09T10:03:12Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1345416101|Diccionario de la lengua española]]» 3649985 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bok|isbn=}} '''{{Lang|es|Diccionario de la lengua española}}''' ('''''DLE''''') er den offisielle [[Ordbok|ordboka]] over det [[Spansk|spanske]] språket.{{R|rae}} Ho blir framstilt, redigert og publisert av [[Real Academia Española]], med deltaking av [[foreininga for spanske språkakademi]]. Ordboka blei gjeven ut for fyrste gong i 1780 som ''Diccionario de la lengua castellana.''<ref name="website">{{Kjelde www|url=http://www.rae.es/obras-academicas/diccionarios/diccionario-de-la-lengua-espanola|tittel=Diccionario de la lengua española|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210617132029/https://www.rae.es/obras-academicas/diccionarios/diccionario-de-la-lengua-espanola|arkivdato=17 June 2021|språk=es|verk=Real Academia Española}}</ref> Påfølgjande utgåver har blitt gjevne ut om lag ein gong kvart tiår. Den tjuetredje utgåva kom ut i 2014. Ho er tilgjengeleg på nettet, og har modifiseringar som skal inkluderast i den tjuefjerde trykte utgåva.<ref name="editions">{{Kjelde www|url=https://www.rae.es/obras-academicas/diccionarios/presentacion-del-diccionario-de-la-lengua-espanola-y-sus-ediciones|tittel=Presentación del "Diccionario de la lengua española" y sus ediciones|forfattar=|verk=Real Academia Española|vitja=19 August 2021}}</ref> Ordboka blei oppretta for å oppretthalda den språklege reinleiken i det spanske språket. I motsetnad til mange engelskspråklege ordbøker er ho meint å vera autoritativ og [[Preskriptiv lingvistikk|preskriptiv]],<ref name="paffey">{{Cite book |last=Darren Paffey |url=https://www.researchgate.net/publication/277982547 |title=Language, discourse and ideology: the Real Academia Española and the standardisation of Spanish |date=October 2008 |publisher=University of Southampton}}</ref> snarare enn skildrande eller [[Deskriptiv lingvistikk|deskriptiv]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.merriam-webster.com/words-at-play/descriptive-vs-prescriptive-defining-lexicography|tittel=A Word on 'Descriptive' and 'Prescriptive' Defining|forfattar=|verk=merriam-webster.com|vitja=18 August 2021}}</ref> == Kjelder == <references> <ref name="rae">[https://web.archive.org/web/20140122061004/http://rae.es/obras-academicas/diccionarios/diccionario-de-la-lengua-espanola Diccionario de la lengua española] (in Spanish). Madrid: Real Academia Española. Archived 22 January 2014.</ref> </references> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Diccionario de la lengua española|Diccionario de la lengua española]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * (Spanish) [http://buscon.rae.es/ntlle/SrvltGUILoginNtlle ''Tesoro Lexicográfico de la lengua española''], databas med digitale kopiar av alle ordbøker som er redigerte og publisert av RAE. * (Spanish) [http://www.rae.es/ ''Real Academia Española''] nettside, med lenkar til både den elektroniske versjonen av ordboken og Diccionario panhispánico de dudas, blant anna. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Spansk språk]] 8ga0sxzsh1v5o0btlrytxgmxss5cdeh 3649986 3649985 2026-04-09T10:03:24Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Ordbøker]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3649986 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bok|isbn=}} '''{{Lang|es|Diccionario de la lengua española}}''' ('''''DLE''''') er den offisielle [[Ordbok|ordboka]] over det [[Spansk|spanske]] språket.{{R|rae}} Ho blir framstilt, redigert og publisert av [[Real Academia Española]], med deltaking av [[foreininga for spanske språkakademi]]. Ordboka blei gjeven ut for fyrste gong i 1780 som ''Diccionario de la lengua castellana.''<ref name="website">{{Kjelde www|url=http://www.rae.es/obras-academicas/diccionarios/diccionario-de-la-lengua-espanola|tittel=Diccionario de la lengua española|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210617132029/https://www.rae.es/obras-academicas/diccionarios/diccionario-de-la-lengua-espanola|arkivdato=17 June 2021|språk=es|verk=Real Academia Española}}</ref> Påfølgjande utgåver har blitt gjevne ut om lag ein gong kvart tiår. Den tjuetredje utgåva kom ut i 2014. Ho er tilgjengeleg på nettet, og har modifiseringar som skal inkluderast i den tjuefjerde trykte utgåva.<ref name="editions">{{Kjelde www|url=https://www.rae.es/obras-academicas/diccionarios/presentacion-del-diccionario-de-la-lengua-espanola-y-sus-ediciones|tittel=Presentación del "Diccionario de la lengua española" y sus ediciones|forfattar=|verk=Real Academia Española|vitja=19 August 2021}}</ref> Ordboka blei oppretta for å oppretthalda den språklege reinleiken i det spanske språket. I motsetnad til mange engelskspråklege ordbøker er ho meint å vera autoritativ og [[Preskriptiv lingvistikk|preskriptiv]],<ref name="paffey">{{Cite book |last=Darren Paffey |url=https://www.researchgate.net/publication/277982547 |title=Language, discourse and ideology: the Real Academia Española and the standardisation of Spanish |date=October 2008 |publisher=University of Southampton}}</ref> snarare enn skildrande eller [[Deskriptiv lingvistikk|deskriptiv]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.merriam-webster.com/words-at-play/descriptive-vs-prescriptive-defining-lexicography|tittel=A Word on 'Descriptive' and 'Prescriptive' Defining|forfattar=|verk=merriam-webster.com|vitja=18 August 2021}}</ref> == Kjelder == <references> <ref name="rae">[https://web.archive.org/web/20140122061004/http://rae.es/obras-academicas/diccionarios/diccionario-de-la-lengua-espanola Diccionario de la lengua española] (in Spanish). Madrid: Real Academia Española. Archived 22 January 2014.</ref> </references> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Diccionario de la lengua española|Diccionario de la lengua española]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * (Spanish) [http://buscon.rae.es/ntlle/SrvltGUILoginNtlle ''Tesoro Lexicográfico de la lengua española''], databas med digitale kopiar av alle ordbøker som er redigerte og publisert av RAE. * (Spanish) [http://www.rae.es/ ''Real Academia Española''] nettside, med lenkar til både den elektroniske versjonen av ordboken og Diccionario panhispánico de dudas, blant anna. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Spansk språk]] [[Kategori:Ordbøker]] h9qftppxmhdtztatjejpnru9h8rcp4c Diccionario de la lengua española de la Real Academia Española 0 429869 3649987 2026-04-09T10:03:55Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Diccionario de la lengua española]] 3649987 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Diccionario de la lengua española]] mxiagi6yu5oqshq4pnwwl6ufmh2g8o0