Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.23 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon Wikipedia:Samfunnshuset 4 7 3650040 3649797 2026-04-09T18:52:26Z Elisabeth Carrera (WMNO) 121180 /* Strålande innsats under Kvinner i raudt */ ny bolk 3650040 wikitext text/x-wiki <!-- Arkiveringskode --> {{Autoarkivering |archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d |algo = old(45d) |counter = 1 |archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}} }}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}} =Emne= '''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&action=edit&section=new >> Legg til eit nytt emne]'''<br /> '''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|>> Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]''' <inputbox> type=fulltext width=25 prefix={{FULLTSIDENAMN}}/ searchbuttonlabel=Søk i kjellaren </inputbox> == Kvinner i raudt 2026 == Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir! [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET) == Lenking av årstal == Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb. Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET) :Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET) ::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET) ::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET) == Request for Comment: VisualEditor automatic reference names == <div lang="en" dir="ltr"> Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]]. We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community. * Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently <code>":n"</code>, e.g. <code>":0"</code>, <code>":1"</code>...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. <code>"book_reference-1"</code>). * Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name. * Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation). * Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. "title" or "last"+"first") – defined by the community. === Feedback === [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]]. '''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism. We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic. Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings. Thank you for participating!</div> <bdi lang="en" dir="ltr">[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])</bdi> 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&oldid=30281362 --> == Join the sixth Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia! == <div lang="en" dir="ltr"> [[File:Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia 2026.png|right|250px|thumb|link=https://meta.wikimedia.org/wiki/Ukraine%27s_Cultural_Diplomacy_Month_2026|Join our campaign!]] {{int:please-translate}} Dear Wikipedians! [[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Ukraine|Wikimedia Ukraine]], in cooperation with the [[:en:Ministry of Foreign Affairs of Ukraine|MFA of Ukraine]] and [[:en:Ukrainian Institute|Ukrainian Institute]], has launched the sixth edition of writing challenge "'''[[:m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Ukraine's Cultural Diplomacy Month]]'''", which lasts from '''1st April''' until '''30th April 2026'''. The initiative aims to promote knowledge about Ukrainian culture abroad by creating and improving Wikipedia articles in multiple languages. This year marks the sixth edition of the campaign, which will focus on contemporary culture, making today’s artistic voices and practices more visible to international audiences. 🧩'''How to participate?''' Choose an article from the suggested list → Write an article in your language, or improve an existing one according to the rules → Add your contribution to the contest page and calculate your points → Win prizes and receive a certificate of participation → Become a promoter of truthful knowledge about Ukraine. 🧩'''[[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Check our main page for more information]]'''. '''If you are interested in coordinating long-term community engagement for the campaign and becoming a local ambassador, we would love to hear from you! Please let us know your interest.''' If not, then we encourage you to translate the [[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|landing page of the contest]] and [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MessageGroupStats?group=Centralnotice-tgroup-UCDM2026banner&messages=&language=en&x=D banner] into your own language. Also, we set up a [[:m:CentralNotice/Request/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|banner]] to notify users of the possibility to participate in this challenge! [[:m:User:OlesiaLukaniuk (WMUA)|OlesiaLukaniuk (WMUA)]] ([[:m:User talk:OlesiaLukaniuk (WMUA)|talk]]) 04:35, 1 April 2026 (UTC) </div> <!-- Melding send av Brukar:OlesiaLukaniuk (WMUA)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:OlesiaLukaniuk_(WMUA)/list_of_wikis&oldid=28552112 --> == Om tilleggsfunksjonar og infoboksar == Det hadde vore fint om tilleggsfunksjonar frå dei andre wikipedia-prosjekta vart lagt til på den nynorske wikipediaen. Eit døme er [[:no:Hjelp:Slettenominering]], som let ein veldig enkelt nominera ei side for sletting, [[:en:Wikipedia:Twinkle]] som automatiserer ein rekke funksjonar beskrive på sida lenka og [[meta:MoreMenu]], som samlar ein del analytiske verktøy under ei fane. Ein annan ting eg har lagt merke til at enkelte infoboksar ikkje er oppdatert med data frå Wikidata. Dette gjeld særleg infoboksane for land. Konsekvensen er at enkelte malar, som [[Mal:Fakta_om_EU]] (som vert brukt på [[Den europeiske unionen|artikkelen om EU]]), ser ut som at dei ikkje har vorte oppdatert på nesten 20 år. Sjølv om innhaldet i artiklane kanskje ikkje alltid er oppdatert, hadde det vore fint å dra nytte av at bokmål wikipedia òg brukar wikidata for å oppdatera sine infoboksar, og hermed spara tid og ressursar på denne wikien. Ville det difor vore mogleg å gjera ein gjennomgang av kva infoboksar som endå ikkje støtter Wikidata. Er interessert i å høyra kva andre tenkjer. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 23:09 (CEST) :[[Den europeiske unionen]] hadde ein spesiallaga infoboks som berre var laga for den artikkelen, så eg bytta han ut med ein [[Mal:Geoboks]] som hentar mange eigenskapar frå Wikidata. Kanskje det går an å gjera nokre av desse automatiske, anten i Geoboks eller i ein avleidd mal. Eg trur alle geografimalane som heiter noko som byrjar med Infoboks er gamle og tungvinte, så det er i gang ein manuell prosess med å bytta dei ut med Geoboks (eller eventuelt ein nyare mal). -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 13:43 (CEST) ::Bra at du fekk oppdatert EU sin infoboks, men det hadde vore fint viss geoboksane henta informasjon frå Wikidata, då det gjer byrden med å halda dei ved like mykje mindre omfattande. Trur ikkje det er bra å bruka masse tid på å halda geoboksar vedlike når andre prosjekt har oppdater informasjon på Wikidata. ::Trur òg det er ein fordel at malar har eit viss samsvar med malar på dei andre wikipedia-prosjekta for å gjera overgang mellom prosjekta enklare. ::Kva er problemet med å bruka t.d. [[Mal:Infoboks by|infoboks by]]? Og er det mogleg å heller henta malar direkte frå den engelske wikipediaen sånn at me unngår etterslep på vedlikehald av infoboksane? Gjeve at dei kan oversettast rett. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 14:01 (CEST) :::Ja, det er ganske mykje arbeid. No har eg prøvd å leggja inn Slettenominasjon, men bokmålswikien bruker eit ganske forskjellig slettesystem frå nnwiki som tydelegvis treng fleire malar og minst ein modul lagt inn. Det same gjeld typisk for infoboksar. Det er mykje arbeid og mykje som kan gå feil undervegs. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 17:50 (CEST) ::::Ja, det gjer meining, takk. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 23:51 (CEST) == Action Required: Update templates/modules for electoral maps (Migrating from P1846 to P14226) == Hello everyone, This is a notice regarding an ongoing data migration on Wikidata that may affect your election-related templates and Lua modules (such as <code>Module:Itemgroup/list</code>). '''The Change:'''<br /> Currently, many templates pull electoral maps from Wikidata using the property [[:d:Property:P1846|P1846]], combined with the qualifier [[:d:Property:P180|P180]]: [[:d:Q19571328|Q19571328]]. We are migrating this data (across roughly 4,000 items) to a newly created, dedicated property: '''[[:d:Property:P14226|P14226]]'''. '''What You Need To Do:'''<br /> To ensure your templates and infoboxes do not break or lose their maps, please update your local code to fetch data from [[:d:Property:P14226|P14226]] instead of the old [[:d:Property:P1846|P1846]] + [[:d:Property:P180|P180]] structure. A [[m:Wikidata/Property Migration: P1846 to P14226/List|list of pages]] was generated using Wikimedia Global Search. '''Deadline:'''<br /> We are temporarily retaining the old data on [[:d:Property:P1846|P1846]] to allow for a smooth transition. However, to complete the data cleanup on Wikidata, the old [[:d:Property:P1846|P1846]] statements will be removed after '''May 1, 2026'''. Please update your modules and templates before this date to prevent any disruption to your wiki's election articles. Let us know if you have any questions or need assistance with the query logic. Thank you for your help! [[User:ZI Jony|ZI Jony]] using [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 3. april 2026 kl. 19:11 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=29941252 --> == Bot Flag Request for [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] == Appologies for posting in English. Also, I could not locate a dedicated page for bot request in {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}, so I am posting here. Please direct me to the correct page if one exists. Thank you. * '''Bot name''': [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] * '''Bot operator''': [[commons:User:Schlurcher]] * '''Bot task''': Automatically convert links from <code>http://</code> to <code>https://</code> (secure protocol migration) * '''Technical details''': Please see [[metawiki:User:SchlurcherBot|meta:User:SchlurcherBot]] for full details, including the expected number of affected URLs on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}. * '''Bot flags on other projects''': [[metawiki:Steward_requests/Bot_status/2025-12#Global_bot_status_for_User:SchlurcherBot|Global bot status granted]]. Also flagged on [[:en:en:Wikipedia:Bots/Requests for approval/SchlurcherBot|English Wikipedia]], [[:en:de:Wikipedia:Bots/Anträge_auf_Botflag/Archiv/2025#2025-02-14_–_SchlurcherBot|German Wikipedia]], [[:en:fr:Wikipédia:Bot/Statut/Archive_12#(Traité)_SchlurcherBot|French Wikipedia]], [[:en:it:Wikipedia:Bot/Autorizzazioni/Archivio/2025#SchlurcherBot|Italian Wikipedia]], [[:en:pl:Wikipedia:Boty/Zgłoszenia/2025#Wikipedysta:SchlurcherBot|Polish Wikipedia]], [[:en:pt:Wikipédia:Robôs/Pedidos_de_aprovação/Arquivo/2025#SchlurcherBot|Portuguese Wikipedia]], and [[commons:Commons:Bots/Requests/SchlurcherBot2|Commons]]. For a full list, see: [[metawiki:Special:CentralAuth/SchlurcherBot|sulutil:SchlurcherBot]] * '''Comment''': The bot is globally approved and active on the top 10 Wikipedia projects. As this wiki has opted out of the global bot policy, I am requesting permission to perform these link updates on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}<nowiki> as well. Please let me know if a local bot flag can be granted or if you have any questions. Thank you. --~~~~</nowiki> [[Brukar:Schlurcher|Schlurcher]] ([[Brukardiskusjon:Schlurcher|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 09:55 (CEST) :The correct page is [[Wikipedia:Robotar]] (or actually [[Wikipedia-diskusjon:Robotar]]). But no worries, the flag has been set. Feel free ti bot away! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 14:29 (CEST) == Strålande innsats under Kvinner i raudt == Vi har oppsummert litt, og under skrivekonkurransen i mars vart det oppretta 1158 nye kvinnebiografiar, og 946 eksisterande biografiar vart forbetra. For ein innsats! Tusen takk til alle som bidrog under årets [[:no:Wikipedia:Underprosjekter/Kvinner_i_rødt|Kvinner i raudt]]! Sjå detaljar om resultata og dei verdige vinnarane: [https://www.wikimedia.no/2026/04/09/et-loft-for-kvinner-pa-wikipedia/ Et løft for kvinner på Wikipedia]. Gåvekort og Wikipedia-koppar er på veg til ni vinnarar! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 9. april 2026 kl. 20:52 (CEST) myq4o83px756ocqok5ti69omh0tg9dh Brukardiskusjon:Ranveig 3 1001 3650168 3642116 2026-04-10T11:09:19Z Ranveig 39 [[Hjelp:Slettnom|Slettnom]]: Foreslår at [[:Wikipedia:Sider som treng oppdatering]] slettes. 3650168 wikitext text/x-wiki {| class="wikitable" style=" font-size:small; float:right;" !Arkiv |- |[[fil:Debating Monks.JPG|150px|høgre|Køyr debatt!]] *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Styre|Styre]] *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Stell|Stell]] *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Ståk|Ståk]] *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Språk|Språk]] *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Skryt|Skryt]] *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Sitat|Sitat]] *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Usortert001|Usortert arkiv nummer 1 av mange.]] *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Usortert002|Usortert arkiv nummer 2]] *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Usortert003|Usortert arkiv nummer 3]] *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Usortert004|Usortert arkiv nummer 4]] (aug. 2009-ut 2010) *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Usortert005|Usortert arkiv nummer 5]] (2011) *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Usortert006|Usortert arkiv nummer 6]] (2012) *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Usortert007|Usortert arkiv nummer 7]] (2013) *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Usortert008|Usortert arkiv nummer 8]] (2014) *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Usortert009|Usortert arkiv nummer 9]] (2016-2020) *[[Brukardiskusjon:Ranveig/Usortert010|Usortert arkiv nummer 10]] (2021-2023) |} == Godt nyttår! == Heisann! Ville bare ønske deg et riktig godt nytt år og si tusen takk for arbeidet du gjør her for nynorsk wikipedia. I tillegg vil jeg takke deg for at du har tatt deg tid til gå gjennom artikler jeg har opprettet i løpet av året. Kos deg med nyttårsfeiringen og godt nyttår! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 31. desember 2023 kl. 18:56 (CET) :Godt nyttår, og sjølv takk for mange fargerike bidrag! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. januar 2024 kl. 08:03 (CET) == Grensesnittadministrator? == Hei, Ranveig! Eg lurte på om eg mellombels (i 1–2 månader) kunne bli grensesnittadministrator her? Eg har titta litt på [[MediaWiki:Common.js]] og [[Spesial:Tilleggsfunksjonar]], og det er mykje opprydding som trengs. Eg ''kan'' gjere det via diskusjonssider og forklaringar, men det er eit ''lite'' hakk enklare om eg berre kan gjere det sjølv. :o) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 9. januar 2024 kl. 16:41 (CET) :Det burde ikkje vera noko problem. Det er nok mykje rot som ligg att frå før, så det hadde vore flott om du tok tak i det! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 9. januar 2024 kl. 17:00 (CET) ::Tusen takk! [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 9. januar 2024 kl. 20:00 (CET) == Kategori:Spøkelsesbyar == Hello. [[Grindavík]] and [[Stepanakert]] are currently ghost towns - Grindavík became so after a lava fissure opened up in the town and destroyed buildings and Stepanakert became so after the entire Armenian population fled and has been depopulated. It also ceased to be a capital city when the de facto Republic of Nagorno-Karabakh ceased to exist after Azerbaijan took it in 2023. Please see the news sources about this. The categories should be put back, and can be later removed if the towns are repopulated. The Icelandic town looks very unlikely to be repopulated at all, because it has been damaged by a laval tunnel flowing beneath it and because it erupted in the town. Sources: https://www.theguardian.com/world/2024/jan/15/grindavik-residents-face-uncertain-future-after-volcano-erupts-again-iceland https://eurasianet.org/nagorno-karabakhs-abandoned-capital-transforms-under-azerbaijani-rule Yours sincerely, [[Spesial:Bidrag/31.200.16.100|31.200.16.100]] 31. januar 2024 kl. 21:56 (CET) :Hello 31.200.16.100 31, if that is your real name. I had the impression that no decision had been taken to permanently abandon Grindavik, and a temporary evacuation can't really be said to make it a ghost town - compare [[Plymouth på Montserrat|Plymouth on Montserrat]], a permanently abandoned town. However, I guess we can leave it in the "ghost town" category for now. As for Stepanakert, I doubt it is entirely devoid of people. [https://news.az/news/azerbaijan-to-establish-polling-station-for-upcoming-presidential-election-in-khankendi This article] mentions a polling station. Even if there were to be found no civilian residents, there's bound to be soldiers living there. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. februar 2024 kl. 09:18 (CET) ::That is my IP number. With a lava tunnel running under Grindavík, which not only caused subsidence of the town, compromised most buildings, but which erupted inside the town destroying buildings and infrastructure, the town's future looks bleak and it looks likely it will end up like Plymouth in Montserrat. [[Spesial:Bidrag/31.200.16.100|31.200.16.100]] 1. februar 2024 kl. 22:54 (CET) == Thank you for being a medical contributors! == <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> {| style="background-color: #fdffe7; border: 1px solid #fceb92;" |rowspan="2" style="vertical-align: middle; padding: 5px;" | [[File:Wiki Project Med Foundation logo.svg|130px]] |style="font-size: x-large; padding: 3px 3px 0 3px; height: 1.5em;" |'''The 2023 Cure Award''' |- | style="vertical-align: middle; padding: 3px;" |In 2023 you '''[https://mdwiki.org/wiki/WikiProjectMed:WikiProject_Medicine/Stats/Top_medical_editors_2023_(all) were one of the top medical editors in your language]'''. Thank you from [[m:WikiProject_Med|Wiki Project Med]] for helping bring free, complete, accurate, up-to-date health information to the public. We really appreciate you and the vital work you do! Wiki Project Med Foundation is a [[meta:Wikimedia_thematic_organizations|thematic organization]] whose mission is to improve our health content. '''[https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSdWfjVFbDO4ji-_qn2SsAgdCflhcOZychLnr1JUacsPaBr1eA/viewform Consider joining for 2024]''', there are no associated costs. Additionally one of our primary efforts revolves around translation of health content. We invite you to '''[https://mdwiki.toolforge.org/Translation_Dashboard/index.php try our new workflow]''' if you have not already. Our dashboard automatically [https://mdwiki.toolforge.org/Translation_Dashboard/leaderboard.php collects statistics] of your efforts and we are working on [https://mdwiki.toolforge.org/fixwikirefs.php tools to automatically improve formating]. |} Thanks again :-) -- [https://mdwiki.org/wiki/User:Doc_James <span style="color:#0000f1">'''Doc James'''</span>] along with the rest of the team at '''[[m:WikiProject_Med|Wiki Project Med Foundation]]''' 3. februar 2024 kl. 23:25 (CET) </div> <!-- Melding send av Brukar:Doc James@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/Top_Other_Language_Editors_2023&oldid=26173705 --> == [[Peter Nguyễn Văn Hùng]] == See [[:en:Peter Nguyen Van Hung|en]]; [[:sv:Peter Nguyen Van Hung|sv]]; [[:da:Peter Nguyễn Văn Hùng|da]]; [[:es:Nguyễn Văn Hùng|es]]; [[:fr:Pierre Nguyễn Văn Hùng|fr]], OK? Please create and translate it into a new Norwegian text. He is an outstanding human rights activist. It is a pity that the new Norwegian text is not his entry! --[[Spesial:Bidrag/2001:B400:E2F0:6D54:8CC2:7D39:B458:FE4F|2001:B400:E2F0:6D54:8CC2:7D39:B458:FE4F]] 20. februar 2024 kl. 21:07 (CET) == Please block [[User:193.156.161.15]] == Pure vandalism. Sorry for English. [[Brukar:ChasingAir|ChasingAir]] ([[Brukardiskusjon:ChasingAir|diskusjon]]) 20. mars 2024 kl. 10:15 (CET) == Spørsmål frå [[User:SaraGran|SaraGran]] (3. april 2024 kl. 20:59) == Hei! Hyggeleg å "møta" deg! Eg lurer på korleis eg redigerer/omset ein infoboks i ein biografi som eg omset. Eg prøver t.d. å omsetja artiklane om Margot Fonteyn og Sufjan Stevens, og når eg klikkar på området der infoboksen skal koma opp, kjem berre namnet opp, og eg ser ikkje korleis eg kan redigera/skriva vidare inni boksen. Håpar spørsmålet gir meining. Helsing Sara :) --[[Brukar:SaraGran|SaraGran]] ([[Brukardiskusjon:SaraGran|diskusjon]]) 3. april 2024 kl. 20:59 (CEST) :Hei Sara, du kan klikka på infoboksen og så trykka "Endra" under der det står Mal, til høgre på sida. Då skal det koma opp mange felt du kan fylla ut. Men dei fleste infoboksane her blir fylte inn automatiske, så innhaldet kjem fyrst etter at du har publisert artikkelen og han er skikkeleg knytta til dei andre språkversjonane (via Wikidata). Lykke til! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 4. april 2024 kl. 08:26 (CEST) == US patent == Om du vil at eg skal halda fram med å skriva artikklar på nynorsk WP bør du slutta å rota med referansane. [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 15. april 2024 kl. 10:58 (CEST) :Eg har for vane å retta feil i tekst og referansar når eg ser dei. Eg liker heller ikkje rot. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 15. april 2024 kl. 11:38 (CEST) == Spørsmål frå [[User:Anne Sande|Anne Sande]] (23. april 2024 kl. 16:16) == Hei. Kan du sjå over ein artikkel eg er oppretta i sandkassa mi? --[[Brukar:Anne Sande|Anne Sande]] ([[Brukardiskusjon:Anne Sande|diskusjon]]) 23. april 2024 kl. 16:16 (CEST) :Den såg veldig bra ut, både tekst, bilde og referansar. Eg har flytta han til hovudnamnerommet, håper det er greitt! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 23. april 2024 kl. 19:26 (CEST) ::Tusen takk! [[Brukar:Anne Sande|Anne Sande]] ([[Brukardiskusjon:Anne Sande|diskusjon]]) 24. april 2024 kl. 15:24 (CEST) == Spørsmål frå [[User:Anne Sande|Anne Sande]] (10. mai 2024 kl. 10:49) == Eg har oppretta ein ny artikkel, denne gongen ikkje i sandkassa men rett på nett. Fint om du ser over og evt korrigerar. Eg fann ikkje bilete på Wikimedia Commons. Takk på førehand. Mvh Anne --[[Brukar:Anne Sande|Anne Sande]] ([[Brukardiskusjon:Anne Sande|diskusjon]]) 10. mai 2024 kl. 10:49 (CEST) :Ja, den ser mykje fin ut. Eg endra innleiinga litt for å få fram dei viktigaste punkta om emnet i fyrste setning, og la til kategoriar. Det er dessverre mange emne det ikkje finst frie bilde for, men det er alltid verdt å sjå. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 10. mai 2024 kl. 12:14 (CEST) == Admin-treff i Oslo 26.-27. oktober == Kjære administrator eller fadder på nynorsk-Wikipedia! Hald av siste helga i oktober, om du vil vere med på fagleg oppdatering og nettverksmøte i Oslo. Dersom du bur ein annan stad i landet, kan Wikimedia Noreg dekke reise og opphald for deg. [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] og [[Brukar:Anne Sande (WMNO)|Anne Sande (WMNO)]] organiserer treffet og set i gang planlegginga i august, men gje gjerne innspel om nyttige tema allereie nå. Anten [[:no:Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle#Admintreff_i_Oslo_26.-27._oktober|her]] eller på [mailto:post@wikimedia.no post@wikimedia.no]. Beste helsing, for Wikimedia Noreg, [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 22. juli 2024 kl. 20:17 (CEST) == Palékastro == Hi. I thought you would be informed about the reasons why an edit of an article is not accepted so that you can learn how to edit articles on Wikipedia better. I would like to know the reason why my edit to the article about Palaikastro ([[Palékastro|Palékastro)]] was not accepted. Is there something wrong with the photo? Greetings from Sitia. [[Brukar:Petro Stelte|Petro Stelte]] ([[Brukardiskusjon:Petro Stelte|diskusjon]]) 25. august 2024 kl. 23:37 (CEST) :I made a new edit. I hope I did it right this time. [[Brukar:Petro Stelte|Petro Stelte]] ([[Brukardiskusjon:Petro Stelte|diskusjon]]) 26. august 2024 kl. 07:27 (CEST) ::Thanks, I deleted the original image because it was very similar to the infobox one and had no caption. I've translated the English captions now, so the gallery can stay. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 26. august 2024 kl. 07:43 (CEST) == Spørsmål frå [[User:Anne Sande|Anne Sande]] (8. september 2024 kl. 07:29) == Hei. Kan du sjå på min oppdaterte artikkel om Edøy og innlegg under diskusjon? --[[Brukar:Anne Sande|Anne Sande]] ([[Brukardiskusjon:Anne Sande|diskusjon]]) 8. september 2024 kl. 07:29 (CEST) :Fin utviding! Eg fann det beste talet eg kunne, og nytta høvet til å sjå over nokre tilknytte artiklar. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 8. september 2024 kl. 08:56 (CEST) == Korrigeringer på gamle ordførere som er lenket og kategorisert til feil Vestfoldkommune == Hei Ranveig. Kunne du eller noen andre fikset mitt innspill om de omtalte tidligere ordførerne Klaveness nevnt i denne diskusjonstråden [[Brukardiskusjon:Anne-Sophie Ofrim#To blad ordførere Klaveness i feil tidligere Vestfoldkommune]] ? Med vennlig hilsen [[Brukar:Migrant|Migrant]] ([[Brukardiskusjon:Migrant|diskusjon]]) 10. september 2024 kl. 05:44 (CEST) :Ja, har fiksa det etter beste evne. Eg har dessverre ikkje tilgang til bøkene i Nasjonalbiblioteket, men fann nokre greie nettkjelder. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 10. september 2024 kl. 09:18 (CEST) == Kategoriar i konkuranse == Kva skal eg gjere for å vere med i skrivekonkuransen når du slettar kategori <u>Immateriell kulturarv</u> [[Brukar:Andreasv|Andreasv]] ([[Brukardiskusjon:Andreasv|diskusjon]]) 18. september 2024 kl. 10:59 (CEST) :Eg veit ikkje, kategorisystemet er litt forvirrande. Eg har [[kategoridiskusjon:Immateriell kulturarv|føreslått]] å endra namnet på [[:kategori:Immateriell kulturarv]] til å vera meir UNESCO-relatert, og eventuelt la Immateriell kulturarv stå att for all slik kulturarv, men eg veit ikkje om begge desse då vil høyra til i konkurransen. Det burde dei jo. Elles ser eg at [[:Kategori:Kulturminne i Noreg]] tel med, så om du legg til emne i denne kategorien eller underkategoriar vil dei telja. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 18. september 2024 kl. 11:06 (CEST) == Spørsmål frå [[User:Anne Sande|Anne Sande]] (5. oktober 2024 kl. 07:54) == Hei. Eg har oppdatert artikkelen om Skåla. Har leita etter kjelder på utsagna som er merka med treng kjelde. Kan https://www.aftenposten.no/reise/i/pL10eV/dette-er-norges-lengste-motbakke godkjennast? --[[Brukar:Anne Sande|Anne Sande]] ([[Brukardiskusjon:Anne Sande|diskusjon]]) 5. oktober 2024 kl. 07:54 (CEST) :Ja, det er eit veldig godt døme på omtale som lengste motbakke. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 5. oktober 2024 kl. 08:41 (CEST) ::Takk. [[Brukar:Anne Sande|Anne Sande]] ([[Brukardiskusjon:Anne Sande|diskusjon]]) 5. oktober 2024 kl. 12:59 (CEST) == Question regarding vandalism == Hello! I wanted to ask how to deal with vandals here. Specifically: how do I report them? Background: nearly every wiki which got opted out of global-sysops wikis list has some kind of a "administrator noticeboard" or "vandalism report page", but I wasn't able to find anything like that here. Best regards, [[Brukar:TenWhile6|TenWhile6]] ([[Brukardiskusjon:TenWhile6|diskusjon]]) 14. oktober 2024 kl. 19:13 (CEST) :Hi, thanks for your question. We haven't really needed such a noticeboard as our Recent changes page is usually monitored by at least one administrator. Deletion requests are usually honoured. However, I've made a page for complex or systemic cases of vandalism at [[Wikipedia:Vaktmeistertenester]]. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. oktober 2024 kl. 19:53 (CEST) ::Thanks for your answer. :) ::I'll try to implement [[meta:XReport]] on that page. [[Brukar:TenWhile6|TenWhile6]] ([[Brukardiskusjon:TenWhile6|diskusjon]]) 16. oktober 2024 kl. 11:10 (CEST) ::Done: [[Spesial:Diff/3574312]] ::Tell me if I should change the message template in any way. (if you want, you can translate it) [[Brukar:TenWhile6|TenWhile6]] ([[Brukardiskusjon:TenWhile6|diskusjon]]) 16. oktober 2024 kl. 11:46 (CEST) == Spørsmål frå [[User:Anne Sande|Anne Sande]] (16. oktober 2024 kl. 09:17) == Kan du sjå over artikkelen om William Henry Singer, som eg nyleg publiserte? Infoboks, referanser og anna, som gjerne må ordnast. Takk! (framleis litt ny) --[[Brukar:Anne Sande|Anne Sande]] ([[Brukardiskusjon:Anne Sande|diskusjon]]) 16. oktober 2024 kl. 09:17 (CEST) :Den såg veldig fin ut! Eg fann elementet for han på Wikidata og kopla til slik at dei automatiske malane verkar. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 16. oktober 2024 kl. 09:30 (CEST) ::Hjarteleg takk! [[Brukar:Anne Sande|Anne Sande]] ([[Brukardiskusjon:Anne Sande|diskusjon]]) 16. oktober 2024 kl. 10:14 (CEST) == Anne som fadder == Hei, Ranveig! Kollegaen min, [[Brukar:Anne Sande|Anne Sande]], ønsker å bli fadder her på nynorskwikipedia, men teknisk sett når ho ikkje opp til krava med den brukarkontoen. Men ho har jo mykje god erfaring frå både nynorsk og bokmål òg med brukarkontoen [[Brukar:Anne Sande (WMNO)|Anne Sande (WMNO)]], og ikkje minst som kurshaldar saman med meg (og åleine). Så spørsmålet er da om du kan gå inn på [[Spesial:Fellesskapskonfigurasjon/Mentorship]] og endre kravet til talet på redigeringar ned til 50, så kan Anne melde seg på, og så kan du justere grensa opp til 500 (eller eit anna fornuftig tal) etterpå. Kva trur du? [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 11. november 2024 kl. 13:50 (CET) :Ja, eg har justert det ned. Kanskje greitt nok med eit lågt tal, det er jo eigentleg kvalitet det kjem an på uansett. Nokre få grundige endringar er like mykje verdt. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 11. november 2024 kl. 17:16 (CET) == Tokelauisk == Hei, og orsak konflikta. Eg valde min versjon men retta opp dei fleste (?) av rettingane du hadde gjort. Det tok litt lang tid å finne god formulering til neste steg. No tar eg pause ei stund, men eg kjem nok attende til artikkelen dei neste dagane, eg held på og skriv ein vitskapleg artikkel om tokelauisk språkteknologi, og tokelauisk hadde (og har framleis) ein ganske dårleg artikkel her på wp, så eg fyller inn her etter kvart som eg orienterer meg). Så berre du rett viss du finn meir, og takk for innsatsen så langt! [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 8. desember 2024 kl. 16:06 (CET) :Det er slikt som skjer, godt du tek tak i artikkelen! Om du har eit større arbeid i gang kan du merka artikkelen med [[Mal:Under arbeid]] medan du held på, så ingen prøver å utbetra for tidleg. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 8. desember 2024 kl. 16:08 (CET) ::Eg gjer det. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 9. desember 2024 kl. 21:45 (CET) == Patruljør? == Hei, og god jul! Jeg har [[w:no:WP:TO#Ny tilleggsfunksjon for patruljører|nettopp publisert en ny tilleggsfunksjon for patruljører]] på bokmålswikipedia, og kunne tenke meg å lansere dn her også. Men jeg er ikke patruljør her, så da får jeg ikke testa den ordentlig før jeg eventuelt lanserer den. Så jeg lurte på om jeg kunne bli patruljør også? Jeg kan ikke love at jeg kommer til å bli en superaktiv patruljør, men vil nå hjelpe til i ny og ne når det passer seg (og den nye tilleggsfunksjonen vil gjøre at det passer seg oftere!). [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 25. desember 2024 kl. 20:12 (CET) :Sjølvsagt, det burde ikkje vera noko problem! Patruljer så mykje eller lite du vil. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 25. desember 2024 kl. 20:38 (CET) ::Mange takk! :) [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 25. desember 2024 kl. 20:42 (CET) == Godt nyttår! == Heisann! Håper du har hatt en fin jul. Ville bare ønske deg et riktig godt nyttår og takke deg for jobben du gjør her. I tillegg vil jeg også takke deg for alle gangene du har rettet og fikset på artiklene som jeg har oversatt og opprettet her. Håper du har har, og fortsatt får, en riktig fin nyttårsfeiring! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 31. desember 2024 kl. 22:36 (CET) :Godt nyttår og sjølv takk! Kjekt med spennande nye emne - mange av dei ville eg aldri tenkt på å skriva sjølv. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. januar 2025 kl. 11:22 (CET) == Runeinnskrift i Bø gamle kyrkje i Telemark == Hei og godt nyår! Eg er ikkje vand til Wikipedia-kode, meir vand til Wiktionary, so eg stussar på kva er i vegen med Bø kyrkja, at eg sat inn sånne derre tekstboksar, og foto, og alt ser bra ut på mobil, men på PC vert dei begge flytta nedyver mot botnet der kjeldelista er. Driv å fiksar på det i heile morgon, men skynar ikkje kva er greia. Veit du kanskje kva eg gjer feil? [[Brukar:Tollef Salemann|Tollef Salemann]] ([[Brukardiskusjon:Tollef Salemann|diskusjon]]) 7. januar 2025 kl. 15:18 (CET) :Hei, takk for bidrag og spørsmål. Det var bileta under infoboksen som dytta tekstboksane nedover. Eg har lagt inn eit forslag på løysing ved å venstrestilla bileta og leggja boksane saman i ein tabell. Det er heilt sikkert andre måtar å gjera det på òg, men no kjem alt saman som høyrer saman. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. januar 2025 kl. 16:58 (CET) ::Takk!! Prøvde å venstrestille dei sjølv, men då vart det noko feil i koden tydelegvis. [[Brukar:Tollef Salemann|Tollef Salemann]] ([[Brukardiskusjon:Tollef Salemann|diskusjon]]) 7. januar 2025 kl. 20:38 (CET) == Thank you for being a medical contributors! == <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> {| style="background-color: #fdffe7; border: 1px solid #fceb92;" |rowspan="2" style="vertical-align: middle; padding: 5px;" | [[File:Wiki Project Med Foundation logo.svg|130px]] |style="font-size: x-large; padding: 3px 3px 0 3px; height: 1.5em;" |'''The 2024 Cure Award''' |- | style="vertical-align: middle; padding: 3px;" |In 2024 you '''[[mdwiki:WikiProjectMed:WikiProject_Medicine/Stats/Top_medical_editors_2024_(all)|were one of the top medical editors in your language]]'''. Thank you from [[m:WikiProject_Med|Wiki Project Med]] for helping bring free, complete, accurate, up-to-date health information to the public. We really appreciate you and the vital work you do! Wiki Project Med Foundation is a [[meta:Wikimedia_thematic_organizations|thematic organization]] whose mission is to improve our health content. '''[[meta:Wiki_Project_Med#People_interested|Consider joining for 2025]]''', there are no associated costs. Additionally one of our primary efforts revolves around translating health content. We invite you to '''[https://mdwiki.toolforge.org/Translation_Dashboard/index.php try our new workflow]''' if you have not already. Our dashboard automatically [https://mdwiki.toolforge.org/Translation_Dashboard/leaderboard.php collects statistics] of your efforts and we are working on [https://mdwiki.toolforge.org/fixwikirefs.php tools to automatically improve formating]. |} Thanks again :-) -- [[mdwiki:User:Doc_James|<span style="color:#0000f1">'''Doc James'''</span>]] along with the rest of the team at '''[[m:WikiProject_Med|Wiki Project Med Foundation]]''' 26. januar 2025 kl. 07:24 (CET) </div> <!-- Melding send av Brukar:Doc James@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/Top_Other_Language_Editors_2024&oldid=28172893 --> == Koordinatar == Hei Ranveig Som du vel har sett, er eg for tida ute på rundtur i Kroatia i mi til synes endelause vandring gjennom det søraustlege Europa. Her er det (til skilnad for mange andre Balkan-statar) greie kjelder for administrativ inndeling og folketal, så det går etter måten greitt framover. Men i går fekk eg ein nasestyvar. Då eg skulle førehandsvise ein av artiklane, var det plutseleg ei stygg, raud feilmelding i feltet for 'Koordinatar' i infoboksen: :'''«Coordinates: Missing latitude''' :'''Ugyldige argument vart sende til <nowiki>{{#coordinates:}}</nowiki>-funksjonen»''' Når eg så knyter artikkelen til Wikidata-elementet, kjem det fram koordinatar, men det er ikkje mine tal. Eg har lenge vore medviten om at dei koordinatane som er lagt inn for geografiske stader, har svært ymse kvalitet og presisjon, så eg har lagt inn mine tal også når eg veit det finst tal i Wikidata, på same måten som eg stundom overstyrer annan info frå Wikidata (til dømes ved å velje eit anna bilete enn det som ligg der). Men den feilen som no er dukka opp, gjer at alle mine (nokolunde kvalitetssikra) koordinatar er søkk borte, også i artiklar som eg laga for meir enn ti år sidan. I staden er det til alt overmål henta inn desimalkoordinatar, noko eg slett ikkje synest om. Etter litt eksperimentering ser eg at problemet gjeld både i 'Infoboks' og 'Geoboks' og ikkje minst i malen [[Mal:Koord]], der du sjølv kan sjå feilmeldinga i pluralis. Det tekniske med malar er over mitt kompetansenivå, så eg anar ikkje korleis dette kan ha oppstått eller korleis det kan fiksast, men det er ikkje heilt til å leve med, så eg vonar at du kan fikse eller veit kven som kan fikse. Beste helsing [[Brukar:TU-nor|T*U]] ([[Brukardiskusjon:TU-nor|diskusjon]]) 28. januar 2025 kl. 15:25 (CET) :@[[Brukar:TU-nor|TU-nor]]: Hei! Den raude teksten kom frå ein feil i [[Modul:Coordinates]] som [[Spesial:Diff/3589678|eg har retta]], så no skal det funke som vanleg. :Det går an å overstyre infoboksmalen så han ikkje hentar koordinatar frå Wikidata viss det fins lokale koordinatar, men eg vil eigentleg ikkje tilrå det. Viss du kjem over koordinatar som er unøyaktige i Wikidata er det mykje betre for alle om du rettar dei der, heller enn å legge inn riktigare koordinatar lokalt på nynorskwikipedia (for da er jo koordinatane framleis unøyaktige på alle andre språkutgåver som hentar koordinatar frå Wikidata). [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 28. januar 2025 kl. 15:51 (CET) ::Takk for at du fiksa det medan eg prøvde å forstå kva som var feilen. Eg har no også lagt inn den gamle visinga med grad, minutt og sekund, som jo var det me hadde før (og eg synest er litt lettare å oppfatta). [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 28. januar 2025 kl. 16:06 (CET) :::Mange takk, @[[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]], for fiksing. Problemet er mest at koordinatar i Wikidata har veldig varierande grannsemd, medan eg har vore mest oppteken av å gi same grannsemd overalt (og det lenge før Wikidata var så utvikla som no). Eg har heller ikkje lyst til å bruke meir tid enn naudsynt på Wikidata. Eg meiner det er betre at eg gjer dei tinga eg er god til her på nn enn at eg skal rote meg bort i altfor mykje som eg ikkje heilt skjønar korleis fungerer... :::Og Ranveig, takk for å leggje inn grad/min/sek. Der er vi heilt samde! --[[Brukar:TU-nor|T*U]] ([[Brukardiskusjon:TU-nor|diskusjon]]) 28. januar 2025 kl. 16:22 (CET) ::::@[[Brukar:TU-nor|TU-nor]]: Ja, det gjev meining. Men viss du har lyst til å lære litt meir om korleis Wikidata fungerer så kan [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|eg]] godt ta ein liten introduksjon i ei [https://www.wikimedia.no/starthjelp/ starthjelpsøkt] – at garva wikipedianarar som deg skjøner WD betre vil kunne gagna både WD og nynorskwikipedia. 😉 [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 28. januar 2025 kl. 16:32 (CET) == Administator == Jeg ønsker å være Administator. Jeg har gode skriveferdigheter og jeg vil være med på å gjøre Wikipedia til et bedre nettsted. [[Spesial:Bidrag/85.220.124.13|85.220.124.13]] 2. februar 2025 kl. 21:54 (CET) :Undskyld meg at jeg var ikke pålogged. :Det er meg. [[Brukar:Bjornkarateboy|Bjornkarateboy]] ([[Brukardiskusjon:Bjornkarateboy|diskusjon]]) 2. februar 2025 kl. 21:59 (CET) ::Du er velkommen til å delta på Wikipedia, men det tek tid før ein eventuelt kan tenka på deg som administrator. Hugs også at dette er Wikipedia på [[nynorsk]]! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 3. februar 2025 kl. 09:22 (CET) == Spørsmål frå [[User:SaraGran|SaraGran]] (19. februar 2025 kl. 14:17) == Hei! Eg er litt i tvil om når eg skal kryssa av for "småplukk" og ikkje. Finst det retningslinjer på det? --[[Brukar:SaraGran|SaraGran]] ([[Brukardiskusjon:SaraGran|diskusjon]]) 19. februar 2025 kl. 14:17 (CET) :Nei, ingen konkrete retningsliner. Dersom du gjer eit par små rettingar kan du kryssa av. Dersom du legg til eller tek vekk mykje, bør du ikkje gjera det. Trur den viktigaste grunnen til å merka endringar som "småplukk" er når du gjer ei mengd mindre rettingar, så andre kan filtrera dei ut. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. februar 2025 kl. 15:21 (CET) ::Skjønar! Takk for hjelpa! :) [[Brukar:SaraGran|SaraGran]] ([[Brukardiskusjon:SaraGran|diskusjon]]) 19. februar 2025 kl. 19:15 (CET) == Takk for hjelpa! == Eg ville berre takka deg for at du regelmessig har retta småfeil i artiklane og bidraga mine. Dette gjer det lettare for meg å sjå korleis eg kan verta betre, kva overskrifter som passar best, og liknande. Sånn lærer eg raskare dei små detaljane knytte til stil og formatering, greier som ofte kan vera vanskelege å oppdaga utan nok erfaring, særleg med tanke på skilnadene mellom dei ulike Wikipedia-språkversjonane. Takk att — eg set stor pris på det du gjer! &mdash;[[Brukar:AddieMaddie|AddieMaddie]] <sup>[[Brukardiskusjon:AddieMaddie|diskusjon]] &#124; [[Spesial:Bidrag/AddieMaddie|bidrag]]</sup> 22. mars 2025 kl. 07:04 (CET) :Berre hyggeleg, og sjølv takk for gode bidrag! Det verker som ein særs god måte å forbetra språket på, som samstundes er til nytte for andre. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 22. mars 2025 kl. 09:08 (CET) == Feil diskusjon == Ser at diskusjonen som høyrer til artikkelen <nowiki>[[Kvantifisering]]</nowiki> har hamna i artikkelen <nowiki>[[Kvantisering]]</nowiki>, truleg på grunn av ei gamal omdirigering. Går ut frå ein lyt vera administrator for å ordna opp i dette. Kanskje du kan sjå på det? På førhand takk. [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 13. april 2025 kl. 19:25 (CEST) :Ja, eg har sletta omdirigeringa. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 13. april 2025 kl. 21:06 (CEST) == Referansemalar == Hei! Mange referansemalar er tatt over frå engelsk Wikipedia, t.d. [[Mal:Cite journal]]. Ønsker meg også [[en:Template:Cite BOW]] til [[nn:Mal:Cite BOW]]. Er det mykje fikling som trengs for å få Cite BOW til å fungere her, eller berre er å kopiere den eine sida? [[Brukar:Roarjo|Roar]] ([[Brukardiskusjon:Roarjo|diskusjon]]) 20. april 2025 kl. 20:01 (CEST) :Me hadde allereie [[Modul:Cite taxon]], så då verker det som om enkel kopiering verker. Eg har også lagt inn [[Mal:Cite taxon]], som ser ut til å høyra til denne modulen. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 20. april 2025 kl. 21:57 (CEST) ::Tusen takk! Malen fungerer fint. [[Brukar:Roarjo|Roar]] ([[Brukardiskusjon:Roarjo|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 21:19 (CEST) == Hide vandalism edits == Hi, could you please hide the vandalism edits and semi-lock my talk page? Thanks! [[User:Như Gây Mê|<span style="color:orange;"><strong>Halley</strong></span>]] [[Philippines|<span style="color:#00bbe6;"><strong><sup>luv Filipino ❤</sup></strong></span>]] 20. juni 2025 kl. 11:46 (CEST) :Sure. Sorry about the unpleasantness. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 20. juni 2025 kl. 13:52 (CEST) == Takk == Fint at du rettar opp språklege (og andre) mistak som eg gjer. Eg har for det meste tilhald på bokmålswikipedia, men i høve Fiks det!-kampanja såg eg at det var nokre lavthengjande frukter på nynorsk. DIverre er eg noko rusten i språket, så du får bera over med meg. [[Brukar:Andewa|Andewa]] ([[Brukardiskusjon:Andewa|diskusjon]]) 26. august 2025 kl. 22:00 (CEST) :Berre hyggeleg og sjølv takk. Det er mange artiklar her som kan gjerast betre med ganske liten innsats, men nokon må jo gjera det! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 27. august 2025 kl. 08:20 (CEST) == Innstillingar for heimesida for nybyrjarar == Hei, Ranveig! Eg lurte på om du kunne ta ein kikk på [[Spesial:Fellesskapskonfigurasjon]], spesifikt dei fire bolkane «Hjelpepanel», «Fadderskap», «Innføring for nybegynnere» og «Foreslåtte redigeringer», og se om det er nokre endringar som bør gjerast. Det meste kan nok vere likt som [[:nn:Spesial:Fellesskapskonfigurasjon|på bokmål]], men det kan hende nokre lenkjemål for t.d. hjelpesider ikkje finst på nynorsk, og da kanskje berre bør sløyfast. Eg trur òg det kan vere lurt å fjerna dei tidlegare WMNO-kollegaene mine, Anne Sande og Lurveleven, frå fadderordninga (på [[Spesial:Handsam fadrar]]), av di dei ikkje har vore aktive her sida dei slutta i WMNO. Og kanskje det er nokre fleire aktive bidragsytarar her – administratorar eller ikkje – som bør få ei oppfordring om å bli fadder via [[Spesial:Bli fadder]]? Det er kanskje fleire som ikkje veit om at dette systemet finst. [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 1. oktober 2025 kl. 10:28 (CEST) :Eg har sett over sidene, og kan ikkje sjå noko som bør endrast straks - bortsett frå at dei bør omsetjast til nynorsk, då! Det hadde kanskje vore fint å ha ei eige Hjelpesentral-side, nokre folk kan kanskje føretrekka det framfor å spørja ein einskildperson. Skal fjerna dei ikkje-aktive fadrane no. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. oktober 2025 kl. 16:35 (CEST) ::Det som fekk meg til å tru at ein sjekk var naudsynt var at to av lenkjene nedst på [[Spesial:Heimeside]] har «Special:MyLanguage/Help:VisualEditor/User guide» som ''etikett'', og det bør endrast (og éin av dei fjernast): [[Spesial:Fellesskapskonfigurasjon/HelpPanel]]. [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 1. oktober 2025 kl. 17:03 (CEST) :::Ja, den var ikkje heilt god. Har fiksa for no. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. oktober 2025 kl. 20:21 (CEST) == Update request == Hello, Ranveig. Can you rename [[Andrew av York]] into the Nynorsk version of [[Andrew Mountbatten Windsor]]? After all his titles, honours and styles were stripped of him on 30 October 2025, he became plain (Mr.) Andrew Mountbatten Windsor. Here is the official statement from Buckingham Palace: https://www.royal.uk/news-and-activity/2025-10-30/a-statement-from-buckingham-palace Yours sincerely, [[Spesial:Bidrag/&#126;2025-30848-59|&#126;2025-30848-59]] ([[Brukardiskusjon:&#126;2025-30848-59|diskusjon]]) 1. november 2025 kl. 18:47 (CET) Hello, Ranveig. Can you rename [[Sarah av York]] to [[Sarah Ferguson]], for the same reason, because her title became defunct, when Andrew's titles were stripped from him? Source: https://www.bbc.com/news/articles/cx2p7xzz4lvo Yours sincerely, [[Spesial:Bidrag/&#126;2025-31889-16|&#126;2025-31889-16]] ([[Brukardiskusjon:&#126;2025-31889-16|diskusjon]]) 8. november 2025 kl. 10:04 (CET) :Sure, that's done now. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 8. november 2025 kl. 12:25 (CET) ::Thank you very much. [[Spesial:Bidrag/&#126;2025-32116-39|&#126;2025-32116-39]] ([[Brukardiskusjon:&#126;2025-32116-39|diskusjon]]) 8. november 2025 kl. 15:19 (CET) == Jerusalem Light Rail → Bybane i Jerusalem == Hei Ranveig. Namnet til artikkelen [[Jerusalem Light Rail]] burde endrast til [[Bybanen i Jerusalem]]. Israel er ikkje eit engelsktalande land og engelsk er ikkje eit offisielt språk i Israel. Kan du gi det nytt namn? Med vennleg helsing [[Spesial:Bidrag/&#126;2025-34052-15|&#126;2025-34052-15]] ([[Brukardiskusjon:&#126;2025-34052-15|diskusjon]]) 17. november 2025 kl. 11:37 (CET) :Hei Ranveig. :Eg trekkjer tilbake førespurnaden, fordi ein annan Wikipedia-brukar som eg ikkje sende ein førespurnad til, har gitt artikkelen nytt namn. :Med vennleg helsing [[Spesial:Bidrag/&#126;2025-34052-15|&#126;2025-34052-15]] ([[Brukardiskusjon:&#126;2025-34052-15|diskusjon]]) 17. november 2025 kl. 13:21 (CET) == Nærøysund i geoboks-malen == Hei, Ranveig. Bare en liten ting vedrørende malen geoboks. Når man setter inn navn på fylke og kommune, lenker de automatisk til henholdsvis fylke- og kommunenavnet. Nå holder jeg på med Trøndelag fylke og der lenker ikke Nærøysund til kommunenavnet. Dette ligger sikkert i en eller annen mal, men jeg vet ikke hvor. [[Brukar:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukardiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 13. desember 2025 kl. 13:18 (CET) :Det var faktisk ingen mal der, berre ei lenkje til ord som har artiklar. Så [[Nærøysund]] verka ikkje fordi det ikkje omdirigerte til [[Nærøysund kommune]]. Men det finst faktisk ein mal ([[Mal:Norske kommunar forkorta]]) som lagar rette lenkjer automatisk, og det er nok ei betre løysing i geoboksen. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 13. desember 2025 kl. 14:52 (CET) ::Ok, takk. Ser at Nærøysund står i den malen. Men jeg kan lage en omdirigerng fra [[Nærøysund]] til [[Nærøysund kommune]]. --[[Brukar:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] ([[Brukardiskusjon:Anne-Sophie Ofrim|diskusjon]]) 13. desember 2025 kl. 15:13 (CET) == Kople ny kategori til wikidata == Hei, eg gjorde eitt eller anna i feil rekkjefølgje(?), og får ikkje kopla Kategori:Horn-_og_hærfuglar til rett wikidata-element. Trur det skal vere Kategori:Bucerotiformes (Q7469802). Kan du vere snill å vise veg eller peike til oppskrift? [[Brukar:Roarjo|Roar]] ([[Brukardiskusjon:Roarjo|diskusjon]]) 2. februar 2026 kl. 09:18 (CET) :Det verka på vanleg måte no, med å oppretta lenkje frå Wikidata-elementet. Kanskje noko som låg lagra ei stund som ikkje er det meir. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. februar 2026 kl. 09:52 (CET) {{subst:Slettnom|1=Wikipedia:Sider som treng oppdatering|2=Ranveig}} [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 10. april 2026 kl. 13:09 (CEST) bzeabyqjpzhh4cnezj9ij0lcribdqh6 Elias Blix 0 1525 3650008 3489266 2026-04-09T12:27:05Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ Nbsøk søk mal 3650008 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} [[Fil:Elias blix grav.jpg|mini|Grava til Elias Blix på Vår Frelsers gravlund i Oslo]] '''Elias Blix''' ({{levde|24. februar|1836|17. januar|1902|Blix, Elias}}) var ein norsk [[forfattar]], [[professor]], [[lærar]], [[målrørsla|målmann]] og [[politikar]]. Han vart fødd på [[Våg i Gildeskå|Våg]] i [[Gildeskål]] i [[Salten]] i [[Nordland fylke]] [[Mattismesse vår|Mattismesse]]dagen [[1836]], og døydde i heimen sin i Kristiania ([[Oslo]]) i [[1902]]. Han vart gravlagd på [[Vår Frelsers gravlund]]. I [[1862]] var Blix med på å skipa «Den nordlandske Forening» og var den første forman i organisasjonen. I [[1868]] var han med på å skipa «[[Det norske Samlaget]]», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter. Blix tok teologisk embetseksamen i [[1866]], og han vart professor i [[teologi]] [[1878]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Frå [[26. juni]] [[1884]] til [[23. februar]] [[1888]] var Blix statsråd i [[Kyrkjedepartementet]]. Som statsråd greidde han å få oppretta eit professorat i norsk folkemål ved universitetet. I [[1885]] gjorde Stortinget vedtak om at [[landsmål]]et skulle vera jamstilt med [[bokmål]]et, det såkalla [[Jamstellingsvedtaket]]. Som politikar representerte Blix partiet [[Venstre]]. Blix oppdaga landsmålet då han gjekk på [[Tromsø Seminarium|lærarseminar]] i [[Tromsø]] på 1850-talet. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til [[Kristiania]] og vart knytt til [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[vekeblad]]et ''[[Dølen]]''. Sommaren 1866, etter at han hadde teke teologisk embetseksamen, vitja han Gildeskål. Her hjelpte han soknepresten med konfirmasjonsundervisninga, han skal òg ha bede om løyve til å preike i [[Gildeskål gamle kyrkje|Gildeskålkyrkja]]. Men Blix fekk ikkje lov til å preike - somme meiner soknepresten ikkje ville sleppe han til, fordi han ikkje likte Blix sitt arbeid som målmann; andre meiner soknerpresten hadde gjeve han melding om at det ikkje sømte seg for born av ålmugen å stå på preikestolen. Hendinga i Gildeskål skal etter soga vere årsaka til at han ikkje vart prest og han aldri kom attende til Gildeskål. Blix var med på arbeidet med å omsetje [[Bibelen]] og [[Martin Luther|Luthers]] litle [[katekisme]] til [[landsmål]]. Elias Blix var ein stor salmediktar, og skreiv meir enn 200 salmar. Ved [[kongeleg resolusjon|kgl. res.]] av 4. mai [[1892]] vart [[salmebok]]a hans, ''[[Nokre Salmar]]'', autorisert for kyrkjeleg bruk. I [[Norsk Salmebok]] er det teke med over 50 salmar av Blix. == Nokre kjende salmar == * [[Med Jesus vil eg fara]] * [[Gud signe vårt dyre fedreland]] * [[No livnar det i lundar]] * [[Barndomsminne frå Nordland]] == Kjelder == * [http://nbl.snl.no/Elias_Blix Elias Blix] på [Norsk Biografisk Leksikon] == Bakgrunnsstoff == {{Nbsøk|Blix, Elias|bøker av}} * Anders Aschim: ''Ein betre vår ein gong. Elias Blix''. Samlaget, 2008 ISBN 978-82-521-6429-9 {{Salmebøker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elias Blix| ]] [[Kategori:Norske statsrådar 1884-1905]] [[Kategori:Norske salmediktarar]] [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Nynorskforfattarar]] [[Kategori:Venstrestatsrådar]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Forfattarar frå Nordland]] [[Kategori:Norske teologiprofessorar]] [[Kategori:Professorar ved Universitetet i Oslo]] [[Kategori:Nordnorske målfolk]] [[Kategori:Gravlagde på Vår Frelsers gravlund]] [[Kategori:Folk frå Gildeskål]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] hmd4e2xq2jna98uca6butdg1u7907bm 3650009 3650008 2026-04-09T12:27:27Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3650009 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} [[Fil:Elias blix grav.jpg|mini|Grava til Elias Blix på Vår Frelsers gravlund i Oslo]] '''Elias Blix''' ({{levde|24. februar|1836|17. januar|1902|Blix, Elias}}) var ein norsk [[forfattar]], [[professor]], [[lærar]], [[målrørsla|målmann]] og [[politikar]]. Han vart fødd på [[Våg i Gildeskå|Våg]] i [[Gildeskål]] i [[Salten]] i [[Nordland fylke]] [[Mattismesse vår|Mattismesse]]dagen [[1836]], og døydde i heimen sin i Kristiania ([[Oslo]]) i [[1902]]. Han vart gravlagd på [[Vår Frelsers gravlund]]. I [[1862]] var Blix med på å skipa «Den nordlandske Forening» og var den første forman i organisasjonen. I [[1868]] var han med på å skipa «[[Det norske Samlaget]]», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter. Blix tok teologisk embetseksamen i [[1866]], og han vart professor i [[teologi]] [[1878]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Frå [[26. juni]] [[1884]] til [[23. februar]] [[1888]] var Blix statsråd i [[Kyrkjedepartementet]]. Som statsråd greidde han å få oppretta eit professorat i norsk folkemål ved universitetet. I [[1885]] gjorde Stortinget vedtak om at [[landsmål]]et skulle vera jamstilt med [[bokmål]]et, det såkalla [[Jamstellingsvedtaket]]. Som politikar representerte Blix partiet [[Venstre]]. Blix oppdaga landsmålet då han gjekk på [[Tromsø Seminarium|lærarseminar]] i [[Tromsø]] på 1850-talet. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til [[Kristiania]] og vart knytt til [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[vekeblad]]et ''[[Dølen]]''. Sommaren 1866, etter at han hadde teke teologisk embetseksamen, vitja han Gildeskål. Her hjelpte han soknepresten med konfirmasjonsundervisninga, han skal òg ha bede om løyve til å preike i [[Gildeskål gamle kyrkje|Gildeskålkyrkja]]. Men Blix fekk ikkje lov til å preike - somme meiner soknepresten ikkje ville sleppe han til, fordi han ikkje likte Blix sitt arbeid som målmann; andre meiner soknerpresten hadde gjeve han melding om at det ikkje sømte seg for born av ålmugen å stå på preikestolen. Hendinga i Gildeskål skal etter soga vere årsaka til at han ikkje vart prest og han aldri kom attende til Gildeskål. Blix var med på arbeidet med å omsetje [[Bibelen]] og [[Martin Luther|Luthers]] litle [[katekisme]] til [[landsmål]]. Elias Blix var ein stor salmediktar, og skreiv meir enn 200 salmar. Ved [[kongeleg resolusjon|kgl. res.]] av 4. mai [[1892]] vart [[salmebok]]a hans, ''[[Nokre Salmar]]'', autorisert for kyrkjeleg bruk. I [[Norsk Salmebok]] er det teke med over 50 salmar av Blix. == Nokre kjende salmar == * [[Med Jesus vil eg fara]] * [[Gud signe vårt dyre fedreland]] * [[No livnar det i lundar]] * [[Barndomsminne frå Nordland]] == Kjelder == * [http://nbl.snl.no/Elias_Blix Elias Blix] på [Norsk Biografisk Leksikon] == Bakgrunnsstoff == * {{Nbsøk|Blix, Elias|bøker av}} * Anders Aschim: ''Ein betre vår ein gong. Elias Blix''. Samlaget, 2008 ISBN 978-82-521-6429-9 {{Salmebøker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elias Blix| ]] [[Kategori:Norske statsrådar 1884-1905]] [[Kategori:Norske salmediktarar]] [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Nynorskforfattarar]] [[Kategori:Venstrestatsrådar]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Forfattarar frå Nordland]] [[Kategori:Norske teologiprofessorar]] [[Kategori:Professorar ved Universitetet i Oslo]] [[Kategori:Nordnorske målfolk]] [[Kategori:Gravlagde på Vår Frelsers gravlund]] [[Kategori:Folk frå Gildeskål]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] 3gu3y4emrxv6eifornd8aptrhqc093a Universitetet i Stavanger 0 2333 3650154 3649283 2026-04-10T10:14:55Z Ranveig 39 -vedlikehaldsmal øvst 3650154 wikitext text/x-wiki {{infoboks universitet | type = Offentleg universitet }} '''Universitetet i Stavanger''' ('''UiS''') er eit universitet på [[Ullandhaug]] i [[Stavanger]], og vart skipa 1. januar 2005 etter førti år som Høgskolen i Stavanger (HiS). Universitetet er medlem av [[European Consortium of Innovative Universities]] (ECIU). Sidan august 2019 har Klaus Mohn vore rektor ved universitetet. == Historie == Det var på 1960-talet, med store [[student]]kull for døra og stor oppbyggingslyst i landet, at ein først byrja å tala om ein høgare utdanningsinstitusjon i [[Stavanger]]. [[Stavanger Akademi]], vitskapslaget i byen, drøfta først tanken på eit møte i 1960. I 1962 bad så kommunal- og arbeidsministeren og stavangermannen [[Andreas Cappelen]] ordføraren i byen om å setja universitet på dagsordenen. Det vart funnen tomt og pengestøtte, men då [[Stortinget]] gjorde vedtak om nytt universitet i 1963 var det [[Tromsø]] som fekk den nye institusjonen. Rogaland vart i staden oppmoda til å oppretta ein [[distriktshøgskole]].{{Treng kjelde}} '''Rogaland Distriktshøgskole''' (RDH) vart opna på [[Ullandhaug]] i 1969, med [[Kjølv Egeland]] som den første direktøren. Etter nokre år flytta Lærarskolen og [[Norsk Hotellfagskole]] inn på området og blei del av høgskulen.{{Treng kjelde}} I 1971 oppretta RDH eit [[ingeniør]]studium for [[petroleumsteknologi]]. Dette kan ha hjelpt til å få [[Statoil]] og [[Oljedirektoratet]] til Stavanger, og bidrog utan tvil til å utvikla oljemiljøet i byen. RDH utvida så med fleire humanistiske fag, og i 1975 hadde skolen 600 elevar. I 1985 fekk RDH [[sivilingeniør]]utdanning.{{Treng kjelde}} '''Høgskolesenteret i Rogaland''' (HSR) vart oppretta i 1986 ved samanslåing av RDH og Stavanger Ingeniørhøgskole. Røde Kors Sykepleierskole og Stavanger Sanitetsforenings Sykepleierskole fusjonerte til Stavanger Sykepleierhøgskole i [[1988]], som seinare fusjonerte med Sosialhøgskolen i Stavanger til ei stor Avdeling for [[helse]]- og [[sosialfag]].{{Treng kjelde}} I 1998 sa [[Hernesutvalet]] nei til fleire norske universitet, men opna for fusjonar for å laga større utdanningsinstitusjonar. '''Høgskolen i Stavanger''' (HiS) vart formelt etablert 1. august 1994 då seks statlege og ein privat høgskule i Stavanger fusjonerte til ein institusjon.{{Treng kjelde}} I tillegg til undervising dreiv institusjonen òg med forsking. Kompetansen vart bygd opp til han hadde sin første doktorgradsdisputas, i samarbeid med [[Universitetet i Aalborg]], i 1991.{{Treng kjelde}} I 2000 vedtok HiS ein strategi med mål om å bli universitet innan fire år. [[Mjøsutvalet]], som sat frå 1997 til 2000, laga klare retningsliner for universitet som mellom anna sa at dei måtte kunne dela ut fire [[doktorgrad]]er. Høgskolen kunne allereie gje dette i petroleumsteknologi og [[offshoreteknologi]], og sette i gang med å skaffa seg godkjenning for to til. I juni 2003 fekk dei rett til å dela ut doktorgrad i [[spesialpedagogikk]] og [[risikostyring]]/[[samfunnsikkerheit]]. Same månaden sende dei inn søknad om å bli universitet.{{Treng kjelde}} I august 2004 året godkjende Nokut, [[Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen]], søknaden, og i oktober skjedde den formelle godkjenninga av [[Harald VII av Noreg|Kongen]] i [[statsråd]]. 29. oktober 2004 haldt statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] og utdanningsminister [[Kristin Clemet]] [[pressekonferanse]] på Høgskolen i Stavanger der dei fortalde om vedtaket{{Treng kjelde}} I oktober 2012 vart universitetet teken opp som medlem av det europeiske universitetssamarbeidet [[European Consortium of Innovative Universities]] (ECIU).<ref>{{Citation|title=ECIU University {{!}} University of Stavanger|url=https://www.uis.no/en/eciu-university|website=www.uis.no|accessdate=2026-04-01|language=en}}</ref> I 2017 vart forskingselskapet [[NORCE]] skipa, med UiS som ein av eigarane.<ref>{{Citation|title=Bakgrunn - Norce|url=https://www.norceresearch.no/om-oss/bakgrunn|website=NORCE Research|accessdate=2026-04-01|language=nb}}</ref> I desember 2018 vart Klaus Mohn tilsett som ny rektor av styret. Han var professor på handelshøgskulen på universitetet, og er kjend som samfunnsdebattant og [[Målrørsla|målmann]]. Han tiltrådte stillinga 1. august 2019.<ref>{{Citation|title=Klaus Mohn er ansatt som ny rektor ved UiS – lover mer fart|url=https://www.aftenbladet.no/i/ddE6Jo|website=www.aftenbladet.no|date=2018-12-06|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Foto: Kristian|last=Jacobsen}}</ref> I 2025 vart det debatt rundt rektor sitt føreslag om å melda universitetet ut av ECIU University, et underprogram av ECIU som lar studentar og professorar delta på emner frå andre universitet i samarbeidet. 150 tilsette signerte eit opprop mot å melda seg ut, men styret gjekk vidare med utmeldinga, mot studentar og tilsette sin tilråding. Bakgrunnen var den krejande økonomiske situasjonen universitetet står i.<ref>{{Citation|title=150 ansatte med opprop mot UiS-rektorens forslag: — En kolossal feil|url=https://www.khrono.no/150-ansatte-med-opprop-mot-uis-rektorens-forslag-en-kolossal-feil/967978|website=www.khrono.no|date=2025-05-14|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Joar|last=Hystad}}</ref><ref>{{Citation|title=Vedtok å melde seg ut av universitetsallianse|url=https://www.khrono.no/vedtok-a-melde-seg-ut-av-universitetsallianse/976489|website=www.khrono.no|date=2025-06-13|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Hege|last=Larsen}}</ref><ref>{{Citation|title=Avvikler engasjement i ECIU University {{!}} Universitetet i Stavanger|url=https://www.uis.no/nb/om-uis/avvikler-engasjement-i-eciu-university|website=www.uis.no|date=2025-06-12|accessdate=2026-04-01|language=nb}}</ref> == Universitetsbygget == Den største byggjeperioden var dei fem åra fram til 1979, då distriktshøgskolen bygde 20 000 m<sup>2</sup> med undervisingsbygg. I dag finn ein eksempel både på raude brakker og penare bygg i [[sement]] og [[glas]].{{Treng kjelde}} Alle avdelingane held til ved universitetsområdet på Ullandhaug, bortsett frå Fakultet for utøvande kunstfag som held til i [[Bjergsted]] i Stavanger sentrum.<ref>{{Citation|title=Campus Bjergsted {{!}} Universitetet i Stavanger|url=https://www.uis.no/nb/om-uis/campus-bjergsted|website=www.uis.no|date=2020-09-16|accessdate=2026-04-01|language=nb}}</ref> == Velgjerarar == Utdanningsinstitusjonen på Ullandhaug har alltid hatt tett kontakt med samfunnet rundt seg. Han har samarbeida med næringslivet og med offentleg sektor, og har òg nytt godt av pengesterke velgjerarar. Skipsreiaren [[Sigval Bergesen d.y.]] har to gonger gjeve pengestøtte til prosjektet. Første gongen var i 1962, då han gav ein million kroner til bygging av nytt universitet, som seinare vart høgskule. I 1973 gav han seks millionar slik at [[Forskningsbiblioteket i Stavanger|Forskningsbiblioteket]] kunne byggjast.{{Treng kjelde}} == Organisasjon == Universitetet er organisert i seks [[fakultet]] med underliggande institutt og senter, i tillegg til eit museum:<ref>{{kjelde www|tittel=Organisasjonskart – vitenskapelig organisering: Universitetet i Stavanger|utgjevar=UiS|url=https://www.uis.no/sites/default/files/2021-05/Oranisasjonskart%20-%20vitenskapelig%20010121.pdf|vitja=12. februar 2023}}</ref> * Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora ** Institutt for grunnskolelæreutdanning, idrett og spesialpedagogikk ** Institutt for barnehagelærerutdanning ** Institutt for kultur- og språkvitskap ** Lesesenteret (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking) ** [[Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning|Læringsmiljøsenteret]] (Nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking) ** FILIORUM - Senter for barnehageforsking * Det samfunnsvitskapelege fakultet ** Institutt for sosialfag ** Norsk hotellhøgskole ** Institutt for medie- og samfunnsfag ** Nettverk for kjønnsforsking * Det teknisk-naturvitenskapelege fakultet ** Institutt for data- og elektroteknikk ** Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ** Institutt for konstruksjons-teknikk og materialteknologi ** Institutt for matematikk og naturvitskap ** Institutt for petroleumsteknologi * Fakultet for utøvande kunstfag * Handelshøgskolen ved UiS * Det helsevitskapelege fakultet ** Avdeling for folkehelse ** Avdeling for kvalitet og helseteknologi ** Avdeling for omsorg og etikk * [[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum]] ** Avdeling for konservering ** Avdeling for fornminne ** Avdeling for formidling ** Avdeling for samlingar == Kjelder == {{fotnoteliste}} * ''Litt av en historie'', [[Stavanger Aftenblad]] 27. desember 2004. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} * [http://www.forskning.no/Artikler/2003/april/1049115571.63 Rektor Per Dahl om universitetshåpet] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120427023748/http://www.forskning.no/artikler/2003/april/1049115571.63/ |date=2012-04-27 }} (april 2003) {{Statlege høgskular og universitet i Noreg}} {{tidlegare utvald|år=2005|}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stavanger kommune]] [[Kategori:Universitet i Noreg]] [[Kategori:Utdanning i Rogaland]] [[Kategori:Skipingar i 1994]] 13jut1bpreyys1b279nm4vyfw673llk Wikipedia:Sletting 4 3369 3650174 3649498 2026-04-10T11:25:07Z Ranveig 39 3650174 wikitext text/x-wiki {{Snarveg|WP:S|WP:SLETT}} {{sletting innleiing}} {{nobots}} [[:Kategori:Sider merkte for sletting]] ===Arkiv=== * '''[[Wikipedia:Sletting/Kjellaren|Arkiv over slettingsdiskusjonar]]''' ===Søk i slettediskusjoner=== {| |- |<inputbox> type=fulltext width=20 prefix=Wikipedia:Sletting/ searchbuttonlabel=Søk break=no </inputbox> |} {{-}} == Liste over slettekandidater (nyeste øverst) == <!-- Legg inn nye {{sletteforslag|<namn på side>}} rett under denne linja, øvst, ikkje nedst --> {{Sletteforslag|Wikipedia:Sider som treng oppdatering}} r4ylti7vky012mpdsixlfi6n4p3vpuf 3650177 3650174 2026-04-10T11:40:11Z Ranveig 39 3650177 wikitext text/x-wiki {{Snarveg|WP:S|WP:SLETT}} {{sletting innleiing}} {{nobots}} [[:Kategori:Sider merkte for sletting]] ===Arkiv=== * '''[[Wikipedia:Sletting/Kjellaren|Arkiv over slettingsdiskusjonar]]''' ===Søk i slettediskusjoner=== {| |- |<inputbox> type=fulltext width=20 prefix=Wikipedia:Sletting/ searchbuttonlabel=Søk break=no </inputbox> |} {{-}} == Liste over slettekandidatar== <!-- Legg inn nye {{sletteforslag|<namn på side>}} rett under denne linja, øvst, ikkje nedst --> {{Sletteforslag|Wikipedia:Sider som treng oppdatering}} rcqyvfsuk8hst4ajz41dqzl8ypbdom4 Jorda 0 4980 3649995 3649992 2026-04-09T12:05:04Z Ranveig 39 Attenderulla endringane gjorde av [[Special:Contributions/~2026-21822-64|~2026-21822-64]] ([[User talk:~2026-21822-64|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3528830 wikitext text/x-wiki {{om|planeten||jord (fleirtyding)}} {{Fakta om planeten Jorda}} '''Jorda''' ([[latin]]: ''Tellus'' eller ''Terra''; [[astronomisk symbol]]: [[File:Earth symbol (fixed width).svg|16px|🜨]]), er den tredje [[planet]]en frå [[sola]] og den største [[steinplanet]]en i solsystemet. Jorda er om lag 150 millionar kilometer unna sola. Jorda har ein [[naturleg satellitt]] kalla [[månen]], og ho er den einaste planeten i [[universet]] der ein veit med visse at det finst [[liv]]. Jorda vart forma for 4,540 milliardar år sidan, og liv kom omkring éin milliard år etter forminga. Men sjølv om sju tidelar av jordyta er dekt av sjøvatn, utgjer dette vatnet berre ein femtidels prosent av [[masse]]n til planeten (sjå infoboksen til høgre). Det vanlegaste stoffet i verda er [[perovskitt]], som står for om lag halvparten av jordmassen. == Danning og tidleg historie == Den vanlegaste teorien er at jorda og dei andre planetane i solsystemet oppstod for kring 4,5 til 5 milliardar år sidan frå ei kosmisk gass- og støvsky av same type som dei såkalla [[globul]]ane som det finst mange av i [[Mjølkevegen]]. Ved kondensasjon vart støvskya omforma til ei roterande [[diskos]]forma skive der gass- og støvpartiklane vart konsentrert i sentrum og danna [[sola]]. I mindre klumpar vart det danna planetar som alle roterer same veg kring sola. Jorda og dei andre planetane må ha vore etter måten kjølige då dei vart danna og temperaturen var truleg ikkje høgare enn 1000-1500&nbsp;°C. Ved denne temperaturen var dei fleste stoffa faste, berre nokre få [[edelgass]]ar var i gassform ved desse lågare temperaturane, og forsvann difor i stor grad ut i rommet. Samansetninga til jorda er difor prega av låge edelgasskonsentrasjonar, men elles ei [[grunnstoff|grunnstoffsamansetjing]] som ikkje skil seg særs frå resten av [[solsystemet]] (og [[stjerne]]r). For å få skilt ut den tunge metalliske kjernen og den lette jordskorpa frå ein opphavleg kald, homogen klote, må jorda ha gått gjennom ein intens oppvarmingsfase, bortimot smeltepunktet for [[jern|jarn]]. [[Energi]] til oppvarminga kan stamme frå fleire kjelder, fyrst og fremst spalting av radioaktive stoff (særleg kaliumisotopen <sup>40</sup>K) og gravitasjonsenergi. Òg [[månen]] kan ha spela ei rolle mellom anna ved at han tidlegare gjekk i ei bane nærare jorda og med di skapte langt større [[tidvatn|tidvassbylgjer]]. Dei ulike mekanismane medverka samla til å varme opp jorda slik at ho gradvis vart differensiert. Dei tyngre stoffa sokk inn mot sentrum og skapte kjernen, dei lettare fann vegen mot overflata og danna skorpa. Dei eldste skorpebergartane ein finn på jorda har ein alder på om lag 3,8 milliardar år. [[Jordatmosfæren]] er òg i stor grad danna ved ein stendig «lekkasje» av flyktige stoff (gassar, damp) frå det indre av jorda. Fritt [[oksygen]], som no er ein livsviktig del av atmosfæren, vart tilført gradvis, fyrst og fremst gjennom [[fotosyntese]]n til [[cyanobakterie|cyanobakteriane]] og seinare plantene . Dei tidlegaste spora av liv ([[bakteriar]], [[algar]]) kan påvisast 3,5–3,0 milliardar år tilbake. Den gradvise auken av oksygeninnhaldet i atmosfæren gjorde det etter kvart mogeleg for den sterke utviklinga av livsformer, fyrst i havet og seinare òg på land. == Topografi == Overflata til jorda har eit areal som dekkjer om lag 510 millionar km², og av dette er kring 148 millionar km² [[land]], inkludert innsjøar og elvar. 362 millionar km² er [[hav]]. Fordelinga mellom land og hav på jorda er særs ujamn, og berre 16 % av [[den sørlege halvkula]] er landområde. Den verkelege grensa mellom landmassane og havområda går på yttersida av [[kontinentalsokkel]]en, der kor kontinentalskråninga dannar overgangen til [[djuphavet]]. Den innbyrdes plasseringa til kontinenta vert stendig endra. Endringane skjer gradvis og med ei årleg forskyving på nokre få centimeter. Det er ikkje enkelt å sjå desse endringane direkte, men ein kan merke sekundære verknader i form av [[jordskjelv]] og [[vulkanutbrot]]. I tillegg vil klimatiske tilhøve påverke kvar kystlinene går. Om ein smeltar all isen på [[Antarktis]] og [[Grønland]] vil til dømes havoverflata stige med kring 70 meter og store låglandsområde vil liggje under vatn. Dei største havdjupa på jorda finn ein nesten utelukkande langs [[djuphavsgrop]]ene, som er smale trau nær land eller parallelt med øybogar som [[Aleutane]], [[Kurilane]] eller den indonesiske øybogen. I Stilhalevet fylgjer djuphavsgropene nesten kystlinene heile vegen rundt som ein ring. I Atlanterhavet har ein ikkje djuphavsgroper. Langs [[midthavsrygg|midthavsryggene]] vert havet grunnare. Desse undersjøiske [[fjellkjede]]ne er breie og takka fjellryggar over dei omkringliggande djuphavsslettene. Midhavsryggene består utelukkande av vulkansk materiale, og berre dei høgaste toppane stikk opp av havet som vulkanøyar, til dømes [[Jan Mayen]], [[Island]], [[Asorane]] og [[Bouvetøya]], som alle ligg langs Atlanterhavsryggen. Kontinenta består av meir eller mindre oppbrukne grunnfjellsplater, omgjevne av ustabile [[foldesone]]r. Sidan [[kambrium]] har ein hatt fire foldesystem: [[den kaledonske orogenesen]] i [[silur]] og [[devontida]], [[den hercynske orogenesen]] i [[karbontida|karbon-]] og [[permtida]], [[den mesozoiske orogenesen]] i [[juratida|jura-]] og [[krittida]], og [[den alpine orogenesen]] frå slutten av [[mesozoikum]] og i [[tertiær]]. Dei høgaste fjella på jorda i dag finn ein i den alpine foldsona, med mellom anna [[Mount Everest]] på 8850 meter over havet. Dei største havdjupa finn ein utanfor land eller øyar der yngre foldesoner går langsetter kystane. Den djupaste er [[Marianergropa]] austom [[Marianane]] på 11&nbsp;035 meter under havet. Høgdeskilnaden mellom den høgaste fjelltoppen og den største havdjupna er kring 1/642 av diameteren til jorda ved [[ekvator]]. Kring 29 % av det samla landarealet ligg opp til 200 meter over havet, 27 % frå 200 til 500 meter over havet, 19 % frå 500 til 1000 meter over havet, 17 % frå 1000 til 2000 meter over havet, 6 % frå 2000 til 4000 meter over havet og 2 % over 4000 meter over havet. Om ein jamnar ut heile jordoverlata, slik at ein hadde ei jordoverflate utan topografi, ville havet ha dekt heile jorda med ei djupn på om lag 2600 meter. == Oppbygging og samansetning == Ein kan berre studere det indre av jorda gjennom indirekte metodar. Sjølv dei djupaste gruvene og borehola når berre nokre få kilometer ned i den ytre jordskorpa, som utgjer om lag 1 % av jordradien, som er om lag 6360 km. Mellom anna kan ein studere jordskjelvbylgjene som forplantar seg gjennom dei ulike bergartane for å finne ut noko om strukturen til det indre av jorda. Ein har òg studert [[meteorittar]] og naboplanetane våre i rommet, som truleg er danna av det same urmaterialet som jorda, samt andre metodar. Jordkula er roterande og difor svakt samantrykt og er bygd opp av fleire [[konsentrisk]]e lag. Laga vert tyngre og tyngre mot sentrum og kan grovt sett delast inn i tre: [[jordskorpe|jordskorpa]], [[mantel]]en eller kappa og [[jordkjernen|kjernen]]. === Jordskorpa === Jordskorpa består av to hovuddelar: havbotn- og kontinentalskorpa. Kontinentalskorpa er om lag 35 km tjukk i gjennomsnitt, men kan vere opp til 60-70 km tjukk under unge fjellkjeder. Havbotnskorpa er langt tynnare og i snitt berre 8-10 km tjukk. Havbotnskorpa består hovudsakleg av [[basalt]]isk [[lava]] og mørke [[gabbro]]bergartar med eit tynt topplag av djuphavssediment. === Mantelen === Innanfor jordskorpa strekkjer mantelen seg ned til om lag 2900 km og grensar til kjernen. Ofte deler ein inn mantelen i ein øvre, midtre og nedre del. I den øvre delen finn ein hovudsakleg [[peridotitt]]ar og grønaktige [[olivinstein]]ar av same type som ein av og til kan finne som små klumpar inneklemt i jordskorpebergartane (t.d. i [[Møre og Romsdal]]). Her finst òg den tunge bergarten [[eklogitt]], som òg er kjend frå djupe røter av fjellkjeder på jordoverflata. Djupare nede i mantelen aukar temperaturen og trykket, og [[grunnstoff]]a vert konsentert i mindre plasskrevande [[mineral]]. Om lag 410 km nede vil til dømes [[olivin]] omdannast til det tyngre mineralet [[spinell]] og ved 660 km vert spinellen igjen omdanna til det enno tyngre [[perovskitt]]. I overgangane mellom desse sonene aukar snøggleiken til jordskjelvbylgjene. Perovskitt er truleg det mest utbreidde mineralet på jorda og vert erstatta av [[post-perovskitt]] i ei djupn på 2600-2700 km, som er 200 km over grensa mot kjernen. Den nedste delen av mantelen på djupner frå 1000 til 2900 km er særs tjukk og kjemisk sett lik den øvre mantelen. Ein finn her meir [[jern|jarn]] og [[sulfid]]. Undergrensa vert kalla [[Gutenbergs diskontinuitet]]. === Kjernen === Kjernen består av ein ytre flytande, og ein indre fast del, med ein mellomliggande overgangssone på om lag 140 km. Kjernen har særs høg [[tettleik]]. Den ytre delen består truleg av [[silisium]], metallisk [[jarn]], i tillegg til ein del [[nikkel]] og andre [[metall]]. I den indre kjernen trur ein at det må vere område [[jern]] og noko [[nikkel]]. {| class="wikitable" style="margin:4px; margin-right:0; text-align:center;" |+ Dei geologiske laga i jorda<ref name=pnas76_9_4192>{{cite journal | last=Jordan | first=T. H. | title=Structural Geology of the Earth's Interior | journal=Proceedings National Academy of Science | year=1979 | volume=76 | issue=9 | pages=4192–4200 | url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=411539 | accessdate=5. september 2010| doi=10.1073/pnas.76.9.4192 | pmid=16592703 | pmc=411539 }}</ref> |- ! rowspan="8" style="font-size:smaller; text-align:center; padding:0;"|[[Fil:Earth-crust-cutaway-nynorsk.svg|250px|center]]<br />Tverrsnitt av jorda frå kjernen til eksosfæren. Ikkje i skala. !Djupne<ref name=robertson2001>{{cite web | last=Robertson | first=Eugene C. | date=2001-07-26 | url=http://pubs.usgs.gov/gip/interior/ | title=The Interior of the Earth | publisher=USGS | accessdate=5. september 2010}}</ref><br /><span style="font-size: smaller;">km</span> !style="vertical-align: bottom;"|Lag !Tettleik<br /><span style="font-size: smaller;">g/cm<sup>3</sup></span> |- |0–60 |style="text-align:left;"|Litosfære<ref group="note">Varierer lokalt mellom 5 og 200&nbsp;km.</ref> |— |- style="background:#FEFEFE;" |0–35 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Skorpe<ref group="note">Varierer lokalt mellom 5 og 70&nbsp;km.</ref> |2,2–2,9 |- style="background:#FEFEFE;" |35–60 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Øvre mantel |3,4–4,4 |- |&nbsp;&nbsp;35–2890 |style="text-align:left;"|Mantel |3,4–5,6 |- style="background:#FEFEFE;" |100–700 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Astenosfære |— |- |2890–5100 |style="text-align:left;"|Ytre kjerne |9,9–12,2 |- |5100–6378 |style="text-align:left;"|Indre kjerne |12,8–13,1 |} === Litosfære og astenosfære === I tillegg til denne tredelinga i skorpe, mantel og kjerne, har ein ved hjelp av jordskjelvebylgjene vist at det om lag 100 km nede og ned til om lag 250 km finst ein noko «blautare» mantel, fordi mantelen her er særs nær [[smeltepunkt]]a til bergartane. Dette «blaute» laget blir kalla [[astenosfære]]n. Over astenosfæren ligg den øvste delen av mantelen og skorpa, som er eit meir stivt skal og vert kalla [[litosfære]]n. Dei om lag 100 km tjukke litosfæreplatene kan «gli» oppå astenosfæren, som ligg under. Rørslene i platene skapar dramatiske hendingar på jordoverflata som [[jordskjelv]], [[vulkanisme]] og [[fjellkjededanning]]. == Fysiske kjenneteikn == Ein kjenner til dei fysiske eigenskapane til jorda ved å sjå på [[tyngdeakselerasjon]] ved overflata og [[gravitasjonskonstanten]], som ein kan rekne ut gjennomsnittstettleiken til jorda ut frå. Ved å sjå på [[jamdøgn]]spunkta kan ein rekne ut [[tregleiksmoment]] og tyngdefordelinga gjennom jorda. [[Seismikk|Seismiske]] data gjev informasjon om diskontinuitetsflater i jorda og [[elastisitetskonstant]]ane gjennom jorda. Ved å måle varmestraumane kan ein finne fordelinga av radioaktive grunnstoff i jorda. [[Tettleik]]en til kontinenta er 2,75 g/cm³, mot kring 2,9 g/cm³ for havbton. Den gjennomsnittlege tettleiken til jorda er 5,5 g/cm³, og ved sentrum av jorda er han så høg som ca. 13,5 g/cm³. Den gjennomsnittlege [[temperatur]]gradient i den øvre delen av kontinenta er om lag 30&nbsp;°C/km, men han minkar raskt. Temperaturen ved grensa mellom mantelen og skorpa er truleg kring 800&nbsp;°C. I det indre av jorda trur ein temperaturen er om lag 4000–5000&nbsp;°C, som gjev ein gjennomsnittleg temperaturgradient for heile jorda på om lag 0,6–0,8&nbsp;°C/km. == Platetektonikk == Då [[platetektonikk]]en fekk gjennombrotet sitt på slutten av 1960-talet. kunne ein forklåre mange storstilte geologiske trekk på jorda. Romforsking har òg gjeve mykje vitskapleg material og kunnskap, òg om det indre i jorda og dimed om dei geologiske prosessane på jordoverflata. [[Alfred Wegener]] framsette på byrjinga av 1900-talet [[kontinentaldrift]]shypotesen, som skulle skape debatt gjennom fleire tiår. Wegener viste at mange merkverdige faktorar ved klimatilhøva i eldre tider lettare kunne forklarast ved at kontinenta hadde flytt på seg. Mellom anna kunne tydelege, men spreidde spor av ei (ca. 300 millionar år) gamal [[istid]] på den sørlege halvkula best forklårast viss landområda på den tida hadde vore føydd saman til eit enkelt samanhengande superkontinent, [[Pangea]]. Ein annan, nyare og like viktig hypotese er [[havbotnspreiing]]a, som vart føreslegen i byrjinga av 1960-åra. Han går ut på at jordskorpa under verdshava og øvste delen av [[mantel]]en ([[litosfæren]]) sprekk opp langs midten. Glødande [[lava]]masser blir danna under litosfæren, trengjer opp i sprekksonene, storknar og byggjer dimed opp dei veldige [[midthavsrygg|midthavsryggene]], samstundes med at havbotn på båe sider glir ut til sidene. Havbotnen vert altså kontinuerleg skapt langs midthavsryggene, og alderen til havbotnen vil auke jamt med avstanden frå ryggen til båe sider. Ein har ikkje nokon stader på jordkloten funne havbotn som er eldre enn kring 200 millionar år. Sidan jorda er om lag 4,6 milliardar år gamal, må det tyde at havbotn ikkje vert skapt på ny, men òg lyt forsvinne att. I tillegg ville omfanget til jorda ha auka om ikkje det forsvann havbotn etter kvart som det kom til ny. Kontinentaldrifta, havbotnspreiinga og den konstante verdien til [[radius|jordradien]] er alle tekne vare på i [[platetektonikk]]en. Jordoverflata er delt opp i store plater som flytter seg i høve til kvarandre. Der dei glir frå kvarandre oppstår ein såkalla spreiingsakse eller midthavsrygg. Der dei kolliderer, vil havbotnsdelane av platene ofte pressast under dei kontinentale delane, slik det skjer rundt det meste av [[Stillehavet]]. Desse områda vert kalla [[subduksjonssone]]r og ein finn der gjerne [[djuphavsgrop]]er der havbotnsplata vert bøygd og søkk ned innunder kontinentalplata. Områda der platene kolliderer er òg markerte som intense [[jordskjelv]]soner, der kollisjonsspenningane blir utløyst som plutselege brot i [[bergart]]ane. Så lenge litosfæreplatene er i rørsle, vil kollisjonssonene representere risiko-område; [[Himalaya]], [[Kaukasus]], [[Alpane]], [[Andesfjella]] og dei øvrige unge fjellkjedene og [[øyboge|øybogane]] kring Stillehavet er alltid potensielle jordskjelvsområde. == Sjå òg == * [[Antipode]] * [[Astronomi]] * [[Geologi]] * [[Himellekam]] * [[Jordas historie]] * [[Jordas koordinatsystem]] == Fotnotar == {{fotnoteliste|group=note}} == Kjelder == *{{snl|Jorden}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Earth}} * [http://www.wordwizz.com/pwrsof10.htm Bruce Bryson: "Quarks to Quasars"] * [http://micro.magnet.fsu.edu/primer/java/scienceopticsu/powersof10/ Molecular Expressions: "Science, Optics and You"] * [http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/earthfact.html NASA - Earth Fact Sheet] * [https://web.archive.org/web/19990225134723/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/earth.html Dei ni planetane (Universitetet i Oslo)] {{solsystem}} {{Naturhistorie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Planetar]] [[Kategori:Jorda| ]] [[Kategori:Terrestriske planetar]] [[Kategori:Geografi]] [[Kategori:Geologi]] adqyeiuidebcexmx871gxeowf5xnp3f 3650015 3649995 2026-04-09T12:38:04Z Ranveig 39 Tekstfarge 3650015 wikitext text/x-wiki {{om|planeten||jord (fleirtyding)}} {{Fakta om planeten Jorda}} '''Jorda''' ([[latin]]: ''Tellus'' eller ''Terra''; [[astronomisk symbol]]: [[File:Earth symbol (fixed width).svg|16px|🜨]]), er den tredje [[planet]]en frå [[sola]] og den største [[steinplanet]]en i solsystemet. Jorda er om lag 150 millionar kilometer unna sola. Jorda har ein [[naturleg satellitt]] kalla [[månen]], og ho er den einaste planeten i [[universet]] der ein veit med visse at det finst [[liv]]. Jorda vart forma for 4,540 milliardar år sidan, og liv kom omkring éin milliard år etter forminga. Men sjølv om sju tidelar av jordyta er dekt av sjøvatn, utgjer dette vatnet berre ein femtidels prosent av [[masse]]n til planeten (sjå infoboksen til høgre). Det vanlegaste stoffet i verda er [[perovskitt]], som står for om lag halvparten av jordmassen. == Danning og tidleg historie == Den vanlegaste teorien er at jorda og dei andre planetane i solsystemet oppstod for kring 4,5 til 5 milliardar år sidan frå ei kosmisk gass- og støvsky av same type som dei såkalla [[globul]]ane som det finst mange av i [[Mjølkevegen]]. Ved kondensasjon vart støvskya omforma til ei roterande [[diskos]]forma skive der gass- og støvpartiklane vart konsentrert i sentrum og danna [[sola]]. I mindre klumpar vart det danna planetar som alle roterer same veg kring sola. Jorda og dei andre planetane må ha vore etter måten kjølige då dei vart danna og temperaturen var truleg ikkje høgare enn 1000-1500&nbsp;°C. Ved denne temperaturen var dei fleste stoffa faste, berre nokre få [[edelgass]]ar var i gassform ved desse lågare temperaturane, og forsvann difor i stor grad ut i rommet. Samansetninga til jorda er difor prega av låge edelgasskonsentrasjonar, men elles ei [[grunnstoff|grunnstoffsamansetjing]] som ikkje skil seg særs frå resten av [[solsystemet]] (og [[stjerne]]r). For å få skilt ut den tunge metalliske kjernen og den lette jordskorpa frå ein opphavleg kald, homogen klote, må jorda ha gått gjennom ein intens oppvarmingsfase, bortimot smeltepunktet for [[jern|jarn]]. [[Energi]] til oppvarminga kan stamme frå fleire kjelder, fyrst og fremst spalting av radioaktive stoff (særleg kaliumisotopen <sup>40</sup>K) og gravitasjonsenergi. Òg [[månen]] kan ha spela ei rolle mellom anna ved at han tidlegare gjekk i ei bane nærare jorda og med di skapte langt større [[tidvatn|tidvassbylgjer]]. Dei ulike mekanismane medverka samla til å varme opp jorda slik at ho gradvis vart differensiert. Dei tyngre stoffa sokk inn mot sentrum og skapte kjernen, dei lettare fann vegen mot overflata og danna skorpa. Dei eldste skorpebergartane ein finn på jorda har ein alder på om lag 3,8 milliardar år. [[Jordatmosfæren]] er òg i stor grad danna ved ein stendig «lekkasje» av flyktige stoff (gassar, damp) frå det indre av jorda. Fritt [[oksygen]], som no er ein livsviktig del av atmosfæren, vart tilført gradvis, fyrst og fremst gjennom [[fotosyntese]]n til [[cyanobakterie|cyanobakteriane]] og seinare plantene . Dei tidlegaste spora av liv ([[bakteriar]], [[algar]]) kan påvisast 3,5–3,0 milliardar år tilbake. Den gradvise auken av oksygeninnhaldet i atmosfæren gjorde det etter kvart mogeleg for den sterke utviklinga av livsformer, fyrst i havet og seinare òg på land. == Topografi == Overflata til jorda har eit areal som dekkjer om lag 510 millionar km², og av dette er kring 148 millionar km² [[land]], inkludert innsjøar og elvar. 362 millionar km² er [[hav]]. Fordelinga mellom land og hav på jorda er særs ujamn, og berre 16 % av [[den sørlege halvkula]] er landområde. Den verkelege grensa mellom landmassane og havområda går på yttersida av [[kontinentalsokkel]]en, der kor kontinentalskråninga dannar overgangen til [[djuphavet]]. Den innbyrdes plasseringa til kontinenta vert stendig endra. Endringane skjer gradvis og med ei årleg forskyving på nokre få centimeter. Det er ikkje enkelt å sjå desse endringane direkte, men ein kan merke sekundære verknader i form av [[jordskjelv]] og [[vulkanutbrot]]. I tillegg vil klimatiske tilhøve påverke kvar kystlinene går. Om ein smeltar all isen på [[Antarktis]] og [[Grønland]] vil til dømes havoverflata stige med kring 70 meter og store låglandsområde vil liggje under vatn. Dei største havdjupa på jorda finn ein nesten utelukkande langs [[djuphavsgrop]]ene, som er smale trau nær land eller parallelt med øybogar som [[Aleutane]], [[Kurilane]] eller den indonesiske øybogen. I Stilhalevet fylgjer djuphavsgropene nesten kystlinene heile vegen rundt som ein ring. I Atlanterhavet har ein ikkje djuphavsgroper. Langs [[midthavsrygg|midthavsryggene]] vert havet grunnare. Desse undersjøiske [[fjellkjede]]ne er breie og takka fjellryggar over dei omkringliggande djuphavsslettene. Midhavsryggene består utelukkande av vulkansk materiale, og berre dei høgaste toppane stikk opp av havet som vulkanøyar, til dømes [[Jan Mayen]], [[Island]], [[Asorane]] og [[Bouvetøya]], som alle ligg langs Atlanterhavsryggen. Kontinenta består av meir eller mindre oppbrukne grunnfjellsplater, omgjevne av ustabile [[foldesone]]r. Sidan [[kambrium]] har ein hatt fire foldesystem: [[den kaledonske orogenesen]] i [[silur]] og [[devontida]], [[den hercynske orogenesen]] i [[karbontida|karbon-]] og [[permtida]], [[den mesozoiske orogenesen]] i [[juratida|jura-]] og [[krittida]], og [[den alpine orogenesen]] frå slutten av [[mesozoikum]] og i [[tertiær]]. Dei høgaste fjella på jorda i dag finn ein i den alpine foldsona, med mellom anna [[Mount Everest]] på 8850 meter over havet. Dei største havdjupa finn ein utanfor land eller øyar der yngre foldesoner går langsetter kystane. Den djupaste er [[Marianergropa]] austom [[Marianane]] på 11&nbsp;035 meter under havet. Høgdeskilnaden mellom den høgaste fjelltoppen og den største havdjupna er kring 1/642 av diameteren til jorda ved [[ekvator]]. Kring 29 % av det samla landarealet ligg opp til 200 meter over havet, 27 % frå 200 til 500 meter over havet, 19 % frå 500 til 1000 meter over havet, 17 % frå 1000 til 2000 meter over havet, 6 % frå 2000 til 4000 meter over havet og 2 % over 4000 meter over havet. Om ein jamnar ut heile jordoverlata, slik at ein hadde ei jordoverflate utan topografi, ville havet ha dekt heile jorda med ei djupn på om lag 2600 meter. == Oppbygging og samansetning == Ein kan berre studere det indre av jorda gjennom indirekte metodar. Sjølv dei djupaste gruvene og borehola når berre nokre få kilometer ned i den ytre jordskorpa, som utgjer om lag 1 % av jordradien, som er om lag 6360 km. Mellom anna kan ein studere jordskjelvbylgjene som forplantar seg gjennom dei ulike bergartane for å finne ut noko om strukturen til det indre av jorda. Ein har òg studert [[meteorittar]] og naboplanetane våre i rommet, som truleg er danna av det same urmaterialet som jorda, samt andre metodar. Jordkula er roterande og difor svakt samantrykt og er bygd opp av fleire [[konsentrisk]]e lag. Laga vert tyngre og tyngre mot sentrum og kan grovt sett delast inn i tre: [[jordskorpe|jordskorpa]], [[mantel]]en eller kappa og [[jordkjernen|kjernen]]. === Jordskorpa === Jordskorpa består av to hovuddelar: havbotn- og kontinentalskorpa. Kontinentalskorpa er om lag 35 km tjukk i gjennomsnitt, men kan vere opp til 60-70 km tjukk under unge fjellkjeder. Havbotnskorpa er langt tynnare og i snitt berre 8-10 km tjukk. Havbotnskorpa består hovudsakleg av [[basalt]]isk [[lava]] og mørke [[gabbro]]bergartar med eit tynt topplag av djuphavssediment. === Mantelen === Innanfor jordskorpa strekkjer mantelen seg ned til om lag 2900 km og grensar til kjernen. Ofte deler ein inn mantelen i ein øvre, midtre og nedre del. I den øvre delen finn ein hovudsakleg [[peridotitt]]ar og grønaktige [[olivinstein]]ar av same type som ein av og til kan finne som små klumpar inneklemt i jordskorpebergartane (t.d. i [[Møre og Romsdal]]). Her finst òg den tunge bergarten [[eklogitt]], som òg er kjend frå djupe røter av fjellkjeder på jordoverflata. Djupare nede i mantelen aukar temperaturen og trykket, og [[grunnstoff]]a vert konsentert i mindre plasskrevande [[mineral]]. Om lag 410 km nede vil til dømes [[olivin]] omdannast til det tyngre mineralet [[spinell]] og ved 660 km vert spinellen igjen omdanna til det enno tyngre [[perovskitt]]. I overgangane mellom desse sonene aukar snøggleiken til jordskjelvbylgjene. Perovskitt er truleg det mest utbreidde mineralet på jorda og vert erstatta av [[post-perovskitt]] i ei djupn på 2600-2700 km, som er 200 km over grensa mot kjernen. Den nedste delen av mantelen på djupner frå 1000 til 2900 km er særs tjukk og kjemisk sett lik den øvre mantelen. Ein finn her meir [[jern|jarn]] og [[sulfid]]. Undergrensa vert kalla [[Gutenbergs diskontinuitet]]. === Kjernen === Kjernen består av ein ytre flytande, og ein indre fast del, med ein mellomliggande overgangssone på om lag 140 km. Kjernen har særs høg [[tettleik]]. Den ytre delen består truleg av [[silisium]], metallisk [[jarn]], i tillegg til ein del [[nikkel]] og andre [[metall]]. I den indre kjernen trur ein at det må vere område [[jern]] og noko [[nikkel]]. {| class="wikitable" style="margin:4px; margin-right:0; text-align:center;" |+ Dei geologiske laga i jorda<ref name=pnas76_9_4192>{{cite journal | last=Jordan | first=T. H. | title=Structural Geology of the Earth's Interior | journal=Proceedings National Academy of Science | year=1979 | volume=76 | issue=9 | pages=4192–4200 | url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=411539 | accessdate=5. september 2010| doi=10.1073/pnas.76.9.4192 | pmid=16592703 | pmc=411539 }}</ref> |- ! rowspan="8" style="font-size:smaller; text-align:center; padding:0;"|[[Fil:Earth-crust-cutaway-nynorsk.svg|250px|center]]<br />Tverrsnitt av jorda frå kjernen til eksosfæren. Ikkje i skala. !Djupne<ref name=robertson2001>{{cite web | last=Robertson | first=Eugene C. | date=2001-07-26 | url=http://pubs.usgs.gov/gip/interior/ | title=The Interior of the Earth | publisher=USGS | accessdate=5. september 2010}}</ref><br /><span style="font-size: smaller;">km</span> !style="vertical-align: bottom;"|Lag !Tettleik<br /><span style="font-size: smaller;">g/cm<sup>3</sup></span> |- |0–60 |style="text-align:left;"|Litosfære<ref group="note">Varierer lokalt mellom 5 og 200&nbsp;km.</ref> |— |- style="color:black;background:#FEFEFE;" |0–35 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Skorpe<ref group="note">Varierer lokalt mellom 5 og 70&nbsp;km.</ref> |2,2–2,9 |- style="color:black;background:#FEFEFE;" |35–60 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Øvre mantel |3,4–4,4 |- |&nbsp;&nbsp;35–2890 |style="text-align:left;"|Mantel |3,4–5,6 |- style="color:black;background:#FEFEFE;" |100–700 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Astenosfære |— |- |2890–5100 |style="text-align:left;"|Ytre kjerne |9,9–12,2 |- |5100–6378 |style="text-align:left;"|Indre kjerne |12,8–13,1 |} === Litosfære og astenosfære === I tillegg til denne tredelinga i skorpe, mantel og kjerne, har ein ved hjelp av jordskjelvebylgjene vist at det om lag 100 km nede og ned til om lag 250 km finst ein noko «blautare» mantel, fordi mantelen her er særs nær [[smeltepunkt]]a til bergartane. Dette «blaute» laget blir kalla [[astenosfære]]n. Over astenosfæren ligg den øvste delen av mantelen og skorpa, som er eit meir stivt skal og vert kalla [[litosfære]]n. Dei om lag 100 km tjukke litosfæreplatene kan «gli» oppå astenosfæren, som ligg under. Rørslene i platene skapar dramatiske hendingar på jordoverflata som [[jordskjelv]], [[vulkanisme]] og [[fjellkjededanning]]. == Fysiske kjenneteikn == Ein kjenner til dei fysiske eigenskapane til jorda ved å sjå på [[tyngdeakselerasjon]] ved overflata og [[gravitasjonskonstanten]], som ein kan rekne ut gjennomsnittstettleiken til jorda ut frå. Ved å sjå på [[jamdøgn]]spunkta kan ein rekne ut [[tregleiksmoment]] og tyngdefordelinga gjennom jorda. [[Seismikk|Seismiske]] data gjev informasjon om diskontinuitetsflater i jorda og [[elastisitetskonstant]]ane gjennom jorda. Ved å måle varmestraumane kan ein finne fordelinga av radioaktive grunnstoff i jorda. [[Tettleik]]en til kontinenta er 2,75 g/cm³, mot kring 2,9 g/cm³ for havbton. Den gjennomsnittlege tettleiken til jorda er 5,5 g/cm³, og ved sentrum av jorda er han så høg som ca. 13,5 g/cm³. Den gjennomsnittlege [[temperatur]]gradient i den øvre delen av kontinenta er om lag 30&nbsp;°C/km, men han minkar raskt. Temperaturen ved grensa mellom mantelen og skorpa er truleg kring 800&nbsp;°C. I det indre av jorda trur ein temperaturen er om lag 4000–5000&nbsp;°C, som gjev ein gjennomsnittleg temperaturgradient for heile jorda på om lag 0,6–0,8&nbsp;°C/km. == Platetektonikk == Då [[platetektonikk]]en fekk gjennombrotet sitt på slutten av 1960-talet. kunne ein forklåre mange storstilte geologiske trekk på jorda. Romforsking har òg gjeve mykje vitskapleg material og kunnskap, òg om det indre i jorda og dimed om dei geologiske prosessane på jordoverflata. [[Alfred Wegener]] framsette på byrjinga av 1900-talet [[kontinentaldrift]]shypotesen, som skulle skape debatt gjennom fleire tiår. Wegener viste at mange merkverdige faktorar ved klimatilhøva i eldre tider lettare kunne forklarast ved at kontinenta hadde flytt på seg. Mellom anna kunne tydelege, men spreidde spor av ei (ca. 300 millionar år) gamal [[istid]] på den sørlege halvkula best forklårast viss landområda på den tida hadde vore føydd saman til eit enkelt samanhengande superkontinent, [[Pangea]]. Ein annan, nyare og like viktig hypotese er [[havbotnspreiing]]a, som vart føreslegen i byrjinga av 1960-åra. Han går ut på at jordskorpa under verdshava og øvste delen av [[mantel]]en ([[litosfæren]]) sprekk opp langs midten. Glødande [[lava]]masser blir danna under litosfæren, trengjer opp i sprekksonene, storknar og byggjer dimed opp dei veldige [[midthavsrygg|midthavsryggene]], samstundes med at havbotn på båe sider glir ut til sidene. Havbotnen vert altså kontinuerleg skapt langs midthavsryggene, og alderen til havbotnen vil auke jamt med avstanden frå ryggen til båe sider. Ein har ikkje nokon stader på jordkloten funne havbotn som er eldre enn kring 200 millionar år. Sidan jorda er om lag 4,6 milliardar år gamal, må det tyde at havbotn ikkje vert skapt på ny, men òg lyt forsvinne att. I tillegg ville omfanget til jorda ha auka om ikkje det forsvann havbotn etter kvart som det kom til ny. Kontinentaldrifta, havbotnspreiinga og den konstante verdien til [[radius|jordradien]] er alle tekne vare på i [[platetektonikk]]en. Jordoverflata er delt opp i store plater som flytter seg i høve til kvarandre. Der dei glir frå kvarandre oppstår ein såkalla spreiingsakse eller midthavsrygg. Der dei kolliderer, vil havbotnsdelane av platene ofte pressast under dei kontinentale delane, slik det skjer rundt det meste av [[Stillehavet]]. Desse områda vert kalla [[subduksjonssone]]r og ein finn der gjerne [[djuphavsgrop]]er der havbotnsplata vert bøygd og søkk ned innunder kontinentalplata. Områda der platene kolliderer er òg markerte som intense [[jordskjelv]]soner, der kollisjonsspenningane blir utløyst som plutselege brot i [[bergart]]ane. Så lenge litosfæreplatene er i rørsle, vil kollisjonssonene representere risiko-område; [[Himalaya]], [[Kaukasus]], [[Alpane]], [[Andesfjella]] og dei øvrige unge fjellkjedene og [[øyboge|øybogane]] kring Stillehavet er alltid potensielle jordskjelvsområde. == Sjå òg == * [[Antipode]] * [[Astronomi]] * [[Geologi]] * [[Himellekam]] * [[Jordas historie]] * [[Jordas koordinatsystem]] == Fotnotar == {{fotnoteliste|group=note}} == Kjelder == *{{snl|Jorden}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Earth}} * [http://www.wordwizz.com/pwrsof10.htm Bruce Bryson: "Quarks to Quasars"] * [http://micro.magnet.fsu.edu/primer/java/scienceopticsu/powersof10/ Molecular Expressions: "Science, Optics and You"] * [http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/earthfact.html NASA - Earth Fact Sheet] * [https://web.archive.org/web/19990225134723/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/earth.html Dei ni planetane (Universitetet i Oslo)] {{solsystem}} {{Naturhistorie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Planetar]] [[Kategori:Jorda| ]] [[Kategori:Terrestriske planetar]] [[Kategori:Geografi]] [[Kategori:Geologi]] gpob05wz4s18c125ncbd9ebyp3gg8xs Mal:Sletting innleiing 10 9526 3650031 3641998 2026-04-09T12:50:47Z Ranveig 39 -id 3650031 wikitext text/x-wiki <div name="Attention notice" class="boilerplate" class="metadata" style="border: 1px dashed red; color:black; background-color: #fee; width: 95%; margin: 0 auto; padding: 0 10px 0 10px; text-align: left; "> Det er [[Wikipedia:Administratorar|administratorar]] som kan slette artiklar i Wikipedia. Du kan finne ei liste over artiklar som allereie er sletta i [[Spesial:Log/delete|slettingsloggen]].</p> * Om du føreslår ein '''artikkel''' sletta, skal du leggje til '''<nowiki>{{sletting}}</nowiki>''' øvst i artikkelen. {{snarveg|[[WP:DEL]]}} <p style="font-variant: small-caps; font-size: 105%;"> '''Det er veldig sjeldan at noko treng slettast på Nynorsk Wikipedia:''' <br> Den beste løysinga er ofte å redigere sida og eventuelt flytte ho. <br> Du kan erstatte innhaldet med ei [[Wikipedia:Spire|spire]] (t.d. omsett frå ein annan Wikipedia)<br> Kvar artikkel har ei diskusjonsside, der ein kan argumentere for endring av artikkelen. Då kan du eller den opphavlege artikkelforfattaren betre kvaliteten på artikkelen i samråd med andre wikipedantar. <br> </p> </div> <noinclude> [[Kategori:Metamalar|{{SIDENAMN}}]]</noinclude> pgvbj60z4t8lt20utv2shz3ino77i3d Raud-grøn 0 9634 3650160 3649368 2026-04-10T10:54:06Z Ranveig 39 Flikk 3650160 wikitext text/x-wiki '''Raud-grøn''' eller '''raudgrøn''' er eit omgrep som vert brukt til å beskriva ein allianse mellom raude og grøne parti. I tillegg vert omgrepet brukt for å forklara fargekodinga til [[Sosialistisk Venstreparti]]. I politikk er grøn ein symbolfarge for parti med ein sterk miljøprofil og for parti som definerer seg sjølv til [[sentrum]] i politikken. Raud er ein symbolfarge for parti på [[venstresida]]. Dei raudgrøne er ei samlenemning som vert brukt om ein allianse og eit regjeringssamarbeid mellom tradisjonelt «raude» parti og parti med «grøn» sjølvforståing. Dette gjeld i [[Tyskland]] dei [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|raude sosialdemokratane]] og det [[Dei grøne i Tyskland|grøne miljøpartiet]]. I [[Noreg]] gjeld det [[Regjeringa Stoltenberg II|regjeringssamarbeidet]] mellom dei tradisjonelt sosialist-«raude» partia [[Arbeidarpartiet]] og SV på den eine sida og det tradisjonelt «grøne» [[Senterpartiet]] på den andre, etter valet i [[2005]]. Nemninga er òg bruka om den styrande koalisjonen i Trondheim bystyre (Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet og [[Miljøpartiet Dei Grøne]]). Ei anna tyding er det den politiske fargekodinga Sosialistisk Venstreparti brukar om seg sjølv, «raudt for rettferd og grønt for miljø», som det heiter i partiet sin eigenreklame. Med det meiner dei raudt som den tradisjonelle fargen for [[sosialisme|sosialistiske]] parti, og i nyare tid grønt som fargen for [[miljøvern]]forkjemparar. SV signaliserer med dette at dei ønskjer å vere begge delar, og uttrykket «[[grøn sosialisme|grøne sosialistar]]» er også blitt bruka i partiet. Den [[Norden|nordiske]] samanslutninga SV er med i heiter da også [[Nordic Green Left Alliance]]. == Sjå òg == * [[Raud]] * [[Grøn]] ==Kjelder== <references/> {{manglar kjelder|dato=2026}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Grøn politikk]] p1q2sptcizk4fe0ty6bk0opclwtzwep Massakren ved My Lai 0 11872 3650089 2863631 2026-04-10T07:19:08Z Migne 2086 /* Avsløringa */ 3650089 wikitext text/x-wiki [[Fil:My_Lai_massacre.jpg|mini]] '''Massakren ved Mỹ Lai''' var ein massakre utført av [[USA]] sine soldatar på fleire hundre uvæpna vietnamesiske sivile, dei fleste kvinner og barn, den [[16. mars]] [[1968]], under den [[Vietnamkrigen|USA sin krig]] i [[Vietnam]]. Massakren blei eit symbol på amerikanske krigsbrotsverk i Vietnam, den førte til sterke reaksjonar over heilt verda og reduserte den folkelege støtta for krigen i USA. == Bakgrunn == Under Vietnamkrigen var Quang Ngai-provinsen i Sør-Vietnam mistenkt for å vere ein tilfluktsstad for [[gerilja]]soldatar frå [[FNL]], Front National de Liberation på fransk, også kjend blant amerikanarane som «Viet Cong» (eigentleg Viet Nam Cong San - «vietnamesiske kommunistar»). Provinsen blei ofte bomba, og i [[1969]] var nesten alle heimar i provinsen øydelagde eller skadde. Det amerikanske militæret målte suksess i krigen mot FNL ut frå ein «body count», talet på antatte Viet Cong-medlemmer dei drap. Det var eit press på soldatane om å ha høge tal i «body count». Derfor var det ofte stor skilnad på den erklærte «body count» og talet på ''våpen'' som var funne. Amerikanske soldatar skal ha hatt som standard spøk at «anything that's dead and isn't white is a VC (Viet Cong)» når det skulle teljast for «body count». Det er ikkje tvil om at mange sivile hadde blitt drepne i provinsen, noko som gav grorbotn for anti-amerikanske kjensler. Opprørarar fekk somtid husly blant dei sivile i området, og dette frustrerte amerikanske soldatar. Frå før var dei frustrerte fordi dei ikkje fekk tak på fienden, dei frykta bakhald og begynte å få ei kjensle av at krigen var tapt. Det låg an til [[hemn]] og [[vald]] mot dei sivile i området. == Massakren == Charlie-kompaniet i den 11. brigaden kom til landet i [[1967]]. Under Tet-offensiven i [[1968]] blei åtaka på invasjonsstyrkane utførte av den 48. bataljonen av FNL sine væpna styrkar. Etterpå meinte amerikansk etterretning at denne bataljonen skjulte seg i landsbyen [[Sơn Mỹ]]. Dei grendene i landsbyen som blei kalla My Lai blei spesielt mistenkte for å hyse denne FNL-bataljonen. Ein offensiv mot desse grendene blei planlagd. Rett før åtaket hadde Charlie-kompaniet mista ein populær sersjant i ei felle. Dei var sinte og frustrerte over at dei ikkje kunne ta hemn på ein fiende dei ikkje fann. Dagen åtaket på My Lai skjedde, fekk Charlie-kompaniet beskjed av overordna offiserar at «ekte sivile» hadde fare frå landsbyen for å vere med på ein marknad. Dei fekk vite at alle som var att kunne reknast som Viet Cong-medlemmer eller sympatisørar. Dei fekk ordre om å øydelegge landsbyen. På briefinga blei kaptein ''Ernest Medina'' spurd om ordren omfatta dreping av kvinner og barn. Dei som var til stades hugsa forskjellig når det gjeld Medina sitt svar på det. Soldatane fann ingen opprørssoldatar i landsbyen om morgonen den [[16. mars]] [[1968]]. Ein tropp leidd av løytnant ''William Calley'' drap da hundrevis av sivile, først og fremst gamle, kvinner, barn og babyar. Somme blei torturerte og valdtatt. Fleire dusin blei samla i ei grøft og skotne ned med automatgevær. Calley sjølv deltok aktivt i dette. Det nøyaktige talet på drepne varierer frå kjelde til kjelde, med 347 og 504 som dei vanlegaste tala som blir oppgitt, med offer frå 82 til 1 år gamle. Enda fleir kunne blitt drepne viss ikkje mannskapet på eit amerikansk speidarhelikopter hadde stansa massakren ved det at dei med vilje landa mellom dei gjenverande vietnamesarane og dei amerikanske soldatane. Piloten, 24 år gamle ''Hugh Thompson Jr''., trua offiserane som leidde desse soldatane med at han og medhjelparane hans i helikopteret ville opne eld mot dei om dei ikkje stansa åtaket på sivilistane. Mannskapet på helikopteret redda minst 11 menneskeliv, men blei i lang tid etterpå hetsa som svikarar for det dei hadde gjort. == Avsløringa == Hendinga blei etterpå forsøka tilslørt. Hæren kom med ein rapport der det heitte at om lag 20 sivile tilfeldigvis hadde blitt drepne i operasjonen mot My Lai, som elles var ein siger med 128 fiendesoldatar drepne. Seks månader seinare skreiv ein ung soldat som heitte ''Tom Glen'' eit brev der han skulda fleire avdelingar av den amerikanske hæren for rutinemessig brutalitet mot vietnamesiske sivile. [[Colin Powell]], som da var ein ung major, skreiv: «Ei direkte tilbakevising av denne framstillinga er det faktum at forholdet mellom amerikanske soldatar og det vietnamesiske folket er utmerka.» Dette blei sidan kalla ei kvitvasking, men utanriksminister Powell meinte så seint som [[4. mai]] [[2004]] i samtale med ''Larry King'' at «slike beklagelege ting hender når det er krig». Blodbadet ved My Lai hadde truleg blitt verande skjult for historia om det ikkje var for ein annan soldat, ''Ron Ridenhour'', som uavhengig av Glen sende eit brev til leiande politikarar i [[1969]]. Alle unntatt kongressrepresentant ''Morris Udall'' oversåg brevet frå soldaten. Han sørgde for at løytnant Calley blei tiltalt for mord, og andre offiserar og soldatar for liknande brotsverk. Enno gjekk det to månader før offentlegheita fekk vite noko om det. Det var journalist ''Seymour Hersh'' som slo til med My Lai-historia den [[12. november]] [[1969]]. Avisa ''The Plain Dealer'' i Cleveland trykte fotografi av drepne bygdafolk, og utanriksminister [[Henry Kissinger]] måtte innrømme overfor forsvarsminister ''Melvin Laird'' at ein tildekkingsoperasjon var blitt umuleg. Den [[17. mars]] [[1970]] tiltalte hæren 14 offiserar for å ha skjult informasjon om hendinga. Dei fleste tiltalane blei droppa. I [[1971]] blei løytnant Calley dømd for overlagt drap og fekk livsvarig fengsel for det. Men ''to dagar'' seinare gav president [[Richard Nixon|Nixon]] ordre om at han skulle settast fri frå fengselet, og Calley sat berre vel 3 år i husarrest i sin eigen heim før han blei frisett av ein føderal dommar. Kaptein Medina, som Calley hevda gav ordren, blei frikjend. Av dei 26 som opphavleg blei tiltalte, blei berre Calley dømd. Den amerikanske fredsrørsla blei styrkt av nyheitene om massakren ved My Lai, og dei kravde tilbaketrekking av dei amerikanske styrkane frå Vietnam. Hendinga førte også til at fleire amerikanske ungdommar kravde status som overtydde militærnektarar. Viktigare var likevel endringa i synet på krigen blant vanlege folk, og at avsløringa av hendinga ved My Lai førte til at andre avsløringar kom fram og blei trudd. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Massakren ved My Lai|Massakren ved My Lai]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. april 2008.'' </div> [[Kategori:Vietnamkrigen]] [[Kategori:Massakrar utførte av USA]] [[Kategori:Massakrar i Vietnam]] [[Kategori:1968 i Vietnam]] [[Kategori:Hendingar i 1968]] 6x880wo934w3ds64xggmjkghthi53b5 J.K. Rowling 0 18583 3650147 3649428 2026-04-10T10:02:57Z Ranveig 39 Kjeldebolk nedst 3650147 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar|prisar=Fleire}} '''Joanne Rowling''' ({{fødd|31. juli|1965|Rowling, J.K.|fødestad=i [[Chipping Sodbury]]}}), gift '''Murray''' og kjend under pseudonymet '''J.K. Rowling''', er ein [[Storbritannia|britisk]] [[forfattar]] og skaparen av bokserien om trollmannen [[Figuren Harry Potter|Harry Potter]]. Rowling er i dag busett i [[Edinburgh]] i [[Skottland]]. Ho gav ut den fyrste ''Harry Potter''-boka, ''[[Harry Potter og De vises stein]]'' i 1997. Etter denne kom det seks oppfylgjarar, den siste, ''[[Harry Potter og dødstalismanene]]'' i 2007. I løpet av denne tida gav Rowling òg ut tre supplement til serien. I 2012 debuterte ho som vaksenforfattar med [[Tragikomedie|tragikomedien]] ''[[Den tomme stolen]]''. Under pseudonymet "Robert Galbraith" gav ho ut krimromanen ''[[The Cuckoo's Calling]]'' i 2013. Forfattarskapen har gitt henne store inntekter; ''[[tidsskriftet Forbes|Forbes]]'' skreiv i februar 2004 at formuen hennar var på 576 millionar [[britiske pund]], noko som gjer ho til den fyrste forfattaren som har vorte [[dollarmilliardær]] og den niande rikaste kvinna i [[Storbritannia]]. == Oppvekst == Rowling er fødd i [[Chipping Sodbury]] i [[Gloucestershire]], sør i [[England]]. == Karriere == Rowling skreiv først to romanar for vaksne, som til no ikkje er blitt gjevne ut, før ho fekk ideen om Harry Potter under ein firetimars [[tog]]tur. I følgje henne, var allereie ein god del av personane samt det meste av plottet for første boka, ''Harry Potter og de vises stein'', uttenkt idet toget rulla inn på stasjonen. Ho byrja å skrive i lunsjpausane sine og heldt fram med å arbeide med manuskriptet medan ho underviste i [[engelsk]] på ''Encounter English School'' i [[Oporto]] i [[Portugal]]. Etter eit mislykka ekteskap drog ho tilbake til [[Storbritannia]] med dotter si og fullførte boka i [[Edinburgh]]. På denne tida var ho arbeidslaus og levde berre på velferdsytingar. Den første boka om Harry Potter vart ein braksuksess. Inntektene har gjort henne svært rik, og i 2001 skaffa ho seg ein herskapsbustad frå 1800-talet ved breidda av elva [[Tay]] i [[Perthshire]] i [[Skottland]]. Her gifta ho seg med Neil Murray i 2001. Dei har tre born saman. I 2012 gjorde Rowling det kjent at ho skulle skrive ei ny bok, og at denne skulle bli «annleis enn Harry Potter-serien». Seinare vart det kunngjort at den nye romanen, som vart skriven for vaksne, skulle heite ''[[The Casual Vacancy]]'', på norsk ''Den tomme stolen''. == Utgivingar == === ''Harry Potter''-serien === * ''[[Harry Potter og De vises stein]]'' ({{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Philosopher's Stone}}, 26. juni 1997) * ''[[Harry Potter og Mysteriekammeret]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Chamber of Secrets}}'', 2. juli 1998) * ''[[Harry Potter og fangen fra Azkaban]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and Prisoner of Azkaban}},'' 8. juli 1999) * ''[[Harry Potter og ildbegeret]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Goblet of Fire}},'' 8. juli 2000) * ''[[Harry Potter og Føniksordenen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Order of the Phoenix}}'', 21. juni 2003) * ''[[Harry Potter og Halvblodsprinsen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Half-Blood Prince}}'', 16. juli 2005) * ''[[Harry Potter og dødstalismanene]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Deathly Hallows}}'', 23. juni 2007) === Andre barnebøker === * ''[[Fabeldyr og hvor de er å finne]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Fantastic Beasts and Where to Find Them}}'', 1. mars 2001) * ''[[Rumpeldunk gjennom tidene]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Quidditch Through the Ages}},'' 1. mars 2001) * ''[[Skalden Skurres historier]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Tales of Beedle the Bard}},'' 4. desember 2008) === Vaksenbøker === * ''[[Den tomme stolen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Casual Vacancy}}'', 27. sept 2012) * ''[[Når gjøken galer]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Cuckoo's Calling}},'' April 2013) * ''[[Silkeormen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Silkworm}}'', 2014) ==Kjelder== <references/> {{manglar kjelder|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.jkrowling.com J.K. Rowling si offisielle heimeside] {{Harry Potter}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Harry Potter]] [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar av fantastisk litteratur]] [[Kategori:J.K. Rowling]] [[Kategori:Kvinnelege forfattarar]] nodf6v7ff955rsncf0t10au3p5dg6yq 3650148 3650147 2026-04-10T10:03:07Z Ranveig 39 ny sorteringsnykel for [[Kategori:J.K. Rowling]]: « » med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650148 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar|prisar=Fleire}} '''Joanne Rowling''' ({{fødd|31. juli|1965|Rowling, J.K.|fødestad=i [[Chipping Sodbury]]}}), gift '''Murray''' og kjend under pseudonymet '''J.K. Rowling''', er ein [[Storbritannia|britisk]] [[forfattar]] og skaparen av bokserien om trollmannen [[Figuren Harry Potter|Harry Potter]]. Rowling er i dag busett i [[Edinburgh]] i [[Skottland]]. Ho gav ut den fyrste ''Harry Potter''-boka, ''[[Harry Potter og De vises stein]]'' i 1997. Etter denne kom det seks oppfylgjarar, den siste, ''[[Harry Potter og dødstalismanene]]'' i 2007. I løpet av denne tida gav Rowling òg ut tre supplement til serien. I 2012 debuterte ho som vaksenforfattar med [[Tragikomedie|tragikomedien]] ''[[Den tomme stolen]]''. Under pseudonymet "Robert Galbraith" gav ho ut krimromanen ''[[The Cuckoo's Calling]]'' i 2013. Forfattarskapen har gitt henne store inntekter; ''[[tidsskriftet Forbes|Forbes]]'' skreiv i februar 2004 at formuen hennar var på 576 millionar [[britiske pund]], noko som gjer ho til den fyrste forfattaren som har vorte [[dollarmilliardær]] og den niande rikaste kvinna i [[Storbritannia]]. == Oppvekst == Rowling er fødd i [[Chipping Sodbury]] i [[Gloucestershire]], sør i [[England]]. == Karriere == Rowling skreiv først to romanar for vaksne, som til no ikkje er blitt gjevne ut, før ho fekk ideen om Harry Potter under ein firetimars [[tog]]tur. I følgje henne, var allereie ein god del av personane samt det meste av plottet for første boka, ''Harry Potter og de vises stein'', uttenkt idet toget rulla inn på stasjonen. Ho byrja å skrive i lunsjpausane sine og heldt fram med å arbeide med manuskriptet medan ho underviste i [[engelsk]] på ''Encounter English School'' i [[Oporto]] i [[Portugal]]. Etter eit mislykka ekteskap drog ho tilbake til [[Storbritannia]] med dotter si og fullførte boka i [[Edinburgh]]. På denne tida var ho arbeidslaus og levde berre på velferdsytingar. Den første boka om Harry Potter vart ein braksuksess. Inntektene har gjort henne svært rik, og i 2001 skaffa ho seg ein herskapsbustad frå 1800-talet ved breidda av elva [[Tay]] i [[Perthshire]] i [[Skottland]]. Her gifta ho seg med Neil Murray i 2001. Dei har tre born saman. I 2012 gjorde Rowling det kjent at ho skulle skrive ei ny bok, og at denne skulle bli «annleis enn Harry Potter-serien». Seinare vart det kunngjort at den nye romanen, som vart skriven for vaksne, skulle heite ''[[The Casual Vacancy]]'', på norsk ''Den tomme stolen''. == Utgivingar == === ''Harry Potter''-serien === * ''[[Harry Potter og De vises stein]]'' ({{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Philosopher's Stone}}, 26. juni 1997) * ''[[Harry Potter og Mysteriekammeret]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Chamber of Secrets}}'', 2. juli 1998) * ''[[Harry Potter og fangen fra Azkaban]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and Prisoner of Azkaban}},'' 8. juli 1999) * ''[[Harry Potter og ildbegeret]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Goblet of Fire}},'' 8. juli 2000) * ''[[Harry Potter og Føniksordenen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Order of the Phoenix}}'', 21. juni 2003) * ''[[Harry Potter og Halvblodsprinsen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Half-Blood Prince}}'', 16. juli 2005) * ''[[Harry Potter og dødstalismanene]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Harry Potter and the Deathly Hallows}}'', 23. juni 2007) === Andre barnebøker === * ''[[Fabeldyr og hvor de er å finne]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Fantastic Beasts and Where to Find Them}}'', 1. mars 2001) * ''[[Rumpeldunk gjennom tidene]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|Quidditch Through the Ages}},'' 1. mars 2001) * ''[[Skalden Skurres historier]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Tales of Beedle the Bard}},'' 4. desember 2008) === Vaksenbøker === * ''[[Den tomme stolen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Casual Vacancy}}'', 27. sept 2012) * ''[[Når gjøken galer]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Cuckoo's Calling}},'' April 2013) * ''[[Silkeormen]]'' (''{{Språk med namn|en|engelsk|The Silkworm}}'', 2014) ==Kjelder== <references/> {{manglar kjelder|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.jkrowling.com J.K. Rowling si offisielle heimeside] {{Harry Potter}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Harry Potter]] [[Kategori:Britiske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar av fantastisk litteratur]] [[Kategori:J.K. Rowling| ]] [[Kategori:Kvinnelege forfattarar]] bna40tc6rvqxul3w86qnmupijrod0da Den europeiske unionen 0 18931 3650017 3649400 2026-04-09T12:39:54Z Ranveig 39 3650017 wikitext text/x-wiki {{fakta om EU}} {{Nobelprisvinnar|type=[[Nobels fredspris]]|år=2012}} '''Den europeiske unionen''' (EU) er ein mellomstatleg organisasjon av [[Europa|europeiske]] statar. Den vart etablert etter ei underteikning av representatar frå [[De europeiske fellesskapene]] (EF) i byen [[Maastricht]] i [[Nederland]], nemleg [[Maastricht-traktaten]]. Det juridiske grunnlaget i dag er Nice-traktaten, som vart gjeldande frå 1. mars 2003. EU er den mektigaste regionalt avgrensa, mellomstatlege organisasjon ein kjenner i historia, og går attende til den tysk-franske kol- og stålunionen frå 1950. Leiande personar i dette miljøet var pådrivarar for ein politisk prosess som førte fram til Roma-traktaten som la det formelle grunnlaget for det fellesskapet som har utvikla seg til Den europeiske unionen. == Historie == [[Fil:EGKS.png|mini|venstre]] Organisasjonen vart grunnlagd under namnet Det europeiske kol- og stålfellesskapet. Tanken var at ein ved å samarbeide om desse nøkkelindustriane ville motiva for ein ny krig i Europa falle bort. Organisasjonen skifta namn til Det europeiske økonomiske fellesskapet. Namnet vart seinare endra til Det europeiske fellesskapet (EF), og sidan til Den europeiske unionen (EU). I Noreg har det vore to folkeavstemmingar om landet skulle gå inn i EU. Både i 1972 og i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap. Den europeiske unionen fekk i 2012 [[Nobels fredspris]].<ref>{{cite web|url=http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.8355716|title=EU får Nobels fredspris|publisher=NRK}}</ref> == Organisering == [[Fil:European-parliament-strasbourg-inside.jpg|mini|Frå [[Europaparlamentet]] i [[Strasbourg]].]] EU har fem institusjonar: * [[Europaparlamentet]] * [[Rådet for Den europeiske unionen]] * [[Europakommisjonen]] * EU[[EF-domstolen|-domstolen]] * [[Revisjonsretten i EU|Revisjonsretten]] I tillegg kjem fem viktige organ: * [[Den økonomiske og sosiale komiteen i EU|Den økonomiske og sosiale komiteen]] * [[Regionskomiteen i EU|Regionskomiteen]] * [[Den europeiske sentralbanken]] * [[Den europeiske ombudsmannen]] * [[Den europeiske investeringsbanken]] == EUs tre søyler == EU byggjer på tre hovudområde, kalla søyler: * 1. søyle: [[Dei europeiske fellesskapa]] (overstatleg); omfattar [[tollunion]]en, [[landbruk]], [[fiske]] og alt som går inn under den indre marknaden. Europakommisjonen førebur saker, set dei ut i livet når vedtak er gjort og overvakar at regelverket vert etterlevd i den enkelte medlemsstaten. EF-domstolen er øvste [[domsinstans]]. * 2. søyle: [[Felles utanriks- og tryggleikspolitikk i EU|Felles utanriks- og tryggleikspolitikk]] (mellomstatleg); omfattar felles utanriks- og tryggleiksspolitikk i EU. Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen [[domsrett]]. * 3. søyle: [[Politi- og strafferettsleg samarbeid i EU|Politi- og strafferettsleg samarbeid]] (mellomstatleg); omfattar det strafferettslege samarbeidet (kamp mot kriminalitet, politisamarbeid med meir). Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen domsrett. Alt samarbeid som finn stad i EU, skjer i dei tre søylene og er heimla i dei ulike traktatane og traktatreglane som utgjer samarbeidet. EU er slik ikkje ein eigen internasjonal organisasjon, men er eit samlebegrep for dei tre søylene. Fordi EU ikkje er eit eige rettssubjekt, kan den heller ikkje opptre utad på vegner av medlemslanda. Skal EU opptre utad som ei eining, må medlemslanda opptre i fellesskap som [[stat]]ar - dei har ingen felles organ som har myndigheit til å forplikte dei. Organa som kan opptre utad på vegner av medlemsstatane og til å gje reglar som er bindande for dei, høyrer til Det europeiske fellesskap, dvs. den første «søyla» i samarbeidet. == Medlemsland == {| class="wikitable" ! År || Land || Areal (km²) || Innbyggarar (2011) || Hovudstad || Valuta |- | 1957 || {{flaggland|Belgia}} ||align="right"| 30 528 ||align="right"| 10 431 477 || [[Brussel]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Frankrike}} ||align="right"| 674 843 ||align="right"| 65 821 885 || [[Paris]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Vest-Tyskland}}<sup id="ref_1">[[#endnote 1|[1]]]</sup> ||align="right"| 357 022 ||align="right"| 81 471 834 || [[Berlin]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Italia}} ||align="right"| 301 340 ||align="right"| 61 016 804 || [[Roma]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Luxembourg}} ||align="right"| 2 586 ||align="right"| 503 302 || [[Luxembourg by|Luxembourg]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Nederland}} ||align="right"| 41 543 ||align="right"| 16 847 007 || [[Amsterdam]] || [[Euro]] |- | 1973 || {{flaggland|Danmark}} ||align="right"| 43 094 ||align="right"| 5 529 888 || [[København]] || [[Dansk krone]] |- | 1973 || {{flaggland|Irland}} ||align="right"| 70 273 ||align="right"| 4 670 976 || [[Dublin]] || [[Euro]] |- | 1981 || {{flaggland|Hellas}} ||align="right"| 131 957 ||align="right"| 10 760 136 || [[Athen]] || [[Euro]] |- | 1986 || {{flaggland|Portugal}} ||align="right"| 92 090 ||align="right"| 10 760 305 || [[Lisboa]] || [[Euro]] |- | 1986 || {{flaggland|Spania}} ||align="right"| 505 370 ||align="right"| 46 754 784 || [[Madrid]] || [[Euro]] |- | 1995 || {{flaggland|Austerrike}} ||align="right"| 83 871 ||align="right"| 8 217 280 || [[Wien]] || [[Euro]] |- | 1995 || {{flaggland|Finland}} ||align="right"| 338 145 ||align="right"| 5 259 250 || [[Helsingfors]] || [[Euro]] |- | 1995 || {{flaggland|Sverige}} ||align="right"| 450 295 ||align="right"| 9 088 728 || [[Stockholm]] || [[Svensk krona]] |- | 2004 || {{flaggland|Kypros}} ||align="right"| 9 251 ||align="right"| 1 120 489 || [[Levkosía]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Tsjekkia}} ||align="right"| 78 867 ||align="right"| 10 190 213 || [[Praha]] || [[Tsjekkisk koruna]] |- | 2004 || {{flaggland|Estland}} ||align="right"| 45 228 ||align="right"| 1 282 963 || [[Tallinn]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Ungarn}} ||align="right"| 93 028 ||align="right"| 9 976 062 || [[Budapest]] || [[Forint]] |- | 2004 || {{flaggland|Latvia}} ||align="right"| 64 589 ||align="right"| 2 204 708 || [[Riga]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Litauen}} ||align="right"| 65 300 ||align="right"| 3 535 547 || [[Vilnius]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Malta}} ||align="right"| 316 ||align="right"| 408 333 || [[Valletta]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Polen}} ||align="right"| 312 685 ||align="right"| 38 441 588 || [[Warszawa]] || [[Polsk złoty]] |- | 2004 || {{flaggland|Slovakia}} ||align="right"| 49 035 ||align="right"| 5 477 038 || [[Bratislava]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Slovenia}} ||align="right"| 20 273 ||align="right"| 2 000 092 || [[Ljubljana]] || [[Euro]] |- | 2007 || {{flaggland|Bulgaria}} ||align="right"| 110 879 ||align="right"| 7 093 635 || [[Sofia]] || [[Bulgarsk lev]] |- | 2007 || {{flaggland|Romania}} ||align="right"| 238 391 ||align="right"| 21 904 551 || [[Bucureşti]] || [[Rumensk leu]] |- | 2013 || {{flaggland|Kroatia}} ||align="right"| 56 594 ||align="right"| 4 284 889 || [[Zagreb]] || [[Euro]] |- | '''Totalt''' || '''{{flaggland|EU}}''' ||align="right"| '''4 511 003''' ||align="right"| '''507 752 126''' || || |} <div class="references-small"> * 1 <span id="endnote_1"></span>[[#ref 1|^]] I 1990 vart [[Tyskland]] gjenforeint, og [[Aust-Tyskland]] vart ein del av EU. </div> == Kandidatar == [[Nord-Makedonia]], [[Montenegro]] og [[Island]] er offisielle søkarland. Tyrkia har forhandla om eit eventuelt medlemskap heilt sidan 1987, men det har ikkje vore så stor framdrifta. Det er mange grunnar til dette, både politiske og økonomiske. Dei politiske grunnane er i stor grad relaterte til manglande demokratiske rettar i Tyrkia og til striden med den [[Kurdarar|kurdiske]] folkesetnaden. == Noreg sitt tilhøve til EU == Noreg er ikkje medlem av EU. I to folkerøystingar, den fyrste i 1972 og den andre i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap. Begge røystingane førte til ei splitting av opinionen, der eksportretta industri gjekk inn for norsk medlemskap i EU medan særleg representantane for landbruksnæringa var imot. Store delar av den kulturelle, økonomiske og politiske eliten var for medlemskap. Dei fleste avisene var for. Denne debatten viste ei elite som var i utakt med fleirtalet av folket. [[Motkulturane]] har svekka seg, men i denne saka kom dei fram igjen. Det var også regionale skilnader. Mange av dei politiske partia er splitta i synet på norsk EU-medlemskap, noko som har ført til at saka i dag ikkje er på den politiske dagsorden. Ja-sida sitt argument var, at Noreg skulle verte medlem, for å kunne påverke europeisk politikk, medan nei-sida frykta redusert norsk sjølvstyre ved ein medlemskap. Noreg sitt medlemskap i [[EFTA]] kan på mange måtar sjåast på som eit kompromiss mellom fullt EU-medlemskap og det å stå heilt utanfor det europeiske samarbeidet {{kjelde manglar}}. Etter røystinga i 1972, så vart det underskriven ein frihandelsavtale mellom EFTA og EEC, som EU heite då. Den avtalen vart seinare erstatta av EØS-avtalen. [[Thorbjørn Jagland]] var ein sentral politikar på 1990-talet. Han vart seinare leiar for [[nobelkomiteen]], som gav [[Nobels Fredspris]] til [[EU]] i 2012 for organisasjonen sitt arbeid for [[fred]], forsoning, [[demokrati]] og [[utvikling]] i [[Europa]]. På grunn av Noreg sitt tilhøve til EU, så var dette ei omstridd tildeling {{kjelde manglar}}. <!--Dette er ikkje lenger aktuelt, men delar av det er av historisk interesse. Klipp, lim og oppdater, den som har tid. == Aktuelt == - Folkeavrøystinga i [[Frankrike]] om [[den europeiske forfatningstraktaten]] 29. mai 2005 gav som resultat eit nei med 54,7 %. Nokre dagar seinare vart nei-fleirtalet enda klarare i [[Nederland]], der 61,6 % av røystene var mot [[traktat]]en. I begge landa har dei fleste store partia i nasjonalforsamlingane uttrykt at dei vil respektere resultatet av folkerøystinga. Traktaten kan ikkje tre i kraft om den ikkje vert [[ratifikasjon|ratifisert]] av alle medlemsstatane. - Aktuelle emne no er utvidinga av EU mot aust og sør den 1. mai 2004, den europeiske forfatningstraktaten vedteken 18. juni 2004, unionen sitt tilhøve til [[USA]] og [[NATO]], og medlemskap i [[den økonomiske og monetære unionen]] (ØMU) for dei statane som framleis er utanfor [[eurosona]]. - - === Grunnlova === - [[fil:EU constitution es 01.png|mini|Framsida til den føreslåtte europeiske grunnlova på spansk.]] - - Den nye grunnlova vil føre til eit felles rammeverk for alle traktatane som allereie er etablert. Den fører til andre store endringar, mellom anna for å gjere styringa av organisasjonen smidigare, etter at den er utvida til å omfatte 25 medlemmer. Europakommisjonen står for den daglege leiinga, men alle medlemslanda får ikkje ein fast [[kommisær]] slik dei hadde tidlegare. Frå [[2014]] skal Europakommisjonen reduserast til to tredelar av medlemslanda. Vidare fastset grunnlova prinsipp for det doble fleirtal for å fatte vedtak, som inneber at vedtak i Ministerrådet må ha eit fleirtal av landa som er representert og eit fleirtal av befolkninga i EU bak seg. Europaparlamentet får meir makt over EU-budsjettet og lovgjevingsprosessen, og vetoretten til det einskilde land vert innskrenka. Det vil likevel framleis vere vetorett innan skatte-, tryggings- og sosialpolitiske spørsmål. - - Talet medlemmer i parlamentet er fastsett til 750. Det minste talet på plassar eit land kan ha i Europaparlamentet er 6, og det høgste er sett til 96. - - EU får ein eigen president vald for to og et halvt år om gangen, noko som gjer at det roterande formannskapet fell bort. Unionen får dessutan eigen utanriksminister, og EU-medlemmene gjev kvarandre ein militær tryggingsgaranti, som inneber at dei er forplikta til å støtte eit medlem som vert utsett for terrorisme eller væpna åtak. - - Grunnlova inneheld ikkje referanse til [[kristendom]]men, slik nokre land har kravd, men ei referanse til den kulturelle, religiøse og humanistiske arven i Europa. - - Den nye europeiske grunnlova, som erstatta Roma-traktaten (1957), «Enhetsakten» (1986), Maastricht-traktaten (1991), Amsterdam-traktaten (1997) og Nice-traktaten (2000), vil gjelde for 450 millionar europearar i alle dei 25 EU-landa, etter at den er ratifisert av dei enkelte medlemsland sine parlament. Nokre land vil halde folkerøystingar om grunnlova. Etter den sterke motvilja mot grunnlova er det lite truleg at han kan tre i kraft i den forma han no har. Han skulle etter planane ha komme i kraft i 2006. --> == Sjå òg== * [[EFTA]] * [[EØS]] * [[NATO]] '''Norske organisasjonar som arbeider med EU-spørsmål''' * [[Europarørsla]] * [[Europeisk Ungdom]] * [[Nei til EU]] * [[Folkeaksjonen mot EU-medlemskap]] * [[Ungdom mot EU]] <gallery> Quai d'Orsay.jpg Eurotower in Frankfurt.jpg </gallery> == Kjelder== {{kjeldeliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|European Union}} * [http://europa.eu/ Offisiell side] * [http://www.eu-norge.org/ Noregs delegasjon til EU] * [http://www.ecb.int Den europeiske sentralbanken i Frankfurt am Main] * [http://www.EUobserver.com EU Observer] * [http://www.euronews.net Euronews] * [http://www.europedia.moussis.eu/books/Book_2/ Europedia] * [http://www.mehr-europa.de/ Informasjon om EU-utvidinga] {{EU}} {{Treng oppdatering|dato=april 2026}} {{opprydding}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:EU| ]] [[Kategori:Konføderasjonar]] [[Kategori:G20-land]] [[Kategori:G7-land]] [[Kategori:G8-land]] [[Kategori:Europeiske organisasjonar]] [[Kategori:Organisasjonar tildelt Nobels fredspris]] [[Kategori:Organisasjonar skipa i 1993]] [[Kategori:Politiske system]] [[Kategori:Handelsblokker]] [[Kategori:Observatørar ved SNs generalforsamling]] [[Kategori:Permanente observatørar i SN|Europeiske union]] [[Kategori:Skipingar i 1993 i Nederland]] [[Kategori:Statar og territorium skipa i 1993]] n1j00leahnmmjj4hl34fxs9ivzvde5z 3650018 3650017 2026-04-09T12:40:40Z Ranveig 39 Flikk 3650018 wikitext text/x-wiki {{fakta om EU}} {{Nobelprisvinnar|type=[[Nobels fredspris]]|år=2012}} '''Den europeiske unionen''' (EU) er ein mellomstatleg organisasjon av [[Europa|europeiske]] statar. Den vart etablert etter ei underteikning av representatar frå [[Den europeiske fellesskapen]] (EF) i byen [[Maastricht]] i [[Nederland]], nemleg [[Maastricht-traktaten]]. Det juridiske grunnlaget i dag er Nice-traktaten, som vart gjeldande frå 1. mars 2003. EU er den mektigaste regionalt avgrensa, mellomstatlege organisasjon ein kjenner i historia, og går attende til den tysk-franske kol- og stålunionen frå 1950. Leiande personar i dette miljøet var pådrivarar for ein politisk prosess som førte fram til Roma-traktaten som la det formelle grunnlaget for det fellesskapet som har utvikla seg til Den europeiske unionen. == Historie == [[Fil:EGKS.png|mini|venstre]] Organisasjonen vart grunnlagd som Den europeiske kol- og stålfellesskapen. Tanken var at ein ved å samarbeide om desse nøkkelindustriane ville motiva for ein ny krig i Europa falle bort. Organisasjonen skifta namn til Det europeiske økonomiske fellesskapet. Namnet vart seinare endra til Det europeiske fellesskapet (EF), og sidan til Den europeiske unionen (EU). I Noreg har det vore to folkeavstemmingar om landet skulle gå inn i EU. Både i 1972 og i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap. Den europeiske unionen fekk [[Nobels fredspris]] i 2012.<ref>{{cite web|url=http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.8355716|title=EU får Nobels fredspris|publisher=NRK}}</ref> == Organisering == [[Fil:European-parliament-strasbourg-inside.jpg|mini|Frå [[Europaparlamentet]] i [[Strasbourg]].]] EU har fem institusjonar: * [[Europaparlamentet]] * [[Rådet for Den europeiske unionen]] * [[Europakommisjonen]] * EU[[EF-domstolen|-domstolen]] * [[Revisjonsretten i EU|Revisjonsretten]] I tillegg kjem fem viktige organ: * [[Den økonomiske og sosiale komiteen i EU|Den økonomiske og sosiale komiteen]] * [[Regionskomiteen i EU|Regionskomiteen]] * [[Den europeiske sentralbanken]] * [[Den europeiske ombudsmannen]] * [[Den europeiske investeringsbanken]] == EUs tre søyler == EU byggjer på tre hovudområde, kalla søyler: * 1. søyle: [[Dei europeiske fellesskapa]] (overstatleg); omfattar [[tollunion]]en, [[landbruk]], [[fiske]] og alt som går inn under den indre marknaden. Europakommisjonen førebur saker, set dei ut i livet når vedtak er gjort og overvakar at regelverket vert etterlevd i den enkelte medlemsstaten. EF-domstolen er øvste [[domsinstans]]. * 2. søyle: [[Felles utanriks- og tryggleikspolitikk i EU|Felles utanriks- og tryggleikspolitikk]] (mellomstatleg); omfattar felles utanriks- og tryggleiksspolitikk i EU. Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen [[domsrett]]. * 3. søyle: [[Politi- og strafferettsleg samarbeid i EU|Politi- og strafferettsleg samarbeid]] (mellomstatleg); omfattar det strafferettslege samarbeidet (kamp mot kriminalitet, politisamarbeid med meir). Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen domsrett. Alt samarbeid som finn stad i EU, skjer i dei tre søylene og er heimla i dei ulike traktatane og traktatreglane som utgjer samarbeidet. EU er slik ikkje ein eigen internasjonal organisasjon, men er eit samlebegrep for dei tre søylene. Fordi EU ikkje er eit eige rettssubjekt, kan den heller ikkje opptre utad på vegner av medlemslanda. Skal EU opptre utad som ei eining, må medlemslanda opptre i fellesskap som [[stat]]ar - dei har ingen felles organ som har myndigheit til å forplikte dei. Organa som kan opptre utad på vegner av medlemsstatane og til å gje reglar som er bindande for dei, høyrer til Det europeiske fellesskap, dvs. den første «søyla» i samarbeidet. == Medlemsland == {| class="wikitable" ! År || Land || Areal (km²) || Innbyggarar (2011) || Hovudstad || Valuta |- | 1957 || {{flaggland|Belgia}} ||align="right"| 30 528 ||align="right"| 10 431 477 || [[Brussel]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Frankrike}} ||align="right"| 674 843 ||align="right"| 65 821 885 || [[Paris]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Vest-Tyskland}}<sup id="ref_1">[[#endnote 1|[1]]]</sup> ||align="right"| 357 022 ||align="right"| 81 471 834 || [[Berlin]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Italia}} ||align="right"| 301 340 ||align="right"| 61 016 804 || [[Roma]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Luxembourg}} ||align="right"| 2 586 ||align="right"| 503 302 || [[Luxembourg by|Luxembourg]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Nederland}} ||align="right"| 41 543 ||align="right"| 16 847 007 || [[Amsterdam]] || [[Euro]] |- | 1973 || {{flaggland|Danmark}} ||align="right"| 43 094 ||align="right"| 5 529 888 || [[København]] || [[Dansk krone]] |- | 1973 || {{flaggland|Irland}} ||align="right"| 70 273 ||align="right"| 4 670 976 || [[Dublin]] || [[Euro]] |- | 1981 || {{flaggland|Hellas}} ||align="right"| 131 957 ||align="right"| 10 760 136 || [[Athen]] || [[Euro]] |- | 1986 || {{flaggland|Portugal}} ||align="right"| 92 090 ||align="right"| 10 760 305 || [[Lisboa]] || [[Euro]] |- | 1986 || {{flaggland|Spania}} ||align="right"| 505 370 ||align="right"| 46 754 784 || [[Madrid]] || [[Euro]] |- | 1995 || {{flaggland|Austerrike}} ||align="right"| 83 871 ||align="right"| 8 217 280 || [[Wien]] || [[Euro]] |- | 1995 || {{flaggland|Finland}} ||align="right"| 338 145 ||align="right"| 5 259 250 || [[Helsingfors]] || [[Euro]] |- | 1995 || {{flaggland|Sverige}} ||align="right"| 450 295 ||align="right"| 9 088 728 || [[Stockholm]] || [[Svensk krona]] |- | 2004 || {{flaggland|Kypros}} ||align="right"| 9 251 ||align="right"| 1 120 489 || [[Levkosía]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Tsjekkia}} ||align="right"| 78 867 ||align="right"| 10 190 213 || [[Praha]] || [[Tsjekkisk koruna]] |- | 2004 || {{flaggland|Estland}} ||align="right"| 45 228 ||align="right"| 1 282 963 || [[Tallinn]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Ungarn}} ||align="right"| 93 028 ||align="right"| 9 976 062 || [[Budapest]] || [[Forint]] |- | 2004 || {{flaggland|Latvia}} ||align="right"| 64 589 ||align="right"| 2 204 708 || [[Riga]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Litauen}} ||align="right"| 65 300 ||align="right"| 3 535 547 || [[Vilnius]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Malta}} ||align="right"| 316 ||align="right"| 408 333 || [[Valletta]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Polen}} ||align="right"| 312 685 ||align="right"| 38 441 588 || [[Warszawa]] || [[Polsk złoty]] |- | 2004 || {{flaggland|Slovakia}} ||align="right"| 49 035 ||align="right"| 5 477 038 || [[Bratislava]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Slovenia}} ||align="right"| 20 273 ||align="right"| 2 000 092 || [[Ljubljana]] || [[Euro]] |- | 2007 || {{flaggland|Bulgaria}} ||align="right"| 110 879 ||align="right"| 7 093 635 || [[Sofia]] || [[Bulgarsk lev]] |- | 2007 || {{flaggland|Romania}} ||align="right"| 238 391 ||align="right"| 21 904 551 || [[Bucureşti]] || [[Rumensk leu]] |- | 2013 || {{flaggland|Kroatia}} ||align="right"| 56 594 ||align="right"| 4 284 889 || [[Zagreb]] || [[Euro]] |- | '''Totalt''' || '''{{flaggland|EU}}''' ||align="right"| '''4 511 003''' ||align="right"| '''507 752 126''' || || |} <div class="references-small"> * 1 <span id="endnote_1"></span>[[#ref 1|^]] I 1990 vart [[Tyskland]] gjenforeint, og [[Aust-Tyskland]] vart ein del av EU. </div> == Kandidatar == [[Nord-Makedonia]], [[Montenegro]] og [[Island]] er offisielle søkarland. Tyrkia har forhandla om eit eventuelt medlemskap heilt sidan 1987, men det har ikkje vore så stor framdrifta. Det er mange grunnar til dette, både politiske og økonomiske. Dei politiske grunnane er i stor grad relaterte til manglande demokratiske rettar i Tyrkia og til striden med den [[Kurdarar|kurdiske]] folkesetnaden. == Noreg sitt tilhøve til EU == Noreg er ikkje medlem av EU. I to folkerøystingar, den fyrste i 1972 og den andre i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap. Begge røystingane førte til ei splitting av opinionen, der eksportretta industri gjekk inn for norsk medlemskap i EU medan særleg representantane for landbruksnæringa var imot. Store delar av den kulturelle, økonomiske og politiske eliten var for medlemskap. Dei fleste avisene var for. Denne debatten viste ei elite som var i utakt med fleirtalet av folket. [[Motkulturane]] har svekka seg, men i denne saka kom dei fram igjen. Det var også regionale skilnader. Mange av dei politiske partia er splitta i synet på norsk EU-medlemskap, noko som har ført til at saka i dag ikkje er på den politiske dagsorden. Ja-sida sitt argument var, at Noreg skulle verte medlem, for å kunne påverke europeisk politikk, medan nei-sida frykta redusert norsk sjølvstyre ved ein medlemskap. Noreg sitt medlemskap i [[EFTA]] kan på mange måtar sjåast på som eit kompromiss mellom fullt EU-medlemskap og det å stå heilt utanfor det europeiske samarbeidet {{kjelde manglar}}. Etter røystinga i 1972, så vart det underskriven ein frihandelsavtale mellom EFTA og EEC, som EU heite då. Den avtalen vart seinare erstatta av EØS-avtalen. [[Thorbjørn Jagland]] var ein sentral politikar på 1990-talet. Han vart seinare leiar for [[nobelkomiteen]], som gav [[Nobels Fredspris]] til [[EU]] i 2012 for organisasjonen sitt arbeid for [[fred]], forsoning, [[demokrati]] og [[utvikling]] i [[Europa]]. På grunn av Noreg sitt tilhøve til EU, så var dette ei omstridd tildeling {{kjelde manglar}}. <!--Dette er ikkje lenger aktuelt, men delar av det er av historisk interesse. Klipp, lim og oppdater, den som har tid. == Aktuelt == - Folkeavrøystinga i [[Frankrike]] om [[den europeiske forfatningstraktaten]] 29. mai 2005 gav som resultat eit nei med 54,7 %. Nokre dagar seinare vart nei-fleirtalet enda klarare i [[Nederland]], der 61,6 % av røystene var mot [[traktat]]en. I begge landa har dei fleste store partia i nasjonalforsamlingane uttrykt at dei vil respektere resultatet av folkerøystinga. Traktaten kan ikkje tre i kraft om den ikkje vert [[ratifikasjon|ratifisert]] av alle medlemsstatane. - Aktuelle emne no er utvidinga av EU mot aust og sør den 1. mai 2004, den europeiske forfatningstraktaten vedteken 18. juni 2004, unionen sitt tilhøve til [[USA]] og [[NATO]], og medlemskap i [[den økonomiske og monetære unionen]] (ØMU) for dei statane som framleis er utanfor [[eurosona]]. - - === Grunnlova === - [[fil:EU constitution es 01.png|mini|Framsida til den føreslåtte europeiske grunnlova på spansk.]] - - Den nye grunnlova vil føre til eit felles rammeverk for alle traktatane som allereie er etablert. Den fører til andre store endringar, mellom anna for å gjere styringa av organisasjonen smidigare, etter at den er utvida til å omfatte 25 medlemmer. Europakommisjonen står for den daglege leiinga, men alle medlemslanda får ikkje ein fast [[kommisær]] slik dei hadde tidlegare. Frå [[2014]] skal Europakommisjonen reduserast til to tredelar av medlemslanda. Vidare fastset grunnlova prinsipp for det doble fleirtal for å fatte vedtak, som inneber at vedtak i Ministerrådet må ha eit fleirtal av landa som er representert og eit fleirtal av befolkninga i EU bak seg. Europaparlamentet får meir makt over EU-budsjettet og lovgjevingsprosessen, og vetoretten til det einskilde land vert innskrenka. Det vil likevel framleis vere vetorett innan skatte-, tryggings- og sosialpolitiske spørsmål. - - Talet medlemmer i parlamentet er fastsett til 750. Det minste talet på plassar eit land kan ha i Europaparlamentet er 6, og det høgste er sett til 96. - - EU får ein eigen president vald for to og et halvt år om gangen, noko som gjer at det roterande formannskapet fell bort. Unionen får dessutan eigen utanriksminister, og EU-medlemmene gjev kvarandre ein militær tryggingsgaranti, som inneber at dei er forplikta til å støtte eit medlem som vert utsett for terrorisme eller væpna åtak. - - Grunnlova inneheld ikkje referanse til [[kristendom]]men, slik nokre land har kravd, men ei referanse til den kulturelle, religiøse og humanistiske arven i Europa. - - Den nye europeiske grunnlova, som erstatta Roma-traktaten (1957), «Enhetsakten» (1986), Maastricht-traktaten (1991), Amsterdam-traktaten (1997) og Nice-traktaten (2000), vil gjelde for 450 millionar europearar i alle dei 25 EU-landa, etter at den er ratifisert av dei enkelte medlemsland sine parlament. Nokre land vil halde folkerøystingar om grunnlova. Etter den sterke motvilja mot grunnlova er det lite truleg at han kan tre i kraft i den forma han no har. Han skulle etter planane ha komme i kraft i 2006. --> == Sjå òg== * [[EFTA]] * [[EØS]] * [[NATO]] '''Norske organisasjonar som arbeider med EU-spørsmål''' * [[Europarørsla]] * [[Europeisk Ungdom]] * [[Nei til EU]] * [[Folkeaksjonen mot EU-medlemskap]] * [[Ungdom mot EU]] <gallery> Quai d'Orsay.jpg Eurotower in Frankfurt.jpg </gallery> == Kjelder== {{kjeldeliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|European Union}} * [http://europa.eu/ Offisiell side] * [http://www.eu-norge.org/ Noregs delegasjon til EU] * [http://www.ecb.int Den europeiske sentralbanken i Frankfurt am Main] * [http://www.EUobserver.com EU Observer] * [http://www.euronews.net Euronews] * [http://www.europedia.moussis.eu/books/Book_2/ Europedia] * [http://www.mehr-europa.de/ Informasjon om EU-utvidinga] {{EU}} {{Treng oppdatering|dato=april 2026}} {{opprydding}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:EU| ]] [[Kategori:Konføderasjonar]] [[Kategori:G20-land]] [[Kategori:G7-land]] [[Kategori:G8-land]] [[Kategori:Europeiske organisasjonar]] [[Kategori:Organisasjonar tildelt Nobels fredspris]] [[Kategori:Organisasjonar skipa i 1993]] [[Kategori:Politiske system]] [[Kategori:Handelsblokker]] [[Kategori:Observatørar ved SNs generalforsamling]] [[Kategori:Permanente observatørar i SN|Europeiske union]] [[Kategori:Skipingar i 1993 i Nederland]] [[Kategori:Statar og territorium skipa i 1993]] bh12i2452jm6bsty4tuinqdrnr6u8gr Minsk 0 20023 3650057 3560634 2026-04-09T21:58:15Z Jarash 4492 /* Soge */ red link fix 3650057 wikitext text/x-wiki {{geoboks|hovudstad |bilete = Victory-square.jpg |bilettekst = Sigersplassen i sentrum av Minsk. |flagg = Flag of Minsk, Belarus.svg |våpen = Coat of arms of Minsk.svg |kart = Minsk-pos.jpg |fylketype = Voblast |fylke = [[Minsk voblast|Minsk]] |grunnlagd = 1067 |høgd = 280 |tidssone = [[EET]] |utc_skilnad = +3 |postnummer = 220001–22141 |retningsnummer = +375 17 |bilnummer = 7 }} '''Minsk''' ([[belarusisk]] Менск, Мінск; [[russisk]] Минск) er hovudstad og største by i [[Belarus]] og [[Minsk voblast]] ved elvene [[Svislotsj]] og [[Niamiha]]. I 2024 hadde byen om lag 2 millionar innbyggjarar. Han ligg ved elva Svislotsj.<ref name=SNL/> Minsk er det kulturelle og industrielle sentrumet i Belarus. Industrien omfattar produksjon av transportmiddek, næringsmiddel, kjemikaliar og ulike forbruksvarer. Byen er eit veg- og jernbaneknutepunkt med internasjonal lufthavn. Det finst også ein tunnelbane i byen.<ref name=SNL>{{snl|ref=ja|dato=14. februar 2009}}</ref> ==Soge== Minsk vart grunnlagt som del av eit [[vikingar|vikingrike]] på 900-talet og vart seinare underlagt [[Polen-Litauen]]. Frå 1569 var han ein delstatshovudstad i [[Den polsk-litauiske realunionen]]. I 1655 vart Minsk erobra av russarane, men vart teken tilbake av Polen-Litauen. Byen vart igjen annektert av [[Russland]] ved [[Delinga av Polen|Polens andre deling]] i 1793. Han blei hærteken av Napoleon sin hær i 1812.<ref name=SNL/> I perioden mellom 1919 og 1991 var Minsk hovudstad i [[Den kviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken]]. Under [[andre verdskrigen]] vart Minsk bomba alt første dagen av det [[Tyskland|tyske]] åtaket på Sovjetunionen, 22. juni 1941. Fire dagar seinare vart byen teken. Nokre fabrikkar, museum og titusenvis av sivile hadde likevel alt vorte evakuerte austover. Tyskarane gjorde Minsk til administrasjonssenter for «Reichskomissariat Ostland», og behandla sivilfolket svært brutalt. [[Kommunist]]ar vart fengsla eller avretta, og tusenvis av sivile vart tvinga inn i slavearbeid både lokalt og i Tyskland. Tusenvis svalt i hel då tyskarane rekvirerte det meste av maten i området og det mest ikkje var betalt arbeid å få. Minsk vart etter kvart eit senter for sovjetisk [[partisanar|partisanverksemd]]. I [[ghetto]]en stua [[nazisme|nazistane]] saman over 100 000 [[jødar]]. Dei fleste vart drepne. Minsk vart frigjord 3. juli 1944 under den store sovjetiske offensiven [[Operasjon Bagration]]. Men då var mesteparten av byen ein ruinhaug, og det meste måtte byggjast opp på ny. Før [[andre verdskrigen]] hadde Minsk 300 000 innbyggjarar. Ved frigjeringa i 1944 var det berre 50 000 att.{{treng kjelde}} Universitetet i Minsk er frå 1921. Byen har også fleire høgskolar og institutt.<ref name=SNL/> Domkyrkja i byen er frå 1622.<ref name=SNL/> == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Belarus]] [[Kategori:Hovudstader i Europa]] tgcncomoq0vg2y4wbtfovlq8aaj3i5s Mal:Fakta om EU 10 21267 3650016 3649414 2026-04-09T12:38:56Z Ranveig 39 Bytta til geoboks 3650016 wikitext text/x-wiki {{geoboks|region |kategori=mellomstatleg organisasjon |land=EU|flagg=Flag of Europe.svg |kart=Europe and the European Union.svg |motto=In varietate concordia |nasjonalsong={{Wikidata|properties|linked|P85}} |skiping={{Wikidata|properties|linked|P571}} |hovudstad={{Wikidata|properties|linked|P36}} |språk={{Wikidata|properties|linked|P37}} |zoom=3 |leiar={{wikidata|property|current|linked|Q8882|P1308}} ({{Wikidata|properties|linked|P1313}}) |leiar2={{wikidata|properties|current|linked|Q740126|P1308}} ({{Wikidata|label|Q740126}}) |leiar2type=&nbsp; |toppnivådomene={{Wikidata|properties|linked|P78}} |fritype=Valuta |fri=[[Euro]] |fri2type=Unionsdag |fri2=[[9. mai]] ([[Europadagen]]) |grunnlagdtype=Grunnlagd som [[EEC]] |grunnlagd=[[Romapakten]]. Signert [[25. mars]] [[1957]], ikraftsett [[1. januar]] [[1958]] |grunnlagd1type=Grunnlagd som EU |grunnlagd1=[[Maastricht-traktaten]]. Signert [[7. februar]] [[1992]], ikraftsett [[1. november]] [[1993]] }} <noinclude> [[Kategori:Geografiske infoboksar etter land|EU]] [[Kategori:EU-malar]] </noinclude> ols4lwpsrk4ag6n9bsva06kflsggzcw Calvin Coolidge 0 27661 3650010 3646987 2026-04-09T12:28:17Z Ranveig 39 Omorg., malflikk 3650010 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar|fødenamn=John Calvin Coolidge II |føregangar=[[Warren G. Harding]] |verv=[[President i USA]] |periode=1923-1929 |etterfylgjar=[[Herbert Hoover]] }} '''John Calvin Coolidge II''' ({{levde|4. juli|1872|5. januar|1933|Coolidge, Calvin}}) var ein [[USA]]-amerikansk [[politikar]] som var [[president i USA]] frå 1923 til 1929. Han tilhøyrde [[Det republikanske partiet i USA|Det republikanske partiet]] og stod for ein [[Økonomisk liberalisme|økonomisk liberalistisk]] politikk.<ref>{{snl|2=Calvin Coolidge}}</ref> Coolidge var nummer 30 i [[presidentar i USA|rekkja over presidentar]]. Han var nummer 29 i rekkje over [[visepresidentar i USA]] frå 1921 til 1923. Då president [[Warren G. Harding]] døydde, vart Coolidge president. Coolidge vann presidentvalet i [[1924]]. Han stilte ikkje som kandidat ved presidentvalet i [[1928]]. == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{Amerikanske presidentar}} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske presidentar]] [[Kategori:USA-amerikanske politikarar]] [[Kategori:USA-amerikanske visepresidentar]] [[Kategori:Folk frå Vermont]] 88zcurxynmuc2naxnk5h0kpsjna34kx Ellen Johnson Sirleaf 0 27904 3650106 3350510 2026-04-10T08:18:12Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650106 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} {{Nobelprisvinnar|type=[[Nobels fredspris]]|år=[[2011]]}} '''Ellen Johnson Sirleaf''' ({{fødd|29. oktober|1938|Sirleaf}}) er ein [[Liberia|liberisk]] [[politikar]] som i november 2005 blei vald til [[president i Liberia]]. Ho er den første demokratisk valde statsleiaren i [[Afrika]] som er [[kvinne]]. Ho fekk [[Nobels fredspris]] i 2011. Sirleaf leier Unity Party, ''[[Einingspartiet i Liberia|Einingspartiet]]'', i Liberia. Ho har tidlegare vore [[finansminister]] i regjeringa til [[William Tolbert]] frå [[1970]]. Ho stilte som kandidat til senatet i [[1985]] og uttalte seg då imot militærregimet i landet, noko som gav henne ein dom på ti års fengsel. Etter kort tid i fangenskap blei ho sloppen fri og drog i [[eksil]]. I [[1997]] kom Sirleaf tilbake til Liberia som [[økonom]] for [[Verdsbanken]] og [[Citibank]] i Afrika. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{samfunnsspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Liberiske presidentar]] [[Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar]] [[Kategori:Vinnarar av Nobels fredspris]] [[Kategori:Liberiske nobelprisvinnarar]] fne563ajzwa1ltfx3j9gpv2fq2uovol François Noël Babeuf 0 29718 3650112 3238882 2026-04-10T08:18:41Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650112 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''François Noël Babeuf''' ({{levde|23. november|1760|27. mai|1797|Babeuf, Francois}}), kjend som '''Gracchus Babeuf''', var ein fransk politisk agitator og journalist frå [[den franske revolusjonen|revolusjonstida]]. {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå den franske revolusjonen|Babeuf, François Noël]] 2pupgol4r7mnxu2v5qwfvftxloa1few Hindugudar 0 33847 3650178 3604653 2026-04-10T11:44:32Z ~2026-22078-44 153833 3650178 wikitext text/x-wiki '''[[Hinduismen]]''' er kjent for å ha flere tusen ulike '''[[gud]]dommar''', og blir ofte halden fram som ein typisk [[polyteistisk]] religion. Samstundes hevdar mange [[hinduar]] at alle gudane berre er sider av det same, upersonlege verdsaltet, ''[[brahman]]'', slik at religionen deira i røynda er [[monoteistisk]]. Korleis det enn er, inneheld hinduismen ei rekke store og små [[kult]]ar for ei rekke ulike gudar. Det finst gudar av alle slag; for ulike [[kaste|kastar]] og [[kjønn]], for [[yrke]]sgrupper og [[landsby]]ar, for naturfenomen og livshendingar. Samstundes finst det store guddommar som blir dyrka over heile [[India]]. [[Sjiva]] og [[Visjnu]] og konene deira, [[Parvati]] og [[Laksjmi]], eller [[morgudinna]] [[Devi]], kjend i former som [[Durga]], [[Ammavaru]], [[Mariamman]] og [[Gudinna Kali|Kali]], er blant dei viktigaste. Det er vanleg for enkeltpersonar eller familiar å ha ein «hovudgud», men dei kan og tilbe andre gudar. Det er ikkje noko forbod mot å framstilla gudar som bilde eller skulpturar innan hinduismen; tvert imot meiner ein at gudebilde får ei guddommeleg kraft. Det å få [[auge]]kontakt med eit gudebilde, ''[[darsjan]]'', er ein viktig del av tilbedinga. Samstundes kan ein tilbe mange gudar i form av ting som ikkje har menneskeform, til dømes [[tre]] og [[stein]]ar. Mange hindugudar har ei noko uvanleg form. Mange av dei blir framstilde med fleire par [[arm]]ar for å få fram fleire ulike eigenskapar. I tillegg finst underlege skikkelsar: [[Hanuman]] blir vist som eit [[ape]]menneske, [[Ganesja]] har [[elefant]]hovud, [[Vamanavataram]] er ein [[dverg]], medan [[Ardhanarisvara]] er halvt [[mann]]leg og halvt [[kvinne]]leg. == Gudegalleri == === [[Visjnu]]kretsen === <gallery> fil:Museum für Indische Kunst Dahlem Berlin Mai 2006 023-cropped.jpg|'''[[Visjnu]]''', sørindisk granittstatue frå åtte- eller nihundretalet. fil:Ravi Varma-Lakshmi.jpg|'''[[Laksjmi]]''', kona til Visjnu. Måleri av [[Ravi Varma]]. fil:Brosen radha gokul2.jpg|Visjnuinkarnasjonen '''[[Krisjna]]''' og kona '''[[Radha]]''' i [[Gdańsk]] i Polen. fil:Hanuman in Terra Cotta.jpg|Apeguden '''[[Hanuman]]''' er ein trufast tilbedar av '''[[Rama]]'''. </gallery> === [[Sjiva]]kretsen === <gallery> fil:Shiva and Uma 14th century.jpg|Sørindisk statue av guden '''[[Sjiva]]''' og kona '''[[Uma]]''' ([[Parvati]]) frå trettenhundretalet. fil:13th century Ganesha statue.jpg|Elefantguden '''[[Ganesja]]''' er sonen til Sjiva og Parvati. fil:Thaipusam Murugan.jpg|'''[[Murugan]]''' er andre sonen til gudeparet. fil:Nandi-atop-chamundi-hills.jpg|Oksen '''[[Nandi]]''' er ridedyret til Sjiva, og er avbilda i alle templa hans. </gallery> === [[Devi]]former === <gallery> fil:Majestic Durga.jpg|'''[[Durga]]''' vinn over demonen [[Mahisasura]]. fil:Ammavaru.jpg|'''[[Ammavaru]]''' fil:Kali_Statue_01.jpg|'''[[Gudinna Kali|Kali]]''' fil:Sarasvati sculpture.jpg|Visdomsgudinna '''[[Sarasvati]]''' </gallery> == Bakgrunnsstoff == {{commons2|category:Hindu deities}} [[Kategori:Hinduisme]] [[Kategori:Gudar]] 0uioit726lvlfyuuo4syi6sqtp2ecoe Storfe 0 36990 3650073 3636780 2026-04-10T06:54:07Z ~2026-21986-70 153825 3650073 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |id=Q19610691 |bilete=Cow Oostvaardersplassen.jpg |status=dom }} '''Storfe''' (''Bos taurus''), også kalla '''kveg''', '''tamfe''' og '''kyr''' etter namnet på hodyra, er [[drøvtygging|drøvtyggande]] [[planteetar]]ar som er viktige stan loona i [[landbruk]] verda over. Alle storferaser stammar frå [[urokse]]n (''Bos primigenius''), som er utdøydd. Det latinske namnet viser til eit [[partåa hovdyr]] av [[oksefamilien]]. Hovene er delt, og blir kalla klover. Dyra har to klover og to biklover. Dei manglar fortenner i overkjeven, og har fire magar. De fire magane blir kalla vom, nettmage, bladmage og [[løype]]mage. Storfehannen blir kalla [[okse]] eller stut. Hoa blir kalla [[kvige]] frå 1-årsalder til fyrste [[kalving]], og deretter [[ku]]. Storfe går [[drektig]]e i frå 267 til 300 døger. Avkommet deira blir kalla [[kalv]] fram til om lag 1 års alder. <gallery> Fil:Kvige-vff.jpg|Kvige, [[VFF]] Fil:Ku_med_horn.JPG|Kyr, [[NRF]] Fil:Oeremaerke.jpg|Stor kalv, [[NRF]] </gallery> == Sjå òg == * [[Småfe]], eit fellesnamn for [[sau]] og [[geit]]. {{spire|landbruk|biologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Husdyr]] [[Kategori:Kvegdyr]] [[Kategori:Storferasar]] [[Kategori:Husdyrhald]] [[Kategori:Storfe| ]] 6zmcgfqx8ppo344iissq8hnj34ap1j9 3650076 3650073 2026-04-10T06:57:24Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-21986-70|~2026-21986-70]] ([[User talk:~2026-21986-70|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:HerVal7752|HerVal7752]] 3481754 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |id=Q19610691 |bilete=Cow Oostvaardersplassen.jpg |status=dom }} '''Storfe''' (''Bos taurus''), også kalla '''kveg''', '''tamfe''' og '''kyr''' etter namnet på hodyra, er [[drøvtygging|drøvtyggande]] [[planteetar]]ar som er viktige i [[landbruk]] verda over. Alle storferaser stammar frå [[urokse]]n (''Bos primigenius''), som er utdøydd. Det latinske namnet viser til eit [[partåa hovdyr]] av [[oksefamilien]]. Hovene er delt, og blir kalla klover. Dyra har to klover og to biklover. Dei manglar fortenner i overkjeven, og har fire magar. De fire magane blir kalla vom, nettmage, bladmage og [[løype]]mage. Storfehannen blir kalla [[okse]] eller stut. Hoa blir kalla [[kvige]] frå 1-årsalder til fyrste [[kalving]], og deretter [[ku]]. Storfe går [[drektig]]e i frå 267 til 300 døger. Avkommet deira blir kalla [[kalv]] fram til om lag 1 års alder. <gallery> Fil:Kvige-vff.jpg|Kvige, [[VFF]] Fil:Ku_med_horn.JPG|Kyr, [[NRF]] Fil:Oeremaerke.jpg|Stor kalv, [[NRF]] </gallery> == Sjå òg == * [[Småfe]], eit fellesnamn for [[sau]] og [[geit]]. {{spire|landbruk|biologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Husdyr]] [[Kategori:Kvegdyr]] [[Kategori:Storferasar]] [[Kategori:Husdyrhald]] [[Kategori:Storfe| ]] ro4yd8q06d4818t7920oscko3avxvdm Eurovision Song Contest 2006 0 38861 3650095 3552580 2026-04-10T07:52:53Z Ranveig 39 Flikk 3650095 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 2006 | motto = Feel The Rhythm | offisiell tittel = 51. Eurovision Song Contest | semifinalen = 18. mai 2006 | finalen = 20. mai 2006 | stad = [[Olymbiakό Kleistό Gymnastírio]] i [[Aten]] i [[Hellas]] | programleiar = [[Sákis Rouvás]] og [[María Menoúnos]] | varigskap = | kringkastar = [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] | opningsnummer i semifinalen = «[[Love Shine A Light]]» av [[Sákis Rouvás]] og [[María Menoúnos]] | opningsnummer i finalen = «[[The Mermaid Song]]» av [[Foteini Darra]] og «[[My Number One]]» av [[Élena Paparízou]] | pausenummer i semifinalen = «[[S'ékho erotefthí|I'm In Love With You]]» av [[Sákis Rouvás]] | pausenummer i finalen = «[[Mambo!]]» av [[Élena Paparízou]] | røystesystem = Kvart land gav 1–8, 10 og 12 poeng til deira ti favorittsongar. | antal bidrag = 37 land. 24 i finalen. 23 i semifinalen. | debuterte = {{flaggESC|Armenia|2006}} | attende = | trekte seg = {{flaggESC|Austerrike|2006}}<br />{{flaggESC|Ungarn|2006}}<br />Serbia og Montenegro | kart = ESC 2006 Map.svg | karttekst = {{legend|#22b14c|Land som deltok i tevlinga}}{{legend|#d40000|Land som ikkje kvalifiserte seg til finalen}}{{legend|#ffc20e|Land som ikkje deltok i tevlinga}} | vinnar = [[Finland]] med «[[Hard Rock Halleluja]]» av [[Lordi]] | førre = [[Eurovision Song Contest 2005|Kiev 2005]] | neste = [[Eurovision Song Contest 2007|Helsingfors 2007]] }} '''Eurovision Song Contest 2006''' ('''ESC 2006'''), offisielt '''51. Eurovision Song Contest''', var den 51. gongen [[Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga vart halden i [[Olymbiakό Kleistό Gymnastírio]] i [[Aten]] i [[Hellas]]. Semifinalen fann stad 18. mai 2006 og finalen fann stad 20. mai 2006. [[Finland]] vann tevlinga med songen «[[Hard Rock Hallelujah]]», framført på engelsk av [[Lordi]]. «Hard Rock Halleluja» vart den fyrste rockesongen som vann tevlinga, sidan Eurovision ofte vert assosiert med pop og schlager. Det var fyrste gongen Finland vann etter å ha delteke i 45 år. Programleiarane var den greske songaren [[Sákis Rouvás]], som representerte Hellas i 2004 og 2009, og den gresk-amerikanske programleiaren og skodespelaren [[María Menoúnos]].<ref>{{kjelde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_pictures/5001448.stm|tittel=In pictures: Eurovision 2006|dato=21. mai 2006|utgjevar=[[BBC News]]|vitja=9. mars 2013|språk=engelsk}}</ref> I semifinalen song Rouvás og Menoúnos «[[Love Shine A Light]]», vinnarsongen til [[Katrina and the Waves]] frå 1998. Rouvás framførte òg ein engelsk versjon av hans greske hit «[[S'ékho erotefthí]]» kalla «I'm In Love With You». [[Élena Paparízou]] som vann [[Eurovision Song Contest 2005]] i [[Kiev]] i [[Ukraina]] framførte vinnarsongen «[[My Number One]]» samt «[[Mambo!]]». Ein offisiell CD og DVD vart gjeve ut og ein ny introduksjon var ein offisiell fanbok gjeve ut frå dette året, og kvart år for å kome med detaljert informasjon frå kvart land. Song nummer 1 000 i tevlinga, «[[Every Song Is a Cry for Love]]», vart framført av [[Brian Kennedy]] for [[Republikken Irland|Irland]] i semifinalen. [[Armenia]] deltok i tevlinga for fyrste gong. == Format == === Visuelt design === Den offisielle logoen var lik den som vart nytta i 2004 og 2005, men flagget i hjartet vart bytta ut med det greske flagget. Logoen vart sett saman av den offisielle logoen samt ein del laga av designbyrået Karamela. Ifylgje [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] (ERT) var den «inspirert av vinden og sjøen, den gylne sol og gløden av sand». Etter at [[Istanbul]] hadde vald mottoet «Under The Same Sky» og [[Kiev]] hadde vald «Awakening» vart mottoet i 2006 «Fel The Rhythm». Dette vart òg nytta som grunnlag for postkorta som vart syna før kvar framføring, som understreka den historiske tydinga til Hellas samt at landet er eit stort moderne turistmål. === Røysting === For å spare tid i finalen fekk ein berre røyste i ti minutt og då poenga vart lest opp vart dei sju fyrste poenga syna på skjermen i staden for. Talspersonane las berre opp poenga 8, 10 og 12. Sjølv om ein fekk ned tida under vart det framleis fleire problem under røystgjevinga. Då Nederland skulle gje poeng gjekk Menoúnos av scena og bak til [[green room]]. På grunn av problem med mikrofona fekk ikkje Rouvás kontakt med ho. Det var òg problem med lasting av resultattavlar av di dei hang seg opp og programleiarane og talspersonane byrja å prate før dei vart syna på skjermen. Den nederlandske talspersonen [[Paul de Leeuw]] laga òg problem då han gav mobilnummeret sitt til Rouvás og nytta meir tid då han las opp dei fyrste sju poenga. [[Khonstantínos Khristofórou]], som representerte Kypros i 1996, 2002 og 2005, helsa frå «[[Levkosía|Nikosia]], den siste delte hovudstaden i [[Europa]]». Då Kypros las opp poenga syna sendinga at poenga kom frå Sveits. Røystinga vart òg kritisert av di ein berre las opp dei tre poeng i staden for alle ti. For fyrste gong vart [[Makedonia]] presentert som «Former Yugoslav Republic of Macedonia» i staden for med forkortinga «FYR Macedonia» eller «F.Y.R. Macedonia». Etter 2006 har Makedonia berre vorte presentert som «F.Y.R. Macedonia». == Bidraga == === Semifinalen === I semifinalen deltok 23 land: Dei ti dårlegaste plasserte landa frå finalen i [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] og tolv av landa som ikkje kvalifiserte seg frå semifinalen i 2005. I tillegg deltok debutantlandet [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest 2006 – Semi Final|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/athens-2006/semi-final/participants|besøksdato=2017-09-03|dato=2017|}}</ref> {| class="sortable wikitable" !Nr. !Land !Artist !Song !Omsetjing !Språk !Plass !Poeng |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|01 |{{FlaggESC|Armenia}} |[[Artisten André|André]] |«[[Without Your Love av André|Without Your Love]]» |''Utan kjærleiken din'' |[[Engelsk]] |align=center|6 |align=center|150 |- |align=center|02 |{{FlaggESC|Bulgaria}} |[[Mariana Popova]] |«[[Let Me Cry]]» |''La meg gråte'' |[[Engelsk]] |align=center|17 |align=center|36 |- |align=center|03 |{{FlaggESC|Slovenia}} |[[Anžej Dežan]] |«[[Mr Nobody]]» |''Eit null'' |[[Engelsk]] |align=center|16 |align=center|49 |- |align=center|04 |{{FlaggESC|Andorra}} |[[Jennifer Serrano]] |«[[Sense tu]]» |''Utan deg'' |[[Katalansk]] |align=center|23 |align=center|8 |- |align=center|05 |{{FlaggESC|Kviterussland}} |[[Palina Smolava]] |«[[Mum av Palina Smolava|Mum]]» |«Mamma» |[[Engelsk]] |align=center|22 |align=center|10 |- |align=center|06 |{{FlaggESC|Albania}} |[[Luiz Ejlli]] |«[[Zjarr e ftohtë]]» |''Brann og kaldt'' |[[Albansk]] |align=center|14 |align=center|58 |- |align=center|07 |{{FlaggESC|Belgia}} |[[Kate Ryan]] |«[[Je t'adore]]» |''Eg forgudar deg'' |[[Engelsk]] |align=center|12 |align=center|69 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|08 |{{FlaggESC|Irland}} |[[Brian Kennedy]] |«[[Every Song Is a Cry for Love]]» |''Kvar song er eit rop om kjærleik'' |[[Engelsk]] |align=center|9 |align=center|79 |- |align=center|09 |{{FlaggESC|Kypros}} |[[Annét Artáni]] |«[[Why Angels Cry]]» |''Kvifor englar græt'' |[[Engelsk]] |align=center|15 |align=center|57 |- |align=center|10 |{{FlaggESC|Monaco}} |[[Séverine Ferrer]] |«[[La Coco-Dance]]» |''Coco-dansen'' |[[Fransk]], [[tahitisk]] |align=center|21 |align=center|14 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|11 |{{FlaggESC|Makedonia}} |[[Elena Risteska]] |«[[Ninanajna]]» |''–'' |[[Engelsk]], [[makedonsk]] |align=center|10 |align=center|76 |- |align=center|12 |{{FlaggESC|Polen}} |[[Ich Troje]] med [[Real McCoy]] |«[[Follow My Heart]]» |''Følg hjartet mitt'' |[[Engelsk]], [[polsk]], [[tysk]], [[russisk]], [[spansk]] |align=center|11 |align=center|70 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|13 |{{FlaggESC|Russland}} |[[Dima Bilan]] |«[[Never Let You Go av Dima Bilan|Never Let You Go]]» |''Let deg aldri gå'' |[[Engelsk]] |align=center|3 |align=center|217 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|14 |{{FlaggESC|Tyrkia}} |[[Sibel Tüzün]] |«[[Süperstar]]» |''Superstjerne'' |[[Tyrkisk]], [[engelsk]] |align=center|8 |align=center|91 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|15 |{{FlaggESC|Ukraina}} |[[Tina Karol]] |«[[Show Me Your Love]]» |''Vis meg kjærleiken din'' |[[Engelsk]] |align=center|7 |align=center|146 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|16 |{{FlaggESC|Finland}} |[[Lordi]] |«[[Hard Rock Hallelujah]]» |''Hardrock-halleluja'' |[[Engelsk]] |align=center|1 |align=center|292 |- |align=center|17 |{{FlaggESC|Nederland}} |[[Treble]] |«[[Amambanda]]» |''–'' |[[Engelsk]], [[kunstig språk]] |align=center|20 |align=center|22 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|18 |{{FlaggESC|Litauen}} |[[LT United]] |«[[We Are the Winners]]» |''Me er vinnarane'' |[[Engelsk]], [[fransk]] |align=center|5 |align=center|162 |- |align=center|19 |{{FlaggESC|Portugal}} |[[Gruppa Nonstop|Nonstop]] |«[[Coisas de nada]]» |''Meiningslause ting'' |[[Engelsk]], [[portugisisk]] |align=center|19 |align=center|26 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|20 |{{FlaggESC|Sverige}} |[[Carola Häggkvist|Carola]] |«[[Evighet av Carola|Invincible]]» |''Uovervinneleg'' |[[Engelsk]] |align=center|4 |align=center|170 |- |align=center|21 |{{FlaggESC|Estland}} |[[Sandra Oxenryd]] |«[[Through My Window]]» |''Gjennom vindauget mitt'' |[[Engelsk]] |align=center|18 |align=center|28 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|22 |{{FlaggESC|Bosnia-Hercegovina}} |[[Hari Mata Hari]] |«[[Lejla av Hari Mata Hari|Lejla]]» |''Layla'' |[[Bosnisk]] |align=center|2 |align=center|229 |- |align=center|23 |{{FlaggESC|Island}} |[[Silvia Night|Silvía Night]] |«[[Congratulations av Silvia Night|Congratulations]]» |''Gratulerer'' |[[Engelsk]] |align=center|13 |align=center|62 |} === Finalen === * Finalen vart kringkasta 20. mai 2006 frå [[Olymbiakό Kleistό Gymnastírio]] i [[Aten]]. * [[Frankrike]], [[Spania]], [[Storbritannia]] og [[Tyskland]], kalla [[Dei fem store|dei fire store]], og vertslandet [[Hellas]] var direktekvalifisert til finalen. * Dei ti beste landa i finalen i [[Eurovision Song Contest 2005]] og dei ti beste frå semifinalen i Eurovison Song Contest 2006 kvalifiserte seg til finalen. Totalt deltok 24 land i finalen. * [[Serbia og Montenegro i Eurovision Song Contest|Serbia og Montenegro]] trekte seg frå tevlinga og vart bytta ut med [[Kroatia i Eurovision Song Contest|Kroatia]]. Landet fekk røyste i finalen, men det var berre mogleg å røyste i Serbia. Under poengutdelinga sa [[Jovana Janković]], som las opp poenga frå Serbia og Montenegrino, «som de veit så har me ingen song til dykk i år, men eg lovar at me vil gje dykk den beste neste år». Året etter vann [[Serbia]] telvinga og Janković fekk vere programleiar då tevlinga vart halden i Beograd i 2008. {| class="sortable wikitable" !Nr. !Land !Artist !Song !Omsetjing !Språk !Plass !Poeng |- |align=center|01 |{{FlaggESC|Sveits}} |[[six4one]] |«[[If We All Give a Little]]» |''Om vi alle gjev litt'' |[[Engelsk]] |align=center|17 |align=center|30 |- |align=center|02 |{{FlaggESC|Moldova}} |[[Arsenie Todiraş|Arsenium]] med [[Natalia Gordienko]] |«[[Loca av Arsenium med Natalia Gordienko|Loca]]» |''Sprø jente'' |[[Engelsk]] |align=center|20 |align=center|22 |- |align=center|03 |{{FlaggESC|Israel}} |[[Eddie Butler]] |«[[Together We Are One]]» |''Saman er vi éin'' |[[Hebraisk]], [[engelsk]] |align=center|23 |align=center|4 |- |align=center|04 |{{FlaggESC|Latvia}} |[[Vokalgruppa Cosmos|Cosmos]] |«[[I Hear Your Heart]]» |''Eg høyrer hjartet ditt'' |[[Engelsk]] |align=center|16 |align=center|30 |- |align=center|05 |{{FlaggESC|Noreg}} |[[Christine Guldbrandsen]] |«[[Alvedansen]]» |''–'' |[[Norsk]] |align=center|14 |align=center|36 |- |align=center|06 |{{FlaggESC|Spania}} |[[Las Ketchup]] |«[[Un Blodymary]]» |''En Bloody Mary'' |[[Spansk]] |align=center|21 |align=center|18 |- |align=center|07 |{{FlaggESC|Malta}} |[[Fabrizio Faniello]] |«[[I Do av Fabrizio Faniello|I Do]]» |''Eg gjer'' |[[Engelsk]] |align=center|24 |align=center|1 |- |align=center|08 |{{FlaggESC|Tyskland}} |[[Texas Lightning]] |«[[No No Never]]» |''Nei, nei, aldri'' |[[Engelsk]] |align=center|15 |align=center|36 |- |align=center|09 |{{FlaggESC|Danmark}} |[[Sidsel Ben Semmane]] |«[[Twist of Love]]» |''Twist av kjærleik'' |[[Engelsk]] |align=center|18 |align=center|26 |- |align=center|10 |{{FlaggESC|Russland}} |[[Dima Bilan]] |«[[Never Let You Go]]» |''Let deg aldri gå'' |[[Engelsk]] |align=center|2 |align=center|248 |- |align=center|11 |{{FlaggESC|Makedonia}} |[[Elena Risteska]] |«[[Ninanajna]]» |''–'' |[[Engelsk]], [[makedonsk]] |align=center|12 |align=center|56 |- |align=center|12 |{{FlaggESC|Romania}} |[[Mihai Trăistariu]] |«[[Tornerò av Mihai Trăistariu|Tornerò]]» |''Eg kjem tilbake'' |[[Engelsk]], [[italiensk]] |align=center|4 |align=center|172 |- |align=center|13 |{{FlaggESC|Bosnia-Hercegovina}} |[[Hari Mata Hari]] |«[[Lejla av Hari Mata Hari|Lejla]]» |''Layla'' |[[Bosnisk]] |align=center|3 |align=center|229 |- |align=center|14 |{{FlaggESC|Litauen}} |[[LT United]] |«[[We Are the Winners]]» |''Me er vinnarane'' |[[Engelsk]] |align=center|6 |align=center|162 |- |align=center|15 |{{FlaggESC|Storbritannia}} |[[Daz Sampson]] |«[[Teenage Life]]» |''Tenåringsliv'' |[[Engelsk]] |align=center|19 |align=center|25 |- |align=center|16 |{{FlaggESC|Hellas}} |[[Anna Vissi|Ánna Víssi]] |«[[Everything av Anna Vissi|Everything]]» |''Alt'' |[[Engelsk]] |align=center|9 |align=center|128 |- style="font-weight:bold; background: gold;" |align=center|17 |{{FlaggESC|Finland}} |[[Lordi]] |«[[Hard Rock Hallelujah]]» |''Hardrock-halleluja'' |[[Engelsk]] |align=center|1 |align=center|292 |- |align=center|18 |{{FlaggESC|Ukraina}} |[[Tina Karol]] |«[[Show Me Your Love]]» |''Vis meg kjærleiken din'' |[[Engelsk]] |align=center|7 |align=center|145 |- |align=center|19 |{{FlaggESC|Frankrike}} |[[Virginie Pouchain]] |«[[Il était temps]]» |''Det var tid'' |[[Fransk]] |align=center|22 |align=center|5 |- |align=center|20 |{{FlaggESC|Kroatia}} |[[Severina Vučković|Severina]] |«[[Moja štikla]]» |''Mine stiletthælar'' |[[Kroatisk]] |align=center|13 |align=center|56 |- |align=center|21 |{{FlaggESC|Irland}} |[[Brian Kennedy]] |«[[Every Song Is a Cry for Love]]» |''Kvar song er eit rop om kjærleik'' |[[Engelsk]] |align=center|10 |align=center|93 |- |align=center|22 |{{FlaggESC|Sverige}} |[[Carola Häggkvist|Carola]] |«[[Evighet av Carola|Invincible]]» |''Uovervinneleg'' |[[Engelsk]] |align=center|5 |align=center|170 |- |align=center|23 |{{FlaggESC|Tyrkia}} |[[Sibel Tüzün]] |«[[Süperstar]]» |''Superstjerne'' |[[Tyrkisk]], [[engelsk]] |align=center|11 |align=center|91 |- |align=center|24 |{{FlaggESC|Armenia}} |[[Artisten André|André]] |«[[Without Your Love av André|Without Your Love]]» |''Uten kjærleiken din'' |[[Engelsk]] |align=center|8 |align=center|129 |} == Tidlegare deltakarar == {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=3| Deltakar !! rowspan=3| Land !! rowspan=3| Tidlegare år !! rowspan=3| Tidlegare land !! rowspan=3| Deltok som !! colspan=4| Plassering i tidlegare tevling |- ! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | rowspan=2| [[Ánna Víssi]] || rowspan=2| {{flaggESC|Hellas|2006}} || [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] || {{flaggESC|Hellas|1980}} || Artist || align=center| 030 || align=center| 13 || colspan=2 rowspan=41| |- | [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] || {{flaggESC|Kypros|1982}} || Artist og<br />låtskrivar || align=center| 085 || align=center| 05 |- | [[Eddie Butler]] || {{flaggESC|Israel|2006}} || [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] (del av [[Musikkgruppa Eden|Eden]]) || {{flaggESC|Israel|1999}} || Artist || align=center| 093 || align=center| 05 |- | [[Viktoras Diawara]]<br />(del av [[LT United]]) || {{flaggESC|Litauen|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] (del av [[SKAMP]]) || {{flaggESC|Litauen|2001}} || Artist og<br />låtskrivar || align=center| 035 || align=center| 13 |- | [[Fabrizio Faniello]] || {{flaggESC|Malta|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Malta|2001}} || Artist || align=center| 048 || align=center| 09 |- | [[Michał Wiśniewski]]<br />(del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] (del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2003}} || Artist og<br />låtskrivar || align=center| 090 || align=center| 07 |- | [[Justyna Majkowska]]<br />(del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] (del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2003}} || Artist || align=center| 090 || align=center| 07 |- | [[Jacek Łągwa]]<br />(del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] (del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2003}} || Artist og<br />låtskrivar || align=center| 090 || align=center| 07 |- | rowspan=2| [[Carola Häggkvist|Carola]] || rowspan=2| {{flaggESC|Sverige|2006}} || [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] || {{flaggESC|Sverige|1983}} || Artist || bgcolor=#cc9966 align=center| 126 || bgcolor=#cc9966 align=center| 03 |- | [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] || {{flaggESC|Sverige|1991}} || Artist || bgcolor=gold align=center| 146 || bgcolor=gold align=center| 01 |- | rowspan=17| [[Ralph Siegel]]<br />(med [[Mauro Balestri]]) || rowspan=17| {{flaggESC|Sveits|2006}} || [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] (med [[Michael Kunze]]) || {{flaggESC|Luxembourg|1974}} || Låtskrivar || align=center| 014 || align=center| 04 |- | [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] (med [[Kurt Hertha]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1976}} || Låtskrivar || align=center| 012 || align=center| 15 |- | [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1979}} || Låtskrivar || align=center| 086 || align=center| 04 |- | [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1980}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 128 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] (med [[Bernd Meinunger]],<br />[[Pierre Delanoë]] og [[Jean-Paul Cara]]) || {{flaggESC|Luxembourg|1980}} || Låtskrivar || align=center| 056 || align=center| 09 |- | [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1981}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 132 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1982}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=gold| 161 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] (med [[Bernd Meinunger]] og<br />[[Jean-Michel Beriat]]) || {{flaggESC|Luxembourg|1985}} || Låtskrivar || align=center| 037 || align=center| 13 |- | [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1987}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 141 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1988}} || Låtskrivar || align=center| 041 || align=center| 14 |- | [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] (med [[Michael Kunze]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1990}} || Låtskrivar || align=center| 060 || align=center| 09 |- | [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|1992}} || Låtskrivar || align=center| 027 || align=center| 16 |- | [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|1994}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=#cc9966| 128 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|1997}} || Låtskrivar || align=center| 022 || align=center| 18 |- | [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|1999}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=#cc9966| 140 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|2002}} || Låtskrivar || align=center| 017 || align=center| 21 |- | [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|2003}} || Låtskrivar || align=center| 053 || align=center| 11 |- | rowspan=14| [[Bernd Meinunger]]<br />(med [[Ralph Siegel]]) || rowspan=14| {{flaggESC|Sveits|2006}} || [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1979}} || Låtskrivar || align=center| 086 || align=center| 04 |- | [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1980}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 128 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] (med [[Ralph Siegel]],<br />[[Pierre Delanoë]] og [[Jean-Paul Cara]]) || {{flaggESC|Luxembourg|1980}} || Låtskrivar || align=center| 056 || align=center| 09 |- | [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1981}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 132 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1982}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=gold| 161 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] (med [[Ralph Siegel]] og<br />[[Jean-Michel Beriat]]) || {{flaggESC|Luxembourg|1985}} || Låtskrivar || align=center| 037 || align=center| 13 |- | [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1987}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 141 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1988}} || Låtskrivar || align=center| 041 || align=center| 14 |- | [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|1992}} || Låtskrivar || align=center| 027 || align=center| 16 |- | [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|1994}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=#cc9966| 128 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|1997}} || Låtskrivar || align=center| 022 || align=center| 18 |- | [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|1999}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=#cc9966| 140 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|2002}} || Låtskrivar || align=center| 017 || align=center| 21 |- | [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|2003}} || Låtskrivar || align=center| 053 || align=center| 11 |- | [[Željko Joksimović]] || {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] (med [[Ad Hoc Orchestra]]) || Serbia og Montenegro || Artist || align=center bgcolor=silver| 263 || align=center bgcolor=silver| 02 || align=center bgcolor=gold| 263 || align=center bgcolor=gold| 01 |} == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2006]] * [[OGAE Second Chance Contest 2006]] == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Eurovision Song Contest 2006|Eurovision Song Contest 2006]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. mars 2013.'' {{refslutt}} == Fotnotar == {{fotnoteliste}} {{Eurovision Song Contest}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 2006| ]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2006]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år|2006]] [[Kategori:Musikk i Aten]] [[Kategori:2006 i Hellas]] 1iiav08k4wag5cq4x1vccb476k3sdzb 3650170 3650095 2026-04-10T11:14:54Z Ranveig 39 Svart tekst 3650170 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 2006 | motto = Feel The Rhythm | offisiell tittel = 51. Eurovision Song Contest | semifinalen = 18. mai 2006 | finalen = 20. mai 2006 | stad = [[Olymbiakό Kleistό Gymnastírio]] i [[Aten]] i [[Hellas]] | programleiar = [[Sákis Rouvás]] og [[María Menoúnos]] | varigskap = | kringkastar = [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] | opningsnummer i semifinalen = «[[Love Shine A Light]]» av [[Sákis Rouvás]] og [[María Menoúnos]] | opningsnummer i finalen = «[[The Mermaid Song]]» av [[Foteini Darra]] og «[[My Number One]]» av [[Élena Paparízou]] | pausenummer i semifinalen = «[[S'ékho erotefthí|I'm In Love With You]]» av [[Sákis Rouvás]] | pausenummer i finalen = «[[Mambo!]]» av [[Élena Paparízou]] | røystesystem = Kvart land gav 1–8, 10 og 12 poeng til deira ti favorittsongar. | antal bidrag = 37 land. 24 i finalen. 23 i semifinalen. | debuterte = {{flaggESC|Armenia|2006}} | attende = | trekte seg = {{flaggESC|Austerrike|2006}}<br />{{flaggESC|Ungarn|2006}}<br />Serbia og Montenegro | kart = ESC 2006 Map.svg | karttekst = {{legend|#22b14c|Land som deltok i tevlinga}}{{legend|#d40000|Land som ikkje kvalifiserte seg til finalen}}{{legend|#ffc20e|Land som ikkje deltok i tevlinga}} | vinnar = [[Finland]] med «[[Hard Rock Halleluja]]» av [[Lordi]] | førre = [[Eurovision Song Contest 2005|Kiev 2005]] | neste = [[Eurovision Song Contest 2007|Helsingfors 2007]] }} '''Eurovision Song Contest 2006''' ('''ESC 2006'''), offisielt '''51. Eurovision Song Contest''', var den 51. gongen [[Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga vart halden i [[Olymbiakό Kleistό Gymnastírio]] i [[Aten]] i [[Hellas]]. Semifinalen fann stad 18. mai 2006 og finalen fann stad 20. mai 2006. [[Finland]] vann tevlinga med songen «[[Hard Rock Hallelujah]]», framført på engelsk av [[Lordi]]. «Hard Rock Halleluja» vart den fyrste rockesongen som vann tevlinga, sidan Eurovision ofte vert assosiert med pop og schlager. Det var fyrste gongen Finland vann etter å ha delteke i 45 år. Programleiarane var den greske songaren [[Sákis Rouvás]], som representerte Hellas i 2004 og 2009, og den gresk-amerikanske programleiaren og skodespelaren [[María Menoúnos]].<ref>{{kjelde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_pictures/5001448.stm|tittel=In pictures: Eurovision 2006|dato=21. mai 2006|utgjevar=[[BBC News]]|vitja=9. mars 2013|språk=engelsk}}</ref> I semifinalen song Rouvás og Menoúnos «[[Love Shine A Light]]», vinnarsongen til [[Katrina and the Waves]] frå 1998. Rouvás framførte òg ein engelsk versjon av hans greske hit «[[S'ékho erotefthí]]» kalla «I'm In Love With You». [[Élena Paparízou]] som vann [[Eurovision Song Contest 2005]] i [[Kiev]] i [[Ukraina]] framførte vinnarsongen «[[My Number One]]» samt «[[Mambo!]]». Ein offisiell CD og DVD vart gjeve ut og ein ny introduksjon var ein offisiell fanbok gjeve ut frå dette året, og kvart år for å kome med detaljert informasjon frå kvart land. Song nummer 1 000 i tevlinga, «[[Every Song Is a Cry for Love]]», vart framført av [[Brian Kennedy]] for [[Republikken Irland|Irland]] i semifinalen. [[Armenia]] deltok i tevlinga for fyrste gong. == Format == === Visuelt design === Den offisielle logoen var lik den som vart nytta i 2004 og 2005, men flagget i hjartet vart bytta ut med det greske flagget. Logoen vart sett saman av den offisielle logoen samt ein del laga av designbyrået Karamela. Ifylgje [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] (ERT) var den «inspirert av vinden og sjøen, den gylne sol og gløden av sand». Etter at [[Istanbul]] hadde vald mottoet «Under The Same Sky» og [[Kiev]] hadde vald «Awakening» vart mottoet i 2006 «Fel The Rhythm». Dette vart òg nytta som grunnlag for postkorta som vart syna før kvar framføring, som understreka den historiske tydinga til Hellas samt at landet er eit stort moderne turistmål. === Røysting === For å spare tid i finalen fekk ein berre røyste i ti minutt og då poenga vart lest opp vart dei sju fyrste poenga syna på skjermen i staden for. Talspersonane las berre opp poenga 8, 10 og 12. Sjølv om ein fekk ned tida under vart det framleis fleire problem under røystgjevinga. Då Nederland skulle gje poeng gjekk Menoúnos av scena og bak til [[green room]]. På grunn av problem med mikrofona fekk ikkje Rouvás kontakt med ho. Det var òg problem med lasting av resultattavlar av di dei hang seg opp og programleiarane og talspersonane byrja å prate før dei vart syna på skjermen. Den nederlandske talspersonen [[Paul de Leeuw]] laga òg problem då han gav mobilnummeret sitt til Rouvás og nytta meir tid då han las opp dei fyrste sju poenga. [[Khonstantínos Khristofórou]], som representerte Kypros i 1996, 2002 og 2005, helsa frå «[[Levkosía|Nikosia]], den siste delte hovudstaden i [[Europa]]». Då Kypros las opp poenga syna sendinga at poenga kom frå Sveits. Røystinga vart òg kritisert av di ein berre las opp dei tre poeng i staden for alle ti. For fyrste gong vart [[Makedonia]] presentert som «Former Yugoslav Republic of Macedonia» i staden for med forkortinga «FYR Macedonia» eller «F.Y.R. Macedonia». Etter 2006 har Makedonia berre vorte presentert som «F.Y.R. Macedonia». == Bidraga == === Semifinalen === I semifinalen deltok 23 land: Dei ti dårlegaste plasserte landa frå finalen i [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] og tolv av landa som ikkje kvalifiserte seg frå semifinalen i 2005. I tillegg deltok debutantlandet [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest 2006 – Semi Final|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/athens-2006/semi-final/participants|besøksdato=2017-09-03|dato=2017|}}</ref> {| class="sortable wikitable" !Nr. !Land !Artist !Song !Omsetjing !Språk !Plass !Poeng |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|01 |{{FlaggESC|Armenia}} |[[Artisten André|André]] |«[[Without Your Love av André|Without Your Love]]» |''Utan kjærleiken din'' |[[Engelsk]] |align=center|6 |align=center|150 |- |align=center|02 |{{FlaggESC|Bulgaria}} |[[Mariana Popova]] |«[[Let Me Cry]]» |''La meg gråte'' |[[Engelsk]] |align=center|17 |align=center|36 |- |align=center|03 |{{FlaggESC|Slovenia}} |[[Anžej Dežan]] |«[[Mr Nobody]]» |''Eit null'' |[[Engelsk]] |align=center|16 |align=center|49 |- |align=center|04 |{{FlaggESC|Andorra}} |[[Jennifer Serrano]] |«[[Sense tu]]» |''Utan deg'' |[[Katalansk]] |align=center|23 |align=center|8 |- |align=center|05 |{{FlaggESC|Kviterussland}} |[[Palina Smolava]] |«[[Mum av Palina Smolava|Mum]]» |«Mamma» |[[Engelsk]] |align=center|22 |align=center|10 |- |align=center|06 |{{FlaggESC|Albania}} |[[Luiz Ejlli]] |«[[Zjarr e ftohtë]]» |''Brann og kaldt'' |[[Albansk]] |align=center|14 |align=center|58 |- |align=center|07 |{{FlaggESC|Belgia}} |[[Kate Ryan]] |«[[Je t'adore]]» |''Eg forgudar deg'' |[[Engelsk]] |align=center|12 |align=center|69 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|08 |{{FlaggESC|Irland}} |[[Brian Kennedy]] |«[[Every Song Is a Cry for Love]]» |''Kvar song er eit rop om kjærleik'' |[[Engelsk]] |align=center|9 |align=center|79 |- |align=center|09 |{{FlaggESC|Kypros}} |[[Annét Artáni]] |«[[Why Angels Cry]]» |''Kvifor englar græt'' |[[Engelsk]] |align=center|15 |align=center|57 |- |align=center|10 |{{FlaggESC|Monaco}} |[[Séverine Ferrer]] |«[[La Coco-Dance]]» |''Coco-dansen'' |[[Fransk]], [[tahitisk]] |align=center|21 |align=center|14 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|11 |{{FlaggESC|Makedonia}} |[[Elena Risteska]] |«[[Ninanajna]]» |''–'' |[[Engelsk]], [[makedonsk]] |align=center|10 |align=center|76 |- |align=center|12 |{{FlaggESC|Polen}} |[[Ich Troje]] med [[Real McCoy]] |«[[Follow My Heart]]» |''Følg hjartet mitt'' |[[Engelsk]], [[polsk]], [[tysk]], [[russisk]], [[spansk]] |align=center|11 |align=center|70 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|13 |{{FlaggESC|Russland}} |[[Dima Bilan]] |«[[Never Let You Go av Dima Bilan|Never Let You Go]]» |''Let deg aldri gå'' |[[Engelsk]] |align=center|3 |align=center|217 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|14 |{{FlaggESC|Tyrkia}} |[[Sibel Tüzün]] |«[[Süperstar]]» |''Superstjerne'' |[[Tyrkisk]], [[engelsk]] |align=center|8 |align=center|91 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|15 |{{FlaggESC|Ukraina}} |[[Tina Karol]] |«[[Show Me Your Love]]» |''Vis meg kjærleiken din'' |[[Engelsk]] |align=center|7 |align=center|146 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|16 |{{FlaggESC|Finland}} |[[Lordi]] |«[[Hard Rock Hallelujah]]» |''Hardrock-halleluja'' |[[Engelsk]] |align=center|1 |align=center|292 |- |align=center|17 |{{FlaggESC|Nederland}} |[[Treble]] |«[[Amambanda]]» |''–'' |[[Engelsk]], [[kunstig språk]] |align=center|20 |align=center|22 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|18 |{{FlaggESC|Litauen}} |[[LT United]] |«[[We Are the Winners]]» |''Me er vinnarane'' |[[Engelsk]], [[fransk]] |align=center|5 |align=center|162 |- |align=center|19 |{{FlaggESC|Portugal}} |[[Gruppa Nonstop|Nonstop]] |«[[Coisas de nada]]» |''Meiningslause ting'' |[[Engelsk]], [[portugisisk]] |align=center|19 |align=center|26 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|20 |{{FlaggESC|Sverige}} |[[Carola Häggkvist|Carola]] |«[[Evighet av Carola|Invincible]]» |''Uovervinneleg'' |[[Engelsk]] |align=center|4 |align=center|170 |- |align=center|21 |{{FlaggESC|Estland}} |[[Sandra Oxenryd]] |«[[Through My Window]]» |''Gjennom vindauget mitt'' |[[Engelsk]] |align=center|18 |align=center|28 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|22 |{{FlaggESC|Bosnia-Hercegovina}} |[[Hari Mata Hari]] |«[[Lejla av Hari Mata Hari|Lejla]]» |''Layla'' |[[Bosnisk]] |align=center|2 |align=center|229 |- |align=center|23 |{{FlaggESC|Island}} |[[Silvia Night|Silvía Night]] |«[[Congratulations av Silvia Night|Congratulations]]» |''Gratulerer'' |[[Engelsk]] |align=center|13 |align=center|62 |} === Finalen === * Finalen vart kringkasta 20. mai 2006 frå [[Olymbiakό Kleistό Gymnastírio]] i [[Aten]]. * [[Frankrike]], [[Spania]], [[Storbritannia]] og [[Tyskland]], kalla [[Dei fem store|dei fire store]], og vertslandet [[Hellas]] var direktekvalifisert til finalen. * Dei ti beste landa i finalen i [[Eurovision Song Contest 2005]] og dei ti beste frå semifinalen i Eurovison Song Contest 2006 kvalifiserte seg til finalen. Totalt deltok 24 land i finalen. * [[Serbia og Montenegro i Eurovision Song Contest|Serbia og Montenegro]] trekte seg frå tevlinga og vart bytta ut med [[Kroatia i Eurovision Song Contest|Kroatia]]. Landet fekk røyste i finalen, men det var berre mogleg å røyste i Serbia. Under poengutdelinga sa [[Jovana Janković]], som las opp poenga frå Serbia og Montenegrino, «som de veit så har me ingen song til dykk i år, men eg lovar at me vil gje dykk den beste neste år». Året etter vann [[Serbia]] telvinga og Janković fekk vere programleiar då tevlinga vart halden i Beograd i 2008. {| class="sortable wikitable" !Nr. !Land !Artist !Song !Omsetjing !Språk !Plass !Poeng |- |align=center|01 |{{FlaggESC|Sveits}} |[[six4one]] |«[[If We All Give a Little]]» |''Om vi alle gjev litt'' |[[Engelsk]] |align=center|17 |align=center|30 |- |align=center|02 |{{FlaggESC|Moldova}} |[[Arsenie Todiraş|Arsenium]] med [[Natalia Gordienko]] |«[[Loca av Arsenium med Natalia Gordienko|Loca]]» |''Sprø jente'' |[[Engelsk]] |align=center|20 |align=center|22 |- |align=center|03 |{{FlaggESC|Israel}} |[[Eddie Butler]] |«[[Together We Are One]]» |''Saman er vi éin'' |[[Hebraisk]], [[engelsk]] |align=center|23 |align=center|4 |- |align=center|04 |{{FlaggESC|Latvia}} |[[Vokalgruppa Cosmos|Cosmos]] |«[[I Hear Your Heart]]» |''Eg høyrer hjartet ditt'' |[[Engelsk]] |align=center|16 |align=center|30 |- |align=center|05 |{{FlaggESC|Noreg}} |[[Christine Guldbrandsen]] |«[[Alvedansen]]» |''–'' |[[Norsk]] |align=center|14 |align=center|36 |- |align=center|06 |{{FlaggESC|Spania}} |[[Las Ketchup]] |«[[Un Blodymary]]» |''En Bloody Mary'' |[[Spansk]] |align=center|21 |align=center|18 |- |align=center|07 |{{FlaggESC|Malta}} |[[Fabrizio Faniello]] |«[[I Do av Fabrizio Faniello|I Do]]» |''Eg gjer'' |[[Engelsk]] |align=center|24 |align=center|1 |- |align=center|08 |{{FlaggESC|Tyskland}} |[[Texas Lightning]] |«[[No No Never]]» |''Nei, nei, aldri'' |[[Engelsk]] |align=center|15 |align=center|36 |- |align=center|09 |{{FlaggESC|Danmark}} |[[Sidsel Ben Semmane]] |«[[Twist of Love]]» |''Twist av kjærleik'' |[[Engelsk]] |align=center|18 |align=center|26 |- |align=center|10 |{{FlaggESC|Russland}} |[[Dima Bilan]] |«[[Never Let You Go]]» |''Let deg aldri gå'' |[[Engelsk]] |align=center|2 |align=center|248 |- |align=center|11 |{{FlaggESC|Makedonia}} |[[Elena Risteska]] |«[[Ninanajna]]» |''–'' |[[Engelsk]], [[makedonsk]] |align=center|12 |align=center|56 |- |align=center|12 |{{FlaggESC|Romania}} |[[Mihai Trăistariu]] |«[[Tornerò av Mihai Trăistariu|Tornerò]]» |''Eg kjem tilbake'' |[[Engelsk]], [[italiensk]] |align=center|4 |align=center|172 |- |align=center|13 |{{FlaggESC|Bosnia-Hercegovina}} |[[Hari Mata Hari]] |«[[Lejla av Hari Mata Hari|Lejla]]» |''Layla'' |[[Bosnisk]] |align=center|3 |align=center|229 |- |align=center|14 |{{FlaggESC|Litauen}} |[[LT United]] |«[[We Are the Winners]]» |''Me er vinnarane'' |[[Engelsk]] |align=center|6 |align=center|162 |- |align=center|15 |{{FlaggESC|Storbritannia}} |[[Daz Sampson]] |«[[Teenage Life]]» |''Tenåringsliv'' |[[Engelsk]] |align=center|19 |align=center|25 |- |align=center|16 |{{FlaggESC|Hellas}} |[[Anna Vissi|Ánna Víssi]] |«[[Everything av Anna Vissi|Everything]]» |''Alt'' |[[Engelsk]] |align=center|9 |align=center|128 |- style="font-weight:bold; color:black;background: gold;" |align=center|17 |{{FlaggESC|Finland}} |[[Lordi]] |«[[Hard Rock Hallelujah]]» |''Hardrock-halleluja'' |[[Engelsk]] |align=center|1 |align=center|292 |- |align=center|18 |{{FlaggESC|Ukraina}} |[[Tina Karol]] |«[[Show Me Your Love]]» |''Vis meg kjærleiken din'' |[[Engelsk]] |align=center|7 |align=center|145 |- |align=center|19 |{{FlaggESC|Frankrike}} |[[Virginie Pouchain]] |«[[Il était temps]]» |''Det var tid'' |[[Fransk]] |align=center|22 |align=center|5 |- |align=center|20 |{{FlaggESC|Kroatia}} |[[Severina Vučković|Severina]] |«[[Moja štikla]]» |''Mine stiletthælar'' |[[Kroatisk]] |align=center|13 |align=center|56 |- |align=center|21 |{{FlaggESC|Irland}} |[[Brian Kennedy]] |«[[Every Song Is a Cry for Love]]» |''Kvar song er eit rop om kjærleik'' |[[Engelsk]] |align=center|10 |align=center|93 |- |align=center|22 |{{FlaggESC|Sverige}} |[[Carola Häggkvist|Carola]] |«[[Evighet av Carola|Invincible]]» |''Uovervinneleg'' |[[Engelsk]] |align=center|5 |align=center|170 |- |align=center|23 |{{FlaggESC|Tyrkia}} |[[Sibel Tüzün]] |«[[Süperstar]]» |''Superstjerne'' |[[Tyrkisk]], [[engelsk]] |align=center|11 |align=center|91 |- |align=center|24 |{{FlaggESC|Armenia}} |[[Artisten André|André]] |«[[Without Your Love av André|Without Your Love]]» |''Uten kjærleiken din'' |[[Engelsk]] |align=center|8 |align=center|129 |} == Tidlegare deltakarar == {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=3| Deltakar !! rowspan=3| Land !! rowspan=3| Tidlegare år !! rowspan=3| Tidlegare land !! rowspan=3| Deltok som !! colspan=4| Plassering i tidlegare tevling |- ! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | rowspan=2| [[Ánna Víssi]] || rowspan=2| {{flaggESC|Hellas|2006}} || [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] || {{flaggESC|Hellas|1980}} || Artist || align=center| 030 || align=center| 13 || colspan=2 rowspan=41| |- | [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] || {{flaggESC|Kypros|1982}} || Artist og<br />låtskrivar || align=center| 085 || align=center| 05 |- | [[Eddie Butler]] || {{flaggESC|Israel|2006}} || [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] (del av [[Musikkgruppa Eden|Eden]]) || {{flaggESC|Israel|1999}} || Artist || align=center| 093 || align=center| 05 |- | [[Viktoras Diawara]]<br />(del av [[LT United]]) || {{flaggESC|Litauen|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] (del av [[SKAMP]]) || {{flaggESC|Litauen|2001}} || Artist og<br />låtskrivar || align=center| 035 || align=center| 13 |- | [[Fabrizio Faniello]] || {{flaggESC|Malta|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || {{flaggESC|Malta|2001}} || Artist || align=center| 048 || align=center| 09 |- | [[Michał Wiśniewski]]<br />(del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] (del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2003}} || Artist og<br />låtskrivar || align=center| 090 || align=center| 07 |- | [[Justyna Majkowska]]<br />(del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] (del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2003}} || Artist || align=center| 090 || align=center| 07 |- | [[Jacek Łągwa]]<br />(del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] (del av [[Ich Troje]]) || {{flaggESC|Polen|2003}} || Artist og<br />låtskrivar || align=center| 090 || align=center| 07 |- | rowspan=2| [[Carola Häggkvist|Carola]] || rowspan=2| {{flaggESC|Sverige|2006}} || [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] || {{flaggESC|Sverige|1983}} || Artist || bgcolor=#cc9966 align=center| 126 || bgcolor=#cc9966 align=center| 03 |- | [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] || {{flaggESC|Sverige|1991}} || Artist || bgcolor=gold align=center| 146 || bgcolor=gold align=center| 01 |- | rowspan=17| [[Ralph Siegel]]<br />(med [[Mauro Balestri]]) || rowspan=17| {{flaggESC|Sveits|2006}} || [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] (med [[Michael Kunze]]) || {{flaggESC|Luxembourg|1974}} || Låtskrivar || align=center| 014 || align=center| 04 |- | [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] (med [[Kurt Hertha]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1976}} || Låtskrivar || align=center| 012 || align=center| 15 |- | [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1979}} || Låtskrivar || align=center| 086 || align=center| 04 |- | [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1980}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 128 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] (med [[Bernd Meinunger]],<br />[[Pierre Delanoë]] og [[Jean-Paul Cara]]) || {{flaggESC|Luxembourg|1980}} || Låtskrivar || align=center| 056 || align=center| 09 |- | [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1981}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 132 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1982}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=gold| 161 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] (med [[Bernd Meinunger]] og<br />[[Jean-Michel Beriat]]) || {{flaggESC|Luxembourg|1985}} || Låtskrivar || align=center| 037 || align=center| 13 |- | [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1987}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 141 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1988}} || Låtskrivar || align=center| 041 || align=center| 14 |- | [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] (med [[Michael Kunze]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1990}} || Låtskrivar || align=center| 060 || align=center| 09 |- | [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|1992}} || Låtskrivar || align=center| 027 || align=center| 16 |- | [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|1994}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=#cc9966| 128 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|1997}} || Låtskrivar || align=center| 022 || align=center| 18 |- | [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|1999}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=#cc9966| 140 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|2002}} || Låtskrivar || align=center| 017 || align=center| 21 |- | [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] (med [[Bernd Meinunger]]) || {{flaggESC|Tyskland|2003}} || Låtskrivar || align=center| 053 || align=center| 11 |- | rowspan=14| [[Bernd Meinunger]]<br />(med [[Ralph Siegel]]) || rowspan=14| {{flaggESC|Sveits|2006}} || [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1979}} || Låtskrivar || align=center| 086 || align=center| 04 |- | [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1980}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 128 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] (med [[Ralph Siegel]],<br />[[Pierre Delanoë]] og [[Jean-Paul Cara]]) || {{flaggESC|Luxembourg|1980}} || Låtskrivar || align=center| 056 || align=center| 09 |- | [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1981}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 132 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1982}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=gold| 161 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] (med [[Ralph Siegel]] og<br />[[Jean-Michel Beriat]]) || {{flaggESC|Luxembourg|1985}} || Låtskrivar || align=center| 037 || align=center| 13 |- | [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1987}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=silver| 141 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Vest-Tyskland|1988}} || Låtskrivar || align=center| 041 || align=center| 14 |- | [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|1992}} || Låtskrivar || align=center| 027 || align=center| 16 |- | [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|1994}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=#cc9966| 128 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|1997}} || Låtskrivar || align=center| 022 || align=center| 18 |- | [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|1999}} || Låtskrivar || align=center bgcolor=#cc9966| 140 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|2002}} || Låtskrivar || align=center| 017 || align=center| 21 |- | [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] (med [[Ralph Siegel]]) || {{flaggESC|Tyskland|2003}} || Låtskrivar || align=center| 053 || align=center| 11 |- | [[Željko Joksimović]] || {{flaggESC|Bosnia-Hercegovina|2006}} || [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] (med [[Ad Hoc Orchestra]]) || Serbia og Montenegro || Artist || align=center bgcolor=silver| 263 || align=center bgcolor=silver| 02 || align=center bgcolor=gold| 263 || align=center bgcolor=gold| 01 |} == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2006]] * [[OGAE Second Chance Contest 2006]] == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Eurovision Song Contest 2006|Eurovision Song Contest 2006]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. mars 2013.'' {{refslutt}} == Fotnotar == {{fotnoteliste}} {{Eurovision Song Contest}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 2006| ]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2006]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år|2006]] [[Kategori:Musikk i Aten]] [[Kategori:2006 i Hellas]] 5bn97663sfi6cmhtrj0d5bq05do2nhn Flugesnapparfamilien 0 46631 3650136 3649155 2026-04-10T09:02:42Z Ranveig 39 Snudde verdiar for pie chart. 3650136 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = White-eyed slaty flycatcher.jpg | bilettekst = [[Brilleflugesnappar]], ''Melaenorni fischeri'' }} '''Flugesnapparfamilien''', Muscicapidae, er ein [[biologisk familie]] av over 350 [[art]]ar i ordenen [[sporvefuglar]]. Artane er utbreidde i [[Afrika]], [[Asia]] og [[Europa]]. Familien har stort mangfald på fleire vis, han samlar 52 [[biologisk slekt|slekter]], ofte med særpreg i utsjånad og levevis. Mange artar deler fellesnamn på tvers av taksonomisk inndeling, døme er flugesnappar, [[raudstjertar|raudstjert]], [[steinskvettar|steinskvett]], nattergal, flugesvett, trastskvett og andre, alle spenner over fleire slekter. Dette er små insektetarar, og mange artar fangar gjerne byttet i flukt. Kjente artar i [[Noreg]] frå denne familien er [[raudstrupe]] og [[svartkvit flugesnappar]]. ==Skildring== [[Fil:Myophonus caeruleus - Ang Khang edit1.jpg|mini|venstre|[[Blåplystretrast]] (''Myophonus caeruleus''), bilete frå Chiang Mai i Thailand.]] [[File:Amber mountain rock thrush (Monticola sharpei erythronotus) male 2.jpg|mini|høgre|[[Ambohitrasteintrast ]] ''Monticola sharpei erythronotus'']] [[File:Stonechat (Saxicola torquatus) male.jpg|mini|høgre|[[Svartstrupe]] ''Saxicola rubicola'']] [[Fil:Hodgsonius phoenicuroides 1.jpg|mini|venstre|[[Viftenattergal]] (''Luscinia phaenicuroides''), bilete frå Chiang Mai i Thailand.]] [[Fil:Silverbird in Murchison Falls National Park, Uganda.JPG|mini|venstre|[[Sølvflugesnappar]], monotypisk i slekta ''Empidornis'']] Fuglar i flugesnapparfamilien er små til mellomstore fuglar, med kroppslengd mest vanleg frå 10 til 22 [[centimeter]]. [[Blåplystretrast]] (''Myophonus caeruleus'') er eit unnatak, han kan bli 35 cm og vege 231 gram. Mange av desse fuglane står med oppreist kroppsstilling på ei grein eller eit oppstikkande objekt på bakken. Einskilde bakkelevande artar, slik som [[viftenattergal]] (''Luscinia phaenicuroides''), har ei meir horisontal kroppsstilling. Elles er utsjånaden til desse fuglane mykje varierte utan gjennomgåande fellestrekk. Mange arter er matt brune med innslag av raudbrunt og nokre med gult. Andre er i svartkvitt eller i variantar av blått, kombinasjonar av sterk blå overside og oransje underside som i slekta ''[[Niltava]]''. Vengene er middels store, halen middels lang, men medlemane i ''[[Enicurus]]'' har lange halar. Dei fleste har små nebb som andre insektetarar, nokre har breie, flate nebb, eigna til å fange insekt i flukt, jamvel om dei som finn føde på bakken vanlegvis har finare nebb. ''[[Tarsiger]]''-artane, til dømes [[blåstjert]], har spinkle nebb. Dei iaugefallande fjørdraktene finn ein stort sett berre hos hannar, og desse artane syner sterkt [[kjønnsdimorfisme]]. Ein finn medlemar av familien i nesten alle typar miljø der det finst passande åtkomst av [[tre]], frå tett [[skog]] til opne kratt, og til og med i høgtliggande skog i [[Himalaya]]. Dei mest nordlege artane trekkjer langt sørover om [[vinter]]en, noko som sikrar ein kontinuerleg diett av insekt. Det er gjerne «flugesnapparar» som føretrekker skogdekke. Fleire [[steinskvettar]] finst i tørre område med lite vegetasjon, [[ravinesteinskvett]], [[sørgjesteinskvetts]] og [[basaltsteinskvett]] med leveområde frå [[Nord-Afrika]], over [[Den arabiske halvøya]] og [[Levanten]] til [[Iran]] er døme på slike artar.<ref name=collar/> Fuglane i denne familien lever av [[insekt]] og andre [[virvellause dyr]]. Nokre få artar har òg bær og frø på menyen. Dei fleste artane beitar lågt i vegetasjonen eller nede på bakken.<ref name=bow/> Avhengig av art er [[reir]]et anten godt konstruert og koppforma plassert i eit tre eller på bakken, eller inne i eit eksisterande hòl i eit tre. Det vanlege er kull på to til åtte [[Fugleegg|egg]], nordlege artar har ein tendens til å leggje dei største kulla. Det vanlege er at para er [[monogame]] og at foreldra samarbeider i omsut for ungane, men hos somme artar er hoa aleine om både reirbygging og ruging. Hos nokre artar finn ein [[polygyni]] med ein hann som parar opptil tre hoer.<ref name=bow/> === Læte === [[Raudstrupe]] og nærskylde «skvettar», shamaer i ''[[Copsychus]]'' og [[nattergalar]] er dei mest framståande songarar i familien. Generelt har artane i flugesnapparfamilien melodiøse vokaliseringane, nokre kan immitere andre artar og nokre par syng duett. Artar i ''[[Muscicapa]]'' med [[gråflugesnappar]] og andre i stammen Muscicapini er meir lågmælte i song, men har skarpe rop.<ref name=fjeldsa/> === Utbreiing{{mrk|Informasjon om hekkeutbreiing i artikkelen er frå data i IOC World Bird List<ref name=ioc/> og frå artiklar tilgjengelege frå ''Birds of the World, Old World Flycatchers (Muscicapidae)''<ref name=bow/>}} === Den største diversiteten og flest hekkefuglar av flugesnapparar finst i [[Den orientalske regionen]], som omfattar [[Sør-Asia|Sør-]] og [[Søraust-Asia]]. Her hekkar ca. 130 artar eller ca. 37 % av artane. Afrika har ca. 120 artar eller 34 % og [[Den palearktiske regionen]] med [[Eurasia]] 65 artar, 19 %. Andre artar finst på austlege øyar i [[Indonesia]] aust til [[Ny-Guinea]]. Ein art, den eurasiatiske [[blåstrupe]] (''Luscinia svecica'') har spreidd seg over [[Beringsundet]] og hekkar også i [[Alaska]]. Ein annan art som er vidt utbreidd i Eurasia, [[steinskvett]] (''Oenanthe oenanthe''), er også spreidd over austover Beringssundet til Alaska og vestlege [[Yukon]] i [[Canada]] og mot vest over Atlanteren til [[Island]], [[Grønland]] og nordaustre [[Canada]]. Steinskvettar på nordvestlege Grønland kan være dei i familien som hekkar lengst mot nord. Alle populasjonane av steinskvett overvintrar i [[Afrika sør for Sahara]], ei lang trekkrute innanfor ordenen sporvefuglar. Det finst 11 artar i denne familien som er regelmessige hekkefuglar i Noreg, og dette er [[blåstrupe]], [[buskskvett]], [[dvergflugesnappar]], [[gråflugesnappar]], [[nattergal]], [[raudstjert]], [[raudstrupe]], [[steinskvett]], [[svartkvit flugesnappar]], [[svartraudstjert]] og [[svartstrupe]].<ref name=nlista/> == Trugsmål, status og vernetiltak == {{pie chart | caption = Raudlista for flugesnapparfamilien per '''2023''', fordeling over kategoriar{{mrk|IUCN raudlistekategori er etter ''[[IOC World Bird List]] V14.1, 2024''.<ref name=ioc/> 19 artar lista er ikkje godtatte av IUCN, er ikkje kategoriserte og ikkje medrekna i prosentvis fordeling. }} | label6 = CR - kritisk truga 2 | color6 = #cc3333 | value6 = 1 | label5 = EN - sterkt truga 10 | color5 = #cc6633 | value5 = 3 | label4 = VU - sårbar 19 | color4 = #cc9900 | value4 = 6 | label3 = NT - nær truga 33 | color3 = #99cc99 | value3 = 10 | label2 = LC - livskraftig 267 | color2 = #006666 | value2 = 80 | label1 = DD - manglar data 1 | color1 = #FFFFFF | value1 = 0 }} [[Fil:Spotted flycatcher, Muscicapa striata, at Loodswaai Game Reserve, Gauteng, South Africa. - 50849482777.jpg|mini|høgre|[[Gråflugesnappar]], ''Muscicapa striata'']] [[Fil:Oriental Magpie Robin (Copsychus saularis)- Male at Kolkata I IMG 3003.jpg|mini|høgre|[[Orientskjorskvett]] (''Copsychus saularis'')]] Det mest framheva trugsmålet mot flugesnapparar i «den gamle verda» er habitatstap, og da særleg det som avskoging fører med seg.<ref name=bow/> Andelen av raudlista artar i flugesnapparfamilien er som for alle fuglefamiliar samla sett, ca. 20 %, men det er marginalt færre sterkt truga eller kritisk truga artar av flugesnapparar.<ref name=ioc/> Slekta ''[[Cyornis]]'' samlar 32 artar i [[Den orientalske regionen]], mange på øyane i [[Søraust-Asia]]. 14 av 29 kategoriserte medlemar i slekta er raudlista, det inkluderer begge dei kritisk truga artane i familien, og ''Cyornis'' samlar òg 9 av 10 sterkt truga artar i familien. [[Ravineflugesnappar]] (''Cyornis banyumas'') på [[Java]] og [[mavineflugesnappar]], (''Cyornis ruckii'') på nordre [[Sumatra]] er dei kritisk truga artane. Sistnemnde art er sist sett i år 1918. [[Steinskvettar]], ''Oenanthe'', har 33 artar som hekkar i Eurasia og Afrika. Ingen av dei er raudlista. Den største slekta av flugesnapparar er ''[[Ficedula]]'' med 35 artar der 10 er raudlista og av dei ein art er sterkt truga: [[lompobattangflugesnappar]] (''Ficedula bonthaina'') med eit lite leveområde høgtliggande (over 1100 moh.) på sørvestre [[Sulawesi]]. [[Akalatar]] i ''Sheppardia'' hekkar i Afrika. Av dei 11 artane er 3 sterkt truga i svært avgrensa habitat.<ref name=ioc/> Blant dei andre 50 slektene er 18 artar anten kategoriserte som sterkt truga eller sårbare.<ref name=ioc/> Fire av dei er øyartar som møter introduserte predatorar, dei 14 andre er pressa av menneske som treng inn i habitata.<ref name=bow/> == Slekter == Familien samlar 351 artar og 54 biologiske slekter. Slekter av flugesnapparar etter [[IOC World Bird List]] V14.1. 2024,<ref name=ioc/> Norske artsnamn er etter ''Norske navn på verdens fugler''.<ref name=NNKF/> Underfamiliar er etter ''HBW and BirdLife Taxonomic Checklist'':<ref name=hbw/> '''Underfamilie [[Muscicapinae]]''', 69 artar. Utbreiing i stor grad i [[Den afrotropiske regionen]], nær ein av fire i [[Den orientalske regionen]]. Fire artar inkludert [[gråflugesnappar]] i [[Den palearktiske regionen]]. * '''Stamme Copsychini''', 25 artar ** Slekt ''[[Alethe]]'', 2 artar aletear ** Slekt ''[[Cercotrichas]]'', 10 artar krattskvettar ** Slekt ''[[Copsychus]]'', 13 artar shamaer og skjorskvettar * '''Stamme Muscicapini''', 44 artar ** Slekt ''[[Agricola]]'', 2 artar ** Slekt ''[[Fraseria]]'', 8 artar ** Slekt ''[[Melaenornis]]'', 7 artar ** Slekt ''[[Namibornis]]'', hereroskvett ** Slekt ''[[Empidornis]]'', sølvflugesnappar ** Slekt ''[[Sigelus]]'', fiskalflugesnappar ** Slekt ''[[Bradornis]]'', 6 artar ** Slekt ''[[Humblotia]]'', karthalaflugesnappar ** Slekt ''[[Muscicapa]]'', 17 artar '''Underfamilie [[Niltavinae]]''', 55 artar. To artar hekkar i austlege Asia, alle andre i Den orientalske regionen og på øyar i austlege [[Søraust-Asia]]. * Slekt ''[[Leucoptilon]]'', kvithaleflugesnappar * Slekt ''[[Niltava]]'', 7 artar niltavaer * Slekt ''[[Cyanoptila]]'', 2 artar * Slekt ''[[Eumyias]]'', 11 artar * Slekt ''[[Anthipes]]'', 2 artar * Slekt ''[[Cyornis]]'', 32 artar '''Underfamilie [[Cossyphinae]]''', 37 artar. Utbreiing i [[Den afrotropiske regionen]], med unnatak av raudstrupe som lever i Den palearktiske regionen. * Slekt ''[[Erithacus]]'', raudstrupe * Slekt ''[[Swynnertonia]]'', halvmåneskvett * Slekt ''[[Pogonocichla]]'', stjerneskvett * Slekt ''[[Stiphrornis]]'', skogskvett * Slekt ''[[Cossyphicula]]'', 2 artar trastskvettar * Slekt ''[[Chamaetylas]]'', 4 artar aletear * Slekt ''[[Cossypha]]'', 8 artar * Slekt ''[[Cichladusa]]'', 3 artar palmeskvettar * Slekt ''[[Xenocopsychus]]'', grotteskvett * Slekt ''[[Dessonornis]]'', 4 artar trastskvettar * Slekt ''[[Sheppardia]]'', 11 artar akalatar '''Underfamilie [[Saxicolinae]]''', 190 artar. Underfamilien samlar brorparten av artane som hekkar i Den palearktiske regionen, inkludert [[svartkvit flugesnappar]]. * Slekt ''[[Sholicola]]'', 2 artar * Slekt ''[[Irania]]'', kvitstrupenattergal * Slekt ''[[Luscinia]]'', 4 artar nattergalar * Slekt ''[[Myiomela]]'', 3 artar * Slekt ''[[Calliope]]'', 5 artar * Slekt ''[[Enicurus]]'', 8 artar kløftstjertar * Slekt ''[[Cinclidium]]'', blåpanneskvett * Slekt ''[[Myophonus]]'', 9 artar plystretrastar * Slekt ''[[Heinrichia]]'', storkortveng * Slekt ''[[Vauriella]]'', 4 artar * Slekt ''[[Leonardina]]'', bagoboskvett * Slekt ''[[Brachypteryx]]'', 10 artar kortvengar * Slekt ''[[Larvivora]]'', 8 artar * Slekt ''[[Ficedula]]'', 35 artar * Slekt ''[[Tarsiger]]'', 6 artar * Slekt ''[[Heteroxenicus]]'', stjernekortveng * Slekt ''[[Phoenicurus]]'', 14 artar raudstjertar * Slekt ''[[Monticola]]'', 14 artar * Slekt ''[[Saxicola]]'', 15 artar * Slekt ''[[Campicoloides]]'', okerskvett * Slekt ''[[Emarginata]]'', 3 artar * Slekt ''[[Pinarochroa]]'', bergskvett * Slekt ''[[Thamnolaea]]'', 2 artar klippeskvettar * Slekt ''[[Myrmecocichla]]'', 8 artar * Slekt ''[[Oenanthe]]'', 33 artar steinskvettar == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Old World flycatcher|Old World flycatcher]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. august 2010'' {{refslutt}} ===Merknadar=== {{Merknadar}} === Referansar === {{reflist|refs= <ref name=hbw>{{Cite web|website=BirdLife Data Zone|url=http://datazone.birdlife.org/species/taxonomy|access-date=6. juli 2023|title=HBW and BirdLife Taxonomic Checklist|edition=version 7|date=Desember 2022|publisher=[[BirdLife International]]}}</ref> <ref name=ioc>{{cite web| editor1-last=Gill | editor1-first=Frank | editor2-last=Donsker | editor2-first=David | editor3-last=Rasmussen | editor3-first=Pamela | date=January 2024 | title=Chats, Old World flycatchers | work=IOC World Bird List Version 14.1 | url=https://www.worldbirdnames.org/new/bow/chats/ | publisher=International Ornithologists' Union | access-date=11. februar 2024 }}</ref> <ref name=NNKF>{{Cite web|author=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/sok/?q=Psittacus&search=S%C3%B8k|access-date=8. desember 2023|title=Norske navn på verdens fugler |edition=|date=|publisher=[[Birdlife Norge]]}}</ref> <ref name=bow>Winkler, D. W., S. M. Billerman, og I. J. Lovette (2020). ''Old World Flycatchers (Muscicapidae), version 1.0.'' I Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, og T. S. Schulenberg, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.muscic3.01</ref> <ref name=nlista>{{Cite web |url=https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php |title=Norgeslisten |publisher=Birdlife Norge}}</ref> <ref name=collar>Collar, N. (2020). ''Mourning Wheatear (Oenanthe lugens), version 1.0.'' I Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, og T. S. Schulenberg, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.mouwhe2.01</ref> <ref name=fjeldsa>{{Cite book| publisher = Lynx Edicions| isbn = 978-84-16728-33-6| last1 = Fjeldså| first1 = Jon| last2 = Christidis| first2 = Les| last3 = Ericson| first3 = Per G. P.| title = The Largest Avian Radiation - The Evolution of Perching Birds, or the Order Passeriformes|page=251-257| date = oktober, 2020}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Muscicapidae}} * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Flugesnapparfamilien| ]] [[Kategori:Sporvefuglar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2025]] 6q2iolv3h36s128ye4td3bmf4jngyph Landstads kirkesalmebog 0 48874 3649998 3330337 2026-04-09T12:09:20Z Johshh 122989 lenkje fix 3649998 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok|tittel=Landstads kirkesalmebog}} M.B. Landstads '''Kirkesalmebog''', kalla Landstads [[salmebok]], vart ved [[kongeleg resolusjon]] 16.10.[[1869]] autorisert for bruk i dei sokna som gjorde vedtak om det. Ho vart utgitt i 1870.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|tittel=Bibliotek|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20131110174145/http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|arkivdato=10 November 2013|forfattar=Terje Sørensen|språk=norsk}}</ref> Boka hadde 634 nummer, alle på [[dansk-norsk]]. == Utkastet == [[Fil:Magnus Brostrup Landstad (1802 - 1880).jpg|mini|Magnus Brostrup Landstad]] [[Magnus Brostrup Landstad]] hadde alt i [[1861]] på «offentlig foranstaltning» gjeve ut eit utkast. Boka var etla for kyrkjeleg bruk: Nr 1-101 er til gudstenesta, nr 102-584 til [[kyrkjeåret]], 585-640 til ymse kyrkjelege handlingar. Salmeboka tok opp salmar av [[Martin Luther|Luther]], [[Thomas Kingo|Kingo]], [[Hans Adolph Brorson|Brorson]], [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] m.fl. Dei gamle salmane vart redigerte og ofte nedkorta. I denne redaksjonen la han meir vekt på omsynet til diktverket enn til teologisk [[dogme|dogmatikk]]. I dei gamle tyske salmane reinska han ut mange danske ord, og sette istaden inn ord frå norske målføre. Dette fekk til dels kraftig kritikk for det som vart oppfatta som radikale språkformer. Landstad retta seg litt etter kritikken, men store endringar gjorde han ikkje. Utkastet vart sidan lagt fram for ei salmeboknemnd leia av biskop [[Andreas Grimelund]]. I denne prosessen vart om lag 30 nyare salmar tekne ut, medan 20 eldre salmar vart tekne inn. == Kyrkjesalmeboka == Salmeboka var redigert slik: * Nr 1-33: Alminnelege salmar for gudstenesta * Nr 34-94: Salmar for [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[skriftemål]], [[nattverd]] og gudstensteavslutning * Nr 95-577: Salmar for kvar [[heilagdag]] i [[kyrkjeåret]] * Nr 578-63: Særlege salmar for kyrkjelege handlingar, husandakt mv Med tanke på opphav fordeler salmane seg slik: * 34 salmar frå oldkyrkja og mellomalderen * 216 tyske salmar * 3 engelske salmar * 1 tsjekkiske salmar * 11 svenske salmar * 283 danske salmar * 86 dansk-norske salmar (dvs salmar skrivne på dansk av nordmenn) Boka vart bruka parallelt med dei gamle salmebøkene og [[Hauges Salmebok]], som vart autorisert i 1873. Salmane i Landstads salmebok er omtalte i [[Johannes Nilsson Skaar|J.N. Skaars]] ''Norsk Salmehistorie'' I og II, 1979-80. 4. mars 1892 vart [[Elias Blix]]' ''[[Nokre Salmar]]'' autorisert til bruk ved den offentlege gudstenesta, og desse landsmålssalmane vart trykte bak i Landstads salmebok som nr 635 - 791. Utpå 1900-talet meinte folk at salmeboka var mogen for revisjon, og i 1926 kom salmeboka som fekk namnet ''[[Landstads reviderte salmebok]]''. Men enno i mange år valde mange kyrkjelyder å halde på den den originale salmeboka. == Sjå òg == * [[Salmar i Landstads kirkesalmebog]] == Kjelder == {{refstart}} ---- * P.E. Rynning (1954): ''Salmediktingi i Noreg'' [[Det norske Samlaget]] {{refslutt}} {{Salmebøker}} [[Kategori:Salmebøker]] [[Kategori:Bøker frå 1869]] [[Kategori:1869 i Noreg]] bb52paisjjo4gfy83u2j48ys97zkoye 3650002 3649998 2026-04-09T12:13:14Z Johshh 122989 3650002 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok|tittel=Landstads kirkesalmebog}} M.B. Landstads '''Kirkesalmebog''', kalla Landstads [[salmebok]], vart ved [[kongeleg resolusjon]] 16.10.[[1869]] autorisert for bruk i dei sokna som gjorde vedtak om det. Ho vart utgitt i 1870.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|tittel=Bibliotek|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20131110174145/http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|arkivdato=10 November 2013|forfattar=Terje Sørensen|språk=norsk}}</ref> Boka hadde 634 nummer, alle på [[dansk-norsk]]. == Utkastet == [[Fil:Magnus Brostrup Landstad (1802 - 1880).jpg|mini|Magnus Brostrup Landstad]] [[Magnus Brostrup Landstad]] hadde alt i [[1861]] på «offentlig foranstaltning» gjeve ut eit utkast. Boka var etla for kyrkjeleg bruk: Nr 1-101 er til gudstenesta, nr 102-584 til [[kyrkjeåret]], 585-640 til ymse kyrkjelege handlingar. Salmeboka tok opp salmar av [[Martin Luther|Luther]], [[Thomas Kingo|Kingo]], [[Hans Adolph Brorson|Brorson]], [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] m.fl. Dei gamle salmane vart redigerte og ofte nedkorta. I denne redaksjonen la han meir vekt på omsynet til diktverket enn til teologisk [[dogme|dogmatikk]]. I dei gamle tyske salmane reinska han ut mange danske ord, og sette istaden inn ord frå norske målføre. Dette fekk til dels kraftig kritikk for det som vart oppfatta som radikale språkformer. Landstad retta seg litt etter kritikken, men store endringar gjorde han ikkje. Utkastet vart sidan lagt fram for ei salmeboknemnd leia av biskop [[Andreas Grimelund]]. I denne prosessen vart om lag 30 nyare salmar tekne ut, medan 20 eldre salmar vart tekne inn. == Kyrkjesalmeboka == Salmeboka var redigert slik: * Nr 1-33: Alminnelege salmar for gudstenesta * Nr 34-94: Salmar for [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[skriftemål]], [[nattverd]] og gudstensteavslutning * Nr 95-577: Salmar for kvar [[heilagdag]] i [[kyrkjeåret]] * Nr 578-63: Særlege salmar for kyrkjelege handlingar, husandakt mv Med tanke på opphav fordeler salmane seg slik: * 34 salmar frå oldkyrkja og mellomalderen * 216 tyske salmar * 3 engelske salmar * 1 tsjekkiske salmar * 11 svenske salmar * 283 danske salmar * 86 dansk-norske salmar (dvs salmar skrivne på dansk av nordmenn) Boka vart bruka parallelt med dei gamle salmebøkene og [[Hauges Salmebok]], som vart autorisert i 1873. Salmane i Landstads salmebok er omtalte i [[Johannes Nilsson Skaar|J.N. Skaars]] ''Norsk Salmehistorie'' I og II, 1979-80. 4. mars 1892 vart [[Elias Blix]]' ''[[Nokre Salmar]]'' autorisert til bruk ved den offentlege gudstenesta, og desse landsmålssalmane vart trykte bak i Landstads salmebok som nr 635 - 791. Utpå 1900-talet meinte folk at salmeboka var mogen for revisjon, og i 1926 kom salmeboka som fekk namnet ''[[Landstads reviderte salmebok]]''. Men enno i mange år valde mange kyrkjelyder å halde på den den originale salmeboka. == Sjå òg == * [[Salmar i Landstads kirkesalmebog]] == Kjelder == {{refstart}} ---- * P.E. Rynning (1954): ''Salmediktingi i Noreg'' [[Det norske Samlaget]] {{refslutt}} {{Salmebøker}} == Bakgrunnsstoff == * {{ Kjelde bok | forfattar = Landstad, M.B. (Magnus Brostrup) | utgjeve år = 1870 | tittel = Kirkesalmebog | stad = Kristiania | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348134 | side = }} [[Kategori:Salmebøker]] [[Kategori:Bøker frå 1869]] [[Kategori:1869 i Noreg]] c7e9ybfslbiurajeauyluwv32npufu0 3650003 3650002 2026-04-09T12:13:35Z Johshh 122989 3650003 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok|tittel=Landstads kirkesalmebog}} M.B. Landstads '''Kirkesalmebog''', kalla Landstads [[salmebok]], vart ved [[kongeleg resolusjon]] 16.10.[[1869]] autorisert for bruk i dei sokna som gjorde vedtak om det. Ho vart utgitt i 1870.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|tittel=Bibliotek|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20131110174145/http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|arkivdato=10 November 2013|forfattar=Terje Sørensen|språk=norsk}}</ref> Boka hadde 634 nummer, alle på [[dansk-norsk]]. == Utkastet == [[Fil:Magnus Brostrup Landstad (1802 - 1880).jpg|mini|Magnus Brostrup Landstad]] [[Magnus Brostrup Landstad]] hadde alt i [[1861]] på «offentlig foranstaltning» gjeve ut eit utkast. Boka var etla for kyrkjeleg bruk: Nr 1-101 er til gudstenesta, nr 102-584 til [[kyrkjeåret]], 585-640 til ymse kyrkjelege handlingar. Salmeboka tok opp salmar av [[Martin Luther|Luther]], [[Thomas Kingo|Kingo]], [[Hans Adolph Brorson|Brorson]], [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] m.fl. Dei gamle salmane vart redigerte og ofte nedkorta. I denne redaksjonen la han meir vekt på omsynet til diktverket enn til teologisk [[dogme|dogmatikk]]. I dei gamle tyske salmane reinska han ut mange danske ord, og sette istaden inn ord frå norske målføre. Dette fekk til dels kraftig kritikk for det som vart oppfatta som radikale språkformer. Landstad retta seg litt etter kritikken, men store endringar gjorde han ikkje. Utkastet vart sidan lagt fram for ei salmeboknemnd leia av biskop [[Andreas Grimelund]]. I denne prosessen vart om lag 30 nyare salmar tekne ut, medan 20 eldre salmar vart tekne inn. == Kyrkjesalmeboka == Salmeboka var redigert slik: * Nr 1-33: Alminnelege salmar for gudstenesta * Nr 34-94: Salmar for [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[skriftemål]], [[nattverd]] og gudstensteavslutning * Nr 95-577: Salmar for kvar [[heilagdag]] i [[kyrkjeåret]] * Nr 578-63: Særlege salmar for kyrkjelege handlingar, husandakt mv Med tanke på opphav fordeler salmane seg slik: * 34 salmar frå oldkyrkja og mellomalderen * 216 tyske salmar * 3 engelske salmar * 1 tsjekkiske salmar * 11 svenske salmar * 283 danske salmar * 86 dansk-norske salmar (dvs salmar skrivne på dansk av nordmenn) Boka vart bruka parallelt med dei gamle salmebøkene og [[Hauges Salmebok]], som vart autorisert i 1873. Salmane i Landstads salmebok er omtalte i [[Johannes Nilsson Skaar|J.N. Skaars]] ''Norsk Salmehistorie'' I og II, 1979-80. 4. mars 1892 vart [[Elias Blix]]' ''[[Nokre Salmar]]'' autorisert til bruk ved den offentlege gudstenesta, og desse landsmålssalmane vart trykte bak i Landstads salmebok som nr 635 - 791. Utpå 1900-talet meinte folk at salmeboka var mogen for revisjon, og i 1926 kom salmeboka som fekk namnet ''[[Landstads reviderte salmebok]]''. Men enno i mange år valde mange kyrkjelyder å halde på den den originale salmeboka. == Sjå òg == * [[Salmar i Landstads kirkesalmebog]] == Kjelder == {{refstart}} ---- * P.E. Rynning (1954): ''Salmediktingi i Noreg'' [[Det norske Samlaget]] {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{ Kjelde bok | forfattar = Landstad, M.B. (Magnus Brostrup) | utgjeve år = 1870 | tittel = Kirkesalmebog | stad = Kristiania | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348134 | side = }} {{Salmebøker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Salmebøker]] [[Kategori:Bøker frå 1869]] [[Kategori:1869 i Noreg]] 3rj0yjdc7d69oav2i0oi192heoa59uw 3650011 3650003 2026-04-09T12:32:35Z Ranveig 39 Norsk dato 3650011 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok|tittel=Landstads kirkesalmebog}} M.B. Landstads '''Kirkesalmebog''', kalla Landstads [[salmebok]], vart ved [[kongeleg resolusjon]] 16.10.[[1869]] autorisert for bruk i dei sokna som gjorde vedtak om det. Ho vart utgitt i 1870.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|tittel=Bibliotek|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20131110174145/http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|arkivdato=10. november 2013|forfattar=Terje Sørensen|språk=norsk}}</ref> Boka hadde 634 nummer, alle på [[dansk-norsk]]. == Utkastet == [[Fil:Magnus Brostrup Landstad (1802 - 1880).jpg|mini|Magnus Brostrup Landstad]] [[Magnus Brostrup Landstad]] hadde alt i [[1861]] på «offentlig foranstaltning» gjeve ut eit utkast. Boka var etla for kyrkjeleg bruk: Nr 1-101 er til gudstenesta, nr 102-584 til [[kyrkjeåret]], 585-640 til ymse kyrkjelege handlingar. Salmeboka tok opp salmar av [[Martin Luther|Luther]], [[Thomas Kingo|Kingo]], [[Hans Adolph Brorson|Brorson]], [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] m.fl. Dei gamle salmane vart redigerte og ofte nedkorta. I denne redaksjonen la han meir vekt på omsynet til diktverket enn til teologisk [[dogme|dogmatikk]]. I dei gamle tyske salmane reinska han ut mange danske ord, og sette istaden inn ord frå norske målføre. Dette fekk til dels kraftig kritikk for det som vart oppfatta som radikale språkformer. Landstad retta seg litt etter kritikken, men store endringar gjorde han ikkje. Utkastet vart sidan lagt fram for ei salmeboknemnd leia av biskop [[Andreas Grimelund]]. I denne prosessen vart om lag 30 nyare salmar tekne ut, medan 20 eldre salmar vart tekne inn. == Kyrkjesalmeboka == Salmeboka var redigert slik: * Nr 1-33: Alminnelege salmar for gudstenesta * Nr 34-94: Salmar for [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[skriftemål]], [[nattverd]] og gudstensteavslutning * Nr 95-577: Salmar for kvar [[heilagdag]] i [[kyrkjeåret]] * Nr 578-63: Særlege salmar for kyrkjelege handlingar, husandakt mv Med tanke på opphav fordeler salmane seg slik: * 34 salmar frå oldkyrkja og mellomalderen * 216 tyske salmar * 3 engelske salmar * 1 tsjekkiske salmar * 11 svenske salmar * 283 danske salmar * 86 dansk-norske salmar (dvs salmar skrivne på dansk av nordmenn) Boka vart bruka parallelt med dei gamle salmebøkene og [[Hauges Salmebok]], som vart autorisert i 1873. Salmane i Landstads salmebok er omtalte i [[Johannes Nilsson Skaar|J.N. Skaars]] ''Norsk Salmehistorie'' I og II, 1979-80. 4. mars 1892 vart [[Elias Blix]]' ''[[Nokre Salmar]]'' autorisert til bruk ved den offentlege gudstenesta, og desse landsmålssalmane vart trykte bak i Landstads salmebok som nr 635 - 791. Utpå 1900-talet meinte folk at salmeboka var mogen for revisjon, og i 1926 kom salmeboka som fekk namnet ''[[Landstads reviderte salmebok]]''. Men enno i mange år valde mange kyrkjelyder å halde på den den originale salmeboka. == Sjå òg == * [[Salmar i Landstads kirkesalmebog]] == Kjelder == {{refstart}} ---- * P.E. Rynning (1954): ''Salmediktingi i Noreg'' [[Det norske Samlaget]] {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{ Kjelde bok | forfattar = Landstad, M.B. (Magnus Brostrup) | utgjeve år = 1870 | tittel = Kirkesalmebog | stad = Kristiania | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348134 }} {{Salmebøker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Salmebøker]] [[Kategori:Bøker frå 1869]] [[Kategori:1869 i Noreg]] lqxvp19lcc6njqcmwt6mcdnpfdb5hyt 3650012 3650011 2026-04-09T12:32:54Z Ranveig 39 3650012 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok}} M.B. Landstads '''Kirkesalmebog''', kalla Landstads [[salmebok]], vart ved [[kongeleg resolusjon]] 16.10.[[1869]] autorisert for bruk i dei sokna som gjorde vedtak om det. Ho vart utgitt i 1870.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|tittel=Bibliotek|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20131110174145/http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|arkivdato=10. november 2013|forfattar=Terje Sørensen|språk=norsk}}</ref> Boka hadde 634 nummer, alle på [[dansk-norsk]]. == Utkastet == [[Fil:Magnus Brostrup Landstad (1802 - 1880).jpg|mini|Magnus Brostrup Landstad]] [[Magnus Brostrup Landstad]] hadde alt i [[1861]] på «offentlig foranstaltning» gjeve ut eit utkast. Boka var etla for kyrkjeleg bruk: Nr 1-101 er til gudstenesta, nr 102-584 til [[kyrkjeåret]], 585-640 til ymse kyrkjelege handlingar. Salmeboka tok opp salmar av [[Martin Luther|Luther]], [[Thomas Kingo|Kingo]], [[Hans Adolph Brorson|Brorson]], [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] m.fl. Dei gamle salmane vart redigerte og ofte nedkorta. I denne redaksjonen la han meir vekt på omsynet til diktverket enn til teologisk [[dogme|dogmatikk]]. I dei gamle tyske salmane reinska han ut mange danske ord, og sette istaden inn ord frå norske målføre. Dette fekk til dels kraftig kritikk for det som vart oppfatta som radikale språkformer. Landstad retta seg litt etter kritikken, men store endringar gjorde han ikkje. Utkastet vart sidan lagt fram for ei salmeboknemnd leia av biskop [[Andreas Grimelund]]. I denne prosessen vart om lag 30 nyare salmar tekne ut, medan 20 eldre salmar vart tekne inn. == Kyrkjesalmeboka == Salmeboka var redigert slik: * Nr 1-33: Alminnelege salmar for gudstenesta * Nr 34-94: Salmar for [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[skriftemål]], [[nattverd]] og gudstensteavslutning * Nr 95-577: Salmar for kvar [[heilagdag]] i [[kyrkjeåret]] * Nr 578-63: Særlege salmar for kyrkjelege handlingar, husandakt mv Med tanke på opphav fordeler salmane seg slik: * 34 salmar frå oldkyrkja og mellomalderen * 216 tyske salmar * 3 engelske salmar * 1 tsjekkiske salmar * 11 svenske salmar * 283 danske salmar * 86 dansk-norske salmar (dvs salmar skrivne på dansk av nordmenn) Boka vart bruka parallelt med dei gamle salmebøkene og [[Hauges Salmebok]], som vart autorisert i 1873. Salmane i Landstads salmebok er omtalte i [[Johannes Nilsson Skaar|J.N. Skaars]] ''Norsk Salmehistorie'' I og II, 1979-80. 4. mars 1892 vart [[Elias Blix]]' ''[[Nokre Salmar]]'' autorisert til bruk ved den offentlege gudstenesta, og desse landsmålssalmane vart trykte bak i Landstads salmebok som nr 635 - 791. Utpå 1900-talet meinte folk at salmeboka var mogen for revisjon, og i 1926 kom salmeboka som fekk namnet ''[[Landstads reviderte salmebok]]''. Men enno i mange år valde mange kyrkjelyder å halde på den den originale salmeboka. == Sjå òg == * [[Salmar i Landstads kirkesalmebog]] == Kjelder == {{refstart}} ---- * P.E. Rynning (1954): ''Salmediktingi i Noreg'' [[Det norske Samlaget]] {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{ Kjelde bok | forfattar = Landstad, M.B. (Magnus Brostrup) | utgjeve år = 1870 | tittel = Kirkesalmebog | stad = Kristiania | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348134 }} {{Salmebøker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Salmebøker]] [[Kategori:Bøker frå 1869]] [[Kategori:1869 i Noreg]] ng709haak4gczjkc9vkr6rfowc2qtal 3650013 3650012 2026-04-09T12:33:15Z Ranveig 39 3650013 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok}} M.B. Landstads '''Kirkesalmebog''', kalla Landstads [[salmebok]], vart ved [[kongeleg resolusjon]] 16. oktober [[1869]] autorisert for bruk i dei sokna som gjorde vedtak om det. Ho vart utgitt i 1870.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|tittel=Bibliotek|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20131110174145/http://www.yrjarheimbygdslag.no/bibliotek/biografi/jensen.htm|arkivdato=10. november 2013|forfattar=Terje Sørensen|språk=norsk}}</ref> Boka hadde 634 nummer, alle på [[dansk-norsk]]. == Utkastet == [[Fil:Magnus Brostrup Landstad (1802 - 1880).jpg|mini|Magnus Brostrup Landstad]] [[Magnus Brostrup Landstad]] hadde alt i [[1861]] på «offentlig foranstaltning» gjeve ut eit utkast. Boka var etla for kyrkjeleg bruk: Nr 1-101 er til gudstenesta, nr 102-584 til [[kyrkjeåret]], 585-640 til ymse kyrkjelege handlingar. Salmeboka tok opp salmar av [[Martin Luther|Luther]], [[Thomas Kingo|Kingo]], [[Hans Adolph Brorson|Brorson]], [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] m.fl. Dei gamle salmane vart redigerte og ofte nedkorta. I denne redaksjonen la han meir vekt på omsynet til diktverket enn til teologisk [[dogme|dogmatikk]]. I dei gamle tyske salmane reinska han ut mange danske ord, og sette istaden inn ord frå norske målføre. Dette fekk til dels kraftig kritikk for det som vart oppfatta som radikale språkformer. Landstad retta seg litt etter kritikken, men store endringar gjorde han ikkje. Utkastet vart sidan lagt fram for ei salmeboknemnd leia av biskop [[Andreas Grimelund]]. I denne prosessen vart om lag 30 nyare salmar tekne ut, medan 20 eldre salmar vart tekne inn. == Kyrkjesalmeboka == Salmeboka var redigert slik: * Nr 1-33: Alminnelege salmar for gudstenesta * Nr 34-94: Salmar for [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[skriftemål]], [[nattverd]] og gudstensteavslutning * Nr 95-577: Salmar for kvar [[heilagdag]] i [[kyrkjeåret]] * Nr 578-63: Særlege salmar for kyrkjelege handlingar, husandakt mv Med tanke på opphav fordeler salmane seg slik: * 34 salmar frå oldkyrkja og mellomalderen * 216 tyske salmar * 3 engelske salmar * 1 tsjekkiske salmar * 11 svenske salmar * 283 danske salmar * 86 dansk-norske salmar (dvs salmar skrivne på dansk av nordmenn) Boka vart bruka parallelt med dei gamle salmebøkene og [[Hauges Salmebok]], som vart autorisert i 1873. Salmane i Landstads salmebok er omtalte i [[Johannes Nilsson Skaar|J.N. Skaars]] ''Norsk Salmehistorie'' I og II, 1979-80. 4. mars 1892 vart [[Elias Blix]]' ''[[Nokre Salmar]]'' autorisert til bruk ved den offentlege gudstenesta, og desse landsmålssalmane vart trykte bak i Landstads salmebok som nr 635 - 791. Utpå 1900-talet meinte folk at salmeboka var mogen for revisjon, og i 1926 kom salmeboka som fekk namnet ''[[Landstads reviderte salmebok]]''. Men enno i mange år valde mange kyrkjelyder å halde på den den originale salmeboka. == Sjå òg == * [[Salmar i Landstads kirkesalmebog]] == Kjelder == {{refstart}} ---- * P.E. Rynning (1954): ''Salmediktingi i Noreg'' [[Det norske Samlaget]] {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{ Kjelde bok | forfattar = Landstad, M.B. (Magnus Brostrup) | utgjeve år = 1870 | tittel = Kirkesalmebog | stad = Kristiania | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348134 }} {{Salmebøker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Salmebøker]] [[Kategori:Bøker frå 1869]] [[Kategori:1869 i Noreg]] al7k4ij1v9kxkxjvxzi895njy8v5qd6 Nokre Salmar 0 48876 3649994 3626175 2026-04-09T12:01:39Z Johshh 122989 Nokre kjelder. 3649994 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bok}} [[Fil:Nokresalmar1-II.png|mini|Fyrsteutgåva av ''Nokre salmar'' kom som tre anonyme hefte i perioden 1869-75.]] '''''Nokre salmar''''' var den fyrste [[nynorsk]]e salmesamlinga, utgjeven anonymt av [[Elias Blix]]. Ho vart først utgjeven som hefte, det fyrste kom i [[1869]], dei neste i 1870 og 1875, og sidan auka i [[1883]] ([[Det norske Samlaget]]). 4. mars [[1892]] vart ''Nokre Salmar'' autorisert til bruk ved den offentlege gudstenesta, og desse landsmålssalmane vart trykte bak i ''[[Landstads kirkesalmebog]]'' som nr 635&ndash;784. I [[1908]] vart Tekstbok og [[Altarbok]] for [[Den norske kyrkja]] i [[Peter Hognestad]] si omsetjing autoriserte for offentleg bruk. Med denne boka vart [[Litaniet]] og preikestolversa òg autoriserte, og i seinare opplag vart dei lagt til i dette såkalla ''Blix-tillegget'' som nr 785 til 791. Dei fyrste kyrkjelydane som nytta retten til å syngje Blix-salmane i gudstenesta, var [[Ranem kyrkje|Ranum]] og [[Skage kyrkje|Skage]] i [[Overhalla]] i [[Namdal prosti]]; dei gjorde det alt i [[1892]]. I [[1901]] hadde 76 kykjelydar gjort det same, i [[1914]] 366 og i [[1926]] meir enn 500. Mange stader vart det strid om Blix-tillegget. Etter resolusjonen av [[1892]] var det høve for eit fleirtal i kyrkjelyden å nekte bruk av Blix-tillegget. I [[1926]] vart det ved kongeleg resolusjon vedteke at dei som nytta [[Psalmebog for Kirke og Hus|Hauges]] og [[Landstads kirkesalmebog|Landstads]] salmebøker også ''skulle'' bruke salmane i ''Nokre salmar''. Men då var allereie [[Landstads reviderte salmebok]] og [[Nynorsk salmebok]] autoriserte for bruk i dei kyrkjelydane som gjorde vedtak om det. == Dei fyrste utgåvene == * Hefte I kom i 1869 og inneheldt 13 salmar, av dei 4 nyskrivne og 9 gjendikta.<ref>{{Kjelde bok|utgjeve år=1869|tittel=Nokre Salmar : gamle og nye. [I]|stad=Christiania|forlag=Samlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021042148778|side=}}</ref> * Hefte II kom i 1870 og inneheldt 27 salmar, av dei 10 nyskrivne og 17 gjendikta.<ref>{{Kjelde bok|utgjeve år=1870|tittel=Nokre Salmar : gamle og nye. II|stad=Christiania|forlag=Samlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021042148823|side=}}</ref> * Hefte III kom i 1875 og inneheldt 17 salmar, av dei 14 nyskrivne og 3 gjendikta.<ref>{{Kjelde bok|utgjeve år=1875|tittel=Nokre Salmar : gamle og nye. III|stad=Christiania|forlag=Samlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101008123|side=}}</ref> Andre utgåva kom i 1883 og hadde 68 salmar, av dei 39 nyskrivne og 29 gjendikta. Tredjeutgåva vart utgjeven i Bergen i 1887 og hadde same innhaldet som andreutgåva, med den skilnaden at denne var trykt med [[Det latinske alfabetet|latinske bokstavar]]. Fjerde og femte utgåve, som vart autorisert for kyrkjeleg bruk i 1892, inneheldt 150 salmar. Boka vart òg trykt som eit tillegg til [[Landstads Kirkesalmebog]], då med 157 salmar; dei siste sju var [[litaniet]] og preikestolvers. == Kjelder == {{fotnoteliste}} * ''Kristen sang og musikk'' [[Runa forlag]] 1962 * Anders Aschim. ''Ein betre vår ein gong. Elias Blix''. Det norske Samlaget, 2008 ISBN 978-82-521-6429-9 == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nb.no/utlevering/nb/be524f3708b1a1c4ba990bd5fc67ed37#&struct=DIV4 Digital utgåve på Bokylla.no] {{Salmebøker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Salmebøker]] [[Kategori:Elias Blix]] [[Kategori:Bøker frå 1892]] 29q1wl5dooawmnrgdrqgyz8macxrkbo Evangelisk-christelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt 0 49002 3650006 2518815 2026-04-09T12:18:00Z Johshh 122989 3650006 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bok}} '''Evangelisk-christelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt''' er ei dansk [[salmebok]] som vart autorisert for bruk gudstenester i [[1798]] og brukt i [[Noreg]] fram til ho vart avløyst av [[Landstads kirkesalmebog]] i [[1870]]. Salmeboka vart utarbeidd under leiing av biskop [[N.E. Balle]]. Boka er sterkt prega av [[rasjonalismen|rasjonalistisk]] kristendom. I [[Julesongar|julesalmane]] vert ikkje [[Betlehemsstjerna]], stallen eller hyrdane nemnde. [[Djevelen]] og annan [[folketru]] er forsøkt luka ut. Det meste av den [[pietisme|pietistiske]] salmedktinga er utelaten, boka har berre med elleve endog reduserte [[Hans Adolph Brorson|Brorson]]-salmar. Det vart lagt stor vekt på eit enkelt og forståeleg ordval. Den ''Evangelisk-christelige'' salmeboka har 560 nr. Salmane er ordna teamtiski i tre hovudbolkar: «Lov- og Takke-Psalmer» (om [[Gud]] og [[Jesus]]), «Bede-Psalmer» (om kristenlivet) og «Tids-Psalmer» (om menneskelivet). Sjølv om mange av biskopane arbeidde for denne boka, var ho var prega av rasjonalistisk kristendom og dårleg likt av lekfolket, spesie luka ut. Det meste av den [[pietisme|pietistiske]] salmedktinga er utelaten, boka har berre med elleve endog reduserte [[Hans Adolph Brorson|Brorson]]-salmar. Det vart lagt stor vekt på eit enkelt og forståeleg ordval. Den ''Evangelisk-christelige'' salmeboka har 560 nr. Salmane er ordna teamtiski i tre hovudbolkar: «Lov- og Takke-Psalmer» (om [[Gud]] og [[Jesus]]), «Bede-Psalmer» (om kritenlivet) og «Tids-Psalmer» (om menneskelivet). Sjølv om mange av biskopane arbeidde for denne boka, var ho var prega av rasjonalistisk kristendom og dårleg likt av lekfolket, spesielt på bygdene. Endringane i biskop [[Johan Nordahl Brun]] sin kjende påskesalme, som vart sungen kvar søndag i [[påske]]tida, illustrerer korleis salmane vart omdikta for å høve til det kristendomssynet som var rådande i tida:lt på bygdene. Endringane i biskop [[Johan Nordahl Brun]] sin kjende påskesalme, som vart sungen kvar søndag i [[påske]]tida, illustrerer korleis salmane vart omdikta for å høve til det kristendomssynet som var rådande i tida: {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | Originaltekst (2 første av 3 vers): :[[Jesus liver, gravi brast|JEsus lever, Graven brast]] :Han stod op med Gudoms Vælde, :Trøsten staaer som Klippen fast: :At hans Død og Blod skal gjelde. :Lynet blinker, Jorden bæver, :Graven brast og Jesus lever. :Jeg har vundet, JEsus vandt; :Døden opslugt er i Seyer, :JEsus Mørkheds Fyrste bandt, :Jeg min kiøbte Frihed eyer, :Aaben har jeg Graven fundet, :JEsus vandt og jeg har vundet! | valign="top" nowrap | Tekst i ''Evangelsk-christelig Psalmebog'': :Jesus lever, Graven brast. :Han stod op med Guddoms Vælde. :Nu mit Haab staaer evig fast; :Tvivl og Frygt skal det ei fælde. :Lynet blinker. Jorden bæver. :Graven brast, og Jesus lever. :Jeg har vundet, Jesus vandt; :Døden viger for hans Seier, :Nu jeg ved hans Ord er sandt:, :Haab om evigt Liv jeg eier, :Vei til Himlen har jeg fundet: :Jesus vandt, og jeg har vundet! |} Nyare salmebøker har heldt seg nærare originalteksten til Brun. Ved kongeleg resolusjon av 10. september 1853 vart eit [[Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog]] autorisert for bruk ved sida av den ''Evangelsk-christelige'' i ''Vor Frelsers Menighed'' i [[Christiania]]. Dette ''Christianiatillægget'' vart etter kvart brukt av dei fleste noske kyrkjelydene som brukte den ''Evangelisk-Christelige''. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nb.no/utlevering/nb/1b47d420af48fbcfc60ca36ee03b2501#&struct=DIV4 Digital utgåve - Bokylla.no] {{Salmebøker}} [[Kategori:Salmebøker]] [[Kategori:Bøker frå 1798]] tt5vj92vb7mhaq3l73gjwiirvqgx1gx 3650157 3650006 2026-04-10T10:44:20Z Ranveig 39 Rett. 3650157 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bok}} '''Evangelisk-christelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt''' er ei dansk [[salmebok]] som vart autorisert for bruk ved gudstenester i [[1798]] og brukt i [[Noreg]] fram til ho vart avløyst av [[Landstads kirkesalmebog]] i [[1870]]. Salmeboka vart utarbeidd under leiing av biskop [[N.E. Balle]]. Boka er sterkt prega av [[rasjonalismen|rasjonalistisk]] kristendom. I [[Julesongar|julesalmane]] vert ikkje [[Betlehemsstjerna]], stallen eller hyrdane nemnde. [[Djevelen]] og annan [[folketru]] er forsøkt luka ut. Det meste av den [[pietisme|pietistiske]] salmedktinga er utelaten, boka har berre med elleve endog reduserte [[Hans Adolph Brorson|Brorson]]-salmar. Det vart lagt stor vekt på eit enkelt og forståeleg ordval. Den ''Evangelisk-christelige'' salmeboka har 560 nr. Salmane er ordna teamtiski i tre hovudbolkar: «Lov- og Takke-Psalmer» (om [[Gud]] og [[Jesus]]), «Bede-Psalmer» (om kristenlivet) og «Tids-Psalmer» (om menneskelivet). Sjølv om mange av biskopane arbeidde for denne boka, var ho var prega av rasjonalistisk kristendom og dårleg likt av lekfolket, spesie luka ut. Det meste av den [[pietisme|pietistiske]] salmedktinga er utelaten, boka har berre med elleve endog reduserte [[Hans Adolph Brorson|Brorson]]-salmar. Det vart lagt stor vekt på eit enkelt og forståeleg ordval. Den ''Evangelisk-christelige'' salmeboka har 560 nr. Salmane er ordna teamtiski i tre hovudbolkar: «Lov- og Takke-Psalmer» (om [[Gud]] og [[Jesus]]), «Bede-Psalmer» (om kritenlivet) og «Tids-Psalmer» (om menneskelivet). Sjølv om mange av biskopane arbeidde for denne boka, var ho var prega av rasjonalistisk kristendom og dårleg likt av lekfolket, spesielt på bygdene. Endringane i biskop [[Johan Nordahl Brun]] sin kjende påskesalme, som vart sungen kvar søndag i [[påske]]tida, illustrerer korleis salmane vart omdikta for å høve til det kristendomssynet som var rådande i tida:lt på bygdene. Endringane i biskop [[Johan Nordahl Brun]] sin kjende påskesalme, som vart sungen kvar søndag i [[påske]]tida, illustrerer korleis salmane vart omdikta for å høve til det kristendomssynet som var rådande i tida: {| border="0" |----- | valign="top" nowrap | Originaltekst (2 første av 3 vers): :[[Jesus liver, gravi brast|JEsus lever, Graven brast]] :Han stod op med Gudoms Vælde, :Trøsten staaer som Klippen fast: :At hans Død og Blod skal gjelde. :Lynet blinker, Jorden bæver, :Graven brast og Jesus lever. :Jeg har vundet, JEsus vandt; :Døden opslugt er i Seyer, :JEsus Mørkheds Fyrste bandt, :Jeg min kiøbte Frihed eyer, :Aaben har jeg Graven fundet, :JEsus vandt og jeg har vundet! | valign="top" nowrap | Tekst i ''Evangelsk-christelig Psalmebog'': :Jesus lever, Graven brast. :Han stod op med Guddoms Vælde. :Nu mit Haab staaer evig fast; :Tvivl og Frygt skal det ei fælde. :Lynet blinker. Jorden bæver. :Graven brast, og Jesus lever. :Jeg har vundet, Jesus vandt; :Døden viger for hans Seier, :Nu jeg ved hans Ord er sandt:, :Haab om evigt Liv jeg eier, :Vei til Himlen har jeg fundet: :Jesus vandt, og jeg har vundet! |} Nyare salmebøker har halde seg nærare originalteksten til Brun. Ved kongeleg resolusjon av 10. september 1853 vart eit [[Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog]] autorisert for bruk ved sida av den ''Evangelsk-christelige'' i ''Vor Frelsers Menighed'' i [[Christiania]]. Dette ''Christianiatillægget'' vart etter kvart brukt av dei fleste noske kyrkjelydene som brukte den ''Evangelisk-Christelige''. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nb.no/utlevering/nb/1b47d420af48fbcfc60ca36ee03b2501#&struct=DIV4 Digital utgåve - Bokylla.no] {{Salmebøker}} [[Kategori:Salmebøker]] [[Kategori:Bøker frå 1798]] 6e7fcqeua42luhag2tb0ste1a2tawfg Brukardiskusjon:77.181.106.32 3 51908 3650102 265702 2026-04-10T08:17:41Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650102 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog 0 52023 3650005 3626154 2026-04-09T12:15:02Z Johshh 122989 3650005 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bok}} '''Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog''' var den første salmesamlinga som vart autorisert for bruk i gudstenester i [[Noreg]]. Tidleg på [[1800-talet]] brukte dei fleste norske kyrkjelydane anten [[Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog|Kingos salmebok]] frå 1699 eller [[Evangelisk-christelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt|Evangelisk-christelig Psalmebog]] frå 1798. Ved kongeleg resolusjon av 10. september 1853 vart eit ''Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog'' autorisert for bruk ved sida av den ''Evangelsk-christelige'' i ''Vor Frelsers Menighed'' i [[Christiania]]. Dette ''Christianiatillægget'' vart etter kvart brukt av dei fleste norske kyrkjelydane i som brukte den ''Evangelisk-Christelige''. Dette salmeboktillegget er den første [[salmebok|salmesamlinga]] som vart autorisert for bruk i gudstenester i [[Noreg]]. Salmane i christianiatillegget er ordna tematisk. Tillegget vart òg brukt ved sida av Kingos salmebok. Av salmane i christianiatillegget kan nemnast ''Skriv dig, Jesu, paa mit Hjerte''. Denne salmen var opphavleg 15. av 38 vers i ein av langfredagssalme av Thomas Kingo. == Bakgrunnsstoff == * [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110603025 Digital utgåve på Bokylla.no] {{Salmebøker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Salmebøker]] [[Kategori:Bøker frå 1853]] lyrjpmgqlq07zafbiuwtkrouqxl0tsx Brukardiskusjon:77.181.108.225 3 55416 3650103 289580 2026-04-10T08:17:48Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650103 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 Brukardiskusjon:80.135.253.149 3 55504 3650105 289857 2026-04-10T08:18:00Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650105 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 Drammens Tidende 0 59551 3650153 3647922 2026-04-10T10:14:02Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Johshh|Johshh]] ([[User talk:Johshh|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3646453 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''''Drammens Tidende''''', som tidlegare hadde namnet ''Drammens Tidende og Buskeruds Blad'', er ei avis som kjem ut i [[Drammen]] og dekkjer tidlegare [[Buskerud fylke]], med hovudvekt på Drammen. Avisa er eigd av [[Orkla Media]], som no heiter [[Edda Media]]. Drammens Tidende vart skipa i 1832 under namnet Tiden, og er den nest eldste avisa som framleis kjem ut i [[Noreg]]. I 1883 vart Buskeruds Blad skipa i Drammen, og dei to avisene vart slege saman til ei avis i 1961, ''Drammens Tidende og Buskeruds Blad'', etter at de hadde hatt same eigar sidan 1897, og sams redaktør sidan 1901. Frå 2000 fekk avisa det noverande namnet ''Drammens Tidende''. I 1998 ble nettavisa dt.no etablert, og 2. januar 2004 gikk Drammens Tidende over til tabloidformat. Drammens Tidende åtte òg lokal-TV-stasjonen ''TV Drammen''. == Opplagstal == {{Opplagstal norske aviser tabell|{{PAGENAME}}}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} *[http://medielab.dt.no/expose/sites/dtmedielab/default.asp?s=1&id=25 Medihuset Drammens tidende: Soga til avisa] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070928022723/http://medielab.dt.no/expose/sites/dtmedielab/default.asp?s=1&id=25 |date=2007-09-28 }} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{bladlenkjer}} {{Autoritetsdata}} {{kursiv tittel}} [[Kategori:Aviser i Buskerud]] [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Edda Media]] [[Kategori:Kultur i Drammen]] [[Kategori:Næringsliv i Drammen]] [[Kategori:Aviser skipa i 1832]] [[Kategori:1832 i Noreg]] 8vq9xz6ocnyam9hy3w3xjengwgnu5qc 3650155 3650153 2026-04-10T10:41:42Z Ranveig 39 Opplagstal med graf frå no: 3650155 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''''Drammens Tidende''''', som tidlegare hadde namnet ''Drammens Tidende og Buskeruds Blad'', er ei avis som kjem ut i [[Drammen]] og dekkjer tidlegare [[Buskerud fylke]], med hovudvekt på Drammen. Avisa er eigd av [[Orkla Media]], som no heiter [[Edda Media]]. ''Drammens Tidende'' vart skipa i 1832 under namnet ''Tiden'', og er den nest eldste avisa som framleis kjem ut i [[Noreg]]. I 1883 vart Buskeruds Blad skipa i Drammen, og dei to avisene vart slege saman til ei avis i 1961, ''Drammens Tidende og Buskeruds Blad'', etter at de hadde hatt same eigar sidan 1897, og sams redaktør sidan 1901. Frå 2000 fekk avisa det noverande namnet ''Drammens Tidende''. I 1998 blei nettavisa dt.no etablert, og 2. januar 2004 gjekk Drammens Tidende over til tabloidformat. Drammens Tidende åtte òg lokal-TV-stasjonen ''TV Drammen''. == Opplagstal == Stadfesta netto opplagstal frå [[Mediebedriftenes Landsforening]]:<ref name="MBL1">[http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=78404 Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening] {{Wayback|url=http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=78404 |date=20120225010454 }}</ref> {| CELLPADDING="10" | valign="top" | * 2000: 46&nbsp;709 * 2001: 49&nbsp;174 * 2002: 47&nbsp;090 * 2003: 45&nbsp;271 * 2004: 44&nbsp;426 * 2005: 43&nbsp;244 * 2006: 42&nbsp;322 * 2007: 40&nbsp;954 * 2008: 39&nbsp;121 * 2009: 37&nbsp;678 * 2010: 36&nbsp;109 * 2011: 33&nbsp;352 * 2012: 31&nbsp;213 * 2013: 29&nbsp;124 * 2014: 26&nbsp;990 * 2015: 24&nbsp;867 * 2016: 25&nbsp;865 * 2017: 26&nbsp;576 *2018: 27&nbsp;553 *2019. 27&nbsp;607 *2020: 28&nbsp;969 | valign="top" | {| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 align=center |<timeline>ImageSize = width:auto height:440 barincrement:14 PlotArea = left:50 bottom:15 top:10 right:20 AlignBars = late DateFormat = yyyy Period = from:0 till:50000 TimeAxis = orientation:vertical ScaleMajor = unit:year increment:5000 start:0 PlotData= color:purple width:7 bar:00 from:start till:46709 bar:01 from:start till:49174 bar:02 from:start till:47090 bar:03 from:start till:45271 bar:04 from:start till:44426 bar:05 from:start till:43244 bar:06 from:start till:42322 bar:07 from:start till:40954 bar:08 from:start till:39121 bar:09 from:start till:37678 bar:10 from:start till:36109 bar:11 from:start till:33352 bar:12 from:start till:31213 bar:13 from:start till:29124 bar:14 from:start till:26545 bar:14 color:lavender from:26545 till:26990 bar:15 from:start till:23579 bar:15 color:lavender from:23579 till:24867 bar:16 from:start till:22045 bar:16 color:lavender from:22045 till:25865 bar:17 from:start till:19811 bar:17 color:lavender from:19811 till:26576 bar:18 from:start till:16976 bar:18 color:lavender from:16976 till:27553 bar:19 from:start till:15132 bar:19 color:lavender from:15132 till:27607 bar:20 from:start till:13127 bar:20 color:lavender from:13127 till:28969 </timeline><!--Dette er slutten på #tag--> |- | align="center" | Utviklingen i nettoopplag fra år 2000.<br>Papirandel i mørk, digital andel i lysere tone |} |} == Kjelder == {{fotnoteliste}} *[http://medielab.dt.no/expose/sites/dtmedielab/default.asp?s=1&id=25 Medihuset Drammens tidende: Soga til avisa] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070928022723/http://medielab.dt.no/expose/sites/dtmedielab/default.asp?s=1&id=25 |date=2007-09-28 }} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{bladlenkjer}} {{Autoritetsdata}} {{kursiv tittel}} [[Kategori:Aviser i Buskerud]] [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Edda Media]] [[Kategori:Kultur i Drammen]] [[Kategori:Næringsliv i Drammen]] [[Kategori:Aviser skipa i 1832]] [[Kategori:1832 i Noreg]] lzwme1703kmfkyuy28rmyvv9c5xevcp Brukardiskusjon:77.181.83.104 3 63221 3650104 353052 2026-04-10T08:17:53Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650104 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 Asymmetrisk råsegl 0 83191 3650141 3520810 2026-04-10T09:23:02Z Andreasv 1840 /* Kjelder */ 3650141 wikitext text/x-wiki [[Fil:2031 Glomstadgeita.jpg|mini|[[Geitbåt]]færing med asymmetrisk råsegl. {{foto|Olve Utne}}]] Eit '''asymmetrisk råsegl''' eller '''lårsegl''' er eit firskore [[sneisegl]] med lutande framlik, bratt atterlik og skråstilt [[rå]]. Visuelt sett minner asymmetriske [[råsegl]] om ei samansauma utgåve av [[gaffelsegl]] og [[fokk]]. Seglet liknar på eit moderne [[genuasegl]], både i utsjånad og brukseigenskap. I [[Noreg]] blir asymmetriske segl tradisjonelt bruka på [[nordvestlandsbåtar]], og da særleg på [[nordfjordbåt]]ar, [[snedbetning]]ar og [[geitbåtar]]. == Utbreiing == [[Fil:Fjørefar teikna av Hans Strøm.jpg|thumb|Hans Strøm har teikna både priar og handsyfte i dette asymmetriske seglet. Det er syfteband for reving høgt i seglet.]] Det er uråd å vite kor gamalt det asymmmetriske råseglet er. Eldste dokumentasjon er [[Hans Strøm]] si teikning av eit fjørefar frå 1762.<ref>''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmøer''</ref> Det vart truleg teke i bruk på Sunnmøre før 1700, og på Nordmøre før 1800.<ref>Ø.Ormbostad s 23</ref> Sør om [[Stad]] kom det i bruk seinare. Det heiter at kring 1850 lærte sunnmøringar folk i [[Solund]] å sy asymmetriske råsegl.<ref>Ø. Færøyvik ''Vestlandsbåtar'' s 116</ref> Dei første segla ein kjenner til var laga av [[hamp]]. Før det hadde ein truleg asymmetriske råsegl av [[ull]]. Seinare vart seglduk av [[bomull]] det vanlegaste materialet. Det vart og laga segl av [[lin]]. Det har vorte brukt ulike namn på dette seglet. ''Lårsegl'' er ei nemning frå Nordmøre<ref>Færøyvik ''Vestlandsbåtar''</ref>. Vanlegaste nemninga her var ''geitbåtsegl''. På Sunnmøre sa ein ''sunnmørssegl''. Båtar som førte dette seglet vart kalla ''einsiglarar''. Dette for å skilje dei frå gaffelsegl, sjassesegl og sprisegl, som hadde to eller fleire segl. Båtar med sunnmørssegl kunne og verte kalla ''flatbrennarar''. Truleg kjem dette namnet av at seglet liknar på veiken i ein flatbrennar oljelampe. <!--I Nordfjord vart seglt kalla '''sunnmørssegl'''. Ein finn og namnet...............--> Sist på 1800-talet vart det asymmetriske råseglet utkonkurrert av gaffelseglet. Båtar sørfrå kom på fiske nordover langs kysten. Fiskarane såg fordelar med gaffelseglet. Særleg var det betre i kryssing i tronge farvatn og i sterk vind. Overgangen var mest merkbar på Sunnmøre. I tillegg til nytt segl vart og ein ny båttype, møringen, teken i bruk. Kring 1900 var det slutt på bruken av asymmetrisk råsegl der. På Nordmøre og i Nordfjord var det og skifte, men her vart det gamle seglet brukt noko lenger.<ref>A. Døssland s. 60</ref> == Riggen == Til det asymmetriske råseglet vert det brukt ei [[pålemast]], der stag og vant er festa i mastetoppen. Vanta vert festa med [[vantnål|vantneler]], som gjer det enkelt å løyse, regulere og feste vantet. Under bruk bør masta halle noko bakover, opp til 15°<ref>D. Liset 1911</ref>. I mastetoppen, like under stag og vant, går draget, andre stader kalla fallet, gjennom eit hol i masta. Draget vert brukt til å heise seglet. Holet i masta vert kalla hornbore, fordi det vart innfelt eit [[horn]] eller eit stykke hardved som draget kunne gli på. I hornbora kunne òg verte innsett ei roterande skive. Når seglet var oppe vart enden av draget fest med sleppstikk i ein nagle, varnaglen, i underkant av [[æsing]]a. == Oppbygging == [[Fil:Sunnmørssegl2.jpg|mini|To båtar med asymmetrisk råsegl, på kvar sin hals.]] Som namnet seier er det a[[symmetrisk]]e råseglet skeivskore. Den spisse sida vender fram i båten. Den loddrette vender bak. Sør om Stad og på Sunnmøre er seglet sydd av dukar som smalnar opp. Kvar duklengd vert skråskoren på langs. Når seglet vert sydd vender den breie enden ned på alle dukbanene. Segl med skråskorne dukar vert kalla snidsegl. På Nordmøre vert det brukt udelte dukar. Dei står vertikalt. Framme ved halsen vert segldukstykka kortare. På dei største segla vart det sydd med dubbel saum. Kring det meste av seglet var det påsydd eit kraftig lik. Eit stykke i bakkant er gjerne ulika. I overkant er seglet festa til ei kort [[rå]]. På seglet er det festa råband. Dei går gjennom hol i råa, eller rundt henne. I tillegg vert seglet gjerne festa ved at lykkjer i segløyra vert tredd gjennom rånokkane og låst med hardvedskilar.<ref>H. Hatløy</ref> Eine enden av draget vert festa til råa med ein knute. [[Rakke]]n er og fest med eine enden til råa. I bakre rånokk er hol for ein bras. === Halsen === [[Fil:Halsline.jpg|mini|Feste for seglet på ein sunnmørsbåt.{{foto|Andreas Vartdal}}]] [[Fil: Hånke.JPG|mini|Hånke. Trekause festa til framliket for å kunne stramme halsen{{foto|Andreas Vartdal}}]] Lengda på seglet varierer noko i ulike distrikt der ein brukte dette seglet. Mange segl nådde ikkje heilt i stamnen. Både på Nordmøre og i Nordfjord var mange segl ein del kortare. Det varierer og korleis halsen vert fest. Dei aller fleste asymmetriske segla har ei rad trekausar festa oppover framliket. Dei vert kalla hånkane. Geitbåtane har mange hånkar. Seglet kan strammast ved å sette eit [[signat]], penta, festa mellom ein av hånkane og ein kjeng på innsida av stamnen Sunnmørsseglet går heilt i stamnen og vert festa der. Ei halsline går gjennom ein treholk, ei alke, som er vert festa i ein krok, pentekroken, i forkant av stamnen. Så går halslina gjennom den nedste av hånkane i forliket, i ei bukt fram om stamnen, der det er utskore hakk for lina, og vidare til neste hånke. Om det er sterk vind, eller ser ut til å verte det, trer ein halslina i fleire hånkar. Den lange tida sunnmørsseglet var ute av bruk gjer at ein del kunnskap om feste av halsen har gått tapt. [[Fil:Doshaud.jpg|mini|Feste for seglet på ein nordfjordsbåt{{foto|Andreas Vartdal}}]] Sør om Stad vert segløyret festa i stamnen eller i framkjempa, det øvste bordet. Det vert brukt halseline, her kalla dosline, til å stramme seglet. I segløyret er doshovudet (doshaudet), festa i ei lykkje i seglet. Det er ei blokk, utan skiver, laga av hard ved, oftast bjørk. Ho har like mange hol som talet på hånkar. Doslina er tredd gjennom doshovudet og hånkane. Når doshovudet er fest til ripa eller stamnen, kan seglet strammast. For at doslina skal gli lett, vert ho smurd med [[talg]]. I Sunnfjord har det vorte registrert skinnkledde lykkjer istaden for trehånkar. [[Fil:Talging.JPG|mini|Liner som skal gli lett vert smurde med talg{{foto|Andreas Vartdal}}]] === Kabben === [[Fil:Kabbar.jpg|mini|Kabbe teikna av Hans Strøm i 1762, og ein laga i 1878]] I underkant er seglet litt sidare på midten. Det gjer at det fylgjer ripa betre. I underliket er kabben festa. Det er ein hanefot, kabbekloa, med tre partar festa i liket og ein lang som kan regulerast under seglasen. Han er oftast fast i masta. Lengda på partane i kabbekloa vert regulerte med ei trealke som partane glir gjennom. Kabben har og vorte kalla priar<ref>Færøyvik Vestlandsbåtar</ref> og Unn-kabbe<ref>Ormbostad</ref>. === Skautet === Utforming av skautet varierer noko etter båtstorleik. På små båtar er det vanleg med eit enkelt skaut frå segløyret bak til styrmannen. På større båtar med enkelt skaut kan det gå gjennom eit seglhol i ripa i le, eller bak om æsingsporen. Dette gjorde presset frå seglet mindre. På større båtar kunne skautet vere tillaga som ein enkel talje. På bakliket, eit stykke over segløyret, er ein kause til å feste skautet i ved reving. === Syfteband === Ved reving vert syfteband knytt kring ein del av seglet, slik at seglflata vert mindre. Syftebandet er eit snøre som er fast gjennom seglet, slik at det heng ned på båe sider. Det er vanleg med ei rad syfteband noko over underliket. Ved reving vert seglet samanvalka opp til syftebanda, som så vert samanknytt under. Store segl kan ha fleire rader med syfteband. Det kan og vere syfteband øvst i store segl. Dei vert knytte over råa ved reving. Når ein revar i overkant vert ikkje seglet så smalt, noko som er ein fordel under kryssing. === Priar === [[Fil:Handsyfte.JPG|mini|Enkelt handsyfte{{foto|Andreas Vartdal}}]] Asymmetriske råsegl av ein viss storleik vert utstyrt med ein eller fleire priarar. Det er tog som er feste i seglflata, og som mannskapet brukar under seglasen til å redusere vindpresset mot seglet. Priarar kan ha ulik utforming. Hans Strøm skil mellom priar og handsyfte.<ref>Hans Strøm 1762</ref>. Det han kallar priar har størst effekt. Små treblokker er festa i nat på seglet. Gjennom dei går ei line. Ho er festa i seglet.Den andre enden går til ein av mannskapet i båten. Når han rykkjer i lina, snurpar noko av seglduken seg saman. Handsyftet er enklare konstruert. Ein enkel hanefot er fest i seglet, og effekten vert mindre. Etter Strøm si tid utvikla handsyfte seg til å verte meir effektivt. Sør om Stad vart det brukt både priar og handsyfte.<ref>Færøyvik. ''Vestlandsbåtar''</ref> På Sunnmøre har handsyfte vorte brukt mest ute i øyane, medan den som segla i fjordane og brukte priar. På Nordmøre var priaren enkel. Det har vore brukt opp til tre priarar på største båtane. == Seglet i bruk == [[Fil:Årskjøne.jpg|mini|Kløfta til høgre vart tredd ned på ripa. Halsen vart fest i enden til venstre.]] Det asymmetriske råseglet er særleg eigna for [[bidevind]]-seglas over lange strekningar. Fiskarar på nordvestlandet har ofte hatt fiskeplassane langt til havs. Hovudvindretningane er ofte lang kysten, sørvest og nordaust. Då vert det lange strekningar på same hals. Båtar med asymmetrisk segl har gått høgt mot vinden. Hals, skaut og kabbe vert hardt stramma. Ved romare vind vert dei slakka. Når vinden kjem meir bakfrå, vert seglet tverrstilt. Dette vart gjort på ulike måtar etter utforming av halsen. På Nordmøre og i Nordfjord vart det brukt seglstikke eller spøte, som vart sett i ulike hol i kjempa, det øvre bordet. På Sunnmøre er det ikkje spor etter bruk av seglstikke. Hans Strøm viser til ei bøygd trekløft, årskjøna.<ref>H. Strøm 1762. Ivar Aasen skriv åskjøne i Norsk Ordbok</ref> Ho vart brukt til å spri ut seglet, i svak vind. Kløfta vart sett ned på ripa, og halsen på seglet vart fest i enden som nådde ut om ripa. Det kan sjå ut som årskjøna gjekk or bruk tidleg på 1800-talet. Seglet går bak på le side av mast og vant. Skautet vert festa på le side. === Vending === Det asymmetriske seglet må takast ned, og heisast på andre sida, når båten skal vende. Sjølv om det oftast går greit å stagvende med asymmetrisk råsegl, er det ikkje uvanleg å hjelpe til med årane. I det seglet vert firt, vert skautet og bakseglet bore rundt masta og bak på andre sida, utom vanta. Om det bles så hardt at rakken er påsett, vert han løyst, råa snudd, og rakken festa att. Halsen vert løyst for at det skal gå lettare å få seglet godt opp. Når skautet er gjort fast på den nye lesida, vert seglet heist på nytt. Halsen og kabben vert stramma og regulert. Det har delvis vorte praktisert å halle masta mot vinden. Dette for å motverke tapet av seglflate når båten hallar av vindpresset. Om dette vart gjort, måtte masta hallast til andre sida ved vending. Det vart òg delvis brukt å flytte ein del av ballaststeinen over på andre sida for å halde båten rettare. Denne måten å vende på har gitt det asymmetriske råseglet ord for å vere tungvint.<ref name="Ø. Ormbostad">Ø. Ormbostad</ref> Godt samarbeidd mannskap kan forkorte tidsbruken munaleg. Samanlikna med vanleg råsegl kan det asymmetriske vere like effektivt.<ref name="Ø. Ormbostad"/> Med gaffelrigg var stagvending mykje enklare, særleg i hard vind og tronge farvatn.<ref>S. H. Halkjelsvig</ref> === Segling i sterk vind === Ein av farane ved segling i hard vind er at båten kan møte ei båre så hardt at han vert skada. Difor må fart kunne reduserast snøgt. På kommando vert skautet slakka, samstundes som det vert drege hardt i priar/handsyfte. Då misser vinden krafta i seglet. Dette vert og gjort når båten får ein hard vindrykk. Slakkar ein berre på skautet, vert frammseglet halde på plass av kabben og verkar som ei fokke. Ein annan fare er å få baksegl. Det vil seie å få vinden inn frå andre sida, slik at seglet vert pressa inn til masta. Om då masta er lagd frå seglet, og ballast er trimma mot vinden, kan det oppstå ein farleg sitasjon. Ripa vert pressa ned og båten kan verte fylt med vatn. == Kjelder == * Øystein Ormbostad: «-enda ei hymne til havet -» i tidsskriftet ''KYSTEN'' nr 4. 1982 * [[Hans Strøm]]: ''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmøer, beliggende i Bergens Stift i Norge. 1-2 Part..'' Sorøe 1762-66. * Hans Strøm:''Annotations Boog over de Merkværdigheder som udi Syndmørs Fogderie forefindes indrette[t] Anno 1756''. Volda 1997 * Daniel Liset: Sunnmørs-åttringen i ''Tidskrift for [[Sunnmøre Historielag|Sunnmøre historiske lag]]'' 1911 * [[Bernhard Færøyvik]] : Sunnmørsåttringen ''Bergen Sjøfartsmuseum Årshefte 1935'' * Bernhard Færøyvik: ''Inshore Crafts of Norway''. ([[Arne Emil Christensen jr.|Arne Emil Christensen]] red.) Grøndahl 1979 (ISBN 82-504-0373-8) * Øystein Færøyvik: ''Vestlandsbåtar Frå oselvar til sunnmørsåttring '' Grøndahl & Søn 1987 (ISBN 82-504-0857-8) * Paul Moltu : ''Fiskarsoga'' Ålesund 1932 * Håvard H. Hatløy: Snidsegl til seksring, Ebbebåten i ''Syft og Skaut'' 2008 * [[Atle Døssland]]: ''Havfiskefloten i Møre og Romsdal og Trøndelag. Bind 1. Mot fjernare farvatn'' Trondheim 2006 * [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Carl_Frederik_Diriks:_«Om_de_forskjellige_Slags_Baade_i_Norge» Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» i ''Folkevennen'' 1863] * Sivert Hansen Halkjelsvig: Om den nye Søndmørsbaads tilblivelse i ''Tidskrift for Sunnmøre historiske lag 1999'' * Sunnmøre Museum: Kompendium Råseglseminaret 2003 * Christian Rekkedal : ''Stort arbeid ned er lagt'' Oslo 1947 * Hans Gjeitvik: ''Bondeliv på Sunnmøre I begynnelsen av det forrige Århundre''. Volda 1926 * [[Bjarne Rabben]] ''Folk ved havet I'' Fiskarsoga for Sunnmøre og Romsdal 1982 ISBN 82-990938-0-5 * [[Johannes Ristesund]]: ''Barndomsminne'' Stavanger 1944 * [[Jonas Lie]] Søndmørs-Ottringen i ''Fortællinger og Skildringer fra Norge'' 1872 * [[Nils Jørgen Gregersen|N.J. Gregersen]]: ''Fortællinger og skisser'' Kristianina 1886 == Fotnotar == {{fotnoteliste}} [[Kategori:Rigg og segl]] [[Kategori:Geitbåtar]] [[Kategori:Snidbetningar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2021]] j2xk4zc04mmj2mcir7cgndl3z3pwjok François Fillon 0 109992 3650111 3278627 2026-04-10T08:18:37Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650111 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |verv=Statsminister i Frankrike |periode=2007-2012 |føregangar=[[Dominique de Villepin]] |etterfylgjar=[[Jean-Marc Ayrault]] }} '''François Fillon''' ({{fødd|4. mars|1954|Fillon, Francois}}) er ein fransk politikar som var statsminister i [[Frankrike]] frå 17. mai 2007 til 10. mai 2012. Fillon vart fødd i [[Le Mans]] i departementet [[Sarthe]]. Han vart først vald inn i parlamentet for det konservative partiet [[Union pour un Mouvement Populaire]] (UMP) i 1981. Han var ordførar i kommunen Sablé-sur-Sarthe frå 1983 til 2001. Han var statsråd frå 1993 til 1995. I 2002 vendte han tilbake til regjeringa som sosialminister fram til 2004, deretter utdanningsminister til 2005. Deretter vart han sett ut av regjeringa og vart vald som senator for departementet Sarthe. Han var politisk rådgjevar for [[Nicolas Sarkozy]] under presidentvalkampen hans. Då Sarkozy vart president utnevnde han Fillon som statsministeren sin. Fillon er gift med Penelope Kathryn Clarke frå [[Wales]]. Dei har fem born. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Franske statsministrar]] [[Kategori:Folk frå Le Mans]] ff37k7jn2thdl7uaie9jxtfl1dmn5qq Freddy de Ruiter 0 116611 3650113 3215836 2026-04-10T08:18:47Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650113 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Freddy de Ruiter''' ({{fødd|4. april|1969|De Ruiter, Freddy|fødestad= i [[Arendal]]}}) er ein norsk politikar for [[Arbeidarpartiet]]. Han vart vald inn på [[Stortinget]] frå [[Aust-Agder]] i 2005. Før det var han vararepresentant i periodane 1993–1997 og 1997–2001. Freddy de Ruiter er utdanna [[cand.mag.]] frå [[Universitetet i Oslo]] og i [[Universitetet i Bergen|Bergen]] med mellomfag i historie og statsvitskap. Han arbeidde som lærar/[[adjunkt]] 1998–2005. Han har òg tidlegare arbeidd som fylkessekretær i Aust-Agder [[AUF]] (1993–96 og 1997–98). Han var medlem av Arendal bystyre frå 1991 til 1995 og Aust-Agder fylkesting i alle periodar frå 1995 til 2007. De Ruiter var medlem av sentralstyret i AUF frå 1996 til 1998 og var leiar av Arendal Ap frå 2004 til 2005. På [[Stortinget]] er han medlem av [[Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=FR Biografi på Stortinget.no] {{Stortingsrep 2005-2009}} {{Stortingsrep 2009-2013}} {{Stortingsrep 2013-2017}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2005-2009]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2009-2013]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2013-2017]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Aust-Agder]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]] [[Kategori:Ap-politikarar i Aust-Agder]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Arendal]] [[Kategori:Folk frå Arendal]] f25g1343lke78fke4kiwfccuz95pom3 MF «Austrheim» (1986) 0 131021 3650144 3647395 2026-04-10T09:57:56Z Ranveig 39 Flikk, ref. 3650144 wikitext text/x-wiki {{om||andre ferjer med same namn|MF «Austrheim»}} {|{{infoboks skip start}} {{Infoboks skip bilete | bilete=[[Fil:MF Austrheim (1986).jpg|300px]] | bilettekst=MF «Austrheim» ved Knarvik kai.<br />Foto: B. Ystebo 1987 }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= MF «Austrheim» | skipseigar= | skipsbyggar=[[Trønderverftet]] i [[Hommelvik]] | verftsnummer=57 | heimehamn = [[Bergen]] | sjøsett = 1986 | ut av teneste = | kjennemerke = JWVY | imo = 8512114 }} {{Infoboks skip mål | type = Bilferje | tonnasje = 2835 [[registertonn|bruttotonnregister]], 1231 nrt | daudvekt = | lengd= 70,80 m | breidd= 14,81 m | djupgang= 4,50 m | effekt=2640 [[hestekraft|bhk]] | framdrift=12cyl. 4T [[dieselmotor|DM]] ([[Normo]], [[Bergen]]) | fart=16 | passasjerar = 500 | bilar = 140 }} {{Infoboks skip bilete | bilete=[[Fil:MF Bjørnefjord (1986).jpg|300px]] | bilettekst=MF «Bjørnefjord» ved Skjærsholmane.<br />Foto: Harald Sætre }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= MF «Bjørnefjord» | skipseigar=[[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] | heimehamn = [[Bergen]] | kjøpt = Februar 1995 }} {{Infoboks skip bilete | bilete=[[Fil:Boknafjord.jpg|300px]] | bilettekst=Ved kai i Horten som MF «Boknafjord».<br />Foto: B. Nesheim 2007 }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= MF «Boknafjord» | skipseigar=[[Boknafjorden Ferjeselskap]]<br />frå januar 2002 [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]]<br />2008: Overført til Tide Sjø | heimehamn = [[Stavanger]] | kjøpt = Februar 2001 }} {{Infoboks skip mål | type = | overskrift = etter ombygging i 2001 | tonnasje = 3692 [[registertonn|bruttotonnregister]], 1906 nrt | bilar = 106 | passasjerar = 399 }} {{Infoboks skip bilete | bilete=[[Fil:The ferry MF «Bastø IV» (ex MF «Austrheim») leaving Moss for Horten in the Oslo Fjord.JPG|300px]] | bilettekst=MF «Bastø IV» på vei fra Moss til Horten }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= MF «Bastø IV» | skipseigar=[[Bastø Fosen]]<br />Mai 2013: T-Finans AS (Andenæs Eiendom) | heimehamn = [[Horten]] | kjøpt = 20. desember 2010 }} |} '''MF «Austrheim»''', seinare '''«Bjørnefjord», «Boknafjord»''' '''«Bastø IV»''' og i dag '''«Sulafjord»''', er ei [[bilferje]] levert frå [[Trønderverftet]] i [[Hommelvik]] i april 1986 til [[Bergen-Nordhordland Rutelag]]. I februar 1995 vart ferja kjøpt av [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] (HSD) og omdøypt «Bjørnefjord». I februar 2001 vart ferja seld til [[Boknafjorden Ferjeselskap]] og omdøypt «Boknafjord». Ferja vart ombygd i juli 2001 og bildekket vart innebygd. I januar 2002 tok [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]] over båten. 1. januar 2008 vart båten overført til [[Tide Sjø]], før han den 20. desember 2010 vart seld til [[Bastø Fosen]] AS i Horten. Der fekk ferja namnet «Bastø IV». I 2017 vart ferja seld til [[Fjord1]] og døypt om til «Sulafjord».<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 2017 | tittel = Skipet | stad = Rådal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072381184_001 | side =7 }}</ref><ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 2017 | tittel = Skipet | stad = Rådal | url = https://www.nb.no/items/a8bb6ca71620563e44b01bc4c971b177?page=53&searchText=Austrheim%20sulafjord | side =53 }}</ref> I 2022 vann Fjord1 ferjeanbod 1 Finnmark og ferja vart reserve der. ==Ferjesamband== * 1986–1994: [[Steinestø-Knarvik]] * 1995–1996: [[Valevåg-Skjersholmane]] * 1996: [[Arsvågen-Mortavika]] (utleigd) * 1996-2000: Valevåg-Skjersholmane * 2001–januar 2007: Mortavika–Arsvågen * 2007–2011: Reserveferje og utleige * 2007/2008: Reserverferje for [[Horten-Moss]] * Sommaren 2010: [[Jektvik-Kilboghamn]] * Frå mars 2011: Horten-Moss * Frå 2016: Reserverferje ==Kjelder== {{fotnoteliste}} * [http://www.skipet.no/maritimt/rutefart/hardanger-sunnhordlandske-dampskipsselskap-bergen/view Skipet.no] * [http://www.fjordfaehren.de/no_f/hordaland1979.htm «Hordaland» på Fjordfähren (tysk)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150924013705/http://www.fjordfaehren.de/no_f/hordaland1979.htm |date=2015-09-24 }} ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/8512114/vessel:BASTO_IV «Bastø IV» på marinetraffic.com] {{DEFAULTSORT:Austrheim (1979)}} [[Kategori:Norske ferjer]] [[Kategori:Båtar frå Trøndelag]] [[Kategori:BNR-eigde fartøy]] [[Kategori:HSD-eigde fartøy]] [[Kategori:Tide-eigde fartøy]] [[Kategori:DSD-eigde fartøy]] [[Kategori:Bastø-Fosen-eigde fartøy]] [[Kategori:Skip frå 1986]] [[Kategori:Skip bygde ved Trønderverftet]] [[Kategori:1986 i Noreg]] 657om6pf1wbykwky228hhpo5iz73jv4 MF «Austrheim» 0 131140 3650145 2794295 2026-04-10T09:58:20Z Ranveig 39 No Sulafjord 3650145 wikitext text/x-wiki '''MF «Austrheim»''' er eit skipsnamn som er nytta på fleire ferjer: * [[MF «Austrheim» (1986)]], no «Sulafjord» * Noverande MF «Austrheim» , tidlegare kjend som [[MF «Finnøy» (1971)|MF «Finnøy»]] {{Fleirtyding}} k8959hddobb0xdmt6turjwc7x781uoc Mal:Infoboks Eurovision Song Contest 10 132234 3650091 3641925 2026-04-10T07:46:20Z Ranveig 39 Bytta til Mal:Infoboks 3650091 wikitext text/x-wiki {{infoboks|over={{{namn|{{SIDENAMN}}}}} |overstil=color:black;background:#BFDFFF; |undertekst={{{motto|}}} |bilete={{{bilete|}}} |bilettekst={{{bilettekst|}}} |bilete2= {{{kart|}}} |bilettekst2={{{karttekst|}}} |felt1= {{{offisiell tittel|}}}| |overskrift2=Datoar |felt3=Semifinalen |data3={{{semifinalen|}}} |felt4=Semifinale 1 |data4={{{semifinale 1|}}} |felt5=Semifinale 2 |data5={{{semifinale 2|}}} |felt6=Finalen |data6={{{finalen|}}} |overskrift7= Vertskap |felt8=Stad |data8={{{stad|}}} |felt9=Programleiar(ar) |data9={{{programleiar|}}} |felt10=Dirigent |data10={{{dirigent|}}} |felt11=Kringkastar(ar) |data11={{{kringkastar|}}} |overskrift12= Varigskap |felt13=Semifinalen |data13={{{semifinalen varigskap|}}} |felt14=Semifinale 1 |data14={{{semifinale 1 varigskap|}}} |felt15=Semifinale 2 |data15={{{semifinale 2 varigskap|}}} |felt16=Finalen |data16={{{finalen varigskap|}}} |overskrift17= Opningsnummer |felt18=Semifinalen |data18={{{opningsnummer i semifinalen|}}} |felt19=Semifinale 1 |data19={{{opningsnummer i semifinale 1|}}} |felt20=Semifinale 2 |data20={{{opningsnummer i semifinale 2|}}} |felt21=Finalen |data21={{{opningsnummer i finalen|}}} |overskrift22= Pausenummer |felt23=Semifinalen |data23={{{pausenummer i semifinalen|}}} |felt24=Semifinale 1 |data24={{{pausenummer i semifinale 1|}}} |felt25=Semifinale 2 |data25={{{pausenummer i semifinale 2|}}} |felt26=Finalen |data26={{{pausenummer i finalen|}}} |overskrift27= Bidrag |felt28=Røystesystem |data28={{{røystesystem|}}} |felt29=Antal bidrag |data29={{{antal bidrag|}}} |felt30=Debuterte |data30={{{debuterte|}}} |felt31=Attende |data31={{{attende|}}} |felt32=Trekte seg |data32={{{trekte seg|}}} |felt33=Ikkje kvalifisert |data33={{{ikkje kvalifisert|}}} |felt34=Ikkje med |data34={{{ikkje med|}}} |felt35=Diskvalifisert |data35={{{diskvalifisert|}}} |overskrift37= Røysting |felt38=Null poeng |data38={{{null poeng|}}} |felt39=Vinnar |data39={{{vinnar|}}} |overskrift40= [[Eurovision Song Contest]] |felt41=Førre |data41={{{førre|}}} |felt42=Neste |data42={{{neste|}}} }} <noinclude> {{Parametrar|namn|motto|bilete|offisiell tittel|semifinalen|semifinale 1|semifinale 2|finalen|stad|programleiar|dirigent|varigskap|kringkastar|opningsnummer i semifinalen|opningsnummer i semifinale 1|opningsnummer i semifinale 2|opningsnummer i finalen|pausenummer i semifinalen|pausenummer i semifinale 1|pausenummer i semifinale 2|pausenummer i finalen|røystesystem|antal bidrag|debuterte|attende|trekte seg|ikkje kvalifisert|ikkje med|diskvalifisert|kart|karttekst|kart2|karttekst2|null poeng|vinnar|førre|neste}} ==Skildring av variablane== ;Karttekst: '''grøn''' = <nowiki>{{legend|#22b14c|Land som deltok i tevlinga}}</nowiki><br> '''raud''' = <nowiki>{{legend|#d40000|Land som ikkje kvalifiserte seg til finalen}}</nowiki><br> '''gul''' = <nowiki>{{legend|#ffc20e|Land som ikkje deltok i tevlinga}}</nowiki><br> '''lilla''' = <nowiki>{{legend|#782167|Land som skal delteke i tevlinga}}</nowiki><br> [[Kategori:Infoboksar|Eurovision Song Contest]] </noinclude> mgb02vgebo583m8itwpcsbspbl8i508 3650093 3650091 2026-04-10T07:48:19Z Ranveig 39 3650093 wikitext text/x-wiki {{infoboks|over={{{namn|{{SIDENAMN}}}}} |overstil=color:black;background:#BFDFFF; |undertekst={{{motto|}}} |bilete={{{bilete|}}} |bilettekst={{{bilettekst|}}} |bilete2= {{{kart|}}} |bilettekst2={{{karttekst|}}} |felt1= {{{offisiell tittel|}}}| |overskrift2=Datoar |felt3=Semifinalen |data3={{{semifinalen|}}} |felt4=Semifinale 1 |data4={{{semifinale 1|}}} |felt5=Semifinale 2 |data5={{{semifinale 2|}}} |felt6=Finalen |data6={{{finalen|}}} |overskrift7= Vertskap |felt8=Stad |data8={{{stad|}}} |felt9=Programleiar(ar) |data9={{{programleiar|}}} |felt10=Dirigent |data10={{{dirigent|}}} |felt11=Kringkastar(ar) |data11={{{kringkastar|}}} |overskrift12= Varigskap |felt13=Semifinalen |data13={{{semifinalen varigskap|}}} |felt14=Semifinale 1 |data14={{{semifinale 1 varigskap|}}} |felt15=Semifinale 2 |data15={{{semifinale 2 varigskap|}}} |felt16=Finalen |data16={{{finalen varigskap|}}} |overskrift17= Opningsnummer |felt18=Semifinalen |data18={{{opningsnummer i semifinalen|}}} |felt19=Semifinale 1 |data19={{{opningsnummer i semifinale 1|}}} |felt20=Semifinale 2 |data20={{{opningsnummer i semifinale 2|}}} |felt21=Finalen |data21={{{opningsnummer i finalen|}}} |overskrift22= Pausenummer |felt23=Semifinalen |data23={{{pausenummer i semifinalen|}}} |felt24=Semifinale 1 |data24={{{pausenummer i semifinale 1|}}} |felt25=Semifinale 2 |data25={{{pausenummer i semifinale 2|}}} |felt26=Finalen |data26={{{pausenummer i finalen|}}} |overskrift27= Bidrag |felt28=Røystesystem |data28={{{røystesystem|}}} |felt29=Antal bidrag |data29={{{antal bidrag|}}} |felt30=Debuterte |data30={{{debuterte|}}} |felt31=Attende |data31={{{attende|}}} |felt32=Trekte seg |data32={{{trekte seg|}}} |felt33=Ikkje kvalifisert |data33={{{ikkje kvalifisert|}}} |felt34=Ikkje med |data34={{{ikkje med|}}} |felt35=Diskvalifisert |data35={{{diskvalifisert|}}} |overskrift37= Røysting |felt38=Null poeng |data38={{{null poeng|}}} |felt39=Vinnar |data39={{{vinnar|}}} |overskrift40= [[Eurovision Song Contest]] |felt41=Førre |data41={{{førre|}}} |felt42=Neste |data42={{{neste|}}} }} <noinclude> {{Parametrar|namn|motto|bilete|offisiell tittel|semifinalen|semifinale 1|semifinale 2|finalen|stad|programleiar|dirigent|varigskap|kringkastar|opningsnummer i semifinalen|opningsnummer i semifinale 1|opningsnummer i semifinale 2|opningsnummer i finalen|pausenummer i semifinalen|pausenummer i semifinale 1|pausenummer i semifinale 2|pausenummer i finalen|røystesystem|antal bidrag|debuterte|attende|trekte seg|ikkje kvalifisert|ikkje med|diskvalifisert|kart|karttekst|kart2|karttekst2|null poeng|vinnar|førre|neste}} ==Skildring av variablane== ;Karttekst: '''grøn''' = <nowiki>{{legend|#22b14c|Land som deltok i tevlinga}}</nowiki><br> '''raud''' = <nowiki>{{legend|#d40000|Land som ikkje kvalifiserte seg til finalen}}</nowiki><br> '''gul''' = <nowiki>{{legend|#ffc20e|Land som ikkje deltok i tevlinga}}</nowiki><br> '''lilla''' = <nowiki>{{legend|#782167|Land som skal delteke i tevlinga}}</nowiki><br> [[Kategori:Infoboksar konkurransar|Eurovision Song Contest]] </noinclude> rpixi403caetpou118htgjwr45dq73n Bertram Dybwad Brochmann 0 140166 3650038 3642878 2026-04-09T18:20:34Z Johshh 122989 fiksa stygg lenkje. 3650038 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Bertram Dybwad Brochmann''' ({{levde|1. januar|1881|15. januar|1956|Brochmann, Bertram Dybwad}}) var ein norsk forfattar, redaktør, politikar og samfunnskritikar. Bertram D. Brochmann vart fødd i [[Grue]] i [[Solør]], som son til Sophie Wilhelmine Dybwad og [[sokneprest]] [[Jørgen Henrik Hegermann Brochmann]]. Han var utdanna gartnar, og arbeidde mellom anna som disponent for forskjellige bedriftar. Brochmann interesserte seg tidleg for samfunnsspørsmål, spesielt tilhøvet mellom individ og samfunn. Han gjekk til åtak på den tankegodset i tradisjonell [[sosialøkonomi]], og utvikla ein teori om eit nytt samfunnssystem tufta på [[sosialpsykologi]]ske og [[holistisk]]e tilnærmingsodellar. Han var ein aktiv folketalar, og han presenterte dei sosiologiske og samfunnsøkonomiske teoriane sine i ei rad bøker og pamflettar. 1929 grunnla Brochmann «Det Frie Samfunds Forlag» og 1931 avisa ''[[Samfundsliv]]''. 1933 grunnla Brochmann [[Samfundspartiet]], og ved [[Stortingsvalet 1933]] kom han inn på [[Stortinget]] som den einaste representanten frå partiet. Samfundspartiet røysta, som det einaste partiet på Stortinget, mot lova som heimla sterilisering av [[tatarar]] og andre «uønskte grupper» i samfunnet. Brochmann advarte i talar i Danmark og Noreg mot [[nazisme]]n som voks fram i Tyskland. Likevel gjekk Brochmann offentleg ut til fordel for Tyskland og nasjonalsosialismen sommaren 1940. I ein tale i NRK støtta han kampen tyskarane sin kamp for å gjennomføre den nasjonalsosialistiske verdsrevolusjonen. Brochmann utdypa dette synspunktet i fleire foredrag og i boka ''Den 9de april Norge og verdensrevolusjonen'', som utkom hausten 1940. I dei 4 siste okkupasjonsåra heldt Brochmann ein lågare profil. Han gjekk aldri inn i [[Nasjonal Samling]]. Under rettsoppgjeret vart han dømd til fengsel i 3 år og 6 månader. Brochmanns opptreden skuffa partifellar over heile landet, og etter krigen var Samfundspartiet kompromittert, slik at partiet ikkje kom til å spille nokon politisk rolle etter 1945. == Kjelder == * [http://www.samfunnsliv.no/bdbleksikon.htm Even Lorch-Falch: Om Bertram D. Brochmann ] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060221184507/http://samfunnsliv.no/bdbleksikon.htm |date=2006-02-21 }} * [http://web.archive.org/web/20091028153623/http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b5.html#brochmann-bertram Krigsleksikon om Brochmann] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.samfunnsliv.no/kunst-01.htm "Kunsten å lese Bibelen"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070928164141/http://www.samfunnsliv.no/kunst-01.htm |date=2007-09-28 }}(rekna som B.D.Brochmann sitt hovudverk) * {{PolSys|10625}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Bergen]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1934-1936]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Voss]] [[Kategori:Norske redaktørar]] [[Kategori:Folk frå Grue]] 8ac0hhchj54ih286uzz2e4gg31xddmt 3650039 3650038 2026-04-09T18:31:34Z Johshh 122989 3650039 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Bertram Dybwad Brochmann''' ({{levde|1. januar|1881|15. januar|1956|Brochmann, Bertram Dybwad}}) var ein norsk forfattar, redaktør, politikar og samfunnskritikar. Bertram D. Brochmann vart fødd i [[Grue]] i [[Solør]], som son til Sophie Wilhelmine Dybwad og [[sokneprest]] [[Jørgen Henrik Hegermann Brochmann]]. Han var utdanna gartnar, og arbeidde mellom anna som disponent for forskjellige bedriftar. Brochmann interesserte seg tidleg for samfunnsspørsmål, spesielt tilhøvet mellom individ og samfunn. Han gjekk til åtak på den tankegodset i tradisjonell [[sosialøkonomi]], og utvikla ein teori om eit nytt samfunnssystem tufta på [[sosialpsykologi]]ske og [[holistisk]]e tilnærmingsodellar. Han var ein aktiv folketalar, og han presenterte dei sosiologiske og samfunnsøkonomiske teoriane sine i ei rad bøker og pamflettar. 1929 grunnla Brochmann «Det Frie Samfunds Forlag» og 1931 avisa ''[[Samfundsliv]]''. 1933 grunnla Brochmann [[Samfundspartiet]], og ved [[Stortingsvalet 1933]] kom han inn på [[Stortinget]] som den einaste representanten frå partiet. Samfundspartiet røysta, som det einaste partiet på Stortinget, mot lova som heimla sterilisering av [[tatarar]] og andre «uønskte grupper» i samfunnet. Brochmann advarte i talar i Danmark og Noreg mot [[nazisme]]n som voks fram i Tyskland. Likevel gjekk Brochmann offentleg ut til fordel for Tyskland og nasjonalsosialismen sommaren 1940. I ein tale i NRK støtta han kampen tyskarane sin kamp for å gjennomføre den nasjonalsosialistiske verdsrevolusjonen. Brochmann utdypa dette synspunktet i fleire foredrag og i boka ''Den 9de april Norge og verdensrevolusjonen'', som utkom hausten 1940. I dei 4 siste okkupasjonsåra heldt Brochmann ein lågare profil. Han gjekk aldri inn i [[Nasjonal Samling]]. Under rettsoppgjeret vart han dømd til fengsel i 3 år og 6 månader. Brochmanns opptreden skuffa partifellar over heile landet, og etter krigen var Samfundspartiet kompromittert, slik at partiet ikkje kom til å spille nokon politisk rolle etter 1945. == Kjelder == * [http://www.samfunnsliv.no/bdbleksikon.htm Even Lorch-Falch: Om Bertram D. Brochmann ] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060221184507/http://samfunnsliv.no/bdbleksikon.htm |date=2006-02-21 }} * [http://web.archive.org/web/20091028153623/http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b5.html#brochmann-bertram Krigsleksikon om Brochmann] == Bakgrunnsstoff == * {{Nbsøk|Brochmann, Bertram Dybwad|bøker av}} * [http://www.samfunnsliv.no/kunst-01.htm "Kunsten å lese Bibelen"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070928164141/http://www.samfunnsliv.no/kunst-01.htm |date=2007-09-28 }}(rekna som B.D.Brochmann sitt hovudverk) * {{PolSys|10625}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Bergen]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1934-1936]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Voss]] [[Kategori:Norske redaktørar]] [[Kategori:Folk frå Grue]] aoksaenu8ei4ttdk5enva2stu86xqy9 Jordbruksrevolusjonen 0 142296 3649996 3649993 2026-04-09T12:05:20Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-21828-04|~2026-21828-04]] ([[User talk:~2026-21828-04|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:MathXplore|MathXplore]] 3547301 wikitext text/x-wiki {{Sjå|jordbruksrevolusjon}} [[Fil:Tigris River, Diyarbakır (Turkey) - The beginning of the "Fertile Crescent".JPG|mini|Utsyn over åkrar og elva [[Tigris]], som saman med [[Eufrat]] rann gjennom mykje av [[den fruktbare halvmånen]].]] [[Fil:Tomb of Nakht (2).jpg|mini|Egyptisk gravmåleri frå 1400-talet f.Kr. viser eit samfunn sterkt prega av jordbruk.]] '''Jordbruksrevolusjonen''' eller '''den neolittiske revolusjonen''' viser til dei store endringane som skjedde i organiseringa av menneskesamfunn etter at dei tok til å [[domestisering|halda husdyr]] og [[jordbruk|dyrka jorda]]. Desse endringane markerer gjerne byrjinga av [[yngre steinalder]]. Dei fann stad uavhengig til ulike tider og på ulike stader i verda, og over eit lengre tidsrom. Historikaren [[Vere Gordon Childe]] skapte omgrepa «Neolithic Revolution» og «Urban Revolution» på 1920-talet for å skildra den raske utviklinga av jordbruk og samfunn i Midt-Austen. == Tid, stad og produkt == Den best kjende jordbruksrevolusjonen fann stad frå 9000- til 7000-talet f.Kr. i [[den fruktbare halvmånen]] i [[Midt-Austen]]. Ein utvikla dyrking av plantar som etterkvart vart foredla: [[Korn]], [[bygg]] og kveiteslaga [[einkorn]] og [[emmer]]; [[belgfrukt]]er, [[linse]]r, [[ert]]er, [[kikert]]er, [[linsevikke]], og tekstilplanten [[lin]]. Nokre av dei første husdyra, [[sau]], [[geit]] og [[gris]], blei truleg [[domestisering|først temde]] i dette området. Grisen blei i tillegg domestisert i Kina, medan [[storfe]] kan ha blitt domestisert både i Afrika, Sør-Asia og Midt-Austen rundt 8000-talet f.Kr. [[Hund]]en hadde lenge vore del av menneskeleg kultur. Anna tidleg jordbruk fann stad på [[Papua Ny-Guinea]], der dyrking kan ha funne stad frå 8000-talet. I [[Kuk på Ny-Guinea]] er det funne prov på dyrking av [[banan]], [[taro]] og [[yams]].<ref>{{Harvard|Roach|2003}}; [http://whc.unesco.org/en/list/887 Kuk Early Agricultural Site] ved unesco.org</ref> Aust i Kina er det funne spor etter [[hirse]]dyrking frå rundt 8300 til 6700 f.Kr. [[Ris]]dyrking tok til frå om lag 7000-talet f.Kr. ulike stader i Kina, Søraust-Asia og kanskje også i India.<ref>{{Harvard|ScienceDaily|2006}}</ref> [[Mehrgarh]] i noverande Pakistan er det eldste døme på jordbruk i Sør-Asia, frå 7000-talet f.Kr., der ein i tillegg til bygg og kveite også dyrka [[brystbær]] og [[dadlar]]. Ein dyrka [[mais]] for oppimot 9000 år sidan i Mexico.<ref>{{Harvard|ScienceDaily|2008}}</ref> [[Graskar]] og [[bønne]]r var også tidlege dyrka matplantar i Amerika. I Afrika utvikla fleire ulike kulturar jordbruk uavhengig frå kvarandre frå rundt 5000-talet f.Kr. Medan Nord-Afrika tok del i utviklinga i den fruktbare halvmånen, hadde dyrking av [[yams]], [[sorghum]] og [[afrikansk ris]] (''Oryza glaberrima'') utgangspunkt i Sentral-Afrika. [[Det etiopiske høglandet]] hadde sitt heilt eigne planteliv og jordbruk med artar som [[teff]], ''[[Ensete ventricosum|ensete]]'' og [[fingerhirse]].<ref>{{Harvard|Maddox|2006|p=62}}</ref> I mange område av Afrika la ein større vekt på dyrehald enn dyrking av jorda.<ref>{{Harvard|Bower|1996}}</ref> I Sør-Skandinavia tok ein til å dyrka jorda rundt 4000-talet f.Kr., og om lag to tusen år seinare i nordlegare strok. Andre kulturar har hatt [[jakt og sanking]] som næringsgrunnlag fram til moderne tid. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Jordbruksrevolusjonen|Jordbruksrevolusjonen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. november 2009.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Landbrukshistorie]] [[Kategori:Den fruktbare halvmånen]] [[Kategori:Yngre steinalder]] [[Kategori:Sosiokulturell evolusjon]] [[Kategori:Historieteoriar]] [[Kategori:Arkeologisk teori]] [[Kategori:Revolusjonar etter type]] 03idfnipg45lcyj2bcpyljiel8k552x Minister 0 144255 3650146 3649421 2026-04-10T10:01:28Z Ranveig 39 "Kjelder manglar" nedst. 3650146 wikitext text/x-wiki '''Minister''' er ein tittel som blir brukt på medlemmer av ei [[regjering]] og [[diplomat]]ar med rang under [[ambassadør]]. == I politikken == Ein minister som er medlem av ei regjering, og har oftast ansvar for eit bestemt saksområde, med eit tilhøyrande [[departement]], og eventuelle underliggande [[etat]]ar. Ein minister utan eit slikt fastsett ansvarsområde blir kalla [[minister utan portefølje]]. I mange land er det berre dei ministrane som rangerer høgast som er medlemmer av [[Kabinett som regjering|kabinettet]]. I [[Noreg]] har er det berre to av medlemmane i regjeringa som formelt har tittelen ''minister'': [[statsminister]]en og [[utanriksminister]]en. I daglegtale blir tittelen likevel brukt også om dei andre medlemmane av [[Kongen i statsråd|statsrådet]]. Den offisielle tittelen på desse er [[statsråd]].{{treng referanse}} == I diplomatiet == Ein minister i [[diplomati]]sk teneste har nest høgaste rang, under [[ambassadør]], og opptrer ofte som ambassadøren sin medhjelpar. Tidlegare, til langt inn på [[1900-talet]]) blei ambassadørar berre sendt av mektige [[stat]]ar til andre mektige statar, medan diplomatiske sendemenn til og frå mindre mektige statar hadde tittelen ''minister''. == I andre samanhengar == Ordet ''minister'' kan også nyttast om [[prest]]er eller andre som har ein leiarfunksjon i ei [[Kyrkjelyd|menigheit]], som f.eks. er vanleg i [[Unitarisme|unitarmenigheiter]] i [[USA]]. == Sjå også == * [[Norske regjeringar]] ==Kjelder== <references/> {{manglar kjelder|dato=2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Embetstitlar]] [[Kategori:Regjering]] [[Kategori:Diplomatyrke]] rg59b2tjx259r77sb55t46heaz0dvkb Paavo Lipponen 0 145539 3650118 3437108 2026-04-10T08:20:22Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650118 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Paavo Lipponen''' ({{fødd|23. april|1941|Lipponen, Paavo}}) er ein [[Finland|finsk]] [[sosialdemokrati]]sk [[politikar]]. Han var [[statsminister]] i åra 1995–2003 og er den som har sete nest lengst i stillinga i Finland etter [[Kalevi Sorsa]]. Lipponen var kandidat til stillinga som ordførar for [[EU-kommisjonen]] i [[2004]], men tapte for portugisaren [[José Manuel Barroso]]. I mars 2005 melde Lipponen at han går av som ordførar for [[Det finske sosialdemokratiske partiet]], ei stilling han hadde hatt i 12 år. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.paavolipponen.org Nettstaden til Paavo Lipponen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160304070525/http://www.paavolipponen.org/ |date=2016-03-04 }} * [http://www.riksdagen.fi/Lipponen_paavo Paavo Lipponen på sidene til Riksdagen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050414094039/http://www.riksdagen.fi/Lipponen_Paavo |date=2005-04-14 }} {{startboks}} {{Verv|Føregjengar = [[Esko Aho]] | Kva = Statsminister i [[Finland]] | Startår = [[1995]] |Sluttår = [[2003]] |Etterfølgjar = [[Anneli Jäätteenmäki]]}} {{sluttboks}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Statsministrar i Finland]] [[Kategori:Finske politikarar]] [[Kategori:Folk frå Lapplands län]] 5dd4nh4ew5pwxlz2cxklq0h3ode6m5w François Duvalier 0 146889 3650110 3339998 2026-04-10T08:18:34Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650110 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |føregangar=[[Antonio Thrasybule Kebreau]] |verv=[[Presidentar i Haiti|President]] i [[Haiti]] |periode=[[1957]]-[[1971]] |etterfylgjar=[[Jean-Claude Duvalier]]}} '''François «Papa Doc» Duvalier''' ({{levde|14. april|1907|21. april|1971|Duvalier, François}}) var president i [[Haiti]] frå [[1957]] og seinare [[diktator]] frå [[1964]] og til han døydde. Tilnamnet ''Papa Doc'' fekk han fordi han var utdanna [[lege]]. == Kjelder == *«[http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fran%C3%A7ois_Duvalier&oldid=6533118 François Duvalier]» på [[:no:|Wikipedia på bokmål og riksmål]], innhenta 16. januar 2010. {{manglar kjelder}} {{spire|Haiti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Haitiske politikarar]] [[Kategori:Haitiske presidentar]] [[Kategori:Folk frå Port-au-Prince]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] 5rawzfdfg5sb6a4y54sct0ov69rwaf2 Madjid Bougherra 0 152120 3650058 3224709 2026-04-09T22:24:11Z Jarash 4492 upd 3650058 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | fulltnamn= مجيد بوقرة<br />Madjid Bougherra | fødd = 7. oktober 1982 | føddstad = Longvic | føddland = [[Frankrike]] | høgd = 188 cm | nvklubb = [[Lekhwiya]] | draktnummer = 24 | posisjon = Midtstoppar | ungdomsår = [[1999]]-[[2000]]<br />[[2000]]-[[2002|02]] | ungdomsklubb = {{FRA}} AS Quetigny<br />{{FRA}} AS Longvic | år = [[2002]]-[[2006|06]]<br />[[2006]]<br />[[2006]]-[[2007|07]]<br />[[2007]]-[[2008|08]]<br />[[2008]]-[[2011|11]]<br>[[2011]]-14<br>2014-16 | klubbar = {{FRA}} [[FC Gueugnon|Gueugnon]]<br />{{ENG}} [[Crewe Alexandra]] (lån)<br />{{ENG}} [[Sheffield Wednesday]]<br />{{ENG}} [[Charlton Athletic]]<br />{{SCO}} [[Rangers]]<br>{{flaggikon|Qatar}} [[Lekhwiya SC|Lekhwiya]]<br>{{flaggikon|UAE}} [[Fujairah FC]] | kampar(mål) = 49 (1)<br />11 (1)<br />28 (2)<br />34 (2)<br />81 (3)<br>44 (3)<br>39 (2) | landslagår = [[2004]]-2015 | landslag = {{DZA}} [[Algerie sitt herrelandslag i fotball|Algerie]] | landskampar(mål) = 70 (4) | trenarår = 2019—20<br>2021—23<br>2023—24<br>2024—25<br>2026— | trenarklubbar ={{flaggikon|UAE}} [[Fujairah FC]]<br>{{DZA}} Algerie U-23<br>{{flaggikon|QAT}} Al-Markhiya<br>{{DZA}} Algerie U-23<br>{{flaggikon|LBN}} Libanon }} '''Madjid Bougherra''' ({{fødd|7. oktober|1982|fødestad=i Longvic i departementet [[Côte-d'Or]] i [[Frankrike]]|Bougherra, Madjid}}) er ein [[Frankrike|fransk]] [[fotball]]spelar og idrettsleiar med [[Algerie|algerisk]] bestefar. Han spelte som midtbane. Han spelte for det algeriske landslaget. {{Algerie i fotball-VM 2010}} {{Algerie i fotball-VM 2014}} [[Kategori:Algeriske fotballspelarar]] [[Kategori:Franske fotballspelarar]] [[Kategori:Gueugnon-spelarar]] [[Kategori:Charlton-spelarar]] [[Kategori:Crewe-spelarar]] [[Kategori:Sheffield Wednesday-spelarar]] [[Kategori:Rangers-spelarar]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2010]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2014]] [[Kategori:Fotballtrenarar]] qajln6y95mlslu1jq1hai8us6ihtbeq Nadir Belhadj 0 152133 3650060 3224985 2026-04-09T22:42:55Z Jarash 4492 upd 3650060 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | fulltnamn= نذير بلحاج<br />Nadir Belhadj | føddstad = [[Saint-Claude]] | føddland = [[Frankrike]] | høgd = 175 cm | nvklubb = | draktnummer = | posisjon = Venstre vingback, venstreving | ungdomsår = | ungdomsklubb = | år = [[1999]]-[[2003]]<br />[[2002]]-[[2003|03]]<br />[[2003]]-[[2004|04]]<br />[[2004]]-[[2006|06]]<br />[[2006]]-[[2008|08]]<br />[[2006]]-[[2007|07]]<br />[[2008]]-[[2009|09]]<br />[[2008]]-[[2009|09]]<br />[[2009]]-[[2010|10]]<br>[[2010]]-16<br>2016-17<br>2017-21<br>2021<br>2022 | klubbar = {{FRA}} [[RC Lens|Lens]]<br />{{FRA}} [[FC Gueugnon|Gueugnon]] (lån)<br />{{FRA}} [[FC Gueugnon|Gueugnon]]<br />{{FRA}} [[CS Sedan Ardennes|Sedan]]<br />{{FRA}} [[Olympique Lyonnais|Lyon]]<br />{{FRA}} [[CS Sedan Ardennes|Sedan]] (lån)<br />{{FRA}} [[RC Lens|Lens]]<br />{{ENG}} [[Portsmouth FC|Portsmouth]] (lån)<br />{{ENG}} [[Portsmouth FC|Portsmouth]]<br> {{flaggikon|Qatar}} [[Sadd SC|Sadd]]<br>{{FRA}} [[CS Sedan Ardennes|Sedan]]<br>{{QAT}} Al-Sailiya<br>{{FRA}} [[CS Sedan Ardennes|Sedan]]<br>{{QAT}} [[Muaither SC|Muaither]] | kampar(mål) = 0 (0)<br />28 (1)<br />36 (1)<br />65 (3)<br />9 (0)<br />37 (2)<br />19 (0)<br />16 (2)<br />32 (3)<br>137 (19)<br>19 (2)<br>85 (4)<br>12 (0)<br>8 (0) | landslagår = [[2004]]-12 | landslag = {{DZA}} [[Algerie]] | landskampar(mål) = 55 (4) }} '''Nadir Belhadj''' ({{fødd|18. juni|1982|fødestad=i [[Saint-Claude]] i [[departementet Jura]]|Belhadj, Nadir}}) er ein [[Frankrike|fransk]] [[fotball]]spelar med [[Algerie|algeriske]] foreldre. Han spelte for det algeriske landslaget. {{Algerie i fotball-VM 2010}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Franske fotballspelarar]] [[Kategori:Algeriske fotballspelarar]] [[Kategori:Lens-spelarar]] [[Kategori:Sedan-spelarar]] [[Kategori:Gueugnon-spelarar]] [[Kategori:Lyon-spelarar]] [[Kategori:Portsmouth-spelarar]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2010]] hotqgi0j5zel5x930v6p5v4o0esfpxe Mobilkran 0 155395 3650156 3649984 2026-04-10T10:43:31Z Ranveig 39 Ref-flikk 3650156 wikitext text/x-wiki [[fil:Autojerab-AD28.jpg|mini|Mobilkran under transport.]] '''Mobilkran''' er ei sjølvkøyrande [[kran]]. Føremonen med mobilkraner er at dei snøgt kan flyttast mellom ulike arbeidsplassar. [[fil:220-Tonnen-Teleskopkran.JPG|mini|venstre|Mobilkran i arbeid.]] == Oppbygging == [[fil:Abstützung eines FAUN-Krans.jpg|mini|Støttebein på mobilkran.]] Krana vert heva og senka [[hydraulikk|hydraulisk]] og ho er [[teleskopisk]] og kan skuvast ut og trekkjast saman hydraulisk. Krana er montert på ei [[svingskive]] på chassiset, slik at ho kan svingast rundt 360°. I bakkant av krana er det montert motvekter for at krana ikkje skal tippa over under løfting. I tillegg er mobilkraner utstyrte med hydrauliske teleskopisk uttrekkbare støttebein. Støttebeina kan køyrast ned hydraulisk, slik at krana vert nivellert og står stødig under arbeid. Moderne mobilkraner er utstyrte med hydrauliske [[vinsj]]ar. Motoren er så godt som alltid ein [[dieselmotor]]. == Bruksområde == Mobilkraner vert òg nytta i krevjande miljø som skipsverft og tungindustri, der det er behov for fleksible løysingar med høg løftekapasitet og mobilitet på varierande underlag.<ref>{{Citation|title=Mobilkrantjenester {{!}} 90-tonns terrengkran {{!}} Heim Maritim|url=https://www.heim-maritim.no/tjenester/mobilkran|website=www.heim-maritim.no|accessdate=2026-04-10|language=no}}</ref> Slike kraner kan handtere store og tunge komponentar, og vert ofte nytta der faste kranløysingar ikkje er praktiske. == Sjå òg == * [[Kranbil]] * [[Teleskoplastar]] ==Kjelder== <references/> {{Kraner}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kraner]] 4rheqw9hrc05ihxcw15vyxgab05yghg Frederik Heidmann 0 158906 3650114 3233103 2026-04-10T08:19:03Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650114 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Frederik Hartvig Johan Heidmann''' ({{levde|27. juli|1777|17. oktober|1850|Heidmann, Frederik}}) var ein norsk embetsmann, eidsvollsmann og stortingsmann. Heidmann var fødd i [[Skogn]] i [[Nord-Trøndelag]]. Han var son av ein [[offiser]] i trondhjemske [[infanteri]][[regiment]]. År [[1795]] vart han sjølv [[sekondløytnant]] i trondhjemske [[dragon]]korps, [[1803]] [[premierløytnant]] og frå 1811 titulert [[rittmeister]]. Då armeen vart omorganisert i 1818 vart han sjef for Skognske [[eskadron]]. I [[1814]] var Heidmann utsending frå dragonkorpset til [[riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]]. Han var då med i [[deputasjon]]en som møtte kongen den 17. mai. Sidan var han stortingsmann frå [[Nordre Trondhjems amt]] i 1818, 1821 og på det overordentlege storting 1822. I 1818 var han med i ti komitear, mellom dei konstitusjonskomiteen og om smålenssaka. År 1821 var han både president og visepresident i [[Odelstinget]], i 1822 visepresident. Han var i 1821 med i 20 komitear, mellom dei om [[matrikkel]]lova og om [[Bodøsaka]]. På Stortinget 1827 og overordentleg storting 1828 representerte han [[Hedmark]]. Han var begge gongane medlem av [[Lagtinget]]. I 1827 var han formann i militærkomiteen og medlem av komiteen om [[kjøpstad]] i Oplandene. På same tinget var han medlem av [[riksrett]]en. På det overordentlege storting 1828 var han formann i reglementskomiteen. 1821 vart Heidmann amtmann i [[Hedemarkens amt]], eit embete som han styrte til 1849. I 1825 var han med i ein kongeleg kommisjon om kjøpstad i Oplandene (Oppland og Hedmark). Heidmannsgate i Hamar er oppkalla etter han, til minne om innsatsen hans for å gje Hamar bystatus på ny. Heidmann døydde på garden sin i [[Stange]] i 1850, og vart gravlagd på [[Ottestad]] kyrkjegard. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 == Bakgrunnsstoff == *{{PolSys|11181}} {{Noreg i 1814}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eidsvollmenn]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1821-1823]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nord-Trøndelag]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Hedmark]] [[Kategori:Norske amtmenn]] [[Kategori:Fylkesmenn i Hedmark]] [[Kategori:Norske offiserar]] [[Kategori:Folk frå Levanger]] hofq98dhe4qt6vh0egirq7jh0kmdm9q Mourad Meghni 0 159264 3650059 3224969 2026-04-09T22:33:35Z Jarash 4492 upd 3650059 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | fulltnamn=Mourad Meghni<br/> مراد مغني | høgd = 180 cm | nvklubb = | draktnummer = | posisjon = Midtbane | ungdomsår = 1996-99<br>1999-2000<br>2000-02 | ungdomsklubb = {{FRA}} Clairefontaine <br> {{FRA}} [[AS Cannes|Cannes]] <br> {{ITA}} [[Bologna FC 1909|Bologna]] | år = [[2002]]-[[2007|07]]<br />[[2005]]-[[2006|06]]<br/>[[2007]]-11<br>2011-12<br>2012<br>2012<br>2015-17 | klubbar = {{ITA}} [[Bologna FC 1909|Bologna]]<br />{{FRA}} [[FC Sochaux|Sochaux]] (lån)<br />{{ITA}} [[SS Lazio|Lazio]]<br>{{QAT}} [[Umm-Salal]]<br>{{QAT}} [[Al-Khor]] (lån)<br>{{QAT}} [[Lekhwiya SC|Lekhwiya]]<br>{{DZA}} Constantine | kampar(mål) = 72 (7)<br />16 (0)<br />48 (0)<br>4 (0)<br> 2 (0)<br>4 (0)<br>19 (6) | landslagår = [[2003]]-[[2005|05]]<br>[[2009]]-10 | landslag = {{FRA}} [[Frankrike|Frankrike U21]]<br> {{DZA}} [[Algerie]] | landskampar(mål) = 7 (0)<br>9 (0) }} '''Mourad Meghni''' ({{fødd|16. april|1984|fødestad=i [[Paris]]|Meghni, Mourad}}) er ein [[Frankrike|fransk]] [[fotball]]spelar. Han har algerisk far og portugisisk mor og har spela for det [[Algerie|algeriske]] landslaget. Han spelte på aldersbestemte landslag for Frankrike, og var med på å vinna U17-VM med Frankrike i 2001. Han spelte fleire kvalifiseringskampar for Algerie før [[VM i fotball 2010|fotball-VM i 2010]], men gjekk glipp av sjølve meisterskapen grunna skade. [[Kategori:Franske fotballspelarar]] [[Kategori:Algeriske fotballspelarar]] [[Kategori:Bologna-spelarar]] [[Kategori:Sochaux-spelarar]] [[Kategori:Lazio-spelarar]] sbi9if4l4oza0bqs4x3bij7dy748irs Frederik Heyerdahl 0 160681 3650115 3238890 2026-04-10T08:19:14Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650115 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Frederik Wexels Heyerdahl''' ({{levde|7. april|1819|25. mars|1887|Heyerdahl, Frederik}}) var ein norsk embetsmann og stortingsmann. Heyerdahl var fødd i [[Lenvik]], der far hans var sokneprest. Sjølv tok han norsk juridisk eksamen i 1842, og var deretter fullmektig på eit [[fut]]ekontor. Seinare var han kopist i [[revisjonsdepartementet]], før han så i ti år, 1844–54, var fut og [[sorenskrivar]] i Aust-[[Finnmark]]. År 1853 tok han til som tollkasserar i [[Vadsø]], frå 1858 tolloppsynsbetjent same staden. Fut i [[Valdres]] 1868-84 og til sist i [[Larvik]]. Heyerdahl var 2. representant frå Finmarkens amt på [[Stortinget]] 1854, der han var sekretær i kyrkjekomiteen. Han døydde 1887 i Larvik. == Kjelde == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1854-1856]] [[Kategori:Norske sorenskrivarar]] [[Kategori:Norske futar]] [[Kategori:Folk frå Lenvik]] hh7jmt3yvuzq4w13607odd5wii6d6wl Mal:Naturhistorie 10 173004 3650014 3260050 2026-04-09T12:36:56Z Ranveig 39 Tekstfarge 3650014 wikitext text/x-wiki {{Navboks | namn = Naturhistorie | tittel = [[Naturhistorie]] | tittelstil = color:black;background:#eeeeBF; | status = {{{state<includeonly>|autocollapse</includeonly>}}} | gruppestil = color:black;background:#ffffff; | understil = color:black;background:#eeeeBF; | gruppe1 = [[Universet]] | liste1 = [[Rom]]{{·}} [[Tid]]{{·}} [[Materie]]{{·}} [[Energi]] | gruppe2 = [[Jorda]] | liste2 = [[Geovitskap]]{{·}} [[Framtida til jorda]]{{·}} [[Jordas geologihistorie]]{{·}} [[Geologi]]{{·}} [[Jordas historie]]{{·}} [[Platetektonikk]]{{·}} [[Jordas indre struktur]] | gruppe3 = [[Vêr]] | liste3 = [[Jordatmosfæren]]{{·}} [[Klima]]{{·}} [[Meteorologi]] | gruppe4 = [[Miljø]] | liste4 = [[Økologi]]{{·}} [[Økosystem]]{{·}} [[Villmark]] | gruppe5 = [[Livet|Livet]] | liste5 = [[Biologi]]{{·}} [[Eukaryotar]] ([[Plante]]r/[[Flora]], [[Dyr]]/[[Fauna]], [[Fungus|Fungi]], [[Protist]]a){{·}} [[Evolusjonen av livet på jorda]]{{·}} [[Biological organisation|Hierarchy of life]]{{·}} [[Organisme|Livet på jorda]]{{·}} [[Opphavet til livet]]{{·}} [[Prokaryotar]] ([[arkar]], [[bakteriar]]){{·}} [[Virus]] | under = '''[[:Kategori:Natur|Kategori]]''' <!-- {{·}}'''[[Tema:Naturvitskap|Temaside]]'''--> }}<noinclude> [[Kategori:Navigasjonsmalar naturvitskap]] </noinclude> gaz8u8aawfqglnm9q531kefv6ah2ovj Den kviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken 0 177482 3650072 3642379 2026-04-10T06:51:56Z Ranveig 39 Flikk, ein ref. frå en: 3650072 wikitext text/x-wiki {{infoboks tidlegare land |lokalt namn = Беларуская Советская Социалистическая Республика |tradisjonelt langt namn=Den kviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken |kortnamn = Kviterussisk SSR |kontinent = Europa |land = Sovjetunionen |styreform = Sovjetrepublikk |år start = 1920 |år slutt = 1991 |dato start = |dato slutt = 24. august |f1 = Den litauisk-kviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken |flagg f1 = Flag of the Lithuanian-Byelorussian SSR.svg |e1 = Kviterussland |flagg e1 =Flag_of_Belarus_(1918,_1991-1995).svg |flagg = Flag of Byelorussian SSR.svg |våpen =Emblem of the Byelorussian Soviet Socialist Republic (1981–1991).svg |kart = Byelorussian SSR in the Soviet Union.svg |hovudstad = [[Minsk]] |nasjonalmotto = [[Proletarar i alle land, samein dykk!|''Пролетарии всех стран, соединяйтесь!'']]<br /><small>(«Proletarar i alle land, samein dykk!»)</small> |nasjonalsong = [[Nasjonalsongen til den kviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken]] |språk = [[Kviterussisk]], [[russisk]], [[jiddisch]], [[polsk]] |valuta = [[Rubel]] (SUR) |stat år1 = 1989 |stat areal1 = 603700 |stat innb1 = 10199709 }} '''Den kviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken'''{{mrk|[[kviterussisk]] Беларуская Савецкая Сацыялістычная Рэспубліка [БССР], ''Belaruskaja Savetskaja Satsyjalistytsjnaja Respublika [BSSR]'', [[russisk]] Белору́сская Сове́тская Социалисти́ческая Респу́блика [БССР], ''Belorusskaja Sovetskaja Sotsalistitsjeskaja Respublika [BSSR]''}} var ein av 15 delrepublikkar i [[Sovjetunionen]]. Republikken var ein av dei fire opphavlege republikkane som danna Sovjetunionen i [[1922]] saman med [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikken]], [[Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken]] og [[Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken]]. Han blei styrt av Det kviterussiske kommunistpartiet.<ref>{{cite book|author=L. N. Drobaŭ|title=Art of Soviet Byelorussia|url=https://books.google.com/books?id=R7AuAQAAIAAJ|year=1971|publisher=Avrora}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== <references/> {{spire}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Kviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken, Den}} [[Kategori:Tidlegare land i Europa]] [[Kategori:Tidlegare sovjetrepublikkar]] [[Kategori:Kviterussisk historie|Sovjetrepublikken]] dyeigfyi2tfyiuh9qsdxa4p0m090l1f Eurovision Song Contest 1986 0 180594 3650092 3649926 2026-04-10T07:47:25Z Ranveig 39 Meir rett. 3650092 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 1986 | offisiell tittel = 31. Eurovision Song Contest | finalen = [[3. mai]] [[1986]] | stad = [[Grieghallen]] i [[Bergen]] i [[Noreg]] | programleiar = [[Åse Kleveland]] | dirigent = [[Egil Monn-Iversen]] | kringkastar = {{flaggikonESC|Noreg}} [[Norsk rikskringkasting]] (NRK) | opningsnummer i finalen = «[[Welcome to Music]]» av [[Åse Kleveland]] | pausenummer i finalen = «[[Sang til Bergen]]» og andre bergenske songar av [[Sissel Kyrkjebø]] og [[Steinar Ofsdal]] | antal bidrag = 20 | debuterte = {{flaggESC|Island}} | attende = {{flaggESC|Jugoslavia}}<br>{{flaggESC|Nederland}} | ikkje med = {{flaggESC|Hellas}}<br>{{flaggESC|Italia}} | vinnar = {{flaggESC|Belgia}} med «{{ikkjeraud|J'aime la vie}}» av [[Sandra Kim]] | førre = [[Eurovision Song Contest 1985|Göteborg 1985]] | neste = [[Eurovision Song Contest 1987|Brussel 1987]] |kart=ESC 1986 Map.svg|karttekst={{legend|#22b14c|Land som deltok i konkurransen}}{{legend|#ffc20e|Land som ikkje deltok i konkurransen}} }} '''Eurovision Song Contest 1986''' var den 31.&nbsp;utgåva av [[Eurovision Song Contest]], den årlege songkonkurransen for medlemmane av organisasjonen [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]]. Konkurransen blei arrangert av [[NRK]] laurdag 3. mai [[1986]] i [[Grieghallen]] i [[Bergen]]. Dette var fyrste gongen Eurovision Song Contest blei arrangert i [[Noreg]], takka vere sigeren til [[Bobbysocks]], med «[[La det swinge]]», året før. [[Åse Kleveland]] var programleiar, og [[Egil Monn-Iversen]] var musikalsk leiar for [[Kringkastingsorkestret]]. Dette blei også det store gjennombrotet til [[Sissel Kyrkjebø]] som artist, då ho opptredde i pausen med «[[Udsigter fra Ulrikken|Nystemten]]». Til saman deltok 20 land. [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] debuterte i konkurransen, mens [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og [[Jugoslavia i Eurovision Song Contest|Jugoslavia]] var tilbake etter fråværet i [[Eurovision Song Contest 1985|1985]]. Samstundes trekte [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] og [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] seg. Førehandsfavoritten [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]] vann en klår siger med 13-årige [[Sandra Kim]] og songen «{{ikkjeraud|J'aime la vie}}». Dette var den første og hittil einaste sigeren til Belgia i Eurovision Song Contest. Kim er også den yngste som nokon gong har vunne konkurransen. Med den nedre aldersgrensa på 16 år som blei innført i 1990, kan ikkje denne aldersrekorden bli slegen. [[Fransk]] dominerte sigerspallen, for også andreplassen [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] og tredjeplassen [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] hadde franskspråklege bidrag. [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] blei nummer fire, mens [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]] tok femteplassen. [[Ketil Stokkan]] representerte [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] på heimebane med «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}». Med seg på scena hadde han {{ikkjeraud|Jonny Nymoen}} og {{ikkjeraud|Olav Klingen}} frå [[Great Garlic Girls]], og dette var fyrste gongen [[Dragshow|dragartistar]] deltok i Eurovision Song Contest. Det norske bidraget fekk 44 poeng og blei nummer 12 av 20 bidrag. == Bakgrunn == [[Fil:Grieghallen concert hall.jpg|venstre|miniatyr|Grieghallen i Bergen.]] === Bergen blir vertsby === Då [[Bobbysocks]] vann [[Eurovision Song Contest 1985|Eurovision Song Contest i 1985]] med «[[La det swinge]]», følgde nærmast ein nasjonal folkefest i Noreg. Dette var [[Noreg i Eurovision Song Contest|den første seier til Noreg]] i konkurransen, og dimed fekk Noreg også arrangere konkurransen for fyrste gang året etter. Men midt i sigersrusen oppstod det også raskt ein lokaliseringsdebatt om kor finalen i 1986 skulle haldast. Fleire byar kom raskt på banen, blant andre [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Stavanger]]. Etter lange sonderingar falt valet på Bergen og [[Grieghallen]], og vedtaket blei offentleggjort av [[kringkastingssjef|kringkastningssjef]] [[Bjartmar Gjerde]] direkte på ''[[Dagsrevyen]]'' sommaren 1985.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Underholdningsmaskinen, episode 6 (tidskode 11:00)|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/underholdningsmaskinen/MUHU62000615/sesong-1/episode-6|dato=16. desember 2015|språk=no|besøksdato=2017-10-14|}}</ref> Arenaen Grieghallen ligg sentralt i Bergen og stod ferdig i mai 1978. Hovudkonsertsalen til Grieghallen, Griegsalen, har 1610 sitjeplassar.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grieghallen.no/lokale.aspx?menuid=-86&pageId=43|tittel=Konsertlokaler - Konsertlokaler - Konsertlokaler - Grieghallen|besøksdato=2017-08-05|verk=www.grieghallen.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170806020320/http://www.grieghallen.no/lokale.aspx?menuid=-86&pageId=43|arkivdato=2017-08-06|url-status=død}}</ref> Dette var langt lågare enn året før, då rundt 7500 publikummarar var på plass i [[Scandinavium]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=I1x2fY5KJEI|tittel=Eurovision Song Contest 1985 – full show|besøksdato=2022-09-03|dato=1985-05-04|forlag=SVT/EBU via YouTube|}}</ref> {{ikkjeraud|Stavanger Forum}} hadde vore den hardaste konkurrenten til Grieghallen, og NRK la [[Melodi Grand Prix 1986|den norske finalen i 1986]] til Stavanger som eit slags plaster på såret. === Island debuterer === Finalen blei lagd til laurdag 3. mai, og 20 land stilte til start – ein tangering av rekorden frå [[Eurovision Song Contest 1978|1978]], [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] og [[Eurovision Song Contest 1983|1983]]. [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] debuterte i Eurovision Song Contest, etter å ha fått på plass en fast [[Kommunikasjonssatellitt|satellittforbindelse]] med resten av [[Europa]]. Island hadde riktignok sendt konkurransen i opptak sidan [[Eurovision Song Contest 1970|1970]], og direkte frå og med 1983.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986|tittel=Eurovision Song Contest 1986|besøksdato=2022-09-03|forlag=eurovision.tv|}}</ref> Men den islandske kringkastaren RÚV hadde heldt tilbake ei deltaking i frykt for å måtte ta på seg kostnadane ved ein eventuell sigerr.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986#t=32m21s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: Kommentator Knut Bjørnsen under Islands postkort|besøksdato=14. oktober 2017|dato=3. mai 1986|forlag=NRK|}}</ref> Men i 1986 var teknikken og økonomien god nok til at sagaøya kunne stille i Eurovision Song Contest for fyrste gang. Dimed deltok heile [[Norden]] for fyrste gong i konkurransen. [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og [[Jugoslavia i Eurovision Song Contest|Jugoslavia]] var tilbake etter fråværet året før, mens [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] trekte seg av ukjende grunner. [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] var opphavleg blant deltakarane, men trekte seg kort tid før finalen – etter som det vert sagt var på grunn av at finalen kolliderte med den [[Den greske ortodokse kyrkja|gresk-ortodokse]] påska.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nulpoints.net/the-ones-that-got-away/|tittel=The Ones That Got Away|besøksdato=28. november 2016|forlag=NUL POINTS!|}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Greek Orthodox Church To Celebrate Easter Sunday|avis=Orlando Sentinel|url=https://www.orlandosentinel.com/news/os-xpm-1986-05-02-0220070274-story.html|etternavn=Pinnock|fornavn=Tom|dato=1986-05-02|besøksdato=2022-09-03|arkiv-dato=2017-10-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171014182901/http://articles.orlandosentinel.com/1986-05-02/news/0220070274_1_trinity-greek-greek-orthodox-church-celebrate-easter|url-status=}}</ref> Hellas hadde til og med arrangert ein nasjonal finale, som Polína og låten «Vangón-li» (gresk transkripsjon av det franske ordet for sovevogn, ''wagon-lit'') hadde vunne. Songen skulle ha vore nummer 18 ut i finalen i [[Bergen]]. Dimed sank deltakartalet frå 21 til 20. == Sendinga == [[Fil:Åse Kleveland (150234).jpg|miniatyr|Åse Kleveland leia sendinga frå Grieghallen. {{foto|Tore Sætre}}]] Finalen var den største tv-produksjonen til NRK til då, og showet blei en stor moglegheit for kringkastaren og Noreg å vise seg fram for eit større internasjonalt publikum. I innleiinga til showet, og i postkort-filmane før kvart bidrag, viste NRK bilete av Bergen og vakker, norsk natur.<ref name=":8" /> «Det skulle se litt storslått ut, litt nært og menneskelig, og da har du en sending som går inn hos publikum, stort sett», sa produsent av showet {{ikkjeraud|John Andreassen}} i eit intervju med NRK i 2015.<ref name=":1" /> Sendinga starta med ein kortfilm av norsk natur, [[Polarlys|nordlys]], [[fjord]]ar, sjø og hav. Underveis i filmen blei det vist [[akvarell]]ar av norsk natur, ført i penselen av målaren [[Kåre Tveter]]. Mot slutten av filmen kom Bergen by til syne, filma frå [[Ulriken]]. Deretter dukka [[Grieghallen]] opp, som «opna» seg og tok sjåarane med inn i Griegsalen og dei 1&nbsp;600 tilskodarane. I salen sat blant andre kronprinsfamilien: dåverande [[Harald V av Noreg|kronprins Harald]], [[Sonja av Noreg|kronprinsesse Sonja]], [[prinsesse Märtha Louise]] og [[Haakon Magnus av Noreg|prins Haakon Magnus]]. Scenedekoren etterlikna norsk vintermiljø, med store gjennomsiktige «iskrystallar» som kunne dreiast, flyttast og lyssetjast etter behov. Scenedekoren var laga av scenograf {{ikkjeraud|Per Fjeld}}, og lyssettinga blei utført av lysmeister Asbjørn W. Hagen. Til venstre på scena sat [[Kringkastingsorkestret]], med rundt 60 musikarar kledde i kvitt. Orkesteret var under leiing av [[Egil Monn-Iversen]], i tillegg hadde dei fleste deltakarlanda eigne dirigentar som leia orkesteret under sitt respektive bidrag. Midt på scena var det en stor trapp opp til bakrommet og [[green room]]-et til artistane. === Kjolespekulasjonar === Ned den store trappa kom programleiar [[Åse Kleveland]] gåande i ein fotsid kjole i «sølvskimrende silke, overbrodert med perler, stener og paljetter, med [[syrin]]farget skjørt under», ifølgje kommentator [[Knut Bjørnsen]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/tilbake-til-80-tallet/OKFV17000706/sesong-1/episode-7#t=25m12s|tittel=Tilbake til 80-tallet: 1986|besøksdato=14. oktober 2017|dato=11. januar 2007|forlag=Norsk rikskringkasting|}}</ref> På førehand hadde pressa spekulert intenst på kva slags kjole Kleveland skulle ha på seg under sendinga. Kjolespekulasjonane var så omfattande at Kleveland sjølv blei overraska. I eit intervju med NRK i 2007 sa ho: «Hysteriet omkring hva jeg skulle ha på meg, var ikke til å tro. Det var dager da jeg trodde det skulle kom opp ukebladjournalister av undertøysskuffen min».<ref name=":2" /> Kleveland opna showet med å ønskje velkommen på ei rekkje språk, før ho song musikkstykket «Welcome to Europe», komponert for høvet av Egil Monn-Iversen. På slutten av stykket hadde Monn-Iversen komponert inn eurovisjons-fanfaren «[[Te Deum]]» og element frå «[[I Dovregubbens hall]]». I teksten song blant anna Kleveland «Soon we will know who'll be the best – in the Eurovision Song Contest» (norsk ‘snart får vi vite kven som blir den beste – i Eurovision Song Contest’).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Musikalsk mellomspill med Egil Monn-Iversen|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/musikalsk-mellomspill-tv/FKUM17000192/01-05-1992#t=0s|dato=1. mai 1992|besøksdato=2017-10-14|}}</ref> Deretter heldt Kleveland ein introduksjon på [[engelsk]] og [[fransk]], der ho uttrykte stor glede over at Noreg omsider hadde æra av å arrangere finalen. Blant anna sa Kleveland at vegen til Noreg i Eurovision Song Contest har «vært ganske tornefull, faktisk. Så du kan se for deg hvor glade vi ble da vi omsider vant i fjor». Heile sendinga frå Grieghallen varte i 2 timar og 43 minutt og hadde eit potensielt publikum på 700 millionar sjåarar i 33 land.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986|tittel=Eurovision Song Contest 1986|besøksdato=2022-09-03|verk=NRK TV|dato=1986-05-03|forlag=NRK/EBU|}}</ref> Startrekkefølgja var avgjort ved loddtrekking hausten før. [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] opna sendinga som det 500. bidraget i historia til Eurovision Song Contest,<ref name=":7" /> mens [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]] avslutta sendinga. [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] fekk startnummer fire. Kvart land blei introdusert av ein kort postkort-film med bilete frå ulike stader i Noreg, og deretter med bilete av landets deltakar. Postkort-filmen blei avslutta med eit postkort der det stod «Helsingar frå Noreg» på språket til deltakarlandet. === Det norske bidraget === [[Fil:Ketil Stokkan.jpg|miniatyr|Ketil Stokkan og Great Garlic Girls framfører «Romeo» under den norske finalen. {{foto|Bo Mathisen, Riksarkivet}}]] Den norske finalen var den største til då og blei for fyrste gong arrangert utanfor [[Oslo]]. Finalen blei lagd til {{ikkjeraud|Stavanger Forum}}, og finalen blei arrangert laurdag 22. mars med [[Jarl Goli]] som programleiar. I konkurranse med ni andre låtar, vann [[Ketil Stokkan]] med sin eigenkomponerte song, «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}». Songen fekk ingen stor kommersiell suksess i Noreg, men låg fire veker på [[VG-lista|den norske singellisten]] med femteplass som beste notering.<ref>{{Kilde www|url=https://topplista.no/artist/1766/|tittel=Norges offisielle singelliste for 'Romeo'|besøksdato=2022-09-03|forlag=IFPI Norge|}}</ref> Albumet ''Romeo'' selde berre 7500 eksemplar, og plateselskapet {{ikkjeraud|Slagerfabrikken}} tapte rundt 750&nbsp;000 kroner på lanseringa. [[Audun Tylden]] frå selskapet innrømma seinare at dei hadde forrekna seg: «Vi trodde vi skulle få mer igjen efter alle pengene og all innsatsen vi la ned i Bergen. Det har aldri skjedd at en norsk Grand Prix-artist har solgt så dårlig,» hevda Tylden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix: Ingen garanti for kometkarriere|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Marcussen og Ekern|fornavn=Tor og Yngve|dato=28. februar 1987|side=25}}</ref> I Eurovision Song Contest dirigerte Egil Monn-Iversen det norske bidraget. Saman med artisten Ketil Stokkan var koristane {{ikkjeraud|Kari Gjærum}}, [[Sigvart Dagsland]] og {{ikkjeraud|Frank Ådahl}} på scena. I tillegg deltok {{ikkjeraud|Jonny Nymoen}} og {{ikkjeraud|Olav Klingen}} frå [[Great Garlic Girls]]. Dei var utkledde som [[Romeo og Julie]] i [[Pantomime|pantomime-stil]] og utførte eit dansenummer kreert av [[koreograf]]en [[Simen Sand]]. Dette var fyrste gongen dragartistar deltok i [[Melodi Grand Prix]] og Eurovision Song Contest. Trass i den originale og livlege framføringa fekk det norske bidraget berre 44 poeng og ein tolvteplass. Stokkan representerte Noreg på nytt i [[Eurovision Song Contest 1990]] med «Brandeburger Tor», mens to artistar frå Great Garlic Girls deltok i [[Melodi Grand Prix 2006]] under namnet Queentastic. [[Knut Bjørnsen]] kommenterte sendinga for [[NRK1|NRK Fjernsynet]] og [[NRK P1]] og [[NRK P2|P2]]. Sendinga blei send i [[Stereofoni|stereo]] på radio. Den norske juryen sat i Oslo, og journalist {{ikkjeraud|Nina Matheson}} las opp dei norske poenga under avrøystinga. [[Fil:Sissel Kyrkjebø 1986.jpg|miniatyr|Sissel Kyrkjebø fekk det store gjennombrotet sitt då ho opptredde i pausen i Eurovision Song Contest.{{foto|Bo Mathisen, Riksarkivet}}]] === Pausenummeret === Før avrøystinga viste NRK ein film som var filma i Bergen og omegn veka før finalen. I filmen dukka songaren [[Sissel Kyrkjebø]] og [[Fløyte|fløytisten]] [[Steinar Ofsdal]] opp og framførte ulike songar med tilknyting til Bergen. Egil Monn-Iversen stod for arrangementet. På slutten av pausenummeret blei sjåarane tatt tilbake til Grieghallen, der ein bunadskledd Sissel Kyrkjebø, som då knapt var 17 år gammal, gjekk på scena og song «[[Udsigter fra Ulrikken]]» – også kjend som «Bergensiana» og «Nystemten» – akkompagnert av [[Kringkastingsorkestret]]. Eit patriotisk bergenspublikum reiste seg og stod under heile framføringa, noko som kom overraskande på produksjonsteamet i NRK og tilreisande.<ref name=":9" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/hva-vil-du-se_-1.5363306|tittel=Hva vil du se?|besøksdato=2023-01-14|dato=2008-04-11|fornavn=Roy Hilmar|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Augested">{{Kilde artikkel|tittel='Å, Sissel, Sissel, når eg ser deg slik'|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN0805-9535-1994-02-02|url=https://www.idunn.no/nmt/1994/02/aa_sissel_sissel_naar_eg_ser_deg_slik|dato=1994|fornavn=Kate|etternavn=Augested|serie=02|språk=no-NO|bind=1|sider=8–25|issn=0805-9535|besøksdato=2021-12-08}}</ref> For Sissel Kyrkjebø blei framsyninga i Eurovision Song Contest det store karrieremessige gjennombrotet hennar.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Ville ikke bli stjerne|avis=seher.no|url=https://www.seher.no/kjendis/ville-ikke-bli-stjerne/64682900|besøksdato=2017-10-14|dato=2010-09-18|språk=no|}}</ref><ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Kyrkjebø, Sissel|avis=Ballade.no|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006051810455823297779|besøksdato=2017-10-14|dato=2006-08-06}}</ref> === Avrøystinga === Før avrøystinga starta kom programleiar Åse Kleveland med eit hint om telefonavrøysting som framtidig metode for å kåre vinnaren. «Eg ville gladeleg ha invitert dykk alle til å delta i avrøystinga, men så langt har ikkje den teknologiske utviklinga kommen endå», sa ho til sjåarane.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986#t=1h41m30s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: Åse Kleveland under introduksjonen til pausenummeret|besøksdato=14. oktober 2017|dato=3. mai 1986|forlag=Norsk rikskringkasting|}}</ref> Fyrst elleve år seinare gjorde [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] eit forsøk med telefonavrøysting, og i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] blei telefonavrøysting tatt i bruk i full skala for å kåre vinnaren av Eurovision Song Contest. I staden blei vinnaren kåra med nasjonale jurygrupper. Kvart deltakarland hadde ei jurygruppe med elleve [[Lekmann|lekfolk]] mellom 16 og 60 år, som bedømte dei andre landa sine songar med poeng frå 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren saman røystene. Songen som fekk flest jurypoeng, blei tildelt 12 poeng frå den nasjonale juryen. Andreplassen fekk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så vidare ned til tiandeplassen som fekk 1 poeng. Altså gav kvar jurygruppe 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsongar. Det var ikkje lov å røyste på bidraget frå sitt eige land. Oppsynsmann for avrøystinga var Frank Naef frå [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]]. Kvart land hadde ein representant som las opp poenga frå den nasjonale jurygruppa via telefon på direkten under avrøystinga.  Det fyrste landet til å røyste, var [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]]. [[Eurovision Song Contest 1966|20 år tidlegare]] hadde programleiar Åse Kleveland deltatt i konkurransen i nettopp [[Luxembourg]]. Der enda ho på ein tredjeplass med «[[Intet er nytt under solen]]» av [[Arne Bendiksen]] – noko også Frank Naef påpeikte like før han sette i gang avrøystinga. Fram til 1996 var tredjeplassen til Kleveland den beste plasseringa til Noreg, sett bort frå sigrane i 1985 og [[Eurovision Song Contest 1995|1995]]. Avrøystinga blei raskt ein parademarsj for førehandsfavoritten [[Sandra Kim]] frå [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]]. Alle landa i fyrste halvdel av avrøystinga hadde Belgia i sin topp tre, og Belgia tok ei klår leiing med [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] på andreplass. Den norske jurygruppa hadde [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] på topp, [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] som nummer to og vinnarlandet Belgia på tredjeplass.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Bergen 1986: Norges poeng|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/results/norway|besøksdato=2022-09-03|dato=1986|arkiv-dato=2018-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181007183605/https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/scoreboard/norway|url-status=}}</ref> Til slutt vann Belgia med 176 poeng – heile 36 poeng foran Sveits på andreplass. Fyrst i 1993 blei poengrekorden til Belgia slått, då [[Irland i Eurovision Song Contest|irske]] [[Niamh Kavanagh]] fekk 187 poeng for «[[In Your Eyes av Niamh Kavanagh|In Your Eyes]]». === Reaksjonar på showet === Showet frå Bergen blei teknisk sett avvikla prikkfritt og utan nokon større problem. Sendinga fekk også ros og godord frå ei rekkje hald, blant anna frå tv-folk i Noreg og utlandet. Samanlikna med finalen i [[Göteborg]] året før, blei produksjonen til NRK likevel ei heller dempa og roleg sending. ''{{ikkjeraud|Norsk musikkinformasjon|Ballade.no}}'' kalte sendinga «en relativt trist finale midt i den plastikkpregede jappetiden».<ref name=":4" /> Turistsjef i Bergen, Ola Hiis Berg, meinte det blei «for mye is og kulde» i filmane under sendinga. Berg meinte også at scenekulissane også «understreket myten om et kjølig nord – en myte vi ønsket å ta livet av ved å vise en mykere og varmere side av Norge enn snøkledte vidder og fjell.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Mye ros og lite ris til arrangørene av melodifestivalen|avis=ntb.no|etternavn=Lie|fornavn=Wibecke|dato=4. mai 1986}}</ref> Trass i dei blanda tilbakemeldingane frå presse og meldarar, samla finalen frå Bergen dei fleste norske sjåarar. Eurovision Song Contest blei det mest sette programmet på norsk fjernsyn i 1986, og 89&nbsp;prosent av nordmenn over 15 år så finalen, ifølgje ei ScanFact-undersøking utført blant 200 nordmenn. Undersøkinga blei gjort på oppdrag for avisa ''[[VG]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cosby og Knut – danker dem ut|avis=Verdens Gang|dato=30. desember 1986|side=36–37}}</ref> [[Regissør|Sjefregissøren]] for Eurovision Song Contest 1986 var {{ikkjeraud|John Andreassen}}, som tidlegare hadde stått bak ei rekkje store norske underhaldningsprogram sidan 1960-åra. Prosjektleiaren var {{ikkjeraud|Per Selstrøm}}, mens [[Harald Tusberg]] var ansvarleg produsent. Sjefdirigent og musikalsk ansvarleg var Egil Monn-Iversen. {{ikkjeraud|Terje Fjærn}} var assisterande musikalsk ansvarleg, mens [[Pete Knutsen]] var musikkprodusent.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha02003086/03-05-1986#t=2h41m12s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: rulletekst|besøksdato=15. oktober 2017|dato=3. mai 1986|forlag=Norsk rikskringkasting|}}</ref> == Deltakarar == Liste over deltakarane og det offisielle resultatet.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final|tittel=Final of Bergen 1986 – Eurovision Song Contest|besøksdato=2022-09-17|verk=eurovision.tv|forlag=Den europeiske kringkastingsunion}}</ref> Tabellen er rangert etter startrekkjefølgje, plasseringa og poengsummen er i kolonnane til høgre. {| class="sortable wikitable plainrowheaders" style= font-size:95%;" !Startnr. !Land !Artist !Song !Språk !Plass !Poeng |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |01 | {{flaggESC|Luxembourg}} | Sherisse Stevens | «L'amour de ma vie» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 3 | scope="row" style="text-align:center;"| 117 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |02 | {{flaggESC|Jugoslavia}} | Doris Dragović | «Željo moja» <small>(Жељо моја)</small> |[[Serbokroatisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 11 | scope="row" style="text-align:center;"| 49 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |03 | {{flaggESC|Frankrike}} | Cocktail Chic | «Européennes» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 17 | scope="row" style="text-align:center;"| 13 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |04 | {{flaggESC|Noreg}} | [[Ketil Stokkan]] | «{{ikkjeraud|Romeo av Ketil Stokkan|Romeo}}» | [[Norsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 12 | scope="row" style="text-align:center;"| 44 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |05 | {{flaggESC|Storbritannia}} | Ryder | «Runner in the Night» | [[Engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 7 | scope="row" style="text-align:center;"| 72 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |06 | {{flaggESC|Island}} | ICY | «{{ikkjeraud|Gleðibankinn}}» | [[Islandsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 16 | scope="row" style="text-align:center;"| 19 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |07 | {{flaggESC|Nederland}} | Frizzle Sizzle | «Alles heeft ritme» | [[Nederlandsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 13 | scope="row" style="text-align:center;"| 40 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |08 | {{flaggESC|Tyrkia}} | Klips ve Onlar | «Halley» | [[Tyrkisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 9 | scope="row" style="text-align:center;"| 53 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |09 | {{flaggESC|Spania}} | Cadillac | «Valentino» | [[Spansk]] | scope="row" style="text-align:center;" |10 | scope="row" style="text-align:center;"| 51 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 10 | {{flaggESC|Sveits}} | Daniela Simons | «Pas pour moi» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 2 | scope="row" style="text-align:center;"| 140 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 11 | {{flaggESC|Israel}} | Moti Giladi og Sarai Tzuriel | «Yavo Yom» <small>(יבוא יום)</small> | [[Hebraisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 19 | scope="row" style="text-align:center;"| 7 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 12 | {{flaggESC|Irland}} | Luv Bug | «You Can Count On Me» | [[Engelsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 4 | scope="row" style="text-align:center;"| 96 |- style="font-weight:bold; color:black; background:gold;" ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:bold; color:black; background:gold"|13 | {{flaggESC|Belgia}} | [[Sandra Kim]] | «{{ikkjeraud|J'aime la vie}}» | [[Fransk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 1 | scope="row" style="text-align:center;"| 176 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 14 | {{flaggESC|Tyskland}} | Ingrid Peters | «Über die Brücke geh'n» | [[Tysk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 8 | scope="row" style="text-align:center;"| 62 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 15 | {{flaggESC|Kypros}} | Elpida | «Tóra zo» <small href="Ketil Stokkan">(Τώρα ζω)</small> | [[Gresk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 20 | scope="row" style="text-align:center;"| 4 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 16 | {{flaggESC|Austerrike}} | Timna Brauer | «Die Zeit ist einsam» | [[Tysk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 18 | scope="row" style="text-align:center;"| 12 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 17 | {{flaggESC|Sverige}} | {{ikkjeraud|Lasse Holm}} og {{ikkjeraud|Monica Törnell}} | «{{ikkjeraud|E' de' det här du kallar kärlek}}» | [[Svensk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 5 | scope="row" style="text-align:center;"| 78 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 18 | {{flaggESC|Danmark}} | [[Lise Haavik]] | «Du er fuld af løgn» | [[Dansk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 6 | scope="row" style="text-align:center;"| 77 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 19 | {{flaggESC|Finland}} | Kari Kuivalainen | «Never the End»{{efn|Det finske bidraget hadde engelsk tittel, men teksten var på finsk. Den originale finske tittelen var «Päivä kahden ihmisen» (norsk omsetjing: ''dagen for to personar'').}} | [[Finsk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 15 | scope="row" style="text-align:center;"| 22 |- ! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | 20 | {{flaggESC|Portugal}} | Dora | «Não sejas mau para mim» | [[Portugisisk]] | scope="row" style="text-align:center;"| 14 | scope="row" style="text-align:center;"| 28 |} === Artistar som hadde deltatt tidlegare === {| class="wikitable" !Artist !Land !Deltok i !Merknader |- |Elpida |{{flaggESC|Kypros}} |[[Eurovision Song Contest 1979|1979]] |Representerte [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] |} == Poengtavle == Tavla er ordna etter røysterekkjefølgja i finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/results|tittel=Eurovision Song Contest 1986 – Scoreboard (land for land)|besøksdato=2022-09-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170808082050/https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/scoreboard|arkiv-dato=2017-08-08|forlag=eurovision.tv|url-status=}}</ref> {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! rowspan="2" |Deltakarland ! colspan="20" |Poenggjevande land ! rowspan="2" |Sum ! rowspan="2" |Plass |- !{{flaggikonESC|Luxembourg}} !{{flaggikonESC|Jugoslavia}} !{{flaggikonESC|Frankrike}} !{{flaggikonESC|Noreg}} !{{flaggikonESC|Storbritannia}} !{{flaggikonESC|Island}} !{{flaggikonESC|Nederland}} !{{flaggikonESC|Tyrkia}} !{{flaggikonESC|Spania}} !{{flaggikonESC|Sveits}} !{{flaggikonESC|Israel}} !{{flaggikonESC|Irland}} !{{flaggikonESC|Belgia}} !{{flaggikonESC|Tyskland}} !{{flaggikonESC|Kypros}} !{{flaggikonESC|Austerrike}} !{{flaggikonESC|Sverige}} !{{flaggikonESC|Danmark}} !{{flaggikonESC|Finland}} !{{flaggikonESC|Portugal}} |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |5 |8 |12 |8 |1 |8 | | |2 |4 |7 |10 |12 |8 |10 |10 |2 |4 |6 |117 |3 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Jugoslavia}} [[Jugoslavia i Eurovision Song Contest|Jugoslavia]] |2 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |7 |5 |7 |3 |3 | |1 |3 |4 | |12 |1 |1 | | | |49 |11 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Frankrike}} [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]] | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |3 | | | | | |7 | | | | | | |3 | | | |13 |17 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Noreg}} [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]] | | |4 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |4 |2 | | |6 | |6 |5 |6 |6 | | |5 | | |44 |12 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] |4 | |10 |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |6 |2 |4 |2 | | |5 |2 |3 |8 |8 |10 |2 |72 |7 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Island}} [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |5 |2 |6 | | | | | |4 | |2 | | | |19 |16 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Nederland}} [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] |1 |2 | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |7 |1 | |8 | | |10 |1 | | | |3 |7 |40 |13 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Tyrkia}} [[Tyrkia i Eurovision Song Contest|Tyrkia]] |6 |12 | | |2 | |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |8 |3 | |6 |8 | |2 | | | | |53 |9 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Spania}} [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]] |7 |4 |6 | |1 |2 | |8 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |1 | |5 |3 | | |7 | |3 |1 |3 |51 |10 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Sveits}} [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] |12 |6 |7 |5 |5 |3 |12 |10 |4 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |12 |10 |12 | |5 |4 |12 |4 |7 |10 |140 |2 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Israel}} [[Israel i Eurovision Song Contest|Israel]] | | |1 |1 | | | | | |5 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | | | | | |7 |19 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Irland}} [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] |3 |8 |3 |2 | |8 | |5 |12 | |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |2 | | |12 |7 |12 |8 |8 |96 |4 |- style="font-weight:bold;color:black; background:gold;" | style="text-align: left;" |'''{{flaggikonESC|Belgia}} [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]]''' |10 |10 |12 |8 |10 |10 |10 |12 |10 |10 |5 |12 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |1 |10 |6 |6 |10 |12 |12 |176 |'''1''' |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Tyskland}} [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]] |8 |1 | | |12 | | | | | | |8 |7 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |8 |5 |7 |2 |4 |62 |8 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Kypros}} [[Kypros i Eurovision Song Contest|Kypros]] | |3 | | | | | | | | | |1 | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | |4 |20 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Austerrike}} [[Austerrike i Eurovision Song Contest|Austerrike]] | | | | | | | | | | | |2 |1 |2 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |6 |1 |12 |18 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Sverige}} [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]] |5 |7 |2 |7 |3 |12 |3 | |7 |12 | | | |4 | |5 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |6 |5 | |78 |5 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Danmark}} [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] | | |5 |10 |6 |7 |4 | |5 |3 |10 |4 | |7 |7 | |4 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |5 |77 |6 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Finland}} [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]] | | | | | |6 |1 |1 | | | | |8 |3 |3 | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |22 |15 |- | style="text-align: left;" |{{flaggikonESC|Portugal}} [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]] | | | |4 |4 | | |4 |8 | |7 | | | | | | |1 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |28 |14 |} === 12 poeng === Kvart land gav 12 poeng til sin favoritt. Under er ei oversikt over alle 12-poengarane som blei gjevne under avrøystinga. {| class="wikitable" !Tal !Mottakarland !12 poeng frå |- | rowspan="2" |5 |{{flaggikonESC|Belgia}} [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]] |Finland, Frankrike, Irland, Portugal, Tyrkia |- |{{flaggESC|Sveits}} |Belgia, Israel, Luxembourg, Nederland, Sverige |- |3 |{{flaggESC|Irland}} |Austerrike, Danmark, Spania |- | rowspan="2" |2 |{{flaggESC|Luxembourg}} |Noreg, Tyskland |- |{{flaggESC|Sverige}} |Island, Sveits |- | rowspan="3" |1 |{{flaggESC|Jugoslavia}} |Kypros |- |{{flaggESC|Tyrkia}} |Jugoslavia |- |{{flaggESC|Tyskland}} |Storbritannia |} == Hendingar == === Folkefest i Bergen === I forkant av finalen arrangerte vertsbyen Bergen ei rekkje større og mindre fester for å markere Eurovision Song Contest.<ref>{{Kilde avis|tittel=Da hele byen sto på hodet|avis=Bergens Tidende|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/9bq5p/Da-hele-byen-sto-pa-hodet|etternavn=Colliander|fornavn=Arne|dato=2011-05-03|etternavn2=Palmér|fornavn2=Stine Helene|etternavn3=Anne-Grethe|fornavn3=Dahl}}</ref> Blant anna arrangerte Bergen fjordturar med skuleskipa «[[SS «Statsraad Lehmkuhl»|Statsraad Lehmkuhl]]» og SS «[[SS «Christian Radich»|Christian Radich]]». Byen laga også eit skihopp i bakken opp til [[Johanneskyrkja]], midt i Bergen sentrum. Rennet blei omtala som «verdens største i en bygate», og [[Roger Ruud]] vann med eit hopp på vel 21 meter. Snøen til skihoppet var frakta med tog frå [[Finse]].<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.ba.no/puls/sandra-og-sissel-stjal-showet-i-1986/s/1-41-5118999|tittel=Sandra og Sissel stjal showet i 1986|besøksdato=2017-10-14|forfattere=Wibecke Lie|dato=2010-05-17|språk=no|verk=Bergensavisen|forlag=NTB|}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=ESC 1986 – Bergen 3. mai|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha06007186/17-05-1986|dato=17. mai 1986|språk=no|besøksdato=2017-10-14|}}</ref> På {{ikkjeraud|Fisketorget i Bergen|Fisketorget}} blei det laga eit langt laksebord med {{formatnum:10600}} [[kanape]]ar, og etter finalen 3. mai blei det tent [[varde|vardar]] på [[dei sju fjella]] i byen. Arrangementet blei deretter avslutta med eit fyrverkeri. Også i [[Oslo]] var det fleire markeringar i høve Eurovision Song Contest.<ref name=":5" /> === Strid om alderen på vinnaren === [[Fil:Sandra Kim.jpg|miniatyr|Sandra Kim var berre 13 år då ho vann.]] Størst merksemd fekk naturleg nok vinnaren Sandra Kim. Ho var den store favoritten i forkant av konkurransen og blei følgd tett av norsk og utanlandsk presse. Under ein pressetur med [[Fløibanen]], måtte vogna stoppe ved det nest siste stoppet før Fløien stasjon på grunn eit tryggleiksproblem. Vogna sklei eit par meter bakover, før passasjerane måtte klatre ut. Norsk presse mora seg også over at Sandra Kim berre ønskte seg [[iskrem]] dersom ho skulle vinne. Sandra Kim vann også, og hadde før sigeren fortald presse og produsentar at ho var 14 år. Men etter sigeren blei det kjend at ho berre var 13 år. Det var inga aldersavgrensing på denne tida, men [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]], som blei nummer to, kravde at Belgia skulle bli diskvalifisert. [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU) tok ikkje protesten til følgje.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986|tittel=Eurovision Song Contest - Bergen 1986|besøksdato=12. september 2016|forlag=Den europeiske kringkastingsunionen|arkivurl=https://web.archive.org/web/20260107053732/https://eurovision.tv/event/bergen-1986|arkivdato=2026-01-07}}</ref> Dette var andre gongen Sveits protesterte mot vinnaren. Fyrste gongen var i [[Eurovision Song Contest 1963|1963]], då [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] vann like føre Sveits etter at [[Eurovision Song Contest 1963#Norsk jury-rot|den norske juryen endra på poenga sine]]. Heller ikkje då blei den sveitsiske protesten tatt til følgje. Frå og med [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] innførte EBU 16-års aldersgrense for å delta, og dimed vil Sandra Kim bli verande den yngste vinnaren av Eurovision Song Contest gjennom tidene.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Lausanne 1989|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|besøksdato=2017-08-11|dato=2017|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170802043235/https://eurovision.tv/event/lausanne-1989|arkivdato=2017-08-02}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/programmes/p007xs4c|tittel=Grand Final: 1989, 1989, Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-08-11|verk=BBC}}</ref> === Åtaket mot kronprinsesse Sonja === Den mest dramatiske hendinga skjedde like før starten av finalen, då kronprinsfamilien kom til Grieghallen. Då dei kongelege var på veg opp den raude løparen, klarte ei sinnsforvirra, lokal kvinne å ta seg forbi sperringane og kaste ei illeluktande væske over [[Sonja av Noreg|kronprinsesse Sonja]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/1-41-5966007|tittel=Dronningens kjole skapte dramatikk|besøksdato=2022-09-02|dato=2012-03-11|fornavn=CAMILLA FLAATTEN|etternavn=SIDE 2|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref> Kvinna blei raskt pågripen og ført bort frå området. Det viste seg også at væska ikkje var farleg, men ei blanding av vatn, olje og pepar. Kronprinsessa fortsette inn i Grieghallen og blei vaska og stelt av sminkørar og kostymepersonellet til NRK.<ref name=":10">{{Kilde www|url=http://www.grieghallen.no:80/submain.asp?strURL=modules%2Fmodule%5F109%2Fpublisher%5Fview%5Fproduct%2Easp%3FiEntityId%3D20%26iSubMenuRoot%3D103%26strRoot%3Dom%2Bgrieghallen%26iTopRootId%3D101&iRootTopId=101|tittel=Melodi Grand Prix|besøksdato=15. oktober 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051222030742/http://www.grieghallen.no/submain.asp?strURL=modules%2Fmodule%5F109%2Fpublisher%5Fview%5Fproduct%2Easp%3FiEntityId%3D20%26iSubMenuRoot%3D103%26strRoot%3Dom%2Bgrieghallen%26iTopRootId%3D101&iRootTopId=101|arkivurl=|arkivdato=2005-12-22|forfattere=Grieghallen|url-status=død|forlag=Griegallen|}}</ref> Hendinga fekk ingen konsekvensar for sendinga, og kronprinsfamilien sat som planlagt i salen gjennom heile finalen. Politiet i Bergen stadfesta kort tid etter at den åtakande kvinna hadde handla på eiga hand, utan noko form for politiske eller religiøse motiv. Ho blei seinare framstilt for ein [[psykiater]].<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.siste.no/mgp/dramatisk-finale-for-sonja/s/1-79-5119263|tittel=Dramatisk finale for Sonja|besøksdato=2017-10-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171014182628/https://www.siste.no/mgp/dramatisk-finale-for-sonja/s/1-79-5119263|arkiv-dato=2017-10-14|dato=17. mai 2010|språk=no|verk=www.siste.no|forlag=Avisenes nyhetsbyrå (ANB)|url-status=død}}</ref> === Bombetrugselen mot finalen === I fleire år etter Eurovision Song Contest heldt leiinga i politiet og Grieghallen skjult for ålmenta at det blei ringt inn ein bombetrugsel under sendinga.<ref name=":9">{{Kilde avis|tittel=Melodi Grand Prix i Bergen mottok bombetrussel|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/melodi-grand-prix-i-bergen-mottok-bombetrussel-1.12929278|besøksdato=2017-10-14|etternavn=Lura|fornavn=Christian|dato=3. mai 2016|språk=no|}}</ref> Innringjaren hevda at det var plassert ei bombe i Griegsalen, og at bomba ville detonere under sendinga.<ref name=":10" /> Med kronprinsfamilien i salen og åtaket mot kronprinsesse Sonja like før, var beredskapen ekstra skjerpa. Ei stund vurderte politiet om sendinga skulle brytast av, og salen evakuerast. Men før sendinga hadde politiet gått grundig gjennom salen og scena med bombehundar, og trugselen blei difor raskt vurdert som falsk. Den dåverande politimeisteren i Bergen, {{ikkjeraud|Oskar Hordnes}}, vedtok at sendinga skulle fortsette, og showet blei halde utan problem. == Dirigentar == Mens [[Egil Monn-Iversen]] var sjefdirigent, hadde dei fleste landa med sin eigen dirigent. Under er ei liste over dirigentane til deltakarlanda, lista etter startrekkjefølga.<ref>{{Kilde www|url=http://www.andtheconductoris.eu|tittel=And the conductor is …|besøksdato=23. april 2017|forlag=And the Conductor Is|}}</ref> {{div col|colwidth=30em}} # {{FlaggESC|Luxembourg}}{{snd}}Rolf Soja # {{FlaggESC|Jugoslavia}}{{snd}}Nikica Kalogjera # {{FlaggESC|Frankrike}}{{snd}}Jean-Claude Petit # {{FlaggESC|Noreg}}{{snd}}[[Egil Monn-Iversen]] # {{FlaggESC|Storbritannia}}{{snd}}''Ingen dirigent'' # {{FlaggESC|Island}}{{snd}}Gunnar Þórdarsson # {{FlaggESC|Nederland}}{{snd}}{{ikkjeraud|Harry van Hoof}} # {{FlaggESC|Tyrkia}}{{snd}}Melih Kibar # {{FlaggESC|Spania}}{{snd}}Eduardo Leiva # {{FlaggESC|Sveits}}{{snd}}Atilla Şereftuğ # {{FlaggESC|Israel}}{{snd}}Yoram Zadok # {{FlaggESC|Irland}}{{snd}}Noel Kelehan # {{FlaggESC|Belgia}}{{snd}}Jo Carlier # {{FlaggESC|Tyskland}}{{snd}}Hans Blum # {{FlaggESC|Kypros}}{{snd}}Martyn Ford # {{FlaggESC|Austerrike}}{{snd}}Richard Österreicher # {{FlaggESC|Sverige}}{{snd}}{{ikkjeraud|Anders Berglund}}<ref name=":Melfest" /> # {{FlaggESC|Danmark}}{{snd}}[[Egil Monn-Iversen]] # {{FlaggESC|Finland}}{{snd}}{{ikkjeraud|Ossi Runne}} # {{FlaggESC|Portugal}}{{snd}}Colin Frechter {{div col end}} == Kommentatorar og poengopplesarar == === Poengopplesarar === Kvart land hadde ein talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/about/how-it-works|tittel=How the Eurovision Song Contest works {{!}} Eurovision Song Contest|besøksdato=2022-10-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220531032850/https://eurovision.tv/about/how-it-works|arkivdato=2022-05-31|dato=2019-05-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> Under er talspersonane i same rekkjefølgje som under avrøystinga: {{div col|colwidth=30em}} # {{FlaggESC|Luxembourg}}{{snd}}Frédérique Ries # {{FlaggESC|Jugoslavia}}{{snd}}Enver Petrovci<ref>{{cite web|url=http://www.evropesma.org/forum55/index.php?topic=870.msg144606#msg144606|title=Sumnja od Jugolasvenskog glasanja|publisher=Evropesma.org|date=|accessdate=2012-08-10|url-status=død|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120408070337/http://www.evropesma.org/forum55/index.php?topic=870.msg144606|archivedate=8. april 2012}}</ref> # {{FlaggESC|Frankrike}}{{snd}}Patricia Lesieur # {{FlaggESC|Noreg}}{{snd}}{{ikkjeraud|Nina Matheson}} # {{FlaggESC|Storbritannia}}{{snd}}Colin Berry<ref>{{Kilde bok|tittel=Songs For Europe – The United Kingdom at the Eurovision Song Contest, Volume Four: The 1990s|etternavn=Roxburgh|fornavn=Gordon|utgiver=Telos Publishing|år=2020|isbn=978-1-84583-163-9|sider=65–76}}</ref> # {{FlaggESC|Island}}{{snd}}Guðrún Skúladóttir<ref>{{Kilde www|url=https://timarit.is/page/2903539|tittel=Tímarit.is|besøksdato=2022-09-03|fornavn=Landsbókasafn Íslands-|etternavn=Háskólabókasafn|språk=is|verk=timarit.is}}</ref> # {{FlaggESC|Nederland}}{{snd}}Joop van Zijl # {{FlaggESC|Tyrkia}}{{snd}}Ümit Tunçağ # {{FlaggESC|Spania}}{{snd}}Matilde Jarrín # {{FlaggESC|Sveits}}{{snd}}Michel Stocker<ref>Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)</ref> # {{FlaggESC|Israel}}{{snd}}Yitzhak Shim'oni<ref>{{cite web|url=http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm|title=פורום אירוויזיון|publisher=Sf.tapuz.co.il|date=1999-09-13|accessdate=2012-08-10|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111008025322/http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm|archivedate=8. oktober 2011}} {{Kilde www |url=http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-08-10 |arkiv-dato=2011-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111008025322/http://sf.tapuz.co.il/shirshur-262-1949782.htm |url-status=yes }}</ref> # {{FlaggESC|Irland}}{{snd}}John Skehan # {{FlaggESC|Belgia}}{{snd}}Jacques Olivier # {{FlaggESC|Tyskland}}{{snd}}Christoph Deumling # {{FlaggESC|Kypros}}{{snd}}Anna Partelidou # {{FlaggESC|Austerrike}}{{snd}}Tilia Herold # {{FlaggESC|Sverige}}{{snd}}{{ikkjeraud|Agneta Bolme Börjefors}}<ref name=":Melfest" /> # {{FlaggESC|Danmark}}{{snd}}Bent Henius # {{FlaggESC|Finland}}{{snd}}Solveig Herlin<ref name=":FIN">{{cite web|url=http://www.viisukuppila.fi/phpBB3/yleista/topic1578.html?sid=4004772ec986da0c3795a6f5dd54f0d4|title=Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila|publisher=Viisukuppila.fi|date=|accessdate=2012-08-10}}</ref> # {{FlaggESC|Portugal}}{{snd}}Margarida Andrade {{div col end}} === Kommentatorar og sendingar === 33 land sende finalen, og dei fleste hadde kommentatorar som formidla informasjon og hendingar direkte til sjåarane. Oversikt over kommentatorar og poengopplesarar under Eurovision Song Contest 1986:<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt0313373/fullcredits?ref_=tt_ov_st_sm|tittel=Eurovision Song Contest 1986 – full cast|besøksdato=10. august 2017|forlag=imdb.com|}}</ref> {| class="wikitable plainrowheaders" ! scope="col" |Land ! scope="col" |Kringkastar ! scope="col" |Kanal ! scope="col" |Kommentator |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Austerrike}} Austerrike |{{ikkjeraud|ORF}} |[[ORF 1|FS1]] |Ernst Grissemann<ref>{{Kilde www|url=http://www.scheibmaier.at/grissemann.html|tittel=Grissemann|besøksdato=10. august 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071024094611/http://www.scheibmaier.at/grissemann.html|arkivurl=|arkivdato=2012-01-20|forlag=scheibmaier.at|url-status=død}}</ref><ref name=":ØST">Mutavdzic, Sascha (OGAE Austria)</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kurier.at/kultur/song-contest/ein-virtueller-disput-der-esc-kommentatoren/131.875.853|tittel=Ein virtueller Disput der ESC-Kommentatoren|besøksdato=2023-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150523031620/http://kurier.at/kultur/song-contest/ein-virtueller-disput-der-esc-kommentatoren/131.875.853|arkivdato=2015-05-23|dato=2015-05-22|fornavn=Axel|etternavn=Halbhuber|språk=de|verk=kurier.at|forlag=Kurier}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Belgia}} Belgia |{{ikkjeraud|Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie|BRTN}} |[[VRT 1|BRT TV1]] |[[Nederlandsk]]: Luc Appermont<ref>Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgium. 2003 {{ISBN|90-209-5274-9}}</ref><ref name=":BEL">{{Kilde www|url=https://www.delpher.nl/nl/kranten/view?coll=ddd&identifier=KBPERS01:003040003:mpeg21:p00006|tittel=Zaterdag – Televisie / Radio|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|språk=nl|side=6|verk=Algemeen Dagblad|forlag=Delpher}}</ref><ref name=":NL">{{Kilde www|url=https://aalst.courant.nu/issue/DVP/1986-05-02/edition/0/page/15|tittel=T.V. Programma's|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-02|språk=nl|side=15|verk=De Voorpost|forlag=Digitaal krantenarchief - Stadsarchief Aalst}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Radio-télévision belge de la Communauté française|RTBF}} |[[La Une|RTBF1]] |[[Fransk]]: Patrick Duhamel<ref name=":BEL" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://songcontest.free.fr/bdd/cec1986.htm|tittel=1986 - Bergen|besøksdato=2022-09-03|verk=songcontest.free.fr}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Danmark}} Danmark |[[Danmarks Radio]] |[[DR1|DR TV]] |{{ikkjeraud|Jørgen de Mylius}}<ref name=":DK">{{Kilde www|url=https://www.larm.fm/Asset/2b9d8f63-dac0-c82c-5eb3-a207bb5cc976|tittel=Programoversigt – 03/05/1986|besøksdato=2023-01-15|verk=www.larm.fm|forlag=LARM}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Finland}} Finland |[[Yle]] |{{ikkjeraud|Yle TV1}}, {{ikkjeraud|Yle TV2}} |Heikki Harma og Kari Lumikero<ref name=":FIN1">{{Kilde www|url=https://nakoislehti.hs.fi/01af7ea2-b20d-420e-85a7-58e6ac44628e|tittel=Radio · Televisio|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|sider=50–51|verk=nakoislehti.hs.fi|forlag=Helsingin Sanomat|abonnement=ja}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/eurovision/1986/finland|tittel=Eurovision 1986 Finland: Kari Kuivalainen - "Päivä Kahden Ihmisen"|besøksdato=2023-01-15|språk=en-gb|verk=Eurovisionworld}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Frankrike}} Frankrike |{{ikkjeraud|France Télévisions|France Télévision}} |Antenne 2 |Patrice Laffont<ref name=":CH">{{Kilde www|url=https://scriptorium.bcu-lausanne.ch/zoom/323444/view?page=11&p=verso&tool=info&view=0,0,5502,3889|tittel=TV – Samedi 3 mai|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-01|språk=fr|sider=20–21|verk=Radio TV – Je vois tout|utgivelsessted=Lausanne, Sveits: Héliographia|forlag=Scriptorium Digital Library}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Irland}} Irland | rowspan="2" |{{ikkjeraud|Raidió Teilifís Éireann|RTÉ}} |{{ikkjeraud|RTÉ One|RTÉ 1}} |Brendan Balfe<ref>{{Kilde www|url=https://www.irishtimes.com/newspaper/archive/1986/0503/Pg017.html|tittel=Television Saturday|besøksdato=2022-12-22|dato=1986-05-03|side=7|forlag=The Irish Times Weekend|abonnement=ja}}</ref> |- |{{ikkjeraud|RTÉ Radio 1}} |{{ikkerød|Larry Gogan}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.ie/entertainment/tv-radio/larry-gogan-loses-his-eurovision-ticket-26844188.html|tittel=Larry Gogan loses his Eurovision ticket|besøksdato=2022-12-03|forfattere=Ken Sweeney|dato=2012-04-18|språk=en|verk=independent}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.irishtimes.com/newspaper/archive/1986/0503/Pg017.html|tittel=Radio – Saturday|besøksdato=2022-12-22|dato=1986-03-05|side=7|forlag=The Irish Times Weekend|abonnement=ja}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Island}} Island | rowspan="2" |[[Ríkisútvarpið|RÚV]] |Sjónvarpið | rowspan="2" |Þorgeir Ástvaldsson<ref>{{Kilde www|url=https://timarit.is/page/4033376|tittel=Útvarp/Sjónvarp|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|språk=is|verk=Tíminn|forlag=Tímarit.is}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Rás 1}} |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Israel}} Israel | rowspan="2" |{{ikkjeraud|Israel Broadcasting Authority|IBA}} |{{ikkjeraud|Kanal 1 (Israel)|Israelsk fjernsyn}} |Ingen kommentator<ref name=":ISR">{{Kilde www|url=https://www.nli.org.il/en/newspapers/mar/1986/05/02/01/|tittel=Mishdari ha'televizia ve ha'radio – Yom shabat 3.5.86|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-02|språk=en|side=101|verk=⁨(Maʻariv⁩) מעריב|forlag=The National Library of Israel}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Israel Broadcasting Authority|Reshet Gimel}} |Yigal Ravid<ref name=":ISR" /> |- ! rowspan="5" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Jugoslavia}} Jugoslavia | rowspan="5" |{{ikkjeraud|Jugoslavias radio og fjernsyn|JRT}} |TVB1 |[[Serbisk]]: Mladen Popović<ref>{{Kilde www|url=https://archivum.mtva.hu/NEWS-N2pjLzBZSmlsZUV1eHA4enRXRjNHVUJuazBoZDZWUlg2MldPbGxFc0FNTT0|tittel=Jugoszláv televízió – szombat május 3|besøksdato=2023-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230114185403/https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-emVBcGo4aFhMdGZjS3Y0cG82dG84K2hrZy9CeC9rcThYWXlXUU9YMitoOD0|arkivdato=2023-01-14|dato=1986-04-28|språk=hu|side=20|verk=Rádió- és Televízió-újság|forlag=MTVA Archívum}}</ref> |- |TV Koper-Capodistria |[[Italiensk]]: ''Ukjend''<ref>{{Kilde www|url=http://www.archiviolastampa.it/component/option,com_lastampa/task,search/mod,libera/action,viewer/Itemid,3/page,17/articleid,0991_01_1986_0103_0019_13644613/|tittel=In televisione|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|side=19|verk=La Stampa|forlag=La Stampa - Consultazione Archivio}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Radiotelevizija Slovenija|TVLJ1]] |[[Slovensk]]: Miša Molk<ref>{{Kilde avis|tittel=Televizijski spored – sobota, 3. V.|avis=Dolenjski list|url=https://www.dolenjskilist.si/media/arhiv-pdf/dl/1986/DL_1986_04_24_17-18_1915-1916.pdf|dato=1986-04-24|side=8|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20211103063244/https://www.dolenjskilist.si/media/arhiv-pdf/dl/1986/DL_1986_04_24_17-18_1915-1916.pdf|arkivdato=2023-11-03}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Bosnia-Hercegovinas radio og televisjon|TVSa 1}} |[[Bosnisk]]: ''Ukjend'' |- |{{ikkjeraud|Kroatisk radio og televisjon|TVZ 1}} |[[Kroatisk]]: Ksenija Urličić<ref>{{Kilde www|url=https://arhiv.slobodnadalmacija.hr/pvpages/pvpages/viewPage/?pv_page_id=656415&pv_issue_no=860503_A|tittel=RTV Program|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|sider=13,16|verk=Slobodna Dalmacija|forlag=Arhiv Slobodne Dalmacije}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Kypros|1988}} Kypros |{{ikkjeraud|Cyprus Broadcasting Corporation|RIK}} |RIK TV |Neophytos Taliotis<ref name="Savvidis, Christos OGAE Cyprus2">Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alphanews.live/entertainment/h-eyridiki-epistrefei-stin-eurovision-oles-oi-leptomereiesbinteo|tittel=H Eυριδίκη επιστρέφει στην... Eurovision! Όλες οι λεπτομέρειες...(ΒΙΝΤΕΟ)|besøksdato=2023-01-15|språk=el|verk=www.alphanews.live}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Luxembourg}} Luxembourg | rowspan="2" |{{ikkjeraud|RTL Group|CLT}} |[[RTL9|RTL Télévision]] |Fransk: Valérie Sarn<ref name=":0" /> |- |{{ikkjeraud|RTL|RTL plus}} |[[Tysk]]: ''Ukjend''<ref name=":BEL" /><ref name=":NL" /> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Nederland}} Nederland |{{ikkjeraud|Nederlandse Omroep Stichting|NOS}} |[[NPO 1|Nederland 1]] |Leo van der Goot<ref name=":BEL" /> |- ! rowspan="3" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Noreg}} Noreg | rowspan="3" |[[NRK]] |[[NRK1|NRK Fjernsynet]] | rowspan="3" |[[Knut Bjørnsen]]<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digiprogramrapport_10023083|tittel=NRK P1 1986.05.03 : programrapport|besøksdato=2017-08-10|dato=3. mai 1986|verk=urn.nb.no|forlag=Nasjonalbiblioteket og NRK|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/e38ad066ee5de6dbcd1582655d4889da?index=1|tittel=NRK P2 1986.05.03 : programrapport|besøksdato=2017-08-10|dato=3. mai 1986|verk=www.nb.no|forlag=Nasjonalbiblioteket og NRK|}}</ref> |- |[[NRK P1]] |- |[[NRK P2]] |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Portugal}} Portugal |{{ikkjeraud|Rádio e Televisão de Portugal|RTP}} |{{ikkjeraud|RTP1}} |Fialho Gouveia<ref>{{cite web|url=http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc/|title=Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu &#124; o forum eurovisivo português|publisher=21595.activeboard.com|date=|accessdate=2012-08-10|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120421114332/http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc|archivedate=21. april 2012}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Spania}} Spania |{{ikkjeraud|Televisión Española|TVE}} |{{ikkjeraud|La 2|TVE 2}} |Antonio Gómez Rufo<ref>{{cite web|url=http://eurosongcontest.phpbb3.es/viewtopic.php?f=57&t=20310&start=45|title=FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010|publisher=Eurosongcontest.phpbb3.es|date=|accessdate=2012-08-10|url-status=død|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120317062647/http://eurosongcontest.phpbb3.es/viewtopic.php?f=57&t=20310&start=45|archivedate=2012-03-17}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://los40.com/los40/2018/03/27/album/1522166894_094380.html|tittel=Todos los comentaristas de la historia de España en Eurovisión (y una única mujer en solitario)|besøksdato=2023-01-15|dato=2018-03-28|etternavn=LOS40|språk=es|verk=LOS40}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=El Festival de Eurovisión se celebra hoy en Bergen, ciudad natal de Edward Grieg|url=https://elpais.com/diario/1986/05/03/radiotv/515455203_850215.html|avis=El País|dato=1986-05-02|besøksdato=2023-01-15|issn=1134-6582|språk=es|fornavn=Carlos García Santa|etternavn=Cecilia}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Storbritannia}} Storbritannia | rowspan="2" |[[BBC]] |[[BBC One|BBC1]] |[[Terry Wogan]]<ref>{{Kilde www|url=https://genome.ch.bbc.co.uk/f5a111f3d72844c5b932b0518f546e6f|tittel=Eurovision Song Contest 1986 – BBC One|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|verk=Radio Times|forlag=BBC Genome Project}}</ref> |- |{{ikkjeraud|BBC Radio 2}} |Ray Moore<ref>{{Kilde www|url=https://genome.ch.bbc.co.uk/a95ec2abf9a048bcad2a99a9018e0fe6|tittel=Eurovision Song Contest – BBC Radio 2|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|verk=Radio Times|forlag=BBC Genome Project}}</ref> |- ! rowspan="3" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Sveits}} Sveits | rowspan="3" |[[SRG SSR]] |{{ikkjeraud|SRF 1|DRS}} |Tysk: {{ikkerød|Bernard Thurnheer}}<ref>{{Kilde www|url=http://www.e-newspaperarchives.ch/?a=d&d=BTB19860503-01.2.38|tittel=TV + Radio • Samstag|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|språk=de|side=28|verk=Bieler Tagblatt|forlag=e-newspaperarchives.ch}}</ref> |- |TSR |Fransk: Serge Moisson<ref name=":CH" /> |- |{{ikkjeraud|RSI La 1|TSI}} |Italiensk: Ezio Guidi<ref>{{Kilde www|url=https://www.sbt.ti.ch/quotidiani-public-pdf/main_part.php?fullscreen=true&paper=pel&day=3&month=5&year=1986&page=12&papername=Popolo%20e%20Libert%C3%A0&allpages=1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12|tittel=I programmi televisivi della fine settimana|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-03|verk=Popolo e Libertà|forlag=Archivio digitale Sbt dei Quotidiani e Periodici - Lugano}}</ref> |- ! rowspan="2" scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Sverige}} Sverige |[[Sveriges Television|SVT]] |{{ikkjeraud|SVT 1|TV1}} |Ulf Elfving<ref name=":Melfest">{{Kilde bok|tittel=Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna|etternavn=Thorsson|fornavn=Leif|etternavn2=Verhage|fornavn2=Martin|utgiver=Premium Publishing|år=2006|isbn=91-89136-29-2|utgivelsessted=Stockholm|sider=214–215}}</ref> |- |{{ikkjeraud|Sveriges Radio|SR}} |{{ikkjeraud|Sveriges Radio P3|SR P3}} |Jacob Dahlin<ref name=":Melfest" /> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Tyrkia}} Tyrkia |{{ikkjeraud|Türkiye Radyo Televizyon Kurumu|TRT}} |{{ikkjeraud|TRT 1|TRT Televizyon}} |Gülgün Baysal<ref>{{Kilde avis|tittel=1986 eurovision şarkı yarışması|avis=ekşi sözlük|url=https://eksisozluk.com/1986-eurovision-sarki-yarismasi--878663|besøksdato=2017-08-10|språk=tr-TR|arkiv-dato=2017-08-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170811010549/https://eksisozluk.com/1986-eurovision-sarki-yarismasi--878663|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Televizyon|avis=Cumhuriyet|url=https://egazete.cumhuriyet.com.tr//Archive/CUMHURIYET/GAZETE_ARSIVI/1986/5/3/1F9ED342-F5F6-456E-ADFE-A52E8AA7F607_3240727_4.jpeg|dato=1986-05-03|side=4|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20230114213117/https://egazete.cumhuriyet.com.tr//Archive/CUMHURIYET/GAZETE_ARSIVI/1986/5/3/1F9ED342-F5F6-456E-ADFE-A52E8AA7F607_3240727_4.jpeg|arkivdato=2023-01-14}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Tyskland}} Tyskland |[[ARD]] |[[Das Erste|Erstes Deutsches Fernsehen]] |Ado Schlier<ref>{{Kilde www|url=https://www.ecgermany.de/archiv/1986esc.htm|tittel=Eurovision Song Contest 1986|besøksdato=2022-09-03|verk=www.ecgermany.de}}</ref> |} {| class="wikitable plainrowheaders" |+Kommentatorar og sendingar i ikkje-deltakande land ! scope="col" |Land ! scope="col" |Kringkastar !Kanal ! scope="col" |Kommentator |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Australia|}} Australia |{{ikkjeraud|Special Broadcasting Service|SBS}} |SBS TV |Brukte BBC-kommentaren til Terry Wogan. Vist i opptak dagen etter<ref>{{Kilde www|url=https://trove.nla.gov.au/newspaper/page/14552909|tittel=Sunday Extra – TV Guide – Sunday May 4|besøksdato=2023-01-15|dato=1986-05-04|språk=en|side=18|verk=The Canberra Times}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Hellas|}} Hellas |{{ikkjeraud|Elliniki Radiofonia Tileorasi|ERT}} |{{ikkjeraud|ERT1}} |Mako Jeorjádou<ref>{{cite web|url=http://www.retromaniax.gr/vb/showthread.php?16014-%C7-%CC%E1%EA%FE-%C3%E5%F9%F1%E3%E9%DC%E4%EF%F5-%EA%E1%E9-%E7-EUROVISION-%281970-1986%29|title=Η Μακώ Γεωργιάδου και η EUROVISION (1970–1986)|publisher=Retromaniax.gr|archivedate=2012-05-30|accessdate=2012-08-10|archiveurl=https://archive.today/20120530082948/http://www.retromaniax.gr/vb/showthread.php?16014-%C7-%CC%E1%EA%FE-%C3%E5%F9%F1%E3%E9%DC%E4%EF%F5-%EA%E1%E9-%E7-EUROVISION-(1970-1986)|url-status=dead}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.in.gr/2013/05/08/entertainment/oi-paroysiastes-toy-thesmoy-tis-eurovision/|tittel=Οι Παρουσιαστές του θεσμού της Eurovision|besøksdato=2023-01-15|dato=2013-05-08|fornavn=Σύνταξη|etternavn=ΙΝ|språk=el|verk=in.gr}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Polen}} Polen |{{ikkjeraud|Telewizja Polska|TP}} |{{ikkjeraud|TVP1|TP1}} |Ukjend, vist i opptak 24. mai<ref>{{Kilde bok|url=http://mbc.malopolska.pl/dlibra/docmetadata?id=88950&from=publication|tittel=Telewizja – sobota – 24 V|dato=1986-05-23|verk=Dziennik Polski|utgiver=Krakowskie Wydawnictwo Prasowe RSW "Prasa-Książka-Ruch"|år=|utgivelsessted=Kraków|side=8}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Russland}} Russland |{{ikkjeraud|Sovjetunionens sentral-TV|CT USSR}} |Program 1 |Ukjend, vist i opptak 30. mai<ref>{{Kilde avis|tittel=Televidenije: Programma na nedelju (Телевидение: Программа на неделю)|avis=Pravda|url=http://tvp.netcollect.ru/tvps/1986__26_maja-1_ijunja.pdf|dato=1986-05-24|side=6|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20210708183155/http://tvp.netcollect.ru/tvps/1986__26_maja-1_ijunja.pdf|arkivdato=2021-07-08}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Tsjekkia}} Tsjekkoslovakia |{{ikkjeraud|Československá televize|ČST}} |{{ikkjeraud|ČT2|ČST2}} |Ukjend, vist i opptak 2. juni<ref>{{Kilde www|url=https://archivum.mtva.hu/NEWS-OTlYSzUrUURxWmFSZjlyMkhuSlN4dm5BYXpBeGcvSE5ucldqeE9MeEFWST0|tittel=Csehszlovák televízió – hétfő június 2|besøksdato=2023-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230114184454/https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-c0grZDVITjlkUkZwTzJEdlJxa2VUb2c3MEFlalJDeW1CQzRlM1h2dlhQbz0|arkivdato=2023-01-14|dato=1986-06-02|språk=hu|verk=Rádió- és Televízió-újság|forlag=MTVA Archívum}}</ref> |- ! scope="row" style="text-align:left; font-weight:normal;" |{{flaggikonESC|Ungarn}} Ungarn |{{ikkjeraud|Magyar Televízió|MTV}} |MTV1 |Ukjend<ref>{{Kilde www|url=https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-RGhFV1JQbDJsZGlaZzZTc0MxTk9GNHRNM3UrSStBelRQZ3ovK3BIT09DND0|tittel=TV – szombat május 3|besøksdato=2023-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230114184137/https://archivum.mtva.hu/news_archive/item/NEWS-RGhFV1JQbDJsZGlaZzZTc0MxTk9GNHRNM3UrSStBelRQZ3ovK3BIT09DND0|arkivdato=2023-01-14|dato=1986-04-28|språk=hu|side=18|verk=Rádió és TeleVízió újság|forlag=MTVA Archívum}}</ref> |} == Notar == <references group="lower-alpha" /> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest 1986|Eurovision Song Contest 1986]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. mai 2024, og [http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10007462 VG.no], den 10. april 2011.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://eurovision.tv/event/bergen-1986 Offisiell nettside for Eurovision Song Contest 1986] * [https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986 Heile finalen på NRK TV] * [https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha06007186/17-05-1986 ''Bergen 3. mai'' – bak kulissene-dokumentar om Eurovision Song Contest Tilgjengeleg på NRK TV] {{Eurovision Song Contest}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 1986]] [[Kategori:1986 i Noreg]] [[Kategori:Musikk i 1986]] 50571hjj3wfu7tq08ldzxcauutz18li Arbeidarpartiet 0 184958 3650022 3649369 2026-04-09T12:44:39Z Ranveig 39 Ref-flikk 3650022 wikitext text/x-wiki {{Kjelder manglar}}{{Om}} {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#E4002B}}{{Fargeboks|#EF3340}}{{Fargeboks|#FDD6D7}} Raud | stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 49 | 169 | #FDD6D7}} | ordførarar = {{Infoboks parti/plassar| 201 | 428 | #FDD6D7}} | kommunestyrerepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 3460 | 10620 | #FDD6D7}} | fylkestingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 277 | 777 | #FDD6D7}} }} '''Arbeidarpartiet''' ('''Ap''') er eit norsk [[sosialdemokrati]]sk [[politisk parti]]. Partiet vart skipa i [[Arendal]] i [[1887]] og har vore det største norske politiske partiet ved alle stortingsvala sidan [[Stortingsvalet 1927|1927]]. Leiaren for partiet er [[Jonas Gahr Støre]], nestleiarar er [[Tonje Brenna]] og [[Jan Christian Vestre]], medan [[Kari-Anne Opsal]] er partisekretær. I 2021 danna partiet regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister. Partiet fekk ved [[Stortingsvalet 2025|stortingsvalet i 2025]] inn 53 av 169 mandat. Partiet heitt fram til 2011 ''Det norske Arbeiderparti'' (DNA)''.'' Ungdomsorganisasjonen til partiet heiter [[Arbeidarane si ungdomsfylking]] (AUF), med [[Gaute Børstad Skjervø]] som leiar. == Historie == === Frå starten til andre verdskrigen === Det norske Arbeidarparti (DNA) blei danna på eit møte i [[Arendal]] i [[1887]], etter mønster frå dansk og tysk [[sosialdemokrati]]. Dei mest framståande personane i partiet var [[Christian Holtermann Knudsen]] og [[Carl Jeppesen]]. Mellom programpostane var allmenn røysterett. I 1889 fekk partiet sitt program ei [[sosialist]]isk målsetjing. Partiet var både fagleg landsorganisasjon og politisk parti fram til [[1899]], da «Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon» (no LO) blei skipa. Dei første stortingsrepresentantane frå DNA blei valde inn frå [[Troms]] i [[1903]]. I åra før og under [[første verdskrigen]] voks det fram ei radikal venstrefløy i fagrørsla og Arbeidarpartiet kalla [[fagopposisjonen av 1911]]. Dette hadde samanheng med den raske industrialiseringa, og med det dei mange anleggsarbeidarane som ville ha ei tøffare linje. Leiaren for den radikale fløya i partiet var trønderen [[Martin Tranmæl]]. Den radikale fløya i Arbeidarpartiet fekk fleirtal på landsmøtet i 1918, der dei vedtok at partiet ikkje nødvendigvis ville respektere samfunnsordninga slik ho var sjølv om eit folkefleirtal stod bak ho. I 1919 gjekk Arbeidarpartiet inn i Den kommunistiske [[Tredje Internasjonalen]] (Komintern), og i 1920 godtok fleirtalet i partiet dei såkalla «Moskvatesene», dei autoritære opptaksvilkåra Komintern hadde vedteke. Dette førte til kløyving av partiet, og dei prinsipielle [[sosialdemokrat]]ane danna [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] (NSA) i [[1921]]. [[Olav Oksvik]] frå [[Møre og Romsdal]] var ein sentral personlegdom i dette partiet. Den politiske gruppa [[Mot Dag]], stifta i 1921 og i hovudsak med intellektuelle medlemmar, var frå starten av tilslutta partiet, og tok sikte på å utgjera ein revolusjonær elite. Men i 1925 blei gruppa ekskludert frå partiet, gjekk inn i [[Norges kommunistiske parti]] (1926-28) og var til slutt uavhengig til ho blei oppløyst i 1936. I [[1923]] hadde likevel Tranmæl og fleirtalet i DNA fått nok av Komintern. Dei trekte seg ut, sjølv om dei framleis ville vere «sympatiserande organisasjon». Dei som ville stå i Komintern, danna [[Norges Kommunistiske Parti]], med [[Olav Scheflo]] som leiande person. Det var no tre arbeidarparti i landet, og LO, som ikkje var blitt kløyvd, såg dette som svært uheldig. I [[1927]] gjekk DNA og NSA etter press frå LO saman att. Eit absolutt krav frå NSA var at prinsippet om folkefleirtalet blei slått fast. Ved valet same året blei partiet størst i landet. I 1928 skipa dei jamvel regjering med Christopher Hornsrud som statsminister, men denne regjeringa blei avsett av det borgarlege stortingsfleirtalet etter eit par veker. Valet i [[1930]] blei eit tilbakeslag, da partiet sin relative del av røystene gjekk ned. Dette skuldast først og fremst ei kraftig mobilisering på borgarleg side, med den høgrenasjonalistiske organisasjonen [[Fedrelandslaget]] i brodden for agitasjonskampanjen mot arbeidarrørsla. Men også det at fleirtalet på landsmøtet i Arbeidarpartiet med Tranmæl i brodden hadde forlate prinsippet om folkefleirtalet att, gjorde at partiet stod lagleg til for hogg. Men før valet i [[1933]] hadde Arbeidarpartiet konsolidert seg på ei demokratisk linje, og dessutan vedteke ein konkret politikk for å få det arbeidande folket i både bygd og by ut av den lammande økonomiske krisa. Med parolar som «By og land, hand i hand» og «Hele folket i arbeid» og med [[Johan Nygaardsvold]] i brodden, gjekk Arbeidarpartiet kraftig fram. Fleirtalet fekk dei ikkje. Men etter eit kriseforlik med Bondepartiet, som og var sterkt misnøgd med den økonomiske politikken til Venstre og Høgre, kunne Johan Nygaardsvold danne den første varige arbeidarpartiregjeringa i Noreg i [[1935]]. Arbeidarpartiet gjekk fram også ved valet i [[1936]], men fekk heller ikkje no fleirtal åleine. Nygaardsvold-regjeringa heldt likevel fram, heilt til ho blei avsett ved den nazi-tyske invasjonen i [[1940]]. Nygaardsvold-regjeringa og politikken deira førte til ei konsolidering av demokratiet i Noreg, ein begynnande økonomisk framgang og ny optimisme i folket, og la grunnen for den [[blandingsøkonomi]]ske samfunnsmodellen og [[velferdsstaten]] vi har. === Frå 1945 til i dag === Trass i at borgarlege krinsar prøvde å gi arbeidarrørsla skulda for at Noreg ikkje hadde vore godt nok budd på det nazi-tyske åtaket i 1940, viste folket ved valet i [[stortingsvalet 1945|1945]] kva politiske lærdommar folk flest trekte. For første gong blei det [[sosialist]]isk fleirtal på Stortinget. Arbeidarpartiet heldt stillinga frå det gode valet i 1936, og [[Norges Kommunistiske Parti]] fekk 11 % attåt etter at [[kommunist]]ane hadde vore svært aktive i motstandskampen. Dei borgarlege gjekk tilbake. Med [[Einar Gerhardsen]] som statsminister kunne Arbeidarpartiet byrja på ein periode på tjue år i regjering. Berre i ein kort periode fyrst på 1950-talet var Gerhardsen avløyst av Oscar Torp, også han frå DNA. Dette var ein stor framgangsperiode for landet, med økonomisk vekst, full sysselsetjing og jamleg meir velstand til dei aller fleste. Dei første gjenreisingsåra etter krigen var prega av nokså direkte politisk styring av økonomien og sosialisme, frå 1952-53 med meir indirekte verkemiddel og meir marknad i blandingsøkonomien. Men samtidig var det ein periode med visse [[autoritær]]e trekk, da [[den kalde krigen]] slo inn også i Noreg. Ikkje berre [[kommunist]]ane, men også alle andre som ikkje utan vidare ville applaudere det dei vestlege stormaktene gjorde blei mistenkjeleggjorde. Innetter i Arbeidarpartiet heldt den mektige partisekretæren [[Haakon Lie]] eit strengt regime, som effektivt knebla debatten og opposisjonen i parti, fagrørsle og arbeidarpresse. I ettertid er det også blitt prova at det var ulovlege band mellom leiinga i DNA og [[overvakingspolitiet]], slik at mange tusen menneske her i landet er blitt overvaka og delvis skadelidande på grunn av politiske meiningar, utan anna og gyldig grunn. Dette var bakgrunnen for at nokre følte at ei ny avis måtte skipast av dei som var skeptiske til den offisielle kursen med full støtte til vestleg opprusting og jamvel vestleg imperialisme. Dette bladet kom til i [[1953]], og var [[avisa Orientering]]. Viktig drivkraft var journalisten og DNA-medlemmen [[Finn Gustavsen]], og blant støttespelarane var prinsippfaste sosialdemokratar som Olav Oksvik og Christopher Hornsrud, folk som i 1948-49 hadde gått inn for eit nordisk forsvarsforbund, ikkje NATO. Orienteringskrinsen gjekk inn for eit tredje alternativ, korkje vestleg [[kapitalisme]] eller austleg [[stalinisme]], men demokratisk [[sosialisme]] og motstand mot all [[imperialisme]] og atomopprusting. Motstanden mot atomopprustinga og særleg uviljen mot å få [[atomvåpen]] på norsk jord, fekk tilslutning frå stendig fleire. Dette synte seg under det såkalla «påskeopprøret» i [[1958]], da unge DNA-medlemmer, mellom dei [[Berge Furre]], fekk fleirtalet i stortingsgruppa til partiet til å skrive under på dette. Reaksjonen var sterk, og var den reelle grunnen til at Furre og fleire blei ekskluderte frå partiet. Eksklusjonane og det at landsmøtet i Arbeidarpartiet i [[1961]] ikkje sa klart nei til atomvåpen i Noreg, gjorde at eit nytt parti på venstresida blei skipa dette året. Partiet blei danna av i hovudsak tidlegare medlemmer i AUF og DNA, og fekk namnet [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF). Dette var eit venstre-[[sosialdemokrati]]sk parti som skilte seg frå Arbeidarpartiet ved at dei var mot atomopprustinga, mot vestleg imperialisme også, mot [[NATO]] og EEC/EF/[[EU]], og for ein klarare sosialistisk kurs, meir lik den DNA sjølv hadde stått for under Nygaardsvold og dei første Gerhardsen-åra. SF var forløparen til dagens [[Sosialistisk Venstreparti]], danna i 1975. Frå ca 1965 har DNA og borgarlege koalisjonsregjeringar avløyst kvarandre her i landet. Stort sett stod dei alle for ein kurs som opprettheldt blandingsøkonomien og velferdsstaten i åra som følgde. Frå 2005 til 2013 sat Ap i regjering med [[Senterpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti]]. Dette var første gongen partiet delte regjeringsmakta med andre parti, bortsett frå åra 1940–1945, under og like etter andre verdskrig. [[Jens Stoltenberg]] var partileiar frå 2002 til 2014 og statsminister frå 2005 til 2013.{{Treng kjelde|dato=April 2026}} Ved [[stortingsvalet i 2017]] fekk partiet 27,4 prosent oppslutning. Med ein tilbakegang på 3,5 prosentpoeng frå 2013 og eit tap på seks representantar var dette det nest dårlegaste valresultatet for partiet etter den andre verdskrigen og Arbeidarpartiet gjekk tilbake i alle fylka.<ref name=":0">{{Citation|title=Valgresultat for Arbeiderpartiet|url=https://www.nrk.no/valg/2017/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb}}</ref> Etter [[Stortingsvalet 2021|stortingsvalet i 2021]] gjekk dei [[Raud-grøn|raudgrøne]] partiane inn i forhandlingar for å danna ny regjering. Under forhandlingane trakk [[Sosialistisk Venstreparti]] seg, som leda til at Senterpartiet og Arbeidarpartiet danna regjering åleine.<ref>{{Citation|title=SV trekker seg fra regjeringssonderingene|url=https://www.nrk.no/norge/sv-trekker-seg-fra-regjeringssonderingene-1.15670298|website=NRK|date=2021-09-29|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Helge|last=Carlsen}}</ref> Resultatet av forhandlingane var [[Regjeringa Støre]].<ref>{{Citation|title=Norge har fått ny regjering|url=https://www.nrk.no/norge/norge-har-fatt-ny-regjering-1.15689598|website=NRK|date=2021-10-14|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Marit|last=Kolberg}}</ref> Tidleg 2025 gjekk Senterpartiet ut av regjering.<ref>{{Citation|title=Senterpartiet går ut av regjeringen|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/senterpartiet-gar-ut-av-regjeringen-6.158.1110569.5e6960ccc8|website=frifagbevegelse.no|date=2025-01-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Helge Rønning|last=Birkelund}}</ref> Rødgrøn side vant stortingsvalet seinare det året.<ref>{{Citation|title=Rødgrønn side vinner stortingsvalget 2025|url=https://www.nrk.no/norge/rodgronn-side-vinner-stortingsvalget-2025-1.17560949|website=NRK|date=2025-09-08|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Ingrid Bjørndal|last=Farestvedt}}</ref> == Valhistorikk == Arbeidarpartiet si oppslutning stod på høgda dei første tiåra etter andre verdskrigen. Frå [[1945]] til [[1961]] hadde partiet reint fleirtal på Stortinget, det beste stortingsvalsresultatet kom i [[stortingsvalet 1957|1957]], då Ap fekk 48,3 % av røystene. Arbeidarpartiet har tradisjonelt stått sterkast i byar og industristader og i det indre Austlandet. Dei siste tre tiåra har [[Hedmark]] og [[Oppland]] vore dei to fylka der Arbeidarpartiet har oppnådd den største oppslutninga. {| |- |'''Stortingsvalresultat 1906&ndash;2025''' {| class="wikitable sortable" ! Årstal ! Prosent av røystene ! Mandat |- | [[Stortingsvalet 1906|1906]] | 15,9&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 11 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1909|1909]] | 21,5&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 11 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1912|1912]] | 26,2&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 23 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1915|1915]] | 32,0&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 19 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1918|1918]] | 31,6&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 18 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1921|1921]] | 21,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 29 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1924|1924]] | 18,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 24 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalget 1927|1927]] | 36,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 59 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1930|1930]] | 31,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 47 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1933|1933]] | 40,1&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 69 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1936|1936]] | 42,5&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 70 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1945|1945]] | 41,0&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 76 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1949|1949]] | 45,7&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 85 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1953|1953]] | 46,7&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 77 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1957|1957]] | 48,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 78 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1961|1961]] | 46,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 74 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1965|1965]] | 43,1&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 68 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1969|1969]] | 46,5&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 74 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1973|1973]] | 35,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 62 | 155 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1977|1977]] | 42,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 76 | 155 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1981|1981]] | 37,2&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 66 | 155 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1985|1985]] | 40,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 71 | 157 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1989|1989]] | 34,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 63 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1993|1993]] | 36,9&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 67 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1997|1997]] | 35,0&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 65 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2001|2001]] | 24,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 43 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2005|2005]] | 32,7&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 61 | 169 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2009|2009]] | 35,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 64 | 169 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2013|2013]] | 30,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 55 | 169 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2017|2017]] | 27,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 49 | 169 | #FDD6D7}} |- |[[Stortingsvalet 2021|2021]]<ref name=":0" /> |26,3&nbsp;% |{{Infoboks parti/plassar| 48 | 169 | #FDD6D7}} |- |[[Stortingsvalet 2025|2025]]<ref>{{Citation|title=Valgresultat 2025|url=https://www.nrk.no/valg/2025/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}</ref> |28,0&nbsp;% |{{Infoboks parti/plassar| 53 | 169 | #FDD6D7}} |} | &nbsp; | valign="top" |'''Kommunevalresultat 1928&ndash;2023''' {| class="wikitable sortable" ! Årstal ! Prosent av røystene |- | 1928 | 36,4&nbsp;% |- | 1931 | 36,0&nbsp;% |- | 1934 | 40,9&nbsp;% |- | 1937 | 43,4&nbsp;% |- | 1945 | 39,8&nbsp;% |- | 1947 | 38,2&nbsp;% |- | 1951 | 42,4&nbsp;% |- | 1955 | 43,4&nbsp;% |- | 1959 | 43,7&nbsp;% |- | 1963 | 45,8&nbsp;% |- | 1967 | 43,8&nbsp;% |- | 1971 | 41,7&nbsp;% |- | 1975 | 38,0&nbsp;% |- | 1979 | 35,9&nbsp;% |- | 1983 | 38,9&nbsp;% |- | 1987 | 35,9&nbsp;% |- | 1991 | 30,2&nbsp;% |- | 1995 | 30,5&nbsp;% |- | 1999 | 28,6&nbsp;% |- | 2003 | 27,5&nbsp;% |- | 2007 | 29,6&nbsp;% |- | 2011 | 31,7&nbsp;% |- | 2015 | 33,0&nbsp;% |- |2019<ref>{{Citation|title=Valgresultat - Valg 2019|url=https://www.vg.no/valg/norge/2019/resultater/ko|website=VG|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Kilder:|last=Valgdirektoratet|first2=Kartverket Av: Sondre|last2=Nilsen|first3=Jari|last3=Bakken|first4=Martin|last4=Pedersen|first5=Øyvind|last5=Engan|first6=Mads Erik|last6=Forberg|first7=Tom|last7=Byermoen|first8=Jarle Brenna og Jonas|last8=Nilsson}}</ref> |24,8&nbsp;% |- |2023<ref name=":1">{{Citation|title=Valgresultat for Norge – Valg 2023|url=https://www.nrk.no/valg/2023/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}</ref> |21,6&nbsp;% |} | &nbsp; | valign="top" |'''Fylkestingsvalresultat 1975&ndash;2023''' {| class="wikitable sortable" ! Årstal ! Prosent av røystene |- | 1975 | 38,1&nbsp;% |- | 1979 | 36,0&nbsp;% |- | 1983 | 38,9&nbsp;% |- | 1987 | 35,9&nbsp;% |- | 1991 | 30,4&nbsp;% |- | 1995 | 31,3&nbsp;% |- | 1999 | 28,2&nbsp;% |- | 2003 | 27,0&nbsp;% |- | 2007 | 30,8&nbsp;% |- | 2011 | 33,2&nbsp;% |- | 2015 | 33,6&nbsp;% |- |2019<ref>{{cite web|title=Fylkesvalget - Valgresultat - Valg 2019|url=https://www.vg.no/valg/norge/2019/resultater/fy|website=VG|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Kilder:|last=Valgdirektoratet|first2=Kartverket Av: Sondre|last2=Nilsen|first3=Jari|last3=Bakken|first4=Martin|last4=Pedersen|first5=Øyvind|last5=Engan|first6=Mads Erik|last6=Forberg|first7=Tom|last7=Byermoen|first8=Jarle Brenna og Jonas|last8=Nilsson}}</ref> |24,9&nbsp;% |- |2023<ref name=":1" /> |21,8&nbsp;% |} |} == Leiing == === Partileiarar === * [[Anders Andersen]] 1887–1888 * [[Hans G. Jensen]] 1888–1889 * [[Christian Holtermann Knudsen]] 1889–1890 * [[Carl Jeppesen]] 1890–1892 * [[Ole Georg Gjøsteen]] 1892–1893 * [[Gustav Olsen-Berg]] 1893–1894 * [[Carl Jeppesen]] 1894–1897 * [[Ludvig Meyer]] 1897–1900 * [[Christian Holtermann Knudsen]] 1900–1903 * [[Christopher Hornsrud]] 1903–1906 * [[Oscar Nissen]] 1906–1911 * [[Christian Holtermann Knudsen]] 1911–1918 * [[Kyrre Grepp]] 1918–1922 * [[Emil Stang d.y.]] 1922–1923 * [[Oscar Torp]] 1923–1945 * [[Einar Gerhardsen]] 1945–1965 * [[Trygve Bratteli]] 1965–1975 * [[Reiulf Steen]] 1975–1981 * [[Gro Harlem Brundtland]] 1981–1992 * [[Thorbjørn Jagland]] 1992–2002 * [[Jens Stoltenberg]] 2002–2014 * [[Jonas Gahr Støre]] 2014– === Andre === * [[Haakon Lie]] – Partisekretær i perioden 1945–1969. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{offisiell nettstad}} {{Politiske parti i Noreg}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arbeidarpartiet| ]] [[Kategori:Norske politiske parti]] [[Kategori:Norsk arbeidarhistorie]] [[Kategori:Sosialistiske parti]] [[Kategori:Sosialdemokratiske parti]] [[Kategori:Politiske parti skipa i 1887]] [[Kategori:1887 i Noreg]] 2060x3ie4bn3cdajzsvqwr3bcwbqfmz 3650023 3650022 2026-04-09T12:45:09Z Ranveig 39 Tok ut vedlikehaldsmal frå toppen av artikkelen, står nedst. 3650023 wikitext text/x-wiki {{Om}} {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#E4002B}}{{Fargeboks|#EF3340}}{{Fargeboks|#FDD6D7}} Raud | stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 49 | 169 | #FDD6D7}} | ordførarar = {{Infoboks parti/plassar| 201 | 428 | #FDD6D7}} | kommunestyrerepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 3460 | 10620 | #FDD6D7}} | fylkestingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 277 | 777 | #FDD6D7}} }} '''Arbeidarpartiet''' ('''Ap''') er eit norsk [[sosialdemokrati]]sk [[politisk parti]]. Partiet vart skipa i [[Arendal]] i [[1887]] og har vore det største norske politiske partiet ved alle stortingsvala sidan [[Stortingsvalet 1927|1927]]. Leiaren for partiet er [[Jonas Gahr Støre]], nestleiarar er [[Tonje Brenna]] og [[Jan Christian Vestre]], medan [[Kari-Anne Opsal]] er partisekretær. I 2021 danna partiet regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister. Partiet fekk ved [[Stortingsvalet 2025|stortingsvalet i 2025]] inn 53 av 169 mandat. Partiet heitt fram til 2011 ''Det norske Arbeiderparti'' (DNA)''.'' Ungdomsorganisasjonen til partiet heiter [[Arbeidarane si ungdomsfylking]] (AUF), med [[Gaute Børstad Skjervø]] som leiar. == Historie == === Frå starten til andre verdskrigen === Det norske Arbeidarparti (DNA) blei danna på eit møte i [[Arendal]] i [[1887]], etter mønster frå dansk og tysk [[sosialdemokrati]]. Dei mest framståande personane i partiet var [[Christian Holtermann Knudsen]] og [[Carl Jeppesen]]. Mellom programpostane var allmenn røysterett. I 1889 fekk partiet sitt program ei [[sosialist]]isk målsetjing. Partiet var både fagleg landsorganisasjon og politisk parti fram til [[1899]], da «Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon» (no LO) blei skipa. Dei første stortingsrepresentantane frå DNA blei valde inn frå [[Troms]] i [[1903]]. I åra før og under [[første verdskrigen]] voks det fram ei radikal venstrefløy i fagrørsla og Arbeidarpartiet kalla [[fagopposisjonen av 1911]]. Dette hadde samanheng med den raske industrialiseringa, og med det dei mange anleggsarbeidarane som ville ha ei tøffare linje. Leiaren for den radikale fløya i partiet var trønderen [[Martin Tranmæl]]. Den radikale fløya i Arbeidarpartiet fekk fleirtal på landsmøtet i 1918, der dei vedtok at partiet ikkje nødvendigvis ville respektere samfunnsordninga slik ho var sjølv om eit folkefleirtal stod bak ho. I 1919 gjekk Arbeidarpartiet inn i Den kommunistiske [[Tredje Internasjonalen]] (Komintern), og i 1920 godtok fleirtalet i partiet dei såkalla «Moskvatesene», dei autoritære opptaksvilkåra Komintern hadde vedteke. Dette førte til kløyving av partiet, og dei prinsipielle [[sosialdemokrat]]ane danna [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] (NSA) i [[1921]]. [[Olav Oksvik]] frå [[Møre og Romsdal]] var ein sentral personlegdom i dette partiet. Den politiske gruppa [[Mot Dag]], stifta i 1921 og i hovudsak med intellektuelle medlemmar, var frå starten av tilslutta partiet, og tok sikte på å utgjera ein revolusjonær elite. Men i 1925 blei gruppa ekskludert frå partiet, gjekk inn i [[Norges kommunistiske parti]] (1926-28) og var til slutt uavhengig til ho blei oppløyst i 1936. I [[1923]] hadde likevel Tranmæl og fleirtalet i DNA fått nok av Komintern. Dei trekte seg ut, sjølv om dei framleis ville vere «sympatiserande organisasjon». Dei som ville stå i Komintern, danna [[Norges Kommunistiske Parti]], med [[Olav Scheflo]] som leiande person. Det var no tre arbeidarparti i landet, og LO, som ikkje var blitt kløyvd, såg dette som svært uheldig. I [[1927]] gjekk DNA og NSA etter press frå LO saman att. Eit absolutt krav frå NSA var at prinsippet om folkefleirtalet blei slått fast. Ved valet same året blei partiet størst i landet. I 1928 skipa dei jamvel regjering med Christopher Hornsrud som statsminister, men denne regjeringa blei avsett av det borgarlege stortingsfleirtalet etter eit par veker. Valet i [[1930]] blei eit tilbakeslag, da partiet sin relative del av røystene gjekk ned. Dette skuldast først og fremst ei kraftig mobilisering på borgarleg side, med den høgrenasjonalistiske organisasjonen [[Fedrelandslaget]] i brodden for agitasjonskampanjen mot arbeidarrørsla. Men også det at fleirtalet på landsmøtet i Arbeidarpartiet med Tranmæl i brodden hadde forlate prinsippet om folkefleirtalet att, gjorde at partiet stod lagleg til for hogg. Men før valet i [[1933]] hadde Arbeidarpartiet konsolidert seg på ei demokratisk linje, og dessutan vedteke ein konkret politikk for å få det arbeidande folket i både bygd og by ut av den lammande økonomiske krisa. Med parolar som «By og land, hand i hand» og «Hele folket i arbeid» og med [[Johan Nygaardsvold]] i brodden, gjekk Arbeidarpartiet kraftig fram. Fleirtalet fekk dei ikkje. Men etter eit kriseforlik med Bondepartiet, som og var sterkt misnøgd med den økonomiske politikken til Venstre og Høgre, kunne Johan Nygaardsvold danne den første varige arbeidarpartiregjeringa i Noreg i [[1935]]. Arbeidarpartiet gjekk fram også ved valet i [[1936]], men fekk heller ikkje no fleirtal åleine. Nygaardsvold-regjeringa heldt likevel fram, heilt til ho blei avsett ved den nazi-tyske invasjonen i [[1940]]. Nygaardsvold-regjeringa og politikken deira førte til ei konsolidering av demokratiet i Noreg, ein begynnande økonomisk framgang og ny optimisme i folket, og la grunnen for den [[blandingsøkonomi]]ske samfunnsmodellen og [[velferdsstaten]] vi har. === Frå 1945 til i dag === Trass i at borgarlege krinsar prøvde å gi arbeidarrørsla skulda for at Noreg ikkje hadde vore godt nok budd på det nazi-tyske åtaket i 1940, viste folket ved valet i [[stortingsvalet 1945|1945]] kva politiske lærdommar folk flest trekte. For første gong blei det [[sosialist]]isk fleirtal på Stortinget. Arbeidarpartiet heldt stillinga frå det gode valet i 1936, og [[Norges Kommunistiske Parti]] fekk 11 % attåt etter at [[kommunist]]ane hadde vore svært aktive i motstandskampen. Dei borgarlege gjekk tilbake. Med [[Einar Gerhardsen]] som statsminister kunne Arbeidarpartiet byrja på ein periode på tjue år i regjering. Berre i ein kort periode fyrst på 1950-talet var Gerhardsen avløyst av Oscar Torp, også han frå DNA. Dette var ein stor framgangsperiode for landet, med økonomisk vekst, full sysselsetjing og jamleg meir velstand til dei aller fleste. Dei første gjenreisingsåra etter krigen var prega av nokså direkte politisk styring av økonomien og sosialisme, frå 1952-53 med meir indirekte verkemiddel og meir marknad i blandingsøkonomien. Men samtidig var det ein periode med visse [[autoritær]]e trekk, da [[den kalde krigen]] slo inn også i Noreg. Ikkje berre [[kommunist]]ane, men også alle andre som ikkje utan vidare ville applaudere det dei vestlege stormaktene gjorde blei mistenkjeleggjorde. Innetter i Arbeidarpartiet heldt den mektige partisekretæren [[Haakon Lie]] eit strengt regime, som effektivt knebla debatten og opposisjonen i parti, fagrørsle og arbeidarpresse. I ettertid er det også blitt prova at det var ulovlege band mellom leiinga i DNA og [[overvakingspolitiet]], slik at mange tusen menneske her i landet er blitt overvaka og delvis skadelidande på grunn av politiske meiningar, utan anna og gyldig grunn. Dette var bakgrunnen for at nokre følte at ei ny avis måtte skipast av dei som var skeptiske til den offisielle kursen med full støtte til vestleg opprusting og jamvel vestleg imperialisme. Dette bladet kom til i [[1953]], og var [[avisa Orientering]]. Viktig drivkraft var journalisten og DNA-medlemmen [[Finn Gustavsen]], og blant støttespelarane var prinsippfaste sosialdemokratar som Olav Oksvik og Christopher Hornsrud, folk som i 1948-49 hadde gått inn for eit nordisk forsvarsforbund, ikkje NATO. Orienteringskrinsen gjekk inn for eit tredje alternativ, korkje vestleg [[kapitalisme]] eller austleg [[stalinisme]], men demokratisk [[sosialisme]] og motstand mot all [[imperialisme]] og atomopprusting. Motstanden mot atomopprustinga og særleg uviljen mot å få [[atomvåpen]] på norsk jord, fekk tilslutning frå stendig fleire. Dette synte seg under det såkalla «påskeopprøret» i [[1958]], da unge DNA-medlemmer, mellom dei [[Berge Furre]], fekk fleirtalet i stortingsgruppa til partiet til å skrive under på dette. Reaksjonen var sterk, og var den reelle grunnen til at Furre og fleire blei ekskluderte frå partiet. Eksklusjonane og det at landsmøtet i Arbeidarpartiet i [[1961]] ikkje sa klart nei til atomvåpen i Noreg, gjorde at eit nytt parti på venstresida blei skipa dette året. Partiet blei danna av i hovudsak tidlegare medlemmer i AUF og DNA, og fekk namnet [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF). Dette var eit venstre-[[sosialdemokrati]]sk parti som skilte seg frå Arbeidarpartiet ved at dei var mot atomopprustinga, mot vestleg imperialisme også, mot [[NATO]] og EEC/EF/[[EU]], og for ein klarare sosialistisk kurs, meir lik den DNA sjølv hadde stått for under Nygaardsvold og dei første Gerhardsen-åra. SF var forløparen til dagens [[Sosialistisk Venstreparti]], danna i 1975. Frå ca 1965 har DNA og borgarlege koalisjonsregjeringar avløyst kvarandre her i landet. Stort sett stod dei alle for ein kurs som opprettheldt blandingsøkonomien og velferdsstaten i åra som følgde. Frå 2005 til 2013 sat Ap i regjering med [[Senterpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti]]. Dette var første gongen partiet delte regjeringsmakta med andre parti, bortsett frå åra 1940–1945, under og like etter andre verdskrig. [[Jens Stoltenberg]] var partileiar frå 2002 til 2014 og statsminister frå 2005 til 2013.{{Treng kjelde|dato=April 2026}} Ved [[stortingsvalet i 2017]] fekk partiet 27,4 prosent oppslutning. Med ein tilbakegang på 3,5 prosentpoeng frå 2013 og eit tap på seks representantar var dette det nest dårlegaste valresultatet for partiet etter den andre verdskrigen og Arbeidarpartiet gjekk tilbake i alle fylka.<ref name=":0">{{Citation|title=Valgresultat for Arbeiderpartiet|url=https://www.nrk.no/valg/2017/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb}}</ref> Etter [[Stortingsvalet 2021|stortingsvalet i 2021]] gjekk dei [[Raud-grøn|raudgrøne]] partiane inn i forhandlingar for å danna ny regjering. Under forhandlingane trakk [[Sosialistisk Venstreparti]] seg, som leda til at Senterpartiet og Arbeidarpartiet danna regjering åleine.<ref>{{Citation|title=SV trekker seg fra regjeringssonderingene|url=https://www.nrk.no/norge/sv-trekker-seg-fra-regjeringssonderingene-1.15670298|website=NRK|date=2021-09-29|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Helge|last=Carlsen}}</ref> Resultatet av forhandlingane var [[Regjeringa Støre]].<ref>{{Citation|title=Norge har fått ny regjering|url=https://www.nrk.no/norge/norge-har-fatt-ny-regjering-1.15689598|website=NRK|date=2021-10-14|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Marit|last=Kolberg}}</ref> Tidleg 2025 gjekk Senterpartiet ut av regjering.<ref>{{Citation|title=Senterpartiet går ut av regjeringen|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/senterpartiet-gar-ut-av-regjeringen-6.158.1110569.5e6960ccc8|website=frifagbevegelse.no|date=2025-01-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Helge Rønning|last=Birkelund}}</ref> Rødgrøn side vant stortingsvalet seinare det året.<ref>{{Citation|title=Rødgrønn side vinner stortingsvalget 2025|url=https://www.nrk.no/norge/rodgronn-side-vinner-stortingsvalget-2025-1.17560949|website=NRK|date=2025-09-08|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Ingrid Bjørndal|last=Farestvedt}}</ref> == Valhistorikk == Arbeidarpartiet si oppslutning stod på høgda dei første tiåra etter andre verdskrigen. Frå [[1945]] til [[1961]] hadde partiet reint fleirtal på Stortinget, det beste stortingsvalsresultatet kom i [[stortingsvalet 1957|1957]], då Ap fekk 48,3 % av røystene. Arbeidarpartiet har tradisjonelt stått sterkast i byar og industristader og i det indre Austlandet. Dei siste tre tiåra har [[Hedmark]] og [[Oppland]] vore dei to fylka der Arbeidarpartiet har oppnådd den største oppslutninga. {| |- |'''Stortingsvalresultat 1906&ndash;2025''' {| class="wikitable sortable" ! Årstal ! Prosent av røystene ! Mandat |- | [[Stortingsvalet 1906|1906]] | 15,9&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 11 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1909|1909]] | 21,5&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 11 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1912|1912]] | 26,2&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 23 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1915|1915]] | 32,0&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 19 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1918|1918]] | 31,6&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 18 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1921|1921]] | 21,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 29 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1924|1924]] | 18,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 24 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalget 1927|1927]] | 36,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 59 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1930|1930]] | 31,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 47 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1933|1933]] | 40,1&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 69 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1936|1936]] | 42,5&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 70 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1945|1945]] | 41,0&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 76 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1949|1949]] | 45,7&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 85 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1953|1953]] | 46,7&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 77 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1957|1957]] | 48,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 78 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1961|1961]] | 46,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 74 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1965|1965]] | 43,1&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 68 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1969|1969]] | 46,5&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 74 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1973|1973]] | 35,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 62 | 155 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1977|1977]] | 42,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 76 | 155 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1981|1981]] | 37,2&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 66 | 155 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1985|1985]] | 40,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 71 | 157 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1989|1989]] | 34,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 63 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1993|1993]] | 36,9&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 67 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1997|1997]] | 35,0&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 65 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2001|2001]] | 24,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 43 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2005|2005]] | 32,7&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 61 | 169 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2009|2009]] | 35,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 64 | 169 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2013|2013]] | 30,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 55 | 169 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2017|2017]] | 27,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 49 | 169 | #FDD6D7}} |- |[[Stortingsvalet 2021|2021]]<ref name=":0" /> |26,3&nbsp;% |{{Infoboks parti/plassar| 48 | 169 | #FDD6D7}} |- |[[Stortingsvalet 2025|2025]]<ref>{{Citation|title=Valgresultat 2025|url=https://www.nrk.no/valg/2025/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}</ref> |28,0&nbsp;% |{{Infoboks parti/plassar| 53 | 169 | #FDD6D7}} |} | &nbsp; | valign="top" |'''Kommunevalresultat 1928&ndash;2023''' {| class="wikitable sortable" ! Årstal ! Prosent av røystene |- | 1928 | 36,4&nbsp;% |- | 1931 | 36,0&nbsp;% |- | 1934 | 40,9&nbsp;% |- | 1937 | 43,4&nbsp;% |- | 1945 | 39,8&nbsp;% |- | 1947 | 38,2&nbsp;% |- | 1951 | 42,4&nbsp;% |- | 1955 | 43,4&nbsp;% |- | 1959 | 43,7&nbsp;% |- | 1963 | 45,8&nbsp;% |- | 1967 | 43,8&nbsp;% |- | 1971 | 41,7&nbsp;% |- | 1975 | 38,0&nbsp;% |- | 1979 | 35,9&nbsp;% |- | 1983 | 38,9&nbsp;% |- | 1987 | 35,9&nbsp;% |- | 1991 | 30,2&nbsp;% |- | 1995 | 30,5&nbsp;% |- | 1999 | 28,6&nbsp;% |- | 2003 | 27,5&nbsp;% |- | 2007 | 29,6&nbsp;% |- | 2011 | 31,7&nbsp;% |- | 2015 | 33,0&nbsp;% |- |2019<ref>{{Citation|title=Valgresultat - Valg 2019|url=https://www.vg.no/valg/norge/2019/resultater/ko|website=VG|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Kilder:|last=Valgdirektoratet|first2=Kartverket Av: Sondre|last2=Nilsen|first3=Jari|last3=Bakken|first4=Martin|last4=Pedersen|first5=Øyvind|last5=Engan|first6=Mads Erik|last6=Forberg|first7=Tom|last7=Byermoen|first8=Jarle Brenna og Jonas|last8=Nilsson}}</ref> |24,8&nbsp;% |- |2023<ref name=":1">{{Citation|title=Valgresultat for Norge – Valg 2023|url=https://www.nrk.no/valg/2023/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}</ref> |21,6&nbsp;% |} | &nbsp; | valign="top" |'''Fylkestingsvalresultat 1975&ndash;2023''' {| class="wikitable sortable" ! Årstal ! Prosent av røystene |- | 1975 | 38,1&nbsp;% |- | 1979 | 36,0&nbsp;% |- | 1983 | 38,9&nbsp;% |- | 1987 | 35,9&nbsp;% |- | 1991 | 30,4&nbsp;% |- | 1995 | 31,3&nbsp;% |- | 1999 | 28,2&nbsp;% |- | 2003 | 27,0&nbsp;% |- | 2007 | 30,8&nbsp;% |- | 2011 | 33,2&nbsp;% |- | 2015 | 33,6&nbsp;% |- |2019<ref>{{cite web|title=Fylkesvalget - Valgresultat - Valg 2019|url=https://www.vg.no/valg/norge/2019/resultater/fy|website=VG|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Kilder:|last=Valgdirektoratet|first2=Kartverket Av: Sondre|last2=Nilsen|first3=Jari|last3=Bakken|first4=Martin|last4=Pedersen|first5=Øyvind|last5=Engan|first6=Mads Erik|last6=Forberg|first7=Tom|last7=Byermoen|first8=Jarle Brenna og Jonas|last8=Nilsson}}</ref> |24,9&nbsp;% |- |2023<ref name=":1" /> |21,8&nbsp;% |} |} == Leiing == === Partileiarar === * [[Anders Andersen]] 1887–1888 * [[Hans G. Jensen]] 1888–1889 * [[Christian Holtermann Knudsen]] 1889–1890 * [[Carl Jeppesen]] 1890–1892 * [[Ole Georg Gjøsteen]] 1892–1893 * [[Gustav Olsen-Berg]] 1893–1894 * [[Carl Jeppesen]] 1894–1897 * [[Ludvig Meyer]] 1897–1900 * [[Christian Holtermann Knudsen]] 1900–1903 * [[Christopher Hornsrud]] 1903–1906 * [[Oscar Nissen]] 1906–1911 * [[Christian Holtermann Knudsen]] 1911–1918 * [[Kyrre Grepp]] 1918–1922 * [[Emil Stang d.y.]] 1922–1923 * [[Oscar Torp]] 1923–1945 * [[Einar Gerhardsen]] 1945–1965 * [[Trygve Bratteli]] 1965–1975 * [[Reiulf Steen]] 1975–1981 * [[Gro Harlem Brundtland]] 1981–1992 * [[Thorbjørn Jagland]] 1992–2002 * [[Jens Stoltenberg]] 2002–2014 * [[Jonas Gahr Støre]] 2014– === Andre === * [[Haakon Lie]] – Partisekretær i perioden 1945–1969. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{offisiell nettstad}} {{Politiske parti i Noreg}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arbeidarpartiet| ]] [[Kategori:Norske politiske parti]] [[Kategori:Norsk arbeidarhistorie]] [[Kategori:Sosialistiske parti]] [[Kategori:Sosialdemokratiske parti]] [[Kategori:Politiske parti skipa i 1887]] [[Kategori:1887 i Noreg]] cmcxbq8xfy4cmljpasn1i2gb76de7be Arkeologisk museum i Stavanger 0 185987 3650161 3649282 2026-04-10T10:56:01Z Ranveig 39 3650161 wikitext text/x-wiki {{infoboks museum}} '''Arkeologisk museum''' ved [[Universitetet i Stavanger]] er eit [[museum]] som ligg i Peder Klows gate 30 på Våland i [[Stavanger]]. Museet har vore ei avdeling under Universitetet i Stavanger frå 1. januar 2009. Det var tidlegare ein frittståande institusjon med namnet ''Arkeologisk museum i Stavanger''. Det blei oppretta 1. januar 1975, då det blei skilt ut frå [[Stavanger Museum]].<ref>{{snl|2= Arkeologisk museum (Universitetet i Stavanger)}}</ref> Det heldt då til i dei tidlegare lokala til [[Frue Meieri]]. I 1995 flytta museet inn i nybygde lokale. Museet tek for seg [[førhistorisk tid]] i [[Rogaland]] frå dei eldste tidene og fram til og med den fyrste bolken av historisk tid, [[mellomalderen]], i form av større museumssamlingar av gjenstandar og ved å stå for [[arkeologi]]ske utgravingar, forsking og publisering. Museet hyser over 12&nbp;000 arkeologiske funn frå Rogaland. Den faste utstillinga gjev ein introduksjon til Rogalands forhistorie ved å presentere tematisk utvalde oldsaker og andre funn, og opplysningar kan òg hentast i eit ope arkiv med informasjonen ordna etter funnstad. Eit rekonstruert [[Jernaldergarden på Ullandhaug|gardshus]] frå [[jarnalderen]] på Ullandhaug i Stavanger høyrer inn under museet. Rekonstruksjonen er basert på arkeologiske granskingar på staden. ==Kjelder== <references/> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Museum i Stavanger]] [[Kategori:Kulturhistoriske museum i Noreg]] 0n3f3j220kd4vm1ky047n1y64efqcty Simen Sand 0 190976 3650099 2494725 2026-04-10T08:10:11Z Ranveig 39 Litt meir frå no: 3650099 wikitext text/x-wiki {{infoboks skodespelar}} '''Simen Sand''' er ein norsk skodespelar frå [[Oslo]]. == Karriere == Han har arbeidd som stemmeskodespelar i mange år,<ref>{{Kilde avis|tittel=Simen Sand er den nye «Skal vi danse»-stemmen|avis=TV 2|url=http://www.tv2.no/a/3871935/|besøksdato=2017-01-24|språk=no-nb}}</ref> og starta karrieren i [[Barnetimen]] og [[Radioteatret]] då han var seks år gammal. Etter skodespelarutdanning i [[Stockholm]] endra han kurs og arbeidde hovudsakleg med dans, regi og koreografi.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://open.spotify.com/episode/3Fnqj40zQOJ0UkEVhFfksz|tittel=Stemmen Bak, Simen Sand Spotify|besøksdato=2026-03-04|språk=nb|verk=Spotify}}</ref> I 1981 stifta han [[Dragshow|draggruppa]] [[Great Garlic Girls]] saman med [[Morten Rudå]] og [[Olav Klingen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/god-morgen-norge/great-garlic-girls-40-ar-blir-aldri-lei/14040709/|tittel=Great Garlic Girls 40 år: - Blir aldri lei!|besøksdato=2023-04-11|dato=2021-06-07|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=tv2.no|forlag=TV 2|sitat=Det var Simen Sand, Morten Rudå og Olav Klingen som startet gruppen i 1981.}}</ref> == Familie == Sand er son av skodespelarparet [[Unni Bernhoft]] og [[Bjørn Sand]].<ref>{{Kilde www|url=https://fraggelberget.com/unni-bernhoft/|tittel=Intervju med Unni Bernhoft – Fraggelberget|besøksdato=2026-03-04|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/0210114065719/revyforfatter-skuespiller-og-tv-produsent-bjorn-sand-med-familie-skuespiller|tittel=Revyforfatter, skuespiller og tv-produsent Bjørn Sand med familie; skuespiller Unni Bernhoft, Marianne og Simen Sand. Oktober 1968.. -Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / DigitaltMuseum|besøksdato=2026-03-04|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> ==Utgjevingar== ===Filmar=== *1986 - ''Drømmeslottet'' - Trine-Lises kollega *2000 - ''Et kongerike for en lama'' - Andre stemmar (norsk stemme) *2001 - ''Lady og Landstrykeren II - Fant på eventyr]]'' - Buster (norsk stemme) *2004 - ''The [[SpongeBob SquarePants]] Movie'' *2005 - ''Fantastiske Fire: De fantastiske fires opprinnelse]]'' *2007 - ''Surf's Up'' - Mikey Abromovitz (norsk stemme) ===Bøker=== *2003 - ''Merlin Den Magiske Valpen - Merlin På Glattisen'' ===Fjernsyn=== *2007 - ''Broadway - musikalens storstue'' (dokumentar) - kommentarar ===Lyd=== *2004 - ''Mummi: seks spennende historier'' (lydbok) - opplesar *2011 – ''Mine beste fortellinger I & II'' – opplesar == Kjelder== {{refstart}} * [http://www.filmfront.no/actor/33850/Simen%20Sand Simen Sand på Filmfront.no] *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Simen Sand|Simen Sand]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. juli 2011.'' {{refslutt}} {{spire|kultur}} {{autoritetsdata}} [[kategori:Norske skodespelarar]] [[kategori:Folk frå Oslo]] thltjysg2zlk5col7wjo1gb3v8ql5ye Mal:Presidentar i USA 10 196090 3650042 3296352 2026-04-09T19:30:20Z HerVal7752 105842 Berre etternamn, la til Trump 3650042 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn=Presidentar i USA |tittel=[[Presidentar i USA|Presidentar i USA]] |bilete= [[Fil:Flag of the President of the United States.svg|50px]] |biletevenstre = [[Fil:Seal Of The President Of The United States Of America.svg|50px]] |bodyclass=hlist |liste1= *[[George Washington|Washington]] *[[John A. Adams|J. Adams]] *[[Thomas Jefferson|Jefferson]] *[[James Madison|Madison]] *[[James Monroe|Monroe]] *[[John Quincy Adams|J.Q. Adams]] *[[Andrew Jackson|Jackson]] *[[Martin Van Buren|Van Buren]] *[[William Henry Harrison|W. Harrison]] *[[John Tyler|Tyler]] *[[James K. Polk|Polk]] *[[Zachary Taylor|Taylor]] *[[Millard Fillmore|Fillmore]] *[[Franklin Pierce|Pierce]] *[[James Buchanan|Buchanan]] *[[Abraham Lincoln|Lincoln]] *[[Andrew Johnson|A. Johnson]] *[[Ulysses S. Grant|Grant]] *[[Rutherford B. Hayes|Hayes]] *[[James A. Garfield|Garfield]] *[[Chester A. Arthur|Arthur]] *[[Grover Cleveland|Cleveland]] *[[Benjamin Harrison|B. Harrison]] *[[Grover Cleveland|Cleveland]] *[[William McKinley|McKinley]] *[[Theodore Roosevelt|T. Roosevelt]] *[[William Howard Taft|Taft]] *[[Woodrow Wilson|Wilson]] *[[Warren G. Harding|Harding]] *[[Calvin Coolidge|Coolidge]] *[[Herbert Hoover|Hoover]] *[[Franklin D. Roosevelt|F.D. Roosevelt]] *[[Harry S. Truman|Truman]] *[[Dwight D. Eisenhower|Eisenhower]] *[[John F. Kennedy|Kennedy]] *[[Lyndon B. Johnson|L. Johnson]] *[[Richard Nixon|Nixon]] *[[Gerald Ford|Ford]] *[[Jimmy Carter|Carter]] *[[Ronald Reagan|Reagan]] *[[George H.W. Bush|G.H.W. Bush]] *[[Bill Clinton|Clinton]] *[[George W. Bush|G.W. Bush]] *[[Barack Obama|Obama]] *[[Donald Trump|Trump]] *[[Joe Biden|Biden]] *[[Donald Trump|Trump]] }}<noinclude> [[Kategori:USA-amerikanske navigasjonsmalar]] </noinclude> hqjcz7r69u1shxnrpjdqyda28sc7psu Ellen Solbrække 0 199485 3650108 3632682 2026-04-10T08:18:21Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650108 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |føregangar=[[Peder Harlem]] |verv=[[Ordførarar i Rakkestad|Ordførar i Rakkestad]] |periode=2011- }} '''Ellen Sofie Solbrække''' ({{fødd|?|1960| Solbrække, Ellen Sofie}}) er ein norsk lokalpolitikar frå [[Arbeidarpartiet]]. Ho er [[ordførar]] i [[Rakkestad kommune]] frå 2011.<ref>{{Kjelde www |url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7793654 |tittel = Ellen Solbrække (Ap) ny ordfører i Rakkestad | vitja = 10. oktober 2011 |utgjevar = nrk.no |dato = }}</ref> Arbeidarpartiet samarbeider med [[Venstre]] og [[Kristeleg folkeparti]] om makta i Rakkestad. Solbrække vart den fyrste kvinnelege ordføraren i Rakkestad, og den første ordføraren frå Arbeidarpartiet.<ref>{{Kjelde www |url = http://www.r-a.no/nyheter/article5770010.ece |tittel = Se - hun skriver historie! |vitja = 21. oktober 2011 |utgjevar = r-a.no |dato = 13. oktober 2011}}</ref> Solbrække vart attvald som ordførar etter kommunestyretvalet i 2015. Arbeidarpartiet fekk 32,2 prosent av stemmene, og gjekk fram med 7,6 prosent.<ref>[https://www.nrk.no/ostfold/ellen-solbraekke-fortsetter--1.12555428 Solbrække fortsetter] - NRK/Østlandet 15. september 2015. Besøkt 24. januar 2017</ref> == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ellen Solbrække|Ellen Solbrække]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. november 2011.'' </div> {{reflist}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ap-ordførarar i Østfold]] [[Kategori:Folk frå Rakkestad]] [[Kategori:Ordførarar i Rakkestad]] 9jpubopiyz84yypraxwbtm4n0wpmkuc Ellen Løchen Børresen 0 200269 3650107 3215665 2026-04-10T08:18:17Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650107 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |verv=[[Ordførarar i Trøgstad kommune|Ordførar i Trøgstad]] |periode=1995-2003 |etterfylgjar=[[Tor Melvold]] }} '''Ellen Løchen Børresen''' ({{fødd|?|1953|Børresen, Ellen Løchen}}) er ein norsk rektor og lokalpolitikar for [[Senterpartiet]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.tv2nyhetene.no/valg09/velgerguiden/fylke/ostfold/sp/ellen-lochen-borresen/|tittel=Valg 09: Ellen Løchen Børresen|utgjevar=tv2.no|dato=22. november 2011|vitja=22. november 2011}}</ref> Ho var ordførar i [[Trøgstad kommune]] frå 1995 til 2007.<ref>{{kjelde www|url=http://www.smaalenene.no/nyheter/article3499874.ece|tittel=Løchen Børresen blir rektor|dato=25. april 2008|utgjevar=Smaalenes Avis|vitja=22. november 2011}}</ref> Etter å ha vore ordførar i tolv år gjekk ho over i stillinga som rektor på Trøgstad ungdomsskole. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Ordførarar i Trøgstad]] [[Kategori:Sp-ordførarar i Østfold]] [[Kategori:Folk frå Trøgstad]] m2wmm94o1bxkbh0o6o5q55hdwd3jvyk Alla tiders Melodifestival 0 202533 3650094 3445997 2026-04-10T07:49:59Z Ranveig 39 Flikk 3650094 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Alla tiders Melodifestival | finale = 21. mars 2005 (filma)<br>8. april 2005 (synt på fjernsyn) | stad = [[Cirkus]]<br/> [[Stockholm]] i [[Sverige]] | kringkastar = [[Sveriges Television|SVT1]] | song = «[[Waterloo]]» | artist = [[ABBA]] | førre = [[Sverige i Eurovision Song Contest 2005|Melodifestivalen 2005]] | neste = [[Sverige i Eurovision Song Contest 2006|Melodifestivalen 2006]] }} '''Alla tiders Melodifestival''' var ein galla til 50-års jubileet for [[Eurovision Song Contest]] og [[Sverige i Eurovision Song Contest|Melodifestivalen]]. Han vart filma i [[Cirkus]] i [[Stockholm]] 21. mars 2005 og vart synt på [[SVT1]] 8. april same år. Dei ti songane vart valde av folk som røysta på [[Internett]] og gav pengar til [[Världens barn]]. ==Bidrag== {| class="wikitable" ! rowspan=2| Plass !! rowspan=2| Originalartist !! rowspan=2| Artist under gallaen !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| I Melodifestivalen |- ! År !! Plass |- bgcolor=gold | align=center| 01 || [[ABBA]] || [[Carola Häggkvist]] og [[Marit Bergman]] || «[[Waterloo]]» || [[Engelsk]] || align=center| [[Sverige i Eurovision Song Contest 1974|1974]] || align=center| 01 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || [[Carola Häggkvist]] || [[Sophie Rimheden]] og [[Håkan Lidbo]] || «[[Främling]]» || [[Svensk]] || align=center| [[Sverige i Eurovision Song Contest 1983|1983]] || align=center| 01 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || [[Herreys]] || [[Viktoria Tolstoy]] || «[[Diggi-loo diggi-ley]]» || [[Svensk]] || align=center| [[Sverige i Eurovision Song Contest 1984|1984]] || align=center| 01 |- | align=center| 04 || [[Roger Pontare]] || [[Roger Pontare]] og [[Hammerfall]] || «[[När vindarna viskar mitt namn]]» || [[Svensk]] || align=center| [[Sverige i Eurovision Song Contest 2000|2000]] || align=center| 01 |- | align=center| 05 || [[Lena Philipsson]] || [[Darin Zanyar]] || «[[Det gör ont]]» || [[Svensk]] || align=center| [[Sverige i Eurovision Song Contest 2004|2004]] || align=center| 01 |- | align=center| 06 || [[Tommy Körberg]] || [[Cyndee Peters]] || «[[Stad i ljus]]» || [[Svensk]] || align=center| [[Sverige i Eurovision Song Contest 1988|1988]] || align=center| 01 |- | align=center| 07 || [[Björn Skifs]] || [[Wilmer X]] || «[[Michelangelo av Björn Skifs|Michelangelo]]» || [[Svensk]] || align=center| [[Sverige i Eurovision Song Contest 1975|1975]] || align=center| 05 |- | align=center| 08 || [[Charlotte Perrelli]] || [[Richard Wolff]] || «[[Tusen och en natt]]» || [[Svensk]] || align=center| [[Sverige i Eurovision Song Contest 1975|1975]] || align=center| 01 |- | align=center| 09 || [[Carola Häggkvist]] || [[Mendez]] || «[[Fångad av en stormvind]]» || [[Svensk]] || align=center| [[Sverige i Eurovision Song Contest 1991|1991]] || align=center| 01 |- | align=center| 10 || [[Loa Falkman]] || [[Lizette Pålsson]], [[Annika Ljungberg]] og [[Sara Nordensson]] || «[[Symfonin]]» || [[Svensk]] || align=center| [[Sverige i Eurovision Song Contest 1990|1990]] || align=center| 10 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Alla tiders Melodifestival|Alla tiders Melodifestival]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 6. januar 2012.'' {{refslutt}} {{Sverige i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Sverige i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Musikk i 2005]] o7ninn9usvd4i7hx2hg7u4lo0ukef23 Eschenbach i Luzern 0 212419 3650055 3243841 2026-04-09T21:47:51Z SpinnerLaserzthe2nd 107566 ([[c:GR|GR]]) [[File:CHE Eschenbach (Luzern) COA.png]] → [[File:CHE Eschenbach LU COA.svg]] 3650055 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kommune Sveits | namn= Eschenbach | bilete= | kommunevåpen= CHE Eschenbach LU COA.svg | språk= tysk | kanton= kantonen Luzern |bilete=2012-08-28 Regiono Seetal (Foto Dietrich Michael Weidmann) 335.JPG | isokode = CH-LU | distrikt= [[distriktet Hochdorf|Hochdorf]] | latd=47|latm=8|longd=8|longm=19 | postnummer= 6274 | kommunenummer= 1026 | areal= 13.19 | høgd= 473 | innbyggjarar= {{Sveitsisk folketal NC|CH-LU|1026}} | innbyggjarar_i_år = {{Sveitsisk folketal YM|CH-LU}} |popofyear = {{Sveitsisk folketal Y|CH-LU}} | nettside= www.eschenbach-luzern.ch |}} '''Eschenbach''' er ein [[kommunar i Sveits|kommune]] i distriktet [[distriktet Hochdorf|Hochdorf]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[kantonen Luzern|Luzern]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-LU| 1026}} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-LU|1026}}) og eit areal på {{areal| 13}}. Kommunesenteret ligg 473 meter over havet. Kommunen ligg på ei slette mellom [[Reuss]] og [[Seetal]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Eschenbach, Luzern|Eschenbach, Luzern]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. mars 2012.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== * {{HDS|597|Eschenbach}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Luzern]] e3bjy8oacdcs7gurql1gws9yinli6m4 Kategori:J.K. Rowling 14 226314 3650149 2124923 2026-04-10T10:03:36Z Ranveig 39 -introduksjonstekst 3650149 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Britiske forfattarar]] chxeb10l07w9ptraulkd4eubyzy8xkv Ronny Wilhelm 0 241998 3650098 3521778 2026-04-10T08:01:20Z Ranveig 39 Litt meir frå no: 3650098 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar| |namn= Ronny Wilhelm |fødd= {{sorterbar dato|1975|05|20}} |fødestad = [[Ålesund]] i [[Møre og Romsdal]] i [[Noreg]] |aktive år= 1991- |yrke= Skodespelar og dragartist }} '''Ronny Wilhelm''' ({{datoar}}) er ein norsk [[skodespelar]] og [[dragartist]], kjend som medlem av revygruppa [[Great Garlic Girls]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.greatgarlicgirls.com/ronny-wilhelm/|tittel=Ronny Wilhelm – Great Garlic Girls|besøksdato=2017-04-10|språk=nb-NO|verk=www.greatgarlicgirls.com|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170410213643/http://www.greatgarlicgirls.com/ronny-wilhelm/|arkivdato=2017-04-10}}</ref> Wilhelm er fødd i [[Ålesund]] og voks opp på [[Vestnes]] i [[Romsdal]]. Han har arbeidd profesjonelt med teater, revy, cabaret, film og TV sidan 1991.<ref name=":0" /> Han har hatt tilknyting til fleire teatermiljø i Norge og utlandet, blant anna Das Experimenttheater i Husum i Tyskland (1994–1997), der han verka som skodespelar og regissør.<ref>{{Kilde www|tittel=eXperimenttheater – Willkommen auf der offiziellen Webseite des eXperimenttheaters Husum!|url=https://experimenttheater.de/|dato=2026-01-28|besøksdato=2026-02-01|språk=de}}</ref> I perioden 2008–2012 var han tilknytt [[Fyllingsdalen Teater]] i [[Bergen]]. Parallelt med teaterarbeidet har Wilhelm vore verksam som dragartist siden byrjinga av 1990-talet. Han blei fast hovudmedlem av The Great Garlic Girls i 2015.<ref>{{Kilde www|tittel=Great Garlic Girls-Jonny ødela hofta på høye hæler|url=https://www.seher.no/kjendis/great-garlic-girls-jonny-odela-hofta-pa-hoye-haeler/64096739|verk=Se og Hør|dato=2016-04-05|besøksdato=2026-02-01|språk=nb-NO}}</ref> ==Filmografi== *2012 - ''Menn som elsker kvinner'' *2013 - ''[[Pornopung]]'' *2015 - ''The Love Club'' ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ronny Wilhelm|Ronny Wilhelm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske dragartistar]] [[Kategori:Norske skodespelarar]] [[Kategori:Folk frå Vestnes]] 5sw795jvgp9ee298muczm9brr6ekduq I Feed You My Love 0 243623 3650056 3416682 2026-04-09T21:53:02Z Jarash 4492 /* Listeplasseringar */ url 3650056 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum| |tittel= «I Feed You My Love» |format= Singel |gruppe= [[Margaret Berger]] |album = [[Chastisement]] |land= [[Noreg]] |språk= [[Engelsk]] |innspeling= |sjanger= [[Elektronisk musikk|Elektronisk]] |lengd= 3:03 |selskap= [[Macho Records]] |låtskrivar= [[Karin Park]], [[Robin Lynch]] og [[Niklas Olovson]] }} '''«I Feed You My Love»''' var det norske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2013]] i [[Malmö]] i [[Sverige]], framført på [[engelsk]] av [[Margaret Berger]]. Songen er skriven av [[Karin Park]], [[Robin Lynch]] og [[Niklas Olovson]], og vart gjeven ut 23. januar 2013. ==Eurovision== ===Melodi Grand Prix 2013=== Songen deltok i [[Melodi Grand Prix 2013]], den [[Noreg i Eurovision Song Contest 2013|norske]] uttakinga til [[Eurovision Song Contest 2013]] i [[Malmö]] i [[Sverige]], og vart framført på engelsk av Margaret Berger. Bidraget deltok i den andre semifinalen, vann og gjekk vidare til finalen. I finalen gjekk bidraget vidare til gullfinalen, vann og fekk representere Noreg. ===Eurovision Song Contest 2013=== Sidan Malmö ligg nært geografisk til både Danmark og Norge vart det stadfesta at dei to landa ville ikkje ville delta i same semifinale for å maksimere tilgjenge på billetter til båe landa. Ei trekning på hovudkvarteret til [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU) vart det stadfesta at Danmark vil delta i den fyrste semifinalen og Noreg i den andre semifinalen.<ref>{{kjelde www|url=http://www.eurovision.tv/page/news?id=running_order_malmoe_2013_to_be_determined_by_producers|tittel=Running order Malmö 2013 to be determined by producers|dato=7. november 2012|vitja=15. februar 2013|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]}}</ref> Den andre semifinalen vil finne stad 16. mai 2013 i [[Malmö Arena]]. Noreg deltok i den andre semifinalen i [[Eurovision Song Contest 2013]] i [[Malmö]] i [[Sverige]] og enda på tredjeplass med 120 poeng; tolv frå Latvia, Island og Spania, ti frå Finland, åtte frå Georgia, Sveits og Romania, sju frå Makedonia, Bulgaria og Ungarn, fem frå San Marino, Aserbajdsjan, Israel og Armenia, fire frå Hellas, tre frå Malta og to frå Tyskland. Hadde ein berre nytta telefonrøystar hadde bidraget enda på fjerdeplass med ei rangering på 5,50 og hadde ein berre nytta juryrøystar hadde bidraget enda på fjerdeplass med ei rangering på 5,80. Desse resultata gjeld berre om berre juryane og berre fjernsynssjåarane i alle deltakarlanda hadde røysta, men resultata er likevel upresist av di det ikkje er offentleggjort kor mange røyster kvart land fekk frå juryen og sjåarane.<ref name=splitta>{{kjelde www|url=http://www.eurovision.tv/page/news?id=split_results_of_eurovision_2013_revealed|tittel=Split results of Eurovision 2013 revealed|dato=28. mai 2013|vitja=7. juli 2013|språk=engelsk|forfattar=Eurovision Team}}</ref> Landet kvalifiserte seg til finalen der dei enda på fjerdeplass med 191 poeng; tolv frå Finland, Sverige og Danmark, ti frå frå Island, åtte frå Romania, Italia, Latvia og Makedonia, sju frå Belgia, Russland, Tyskland, Serbia, San Marino og Sveits, seks frå Litauen, Nederland og Israel, fem frå Spania og Slovenia, fire frå Hellas, Georgia, Montenegro og Kypros, tre frå Estland, Kviterussland, Malta, Armenia, Ukraina og Kroatia, to frå Moldova, Ungarn, Aserbajdsjan og Albania og eitt frå Bulgaria. Hadde ein berre nytta telefonrøystar hadde bidraget sjetteplass med ei rangering på 7,14 og hadde ein berre nytta juryrøystar hadde bidraget enda på fjerdeplass med ei rangering på 8,23.<ref name=splitta/> «I Feed You My Love» vart det sjette beste norske bidraget sidan Noreg debuterte i 1960, og det beste sidan [[Alexander Rybak]] vann med «[[Fairytale av Alexander Rybak|Fairytale]]» i 2009. ==Format og sporliste== ;Digital nedlasting<ref>{{cite web|url=https://itunes.apple.com/no/album/i-feed-you-my-love-single/id589934331|title=iTunes - Music - I Feed You My Love - Single by Margaret Berger|work=[[iTunes]]|accessdate=21 March 2013}}</ref> # I Feed You My Love – 3:02 ;Digital nedlasting<ref>{{cite web|url=http://www.amazon.de/gp/product/B00CTL6G56/|title=I Feed You My Love (Extended Version): Margaret Berger - amazon.de|work=[[Amazon.com|Amazon]]|accessdate=20 May 2013}}</ref> # I Feed You My Love (Extended Version) – 3:19 ;Remixes EP<ref>{{cite web|url=http://www.amazon.de/gp/product/B00COSM9N2/|title=I Feed You My Love (Special Version): Margaret Berger - amazon.de|work=[[Amazon.com|Amazon]]|accessdate=20 May 2013}}</ref> # I Feed You My Love – 3:02 # I Feed You My Love (Macho Collective Remix) – 3:15 # I Feed You My Love (Robin Low Remix) – 6:15 # I Feed You My Love (Jay Hardway Remix) – 4:58 # I Feed You My Love (Dan Miles & Di Ferro Remix) – 6:11 # I Feed You My Love (Torus Flow Remix) – 6:11 # Video: I Feed You My Love (Official Norwegian ESC Entry) – 3:11 # Video: I Feed You My Love (Official Promo Video) – 3:02 ==Listeplasseringar== {|class="wikitable sortable" |- ! Liste (2013) ! Plassering |- {{singlechart|Austria|51|artist=Margaret Berger|song=I Feed You My Love}} |- {{singlechart|Flanders|24|artist=Margaret Berger|song=I Feed You My Love}} |- |Danmark (Danmark Hit 100)<ref>[http://www.chartbase.dk/hitlister/chart.php?Danmark_Hit_100 Danmark Hit 100]</ref> | style="text-align:center;"|41 |- |Danmark (The Chartbase Chart Top 100)<ref>[http://www.chartbase.dk/hitlister/chart.php?ChartBase_Top-100 The Chartbase Chart Top 100]</ref> | style="text-align:center;"|7 |- {{singlechart|Denmark|36|artist=Margaret Berger|song=I Feed you my love}} |- |Finland ([[The Official Finnish Charts|The Official Finnish Download Chart]])<ref>{{cite web|url=https://ifpi.fi/lista/artistit/margaret-berger/kappale/i-feed-you-my-love/|title=Margaret Berger. I Feed You My Love|publisher=Listat - Musiikkituottajat|accessdate=2026-04-10}}</ref> | style="text-align:center;"|3 |- {{singlechart|Tyskland|24|artist=Margaret Berger|song=I Feed you my love}} |- |align="left"| Island ([[Tónlist]])<ref>{{cite web|url=http://www.tonlist.is/Music/Chartlist/546/ |title=Icelandic Singles Chart |publisher=Tonlist.is |date= |accessdate=2013-05-21}}</ref> | style="text-align:center;"|8 |- {{singlechart|Ireland|54|year=2013|week=21}} |- {{singlechart|Dutch100|49|artist=Margaret Berger|song=I Feed You My Love}} |- {{singlechart|Norway|4|artist=Margaret Berger|song=I Feed You My Love}} |- {{singlechart|Sweden|33|artist=Margaret Berger|song=I Feed You My Love}} |- {{singlechart|Switzerland|26|artist=Margaret Berger|song=I Feed You My Love}} |- |align="left"| Storbritannia ([[Official Charts Company]])<ref>{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/chart-news/eurovision-2013-the-real-winners-revealed-2240/|title=Eurovision 2013: The real winners revealed!|publisher=[[Official Charts Company]]|date=2013-05-26|accessdate=2013-05-21}}</ref> | style="text-align:center;"|80 |- {{singlechart|UKindie|13|artist=Margaret Berger|song=I Feed You My Love|date=2013-06-01}} |} ==Kjelder== * {{kjelde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=1793|tittel=Eurovision Song Contest 2013|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=29. mars 2013|språk=engelsk}} ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{kjelde www|url=http://nrk.no/multimedia/1.10869294|tittel=Melodi Grand Prix 2013|utgjevar=[[Norsk rikskringkasting]]|vitja=31. januar 2013|språk=norsk}} {{Songar i Melodi Grand Prix 2013}} {{Vinnarsongar i Melodi Grand Prix}} {{Songar i Eurovision Song Contest 2013}} [[Kategori:Songar frå 2013]] [[Kategori:Melodi Grand Prix 2013-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Melodi Grand Prix-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2013-songar]] [[Kategori:Norske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix-vinnarsongar]] [[Kategori:Songar skrivne av Karin Park]] [[Kategori:Songar skrivne av Robin Lynch]] [[Kategori:Songar skrivne av Niklas Olovson]] jpxx0eyv0tvgn5lgz02e4dwuft6kl7e Jelbartisen 0 269148 3650129 2610177 2026-04-10T08:26:09Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650129 wikitext text/x-wiki {{geoboks|isbre|kategori=isbrem | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] |lat_d=70|lat_m=30|lat_NS=S |long_d=4|long_m=30|long_EW=W | breidde = 75 }} '''Jelbartisen''' er ein [[isbrem]] som er kring 75&nbsp;[[kilometer|km]] brei og ligg ved kysten av [[Dronning Maud Land]] i Antarktis, nord for [[Giæverryggen]]. Han vart kartlagd av norske kartografar frå landmålingar og flyfoto av [[Maudheimekspedisjonen]] (1949–1952) og kalla opp etter John E. Jelbart, ein australsk observatør på ekspedisjonen som drukna nær [[Maudheimstasjonen]] den 24. februar 1951,<ref name=gnis/> ==Kjelder== {{fotnoteliste|refs= <ref name=gnis>{{cite gnis | type = antarid | id = 7519| name = Jelbartisen | accessdate = 4. desember 2012}}</ref> }} {{usgs-gazetteer|id=7519}} [[Kategori:Geografi i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Isbremmar i Antarktis]] [[Kategori:Kronprinsesse Märtha Kyst]] 9jrc7gzubzrg5upc4oysqtrerh45wwp Jutulstraumen 0 272492 3650130 2842063 2026-04-10T08:26:12Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650130 wikitext text/x-wiki {{geoboks|isbre|kategori=[[isstraum]] | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] |lat_d=71|lat_m=35|lat_NS=S |long_d=00|long_m=30|long_EW=W | lengd = 190 }} '''Jutulstraumen''' er ein stor [[isbre]] i [[Dronning Maud Land]] i Antarktis, kring 190&nbsp;km lang og som flyt nordover til [[Fimbulisen i Antarktis|Fimbulisen]] mellom [[Kirwanveggen]], [[Borgmassivet]] og [[Ahlmannryggen]] i vest og [[H.U. Sverdrupfjella]] i aust. Han vart kartlagd av norske kartografar frå landmålingar og flyfoto av NBSAE (1949-52) og flyfoto av norske ekspedisjonen (1958-59) og namngjeve Jutulstraumen.<ref name=USGSgnisjutul/> Isstraumen har ein fart på kring 4 meter per dag nær kysten, der han har store bresprekkar.<ref name="norwegianUStraverse"/> ==Sjå òg== * [[Isbrear i Antarktis]] * [[Isstraumar i Antarktis]] ==Kjelder== {{Reflist|refs= <ref name=USGSgnisjutul>{{cite gnis | type = antarid | id = 7714| name = Jutulstraumen Glacier| accessdate = 29. januar 2014}}</ref> <ref name="norwegianUStraverse">{{cite web | title = Norwegian–U.S. traverse of East Antarctica — Jutulstraumen | publisher = [[Norsk Polarinstitutt]] | url = http://traverse.npolar.no/expedition-diary/archive/2009/02/10/jutulstraumen/view?set_language=en | date = February 23, 2009 | accessdate = 29. januar 2014}}</ref> }} {{usgs-gazetteer|name=Jutulstraumen}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Isstraumar i Antarktis]] [[Kategori:Geografi i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Kronprinsesse Märtha Kyst]] m3jxth4haudbjomfgwcxffnhh0cc011 Magni Øvrebotten 0 280300 3650036 3487709 2026-04-09T15:34:28Z Niillas4 47148 3650036 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Magni Øvrebotten''' ({{fødd|12. juni|1954|Øvrebotten, Magni}}) er ein norsk [[journalist]], [[redaktør]], og [[målkvinne]] frå [[Botnane]] i [[Bremanger]].<ref name=stemmer>{{kjelde www|url=http://kvinnestemmer.net/naustdal-magni-ovrebotn/ |tittel=Magni Øvrebotten: journalist, NRK-redaktør og målkvinne. |verk=Kvinnestemmer frå Sogn og Fjordane|arkivurl=https://web.archive.org/web/20181001142729/http://kvinnestemmer.net/naustdal-magni-ovrebotn/ |arkivdato=2018-10-01}} (CC-BY-CA)</ref> Ho var distriktsredaktør i [[NRK Sogn og Fjordane]] frå 1990 til 2004, og leiar for [[Nynorsk Mediesenter|Nynorsk mediesenter]] frå 2004 til 2021.<ref name=SNL>{{kjelde www|url=https://snl.no/Magni_%C3%98vrebotten|tittel=Magni Øvrebotten|dato= 31. august 2022|forfattar=Øyvind Holen |forfattar2=Ottar Grepstad |verk=Store Norske Leksikon}}</ref> Ho har vore busett i [[Naustdal]] sidan 1982 med ektemannen [[Åsmund Berthelsen]] og born.<ref name=stemmer/> ==Bakgrunn== Øvrebotten voks opp på ein gard der ho var den eldste av tre sysken. Ho tok tidleg del i gardsarbeidet, og lærte seg å vera sjølvstendig.<ref name=stemmer/> Då ho var 14-åring måtte ho flytta til industribygda [[Svelgen]] for å ta framhaldskule.<ref name=stemmer/> ==Journalist== Alt som 8-åring bestemte Øvrebotten seg for å bli journalist, og 17 år gamal fekk ho sommarjobb i [[Gula Tidend]], der [[Per Håland]] var [[redaktør]].<ref name=stemmer/> Avisa hadde rykte på seg til å vere ein tøff arbeidsstad, og i pressekrinsar heitte det at «overlever du som journalist i Gula Tidend, så er det ikkje anna råd enn at du må bli det.»<ref name=stemmer/> ==Målkvinne== I Botnane var [[nynorsk]] målet då Magni Øvrebotten vaks opp.<ref name=stemmer/> Då ho i vaksen alder vart ei målkvinne og kjempa for eigen og andre sin rett til å skrive på nynorsk, meiner Øvrebotten sjølv at det kan sporast tilbake til historier bestemor hennar fortalde; Bestemora måtte skrive dansk på skulen, og syns det var forferdeleg fordi ho tykte aldri ho vart god nok i norsk. Denne uretten gjorde eit sterkt inntrykk på barnebarnet.<ref name=stemmer/> ==Utdanning og arbeid== Innimellom [[folkehøgskule]], [[gymnas]] og journalisthøgskule var Magni Øvrebotten aktiv i [[Senterungdommen]] og hadde sommarjobb i ulike aviser.<ref name=stemmer/> I avisa [[Nationen]] ville nyhenderedaktøren bli kvitt henne fordi ho skreiv nynorsk, men lukkast ikkje.<ref name=stemmer/> Frå 1980 arbeidde ho i [[NRK Sogn og Fjordane]], fem år som journalist, fem som redaksjonssjef og 14 som distriktsredaktør.<ref name=stemmer/> I 2004 vart ho leiar for NRK Nynorsk Mediesenter, som vart oppretta i Førde i 2002.<ref name=stemmer/> Ho sat i interimsstyret for [[Språkrådet]] frå 2004 til 2006 og var nestleiar i styret der frå 2006 til 2010.<ref name=SNL/> Øvrebotten vart tildelt [[Nynorsk redaktørpris]] i 2013.<ref name=SNL/> Ho fekk [[Kringkastingsprisen]] i 2021.<ref>{{Citation|title=Kringkastingsprisen – Kringkastingsringen|url=https://www.kringkastingsringen.no/kringkastingsprisen/|accessdate=2023-06-09|language=nn-NO}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kvinner frå Sogn og Fjordane]] [[Kategori:Norske journalistar]] [[Kategori:NRK-tilsette]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Bremanger]] s6sc33ehtd0rubvwclfkdklauk1rf34 3650085 3650036 2026-04-10T07:03:04Z Ranveig 39 Omorganiserte. 3650085 wikitext text/x-wiki {{Infoboks journalist}} '''Magni Øvrebotten''' ({{fødd|12. juni|1954|Øvrebotten, Magni}}) er ein norsk [[journalist]], [[redaktør]], og [[målkvinne]] frå [[Botnane]] i [[Bremanger]].<ref name=stemmer>{{kjelde www|url=http://kvinnestemmer.net/naustdal-magni-ovrebotn/ |tittel=Magni Øvrebotten: journalist, NRK-redaktør og målkvinne. |verk=Kvinnestemmer frå Sogn og Fjordane|arkivurl=https://web.archive.org/web/20181001142729/http://kvinnestemmer.net/naustdal-magni-ovrebotn/ |arkivdato=2018-10-01}} (CC-BY-CA)</ref> Ho var distriktsredaktør i [[NRK Sogn og Fjordane]] frå 1990 til 2004, og leiar for [[Nynorsk Mediesenter|Nynorsk mediesenter]] frå 2004 til 2021.<ref name=SNL>{{kjelde www|url=https://snl.no/Magni_%C3%98vrebotten|tittel=Magni Øvrebotten|dato= 31. august 2022|forfattar=Øyvind Holen |forfattar2=Ottar Grepstad |verk=Store Norske Leksikon}}</ref> ==Bakgrunn== Øvrebotten voks opp på ein gard der ho var den eldste av tre sysken. Ho tok tidleg del i gardsarbeidet, og lærte seg å vera sjølvstendig.<ref name=stemmer/> Då ho var 14-åring måtte ho flytta til industribygda [[Svelgen]] for å ta framhaldskule.<ref name=stemmer/> Innimellom [[folkehøgskule]], [[gymnas]] og journalisthøgskule var Magni Øvrebotten aktiv i [[Senterungdommen]] og hadde sommarjobb i ulike aviser.<ref name=stemmer/> ==Journalist== Alt som 8-åring bestemte Øvrebotten seg for å bli journalist, og 17 år gamal fekk ho sommarjobb i [[Gula Tidend]], der [[Per Håland]] var [[redaktør]].<ref name=stemmer/> Avisa hadde rykte på seg til å vere ein tøff arbeidsstad, og i pressekrinsar heitte det at «overlever du som journalist i Gula Tidend, så er det ikkje anna råd enn at du må bli det.»<ref name=stemmer/> I avisa [[Nationen]] ville nyhenderedaktøren bli kvitt henne fordi ho skreiv nynorsk, men lukkast ikkje.<ref name=stemmer/> Frå 1980 arbeidde ho i [[NRK Sogn og Fjordane]], fem år som journalist, fem som redaksjonssjef og 14 som distriktsredaktør.<ref name=stemmer/> I 2004 vart ho leiar for NRK Nynorsk Mediesenter, som vart oppretta i Førde i 2002.<ref name=stemmer/> ==Målkvinne== I Botnane var [[nynorsk]] målet då Magni Øvrebotten vaks opp.<ref name=stemmer/> Då ho i vaksen alder vart ei målkvinne og kjempa for eigen og andre sin rett til å skrive på nynorsk, meiner Øvrebotten sjølv at det kan sporast tilbake til historier bestemor hennar fortalde; bestemora måtte skrive dansk på skulen, og syntest det var forferdeleg fordi ho tykte aldri ho vart god nok i norsk. Denne uretten gjorde eit sterkt inntrykk på barnebarnet.<ref name=stemmer/> Øvrebotten sat i interimsstyret for [[Språkrådet]] frå 2004 til 2006 og var nestleiar i styret der frå 2006 til 2010.<ref name=SNL/> ==Prisar og utmerkingar== Øvrebotten vart tildelt [[Nynorsk redaktørpris]] i 2013.<ref name=SNL/> Ho fekk [[Kringkastingsprisen]] i 2021.<ref>{{Citation|title=Kringkastingsprisen – Kringkastingsringen|url=https://www.kringkastingsringen.no/kringkastingsprisen/|accessdate=2023-06-09|language=nn-NO}}</ref> ==Privatliv== Ho har vore busett i [[Naustdal]] sidan 1982 med ektemannen [[Åsmund Berthelsen]] og born.<ref name=stemmer/> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kvinner frå Sogn og Fjordane]] [[Kategori:Norske journalistar]] [[Kategori:NRK-tilsette]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Bremanger]] j9ypbg48pxafgqowflscuj2c7qag0zn Kyrkjesamfunn 0 290695 3650139 3649619 2026-04-10T09:20:42Z Ranveig 39 +Bilde, flikk. 3650139 wikitext text/x-wiki [[Fil:Kursi, Golan Heights, 2019 (01).jpg|mini|Ortodokse pilegrimar held gudsteneste i ruinar i Kursi i Golanhøgdane.]] '''Kyrkjesamfunn''' eller eit [[kristendommen|kristent]] [[trussamfunn]] er ei religiøs eining som er identifiserbar gjennom eit namn, ein struktur og/eller ei viss lære. Innan den kristne [[kyrkja]] finst det fem store kyrkjesamfunn: [[Den katolske kyrkja|Katolske]], [[Ortodoks kristendom|ortodokse]], [[Orientalske ortodokse kyrkjer|orientalske]], [[den anglikanske kyrkja|anglikanske]] og [[protestantiske]]. I tillegg finst ulike mindre kyrkjesamfunn. Dei store kyrkjesamfunna kan ha fleire undergrupperingar. Innan katolisismen finst til dømes 23 autonome delkyrkjer som likevel er i grunnleggjande eining med kvarandre. Innan protestantismen, på den andre sida, finst fleire ulike hovudstrømmingar med klare læremessige forskjellar (som mellom [[luthersk]] og [[pentekostal]] kristendom); desse hovudstrømmingane er igjen delte i mindre einingar både etter teologiske, organisatoriske og nasjonale/regionale skiljelinjer. Innan [[pinserørsla]] i Noreg oppfattar og organiserer kvar lokal [[kyrkjelyd]] seg som eit eige kristent trussamfunn der medlemskapet ikkje er territorielt definert. Orda «kyrkjesamfunn» og etterkvart særleg «[[trussamfunn]]» har i Noreg fungert som eit av dei juridiske rammebegrepa for [[religionsfridom]]somgrepet. ==Inndeling av kyrkjesamfunn== {{pie chart|thumb = right |caption = Kristne etter tradisjon i verda i 2024, ifølgje World Christian Database<ref name="WorldChristian Database">{{cite web |url=https://www.gordonconwell.edu/wp-content/uploads/sites/13/2024/01/Status-of-Global-Christianity-2024.pdf |title=Status of Global Christianity, 2024, in the Context of 1900–2050 |publisher=Center for the Study of Global Christianity, Gordon-Conwell Theological Seminary |access-date=23. mai 2024}}</ref> |label1 = Katolikkar |value1 = 48.6 |label2 = Protestantar |value2 = 39.8 |label3 = Ortodokse, inkludert [[den austlege ortodokse kyrkja|austlege]] og [[orientalske ortodokse kyrkjer]] |value3 = 11.1 |label4 = Andre |value4 = 0.5}} [[Taksonomi]]sk kan kristendommen delast inn i seks hovudgrupper: [[kyrkja i aust]] (den assyriske kyrkja), [[orientalske ortodokse kyrkjer]], [[den austlege ortodokse kyrkja]], [[den katolske kyrkja]], [[protestantisme]] og [[restorasjonisme]].<ref name="Riswold2009">{{cite book |last1=Riswold |first1=Caryn D. |title=Feminism and Christianity: Questions and Answers in the Third Wave |date=1 October 2009 |publisher=Wipf and Stock Publishers |isbn=978-1-62189-053-9 |language=en}}</ref><ref name="GaoSawatsky2023">{{cite web |last1=Gao |first1=Ronnie Chuang-Rang |last2=Sawatsky |first2=Kevin |title=Motivations in Faith-Based Organizations|url=https://hc.edu/center-for-christianity-in-business/2023/02/07/motivations-in-faith-based-organizations/ |publisher=Houston Christian University |access-date=22. november 2023 |language=en|date=7 February 2023 |quote=For example, Christianity comprises six major groups: Church of the East, Oriental Orthodoxy, Eastern Orthodoxy, Roman Catholicism, Protestantism and Restorationism.}} Gao og Sawatsky referer til [[Robert S. Ellwood|Ellwood, Robert S.]], ''The Encyclopedia of World Religions'', New York: Infobase Publishing (2008) som kjelde for denne taksonomien.</ref> Protestantisme omfattar mange grupper som ikkje har felles kyrkjeadministrasjon og har vidt avvikande tru og praksis.<ref name="EB2008">{{cite book |title=Encyclopedia of World Religions |date=2008 |publisher=[[Encyclopædia Britannica]] |isbn=978-1-59339-491-2 |language=en |quote=Amid all this diversity, however, it is possible to define Protestantism formally as non-Roman Western Christianity and to divide most of Protestantism into four major confessions or confessional families – Lutheran, Anglican, Reformed, and Free Church.}}</ref> Større protestantiske grupper er mellom anna [[adventisme]], [[anabaptisme]], [[anglikanisme]], [[baptisme]], [[lutheranisme]], [[metodisme]], [[herrnhutisme]], [[kvekarar]], [[pinserørsla]], [[Plymouth Brethren]], [[kalvinisme]] og [[waldensianisme]].<ref name="EB2008"/><ref name="Melton2005">{{cite book |last1=Melton |first1=J. Gordon |title=Encyclopedia of Protestantism |date=2005 |publisher=Infobase Publishing |isbn=978-0-8160-6983-5 |language=en |quote=Most narrowly, it denotes a movement that began within the Roman Catholic Church in Europe in the 16th century and the churches that come directly out of it. In this narrow sense, Protestantism would include the Lutheran, Reformed or Presbyterian, and Anglican (Church of England) churches, and by extension the churches of the British Puritan movement, which sought to bring the Church of England into the Reformed/Presbyterian camp. Most recently, scholars have argued quite effectively that the churches of the radical phase of the 16th-century Reformation, the Anabaptist and Mennonite groups, also belong within this more narrow usage.}}</ref> Kalvinisme omfattar vidare tradisjonar som [[den reformerte kyrkja]], [[presbyterianisme]], [[evangelisk anglikanisme]], [[kongregasjonalistkkyrkja|kongregasjonalisme]] og [[reformert baptissme]].<ref>{{cite book |title=The New Encyclopaedia Britannica |url=https://archive.org/details/newencyclopaediav01ency |url-access=registration |date=1987 |publisher=Encyclopaedia Britannica |isbn=978-0-85229-443-7 |page=[https://archive.org/details/newencyclopaediav01ency/page/244 244] |language=en}}</ref> Anabaptisme Christianity omfattar tradisjonar som [[amish]], [[Apostolic Christian Church|Apostolic]], [[Bruderhof]], [[hutterittar]], [[mennonittar]], [[River Brethren]] og [[Schwarzenauer Brüder]].<ref>{{cite book |last1=Brewer |first1=Brian C. |title=T&T Clark Handbook of Anabaptism |date=30 December 2021 |publisher=Bloomsbury Publishing |isbn=978-0-567-68950-4 |page=564 |language=en}}</ref> Innanfor restorasjonismen finst det vidare grupper som [[den katolsk-apostolske kyrkja]], [[swedenborgianisme]], [[kristadelfianarar]], [[siste dagars heilage]], [[Jehovas vitne]], {{lang|es|[[La Luz del Mundo]]|italic=no}} og {{lang|tl|[[Iglesia ni Cristo]]|italic=no}}.<ref name="LewisMittelstadt2016">{{cite book |last1=Lewis |first1=Paul W. |last2=Mittelstadt |first2=Martin William |title=What's So Liberal about the Liberal Arts?: Integrated Approaches to Christian Formation |date=27 April 2016 |publisher=Wipf and Stock Publishers |isbn=978-1-4982-3145-9 |language=en |quote=The Second Great Awakening (1790-1840) spurred a renewed interest in primitive Christianity. What is known as the Restoration Movement of the nineteenth century gave birth to an array of groups: Mormons (The Latter Day Saint Movement), the Churches of Christ, Adventists, and Jehovah's Witnesses. Though these groups demonstrate a breathtaking diversity on the continuum of Christianity they share an intense restorationist impulse. Picasso and Stravinsky reflect a primitivism that came to the fore around the turn of the twentieth century that more broadly has been characterized as a "retreat from the industrialized world."}}</ref><ref name="Bloesch2005">{{cite book |last1=Bloesch |first1=Donald G. |title=The Holy Spirit: Works Gifts |date=2 December 2005 |publisher=InterVarsity Press |isbn=978-0-8308-2755-8 |page=158 |language=en}}</ref><ref name="Spinks2017">{{cite book |last1=Spinks |first1=Bryan D. |title=Reformation and Modern Rituals and Theologies of Baptism: From Luther to Contemporary Practices |date=2 March 2017 |publisher=[[Routledge]] |isbn=978-1-351-90583-1 |language=en |quote=However, Swedenborg claimed to receive visions and revelations of heavenly things and a 'New Church', and the new church which was founded upon his writings was a Restorationist Church. The three nineteenth-century churches are all examples of Restorationist Churches, which believed they were refounding the Apostolic Church, and preparing for the Second Coming of Christ.}}</ref> I [[oldkyrkja|tidleg kristendom]] fanst det fleire rørsler som blei rekna som [[vranglære]] og ikkje finst meir, som [[gnostisisme]] (som trudde på ein [[esoterisme|esoterisk]] [[Dualistisk kosmologi|dualisme]] kalla [[gnosis]]), [[ebionittane]] (som nekta for at Jesus var guddommeleg) og [[arianisme]] (som meinte [[Gud sonen|sonen]] låg under [[Gud faderen|faderen]] ved å fornekta ein allereie eksisterande Kristus), [[bogomilisme]] og [[den bosniske kyrkja]]. Det største skiljet innan kristendommen i dag er mellom austlege, orientalsk-ortodokse og katolikkar på eine sida og dei ulike kyrkjesamfunna skipa under og etter den protestantiske [[reformasjonen]].<ref>{{Cite web|title=The main differences between Catholics and Protestants {{!}} DW {{!}} 21.04.2019|url=https://www.dw.com/en/the-main-differences-between-catholics-and-protestants/a-37888597|last=Welle (www.dw.com)|first=Deutsche|website=DW.COM|language=en-GB|access-date=2020-05-23|archive-date=2020-05-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20200523124651/https://www.dw.com/en/the-main-differences-between-catholics-and-protestants/a-37888597|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|title=What Are the Differences Between Catholics and Eastern Orthodox Anyway?|url=https://www.ncregister.com/daily-news/what-are-the-differences-between-catholics-and-eastern-orthodox-anyway|website=National Catholic Register|date=30 June 2016 |access-date=2020-05-23|archive-date=2020-07-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20200728140745/https://www.ncregister.com/daily-news/what-are-the-differences-between-catholics-and-eastern-orthodox-anyway|url-status=live|author-last1=Bunderson|author-first1=Carl}}</ref><ref>{{Cite web|title=Beyond Dialogue: The Quest for Eastern and Oriental Orthodox Unity Today|publisher=St Vladimir's Orthodox Theological Seminary|author-first1=John H |author-last1=Erickson|via=Symposium on 1700th Anniversary of Christian Armenia|year=2000|url=https://www.svots.edu/content/beyond-dialogue-quest-eastern-and-oriental-orthodox-unity-today|access-date=2020-05-23|archive-date=2018-11-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20181114100312/https://www.svots.edu/content/beyond-dialogue-quest-eastern-and-oriental-orthodox-unity-today|url-status=dead}}</ref> Det finst også ei rekkje grupper med [[antitrinitarisme]] som lære. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kirkesamfunn|Kirkesamfunn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. desember 2014.'' </div> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Christian denomination|Christian denomination]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. april 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kristne samfunn| ]] [[Kategori:Trussamfunn]] 3sskxsiwe6ajmifdkxh5g00cpod0doo Brukar:Windell/Kladd 2 292820 3650032 2727784 2026-04-09T13:36:33Z Ziv 127914 ([[c:GR|GR]]) [[File:Caravaggio, Michelangelo Merisi da - The Calling of Saint Matthew - 1599-1600 (hi res).jpg]] → [[File:Caravaggio — The Calling of Saint Matthew.jpg]] → File replacement: Updating from a low-quality version to a higher-quality version ([[c:c:GR]]) 3650032 wikitext text/x-wiki [[Fil:Grizzly Bear 8 (8067483073).jpg|mini]] [[Fil:Joseph Wright of Derby - Grotto by the Seaside in the Kingdom of Naples with Banditti, Sunset - Google Art Project.jpg|mini|venstre|300px|Grotto by the Seaside in the Kingdom of Naples with Banditti]] [[Fil:William Robinson Leigh - The Roping - Google Art Project.jpg|mini]] <!-- [[Fil:Marten van Cleve - Saint George's Day.jpg|venstre|mini]] --> http://www.hunderase.no/australsk-stumphalet-kveghund/ [[File:Luchik-the-Moose-and-Dr-Minaev-hp3188.jpg|mini]] [[Fil:Alces alces Cape Breton Highlands National Park.jpg|mini]] <!-- File:John Glover - Ullswater, early morning - Google Art Project.jpg --> File:Saint Jerome in the Wilderness by Paris Bordone.jpeg File:Paris Bordone - Giove e Io - Kunstmuseum, Göteborg.jpg File:Paris Bordone 005.jpg File:Paris Bordone - Portrait of Nikolaus Körbler - Liechtenstein Museum, Vienna.jpg File:Bordone, Virgin and Child with Saints Jerome and Anthony Abbot and a Donor.jpg File:Paris Bordone - Allegory (Venus, Flora, Mars and Cupid) - WGA2454.jpg File:Paris Bordone - Il Battesimo di Cristo (National Gallery of Art).jpg File:Paris Bordone - Christ as 'The Light of the World' - Google Art Project.jpg <!-- <gallery widths="150px" heights="130px" perrow="4" caption=" "><center> --> File:Dirck Hals - Merry Company at Table - WGA11040.jpg File:Adriaen van Ostade 037.jpg File:Anthonie Palamedesz - A Merry Company - Google Art Project.jpg File:Jan Steen - Garden Party - WGA21762.jpg File:Molenaer, Joyeuse compagnie.jpg </gallery></center> ==Måleri== <gallery widths="150px" heights="180px" perrow="4"><center> File:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Song of the Angels (1881).jpg File:Paris Bordone - Christ as 'The Light of the World' - Google Art Project.jpg | File:Champaigne shepherd.jpg File:Benedetto Diana - Salvator Mundi - Google Art Project.jpg|Salvator Mundi File:Palma il Giovane 001.jpg File:Caravaggio — The Calling of Saint Matthew.jpg File:CastingoutMoneyChangers.jpg File:Christ Falling on the Way to Calvary - Raphael.jpg File:Jesus ascending to heaven.jpg File:Andrea Vicentino - Christ and the Adulteress - WGA25052.jpg </gallery></center> <gallery mode=packed heights=238px caption="Vegetation"> File:Paolo Caliari, called Paolo Veronese - Head of Saint Michael, from the Petrobelli Altarpiece - Google Art Project.jpg File:Gonzalez de la vega.jpg File:Danae by Jean Mosnier.jpg File:Fałat Old man praying.jpg| File:Paolo Veronese (Paolo Caliari) and workshop (Italian - The Baptism of Christ - Google Art Project.jpg| File:Pisanello 014.jpg File:Simon Vouet - Saint Cecilia - Google Art Project.jpg </gallery> <!-- Fil:Caspar David Friedrich 004.jpg --> <!-- Fil:Caspar David Friedrich - Fir Trees in the Snow - WGA8283.jpg| --> <gallery widths="150px" heights="180px" perrow="4"><center> File:Full attention (8067543690).jpg File:Playin' in the Sand (756395748).jpg File:Theo on the beach (720994349).jpg File:Standard poodle apricot.jpg </gallery></center> 7emhbio2yp27if5fz94obk0ff9m8f6r Stop Draggin' My Heart Around 0 299943 3650101 3476134 2026-04-10T08:17:08Z Ranveig 39 3650101 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum | tittel = Stop Draggin' My Heart Around | artist = [[Stevie Nicks]] & [[Tom Petty]] | album = [[Bella Donna av Stevie Nicks|Bella Donna]] | B-side = «Kind of Woman» | utgjeve = 8. juli 1981 | format = Singel | innspeling = 1981 | sjanger = [[Rock]], [[heartland rock]], [[bluesrock]] | lengd = 4:04 | selskap = Modern | låtskrivar = [[Tom Petty]], [[Mike Campbell]] | produsent = [[Jimmy Iovine]], Tom Petty | førre = | kronologi = ja | neste = «[[Leather and Lace]]»<br />(1981) }} «'''Stop Draggin' My Heart Around'''» var den første singelen til [[Stevie Nicks]] frå det første soloalbumet hennar, ''[[Bella Donna av Stevie Nicks|Bella Donna]]''. Det var den einaste songen på albumet som ikkje var skriven av Nicks, og var skriven av [[Tom Petty]] og [[Mike Campbell]] som ein song for [[Tom Petty and the Heartbreakers]], men [[Jimmy Iovine]], som arbeidde med begge på denne tida, fekk ordna det slik at Nicks spelte inn songen.<ref name="Songfacts">{{cite web|title=Stop Draggin' My Heart Around Songfacts|publisher=''Songfacts''|url=http://www.songfacts.com/detail.php?id=1923}}</ref> Petty song i lag med Nicks på refrenget og mellomspelet, medan heile bandet (utanom [[Ron Blair]], som var erstatta av [[Donald «Duck» Dunn]] på bass) spelte på songen. Eit studioopptak av songen vart nytta som musikkvideo. Videoen var den 25. musikkvideoen som vart spelt på MTV nokon gong, då MTV vart lansert 1. august 1981.<ref>{{cite web|last=Graham|first=Mark|title=The First 30 Videos That Played On MTV|url=http://www.vh1.com/music/tuner/2013-08-21/mtv-first-30-videos/25/|accessdate=19 January 2014|archive-date=2015-04-16|archive-url=https://web.archive.org/web/20150416011557/http://www.vh1.com/music/tuner/2013-08-21/mtv-first-30-videos/25/|url-status=yes}}</ref> Songen nådde tredjeplassen på den amerikanske [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]], der han låg seks veker på rad. I Storbritannia nådde songen berre 50. plass. ==Lister== {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! Liste (1981) ! Plassering |- ! scope="row"| Australia ([[Kent Music Report]])<ref>{{cite book | title=[[Kent Music Report|Australian Chart Book 1970–1992]] | author=Kent, David | authorlink=David Kent (historian) | publisher=Australian Chart Book | location=[[St Ives, New South Wales|St Ives]], [[New South Wales]] | year=1993 | isbn=0-646-11917-6}}</ref> | align="center"| 10 |- ! scope="row"| Canada (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref>{{cite journal | url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.0392&type=2&interval=20&PHPSESSID=c6btf3r8hs459qqt5ln3o3dcv5 | title=50 Singlar | volume=35 | issue=10 | date=October 3, 1981 | work=[[magasinet RPM|RPM]] | location=Toronto | accessdate=19. juli 2013}}</ref> | align="center"| 5 |- ! scope="row" {{singlechart|New Zealand|11|artist=Stevie Nicks with Tom Petty & The Heartbreakers|song=Stop Draggin' My Heart Around|accessdate=19. juli 2013}} |- ! scope="row" {{singlechart|Dutch100|43|artist=Stevie Nicks with Tom Petty & The Heartbreakers|song=Stop Draggin' My Heart Around|accessdate=19. juli 2013}} |- ! scope="row" | Sør-Afrika | align="center"| 4 |- ! scope="row"| UK Singles ([[Official Charts Company]])<ref>{{cite web | url=http://www.officialcharts.com/artist/_/stevie%20nicks/ | title=Stevie Nicks | publisher=[[Official Charts Company]] | accessdate=19. juli 2013}}</ref> | align="center"| 50 |- ! scope="row" {{singlechart|Billboardhot100|3|artist=Stevie Nicks|song=Stop Draggin' My Heart Around|artistid={{BillboardID|stevie nicks}}|accessdate=9. mai 2013}} |- ! scope="row"| US [[Mainstream Rock]] (''[[magasinet Billboard|Billboard]]'')<ref>{{cite web | url=http://www.allmusic.com/artist/stevie-nicks-mn0000936190/awards | title=Stevie NIcks – Awards | publisher=[[Rovi Corporation]] | work={{noitalic|[[AllMusic]]}} | accessdate=19. juli 2013}}</ref> | align="center"| 2 |- |} ===Årslister=== {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! Liste (1981) ! Plassering |- ! scope="row"| Canada (''RPM'')<ref>{{cite journal | url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.4689&type=2&interval=20&PHPSESSID=c6btf3r8hs459qqt5ln3o3dcv5 | title=Top 100 Singlar of 1981 | volume=35 | issue=22 | date=26. desember 1981 | work=[[magasinet RPM|RPM]] | location=Toronto | accessdate=19. juli 2013}}</ref> | align="center"| 31 |- ! scope="row"| US ''Billboard'' Hot 100<ref>{{cite journal | url=http://books.google.ca/books?id=BCQEAAAAMBAJ&pg=PT60#v=onepage&q&f=false | title=Billboard Hot 100 1981 | journal=[[magasinet Billboard|Billboard]] | location=New York | date=26. desember 1981 | accessdate=19. juli 2013 | page=60 | volume=93 | issue=51}}</ref> | align="center"| 59 |- |} ==Andre versjonar== Songen vart parodiert av [[«Weird Al» Yankovic]] som «Stop Draggin My Car Around» på [[«Weird Al» Yankovic av «Weird Al» Yankovic|debutalbumet]] hans. [[My Morning Jacket]] og [[Neko Case]] spelte songen live i 2011. Songen vart spelt inn av [[post-grunge]]-bandet [[Puddle of Mudd]] i 2011 på albumet ''[[Re:(plate)overed]]''. [[Jimmy Fallon]] og Stevie Nicks spelte songen i lag i ein gjenskaping av musikkvideoen frå 1981 på [[The Tonight Show]] den 9. april 2014.<ref>https://www.youtube.com/watch?v=-Ib86ZmUBOY</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Stop Draggin&#39; My Heart Around|Stop Draggin&#39; My Heart Around]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. april 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{MetroLyrics song|stevie-nicks|stop-draggin-my-heart-around}} {{Stevie Nicks}} {{TPHeartbreakers}} [[Kategori:Songar frå 1981|Stop Draggin' My Heart Around]] [[Kategori:Singlar frå 1981]] [[Kategori:Stevie Nicks-songar|Stop Draggin' My Heart Around]] [[Kategori:Tom Petty-songar|Stop Draggin' My Heart Around]] [[Kategori:Songar skrivne av Tom Petty]] [[Kategori:Debutsinglar frå 1981]] [[Kategori:Songar skrivne av Mike Campbell]] [[Kategori:Songar produserte av Jimmy Iovine]] [[Kategori:Modern Records-singlar]] 2ou72wk0r5l3fluohuuroixfq9osdtg Great Garlic Girls 0 301321 3650097 3415226 2026-04-10T07:55:48Z Ranveig 39 Litt meir frå no: 3650097 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkgruppe}} '''Great Garlic Girls''' er ei norsk [[revy]]gruppe som sidan [[1981]] har opptredd med ei rekke [[dragshow]], det vil seie førestillingar der menn kledde som kvinner framfører kostyme-, dans- og musikknummer. Gruppa vart starta av [[Olav Klingen]], [[Simen Sand]] og [[Morten Rudå]] og hadde premiere på Pilen restaurant 1. juni 1981. Frå 1984 bestod gruppa av Olav Klingen, [[Jonny Nymoen]] og [[Terje Schröder]]. Olav Klingen måtte slutte i 1992 etter at ei ulykke sette ein stoppar for karrieren hans. Nymoen trekte seg tilbake i 2016.<ref>{{Kilde www|url=http://www.seher.no/stikkord/jonny-nymoen|tittel=Jonny Nymoen|besøksdato=2016-05-04|verk=Se og Hør|arkiv-dato=2016-09-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160920031925/http://www.seher.no/stikkord/jonny-nymoen|url-status=død}}</ref> [[Ronny Wilhelm]] vart fast medlem i 2015. Tidlegare medlemmar av gruppa har i tillegg til Klingen vore [[Dean-Erik Andersen]], [[Kåre Jonny Enderud]] og [[Geir Lillejord]]. Simen Sand var [[koreografi|koreograf]] for gruppa frå starten. Gruppa har [[Turné|turnert]] i [[Noreg]], [[Danmark]], [[Sverige]], [[Vest-Tyskland]] og på [[Færøyane]] og [[Island]] og vore med i TV-show i Noreg og Danmark. I 1986 vann ho [[Melodi Grand Prix]] med songen «Romeo», framført saman med [[Ketil Stokkan]], og representerte Noreg i den internasjonale finalen i [[Eurovision Song Contest 1986|Eurovision Song Contest]]. I 1987 deltok gruppa med det norske bidraget i [[Festival Rose d'Or]], med showet ''Ladies but Gentlemen''. 30. april 2006 arrangerte gruppa 25-års-jubileumsshow på [[teateret Latter|Latter]] på [[Aker Brygge]] i Oslo.<ref>{{Kilde www|tittel=The Great Garlic Girls - 40 år -|url=https://www.latter.no/forestillinger/the-great-garlic-girls-40-%C3%A5r|verk=latter.no|besøksdato=2026-02-01|språk=nb-NO}}</ref> Hausten 2006 oppnådde dei 1. plass på ei [[Italia|italiensk]] hitliste med låta «High Energy», som for øvrig var namnet på showet til gruppa i 2003. ==Kjelder== <references/> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Dragshow]] [[Kategori:Humor]] [[Kategori:Norsk kultur]] [[Kategori:LHBT]] [[Kategori:Skipingar i 1981]] iwuno7xx0royit7lokae81xwkisy1qq Tyholttunnelen 0 336432 3650090 3271605 2026-04-10T07:34:58Z Ranveig 39 Infoboks 3650090 wikitext text/x-wiki {{infoboks tunnel|bilete=Entrance to Tyholt Tunnel from Lerkendal.jpg|bilettekst=Tyholttunnelen sett frå Lerkendal. {{foto|Alasdair McLellan}} }} '''Tyholttunnelen''' er ein 2760 meter lang [[jernbane]][[tunnel]] i [[Trondheim]] som vart opna i 1957. Bygginga av tunnelen vart starta av [[Tyskland|tyskarane]] under [[Noreg under andre verdskrigen|andre verdskrigen]] og var omlag halvferdig då krigen var over. Tunnelen vart opna først i 1957. I den sørlege opninga er det leire, som gav store utfordringar under bygginga. Her vart det nytta frysestabilisering som ein av dei første ved bygging av tunnelar i lausmassar (leire) i Noreg. Tyholttunnelen er ein del av [[Stavne–Leangenbanen]].<ref>http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%20161%20Stavne-Leangenbanen.pdf</ref> I 2017 vil ein utvide tunnelen i samband med elektrifiseringa av Stavne-Leangenbanen.{{utgår|2018}} ==Kjelder== {{Reflist}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1957]] [[Kategori:Tunnelar i Noreg]] [[Kategori:1957 i Noreg]] [[Kategori:Trondheim]] 5gedmi0q9izo0kica2bcjixxadp4r9z Militærteknologi 0 345624 3650131 3008219 2026-04-10T08:51:17Z ~2026-22043-83 153829 jeg har slettet noe som var feil 3650131 wikitext text/x-wiki '''Militærteknologi''' er [[teknologi]] utvikla for og brukt i [[krig]]føring. Slik teknologi er grunnleggjande for å krigføring. Menneske utan [[våpen]] har vanskar med å drepa, skada eller truga om å gjera dette effektivt. Teknologiske fordelar knytt til våpen og forsvar har truleg vore viktige til å sikra sigrar sidan førhistorisk tid. Oppfinninga av nye våpenteknologiar n føra til såkalla [[våpenkappløp]], der alle partar prøver å skaffa seg, forbetra eller forsvare seg mot den nye teknologien.<ref name=Gray/> [[Armbrøst]], [[kavaleri]], [[våpenet kanon|kanon]], [[skytevåpen]], [[stridsvogn]], [[u-båt]] og [[atomvåpen]] er nokre døme på militære teknologiar som har hatt innverknad på krigføring gjennom historia. Militærteknologi og sivil teknologi kan begge ha innverknad på kvarandre. Nokre forskarar meiner utviklinga av til dømes [[metallurgi]] og [[skip]]skonstruksjon hang tett saman med utviklinga av militære middel. I tillegg til teknologi direkte knytt til krigføring kan ein også rekna trening og organisering av [[hær]]ar, ulike kommunikasjonsmåtar, og planlegging og [[logistikk]] for å gje dei nødvendige forsyningar.<ref name=Gray/> Forsking på nye teknologiar til militær bruk blei særleg viktig frå 1900-talet av, då [[første verdskrigen|første]] og [[andre verdskrigen]] introduserte nye former for krigføring og tekniske nyvinningar kunne gje store fordelar. Den første verdskrigen er blitt kalla «kjemikarkrigen» både på grunn av introduksjonen av giftgass og fordi [[nitrat]] og avanserte [[høgeksplosiv]] hadde stor tyding. I løpet av krigen utvikla både tyske og britiske vitskapsfolk nye kjemikaliar og vernemiddel mot dei nyaste gassane frå fienden.<ref>Harris, Robert and Jeremy Paxman. ''A Higher Form of Killing: The Secret History of Chemical and Biological Warfare''. 2002. Kapittel 1. Oppgjeve i [[:en:History of military technology|History of military technology]], henta 26. desember 2017.</ref> Men fysikarar bidrog også med utviklinga av trådlause kommunikasjonsteknologiar og lyd-baserte måtar å oppdaga u-båtar på.<ref>Kevles, Daniel J. ''The Physicists: The History of a Scientific Community in Modern America''. New York: Alfred K. Knopf, 1971. s. 137-138. Oppgjeve i [[:en:History of military technology|History of military technology]], henta 26. desember 2017.</ref> Under [[andre verdskrigen]] blei fokuset på utvikling av militærteknologi enormt, og ein fekk ei rekkje nye oppfinningar som [[jetfly]], [[radar]], [[nærleiksbrannrøyr]], [[ballistiske missil]] og ikkje minst [[atomvåpen]] under det målretta [[Manhattan-prosjektet]]. Under begge krigane bidrog den sivile industrien til miliærteknologien, men særleg under andre verdskrigen blei bidrag frå akademikarar svært viktige.<ref>{{kilde www|etternavn=Avery|fornavn=Donald H.|tittel=military technology, Second World War|verk=The Oxford Companion to Canadian History|utgiver= Oxford University Press|år=2004|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195415599.001.0001/acref-9780195415599-e-1035}}</ref> ==Kjelder== <references> <ref name=Gray> {{kilde www|redaktør=Gray, Chris Hables|tittel=military, the, And technology|verk= Science, Technology, and Society|utgiver= Oxford University Press|år=2005|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195141931.001.0001/acref-9780195141931-e-69}}</ref> </references> [[Kategori:Militærteknologi| ]] ltyk6lothu6xitsyirsspiqj1cptx08 3650134 3650131 2026-04-10T08:56:01Z ~2026-22043-83 153829 det var noe feil så jeg rettet det 3650134 wikitext text/x-wiki '''Militærteknologi''' er [[teknologi]] utvikla for og brukt i slavehandel. Slik teknologi er grunnleggjande for å krigføring. Menneske utan [[våpen]] har vanskar med å drepa, skada eller truga om å gjera dette effektivt. Teknologiske fordelar knytt til våpen og forsvar har truleg vore viktige til å sikra sigrar sidan førhistorisk tid. Oppfinninga av nye våpenteknologiar føra til såkalla [[våpenkappløp]], der alle partar prøver å skaffa seg, forbetra eller forsvare seg mot den nye teknologien.<ref name=Gray/> [[Armbrøst]], [[kavaleri]], [[våpenet kanon|kanon]], [[skytevåpen]], [[stridsvogn]], [[u-båt]] og [[atomvåpen]] er nokre døme på militære teknologiar som har hatt innverknad på krigføring gjennom historia. Militærteknologi og sivil teknologi kan begge ha innverknad på kvarandre. Nokre forskarar meiner utviklinga av til dømes [[metallurgi]] og [[skip]]skonstruksjon hang tett saman med utviklinga av militære middel. I tillegg til teknologi direkte knytt til krigføring kan ein også rekna trening og organisering av [[hær]]ar, ulike kommunikasjonsmåtar, og planlegging og [[logistikk]] for å gje dei nødvendige forsyningar.<ref name=Gray/> Forsking på nye teknologiar til militær bruk blei særleg viktig frå 1900-talet av, då [[første verdskrigen|første]] og [[andre verdskrigen]] introduserte nye former for krigføring og tekniske nyvinningar kunne gje store fordelar. Den første verdskrigen er blitt kalla «kjemikarkrigen» både på grunn av introduksjonen av giftgass og fordi [[nitrat]] og avanserte [[høgeksplosiv]] hadde stor tyding. I løpet av krigen utvikla både tyske og britiske vitskapsfolk nye kjemikaliar og vernemiddel mot dei nyaste gassane frå fienden.<ref>Harris, Robert and Jeremy Paxman. ''A Higher Form of Killing: The Secret History of Chemical and Biological Warfare''. 2002. Kapittel 1. Oppgjeve i [[:en:History of military technology|History of military technology]], henta 26. desember 2017.</ref> Men fysikarar bidrog også med utviklinga av trådlause kommunikasjonsteknologiar og lyd-baserte måtar å oppdaga u-båtar på.<ref>Kevles, Daniel J. ''The Physicists: The History of a Scientific Community in Modern America''. New York: Alfred K. Knopf, 1971. s. 137-138. Oppgjeve i [[:en:History of military technology|History of military technology]], henta 26. desember 2017.</ref> Under [[andre verdskrigen]] blei fokuset på utvikling av militærteknologi enormt, og ein fekk ei rekkje nye oppfinningar som [[jetfly]], [[radar]], [[nærleiksbrannrøyr]], [[ballistiske missil]] og ikkje minst [[atomvåpen]] under det målretta [[Manhattan-prosjektet]]. Under begge krigane bidrog den sivile industrien til miliærteknologien, men særleg under andre verdskrigen blei bidrag frå akademikarar svært viktige.<ref>{{kilde www|etternavn=Avery|fornavn=Donald H.|tittel=military technology, Second World War|verk=The Oxford Companion to Canadian History|utgiver= Oxford University Press|år=2004|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195415599.001.0001/acref-9780195415599-e-1035}}</ref> ==Kjelder== <references> <ref name=Gray> {{kilde www|redaktør=Gray, Chris Hables|tittel=military, the, And technology|verk= Science, Technology, and Society|utgiver= Oxford University Press|år=2005|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195141931.001.0001/acref-9780195141931-e-69}}</ref> </references> [[Kategori:Militærteknologi| ]] 7xopmsdoqxpwk7v9oomqa8d9ovpapmx 3650135 3650134 2026-04-10T08:58:41Z Kittycat xd xd 153831 jeg har skrevet mer 3650135 wikitext text/x-wiki '''Militærteknologi''' er [[teknologi]] utvikla for og brukt i slavehandel. Slik teknologi er grunnleggjande for å voldtekt. Menneske utan [[våpen]] har vanskar med å drepa, skada eller truga om å gjera dette effektivt. Teknologiske fordelar knytt til våpen og forsvar har truleg vore viktige til å sikra sigrar sidan førhistorisk tid. Oppfinninga av nye våpenteknologiar føra til såkalla [[våpenkappløp]], der alle partar prøver å skaffa seg, forbetra eller forsvare seg mot den nye teknologien.<ref name=Gray/> [[Armbrøst]], [[kavaleri]], [[våpenet kanon|kanon]], [[skytevåpen]], [[stridsvogn]], [[u-båt]] og [[atomvåpen]] er nokre døme på militære teknologiar som har hatt innverknad på krigføring gjennom historia. Militærteknologi og sivil teknologi kan begge ha innverknad på kvarandre. Nokre forskarar meiner utviklinga av til dømes [[metallurgi]] og [[skip]]skonstruksjon hang tett saman med utviklinga av militære middel. I tillegg til teknologi direkte knytt til krigføring kan ein også rekna trening og organisering av [[hær]]ar, ulike kommunikasjonsmåtar, og planlegging og [[logistikk]] for å gje dei nødvendige forsyningar.<ref name=Gray/> Forsking på nye teknologiar til militær bruk blei særleg viktig frå 1900-talet av, då [[første verdskrigen|første]] og [[andre verdskrigen]] introduserte nye former for krigføring og tekniske nyvinningar kunne gje store fordelar. Den første verdskrigen er blitt kalla «kjemikarkrigen» både på grunn av introduksjonen av giftgass og fordi [[nitrat]] og avanserte [[høgeksplosiv]] hadde stor tyding. I løpet av krigen utvikla både tyske og britiske vitskapsfolk nye kjemikaliar og vernemiddel mot dei nyaste gassane frå fienden.<ref>Harris, Robert and Jeremy Paxman. ''A Higher Form of Killing: The Secret History of Chemical and Biological Warfare''. 2002. Kapittel 1. Oppgjeve i [[:en:History of military technology|History of military technology]], henta 26. desember 2017.</ref> Men fysikarar bidrog også med utviklinga av trådlause kommunikasjonsteknologiar og lyd-baserte måtar å oppdaga u-båtar på.<ref>Kevles, Daniel J. ''The Physicists: The History of a Scientific Community in Modern America''. New York: Alfred K. Knopf, 1971. s. 137-138. Oppgjeve i [[:en:History of military technology|History of military technology]], henta 26. desember 2017.</ref> Under [[andre verdskrigen]] blei fokuset på utvikling av militærteknologi enormt, og ein fekk ei rekkje nye oppfinningar som [[jetfly]], [[radar]], [[nærleiksbrannrøyr]], [[ballistiske missil]] og ikkje minst [[atomvåpen]] under det målretta [[Manhattan-prosjektet]]. Under begge krigane bidrog den sivile industrien til miliærteknologien, men særleg under andre verdskrigen blei bidrag frå akademikarar svært viktige.<ref>{{kilde www|etternavn=Avery|fornavn=Donald H.|tittel=military technology, Second World War|verk=The Oxford Companion to Canadian History|utgiver= Oxford University Press|år=2004|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195415599.001.0001/acref-9780195415599-e-1035}}</ref> ==Kjelder== <references> <ref name=Gray> {{kilde www|redaktør=Gray, Chris Hables|tittel=military, the, And technology|verk= Science, Technology, and Society|utgiver= Oxford University Press|år=2005|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195141931.001.0001/acref-9780195141931-e-69}}</ref> </references> [[Kategori:Militærteknologi| ]] jk0kjfqlygjjoaxu8n6w1evyf0iki7h 3650137 3650135 2026-04-10T09:16:37Z Ranveig 39 Attenderulla hærverk 3650137 wikitext text/x-wiki '''Militærteknologi''' er [[teknologi]] utvikla for og brukt i [[krig]]føring. Slik teknologi er grunnleggjande for å krigføring. Menneske utan [[våpen]] har vanskar med å drepa, skada eller truga om å gjera dette effektivt. Teknologiske fordelar knytt til våpen og forsvar har truleg vore viktige til å sikra sigrar sidan førhistorisk tid. Oppfinninga av nye våpenteknologiar kan føra til såkalla [[våpenkappløp]], der alle partar prøver å skaffa seg, forbetra eller forsvare seg mot den nye teknologien.<ref name=Gray/> [[Armbrøst]], [[kavaleri]], [[våpenet kanon|kanon]], [[skytevåpen]], [[stridsvogn]], [[u-båt]] og [[atomvåpen]] er nokre døme på militære teknologiar som har hatt innverknad på krigføring gjennom historia. Militærteknologi og sivil teknologi kan begge ha innverknad på kvarandre. Nokre forskarar meiner utviklinga av til dømes [[metallurgi]] og [[skip]]skonstruksjon hang tett saman med utviklinga av militære middel. I tillegg til teknologi direkte knytt til krigføring kan ein også rekna trening og organisering av [[hær]]ar, ulike kommunikasjonsmåtar, og planlegging og [[logistikk]] for å gje dei nødvendige forsyningar.<ref name=Gray/> Forsking på nye teknologiar til militær bruk blei særleg viktig frå 1900-talet av, då [[første verdskrigen|første]] og [[andre verdskrigen]] introduserte nye former for krigføring og tekniske nyvinningar kunne gje store fordelar. Den første verdskrigen er blitt kalla «kjemikarkrigen» både på grunn av introduksjonen av giftgass og fordi [[nitrat]] og avanserte [[høgeksplosiv]] hadde stor tyding. I løpet av krigen utvikla både tyske og britiske vitskapsfolk nye kjemikaliar og vernemiddel mot dei nyaste gassane frå fienden.<ref>Harris, Robert and Jeremy Paxman. ''A Higher Form of Killing: The Secret History of Chemical and Biological Warfare''. 2002. Kapittel 1. Oppgjeve i [[:en:History of military technology|History of military technology]], henta 26. desember 2017.</ref> Men fysikarar bidrog også med utviklinga av trådlause kommunikasjonsteknologiar og lyd-baserte måtar å oppdaga u-båtar på.<ref>Kevles, Daniel J. ''The Physicists: The History of a Scientific Community in Modern America''. New York: Alfred K. Knopf, 1971. s. 137-138. Oppgjeve i [[:en:History of military technology|History of military technology]], henta 26. desember 2017.</ref> Under [[andre verdskrigen]] blei fokuset på utvikling av militærteknologi enormt, og ein fekk ei rekkje nye oppfinningar som [[jetfly]], [[radar]], [[nærleiksbrannrøyr]], [[ballistiske missil]] og ikkje minst [[atomvåpen]] under det målretta [[Manhattan-prosjektet]]. Under begge krigane bidrog den sivile industrien til miliærteknologien, men særleg under andre verdskrigen blei bidrag frå akademikarar svært viktige.<ref>{{kilde www|etternavn=Avery|fornavn=Donald H.|tittel=military technology, Second World War|verk=The Oxford Companion to Canadian History|utgiver= Oxford University Press|år=2004|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195415599.001.0001/acref-9780195415599-e-1035}}</ref> ==Kjelder== <references> <ref name=Gray> {{kilde www|redaktør=Gray, Chris Hables|tittel=military, the, And technology|verk= Science, Technology, and Society|utgiver= Oxford University Press|år=2005|url=http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195141931.001.0001/acref-9780195141931-e-69}}</ref> </references> [[Kategori:Militærteknologi| ]] mt14rocgeeyj3woycljji3v2zupievg Skeise-VM 1980 for kvinner 0 347349 3650119 3589029 2026-04-10T08:20:45Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650119 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1980 for kvinner''' fann stad på [[Hamar]] stadion i [[Noreg]] helga 12. og 13. januar 1980. 31 utøvarar frå 13 land deltok i stemnet, av dei to frå [[Noreg]]. Meisterskapen i firkamp bestod av dei fire øvingane 500 m, 1000 m, 1500 m og 3&nbsp;000 meter. [[Natalja Petrusjova]] frå [[Sovjetunionen]] fekk bestetid på dei fyrste distanseøvingane og vart verdsmeister framom tittelforsvarar [[Beth Heiden]] frå [[USA]]. Norske [[Bjørg Eva Jensen]] sigra på den avsluttande 3&nbsp;000-meteren. == Skeise-VM 1980 == {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 179,046 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 180,163 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 180,992 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Sylvia Filipsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 181,136 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Sabine Becker | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 182,028 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | 182,065 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | Sarah Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 182,380 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | [[Valentina Lalenkova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 183,865 |} === 500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 43,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Makiko Nagaya | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| 44,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Natalja Kurova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 44,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | | align=left| [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 44,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| Sylvia Filipsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 44,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| Valentina Golovenkina | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | | align=left| [[Erwina Ryś-Ferens]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=left| 44,7 |} </div> {{clear}} === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.15,98 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Sylvia Filipsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 2.17,10 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 2.17,12 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align=left| [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 2.17,23 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| Sabine Becker | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.17,56 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| Sarah Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 2.18,45 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| Ria Visser | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 2.18,74 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 2.19,02 |} </div> {{clear}} === 1000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 1.25,54 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 1.27,35 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 1.27,46 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 1.27,50 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| Sylvia Filipsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 1.27,51 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| Valentina Golovenkina | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 1.27,80 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| Sarah Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | | align=left| Sylvia Albrecht | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 1.28,22 |} </div> {{clear}} === 3&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 4.37,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 4.38,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Sarah Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 4.40,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align=left| Sabine Becker | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.42,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| Sylvia Filipsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 4.43,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 4.44,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 4.46,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| Ria Visser | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 4.47,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Lisbeth Korsmo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 4.49,2 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/80fc2efde3c08e34d394aa8eccf6bf3e?page=7&searchText=%22bj%C3%B8rg%20eva%22 Nationen 14. januar 1980] [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1980]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Noreg]] 8j3on5xq8ives3ywtxby1u61xtgbj81 Skeise-VM 1982 for kvinner 0 347353 3650122 3593726 2026-04-10T08:21:02Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650122 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1982 for kvinner''' fann stad i Inzell i [[Bayern]] i dåverande [[Vest-Tyskland]] helga 13. og 14. februar 1982. 30 utøvarar frå 15 land deltok i stemnet, av dei to frå [[Noreg]]. Meisterskapen i firkamp bestod av dei fire øvingane 500 m, 1000 m, 1500 m og 3&nbsp;000 meter. [[Karin Enke]] frå [[Aust-Tyskland]] fekk bestetid på dei tre fyrste distanseøvingane og vart verdsmeister framom landskvinna [[Andrea Mitscherlich]] med tittelforsvarar [[Natalja Petrusjova]] frå [[Sovjetunionen]] på tredjeplassen. Mitscherlich sigra på den avsluttande 3000-meteren. == Skeise-VM 1982 == {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 168,271 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 170,699 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 171,231 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 171,576 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Sarah Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 172,075 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 172,870 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | Alie Boorsma | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 174,536 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | Natalja Sjive-Glebova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 175,071 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 9 | align=left| Joke van Rijssel | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 175,668 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 10 | align=left| Annette Karlsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 176,303 |} === 500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 40,81 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 40,99 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Alie Boorsma | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 41,21 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Natalja Sjive-Glebova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 41,48 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| [[Seiko Hashimoto]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| 41,93 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| Marzia Peretti | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 41,96 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Marina Koltsova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 42,37 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 42,39 |} </div> {{clear}} === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.05,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.07,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.08,09 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.08,11 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Sarah Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 2.08,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Natalja Sjive-Glebova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.09,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 2.09,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| Joke van Rijssel | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 2.09,7 |} </div> {{clear}} === 1000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 1.20,98 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 1.22,28 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 1.23,14 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 1.23,64 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Sarah Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 1.23,84 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Natalja Sjive-Glebova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 1.23,96 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Thea Limbach | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 1.24,15 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 1.24,32 |} </div> {{clear}} === 3&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.24,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.27,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Sarah Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 4.28,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 4.29,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.30,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Mary Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 4.36,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 4.40,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| Joke van Rijssel | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 4.41,5 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround vrouwen 1982|Wereldkampioenschap schaatsen allround vrouwen 1982]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 25. februar 2025.'' {{refslutt}} [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1982]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Tyskland]] fb8lnu83dwccy40aigmhzq7g0dirhtu Skeise-VM 1983 for kvinner 0 347417 3650124 3594008 2026-04-10T08:25:57Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650124 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1983 for kvinner''' fann stad i [[Karl-Marx-Stadt]] i dåverande [[Aust-Tyskland]] helga 19. og 20. februar 1983. 32 utøvarar frå 12 land deltok i stemnet, av dei to frå [[Noreg]]. Meisterskapen i firkamp bestod for fyrste gong siden VM 1955 av dei fire øvingane 500 m, 1500 m, 3&nbsp;000 m og 5&nbsp;000 meter. [[Andrea Mitscherlich]] frå [[Aust-Tyskland]] fekk bestetid på dei tre lengste distansane og vart verdsmeister framom tittelforsvarar og landskvinne [[Karin Enke]]. Natalja Sjive-Glebova frå [[Sovjetunionen]] gjekk den snøggaste 500-meteren. == Skeise-VM 1983 == {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 178,983 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 181,472 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Valentina Lalenkova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 182,163 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 182,571 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Svetlana Katsjuk | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 182,572 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 183,180 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 183,399 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | Natalja Sjive-Glebova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 183,846 |} === 500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | Natalja Sjive-Glebova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 41,66 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 42,13 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Marzia Peretti | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 42,44 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Svetlana Katsjuk | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 42,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Valentina Lalenkova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 42,54 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 43,09 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| Brenda Webster | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 43,13 |} </div> {{clear}} === 3&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.30,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.35,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 4.36,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.36,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.36,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Svetlana Katsjuk | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 4.38,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Valentina Lalenkova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 4.39,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| Ria Visser | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 4.40,3 |} </div> {{clear}} === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.10,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.11,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Valentina Lalenkova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.12,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Natalja Sjive-Glebova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.13,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| Ria Visser | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 2.13,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 2.14,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Svetlana Katsjuk | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.14,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| Thea Limbach | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 2.14,7 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 7.54,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 7.58,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 8.03,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 8.05,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Valentina Lalenkova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 8.07,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Svetlana Katsjuk | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 8.09,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| Ria Visser | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 8.15,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 8.15,8 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/c8842b25883f45c82c6332a8e60688c8?page=33&searchText=%22karin%20enke%22 Arbeiderbladet 21. februar 1983] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround vrouwen 1983|Wereldkampioenschap schaatsen allround vrouwen 1983]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 27. februar 2025.'' {{refslutt}} [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1983]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Tyskland]] 0h082vqv2tawcjtzmzo0z1hqjcx2t1s Skeise-VM 1984 for kvinner 0 347423 3650126 3588704 2026-04-10T08:26:01Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650126 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1984 for kvinner''' fann stad i [[Deventer]] i [[Nederland]] helga 28. og 29. januar 1984. 33 utøvarar frå 10 land deltok i stemnet, av dei einast ein frå [[Noreg]]. Meisterskapen i firkamp bestod av dei fire øvingane 500 m, 1500 m, 3&nbsp;000 m og 5&nbsp;000 meter. [[Karin Enke]] frå [[Aust-Tyskland]] fekk bestetid på dei tre fyrste distansane og vart verdsmeister framom tittelforsvarar [[Andrea Mitscherlich]] som sigra på den avsluttande 5&nbsp;000-meteren. == Skeise-VM 1984 == {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 175,510 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Andrea Ehrig-Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 176,980 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 181,063 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 181,765 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 182,079 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Olga Plesjkova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 182,839 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | Natalja Sjive-Glebova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 183,255 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | [[Valentina Lalenkova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 183,438 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 9 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 183,698 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 10 | align=left| Mary Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 183,986 |} === 500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 470px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 42,04 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Natalja Sjive-Glebova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 42,17 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 42,48 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Valentina Lalenkova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 42,51 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 43,10 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| Shoko Fusano | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| 43,82 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 43,92 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 43,95 |} </div> {{clear}} === 3&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 470px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.28,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.29,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Mary Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 4.32,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.37,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| Olga Plesjkova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 4.37,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.38,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 4.39,4 |} </div> {{clear}} === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 470px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.05,59 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.07,37 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.09,58 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.10,44 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Valentina Lalenkova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.10,67 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| Olga Plesjkova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.11,51 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Natalja Sjive-Glebova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.11,61 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Yvonne van Gennip]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 2.13,69 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 470px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 7.46,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Karin Enke]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 7.49,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 7.51,73 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 7.51,78 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| Mary Docter | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 7.52,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 7.53,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| Olga Plesjkova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 7.57,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Yvonne van Gennip]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 8.05,5 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/37ea423d65a2e51a55c591c712736cc1?page=33&searchText=lalenkova Arbeiderbladet 30. januar 1984] [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1984]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Nederland]] ob3bwe61a5oo4jst6mnvc7695wpzp09 Skeise-VM 1985 for kvinner 0 347458 3650128 3596205 2026-04-10T08:26:06Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650128 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1985 for kvinner''' fann stad i [[Sarajevo]] i dåverande [[Jugoslavia]] helga 9. og 10. februar 1985. 31 utøvarar frå 15 land deltok i stemnet, av dei einast ein frå [[Noreg]]. Meisterskapen i firkamp bestod av dei fire øvingane 500 m, 1500 m, 3&nbsp;000 m og 5&nbsp;000 meter. [[Andrea Mitscherlich]] frå [[Aust-Tyskland]] var best på alle dei fire distansane og vart verdsmeister for andre gong, med seg på sigerspallen hadde ho landskvinnene [[Gabi Schönbrunn]] og Sabine Brehm. Mitscherlich sette verdsrekord på 5&nbsp;000 meter. == Skeise-VM 1985 == {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 173,853 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 176,798 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 177,122 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Yvonne van Gennip]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 178,067 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Olga Plesjkova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 179,588 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Heike Schalling | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 179,963 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | [[Seiko Hashimoto]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | 180,134 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | Irina Fatejeva | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 181,359 |} === 500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 41,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Irina Fatejeva | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 41,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Seiko Hashimoto]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Bonnie Blair]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 41,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 41,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Edel Therese Høiseth]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 41,9 |} </div> {{clear}} === 3&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.34,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.37,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Heike Schalling | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.37,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align=left| [[Yvonne van Gennip]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 4.39,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.41,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Olga Plesjkova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 4.44,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Seiko Hashimoto]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| 4.49,0 |} </div> {{clear}} === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.05,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.06,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.08,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Olga Plesjkova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.08,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| [[Yvonne van Gennip]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 2.09,48 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Heike Schalling | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.09,49 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Seiko Hashimoto]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| 2.09,64 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | Irina Fatejeva | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.09,68 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Andrea Mitscherlich]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 7.32,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Gabi Schönbrunn]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 7.36,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Yvonne van Gennip]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 7.38,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Sabine Brehm | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 7.43,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Olga Plesjkova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 7.46,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Heike Schalling | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 7.47,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Seiko Hashimoto]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| 7.53,4 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround vrouwen 1985|Wereldkampioenschap schaatsen allround vrouwen 1985]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 10. mars 2025.'' {{refslutt}} [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1985]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Jugoslavia]] 7fxf0a5jaeinvfccs5tosp1uwg8jyzb Varanger mållag 0 348632 3650033 3634857 2026-04-09T13:43:03Z MLeonH 38085 /* Leiarar */ 3650033 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}} '''Varanger mållag''' er er eit lokallag i [[Noregs Mållag]] og eit av laga i [[Troms og Finnmark mållag]]. Laget blei skipa søndag 31. oktober 1976. Første formann var [[Lydolf Lind Meløy]].<ref name="nb.no">[https://www.nb.no/items/b9bf65644aae14fa8296abeea6db5228?page=0&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, torsdag 4. november 1976: ''Første mållag i Finnmark'']</ref> [[Einar Niemi]] helste laget velkommen og meinte at ''også «''Varanger-området har en interessant og sammensatt språkhistorie der dialekter har eksistert og vært livskraftige, dialekter også med innslag av landsmål.»<ref>[https://www.nb.no/items/8ddd9419fbe35128309d8e96fc64aa28?page=3&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, mandag 6. desember 1976: ''Varanger mållag og historien'', av Einar Niemi]</ref> Lydolf Lind Meløy på si side framheva at «Nordnorsk dialekt soknar til nynorsk»''.''<ref>Finnmarken, søndag 12. juni 1977: Skuledirektør Lind Meløy: ''Nordnorsk dialekt soknar til nynorsk'' [https://www.nb.no/items/5220a4d4a9439a6ec6351021916d7f45?page=3&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> Han løfta også fram Karl Akre, ''ein språkreformator ved Varanger'' kalla han Akre.<ref>[https://www.nb.no/items/32dc921524933b6d5f4e8e3cc0c43a7c?page=31&searchText=maalstr%C3%A6v Finnmarken, lørdag 18. juni 1977: L. Lind Meløy: ''Karl Akre - ein språkreformator ved Varanger'']</ref> ==Lagsarbeid== Dei første ti åra stod Varanger mållag for ei rekke arrangement med tema som: * [[stadnamn]] i Finnmark, * [[Vadsø]] på 1600-talet,<ref>[https://www.nb.no/items/12b091e832d4f70490407899e4485569?page=7&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22Finnmarken, mandag 27. februar 1978: ''Slutten på 1600-tallet ble en rik oppgangstid for Vadsø'']</ref> * Vadsø-dialekten,<ref>[https://www.nb.no/items/5d84081f934819274bdb70a7d0338043?page=3&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, onsdag 29. november 1978: ''Dialekt – vår naturlege tale'']</ref> * internatliv i Finnmark,<ref>Finnmarken, mandag 25. oktober 1982: [https://www.nb.no/items/a3738acc448f7a3d9617109c39213655?page=1&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 ''Lind Meløy om skolepolitikk i Finnmark'']</ref> * første lese- og skriveopplæring på dialekt,<ref>Finnmarken, mandag 25. oktober 1982: ''Dialekten – eit godt utgangspunkt'' [https://www.nb.no/items/a3738acc448f7a3d9617109c39213655?page=1&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> * hekserier,<ref>Finnmarken, mandag 25. oktober 1982: ''Heks skal proberes på Søen i Vardø'' [https://www.nb.no/items/336149c4820fd45e4b4a17bef1889755?page=1&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> * seminar om sidemålsopplæring, språkhistorie og dialektar<ref>Finnmarken, tirsdag 13. november 1984: ''Felles dialekt i Øst-Finnmark'' [https://www.nb.no/items/9619cfc4d7c597641c0186175284eb38?page=7&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref>, * samisk språk og kultur,<ref>[https://www.nb.no/items/fb37ef5c0b9570dcaea10fd90d717de1?page=13&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, torsdag 3. april 1986: ''Noreg har morsmålsanalfabetar'']</ref> * det trespråklege samfunnet.<ref>Finnmarken, onsdag 5. november 1986: ''Varanger – evig kulturformidler'' [https://www.nb.no/items/622f2f79e77ba0fae7fde642a56715c7?page=15&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> I 1981 gav Varanger mållag ut heftet ''Vadsø-dialekten med glimt fra dialektene i Kiby og Ekkerøy'' av [[Hildur Hatlebrekke]].<ref>[https://www.nb.no/items/a83b0509d73dcdfd78e88f86754ffbc5?page=13&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, tirsdag 14. april 1981: ''Møte om Vadsø-dialekten'']</ref><ref>Hildur Hatlebrekk: ''Vadsø-dialekten med glimt fra dialektene i Kiby og Ekkerøy''. Varanger mållag, Vadsø 1981. [https://www.nb.no/nbsok/nb/92a69a9a57ed9c3d269a6490928b131e?index=1#0]</ref> Seinare har laget følgt opp med tema som bl.a. * [[nynorsk]] i den nordnorske skolen, * barn, språk og kultur, * Ivar Aasen-seminar,<ref>[https://www.nb.no/items/53799ff9199668ae1ff53413ce3250f6?page=17&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, tirsdag 29. oktober 1996: ''Ivar Aasen-året i Vadsø'']</ref> * finske slektsnamn i Noreg,<ref>Finnmarken, tirsdag 25. mars 1997: ''Fortell meg hva du heter'' Finnmarken, tirsdag 25. mars 1997]</ref> * [[kvensk]].<ref>[https://www.ifinnmark.no/kvener/vadso/sprak/kvensk-er-en-del-av-det-vi-er/s/5-81-363766 iFinnmark, 31.10.2016: ''Kvensk er en del av det vi er'']</ref> Varanger mållag har også deltatt på kulturdagane i Vadsø i fleire år. Varanger mållag har arrangert fleire bokkveldar, og hatt besøk av fleire skjønnlitterære og faglitterærer forfattarar og journalistar: Lydolf Lind Meløy, [[Kjartan Fløgstad]],<ref>[https://www.nb.no/items/2cf0dd094ed484d5ab9666b62212fc10?page=27&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, torsdag 26. mars 1992: ''Fløgstad i Vadsø'']</ref> [[Laila Stien]], [[Hans Kristian Eriksen]],<ref>Finnmarken, lørdag 24. november 1984: ''Barndomsminner fra krigens Kiberg'' [https://www.nb.no/items/00f7e54e2bf0aeee26eff78a77e31d7b?page=23&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> [[Edvard Hoem]], [[Ingvar Moe]], Laila og [[Tor Thorsen]], [[Steinar Bryn]], [[Tor Obrestad]], [[Eva Jensen]], [[Liv Helene Willumsen]] (foredrag om [[Regine Normann]]), [[Torvald Sund]], [[Randi Brenden]] (foredragsturne om [[Åsta Holth]]),<ref>Finnmarken, tirsdag 24. februar 2004: ''Markerer Holth-jubileum i Finnmark'' [https://www.nb.no/items/a5f3e1b93a49bb7c0e428327c2656bcc?page=13&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> [[Erling Lægreid]] (''Unionsoppløysinga i 1905 sett i lys av EU-spørsmålet i 2005''),<ref>[https://www.nb.no/items/dab6d37e2221e0e62d8323da17a28684?page=9&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, tirsdag 1. mars 2005: ''En annerledes historietime'']</ref> [[Kristin Sørsdal]] (foredragsturne om [[Elena Ferrante]]s forfattarskap),<ref>Altaposten, onsdag 11. september 2019: ''Forteller om det å oversette bøker til nynorsk'' [https://www.nb.no/items/01d305ec36a0fd593b426f36263bd069?page=25&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> [[Frode Grytten]], Lars O. Haugen, [[Ragnar Hovland]], [[Sigrun Slapgard]] og [[Solveig Aareskjold]]. Laget har arrangert både julefestar, solfestar og [[feitetysdag]]ar.<ref name="ReferenceA">Finnmarken, tirsdag 16. februar 1999: ''Mållagsfolk inviterer til «oppfeiting»'' [https://www.nb.no/items/95a64776f9de63e2f575960e25956137?page=19&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> 19. oktober 2017 arrangerte Varanger mållag i samarbeid med [[Noregs Lærarmållag]] nynorsk inspirasjonsdag i Vadsø. Om lag 30 norsklærarar frå Finnmark deltok.<ref>[https://www.nm.no/app/uploads/2020/03/nt17nr05.pdf Norsk Tidend nr 5, 2017, side 11: ''Inspirasjonsdag i Vadsø'']</ref> I 2016 markerte laget 40-årsjubileet sitt.<ref>[https://www.nm.no/app/uploads/2020/03/nt16nr05-1.pdf Norsk Tidend nr 5-2016, side 9: ''Varanger mållag feira 40 år'']</ref> Varanger mållag hadde 41 medlemmar i 2023, og Astrid Vetrhus er leiar i 2024. ==Leiarar== # 1975-1978: Lydolf Lind Meløy<ref name="nb.no"/> # 1978-: [[Marta Østerås Falch]]<ref>-[https://www.nb.no/items/f56e00a1cbf94b82c1eebf959910a296?page=1&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, fredag 14. april 1978: ''Varanger mållag'' (årsmøte)]</ref> # 1982: [[Knut Johansen]]<ref>[https://www.nb.no/items/2506dd9b91e45b95d41d12f67dfba4fb?page=11&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, onsdag 17. mars 1982: ''Varanger mållag'' (årsmøte)]</ref> # 1983: [[Berith Roth Niemi]] # 1984: [[Åse Solberg]] # 1985-1986: [[Knut O. Dale]]<ref>Finnmarken, onsdag 20. mars 1985: ''Aktivt år i Varanger mållag'' (årsmøte) [https://www.nb.no/items/ba1a73351d53cbd507d41bbbf5d1afe5?page=1&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> # 1987: [[Anne Marta Steinnes]] # 1988: [[Kåre Rivenes]] # 1989-1991: [[Sigrid Skarstein]]<ref>Årsmelding 1989-90, Årsmelding 1991, NM-arkivet</ref> # 1992: [[Turid Remme]] # 1993-1994: [[Gunn Utkvitne]]<ref>Årsmelding 1992, Årsmelding 1993, NM-arkivet</ref> # 1995-1999: [[Rønnaug Ryssdal]]<ref>Årsmelding 1994, Årsmelding 1996, Årsmelding 1997, NM-arkivet</ref><ref>Årsmelding 1995, Troms og Finnmark mållags arkiv</ref> # 2000-2003: [[Ragna Kvendset]] # 2004-2006: Rønnaug Ryssdal # 2007: [[Hans Magnus Sætra]] # 2008-2011: Ikkje lagsaktivitet # 2012: Oppstartsmøte 23. januar, kontaktperson Rønnaug Ryssdal # 2013-2023: Rønnaug Ryssdal # 2024-: [[Astrid Vetrhus]] == Kjelder == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.nb.no/search?q=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22&mediatype=aviser&sort=dateasc Aviser, tidsskrift og bøker på Nasjonalbibioteket, søkeord ''Varanger mållag''] *Hildur Hatlebrekk: [https://www.nb.no/nbsok/nb/92a69a9a57ed9c3d269a6490928b131e?index=1#0 ''Vadsø-dialekten med glimt fra dialektene i Kiby og Ekkerøy''. Varanger mållag, Vadsø 1981.] *[https://www.ifinnmark.no/vadso/varanger-mallag/sprak/det-foles-godt-a-fylle-40/s/5-81-363772 "Det føles godt å fylle 40", iFinnmark, 30. oktober 2016] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Noregs Mållag]] [[Kategori:Nordnorske mållag]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] [[Kategori:Vadsø kommune]] [[Kategori:Skipingar i 1976]] 8qq5y8xe6w7k0efbqdxayn25g02ev8y 3650034 3650033 2026-04-09T13:45:00Z MLeonH 38085 /* Lagsarbeid */ 3650034 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}} '''Varanger mållag''' er er eit lokallag i [[Noregs Mållag]] og eit av laga i [[Troms og Finnmark mållag]]. Laget blei skipa søndag 31. oktober 1976. Første formann var [[Lydolf Lind Meløy]].<ref name="nb.no">[https://www.nb.no/items/b9bf65644aae14fa8296abeea6db5228?page=0&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, torsdag 4. november 1976: ''Første mållag i Finnmark'']</ref> [[Einar Niemi]] helste laget velkommen og meinte at ''også «''Varanger-området har en interessant og sammensatt språkhistorie der dialekter har eksistert og vært livskraftige, dialekter også med innslag av landsmål.»<ref>[https://www.nb.no/items/8ddd9419fbe35128309d8e96fc64aa28?page=3&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, mandag 6. desember 1976: ''Varanger mållag og historien'', av Einar Niemi]</ref> Lydolf Lind Meløy på si side framheva at «Nordnorsk dialekt soknar til nynorsk»''.''<ref>Finnmarken, søndag 12. juni 1977: Skuledirektør Lind Meløy: ''Nordnorsk dialekt soknar til nynorsk'' [https://www.nb.no/items/5220a4d4a9439a6ec6351021916d7f45?page=3&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> Han løfta også fram Karl Akre, ''ein språkreformator ved Varanger'' kalla han Akre.<ref>[https://www.nb.no/items/32dc921524933b6d5f4e8e3cc0c43a7c?page=31&searchText=maalstr%C3%A6v Finnmarken, lørdag 18. juni 1977: L. Lind Meløy: ''Karl Akre - ein språkreformator ved Varanger'']</ref> ==Lagsarbeid== Dei første ti åra stod Varanger mållag for ei rekke arrangement med tema som: * [[stadnamn]] i Finnmark, * [[Vadsø]] på 1600-talet,<ref>[https://www.nb.no/items/12b091e832d4f70490407899e4485569?page=7&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22Finnmarken, mandag 27. februar 1978: ''Slutten på 1600-tallet ble en rik oppgangstid for Vadsø'']</ref> * Vadsø-dialekten,<ref>[https://www.nb.no/items/5d84081f934819274bdb70a7d0338043?page=3&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, onsdag 29. november 1978: ''Dialekt – vår naturlege tale'']</ref> * internatliv i Finnmark,<ref>Finnmarken, mandag 25. oktober 1982: [https://www.nb.no/items/a3738acc448f7a3d9617109c39213655?page=1&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 ''Lind Meløy om skolepolitikk i Finnmark'']</ref> * første lese- og skriveopplæring på dialekt,<ref>Finnmarken, mandag 25. oktober 1982: ''Dialekten – eit godt utgangspunkt'' [https://www.nb.no/items/a3738acc448f7a3d9617109c39213655?page=1&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> * hekserier,<ref>Finnmarken, mandag 25. oktober 1982: ''Heks skal proberes på Søen i Vardø'' [https://www.nb.no/items/336149c4820fd45e4b4a17bef1889755?page=1&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> * seminar om sidemålsopplæring, språkhistorie og dialektar<ref>Finnmarken, tirsdag 13. november 1984: ''Felles dialekt i Øst-Finnmark'' [https://www.nb.no/items/9619cfc4d7c597641c0186175284eb38?page=7&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref>, * samisk språk og kultur,<ref>[https://www.nb.no/items/fb37ef5c0b9570dcaea10fd90d717de1?page=13&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, torsdag 3. april 1986: ''Noreg har morsmålsanalfabetar'']</ref> * det trespråklege samfunnet.<ref>Finnmarken, onsdag 5. november 1986: ''Varanger – evig kulturformidler'' [https://www.nb.no/items/622f2f79e77ba0fae7fde642a56715c7?page=15&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> I 1981 gav Varanger mållag ut heftet ''Vadsø-dialekten med glimt fra dialektene i Kiby og Ekkerøy'' av [[Hildur Hatlebrekke]].<ref>[https://www.nb.no/items/a83b0509d73dcdfd78e88f86754ffbc5?page=13&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, tirsdag 14. april 1981: ''Møte om Vadsø-dialekten'']</ref><ref>Hildur Hatlebrekk: ''Vadsø-dialekten med glimt fra dialektene i Kiby og Ekkerøy''. Varanger mållag, Vadsø 1981. [https://www.nb.no/nbsok/nb/92a69a9a57ed9c3d269a6490928b131e?index=1#0]</ref> Seinare har laget følgt opp med tema som bl.a. * [[nynorsk]] i den nordnorske skolen, * barn, språk og kultur, * Ivar Aasen-seminar,<ref>[https://www.nb.no/items/53799ff9199668ae1ff53413ce3250f6?page=17&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, tirsdag 29. oktober 1996: ''Ivar Aasen-året i Vadsø'']</ref> * finske slektsnamn i Noreg,<ref>Finnmarken, tirsdag 25. mars 1997: ''Fortell meg hva du heter'' Finnmarken, tirsdag 25. mars 1997]</ref> * [[kvensk]].<ref>[https://www.ifinnmark.no/kvener/vadso/sprak/kvensk-er-en-del-av-det-vi-er/s/5-81-363766 iFinnmark, 31.10.2016: ''Kvensk er en del av det vi er'']</ref> Varanger mållag har også deltatt på kulturdagane i Vadsø i fleire år. Varanger mållag har arrangert fleire bokkveldar, og hatt besøk av fleire skjønnlitterære og faglitterærer forfattarar og journalistar: Lydolf Lind Meløy, [[Kjartan Fløgstad]],<ref>[https://www.nb.no/items/2cf0dd094ed484d5ab9666b62212fc10?page=27&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, torsdag 26. mars 1992: ''Fløgstad i Vadsø'']</ref> [[Laila Stien]], [[Hans Kristian Eriksen]],<ref>Finnmarken, lørdag 24. november 1984: ''Barndomsminner fra krigens Kiberg'' [https://www.nb.no/items/00f7e54e2bf0aeee26eff78a77e31d7b?page=23&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> [[Edvard Hoem]], [[Ingvar Moe]], Laila og [[Tor Thorsen]], [[Steinar Bryn]], [[Tor Obrestad]], [[Eva Jensen]], [[Liv Helene Willumsen]] (foredrag om [[Regine Normann]]), [[Torvald Sund]], [[Randi Brenden]] (foredragsturne om [[Åsta Holth]]),<ref>Finnmarken, tirsdag 24. februar 2004: ''Markerer Holth-jubileum i Finnmark'' [https://www.nb.no/items/a5f3e1b93a49bb7c0e428327c2656bcc?page=13&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> [[Erling Lægreid]] (''Unionsoppløysinga i 1905 sett i lys av EU-spørsmålet i 2005''),<ref>[https://www.nb.no/items/dab6d37e2221e0e62d8323da17a28684?page=9&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, tirsdag 1. mars 2005: ''En annerledes historietime'']</ref> [[Kristin Sørsdal]] (foredragsturne om [[Elena Ferrante]]s forfattarskap),<ref>Altaposten, onsdag 11. september 2019: ''Forteller om det å oversette bøker til nynorsk'' [https://www.nb.no/items/01d305ec36a0fd593b426f36263bd069?page=25&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> [[Frode Grytten]], Lars O. Haugen, [[Ragnar Hovland]], [[Sigrun Slapgard]] og [[Solveig Aareskjold]]. Laget har arrangert både julefestar, solfestar og [[feitetysdag]]ar.<ref name="ReferenceA">Finnmarken, tirsdag 16. februar 1999: ''Mållagsfolk inviterer til «oppfeiting»'' [https://www.nb.no/items/95a64776f9de63e2f575960e25956137?page=19&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> 19. oktober 2017 arrangerte Varanger mållag i samarbeid med [[Noregs Lærarmållag]] nynorsk inspirasjonsdag i Vadsø. Om lag 30 norsklærarar frå Finnmark deltok.<ref>[https://www.nm.no/app/uploads/2020/03/nt17nr05.pdf Norsk Tidend nr 5, 2017, side 11: ''Inspirasjonsdag i Vadsø'']</ref> I 2016 markerte laget 40-årsjubileet sitt.<ref>[https://www.nm.no/app/uploads/2020/03/nt16nr05-1.pdf Norsk Tidend nr 5-2016, side 9: ''Varanger mållag feira 40 år'']</ref> Varanger mållag hadde 42 medlemmar i 2025, og Astrid Vetrhus har vore leiar sidan 2024. ==Leiarar== # 1975-1978: Lydolf Lind Meløy<ref name="nb.no"/> # 1978-: [[Marta Østerås Falch]]<ref>-[https://www.nb.no/items/f56e00a1cbf94b82c1eebf959910a296?page=1&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, fredag 14. april 1978: ''Varanger mållag'' (årsmøte)]</ref> # 1982: [[Knut Johansen]]<ref>[https://www.nb.no/items/2506dd9b91e45b95d41d12f67dfba4fb?page=11&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22 Finnmarken, onsdag 17. mars 1982: ''Varanger mållag'' (årsmøte)]</ref> # 1983: [[Berith Roth Niemi]] # 1984: [[Åse Solberg]] # 1985-1986: [[Knut O. Dale]]<ref>Finnmarken, onsdag 20. mars 1985: ''Aktivt år i Varanger mållag'' (årsmøte) [https://www.nb.no/items/ba1a73351d53cbd507d41bbbf5d1afe5?page=1&searchText=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22]</ref> # 1987: [[Anne Marta Steinnes]] # 1988: [[Kåre Rivenes]] # 1989-1991: [[Sigrid Skarstein]]<ref>Årsmelding 1989-90, Årsmelding 1991, NM-arkivet</ref> # 1992: [[Turid Remme]] # 1993-1994: [[Gunn Utkvitne]]<ref>Årsmelding 1992, Årsmelding 1993, NM-arkivet</ref> # 1995-1999: [[Rønnaug Ryssdal]]<ref>Årsmelding 1994, Årsmelding 1996, Årsmelding 1997, NM-arkivet</ref><ref>Årsmelding 1995, Troms og Finnmark mållags arkiv</ref> # 2000-2003: [[Ragna Kvendset]] # 2004-2006: Rønnaug Ryssdal # 2007: [[Hans Magnus Sætra]] # 2008-2011: Ikkje lagsaktivitet # 2012: Oppstartsmøte 23. januar, kontaktperson Rønnaug Ryssdal # 2013-2023: Rønnaug Ryssdal # 2024-: [[Astrid Vetrhus]] == Kjelder == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.nb.no/search?q=%22Varanger%20m%C3%A5llag%22&mediatype=aviser&sort=dateasc Aviser, tidsskrift og bøker på Nasjonalbibioteket, søkeord ''Varanger mållag''] *Hildur Hatlebrekk: [https://www.nb.no/nbsok/nb/92a69a9a57ed9c3d269a6490928b131e?index=1#0 ''Vadsø-dialekten med glimt fra dialektene i Kiby og Ekkerøy''. Varanger mållag, Vadsø 1981.] *[https://www.ifinnmark.no/vadso/varanger-mallag/sprak/det-foles-godt-a-fylle-40/s/5-81-363772 "Det føles godt å fylle 40", iFinnmark, 30. oktober 2016] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Noregs Mållag]] [[Kategori:Nordnorske mållag]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] [[Kategori:Vadsø kommune]] [[Kategori:Skipingar i 1976]] 62sb6kypfin8ysjbsxdlnhc31cxekbu Dommedag 0 372934 3650000 3581195 2026-04-09T12:11:47Z Raymond 3696 high res image of the painting 3650000 wikitext text/x-wiki [[Fil:Jüngstes Gericht - Stefan Lochner - Wallraf-Richartz-Museum & Fondation Corboud-5126 (cropped).jpg|mini|upright=1.5|[[Stefan Lochner]], 'Dommedag', ca.&nbsp;1435. [[Wallraf-Richartz Museum]] i Köln.]] '''Dommedag''' er ei førestilling som finst innan [[abrahamittiske religionar]] og [[parsismen]] om at Gud skal dømma mellom gode og vonde ved slutten av verda. Liknande idear om dommar og [[verdas ende]] finst også kvar for seg i ei rekkje andre religionar.<ref>{{Cite journal|last=Leivestad|first=Ragnar|last2=Vogt|first2=Kari|last3=Groth|first3=Bente|date=2019-07-05|title=dommedag|url=http://snl.no/dommedag|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} {{Kristendomboks}} {{spire|religion}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jødisk eskatologi]] [[Kategori:Kristen eskatologi]] [[Kategori:Muslimsk eskatologi]] 27iytad4alzh9jngzn1rp9qedoudk1y Filipp Makharadze 0 378959 3650109 3245775 2026-04-10T08:18:31Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650109 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar |andre namn=[[georgisk]] ფილიპე მახარაძე, [[russisk]] Филипп Махарадзе }} '''Filipp Yesejevitsj Makaradze''' ({{datoar}}) var president av [[den georgiske sosialistiske sovjetrepublikken]] frå [[1938]] til han døydde i 1941.<ref>{{Citation|title=Heads of State and Government|url=https://books.google.co.uk/books?id=M0YfDgAAQBAJ&lpg=PA358&ots=poRQGYt98m&dq=Filipp%20Makharadze&pg=PA358#v=onepage&q=Filipp%20Makharadze&f=false|publisher=Springer|date=2017-02-13|accessdate=2020-06-03|isbn=978-1-349-65771-1|language=en|first=J. Da|last=Graça|first2=John Da|last2=Graça}}</ref> Han var den første leiaren av sovjetrepublikken etter at han blei skipa i 1921.<ref>{{Citation|title=Georgia Marks 1921 Red Army Occupation|url=https://www.rferl.org/a/georgia-marks-1921-red-army-occupation-flags-half-staff/30454540.html|website=RadioFreeEurope/RadioLiberty|accessdate=2020-06-03|language=en}}</ref> ==Kjelder== {{referansar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Georgiske presidentar]] [[Kategori:Georgiske statsministrar]] [[Kategori:Folk frå Guria]] 2nyepqacnialgrpai7h6m6xcm5pk3me Skeise-VM 1980 for menn 0 385123 3650120 3587305 2026-04-10T08:20:50Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650120 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1980 for menn''' vart avvikla i [[Heerenveen]] i [[Nederland]] helga 1. og 2. mars. 33 utøvarar frå 15 land deltok i meisterskapen, av dei fire frå [[Noreg]]. [[Hilbert van der Duim]] frå [[Nederland]] sikra seg VM-tittelen framom tittelforsvarar [[Eric Heiden]] frå USA, med norske [[Tom Erik Oxholm]] på tredjeplass. Heiden fekk bestetid på 500 m, Oxholm på 1500 m, Duim på 1500 m, før Mike Woods frå USA gjekk fortaste milløpet. == Skeise-VM 1980 == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 171,747 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 171,879 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Tom Erik Oxholm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 172,330 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 173,270 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 173,694 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Øyvind Tveter]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 173,707 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" |Mike Woods | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 173,983 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Andreas Ehrig | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 174,531 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 9 | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 174,577 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 10 | align=left| [[Sergej Martsjuk]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 174,689 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 1./2. mars 1980<br /> {{clear}} === 500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 39,82 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Tom Plant | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 39,95 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andreas Dietel | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 40,00 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! | align=left| [[Tom Erik Oxholm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 40,33 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Pertti Niittylä | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | 40,48 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Andreas Ehrig | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 40,63 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Tom Erik Oxholm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.14,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.21,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.22,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.24,93 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Yep Kramer | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.24,94 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 7.25,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.27,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Andreas Ehrig | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 7.28,6 |} </div> {{clear}} === 1500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.02,59 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 2.03,87 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Yep Kramer | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.03,94 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| Pertti Niittylä | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | 2.04,22 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.04,54 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" |Mike Woods | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 2.04,84 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Viktor Ljoskin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.04,99 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | Masayuki Kawahara | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | 2.05,08 |} </div> {{clear}} === 10&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |Mike Woods | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 15.02,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Øyvind Tveter]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.04,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Viktor Ljoskin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.14,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Sergej Martsjuk]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.18,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.23,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 15.24,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.25,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Jan Junell | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 15.27,0 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1980|Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1980]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 23. november 2020.'' {{refslutt}} *[https://www.nb.no/items/5097830d35a46157843d1a3f83c1cbcb?page=15&searchText=duim Arbeiderbladet 3. mars 1980] [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1980]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Nederland]] n7t91fk5f8o2wz2d9se0hufnuijawhg Skeise-VM 1981 for menn 0 385155 3650121 3583294 2026-04-10T08:20:57Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650121 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1981 for menn''' vart avvikla på [[Bislett stadion]] i [[Oslo]] helga 14. og 15. februar. 36 utøvarar frå 17 land deltok i meisterskapen, av dei fire frå [[Noreg]]. Norske [[Amund Sjøbrend]] vart verdsmeister, landsmennene [[Kay Stenshjemmet]] og [[Jan Egil Storholt]] kom på dei neste pallplassane. Sjøbrend var bestemann på 1500 meter, Stenshjemmet på 500 m. [[Piet Kleine]] frå [[Nederland]] fekk bestetid på 5000-meteren, medan Sergej Beresin frå [[Sovjetunionen]] vann milløpet. == Skeise-VM 1981 == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 167,781 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 167,887 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 168,374 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 168,770 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Andreas Ehrig | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 169,087 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 169,106 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Øyvind Tveter]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 169,511 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | Frits Schalij | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 169,677 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 14./15. februar 1981<br /> {{clear}} === 500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 38,72 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Andreas Dietel | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 38,73 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 38,92 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Gaétan Boucher]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | 38,95 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Jukka Ala-Louko | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | 39,05 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 39,09 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Pat Moore | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 39,15 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Frits Schalij | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 39,23 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.16,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.17,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.17,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.18,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Andreas Ehrig | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! | align=left| Sergej Beresin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.19,25 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Øyvind Tveter]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.19,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Jan Junell | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 7.19,7 |} </div> {{clear}} === 1500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.58,46 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.58,64 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.58,68 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.59,14 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Andreas Dietel | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 1.59,61 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Frits Schalij | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.00,05 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Sergej Balasjov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.00,20 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.00,27 |} </div> {{clear}} === 10&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Sergej Beresin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 14.51,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 14.56,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 14.58,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| Andreas Ehrig | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 15.00,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Øyvind Tveter]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.00,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.02,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 15.08,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.11,6 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1981|Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1981]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 24. november 2020.'' {{refslutt}} *[https://www.nb.no/items/508cc9fff0622a346c223aaad860c2e2?page=17&searchText=sj%C3%B8brend Arbeiderbladet 16. februar 1981] [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1981]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] 2nbhee94dknkebyl97k0ostgqtf1f5t Skeise-VM 1982 for menn 0 385156 3650123 3584478 2026-04-10T08:21:05Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650123 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1982 for menn''' vart avvikla i [[Assen]] i Nederland helga 20. og 21. februar. 33 utøvarar frå 17 land deltok i meisterskapen, av dei fire frå [[Noreg]]. [[Hilbert van der Duim]] frå [[Nederland]] vart verdsmeister framom [[Sovjetunionen]]s Dmitrij Botsjkarov og med norske [[Rolf Falk-Larssen]] på tredjeplass. [[Gaétan Boucher]] frå [[Canada]] var kjappast på 500-meteren, Duim fekk bestetid på 1500 m, medan Dmitrij Botsjkarov vann både 5000 m og 10000 m. == Skeise-VM 1982 == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 168,410 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 168,771 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 169,320 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Frits Schalij | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 169,412 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 169,613 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Tom Erik Oxholm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 170,764 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Viktor Sjasjerin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 170,901 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Jan Junell | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 171,754 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 20./21. februar 1982<br /> {{clear}} === 500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Gaétan Boucher]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | 38,53 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Nick Thometz | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 38,77 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Frits Schalij | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 39,00 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 39,11 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 39,38 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Viktor Sjasjerin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 39,44 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | Masahiko Yamamoto | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | 39,55 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 39,56 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.13,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 7.16,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.17,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.17,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Hans van Helden]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.19,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Sergej Pribytkov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.19,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Werner Jäger | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | 7.21,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | Frits Schalij | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.22,1 |} </div> {{clear}} === 1500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.00,59 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Frits Schalij | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.00,69 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.01,13 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Gaétan Boucher]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | 2.01,18 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Andreas Dietel | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 2.02,33 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Tom Erik Oxholm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.03,08 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Aleksandr Ratsjev | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.03,10 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 2.03,20 |} </div> {{clear}} === 10&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 14.55,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 14.57,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Tom Erik Oxholm]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.03,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 15.07,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Jan Junell | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 15.11,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.15,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Viktor Sjasjerin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.15,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | Frits Schalij | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 15.19,4 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1982|Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1982]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 24. november 2020.'' {{refslutt}} *[https://www.nb.no/items/cc7ad1e767f59435665b097620368f94?page=33&searchText=thometz Arbeiderbladet 22. februar 1982] [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1982]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Nederland]] 1ll5xrxcjswh1qhokwjfte309058uvd Skeise-VM 1983 for menn 0 385161 3650125 3583753 2026-04-10T08:25:59Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650125 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1983 for menn''' vart avvikla på [[Bislett stadion]] i [[Oslo]] helga 12. og 13. februar. 33 utøvarar frå 17 land deltok i meisterskapen, av dei tre frå [[Noreg]]. Nordmannen [[Rolf Falk-Larssen]] fekk bestetid på dei tre fyrste distansane og sikra seg dermed verdsmeistertittelen framom [[Tomas Gustafson]] frå [[Sverige]], [[Sovjetunionen]]s Aleksandr Baranov vart tredjemann. Gustafson vann 10000-meteren og fekk beste poengsum av deltakarane, etter at Falk-Larssen gjennomførte eit milløp i roleg tempo. Det norske heimepublikumet oppfatta den manglande innsatsen som usportsleg og «bua» ut meisteren. I 1985 vedtok Det internasjonale skeiseforbundet (ISU) å fjerne regelen om at ein kunne verte verdsmeister gjennom å vinne tre distansar. == Skeise-VM 1983 == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 166,637 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 166,213 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Aleksandr Baranov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 167,157 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Yep Kramer | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 167,466 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 167,611 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Sergej Beresin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 168,228 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Bjørn Nyland | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 168,302 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Andreas Dietel | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 168,663 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 9 | align=left| [[Geir Karlstad]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 168,961 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 10 | align=left| Konstantin Korotkov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 169,229 |} </div> Dato: 12./13. februar 1983<br /> {{clear}} === 500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 38,93 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 38,95 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Aleksandr Baranov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 39,10 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Gaétan Boucher]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | 39,24 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 39,27 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Mark Mitchell | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 39,34 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Masahito Shinohara | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | 39,36 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Jacques Thibault | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | 39,37 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.05,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Yep Kramer | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.08,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Geir Karlstad]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.09,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 7.09,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.09,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Konstantin Korotkov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.10,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Jan Junell | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 7.11,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Aleksandr Baranov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.11,9 |} </div> {{clear}} === 1500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.57,66 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Aleksandr Baranov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.57,91 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.58,53 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.59,49 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Yep Kramer | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 1.59,54 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Hans van Helden]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 2.00,22 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Andreas Dietel | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 2.00,26 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Bjørn Nyland | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.00,32 |} </div> {{clear}} === 10&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Tomas Gustafson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 14.42,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Geir Karlstad]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 14.47,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Dmitrij Botsjkarov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.02,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| Sergej Beresin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.03,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Bjørn Nyland | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.04,56 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Yep Kramer | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 15.04,59 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Frank Nauschütz | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 15.08,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Aleksandr Baranov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.11,1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1983|Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1983]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 24. november 2020.'' {{refslutt}} *[https://www.nb.no/items/7bfb071a6a941f845b0df7852173ce0a?page=27&searchText=korotkov Arbeiderbladet 14. februar 1983] [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1983]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Oslo]] bm4umhohhksdfhcq9ghbfz3yr2glt8x Skeise-VM 1984 for menn 0 385227 3650127 3642164 2026-04-10T08:26:03Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650127 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1984 for menn''' vart avvikla på [[Ullevi]] i [[Göteborg]] helga 25. og 26. februar. 34 utøvarar frå 14 land deltok i meisterskapen, av dei tre frå [[Noreg]]. [[Oleg Bozjev]] frå [[Sovjetunionen]] vart verdsmeister med god margin til Andreas Ehrig frå [[Aust-Tyskland]]. Nederlandske [[Hilbert van der Duim]], som gjekk kvikkaste 500-meteren, vart tredjemann i meisterskapen. Vinnarane av dei hine enkeltdistansane vart [[Geir Karlstad]] frå [[Noreg]] på 5&nbsp;000 meter, verdsmeister Bozjev på 1500 m og austerrikaren [[Michael Hadschieff]] på 10&nbsp;000 m. == Skeise-VM 1984 == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Oleg Bozjev]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 169,663 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Andreas Ehrig | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 170,283 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 170,678 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 170,729 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Michael Hadschieff]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | 171,114 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Yep Kramer | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 171,366 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | Frits Schalij | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 171,667 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| [[Igor Malkov]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 172,213 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 9 | align=left| Pertti Niittylä | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | 172,748 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 10 | align=left| [[Hans van Helden]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 172,899 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 11 | align=left| [[Geir Karlstad]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 173,175 |} </div> Dato: 25./26. februar 1984<br /> {{clear}} === 500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 39,06 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jacques Thibault | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | 39,28 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 39,33 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| Andreas Ehrig | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 39,49 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Oleg Bozjev]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 39,50 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Yep Kramer | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 39,78 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Bjørn Nyland | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 40,16 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| [[Hans van Helden]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 40,30 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Geir Karlstad]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.17,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Igor Malkov]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.18,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.20,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| Andreas Ehrig | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 7.21,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.21,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Yep Kramer | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.22,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Mark Mitchell | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 7.22,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| [[Oleg Bozjev]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! | align=left| Mike Woods | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 7.22,48 |} </div> {{clear}} === 1500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Oleg Bozjev]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.59,62 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Frits Schalij | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.01,58 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andreas Ehrig | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 2.01,84 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Rolf Falk-Larssen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.02,46 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Pertti Niittylä | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | 2.02,64 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Yep Kramer | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.02,76 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Hans van Helden]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 2.03,02 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.03,50 |} </div> {{clear}} === 10&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Michael Hadschieff]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | 15.00,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mike Woods | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 15.11,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Geir Karlstad]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.11,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Igor Malkov]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.12,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Rene Schöfisch | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 15.13,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Henry Nilsen | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.16,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Pertti Niittylä | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | 15.19,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| [[Oleg Bozjev]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.20,8 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1984|Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1984]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 27. november 2020.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1984]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Sverige]] [[Kategori:Sport i Göteborg]] [[Kategori:1984 i Sverige]] 9gsd2go0as9oacuvjp6tfobvnhqpax2 Paal O. Aukrust 0 385371 3650117 3284838 2026-04-10T08:20:19Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650117 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Paal O. Aukrust''', òg omtalt som '''Pål Aukrust''' ({{datoar}}) var ein norsk gardbrukar i [[Lom kommune|Lom]], og ein sentral kommunepolitikar i bygda i fleire periodar. Han vart vald inn i kommunestyret i 1909, 26 år gammal. Aukrust vart ordførar for [[Nasjonal Samling]] i 1940. I 1951 vart han på nytt vald som ordførar i bygda. I tillegg hadde han mange verv i ymse lag og organisasjonar i bygda. At han med bakgrunn som NS-ordførar vart attvald allereie i 1951, viser at han hadde ein svært spesiell posisjon i Lom. Han var onkel til forfattaren [[Kjell Aukrust]]. == Kjelder== <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Paal O. Aukrust|Paal O. Aukrust]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. november 2020.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Olstad, Kristian Walberg (2015). Tidligere NS-ordfører gjenvalgt i Lom etter krigen. NS-regimet i Lom, overgangen fra okkupasjon til demokrati og resosialiseringen av landssvikdømte (Masteroppgåve i historie). Universitetet i Oslo. [[Kategori:Folk frå Lom]] lgjtsxuokjwiticf1j1otqsv4rctaxj Orjakhovo 0 385749 3650116 3549206 2026-04-10T08:20:11Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650116 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | namn = Orjakhovo | andre namn = Оряхово | kategori = [[Kommunar i Bulgaria|Kommune]] | bilete = Oryahovo6TB.jpg | bilettekst = Frå sentrum an Orjakhovo | symbol = Emblem of Oryahovo.png | kart = Map of Oryahovo municipality (Vratsa Province).png | karttekst = Orjakhovo kommune i [[provinsen Vratsa]] | land = Bulgaria | regiontype = [[Provinsar i Bulgaria|Provins]] | region = [[Provinsen Vratsa|Vratsa]] | lat_d = 43| lat_m = 44| lat_s=12| lat_NS = N | long_d = 23| long_m = 57| long_s=30| long_EW = E | areal = 326,543 | areal merknad = <ref name=Areal/> | folketal = 8566 | folketal_dato = 2021 | folketal merknad = <ref name=Folketeljing2021/> | folketettleik = 26,23 | nettstad = [http://www.oriahovo.bg/ www.oriahovo.bg] }} '''Orjakhovo''' ([[bulgarsk]] Оряхово) er ein by og ein [[Kommunar i Bulgaria|kommune]] i [[Provinsar i Bulgaria|provinsen]] [[Provinsen Vratsa|Vratsa]] i [[Bulgaria]]. Kommunen omfattar byen Orjakhovo og seks andre busetnader. Kommunen har eit areal på 327&nbsp;km².<ref name=Areal>[https://www.nsi.bg/en/content/18049/публикация/regions-districts-and-municipalities-republic-bulgaria-2018 ''Regions, districts and municipalities in the Republic of Bulgaria 2018''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210801232705/https://www.nsi.bg/en/content/18049/%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%86%D0%B8%D1%8F/regions-districts-and-municipalities-republic-bulgaria-2018 |date=2021-08-01 }} («Regionar, distrikt og kommunar i Republikken Bulgaria 2018»), Tabell 1: ''Territorial balance of the Republic of Bulgaria by kind of territory, statistical zone, statistical region and by district and municipality as of 31.12.2011'' («Territoriell balanse for Republikken Bulgaria etter type territorium, statistisk sone og etter distrikt og kommune per 31.12.2011»), Национален статистически институт (''Natsionalen statistitsjeski institut'', «Det nasjonale statistiske instituttet»)</ref> Ved folketeljinga i 2021 hadde kommunen 8&nbsp;566 innbyggjarar, medan sjølve byen hadde 3&nbsp;868 innbyggjarar.<ref name=Folketeljing2021/> Dei største busetnadene i kommunen er: {| class="wikitable" ! Busetnad !! Bulgarsk namn !! Folketal (2011)<ref name=Folketeljing>[http://www.nsi.bg/census2011/PDOCS2/Census2011_Age.xls Население към 01.02.2011 г. по области, общини, населени места и възраст] («Befolkning 01.02.2011 i regionar, kommunar og busetnader etter alder»), Национален статистически институт (''Natsionalen statistitsjeski institut'', «Det nasjonale statistiske instituttet»)</ref> !! Folketal (2021)<ref name=Folketeljing2021>[https://infostat.nsi.bg/infostat/pages/reports/query.jsf?x_2=1962 Население по статистически райони, области, общини, населени места, пол и възраст] («Befolkning i statistiske regionar, regionar, kommunar og busetnader etter kjønn og alder»), Национален статистически институт (''Natsionalen statistitsjeski institut'', «Det nasjonale statistiske instituttet»)</ref> |- valign=top | Orjakhovo | Оряхово | style="text-align:right" | 5&nbsp;031 | style="text-align:right" | 3&nbsp;868 |- valign=top | [[Selanovtsi]] | Селановци | style="text-align:right" | 3&nbsp;540 | style="text-align:right" | 2&nbsp;792 |- valign=top | {{ikkjeraud|Ostrov i Orjakhovo|Ostrov}} | Остров | style="text-align:right" | 1&nbsp;480 | style="text-align:right" | 999 |- valign=top | {{ikkjeraud|Leskovets}} | Лесковец | style="text-align:right" | 656 | style="text-align:right" | 431 |- valign=top | {{ikkjeraud|Gorni Vadin}} | Горни Вадин | style="text-align:right" | 302 | style="text-align:right" | 183 |- valign=top |} == Kjelder == {{fotnoteliste}} [[Kategori:Byar i provinsen Vratsa]] [[Kategori:Kommunar i provinsen Vratsa]] [[Kategori:Provinsen Vratsa]] pmba4dw4azqco7xn0gd7fyewskx0tfv Prosopis cineraria 0 396178 3650041 3437451 2026-04-09T19:16:46Z AnRo0002 6337 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:1-IMG 0117 03.JPG]] → [[File: Prosopis cineraria 0117 03.jpg]] 3650041 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Prosopis cineraria''''' er eit [[tre]]slag i [[erteblomfamilien]]. Det kjem frå [[Tørt klima|tørre]] område i [[Sørvest-Asia|Vest-Asia]] og [[Det indiske subkontinentet]], som Afghanistan, Bahrain, Iran, India, Oman, Pakistan, Saudi-Arabia, Dei sameinte arabiske emirata og Jemen. Det kan overleva hard tørke. Det er blitt etablert som ein [[Framande artar|innført art]] i delar av [[Søraust-Asia]], som [[Indonesia]].<ref name="LIFE">{{cite web |url=http://www.catalogueoflife.org/details/species/id/583159 |title=''Prosopis cineraria'' (L.) Druce |work=Catalogue of Life |publisher=Integrated Taxonomic Information System and Species2000 |date=2012-03-15 |access-date=2012-03-21 |archive-date=2021-04-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210417213302/https://www.catalogueoflife.org/details/species/id/583159 |url-status=yes }}</ref> == Skildring == [[Fil:Vanni_maram_branch.jpg|venstre|mini|Grein av ''Prosopis cineraria''. ]] [[Fil:1-IMG 0117 01.JPG|venstre|mini|Blomar]] [[Fil: Prosopis cineraria 0117 03.jpg|venstre|mini|Belgar]] ''P. cineraria'' er eit lite tre som blir {{Omrekning|3–5|m}} høgt. Blada er dobbeltfinna, med sju til fjorten småblad på kvar av dei to til tre hovudfinnane. Greinen har tornar mellom bladstilkane. Blomane er små og kremgule. Dei blir ettefølgde av frø i belgar. Treet kan veksa i ekstremt tørre tilhøve, med så lite nedbør som {{Omrekning|15|cm}} årleg, men det er eit teikn på at det finst ein djup grunnvasspegel i området. Som med andre artar i slekta ''Prosopis'' har ''P. cineraria'' toleranse for svært alkaliske og salthaldige miljø.<ref name="FAO">{{Cite web|year=2005|title=''Prosopis cineraria'' (L.) Druce|url=http://www.fao.org/ag/AGP/AGPC/doc/Gbase/DATA/PF000371.HTM|access-date=2012-03-21|website=Tropical Forages|publisher=Centre for International Agriculture Research and Food and Agriculture Agency}}</ref> == Kulturell tyding == Treet er kjent som ‘''ghaf'' på arabisk. Det er [[Nasjonalplantar|nasjonaltreet]] til [[Dei sameinte arabiske emirata]]. Prosopis cineraria er også delstatstre for [[Rajasthan]] og [[Telangana]] i India. Treet har mange ulike namn i ulike delar av Nord- og Vest-India, som ''shami'' i [[Maharashtra]] og [[Uttar Pradesh]], ''jammi'' i [[Telangana]] og [[Andhra Pradesh]], ''khijro'' i [[Gujarat]], ''khejri'' i Rajasthan, ''janti'' i [[Haryana]] og ''jand'' i [[Panjab]]. <ref>{{Cite news|title=What's common to jinka, paalapitta, jammi chettu and thangedu puvvu?|language=en|work=The Hindu|url=https://www.thehindu.com/news/national/andhra-pradesh/What%E2%80%99s-common-to-jinka-paalapitta-jammi-chettu-and-thangedu-puvvu/article11013542.ece|access-date=2018-10-20}}</ref> [[Fil:Tree of Life Bahrain.jpg|mini|Livsens tre i Bahrain]] Eit stort, kjent eksemplar av arten i Bahrain blir kalla Livsens tre. Det er rundt 400 år gammalt, og veks i ein ørken utan nokre synlege vasskjelder. ===Vern=== I 1730 fann det stad ein valdsam konfrontasjonen i landsbyen Khejarli nær [[Jodhpur]] i Rajasthan kring skjebnen til denne tretypen. Amrita Devi og dei tre unge døtrene hennar gav liva sine i eit forsøk på å verna nokre khejri-tre som maharaja Abhay Singh hadde gjeve ordre om å hogga for å gje plass til det nye slottet hans. Dette førte til eit stort opprør der 363 menneske blei drepne medan dei prøvde å verna trea. På 1970-talet førte minnet om dette offeret til byrjinga av [[Chipko-rørsla]]. <ref>{{Cite web|date=4 December 2016|title=Khejri, the tree that inspired Chipko movement, is dying a slow death|url=https://indianexpress.com/article/research/khejri-the-tree-that-inspired-chipko-movement-is-dying-a-slow-death-4409701/}}</ref> Dei sameinte arabiske emirata har ein kampanje kalla ''Give a Ghaf campaign'' der innbyggjarar blir oppmuntra til å planta treet i hagane sine for å kjempa mot [[ørkenspreiing]] og ta vare på kulturen til landet.<ref>{{Cite news|last=Philp|first=Myra|date=2013-06-17|title=UAE groups help to save ghaf trees on UN 'Combat Desertification Day'|work=7DAYS in Dubai|publisher=Al Sidra Media|url=http://www.7daysindubai.com/UAE-groups-help-save-ghaf-trees-Combat/story-19300102-detail/story.html|url-status=dead|access-date=2018-03-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20131012075247/http://www.7daysindubai.com/UAE-groups-help-save-ghaf-trees-Combat/story-19300102-detail/story.html|archive-date=2013-10-12}}</ref> Ørkenlandsbyen [[Nazwa]] huser Al Ghaf Conservation Reserve.<ref>{{Cite news|title=Six natural reserves declared in Dubai|language=en|work=The National|url=https://www.thenational.ae/uae/six-natural-reserves-declared-in-dubai-1.247444|access-date=2018-09-09}}</ref> ===Religiøs tyding=== [[Fil:Magudeshwar temple, kodumuti. 10.jpg|mini|Tempeltre i [[Kodumudi Magudeswarar tempel]] i Tamil Nadu.]] Treet har ei viktig tyding blant hinduar. Det er tett knytt til eldguden [[Agni]], som ifølgje ei soge gøymde seg i det då dei andre gudane leita etter han. Treslaget blir rekna som ein god [[ved]]kjelde til rituelle bål.<ref>{{Citation|title=Plant Myths and Traditions in India|url=https://books.google.co.uk/books?id=stIUAAAAIAAJ&lpg=PA20&ots=NPwBvNEBSY&dq=wood%20for%20holy%20fire%20india&pg=PA20#v=onepage&q=wood%20for%20holy%20fire%20india&f=false|publisher=Brill Archive|date=1971|accessdate=2022-01-20|language=en|first=Shakti M.|last=Gupta}}</ref> Det blir tilbede under høgtida [[Vidjayadasjami|dusshera]], der det har ei viktig rolle den tiande dagen.<ref>{{Cite journal|last=Edwards|first=S.M.|date=March 1922|title=Tree-worship in India|journal=Empire Forestry Journal|volume=1|issue=1|pages=78–86|jstor=42594479}}</ref> Historisk pleide ranaer blant [[radjputar]], som både var øvsteprestar og kongar, å leia seremoniane og så sleppa fri ein fugl som var heilag til guden [[Visjnu]] ([[Rama]]).<ref name="Crooke1915">{{Cite journal|last=Crooke|first=W.|year=1915|title=The Dasahra: An Autumn festival of Hindus|url=https://zenodo.org/record/1429971|journal=Folklore|volume=26|issue=1|pages=28–59|doi=10.1080/0015587X.1915.9719701}}</ref>{{Rp|29–30}}<ref name="MANEKA3">{{cite book|last1=Gandhi|first1=Maneka|last2=Singh|first2=Yasmeen|title=Brahma's hair – Mythology of Indian plants|url=https://archive.org/details/brahmashaironmyt00gand|url-access=limited|year=1989|publisher=Rupa & Co.|location=New Delhi|isbn=978-81-7167-005-5|pages=[https://archive.org/details/brahmashaironmyt00gand/page/n61 29]–32}}</ref> I [[Deccan]] pleide marathaene på den tiande dagen av dusshera å skyta piler inn i krona til treet og samla lauv som fall ned i turbanane sine.<ref name="Crooke1915" />{{Rp|36–37}}<ref name="MANEKA3" /> === Bruk til mat og medisin === Ein kan bruka umogne eller tørka belgar til mat i fleire ulike rettar og [[pikkels]]. Knoppar, blomar og bork kan òg etast, sistnemnde typisk i [[borkebrød]].<ref>{{Citation|title=Prosopis cineraria {{!}} Purdue University Famine Foods|url=https://www.purdue.edu/hla/sites/famine-foods/famine_food/prosopis-cineraria-2/|accessdate=2022-01-24|language=en}}</ref> Blada er også blitt brukte som urtemedisin mot ei rekkje plager.<ref>{{Cite journal|last=Liu|first=Yunbao|last2=Singh|first2=Dhurendra|last3=Nair|first3=Muraleedharan G.|date=2012-01-01|title=Pods of Khejri (Prosopis cineraria) consumed as a vegetable showed functional food properties|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1756464611000879|journal=Journal of Functional Foods|language=en|volume=4|issue=1|pages=116–121|doi=10.1016/j.jff.2011.08.006|issn=1756-4646}}</ref> I [[Thar|Thar-ørkenen]] blir belgane av treet, kalla ''singhri'' eller ''sangri'', brukt til å laga ulike variantar av rettane [[Karri|bhaaji]] og kadhi.<ref>{{Cite web|last=Khaskheli|first=Jan|title=Bountiful desert|url=https://www.thenews.com.pk/magazine/money-matters/118413-Bountiful-desert|access-date=2019-09-20|website=www.thenews.com.pk|language=en}}</ref> <gallery> Fil:Singhrian ji Bhaaji.jpg|''Singhrian ji bhaaji'' laga i [[Tharparkar]] i [[Sindh]] Fil:Singhrian jo Raabro(Khaatiyo).jpg|Ein utbreidd [[Tharparkar|thari]]rett, ''Singhrian jo [[Kadhi|raabro (khaatiyo)]]'' </gallery> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Prosopis cineraria|Prosopis cineraria]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. januar 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Erteblomfamilien]] [[Kategori:Plantar i Afghanistan]] [[Kategori:Plantar i Bahrain]] [[Kategori:Plantar i Iran]] [[Kategori:Plantar i India]] [[Kategori:Plantar i Oman]] [[Kategori:Plantar i Pakistan]] [[Kategori:Plantar i Saudi-Arabia]] [[Kategori:Plantar i Dei sameinte arabiske emirata]] [[Kategori:Plantar i Jemen]] ffbmq7gu0j79vfiakztmzjnnxt5mvjm 3650054 3650041 2026-04-09T20:07:43Z AnRo0002 6337 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Magudeshwar temple, kodumuti. 10.jpg]] → [[File:Prosopis cineraria at Magudeshwar temple, kodumuti. 10.jpg]] 3650054 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Prosopis cineraria''''' er eit [[tre]]slag i [[erteblomfamilien]]. Det kjem frå [[Tørt klima|tørre]] område i [[Sørvest-Asia|Vest-Asia]] og [[Det indiske subkontinentet]], som Afghanistan, Bahrain, Iran, India, Oman, Pakistan, Saudi-Arabia, Dei sameinte arabiske emirata og Jemen. Det kan overleva hard tørke. Det er blitt etablert som ein [[Framande artar|innført art]] i delar av [[Søraust-Asia]], som [[Indonesia]].<ref name="LIFE">{{cite web |url=http://www.catalogueoflife.org/details/species/id/583159 |title=''Prosopis cineraria'' (L.) Druce |work=Catalogue of Life |publisher=Integrated Taxonomic Information System and Species2000 |date=2012-03-15 |access-date=2012-03-21 |archive-date=2021-04-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210417213302/https://www.catalogueoflife.org/details/species/id/583159 |url-status=yes }}</ref> == Skildring == [[Fil:Vanni_maram_branch.jpg|venstre|mini|Grein av ''Prosopis cineraria''. ]] [[Fil:1-IMG 0117 01.JPG|venstre|mini|Blomar]] [[Fil: Prosopis cineraria 0117 03.jpg|venstre|mini|Belgar]] ''P. cineraria'' er eit lite tre som blir {{Omrekning|3–5|m}} høgt. Blada er dobbeltfinna, med sju til fjorten småblad på kvar av dei to til tre hovudfinnane. Greinen har tornar mellom bladstilkane. Blomane er små og kremgule. Dei blir ettefølgde av frø i belgar. Treet kan veksa i ekstremt tørre tilhøve, med så lite nedbør som {{Omrekning|15|cm}} årleg, men det er eit teikn på at det finst ein djup grunnvasspegel i området. Som med andre artar i slekta ''Prosopis'' har ''P. cineraria'' toleranse for svært alkaliske og salthaldige miljø.<ref name="FAO">{{Cite web|year=2005|title=''Prosopis cineraria'' (L.) Druce|url=http://www.fao.org/ag/AGP/AGPC/doc/Gbase/DATA/PF000371.HTM|access-date=2012-03-21|website=Tropical Forages|publisher=Centre for International Agriculture Research and Food and Agriculture Agency}}</ref> == Kulturell tyding == Treet er kjent som ‘''ghaf'' på arabisk. Det er [[Nasjonalplantar|nasjonaltreet]] til [[Dei sameinte arabiske emirata]]. Prosopis cineraria er også delstatstre for [[Rajasthan]] og [[Telangana]] i India. Treet har mange ulike namn i ulike delar av Nord- og Vest-India, som ''shami'' i [[Maharashtra]] og [[Uttar Pradesh]], ''jammi'' i [[Telangana]] og [[Andhra Pradesh]], ''khijro'' i [[Gujarat]], ''khejri'' i Rajasthan, ''janti'' i [[Haryana]] og ''jand'' i [[Panjab]]. <ref>{{Cite news|title=What's common to jinka, paalapitta, jammi chettu and thangedu puvvu?|language=en|work=The Hindu|url=https://www.thehindu.com/news/national/andhra-pradesh/What%E2%80%99s-common-to-jinka-paalapitta-jammi-chettu-and-thangedu-puvvu/article11013542.ece|access-date=2018-10-20}}</ref> [[Fil:Tree of Life Bahrain.jpg|mini|Livsens tre i Bahrain]] Eit stort, kjent eksemplar av arten i Bahrain blir kalla Livsens tre. Det er rundt 400 år gammalt, og veks i ein ørken utan nokre synlege vasskjelder. ===Vern=== I 1730 fann det stad ein valdsam konfrontasjonen i landsbyen Khejarli nær [[Jodhpur]] i Rajasthan kring skjebnen til denne tretypen. Amrita Devi og dei tre unge døtrene hennar gav liva sine i eit forsøk på å verna nokre khejri-tre som maharaja Abhay Singh hadde gjeve ordre om å hogga for å gje plass til det nye slottet hans. Dette førte til eit stort opprør der 363 menneske blei drepne medan dei prøvde å verna trea. På 1970-talet førte minnet om dette offeret til byrjinga av [[Chipko-rørsla]]. <ref>{{Cite web|date=4 December 2016|title=Khejri, the tree that inspired Chipko movement, is dying a slow death|url=https://indianexpress.com/article/research/khejri-the-tree-that-inspired-chipko-movement-is-dying-a-slow-death-4409701/}}</ref> Dei sameinte arabiske emirata har ein kampanje kalla ''Give a Ghaf campaign'' der innbyggjarar blir oppmuntra til å planta treet i hagane sine for å kjempa mot [[ørkenspreiing]] og ta vare på kulturen til landet.<ref>{{Cite news|last=Philp|first=Myra|date=2013-06-17|title=UAE groups help to save ghaf trees on UN 'Combat Desertification Day'|work=7DAYS in Dubai|publisher=Al Sidra Media|url=http://www.7daysindubai.com/UAE-groups-help-save-ghaf-trees-Combat/story-19300102-detail/story.html|url-status=dead|access-date=2018-03-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20131012075247/http://www.7daysindubai.com/UAE-groups-help-save-ghaf-trees-Combat/story-19300102-detail/story.html|archive-date=2013-10-12}}</ref> Ørkenlandsbyen [[Nazwa]] huser Al Ghaf Conservation Reserve.<ref>{{Cite news|title=Six natural reserves declared in Dubai|language=en|work=The National|url=https://www.thenational.ae/uae/six-natural-reserves-declared-in-dubai-1.247444|access-date=2018-09-09}}</ref> ===Religiøs tyding=== [[Fil:Prosopis cineraria at Magudeshwar temple, kodumuti. 10.jpg|mini|Tempeltre i [[Kodumudi Magudeswarar tempel]] i Tamil Nadu.]] Treet har ei viktig tyding blant hinduar. Det er tett knytt til eldguden [[Agni]], som ifølgje ei soge gøymde seg i det då dei andre gudane leita etter han. Treslaget blir rekna som ein god [[ved]]kjelde til rituelle bål.<ref>{{Citation|title=Plant Myths and Traditions in India|url=https://books.google.co.uk/books?id=stIUAAAAIAAJ&lpg=PA20&ots=NPwBvNEBSY&dq=wood%20for%20holy%20fire%20india&pg=PA20#v=onepage&q=wood%20for%20holy%20fire%20india&f=false|publisher=Brill Archive|date=1971|accessdate=2022-01-20|language=en|first=Shakti M.|last=Gupta}}</ref> Det blir tilbede under høgtida [[Vidjayadasjami|dusshera]], der det har ei viktig rolle den tiande dagen.<ref>{{Cite journal|last=Edwards|first=S.M.|date=March 1922|title=Tree-worship in India|journal=Empire Forestry Journal|volume=1|issue=1|pages=78–86|jstor=42594479}}</ref> Historisk pleide ranaer blant [[radjputar]], som både var øvsteprestar og kongar, å leia seremoniane og så sleppa fri ein fugl som var heilag til guden [[Visjnu]] ([[Rama]]).<ref name="Crooke1915">{{Cite journal|last=Crooke|first=W.|year=1915|title=The Dasahra: An Autumn festival of Hindus|url=https://zenodo.org/record/1429971|journal=Folklore|volume=26|issue=1|pages=28–59|doi=10.1080/0015587X.1915.9719701}}</ref>{{Rp|29–30}}<ref name="MANEKA3">{{cite book|last1=Gandhi|first1=Maneka|last2=Singh|first2=Yasmeen|title=Brahma's hair – Mythology of Indian plants|url=https://archive.org/details/brahmashaironmyt00gand|url-access=limited|year=1989|publisher=Rupa & Co.|location=New Delhi|isbn=978-81-7167-005-5|pages=[https://archive.org/details/brahmashaironmyt00gand/page/n61 29]–32}}</ref> I [[Deccan]] pleide marathaene på den tiande dagen av dusshera å skyta piler inn i krona til treet og samla lauv som fall ned i turbanane sine.<ref name="Crooke1915" />{{Rp|36–37}}<ref name="MANEKA3" /> === Bruk til mat og medisin === Ein kan bruka umogne eller tørka belgar til mat i fleire ulike rettar og [[pikkels]]. Knoppar, blomar og bork kan òg etast, sistnemnde typisk i [[borkebrød]].<ref>{{Citation|title=Prosopis cineraria {{!}} Purdue University Famine Foods|url=https://www.purdue.edu/hla/sites/famine-foods/famine_food/prosopis-cineraria-2/|accessdate=2022-01-24|language=en}}</ref> Blada er også blitt brukte som urtemedisin mot ei rekkje plager.<ref>{{Cite journal|last=Liu|first=Yunbao|last2=Singh|first2=Dhurendra|last3=Nair|first3=Muraleedharan G.|date=2012-01-01|title=Pods of Khejri (Prosopis cineraria) consumed as a vegetable showed functional food properties|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1756464611000879|journal=Journal of Functional Foods|language=en|volume=4|issue=1|pages=116–121|doi=10.1016/j.jff.2011.08.006|issn=1756-4646}}</ref> I [[Thar|Thar-ørkenen]] blir belgane av treet, kalla ''singhri'' eller ''sangri'', brukt til å laga ulike variantar av rettane [[Karri|bhaaji]] og kadhi.<ref>{{Cite web|last=Khaskheli|first=Jan|title=Bountiful desert|url=https://www.thenews.com.pk/magazine/money-matters/118413-Bountiful-desert|access-date=2019-09-20|website=www.thenews.com.pk|language=en}}</ref> <gallery> Fil:Singhrian ji Bhaaji.jpg|''Singhrian ji bhaaji'' laga i [[Tharparkar]] i [[Sindh]] Fil:Singhrian jo Raabro(Khaatiyo).jpg|Ein utbreidd [[Tharparkar|thari]]rett, ''Singhrian jo [[Kadhi|raabro (khaatiyo)]]'' </gallery> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Prosopis cineraria|Prosopis cineraria]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. januar 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Erteblomfamilien]] [[Kategori:Plantar i Afghanistan]] [[Kategori:Plantar i Bahrain]] [[Kategori:Plantar i Iran]] [[Kategori:Plantar i India]] [[Kategori:Plantar i Oman]] [[Kategori:Plantar i Pakistan]] [[Kategori:Plantar i Saudi-Arabia]] [[Kategori:Plantar i Dei sameinte arabiske emirata]] [[Kategori:Plantar i Jemen]] 9y9ufkxssdj29c4eqjaf2hc2lvxhjn9 Comănești i Bacău 0 398285 3650045 3508254 2026-04-09T19:48:56Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650045 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Comănești |bilete = Revelion 2004 - 2005 017.jpg |bilettekst = Frå sentrum av Comănești |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Viorel Miron |høgd = 370 |postnummer = 605200 }} '''Comănești''' ([[ungarsk]] ''Kománfalva'') er ein by i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Comanesti jud Bacau.png|mini|300px|Kommunen Comănești innanfor Bacău fylke]] Comănești er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Comănești || 17 839 || 17 579 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podei}} || 596 || 575 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vermești}} || 1 133 || 1 842 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 24. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comănești|Comănești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bacău fylke|Comanesti]] gk2ovekg95tbam48pk6koxayye130jh 3650047 3650045 2026-04-09T19:50:08Z HerVal7752 105842 3650047 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Comănești |bilete = Revelion 2004 - 2005 017.jpg |bilettekst = Frå sentrum av Comănești |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Viorel Miron |høgd = 370 |postnummer = 605200 }} '''Comănești''' ([[ungarsk]] ''Kománfalva'') er ein by i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Comanesti jud Bacau.png|mini|Kommunen Comănești innanfor Bacău fylke]] Comănești er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Comănești || 17 839 || 17 579 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podei}} || 596 || 575 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vermești}} || 1 133 || 1 842 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 24. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comănești|Comănești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bacău fylke|Comanesti]] k6xsyjlcq85do1sz444vrrkkbsb24sz Dărmănești i Bacău 0 398287 3650046 3507118 2026-04-09T19:49:45Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650046 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Dărmănești |bilete = Palatul Stirbei..jpg |bilettekst = Historisk bygning i Dărmănești |våpen = ROU BC Darmanesti CoA.png |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Toma Constantin }} '''Dărmănești''' ([[ungarsk]] ''Dormánfalva'') er ein by i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Darmanesti jud Bacau.png|mini|300px|Kommunen Dărmănești innanfor Bacău fylke]] Dărmănești er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Dărmănești || 8 621 || 9 349 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dărmăneasca}} || 308 || 341 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lapoș}} || 947 || 895 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Păgubeni}} || 344 || 339 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plopu}} || 1 388 || 1 416 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sălătruc}} || 639 || 729 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 24. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Dărmănești|Dărmănești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bacău fylke|Darmanesti]] h3xo2alz04y5wq6ccadvabsfu8xqazp 3650048 3650046 2026-04-09T19:50:24Z HerVal7752 105842 3650048 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Dărmănești |bilete = Palatul Stirbei..jpg |bilettekst = Historisk bygning i Dărmănești |våpen = ROU BC Darmanesti CoA.png |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Toma Constantin }} '''Dărmănești''' ([[ungarsk]] ''Dormánfalva'') er ein by i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Darmanesti jud Bacau.png|mini|Kommunen Dărmănești innanfor Bacău fylke]] Dărmănești er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Dărmănești || 8 621 || 9 349 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dărmăneasca}} || 308 || 341 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lapoș}} || 947 || 895 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Păgubeni}} || 344 || 339 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plopu}} || 1 388 || 1 416 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sălătruc}} || 639 || 729 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 24. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Dărmănești|Dărmănești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bacău fylke|Darmanesti]] hmw92okk4pw4dax0e8iu9rxgcn3sg8h Slănic Moldova 0 398288 3650049 3507119 2026-04-09T19:51:33Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650049 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Cazinoul din Slanic Moldova in HDR.jpg |bilettekst = Kasinoet i Slănic Moldova |våpen = Coa Romania Town Szlanikfürdő.svg |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Gheorghe Baciu |postnummer = 605500 }} '''Slănic Moldova''' ([[ungarsk]] ''Szlanikfürdő''&#8239;) er ein by i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Slanic Moldova jud Bacau.png|mini|Kommunen Slănic Moldova innanfor Bacău fylke]] Slănic Moldova er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Slănic Moldova || 1 351 || 1 334 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerdac}} || 1 134 || 1 107 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cireșoaia}} || 1 713 || 1 570 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 24. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Slănic Moldova|Slănic Moldova]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bacău fylke|Slanic Moldova]] 085q5it6wobcwxygy14kwawfrc0ndp1 Târgu Ocna 0 398290 3650050 3508246 2026-04-09T19:52:38Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650050 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Ajuntament de Târgu Ocna.jpg |bilettekst = Rådhuset i Târgu Ocna |våpen = ROU BC Targu Ocna CoA.png |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Cristian-Aurelian Ciubotaru |høgd = 263 |postnummer = 605600 }} '''Târgu Ocna'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Aknavásár'', [[tysk]] ''Stadt Okna''}} er ein by i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Targu Ocna jud Bacau.png|mini|Kommunen Târgu Ocna innanfor Bacău fylke]] Târgu Ocna er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Târgu Ocna || 9 563 || 741 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poieni}} || 720 || 693 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vâlcele i Târgu Ocna|Vâlcele}} || 1 017 || 976 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 24. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Târgu Ocna|Târgu Ocna]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bacău fylke|Targu Ocna]] kndmixvee0wh6nv037trnqg8xek8re3 Dofteana 0 398291 3650051 3580741 2026-04-09T19:53:30Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650051 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Ansamblul castelului Ghika vedere laterala.JPG |bilettekst = Historisk bygning i Dofteana |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Ioan Bujor |høgd = 325 }} '''Dofteana''' ([[ungarsk]] ''Doftána'') er ein kommune i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Dofteana jud Bacau.png|mini|Kommunen Dofteana innanfor Bacău fylke]] Dofteana er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Dofteana || 2 540|| 3 319 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bogata}} || 716 || 768 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cucuieți}} || 2 203 || 2 163 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hăghiac}} || 1 261 || 1 471 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Larga i Dofteana|Larga}} || 1 110 || 1 208 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Seaca}} || 408 || 441 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ștefan Vodă i Dofteana|Ștefan Vodă}} || 1 108 || 866 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 24. april 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Dofteana, Bacău|Comuna Dofteana, Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bacău fylke|Dofteana]] m3ue83epq30pzdakccntmyuovtabyrw Bacchus 0 398507 3650037 3369668 2026-04-09T16:31:23Z Ziv 127914 ([[c:GR|GR]]) [[File:Michelangelo Caravaggio 007.jpg]] → [[File:Baco, por Caravaggio.jpg]] → File replacement: Updating from an old version to a newer version with better quality ([[c:c:GR]]) 3650037 wikitext text/x-wiki {{om||drueslaget|drueslaget bacchus}} [[Fil:Baco, por Caravaggio.jpg|miniatyr|''Bacchus'' av [[Michelangelo Merisi da Caravaggio|Caravaggio]].]] '''Bacchus''' ([[latin]] ''Bácchus'', [[klassisk gresk]] Βᾰ́κχος, ''Bákkhos'', [[Gresk|moderne gresk]] Βάκχος, ''Vákchos'') var i [[romersk mytologi]] [[gud]]en for [[vin]] og rus.<ref>Detienne, Marcel, Dionysos at Large, tr. by Arthur Goldhammer, Harvard University Press, 1989. {{ISBN|0-674-20773-4}}.</ref> Han var den [[romersk mytologi|romerske]] versjonen av den greske guden [[Dionysos]]. Bacchus blei fyrst framstilt som ein mann med skjegg, men senare blei han framstilt som ein unggut. Han var gift med [[Ariadne]]<ref>{{Tidningsref|rubrik=Ariadne upphör aldrig att fascinera {{!}} SvD|url=https://www.svd.se/ariadne-upphor-aldrig-att-fascinera|tidning=SvD.se|hämtdatum=2018-05-21|språk=sv|förnamn=Carl-Johan|efternamn=Malmberg}}</ref> (prinsessa som, etter [[gresk mytologi]], hjelpte helten [[Theseus]] til å drepa [[Minotauros|minotauren]]). Romarane sine ville feiringar av Bacchus blei kalla [[bakkanal]] (latin ''bacchanalia''). ==Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Bacchus|Bacchus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 4. mai 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romerske gudar]] m9kkdbgmo6yysgm64ggkec9fbyov5jr Agăș 0 400398 3650052 3507121 2026-04-09T19:54:36Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650052 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Preluci Agas - Bacau.jpg |bilettekst = Utsyn mot landsbyen Preluci i Agăș |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Doru Merlușcă |høgd = 561 }} '''Agăș''' ([[ungarsk]] ''Ágas'') er ein kommune i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Agas jud Bacau.png|mini|Kommunen Agăș innanfor Bacău fylke]] Agăș er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Agăș || 1 160 || 1 658 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beleghet}} || 323 || 293 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Coșnea}} || 464 || 408 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cotumba}} || 1 335 || 534 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Diaconești}} || 335 || 341 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Goioasa}} || 790 || 726 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Preluci}} || 812 || 729 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sulța}} || 665 || 558 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 2. september 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Agăș, Bacău|Comuna Agăș, Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 2. september 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bacău fylke|Agas]] 7875j6r3zteel6t2983iuhkssd1gwva Asău 0 400399 3650053 3567119 2026-04-09T19:55:41Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650053 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Emilian Budacă |høgd = 418 }} '''Asău''' ([[ungarsk]] ''Aszó'') er ein kommune i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[File:Asau jud Bacau.png|mini|Kommunen Asău innanfor Bacău fylke]] Asău er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Asău || 2 112 || 1 700 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Apa Asău}} || 1 439 || 1 192 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ciobănuș}} || 515 || 477 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lunca Asău}} || 814 || 678 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Păltiniș}} || 670 || 520 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Straja i Asău|Straja}} || 1 148 || 908 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 2. september 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Asău, Bacău|Comuna Asău, Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 2. september 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bacău fylke|Asau]] 1en4exjufec427635itkgexoisv2kyn Mal:Tidlegare aviser på Vestlandet 10 429511 3650007 3647320 2026-04-09T12:19:36Z Ranveig 39 Kat. 3650007 wikitext text/x-wiki {{Navboks | innhaldsklasse = hlist | namn = Tidlegare aviser på Vestlandet | tittel = Tidlegare aviser på Vestlandet | gruppe1 = Hordaland | liste1 = {{Navboks|subgroup | gruppe1 = Nordhordland | liste1 = * [[Haus Bygdeblad]] | gruppe2 = Midthordland | liste2 = * [[Arbeidet]] * [[Askøy Tidend]] * [[Bergens Adresse-contoirs Efterretninger]] * [[Bergens Aftenblad]] * [[Bergens Annonce Tidende]] * [[Bergensposten (1854-1893)|Bergensposten]] * [[Morgenavisen]] * [[Søndre Bergenhus Amtstidende]] * [[Hordalands avis]] | gruppe3 = Sunnhordland, Hardanger og Voss | liste3 = * [[Hardanger (1913-1990)|Hardanger]] * [[Hardanger Bygdeblad]] * [[Horda Tidend]] }} | gruppe2 = Sogn og Fjordane | liste2 = {{Navboks|subgroup | gruppe1 = Nordfjord | liste1 = * [[Nordfjord (1896-1942)|Nordfjord]] * [[Nordfjord Folkeblad]] * [[Fjordaposten]] | gruppe2 = Sunnfjord | liste2 = * [[Firda- og Sygnafylkets avis]] * [[Firda Folkeblad]] * [[Firdanytt]] * [[Fylkestidende for Sogn og Fjordane]] * [[Fylket]] * [[Folkebladet for Sogn og Fjordane]] * [[Sogn og Fjordane (1936-1993)|Sogn og Fjordane]] | gruppe3 = Indre Sogn | liste3 = * [[Sogningen]] * [[Sogningen / Sogns Avis]] * [[Sogns Avis]] * [[Sogns Tidende]] * [[Sogn Dagblad]] * [[Sygna]] * [[Indre Sogn]] * [[Årdal og Lærdal Avis]] | gruppe4 = Ytre Sogn | liste4 = * [[Avisa Sogndal]] * [[Sogn Folkeblad]] * [[Innfjordingen]] }} | gruppe3 = Rogaland | liste3 = {{Navboks|subgroup | gruppe1 = Haugalandet | liste1 = * [[Haugarland Arbeiderblad]] * [[Haugesunds Dagblad]] * [[Karmøy-Bladet]] * [[Vindafjordingen]] | gruppe2 = Ryfylke | liste2 = * [[Bygdaposten for Hjelmeland]] * [[Rygja Tidend]] | gruppe3 = Jæren | liste3 = * [[Dagbladet Rogaland]] * [[Rogalands Avis]] * [[Stavanger Adresseavis]] * [[Stavangeren (1852–1899)]] * [[Stavangeren (1916–1964)]] * [[1ste Mai]] }} | gruppe4 = Møre og Romsdal | liste4 = {{Navboks|subgroup | gruppe1 = Nordmøre | liste1 = * [[Indre Nordmør]] * [[Kristiansundsposten]] * [[Nordmøringen]] | gruppe2 = Romsdal | liste2 = * [[Molde Annonceblad]] * [[Romsdal Folkeblad]] * [[Romsdalsposten]] * [[Romsdals Tidende]] * [[Nordvestnytt]] | gruppe3 = Sunnmøre | liste3 = * [[Møre Dagblad]] * [[Møre Tidend]] * [[Sunnmøre Arbeideravis]] * [[Sunnmøringen]] * [[Sykkylvsbladet]] * [[Ørsta Avis]] * [[Øyavis]] * [[Aalesunds Avis]] * [[Aalesunds Blad]] * [[Aalesunds Handels- og Søfartstidende]] }} }} <noinclude> [[Kategori:Norske navigasjonsmalar]] </noinclude> ny41v96twhfptwhhodxyfgm8g6a0spc Åmdal Idrettslag 0 429569 3650150 3647777 2026-04-10T10:09:52Z Ranveig 39 Skreiv om til art. om Åmdal Idrettslag. Tok ut det meste av Fyrålåmi-teksten, som var frå nettstaden til idrettslaget (og dermed ikkje nødvendigvis frigjort) 3650150 wikitext text/x-wiki '''Åmdal Idrettslag''' er eit idrettslag frå [[Tokke]] i [[Telemark]], stifta i [[1916]]. Klubben har grupper innan ski, friidrett og fotball. Friidrettsutøvaren [[Ann Helen Rinden]], som vann 8 NM-gull på sprint mellom [[NM i friidrett 1998|1998]] og [[NM i friidrett 2003|2003]], var medlem av klubben. Idrettslag arrangerer turen Fyrålåmi, som føregår på [[palmesundag]] kvart år. Låmi eller løypa er ca. 20 kilometer lang og går i høgfjellsterreng. <ref>{{Citation|title=Fyrålåmi|url=https://aamdal-il.idrettenonline.no/next/p/100115/fyralami|website=aamdal-il.idrettenonline.no|accessdate=2026-04-10}}</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Fyrålåmi|Fyrålåmi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} *https://aamdal-il.idrettenonline.no/ {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kultur i Tokke]] [[Kategori:Skipingar i 1916]] [[Kategori:Idrettslag i Telemark]] [[Kategori:Friidrettslag i Noreg]] cq78fmlofxyrv85hbr79tg5mqzmcahg 3650151 3650150 2026-04-10T10:10:03Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Fyrålåmi]] til [[Åmdal Idrettslag]] 3650150 wikitext text/x-wiki '''Åmdal Idrettslag''' er eit idrettslag frå [[Tokke]] i [[Telemark]], stifta i [[1916]]. Klubben har grupper innan ski, friidrett og fotball. Friidrettsutøvaren [[Ann Helen Rinden]], som vann 8 NM-gull på sprint mellom [[NM i friidrett 1998|1998]] og [[NM i friidrett 2003|2003]], var medlem av klubben. Idrettslag arrangerer turen Fyrålåmi, som føregår på [[palmesundag]] kvart år. Låmi eller løypa er ca. 20 kilometer lang og går i høgfjellsterreng. <ref>{{Citation|title=Fyrålåmi|url=https://aamdal-il.idrettenonline.no/next/p/100115/fyralami|website=aamdal-il.idrettenonline.no|accessdate=2026-04-10}}</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Fyrålåmi|Fyrålåmi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} *https://aamdal-il.idrettenonline.no/ {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kultur i Tokke]] [[Kategori:Skipingar i 1916]] [[Kategori:Idrettslag i Telemark]] [[Kategori:Friidrettslag i Noreg]] cq78fmlofxyrv85hbr79tg5mqzmcahg Jesper Johanson Nondal 0 429600 3650143 3648601 2026-04-10T09:48:25Z Ranveig 39 Typ. 3650143 wikitext text/x-wiki {{Infoboks journalist|arbeidsgjevar=NRK|bilete=Jesper_Johanson_Nondal.jpg}} '''Jesper Johanson Nondal''' ({{fødd-lua|1992}}) er ein norsk journalist og programleiar. Han har vore tilsett i [[Norsk rikskringkasting|NRK]] sidan 2020. Nondal er programleiar for podkasten ''[[Kjapt oppdatert]]'' og ''NRK Nyheter'' på NRK P3 og NRK mP3.<ref>{{Citation|title=Jesper (32) må grytidleg opp for å servera nyheiter: – Me lever og åndar for dette|url=https://www.sognavis.no/5-115-1274279|website=Sogn Avis|date=2025-03-02|accessdate=2026-03-20|language=no|first=Renate|last=Sæle}}</ref> ==Liv og virke== Nondal er frå [[Sogndal kommune]] i Sogn i Vestland fylke. I heimbygda jobba han i Posten Norge AS i fleire år. Etter å ha fullført studiespesialisering ved Sogndal vidaregåande skule flytta han til Bergen for å studere ved Universitetet i Bergen i 2011. Ved sidan av studiane jobba han på Det Akademiske Kvarter. I 2014 flytta Nondal tilbake til Sogndal for å studere historie. Han jobba også på Studentsamfunnet [[:no:Meieriet|Meieriet]] i kommunen. Her hadde han blant anna ansvaret for å hyre inn artistar til ulike arrangement.<ref>{{Citation|title=Avhengig av dugnad|url=https://www.nrk.no/vestland/avhengig-av-dugnad-1.11514543|website=NRK|date=2014-02-03|accessdate=2026-03-20|language=nb-NO|first=Geir Bjarte|last=Hjetland}}</ref> Nondal flytta til Sunnmøre i 2017 for å ta ein bachelorgrad i journalistikk ved Høgskulen i Volda, innanfor radio- og lydjournalistikk. Under utdanninga var sogndølen involvert i fleire radioprogram på Volda studentradio. Sogndølen starta sin journalistiske karriere i NRK P3nyheter i Trondheim i januar 2020. Han har vorte ei kjend stemme på NRK Nyheter på NRK P3 og NRK mP3, og i 2024 var han gjesteprogramleiar under maratonsendinga P3aksjonen.<ref>{{cite news|title=Jesper skal ha maratonsending: – Eg vil visa at vestlendingar og bygdehomsar er gåvmilde folk|url=https://www.sognavis.no/5-115-1224394|website=Sogn Avis|date=2024-10-18|accessdate=2026-03-20|language=no|first=Renate|last=Sæle}}</ref> I 2024 blei Nondal ein av programleiarane i podkasten «Spør for en venn», saman med [[Lydia Torsvik Gieselmann]] og [[Tamanna Agnihotri]].<ref>{{Citation|title=Spør for en venn|url=https://radio.nrk.no/podkast/spoer_for_en_venn|website=NRK Radio|accessdate=2026-03-20|language=no}}</ref>. I 2025 gjekk han inn som programleiar i nyheitspodkasten «Kjapt oppdatert».<ref>{{Citation|title=Hvordan er Oscar-sjansene våre? - Kjapt oppdatert|url=https://radio.nrk.no/podkast/kjapt_oppdatert/l_b650772c-a6a6-4b93-9077-2ca6a63b939e|website=NRK Radio|accessdate=2026-03-20|language=no}}</ref> Han er også ein del av teamet som publiserer innhald på NRK Nyheter på Instagram.<ref>{{cite news|title=Jesper (28) styrer instagramkontoen til NRK: – Eg sjekkar nynorsken ekstra nøye|url=https://www.sognavis.no/5-115-449156|website=Sogn Avis|date=2020-07-11|accessdate=2026-03-20|language=no|first=Renate|last=Sæle}}</ref> === Priser og nominasjoner === Nondal og NRK P3nyheter har vore nominert i kategorien «Årets beste nyhetsbulletin» fleire gonger. I 2025 var redaksjonen også nominert i kategorien «Årets beste nyhet- og aktualitet» med podkasten ''Kjapt oppdatert''.<ref>{{Citation|title=De nominerte til Prix Norge 2025|url=https://www.radionytt.no/r25128.php|website=www.radionytt.no|accessdate=2026-03-20}}</ref> == Referansar == {{Referansar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske journalistar]] fz2nias4o0u8qg69lkxkah9ni9s32p3 Kjetil Flatnev 0 429627 3650159 3648405 2026-04-10T10:52:23Z Ranveig 39 Infoboks, flikk. 3650159 wikitext text/x-wiki {{infoboks sogefigur}} '''Kjetil Flatnev''' var ein norsk [[herse]] på 800-talet som herska over Sudrøyane ([[Hebridane]]).<ref>{{snl|Ketil_Flatnev|Ketil Flatnev}}</ref> Gjennom søner og døtrer som drog til [[Island]] blei han stamfar til store slekter der. Far hans var Bjørn Buna, son til hersen or [[Sogn]], Vêra-Grim, og [[Landnåmabok|Landnåmaboka]] nemner at nesten alle stormennene på Island kom frå Bjørn. Kona til Bjørn heitte Velaug og dei fekk to søner attmed Kjetil: Rapp og Helge. Kona til Kjetil var Yngvild Kjetilsdotter, dotter til Kjetil Vêr, ein herse på Romerike,<ref>{{Kjelde bok|tittel=Den lengste soga om Olav Tryggvason|bind=Band 1|side=152|forlag=Dreyer|stad=Stavanger|forfattar=Kåre Flokenes|utgjevingsår=2002|isbn=8270963437}}</ref> og dei fekk sønene [[Bjørn den austrøne]] og [[Helge Bjola]], og døtrene [[Aud den djuptenkte]], [[Torunn Hyrna]] og i tillegg dottera [[Jorunn Mannvitsbrekka]]. [[Harald Hårfagre]] sende Kjetil med ein hær for å vinna att [[Sudrøyane]] frå skottane og irane, som hadde fått attende vald over øyane då Harald fór heim til Noreg etter ei frøkleg hærferd. Kjetil sette son sin Bjørn til å råda riket sitt i Noreg og fór sidan og la under seg alle Sudrøyane. Han gjorde seg til hovding over øyane, men gav ingen skatt til kong Harald. Kongen vart vreid, tok under seg eignene Kjetil hadde i Noreg og dreiv son hans Bjørn ut på lovbrot. Bjørn fór då til Sudrøyane og sidan til Island, tok land på [[Snæfellsnes|Snøfjellsnes]] og budde i [[Bjarnarhöfn|Bjørnshamn]]. Han var det einaste barnet til Kjetil som ikkje kristna seg. Helge Bjola tok land på [[Kjalarnes|Kjølnes]] og budde på [[Hof á Kjalarnes|Hov]]. Torunn Hyrna gifte seg med [[Helge den magre]], ein landnåmsmann i [[Øyafjorden]], og Aud flytte til Island etter at son hennar Torstein fall og far hennar andast, og tok land i [[Breiðafjörður|Kvamsfjorden]]. Son til Jorunn, Kjetil Fivlske, fór òg til Island, tok land på [[Síða|Sida]] og budde i [[Kirkjubæ|Kyrkjebø]]. == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen byggjer på «[[:is:Ketill flatnefur|Ketill flatnefur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|is}}, den 22. mars 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Islandsk historie]] r5qpjm4seth4gyzen2in00p2g4k3v8d First House 0 429766 3650019 3649367 2026-04-09T12:42:26Z Ranveig 39 Ref-flikk 3650019 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''First House''' er eit norsk [[Lobbyverksemd|lobbyselskap]] og kommunikasjonsbyrå starta i 2009. Dagleg leiar i 2026 er [[Jon Georg Dale]]. Selskapet tilbyr ei rekke forskjellige tenester innan kommunikasjon og rådgjeving, og har 53 tilsette. Fleire viktige profilar frå norsk politikk er og har vore tilsette. Selskapet har fått kritikk for å ikkje gje innsyn i kundelister. I tillegg vert selskapet kritisert for å flytta makt frå folkevalde til privat næringsliv. == Historie == Selskapet vart starta i 2009 av [[Bjørn Richard Johansen]], med støtte frå [[Per Høiby]], [[Jan-Erik Larsen]], [[Hans-Christian Vadseth]] og [[Bjarne Håkon Hanssen]].<ref>{{Citation|title=Gir seg i First House etter fem år|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/gir-seg-i-first-house-etter-fem-ar-1.12712394|website=NRK|date=2015-12-19|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Ragnar|last=Lurås}}</ref><ref>{{Citation|title=Går fra John Fredriksen til First House|url=https://www.dn.no/pr/first-house/john-fredriksen/seatankers/gar-fra-john-fredriksen-til-first-house/2-1-356186|website=DN.no|date=2018-06-12|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Christina|last=Campo}}</ref> Selskapet tilbyr blant anna kommunikasjonstenester, rådgjeving, politisk analyse, krisehandtering, medietrening og hjelp til fusjonar og oppkjøp.<ref>{{Citation|title=First House|url=https://firsthouse.no/|website=firsthouse.no|accessdate=2026-03-31}}</ref> Selskapet er kjend for å ha hemmelege kundelistar, noko som har skapt kontrovers. I oktober 2013, etter at [[Sylvi Listhaug]] vart [[Regjeringa Solberg|utnemnd som statsråd]], vart kundelistane hennar frå selskapet sett under søkjelys når dei ikkje ville offentleggjer lista etter at [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|kontrollkomiteen]] på [[Stortinget]] kravde innsyn. Selskapet argumenterte med at kundelista var konkurransesensitiv.<ref>{{Citation|title=First House nekter innsyn|url=https://www.nrk.no/norge/first-house-nekter-innsyn-1.11328939|website=NRK|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Vilde|last=Helljesen}}</ref><ref>{{Citation|title=First House sier nei til innsyn i Listhaugs kundeliste|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/VREg3/first-house-sier-nei-til-innsyn-i-listhaugs-kundeliste|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Stine|last=Barstad|first2=N. T. B.|last2=Scanpix}}</ref><ref>{{Citation|title=Solberg vil ha ny vurderingav Listhaugs kundelister|url=https://e24.no/i/OpWK4V|website=E24|date=2013-10-30|accessdate=2026-03-31|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Mener loven brytes når Listhaugs liste holdes hemmelig|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/G1o1l/mener-loven-brytes-naar-listhaugs-liste-holdes-hemmelig|website=www.aftenposten.no|date=2013-10-24|accessdate=2026-03-31|language=nb}}</ref> First House tilråda seinare kundane å vera meir opne.<ref>{{Citation|title=First House anbefaler kundene å være åpne|url=https://www.vg.no/nyheter/i/j42Vq/first-house-anbefaler-kundene-aa-vaere-aapne|website=VG|date=2013-10-23|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pål|last=Ertzaas|first2=Lars Joakim|last2=Skarvøy}}</ref> Då [[Tor Mikkel Wara]] i 2018 gjekk på som statsråd, vart dei hemmelege kundelistane igjen sett under søkjelys. I 2014 vart selskapet kåra til årets konsulentselskap i Noreg av Konsulentguiden.<ref>{{Citation|title=Kåret til Årets konsulentselskap|url=https://www.kampanje.com/archive/karet-til-arets-konsulentselskap/658617|website=www.kampanje.com|date=2014-03-26|accessdate=2026-03-31|language=nb-NO|first=Knut Kristian|last=Hauger}}</ref> I 2020, vart [[Anne Solsvik]] og First House sett under søkelys for å fiksa møte med kundar då ho var statssekretær.<ref>{{Citation|title=Slik fikset Venstre-toppen ministermøter for First House-kunder|url=https://www.vg.no/nyheter/i/vAQrdw/slik-fikset-venstre-toppen-ministermoeter-for-first-house-kunder|website=VG|date=2020-10-19|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Runa|last=Fjellanger}}</ref> I 2025 hadde selskapet 53 tilsette og i 2024 nesten 150 millonar kronar i [[omsetjing]].<ref>{{Citation|title=First House AS - Org.nr. 994 575 775 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer|url=https://www.proff.no/selskap/first-house-as/oslo/medie-og-kommunikasjonsr%C3%A5dgivning/IGG57KV101I|website=www.proff.no|accessdate=2026-03-31|language=no}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.finansavisen.no/tjenester/2025/04/20/8258728/utbyttefest-etter-comeback-for-first-house|tittel=Utbyttefest etter comeback|forfattar=Bendik Haug Aurdal|dato=20.04.2025|språk=Norsk bokmål|utgjevar=Finansavisen|vitja=31.03.2026}}</ref><!-- Treng betre kjelde på desse tala. --> I 2025, gjekk mangeårig dagleg leiar Per Høiby av, og tidlegare statsråd Jon Georg Dale tok over. Høiby var dagleg leiar i First House frå og med skipinga.<ref name=Dale>{{Citation|title=Jon Georg Dale har overtatt sjefsstolen i First House - Altinget|url=https://www.altinget.no/artikkel/jon-georg-dale-har-overtatt-sjefsstolen-i-first-house|website=www.altinget.no|date=2025-04-16|accessdate=2026-03-31|first=Frode|last=Andresen}}</ref> Då [[Tina Bru]] og [[Ingvild Kjerkol]] i 2025 gjekk over til First House var dei møtt med kritikk frå tidlegare stortingskollegaer.<ref>{{Citation|title=Mímir Kristjánsson ut mot Tina Bru: – Hun selger seg|url=https://www.aftenbladet.no/i/LMyqWJ|website=www.aftenbladet.no|date=2025-11-11|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Foto: Pål Christensen /|last=Aftenbladet}}</ref><ref>{{Citation|title=Ser rødt av First House-ansettelse|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2715637|website=Nettavisen|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Pontus|last=Egelandsdal}}</ref><ref>{{Citation|title=Liker ikke Kjerkols nye jobb: – Det var synd|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2669149|website=Nettavisen|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Steinar Solås Suvatne, Jørgen|last=Gilbrant}}</ref> First House er kjend for å tilsette tidlegare politikarar som Sylvi Listhaug,<ref>{{Citation|title=Frp-Listhaug til First House|url=https://e24.no/i/rL6RdA|website=E24|date=2011-12-05|accessdate=2026-03-31|language=nb|first=Mona|last=Bristøl}}</ref> Tina Bru,<ref>{{Citation|title=Tina Bru går til PR-byrået First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/8qbErd/dn-tina-bru-gaar-til-first-house|website=VG|date=2025-11-07|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Einar|last=Torkelsen}}</ref> Ingvild Kjerkol,<ref>{{Citation|title=Ingvild Kjerkol blir partner i First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/KMO2Ko/dn-ingvil-kjerkhol-blir-partner-i-first-house|website=VG|date=2025-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Hedda|last=Kurseth|first2=Espen Sjølingstad|last2=Hoen}}</ref> [[Ida Lindtveit Røse]],<ref>{{Citation|title=Ida Lindtveit Røse (27) frå KrF blir tidenes yngste statsråd: – Køddar du no?|url=https://www.nrk.no/norge/ida-lindtveit-rose-_27_-fra-krf-blir-tidenes-yngste-statsrad_-_-koddar-du-no_-1.15025071|website=NRK|date=2020-05-23|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Cato Husabø|last=Fossen}}</ref> [[Tor Mikkel Wara]],<ref>{{Citation|title=Bjørnar Moxnes krever at Tor Mikkel Wara viser kundelistene fra First House|url=https://www.vg.no/nyheter/i/alvA45/bjoernar-moxnes-krever-at-tor-mikkel-wara-viser-kundelistene-fra-first-house|website=VG|date=2024-10-13|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Jostein|last=Matre|first2=Bjørn|last2=Haugan}}</ref> Jon Georg Dale,<ref name=Dale/> Bjarne Håkon Hanssen<ref>{{Citation|title=Bjarne Håkon Hanssen slutter i First House|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423235571|website=Nettavisen|date=2016-06-16|accessdate=2026-03-31|language=no}}</ref> og andre.<ref name=":0">{{Citation|title=Svingdøren|url=https://www.vg.no/spesial/2020/pr-politikk/|website=VG Nett|accessdate=2026-03-31|first1=Runa|first2=Martin|first3=Tom|last1=Fjellanger|last2=Lægland|last3=Byermoen|date=12. september 2021}}</ref> Saman med andre lobbyselskap har First House vorte kritisert for å flytta makt frå demokratiske organ til privat næringsliv. Dei som er uenige med kritikken meiner at lobbyverksemd bidreg med meir erfaring frå næringslivet.<ref name=":0" /><ref>{{Citation|title=Nå må kortene på bordet for å avsløre politiske vennetjenester|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2888718|website=Nettavisen|date=2026-02-18|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Gunnar|last=Stavrum}}</ref> Særleg har kontakten med Framstegspartiet vorte kritisert.<ref>{{Citation|title=Rødts Frp-mareritt: Frykter Listhaug-regjering full av PR-folk|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2525416|website=Nettavisen|date=2025-07-20|accessdate=2026-03-31|language=no|first=Helle Lyng|last=Svendsen}}</ref><ref>{{Citation|title=Ketil Solvik-Olsen og Ingvild Kjerkol trur på gode tider i konsulentbransjen etter valet|url=https://www.nrk.no/norge/ketil-solvik-olsen-og-ingvild-kjerkol-trur-pa-gode-tider-i-konsulentbransjen-etter-valet-1.17626026|website=NRK|date=2025-10-27|accessdate=2026-03-31|language=nn-NO|first=Per-Ivar|last=Kvalsvik}}</ref><!-- Hadde vore fint å fått inn ei oversikt over kontorlokale her. --> == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 2009]] [[Kategori:Norske medieføretak]] sh8n19aln4winw8vkru9kpavbskk6ao Jøsneset 0 429779 3650020 3649315 2026-04-09T12:43:21Z Ranveig 39 Ref-flikk 3650020 wikitext text/x-wiki {{infoboks norsk stad}} [[Fil:Ombofjorden.JPG|mini|Jøsneset til høgre i biletet, [[Ombo]] til venstre. Framfor ligg [[Hjelmelandsfjorden]], [[Ombofjorden]] ligg mellom Ombo og Jøsneset.]] '''Jøseneset''' er ei bygd og [[halvøy]] i [[Hjelmeland kommune]] i [[Ryfylke]]. Halvøya er omgitt av [[Jøsenfjorden]] i sør, [[Ombofjorden]] i vest og [[Erfjorden]] i nord.<ref name=":0">{{cite news|title=Her har Helge hatt hytte i 27 år – nå kan han få et stort steinbrudd som nærmeste nabo|url=https://www.aftenbladet.no/i/zA8OG4|website=www.aftenbladet.no|date=2024-09-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Tor Inge|last=Jøssang}}</ref> Eit prosjekt for å knyta saman Jøsneset med resten av Hjelmeland med veg gjennom å erstatta fergesambandet mellom Nesvik og Hjelmeland har fått namnet [[Jøsenfast]]. == Historie == I 2025 sa kommunestyret ja til å etablera eit steinbrot på halvøya. [[Noregs geologiske undersøking]] har tidlegare stadfesta at området er eit steinbrot av nasjonal betyding. Dette vart møtt med protestar frå hytteeigarar i området, med opp til 40 demonstrantar når saka vart behandla. Kritikarane meiner at prosjektet vil redusera verdien på hyttane, laga støv og øydeleggja naturen, mens selskapet på si side meiner at steinbrotet kjem til å skapa arbeidsplassar med ringvirkingar og tene samfunnet med skatteintektar og betre infrastruktur.<ref name=":0" /><ref>{{cite news|title=Demonstrerte mot steinbrudd: Knusende nederlag for hytteeierne|url=https://www.aftenbladet.no/i/jQ48rL|website=www.aftenbladet.no|date=2025-09-04|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Tor Inge|last=Jøssang}}</ref> == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == * [https://josneset.no/#solbygda Turistnettstad for bygda] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Hjelmeland kommune]] [[Kategori:Halvøyar i Noreg]] [[Kategori:Bygder i Rogaland]] n6bdcdj0r3lw2pyjl1yup7d9fd80ig6 3650142 3650020 2026-04-10T09:47:51Z Ranveig 39 Flikk 3650142 wikitext text/x-wiki {{infoboks norsk stad|kommune=Hjelmeland kommune|fylke=Rogaland}} [[Fil:Ombofjorden.JPG|mini|Jøsneset til høgre i biletet, [[Ombo]] til venstre. Framfor ligg [[Hjelmelandsfjorden]], [[Ombofjorden]] ligg mellom Ombo og Jøsneset.]] '''Jøseneset''' er ei bygd og [[halvøy]] i [[Hjelmeland kommune]] i [[Ryfylke]]. Halvøya er omgitt av [[Jøsenfjorden]] i sør, [[Ombofjorden]] i vest og [[Erfjorden]] i nord.<ref name=":0">{{cite news|title=Her har Helge hatt hytte i 27 år – nå kan han få et stort steinbrudd som nærmeste nabo|url=https://www.aftenbladet.no/i/zA8OG4|website=www.aftenbladet.no|date=2024-09-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Tor Inge|last=Jøssang}}</ref> Eit prosjekt for å knyta saman Jøsneset med resten av Hjelmeland med veg gjennom å erstatta ferjesambandet mellom Nesvik og Hjelmeland har fått namnet [[Jøsenfast]]. == Historie == I 2025 sa kommunestyret ja til å etablera eit steinbrot på halvøya. [[Noregs geologiske undersøking]] har tidlegare stadfesta at området er eit steinbrot av nasjonal tyding. Dette vart møtt med protestar frå hytteeigarar i området, med opp til 40 demonstrantar då saka vart behandla. Kritikarane meinte at prosjektet vil redusera verdien på hyttane, laga støv og øydeleggja naturen, medan selskapet på si side meinte at steinbrotet ville skapa arbeidsplassar med ringverknader og tene samfunnet med skatteinntekter og betre infrastruktur.<ref name=":0" /><ref>{{cite news|title=Demonstrerte mot steinbrudd: Knusende nederlag for hytteeierne|url=https://www.aftenbladet.no/i/jQ48rL|website=www.aftenbladet.no|date=2025-09-04|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Tor Inge|last=Jøssang}}</ref> == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == * [https://josneset.no/#solbygda Turistnettstad for bygda] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Hjelmeland kommune]] [[Kategori:Halvøyar i Noreg]] [[Kategori:Bygder i Rogaland]] hufsfnjzuyo1idm9g0kscch4o24gau8 Finlands sosialdemokratiske parti 0 429784 3650158 3649344 2026-04-10T10:50:17Z Ranveig 39 Flikk 3650158 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti}} '''Finlands sosialdemokratiske parti''' ({{Lang-fi|Suomen sosialidemokraattinen puolue}}, {{Lang-sv|Finlands socialdemokratiska parti}}, ''SDP'') er eit [[Sosialdemokrati|sosialdemokratisk]] [[politisk parti]] i [[Finland]]. Partiet er det tredje største i [[Den finske riksdagen|riksdagen]] med 43 sete. Partiet hevdar å ha opp mot 30 000 medlemmar. == Historie == Partiet vart skipa i 1899 i [[Åbo]] som Finlands Arbeidarparti ({{Lang-sv|Finlands Arbetarparti}}, {{Lang-fi|Suomen Työväenpuolue}}). Partiet fekk det noverande namnet sitt i 1903.<ref>{{Citation|title=SDP:s historia|url=https://www.sdp.fi/sv/sdps-historia/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=sv}}</ref> Viktige sakar for partiet på tidleg 1900-talet var ålmenn røysterett og styrking av nasjonalforsamlinga, [[ytringsfridom]], 8-timar arbeidsdag, [[brennevinsforbod]], gratis utdanning, helsehjelp og [[Fri rettshjelp|fri retthjelp]].<ref>{{Citation|title=Pohtiva - Suomen työväenpuolueen ohjelma|url=https://www.fsd.tuni.fi/pohtiva/ohjelmalistat/STP3/444|website=www.fsd.tuni.fi|accessdate=2026-04-01}}</ref> På partikongressen i 1903 vedtok partiet det såkalla Forssaprogrammet, eit program med mange fleire krav enn dei tidlegare programma til partiet. Blant desse var krav om [[direktedemokrati]] og [[Statsreligion|skilje av kyrkje og stat]] i tillegg til krava som stod i programmet frå 1899.<ref>{{Citation|title=Forssan ohjelma 1903|url=https://www.sdp.fi/tutustu/politiikka/ohjelmatyo/forssan-ohjelma-1903/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=fi}}</ref> [[Fil:SDP Oulu 1906.jpg|venstre|mini|SDP sin partikongress i 1906.]] Ved valet til landdagen i 1906 vart partiet størst i landet, og fekk reint fleirtal i [[Finlands landdagar|landdagen]] 1916.<ref name=":0">{{Cite journal|last=Giverholt|first=Helge|last2=Tvedt|first2=Knut Are|date=2025-10-20|title=Socialdemokratiska Parti|url=https://snl.no/Socialdemokratiska_Parti|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> I 1917 braut det ut [[Den russiske revolusjonen|revolusjon i Russland]], og sosialdemokratane i landdagen vart inspirerte av hendingane. Dei vedtok ei lov som gav landdagen makta som før då var hjå [[Tsar|tsaren]] i [[Russland]], noko som skulle gjera Finland til eit sjølvstendig land. Dette førte til at den russiske regjeringa oppløyste landdagen med støtte frå dei finske borgarlege partia. Stor motstand frå både regimet i Russland og dei finske borgarlege partia fekk partiet til å gjera opprør og hermed starta [[den finske borgarkrigen]].<ref>{{Cite journal|date=2025-09-22|title=den finske borgerkrigen|url=https://snl.no/den_finske_borgerkrigen|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> Etter borgarkrigen, i 1919, fekk partiet ei ny og meir moderat leiing. Venstresida i partiet braut ut og skipa {{Lang-sv|Finlands Socialistiska Arbetarparti|links=no|label=none}} i 1920.<ref name=":0" /> [[Fil:Sanna_Marin-_Europe_needs_strategic_autonomy_in_energy,_food,_defence_and_technology_03_(cropped).jpg|mini|[[Sanna Marin]] vart partileiar i 2020, og sat som [[statsminister]] frå 2019 fram til valet i 2023.]] Etter valet i 2019 vart partiet størst i riksdagen,<ref>{{Citation|title=Whole country, party results|url=https://tulospalvelu.vaalit.fi/EKV-2019/en/tulos_kokomaa.html|website=tulospalvelu.vaalit.fi|accessdate=2026-04-01}}</ref> og danna ny regjering etter forhandlingar med [[Centern i Finland|senterpartiet]], [[gröna förbundet]], [[venstreforbundet]] og [[Svenska folkpartiet|det svenske folkepartiet]] 6. juni 2019.<ref>{{Citation|title=Näin syntyi hallitusohjelmasta neuvotteleva uusi punamulta – Yle seurasi politiikan superpäivää aamusta iltaan|url=https://yle.fi/a/3-10772201|website=Yle Uutiset|date=2019-05-08|accessdate=2026-04-01|language=fi}}</ref> [[Antti Rinne]] vart då statsminister heilt fram til han måtte gå av på grunn av ein stor poststreik i landet.<ref>{{Citation|title=Finland's new government: SDP, Centre dominate ministerial portfolios|url=https://yle.fi/a/3-10813034|website=News|date=2019-06-03|accessdate=2026-04-01|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Finnish PM Rinne resigns|url=https://yle.fi/a/3-11100374|website=News|date=2019-12-03|accessdate=2026-04-01|language=en}}</ref> 10. desember 2019 tok visestatsminister [[Sanna Marin]] over, som då vart den yngste statsleiaren i verda.<ref>{{Citation|title=Finland’s record-young PM appointed, faces confidence vote next week|url=https://yle.fi/a/3-11111398|website=News|date=2019-12-10|accessdate=2026-04-01|language=en}}</ref> Etter valet i 2023 gjekk partiet opp i oppslutning, men samarbeidspartia fekk ikkje nok mandatar til at regjeringa fekk fleirtal. Dette førte til at statsminister Sanna Marin gjekk av som både statsminister, partileiar og seinare riksdagrepresentant.<ref>{{Citation|title=What's next for Sanna Marin?|url=https://yle.fi/a/74-20026000|website=News|date=2023-04-05|accessdate=2026-04-01|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Sanna Marin pyytää eroa kansanedustajan tehtävästä: ”Uskon, että ihmiset ymmärtävät”|url=https://yle.fi/a/74-20049038|website=Yle Uutiset|date=2023-09-07|accessdate=2026-04-01|language=fi}}</ref> I dette valet vart partiet det tredje største i riksdagen med 43 mandat og 19,9% oppslutning.<ref>{{Citation|title=Finland's Parliamentary election 2023: Live results|url=https://yle.fi/a/74-20025438|website=News|date=2023-04-02|accessdate=2026-04-01|language=en}}</ref> I 2026 hadde partiet i fylgje sin eigen nettstad opp mot 30 000 medlemmar.<ref>{{Citation|title=Information om SDP|url=https://www.sdp.fi/sv/bekanta-dig/information-om-sdp/|website=SDP|accessdate=2026-04-01|language=sv}}</ref> == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Sentrum-venstre-parti]] [[Kategori:Finske politiske parti]] [[Kategori:Skipingar i 1899]] [[Kategori:Sosialdemokratiske parti]] [[Kategori:Europaparlamentet]] lc996096rq0zzfun3qpqi7ra6rw5ajl Zynk 0 429788 3650021 3649340 2026-04-09T12:44:18Z Ranveig 39 Malflikk 3650021 wikitext text/x-wiki {{Infoboks verksemd}} '''Zynk''' er eit norsk lobbyselskap og kommunikasjonsbyrå som held til i [[Oslo]]. Dagleg leiar i 2026 er [[Guri Størvold]]. == Historie == === Leiing === Selskapet vart starta av Claus Sonberg, Hans Olav Otterlei og Jan Glendrange i 2010.<ref>{{Citation|title=Zynk-sjefen etter nok et suksessår: – Jeg kan oppsummere året med tre D-er: Digitalisering, damer og dritmye jobb|url=https://www.dn.no/pr/anniken-haugen-jebsen/claus-sonberg/marte-ramuz-eriksen/zynk-sjefen-etter-nok-et-suksessar-jeg-kan-oppsummere-aret-med-tre-d-er-digitalisering-damer-og-dritmye-jobb/2-1-281308|website=DN.no|date=2018-02-23|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}</ref> Guri Størvold vart i 2019 tilsett som dagleg leiar av selskapet. Størvold har bakgrunn frå [[Senterpartiet]] og var statssekretær i [[Regjeringa Stoltenberg II]].<ref>{{cite web|title=Zynk-sjef Anniken Haugen Jebsen til Equinor – pr-byrået ansetter Guri Størvold som ny daglig leder|url=https://www.dn.no/pr/zynk/equinor/anniken-haugen-jebsen/zynk-sjef-anniken-haugen-jebsen-til-equinor-pr-byraet-ansetter-guri-storvold-som-ny-daglig-leder/2-1-675147|website=DN.no|date=2019-09-19|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}</ref> Overgangen førte til ei sak i [[Karanteneutvalet]].<ref>{{Citation|title=NOU 2012:12 Ventetid - et spørsmål om tillit : en evaluering av statens karanteneregelverk|url=https://www.nb.no/items/c27e87b377849e4c0090d063d89a96af?page=61&searchText=zynk|website=www.nb.no|accessdate=2026-04-01|page=61|year=2013}}</ref> Zynk har gjennom tidane hatt flere tilsette med politisk bakgrunn, som blant anna stortingsrepresentant og dagleg leiar i [[Burson]], [[Sigurd Grytten]],<ref>{{Citation|title=Sigurd Grytten forlater Zynk etter ti år – går til TRY Råd|url=https://www.kom24.no/sigurd-grytten-sindre-beyer-stine-grondahl-sesseng/sigurd-grytten-forlater-zynk-etter-ti-ar-gar-til-try-rad/582944|website=www.kom24.no|date=2023-02-15|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Yngve Garen|last=Svardal}}</ref> assisterande pressesjef Andrea Tviberg Mohn-Olsen<ref name=":0">{{Citation|title=Zynk rekrutterer fra Stortinget: - Etterspørselen er skyhøy|url=https://www.kampanje.com/pr/zynk-rekrutterer-fra-stortinget-ettersporselen-er-skyhoy/248073|website=www.kampanje.com|date=2022-11-08|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}</ref> og kommunikasjonssjef Daniel Torkildsen Lea.<ref>{{Citation|title=Høyres kommunikasjonssjef slutter|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1338152|website=Nettavisen|date=2023-09-18|accessdate=2026-04-01|language=no|last=NTB}}</ref> === Omtalte sakar === I 2018 gav selskapet rådgjeving til [[Statistisk sentralbyrå]] og dåverande SSB-sjef [[Christine B. Meyer|Christine Meyer]] i ein konflikt ho hadde med finansminister [[Siv Jensen]].<ref>{{Citation|title=SSB-Meyer brukte over 49.000 kroner på rådgivere på én dag|url=https://www.vg.no/nyheter/i/ka3R39/ssb-meyer-brukte-over-49-000-kroner-paa-raadgivere-paaen-dag|website=VG|date=2018-01-03|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Gard Håkon|last=Oterholm}}</ref> I 2019 fekk Zynk eit oppdrag frå [[Sjømat Norge]], ein interesseorganisasjon for produsentar av sjømat, i debatten om [[grunnrente]] på areal til lakseoppdrett.<ref name=":0" /><ref>{{Citation|title=Spillet om laksemilliardene: Slik ble oppdrettskatten stoppet, lenge før omstridt rapport var klar (+)|url=https://www.dn.no/pr/laks/oppdrett/sigbjorn-aanes/spillet-om-laksemilliardene-slik-ble-oppdrettskatten-stoppet-lenge-for-omstridt-rapport-var-klar/2-1-700269|website=DN.no|date=2019-11-07|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Birk Tjeldflaat|last=Helle|first2=Gard|last2=Oterholm|first3=Rune|last3=Ytreberg|first4=Mads|last4=Randen}}</ref> I 2025 signerte [[Norsk Tipping]] og Zynk ein avtale om å bruka opp mot åtte millioner kroner på rådgjeving, som vekka reaksjonar frå partiet [[Raudt]].<ref>{{Citation|title=Rødt-Mimir kraftig ut mot Norsk Tipping: – Sløsing|url=https://www.vg.no/sport/i/jQ854o/norsk-tipping-betaler-pr-selskapet-zynk-opp-mot-aatte-millioner-kroner-sloeseri|website=VG|date=2025-10-31|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Anders K.|last=Christiansen}}</ref> == Kjelder == <references /> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 2010]] [[Kategori:Norske medieføretak]] ew3m1x2v0ethbd35noy3p7tpaxdo6kr MediaWiki:Gadget-Twinkle-slettnom-body.js 8 429794 3650165 3649431 2026-04-10T11:06:51Z Ranveig 39 Oms. 3650165 javascript text/javascript /*jslint browser: true, sloppy: true, plusplus: true, indent: 4, es5: true */ /*global mediaWiki, jQuery */ /* TODO: - Legge til nomineringssiden på overvåkningslisten (det skjer antakelig ikke automatisk?) */ (function () { "use strict"; // enable strict mode within this function var api = new mw.Api(), numTasks = 0, numErrors = 0, articleCreator = '', listPageTitle = 'Wikipedia:Sletting', listSectionId = 3, listEntryPoint = '<!-- Legg inn nye {{sletteforslag|<navn på side>}} rett under denne linja, øvst, ikkje nedt -->', nominatedPage = mw.config.get('wgPageName').replace(/_/g, ' '), nominationPage = listPageTitle + '/' + nominatedPage, listItem = '{{Sletteforslag|' + nominatedPage + '}}', topTemplate = '{{Sletting}}', reason = '', notifyUser = false, nominatedBefore = false, oldNomText = '', tasks = { 'createNomPage': { 'info': 'Opprettar slettediskusjonsside', 'summary': '[[Hjelp:Slettnom|Slettnom]]: Foreslår $1 for sletting.' }, 'insertTemplate': { 'info': 'Set inn <code>{{Sletting}}</code> i artikkelen', 'summary': '[[Hjelp:Slettnom|Slettnom]]: [[$1|Foreslår]] sletting.' }, 'notifyCreator': { 'info': 'Informerer artikkelopprettar', 'summary': '[[Hjelp:Slettnom|Slettnom]]: Foreslår at [[:$1]] slettes.' }, 'addToList': { 'info': 'Oppføring på WP:S', 'summary': '[[Hjelp:Slettnom|Slettnom]]: Foreslår [[:$1]].' } }; function disableForm() { $('#mw-slettnom-button-send').button('option', 'disabled', true); $('#mw-slettnom-button-cancel').button('option', 'disabled', true); $('#mw-slettnom-message').attr("disabled", true); } function enableForm() { $('#mw-slettnom-button-send').button('option', 'disabled', false); $('#mw-slettnom-button-cancel').button('option', 'disabled', false); $('#mw-slettnom-message').attr("disabled", false); $('#mw-slettnom-working').hide(); } function debug(txt) { mw.log('SLETTNOM> ' + txt); } function addTask(t) { numTasks = numTasks + 1; } /* ************ CreateNomPage task ************ */ function CreateNomPage() { debug("CreateNomPage"); this.name = 'createNomPage'; var template = '', statusId = '#mw-slettnom-status-' + this.name; if (nominatedBefore) { debug("Nominated before"); template = oldNomText + '\n{{Ny slettenominering}}\n' + reason + ' ' + '~'.repeat(4); } else { debug("Not nominated before"); template = `<noinclude> === [[:${nominatedPage}]] === {{slettekategori}} </noinclude> ${reason} ${'~'.repeat(4)}`; } api.postWithEditToken({ 'action': 'edit', 'title': nominationPage, 'text': template, 'summary': tasks[this.name].summary.replace('$1', nominatedPage) }).done(function (result) { if (result.edit.result.toLowerCase() === 'success') { $(statusId).trigger('slettnomTaskDone', 'OK'); } else { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', 'ukjent feil'); } }).fail(function (code, result) { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', code); }); } /* ************ InsertTemplate task ************ */ function InsertTemplate() { this.name = 'insertTemplate'; var statusId = '#mw-slettnom-status-' + this.name, template = topTemplate + '\n'; $(statusId).html(tasks[this.name].info + '…'); // Wrap in <noinclude> if we are in the Template namespace: if (mw.config.get('wgNamespaceNumber') === 10) { template = '<noinclude>' + template + '</noinclude>'; } api.postWithEditToken({ 'action': 'edit', 'title': nominatedPage, 'section': 0, 'prependtext': template, 'summary': tasks[this.name].summary.replace('$1', nominationPage) }).done(function (result) { if (result.edit.result.toLowerCase() === 'success') { $(statusId).trigger('slettnomTaskDone', 'OK'); } else { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', 'ukjend feil'); } }).fail(function (code, result) { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', code); }); } /* ************ NotifyCreator task ************ */ function NotifyCreator() { this.name = 'notifyCreator'; var statusId = '#mw-slettnom-status-' + this.name, talkPage = 'Brukardiskusjon:' + articleCreator; $(statusId).html(tasks[this.name].info + '…'); if ( mw.util.isIPAddress( articleCreator ) ) { return; } api.postWithEditToken({ 'action': 'edit', 'title': talkPage, 'appendtext': '\n' + $('#mw-slettnom-notify-txt').val(), 'summary': tasks[this.name].summary.replace('$1', nominatedPage) }).done(function (result) { if (result.edit.result.toLowerCase() === 'success') { $(statusId).trigger('slettnomTaskDone', talkPage + ' lagret'); } else { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', 'ukjend feil'); } }).fail(function (code, result) { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', code); }); } /* ************ AddToList task ************ */ function AddToList() { this.name = 'addToList'; var summary = tasks[this.name].summary, statusId = '#mw-slettnom-status-' + this.name; $(statusId).html(tasks[this.name].info + '…'); api.get({ 'action': 'parse', 'page': listPageTitle, 'section': listSectionId, 'prop': 'wikitext' }).done(function (response) { var old_text = response.parse.wikitext['*'], text = old_text.replace(listEntryPoint, listEntryPoint + '\n' + listItem); if (text === old_text) { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', 'Fann ikkje innsetjingsmerket!'); } else { api.postWithEditToken({ 'action': 'edit', 'title': listPageTitle, 'section': listSectionId, 'text': text, 'summary': summary.replace('$1', nominatedPage) }).done(function (result) { if (result.edit.result.toLowerCase() === 'success') { $(statusId).trigger('slettnomTaskDone', 'OK'); } else { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', 'ukjend feil'); } }).fail(function (code, result) { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', code); }); } }); } /************* GetUserNotificationMsg task *************/ function GetUserNotificationMsg() { api.parse( '{{subst' + ':Slettnom|1=' + nominatedPage + '|2=' + mw.user.getName() + '}}', { 'title': 'Brukardiskusjon:' + articleCreator, 'pst': 1, // substitute 'onlypst': 1 // but don't parse wikitext into html }).done(function (response) { $('#mw-slettnom-notify-txt').val(response + ' ' + '~'.repeat(4) ); $('#mw-slettnom-working').trigger('slettnomTaskDone', 'GetUserNotificationMsg ok'); }).fail(function (code, respo) { $('#mw-slettnom-working').trigger('slettnomTaskFailed', code); //$('#mw-slettnom-notify-username').html("Det oppstod ein feil: "+code); // and leave the form disabled }); } /************* FindArticleCreator task *************/ function FindArticleCreator() { api.get({ 'action': 'query', 'prop': 'revisions', 'titles': nominatedPage, 'rvlimit': 1, 'rvprop': 'user', 'rvdir': 'newer' }).done(function (response) { var pageId = mw.config.get('wgArticleId'); if (response.query.pages[pageId] === undefined) { $('#mw-slettnom-notify-username').html("n/a"); } else { articleCreator = response.query.pages[pageId].revisions[0].user; api.get({ 'action': 'parse', 'prop': 'text', 'text': '[[Bruker:' + articleCreator + '|' + articleCreator + ']]' }).done(function (response) { var txt = $(response.parse.text['*']).children(); $('#mw-slettnom-notify-username').html(txt); }); addTask(new GetUserNotificationMsg()); $('#mw-slettnom-working').trigger('slettnomTaskDone', 'FindArticleCreator ok'); } }).fail(function (code, respo) { $('#mw-slettnom-notify-username').html("Det oppstod ein feil: " + code); // and leave the form disabled }); } /************* CheckIfNominatedBefore task *************/ function CheckIfNominatedBefore() { debug("Checking " + nominationPage); api.get({ 'action': 'parse', 'prop': 'wikitext', 'page': nominationPage }).done(function (result) { debug("-> Previous nomination page found"); if (result.error !== undefined && result.error.code === 'missingtitle') { nominatedBefore = false; } else if (result.parse.wikitext['*'] === false) { nominatedBefore = false; } else { nominatedBefore = true; oldNomText = result.parse.wikitext['*']; $('#mw-nominatedbefore-info').addClass('mw-slettnom-err'); $('#mw-nominatedbefore-info').html('NB! Denne sida har vore føreslått sletta før. Du bør lesa <a href="' + mw.util.getUrl(nominationPage) + '">den føre slettediskusjonen</a> før du føreslår å sletta sida på nytt.'); } $('#mw-slettnom-working').trigger('slettnomTaskDone', 'CheckIfNominatedBefore ok'); }).fail(function (result) { debug("-> No previous nomination page found"); nominatedBefore = false; $('#mw-slettnom-working').trigger('slettnomTaskDone', 'CheckIfNominatedBefore ok'); }); } /************* Submit nomination *************/ function cancel(event) { event.preventDefault(); $('#mw-slettnom-dialog').dialog('close'); } function closeAndReload(event) { event.preventDefault(); $('#mw-slettnom-dialog').dialog('close'); location.reload(); } function nominationComplete(event) { $('#mw-slettnom-dialog').off('slettnomAllTasksDone'); if (numErrors > 0) { $('#mw-slettnom-status h3').html('Ferdig! Det oppsto ' + numErrors + ' feil.'); } else { $('#mw-slettnom-status h3').html('Ferdig!'); } $('#mw-slettnom-button-close').button('option', 'disabled', false); } function nominationPageCreated(event) { // Nomination page created. Do remaining tasks $('#mw-slettnom-dialog').off('slettnomAllTasksDone'); $('#mw-slettnom-dialog').on('slettnomAllTasksDone', nominationComplete); addTask(new AddToList()); addTask(new InsertTemplate()); if (notifyUser) { addTask(new NotifyCreator()); } } function submitNomination(event, status) { event.preventDefault(); disableForm(); numErrors = 0; reason = $('#mw-slettnom-reason').val(); notifyUser = $('#mw-slettnom-notify-checkbox').is(':checked'); $('#mw-slettnom-form').fadeOut(200, function () { $('#mw-slettnom-status').fadeIn(200); $('#mw-slettnom-button-close').button('option', 'disabled', true); }); if (notifyUser) { debug("notify user"); $('#mw-slettnom-status-notifyCreator').show(); } else { debug("don't notify user"); $('#mw-slettnom-status-notifyCreator').hide(); } // Create nomination page first $('#mw-slettnom-dialog').on('slettnomAllTasksDone', nominationPageCreated); addTask(new CreateNomPage()); } function taskComplete(event, msg) { event.stopPropagation(); //debug(event); if (event.type === 'slettnomTaskFailed' || event.type === 'slettnomTaskDone') { var taskName = event.target.attributes.getNamedItem('id').value.substr(19), taskSelector = '#mw-slettnom-status-' + taskName; if (event.type === 'slettnomTaskFailed') { numErrors = numErrors + 1; debug('Task failed: ' + msg + ' name: ' + taskName + ' sel: ' + taskSelector); } else { debug('Task complete: ' + msg + ' name: ' + taskName + ' sel: ' + taskSelector); } if (taskName !== '') { $(taskSelector).removeClass('mw-slettnom-spinner'); if (event.type === 'slettnomTaskFailed') { $(taskSelector).addClass('mw-slettnom-err'); $(taskSelector).html(tasks[taskName].info + ' : ' + msg); } else { $(taskSelector).addClass('mw-slettnom-ok'); $(taskSelector).html(tasks[taskName].info + ' : ' + msg); } } numTasks = numTasks - 1; //delete tasks[taskName]; debug('-> Remaining tasks: ' + numTasks); if (numTasks === 0) { debug("Trigger slettnomAllTasksDone"); $('#mw-slettnom-dialog').trigger('slettnomAllTasksDone'); } } } /************* User Interface *************/ function initalizeDialog() { var dialog = $( '<div id="mw-slettnom-dialog"> \ <div id="mw-slettnom-working" class="mw-slettnom-status mw-slettnom-spinner" style="display:inline-block; width:16px;height:16px;float:right; padding: 4px;"></div> \ <form id="mw-slettnom-form"> \ <label for="mw-slettnom-reason" id="mw-slettnom-reason-label"><!--<html:msg key="slettnom-enter-message"/>-->Begrunnelse:</label><br /> \ <textarea id="mw-slettnom-reason" style="width:520px;height:60px;"></textarea> \ <div id="mw-slettnom-notify"> \ <input type="checkbox" id="mw-slettnom-notify-checkbox" name="notify"/> \ <label for="mw-slettnom-notify-checkbox"><!--<html:msg key="slettnom-notify"/>--> Varsle artikkeloppretter: <span id="mw-slettnom-notify-username" style="font-weight:bold;">…</span></label><span style="color:#666;"> med <tt>{{Slettnom}}</tt></span> (du kan redigere teksten) \ <div id="mw-slettnom-notify-msg" style="display:none;"> \ <textarea id="mw-slettnom-notify-txt" style="width:550px;height:150px;"></textarea> \ </div> \ </div> \ <div id="mw-nominatedbefore-info" class="mw-slettnom-status"></div> \ <button class="submit" id="mw-slettnom-button-send" type="submit">Submit</button> \ <button id="mw-slettnom-button-cancel" type="button">Cancel</button> \ </form> \ <div id="mw-slettnom-status">\ <h3>Et øyeblikk…</h3>\ <div id="mw-slettnom-status-createNomPage" class="mw-slettnom-status mw-slettnom-spinner"></div>\ <div id="mw-slettnom-status-notifyCreator" class="mw-slettnom-status mw-slettnom-spinner"></div>\ <div id="mw-slettnom-status-insertTemplate" class="mw-slettnom-status mw-slettnom-spinner"></div>\ <div id="mw-slettnom-status-addToList" class="mw-slettnom-status mw-slettnom-spinner"></div>\ <button class="button" id="mw-slettnom-button-close" type="button">Close</button> \ </div>\ </div>' ); //dialog.localize(); dialog.dialog({ width: 600, position: ['center', 80], autoOpen: true, title: "Slettenominering", //mw.msg( 'slettnom-dialog-title' ), modal: true, resizable: false }); $('#mw-slettnom-button-cancel').button({ disabled: true, label: "Avbryt" // mw.msg( 'slettnom-button-cancel' ) }); $('#mw-slettnom-button-send').button({ disabled: true, label: "Send" // mw.msg( 'slettnom-button-send' ) }); $('#mw-slettnom-button-close').button({ disabled: true, label: "Lukk og last siden inn på nytt" // mw.msg( 'slettnom-button-close' ) }); $('#mw-slettnom-status').hide(); $('#mw-slettnom-status').on('slettnomTaskDone slettnomTaskFailed', taskComplete); $('#mw-slettnom-working').on('slettnomTaskDone slettnomTaskFailed', taskComplete); $('#mw-slettnom-button-send').on('click', submitNomination); $('#mw-slettnom-button-cancel').on('click', cancel); $('#mw-slettnom-button-close').on('click', closeAndReload); $('#mw-slettnom-notify-checkbox').on('change', function () { if ($('#mw-slettnom-notify-checkbox').is(':checked')) { $('#mw-slettnom-notify-msg').slideDown(); } else { $('#mw-slettnom-notify-msg').slideUp(); } }); } function dialogReady(event) { $('#mw-slettnom-dialog').off('slettnomAllTasksDone'); enableForm(); } function makeDialog() { mw.util.addCSS( '.mw-slettnom-status {\ background-repeat: no-repeat;\ background-position: left center;\ padding: 3px 3px 3px 20px;\ margin: 1px 1px 1px 6px;\ }\ .mw-slettnom-spinner {\ background-image: url("");\ }\ .mw-slettnom-err {\ background-image: url("//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Process-stop.svg/16px-Process-stop.svg.png");\ }\ .mw-slettnom-ok {\ background-image: url("//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Dialog-apply.svg/16px-Dialog-apply.svg.png");\ }' ); mw.loader.using(['jquery.ui'], function () { initalizeDialog(); $('#mw-slettnom-dialog').dialog('open'); $('#mw-slettnom-dialog').on('slettnomAllTasksDone', dialogReady); addTask(new FindArticleCreator()); addTask(new CheckIfNominatedBefore()); }); } $(makeDialog); }()); q2t4tfx33dcx4pmidaerotbrnwbdgyp 3650172 3650165 2026-04-10T11:20:40Z Ranveig 39 Rett. 3650172 javascript text/javascript /*jslint browser: true, sloppy: true, plusplus: true, indent: 4, es5: true */ /*global mediaWiki, jQuery */ /* TODO: - Legge til nomineringssiden på overvåkningslisten (det skjer antakelig ikke automatisk?) */ (function () { "use strict"; // enable strict mode within this function var api = new mw.Api(), numTasks = 0, numErrors = 0, articleCreator = '', listPageTitle = 'Wikipedia:Sletting', listSectionId = 3, listEntryPoint = '<!-- Legg inn nye {{sletteforslag|<namn på side>}} rett under denne linja, øvst, ikkje nedst -->', nominatedPage = mw.config.get('wgPageName').replace(/_/g, ' '), nominationPage = listPageTitle + '/' + nominatedPage, listItem = '{{Sletteforslag|' + nominatedPage + '}}', topTemplate = '{{Sletting}}', reason = '', notifyUser = false, nominatedBefore = false, oldNomText = '', tasks = { 'createNomPage': { 'info': 'Opprettar slettediskusjonsside', 'summary': '[[Hjelp:Slettnom|Slettnom]]: Foreslår $1 for sletting.' }, 'insertTemplate': { 'info': 'Set inn <code>{{Sletting}}</code> i artikkelen', 'summary': '[[Hjelp:Slettnom|Slettnom]]: [[$1|Foreslår]] sletting.' }, 'notifyCreator': { 'info': 'Informerer artikkelopprettar', 'summary': '[[Hjelp:Slettnom|Slettnom]]: Foreslår at [[:$1]] slettes.' }, 'addToList': { 'info': 'Oppføring på WP:S', 'summary': '[[Hjelp:Slettnom|Slettnom]]: Foreslår [[:$1]].' } }; function disableForm() { $('#mw-slettnom-button-send').button('option', 'disabled', true); $('#mw-slettnom-button-cancel').button('option', 'disabled', true); $('#mw-slettnom-message').attr("disabled", true); } function enableForm() { $('#mw-slettnom-button-send').button('option', 'disabled', false); $('#mw-slettnom-button-cancel').button('option', 'disabled', false); $('#mw-slettnom-message').attr("disabled", false); $('#mw-slettnom-working').hide(); } function debug(txt) { mw.log('SLETTNOM> ' + txt); } function addTask(t) { numTasks = numTasks + 1; } /* ************ CreateNomPage task ************ */ function CreateNomPage() { debug("CreateNomPage"); this.name = 'createNomPage'; var template = '', statusId = '#mw-slettnom-status-' + this.name; if (nominatedBefore) { debug("Nominated before"); template = oldNomText + '\n{{Ny slettenominering}}\n' + reason + ' ' + '~'.repeat(4); } else { debug("Not nominated before"); template = `<noinclude> === [[:${nominatedPage}]] === {{slettekategori}} </noinclude> ${reason} ${'~'.repeat(4)}`; } api.postWithEditToken({ 'action': 'edit', 'title': nominationPage, 'text': template, 'summary': tasks[this.name].summary.replace('$1', nominatedPage) }).done(function (result) { if (result.edit.result.toLowerCase() === 'success') { $(statusId).trigger('slettnomTaskDone', 'OK'); } else { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', 'ukjent feil'); } }).fail(function (code, result) { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', code); }); } /* ************ InsertTemplate task ************ */ function InsertTemplate() { this.name = 'insertTemplate'; var statusId = '#mw-slettnom-status-' + this.name, template = topTemplate + '\n'; $(statusId).html(tasks[this.name].info + '…'); // Wrap in <noinclude> if we are in the Template namespace: if (mw.config.get('wgNamespaceNumber') === 10) { template = '<noinclude>' + template + '</noinclude>'; } api.postWithEditToken({ 'action': 'edit', 'title': nominatedPage, 'section': 0, 'prependtext': template, 'summary': tasks[this.name].summary.replace('$1', nominationPage) }).done(function (result) { if (result.edit.result.toLowerCase() === 'success') { $(statusId).trigger('slettnomTaskDone', 'OK'); } else { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', 'ukjend feil'); } }).fail(function (code, result) { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', code); }); } /* ************ NotifyCreator task ************ */ function NotifyCreator() { this.name = 'notifyCreator'; var statusId = '#mw-slettnom-status-' + this.name, talkPage = 'Brukardiskusjon:' + articleCreator; $(statusId).html(tasks[this.name].info + '…'); if ( mw.util.isIPAddress( articleCreator ) ) { return; } api.postWithEditToken({ 'action': 'edit', 'title': talkPage, 'appendtext': '\n' + $('#mw-slettnom-notify-txt').val(), 'summary': tasks[this.name].summary.replace('$1', nominatedPage) }).done(function (result) { if (result.edit.result.toLowerCase() === 'success') { $(statusId).trigger('slettnomTaskDone', talkPage + ' lagret'); } else { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', 'ukjend feil'); } }).fail(function (code, result) { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', code); }); } /* ************ AddToList task ************ */ function AddToList() { this.name = 'addToList'; var summary = tasks[this.name].summary, statusId = '#mw-slettnom-status-' + this.name; $(statusId).html(tasks[this.name].info + '…'); api.get({ 'action': 'parse', 'page': listPageTitle, 'section': listSectionId, 'prop': 'wikitext' }).done(function (response) { var old_text = response.parse.wikitext['*'], text = old_text.replace(listEntryPoint, listEntryPoint + '\n' + listItem); if (text === old_text) { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', 'Fann ikkje innsetjingsmerket!'); } else { api.postWithEditToken({ 'action': 'edit', 'title': listPageTitle, 'section': listSectionId, 'text': text, 'summary': summary.replace('$1', nominatedPage) }).done(function (result) { if (result.edit.result.toLowerCase() === 'success') { $(statusId).trigger('slettnomTaskDone', 'OK'); } else { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', 'ukjend feil'); } }).fail(function (code, result) { $(statusId).trigger('slettnomTaskFailed', code); }); } }); } /************* GetUserNotificationMsg task *************/ function GetUserNotificationMsg() { api.parse( '{{subst' + ':Slettnom|1=' + nominatedPage + '|2=' + mw.user.getName() + '}}', { 'title': 'Brukardiskusjon:' + articleCreator, 'pst': 1, // substitute 'onlypst': 1 // but don't parse wikitext into html }).done(function (response) { $('#mw-slettnom-notify-txt').val(response + ' ' + '~'.repeat(4) ); $('#mw-slettnom-working').trigger('slettnomTaskDone', 'GetUserNotificationMsg ok'); }).fail(function (code, respo) { $('#mw-slettnom-working').trigger('slettnomTaskFailed', code); //$('#mw-slettnom-notify-username').html("Det oppstod ein feil: "+code); // and leave the form disabled }); } /************* FindArticleCreator task *************/ function FindArticleCreator() { api.get({ 'action': 'query', 'prop': 'revisions', 'titles': nominatedPage, 'rvlimit': 1, 'rvprop': 'user', 'rvdir': 'newer' }).done(function (response) { var pageId = mw.config.get('wgArticleId'); if (response.query.pages[pageId] === undefined) { $('#mw-slettnom-notify-username').html("n/a"); } else { articleCreator = response.query.pages[pageId].revisions[0].user; api.get({ 'action': 'parse', 'prop': 'text', 'text': '[[Bruker:' + articleCreator + '|' + articleCreator + ']]' }).done(function (response) { var txt = $(response.parse.text['*']).children(); $('#mw-slettnom-notify-username').html(txt); }); addTask(new GetUserNotificationMsg()); $('#mw-slettnom-working').trigger('slettnomTaskDone', 'FindArticleCreator ok'); } }).fail(function (code, respo) { $('#mw-slettnom-notify-username').html("Det oppstod ein feil: " + code); // and leave the form disabled }); } /************* CheckIfNominatedBefore task *************/ function CheckIfNominatedBefore() { debug("Checking " + nominationPage); api.get({ 'action': 'parse', 'prop': 'wikitext', 'page': nominationPage }).done(function (result) { debug("-> Previous nomination page found"); if (result.error !== undefined && result.error.code === 'missingtitle') { nominatedBefore = false; } else if (result.parse.wikitext['*'] === false) { nominatedBefore = false; } else { nominatedBefore = true; oldNomText = result.parse.wikitext['*']; $('#mw-nominatedbefore-info').addClass('mw-slettnom-err'); $('#mw-nominatedbefore-info').html('NB! Denne sida har vore føreslått sletta før. Du bør lesa <a href="' + mw.util.getUrl(nominationPage) + '">den føre slettediskusjonen</a> før du føreslår å sletta sida på nytt.'); } $('#mw-slettnom-working').trigger('slettnomTaskDone', 'CheckIfNominatedBefore ok'); }).fail(function (result) { debug("-> No previous nomination page found"); nominatedBefore = false; $('#mw-slettnom-working').trigger('slettnomTaskDone', 'CheckIfNominatedBefore ok'); }); } /************* Submit nomination *************/ function cancel(event) { event.preventDefault(); $('#mw-slettnom-dialog').dialog('close'); } function closeAndReload(event) { event.preventDefault(); $('#mw-slettnom-dialog').dialog('close'); location.reload(); } function nominationComplete(event) { $('#mw-slettnom-dialog').off('slettnomAllTasksDone'); if (numErrors > 0) { $('#mw-slettnom-status h3').html('Ferdig! Det oppsto ' + numErrors + ' feil.'); } else { $('#mw-slettnom-status h3').html('Ferdig!'); } $('#mw-slettnom-button-close').button('option', 'disabled', false); } function nominationPageCreated(event) { // Nomination page created. Do remaining tasks $('#mw-slettnom-dialog').off('slettnomAllTasksDone'); $('#mw-slettnom-dialog').on('slettnomAllTasksDone', nominationComplete); addTask(new AddToList()); addTask(new InsertTemplate()); if (notifyUser) { addTask(new NotifyCreator()); } } function submitNomination(event, status) { event.preventDefault(); disableForm(); numErrors = 0; reason = $('#mw-slettnom-reason').val(); notifyUser = $('#mw-slettnom-notify-checkbox').is(':checked'); $('#mw-slettnom-form').fadeOut(200, function () { $('#mw-slettnom-status').fadeIn(200); $('#mw-slettnom-button-close').button('option', 'disabled', true); }); if (notifyUser) { debug("notify user"); $('#mw-slettnom-status-notifyCreator').show(); } else { debug("don't notify user"); $('#mw-slettnom-status-notifyCreator').hide(); } // Create nomination page first $('#mw-slettnom-dialog').on('slettnomAllTasksDone', nominationPageCreated); addTask(new CreateNomPage()); } function taskComplete(event, msg) { event.stopPropagation(); //debug(event); if (event.type === 'slettnomTaskFailed' || event.type === 'slettnomTaskDone') { var taskName = event.target.attributes.getNamedItem('id').value.substr(19), taskSelector = '#mw-slettnom-status-' + taskName; if (event.type === 'slettnomTaskFailed') { numErrors = numErrors + 1; debug('Task failed: ' + msg + ' name: ' + taskName + ' sel: ' + taskSelector); } else { debug('Task complete: ' + msg + ' name: ' + taskName + ' sel: ' + taskSelector); } if (taskName !== '') { $(taskSelector).removeClass('mw-slettnom-spinner'); if (event.type === 'slettnomTaskFailed') { $(taskSelector).addClass('mw-slettnom-err'); $(taskSelector).html(tasks[taskName].info + ' : ' + msg); } else { $(taskSelector).addClass('mw-slettnom-ok'); $(taskSelector).html(tasks[taskName].info + ' : ' + msg); } } numTasks = numTasks - 1; //delete tasks[taskName]; debug('-> Remaining tasks: ' + numTasks); if (numTasks === 0) { debug("Trigger slettnomAllTasksDone"); $('#mw-slettnom-dialog').trigger('slettnomAllTasksDone'); } } } /************* User Interface *************/ function initalizeDialog() { var dialog = $( '<div id="mw-slettnom-dialog"> \ <div id="mw-slettnom-working" class="mw-slettnom-status mw-slettnom-spinner" style="display:inline-block; width:16px;height:16px;float:right; padding: 4px;"></div> \ <form id="mw-slettnom-form"> \ <label for="mw-slettnom-reason" id="mw-slettnom-reason-label"><!--<html:msg key="slettnom-enter-message"/>-->Begrunnelse:</label><br /> \ <textarea id="mw-slettnom-reason" style="width:520px;height:60px;"></textarea> \ <div id="mw-slettnom-notify"> \ <input type="checkbox" id="mw-slettnom-notify-checkbox" name="notify"/> \ <label for="mw-slettnom-notify-checkbox"><!--<html:msg key="slettnom-notify"/>--> Varsle artikkeloppretter: <span id="mw-slettnom-notify-username" style="font-weight:bold;">…</span></label><span style="color:#666;"> med <tt>{{Slettnom}}</tt></span> (du kan redigere teksten) \ <div id="mw-slettnom-notify-msg" style="display:none;"> \ <textarea id="mw-slettnom-notify-txt" style="width:550px;height:150px;"></textarea> \ </div> \ </div> \ <div id="mw-nominatedbefore-info" class="mw-slettnom-status"></div> \ <button class="submit" id="mw-slettnom-button-send" type="submit">Submit</button> \ <button id="mw-slettnom-button-cancel" type="button">Cancel</button> \ </form> \ <div id="mw-slettnom-status">\ <h3>Et øyeblikk…</h3>\ <div id="mw-slettnom-status-createNomPage" class="mw-slettnom-status mw-slettnom-spinner"></div>\ <div id="mw-slettnom-status-notifyCreator" class="mw-slettnom-status mw-slettnom-spinner"></div>\ <div id="mw-slettnom-status-insertTemplate" class="mw-slettnom-status mw-slettnom-spinner"></div>\ <div id="mw-slettnom-status-addToList" class="mw-slettnom-status mw-slettnom-spinner"></div>\ <button class="button" id="mw-slettnom-button-close" type="button">Close</button> \ </div>\ </div>' ); //dialog.localize(); dialog.dialog({ width: 600, position: ['center', 80], autoOpen: true, title: "Slettenominering", //mw.msg( 'slettnom-dialog-title' ), modal: true, resizable: false }); $('#mw-slettnom-button-cancel').button({ disabled: true, label: "Avbryt" // mw.msg( 'slettnom-button-cancel' ) }); $('#mw-slettnom-button-send').button({ disabled: true, label: "Send" // mw.msg( 'slettnom-button-send' ) }); $('#mw-slettnom-button-close').button({ disabled: true, label: "Lukk og last siden inn på nytt" // mw.msg( 'slettnom-button-close' ) }); $('#mw-slettnom-status').hide(); $('#mw-slettnom-status').on('slettnomTaskDone slettnomTaskFailed', taskComplete); $('#mw-slettnom-working').on('slettnomTaskDone slettnomTaskFailed', taskComplete); $('#mw-slettnom-button-send').on('click', submitNomination); $('#mw-slettnom-button-cancel').on('click', cancel); $('#mw-slettnom-button-close').on('click', closeAndReload); $('#mw-slettnom-notify-checkbox').on('change', function () { if ($('#mw-slettnom-notify-checkbox').is(':checked')) { $('#mw-slettnom-notify-msg').slideDown(); } else { $('#mw-slettnom-notify-msg').slideUp(); } }); } function dialogReady(event) { $('#mw-slettnom-dialog').off('slettnomAllTasksDone'); enableForm(); } function makeDialog() { mw.util.addCSS( '.mw-slettnom-status {\ background-repeat: no-repeat;\ background-position: left center;\ padding: 3px 3px 3px 20px;\ margin: 1px 1px 1px 6px;\ }\ .mw-slettnom-spinner {\ background-image: url("");\ }\ .mw-slettnom-err {\ background-image: url("//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Process-stop.svg/16px-Process-stop.svg.png");\ }\ .mw-slettnom-ok {\ background-image: url("//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Dialog-apply.svg/16px-Dialog-apply.svg.png");\ }' ); mw.loader.using(['jquery.ui'], function () { initalizeDialog(); $('#mw-slettnom-dialog').dialog('open'); $('#mw-slettnom-dialog').on('slettnomAllTasksDone', dialogReady); addTask(new FindArticleCreator()); addTask(new CheckIfNominatedBefore()); }); } $(makeDialog); }()); gypkzvuneak40tmltfy121iy07r1ukc Wikipedia:Sletting/Wikipedia:Sider som treng oppdatering 4 429800 3650166 3649496 2026-04-10T11:09:18Z Ranveig 39 [[Hjelp:Slettnom|Slettnom]]: Foreslår Wikipedia:Sider som treng oppdatering for sletting. 3650166 wikitext text/x-wiki <noinclude> === [[:Wikipedia:Sider som treng oppdatering]] === {{slettekategori}} </noinclude> Test [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 17:38 (CEST) {{Ny slettenominering}} [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 17:42 (CEST) {{Ny slettenominering}} Test [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 17:46 (CEST) {{Ny slettenominering}} Ny test. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 10. april 2026 kl. 13:09 (CEST) gq8pygy4wncu9jvmrqws5n7b43bn6bm Real Academia Española 0 429835 3649997 3649778 2026-04-09T12:08:51Z Ranveig 39 Lenkje 3649997 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}} [[Fil:Estatutos_rae_1715big.jpg|mini|Første utgåve av statuttane til Real Academia Españolas frå 1715. ]] '''Real Academia Española''' ('''RAE''', [[spansk]] for ‘Det kongelege spanske akademiet’) er institusjonen som er ansvarleg for å regulera det [[spansk]]e språket. Akademiet er basert i [[Madrid]] i [[Spania]], men samarbeider med nasjonale akademi i 21 spansktalande nasjonar gjennom Asociación de Academias de la Lengua Española. == Historie == Akademiet blei grunnlagt i [[1713]] av [[Juan Manuel Fernández Pacheco]], som var [[marki]] av Villena og [[hertug]] av [[Escalona]]. RAE er ein viktig utgjevar av ordbøker og grammatikkar. Akademiet har ein formell prosedyre for å godkjenna nye ord. Den mest kjende publikasjonen er ordboka ''[[Diccionario de la lengua española|Diccionario de la lengua española de la Real Academia Española]]''. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Real Academia Española|Real Academia Española]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 7. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1713]] [[Kategori:Språkorganisasjonar]] [[Kategori:Spansk historie]] [[Kategori:Spansk språk]] [[Kategori:3°V]] [[Kategori:40°N]] dtncv6naa7w029kg384svx6suvslpqn Wikipedia-diskusjon:Utvald artikkel/Veke 19, 2026 5 429839 3650035 3649893 2026-04-09T15:31:49Z 90sveped 53941 Svar 3650035 wikitext text/x-wiki Eg vil føreslå [[Eurovision Song Contest 1986]], då det er 40 år sidan Noreg arrangerte Eurovision Song Contest for fyrste gong, 3. mai 1986. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 12:03 (CEST) :God idé. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 14:45 (CEST) ::Ser at bokmålswikipedia har valt ut ein nesten identisk versjon av artikkelen for veka før, så det blir kanskje litt vel mykje Eurovision. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 8. april 2026 kl. 10:01 (CEST) :::Vel, det er 40 år sidan Noreg arrangerte Eurovision for fyrste gong, så det burde vere av interesse at vi framhevar artikkelen. Evt. kan man flytte om på artiklane, slik at ESC 1986 er i veke 18, mens den artikkelen som er planlagd for veke 18, kjem i veke 19. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 9. april 2026 kl. 17:31 (CEST) pcg5e81pjlcjic6ifh8o57mxaa6ok0r Leo Østigård 0 429852 3650070 3649913 2026-04-10T06:34:42Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Leo Skiri Østigård]] til [[Leo Østigård]] 3649913 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = {{Fk|Genoa}} | draktnummer = 55 | ungdomsår1 ={{0}}{{0}}{{0}}{{0}}&ndash;2011| ungdomsklubb1 = {{Fk|Åndalsnes}} | ungdomsår2 =2011| ungdomsklubb2 = {{Fk|Molde}} | ungdomsår3 =2011&ndash;2013| ungdomsklubb3 = {{Fk|Åndalsnes}} | ungdomsår4 =2013&ndash;2017| ungdomsklubb4 = {{Fk|Molde}} | år1 =2017&ndash;2018| klubbar1 ={{Fk|Molde}}| kampar1 = 1| mål1 = 0 | år2 =2018| klubbar2 ={{Lån|{{Fk|Viking}}}}| kampar2 = 11| mål2 = 0 | år3 =2018&ndash;2022| klubbar3 ={{Fk|Brighton}}| kampar3 = 0| mål3 = 0 | år4 =2019&ndash;2020| klubbar4 ={{Lån|{{Fk|St. Pauli}}}}| kampar4 = 28| mål4 = 1 | år5 =2020&ndash;2021| klubbar5 ={{Lån|{{Fk|Coventry}}}}| kampar5 = 39| mål5 = 3 | år6 =2021| klubb6 ={{Lån|{{Fk|Stoke}}}}| kampar6 = 13| mål6 = 1 | år7 =2022| klubb7 ={{Lån|{{Fk|Genoa}}}}| kampar7 = 14| mål7 = 0 | år8 =2022&ndash;2024| klubbar8 ={{Fk|Napoli}}| kampar8 = 32| mål8 = 1 | år9 =2024&ndash;| klubbar9 ={{Fk|Rennes}}| kampar9 = 8| mål9 = 1 | år10 =2025|klubbar10={{Lån|{{Fk|Hoffenheim}}}}| kampar10 = |mål10= | år11 =2025–| klubbar11 ={{Lån|{{Fk|Genoa}}}}| kampar11= | mål11= <!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2015| landslag1 =Noreg U16| landskampar1 = {{0}}8| landslagmål1 = 1 | landslagår2 =2016| landslag2 =Noreg U17| landskampar2 = {{0}}9| landslagmål2 = 2 | landslagår3 =2017| landslag3 =Noreg U18| landskampar3 = 10| landslagmål3 = 1 | landslagår4 =2018| landslag4 =Noreg U19| landskampar4 = {{0}}7| landslagmål4 = 1 | landslagår5 =2019| landslag5 =Noreg U20| landskampar5 = {{0}}5| landslagmål5 = 1 | landslagår6 =2018&ndash;2020| landslag6 =Noreg U21| landskampar6 = 10| landslagmål6 = 2 | landslagår7 =2022&ndash;| landslag7 ={{F|Noreg}}| landskampar7 = 36| landslagmål7 = 1 | kloppdatert = 3. november 2024 | lloppdatert = 31. mars 2026 <ref>[https://www.fotball.no/fotballdata/person/statistikk/?p=n&fiksId=3490665 Leo Skiri Østigård fotball.no]</ref> }} '''Leo Skiri Østigård''' ({{datoar}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Åndalsnes]] som gjer teneste for den italienske fotballklubben Genoa CFC. Han er forsvarsspelar og merker seg ut med sin duellstyrke og aggressive spelestil. ==Karriere== ===Klubbspel=== Østigård var aktiv i [[Åndalsnes IF]] før han vinteren 2018 fekk kontrakt med [[Molde FK]]. Etter kort tid gjekk turen vidare til[[ Viking FK]] på nivå 2 i det norske seriesystemet. Same hausten vart han overført til engelske Brighton, utan nokon gong få speletid. Frå sommaren 2019 spelte han for St. Pauli i Tyskland, eitt år seinare gjekk han vidare til [[Coventry City]] i England. Hausten 2021 spelte han for [[Stoke City]], før han vinteren 2022 vandra til Genoa CFC. I juli 2022 skreiv han kontrakt med [[SSC Napoli]], eit lag som i hans fyrste sesong gjekk til topps i [[Serie A]]. Med det vart Østigård den andre norske fotballspelaren som vart italiensk seriemeister. Sommaren 2024 vart han overført til franske Rennes, allereie i februar 2025 flytta han til tyske Hoffenheim. I august 2025 gjekk han tilbake til Genoa CFC. ===Landslagsspel=== Østigård debuterte for Noreg den 25. mars 2022 mot [[Slovakia]]. Gjennom 2022, 2023 og 2024 hadde han rimeleg fast plass i midtforsvaret til Noreg, og skåra sitt hittil einaste landslagsmål i kampen mot [[Irland]] i [[Dublin]] den 17. november 2022. Sidan 2025 har han for det meste kome i spel på landslaget som innbytar, til dømes i begge VM-kvalifiseringskampane mot [[Italia]]. Pr 1. april 2026 er han Østigård bokført med 36 landskampar og ei skåring. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31847 eu-football] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Leo Skiri Østigård|Leo Skiri Østigård]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Viking-spelarar]] [[Kategori:Napoli-spelarar]] [[Kategori:Genoa-spelarar]] [[Kategori:Coventry-spelarar]] [[Kategori:Stoke-spelarar]] [[Kategori:St. Pauli-spelarar]] [[Kategori:Hoffenheim-spelarar]] [[Kategori:Rennes-spelarar]] [[Kategori:Molde-spelarar]] 32hk4f6b8nniytjd44c464uq4nc9o7v Flate brød 0 429864 3650096 3649990 2026-04-10T07:55:38Z Ranveig 39 Flikk 3650096 wikitext text/x-wiki [[Fil:Thar_Desert,_India,_Preparing_bread.jpg|mini|Indisk [[chapati]] steikt over eld.]] '''Flate brød''' eller '''flatbrød''' er mjuke eller harde [[brød]] som blir laga av ein flat, varmebehandla [[deig]] eller [[røre]]. Dei er ofte [[usyra brød]] laga utan hevemiddel, men det finst også flate brød laga med hevemiddel, som [[pita]] og [[nan]]. Flate brød er ein tidleg brødbakingstradisjon, ofte basert på ein usyra deig og steiking på stein- eller jarntakke,<ref>{{Webbref|titel=bröd - Uppslagsverk|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/br%C3%B6d|verk=www.ne.se|hämtdatum=2020-03-08}}</ref> gjerne ved høg temperatur. Denne typen brød er under ulike namn i ulike land. Blant dei tynnaste brødtypane finst norsk [[flatbrød]] og [[skjenning]] (hardt) og [[lompe]] eller [[lefse]] (mjukt), svensk [[tunnbröd]], meksikansk [[tortilla]], vestasiatiske pitabrød og [[lavasj]] og austafrikansk [[injera]]. Flate brød kan brukast på ulike måtar. Nokre sorter (som pita) kan serverast med fyll inne i brødet, andre med brødet bretta eller rulla rundt fyllet. Slike rulla brød kan kallast [[lefserull]] eller wrap. ==Historie== [[Fil:Bişmiş çörəklərin təndirdən çıxarılması.jpg|mini|Steiking av brød i ein tandoromn i Aserbajdsjan.]] Det er funne spor etter tillaging av flate brød frå [[Mesopotamia]], [[det gamle Egypt]] og [[Induskulturen]]. Bakesystem for flatbrød skal alle stamma frå [[den fruktbare halvmånen]] i Vest-Asia, og spreia seg til andre delar av verda derfrå.<ref>{{cite journal |last1=Pasqualone |first1=Antonella |title=Traditional flat breads spread from the Fertile Crescent: Production process and history of baking systems |journal=Journal of Ethnic Foods |date=Mars 2018 |volume=5 |issue=1 |pages=10–19 |doi=10.1016/j.jef.2018.02.002 |doi-access=free |hdl=11586/217814 |hdl-access=free }}</ref> I 2018 blei det funne brunne brødsmular på ein arkeologisk stad frå [[natufisk kultur]], Shubayqa 1 i Jordan (i [[Harrat ash Shaam]]) som blei daterte til 12&nbsp;400 f.Kr., kring 4&nbsp;000 år før [[jordbruk]]et byrja i denne regionen. Analysar viste av dei truleg kom frå flate brød som inneheldt [[bygg]], [[einkorn]], [[kveite]] og rotknollar av sivet ''[[Bolboschoenus glaucus]]''.<ref>{{cite journal |last1=Colin Barras |title=Stone Age bread predates farming |journal=New Scientist |volume=239 |issue=3187 |pages=6 |date=21. juli 2018 |url=https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |bibcode=2018NewSc.239....6B |doi=10.1016/S0262-4079(18)31274-0 |url-access=subscription |archive-date=20 February 2019 |access-date=20. juli 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190220111654/https://www.newscientist.com/article/mg23931873-800-stone-age-bakers-made-first-bread-thousands-of-years-before-farming/ |url-status=live }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Amaia Arranz-Otaegui |display-authors=etal |title=Archaeobotanical evidence reveals the origins of bread 14,400 years ago in northeastern Jordan |journal=[[PNAS]] |volume=115 |issue=31 |pages=7925–7930 |date=16. juli 2018 |doi=10.1073/pnas.1801071115 |pmid=30012614 |pmc=6077754 |bibcode=2018PNAS..115.7925A |doi-access=free }}</ref> Primitive leireomnar (''tandir'') nytta til å baka usyra flate brød var vanlege i Anatolia i [[Seldsjukkarriket]] og [[Det osmanske riket]], og er blitt funne ved arkeologiske stader i heile Midtausten. Ordet ''tandır'' kjem frå [[akkadisk]] ''tinuru'', som blei til ''tannur'' på hebraisk og arabisk, ''tandır'' på tyrkisk og ''tandur'' på urdu og hindi. Av dei mange brødslaga kjende frå [[kileskrift]]kjelder blei usyra ''tinuru''-brød laga ved å klistra brød til sideveggane til ein varm sylinderforma omn. Denne brødtypen er framleis viktig i landleg matkultur i denne delen av verda. I lokal folklore er delinga av ein fersk ''tandır'' mellom ein ung mann og ei kvinne eit symbol på ung kjærleik. Den tradisjonelle brødbakinga har endra seg i nyare tid, særleg i byar, der ein føretrekk meir moderne, enklare matslag.<ref>{{cite journal |last1=Parker |first1=Bradley J. |title=Bread Ovens, Social Networks and Gendered Space: An Ethnoarchaeological Study of Tandir Ovens in Southeastern Anatolia |journal=American Antiquity |date=2011 |volume=76 |issue=4 |pages=603–627 |doi=10.7183/0002-7316.76.4.603 |jstor=41331914 |s2cid=163470937 }}</ref><ref>Takaoğlu, T. (2004). Ethnoarchaeological investigations in rural Anatolia. Cihangir, İstanbul: Ege Yayınları. (p7)</ref> == Liste over flatbrød == === Europa === [[Fil:Pane carasau.jpg|mini|[[Pane carasau]] frå [[Sardinia]].]] [[Fil:Lagana (λαγάνα) (cropped).jpg|mini|[[Lagana]] frå Hellas.]] [[Fil:Tunnbröd-2007-07-14.jpg|mini|Svenske [[tunnbröd]].]] * [[Bannock]] (Skottland): Eit snøggbrød bakt av korn * [[Bazlama]] (Tyrkia): Laga av kveitemjøl, vatn og salt * [[Bolo do caco]] ([[Madeira]], Portugal) * [[Borlengo]] (Italia) * [[Farl]] (Irland og Skottland) * [[Flammkuchen]]/[[tarte flambée]] ([[Alsace]]): Tynn deig rulla ut i sirkel eller rektangel og toppa med løk og bacon * [[Flatbrød]] (Noreg): Laga av [[byggmjøl]], salt og vatn, eventuelt havre, rug, potet, ertemjøl * [[Flatkaka]] (Island): Rugflatbrød * [[Focaccia]] (Italia) * [[Ftira]] (Malta) * [[Gözleme]] (Tyrkia): Lagt over eit fyll og steikt på takke * [[Hoggan]] ([[Cornwall]]): Laga av byggmjøl med bitar av svinekjøt og potet * [[Hönökaka]] ([[Bohuslän]]): Laga av kveitemjøl. Namnet er den kommersielle varianten av tradisjonelt ''bagebröd''. * [[Lagana]] (Hellas) * [[Lángos]] (Ungarn) * [[Lefse]] (Noreg) * [[Oatcake]] (Storbritannia): Laga av havregryn i Skottland, og havre og kveite i England * [[Pane carasau]] ([[Sardinia]] i Italia) * Parlenka (Bulgaria) * [[Pastetx]] ([[Gascogne]] i Frankrike) * [[Pissaladière|Pichade]] ([[Menton]] i Frankrike) * [[Pita]] (pitta, kmaj) (Middelhavet, [[Levanten]]) * [[Pizza]] (Italia) * [[Pogača]] ([[Balkan]] og Tyrkia) * [[Piadina]] (Italia): Kveitemjøl, smult (eller olivenolje), salt og vatn * Pită/[[lipie]]/turtă (Romania) * [[Pissaladière]] (Frankrike) * [[Podpłomyk]] (Polen) * Posúch (Slovakia) * [[Rieska]] (Finland) * [[Saj]] (Tyrkia) * [[Somun]] og [[lepina]] (Bosnia-Hercegovina) * Spianata sarda ([[Sardinia]], Italia) * [[Staffordshire oatcake]] (England) * [[Shotis Puri]] (Georgia) * [[Talo]] (Frankrike) * [[Tigella]] (Italia) * [[Tonis puri]] (Georgia) * [[Torta]] (Spania) * Torta al testo ([[Umbria]], Italia) * [[Torta de Gazpacho]] (Spania) * [[Tunnbröd]] (Sverige): Ein kombinasjon av kveite, bygg og rug * [[Saj|Yufka]] (Tyrkia): Kveitemjøl, vatn og salt === Midtausten og Afrika === [[Fil:Lavash.jpg|thumb|Georgisk [[tonis puri]]]] [[Fil:PileofpitaS.jpg|thumb|Ulike typar pita på [[Mahane Yehuda-marknaden]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:LahohS.jpg|thumb|Jemenittisk [[lahoh]].]] * [[Aghroum]] (Algerie): [[Berbarar|Berbar]]-flatbrød laga med semule * [[Barbaribrød|Barbari]] (Iran) * [[Batawbrød|Bataw]] (Egypt) * [[Chapati]] ([[Swahilikysten]] i Uganda) * [[Eish merahrah]] (Egypt): Laga med 5–10 % malne [[bukkehornkløver]]-frø og [[mais]] * [[Gurassa]] (Sudan) * [[Harcha]] (Algerie, Marokko) * [[Injera]] ([[Afrikas horn]]): Laga av teffmjøl. * [[Khebz]] ([[Levanten]]) * [[Khubz]] ([[Den arabiske halvøya]]) * [[Maryambrød]] (Arabia) * [[Khubz al-Jamri]] ([[Arabia]], nordlege Jemen): «Oskebrød» laga ved å grave deig ned i varm oske * [[Kisra]] (Sudan) * [[Laffa]] (Irak) * [[Lahoh]] (Somalia, Djibouti, Jemen, Kenya) * [[Lavasj]] (Armenia og Iran) * [[Zhingyalov hats]] (Armenia): Flatbrød fylt med urter og krydder * [[Malooga]] (Jemen): Vatn, gjær, salt og mjøl * [[Markook shrek|Markook]] (Levanten) * [[Matnakash]] (Armenia) * [[Massá]]/matzo ([[jødisk mat|jødisk]]): Kvitt, enkelt mjøl og vatn * [[Msemen|M'lawi]] (Tunisia): Vatn, olivenolje, semule og mjøl * Marokkansk frena * [[Khubz mulawah|Mulawah]] (Jemen) * Murr (Israel) * Muufo (Somalia) * [[Ngomebrød|Ngome]] (Mali): Hirse, vatn og vegetabilsk olje * [[Pita]] (austlege [[Middelhavet]] og Midtausten) * [[Sabaayad]] (Somalia, Kenya, Djibouti) * [[Saj]] (Libanon, Israel) * [[Samoonbrød|Samoon]] (Irak) * [[Sangak]] (Iran) * [[Taboon]] (Libanon) * [[Taftan]] (Iran) * [[Tafarnout]] (Marokko): Berbar-flatbrød frå [[Souss–Massa]] laga av semule, mjøl og gjær, steikt i tradisjonell leireomn === Sentral-Asia === [[Fil:Taj Lepeshki.jpg|mini|Utval av tadsjikiske [[Nan|nonbrød]] ([[nan]])]] [[Fil:Afghan bread.jpg|mini|Afghansk brød]] * [[Afghansk brød]] eller nan (Afghanistan) * [[Bolani]] (Afghanistan): Vegetarisk flatbrødrett * [[Obi Non]] (Afghanistan og Usbekistan) * [[Shelpek]] (Kasakhstan) * [[Tandoor-nan]] (Sentral-Asia) * [[Tandyr nan]] ([[Sentral-Asia]]) * Tapansha, Taba nan (Kasakhstan) === Aust-Asia === [[File:Cooking_Jingzhou_style_guokui.jpg|thumb|''[[Guokui]]'' i [[Jingzhou]]-stil teke ut av omnen.]] ==== Kina ==== * [[Roujiamo|Baijimo]] (Kina) * [[kinesisk bing|Bing]] er ei samlenemning for mange runde, flatvorne brød: ** [[Cōng yóu bǐng]] (Kina): laga med olje og finhakka vårlauk ** [[Hujiao bing]] (Kina)\L ** [[Kompyang|Guangbing]] (Kina) ** [[Jianbing]] (Kina) ** [[Laobing]] (Kina) ** [[Sanchuisanda]] (Kina) ** [[Shaobing]] (Kina) ** [[Chūnbǐng]]/vårpannekake (Kina) * [[Guokui]] (Kina): Fylt flatbrød laga av kveitemjøl ==== Korea ==== * [[Hotteok]] (Korea): Takkesteikt, fylt pannekake * [[Bindaeddeok]] (Korea): Mungbønnepannekake ====Japan==== * [[Okonomiyaki]] (Japan): Takkesteikt pannekake med tilsette ingrediensar ===Sør-Asia=== [[Fil:Butter Naan With Paneer Butter Masala.jpg|mini|Indisk nan servert med [[paneer makhani|paneer butter masala]]]] * [[Aloo paratha]] (India og Pakistan) * [[Akki rotti]] (India) * [[Appam]] (India): Pannekake laga av gjæra risrøre og kokosmjølk * [[Bakarkhani]] (Bangladesh) * [[Bhakri]] (India): Laga med hirse-mjøl vatn * [[Bhatura]] ([[Det indiske subkontinentet]]): Laga med kvit mjøl, yoghurt, ghee (eller olje) og gjær * [[Chapati]] (Det indiske subkontinentet): Laga av atta-mjøl (fullkorn durummel), vatn * [[Chili parotha]] (India) * [[Chikkolee]] (India) * [[Dhebra]] (India) * [[Dosa]] (India): Rørebakst laga av malen ris og svarte mungobønner, steikt på takke * [[Gobi paratha]] (India og Pakistan) * [[Jolada rotti]] (India) * Kalai roti (Bangladesh) * [[Kaak]] (Pakistan) * [[Kachori]] (Det indiske subkontinentet) * [[Kothu parotta]] (India) * [[Kulcha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Luchi]] (India og Bangladesh): Laga av fint maida-mjøl med vatn og ei skei ghi * [[Makki di roti]] (India og Pakistan) * [[Mughlai paratha]] (India og Bangladesh) * [[Naan]]/[[nan]] (Det indiske subkontinentet og [[Sentral-Asia]]): Heva med gjær, til skilnad frå roti-brød * [[Paratha]] (Det indiske subkontinentet) * [[Parotta]] (India og Sri Lanka) * [[Pathiri]] (India): Tradisjonell roti frå Malabar-kjøkkenet * [[Pesarattu]] (India): Pannekake laga av grøne mungbønnerøre * [[Phulka]] (Det indiske subkontinentet): Laga av fullkornkveite, vatn og salt. Lik ein steikt variant av puri * [[Puran Poli|Poli]] (India): Laga av fullkornkveite, vatn og salt. Eit bretta og lagdelt rundt flatt brød * [[Pol roti]] (Sri Lanka): Laga av skrapa [[kokos]] og kveite- eller [[kurakkan]]-mjøl, med grøne chilier og løk * [[Puribrød|Puri]] (Det indiske subkontinentet): Laga av deig av atta (kveitemjøl) og salt * [[Ragi rotti]] (India og Sri Lanka): Laga av fingerhirse * [[Roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Rumali roti]] (Det indiske subkontinentet) * [[Sheermal]] (Det indiske subkontinentet og Iran) * [[Taftan]] (Det indiske subkontinentet og Iran) ===Søraust-Asia=== [[Fil:Piaya_flatbread_(Philippines)_01.jpg|mini|''[[Piaya]]'' smakssett med ''[[Dioscorea alata|ube]]'' (raudlilla jams) og [[muscovado]]-sukker]] * [[Aparon]] (Filippinane) * [[Bánh]] (Vietnam) * [[Kabkab]] (Filippinane): Laga av knust kassava * [[Khanom buang]] (Thailand): Rismjøl * [[Kiping]] (Filippinane): Lauvforma dessert laga av [[kleberis]] * [[Piaya (food)|Piaya]] (Filippinane) * [[Roti prata]] (Singapore) * [[Roti canai]] (Brunei, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand) * [[Roti tissue]] (Indonesia og Malaysia) ===Amerika=== [[File:Balboa 20 bg 120603.jpg|thumb|Tilreiing av [[tortilla]]er]] [[File:At New York City 2024 119.jpg|thumb|Tomat- og pestoflatbrød i New York]] * [[Arepa]] (Colombia, Venezuela): Flatt, usyra brød laga av maismjøl * [[Bammy]] (Jamaica): Laga av riven kassavarot eller kassavamjøl og salt * [[Bannock i Amerika|Bannock]]: Ein type flatbrød eller eit stort, rundt bakverk laga av mais * Beiju (Brasil): Laga av [[tapioka]] * [[Casabe]] ([[Sør-Amerika]], [[Karibia]]): Laga av bitter kassavarot * [[Frybread]] ([[Nord-Amerika]]) * [[Johnnycake]] (Nord-Amerika og Karibia) * [[Touton]] (Newfoundland og Labrador): Gjæra steikt brød steikt i salta svinefeitt, tradisjonelt servert med melasse eller syltetøy av bær. * Native American Flatbread (Nord-Amerika): Laga av maismjøl på tradisjonell måte av tidlege urfolk i Amerika; no toppa med kjøtdeig, grønsaker, bønner og ost * Pan de semita (Mexico) * [[Piki]] ([[hopiar]]): Laga veldig tynn av blå mais og steikt på varm flat stein. * [[Ploye]] (Canada): Tynn pannekake laga av bokkveitemjøl, tradisjonell for [[brayonfolk]] i nordaustlege New Brunswick. * [[Pupusa]] (El Salvador): Tjukke, fylte takkesteikte kaker av mais- eller rismjøl * [[Tortilla]] (Mexico, Sentral- og Sør-Amerika): Anten [[maistortilla]] eller [[kveitetortilla]]. * [[Tortilla de Rescoldo]] (Chile): Brød laga av kveitemjøl, tradisjonelt bakt i glør frå leirbål. ===Australia=== *[[Damper]] (tradisjonelt) == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Tunna bröd|Tunna bröd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 9. april 2026.'' *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Flatbread|Flatbread]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Flate brød| ]] [[Kategori:Brød]] ko1lvwitym62epavml5uj7fgi2waisi Hevemiddel 0 429870 3649999 2026-04-09T12:10:31Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/24795505|Hevemiddel]]» 3649999 wikitext text/x-wiki '''Hevemiddel''' er produkt som blir nytta i [[deig]] eller [[røre]] for at sluttproduktet skal heva seg og bli lett, luftig og mjukt. Hevemiddelet reagerer med fukt, varme, syre eller andre faktorar som fører til produksjon av gass (typisk [[karbondioksid]]) og nokre gonger [[etanol]]. Dette blir fanga som boblar i [[Bakverk|bakverket]]. Når deigen eller røra størknar blir desse boblene igjen. Nokre døme på hevemiddel er [[natron]], [[bakepulver]], [[gjær]], [[kaliumkarbonat]], [[hjortetakksalt]] og [[hydrogenperoksid]]. [[Fugleegg|Egg]] blir gjerne òg omtala som hevemiddel; ein siktar då ikkje til gassproduksjon men til eggedosis med innpiska luftboblar.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.kremtoppen.com/?go=info%2Fravarertilbaking|tittel=Kremtoppen.com - Råvarer til baking|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171116031053/http://www.kremtoppen.com/?go=info%2Fravarertilbaking|arkivdato=2017-11-16|vitja=2019-04-14}}</ref> «Injeksjon» av gass ser ein òg brukt i krem på boks. [[Dinitrogenoksid]] er drivgassen til boksen og skaper eit skum når det kjem ut av boksen saman med væska. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hevemiddel|Hevemiddel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Matvarer]] sbn637vy87qcgkz4jsxdd5cv1z1u3rh 3650001 3649999 2026-04-09T12:13:12Z Ranveig 39 +Bilde 3650001 wikitext text/x-wiki [[Fil:Concentrated leaven or bread powders. (20753432342).jpg|mini|Amerikansk reklame for bakepulver frå kring 1860.]] '''Hevemiddel''' er produkt som blir nytta i [[deig]] eller [[røre]] for at sluttproduktet skal heva seg og bli lett, luftig og mjukt. Hevemiddelet reagerer med fukt, varme, syre eller andre faktorar som fører til produksjon av gass (typisk [[karbondioksid]]) og nokre gonger [[etanol]]. Dette blir fanga som boblar i [[Bakverk|bakverket]]. Når deigen eller røra størknar blir desse boblene igjen. Nokre døme på hevemiddel er [[natron]], [[bakepulver]], [[gjær]], [[kaliumkarbonat]], [[hjortetakksalt]] og [[hydrogenperoksid]]. [[Fugleegg|Egg]] blir gjerne òg omtala som hevemiddel; ein siktar då ikkje til gassproduksjon men til eggedosis med innpiska luftboblar.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.kremtoppen.com/?go=info%2Fravarertilbaking|tittel=Kremtoppen.com - Råvarer til baking|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171116031053/http://www.kremtoppen.com/?go=info%2Fravarertilbaking|arkivdato=2017-11-16|vitja=2019-04-14}}</ref> «Injeksjon» av gass ser ein òg brukt i krem på boks. [[Dinitrogenoksid]] er drivgassen til boksen og skaper eit skum når det kjem ut av boksen saman med væska. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hevemiddel|Hevemiddel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Matvarer]] skfd2xnquhpq71oxm8po0807oxpgv1z 3650004 3650001 2026-04-09T12:13:42Z Ranveig 39 3650004 wikitext text/x-wiki [[Fil:Concentrated leaven or bread powders. (20753432342).jpg|mini|Amerikansk reklame for bakepulver frå kring 1860.]] '''Hevemiddel''' er produkt som blir nytta i [[deig]] eller [[røre]] for at sluttproduktet skal heva seg og bli lett, luftig og mjukt. Hevemiddelet reagerer med fukt, varme, syre eller andre faktorar som fører til produksjon av gass (typisk [[karbondioksid]]) og nokre gonger [[etanol]]. Dette blir fanga som boblar i [[Bakverk|bakverket]]. Når deigen eller røra størknar blir desse boblene igjen. Nokre døme på hevemiddel er [[natron]], [[bakepulver]], [[gjær]], [[kaliumkarbonat]], [[hjortetakksalt]] og [[hydrogenperoksid]]. [[Fugleegg|Egg]] blir gjerne òg omtala som hevemiddel; ein siktar då ikkje til gassproduksjon men til eggedosis med innpiska luftbobler.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.kremtoppen.com/?go=info%2Fravarertilbaking|tittel=Kremtoppen.com - Råvarer til baking|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171116031053/http://www.kremtoppen.com/?go=info%2Fravarertilbaking|arkivdato=2017-11-16|vitja=2019-04-14}}</ref> «Injeksjon» av gass ser ein òg brukt i krem på boks. [[Dinitrogenoksid]] er drivgassen til boksen og skaper eit skum når det kjem ut av boksen saman med væska. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Hevemiddel|Hevemiddel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Matvarer]] bp5jjntw06dovb9hjkljvqa80eqgh27 Mal:Sletteforslag 10 429871 3650024 2026-04-09T12:46:39Z Ranveig 39 Frå no:, ikkje omsett. 3650024 wikitext text/x-wiki {{Sletteforslag/kjerne | avgjørelse = {{#if:{{{5|}}} | {{#switch:{{{5}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{5}}} }} | {{#if:{{{4|}}} | {{#switch:{{{4}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{4}}} }} | {{#if:{{{3|}}} | {{#switch:{{{3}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{3}}} }} | {{#if:{{{2|}}} | {{#switch:{{{2}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{2}}} }} }} }} }} }} | forslag1 = {{{Forslag|{{{1}}}}}}<!-- |Forslag= frarådes, men beholdt for bakoverkompabilitet --> | forslag2 = {{#switch:{{{2|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{2|}}} }} | forslag3 = {{#switch:{{{3|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{3|}}} }} | forslag4 = {{#switch:{{{4|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{4|}}} }} }}{{#switch:{{{5|}}}||s|hs|b|o|f|y = |#default={{Feil|Maks fire sider kan nomineres samtidig!}} }}<noinclude> {{Dokumentasjon}} </noinclude> cd3b9jgg41mut5ody186mmtic6feq9c 3650163 3650024 2026-04-10T11:02:05Z Ranveig 39 Oms. 3650163 wikitext text/x-wiki {{Sletteforslag/kjerne | avgjersle = {{#if:{{{5|}}} | {{#switch:{{{5}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{5}}} }} | {{#if:{{{4|}}} | {{#switch:{{{4}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{4}}} }} | {{#if:{{{3|}}} | {{#switch:{{{3}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{3}}} }} | {{#if:{{{2|}}} | {{#switch:{{{2}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{2}}} }} }} }} }} }} | forslag1 = {{{{{{1}}}}}} | forslag2 = {{#switch:{{{2|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{2|}}} }} | forslag3 = {{#switch:{{{3|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{3|}}} }} | forslag4 = {{#switch:{{{4|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{4|}}} }} }}{{#switch:{{{5|}}}||s|hs|b|o|f|y = |#default={{Feil|Maks fire sider kan nominerast samstunddes.}} }}<noinclude> {{Dokumentasjon}} </noinclude> cc1mmntweb3xr9e8lz7nkhufj6704dj 3650171 3650163 2026-04-10T11:17:24Z Ranveig 39 3650171 wikitext text/x-wiki {{Sletteforslag/kjerne | avgjersle = {{#if:{{{5|}}} | {{#switch:{{{5}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{5}}} }} | {{#if:{{{4|}}} | {{#switch:{{{4}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{4}}} }} | {{#if:{{{3|}}} | {{#switch:{{{3}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{3}}} }} | {{#if:{{{2|}}} | {{#switch:{{{2}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{2}}} }} }} }} }} }} | forslag1 = {{{{{{1}}}}}} | forslag2 = {{#switch:{{{2|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{2|}}} }} | forslag3 = {{#switch:{{{3|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{3|}}} }} | forslag4 = {{#switch:{{{4|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{4|}}} }} }}{{#switch:{{{5|}}}||s|hs|b|o|f|y = |#default={{Feil|Maks fire sider kan nominerast samstundes.}} }}<noinclude> {{Dokumentasjon}} </noinclude> 6h379o9mvcd903x0yudxhvls18y651l 3650176 3650171 2026-04-10T11:39:33Z Ranveig 39 La inn igjen Forslag= frarådes 3650176 wikitext text/x-wiki {{Sletteforslag/kjerne | avgjersle = {{#if:{{{5|}}} | {{#switch:{{{5}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{5}}} }} | {{#if:{{{4|}}} | {{#switch:{{{4}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{4}}} }} | {{#if:{{{3|}}} | {{#switch:{{{3}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{3}}} }} | {{#if:{{{2|}}} | {{#switch:{{{2}}}||s|hs|b|o|f|y = {{{2}}} }} }} }} }} }} | forslag1 = {{{Forslag|{{{1}}}}}}<!-- |Forslag= frarådes, men beholdt for bakoverkompabilitet --> | forslag2 = {{#switch:{{{2|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{2|}}} }} | forslag3 = {{#switch:{{{3|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{3|}}} }} | forslag4 = {{#switch:{{{4|}}}|s|hs|b|o|f|y = |#default={{{4|}}} }} }}{{#switch:{{{5|}}}||s|hs|b|o|f|y = |#default={{Feil|Maks fire sider kan nominerast samstundes.}} }}<noinclude> {{Dokumentasjon}} </noinclude> gwsbjg4177f1hnqk5svr2vh5oagaal8 Mal:Sletteforslag/kjerne 10 429872 3650025 2026-04-09T12:46:54Z Ranveig 39 Frå no:, ikkje omsett. 3650025 wikitext text/x-wiki <h3><span class="mw-headline">{{#if:{{{avgjørelse|}}}|<del>}}[[Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}}|{{{forslag1}}}{{#if:{{{forslag4|}}} |, {{{forslag2}}}, {{{forslag3}}} og {{{forslag4}}} |{{#if:{{{forslag3|}}} |, {{{forslag2}}} og {{{forslag3}}} |{{#if:{{{forslag2|}}} | og {{{forslag2}}} }} }} }}]]{{#if:{{{avgjørelse|}}}|</del> {{#switch: {{{avgjørelse}}} | s | hs | slettet = (slettet) | b | beholdt = (beholdt) | o | omdirigering | omdirigert | r | redirect = (omdirigert) | f | flettet = (flettet) | y | flyttet = (flyttet) | }}}}</span><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket"><nowiki>[</nowiki></span>[{{fullurl:Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}}|action=edit&preload=Mal:Sletteforslag/Preload}} rediger]<span class="mw-editsection-bracket"><nowiki>]</nowiki></span></span></h3> &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag1}}}}}</small>{{#if:{{{forslag2|}}} |<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag2}}}}}</small>{{#if:{{{forslag3|}}} |<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag3}}}}}</small>{{#if:{{{forslag4|}}} |<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag4}}}}}</small> }}}}}}<div class="mw-message-box"> {{ #ifeq: {{BASEPAGENAME}} | Sletting | | ''Se evt. på [[Wikipedia:Sletting]]''<br /> }}<!-- -->{{#ifexist:Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}} | {{Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}} }} | <div class="plainlinks small">[{{fullurl:Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}}|action=edit&preload=Mal:Sletteforslag/Preload}} Opprett sletteforslag]</div> }}<!-- --></div><noinclude>{{dokumentasjon}}</noinclude> r9j1rtakf1awwjdboqptrxlo4x6m40b 3650164 3650025 2026-04-10T11:02:10Z Ranveig 39 Oms. 3650164 wikitext text/x-wiki <h3><span class="mw-headline">{{#if:{{{avgjørelse|}}}|<del>}}[[Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}}|{{{forslag1}}}{{#if:{{{forslag4|}}} |, {{{forslag2}}}, {{{forslag3}}} og {{{forslag4}}} |{{#if:{{{forslag3|}}} |, {{{forslag2}}} og {{{forslag3}}} |{{#if:{{{forslag2|}}} | og {{{forslag2}}} }} }} }}]]{{#if:{{{avgjersle|}}}|</del> {{#switch: {{{avgjersle}}} | s | hs | sletta = (sletta) | b | halde på = (halde på) | o | omdirigering | omdirigert | r | redirect = (omdirigert) | f | fletta = (fletta) | y | flytta = (flytta) | }}}}</span><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket"><nowiki>[</nowiki></span>[{{fullurl:Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}}|action=edit&preload=Mal:Sletteforslag/Preload}} rediger]<span class="mw-editsection-bracket"><nowiki>]</nowiki></span></span></h3> &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag1}}}}}</small>{{#if:{{{forslag2|}}} |<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag2}}}}}</small>{{#if:{{{forslag3|}}} |<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag3}}}}}</small>{{#if:{{{forslag4|}}} |<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag4}}}}}</small> }}}}}}<div class="mw-message-box"> {{ #ifeq: {{BASEPAGENAME}} | Sletting | | ''Sjå ev. på [[Wikipedia:Sletting]]''<br /> }}<!-- -->{{#ifexist:Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}} | {{Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}} }} | <div class="plainlinks small">[{{fullurl:Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}}|action=edit&preload=Mal:Sletteforslag/Preload}} Opprett sletteforslag]</div> }}<!-- --></div><noinclude>{{dokumentasjon}}</noinclude> ppmqm9evlwivmlb9107lri3kgfa8px0 3650169 3650164 2026-04-10T11:10:11Z Ranveig 39 avgjersle 3650169 wikitext text/x-wiki <h3><span class="mw-headline">{{#if:{{{avgjersle|}}}|<del>}}[[Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}}|{{{forslag1}}}{{#if:{{{forslag4|}}} |, {{{forslag2}}}, {{{forslag3}}} og {{{forslag4}}} |{{#if:{{{forslag3|}}} |, {{{forslag2}}} og {{{forslag3}}} |{{#if:{{{forslag2|}}} | og {{{forslag2}}} }} }} }}]]{{#if:{{{avgjersle|}}}|</del> {{#switch: {{{avgjersle}}} | s | hs | sletta = (sletta) | b | halde på = (halde på) | o | omdirigering | omdirigert | r | redirect = (omdirigert) | f | fletta = (fletta) | y | flytta = (flytta) | }}}}</span><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket"><nowiki>[</nowiki></span>[{{fullurl:Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}}|action=edit&preload=Mal:Sletteforslag/Preload}} rediger]<span class="mw-editsection-bracket"><nowiki>]</nowiki></span></span></h3> &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag1}}}}}</small>{{#if:{{{forslag2|}}} |<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag2}}}}}</small>{{#if:{{{forslag3|}}} |<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag3}}}}}</small>{{#if:{{{forslag4|}}} |<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<small>{{DRV links|{{{forslag4}}}}}</small> }}}}}}<div class="mw-message-box"> {{ #ifeq: {{BASEPAGENAME}} | Sletting | | ''Sjå ev. på [[Wikipedia:Sletting]]''<br /> }}<!-- -->{{#ifexist:Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}} | {{Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}} }} | <div class="plainlinks small">[{{fullurl:Wikipedia:Sletting/{{{forslag1}}}|action=edit&preload=Mal:Sletteforslag/Preload}} Opprett sletteforslag]</div> }}<!-- --></div><noinclude>{{dokumentasjon}}</noinclude> 8fqwat8vkn1heport6srq3xsjluzmf8 Mal:Ny slettenominering 10 429873 3650026 2026-04-09T12:47:21Z Ranveig 39 Frå no:, ikkje omsett. 3650026 wikitext text/x-wiki ---- <div>''Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.''</div><noinclude> [[Kategori:Maler for slettediskusjoner]] </noinclude> c9a6satoecqfo0quhvwwsq9lfwv0r5z 3650162 3650026 2026-04-10T11:01:25Z Ranveig 39 Oms. 3650162 wikitext text/x-wiki ---- <div>''Sida er blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen er under.''</div><noinclude> [[Kategori:Malar for slettediskusjonar]] </noinclude> ogwwq1pzgqzd7sytgi7nhwx1goxa911 Mal:DRV links 10 429874 3650027 2026-04-09T12:48:01Z Ranveig 39 Frå no:, ikkje omsett. 3650027 wikitext text/x-wiki [[:{{{1}}}]] ([[{{TALKPAGENAME:{{{1}}}}}|diskusjon]]|{{edit|{{{1}}}}}|{{history|{{{1}}}|historikk}}|<span class="plainlinks">[{{fullurl:Special:Log|page={{urlencode:{{{1}}}}}}} logger]</span>|[[Special:WhatLinksHere/{{{1}}}|lenker]] <small>([{{fullurl:Special:WhatLinksHere|target={{urlencode:{{{1}}}}}&namespace=0}} kun artikler])</small>|[http://www.google.com/search?q=cache:{{fullurl:{{{1}}}}} cache]|{{watch|{{{1}}}}}|[https://pageviews.wmcloud.org/?project=no.wikipedia.org&pages={{urlencode:{{{1}}}}}&range=latest-90 sidevisniger]) ({{#if:{{{article|}}}|[[{{{article}}}|artikkel]]<span style="font-family: monotype">{{!}}</span>}}{{#if:{{{xfd_page|}}}|<!--then-->[[{{{xfd_page}}}|XfD]]<span style="font-family: monotype">{{!}}</span>|<!--else-->{{#ifexist:Wikipedia:Sletting/{{{1}}}|<!--then-->[[Wikipedia:Sletting/{{{1}}}|XfD]]{{!}}|<!--else-->{{#ifexist:Wikipedia:Miscellany for deletion/{{{1}}}|<!--then-->[[Wikipedia:Miscellany for deletion/{{{1}}}|XfD]]{{!}}<!--endif-->}}<!--endif-->}}<!--endif-->}}[[Special:Undelete/{{{1}}}|gjenopprett]]) ([http://lokalhistoriewiki.no/index.php/{{anchorencode:{{{1}}}}} flytt til lokalhistoriewiki])<noinclude> {{dokumentasjon}} </noinclude> 43vz3xqoul8dsuc2eblft6umumfsk9r 3650175 3650027 2026-04-10T11:25:41Z Ranveig 39 Oms. 3650175 wikitext text/x-wiki [[:{{{1}}}]] ([[{{TALKPAGENAME:{{{1}}}}}|diskusjon]]|{{edit|{{{1}}}}}|{{history|{{{1}}}|historikk}}|<span class="plainlinks">[{{fullurl:Special:Log|page={{urlencode:{{{1}}}}}}} loggar]</span>|[[Special:WhatLinksHere/{{{1}}}|lenkjer]] <small>([{{fullurl:Special:WhatLinksHere|target={{urlencode:{{{1}}}}}&namespace=0}} berre artiklar])</small>|[http://www.google.com/search?q=cache:{{fullurl:{{{1}}}}} cache]|{{watch|{{{1}}}}}|[https://pageviews.wmcloud.org/?project=no.wikipedia.org&pages={{urlencode:{{{1}}}}}&range=latest-90 sidevisingar]) ({{#if:{{{article|}}}|[[{{{article}}}|artikkel]]<span style="font-family: monotype">{{!}}</span>}}{{#if:{{{xfd_page|}}}|<!--then-->[[{{{xfd_page}}}|XfD]]<span style="font-family: monotype">{{!}}</span>|<!--else-->{{#ifexist:Wikipedia:Sletting/{{{1}}}|<!--then-->[[Wikipedia:Sletting/{{{1}}}|XfD]]{{!}}|<!--else-->{{#ifexist:Wikipedia:Miscellany for deletion/{{{1}}}|<!--then-->[[Wikipedia:Miscellany for deletion/{{{1}}}|XfD]]{{!}}<!--endif-->}}<!--endif-->}}<!--endif-->}}[[Special:Undelete/{{{1}}}|gjenopprett]]) ([http://lokalhistoriewiki.no/index.php/{{anchorencode:{{{1}}}}} flytt til lokalhistoriewiki])<noinclude> {{dokumentasjon}} </noinclude> 9wh4nfeir9pvbvkfq03l9j45kt25yek Mal:History 10 429875 3650028 2026-04-09T12:48:35Z Ranveig 39 Frå no:, ikkje omsett. 3650028 wikitext text/x-wiki <span class="plainlinks">[{{{{{subst|}}}fullurl:{{{{{subst|}}}#ifeq:{{{1|+}}}|{{{1|-}}}|{{{1}}}|{{{{{subst|}}}SUBJECTPAGENAME}}}}|action=history}} {{{{{subst|}}}#ifeq:{{{2|+}}}|{{{2|-}}}|{{{2}}}|{{{{{subst|}}}#ifeq:{{{1|+}}}|{{{1|-}}}|{{{1}}}|{{{{{subst|}}}SUBJECTPAGENAME}}}}}}]</span><noinclude> {{dokumentasjon}} </noinclude> hdnamg6oqyzjqle8pza9mz5uu4jg9dz Mal:Watch 10 429876 3650029 2026-04-09T12:49:00Z Ranveig 39 Frå no:, ikkje omsett. 3650029 wikitext text/x-wiki <span class="plainlinks">[{{fullurl:{{{1}}}|action=watch}} overvåk]</span><noinclude>{{dokumentasjon}} </noinclude> n6o6sa8iqe18nly7uydd71rnvf8obcu 3650173 3650029 2026-04-10T11:22:46Z Ranveig 39 Oms. 3650173 wikitext text/x-wiki <span class="plainlinks">[{{fullurl:{{{1}}}|action=watch}} overvak]</span><noinclude>{{dokumentasjon}} </noinclude> 5yg8wm1og8kieb2stz41b55xb6427et Mal:Edit 10 429877 3650030 2026-04-09T12:49:25Z Ranveig 39 Frå no:, ikkje omsett. 3650030 wikitext text/x-wiki <span class="noprint plainlinks" title="{{#if:{{{tooltip|}}}|{{{tooltip}}}|Rediger {{{1}}}}}">[{{fullurl:{{#if:{{{1|}}}|{{{1}}}|{{FULLPAGENAME}}}}|action=edit{{#if:{{{section|}}}|&section={{{section}}}}}{{#if:{{{editintro|}}}|&editintro={{urlencode:{{{editintro}}}|wiki}}}}{{#if:{{{preload|}}}|&preload={{urlencode:{{{preload}}}|wiki}}}}{{#if:{{{preloadtitle|}}}|&preloadtitle={{urlencode:{{{preloadtitle}}}}}}}}} {{{2|rediger}}}]</span><noinclude> {{documentation}} </noinclude> konbzonngaf7ajxfpye5zht19800xeg Pål Morten Borgli 0 429878 3650043 2026-04-09T19:42:14Z HerVal7752 105842 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25581010|Pål Morten Borgli]]» 3650043 wikitext text/x-wiki '''Pål Morten Borgli''' ({{Datoar}}) er ein norsk [[politikar]] for [[Framstegspartiet]] frå [[Sandnes]]. Ved [[stortingsvalet 2025]] vart han vald inn for [[Rogaland fylke|Rogaland]]. Frå 2011 til 2023 var han varaordførar i [[Sandnes kommune|Sandnes]]. Borgli byrja den politiske karrieren sin i Sandnes bystyre i 1995. I 2003 vart han varaordførar, medan [[Jostein W. Rovik|Jostein Rovik]] ([[Høgre|H]]) vart ordførar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/--foles-veldig-bra-1.3486621|tittel=- Føles veldig bra|etternamn=Hansen|førenamn=Åse Karin|dato=2007-09-17|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2021-01-22}}</ref> Mellom 2007 og 2011 var han gruppeleiar for Frp som då var største opposisjonsparti. Etter kommunevalet i 2011 gjekk Frp og Borgli inn i eit samarbeid med Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og Sosialistisk Venstreparti. [[Stanley Wirak]] ([[Ap]]) vart ordførar og Borgli vart varaordførar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/stanley-wirak-ordforer-i-sandnes-1.7797037|tittel=Stanley Wirak ordfører i Sandnes|etternamn=Evensen|førenamn=Mari Rollag|dato=2011-09-16|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2021-01-22}}</ref> Dette utradisjonelle samarbeidet vart fornya etter kommunevalet i 2015<ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/RmVwW/her-er-avtalen-mellom-flertallspartiene-i-sandnes|tittel=Her er avtalen mellom flertallspartiene i Sandnes|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|vitja=2021-01-22}}</ref> og atter i 2019;<ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/opBpVW/dette-skal-de-samarbeide-om-i-sandnes|tittel=Dette skal de samarbeide om i Sandnes|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|vitja=2021-01-22}}</ref> Borgli heldt fram som varaordførar. Etter kommunevalet i 2023 vart [[Kenny Rettore]] ([[Høgre|H]]) ordførar og Kristoffer Birkedal (Frp) vart varaordførar. Dermed måtte Borgli gå av som varaordførar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/5Bq6b1/rettore-lovet-borgli-ordfoerervervet-i-en-signert-avtale|tittel=Her er den hemmelige avtalen der Rettore lover Borgli ordførervervet|dato=2023-09-13|språk=nb|verk=Stavanger Aftenblad|vitja=2023-09-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/hogre-far-ordforaren-i-sandnes-1.16558411|tittel=Høgre får ordføraren i Sandnes|dato=2023-09-14|språk=nn|verk=NRK Rogaland|vitja=2023-09-15}}</ref> Han var medlem av fylkestinget i Rogaland i periodane 1999–2003 og 2007–. Han var også vararepresentant for Rogaland Framstegsparti til [[Stortinget]] etter valet 2009. I perioden mellom 2011 og 2012 var han medlem av sentralstyret til Framstegspartiet. Borgli vart vald inn som stortingsrepresentant for [[Rogaland fylke|Rogaland]] etter [[stortingsvalet 2025]], der han valde å halda fram med dei kommunale verva sine samstundes som han sit på Stortinget.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/i/Oo4EgE|tittel=Borgli avviser ikke å kombinere ordfører-jobb med Stortinget|dato=2025-09-10|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|vitja=2026-01-18}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/i/W0weKg|tittel=Borgli kan være ordfører og stortingsrepresentant: – Søk permisjon|dato=2025-09-12|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|vitja=2026-01-18}}</ref> == Politiske verv == * 2011– 2023: Varaordførar i [[Sandnes kommune]] * 2007– : Medlem i Fylkestinget i [[Rogaland fylke|Rogaland]] * 1995– : Medlem i Sandnes bystyre/Sandnes kommunestyre * 2011&#x2013;2015: Leiar for Regional- og kulturutvalet i Rogaland fylkeskommune * 2011–2012: Sentralstyremedlem i sentralstyret til Framstegspartiet * 2009–2013: 3. vararepresentant på Stortinget frå Rogaland * 2009–2011: 2. varamedlem i sentralstyret til Framstegspartiet * 2007–2011: Gruppeleiar i Sandnes Framstegsparti * 2003–2007: Varaordførar i Sandnes kommune * 1999&#x2013;2003: Fylkestinget i Rogaland == Kjelder == == Bakgrunnsstoff == {{Stortingsrep 2025-2029}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Sandnes]] [[Kategori:FrP-politikarar i Rogaland]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Sandnes]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] l4iviswvfrbs4fu0kj68udtu5bea11n 3650044 3650043 2026-04-09T19:47:14Z HerVal7752 105842 Malar 3650044 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Pål Morten Borgli''' ({{Datoar}}) er ein norsk [[politikar]] for [[Framstegspartiet]] frå [[Sandnes]].<ref>{{snl||Pål Morten Borgli}}</ref> Ved [[stortingsvalet 2025]] vart han vald inn for [[Rogaland fylke|Rogaland]]. Frå 2011 til 2023 var han varaordførar i [[Sandnes kommune|Sandnes]]. ==Politisk karriere== Borgli byrja den politiske karrieren sin i Sandnes bystyre i 1995. I 2003 vart han varaordførar, medan {{ikkjeraud|Jostein W. Rovik}} ([[Høgre|H]]) vart ordførar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/--foles-veldig-bra-1.3486621|tittel=- Føles veldig bra|etternamn=Hansen|førenamn=Åse Karin|dato=2007-09-17|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2021-01-22}}</ref> Mellom 2007 og 2011 var han gruppeleiar for Frp som då var største opposisjonsparti. Etter kommunevalet i 2011 gjekk Frp og Borgli inn i eit samarbeid med Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og Sosialistisk Venstreparti. {{ikkjeraud|Stanley Wirak}} ([[Ap]]) vart ordførar og Borgli vart varaordførar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/stanley-wirak-ordforer-i-sandnes-1.7797037|tittel=Stanley Wirak ordfører i Sandnes|etternamn=Evensen|førenamn=Mari Rollag|dato=2011-09-16|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2021-01-22}}</ref> Dette utradisjonelle samarbeidet vart fornya etter kommunevalet i 2015<ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/RmVwW/her-er-avtalen-mellom-flertallspartiene-i-sandnes|tittel=Her er avtalen mellom flertallspartiene i Sandnes|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|vitja=2021-01-22}}</ref> og atter i 2019;<ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/opBpVW/dette-skal-de-samarbeide-om-i-sandnes|tittel=Dette skal de samarbeide om i Sandnes|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|vitja=2021-01-22}}</ref> Borgli heldt fram som varaordførar. Etter kommunevalet i 2023 vart {{ikkjeraud|Kenny Rettore}} ([[Høgre|H]]) ordførar og {{ikkjeraud|Kristoffer Birkedal}} (Frp) vart varaordførar. Dermed måtte Borgli gå av som varaordførar.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/5Bq6b1/rettore-lovet-borgli-ordfoerervervet-i-en-signert-avtale|tittel=Her er den hemmelige avtalen der Rettore lover Borgli ordførervervet|dato=2023-09-13|språk=nb|verk=Stavanger Aftenblad|vitja=2023-09-15}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/hogre-far-ordforaren-i-sandnes-1.16558411|tittel=Høgre får ordføraren i Sandnes|dato=2023-09-14|språk=nn|verk=NRK Rogaland|vitja=2023-09-15}}</ref> Han var medlem av fylkestinget i Rogaland i periodane 1999–2003 og 2007–. Han var også vararepresentant for Rogaland Framstegsparti til [[Stortinget]] etter valet 2009. I perioden mellom 2011 og 2012 var han medlem av sentralstyret til Framstegspartiet. Borgli vart vald inn som stortingsrepresentant for [[Rogaland fylke|Rogaland]] etter [[stortingsvalet 2025]], der han valde å halda fram med dei kommunale verva sine samstundes som han sit på Stortinget.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/i/Oo4EgE|tittel=Borgli avviser ikke å kombinere ordfører-jobb med Stortinget|dato=2025-09-10|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|vitja=2026-01-18}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenbladet.no/i/W0weKg|tittel=Borgli kan være ordfører og stortingsrepresentant: – Søk permisjon|dato=2025-09-12|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|vitja=2026-01-18}}</ref> == Politiske verv == * 2011– 2023: Varaordførar i [[Sandnes kommune]] * 2007– : Medlem i Fylkestinget i [[Rogaland fylke|Rogaland]] * 1995– : Medlem i Sandnes bystyre/Sandnes kommunestyre * 2011–2015: Leiar for Regional- og kulturutvalet i Rogaland fylkeskommune * 2011–2012: Sentralstyremedlem i sentralstyret til Framstegspartiet * 2009–2013: 3. vararepresentant på Stortinget frå Rogaland * 2009–2011: 2. varamedlem i sentralstyret til Framstegspartiet * 2007–2011: Gruppeleiar i Sandnes Framstegsparti * 2003–2007: Varaordførar i Sandnes kommune * 1999–2003: Fylkestinget i Rogaland == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Pål Morten Borgli|Pål Morten Borgli]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. april 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{stortingetbio|PAMB}} {{Stortingsrep 2025-2029}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Sandnes]] [[Kategori:FrP-politikarar i Rogaland]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Sandnes]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] ny7jzcxm2knt3cua2qms30gr3d0eqs6 Oscar Bobb 0 429879 3650061 2026-04-10T06:27:21Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:ManCity20240722-050 (Oscar Bobb2).jpg|mini|]] '''Oscar Bobb '''({{fødd|12. juli|2003|Bobb}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste for den engelske klubben [[Fulham FC]]. Han er ein teknisk, kjapp kantspelar. ===Klubbspel=== Bobb skreiv kontrakt med [[Manchester City]] i juli 2019, men måtte vente heilt til 2. september 2023 før han kom på bana. I august 2024 braut han ein fot og det tok over eit halvt år før han var klar for spel. Han…» 3650061 wikitext text/x-wiki [[Fil:ManCity20240722-050 (Oscar Bobb2).jpg|mini|]] '''Oscar Bobb '''({{fødd|12. juli|2003|Bobb}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste for den engelske klubben [[Fulham FC]]. Han er ein teknisk, kjapp kantspelar. ===Klubbspel=== Bobb skreiv kontrakt med [[Manchester City]] i juli 2019, men måtte vente heilt til 2. september 2023 før han kom på bana. I august 2024 braut han ein fot og det tok over eit halvt år før han var klar for spel. Han lukkast ikkje etablere seg i kamptroppa og i januar 2026 vart han overført til ligarivalen Fulham FC. ===Landslagsspel=== Knapt seks veker etter han fekk sin debut i klubbfotball, debuterte Bobb den 12. oktober 2023 på det norske landslaget mot [[Kypros]]. Fram til 8. juni 2024 var han innbytar i sju av åtte kampar, skåra det andre målet då Noreg vann 2-0 over [[Færøyane]] den 16. november 2023 og Noregs mål i 1-2 tapet mot [[Tsjekkia]] 26. mars 2024. Etter eit heilt års fråvere fekk han 6. juni 2025 atter spele landskamp. Gjennom året 2025 deltok han i seks av kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]]. Pr 1. april 2026 er Bobb bokført med 18 landskampar og 2 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Oscar Bobb|Oscar Bobb]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} eafg3bauff4y5sb2b1mafgw8f7c5lzi 3650062 3650061 2026-04-10T06:27:40Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650062 wikitext text/x-wiki [[Fil:ManCity20240722-050 (Oscar Bobb2).jpg|mini|]] '''Oscar Bobb '''({{fødd|12. juli|2003|Bobb}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste for den engelske klubben [[Fulham FC]]. Han er ein teknisk, kjapp kantspelar. ===Klubbspel=== Bobb skreiv kontrakt med [[Manchester City]] i juli 2019, men måtte vente heilt til 2. september 2023 før han kom på bana. I august 2024 braut han ein fot og det tok over eit halvt år før han var klar for spel. Han lukkast ikkje etablere seg i kamptroppa og i januar 2026 vart han overført til ligarivalen Fulham FC. ===Landslagsspel=== Knapt seks veker etter han fekk sin debut i klubbfotball, debuterte Bobb den 12. oktober 2023 på det norske landslaget mot [[Kypros]]. Fram til 8. juni 2024 var han innbytar i sju av åtte kampar, skåra det andre målet då Noreg vann 2-0 over [[Færøyane]] den 16. november 2023 og Noregs mål i 1-2 tapet mot [[Tsjekkia]] 26. mars 2024. Etter eit heilt års fråvere fekk han 6. juni 2025 atter spele landskamp. Gjennom året 2025 deltok han i seks av kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]]. Pr 1. april 2026 er Bobb bokført med 18 landskampar og 2 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Oscar Bobb|Oscar Bobb]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] 1nhzmw1zerzwx9gf6fd03c0yf7cub31 3650063 3650062 2026-04-10T06:27:50Z Migne 2086 la til [[Kategori:Manchester City-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650063 wikitext text/x-wiki [[Fil:ManCity20240722-050 (Oscar Bobb2).jpg|mini|]] '''Oscar Bobb '''({{fødd|12. juli|2003|Bobb}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste for den engelske klubben [[Fulham FC]]. Han er ein teknisk, kjapp kantspelar. ===Klubbspel=== Bobb skreiv kontrakt med [[Manchester City]] i juli 2019, men måtte vente heilt til 2. september 2023 før han kom på bana. I august 2024 braut han ein fot og det tok over eit halvt år før han var klar for spel. Han lukkast ikkje etablere seg i kamptroppa og i januar 2026 vart han overført til ligarivalen Fulham FC. ===Landslagsspel=== Knapt seks veker etter han fekk sin debut i klubbfotball, debuterte Bobb den 12. oktober 2023 på det norske landslaget mot [[Kypros]]. Fram til 8. juni 2024 var han innbytar i sju av åtte kampar, skåra det andre målet då Noreg vann 2-0 over [[Færøyane]] den 16. november 2023 og Noregs mål i 1-2 tapet mot [[Tsjekkia]] 26. mars 2024. Etter eit heilt års fråvere fekk han 6. juni 2025 atter spele landskamp. Gjennom året 2025 deltok han i seks av kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]]. Pr 1. april 2026 er Bobb bokført med 18 landskampar og 2 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Oscar Bobb|Oscar Bobb]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Manchester City-spelarar]] tqtu5h1pb4sbbxm6umy9umb8ymotulr 3650064 3650063 2026-04-10T06:28:04Z Migne 2086 la til [[Kategori:Fulham-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650064 wikitext text/x-wiki [[Fil:ManCity20240722-050 (Oscar Bobb2).jpg|mini|]] '''Oscar Bobb '''({{fødd|12. juli|2003|Bobb}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste for den engelske klubben [[Fulham FC]]. Han er ein teknisk, kjapp kantspelar. ===Klubbspel=== Bobb skreiv kontrakt med [[Manchester City]] i juli 2019, men måtte vente heilt til 2. september 2023 før han kom på bana. I august 2024 braut han ein fot og det tok over eit halvt år før han var klar for spel. Han lukkast ikkje etablere seg i kamptroppa og i januar 2026 vart han overført til ligarivalen Fulham FC. ===Landslagsspel=== Knapt seks veker etter han fekk sin debut i klubbfotball, debuterte Bobb den 12. oktober 2023 på det norske landslaget mot [[Kypros]]. Fram til 8. juni 2024 var han innbytar i sju av åtte kampar, skåra det andre målet då Noreg vann 2-0 over [[Færøyane]] den 16. november 2023 og Noregs mål i 1-2 tapet mot [[Tsjekkia]] 26. mars 2024. Etter eit heilt års fråvere fekk han 6. juni 2025 atter spele landskamp. Gjennom året 2025 deltok han i seks av kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]]. Pr 1. april 2026 er Bobb bokført med 18 landskampar og 2 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Oscar Bobb|Oscar Bobb]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Manchester City-spelarar]] [[Kategori:Fulham-spelarar]] qynmf34ajjgwq6r6uonfpvama5bwsp4 3650074 3650064 2026-04-10T06:54:47Z Ranveig 39 Flikk 3650074 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = {{Fk|Fulham}} | draktnummer = 14 | ungdomsår1 =–2017| ungdomsklubb1 = {{Fk|Lyn}} | ungdomsår2 =2017–2019| ungdomsklubb2 = {{Fk|Vålerenga}} | ungdomsår3 =2019–2022| ungdomsklubb3 = {{Fk|Manchester City}} | år1 =2022–2026| klubbar1 ={{Fk|Manchester City}}| kamper1 = 26| mål1 = 1 | år2 =2026–| klubbar2 ={{fk|Fulham}}| kamper2 = {{0}}0| mål2 = 0<!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2019| landslag1 =Noreg G16| landskampar1 = 12| landslagmål1 = 1 | landslagår2 =2020| landslag2 =Noreg G17| landskampar2 = 1| landslagmål2 = 0 | landslagår3 =2021| landslag3 =Noreg G18| landskampar3 = 9| landslagmål3 = 3 | landslagår4 =2022| landslag4 =Noreg G19| landskampar4 = 4| landslagmål4 = 0 | landslagår5 =2022–| landslag5 =Noreg U21| landslagkamper5 = 8| landslagmål5 = 2 | landslagår6 =2023–| landslag6 ={{F|Noreg}}| landslagkamper6 = 18| landslagmål6 = 2 | kloppdatert = 30. januar 2026 | lloppdatert = 31. mars 2026<ref>[https://www.fotball.no/fotballdata/person/statistikk/?p=n&fiksId=3707234 Oscar Bobb fotball.no]</ref> }} '''Oscar Bobb '''({{fødd|12. juli|2003|Bobb, Oscar}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste for den engelske klubben [[Fulham FC]].<ref>{{Kilde www|tittel=Bekreftet: Oscar Bobb forlater Manchester City – klar for Fulham|url=https://www.vg.no/sport/i/V61emr/bekreftet-fotballstjernen-oscar-bobb-forlater-manchester-city-klar-for-fulham|verk=VG|dato=2026-01-30|besøksdato=2026-01-30|språk=no|etternavn=NTB}}</ref> Han er ein teknisk, kjapp kantspelar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Bobb skreiv kontrakt med [[Manchester City]] i juli 2019, men måtte vente heilt til 2. september 2023 før han kom på bana. I august 2024 braut han ein fot og det tok over eit halvt år før han var klar for spel. Han lukkast ikkje etablere seg i kamptroppa og i januar 2026 vart han overført til ligarivalen Fulham FC. ===Landslagsspel=== Knapt seks veker etter han fekk sin debut i klubbfotball, debuterte Bobb den 12. oktober 2023 på det norske landslaget mot [[Kypros]]. Fram til 8. juni 2024 var han innbytar i sju av åtte kampar, skåra det andre målet då Noreg vann 2-0 over [[Færøyane]] den 16. november 2023 og Noregs mål i 1-2 tapet mot [[Tsjekkia]] 26. mars 2024. Etter eit heilt års fråvere fekk han 6. juni 2025 atter spele landskamp. Gjennom året 2025 deltok han i seks av kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]]. Per 1. april 2026 var Bobb bokført med 18 landskampar og 2 skåringar. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Oscar Bobb|Oscar Bobb]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Manchester City-spelarar]] [[Kategori:Fulham-spelarar]] 8n2sa9npux83dy098uk8ehuec8yvakf 3650075 3650074 2026-04-10T06:57:11Z Ranveig 39 3650075 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = {{Fk|Fulham}} | draktnummer = 14 | ungdomsår1 =–2017| ungdomsklubb1 = {{Fk|Lyn}} | ungdomsår2 =2017–2019| ungdomsklubb2 = {{Fk|Vålerenga}} | ungdomsår3 =2019–2022| ungdomsklubb3 = {{Fk|Manchester City}} | år1 =2022–2026| klubbar1 ={{Fk|Manchester City}}| kampar1 = 26| mål1 = 1 | år2 =2026–| klubbar2 ={{fk|Fulham}}| kampar2 = {{0}}0| mål2 = 0<!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2019| landslag1 =Noreg G16| landskampar1 = 12| landslagmål1 = 1 | landslagår2 =2020| landslag2 =Noreg G17| landskampar2 = 1| landslagmål2 = 0 | landslagår3 =2021| landslag3 =Noreg G18| landskampar3 = 9| landslagmål3 = 3 | landslagår4 =2022| landslag4 =Noreg G19| landskampar4 = 4| landslagmål4 = 0 | landslagår5 =2022–| landslag5 =Noreg U21| landslagkamper5 = 8| landslagmål5 = 2 | landslagår6 =2023–| landslag6 ={{F|Noreg}}| landslagkamper6 = 18| landslagmål6 = 2 | kloppdatert = 30. januar 2026 | lloppdatert = 31. mars 2026<ref>[https://www.fotball.no/fotballdata/person/statistikk/?p=n&fiksId=3707234 Oscar Bobb fotball.no]</ref> }} '''Oscar Bobb '''({{fødd|12. juli|2003|Bobb, Oscar}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste for den engelske klubben [[Fulham FC]].<ref>{{Kilde www|tittel=Bekreftet: Oscar Bobb forlater Manchester City – klar for Fulham|url=https://www.vg.no/sport/i/V61emr/bekreftet-fotballstjernen-oscar-bobb-forlater-manchester-city-klar-for-fulham|verk=VG|dato=2026-01-30|besøksdato=2026-01-30|språk=no|etternavn=NTB}}</ref> Han er ein teknisk, kjapp kantspelar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Bobb skreiv kontrakt med [[Manchester City]] i juli 2019, men måtte vente heilt til 2. september 2023 før han kom på bana. I august 2024 braut han ein fot og det tok over eit halvt år før han var klar for spel. Han lukkast ikkje etablere seg i kamptroppa og i januar 2026 vart han overført til ligarivalen Fulham FC. ===Landslagsspel=== Knapt seks veker etter han fekk sin debut i klubbfotball, debuterte Bobb den 12. oktober 2023 på det norske landslaget mot [[Kypros]]. Fram til 8. juni 2024 var han innbytar i sju av åtte kampar, skåra det andre målet då Noreg vann 2-0 over [[Færøyane]] den 16. november 2023 og Noregs mål i 1-2 tapet mot [[Tsjekkia]] 26. mars 2024. Etter eit heilt års fråvere fekk han 6. juni 2025 atter spele landskamp. Gjennom året 2025 deltok han i seks av kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]]. Per 1. april 2026 var Bobb bokført med 18 landskampar og 2 skåringar. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Oscar Bobb|Oscar Bobb]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Manchester City-spelarar]] [[Kategori:Fulham-spelarar]] ti4ot5l0xigbfdpi4zx1zpyor7gnw4h 3650078 3650075 2026-04-10T06:57:51Z Ranveig 39 3650078 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = {{Fk|Fulham}} | draktnummer = 14 | ungdomsår1 =–2017| ungdomsklubb1 = {{Fk|Lyn}} | ungdomsår2 =2017–2019| ungdomsklubb2 = {{Fk|Vålerenga}} | ungdomsår3 =2019–2022| ungdomsklubb3 = {{Fk|Manchester City}} | år1 =2022–2026| klubbar1 ={{Fk|Manchester City}}| kampar1 = 26| mål1 = 1 | år2 =2026–| klubbar2 ={{fk|Fulham}}| kampar2 = {{0}}0| mål2 = 0<!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2019| landslag1 =Noreg G16| landskampar1 = 12| landslagmål1 = 1 | landslagår2 =2020| landslag2 =Noreg G17| landskampar2 = 1| landslagmål2 = 0 | landslagår3 =2021| landslag3 =Noreg G18| landskampar3 = 9| landslagmål3 = 3 | landslagår4 =2022| landslag4 =Noreg G19| landskampar4 = 4| landslagmål4 = 0 | landslagår5 =2022–| landslag5 =Noreg U21| landskampar5 = 8| landslagmål5 = 2 | landslagår6 =2023–| landslag6 ={{F|Noreg}}| landskampar6 = 18| landslagmål6 = 2 | kloppdatert = 30. januar 2026 | lloppdatert = 31. mars 2026<ref>[https://www.fotball.no/fotballdata/person/statistikk/?p=n&fiksId=3707234 Oscar Bobb fotball.no]</ref> }} '''Oscar Bobb '''({{fødd|12. juli|2003|Bobb, Oscar}}) er ein norsk fotballspelar frå Oslo som gjer teneste for den engelske klubben [[Fulham FC]].<ref>{{Kilde www|tittel=Bekreftet: Oscar Bobb forlater Manchester City – klar for Fulham|url=https://www.vg.no/sport/i/V61emr/bekreftet-fotballstjernen-oscar-bobb-forlater-manchester-city-klar-for-fulham|verk=VG|dato=2026-01-30|besøksdato=2026-01-30|språk=no|etternavn=NTB}}</ref> Han er ein teknisk, kjapp kantspelar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Bobb skreiv kontrakt med [[Manchester City]] i juli 2019, men måtte vente heilt til 2. september 2023 før han kom på bana. I august 2024 braut han ein fot og det tok over eit halvt år før han var klar for spel. Han lukkast ikkje etablere seg i kamptroppa og i januar 2026 vart han overført til ligarivalen Fulham FC. ===Landslagsspel=== Knapt seks veker etter han fekk sin debut i klubbfotball, debuterte Bobb den 12. oktober 2023 på det norske landslaget mot [[Kypros]]. Fram til 8. juni 2024 var han innbytar i sju av åtte kampar, skåra det andre målet då Noreg vann 2-0 over [[Færøyane]] den 16. november 2023 og Noregs mål i 1-2 tapet mot [[Tsjekkia]] 26. mars 2024. Etter eit heilt års fråvere fekk han 6. juni 2025 atter spele landskamp. Gjennom året 2025 deltok han i seks av kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]]. Per 1. april 2026 var Bobb bokført med 18 landskampar og 2 skåringar. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Oscar Bobb|Oscar Bobb]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Manchester City-spelarar]] [[Kategori:Fulham-spelarar]] lw7vw7ee4k7wqb6lxxhnpjs5sa1ft2v Thelo Aasgaard 0 429880 3650065 2026-04-10T06:33:03Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Thelonious Gerard Aasgaard''' ({{fødd|2. mai|2002|Åsgård}}) er ein fransk-norsk fotballspelar fødd i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]]. Han er ein offensiv midtbanespelar som i 2026 gjer teneste i skotske [[Rangers FC]]. ===Klubbspel=== Aasgaard debuterte i oktober 2020 for [[Wigan Athletic]] på nivå 2 i engelske fotballseriar. Fram til januar 2025 spelte han 140 kampar og skåra 23 mål for Wigan. Vårsesongen 2025 spelte han 17 kampar for rivalen Luton To…» 3650065 wikitext text/x-wiki '''Thelonious Gerard Aasgaard''' ({{fødd|2. mai|2002|Åsgård}}) er ein fransk-norsk fotballspelar fødd i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]]. Han er ein offensiv midtbanespelar som i 2026 gjer teneste i skotske [[Rangers FC]]. ===Klubbspel=== Aasgaard debuterte i oktober 2020 for [[Wigan Athletic]] på nivå 2 i engelske fotballseriar. Fram til januar 2025 spelte han 140 kampar og skåra 23 mål for Wigan. Vårsesongen 2025 spelte han 17 kampar for rivalen Luton Town, ein klubb som låg heilt i botnen av nivå 2. Etter Luton rykte ned, vart han i 5. juli 2025 overført til [[Rangers FC]] og spel i den skotske toppserien. ===Landslagsspel=== 11. mars 2025 fekk Aasgaard sin debut på Noregs landslag i VM-kvalifiseringskampen mot [[Moldova]] på bortebane. Han skåra det tredje målet då Noreg vann 5–0. I dei neste landskampane var han innbytar, mellom anna då Moldova gjesta [[Ullevål stadion]] den 9. september 2025. Her kom han på bana då kampen var 63 minutt gammal og skåra sidan fire mål, slik at sluttresultatet vart 11–1. Pr 1. april 2026 er han bokført med 6 landskampar og 5 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Thelo Aasgaard|Thelo Aasgaard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=33050 eu-football] ko2qv4qjslgsptnoru7ohw4kwlzptc6 3650066 3650065 2026-04-10T06:33:14Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650066 wikitext text/x-wiki '''Thelonious Gerard Aasgaard''' ({{fødd|2. mai|2002|Åsgård}}) er ein fransk-norsk fotballspelar fødd i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]]. Han er ein offensiv midtbanespelar som i 2026 gjer teneste i skotske [[Rangers FC]]. ===Klubbspel=== Aasgaard debuterte i oktober 2020 for [[Wigan Athletic]] på nivå 2 i engelske fotballseriar. Fram til januar 2025 spelte han 140 kampar og skåra 23 mål for Wigan. Vårsesongen 2025 spelte han 17 kampar for rivalen Luton Town, ein klubb som låg heilt i botnen av nivå 2. Etter Luton rykte ned, vart han i 5. juli 2025 overført til [[Rangers FC]] og spel i den skotske toppserien. ===Landslagsspel=== 11. mars 2025 fekk Aasgaard sin debut på Noregs landslag i VM-kvalifiseringskampen mot [[Moldova]] på bortebane. Han skåra det tredje målet då Noreg vann 5–0. I dei neste landskampane var han innbytar, mellom anna då Moldova gjesta [[Ullevål stadion]] den 9. september 2025. Her kom han på bana då kampen var 63 minutt gammal og skåra sidan fire mål, slik at sluttresultatet vart 11–1. Pr 1. april 2026 er han bokført med 6 landskampar og 5 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Thelo Aasgaard|Thelo Aasgaard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=33050 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] 1y333ujx16266ppcusmki3iz2sr9yze 3650067 3650066 2026-04-10T06:33:23Z Migne 2086 la til [[Kategori:Wigan-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650067 wikitext text/x-wiki '''Thelonious Gerard Aasgaard''' ({{fødd|2. mai|2002|Åsgård}}) er ein fransk-norsk fotballspelar fødd i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]]. Han er ein offensiv midtbanespelar som i 2026 gjer teneste i skotske [[Rangers FC]]. ===Klubbspel=== Aasgaard debuterte i oktober 2020 for [[Wigan Athletic]] på nivå 2 i engelske fotballseriar. Fram til januar 2025 spelte han 140 kampar og skåra 23 mål for Wigan. Vårsesongen 2025 spelte han 17 kampar for rivalen Luton Town, ein klubb som låg heilt i botnen av nivå 2. Etter Luton rykte ned, vart han i 5. juli 2025 overført til [[Rangers FC]] og spel i den skotske toppserien. ===Landslagsspel=== 11. mars 2025 fekk Aasgaard sin debut på Noregs landslag i VM-kvalifiseringskampen mot [[Moldova]] på bortebane. Han skåra det tredje målet då Noreg vann 5–0. I dei neste landskampane var han innbytar, mellom anna då Moldova gjesta [[Ullevål stadion]] den 9. september 2025. Her kom han på bana då kampen var 63 minutt gammal og skåra sidan fire mål, slik at sluttresultatet vart 11–1. Pr 1. april 2026 er han bokført med 6 landskampar og 5 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Thelo Aasgaard|Thelo Aasgaard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=33050 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Wigan-spelarar]] 7kiz67vf0oulhfzpbhtk1z5cn5p78gq 3650068 3650067 2026-04-10T06:33:32Z Migne 2086 la til [[Kategori:Luton-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650068 wikitext text/x-wiki '''Thelonious Gerard Aasgaard''' ({{fødd|2. mai|2002|Åsgård}}) er ein fransk-norsk fotballspelar fødd i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]]. Han er ein offensiv midtbanespelar som i 2026 gjer teneste i skotske [[Rangers FC]]. ===Klubbspel=== Aasgaard debuterte i oktober 2020 for [[Wigan Athletic]] på nivå 2 i engelske fotballseriar. Fram til januar 2025 spelte han 140 kampar og skåra 23 mål for Wigan. Vårsesongen 2025 spelte han 17 kampar for rivalen Luton Town, ein klubb som låg heilt i botnen av nivå 2. Etter Luton rykte ned, vart han i 5. juli 2025 overført til [[Rangers FC]] og spel i den skotske toppserien. ===Landslagsspel=== 11. mars 2025 fekk Aasgaard sin debut på Noregs landslag i VM-kvalifiseringskampen mot [[Moldova]] på bortebane. Han skåra det tredje målet då Noreg vann 5–0. I dei neste landskampane var han innbytar, mellom anna då Moldova gjesta [[Ullevål stadion]] den 9. september 2025. Her kom han på bana då kampen var 63 minutt gammal og skåra sidan fire mål, slik at sluttresultatet vart 11–1. Pr 1. april 2026 er han bokført med 6 landskampar og 5 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Thelo Aasgaard|Thelo Aasgaard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=33050 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Wigan-spelarar]] [[Kategori:Luton-spelarar]] p5nphhvin52gqfx1gd4hdr3ms8b07c3 3650069 3650068 2026-04-10T06:34:05Z Migne 2086 la til [[Kategori:Rangers-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650069 wikitext text/x-wiki '''Thelonious Gerard Aasgaard''' ({{fødd|2. mai|2002|Åsgård}}) er ein fransk-norsk fotballspelar fødd i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]]. Han er ein offensiv midtbanespelar som i 2026 gjer teneste i skotske [[Rangers FC]]. ===Klubbspel=== Aasgaard debuterte i oktober 2020 for [[Wigan Athletic]] på nivå 2 i engelske fotballseriar. Fram til januar 2025 spelte han 140 kampar og skåra 23 mål for Wigan. Vårsesongen 2025 spelte han 17 kampar for rivalen Luton Town, ein klubb som låg heilt i botnen av nivå 2. Etter Luton rykte ned, vart han i 5. juli 2025 overført til [[Rangers FC]] og spel i den skotske toppserien. ===Landslagsspel=== 11. mars 2025 fekk Aasgaard sin debut på Noregs landslag i VM-kvalifiseringskampen mot [[Moldova]] på bortebane. Han skåra det tredje målet då Noreg vann 5–0. I dei neste landskampane var han innbytar, mellom anna då Moldova gjesta [[Ullevål stadion]] den 9. september 2025. Her kom han på bana då kampen var 63 minutt gammal og skåra sidan fire mål, slik at sluttresultatet vart 11–1. Pr 1. april 2026 er han bokført med 6 landskampar og 5 skåringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Thelo Aasgaard|Thelo Aasgaard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=33050 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Wigan-spelarar]] [[Kategori:Luton-spelarar]] [[Kategori:Rangers-spelarar]] f0ygxl5955hnec0ggb4ajirzkgqlbt8 3650079 3650069 2026-04-10T06:58:24Z Ranveig 39 Malar 3650079 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = {{Fk|Rangers}} | draktnummer = 11 | posisjon = Midtbanespelar | ungdomsår1 =2010–2016| ungdomsklubb1 = {{Fk|Liverpool}} | ungdomsår2 =2016–2020| ungdomsklubb2 = {{Fk|Wigan}} | år1 =2020–2025| klubb1 ={{Fk|Wigan}}| kampar1 = 140| mål1 = 23 | år2 =2025| klubb2 ={{Fk|Luton}}| kampar2 = 17 | mål2 = 2 | år3 =2025–| klubb3 ={{Fk|Rangers}}| kampar3 = 3 | mål3 = 0 <!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2018| landslag1 =Noreg U16| landskampar1 = 3| landslagmål1 = 0 | landslagår2 =2021–2023| landslag2 =Noreg U20| landskampar2 = 5| landslagmål2 = 1 | landslagår3 =2023–2024| landslag3 ={{F|Noreg U21}}| landskampar3 = 11| landslagmål3 = 2 | landslagår4 =2025– | landslag4 ={{F|Noreg}} | landskampar4 = 6 | landslagmål4 = 5 | kloppdatert = 13. september 2025 | lloppdatert = 16. november 2025<ref>{{Kilde www|url=https://www.fotball.no/fotballdata/person/statistikk/?fiksId=3408341|tittel=Thelonious Aasgaard - Statistikk|besøksdato=2025-09-09|fornavn=Norges|etternavn=Fotballforbund|språk=no|verk=fotball.no - Norges Fotballforbund}}</ref> }} '''Thelonious Gerard Aasgaard''' ({{fødd|2. mai|2002|Åsgård, Thelo}}) er ein fransk-norsk fotballspelar fødd i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]]. Han er ein offensiv midtbanespelar som i 2026 gjer teneste i skotske [[Rangers FC]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Aasgaard debuterte i oktober 2020 for [[Wigan Athletic]] på nivå 2 i engelske fotballseriar. Fram til januar 2025 spelte han 140 kampar og skåra 23 mål for Wigan. Vårsesongen 2025 spelte han 17 kampar for rivalen Luton Town, ein klubb som låg heilt i botnen av nivå 2. Etter Luton rykte ned, vart han i 5. juli 2025 overført til [[Rangers FC]] og spel i den skotske toppserien. ===Landslagsspel=== 11. mars 2025 fekk Aasgaard sin debut på Noregs landslag i VM-kvalifiseringskampen mot [[Moldova]] på bortebane. Han skåra det tredje målet då Noreg vann 5–0. I dei neste landskampane var han innbytar, mellom anna då Moldova gjesta [[Ullevål stadion]] den 9. september 2025. Her kom han på bana då kampen var 63 minutt gammal og skåra sidan fire mål, slik at sluttresultatet vart 11–1. Pr 1. april 2026 er han bokført med 6 landskampar og 5 skåringar. ==Kjelder== {{refstart}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=33050 eu-football] *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Thelo Aasgaard|Thelo Aasgaard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Wigan-spelarar]] [[Kategori:Luton-spelarar]] [[Kategori:Rangers-spelarar]] me9bo1q9yzhcojaorflt3ltv6lv6rq1 3650082 3650079 2026-04-10T06:59:08Z Ranveig 39 3650082 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = {{Fk|Rangers}} | draktnummer = 11 | posisjon = Midtbanespelar | ungdomsår1 =2010–2016| ungdomsklubb1 = {{Fk|Liverpool}} | ungdomsår2 =2016–2020| ungdomsklubb2 = {{Fk|Wigan}} | år1 =2020–2025| klubb1 ={{Fk|Wigan}}| kampar1 = 140| mål1 = 23 | år2 =2025| klubb2 ={{Fk|Luton}}| kampar2 = 17 | mål2 = 2 | år3 =2025–| klubb3 ={{Fk|Rangers}}| kampar3 = 3 | mål3 = 0 <!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2018| landslag1 =Noreg U16| landskampar1 = 3| landslagmål1 = 0 | landslagår2 =2021–2023| landslag2 =Noreg U20| landskampar2 = 5| landslagmål2 = 1 | landslagår3 =2023–2024| landslag3 ={{F|Noreg U21}}| landskampar3 = 11| landslagmål3 = 2 | landslagår4 =2025– | landslag4 ={{F|Noreg}} | landskampar4 = 6 | landslagmål4 = 5 | kloppdatert = 13. september 2025 | lloppdatert = 16. november 2025<ref>{{Kilde www|url=https://www.fotball.no/fotballdata/person/statistikk/?fiksId=3408341|tittel=Thelonious Aasgaard - Statistikk|besøksdato=2025-09-09|språk=no|verk=fotball.no - Norges Fotballforbund}}</ref> }} '''Thelonious Gerard Aasgaard''' ({{fødd|2. mai|2002|Åsgård, Thelo}}) er ein fransk-norsk fotballspelar fødd i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]]. Han er ein offensiv midtbanespelar som i 2026 gjer teneste i skotske [[Rangers FC]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Aasgaard debuterte i oktober 2020 for [[Wigan Athletic]] på nivå 2 i engelske fotballseriar. Fram til januar 2025 spelte han 140 kampar og skåra 23 mål for Wigan. Vårsesongen 2025 spelte han 17 kampar for rivalen Luton Town, ein klubb som låg heilt i botnen av nivå 2. Etter Luton rykte ned, vart han i 5. juli 2025 overført til [[Rangers FC]] og spel i den skotske toppserien. ===Landslagsspel=== 11. mars 2025 fekk Aasgaard sin debut på Noregs landslag i VM-kvalifiseringskampen mot [[Moldova]] på bortebane. Han skåra det tredje målet då Noreg vann 5–0. I dei neste landskampane var han innbytar, mellom anna då Moldova gjesta [[Ullevål stadion]] den 9. september 2025. Her kom han på bana då kampen var 63 minutt gammal og skåra sidan fire mål, slik at sluttresultatet vart 11–1. Pr 1. april 2026 er han bokført med 6 landskampar og 5 skåringar. ==Kjelder== {{refstart}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=33050 eu-football] *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Thelo Aasgaard|Thelo Aasgaard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Wigan-spelarar]] [[Kategori:Luton-spelarar]] [[Kategori:Rangers-spelarar]] 1o8igk4eusnqakg8abjoyj912yih48i 3650083 3650082 2026-04-10T06:59:27Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Folk frå Liverpool]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650083 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = {{Fk|Rangers}} | draktnummer = 11 | posisjon = Midtbanespelar | ungdomsår1 =2010–2016| ungdomsklubb1 = {{Fk|Liverpool}} | ungdomsår2 =2016–2020| ungdomsklubb2 = {{Fk|Wigan}} | år1 =2020–2025| klubb1 ={{Fk|Wigan}}| kampar1 = 140| mål1 = 23 | år2 =2025| klubb2 ={{Fk|Luton}}| kampar2 = 17 | mål2 = 2 | år3 =2025–| klubb3 ={{Fk|Rangers}}| kampar3 = 3 | mål3 = 0 <!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2018| landslag1 =Noreg U16| landskampar1 = 3| landslagmål1 = 0 | landslagår2 =2021–2023| landslag2 =Noreg U20| landskampar2 = 5| landslagmål2 = 1 | landslagår3 =2023–2024| landslag3 ={{F|Noreg U21}}| landskampar3 = 11| landslagmål3 = 2 | landslagår4 =2025– | landslag4 ={{F|Noreg}} | landskampar4 = 6 | landslagmål4 = 5 | kloppdatert = 13. september 2025 | lloppdatert = 16. november 2025<ref>{{Kilde www|url=https://www.fotball.no/fotballdata/person/statistikk/?fiksId=3408341|tittel=Thelonious Aasgaard - Statistikk|besøksdato=2025-09-09|språk=no|verk=fotball.no - Norges Fotballforbund}}</ref> }} '''Thelonious Gerard Aasgaard''' ({{fødd|2. mai|2002|Åsgård, Thelo}}) er ein fransk-norsk fotballspelar fødd i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]]. Han er ein offensiv midtbanespelar som i 2026 gjer teneste i skotske [[Rangers FC]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Aasgaard debuterte i oktober 2020 for [[Wigan Athletic]] på nivå 2 i engelske fotballseriar. Fram til januar 2025 spelte han 140 kampar og skåra 23 mål for Wigan. Vårsesongen 2025 spelte han 17 kampar for rivalen Luton Town, ein klubb som låg heilt i botnen av nivå 2. Etter Luton rykte ned, vart han i 5. juli 2025 overført til [[Rangers FC]] og spel i den skotske toppserien. ===Landslagsspel=== 11. mars 2025 fekk Aasgaard sin debut på Noregs landslag i VM-kvalifiseringskampen mot [[Moldova]] på bortebane. Han skåra det tredje målet då Noreg vann 5–0. I dei neste landskampane var han innbytar, mellom anna då Moldova gjesta [[Ullevål stadion]] den 9. september 2025. Her kom han på bana då kampen var 63 minutt gammal og skåra sidan fire mål, slik at sluttresultatet vart 11–1. Pr 1. april 2026 er han bokført med 6 landskampar og 5 skåringar. ==Kjelder== {{refstart}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=33050 eu-football] *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Thelo Aasgaard|Thelo Aasgaard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Wigan-spelarar]] [[Kategori:Luton-spelarar]] [[Kategori:Rangers-spelarar]] [[Kategori:Folk frå Liverpool]] m8u6skb32wg6uaxqpj5jjttnrp6y5l3 3650084 3650083 2026-04-10T07:00:17Z Ranveig 39 3650084 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | nvklubb = {{Fk|Rangers}} | draktnummer = 11 | posisjon = Midtbanespelar | ungdomsår1 =2010–2016| ungdomsklubb1 = {{Fk|Liverpool}} | ungdomsår2 =2016–2020| ungdomsklubb2 = {{Fk|Wigan}} | år1 =2020–2025| klubb1 ={{Fk|Wigan}}| kampar1 = 140| mål1 = 23 | år2 =2025| klubb2 ={{Fk|Luton}}| kampar2 = 17 | mål2 = 2 | år3 =2025–| klubb3 ={{Fk|Rangers}}| kampar3 = 3 | mål3 = 0 <!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2018| landslag1 =Noreg U16| landskampar1 = 3| landslagmål1 = 0 | landslagår2 =2021–2023| landslag2 =Noreg U20| landskampar2 = 5| landslagmål2 = 1 | landslagår3 =2023–2024| landslag3 ={{F|Noreg U21}}| landskampar3 = 11| landslagmål3 = 2 | landslagår4 =2025– | landslag4 ={{F|Noreg}} | landskampar4 = 6 | landslagmål4 = 5 | kloppdatert = 13. september 2025 | lloppdatert = 16. november 2025<ref>{{Kilde www|url=https://www.fotball.no/fotballdata/person/statistikk/?fiksId=3408341|tittel=Thelonious Aasgaard - Statistikk|besøksdato=2025-09-09|språk=no|verk=fotball.no - Norges Fotballforbund}}</ref> }} '''Thelonious Gerard Aasgaard''' ({{fødd|2. mai|2002|Åsgård, Thelo}}) er ein fransk-norsk fotballspelar fødd i [[Liverpool]] i [[Storbritannia]]. Han er ein offensiv midtbanespelar som i 2026 gjer teneste i skotske [[Rangers FC]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Aasgaard debuterte i oktober 2020 for [[Wigan Athletic]] på nivå 2 i engelske fotballseriar. Fram til januar 2025 spelte han 140 kampar og skåra 23 mål for Wigan. Vårsesongen 2025 spelte han 17 kampar for rivalen Luton Town, ein klubb som låg heilt i botnen av nivå 2. Etter Luton rykte ned, vart han i 5. juli 2025 overført til [[Rangers FC]] og spel i den skotske toppserien. ===Landslagsspel=== 11. mars 2025 fekk Aasgaard sin debut på Noregs landslag i VM-kvalifiseringskampen mot [[Moldova]] på bortebane. Han skåra det tredje målet då Noreg vann 5–0. I dei neste landskampane var han innbytar, mellom anna då Moldova gjesta [[Ullevål stadion]] den 9. september 2025. Her kom han på bana då kampen var 63 minutt gammal og skåra sidan fire mål, slik at sluttresultatet vart 11–1. Per 1. april 2026 var han bokført med 6 landskampar og 5 skåringar. ==Kjelder== {{refstart}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=33050 eu-football] *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Thelo Aasgaard|Thelo Aasgaard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Wigan-spelarar]] [[Kategori:Luton-spelarar]] [[Kategori:Rangers-spelarar]] [[Kategori:Folk frå Liverpool]] jueh3913ytegvsu0cv9v5vv53mqghmj Leo Skiri Østigård 0 429881 3650071 2026-04-10T06:34:43Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Leo Skiri Østigård]] til [[Leo Østigård]] 3650071 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Leo Østigård]] apinysvjl4wszi8e8stkfvvpua09529 Mal:Fk/lag/Fulham 10 429882 3650077 2026-04-10T06:57:37Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|Fulham FC|{{{2|}}}}}» 3650077 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|Fulham FC|{{{2|}}}}} ddh7s9konixnnzu99m1x8zn4m64ckm4 Mal:Fk/lag/Rangers 10 429883 3650080 2026-04-10T06:58:35Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|Rangers FC|{{{2|}}}}}» 3650080 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|Rangers FC|{{{2|}}}}} bxtvvcgtqqcdn6bu2djzdgoa6fsh1rq Mal:Fk/lag/Wigan 10 429884 3650081 2026-04-10T06:58:48Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|Wigan Athletic FC|{{{2|}}}}}» 3650081 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|Wigan Athletic FC|{{{2|}}}}} 9t9tlbf9h2xcgv56am1ea4mxk6cxcx2 Colin Powell 0 429885 3650086 2026-04-10T07:15:49Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Colin Powell official Secretary of State photo.jpg|mini|]] '''Colin Luther Powell '''({{levde|5. april|1937|18. oktober|2021|Powell, C}}) var ein USA-amerikansk militæroffiser og politikar frå [[New York City]]. Powell var yrkesmilitær frå 1958. Han deltok 1962/63 og 1968-71 i [[Vietnamkrigen]]. Etter å ha vorte utnemnt til general var han frå 1987 til -89 nasjonal tryggingsrådgjevar for president [[Ronald Reagan]]. Frå oktober 1989 til september…» 3650086 wikitext text/x-wiki [[Fil:Colin Powell official Secretary of State photo.jpg|mini|]] '''Colin Luther Powell '''({{levde|5. april|1937|18. oktober|2021|Powell, C}}) var ein USA-amerikansk militæroffiser og politikar frå [[New York City]]. Powell var yrkesmilitær frå 1958. Han deltok 1962/63 og 1968-71 i [[Vietnamkrigen]]. Etter å ha vorte utnemnt til general var han frå 1987 til -89 nasjonal tryggingsrådgjevar for president [[Ronald Reagan]]. Frå oktober 1989 til september 1993 var han stabssjef for USA sine væpna styrkar. Som den øvste militære leiaren i forsvarsdepartementet leia han invasjonen av Panama i 1989–90 og Operasjon Desert Storm i Golfkrigen mot Irak i 1990–91. Frå 2001 til 2005 var Powell utanriksminister i USA under president [[George W. Bush]]. I den eigenskap heldt Powell den 5. februar 2003 ein tale i dei [[Sameinte Nasjonar]] sitt [[Tryggingsrådet i SN|tryggingsråd]] der han hevda at [[Irak]] var i ferd med å lage kjemiske [[masseøydeleggingsvåpen]]. Denne påstanden, som viste seg å vere grunnlaus, nytta USA til å invadere Irak den 20. mars 2003 og føre krig i og okkupere landet fleire år framover. Powell var frå 1995 til januar 2021 medlem i Det republikanske partiet. Han melde seg ut av partiet etter at sympatisørar av [[Donald Trump]] storma parlamentsbygningen i [[Washington D.C.]] ==Kjelder== *[https://snl.no/Colin_Powell Store norske leksikon] 81ii63i10rimuk9tgsva744i6ksszdn 3650087 3650086 2026-04-10T07:16:26Z Migne 2086 la til [[Kategori:USA-amerikanske generalar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650087 wikitext text/x-wiki [[Fil:Colin Powell official Secretary of State photo.jpg|mini|]] '''Colin Luther Powell '''({{levde|5. april|1937|18. oktober|2021|Powell, C}}) var ein USA-amerikansk militæroffiser og politikar frå [[New York City]]. Powell var yrkesmilitær frå 1958. Han deltok 1962/63 og 1968-71 i [[Vietnamkrigen]]. Etter å ha vorte utnemnt til general var han frå 1987 til -89 nasjonal tryggingsrådgjevar for president [[Ronald Reagan]]. Frå oktober 1989 til september 1993 var han stabssjef for USA sine væpna styrkar. Som den øvste militære leiaren i forsvarsdepartementet leia han invasjonen av Panama i 1989–90 og Operasjon Desert Storm i Golfkrigen mot Irak i 1990–91. Frå 2001 til 2005 var Powell utanriksminister i USA under president [[George W. Bush]]. I den eigenskap heldt Powell den 5. februar 2003 ein tale i dei [[Sameinte Nasjonar]] sitt [[Tryggingsrådet i SN|tryggingsråd]] der han hevda at [[Irak]] var i ferd med å lage kjemiske [[masseøydeleggingsvåpen]]. Denne påstanden, som viste seg å vere grunnlaus, nytta USA til å invadere Irak den 20. mars 2003 og føre krig i og okkupere landet fleire år framover. Powell var frå 1995 til januar 2021 medlem i Det republikanske partiet. Han melde seg ut av partiet etter at sympatisørar av [[Donald Trump]] storma parlamentsbygningen i [[Washington D.C.]] ==Kjelder== *[https://snl.no/Colin_Powell Store norske leksikon] [[Kategori:USA-amerikanske generalar]] ihl268pk4259sra5pzznvx355ew80gy 3650088 3650087 2026-04-10T07:16:42Z Migne 2086 la til [[Kategori:USA-amerikanske utanriksministrar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650088 wikitext text/x-wiki [[Fil:Colin Powell official Secretary of State photo.jpg|mini|]] '''Colin Luther Powell '''({{levde|5. april|1937|18. oktober|2021|Powell, C}}) var ein USA-amerikansk militæroffiser og politikar frå [[New York City]]. Powell var yrkesmilitær frå 1958. Han deltok 1962/63 og 1968-71 i [[Vietnamkrigen]]. Etter å ha vorte utnemnt til general var han frå 1987 til -89 nasjonal tryggingsrådgjevar for president [[Ronald Reagan]]. Frå oktober 1989 til september 1993 var han stabssjef for USA sine væpna styrkar. Som den øvste militære leiaren i forsvarsdepartementet leia han invasjonen av Panama i 1989–90 og Operasjon Desert Storm i Golfkrigen mot Irak i 1990–91. Frå 2001 til 2005 var Powell utanriksminister i USA under president [[George W. Bush]]. I den eigenskap heldt Powell den 5. februar 2003 ein tale i dei [[Sameinte Nasjonar]] sitt [[Tryggingsrådet i SN|tryggingsråd]] der han hevda at [[Irak]] var i ferd med å lage kjemiske [[masseøydeleggingsvåpen]]. Denne påstanden, som viste seg å vere grunnlaus, nytta USA til å invadere Irak den 20. mars 2003 og føre krig i og okkupere landet fleire år framover. Powell var frå 1995 til januar 2021 medlem i Det republikanske partiet. Han melde seg ut av partiet etter at sympatisørar av [[Donald Trump]] storma parlamentsbygningen i [[Washington D.C.]] ==Kjelder== *[https://snl.no/Colin_Powell Store norske leksikon] [[Kategori:USA-amerikanske generalar]] [[Kategori:USA-amerikanske utanriksministrar]] sijg5o639kfnymyq3lj4sn3uiwvx7b0 3650100 3650088 2026-04-10T08:11:30Z Ranveig 39 Malar 3650100 wikitext text/x-wiki {{infoboks militær}} '''Colin Luther Powell '''({{levde|5. april|1937|18. oktober|2021|Powell, Colin}}) var ein USA-amerikansk militæroffiser og politikar frå [[New York City]]. Powell var yrkesmilitær frå 1958. Han deltok 1962/63 og 1968-71 i [[Vietnamkrigen]]. Etter å ha vorte utnemnt til general var han frå 1987 til -89 nasjonal tryggingsrådgjevar for president [[Ronald Reagan]]. Frå oktober 1989 til september 1993 var han stabssjef for USA sine væpna styrkar. Som den øvste militære leiaren i forsvarsdepartementet leia han invasjonen av Panama i 1989–90 og Operasjon Desert Storm i Golfkrigen mot Irak i 1990–91. Frå 2001 til 2005 var Powell utanriksminister i USA under president [[George W. Bush]]. I den eigenskap heldt Powell den 5. februar 2003 ein tale i dei [[Sameinte Nasjonar]] sitt [[Tryggingsrådet i SN|tryggingsråd]] der han hevda at [[Irak]] var i ferd med å lage kjemiske [[masseøydeleggingsvåpen]]. Denne påstanden, som viste seg å vere grunnlaus, nytta USA til å invadere Irak den 20. mars 2003 og føre krig i og okkupere landet fleire år framover. Powell var frå 1995 til januar 2021 medlem i Det republikanske partiet. Han melde seg ut av partiet etter at sympatisørar av [[Donald Trump]] storma parlamentsbygningen i [[Washington D.C.]] ==Kjelder== *[https://snl.no/Colin_Powell Store norske leksikon] {{refbetre|dato=2026}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske generalar]] [[Kategori:USA-amerikanske utanriksministrar]] dgjocw08wt3ke528xowgflgngu7q3oa Rutherglen 0 429886 3650132 2026-04-10T08:52:43Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:da:Special:Redirect/revision/11559905|Rutherglen]]» 3650132 wikitext text/x-wiki   '''Rutherglen''' (skotsk: , skotsk gælisk: ) er ein by i [[South Lanarkshire]] i [[Skottland]] som ligg like søraust for [[Glasgow]], kring 5 km frå sentrum av byen og like sør for elva [[Clyde]]. Han var ein [[burgh]] i Lanarkshire i over 800 år, men i 1975 mista Rutherglen det lokale byrådet sitt og blei administrativt ein del av City of Glasgow District i Strathclyde-regionen (i lag med nabobyen [[Cambuslang]]).<ref>{{Kjelde www|url=https://api.parliament.uk/historic-hansard/commons/1973/oct/22/new-local-government-areas|tittel=New Local Government areas|utgjevar=[[Hansard]]|vitja=4. november 2018}}</ref> I 1996 blei byane del av South Lanarkshire council area.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.theglasgowstory.com/story/?id=TGSFG|tittel=Modern Times: 1950s to The Present Day > Neighbourhoods|forfattar=Irene Maver|verk=The Glasgow Story|vitja=4. november 2018}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://www.bbc.co.uk/scotland/landscapes/glasgow/|tittel=Scotland's Landscape: City of Glasgow|utgjevar=[[BBC]]|vitja=4. november 2018}}</ref><ref>[https://www.dailyrecord.co.uk/news/local-news/rutherglen-residents-not-interested-glasgow-10156421 Rutherglen residents not interested in Glasgow return], Daily Record, 9 April 2017</ref><ref name="pawn">[https://www.dailyrecord.co.uk/news/local-news/pawnbrokers-parliament-tommy-mcavoy-looks-13195438 From a pawnbrokers to Parliament - Tommy McAvoy looks back on a career that took him to the House of Lords], Marc McLean, Daily Record, 11 September 2018. Retrieved 1 January 2022.</ref> Rutherglen fekk status som royal burgh i 1126 av kong [[David I av Skottland]].<ref name="slchistory2">[https://www.southlanarkshire.gov.uk/info/200165/local_and_family_history/616/rutherglen_-_history_in_the_making Local and family history: Rutherglen - history in the making], [[South Lanarkshire Council]]</ref> Byen blei gradvis mindre viktig i takt med at nabobyen Glasgow voks.<ref name="statlanark18412">[https://books.google.com/books?id=52Y23wYavRUC&dq=Lanarkshire+lower+ward&pg=PA373 The Statistical Account of Lanarkshire] (page 373), Society for the Benefit of the Sons and Daughters of the Clergy, W. Blackwood, 1841, Harvard University</ref> Steinhoggarane som arbeidde på domkyrkja i Glasgow skal ha budd i Rutherglen.<ref>{{Cite book|last=MacDonald|first=Hugh|title=Rambles Round Glasgow (annotated)|publisher=Hephaestion Press|year=2023|isbn=9781916490932|edition=21st Century|location=Glasgow|pages=79}}</ref><ref>{{Cite book|last=Foreman|first=Carol|title=Street Names of the City of Glasgow|url=https://archive.org/details/streetnamesofcit0000fore|publisher=John Donald|year=1997|isbn=0859764826|location=Edinburgh|pages=[https://archive.org/details/streetnamesofcit0000fore/page/1 1]}}</ref> I ein periode eksisterte [[Rutherglen Castle]], men det blei brunne ned og øydelagt av James Stewart, 1. jarl av Moray.<ref name="canmore">{{Kjelde www|url=https://canmore.org.uk/site/45073/glasgow-rutherglen-castle|tittel=Glasgow, Rutherglen Castle|verk=[[Canmore (database)|Canmore]]|utgjevar=Historic Environment Scotland|vitja=4. april 2018}}</ref> [[Kategori:South Lanarkshire]] [[Kategori:Byar og landsbyar i Skottland]] sx6sp5jandfnlhtw4pn4phu2mkjkqj9 3650133 3650132 2026-04-10T08:55:09Z Ranveig 39 Malar 3650133 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|land=Skottland}} '''Rutherglen'''{{mrk|Uttalt {{IPAc-en|ˈ|r|ʌ|ð|ər|ɡ|l|ɪ|n}}; {{langx|sco|Ruglen}}, {{langx|gd|An Ruadh-Ghleann}} }} er ein by i [[South Lanarkshire]] i [[Skottland]] som ligg like søraust for [[Glasgow]], kring 5 km frå sentrum av byen og like sør for elva [[Clyde]]. Han var ein [[burgh]] i Lanarkshire i over 800 år, men i 1975 mista Rutherglen det lokale byrådet sitt og blei administrativt ein del av City of Glasgow District i Strathclyde-regionen (i lag med nabobyen [[Cambuslang]]).<ref>{{Kjelde www|url=https://api.parliament.uk/historic-hansard/commons/1973/oct/22/new-local-government-areas|tittel=New Local Government areas|utgjevar=[[Hansard]]|vitja=4. november 2018}}</ref> I 1996 blei byane del av South Lanarkshire council area.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.theglasgowstory.com/story/?id=TGSFG|tittel=Modern Times: 1950s to The Present Day > Neighbourhoods|forfattar=Irene Maver|verk=The Glasgow Story|vitja=4. november 2018}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://www.bbc.co.uk/scotland/landscapes/glasgow/|tittel=Scotland's Landscape: City of Glasgow|utgjevar=[[BBC]]|vitja=4. november 2018}}</ref><ref>[https://www.dailyrecord.co.uk/news/local-news/rutherglen-residents-not-interested-glasgow-10156421 Rutherglen residents not interested in Glasgow return], Daily Record, 9 April 2017</ref><ref name="pawn">[https://www.dailyrecord.co.uk/news/local-news/pawnbrokers-parliament-tommy-mcavoy-looks-13195438 From a pawnbrokers to Parliament - Tommy McAvoy looks back on a career that took him to the House of Lords], Marc McLean, Daily Record, 11. september 2018. Vitja 1. januar 2022.</ref> Rutherglen fekk status som royal burgh i 1126 av kong [[David I av Skottland]].<ref name="slchistory2">[https://www.southlanarkshire.gov.uk/info/200165/local_and_family_history/616/rutherglen_-_history_in_the_making Local and family history: Rutherglen - history in the making], [[South Lanarkshire Council]]</ref> Byen blei gradvis mindre viktig i takt med at nabobyen Glasgow voks.<ref name="statlanark18412">[https://books.google.com/books?id=52Y23wYavRUC&dq=Lanarkshire+lower+ward&pg=PA373 The Statistical Account of Lanarkshire] (page 373), Society for the Benefit of the Sons and Daughters of the Clergy, W. Blackwood, 1841, Harvard University</ref> Steinhoggarane som arbeidde på domkyrkja i Glasgow skal ha budd i Rutherglen.<ref>{{Cite book|last=MacDonald|first=Hugh|title=Rambles Round Glasgow (annotated)|publisher=Hephaestion Press|year=2023|isbn=9781916490932|edition=21st Century|location=Glasgow|pages=79}}</ref><ref>{{Cite book|last=Foreman|first=Carol|title=Street Names of the City of Glasgow|url=https://archive.org/details/streetnamesofcit0000fore|publisher=John Donald|year=1997|isbn=0859764826|location=Edinburgh|pages=[https://archive.org/details/streetnamesofcit0000fore/page/1 1]}}</ref> I ein periode eksisterte [[Rutherglen Castle]], men det blei brunne ned og øydelagt av James Stewart, 1. jarl av Moray.<ref name="canmore">{{Kjelde www|url=https://canmore.org.uk/site/45073/glasgow-rutherglen-castle|tittel=Glasgow, Rutherglen Castle|verk=[[Canmore (database)|Canmore]]|utgjevar=Historic Environment Scotland|vitja=4. april 2018}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Rutherglen|Rutherglen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 10. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:South Lanarkshire]] [[Kategori:Byar og landsbyar i Skottland]] 24wpsuu2glivhzn1ry1eda7h7y0u0z3 Gud sonen 0 429887 3650138 2026-04-10T09:18:01Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Gud Sonen]] 3650138 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Gud Sonen]] mpsyio5zo08lkf5lsumvtvo8t8r17un Pentekostal 0 429888 3650140 2026-04-10T09:21:29Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Pinserørsla]] 3650140 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Pinserørsla]] 1rt1fehx8xubleuh1pi60le8cwfu840 Fyrålåmi 0 429889 3650152 2026-04-10T10:10:03Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Fyrålåmi]] til [[Åmdal Idrettslag]] 3650152 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Åmdal Idrettslag]] ejltrzjxkfet7kx4ugwl0x47098g28u