Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.23 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 442 3650359 3515912 2026-04-12T14:31:15Z Ranveig 39 Nokre fleire hendingar frå en: 3650359 wikitext text/x-wiki '''8. mai''' er den 128. dagen i den [[gregoriansk kalender|gregorianske kalenderen]] (129. under skotår). Det er 237 dagar att av året. == Merkedag == === Nasjonaldagar og nasjonale flaggdagar === * [[Frigjeringsdagen]] etter [[andre verdskrigen]]. Feira i ei rekkje land, også i Noreg, der han er [[flaggdag]]. === Religiøs helgedag === {{dato helgedagar}} === Namnedag === {{dato namnedagar}} == Hendingar == === Utlandet === * [[1933]]: [[Mohandas Gandhi]] byrja ei [[faste]] i protest mot britisk undertrykking av [[Britisk India|India]]. * [[1945]]: Hundretals algeriske sivile blei drepne av franske soldatar i [[Sétif-massakren]]. *[[1946]]: Dei estiske skulejentene [[Aili Jõgi]] og[[Ageeda Paavel]] sprengte det sovjetiske krigsminnesmerket i Tallinn i lufta. Seinare blei Bronsesoldat-monumentet reist på same staden. Jentene blei arresterte og sende til [[Gulag]]-leiar. *[[1950]]: [[Tollundmannen]] blei funnen i ei myr nær Silkeborg i Danmark.<ref>{{Citation|title=Tollundmanden|url=http://www.museumsilkeborg.dk/Default.aspx?ID=513|website=Tollundmanden|accessdate=2026-04-12|language=da}}</ref> Det godt preserverte myrliket blei seinare funne å ha døydd rundt 400 f.Kr.<ref>{{Citation|title=Tollundmanden|url=http://www.museumsilkeborg.dk/Default.aspx?ID=2275|website=Tollundmanden|accessdate=2026-04-12|language=da}}</ref> === Noreg === * [[1821]]: [[Stortinget]] vedtok å oppheve [[adel]]svesenet * [[1929]]: [[Jan Mayen]] vart norsk land ved kongeleg resolusjon * [[1945]]: [[Noreg under andre verdskrigen|Andre verdskrigen]]: Dei tyske styrkane i Noreg kapitulerte. * [[1972]]: [[Miljøverndepartementet]] vart oppretta * [[1978]]: [[Olje]]feltet Frigg i [[Nordsjøen]] vart opna av [[kong Olav V]] == Fødde == {{fødde}} * 1876: [[Ludvig Karsten]], norsk målar * [[1884]]: [[Harry S. Truman]], president av USA * 1898: [[Hans Hyldbakk]], norsk forfattar * 1899: [[Friedrich von Hayek]], austerriksk økonom * 1901: [[Ingrid Bjerkås]], norsk prest * 1990: [[Ingebjørg Bratland]], norsk songar == Døde == {{døde}} * [[1319]]: Kong [[Håkon V Magnusson]] av Noreg. * [[1880]]: [[Gustave Flaubert]], frank forfattar * [[1903]]: [[Paul Gauguin]], fransk målar * [[1907]]: [[Hans Hagerup Krag]], norsk vegdirektør * [[1945]]: [[Josef Terboven]], tysk guvernør i Noreg ==Kjelder== <references/> == Bakgrunnsstoff == {{commons|Category:8 May}} {{mai| 8}} {{Noregs offisielle flaggdagar}} 1xz3qioti7ib37q79dxhbom0wseredx 0 4974 3650388 2635990 2026-04-13T03:03:08Z ~2026-22654-97 153913 Ikke siden 2006 3650388 wikitext text/x-wiki [[Fil:Haugalandet.jpg|mini|256px|Haugalandet frå lufta.]] '''Haugalandet''' er eit distrikt nord i [[Rogaland fylke|Rogaland]]. Det er ikkje eit historisk [[landskap]] som mange andre norske distrikt, men eit funksjonelt omgrep som har vorte etablert på 1900-talet som nemning på den relativt unge byen [[Haugesund]] og opplandet. Haugalandet omfattar stort sett [[Haugesundshalvøya]] og nærliggande øyer, men nokon eintydig definisjon av kvar grensene går finst ikkje. Rogalandskommunane [[Haugesund kommune|Haugesund]], [[Karmøy kommune|Karmøy]], [[Utsira kommune|Utsira]], [[Tysvær kommune|Tysvær]], [[Bokn kommune|Bokn]] og [[Vindafjord kommune|Vindafjord]] vert alltid medrekna. Desse kommunane (unnateke gamle [[Ølen kommune]] som vart innlema i Vindafjord i 2006) utgjorde tidlegare den nordvestre delen av [[Ryfylke]], men vert i dag sjeldan rekna dit. Ølen var ein del av [[Sunnhordland]] i grannfylket Hordaland. Dit høyrer framleis [[Etne kommune|Etne]] og [[Sveio kommune|Sveio]] kommunar, særleg i historisk forstand, men dei vert i mange samanhengar òg rekna til Haugalandet, der dei naturlegare høyrer heime når det gjeld f.eks pendling og handel. Også [[Suldal kommune|Suldal]] og [[Sauda kommune|Sauda]], vert rekna til Haugalandet i enkelte samanhengar, men er ellers framleis ein del av Ryfylke. [[Haugaland tingrett|Haugaland domssokn]] femnar om alle ovan nemnde kommunar, unnateke Sveio. == Kommunar == {|class="wikitable sortable" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" ![[Kommunenummer|Nr.]] !Namn !Adm.senter !Folkemengd 2012 !Folkemengd 2000 !Flatevidd km² !Målform |-align="center" |align="left"|1106 |align="left" | [[Fil:Haugesund_komm.svg|20px|Haugesund kommune]] [[Haugesund]] |[[Haugesund]] |align="right" | {{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1106}}}} |align="right" | {{nts|34331}} |align="right" | {{nts|73}} |Bokmål |-align="center" |align="left"|1145 |align="left"|[[Fil:Bokn_komm.svg|20px|Bokn kommune]] [[Bokn kommune|Bokn]] |[[Føresvik]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1145}}}} |align="right" | {{nts|829}} |align="right"|{{nts|47}} |Nynorsk |-align="center" |align="left"|1146 |align="left"|[[Fil:Tysvær_komm.svg|20px|Tysvær kommune]] [[Tysvær kommune|Tysvær]] |[[Aksdal]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1146}}}} |align="right" | {{nts|10046}} |align="right"|{{nts|425}} |Nynorsk |-align="center" |align="left"|1149 |align="left"|[[Fil:Karmøy_komm.svg|20px|Karmøy kommune]] [[Karmøy kommune|Karmøy]] |[[Kopervik]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1149}}}} |align="right" | {{nts|39886}} |align="right"|{{nts|230}} |Nøytral |-align="center" |align="left"|1151 |align="left"|[[Fil:Utsira_komm.svg|20px|Utsira kommune]] [[Utsira kommune|Utsira]] |[[Utsira]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1151}}}} |align="right" | {{nts|218}} |align="right"|{{nts|6}} |Nøytral |-align="center" |align="left"|1160 |align="left"|[[Fil:Vindafjord_komm.svg|20px|Vindafjord kommune]] [[Vindafjord kommune|Vindafjord]] |[[Ølensjøen]] |align="right"|{{nts|{{Folkemengd norske kommunar|1160}}}} |align="right" | {{nts|8260}} |align="right"|{{nts|620}} |Nynorsk |- bgcolor="pink" align="center" class="sortbottom" |'''Totalt''' |align="left"|'''Haugalandet''' | |align="right"|'''{{nts|97047}}''' |align="right"|'''{{nts|93570}}''' |align="right"|'''{{nts|1402}}''' | |} == Massemedium == [[Haugesunds Avis]] er største avis, og den einaste som dekker heile regionen. [[TV Haugaland]] dekker òg området. == Namnet == Haugalandet har namn frå garden [[Hauge på Haugalandet|Hauge]], som òg har gjeve namn til distriktets sentrum, [[Haugesund]]. Namnet skal fyrst ha vore nytta av [[Ivar Aasen]], i diktet «[[Haraldshaugen]]» frå [[1852]]. Fyrste vers er slik: :''Her ser eg Haralds'' :''Haug fyre Augom;'' :''lenge var eg lystad'' :''at lydast til honom.'' :''Botnad paa Berget'' :''berrsynt mun han standa'' :''millom Hump og Hamar'' :''paa Hauga-Landet.'' == Bakgrunnsstoff == * http://www.haugalandet.net/ [[Kategori:Rogaland fylke]] [[Kategori:Landskap i Noreg]] hx56gz01dlkvmbj6sf7maj6e0jx9dd1 0 26440 3650377 3616758 2026-04-12T17:20:39Z Ranveig 39 +Ref. 3650377 wikitext text/x-wiki {{om||fjellet med same namn|Kyrkja i Jotunheimen}} '''Kyrkja''' er ei nemning som blir brukt om heile det [[kristendommen|kristne]] samfunnet,<ref>{{citation|url=https://norgeskristnerad.no/wp-content/uploads/2025/03/NKR-NR-15-Hva-er-kirken.pdf|title=Hva er kirken? - To økumeniske bidrag|journal=Norges kristne råds skriftserie |number=15}}</ref><ref>{{citation|url=https://www.delk.no/wp-content/uploads/sites/2/2022/02/Den-synlige-og-usynlig-kirke.pdf|title=Den synlige og usynlig kirke.|author=Jan Bygstad}}</ref> eller om eit særskild [[kyrkjesamfunn]], som [[Den norske kyrkja]] eller [[Den katolske kyrkja]].<ref>{{Citation|title=25 spørsmål og svar om katolsk tro|url=https://www.katolsk.no/tro/25-sporsmal-og-svar|website=www.katolsk.no|accessdate=2026-04-12|language=nb}}</ref> I typisk [[protestantisme|protestantisk]] terminologi er «Kyrkja» ei fellesnemning for alle kristne forsamlingar og kyrkjelydar. Innanfor Den katolske kyrkja vert nemninga «Kyrkja» brukt synonymt med den katolske – det vil seie den allmenne, universelle kyrkja. Tilsvarande avgrensa tyding er vanleg innanfor [[ortodoks kristendom]].<ref name="OCA2021">{{cite web |title=The Original Christian Church |url=https://www.oca.org/questions/history/the-original-christian-church |publisher=[[Orthodox Church in America]] |access-date=27 June 2021 |language=English}}</ref><ref>{{cite magazine|last=Frey|first=H.|title=Is One Church as Good as Another?|volume=37|year=1918|magazine=[[The Lutheran Witness]]|language=en|pages=82–83|quote=There can only be one true visible Church. Of this our Catechism speaks in Question 192: "Whom do we call the true visible Church?" Answer: "The whole number of those who have, teach and confess the entire doctrine of the Word of God in all its purity, and among whom the Sacraments are duly administered according to Christ's institution." That there can be but one true visible Church, and that, therefore, one is not just as good as another stands to reason because there is only one truth, one Bible, one Word of God. Evidently that Church which teaches this truth, the whole truth, and nothing but the truth, is the true visible Church. Christ says John 8, 31. 32: "If ye continue in My Word, then are ye My disciples indeed; and ye shall know the truth, and the truth shall make you free." Again Christ says Matt. 28, 20: "Teaching them to observe all things whatsoever I have commanded you." Whatsoever He has commanded us, His Word, and nothing else, we should teach. And again, all things which He has commanded us we should teach. That, therefore is the true visible Church which does this. But that all visible Churches do not this is plain from the fact that they do not agree among themselves. If every Church would teach the whole truth and nothing but the truth as God has revealed it, there could be no difference. So, then, by calling other denominations Churches, we do not mean to say that one Church is just as good as another. Only that one is the true visible Church which teaches and confesses the entire doctrine of the Word of God in all its purity, and in whose midst the Sacraments are duly administered according to Christ's institution. Of all Churches, this can only be said of our Lutheran Church.}}</ref> Den katolske kyrkja reknar [[paven]] som overhovud for Kyrkja, ei makt han i følgje [[Evangeliet etter Matteus|Mat.]] 16,18<ref> {{bibel.no||Mat|16:18}}</ref> har fått av [[Jesus Kristus]] sjølv. I protestantisk forståing er Kyrkja Jesu Kristi kropp, jf. [[Paulus’ fyrste brev til korintarane|1. Kor.]] 12,27<ref>{{bibel.no||1. Kor.|12:27}}</ref> og [[Paulus’ brev til kolossarane|Kol.]] 1,18.<ref>{{bibel.no||Kol|1:18}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{kristendomsspire}} {{kristendomboks}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kristendom]] [[Kategori:Kristen teologi]] [[Kategori:Sosiale institusjonar]] 59w3dm6nxr8ou5zpbox573ttaleu6jc 3650378 3650377 2026-04-12T17:23:52Z Ranveig 39 +Bilde 3650378 wikitext text/x-wiki {{om||fjellet med same namn|Kyrkja i Jotunheimen}} [[Fil:Santa Maria Assunta (Civita)4.jpg|mini|Bysantinsk måleri av [[pinse]]hendinga, til minne om at Den heilage anden kom til apostlane. Dette blir rekna som byrjinga til den kristne kyrkja. ]] '''Kyrkja''' er ei nemning som blir brukt om heile det [[kristendommen|kristne]] samfunnet,<ref>{{citation|url=https://norgeskristnerad.no/wp-content/uploads/2025/03/NKR-NR-15-Hva-er-kirken.pdf|title=Hva er kirken? - To økumeniske bidrag|journal=Norges kristne råds skriftserie |number=15}}</ref><ref>{{citation|url=https://www.delk.no/wp-content/uploads/sites/2/2022/02/Den-synlige-og-usynlig-kirke.pdf|title=Den synlige og usynlig kirke.|author=Jan Bygstad}}</ref> eller om eit særskild [[kyrkjesamfunn]], som [[Den norske kyrkja]] eller [[Den katolske kyrkja]].<ref>{{Citation|title=25 spørsmål og svar om katolsk tro|url=https://www.katolsk.no/tro/25-sporsmal-og-svar|website=www.katolsk.no|accessdate=2026-04-12|language=nb}}</ref> I typisk [[protestantisme|protestantisk]] terminologi er «Kyrkja» ei fellesnemning for alle kristne forsamlingar og kyrkjelydar. Innanfor Den katolske kyrkja vert nemninga «Kyrkja» brukt synonymt med den katolske – det vil seie den allmenne, universelle kyrkja. Tilsvarande avgrensa tyding er vanleg innanfor [[ortodoks kristendom]].<ref name="OCA2021">{{cite web |title=The Original Christian Church |url=https://www.oca.org/questions/history/the-original-christian-church |publisher=[[Orthodox Church in America]] |access-date=27 June 2021 |language=English}}</ref> Den katolske kyrkja reknar [[paven]] som overhovud for Kyrkja, ei makt han i følgje [[Evangeliet etter Matteus|Mat.]] 16,18<ref> {{bibel.no||Mat|16:18}}</ref> har fått av [[Jesus Kristus]] sjølv. I protestantisk forståing er Kyrkja Jesu Kristi kropp, jf. [[Paulus’ fyrste brev til korintarane|1. Kor.]] 12,27<ref>{{bibel.no||1. Kor.|12:27}}</ref> og [[Paulus’ brev til kolossarane|Kol.]] 1,18.<ref>{{bibel.no||Kol|1:18}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{kristendomsspire}} {{kristendomboks}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kristendom]] [[Kategori:Kristen teologi]] [[Kategori:Sosiale institusjonar]] iaolve0h9rt9ytn0qfz648v2t7ma9hg 3650380 3650378 2026-04-12T17:31:51Z Ranveig 39 +lenkje 3650380 wikitext text/x-wiki {{om||fjellet med same namn|Kyrkja i Jotunheimen}} [[Fil:Santa Maria Assunta (Civita)4.jpg|mini|Bysantinsk måleri av [[pinse]]hendinga, til minne om at Den heilage anden kom til apostlane. Dette blir rekna som byrjinga til den kristne kyrkja. ]] '''Kyrkja''' er ei nemning som blir brukt om heile det [[kristendommen|kristne]] samfunnet,<ref>{{citation|url=https://norgeskristnerad.no/wp-content/uploads/2025/03/NKR-NR-15-Hva-er-kirken.pdf|title=Hva er kirken? - To økumeniske bidrag|journal=Norges kristne råds skriftserie |number=15}}</ref><ref>{{citation|url=https://www.delk.no/wp-content/uploads/sites/2/2022/02/Den-synlige-og-usynlig-kirke.pdf|title=Den synlige og usynlig kirke.|author=Jan Bygstad}}</ref> eller om eit særskild [[kyrkjesamfunn]], som [[Den norske kyrkja]] eller [[Den katolske kyrkja]].<ref>{{Citation|title=25 spørsmål og svar om katolsk tro|url=https://www.katolsk.no/tro/25-sporsmal-og-svar|website=www.katolsk.no|accessdate=2026-04-12|language=nb}}</ref> I typisk [[protestantisme|protestantisk]] terminologi er «Kyrkja» ei fellesnemning for alle kristne forsamlingar og [[kyrkjelyd]]ar. Innanfor Den katolske kyrkja vert nemninga «Kyrkja» brukt synonymt med den katolske – det vil seie den allmenne, universelle kyrkja. Tilsvarande avgrensa tyding er vanleg innanfor [[ortodoks kristendom]].<ref name="OCA2021">{{cite web |title=The Original Christian Church |url=https://www.oca.org/questions/history/the-original-christian-church |publisher=[[Orthodox Church in America]] |access-date=27 June 2021 |language=English}}</ref> Den katolske kyrkja reknar [[paven]] som overhovud for Kyrkja, ei makt han i følgje [[Evangeliet etter Matteus|Mat.]] 16,18<ref> {{bibel.no||Mat|16:18}}</ref> har fått av [[Jesus Kristus]] sjølv. I protestantisk forståing er Kyrkja Jesu Kristi kropp, jf. [[Paulus’ fyrste brev til korintarane|1. Kor.]] 12,27<ref>{{bibel.no||1. Kor.|12:27}}</ref> og [[Paulus’ brev til kolossarane|Kol.]] 1,18.<ref>{{bibel.no||Kol|1:18}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{kristendomsspire}} {{kristendomboks}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kristendom]] [[Kategori:Kristen teologi]] [[Kategori:Sosiale institusjonar]] sg5leirvqbzm8p8e6vwi0d84gr1rzvy 3650382 3650380 2026-04-12T17:33:20Z Ranveig 39 Ref-flikk 3650382 wikitext text/x-wiki {{om||fjellet med same namn|Kyrkja i Jotunheimen}} [[Fil:Santa Maria Assunta (Civita)4.jpg|mini|Bysantinsk måleri av [[pinse]]hendinga, til minne om at Den heilage anden kom til apostlane. Dette blir rekna som byrjinga til den kristne kyrkja. ]] '''Kyrkja''' er ei nemning som blir brukt om heile det [[kristendommen|kristne]] samfunnet,<ref>{{citation|url=https://norgeskristnerad.no/wp-content/uploads/2025/03/NKR-NR-15-Hva-er-kirken.pdf|title=Hva er kirken? - To økumeniske bidrag|journal=Norges kristne råds skriftserie |number=15}}</ref><ref>{{citation|url=https://www.delk.no/wp-content/uploads/sites/2/2022/02/Den-synlige-og-usynlig-kirke.pdf|title=Den synlige og usynlig kirke.|author=Jan Bygstad}}</ref> eller om eit særskild [[kyrkjesamfunn]], som [[Den norske kyrkja]] eller [[Den katolske kyrkja]].<ref>{{Citation|title=25 spørsmål og svar om katolsk tro|url=https://www.katolsk.no/tro/25-sporsmal-og-svar|website=www.katolsk.no|accessdate=2026-04-12|language=nb}}</ref> I typisk [[protestantisme|protestantisk]] terminologi er «Kyrkja» ei fellesnemning for alle kristne forsamlingar og [[kyrkjelyd]]ar. Innanfor Den katolske kyrkja vert nemninga «Kyrkja» brukt synonymt med den katolske – det vil seie den allmenne, universelle kyrkja. Tilsvarande avgrensa tyding er vanleg innanfor [[ortodoks kristendom]].<ref name="OCA2021">{{cite web |title=The Original Christian Church |url=https://www.oca.org/questions/history/the-original-christian-church |publisher=Orthodox Church in America |access-date=27. juni 2021 |language=en}}</ref> Den katolske kyrkja reknar [[paven]] som overhovud for Kyrkja, ei makt han i følgje [[Evangeliet etter Matteus|Mat.]] 16,18<ref> {{bibel.no||Mat|16:18}}</ref> har fått av [[Jesus Kristus]] sjølv. I protestantisk forståing er Kyrkja Jesu Kristi kropp, jf. [[Paulus’ fyrste brev til korintarane|1. Kor.]] 12,27<ref>{{bibel.no||1. Kor.|12:27}}</ref> og [[Paulus’ brev til kolossarane|Kol.]] 1,18.<ref>{{bibel.no||Kol|1:18}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{kristendomsspire}} {{kristendomboks}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kristendom]] [[Kategori:Kristen teologi]] [[Kategori:Sosiale institusjonar]] sxr6voi8hxvyycpcnta23u7179qjr5n 0 28573 3650365 3513146 2026-04-12T15:48:47Z Amherst99 11638 Amherst99 flytte sida [[Random Access Memory]] til [[Random-access memory]] 3513146 wikitext text/x-wiki [[Fil:Dram_zelle.PNG|mini|DRAM-celle (lagrar ein bit).]] [[Fil:SRAM_Cell_(6_Transistors).svg|mini|Oppbygging av ei SRAM-celle, med 6 transistorar.]] '''RAM''', frå engelsk '''r'''andom-'''a'''ccess '''m'''emory, er ein type minne i ei [[datamaskin]] som blir nytta til å lagra data og programinstruksjonar når maskina er i drift og vert ofte kalla arbeids-RAM<ref name="Harris">Harris, D.M. og Harris, S.L., ''Digital design and computer architecture'', 2. utg., Elsvier, 2013.</ref><ref name="SNLram">{{Cite journal|last=Liseter|first=Ivar M.|date=2017-07-28|title=RAM – IT|url=http://snl.no/RAM_-_IT|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref>. Dette direktelageret kan addresserast vilkårleg (lesast/skrivast frå/til ein vilkårleg addresse). Moderne RAM vert laga av [[halvleiar]]ar og kan vera bygd som separate [[integrert krins|integrerte krinsar]]. Når spenninga vert fjerna går [[informasjon]]en tapt, både for SRAM og DRAM. Informasjon ein vil ta vare på må difor lagrast på eit permanent minne, som til dømes eit [[platelager]], før spenninga vert fjerna. == To hovudtypar == Ein skil mellom statisk RAM ([[SRAM]]) og dynamisk RAM ([[DRAM]])<ref name="Harris"/>. SRAM lagrar kvar einskild bit i tilstanden til ein [[Flip-flop]], medan DRAM lagrar infrmasjonen i form av ei [[elektrisk ladning]] på små kondensatorar. Det trengst minst 6 [[transistorar]]ar per bit i ein SRAM, medan DRAM — i tillegg til kondensatoren — treng berre ein transistor per bit. DRAM har difor mykje større [[datatettleik]] (bit per arealeining) enn SRAM. For å få størst muleg datatettleik er [[kondensator]]ane som DRAM lagrar informasjonen på svært små, noko som fører til at dei berre kan halda på [[Elektrisk lading|lading]]a ei stutt tid (nokre titals [[Mikrosekund|µs]]). DRAM har difor innebygd elektronikk som regelmessig les ut informasjonen ([[Elektrisk spenning|spenninga]]) og skriv han innatt. Denne oppfriskinga syter for at informasjonen ikkje går tapt, så lenge krinsane er kopla til rett [[Elektrisk spenning|spenning]]. Tidsintervallet mellom kvar oppfrisking er typisk 64 [[Mikrosekund|µs]]. Både på grunn av at informasjonen er lagra i form av små ladningar og på grunn av at det er naudsynt med regelmessig oppfrisking av informasjonen tek det lengre tid å skriva til eller lesa frå DRAM enn for SRAM<ref name="Harris"/>. Ein nyttar difor ofte eit SRAM-[[mellomminne]] for å redusera forsinkinga ved å lesa frå eller skriva til DRAM. == Bruksområde == Eit viktig bruksområde for RAM er som [[arbeidsminne]] i datamaskinar og [[innbaka system]], men RAM vert òg nytta som bufferar i [[I/O-eining]]ar som [[lydkort]], [[grafikkort]] og liknande. [[ASIC]] og [[FPGA]] kan òg innehalda noko RAM ([[SRAM]]), men med mykje mindre datatettleik enn DRAM. == RAM-modular == [[Fil:Pair32mbEDO-DRAMdimms.jpg|mini|32-[[Megabyte|MB]] EDO DRAM-modular.]] RAM-brikker har som oftast ei [[ordlengd]] på ein [[Byte i informatikk|Byte]] (8 [[bit]]). På grunn av at mange datamaskinar les/skriv blokker på 32 eller 64 bit er det vanleg at fire eller 8 RAM-brikker vert sett saman til 32- eller 64-bits modular. Det finst fleire typar modular, men den mest vanlege typen i dag (2019) er [[DIM-modul]]ar. == Sjå òg == * [[SRAM]] * [[DRAM]] * [[VRAM]] * [[Flash-minne]] * [[PROM]] == Referansar == {{referansar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arbeidsminne]] [[Kategori:Datamaskinminne]] 0837nikga766ihfa5tu2sg8eibvnjb5 0 46232 3650387 3647489 2026-04-13T01:57:09Z Stephan1000000 97295 3650387 wikitext text/x-wiki {{infoboks tv-serie |norsk tittel = Familien Griffin |tittel = Family Guy |bilete = Family Guy television set.svg |sjanger = Science-fiction, komedie |introduksjonsår = 1999 |lengd = 23 minutt |språk = Engelsk |medverkande = [[Seth MacFarlane]]<br />[[Mila Kunis]]<br />[[Seth Green]]<br />[[Alex Borstein]] |skapar = [[Seth MacFarlane]] |produsent = Shannon Smith<br />Julia Sharpe<br />Kara Vallow<br />Steve Marmel (2011)<br />Sherry Gunther (1999-2003) |produksjonsleiar = |musikk = Ron Jones |klipp = Mike Elias |fyrst = 31. januar 1999 |kanal = [[FOX]] |biletformat = NTSC (480i) (sesongar 1-9)<br />720p [[Høgoppløysingsfjernsyn|HDTV]] (sesong 9-) |lydformat = Dolby Surround 2.0 (sesongar 1-8)<br />Dolby Surround 5.1 (sesong 9-) |episodar=457|sesongar=24}} '''''Family Guy''''' er ein [[animasjon]]sserie frå USA skapt av [[Seth MacFarlane]] for [[Fox Broadcasting Company]] i 1999. Første sesongen av han vart vist på [[norsk TV2]]. No går serien på [[Viasat 4]] i [[Noreg]]. Serien handlar om [[Griffin]]-familien, der Brian er den alkoholiserte snakkande hunden, Meg er den vennelause dottera i huset, Stewie er eit morderisk spedborn med planar om verdsherredøme og Peter er familieforsørgjaren. Serien er kjend for [[banning|grov språkbruk]], referansar til [[sex]] og lange sekvensar med avhopp frå handlinga. ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Teiknefilmseriar]] [[Kategori:USA-amerikanske fjernsynsseriar]] [[Kategori:Fjernsynsseriar frå 1990-åra]] [[Kategori:Fjernsynsseriar frå 2000-åra]] [[Kategori:Fjernsynsseriar frå 2010-åra]] [[Kategori:TV-program på Fox Broadcasting Company]] 2sd0i5b551sh4uqwh0fmx8iobjkyi2z 0 55139 3650384 3234460 2026-04-12T19:42:24Z Ugerte 95851 La til kjelde for sitatet 3650384 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Paul Hindemith''' ({{levde|16. november|1895|28. desember|1963|Hindemith, Paul}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[komponist]], [[musikkteori|musikkteoretikar]], [[dirigent]], [[bratsj]]ist og [[fiolin]]ist. Hindemith skreiv [[modernisme|modernistisk]] musikk, og er ein av få store tyske komponistar etter romantikken. ==Bakgrunn== Hindemith vart fødd inn i ein musikalsk familie i [[Hanau]] i [[Hessen]], og fekk frå seks-sjuårsalderen fiolinopplæring, sjølv om han seinare har vore mest kjend som bratsjist. Han var òg ein multimusikar av rang, og det vert sagt at han kunne spele alle instrumenta i orkesteret. Kjennskapen hans til instrumenta kjem òg til uttrykk gjennom mangfaldet av soloverk og sonatar for forskjellige instrument. Han er faktisk den einaste som har skrive [[sonate|sonatar]] for over 20 forskjellige instrument. == Komponisten == I tida etter den fyrste verdskrigen var Hindemith særs aktiv og vann eit rykte som allsidig utøvar, solistisk så vel som kammermusikalsk, som [[dirigent]] og som [[komponist]]. Sistnemnde er likevel ikkje like sjølvsagt som ein skulle tru. Han hadde studert [[kontrapunkt]] og komposisjon ved Hochs Konservatorium i [[Frankfurt]] frå 14-årsalderen, og var allereie tidleg ein komponist som hadde orden på komposisjonsverktya. Likevel kom ikkje hans personlege uttrykksmåte fram for fullt før inn på [[1920-talet]]. Mange av verka han skreiv i tida før 1920-talet kunne provosere musikklivet i [[Tyskland]]; med «forbodne» tema med hint om [[seksualitet]] og sterke tekstar, og med mykje musikk som var dissonerande og pågåande. Den «nye» musikken kom ikkje med brask og bram. Litt etter litt kom tendensane som me kjenner att som det «typiske» hindemithske, med ''Strykekvartett, op. 10'' i 1919, og ikkje minst ''Kammermusik, op. 24/1''] frå 1922. Kva som kjenneteiknar Hindemith er ikkje sagt nøyaktig nok med få ord. [[Nils E. Bjerkestrand]], som har skrive ei lita bok om Hindemiths satsteknikk, har med relativt få ord karakterisert musikken frå denne tida slik: :''Karakteristisk for denne perioden er for eksempel bruk av [[polytonalitet]], en melodisk bevegelighet som er preget av en dynamisk, nærmest en motorisk, rytmisk linearitet. En gradvis avstandstagen fra funksjonell harmonikk der intervaller som sekund, [[kvart]] og [[septim]] i stor grad benyttes både horisontalt og vertikalt.''<ref>{{Citation|title=Om satsteknikken i Paul Hindemiths musikk|publisher=Høyskoleforl|date=1998|accessdate=2026-04-12|isbn=978-82-7634-071-6|first=Nils E.|last=Bjerkestrand}}</ref> Hindemith vert ofte nemnd som ein av dei store neoklassikarane i verdssamanheng. Han henta ein del av inspirasjonen frå [[Johann Sebastian Bach]], og andre barokkomponistar, særskild på det formmessige planet, men også gjennom bruken av den [[kontrapunkt]]iske satsteknikken. Mot slutten av 1920-åra og byrjinga av 1930-åra vart Hindemiths musikk tonalt sett noko utvida. Han forlet ikkje [[tonalitet]]en, men vart meir oppteken av det teoretiske gjennom ei systematisk organisering av tonematerialet. Og det er herfrå og litt vidare Hindemiths mest kjende verk har sine utspring. Stilendringa kan ha kome gjennom Hindemiths lærargjerning, ettersom han frå 1927 var tilsett som [[professor]] i komposisjon ved Hochschule für Musik i [[Berlin]]. Men den viktigaste årsaka var nok heller engasjementet hans for [[pedagogikk]], og Hindemith komponerte fleire verk i forskjellige storleikar som var tilpassa born og ungdom. Dette gjorde også sitt til at han vart godt kjend med den tyske folkesongtradisjonen. Det var denne musikken som òg vart stempla som [[Gebrauchsmusik]] (bruksmusikk), eit uttrykk Hindemith sjølv skapte, men seinare ikkje likte å nytte. Eit anna uttrykk som vart synleg i musikken hans var [[Neue Sachlichkeit]] (ny-saklegheit), som kom stormande frå [[Tyskland]] i dei fleste kunstformane. Denne kom til uttrykk på fleire måtar, men i Hindemiths musikk var det hovudsakleg at musikken var «ribba for føleri og metafysisk såpekokeri», som han sjølv sa. Og det var nettopp i denne tida, i 1934, at han vart ferdig med symfonien ''Mathis der Maler'', som var bygd på idéoperaen med same namn og som kom ut året etter. Det var òg i desse tidene han byrja arbeidet med læreverket ''Unterweisung im Tonsatz'', som kom ut på tysk i 1937, og på engelsk i 1942 (''The Craft of Musical Composition''). Denne boka var med på å konsolidere stiluttrykket hans, og musikken var tydeleg oppbygd på teoriane herfrå, utan at det skal vere eit teikn på forringing av det musikalske – heller tvert om. Mange av dei største verka som til dømes ''Symfoniske Metamorfoser over tema av Carl Maria von Weber'', ''Ludus Tonalis'' og ''Die Harmonie der Welt'', er nettopp frå denne perioden etter ''Unterweisung''. Eit mykje omtala kapittel i Hindemiths liv er slutten av mellomkrigstida, ikkje berre grunna den flotte musikken som blei komponert, men òg av di musikken hans blei boikotta av nazistane i [[Tyskland]]. Dr. [[Joseph Goebbels]], som var propagandaminister i «[[Det tredje riket]]», proklamerte at musikken var ’entartet’ og atonal, og forsvarte det at han var tysk slik: «(...) den kjensgjerning at han [Hindemith] er av fullblods tysk opprinnelse, er berre et praktisk bevis på hvor dypt den jødiske intellektuelle infeksjon har spist seg inn i vårt folks legeme.» Det at Hindemith var ein lojal ven med fleire jødar, og ikkje minst at kona var av jødisk opphav, var nok heller ikkje formildande omstende. Sjølv om mange ikkje turte å støtte Hindemith offentleg, gjorde dirigenten av [[Berlin-filharmonien]] [[Wilhelm Furtwängler]] det til lags i artikkelen «Der Fall Hindemith», og ikkje minst gjennom å urframføre symfonien ''Mathis der Maler'' med Berlin-filharmonien i 1934. Mange støtta Hindemith no, men det gjorde avstanden mellom Hindemith og den tyske styresmakta berre større, og han såg seg nøydd til å emigrere — fyrst til [[Sveits]], og seinare til [[USA]] der han blei fram til 1953. Her var han tilsett ved [[Yale University]], og vart høgt respektert både som komponist og lærar. Han vart i 1946 [[USA|amerikansk]] statsborgar, men flytte likevel tilbake til [[Sveits]] i 1953 og var professor ved universitetet i [[Zürich]] fram til sin død. Etter den andre verdskrigen vart han igjen verdsett i [[Tyskland]], og vart tildelt æresdoktorat både ved universitetet i [[Frankfurt]] og det frie universitetet i [[Berlin]]. Paul Hindemith døydde jula 1963. == Referansar == <references /> {{manglar kjelder}} [[kategori:tyske komponistar]] [[kategori:modernistiske komponistar]] 26f0lf9rjwtujzdvhgnmrizbsdkcj4z 3650398 3650384 2026-04-13T06:28:34Z Ranveig 39 +Ref., flikk. 3650398 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Paul Hindemith''' ({{levde|16. november|1895|28. desember|1963|Hindemith, Paul}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[komponist]], [[musikkteori|musikkteoretikar]], [[dirigent]], [[bratsj]]ist og [[fiolin]]ist. Hindemith skreiv [[modernisme|modernistisk]] musikk, og er ein av få store tyske komponistar etter romantikken. ==Bakgrunn== Hindemith vart fødd inn i ein musikalsk familie i [[Hanau]] i [[Hessen]], og fekk frå seks-sjuårsalderen fiolinopplæring, sjølv om han seinare har vore mest kjend som bratsjist. Han spelte i ung alder fiolin i kafear, danseband og på teater.<ref>{{citation|url=https://www.britannica.com/biography/Paul-Hindemith|publisher=Britannica Editors|title=Paul Hindemith|work=Encyclopedia Britannica|date= 24. desember 2025}}</ref> Han var òg ein multimusikar av rang, og det vert sagt at han kunne spele alle instrumenta i orkesteret. Kjennskapen hans til instrumenta kjem òg til uttrykk gjennom mangfaldet av soloverk og sonatar for forskjellige instrument. Han er faktisk den einaste som har skrive [[sonate|sonatar]] for over 20 forskjellige instrument. == Komponisten == I tida etter den fyrste verdskrigen var Hindemith særs aktiv og vann eit rykte som allsidig utøvar, solistisk så vel som kammermusikalsk, som [[dirigent]] og som [[komponist]]. Sistnemnde er likevel ikkje like sjølvsagt som ein skulle tru. Han hadde studert [[kontrapunkt]] og komposisjon ved Hochs Konservatorium i [[Frankfurt]] frå 14-årsalderen, og var allereie tidleg ein komponist som hadde orden på komposisjonsverktya. Likevel kom ikkje hans personlege uttrykksmåte fram for fullt før inn på [[1920-talet]]. Mange av verka han skreiv i tida før 1920-talet kunne provosere musikklivet i [[Tyskland]]; med «forbodne» tema med hint om [[seksualitet]] og sterke tekstar, og med mykje musikk som var dissonerande og pågåande. Den «nye» musikken kom ikkje med brask og bram. Litt etter litt kom tendensane som ein kjenner att som det «typiske» hindemithske, med ''Strykekvartett, op. 10'' i 1919, og ikkje minst ''Kammermusik, op. 24/1'' frå 1922. Kva som kjenneteiknar Hindemith er ikkje sagt nøyaktig nok med få ord. [[Nils E. Bjerkestrand]], som har skrive ei lita bok om Hindemiths satsteknikk, har med relativt få ord karakterisert musikken frå denne tida slik: :''Karakteristisk for denne perioden er for eksempel bruk av [[polytonalitet]], en melodisk bevegelighet som er preget av en dynamisk, nærmest en motorisk, rytmisk linearitet. En gradvis avstandstagen fra funksjonell harmonikk der intervaller som sekund, [[kvart]] og [[septim]] i stor grad benyttes både horisontalt og vertikalt.''<ref>{{Citation|title=Om satsteknikken i Paul Hindemiths musikk|publisher=Høyskoleforl|date=1998|isbn=978-82-7634-071-6|first=Nils E.|last=Bjerkestrand}}</ref> Hindemith vert ofte nemnd som ein av dei store neoklassikarane i verdssamanheng. Han henta ein del av inspirasjonen frå [[Johann Sebastian Bach]], og andre barokkomponistar, særskild på det formmessige planet, men også gjennom bruken av den [[kontrapunkt]]iske satsteknikken. Mot slutten av 1920-åra og byrjinga av 1930-åra vart Hindemiths musikk tonalt sett noko utvida. Han forlet ikkje [[tonalitet]]en, men vart meir oppteken av det teoretiske gjennom ei systematisk organisering av tonematerialet. Og det er herfrå og litt vidare Hindemiths mest kjende verk har sine utspring. Stilendringa kan ha kome gjennom Hindemiths lærargjerning, ettersom han frå 1927 var tilsett som [[professor]] i komposisjon ved Hochschule für Musik i [[Berlin]]. Men den viktigaste årsaka var nok heller engasjementet hans for [[pedagogikk]], og Hindemith komponerte fleire verk i forskjellige storleikar som var tilpassa born og ungdom. Dette gjorde også sitt til at han vart godt kjend med den tyske folkesongtradisjonen. Det var denne musikken som òg vart stempla som [[Gebrauchsmusik]] (bruksmusikk), eit uttrykk Hindemith sjølv skapte, men seinare ikkje likte å nytte. Eit anna uttrykk som vart synleg i musikken hans var [[Neue Sachlichkeit]] (ny-saklegheit), som kom stormande frå [[Tyskland]] i dei fleste kunstformane. Denne kom til uttrykk på fleire måtar, men i Hindemiths musikk var det hovudsakleg at musikken var «ribba for føleri og metafysisk såpekokeri», som han sjølv sa. Og det var nettopp i denne tida, i 1934, at han vart ferdig med symfonien ''Mathis der Maler'', som var bygd på idéoperaen med same namn og som kom ut året etter. Det var òg i desse tidene han byrja arbeidet med læreverket ''Unterweisung im Tonsatz'', som kom ut på tysk i 1937, og på engelsk i 1942 (''The Craft of Musical Composition''). Denne boka var med på å konsolidere stiluttrykket hans, og musikken var tydeleg oppbygd på teoriane herfrå, utan at det skal vere eit teikn på forringing av det musikalske – heller tvert om. Mange av dei største verka som til dømes ''Symfoniske Metamorfoser over tema av Carl Maria von Weber'', ''Ludus Tonalis'' og ''Die Harmonie der Welt'', er nettopp frå denne perioden etter ''Unterweisung''. Eit mykje omtala kapittel i Hindemiths liv er slutten av mellomkrigstida, ikkje berre grunna den flotte musikken som blei komponert, men òg av di musikken hans blei boikotta av nazistane i [[Tyskland]]. Dr. [[Joseph Goebbels]], som var propagandaminister i «[[Det tredje riket]]», proklamerte at musikken var ’entartet’ og atonal, og forsvarte det at han var tysk slik: «(...) den kjensgjerning at han [Hindemith] er av fullblods tysk opprinnelse, er berre et praktisk bevis på hvor dypt den jødiske intellektuelle infeksjon har spist seg inn i vårt folks legeme.» Det at Hindemith var ein lojal ven med fleire jødar, og ikkje minst at kona var av jødisk opphav, var nok heller ikkje formildande omstende. Sjølv om mange ikkje turte å støtte Hindemith offentleg, gjorde dirigenten av [[Berlin-filharmonien]] [[Wilhelm Furtwängler]] det til lags i artikkelen «Der Fall Hindemith», og ikkje minst gjennom å urframføre symfonien ''Mathis der Maler'' med Berlin-filharmonien i 1934. Mange støtta Hindemith no, men det gjorde avstanden mellom Hindemith og den tyske styresmakta berre større, og han såg seg nøydd til å emigrere — fyrst til [[Sveits]], og seinare til [[USA]] der han blei fram til 1953. Her var han tilsett ved [[Yale University]], og vart høgt respektert både som komponist og lærar. Han vart i 1946 [[USA|amerikansk]] statsborgar, men flytte likevel tilbake til [[Sveits]] i 1953 og var professor ved universitetet i [[Zürich]] fram til sin død. Etter den andre verdskrigen vart han igjen verdsett i [[Tyskland]], og vart tildelt æresdoktorat både ved universitetet i [[Frankfurt]] og det frie universitetet i [[Berlin]]. Paul Hindemith døydde jula 1963. == Referansar == <references /> {{refbetre|dato=2026}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske komponistar]] [[Kategori:Modernistiske komponistar]] [[Kategori:Komponistar frå 1900-talet]] 8lvaxhpbr4bhix8ythmd8vn00wzkz8i 0 60029 3650393 3643751 2026-04-13T06:03:34Z Ranveig 39 3650393 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | namn = Aerosmith | bilete = Aearosmith Las Vegas 20190413.jpg | bilettekst = Aerosmith på scenen i 2019 | opphav = [[Boston]] i [[Massachusetts]] i USA | sjanger = {{flatlist| * [[Hardrock]] * [[bluesrock]] }} | aktive år = Sidan 1970<ref>classicrock.com/aerosmith-50th-anniversary-tour/</ref> | selskap = {{flatlist| * [[Columbia Records|Columbia]] * [[Geffen Records|Geffen]] }} | tilknytte artistar = {{flatlist| * [[The Joe Perry Project]] * [[Whitford/St. Holmes]] }} | nettstad = aerosmith.com | medlemmer = {{ubl| * [[Steven Tyler]] * [[Tom Hamilton]] * [[Joey Kramer]] * [[Joe Perry]] * [[Brad Whitford]]}} | tidlegare medlemmer = {{ubl| * [[Ray Tabano]] * [[Jimmy Crespo]] * Rick Dufay}} }} '''Aerosmith''' er eit USA-amerikansk [[rock]]eband skipa i [[Boston]] i 1970.<ref name="rockhall.com">{{cite web|url=https://rockhall.com/inductees/aerosmith/timeline/ |title=Aerosmith &#124; The Rock and Roll Hall of Fame and Museum|publisher=Rockhall.com |date=15. april 2013|access-date=27. april 2023}}</ref> Gruppa består av [[Steven Tyler]] (solovokal, munnspel, piano), [[Joe Perry]] (gitar), [[Tom Hamilton]] (bass), [[Joey Kramer]] (trommer) og [[Brad Whitford]] (gitar). Stilen deira, som har røter i [[blues]]-basert [[hardrock]],<ref name="allmusic">{{cite web|url={{AllMusic|class=artist|id=p3508 |pure_url=yes}} | title = Aerosmith Biografi |author=Stephen Thomas Erlewine |website = Allmusic |access-date=27. april 2023}}</ref><ref name="Aerosmith: Biography: Rolling Stone">{{cite magazine|url=https://www.rollingstone.com/music/artists/aerosmith/biography|title=Aerosmith: Biografi: Rolling Stone|magazine=Rolling Stone|access-date=27. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20150330065344/http://www.rollingstone.com/music/artists/aerosmith/biography|archive-date=30. mars 2015|url-status=dead}}</ref> har òg innlemma element frå [[poprock]],<ref>{{cite web|title=Aerosmith & KISS opptrer på Tweeter Center 26. september 2003|first=Darryl |last=Cater |publisher=ChicagoGigs.com|url=http://www.chicagogigs.com/features/aerosmith_kiss.htm |access-date=27. april 2023|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20071028152329/http://www.chicagogigs.com/features/aerosmith_kiss.htm|archive-date=28. oktober 2007}}</ref> [[heavy metal]],<ref name="allmusic" /> [[glam metal]],<ref name="Aerosmith_glam1">{{cite news|url=https://www.nytimes.com/1988/07/10/magazine/heavy-metal-weighty-words.html?pagewanted=all|title=Heavy Metal, Weighty Words - NYTimes.com|last=Pareles|first=Jon|work=[[The New York Times]]|access-date=27. april 2023|date=10. juli 1988}}</ref> og [[rhythm and blues]],<ref name="Aerosmith: Get A Grip: Music Reviews: Rolling Stone">{{cite magazine|title=Aerosmith: Get A Grip: Music Reviews: Rolling Stone|first=Mark|last=Coleman|magazine=Rolling Stone|url=https://www.rollingstone.com/artists/aerosmith/albums/album/232882/review/6212283/get_a_grip|access-date=31. mars 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080505010654/http://www.rollingstone.com/artists/aerosmith/albums/album/232882/review/6212283/get_a_grip |archive-date=5. mai 2008 |url-status=dead <!--Set by H3llBot-->}}</ref> og har inspirert mange seinare rockeartistar.<ref name="Allmusic - Pop-metal">{{cite web|title=allmusic&nbsp;- Pop-Metal|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=explore|id=style/d7728|pure_url=yes}} |access-date=27. april 2023}}</ref> Dei blir av og til omtalte som «the Bad Boys from Boston»<ref>{{cite web|url=http://rockhall.com/inductees/aerosmith/bio/|title=Aerosmith Biography|publisher=The Rock and Roll Hall of Fame and Museum|access-date=20. oktober 2011|archive-date=19. januar 2012|archive-url=https://web.archive.org/web/20120119222322/http://rockhall.com/inductees/aerosmith/bio/|url-status=dead}}</ref> og «America's Greatest Rock and roll Band».<ref name="Newman 20">{{cite magazine|url=https://books.google.com/books?id=EwoEAAAAMBAJ&pg=RA1-PA20|last=Newman|first=Melinda |title=The Billboard Interview - Aerosmith|magazine=Billboard |volume=110|issue=33|pages=19-20 |date=15. august 1998|issn=0006-2510|}}</ref><ref name="mtv.com">{{cite web|title=Aerosmiths åpningskveld: Crazy Amazing For Hell's Angels And 'Jaded' Kids|first=Brian|last=Ives|publisher=MTV |url=http://www.mtv.com/news/articles/1444335/20010607/story.jhtml|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20100328123224/http://www.mtv.com/news/articles/1444335/20010607/story.jhtml |archive-date=28. mars 2010|df=mdy}}</ref><ref name="NewHampshire" /><ref name="Mieses B.05 ">{{citation|last=Mieses|first=Stanley|title=Still Walking the Walk, Leading the Way|newspaper=Newsday|page=B.05|date=9. august 1997}}</ref> Det primære låtskrivarteamet Tyler og Perry er ofte kjend som The «[[Toxic Twins]]». Perry og Hamilton, opphavleg i eit band saman kalla The Jam Band, møtte Tyler, Kramer og gitaristen [[Ray Tabano]], og danna Aerosmith. I 1971 vart Tabano erstatta av Whitford. Dei gav ut ei rekkje platina-album som starta med det [[Aerosmith av Aerosmith|sjølvoppkalla debutalbumet]] deira i 1973, etterfølgd av ''[[Get Your Wings]]'' i 1974.<ref name="The Book of Golden Discs 2">{{cite book|first=Joseph|last=Murrells|year=1978|title=The Book of Golden Discs|edition=2nd|publisher=Barrie and Jenkins Ltd|location=London|page=[https://archive.org/details/bookofgoldendisc00murr/page/341 341]|isbn=0-214-20512-6|url=https://archive.org/details/bookofgoldendisc00murr/page/341}}</ref> Bandet slo gjennom med ''[[Toys in the Attic]]'' (1975) og ''[[Rocks av Aerosmith|Rocks]]'' (1976).<ref>{{cite web|title=Aerosmith Just Keeps on Rockin'|publisher=Articlecity.com|url=http://www.articlecity.com/articles/music_and_movies/article_237.shtml|access-date=6. april 2008|archive-date=7. juli 2011|archive-url=https://web.archive.org/web/20110707165425/http://www.articlecity.com/articles/music_and_movies/article_237.shtml|url-status=dead}}</ref> ''[[Draw the Line av Aerosmith|Draw the Line]]'' og ''[[Night in the Ruts]]'' følgde i 1977 og 1979. Gjennom 1970-talet turnerte bandet mykje og hadde eit dusin [[Billboard Hot 100|Hot 100]]-singlar, inkludert deira første [[Topp 40]]-hit «[[Sweet Emotion]]» og topp 10-hitane «[[Dream On av Aerosmith|Dream On]]» og «[[Walk This Way]]». Mot slutten av tiåret var dei blant dei mest populære hardrockbanda i verda og utvikla ein fanskare, ofte omtalt som «The Blue Army».<ref name=autogenerated1>Davis, s. 239</ref> [[Narkotikamisbruk]] og interne konfliktar førte til at Perry og Whitford forlét bandet i 1979 og 1981.<ref name="Aerosmith: Biography: Rolling Stone"/> Det gjekk ikkje bra for bandet, og albumet ''[[Rock in a Hard Place]]'' (1982) klarte ikkje å matcha tidlegare suksessar. Perry og Whitford vende tilbake til Aerosmith i 1984. Etter [[Back in the Saddle-turneen|ein comeback-turné]] spelte dei inn ''[[Done with Mirrors]]'' (1985), som ikkje innfridde dei kommersielle forventningane. Det var ikkje før eit samarbeid med rapgruppa [[Run-D.M.C.]] i 1986 på ei nyinnspeling av «[[Walk This Way]]», og multiplatinutgivinga ''[[Permanent Vacation av Aerosmith|Permanent Vacation]]'' frå 1987, at dei vann tilbake den tidlegare populariteten sin.<ref>{{cite news|title=Aerosmith&nbsp;- Full biografi|url=https://www.nytimes.com/movies/person/424/Aerosmith/biography|archive-url=https://web.archive.org/web/20150904130649/https://www.nytimes.com/movies/person/424/Aerosmith/biography |archive-date=4. september 2015 |work=[[The New York Times]] |date=2015 |url-status=dead|access-date=18. april 2019}}</ref> På slutten av 1980- og 1990-talet vann bandet ei rekkje prisar for musikken frå multiplatina-albuma ''[[Pump av Aerosmith|Pump]]'' (1989), ''[[Get a Grip]]'' (1993) og ''[[Nine Lives av Aerosmith|Nine Lives]]'' (1997), medan dei la ut på sine hittil mest omfattande konsertturnear. Deira største hittar i denne perioden inkluderte «[[Dude (Looks Like a Lady)]]», «[[Angel av Aerosmith|Angel]]», «[[Rag Doll av Aerosmith|Rag Doll]]», «[[Love in an Elevator]]», «[[Janie's Got a Gun]]», «[[What It Takes av Aerosmith|What it Takes]]», «[[Livin' on the Edge]]», «[[Cryin']]» og «[[Crazy av Aerosmith|Crazy]]». Bandet spelte òg inn populære musikkvideoar og gjorde oppsiktsvekkjande opptredenar i fjernsyn, film og videospel. I 1998 fekk dei sin første nummer éin-hit med «[[I Don't Want to Miss a Thing]]» frå [[Armageddon: The Album|''Armageddon''-soundtracket]], og året etter opna [[Rock 'n' Roller Coaster Starring Aerosmith|berg-og-dal-bane-attraksjonen deira]] i [[Walt Disney World]].comebacket deira har vorte skildra som eit av dei mest oppsiktsvekkjande og spektakulære i rockehistoria.<ref name="allmusic" /><ref name="Aerosmith: Biography: Rolling Stone" /> Ytterlegare album ''[[Just Push Play]]'' (som inkluderte hitten «[[Jaded av Aerosmith|Jaded]]»), ''[[Honkin' on Bobo]]'' (ei samling blues[[coverversjon|coversongar]]), og ''[[Music from Another Dimension!]]'' følgde i 2001, 2004 og 2012. I 2008 gav dei ut ''[[Guitar Hero: Aerosmith]]'', som blir rekna for å vera det mest selde band-sentrerte videospelet. Etter fem tiår held bandet fram med å turnera og spela inn musikk. Frå 2019 til 2022 hadde bandet ein [[Aerosmith: Deuces are Wild|konsertopphald i Las Vegas]], som vart avbrote frå 2020 til 2021 på grunn av [[covid-19-pandemien]]. Aerosmith er det bestseljande amerikanske hardrockbandet gjennom tidene, og har selt meir enn 150 millionar plater på verdsbasis, inkludert over 85 millionar plater i USA.<ref name="Press of Atlantic City">{{cite news|url=http://www.pressofatlanticcity.com/_shorecast/aerosmith-gitarist-perry-tells-all-band-hits-a-c-sunday/article_c4e2528e-2e1d-11e4-889a-0019bb2963f4.html|title=Aerosmith-gitarist Perry tells all; band hits A.C. Sunday|last=DiGiacomo|first=Robert|date=27. august 2014|publisher=[[The Press of Atlantic City]]|access-date=15. oktober 2014}}</ref><ref name="RIAA&nbsp;- Top Selling Artists">{{cite web|title=Top Selling Artists|publisher=[[Recording Industry Association of America]] (RIAA.com)|url=https://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=tblTopArt|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20070701163039/http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=tblTopArt|archive-date=1. juli 2007|df=mdy}}</ref> Med 25 gull-, 18 platina- og 12 multiplatina-album har dei rekorden for flest [[RIAA-sertifisering]]ar totalt av ei amerikansk gruppe og ligg på delt førsteplass for flest multiplatina-album av ei amerikansk gruppe. Dei har oppnådd tjueein topp 40-hittar på den amerikanske Hot 100-lista, ni nummer éin [[Mainstream Rock Tracks|Mainstream Rock]]-hittar, fire [[Grammyprisen|Grammyprisar]], seks [[American Music Awards]] og ti [[MTV Video Music Awards]]. Dei vart innlemma i [[Rock and roll Hall of Fame]] i 2001, og vart rangert som høvesvis nummer 57 og 30 på ''Rolling Stone'' og VH1 sine lister over dei 100 største artistane gjennom tidene.<ref>{{cite magazine|title=The Immortals&nbsp;- The Greatest Artists of All Time: 57) Aerosmith|magazine=Rolling Stone|url=https://www.rollingstone.com/news/story/7235473/57_aerosmith|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080401091038/http://www.rollingstone.com/news/story/7235473/57_aerosmith|archive-date=27. april 2023 |url-status=dead}}</ref> I 2013 vart Tyler og Perry innlemma i [[Songwriters Hall of Fame]], og i 2020 fekk bandet prisen [[MusiCares Person of the Year]]. ==Historikk== ===Danninga (1964-1970)=== I 1964 danna [[Steven Tyler]] sitt eige band kalla The Strangeurs - seinare Chain Reaction - i [[Yonkers i New York]].<ref>{{cite book|last1=Rubin|first1=Dave|title=Inside Rock Guitar: Four Decades of the Greatest Electric Rock Guitarists|date=2015|publisher=Hal Leonard Corporation|isbn=978-1-4950-5639-0|url=https://books.google.com/books?id=ZWfECwAAQBAJ&q=Strangeurs+steven+tyler&pg=PT179|language=en}}</ref> I mellomtida danna Perry og Hamilton The Jam Band (ofte kjent som «Joe Perry's Jam Band»), som var basert på friform og blues. Hamilton og Perry flytta til [[Boston]] i [[Massachusetts]] i september 1969.<ref>Davis, s. 95</ref> Der møtte dei [[Joey Kramer]], ein trommeslagar frå Yonkers i New York. Kramer kjende Tyler og hadde alltid håpa å spela i eit band med han.<ref name="Walk This Way, side 104">Davis, s. 104</ref> Kramer, ein [[Berklee College of Music]]-student, bestemde seg for å forlata skulen og vart med i The Jam Band.<ref name="Walk This Way, side 104" /> I 1970 spelte Chain Reaction og The Jam Band på same konsert. Tyler elska omgåande stilen til Jam Band, og ønskte å kombinera dei to banda. I oktober 1970 møttest bandet igjen og vurderte forslaget. Tyler, som hadde vore trommeslagar og korsongar i Chain Reaction, nekta hardnakka å spela trommar i dette nye bandet, og insisterte på at han berre ville delta viss han kunne vera frontmann og solovokalist. Dei andre gjekk med på det, og eit nytt band vart danna. Bandet flytta inn i ein heim saman på 1325 Commonwealth Avenue<ref name="Commonwealth">{{cite web|url=http://archive.boston.com/yourtown/news/allston_brighton/2012/11/aerosmith_plans_concert_outsid.html|title=Aerosmith planlegger konsert utenfor sin tidligere Allston-leilighetsbygning på 1325 Comm. Ave.|first=Matt|last=Rocheleau|date=2. november 2012|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160823101220/http://archive.boston.com/yourtown/news/allston_brighton/2012/11/aerosmith_plans_concert_outsid.html|archive-date=27. april 2023|access-date=27. april 2023}}</ref> i Boston, der dei skreiv og øvde musikk saman og slappa av mellom konsertane.<ref name="Walk This Way, side 104" /> Bandmedlemmene brukte etter seiande ettermiddagane på å rusa seg og sjå reprisar av ''[[Three Stooges]]''.<ref name="wildrs">{{cite magazine|last1=Wild|first1=David|title=Aerosmith's Amazing Road Back|url=https://www.rollingstone.com/music/news/aerosmiths-amazing-road-back-19900405|magazine=[[Rolling Stone]]|access-date=19. juni 2017|date=5. april 1990}}</ref> Ein dag hadde dei eit møte etter Stooges for å prøva å finna eit namn. Kramer sa at då han gjekk på skulen, skreiv han ordet «aerosmith» over heile notatbøkene sine.<ref name="Davis, s. 106-107" /> Namnet hadde dukka opp i hovudet hans etter å ha høyrt på [[Harry Nilsson]]-albumet ''[[Aerial Ballet]]'', som inneheldt jakkekunst av ein sirkusartist som hoppa ut av eit dobbeltdekkar. Til å byrja med var bandmedlemmane til Kramer lite imponerte; dei trudde alle at han refererte til [[Arrowsmith av Sinclair Lewis|Arrowsmith]], [[Sinclair Lewis]]-romanen dei var pålagde å lesa i engelskundervisninga på high school. «Nei, ikkje Arrowsmith,» forklarte Kramer. «A-E-R-O... Aerosmith.»<ref>{{cite web|url=http://aeronewsdaily.com/blog/2008/03/14/steven-tyler-interview|title=Intervju med Steven Tyler|publisher=AeroNewsDaily|date=13. mars 2008|url-status=dead|archive-url=https://archive.today/20080514055305/http://aeronewsdaily.com/blog/2008/03/14/steven-tyler-interview|archive-date=14. mai 2008|access-date=27. april 2023}}</ref> Bandet bestemde seg for dette namnet etter òg å ha vurdert «The Hookers» og «Spike Jones.»<ref name="Davis, s. 106-107">Davis, s. 106-107</ref><ref name="mtv">{{cite web|title=Aerosmiths historie 1969-2002|work=MTV|url=http://www.mtv.com/onair/icon/timeline.jhtml|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080317194349/http://www.mtv.com/onair/icon/timeline.jhtml|archive-date=17. mars 2008|url-status=live}}</ref> På eit tidspunkt før helga 25. desember 1971 var dei kjende som «Fox Chase».<ref>{{Cite web|last=Writer|first=Robert Blechl rblechl@caledonian-record com Staff|title=A Half-Century Ago, Little-Known Band Called Aerosmith Plays Littleton|url=https://www.caledonianrecord.com/news/local/a-half-century-ago-little-known-band-called-aerosmith-plays-littleton/article_ca8e4e30-22c4-51bb-97fa-4e2304a1b0d9.html|access-date=2021-12-25|website=Caledonian Record|language=no}}</ref> Kort tid etter hyra bandet [[Ray Tabano]], ein barndomsvenn av Tyler, som rytmegitarist og byrja å spela lokale konsertar.<ref>Davis, s. 105, 111</ref> Aerosmith spelte sin første konsert i [[Mendon i Massachusetts]] på [[Nipmuc Regional High School]] (no Miscoe Hill Middle School) den 6. november 1970. I 1971 vart Tabano erstatta av [[Brad Whitford]], som òg gjekk på Berklee School of Music, og tidlegare var medlem av bandet [[Earth Inc.]]<ref>Davis, s. 128-131</ref> Whitford, frå [[Reading i Massachusetts]], hadde allereie spelt på AW Coolidge Middle School. Bortsett frå ein periode frå juli 1979 til april 1984 har besetninga med Tyler, Perry, Hamilton, Kramer og Whitford vore den same.<ref name="allmusic" /> === Platekontrakt, ''Aerosmith'', ''Get Your Wings'' og ''Toys in the Attic'' (1971-1975)=== Etter å ha danna bandet og ferdigstilt besetninga i 1971, byrja bandet å hausta ein viss lokal suksess med konsertane sine.<ref name="Aerosmith: Biography: Rolling Stone" /> Bandet var opphavleg booka gjennom Ed Malhoit Agency,<ref>Davis, s. 110</ref> og signerte ein promoteringsavtale med Frank Connelly, og sikra seg til slutt ein managementsavtale med David Krebs og Steve Leber i 1972.<ref>Davis, s. 157</ref> Krebs og Leber inviterte [[Columbia Records]]-direktøren [[Clive Davis]] til å sjå bandet på [[Max's Kansas City]] i New York City. Aerosmith var opphavleg ikkje planlagt å spela den kvelden på klubben, men dei betalte av eiga lomme for å sikra seg ein plass på plakaten, etter det som blir sagt, det einaste bandet som nokosinne har gjort det på Max. «[[No Surprize]]» frå albumet ''[[Night in the Ruts]]'' feira augneblinken då dei vart kjende.<ref>{{cite web|url=http://www.maxskansascity.com/aerosmith/|title=Aerosmith Biography: Frå Clive Davis til Guitar Hero: Aerosmith|date=27. april 2023|access-date=27. april 2023|publisher=Max's Kansas City|archive-url=https://web.archive.org/web/20080919130031/http://www.maxskansascity.com/aerosmith/|archive-date=19. september 2008 |url-status=levande}}</ref> Aerosmith signerte med Columbia i midten av 1972 for etter seiande 125&nbsp;000 dollar, og gav ut debutalbumet sitt, ''[[Aerosmith av Aerosmith|Aerosmith]]''.<ref>Huxley, Martin (1995). s. 25</ref> Albumet kom ut i januar 1973 og nådde 166. plassen på den amerikanske albumlista.<ref name="allmusic" /> Albumet var rett fram rock and roll med veldefinerte bluesinnverknader, og la grunnlaget for signatur-[[bluesrock]]en til Aerosmith.<ref name="STE">{{cite web||ref=ErlewineRev|title=''Aerosmith'' - Review|author=Stephen Thomas Erlewine|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r167|pure_url=yes}}}}</ref> Sjølv om den høgast plasserte singelen frå albumet var «[[Dream On av Aerosmith|Dream On]]» på 59. plassen,<ref>Davis, s.. 202</ref> skulle fleire spor, som «[[Mama Kin]]» og «Walkin' the Dog», bli fast inventar på konsertane deira, og vart spelte på rockeradio.<ref>Davis, s. 183, 190-191</ref> Albumet nådde først gullstatus, selde til slutt to millionar eksemplar, og vart sertifisert dobbel platina etter at bandet fekk det store gjennombrotet sitt over eit tiår seinare.<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database">{{cite web|title=Søkbar database|publisher=[[Recording Industry Association of America]] (RIAA.com)|url=https://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=SEARCH|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20070626050454/http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=SEARCH|archive-date=26. juni 2007|df=mdy}}</ref> Etter stadige turnear gav bandet ut sitt andre album, ''[[Get Your Wings]]'' i 1974, det første av ei rekkje multiplatina-album produserte av [[Jack Douglas]].<ref>Davis, s. 206</ref> Dette albumet inneheldt rockradiohitene «[[Same Old Song and Dance]]» og «[[Train Kept A-rollin']]», ein coverversjon gjort tidlegare av [[The Yardbirds]].<ref>Davis, s. 220</ref> Albumet inneheldt òg fleire fanfavorittar, inkludert «[[Lord of the Thighs]]», «[[Seasons of Wither]]» og «[[S.O.S. (Too Bad)]]», mørkare songar som har vorte faste innslag på konsertane deira.<ref>Davis, s. 215-217</ref> Til dags dato har ''Get Your Wings'' selt tre millionar eksemplar.<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> I 1975 gav Aerosmith ut det tredje albumet sitt, ''[[Toys in the Attic]]'', som etablerte Aerosmith som internasjonale stjerner i konkurranse med [[Led Zeppelin]] og [[The Rolling Stones]].<ref name="autogenerated1" /> Dei vart opphavleg latterleggjort som [[Rolling Stones]]-kopiar, delvis på grunn av den fysiske likskapen mellom forsongarane Steven Tyler og [[Mick Jagger]],<ref name="Aerosmith: Biography: Rolling Stone" /> men ''Toys in the Attic'' viste at Aerosmith var eit unikt og talentfullt band i sin eigen rett.<ref name="Toys in the Attic Review">{{cite web|ref=ErlewineToys|title=''Toys in the Attic'' - Review|author=Stephen Thomas Erlewine|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r169|pure_url=yes}} | access-date=27. april 2023}}</ref> ''Toys in the Attic'' vart ein uvilkårleg suksess, og starta med singelen «[[Sweet Emotion]]», som vart den første [[Top 40]]-hitten deira.<ref>Davis, s. 244</ref> Dette vart etterfølgd av ei vellykka nyutgiving av «[[Dream On av Aerosmith|Dream On]]» som nådde sjetteplassen og vart deira beste singel på 1970-talet.<ref>Davis, s. 247</ref> «[[Walk This Way]]», som kmo ut på ny i 1976, nådde topp 10 tidleg i 1977.<ref name="Aerosmith: Biography: Rolling Stone" /> I tillegg vart «[[songen Toys in the Attic|Toys in the Attic]]» og «Big Ten Inch Record» (ein song opphavleg innspelt av [[Bull Moose Jackson]]) konsertfavorittar.<ref>{{cite web|title=Albums are forever...Aerosmith, 'Toys in the Attic' Columbia records, 1975 - E-Zone |first=Scott |last=Walus |work=The Daily Vidette |url=http://media.www.dailyvidette.com/media/storage/paper420/news/2001/09/06/EZone/Albums.Are.Forever.Aerosmith.toys.In.The.Attic.Columbia.Records.1975-89504.shtml |access-date=8. april 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080422020238/http://media.www.dailyvidette.com/media/storage/paper420/news/2001/09/06/EZone/Albums.Are.Forever.Aerosmith.toys.In.The.Attic.Columbia.Records.1975-89504.shtml |archive-date=227. april 2023 |url-status=dead}}</ref> Som eit resultat av denne suksessen kom begge bandets tidlegare album inn på listene igjen.<ref>Davis, s. 238, 247</ref> ''Toys in the Attic'' vart det mestseljande studioalbumet til bandet i USA, med eit sertifisert sal på ni millionar eksemplar.<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> Bandet turnerte til støtte for ''Toys in the Attic'', der dei byrja å få meir anerkjenning.<ref name="autogenerated1" /> På denne tida etablerte bandet òg heimebasen sin som «[[Wherehouse|The Wherehouse]]» i [[Waltham i Massachusetts]], der dei spelte inn og øvde musikk, og dessutan dreiv forretningar.<ref>Davis, s. 246</ref> === ''Rocks'', ''Draw the Line'' og ''Live! Bootleg'' (1976-1978)=== [[Fil:Aerosmith 2.jpg|mini|upright=0.75|Steven Tyler og Joe Perry på konsert]]I 1976 kom det fjerde albumet til Aerosmith, ''[[Rocks av Aerosmith|Rocks]]'', som musikkhistorikaren [[Greg Prato]] skildra som eit album som «fanga Aerosmith på sitt mest rå og rocka».<ref name="Rocks Review">{{cite web|ref=Prato1|title=''Rocks'' - Review|first=Greg|last=Prato|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r171|pure_url=yes}}}}</ref> Det selte raskt til platina<ref name="RIAA - Searchable Database" /> og fekk to topp 40-hittar, «[[Last Child]]» og «[[Back in the Saddle]]», og dessutan balladen «[[Home Tonight]]», som òg gjekk inn på hitlistene.<ref name="Aerosmith Chart Positions">{{cite web|title=Aerosmith hitlisteplasseringer&nbsp;- Singler|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=artist|id=p3508|pure_url=yes}} | access-date=27. april 2023}}</ref> ''Rocks'' skulle etter kvart selja over fire millionar eksemplar.<ref name="RIAA - Searchable Database" /> Både ''Toys in the Attic'' og ''Rocks'' er høgt respekterte,<ref name="Toys in the Attic Review" /><ref name="Rocks Review" /> spesielt i hardrock-sjangeren: Dei figurerer på lister som ''Rolling Stone'' si liste over dei 500 beste albuma gjennom tidene<ref>{{cite magazine|title=The RS 500 Greatest Albums of All Time|magazine=Rolling Stone |url= https://www.rollingstone.com/news/story/5938174/the_rs_500_greatest_albums_of_all_time/2|access-date=27. april 2023| archive-url= https://web.archive.org/web/20080402070111/http://www.rollingstone.com/news/story/5938174/the_rs_500_greatest_albums_of_all_time/2|archive-date=27. april 2023 |url-status=dead}}</ref><ref>{{cite magazine|title=The RS 500 Greatest Albums of All Time|magazine=Rolling Stone |url=https://www.rollingstone.com/news/story/5938174/the_rs_500_greatest_albums_of_all_time/3|access-date=27. april 2023. april 2008| archive-url=https://web.archive.org/web/20080401132249/http://www.rollingstone.com/news/story/5938174/the_rs_500_greatest_albums_of_all_time/3|archive-date=27. april 2023 |url-status=dead}}</ref> og blir nemnt som innverknadsrike av medlemmer av [[Guns N' Roses]], [[Metallica]] og [[Mötley Crüe]].<ref name="Aerosmith">{{cite web|title=Aerosmith|work=Slash. Rolling Stone Issue 946| url=https://www.rollingstone.com/news/story/7235473/57_aerosmith| archive-url=https://web.archive.org/web/20060521070940/http://www.rollingstone.com/news/story/7235473/57_aerosmith/| url-status=dead| archive-date=21. mai 2006}}</ref><ref name="Blabbermouth.net">{{cite news|title= Metallica Pay Aerosmith A Backstage Visit|work=[[Blabbermouth.net]]|url=http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=7772|url-status=dead| archive-url= https://web.archive.org/web/20111210073723/http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=7772|archive-date=10. desember 2011}}</ref> [[Kurt Cobain]] lista òg ''Rocks'' som eit av albuma han meinte var mest innverknadsrike for stilen til [[musikkgruppa Nirvana|Nirvana]] i dagboka si i 1993.<ref name="joyfulnoiserecordings.com">{{cite web|title=Top 50 by Nirvana|url=http://www.joyfulnoiserecordings.com/journal/top-50-by-nirvana/|access-date=8. mai 2013|url-status= dead| archive-url= https://web.archive.org/web/20141018034220/http://www.joyfulnoiserecordings.com/journal/top-50-by-nirvana/|archive-date=18. oktober 2014}}</ref> Like etter at ''[[Rocks av Aerosmith|Rocks]]'' vart gitt ut, heldt bandet fram med å turnera heftig, denne gongen med eigne konsertar, inkludert store stadion og rockefestivalar.<ref name="Aerosmith: Biography: Rolling Stone" /> I 1977 gav Aerosmith ut sitt femte album, ''[[Draw the Line av Aerosmith|Draw the Line]]''. Innspelinga vart påverka av utskeiingane til bandet, men plata hadde likevel minneverdige augneblink.<ref name="Aerosmith Chart Positions" /> [[songen Draw the Line|Tittelsporet]] hamna så vidt på topp 40 og er framleis ein konsertlåt, og «[[Kings and Queens av Aerosmith|Kings and Queens]]» hamna òg på listene.<ref name="Aerosmith Chart Positions" /> Albumet selde to millionar eksemplar.<ref name="RIAA - Searchable Database" /> Bandet turnerte mykje for å marknadsføre albumet, men [[narkotikamisbruk]] og det hektiske livet med turnear og innspelingar byrja å påverka opptredenane deira. Tyler og Perry vart kjend som «[[The Toxic Twins]]» på grunn av det notoriske misbruket deira av narkotika på og utanfor scena.<ref name="Aerosmith: Biography: Rolling Stone" /><ref name="rockhall" /> Tyler kommenterte seinare: «Eg har brukt 64 millionar dollar på narkotika»; Perry sa seinare: «Det er faen meg ingen måte i verda du kan bruka så mykje pengar på narkotika og framleis vera i live. Det gir ei god overskrift – men i praksis var det truleg ein veldig liten del av det me brukte pengane våre på.»<ref>Yates, Henry: «Heavy Load»; ''[[Magasinet Classic Rock|Classic Rock]]''. #206, 2015. februar s138</ref> Medan dei heldt fram med å turnera og spela inn på slutten av 1970-talet, dukka Aerosmith opp i ''[[filmen Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band|Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]''-filmen.<ref name="allmusic" /> Versjonen deira av [[The Beatles]] sin «[[Come Together#Andre versjonar|Come Together]]», frå [[soundtracket Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band|filmusikkalbumet]], var den siste topp 40-hitten til bandet på nesten 10 år.<ref name="Aerosmith Chart Positions" /> Dobbeltvinylen ''[[Live! Bootleg]]'', gitt ut i 1978, fanga råskapen til bandet<ref>{{cite web|title=''Live! Bootleg'' - Review|publisher=CDUniverse.com|url=http://www.cduniverse.com/search/xx/music/pid/1087816/a/Live!+Bootleg.htm}}</ref> under ''Draw the Line''-turneen. Den frittståande singelen «[[Chip Away the Stone]]», som òg kom ut i 1978, nådde 77. plassen.<ref name="Aerosmith Chart Positions" /> === Avgangane til Joe Perry og Brad Whitford, ''Night in the Ruts'' og ''Rock in a Hard Place'' (1979-1984)=== I 1979 byrja bandet arbeidet med sitt neste album, ''[[Night in the Ruts]]'', men Aerosmith bestemde seg for å dra på turné under ein pause i innspelinga. Då tiåret var i ferd med å avsluttast, byrja narkotikabruken til bandet å setje sine spor, og spenningane byrja sakte å spissa seg til. Turnéplanen til bandet førte dei til [[Cleveland Stadium]] den 28. juli 1979, der dei var hovudnamn på [[World Series of Rock]]-festivalen. Det braut ut kaos bak scena då kona til Joe Perry, Elissa, kasta eit glas mjølk på kona til Tom Hamilton, Terry. Etter showet kom Tyler og Perry i ein oppheita krangel då Tyler konfronterte Perry om påfunnet til kona, og etter krangelen forlét Perry Aerosmith (medan Tyler hevdar i sjølvbiografien sin at han sparka Perry frå bandet). Ved avreisa tok Perry med seg noko av musikken han hadde skrive. Kort tid etter sin avgang danna Perry sitt eige sideprosjekt kjent som [[The Joe Perry Project]].<ref name="allmusic" /><ref name="Aerosmith: Biography: Rolling Stone" /> Sidan det framleis var arbeid å gjera på ''Night in the Ruts'', trong Aerosmith vikarierande musikarar til å ta Perry sin plass på låtane som måtte spelast inn for å fullføra albumet. Gitaristen Brad Whitford tok over nokre av hovudrollene, og [[Richard Supa|Richie Supa]], den mangeårige skrivepartnaren til bandet, hoppa inn der det trongst inntil bandet var i stand til å tilsetja [[Jimmy Crespo]] til å ta over som neste gitarist på heiltid. ''Night in the Ruts'' vart gitt ut i november 1979, men klarte berre å selja nok plater til å bli sertifisert til gullplate på den tida, sjølv om det til slutt skulle selja nok eksemplar til å bli sertifisert til platina i 1994. Den einaste singelen frå albumet, ein coverversjon av «[[Remember (Walking in the Sand)]]» av [[The Shangri-Las]], nådde 67. plassen på Billboard Hot 100.<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> Turneen for ''Night in the Ruts'' byrja kort tid etter, men bandet spelte på mindre og mindre arenaer enn før då populariteten byrja å falle. Narkotikaproblemet til Steven Tyler byrja å påverka framferda og låtskrivinga hans, og han nådde botnen i 1980, då han kollapsa på scena under ein konsert i [[Portland i Maine]], og ikkje reiste seg for resten av konserten.<ref>Davis, s. 371</ref> I 1980 gav Aerosmith òg ut det første samlealbumet sitt, ''[[Greatest Hits av Aerosmith|Greatest Hits]]''. Sjølv om samlinga ikkje nådde særleg høgt på listene til å byrja med, vart det seinare populært, og vart det mest selde albumet deira i USA, med eit sal på 12 millionar eksemplar.<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> Hausten 1980 vart Tyler skadd i ei alvorleg motorsykkelulykke, som gjorde at han vart innlagd på sjukehus i to månader, og ikkje kunne turnera eller spela inn til langt ut i 1981.<ref>Davis, s. 373-374</ref> I 1981 byrja Aerosmith arbeidet med sitt neste album, ''[[Rock in a Hard Place]]'', der dei vart gjenforeina med produsenten Jack Douglas. Etter at den første songen på albumet, «[[Lightning Strikes av Aerosmith|Lightning Strikes]]», var spelt inn, forlét likevel Brad Whitford bandet og danna ein duo med [[Derek St. Holmes]], som han spelte inn eit [[Whitford/St. Holmes|sjølvtitulert album]] med, som ikkje fekk stor interesse. Whitford slo seg seinare saman med Joe Perry Project og spelte med dei i 1984.<ref>Davis, s. 378</ref> Med [[Rick Dufay]] inn for Whitford vart ''Rock in a Hard Place'' gitt ut 27. august 1982. Albumet nådde 32. plassen på albumlista Billboard 200.<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> Berre éin singel gjekk inn på singellista i USA, den nemnde «Lightning Strikes», som nådde 21. plassen på [[Billboard]]s [[Hot Mainstream Rock Tracks|Mainstream Rock]]-liste.<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> Som med turneen for ''Night in the Ruts'' klarte ikkje Aerosmith å booka større arenaer, og måtte i staden stola på å fylla klubbar og teater, noko dei sleit med å gjera. På ein heimkomstkonsert i [[Worcester i Massachusetts]], vart Tyler og Perry gjenforeina og vart høge bak scenen før konserten. Tyler var så rusa at han kollapsa på scena igjen og, som før, ikkje kunne reisa seg.<ref>Davis, s. 400</ref> Den 14. februar 1984 såg Perry (då skilt frå si første kone Elissa) og Whitford Aerosmith opptre på [[Orpheum Theatre i Boston|Orpheum Theater]] i Boston. Kort tid etter byrja diskusjonane om å hente inn at dei to i bandet, og fleire månader seinare vart dei opphavlege medlemmene av Aerosmith offisielt gjenforeina.<ref>Davis, s. 417</ref> Steven Tyler minnest: «Du skulle ha følt suset i den augneblinken alle fem av oss kom saman i same rom for første gang igjen. Me begynte alle å le – det var som om dei fem åra aldri hadde gått. Me visste at me hadde gjort det rette.»<ref>Huxley, s. 128</ref> ===Back in the Saddle-turnéen, ''Done with Mirrors'', og avrusing (1984-1986)=== I 1984 la Aerosmith ut på ein gjenforeiningsturné kalla [[Back in the Saddle-turneen]],<ref name="allmusic" /> som førte til livealbumet ''[[Classics Live II]]''. Medan konsertane på turneen var godt vitja, var han plaga av fleire hendingar, for det meste tilskrive stoffmisbruk blant bandmedlemmene.<ref name="allmusic" /> Med stoffproblema framleis ikkje lagt bak seg, vart gruppa signert til [[Geffen Records]], og byrja å jobba med eit comeback.<ref name="Biography.com" /> Sjølv om bandet skreiv kontrakt med eit nytt plateselskap, heldt det gamle plateselskapet til bandet [[Columbia Records|Columbia]] fram med å hausta fordelane av comebacket til Aerosmith, og gav ut konsertalbuma ''[[Classics Live I og II]]'' og samlinga ''[[Gems av Aerosmith|Gems]]''.<ref>{{cite web|title=Allmusic&nbsp;- ''Gems''&nbsp;- Anmeldelse|ref=Prato2|first=Greg|last=Prato|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r181|pure_url=yes}} | access-date=27. april 2023}}</ref> I 1985 gav bandet ut albumet ''[[Done with Mirrors]]'', det første studioalbuma deira sidan gjenforeininga. Sjølv om albumet fekk nokre positive meldingar,<ref>{{cite web|title=Allmusic&nbsp;- ''Done with Mirrors''&nbsp;- Anmeldelse|author=Stephen Thomas Erlewine|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r177|pure_url=yes}} | access-date=27. april 2023}}</ref> fekk det berre gullplate<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> og klarte ikkje å produsera ein hitsingel eller skapa noka utbreidd interesse.<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> Dei mest oppsiktsvekkjande spora på albumet, «[[songen Let the Music Do the Talking|Let the Music Do the Talking]]», var faktisk ein coverversjon av ein song opphavleg spelt inn av The Joe Perry Project og gitt ut på albumet til det bandet med same namn.<ref>{{cite magazine|title=Done With Mirrors: Aerosmith: Anmeldelse: Rolling Stone|first=Jimmy|last=Guterman|magazine=Rolling Stone|url=https://www.rollingstone.com/reviews/album/172146/review/5945804|access-date=27. april 2023}}{{dead link|date=August 2021|bot=medic}}{{cbignore|bot=medic}}</ref> Likevel vart bandet ein populær konsertattraksjon igjen, og turnerte som støtte for ''Done with Mirrors'', langt ut i 1986.<ref>{{cite web|title=Aerosmith&nbsp;- Done With Mirrors Tour|publisher=[[Aero Force One]]|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804189|access-date=27. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080420102217/http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804189|archive-date=20. april 2008 |url-status=live}}</ref> I 1986, i eit kryss-samarbeid utan sidestykke, medverka Aerosmith (i stor grad med dei ekstra bidraga frå Tyler og Perry) på [[Run-D.M.C.]] sin versjon av «[[Walk This Way]]»,<ref>{{Cite web|url=https://anchor.fm/cover/episodes/Walk-This-Way-ec4c5j|title=Walk This Way by Uncovering the Cover - A podcast on Anchor|website=Anchor|language=no|access-date=2020-04-10}}</ref> eit spor [[rap rock|som blandar rock and roll med hip hop]].<ref name="mtv" /> Songen og den ofte sende videoen gjenoppliva karrieren til Aerosmith ved å introdusera musikken til bandet for ein ny generasjon, og han nådde fjerdeplassen på ''Billboard'' Hot 100.<ref name="Biography.com">{{cite web|title=Aerosmith biografi|publisher=Biography.com|url=http://www.biography.com/search/article.do?id=9542493&page=3 |archive-url=https://archive.today/20081216115424/http://www.biography.com/search/article.do?id=9542493&page=3 |url-status=dead |archive-date=16. desember 2008|access-date=27. april 2023}}</ref><ref name="Rock on the Net" /> Sjølv om dei stod opp igjen, stod narkotikaproblema til bandmedlemmene framleis i vegen for dei. I 1986 fullførte Tyler eit vellykka [[narkorehabilitering]]-program, etter ein intervensjon frå medbandmedlemmene hans, ein lege og manageren Tim Collins, som meinte at framtida til bandet ikkje ville vera lys viss Tyler ikkje vart behandla i tide. Resten av bandmedlemmene fullførte òg rehabiliteringsprogram i løpet av dei neste par åra. Ifølgje den avslørande sjølvbiografien til bandet lova Collins i september 1986 at han kunne gjera Aerosmith til det største bandet i verda innan 1990 viss dei alle fullførte rehabilitering.<ref>Davis, s. 1-15</ref> Det neste albumet deira var avgjerande på grunn av det kommersielt skuffande ''Done With Mirrors'', og etter kvart som bandmedlemmene vart rusfrie, jobba dei hardt for å gjera sitt neste album til ein suksess.<ref>Davis, s. 454</ref> === ''Permanent Vacation'' og ''Pump'' (1987-1991)=== ''[[Permanent Vacation av Aerosmith|Permanent Vacation]]'' vart gitt ut i august 1987 og vart ein stor hit og det bestseljande albumet til bandet på over eit tiår (det selde fem millionar eksemplar i USA),<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> og alle dei tre singlane («[[Dude (Looks Like a Lady)]]», «[[Angel av Aerosmith|Angel]]» og «[[Rag Doll av Aerosmith|Rag Doll]]») nådde topp 20 på ''Billboard'' Hot 100.<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> Steven Tyler avslørte i sjølvbiografien sin at albumet var «...det første nokon gong me gjorde rusfrie.»<ref>Steven Tyler with David Dalton (2011) The Autobiography: Does the noise in my head bother you?. London: Harper Collins Publishers. side 242.</ref> Ein del av den kommersielle suksessen til ''Permanent Vacation'' kom av produsenten [[Bruce Fairbairn]] som brukte produksjonsteknikkar som lydeffektar og innspeling av høg kvalitet, og gjorde albumet meir interessant, i tillegg til at han henta inn eksterne låtskrivarar som [[Desmond Child]], [[Jim Vallance]] og [[Holly Knight]] som hjelpte bandet med tekstar. Medan gruppa i utgangspunktet nølte med å bruka eksterne låtskrivarar, mellom anna var Tyler rasande for at Knight fekk låtskrivarkreditt for å endra eitt ord («Rag Time» vart til «Rag Doll»), betalte metoden seg, då ''Permanent Vacation'' vart det mest suksessfulle albumet deira på eit tiår. Gruppa drog på [[Permanent Vacation-turneen|ein turné]] med plateselskapskameratane [[Guns N' Roses]] (som har nemnt Aerosmith som ein stor innverknad). Turneen var tider intens på grunn av den nye kampen til Aerosmith for å halda seg reine midt i Guns N' Roses sitt velkjende, tøylesløyse narkotikabruk.<ref>Davis, s. 460-461</ref> Det neste albumet til Aerosmith vart endå meir vellykka. ''[[Pump av Aerosmith|Pump]]'' kom ut i september 1989 med tre topp ti-singlar: «[[Love in an Elevator]]», «[[Janie's Got a Gun]]» og «[[What It Takes av Aerosmith|What It Takes]]», i tillegg til topp 30-singelen «[[The Other Side av Aerosmith|The Other Side]]»,<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> og reetablerte bandet som ei seriøs musikalsk kraft.<ref>{{cite web|title=''Pump'' - Anmeldelse|work=[[magasinet Blender|Blender]]|url=http://www.blender.com/guide/reviews.aspx?id=2200|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20081216114257/http://www.blender.com/guide/reviews.aspx?id=2200|archive-date=16. desember 2008}}</ref> ''Pump'' vart ein kritisk og kommersiell suksess, og selde til slutt sju millionar eksemplar,<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> skapte fleire musikkvideoar som var i regelmessig rotasjon på MTV, og oppnådde firestjerners rangeringar frå store musikkmagasin.<ref>{{cite magazine|title=Pump: Aerosmith: Review: Rolling Stone|first=Kim|last=Neely|magazine=Rolling Stone|url=https://www.rollingstone.com/reviews/album/300286/review/6212939/pump|archive-url=https://web.archive.org/web/20071112182137/http://www.rollingstone.com/reviews/album/300286/review/6212939/pump|url-status=dead|archive-date=12. november 2007|access-date=31. mars 2008}}</ref> ''Pump'' vart rangert som det fjerde mest selde albumet i 1990.<ref>{{cite web|url=https://www.billboard.com/charts/year-end/1990/the-billboard-200|title=Billboard 200 Albums - Year-End 1990|website=Billboard.com|access-date=19. juni 2017}}</ref> Bandet vann òg sin første [[Grammyprisen|Grammy]] i kategorien beste rockesong av ein duo eller gruppe med vokal, for «Janie's Got a Gun».<ref name="grammy" /> I tillegg vann videoen til «Janie's Got a Gun» ein [[MTV Video Music Awards|MTV Video Music Award]] og vart rangert som ein av dei 100 beste videoane gjennom tidene av ''Rolling Stone'', MTV og VH1. Til liks med ''Permanent Vacation'' vart ''Pump'' produsert av Bruce Fairbairn, som la til produksjonsdetaljar som instrumentale mellomspel som gav overgangar mellom songane for å gi albumet eit meir komplett lydbilete, og dessutan Margarita Horns, som la til horn på spor som «Love in an Elevator» og «The Other Side». Rockekritikaren [[Stephen Thomas Erlewine]] hevda at ''Pump'' «fråssar i pop utan nokon gong å mista den skitne hardrock-kjernen til Aerosmith ut av synet», og heldt fram med å seia at «slik ambisjon og vellykka musikalsk eklektisisme gjer ''Pump'' rangert med ''Toys in the Attic'' og ''Rocks''.»<ref>{{cite web|title=Pump - Aerosmith|author=Stephen Thomas Erlewine|work=AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/pump-r182|access-date=8. januar 2012}}</ref> Innspelingsprosessen for ''Pump'' vart dokumentert i videoen ''[[The Making of Pump]]'', som sidan har vorte gitt ut på DVD. Musikkvideoane til singlane til albumet vart viste på utgivinga ''[[Things That Go Pump in the Night]]'', som raskt selde til platina.<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> Som støtte for ''Pump'' la bandet ut på den 12 månader lange [[Pump-turneen]], som varte det meste av 1990.<ref>{{cite web|title=Aerosmith&nbsp;- Pump Tour|publisher=AeroForceOne.com|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804195|access-date=26. mars 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20080420102228/http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804195|archive-date=20. april 2008 |url-status=live}}</ref> Den 21. februar 1990 dukka bandet opp i ein «[[Wayne's World]]»-sketsj på ''[[Saturday Night Live]]'', der dei debatterte kommunismens og Sovjetunionens fall, og framførte sine siste hittar «[[Janie's Got a Gun]]» og «[[Monkey on My Back]]».<ref>Davis, s. framferda</ref> «Wayne's World»-sketsjen vart seinare rangert av [[E]] som den beste augneblinken i historia til programmet.<ref>{{cite web|author=TV.com|url=http://www.tv.com/e!s-101/most-unforgettable-snl-moments-20--1/episode/315334/summary.html|title=E! 's 101: Most Unforgettable SNL Moments 20&nbsp;- 1&nbsp;- Season 2, Episode 5|publisher=TV.com|date=15. januar 2004|access-date=31. desember 2011|archive-date=29. juni 2011|archive-url=https://web.archive.org/web/20110629100629/http://www.tv.com/e%21s-101/most-unforgettable-snl-moments-20--1/episode/315334/summary.html|url-status=dead}}</ref> 11. august 1990 vart framferda til bandet på ''[[MTV Unplugged]]'' sendt.<ref>{{cite web|title=MTV Unplugged|publisher=[[TV.com]]|url=http://www.tv.com/mtv-unplugged/aerosmith/episode/145015/summary.html|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080328114904/http://www.tv.com/mtv-unplugged/aerosmith/episode/145015/summary.html|archive-date=28. mars 2008 |url-status=live}}</ref> I oktober 1990 vart Pump-turneen avslutta, med dei første opptredenane til bandet i Australia.<ref>{{cite web|title=AeroForceOne Aerosmith&nbsp;- Tidligere turneer|publisher=Aeroforceone.com|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/content/pid/804156|access-date=6. april 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20080327021815/http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/content/pid/804156|archive-date=28. april 2023 |url-status=live}}</ref> Same året vart bandet òg innlemma i Hollywood Rock Walk.<ref name="Rock Walk">{{cite web|title=List of all the rockwalk/inductees|publisher=Guitar Center's Hollywood Rockwalk|url=http://www.rockwalk.com/inductees}}</ref> I november 1991 opptredde bandet i ''[[The Simpsons]]''-episoden «Flaming Moe's»<ref>{{cite web|title=The Simpsons&nbsp;- Guest Stars|publisher=TheSimpsons.com|url=http://www.thesimpsons.com/bios/bios_guests_aerosmith.htm|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080418011815/http://www.thesimpsons.com/bios/bios_guests_aerosmith.htm|archive-date=18. april 2008 |url-status=dead <!--Set by H3llBot-->}}</ref> og gav ut ein boks med tittelen ''[[Pandora's Box av Aerosmith|Pandora's Box]]''.<ref>{{cite web|title=Allmusic - ''Pandora's Box'' - Oversikt|first=Greg|last=Prato|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r183|pure_url=yes}} | access-date=27. april 2023}}</ref> I samband med utgivinga av ''Pandora's Box'' vart 1975-hitten til bandet, «Sweet Emotion», miksa på nytt og gitt ut som singel, og ein musikkvideo vart laga for å promotera singelen. Same året framførte bandet òg singelen «Dream On» frå 1973 med orkesteret til [[Michael Kamen]] for 10-årsjubileumet til MTV. Denne framferda vart brukt som den offisielle musikkvideoen til songen.<ref>{{cite web|title=Composer Who Worked With Metallica, Aerosmith Dead at 55|url=http://www.mtv.com/news/articles/1480511/rock-composer-michael-kamen-dead-at-55.jhtml|publisher=MTV|date=18. november 2003|access-date=20. mai 2012}}</ref> I 1992 opptredde Tyler og Perry live som gjestar hos [[Guns N' Roses]] under det verdsomspennande pay-per-view-showet til sistnemnde i Paris, og framførte ein medley av «Mama Kin» (som GN'R spelte i 1986) og «Train Kept-A Rollin».<ref>{{cite web|title=YouTube&nbsp;– Guns n' Roses feat, Aerosmith&nbsp;– Mama kin|publisher=YouTube|url=https://www.youtube.com/watch?v=wIaGsOYjfQA| archive-url=https://web.archive.org/web/20120623082618/http://www.youtube.com/watch?v=wIaGsOYjfQA| archive-date=2012-06-23|access-date=6. april 2008}}</ref><ref>{{cite web|title=YouTube&nbsp;– Aerosmith & Guns'n Roses&nbsp;– Train Kept A Rollin'|publisher=YouTube|url=https://www.youtube.com/watch?v=5Dl2l4pyIZs| archive-url=https://web.archive.org/web/20091113235648/http://www.youtube.com/watch?v=5Dl2l4pyIZs| archive-date=2009-11-13|access-date=6. april 2008}}</ref> === ''Get a Grip'' og ''Big Ones'' (1992-1995)=== Banda tok ein kort pause før dei spelte inn oppfølgjaren til ''Pump'' i 1992. Trass i store endringar i mainstream-musikken på byrjinga av 1990-talet,<ref name="Aerosmith: Get A Grip: Music Reviews: Rolling Stone" /> var ''[[Get a Grip]]'' frå 1993 like vellykka kommersielt, og vart deira første album til å debutera som nummer 1<ref name="Aerosmith Albums Chart Positions">{{cite web|title=Aerosmith Chart Positions&nbsp;- Albums|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=artist|id=p3508|pure_url=yes}} | access-date=28. april 2023}}</ref> og eit sal på 7 millionar eksemplar i løpet av to og eit halvt år i USA<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> og over 20 millionar&nbsp; eksemplar på verdsbasis.<ref>{{cite web|title=MelodicRock.com Interviews: A&R guru John Kalodner under the microscope|first=Andrew J.|last=McNeice|publisher=MelodicRock.com|url=http://www.melodicrock.com/interviews/johnkalodner.html|access-date=31. mars 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20080509165722/http://www.melodicrock.com/interviews/johnkalodner.html|archive-date=9. mai 2008 |url-status=live}}</ref> Dei første singlane var dei hardrockande «[[Livin' on the Edge]]» og «[[Eat the Rich av Aerosmith|Eat the Rich]]». Sjølv om mange kritikarar var lite imponerte over fokuset på dei etterfølgjande utskiftberre power-balladene i marknadsføringa av albumet,<ref name="Aerosmith: Get A Grip: Music Reviews: Rolling Stone" /> alle tre («[[Cryin']]», «[[Amazing av Aerosmith|Amazing]]» og «[[Crazy av Aerosmith|Crazy]]») viste seg å bli store suksessar på radio<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> og MTV.<ref name="Biography.com" /> Den då framstormande skodespelaren [[Alicia Silverstone]] var med i alle musikkvideoane til desse songane, og dei provoserande opptredenane hennar gav henne tittelen «the Aerosmith chick»<ref>{{cite web|title=Alicia Silverstone&nbsp;- Biography|publisher=Dotspotter.com|url=http://www.dotspotter.com/celebrities/Alicia_Silverstone|access-date=27. april 2023|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20080502214737/http://www.dotspotter.com/celebrities/Alicia_Silverstone|archive-date=2. mai 2008}}</ref> i første halvdel av tiåret. Dotter til Steven Tyler, [[Liv Tyler]] var òg med i «Crazy»-videoen.<ref>{{cite web|title=Liv Tyler&nbsp;- Profil |publisher=Eonline.com |url=http://www.eonline.com/celebrities/profile/index.jsp?uuid=2e1a53c6-a0d4-4499-9956-1c8c5e171367 |access-date=27. april 2023 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080402201449/http://www.eonline.com/celebrities/profile/index.jsp?uuid=2e1a53c6-a0d4-4499-9956-1c8c5e171367 |archive-date=27. april 2023 |url-status=dead}}</ref> Bandet vann to [[Grammyprisen|Grammyprisar]] for songar frå dette albumet i kategorien beste rockesong av ein duo elle rgruppe for «Livin' on the Edge» i 1994 og «Crazy» i 1995.<ref name="grammy" /> Under innspelinga av ''Get a Grip'' henta managementet og plateselskapet inn ei rekkje profesjonelle låtskrivarar for å gi nesten alle låtane på albumet meir kommersiell appell,<ref name="Aerosmith: Get A Grip: Music Reviews: Rolling Stone" /> ein trend som skulle halda fram til byrjinga av 2000-talet. Dette førte likevel til skuldingar om å selje seg , som skulle halda fram gjennom heile 1990-talet. I tillegg til [[Get a Grip-turneen]] til Aerosmith, ein 18 månader lang verdsturné til støtte for ''Get a Grip'', gjorde bandet òg ei rekkje ting for å promotera seg sjølv og albumet sitt og appellera til ungdomskulturen, inkludert framferda til bandet i filmen ''[[Wayne's World 2]]''<ref>{{cite web|title=Wayne's World 2 (1993)|publisher=[[Netflix]].com|url=http://www.netflix.com/Movie/Wayne_s_World_2/60020675|url-status=dead|archive-url=https://archive.today/20080422052529/http://www.netflix.com/Movie/Wayne_s_World_2/60020675|archive-date= 227. april 2023|access-date=27. april 2023}}</ref> der dei framførte to songar,<ref>{{cite web|title=Allmusic - ''Wayne's World 2'' - Oversikt|first=William|last=Ruhlmann|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r199549|pure_url=yes}} |access-date=27. april 2023}}</ref> framferda til bandet og musikken deira i videospelet ''[[Revolution X]]''<ref>{{cite web|title=GameStats: Revolution X|publisher=GameStats.com|url=http://www.gamestats.com/objects/005/005662/ |archive-url=https://archive.today/20121206004558/http://www.gamestats.com/objects/005/005662/ |url-status=dead |archive-date=6. desember 2012|access-date=27. april 2023}}</ref> og ''[[Quest for Fame]]'',<ref>Davis, p. 500</ref> dei spelte på [[Woodstock '94]],<ref>Davis, ms. 497-498</ref> og brukte songen «[[Deuces Are Wild]]» i ''[[The Beavis and Butt-head Experience]]'',<ref>{{cite web|title=The Beavis and Butt-Head Experience&nbsp;- Oversikt|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r188471|pure_url=yes}} | access-date=28. april 2023}}</ref> og opna sin eigen klubb, The Mama Kin Music Hall, i [[Boston]] i 1994.<ref>{{cite web|title=Mass Moments: Aerosmith Opens Lansdowne Street Music Hall|publisher=MassMoments.com|url=http://www.massmoments.org/moment.cfm?mid=363|access-date=28. april 2023}}</ref> Same året vart samlinga til bandet gitt ut for [[Geffen Records]], med tittelen ''[[Big Ones]]'' med deira største hittar frå ''Permanent Vacation'', ''Pump'' og ''Get a Grip'', ''Deuces Are Wild'' frå ''Beavis and Butt-head Experience'', og dessutan to nye songar, «[[Blind Man av Aerosmith|Blind Man]]» og «[[Walk on Water av Aerosmith|Walk on Water]]»,<ref>{{cite web|ref=Erlewine1|title=Allmusic - ''Big Ones'' - Oversikt|author=Stephen Thomas Erlewine|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r205993|pure_url=yes}} | access-date=27. april 2023}}</ref> som begge opplevde stor suksess på rockelistene.<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> === ''Nine Lives'' og ''I Don't Want to Miss a Thing'' (1996-2000)=== Aerosmith hadde signert ein kontrakt på 30 millionar dollar for fire plater med [[Columbia Records]]/[[Sony Music]] i 1991, men hadde då berre spelt inn tre av dei seks kontraktfesta albuma sine med [[Geffen Records]] (''Done with Mirrors'', ''Permanent Vacation'' og ''Pump'').<ref>{{Cite web|last=Goldstein|first=Patrick|date=1991-08-14|title=Aerosmith to Sign Monster Sony Pact : Pop music|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1991-08-14-ca-551-story.html|access-date=2020-09-29|website=Los Angeles Times|language=en-US}}</ref> Mellom 1991 og 1996 gav dei ut to album til med Geffen (''Get a Grip'' og ''Big Ones''), noko som betydde at dei no hadde fem album med Geffen under beltet (saman med ei planlagd live-samling), noko som betydde at dei no kunne byrja å spela inn for den nye kontrakten sin med Columbia.<ref name="allmusic" /><ref>{{cite book|title=Bang Your Head: The Rise and Fall of Heavy Metal|last=Konow|first=David|year=2002|publisher=Three Rivers|location=New York|isbn=978-0-609-80732-3|page=341}}</ref> Bandet tok fri med familiane sine før dei byrja å jobba med neste album, ''[[Nine Lives av Aerosmith|Nine Lives]]'', som var plaga av personalproblem, mellom anna sparkinga av manager [[Tim Collins]],<ref name="allmusic" /> som ifølgje bandmedlemmene nesten hadde fått bandet til å gå i oppløysing.<ref>Davis, s. 508-510</ref> Produsente på albumet vart òg endra frå [[Glen Ballard]] til [[Kevin Shirley]].<ref>{{cite web|ref=ref=Erlewine2|title=''Nine Lives'' - Oversikt|author=Stephen Thomas Erlewine|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r256345|pure_url=yes}} | access-date=28. april 2023}}</ref> ''Nine Lives'' vart gitt ut i mars 1997. Kritikkane var blanda, og ''Nine Lives'' fall først nedover på hitlistene,<ref name="allmusic" /> sjølv om det hadde eit langt liv på listene og selde dobbel platina berre i USA,<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> drive av singlane «[[Falling in Love (Is Hard on the Knees)]]», balladen «[[Hole in my Soul]]» og crossover-pop-suksessen «[[Pink av Aerosmith|Pink]]» (som vann bandet den fjerde [[Grammyprisen]] deira i 1999 i kategorien beste rockesong av duo eller gruppe med vokal.<ref name="grammy" /> Albumet vart etterfølgd av den over to år lange [[Nine Lives-turneen]], som var plaga av problem, mellom anna skada vokalisten Tyler beinet på ein konsert,<ref>Davis, s. 521</ref> og [[Joey Kramer]] fekk andregradsforbrenningar då bilen hans tok fyr på ein bensinstasjon.<ref>Davis, s. 522</ref> [[Fil:Rockin outside.JPG|mini|venstre|upright=0.9| [[Rock 'n' Roller Coaster Starring Aerosmith]] opna 29. juli 1999, i [[Disney's Hollywood Studios]] i [[Walt Disney World Resort]].]] I 1998, midt i motgangen under Nine Lives-turneen, gav bandet ut singelen «[[I Don't Want to Miss a Thing]]», kjærleikstemaet skrive av [[Diane Warren]] for filmen ''[[filmen Armageddon (1998)|Armageddon]]'', med dotter til Steven Tyler, [[Liv Tyler|Liv]], i hovudrolla.<ref>{{cite web|title=''Armageddon'' On Top|publisher=Yahoo!|url=http://music.yahoo.com/read/news/12034696|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20060524201523/http://music.yahoo.com/read/news/12034696|archive-date=24. mai 2006}}</ref> Songen vart den første og einaste singelen til Aerosmith som gjekk til topps<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> då han debuterte på topplasseringa på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] og heldt seg på toppen i fire veker.<ref name="Rock on the Net" /> Songen vart nominert til ein [[Oscarprisen|Oscar]] i 1999.<ref name="Academy Awards Database">{{cite web|title=Results Page&nbsp;- Academy Awards Database&nbsp;- AMPAS|publisher=[[AMPAS]] (Oscars.org)|url=http://awardsdatabase.oscars.org/ampas_awards/DisplayMain.jsp?curTime=1206590254052|access-date=26. mars 2008|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402164421/http://awardsdatabase.oscars.org/ampas_awards/DisplayMain.jsp?curTime=1206590254052|archive-date=2. april 2015|df=mdy-all}}</ref> Songen bidrog til å opna Aerosmith for ein ny generasjon<ref>{{cite web|title=Aerosmith&nbsp;- «I Don't Want to Miss a Thing» - The Vault on EN|publisher=EntertainmentNutz.com|url=http://www.entertainmentnutz.com/music/vault/aerosmith/i_dont_want_to_miss_a_thing.htm|access-date=5. april 2008}}</ref> og er framleis ein populær saktedans.<ref>{{cite magazine|title=Rolling Stone: Rock List: The 25 Greatest Slow Dance Songs Ever|magazine=Rolling Stone|url=https://www.rollingstone.com/rockdaily/index.php/2007/06/04/rock-list-the-25-greatest-slow-dance-songs-ever/|access-date=5. april 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20080406134317/http://www.rollingstone.com/rockdaily/index.php/2007/06/04/rock-list-the-25-greatest-slow-dance-songs-ever/|archive-date=6. april 2008. april 2008 |url-status=dead <!--Set by H3llBot-->}}</ref> I 1998 gav dei òg ut det doble konsertalbumet ''[[A Little South of Sanity]]'', som var sett saman av konsertar på turneane ''Get a Grip'' og ''Nine Lives''.<ref>{{cite web|title=''A Little South of Sanity'' - Oversikt|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r379658|pure_url=yes}} |access-date=28. april 2023}}</ref> Albumet selde til platina kort tid etter utgivinga.<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> Bandet heldt fram med dei tilsynelatande endelause verdsturneane sine for å promotera ''Nine Lives'' og singelen «I Don't Want to Miss a Thing» langt ut i 1999.<ref>{{cite web|title=Aerosmith&nbsp;- Nine Lives Tour|publisher=AeroForceOne.com|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804175|access-date=27. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080420102157/http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804175|archive-date=20. april 2008 |url-status=live}}</ref> I 1999 vart Aerosmith valt til å vera med i [[Rock 'n' Roller Coaster Starring Aerosmith]], og leverte musikken til berg-og-dalbanen både i [[Disney's Hollywood Studios]] i [[Walt Disney World Resort]] og tidlegare i [[Disneyland Paris]] i [[Walt Disney Studios Park]], som opna i 2002 og stengde i 2019, for å bli erstatta av ein [[Iron Man]] og [[Avengers]]-attraksjon i det kommande [[Avengers Campus]].<ref>{{cite web|title=Rock 'n' Roller Coaster Facts|publisher=RocknRollerCoaster.com|url=http://www.rocknrollercoaster.com/facts.html|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080125082657/http://www.rocknrollercoaster.com/facts.html|archive-date=25. januar 2008}}</ref> Den 9. september 1999 vart Steven Tyler og Joe Perry gjenforeina med [[Run-D.M.C.]] og fekk òg med seg [[Kid Rock]] for ein felles konsertversjon av «Walk This Way» på [[MTV Video Music Awards]], ein forløpar til [[Girls of Summer-turneen]].<ref>{{cite web|title=Kid Rock, Run-D.M.C. tilbake i salen med Aerosmith|work=MTV|url=http://www.mtv.com/news/articles/1455000/20020604/aerosmith.jhtml|access-date=28. april 2023}}</ref> Bandet feira det nye tusenåret med ein kort turné i Japan,<ref>{{cite web|title=Aerosmith&nbsp;- Roar of the Dragon|publisher=AeroForceOne.com|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804220|access-date=27. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080420102239/http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804220|archive-date=20. april 2008 |url-status=live}}</ref> og bidrog òg med songen «[[Angel's Eye]]» til filmen ''[[filmen Charlie's Angels (2000)|Charlie's Angels]]''.<ref>{{cite web|title=Allmusic - ''Charlie's Angels'' - Oversikt|first=William|last=Ruhlmann|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r504333|pure_url=yes}} | access-date=27. april 2023}}</ref> I desember 2000 avslutta dei arbeidet med sitt neste album.<ref>{{cite web|title=Aerosmith avslutter arbeidet med nytt album|first=Teri|last=Vanhorn|publisher=MTV|url=http://www.mtv.com/news/1424631/aerosmith-wrapping-up-work-on-new-album/|access-date=28. april 2023}}</ref> === ''Just Push Play, O, Yeah!'' og ''Rocksimus Maximus'' (2001-2003)=== [[Fil:Aerosmith B.jpg|mini|upright=1.15|[[Brad Whitford]], [[Steven Tyler]], og [[Joe Perry]] frå Aerosmith opptrer på [[NFL]] Kickoff i Washington, D.C., 4. september 2003.]] Bandet gjekk inn i sitt neste tiår ved å vera hovudattraksjon i lag med [[NSYNC]] under pauseshowet på [[Super Bowl]] XXXV, med tittelen «The Kings of Rock and Pop», med opptredenar frå [[Britney Spears]], [[Mary J. Blige]] og [[Nelly]].<ref>{{cite web |last1=Graham |first1=Adam |title=Adam Graham: In 2001, NSYNC, Britney Super Bowl halftime show rocked |url=https://www.detroitnews.com/story/entertainment/2016/02/05/adam-graham-nsync-britney-super-bowl-halftime-rocked-socks/79902652/ |publisher=Detroit News |access-date=14. februar 2020 |language=en |date=5. februar 2016}}</ref> Alle stjernene samarbeidde med Aerosmith på slutten for ei framføring av «[[Walk This Way]]».<ref name="Sports Illustrated">{{cite news|title=Aerosmith, N'Sync add spice to MTV-driven halftime show|publisher=[[CNNSI]]|url=http://sportsillustrated.cnn.com/football/nfl/2001/playoffs/news/2001/01/28/superbowl_halftimeshow_ap/|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080226005204/http://sportsillustrated.cnn.com/football/nfl/2001/playoffs/news/2001/01/28/superbowl_halftimeshow_ap/|archive-date=26. februar 2008 |url-status=live}}</ref> I mars 2001 gav bandet ut det 13. studioalbumet sitt ''[[Just Push Play]]'', som raskt gjekk til platina,<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> driven fram av topp 10-singelen «[[Jaded av Aerosmith|Jaded]]»<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> og bruken av [[songen Just Push Play|tittelsporet]] i [[Dodge]]-reklamar.<ref>{{cite web|title=Dodge Ad Boosts New Aerosmith Single|first=John|last=Benson|publisher=Allbusiness.com|url=http://www.allbusiness.com/retail-trade/miscellaneous-retail-retail-stores-not/4617901-1.html|access-date=27. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20081216120021/http://www.allbusiness.com/retail-trade/miscellaneous-retail-retail-stores-not/4617901-1.html|archive-date=16. desember 2008}}</ref> Dei vart innlemma i [[Rock and roll Hall of Fame]] like etter at albumet vart gitt ut, i slutten av mars 2001.<ref name="rockhall">{{cite web|url=http://www.rockhall.com/inductees/aerosmith|title=Aerosmith|access-date=22. mars 2008|work=[[Rock and Roll Hall of Fame]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20080312072936/http://www.rockhall.com/inductee/aerosmith|archive-date=12. mars 2008 |url-status=live}}</ref> Aerosmith er det einaste bandet som er innlemma i Hall of Fame medan ein låt har lege på hitlistene («Jaded»).<ref name="Rock on the Net" /> Seinare same år opptredde bandet som ein del av [[velgjerdskonsert]]en [[United We Stand: What More Can I Give]] i Washington D.C. for [[11. september-angrepa|9/11]]-offera og familiane deira.<ref>{{cite news|title=United We Stand: What More Can I Give?|newspaper=The Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/ac2/wp-dyn?node=cityguide/profile&id=1065889|archive-url=https://web.archive.org/web/20181103013205/https://www.washingtonpost.com/ac2/wp-dyn/?node=cityguide%2Fprofile&id=1065889|url-status=dead|archive-date=3. november 2018|access-date=31. mars 2008|df=mdy-all}}</ref> Bandet flaug tilbake til [[Indianapolis]] for ein konsert same kveld, som ein del av deira [[Just Push Play-turneen]].<ref>{{cite web|title=Aerosmith&nbsp;– Just Push Play Tour|publisher=AeroForceOne.com|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804223|access-date=31. mars 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20080420102245/http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804223|archive-date=20. april 2008 |url-status=live}}</ref> Bandet starta 2002 med å avslutta Just Push Play-turneen, og spelte samtidig inn segment til deira ''[[Behind the Music]]''-spesial på [[VH1]], som ikkje berre tok for seg bandhistoria, men òg dei noverande aktivitetane og turneane til bandet. Spesialen var ein av dei få ''Behind the Music''-program som varte i to timar.<ref>{{cite web|title=Behind The Music: Aerosmith|publisher=[[VH1]]|url=http://www.vh1.com/shows/dyn/behind_the_music/56634/episode.jhtml|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080318195831/http://www.vh1.com/shows/dyn/behind_the_music/56634/episode.jhtml|archive-date= 18. mars 2008 |url-status=live}}</ref> I mai spelte Aerosmith inn «[[The Theme from Spider-Man]]» til [[filmen Spider-Man (2002)|filmen med same namn]].<ref>{{cite web|title=Spider-Man: Music from and Inspired by the Motion Picture|website = Amazon|url=https://www.amazon.com/Spider-Man-Music-Inspired-Various-Artists/dp/B000063208/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1288124885&sr=8-1|access-date=26. oktober 2010}}</ref> 27. juni opptredde bandet på den offisielle [[FIFA]]-konserten på [[Ajinomoto Stadium|Tokyo Stadium]] som fann stad under [[verdsmeisterskapen i fotball i 2002]] i Korea/Japan.<ref>{{cite news|title=Den første offisielle konserten under FIFA World Cup™|url=https://www.fifa.com/about-fifa/news/y=2002/m=5/news=the-first-official-concert-the-fifa-world-cup-153-86211.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20151208165555/http://www.fifa.com/about-fifa/news/y=2002/m=5/news=the-first-official-concert-the-fifa-world-cup-153-86211.html|url-status=dead|archive-date=8. desember 2015|publisher=FIFA.com|date=16. oktober 2015}}</ref> I juli 2002 gav Aerosmith ut ei dobbel samleplate ''[[O, Yeah! Ultimate Aerosmith Hits]]'', som inneheldt den nye singelen «[[Girls of Summer]]» og innleidde [[Girls of Summer-turneen]] med [[Kid Rock]] og [[Run-D.M.C.]] som oppvarmingsartistar.<ref>{{cite web|title=Aerosmith&nbsp;- Girls of Summer Tour|publisher=AeroForceOne.com|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804231|access-date=27. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080420102450/http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804231|archive-date=20. april 2008 |url-status=live}}</ref> ''O, Yeah!'' har sidan vorte sertifisert til dobbel platina.<ref name="RIAA&nbsp;- Searchable Database" /> MTV heidra Aerosmith med ein [[MTV Icon|mtvICON]] i 2002. Blant opptredenane var [[songaren Pink|Pink]] som spelte «Janie's Got a Gun». [[Shakira]] framførte «Dude (Looks Like a Lady)», [[Kid Rock]] spelte «Mama Kin» og «Last Child», [[musikkgruppa Train|Train]] framførte «Dream On» og [[Papa Roach]] spelte «Sweet Emotion». I tillegg var overraskingsgjestene [[Metallica]], og dessutan [[Janet Jackson]], [[Limp Bizkit]]-songaren [[Fred Durst]], [[Alicia Silverstone]] og [[Mila Kunis]].<ref name="MTV Icon">{{cite web|title=mtvICON: Aerosmith|work=MTV|url=http://www.mtv.com/onair/icon/|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080315220415/http://www.mtv.com/onair/icon/|archive-date=15. mars 2008 |url-status=live}}</ref> I 2003 spelte Aerosmith saman med [[Kiss]] på Rocksimus Maximus-turneen, som førebuing til utgivinga av bluesalbumet deira. Dei framførte òg ein song for ''[[Rugrats Go Wild]]'', «Lizard Love».<ref>{{cite web|title=Aerosmith&nbsp;– Rocksimus Maximus Tour|publisher=AeroForceOne.com|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804235|access-date=27. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080420102456/http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=804235|archive-date=20. april 2008 |url-status=live}}</ref> === ''Honkin' on Bobo'', ''Rockin' the Joint'' og ''Devil's Got a New Disguise'' (2004-2006)=== Aerosmith sitt lenge etterlengta<ref name="Honkin' on Bobo&nbsp;- Review">{{cite web|title=''Honkin' on Bobo'' - Anmeldelse|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r682961|pure_url=yes}}}}</ref> bluesalbum ''[[Honkin' on Bobo]]'' kom ut i 2004. Dette var ei tilbakevending til røtene til bandet, inkludert innspeling av albumet i live-sesjonar, samarbeid med den tidlegare produsenten [[Jack Douglas]], og med ein langt meir bluesrock-prega stil.<ref name="Honkin' on Bobo&nbsp;- Review" /> Det vart etterfølgd av ein live-DVD, ''[[videoen You Gotta Move|You Gotta Move]]'', i desember 2004<ref name="allmusic" /> henta frå opptredenar på Honkin' on Bobo-turneen. «Dream On» vart òg brukt i ein reklamekampanje for [[Buick]] i 2004, retta mot markanden til dette [[bilmerke]]t som no i stor grad bestod av folk som var tenåringar då songen først kom på hitlistene.<ref>{{cite news|title=Buick Shifts From 'Dream' to 'Precision'|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2005/11/18/business/media/18adco.html?fta=y|access-date=31. mars 2008|first=Stuart|last=Elliott|date=18. november 2005}}</ref> I 2005 var [[Steven Tyler]] med i filmen ''[[Be Cool]]''.<ref>{{cite web|title=Be Cool|publisher=KillerMovies.com|url=http://www.killermovies.com/b/becool/|access-date=27. april 2023}}</ref> [[Joe Perry]] gav ut sitt [[Joe Perry av Joe Perry|sjølvtitulerte soloalbum]] same året.<ref>{{cite web|ref=Erlewine3|title=Allmusic - ''Joe Perry'' - Oversikt|author=Stephen Thomas Erlewine|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r735731|pure_url=yes}} | access-date=27. april 2023}}</ref> Ved Grammy-utdelinga i 2006 vart han nominert til beste rockeinstrumental for låta «Mercy»,<ref>{{cite news|title=The Complete List of Grammy Nominations|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2005/12/08/arts/09gram-list.html|access-date=27. april 2023|date=8. desember 2005}}</ref> men tapte mot [[Les Paul]]. I oktober 2005 gav Aerosmith ut ein CD/DVD, ''[[Rockin' the Joint]]''.<ref name="allmusic" /> Bandet la ut på [[Rockin' the Joint-turneen]] den 30. oktober saman med [[Lenny Kravitz]] for ein haust/vinterturné på arenaer i dei største amerikanske marknadene.<ref>{{cite magazine|title=Aerosmith, Lenny Kravitz Set for Fall Tour|first=Jonathan|last=Cohen|magazine=Billboard|url=https://www.billboard.com/articles/news/61315/aerosmith-lenny-kravitz-set-for-fall-tour|access-date=27. april 2023}}</ref> Bandet planla å turnera med [[Cheap Trick]] i løpet av våren, og treffa sekundære marknader i USA.<ref>{{cite magazine|title=Aerosmith Reteams with Cheap Trick for Tour|first=Jonathan|last=Cohen|magazine=Billboard|url=https://www.billboard.com/articles/news/59925/aerosmith-reteams-with-cheap-trick-for-tour|access-date=27. april 2023}}</ref> Nesten heile denne delen av turneen vart likevel avlyst. Datoane vart først avlyste ein etter ein<ref>{{cite web|title=Aerosmith News|publisher=AeroForceOne.com|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pn=30&&pk=viewall&cd=NAA&pid=302766|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20100105200941/http://aeroforceone.com/index.cfm?pn=30&&pk=viewall&cd=NAA&pid=302766|archive-date=5. januar 2010|access-date=27. april 2023}}</ref> fram til 22. mars 2006, då det vart kjent at vokalist Steven Tyler måtte opererast i halsen, og dei resterande datoane på turneen vart deretter avlyste.<ref>{{cite web|title=Aerosmith Cancel Tour; Singer To Undergo Throat Surgery|work=VH1|url=http://www.vh1.com/artists/news/1526788/20060322/tyler_steven.jhtml|access-date=31. mars 2008|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20081216115415/http://www.vh1.com/artists/news/1526788/20060322/tyler_steven.jhtml|archive-date=16. desember 2008}}</ref> Tyler og Perry opptredde saman med [[Boston Pops Orchestra]] på den årlege konserten deira 4. juli på Esplanade i 2006, ein milepåle ettersom det var den første store storhendinga eller framferda sidan Steven Tyler vart operert i halsen.<ref>{{cite magazine|title=Aerosmith Gets Orchestral for Independence Day|first=Jonathan|last=Cohen|magazine=Billboard|url=https://www.billboard.com/articles/news/57961/aerosmith-gets-orchestral-for-independence-day|access-date=27. april 2023}}</ref> Rundt denne tida annonserte bandet òg at dei ville leggja ut på Route of All Evil-turneen med [[Mötley Crüe]] i slutten av 2006.<ref>{{cite web|title=«Route of All Evil» AF1 Press Release|publisher=Aero Force One|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/view/cd/NAA/cdid/662206/pid/302766|access-date=27. april 2023}}</ref> Den 24. august 2006 vart det kjent at [[Tom Hamilton]] var under behandling for [[halskreft]]. For å bli heilt frisk stod han over store delar av Route of All Evil-turneen til han var frisk igjen. Tidlegare Joe Perry Project-bassist [[David Hull]] erstatta Hamilton inntil han kom tilbake.<ref>{{cite news|title=Hamilton behandlet for strupekreft|work=The Boston Globe|url=https://www.boston.com/ae/celebrity/articles/2006/08/25/hamilton_treated_for_throat_cancer/|access-date=28. april 2023|date=25. august 2006|first1=Carol|last1=Beggy|first2=Mark|last2=Shanahan}}</ref> Turneen starta 5. september 2006 i Columbus i Ohio. Turneen som delt hovudattraksjon tok begge banda til amfiteater over heile Nord-Amerika til og med 24. november. Etter det vart nokre få utvalde arenadatoar lagt til, og nokre var med Mötley Crüe. Turneen vart avslutta 17. desember.<ref>{{cite web|title=Aerosmith&nbsp;- Route of All Evil Tour|publisher=Aero Force One|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=806208|access-date=27. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080420102511/http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pid=806208|archive-date=20. april 2008 |url-status=live}}</ref> Den 17. oktober 2006 vart samlealbumet ''[[Devil's Got a New Disguise: The Very Best of Aerosmith]]'' gitt ut. Albumet inneheldt tidlegare hittar med to nye songar i tillegg, «[[Devil's Got a New Disguise]]» og «Sedona Sunrise», som var ein eldre song spelt inn på nytt for albumet.<ref>{{cite web|title=''Devil's Got a New Disguise: The Very Best of Aerosmith'' - Anmeldelse|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=album|id=r857259|pure_url=yes}} | access-date=28. april 2023}}</ref> «Devil's Got a New Disguise» nådde 15. plassen på [[Mainstream Rock Tracks]]-lista.<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> Albumet var meint å oppfylla kontrakten til Aerosmith med Sony og tilfredsstille fansen inntil det nye studioalbumet til bandet vart gitt ut.<ref>{{cite magazine|last=Graff|first=Gary|title=Two New Songs Highlight Aerosmith Best-Of|author-link=Gary Graff|magazine=Billboard|url=https://www.billboard.com/articles/news/57437/two-new-songs-highlight-aerosmith-best-of|access-date=27. april 2023}}</ref> ===Turnear, ''Guitar Hero: Aerosmith'' og uferdig album (2007-2009)=== Tidleg i 2007 annonserte bandet ein ny verdsturné, deira første på nesten eit tiår med datoar utanfor Nord-Amerika og Japan.<ref>{{cite magazine|title=Aerosmith Touring Europe for First Time Since '99|first=Jonathan|last=Cohen|magazine=Billboard|url=https://www.billboard.com/articles/news/1054702/aerosmith-touring-europe-for-first-time-since-99|access-date=27. april 2023}}</ref> Bandet opptredde på [[Hard Rock Cafe]] i London i februar 2007 for å promotera Europa-turneen sin som inkluderte ein kveld i Hyde Park som ein del av [[Hyde Park Calling]]-festivalen sponsa av Hard Rock Cafe.<ref>{{cite web|title=Aerosmith take DMC for a walk in Hyde Park|publisher=Yahoo.com|url=http://music.yahoo.com/read/news/44788314|archive-url=https://web.archive.org/web/20070629063625/http://music.yahoo.com/read/news/44788314|archive-date=29. juni 2007|url-status=dead|access-date=27. april 2023}}</ref> På våren turnerte bandet i Latin-Amerika for utselde stadion.<ref name="monstersandcritics">{{cite web|title=Musikars&nbsp;- Aerosmith |publisher=Monsters and Critics.com |url=http://people.monstersandcritics.com/archive/peoplearchive.php/Aerosmith/biog |access-date=6. april 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080309160021/http://people.monstersandcritics.com/archive/peoplearchive.php/Aerosmith/biog |archive-date=9. mars 2008 |url-status=dead}}</ref> Om sommaren turnerte bandet i Europa og opptredde på fleire store rockefestivalar og besøkte nokre land dei aldri hadde spelt i før. I tillegg spelte bandet i land i Midtausten som [[Dei sameinte arabiske emirata]] og [[India]] for første gongen.<ref name="NewHampshire">{{cite web|title=Aerosmith&nbsp;- Amerikas rock and roll-band|publisher=NewHampshire.com|url=http://www.newhampshire.com/article/99999999/NEWHAMPSHIRE09/110429373/-1/newhampshire09|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20111009075420/http://newhampshire.com/article/99999999/NEWHAMPSHIRE09/110429373/-1/newhampshire09|archive-date=9. oktober 2011|url-status=dead|df=mdy-all}}</ref> Bandet spelte òg nokre utvalde konsertar i California og Canada i slutten av juli. Konserten den 21. juli på [[Prince Edward Island]] var den største i historien til provinsen.<ref>{{cite news|title=Aerosmith to rock Prince Edward Island: report|publisher=[[Canadian Broadcasting Corporation|CBC]].ca|url=http://www.cbc.ca/arts/music/story/2007/02/25/aerosmith-pei.html|access-date=20. mai 2008|date=25. februar 2007|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20070629212426/http://www.cbc.ca/arts/music/story/2007/02/25/aerosmith-pei.html|archive-date=29. juni 2007}}</ref> I september spelte bandet åtte konsertar i store marknader i det nordaustlege Nord-Amerika. Desse konsertane vart opna av [[Joan Jett]]. Bandet spelte òg ein privat konsert på Hawaii. Ein offentleg konsert på [[Maui]] vart avlyst av logistiske årsaker,<ref>{{cite news|title=AEROSMITH: Maui Concert Cancellation Explained|work=Blabbermouth.net|url=http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=81213|access-date=28. april 2023|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20081216114315/http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=81213|archive-date=16. desember 2008}}</ref> som utløyste eit gruppesøksmål mot bandet.<ref>{{cite news|title=Attorney Says AEROSMITH Fans Want Losses Paid |work=Blabbermouth.net |url=http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=83166 |access-date=28. april 2023 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080306122948/http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=83166 |archive-date=6. mars 2008 |url-status=dead}}</ref> I april 2009 gjekk Aerosmith med på å kompensera alle billettkjøparar til den avlyste konserten med ein gratis billett til ein ny konsert på Maui som skulle haldast 20 oktober 2009, saman med refusjon av alle utlegg i samband med konserten.<ref>{{cite news|url=http://new.music.yahoo.com/aerosmith/news/aerosmith-to-settle-lawsuit-with-maui-performance--61987793|title=Aerosmith to Settle Lawsuit with Maui Performance|agency=Associated Press|date=27. april 2009|access-date=29. april 2009|archive-url=https://web.archive.org/web/20090430181016/http://new.music.yahoo.com/aerosmith/news/aerosmith-to-settle-lawsuit-with-maui-performance--61987793|archive-date=30. april 2009 |url-status=live}}</ref> Den 1. november 2007 gjekk bandet i studio for å jobba med det siste studioalbumet i den noverande kontrakten deira med Sony. På det tidspunktet vart det trudd at albumet ville innehalda både nyinnspelte låtar frå tidlegare album, og dessutan heilt nytt materiale.<ref>{{cite magazine|title=Aerosmith Hitting The Studio in November|last=Graff|first=Gary|author-link=Gary Graff|magazine=Billboard|url=https://www.billboard.com/articles/news/1049541/aerosmith-hitting-the-studio-in-november|access-date=4. september 2007|archive-url=https://web.archive.org/web/20070910143742/http://www.billboard.com/articles/news/1049541/aerosmith-hitting-the-studio-in-november|archive-date=10. september 2007|url-status=live}}</ref> I eit intervju avslørte gitaristen Joe Perry at i tillegg til å laga eit nytt album, jobba bandet tett med skaparane av [[serien Guitar Hero|''Guitar Hero''-serien]] for å utvikla ''[[Guitar Hero: Aerosmith]]'', eit videospel dedikert til musikken til bandet.<ref>{{cite news|title=Nye Guitar Hero gir søte følelser til Aerosmith-fans|work=Reuters|url=https://www.reuters.com/article/musicNews/idUSWNAS125620080216|access-date=15. februar 2008|first=Scott|last=Hillis|date=15. februar 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20080216060124/https://www.reuters.com/article/musicNews/idUSWNAS125620080216|archive-date=16. februar 2008 |url-status=live}}</ref> Spelet vart gitt ut 29. juni 2008 og inneheld mange av dei mest populære songane deira.<ref>{{cite web|title=Wii Preview: Guitar Hero: Aerosmith|first=Neal|last=Ronaghan|publisher=Nintendo World Report|url=http://nintendoworldreport.com/previewArt.cfm?artid=15660|access-date=27. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080413023457/http://www.nintendoworldreport.com/previewArt.cfm?artid=15660|archive-date=127. april 2023 |url-status=live}}</ref> Steven Tyler kunngjorde på VH1 Classic Radio 4. september 2008 at Aerosmith hadde til hensikt å gå i studio i slutten av september 2008 for å fullføra det 15. studioalbumet deira. Tyler stadfesta òg at bandet planla å starta ein ny USA-turné i juni 2009 til støtte for det enno ikkje namngitte albumet. Denne turneen skulle innleiast med ein konsert i [[Venezuela]] 1. februar 2009.<ref>{{cite web|title=Aerosmith to play in Venezuela|publisher=Aero Force One|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/view/cd/NAA/cdid/1053779/pid/302766|access-date=16. november 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20081204052135/http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/view/cd/NAA/cdid/1053779/pid/302766|archive-date=4. desember 2008 |url-status=live}}</ref> Den 15. januar 2009 sa likevel Tyler at bandet ikkje kunne spela konserten på grunn av ein ny kneskade hos gitarist Joe Perry. I midten av februar 2009 vart det annonsert at albumet ville bli produsert av den kjende [[Brendan O'Brien]] og at albumet truleg ville bli spelt inn live, som dei tidlegare platene deira. Sjølv om bandet hadde håpa å bli ferdig med albumet før turneen starta i juni 2009.<ref>{{cite web|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/view/cd/NAA/cdid/1087191/pid/1085355|title=Brendan and Disney - Tom Checks In|publisher=AeroForceOne|date=18. februar 2009|access-date=28. april 2023}}</ref> Perry sa at gruppa «innsåg at det ikkje var nokon sjanse for å få albumet ferdig før me drog ut på vegen for sommaren». Turneen hadde [[ZZ Top]] som oppvarmingsband på det meste av turneen.<ref>[[Gary Graff|Graff, Gary]]. [https://www.billboard.com/articles/news/269042/aerosmith-to-tour-with-zz-top-new-album-delayed «Aerosmith to Tour with ZZ Top, New Album Delayed»]. [[billboard.com]]. 4. april 2009.</ref> Aerosmith/ZZ Top-turneen, presentert av ''Guitar Hero: Aerosmith'', vart offisielt annonserte og dei første datoane offentleggjorde 8. april 2009.<ref>{{cite web|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/view/cd/NAA/cdid/1099842/pid/302766|title=Aerosmith's 2009 Tour Dates and Tickets!|publisher=AeroForceOne|date=8. april 2009|access-date=28. april 2023}}</ref> [[Fil:AEROSMITH - WORLD TOUR 2007- A.Le Coq ARENA, Tallinn.jpg|mini|left|Aerosmith opptrer i [[Tallinn]] i Estland, 5. juli 2007]]Turneen skulle ta bandet gjennom Nord-Amerika frå juni til september 2009.<ref>{{cite web|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pk=viewall&cd=MAE&pid=10784|title=2010 Aerosmith turnédatoer og billetter|publisher=AeroForceOne|date=17. juni 2010|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20100621070800/http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pk=viewall&cd=MAE&pid=10784|archive-date=21. juni 2010 |url-status=live}}</ref> På turneen framførte bandet nesten alle låtane frå albumet ''[[Toys in the Attic]]'' frå 1975 på dei sju første konsertane på turneen, og Joe Perry song òg solovokal på «Combination» frå 1976. Turneen var likevel plaga med fleire helseproblem. Gitaristen [[Brad Whitford]] måtte stå over dei sju første konsertane på turneen for å komma seg etter ein hovudoperasjon, etter å ha skadd hovudet då han gjekk ut av bilen. Den 28. juni 2009, på den sjuande konserten til bandet på turneen i [[Mohegan Sun Arena]] i [[Uncasville i Connecticut]], skadde vokalisten [[Steven Tyler]] beinet, noko som førte til at sju konsertar måtte utsetjast. Så snart bandet tok opp att turneen den 15. juli kom Whitford tilbake i varmen. Likevel måtte [[Tom Hamilton]] forlata turneen for å komma seg etter ein ikkje-invasiv operasjon. Den 5. august 2009 vart Tyler frakta til sjukehus etter å ha falle ned frå scena under ein konsert i [[Sturgis i Sør-Dakota]].<ref>{{cite web|url=http://www.idiomag.com/peek/97032/aerosmith|title=Aerosmith Cancel US Tour|access-date=21. august 2009|date=15. august 2009|publisher=[[idiomag]]}}</ref> Han vart hjelpt opp av tryggingspersonell og ført bak scenen, før gitarist Joe Perry fortalde publikum at showet var over. Tyler vart floge til Rapid City Regional Hospital, der han fekk behandling for hovud- og nakkeskadar og ei brekt skulder. I kjølvatnet av skadane til Tyler, vart bandet tvinga til å utsetja fem konsertar i det vestlege Canada. Den 14. august 2009 kunngjorde Aerosmith at dei hadde bestemt seg for å avlysa resten av USA-turneen med ZZ Top på grunn av skadane til Tyler.<ref>{{cite web|title=Aerosmith avlyser turné på grunn av Tylers skader |last=Bream |first=Jon |work=Star Tribune |url=http://www.startribune.com/entertainment/music/53194297.html?elr=KArksc8P:Pc:UHDaaDyiUiD3aPc:_Yyc:aUU |access-date=14. august 2008 |url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20110606124717/http://www.startribune.com/entertainment/music/53194297.html?elr=KArksc8P%3APc%3AUHDaaDyiUiD3aPc%3A_Yyc%3AaUU |archive-date=6. juni 2011|df=mdy}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=125244 |title=AEROSMITH Cancels Remainder of Summer Tour|publisher=Roadrunnerrecords.com |date=14. august 2009 |access-date=28. april 2023 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20090817211921/http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=125244 |archive-date=17. august 2009}}</ref> Midt under turneen fullførte Perry arbeidet med det femte soloalbumet sitt, ''[[Have Guitar, Will Travel av Joe Perry|Have Guitar, Will Travel]]'' og trommeslagaren [[Joey Kramer]] gav ut sjølvbiografien sin, ''Hit Hard''. Perry-albumet vart gitt ut 6. oktober 2009.<ref>{{cite web|title=Hit Hard - Joey Kramer - Paperback|work=HarperCollins|url=http://www.harpercollins.com/9780061566622/hit-hard|access-date=28. april 2023}}</ref><ref name="Stephen Thomas Erlewine">{{cite web|ref=Erlewine4|title=Have Guitar Will Travel - Joe Perry|author=Stephen Thomas Erlewine|work=Allmusic|url=https://www.allmusic.com/album/have-guitar-will-travel-mw0000831001|access-date=28. april 2023}}</ref><ref name="Stephen Thomas Erlewine"/> Etter at Tyler kom seg etter å ha falle av scena, returnerte bandet til scena i midten av oktober for to konsertar på Hawaii, ein på [[Maui]] som vart flytta frå 2007 og til slutt spelt som ein del av eit juridisk forlik, og ein ekstra konsert som vart spelt i [[Honolulu]]. I byrjinga av november spelte bandet ein konsert i [[Abu Dhabi]] på [[Abu Dhabi Grand Prix|Grand Prix]].<ref>{{cite magazine|title=Beyoncé, Aerosmith To Rev Up Abu Dhabi|magazine=Pollstar|url=http://www.pollstar.com/news_article.aspx?ID=691378|access-date=28. april 2023}}</ref> ===Tyler-Perry feiden og ''Cocked, Locked og Ready to Rock''-turneen (2009-2010)=== [[Fil:Aerosmith 4.jpg|mini|upright=0.9|Aerosmith opptrer i [[Arnhem]] i Nederland, 23. juni 2010]]. Tyler trekte seg frå ein planlagd Sør-Amerika-turné i slutten av 2009 og verka innstilt på å forfølgja soloprosjekt, inkludert sjølvbiografien hans ''Does the Noise in my Head Bother You?''. Tyler sa til magasinet ''Classic Rock'': «Eg veit ikkje kva eg gjer enno, men det kjem definitivt til å bli noko Steven Tyler: å jobba med merkevara mi - Brand Tyler.»<ref name="classicrockmagazine.com">{{cite web|url=http://www.classicrockmagazine.com/news/are-aerosmith-headed-for-a-permanent-vacation|title=Are Aerosmith Headed for a Permanent Vacation?|publisher=Classicrockmagazine.com|date=11. april 2009|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20100527233329/http://www.classicrockmagazine.com/news/are-aerosmith-headed-for-a-permanent-vacation/|archive-date=27. mai 2010|url-status=live}}</ref> I mellomtida turnerte gitaristen Joe Perry i USA i slutten av 2009, og i Japan og Storbritannia tidleg i 2010.<ref name="classicrockmagazine.com" /> I november 2009 uttalte Joe Perry at Tyler ikkje hadde vore i kontakt med bandet og kunne vera i ferd med å slutta i Aerosmith.<ref>{{cite magazine|url=http://www.metalhammer.co.uk/news/has-steven-tyler-quit-aerosmith|title=Has Steven Tyler Quit Aerosmith?|magazine=Metal Hammer|date=19. februar 2010|access-date=28. april 2023|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20101002050530/http://www.metalhammer.co.uk/news/has-steven-tyler-quit-aerosmith/|archive-date=2. oktober 2010|df=mdy}}</ref> Perry uttalte at resten av gruppa «leitar etter ein ny songar å jobba med.»<ref name="BBCquit">{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/8355485.stm|work=BBC News|title=Tyler is 'not quitting Aerosmith'|date=11. november 2009|access-date=23. april 2010}}</ref> Det vart rapportert at songaren [[Lenny Kravitz]] hadde vorte kontakta, men takka nei.<ref>{{cite web|url=http://entertainment.oneindia.in/music/international/2009/lenny-tyler-aerosmith-091209.html|title=Lenny Kravitz can't replace Steven Tyler|publisher=Entertainment.oneindia.in|date=9. desember 2009|access-date=28. april 2023|archive-date=20. oktober 2012|archive-url=https://web.archive.org/web/20121020191253/http://entertainment.oneindia.in/music/international/2009/lenny-tyler-aerosmith-091209.html|url-status=død}}</ref> Trass i rykta om at han forlét bandet, gjekk Tyler saman med Joe Perry Project på scena 10. november 2009 på Fillmore New York at Irving Plaza, og Tyler og Perry framførte Aerosmith-singelen «[[Walk This Way]]» saman. Ifølgje kjelder på arrangementet forsikra Tyler publikum om at han «ikkje sluttar i Aerosmith».<ref>{{cite web|url=http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=130178|title=Steven Tyler: I Am Not Leaving Aerosmith!|publisher=Roadrunnerrecords.com|date=10. november 2009|access-date=28. april 2023|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20091114052921/http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=130178|archive-date=14. november 2009|df=mdy}}</ref><ref>{{cite web|last=Lindsay|first=Andrew|url=http://stereokill.net/2009/11/11/steven-tyler-is-not-leaving-aerosmith|title=Steven Tyler forlater IKKE Aerosmith|publisher=stereokill. net|date=11. november 2009|access-date=28. april 2023|url-status=død|archive-url=https://web.archive.org/web/20091215020315/http://stereokill.net/2009/11/11/steven-tyler-is-not-leaving-aerosmith/|archive-date=15. desember 2009|df=mdy}}</ref> Den 22. desember rapporterte magasinet ''[[magasinet People|People]]'' at Tyler hadde lagt seg inn på ein rehabiliteringsinstitusjon for å handtera avhengnaden sin av smertestillande middel, forårsaka av skadar på kne, bein og føter, som følgje av mange års opptredenar. I uttalen sin sa Tyler at han var takksam for støtta han fekk, var forplikta til å få ting teke hand om, og var ivrig etter å komma tilbake på scena og i innspelingsstudioet med bandkameratane.<ref>{{cite web|last=Bartolomeo|first=Joey|url=http://www.people.com/people/article/0,,20332576,00.html|title=Steven Tyler Enters Rehab for Painkiller Addiction|work=People|date=22. desember 2009|access-date=28. april 2023}}</ref> Den 20. januar 2010 stadfesta Perry at bandet var i ferd med å halda prøvespeling for ein ny songar for å erstatta Tyler.<ref>{{cite news|url=https://www.reuters.com/article/idUSTRE60K5MJ20100121|title=Aerosmith to hold auditions for replacement singer|work=Reuters|date=21. januar 2010|access-date=28. april 2023}}</ref> Perry sa at operasjonen til Tyler i beina ville «ta han ut av biletet» i opptil halvtanna år, og i mellomtida ønskte resten av bandet å halda fram med å opptre. Perry sa òg at bandet ville vera villige til å halda fram med å jobba med Tyler i framtida viss songaren ønskte det.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/8474439.stm|title=Aerosmith look to 'replace' frontman Steve Tyler|publisher=BBC|date=28. april 2023|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20100123052241/http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/8474439.stm|archive-date=23. januar 2010|url-status=live}}</ref> Som svar sende advokaten til Tyler bandet og manageren deira eit «stans og avstå»-brev og trua med ytterlegare rettslege steg mot begge dersom bandet ikkje stansa dette forsøket på å erstatta Tyler.<ref>{{cite news|url=http://ca.reuters.com/article/entertainmentNews/idCATRE61008620100201|title=Steven Tyler eyes suit to stop Aerosmith replacement|last=Graff|first=Gary|author-link=Gary Graff|work=Reuters|date=28. april 2023|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20100208170157/http://ca.reuters.com/article/entertainmentNews/idCATRE61008620100201|archive-date=8. februar 2010|url-status=live}}</ref> Den 15. februar 2010 vart det annonsert at Aerosmith skulle vere hovudattraksjon på [[Download Festival]] på [[Donington Park]] i England i juni 2010. Tyler vart stadfesta som frontfigur for showet av festivalarrangøren Andy Copping. Det vart annonsert at bandet ville opptre på [[Sweden Rock Festival]] den 10. juni i [[Sölvesborg]] før konserten den 13. juni. Under konserten i Donington hylla Perry Tyler sin posisjon som frontmann og kalla han «den beste vokalisten på planeten».<ref>{{cite web|title=Rain clears for Aerosmith’s festival closing Download set|date=13. juni 2010|publisher=NME|url=https://www.nme.com/news/aerosmith/51503|access-date=28. april 2023}}</ref> Den 24. februar annonserte bandet dei første datoane for den kommande [[Cocked, Locked, Ready to Rock-turneen]]. Turneen såg bandet spela sju konsertar i Sør- og Mellom-Amerika i mai, etterfølgd av elleve konsertar i Europa, i juni og byrjinga av juli. Bandet spelte i Colombia, Peru og Hellas for første gong i karrieren på denne turneen.<ref>{{cite web|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/view/cd/NAA/cdid/1250674/pid/302766|title=Aerosmith Back on the Road With 'Cocked, Locked, Ready To Rock Tour!'|publisher=AeroForceOne|date=24. februar 2010|access-date=28. april 2023}}</ref> Bandet spelte 24 konsertar i Nord-Amerika i slutten av juli, august og september. Mange av konsertane var på stader bandet avlyste i 2009. Som ein del av turneen spelte bandet på [[Fenway Park]] i Boston saman med [[The J. Geils Band]].<ref>{{cite web|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/view/cd/NAA/cdid/1299123/pid/302766|title=Aerosmith Announces US Tour Dates|publisher=AeroForceOne|date=28. mai 2010|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20100917130716/http://aeroforceone.com/index.cfm/pk/view/cd/NAA/cdid/1299123/pid/302766|archive-date=17. september 2010|access-date=27. april 2023}}</ref> I august 2010 oppstod det problem på Cocked, Locked, and Ready to Rock-turnéen, mellom anna då Tyler ved eit uhell slo Joe Perry i hovudet med mikrofonstativet sitt på ein konsert i [[Wantagh i New York]]<ref>{{cite web|url=http://www.redlasso.com/ClipPlayer.aspx?id=4d8f7465-84d0-4e4c-bfb2-7397f3e0f509|title=Steven Tyler hits Joe Perry on the head with his microphone stand|publisher=Red Lasso|date=19.08.2010|access-date=20.08.2010|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20100823023345/http://www.redlasso.com/ClipPlayer.aspx?id=4d8f7465-84d0-4e4c-bfb2-7397f3e0f509|archive-date=23.08.2010}}</ref> og Perry dulta borti Tyler på konserten i Toronto, noko som fekk Tyler til å falla av scena.<ref>{{cite web|last=MacNeil|first=Jason|url=http://jam.canoe.ca/Music/Artists/A/Aerosmith/ConcertReviews/2010/08/18/15058436.html|title=Concert Review: Air Canada Centre, Toronto|work=jam.canoe.ca|publisher=Canoe.ca|date=18. august 2010|access-date=28. april 2023|archive-url=https://archive.today/20120713114833/http://jam.canoe.ca/Music/Artists/A/Aerosmith/ConcertReviews/2010/08/18/15058436.html|archive-date=13. juli 2012|url-status=dead|df=mdy-all}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.citytv.com/toronto/citynews/entertainment/local/article/90813--aerosmith-s-steven-tyler-falls-off-stage-at-acc|title=Aerosmith's Steven Tyler Falls Off Stage at ACC|work=CityNews Toronto|publisher=Rogers Broadcasting|date=18. august 2010|access-date=28. april 2023|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20110629151708/http://www.citytv.com/toronto/citynews/entertainment/local/article/90813--aerosmith-s-steven-tyler-falls-off-stage-at-acc|archive-date=29. juni 2011}}</ref> Perry fekk ein mindre hovudskade på konserten i Wantagh, og Tyler vart hjelpt opp igjen av fans og Perry på konserten i Toronto, og begge konsertane heldt fram. Omtrent samtidig med desse hendingane blussa spenninga opp igjen mellom Perry og Tyler på grunn av planane til Tyler om å bli talentdommar i ''[[American Idol]]''. Perry kritiserte Tyler for ikkje å ha konsultert resten av bandet, og sa at han «fann det ut på internett, som resten av verda» og at ingen andre i bandet visste noko om det.<ref>{{cite web|url=http://www.rockradio.co.uk/rock-news/aerosmith-set-for-another-civil-war/i2gu9yam|title=Aerosmith set for another civil war|work=Rock Radio|publisher=GMG Radio|date=26. oktober 2010|access-date=28. april 2023|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20101111010002/http://www.rockradio.co.uk/rock-news/aerosmith-set-for-another-civil-war/i2gu9yam|archive-date=11. november 2010}}</ref> 18. august vart det meldt at Tyler offisielt hadde signert med programmet.<ref>{{cite news|url=http://voices.washingtonpost.com/celebritology/2010/08/report_steven_tyler_confirmed.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20121005092226/http://voices.washingtonpost.com/celebritology/2010/08/report_steven_tyler_confirmed.html|url-status=dead|archive-date=05.10.2012|title=Report: Steven Tyler confirmed for 'American Idol'|newspaper=[[The Washington Post]]|date=18. august 2010|access-date=21. august 2010}}</ref> Då Perry vart spurd om dette i oktober, erklærte han at han forstod Tyler sine grunnar og ønskte han lykke til, men uttalte at han ville søkja andre prosjekt - «Eg er lei av å venta, så eg seier ikkje nei til noko akkurat no».<ref>{{cite web|url=http://www.spinner.com/2010/10/29/joe-perry-steven-tyler-american-idol/|title=Joe Perry Wishes Steven Tyler Success With 'American Idol'|publisher=[[Spinner.com]]|date=29. oktober 2010|first=Steve|last=Baltin|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20101207034412/http://www.spinner.com/2010/10/29/joe-perry-steven-tyler-american-idol/|archive-date=7. desember 2010|url-status=live}}</ref> Medan dei annonserte Cocked, Locked, and Ready to Rock-turneen i 2009, sa Tyler og Perry at neste punkt på dagsordenen var eit nytt Aerosmith-album, det første sidan ''Honkin' on Bobo'' frå 2004. Gruppa gjorde nokre innspelingar med produsent Brendan O'Brien i 2008, men stoppa opp på grunn av helseproblema til Tyler.<ref>{{cite magazine|last=Graff|first=Gary|author-link=Gary Graff|url=https://www.billboard.com/articles/news/957559/aerosmiths-tyler-perry-are-back-in-the-saddle-again|title=Aerosmith's Tyler, Perry Are Back in the Saddle Again|magazine=Billboard|date=30. juni 2009|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20101111201102/http://www.billboard.com/articles/news/957559/aerosmiths-tyler-perry-are-back-in-the-saddle-again|archive-date=11. november 2010|url-status=live}}</ref> Aerosmith-bassist Tom Hamilton sa til ''[[Boston Herald]]'' i september 2010 at Tyler meinte han hadde tid og energi til å halda fram med å fronta bandet samtidig som han var dommar i ''American Idol''.<ref name="rs sep 2010" /> Hamilton forklarte: «Steven har vore veldig ettertrykkjeleg i å seia at måten tida hans er arrangert på showet gir rom for å jobba på ei plate. Han har vore nøye med å minna alle om det, så forhåpentleg blir det slik det kjem ut.»<ref name="rs sep 2010">{{cite magazine|url=https://www.rollingstone.com/music/news/aerosmith-bassist-hopeful-about-recording-20100927|title=Aerosmith-bassist håpefull om innspilling|access-date=1. april 2011|date=27. september 2011|magazine=Rolling Stone|archive-url=https://web.archive.org/web/20120510072654/http://www.rollingstone.com/music/news/aerosmith-bassist-hopeful-about-recording-20100927|archive-date=10. mai 2012|url-status=live|df=mdy}}</ref> Den 5. november 2010 sa Brad Whitford at innspelingane truleg vil gå føre seg i Los Angeles, der ''American Idol'' har hovudkvarteret sitt, og at dei skull eut på ein verdsturné etterpå.<ref>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/articles/news/951627/aerosmith-to-tour-release-new-music-next-year-says-gitarist|title=Aerosmith to Tour, Release New Music Next Year, Says Guitarist|first=Gary|last=Graff|magazine=Billboard|date=5. november 2010|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20101203123507/http://www.billboard.com/articles/news/951627/aerosmith-to-tour-release-new-music-next-year-says-gitarist|archive-date=3. desember 2010|url-status=live}}</ref> ===Turné og ''Music from Another Dimension!'' (2010-2013)=== I eit intervju i november 2010 rapportert på Nme.com stadfesta trommeslagar [[Joey Kramer]] at bandet hadde alle intensjonar om å fullføra og gi ut sitt lenge forseinka album i 2011, og sa: «Verkeleg, på dette tidspunktet er det einaste som kjem til å stoppa oss viss nokon døyr. Me har allereie vore gjennom det me har vore gjennom og halde ut. Kva anna er der?»<ref>{{cite web|url=https://www.nme.com/news/aerosmith/53726|title=Aerosmith to record 'old-school' new album in 2011|work=NME|location=UK|date=5. november 2010|access-date=5. november 2010|archive-url=https://web.archive.org/web/20101108074442/http://www.nme.com/news/aerosmith/53726|archive-date=8. november 2010 |url-status=live}}</ref> Den 18. januar 2011 erklærte Tyler at «Joe (Perry) har nokre låtar og eg har ein haug med låtar som eg har skrive for solo og/eller Aerosmith» og bandet ville byrja å førebu albumet denne veka.»<ref>{{cite news|url=https://www.reuters.com/article/idUSTRE70H7W320110118|title=Tyler har «haug med sanger» til nytt Aerosmith-album|work=Reuters|last=Serjeant|first=Jill|date=18. januar 2011|access-date=20. januar 2011|archive-url=https://web.archive.org/web/20110119132101/https://www.reuters.com/article/idUSTRE70H7W320110118|archive-date=19. januar 2011 |url-status=live}}</ref> 20. mars 2011 annonserte Aerosmith et nytt greatest hits-album, ''[[Tough Love: Best of the Ballads]]'', som ble utgitt 10. mai 2011.<ref>{{cite news|url=http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=156104|title=AEROSMITH To Release 'Tough Love: Best Of The Ballads' In May|access-date=2. april 2011|date=30. mars 2011|work=Blabbermouth.net|archive-url=https://web.archive.org/web/20110405195535/http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=156104|archive-date=5. april 2011|url-status=dead}}</ref> 14. mai 2011 annonserte bandet ein turné i Latin-Amerika hausten 2011.<ref>{{cite news|url=http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=158125|title=AEROSMITH Announces Latin American Tour|work=Blabbermouth.net|date=14. mai 2011|access-date=17. mai 2011|archive-url=https://archive.today/20120908204506/http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=158125|archive-date=8. september 2012|url-status=dead}}</ref> I juni annonserte Joe Perry at bandet skulle møtast i studio for å produsera neste albumet til bandet i juli. Den 30. august vart det annonsert at det nye albumet vil bli gitt ut rundt mai 2012. Albumet vil bli produsert av [[Jack Douglas]], som produserte fire album for bandet på 1970-talet.<ref>{{cite web|url=http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=162609|title=AEROSMITH Working On 'Raw, Nasty, Tough Rock' Album For May 2012 Release|publisher=Roadrunnerrecords.com|access-date=20. oktober 2011|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20111005013658/http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=162609|archive-date=5. oktober 2011}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.metalrage.com/news/61536/aerosmith-working-on-raw-nasty-tough-rock-album-for-may-2012-release.html|title=Nyhet: - Just like beer, just greener and with more words|publisher=Metalrage.com|date=1. januar 1970|access-date=20. oktober 2011}}</ref> Aerosmith starta haustturneen sin i Latin-Amerika og Japan 22. oktober i [[Lima i Peru]]. Som ein del av turneen opptredde bandet i [[Paraguay]], Panama og [[Ecuador]] for første gong i karrieren. Konserten deira i [[Asunción]] i Paraguay vart utsett ein dag, etter at Steven Tyler pådrog seg ansiktsskadar etter å ha falle i dusjen på hotellrommet, på grunn av ei matforgifting som dehydrerte han og fekk han til å svima av.<ref>{{cite news|last=Anne|first=Sarah|url=https://www.washingtonpost.com/blogs/celebritology/post/steven-tyler-hurts-face-loses-teeth-after-bathroom-fall-in-paraguay/2011/10/26/gIQABS2dIM_blog.html|title=Steven Tyler hurts face, loses teeth after bathroom fall in Paraguay – Celebritology 2.0|newspaper=The Washington Post|date=26. oktober 2011|access-date=29. mars 2012}}</ref> Den 11. mars 2012 vart Aerosmith omtalt i ein episode av ''[[60 Minutes]]''. Programmet inneheldt svært openhjarta intervju med bandmedlemmene, ispedd konsertklipp frå 2011-turneen til bandet. Nokre av kommentarane bandmedlemmene sa om kvarandre såg ut til å gjenoppliva tidlegare spenningar i bandet.<ref>{{cite web|url=http://www.starpulse.com/news/index.php/2012/03/16/steven_tyler_admits_aerosmith_said_too|title=Steven Tyler Admits Aerosmith 'Said Too Much' In '60 Minutes' Interview|publisher=starpulse.com|date=16. mars 2012|access-date=11. mai 2012|archive-date=22. februar 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20140222062258/http://www.starpulse.com/news/index.php/2012/03/16/steven_tyler_admits_aerosmith_said_too|url-status=dead}}</ref> Den 22. mars overraska likevel Joe Perry Steven Tyler ved å framføra «[[Happy Birthday to You|Happy Birthday]]» for han på ''American Idol'', som ei tidleg bursdagsgåve til Tyler.<ref>{{cite web|author=Wright, Shauna|url=http://ultimateclassicrock.com/joe-perry-steven-tyler-happy-birthday-american-idol/|title=Joe Perry Gives Steven Tyler an Early Birthday Present on 'American Idol'|publisher=Ultimate Classic Rock|date=23. mars 2012|access-date=11. mai 2012}}</ref> Den 26. mars annonserte Aerosmith ein sommarturné med [[Cheap Trick]] med tittelen «[[Global Warming-turneen]]». Den 23. mai debuterte Aerosmith sin nye singel, «[[Legendary Child]]», på sesongfinalen av ''[[American Idol]]''.<ref>{{cite magazine|author=Greene, Andy|url=https://www.rollingstone.com/music/news/joe-perry-aerosmith-will-perform-on-american-idol-season-finale-20120510|title=Joe Perry: Aerosmith Will Perform on 'American Idol' Season Finale|magazine=Rolling Stone|date=10. mai 2012|access-date=11. mai 2012}}</ref> Kort tid etter vart det annonsert at det femtande studioalbumet deira, ''[[Music from Another Dimension!]]'', ville kome ut 6. november 2012.<ref>{{cite news|url=http://www.blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=175955|title=Aerosmith-frontmann forklarer forsinkelse av nytt album|work=Blabbermouth.net|date=26. juni 2012|access-date=26. juni 2012}}</ref> Den 30. mai spelte Aerosmith og Cheap Trick for [[Walmart]] sine aksjonærar.<ref>{{cite web|url=http://www.bravewords.com/news/183601|title=Aerosmith, Cheap Trick To Play 2012 Walmart Shareholders Meeting|publisher=Bravewords.com|date=12. mai 2012|access-date=20. mai 2012|archive-date=10. mai 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20130510104320/http://www.bravewords.com/news/183601|url-status=dead}}</ref> «Global Warming-turneen» byrja 16. juni i Minneapolis og tok bandet til 26 stader over heile Nord-Amerika fram til 12. august.<ref>{{cite magazine|author=Greene, Andy|url=https://www.rollingstone.com/music/news/aerosmith-announce-global-warming-tour-dates-20120326|title=Aerosmith Announce 'Global Warming' Tour Dates &#124; Music News|magazine=Rolling Stone|access-date=29. mars 2012}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pk=viewall&cd=MAE&pid=10784|title=2012 Aerosmith tour dates and tickets|publisher=AeroForceOne|date=26. mars 2012|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20120502004556/http://www.aeroforceone.com/index.cfm?pk=viewall&cd=MAE&pid=10784|archive-date=2. mai 2012|access-date=27. april 2023}}</ref> Bandet indikerte at turneen ville halda fram i oktober/november etter albumutgivinga.<ref>{{cite web|url=http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/view/cd/NAA/cdid/1577329/pid/302766|title=Aerosmith Interview on 'Idol' Finale &#124; Aerosmith News|publisher=AeroForceOne|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221130416/http://www.aeroforceone.com/index.cfm/pk/view/cd/NAA/cdid/1577329/pid/302766|archive-date=21. februar 2014|access-date=27. april 2023}}</ref> Den 22. august sleppte Aerosmith to singlar samtidig, rockaren «[[Lover Alot]]» og balladen «[[What Could Have Been Love]]».<ref>{{cite web|url=http://www.iconvsicon.com/2012/08/28/aerosmith-to-unleash-music-from-another-dimension-on-november-6th/|title=Aerosmith To Unleash 'Music From Another Dimension' On November 6! |publisher=Icon vs. Icon|date=28. august 2012|access-date=28. april 2023}}</ref> Den 22. september opptredde Aerosmith på musikkfestivalen [[iHeartRadio]] i [[Las Vegas Valley|Las Vegas]]. I forkant av utgivinga av det nye albumet opptredde bandet på ''[[The Late Show with David Letterman]]'' og ''[[TV-prorgrammet Today i USA|Today]]'', og Tyler og Perry vart intervjua på ''The Late Show'' og ''[[TV-serien The View|The View]]''. I tillegg framførte Tyler, Perry og Whitford «[[Dream On av Aerosmith|Dream On]]» for TV-aksjonen ''[[Hurricane Sandy: Coming Together]]'' for å samla inn pengar til offera for stormen med same namn som ramma det nordaustlege USA. Den 5. november heldt Aerosmith ein utandørskonsert<ref name="Commonwealth" /> framfor den gamle leilegheita si i 1325 Commonwealth Avenue i Boston for å feira utgivinga av albumet og røtene sine i Boston. ''Music from Another Dimension!'' vart gitt ut 6. november. To dagar seinare byrja bandet den andre delen av Global Warming-turneen, som tok bandet til 14 stader i Nord-Amerika fram til 13. desember.<ref>{{cite magazine|title=Aerosmith Announce Second Leg of Global Warming Tour|first=Lukasz|last=Bielawksi|magazine=Guitar World|url=https://www.guitarworld.com/aerosmith-announce-second-leg-global-warming-tour|access-date=28. april 2023}}</ref> Den 21. januar 2013 gav Aerosmith ut «[[Can't Stop Lovin' You av Aerosmith|Can't Stop Lovin' You]]» (med [[Carrie Underwood]]) som den fjerde singelen frå ''Music from Another Dimension!''.<ref name="All Access">{{cite web|title=Hot/Modern/AC Future Releases|url=http://www.allaccess.com/hot-modern-ac/future-releases|publisher=Allaccess.com|access-date=22. januar 2013}}</ref> Den 20. februar vart det annonsert at hovudlåtskrivarane til bandet Steven Tyler og Joe Perry ville få [[American Society of Composers, Authors and Publishers|ASCAP]] Founders Award på den 30. Annual Pop Music Awards den 17. april.<ref name="Hollywood Reporter">{{cite web|title=Steven Tyler and Joe Perry to Receive ASCAP Founders Award at 30th annual Pop Music Awards|url=https://www.hollywoodreporter.com/news/steven-tyler-joe-perry-receive-422964|work=The Hollywood Reporter|date=21. februar 2013|access-date=28. april 2023}}</ref> To dagar seinare vart det kunngjort at duoen ville bli innlemma i [[Songwriters Hall of Fame]] ved ein seremoni 13. juni.<ref>{{cite magazine|title=Steven Tyler and Joe Perry Picked for Songwriters Hall of Fame|url=https://www.rollingstone.com/music/news/steven-tyler-and-joe-perry-picked-for-låtskrivars-hall-of-fame-20130222|magazine=Rolling Stone|date=22. februar 2013|access-date=28. april 2023}}</ref> I slutten av april og byrjinga av mai 2013 utvida Aerosmith Global Warming-turneen til Australia, New Zealand, Filippinane, Indonesia og Singapore. Dette var dei første konsertane til bandet i Australia på 23 år,<ref>{{cite web|title=Aerosmith Australian Tour Announcement Imminent|first=Paul|last=Cashmere|url=http://www.noise11.com/news/aerosmith-australian-tour-announcement-imminent-20130221|publisher=Noise 11|date=21. februar 2013|access-date=4. mai 2013}}</ref> og dei aller første konsertane deira i dei fire sistnemnde landa.<ref>{{cite web|title=Aerosmith live in Dunedin|url=http://www.therock.net.nz/MusicampEvents/LiveRock/Aerosmith.aspx|publisher=[[The Rock (radio station)|The Rock FM]]|access-date=4. mai 2013|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20130302032633/http://www.therock.net.nz/MusicampEvents/LiveRock/Aerosmith.aspx|archive-date=2. mars 2013}}</ref><ref>{{cite news|title=Aerosmith concert at the SM MOA Arena May 8|first=Dexter Rodrigo|last=Matilla|url=http://www.philstar.com/music/2013/03/05/916126/aerosmith-concert-sm-moa-arena-may-8|newspaper=[[The Philippine Star]]|date=5. mars 2013|access-date=4. mars 2013}}</ref><ref>{{cite web|title=Aerosmith: Global Warming World Tour Live in Jakarta 2013|url=http://www.indonesia.travel/en/news/detail/947/aerosmith-global-warming-world-tour-live-in-jakarta-2013|publisher=Wonderful Indonesia|date=30. april 2013|access-date=4. mai 2013|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20130501235728/http://indonesia.travel/en/news/detail/947/aerosmith-global-warming-world-tour-live-in-jakarta-2013|archive-date=1. mai 2013|df=mdy}}</ref> Tom Hamilton måtte stå over dei tre siste australske konsertane på grunn av sjukdom. David Hull steppa inn for han.<ref>{{cite web|title=Aerosmiths Tom Hamilton trekker seg fra australsk turné på grunn av sykdom|first=Dave|last=Lifton|url=http://ultimateclassicrock.com/aerosmith-tom-hamilton-australian-tour-illness/|publisher=Ultimate Classic Rock|date=29. april 2013|access-date=4. mai 2013}}</ref> Den 5. mai avlyste Aerosmith sin første opptreden i Indonesia (planlagt 11. mai) på grunn av tryggingsproblem; den faktiske trusselen vart ikkje offentleggjord.<ref>{{cite web|title=Aerosmith avlyser konsert i Jakarta|url=http://www.france24.com/en/20130505-aerosmith-cancels-jakarta-concert|publisher=France24|access-date=5. mai 2013|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20130506234409/http://www.france24.com/en/20130505-aerosmith-cancels-jakarta-concert|archive-date=6. mai 2013}}</ref> Den 30. mai opptredde Aerosmith som ein del av velgjerdskonserten «Boston Strong» for offera for [[Boston maraton-bombinga]].<ref>{{cite web|title='Boston Strong' Concert Organizer: 'This Town Can't Be Brought Down'|first=Shirley|last=Halperin|url=https://www.billboard.com/biz/articles/news/1560666/boston-strong-concert-organizer-this-town-cant-be-brought-down|work=[[The Hollywood Reporter]]|date=3. mai 2013|access-date=4. mai 2013}}</ref> Bandet opptredde òg på [[Greenbriar Classic]] i Vest-Virginia 6. juli,<ref>{{cite news|title=Aerosmith kommer til The Greenbrier Classic|url=http://www.register-herald.com/local/x1340812335/AEROSMITH-coming-to-The-Greenbrier-Classic|newspaper=[[The Register-Herald]]|date=11. april 2013|access-date=4. mai 2013}}</ref> på [[Foxwoods Resort Casino]] i Connecticut 10. juli,<ref>{{cite web|title=Aerosmith Announces First US Tour Date of 2013 at Foxwoods|first=Tim|last=Staskiewicz|url=http://wzlx.cbslocal.com/2013/04/10/aerosmith-announces-first-us-tour-date-of-2013-at-foxwoods/|publisher=[[WZLX|100.7 WZLX]]|date=10. april 2013|access-date=4. mai 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20130420014158/http://wzlx.cbslocal.com/2013/04/10/aerosmith-announces-first-us-tour-date-of-2013-at-foxwoods/|archive-date=20. april 2013|url-status=dead|df=mdy-all}}</ref> fire konsertar i Japan i midten av august, og som ein del av [[Harley-Davidson]] sin 110-årsjubileumskonsertserie i Milwaukee 30. august.<ref>{{cite news|title=Harley-Davidson jubileumsfeiring legger til Toby Keith, Aerosmith|first=piet|last=levy|url=http://www.jsonline.com/entertainment/musicandnightlife/harley12-as9h4en-202570481.html|newspaper=[[Milwaukee Journal Sentinel]]|date=11. april 2013|access-date=4. mai 2013}}</ref> Hausten 2013 utvida Aerosmith turnéen sin til Mellom- og Sør-Amerika, inkludert dei første konsertane deira i Guatemala, El Salvador og Uruguay. Hamilton måtte avbryta turneen i Latin-Amerika på grunn av sjukdom.<ref>{{cite web|title=Aerosmith Star Sidelined By Illness|url=http://www.antimusic.com/news/13/October/22Aerosmith_Star_Sidelined_By_Illness.shtml#.UmcKVBBPApU|publisher=antimusic.com|date=28. april 2023|access-date=28. april 2023}}</ref> I juli 2013 gav bandet ut konert-DVD-en ''[[Rock for the Rising Sun]]'', som òg dokumenterte 2011-turneen til bandet i Japan. Utgivinga vart òg vist på utvalde kinoar i oktober 2013.<ref>{{cite magazine|title=Gallo's Film & TV Briefs: Aerosmith Releases Concert Film, Stone Roses Documentary Acquired, 'Sing-Off' Sets December Return|author=Gallo, Phil|url=https://www.billboard.com/biz/articles/news/tv-film/5748241/gallos-film-tv-briefs-aerosmith-releases-concert-film-stone-roses|magazine=[[magasinet Billboard|Billboard]]|date=10. oktober 2013|access-date=28. april 2023}}</ref> ===Soloprosjekt og «avskjedsturné» (2014-2018)=== [[Fil:Aerosmith 2015.jpg|mini|right|Aerosmith opptrer på [[Blue Army Tour]] i Grand Rapids i Michigan, 4. august 2015]]. Den 21. mars 2014 skreiv Joe Perry, Joey Kramer og [[musikaren Slash|Slash]] på Twitter at Aerosmith skulle turnera i Nord-Amerika med Slash (saman med [[Myles Kennedy]] & The Conspirators) sommaren 2014. Dette etterfølgde ein Europa-turné på 17 konsertar som Aerosmith tok frå 14. mai til 2. juli. Den nordamerikanske turneen, kjent som [[Let Rock Rule-turneen]], sende Aerosmith til 21 stader frå 10. juli til 12. september.<ref>{{cite web|title=Aerosmith + Slash Set to Announce 2014 U.S. Tour|author=Kaufman, Spencer|url=http://loudwire.com/aerosmith-slash-2014-u-s-tour/|work=[[Loudwire]]|date=22. mars 2014|access-date=28. april 2023}}</ref><ref>{{cite web|title=Aerosmith and Slash to Officially Announce 'Let Rock Rule' Tour Details Next Tuesday|url=http://www.blabbermouth.net/news/aerosmith-and-slash-to-officially-announce-let-rock-rule-tour-details-next-tuesday/|work=[[Blabbermouth.net]]|date=3. april 2014|access-date=6. april 2014}}</ref>{{cite web|title=Aerosmith and Slash to Officially Announce 'Let Rock Rule' Tour Details Next Tuesday|url=http://www.blabbermouth.net/news/aerosmith-and-slash-to-officially-announce-let-rock-rule-tour-details-next-tuesday/|work=[[Blabbermouth.net]]|date=6. april 2014}}</ref> På spørsmål i mai 2014 om Aerosmith ville gi ut eit sekstande studioalbum snart, svarte bassist [[Tom Hamilton]]: «Eg håpar snart. Men eg veit verkeleg ikkje kva me gjer fordi me ikkje lenger har ein platekontrakt. Me er ferdige med Columbia. Så det er ingenting skriven i stein. Me får sjå kva fansen vil ha.»<ref>{{cite web|title=Aerosmiths Tom Hamilton snakker om helsen sin, verdensturné og muligheten for ny musikk |url=http://www.blabbermouth.net/news/aerosmiths-tom-hamilton-talks-about-his-health-touring-the-world-and-possibility-of-new-music/ |work=[[Blabbermouth.net]]|date=4. mai 2014|access-date=4. mai 2014}}</ref> I eit intervju med ''Rolling Stone'' om framtidsplanane, innrømde Joe Perry at, «Eg veit ikkje eingong om det gir meining å laga nye album lenger. Kanskje me berre vil gi ut ein EP kvar sjette månad. Eg veit ikkje korleis framtida ser ut.»<ref>{{cite news|last=Greene|first=Andy |title=Aerosmith kommer kanskje aldri til å gi ut et nytt album |url=https://www.rollingstone.com/music/news/aerosmith-may-never-release-another-album-20140523 |access-date=28. april 2023 |newspaper=Rolling Stone|date=23. mai 2014}}</ref> 7. oktober 2014 gav Perry ut sjølvbiografien ''Rocks: My Life in and Out of Aerosmith'', skriven i lag med David Ritz.<ref>{{cite news|author=Farber, Jim|title=Aerosmith from the inside: Joe Perrys selvbiografi, 'Rocks', gir lang historie om feider og friksjon med Steven Tyler|url=http://www.nydailynews.com/entertainment/music/joe-perry-book-cites-rocky-ties-steven-tyler-article-1.1954287|newspaper=New York Daily News|date=29. september 2014|access-date=14. mai 2015}}</ref> Perry promoterte boka med ein boksigneringsturné som tok han til 14 stader over heile USA i oktober månad.<ref>{{cite magazine|title=Joe Perry Books A Book Tour|url=http://www.pollstar.com/news_article.aspx?ID=814020|magazine=Pollstar|date=25. september 2014|access-date=14. mai 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150518080715/http://www.pollstar.com/news_article.aspx?ID=814020|archive-date=18. mai 2015|url-status=dead}}</ref> Den 26. februar 2015 hadde Aerosmith premiere på filmen '''Aerosmith Rocks Donington''' i 300 kinoar over heile Nord-Amerika; konsertvideoen er frå framferda til bandet på [[Downloadfestivalen]] på [[Donington Park]] i [[Leicestershire i England]] i 2014. Videoen vart gitt ut på DVD/Blu-ray 4. september 2015. Den 31. mars 2015 uttalte vokalist Steven Tyler at han arbeidde med det første soloalbumet sitt innan [[countrymusikk]]<ref>{{cite magazine|title=Steven Tyler Announces Solo Country Album|first=Andrew|last=Leahey|date=1. april 2015|magazine=[[Rolling Stone]]|url=https://www.rollingstone.com/music/news/steven-tyler-announces-solo-country-album-20150401|access-date=2. april 2015}}</ref><ref name="Paulson">{{cite web|title=Steven Tyler cutting country album in Nashville|first=Dave|last=Paulson|date=1. april 2015|work=[[USA Today]]|url=https://www.usatoday.com/story/life/music/2015/04/01/steven-tyler-country-album-nashville/70804044/|access-date=2. april 2015}}</ref><ref name="Paulson"/> 6. april vart det annonsert at Tyler hadde skrive ein platekontrakt med [[Scott Borchetta]] sitt [[Dot Records]] (ein del av [[Big Machine Label Group]]).<ref>{{cite magazine|author=Hudak, Joseph|title=Steven Tyler Signs With Big Machine to Release Country Album|url=https://www.rollingstone.com/music/news/steven-tyler-signs-with-big-machine-to-release-country-album-20150406|magazine=Rolling Stone|date=6. april 2015|access-date=28. april 2023}}</ref> 13. mai sleppte Tyler førstesingelen «[[Love is Your Name]]» frå det kommande solodebutalbumet sitt. Han promoterte songen på ''[[Bobby Bones Show]]'', [[iHeartMedia]], ''[[CBS This Morning]]'', ''[[Entertainment Tonight]]'' og sesongfinalen av ''[[American Idol]]''.<ref>{{cite news|title=Aerosmith Singer Steven Tyler: More 'Love Is Your Name' Solo Single Details Revealed|url=http://www.blabbermouth.net/news/aerosmith-singer-steven-tyler-more-love-is-your-name-solo-single-details-revealed/|work=Blabbermouth.net|date=12. mai 2015|access-date=28. april 2023}}</ref> Den 10. juni la Aerosmith ut på [[Blue Army-turneen]], som sende bandet til 17 stader i Nord-Amerika fram til 7. august, mange av dei på mindre spelestader i sekundære marknader som bandet anten aldri har opptredd på eller ikkje har opptredd på mange år. Bandet spelte òg eit eingongsshow i Moskva 5. september. På turneen spelte bandet fleire mindre kjende djupe kutt.<ref>{{cite web|title=Aerosmith – The Official Website: Tour Dates|url=http://www.aerosmith.com/tour|access-date=25. februar 2015}}</ref><ref>{{cite magazine|title=Aerosmith Talk 45 Years of 'Kicking Ass' Onstage |last=Browne |first=David |url=https://www.rollingstone.com/music/features/aerosmith-talk-45-years-of-kicking-ass-onstage-20150226 |magazine=[[Rolling Stone]]|date=26. februar 2015 |access-date=26. februar 2015}}</ref> Etter turneen fullførte Tyler arbeidet med soloalbumet ''[[We're All Somebody from Somewhere]]'', som vart gitt ut 15. juli 2016.<ref>{{cite news|author=Mansfield, Brian|title=Steven Tyler gir ut første countrysingel|url=https://www.usatoday.com/story/life/music/2015/05/13/steven-tyler-country-single-love-is-your-name/27208651/|newspaper=USA Today|date=28. april 2023|access-date=28. april 2023}}</ref> Før albumutgivinga vart ein andre singel, «Red, White & You», gitt ut i januar 2016 etterfølgd av den tredje singelen (tittelsporet) i juni 2016.<ref>{{cite web|title=Steven Tyler, 'Red, White & You'|url=http://tasteofcountry.com/steven-tyler-red-white-and-you/|publisher=[[Taste of Country]]|date=22. januar 2016|access-date=15. februar 2016}}</ref><ref>{{cite web|author=Stefano, Angela|tittel=Hear Steven Tyler's 'We're All Somebody From Somewhere'|url=http://theboot.com/steven-tyler-were-all-somebody-from-somewhere-song/|publisher=[[Townsquare Media|The Boot]]|date=24. juni 2016|access-date=28. april 2023}}</ref> I mellomtida jobba Joe Perry med [[Alice Cooper]] og [[Johnny Depp]] på sideprosjektet [[Hollywood Vampires]], som gav ut sitt [[Hollywood Vampires av Hollywood Vampires|eponyme debutalbum]] i september 2015 og opptredde på Grammyprisutdelinga den 15. februar 2016.<ref>{{cite magazine |title=Hollywood Vampires |last=Grow |first=Kory |url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/hollywood-vampires-hollywood-vampires-20150911 |magazine=[[Rolling Stone]] |date=11. september 2015 |access-date=15. februar 2016 |archive-date=31. desember 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171231103520/https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/hollywood-vampires-hollywood-vampires-20150911 |url-status=dead }}</ref> Brad Whitford gjenforeina seg med [[Derek St. Holmes]] for ei handfull turnédatoar i november 2015 og eit nytt [[Whitford/St. Holmes]]-album som vart gjort tilgjengeleg for fansen på konsertane deira og var planlagt for brei utgiving i 2016.<ref>{{cite web|title=Brad Whitford and Derek St. Holmes Announce Whitford/St. Holmes Reunion Record |last=Giles |first=Jeff |url=http://ultimateclassicrock.com/whitford-st-holmes-reunion/ |publisher=[[Ultimate Classic Rock]] |date=13. juli 2015 |access-date=15. februar 2016}}</ref> Tom Hamilton opptredde med [[Thin Lizzy]] på ei handfull konsertar i Europa sommaren 2016 og vart òg med [[Pearl Jam]] for ei framføring av «[[songen Draw the Line|Draw the Line]]» på Fenway Park i Boston 7. august.<ref>{{cite web|title=Aerosmith's Tom Hamilton to Tour with Thin Lizzy |last=Lifton |first=Dave |url=http://ultimateclassicrock.com/tom-hamilton-thin-lizzy/ |publisher=[[Ultimate Classic Rock]] |date=19. april 2016 |access-date=28. april 2023}}</ref> I mellomtida vart Joey Kramer aktivt involverte i kaffiverksemda si, «Rockin' & Roastin'», som opna ein stad i [[Newry i Maine]] i desember 2015 og ein annan stad i [[North Attleborough i Massachusetts]] i juli 2016.<ref>{{cite news|title=Aerosmith drummer opens new restaurant/café at Sunday River this season|last=Pierce |first=Kathleen |url=http://bangordailynews.com/2015/11/03/living/aerosmith-drummer-opens-new-restaurantcafe-at-sunday-river-this-season/ |newspaper=[[Bangor Daily News]]|date=3. november 2015|access-date=15. februar 2016}}</ref><ref>{{cite web|title=Rockin' and Roastin' is Now Open in North Attleboro|author=Hatic, Dana|url=http://boston.eater.com/2016/7/1/12067836/rockin-roastin-joey-kramer-aerosmith-opening|publisher=Boston Eater|date=1. juli 2016|access-date=28. april 2023}}</ref> Sidan desember 2015 har Whitford, Tyler og Perry i ulike intervju alle diskuterte moglegheita for ein avskjedsturné eller «avviklingsturné» som skull estarta i 2017. Perry indikerte at turneen kunne vara i to år, og Tyler sa at han potensielt kan vara «for alltid»; Whitford og Tyler diskuterte òg potensialet for å gjera eit siste studioalbum.<ref>{{cite web|url=http://www.nydailynews.com/entertainment/music/steven-tyler-aerosmith-farewell-tour-2017-article-1.2590465|title=Steven Tyler says Aerosmith is considering a farewell tour in 2017|website=[[New York Daily News]]|access-date=27. april 2023}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.bostonmagazine.com/arts-entertainment/blog/2016/04/06/aerosmith-farewell-tour-2017/ |title=Aerosmith May Go on a Farewell Tour in 2017: The Boston-bred rockers could be saying goodbye next year|publisher=bostonmagazine.com |last=Juul |first=Matt |date=6. april 2016 |access-date=27. april 2023}}</ref><ref>{{cite web|title=Brad Whitford tells Eddie Trunk Aerosmith is considering a farewell tour and one last album|url=http://wrqk.iheart.com/onair/fishhead-1472/brad-whitford-tells-eddie-trunk-aerosmith-14228377/|publisher=[[WRQK-FM]]|date=28. desember 2015|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20160918104304/http://wrqk.iheart.com/onair/fishhead-1472/brad-whitford-tells-eddie-trunk-aerosmith-14228377/|archive-date=18. september 2016|url-status=dead|df=mdy-all}}</ref> Den 10. juli 2016 kollapsa Perry på scena under ein konsert med [[Hollywood Vampires]] på [[Coney Island]] i [[Brooklyn i New York]]. Det var grunn til å tru at han fekk hjartestans. Han vart gjenoppliva og hasta til sjukehuset, der han raskt vart oppgradert til stabil tilstand seinare same kveld. The Vampires fortsette showet utan Perry den kvelden og heldt resten fram av turneen, men avlyste ein opptreden på ''[[The Late Show with Stephen Colbert]]''. Etter å ha kvilt i nokre dagar, kom Perry seg fullstendig og vende tilbake til Hollywood Vampires-turneen.<ref>{{cite web|title=Rocklegenden Joe Perry kollapser på scenen på Coney Island show|author=Celona, Larry|author2=Perez, Chris|url=http://pagesix.com/2016/07/10/joe-perry-collapses-on-stage-mid-performance/|publisher=[[Page Six]]|date=10. juli 2016|access-date=28. april 2023}}</ref><ref>{{cite web|title=Joe Perry Expected to Recover Quickly, Rejoin Hollywood Vampires on Tour"|last=Giles |first=Jeff |url=http://ultimateclassicrock.com/tom-hamilton-thin-lizzy/ |publisher=[[Ultimate Classic Rock]] |date=28. april 2023 |access-date=28. april 2023}}</ref> Frå september til oktober 2016 la Aerosmith ut på ein ni konsertar lang turné i Latin-Amerika, kalla [[Rock 'N' Roll Rumble-turneen]], innleidd med ein opptreden på Kaaboo-festivalen i [[San Diego i California]] 17. september.<ref>{{cite web|last=Kielty |first=Martin |title=Aerosmith avskjedsturné neste år, sier Steven Tyler |url=http://teamrock.com/news/2016-06-22/aerosmith-farewell-tour-2017-steven-tyler |publisher=Team Rock|date=22. juni 2016 |access-date=28. april 2023}}</ref> I november 2016 annonserte Aerosmith at dei ville dra på ein «avskjedsturné» i Europa våren og sommaren 2017, med tittelen [[Aero-Vederci Baby!-turnene]].<ref>{{cite news|title=Aerosmith Announces 'Aero-Vederci Baby!' 2017 European Tour|url=http://www.blabbermouth.net/news/aerosmith-announces-aero-vederci-baby-2017-european-tour/|work=[[Blabbermouth.net]]|date=16. november 2016|access-date=14. november 2016}}</ref> Turneen vart lansert i [[Tel Aviv]] i Israel 17. mai 2017, der det vart selt ca. 45&nbsp;000 billettar.<ref>{{Cite news|url=https://www.timesofisrael.com/aerosmiths-steven-tyler-touches-down-in-tel-aviv/|title=Aerosmith's Steven Tyler touches down in Tel Aviv|last=Steinberg|first=Jessica|date=14. mai 2017|work=Times of Israel|access-date=17. mai 2017}}</ref> I byrjinga av juli fullførte bandet den europeiske delen av turneen og utvida turneen til Sør-Amerika i september og oktober 2017, men dei siste konsertane måtte avlysast på grunn av helseproblem. Ifølgje Brad Whitford kunne turneen avsluttast når som helst frå 2017 til dei neste fire åra i 2021.<ref name="billboard.com">{{cite magazine|title=Aerosmith kunngjør turnédatoer for «Farewell»: 'We All Have Different Feelings About It'|url=https://www.billboard.com/articles/columns/rock/7573675/aerosmith-farewell-tour-joe-perry-interview|magazine=[[magasinet Billboard|Billboard.com]]|date=14. november 2016|access-date=2. desember 2016}}</ref> 19. januar 2018 sleppte Perry ei soloplate med tittelen ''[[Sweetzerland Manifesto]]''. Han annonserte òg at 2017-turneen med tittelen «Aero-Vederci Baby!» ikkje var ein endeleg turné, og at bandet vil turnera i 2019 for å feira 50-årsjubileet sitt.<ref>{{Cite news|url=http://www.blabbermouth.net/news/joe-perry-says-aerosmith-is-planning-50th-anniversary-tour/|title=JOE PERRY Says AEROSMITH Is Planning 50th-Anniversary Tour|date=2018-04-18|work=BLABBERMOUTH.NET|access-date=2018-04-23|language=en-US}}</ref> ===Residens i Las Vegas, framtidige aktivitetar og kommande prosjekt (sidan 2019)=== Aerosmith dukka opp på NBC-programmet ''[[TV-programmet Today i USA|Today]]'' den 15. august 2018 for å annonsera ein [[konsertopphald]] i Las Vegas kalla «[[Aerosmith: Deuces are Wild]]», ein referanse til både [[kasino]]gamblinga i Las Vegas og deira [[Deuces Are Wild|single frå 1994 med same namn]].<ref>{{Cite news|url=https://www.cbsnews.com/news/aerosmith-las-vegas-residency-deuces-are-wild-announced-today-show-2018-08-15/|title=Aerosmith annonserer Las Vegas-residency, «Deuces Are Wild»|work=CBS News|access-date=2018-08-16|language=no}}</ref> Las Vegas-opphaldet fann stad i april, juni, juli og september til og med desember 2019. Det var planlagd å bli utvida til januar, februar, mai og juni 2020 på [[Park MGM|Park Theater]], men 2020-datoane vart avkorta på grunn av [[koronapandemien]]. I tillegg til Las Vegas-konsertane opptredde bandet i midten av juli 2019 på ein festival i Minnesota, og i august 2019 spelte dei totalt ni konsertar fordelte på tre MGM-arenaer i Maryland, New Jersey og Massachusetts.<ref>{{Cite news|url=https://wror.com/2019/02/12/aerosmith-announces-additional-las-vegas-residency-dates/|title=Aerosmith announces additional Las Vegas residency dates|last=Banas|first=Erica|date=2019-02-12|access-date=28. april 2023|language=no}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://consequenceofsound.net/2019/02/aerosmith-vegas-show-east-coast/|title=Aerosmith brings their Vegas show to the East Coast|last=Kaufman|first=Spencer|date=2019-02-26|access-date=28. april 2023|language=no}}</ref> I 2019 var det annonsert ein Europa-turné som skulle finne stad sommaren 2020 etter at Las Vegas-opphaldet var fullført. Konsertene vart derimot avlyst i kjølvatnet av covid-19-pandemien, og det same vart eit 50-årsjubileumsshow på Fenway Park i Boston, som opphavleg var planlagt i september 2020. Dei europeiske datoane vart opphavleg flytta til sommaren 2021,<ref>{{Cite tweet|number=1268875694664232961|user=Aerosmith|title=New Rescheduled Dates! For mer info besøk: Aerosmith.com|date=5. juni 2020}}</ref> men vart seinare flytta igjen til sommaren 2022 på grunn av den pågåande pandemien.<ref>{{cite tweet|number=1363969958695165952|user=Aerosmith|title=Due to current conditions and for the safety of our fans, the 2021 European Tour has been rescheduled to 2022. Please stay tuned for more information regarding the new dates or contact your point of purchase. All tickets will be valid for new dates. |date=22.02.2021}}</ref> I januar 2019 uttalte Joe Perry at han og Steven Tyler skulle byrja å spela inn nytt materiale saman for eit nytt Aerosmith-album.<ref>{{Cite web|last=Ustaer|first=Feyyaz|date=31. desember 2018|title=Joe Perry Shares New Details About New Aerosmith Album|url=https://metalheadzone.com/joe-perry-shares-new-details-about-new-aerosmith-album/|access-date=20. oktober 2019|website=Metalheadzone.com}}</ref> Månaden etter, den 14. februar 2019, skulle Aerosmith etter planen få ei stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]], men seremonien og installasjonen vart utsett på grunn av dårleg vêr med ein ny dato som skulle fastsetjast seinare.<ref>{{cite news|url=https://www.latimes.com/entertainment/music/la-et-ms-aerosmith-hollywood-walk-of-fame-ceremony-postponed-20190214-story.html|title=Aerosmith's Hollywood Walk of Fame star ceremony takes a rain check|last=Pineda|first=Dorany|date=14. februar 2019|access-date=28. april 2023|newspaper=LA Times}}</ref> I april 2019 fekk trommeslagar Joey Kramer mindre skadar i skuldra<ref name=Kirkl>{{Cite web|last=Kirkl|first=Justin|date=2020-01-23|title=What Could Be More Aerosmith Than Their Current Feud With Founding Member Joey Kramer?|url=https://www.esquire.com/entertainment/music/a30641511/aerosmith-joey-kramer-injury-drummer-grammys-controversy-explained/|access-date=2020-09-28|website=Esquire|language=en-US}}</ref> etter ei uspesifisert ulykke, og vart tvinga til å trekkja seg frå fleire konsertar under opphaldet til bandet i Las Vegas. Trommeteknikaren hans John Douglas erstatta han. I november same år sa Kramer til fleire nettstader at han ikkje fekk lov til å bli med i bandet igjen sjølv om han var frisk, noko bandet svarte med at spelet hans «ikkje heldt Aerosmith-standard».<ref name=Kirkl/> Usemja kulminerte i ei rekkje søksmål i januar 2020 etter at Kramer var forventa å bli utestengd frå å opptre med bandet på Grammyprisen 2020.<ref>{{Cite web|url=https://www.cnn.com/2020/01/23/entertainment/drummer-joey-kramer-aerosmith-court-case/index.html|title=Joey Kramer loses battle to play with Aerosmith at Grammys|author=Lisa Respers France|website=Cnn.com|date=23. januar 2020 |access-date=28. april 2023}}</ref> Kramer vart med i Aerosmith igjen i februar 2020 for Las Vegas-opphaldet deira.<ref>{{Cite web|last=Wallis|first=Adam|date=11. februar 2020|title=Joey Kramer rejoins Aerosmith as drummer after legal battle|url=https://globalnews.ca/news/6537159/joey-kramer-rejoins-aerosmith/|access-date=28. april 2023|website=Global News|language=}}</ref> I eit intervju i august 2020 med den tidlegare [[The Black Crowes]]-trommisen Steve Gorman, på radioprogrammet hans ''Steve Gorman Rocks'', vart [[Brad Whitford]] spurd om korleis framtida til Aerosmith såg ut. Svaret hans var: «Eg veit eigentleg ikkje kva dei vil gjera. Og eg bryr meg eigentleg heller ikkje, og for å vere ærleg, er eg ikkje interessert lengre»,<ref>{{Cite web|url=https://www.stevegormanrocks.com/2020/08/10/steve-talks-with-aerosmiths-brad-whitford/|title=Steve Talks with Aerosmith's Brad Whitford!|date=10. august 2020|website=Stevegormanrocks.com|access-date=28. april 2023}}</ref> med tilvising til pågåande dysfunksjon i bandet. Han uttrykte liknande uro i eit intervju med [[Joe Bonamassa]] på hans «Live From Nerdville»-podkast i juni 2021. Whitford delte sine tankar om korleis [[COVID-19]]-utbrotet ville påverka turnéplanane for Aerosmith, og musikarar generelt, medan han erkjende sin og den noverande alderen til bandkameratane. Han sa: «Eg meiner, eg har mine tvil om Aerosmith nokon gong vil opptre igjen på dette stadiet fordi alder blir ein reell faktor. Det er det det er.»<ref>{{Cite web|url=https://www.youtube.com/watch?v=vCjiZi9NzME/| archive-url=https://ghostarchive.org/varchive/youtube/20211028/vCjiZi9NzME| archive-date=2021-10-28|title=Joe Bonamassa - Live from Nerdville Episode 53 |date=2. juni 2021|website=youtube.com|access-date=21. juni 2021}}{{cbignore}}</ref> Den 23. august 2021 signerte Aerosmith ein distribusjonsavtale med [[Universal Music Group]], som dekkjer heile katalogen til bandet - både Geffen (Universals dotterselskap) og Columbia-titlar.<ref>{{cite magazine |url=https://www.billboard.com/articles/business/record-labels/9617961/aerosmith-universal-music-group-deal |title=Aerosmith Bring Entire Recorded Catalog to Universal Music, Tease 50th Anniversary Plans |magazine=Billboard |last=Eggertsen |first=Chris |date=23. august 2021 |access-date=14. september 2021 }}</ref> I mars 2022, etter avlysinga av den utsette Europaturneen, kunngjorde Aerosmith at ''Deuces Are Wild''-opphaldet både ville halda fram og utvidast, frå juni til og med desember, saman med den utsette Fenway Park-konserten i september.<ref>{{Cite web |author1=Jackson Maxwell |date=2022-03-23 |title=Aerosmith kunngjør datoer for Las Vegas-opphold i 2022 |url=https://www.guitarworld.com/news/aerosmith-2022-las-vegas-residency |access-date=2022-04-12 |website=guitarworld |language=no}}</ref> Kramer vart òg stadfesta å stå over alle konsertane, og bandet hevda at han ville fokusera «den fulle merksemda si på familien i desse usikre tider». "<ref>{{Cite web |last=Ruggieri |first=Melissa |title=Joe Perry touts the return of Aerosmith's Las Vegas residency: 'Fans want live music' |url=https://www.usatoday.com/story/entertainment/music/2022/03/23/aerosmith-returns-las-vegas-residency-park-mgm-2022/7127140001/ |access-date=2022-04-12 |website=USA TODAY |language=en-US}}</ref> Aerosmith kunngjorde den 24. mai 2022 at datoane for ''Deuces Are Wild'' i juni og juli ville bli kansellert som eit resultat av at Tyler la seg inn på eit rehabiliteringsanlegg etter at han fekk eit [[tilbakefall]] etter smertebehandlinga av ein fotoperasjon.<ref>{{Cite web |last=Staff |first=Nyheter 3 |date=2022-05-24 |title=Aerosmith avlyser sommerkonserter i Las Vegas mens Steven Tyler søker behandling |url=https://news3lv.com/news/local/aerosmith-postpones-las-vegas-residency-as-steven-tyler-seeks-treatment |access-date=2022-05-24 |website=KSNV |language=no}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.tmz.com/2022/07/01/aerosmith-steven-tyler-out-of-rehab-relapse-clean-sober/|title=Steven Tyler Out of Rehab; Doing 'Amazingly Well' & Excited To Get On Stage|date=1. juli 2022|access-date=28. april 2023|publisher=TMZ.com}}</ref> Etter Tyler var over ein månad på rehabilitering heldt bandet fram med å opptre på Bostons Fenway Park for 50-årsjubileumsshowet sitt og tok deretter opp att Las Vegas-opphaldet sitt, planlagt frå september til desember 2022.<ref>{{cite web|url=https://www.spin.com/2022/09/aerosmith-fenway-park-50th-anniversary-live-review/|title=Aerosmith Play With Time At 50th Anniversary Show In Boston|last=Molloy|first=Tim|date=9. september 2022|access-date=28. april 2023|publisher=Spin}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.reviewjournal.com/entertainment/entertainment-columns/kats/aerosmith-is-back-on-the-strip-and-badder-than-thever-2640483/|title=Aerosmith is back on the Strip and badder than ever|last=Katsilometes|first=John|date=15. september 2022|access-date=28. april 2023|publisher=Las Vegas Review-Journal}}</ref> ==Innverknad og ettermæle== [[Fil:Aerosmith Slash 2014.jpg|mini|right|upright=1.1|[[musikaren Slash|Slash]] på scenen med Aerosmith i Mansfield i Massachusetts, 16. juli 2014.]] Påverka av band som [[The Beatles]], [[The Rolling Stones]], [[The Yardbirds]], [[Led Zeppelin]] og [[New York Dolls]],<ref name="Davis, Stephen 1997" /><ref>Jeff Burlingame (2010). [https://books.google.com/books?id=Tr7m0cc6v1YC&dq=aerosmith+influenced+by+rolling+stones&pg=PT19 «Aerosmith: Hard Rock Superstars»]. Enslow Publishers, Inc.</ref> viste rekna Aerosmith seg sjølv å vera ein stor innverknad på seinare massivt vellykka band og musikarar.<ref name="Bukszpan 2003" /> [[Eddie Van Halen]] fortalde ifølgje Perry han ein gong at bandet hans [[Van Halen]] «byrja på forstadsklubbane i L.A. og spelte Aerosmith-låtar.»<ref name="Davis, Stephen 1997" /> Innverknaden til Aerosmith var tydeleg på den neste generasjonen av [[hardrock]] og [[heavy metal]]-band,<ref name="Aerosmith" /><ref name="Blabbermouth.net" /><ref name="Davis, Stephen 1997" /> nemleg [[Mötley Crüe]], [[Ratt]], [[Guns N' Roses]], [[musikkgruppa Tesla|Tesla]], [[L.A. Guns]], [[musikkgruppa Cinderella|Cinderella]], [[Faster Pussycat]], [[Skid Row frå USA|Skid Row]], [[Extreme]], [[Warrant frå USA|Warrant]], [[Inglorious]], [[The Black Crowes]] og [[The Quireboys]], og dessutan [[Metallica]], [[Metal Church]] og [[musikkgruppa Testament|Testament]]. Spesielt har [[Guns N' Roses]] og [[Velvet Revolver]]-gitaristen [[musikaren Slash|Slash]] uttalt at Aerosmith er favorittbandet hans,<ref>{{Cite book|last1=Slash|first2=Anthony|last2=Bozza|author-link2 = Anthony Bozza|title=[[Slash (bok)|Slash]]|publisher=HarperCollins|year=2008|isbn=978-0-00-725777- 5}}</ref> og Mötley Crüe-medlemmen [[Nikki Sixx]] har uttrykt massiv beundring for bandet og dei tidlege platene deira i både ''[[The Dirt]]'' og ''[[The Heroin Diaries: A Year in the Life of a Shattered Rock Star|The Heroin Diaries]]''. Medlemmer av [[alternativ rock]]-band som [[musikkgruppa Nirvana|Nirvana]],<ref name="joyfulnoiserecordings.com" /> [[Mother Love Bone]]/[[Pearl Jam]], [[Stone Temple Pilots]], [[Staind]] og [[Godsmack]] er òg sjølverklærte tidlege Aerosmith-fans.<ref>{{cite news|title=Stone Temple Pilots Flying High After Saying No To Aerosmith|first=Gary|last=Graff|newspaper=Chicago Tribune|url=http://articles.chicagotribune.com/1993-08-19/features/9308190210_1_aerosmith-eric-kretz-beastie-boys|access-date=28. april 2023}}</ref> Samspelet mellom Joe Perry og Brad Whitford har vore inspirerande for mange band, spesielt Guns N' Roses. Joe Perry har fått brei anerkjenning og ros som sologitarist, og har delt scena mange gonger med [[Jimmy Page]] og [[Jeff Beck]], som Perry oppgir som dei viktigaste inspirasjonskjeldene sine. Han og Tyler vart beden av Page om å innlemma Led Zeppelin i [[Rock and roll Hall of Fame]]; under seremonien, som fann stad i 1995, heldt Tyler og Perry sin tale og vart med bandet på scena for eit kort sett. Under innviinga til Beck og Metallica i 2009 inviterte dei Perry og Page til å spela Yardbirds/Zeppelin/Aerosmith-klassikaren «[[Train Kept A-rollin']]». Andre samarbeid, anten av individuelle medlemmer av bandet eller av Aerosmith samla sett, har inkludert [[Alice Cooper]] på hans ''[[Trash av Alice Cooper|Trash]]''-album, [[Guns N' Roses]] (som opna for Aerosmith under 1988-turneen deira og hadde covra «Mama Kin» på deira første utgiving) og [[B'z]]. Som eit vitnesbyrd om betydninga deira i amerikansk populærkultur samla sett, har Aerosmith òg samarbeidd med populære ikkje-rockartister, som [[Run-DMC]], [[Eminem]] («[[Sing for the Moment]]»), og [[Carrie Underwood]], og opptredd med [['N Sync]], [[Britney Spears]], [[Mary J. Blige]] og [[Nelly]] for halvtidshowet under [[Super Bowl]] XXXV.<ref name="mtv" /><ref name="Sports Illustrated" /><ref>{{cite web|url=http://www.rapreviews.com/archive/2002_05F_emshow.html|title=Feature for 28. mai 2002 - Eminem's «The Eminem Show»|publisher=Rapreviews.com|date=28. mai 2002|access-date=27. april 2023}}</ref><ref name=RS1>{{cite web|last=Browne|first=David|title=30-Jul-12 Aeromith's New Album Features Vocals By Carrie Underwood, Julian Lennon And Johnny Depp|url=https://www.rollingstone.com/music/news/aerosmith-tap-johnny-depp-carrie-underwood-for-another-dimension-lp-20120730|work=Rollingstone.com|date=30. juli 2012|access-date=2. august 2012}}</ref> Countryartistene [[Garth Brooks]] og [[Mark Chesnutt]] fekk begge hitsinglar med coverversjonar av Aerosmith-låtar; Brooks i 1995 med «[[Fever av Aerosmith|The Fever]]», ei omarbeiding av Aerosmith-songen frå 1993,<ref>{{cite magazine|url={{BillboardURLbyName|artist=garth brooks|chart=Country Songs}}|title=Garth Brooks Album & Song Chart History - Country Songs|magazine=[[magasinet Billboard|Billboard]]|access-date=22. august 2011}}</ref> og Chesnutt i 1999 med ein versjon av «[[I Don't Want to Miss a Thing]]» frå 1998.<ref>{{cite magazine|url={{BillboardURLbyName|artist=mark chesnutt|chart=Country Songs}}|title=Mark Chesnutt Album & Song Chart History - Country Songs|magazine=[[magasinet Billboard|Billboard]]|access-date=12. august 2011}}</ref> Til liks med mange av sine samtidige på 1970-talet, inkludert [[Led Zeppelin]] og [[Alice Cooper]], var medlemmene i Aerosmith tilbøyelege til utskeiingar og utsvevingar. Narkotikaforbruket var utbreidd; innspelingane av ''[[Rocks av Aerosmith|Rocks]]'' og ''[[Draw the Line av Aerosmith|Draw the Line]]'' frå 1977 var spesielt kjend for bruken sin av rusmiddel, inkludert [[heroin]]. Med orda til [[Bebe Buell]]: «Dei [Aerosmith] var som ein gjeng ungar med eigne fly, [[Porsche]]ar, millionar av dollar, uavgrensa ressursar. [...] [[Mick Jagger]] og [[Jimmy Page]] hadde kontrollen, men desse gutane brydde seg ikkje. Dei vann prisen, utan tvil, for det mest bråkete rock 'n' roll-bandet på den tida. Utan tvil.»<ref name="Davis, Stephen 1997">{{Cite book|author=Davis, Stephen|author2=Aerosmith|title=[[Walk This Way: The Autobiography of Aerosmith]]|location=New York|publisher=[[HarperCollins]]|year=1997|isbn=978-0-380-97594-5|author-link=Stephen Davis (music journalist)}}</ref> På midten og slutten av 1970-talet naut bandet enorm popularitet i USA og Japan, sjølv om dei ikkje klarte å gjera noko stort inntrykk i Storbritannia. Likevel var dei blant dei mest populære hardrockbanda i USA på midten og slutten av 1970-talet, saman med [[Heart]], [[Kiss]], [[Ted Nugent]], [[ZZ Top]] og [[musikkgruppa Boston|Boston]].<ref name="Davis, Stephen 1997" /> Den enorme populariteten deira minka likevel etter at Perry og Whitford forlét bandet. Etter at begge gitaristane kom tilbake til bandet og det vart fullstendig rusfritt, kom Aerosmith tilbake til suksess, ein gong skildra som «det mest vellykka comebacket i heavy metal-historia, om ikkje i heile populærmusikk-historia».<ref name="Bukszpan 2003">{{Cite book|first=Daniel|last=Bukszpan|title=''The Encyclöpedia öf Heavy Metal''|publisher=[[Sterling Publishing]]|year=2003|isbn=978-0-7607-4218-1}}</ref> Både på 1970-talet og i perioden 1987-1995, gjennomførte Aerosmith utmattande verdsturnear med eit tresifra tal konertar, som hovudattraksjonar eller delt attraksjonpå festivalar undervegs, som [[Texxas Jam]] i 1978 og 1987, [[Monsters of Rock]]-festivalen på [[Castle Donington]] i England i 1990 og 1994, og [[Woodstock '94]].<ref>{{cite web|title=35 år siden: Aerosmith and Ted Nugent Highlight Texxas Jam '78|first=Eduardo|last=Rivadavia|publisher=Ultimate Classic Rock|url=http://ultimateclassicrock.com/texxas-jam-78/|access-date=28. april 2023}}</ref><ref>{{cite news|title=I dag i Dallas fotohistorie - 1987: Tusenvis deltar på Texxas Jam på Cotton Bowl|first=Jerome|last=Sims|newspaper=Dallas Morning News|url=http://photographyblog.dallasnews.com/2013/06/today-in-dallas-photo-history-1987-thousands-attend-texxas-jam-at-the-cotton-bowl.html/|access-date=28. april 2023}}</ref><ref>{{cite web|title=Monsters of Rock 1990|publisher=songkick|url=http://www.songkick.com/festivals/4166-monsters-of-rock/id/2335386-monsters-of-rock-1990|access-date=28. april 2023}}</ref><ref>{{cite web|title=Monsters of Rock 1994|publisher=songkick|url=http://www.songkick.com/festivals/4166-monsters-of-rock/id/766088-monsters-of-rock-1994|access-date=28. april 2023}}</ref><ref>{{cite magazine|title=Aerosmith, Nine Inch Nails to Play Woodstock Anniversary Concert|first=Fred|last=Goodman|magazine=Rolling Stone|url=https://www.rollingstone.com/music/news/aerosmith-nine-inch-nails-to-play-woodstock-anniversary-concert-19940602|access-date=28. april 2023}}</ref> Til å byrja med var bandet motvillige til dette mediet, men vart seinare kjende og fekk ei rekkje prisar for banebrytande ekspansive, konseptuelle musikkvideoar, som til dømes «[[Janie's Got a Gun]]» (regissert av den seinare ''[[Fight Club]]''-regissøren [[David Fincher]]), «[[Livin' on the Edge]]», «[[Cryin']]», «[[Amazing av Aerosmith|Amazing]]», «[[Crazy av Aerosmith|Crazy]]», «[[Falling in Love (Is Hard on the Knees)]]» og «[[Pink av Aerosmith|Pink]]».<ref name="Rock on the Net" /><ref>{{cite magazine|title=De 10 beste Aerosmith-musikkvideoene|first=Mallika|last=Rao|magazine=Rolling Stone|url=https://www.rollingstone.com/music/pictures/the-10-best-aerosmith-music-videos-20110427|access-date=28. april 2023}}</ref> Musikken til bandet har òg vorte brukt i fleire videospel, som episodar av ''[[serien Dead or Alive|Dead or Alive]]'' og ''[[Grand Theft Auto]]'', og nokre videospel er sentrerte rundt bandet, som ''[[Quest for Fame]]'' og ''[[Revolution X]]''. Aerosmith var det første bandet som fekk sin band-sentrerte ''[[Guitar Hero]]''-tittel, ''[[Guitar Hero: Aerosmith]]'', som blir rekna for å vera det bestseljande band-sentrerte videospelet på tvers av både ''[[Guitar Hero]]'' og ''[[videospelet Rock Band|Rock Band]]''-plattformene.<ref name="Patten">{{cite web|url=https://www.thewrap.com/article/music-videogames-trouble-15797|title=A Hard Day's Night for Music Video Games|publisher=[[The Wrap]]|first=Dominic|last=Patten|date=30. mars 2010|access-date=30. mars 2010}}</ref><ref name="Hatfield">{{cite web|url=http://xbox360.ign.com/articles/108/1089238p1.html|title=Are Single-band Music Games a Success?|website=Xbox360.ign.com|first=Daemon|last=Hatfield|date=12. mai 2010|access-date=13. mai 2010}}</ref> ==Bandmedlemmer== {{col-begin}} {{col-2}} '''Noverande''' * [[Steven Tyler]] - solovokal, piano, munnspel, perkusjon {{small|(sidan 1970)}} * [[Tom Hamilton]] - bass {{small|(sidan 1970)}} * [[Joey Kramer]] - trommar, perkusjon {{small|(sidan 1970; ikkje turnert sidan 2020)}} * [[Joe Perry]] - solo- og rytmegitar, korvokal og sporadisk solovokal {{small|(1970-1979, sidan 1984)}} * [[Brad Whitford]] - rytmegitar og sologitar {{small|(1971-1981, sidan 1984)}} '''Turnear''' * [[Buck Johnson]] - klaverinstrument, piano, korvokal, gitar {{small|(sidan 2014)}} * John Douglas - trommer, perkusjon {{small|(2019-2020, sidan 2022; vikar for Joey Kramer)}} '''Tidlegare''' * [[Ray Tabano]] - rytme og sologitar {{small|(1970-1971)}} * [[Jimmy Crespo]] - solo- og rytmegitar, korvokal {{small|(1979-1984)}} * [[Rick Dufay]] - rytme- og sologitar {{small|(1981-1984)}} {{col-end}} ==Prisar og utmerkingar== Trass i populariteten og suksessen til Aerosmith på 1970-talet, var det ikkje før comebacket deira på slutten av 1980- og 1990-talet at dei byrja å vinna prisar og større anerkjenning. I 1987 vann Aerosmith [[Soul Train Music Award]] for beste rap-singel for remiksen av «[[Walk This Way]]» med [[Run-DMC]]. I 1990 vann Aerosmith sin første [[Grammy]], for beste rockesong av ein duo eller gruppe med vokal og heldt fram med å vinna totalt fire slike prisar (alle på 1990-talet) for «[[Janie's Got a Gun]]», «[[Livin' on the Edge]]», «[[Crazy av Aerosmith|Crazy]]» og «[[Pink av Aerosmith|Pink]]». Aerosmith er nummer to etter [[U2]] i talet på prisar vunne i den kategorien.<ref name="grammy">{{cite web|title=Grammy-prisvinnere&nbsp;- Aerosmith|publisher=[[NARAS]] (Grammy.com)|url=http://www.grammy.com/nominees/search?artist=%22aerosmith%22&title=&year=All&genre=31|access-date=28. april 2023}}</ref> I tillegg vann musikkvideoane til Aerosmith ei rekkje prisar gjennom 1990-talet. Aerosmith rangerer som den niande mest suksessrike artisten (og den tredje mest suksessrike gruppa) gjennom tidene på [[MTV Video Music Awards]] (VMA), med ti slike prisar til dags dato. Aerosmith er òg ein historisk leiar i kategoriane [[MTV Video Music Award]] for beste rockevideo (med fire slike prisar) og «Viewer's Choice» (med tre slike prisar). Aerosmith har òg vunne éin gong kvar i kategoriane årets video, beste gruppevideo og beste video frå ein film. Videoane som Aerosmith har vunne VMA for er «Janie's Got a Gun» (2 prisar), «[[The Other Side av Aerosmith|The Other Side]]», «Livin' on the Edge», «[[Cryin']]» (3 prisar), «[[Falling in Love (Is Hard on the Knees)]]», «Pink» og «[[I Don't Want to Miss a Thing]]».<ref name="Rock on the Net">{{cite web|title=Rock on the Net: Aerosmith|publisher=RockOntheNet.com|url=http://www.rockonthenet.com/artists-a/aerosmith_main.htm|access-date=28. april 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20080410152908/http://www.rockonthenet.com/artists-a/aerosmith_main.htm|archive-date=10. april 2008 |url-status=live}}</ref> I løpet av karrieren (hovudsakleg frå 1990 og utover) har Aerosmith òg vunne seks [[American Music Awards]], fire [[Billboard Music Awards]], to [[People's Choice Awards]], seksten [[Boston Music Awards]] og ei rekkje andre prisar og utmerkingar.<ref name="Rock on the Net" /> Nokre av dei høge anerkjenningane Aerosmith har oppnådd inkluderer innlemming i Hollywoods Rock Walk i 1990, ei erklæring av «Aerosmith Day» i delstaten [[Massachusetts]] av dåverande guvernør [[William Weld]] den 13. april 1993, innlemming i [[Rock on the Net]], innlemming i [[Rock and roll Hall of Fame]] i 2001,<ref name="rockhall" /> og å bli heidra med [[MTV Icon|mtvICON]]-prisen i 2002.<ref name="MTV Icon" />. Innan teknologi og videospel har Aerosmith oppnådd fleire bragder. I 1994 gav Aerosmith ut songen «Head First» på nettenesta CompuServe, som blir rekna for å vera det første kommersielle produktet i full lengd tilgjengeleg på nettet. I 2008 vart Aerosmith den første artisten som fekk eit heilt ''[[serien Guitar Hero|Guitar Hero]]''-videospel basert på dei med ''[[Guitar Hero: Aerosmith]]''. ''Guitar Hero: Aerosmith'' blir rekna for å vera det bestseljande band-sentrerte videospelet på tvers av både ''Guitar Hero'' og ''[[videospelet Rock Band|Rock Band]]''-plattformene.<ref name="Patten" /><ref name="Hatfield" /> Aerosmith har òg fleire hitliste- og albumsalprisar, inkludert det nest høgaste talet på nummer éin-singlar på [[Mainstream Rock Tracks]]-lista for ei gruppe med ni,<ref name="Aerosmith Chart Positions"/> den einaste nummeret éin-debuten på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] av ei rockegruppe med «I Don't Want to Miss a Thing»,<ref name="Guinness World Records, side 206">{{cite book|title=Guinness World Records 2000: Millennium Edition|url=https://archive.org/details/guinnessworldrec20000newy|url-access=registration|year=2000|publisher=[[Bantam Books|Bantam]]|location=New York|isbn=978-0-553-58268-0|page=[https://archive.org/details/guinnessworldrec20000newy/page/206 206]}}</ref> nest flest [[RIAA-sertifisering|gullalbum]] av ei amerikansk gruppe bak Kiss som har 30, flest totale sertifiseringar (inkludert gull, platina og multiplatina kombinert) av ei amerikansk gruppe, og ligg likt med [[Van Halen]] for flest [[RIAA-sertifisering|multiplatina]]-album av ei amerikansk gruppe.<ref name="RIAA&nbsp;- Artist Tallies">{{cite web|title=Artist Tallies|publisher=Recording Industry Association of America (RIAA.com)|url=https://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=tblArtTal|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20130711195722/http://riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=tblArtTal|archive-date=11. juli 2013}}</ref> Frå [[Recording Industry Association of America]] har Aerosmith oppnådd 25 gull-, 18 platina- og 12 multiplatina-sertifiseringar for album, i tillegg til eitt diamantalbum, fire gullsinglar og éin digital platinasingel.<ref name="RIAA&nbsp;- Artist Tallies" /><ref name="RIAA">{{cite web|url=http://riaa.com/goldandplatinumdata.php?artist=%22Aerosmith%22|title=Gold & Platinum: Aerosmith|publisher=[[Recording Industry Association of America]] |access-date=28. april 2023|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150904130649/http://riaa.com/goldandplatinumdata.php?artist=%22Aerosmith%22|archive-date=4. september 2015|df=mdy}}</ref> Media omtaler ofte Aerosmith, som har selt meir enn 150 millionar album på verdsbasis og 70,2 millionar i USA, som det bestseljande amerikanske rockebandet.<ref name="Press of Atlantic City" /><ref name="RIAA&nbsp;- Top Selling Artists" /><ref name="RIAA" /> Aerosmith vart heidra som [[MusiCares Person of the Year]] i 2020.<ref>{{Cite web|url=https://www.grammy.com/musicares/news/aerosmith-be-honored-2020-musicares-person-year|title=Aerosmith named 2020 MusiCares Person Of The Year|date=3. oktober 2019|website=Grammy.com|access-date=20. oktober 2019}}</ref> ===Rangeringar=== * «[[Dream On av Aerosmith|Dream On]]», «[[songen Toys in the Attic|Toys in the Attic]]» og «[[Walk This Way]]» (med Run-D.M.C.) er alle oppførte i [[Rock and Roll Hall of Fame]] si liste over 500 songar som forma rock and roll. * I 1993 inkluderte '''Rolling Stone'' si liste over dei 100 beste musikkvideoane «Walk This Way» (med Run-D.M.C.) som nummer 11 og «[[Janie's Got a Gun]]» som nummer 95.<ref>{{cite web|url=http://www.rockonthenet.com/archive/1993/rsvideo.htm|title=Rolling Stone: «The 100 Top Music Videos» (1993)|publisher=Rock on the Net|access-date=27. april 2023}}</ref> * I 1999 kom MTV med dei 100 beste videoane gjennom tidene der «Walk This Way» (med Run-D.M.C.) kom på nummer 5 og «[[Janie's Got a Gun]]» på nummer 48.<ref>{{cite web|url=http://www.rockonthenet.com/archive/1999/mtv100.htm|title=MTV: 100 Greatest Music Videos Ever Made|publisher=Rock on the Net|access-date=27. april 2023}}</ref> * I 2000 inkluderte VH1 «Walk This Way» på 35. plassen og «[[Dream On av Aerosmith|Dream On]]» på 47. plassen over dei 100 beste rockesongane gjennom tidene.<ref>{{cite web|url=http://www.rockonthenet.com/archive/2000/vh1rocksongs.htm|title=VH1: 100 Greatest Rock Songs: 1-50|publisher=Rock on the Net|access-date=27. april 2023}}</ref> * I 2001 inkluderte VH1 «Walk This Way» (med Run-D.M.C.) som nummer 11, «[[Crazy av Aerosmith|Crazy]]» som nummer 23 og «[[Janie's Got a Gun]]» som nummer 48 på lista deira over dei beste musikkvideoane gjennom tidene.<ref>{{cite web|url=http://www.rockonthenet.com/archive/2001/vh1videos.htm|title=VH1: 100 Greatest Videos|publisher=Rock on the Net|access-date=27. april 2023}}</ref> * I 2003 inkluderte ''Rolling Stone'' ''[[Rocks av Aerosmith|Rocks]]'' på nummer 176 og ''[[Toys in the Attic]]'' på nummer 228 på lista si over dei 500 beste albuma gjennom tidene.<ref>{{cite web|url=http://www.rockonthenet.com/archive/2003/rs500albums2.htm|title=Rolling Stone: The 500 Greatest Albums of All Time (101-200)|publisher=Rock on the Net|access-date=27. april 2023}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.rockonthenet.com/archive/2003/rs500albums3.htm|title=Rolling Stone: The 500 Greatest Albums of All Time (201-300)|publisher=Rock on the Net|access-date=27. april 2023}}</ref> * I 2004 inkluderte ''Rolling Stone'' «[[Dream On av Aerosmith|Dream On]]» på nummer 172, «Walk This Way» (med Run-D.M.C.) på nummer 287, «Walk This Way» (originalen) på nummer 336 og «[[Sweet Emotion]]» på nummer 408 på lista si over dei 500 beste songane gjennom tidene.<ref>{{cite web|url=http://www.rockonthenet.com/archive/2004/rs500songs4.htm|title=Rolling Stone: 500 Greatest Songs of All-Time: 151-200 (compiled in 2004)|publisher=Rock on the Net|access-date=27. april 2023}}</ref><ref>{{cite web| url= http://www.rockonthenet.com/archive/2004/rs500songs6.htm|title=Rolling Stone: 500 Greatest Songs of All-Time: 251-300 (compiled in 2004)|publisher=Rock on the Net|access-date=27. april 2023}}</ref><ref>{{cite web| url= http://www.rockonthenet.com/archive/2004/rs500songs7.htm|title=Rolling Stone: 500 Greatest Songs of All-Time: 301-350 (compiled in 2004)|publisher=Rock on the Net|access-date=27. april 2023. april 2023}}</ref><ref>{{cite web |url= http://www.rockonthenet.com/archive/2004/rs500songs9.htm|title=Rolling Stone: 500 Greatest Songs of All-Time: 401-450 (compiled in 2004)|publisher=Rock on the Net|access-date=27. april 2023}}</ref> * I 2004 rangerte ''Rolling Stone'' Aerosmith som nummer 57 på lista si over dei 100 beste artistane gjennom tidene.<ref>{{cite magazine |title= The Immortals: The First Fifty|magazine=Rolling Stone| issue= 946| url= https://www.rollingstone.com/news/story/5939214/the_immortals_the_first_fifty| archive-url= https://web.archive.org/web/20060316103016/http://www.rollingstone.com/news/story/5939214/the_immortals_the_first_fifty/| url-status= dead| archive-date= 16. mars 2006}}</ref> * I 2008 rangerte ''Rolling Stone'' originalversjonen av «Walk This Way» på 34. plassen lista over dei 100 beste gitarlåtane gjennom tidene.<ref>{{cite magazine|title=«Walk This Way» Makes 100 Greatest Guitar Songs of All Time| first= Gavin |last= Edwards| magazine=Rolling Stone|url=https://www.rollingstone.com/news/coverstory/20947527/page/16|access-date=28. april 2023| archive-url= https://web.archive.org/web/20080621075810/http://www.rollingstone.com/news/coverstory/20947527/page/16|archive-date=21. juni 2008 |url-status=dead <!--Sett av H3llBot-->}}</ref> * I 2010 vart Aerosmith rangert som nummer 30 på lista til [[VH1]] over dei 100 beste artistane gjennom tidene.<ref>{{cite web|url=https://www.stereogum.com/495331/vh1-100-greatest-artists-of-all-time/photo/|title=VH1: 100 Greatest Artists|date=3. september 2010 |publisher=VH1|access-date=17. juli 2021}}</ref> * I 2013 rangerte nettstaden Ultimate Classic Rock «[[Sweet Emotion]]» som den aller beste klassiske rockelåten.<ref>{{cite web|url=http://ultimateclassicrock.com/aerosmith-sweet-emotion-top-100-classic-rock-songs/|title=number 1: Aerosmith, 'Sweet Emotion' - Top 100 Classic Rock Songs|publisher=Ultimateclassicrock.com|access-date=27. april 2023}}</ref> ==Diskografi== {{detaljar|diskografien til Aerosmith}} * ''[[Aerosmith av Aerosmith|Aerosmith]]'' (1973) * ''[[Get Your Wings]]'' (1974) * ''[[Toys in the Attic]]'' (1975) * ''[[Rocks av Aerosmith|Rocks]]'' (1976) * ''[[Draw the Line av Aerosmith|Draw the Line]]'' (1977) * ''[[Night in the Ruts]]'' (1979) * ''[[Rock in a Hard Place]]'' (1982) * ''[[Done with Mirrors]]'' (1985) * ''[[Permanent Vacation av Aerosmith|Permanent Vacation]]'' (1987) * ''[[Pump av Aerosmith|Pump]]'' (1989) * ''[[Get a Grip]]'' (1993) * ''[[Nine Lives av Aerosmith|Nine Lives]]'' (1997) * ''[[Just Push Play]]'' (2001) * ''[[Honkin' on Bobo]]'' (2004) * ''[[Music from Another Dimension!]]'' (2012) ==Filmar og videoar== I tillegg til å spela inn og framføra musikk, har Aerosmith òg vore involvert i filmar, TV, videospel, flipperspel og musikkvideoar. I 1978 spelte bandet hovudrolla som «Future Villain Band» i filmen ''[[filmen Sgt. Peppar's Lonely Hearts Club Band|Sgt. Peppar's Lonely Hearts Club Band]]''. Seinare, då bandet stod opp igjen på slutten av 1980- og 1990-talet, gjorde Aerosmith fleire opptredenar, mellom anna i sketsjen «[[Wayne's World]]» på ''[[Saturday Night Live]]'' i 1990, episoden «Flaming Moe's» i ''[[The Simpsons]]'' i 1991, og filmen ''[[Wayne's World 2]]'' i 1993. Bandet dukka òg opp i [[John Travolta]]/[[Uma Thurman]]-komedien ''[[Be Cool]]'' frå 2005, der Steven Tyler og Thurman sin karakterar hjelper popstjerna Linda Moon ([[Christina Milian]]) inn i rampelyset. Bandet har vore gjenstand for fleire videospel, inkludert ''[[Revolution X]]'' i 1994, ''[[Quest for Fame]]'' i 1995, og ''[[Guitar Hero: Aerosmith]]'', i juni 2008. Bandet har òg laga over 30 store musikkvideoar,<ref>{{cite web|title=mvdbase.com&nbsp;- Aerosmith|publisher=mvdbase.com|url=http://www.mvdbase.com/artist.php?last=Aerosmith|access-date=8. mai 2008|archive-date=7. august 2011|archive-url=https://web.archive.org/web/20110807030859/http://www.mvdbase.com/artist.php?last=Aerosmith|url-status=dead}}</ref> og gitt ut sju heimevideoar eller DVD-ar.<ref>{{cite web|title=allmusic: Aerosmith&nbsp;- Discography&nbsp;- DVDs & Videos|website=[[AllMusic]]|url={{AllMusic|class=artist|id=p3508|pure_url=yes}} | access-date=8. mai 2008}}</ref> I 2017 gav [[spelselskapet Stern|Stern]] ut tre versjonar av eit Aerosmith-[[flipperspel]], som inneheld originalversjonar av ni av dei ikoniske songane til bandet, og dessutan [[Love in an Elevator|Elevator]] og [[Toys in the Attic (album)|Toy-Box]]-ballar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Aerosmith|Aerosmith]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. april 2023.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ===Bøker=== * {{cite book|author=Bernabei, Fabio|year=2011|title=Aerosmith – 40 anni di storia. Dai Toxic Twins a Guitar Hero: Tsunami Edizioni|url=http://www.tsunamiedizioni.com}} * {{Cite book|author=Davis, Stephen|author2=Aerosmith|title=[[Walk This Way: The Autobiography of Aerosmith]]|location=New York|publisher=[[HarperCollins]]|year=1997|isbn=978-0-380-97594-5|author-link=Stephen Davis (music journalist)}} * {{Cite book|author=Huxley, Martin|title=Aerosmith: The Fall and the Rise of Rock's Greatest Band|location=New York|publisher=[[St. Martin's Press]]|year=1995|isbn=978-0-312-11737-5}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commonscat}} {{Wikiquote|språk=en}} * {{Offisiell nettstad|http://www.aerosmith.com/}} {{Aerosmith}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Aerosmith| ]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1970]] [[Kategori:USA-amerikanske bluesrockgrupper]] [[Kategori:USA-amerikanske glam metal-grupper]] [[Kategori:USA-amerikanske hardrockgrupper]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:MTV Europe Music Award-vinnarar]] [[Kategori:Musikkgrupper frå Boston]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] nloc8j016jvdwzfz1mspttrin762dzr 0 63608 3650374 3425525 2026-04-12T16:51:21Z ~2026-22616-67 153895 Domenet er flytta 3650374 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fjell | bilete = Windbuchencom.jpg | bilettekst = Vinter på Schauinsland, dei kjende Windbuchen, [[bøk]]etre bøygd av vinden | land = Tyskland | område = Baden-Württemberg | fjellkjede = Schwarzwald | koordinatar ={{koord|47|55|N|7|54|E|vising=pålinje,tittel|type:mountain}} }} '''Schauinsland''' er eit fjell nær [[Freiburg]] i [[Tyskland]]. Det ligg i [[Schwarzwald]] og har ei høgd på 1&nbsp;284 m. Området vert nytta til fjellturar, skigåing og fjellsykling. Det ligg òg eit solobservatorium i nærleiken. På toppen av fjellet står utkikkstårnet [[Eugen-Keidel-tårnet]]. Særleg på hausten, under [[temperaturinversjon]]ar, er det ofte flott utsyn frå Schauinsland til [[Vogesane]]. Under dei rette vêrtilhøva kan ein òg sjå store delar av dei [[sveits]]iske [[Alpane]]. == Gruvedrift == I over 700 år var det drive gruvedrift etter [[bly]], [[sølv]] og [[sink]] i området. Produksjonen var nedlagd i 1954. == Bakgrunnsstoff == * [https://www.alemannische-seiten.de/bilder/schauinsland/ Informasjon om fjellet og bilete] * [https://www.alemannische-seiten.de/deutschland/schwarzwald_schauinsland.php Schauinsland på alemannische-seiten.de] * [http://regiowebcam.de/index.php?id=1603 Webkamera frå fjellet] * [http://www.schauinsland.de/ Gruvene i Schauinsland] == Kjelde == {{en|Schauinsland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjell i Tyskland]] o144geewpj5y6r9tqkj1x26o9nqtnaq 3650379 3650374 2026-04-12T17:26:38Z Ranveig 39 Mal:Omsett, aut. bilde i geoboks. 3650379 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fjell | land = Tyskland | område = Baden-Württemberg | fjellkjede = Schwarzwald | koordinatar ={{koord|47|55|N|7|54|E|vising=pålinje,tittel|type:mountain}} }} '''Schauinsland''' er eit fjell nær [[Freiburg]] i [[Tyskland]]. Det ligg i [[Schwarzwald]] og har ei høgd på 1&nbsp;284 m. [[Fil:Windbuchencom.jpg|mini|venstre|Vinter på Schauinsland, dei kjende Windbuchen, [[bøk]]etre bøygd av vinden.]] Området vert nytta til fjellturar, skigåing og fjellsykling. Det ligg òg eit solobservatorium i nærleiken. På toppen av fjellet står utkikkstårnet [[Eugen-Keidel-tårnet]]. Særleg på hausten, under [[temperaturinversjon]]ar, er det ofte flott utsyn frå Schauinsland til [[Vogesane]]. Under dei rette vêrtilhøva kan ein òg sjå store delar av dei [[sveits]]iske [[Alpane]]. == Gruvedrift == I over 700 år var det drive gruvedrift etter [[bly]], [[sølv]] og [[sink]] i området. Produksjonen var nedlagd i 1954. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Schauinsland|Schauinsland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. juni 2007.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.alemannische-seiten.de/bilder/schauinsland/ Informasjon om fjellet og bilete] * [https://www.alemannische-seiten.de/deutschland/schwarzwald_schauinsland.php Schauinsland på alemannische-seiten.de] * [http://regiowebcam.de/index.php?id=1603 Webkamera frå fjellet] * [http://www.schauinsland.de/ Gruvene i Schauinsland] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjell i Tyskland]] c4ixkhh7937upiurcdr4ornxxp5v9th 0 76175 3650360 3427907 2026-04-12T14:32:20Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar Tanaro01.jpg med Tanaro_ad_Alessandria,_Piemonte.jpg 3650360 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Tanaro |bilete = Tanaro ad Alessandria, Piemonte.jpg |bilettekst = Nær [[Alessandria]] |utspring = [[Dei liguriske Alpane]] ved [[Monte Saccarello]] |munning = [[Po]] nær [[Bassignana]] |land = Italia |lengd = 276 |høgd_utspring = |høgd_munning = |middelvassføring = 123 |nedslagsfelt = 8234 |sideelvar = |byar = }} [[Fil:LocationTanaroRiver.png|mini|Plasseringa til Tanaro]] '''Tanaro''' (i antikken ''Tanarus'') er ei 276 km lang elv nordvest i [[Italia]]. Elva har utspring i [[Dei liguriske Alpane]], nær grensa til Frankrike og er den viktigaste sideelva til [[Po]] frå høgre ut i frå lengd, nedslagsfelt (som delvis dekkjer [[Alpane]] og delvis [[Appenninane]]) og vassføring. == Kjelde == Tanaro startar frå [[Liguria]] der to mindre elvar renn i saman, Tanarello og Nerone, som begge kjem frå [[Piemonte]]. Kjelda til Tanarello er i fjellsida til [[Monte Saccarello]] ovanfor Monesi, ein landsby i kommunen [[Triora]] ([[provinsen Imperia|IM]]). Dette fjellet strekkjer seg inn i det franske [[departement i Frankrike|departementet]] [[Alpes-Maritimes]] og dekkjer [[provinsen Cuneo]] (Piemonte) og [[provinsen Imperia]] (Liguria) i Italia. Fjellet markerer grensa mellom tre forskjellige nedslagsfelt: Tanaro sitt, det til [[Roya]], som startar i Frankrike, men renn ut i havet ved Ventimiglia, og [[Elva Argentina|Argentina]], som renn ut i [[Liguriahavet]] ved [[Taggia]]. Kjelda til Negrone ligg 10 km lenger nord, svært nær den franske grensa og sør for [[Punta Marguereis]]. == Sideelvar == Dei største sideelvane til Tanaro er [[Stura di Demonte]] frå venstre og [[Elva Bormida|Bormida]] og [[Belbo]] frå høgre. == Elveleie == Tanaro renn forbi byane [[Ceva]], [[Alba i Cuneo|Alba]], [[Asti]] og [[Alessandria]] før ho munnar ut i Po nær [[Bassignana]] i [[provinsen Alessandria]]. Elva fram til samløpet med Po er rundt 50 km lenger enn Øvre Po.<ref>{{cite web|title=Tanaro Po, Italy|publisher=acquabuona.it|year=2009|url=http://www.acquabuona.it/wp-content/uploads/2011/11/tanaria14.png|accessdate=6. april 2009}}</ref> == Vassføring == Vassføringa i elva varierer stort med årstidene. Sjølv om ho er den einaste av Po sine sideelvar frå høgre som har opphav i Alpane, er Dei liguriske Alpane for låge og for nær sjøen til at dei har mykje snø eller [[isbre]]ar store nok til å gje ei jamn tilførsel av vatn om sommaren. Vassføringa i elva varierer derfor meir som ei elv frå Appenninane, lågast om sommaren og høgast om våren og hausten. == Flaum == Elva er ofte utsett for flaum. I løpet av 200 år frå 1801 til 2001 har delar av Tanarobassenget vore råka av flaum 136 gonger, den mest alvorlege i november [[1994]] då heile dalen vart hardt råka og særleg byen Alessandria. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tanaro|Tanaro]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. november 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: &nbsp;'' </div> * [http://www.vallidicuneo.net/saccarello_e_tanaro.htm SUL MONTE SACCARELLO Una camminata alla scoperta delle sorgenti del Tanaro] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060720195221/http://www.vallidicuneo.net/saccarello_e_tanaro.htm |date=2006-07-20 }} * {{kjelde bok | forfattar=F. Luino |redaktør=V.R.Thorndycraft, G. Benito, M. Barriendos og M.C. Llasat | tittel= Palaeofloods, Historical Floods and Climatic Variability: Applications in Flood Risk Assessment | utgjeve=2003 | vitja=18. juni 2006| | kapittel= 49: Flooding Vulnerability of a Town in the Tanaro Basin: The Case of Ceva (Piedmont - Northwest Italy) | url=http://www.ccma.csic.es/dpts/suelos/hidro/images/chapter_49_phefra.pdf }} {{fotnotar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Po]] [[Kategori:Elvar i Italia]] [[Kategori:Piemonte]] [[Kategori:Liguria]] 3r90gkbcfhi8jra2cyq1wj286ik7lxu 0 110013 3650381 3468892 2026-04-12T17:32:18Z Ranveig 39 3650381 wikitext text/x-wiki [[Fil:GeorgeHeberJonesHonoluluMethodistChurch.jpg|mini|Ein koreansk [[metodist]]kyrkjelyd i Honolulu i 1906.]] Ein '''kyrkjelyd''' (av [[norrønt]] ''lýðr'', 'folk') er folk som er til stades ved ei [[gudsteneste]] i [[kyrkja]] eller som soknar til ei [[kyrkje]]. I den siste tydinga kan ordet brukast i ei vid tyding, og omfatte alle medlemmene i [[sokn]]et, eller det kan brukast i ei snevrare tyding, om ein «kjernekyrkjelyd», det vil seie dei personane som plar søkje til kyrkja eller som er aktive innan det kristelege arbeidet i kyrkjelyden. Orda ''forsamling'' eller ''menigheit'' blir, etter mønster frå [[svensk]] og [[dansk]], ofte brukt synonymt med omgrepet kyrkjelyd. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kristen utøving]] [[Kategori:Sosiale grupper]] kqeu446ddo6xf1cwvnuykl4v2nilg5n 0 138787 3650362 3518749 2026-04-12T14:37:15Z Ranveig 39 Rett dato for funn, ein ref. 3650362 wikitext text/x-wiki [[Fil:Tollundmanden_i_Silkeborgmuseet.JPG|mini|Tollundmanden i Silkeborg Museum.]] [[Fil:Tollundmannen.jpg|mini|]] {{koord|56|9|52|N|9|23|34|E|region:DK-82_type:landmark_source:dewiki|vising=tittel}} '''Tollundmannen''' (dansk ''Tollundmanden'') er eit sokalla «moselig» eller [[myrlik]], eit [[arkeologisk funn]] av ein om lag tretti år gamal naturleg [[mumifisert]] mann frå [[jarnalderen]]. Funnet vart gjort 8. mai 1950 av folk som grov torv i ei myr ved Bjærldskovsdal ved byen [[Silkeborg]] på Midt-Jylland i [[Danmark]]. Liket var i så god stand på grunn av tilhøva i myra at funnet vart meld til politiet i Silkeborg som ei [[mord]]sak. Det godt preserverte myrliket blei seinare funne å ha døydd mellom 405 og 380 f.Kr. ved hjelp av [[karbondatering]].<ref>{{Citation|title=Tollundmanden – en oversigt over det fantastiske fund |url=http://www.museumsilkeborg.dk/Default.aspx?ID=2275|website=museumsilkeborg.dk|accessdate=2026-04-12|language=da}}</ref> Tollundmannen hadde vorte hengd og deretter lagt i vatnet eller myra, slik det gjekk klårt fram av reipet som framleis låg om halsen på han. Ulike teoriar om årsaka har vore fremma, til dømes at det gjeld ei religiøs ofring til dei maktene som har med myr og vatn å gjere, eller ein reaksjon på åtferd i strid med normer og reglar. Mannen er utstilt på [[Silkeborg Museum]] i Silkeborg. Mindre enn 100 meter frå plassen der Tollundmannen kom for dagen i 1950, var eit anna myrlik, ''Ellingkvinna'' (dansk ''Ellingkvinden''), funne tolv år tidlegare. Ho hadde òg vorte hengd før ho vart lagt i myra, som etter ei radiologisk tidfesting har gått føre seg mellom 355 og 205 f.Kr. ==Kjelder== <references/> ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.tollundmanden.dk/ Fyldig side om Tollundmannen] * [http://www.silkeborgmuseum.dk/ Silkeborg Museum, med opplysningar om mellom anna Tollundmannen og Ellingkvinna] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arkeologiske funn i Danmark]] [[Kategori:Myrlik]] [[Kategori:Silkeborg kommune]] [[Kategori:Dansk jernalder]] [[Kategori:Myrfunn]] bmzxehaplwv0i8w8krp66blmon6mmy2 0 197411 3650383 3417781 2026-04-12T17:43:13Z Ranveig 39 Flikk 3650383 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jørgen Breder Faye''' ({{levde|7. juni|1823|2. august|1908|Faye, Jørgen Breder}}) var ein norsk handelsmann og [[politikar]]. Faye arbeidde som handelsmann på [[Bryggen i Bergen]]. I 1856 blei han oppnemnd som direktør i den nyleg oppretta [[Bergen Privatbank]], ei stilling han hadde til 1903. Han sat i Bergens byråd i mange år og var ordførar i 1862.<ref>{{citation | url=http://www.bergen.kommune.no/bystyre_/ekstern/historikk.html | title=Ordførere i Bergen kommune fra 1837 - 2003 | accessdate=2007-11-17 | publisher=Bergen kommune | archiveurl=https://web.archive.org/web/20070930155540/http://www3.bergen.kommune.no/bystyre_/ekstern/historikk.html | archivedate=2007-09-30 | 7= | url-status=no }}</ref> Han sat tre periodar i [[Stortinget]]; 1856-58, 1865-67 og 1868-71.<ref name=gubberud>{{cite book | first=Ivar J. | last=Gubberud | title=Vossebanen 1883-1983 | year=1983 | publisher=Norsk Jernbaneklubb | location=Oslo | isbn=82-90286-05-8 | pages=13 |}}</ref> == Utmerkingar == Faye vart riddar av [[St. Olavs Orden]] i 1857, i 1891 fekk han kommandørkrossen og i 1895 blei han kommandør av 1. klasse. Han var òg riddar av [[Nordstjerneordenen]].<ref name=NBL>[http://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Faye/utdypning Jørgen Faye] frå [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> ==Kjelder== {{Reflist}} ==Bakgrunnsstoff== *{{Kjelde bok | forfattar= Edgar Hovland | utgjeve= 16. oktober 2011 | tittel= Jørgen Faye | url=http://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Faye | verk= Norsk Biografisk Leksikon | forlag= Kunnskapsforlaget }} *{{PolSys|10767}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske finansfolk]] [[Kategori:Norske forretningsfolk]] [[Kategori:Ordførarar i Bergen]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Bergen]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1857-1858]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1865-1867]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1868-1870]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Nordstjerneordenen]] aqc8c0ut0idbx3de9wlt3pttvkak2yb 0 212445 3650361 2858185 2026-04-12T14:32:40Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar Coat_of_arms_of_Beromünster.svg med CHE_Beromünster_COA.svg 3650361 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kommune Sveits | namn= Beromünster | bilete= Picswiss LU-18-03.jpg | kommunevåpen= CHE Beromünster COA.svg | språk= tysk | kanton= kantonen Luzern | isokode = CH-LU | distrikt= [[distriktet Sursee|Sursee]] | latd=47|latm=12|longd=8|longm=12 | postnummer= 6215 | kommunenummer= 1081 | areal= 29.35 | høgd= 642 | innbyggjarar= {{Sveitsisk folketal NC|CH-LU|1081}} | innbyggjarar_i_år = {{Sveitsisk folketal YM|CH-LU}} |popofyear = {{Sveitsisk folketal Y|CH-LU}} | nettside= www.beromuenster.ch |}} '''Beromünster''' er ein [[kommunar i Sveits|kommune]] i distriktet [[distriktet Sursee|Sursee]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[kantonen Luzern|Luzern]] i [[Sveits]]. Kommunen har {{Sveitsisk folketal|CH-LU| 1081}} innbyggjarar ({{Sveitsisk folketal Y|CH-LU|1081 }}) og eit areal på {{areal|29}}. Kommunesenteret ligg 642 meter over havet. Kommunen ligg i øvre [[Wynental]]. Han består av to fråskilde busetnader, Flecken i eit søk og kyrkjelandsbyen Beromünster på vestsida av åsen. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Beromünster|Beromünster]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. mars 2012.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== *{{HDS|633}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Beromunster}} [[Kategori:Kommunar i Luzern]] [[Kategori:Byar i Sveits]] 8iz8zck7mko5bc4jh9d39ow0fkqstca 0 286259 3650418 3478693 2026-04-13T07:32:05Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar (47hisah).JPG med River_by_Hisah.jpg 3650418 wikitext text/x-wiki {{om|den libanesisk landsbyen|kystbyen i Libya|Al Hayshah}} {{geoboks|by | namn = Hisah | andre namn = حيصا | kategori = landsby | bilete = River by Hisah.jpg | bilettekst = Elv i Hisah | kartposisjon = Libanon | kart = {{posisjonskart|Libanon}} | lat_d = 34|lat_m = 35|lat_s = 47|lat_NS = N | long_d = 36|long_m = 3|long_s = 17|long_EW = E | land = Libanon| regiontype = [[guvernement i Libanon|Guvernement]] | region = [[Nord guvernement]] | distrikttype = [[distrikt i Libanon|Distrikt]] | distrikt = [[Akkar distrikt]] | tidssone = [[Eastern European Time|EET]] | utc_skilnad = +2 | tidssone_sommartid = [[Eastern European Summer Time|EEST]] | utc_skilnad_sommartid = +3 | retningsnummer = +961 }} '''Hisah''' ('''Hokr el Haïssa''',<ref>{{GEOnet2|32FA883CCDF43774E0440003BA962ED3|Hokr el Haïssa (Approved)}}, [[National Geospatial-Intelligence Agency|USA National Geospatial-Intelligence Agency]]</ref> '''El Haïssa''', '''Hisa''', [[arabisk]] حيصا) er ein landsby i [[Akkar distrikt]], nær grensa til [[Syria]], i [[Libanon]]. Han er hovudsakleg busett av [[alawittar]].<ref>{{Cite news|author=Staff|date=31. juli 2008|title=Lebanon: Displaced families struggle on both sides of sectarian divide|newspaper=RefWorld|publisher=Dei sameinte nasjonane Refugee Agency (UNHCR)|url=http://www.unhcr.org/refworld/docid/4896c47526.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121019062337/http://www.unhcr.org/refworld/docid/4896c47526.html|archivedate=2012-10-19|deadurl=no|access-date=2014-09-19}}</ref> Historia til landsbyen går attende til tida til [[Banu Hilal]]-familien, og er kalla opp etter hesten til [[Abu-Zayd al-Hilali]].<ref>{{Citation|title=JPRS Report: Near East & South Asia: Lebanon (JPRS-NEA-91-051)|date=21. august 1991|publisher=Joint Publications Research Service (JPRS), USA Government|url=http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a336222.pdf|accessdate=2014-09-19|archive-date=2016-03-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20160303214331/http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a336222.pdf|url-status=yes}}</ref> Under [[Libanonkrigen i 2006]] vart ei bru i landsbyen bomba av [[israel]]ske fly, og 12 menneske mista livet.<ref>''Meanwhile, up to 12 people are reported to have been killed in an Israel air strike on a bridge in Balenat al-Hissa in northern Lebanon, near the Syrian border.'' {{Cite news|author=Staff|title=Olmert approves widening of offensive|date=12. august 2006|newspaper=RTÉ News|url=http://www.rte.ie/news/2006/0811/lebanon.html}}</ref><ref>{{Cite news|author=Shams, Doha|date=3. januar 2013|title=A World of Outsiders i Libanon’s Akkar|newspaper=Al-Akhbar|location=Beirut i Libanon|url=http://english.al-akhbar.com/content/world-outsiders-lebanons-akkar|access-date=2014-09-19|archive-date=2016-03-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304083420/http://english.al-akhbar.com/content/world-outsiders-lebanons-akkar|url-status=yes}}</ref> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hisah|Hisah]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} {{Akkar distrikt}} [[Kategori:Akkar distrikt]] [[Kategori:Busetnader i Nord guvernement]] juysefeaxqdbahiz58yrpfp1fo2kdba 0 290508 3650436 3569159 2026-04-13T11:25:53Z Niillas4 47148 3650436 wikitext text/x-wiki [[Fil:Kulsteinen.JPG|mini|portrett|[[Kulisteinen]] er det eldste dokumentet i registeret.{{foto|Arne Kvitrud, 2011}}]] <!--[[Fil:Det norske Folkesprogs Grammatik tittelside.jpg|mini|Tittelsida på ''[[Det norske Folkesprogs Grammatik]]'' av [[Ivar Aasen]] (1848)]] [[Fil:Norges grunnlov av 4. november 1814, forsiden.jpg|mini|Framsida til Den norske grunnlova av 4. november 1814, [[Novembergrunnlova]], som er i [[Stortingsarkivet]].]]--> '''Noregs dokumentarv''' er eit register over ein del av dei viktigaste dokumenta i norsk historie, næringsliv, kulturliv og anna samfunnsverksemd. Registeret er ei nasjonal utgåve av [[UNESCO]] sitt [[Verdsminne]]-program (''Memory of the World''),<ref name=OmMemory>{{Kjelde www |url= http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/fakta-mow-om-memory-of-the-world |tittel= Om Memory of the World|vitja= 28. november 2014 |verk= Norsk kulturråd}}</ref> som skal bidrage til å verne og tilgjengeleggjere verda sin dokumentarv og framstå som menneska sitt kollektive [[minne]]. Dokumenta er valde ut av den norske komiteen for verda sin dokumentarv på grunnlag av nominasjonar i hovudsak frå arkiv, museum og bibliotek. Registeret vart opna 8. februar 2012 med eit innhald på seksti dokument og dokumentgrupper/arkivsamlingar. Det meste er tradisjonelle papirdokument, men registeret omfattar òg andre medium som [[runestein]], [[fagforeiningsfane]], [[filmnegativ]], [[radio]]opptak og digitalfilm. Tidsspennet er på rundt tusen år. == Kriterium == Ved val av dokument til Noregs dokumentarv tek ein utgangspunkt i internasjonale kriterium, som er skildra i ''General Guidelines to Safeguard Documentary Heritage'' frå verdsprogrammet. Ein vurderer aktuelle dokument ut frå hovudkriteria autentisitet (dei må - i hovudsak - vere originale) og at dei er unike.<ref>Dei nasjonale kriteria finst på nettstaden til Norsk kulturråd: [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=39e58a99-3398-4f58-a829-7f105f4ee44c&groupId=10157 pdf] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141129122714/http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=39e58a99-3398-4f58-a829-7f105f4ee44c&groupId=10157 |date=2014-11-29 }} Dei internasjonale kriteria finst på nettstaden til Unesco: [http://www.unesco.org/webworld/mdm/administ/en/guidelines.html General Guidelines for the Safeguarding of the Documentary Heritage]</ref> Det siste inneber mellom anna at dokumenta må vere uerstattelege, og at dei må ha hatt (eller ha) vesentleg samfunnsmessig tyding eller representere hendingar eller fenomen som har hatt slik tyding. Den nasjonale tydinga kan speglast i eit eller fleire av følgjande kriterium: # ''Tid'': Dokumentet er ein viktig tidsmarkør for til dømes ei sosial, politisk eller kulturell endring. Dokumentet representerer ei ny oppdaging eller er i seg sjølv det første i sitt slag. # ''Stad'': Den geografiske eller institusjonelle tilknytinga til dokumentet er viktig. Staden (og informasjonen det gjev om staden) er viktig for Noreg. Kanskje gjev det opplysningar om stader som ikkje lenger finst. # ''Menneskjer'': Dokumentet og konteksten det er i, viser viktige sider ved menneskelege handlingar eller ved politisk, sosial, industriell eller kunstnarleg utvikling. # ''Emne/tema'': Dokumentet representerer tematisk viktige utviklingstrekk innan historie, vitskap, politikk, idrett eller kunst. # ''Form/stil'': Dokumentet har ein særleg estetisk, stilistisk eller språkleg verdi, kanskje særleg om form og format er i ferd med å forsvinne. # ''Kulturell, åndeleg eller religiøs verd'': Her krevst det at dokumentet har denne verdien i dag. == Dokumenta == Den norske komiteen for verdas dokumentarv vurderer dei framlegga som kjem inn og avgjer kva for dokument som skal med i registeret. [[Arne Skivenes]], frå Bergen byarkiv, var leiar for komiteen i 2012. Tabellen under syner dei dokumenta og dokumentsamlingane som utgjer Noregs dokumentarv. Registeret blei skipa i 2012. Det har vore ny nominasjonsrunde i 2014 og 47 dokument vart nominerte.<ref name=Kulturradet47>{{Kjelde www |url=http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/aktuelt-47-nominasjoner-til-norges-dokumentarv|tittel=47 nominasjoner til Norges dokumentarv|vitja= 29. november 2014 |verk= Norsk kulturråd}}</ref> Avgjerda om kva for dokument som kjem på lista vart publisert 2. desember 2014.<ref name=KulturradetKalender>{{Kjelde www |url=http://www.kulturradet.no/kalender/hendelse/-/lansering-av-noregs-dokumentarv-021114|tittel=Lansering av Noregs dokumentarv 2014|vitja= 29. november 2014 |verk= Norsk kulturråd}}</ref> I 2016 vart det gjennomført ein ny nominasjonsrunde, 12 nye registreringar vart førte inn i registeret 9. desember 2016.<ref>[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/svartebok-statoil-og-sigrid-undset-tatt-opp-i-noregs-dokumentarv Svartebok, Statoil og Sigrid Undset tatt opp i Noregs dokumentarv], www.kulturrådet.no, 09.12.2016</ref> Endå ein ny nominasjonsrunde fann stad i 2018. Av 24 nominasjonar vart 7 innførte i registeret 7. desember 2018.<ref>[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/barsel-brennevin-og-evakuering-blir-del-av-norges-dokumentarv Barsel, brennevin og evakuering blir del av Norges dokumentarv], www.kulturrådet.no, 07.12.2018</ref> I kolonnen «Referanse» er lenkjer til skildringar frå dei som har gjort framlegg om dei respektive dokumenta med grunngjeving for kvifor dei bør med. Fire av dokumenta blei automatisk valde inn i kraft av at dei allereie tilhøyrde registeret over [[Verdsminne|Verdas dokumentarv]]. Det gjeld Lepraarkiva i Bergen, arkivet til Thor Heyerdahl, Henrik Ibsen sitt ''Et dukkehjem'' og filmen ''Roald Amundsens sydpolsferd''. Sophus Tromholt sitt fotoarkiv vart ein del av verdas dokumentarv i 2013. {| class="wikitable" |- ! Dokument !! Skildring !! Ca. årstal !! Arkivstad !! Innvalsår !Illustrasjon!! Referanse |- | Brosjyresamlinga til [[Arbeidarpartiet]] || Stort sett komplett samling av brosjyrar og løpesetlar produserte i samband med val frå partiet vart stifta || 1896–1997 || [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arbeiderpartiets-brosjyresamling-18961997-1] |- | [[Hovudavtalen LO-NHO|Hovudavtalen]] av 1935 || Grunnavtalen mellom [[Landsorganisasjonen]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening]] om samarbeidet mellom partane i arbeidslivet; signert eksemplar av den første avtalen || 1935 || Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/hovedavtalen19351.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Stiftingsprotokollen til [[LO]]|| Handskriven protokoll frå stiftingsforhandlingane || 1899 || Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/7b4e5d8d-25d5-4a37-ab2d-90fc18a964e1] |- | [[Nordlandshandel]]arkiva på [[Bryggen]] || Ei rekkje arkiv etter nordlandshandlere, etter gardar på Bryggen, samt nokre privat- og organisasjonsarkiv|| 1702–1942 || [[Bergen byarkiv]]<br />[[Universitetsbiblioteket i Bergen]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/NOMINASJONNordlandshandelen.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Borgarbok for [[Bergen]] || Den einaste originale borgarboka i landet, og ein av få arkivkjelder som overlevde bybrannen i Bergen i 1702 || 1550–1751 || [[Bergen byarkiv]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=22070bf5-47c7-484b-bc67-14a0f9a3bd34&groupId=10157] |- | Grunnleigebøker for [[Bergen]] || Seks protokollar som beskriv byens eigedomsstruktur og tomteinndeling || 1686–1854 || [[Bergen byarkiv]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/NOMINASJONborgerbok.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Griegsamlinga || Testamentert materiale etter [[Edvard Grieg]]: notemanuskript, dagbøker, brev, konsertprogram m.v. Omfattar også originalmanuskriptet til [[Klaverkonsert i a-moll av Grieg|Klaverkonsert i a-moll]], opus 16, som finst i [[Nasjonalbiblioteket]]. || 1843–2007 || [[Bergen offentlige bibliotek]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=244f604f-ea5e-40a1-a381-0b9f5eb6f6a7&groupId=10157] |- | [[Lepraarkiva i Bergen]] || Dokumentasjon av det vitskapelege gjennombrotet i forståinga av [[lepra]] (spedalskhet); arkivet er eit Verdsminne || || Fleire arkiv i Bergen || 2012 ||| [http://www.unesco.org/new/en/communication-and-information/flagship-project-activities/memory-of-the-world/register/full-list-of-registered-heritage/registered-heritage-page-8/the-leprosy-archives-of-bergen/#c187133] |- | Arkivet etter [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] || Protokollar, brev, premiesøknader m.m. frå Noregs første vitskaplege institusjon || 1760–1860 || [[NTNU Universitetsbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NominasjonDKNVSarkiv.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Bjørnstjerne Bjørnson]]: [[Ja, vi elsker]] || Diktarens handskrive original || 1859 || [[NTNU Universitetsbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NomiasjonJavielsker.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Privatarkivet til [[Sverre Pedersen]] || Ei stor mengde teikningar, planar, artiklar, tidsskrifter m.v etter ein av Noregs fremste arkitektar og [[byplanlegging|byplanleggarar]] || 1900–1970 || [[NTNU Universitetsbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NominasjonSverrePedersensarkiv.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Arkivet til [[Thor Heyerdahl]] || Fotografi, film, dokumentar og manuskript frå forskinga og ekspedisjonane til Heyerdahl); arkivet er eit Verdsminne || || [[Kon-Tiki Museet]] og [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.unesco.org/new/en/communication-and-information/flagship-project-activities/memory-of-the-world/register/full-list-of-registered-heritage/registered-heritage-page-8/thor-heyerdahl-archives/#c200882] |- | Arkivet etter [[Festspillene i Bergen]] || Arkiv, inkludert foto og ljodopptak, frå Noregs eldste festival for klassisk musikk og teater || 1953–2003 || [[Lokalhistorisk arkiv i Bergen]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NominasjonNorgesDokumentarv,FestspilleneiBergen.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Norsk folkeminnesamling]] || Dei opphavlege samlingane etter [[Peter Chr. Asbjørnsen]], [[Jørgen Moe]], [[Moltke Moe]], [[Sophus Bugge]] og [[Magnus Brostrup Landstad]] || 1830–1904 || Institutt for kulturstudier og orientalske språk, [[Universitetet i Oslo]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-til-Norges-dokumentarv_IKOS.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Arkiv etter Kristiania og Aker fattigvesen || Mellom anna 234 protokollar med opp mot {{formatnum:200000}} personforhøyr og 52 protokollar med register over umyndige, pleietrengande og sinnssjuke || 1832–1930 || [[Oslo byarkiv]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/aeef6baf-32b0-468f-8abf-fa4bc3eaa4a2] |- | ''[[Missale Nidrosiense]]'' og ''[[Breviarium Nidrosiense]]'' || [[Den katolske kyrkja]]s [[liturgi]] i Noreg fram til [[reformasjonen]]; dei to første trykksakene i Noreg || 1519 || [[Nasjonalbiblioteket]], [[Deichmanske bibliotek]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Roald Amundsen]]: Brev til kong [[Haakon VII|Haakon]] || «[[Sydpolbrevet]]», etterlate i teltet til ekspedisjonen ved [[Sørpolen|polpunktet]], funne av [[Robert Scott]] og seinare av mellom anna [[Tryggve Gran]] || 1911 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Arkiv etter [[Ivar Aasen]] || Manuskript til ''[[Det norske Folkesprogs Grammatik]]'' og til Sunnmørs-gramatikken || 1813–96 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-ivar-aasen-181396] |- | [[Ludvig Mathias Lindeman]]: Oppteikningar frå [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]], [[Meldalen]] || Eit utval av materialet frå Lindemans første reise for innsamling av [[folketone|folketona]]r, sommaren 1848: 82 sider notar og 319 sider tekstmanuskript || 1848 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Natzweiler konsentrasjonsleir|Natzweiler]]- og [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]]-albumet || Eit album med 40 teikningar og akvarellar av [[Rudolf Næss]], som var fange i dei to [[konsentrasjonsleir]]ane || 1945–47 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=25f20378-cbd9-4075-92e3-67348cf1f902&groupId=10157] |- | ''[[Filmavisen]]'' || 950 vekerevyar på film || 1941–63 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Henrik Ibsen]]: ''[[Et dukkehjem]]''|| Manuskript i fleire utgåver og anna materiale fram til utgjvinga); manuskripta er eit Verdsminne || 1878–1879 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.unesco.org/new/en/communication-and-information/flagship-project-activities/memory-of-the-world/register/full-list-of-registered-heritage/registered-heritage-page-4/henrik-ibsen-a-dolls-house/] |- | [[Bjørge Lillelien]]: [[Fotballkampen Noreg-England i 1981|Norge–England 2–1]] || Legendarisk radioreportasje frå landskamp i [[fotball]] (VM-kvalifisering) || 1981 || [[Nasjonalbiblioteket]]<ref>Nominasjonen er gjort i samarbeid med [[Norsk rikskringkasting]].</ref> || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | ''[[Hurtigruten: Minutt for minutt]]'' || 134 timar langt (direktesendt) TV-program som følgjer [[MS «Nordnorge»]] frå [[Bergen]] til [[Kirkenes]] i juni 2011 || 2011 || [[Nasjonalbiblioteket]]<ref>Nominasjonen er gjort i samarbeid med [[Norsk rikskringkasting]].</ref> || 2012 |[[Fil:MS Nordnorge in Bronnoysund.jpg|150px|Hurtigruta]]|| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | ''[[Filmen Roald Amundsens sydpolsferd]]'' || Originalt filmmateriale frå [[Fram-ekspedisjonen|sørpolekspedisjonen]]; materialet er eit Verdsminne || 1911 || [[Norsk Filminstitutt]], [[Nasjonalbiblioteket]]|| 2012 ||| [http://www.unesco.org/new/en/communication-and-information/flagship-project-activities/memory-of-the-world/register/full-list-of-registered-heritage/registered-heritage-page-7/roald-amundsens-south-pole-expedition-1910-1912/#c190339] |- | «Avskedigede Arbeidere» frå [[Rjukan Salpeterfabrikker]] || Protokoll som registrerer oppsagde tilsette og andre som ikke skulle tilsetjast ved bedrifta («svarteliste») || 1911–12 || [[Norsk Industriarbeidermuseum]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NIAsnominasjoner_1og2.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Revolusjonsfana frå Rjukan]] || Fane for den lokale jern- og metallarbeidarforeininga måla av Oscar Løvaas med slagorda «Giv akt! Se Revolutionen lyser over verden» || 1918 || [[Norsk Industriarbeidermuseum]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NIAsnominasjoner_1og2.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Olav Engelbrektsson]]s arkiv || Noregs best bevarte mellomalderarkiv, knytt til virket til Olav som [[erkebiskop]] og formann i [[riksrådet]], men inneheld også ein del andre dokument, mellom anna [[Kalmarunionen|unionstraktaten med Danmark]] frå 1450 || 1277–1537 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Aslak Bolts jordebok.jpg|150px|Aslak Bolt si jordebok frå Olav Engelbrektsson sitt arkiv. Riksarkivet.]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Olav-Engelbrektssons-arkiv-1277-1537] |- | Valbrevet til [[Margrete I|dronning Margrete]] || [[Pergament]] med [[segl]] der riksrådet kunngjer at Margrete er vald til Noregs «mektige frue og rette husbonde» og til regent på livstid || 1388 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Dronning Margretes valgbrev av 2. februar 1388.tif|150px|Dronning Margretes valgbrev av 2. februar 1388. Riksarkivet]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Dronning-Margretes-valgbrev-1388] |- | [[Nils Trosner]]s dagbok || Einaste bevarte samtidige beretning om krigskvardag til sjøs på tidleg 1700-tal || 1710–14 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Trosner-158.png|150px|Niels Trosners dagbok fra den store nordiske krig 1710-1714. Siden viser slaget ved Køge bukt 4. oktober 1710. Riksarkivet.]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Nils-Trosners-dagbok-1710-1714] |- | Grensearkiv || Grensetraktaten mellom Noreg og Sverige (inkludert [[Lappekodisillen]]), [[Peter Schnitler]]s protokollar frå grensebefaringar og eitt av 23 grensekart frå perioden (nr. 21) || 1750 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Del av kart over norsk-svensk grense 1754.tif|150px|Eksempel på kart over den norsk-svenske grensen fra 1754. Riksarkivet]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Utvalg-fra-grensearkiv-ca.-1750] |- | Weyses modellbok || Modellbok av [[Ip Olufsen Weyse]] med originale, fargelagde teikningar og akvarellar av glasprodukt ved [[Nøstetangen glassverk]] og [[Aas glassverk]], dokumentasjon på tidleg norsk glasindustri || 1763 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Glasspokal fra Nøstetangen.jpeg|150px|Frå Weyse sin modellkatalog 1763: Glaspokal frå Nøstetangen.]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Weyses-modellbok-1763] |- | [[Folketeljinga 1801]] || Den første folketeljinga som inneheld namn og andre opplysningar for kvar enkelt innbyggjar i Noreg || 1801 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:1801-tellingen.PNG|150px|Side frå folketeljinga i 1801. Riksarkivet.]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Folketellingen-1801] |- | [[Flaggresolusjonen]] || [[Kongeleg resolusjon]] som godkjenner [[Stortinget]]s vedtak om nytt [[Det norske flagget|norsk handelsflagg]], vedlagt ein [[akvarell]] av framlegget til [[Fredrik Meltzer]] med [[Karl III Johan av Noreg|Karl Johan]] si påskrift «Gillas» || 1821 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Norges flagg 1821.PNG|150px]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Godkjennelsen-av-det-norske-flagget-13.-juli-1821] |- | Stiftelsesprotokollen til [[Venstre]] || Protokoll som dokumenterer stiftinga av Noreds første [[politisk parti|politiske parti]], referat frå 17 landsmøte, 87 styremøte m.v. || 1884 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Venstres stiftelsesprotokoll.PNG|150px]]|| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/11.-Venstres-stiftelsesprotokoll-1884.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Oscarsborg]] vaktjournal || Dokumentasjon av hendingane 8.–9. april 1940, da tyske krigsskip kom inn [[Oslofjorden]] og [[«Blücher»]] blei senka || 1940 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Vaktprotokoll Oscarsborg 1940.tif|150px|Vaktprotokoll [[Oscarsborg]] 9. april 1940. Riksarkivet.]]|| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/12.-Vaktprotokoll-Oscarsborg-1940.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Kongens nei]] || [[Kongeleg resolusjon]] frå 10. april der [[kong Haakon]] og regjeringa avslår å imøtekomme tyske krav || 1940 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Riksarkivet - Kongens nei.JPG|150px|]]|| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/76231dfc-c3a3-4ebe-813d-41b66f9165a6] |- | Arkivet etter [[Åker gard]] i Vang i Hamar) || Stor dokumentsamling frå ein av landets adelege [[setegard]]ar, mellom anna dagbøker, avlingsnotatar og legejournalar || 1670–1933 || [[Statsarkivet i Hamar]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon_lastopp.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Edvard Munch]]s testamente || Testamente etter målaren og søster hans, Inger Munch; dertil dokument frå registreringa av [[dødsbo]]et || 1940 || [[Statsarkivet i Oslo]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-av-Edvard-Munchs-testamente-og-dødsboLASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Emigrantprotokollar frå Oslo || [[Oslo politikammer]]s registreringar av [[Utvandring|emigrerte borgarar]] (44 kronologiske protokollar og 16 alfabetiske registerbøker) || 1867–1966 || [[Statsarkivet i Oslo]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-emigrantprotokoller-fra-Oslo-1867-1966LASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Kyrkjebok]] for [[Andebu]] || Den eldste kyrkjeboka i Noreg || 1623–1738 || [[Statsarkivet i Kongsberg]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Andebu-kirkebok.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Arkivet til [[Telemarkskanalen]] || Arkiv etter Norsjø–Skienskanalen og Bandak–Norsjøkanalen (møtebøker, korrespondanse, kart og teikningar, oversyn over gods og passasjertal m.v.) || 1850–1980 || [[Statsarkivet i Kongsberg]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Telemarkskanalene.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Laurvigen grevskap|Larvik grevskap]] sitt arkiv || Rundt 150 hyllemeter arkiv etter det ene av Noregs to [[grevskap]] frå [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]s tid fram til adelskapet blei avvikla i 1821; inkluderer mellom anna [[Fritzøe Jernverk]] og [[Laurvig Hospital]] || 1671–1821 || [[Statsarkivet i Kongsberg]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Larvik-grevskap.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Kongsberg våpenfabrikk]] sitt arkiv || Rundt 150 hyllemeter arkiv frå Noregs første vapenfabrikk og muligeins eldste mekaniske verksemd (styreprotokollar, korrespondanse, reiknskap, personalruller, vapentekniske utgreiingar m.v.) || 1824–1987 || [[Statsarkivet i Kongsberg]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Kongsberg-våpenfabrikk.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Sorenskrivar]]en i [[Finnmark]], rettsprotokollar || Referat frå rettens handsaming av alle typer kriminalsaker, inklusiv trolldomsprosessane || 1620–1813 || [[Statsarkivet i Tromsø]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Begrunnelse-for-nominasjon-til-Norges-dokumentarvLASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Kistrand]] kommunearkiv || Eit av få kommunearkiv som overlevde tvangsevakueringa og nedbrenninga av Finnmark 1944–1945; inneheld ein større andel dokument på [[kvensk]] og [[samisk]] || 1845–1914 || [[Statsarkivet i Tromsø]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/skanner_kvenskinstitutt_no_20110912_115736.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Arkivet til [[Røros koparverk]]|| Stort arkiv med korrespondanse, protokollar og reiknskap || 1644–1977 || [[Statsarkivet i Trondheim]], [[Rørosmuseet]], [[Statsarkivet i Trondheim]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Røros-kobberverk2.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Formannskapslovene]] || [[Stortinget]]s handsaming og vedtak || 1837 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Stortinget-mi-underskriftLASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Unionsoppløysinga i 1905]] || Utvalde dokument: Stortingspresident [[Carl Berner den eldre|Carl Berner]] sitt manuskript til 7. juni-vedtaket; telegram frå [[Oscar II]] til stortingspresidenten om at kongen ikkje vil ta imot ein norsk deputasjon; Oscar IIs [[abdikasjon]]sbrev; telegram frå [[Håkon VII|prins Carl]] om at han tar imot kongevalet || 1905 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=bf315a88-3f10-4cf2-96a2-a1c25acf20d8&groupId=10157] |- | [[Allmenn røysterett]] || [[Konstitusjonskomiteen]]s innstilling til endring av Grunnlova § 50 og referat frå Stortingets handsaming av innstillinga, som førte til at Noreg som fjerde land i verda innførte stemmerett til parlamentet også for kvinner || 1913 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Stortinget-mi-underskriftLASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Sophus Tromholt]]s fotoarkiv || Negativer (231 stk) og originalkopiar (189 stk) av bilete frå [[Kautokeino]] og andre stader i [[Finnmark]] og samiske Finland, mellom anna dei første karakterportrett av namngitte samar || 1882–83 || [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/UnescoNomineringUBBergen.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Fotoarkiv etter [[Knud Knudsen (1832–1915)|Knud Knudsen]] || Noregs største samla fotoarkiv etter førstegenerasjons prospektlandskapsfotografar, ca 13500 glasnegativ og 20000 originale papirkopier || 1862–1900 || [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/UnescoNomineringUBBergen.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Norsk kvalfangst || Utvalde dokument: dagbok etter [[Svend Foyn]], fangstlisens for [[Sør-Shetlandsøyene|Sør-Shetland]], pastor [[Kristen Løken]]s brevsamling frå [[Sør-Georgia]], dagbok frå [[DS «Norvegia»]], styreprotokoll for [[Kosmos]] AS og [[Theodor Anderssons]] fotografi frå Sør-Georgia || 1862–1981 || [[Hvalfangstmuseet]], [[Vestfoldarkivet]], [[Slottsfjellmuseet]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/3028f1aa-32e9-49af-8660-b5c6f5336b6d] |- | Runeinnskrift på [[Kulisteinen]] || Den eldste kjente bruk av namnet ''Noreg'' på norsk jord || 1000 || [[NTNU Vitskapsmuseet]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=8289af91-950c-4bc0-a5eb-f2e9884c6b85&groupId=10157] |- | [[Riksforsamlinga på Eidsvoll]] || Originalfullmaktene til dei 112 representantane som møtte på Eidsvoll, samt til representantane frå Nord-Noreg som ikkje rakk fram i tide || 1814 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Fullmakt for representanter fra Akerhus amt til Eidsvoll.tiff|150px]]|| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/8.-Adresser-og-fullmakter-1814.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Riksforsamlinga på Eidsvoll]] || Den signerte utgåva av 17. mai-grunnlova || 1814 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Stortinget-mi-underskriftLASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Riksforsamlinga på Eidsvoll]] || To grunnlovsutkast, eit frå [[Johan Gunder Adler]] og [[Christian Magnus Falsen]] og eit frå [[Nicolai Wergeland]] (originalmanuskript) || 1814 || [[NTNU Universitetsbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/Nominasjon2grunnlovsutkast.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Riksforsamlinga på Eidsvoll]] || [[Peter Motzfeldt]]s grunnlovsutkast (originalmanuskripter) || 1814 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Forside til konstitusjonskomiteens første grunnlovsutkast.tif|150px|]]|| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/9.-Grunnlovsutkast-1814.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Novembergrunnlova]] || [[Grunnloven]] av 4. november signert av [[stortingspresidenten]] og sekretær og seks svenske utsendinger || 1814 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/bf315a88-3f10-4cf2-96a2-a1c25acf20d8] |- | [[Mossekonvensjonen]] || Fredsavtale og vapenkvileavtale frå august med mellom anna dåverende kronprins [[Karl III Johan av Noreg|Karl Johan]]s signatur og segl || 1814 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=bf315a88-3f10-4cf2-96a2-a1c25acf20d8&groupId=10157] |- | Arkivet etter Anna og [[Erling Stordahl]] || Arkivet gjer innsyn i den første tida for helsesport for funksjonshemma i Noreg || 1923-1994 || Valdresmusea/Opplandsarkivet avdeling Valdres folkemuseum || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/1558fd45-b53c-4777-9f86-f5f6432036ff] |- | Arkivet etter slekta Aall på [[Ulefos Hovedgaard]] || || ca. 1660-1900 || Telemark Museum || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/4175b0b9-b64e-4345-9667-f82a5a22e6cc] |- | [[Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644]] || Den første boka som blei trykt i Noreg|| 1644 || Nasjonalbiblioteket || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/208061ee-cc72-4f44-b3ab-c20ffc1ca50c] |- | Forhandlingsprotokoll for boktrykkernes sykekasse, Kristiania 1819 || || 1819 || Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-forhandlingsprotokoll-for-boktrykkernes-sykekasse-kristiania-1819] |- | Osebergfunnet - original feltdokumentasjon 1904-1906 || ||1904-1906 ||Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-osebergfunnet-original-feltdokumentasjon-1904-1906] |- | Arkivet etter [[Camilla Collett]] || || 1831-1895 || Nasjonalbiblioteket || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-camilla-collett-1831-1895] |- | Forhandlingsprotokol for Det Norske Missionsselskabs Generalforsamlinger || || 1842-1864 || Misjonsarkivet, Misjonshøgskolen || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-forhandlingsprotokol-norske-missionsselskabs-generalforsamlinger-1842-1864] |- | Fragment av [[Frostatingslova]] || || ca. 1260 || [[Riksarkivet]] || 2014 |[[Fil:Norrønt fragment-frostating.tif|150px|Fragment fra Frostatingsloven. Riksarkivet.]]|| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/411dc681-f7f7-476f-a46e-9e1cd190faca] |- | Arkivet etter [[Karen-Christine Friele]] || || 1932-2013 || Universitetsbiblioteket i Bergen || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-karen-christine-friele-1932-2013] |- | Arkivet etter Leseforeningen for Kvinner || || 1874-1974 || Nasjonalbiblioteket || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-leseforeningen-for-kvinner-1874-1974] |- | Arkivet etter Norsk utvalg for betong i sjøvann || || 1962-2001 || NTNU Universitetsbiblioteket || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-norsk-utvalg-for-betong-i-sjovann-1962-2001] |- | Spørrelistesvar ved Norsk etnologisk gransking || || 1946-2014 || Norsk etnologisk gransking, Norsk folkemuseum || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-sporrelistesvar-norsk-etnologisk-gransking-1946-2014] |- | Skoleprotokollar frå 1800-talet || || 1800-tallet || Interkommunalt arkiv Troms, Interkommunalt arkiv i Vest-Agder || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-skoleprotokollar-fra-1800-talet] |- | [[Minnematerialet etter 22. juli 2011]] || || || Riksarkivet || 2014 |[[Fil:22 juli Oslo.PNG|150px]]|| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-minnematerialet-etter-22-juli-2011] |- | Handelsstadsarkiva i Salten og Lofoten || || 1801-1970 || Nordlandsmuseet, Museum Nord, Arkiv i Nordland || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-handelsstedsarkivene-i-salten-og-lofoten-1801-1970] |- | Pave Clemens IIIs brev til geistlige i Norge || Norges eldste brev, pave Clemens IIIs brev til alle geistlige i Norge i 1189|| 1189 || Riksarkivet || 2014 |[[Fil:Riksarkivet - Norges første brev.jpg|150px|]]|| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-noregs-eldste-brev-pave-clemens] |- | Brev frå kong [[Filippus Simonsson]] || Det eldste brevet på [[gamalnorsk]], frå Filippus Simonsson om Hovedøya kloster || ca. 1207-1217 || Riksarkivet || 2014 |[[Fil:Filippus Simonsson.tif|150px]]|| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-brev-pa-gamalnorsk-kong-filippus-simonsson] |- | Arkivet etter [[Hjula Væveri]] || || 1855-1957 || [[Norsk Teknisk Museum]] || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-hjula-vaeveri-1855-1957] |- | Arkivet etter Arendals Turnforening || || 1857-2011 || Aust-Agder kulturhistoriske senter || 2014 |[[Fil:Arendal Turnforenings stambok.JPG|150px|]]|| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-arendals-turnforening-1857-2011] |- | [[Oslonett]] 1993-94 || || || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-oslonett-1993-94] |- | Wilsearkivet || Arkivet etter [[Anders Beer Wilse]]|| 1900-1949 || [[Norsk folkemuseum]], [[Nasjonalbiblioteket]], [[Norsk Teknisk Museum]], [[Norsk Maritimt Museum]], [[Preus museum]] || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-wilsearkivet-1900-1949] |- | Arkivet etter Trondheim priserett || || 1808-1814 || Statsarkivet i Trondheim || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-trondheim-priserett-1808-1814] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141206030606/http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-trondheim-priserett-1808-1814 |date=2014-12-06 }} |- | Arkivet etter [[Ruth Maier]] || || 1933-1942 || [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-ruth-maier-1933-42] |- | Riksantikvarens og Fortidsminneforeningens teikningar av historiske bygningar || || 1820-2007 || Riksantikvaren || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-riksantikvarens-fortidsminneforeningens-teikningar-1820-2007] |- | Arkiva etter Bergen havnevesen || || 1735-2012 || Bergen byarkiv || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkiva-etter-bergen-havnevesen-1735-2012] |- | Handelshusarkiva i Halden || || 1653-1960 || Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-handelshusarkivene-i-halden-1653-1960] |- | Arkivet etter [[Alvøens Papirfabrik]] || || 1798-1981 || Lokalhistorisk Arkiv i Bergen || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-alvoens-papirfabrik-1798-1981] |- | Arkivet etter [[Colin Archer]] || || 1868-1921 || Foreningen Larvik Sjøfartsmuseum || 2014 |||[http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-colin-archer-1868-1921] |- | [[Conrad Nicolai Schwachs selvbiografi|Conrad Schwachs selvbiografi fra tidlig 1800-tallet]] || || 1790-1830 || [[Aust-Agder museum og arkiv]] || 2016 ||[[File:Erindringer av mitt liv av Schwach 1848 s. 350.jpg|150px]]||[http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1813-mow-conrad-nicolai-schwachs-selvbiografi-fra-tidlig-1800-tall] |- | [[Den første norske løva]] || || 1292 || Riksarkivet || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1292-mow-den-forste-norske-loven] |- | [[Olavssekvensen fra middelalderen]] || || || Riksarkivet || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1195-mow-olavssekvensen-fra-middelalderen] |- | [[Vinjeboka]] || || Ca.1500 || Stiftelsen Oslo Katedralskole || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1500-mow-vinjeboka] |- | [[Antikvitetskommisjonen av 1811]] ||Oppstarten av norsk kulturminnevern || 1811|| Kulturhistorisk museum || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1811-mow-antikvitetskommisjonen] |- | [[Arkivet etter Akers mekaniske verksted]] || || 1841-1982 || Norsk Teknisk Museum || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1841-arkivet-etter-akers-mekaniske-verksted] |- | [[Husmennene i Torpa]] || || 1869 || Fylkesarkivet i Oppland || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1869-mow-husmennene-i-torpa] |- | [[Sigrid Undsets arkiv]] || || 1891-1949 || Nasjonalbiblioteket || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1920-mow-sigrid-undsets-arkiv] |- | [[Ingrid Bjerkås]], første kvinnelige prest i den norske kirke || || 1961 || Riksarkivet || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1961-mow-ingrid-bjerkas-forste-kvinnelige-prest-i-den-norske-kirke] |- | [[Statoil]]s første styreprotokoll || || 1972-1975 || Statsarkivet i Stavanger, Norsk Olje- og gassarkiv || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1972-mow-statoils-forste-styreprotokoll] |- | [[Seilskutearkivene fra Aust‐Agder 1820‐1920]] || Arkivene inneholder et stort og omfattende materiale med stor dokumentasjonsverdi i nasjonal sammenheng. Seilskutearkivene fra Aust-Agder består tilsammen av 13 utvalgte arkiv som samlet dokumenterer bredden i de maritime næringer og deres betydning som historisk fenomen. Samlet står arkivene som representanter for Norge som sjøfartsnasjon i seilskutetiden. || 1820-1920 || [[Aust-Agder museum og arkiv]] || 2018 || [[File:Jens Christen Nilssøn Strøms håndskreven navigasjonsbok. Tidlig 1800-tall. (Arkivref. Aust-Agder museum og arkiv PA-2806, Y01, L0005).jpg|150px]] ||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1850-mow-seilskutearkivene-fra-aust-agder-1820-1920] |- | [[Atlungstad Brænderis stiftelsesdokument 1855]] || || 1855 || [[Statsarkivet i Hamar]] || 2018 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1855-mow-atlungstad-braenderis-stiftelsesdokument-1855] |- | [[Arkivet etter Barselhjemsutstillingen 1916]] || Utstillinga var først i sitt slag, og trer fram som en unik dokumentasjon av et virkemiddel innen sosialt reformarbeid og allmenn folkeopplysning. || 1916 || [[Norsk Teknisk Museum]] || 2018 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1916-mow-arkivet-etter-barselhjemsutstillingen-1916] |- | [[Kontrollbøker for evakuerte 1944-1951]] || Arkivet dokumenterer tvangsevakuering av befolkninga som følge av den tyske nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. || 1944-1951 || [[Riksarkivet]] || 2018 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1946-mow-kontrollboker-for-evakuerte-1944-1951] |- | [[Arkivet etter Oslo Hospital 1644-2000]] || Arkivet omfatter Oslo Hospital med herberge, sinnssykeasyl, kirke og kirkegård. Arkivet vitner om viktige skifter innen psykiatrisk praksis og synet på psykisk sykdom fra Norges første sinnssykelov ble vedtatt i 1848 og til nyere tid. || 1644-2000 || [[Oslo byarkiv]] || 2018 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1644-mow-arkivet-etter-oslo-hospital-1644-2000] |- | [[Stavik‐breva, ei transatlantisk brevveksling 1880‐1950]] || Samlingen utgjør en unik brevveksling mellom to brødre på hver sin side av Atlanteren gjennom nesten 70 år || 1880-1950 || [[Romsdalsmuseet]] || 2018 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1900-mow-stavik-breva-1880-1950] |- | [[Gulatingslova]] ‐ Codex Rantzovianus || Gulatingslova er også den eldste kjente og bevarte lovsamlinga i dei nordiske landa og er skrive på norrønt, ikkje latin. || 1000 || Biblioteket i København || 2020 || || [https://www.kulturradet.no/fi/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv] |- | Koleralasarettet i Bergen | Protokollene fra koleralasarettet i Bergen representerer en økt forståelse av smittsomme sykdommer i utvikling av en et norsk helsevesen på 1800-tallet. | 1848-1849 | Bergen byarkiv | 2020 | | [https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1848-mow-koleralasarettet-i-bergen] |- | [[Bergens likbrendingsforening]] og Norges første krematorium | Kildene dokumenterer planene og byggingen av det første krematoriet i Norge, som ble åpnet på Møllendal i Bergen i 1907. | 1893-1914 | Bergen byarkiv | 2020 | | [https://www.kulturradet.no/fi/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv] |- | [[Narve Skarpmoen]]s lydopptak av norsk folkemusikk | Narve Skarpmoens lydopptak av norsk folkemusikk er de eldste lydfestinger av folkemusikk vi kjenner her til lands. De er også den første kjente lyddokumentasjonen av hardingfelespill. | 1903-1904 | Nasjonalbiblioteket | 2020 | | [https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1903-mow-narve-skarpmoens-lydopptak-av-norsk-folkemusikk-1903-1904] |- | Arkivet etter [[Robert Savosnick]] | Arkivet inneholder en stor mengde materiale knyttet til Robert Savosnick sitt virke som holocaust-tidsvitne, fra en av få norske jøder som overlevde de nazistiske utryddelses- og konsentrasjonsleirene. | 1893-1914 | HL-senterets arkivsamling | 2020 | | [https://www.kulturradet.no/fi/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv] |- | Minnetavle av sisti reinskinn signert av H.M. Kong Olav V | Minnetavlen av sisti reinskinn som H.M. Kong Olav V signerte i forbindelse med åpningen av det første Sametinget 9. oktober 1989 består av et garvet reinskinn spent opp i en ramme på tradisjonelt vis. I ettertid er kongens signatur blitt sydd inn med tinntråd på skinnet for å bevare den. | 1989 | [[Sametingsbygningen]] i Karasjok | 2020 | | [https://www.kulturradet.no/fi/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv] |} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Norges dokumentarv|Norges dokumentarv]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 28. november 2014, [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_dokumentarv&oldid=13523577 revisjon 13523577]''. Oppdatert 13. august 2019 kl. 14:25 (CEST) {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Noregs dokumentarv| ]] ad9d5stz5njbe21h75f3b9tcvbk0wfh 3650438 3650436 2026-04-13T11:34:51Z Niillas4 47148 3650438 wikitext text/x-wiki [[Fil:Kulsteinen.JPG|mini|portrett|[[Kulisteinen]] er det eldste dokumentet i registeret.{{foto|Arne Kvitrud, 2011}}]] <!--[[Fil:Det norske Folkesprogs Grammatik tittelside.jpg|mini|Tittelsida på ''[[Det norske Folkesprogs Grammatik]]'' av [[Ivar Aasen]] (1848)]] [[Fil:Norges grunnlov av 4. november 1814, forsiden.jpg|mini|Framsida til Den norske grunnlova av 4. november 1814, [[Novembergrunnlova]], som er i [[Stortingsarkivet]].]]--> '''Noregs dokumentarv''' er eit register over ein del av dei viktigaste dokumenta i norsk historie, næringsliv, kulturliv og anna samfunnsverksemd. Registeret er ei nasjonal utgåve av [[UNESCO]] sitt [[Verdsminne]]-program (''Memory of the World''),<ref name=OmMemory>{{Kjelde www |url= http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/fakta-mow-om-memory-of-the-world |tittel= Om Memory of the World|vitja= 28. november 2014 |verk= Norsk kulturråd}}</ref> som skal bidrage til å verne og tilgjengeleggjere verda sin dokumentarv og framstå som menneska sitt kollektive [[minne]]. Dokumenta er valde ut av den norske komiteen for verda sin dokumentarv på grunnlag av nominasjonar i hovudsak frå arkiv, museum og bibliotek. Registeret vart opna 8. februar 2012 med eit innhald på seksti dokument og dokumentgrupper/arkivsamlingar. Det meste er tradisjonelle papirdokument, men registeret omfattar òg andre medium som [[runestein]], [[fagforeiningsfane]], [[filmnegativ]], [[radio]]opptak og digitalfilm. Tidsspennet er på rundt tusen år. == Kriterium == Ved val av dokument til Noregs dokumentarv tek ein utgangspunkt i internasjonale kriterium, som er skildra i ''General Guidelines to Safeguard Documentary Heritage'' frå verdsprogrammet. Ein vurderer aktuelle dokument ut frå hovudkriteria autentisitet (dei må - i hovudsak - vere originale) og at dei er unike.<ref>Dei nasjonale kriteria finst på nettstaden til Norsk kulturråd: [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=39e58a99-3398-4f58-a829-7f105f4ee44c&groupId=10157 pdf] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141129122714/http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=39e58a99-3398-4f58-a829-7f105f4ee44c&groupId=10157 |date=2014-11-29 }} Dei internasjonale kriteria finst på nettstaden til Unesco: [http://www.unesco.org/webworld/mdm/administ/en/guidelines.html General Guidelines for the Safeguarding of the Documentary Heritage]</ref> Det siste inneber mellom anna at dokumenta må vere uerstattelege, og at dei må ha hatt (eller ha) vesentleg samfunnsmessig tyding eller representere hendingar eller fenomen som har hatt slik tyding. Den nasjonale tydinga kan speglast i eit eller fleire av følgjande kriterium: # ''Tid'': Dokumentet er ein viktig tidsmarkør for til dømes ei sosial, politisk eller kulturell endring. Dokumentet representerer ei ny oppdaging eller er i seg sjølv det første i sitt slag. # ''Stad'': Den geografiske eller institusjonelle tilknytinga til dokumentet er viktig. Staden (og informasjonen det gjev om staden) er viktig for Noreg. Kanskje gjev det opplysningar om stader som ikkje lenger finst. # ''Menneskjer'': Dokumentet og konteksten det er i, viser viktige sider ved menneskelege handlingar eller ved politisk, sosial, industriell eller kunstnarleg utvikling. # ''Emne/tema'': Dokumentet representerer tematisk viktige utviklingstrekk innan historie, vitskap, politikk, idrett eller kunst. # ''Form/stil'': Dokumentet har ein særleg estetisk, stilistisk eller språkleg verdi, kanskje særleg om form og format er i ferd med å forsvinne. # ''Kulturell, åndeleg eller religiøs verd'': Her krevst det at dokumentet har denne verdien i dag. == Dokumenta == Den norske komiteen for verdas dokumentarv vurderer dei framlegga som kjem inn og avgjer kva for dokument som skal med i registeret. [[Arne Skivenes]], frå Bergen byarkiv, var leiar for komiteen i 2012. Tabellen under syner dei dokumenta og dokumentsamlingane som utgjer Noregs dokumentarv. Registeret blei skipa i 2012. Det har vore ny nominasjonsrunde i 2014 og 47 dokument vart nominerte.<ref name=Kulturradet47>{{Kjelde www |url=http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/aktuelt-47-nominasjoner-til-norges-dokumentarv|tittel=47 nominasjoner til Norges dokumentarv|vitja= 29. november 2014 |verk= Norsk kulturråd}}</ref> Avgjerda om kva for dokument som kjem på lista vart publisert 2. desember 2014.<ref name=KulturradetKalender>{{Kjelde www |url=http://www.kulturradet.no/kalender/hendelse/-/lansering-av-noregs-dokumentarv-021114|tittel=Lansering av Noregs dokumentarv 2014|vitja= 29. november 2014 |verk= Norsk kulturråd}}</ref> I 2016 vart det gjennomført ein ny nominasjonsrunde, 12 nye registreringar vart førte inn i registeret 9. desember 2016.<ref>[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/svartebok-statoil-og-sigrid-undset-tatt-opp-i-noregs-dokumentarv Svartebok, Statoil og Sigrid Undset tatt opp i Noregs dokumentarv], www.kulturrådet.no, 09.12.2016</ref> Endå ein ny nominasjonsrunde fann stad i 2018. Av 24 nominasjonar vart 7 innførte i registeret 7. desember 2018.<ref>[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/barsel-brennevin-og-evakuering-blir-del-av-norges-dokumentarv Barsel, brennevin og evakuering blir del av Norges dokumentarv], www.kulturrådet.no, 07.12.2018</ref> I kolonnen «Referanse» er lenkjer til skildringar frå dei som har gjort framlegg om dei respektive dokumenta med grunngjeving for kvifor dei bør med. Fire av dokumenta blei automatisk valde inn i kraft av at dei allereie tilhøyrde registeret over [[Verdsminne|Verdas dokumentarv]]. Det gjeld Lepraarkiva i Bergen, arkivet til Thor Heyerdahl, Henrik Ibsen sitt ''Et dukkehjem'' og filmen ''Roald Amundsens sydpolsferd''. Sophus Tromholt sitt fotoarkiv vart ein del av verdas dokumentarv i 2013. {| class="wikitable" |- ! Dokument !! Skildring !! Ca. årstal !! Arkivstad !! Innvalsår !Illustrasjon!! Referanse |- | Brosjyresamlinga til [[Arbeidarpartiet]] || Stort sett komplett samling av brosjyrar og løpesetlar produserte i samband med val frå partiet vart stifta || 1896–1997 || [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arbeiderpartiets-brosjyresamling-18961997-1] |- | [[Hovudavtalen LO-NHO|Hovudavtalen]] av 1935 || Grunnavtalen mellom [[Landsorganisasjonen]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening]] om samarbeidet mellom partane i arbeidslivet; signert eksemplar av den første avtalen || 1935 || Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/hovedavtalen19351.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Stiftingsprotokollen til [[LO]]|| Handskriven protokoll frå stiftingsforhandlingane || 1899 || Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/7b4e5d8d-25d5-4a37-ab2d-90fc18a964e1] |- | [[Nordlandshandel]]arkiva på [[Bryggen]] || Ei rekkje arkiv etter nordlandshandlere, etter gardar på Bryggen, samt nokre privat- og organisasjonsarkiv|| 1702–1942 || [[Bergen byarkiv]]<br />[[Universitetsbiblioteket i Bergen]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/NOMINASJONNordlandshandelen.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Borgarbok for [[Bergen]] || Den einaste originale borgarboka i landet, og ein av få arkivkjelder som overlevde bybrannen i Bergen i 1702 || 1550–1751 || [[Bergen byarkiv]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=22070bf5-47c7-484b-bc67-14a0f9a3bd34&groupId=10157] |- | Grunnleigebøker for [[Bergen]] || Seks protokollar som beskriv byens eigedomsstruktur og tomteinndeling || 1686–1854 || [[Bergen byarkiv]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/NOMINASJONborgerbok.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Griegsamlinga || Testamentert materiale etter [[Edvard Grieg]]: notemanuskript, dagbøker, brev, konsertprogram m.v. Omfattar også originalmanuskriptet til [[Klaverkonsert i a-moll av Grieg|Klaverkonsert i a-moll]], opus 16, som finst i [[Nasjonalbiblioteket]]. || 1843–2007 || [[Bergen offentlige bibliotek]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=244f604f-ea5e-40a1-a381-0b9f5eb6f6a7&groupId=10157] |- | [[Lepraarkiva i Bergen]] || Dokumentasjon av det vitskapelege gjennombrotet i forståinga av [[lepra]] (spedalskhet); arkivet er eit Verdsminne || || Fleire arkiv i Bergen || 2012 ||| [http://www.unesco.org/new/en/communication-and-information/flagship-project-activities/memory-of-the-world/register/full-list-of-registered-heritage/registered-heritage-page-8/the-leprosy-archives-of-bergen/#c187133] |- | Arkivet etter [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] || Protokollar, brev, premiesøknader m.m. frå Noregs første vitskaplege institusjon || 1760–1860 || [[NTNU Universitetsbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NominasjonDKNVSarkiv.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Bjørnstjerne Bjørnson]]: [[Ja, vi elsker]] || Diktarens handskrive original || 1859 || [[NTNU Universitetsbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NomiasjonJavielsker.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Privatarkivet til [[Sverre Pedersen]] || Ei stor mengde teikningar, planar, artiklar, tidsskrifter m.v etter ein av Noregs fremste arkitektar og [[byplanlegging|byplanleggarar]] || 1900–1970 || [[NTNU Universitetsbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NominasjonSverrePedersensarkiv.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Arkivet til [[Thor Heyerdahl]] || Fotografi, film, dokumentar og manuskript frå forskinga og ekspedisjonane til Heyerdahl); arkivet er eit Verdsminne || || [[Kon-Tiki Museet]] og [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.unesco.org/new/en/communication-and-information/flagship-project-activities/memory-of-the-world/register/full-list-of-registered-heritage/registered-heritage-page-8/thor-heyerdahl-archives/#c200882] |- | Arkivet etter [[Festspillene i Bergen]] || Arkiv, inkludert foto og ljodopptak, frå Noregs eldste festival for klassisk musikk og teater || 1953–2003 || [[Lokalhistorisk arkiv i Bergen]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NominasjonNorgesDokumentarv,FestspilleneiBergen.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Norsk folkeminnesamling]] || Dei opphavlege samlingane etter [[Peter Chr. Asbjørnsen]], [[Jørgen Moe]], [[Moltke Moe]], [[Sophus Bugge]] og [[Magnus Brostrup Landstad]] || 1830–1904 || Institutt for kulturstudier og orientalske språk, [[Universitetet i Oslo]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-til-Norges-dokumentarv_IKOS.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Arkiv etter Kristiania og Aker fattigvesen || Mellom anna 234 protokollar med opp mot {{formatnum:200000}} personforhøyr og 52 protokollar med register over umyndige, pleietrengande og sinnssjuke || 1832–1930 || [[Oslo byarkiv]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/aeef6baf-32b0-468f-8abf-fa4bc3eaa4a2] |- | ''[[Missale Nidrosiense]]'' og ''[[Breviarium Nidrosiense]]'' || [[Den katolske kyrkja]]s [[liturgi]] i Noreg fram til [[reformasjonen]]; dei to første trykksakene i Noreg || 1519 || [[Nasjonalbiblioteket]], [[Deichmanske bibliotek]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Roald Amundsen]]: Brev til kong [[Haakon VII|Haakon]] || «[[Sydpolbrevet]]», etterlate i teltet til ekspedisjonen ved [[Sørpolen|polpunktet]], funne av [[Robert Scott]] og seinare av mellom anna [[Tryggve Gran]] || 1911 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Arkiv etter [[Ivar Aasen]] || Manuskript til ''[[Det norske Folkesprogs Grammatik]]'' og til Sunnmørs-gramatikken || 1813–96 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-ivar-aasen-181396] |- | [[Ludvig Mathias Lindeman]]: Oppteikningar frå [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]], [[Meldalen]] || Eit utval av materialet frå Lindemans første reise for innsamling av [[folketone|folketona]]r, sommaren 1848: 82 sider notar og 319 sider tekstmanuskript || 1848 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Natzweiler konsentrasjonsleir|Natzweiler]]- og [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]]-albumet || Eit album med 40 teikningar og akvarellar av [[Rudolf Næss]], som var fange i dei to [[konsentrasjonsleir]]ane || 1945–47 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=25f20378-cbd9-4075-92e3-67348cf1f902&groupId=10157] |- | ''[[Filmavisen]]'' || 950 vekerevyar på film || 1941–63 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Henrik Ibsen]]: ''[[Et dukkehjem]]''|| Manuskript i fleire utgåver og anna materiale fram til utgjvinga); manuskripta er eit Verdsminne || 1878–1879 || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.unesco.org/new/en/communication-and-information/flagship-project-activities/memory-of-the-world/register/full-list-of-registered-heritage/registered-heritage-page-4/henrik-ibsen-a-dolls-house/] |- | [[Bjørge Lillelien]]: [[Fotballkampen Noreg-England i 1981|Norge–England 2–1]] || Legendarisk radioreportasje frå landskamp i [[fotball]] (VM-kvalifisering) || 1981 || [[Nasjonalbiblioteket]]<ref>Nominasjonen er gjort i samarbeid med [[Norsk rikskringkasting]].</ref> || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | ''[[Hurtigruten: Minutt for minutt]]'' || 134 timar langt (direktesendt) TV-program som følgjer [[MS «Nordnorge»]] frå [[Bergen]] til [[Kirkenes]] i juni 2011 || 2011 || [[Nasjonalbiblioteket]]<ref>Nominasjonen er gjort i samarbeid med [[Norsk rikskringkasting]].</ref> || 2012 |[[Fil:MS Nordnorge in Bronnoysund.jpg|150px|Hurtigruta]]|| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Siste-nominasjonsliste-15092011.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | ''[[Filmen Roald Amundsens sydpolsferd]]'' || Originalt filmmateriale frå [[Fram-ekspedisjonen|sørpolekspedisjonen]]; materialet er eit Verdsminne || 1911 || [[Norsk Filminstitutt]], [[Nasjonalbiblioteket]]|| 2012 ||| [http://www.unesco.org/new/en/communication-and-information/flagship-project-activities/memory-of-the-world/register/full-list-of-registered-heritage/registered-heritage-page-7/roald-amundsens-south-pole-expedition-1910-1912/#c190339] |- | «Avskedigede Arbeidere» frå [[Rjukan Salpeterfabrikker]] || Protokoll som registrerer oppsagde tilsette og andre som ikke skulle tilsetjast ved bedrifta («svarteliste») || 1911–12 || [[Norsk Industriarbeidermuseum]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NIAsnominasjoner_1og2.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Revolusjonsfana frå Rjukan]] || Fane for den lokale jern- og metallarbeidarforeininga måla av Oscar Løvaas med slagorda «Giv akt! Se Revolutionen lyser over verden» || 1918 || [[Norsk Industriarbeidermuseum]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/NIAsnominasjoner_1og2.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Olav Engelbrektsson]]s arkiv || Noregs best bevarte mellomalderarkiv, knytt til virket til Olav som [[erkebiskop]] og formann i [[riksrådet]], men inneheld også ein del andre dokument, mellom anna [[Kalmarunionen|unionstraktaten med Danmark]] frå 1450 || 1277–1537 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Aslak Bolts jordebok.jpg|150px|Aslak Bolt si jordebok frå Olav Engelbrektsson sitt arkiv. Riksarkivet.]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Olav-Engelbrektssons-arkiv-1277-1537] |- | Valbrevet til [[Margrete I|dronning Margrete]] || [[Pergament]] med [[segl]] der riksrådet kunngjer at Margrete er vald til Noregs «mektige frue og rette husbonde» og til regent på livstid || 1388 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Dronning Margretes valgbrev av 2. februar 1388.tif|150px|Dronning Margretes valgbrev av 2. februar 1388. Riksarkivet]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Dronning-Margretes-valgbrev-1388] |- | [[Nils Trosner]]s dagbok || Einaste bevarte samtidige beretning om krigskvardag til sjøs på tidleg 1700-tal || 1710–14 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Trosner-158.png|150px|Niels Trosners dagbok fra den store nordiske krig 1710-1714. Siden viser slaget ved Køge bukt 4. oktober 1710. Riksarkivet.]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Nils-Trosners-dagbok-1710-1714] |- | Grensearkiv || Grensetraktaten mellom Noreg og Sverige (inkludert [[Lappekodisillen]]), [[Peter Schnitler]]s protokollar frå grensebefaringar og eitt av 23 grensekart frå perioden (nr. 21) || 1750 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Del av kart over norsk-svensk grense 1754.tif|150px|Eksempel på kart over den norsk-svenske grensen fra 1754. Riksarkivet]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Utvalg-fra-grensearkiv-ca.-1750] |- | Weyses modellbok || Modellbok av [[Ip Olufsen Weyse]] med originale, fargelagde teikningar og akvarellar av glasprodukt ved [[Nøstetangen glassverk]] og [[Aas glassverk]], dokumentasjon på tidleg norsk glasindustri || 1763 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Glasspokal fra Nøstetangen.jpeg|150px|Frå Weyse sin modellkatalog 1763: Glaspokal frå Nøstetangen.]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Weyses-modellbok-1763] |- | [[Folketeljinga 1801]] || Den første folketeljinga som inneheld namn og andre opplysningar for kvar enkelt innbyggjar i Noreg || 1801 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:1801-tellingen.PNG|150px|Side frå folketeljinga i 1801. Riksarkivet.]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Folketellingen-1801] |- | [[Flaggresolusjonen]] || [[Kongeleg resolusjon]] som godkjenner [[Stortinget]]s vedtak om nytt [[Det norske flagget|norsk handelsflagg]], vedlagt ein [[akvarell]] av framlegget til [[Fredrik Meltzer]] med [[Karl III Johan av Noreg|Karl Johan]] si påskrift «Gillas» || 1821 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Norges flagg 1821.PNG|150px]]|| [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Godkjennelsen-av-det-norske-flagget-13.-juli-1821] |- | Stiftelsesprotokollen til [[Venstre]] || Protokoll som dokumenterer stiftinga av Noreds første [[politisk parti|politiske parti]], referat frå 17 landsmøte, 87 styremøte m.v. || 1884 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Venstres stiftelsesprotokoll.PNG|150px]]|| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/11.-Venstres-stiftelsesprotokoll-1884.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Oscarsborg]] vaktjournal || Dokumentasjon av hendingane 8.–9. april 1940, da tyske krigsskip kom inn [[Oslofjorden]] og [[«Blücher»]] blei senka || 1940 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Vaktprotokoll Oscarsborg 1940.tif|150px|Vaktprotokoll [[Oscarsborg]] 9. april 1940. Riksarkivet.]]|| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/12.-Vaktprotokoll-Oscarsborg-1940.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Kongens nei]] || [[Kongeleg resolusjon]] frå 10. april der [[kong Haakon]] og regjeringa avslår å imøtekomme tyske krav || 1940 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Riksarkivet - Kongens nei.JPG|150px|]]|| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/76231dfc-c3a3-4ebe-813d-41b66f9165a6] |- | Arkivet etter [[Åker gard]] i Vang i Hamar) || Stor dokumentsamling frå ein av landets adelege [[setegard]]ar, mellom anna dagbøker, avlingsnotatar og legejournalar || 1670–1933 || [[Statsarkivet i Hamar]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon_lastopp.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Edvard Munch]]s testamente || Testamente etter målaren og søster hans, Inger Munch; dertil dokument frå registreringa av [[dødsbo]]et || 1940 || [[Statsarkivet i Oslo]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-av-Edvard-Munchs-testamente-og-dødsboLASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Emigrantprotokollar frå Oslo || [[Oslo politikammer]]s registreringar av [[Utvandring|emigrerte borgarar]] (44 kronologiske protokollar og 16 alfabetiske registerbøker) || 1867–1966 || [[Statsarkivet i Oslo]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-emigrantprotokoller-fra-Oslo-1867-1966LASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Kyrkjebok]] for [[Andebu]] || Den eldste kyrkjeboka i Noreg || 1623–1738 || [[Statsarkivet i Kongsberg]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Andebu-kirkebok.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Arkivet til [[Telemarkskanalen]] || Arkiv etter Norsjø–Skienskanalen og Bandak–Norsjøkanalen (møtebøker, korrespondanse, kart og teikningar, oversyn over gods og passasjertal m.v.) || 1850–1980 || [[Statsarkivet i Kongsberg]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Telemarkskanalene.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Laurvigen grevskap|Larvik grevskap]] sitt arkiv || Rundt 150 hyllemeter arkiv etter det ene av Noregs to [[grevskap]] frå [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]s tid fram til adelskapet blei avvikla i 1821; inkluderer mellom anna [[Fritzøe Jernverk]] og [[Laurvig Hospital]] || 1671–1821 || [[Statsarkivet i Kongsberg]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Larvik-grevskap.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Kongsberg våpenfabrikk]] sitt arkiv || Rundt 150 hyllemeter arkiv frå Noregs første vapenfabrikk og muligeins eldste mekaniske verksemd (styreprotokollar, korrespondanse, reiknskap, personalruller, vapentekniske utgreiingar m.v.) || 1824–1987 || [[Statsarkivet i Kongsberg]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Kongsberg-våpenfabrikk.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Sorenskrivar]]en i [[Finnmark]], rettsprotokollar || Referat frå rettens handsaming av alle typer kriminalsaker, inklusiv trolldomsprosessane || 1620–1813 || [[Statsarkivet i Tromsø]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Begrunnelse-for-nominasjon-til-Norges-dokumentarvLASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Kistrand]] kommunearkiv || Eit av få kommunearkiv som overlevde tvangsevakueringa og nedbrenninga av Finnmark 1944–1945; inneheld ein større andel dokument på [[kvensk]] og [[samisk]] || 1845–1914 || [[Statsarkivet i Tromsø]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/skanner_kvenskinstitutt_no_20110912_115736.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Arkivet til [[Røros koparverk]]|| Stort arkiv med korrespondanse, protokollar og reiknskap || 1644–1977 || [[Statsarkivet i Trondheim]], [[Rørosmuseet]], [[Statsarkivet i Trondheim]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Røros-kobberverk2.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Formannskapslovene]] || [[Stortinget]]s handsaming og vedtak || 1837 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Stortinget-mi-underskriftLASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Unionsoppløysinga i 1905]] || Utvalde dokument: Stortingspresident [[Carl Berner den eldre|Carl Berner]] sitt manuskript til 7. juni-vedtaket; telegram frå [[Oscar II]] til stortingspresidenten om at kongen ikkje vil ta imot ein norsk deputasjon; Oscar IIs [[abdikasjon]]sbrev; telegram frå [[Håkon VII|prins Carl]] om at han tar imot kongevalet || 1905 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=bf315a88-3f10-4cf2-96a2-a1c25acf20d8&groupId=10157] |- | [[Allmenn røysterett]] || [[Konstitusjonskomiteen]]s innstilling til endring av Grunnlova § 50 og referat frå Stortingets handsaming av innstillinga, som førte til at Noreg som fjerde land i verda innførte stemmerett til parlamentet også for kvinner || 1913 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Stortinget-mi-underskriftLASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Sophus Tromholt]]s fotoarkiv || Negativer (231 stk) og originalkopiar (189 stk) av bilete frå [[Kautokeino]] og andre stader i [[Finnmark]] og samiske Finland, mellom anna dei første karakterportrett av namngitte samar || 1882–83 || [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/UnescoNomineringUBBergen.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Fotoarkiv etter [[Knud Knudsen (1832–1915)|Knud Knudsen]] || Noregs største samla fotoarkiv etter førstegenerasjons prospektlandskapsfotografar, ca 13500 glasnegativ og 20000 originale papirkopier || 1862–1900 || [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/UnescoNomineringUBBergen.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | Norsk kvalfangst || Utvalde dokument: dagbok etter [[Svend Foyn]], fangstlisens for [[Sør-Shetlandsøyene|Sør-Shetland]], pastor [[Kristen Løken]]s brevsamling frå [[Sør-Georgia]], dagbok frå [[DS «Norvegia»]], styreprotokoll for [[Kosmos]] AS og [[Theodor Anderssons]] fotografi frå Sør-Georgia || 1862–1981 || [[Hvalfangstmuseet]], [[Vestfoldarkivet]], [[Slottsfjellmuseet]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/3028f1aa-32e9-49af-8660-b5c6f5336b6d] |- | Runeinnskrift på [[Kulisteinen]] || Den eldste kjente bruk av namnet ''Noreg'' på norsk jord || 1000 || [[NTNU Vitskapsmuseet]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=8289af91-950c-4bc0-a5eb-f2e9884c6b85&groupId=10157] |- | [[Riksforsamlinga på Eidsvoll]] || Originalfullmaktene til dei 112 representantane som møtte på Eidsvoll, samt til representantane frå Nord-Noreg som ikkje rakk fram i tide || 1814 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Fullmakt for representanter fra Akerhus amt til Eidsvoll.tiff|150px]]|| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/8.-Adresser-og-fullmakter-1814.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Riksforsamlinga på Eidsvoll]] || Den signerte utgåva av 17. mai-grunnlova || 1814 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/Nominasjon-Stortinget-mi-underskriftLASTOPP.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Riksforsamlinga på Eidsvoll]] || To grunnlovsutkast, eit frå [[Johan Gunder Adler]] og [[Christian Magnus Falsen]] og eit frå [[Nicolai Wergeland]] (originalmanuskript) || 1814 || [[NTNU Universitetsbiblioteket]] || 2012 ||| [http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Norges_dokumentarv/Nominasjon2grunnlovsutkast.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Riksforsamlinga på Eidsvoll]] || [[Peter Motzfeldt]]s grunnlovsutkast (originalmanuskripter) || 1814 || [[Riksarkivet]] || 2012 |[[Fil:Forside til konstitusjonskomiteens første grunnlovsutkast.tif|150px|]]|| [http://www.norskkulturrad.no/wp-content/uploads/2012/02/9.-Grunnlovsutkast-1814.pdf]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} |- | [[Novembergrunnlova]] || [[Grunnloven]] av 4. november signert av [[stortingspresidenten]] og sekretær og seks svenske utsendinger || 1814 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/bf315a88-3f10-4cf2-96a2-a1c25acf20d8] |- | [[Mossekonvensjonen]] || Fredsavtale og vapenkvileavtale frå august med mellom anna dåverende kronprins [[Karl III Johan av Noreg|Karl Johan]]s signatur og segl || 1814 || [[Stortingsarkivet]] || 2012 ||| [http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=bf315a88-3f10-4cf2-96a2-a1c25acf20d8&groupId=10157] |- | Arkivet etter Anna og [[Erling Stordahl]] || Arkivet gjer innsyn i den første tida for helsesport for funksjonshemma i Noreg || 1923-1994 || Valdresmusea/Opplandsarkivet avdeling Valdres folkemuseum || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/1558fd45-b53c-4777-9f86-f5f6432036ff] |- | Arkivet etter slekta Aall på [[Ulefos Hovedgaard]] || || ca. 1660-1900 || Telemark Museum || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/4175b0b9-b64e-4345-9667-f82a5a22e6cc] |- | [[Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644]] || Den første boka som blei trykt i Noreg|| 1644 || Nasjonalbiblioteket || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/208061ee-cc72-4f44-b3ab-c20ffc1ca50c] |- | Forhandlingsprotokoll for boktrykkernes sykekasse, Kristiania 1819 || || 1819 || Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-forhandlingsprotokoll-for-boktrykkernes-sykekasse-kristiania-1819] |- | Osebergfunnet - original feltdokumentasjon 1904-1906 || ||1904-1906 ||Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-osebergfunnet-original-feltdokumentasjon-1904-1906] |- | Arkivet etter [[Camilla Collett]] || || 1831-1895 || Nasjonalbiblioteket || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-camilla-collett-1831-1895] |- | Forhandlingsprotokol for Det Norske Missionsselskabs Generalforsamlinger || || 1842-1864 || Misjonsarkivet, Misjonshøgskolen || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-forhandlingsprotokol-norske-missionsselskabs-generalforsamlinger-1842-1864] |- | Fragment av [[Frostatingslova]] || || ca. 1260 || [[Riksarkivet]] || 2014 |[[Fil:Norrønt fragment-frostating.tif|150px|Fragment fra Frostatingsloven. Riksarkivet.]]|| [http://www.kulturradet.no/documents/10157/411dc681-f7f7-476f-a46e-9e1cd190faca] |- | Arkivet etter [[Karen-Christine Friele]] || || 1932-2013 || Universitetsbiblioteket i Bergen || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-karen-christine-friele-1932-2013] |- | Arkivet etter Leseforeningen for Kvinner || || 1874-1974 || Nasjonalbiblioteket || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-leseforeningen-for-kvinner-1874-1974] |- | Arkivet etter Norsk utvalg for betong i sjøvann || || 1962-2001 || NTNU Universitetsbiblioteket || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-norsk-utvalg-for-betong-i-sjovann-1962-2001] |- | Spørrelistesvar ved Norsk etnologisk gransking || || 1946-2014 || Norsk etnologisk gransking, Norsk folkemuseum || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-sporrelistesvar-norsk-etnologisk-gransking-1946-2014] |- | Skoleprotokollar frå 1800-talet || || 1800-tallet || Interkommunalt arkiv Troms, Interkommunalt arkiv i Vest-Agder || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-skoleprotokollar-fra-1800-talet] |- | [[Minnematerialet etter 22. juli 2011]] || || || Riksarkivet || 2014 |[[Fil:22 juli Oslo.PNG|150px]]|| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-minnematerialet-etter-22-juli-2011] |- | Handelsstadsarkiva i Salten og Lofoten || || 1801-1970 || Nordlandsmuseet, Museum Nord, Arkiv i Nordland || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-handelsstedsarkivene-i-salten-og-lofoten-1801-1970] |- | Pave Clemens IIIs brev til geistlige i Norge || Norges eldste brev, pave Clemens IIIs brev til alle geistlige i Norge i 1189|| 1189 || Riksarkivet || 2014 |[[Fil:Riksarkivet - Norges første brev.jpg|150px|]]|| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-noregs-eldste-brev-pave-clemens] |- | Brev frå kong [[Filippus Simonsson]] || Det eldste brevet på [[gamalnorsk]], frå Filippus Simonsson om Hovedøya kloster || ca. 1207-1217 || Riksarkivet || 2014 |[[Fil:Filippus Simonsson.tif|150px]]|| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-brev-pa-gamalnorsk-kong-filippus-simonsson] |- | Arkivet etter [[Hjula Væveri]] || || 1855-1957 || [[Norsk Teknisk Museum]] || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-hjula-vaeveri-1855-1957] |- | Arkivet etter Arendals Turnforening || || 1857-2011 || Aust-Agder kulturhistoriske senter || 2014 |[[Fil:Arendal Turnforenings stambok.JPG|150px|]]|| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-arendals-turnforening-1857-2011] |- | [[Oslonett]] 1993-94 || || || [[Nasjonalbiblioteket]] || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-oslonett-1993-94] |- | Wilsearkivet || Arkivet etter [[Anders Beer Wilse]]|| 1900-1949 || [[Norsk folkemuseum]], [[Nasjonalbiblioteket]], [[Norsk Teknisk Museum]], [[Norsk Maritimt Museum]], [[Preus museum]] || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-wilsearkivet-1900-1949] |- | Arkivet etter Trondheim priserett || || 1808-1814 || Statsarkivet i Trondheim || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-trondheim-priserett-1808-1814] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141206030606/http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-trondheim-priserett-1808-1814 |date=2014-12-06 }} |- | Arkivet etter [[Ruth Maier]] || || 1933-1942 || [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-ruth-maier-1933-42] |- | Riksantikvarens og Fortidsminneforeningens teikningar av historiske bygningar || || 1820-2007 || Riksantikvaren || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-riksantikvarens-fortidsminneforeningens-teikningar-1820-2007] |- | Arkiva etter Bergen havnevesen || || 1735-2012 || Bergen byarkiv || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkiva-etter-bergen-havnevesen-1735-2012] |- | Handelshusarkiva i Halden || || 1653-1960 || Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-handelshusarkivene-i-halden-1653-1960] |- | Arkivet etter [[Alvøens Papirfabrik]] || || 1798-1981 || Lokalhistorisk Arkiv i Bergen || 2014 ||| [http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-alvoens-papirfabrik-1798-1981] |- | Arkivet etter [[Colin Archer]] || || 1868-1921 || Foreningen Larvik Sjøfartsmuseum || 2014 |||[http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-arkivet-etter-colin-archer-1868-1921] |- | [[Conrad Nicolai Schwachs selvbiografi|Conrad Schwachs selvbiografi fra tidlig 1800-tallet]] || || 1790-1830 || [[Aust-Agder museum og arkiv]] || 2016 ||[[File:Erindringer av mitt liv av Schwach 1848 s. 350.jpg|150px]]||[http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1813-mow-conrad-nicolai-schwachs-selvbiografi-fra-tidlig-1800-tall] |- | [[Den første norske løva]] || || 1292 || Riksarkivet || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1292-mow-den-forste-norske-loven] |- | [[Olavssekvensen fra middelalderen]] || || || Riksarkivet || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1195-mow-olavssekvensen-fra-middelalderen] |- | [[Vinjeboka]] || || Ca.1500 || Stiftelsen Oslo Katedralskole || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1500-mow-vinjeboka] |- | [[Antikvitetskommisjonen av 1811]] ||Oppstarten av norsk kulturminnevern || 1811|| Kulturhistorisk museum || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1811-mow-antikvitetskommisjonen] |- | [[Arkivet etter Akers mekaniske verksted]] || || 1841-1982 || Norsk Teknisk Museum || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1841-arkivet-etter-akers-mekaniske-verksted] |- | [[Husmennene i Torpa]] || || 1869 || Fylkesarkivet i Oppland || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1869-mow-husmennene-i-torpa] |- | [[Sigrid Undsets arkiv]] || || 1891-1949 || Nasjonalbiblioteket || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1920-mow-sigrid-undsets-arkiv] |- | [[Ingrid Bjerkås]], første kvinnelige prest i den norske kirke || || 1961 || Riksarkivet || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1961-mow-ingrid-bjerkas-forste-kvinnelige-prest-i-den-norske-kirke] |- | [[Statoil]]s første styreprotokoll || || 1972-1975 || Statsarkivet i Stavanger, Norsk Olje- og gassarkiv || 2016 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1972-mow-statoils-forste-styreprotokoll] |- | [[Seilskutearkivene fra Aust‐Agder 1820‐1920]] || Arkivene inneholder et stort og omfattende materiale med stor dokumentasjonsverdi i nasjonal sammenheng. Seilskutearkivene fra Aust-Agder består tilsammen av 13 utvalgte arkiv som samlet dokumenterer bredden i de maritime næringer og deres betydning som historisk fenomen. Samlet står arkivene som representanter for Norge som sjøfartsnasjon i seilskutetiden. || 1820-1920 || [[Aust-Agder museum og arkiv]] || 2018 || [[File:Jens Christen Nilssøn Strøms håndskreven navigasjonsbok. Tidlig 1800-tall. (Arkivref. Aust-Agder museum og arkiv PA-2806, Y01, L0005).jpg|150px]] ||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1850-mow-seilskutearkivene-fra-aust-agder-1820-1920] |- | [[Atlungstad Brænderis stiftelsesdokument 1855]] || || 1855 || [[Statsarkivet i Hamar]] || 2018 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1855-mow-atlungstad-braenderis-stiftelsesdokument-1855] |- | [[Arkivet etter Barselhjemsutstillingen 1916]] || Utstillinga var først i sitt slag, og trer fram som en unik dokumentasjon av et virkemiddel innen sosialt reformarbeid og allmenn folkeopplysning. || 1916 || [[Norsk Teknisk Museum]] || 2018 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1916-mow-arkivet-etter-barselhjemsutstillingen-1916] |- | [[Kontrollbøker for evakuerte 1944-1951]] || Arkivet dokumenterer tvangsevakuering av befolkninga som følge av den tyske nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. || 1944-1951 || [[Riksarkivet]] || 2018 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1946-mow-kontrollboker-for-evakuerte-1944-1951] |- | [[Arkivet etter Oslo Hospital 1644-2000]] || Arkivet omfatter Oslo Hospital med herberge, sinnssykeasyl, kirke og kirkegård. Arkivet vitner om viktige skifter innen psykiatrisk praksis og synet på psykisk sykdom fra Norges første sinnssykelov ble vedtatt i 1848 og til nyere tid. || 1644-2000 || [[Oslo byarkiv]] || 2018 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1644-mow-arkivet-etter-oslo-hospital-1644-2000] |- | [[Stavik‐breva, ei transatlantisk brevveksling 1880‐1950]] || Samlingen utgjør en unik brevveksling mellom to brødre på hver sin side av Atlanteren gjennom nesten 70 år || 1880-1950 || [[Romsdalsmuseet]] || 2018 |||[https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1900-mow-stavik-breva-1880-1950] |- | [[Gulatingslova]] ‐ Codex Rantzovianus || Gulatingslova er også den eldste kjente og bevarte lovsamlinga i dei nordiske landa og er skrive på norrønt, ikkje latin. || 1000 || Biblioteket i København || 2020 || || [https://www.kulturradet.no/fi/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv] |- | Koleralasarettet i Bergen | Protokollene fra koleralasarettet i Bergen representerer en økt forståelse av smittsomme sykdommer i utvikling av en et norsk helsevesen på 1800-tallet. | 1848-1849 | Bergen byarkiv | 2020 | | [https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1848-mow-koleralasarettet-i-bergen] |- | [[Bergens likbrendingsforening]] og Norges første krematorium | Kildene dokumenterer planene og byggingen av det første krematoriet i Norge, som ble åpnet på Møllendal i Bergen i 1907. | 1893-1914 | Bergen byarkiv | 2020 | | [https://www.kulturradet.no/fi/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv] |- | [[Narve Skarpmoen]]s lydopptak av norsk folkemusikk | Narve Skarpmoens lydopptak av norsk folkemusikk er dei eldste lydfestingane av folkemusikk vi kjenner her til lands. Dei utgjer også den første kjende lyddokumentasjonen av hardingfelespel. | 1903-1904 | Nasjonalbiblioteket | 2020 | | [https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/1903-mow-narve-skarpmoens-lydopptak-av-norsk-folkemusikk-1903-1904] |- | Arkivet etter [[Robert Savosnick]] | Arkivet inneheld ei stor mengd materiale knytt til Robert Savosnick sitt virke som holocaust-tidsvitne, frå ein av få norske jødar som overlevde dei nazistiske utryddings- og konsentrasjonsleirane. | 1893-1914 | HL-senterets arkivsamling | 2020 | | [https://www.kulturradet.no/fi/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv] |- | Minnetavle av sisti reinskinn signert av H.M. Kong Olav V | Minnetavla av sisti reinskinn som H.M. Kong Olav V signerte i samband med åpningen av det første Sametinget 9. oktober 1989 består av et garva reinskinn (sisti) spent opp i ei ramme på tradisjonelt vis. I ettertid er kongens signatur blitt sydd inn med tinntråd på skinnet for å bevare den. | 1989 | [[Sametingsbygningen]] i Karasjok | 2020 | | [https://www.kulturradet.no/fi/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv] |} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Norges dokumentarv|Norges dokumentarv]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 28. november 2014, [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_dokumentarv&oldid=13523577 revisjon 13523577]''. Oppdatert 13. august 2019 kl. 14:25 (CEST) {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Noregs dokumentarv| ]] laiephdutaxjnbohtaa2ihmzm2vn3by 10 302533 3650423 3504252 2026-04-13T07:50:49Z Ranveig 39 -mellomrom 3650423 wikitext text/x-wiki {{#if:{{{utgjeve|}}}|{{{utgjeve|}}} &ndash; }}{{#if:{{{utgjevingsår|}}}|{{{utgjevingsår|}}} &ndash; }}{{#if:{{{år|}}}|{{{år}}} &ndash; }} {{#if:{{{tittel|}}}|''{{{tittel}}}''}} {{#if: {{{redaktør|}}}|[[redaktør|Red.]] {{{redaktør|}}}}}{{#if: {{{forlag|}}}| ({{#if:{{{stad|}}}|{{{stad}}}: }}{{{forlag|}}}) | {{#if:{{{stad|}}}|({{{stad}}}) }} }}{{#if:{{{isbn|}}}|. ISBN {{{isbn}}}|}} {{#if:{{{url|}}}|[{{{url}}} {{#if: {{{url-kommentar|}}}|{{{url-kommentar|}}}|I fulltekst ved nb.no}}] }} {{#if:{{{id|}}}|{{{id}}}} }}{{#if:{{{kommentar|}}}|&nbsp;[{{{kommentar}}}]|}}<noinclude> Dette er ein mal som kan brukast i boklister for ein forfattar for å få rett formatering av år, tittel, forlag og lenkjer. ===Bruk=== <pre> {{Bok | utgjeve= | tittel= | stad= | forlag= | isbn= | id= | kommentar= | url= | url-kommentar= }} </pre> Forklaring: <pre> {{Bok | utgjeve= |utgjevingsår eller |år= kan brukast for å oppgje året boka kom ut | tittel= tittelen på boka | stad= staden ho kom ut | forlag= forlaget som gav ho ut | isbn= ISBN til boka, lenkjer automatisk til bokkjelder | id= eventuelle fleire ISBN-ar | kommentar= kommentar om boka | url= lenkje til ein stad ein kan lesa boka, til dømes bokhylla.no/nb.no | url-kommentar= om ein vil at det skal stå noko anna enn "I fulltekst ved nb.no" på URL-en }} </pre> [[Kategori:Wikipedia/Malar|Bok]] </noinclude> 66azjit2m5muh2opwfeuvn5m378gztr 0 308936 3650406 3236884 2026-04-13T07:05:53Z Migne 2086 /* Omsetjingar */ 3650406 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Augusta Julie Georgine Stang''' ({{levde|11. desember|1869|fødestad=i [[Oslo|Christiania]]|11. februar|1944|dødsstad= i Oslo|Stang, Julie}}) var ein norsk [[journalist]] og [[politikar]]. Augusta Stang tok seminareksamen i 1896 og verkte nokon år som lærer i Christiania. Frå 1912 arbeidde ho i [[Aftenposten]] der ho skreiv spesielt om sosiale spørsmål under merket «Argus». Ho gav støytet til Aftenposten sine årlege «Argus»-innsamlinger og «Arguslotteriet» til inntekt framfor alt for «pauvres honteux» (ubemidla danna). Dette sosialomsutstiltaket spila ei stor rolle i hovudstaden i meir enn ein mannsalder (1916–1986). Etter henne var avisa si seinare sjefredaktør Einar Diesen (1897–1994) drivkraft bak «Arguslotteriet». Han utgav òg ''Kabalboken'' med betydeleg suksess i 1941, den som Augusta Stang hadde utgjeve eit kvart hundreår før han (2. utauka utgåve 1919) på [[Damms Forlag]]. I tillegg til ''Kabalboken'' gav ho òg ut ''Norsk læsebok for barneskolen'' (Cappelen 1906) saman med Yngvar Brun og systera si Adelaide Stang. Ho var òg aktiv som omsetjar. Augusta Stang representerte [[Høgre|Høire]] i [[Oslo Bystyre]] i 12 år (1920–1932), og i 9 år var ho i Formannskapet. Ho var den første kvinna i vegnamnkomiteen, og òg med i Skulestyret og i Barneforsorgskomiteen. Ho var med i fleire internasjonale kongressar for barneforsorg. I 1928 vart ho medlem av [[Høires Centralstyre]], og i perioden 1931-33 representerte ho [[Oslo]] på [[Stortinget]] som den andre Høire-kvinne på fast plass i historia. Augusta Stang innehadde formannsvervet i Landforbundet til Høgrekvinner i 10 år (1927–1937). Ho tilhøyrde Stang-slekta frå Halden og var dotter av Høires stiftar, [[Høgsterettsdommar|høgsterettsassessor]] og [[statsminister]] [[Emil Stang d.e.]] (1834–1912) og kona hans Adelaide Pauline Berg (1840–1931), og dessutan syster av professor og statsråd [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] d.y. (1867–1941) og av [[høgsterettsjustitiarius]] [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]] d.y. (1882–1964). == Bibliografi == * {{ bok|tittel = Norsk læsebok for barneskolen|forlag = [[Cappelen]]|år = 1906|forfatter = Augusta Stang, [[Yngvar Brun]] og (sin søster) Adelaide Stang}} * {{bok|tittel = Til arbeide og lek. Haandbok for gutter og piker|år = 19??|forfatter = Augusta Stang|forlag =Steenske}} * {{bok|tittel = Kabaler og kortkunster|år = 1914|forlag = [[Damms Forlag]]|forfatter = Augusta Stang}} * {{bok|tittel = Anvisning til at spille Whist, Boston, Polsk-Pas, Sprøite og Dundrebas samt Love for og Beregninger af Spillene efter nyeste Maade tilligemed en Boston-Tabel, hvorefter Spillet betales|forlag = [[Damms Forlag]]|år = 1922|forfatter = Augusta Stang}} == Omsetjingar == * [[Albert Ludwig Grimm]]: ''Jason og det gyldne skind'', Cammermeyer, 1910 * Albert Ludwig Grimm: ''Toget mot Troja'', Cammermeyer, 1911 * Howard Pyle, Væbner og ridder, Kristiania, 1912 * Kate Douglas Wiggin, To smaa hjemløse, Damm, 1918 * Florence Montgomery, Misforstaat, Steenske, 1920 * Joseph A. Altsheler, Vildmarkens søn, Aschehoug, 1921 ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Julie Augusta Georgine Stang|Julie Augusta Georgine Stang]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. desember 2015.'' </div> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske omsetjarar]] [[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1931-1933]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] t97n1jxuo3kyw9fuo8jxkkvnidlg27g 3650410 3650406 2026-04-13T07:09:39Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Julie Augusta Georgine Stang]] til [[Augusta Stang]] over ei omdirigering 3650406 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Augusta Julie Georgine Stang''' ({{levde|11. desember|1869|fødestad=i [[Oslo|Christiania]]|11. februar|1944|dødsstad= i Oslo|Stang, Julie}}) var ein norsk [[journalist]] og [[politikar]]. Augusta Stang tok seminareksamen i 1896 og verkte nokon år som lærer i Christiania. Frå 1912 arbeidde ho i [[Aftenposten]] der ho skreiv spesielt om sosiale spørsmål under merket «Argus». Ho gav støytet til Aftenposten sine årlege «Argus»-innsamlinger og «Arguslotteriet» til inntekt framfor alt for «pauvres honteux» (ubemidla danna). Dette sosialomsutstiltaket spila ei stor rolle i hovudstaden i meir enn ein mannsalder (1916–1986). Etter henne var avisa si seinare sjefredaktør Einar Diesen (1897–1994) drivkraft bak «Arguslotteriet». Han utgav òg ''Kabalboken'' med betydeleg suksess i 1941, den som Augusta Stang hadde utgjeve eit kvart hundreår før han (2. utauka utgåve 1919) på [[Damms Forlag]]. I tillegg til ''Kabalboken'' gav ho òg ut ''Norsk læsebok for barneskolen'' (Cappelen 1906) saman med Yngvar Brun og systera si Adelaide Stang. Ho var òg aktiv som omsetjar. Augusta Stang representerte [[Høgre|Høire]] i [[Oslo Bystyre]] i 12 år (1920–1932), og i 9 år var ho i Formannskapet. Ho var den første kvinna i vegnamnkomiteen, og òg med i Skulestyret og i Barneforsorgskomiteen. Ho var med i fleire internasjonale kongressar for barneforsorg. I 1928 vart ho medlem av [[Høires Centralstyre]], og i perioden 1931-33 representerte ho [[Oslo]] på [[Stortinget]] som den andre Høire-kvinne på fast plass i historia. Augusta Stang innehadde formannsvervet i Landforbundet til Høgrekvinner i 10 år (1927–1937). Ho tilhøyrde Stang-slekta frå Halden og var dotter av Høires stiftar, [[Høgsterettsdommar|høgsterettsassessor]] og [[statsminister]] [[Emil Stang d.e.]] (1834–1912) og kona hans Adelaide Pauline Berg (1840–1931), og dessutan syster av professor og statsråd [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] d.y. (1867–1941) og av [[høgsterettsjustitiarius]] [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]] d.y. (1882–1964). == Bibliografi == * {{ bok|tittel = Norsk læsebok for barneskolen|forlag = [[Cappelen]]|år = 1906|forfatter = Augusta Stang, [[Yngvar Brun]] og (sin søster) Adelaide Stang}} * {{bok|tittel = Til arbeide og lek. Haandbok for gutter og piker|år = 19??|forfatter = Augusta Stang|forlag =Steenske}} * {{bok|tittel = Kabaler og kortkunster|år = 1914|forlag = [[Damms Forlag]]|forfatter = Augusta Stang}} * {{bok|tittel = Anvisning til at spille Whist, Boston, Polsk-Pas, Sprøite og Dundrebas samt Love for og Beregninger af Spillene efter nyeste Maade tilligemed en Boston-Tabel, hvorefter Spillet betales|forlag = [[Damms Forlag]]|år = 1922|forfatter = Augusta Stang}} == Omsetjingar == * [[Albert Ludwig Grimm]]: ''Jason og det gyldne skind'', Cammermeyer, 1910 * Albert Ludwig Grimm: ''Toget mot Troja'', Cammermeyer, 1911 * Howard Pyle, Væbner og ridder, Kristiania, 1912 * Kate Douglas Wiggin, To smaa hjemløse, Damm, 1918 * Florence Montgomery, Misforstaat, Steenske, 1920 * Joseph A. Altsheler, Vildmarkens søn, Aschehoug, 1921 ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Julie Augusta Georgine Stang|Julie Augusta Georgine Stang]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. desember 2015.'' </div> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske omsetjarar]] [[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1931-1933]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] t97n1jxuo3kyw9fuo8jxkkvnidlg27g 3650422 3650410 2026-04-13T07:49:37Z Ranveig 39 Gjennomgang 3650422 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Augusta Julie Georgine Stang''' ({{levde|11. desember|1869|11. februar|1944|dødsstad= i Oslo|Stang, Augusta}}) var ein norsk [[journalist]] og [[politikar]]. Ho var stortingsrepresentant frå Oslo for Høgre i perioden 1931–1933.<ref>{{snl|2=Augusta Stang}}</ref> ==Liv og virke== Augusta Stang tilhøyrde Stang-slekta frå Halden. Ho var fødd i [[Christiania]]| som dotter av høgresstiftaren, [[Høgsterettsdommar|høgsterettsassessoren]] og [[statsminister]]en [[Emil Stang d.e.]] (1834–1912) og kona hans Adelaide Pauline Berg (1840–1931). Ho var òg syster av professoren og statsråden [[Fredrik Stang d.y.]] (1867–1941) og av [[høgsterettsjustitiarius]] [[Emil Stang d.y.]] (1882–1964). Augusta Stang tok seminareksamen i 1896 og verka nokre år som lærer i Christiania. Frå 1912 arbeidde ho i [[Aftenposten]] der ho skreiv spesielt om sosiale spørsmål under merket «Argus». Ho gav støytet til Aftenposten sine årlege «Argus»-innsamlingar og «Arguslotteriet» til inntekt framfor alt for «pauvres honteux» (ubemidla danna). Dette sosialomsuttiltaket spelte ei stor rolle i hovudstaden i meir enn ein mannsalder (1916–1986). Etter henne var den seinare sjefredaktøren for avisa, [[Einar Diesen]], drivkraft bak «Arguslotteriet». Han utgav òg ''Kabalboken'' med betydeleg suksess i 1941, som Augusta Stang hadde utgjeve eit kvart hundreår før han på [[Damms Forlag]]. I tillegg til ''Kabalboken'' gav ho òg ut ''Norsk læsebok for barneskolen'' (Cappelen 1906) saman med Yngvar Brun og systera si Adelaide Stang. Ho var òg aktiv som omsetjar. Augusta Stang representerte [[Høgre]] i [[Oslo Bystyre]] i 12 år (1920–1932), og i 9 år var ho i Formannskapet. Ho var den første kvinna i vegnamnkomiteen, og òg med i Skulestyret og i Barneforsorgskomiteen. Ho var med i fleire internasjonale kongressar for barneforsorg. I 1928 vart ho medlem av [[Høires Centralstyre]], og i perioden 1931-33 representerte ho [[Oslo]] på [[Stortinget]] som den andre Høgre-kvinne på fast plass i historia. Augusta Stang hadde formannsvervet i Høyrekvinners Landsforbund i 10 år (1927–1937). == Bibliografi == * {{ bok|tittel = Norsk læsebok for barneskolen|forlag = [[Cappelen]]|år = 1906|kommentar=Av Augusta Stang, [[Yngvar Brun]] og Adelaide Stang}} * {{bok|tittel = Til arbeide og lek. Haandbok for gutter og piker|forlag =Steenske}} * {{bok|tittel = Kabaler og kortkunster|år = 1914|forlag = [[Damms Forlag]]}} * {{bok|tittel = Anvisning til at spille Whist, Boston, Polsk-Pas, Sprøite og Dundrebas samt Love for og Beregninger af Spillene efter nyeste Maade tilligemed en Boston-Tabel, hvorefter Spillet betales|forlag = [[Damms Forlag]]|år = 1922}} == Omsetjingar == * [[Albert Ludwig Grimm]]: ''Jason og det gyldne skind'', Cammermeyer, 1910 * Albert Ludwig Grimm: ''Toget mot Troja'', Cammermeyer, 1911 * Howard Pyle, Væbner og ridder, Kristiania, 1912 * Kate Douglas Wiggin, To smaa hjemløse, Damm, 1918 * Florence Montgomery, Misforstaat, Steenske, 1920 * Joseph A. Altsheler, Vildmarkens søn, Aschehoug, 1921 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Augusta Stang|Augusta Stang]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. desember 2015.'' </div> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske omsetjarar]] [[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1931-1933]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] 8l1k8a0ma6dfiftxgojkmg6lagjqsm3 3650424 3650422 2026-04-13T07:51:20Z Ranveig 39 Bytta infoboks 3650424 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Augusta Julie Georgine Stang''' ({{levde|11. desember|1869|11. februar|1944|dødsstad= i Oslo|Stang, Augusta}}) var ein norsk [[journalist]] og [[politikar]]. Ho var stortingsrepresentant frå Oslo for Høgre i perioden 1931–1933.<ref>{{snl|2=Augusta Stang}}</ref> ==Liv og virke== Augusta Stang tilhøyrde Stang-slekta frå Halden. Ho var fødd i [[Christiania]]| som dotter av høgresstiftaren, [[Høgsterettsdommar|høgsterettsassessoren]] og [[statsminister]]en [[Emil Stang d.e.]] (1834–1912) og kona hans Adelaide Pauline Berg (1840–1931). Ho var òg syster av professoren og statsråden [[Fredrik Stang d.y.]] (1867–1941) og av [[høgsterettsjustitiarius]] [[Emil Stang d.y.]] (1882–1964). Augusta Stang tok seminareksamen i 1896 og verka nokre år som lærer i Christiania. Frå 1912 arbeidde ho i [[Aftenposten]] der ho skreiv spesielt om sosiale spørsmål under merket «Argus». Ho gav støytet til Aftenposten sine årlege «Argus»-innsamlingar og «Arguslotteriet» til inntekt framfor alt for «pauvres honteux» (ubemidla danna). Dette sosialomsuttiltaket spelte ei stor rolle i hovudstaden i meir enn ein mannsalder (1916–1986). Etter henne var den seinare sjefredaktøren for avisa, [[Einar Diesen]], drivkraft bak «Arguslotteriet». Han utgav òg ''Kabalboken'' med betydeleg suksess i 1941, som Augusta Stang hadde utgjeve eit kvart hundreår før han på [[Damms Forlag]]. I tillegg til ''Kabalboken'' gav ho òg ut ''Norsk læsebok for barneskolen'' (Cappelen 1906) saman med Yngvar Brun og systera si Adelaide Stang. Ho var òg aktiv som omsetjar. Augusta Stang representerte [[Høgre]] i [[Oslo Bystyre]] i 12 år (1920–1932), og i 9 år var ho i Formannskapet. Ho var den første kvinna i vegnamnkomiteen, og òg med i Skulestyret og i Barneforsorgskomiteen. Ho var med i fleire internasjonale kongressar for barneforsorg. I 1928 vart ho medlem av [[Høires Centralstyre]], og i perioden 1931-33 representerte ho [[Oslo]] på [[Stortinget]] som den andre Høgre-kvinne på fast plass i historia. Augusta Stang hadde formannsvervet i Høyrekvinners Landsforbund i 10 år (1927–1937). == Bibliografi == * {{ bok|tittel = Norsk læsebok for barneskolen|forlag = [[Cappelen]]|år = 1906|kommentar=Av Augusta Stang, [[Yngvar Brun]] og Adelaide Stang}} * {{bok|tittel = Til arbeide og lek. Haandbok for gutter og piker|forlag =Steenske}} * {{bok|tittel = Kabaler og kortkunster|år = 1914|forlag = [[Damms Forlag]]}} * {{bok|tittel = Anvisning til at spille Whist, Boston, Polsk-Pas, Sprøite og Dundrebas samt Love for og Beregninger af Spillene efter nyeste Maade tilligemed en Boston-Tabel, hvorefter Spillet betales|forlag = Damms Forlag|år = 1922}} == Omsetjingar == * [[Albert Ludwig Grimm]]: ''Jason og det gyldne skind'', Cammermeyer, 1910 * Albert Ludwig Grimm: ''Toget mot Troja'', Cammermeyer, 1911 * Howard Pyle, Væbner og ridder, Kristiania, 1912 * Kate Douglas Wiggin, To smaa hjemløse, Damm, 1918 * Florence Montgomery, Misforstaat, Steenske, 1920 * Joseph A. Altsheler, Vildmarkens søn, Aschehoug, 1921 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Augusta Stang|Augusta Stang]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. desember 2015.'' </div> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske omsetjarar]] [[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1931-1933]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] 34ud8whrd6msp1zqko5ajosflhbjceq 3650430 3650424 2026-04-13T09:48:12Z Ranveig 39 3650430 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Augusta Julie Georgine Stang''' ({{levde|11. desember|1869|11. februar|1944|dødsstad= i Oslo|Stang, Augusta}}) var ein norsk [[journalist]] og [[politikar]]. Ho var stortingsrepresentant frå Oslo for [[Høgre]] i perioden 1931–1933.<ref>{{snl|2=Augusta Stang}}</ref> ==Liv og virke== Augusta Stang tilhøyrde Stang-slekta frå Halden. Ho var fødd i [[Christiania]]| som dotter av høgrestiftaren, [[Høgsterettsdommar|høgsterettsassessoren]] og [[statsminister]]en [[Emil Stang d.e.]] (1834–1912) og kona hans Adelaide Pauline Berg (1840–1931). Ho var òg syster av professoren og statsråden [[Fredrik Stang d.y.]] (1867–1941) og av [[høgsterettsjustitiarius]] [[Emil Stang d.y.]] (1882–1964). Augusta Stang tok seminareksamen i 1896 og verka nokre år som lærer i Christiania. Frå 1912 arbeidde ho i [[Aftenposten]] der ho skreiv spesielt om sosiale spørsmål under merket «Argus». Ho gav støytet til Aftenposten sine årlege «Argus»-innsamlingar og «Arguslotteriet» til inntekt framfor alt for «pauvres honteux» (ubemidla danna). Dette sosialomsuttiltaket spelte ei stor rolle i hovudstaden i meir enn ein mannsalder (1916–1986). Etter henne var den seinare sjefredaktøren for avisa, [[Einar Diesen]], drivkraft bak «Arguslotteriet». Han utgav òg ''Kabalboken'' med betydeleg suksess i 1941, som Augusta Stang hadde utgjeve eit kvart hundreår før han på [[Damms Forlag]]. I tillegg til ''Kabalboken'' gav ho òg ut ''Norsk læsebok for barneskolen'' (Cappelen 1906) saman med Yngvar Brun og systera si Adelaide Stang. Ho var òg aktiv som omsetjar. Augusta Stang representerte [[Høgre]] i [[Oslo Bystyre]] i 12 år (1920–1932), og i 9 år var ho i Formannskapet. Ho var den første kvinna i vegnamnkomiteen, og òg med i Skulestyret og i Barneforsorgskomiteen. Ho var med i fleire internasjonale kongressar for barneforsorg. I 1928 vart ho medlem av [[Høires Centralstyre]], og i perioden 1931-33 representerte ho [[Oslo]] på [[Stortinget]] som den andre Høgre-kvinne på fast plass i historia. Augusta Stang hadde formannsvervet i Høyrekvinners Landsforbund i 10 år (1927–1937). == Bibliografi == * {{ bok|tittel = Norsk læsebok for barneskolen|forlag = [[Cappelen]]|år = 1906|kommentar=Av Augusta Stang, [[Yngvar Brun]] og Adelaide Stang}} * {{bok|tittel = Til arbeide og lek. Haandbok for gutter og piker|forlag =Steenske}} * {{bok|tittel = Kabaler og kortkunster|år = 1914|forlag = [[Damms Forlag]]}} * {{bok|tittel = Anvisning til at spille Whist, Boston, Polsk-Pas, Sprøite og Dundrebas samt Love for og Beregninger af Spillene efter nyeste Maade tilligemed en Boston-Tabel, hvorefter Spillet betales|forlag = Damms Forlag|år = 1922}} == Omsetjingar == * [[Albert Ludwig Grimm]]: ''Jason og det gyldne skind'', Cammermeyer, 1910 * Albert Ludwig Grimm: ''Toget mot Troja'', Cammermeyer, 1911 * Howard Pyle, Væbner og ridder, Kristiania, 1912 * Kate Douglas Wiggin, To smaa hjemløse, Damm, 1918 * Florence Montgomery, Misforstaat, Steenske, 1920 * Joseph A. Altsheler, Vildmarkens søn, Aschehoug, 1921 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Augusta Stang|Augusta Stang]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. desember 2015.'' </div> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske omsetjarar]] [[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1931-1933]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] 1v2y4lp5md3ukzq9gf9chs5pzd0jf2p 0 343272 3650426 3361169 2026-04-13T09:43:25Z Ranveig 39 Ref-flikk, bilde. 3650426 wikitext text/x-wiki [[Fil:British Mark IX Armoured Personnel Carrier.jpg|mini|Mark IX, den fyrste spesialbygde pansra kampvogna, utvikla under fyrste verdskrigen i Storbritannia.]] '''Pansra kampvogn''' (engelsk {{lang|en|armored combat vehicle, ACV}}) er ein kategori militære kjøretøy som vert delt opp i tre underkategoriar i [[CFE-avtalen]]:<ref>{{Citation|last=Sharp|first=Jane|title=Striving for Military Stability in Europe|date=2010-04-05|url=https://books.google.no/books?id=ey8HI20-90YC&pg=PA49&lpg=PA49&dq=definition+ACV+APC++AIFV+HACV&source=bl&ots=8IEDonc0zT&sig=OLbpXEN3Sk7BVaozSnOzVZ6wq7U&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiDv7znoaLeAhWJs4sKHTR5ClUQ6AEwA3oECAIQAQ#v=onepage&q=definition%20ACV%20APC%20%20AIFV%20HACV&f=false|publisher=Routledge|language=en|isbn=9781134325825|accessdate=2018-10-28}}</ref><ref>{{Kjelde www|tittel=NATO/IFOR : OSCE Agreement - January 26, 1996|url=https://www.nato.int/ifor/general/D960126A.HTM |arkivurl=https://web.archive.org/web/20230104212104/https://www.nato.int/ifor/general/D960126A.HTM|arkivdato=2023-01-04|sitat=The term "armoured combat vehicle" means a self-propelled vehicle with armoured protection and cross-country capability. Armoured combat vehicles include armoured personnel carriers, armoured infantry fighting vehicles, and heavy armament combat vehicles.The term "armoured personnel carrier" means an armoured combat vehicle which is designed and equipped to transport a combat infantry squad and which, as a rule, is armed with an integral or organic weapon of less than 20 millimeters calibre.||henta=2018-10-28}}</ref> # [[Pansra personellkøyretøy]] eller [[transportpanservogn]]er (engelsk {{lang|en|armoured personnel carrier}}, forkorta APC) # [[Stormpanservogn]]er (engelsk {{lang|en|armoured infantry fighting vehicle}}, forkorta AIFV) # [[Tungt væpna pansra kampvogn]] (engelsk {{lang|en|heavy armament combat vehicle}}, forkorta HACV) ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Pansra kampvogner| ]] [[Kategori:Militære køyretøy]] ow6h0pac7ojr8ucpc6oil0d0bbngijx 0 343273 3650428 3361190 2026-04-13T09:45:12Z Ranveig 39 Ref-flikk 3650428 wikitext text/x-wiki '''Tungt væpna pansra kampvogn''' er ei [[pansra kampvogn]] til liks med [[stormpanservogn]] og [[pansra personellkjøretøy]]. Den skal ha ein direkteskytande kanon med eit kaliber på minst 75 millimeter, og veg minst 6 tonn utan nyttelast. Vogna skal ikkje falla inn under definisjonane for [[pansra personellkjøretøy]], [[stormpanservogn]] eller [[stridsvogn]]. Nyttelast i denne samanhengen er vekt av ammunisjon (avdam), drivstoff, smøreolje og hydaulolje, reservedelar, verktøy og eventuell snorkel for djupvading samt mannskap og deira utstyr.<ref>{{Kjelde www|tittel=NATO/IFOR : OSCE Agreement - January 26, 1996|url=https://www.nato.int/ifor/general/D960126A.HTM |arkivurl=https://web.archive.org/web/20230104212104/https://www.nato.int/ifor/general/D960126A.HTM|arkivdato=2023-01-04|sitat=The term "armoured combat vehicle" means a self-propelled vehicle with armoured protection and cross-country capability. Armoured combat vehicles include armoured personnel carriers, armoured infantry fighting vehicles, and heavy armament combat vehicles.The term "armoured personnel carrier" means an armoured combat vehicle which is designed and equipped to transport a combat infantry squad and which, as a rule, is armed with an integral or organic weapon of less than 20 millimeters calibre.|henta=2018-10-28}}</ref> Døme på tungt væpna pansra kampvogn er: [[PT-76]] *[[AMX-10RC]] *[[ERC 90 Sagaye]] *[[SU-76]] *[[BMR-625-90]] **[[Scorpion]] **[[JPK-90]] *[[M-24]] *[[AMX-13]] *[[EBR-75]] *[[Panhard]] ==Referansar== {{reflist}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Pansra kampvogner]] [[Kategori:Tungt væpna pansra kampvogner| ]] invhvnv5caecmmvo6f89ry5z5ad93u1 828 369764 3650375 3517872 2026-04-12T17:18:13Z Ranveig 39 +kol, kolossarane 3650375 Scribunto text/plain -- Denne modulen blir brukt i Mal:Bibleverse. local p = {} --codes from bvf that may be in use local version_num_cds = { [9] = 'kjv', [31] = 'niv', [45] = 'amp', [49] = 'nasb', [64] = 'nivuk', [51] = 'nlt', [65] = 'msg', [76] = 'nirv', [105] = 'he', [104] = 'jps', [120] = 'opb', [121] = 'bb', [122] = 'bbc', [123] = 'bbl', [131] = 'nrsv', } --possible book inputs local book_aliases = { ['1_mos'] = {'første_mosebok', '1mos', 'genesis', 'gen', 'gn'}, --old testament/tanakh ['2_mos'] = {'andre_mosebok', '2mos', 'exodus', 'exod', 'ex'}, ['3_mos'] = {'tredje_mosebok', '3mos', 'leviticus', 'lev', 'lv'}, ['4_mos'] = {'fjerde_mosebok', '4mos', 'numbers', 'num', 'nm'}, ['5_mos'] = {'femte_mosebok', '5mos', 'deuteronomy', 'deut', 'dt'}, ['jos'] = {'josva', 'joshua', 'josh' , 'jos', 'jo'}, ['dom'] = {'domarane', 'judges', 'judg', 'jgs'}, ['rut'] = {'ruth', 'ru'}, ['1_sam'] = {'første_samuelsbok', '1_samuel', '1sam', '1sm'}, ['2_sam'] = {'andre_samuelsbok', '2_samuel', '2sam', '2sm'}, ['1_kong'] = {'første_kongebok', '1_kings', '1kgs'}, ['2_kong'] = {'andre_kongebok', '2_kings', '2kgs'}, ['1_krøn'] = {'første_krønikebok', '1_chronicles', '1chron', '1chr'}, ['2_krøn'] = {'andre_krønikebok', '2_chronicles', '2chron', '2chr'}, ['esra'] = {'ezra', 'ezr'}, ['neh'] = {'nehemja', 'nehemiah'}, ['est'] = {'esther', 'ester'}, ['job'] = {'jb'}, ['sal'] = {'salmane', 'psalms', 'ps', 'pss', 'psalm'}, ['ordt'] = {'salomos_ordtak', 'proverbs', 'prov', 'prv'}, ['fork'] = {'forkynnaren', 'ecclesiastes', 'eccles', 'eccl', 'qoheleth'}, ['høgs'] = {'høgsongen', 'song_of_solomon', 'songofsol', 'songofsongs', 'song', 'sg', 'canticles', 'canticleofcanticles'}, ['jes'] = {'jesaja', 'isaiah', 'isa', 'is'}, ['jer'] = {'jeremia', 'jeremiah'}, ['klag'] = {'klagesongane', 'lamentations', 'lam'}, ['esek'] = {'esekiel', 'ezekiel', 'ezek', 'ez'}, ['dan'] = {'daniel', 'dn'}, ['hos'] = {'hosea'}, ['joel'] = {'jl'}, ['am'] = {'amos'}, ['ob'] = {'obadiah', 'obad', 'obadja'}, ['jona'] = {'jonah', 'jon'}, ['mi'] = {'micah', 'mic', 'mika'}, ['nah'] = {'nahum', 'na'}, ['hab'] = {'habakkuk', 'hb'}, ['sef'] = {'sefanja', 'zephaniah', 'zeph', 'zep'}, ['hag'] = {'haggai', 'hg'}, ['sak'] = {'sakarja', 'zechariah', 'zech', 'zec'}, ['mal'] = {'malaki', 'malachi'}, ['baruch'] = {'bar'}, --apocrypha/deuterocanon ['ecclesiasticus'] = {'ecclus', 'wisdomofsirach', 'sirach', 'sir'}, ['1_esdras'] = {'1esd'}, ['2_esdras'] = {'2esd'}, ['judith'] = {'jth', 'jdt'}, ['1_maccabees'] = {'1macc', '1mc'}, ['2_maccabees'] = {'2macc', '2mc'}, ['3_maccabees'] = {'3macc', '3mc'}, ['4_maccabees'] = {'4macc', '4mc'}, ['prayer_of_manasseh'] = {'profman', 'prayerofmanasses'}, ['susanna'] = {'sus'}, ['tobit'] = {'tob', 'tb'}, ['wisdom_of_solomon'] = {'ws', 'wisdom', 'wisofsol'}, ['prayer_of_azariah'] = {'prayerofazariahandhymnofthethreechildren'}, ['rest_of_esther'] = {'additionstoesther'}, ['bel_and_the_dragon'] = {'bel'}, ['epistle_of_jeremiah'] = {'letterofjeremiah'}, ['matt'] = {'matteus', 'matthew', 'mat', 'mt'}, --new testament ['mark'] = {'markus', 'mk'}, ['luk'] = {'lukas', 'lk'}, ['joh'] = {'john', 'johannes', 'jn', 'jhn'}, ['apg'] = {'apostelgjerningane', 'acts', 'actsoftheapostles'}, ['rom'] = {'romans'}, ['1_kor'] = {'1cor'}, ['2_kor'] = {'2cor'}, ['gal'] = {'galatians', }, ['ef'] = {'eph', 'ephesians'}, ['fil'] = {'phil', 'philippians'}, ['kol'] = {'col', 'colossians', 'kol', 'kolossarane'}, ['1_tess'] = {'1thess', '1thes', '1_thessalonians'}, ['2_tess'] = {'2thess', '2thes', '2_thessalonians'}, ['1_tim'] = {'1tim', '1tm', '1_timothy'}, ['2_tim'] = {'2tim', '2tm', '2_timothy'}, ['tit'] = {'ti', 'titus'}, ['filem'] = {'philem', 'phlm', 'philemon'}, ['hebr'] = {'heb', 'hebrews'}, ['jak'] = {'jas', 'james'}, ['1_pet'] = {'1pet', '1pt', '1_peter'}, ['2_pet'] = {'2pet', '2pt', '2_peter'}, ['1_joh'] = {'1jn', '1_john'}, ['2_joh'] = {'2jn', '2_john'}, ['3_joh'] = {'3jn', '3_john'}, ['jud'] = {'jude'}, ['op'] = {'openberringa', 'revelation', 'rev', 'apocalypse', 'apoc', 'rv'}, } local apoc = { '1_esdras', '2_esdras', 'judith', '1_maccabees', '2_maccabees', '3_maccabees', '4_maccabees', 'prayer_of_manasseh', 'susanna', 'tobit', 'wisdom_of_solomon', 'prayer_of_azariah', 'rest_of_esther', 'bel_and_the_dragon', 'epistle_of_jeremiah', } --these books only have one chapter, have to be handled differently local no_chaps = { 'ob', 'epistle_of_jeremiah', 'prayer_of_azariah', 'susanna', 'bel_and_the_dragon', 'prayer_of_manasseh', 'fil', '2_joh', '3_joh', 'jud', } --sets the website to be used for each version, biblegateway is the fallback so don't define any for it local site_tbl = { no = 'no', nn1978 = 'nn1978', nrsv = 'oremus', nrsvae = 'oremus', kjv = 'wikisource', asv = 'wikisource', he = 'mechon_mamre', jps = 'mechon_mamre', niv = 'biblica', nivuk = 'biblica', amp = 'biblica', ab = 'biblica', nasb = 'biblica', msg = 'biblica', nlt = 'biblica', nirv = 'biblica', nab = 'usccb', bb = 'bible_hub', bbc = 'bible_hub', bbl = 'bible_hub', opb = 'bible_hub', esv = 'esv_bible', cal = 'bvf', to = 'bvf', ['gmp3'] = 'bvf', ['hmp3'] = 'bvf', ortaud = 'bvf', hc = 'bvf', hc = 'bvf', ort = 'bvf', stkn = 'bvf', tlt = 'bvf', } --pattern for the url of each site, use _book, v_range, etc. for variables local urlpat_tbl = { no = 'https://bibel.no/nettbibelen/les/nn-2011/_book/_book.s_chap/?verse=_book.s_chap.s_vers', nn1978 = 'https://bibel.no/nettbibelen/les/nn-1978/_book/_book.s_chap/?verse=_book.s_chap.s_vers', oremus = 'http://bible.oremus.org/?passage=_book+v_range&version=_version', wikisource = 's:Bible (_version)/_book#s_chap:s_vers', mechon_mamre = 'https://www.mechon-mamre.org/_version_books_chap.htm#s_vers', biblica = 'https://www.biblica.com/bible/?osis=_version:_book.v_range', usccb = 'http://www.usccb.org/bible/_book.s_chap:s_vers', biblegateway = 'https://www.biblegateway.com/passage/?search=_book%20v_range&version=_version', bible_hub = 'http://_version/_book/s_chap-s_vers.htm', esv_bible = 'https://www.esv.org/_book+s_chap:s_vers', bvf = 'http://tools.wmflabs.org/bibleversefinder2/index.php?book=_book&verse=v_range&src=_version', } --changes book name to use in url for each site, only if necessary local site_book_tbl = { oremus = { ['epistle_of_jeremiah'] = 'letter of jeremiah', }, usccb = { ['song_of_solomon'] = 'song_of_songs', ['wisdom_of_solomon'] = 'wisdom', ['ecclesiasticus'] = 'sirach', }, mechon_mamre = { ['genesis'] = '01', ['exodus'] = '02', ['leviticus'] = '03', ['numbers'] = '04', ['deuteronomy'] = '05', ['joshua'] = '06', ['judges'] = '07', ['1_samuel'] = '08a', ['2_samuel'] = '08b', ['1_kings'] = '09a', ['2_kings'] = '09b', ['isaiah'] = '10', ['jeremiah'] = '11', ['ezekiel'] = '12', ['hosea'] = '13', ['joel'] = '14', ['amos'] = '15', ['obadiah'] = '16', ['jonah'] = '17', ['micah'] = '18', ['nahum'] = '19', ['habakkuk'] = '20', ['zephaniah'] = '21', ['haggai'] = '22', ['zechariah'] = '23', ['malachi'] = '24', ['1_chronicles'] = '25a', ['2_chronicles'] = '25b', ['psalms'] = '26', ['job'] = '27', ['proverbs'] = '28', ['ruth'] = '29', ['song_of_solomon'] = '30', ['ecclesiastes'] = '31', ['lamentations'] = '32', ['esther'] = '33', ['daniel'] = '34', ['ezra'] = '35a', ['nehemiah'] = '35b', }, nn1978 = { ['1_mos'] = 'GEN', ['2_mos'] = 'EXO', ['3_mos'] = 'LEV', ['4_mos'] = 'NUM', ['5_mos'] = 'DEU', ['dom'] = 'JDG', ['1_sam'] = '1SA', ['2_sam'] = '2SA', ['1_kong'] = '1KI', ['2_kong'] = '2KI', ['1_krøn'] = '1CH', ['2_krøn'] = '2CH', ['esra'] = 'EZR', ['sal'] = 'PSA', ['ordt'] = 'PRO', ['fork'] = 'ECC', ['høgs'] = 'SNG', ['jes'] = 'ISA', ['klag'] = 'LAM', ['esek'] = 'EZK', ['sef'] = 'ZEP', ['sak'] = 'ZEC', ['matt'] = 'MAT', ['mark'] = 'MRK', ['joh'] = 'JHN', ['apg'] = 'ACT', ['1_kor'] = '1CO', ['2_kor'] = '2CO', ['1_pet'] = '1PE', ['2_pet'] = '2PE', ['1_joh'] = '1JN', ['2_joh'] = '2JN', ['3_joh'] = '3JN', ['op'] = 'REV' }, no = { ['1_mos'] = 'GEN', ['2_mos'] = 'EXO', ['3_mos'] = 'LEV', ['4_mos'] = 'NUM', ['5_mos'] = 'DEU', ['dom'] = 'JDG', ['1_sam'] = '1SA', ['2_sam'] = '2SA', ['1_kong'] = '1KI', ['2_kong'] = '2KI', ['1_krøn'] = '1CH', ['2_krøn'] = '2CH', ['esra'] = 'EZR', ['sal'] = 'PSA', ['ordt'] = 'PRO', ['fork'] = 'ECC', ['høgs'] = 'SNG', ['jes'] = 'ISA', ['klag'] = 'LAM', ['esek'] = 'EZK', ['sef'] = 'ZEP', ['sak'] = 'ZEC', ['matt'] = 'MAT', ['mark'] = 'MRK', ['joh'] = 'JHN', ['apg'] = 'ACT', ['1_kor'] = '1CO', ['2_kor'] = '2CO', ['1_pet'] = '1PE', ['2_pet'] = '2PE', ['1_joh'] = '1JN', ['2_joh'] = '2JN', ['3_joh'] = '3JN', ['op'] = 'REV' } } --changes to the version name to be used in urls, only if necessary local site_version_tbl = { mechon_mamre = { he = 'p/pt/pt', jps = 'e/et/et', }, wikisource = { kjv = 'King James', ['9'] = 'King James', asv = 'American Standard', }, bible_hub = { bb = 'biblebrowser.com', bbc = 'biblecommenter.com', bbl = 'scripturetext.com', opb = 'bible.cc', } } local function trimArg(arg) if arg == '' or arg == ' ' or arg == nil then return nil else return mw.text.trim(arg) end end local function valueExists(tbl, value) for k,v in pairs(tbl) do if value == v then return true end end return false end local function titlecase(arg) -- http://grammar.yourdictionary.com/capitalization/rules-for-capitalization-in-titles.html -- recommended by The U.S. Government Printing Office Style Manual: -- 'Capitalize all words in titles of publications and documents, -- except a, an, the, at, by, for, in, of, on, to, up, and, as, but, or, and nor.' local alwayslower = { ['a'] = true, ['an'] = true, ['the'] = true, ['and'] = true, ['but'] = true, ['or'] = true, ['for'] = true, ['nor'] = true, ['on'] = true, ['in'] = true, ['at'] = true, ['to'] = true, ['from'] = true, ['by'] = true, ['of'] = true, ['up'] = true, } local res = '' local s = mw.text.trim(arg or '') local words = mw.text.split( s, '_') for i, s in ipairs(words) do s = string.lower(s) if i > 1 then if not alwayslower[s] then s = mw.getContentLanguage():ucfirst(s) end else s = mw.getContentLanguage():ucfirst(s) end words[i] = s end return table.concat(words, '_') end function p.main(frame) local args = frame:getParent().args local default_version = 'no' local input_book = '' local ref = '' local version = '' local version_num local text = '' if trimArg(args[1]) == nil or trimArg(args[2]) == nil or tonumber(trimArg(args[1])) ~= nil then -- first argument is a numeric prefix and second is book name input_book = trimArg((args[1] or '') .. ' ' .. (trimArg(args[2]) or '')) or '' ref = trimArg(args[3]) or '' version = mw.ustring.lower(trimArg(args[4]) or default_version) text = trimArg(args[5]) or trimArg((input_book .. ' ' .. ref)) else -- first argument is the whole book name input_book = trimArg(args[1]) or '' ref = trimArg(args[2]) or '' version = mw.ustring.lower(trimArg(args[3]) or default_version) text = trimArg(args[4]) or (input_book .. ' ' .. ref) end if trimArg(args.nobook) == 'yes' then text = ref end if tonumber(version) ~= nil then version = tonumber(version) version_num = true end version = version_num_cds[version] or version local errors = {} if version == 'jpr' or version == 'jp' then --chabad doesn't work so reroute table.insert(errors, '[[Category:Pages with Bible version errors]]') version = 'he' end local book = mw.ustring.gsub(input_book, '%p', '') book = mw.ustring.gsub(book, ' ', '_') book = mw.ustring.lower(book) local book_found = false for full_books, alias_tbls in pairs(book_aliases) do if mw.ustring.gsub(book, '_', '') == mw.ustring.gsub(full_books, '_', '') then --is the book already standardized? book_found = true elseif valueExists(book_aliases[full_books], mw.ustring.gsub(book, '_', '')) then --check to see if it exists as a value in each table book = full_books book_found = true end end local site = site_tbl[version] or 'biblegateway' --fall back on biblegateway for unrecognized version because it has so many versions if not book_found then site = 'bvf' end --when the book is not recognized, use bibleversefinder in case it is in that list of aliases if tonumber(version) ~= nil and version > 99 then site = 'bvf' end --remaining version codes used by bibleversefinder. 1-99 are biblegateway codes if valueExists(apoc, book) and version == 'nrsv' and site == 'oremus' then --oremus's nrsv doesn't have the apocrypha version = 'nrsvae' end --the anglicized version does local urlpat = urlpat_tbl[site] local split_ref = mw.text.split(ref, '[-–—]') --split the ref into the part before and after the dash/hyphen local s_ref = mw.text.split(split_ref[1], '%p') --any punctuation can be used to separate chapter from verse local e_ref = split_ref[2] or split_ref[1] local e_ref = mw.text.split(e_ref, '%p') for i, v in ipairs(s_ref) do s_ref[i] = mw.ustring.gsub(v, '%D', '') end --remove any non-numeric character (such as f) for i, v in ipairs(e_ref) do e_ref[i] = mw.ustring.gsub(v, '%D', '') end local e_chap, e_vers, s_chap, s_vers if valueExists(no_chaps, book) then s_chap = 1 s_vers = s_ref[1] or s_ref[2] or 1 e_chap = 1 e_vers = e_ref[2] or e_ref[1] or 1 else s_chap = s_ref[1] or 1 s_vers = s_ref[2] or 1 if e_ref[2] or not s_ref[2] then --chapter-chapter or chapter(:verse)?-chapter:verse e_chap = e_ref[1] or s_chap else --chapter:verse-verse e_chap = s_chap end e_vers = e_ref[2] or e_ref[1] or s_vers end if type(site_book_tbl[site]) == 'table' then book = site_book_tbl[site][book] or book end book = titlecase(book) --put book in title case, only because it looks better at oremus where they display the input if site == 'mechon_mamre' then --special case handling of aspects of the components of the url s_chap = string.format( '%x', s_chap/10 ) .. string.sub(string.format('%02d', s_chap), -1) elseif (site == 'oremus') or (site == 'esv_bible') then book = mw.ustring.gsub(book, '_', '+') elseif site == 'bible_hub' then book = string.lower(book) elseif site == 'no' then book = string.upper(book) elseif site == 'nn1978' then book = string.upper(book) elseif site == 'usccb' then book = mw.ustring.gsub(book, '_', '') end if type(site_version_tbl[site]) == 'table' then version = site_version_tbl[site][version] end local v_range if s_ref[2] == nil then --case of chapter range only v_range = s_chap ..'–' .. e_chap else v_range = s_chap ..':' .. s_vers ..'–' .. e_chap ..':' .. e_vers --case of chapter and verse range end local url = mw.ustring.gsub(urlpat, '_book', book) --get the components into the urls url = mw.ustring.gsub(url, 's_chap', s_chap) url = mw.ustring.gsub(url, 's_vers', s_vers) url = mw.ustring.gsub(url, 'e_chap', e_chap) url = mw.ustring.gsub(url, 'e_vers', e_vers) url = mw.ustring.gsub(url, 'v_range', v_range) url = mw.ustring.gsub(url, '_version', version) local fulllink if site == 'wikisource' then --interwikilink fulllink = '[[' .. url .. '|' .. text .. ']]' else fulllink = '[' .. url .. ' ' .. text .. ']' end if not book_found then table.insert(errors, '[[Category:Pages with Bible book errors]]') end if version_num then table.insert(errors, '[[Category:Pages with numeric Bible version references]]') end return fulllink .. (table.concat(errors) or '') end return p 5rl5j9kozn7wf7yiz8519zc7jlo3ogg 3650376 3650375 2026-04-12T17:20:16Z Ranveig 39 ['kol'] = 'COL' 3650376 Scribunto text/plain -- Denne modulen blir brukt i Mal:Bibleverse. local p = {} --codes from bvf that may be in use local version_num_cds = { [9] = 'kjv', [31] = 'niv', [45] = 'amp', [49] = 'nasb', [64] = 'nivuk', [51] = 'nlt', [65] = 'msg', [76] = 'nirv', [105] = 'he', [104] = 'jps', [120] = 'opb', [121] = 'bb', [122] = 'bbc', [123] = 'bbl', [131] = 'nrsv', } --possible book inputs local book_aliases = { ['1_mos'] = {'første_mosebok', '1mos', 'genesis', 'gen', 'gn'}, --old testament/tanakh ['2_mos'] = {'andre_mosebok', '2mos', 'exodus', 'exod', 'ex'}, ['3_mos'] = {'tredje_mosebok', '3mos', 'leviticus', 'lev', 'lv'}, ['4_mos'] = {'fjerde_mosebok', '4mos', 'numbers', 'num', 'nm'}, ['5_mos'] = {'femte_mosebok', '5mos', 'deuteronomy', 'deut', 'dt'}, ['jos'] = {'josva', 'joshua', 'josh' , 'jos', 'jo'}, ['dom'] = {'domarane', 'judges', 'judg', 'jgs'}, ['rut'] = {'ruth', 'ru'}, ['1_sam'] = {'første_samuelsbok', '1_samuel', '1sam', '1sm'}, ['2_sam'] = {'andre_samuelsbok', '2_samuel', '2sam', '2sm'}, ['1_kong'] = {'første_kongebok', '1_kings', '1kgs'}, ['2_kong'] = {'andre_kongebok', '2_kings', '2kgs'}, ['1_krøn'] = {'første_krønikebok', '1_chronicles', '1chron', '1chr'}, ['2_krøn'] = {'andre_krønikebok', '2_chronicles', '2chron', '2chr'}, ['esra'] = {'ezra', 'ezr'}, ['neh'] = {'nehemja', 'nehemiah'}, ['est'] = {'esther', 'ester'}, ['job'] = {'jb'}, ['sal'] = {'salmane', 'psalms', 'ps', 'pss', 'psalm'}, ['ordt'] = {'salomos_ordtak', 'proverbs', 'prov', 'prv'}, ['fork'] = {'forkynnaren', 'ecclesiastes', 'eccles', 'eccl', 'qoheleth'}, ['høgs'] = {'høgsongen', 'song_of_solomon', 'songofsol', 'songofsongs', 'song', 'sg', 'canticles', 'canticleofcanticles'}, ['jes'] = {'jesaja', 'isaiah', 'isa', 'is'}, ['jer'] = {'jeremia', 'jeremiah'}, ['klag'] = {'klagesongane', 'lamentations', 'lam'}, ['esek'] = {'esekiel', 'ezekiel', 'ezek', 'ez'}, ['dan'] = {'daniel', 'dn'}, ['hos'] = {'hosea'}, ['joel'] = {'jl'}, ['am'] = {'amos'}, ['ob'] = {'obadiah', 'obad', 'obadja'}, ['jona'] = {'jonah', 'jon'}, ['mi'] = {'micah', 'mic', 'mika'}, ['nah'] = {'nahum', 'na'}, ['hab'] = {'habakkuk', 'hb'}, ['sef'] = {'sefanja', 'zephaniah', 'zeph', 'zep'}, ['hag'] = {'haggai', 'hg'}, ['sak'] = {'sakarja', 'zechariah', 'zech', 'zec'}, ['mal'] = {'malaki', 'malachi'}, ['baruch'] = {'bar'}, --apocrypha/deuterocanon ['ecclesiasticus'] = {'ecclus', 'wisdomofsirach', 'sirach', 'sir'}, ['1_esdras'] = {'1esd'}, ['2_esdras'] = {'2esd'}, ['judith'] = {'jth', 'jdt'}, ['1_maccabees'] = {'1macc', '1mc'}, ['2_maccabees'] = {'2macc', '2mc'}, ['3_maccabees'] = {'3macc', '3mc'}, ['4_maccabees'] = {'4macc', '4mc'}, ['prayer_of_manasseh'] = {'profman', 'prayerofmanasses'}, ['susanna'] = {'sus'}, ['tobit'] = {'tob', 'tb'}, ['wisdom_of_solomon'] = {'ws', 'wisdom', 'wisofsol'}, ['prayer_of_azariah'] = {'prayerofazariahandhymnofthethreechildren'}, ['rest_of_esther'] = {'additionstoesther'}, ['bel_and_the_dragon'] = {'bel'}, ['epistle_of_jeremiah'] = {'letterofjeremiah'}, ['matt'] = {'matteus', 'matthew', 'mat', 'mt'}, --new testament ['mark'] = {'markus', 'mk'}, ['luk'] = {'lukas', 'lk'}, ['joh'] = {'john', 'johannes', 'jn', 'jhn'}, ['apg'] = {'apostelgjerningane', 'acts', 'actsoftheapostles'}, ['rom'] = {'romans'}, ['1_kor'] = {'1cor'}, ['2_kor'] = {'2cor'}, ['gal'] = {'galatians', }, ['ef'] = {'eph', 'ephesians'}, ['fil'] = {'phil', 'philippians'}, ['kol'] = {'col', 'colossians', 'kol', 'kolossarane'}, ['1_tess'] = {'1thess', '1thes', '1_thessalonians'}, ['2_tess'] = {'2thess', '2thes', '2_thessalonians'}, ['1_tim'] = {'1tim', '1tm', '1_timothy'}, ['2_tim'] = {'2tim', '2tm', '2_timothy'}, ['tit'] = {'ti', 'titus'}, ['filem'] = {'philem', 'phlm', 'philemon'}, ['hebr'] = {'heb', 'hebrews'}, ['jak'] = {'jas', 'james'}, ['1_pet'] = {'1pet', '1pt', '1_peter'}, ['2_pet'] = {'2pet', '2pt', '2_peter'}, ['1_joh'] = {'1jn', '1_john'}, ['2_joh'] = {'2jn', '2_john'}, ['3_joh'] = {'3jn', '3_john'}, ['jud'] = {'jude'}, ['op'] = {'openberringa', 'revelation', 'rev', 'apocalypse', 'apoc', 'rv'}, } local apoc = { '1_esdras', '2_esdras', 'judith', '1_maccabees', '2_maccabees', '3_maccabees', '4_maccabees', 'prayer_of_manasseh', 'susanna', 'tobit', 'wisdom_of_solomon', 'prayer_of_azariah', 'rest_of_esther', 'bel_and_the_dragon', 'epistle_of_jeremiah', } --these books only have one chapter, have to be handled differently local no_chaps = { 'ob', 'epistle_of_jeremiah', 'prayer_of_azariah', 'susanna', 'bel_and_the_dragon', 'prayer_of_manasseh', 'fil', '2_joh', '3_joh', 'jud', } --sets the website to be used for each version, biblegateway is the fallback so don't define any for it local site_tbl = { no = 'no', nn1978 = 'nn1978', nrsv = 'oremus', nrsvae = 'oremus', kjv = 'wikisource', asv = 'wikisource', he = 'mechon_mamre', jps = 'mechon_mamre', niv = 'biblica', nivuk = 'biblica', amp = 'biblica', ab = 'biblica', nasb = 'biblica', msg = 'biblica', nlt = 'biblica', nirv = 'biblica', nab = 'usccb', bb = 'bible_hub', bbc = 'bible_hub', bbl = 'bible_hub', opb = 'bible_hub', esv = 'esv_bible', cal = 'bvf', to = 'bvf', ['gmp3'] = 'bvf', ['hmp3'] = 'bvf', ortaud = 'bvf', hc = 'bvf', hc = 'bvf', ort = 'bvf', stkn = 'bvf', tlt = 'bvf', } --pattern for the url of each site, use _book, v_range, etc. for variables local urlpat_tbl = { no = 'https://bibel.no/nettbibelen/les/nn-2011/_book/_book.s_chap/?verse=_book.s_chap.s_vers', nn1978 = 'https://bibel.no/nettbibelen/les/nn-1978/_book/_book.s_chap/?verse=_book.s_chap.s_vers', oremus = 'http://bible.oremus.org/?passage=_book+v_range&version=_version', wikisource = 's:Bible (_version)/_book#s_chap:s_vers', mechon_mamre = 'https://www.mechon-mamre.org/_version_books_chap.htm#s_vers', biblica = 'https://www.biblica.com/bible/?osis=_version:_book.v_range', usccb = 'http://www.usccb.org/bible/_book.s_chap:s_vers', biblegateway = 'https://www.biblegateway.com/passage/?search=_book%20v_range&version=_version', bible_hub = 'http://_version/_book/s_chap-s_vers.htm', esv_bible = 'https://www.esv.org/_book+s_chap:s_vers', bvf = 'http://tools.wmflabs.org/bibleversefinder2/index.php?book=_book&verse=v_range&src=_version', } --changes book name to use in url for each site, only if necessary local site_book_tbl = { oremus = { ['epistle_of_jeremiah'] = 'letter of jeremiah', }, usccb = { ['song_of_solomon'] = 'song_of_songs', ['wisdom_of_solomon'] = 'wisdom', ['ecclesiasticus'] = 'sirach', }, mechon_mamre = { ['genesis'] = '01', ['exodus'] = '02', ['leviticus'] = '03', ['numbers'] = '04', ['deuteronomy'] = '05', ['joshua'] = '06', ['judges'] = '07', ['1_samuel'] = '08a', ['2_samuel'] = '08b', ['1_kings'] = '09a', ['2_kings'] = '09b', ['isaiah'] = '10', ['jeremiah'] = '11', ['ezekiel'] = '12', ['hosea'] = '13', ['joel'] = '14', ['amos'] = '15', ['obadiah'] = '16', ['jonah'] = '17', ['micah'] = '18', ['nahum'] = '19', ['habakkuk'] = '20', ['zephaniah'] = '21', ['haggai'] = '22', ['zechariah'] = '23', ['malachi'] = '24', ['1_chronicles'] = '25a', ['2_chronicles'] = '25b', ['psalms'] = '26', ['job'] = '27', ['proverbs'] = '28', ['ruth'] = '29', ['song_of_solomon'] = '30', ['ecclesiastes'] = '31', ['lamentations'] = '32', ['esther'] = '33', ['daniel'] = '34', ['ezra'] = '35a', ['nehemiah'] = '35b', }, nn1978 = { ['1_mos'] = 'GEN', ['2_mos'] = 'EXO', ['3_mos'] = 'LEV', ['4_mos'] = 'NUM', ['5_mos'] = 'DEU', ['dom'] = 'JDG', ['1_sam'] = '1SA', ['2_sam'] = '2SA', ['1_kong'] = '1KI', ['2_kong'] = '2KI', ['1_krøn'] = '1CH', ['2_krøn'] = '2CH', ['esra'] = 'EZR', ['sal'] = 'PSA', ['ordt'] = 'PRO', ['fork'] = 'ECC', ['høgs'] = 'SNG', ['jes'] = 'ISA', ['klag'] = 'LAM', ['esek'] = 'EZK', ['sef'] = 'ZEP', ['sak'] = 'ZEC', ['matt'] = 'MAT', ['mark'] = 'MRK', ['joh'] = 'JHN', ['apg'] = 'ACT', ['1_kor'] = '1CO', ['2_kor'] = '2CO', ['1_pet'] = '1PE', ['2_pet'] = '2PE', ['1_joh'] = '1JN', ['2_joh'] = '2JN', ['3_joh'] = '3JN', ['op'] = 'REV' }, no = { ['1_mos'] = 'GEN', ['2_mos'] = 'EXO', ['3_mos'] = 'LEV', ['4_mos'] = 'NUM', ['5_mos'] = 'DEU', ['dom'] = 'JDG', ['1_sam'] = '1SA', ['2_sam'] = '2SA', ['1_kong'] = '1KI', ['2_kong'] = '2KI', ['1_krøn'] = '1CH', ['2_krøn'] = '2CH', ['esra'] = 'EZR', ['sal'] = 'PSA', ['ordt'] = 'PRO', ['fork'] = 'ECC', ['høgs'] = 'SNG', ['jes'] = 'ISA', ['klag'] = 'LAM', ['kol'] = 'COL', ['esek'] = 'EZK', ['sef'] = 'ZEP', ['sak'] = 'ZEC', ['matt'] = 'MAT', ['mark'] = 'MRK', ['joh'] = 'JHN', ['apg'] = 'ACT', ['1_kor'] = '1CO', ['2_kor'] = '2CO', ['1_pet'] = '1PE', ['2_pet'] = '2PE', ['1_joh'] = '1JN', ['2_joh'] = '2JN', ['3_joh'] = '3JN', ['op'] = 'REV' } } --changes to the version name to be used in urls, only if necessary local site_version_tbl = { mechon_mamre = { he = 'p/pt/pt', jps = 'e/et/et', }, wikisource = { kjv = 'King James', ['9'] = 'King James', asv = 'American Standard', }, bible_hub = { bb = 'biblebrowser.com', bbc = 'biblecommenter.com', bbl = 'scripturetext.com', opb = 'bible.cc', } } local function trimArg(arg) if arg == '' or arg == ' ' or arg == nil then return nil else return mw.text.trim(arg) end end local function valueExists(tbl, value) for k,v in pairs(tbl) do if value == v then return true end end return false end local function titlecase(arg) -- http://grammar.yourdictionary.com/capitalization/rules-for-capitalization-in-titles.html -- recommended by The U.S. Government Printing Office Style Manual: -- 'Capitalize all words in titles of publications and documents, -- except a, an, the, at, by, for, in, of, on, to, up, and, as, but, or, and nor.' local alwayslower = { ['a'] = true, ['an'] = true, ['the'] = true, ['and'] = true, ['but'] = true, ['or'] = true, ['for'] = true, ['nor'] = true, ['on'] = true, ['in'] = true, ['at'] = true, ['to'] = true, ['from'] = true, ['by'] = true, ['of'] = true, ['up'] = true, } local res = '' local s = mw.text.trim(arg or '') local words = mw.text.split( s, '_') for i, s in ipairs(words) do s = string.lower(s) if i > 1 then if not alwayslower[s] then s = mw.getContentLanguage():ucfirst(s) end else s = mw.getContentLanguage():ucfirst(s) end words[i] = s end return table.concat(words, '_') end function p.main(frame) local args = frame:getParent().args local default_version = 'no' local input_book = '' local ref = '' local version = '' local version_num local text = '' if trimArg(args[1]) == nil or trimArg(args[2]) == nil or tonumber(trimArg(args[1])) ~= nil then -- first argument is a numeric prefix and second is book name input_book = trimArg((args[1] or '') .. ' ' .. (trimArg(args[2]) or '')) or '' ref = trimArg(args[3]) or '' version = mw.ustring.lower(trimArg(args[4]) or default_version) text = trimArg(args[5]) or trimArg((input_book .. ' ' .. ref)) else -- first argument is the whole book name input_book = trimArg(args[1]) or '' ref = trimArg(args[2]) or '' version = mw.ustring.lower(trimArg(args[3]) or default_version) text = trimArg(args[4]) or (input_book .. ' ' .. ref) end if trimArg(args.nobook) == 'yes' then text = ref end if tonumber(version) ~= nil then version = tonumber(version) version_num = true end version = version_num_cds[version] or version local errors = {} if version == 'jpr' or version == 'jp' then --chabad doesn't work so reroute table.insert(errors, '[[Category:Pages with Bible version errors]]') version = 'he' end local book = mw.ustring.gsub(input_book, '%p', '') book = mw.ustring.gsub(book, ' ', '_') book = mw.ustring.lower(book) local book_found = false for full_books, alias_tbls in pairs(book_aliases) do if mw.ustring.gsub(book, '_', '') == mw.ustring.gsub(full_books, '_', '') then --is the book already standardized? book_found = true elseif valueExists(book_aliases[full_books], mw.ustring.gsub(book, '_', '')) then --check to see if it exists as a value in each table book = full_books book_found = true end end local site = site_tbl[version] or 'biblegateway' --fall back on biblegateway for unrecognized version because it has so many versions if not book_found then site = 'bvf' end --when the book is not recognized, use bibleversefinder in case it is in that list of aliases if tonumber(version) ~= nil and version > 99 then site = 'bvf' end --remaining version codes used by bibleversefinder. 1-99 are biblegateway codes if valueExists(apoc, book) and version == 'nrsv' and site == 'oremus' then --oremus's nrsv doesn't have the apocrypha version = 'nrsvae' end --the anglicized version does local urlpat = urlpat_tbl[site] local split_ref = mw.text.split(ref, '[-–—]') --split the ref into the part before and after the dash/hyphen local s_ref = mw.text.split(split_ref[1], '%p') --any punctuation can be used to separate chapter from verse local e_ref = split_ref[2] or split_ref[1] local e_ref = mw.text.split(e_ref, '%p') for i, v in ipairs(s_ref) do s_ref[i] = mw.ustring.gsub(v, '%D', '') end --remove any non-numeric character (such as f) for i, v in ipairs(e_ref) do e_ref[i] = mw.ustring.gsub(v, '%D', '') end local e_chap, e_vers, s_chap, s_vers if valueExists(no_chaps, book) then s_chap = 1 s_vers = s_ref[1] or s_ref[2] or 1 e_chap = 1 e_vers = e_ref[2] or e_ref[1] or 1 else s_chap = s_ref[1] or 1 s_vers = s_ref[2] or 1 if e_ref[2] or not s_ref[2] then --chapter-chapter or chapter(:verse)?-chapter:verse e_chap = e_ref[1] or s_chap else --chapter:verse-verse e_chap = s_chap end e_vers = e_ref[2] or e_ref[1] or s_vers end if type(site_book_tbl[site]) == 'table' then book = site_book_tbl[site][book] or book end book = titlecase(book) --put book in title case, only because it looks better at oremus where they display the input if site == 'mechon_mamre' then --special case handling of aspects of the components of the url s_chap = string.format( '%x', s_chap/10 ) .. string.sub(string.format('%02d', s_chap), -1) elseif (site == 'oremus') or (site == 'esv_bible') then book = mw.ustring.gsub(book, '_', '+') elseif site == 'bible_hub' then book = string.lower(book) elseif site == 'no' then book = string.upper(book) elseif site == 'nn1978' then book = string.upper(book) elseif site == 'usccb' then book = mw.ustring.gsub(book, '_', '') end if type(site_version_tbl[site]) == 'table' then version = site_version_tbl[site][version] end local v_range if s_ref[2] == nil then --case of chapter range only v_range = s_chap ..'–' .. e_chap else v_range = s_chap ..':' .. s_vers ..'–' .. e_chap ..':' .. e_vers --case of chapter and verse range end local url = mw.ustring.gsub(urlpat, '_book', book) --get the components into the urls url = mw.ustring.gsub(url, 's_chap', s_chap) url = mw.ustring.gsub(url, 's_vers', s_vers) url = mw.ustring.gsub(url, 'e_chap', e_chap) url = mw.ustring.gsub(url, 'e_vers', e_vers) url = mw.ustring.gsub(url, 'v_range', v_range) url = mw.ustring.gsub(url, '_version', version) local fulllink if site == 'wikisource' then --interwikilink fulllink = '[[' .. url .. '|' .. text .. ']]' else fulllink = '[' .. url .. ' ' .. text .. ']' end if not book_found then table.insert(errors, '[[Category:Pages with Bible book errors]]') end if version_num then table.insert(errors, '[[Category:Pages with numeric Bible version references]]') end return fulllink .. (table.concat(errors) or '') end return p t56lbz8xzgn40r2j2080wzpl4ucme6n 0 384176 3650369 3386083 2026-04-12T16:11:39Z Ranveig 39 3650369 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | namn = Cornelius Bumpus | bakgrunn = instrumentalist | verkeleg namn = Cornelius Bumpus jr. | fødd = {{fdato|1945|05|07}} | fødestad = [[Dallas]] i USA | død = {{dødsdato og alder|2004|02|03|1945|05|07}} | dødsstad = [[Sioux City]] i USA | opphav = [[Santa Cruz i California]] | sjanger = [[Jazz]], rock | instrument = Saksofon, fløyte, klaverinstrument | tilknytta artistar = {{unbulleted list|[[Doobie Brothers]]|[[Steely Dan]]}} | nettstad = www.corneliusbumpus.com }} '''Cornelius Bumpus''' ({{datoar}}) var ein USA-amerikansk hornspelar, klaverspelar og vokalist frå [[Santa Cruz i California]]. Bumpus spelte [[altsaksofon]] frå tidleg alder og i 1966 var han med i bandet til [[Bobby Freeman]].<ref>{{cite news |url=http://articles.latimes.com/2004/feb/05/local/me-passings5.1 |title=Cornelius Bumpus, 58; Musikar With Doobie Brothers |newspaper=[[Los Angeles Times]] |date=5. februar 2004}}</ref> Sidan den gongen har han hovudsakleg spelt saksofon og orgel for ei rekkje artistar, som [[The Doobie Brothers]] og [[Steely Dan]].<ref>{{cite news |url=https://www.nytimes.com/2004/02/05/arts/cornelius-bumpus-58-rock-saxophonist.html |title=Cornelius Bumpus, 58, Rock Saxophonist |newspaper=[[The New York Times]] |date=5. februar 2004}}</ref> Bumpus turnerte med Steely Dan frå 1993 til 2003. I 1981 gav Bumpus ut det første soloalbumet sitt, ''A Clear View''. Bumpus døydde av eit hjarteinfarkt på eit fly frå New York til California i 2004.<ref>{{cite news |url=http://news.scotsman.com/index.cfm?id=139602004 |title=Cornelius Bumpus Obituary |newspaper=[[The Scotsman]] |date=3. februar 2004}}</ref><ref>{{cite news |url=https://news.google.com/newspapers?nid=2519&dat=20040205&id=XE9aAAAAIBAJ&sjid=-CgMAAAAIBAJ&pg=460,1879390&hl=en |title=Doobie Brothers' Former Sax Player Dies at 58 |agency=[[Associated Press]] |newspaper=[[Observer–Reporter]] |date=5. februar 2004}}</ref> ==Diskografi== '''Med [[Clifford Coulter]]''' * ''[[East Side San Jose]]'' (Impulse!, 1970) '''Med [[The Doobie Brothers]]''' * ''[[One Step Closer av The Doobie Brothers|One Step Closer]]'' (Warner Bros., 1980) * ''[[Farewell Tour av The Doobie Brothers|Farewell Tour]]'' (Warner Bros., 1983) * ''[[Rockin' down the Highway: The Wildlife Concert]]'' (Sony, 1996) '''Med [[Donald Fagen]]''' * ''[[Kamakiriad]]'' (Reprise, 1993) '''Med [[Moby Grape]]''' * ''[[Live Grape]]'' (Escape, 1978) '''Med [[Steely Dan]]''' * ''[[Alive in America]]'' (Giant, 1995) ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cornelius Bumpus|Cornelius Bumpus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. november 2020.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *{{Allmusic |class=artist |id=cornelius-bumpus-mn0000120790}} *{{Discogs artist|922210-Cornelius-Bumpus}} *{{Imdb namn|4875081}} *{{Find a Grave|8347518}} {{The Doobie Brothers}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Santa Cruz i California]] [[Kategori:Afroamerikanske musikarar]] [[Kategori:USA-amerikanske saksofonistar]] [[Kategori:USA-amerikanske klaverspelarar]] [[Kategori:The Doobie Brothers-medlemmar]] 5kpo5ucptt7goaj11htoryb0qdtrrsv 0 400566 3650345 3575311 2026-04-12T13:36:10Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650345 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Valentin Moraru |høgd =178 }} '''Răchitoasa''' er ein kommune i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Rachitoasa jud Bacau.png|mini|Kommunen Răchitoasa innanfor Bacău fylke]] Răchitoasa er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Răchitoasa || 1 613 || 1 258 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Barcana}} || 565 || 478 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bucșa}} || 38 || 21 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Buda i Răchitoasa|Buda}} || 312 || 228 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Burdusaci}} || 460 || 223 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dănăila}} || 100 || 97 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dumbrava i Răchitoasa|Dumbrava}} || 616 || 514 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Farcașa}} || 108 || 126 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Fundătura Răchitoasa}} || 281 || 242 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hăghiac}} || 30 || 88 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Magazia}} || 178 || 179 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Movilița}} || 129 || 127 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Oprișești}} || 310 || 236 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Putini}} || 158 || 172 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tochilea}} || 182 || 167 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 13. september 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Răchitoasa, Bacău|Comuna Răchitoasa, Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 13. september 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bacău fylke|Rachitoasa]] 33dndsq7kzu4xbz6u8j60bhnetb0456 0 400567 3650346 3508261 2026-04-12T13:36:56Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650346 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Livezi |fylke = [[Bacău fylke|Bacău]] |borgarmeister = Sorin Ichim |høgd =257 }} '''Livezi''', tidlegare '''Valea Rea''' eller '''Târgul Valea Rea''', er ein kommune i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Livezi jud Bacau.png|mini|Kommunen Livezi innanfor Bacău fylke]] Livezi er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> |- | style=text-align:left; | Livezi || 850 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bălăneasa}} || 1 099 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Orășa}} || 900 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poiana}} || 743 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Prăjoaia}} || 935 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Scăriga}} || 511 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 13. september 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Livezi, Bacău|Comuna Livezi, Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 13. september 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bacău fylke|Livezi]] es59pn4rrdm7gpun8rd76mb5hy0x5ap 0 400774 3650344 3404541 2026-04-12T13:35:07Z HerVal7752 105842 /* Kjelder */ ref.fiks 3650344 wikitext text/x-wiki [[Fil:Sendistova_Föroya_(Copenhagen).jpg|høgre|mini|Riksvåpenet til [[Færøyane]].]] '''Det færøyske riksvåpenet''' har opphav frå 1400-talet.<ref>{{Citation|title=Skjaldarmerkið|url=https://www.lms.fo/fo/kunning/sogusavnid/skjaldarmerkid/|website=www.lms.fo|accessdate=2022-09-28|language=fo}}</ref> Våpenskjoldet viser ein [[sau|vêr]] på blå bakgrunn. Våpenskjoldet vart teke ut av bruk då [[Lagtinget på Færøyane|lagtinget]] vart nedlagt i 1816. Etter at lagtinget vart gjenreist i 1852, og sjølv medan Færøyane var sjølvstendige under [[Andre verdskrigen|den andre verdenskrigen]], var ikkje det færøyske riksvåpenet brukt. Det færøyske riksvåpenet vart teke i bruk igjen i 1948, men det var berre [[Statsminister|statsministeren]] og [[Regjering|regjeringa]], og ikkje lagtinget, som brukte våpenskjoldet. Eit nytt våpenskjold vart laga, og den 1. april 2004 kunngjorde den færøyske statsministeren at styresmaktene skulle byrja å nytta den nye utgåva av riksvåpenet. Den nye utgåva vart grunnlagd på den opprinnelege utgåva frå Kirkjubøur. Letene var inspirert av [[det færøyske flagget]], og gult/gull vart lagt til deretter. Den nye utgåva viser ein sint vêr, klår til å verja. Det nye riksvåpenet vert nytta av dei færøyske styresmaktene og dei færøyske [[Ambassade|ambassadane]]. == Utgåver == <gallery> Fil:Faroe Coat of arms 1533.png|Det færøyske riksvåpenet brukt frå 1533-1816. Fil:Coat of arms of the Faroe Islands.svg|Det færøyske riksvåpenet som har vorte brukt sidan 2004. </gallery> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:fo:Skjaldarmerki Føroyar|Skjaldarmerki Føroyar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fo}}, den 28. september 2022.'' {{refslutt}} {{Europeiske riksvåpen}} [[Kategori:Færøyane|Riksvåpen]] [[Kategori:Riksvåpen|Færøyane]] 6a7w3rzlwnzm4n4ddn7151o62rmr3f7 0 400934 3650347 3507225 2026-04-12T13:38:09Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650347 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Beius centru din aer.jpg |bilettekst = Frå sentrum i Beiuș |våpen = ROU BH Beius CoA.svg |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Gabriel-Cătălin Popa |høgd = 191 }} '''Beiuș''' ([[ungarsk]] ''Belényes'', [[tysk]] ''Binsch'') er ein by i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Beius jud Bihor.svg|mini|Kommunen Beiuș innanfor Bihor fylke]] Beiuș er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Beiuș || 10 298 || 9 415 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Delani}} || 369 || 330 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 10. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Beiuș|Beiuș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Bihor fylke|Beius]] gohqiocyg8nud4skn9ki8ko89iqpbak 0 400936 3650348 3507290 2026-04-12T13:39:16Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650348 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Református templom Margittán.JPG |bilettekst = Reformert kyrkje i Marghita |våpen = ROU BH Marghita CoA.jpg |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Marcel-Emil Sas-Adăscăliții |høgd = 135 }} '''Marghita''' ([[ungarsk]] ''Margitta'', [[tysk]] ''Margarethen'') er ein by i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Marghita jud Bihor.svg|mini|Kommunen Marghita innanfor Bihor fylke]] Marghita er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Marghita || 13 871 || 11 933 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cheț}} || 1 246 || 1 084 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ghenetea}} || 653 || 556 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 10. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Marghita|Marghita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Bihor fylke|Marghita]] hfiqw0hy6fa5xl233z8obbr6go87d9y 0 400937 3650349 3507227 2026-04-12T13:40:48Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650349 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Csonkatorony Arany Palota.jpg |bilettekst = Arany-palasset i Salonta |våpen = ROU BH Salonta CoA.png |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = László Török |høgd = 90 }} '''Salonta''' ([[ungarsk]] ''Nagyszalonta'', ''Szalonta'', [[tysk]] ''Großsalontha'') er ein by i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Salonta jud Bihor.svg|mini|Kommunen Salonta innanfor Bihor fylke]] Salonta er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnadan: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Salonta || 17 735 || 15 792 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 10. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Salonta|Salonta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Bihor fylke|Salonta]] l3jaexbmxy07yv4v9v7o9uudxmcmq5u 0 400938 3650350 3507229 2026-04-12T13:41:51Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650350 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Élesd - Az egykori Batthyány-Bethlen kastély.JPG |bilettekst = Sjukehuset i Aleșd, tidlegare slottet Batthyany-Bethlen |våpen = ROU BH Alesd CoA.jpg |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Ioan Coloman Todoca |høgd = 224 }} '''Aleșd''' ([[ungarsk]] ''Élesd''&#8239;) er ein by i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Alesd jud Bihor.svg|mini|Kommunen Aleșd innanfor Bihor fylke]] Aleșd er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Aleșd || 7 486 || 7 265 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pădurea Neagră}} || 553 || 405 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Peștiș}} || 1 295 || 1 222 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tinăud}} || 732 || 770 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 10. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro: Aleșd|Aleșd]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bihor fylke|Alesd]] oe2aq1diu5cz5iomh9bq1bcauq9g41z 0 400940 3650351 3507231 2026-04-12T13:43:00Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650351 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Nucet |bilete = Orașul Nucet Bihor.jpg |bilettekst = Utsyn mot Nucet |våpen = ROU BH Nucet CoA.png |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Mircea-Adrian Tuduce }} '''Nucet''' ([[ungarsk]] ''Diófás'') er ein by i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Nucet jud Bihor.svg|mini|Kommunen Nucet innanfor Bihor fylke]] Nucet er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Nucet || 1 500 || 1 412 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Băița}} || 552 || 497 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Băița-Plai}} || 113 || 78 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 10. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Nucet|Nucet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bihor fylke|Nucet]] 1u0t4ihb76pvk7hh26l9ijq7em0o4ib 0 400941 3650352 3567411 2026-04-12T13:44:17Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650352 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Săcueni |bilete = Sacueni BH Catholic Church.JPG |bilettekst = Romersk-katolsk kyrkje i Săcueni |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Csaba Béres |høgd =130 }} '''Săcueni''' eller '''Săcuieni''', tradisjonelt '''Podul Săcuilor''',{{mrk|[[ungarsk]] ''Székelyhíd'', tradisjonelt ''Podul Secuilor'', [[tysk]] ''Zickelhaid'', ''Zeckelheid'', ''Zickelhid''}} er ein by i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. Săcueni vart oppretta som bykommune (''oraș'') i 2004.<ref name="bystatus"/> == Busetnader == [[Fil:Sacueni jud Bihor.svg|mini|Kommunen Săcueni innanfor Bihor fylke]] Săcueni er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Săcueni || 7075 || 6 632 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cadea}} || 1095 || 971 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ciocaia}} || 931 || 890 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cubulcut}} || 939 || 848 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olosig}} || 543 || 460 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sânnicolau de Munte}} || 943 || 919 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 10. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="bystatus">{{Kjelde www |url=https://legislatie.just.ro/Public/DetaliiDocumentAfis/50120 |tittel=LEGE nr. 12 din 24 februarie 2004 |utgjevar=Portal legislativ |vitja=8 september 2024 }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Săcueni|Săcueni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bihor fylke|Sacueni]] e2h0g14xrdpsdg91lihs8va096emq87 0 400953 3650353 3507233 2026-04-12T13:46:40Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650353 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Catedarala stei.jpg |bilettekst = Den ortodokse katedralen i Ștei |våpen = ROU BH Stei CoA1.png |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Gheorghe-Iulian Balaj |høgd =275 }} '''Ștei'''{{mrk|Frå 1958 til 1996 heitte byen ''Dr. Petru Groza''.}} ([[ungarsk]] ''Vaskohsziklás'') er ein by i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Stei jud Bihor.svg|mini|Kommunen Ștei innanfor Bihor fylke]] Ștei er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnadan: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ștei || 6 529 || 5 398 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 10. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Ștei|Ștei]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bihor fylke|Stei]] rhwxrd8jbk6mvifi1wjsz1ny626mt6z 0 400954 3650354 3507234 2026-04-12T13:47:58Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650354 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = RO BH Valea lui Mihai.jpg |bilettekst = Gate i Valea lui Mihai |våpen = Coa Romania Town Érmihályfalva.svg |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Iozsef Nyakó |høgd =127 }} '''Valea lui Mihai''',{{mrk|[[ungarsk]] ''Érmihályfalva'', ''Nagymihályfalva'', ''Mihályfalva''}} tidlegare '''Mihaifalău''', er ein by i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Valea lui Mihai jud Bihor.svg|mini|Kommunen Valea lui Mihai innanfor Bihor fylke]] Valea lui Mihai er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnadan: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Valea lui Mihai || 9 902 || 8 969 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 11. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Valea lui Mihai|Valea lui Mihai]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 11. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bihor fylke|Valea lui Mihai]] 6elbz2s55m4l94zj1ftd4ijyqvh0gze 0 405645 3650373 3470499 2026-04-12T16:21:54Z Ranveig 39 la til [[Kategori:USA-amerikanske skodespelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650373 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar}} '''Adah Isaacs Menken''' ({{Datoar}}) var ein amerikansk skodespelar, målar og diktar, og var den høgast tenande kvinnelege skodespelaren i si samtid.<ref name="Palmer2">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> Ho var best kjend for rolla si i hestestykket ''Mazeppa'', der ho mot slutten opptredde tilsynelatande naken på ein hest på scenen. Etter stor suksess med stykke i nokre år i New York og San Francisco framførte ho same rolla i London og Paris frå 1864 til 1866. Etter ein kort tur tilbake til USA, vende ho tilbake til Europa. Der blei ho sjuk innan to år, og døydde i Paris då ho var 33.<ref>''The Antebellum Crisis and America's First Bohemians''; Lause, Mark A.; Kent, OH; Kent State University Press, 2009.</ref> Menken fortalde mange soger om opphavet sitt, inkludert namnet, fødestaden, avstamminga og religionen sin. Historikarar har kome fram til ulike soger. Dei fleste er samde om at ho blei fødd som ein [[Louisianakreolar|louisianakreolsk]] katolikk med europeisk og afrikansk avstamming. Menken blei ein kjendis med sensasjonell framsyningar både i USA og Europa. Ho gifta seg fleire gonger, og var kjend for andre forhold. Ho fekk to søner, men begge døydde som spedbarn.<ref>{{Cite web|last=Ackerman|first=Alan|title=Adah Isaacs Menken|url=https://jwa.org/encyclopedia/article/menken-adah-isaacs|access-date=January 4, 2017|website=Jewish Women's Archive|publisher=Jewish Women's Archive}}</ref> Sjølv om ho var best kjend som skodespelar, hadde Menken også eit ønske om å bli kjend som forfattar. Ho gav ut rundt 20 artiklar og 100 dikt frå 1855 til 1868 (ei diktsamling blei gjeven ut posthumt). Tidlege verk tok for seg familie og etter at ho gifta seg kunne dikta og artiklane hennar ha jødiske tema. == Bakgrunn == Det finst varierte opplysingar om det tidlege livet til Menken. I den sjølvbiografiske teksten «Some Notes of Her Life in Her Own Hand», som kom ut i ''[[The New York Times]]'' i 1868, skreiv Menken at ho var fødd i [[Bordeaux]] i [[Frankrike]] og budde på [[Cuba]] som barn før familien hennar slo seg ned i [[New Orleans]]. I 1865 skreiv ho derimot at ho var fødd som Dolores Adios Los Fiertes som dotter av ei fransk kvinne frå New Orleans og ein spansk-jødisk mann.<ref name="Eiselein">{{cite book|url=https://archive.org/details/infeliciaotherwr0000menk|url-access=registration|last=Menken|first=Adah Isaacs|title=Infelicia and Other Writings|editor=Gregory Eiselein|location=Peterborough|publisher=Broadview Press|year=2002|pages=[https://archive.org/details/infeliciaotherwr0000menk/page/15 15]–16|isbn=9781551112848}}</ref> Kring 1940 var det allmenn semje blant forskarar om at foreldra hennar ved Auguste Théodore, ein [[free black]]-mann, og den kreolske kvinna Marie.<ref name="Eiselein"/> I 1990 kom John Cofran fram til eit anna opphav ved hjelp av data frå folketeljingar. Han sa at ho var fødd som Ada C. McCord i [[Memphis|Memphis i Tennessee]] seint i 1830 som dotter av den irske kjøpmannen Richard McCord og kona hans Catherine.<ref>Cofran, John, "The Identity of Adah Isaacs Menken: A Theatrical Mystery Solved," ''Theatre Survey'', Vol. 31, 1990.</ref><ref name="Brooks2">Brooks, Daphne A. "Lady Menken's Secret: Adah Isaacs Menken, Actress Biographies and the Race for Sensation." ''Legacy'', Volume 15. Number 1. (1998): pp. 68–77.</ref> Ifølgje Cofran døydde far hennar då ho var ung og mora gifta seg opp att. Familien flytta så frå Memphis til New Orleans. Ada skal ha vore ein vaken elev, og blei flytande i fransk og spansk.<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref> Ho blei sagt å ha ei gåve for språk.<ref name="Eiselein"/> Som barn opptredde ho som dansar i balletten ved [[French Opera House]] i New Orleans. Seinare opptredde ho som dansar i [[Havanna|Havana]] på [[Cuba]], der ho blei krona som «Queen of the Plaza».<ref name="SanFran" /> == Karriere i USA == [[Fil:Adah_Isaacs_Menken.jpg|høgre|mini|Menken som ''The French Spy,'' 1863]] Eter Cuba byrja Menken spela skodespel i staden for å dansa, og byrja karrieren som skodespelar i Texas. Ifølgje Gregory Eiselein dreiv ho med opplesingar frå [[William Shakespeare|Shakespeare]] og skreiv dikt og skisser for ''The Liberty Gazette.'' Ho gifta seg for fyrste gong i [[Galveston County i Texas|Galveston County]] i februar 1855 med musikaren G.W. Kneass. Ekteskapet hadde enda i 1856, då ho møtte og gifta seg med manne som vanlegvis er blitt rekna som den fyrste ektemannen hennar, Alexander Isaac Menken, ein musikar frå ein framståande [[Reformjødedom|reformjødisk]] familie i [[Cincinnati]].<ref name="menken1">Sentilles, Renée M. [https://books.google.com/books?id=NmGBqAEC2C8C&pg=PA148&dq=%22walt+whitman%22+%22sunday+mercury%22&hl=en&ei=QmTUTLq_JoWClAeL4sW4BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=mercury&f=false ''Performing Menken: Adah Isaacs Menken and the Birth of American Celebrity''] (2003), ({{ISBN|978-0-521-82070-7}}).</ref> Han byrja vera manageren hennar, og Ada Menken hadde framsyningar med opplesingar i Midtvesten og Upper South. Ho fekk rimelege meldingar, og opptredde saman med fleire menn som blei kjende skodespelarar: [[Edwin Booth]] i [[Louisville|Louisville i Kentucky]] og James E. Murdoch i [[Nashville|Nashville i Tennessee]].<ref name="Haralson">Kleitz, Dorsey, [https://books.google.com/books?id=IKped0j8PXwC&pg=PA294&dq=menken&f=false#v=onepage&q=menken&f=false "Adah Isaacs Menken"], in ''Encyclopedia of American Poetry: The Nineteenth Century'', ed. Eri L. Haralson, pp. 294–296 (1998) ({{ISBN|978-1-57958-008-7}}).</ref> I 1857 flytta paret til Cincinnati, der Menken hevda ho hadde jødiske røter til ein reporter. Ho studerte [[jødedommen]] og praktiserte trua, men konverterte aldri formelt. På denne tida gav ho ut dikt og artiklar om jødedommen i ''The Israelite'' i Cincinnati.<ref name="Haralson">Kleitz, Dorsey, [https://books.google.com/books?id=IKped0j8PXwC&pg=PA294&dq=menken&f=false#v=onepage&q=menken&f=false "Adah Isaacs Menken"], in ''Encyclopedia of American Poetry: The Nineteenth Century'', ed. Eri L. Haralson, pp. 294–296 (1998) ({{ISBN|978-1-57958-008-7}}).</ref> Ho byrja også gje ut tekstar i ''[[Jewish Messenger]]'', som kom ut i New York.<ref name="Eiselein" /> Ada la ein «h» til fornamnet sitt og ein «s» til Isaac, og var kjend som Adah Isaacs Menken kring 1858. Ho verka som skodespelar i New York og San Francisco, og turnerte i tillegg rundt i landet.<ref>Eichin, Carolyn Grattan, ''From San Francisco Eastward: Victorian'' ''Theater in the American West'', (Reno: University of Nevada Press, 2020), 29, 77, 177</ref> Ho blei også kjend for poesi og måleri. Sjølv om ho ikkje fenn gode kritikkar frå større meldarar, blei ho til ein kjendis.<ref name="menken1">Sentilles, Renée M. [https://books.google.com/books?id=NmGBqAEC2C8C&pg=PA148&dq=%22walt+whitman%22+%22sunday+mercury%22&hl=en&ei=QmTUTLq_JoWClAeL4sW4BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=mercury&f=false ''Performing Menken: Adah Isaacs Menken and the Birth of American Celebrity''] (2003), ({{ISBN|978-0-521-82070-7}}).</ref> På denne tida hadde Menken kort, bølgete hår, ein stil som var svært uvanleg for kvinner på denne tida. Ho hadde ein bohemsk, tidvis [[androgyn]] utsjånad. Dette var ei framtoning ho skapte bevisst på ei tid då veksten i massemedia hjelpte til med å gjera henne kjend for dette.<ref name="menken1">Sentilles, Renée M. [https://books.google.com/books?id=NmGBqAEC2C8C&pg=PA148&dq=%22walt+whitman%22+%22sunday+mercury%22&hl=en&ei=QmTUTLq_JoWClAeL4sW4BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=mercury&f=false ''Performing Menken: Adah Isaacs Menken and the Birth of American Celebrity''] (2003), ({{ISBN|978-0-521-82070-7}}).</ref> I 1859 opptredde Menken på [[Broadway]] i New York i skodespelet ''The French Spy.'' Ho fekk dårlege kritikkar. ''The New York Times'' kalla henne «the worst actress on Broadway.» ''The Observer'' skreiv «she is delightfully unhampered by the shackles of talent.» Menken heldt fram med å ha mindre roller i New York, i tillegg til å framføra tekstar av Shakespeare og halda førelesingar.<ref name="Barca">Barca, Dane. "Adah Isaacs Menken: Race and Transgendered Performance in the Nineteenth Century." ''MELUS'', Volume 29. Number 3–4. (2004): pp. 293–306. {{ISBN|978-0-554-93218-7}}.</ref> Den tredje ektemannen hennar var John C. Heenan, ein populær irsk-amerikansk [[Boksing|boksar]] som ho gifta seg med i 1859. Ei tid etter vigselen fann pressa ut at ho ikkje hadde fått innvilga skilsmål frå Menken, og skulda henne for [[bigami]]. Ho hadde venta at Menken skulle få gjennom skilsmålet, noko han til slutt gjorde. Ettersom John Heenan var ein av dei best kjende og populære personane i USA, skulda nokre i pressa Menken for å ha gifta seg med han for å dra nytte av kjennskapen hans. Ho presenterte seg sjølv som Mrs. Heenan i Boston, Providence, Baltimore og Philadelphia, og fortsette å bruka namnet hans også etter at dei skilde lag innan eit år etter at dei hadde gifta seg.<ref name="menken1">Sentilles, Renée M. [https://books.google.com/books?id=NmGBqAEC2C8C&pg=PA148&dq=%22walt+whitman%22+%22sunday+mercury%22&hl=en&ei=QmTUTLq_JoWClAeL4sW4BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=mercury&f=false ''Performing Menken: Adah Isaacs Menken and the Birth of American Celebrity''] (2003), ({{ISBN|978-0-521-82070-7}}).</ref> Dei fekk ein son som døydde kort tid etter fødselen.<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref> I New York møtte Menken diktaren [[Walt Whitman]] og ein del andre frå bohemkrinsen hans. Ho blei påverka av stilen hans i si eiga dikting. I tida 1860–61 gav ho ut 25 dikt i ''Sunday Mercury,'' ei underhaldningsavis frå New York. Desse blei seinare samla med seks andre i den einaste boka hennar, ''Infelicia,'' som blei gjeven ut nokre månader etter at ho døydde.<ref name="Haralson">Kleitz, Dorsey, [https://books.google.com/books?id=IKped0j8PXwC&pg=PA294&dq=menken&f=false#v=onepage&q=menken&f=false "Adah Isaacs Menken"], in ''Encyclopedia of American Poetry: The Nineteenth Century'', ed. Eri L. Haralson, pp. 294–296 (1998) ({{ISBN|978-1-57958-008-7}}).</ref> Då Menken møtte [[Charles Blondin]], som var kjend for å kryssa [[Niagarafalla]] på line, blei dei to tiltrekte av kvarandre. Ho føreslo at ho kunne gifta seg med han om dei opptredde sman over falla, men Blondin meinte han ville bli distrahert av venleiken hennar.<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref> Dei to hadde likevel ei forhold, og heldt ein [[vaudeville]]-turne saman i USA. == ''Mazeppa'' == [[Fil:Harvard_Theatre_Collection_-_Menken,_Mazeppa,_TCS_19.jpg|mini|Menken i ''Mazeppa'', 1866]] Sidan bad ho manageren sin Jimmie Murdock om å hjelpa henne til å blei ein stor skodespela. Murdock meinte Menken ikkje hadde noko stort skodeseplartalent,<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref> men tilbaud henne ei [[bukserolle]] (som ein mann) av ein nobel [[Tatarar|tatar]] i hippodramaet ''Mazeppa,'' som bygde på eit dikt av same namn av [[lord Byron]]<ref name="Palmer3">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> (og opphavleg på livet til [[Ivan Masepa|Ivan Mazepa]]). Ved klimakset i dette stykket blir tataren kledd naken, bunden til hesten sin og sendt i døden.<ref name="Buszek2">Buszek, Maria-Elena. "Representing 'Awarishness': Burlesque, Feminist Transgression and the 19th-Century Pin-Up," ''TDR'', Volume 43. Number 4 (1988): pp. 141–162.</ref> Scenen med ein ekte hest, men ei dokke som tatar var populær blant publikum. Menken ønskte å utføra stuntet sjølv.<ref name="Brooks3">Brooks, Daphne A. "Lady Menken's Secret: Adah Isaacs Menken, Actress Biographies and the Race for Sensation." ''Legacy'', Volume 15. Number 1. (1998): pp. 68–77.</ref> Kledd i hudfarga strømpebukser til hest såg ho naken ut på scena, og skapte sensasjon.<ref name="Brooks">Brooks, Daphne A. "Lady Menken's Secret: Adah Isaacs Menken, Actress Biographies and the Race for Sensation." ''Legacy'', Volume 15. Number 1. (1998): pp. 68–77.</ref> Publikum i New York var sjokkert, men trekt til teateret, og stykket blei populært. Menken drog med ''Mazeppa'' til San Francisco, som igjen fekk mykje publikum.<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref> I 1862 gifta ho seg med [[Robert Henry Newell]], ein humorist og redaktør for ''Sunday Mercury'' i New York, som nyleg hadde gjeve ut det meste av lyrikken hennar. Dei var saman i rundt tre år. Deretter gifta ho seg med James Paul Barkley, ein gamblar, i 1866. Etter kort tid drog ho frå han til Frankrike, der ho opptredde. Dei fekk ein son, som ho kalla Louis Dudevant Victor Emanuel Barkley. Gudmora hans var forfattaren [[George Sand]] (A.F. Lesser).<ref name="Palmer4">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> Louis døydde som spedbarn.<ref name="Palmer5">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> [[Fil:Houghton_57-1633_-_Astley's_Amphitheatre,_1808_-_cropped.jpg|mini|Ei tidleg utforming av Astley's Amphitheatre, med hestering.]] Menken spelte i ''Mazeppa'' i London og Frankrike i store delar av 1864 til 1866. Kostymet hennar skapte kontrovers, og ho møtte kritikken i aviser i London ved å seia at ho var påverka av klassisk skulptur, og at kostymet hennar var meir bluferdig enn dei brukte i ballett eller [[burlesk]]. Stykket opna 3. oktober 1864 ved Astley Theatre til «overfulle hus».<ref name="Diamond2">Diamond, Michael, [https://books.google.com/books?id=OmLsqwbjMT0C&pg=PA323&source=gbs_toc_r&cad=3#v=onepage&q=the%20Menken&f=false ''Victorian Sensation, Or, the Spectacular, the Shocking, and the Scandalous in Nineteenth-Century Britain''], Anthem Press, 2003, p. 270.</ref> Skodespelaren var så godt kjend at ho berre blei omtalt som «the Menken», utan at ein trengte bruka noko anna namn.<ref name="menken1">Sentilles, Renée M. [https://books.google.com/books?id=NmGBqAEC2C8C&pg=PA148&dq=%22walt+whitman%22+%22sunday+mercury%22&hl=en&ei=QmTUTLq_JoWClAeL4sW4BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=mercury&f=false ''Performing Menken: Adah Isaacs Menken and the Birth of American Celebrity''] (2003), ({{ISBN|978-0-521-82070-7}}).</ref> == Seinare liv == [[Fil:Alexandre_Dumas_&_Adah_Isaacs_Menken.jpg|høgre|mini|Menken med Alexandre Dumas i 1866]] Menken spelte i ein utseld sesong av ''Les pirates de la savane'' i Paris i 1866. Ho hadde eit forhold til forfattaren [[Alexandre Dumas den eldre]], eit nokså skandalevekkande ettersom han var meir enn dobbelt så gammal som henne. Etter at ho vende tilbake til England i 1867 sleit ho med å tiltrekka dei same publikumstala til ''Mazeppa'' som før. På denne tida hadde ho eit forhold til diktaren [[Algernon Charles Swinburne]].<ref name="Palmer6">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> I London blei ho sjuk og måtte stoppa å opptre ei stund, slik at ho sleit med pengenaud. Det var få som visste at ho var sjuk før ho kollapsa under ein prøve, og døydde nokre få veker seinare.<ref name="Barca">Barca, Dane. "Adah Isaacs Menken: Race and Transgendered Performance in the Nineteenth Century." ''MELUS'', Volume 29. Number 3–4. (2004): pp. 293–306. {{ISBN|978-0-554-93218-7}}.</ref> Menken byrja å gjera klar dikta sine til utgjeving og flytta tilbake til Paris, der ho døydde 10. august 1868.<ref name="Palmer7">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> Ho hadde nett skrive til ein venn: <blockquote>I am lost to art and life. Yet, when all is said and done, have I not at my age tasted more of life than most women who live to be a hundred? It is fair, then, that I should go where old people go.<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref></blockquote>Ho blei gravlagd i den vesle jødiske gravlunden i Montparnasse, med gravskrifta «Thou Knowest»,<ref>{{cite book|last1=Stephens|first1=Autumn|title=Wild Women|date=1956|publisher=Conari Press|location=USA|isbn=0-943233-36-4|page=[https://archive.org/details/wildwomencrusade00step/page/7 7]|url-access=registration|url=https://archive.org/details/wildwomencrusade00step/page/7}}</ref> henta frå eit dikt av Swinburne. Den einaste boka hennar, ''Infelicia'' med 31 dikt, blei gjeven ut dagar etter at ho døydde. == Litterært virke == Menken ønskte å bli kjend som forfattar, men verket hennar blei overskugga av den oppsiktsvekkande scenekarrieren og det private og offentlege livet hennar. Til saman gav ho ut rundt 20 essay, 100 dikt og ein bok med dei samla dikta sine, frå 1855 til 1868; boka kom ut posthumt. Dei tidlege verka hennar var vigde familie og romantikk. Etter at ho gifta seg med Menken og byrja studera jødedommen, inneheldt dikta og essayar hennar i fleire år på 1860-talet jødiske tema. Etter ekteskapet og skilsmissa frå Heenan og møte med forfattarar i New York endra ho stilen sin, og tok imot ein viss innverknad frå Walt Whitman. Ho blei sagt å vera den «fyrste diktaren og den einaste kvinnelige diktaren før 1900-talet» som følgde han i bruken av frie vers.<ref name="Eiselein"/> Frå og med tida i New York uttrykte poesien hennar eit breiare spekter av kjensler knytte til forhold, seksualitet, og også om kvinner sin kamp for å finna ein plass i verda. Diktsamlinga hennar ''Infelicia'' gjekk gjennom fleire utgåver, og var på trykk til 1902. Menken fekk ikkje gode kritikkar i samtida. På denne tida var kritikarane uansett strenge mot kvinnelege forfattarar, og den offentlege framtoninga til Menken medførte endå meir kritisk tilnærming til dikta hennar. Ho blei likevel beundra av diktarar som [[Christina Rossetti]] og [[Joaquin Miller]].<ref name="Eiselein"/> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Adah Isaacs Menken|Adah Isaacs Menken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Litteratur== * Abernethy, Francis Edward, ed. (1981). ''Legendary Ladies of Texas''. ''Adah Isaacs Menken: From Texas to Paris, Pamela Lynn Palmer''. Publications of the Texas Folklore Society, 43. Dallas: E-Heart. * {{cite book|ref=none|last1=Bloom|first1=Harold|author-link=Harold Bloom|title=The Best Poems of the English Language: From Chaucer through Robert Frost|year=2007|publisher=[[Harper Perennial]]|location=New York|page=716|isbn=978-0-06-054042-5}} * Brooks, Elizabeth (1896). ''Prominent Women of Texas''. Akron, Ohio: Werner Publishing. * Cofran, John (May 1990). ''The Identity of Adah Isaacs Menken: A Theatrical Mystery Solved''. Theatre Survey. 31. * {{cite book|ref=none|last1=Diamond|first1=Michael|title=Victorian Sensation, Or, the Spectacular, the Shocking, and the Scandalous in Nineteenth-Century Britain|year=2003|publisher=Anthem Press|location=London, England|pages=268–271|isbn=978-1-84331-150-8}} * {{cite book|ref=none|last=Dickson|first=Samuel|title=Tales of Old San Francisco|year=1955|publisher=[[Stanford University Press]]|location=Redwood City, California|isbn=978-0-8047-0488-5|url-access=registration|url=https://archive.org/details/talesofsanfranci0000dick}} * {{cite book|ref=none|last1=Foster|first1=Michael|last2=Foster|first2=Barbara|title=A dangerous woman: The life, loves, and scandals of Adah Isaacs Menken, 1835-1868, Americas original superstar|year=2011|publisher=[[Lyons Press]]|location=Guilford, Connecticut|isbn=978-1-59921-602-7}} * Eichin, Carolyn Grattan (2020). ''From San Francisco Eastward: Victorian Theater in the American West''. Reno, Nevada: University of Nevada Press. *  {{cite book|ref=none|editor1-last=James|editor1-first=Edward T.|editor2-last=James|editor2-first=Janet Wilson|editor3-last=Boyer|editor3-first=Paul S.|title=Notable American Women, 1607-1950: A Biographical Dictionary|date=1971|pages=526–529|publisher=[[Harvard University Press]]|location=Cambridge, Massachusetts|isbn=0-674-62731-8}} * {{cite book|ref=none|last1=Lloyd|first1=Alan|title=The Great Prize Fight|year=1977|location=London, United Kingdom|publisher=[[Cassell (publisher)|Cassell]]|isbn=0-304-29780-1}} *  {{cite book|ref=none|last1=Mankowitz|first1=Wolf|title=Mazeppa: The Lives, Loves, and Legends of Adah Isaacs Menken|date=1982|publisher=[[Stein and Day]]|location=Briarcliff Manor, New York|isbn=0-8128-2868-2}} * {{cite book|ref=none|last1=Wright|first1=Alan|title=Tom Sayers : The Last Great Bare-knuckle Champion|year=1994|publisher=Book Guild|location=Sussex, England|isbn=0-86332-929-2}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://digital.lib.lehigh.edu/pfaffs/people/individuals/22/ "Adah Isaacs Menken (Bertha Theodore) (1835–1868)"], ''The Vault at Pfaff's'', hosted at Lehigh University, includes several photos * [[Charles Warren Stoddard]], [https://archive.org/stream/nationalmagazine21brayrich#page/477/mode/1up "La Belle Menken"], ''National Magazine'', 1905, at Open Archive, includes several photos * [https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/biography/AMenken.html "Adah Isaacs Menken"], Jewish Virtual Library, 2012 *   21 photos, including one with [[Alexandre Dumas den eldre|Alexandre Dumas]], [[Billy Rose]] Collection * {{Librivox author|id=11496}} [[Kategori:Døde i 1868]] [[Kategori:Fødde i 1835]] [[Kategori:USA-amerikanske skodespelarar]] fr7de4jr8v8dasixh5vdyo2mg0xdfxg 3650400 3650373 2026-04-13T06:32:18Z Ranveig 39 /* Litterært virke */ 3650400 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar}} '''Adah Isaacs Menken''' ({{Datoar}}) var ein amerikansk skodespelar, målar og diktar, og var den høgast tenande kvinnelege skodespelaren i si samtid.<ref name="Palmer2">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> Ho var best kjend for rolla si i hestestykket ''Mazeppa'', der ho mot slutten opptredde tilsynelatande naken på ein hest på scenen. Etter stor suksess med stykke i nokre år i New York og San Francisco framførte ho same rolla i London og Paris frå 1864 til 1866. Etter ein kort tur tilbake til USA, vende ho tilbake til Europa. Der blei ho sjuk innan to år, og døydde i Paris då ho var 33.<ref>''The Antebellum Crisis and America's First Bohemians''; Lause, Mark A.; Kent, OH; Kent State University Press, 2009.</ref> Menken fortalde mange soger om opphavet sitt, inkludert namnet, fødestaden, avstamminga og religionen sin. Historikarar har kome fram til ulike soger. Dei fleste er samde om at ho blei fødd som ein [[Louisianakreolar|louisianakreolsk]] katolikk med europeisk og afrikansk avstamming. Menken blei ein kjendis med sensasjonell framsyningar både i USA og Europa. Ho gifta seg fleire gonger, og var kjend for andre forhold. Ho fekk to søner, men begge døydde som spedbarn.<ref>{{Cite web|last=Ackerman|first=Alan|title=Adah Isaacs Menken|url=https://jwa.org/encyclopedia/article/menken-adah-isaacs|access-date=January 4, 2017|website=Jewish Women's Archive|publisher=Jewish Women's Archive}}</ref> Sjølv om ho var best kjend som skodespelar, hadde Menken også eit ønske om å bli kjend som forfattar. Ho gav ut rundt 20 artiklar og 100 dikt frå 1855 til 1868 (ei diktsamling blei gjeven ut posthumt). Tidlege verk tok for seg familie og etter at ho gifta seg kunne dikta og artiklane hennar ha jødiske tema. == Bakgrunn == Det finst varierte opplysingar om det tidlege livet til Menken. I den sjølvbiografiske teksten «Some Notes of Her Life in Her Own Hand», som kom ut i ''[[The New York Times]]'' i 1868, skreiv Menken at ho var fødd i [[Bordeaux]] i [[Frankrike]] og budde på [[Cuba]] som barn før familien hennar slo seg ned i [[New Orleans]]. I 1865 skreiv ho derimot at ho var fødd som Dolores Adios Los Fiertes som dotter av ei fransk kvinne frå New Orleans og ein spansk-jødisk mann.<ref name="Eiselein">{{cite book|url=https://archive.org/details/infeliciaotherwr0000menk|url-access=registration|last=Menken|first=Adah Isaacs|title=Infelicia and Other Writings|editor=Gregory Eiselein|location=Peterborough|publisher=Broadview Press|year=2002|pages=[https://archive.org/details/infeliciaotherwr0000menk/page/15 15]–16|isbn=9781551112848}}</ref> Kring 1940 var det allmenn semje blant forskarar om at foreldra hennar ved Auguste Théodore, ein [[free black]]-mann, og den kreolske kvinna Marie.<ref name="Eiselein"/> I 1990 kom John Cofran fram til eit anna opphav ved hjelp av data frå folketeljingar. Han sa at ho var fødd som Ada C. McCord i [[Memphis|Memphis i Tennessee]] seint i 1830 som dotter av den irske kjøpmannen Richard McCord og kona hans Catherine.<ref>Cofran, John, "The Identity of Adah Isaacs Menken: A Theatrical Mystery Solved," ''Theatre Survey'', Vol. 31, 1990.</ref><ref name="Brooks2">Brooks, Daphne A. "Lady Menken's Secret: Adah Isaacs Menken, Actress Biographies and the Race for Sensation." ''Legacy'', Volume 15. Number 1. (1998): pp. 68–77.</ref> Ifølgje Cofran døydde far hennar då ho var ung og mora gifta seg opp att. Familien flytta så frå Memphis til New Orleans. Ada skal ha vore ein vaken elev, og blei flytande i fransk og spansk.<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref> Ho blei sagt å ha ei gåve for språk.<ref name="Eiselein"/> Som barn opptredde ho som dansar i balletten ved [[French Opera House]] i New Orleans. Seinare opptredde ho som dansar i [[Havanna|Havana]] på [[Cuba]], der ho blei krona som «Queen of the Plaza».<ref name="SanFran" /> == Karriere i USA == [[Fil:Adah_Isaacs_Menken.jpg|høgre|mini|Menken som ''The French Spy,'' 1863]] Eter Cuba byrja Menken spela skodespel i staden for å dansa, og byrja karrieren som skodespelar i Texas. Ifølgje Gregory Eiselein dreiv ho med opplesingar frå [[William Shakespeare|Shakespeare]] og skreiv dikt og skisser for ''The Liberty Gazette.'' Ho gifta seg for fyrste gong i [[Galveston County i Texas|Galveston County]] i februar 1855 med musikaren G.W. Kneass. Ekteskapet hadde enda i 1856, då ho møtte og gifta seg med manne som vanlegvis er blitt rekna som den fyrste ektemannen hennar, Alexander Isaac Menken, ein musikar frå ein framståande [[Reformjødedom|reformjødisk]] familie i [[Cincinnati]].<ref name="menken1">Sentilles, Renée M. [https://books.google.com/books?id=NmGBqAEC2C8C&pg=PA148&dq=%22walt+whitman%22+%22sunday+mercury%22&hl=en&ei=QmTUTLq_JoWClAeL4sW4BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=mercury&f=false ''Performing Menken: Adah Isaacs Menken and the Birth of American Celebrity''] (2003), ({{ISBN|978-0-521-82070-7}}).</ref> Han byrja vera manageren hennar, og Ada Menken hadde framsyningar med opplesingar i Midtvesten og Upper South. Ho fekk rimelege meldingar, og opptredde saman med fleire menn som blei kjende skodespelarar: [[Edwin Booth]] i [[Louisville|Louisville i Kentucky]] og James E. Murdoch i [[Nashville|Nashville i Tennessee]].<ref name="Haralson">Kleitz, Dorsey, [https://books.google.com/books?id=IKped0j8PXwC&pg=PA294&dq=menken&f=false#v=onepage&q=menken&f=false "Adah Isaacs Menken"], in ''Encyclopedia of American Poetry: The Nineteenth Century'', ed. Eri L. Haralson, pp. 294–296 (1998) ({{ISBN|978-1-57958-008-7}}).</ref> I 1857 flytta paret til Cincinnati, der Menken hevda ho hadde jødiske røter til ein reporter. Ho studerte [[jødedommen]] og praktiserte trua, men konverterte aldri formelt. På denne tida gav ho ut dikt og artiklar om jødedommen i ''The Israelite'' i Cincinnati.<ref name="Haralson">Kleitz, Dorsey, [https://books.google.com/books?id=IKped0j8PXwC&pg=PA294&dq=menken&f=false#v=onepage&q=menken&f=false "Adah Isaacs Menken"], in ''Encyclopedia of American Poetry: The Nineteenth Century'', ed. Eri L. Haralson, pp. 294–296 (1998) ({{ISBN|978-1-57958-008-7}}).</ref> Ho byrja også gje ut tekstar i ''[[Jewish Messenger]]'', som kom ut i New York.<ref name="Eiselein" /> Ada la ein «h» til fornamnet sitt og ein «s» til Isaac, og var kjend som Adah Isaacs Menken kring 1858. Ho verka som skodespelar i New York og San Francisco, og turnerte i tillegg rundt i landet.<ref>Eichin, Carolyn Grattan, ''From San Francisco Eastward: Victorian'' ''Theater in the American West'', (Reno: University of Nevada Press, 2020), 29, 77, 177</ref> Ho blei også kjend for poesi og måleri. Sjølv om ho ikkje fenn gode kritikkar frå større meldarar, blei ho til ein kjendis.<ref name="menken1">Sentilles, Renée M. [https://books.google.com/books?id=NmGBqAEC2C8C&pg=PA148&dq=%22walt+whitman%22+%22sunday+mercury%22&hl=en&ei=QmTUTLq_JoWClAeL4sW4BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=mercury&f=false ''Performing Menken: Adah Isaacs Menken and the Birth of American Celebrity''] (2003), ({{ISBN|978-0-521-82070-7}}).</ref> På denne tida hadde Menken kort, bølgete hår, ein stil som var svært uvanleg for kvinner på denne tida. Ho hadde ein bohemsk, tidvis [[androgyn]] utsjånad. Dette var ei framtoning ho skapte bevisst på ei tid då veksten i massemedia hjelpte til med å gjera henne kjend for dette.<ref name="menken1">Sentilles, Renée M. [https://books.google.com/books?id=NmGBqAEC2C8C&pg=PA148&dq=%22walt+whitman%22+%22sunday+mercury%22&hl=en&ei=QmTUTLq_JoWClAeL4sW4BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=mercury&f=false ''Performing Menken: Adah Isaacs Menken and the Birth of American Celebrity''] (2003), ({{ISBN|978-0-521-82070-7}}).</ref> I 1859 opptredde Menken på [[Broadway]] i New York i skodespelet ''The French Spy.'' Ho fekk dårlege kritikkar. ''The New York Times'' kalla henne «the worst actress on Broadway.» ''The Observer'' skreiv «she is delightfully unhampered by the shackles of talent.» Menken heldt fram med å ha mindre roller i New York, i tillegg til å framføra tekstar av Shakespeare og halda førelesingar.<ref name="Barca">Barca, Dane. "Adah Isaacs Menken: Race and Transgendered Performance in the Nineteenth Century." ''MELUS'', Volume 29. Number 3–4. (2004): pp. 293–306. {{ISBN|978-0-554-93218-7}}.</ref> Den tredje ektemannen hennar var John C. Heenan, ein populær irsk-amerikansk [[Boksing|boksar]] som ho gifta seg med i 1859. Ei tid etter vigselen fann pressa ut at ho ikkje hadde fått innvilga skilsmål frå Menken, og skulda henne for [[bigami]]. Ho hadde venta at Menken skulle få gjennom skilsmålet, noko han til slutt gjorde. Ettersom John Heenan var ein av dei best kjende og populære personane i USA, skulda nokre i pressa Menken for å ha gifta seg med han for å dra nytte av kjennskapen hans. Ho presenterte seg sjølv som Mrs. Heenan i Boston, Providence, Baltimore og Philadelphia, og fortsette å bruka namnet hans også etter at dei skilde lag innan eit år etter at dei hadde gifta seg.<ref name="menken1">Sentilles, Renée M. [https://books.google.com/books?id=NmGBqAEC2C8C&pg=PA148&dq=%22walt+whitman%22+%22sunday+mercury%22&hl=en&ei=QmTUTLq_JoWClAeL4sW4BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=mercury&f=false ''Performing Menken: Adah Isaacs Menken and the Birth of American Celebrity''] (2003), ({{ISBN|978-0-521-82070-7}}).</ref> Dei fekk ein son som døydde kort tid etter fødselen.<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref> I New York møtte Menken diktaren [[Walt Whitman]] og ein del andre frå bohemkrinsen hans. Ho blei påverka av stilen hans i si eiga dikting. I tida 1860–61 gav ho ut 25 dikt i ''Sunday Mercury,'' ei underhaldningsavis frå New York. Desse blei seinare samla med seks andre i den einaste boka hennar, ''Infelicia,'' som blei gjeven ut nokre månader etter at ho døydde.<ref name="Haralson">Kleitz, Dorsey, [https://books.google.com/books?id=IKped0j8PXwC&pg=PA294&dq=menken&f=false#v=onepage&q=menken&f=false "Adah Isaacs Menken"], in ''Encyclopedia of American Poetry: The Nineteenth Century'', ed. Eri L. Haralson, pp. 294–296 (1998) ({{ISBN|978-1-57958-008-7}}).</ref> Då Menken møtte [[Charles Blondin]], som var kjend for å kryssa [[Niagarafalla]] på line, blei dei to tiltrekte av kvarandre. Ho føreslo at ho kunne gifta seg med han om dei opptredde sman over falla, men Blondin meinte han ville bli distrahert av venleiken hennar.<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref> Dei to hadde likevel ei forhold, og heldt ein [[vaudeville]]-turne saman i USA. == ''Mazeppa'' == [[Fil:Harvard_Theatre_Collection_-_Menken,_Mazeppa,_TCS_19.jpg|mini|Menken i ''Mazeppa'', 1866]] Sidan bad ho manageren sin Jimmie Murdock om å hjelpa henne til å blei ein stor skodespela. Murdock meinte Menken ikkje hadde noko stort skodeseplartalent,<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref> men tilbaud henne ei [[bukserolle]] (som ein mann) av ein nobel [[Tatarar|tatar]] i hippodramaet ''Mazeppa,'' som bygde på eit dikt av same namn av [[lord Byron]]<ref name="Palmer3">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> (og opphavleg på livet til [[Ivan Masepa|Ivan Mazepa]]). Ved klimakset i dette stykket blir tataren kledd naken, bunden til hesten sin og sendt i døden.<ref name="Buszek2">Buszek, Maria-Elena. "Representing 'Awarishness': Burlesque, Feminist Transgression and the 19th-Century Pin-Up," ''TDR'', Volume 43. Number 4 (1988): pp. 141–162.</ref> Scenen med ein ekte hest, men ei dokke som tatar var populær blant publikum. Menken ønskte å utføra stuntet sjølv.<ref name="Brooks3">Brooks, Daphne A. "Lady Menken's Secret: Adah Isaacs Menken, Actress Biographies and the Race for Sensation." ''Legacy'', Volume 15. Number 1. (1998): pp. 68–77.</ref> Kledd i hudfarga strømpebukser til hest såg ho naken ut på scena, og skapte sensasjon.<ref name="Brooks">Brooks, Daphne A. "Lady Menken's Secret: Adah Isaacs Menken, Actress Biographies and the Race for Sensation." ''Legacy'', Volume 15. Number 1. (1998): pp. 68–77.</ref> Publikum i New York var sjokkert, men trekt til teateret, og stykket blei populært. Menken drog med ''Mazeppa'' til San Francisco, som igjen fekk mykje publikum.<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref> I 1862 gifta ho seg med [[Robert Henry Newell]], ein humorist og redaktør for ''Sunday Mercury'' i New York, som nyleg hadde gjeve ut det meste av lyrikken hennar. Dei var saman i rundt tre år. Deretter gifta ho seg med James Paul Barkley, ein gamblar, i 1866. Etter kort tid drog ho frå han til Frankrike, der ho opptredde. Dei fekk ein son, som ho kalla Louis Dudevant Victor Emanuel Barkley. Gudmora hans var forfattaren [[George Sand]] (A.F. Lesser).<ref name="Palmer4">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> Louis døydde som spedbarn.<ref name="Palmer5">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> [[Fil:Houghton_57-1633_-_Astley's_Amphitheatre,_1808_-_cropped.jpg|mini|Ei tidleg utforming av Astley's Amphitheatre, med hestering.]] Menken spelte i ''Mazeppa'' i London og Frankrike i store delar av 1864 til 1866. Kostymet hennar skapte kontrovers, og ho møtte kritikken i aviser i London ved å seia at ho var påverka av klassisk skulptur, og at kostymet hennar var meir bluferdig enn dei brukte i ballett eller [[burlesk]]. Stykket opna 3. oktober 1864 ved Astley Theatre til «overfulle hus».<ref name="Diamond2">Diamond, Michael, [https://books.google.com/books?id=OmLsqwbjMT0C&pg=PA323&source=gbs_toc_r&cad=3#v=onepage&q=the%20Menken&f=false ''Victorian Sensation, Or, the Spectacular, the Shocking, and the Scandalous in Nineteenth-Century Britain''], Anthem Press, 2003, p. 270.</ref> Skodespelaren var så godt kjend at ho berre blei omtalt som «the Menken», utan at ein trengte bruka noko anna namn.<ref name="menken1">Sentilles, Renée M. [https://books.google.com/books?id=NmGBqAEC2C8C&pg=PA148&dq=%22walt+whitman%22+%22sunday+mercury%22&hl=en&ei=QmTUTLq_JoWClAeL4sW4BQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=mercury&f=false ''Performing Menken: Adah Isaacs Menken and the Birth of American Celebrity''] (2003), ({{ISBN|978-0-521-82070-7}}).</ref> == Seinare liv == [[Fil:Alexandre_Dumas_&_Adah_Isaacs_Menken.jpg|høgre|mini|Menken med Alexandre Dumas i 1866]] Menken spelte i ein utseld sesong av ''Les pirates de la savane'' i Paris i 1866. Ho hadde eit forhold til forfattaren [[Alexandre Dumas den eldre]], eit nokså skandalevekkande ettersom han var meir enn dobbelt så gammal som henne. Etter at ho vende tilbake til England i 1867 sleit ho med å tiltrekka dei same publikumstala til ''Mazeppa'' som før. På denne tida hadde ho eit forhold til diktaren [[Algernon Charles Swinburne]].<ref name="Palmer6">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> I London blei ho sjuk og måtte stoppa å opptre ei stund, slik at ho sleit med pengenaud. Det var få som visste at ho var sjuk før ho kollapsa under ein prøve, og døydde nokre få veker seinare.<ref name="Barca">Barca, Dane. "Adah Isaacs Menken: Race and Transgendered Performance in the Nineteenth Century." ''MELUS'', Volume 29. Number 3–4. (2004): pp. 293–306. {{ISBN|978-0-554-93218-7}}.</ref> Menken byrja å gjera klar dikta sine til utgjeving og flytta tilbake til Paris, der ho døydde 10. august 1868.<ref name="Palmer7">Palmer, Pamela Lynn, [http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/fme21 "Adah Isaacs Menken"], ''Handbook of Texas Online,'' published by the Texas State Historical Association, accessed August 10, 2012.</ref> Ho hadde nett skrive til ein venn: <blockquote>I am lost to art and life. Yet, when all is said and done, have I not at my age tasted more of life than most women who live to be a hundred? It is fair, then, that I should go where old people go.<ref name="SanFran">Dickson, Samuel, [http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html "Adah Isaacs Menken"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120312214202/http://www.sfmuseum.org/bio/adah.html|date=March 12, 2012}}, KPO/KNBC radio script later collected in ''San Francisco Is Your Home,'' Stanford University Press, 1947; reprinted at Virtual Museum of San Francisco website, accessed August 8, 2012.</ref></blockquote>Ho blei gravlagd i den vesle jødiske gravlunden i Montparnasse, med gravskrifta «Thou Knowest»,<ref>{{cite book|last1=Stephens|first1=Autumn|title=Wild Women|date=1956|publisher=Conari Press|location=USA|isbn=0-943233-36-4|page=[https://archive.org/details/wildwomencrusade00step/page/7 7]|url-access=registration|url=https://archive.org/details/wildwomencrusade00step/page/7}}</ref> henta frå eit dikt av Swinburne. Den einaste boka hennar, ''Infelicia'' med 31 dikt, blei gjeven ut dagar etter at ho døydde. == Litterært virke == Menken ønskte å bli kjend som forfattar, men verket hennar blei overskugga av den oppsiktsvekkande scenekarrieren og det private og offentlege livet hennar. Til saman gav ho ut rundt 20 essay, 100 dikt og ein bok med dei samla dikta sine, frå 1855 til 1868; boka kom ut posthumt. Dei tidlege verka hennar var vigde familie og romantikk. Etter at ho gifta seg med Menken og byrja studera jødedommen, inneheldt dikta og essaya hennar i fleire år på 1860-talet jødiske tema. Etter ekteskapet og skilsmissa frå Heenan og møte med forfattarar i New York endra ho stilen sin, og tok imot ein viss innverknad frå Walt Whitman. Ho blei sagt å vera den «fyrste diktaren og den einaste kvinnelige diktaren før 1900-talet» som følgde han i bruken av frie vers.<ref name="Eiselein"/> Frå og med tida i New York uttrykte poesien hennar eit breiare spekter av kjensler knytte til forhold, seksualitet, og også om kvinner sin kamp for å finna ein plass i verda. Diktsamlinga hennar ''Infelicia'' gjekk gjennom fleire utgåver, og var på trykk til 1902. Menken fekk ikkje gode kritikkar i samtida. På denne tida var kritikarane uansett strenge mot kvinnelege forfattarar, og den offentlege framtoninga til Menken medførte endå meir kritisk tilnærming til dikta hennar. Ho blei likevel beundra av diktarar som [[Christina Rossetti]] og [[Joaquin Miller]].<ref name="Eiselein"/> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Adah Isaacs Menken|Adah Isaacs Menken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Litteratur== * Abernethy, Francis Edward, ed. (1981). ''Legendary Ladies of Texas''. ''Adah Isaacs Menken: From Texas to Paris, Pamela Lynn Palmer''. Publications of the Texas Folklore Society, 43. Dallas: E-Heart. * {{cite book|ref=none|last1=Bloom|first1=Harold|author-link=Harold Bloom|title=The Best Poems of the English Language: From Chaucer through Robert Frost|year=2007|publisher=[[Harper Perennial]]|location=New York|page=716|isbn=978-0-06-054042-5}} * Brooks, Elizabeth (1896). ''Prominent Women of Texas''. Akron, Ohio: Werner Publishing. * Cofran, John (May 1990). ''The Identity of Adah Isaacs Menken: A Theatrical Mystery Solved''. Theatre Survey. 31. * {{cite book|ref=none|last1=Diamond|first1=Michael|title=Victorian Sensation, Or, the Spectacular, the Shocking, and the Scandalous in Nineteenth-Century Britain|year=2003|publisher=Anthem Press|location=London, England|pages=268–271|isbn=978-1-84331-150-8}} * {{cite book|ref=none|last=Dickson|first=Samuel|title=Tales of Old San Francisco|year=1955|publisher=[[Stanford University Press]]|location=Redwood City, California|isbn=978-0-8047-0488-5|url-access=registration|url=https://archive.org/details/talesofsanfranci0000dick}} * {{cite book|ref=none|last1=Foster|first1=Michael|last2=Foster|first2=Barbara|title=A dangerous woman: The life, loves, and scandals of Adah Isaacs Menken, 1835-1868, Americas original superstar|year=2011|publisher=[[Lyons Press]]|location=Guilford, Connecticut|isbn=978-1-59921-602-7}} * Eichin, Carolyn Grattan (2020). ''From San Francisco Eastward: Victorian Theater in the American West''. Reno, Nevada: University of Nevada Press. *  {{cite book|ref=none|editor1-last=James|editor1-first=Edward T.|editor2-last=James|editor2-first=Janet Wilson|editor3-last=Boyer|editor3-first=Paul S.|title=Notable American Women, 1607-1950: A Biographical Dictionary|date=1971|pages=526–529|publisher=[[Harvard University Press]]|location=Cambridge, Massachusetts|isbn=0-674-62731-8}} * {{cite book|ref=none|last1=Lloyd|first1=Alan|title=The Great Prize Fight|year=1977|location=London, United Kingdom|publisher=[[Cassell (publisher)|Cassell]]|isbn=0-304-29780-1}} *  {{cite book|ref=none|last1=Mankowitz|first1=Wolf|title=Mazeppa: The Lives, Loves, and Legends of Adah Isaacs Menken|date=1982|publisher=[[Stein and Day]]|location=Briarcliff Manor, New York|isbn=0-8128-2868-2}} * {{cite book|ref=none|last1=Wright|first1=Alan|title=Tom Sayers : The Last Great Bare-knuckle Champion|year=1994|publisher=Book Guild|location=Sussex, England|isbn=0-86332-929-2}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://digital.lib.lehigh.edu/pfaffs/people/individuals/22/ "Adah Isaacs Menken (Bertha Theodore) (1835–1868)"], ''The Vault at Pfaff's'', hosted at Lehigh University, includes several photos * [[Charles Warren Stoddard]], [https://archive.org/stream/nationalmagazine21brayrich#page/477/mode/1up "La Belle Menken"], ''National Magazine'', 1905, at Open Archive, includes several photos * [https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/biography/AMenken.html "Adah Isaacs Menken"], Jewish Virtual Library, 2012 *   21 photos, including one with [[Alexandre Dumas den eldre|Alexandre Dumas]], [[Billy Rose]] Collection * {{Librivox author|id=11496}} [[Kategori:Døde i 1868]] [[Kategori:Fødde i 1835]] [[Kategori:USA-amerikanske skodespelarar]] [[Kategori:USA-amerikanske forfattarar frå 1800-talet]] liqnic0kfn370ekgxkl6krzo3olto9w 0 408858 3650389 3650271 2026-04-13T04:23:49Z Baqotun0023 153856 o 3650389 wikitext text/x-wiki [[Fil:2016 Rangun, Pagoda Szwedagon (018).jpg|mini|[[Shwedagon-pagoden]], et populært buddhisttempel i Yangon i [[Myanmar]].]] '''Buddhisttempel''' eller buddhistkloster er [[sakralbygg]] for [[buddhistar]], folk som følgjer [[buddhismen]]. Dei kan omfatta byggverk kalla [[vihara]], [[chaitya]], [[stupa]], [[wat]] og [[pagode]] i ulike område og tradisjonar. Innan buddhismen representer tempel [[det reine landet]] eller det reine omgjevnaden kring ein [[Buddhatva|buddha]]. Tradisjonelle buddhisttempel er utforma for å inspirera indre og ytre fred.<ref>{{Cite web|date=1997-08-01|title=New York Buddhist Temple for World Peace|url=http://www.kadampanewyork.org/temple/|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20120611060043/http://www.kadampanewyork.org/temple/|archive-date=2012-06-11|access-date=2012-06-20|publisher=Kadampanewyork.org}}</ref> == Arkitektur == Utforminga av bygningar og kompleks varierer mellom regionar. Vanlegvis består eit buddhisttempel ikkje berre av bygningar, men også området rundt. Buddhisttempel er utforma for å symbolisera fem elements: eld, luft, vatn, jord og visdom.<ref name="bbcworship">{{Cite web|date=2006-04-10|title=Buddhism: Buddhist Worship|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/buddhism/customs/worship_1.shtml|access-date=2017-03-06|website=BBC}}</ref> == India == Utforminga av tempel i India blei påverka av tanken om sakrale anlegg som ein representasjon av universet. I buddhistiske tempelkompleks finn ein ofte eit høgt tempel plassert sentralt og omkransa av mindre tempel og veggar. Dette sentrumet er omringa av «hav», mindre «fjell» og ein stor mur.<ref>{{Cite book |last=O'Riley |first=Michael Kampel |title=Art Beyond the West |date=2013 |publisher=Pearson Education |page=61}}</ref> [[Fil:Tall_circular_Buddhist_temple,_Early_1st_Century_CE_-_Mathura_-_ACCN_00-M3_-_Government_Museum_-_Mathura.jpg|mini|Framstilling av eit høgt, sirkulært buddhistisk tempel, frå tidleg på 1. hundreåret e.Kr., ved Mathura Museum.]] ''Chaitya'', ''chaitya hall'' eller ''chaitya-griha'' er omgrep for tempel, heilagdommar eller bønehallar i indiske religionar. Det er vanlegast i buddhismen, der det viser til ein stad med ein [[stupa]] og ein rund apsis på slutten mot inngangen, og eit høgt tak med ein rund profil. Strengt sett er chaitya sjølve stupaen, og dei indiske bygningane er chaitya-hallar, men denne skilnaden blir ofte ikkje brukt. Mange av dei tidlege chaityaen var skorne ut i berg, som i [[Karla-grottene|Karla-]] eller [[Ajanta-grottene]]. Nokre av dei eldste fritsttåande templa kan ha vore sirkulær typar. [[Asjoka den store]] bygde òg Mahabodhi-tempelet i [[Bodh Gaya]] rundt 250 f.Kr., ein sirkulær struktur, for å verna [[Ficus religiosa|bodhi-treet]] der [[Buddha]] hadde funne opplysing. Dei arkeologiske leivningane etter [[Bairat-tempelet]] viser at det òg var ein rund struktur. Representasjonar av denne tidlege tempelstrukturen finst på eit relieff frå 100 f.Kr. som blei laga ved stupaen i [[Bharhut|Bhārhut]], og òg i [[Sanchi]].<ref>"Sowing the Seeds of the Lotus: A Journey to the Great Pilgrimage Sites of Buddhism, Part I" by John C. Huntington. ''Orientations'', November 1985 pg 61</ref> Frå denne perioden er diamanttrona att. Dette er ei nesten intakt [[Sandstein|sandsteinsblokk]] som er dekorert med relieff og som Ashoka hadde plassert ved foten av bodhi-treet.<ref name="Huu Phuoc">Buddhist Architecture, Huu Phuoc Le, Grafikol, 2010 [https://books.google.com/books?id=9jb364g4BvoC&pg=PA240 p.240]</ref><ref name="Ching">A Global History of Architecture, Francis D. K. Ching, Mark M. Jarzombek, Vikramaditya Prakash, John Wiley & Sons, 2017 [https://books.google.com/books?id=SPqKDgAAQBAJ&pg=PT570 p.570ff]</ref> Ein har òg funne sirkulære tempel i seinare grotter skorne ut i berget, som Tulja-grottene eller Guntupalli.<ref name="BA233">Buddhist Architecture, Huu Phuoc Le, Grafikol, 2010 [https://books.google.com/books?id=9jb364g4BvoC&pg=PA233 p.233-237]</ref> == Indonesia == [[Fil:Borobudur-Temple-Park_Indonesia_Stupas-of-Borobudur-04.jpg|venstre|mini|Borobudur i Sentral-Java, verdas største buddhisttempel.]] Buddhismen kom til [[Indonesia]] nokså kort tid etter hinduismen, som fyrst blei innført frå India rundt det andre hundreåret.<ref name="bdea">{{Cite web|year=2005|title=Buddhism in Indonesia|url=http://www.buddhanet.net/e-learning/buddhistworld/indo-txt.htm|access-date=2006-10-03|website=Buddha Dharma Education Association|publisher=Buddha Dharma Education Association}}</ref> Historia til buddhismen i Indonesia er nært knytt til historia om hinduismen, ettersom ei rekkje rike som var påverka av den indiske kulturen blei skipa i omtrent den same perioden. Det eldste buddhistiske arkeologiske området i Indonesia er truleg [[Batujaya]]-stupakomplekset i [[Karawang]] i Vest-Java. Det eldste relikviet i Batujaya blir rekna for å stamma frå 100-talet, medan det siste er datert til 1100-talet. Det finst også fleire buddhistiske stader i Jambi, Palembang og i Riau-provinsane på Sumatra, og i Sentral- og Aust-Java. Gjennom hundreåra har dei indonesiske øyane vore vitne til veksten og fallet til mektige buddhistiske rike, som [[Sailendra-dynastiet|Sailendra]], [[Mataramriket|Mataram]] og [[Srivijaya]]. Ifølge ei kinesisk kjelde såg ein kinesisk buddhistisk munk, [[Munken Yijing|Yijing]], det mektige sjøriket Srivijaya med base på [[Sumatra]] under ei pilgrimsreise til India på 600-talet. Det finst ei mengd buddhistiske kulturminne i Indonesia, som [[Mandala|mandalamonumentet]] i [[Borobudur]] frå 700-talet og [[Sewu]]-tempelet i Sentral-Java, [[Arkeologisk stad i Batujaya|Batujaya]] i Vest-Java, [[Muaro Jambi tempelkompleks|Muaro Jambi]], [[Muara Takus]] og [[Bahal-tempelet]] på Sumatra, og mange statuer og inskripisjonar frå den tidlege historia til indonesiske hindu-buddhistiske rike. [[Fil:Candi_Tinggi.jpg|høgre|mini|Candi tinggi, ein tempelbygning i Muaro Jambi tempelkompleks]] Under [[Kediririket|Kediri-]], [[Singhasari]]- og [[Majapahit-riket|Majapahit-rika]] blei buddhismen – omtalt som ''Dharma ri Kasogatan'' – anerkjend som ein av dei offisielle statsreligionane saman med hinduismen. Sjølv om nokre kongar kunne favorisera hinduismen, blei likevel harmoni, toleranse og til og med [[synkretisme]] framheva, som ein ser i nasjonalmottoet [[Bhinneka Tunggal Ika]], 'sameining i mangfald'.<ref>[http://www.depkumham.go.id/xdepkumhamweb/xPeraturan/xUUD Depkumham.go.id] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100212100545/http://www.depkumham.go.id/xdepkumhamweb/xPeraturan/xUUD|date=2010-02-12}}</ref> Den klassiske tida i det gamle Java førte òg fram til nokre av dei finaste døma på [[buddhistisk kunst]], som [[Prajnaparamita]]-statuen og statuane av Buddha Vairochana og Boddhisttva Padmapani og Vajrapani i [[Mendut]]-templet. I dagens indonesiske buddhistme viser ''candi'' til ein heilagdom, anten gamal eller ny. Nokre samtidige ''[[Vihara|viharaer]]'' i Indonesia har replikaer i full storleik eller rekonstruksjonar av berømte buddhistiske tempel, som replikaene av ''perwara'' (småtempel) i [[Pawon]]<ref>{{Cite web|title=Replika Candi Pawon|url=http://www.dhammacakka.org/?channel=tentangkami&mode=detailfasilitas&id=93|website=Vihāra Jakarta Dhammacakka Jaya}}</ref> og [[Plaosan]]. Rolla til ein ''candi'' kan til tider vera den same som den til ein [[stupa]], ein kuppelstruktur for å lagra buddhistiske relikviar eller oska til kremerte buddhistiske prestar eller velgjerarar. == Japan == [[Fil:Historic_Monuments_of_Ancient_Kyoto_(Kyoto,_Uji_and_Otsu_Cities)-112516.jpg|mini|Buddhisttempelet [[Kinkaku-ji]], rekna som [[verdsarv]] av [[UNESCO]].]] Japanske buddhisttempel har typisk ein hovudhall kring hovudobjektet i tempelet. Eit særtrekk for japanske tempel er ''chinjusha'', eit shintotempel vigd [[Kami i japansk tradisjon|kamien]] eller ånda til tempelet. Buddhismen eksisterte lenge i lag med [[shinto]], men på 700-talet blei buddhismen statsreligion, og det blei bygd spesifikt buddhistiske tempel. Det finst mange viktige japanske buddhisttempel i [[Kansai]]-regionen, særleg i [[Nara prefektur|Nara]] og [[Kyoto]]. == Thailand == [[Fil:01-วัดเบญจมบพิตรดุสิตวนารามราชวรวิหาร.jpg|mini|[[Wat Benchamabophit]]]] Buddhistitempel i [[Thailand]] er kjende som [[wat]], frå pāḷi vāṭa, som tyder ‘inngjerding’. Wat-arkitekturen held seg til konsekvente prinsipp. Ein wat har med få unntak to delar: ''Phutthawat'' og ''Sangkhawat''. ''Phutthawat'' (thai พุทธาวาส) er området som er vigd Buddha. ''Sangkhawat'' er området som er vigd [[Sangha i buddhismen|sanghaen]], det buddhistiske klostersamfunnet. == Sri Lanka == [[Fil:Jetavanaramaya_Stupa_profile.jpg|mini|Jetavanaramaya, den høgaste stupaen frå den gamle verda]] Buddhisttempel på Sri Lanka er kjende som ''pansala'' eller ''viharaya'' på [[singalesisk]]. Vanlege kjenneteikn for srilankiske tempel er [[stupa]], bodhitre og tempelbygningar. Det eldste bodhitreet planta av menneske i verda, [[Jaya Sri Maha Bodhi]], og nokre av dei største [[Stupa|stupaene]] i verda, som [[Ruwanwelisaya]], [[Jetavanaramaya]] og [[Abhayagiri vihāra]], ligg på Sri Lanka. == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Buddhist temple|Buddhist temple]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. juni 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Buddhistisk arkitektur]] kzq25tt9o8dh0qp6y0fbxn8ivnksia1 3650396 3650389 2026-04-13T06:05:36Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Baqotun0023|Baqotun0023]] ([[User talk:Baqotun0023|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3491055 wikitext text/x-wiki [[Fil:Candi_Sewu_viewed_from_the_south,_23_November_2013.jpg|mini|[[Sewu]], eit buddhisttempel frå 700-talet på sentrale [[Java]] i [[Indonesia]].]] '''Buddhisttempel''' eller buddhistkloster er [[sakralbygg]] for [[buddhistar]], folk som følgjer [[buddhismen]]. Dei kan omfatta byggverk kalla [[vihara]], [[chaitya]], [[stupa]], [[wat]] og [[pagode]] i ulike område og tradisjonar. Innan buddhismen representer tempel [[det reine landet]] eller det reine omgjevnaden kring ein [[Buddhatva|buddha]]. Tradisjonelle buddhisttempel er utforma for å inspirera indre og ytre fred.<ref>{{Cite web|date=1997-08-01|title=New York Buddhist Temple for World Peace|url=http://www.kadampanewyork.org/temple/|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20120611060043/http://www.kadampanewyork.org/temple/|archive-date=2012-06-11|access-date=2012-06-20|publisher=Kadampanewyork.org}}</ref> == Arkitektur == Utforminga av bygningar og kompleks varierer mellom regionar. Vanlegvis består eit buddhisttempel ikkje berre av bygningar, men også området rundt. Buddhisttempel er utforma for å symbolisera fem elements: eld, luft, vatn, jord og visdom.<ref name="bbcworship">{{Cite web|date=2006-04-10|title=Buddhism: Buddhist Worship|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/buddhism/customs/worship_1.shtml|access-date=2017-03-06|website=BBC}}</ref> == India == Utforminga av tempel i India blei påverka av tanken om sakrale anlegg som ein representasjon av universet. I buddhistiske tempelkompleks finn ein ofte eit høgt tempel plassert sentralt og omkransa av mindre tempel og veggar. Dette sentrumet er omringa av «hav», mindre «fjell» og ein stor mur.<ref>{{Cite book |last=O'Riley |first=Michael Kampel |title=Art Beyond the West |date=2013 |publisher=Pearson Education |page=61}}</ref> [[Fil:Tall_circular_Buddhist_temple,_Early_1st_Century_CE_-_Mathura_-_ACCN_00-M3_-_Government_Museum_-_Mathura.jpg|mini|Framstilling av eit høgt, sirkulært buddhistisk tempel, frå tidleg på 1. hundreåret e.Kr., ved Mathura Museum.]] ''Chaitya'', ''chaitya hall'' eller ''chaitya-griha'' er omgrep for tempel, heilagdommar eller bønehallar i indiske religionar. Det er vanlegast i buddhismen, der det viser til ein stad med ein [[stupa]] og ein rund apsis på slutten mot inngangen, og eit høgt tak med ein rund profil. Strengt sett er chaitya sjølve stupaen, og dei indiske bygningane er chaitya-hallar, men denne skilnaden blir ofte ikkje brukt. Mange av dei tidlege chaityaen var skorne ut i berg, som i [[Karla-grottene|Karla-]] eller [[Ajanta-grottene]]. Nokre av dei eldste fritsttåande templa kan ha vore sirkulær typar. [[Asjoka den store]] bygde òg Mahabodhi-tempelet i [[Bodh Gaya]] rundt 250 f.Kr., ein sirkulær struktur, for å verna [[Ficus religiosa|bodhi-treet]] der [[Buddha]] hadde funne opplysing. Dei arkeologiske leivningane etter [[Bairat-tempelet]] viser at det òg var ein rund struktur. Representasjonar av denne tidlege tempelstrukturen finst på eit relieff frå 100 f.Kr. som blei laga ved stupaen i [[Bharhut|Bhārhut]], og òg i [[Sanchi]].<ref>"Sowing the Seeds of the Lotus: A Journey to the Great Pilgrimage Sites of Buddhism, Part I" by John C. Huntington. ''Orientations'', November 1985 pg 61</ref> Frå denne perioden er diamanttrona att. Dette er ei nesten intakt [[Sandstein|sandsteinsblokk]] som er dekorert med relieff og som Ashoka hadde plassert ved foten av bodhi-treet.<ref name="Huu Phuoc">Buddhist Architecture, Huu Phuoc Le, Grafikol, 2010 [https://books.google.com/books?id=9jb364g4BvoC&pg=PA240 p.240]</ref><ref name="Ching">A Global History of Architecture, Francis D. K. Ching, Mark M. Jarzombek, Vikramaditya Prakash, John Wiley & Sons, 2017 [https://books.google.com/books?id=SPqKDgAAQBAJ&pg=PT570 p.570ff]</ref> Ein har òg funne sirkulære tempel i seinare grotter skorne ut i berget, som Tulja-grottene eller Guntupalli.<ref name="BA233">Buddhist Architecture, Huu Phuoc Le, Grafikol, 2010 [https://books.google.com/books?id=9jb364g4BvoC&pg=PA233 p.233-237]</ref> == Indonesia == [[Fil:Borobudur-Temple-Park_Indonesia_Stupas-of-Borobudur-04.jpg|venstre|mini|Borobudur i Sentral-Java, verdas største buddhisttempel.]] Buddhismen kom til [[Indonesia]] nokså kort tid etter hinduismen, som fyrst blei innført frå India rundt det andre hundreåret.<ref name="bdea">{{Cite web|year=2005|title=Buddhism in Indonesia|url=http://www.buddhanet.net/e-learning/buddhistworld/indo-txt.htm|access-date=2006-10-03|website=Buddha Dharma Education Association|publisher=Buddha Dharma Education Association}}</ref> Historia til buddhismen i Indonesia er nært knytt til historia om hinduismen, ettersom ei rekkje rike som var påverka av den indiske kulturen blei skipa i omtrent den same perioden. Det eldste buddhistiske arkeologiske området i Indonesia er truleg [[Batujaya]]-stupakomplekset i [[Karawang]] i Vest-Java. Det eldste relikviet i Batujaya blir rekna for å stamma frå 100-talet, medan det siste er datert til 1100-talet. Det finst også fleire buddhistiske stader i Jambi, Palembang og i Riau-provinsane på Sumatra, og i Sentral- og Aust-Java. Gjennom hundreåra har dei indonesiske øyane vore vitne til veksten og fallet til mektige buddhistiske rike, som [[Sailendra-dynastiet|Sailendra]], [[Mataramriket|Mataram]] og [[Srivijaya]]. Ifølge ei kinesisk kjelde såg ein kinesisk buddhistisk munk, [[Munken Yijing|Yijing]], det mektige sjøriket Srivijaya med base på [[Sumatra]] under ei pilgrimsreise til India på 600-talet. Det finst ei mengd buddhistiske kulturminne i Indonesia, som [[Mandala|mandalamonumentet]] i [[Borobudur]] frå 700-talet og [[Sewu]]-tempelet i Sentral-Java, [[Arkeologisk stad i Batujaya|Batujaya]] i Vest-Java, [[Muaro Jambi tempelkompleks|Muaro Jambi]], [[Muara Takus]] og [[Bahal-tempelet]] på Sumatra, og mange statuer og inskripisjonar frå den tidlege historia til indonesiske hindu-buddhistiske rike. [[Fil:Candi_Tinggi.jpg|høgre|mini|Candi tinggi, ein tempelbygning i Muaro Jambi tempelkompleks]] Under [[Kediririket|Kediri-]], [[Singhasari]]- og [[Majapahit-riket|Majapahit-rika]] blei buddhismen – omtalt som ''Dharma ri Kasogatan'' – anerkjend som ein av dei offisielle statsreligionane saman med hinduismen. Sjølv om nokre kongar kunne favorisera hinduismen, blei likevel harmoni, toleranse og til og med [[synkretisme]] framheva, som ein ser i nasjonalmottoet [[Bhinneka Tunggal Ika]], 'sameining i mangfald'.<ref>[http://www.depkumham.go.id/xdepkumhamweb/xPeraturan/xUUD Depkumham.go.id] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100212100545/http://www.depkumham.go.id/xdepkumhamweb/xPeraturan/xUUD|date=2010-02-12}}</ref> Den klassiske tida i det gamle Java førte òg fram til nokre av dei finaste døma på [[buddhistisk kunst]], som [[Prajnaparamita]]-statuen og statuane av Buddha Vairochana og Boddhisttva Padmapani og Vajrapani i [[Mendut]]-templet. I dagens indonesiske buddhistme viser ''candi'' til ein heilagdom, anten gamal eller ny. Nokre samtidige ''[[Vihara|viharaer]]'' i Indonesia har replikaer i full storleik eller rekonstruksjonar av berømte buddhistiske tempel, som replikaene av ''perwara'' (småtempel) i [[Pawon]]<ref>{{Cite web|title=Replika Candi Pawon|url=http://www.dhammacakka.org/?channel=tentangkami&mode=detailfasilitas&id=93|website=Vihāra Jakarta Dhammacakka Jaya}}</ref> og [[Plaosan]]. Rolla til ein ''candi'' kan til tider vera den same som den til ein [[stupa]], ein kuppelstruktur for å lagra buddhistiske relikviar eller oska til kremerte buddhistiske prestar eller velgjerarar. == Japan == [[Fil:Historic_Monuments_of_Ancient_Kyoto_(Kyoto,_Uji_and_Otsu_Cities)-112516.jpg|mini|Buddhisttempelet [[Kinkaku-ji]], rekna som [[verdsarv]] av [[UNESCO]].]] Japanske buddhisttempel har typisk ein hovudhall kring hovudobjektet i tempelet. Eit særtrekk for japanske tempel er ''chinjusha'', eit shintotempel vigd [[Kami i japansk tradisjon|kamien]] eller ånda til tempelet. Buddhismen eksisterte lenge i lag med [[shinto]], men på 700-talet blei buddhismen statsreligion, og det blei bygd spesifikt buddhistiske tempel. Det finst mange viktige japanske buddhisttempel i [[Kansai]]-regionen, særleg i [[Nara prefektur|Nara]] og [[Kyoto]]. == Thailand == [[Fil:01-วัดเบญจมบพิตรดุสิตวนารามราชวรวิหาร.jpg|mini|[[Wat Benchamabophit]]]] Buddhistitempel i [[Thailand]] er kjende som [[wat]], frå pāḷi vāṭa, som tyder ‘inngjerding’. Wat-arkitekturen held seg til konsekvente prinsipp. Ein wat har med få unntak to delar: ''Phutthawat'' og ''Sangkhawat''. ''Phutthawat'' (thai พุทธาวาส) er området som er vigd Buddha. ''Sangkhawat'' er området som er vigd [[Sangha i buddhismen|sanghaen]], det buddhistiske klostersamfunnet. == Sri Lanka == [[Fil:Jetavanaramaya_Stupa_profile.jpg|mini|Jetavanaramaya, den høgaste stupaen frå den gamle verda]] Buddhisttempel på Sri Lanka er kjende som ''pansala'' eller ''viharaya'' på [[singalesisk]]. Vanlege kjenneteikn for srilankiske tempel er [[stupa]], bodhitre og tempelbygningar. Det eldste bodhitreet planta av menneske i verda, [[Jaya Sri Maha Bodhi]], og nokre av dei største [[Stupa|stupaene]] i verda, som [[Ruwanwelisaya]], [[Jetavanaramaya]] og [[Abhayagiri vihāra]], ligg på Sri Lanka. == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Buddhist temple|Buddhist temple]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. juni 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Buddhistisk arkitektur]] minfr73erjfetrrgk7dqpno5yjggd00 0 412109 3650385 3650239 2026-04-12T20:54:29Z Roarjo 183 /* Bakgrunn */ 3650385 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Richard Peter Gaughan''' ({{Datoar}}), kjend som '''Dick Gaughan''', er ein skotsk musikar, songar og låtskrivar, særleg av folkesongar og sosiale protestsongar. Han blir rekna som ein av dei fremste låtskrivarane i Skottland.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.scotsman.com/lifestyle/culture/music/benefit-concert-to-be-staged-for-musician-dick-gaughan-1-4256612|tittel=Benefit concert to be staged for musician Dick Gaughan|vitja=16. september 2017|arkivdato=27. juni 2018|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180627034324/https://www.scotsman.com/lifestyle/culture/music/benefit-concert-to-be-staged-for-musician-dick-gaughan-1-4256612}}</ref> == Bakgrunn == Gaughan blei fødd i [[Glasgow]] medan far hans arbeidde ved Colville's Steelworks der. Han var det fyrste halvanna året sitt i [[Rutherglen]] i South Lanarkshire, og deretter flytta han med familien til [[Leith]], eit hamneområde i utkanten av [[Edinburgh]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/biography/index.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Biography|vitja=17 March 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170217205404/http://www.dickgaughan.co.uk/biography/index.html|arkivdato=17. februar 2017}}</ref> Richard var den eldste av tre born, og voks opp omgjeven av musikk frå både [[Skotsk musikk|Skottland]] og [[Irsk musikk|Irland]]. Mor hans stamma frå [[Lochaber]] i [[det skotske høglandet]] og snakka [[Skotsk-gælisk|gælisk]], og hadde vunne ein sølvmedalje for å synge på ein [[Royal National Mòd|Gaelic Mòd]] som barn. Far hans, som var frå Leith, spelte gitar. Farfar hans var ein felespelar frå [[Erris]] i [[County Mayo]] på Irland, og mormora hans, som var fødd i Glasgow av irske foreldre, spelte trekkspel og song.<ref name="Dick Gaughan's Website: Biography">{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/biography/index.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Biography|vitja=17. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170217205404/http://www.dickgaughan.co.uk/biography/index.html|arkivdato=17. februar 2017}}</ref> Familien levde i stor fattigdom, men området dei budde i hadde ei sterk fellesskapskjensle, og mange av songane til Gaughan feirar arbeidarklasserøtene hans.<ref name="auto">{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/reviews/estark.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Interview with Edie Stark, BBC Radio Scotland, 2000|vitja=17. mars 2017|arkivdato=23. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170323054946/http://www.dickgaughan.co.uk/reviews/estark.html}}</ref> I tenåra gjekk Gaughan i lære på ein lokal papirfabrikk, men hadde ynskt å bli musikar sidan han fyrst byrja å spela gitar i sjuårsalderen. Han engasjerte seg i det lokale folkemusikkmiljøet, og starta saman med to andre ein klubb som heitte Edinburgh Folk Centre. Han blei profesjonell musikar i byrjinga av 1970, og flytta til London.<ref name="auto1">{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-boys.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Discography|vitja=17. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170726001640/http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-boys.html|arkivdato=26. juli 2017}}</ref> == 1970-talet == Det fyrste albumet til Gaughan, ''No More Forever'', blei spelt inn i 1971.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-more.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Discography|vitja=17. mars 2017|arkivdato=2. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170302195731/http://dickgaughan.co.uk/discography/dsc-more.html}}</ref> Her syng og spelar han akustisk gitar, saman med nokre spor av felespelaren [[Aly Bain]]. Alle songane bortsett frå ein er tradisjonelle. Unntaket er «The John Macleen March» av [[Hamish Henderson]], ei hylling av den sosialistiske [[John Maclean]] i Glasgow og ein forsmak på dei mange politisk engasjerte songane Gaughan seinare skulle spela. I 1972, før albumet blei gjeve ut, blei Gaughan med Bain, [[Cathal McConnell]] og [[Musikaren Robin Morton|Robin Morton]], som han kjende frå Edinburgh Folk Centre, i gruppa [[The Boys of the Lough]]. Han blei verande med gruppa i rundt eitt år, og spelte og song på debutalbumet hennar. Grunngjeving han gav for å forlata gruppa var flyskrekk, noko som gjorde det umogleg å reisa med henne.<ref name="auto1">{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-boys.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Discography|vitja=17. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170726001640/http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-boys.html|arkivdato=26. juli 2017}}</ref> Gaughan gjekk tilbake til solokarrieren sin, og på det neste albumet sitt, ''Kist O Gold'' (spelt inn i 1975), song han hovudsakleg tradisjonelle songar, med berre gitaren som akkompagnement. Dette året spelte han òg inn to spor med [[The High Level Ranters]] på albumet deira ''The Bonnie Pit Laddie''. Han opplevde ein del frustrasjon over folkeklubbscenen og ville jobba med andre musikarar, så han gjekk med i det keltiske rockbandet [[Five Hand Reel]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-kist.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Discography|vitja=17. mars 2017|arkivdato=9. juni 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170609215338/http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-kist.html}}</ref> Mellom 1976 og 1978 var livet til Gaughan hektisk. Han spelte inn fire album med Five Hand Reel (tre under sitt eige namn og eit i samarbeid med den danske folkesongaren Alan Klitgaard), i tillegg til to soloalbum: ''Coppers and Brass'' (1975), og ''Gaughan'' (1978), der han spelte både akustisk og elektrisk gitar. Han samarbeidde òg med [[Tony Capstick]] og [[Dave Burland]] på eit album med songar av [[Ewan MacColl]]. Gaughan likte å spela med Five Hand Reel og var stolt av musikken til gruppa, men etterkvart som tida gjekk følte han at bandet blei pressa til å bli meir kommersielt.<ref name="auto">{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/reviews/estark.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Interview with Edie Stark, BBC Radio Scotland, 2000|vitja=17. mars 2017|arkivdato=23. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170323054946/http://www.dickgaughan.co.uk/reviews/estark.html}}</ref><ref name="auto2">{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-fhr3.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Discography|vitja=17. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140729024914/http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-fhr3.html|arkivdato=29. juli 2014}}</ref> Five Hand Reel var meir populært i Nord-Europa enn i Storbritannia, så han måtte vera mykje tid på reise, vekke frå familien sin, og eit overdrive forbruk av alkohol og generelt usunn livsstil byrja å setja spor, både fysisk og mentalt. I november 1978 blei dottera til Gaughan køyrd på av ein bil og alvorleg skadd medan han var borte. Denne hendinga førte til ei stor krise i livet til Gaughan. Han forlet bandet, men fann det vanskeleg å få solo-engasjement, og ved slutten av tiåret hadde han konsertar berre av og til. Han supplerte inntekta si med å skriva artiklar for bladet ''Folk Review''.<ref name="auto2" /> == 1980-talet == [[Fil:D-Gaughan-Farnham-85.jpg|mini|Dick Gaughan opptrer ved Farnham Folk Day 1985. {{foto|Tony Rees}}]] Gaughan vende tilbake til musikken att i 1980. Han samarbeidde med fleire andre utøvarar på albumet ''Folk Friends 2'', og med [[Musikaren Andy Irvine|Andy Irvine]] på ''Parallel Lines'' (1982). Det neste soloalbumet hans, ''Handful of Earth'' (1981) blei ifølgje han sjølv det mest suksessrike med omsyn til både meldingar og sal. Det var årets folkealbum i ''[[Melody Maker]]'' i 1981, og blei valt til tiårets album av ''Folk Roots magazine'' (seinare ''fRoots'') i i 1989, både blant lesarar og kritikarar.<ref name="auto3">{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-hoe.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Discography|vitja=17. mars 2017|arkivdato=16. januar 2006|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060116233347/http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-hoe.html}}</ref> Albumet omfattar både tradisjonelle og nyskrivne songar, og fleire av dei er blitt del av kjernerepertoaret til Gaughan, som [[Robert Burns]] sin lyriske «Now Westlin Winds», den fyrige «Erin Go Bragh», [[Phil Colclough|Phil & June Colclough]] sin stemningsfulle «Song For Ireland»<ref>{{cite book |last1=Warfield |first1=Derek |url=https://books.google.com/books?id=BzVdDQAAQBAJ&q=phil+colclough&pg=PT258 |title=Celtic & Ireland in Song and Story by Derek Warfield and Raymond Daly (2008) |last2=Daly |first2=Raymond |date=17 April 2012 |isbn=9781620957646 |access-date=17. mars 2017}}</ref> og hans eiga omarbeiding av den tradisjonelle «Both Sides The Tweed», som kallar for skotsk sjølvstende utan å ofra vennskapen med resten av Storbritannia.<ref>{{cite web|url=http://www.dickgaughan.co.uk/songs/texts/tweed.html|title=Dick Gaughan's Website: Song Archive|access-date=17. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170115122717/http://www.dickgaughan.co.uk/songs/texts/tweed.html|archive-date=15 January 2017|url-status=dead}}</ref> [[Margaret Thatcher|Thatcher-regjeringa]] på 1980-talet galvaniserte Gaughan politisk. Han hadde aldri skjult den sterke sosialistiske trua si, og alle albuma hans hadde inkludert songar av slike forfattarar som [[Hamish Henderson]], [[Ewan MacColl]], [[Dominic Behan]], Ed Pickford og [[Leon Rosselson]]. No følte han at «det var heilt klart på tide å slutta å melda og byrja å delta,»<ref name="auto3"/> og det neste albumet hans, ''A Different Kind of Love Song'' (1983) var ifølgje han sjølv «eit frontalangrep, rett og slett ein polemikk mot den kalde krigen».<ref>{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-love.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Discography|vitja=17 March 2017|arkivdato=5 June 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170605075220/http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-love.html}}</ref> Alle songane, som blei framførte i ulike stilar frå akustisk folk til elektrisk rock 'n' roll, fløyma over av politisk engasjement. Gaughan var òg politisk aktiv på andre område enn i musikken.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-true.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Discography|vitja=17. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170310003213/http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-true.html|arkivdato=10. mars 2017}}</ref><ref name="Dick Gaughan's Website: Biography"/> Han oppretta Perform, ein organisasjon som hadde som mål å lette samarbeid i folkemusikkverda,<ref>{{cite web|url=http://www.dickgaughan.co.uk/ramblings/usenet-posts/usenet07.html|title=Dick Gaughan's Website: Post to Usenet Groups, 13 April 2002|access-date=17. mars 2017|archive-date=23. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170323055231/http://www.dickgaughan.co.uk/ramblings/usenet-posts/usenet07.html|url-status=live}}</ref> gjekk med i agitprop-teatergruppa 7:84,<ref name="Dick Gaughan's Website: Biography2">{{cite web|url=http://www.dickgaughan.co.uk/biography/index.html|title=Dick Gaughan's Website: Biography|access-date=17. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170217205404/http://www.dickgaughan.co.uk/biography/index.html|archive-date=17. februar 2017|url-status=dead}}</ref> og var leiar for Leith Miners' Support Group under [[den britiske gruvearbeidarstreiken i 1984-85]]. Gaughan spelte inn tre soloalbum dei neste tre åra: ''Live in Edinburgh'' (1985), den fyrste solokonserten hans etter ein pause på seks månader då han hadde mista stemmen, ''True and Bold'' (1986), ei samling songar om gruvearbeid, og ''Call It Freedom'' (1988), som var lik i stil og innhald til ''A Different Kind of Love Song''. Han samarbeidde òg med jazzperkusjonisten [[Ken Hyder]] på eit album med fri improvisasjon, ''Fanfare for Tomorrow'' (1985), og song og spelte med andre kunstnarar på ein hyllest til [[Woody Guthrie]], ''Woody Lives!'' (1987). == 1990-talet == På byrjinga av 1990-talet følte Gaughan igjen behovet for å arbeida regelmessig med andre, så han inviterte sju andre veletablerte skotske musikarar til å danne ei gruppe som fekk namnet Clan Alba. Den opphavlege besetninga bestod av Gaughan, songaren og gitaristen Davy Steel, harpistane [[Mary Macmaster]] og [[Patsy Seddon]], multiinstrumentalisten [[Brian McNeill]], sekkepipespelaren Gary West og perkusjonistane Mike Travis og Dave Tulloch. Gruppa debuterte på [[Edinburgh Folk Festival]] i 1992. Ho spelte på andre festivalar i Storbritannia og Europa i løpet av dei neste to åra, før Gary West forlet henne og blei erstatta av Fred Morrison. I 1994 spelte Clan Alba inn ein dobbel-CD med same namn, som Gaughan produserte ved [[Redesdale Studios]]. Gruppa blei oppløyst året etter grunna problem med marknadsføringa av plata.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-clan.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Discography|vitja=17. mars 2017|arkivdato=8. juni 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170608092908/http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-clan.html}}</ref> For å ta opp solokarrieren att spelte Gaughan inn to album dette tiåret. På ''Sail On'' (1996) deltok fleire musikarar frå Clan Alba. I lag med politiske songar som [[Pete Seeger]] sin «Waist Deep In The Big Muddy» og Brian McNeill sin «No Gods and Precious Few Heroes», hadde albumet òg med tolkingar av meir utbreidde songar, som Jagger/Richard sin «Ruby Tuesday» og [[Richard Thompson]] sin «1952 Vincent Black Lightning». Han skildra den neste plata si, ''Redwood Cathedral'' (1998), som «særleg ein hyllest av ein songtolkar til låtskrivaren sitt virke.» Albumet hadde enkle arrangement av reflekterande songar, som den gamle [[Everly Brothers]]-hitten «Let It Be Me», [[Pete Seeger]] sin «Turn, Turn, Turn» og [[Lal Waterson]] sin «Fine Horseman».<ref>{{Kjelde www|url=http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-redw.html|tittel=Dick Gaughan's Website: Discography|vitja=17. mars 2017|arkivdato=9. juni 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170609205455/http://www.dickgaughan.co.uk/discography/dsc-redw.html}}</ref> På denne tida blei Gaughan også ein aktiv brukar av [[Usenet]]. Han hadde studert dataprogrammering på 1980-talet, byrja laga nettstader i 1994 og oppretta eit eige webdesignselskap i 1998.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.gaelweb.co.uk/about.html|tittel=About Gaelweb|vitja=17. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161017040852/http://www.gaelweb.co.uk/about.html|arkivdato=17. oktober 2016}}</ref> == 2000-talet til no == På byrjinga av 2000-talet prøvde Gaughan seg på å skriva større verk, og fekk to orkesterverktingingar frå [[Celtic Connections]]-festivalen. Det fyrste verket, ''Timewaves (Love Song to a People's Music)'', blanda orkestermusikk med folkesong og blei oppført på festivalen i 2004 av Orchestra of Scottish Opera i lag med Gaughan og andre folkesongarar og -musikarar.<ref>{{Cite news|date=4. februar 2004|title=Review of "Timewaves"|work=[[The Scotsman]]|url=http://www.scotsman.com/lifestyle/culture/music/pomp-and-pudding-supper-1-512336|url-status=live|access-date=17. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170323053213/http://www.scotsman.com/lifestyle/culture/music/pomp-and-pudding-supper-1-512336|archive-date=23. mars 2017}}</ref> Det andre var ein symfoni, ''Treaty 300'', som blei komponert for opningskonserten til Celtic Connections Youth Orchestra i 2007.<ref>{{Kjelde www|url=http://worldmusiccentral.org/2007/01/19/celtic-connections-2007-youth-concert/|tittel=Celtic Connections Youth Concert|vitja=17 March 2017|arkivdato=23 March 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170323054352/http://worldmusiccentral.org/2007/01/19/celtic-connections-2007-youth-concert/}}</ref> Mellom 2001 og 2008 kom det ut fem album av Gaughan. På ''Outlaws and Dreamers'' (2001) nytta han berre akustisk gitar og fela til Brian McNeill for å akkompagnera stemma si. ''Prentice Piece'' (2002) var ein retrospektiv gjennomgang av den trettiårige karrieren hans (sjølv om det ein del materiale ikkje kunne vera med på grunn av opphavsrettstrid). ''Definitive Collection'' (2006) var ei annan samling. ''Lucky For Some'' (2006) bestod nesten heilt av sjølvskrivne songar og ''Gaughan Liv!'' ''at the Trades Club'' (2008) var ei konsertinnspeling frå eit av favorittlokala hans, Trades Club i [[Hebden Bridge]] i Yorkshire. Gaughan heldt fram med å spela konsertar, og var ei tid programleiar for musikkprogrammet ''Crossroads'' kvar veke på den skotske radiostasjonen Black Diamond FM.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.crossroadsbdfm.com/|tittel=Where Celtic, Folk, Blues, Rock and Soul Meet|vitja=17 March 2017|arkivdato=28 May 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170528040956/http://crossroadsbdfm.com/}}</ref> I september 2016, fordi han trudde han hadde hatt eit slag ei stund tidlegare som påverka hans evne til å framføra, kunngjorde Gaughan at han avlyste alle offentlege framføringar inntil vidare.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.liverpoolphil.com/whats-on/dick-gaughan|tittel=Statement from Dick Gaughan's management|vitja=17 March 2017|arkivdato=23. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170323053939/http://www.liverpoolphil.com/whats-on/dick-gaughan}}</ref> Ein [[Magnetresonanstomografi|MRI]]-test den neste månaden bekrefta slaget,<ref name="auto5">{{Kjelde www|url=https://stoneyport.biz/dick-gaughan|tittel=Stoneyport Associates - DICK GAUGHAN|vitja=11. oktober 2019|arkivdato=3. august 2020|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200803225951/https://stoneyport.biz/dick-gaughan}}</ref> og i november det året blei det halde ein støttekonsert for han med Aly Bain, [[Phil Cunningham]], [[Billy Bragg]], [[Karine Polwart]] og [[Eddi Reader]] i Edinburgh.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.greentrax.com/news/article/benefit-concert-for-dick-gaughan|tittel=Benefit Concert for Dick Gaughan|vitja=17. mars 2017|arkivdato=23. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170323053644/http://www.greentrax.com/news/article/benefit-concert-for-dick-gaughan}}</ref> Ifølgje bookingagenten sin byrja Gaughan med fysioterapi i februar 2017, og ville ikkje halda konsertar i den næraste framtida.<ref name="auto5" /> == Prisar og utmerkingar == I desember 2009 blei han innført i Scottish Traditional Music Hall of Fame.<ref>{{Kjelde www|url=https://projects.handsupfortrad.scot/hall-of-fame/dick-gaughan/|tittel=Scottish Traditional Music Hall of Fame: Dick Gaughan|vitja=17. mars 2017|arkivdato=23. mars 2017|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170323052706/https://projects.handsupfortrad.scot/hall-of-fame/dick-gaughan/}}</ref> I februar 2010 blei han tildelt ein livsverkspris (Lifetime Achievement Award) ved BBC Radio Two sin årlege Folk Awards-seremoni.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.bbc.co.uk/radio2/events/folk-awards-2010/|tittel=BBC Radio Two Folk Awards 2010|vitja=17. mars 2017|arkivdato=5. september 2013|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130905075325/http://www.bbc.co.uk/radio2/events/folk-awards-2010/}}</ref> == Diskografi == {{div col}} ===Soloalbum=== *''No More Forever'' (Trailer, 1972) *''Kist o' Gold'' (Trailer, 1976) *''Coppers and Brass'' (Topic, 1977)<ref>{{Cite web|url=https://www.allmusic.com/album/copper-and-brass-mw0000085072|title=Copper and Brass - Dick Gaughan &#124; Songs, Reviews, Credits|website=[[AllMusic]]|access-date=11. oktober 2019|archive-date=17. juli 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190717205050/https://www.allmusic.com/album/copper-and-brass-mw0000085072|url-status=live}}</ref> *''Gaughan'' (Topic, 1978) *''[[Handful of Earth]]'' (Topic, 1981) *''A Different Kind of Love Song'' (Celtic Music, 1983) *''Live in Edinburgh'' (Celtic Music, 1985) *''True and Bold: Songs of the Scottish Miners'' (STUC, 1986) *''Call It Freedom'' (Celtic Music, 1988) *''Sail On'' (Greentrax, 1996) *''Redwood Cathedral'' (Greentrax, 1998) *''Outlaws and Dreamers'' (Greentrax, 2001) *''Prentice Piece'' (Greentrax, 2002) (samlealbum) *''The Definitive Collection'' (High Point, 2006) (samlealbum) *''Lucky for Some'' (Greentrax, 2006) *''Gaughan Live! at the Trades Club'' (Greentrax, 2008) *''Dick Gaughan - The Harvard Tapes'' (Greentrax, 2019)<ref>{{cite web |title=Dick Gaughan - The Harvard Tapes |url=https://www.greentrax.com/music/product/dick-gaughan-the-harvard-tapes |website=Greentrax |access-date=25. desember 2021 |archive-date=18. april 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210418032427/https://www.greentrax.com/music/product/dick-gaughan-the-harvard-tapes |url-status=live }}</ref> ===The Boys of the Lough=== *''[[Albumet The Boys of the Lough|The Boys of the Lough]]'' (Trailer, 1973 gjenutgjeve på Shanachie) ===Five Hand Reel=== *''Five Hand Reel'' (Rubber, 1976) *''For A' That'' (RCA, 1977) *''Ebbe, Dagmar, Svend og Alan'' (Sonet, 1978; Alan Klitgaard med Five Hand Reel) *''Earl o' Moray'' (RCA, 1978) ===Clan Alba=== *''Clan Alba'' (Clan Alba Productions, 1995) ===Samarbeid=== *''Songs of Ewan MacColl'' (Rubber, 1978; med [[Dave Burland]] og [[Tony Capstick]]) *''Folk Friends 2'' (Folk Freak, 1981; med ulike artistar) *''Parallel Lines'' (Folk Freak, 1982; med [[musikaren Andy Irvine|Andy Irvine]]) *''Fanfare for Tomorrow'' (Impetus, 1985; med [[Ken Hyder]]) *''Woody Lives!: a Tribute to Woody Guthrie'' (Black Crow, 1987; med [[Bert Jansch]], [[Rab Noakes]], [[sognar-låtskrivaren Rory McLeod|Rory McLeod]], [[Rod Clements]] og [[musikaren Ray Jackson|Ray Jackson]]) {{div col end}} == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dick Gaughan|Dick Gaughan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. november 2023.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Akustiske gitaristar]] [[Kategori:Skotske gitaristar]] [[Kategori:Skotske folkemusikarar]] [[Kategori:Skotske låtskrivarar]] [[Kategori:Folk frå Edinburgh]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] 1nbzsxr7uvvbzk2o9v7gmj07q4klwzi 0 415277 3650355 3545086 2026-04-12T14:15:58Z Ranveig 39 Geoboks, litt meir frå no: med ref. 3650355 wikitext text/x-wiki {{om||kommunen|Metéora i Tríkala}} {{Infoboks verdsarv |tittel= Meteora | namn2 = Μετέωρα |bilete=Ιερά Μονή Ρουσάνου και Αγίου Νικολάου Αναπαυσά, Μετέωρα.jpg |bilettekst=Meteora og landskapet rundt, 2014 |land=Hellas |sted= |år=1988 |sone=Europa |kriterium=I, II, IV, V og VII |nr=445 }} [[Fil:Monastery of the Holy Trinity, Meteora 01.jpg|mini|Treeiningsklosteret i Metéora]] '''Metéora''' ([[gresk]] Μετέωρα) er eit klosterkompleks nær byen [[Kalambáka]] i [[Hellas]]. Det er eit av dei største og viktigaste kompleksa av [[Den gresk-ortodokse kyrkja|gresk-ortodokse]] [[kloster]]a i Hellas, nest etter klosteret på [[Athos]].<ref name="meteora">Sofianos, D.Z. (1991): «Metéora» i: ''Holy Monastery of Great Meteoro''.</ref> Dei seks klostera ligg i den nordvestlege enden av sletta i [[Thessalia]] i [[Hellas]], nær elva [[Piniós i Thessalia|Pineios]] og fjellet [[Pindos]]. Den næraste byen er [[Kalambaka]]. Klostrra er bygget på høge naturlege klipper av [[sandstein]]. [[Jordskjelv]] har med tida skapt loddrette sprekker i dei opptil 400 meter høge klippene.<ref name="orthodoxwiki">[http://orthodoxwiki.org/Meteora «Meteora»], ''Orthodoxwiki''</ref> Klostera blei del av [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste i 1988 under kriteriene I, II, IV, V og VII.<ref>[http://whc.unesco.org/en/criteria/ The Criteria for Selection], UNESCO</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/list/455/documents/ Meteora], UNESCO</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Metéora|Metéora]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 12. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|kristendom}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kloster]] q1hwmnbtpw2je7st9e6vg3piuowe9ef 3650356 3650355 2026-04-12T14:16:15Z Ranveig 39 3650356 wikitext text/x-wiki {{om||kommunen|Metéora i Tríkala}} {{Infoboks verdsarv |tittel= Meteora | namn2 = Μετέωρα |bilete=Ιερά Μονή Ρουσάνου και Αγίου Νικολάου Αναπαυσά, Μετέωρα.jpg |bilettekst=Meteora og landskapet rundt, 2014 |land=Hellas |sted= |år=1988 |sone=Europa |kriterium=I, II, IV, V og VII |nr=445 }} [[Fil:Monastery of the Holy Trinity, Meteora 01.jpg|mini|Treeiningsklosteret i Metéora]] '''Metéora''' ([[gresk]] Μετέωρα) er eit klosterkompleks nær byen [[Kalambáka]] i [[Hellas]]. Det er eit av dei største og viktigaste kompleksa av [[Den gresk-ortodokse kyrkja|gresk-ortodokse]] [[kloster]]a i Hellas, nest etter klosteret på [[Athos]].<ref name="meteora">Sofianos, D.Z. (1991): «Metéora» i: ''Holy Monastery of Great Meteoro''.</ref> Dei seks klostera ligg i den nordvestlege enden av sletta i [[Thessalia]] i [[Hellas]], nær elva [[Piniós i Thessalia|Pineios]] og fjellet [[Pindos]]. Den næraste byen er [[Kalambaka]]. Klostrra er bygget på høge naturlege klipper av [[sandstein]]. [[Jordskjelv]] har med tida skapt loddrette sprekker i dei opptil 400 meter høge klippene.<ref name="orthodoxwiki">[http://orthodoxwiki.org/Meteora «Meteora»], ''Orthodoxwiki''</ref> Klostera blei del av [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste i 1988 under kriteriene I, II, IV, V og VII.<ref>[http://whc.unesco.org/en/criteria/ The Criteria for Selection], UNESCO</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/list/455/documents/ Meteora], UNESCO</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Meteora|Meteora]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 12. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{spire|kristendom}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kloster]] ahsraly5ub79lo5icwxyg2kaxbjvipc 3650358 3650356 2026-04-12T14:17:07Z Ranveig 39 3650358 wikitext text/x-wiki {{om||kommunen|Metéora i Tríkala}} {{Infoboks verdsarv |tittel= Meteora | namn2 = Μετέωρα |bilete=Ιερά Μονή Ρουσάνου και Αγίου Νικολάου Αναπαυσά, Μετέωρα.jpg |bilettekst=Meteora og landskapet rundt, 2014 |land=Hellas |sted= |år=1988 |sone=Europa |kriterium=I, II, IV, V og VII |nr=445 }} [[Fil:Monastery of the Holy Trinity, Meteora 01.jpg|mini|Treeiningsklosteret i Metéora]] '''Metéora''' ([[gresk]] Μετέωρα) er eit klosterkompleks nær byen [[Kalambáka]] i [[Hellas]]. Det er eit av dei største og viktigaste kompleksa av [[Den gresk-ortodokse kyrkja|gresk-ortodokse]] [[kloster]]a i Hellas, nest etter klosteret på [[Athos]].<ref name="meteora">Sofianos, D.Z. (1991): «Metéora» i: ''Holy Monastery of Great Meteoro''.</ref> Dei seks klostera ligg i den nordvestlege enden av sletta i [[Thessalia]] i [[Hellas]], nær elva [[Piniós i Thessalia|Pineios]] og fjellet [[Pindos]]. Den næraste byen er [[Kalambáka]]. Klostera er bygga på høge naturlege klipper av [[sandstein]]. [[Jordskjelv]] har med tida skapt loddrette sprekker i dei opptil 400 meter høge klippene.<ref name="orthodoxwiki">[http://orthodoxwiki.org/Meteora «Meteora»], ''Orthodoxwiki''</ref> Klostera blei del av [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste i 1988 under kriteriene I, II, IV, V og VII.<ref>[http://whc.unesco.org/en/criteria/ The Criteria for Selection], UNESCO</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/list/455/documents/ Meteora], UNESCO</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Meteora|Meteora]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 12. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{spire|kristendom}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kloster]] g2y5fkmoafsoo976hi7507uy021xs8t 1 423943 3650367 3601132 2026-04-12T15:48:48Z Amherst99 11638 Amherst99 flytte sida [[Diskusjon:Random Access Memory]] til [[Diskusjon:Random-access memory]] 3601132 wikitext text/x-wiki == Snøgglager == Kva med å kalla denne artikkelen '''Snøgglager'''? God eller dårleg idé? Eller kanskje '''Arbeidsminne''' er betre? [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 9. april 2025 kl. 10:53 (CEST) r70h4w0vya5waxn3jrahglofx29tspo 5 429839 3650395 3650035 2026-04-13T06:05:20Z Ranveig 39 Svar 3650395 wikitext text/x-wiki Eg vil føreslå [[Eurovision Song Contest 1986]], då det er 40 år sidan Noreg arrangerte Eurovision Song Contest for fyrste gong, 3. mai 1986. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 12:03 (CEST) :God idé. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 14:45 (CEST) ::Ser at bokmålswikipedia har valt ut ein nesten identisk versjon av artikkelen for veka før, så det blir kanskje litt vel mykje Eurovision. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 8. april 2026 kl. 10:01 (CEST) :::Vel, det er 40 år sidan Noreg arrangerte Eurovision for fyrste gong, så det burde vere av interesse at vi framhevar artikkelen. Evt. kan man flytte om på artiklane, slik at ESC 1986 er i veke 18, mens den artikkelen som er planlagd for veke 18, kjem i veke 19. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 9. april 2026 kl. 17:31 (CEST) ::::Eg trur denne artikkelen kan gjerast betre før han kjem på framsida. Den opphavlege bokmålsartikkelen har til dømes fleire støtteartiklar. Svensk Wikipedia har litt fleire detaljar om musikken. Det skader nok ikkje å venta litt. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 13. april 2026 kl. 08:05 (CEST) i33i0wfja52eu7d6ps0o8s5bll6w8ea 0 429920 3650343 3650340 2026-04-12T12:01:38Z Ranveig 39 Malar 3650343 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Terje Viktor Nyberget '''({{datoar}}) er ein norsk offiser og politikar. Han representerte [[Troms]] og [[Framstegspartiet]] i [[Stortinget]] frå 1989 til 1993. Seinare var han aktiv i styringa av [[Bardu kommune]] som medlem av partiet [[Høgre]]. Nyberget utdanna seg til befal og offiser i [[Hæren]], seinare også utdanna i økonomi og administrasjon. Frå 1974 til 2012 tente han i Hæren, til sist som [[oberstløytnant]]. Sidan var han 2014–17 dagleg leiar for Næringshagen i [[Målselv]]. Nyberget var tidleg aktiv i Framstegspartiet, 1988–91 medlem i Troms [[fylkesting]]. Perioden 1989–93 var han stortingsrepresentant frå Troms, fyrst med i Forbrukar- og administrasjonskomité, deretter i Justiskomitéen. I 1991 fekk han plass i Framstegspartiet sitt sentralstyre. Men etter landsmøtet på Bolkesjø i april 1994 var han den einaste uttalte liberalisten i sentralstyret, og han melde seg ut av partiet allereie i mai same året. Nyberget var medlem av Bardu kommunestyre og [[formannskap]] for Høgre frå 2007 til 2019, siste fire åra som vara[[ordførar]], vald i samarbeid mellom Høgre og [[Senterpartiet]]. I 2023 vart han på ny medlem i kommunestyret i Bardu. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terje Nyberget|Terje Nyberget]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1989-1993]] [[Kategori:Norske militære]] [[Kategori:Folk frå Bardu]] rgizynz3tcgwawqbclzgeyvzpxrkpby 0 429921 3650357 2026-04-12T14:16:55Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Kalambáka]] 3650357 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Kalambáka]] r6ykcm9odo2b7l6pdvguv0jbtmwkv1y 0 429922 3650363 2026-04-12T15:06:20Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/20542485|The Scotsman]]» 3650363 wikitext text/x-wiki '''''The Scotsman''''' er ei [[Skottland|skotsk]] [[riksavis]] som har kome ut i [[Edinburgh]] sidan 1817. Ho hadde eit stadfesta opplag på 45 352 i 2010.<ref>[http://www.guardian.co.uk/media/2010/jun/11/may-abcs-scotland-freesheets guardian.co.uk] 11. juli 2010, besøkt 18. desember 2010</ref> Opplagstalet låg på rundt 100 000 på [[1980-åra|1980-talet]].<ref>[http://www.guardian.co.uk/news/2002/sep/11/guardianobituaries.robinmckie Obituary Arnold Kemp]</ref> Avisa har hatt ei nettutgåve sidan 1998. == Historie == ''The Scotsman'' kom fyrst ut i 1817.<ref>[http://archive.scotsman.com/edition.cfm?id=TSC/1817/01/25 The Scotsman Archive - 25th January 1817 (page 1 of 8) - The Scotsman launched]</ref> Etter at skatt på aviser blei avskaffa i 1850, blei ''The Scotsman'' lansert på nytt som dagsavis med pris av 1 [[:no:Penny|penny]] og med eit dagleg opplag på {{formatnum:6000}}. I 1953 blei avisa kjøpt opp av den [[Canada|kanadiske]] millionæren og mediemogulen [[Roy Thomson]]. Frå 1988 til 1994 var [[Magnus Linklater]] redaktør i avisa. I 1995 blei avisa vidareselt til dei britiske milliardærane David og Frederick Barclay for 85 millionar pund. Dei flytta avisa frå dei tradisjonelle kontora i North Bridgei Edinburgh (som no er eit luksushotell) til heilt nye kontor på Holyrood Road i nærleiken av der bygningen til det skotske parlamentet seinare blei oppført. I desember 2005 selde brørne Barclay ''The Scotsman'' til [[Johnston Press]] i ein handel på 160 millionar pund. Johnston Press er eit skotsk selskap som no er ein av dei tre største utgjevarar av lokalaviser i Storbritannia og er ein stor aktør på internett. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:The Scotsman|The Scotsman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 12. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} * [http://archive.scotsman.com/scotsman.cfm History of ''The Scotsman''] * [https://web.archive.org/web/20081120223834/http://www.johnstonpress.co.uk/ Eigarselskapet Johnston Press] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skotsk kultur]] [[Kategori:Britiske aviser]] [[Kategori:Skipingar i 1817]] pn3e4oxm473hxxt4y0iyvxb3ygqqegs 3650364 3650363 2026-04-12T15:10:59Z Ranveig 39 Oppdat. etter en: 3650364 wikitext text/x-wiki {{infoboks avis}} '''''The Scotsman''''' er ei [[Skottland|skotsk]] [[riksavis]] som har kome ut i [[Edinburgh]] sidan 1817. Ho hadde eit stadfesta opplag på 45 352 i 2010.<ref>[http://www.guardian.co.uk/media/2010/jun/11/may-abcs-scotland-freesheets guardian.co.uk] 11. juli 2010, besøkt 18. desember 2010</ref> Opplagstalet låg på rundt 100 000 på 1980-talet.<ref>[http://www.guardian.co.uk/news/2002/sep/11/guardianobituaries.robinmckie Obituary Arnold Kemp]</ref> Avisa har hatt ei nettutgåve sidan 1998. == Historie == ''The Scotsman'' kom fyrst ut i 1817.<ref>[http://archive.scotsman.com/edition.cfm?id=TSC/1817/01/25 The Scotsman Archive - 25th January 1817 (page 1 of 8) - The Scotsman launched]</ref> Etter at skatt på aviser blei avskaffa i 1850, blei ''The Scotsman'' lansert på nytt som dagsavis med pris av 1 [[:no:Penny|penny]] og med eit dagleg opplag på {{formatnum:6000}}. I 1953 blei avisa kjøpt opp av den [[Canada|kanadiske]] millionæren og mediemogulen [[Roy Thomson]]. Frå 1988 til 1994 var [[Magnus Linklater]] redaktør i avisa. I 1995 blei avisa vidareselt til dei britiske milliardærane David og Frederick Barclay for 85 millionar pund. Dei flytta avisa frå dei tradisjonelle kontora i North Bridgei Edinburgh (som no er eit luksushotell) til heilt nye kontor på Holyrood Road i nærleiken av der bygningen til det skotske parlamentet seinare blei oppført. I desember 2005 selde brørne Barclay ''The Scotsman'' til [[Johnston Press]] i ein handel på 160 millionar pund. Johnston Press er eit skotsk selskap som blei ein av dei tre største utgjevarar av lokalaviser i Storbritannia og ein stor aktør på internett. I november 2018 gjekk Johnston Press konkurs. Kort tid etter blei det kjøpt av [[JPIMedia]], som i 2019 blei kjøpt av multimediaføretaket [[National World]].<ref name="buy out">{{Cite news |url=https://www.bbc.co.uk/news/uk-northern-ireland-46241931 |title=Johnston Press: News Letter owner bought over by new company |date=17. november 2018 |work=BBC News |access-date=22. januar 2019 |archive-date=19. april 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190419110203/https://www.bbc.co.uk/news/uk-northern-ireland-46241931 |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.theguardian.com/media/2020/dec/31/owner-of-scotsman-and-yorkshire-post-newspapers-bought-for-10m|title=Owner of Scotsman and Yorkshire Post newspapers bought for £10m|date=31. desember 2020|website=The Guardian|access-date=1. mars 2021|archive-date=6 November 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211106204358/https://www.theguardian.com/media/2020/dec/31/owner-of-scotsman-and-yorkshire-post-newspapers-bought-for-10m|url-status=live}}</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:The Scotsman|The Scotsman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 12. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} * [http://archive.scotsman.com ''The Scotsman'' Digital Archive 1817–1950] * [http://archive.scotsman.com/scotsman.cfm History of ''The Scotsman''] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skotsk kultur]] [[Kategori:Britiske aviser]] [[Kategori:Skipingar i 1817]] feksdsjt3cmqoe5pay7higxbmjl23p8 0 429923 3650366 2026-04-12T15:48:47Z Amherst99 11638 Amherst99 flytte sida [[Random Access Memory]] til [[Random-access memory]] 3650366 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Random-access memory]] mub8jflk1x4ofh4zzjgxfp3jpt8g0ja 1 429924 3650368 2026-04-12T15:48:48Z Amherst99 11638 Amherst99 flytte sida [[Diskusjon:Random Access Memory]] til [[Diskusjon:Random-access memory]] 3650368 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Diskusjon:Random-access memory]] jlnw0tjrf020rc5twjwqfa2poss0kaw 0 429925 3650370 2026-04-12T16:12:07Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25421265|Algernon Swinburne]]» 3650370 wikitext text/x-wiki '''Algernon Charles Swinburne''' ({{Datoar}}) var ein [[England|engelsk]] diktar. [[Dikt|Poesien]] hans var kontroversiell i samtida hans fordi mange av dikta hans krinsa rundt [[tabu]] som sadomasochisme, sjølvmordstankar, lesbiskheit og motstand mot religion. Han er assosiert med [[Prerafaelittane|pre-rafaelittane]] og var ein nær ven av kunstmålaren [[Dante Gabriel Rossetti]]. == Liv og verksemd == === Bakgrunn og utdanning === [[Fil:Algernon_Charles_Swinburne_sketch.jpg|venstre|mini|Algernon Charles Swinburne]] Swinburne var den eldste i ein søskenflokk på seks. Han var fødd i [[London]], men vaks opp på [[Isle of Wight]]. Om somrane var han hjå dei velståande, adelege besteforeldra sine på Capheaton Hall nær [[Wallington]] i [[Northumberland]]. I den seinare diktinga til Swinburne kan ein spora kontrasten mellom det nærast tropiske klimaet på Wights og den ville og romantiske naturen i Northumberland. Etter å ha vore elev ved [[Eton College]], blei han student ved Balliol College i Oxford i 1856. Han var ved Oxford i tre år, men tok ingen universitetsgrad. [[Matematikk]] tykkjer å ha vore ei hindring for han, men han fordjupa seg i gresk litteratur. [[Platon]] fekk ei livslang tyding for han. Ei av systrene hans døydde i 1863, noko han tok svært tungt. Etter dødsfallet kasta han seg ut i London-livet der han byrja å omgå dei såkalla [[Prerafaelittane|pre-rafaelittane]] som han var blitt kjend med i Oxford. === Kjærleik og uforløyste drama === Swinburne var fleire veker i [[Italia]] saman med mor si, og i [[Firenze]] traff han den gamle, landflyktige poeten [[Walter Savage Landor]]. I 1860, året etter at studieløpet vart avbrote, gav han ut to drama i elisabethansk stil, begge ganske umodne: ''Dronningmoren'' (''The Queen Mother'') og ''Rosamond''. Han hadde tidlegare øva seg på å skriva ein komedie i stilen til [[John Fletcher]]. Til denne tida høyrer òg den einaste kjende kjærleikshistoria i livet hans, kjærleiken til fru Jane Simon. Ho var gift med ein lege, og hadde ikkje kjensler for diktaren. Swinburne gløymde henne aldri, og skreiv diktet «The Triumph Of Time» for å visa dette. Han hadde gjennombrotet sitt med tragedien ''Atalanta i Kalydon'' (''Atalanta in Calydon''), skriven i stilen til [[Sofokles]]. Dette var kanskje eit av det beste verka hans, men var ikkje gresk i ånda si med oppfatninga om at dei olympiske gudane var som moderne revolusjonære. === Skandale i poesien === Same år kom òg ''Chastelard'' ut, sjølv om det var skrive tidlegare. Dette var fyrste ledd i ein trilogi der dei andre var ''Bothwell'' (1874) og ''Mary Stuart'' (1881). I 1866 følgde diktsamlinga hans ''Poems and Ballads'', som var påverka av den [[Erotikk|erotiske]] diktinga til [[Charles Baudelaire]] og dei poetiske ideala til pre-rafaelittane. Boken blei sterkt angripen og førte til ein skandale ein knapt hadde vore vitne til England sidan [[George Gordon Byron|Lord Byron]] hadde gjeve ut ''Don Juan''. Swinburne sine heidenske og vellystige dikt trampa på engelske tradisjonar og konvensjonar. Til trass for at dikta var nokre av dei tidlegaste han hadde skrive, byrja originaliteten til diktaren alleriee å gjera seg gjeldende. Han markerte seg og fekk ein posisjon som ein av dei fremste diktarane i England. Han svara på kritikken med ''Notes on Poems and Reviews'' (1866) og dessutan meir indirekte i ''Under the Microscope'' (1872). === Poesi for fridom === [[Fil:Algernon_Charles_Swinburne_by_William_Bell_Scott.jpg|mini|Swinburne, måla av [[William Bell Scott]].]] [[Fil:Swinburne-ape.jpg|mini|Swinburne karikert av Carlo Pellegrini («Ape») i magasinet ''Vanity Fair'' i 1874.]] I 1867 traff Swinburne, som lenge hadde sverma for politisk fridom for Italia, fridomskjemparen [[Giuseppe Mazzini|Guissepe Mazzini]]. Mazzini fekk då eit løfte frå han om at han heretter ikkje lenger skulle skriva erotisk poesi, men bruke livet sitt for fridom. Swinburne las det nye diktet sitt ''Song of Italy'' for Mazzini, frå den påbyrja samlinga ''Songs Before Sunrise'', sterkt påverka av [[Victor Hugo]] og Mazzini sjølv. Samlinga kom ut i 1871 og gav uttrykk for Swinburne sine radikale, republikanske fridomsdraumar, men fekk liten merksemd blant publikum då ho kom ut midt under [[den fransk-prøyssiske krigen]]. I 1875 kom dei politiske songane ''Songs of Two Nations'', som inneheldt den tidlegare nemnde songen til Italia, ein [[ode]] over proklamasjonen av republikken i [[Frankrike]], første gong trykt i 1870, i tillegg til ''Dirae''. === Alkoholisme og poetisk styrke === I 1876 opptredde Swinburne mot [[William Gladstone]] og russarvennlege under krigen på [[Balkan]] i skriftet ''Notes of an English Republican on the Muscovite Crusade''. Gjennom åra var helsa hans blitt svekka på grunn av [[alkoholisme]]. Særleg sommaren 1879 var han langt nede på grunn av eit fysisk og mentalt samanbrot. Då tok den store beundraren hans, kritikaren [[Theodore Watts-Dunton]], hand om han. Heilt til Swinburne døydde budde han under vernet til venen i Putney. Frå denne tida forsvann det ungdommelege opprøret hans, og han utvikla seg til ein respektert person i samfunnet. Til tross for velgjerda si hadde Watts-Dunton ein tvilsam innverknad på Swinburne ved at han pressa på han sine eigne, personlege meiningar. Swinburne sine angrep på målaren [[James Whistler|James McNeill Whistler]] og på diktaren [[Walt Whitman]], som han tidlegare hadde uttrykt stor beundring for, må truleg tilskrivast påverknad frå Watts-Dunton. === Andre verk === På denne tida oppnådde Swinburne si eiga diktning eit høgdepunkt som ikkje dalte før dei siste åra av livet hans. Seinare diktsamlingar hans er den andre samlinga ''Poems and Ballads'' (1878), ''Songs of the Springtides'' (1880), ''Studies in Song'' (1880), ''The Modern Heptalogia'' (1880) og dessutan ei samling [[Parodi|parodiar]], det episke diktet ''Tristram of Lyonesse'' (1882), ei moderne tilverking av ei mellomalderforteljing som ''The Tale of Balen'' (1896) sluttar seg til som ei slags fortsetting, ''A Century of Roundels'' (1883), ''A Midsummer Holiday'' (1884), ei tredje samling av ''Poems and Ballads'' 1889, ''Astrophel and Other Poems'' (1894) og ''A Channel Passage and Other Poems'' (1904). Han skreiv også tragediane ''Erechtheus'' (1876), ''Marino Falieri'' (1885), ''Locrine'' (1886), ''The Sisters'' (1892), ''Rosamund, Queen of the Lombards'' (1899) og ''Duke of Guardia'' (1908) på denne tida. Han vera òg som kritikar i avisar og tidsskrift frå 1862, med artiklar om ''[[Les Misérables|Les Miserables]]'' av [[Victor Hugo]], ''[[Fleurs du Mal]]'' av Baudelaire og om Byron, og heldt sidan fram med [[William Blake]] (1868), [[George Chapman]] (1874), ''Essays and Studies'' (1875), ''A Note on Charlotte Brontë'' (1877), ''A study of Shakespeare'' (1880), ''Miscellanies'' (1886), ''A study of V. Hugo'' (1886) og ''The Age of Shakespeare'' (1908). Avslutningsvis gav han i 1905 ut ein ubetydeleg ungdomsroman, ''Love's cross-currents''. Eit bind av ''Selections'' kom ut i 1887. Ei samling med alle dikta og tragediane blei gjeven ut i ''The Poems'' (seks bind, 1904) og ''The Tragedies'' (fem bind, 1905-1906). === Ettermæle === Swinburne sin sans for vokabular, rytme og versemål plasserte han blant dei mest talentrike poetane i engelsk historie, men han blei kritisert for den blomstrete stilen og ordvalet sitt, som blei valt meir for rytmen enn for meininga til poesien. Dikta til Swinburne var ei tid svært populære blant studentar ved [[Oxford]] og [[Cambridge]], men har i dag gått av moten. Dette blir spegla både hjå det lesande publikum og i den akademiske verda, sjølv om ''Poems and Ballads'', ''First Series'' og ''Atalanta i Calydon'' aldri heilt har mista gunsten til kritikarane. Det var ei ulykke for Swinburne at dei to verka han gav ut då han nesten var 30 år skulle etablera han som leiande poet i England, som etterfølgjaren til [[Alfred Tennyson]] og [[Robert Browning]]. Det var ei stilling han hadde til han døydde, men sofistikerte kritikar som [[A. E. Housman|A.E. Housman]] meinte det var ei overvurdering. Swinburne kan òg ha følt det slik. Han var svært intelligent, og seinare i livet blei han sjølv ein respektert kritikar. Han meinte sjølv at jo eldre ein blir, jo mei kynisk og mindre godtruande blir ein. Det gav han problem då han blei eldre. == Kjelder == <references /> == Litteratur == * Eliot, T. S. (1922): [http://www.bartleby.com/200/sw3.html «Swinburne as Critic»] i Eliots essay «Imperfect Critics», samla i ''The Sacred Wood: Essays on Poetry and Criticism''. * Rooksby, Rikky (1997): ''A C Swinburne: A Poet's Life''. Aldershot: Scolar Press. * McGann, Jerome (1972): ''Swinburne: An Experiment in Criticism'', University of Chicago Press * Louis, Margot Kathleen (1990): [http://books.google.no/books/about/Swinburne_and_His_Gods.html?id=YsWHXWbRDKIC&redir_esc=y ''Swinburne and His Gods: the Roots and Growth of an Agnostic Poetry''], McGill-Queen's Press - MQUP. ISBN 0-7735-0715-9 * Lang, Cecil Y. (red.): ''The Swinburne Letters'', 6 bind * Meyers, Terry L. (red.): ''Uncollected Letters of Algernon Charles Swinburne'', 3 bind * Anonymous (1873): [[wikisource:Cartoon_portraits_and_biographical_sketches_of_men_of_the_day/A.|''C. Swinburne Cartoon portraits and biographical sketches of men of the day'']]''. Illustrated by Frederick Waddy. London: Tinsley Brothers. s. 48–49.'' * Wakeling, E; Hubbard T; Rooksby, R (2008): ''Lewis Carroll, Robert Louis Stevenson and Algernon Charles Swinburne by their contemporaries''. London: Pickering & Chatto, 3 bind. == Bakgrunnsstoff == * [http://swinburnearchive.indiana.edu/ The Algernon Charles Swinburne Archive]: Et digitalt arkiv om livet og verkene til Algernon Charles Swinburne * [http://www.gutenberg.org/author/Algernon+Charles+Swinburne Algernon Swinburne] hos [[Prosjekt Gutenberg|Project Gutenberg]] * [https://web.archive.org/web/20070319090729/http://www.gwywyr.com/essays/housman.html Swinburne] av [[A.E. Housman]] * [http://web.onetel.com/~amygdala/essays/pines.html No. 2. ''The Pines''] {{Wayback|url=http://web.onetel.com/~amygdala/essays/pines.html|date=20061206185955}} – Max Beerbohms memoarer * [http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=6303 Foto av Swinburnes grav på Isle of Wight] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå London]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] [[Kategori:Engelske diktarar]] [[Kategori:Engelske forfattarar]] [[Kategori:Døde i 1909]] [[Kategori:Fødde i 1837]] [[Kategori:Fødde den 5. april]] krvqhxyxmrvao6xj8eiy4mgo7a7x63l 3650371 3650370 2026-04-12T16:13:31Z Ranveig 39 3650371 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Algernon Charles Swinburne''' ({{Datoar}}) var ein [[England|engelsk]] diktar. [[Dikt|Poesien]] hans var kontroversiell i samtida hans fordi mange av dikta hans krinsa rundt [[tabu]] som sadomasochisme, sjølvmordstankar, lesbiskheit og motstand mot religion. Han er assosiert med [[Prerafaelittane|pre-rafaelittane]] og var ein nær ven av kunstmålaren [[Dante Gabriel Rossetti]]. == Liv og verksemd == === Bakgrunn og utdanning === [[Fil:Algernon_Charles_Swinburne_sketch.jpg|venstre|mini|Algernon Charles Swinburne]] Swinburne var den eldste i ein søskenflokk på seks. Han var fødd i [[London]], men vaks opp på [[Isle of Wight]]. Om somrane var han hjå dei velståande, adelege besteforeldra sine på Capheaton Hall nær [[Wallington]] i [[Northumberland]]. I den seinare diktinga til Swinburne kan ein spora kontrasten mellom det nærast tropiske klimaet på Wights og den ville og romantiske naturen i Northumberland. Etter å ha vore elev ved [[Eton College]], blei han student ved Balliol College i Oxford i 1856. Han var ved Oxford i tre år, men tok ingen universitetsgrad. [[Matematikk]] tykkjer å ha vore ei hindring for han, men han fordjupa seg i gresk litteratur. [[Platon]] fekk ei livslang tyding for han. Ei av systrene hans døydde i 1863, noko han tok svært tungt. Etter dødsfallet kasta han seg ut i London-livet der han byrja å omgå dei såkalla [[Prerafaelittane|pre-rafaelittane]] som han var blitt kjend med i Oxford. === Kjærleik og uforløyste drama === Swinburne var fleire veker i [[Italia]] saman med mor si, og i [[Firenze]] traff han den gamle, landflyktige poeten [[Walter Savage Landor]]. I 1860, året etter at studieløpet vart avbrote, gav han ut to drama i elisabethansk stil, begge ganske umodne: ''Dronningmoren'' (''The Queen Mother'') og ''Rosamond''. Han hadde tidlegare øva seg på å skriva ein komedie i stilen til [[John Fletcher]]. Til denne tida høyrer òg den einaste kjende kjærleikshistoria i livet hans, kjærleiken til fru Jane Simon. Ho var gift med ein lege, og hadde ikkje kjensler for diktaren. Swinburne gløymde henne aldri, og skreiv diktet «The Triumph Of Time» for å visa dette. Han hadde gjennombrotet sitt med tragedien ''Atalanta i Kalydon'' (''Atalanta in Calydon''), skriven i stilen til [[Sofokles]]. Dette var kanskje eit av det beste verka hans, men var ikkje gresk i ånda si med oppfatninga om at dei olympiske gudane var som moderne revolusjonære. === Skandale i poesien === Same år kom òg ''Chastelard'' ut, sjølv om det var skrive tidlegare. Dette var fyrste ledd i ein trilogi der dei andre var ''Bothwell'' (1874) og ''Mary Stuart'' (1881). I 1866 følgde diktsamlinga hans ''Poems and Ballads'', som var påverka av den [[Erotikk|erotiske]] diktinga til [[Charles Baudelaire]] og dei poetiske ideala til pre-rafaelittane. Boken blei sterkt angripen og førte til ein skandale ein knapt hadde vore vitne til England sidan [[George Gordon Byron|Lord Byron]] hadde gjeve ut ''Don Juan''. Swinburne sine heidenske og vellystige dikt trampa på engelske tradisjonar og konvensjonar. Til trass for at dikta var nokre av dei tidlegaste han hadde skrive, byrja originaliteten til diktaren alleriee å gjera seg gjeldende. Han markerte seg og fekk ein posisjon som ein av dei fremste diktarane i England. Han svara på kritikken med ''Notes on Poems and Reviews'' (1866) og dessutan meir indirekte i ''Under the Microscope'' (1872). === Poesi for fridom === [[Fil:Algernon_Charles_Swinburne_by_William_Bell_Scott.jpg|mini|Swinburne, måla av [[William Bell Scott]].]] [[Fil:Swinburne-ape.jpg|mini|Swinburne karikert av Carlo Pellegrini («Ape») i magasinet ''Vanity Fair'' i 1874.]] I 1867 traff Swinburne, som lenge hadde sverma for politisk fridom for Italia, fridomskjemparen [[Giuseppe Mazzini|Guissepe Mazzini]]. Mazzini fekk då eit løfte frå han om at han heretter ikkje lenger skulle skriva erotisk poesi, men bruke livet sitt for fridom. Swinburne las det nye diktet sitt ''Song of Italy'' for Mazzini, frå den påbyrja samlinga ''Songs Before Sunrise'', sterkt påverka av [[Victor Hugo]] og Mazzini sjølv. Samlinga kom ut i 1871 og gav uttrykk for Swinburne sine radikale, republikanske fridomsdraumar, men fekk liten merksemd blant publikum då ho kom ut midt under [[den fransk-prøyssiske krigen]]. I 1875 kom dei politiske songane ''Songs of Two Nations'', som inneheldt den tidlegare nemnde songen til Italia, ein [[ode]] over proklamasjonen av republikken i [[Frankrike]], første gong trykt i 1870, i tillegg til ''Dirae''. === Alkoholisme og poetisk styrke === I 1876 opptredde Swinburne mot [[William Gladstone]] og russarvennlege under krigen på [[Balkan]] i skriftet ''Notes of an English Republican on the Muscovite Crusade''. Gjennom åra var helsa hans blitt svekka på grunn av [[alkoholisme]]. Særleg sommaren 1879 var han langt nede på grunn av eit fysisk og mentalt samanbrot. Då tok den store beundraren hans, kritikaren [[Theodore Watts-Dunton]], hand om han. Heilt til Swinburne døydde budde han under vernet til venen i Putney. Frå denne tida forsvann det ungdommelege opprøret hans, og han utvikla seg til ein respektert person i samfunnet. Til tross for velgjerda si hadde Watts-Dunton ein tvilsam innverknad på Swinburne ved at han pressa på han sine eigne, personlege meiningar. Swinburne sine angrep på målaren [[James Whistler|James McNeill Whistler]] og på diktaren [[Walt Whitman]], som han tidlegare hadde uttrykt stor beundring for, må truleg tilskrivast påverknad frå Watts-Dunton. === Andre verk === På denne tida oppnådde Swinburne si eiga diktning eit høgdepunkt som ikkje dalte før dei siste åra av livet hans. Seinare diktsamlingar hans er den andre samlinga ''Poems and Ballads'' (1878), ''Songs of the Springtides'' (1880), ''Studies in Song'' (1880), ''The Modern Heptalogia'' (1880) og dessutan ei samling [[Parodi|parodiar]], det episke diktet ''Tristram of Lyonesse'' (1882), ei moderne tilverking av ei mellomalderforteljing som ''The Tale of Balen'' (1896) sluttar seg til som ei slags fortsetting, ''A Century of Roundels'' (1883), ''A Midsummer Holiday'' (1884), ei tredje samling av ''Poems and Ballads'' 1889, ''Astrophel and Other Poems'' (1894) og ''A Channel Passage and Other Poems'' (1904). Han skreiv også tragediane ''Erechtheus'' (1876), ''Marino Falieri'' (1885), ''Locrine'' (1886), ''The Sisters'' (1892), ''Rosamund, Queen of the Lombards'' (1899) og ''Duke of Guardia'' (1908) på denne tida. Han vera òg som kritikar i avisar og tidsskrift frå 1862, med artiklar om ''[[Les Misérables|Les Miserables]]'' av [[Victor Hugo]], ''[[Fleurs du Mal]]'' av Baudelaire og om Byron, og heldt sidan fram med [[William Blake]] (1868), [[George Chapman]] (1874), ''Essays and Studies'' (1875), ''A Note on Charlotte Brontë'' (1877), ''A study of Shakespeare'' (1880), ''Miscellanies'' (1886), ''A study of V. Hugo'' (1886) og ''The Age of Shakespeare'' (1908). Avslutningsvis gav han i 1905 ut ein ubetydeleg ungdomsroman, ''Love's cross-currents''. Eit bind av ''Selections'' kom ut i 1887. Ei samling med alle dikta og tragediane blei gjeven ut i ''The Poems'' (seks bind, 1904) og ''The Tragedies'' (fem bind, 1905-1906). === Ettermæle === Swinburne sin sans for vokabular, rytme og versemål plasserte han blant dei mest talentrike poetane i engelsk historie, men han blei kritisert for den blomstrete stilen og ordvalet sitt, som blei valt meir for rytmen enn for meininga til poesien. Dikta til Swinburne var ei tid svært populære blant studentar ved [[Oxford]] og [[Cambridge]], men har i dag gått av moten. Dette blir spegla både hjå det lesande publikum og i den akademiske verda, sjølv om ''Poems and Ballads'', ''First Series'' og ''Atalanta i Calydon'' aldri heilt har mista gunsten til kritikarane. Det var ei ulykke for Swinburne at dei to verka han gav ut då han nesten var 30 år skulle etablera han som leiande poet i England, som etterfølgjaren til [[Alfred Tennyson]] og [[Robert Browning]]. Det var ei stilling han hadde til han døydde, men sofistikerte kritikar som [[A. E. Housman|A.E. Housman]] meinte det var ei overvurdering. Swinburne kan òg ha følt det slik. Han var svært intelligent, og seinare i livet blei han sjølv ein respektert kritikar. Han meinte sjølv at jo eldre ein blir, jo mei kynisk og mindre godtruande blir ein. Det gav han problem då han blei eldre. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Algernon Swinburne|Algernon Swinburne]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 12. april 2026.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Eliot, T. S. (1922): [http://www.bartleby.com/200/sw3.html «Swinburne as Critic»] i Eliots essay «Imperfect Critics», samla i ''The Sacred Wood: Essays on Poetry and Criticism''. * Rooksby, Rikky (1997): ''A C Swinburne: A Poet's Life''. Aldershot: Scolar Press. * McGann, Jerome (1972): ''Swinburne: An Experiment in Criticism'', University of Chicago Press * Louis, Margot Kathleen (1990): [http://books.google.no/books/about/Swinburne_and_His_Gods.html?id=YsWHXWbRDKIC&redir_esc=y ''Swinburne and His Gods: the Roots and Growth of an Agnostic Poetry''], McGill-Queen's Press - MQUP. ISBN 0-7735-0715-9 * Lang, Cecil Y. (red.): ''The Swinburne Letters'', 6 bind * Meyers, Terry L. (red.): ''Uncollected Letters of Algernon Charles Swinburne'', 3 bind * Anonymous (1873): [[wikisource:Cartoon_portraits_and_biographical_sketches_of_men_of_the_day/A.|''C. Swinburne Cartoon portraits and biographical sketches of men of the day'']]''. Illustrated by Frederick Waddy. London: Tinsley Brothers. s. 48–49.'' * Wakeling, E; Hubbard T; Rooksby, R (2008): ''Lewis Carroll, Robert Louis Stevenson and Algernon Charles Swinburne by their contemporaries''. London: Pickering & Chatto, 3 bind. == Bakgrunnsstoff == * [http://swinburnearchive.indiana.edu/ The Algernon Charles Swinburne Archive]: Digitalt arkiv om livet og verka til Algernon Charles Swinburne * [http://www.gutenberg.org/author/Algernon+Charles+Swinburne Algernon Swinburne] hos [[Prosjekt Gutenberg|Project Gutenberg]] * [https://web.archive.org/web/20070319090729/http://www.gwywyr.com/essays/housman.html Swinburne] av A.E. Housman * [http://web.onetel.com/~amygdala/essays/pines.html No. 2. ''The Pines''] {{Wayback|url=http://web.onetel.com/~amygdala/essays/pines.html|date=20061206185955}} – Max Beerbohms memoarer * [http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=6303 Foto av Swinburnes grav på Isle of Wight] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå London]] [[Kategori:Engelskspråklege forfattarar]] [[Kategori:Engelske diktarar]] [[Kategori:Engelske forfattarar]] a5b6ax6uy2h92n2nujlmaqtx8wjj86m 0 429926 3650372 2026-04-12T16:14:03Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Algernon Swinburne]] 3650372 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Algernon Swinburne]] pm834h9fk5mo06yao8wh3c3swxr6312 0 429927 3650386 2026-04-12T23:23:53Z Ådne Vigemyr 122554 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1320792339|Gatorwine]]» 3650386 wikitext text/x-wiki {| class="infobox hrecipe hproduct" |+ class="infobox-title fn ingredient" id="5" |Gatorwine ! class="infobox-label" scope="row" |Typen | class="infobox-data category" |[[Wine cocktail|Vinkoktail]] |} '''Gatorwine''' er ein internett kjend cocktail som består av [[raudvin]] og Gatorade. Den originale oppskriften seier at dei brukte like store deler av lysblå (enten Glacier Freeze eller Cool Blue) gatorade og [[raudvin]] "billig, under 12 dollar", serverte frå kjølt glas eller på steinar. Oppskrifta vart laga av brukaren GoatsNowhere, og blei sendt til [[YouTube]]-kanalen "Binging with Babish" for videoen: Ranking Your STRANGEST Recipes⁇ Best with Babish den 30. juli 2024, der dei laga han halvt Gatorade Zero Cool Blue og halvt Barefot pinot noir. Vertsmannen Andrew Rea spotta om "mangsluggen" (eller "versatiliteten") og tilsetninga av elektrolytar, og merkte at det var lik sangria og i hans ord "I fæl, stygg, pervers måte, likar eg han". Han heldt fram med å drikka kokteilen gjennom heile episoden, endra poengsummen med kvar smak, og song [[Parodimusikk|parodiar av songar]] og fortalde at gatorvin hjalp han med å få gjennom nokre av dei mindre smaksame oppskriftane. Videoen fekk over 3 millionar visningar og vart snart sett på i Babish-fandomen før han trenda på [[TikTok]] og [[Reddit]], og enda opp på ulike nyhetsbyråar. Rea følgde opp seinare med ein dedikert gatorwine-video.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=5inVS8RSz7Q|tittel=Ranking Your STRANGEST Recipes &#124; Best with Babish|verk=[[YouTube]]}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=MfZ9kgXfDxE&t=331s|tittel=Ranking 24 Flavors of Gatorade (An Excuse To Make Gatorwine) &#124; Best with Babish|verk=[[YouTube]]}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://defector.com/consider-gatorwine|tittel=Consider: Gatorwine &#124; Defector}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://klaw.com/what-is-gatorwine/|tittel=Hydration With a Buzz: Introducing The Newest Viral Drink, Gatorwine|utgjevar=KLAW 101}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.yahoo.com/lifestyle/gatorwine-tiktoks-latest-drink-invention-214000651.html?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly93d3cuZ29vZ2xlLmNvbS8&guce_referrer_sig=AQAAADSAmx7TdnjiX3rMGy8bI6h4wcv9rrqjMcyb3yjMwcnMG8pOt97srdEES_AUIuYm3kbyvpcVZ5Yblk54O_SRqjiqyYLe3w46c4N_c1w_tewS_6hFGRicxVs2VBx_rRbVQA5BodBRNN-flDt3KLkOtpKiyW8DPvG2XGyd9Bkc8HgH|tittel=What Is Gatorwine? TikTok's Latest Drink Invention To Stretch Cheap Wine|utgjevar=Yahoo!Life}}</ref> == Referanser == {{Fotnoteliste}} [[Kategori:Cocktailar]] p888xia3fdchiq3crfvwtttnyp2z98c 3650399 3650386 2026-04-13T06:30:29Z Ranveig 39 Fiksa innleiinga, mal:omsett. 3650399 wikitext text/x-wiki '''Gatorwine''' er ein [[cocktail]] kjend frå Internett som består av [[raudvin]] og sportsdrikken [[Gatorade]]. Den opphavlege oppskrifta seier at dei brukte like store deler av lyseblå (enten Glacier Freeze eller Cool Blue) Gatorade og raudvin "billig, under 12 dollar", serverte frå kjølt glas eller på steinar. Oppskrifta vart laga av brukaren GoatsNowhere, og blei sendt til [[YouTube]]-kanalen ''Binging with Babish'' for videoen: Ranking Your STRANGEST Recipes⁇ Best with Babish den 30. juli 2024, der dei laga han halvt Gatorade Zero Cool Blue og halvt Barefot pinot noir. Vertsmannen Andrew Rea spotta om "mangsluggen" (eller "versatiliteten") og tilsetninga av elektrolytar, og merkte at det var lik sangria og i hans ord "I fæl, stygg, pervers måte, likar eg han". Han heldt fram med å drikka kokteilen gjennom heile episoden, endra poengsummen med kvar smak, og song [[Parodimusikk|parodiar av songar]] og fortalde at gatorvin hjalp han med å få gjennom nokre av dei mindre smaksame oppskriftane. Videoen fekk over 3 millionar visningar og vart snart sett på i Babish-fandomen før han trenda på [[TikTok]] og [[Reddit]], og enda opp på ulike nyhetsbyråar. Rea følgde opp seinare med ein dedikert gatorwine-video.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=5inVS8RSz7Q|tittel=Ranking Your STRANGEST Recipes &#124; Best with Babish|verk=[[YouTube]]}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=MfZ9kgXfDxE&t=331s|tittel=Ranking 24 Flavors of Gatorade (An Excuse To Make Gatorwine) &#124; Best with Babish|verk=[[YouTube]]}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://defector.com/consider-gatorwine|tittel=Consider: Gatorwine &#124; Defector}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://klaw.com/what-is-gatorwine/|tittel=Hydration With a Buzz: Introducing The Newest Viral Drink, Gatorwine|utgjevar=KLAW 101}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.yahoo.com/lifestyle/gatorwine-tiktoks-latest-drink-invention-214000651.html?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly93d3cuZ29vZ2xlLmNvbS8&guce_referrer_sig=AQAAADSAmx7TdnjiX3rMGy8bI6h4wcv9rrqjMcyb3yjMwcnMG8pOt97srdEES_AUIuYm3kbyvpcVZ5Yblk54O_SRqjiqyYLe3w46c4N_c1w_tewS_6hFGRicxVs2VBx_rRbVQA5BodBRNN-flDt3KLkOtpKiyW8DPvG2XGyd9Bkc8HgH|tittel=What Is Gatorwine? TikTok's Latest Drink Invention To Stretch Cheap Wine|utgjevar=Yahoo!Life}}</ref> == Kjelder== {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Gatorwine|Gatorwine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Cocktailar]] gr5ol1jrvj57pffasrtvnj0kvcons5u 4 429928 3650390 2026-04-13T05:57:08Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{Forside billede|Johnnie Walker Red Label.jpg|Johnnie Walker er den bedst sælgende blendede skotske whisky.|:da:Skotsk whisky}} '''[[:da:Skotsk whisky|Skotsk whisky]]''' er [[:da:Maltwhisky|maltwhisky]] eller [[:da:Grainwhisky|grainwhisky]] eller en blanding af de to, fremstillet i [[:da:Skotland|Skotland]]. Den første kendte skriftlige omtale af skotsk whisky findes i ''Exchequer Rolls of Scotland'' fra 1494. Al skotsk whisky blev oprindeligt fremstillet af :da:…» 3650390 wikitext text/x-wiki {{Forside billede|Johnnie Walker Red Label.jpg|Johnnie Walker er den bedst sælgende blendede skotske whisky.|:da:Skotsk whisky}} '''[[:da:Skotsk whisky|Skotsk whisky]]''' er [[:da:Maltwhisky|maltwhisky]] eller [[:da:Grainwhisky|grainwhisky]] eller en blanding af de to, fremstillet i [[:da:Skotland|Skotland]]. Den første kendte skriftlige omtale af skotsk whisky findes i ''Exchequer Rolls of Scotland'' fra 1494. Al skotsk whisky blev oprindeligt fremstillet af [[:da:Malt|maltet]] [[:da:Almindelig byg|byg]]. Kommercielle destillerier begyndte i slutningen af 1700-tallet at introducere whisky fremstillet af [[:da:Hvede|hvede]] og [[:da:Rug|rug]]. I maj 2024 var der 151 whisky-destillerier i drift i Skotland, hvilket gør skotsk whisky til en af de mest anerkendte geografiske betegnelser på verdensplan. Mange, der drikker skotsk whisky, omtaler en serveringsenhed som en dram. Ordet ''whisky'' stammer fra det [[:da:Skotsk gælisk|gæliske]] ''[[:da:Uisce beatha|uisge beatha]]'' eller ''usquebaugh'', "livets vand" (et oversættelseslån af [[:da:Middelalderlatin|middelalderlatin]] ''[[:da:Aqua vitae|aqua vitae]]''). {{mere|Skotsk whisky}} iew0pncewhe6n3siuvw541rpt7s92t5 4 429929 3650391 2026-04-13T05:57:47Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{Forside billede|Folketingssalen 2018a.jpg|Folketingssalen i Christiansborg, 2018.|:da:Folketinget}} '''[[:da:Folketinget|Folketinget]]''' er [[:da:Kongeriget Danmark|Kongeriget Danmarks]] [[:da:Parlament|parlamentariske kammer]]. Det har sæde på [[:da:Christiansborg|Christiansborg]] i [[:da:København|København]]. Siden [[:da:Folketingsvalget 22. september 1953|1953]] har det været [[:da:Etkammersystem|det eneste kammer]]. Fra 1849 til 1953 var Folketinget et af…» 3650391 wikitext text/x-wiki {{Forside billede|Folketingssalen 2018a.jpg|Folketingssalen i Christiansborg, 2018.|:da:Folketinget}} '''[[:da:Folketinget|Folketinget]]''' er [[:da:Kongeriget Danmark|Kongeriget Danmarks]] [[:da:Parlament|parlamentariske kammer]]. Det har sæde på [[:da:Christiansborg|Christiansborg]] i [[:da:København|København]]. Siden [[:da:Folketingsvalget 22. september 1953|1953]] har det været [[:da:Etkammersystem|det eneste kammer]]. Fra 1849 til 1953 var Folketinget et af [[:da:Tokammersystem|to kamre]] i [[:da:Rigsdagen|Rigsdagen]]; det andet kammer var [[:da:Landstinget|Landstinget]]. Med udgangspunkt i [[:da:Danmarks Riges Grundlov|Grundloven]] har Folketinget [[:da:Lovgivende magt|lovgivende magt]] sammen med den regerende [[:da:Kongerækken|monark]]. Monarkens rolle er dog i praksis begrænset til at underskrive de [[:da:Lov (jura)|love]], som Folketinget har vedtaget. Det skal ske inden for 30 dage efter vedtagelsen. Folketinget består af 179 [[:da:Folketingsmedlem|medlemmer]], der vælges for maksimalt fire år. Heraf vælges de 175 i [[:da:Danmark|Danmark]], to på [[:da:Færøerne|Færøerne]] og to i [[:da:Grønland|Grønland]]. Det er [[:da:Danmarks statsminister|statsministerens]] ansvar at udskrive valg, inden valgperioden udløber. Han eller hun behøver dog ikke at vente til de fire år er ved at være gået, men kan godt udskrive valg på et tidligere tidspunkt. {{mere|Folketinget}} ks7u1w12yyrh367vnlyciwtw4snbu7s 4 429930 3650392 2026-04-13T05:58:14Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{Artikelsammanfattning/{{{1|}}} |titel = Euro |bild = Euro-Geld auf Scheinen und Banknoten - 1 Euro Fokus mit Stapel.jpg |bildförhållande = 1.66 |bildtext = Euromynt och -sedlar |text = '''[[:sv:Euro|Euro]]''' är sedan den 1999 den officiella valutan i euroområdet. Eurosystemet, bestående av Europeiska centralbanken och de nationella centralbankerna inom euroområdet, ansvarar för den monetära politiken i euroområdet och utgivningen av euro, som sedan den 1 ja…» 3650392 wikitext text/x-wiki {{Artikelsammanfattning/{{{1|}}} |titel = Euro |bild = Euro-Geld auf Scheinen und Banknoten - 1 Euro Fokus mit Stapel.jpg |bildförhållande = 1.66 |bildtext = Euromynt och -sedlar |text = '''[[:sv:Euro|Euro]]''' är sedan den 1999 den officiella valutan i euroområdet. Eurosystemet, bestående av Europeiska centralbanken och de nationella centralbankerna inom euroområdet, ansvarar för den monetära politiken i euroområdet och utgivningen av euro, som sedan den 1 januari 2002 existerar kontant i form av eurosedlar och euromynt. Valutan betecknas ofta med eurosymbolen (€) eller valutakoden EUR. En euro delas i 100 cent. Inom Europeiska unionen har 21 medlemsstater infört euron som valuta. Följaktligen utgör euron officiellt betalningsmedel för cirka 360 miljoner människor och euroområdet är en av världens största ekonomier. Även de europeiska mikrostaterna Andorra, Monaco, San Marino och Vatikanstaten har euron som valuta genom monetära avtal med unionen, medan Kosovo och Montenegro har euron som valuta utan några monetära avtal. }} mf2j88vml5vn0elpdzn41we9i7phr5z 4 429931 3650394 2026-04-13T06:04:06Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{framside bilete|Aearosmith Las Vegas 20190413.jpg|Aerosmith på scenen i 2019.|:nn:Aerosmith}} '''[[:nn:Aerosmith|Aerosmith]]''' er eit USA-amerikansk rockeband skipa i Boston i 1970. Gruppa består av Steven Tyler (solovokal, munnspel, piano), Joe Perry (gitar), Tom Hamilton (bass), Joey Kramer (trommer) og Brad Whitford (gitar). Stilen deira, som har røter i blues-basert hardrock, har òg innlemma element frå poprock, heavy metal, glam metal, og rhythm and blues…» 3650394 wikitext text/x-wiki {{framside bilete|Aearosmith Las Vegas 20190413.jpg|Aerosmith på scenen i 2019.|:nn:Aerosmith}} '''[[:nn:Aerosmith|Aerosmith]]''' er eit USA-amerikansk rockeband skipa i Boston i 1970. Gruppa består av Steven Tyler (solovokal, munnspel, piano), Joe Perry (gitar), Tom Hamilton (bass), Joey Kramer (trommer) og Brad Whitford (gitar). Stilen deira, som har røter i blues-basert hardrock, har òg innlemma element frå poprock, heavy metal, glam metal, og rhythm and blues, og har inspirert mange seinare rockeartistar. Dei blir av og til omtalte som «the Bad Boys from Boston» og «America's Greatest Rock and roll Band».. Aerosmith er det bestseljande amerikanske hardrockbandet gjennom tidene, og har selt meir enn 150 millionar plater på verdsbasis, inkludert over 85 millionar plater i USA. Med 25 gull-, 18 platina- og 12 multiplatina-album har dei rekorden for flest RIAA-sertifiseringar totalt av ei amerikansk gruppe og ligg på delt førsteplass for flest multiplatina-album av ei amerikansk gruppe. Dei har oppnådd tjueein topp 40-hittar på den amerikanske Hot 100-lista, ni nummer éin Mainstream Rock-hittar, fire Grammyprisar, seks American Music Awards og ti MTV Video Music Awards. Dei vart innlemma i Rock and roll Hall of Fame i 2001, og vart rangert som høvesvis nummer 57 og 30 på Rolling Stone og VH1 sine lister over dei 100 største artistane gjennom tidene. I 2013 vart Tyler og Perry innlemma i Songwriters Hall of Fame, og i 2020 fekk bandet prisen MusiCares Person of the Year. ''[[:nn:Aerosmith|Les&nbsp;meir&nbsp;…]]'' 0xat85omk80x6vwt87ue7xtym8ucepn 3 429932 3650397 2026-04-13T06:06:29Z Ranveig 39 /* No thanks */ ny bolk 3650397 wikitext text/x-wiki == No thanks == You're replacing a picture for no reason, with picture text in the wrong language. Please stop doing that. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 13. april 2026 kl. 08:06 (CEST) c28f4t5tmcul2n334x753uhn99m8rzh 0 429933 3650401 2026-04-13T06:38:03Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1337150007|Zhong Gong]]» 3650401 wikitext text/x-wiki '''Zhong Gong''' (中功) er ei åndeleg rørsle basert på [[qigong]] som blei grunnlagd i 1987 av [[Zhang Hongbao]].<ref name="smith">Smith, Craig S. "[https://www.nytimes.com/library/world/asia/073100china-leader.html Asylum Plea by Chinese Sect's Leader Perplexes the U.S.]," [[The New York Times]], 31 July 2000</ref> Det fulle namnet (中华养生益智功) kan bli omsett til ‘Kina helsebevarande og visdomsutviklande øvingar’. Systemet skilde seg frå andre qigong-praksisar gjennom ei strukturert organisasjonstilnærming og ein kommersiell modell som eit forsøk på å etablere eit nasjonalt nettverk av skular og lækjingssenter i Kina i løpet av 1990-talet.<ref name="palmer.fever">Palmer (2007), p. 208</ref> Zhong Gong fekk nasjonal tyding under «qigongfeberen» som greip Kina under [[Deng Xiaoping]]. På høgdepunktet sitt hadde Zhong Gong eit stort nettverk av skular, instruktørar og utøvarar, og rørsla hadde innverknad utover ulike sosiale og institusjonelle nivå. Zhang Hongbao hevda i 2003 at rørsla hadde rundt 38 millionar tilhengjarar, og sjølv statsleiaren [[Jiang Zemin]] var interessert i dei potensielle helsefordelane.<ref>Jensen, Lionel. Entry on "Falun Gong" in the Encyclopedia of Contemporary Chinese Culture, Edward L. Davis (ed.) Routledge 2004, pp. 252–263</ref> I 1999 erklærte dei kinesiske styresmaktene Zhong Gong som ein ulovleg organisasjon, i lag med Falun Gong og andre «kjetteriske kultar»<ref name="kylinwenhua2">{{cite book |last=He |first=Henry Y. |url=https://books.google.com/books?id=O6ac30QVU-4C&q=zhang+hongbao&pg=PA225 |title=Kylin wenhua |work=Dictionary of the political thought of the People's Republic of China |publisher=M.E. Sharpe |year=2000 |isbn=0-7656-0569-4 |pages=224–226}}</ref> som kunne sjåast på som trugsmål mot staten.<ref name="Leung">Leung, Beatrice. "China and Falun Gong: Party and society relations in the modern era," Journal of Contemporary China, 11:33, 2002, pp. 761–784</ref> Som følgje av dette blei eigedommane til rørsla konfiskerte, og 600 nøkkelmedlemmar blei arresterte.<ref name="kylinwenhua">{{Cite book |last=He |first=Henry Y. |url=https://books.google.com/books?id=O6ac30QVU-4C&q=zhang+hongbao&pg=PA225 |title=Kylin wenhua |work=Dictionary of the political thought of the People's Republic of China |publisher=M.E. Sharpe |year=2000 |isbn=0-7656-0569-4 |pages=224–226}}</ref> Zhang Hongbao unngjekk arrest og flykta til USA, der han søkte om politisk asyl. Han fekk status som verna innbyggjar i 2001. I juli 2006 omkom Zhang i ei bilulukke. Zhong Gong heldt fram som ei undergrunnsrørsle og i utlandet.<ref>{{Citation|title=The Dui Hua Foundation - Zhonggong: The Subversive Business of Qigong|url=https://duihua.org/zhonggong-the-subversive-business-of-qigong/|website=The Dui Hua Foundation|date=2014-08-14|accessdate=2026-04-13|language=en-US|first=Dui Hua|last=Staff}}</ref><ref>{{Citation|title=Zhonggong: The “Cult” That Refused to Die|url=https://bitterwinter.org/zhonggong-the-cult-that-refused-to-die/|date=2020-12-16|accessdate=2026-04-13|language=en-US|first=Massimo|last=Introvigne}}</ref> [[Kategori:Meditasjon]] [[Kategori:Skipingar i 1987]] 7ds0ytidm5qh34md3juwwi9o0z6b3m2 3650402 3650401 2026-04-13T06:39:22Z Ranveig 39 3650402 wikitext text/x-wiki '''Zhong Gong''' (中功) er ei åndeleg rørsle basert på [[qigong]] som blei grunnlagd i 1987 av [[Zhang Hongbao]].<ref name="smith">Smith, Craig S. "[https://www.nytimes.com/library/world/asia/073100china-leader.html Asylum Plea by Chinese Sect's Leader Perplexes the U.S.]," [[The New York Times]], 31 July 2000</ref> Det fulle namnet (中华养生益智功) kan bli omsett til ‘Kina helsebevarande og visdomsutviklande øvingar’. Systemet skilde seg frå andre qigong-praksisar gjennom ei strukturert organisasjonstilnærming og ein kommersiell modell som eit forsøk på å etablere eit nasjonalt nettverk av skular og lækjingssenter i Kina i løpet av 1990-talet.<ref name="palmer.fever">Palmer (2007), p. 208</ref> Zhong Gong fekk nasjonal tyding under «qigongfeberen» som greip Kina under [[Deng Xiaoping]]. På høgdepunktet sitt hadde Zhong Gong eit stort nettverk av skular, instruktørar og utøvarar, og rørsla hadde innverknad utover ulike sosiale og institusjonelle nivå. Zhang Hongbao hevda i 2003 at rørsla hadde rundt 38 millionar tilhengjarar, og sjølv statsleiaren [[Jiang Zemin]] var interessert i dei potensielle helsefordelane.<ref>Jensen, Lionel. Entry on "Falun Gong" in the Encyclopedia of Contemporary Chinese Culture, Edward L. Davis (ed.) Routledge 2004, pp. 252–263</ref> I 1999 erklærte dei kinesiske styresmaktene Zhong Gong som ein ulovleg organisasjon, i lag med Falun Gong og andre «kjetteriske kultar»<ref name="kylinwenhua2">{{cite book |last=He |first=Henry Y. |url=https://books.google.com/books?id=O6ac30QVU-4C&q=zhang+hongbao&pg=PA225 |title=Kylin wenhua |work=Dictionary of the political thought of the People's Republic of China |publisher=M.E. Sharpe |year=2000 |isbn=0-7656-0569-4 |pages=224–226}}</ref> som kunne sjåast på som trugsmål mot staten.<ref name="Leung">Leung, Beatrice. "China and Falun Gong: Party and society relations in the modern era," Journal of Contemporary China, 11:33, 2002, pp. 761–784</ref> Som følgje av dette blei eigedommane til rørsla konfiskerte, og 600 nøkkelmedlemmar blei arresterte.<ref name="kylinwenhua">{{Cite book |last=He |first=Henry Y. |url=https://books.google.com/books?id=O6ac30QVU-4C&q=zhang+hongbao&pg=PA225 |title=Kylin wenhua |work=Dictionary of the political thought of the People's Republic of China |publisher=M.E. Sharpe |year=2000 |isbn=0-7656-0569-4 |pages=224–226}}</ref> Zhang Hongbao unngjekk arrest og flykta til USA, der han søkte om politisk asyl. Han fekk status som verna innbyggjar i 2001. I juli 2006 omkom Zhang i ei bilulukke. Zhong Gong heldt fram som ei undergrunnsrørsle og i utlandet.<ref>{{Citation|title=The Dui Hua Foundation - Zhonggong: The Subversive Business of Qigong|url=https://duihua.org/zhonggong-the-subversive-business-of-qigong/|website=The Dui Hua Foundation|date=2014-08-14|accessdate=2026-04-13|language=en-US|first=Dui Hua|last=Staff}}</ref><ref>{{Citation|title=Zhonggong: The “Cult” That Refused to Die|url=https://bitterwinter.org/zhonggong-the-cult-that-refused-to-die/|date=2020-12-16|accessdate=2026-04-13|language=en-US|first=Massimo|last=Introvigne}}</ref> ==Kjelder== <references/> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Meditasjon]] [[Kategori:Skipingar i 1987]] [[Kategori:Religion i Kina]] [[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]] r0z651eq8i0mca8vinv6zefsun9b8a8 3650403 3650402 2026-04-13T06:45:20Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Zhong Gong]] til [[Zhonggong]] 3650402 wikitext text/x-wiki '''Zhong Gong''' (中功) er ei åndeleg rørsle basert på [[qigong]] som blei grunnlagd i 1987 av [[Zhang Hongbao]].<ref name="smith">Smith, Craig S. "[https://www.nytimes.com/library/world/asia/073100china-leader.html Asylum Plea by Chinese Sect's Leader Perplexes the U.S.]," [[The New York Times]], 31 July 2000</ref> Det fulle namnet (中华养生益智功) kan bli omsett til ‘Kina helsebevarande og visdomsutviklande øvingar’. Systemet skilde seg frå andre qigong-praksisar gjennom ei strukturert organisasjonstilnærming og ein kommersiell modell som eit forsøk på å etablere eit nasjonalt nettverk av skular og lækjingssenter i Kina i løpet av 1990-talet.<ref name="palmer.fever">Palmer (2007), p. 208</ref> Zhong Gong fekk nasjonal tyding under «qigongfeberen» som greip Kina under [[Deng Xiaoping]]. På høgdepunktet sitt hadde Zhong Gong eit stort nettverk av skular, instruktørar og utøvarar, og rørsla hadde innverknad utover ulike sosiale og institusjonelle nivå. Zhang Hongbao hevda i 2003 at rørsla hadde rundt 38 millionar tilhengjarar, og sjølv statsleiaren [[Jiang Zemin]] var interessert i dei potensielle helsefordelane.<ref>Jensen, Lionel. Entry on "Falun Gong" in the Encyclopedia of Contemporary Chinese Culture, Edward L. Davis (ed.) Routledge 2004, pp. 252–263</ref> I 1999 erklærte dei kinesiske styresmaktene Zhong Gong som ein ulovleg organisasjon, i lag med Falun Gong og andre «kjetteriske kultar»<ref name="kylinwenhua2">{{cite book |last=He |first=Henry Y. |url=https://books.google.com/books?id=O6ac30QVU-4C&q=zhang+hongbao&pg=PA225 |title=Kylin wenhua |work=Dictionary of the political thought of the People's Republic of China |publisher=M.E. Sharpe |year=2000 |isbn=0-7656-0569-4 |pages=224–226}}</ref> som kunne sjåast på som trugsmål mot staten.<ref name="Leung">Leung, Beatrice. "China and Falun Gong: Party and society relations in the modern era," Journal of Contemporary China, 11:33, 2002, pp. 761–784</ref> Som følgje av dette blei eigedommane til rørsla konfiskerte, og 600 nøkkelmedlemmar blei arresterte.<ref name="kylinwenhua">{{Cite book |last=He |first=Henry Y. |url=https://books.google.com/books?id=O6ac30QVU-4C&q=zhang+hongbao&pg=PA225 |title=Kylin wenhua |work=Dictionary of the political thought of the People's Republic of China |publisher=M.E. Sharpe |year=2000 |isbn=0-7656-0569-4 |pages=224–226}}</ref> Zhang Hongbao unngjekk arrest og flykta til USA, der han søkte om politisk asyl. Han fekk status som verna innbyggjar i 2001. I juli 2006 omkom Zhang i ei bilulukke. Zhong Gong heldt fram som ei undergrunnsrørsle og i utlandet.<ref>{{Citation|title=The Dui Hua Foundation - Zhonggong: The Subversive Business of Qigong|url=https://duihua.org/zhonggong-the-subversive-business-of-qigong/|website=The Dui Hua Foundation|date=2014-08-14|accessdate=2026-04-13|language=en-US|first=Dui Hua|last=Staff}}</ref><ref>{{Citation|title=Zhonggong: The “Cult” That Refused to Die|url=https://bitterwinter.org/zhonggong-the-cult-that-refused-to-die/|date=2020-12-16|accessdate=2026-04-13|language=en-US|first=Massimo|last=Introvigne}}</ref> ==Kjelder== <references/> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Meditasjon]] [[Kategori:Skipingar i 1987]] [[Kategori:Religion i Kina]] [[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]] r0z651eq8i0mca8vinv6zefsun9b8a8 3650405 3650403 2026-04-13T06:47:20Z Ranveig 39 Flikk 3650405 wikitext text/x-wiki '''Zhong Gong''' eller '''zhonggong''' (中功) er ei åndeleg rørsle basert på [[qigong]] som blei grunnlagd i 1987 av [[Zhang Hongbao]].<ref name="smith">Smith, Craig S. "[https://www.nytimes.com/library/world/asia/073100china-leader.html Asylum Plea by Chinese Sect's Leader Perplexes the U.S.]," [[The New York Times]], 31 July 2000</ref> Det fulle namnet (中华养生益智功) kan omsetjast til ‘Kina helsebevarande og visdomsutviklande øvingar’. Systemet skilde seg frå andre qigong-praksisar gjennom ei strukturert organisasjonstilnærming og ein kommersiell modell som eit forsøk på å etablere eit nasjonalt nettverk av skular og lækjingssenter i Kina i løpet av 1990-talet.<ref name="palmer.fever">Palmer (2007), s. 208</ref> Zhonggong fekk nasjonal tyding under «qigongfeberen» som greip Kina under [[Deng Xiaoping]]. På høgdepunktet sitt hadde zhonggong eit stort nettverk av skular, instruktørar og utøvarar, og rørsla hadde innverknad utover ulike sosiale og institusjonelle nivå. Zhang Hongbao hevda i 2003 at rørsla hadde rundt 38 millionar tilhengjarar, og sjølv statsleiaren [[Jiang Zemin]] var interessert i dei potensielle helsefordelane.<ref>Jensen, Lionel. Entry on "Falun Gong" in the Encyclopedia of Contemporary Chinese Culture, Edward L. Davis (ed.) Routledge 2004, pp. 252–263</ref> I 1999 erklærte dei kinesiske styresmaktene zhonggong som ein ulovleg organisasjon, i lag med [[falungong]] og andre «kjetteriske kultar»<ref name="kylinwenhua2">{{cite book |last=He |first=Henry Y. |url=https://books.google.com/books?id=O6ac30QVU-4C&q=zhang+hongbao&pg=PA225 |title=Kylin wenhua |work=Dictionary of the political thought of the People's Republic of China |publisher=M.E. Sharpe |year=2000 |isbn=0-7656-0569-4 |pages=224–226}}</ref> som kunne sjåast på som trugsmål mot staten.<ref name="Leung">Leung, Beatrice. "China and Falun Gong: Party and society relations in the modern era," Journal of Contemporary China, 11:33, 2002, pp. 761–784</ref> Som følgje av dette blei eigedommane til rørsla konfiskerte, og 600 nøkkelmedlemmar blei arresterte.<ref name="kylinwenhua">{{Cite book |last=He |first=Henry Y. |url=https://books.google.com/books?id=O6ac30QVU-4C&q=zhang+hongbao&pg=PA225 |title=Kylin wenhua |work=Dictionary of the political thought of the People's Republic of China |publisher=M.E. Sharpe |year=2000 |isbn=0-7656-0569-4 |pages=224–226}}</ref> Zhang Hongbao unngjekk arrest og flykta til USA, der han søkte om politisk asyl. Han fekk status som verna innbyggjar i 2001. I juli 2006 omkom Zhang i ei bilulukke. Zhonggong heldt fram som ei undergrunnsrørsle og i utlandet.<ref>{{Citation|title=The Dui Hua Foundation - Zhonggong: The Subversive Business of Qigong|url=https://duihua.org/zhonggong-the-subversive-business-of-qigong/|website=The Dui Hua Foundation|date=2014-08-14|accessdate=2026-04-13|language=en-US|first=Dui Hua|last=Staff}}</ref><ref>{{Citation|title=Zhonggong: The “Cult” That Refused to Die|url=https://bitterwinter.org/zhonggong-the-cult-that-refused-to-die/|date=2020-12-16|accessdate=2026-04-13|language=en-US|first=Massimo|last=Introvigne}}</ref> ==Kjelder== <references/> *{{Cite news|first=Mike |last=Chinoy |url=http://archives.cnn.com/2000/ASIANOW/east/08/24/china.dissident/index.html |title=Chinese sect leader waits for word on asylum in U.S. |work=[[CNN]] |date=25 August 2000 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071122111734/http://archives.cnn.com/2000/ASIANOW/east/08/24/china.dissident/index.html |archivedate=22. november 2007 }} *{{Cite book |quote=Zhang Hongbao. |title=Qigong fever: body, science, and utopia in China|publisher=[[Columbia University Press]] |first= David A. |last=Palmer |year=2007 |pages=[https://archive.org/details/qigongfeverbodys0000palm/page/146 146]–150 |isbn=978-0-231-14066-9 }} - Registration required {{autoritetsdata}} [[Kategori:Meditasjon]] [[Kategori:Skipingar i 1987]] [[Kategori:Religion i Kina]] [[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]] tkiryku8hr6rmb7gn9r8lli4kcdbwok 0 429934 3650404 2026-04-13T06:45:20Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Zhong Gong]] til [[Zhonggong]] 3650404 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Zhonggong]] soueiljjbretxmefiea1gf3ylbvfy8f 0 429935 3650407 2026-04-13T07:08:08Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Albert Ludwig Grimm.jpg|mini|]] '''Albert Ludwig Grimm''' ({{levde|19. juli|1786|1. desember|1872|Grimm, Alb}}) var ein tysk forfattar, pedagog og politikar. Som brørne [[Jacob Grimm|Jacob]] og [[Wilhelm Grimm]], ikkje hans slektningar, bidrog han til Achim von Arnim og Clemens Brentano si samling ''Des Knaben Wunderhorn'' og var elles ein iherdig samlar av folketradisjon. Grimm studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved universiteta i [[Tübingen]]…» 3650407 wikitext text/x-wiki [[Fil:Albert Ludwig Grimm.jpg|mini|]] '''Albert Ludwig Grimm''' ({{levde|19. juli|1786|1. desember|1872|Grimm, Alb}}) var ein tysk forfattar, pedagog og politikar. Som brørne [[Jacob Grimm|Jacob]] og [[Wilhelm Grimm]], ikkje hans slektningar, bidrog han til Achim von Arnim og Clemens Brentano si samling ''Des Knaben Wunderhorn'' og var elles ein iherdig samlar av folketradisjon. Grimm studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved universiteta i [[Tübingen]] og [[Heidelberg]] frå 1804 til 1806. Frå 1807 arbeidde han fyrst i [[Weinheim]] som lærar, seinare som pedagogisk leiar. I 1809 gav han ut ''Kindermährchen'', ei bok som vart fylt opp med ei rekke andre verk. Frå 1829 til 1838 var Grimm ordførar i Weinheim, og som tilhengar av det moderate framstegspartiet var han fleire gongar medlem av andre-kammeret i [[Baden]] sitt delstatsparlament. I 1831 støtta han Jakob Wilhelm Speyerer sitt framlegg om å gje jødar full borgarrett. På norsk kom ulike segner og eventyr frå Grimms penn ut i 1875, 1909, 1910 og 1911, dei siste utgåvene omsett av [[Augusta Stang]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Albert Ludwig Grimm|Albert Ludwig Grimm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} 8ah8ksvz724f616rmo5eiv20smx3lyw 3650408 3650407 2026-04-13T07:08:30Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650408 wikitext text/x-wiki [[Fil:Albert Ludwig Grimm.jpg|mini|]] '''Albert Ludwig Grimm''' ({{levde|19. juli|1786|1. desember|1872|Grimm, Alb}}) var ein tysk forfattar, pedagog og politikar. Som brørne [[Jacob Grimm|Jacob]] og [[Wilhelm Grimm]], ikkje hans slektningar, bidrog han til Achim von Arnim og Clemens Brentano si samling ''Des Knaben Wunderhorn'' og var elles ein iherdig samlar av folketradisjon. Grimm studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved universiteta i [[Tübingen]] og [[Heidelberg]] frå 1804 til 1806. Frå 1807 arbeidde han fyrst i [[Weinheim]] som lærar, seinare som pedagogisk leiar. I 1809 gav han ut ''Kindermährchen'', ei bok som vart fylt opp med ei rekke andre verk. Frå 1829 til 1838 var Grimm ordførar i Weinheim, og som tilhengar av det moderate framstegspartiet var han fleire gongar medlem av andre-kammeret i [[Baden]] sitt delstatsparlament. I 1831 støtta han Jakob Wilhelm Speyerer sitt framlegg om å gje jødar full borgarrett. På norsk kom ulike segner og eventyr frå Grimms penn ut i 1875, 1909, 1910 og 1911, dei siste utgåvene omsett av [[Augusta Stang]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Albert Ludwig Grimm|Albert Ludwig Grimm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] eotfeai5rrswi3zlym3jy9ji1c84khg 3650409 3650408 2026-04-13T07:09:04Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske politikarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650409 wikitext text/x-wiki [[Fil:Albert Ludwig Grimm.jpg|mini|]] '''Albert Ludwig Grimm''' ({{levde|19. juli|1786|1. desember|1872|Grimm, Alb}}) var ein tysk forfattar, pedagog og politikar. Som brørne [[Jacob Grimm|Jacob]] og [[Wilhelm Grimm]], ikkje hans slektningar, bidrog han til Achim von Arnim og Clemens Brentano si samling ''Des Knaben Wunderhorn'' og var elles ein iherdig samlar av folketradisjon. Grimm studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved universiteta i [[Tübingen]] og [[Heidelberg]] frå 1804 til 1806. Frå 1807 arbeidde han fyrst i [[Weinheim]] som lærar, seinare som pedagogisk leiar. I 1809 gav han ut ''Kindermährchen'', ei bok som vart fylt opp med ei rekke andre verk. Frå 1829 til 1838 var Grimm ordførar i Weinheim, og som tilhengar av det moderate framstegspartiet var han fleire gongar medlem av andre-kammeret i [[Baden]] sitt delstatsparlament. I 1831 støtta han Jakob Wilhelm Speyerer sitt framlegg om å gje jødar full borgarrett. På norsk kom ulike segner og eventyr frå Grimms penn ut i 1875, 1909, 1910 og 1911, dei siste utgåvene omsett av [[Augusta Stang]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Albert Ludwig Grimm|Albert Ludwig Grimm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske politikarar]] pbiis4jpazr3lszm1hbrqjkncrh14vx 3650434 3650409 2026-04-13T10:20:01Z Ranveig 39 Malar 3650434 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Albert Ludwig Grimm''' ({{levde|19. juli|1786|1. desember|1872|Grimm, Albert}}) var ein tysk forfattar, pedagog og politikar. Som brørne [[Jacob Grimm|Jacob]] og [[Wilhelm Grimm]], ikkje hans slektningar, bidrog han til Achim von Arnim og Clemens Brentano si samling ''Des Knaben Wunderhorn'' og var elles ein iherdig samlar av folketradisjon. Grimm studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved universiteta i [[Tübingen]] og [[Heidelberg]] frå 1804 til 1806. Frå 1807 arbeidde han fyrst i [[Weinheim]] som lærar, seinare som pedagogisk leiar. I 1809 gav han ut ''Kindermährchen'', ei bok som vart fylt opp med ei rekke andre verk. Frå 1829 til 1838 var Grimm ordførar i Weinheim, og som tilhengar av det moderate framstegspartiet var han fleire gongar medlem av andre-kammeret i [[Baden]] sitt delstatsparlament. I 1831 støtta han Jakob Wilhelm Speyerer sitt framlegg om å gje jødar full borgarrett. På norsk kom ulike segner og eventyr frå Grimms penn ut i 1875, 1909, 1910 og 1911, dei siste utgåvene omsett av [[Augusta Stang]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Albert Ludwig Grimm|Albert Ludwig Grimm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske politikarar]] [[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Baden-Württemberg]] 88hu3cvtj3m5vopvrl5utdtd6xsgpku 0 429936 3650411 2026-04-13T07:09:39Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Julie Augusta Georgine Stang]] til [[Augusta Stang]] over ei omdirigering 3650411 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Augusta Stang]] qgi1c2m0smz7zpgdefo0qusevphm0ee 0 429937 3650412 2026-04-13T07:19:47Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Elsa Margot Hinzelmann''' (levde|16. februar|1895|16. september|1969|Hinzelmann}}) var ein tysk forfattar som i hovudsak skreiv barne- og ungdomsbøker.  Hinzelmann studerte ved Kvinneuniversitetet i [[Leipzig]] og var vitskapleg assistent på laboratoriet ved universitetssjukehuset. Ho var jøde, så etter kvart busette ho seg i [[Sveits]]. Mange av bøkene hennar, som frå 1936 kom ut på eit forlag i Zürich, fann eit interessert publikum i ein generasjon…» 3650412 wikitext text/x-wiki '''Elsa Margot Hinzelmann''' (levde|16. februar|1895|16. september|1969|Hinzelmann}}) var ein tysk forfattar som i hovudsak skreiv barne- og ungdomsbøker.  Hinzelmann studerte ved Kvinneuniversitetet i [[Leipzig]] og var vitskapleg assistent på laboratoriet ved universitetssjukehuset. Ho var jøde, så etter kvart busette ho seg i [[Sveits]]. Mange av bøkene hennar, som frå 1936 kom ut på eit forlag i Zürich, fann eit interessert publikum i ein generasjon unge jenter. Hinzelmann vart omsett til fleire europeiske språk. På norsk kom ''Ma Re Li'' i 1933, ''Efter sitt eget hode'' og ''Feiern'', begge 1934, og ''Barbara begynner for sig selv'' i 1938. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Elsa Margot Hinzelmann|Elsa Margot Hinzelmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} btudwhmsf159czfrh8qg7pvqu5c3vaa 3650413 3650412 2026-04-13T07:20:02Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650413 wikitext text/x-wiki '''Elsa Margot Hinzelmann''' (levde|16. februar|1895|16. september|1969|Hinzelmann}}) var ein tysk forfattar som i hovudsak skreiv barne- og ungdomsbøker.  Hinzelmann studerte ved Kvinneuniversitetet i [[Leipzig]] og var vitskapleg assistent på laboratoriet ved universitetssjukehuset. Ho var jøde, så etter kvart busette ho seg i [[Sveits]]. Mange av bøkene hennar, som frå 1936 kom ut på eit forlag i Zürich, fann eit interessert publikum i ein generasjon unge jenter. Hinzelmann vart omsett til fleire europeiske språk. På norsk kom ''Ma Re Li'' i 1933, ''Efter sitt eget hode'' og ''Feiern'', begge 1934, og ''Barbara begynner for sig selv'' i 1938. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Elsa Margot Hinzelmann|Elsa Margot Hinzelmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] 04dy1hbls5ltk8jvicx5pn9jax6vvm7 3650414 3650413 2026-04-13T07:20:46Z Migne 2086 3650414 wikitext text/x-wiki '''Elsa Margot Hinzelmann''' ({{levde|16. februar|1895|16. september|1969|Hinzelmann}}) var ein tysk forfattar som i hovudsak skreiv barne- og ungdomsbøker.  Hinzelmann studerte ved Kvinneuniversitetet i [[Leipzig]] og var vitskapleg assistent på laboratoriet ved universitetssjukehuset. Ho var jøde, så etter kvart busette ho seg i [[Sveits]]. Mange av bøkene hennar, som frå 1936 kom ut på eit forlag i Zürich, fann eit interessert publikum i ein generasjon unge jenter. Hinzelmann vart omsett til fleire europeiske språk. På norsk kom ''Ma Re Li'' i 1933, ''Efter sitt eget hode'' og ''Feiern'', begge 1934, og ''Barbara begynner for sig selv'' i 1938. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Elsa Margot Hinzelmann|Elsa Margot Hinzelmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] ohajje69b4ua1jrxmz6q432rr2r5krl 3650429 3650414 2026-04-13T09:46:52Z Ranveig 39 Malar 3650429 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Elsa Margot Hinzelmann''' ({{levde|16. februar|1895|16. september|1969|Hinzelmann, Elsa Margot}}) var ein tysk forfattar som i hovudsak skreiv barne- og ungdomsbøker.  Hinzelmann studerte ved Kvinneuniversitetet i [[Leipzig]] og var vitskapleg assistent på laboratoriet ved universitetssjukehuset. Ho var jøde, så etter kvart busette ho seg i [[Sveits]]. Mange av bøkene hennar, som frå 1936 kom ut på eit forlag i Zürich, fann eit interessert publikum i ein generasjon unge jenter. Hinzelmann vart omsett til fleire europeiske språk. På norsk kom ''Ma Re Li'' i 1933, ''Efter sitt eget hode'' og ''Feiern'', begge 1934, og ''Barbara begynner for sig selv'' i 1938. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Elsa Margot Hinzelmann|Elsa Margot Hinzelmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] ovjkjhgxhctzr2pokv4v82ft8xeqp09 3650431 3650429 2026-04-13T09:50:29Z Ranveig 39 Flikk 3650431 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Elsa Margot Hinzelmann''' ({{levde|16. februar|1895|16. september|1969|Hinzelmann, Elsa Margot}}) var ein tysk forfattar som i hovudsak skreiv barne- og ungdomsbøker.  Hinzelmann studerte ved Kvinneuniversitetet i [[Leipzig]] og var vitskapleg assistent på laboratoriet ved universitetssjukehuset. Ho var jøde, så etter kvart busette ho seg i [[Sveits]]. Mange av bøkene hennar, som frå 1936 kom ut på eit forlag i Zürich, fann eit interessert publikum i ein generasjon unge jenter. Hinzelmann vart omsett til fleire europeiske språk. På norsk kom ''Ma Re Li'' i 1933, ''Efter sitt eget hode'' og ''Feiern'', begge 1934, og ''Barbara begynner for sig selv'' i 1938. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Elsa Margot Hinzelmann|Elsa Margot Hinzelmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Folk frå Leipzig]] 6o6jf1fcfzrhn95h2y8dhekko33qroa 3650433 3650431 2026-04-13T09:54:05Z Ranveig 39 +Ref., verkliste frå de: 3650433 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Elsa Margot Hinzelmann''' ({{levde|16. februar|1895|16. september|1969|Hinzelmann, Elsa Margot}}) var ein tysk forfattar som i hovudsak skreiv barne- og ungdomsbøker.  Hinzelmann studerte ved Kvinneuniversitetet i [[Leipzig]] og var vitskapleg assistent på laboratoriet ved universitetssjukehuset. Ho var jøde, så etter kvart busette ho seg i [[Sveits]]. Mange av bøkene hennar, som frå 1936 kom ut på eit forlag i Zürich, fann eit interessert publikum i ein generasjon unge jenter.<ref>{{citation|author=Karin Marti-Weissenbach |url=https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/043921/2006-11-10/ |title=Hinzelmann, Elsa |work=Historisches Lexikon der Schweiz (HLS) |date=2006-11-10 |language=de |accessdate=2023-02-04}}</ref> Hinzelmann vart omsett til fleire europeiske språk. På norsk kom ''Ma Re Li'' i 1933, ''Efter sitt eget hode'' og ''Feiern'', begge 1934, og ''Barbara begynner for sig selv'' i 1938. == Verk i utval== '''Ungdomsbøker''' * ''Ma-Re-Li'', 1930 * ''Ursula Amreins böse Stunde'', 1940 * ''Mariannes Londoner Jahr'', 1949 * ''Gladys kommt in die Schweiz'', 1953 * ''Vertrauen in Erika'', 1954 * ''Gabys Welschlandjahr'', 1956 * ''Conny reist nach Israel'', 1965 '''Romanar''' * ''Die Schwestern Burglin'', 1941 * ''Vom sichern und unsichern Leben'', 1943 * ''Cordelia McPherson'', 1944 * ''Der Glücksritter'', 1945 * ''Vom sicheren und unsicheren Leben'', 3. Aufl. 1945 * ''Gaston B. und Christine'', 1952 * ''Die Trauung'', 1959 * ''Frauenbetplatz Nr. 9'', 1968 ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Elsa Margot Hinzelmann|Elsa Margot Hinzelmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Folk frå Leipzig]] 00t8uc1ycndgn8ns1btkq3tu78kpe5f 0 429938 3650415 2026-04-13T07:27:10Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Karl Heinrich Caspari''' ({{levde|16. februar|1815|10. mai|1861|Caspari, K}}) var ein tysk luthersk prest, teolog og forfattar frå Eschau i [[Bayern]]. Caspari studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved Universitetet i [[Erlangen]] og vart uteksaminert frå presteseminaret i [[München]]. Frå 1839 var han etter tur prest i [[Würzburg]], Kissingen]] og Sommerhausen. I 1848 vende Caspari tilbake til Eschau, oppmoda av lokalsamfunnet. Sidan arbeidde han…» 3650415 wikitext text/x-wiki '''Karl Heinrich Caspari''' ({{levde|16. februar|1815|10. mai|1861|Caspari, K}}) var ein tysk luthersk prest, teolog og forfattar frå Eschau i [[Bayern]]. Caspari studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved Universitetet i [[Erlangen]] og vart uteksaminert frå presteseminaret i [[München]]. Frå 1839 var han etter tur prest i [[Würzburg]], Kissingen]] og Sommerhausen. I 1848 vende Caspari tilbake til Eschau, oppmoda av lokalsamfunnet. Sidan arbeidde han 1852–55 i [[Kulmbach]], og var til sist den andre protestantiske bypresten i München. Caspari hadde stor suksess med sine litterære verk, spesielt med katekisma si. Nokre av forteljingane hans kom i meir enn ti utgåver. ''Der Schulmeister und sein Sohn. Eine Erzählung aus dem dreißigjährigen Kriege'' frå 1859, kom ni år seinare ut på norsk som ''Skolemesteren og hans Søn''. I 1880-åra kom på norsk ''Fortællinger og Folkesagn fra gammel Tid'' og ''Kristen og Jøde''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Karl Heinrich Caspari|Karl Heinrich Caspari]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} hmwss3arj709qlrjeuygd5ux08rtew9 3650416 3650415 2026-04-13T07:27:21Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650416 wikitext text/x-wiki '''Karl Heinrich Caspari''' ({{levde|16. februar|1815|10. mai|1861|Caspari, K}}) var ein tysk luthersk prest, teolog og forfattar frå Eschau i [[Bayern]]. Caspari studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved Universitetet i [[Erlangen]] og vart uteksaminert frå presteseminaret i [[München]]. Frå 1839 var han etter tur prest i [[Würzburg]], Kissingen]] og Sommerhausen. I 1848 vende Caspari tilbake til Eschau, oppmoda av lokalsamfunnet. Sidan arbeidde han 1852–55 i [[Kulmbach]], og var til sist den andre protestantiske bypresten i München. Caspari hadde stor suksess med sine litterære verk, spesielt med katekisma si. Nokre av forteljingane hans kom i meir enn ti utgåver. ''Der Schulmeister und sein Sohn. Eine Erzählung aus dem dreißigjährigen Kriege'' frå 1859, kom ni år seinare ut på norsk som ''Skolemesteren og hans Søn''. I 1880-åra kom på norsk ''Fortællinger og Folkesagn fra gammel Tid'' og ''Kristen og Jøde''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Karl Heinrich Caspari|Karl Heinrich Caspari]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] auqwka8qv2y8bigto2fibgllaapf8i6 3650417 3650416 2026-04-13T07:27:37Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske prestar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650417 wikitext text/x-wiki '''Karl Heinrich Caspari''' ({{levde|16. februar|1815|10. mai|1861|Caspari, K}}) var ein tysk luthersk prest, teolog og forfattar frå Eschau i [[Bayern]]. Caspari studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved Universitetet i [[Erlangen]] og vart uteksaminert frå presteseminaret i [[München]]. Frå 1839 var han etter tur prest i [[Würzburg]], Kissingen]] og Sommerhausen. I 1848 vende Caspari tilbake til Eschau, oppmoda av lokalsamfunnet. Sidan arbeidde han 1852–55 i [[Kulmbach]], og var til sist den andre protestantiske bypresten i München. Caspari hadde stor suksess med sine litterære verk, spesielt med katekisma si. Nokre av forteljingane hans kom i meir enn ti utgåver. ''Der Schulmeister und sein Sohn. Eine Erzählung aus dem dreißigjährigen Kriege'' frå 1859, kom ni år seinare ut på norsk som ''Skolemesteren og hans Søn''. I 1880-åra kom på norsk ''Fortællinger og Folkesagn fra gammel Tid'' og ''Kristen og Jøde''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Karl Heinrich Caspari|Karl Heinrich Caspari]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske prestar]] akyiz7we8rnzrlojvge4ig26tdhzm25 3650435 3650417 2026-04-13T10:20:10Z Ranveig 39 Malar, kat. 3650435 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Karl Heinrich Caspari''' ({{levde|16. februar|1815|10. mai|1861|Caspari, Karl}}) var ein tysk luthersk prest, teolog og forfattar frå Eschau i [[Bayern]]. Caspari studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved Universitetet i [[Erlangen]] og vart uteksaminert frå presteseminaret i [[München]]. Frå 1839 var han etter tur prest i [[Würzburg]], Kissingen]] og Sommerhausen. I 1848 vende Caspari tilbake til Eschau, oppmoda av lokalsamfunnet. Sidan arbeidde han 1852–55 i [[Kulmbach]], og var til sist den andre protestantiske bypresten i München. Caspari hadde stor suksess med sine litterære verk, spesielt med katekisma si. Nokre av forteljingane hans kom i meir enn ti utgåver. ''Der Schulmeister und sein Sohn. Eine Erzählung aus dem dreißigjährigen Kriege'' frå 1859, kom ni år seinare ut på norsk som ''Skolemesteren og hans Søn''. I 1880-åra kom på norsk ''Fortællinger og Folkesagn fra gammel Tid'' og ''Kristen og Jøde''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Karl Heinrich Caspari|Karl Heinrich Caspari]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske prestar]] [[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Bayern]] qri292a915xip73rv7oc3hgy0jyed43 0 429939 3650419 2026-04-13T07:33:06Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Elisabeth Bürstenbinder.jpg|mini|]] '''Elisabeth Bürstenbinder''' ({{levde|25. november|1838|10. oktober|1918|Burstenb}}) var ein tysk forfattar, kjend under psevdonymet '''E. Werner'''. Bürstenbinder skreiv mange romanar i ein sjanger fylt av lidenskap og drama, men likevel moralske i sin karakter. Mange av bøkene hennar kom i store opplag. Frå 1873 til 1926 kom meir enn eit titals av Bürstendbinder sine romanar og forteljingar ut som antan kjellarar i n…» 3650419 wikitext text/x-wiki [[Fil:Elisabeth Bürstenbinder.jpg|mini|]] '''Elisabeth Bürstenbinder''' ({{levde|25. november|1838|10. oktober|1918|Burstenb}}) var ein tysk forfattar, kjend under psevdonymet '''E. Werner'''. Bürstenbinder skreiv mange romanar i ein sjanger fylt av lidenskap og drama, men likevel moralske i sin karakter. Mange av bøkene hennar kom i store opplag. Frå 1873 til 1926 kom meir enn eit titals av Bürstendbinder sine romanar og forteljingar ut som antan kjellarar i norske aviser, eller på norske forlag, dels i ulike omsetjingar. Her kan nemnast ''Brudte Lænker''/''Sprængte Lænker'' (''Gesprengte Fesseln'') og ''Flammetegn'' (''Flammezeichen''). ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Elisabeth Bürstenbinder|Elisabeth Bürstenbinder]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} c9mwuhmfq74j1khurhhicyvc9o5mejz 3650420 3650419 2026-04-13T07:33:16Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tysk forfattar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650420 wikitext text/x-wiki [[Fil:Elisabeth Bürstenbinder.jpg|mini|]] '''Elisabeth Bürstenbinder''' ({{levde|25. november|1838|10. oktober|1918|Burstenb}}) var ein tysk forfattar, kjend under psevdonymet '''E. Werner'''. Bürstenbinder skreiv mange romanar i ein sjanger fylt av lidenskap og drama, men likevel moralske i sin karakter. Mange av bøkene hennar kom i store opplag. Frå 1873 til 1926 kom meir enn eit titals av Bürstendbinder sine romanar og forteljingar ut som antan kjellarar i norske aviser, eller på norske forlag, dels i ulike omsetjingar. Her kan nemnast ''Brudte Lænker''/''Sprængte Lænker'' (''Gesprengte Fesseln'') og ''Flammetegn'' (''Flammezeichen''). ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Elisabeth Bürstenbinder|Elisabeth Bürstenbinder]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tysk forfattar]] rkiojd0waannnggjlwokpec7tbhglod 3650421 3650420 2026-04-13T07:33:28Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3650421 wikitext text/x-wiki [[Fil:Elisabeth Bürstenbinder.jpg|mini|]] '''Elisabeth Bürstenbinder''' ({{levde|25. november|1838|10. oktober|1918|Burstenb}}) var ein tysk forfattar, kjend under psevdonymet '''E. Werner'''. Bürstenbinder skreiv mange romanar i ein sjanger fylt av lidenskap og drama, men likevel moralske i sin karakter. Mange av bøkene hennar kom i store opplag. Frå 1873 til 1926 kom meir enn eit titals av Bürstendbinder sine romanar og forteljingar ut som antan kjellarar i norske aviser, eller på norske forlag, dels i ulike omsetjingar. Her kan nemnast ''Brudte Lænker''/''Sprængte Lænker'' (''Gesprengte Fesseln'') og ''Flammetegn'' (''Flammezeichen''). ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Elisabeth Bürstenbinder|Elisabeth Bürstenbinder]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] 6hpe962ipoa2r74i66tawig9tnid1c6 3650432 3650421 2026-04-13T09:51:36Z Ranveig 39 Flikk 3650432 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Elisabeth Bürstenbinder''' ({{datoar}}) var ein tysk forfattar, kjend under psevdonymet '''E. Werner'''. Bürstenbinder skreiv mange romanar i ein sjanger fylt av lidenskap og drama, men likevel moralske i sin karakter. Mange av bøkene hennar kom i store opplag. Frå 1873 til 1926 kom meir enn eit titals av Bürstendbinder sine romanar og forteljingar ut som antan kjellarar i norske aviser, eller på norske forlag, dels i ulike omsetjingar. Her kan nemnast ''Brudte Lænker''/''Sprængte Lænker'' (''Gesprengte Fesseln'') og ''Flammetegn'' (''Flammezeichen''). ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Elisabeth Bürstenbinder|Elisabeth Bürstenbinder]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Folk frå Berlin]] se5rkxol95o1ca3589pt1yqhu7gxdd6 1 429940 3650425 2026-04-13T09:20:20Z Finn Bjørklid 18936 /* Referanse 2 */ ny bolk 3650425 wikitext text/x-wiki == Referanse 2 == Referanse 2 er en død lenke. Jeg vil ikke forstyrre redigeringen, men slik ser den nå ut på bokmål: <ref>[https://web.archive.org/web/20230104212104/https://www.nato.int/ifor/general/D960126A.HTM «NATO/IFOR : OSCE Agreement - January 26, 1996»], ''Operation Joint Endeavour (IFOR). Arkivert fra [originalen] 4. januar 2023. Sitat: «The term "armoured combat vehicle" means a self-propelled vehicle with armoured protection and cross-country capability. Armoured combat vehicles include armoured personnel carriers, armoured infantry fighting vehicles, and heavy armament combat vehicles.The term "armoured personnel carrier" means an armoured combat vehicle which is designed and equipped to transport a combat infantry squad and which, as a rule, is armed with an integral or organic weapon of less than 20 millimeters calibre.»</ref> [[Brukar:Finn Bjørklid|Finn Bjørklid]] ([[Brukardiskusjon:Finn Bjørklid|diskusjon]]) 13. april 2026 kl. 11:20 (CEST) c7ehcepi3pq66ngcue2el5n3u7li3t4 3650427 3650425 2026-04-13T09:43:48Z Ranveig 39 /* Referanse 2 */ Svar 3650427 wikitext text/x-wiki == Referanse 2 == Referanse 2 er en død lenke. Jeg vil ikke forstyrre redigeringen, men slik ser den nå ut på bokmål: <ref>[https://web.archive.org/web/20230104212104/https://www.nato.int/ifor/general/D960126A.HTM «NATO/IFOR : OSCE Agreement - January 26, 1996»], ''Operation Joint Endeavour (IFOR). Arkivert fra [originalen] 4. januar 2023. Sitat: «The term "armoured combat vehicle" means a self-propelled vehicle with armoured protection and cross-country capability. Armoured combat vehicles include armoured personnel carriers, armoured infantry fighting vehicles, and heavy armament combat vehicles.The term "armoured personnel carrier" means an armoured combat vehicle which is designed and equipped to transport a combat infantry squad and which, as a rule, is armed with an integral or organic weapon of less than 20 millimeters calibre.»</ref> [[Brukar:Finn Bjørklid|Finn Bjørklid]] ([[Brukardiskusjon:Finn Bjørklid|diskusjon]]) 13. april 2026 kl. 11:20 (CEST) :Tusen takk, har lagt inn arkivert url no. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 13. april 2026 kl. 11:43 (CEST) rs7uafti9wg4beuk7x4ey00in3pg26z