Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.23 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 13628 3650462 2721371 2026-04-13T18:48:41Z Kwamikagami 4260 3650462 wikitext text/x-wiki {{Småplanet |namn={{mp|2002 AA|29}} | oppdagar=[[LINEAR]] | oppdagingsdato=[[9. januar]] [[2002]] | alt-namn=&nbsp; | kategori=[[Atenasteroide]] | epoke=[[22. november]] [[2002]] ([[juliansk døgn|JD]] 2452600,5) | store_halvakse=149,588 mill. [[kilometer|km]] (1,000 [[astronomisk eining|AE]]) | perihel=147,735 mill. km (0,988 AE) | aphel=151,442 mill. km (1,012 AE) | eksentrisitet=0,012 | omløpsperiode=365.222 [[døgn|d]] (1,00 [[juliansk år|år]]) | banehelling=10,739[[grader (vinkel)|°]] | oppstigande=106,849° | perihelargument=91,594° | snitt_anomali=225.947° | fart=29,784 km/[[sekund|s]] | dimensjonar=~0,06 km | masse=~2,3·10⁸ [[kilogram|kg]] | tettleik=2 ? g/[[kubikkcentimeter|cm³]] | gravitasjon=~0,000 017 m/s² | unnsleppingsfart=~0,000 032 km/s | rotasjon=? d | spektralklasse=? | abs_mag=24,08 | albedo=0,1 ? | temperatur=~279 [[kelvin|K]] }} Asteroide '''{{mp|2002 AA|29}}''' (au skrive 2002 AA29) er ein [[nærjordsasteroide]] oppdaga i januar [[2002]] av [[LINEAR]]. [[Asteroide]]n fylgjer ein «[[hestesko]]forma» bane som gjer at han kjem nær [[jorda]] kvart 95. år som han fylgjer [[jordbanen]] rundt [[sola]] og vil, i nesten 600 år, sjå ut til å gå i bane rundt planeten. Han måler 60 meter på tvers. [[Fil:2002aa29-orbit.png|mini|venstre|Kvasisatellittbanen til 2002 AA₂₉ i høve til sola og jorda.]] [[8. januar]] [[2003]] var asteroiden omtrent 5,9 mill. km unna jorda, det næraste på dei neste hundre åra. [[Richard Gott]] og [[Edward Belbruno]] frå [[Princetonuniversitet]] har spekulert på om 2002 AA29 kan ha blitt danna saman med jorda og [[planeten Theia|Theia]]. Dette er den teoretiske planeten som i fylgje den foreslåtte [[kjempenedslagsteorien]] kolliderte med jorda tidleg i historia til [[solsystemet]]. Banen til asteroiden gjer det relativt lett å bringe tilbake steinprøver til jorda for analyse. == Bakgrunnsstoff == * [http://cfa-www.harvard.edu/mpec/K03/K03A17.html MPEC 2003-A17] (engelsk) * [http://www.astro.uwo.ca/~wiegert/AA29/AA29.html Den koorbitale asteroiden til jorda: 2002 AA29] (engelsk) [[Kategori:Aten-asteroidar|2002 AA29]] eugbcnm128unvc6xob9riexq1d38umh 3650464 3650462 2026-04-13T18:51:40Z Kwamikagami 4260 3650464 wikitext text/x-wiki {{DISPLAYTITLE:{{mp|2002 AA|29}}}} {{Småplanet |namn={{mp|2002 AA|29}} | oppdagar=[[LINEAR]] | oppdagingsdato=[[9. januar]] [[2002]] | alt-namn=&nbsp; | kategori=[[Atenasteroide]] | epoke=[[22. november]] [[2002]] ([[juliansk døgn|JD]] 2452600,5) | store_halvakse=149,588 mill. [[kilometer|km]] (1,000 [[astronomisk eining|AE]]) | perihel=147,735 mill. km (0,988 AE) | aphel=151,442 mill. km (1,012 AE) | eksentrisitet=0,012 | omløpsperiode=365.222 [[døgn|d]] (1,00 [[juliansk år|år]]) | banehelling=10,739[[grader (vinkel)|°]] | oppstigande=106,849° | perihelargument=91,594° | snitt_anomali=225.947° | fart=29,784 km/[[sekund|s]] | dimensjonar=~0,06 km | masse=~2,3·10⁸ [[kilogram|kg]] | tettleik=2 ? g/[[kubikkcentimeter|cm³]] | gravitasjon=~0,000 017 m/s² | unnsleppingsfart=~0,000 032 km/s | rotasjon=? d | spektralklasse=? | abs_mag=24,08 | albedo=0,1 ? | temperatur=~279 [[kelvin|K]] }} Asteroide '''{{mp|2002 AA|29}}''' (au skrive 2002 AA29) er ein [[nærjordsasteroide]] oppdaga i januar [[2002]] av [[LINEAR]]. [[Asteroide]]n fylgjer ein «[[hestesko]]forma» bane som gjer at han kjem nær [[jorda]] kvart 95. år som han fylgjer [[jordbanen]] rundt [[sola]] og vil, i nesten 600 år, sjå ut til å gå i bane rundt planeten. Han måler 60 meter på tvers. [[Fil:2002aa29-orbit.png|mini|venstre|Kvasisatellittbanen til 2002 AA₂₉ i høve til sola og jorda.]] [[8. januar]] [[2003]] var asteroiden omtrent 5,9 mill. km unna jorda, det næraste på dei neste hundre åra. [[Richard Gott]] og [[Edward Belbruno]] frå [[Princetonuniversitet]] har spekulert på om 2002 AA29 kan ha blitt danna saman med jorda og [[planeten Theia|Theia]]. Dette er den teoretiske planeten som i fylgje den foreslåtte [[kjempenedslagsteorien]] kolliderte med jorda tidleg i historia til [[solsystemet]]. Banen til asteroiden gjer det relativt lett å bringe tilbake steinprøver til jorda for analyse. == Bakgrunnsstoff == * [http://cfa-www.harvard.edu/mpec/K03/K03A17.html MPEC 2003-A17] (engelsk) * [http://www.astro.uwo.ca/~wiegert/AA29/AA29.html Den koorbitale asteroiden til jorda: 2002 AA29] (engelsk) [[Kategori:Aten-asteroidar|2002 AA29]] 2cwike92mzs5lh56m1lfywjjo1hqet1 0 13630 3650463 3406751 2026-04-13T18:49:27Z Kwamikagami 4260 3650463 wikitext text/x-wiki {{Småplanet | namn={{mp|2004 JG|6}} | oppdagar=[[Brian A. Skiff]] / [[LONEOS]] | oppdagingsdato=[[11. mai]] [[2004]] | alt-namn=&nbsp; | kategori=[[Atenasteroide]], <br />[[apoheleasteroide]],<br />[[merkurkryssande asteroide]],<br />[[venuskryssande asteroide]] | epoke=[[22. oktober]] [[2004]] ([[juliansk døgn|JD]] 2453300,5) | store_halvakse=94,985 mill. [[kilometer|km]] (0,635 [[astronomisk eining|AE]]) | perihel=44,480 mill. km (0,297 AE) | aphel=145.491 mill. km (0,973 AE) | eksentrisitet=0,532 | omløpsperiode=184,798 [[døgn|d]] (0,51 [[juliansk år|år]]) | banehelling=18,962[[grader (vinkel)|°]] | oppstigande=37,076° | perihelargument=352,935° | snitt_anomali=164,532° | fart=34,58 km/[[sekund|s]] | dimensjonar=0,5-1,2 km | masse=1,3-18,0·10¹¹ [[kilogram|kg]] | tettleik=2,0? g/[[kubikkcentimeter|cm³]] | gravitasjon=0,0001-0,0003 m/s² | unnsleppingsfart=0,0003-0,0006 km/s | rotasjon=? d | spektralklasse=? | abs_mag=19,00 | albedo=0,10 | temperatur=~349 [[kelvin|K]] }} '''{{mp|2004 JG|6}}''' (au skrive 2004 JG6) er ein uvanleg [[asteroide]]. Han er den andre kjente [[apoheleasteroide]]n, som tyder at heile [[bane]]n ligg innanfor den til [[jorda]]. Meir spesielt er det at [[omløpsperiode]]n i banen er mindre enn den til [[planeten Venus|Venus]] eller nokon annan kjend asteroide, som gjer han til det nest næraste lekamen til [[sola]] (berre slått av [[planeten Merkur|Merkur]]). 2004 JG₆ har ein eksentrisk bane som både kryssar banen til Merkur og til Venus. Den har au den minste [[aphel]]en til nokon kjend asteroide. Han blei oppdaga av [[Brian A. Skiff]] i [[LONEOS]]-prosjektet. == Bakgrunnsstoff == [http://www.lowell.edu/press_room/releases/recent_releases/2004JG6_rls.html Frå www.lowell.edu] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20040607045726/http://www.lowell.edu/press_room/releases/recent_releases/2004JG6_rls.html |date=2004-06-07 }} (engelsk) [[Kategori:Aten-asteroidar]] [[Kategori:Apoheleasteroidar]] [[Kategori:Asteroidar]] 73737l6yak5q502eo73f293gj26k89a 3650465 3650463 2026-04-13T18:51:45Z Kwamikagami 4260 3650465 wikitext text/x-wiki {{DISPLAYTITLE:{{mp|2002 AA|29}}}} {{Småplanet | namn={{mp|2004 JG|6}} | oppdagar=[[Brian A. Skiff]] / [[LONEOS]] | oppdagingsdato=[[11. mai]] [[2004]] | alt-namn=&nbsp; | kategori=[[Atenasteroide]], <br />[[apoheleasteroide]],<br />[[merkurkryssande asteroide]],<br />[[venuskryssande asteroide]] | epoke=[[22. oktober]] [[2004]] ([[juliansk døgn|JD]] 2453300,5) | store_halvakse=94,985 mill. [[kilometer|km]] (0,635 [[astronomisk eining|AE]]) | perihel=44,480 mill. km (0,297 AE) | aphel=145.491 mill. km (0,973 AE) | eksentrisitet=0,532 | omløpsperiode=184,798 [[døgn|d]] (0,51 [[juliansk år|år]]) | banehelling=18,962[[grader (vinkel)|°]] | oppstigande=37,076° | perihelargument=352,935° | snitt_anomali=164,532° | fart=34,58 km/[[sekund|s]] | dimensjonar=0,5-1,2 km | masse=1,3-18,0·10¹¹ [[kilogram|kg]] | tettleik=2,0? g/[[kubikkcentimeter|cm³]] | gravitasjon=0,0001-0,0003 m/s² | unnsleppingsfart=0,0003-0,0006 km/s | rotasjon=? d | spektralklasse=? | abs_mag=19,00 | albedo=0,10 | temperatur=~349 [[kelvin|K]] }} '''{{mp|2004 JG|6}}''' (au skrive 2004 JG6) er ein uvanleg [[asteroide]]. Han er den andre kjente [[apoheleasteroide]]n, som tyder at heile [[bane]]n ligg innanfor den til [[jorda]]. Meir spesielt er det at [[omløpsperiode]]n i banen er mindre enn den til [[planeten Venus|Venus]] eller nokon annan kjend asteroide, som gjer han til det nest næraste lekamen til [[sola]] (berre slått av [[planeten Merkur|Merkur]]). 2004 JG₆ har ein eksentrisk bane som både kryssar banen til Merkur og til Venus. Den har au den minste [[aphel]]en til nokon kjend asteroide. Han blei oppdaga av [[Brian A. Skiff]] i [[LONEOS]]-prosjektet. == Bakgrunnsstoff == [http://www.lowell.edu/press_room/releases/recent_releases/2004JG6_rls.html Frå www.lowell.edu] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20040607045726/http://www.lowell.edu/press_room/releases/recent_releases/2004JG6_rls.html |date=2004-06-07 }} (engelsk) [[Kategori:Aten-asteroidar]] [[Kategori:Apoheleasteroidar]] [[Kategori:Asteroidar]] 4j33iddkgnnkj48uv0sqbwipo9bzwkn 0 34437 3650461 2926325 2026-04-13T18:18:58Z Ranveig 39 Litt meir frå en: 3650461 wikitext text/x-wiki {{Infoboks medisin | bilete= Dysentery Patient, Burma Hospital, Siam Art.IWMART1541787.jpg | bilettekst = Ein soldat med dysenteri i 'F' & 'H' Force Hospital i Canchanburi i Siam. Teikning av Charles Thrale, 1943. | felt = [[Infeksjonssjukdom]] | symptom = Blodig diare, [[magesmerte]], [[feber]]<ref name=WHO2014/><ref name=Dor2009/> | komplikasjonar = [[Dehydrering]]ref name=EMRO2019/> | lengd= Under ei veke<ref name=NHS2019/> | årsaker =Vanlegvis ''[[Shigella]]'' eller ''[[Entamoeba histolytica]]''<ref name=WHO2014/> | risiko = Ureining av mat og vatn med avføring grunna dårlege sanitærforhold<ref name=Mar2013/> | diagnose = Basert på symptom, avføringsprøve | mottiltak= [[Handvask]], [[matvaretryggleik]]<ref name=NHS2019/> | behandling= Ta til seg nok væske, [[antibiotika]] i alvorlege tilfelle<ref name=NHS2019/> | frekvens= Opptrer ofte i mange delar av verda<ref name=WHO2016Shig/> }} '''Dysenteri''' er ein akutt [[tarm]]infeksjon som fører til blodig [[diare]].<ref name=WHO2014>{{cite web |title=Dysentery |url=https://www.who.int/topics/dysentery/en/|website=who.int |access-date=28. november 2014|archive-url= https://web.archive.org/web/20141205051849/http://www.who.int/topics/dysentery/en/ |archive-date=5. desember 2014}}</ref><ref name=CDC2019>{{cite web |title=Controlling the Spread of Infections in Evacuation Centers {{!}}Health and Safety Concerns |url=https://www.cdc.gov/disasters/disease/infectevac.html |work = U.S. Centers for Disease Control and Prevention |access-date=15. november 2019}}</ref> Andre symptom kan vera [[feber]], magesmerter og ei kjensle av at ein stadig treng å gjera frå seg.<ref name=Dor2009>{{DorlandsDict|three/000033012|Dysentery}}</ref><ref name=Mar2013/><ref name=Tri2017>{{cite journal | vauthors = Tribble DR | title = Antibiotic Therapy for Acute Watery Diarrhea and Dysentery | journal = Military Medicine | volume = 182 | issue = S2 | pages = 17–25 | date = September 2017 | pmid = 28885920 | pmc = 5650106 | doi = 10.7205/MILMED-D-17-00068 | doi-access = free }}</ref> Komplikasjonar av sjukdommen kan vera [[dehydrering]].<ref name=EMRO2019>{{cite web |title=WHO EMRO {{!}} Dysentery {{!}} Health topics |url=http://www.emro.who.int/health-topics/dysentery/index.html |website=www.emro.who.int |access-date=15. november 2019 |archive-date=15. november 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191115081122/http://www.emro.who.int/health-topics/dysentery/index.html |url-status=dead }}</ref> Sjukdommen kan oppstå på grunn av [[bakterie|bakteriar]] eller [[amøbe]]infeksjon. Dysenteri blir vanlegvis forårsaka av bakteriar frå slekta ''[[Shigella]]'', og er då kjend som [[shigellose]], eller av amøben ''[[Entamoeba histolytica]]''; det blir då kalla amøbedysenteri eller [[amøbiasis]].<ref name=WHO2014/> Andre årsaker kan vera visse kjemikal, andre bakteriar, andre protozoar eller [[parasittiske ormar]].<ref name=Dor2009/> Den underliggjande mekanismen involverer [[betennelse]] i tarmen, særleg i [[tjukktarm]]en.<ref name=Dor2009/> Dysenteri kan smitta mellom menneske.<ref name=NHS2019>{{cite web |title=Dysentery |url=https://www.nhs.uk/conditions/dysentery/ |website=nhs.uk |access-date=15. november 2019 |language=en |date=18. oktober 2017}}</ref> Risikofaktorar for sjukdommen er mellom anna ureining av mat og vatn med avføring på grunn av dårlege sanitærtilhøve.<ref name=Mar2013>{{cite journal | vauthors = Marie C, Petri WA | title = Amoebic dysentery | journal = BMJ Clinical Evidence | volume = 2013 | date = August 2013 | pmid = 23991750 | pmc = 3758071 }}</ref> Epidemiar av dysenteri kan særleg oppstå i samband med naturkatastrofar, krigsforhold og i fangeleirar.<ref>{{snl|bakteriell_dysenteri|bakteriell dysenteri}}</ref> Det finst inga [[vaksine]] mot dysenteri, men det blir gjort forsøk på å utvikla vaksine.<ref name=":0">{{cite journal | vauthors = Mani S, Wierzba T, Walker RI | title = Status of vaccine research and development for Shigella | journal = Vaccine | volume = 34 | issue = 26 | pages = 2887–2894 | date = juni 2016 | pmid = 26979135 | doi = 10.1016/j.vaccine.2016.02.075 | doi-access = free }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://who.int/immunization/research/vaccine_pipeline_tracker_spreadsheet/en/|title=WHO vaccine pipeline tracker|website=World Health Organization|language=en-GB|access-date=2016-07-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20160725174627/http://who.int/immunization/research/vaccine_pipeline_tracker_spreadsheet/en/|archive-date=25. juli 2016}}</ref> Sjukdomen kan behandlast med drikkeløysing eller intravenøs væsketilføring. Shigellose kan behandlast med [[antibiotika]] som [[ciprofloksacin]] eller [[trimetoprim/sulfametoksazol|TMP-SMX]]. Amøbedysenteri blir ofte behandla med to antimikrobiale middel som [[metronidazol]] og [[paromomycin]] eller [[iodoquinol]].<ref>{{cite web|title=Chapter 3 Infectious Diseases Related To Travel|url=http://wwwnc.cdc.gov/travel/yellowbook/2014/chapter-3-infectious-diseases-related-to-travel/amebiasis|website=CDC|access-date=9. juni 2014|date=1. august 2013|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20140714124434/http://wwwnc.cdc.gov/travel/yellowbook/2014/chapter-3-infectious-diseases-related-to-travel/amebiasis|archive-date=14. juli 2014}}</ref> ''Shigella dysenteriae'' er den farlegaste shigellaarten, og finst berre i tropiske område. ''S. sonnei'' og ''S. flexneri'', som ein har funne i Noreg, og står for mindre farlege sjukdommar.<ref name=shigellose>{{snl|shigellose|shigellose}}</ref> ''Shigella'' fører til rundt 165 millionar tilfelle av diare og 1,1 millionar dødsfall i året. Nesten alle tilfelle opptrer i [[u-land]].<ref name=WHO2016Shig>{{cite web |title=Dysentery (Shigellosis) |url=https://www.who.int/selection_medicines/committees/expert/21/applications/s6_paed_antibiotics_appendix5_dysentery.pdf |website=WHO |access-date=15. november 2019 |page=2 |date=november 2016 |archive-date=20. september 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180920174136/http://www.who.int/selection_medicines/committees/expert/21/applications/s6_paed_antibiotics_appendix5_dysentery.pdf }}</ref> [[Folkehelseinstituttet]] tel kring 150 tilfelle av shigellose årleg i Noreg, dei fleste med opphav i Afrika eller Asia.<ref name=shigellose/> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dysentery|Dysentery]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} {{medisinspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vassborne sjukdommar]] [[Kategori:Tarminfeksjonar]] [[Kategori:Sjukdommar diagnostisert ved avføringsprøve]] 2a5v8x2cz6zbvtcin8fuzcwsccgxi3c 0 47601 3650485 3622818 2026-04-14T09:24:46Z Dennis6769 153948 epstein grape ninjas 3650485 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Aper''' eller '''apar''' (''Haplorrhini'') høyrer til [[primat]]ane. Dei finst opphavleg i [[tropane|tropisk]] og [[subtropane|subtropisk]] klima over heile verda (unnateke [[Madagaskar]], der [[halvape]]ne er dei einaste primatane). Gruppa omfattar òg [[menneske]]t, som i løpet av dei siste 100 000 år har spreidd seg til resten av klimasonena. [[Spøkelsesape]]ne har tidlegare vore rekna til halvapene, men er [[søstergruppe|søstergruppa]] til resten av apene. Denne resten vert gjerne samanfatta som '''ekte aper''' ([[breinaseape]]r eller [[vestape]]r, [[menneskeaper]] og [[smalnaseaper]] eller [[dyreaper]].) Apene har til felles mellom anna at synet har teke over for [[luktesans]]en som den viktigaste [[sans]]. [[Morfologi]]sk gir dette seg utslag i (a) tørre nasar (i motsetnad til halvaper og andre pattedyr, som har fuktige nasar) og (b) forholdsvis tettsitjande og framoverretta [[auge]] (som gir mindre synsfelt, men tredimensjonalt syn). Vidare er overleppa bevegeleg og ikkje todelt, men lukka. Dei ''ekte'' apene har mellom anna til felles at [[livmor]]a er enkel (ikkje lenger delt i to «armar») og at talet patter er redusert til to. epstein grape ninjas ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikispecies|Haplorrhini}} {{biologispire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Primatar]] [[Kategori:Aper| ]] hdrv1i3q9a00a3r780q16aew0075zw0 3650486 3650485 2026-04-14T09:25:31Z NDG 146544 Reverted edits by [[Special:Contribs/Dennis6769|Dennis6769]] ([[User talk:Dennis6769|talk]]) to last version by Ranveig: test edits, please use the sandbox 3622810 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} '''Aper''' eller '''apar''' (''Haplorrhini'') høyrer til [[primat]]ane. Dei finst opphavleg i [[tropane|tropisk]] og [[subtropane|subtropisk]] klima over heile verda (unnateke [[Madagaskar]], der [[halvape]]ne er dei einaste primatane). Gruppa omfattar òg [[menneske]]t, som i løpet av dei siste 100 000 år har spreidd seg til resten av klimasonena. [[Spøkelsesape]]ne har tidlegare vore rekna til halvapene, men er [[søstergruppe|søstergruppa]] til resten av apene. Denne resten vert gjerne samanfatta som '''ekte aper''' ([[breinaseape]]r eller [[vestape]]r, [[menneskeaper]] og [[smalnaseaper]] eller [[dyreaper]].) Apene har til felles mellom anna at synet har teke over for [[luktesans]]en som den viktigaste [[sans]]. [[Morfologi]]sk gir dette seg utslag i (a) tørre nasar (i motsetnad til halvaper og andre pattedyr, som har fuktige nasar) og (b) forholdsvis tettsitjande og framoverretta [[auge]] (som gir mindre synsfelt, men tredimensjonalt syn). Vidare er overleppa bevegeleg og ikkje todelt, men lukka. Dei ''ekte'' apene har mellom anna til felles at [[livmor]]a er enkel (ikkje lenger delt i to «armar») og at talet patter er redusert til to. ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikispecies|Haplorrhini}} {{biologispire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Primatar]] [[Kategori:Aper| ]] q0iy6imt4dknz9q61xp11pa26y6p9tc 0 59438 3650452 3542924 2026-04-13T14:21:16Z Ranveig 39 +Setn. frå no: 3650452 wikitext text/x-wiki {{geoboks|forbundsland |kart=Deutschland Lage von Baden-Württemberg.svg |grunnlagd=1952 |språk=[[Tysk]] |symbol=Greater coat of arms of Baden-Württemberg.svg |flagg=Flag of Baden-Württemberg.svg }} '''Baden-Württemberg''' er eit [[Delstatar i Tyskland|forbundsland]] sørvest i Tyskland. Han har grense mot [[Sveits]] i sør og [[Frankrike]] i vest, og mot dei andre forbundslanda [[Rheinland-Pfalz]] og [[Hessen]] i nord og [[Bayern]] i aust. Viktige byer er hovudstaden [[Stuttgart]], [[Mannheim]], [[Karlsruhe]], [[Freiburg]], [[Heidelberg]], [[Heilbronn]], [[Ulm]], [[Pforzheim]], [[Baden-Baden]], [[Rottweil]], [[Tübingen]] og [[Konstanz]]. Arealet er 35 752 km² og folketalet kring 11 millionar. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Delstatar i Tyskland}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske delstatar]] [[Kategori:Baden-Württemberg| ]] 2s3wdktvn1ktj2wtxfzvu6jpjgh3hlz 3650454 3650452 2026-04-13T15:02:45Z HerVal7752 105842 Byer -> byar 3650454 wikitext text/x-wiki {{geoboks|forbundsland |kart=Deutschland Lage von Baden-Württemberg.svg |grunnlagd=1952 |språk=[[Tysk]] |symbol=Greater coat of arms of Baden-Württemberg.svg |flagg=Flag of Baden-Württemberg.svg }} '''Baden-Württemberg''' er eit [[Delstatar i Tyskland|forbundsland]] sørvest i Tyskland. Han har grense mot [[Sveits]] i sør og [[Frankrike]] i vest, og mot dei andre forbundslanda [[Rheinland-Pfalz]] og [[Hessen]] i nord og [[Bayern]] i aust. Viktige byar er hovudstaden [[Stuttgart]], [[Mannheim]], [[Karlsruhe]], [[Freiburg]], [[Heidelberg]], [[Heilbronn]], [[Ulm]], [[Pforzheim]], [[Baden-Baden]], [[Rottweil]], [[Tübingen]] og [[Konstanz]]. Arealet er 35 752 km² og folketalet kring 11 millionar. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Delstatar i Tyskland}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske delstatar]] [[Kategori:Baden-Württemberg| ]] 1utn5ro57jl4hlmd32rrgtcd0p5lrzg 10 64541 3650460 3565754 2026-04-13T18:18:17Z Ranveig 39 Flikk, la til parametrar i dømet. 3650460 wikitext text/x-wiki {{infoboks |overstil= color:black; background:#cccccc; |over= {{{namn|{{SIDENAMN}}}}} |felt1= Synonym |data1= {{{fleire namn|}}} {{{synonym|}}} |bilete= {{{bilete|{{#invoke:WikidataIB|getValue|P18|rank=best|fetchwikidata=ALL|onlysourced=no|noicon=true}}}}} |bilettekst={{{bilettekst|}}} |bilete2= {{{bilete2|}}} |bilettekst2={{{bilettekst2|}}} |felt2= Medisinsk namn |data2= {{{medisinsk namn|}}} |felt3= Felt |data3= {{{felt|}}} |felt5= Symptom |data5= {{{symptom|}}} |felt6=Årsaker |data6= {{{årsaker|}}} |felt7=Risiko |data7= {{{risiko|}}} |felt8= Mottiltak |data8= {{{mottiltak|}}} |felt9= Behandling |data9= {{{behandling|}}} |felt10=Lækjemiddel |data10= {{{legemiddel |}}} {{{lækjemiddel |}}} |felt11= Progonose |data11= {{{progonose|}}} |felt12= Frekvens |data12= {{{frekvens|}}} |felt13= Varigheit |data13= {{{lengd|}}}{{{varigheit|}}} |overskrift21= Klassifikasjonar og ressursar |felt21= Type |data21= {{{type|}}} |felt22= [[ICD9|ICD-9-kode:]] |data22= {{{ICD9|}}} |felt23= [[ICD-10 kodar|ICD-10-kode:]] |data23= {{{ICD10|}}} |felt24= [[ICPC-2|ICPC-2:]] |data24= {{{ICPC2|}}} |felt25= [[International Classification of Diseases for Oncology|ICD-O:]] |data25= {{{ICDO|}}} |felt26= [[OMIM]] |data26= {{#if: {{{OMIM|}}}|[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/dispomim.cgi?id={{{OMIM|}}} {{{OMIM|}}}] {{{OMIM_mult|}}} }} |felt27= [[Diseases Database|DiseasesDB]] |data27= {{#if: {{{DiseasesDB|}}}| [http://www.diseasesdatabase.com/ddb{{{DiseasesDB}}}.htm {{{DiseasesDB}}}] {{{DiseasesDB_mult|}}} }} |felt28= [[MedlinePlus]] |data28= {{#if: {{{MedlinePlus|}}}| [http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/{{{MedlinePlus}}}.htm {{{MedlinePlus}}}] {{{MedlinePlus_mult|}}}| }} |felt29= [[eMedicine]] |data29= {{#if: {{{eMedicineSubj|}}}| [http://www.emedicine.com/{{{eMedicineSubj}}}/topic{{{eMedicineTopic}}}.htm {{{eMedicineSubj}}}/{{{eMedicineTopic}}}] {{{eMedicine_mult|}}} }} |felt30= [[Medical Subject Headings|MeSH]] |data30= {{#if: {{{MeshID|}}}| [http://www.nlm.nih.gov/cgi/mesh/{{{MeshYear|2010}}}/MB_cgi?field=uid&term={{{MeshID}}} {{{MeshID}}}] }} |felt31= [[Medical Subject Headings|MeSH]] |data31= {{#if: {{{MeshNamn|}}}| ''[http://www.nlm.nih.gov/cgi/mesh/{{{MeshÅr|2006}}}/MB_cgi?mode=&term={{{MeshNamn}}}&field=entry#Tree{{{MeshNummer}}} {{{MeshNummer}}}]'' |{{#if: {{#property:P486}} |{{Wikidata|properties|P486|sep=,_|format=\[https://meshb.nlm.nih.gov/record/ui?ui=%p %p\]}}|}} }} |felt32= [[Elsevier|Dorlands<br/>/Elsevier]] |data32= {{#if: {{{Dorlands|}}}| ''[http://www.mercksource.com/pp/us/cns/cns_hl_dorlands_split.jsp?pg=/ppdocs/us/common/dorlands/dorland/{{{Dorlands}}}.htm {{{DorlandsID}}}]'' }} }}<noinclude> Bruk <pre> <nowiki> {{Infoboks medisin| | Namn = <!--om annleis enn sidenamnet--> | fleire namn = <!--synonym, ulike skrivemåtar osb.--> | medisinsk namn = | type = <!-om sjukdommen/organet el.l. høyrer til ei større gruppe/grupper--> | bilete = | bilettekst = | symptom = | komplikasjonar = | varigheit = | årsaker = | risiko = | diagnose = | mottiltak= | behandling= | frekvens= | ICD10 = | ICD9 = | ICPC2 = | ICDO = | OMIM = | eMedicineSubj = med | eMedicineTopic = 351 | DiseasesDB = 2546 | MedlinePlus = | MeshNamn = }} </nowiki> </pre> [[Kategori:Infoboksar|medisin]] </noinclude> 0nuva96co6jmnnmm6sh1sdazq8vmtre 0 66531 3650495 3644079 2026-04-14T11:12:11Z Jógvan Helge Gardar 153953 Vinnar 2025 3650495 wikitext text/x-wiki [[Fil:Are Kalvø2.jpg|mini|Are Kalvø fekk prisen i 2005 {{foto|Jarle Vines}}]] [[Fil:Arne Hjeltnes.jpg|mini|Arne Hjeltnes fekk prisen i 2003{{foto|Jarle Vines}}]] [[Fil:Ingrid Espelid7.jpg|mini|Ingrid Espelid Hovig fekk prisen i 1986 {{foto|Jarle Vines}}]] [[Fil:Herbjorn Sorebo.jpg|mini|upright|Herbjørn Sørebø fekk prisen i 1982 {{foto|Anders Larsen}}]] '''Kringkastingsprisen''' er ei norsk utmerking som har vore delt ut kvart år av [[Kringkastingsringen]] sidan [[1978]]. Ho går til ein person i [[media]] som utmerkar seg med god språkføring. Prismottakarane har nytta anten [[nynorsk]] eller [[dialekt]] i det daglege arbeidet. Prisen er eit [[grafisk blad]]. == Prisvinnarar== * 1978 [[Hartvig Kiran]] og [[Arthur Klæbo]] * 1979 [[Henning Rivedal]] * 1980 [[Rolf Myklebust]] * 1981 [[Olga Meyer]] * 1982 [[Herbjørn Sørebø]] * 1983 [[Andreas Lunnan]] og [[Gustav Moberg]] * 1984 [[Steinar Brauteset]] * 1985 [[Svanhild Mundheim]] * 1986 [[Ingrid Espelid Hovig]] * 1987 [[Gunvor Hals]] * 1988 [[Sigvart Østrem]] * 1989 [[Nils Gunnar Lie]] * 1990 [[Per Riste]] * 1991 [[Martin Lohne]] * 1992 [[Astrid Brekken]] * 1993 [[Oddgeir Bruaset]] * 1994 [[Ragnhild Sælthun Fjørtoft]] * 1995 [[Kari Sørbø]] * 1996 [[Astrid Versto]] * 1997 [[Bjørn Bø]] * 1998 [[Ingvild Bryn]] * 1999 [[Ingolf Håkon Teigene]] * 2000 [[Siri Lill Mannes]] * 2001 [[Egil Johan Ree]] * 2002 [[Gry Molvær]] * 2003 [[Arne Hjeltnes]] * 2004 [[Audhild Gregoriusdotter Rotevatn]] * 2005 [[Are Kalvø]] * 2006 [[Harald Bøe]] * 2007 [[Ingerid Stenvold]] * 2008 [[Trude Teige]] * 2009 [[Yasmin Syed]] * 2010 John Skien * 2011 [[Morten Sandøy]] * 2012 Knut Magnus Berge * 2013 Ingunn Solheim * 2014 Marta Norheim * 2015 [[NRK Super]] * 2016 [[Arill Riise]] * 2017 Anne Lognvik *2018 [[Eli Kari Gjengedal]] *2019 [[Ronny Brede Aase]] *2020 [[Arve Uglum]] *2021 [[Magni Øvrebotten]] *2023 [[Eivind Molde]] *2024 [[Ingrid Halstensen]] *2025 Vidar Eidhammer<ref>{{Citation|title=Kringkastingsprisen for 2025 til Vidar Eidhammer – Kringkastingsringen|url=https://www.kringkastingsringen.no/2026/03/kringkastingsprisen-for-2025-til-vidar-eidhammer/|accessdate=2026-04-14|language=nn-NO}}</ref> == Bakgrunnsstoff == * [http://kringkastingsringen.no Kringkastingsringen] * [http://www.kringkastingsringen.no/kringkastingsprisen Mottakarar av prisen.] [[Kategori:Norske medieprisar]] [[Kategori:Kringkastingsringen]] [[Kategori:Skipingar i 1978]] rqzdltiqg5jnv0idrki9axok7optxx8 0 66968 3650457 3469217 2026-04-13T15:57:28Z ~2026-22524-21 153931 3650457 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd}} '''Warner Bros. Entertainment''' er ein av verdas største produsentar av film- og TV-underhaldning. Det er eit selskap i [[Time Warner]]-konsernet, med hovudkvarter i [[Burbank]], [[California]]. Warner Bros. har fleire dotterselskap, mellom andre [[Warner Bros. Pictures]], [[Warner Bros. Television]], [[Warner Bros. Records]], [[Warner Home Video]], [[Castle Rock Entertainment]], [[Turner Entertainment]], [[Metro Goldwyn Mayer]] og [[Cartoon Network Studios]]. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{mediespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske medieføretak]] pallhqzbsylpoput1egd701ebogi252 0 145732 3650483 3633177 2026-04-14T08:57:29Z ~2026-22898-74 153947 fakta 3650483 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar }} '''Zara Larsson''' ({{fødd|16. desember|1997|Larsson, Zara}}) er ein svensk songar og låtskrivar frå Solna utanfor Stockholm. Hun elsker å danse og synes det er viktig for fremtiden Larsson har lært å synga og dansa ved hjelp av læraren Johan Jämtberg og studiar ved [[Adolf Fredriks Musikklasser]] og [[Kungliga Svenska Balettskolan]] i Stockholm. Ho har opptredd som Marta von Trapp i musikalen ''[[Sound of Music]]''. Ho har opptredd som medlem av gruppene Helges All Stars, Next Generation og vore gjesteartist på Popkorn 2008-turnéen. Zara Larsson slo gjennom i talentkonkurransen ''Talang 2008'' på svensk [[TV4]] (tilsvarer [[Norske Talenter]]) i 2008 der ho vann finalen med songen «[[My Heart Will Go On]]». Ho hadde tidlegare vore med i ein tilsvarande konkurranse, ''Star Shots'' i 2007, der ho blei ein av finalistane. Ho blei sidan med i dokumentarserien ''Jag ska bli en stjärna'' (2009/2010) på TV4 om barn som drøymer om å bli berømte. I 2013 slo ho gjennom med songen «Uncover». Ho gav ut sitt første internasjonale album, ''So Good'', i 2017. Albumet og fleire singlar frå det nådde topplistene i Noreg<ref>{{cite web|url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=Zara+Larsson&titel=So+Good&cat=a|title=Zara Larsson - ''So Good'' (Album)|website=[[Sverigetopplistan|Swedish Charts]]|accessdate=18. mai 2017}}</ref> Storbritannia<ref>{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/search/albums/so%20good/|title=''So Good''|website=[[Official Charts Company]]|accessdate=18. mai 2017}}</ref> og fleire andre land. ==Diskografi== ===Studioalbum=== *''1'' (2014) *''So Good'' (2017) * ''Poster Girl'' (2021) * ''Venus'' (2024) * ''Midnight Sun'' (2025) ==Kjelder== {{refstart}} *{{citation|first=Peter|last=Söderlund|title=Stjärnskottet Zara Larsson finslipar i Gävle|date=24. mai 2008|journal=Arbetarbladet|url=http://arbetarbladet.se/nyheter/gavle/1.14193-stjarnskottet-zara-larsson-finslipar-i-gavle}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Zara Larsson|Zara Larsson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 2. mai 2010.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[kategori:svenske songarar]] [[kategori:barneartistar]] [[Kategori:Svenske Got Talent-deltakarar]] ggyjdpek0q3761754atzk4qjwoswanj 3650484 3650483 2026-04-14T08:59:47Z ~2026-22898-74 153947 fakta 3650484 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar }} '''Zara Larsson''' ({{fødd|16. desember|1997|Larsson, Zara}}) er ein svensk songar og låtskrivar frå Solna utanfor Stockholm. Hun elsker å danse og synes det er viktig for fremtiden. Larsson har lært å synga og dansa ved hjelp av læraren Johan Jämtberg og studiar ved [[Adolf Fredriks Musikklasser]] og [[Kungliga Svenska Balettskolan]] i Stockholm. Ho har opptredd som Marta von Trapp i musikalen ''[[Sound of Music]]''. Ho har opptredd som medlem av gruppene Helges All Stars, Next Generation og vore gjesteartist på Popkorn 2008-turnéen. Ho er også med i filmen Titanic som bakgrunnsstatist. Zara Larsson slo gjennom i talentkonkurransen ''Talang 2008'' på svensk [[TV4]] (tilsvarer [[Norske Talenter]]) i 2008 der ho vann finalen med songen «[[My Heart Will Go On]]». Ho hadde tidlegare vore med i ein tilsvarande konkurranse, ''Star Shots'' i 2007, der ho blei ein av finalistane. Ho blei sidan med i dokumentarserien ''Jag ska bli en stjärna'' (2009/2010) på TV4 om barn som drøymer om å bli berømte. I 2013 slo ho gjennom med songen «Uncover». Ho gav ut sitt første internasjonale album, ''So Good'', i 2017. Albumet og fleire singlar frå det nådde topplistene i Noreg<ref>{{cite web|url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=Zara+Larsson&titel=So+Good&cat=a|title=Zara Larsson - ''So Good'' (Album)|website=[[Sverigetopplistan|Swedish Charts]]|accessdate=18. mai 2017}}</ref> Storbritannia<ref>{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/search/albums/so%20good/|title=''So Good''|website=[[Official Charts Company]]|accessdate=18. mai 2017}}</ref> og fleire andre land. ==Diskografi== ===Studioalbum=== *''1'' (2014) *''So Good'' (2017) * ''Poster Girl'' (2021) * ''Venus'' (2024) * ''Midnight Sun'' (2025) ==Kjelder== {{refstart}} *{{citation|first=Peter|last=Söderlund|title=Stjärnskottet Zara Larsson finslipar i Gävle|date=24. mai 2008|journal=Arbetarbladet|url=http://arbetarbladet.se/nyheter/gavle/1.14193-stjarnskottet-zara-larsson-finslipar-i-gavle}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Zara Larsson|Zara Larsson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 2. mai 2010.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[kategori:svenske songarar]] [[kategori:barneartistar]] [[Kategori:Svenske Got Talent-deltakarar]] jrk6hyha0haotjme0rfvhbzt6kmaqmz 3650489 3650484 2026-04-14T09:38:01Z 90sveped 53941 Attenderulla endringane gjorde av [[Special:Contributions/~2026-22898-74|~2026-22898-74]] ([[User talk:~2026-22898-74|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3633177 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar }} '''Zara Larsson''' ({{fødd|16. desember|1997|Larsson, Zara}}) er ein svensk songar og låtskrivar frå Solna utanfor Stockholm. Larsson har lært å synga og dansa ved hjelp av læraren Johan Jämtberg og studiar ved [[Adolf Fredriks Musikklasser]] og [[Kungliga Svenska Balettskolan]] i Stockholm. Ho har opptredd som Marta von Trapp i musikalen ''[[Sound of Music]]''. Ho har opptredd som medlem av gruppene Helges All Stars, Next Generation og vore gjesteartist på Popkorn 2008-turnéen. Zara Larsson slo gjennom i talentkonkurransen ''Talang 2008'' på svensk [[TV4]] (tilsvarer [[Norske Talenter]]) i 2008 der ho vann finalen med songen «[[My Heart Will Go On]]». Ho hadde tidlegare vore med i ein tilsvarande konkurranse, ''Star Shots'' i 2007, der ho blei ein av finalistane. Ho blei sidan med i dokumentarserien ''Jag ska bli en stjärna'' (2009/2010) på TV4 om barn som drøymer om å bli berømte. I 2013 slo ho gjennom med songen «Uncover». Ho gav ut sitt første internasjonale album, ''So Good'', i 2017. Albumet og fleire singlar frå det nådde topplistene i Noreg<ref>{{cite web|url=http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=Zara+Larsson&titel=So+Good&cat=a|title=Zara Larsson - ''So Good'' (Album)|website=[[Sverigetopplistan|Swedish Charts]]|accessdate=18. mai 2017}}</ref> Storbritannia<ref>{{cite web|url=http://www.officialcharts.com/search/albums/so%20good/|title=''So Good''|website=[[Official Charts Company]]|accessdate=18. mai 2017}}</ref> og fleire andre land. ==Diskografi== ===Studioalbum=== *''1'' (2014) *''So Good'' (2017) * ''Poster Girl'' (2021) * ''Venus'' (2024) * ''Midnight Sun'' (2025) ==Kjelder== {{refstart}} *{{citation|first=Peter|last=Söderlund|title=Stjärnskottet Zara Larsson finslipar i Gävle|date=24. mai 2008|journal=Arbetarbladet|url=http://arbetarbladet.se/nyheter/gavle/1.14193-stjarnskottet-zara-larsson-finslipar-i-gavle}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Zara Larsson|Zara Larsson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 2. mai 2010.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[kategori:svenske songarar]] [[kategori:barneartistar]] [[Kategori:Svenske Got Talent-deltakarar]] ivfka8f52nmrqx6nqqzma8ndshrqb87 0 177104 3650453 3641552 2026-04-13T14:37:18Z Sigmundg 835 3650453 wikitext text/x-wiki {{forveksling|ferrimagnetisme}} [[Fil:MagnetEZ.jpg|mini|Fig. 1 Ein alniko permanentmagnet.]] '''Ferromagnetisme''' er ein eigenskap med nokre materialar som gjer at dei har mykje større [[Magnetisk permeabilitet|permeabilitet]] enn dei fleste andre materialar og dei kan verta magnetiserte ved å plassera dei i eit [[magnetfelt]]. Magnetiseringa er kraftig [[ulineær]] og demagnetiseringa fylgjer ikkje same bane som magnetiseringa. Magnetiseringa-demagnetiseringa er difor [[Hysterese|hysterisk]], noko som betyr at dei i større eller mindre grad vert permanent magnetiserte. Ferromagnetiske materialar med ei brei hysteresekurve held betre på magnetiseringa enn dei med ei smal kurve. [[Permanentmagnet]]ar vert difor laga av denne typen materiale. Ferromagnetiske materialar spelar ein viktig rolle i produkt som [[Elektrisk generator|elektriske generatorar]] og [[Elektrisk motor|motorar]], [[Spole|spolar]] og [[transformator]]ar, [[aktuator]]ar, [[sensor]]ar etc. == Fysisk opphav == {| class="wikitable" align="right" width="30%" style="margin-left: 10px; <span style="font-size:90%"> |+ Tabell 1: Kvantetilstandar ! rowspan="1" scope="col" |[[Kvantetal]] ! colspan="1" scope="col" |Verdi ! colspan="1" scope="col" |Maks |- |- align="center" | width="30%" |Skal, <math>n</math> | width="10%" |<math>1,2,3,\dots</math> | width="10%" |ubegrensa |- align="center" | width="30%" |Orbital, <math>\ell</math> | width="10%" |<math>0,1,2,\dots, (n-1)</math> | width="10%" |<math>n</math> |- align="center" | width="30%" |Magnetisk, <math>m_l</math> | width="10%" |<math>0,\pm 1,\pm 2,\dots,\pm \ell</math> | width="10%" |<math>2\ell + 1</math> |- align="center" | width="30%" |Spinn, <math>s</math> | width="10%" |<math>1/2</math> | width="10%" |<math>1</math> |- align="center" | width="30%" |Magnetisk spinn, <math>m_s</math> | width="10%" |<math>\pm 1/2</math> | width="10%" |<math>2s+1=2</math> |} [[Fil:Fe orbital diagram.png|mini|Fig. 2 Fe orbitaldiagram.]] <!--[[Fil:Stoner_model_of_ferromagnetism.svg|mini|Fig. 3 Skjematisk bandstruktur for Stoner-modellen.]] --> Ferromagnetiske er etter måten komplisert og kan ikkje forklarast utan å nytta [[kvantemekanikk]]. Opphavet til ferromagnetisme er [[magnetisk moment]], på grunn av [[elektron]][[spinn]], og i mindre grad på grunn av det orbitalt moment (magnetiske momentet med opphav i rørsla til elektronet (eigentleg elektronskya) rundt [[atomkjerne]]n). I fylgje Feynman et al.<ref name="Feynman"/> utgjer ikkje bidraget frå dei orbitale magnetiske momenta meir enn 5–10 % av det totale magnetiske momentet. Det magnetiske momentet på grunn av spinn er polarisert i ein av to [[kvantetilstand]]ar, identifisert med eit magnetisk-spinn-kvantetal <math>m_s</math>. Elektronar er [[fermion]]ar, så <math>m_s</math> er anten <math>1/2</math> eller <math>-1/2.</math> Kvantetalet <math>m_s=1/2</math> blir òg kalla ''opp-spinn'' (<math>\uparrow</math>) og <math>-1/2</math> blir kalla ''ned-spinn'' (<math>\downarrow</math>)<ref name="Acosta"/>, men dette har ikkje noko med orientering i rommet å gjera. Tabell 1 gjev eit samandrag av dei ulike kvantetilstandane (<math>n</math>, <math>\ell</math>, <math>m_{\ell}</math> og <math>m_s</math>). Kvantetalet <math>n</math> viser til eit skal, det orbitale (asimut) kvantetalet <math>\ell</math> viser til eit underskal, og det magnetiske kvantetalet <math>m_{\ell}</math> viser til eit bestemt orbital i eit underskal. '''[[Paulis eksklusjonsprinsipp]]''' stipulerer at to eller fleire fermionar ikkje kan ha same kvantetilstand. Kvar [[orbital]] kan difor ha berre to elektron, med motsett spinn. Så for kvar sett av kvantetal <math>n,\ell,m_{\ell}</math> er det to moglege kvantetilstandar, ein for <math>m_s=1/2</math> og ein for <math>m_s=-1/2.</math> Måten elektrona plasserer seg på rundt kjernen vert bestemt av '''[[aufbauprinsippet]]''' og '''[[Hunds regel]]'''. Aufbauprinsippet spesifiserer rekkjefylgda [[underskal]]a vert fylte med elektronar, medan Hunds regel spesifiserer i kva rekkjefylgda dei ulike orbitalane i underskala vert fylte. I fylgje aufbauprinsippet vil elektronane fyrst fylla underskala som har lågast energitilstand, for så gradvis fylla underskal med høgare energitilstand. Hunds regel stipulerer at obitalane fyrst vert fylte med enkeltelektronar, og at dei fyrst vert para med elektron med motsett spinn når det ikkje er plass til fleire enkeltelektron. Hunds regel skildrar òg korleis elektrona vert plasserte slik at det totale spin-momentet vert maksimalisert<ref name="Hummel"/>. Grunnen til dette er det minimaliserer energtilstanden i atomet. Fig. 2 syner orbitaldiagrammet for [[jarn]], der vi ser at elektrona i <math>4s</math>-skalet har eit lågare energinivå enn elektrona i <math>3d</math>-skalet. I [[Diamagnetisme|diamagnetiske]] materialar inngår alle elektrona i pardanningar, slik at halvparten av elektrona har opp-spinn og den andre halvparten har ned-spinn, så dei magnetiske momenta kansellerer kvarandre. I [[Diamagnetisme|diamagnetiske]] og ferromagnetiske materialar inngår ikkje alle elektrona i pardanningar, så [[atom]]ane har eit netto [[magnetisk moment]]. I diamagnetiske materialar fører termisk eksitasjon til at dei magnetiske momenta er orienterte hulter til bulter, så materialet er ikkje magnetisk. Om eit diamagnetisk materiale vert plassert i eit magnetfelt vil ein liten fraksjon av dei magnetiske momenta orientera seg parallelt med feltet, men når feltet forsvinn vil termisk eksitasjon atter føra til at momenta peikar i tilfeldige retningar. Paramagnetiske materialar vert difor ikkje permanent magnetiserte. Ferromagnetisme har vist seg å vera vanskeleg å forklara, men den vanlege aksepterte forklaringa er at i ferromagnetiske materialar samverkar elektrona i naboatoma med kvarandre, slik at bølgefunksjonane deira overlappar og dannar eit kopla system med lågare energi enn om dei ikkje var kopla<ref name="Hummel"/>. Når orbitalane med upara elektronar i [[valensskal]]a overlapper kvarandre er fordelinga av dei elektriske ladningane i rommet lenger frå kvarandre når elektronane har parallelle spinn enn når dei har motsette spinn. Dette fører til at den elektrostatiske energien til elektronar med parallelle spin er mindre enn når spinna er antiparallelle. Ein parallell spinntilstand er difor meir stabil enn ein antiparallell spinntilstand. Energidifferansen vert kalla [[utvekslingsenergi]]en<ref name="Carson"/>. === Bethe-Slater-kurva === [[Fil:Bethe-Slater_curve_by_Zureks.svg|mini|Fig. 4 Bethe-Slater-kurva, der <math>a=r_{ab}</math> er avstanden mellom atomane i materialet og <math>r=r_d</math> er avstanden er radiusen til <math>3d</math>-orbitalen i atomet.]] Å finna eit uttrykk for kreftene mellom fleire atomkjernar og elektron er komplisert, men Bethe og Slater har løyst [[Schrödingerlikninga]] for to atomar. Potensialenergien i Schrödingerlikninga vil då inkludera utvekslingskreftene mellom dei to atomkjernane <math>a</math> og <math>b</math>, mellom dei to elektron <math>1</math> og <math>2</math>, og mellom kjernane og naboelektrona. Dette fører til eit sokalla utvekslingsintegral<ref name="Hummel"/>, {{NumBlk|:|<math>I_{ex}=\int\Psi_a(1)\Psi_b(2)\Psi_a(2)\Psi_b(1)\left[ \frac{1}{r_{ab}}-\frac{1}{r_{a2}} - \frac{1}{r_{b1}} + \frac{1}{r_{12}} \right]d\tau,</math>|{{EquationRef|1}}}} der <math>\Psi_a(1)</math> og <math>\Psi_b(2)</math> er [[bølgjefunksjon]]ane til dei to elektrona, <math>r_{ab}</math> er avstanden mellom atoma, <math>r_{a2}</math> og <math>r_{b1}</math> er avstanden mellom atomkjernene og dei to naboelektrona og <math>r_{12}</math> er avstanden mellom dei to elektrona. Bethe og Slater kom fram til at materialar med positiv <math>I_{ex}</math> er ferromagnetiske<ref name="Hummel"/>. For at <math>I_{ex}</math> skal vera positiv må avstanden <math>r_{12}</math> mellom elektrona vera så liten at bølgjefunksjonane deira overlappar, som er det same som at radiusen <math>r_{d}</math> til <math>3d</math>-orbitalen er liten. Vi ser vidare at <math>I_{ex}</math> er positiv når avstandane <math>r_{a2}</math> og <math>r_{b1}</math> mellom kjernen og dei to naboelektrona er stor. Fig. 4 syner Bethe-Slather-kurva, der elementa som ligg over den horisontale <math>a/r=r_{ab}/r_d</math>-aksen er ferromagnetiske og dei som ligg under er [[Antiferromagnetisme|antiferromagnetiske]]. Vi ser at metalla [[jarn]] (<math>\alpha</math>-Fe), [[kobolt]] (Co), [[nikkel]] (Ni) og den [[Sjeldne jordartar|sjeldne jordarten]] [[gadolinium]] (Gd) ligg over <math>a/r</math>-aksen. <!--Det ligg fleire element som høyrer til dei skjeldne jordartarane til høgre for dei som er vist i fig. x<ref name="Hummel"/>.--> Ved romtemperatur er det berre dei fire [[grunnstoff]]a [[kobolt]], [[jarn]], [[nikkel]] (i <math>d</math>-blokka i [[periodesystemet]]) og det sjeldne jordmetallet gadolinium (i <math>f</math>-blokka) som er ferromagnetiske (gadolinium under 20 °C). Fig. 2 syner korleis elektrona er plasserte i jarn. Vi ser at det er fire orbital i <math>3d</math>-skalet som ikkje inngår i pardanningar, så kvart atom har eit netto magnetisk moment på fire [[Bohrmagneton]]ar, der ein Bohrmagneton er {{NumBlk|:|<math>\mu_B=\frac{e\hbar}{2m_e}=9,274\cdot 10^{-24}\mbox{ Am}^2,</math>|{{EquationRef|2}}}} der <math>e</math> er [[elementærladning]], <math>\hbar=h/2\pi</math> er [[Dirackonstanten]], <math>h</math> er [[Planckkonstanten]] og <math>m_e</math> er massen til [[elektron]]et. Den ferromagnetisme eigenskapen er ikkje bestemt berre av den kjemiske samansetninga av materialet, men krystallstrukturen spelar òg ein viktig rolle. I tillegg til desse er det fleire materialar som er ferromagnetiske ved låge temperaturar, og mange [[legering]]ar er ferromagnetiske<ref name="Sears"/>. Det finns ferromagnetiske legeringar (kalla [[Heusler-legeringar]]) der dei einskilde komponentane ikkje i seg sjølve er ferromagnetiske. På den andre sida finst det legeringar, som til dømes [[rustfritt stål|rustfritt]] [[Austenittisk stål|austenittisk stål]], som ikkje er ferromagnetiske, sjølv om dei er sett saman av så godt som berre ferromagnetiske metall. <!--For [[skjeldne jordmetall]] tykkjest '''Ruderman–Kittel–Kasuya–Yosida-samhandling''' (RKKY-samhandling) vera den aksepterte mekanismen.--> === Magnetiske domene === [[Fil:NdFeB-Domains.jpg|mini|høgre|Fig. 5 Dei magnetiske domena i ein neodym-magnet gjort synlige med eit [[Kerreffekt|Kerr-mikroskop]].]] [[Fil:Powstawanie_domen_by_Zureks.png|mini|Fig. 6 Når eit krystall vert delt i fleire somene vert energien i materialet redusert.]] I ferromagnetiske materialar vil [[spinn]]et til elektrona i [[Atom#Elektron_og_elektronskal|ufylte skal]] spontant inretta seg parallellt til kvarandre og danna [[Magnetisk domeme|magnetiske domene]] <ref name="Hummel"/> av storleik 1–100 [[Mikrometer|<math>\mu\mbox{m}</math>]] (atomar har storleiksorden 100 [[Pikometer|pm]]). Domena er magnetiserte til mettingsgrensa, men retninga til dei magnetiske momenta i dei ulike domena er forskjellige, slik at dei kansellerer kvarandre, så materialet er i utgangspunktet ikkje magnetisert. Grunnen til at eit umagnetisert ferromagnetisk materiale består av mange små domene et at det minimaliserer den interne enrgien<ref name="Feynman"/>. Om alle elektronspinna i eit krystall var orienterte i same retning ville det oppstå nord- og sørpolar på motsette endar av krystallet, som ville skapa kraftige eksterne magnetfelt<ref name="Hummel"/>, som illustrert i fig. 6 a). Om krystallet er delt i to domene som har dei magnetiske momenta i motsett retning til kvarandre, som illustrert i fig. 6 b), vil dei på grunn av [[Paulis eksklusjonsprinsipp]] ha motsett [[spinn]] i høve til kvarandre. Nord- og sørpolane kjem då tettare på kvarandre og dei eksterne magnetfelta får mindre utstrekning og inneheld mindre energi. Om det dannar seg fleire domene som leiar magnetfeltet mellom dei to domena vil energien i magnetfelta verta minimalisert, som illustrert i fig. 6 c). Domena dannar seg spontant når temperaturen er under [[Curietemperaturen]]. Når eit domene vert splitta i to oppstår det ein sokalla domenevegg mellom dei, der magnetiske moment som er orienterte i ulike retningar ligg innåt kvarandre. [[Utvekslingsinteraksjon]]en freistar å justere dei magnetiske momenta i nærleiken slik at dei er orienterte i same retning. Men å reorientera dei magnetiske momenta krev energi. Å oppretta ein ny domenevegg krev difor ekstra energi, kalla ''domeneveggenergi'', som er proporsjonal med arealet til veggen<ref name="Feynman"/>. Talet på domene er difor ein balanse mellom reduksjonen av energi når domena vert splitta og energien som skal til for å oppretta nye domeneveggar. === Magnetisering === [[Fil:Growing-magnetic-domains.svg|mini|Fig. 7 Endring av magnetiske domene i eit magnetfelt.]] Når eit ferromagnetisk materiale vert plasser i eit magnetfelt vil domena verta reorienterte, som illustrert i fig. 7. I vakuum er den magnetiske felttettleiken (med eining [[Eininga tesla|T]]) {{NumBlk|:|<math>B=\mu_0 H</math>|{{EquationRef|3}}}} der <math>\mu_0=4\pi \cdot 10^{-7}</math> [[Eininga henry|H]]/m er [[Magnetisk permeabilitet|permeabilitet]]en i vacuum og <math>H</math> (med eining [[Ampere|A]]/[[Meter|m]]) er den magnetiske [[Magnetisk feltstyrke|feltstyrken]]. Men når eit ferromagnetisk materiale vert plassert i eit magnetfelt vil dei magnetiske domena auka i storleik og orienterer seg i same retning<ref name="Chabay"/>. Dei forsterkar då det eksterne magnetfeltet med ein faktor <math>\mu_0 M</math>, slik at den magnetiske felttettleiken blir {{NumBlk|:|<math>B=\mu_0(H+\vec M)</math>,|{{EquationRef|4}}}} der {{NumBlk|:|<math>\vec M = \frac{1}{V} \sum_{i} \vec m_i</math>,|{{EquationRef|5}}}} vert kalla [[magnetisering]]a. I ({{EquationNote|5}}) er <math>V</math> volumet til materialet og <math>\vec m_i</math> er dei magnetiske momenta. Magnetiseringa er med andre ord lik tilhøvet mellom magnetisk moment og volum. Etter som dei magnetiske momenta til atomane generelt er orienterte i ulike retningar er <math>\vec m_i</math>[[vektor]]ar. Magnetiseringa <math>\vec M</math> er difor òg ein vektorstorleik, men ofte er ein berre interessert i magnetiseringa i ei bestemt retning, og då skrive ein <math>\vec M</math> som ein [[skalar]] <math>M</math> i ({{EquationNote|4}}). {| class="wikitable" align="right" width="30%" style="margin-left: 10px; <span style="font-size:90%"> |+ Tabell 2: Curietemperaturar. ! rowspan="2" scope="col" |Material ! colspan="2" scope="col" |Curietemperatur <math>T_C</math> ! colspan="2" scope="col" |[[Magnetisk susceptibilitet|Suscep.]] <math>\chi</math> |- ! scope="col" |K ! scope="col" |°C ! scope="col" | |- align="center" style="color:black;background-color:#CEF2F2" | width="10%" |[[Kobolt|Co]] | width="10%" |1.388 | width="10%" |1.115 | width="10%" |70 |- align="center" | width="10%" |[[Jarn|Fe]] | width="10%" |1.043 | width="10%" |770 | width="10%" |200 |- align="center" | width="10%" |Fe<math>_2</math>O<math>_3</math> | width="10%" |948 | width="10%" |675 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |FeOFe<math>_2</math>O<math>_3</math> | width="10%" |858 | width="10%" |585 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Bismanol|MnBi]] | width="10%" |630 | width="10%" |357 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Nikkel|Ni]] | width="10%" |627 | width="10%" |354 | width="10%" |110 |- align="center" | width="10%" |[[Mangan-antimon|MnSb]] | width="10%" |587 | width="10%" |314 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Kromdioxid|CrO<math>_2</math>]] | width="10%" |386 | width="10%" |113 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Mangan-arsenikk|MnAs]] | width="10%" |318 | width="10%" |45 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Gadolinium|Gd]] | width="10%" |292 | width="10%" |19 | width="10%" | |- align="center" |- align="center" | width="10%" |[[Dysprosium|Dy]] | width="10%" |88 | width="10%" | -185 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Europium(II)-oksid|EuO]] | width="10%" |69 | width="10%" | -204 | width="10%" | |} I nokre ferromagnetiske materialar, som [[blautt jarn]], er magnetiseringa ustabil, slik at ho delvis forsvinn når det eksterne magnetfeltet vert fjerna. Denne eigenskapen gjer ferromagnetiske materialar attraktive som kjerne i [[Spole|spolar]] og [[transformator]]ar, der retninga på magnetfeltet snur fleire gong per millisekund, eller til og med per nanosekund i høgfrekvenskrinsar. Men <math>M</math> er kraftig [[Ikkje-lineært system|ulineær]] i ferromagnetiske materialar og magnetiseringa/demagnetiseringa er [[Hysterese|hysterisk]]. Ferromagnetiske materialar som ikkje held på magnetismen har ei smal hysteresekurve. Ferromagnetiske materialar med ei brei hysteresekurve vert permanent magnetiserte, og vert då kalla permanentmagnetar. Slike materialar inkluderer [[jarn]], [[kobolt]], [[nikkel]], [[neodyn]] og fleire [[legering]]ar, som [[alnico]] (51% Fe, 8% Al, 14% Ni, 24% Co, 3% Cu)<ref name="Chabay"/>. Det som held fast dei magnetiske domena i same retning er at domena er irregulære og det krevst tilførsel av energi for å skaka dei ut av plassane sine i materialet. Den naudsynte energien kan tilførast i form av eit eksternt magnetfelt, ved terminsk eksitasjon (oppvarming), eller ved ein mekanisk impuls, til dømes eit slag med ein hammar eller i nokre tilfelle ved at magneten vert sleppt ned på golvet<ref name="Giancoli"/>. Temperaturen der magnetiseringa forsvinn på grunn av termisk eksitasjon vert kalla [[Curietemperaturen]]en. Tabell 2 syner Curietemperaturen for nokre materialar. == Magnetiseringskurva == [[Fil:Permeability_of_ferromagnet_by_Zureks.svg|mini|venstre|Fig. 8 Variasjon i permeabiliteten <math>\mu</math> og felttettleiken <math>B</math> med feltstyrken <math>H</math> for ferromagnetisk og ferrimagnetiske materialar.]] [[Fil:Magnetization_curves.svg|mini|Fig. 9 Magnetiseringskurver for ni ferromagnetiske materialar opp til mettingsområdet: 1. [[Stålplate]], 2. [[Silisiumstål]], 3. Støypt stål, 4. [[Wolframstål]], 5. Magnetstål, 6. [[Støypejarn]], 7. [[Nikkel]], 8. [[Kobolt]], 9. [[Magnetitt]] ([[Ferrimagnetisme|ferrimagnetisk]]).]] [[Fil:1ere_aimantation.jpg|mini|Fig. 10 mettingskurver for <math>M</math> og <math>B</math>.]] Den relative permeabiliteten <math>\mu_r</math> er kraftig ulineær, som illustrert i fig. 8 og 9. Tilhøvet mellomfelttettleiken <math>B</math> og feltstyrken <math>H</math> er difor òg kraftig [[Ikkje-lineært system|ulineært]], så det er vanleg å framstilla samanhengen i form av magnetiseringskurver, som vist i fig. 8 og 9. Ferromagnetiske materialar kan ikkje magnetiserast meir enn til ein materialspesifikk maksimalverdi. Når magnetiseringa når dette nivået går materialet i metting, noko ein kallar ''mettingsmagnetisering''. Stigningskoeffisienten {{NumBlk|:|<math>\chi = \frac{d M}{d H}</math>|{{EquationRef|6}}}} til magnetiseringskurva flatar ut når magnetiseringa når mettingsgrensa, som vist i fig. 8 og 9, og <math>\mu</math> fell av som vist i fig. 8. Etter som magnetiseringa <math>M</math> ikkje aukar når materialet er metta er mettingskurva til magnetiseringa <math>M_{sat}</math> heilt flat, som illustrert til venstre i fig. 10. Felttettleiken <math>B</math>, derimot aukar proporsjonalt med <math>\mu_0 H</math>, som illustrert til høgre i fig. 10; <math>B_{sat}</math> er summen av <math>\mu_o M_{sat}</math> og <math>B_0=\mu_0 H</math>. Når materialet ikkje er i metting har <math>\mu_r</math> har ein verdi på fleire tusen (<math>\mu = \mu_o \mu_r</math>). Men når det er i metting er <math>\mu_r\approx 1</math>, så auken i <math>B</math>-feltet er proporsjonalt med auken i <math>H</math>-feltet. Dette kan ofte vera vanskeleg å sjå ut frå publiserte magnetiseringskurver at <math>B</math>-feltet held fram med å auka etter at materialet har gått i metting, men i fig. 9 er det tydeleg. I praksis er ein som oftast berre interessert i kurva før materialet går i metting, så produsentane syner ikkje mettingsområdet. Det er òg tydeleg frå fig. 9 at ulike materialar har svært forskjellige magnetiseringskurver. Mettingsnivået for jarn er 2,2 T, for kobolt 1,8 T og fro nikkel 0,6 T<ref name="Becker"/>. == Hysterese == [[Fil:BH_Curve_and_Loop.jpg|mini|Fig.11 Typisk hysteresekurve.]] Om eit ferromagnetisk materiale er heilt avmagnifisert når feltstyrken <math>H</math> tek til å auka frå null er tangenten til permabiliteten <math>\mu=\mu_i</math> liten, så akkurat i starten auka felttettleiken <math>B</math> sakte, men krummar så oppover og kurva vert snøgt steil, som illustrert i fig. 11. <math>B</math>-kurva held fram med å stiga til materialet byrjar å gå i metting. Kurva flater då ut, men ho held fram med å stiga sakte når <math>H</math>-feltet aukar, som illustrert i fig. 10. Når <math>H</math>-feltet avtek fylgjer ikkje magnetiseringskuva same bane som når det auka, men kurva ligg noko høgare. Når <math>H</math>-feltet er nede på null er verdien til felttettleiken <math>B_r</math>. Denne restmagnetiseringa vert kalla [[remanens]]. Den fysiske forklaringa er at mange av dei magnetiske domena framleis er orienterte slik at dei magnetiske momenta forsterkar magnetfeltet<ref name="Feynman"/>. Materialet har med andre ord vorte til ein permanentmagnet, men med eit <math>B</math>-felt som ligg under mettingsnivået <math>B_s</math>. <math>B</math>-feltet er ikkje nede på null før <math>H</math>-feltet har nådd den negative verdien <math>-H_c</math>, som vert kalla den [[Koersitiv feltstyrke|koersive feltstyrken]]. Når <math>H</math>-feltet når den negative verdien <math>-B_s</math> går materialet på nytt i metting, men det er no magnetisert med motsett polaritet. Når <math>H</math>-feltet igjen aukar (talverdien minkar) og når null har verdien til <math>B</math>-feltet nådd remanensverdien <math>-B_r</math>. <math>B</math>-feltet når ikkje opp til null før <math>H</math>-feltet har nådd den koersive verdien <math>H_c</math>. Når <math>H</math>-feltet aukar fylgjer det ikkje same bane som då materialet var heilt avmagnetisert. Dette forløpet til magnetiseringskurva, som vert kalla [[hysterese]], syner at magnetiseringa er avhengig av den tidlegare magnetiseringshistoria til materialet. Vi er difor ikkje i stand til å skildra magnetiseringskurva i form av ein [[matematisk funksjon]]. I praksis er materialet aldrig heilt avmagnetisert, så at kurva startar i origo er berre teoretisk. I fig. 11 er det òg vist ei stripla linje merka <math>\mu_{max}</math>, som berører magnetiseringskurva der <math>\mu=\mu_{max}</math>, noko ein òg kan sjå i fig. 8. === Hysteresetap === [[Fil:Gtw_mitte_100.jpg|mini|Fig. 12 Krystalittisk jarn.]] [[Fil:Barkhausen_jumps.svg|mini|Fig. 13 Barkhausen-sprang i magnetiseringa.]] [[Fil:Weich-_und_hartmagnetische_Hysteresekurve.jpg|mini|Fig. 14 To hysteresekurver, den eine smal og den andre brei.]] Til skilnad frå eit domene, som er ein del av eit einskild [[krystall]]<ref name="Feynman"/>, så er jarn sett saman av mange ulike [[krystallitt|krystall]], med aksane i ulike retningar, som vist i fig. 12. Kvar av desse krystalla kan innehalda fleire domene. Når eit slikt materiale vert plassert i eit svakt magnetfelt vil domeneveggane ta til å flytta seg og domene som frå før er magnetiserte i same retning som det eksterne magnetfeltet vil auka i storleik. Om magnetfeltet vert fjerna vil denne omstruktureringa av domena verta reversert. Dette er området med svak magnetisering i nærleiken av origo i fig. 11 (<math>\mu=\mu_i</math>). Krystallstrukturen er ikkje perfekt, og uregelmessigheier i strukturen og forureingar skapar indre [[Mekanisk spenning|spenningar]], som fører til at domeneveggane i staden for å gli lett hektar seg fast i kvarandre når magnetfeltet aukar. Når feltet aukar litt til vil dei plutseleg sleppa taket, slik at domeneveggane kan flytta seg. Dei flyttar seg difor ikkje jamt og fint, men i rykk og napp, som illustrert i fig. 13. Dette fenomenet vert kalla [[barkhauseneffekt]]en. Når domeneveggane plutseleg flyttar seg vil òg magnetfelta til domena endra seg plutseleg, noko som genererer [[virvekstraum]]ar i krystalla. Dette fører til [[Ohmsk tap|ohmske tap]], slik at litt av energien i magnetfeltet går over til [[termisk energi]] i krystalla, så temperaturen aukar. Når domeneveggane flyttar seg fører [[magnetostriksjon]] til at lengda og volumet av domena endrar seg litt. Etter som endringane skjer plutseleg vert det generert lydpulsar som forplantar seg gjennom materialet. Det er desse som er opphavet til den karakteristiske brummelyden frå transformatorar<ref name="Hummel"/>: {{Audio|MainsBrum50Hz.ogg|høyr}}. Når magnetfeltet avtek skjer den same prosessen, men domena endrar seg ikkje på nøyaktig same måte. Dette skjer der magnetiseringskuva stig snøgt. Når alle domena er magnetiserte er det framleis nokre krystall som ikkje snur slik at dei ikkje vert magnetiserte før feltet nærmar seg <math>B_s</math>. Dette skjer i overgangen mellom området med bratt stigninga av <math>B</math>-kurva og mettingsområdet der ho berre stig proporsjonalt med <math>\mu_0 H</math>. Noko energi går tapt på dette viset og er opphavet til hysteresen i magnetiseringskurva. Til breiare kurva er, fig. 14, til større vert energitapet for kvart omløp av magnetiseringskurva. I spolar og transformatorar nyttar ein difor blautt jarn, som har ei smal hysteresekurve. == Kjernar for høgfrekvente signal == Etter som energien som går tapt er den same for kvart omløp av hysteresekurva er effekttapet proporsjonalt med frekvensen. Høgfrekvente signal fører difor til større tap enn når frekvensen er låg. Transformatorane i [[elnett]]et arbeider med ein frekvens på 50 Hz, men straumen har alltid ein del overharmoniske komponentar. I høgfrekvente spolar og transformatorar vert det difor nytta [[ferritt]]kjerner, som er [[Ferrimagnetisme|ferrimagnetiske]]. Desse er dårlege leiarar av elektrisk straum, så virvelstraumstapet er lågt. Transformatorane i [[svitsja spenningsregulator]]ar arbeider med tilnærma firkantkurver med frekvensar på fleire hundre kHz, som inneheld langt meir overharmoniske komponentar i MHz-området. == Referansar == <references> <ref name="Acosta">V. Acosta, C.L. Cowan og B.J. Graham, ''Essentials of modern physics'', Harper & Row, 1973.</ref> <ref name="Becker">R. Becker, '' Electromagnetic fields and interactions'', Blainsdell Publ. Comp. 1964; republisert: Dover Publ., 1982.</ref> <ref name="Carson">C. Carson, ''The peculiar notion of exchange forces—I: Origins in Quantum mechanics 1926-1928'', Stud. Hist. Phil. Mod. Phys., vol. 27, nr 1, 1996, ss. 23-45.</ref> <ref name="Chabay">R.W. Chabay og B.A. Sherwood, ''Matter & interactions'', 3. utg., John Wiley & Sons, 2011.</ref> <ref name="Feynman">R.P. Feynman, R.B. Leighton og M. Sands, ''The Feynman lectures on physics, vol. II: Mainly electromagnetism and matter'', California Institute of Technology, 1964.</ref> <ref name="Giancoli">D.C. Giancoli, ''Physics for scientists and engineers'', 2. utg., Prentice- Hall, 1988.</ref> <ref name="Hummel">R.E. Hummel, ''Electronic properties of materials'', 4. utg., Springer, 2011.</ref> <ref name="Sears">F.W. Sears, M.W. Zemansky og H.D. Young, ''University physics'', 5. utg., Addison-Wesley, 1976.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Ferrimagnetisme]] * [[Ferrofluid]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Magnetisme]] [[Kategori:Kvantefasar]] [[Kategori:Faseendringar]] [[Kategori:Magnetar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2025]] 9uogisw7wrrux5xpt8rc8sjkvpc58s9 3650455 3650453 2026-04-13T15:24:21Z Sigmundg 835 /* Fysisk opphav */ 3650455 wikitext text/x-wiki {{forveksling|ferrimagnetisme}} [[Fil:MagnetEZ.jpg|mini|Fig. 1 Ein alniko permanentmagnet.]] '''Ferromagnetisme''' er ein eigenskap med nokre materialar som gjer at dei har mykje større [[Magnetisk permeabilitet|permeabilitet]] enn dei fleste andre materialar og dei kan verta magnetiserte ved å plassera dei i eit [[magnetfelt]]. Magnetiseringa er kraftig [[ulineær]] og demagnetiseringa fylgjer ikkje same bane som magnetiseringa. Magnetiseringa-demagnetiseringa er difor [[Hysterese|hysterisk]], noko som betyr at dei i større eller mindre grad vert permanent magnetiserte. Ferromagnetiske materialar med ei brei hysteresekurve held betre på magnetiseringa enn dei med ei smal kurve. [[Permanentmagnet]]ar vert difor laga av denne typen materiale. Ferromagnetiske materialar spelar ein viktig rolle i produkt som [[Elektrisk generator|elektriske generatorar]] og [[Elektrisk motor|motorar]], [[Spole|spolar]] og [[transformator]]ar, [[aktuator]]ar, [[sensor]]ar etc. == Fysisk opphav == {| class="wikitable" align="right" width="30%" style="margin-left: 10px; <span style="font-size:90%"> |+ Tabell 1: Kvantetilstandar ! rowspan="1" scope="col" |[[Kvantetal]] ! colspan="1" scope="col" |Verdi ! colspan="1" scope="col" |Maks |- |- align="center" | width="30%" |Skal, <math>n</math> | width="10%" |<math>1,2,3,\dots</math> | width="10%" |ubegrensa |- align="center" | width="30%" |Orbital, <math>\ell</math> | width="10%" |<math>0,1,2,\dots, (n-1)</math> | width="10%" |<math>n</math> |- align="center" | width="30%" |Magnetisk, <math>m_l</math> | width="10%" |<math>0,\pm 1,\pm 2,\dots,\pm \ell</math> | width="10%" |<math>2\ell + 1</math> |- align="center" | width="30%" |Spinn, <math>s</math> | width="10%" |<math>1/2</math> | width="10%" |<math>1</math> |- align="center" | width="30%" |Magnetisk spinn, <math>m_s</math> | width="10%" |<math>\pm 1/2</math> | width="10%" |<math>2s+1=2</math> |} [[Fil:Fe orbital diagram.png|mini|Fig. 2 Fe orbitaldiagram.]] <!--[[Fil:Stoner_model_of_ferromagnetism.svg|mini|Fig. 3 Skjematisk bandstruktur for Stoner-modellen.]] --> Ferromagnetiske er etter måten komplisert og kan ikkje forklarast utan å nytta [[kvantemekanikk]]. Opphavet til ferromagnetisme er [[magnetisk moment]], på grunn av [[elektronspinn|spinn]] (dette er kvantumspinn og må ikkje fervekslast med fysisk rotasjon), og i mindre grad på grunn av det orbitalt moment (magnetiske momentet med opphav i rørsla til elektronet (eigentleg elektronskya) rundt [[atomkjerne]]n). I fylgje Feynman et al.<ref name="Feynman"/> utgjer ikkje bidraget frå dei orbitale magnetiske momenta meir enn 5–10 % av det totale magnetiske momentet. Det magnetiske momentet på grunn av spinn er polarisert i ein av to [[kvantetilstand]]ar, identifisert med eit magnetisk-spinn-kvantetal <math>m_s</math>. Elektronar er [[fermion]]ar, så <math>m_s</math> er anten <math>1/2</math> eller <math>-1/2.</math> Kvantetalet <math>m_s=1/2</math> blir òg kalla ''opp-spinn'' (<math>\uparrow</math>) og <math>-1/2</math> blir kalla ''ned-spinn'' (<math>\downarrow</math>)<ref name="Acosta"/>, men dette har ikkje noko med orientering i rommet å gjera. Tabell 1 gjev eit samandrag av dei ulike kvantetilstandane (<math>n</math>, <math>\ell</math>, <math>m_{\ell}</math> og <math>m_s</math>). Kvantetalet <math>n</math> viser til eit skal, det orbitale (asimut) kvantetalet <math>\ell</math> viser til eit underskal, og det magnetiske kvantetalet <math>m_{\ell}</math> viser til eit bestemt orbital i eit underskal. '''[[Paulis eksklusjonsprinsipp]]''' stipulerer at to eller fleire fermionar ikkje kan ha same kvantetilstand. Kvar [[orbital]] kan difor ha berre to elektron, med motsett spinn. Så for kvar sett av kvantetal <math>n,\ell,m_{\ell}</math> er det to moglege kvantetilstandar, ein for <math>m_s=1/2</math> og ein for <math>m_s=-1/2.</math> Måten elektrona plasserer seg på rundt kjernen vert bestemt av '''[[aufbauprinsippet]]''' og '''[[Hunds regel]]'''. Aufbauprinsippet spesifiserer rekkjefylgda [[underskal]]a vert fylte med elektronar, medan Hunds regel spesifiserer i kva rekkjefylgda dei ulike orbitalane i underskala vert fylte. I fylgje aufbauprinsippet vil elektronane fyrst fylla underskala som har lågast energitilstand, for så gradvis fylla underskal med høgare energitilstand. Hunds regel stipulerer at obitalane fyrst vert fylte med enkeltelektronar, og at dei fyrst vert para med elektron med motsett spinn når det ikkje er plass til fleire enkeltelektron. Hunds regel skildrar òg korleis elektrona vert plasserte slik at det totale spin-momentet vert maksimalisert<ref name="Hummel"/>. Grunnen til dette er det minimaliserer energtilstanden i atomet. Fig. 2 syner orbitaldiagrammet for [[jarn]], der vi ser at elektrona i <math>4s</math>-skalet har eit lågare energinivå enn elektrona i <math>3d</math>-skalet. I [[Diamagnetisme|diamagnetiske]] materialar inngår alle elektrona i pardanningar, slik at halvparten av elektrona har opp-spinn og den andre halvparten har ned-spinn, så dei magnetiske momenta kansellerer kvarandre. I [[Diamagnetisme|diamagnetiske]] og ferromagnetiske materialar inngår ikkje alle elektrona i pardanningar, så [[atom]]ane har eit netto [[magnetisk moment]]. I diamagnetiske materialar fører termisk eksitasjon til at dei magnetiske momenta er orienterte hulter til bulter, så materialet er ikkje magnetisk. Om eit diamagnetisk materiale vert plassert i eit magnetfelt vil ein liten fraksjon av dei magnetiske momenta orientera seg parallelt med feltet, men når feltet forsvinn vil termisk eksitasjon atter føra til at momenta peikar i tilfeldige retningar. Paramagnetiske materialar vert difor ikkje permanent magnetiserte. Ferromagnetisme har vist seg å vera vanskeleg å forklara, men den vanlege aksepterte forklaringa er at i ferromagnetiske materialar samverkar elektrona i naboatoma med kvarandre, slik at bølgefunksjonane deira overlappar og dannar eit kopla system med lågare energi enn om dei ikkje var kopla<ref name="Hummel"/>. Når orbitalane med upara elektronar i [[valensskal]]a overlapper kvarandre er fordelinga av dei elektriske ladningane i rommet lenger frå kvarandre når elektronane har parallelle spinn enn når dei har motsette spinn. Dette fører til at den elektrostatiske energien til elektronar med parallelle spin er mindre enn når spinna er antiparallelle. Ein parallell spinntilstand er difor meir stabil enn ein antiparallell spinntilstand. Energidifferansen vert kalla [[utvekslingsenergi]]en<ref name="Carson"/>. === Bethe-Slater-kurva === [[Fil:Bethe-Slater_curve_by_Zureks.svg|mini|Fig. 4 Bethe-Slater-kurva, der <math>a=r_{ab}</math> er avstanden mellom atomane i materialet og <math>r=r_d</math> er avstanden er radiusen til <math>3d</math>-orbitalen i atomet.]] Å finna eit uttrykk for kreftene mellom fleire atomkjernar og elektron er komplisert, men Bethe og Slater har løyst [[Schrödingerlikninga]] for to atomar. Potensialenergien i Schrödingerlikninga vil då inkludera utvekslingskreftene mellom dei to atomkjernane <math>a</math> og <math>b</math>, mellom dei to elektron <math>1</math> og <math>2</math>, og mellom kjernane og naboelektrona. Dette fører til eit sokalla utvekslingsintegral<ref name="Hummel"/>, {{NumBlk|:|<math>I_{ex}=\int\Psi_a(1)\Psi_b(2)\Psi_a(2)\Psi_b(1)\left[ \frac{1}{r_{ab}}-\frac{1}{r_{a2}} - \frac{1}{r_{b1}} + \frac{1}{r_{12}} \right]d\tau,</math>|{{EquationRef|1}}}} der <math>\Psi_a(1)</math> og <math>\Psi_b(2)</math> er [[bølgjefunksjon]]ane til dei to elektrona, <math>r_{ab}</math> er avstanden mellom atoma, <math>r_{a2}</math> og <math>r_{b1}</math> er avstanden mellom atomkjernene og dei to naboelektrona og <math>r_{12}</math> er avstanden mellom dei to elektrona. Bethe og Slater kom fram til at materialar med positiv <math>I_{ex}</math> er ferromagnetiske<ref name="Hummel"/>. For at <math>I_{ex}</math> skal vera positiv må avstanden <math>r_{12}</math> mellom elektrona vera så liten at bølgjefunksjonane deira overlappar, som er det same som at radiusen <math>r_{d}</math> til <math>3d</math>-orbitalen er liten. Vi ser vidare at <math>I_{ex}</math> er positiv når avstandane <math>r_{a2}</math> og <math>r_{b1}</math> mellom kjernen og dei to naboelektrona er stor. Fig. 4 syner Bethe-Slather-kurva, der elementa som ligg over den horisontale <math>a/r=r_{ab}/r_d</math>-aksen er ferromagnetiske og dei som ligg under er [[Antiferromagnetisme|antiferromagnetiske]]. Vi ser at metalla [[jarn]] (<math>\alpha</math>-Fe), [[kobolt]] (Co), [[nikkel]] (Ni) og den [[Sjeldne jordartar|sjeldne jordarten]] [[gadolinium]] (Gd) ligg over <math>a/r</math>-aksen. <!--Det ligg fleire element som høyrer til dei skjeldne jordartarane til høgre for dei som er vist i fig. x<ref name="Hummel"/>.--> Ved romtemperatur er det berre dei fire [[grunnstoff]]a [[kobolt]], [[jarn]], [[nikkel]] (i <math>d</math>-blokka i [[periodesystemet]]) og det sjeldne jordmetallet gadolinium (i <math>f</math>-blokka) som er ferromagnetiske (gadolinium under 20 °C). Fig. 2 syner korleis elektrona er plasserte i jarn. Vi ser at det er fire orbital i <math>3d</math>-skalet som ikkje inngår i pardanningar, så kvart atom har eit netto magnetisk moment på fire [[Bohrmagneton]]ar, der ein Bohrmagneton er {{NumBlk|:|<math>\mu_B=\frac{e\hbar}{2m_e}=9,274\cdot 10^{-24}\mbox{ Am}^2,</math>|{{EquationRef|2}}}} der <math>e</math> er [[elementærladning]], <math>\hbar=h/2\pi</math> er [[Dirackonstanten]], <math>h</math> er [[Planckkonstanten]] og <math>m_e</math> er massen til [[elektron]]et. Den ferromagnetisme eigenskapen er ikkje bestemt berre av den kjemiske samansetninga av materialet, men krystallstrukturen spelar òg ein viktig rolle. I tillegg til desse er det fleire materialar som er ferromagnetiske ved låge temperaturar, og mange [[legering]]ar er ferromagnetiske<ref name="Sears"/>. Det finns ferromagnetiske legeringar (kalla [[Heusler-legeringar]]) der dei einskilde komponentane ikkje i seg sjølve er ferromagnetiske. På den andre sida finst det legeringar, som til dømes [[rustfritt stål|rustfritt]] [[Austenittisk stål|austenittisk stål]], som ikkje er ferromagnetiske, sjølv om dei er sett saman av så godt som berre ferromagnetiske metall. <!--For [[skjeldne jordmetall]] tykkjest '''Ruderman–Kittel–Kasuya–Yosida-samhandling''' (RKKY-samhandling) vera den aksepterte mekanismen.--> === Magnetiske domene === [[Fil:NdFeB-Domains.jpg|mini|høgre|Fig. 5 Dei magnetiske domena i ein neodym-magnet gjort synlige med eit [[Kerreffekt|Kerr-mikroskop]].]] [[Fil:Powstawanie_domen_by_Zureks.png|mini|Fig. 6 Når eit krystall vert delt i fleire somene vert energien i materialet redusert.]] I ferromagnetiske materialar vil [[spinn]]et til elektrona i [[Atom#Elektron_og_elektronskal|ufylte skal]] spontant inretta seg parallellt til kvarandre og danna [[Magnetisk domeme|magnetiske domene]] <ref name="Hummel"/> av storleik 1–100 [[Mikrometer|<math>\mu\mbox{m}</math>]] (atomar har storleiksorden 100 [[Pikometer|pm]]). Domena er magnetiserte til mettingsgrensa, men retninga til dei magnetiske momenta i dei ulike domena er forskjellige, slik at dei kansellerer kvarandre, så materialet er i utgangspunktet ikkje magnetisert. Grunnen til at eit umagnetisert ferromagnetisk materiale består av mange små domene et at det minimaliserer den interne enrgien<ref name="Feynman"/>. Om alle elektronspinna i eit krystall var orienterte i same retning ville det oppstå nord- og sørpolar på motsette endar av krystallet, som ville skapa kraftige eksterne magnetfelt<ref name="Hummel"/>, som illustrert i fig. 6 a). Om krystallet er delt i to domene som har dei magnetiske momenta i motsett retning til kvarandre, som illustrert i fig. 6 b), vil dei på grunn av [[Paulis eksklusjonsprinsipp]] ha motsett [[spinn]] i høve til kvarandre. Nord- og sørpolane kjem då tettare på kvarandre og dei eksterne magnetfelta får mindre utstrekning og inneheld mindre energi. Om det dannar seg fleire domene som leiar magnetfeltet mellom dei to domena vil energien i magnetfelta verta minimalisert, som illustrert i fig. 6 c). Domena dannar seg spontant når temperaturen er under [[Curietemperaturen]]. Når eit domene vert splitta i to oppstår det ein sokalla domenevegg mellom dei, der magnetiske moment som er orienterte i ulike retningar ligg innåt kvarandre. [[Utvekslingsinteraksjon]]en freistar å justere dei magnetiske momenta i nærleiken slik at dei er orienterte i same retning. Men å reorientera dei magnetiske momenta krev energi. Å oppretta ein ny domenevegg krev difor ekstra energi, kalla ''domeneveggenergi'', som er proporsjonal med arealet til veggen<ref name="Feynman"/>. Talet på domene er difor ein balanse mellom reduksjonen av energi når domena vert splitta og energien som skal til for å oppretta nye domeneveggar. === Magnetisering === [[Fil:Growing-magnetic-domains.svg|mini|Fig. 7 Endring av magnetiske domene i eit magnetfelt.]] Når eit ferromagnetisk materiale vert plasser i eit magnetfelt vil domena verta reorienterte, som illustrert i fig. 7. I vakuum er den magnetiske felttettleiken (med eining [[Eininga tesla|T]]) {{NumBlk|:|<math>B=\mu_0 H</math>|{{EquationRef|3}}}} der <math>\mu_0=4\pi \cdot 10^{-7}</math> [[Eininga henry|H]]/m er [[Magnetisk permeabilitet|permeabilitet]]en i vacuum og <math>H</math> (med eining [[Ampere|A]]/[[Meter|m]]) er den magnetiske [[Magnetisk feltstyrke|feltstyrken]]. Men når eit ferromagnetisk materiale vert plassert i eit magnetfelt vil dei magnetiske domena auka i storleik og orienterer seg i same retning<ref name="Chabay"/>. Dei forsterkar då det eksterne magnetfeltet med ein faktor <math>\mu_0 M</math>, slik at den magnetiske felttettleiken blir {{NumBlk|:|<math>B=\mu_0(H+\vec M)</math>,|{{EquationRef|4}}}} der {{NumBlk|:|<math>\vec M = \frac{1}{V} \sum_{i} \vec m_i</math>,|{{EquationRef|5}}}} vert kalla [[magnetisering]]a. I ({{EquationNote|5}}) er <math>V</math> volumet til materialet og <math>\vec m_i</math> er dei magnetiske momenta. Magnetiseringa er med andre ord lik tilhøvet mellom magnetisk moment og volum. Etter som dei magnetiske momenta til atomane generelt er orienterte i ulike retningar er <math>\vec m_i</math>[[vektor]]ar. Magnetiseringa <math>\vec M</math> er difor òg ein vektorstorleik, men ofte er ein berre interessert i magnetiseringa i ei bestemt retning, og då skrive ein <math>\vec M</math> som ein [[skalar]] <math>M</math> i ({{EquationNote|4}}). {| class="wikitable" align="right" width="30%" style="margin-left: 10px; <span style="font-size:90%"> |+ Tabell 2: Curietemperaturar. ! rowspan="2" scope="col" |Material ! colspan="2" scope="col" |Curietemperatur <math>T_C</math> ! colspan="2" scope="col" |[[Magnetisk susceptibilitet|Suscep.]] <math>\chi</math> |- ! scope="col" |K ! scope="col" |°C ! scope="col" | |- align="center" style="color:black;background-color:#CEF2F2" | width="10%" |[[Kobolt|Co]] | width="10%" |1.388 | width="10%" |1.115 | width="10%" |70 |- align="center" | width="10%" |[[Jarn|Fe]] | width="10%" |1.043 | width="10%" |770 | width="10%" |200 |- align="center" | width="10%" |Fe<math>_2</math>O<math>_3</math> | width="10%" |948 | width="10%" |675 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |FeOFe<math>_2</math>O<math>_3</math> | width="10%" |858 | width="10%" |585 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Bismanol|MnBi]] | width="10%" |630 | width="10%" |357 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Nikkel|Ni]] | width="10%" |627 | width="10%" |354 | width="10%" |110 |- align="center" | width="10%" |[[Mangan-antimon|MnSb]] | width="10%" |587 | width="10%" |314 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Kromdioxid|CrO<math>_2</math>]] | width="10%" |386 | width="10%" |113 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Mangan-arsenikk|MnAs]] | width="10%" |318 | width="10%" |45 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Gadolinium|Gd]] | width="10%" |292 | width="10%" |19 | width="10%" | |- align="center" |- align="center" | width="10%" |[[Dysprosium|Dy]] | width="10%" |88 | width="10%" | -185 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Europium(II)-oksid|EuO]] | width="10%" |69 | width="10%" | -204 | width="10%" | |} I nokre ferromagnetiske materialar, som [[blautt jarn]], er magnetiseringa ustabil, slik at ho delvis forsvinn når det eksterne magnetfeltet vert fjerna. Denne eigenskapen gjer ferromagnetiske materialar attraktive som kjerne i [[Spole|spolar]] og [[transformator]]ar, der retninga på magnetfeltet snur fleire gong per millisekund, eller til og med per nanosekund i høgfrekvenskrinsar. Men <math>M</math> er kraftig [[Ikkje-lineært system|ulineær]] i ferromagnetiske materialar og magnetiseringa/demagnetiseringa er [[Hysterese|hysterisk]]. Ferromagnetiske materialar som ikkje held på magnetismen har ei smal hysteresekurve. Ferromagnetiske materialar med ei brei hysteresekurve vert permanent magnetiserte, og vert då kalla permanentmagnetar. Slike materialar inkluderer [[jarn]], [[kobolt]], [[nikkel]], [[neodyn]] og fleire [[legering]]ar, som [[alnico]] (51% Fe, 8% Al, 14% Ni, 24% Co, 3% Cu)<ref name="Chabay"/>. Det som held fast dei magnetiske domena i same retning er at domena er irregulære og det krevst tilførsel av energi for å skaka dei ut av plassane sine i materialet. Den naudsynte energien kan tilførast i form av eit eksternt magnetfelt, ved terminsk eksitasjon (oppvarming), eller ved ein mekanisk impuls, til dømes eit slag med ein hammar eller i nokre tilfelle ved at magneten vert sleppt ned på golvet<ref name="Giancoli"/>. Temperaturen der magnetiseringa forsvinn på grunn av termisk eksitasjon vert kalla [[Curietemperaturen]]en. Tabell 2 syner Curietemperaturen for nokre materialar. == Magnetiseringskurva == [[Fil:Permeability_of_ferromagnet_by_Zureks.svg|mini|venstre|Fig. 8 Variasjon i permeabiliteten <math>\mu</math> og felttettleiken <math>B</math> med feltstyrken <math>H</math> for ferromagnetisk og ferrimagnetiske materialar.]] [[Fil:Magnetization_curves.svg|mini|Fig. 9 Magnetiseringskurver for ni ferromagnetiske materialar opp til mettingsområdet: 1. [[Stålplate]], 2. [[Silisiumstål]], 3. Støypt stål, 4. [[Wolframstål]], 5. Magnetstål, 6. [[Støypejarn]], 7. [[Nikkel]], 8. [[Kobolt]], 9. [[Magnetitt]] ([[Ferrimagnetisme|ferrimagnetisk]]).]] [[Fil:1ere_aimantation.jpg|mini|Fig. 10 mettingskurver for <math>M</math> og <math>B</math>.]] Den relative permeabiliteten <math>\mu_r</math> er kraftig ulineær, som illustrert i fig. 8 og 9. Tilhøvet mellomfelttettleiken <math>B</math> og feltstyrken <math>H</math> er difor òg kraftig [[Ikkje-lineært system|ulineært]], så det er vanleg å framstilla samanhengen i form av magnetiseringskurver, som vist i fig. 8 og 9. Ferromagnetiske materialar kan ikkje magnetiserast meir enn til ein materialspesifikk maksimalverdi. Når magnetiseringa når dette nivået går materialet i metting, noko ein kallar ''mettingsmagnetisering''. Stigningskoeffisienten {{NumBlk|:|<math>\chi = \frac{d M}{d H}</math>|{{EquationRef|6}}}} til magnetiseringskurva flatar ut når magnetiseringa når mettingsgrensa, som vist i fig. 8 og 9, og <math>\mu</math> fell av som vist i fig. 8. Etter som magnetiseringa <math>M</math> ikkje aukar når materialet er metta er mettingskurva til magnetiseringa <math>M_{sat}</math> heilt flat, som illustrert til venstre i fig. 10. Felttettleiken <math>B</math>, derimot aukar proporsjonalt med <math>\mu_0 H</math>, som illustrert til høgre i fig. 10; <math>B_{sat}</math> er summen av <math>\mu_o M_{sat}</math> og <math>B_0=\mu_0 H</math>. Når materialet ikkje er i metting har <math>\mu_r</math> har ein verdi på fleire tusen (<math>\mu = \mu_o \mu_r</math>). Men når det er i metting er <math>\mu_r\approx 1</math>, så auken i <math>B</math>-feltet er proporsjonalt med auken i <math>H</math>-feltet. Dette kan ofte vera vanskeleg å sjå ut frå publiserte magnetiseringskurver at <math>B</math>-feltet held fram med å auka etter at materialet har gått i metting, men i fig. 9 er det tydeleg. I praksis er ein som oftast berre interessert i kurva før materialet går i metting, så produsentane syner ikkje mettingsområdet. Det er òg tydeleg frå fig. 9 at ulike materialar har svært forskjellige magnetiseringskurver. Mettingsnivået for jarn er 2,2 T, for kobolt 1,8 T og fro nikkel 0,6 T<ref name="Becker"/>. == Hysterese == [[Fil:BH_Curve_and_Loop.jpg|mini|Fig.11 Typisk hysteresekurve.]] Om eit ferromagnetisk materiale er heilt avmagnifisert når feltstyrken <math>H</math> tek til å auka frå null er tangenten til permabiliteten <math>\mu=\mu_i</math> liten, så akkurat i starten auka felttettleiken <math>B</math> sakte, men krummar så oppover og kurva vert snøgt steil, som illustrert i fig. 11. <math>B</math>-kurva held fram med å stiga til materialet byrjar å gå i metting. Kurva flater då ut, men ho held fram med å stiga sakte når <math>H</math>-feltet aukar, som illustrert i fig. 10. Når <math>H</math>-feltet avtek fylgjer ikkje magnetiseringskuva same bane som når det auka, men kurva ligg noko høgare. Når <math>H</math>-feltet er nede på null er verdien til felttettleiken <math>B_r</math>. Denne restmagnetiseringa vert kalla [[remanens]]. Den fysiske forklaringa er at mange av dei magnetiske domena framleis er orienterte slik at dei magnetiske momenta forsterkar magnetfeltet<ref name="Feynman"/>. Materialet har med andre ord vorte til ein permanentmagnet, men med eit <math>B</math>-felt som ligg under mettingsnivået <math>B_s</math>. <math>B</math>-feltet er ikkje nede på null før <math>H</math>-feltet har nådd den negative verdien <math>-H_c</math>, som vert kalla den [[Koersitiv feltstyrke|koersive feltstyrken]]. Når <math>H</math>-feltet når den negative verdien <math>-B_s</math> går materialet på nytt i metting, men det er no magnetisert med motsett polaritet. Når <math>H</math>-feltet igjen aukar (talverdien minkar) og når null har verdien til <math>B</math>-feltet nådd remanensverdien <math>-B_r</math>. <math>B</math>-feltet når ikkje opp til null før <math>H</math>-feltet har nådd den koersive verdien <math>H_c</math>. Når <math>H</math>-feltet aukar fylgjer det ikkje same bane som då materialet var heilt avmagnetisert. Dette forløpet til magnetiseringskurva, som vert kalla [[hysterese]], syner at magnetiseringa er avhengig av den tidlegare magnetiseringshistoria til materialet. Vi er difor ikkje i stand til å skildra magnetiseringskurva i form av ein [[matematisk funksjon]]. I praksis er materialet aldrig heilt avmagnetisert, så at kurva startar i origo er berre teoretisk. I fig. 11 er det òg vist ei stripla linje merka <math>\mu_{max}</math>, som berører magnetiseringskurva der <math>\mu=\mu_{max}</math>, noko ein òg kan sjå i fig. 8. === Hysteresetap === [[Fil:Gtw_mitte_100.jpg|mini|Fig. 12 Krystalittisk jarn.]] [[Fil:Barkhausen_jumps.svg|mini|Fig. 13 Barkhausen-sprang i magnetiseringa.]] [[Fil:Weich-_und_hartmagnetische_Hysteresekurve.jpg|mini|Fig. 14 To hysteresekurver, den eine smal og den andre brei.]] Til skilnad frå eit domene, som er ein del av eit einskild [[krystall]]<ref name="Feynman"/>, så er jarn sett saman av mange ulike [[krystallitt|krystall]], med aksane i ulike retningar, som vist i fig. 12. Kvar av desse krystalla kan innehalda fleire domene. Når eit slikt materiale vert plassert i eit svakt magnetfelt vil domeneveggane ta til å flytta seg og domene som frå før er magnetiserte i same retning som det eksterne magnetfeltet vil auka i storleik. Om magnetfeltet vert fjerna vil denne omstruktureringa av domena verta reversert. Dette er området med svak magnetisering i nærleiken av origo i fig. 11 (<math>\mu=\mu_i</math>). Krystallstrukturen er ikkje perfekt, og uregelmessigheier i strukturen og forureingar skapar indre [[Mekanisk spenning|spenningar]], som fører til at domeneveggane i staden for å gli lett hektar seg fast i kvarandre når magnetfeltet aukar. Når feltet aukar litt til vil dei plutseleg sleppa taket, slik at domeneveggane kan flytta seg. Dei flyttar seg difor ikkje jamt og fint, men i rykk og napp, som illustrert i fig. 13. Dette fenomenet vert kalla [[barkhauseneffekt]]en. Når domeneveggane plutseleg flyttar seg vil òg magnetfelta til domena endra seg plutseleg, noko som genererer [[virvekstraum]]ar i krystalla. Dette fører til [[Ohmsk tap|ohmske tap]], slik at litt av energien i magnetfeltet går over til [[termisk energi]] i krystalla, så temperaturen aukar. Når domeneveggane flyttar seg fører [[magnetostriksjon]] til at lengda og volumet av domena endrar seg litt. Etter som endringane skjer plutseleg vert det generert lydpulsar som forplantar seg gjennom materialet. Det er desse som er opphavet til den karakteristiske brummelyden frå transformatorar<ref name="Hummel"/>: {{Audio|MainsBrum50Hz.ogg|høyr}}. Når magnetfeltet avtek skjer den same prosessen, men domena endrar seg ikkje på nøyaktig same måte. Dette skjer der magnetiseringskuva stig snøgt. Når alle domena er magnetiserte er det framleis nokre krystall som ikkje snur slik at dei ikkje vert magnetiserte før feltet nærmar seg <math>B_s</math>. Dette skjer i overgangen mellom området med bratt stigninga av <math>B</math>-kurva og mettingsområdet der ho berre stig proporsjonalt med <math>\mu_0 H</math>. Noko energi går tapt på dette viset og er opphavet til hysteresen i magnetiseringskurva. Til breiare kurva er, fig. 14, til større vert energitapet for kvart omløp av magnetiseringskurva. I spolar og transformatorar nyttar ein difor blautt jarn, som har ei smal hysteresekurve. == Kjernar for høgfrekvente signal == Etter som energien som går tapt er den same for kvart omløp av hysteresekurva er effekttapet proporsjonalt med frekvensen. Høgfrekvente signal fører difor til større tap enn når frekvensen er låg. Transformatorane i [[elnett]]et arbeider med ein frekvens på 50 Hz, men straumen har alltid ein del overharmoniske komponentar. I høgfrekvente spolar og transformatorar vert det difor nytta [[ferritt]]kjerner, som er [[Ferrimagnetisme|ferrimagnetiske]]. Desse er dårlege leiarar av elektrisk straum, så virvelstraumstapet er lågt. Transformatorane i [[svitsja spenningsregulator]]ar arbeider med tilnærma firkantkurver med frekvensar på fleire hundre kHz, som inneheld langt meir overharmoniske komponentar i MHz-området. == Referansar == <references> <ref name="Acosta">V. Acosta, C.L. Cowan og B.J. Graham, ''Essentials of modern physics'', Harper & Row, 1973.</ref> <ref name="Becker">R. Becker, '' Electromagnetic fields and interactions'', Blainsdell Publ. Comp. 1964; republisert: Dover Publ., 1982.</ref> <ref name="Carson">C. Carson, ''The peculiar notion of exchange forces—I: Origins in Quantum mechanics 1926-1928'', Stud. Hist. Phil. Mod. Phys., vol. 27, nr 1, 1996, ss. 23-45.</ref> <ref name="Chabay">R.W. Chabay og B.A. Sherwood, ''Matter & interactions'', 3. utg., John Wiley & Sons, 2011.</ref> <ref name="Feynman">R.P. Feynman, R.B. Leighton og M. Sands, ''The Feynman lectures on physics, vol. II: Mainly electromagnetism and matter'', California Institute of Technology, 1964.</ref> <ref name="Giancoli">D.C. Giancoli, ''Physics for scientists and engineers'', 2. utg., Prentice- Hall, 1988.</ref> <ref name="Hummel">R.E. Hummel, ''Electronic properties of materials'', 4. utg., Springer, 2011.</ref> <ref name="Sears">F.W. Sears, M.W. Zemansky og H.D. Young, ''University physics'', 5. utg., Addison-Wesley, 1976.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Ferrimagnetisme]] * [[Ferrofluid]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Magnetisme]] [[Kategori:Kvantefasar]] [[Kategori:Faseendringar]] [[Kategori:Magnetar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2025]] 8odmuiku3t9l5kgsadtm7kfsil5suzd 3650456 3650455 2026-04-13T15:32:17Z Sigmundg 835 /* Fysisk opphav */ 3650456 wikitext text/x-wiki {{forveksling|ferrimagnetisme}} [[Fil:MagnetEZ.jpg|mini|Fig. 1 Ein alniko permanentmagnet.]] '''Ferromagnetisme''' er ein eigenskap med nokre materialar som gjer at dei har mykje større [[Magnetisk permeabilitet|permeabilitet]] enn dei fleste andre materialar og dei kan verta magnetiserte ved å plassera dei i eit [[magnetfelt]]. Magnetiseringa er kraftig [[ulineær]] og demagnetiseringa fylgjer ikkje same bane som magnetiseringa. Magnetiseringa-demagnetiseringa er difor [[Hysterese|hysterisk]], noko som betyr at dei i større eller mindre grad vert permanent magnetiserte. Ferromagnetiske materialar med ei brei hysteresekurve held betre på magnetiseringa enn dei med ei smal kurve. [[Permanentmagnet]]ar vert difor laga av denne typen materiale. Ferromagnetiske materialar spelar ein viktig rolle i produkt som [[Elektrisk generator|elektriske generatorar]] og [[Elektrisk motor|motorar]], [[Spole|spolar]] og [[transformator]]ar, [[aktuator]]ar, [[sensor]]ar etc. == Fysisk opphav == {| class="wikitable" align="right" width="30%" style="margin-left: 10px; <span style="font-size:90%"> |+ Tabell 1: Kvantetilstandar ! rowspan="1" scope="col" |[[Kvantetal]] ! colspan="1" scope="col" |Verdi ! colspan="1" scope="col" |Maks |- |- align="center" | width="30%" |Skal, <math>n</math> | width="10%" |<math>1,2,3,\dots</math> | width="10%" |ubegrensa |- align="center" | width="30%" |Orbital, <math>\ell</math> | width="10%" |<math>0,1,2,\dots, (n-1)</math> | width="10%" |<math>n</math> |- align="center" | width="30%" |Magnetisk, <math>m_l</math> | width="10%" |<math>0,\pm 1,\pm 2,\dots,\pm \ell</math> | width="10%" |<math>2\ell + 1</math> |- align="center" | width="30%" |Spinn, <math>s</math> | width="10%" |<math>1/2</math> | width="10%" |<math>1</math> |- align="center" | width="30%" |Magnetisk spinn, <math>m_s</math> | width="10%" |<math>\pm 1/2</math> | width="10%" |<math>2s+1=2</math> |} [[Fil:Fe orbital diagram.png|mini|Fig. 2 Fe orbitaldiagram.]] <!--[[Fil:Stoner_model_of_ferromagnetism.svg|mini|Fig. 3 Skjematisk bandstruktur for Stoner-modellen.]] --> Ferromagnetiske er etter måten komplisert og kan ikkje forklarast utan å nytta [[kvantemekanikk]]. Opphavet til ferromagnetisme er [[magnetisk moment]], på grunn av [[elektronspinn|spinn]] (dette er kvantumspinn og må ikkje fervekslast med fysisk rotasjon), og i mindre grad på grunn av det orbitalt moment (magnetiske momentet med opphav i rørsla til elektronet (eigentleg elektronfeltet) rundt [[atomkjerne]]n). I fylgje Feynman et al.<ref name="Feynman"/> utgjer ikkje bidraget frå dei orbitale magnetiske momenta meir enn 5–10 % av det totale magnetiske momentet. Det magnetiske momentet på grunn av spinn er polarisert i ein av to [[kvantetilstand]]ar, identifisert med eit magnetisk-spinn-kvantetal <math>m_s</math>. Elektronar er [[fermion]]ar, så <math>m_s</math> er anten <math>1/2</math> eller <math>-1/2.</math> Kvantetalet <math>m_s=1/2</math> blir òg kalla ''opp-spinn'' (<math>\uparrow</math>) og <math>-1/2</math> blir kalla ''ned-spinn'' (<math>\downarrow</math>)<ref name="Acosta"/>, men dette har ikkje noko med orientering i rommet å gjera. Tabell 1 gjev eit samandrag av dei ulike kvantetilstandane (<math>n</math>, <math>\ell</math>, <math>m_{\ell}</math> og <math>m_s</math>). Kvantetalet <math>n</math> viser til eit skal, det orbitale (asimut) kvantetalet <math>\ell</math> viser til eit underskal, og det magnetiske kvantetalet <math>m_{\ell}</math> viser til eit bestemt orbital i eit underskal. '''[[Paulis eksklusjonsprinsipp]]''' stipulerer at to eller fleire fermionar ikkje kan ha same kvantetilstand. Kvar [[orbital]] kan difor ha berre to elektron, med motsett spinn. Så for kvar sett av kvantetal <math>n,\ell,m_{\ell}</math> er det to moglege kvantetilstandar, ein for <math>m_s=1/2</math> og ein for <math>m_s=-1/2.</math> Måten elektrona plasserer seg på rundt kjernen vert bestemt av '''[[aufbauprinsippet]]''' og '''[[Hunds regel]]'''. Aufbauprinsippet spesifiserer rekkjefylgda [[underskal]]a vert fylte med elektronar, medan Hunds regel spesifiserer i kva rekkjefylgda dei ulike orbitalane i underskala vert fylte. I fylgje aufbauprinsippet vil elektronane fyrst fylla underskala som har lågast energitilstand, for så gradvis fylla underskal med høgare energitilstand. Hunds regel stipulerer at obitalane fyrst vert fylte med enkeltelektronar, og at dei fyrst vert para med elektron med motsett spinn når det ikkje er plass til fleire enkeltelektron. Hunds regel skildrar òg korleis elektrona vert plasserte slik at det totale spin-momentet vert maksimalisert<ref name="Hummel"/>. Grunnen til dette er det minimaliserer energtilstanden i atomet. Fig. 2 syner orbitaldiagrammet for [[jarn]], der vi ser at elektrona i <math>4s</math>-skalet har eit lågare energinivå enn elektrona i <math>3d</math>-skalet. I [[Diamagnetisme|diamagnetiske]] materialar inngår alle elektrona i pardanningar, slik at halvparten av elektrona har opp-spinn og den andre halvparten har ned-spinn, så dei magnetiske momenta kansellerer kvarandre. I [[Diamagnetisme|diamagnetiske]] og ferromagnetiske materialar inngår ikkje alle elektrona i pardanningar, så [[atom]]ane har eit netto [[magnetisk moment]]. I diamagnetiske materialar fører termisk eksitasjon til at dei magnetiske momenta er orienterte hulter til bulter, så materialet er ikkje magnetisk. Om eit diamagnetisk materiale vert plassert i eit magnetfelt vil ein liten fraksjon av dei magnetiske momenta orientera seg parallelt med feltet, men når feltet forsvinn vil termisk eksitasjon atter føra til at momenta peikar i tilfeldige retningar. Paramagnetiske materialar vert difor ikkje permanent magnetiserte. Ferromagnetisme har vist seg å vera vanskeleg å forklara, men den vanlege aksepterte forklaringa er at i ferromagnetiske materialar samverkar elektrona i naboatoma med kvarandre, slik at bølgefunksjonane deira overlappar og dannar eit kopla system med lågare energi enn om dei ikkje var kopla<ref name="Hummel"/>. Når orbitalane med upara elektronar i [[valensskal]]a overlapper kvarandre er fordelinga av dei elektriske ladningane i rommet lenger frå kvarandre når elektronane har parallelle spinn enn når dei har motsette spinn. Dette fører til at den elektrostatiske energien til elektronar med parallelle spin er mindre enn når spinna er antiparallelle. Ein parallell spinntilstand er difor meir stabil enn ein antiparallell spinntilstand. Energidifferansen vert kalla [[utvekslingsenergi]]en<ref name="Carson"/>. === Bethe-Slater-kurva === [[Fil:Bethe-Slater_curve_by_Zureks.svg|mini|Fig. 4 Bethe-Slater-kurva, der <math>a=r_{ab}</math> er avstanden mellom atomane i materialet og <math>r=r_d</math> er avstanden er radiusen til <math>3d</math>-orbitalen i atomet.]] Å finna eit uttrykk for kreftene mellom fleire atomkjernar og elektron er komplisert, men Bethe og Slater har løyst [[Schrödingerlikninga]] for to atomar. Potensialenergien i Schrödingerlikninga vil då inkludera utvekslingskreftene mellom dei to atomkjernane <math>a</math> og <math>b</math>, mellom dei to elektron <math>1</math> og <math>2</math>, og mellom kjernane og naboelektrona. Dette fører til eit sokalla utvekslingsintegral<ref name="Hummel"/>, {{NumBlk|:|<math>I_{ex}=\int\Psi_a(1)\Psi_b(2)\Psi_a(2)\Psi_b(1)\left[ \frac{1}{r_{ab}}-\frac{1}{r_{a2}} - \frac{1}{r_{b1}} + \frac{1}{r_{12}} \right]d\tau,</math>|{{EquationRef|1}}}} der <math>\Psi_a(1)</math> og <math>\Psi_b(2)</math> er [[bølgjefunksjon]]ane til dei to elektrona, <math>r_{ab}</math> er avstanden mellom atoma, <math>r_{a2}</math> og <math>r_{b1}</math> er avstanden mellom atomkjernene og dei to naboelektrona og <math>r_{12}</math> er avstanden mellom dei to elektrona. Bethe og Slater kom fram til at materialar med positiv <math>I_{ex}</math> er ferromagnetiske<ref name="Hummel"/>. For at <math>I_{ex}</math> skal vera positiv må avstanden <math>r_{12}</math> mellom elektrona vera så liten at bølgjefunksjonane deira overlappar, som er det same som at radiusen <math>r_{d}</math> til <math>3d</math>-orbitalen er liten. Vi ser vidare at <math>I_{ex}</math> er positiv når avstandane <math>r_{a2}</math> og <math>r_{b1}</math> mellom kjernen og dei to naboelektrona er stor. Fig. 4 syner Bethe-Slather-kurva, der elementa som ligg over den horisontale <math>a/r=r_{ab}/r_d</math>-aksen er ferromagnetiske og dei som ligg under er [[Antiferromagnetisme|antiferromagnetiske]]. Vi ser at metalla [[jarn]] (<math>\alpha</math>-Fe), [[kobolt]] (Co), [[nikkel]] (Ni) og den [[Sjeldne jordartar|sjeldne jordarten]] [[gadolinium]] (Gd) ligg over <math>a/r</math>-aksen. <!--Det ligg fleire element som høyrer til dei skjeldne jordartarane til høgre for dei som er vist i fig. x<ref name="Hummel"/>.--> Ved romtemperatur er det berre dei fire [[grunnstoff]]a [[kobolt]], [[jarn]], [[nikkel]] (i <math>d</math>-blokka i [[periodesystemet]]) og det sjeldne jordmetallet gadolinium (i <math>f</math>-blokka) som er ferromagnetiske (gadolinium under 20 °C). Fig. 2 syner korleis elektrona er plasserte i jarn. Vi ser at det er fire orbital i <math>3d</math>-skalet som ikkje inngår i pardanningar, så kvart atom har eit netto magnetisk moment på fire [[Bohrmagneton]]ar, der ein Bohrmagneton er {{NumBlk|:|<math>\mu_B=\frac{e\hbar}{2m_e}=9,274\cdot 10^{-24}\mbox{ Am}^2,</math>|{{EquationRef|2}}}} der <math>e</math> er [[elementærladning]], <math>\hbar=h/2\pi</math> er [[Dirackonstanten]], <math>h</math> er [[Planckkonstanten]] og <math>m_e</math> er massen til [[elektron]]et. Den ferromagnetisme eigenskapen er ikkje bestemt berre av den kjemiske samansetninga av materialet, men krystallstrukturen spelar òg ein viktig rolle. I tillegg til desse er det fleire materialar som er ferromagnetiske ved låge temperaturar, og mange [[legering]]ar er ferromagnetiske<ref name="Sears"/>. Det finns ferromagnetiske legeringar (kalla [[Heusler-legeringar]]) der dei einskilde komponentane ikkje i seg sjølve er ferromagnetiske. På den andre sida finst det legeringar, som til dømes [[rustfritt stål|rustfritt]] [[Austenittisk stål|austenittisk stål]], som ikkje er ferromagnetiske, sjølv om dei er sett saman av så godt som berre ferromagnetiske metall. <!--For [[skjeldne jordmetall]] tykkjest '''Ruderman–Kittel–Kasuya–Yosida-samhandling''' (RKKY-samhandling) vera den aksepterte mekanismen.--> === Magnetiske domene === [[Fil:NdFeB-Domains.jpg|mini|høgre|Fig. 5 Dei magnetiske domena i ein neodym-magnet gjort synlige med eit [[Kerreffekt|Kerr-mikroskop]].]] [[Fil:Powstawanie_domen_by_Zureks.png|mini|Fig. 6 Når eit krystall vert delt i fleire somene vert energien i materialet redusert.]] I ferromagnetiske materialar vil [[spinn]]et til elektrona i [[Atom#Elektron_og_elektronskal|ufylte skal]] spontant inretta seg parallellt til kvarandre og danna [[Magnetisk domeme|magnetiske domene]] <ref name="Hummel"/> av storleik 1–100 [[Mikrometer|<math>\mu\mbox{m}</math>]] (atomar har storleiksorden 100 [[Pikometer|pm]]). Domena er magnetiserte til mettingsgrensa, men retninga til dei magnetiske momenta i dei ulike domena er forskjellige, slik at dei kansellerer kvarandre, så materialet er i utgangspunktet ikkje magnetisert. Grunnen til at eit umagnetisert ferromagnetisk materiale består av mange små domene et at det minimaliserer den interne enrgien<ref name="Feynman"/>. Om alle elektronspinna i eit krystall var orienterte i same retning ville det oppstå nord- og sørpolar på motsette endar av krystallet, som ville skapa kraftige eksterne magnetfelt<ref name="Hummel"/>, som illustrert i fig. 6 a). Om krystallet er delt i to domene som har dei magnetiske momenta i motsett retning til kvarandre, som illustrert i fig. 6 b), vil dei på grunn av [[Paulis eksklusjonsprinsipp]] ha motsett [[spinn]] i høve til kvarandre. Nord- og sørpolane kjem då tettare på kvarandre og dei eksterne magnetfelta får mindre utstrekning og inneheld mindre energi. Om det dannar seg fleire domene som leiar magnetfeltet mellom dei to domena vil energien i magnetfelta verta minimalisert, som illustrert i fig. 6 c). Domena dannar seg spontant når temperaturen er under [[Curietemperaturen]]. Når eit domene vert splitta i to oppstår det ein sokalla domenevegg mellom dei, der magnetiske moment som er orienterte i ulike retningar ligg innåt kvarandre. [[Utvekslingsinteraksjon]]en freistar å justere dei magnetiske momenta i nærleiken slik at dei er orienterte i same retning. Men å reorientera dei magnetiske momenta krev energi. Å oppretta ein ny domenevegg krev difor ekstra energi, kalla ''domeneveggenergi'', som er proporsjonal med arealet til veggen<ref name="Feynman"/>. Talet på domene er difor ein balanse mellom reduksjonen av energi når domena vert splitta og energien som skal til for å oppretta nye domeneveggar. === Magnetisering === [[Fil:Growing-magnetic-domains.svg|mini|Fig. 7 Endring av magnetiske domene i eit magnetfelt.]] Når eit ferromagnetisk materiale vert plasser i eit magnetfelt vil domena verta reorienterte, som illustrert i fig. 7. I vakuum er den magnetiske felttettleiken (med eining [[Eininga tesla|T]]) {{NumBlk|:|<math>B=\mu_0 H</math>|{{EquationRef|3}}}} der <math>\mu_0=4\pi \cdot 10^{-7}</math> [[Eininga henry|H]]/m er [[Magnetisk permeabilitet|permeabilitet]]en i vacuum og <math>H</math> (med eining [[Ampere|A]]/[[Meter|m]]) er den magnetiske [[Magnetisk feltstyrke|feltstyrken]]. Men når eit ferromagnetisk materiale vert plassert i eit magnetfelt vil dei magnetiske domena auka i storleik og orienterer seg i same retning<ref name="Chabay"/>. Dei forsterkar då det eksterne magnetfeltet med ein faktor <math>\mu_0 M</math>, slik at den magnetiske felttettleiken blir {{NumBlk|:|<math>B=\mu_0(H+\vec M)</math>,|{{EquationRef|4}}}} der {{NumBlk|:|<math>\vec M = \frac{1}{V} \sum_{i} \vec m_i</math>,|{{EquationRef|5}}}} vert kalla [[magnetisering]]a. I ({{EquationNote|5}}) er <math>V</math> volumet til materialet og <math>\vec m_i</math> er dei magnetiske momenta. Magnetiseringa er med andre ord lik tilhøvet mellom magnetisk moment og volum. Etter som dei magnetiske momenta til atomane generelt er orienterte i ulike retningar er <math>\vec m_i</math>[[vektor]]ar. Magnetiseringa <math>\vec M</math> er difor òg ein vektorstorleik, men ofte er ein berre interessert i magnetiseringa i ei bestemt retning, og då skrive ein <math>\vec M</math> som ein [[skalar]] <math>M</math> i ({{EquationNote|4}}). {| class="wikitable" align="right" width="30%" style="margin-left: 10px; <span style="font-size:90%"> |+ Tabell 2: Curietemperaturar. ! rowspan="2" scope="col" |Material ! colspan="2" scope="col" |Curietemperatur <math>T_C</math> ! colspan="2" scope="col" |[[Magnetisk susceptibilitet|Suscep.]] <math>\chi</math> |- ! scope="col" |K ! scope="col" |°C ! scope="col" | |- align="center" style="color:black;background-color:#CEF2F2" | width="10%" |[[Kobolt|Co]] | width="10%" |1.388 | width="10%" |1.115 | width="10%" |70 |- align="center" | width="10%" |[[Jarn|Fe]] | width="10%" |1.043 | width="10%" |770 | width="10%" |200 |- align="center" | width="10%" |Fe<math>_2</math>O<math>_3</math> | width="10%" |948 | width="10%" |675 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |FeOFe<math>_2</math>O<math>_3</math> | width="10%" |858 | width="10%" |585 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Bismanol|MnBi]] | width="10%" |630 | width="10%" |357 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Nikkel|Ni]] | width="10%" |627 | width="10%" |354 | width="10%" |110 |- align="center" | width="10%" |[[Mangan-antimon|MnSb]] | width="10%" |587 | width="10%" |314 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Kromdioxid|CrO<math>_2</math>]] | width="10%" |386 | width="10%" |113 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Mangan-arsenikk|MnAs]] | width="10%" |318 | width="10%" |45 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Gadolinium|Gd]] | width="10%" |292 | width="10%" |19 | width="10%" | |- align="center" |- align="center" | width="10%" |[[Dysprosium|Dy]] | width="10%" |88 | width="10%" | -185 | width="10%" | |- align="center" | width="10%" |[[Europium(II)-oksid|EuO]] | width="10%" |69 | width="10%" | -204 | width="10%" | |} I nokre ferromagnetiske materialar, som [[blautt jarn]], er magnetiseringa ustabil, slik at ho delvis forsvinn når det eksterne magnetfeltet vert fjerna. Denne eigenskapen gjer ferromagnetiske materialar attraktive som kjerne i [[Spole|spolar]] og [[transformator]]ar, der retninga på magnetfeltet snur fleire gong per millisekund, eller til og med per nanosekund i høgfrekvenskrinsar. Men <math>M</math> er kraftig [[Ikkje-lineært system|ulineær]] i ferromagnetiske materialar og magnetiseringa/demagnetiseringa er [[Hysterese|hysterisk]]. Ferromagnetiske materialar som ikkje held på magnetismen har ei smal hysteresekurve. Ferromagnetiske materialar med ei brei hysteresekurve vert permanent magnetiserte, og vert då kalla permanentmagnetar. Slike materialar inkluderer [[jarn]], [[kobolt]], [[nikkel]], [[neodyn]] og fleire [[legering]]ar, som [[alnico]] (51% Fe, 8% Al, 14% Ni, 24% Co, 3% Cu)<ref name="Chabay"/>. Det som held fast dei magnetiske domena i same retning er at domena er irregulære og det krevst tilførsel av energi for å skaka dei ut av plassane sine i materialet. Den naudsynte energien kan tilførast i form av eit eksternt magnetfelt, ved terminsk eksitasjon (oppvarming), eller ved ein mekanisk impuls, til dømes eit slag med ein hammar eller i nokre tilfelle ved at magneten vert sleppt ned på golvet<ref name="Giancoli"/>. Temperaturen der magnetiseringa forsvinn på grunn av termisk eksitasjon vert kalla [[Curietemperaturen]]en. Tabell 2 syner Curietemperaturen for nokre materialar. == Magnetiseringskurva == [[Fil:Permeability_of_ferromagnet_by_Zureks.svg|mini|venstre|Fig. 8 Variasjon i permeabiliteten <math>\mu</math> og felttettleiken <math>B</math> med feltstyrken <math>H</math> for ferromagnetisk og ferrimagnetiske materialar.]] [[Fil:Magnetization_curves.svg|mini|Fig. 9 Magnetiseringskurver for ni ferromagnetiske materialar opp til mettingsområdet: 1. [[Stålplate]], 2. [[Silisiumstål]], 3. Støypt stål, 4. [[Wolframstål]], 5. Magnetstål, 6. [[Støypejarn]], 7. [[Nikkel]], 8. [[Kobolt]], 9. [[Magnetitt]] ([[Ferrimagnetisme|ferrimagnetisk]]).]] [[Fil:1ere_aimantation.jpg|mini|Fig. 10 mettingskurver for <math>M</math> og <math>B</math>.]] Den relative permeabiliteten <math>\mu_r</math> er kraftig ulineær, som illustrert i fig. 8 og 9. Tilhøvet mellomfelttettleiken <math>B</math> og feltstyrken <math>H</math> er difor òg kraftig [[Ikkje-lineært system|ulineært]], så det er vanleg å framstilla samanhengen i form av magnetiseringskurver, som vist i fig. 8 og 9. Ferromagnetiske materialar kan ikkje magnetiserast meir enn til ein materialspesifikk maksimalverdi. Når magnetiseringa når dette nivået går materialet i metting, noko ein kallar ''mettingsmagnetisering''. Stigningskoeffisienten {{NumBlk|:|<math>\chi = \frac{d M}{d H}</math>|{{EquationRef|6}}}} til magnetiseringskurva flatar ut når magnetiseringa når mettingsgrensa, som vist i fig. 8 og 9, og <math>\mu</math> fell av som vist i fig. 8. Etter som magnetiseringa <math>M</math> ikkje aukar når materialet er metta er mettingskurva til magnetiseringa <math>M_{sat}</math> heilt flat, som illustrert til venstre i fig. 10. Felttettleiken <math>B</math>, derimot aukar proporsjonalt med <math>\mu_0 H</math>, som illustrert til høgre i fig. 10; <math>B_{sat}</math> er summen av <math>\mu_o M_{sat}</math> og <math>B_0=\mu_0 H</math>. Når materialet ikkje er i metting har <math>\mu_r</math> har ein verdi på fleire tusen (<math>\mu = \mu_o \mu_r</math>). Men når det er i metting er <math>\mu_r\approx 1</math>, så auken i <math>B</math>-feltet er proporsjonalt med auken i <math>H</math>-feltet. Dette kan ofte vera vanskeleg å sjå ut frå publiserte magnetiseringskurver at <math>B</math>-feltet held fram med å auka etter at materialet har gått i metting, men i fig. 9 er det tydeleg. I praksis er ein som oftast berre interessert i kurva før materialet går i metting, så produsentane syner ikkje mettingsområdet. Det er òg tydeleg frå fig. 9 at ulike materialar har svært forskjellige magnetiseringskurver. Mettingsnivået for jarn er 2,2 T, for kobolt 1,8 T og fro nikkel 0,6 T<ref name="Becker"/>. == Hysterese == [[Fil:BH_Curve_and_Loop.jpg|mini|Fig.11 Typisk hysteresekurve.]] Om eit ferromagnetisk materiale er heilt avmagnifisert når feltstyrken <math>H</math> tek til å auka frå null er tangenten til permabiliteten <math>\mu=\mu_i</math> liten, så akkurat i starten auka felttettleiken <math>B</math> sakte, men krummar så oppover og kurva vert snøgt steil, som illustrert i fig. 11. <math>B</math>-kurva held fram med å stiga til materialet byrjar å gå i metting. Kurva flater då ut, men ho held fram med å stiga sakte når <math>H</math>-feltet aukar, som illustrert i fig. 10. Når <math>H</math>-feltet avtek fylgjer ikkje magnetiseringskuva same bane som når det auka, men kurva ligg noko høgare. Når <math>H</math>-feltet er nede på null er verdien til felttettleiken <math>B_r</math>. Denne restmagnetiseringa vert kalla [[remanens]]. Den fysiske forklaringa er at mange av dei magnetiske domena framleis er orienterte slik at dei magnetiske momenta forsterkar magnetfeltet<ref name="Feynman"/>. Materialet har med andre ord vorte til ein permanentmagnet, men med eit <math>B</math>-felt som ligg under mettingsnivået <math>B_s</math>. <math>B</math>-feltet er ikkje nede på null før <math>H</math>-feltet har nådd den negative verdien <math>-H_c</math>, som vert kalla den [[Koersitiv feltstyrke|koersive feltstyrken]]. Når <math>H</math>-feltet når den negative verdien <math>-B_s</math> går materialet på nytt i metting, men det er no magnetisert med motsett polaritet. Når <math>H</math>-feltet igjen aukar (talverdien minkar) og når null har verdien til <math>B</math>-feltet nådd remanensverdien <math>-B_r</math>. <math>B</math>-feltet når ikkje opp til null før <math>H</math>-feltet har nådd den koersive verdien <math>H_c</math>. Når <math>H</math>-feltet aukar fylgjer det ikkje same bane som då materialet var heilt avmagnetisert. Dette forløpet til magnetiseringskurva, som vert kalla [[hysterese]], syner at magnetiseringa er avhengig av den tidlegare magnetiseringshistoria til materialet. Vi er difor ikkje i stand til å skildra magnetiseringskurva i form av ein [[matematisk funksjon]]. I praksis er materialet aldrig heilt avmagnetisert, så at kurva startar i origo er berre teoretisk. I fig. 11 er det òg vist ei stripla linje merka <math>\mu_{max}</math>, som berører magnetiseringskurva der <math>\mu=\mu_{max}</math>, noko ein òg kan sjå i fig. 8. === Hysteresetap === [[Fil:Gtw_mitte_100.jpg|mini|Fig. 12 Krystalittisk jarn.]] [[Fil:Barkhausen_jumps.svg|mini|Fig. 13 Barkhausen-sprang i magnetiseringa.]] [[Fil:Weich-_und_hartmagnetische_Hysteresekurve.jpg|mini|Fig. 14 To hysteresekurver, den eine smal og den andre brei.]] Til skilnad frå eit domene, som er ein del av eit einskild [[krystall]]<ref name="Feynman"/>, så er jarn sett saman av mange ulike [[krystallitt|krystall]], med aksane i ulike retningar, som vist i fig. 12. Kvar av desse krystalla kan innehalda fleire domene. Når eit slikt materiale vert plassert i eit svakt magnetfelt vil domeneveggane ta til å flytta seg og domene som frå før er magnetiserte i same retning som det eksterne magnetfeltet vil auka i storleik. Om magnetfeltet vert fjerna vil denne omstruktureringa av domena verta reversert. Dette er området med svak magnetisering i nærleiken av origo i fig. 11 (<math>\mu=\mu_i</math>). Krystallstrukturen er ikkje perfekt, og uregelmessigheier i strukturen og forureingar skapar indre [[Mekanisk spenning|spenningar]], som fører til at domeneveggane i staden for å gli lett hektar seg fast i kvarandre når magnetfeltet aukar. Når feltet aukar litt til vil dei plutseleg sleppa taket, slik at domeneveggane kan flytta seg. Dei flyttar seg difor ikkje jamt og fint, men i rykk og napp, som illustrert i fig. 13. Dette fenomenet vert kalla [[barkhauseneffekt]]en. Når domeneveggane plutseleg flyttar seg vil òg magnetfelta til domena endra seg plutseleg, noko som genererer [[virvekstraum]]ar i krystalla. Dette fører til [[Ohmsk tap|ohmske tap]], slik at litt av energien i magnetfeltet går over til [[termisk energi]] i krystalla, så temperaturen aukar. Når domeneveggane flyttar seg fører [[magnetostriksjon]] til at lengda og volumet av domena endrar seg litt. Etter som endringane skjer plutseleg vert det generert lydpulsar som forplantar seg gjennom materialet. Det er desse som er opphavet til den karakteristiske brummelyden frå transformatorar<ref name="Hummel"/>: {{Audio|MainsBrum50Hz.ogg|høyr}}. Når magnetfeltet avtek skjer den same prosessen, men domena endrar seg ikkje på nøyaktig same måte. Dette skjer der magnetiseringskuva stig snøgt. Når alle domena er magnetiserte er det framleis nokre krystall som ikkje snur slik at dei ikkje vert magnetiserte før feltet nærmar seg <math>B_s</math>. Dette skjer i overgangen mellom området med bratt stigninga av <math>B</math>-kurva og mettingsområdet der ho berre stig proporsjonalt med <math>\mu_0 H</math>. Noko energi går tapt på dette viset og er opphavet til hysteresen i magnetiseringskurva. Til breiare kurva er, fig. 14, til større vert energitapet for kvart omløp av magnetiseringskurva. I spolar og transformatorar nyttar ein difor blautt jarn, som har ei smal hysteresekurve. == Kjernar for høgfrekvente signal == Etter som energien som går tapt er den same for kvart omløp av hysteresekurva er effekttapet proporsjonalt med frekvensen. Høgfrekvente signal fører difor til større tap enn når frekvensen er låg. Transformatorane i [[elnett]]et arbeider med ein frekvens på 50 Hz, men straumen har alltid ein del overharmoniske komponentar. I høgfrekvente spolar og transformatorar vert det difor nytta [[ferritt]]kjerner, som er [[Ferrimagnetisme|ferrimagnetiske]]. Desse er dårlege leiarar av elektrisk straum, så virvelstraumstapet er lågt. Transformatorane i [[svitsja spenningsregulator]]ar arbeider med tilnærma firkantkurver med frekvensar på fleire hundre kHz, som inneheld langt meir overharmoniske komponentar i MHz-området. == Referansar == <references> <ref name="Acosta">V. Acosta, C.L. Cowan og B.J. Graham, ''Essentials of modern physics'', Harper & Row, 1973.</ref> <ref name="Becker">R. Becker, '' Electromagnetic fields and interactions'', Blainsdell Publ. Comp. 1964; republisert: Dover Publ., 1982.</ref> <ref name="Carson">C. Carson, ''The peculiar notion of exchange forces—I: Origins in Quantum mechanics 1926-1928'', Stud. Hist. Phil. Mod. Phys., vol. 27, nr 1, 1996, ss. 23-45.</ref> <ref name="Chabay">R.W. Chabay og B.A. Sherwood, ''Matter & interactions'', 3. utg., John Wiley & Sons, 2011.</ref> <ref name="Feynman">R.P. Feynman, R.B. Leighton og M. Sands, ''The Feynman lectures on physics, vol. II: Mainly electromagnetism and matter'', California Institute of Technology, 1964.</ref> <ref name="Giancoli">D.C. Giancoli, ''Physics for scientists and engineers'', 2. utg., Prentice- Hall, 1988.</ref> <ref name="Hummel">R.E. Hummel, ''Electronic properties of materials'', 4. utg., Springer, 2011.</ref> <ref name="Sears">F.W. Sears, M.W. Zemansky og H.D. Young, ''University physics'', 5. utg., Addison-Wesley, 1976.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Ferrimagnetisme]] * [[Ferrofluid]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Magnetisme]] [[Kategori:Kvantefasar]] [[Kategori:Faseendringar]] [[Kategori:Magnetar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2025]] 2lfxl0ge2vozqz4cg1lxnuhe0k6t7j1 0 280300 3650496 3650085 2026-04-14T11:16:15Z Niillas4 47148 3650496 wikitext text/x-wiki {{Infoboks journalist}} '''Magni Øvrebotten''' ({{fødd|12. juni|1954|Øvrebotten, Magni}}) er ein norsk [[journalist]], [[redaktør]], og [[målkvinne]] frå [[Botnane]] i [[Bremanger]].<ref name=stemmer>{{kjelde www|url=http://kvinnestemmer.net/naustdal-magni-ovrebotn/ |tittel=Magni Øvrebotten: journalist, NRK-redaktør og målkvinne. |verk=Kvinnestemmer frå Sogn og Fjordane|arkivurl=https://web.archive.org/web/20181001142729/http://kvinnestemmer.net/naustdal-magni-ovrebotn/ |arkivdato=2018-10-01}} (CC-BY-CA)</ref> Ho var distriktsredaktør i [[NRK Sogn og Fjordane]] frå 1990 til 2004, og leiar for [[Nynorsk Mediesenter|Nynorsk mediesenter]] frå 2004 til 2021.<ref name=SNL>{{kjelde www|url=https://snl.no/Magni_%C3%98vrebotten|tittel=Magni Øvrebotten|dato= 31. august 2022|forfattar=Øyvind Holen |forfattar2=Ottar Grepstad |verk=Store Norske Leksikon}}</ref> ==Bakgrunn== Øvrebotten voks opp på ein gard der ho var den eldste av tre sysken. Ho tok tidleg del i gardsarbeidet, og lærte seg å vera sjølvstendig.<ref name=stemmer/> Då ho var 14-åring måtte ho flytta til industribygda [[Svelgen]] for å ta framhaldskule.<ref name=stemmer/> Innimellom [[folkehøgskule]], [[gymnas]] og journalisthøgskule var Magni Øvrebotten aktiv i [[Senterungdommen]] og hadde sommarjobb i ulike aviser.<ref name=stemmer/> ==Journalist== Alt som 8-åring bestemte Øvrebotten seg for å bli journalist, og 17 år gamal fekk ho sommarjobb i [[Gula Tidend]], der [[Per Håland]] var [[redaktør]].<ref name=stemmer/> Avisa hadde rykte på seg til å vere ein tøff arbeidsstad, og i pressekrinsar heitte det at «overlever du som journalist i Gula Tidend, så er det ikkje anna råd enn at du må bli det.»<ref name=stemmer/> I avisa [[Nationen]] ville nyhenderedaktøren bli kvitt henne fordi ho skreiv nynorsk, men lukkast ikkje.<ref name=stemmer/> Frå 1980 arbeidde ho i [[NRK Sogn og Fjordane]], fem år som journalist, fem som redaksjonssjef og 14 som distriktsredaktør.<ref name=stemmer/> I 2004 vart ho leiar for NRK Nynorsk mediesenter, som vart oppretta i Førde i 2002.<ref name=stemmer/> ==Målkvinne== I Botnane var [[nynorsk]] målet då Magni Øvrebotten vaks opp.<ref name=stemmer/> Då ho i vaksen alder vart ei målkvinne og kjempa for eigen og andre sin rett til å skrive på nynorsk, meiner Øvrebotten sjølv at det kan sporast tilbake til historier bestemor hennar fortalde; bestemora måtte skrive dansk på skulen, og syntest det var forferdeleg fordi ho tykte aldri ho vart god nok i norsk. Denne uretten gjorde eit sterkt inntrykk på barnebarnet.<ref name=stemmer/> Øvrebotten sat i interimsstyret for [[Språkrådet]] frå 2004 til 2006 og var nestleiar i styret der frå 2006 til 2010.<ref name=SNL/> ==Prisar og utmerkingar== Øvrebotten vart tildelt [[Nynorsk redaktørpris]] i 2013.<ref name=SNL/> Ho fekk [[Kringkastingsprisen]] i 2021.<ref>{{Citation|title=Kringkastingsprisen – Kringkastingsringen|url=https://www.kringkastingsringen.no/kringkastingsprisen/|accessdate=2023-06-09|language=nn-NO}}</ref> ==Privatliv== Ho har vore busett i [[Naustdal]] sidan 1982 med ektemannen [[Åsmund Berthelsen]] og born.<ref name=stemmer/> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kvinner frå Sogn og Fjordane]] [[Kategori:Norske journalistar]] [[Kategori:NRK-tilsette]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Bremanger]] 3xb28zfvengur3h8c83jbw6xcx0vczr 0 303539 3650458 3058802 2026-04-13T16:13:16Z Creuzbourg 53564 Tycko Brahes Stjärneborg.jpg 3650458 wikitext text/x-wiki [[Fil:Tycko Brahes Stjärneborg.jpg|mini|Stjerneborg]] [[Fil:Stellaburgi subterranean observatory schematic.jpg|mini|Planteikning av Stjerneborg]] [[Fil:Stjerneborg.jpg|mini|Stjerneborg i dag]] '''Stjerneborg''' var eit [[astronomi]]sk [[observatorium]] som den [[Danmark|danske]] vitskapsmannen [[Tycho Brahe]] fekk bygd på øya [[Ven i Sverige|Ven (Hven)]] i [[Øresund]] etter at han hadde funne ut at hans tidlegare observatorium [[Uranienborg observatorium|Uranienborg]] like i nærleiken ikkje var godt nok. Han ville at instrumenta skulle vere meir nøyaktige ved å verne dei mot påverknader frå vinden og anna, og få dei sett opp på solide fundament. Dette nye observatorium vart difor bygd under jorda, slik at ein òg fekk betre herredøme over variasjonane i temperaturen. Berre under observasjonar av [[himmelkvelven]] vart observasjonslukene på overflata opna. Det nye observatoriet stod ferdig i 1584. Observatoriet Stjerneborg hadde fem såkalla krypter med observasjonsinstrumenta permanent oppstilt. Her var det mellom anna ein 3,5 meter stor ekvatorial-armille, ein stor [[globus]] av [[messing]]- og [[stål]]ringar. Midt mellom kryptene var det eit enkelt [[kvadrat]]isk oppvarma rom, eit hypocaustum, som vart nytta til mellom anna å analysere observasjonane som vart gjort. Alle instrumenta i observatoriet tok Tycho Brahe med seg då han måtte gå i [[eksil]]. Etter dette forfell staden snøgt og vart seinare dekt med jord. På 1950-talet vart observatoriet grave ut, og det vart bygd rekonstruksjonar av fleire av dei opphavlege bygningane og av innhegninga, som har same form som veggane på Uranienborg. Publikum kan no sjå ned i kryptene gjennom nokre vindauge, og det er stilt opp kopiar av Tycho Brahes instrument i kryptene. ==Bakgrunnsstoff== {{Commonscat}} [[Kategori:Astronomiske observatorium]] [[Kategori:Byggverk i Skåne]] [[Kategori:Byggverk ferdigstilt i 1581]] [[Kategori:Dansk historie]] h09flq3cnjom6avmvciuotwe2syoadl 0 341821 3650451 3629667 2026-04-13T13:30:44Z AnRo0002 6337 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Abans d'aclarirPICT1233-horz.jpg]] → [[File:Malus domestica - Abans d'aclarirPICT1233-horz.jpg]] 3650451 wikitext text/x-wiki [[Fil:Malus domestica - Abans d'aclarirPICT1233-horz.jpg|mini|Tynning av [[eple]]kart: Utynna grein til venstre, grein etter tynning til høgre.]] '''Tynning''' i [[hagebruk]] og [[skogbruk]] er fjerning av plantar eller plantedelar for å gje betre vekst for dei som er att. Ein kan til dømes tynna frøplantar som er sådd tettare enn avstanden dei krever for å få god vekst, eller kart av [[frukt]]plantar for å sikra kvaliteten og storleiken til frukta. Ein kan så tett og deretter tynna dersom spireforholda er vanskelege, til dømes om det er fare for åtak frå sjukdom eller insekt i den første veksttida. Metoden er arbeidskrevjande og kostbar og blir stort sett utført manuelt, sjølv om det er utvikla tynnemaskinar. Betre eittfrøsåmaskinar og plantevernmiddel har sammen med overgang til utsetting av oppala plantar redusert behovet for tynning. Innan fruktdyrking kan ein tynna kjemisk eller manuelt. Tynning er aktuelt i år der trea set for mange kart til å produsera kvalitetsfrukt. ==Sjå òg== *[[Beskjering]] *[[Prikling]] ==Kjelder== *{{snl|tynning|dato=2. juni 2015}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hagebruk]] [[Kategori:Skogbruk]] a6c2j87x8sz2o3fbvfh5pu4bdr9cjyo 0 375908 3650499 3650270 2026-04-14T11:46:23Z Makenzis 82836 3650499 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballag | lag = FK Žalgiris | fulltnamn = Futbolo klubas žalgiris | kallenamn = žalgiriečiai | grunnlagt = 1968 | heimebane = LFF stadionas, <br /> Vilnius | kapasitet = 5 400 | styreleiar = {{LTU}} Mindaugas Kasperūnas | trenar = {{LTU}} [[Andrius Skerla]] | liga = [[TOPLYGA]]<ref>[https://toplyga.lt/naujiena/naujasis-lietuvos-futbolo-cempionato-pavadinimas-toplyga/9300 Naujasis Lietuvos futbolo čempionato pavadinimas – TOPLYGA]</ref> | sesong = 2025 | plassering = 3. plass i [[A lyga]] | mønster_va1=|mønster_k1=_rioave1819h|mønster_ha1=| venstrearm1=ffffff|kropp1=008800|høgrearm1=ffffff|shorts1=ffffff|sokkar1=ffffff| mønster_va2=|mønster_k2=_rioave1819h|mønster_ha2=| venstrearm2=008800|kropp2=008800|høgrearm2=008800|shorts2=008800|sokkar2=008800| }} '''Futbolo klubas Žalgiris''' eller '''FK Žalgiris''' er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[A lyga]]. Han spelar heimekampane sine på [[LFF stadionas]] i [[Vilnius]]. == Historie == Futbolo klubas FK Žalgiris blei stifta i 1947. Den gongen blei han kalla FK Dinamo Vilnius. == Namnehistorie == *1947 – Dinamo *1948 – 1961 – Spartakas *1962 – Žalgiris *1993 – Žalgiris-EBSW *1995 – FK Žalgiris *2009 – VMFD Žalgiris *2015 – FK Žalgiris == Merittar == * '''[[A lyga]] (11)''': 1991, 1992, 1999, 2013, 2014, 2015, 2016, 2020, 2021, 2022, 2024 * '''[[LFF taurė]] (14)''': 1991, 1993, 1994, 1997, 2003 (r), 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 (p), 2016 (r), 2018, 2021, 2022 * '''[[LFF Supertaurė]] (8)''': 2003, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2020, 2023 == Sesongar (2009–2021) == === VMFD Žalgiris (2009–2014) === {| class="wikitable" style="font-size:90%;" |- !Sesong !Nivå !Liga !Plass !Referansar |- | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2009''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito09.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2010|2010]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2010.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2011|2011]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2011.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2012|2012]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2012.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2013|2013]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2014|2014]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#alyga</ref> |} === FK Žalgiris (2015–) === {| class="wikitable" style="font-size:90%;" |- !Sesong !Nivå !Liga !Plass !Referansar |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2015|2015]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2016|2016]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2017|2017]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2017.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2018|2018]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2018.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2019|2019]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2019.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2020|2020]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2020.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2021''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2022''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2022.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2023''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2023.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2024''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2024.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2025''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#DEB678" style="text-align:center;"| '''3.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2025.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2026''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[TOPLYGA]]''' | bgcolor="#FF" style="text-align:center;"| '''.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2026.html#alyga</ref> |- |} == Spelarstall 2026-sesongen == Per 16. januar 2026.<ref>http://www.fkzalgiris.lt/apie_komanda/sudetis?sezonas=2017</ref> {{Fs start}} {{Fs player|no= 1|nat=LTU|pos=GK|name=}} {{Fs player|no=[[File:1uparrow green.svg|17px]]|nat=LTU|name=[[Vincentas Šarkauskas]]|pos=GK}} ✔️ |----- ! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" | |----- bgcolor="#DFEDFD" {{Fs player|no=|nat=FRA|name=|pos=DF}} {{Fs player|name = |nat = LTU|no = |pos = MF}} {{Fs player|no=[[File:1uparrow green.svg|17px]]|nat=ROM|name=[[Grigore Turda]]|pos=DF}} ✔️ |----- ! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" | |----- bgcolor="#DFEDFD" {{Fs player|no=22|nat=LTU|name=[[Ovidijus Verbickas]]|pos=MF}} {{fs mid}} {{Fs player|no=|nat=LTU|name=|pos=MF}} {{Fs player|no=17|nat=LTU|pos=MF|name=[[Giedrius Matulevičius]]}} |----- ! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" | |----- bgcolor="#DFEDFD" {{Fs player|no=24|nat=LTU|pos=FW|name=}} {{Fs player|no=|nat=LTU|pos=FW|name=}} {{Fs player|no=|pos=FW|nat=Cabo Verde|name=[[Bryan Teixeira]]}} {{Fs end}} == Kjende spelarar == * {{LTU}} [[Edgaras Jankauskas]] (1991–1996) * {{LTU}} [[Aurelijus Skarbalius]] (1992–1994) * {{LTU}} [[Andrius Skerla]] (1995–1996, 2012–2014) * {{LTU}} [[Deividas Šemberas]] (1996–1998, 2013–2015) * {{LTU}} [[Darvydas Šernas]] (2015, 2017) * {{SRB}} [[Andrija Kaluđerović]] (2016) * {{LTU}} [[Saulius Mikoliūnas]] (2016–2023) * {{ROM}} [[Liviu Antal]] (2017–2020, 2023–2024, 2025–) == Managerar == * {{LTU}} [[Aurelijus Skarbalius]] (2017–2018)<ref>{{Citation|title=Vilniaus „Žalgiris“ ieškodamas trenerio neužtruko – nauju vedliu tapo A. Skarbalius|url=https://www.alfa.lt/straipsnis/50238371/vilniaus-zalgiris-ieskodamas-trenerio-neuztruko-nauju-vedliu-tapo-a-skarbalius|website=alfa.lt|accessdate=2021-05-19|language=lt|first=fkzalgiris lt {{!}}|last=Alfa.lt}}</ref> * {{LTU}} [[Valdas Urbonas]] (2018–2019)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7325_zalgirio_komandos_vairas_patyrusiam_specialistui.html</ref> * {{POL}} [[Marek Zub]] (2019)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7563.html</ref><ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7710.html</ref> * {{POR}} Joao Luis Martins (2019)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7711.html</ref><ref>{{Citation|title=„Žalgiris“ atsisveikino su laikinuoju strategu {{!}} A Lyga {{!}} Aukščiausia Lietuvos futbolo lyga|url=https://alyga.lt/naujiena/zalgiris-atsisveikino-su-laikinuoju-strategu/6392|website=alyga.lt|accessdate=2021-05-19}}</ref> * {{BLR}} [[Aliaksei Baga]] (2020)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7815.html</ref> * {{KAZ}} [[Vladimiras Čeburinas]] (2021–2025)<ref>[https://fkzalgiris.lt/ceburinas-atsisveikina/ V. Čeburinas palieka „Žalgirį“]</ref><ref>[https://www.sportas.lt/naujiena/526242/vladimiras-ceburinas-atsisveikino-su-zalgiriu Vladimiras Čeburinas atsisveikino su „Žalgiriu“]</ref> * {{LTU}} [[Rolandas Džiaukštas]] (2025–2026)<ref>[https://fkzalgiris.lt/naujasis-komandos-treneris-r-dziaukstas/ Naujasis komandos treneris – R. Džiaukštas]</ref><ref>[https://www.sportas.lt/naujiena/526330/oficialu-paskirtas-naujasis-zalgirio-strategas futbolas.lt naujienos: Oficialu: paskirtas naujasis „Žalgirio“ strategas]</ref> * {{LTU}} [[Nerijus Mačiulis (1983)|Nerijus Mačiulis]] (2026 – )<ref>[https://fkzalgiris.lt/permainos-zalgirio-trenerio-poste/ Permainos „Žalgirio“ trenerio poste]</ref> == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == * [https://fkzalgiris.lt/ FK Žalgiris Official Site] * [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/fk-zalgiris-vilnius/1406/ FK Žalgiris] på Soccerway {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Žalgiris}} [[Kategori:Litauiske fotballag]] [[Kategori:Vilnius]] [[Kategori:Skipingar i 1947]] ehty3pfef4ql6oxqx20507z4fw22aiw 3650500 3650499 2026-04-14T11:46:39Z Makenzis 82836 /* Managerar */ 3650500 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballag | lag = FK Žalgiris | fulltnamn = Futbolo klubas žalgiris | kallenamn = žalgiriečiai | grunnlagt = 1968 | heimebane = LFF stadionas, <br /> Vilnius | kapasitet = 5 400 | styreleiar = {{LTU}} Mindaugas Kasperūnas | trenar = {{LTU}} [[Andrius Skerla]] | liga = [[TOPLYGA]]<ref>[https://toplyga.lt/naujiena/naujasis-lietuvos-futbolo-cempionato-pavadinimas-toplyga/9300 Naujasis Lietuvos futbolo čempionato pavadinimas – TOPLYGA]</ref> | sesong = 2025 | plassering = 3. plass i [[A lyga]] | mønster_va1=|mønster_k1=_rioave1819h|mønster_ha1=| venstrearm1=ffffff|kropp1=008800|høgrearm1=ffffff|shorts1=ffffff|sokkar1=ffffff| mønster_va2=|mønster_k2=_rioave1819h|mønster_ha2=| venstrearm2=008800|kropp2=008800|høgrearm2=008800|shorts2=008800|sokkar2=008800| }} '''Futbolo klubas Žalgiris''' eller '''FK Žalgiris''' er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[A lyga]]. Han spelar heimekampane sine på [[LFF stadionas]] i [[Vilnius]]. == Historie == Futbolo klubas FK Žalgiris blei stifta i 1947. Den gongen blei han kalla FK Dinamo Vilnius. == Namnehistorie == *1947 – Dinamo *1948 – 1961 – Spartakas *1962 – Žalgiris *1993 – Žalgiris-EBSW *1995 – FK Žalgiris *2009 – VMFD Žalgiris *2015 – FK Žalgiris == Merittar == * '''[[A lyga]] (11)''': 1991, 1992, 1999, 2013, 2014, 2015, 2016, 2020, 2021, 2022, 2024 * '''[[LFF taurė]] (14)''': 1991, 1993, 1994, 1997, 2003 (r), 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 (p), 2016 (r), 2018, 2021, 2022 * '''[[LFF Supertaurė]] (8)''': 2003, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2020, 2023 == Sesongar (2009–2021) == === VMFD Žalgiris (2009–2014) === {| class="wikitable" style="font-size:90%;" |- !Sesong !Nivå !Liga !Plass !Referansar |- | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2009''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''2.''' | bgcolor="#F4DC93" style="text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]''' | bgcolor="#F5F5F5" style="text-align:center;"| '''6.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito09.html#1lyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2010|2010]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#deb678" style="text-align:center;"| '''3.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2010.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2011|2011]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2011.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2012|2012]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2012.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2013|2013]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2013.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2014|2014]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2014.html#alyga</ref> |} === FK Žalgiris (2015–) === {| class="wikitable" style="font-size:90%;" |- !Sesong !Nivå !Liga !Plass !Referansar |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2015|2015]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2015.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2016|2016]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2016.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2017|2017]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2017.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2018|2018]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2018.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2019|2019]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2019.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A Lyga 2020|2020]]''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2020.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2021''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''2022''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#ddffdd" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2022.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2023''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#BBBBBB" style="text-align:center;"| '''2.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2023.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2024''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#FFFF00" style="text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2024.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2025''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | bgcolor="#DEB678" style="text-align:center;"| '''3.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2025.html#alyga</ref> |- | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''2026''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''1.''' | bgcolor="#DDFFDD" style="text-align:center;"| '''[[TOPLYGA]]''' | bgcolor="#FF" style="text-align:center;"| '''.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2026.html#alyga</ref> |- |} == Spelarstall 2026-sesongen == Per 16. januar 2026.<ref>http://www.fkzalgiris.lt/apie_komanda/sudetis?sezonas=2017</ref> {{Fs start}} {{Fs player|no= 1|nat=LTU|pos=GK|name=}} {{Fs player|no=[[File:1uparrow green.svg|17px]]|nat=LTU|name=[[Vincentas Šarkauskas]]|pos=GK}} ✔️ |----- ! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" | |----- bgcolor="#DFEDFD" {{Fs player|no=|nat=FRA|name=|pos=DF}} {{Fs player|name = |nat = LTU|no = |pos = MF}} {{Fs player|no=[[File:1uparrow green.svg|17px]]|nat=ROM|name=[[Grigore Turda]]|pos=DF}} ✔️ |----- ! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" | |----- bgcolor="#DFEDFD" {{Fs player|no=22|nat=LTU|name=[[Ovidijus Verbickas]]|pos=MF}} {{fs mid}} {{Fs player|no=|nat=LTU|name=|pos=MF}} {{Fs player|no=17|nat=LTU|pos=MF|name=[[Giedrius Matulevičius]]}} |----- ! colspan="9" bgcolor="#B0D3FB" align="left" | |----- bgcolor="#DFEDFD" {{Fs player|no=24|nat=LTU|pos=FW|name=}} {{Fs player|no=|nat=LTU|pos=FW|name=}} {{Fs player|no=|pos=FW|nat=Cabo Verde|name=[[Bryan Teixeira]]}} {{Fs end}} == Kjende spelarar == * {{LTU}} [[Edgaras Jankauskas]] (1991–1996) * {{LTU}} [[Aurelijus Skarbalius]] (1992–1994) * {{LTU}} [[Andrius Skerla]] (1995–1996, 2012–2014) * {{LTU}} [[Deividas Šemberas]] (1996–1998, 2013–2015) * {{LTU}} [[Darvydas Šernas]] (2015, 2017) * {{SRB}} [[Andrija Kaluđerović]] (2016) * {{LTU}} [[Saulius Mikoliūnas]] (2016–2023) * {{ROM}} [[Liviu Antal]] (2017–2020, 2023–2024, 2025–) == Managerar == * {{LTU}} [[Aurelijus Skarbalius]] (2017–2018)<ref>{{Citation|title=Vilniaus „Žalgiris“ ieškodamas trenerio neužtruko – nauju vedliu tapo A. Skarbalius|url=https://www.alfa.lt/straipsnis/50238371/vilniaus-zalgiris-ieskodamas-trenerio-neuztruko-nauju-vedliu-tapo-a-skarbalius|website=alfa.lt|accessdate=2021-05-19|language=lt|first=fkzalgiris lt {{!}}|last=Alfa.lt}}</ref> * {{LTU}} [[Valdas Urbonas]] (2018–2019)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7325_zalgirio_komandos_vairas_patyrusiam_specialistui.html</ref> * {{POL}} [[Marek Zub]] (2019)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7563.html</ref><ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7710.html</ref> * {{POR}} Joao Luis Martins (2019)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7711.html</ref><ref>{{Citation|title=„Žalgiris“ atsisveikino su laikinuoju strategu {{!}} A Lyga {{!}} Aukščiausia Lietuvos futbolo lyga|url=https://alyga.lt/naujiena/zalgiris-atsisveikino-su-laikinuoju-strategu/6392|website=alyga.lt|accessdate=2021-05-19}}</ref> * {{BLR}} [[Aliaksei Baga]] (2020)<ref>http://www.fkzalgiris.lt/naujienos/n7815.html</ref> * {{KAZ}} [[Vladimiras Čeburinas]] (2021–2025)<ref>[https://fkzalgiris.lt/ceburinas-atsisveikina/ V. Čeburinas palieka „Žalgirį“]</ref><ref>[https://www.sportas.lt/naujiena/526242/vladimiras-ceburinas-atsisveikino-su-zalgiriu Vladimiras Čeburinas atsisveikino su „Žalgiriu“]</ref> * {{LTU}} [[Rolandas Džiaukštas]] (2025–2026)<ref>[https://fkzalgiris.lt/naujasis-komandos-treneris-r-dziaukstas/ Naujasis komandos treneris – R. Džiaukštas]</ref><ref>[https://www.sportas.lt/naujiena/526330/oficialu-paskirtas-naujasis-zalgirio-strategas futbolas.lt naujienos: Oficialu: paskirtas naujasis „Žalgirio“ strategas]</ref> * {{LTU}} [[Andrius Skerla]] (2026 – ) == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == * [https://fkzalgiris.lt/ FK Žalgiris Official Site] * [https://int.soccerway.com/teams/lithuania/fk-zalgiris-vilnius/1406/ FK Žalgiris] på Soccerway {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Žalgiris}} [[Kategori:Litauiske fotballag]] [[Kategori:Vilnius]] [[Kategori:Skipingar i 1947]] 2ypnfc9133ih0v3l5ucl6upb2ufzlwi 4 381539 3650498 3387290 2026-04-14T11:35:42Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar Logo_for_the_beta_feature_FileExporter.svg med Logo_for_FileExporter.svg 3650498 wikitext text/x-wiki == Godt nyår! == Meir einn tolv år etter at eg gjorde meine første redigeringar på nn-wiki, er eg enno regelmessig brukar av dette oppslagsverket – då helst som lesar; eg er ikkje like flittig bidragsytar som før. Det siste har samanheng med at eg skriv så mykje på pc i arbeidssamanheng at det blir lite overskott til same syssel på fritida. Men det er artig å sjå at wikien lever og at nye artiklar og bidragsytarar kjem til. At temperaturen i ordskiftet her på samfunnshuset ikkje er like høg som han ein gong var, er nok berre av det gode. Alt godt for 2019 til lesande og skrivande brukarar! --[[Brukar:Knut|Knut]] ([[Brukardiskusjon:Knut|diskusjon]]) 2. januar 2019 kl. 13:54 (CET) :Ja, litt forseinka godt nyttår til alle som deltek. Det er godt å sjå gamle (og nye!) namn som stikk innom. Både små og store bidrag er velkomne. Og det er gledeleg når fleire små bidrag blir til ein ganske glimrande artikkel, som [[glíma]]. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 6. januar 2019 kl. 15:39 (CET) == Norsk i menuen "På andre språk" == Jeg har postet nedenstående på diskussionssiden for "Universal Language Selector". Universal Language Selector er menuen "På andre språk" i panelet i venstre side. ---- <i>Who has decided that Norwegian Bokmål should now be called "Norsk"? It was earlier called "Norsk Bokmål".</i> <i>It is discriminating to select that one of the two equal and official writing norms of Norwegian (Bokmål and Nynorsk), the Bokmål, should be the one norm considered to be "Norsk".</i> <i>Who took the decision, and where was it discussed in advance?</i> ---- Deltag gerne i diskussionen på [https://www.mediawiki.org/wiki/Topic:Uroq5grdcxxghafc MediaWiki]. --[[Brukar:Madglad|Madglad]] ([[Brukardiskusjon:Madglad|diskusjon]]) 5. januar 2019 kl. 02:11 (CET) == FileExporter beta feature == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> [[File:Logo for FileExporter.svg|thumb|Coming soon: the beta feature [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons|FileExporter]]]] A new beta feature will soon be released on all wikis: The [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons|FileExporter]]. It allows exports of files from a local wiki to Wikimedia Commons, including their file history and page history. Which files can be exported is defined by each wiki's community: '''Please check your wiki's [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons/Configuration file documentation|configuration file]]''' if you want to use this feature. The FileExporter has already been a beta feature on [https://www.mediawiki.org mediawiki.org], [https://meta.wikimedia.org meta.wikimedia], deWP, faWP, arWP, koWP and on [https://wikisource.org wikisource.org]. After some functionality was added, it's now becoming a beta feature on all wikis. Deployment is planned for January 16. More information can be found [[m:WMDE_Technical_Wishes/Move_files_to_Commons|on the project page]]. As always, feedback is highly appreciated. If you want to test the FileExporter, please activate it in your [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|user preferences]]. The best place for feedback is the [[mw:Help_talk:Extension:FileImporter|central talk page]]. Thank you from Wikimedia Deutschland's [[m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes project]]. </div> [[User:Johanna Strodt (WMDE)|Johanna Strodt (WMDE)]] 14. januar 2019 kl. 10:41 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johanna Strodt (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&oldid=18782700 --> :Can someone please be bold enough to put a Norwegian sub-title on this thread?<br> :Relevant links (norsk: relevante lenker):<br> :*[https://no.wikipedia.org/wiki/Betaversjon Beta-versjon]/ [[Betaversjon]] :*[https://blog.wikimedia.org/2013/11/07/introducing-beta-features/ ('''Beta-funksjon''') Beta Feature, a way you can try out new features on Wikipedia and other Wikimedia sites before they are released for everyone]. Regards/ Helsing, [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. januar 2019 kl. 17:45 (CET) == No editing for 30 minutes on 17 January == <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">You will '''not be able to edit''' the wikis for up to 30 minutes on '''[https://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20190117T07 17 January 07:00 UTC]'''. This is because of a database problem that has to be fixed immediately. You can still read the wikis. Some wikis are not affected. They don't get this message. You can see which wikis are '''not''' affected [[:m:User:Johan (WMF)/201901ReadOnlyPage|on this page]]. Most wikis are affected. The time you can not edit might be shorter than 30 minutes. /[[User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]</div> 16. januar 2019 kl. 19:52 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/201901ReadOnly/Targets6&oldid=18789238 --> == Litt for dominerande åtvaringar == Eg skulle undersøkja noko og fann for så vidt det eg søkte. Men halve sida var åtvaringar mot innhaldet. Eg - vi - veit at alt ikkje er perfekt. Men det meste er jo bra. Kunne vi funne ein måte å visa kva som trengst for dei - oss - som må ordna opp, utan at folk flest må skræmast? [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] <small>([[Brukardiskusjon:Eddideigel|Snakk]])</small> 25. januar 2019 kl. 23:11 (CET) : Kan du gje eit konkret døme på dette? --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 26. januar 2019 kl. 12:16 (CET) ::Kan i farten finne to døme [[Pia Haraldsen]][https://nn.wikipedia.org/wiki/Pia_Haraldsen] og [[Gaute Grøtta Grav]][https://nn.wikipedia.org/wiki/Gaute_Grøtta_Grav]. I begge eksempel er yrke falt ut, (sjå Historikken). (For Gaute òg ektefelle. Mvh.:[[Brukar:F.bendik]] :Eg trur det var [[vatn]] eg las om før eg skreiv her. For nokon med liten skjerm kan åtvaringane dekka ei heil side. Eg har brukt Wikipedia mykje i periodar og burde vera van med dette, men no var det ei stund sidan sist, og det slo imot meg. [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] <small>([[Brukardiskusjon:Eddideigel|Snakk]])</small> 30. januar 2019 kl. 17:53 (CET) ::Den ser litt merkeleg ut på mobil, ja. Engelsk Wikipedia (og kanskje andre) ser ut til å ha meldingar som får mykje mindre tekst i mobil vising, truleg ved hjelp av [[:en:Module:Message box]] (finst også på bokmål). Kanskje det hadde vore noko å innføra her? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 30. januar 2019 kl. 21:09 (CET) :::Alternativt eller i tillegg kunne vi plassert åtvaringane sist i artikkelen. Dei vil likevel fungere mtp. kategorisering. --[[Brukar:Knut|Knut]] ([[Brukardiskusjon:Knut|diskusjon]]) 31. januar 2019 kl. 07:30 (CET) ::::Ja, særleg manglande kjelder pleier eg og ein del andre å merka der kjelder høyrer til, altså etter artikkelteksten. ::Eg har prøvd å importera modulen med undersider (det er mogleg nokre av dei manglar) og lagt inn [[Mal:Refforbetre]], som me i alle høve trong. Den ligg no sist i [[vatn]], og ser mindre ut på mobil. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 9. februar 2019 kl. 11:45 (CET) :::Det hjalp i alle fall å flytte den eine :) Eg vart så inspirert at eg ville ta fatt på den etterlyste språkvasken - men så hugsa eg at eg skal på jobb i morgon :D Kanskje ein annan dag... [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] <small>([[Brukardiskusjon:Eddideigel|Snakk]])</small> 2. mars 2019 kl. 23:55 (CET) Eg prøver meg på ein språkvask av [[vatn]]. Men strengt tatt har eg ingen erfaring med slikt. Kan nokon av dykk sjå på den lille diffen eg laga nett no, om eg kan halda fram på same viset i resten av artikkelen? [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] <small>([[Brukardiskusjon:Eddideigel|Snakk]])</small> 4. mars 2019 kl. 19:23 (CET) :Ja, det ser ut som god, kritisk gjennomgang. Det går sikkert an å endra meir på heile artikkelen, men det er flott å gå gjennom språkføringa i det som står no. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 4. mars 2019 kl. 19:39 (CET) == Velkommen til uralsk språkkonkurranse 2019! == Hei! I samband med at 2019 er UNESCO sitt internasjonale år for urfolksspråk, og at i dag er [[samanes nasjonaldag]], arrangerer Wikimedia Noreg og andre parnarar den internasjonale '''[[m:Special:MyLanguage/Uralic language contest 2019|uralske språkkonkurransen 2019]]''' i februar. Konkurransen handlar kort og greitt om å skriva eller betra artiklar om uralske urfolksspråk og dei som snakkar dei, på alle språk. Alle er hjarteleg velkomne til å vere med! Vi håpar på mange gode og interessante bidrag. [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 6. februar 2019 kl. 18:20 (CET) == Talk to us about talking == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> [[File:OOjs_UI_icon_speechBubbles-rtl.svg|alt="icon depicting two speech Bubbles"|frameless|right|120px]] The Wikimedia Foundation is planning a [[mw:Talk pages consultation 2019|global consultation about communication]]. The goal is to bring Wikimedians and wiki-minded people together to improve tools for communication. We want all contributors to be able to talk to each other on the wikis, whatever their experience, their skills or their devices. We are looking for input from as many different parts of the Wikimedia community as possible. It will come from multiple projects, in multiple languages, and with multiple perspectives. We are currently planning the consultation. We need your help. '''We need volunteers to help talk to their communities or user groups.''' You can help by hosting a discussion at your wiki. Here's what to do: # First, [[mw:Talk pages consultation 2019/Participant group sign-up|sign up your group here.]] # Next, create a page (or a section on a Village pump, or an e-mail thread – whatever is natural for your group) to collect information from other people in your group. This is not a vote or decision-making discussion: we are just collecting feedback. # Then ask people what they think about communication processes. We want to hear stories and other information about how people communicate with each other on and off wiki. Please consider asking these five questions: ## When you want to discuss a topic with your community, what tools work for you, and what problems block you? ## What about talk pages works for newcomers, and what blocks them? ## What do others struggle with in your community about talk pages? ## What do you wish you could do on talk pages, but can't due to the technical limitations? ## What are the important aspects of a "wiki discussion"? # Finally, please go to [[mw:Talk:Talk pages consultation 2019|Talk pages consultation 2019 on Mediawiki.org]] and report what you learned from your group. Please include links if the discussion is available to the public. '''You can also help build the list of the many different ways people talk to each other.''' Not all groups active on wikis or around wikis use the same way to discuss things: it can happen on wiki, on social networks, through external tools... Tell us [[mw:Talk pages consultation 2019/Tools in use|how your group communicates]]. You can read more about [[mw:Talk pages consultation 2019|the overall process]] on mediawiki.org. If you have questions or ideas, you can [[mw:Talk:Talk pages consultation 2019|leave feedback about the consultation process]] in the language you prefer. Thank you! We're looking forward to talking with you. </div> [[user:Trizek (WMF)|Trizek (WMF)]] 21. februar 2019 kl. 16:01 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Trizek (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=18639017 --> == Årsmøte i Wikimedia Noreg == [[Fil:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|150px|høgre]] Hei! Wikimedia Noreg held årsmøtet sitt på Skansen i Tromsø 9. mars 2019 kl 12.00-14.00. Adressa er Søndre Tollbodgate 8. [[wmno:Årsmøte 2019|Agendaen for årsmøten er publisert her]]. Alle som har betalt medlemsavgift har røysterett på årsmøtet. Røysting kan òg skje med fullmakt. Utgifter til reise og opphald kan bli refundert av Wikimedia Noreg med inntil kr 3000,-. Ta kontakt med [[Brukar:Astrid Carlsen (WMNO)|Astrid Carlsen]], astrid@wikimedia.no, før årsmøtet for avtale om det. Møtet blir strøyma på Wikimedia Noreg si [https://www.youtube.com/channel/UCD5DZY--KACoa8nUOtcLlSQ YouTube-side]. I forkant av årsmøtet inviterer vi til [https://www.wikimedia.no/events/event/wikigap-tromso-vorspiel-for-kvinnedagen-pa-halogaland-teater/ eit arrangement 7. mars på Hålogaland teater] saman med den svenske ambassaden og Cat Collective, og til [[Wikipedia:Wikitreff|eit wikitreff]] den 8. mars med omvising på Perspektivet museum og mat og drikke på Casa Inferno. Velkommen! [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 22. februar 2019 kl. 15:44 (CET) == Slett == Kan [[:no:Arve ingebrigtsen]] slettast? Eg er blokkert brukar på bokmålwiki. [[Brukar:Mariorara|Mariorara]] ([[Brukardiskusjon:Mariorara|diskusjon]]) 9. mars 2019 kl. 16:27 (CET) == New Wikipedia Library Accounts Available Now (March 2019) == <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> Hello Wikimedians! [[File:Wikipedia_Library_owl.svg|thumb|upright|The TWL OWL says sign up today!]] [[m:The Wikipedia Library|The Wikipedia Library]] is announcing signups today for free, full-access, accounts to published research as part of our [[m:The_Wikipedia_Library/Journals|Publisher Donation Program]]. You can sign up for new accounts and research materials on the [https://wikipedialibrary.wmflabs.org/ Library Card platform]: * '''[https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/72/ Kinige]''' – Primarily Indian-language ebooks - 10 books per month * '''[https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/55/ Gale]''' – Times Digital Archive collection added (covering 1785-2013) * '''[https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/54/ JSTOR]''' – New applications now being taken again Many other partnerships with accounts available are listed on [https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/ our partners page], including [https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/47/ Baylor University Press], [https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/10/ Taylor & Francis], [https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/46/ Cairn], [https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/32/ Annual Reviews] and [https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/61/ Bloomsbury]. You can request new partnerships on our [https://wikipedialibrary.wmflabs.org/suggest/ Suggestions page]. Do better research and help expand the use of high quality references across Wikipedia projects: sign up today! <br>--[[w:en:Wikipedia:TWL/Coordinators|The Wikipedia Library Team]] 13. mars 2019 kl. 18:40 (CET) :''You can host and coordinate signups for a Wikipedia Library branch in your own language. Please contact [[m:User:Ocaasi_(WMF)|Ocaasi (WMF)]].''<br> :<small>This message was delivered via the [https://meta.wikimedia.org/wiki/MassMessage#Global_message_delivery Global Mass Message] tool to [https://meta.wikimedia.org/wiki/Global_message_delivery/Targets/Wikipedia_Library The Wikipedia Library Global Delivery List].</small> </div> <!-- Melding send av Brukar:Samwalton9@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/Wikipedia_Library&oldid=18873404 --> == Reisestipend fra Wikimedia Norge til Wikimania 14.–18. august 2019 i Stockholm == I år er den internasjonale konferansen [https://wikimania.wikimedia.org/wiki/Wikimania Wikimania] i Stockholm og vi håper mange wikipedianere har lyst til å dra! Wikimedia Norge tilbyr reisestipend som kan søkes via enkel utfylling på [https://no.wikimedia.org/wiki/Wikistipend denne siden] innen 15. mai. Om du er interessert i å engasjere deg som frivillig før eller under konferansen, så ta kontakt med Eric, som jobber i Wikimedia Sverige: eric.luth@wikimedia.se! Det finnes mange ulike typer av oppgaver Wikimedia Sverige trenger hjelp til, så ikke nøl med å ta kontakt om du har spørsmål.----[[Brukar:Astrid Carlsen (WMNO)|Astrid Carlsen (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Astrid Carlsen (WMNO)|diskusjon]]) 19. mars 2019 kl. 12:46 (CET) == Framlegg om rebranding av Wikimedia-prosjekta == Hei! Eg har skrive eit innlegg om [[m:Communications/Wikimedia brands/2030 research and planning/project summary|eit framlegg om rebranding]] av Wikimedia-prosjekta [[:no:Wikipedia:Torget#Forslag om rebranding av Wikimedia-prosjektene|på Torget]]. Kommentarar og innspel er hjarteleg velkomne, både her og der. [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 25. mars 2019 kl. 13:28 (CET) == Read-only mode for up to 30 minutes on 11 April == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"><div class="plainlinks"> <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">You will '''not be able to edit''' most Wikimedia wikis for up to 30 minutes on '''[https://www.timeanddate.com/worldclock/fixedtime.html?iso=20190411T05 11 April 05:00 UTC]'''. This is because of a hardware problem. You can still read the wikis. You [[phab:T220080|can see which wikis are affected]]. The time you can not edit might be shorter than 30 minutes. /[[User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]</div></div></div> 8. april 2019 kl. 12:56 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Johan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=18979889 --> == Wikimedia Foundation Medium-Term Plan feedback request == {{int:please-translate}} <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr">The Wikimedia Foundation has published a [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_Medium-term_plan_2019|Medium-Term Plan proposal]] covering the next 3–5 years. We want your feedback! Please leave all comments and questions, in any language, on [[m:Talk:Wikimedia_Foundation_Medium-term_plan_2019|the talk page]], by April 20. {{Int:Feedback-thanks-title}} [[m:User:Quiddity (WMF)|Quiddity (WMF)]] ([[m:User talk:Quiddity (WMF)|talk]]) 12. april 2019 kl. 19:35 (CEST)</div> <!-- Melding send av Brukar:Quiddity (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=18998727 --> == artikkelnamnet, ''Det planlagte fylket Troms og Finnmark'' == (ikkje aktuelt, no i 2020)<br> <s>[[Det planlagte fylket Troms og Finnmark]].<br> Kan det fungere som namn, inntil 1. januar?<br> Er artikkelnamnet '''problematisk'''?<br> <br> "Ved '''eventuell''' sammenslåing vil det nye fylket hete Troms og Finnmark fra 2020". Ref:<br> <small>[[Svein Askheim]]. (2018, 26. oktober). Finnmark. I Store norske leksikon. Hentet 28. april 2019 fra https://snl.no/Finnmark</small><br> <br> Eg trur at det fins minst like mykje som taler for ei spire, enn det som evt. kan tale i mot.<br> <small>At argumentet, "vente til 1. januar" fins, er det kanskje ingen som bestrider.<br> For øvrig har jeg lagt feit skrift, inni eitt sitat.</small><br> <br> Er det kontroversielt å skrive "planlagt", om "Det '''vedtatte''' (vedtekne) fylket Troms og Finnmark"?</s> Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 28. april 2019 kl. 06:26 (CEST) :Jo lengre tittelen er, jo vanskelegare er det å finna artikkelen. Kvifor ikkje berre [[Troms og Finnmark fylke]]? Bokmålswikipedia kallar det [[:nb:Troms og Finnmark|Troms og Finnmark]]. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 28. april 2019 kl. 08:06 (CEST) <s>Det ser ut som om (dei betalte) proffene hos [[Store norske leksikon]] ikke har begynt å slurve med "Troms og Finnmark."<br> Det ser ut som om wikipedia-English, ikke har begynt å slurve om "Troms og Finnmark."</s> *<s>[[Tidslinja for Troms og Finnmark]]?</s> *<s>[[Danninga av fylket Troms og Finnmark]]?</s> *<s>[[Wikipedia:Troms og Finnmark]]?,<br>en arbeidsside om noe "viktig som har premiere '''tidligst''' den 1. januar"?</s><br> <s><small><br>I kategorien "norske fylker", har tysk-wiki og svensk-wiki, ett norsk fylke mere enn dei andre wikipediaene.</small></s> <br> <s><small>Gode nyheter, hvis en skulle fortelle Jimbo Wales om alle Wikipedia-ers behandling av emnet, Det nye fylket: Nynorsk-wiki og wiki-English har ikke tråkket i salaten.</small></s><br> <s><small>En annen artikkel forteller om '''regionen''' som kommer til å ha en navngitt '''fylkesmann'''.</small></s><br> <s>Artikkel som heter [[Troms og Finnmark]] synes jeg ikke skal være i hovedrommet før desember eller 1. januar.</s><br> <s>Jeg kommer nok ikke til å legge prestisje i saken, kan man si.<br>Ranveig takkes for innspillet!</s> Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 28. april 2019 kl. 19:00 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 28. april 2019 kl. 21:22 (CEST) : Informasjon om eit emne høyrer som hovudregel ikkje heime i artikkeltittelen; informasjonen om fylket i skrivande stund er planlagt eller røynleg går i artikkelteksten. : Om det verkar for tidleg for ein artikkel om sjølve fylket, til dømes av di det skulle verka som noko uvisst at det faktisk vert noko av, kan ein heller skriva om [[fylkessamanslåinga mellom Troms og Finnmark]], eller noko i den duren; eit emne som kan henda kunne vore tent med ein eigen artikkel uavhengig av utfallet av samanslåingsprosessen. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 28. april 2019 kl. 22:28 (CEST) ::<s>Det verkar for tidleg for ein artikkel om sjølve fylket. Det er mitt syn, til desember.</s> ::<s>Njardarlogar har nok antyda at det kan finnes minst ein eller to moglege namn. Eg har komme med nokre andre framlegg om spesifikke namn.</s><br> <br> ::<s>"Troms og Finnmark" '''er to''' fylker, inntil 1. januar.</s> ::<s>Inntil 1. januar, kan '''ikke''' "Troms og Finnmark", være '''sjølforklarende''' for noe '''annet'''.</s> Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 28. april 2019 kl. 23:32 (CEST) == Nyhetsbrev fra Wikimedia Norge == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="nn" dir="ltr"> [[File:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|160px|right|Wikimedia Noreg]] Hei, Wikimedia Noreg-medlemmar og andre bidragsytarar, her kjem eit oversyn over arrangemanta til våren i regi av Wikimedia Noreg. ;Wikipedia-skriveverkstad i Trondheim :Litteratur for inkludering inviterer til Wikipedia-skriveverkstad på Litteraturhuset i Trondheim i samarbeid med Wikimedia Noreg 14. mai. Arrangementet er gratis og ope for alle. Velkomen! [https://www.facebook.com/events/599889320521238/ Facebook-hending] ;Reisestipend til Wikimania :[[wmania:|Den årlege konferansen Wikimania]], som er for alle som er interesserte i wiki-prosjekta, vert halde i Stockholm 14.–18. augast. Wikimedia Noreg tilbyr reisestipend på kr. 3000,- til frivillige som ynskjer å dra. Du kan søkja om reisestipend innan 15. mai på [[wmno:Wikistipend|denne sida]]. ;Fordeling av tilgangar til Retriever :Kvart halvår deler Wikimedia Noreg ut 6 tilgangar til Retriever blant aktive bidragsytarar på Wikipedia. Viss du er interessert i ein tilgang kan du setja deg opp på lista over interesserte på [[w:no:Wikipedia:Biblioteket/Lukkede kilder#Tilgang til Retriever 20. mai 2019–20. november 2019|denne sida]] innan 20. mai. ;Wikitreff i Oslo :23. mai er neste [http://litteraturhuset.no/arrangement/det-star-faktisk-pa-wikipedia/ wikitreff på Litteraturhuset]. Wikimedia Noreg har invitert faktisk.no til wikitreff på Litteraturhuset for å snakka om faktasjekking, men òg for å spørja om kva ein faktasjekkar tenkjer om Wikipedia som prosjekt. Arrangementet er gratis og ope for alle. Velkomen! [https://www.facebook.com/events/331602577549739/ Facebook-hending]. [[w:no:Wikipedia:Wikitreff#Wikitreff 23. mai med faktisk.no|Påmeldingsside på Wikipedia]] Tilsette og frivillige frå Wikimedia Noreg kjem til å vera tilstades på [https://oslofreedomforum.com/events/2019-oslo-freedom-forum Oslo Freedom Forum] (27.–28. mai), [[m:Celtic Knot Conference 2019|Celtic Knot-konferansen]] i Cornwall (4.–5. juli), [http://riddu.no/nb Riddu Riđđu] (10.–14. juli) og [http://www.markomeannu.no/ Márkomeannu] (25.–28. juli). Ta gjerne kontakt med oss om du òg skal nokon av desse stadane! [https://en.iyil2019.org/ 2019 er året for urfolkspråk], og Wikimedia Noreg har fått {{formatnum:140000}} i støtte frå UNESCO Noreg til arbeidet vårt med samisk kunnskap på nett. Har du gløymt å betala medlemsavgift for 2019? Då kan du registrera deg som framleis medlem [https://www.wikimedia.no/verta-medlem/ på denne sida]. Følg oss gjerne på [https://www.facebook.com/WikimediaNorge Facebook], [https://instagram.com/WikimediaNorge Instagram] og [https://twitter.com/WikimediaNorge Twitter]! <small>Dette nyhendebrevet vert posta av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|ein bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gje tilbakemelding]] • [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]</small> </div> [[User:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] 7. mai 2019 kl. 16:18 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&oldid=18746766 --> == 150&nbsp;000 artiklar til 15-årsjubileet? == [[File:Wikipedia-logo-nn-150k.svg|160px|right|150&nbsp;000 artiklar]] [[Nynorsk Wikipedia]] blir 15 år den 31. juli 2019, som er to og ein halv månad til. Eg tenker ein kunne nytte det høvet til å strekke seg mot 150&nbsp;000 artiklar før jubileet, eventuelt innan utgangen av 2019 etter kva som er realistisk. Eg minnest at ein passerte 50&nbsp;000 artiklar i 2009 og 100&nbsp;000 rundt 2013/2014, så det er kanskje tid for å strekke seg mot neste milepåle? --[[Brukar:Bjarkan|Bjarkan]] ([[Brukardiskusjon:Bjarkan|diskusjon]]) 10. mai 2019 kl. 21:46 (CEST) : 150&nbsp;000 artiklar før jubileet vert litt over 80 artiklar om dagen i over to månader? Særs ambisiøst utan robothjelp. :-) : Å nå talet innan året er omme krev kring 30 artiklar om dagen ut året, om eg reknar rett. Ambisiøst, det òg. : For å nå talet innan den eine eller hin datoen tenkjer eg me er avhengige av mange stutte artiklar som det er lett å laga mange av, anten av menneske eller robotar (som til dømes [[Tremaster mirabilis|denne]]). --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 11. mai 2019 kl. 22:26 (CEST) ::Einig i at det er litt ambisiøst, ja, og det vil vera vanskeleg å laga så mange artiklar som me samstundes kan vera stolte av. Men det kan jo vera eit tøft mål å ha. Kanskje ut året? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 12. mai 2019 kl. 08:05 (CEST) :::Har satt sammen en ny [[c:File:Wikipedia-logo-nn-150k.svg|logo]] som kan benyttes når [[Nynorsk Wikipedia]] oppnår {{formatnum:150000}} artikler. - [[Brukar:Premeditated|Premeditated]] ([[Brukardiskusjon:Premeditated|diskusjon]]) 19. juni 2019 kl. 12:27 (CEST) ::::Flott, den ser eg fram til å bruka om ikkje altfor lenge! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. juni 2019 kl. 17:29 (CEST) {| align="left" |{{Artiklar til milepæl|150000}} |} Her er ein annan markør lagt inn av [[Brukar:Premeditated|Premeditated]]. Han viser at det ikkje er så langt til 150&nbsp;000, litt over 900 artiklar. Usikker på kvar malen skal vera, så eg legg han her. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. juli 2019 kl. 11:13 (CEST) :Nå er det over 150 000 artikler, gratulerer [[Wikipedia på nynorsk]]. 🎉🎊- [[Brukar:Premeditated|Premeditated]] ([[Brukardiskusjon:Premeditated|diskusjon]]) 11. september 2019 kl. 10:59 (CEST) ::Gratulerer og takk til alle som bidreg! Nokre av dei 150 000 er nok [[:Kategori:Høgnorskartiklar|høgnorskartiklar]], som me ikkje plar telja med i det offisielle talet. Det er framleis berre {{formatnum:{{#expr: {{formatnum:{{INNHALDSSIDETAL}}|R}} - {{PAGESINCAT:Høgnorskartiklar}}}}}}. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 11. september 2019 kl. 12:18 (CEST) :::Då ser det ut til at me har 150&nbsp;000 «forrektige» nynorskartiklar. Artikkel nummer 150&nbsp;000 er [[brunkinnskogtrast]] av [[Brukar:Roarjo|Roarjo]]. Gratulerer og takk igjen! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. september 2019 kl. 08:41 (CEST) {| align="left" |{{Artiklar til milepæl|200000}} |} Så då er det berre å ta fram neste nedteljingsboks :-) Held vi den imponerande farta oppe blir det 5 år til vi kjem dit, men det kan vere litt optimistisk. Det var lettare å legge inn nye artiklar i byrjinga, og etter kvart som artiklane blir betre bruker vi meir tid på kvar artikkel. Men flott er det, og finare skal det bli. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 20. september 2019 kl. 20:08 (CEST) {{-}} == artiklar om fotballspelarar frå Japan == I fylgje wiki-engelsk, så spelar [[Sho Otsuka]] på eit visst klubblag, pr. januar 2019.<br> Nynorsk-artikkelen skriv at han "spela" på laget.<br> <br> Eg trur at den produktive artikkel-forfatteren bør rettleias for hva hen bør skrive for følgende to tilfeller: *Fotballspiller Kenji Normann-san '''spilte''' for klubblaget ABC, år 2018. *Fotballspiller Kari Normann-san '''spiller''' for klubblaget XYZ, år 2019.<br> (Jeg tar opp saken på Samfunnshuset, slik at ordlyden i de "omlag '''tusen''' japanske fotballartiklene som skrives '''hver uke''' (på wiki-nynorsk)", blir "mere korrekt" i de nye artiklene '''fra nå av'''. Hvis det blir konsensus i denne diskusjonen om '''to''' formuleringer som kan fungere, så kan jeg eller andre ta opp saken med den aktuelle brukeren, som for øvrig skriver på engelsk på sin Brukarside.)<br> <br> For øvrig mener jeg at parenteser med årstall, bør unngås umiddelbart etter navn på klubblag. (Viss man finner formuleringer som unngår det, så kan det kanskje være greit,i utenlandske fotballartikler - om ikke annet.) Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 10. juni 2019 kl. 04:27 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 10. juni 2019 kl. 13:45 (CEST) :Diskusjonen har blitt flytta, meir eller mindre.<br> :(Foreløpig siste versjon [https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukardiskusjon:Gonta-Kun&oldid=3148051].) Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 10. juni 2019 kl. 13:06 (CEST)<br> <br> :Ein annan spelar,<br> :[[Atsutaka Nakamura|"Han har spela for klubbane Kyoto Sanga FC og Kashima Antlers (2019)."]]<br> :Er dette en grei (og effektiv) måte å si at, Han spiller på det sistnevnte laget (pr. 2019), og tidligere (enten i 2019 og/eller i tidligere år), spilte han på det førstnevnte laget? Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 10. juni 2019 kl. 13:42 (CEST) == VIKTIG: Gjennomgang av administrative aktiviteter == Hallo. En ny policy vedrørende fjerning av rettigheter for administratorer, byråkrater o.a. er nettopp trådt i kraft [[:m:Requests for comment/Activity levels of advanced administrative rights holders|global community consensus]] (Deres nettsamfunn har fått melding om den pågående diskusjonen). I tråd med denne policyen følger stewardene med på administrative aktiviteter på mindre wikier. Så vidt vi er kjent med, har deres wiki ingen formell prosess for å fjerne "avanserte rettigheter" ved langvarig inaktivitet. Dette innebærer at stewardene vil ordne dette i tråd med de nye [[:m:Admin activity review|admin activity review]] oversikter over administratoraktiviteter. Vi har funnet at følgende brukere kan ansees inaktive (ingen redigeringer og ingen logget aktivitet i mere enn 2 år) #Pladask (administrator) Disse brukerne vil motta melding snart, om at de må ta det opp med wikisamfunnet om de ønsker å beholde rettighetene. Hvis henvendelsen ikke blir besvart, vil stewardene fjerne rettighetene. Men nettsamfunnet står fritt til å skape egne prosedyrer. Det kan også ha skjedd at vi ikke har fått med oss allerede eksisterende prosedyrer. I så fall: Meld fra til [[:m:Stewards' noticeboard|stewards on Meta-Wiki]] slik at vi ikke kjører prosedyren på deres Wiki. Takk! '''[[User:Rschen7754|Rs]][[User talk:Rschen7754|chen]][[Special:Contributions/Rschen7754|7754]]''' 19. juni 2019 kl. 04:47 (CEST) == når (til dømes) «testosteron», er det einaste ordet på ei linje == I flere artikler, ønsker jeg å skrive (navnet på et stoff med liten bokstav), på en '''egen''' linje, på nøyaktig følgende måte:<br> <br> *[[testosteron]]<br> <br> Har wikipedia et forbud mot slikt?<br> (For øvrig ser jeg ikke et problem i at artikkelen til SNL, heter [https://sml.snl.no/testosteron testosteron],<br> medan wikipedia-artikkelen heter "Testosteron".<br> <small>Andre emner bør nok ikkje skrives i denne tråden.</small> Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 21. juni 2019 kl. 18:32 (CEST) :Råd: 1) Legg til tekst i artiklar 2) Observer og lær av kva som skjer med teksten du legg inn 3) Stopp spamming av denne sida 4) Lykke til --[[Spesial:Bidrag/77.16.48.114|77.16.48.114]] 22. juni 2019 kl. 18:17 (CEST) ::@ [[Spesial:Bidrag/77.16.48.114|77.16.48.114]], ::Råd: 5) Noen saker kan det være god grunn til å ta opp, på Samfunnshuset. ::6) Vær i god tro. (Wikipedia:''Have good faith''). ::7) Du har ikke svart på spørsmålet, kan man si - men du fikk fram at du hadde noe på hjertet, som har diskutabel relevans til diskusjonen. ::8) Lykke til, du au. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 22. juni 2019 kl. 21:14 (CEST) == Nyord som muligens er wiki-notable == [[klimaskam]].<br> (Se referansen, [https://www.dagsavisen.no/debatt/eat-de-rike-1.1538763].)<br> [[flyskam]].<br> Nokre av disse kan vera notable allereie. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 21. juni 2019 kl. 21:18 (CEST) :Klimaskam og flyskam er tullete ord. Men det er ikkje private ordpreferansar som avgjer kva for artiklar vi bør ha, men om artiklar er gode. Så får vi gamlinger undre oss over at meir skamskjensle er det som skal til for at verda skal komme på eit betre spor... [[Brukar:Knut|Knut]] ([[Brukardiskusjon:Knut|diskusjon]]) 21. juni 2019 kl. 22:21 (CEST)<br> ''[[slut-shaming]]''. ordet brukes av norsk media, og fins på wiki-svensk og fleire språk.<br> [https://sv.wikipedia.org/wiki/Slut-shaming svensk]; [https://www.dagbladet.no/kultur/recap-ukas-episode-av-the-handmaids-tale-er-til-a-bli-rasende-av-men-avslorer-den-ogsa-noe-om-tante-lydia/69790667 Dagbladet skriv at] "[[Sosial kontroll]], «slut-shaming», «[[skamlause jentar|skamløse jenter]]» - alle disse begrepene forteller oss at skam er en særdeles nyttig følelse å utnytte, for dem som ønsker å kontrollere andre]". [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 22. juni 2019 kl. 13:07 (CEST) :Dagbladet vil vere «alltid foran», og kan vel skrive om problem før dei har oppstått, men eg les ikkje den avisa, så eg bør neppe uttale meg. Men skam er ei kjensle som høyrer menneskenaturen til. Vi kan skjemmast når vi har kasta appelsinskal i skiløypa og når vi har tjuvsmakt godteri i butikken. Og så kan vi spørje om kva slags skam folk kan vere interesserte i å lese om i eit leksikon. Mange av desse orda har ikkje anna enn nyhetens interesse. Likevel bør gode artiklar alltid vere velkomne. Dårlege artiklar - dei vil mange av oss skjemmast over. --[[Brukar:Knut|Knut]] ([[Brukardiskusjon:Knut|diskusjon]]) 24. juni 2019 kl. 10:43 (CEST) ===Nytt avsnitt om Nyord, i artikkel ...=== *[https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Klima&oldid=3151116 Klimaskam - nederst på sida] i Klima-artikkelen. *når artikkelen om [[sosial kontroll]] en dag finnes, da<br>kan "slut-shaming" kanskje nevnes som nyord der (viss "[[slut-shaming]]" ikke blir starta).<br> *[[flyskam]], gidd' e ikkje tenke mere på, mens eg sitter med [[berbar datamaskin]] (''[[laptop]]'') på toget. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 24. juni 2019 kl. 14:41 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 24. juni 2019 kl. 18:51 (CEST) == Wikidata Bridge: edit Wikidata’s data from Wikipedia infoboxes == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> ''Sorry for writing this message in English - feel free to help us translating it :)'' Hello all, Many language versions of Wikipedia use the content of [[Wikidata]], the centralized knowledge base, to fill out the content of infoboxes. The data is stored in Wikidata and displayed, partially or completely, in the Wikipedia’s language, on the articles. This feature is used by many template editors, but brought several issues that were raised by communities in various places: not being able to edit the data directly from Wikipedia was one of them. This is the reason why the '''[[mw:Wikidata Bridge|Wikidata Bridge]]''' project started, with the goal of offering a way to Wikipedia editors to edit Wikidata’s data more easily. This will be achieved by an interface, connected to the infobox, that users can access directly from their local wiki. The project is now at an early stage of development. A lot of [[mw:Wikidata_Bridge/Research|user research]] has been done, and will continue to be done through the different phases of the project. The next steps of [[mw:Wikidata_Bridge/Development|development]] will be achieved by the development team working at Wikimedia Deutschland, starting now until the end of 2019. In order to make sure that we’re building a tool that is answering editors’ needs, we’re using agile methods in our development process. We don’t start with a fixed idea of the tool we want to deliver: we will build it together with the editors, based on feedback loops that we will regularly organize. The first version will not necessarily have all of the features you want, but it will keep evolving. Here’s the planned timeline: * From June to August, we will build the setup and technical groundwork. * From September to November 2019, we will develop the first version of the feature and publish a test system so you can try it and give feedback. * Later on, we will test the feature on a few projects, in collaboration with the communities. ** We will first focus on early adopters communities who already implemented a shortcut from their infoboxes to edit Wikidata (for example Russian, Catalan, Basque Wikipedias) ** but we also welcome also communities who [[mw:Wikidata_Bridge/Get_involved|volunteer to be part of the first test round]]. ** Then we will reach some of the big Wikipedias (French, German, English) in order to see if the project scales and to address their potentially different needs. ** Even later, we can consider enabling the feature on all the other projects. In any case, no deployment or big change will be enforced on the projects without talking to the communities first, and helping the template builders to prepare for the changes they will have to do on the infoboxes’ code. If you want to get involved, there are several ways to help: * Read and help translating [[mw:Wikidata_Bridge|the documentation pages]] * Follow the [[mw:Wikidata_Bridge/Updates|updates]] and participate in [[mw:Topic:V1x2lxtu8rgi954a|the first feedback loop]] * Talk about it with your local community More ideas will be added [[mw:Wikidata_Bridge/Get_involved|on this page]] along the way If you have any questions for the development team, feel free to ask them [[mw:Talk:Wikidata_Bridge|on the main talk page]]. You can also ask under this message, but if you expect an answer from me, please make sure to ping me. Thanks for your attention, [[:d:User:Lea Lacroix (WMDE)|Lea Lacroix (WMDE)]] 24. juni 2019 kl. 15:03 (CEST) </div> <!-- Melding send av Brukar:Lea Lacroix (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Lea_Lacroix_(WMDE)/List_Wikipedias&oldid=19168539 --> == Kva skal bornet hete? Språklenke fra engelsk-wiki til nynorsk? == Skal man beholde språklenken, [https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_drugs_banned_by_WADA fra den engelske artikkelen] - til nynorsk-wiki? Omsetting av den engelske tittelen: *[[(Liste over kjemiske) stoff på forbodslista til antidoping-byrået WADA]]? *[[Stoff forbode av WADA]]? *[[Stoff forbode av antidoping-byrået WADA]]? *[[Stoff på forbodslista til antidoping-byrået WADA]]? *[[Stoff på forbodslista til WADA]]?<br> <br> Den engelske tittelen nyttar ikkje "dopingmiddel" (''doping agent'') eller "dopingliste".<br> (For øvrig består den fyrste rød-lenka, av tekst som allereie er nytta på nynorsk-wiki.) Helsing [[Spesial:Bidrag/89.8.209.205|89.8.209.205]] 25. juni 2019 kl. 20:08 (CEST)/ [[Spesial:Bidrag/89.8.209.205|89.8.209.205]] 25. juni 2019 kl. 21:08 (CEST)/ [[Spesial:Bidrag/89.8.209.205|89.8.209.205]] 25. juni 2019 kl. 22:17 (CEST)/ [[Spesial:Bidrag/89.8.209.205|89.8.209.205]] 25. juni 2019 kl. 22:24 (CEST)/ [[Spesial:Bidrag/89.8.209.205|89.8.209.205]] 26. juni 2019 kl. 00:53 (CEST) == Bilete på høgkant == [[Fil:Emile Berliner.jpg|mini|portrett|Emil Berliner]] På tysk WP kan ein setta bilete på høgkant: «Datei:Emile Berliner.jpg|mini|hochkant|Emil Berliner», slik at smale høge bilete ikkje vert for store. Men dette ser ikkje ut til å fungera på nynorsk WP: «Fil:Emile Berliner.jpg|mini|høgkant|Emil Berliner» fører ikkje til syntaksfeil, men ser heller ikkje ut til å gjera nokon forskjell. Er det ein annan måte å gjera det på? [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 10. juli 2019 kl. 09:04 (CEST) :Ja, ein kan bruka "portrett" på norsk. Engelsk "upright" verkar også. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 10. juli 2019 kl. 09:13 (CEST) ::Ja, det fungerer. [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 10. juli 2019 kl. 19:13 (CEST) == "Atomubåt" i tittelen på cirka tre artiklar == Tittelen til artikkelen om hver av disse '''tre''' [[atomubåt]]ene, bør være følgende, mener jeg:<br> [[Atomubåten K-159]],<br> enkelt og greit. I sovjetisk teneste, og seinare som eit '''russisk''' tauings-objekt, som blei til ein '''russisk''' [[møllestein]] som tok med seg 9 russiske liv på den siste turen.<br> <<s>[[Atomubåten K-159 frå 1963]].</s><br> (Argumenter finnst hjå [https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukardiskusjon%3AF.bendik&type=revision&diff=3153893&oldid=3153056].)<br> <s>[[Ubåten K-129 frå 1960|Atomubåten K-129 frå 1960]].</s> (ikkje ein atomubåt, men "diesel-ubåt")<br> [[BS-136 «Orenburg»|Atomubåten K-129 frå 1981]] (berre som omdirigering for sistnevnte, mener jeg).<br> <br> Jeg legger ved en<br> [https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Atomub%C3%A5tar_som_har_g%C3%A5tt_ned&oldid=3153892 Artikkel som fortel at 4 av 9 atomubåter som gjekk ned, gjorde det i Arktis];<br> Kanskje den gir en pekepinn om at atomubåter er ikke som andre ubåter.<br> (For øvrig synast eg at sutring godt kan gjerast frå eigen brukarkonto, i staden for "meir eller mindre anonymt".) Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 12. juli 2019 kl. 18:26 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 12. juli 2019 kl. 19:29 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 14. juli 2019 kl. 22:09 (CEST) == Editing News #1—July 2019 == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> ''[[m:VisualEditor/Newsletter/2019/July|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]'' <div style="float:right;width:270px;margin-left:1em;border-style:solid;border-width:1px;padding:1em;"> [[File:VisualEditor-logo.svg|200px|center]] <big>'''Did you know?'''</big> <div class="thumbcaption" style="font-size: 90%;"> Did you know that you can use the visual editor on a mobile device? Every article has a pencil icon at the top. Tap on the pencil icon [[File:OOjs UI icon edit-ltr.svg|frameless|16x16px]] to start editing. '''<big>Edit Cards</big>''' [[File:EditCards-v.20.png|alt=Toolbar with menu opened|center|frameless|250px]] This is what the new '''Edit Cards for editing links''' in the mobile visual editor look like. You can try the prototype here: '''[[mw:Topic:V394zwrigth8ii7c|📲 Try Edit Cards]].''' </div></div> Welcome back to the [[mw:Editing|Editing]] newsletter. Since [[m:VisualEditor/Newsletter/2018/October|the last newsletter]], the team has released two new features for the [[mw:VisualEditor on mobile|mobile visual editor]] and has started developing three more. All of this work is part of the team's goal to [[m:Wikimedia Foundation Annual Plan/2018-2019/Audiences#Outcome 3: Mobile Contribution|make editing on mobile web simpler]]. Before talking about the team's recent releases, we have a question for you: <strong>Are you willing to try a new way to add and change links?</strong> If you are interested, we would value your input! You can try this new link tool in the mobile visual editor on a separate wiki. <em>Follow these instructions and share your experience:</em> <strong>[[mw:Topic:V394zwrigth8ii7c|📲 Try Edit Cards]].</strong> === Recent releases === The mobile visual editor is a simpler editing tool, for smartphones and tablets using the [[mw:Reading/Web/Mobile#About|mobile site]]. The Editing team recently launched two new features to improve the mobile visual editor: # [[mw:VisualEditor on mobile/Section editing|Section editing]] #* The purpose is to help contributors focus on their edits. #* The team studied this with an A/B test. [[mw:VisualEditor on mobile/Section editing#16 June 2019|This test showed]] that contributors who could use section editing were '''1% more likely to publish''' the edits they started than people with only full-page editing. # [[mw:VisualEditor on mobile#March 1, 2019|Loading overlay]] #* The purpose is to smooth the transition between reading and editing. Section editing and the new loading overlay are '''now available to everyone''' using the mobile visual editor. === New and active projects === This is a list of our most active projects. [[mw:Help:Watching pages|Watch]] these pages to learn about project updates and to share your input on new designs, prototypes and research findings. *[[mw:VisualEditor on mobile/Edit cards|Edit cards]]: This is a clearer way to add and edit links, citations, images, templates, etc. in articles. You can try this feature now. <em>Go here to see how:</em> [[mw:Topic:V394zwrigth8ii7c|📲 <em>Try Edit Cards</em>]]. *[[mw:VisualEditor on mobile/Toolbar refresh|Mobile toolbar refresh]]: This project will learn if contributors are more successful when the editing tools are easier to recognize. *[[mw:VisualEditor on mobile/VE mobile default|Mobile visual editor availability]]: This A/B test asks: ''Are newer contributors more successful if they use the mobile visual editor?'' We are collaborating with [[mw:VisualEditor on mobile/VE mobile default#26 June 2019 %E2%80%93 Participating wikis and test start date|20 Wikipedias]] to answer this question. *[[mw:VisualEditor on mobile/Usability improvements|Usability improvements]]: This project will make the mobile visual editor easier to use. The goal is to let contributors stay focused on editing and to feel more confident in the editing tools. === Looking ahead === * '''Wikimania:''' Several members of the Editing Team will be attending [[wmania:|Wikimania]] in August 2019. They will lead a session about mobile editing in the [[wmania:2019:Community Growth/Visual editing on mobile: An accessible editor for all|Community Growth space]]. Talk to the team about how editing can be improved. * '''Talk Pages:''' In the coming months, the Editing Team will begin [[mw:Talk pages consultation 2019|improving talk pages]] and communication on the wikis. === Learning more === The [[mw:VisualEditor on mobile|VisualEditor on mobile]] is a good place to learn more about the projects we are working on. The team wants to talk with you about anything related to editing. If you have something to say or ask, please leave a message at [[mw:Talk:VisualEditor on mobile|Talk:VisualEditor on mobile]]. [[user:PPelberg (WMF)|PPelberg (WMF)]] ([[mw:user_talk:PPelberg (WMF)|talk]]) & [[User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[mw:user_talk:Whatamidoing (WMF)|talk]]) </div> 23. juli 2019 kl. 20:32 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Trizek (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&oldid=19175117 --> ==Problematisk sletting '''utan slettediskusjon''' om kunstsamlinga Fredriksen Family Collection== [[Fredriksen Family Collection]].<br> Finnast det noko anna '''relevant''' emne som er wiki-notabelt nok, til '''eigen artikkel'''?<br> Artikkelen vart starta som ei grei spire (sjå [https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukar:Sju_hav/Fredriksen_Family_Collection&oldid=3156684 kopi]).<br> <br>Speller trynefaktor inn på Wikipedia?<br> Ville det vore ein skam å snu?<br> <br> Nasjonalmuset sjøl, skriv på nettsida si,<br> "[http://www.nasjonalmuseet.no/no/nasjonalmuseet/aktuelt/Unik+samarbeidsavtale+klar+for+Nasjonalmuseet.b7C_wRDMWI.ips Unik samarbeidsavtale klar for Nasjonalmuseet]". [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 24. juli 2019 kl. 12:00 (CEST)<br> "[[Marlene Dumas]], [[Agnes Martin]], [[Philip Guston]], [[Eva Hesse]], [[Kerry James Marshall]], [[Yayoi Kusama]], [[Lynette Yiadom-Boakye]], [[Julie Mehretu]] og [[Bruce Nauman]] er eksempler på kunstnere som '''allerede''' er kjøpt inn. '''Samlingen''' eies av familien '''Fredriksen''', men gjøres tilgjengelig for Nasjonalmuseet gjennom langtidslån", skriv kjelda frå [[Nasjonalmuseet]]. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 24. juli 2019 kl. 12:10 (CEST)<br> [[Financial Times]] si nettside, skriv<br> "[https://www.ft.com/content/5003965e-90e1-11e9-8ff4-699df1c62544 Kathrine and Cecilie Fredriksen ... are to lend their collection ... National Museum ... which opens ... in 2020. ... pieces by Cecily Brown, Lynette Yiadom-Boakye, Bruce Nauman and Yayoi Kusama. Also included is Kerry James Marshall’s “Untitled (Blanket Couple)” (2014), bought with the Oslo museum in mind for $4.3m at a Phillips auction last year. As part of the Fredriksen Partnership, their works will be displayed in a room named after their mother, the avid collector Inger Katharina Astrup Fredriksen, who died in 2006. The partnership will also fund (...)]". Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 24. juli 2019 kl. 12:33 (CEST) == Nyhetsbrev frå Wikimedia Noreg == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="nn" dir="ltr"> [[File:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|160px|right|Wikimedia Noreg]] Hei, Wikimedia Noreg-medlemmer og andre bidragsytarar, her er nyhendebrevet vårt for august 2019. ;[[wikimania:|Wikimania 2019 i Stockholm]] :Denne veka deltek friviljuge, tilsette og styremedlemar frå Wikimedia Noreg på den internasjonale konferansen Wikimania, som i år vert halde i Stockholm. Vi skal delta med ei rekke presentasjonar, og ein av hovudinnleiarane er invitert av Wikimedia Noreg, Liv Inger Somby. Meir om ho kan du lesa [https://wikimediafoundation.org/news/2019/07/29/liv-inger-somby-journalist-and-scholar-to-speak-at-wikimania-about-the-sami-people-and-bringing-indigenous-languages-online/ i denne bloggposten] (finst òg [https://wikimediafoundation.org/news/2019/07/29/bajilcala-liv-inger-somby-journalista-ja-fagabargi-galga-hupmat-sapmelaccaid-birra-ja-dan-ahte-galggasii-buktit-eamialbmotgielaid-internehttii/ på nordsamisk]). ;[[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Monuments 2019 in Norway|Wiki Loves Monuments]] :I år vert den internasjonale fotokonkurransen [[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Monuments 2019 in Norway|Wiki Loves Monuments]] arrangert i Noreg for niande gong. Nytt i år er at det er ein eigen kategori for bilete av samiske kulturminne. Kriteria for konkurransen er enkle – bileta må vera av registrerte kulturminne i Noreg, og må verte lasta opp i løpet av september 2019, men kan vere tekne når som helst. I september vil òg [[w:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens konkurranse 2019-09|månadens konkurranse]] handla om kulturminne i Noreg. ;[[w:no:Wikipedia:Underprosjekter/Hålogalandsvegen|Hålogalandsvegen]] :Under festivalen Márkomeannu i juli starta Wikimedia Noreg [[w:no:Wikipedia:Underprosjekter/Hålogalandsvegen|underprosjektet ''Hålogalandsvegen'']] saman med [[w:nn:Várdobáiki samisk senter|Várdobáiki samisk senter]]. Prosjektet går ut på å betra artiklar knytt til den nye [[w:no:Hålogalandsvegen|Hålogalandsvegen]] og stader som ligg i tilknytting til han på nynorsk, bokmål og nordsamisk. Prosjektsida og lister over tilknytta artiklar vert oppdaterte i løpet av hausten. Skriv deg gjerne på om du er interessert i å bidra (eller berre følgja med). ;[https://www.forskningsdagene.no Forskninsdagane 2019] :Wikimedia Noreg deltek på Forskningsdagane som skjer i regi av Forskningsrådet i år òg. 24. september kl. 17.30 på Kulturhuset i Oslo skal vi ha eit arrangement om [https://www.forskningsdagene.no/arrangementer/t-5088 Avkolonialisering av kunnskap på nett]. Vel møtt! Hold òg av datoane 11. oktober for #wikinobel og 27. november for wikitreff på Litteraturhuset. Meir info om disse arrangementa kjem seinare. Har du gløymt å betala medlemsavgift for 2019? Då kan du registrera deg som framleis medlem [https://www.wikimedia.no/verta-medlem/ på denne sida]. Følg oss gjerne på [https://www.facebook.com/WikimediaNorge Facebook], [https://instagram.com/WikimediaNorge Instagram] og [https://twitter.com/WikimediaNorge Twitter]! <small>Dette nyhendebrevet vert posta av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|ein bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gje tilbakemelding]] • [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]</small> </div> [[User:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] 12. august 2019 kl. 17:10 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&oldid=18746766 --> == Fotballspelarar == Hallo! Kan da la seg gjera att leggja till artiklar på fotballspelarar. Til høve enten [[Fernando Hierro]], [[Miguel Nadal]], [[Josep Guardiola]], [[Luis Enrique]], [[Míchel]], [[Andy Townsend]], [[Ray Houghton]], [[John Aldridge]], [[Billy Bremner]], [[Danny McGrain]], [[Pat Bonner]], [[Paul van Himst]], [[Javier Clemente]], [[Alex Ferguson]], [[Marc Rieper]], [[Gary McAllister]], [[Tom Boyd]], [[Kennet Andersson]], [[Jonas Thern]], [[Anders Limpar]], [[Martin Dahlin]], [[Thomas Ravelli]], [[René van de Kerkhof]], [[Guus Hiddink]], [[Dick Advocaat]], [[Viktor Onopko]], [[Thomas Helveg]], [[Fernando Morientes]], [[Alfonso]], [[Steve Staunton]], [[John Sheridan]], [[David O'Leary]], [[Mick McCarthy]], [[Kevin Moran]], [[Ronnie Whelan]], [[Maurice Malpas]], [[Gordon Strachan]], [[Roy Aitken]], [[Andy Goram]], [[Steve Archibald]], [[Graeme Sharp]], [[Gordon Durie]], [[Stuart McCall]], [[Stewart McKimmie]], [[Andy Roxburgh]], [[Craig Brown]], [[Pat Nevin]], [[Colin Hendry]], [[Kevin Gallacher]], [[John Collins]], [[Gheorghe Hagi]], [[Gheorghe Popescu]], [[Roland Nilsson]], [[Joachim Björklund]], [[Stefan Schwarz]], [[Håkan Mild]], [[Henrik Larsson]], [[Olof Mellberg]], [[Graeme Le Saux]], [[Peter Beardsley]], [[Gary Stevens]], [[John Barnes]], [[Karl-Heinz Riedle]], [[Thomas Doll]], [[Helmut Haller]], [[Zlatko Jankov]], [[Daniel Borimirov]], [[Emil Kostadinov]], [[Trifon Ivanov]], [[Gianfranco Zola]], [[Mauro Tassotti]], [[Antonio Conte]], [[Vincenzo Montella]], [[Christian Vieri]], [[Hugo Sánchez]], [[Cláudio Suárez]], [[Danny Blind]], [[Ed de Goeij]], [[Oliver Kahn]], [[Mario Basler]], [[Giancarlo Antognoni]], [[Albert Ferrer]], [[Rinus Michels]], [[Carlos Valderrama]], [[Víctor Aristizábal]], [[Faustino Asprilla]], [[Andrés Escobar]], [[Leonel Álvarez]], [[Alexis Mendoza]], [[Gabriel Gómez]], [[Hernán Gaviria]], [[Antony de Ávila]], [[Óscar Córdoba]], [[Giovanni Galli]], [[Pietro Vierchowod]], [[Téofilo Cubillas]], [[Julio César Uribe]], [[Jaime Duarte]], [[Juan Carlos Oblitas]], [[Zbigniew Boniek]], [[Grzegorz Lato]], [[Andrzej Szarmach]], [[Bernd Förster]], [[Klaus Fischer]], [[Bernard Genghini]], [[Friedrich Koncilia]], [[Hans Krankl]], [[Erwin Vandenbergh]], [[Phil Neal]], [[Trevor Brooking]], [[Steve Coppell]], [[Kevin Keegan]], [[Trevor Francis]], [[Peter Shilton]], [[Tony Woodcock]], [[Marius Trésor]], [[Safet Sušić]], [[Darko Pančev]], [[Martin O'Neill]], [[Pat Jennings]], [[Norman Whiteside]], [[Christian Dailly]], [[Paul Lambert]], [[Billy McKinlay]], [[Tosh McKinlay]], [[Craig Burley]] og [[Joe Jordan]]. Dette kjeme til å ta tid men månge av desse spelarane er kjende. --[[Spesial:Bidrag/88.90.220.108|88.90.220.108]] 14. august 2019 kl. 16:08 (CEST) == Update on the consultation about office actions == Hello all, Last month, the Wikimedia Foundation's Trust & Safety team [[:en:Wikipedia:Village_pump_(policy)/Archive_152#Announcement_of_forthcoming_temporary_and_partial_ban_tool_consultation|announced]] a future consultation about partial and/or temporary [[m:Special:MyLanguage/office actions|office actions]]. We want to let you know that the '''draft version''' of this consultation has now been [[:m:Office_actions/Community_consultation_on_partial_and_temporary_office_actions/draft|posted on Meta]]. This is a '''draft'''. It is not intended to be the consultation itself, which will be posted on Meta likely in early September. Please do not treat this draft as a consultation. Instead, we ask your assistance in forming the final language for the consultation. For that end, we would like your input over the next couple of weeks about what questions the consultation should ask about partial and temporary Foundation office action bans and how it should be formatted. '''[[:m:Talk:Office_actions/Community_consultation_on_partial_and_temporary_office_actions/draft|Please post it on the draft talk page]]'''. Our goal is to provide space for the community to discuss all the aspects of these office actions that need to be discussed, and we want to ensure with your feedback that the consultation is presented in the best way to encourage frank and constructive conversation. Please visit [[:m:Office_actions/Community_consultation_on_partial_and_temporary_office_actions/draft|the consultation draft on Meta-wiki]] and leave your comments on the draft’s talk page about what the consultation should look like and what questions it should ask. Thank you for your input! -- The [[m:Special:MyLanguage/Trust and Safety|Trust & Safety team]] 16. august 2019 kl. 10:03 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Trizek (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=19175143 --> == Artiklar om fotballspelarar == Hei! Er det mogleg å leggja til artiklar om fotballspelarar her på sida. Det er viktig med fleire artiklar for dette er et felt som er interessant. Kan dokk leggja til artiklar om for eksempel [[Wolfgang Weber]], [[Willi Schulz]], [[Karl-Heinz Schnellinger]], [[Fernando Redondo]], [[Roberto Sensini]], [[Roberto Ayala]], [[Cláudio López]], [[Mustafa Hadji]], [[Noureddine Naybet]], [[Yousef Chippo]], [[Roger Milla]], [[Stanislav Tsjertsjesov]], [[Dimitrij Kharin]], [[Toni Polster]], [[Willi Kreuz]], [[Herbert Prohaska]], [[Bruno Pezzey]], [[Fernando Gomes]], [[Rui Costa]], [[Fernando Couto]], [[João Vieira Pinto]], [[Vítor Baia]], [[Ricardo Sá Pinto]], [[Paulo Sousa]], [[Dirceu]], [[Enzo Francescoli]], [[Luis Cubilla]], [[Aleksej Smertin]], [[Bernard Voorhoof]], [[Alexandre Czerniatynski]], [[Michel De Wolf]], [[Miguel Muñoz]], [[Santillana]], [[Ladislau Bölöni]], [[Dan Petrescu]], [[Miodrag Belodedici]], [[Daniel Prodan]], [[Robert Prosinečki]], [[Robert Jarni]], [[Slaven Bilić]], [[Zlatko Vujović]], [[Raoul Lambert]], [[Johan Devrindt]], [[Georges Heylens]], [[Wilfred Puis]], [[Jean Dockx]], [[Odilon Polleunis]], [[Christian Piot]], [[Florin Răducioiu]], [[Ilie Dumitrescu]], [[Marius Lăcătuş]], [[Ioan Lupescu]], [[Bogdan Stelea]], [[Dorinel Munteanu]], [[Tibor Selymes]], [[Viorel Moldovan]], [[Constantin Gâlcă]], [[Florin Prunea]], [[Javier&nbsp;Hernández Gutierrez]], [[José Santamaría]], [[Helenio Herrera]], [[Antonio Alzamendi]], [[Pablo&nbsp;Forlán]], [[José Antonio Chamot]], [[Lakhdar Belloumi]], [[Rabah Madjer]], [[Rinat Dasajev]], [[Igor Belanov]], [[Aleksandr Tsjivadze]], [[Volodymyr Bezsonov]], [[Vagiz Khidijatulin]], [[Serhij Baltatsja]], [[Ramaz Sjengelia]], [[Aleksej Mikhailitsjenko]], [[Valerij Lobanovskyj]], [[Carlo Ancelotti]], [[&nbsp;Gerry Armstrong]], [[Marcelo Balboa]], [[Alexi Lalas]], [[John Harkes]], [[Andreas Herzog]], [[Luis Fernando Herrera]], [[Peter Schöttel]], [[Wolfgang Feiersinger]], [[Rubén Paz]], [[Santiago Ostolaza]], [[Aldo&nbsp;Serena]], [[Rubén Sosa]], [[Frank Stapleton]], [[&nbsp;Ciro Ferrara]], [[Riccardo Ferri]], [[Volodymyr Ljutji]], [[Roberto Mancini]], [[Rafael Martín Vázquez]], [[André Kana-Biyik]], [[François Omam-Biyik]], [[Srečko Katanec]], [[Tomislav Ivković]], [[Freddy Rincón]], [[Tab Ramos]], [[Joe-Max Moore]], [[Frankie Hejduk]], [[Eddie Pope]], [[Jeff&nbsp;Agoos]], [[Thomas Dooley]], [[Roy Wegerle]], [[Mike Burns]], [[Tony Meola]], [[Bruce Murray]], [[Paul Caligiuri]], [[Markus Schopp]], [[Cle Kooiman]], [[Mike Lapper]], [[Earnie Stewart]], [[Mohammed Al-Deayea]], [[Saeed Al-Owairan]], [[Nawaf Al-Temyat]], [[Khalid Al-Muwalid]], [[Hossam Hassan]], [[Dražen Ladić]], [[Zvonimir Soldo]], [[Dario Šimić]]&nbsp;og [[Alen Bokšić]]. Et par av desse har også vore trenarar og derfor vil det nok ta tid å leggja til artiklane. Men desse er viktige. --[[Spesial:Bidrag/88.90.220.108|88.90.220.108]] 16. august 2019 kl. 15:46 (CEST) == Artiklar om fotballspelarar og trenarar == Hei! Kan dokk leggja til fleire artiklar om fotballspelarar og trenarar. Dette er viktig mykje fordi mange er veldig intresserte i dette. Dette er vidt felt som må få meir omsyn desse bør leggjas til. [[Thomas N'Kono]], [[Jacques Songo'o]], [[Hong Myung-bo]], [[Ahn-Jung Hwan]], [[Choi Soon-Ho]], [[Nicola Berti]], [[Luigi De Agostini]], [[Jens Lehmann]], [[Sebastian Kehl]], [[Thomas Hitzlsperger]], [[Éric Deflandre]], [[Danny Boffin]], [[Josef Hickersberger]], [[Jupp Derwall]], [[Erich Ribbeck]], [[Artur Jorge]], [[Gaizka Mendieta]], [[Shaun Bartlett]], [[Lucas Radebe]], [[Hans Vonk]], [[Brian Baloyi]], [[Sunday Oliseh]], [[Finidi George]], [[Mutiu Adepoju]], [[Uche Okechukwu]], [[Geert De Vlieger]], [[Bart Goor]], [[Johan Walem]], [[Johann Vogel]], [[Denis Caniza]], [[Roberto Miguel Acuña]], [[Stéphane Chapuisat]], [[Alain Geiger]], [[Ciriaco Sforza]], [[Tony Cascarino]], [[Tomasz Radzinski]], [[Christoph Metzelder]], [[Jens Nowotny]], [[Rashidi Yekini]], [[Daniel Amokachi]], [[Emmanuel Amuneke]], [[Peter Rufai]], [[Clemens Westerhof]], [[Bora Milutinović]], [[José Cardozo]], [[José Luis Chilavert]], [[René Higuita]], [[Carlos Gamarra]], [[Luis Hernández]], [[Cuauhtemoc Blanco]], [[Alberto García Aspe]], [[Carlos Hermosillo]], [[Luis García Postigo]], [[Santiago Cañizares]], [[Juan Carlos Valerón]], [[Sergi Barjúan]], [[Albert Ferrer]], [[Alfonso Pérez]], [[Abelardo Fernández]], [[Adelardo Fernández]], [[Ismael Urzáiz]], [[Anghel Iordănescu]], [[Mircea Lucescu]], [[Leo Beenhakker]], [[Carlos Bilardo]], [[Francisco Maturana]], [[Iván Valenciano]], [[Adolfo Valencia]], [[Mauricio Serna]], [[Marco Sandy]], [[Erwin Sánchez]], [[Jaime Moreno]], [[Miguel Rimba]], [[Gustavo Quinteros]], [[Luis Cristaldo]], [[Nikos Machlas]], [[Stratos Apostolakis]], [[Tasos Mitropoulos]], [[Otto Rehhagel]], [[Georges Bregy]], [[Marc Hottiger]], [[Panagiotis Tsalouchidis]], [[Dimitris Saravakos]], [[Nikos Tsiantakis]], [[Stelios Manolas]], [[Savvas Kofidis]], [[Nikos Dabizas]], [[Ulf Kirsten]], [[Chris Hughton]], [[Alan McLoughlin]] og [[Alan Kelly]]. --[[Spesial:Bidrag/88.90.220.108|88.90.220.108]] 16. august 2019 kl. 22:23 (CEST) :Det går an å laga lister over artiklar som manglar på si eiga brukarside, dersom ein opprettar ein konto, eller på eit [[Wikipedia:Wikiprosjekt|wikiprosjekt]]. Det er likevel fare for at det ikkje er så stor interesse for å oppretta desse artiklane blant dei få aktive brukarane her. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 17. august 2019 kl. 08:26 (CEST) ::Det opplagte WP-svaret her er at viss du syns dette er viktig så legg du dei inn sjølv (sjølv har eg ikkje høyrd om desse spelarane, så ein diskusjon om dei er viktig eller ikkje må nesten bli knytt til kven dei er og kva serie dei speler i). Vil du ha med andre så kan du (og bør du!) lage ei prosjektside som den Ranveig viser til. Vil du ha teknisk hjelp kan du få det: Lag deg ei brukarside, så kan vi diskutere det. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 18. august 2019 kl. 10:53 (CEST) == Kvaliteten på artiklane på nynorsk WP == Det er for mange artiklar på nn WP skrivne av folk som ikkje har nok kunnskap om emne dei skriv om. Dette gjeld spesielt artiklar som handlar om teknologi. WP er betre tent med få gode artiklar, enn mange middelmåtig artiklar. Når det i enkelte artiklar er direkte feilinformasjon er det ille. [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 17. august 2019 kl. 21:19 (CEST) :En foreslår herved at du kikker på språklenkene (såkalla interwiki) til de artiklene som du jobber med.n<br> :Er de engelsk-wiki artiklene greie, eller er de fulle av feil, etter ditt syn? :(Artikkelen til Store norske leksikon, blant annet om [https://snl.no/elektrisk_filter_-_elektronikk elektrisk filter - elektronikk],<br> :har du funnet feil i noen av de artiklene? (Man kan få av inntrykk av at du er avvisende til artiklene i Store norske leksikon, som forøvrig er korte i blant.) Helsing [[Spesial:Bidrag/178.232.214.146|178.232.214.146]] 18. august 2019 kl. 05:41 (CEST) ::Nei, eg er ikkje avvisande til SNL-artiklane. Dei har mange gode artiklar, men òg nokre mindre gode. Men det bør ikkje vera eit mål å ha flest muleg referansar i ein artikkel. Føremålet med å referera til andre artiklar er at lesaren der kan finna utfyllande informasjon om emnet. Det hjelper ikkje lesaren å referera til ein SNL-artikkel som er mindre utfyllande (ofte berre nokre få linjer) enn artikkelen det vert referert frå. Om ein referanse ikkje har ein fornuftig funksjon er han overflødig, og bør ikkje settast inn. Ser at det ofte vert lagt inn referansar i hytt og vẽr, av folk son tydelegvis ikkje har kunnskapar om emnet. For å velja ut gode referansar lyt ein ha gode kunnskapar om emnet artikkelen handlar om. ::Det er vel og bra at det er mange som hjelper til med å utvida nynorsk Wikipedia, men det bør stillast krav til kvaliteten på artiklane. Dårlege artiklar vert av og til ståande i fleire år, utan å verta retta på. Grunnen er kanskje at det ikkje er mange nok som er aktive på nynorsk Wikipedia. Om uryddige/dårlege artiklar vert ståande for lenge bør det kanskje vurderast om dei bør slettast? Det er sjølvsagt ikkje muleg å vurdera kvaliteten på ein artikkel om eit emne som ein ikkje kjenner godt, og det er ei stor svakheit med Wikipedia. Eg må vedgå at eg òg har skrive nokre dårlege artiklar, som til dømes [[potetskrellar]]. Alt eg veit om potetskrellarar står i denne artikkelen. Eg burde sjølvsagt ikkje ha skrive han. ::Eg tek ikkje til orde for at folk skal slutta å skriva på nynorsk Wikipedia, men det vil vera ein stor føremon om folk skriv om emne dei har gode kunnskapar om. Når folk skriv om emne dei har gode kunnskapar om vert det som oftast gode artiklar. Som døme kan eg nemna [[meteorologi]]artiklane til [[Brukar:Frokor|Frokor]]; han er meteorolog og har difor svært god innsikt i emnet. Eit anna døme er språkartikklae til [[Brukar:Trondtr|Trondr]]; han er [[lingvist]] og har inngåande kunnskap om språka han skriv om. Eg kunne nemna mange fleire som skriv gode artiklar, og som er med på å auka kvaliteten på nynorsk Wikipedia. Alle har vel kunnskapar om eit eller anna emne, og då er det best for Wikipedia om dei skriv om desse emne. Fyrst då kan nynorsk Wikipedia verta eit nyttig oppslagsverk. Mange artiklar er betre på nn WP enn på bk WP (og har vorte omsette til bokmål), men det er òg mange døme på det motsette. [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 18. august 2019 kl. 08:45 (CEST) :::Takk for ros. Men til saka: Etter mitt syn er det mogleg å skrive artiklar som ikkje er dårlege, og som '''kan''' vere nyttige, om emne ein veit lite om, under den føresetnaden at skribenten er klår over at han eller no veit lite om emnet, og er sikker på ikkje å skrive noko han eller ho ikkje kan stå inne for. Det å skrive ting ein ikkje forstår er sjølvsagt vi aldri bør gjere. Derimot vil eg slå eit slag for [[potetskrellar]]en din. Artikkelen har to problem (ut over å vere kort): Han mangla iw-lenkjer (som eg no la til), og han avgrensar skrellinga til potetar, ei avgrensing artikkelen har til felles med dei på [[:ru:Картофелечистка|russisk]], [[:no:Potetskreller|bokmål]] og [[:sv:Potatisskalare|svensk]]. Alle dei andre artiklane har generalisert til, ja, kva skal vi kalle dette på norsk? No er sjølvsagt verken du og eg ekspertar på potetskrellarar og andre grønsaksknivar, men det vi kan skrive oss fram til, er kva språksamfunnet vårt har for oppfatningar om slike reiskap. Så kan eventuelt ekspertane kome med sitt. Ei for meg svært verdefull side ved WP er krysslenkjene. Får eg artikkelen din om potetskrellarar '''med ei krysslenkje til nordsamisk''' vil eg vere svært nøgd. Iw-lenkjefunksjonen på WP gjer det nemleg til noko langt meir enn eit leksikon: Det fungerer også som ein termbase over både daglegspråket og fagspråket. Definisjonen på potetskrellaren din var (er) sjølvsagt heller ikkje god, den er tautologisk ("ein bil er noko å bile med"), men det at du skriv det gjer det mogleg å forbetre han. På diskusjonssida til [[traktor]] hadde vi i 2006 ein diskusjon om dette, som du sikkert hugsar ([[Diskusjon:Traktor#Kva_er_ein_traktor?]]), eg hadde stor sans for synspunkta dine den gongen, om nokon vil ta opp hansken og '''både''' forklare kva vi språkbrukarar meiner (og refererer til) når vi seier "potetskrellar" og få fagfolk til å skilje kva det er som gjer at nokre potetskrellarar er gode og andre dårlege (som vi alle veit er tilfelle, men ikkje forstår), er det kjempefint. :::Misvisande artiklar (eller misvisande innhald) bør vi slette. Men viss vi ser bort i frå tulleartiklar og folk som skriv biografiar om seg sjølv er eg i utgangspunktet heller for å fjerne dårleg tekst med hard hand, men la artikkelen stå, om så med ein tautologisk definisjon. For kanskje ti år sidan hadde vi ein diskusjon om kvalitet her på nn WP, og eit par aktive skribentar valde å slutte å skrive. Det står dei sjølvsagt fritt, men sjølv er eg usamd i ein slik konklusjon. Kritikken gjekk m.a. på mangelen på kjelder. Manglande kjelder er sjølvsagt lett å få auge på, men etter mitt syn er det alt for enkelt å ha det som (einaste) kvalitetskriterium. Vi hadde t.d. ein diskusjon om kjeldebruk på [[Ateisme]], der poenget mitt var at å ha ein referanse til ein (fagfellevurdert?) artikkel som sa at ateisme var ein religion ikkje gjorde denne påstanden meir korrekt. Her låg i staden svaret i språket sjølv. Ei anna misforståing er å tru at ting blir betre ved å referere til SNL. SNL-artiklane er, på same måtane som artiklane her på WP, berre påstandar nokon har skrive. Det som gjer stoff å stole på er å vise til fagfellevurderte kjelder, der vi veit at eit fagkollektiv står attom. Det kjem så smått kjelder på SNL også (dei lærer av oss), men i det gamle papirleksikonet mangla dei. Viss vi skal hente noko frå SNL skal det med andre ord vere kjeldene dei refererer til. :::Så seier du at vi har dårlege teknologiartiklar, og du har sikkert rett i det (konkrete døme vil hjelpe her). Hardare sletting av dårleg og (særleg) feilaktig innhald vil opplagt hjelpe. Det attomliggjande proglemet er sjølvsagt at vi er for få som skriv her. Eg vil likevel minne om den euforiske spurten vi hadde fram til å få 10000 artiklar på nn wp. No har vi 150000 rett rundt hjørnet, og vi ligg godt i løypa til å bli større en SNL. På alle fagområde eg har greie på er vi også betre. Oppfordringa går med andre ord til oss alle om å bidra til å få fleire skribentar. Frå arbeidet mitt med [[samisk språkhistorie]]&nbsp;i det siste kan eg berre seie at det å skrive slike samanfattande artiklar bidreg til å klarne tanken (og eg har ein god bit att). [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 18. august 2019 kl. 10:42 (CEST) == Angående fotballspelarar == Hei! Eg skjønar at det er få brukarar her inne og at det kanskje er lite interesse for artiklane som eg føreslog. Men enkelte av artiklane er interessante mykje fordi dei omhandlar spelarar som enten er aktive eller har vart kjende tidlegare. Fotball er det jo interesse for men det er kanskje så at artiklar vil ta tid å oppretta. --[[Spesial:Bidrag/88.90.220.108|88.90.220.108]] 18. august 2019 kl. 13:02 (CEST) :Eg ser at [[88.90.220.108]] i august månad har "oppretta" artiklar om ei rad med utanlandske fotballspelarar, mellom andre [[Eric Gerets]], [[Stefan Reuter]], [[Andreas Möller]]. mfl. Vel, underskrivne har tidlegare (2018-19) laga oppslag om desse spelarane, utan at det går fram av historikken til desse ferske artiklane. Eg kjenner att min måte å forme fotballoppslag på, så 88.90.220.108 har opplagt brukt eksisterande wikipedia-oppslag og laga eit "nytt" oppslag attåt informasjonsboks mm. Vel og bra med kopiering av informasjonsboksar frå andre wikipediaer, men når ein også slettar det vesle av kjeldetilvisingar og historia om framveksten av wikipedia-oppslaget, ja, så vert det ei unødvendig blanding av slurv og sensur, så langt eg bedømmer det.--[[Brukar:Migne|Migne]] ([[Brukardiskusjon:Migne|diskusjon]]) 25. august 2019 kl. 10:28 (CEST) ::Er du sikker på at du lagra dei artiklane? Eg finn ikkje annan historikk for fotballspelarane du nemner, og ein uinnlogga bukar kan vel ikkje sletta sider? Om det allereie finst eit godt utgangspunkt bør ein sjølvsagt fletta heller enn å skriva over. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 25. august 2019 kl. 10:56 (CEST) :::Eg skal ikkje vere for trygg, men eg meiner, basert på dei siste 500 innloggingane, at eg har laga oppslag på minst 10 aktuelle spelarar, belgiske og tyske dei fleste, men òg skotske og engelske. Dei fleste av desse oppslaga la eg inn i andre halvår 2018. Kan hende har eg gløymt å lagre ein eller to gonger, men 10-12, det tvilar eg på. Eg merkar meg at 88.90.220.108 har pøst på med spelarprofilar ettermiddagen 12. august, mange av dei med ei merittliste som minner (for) mykje om dei eg ofte lagar (ikkje kopierer) utifrå opplysningar på andre wikipediaer.--[[Brukar:Migne|Migne]] ([[Brukardiskusjon:Migne|diskusjon]]) 25. august 2019 kl. 11:49 (CEST) ::::Hm... Eg har gått ut frå at desse artiklane er greie sidan brukaren tidlegare har lagt inn masse infoboks-opplysingar som har vore OK når eg har sjekka. Men det burde gå fram kvar stoffet er henta frå, og det må sjølvsagt vera rett. Oppfordring til brukaren: Legg inn referansar, eller lim inn [[mal:omsett]]. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 25. august 2019 kl. 12:02 (CEST) :::::@ Migne: Hadde det vært en ide at dine nye fotballspiller-artikler (og andre viktige bidrag), kladdes på [[Brukar:Migne/Fotballspelarar]]?<br> :::::(Det du snakker om, er såpass viktig, og Wikipedia har nok foreløpig ikke behov for å være gjerrig på brukarsidar (lagringsplass), når det gjelder viktige ting (som også er relevante for Wikipedia). :::::(Jeg tror det er viktig å kunne si (og bevise med ovennevnte brukerside), at f.o.m. september 2019 så har det '''ihvertfall''' ikkje skjedd noko kluss med fotball-artiklane til Migne. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 25. august 2019 kl. 14:34 (CEST) == Utprøving av «reference previews» == {{sporing|T224674}} [[File:Example of a Reference Preview.png|thumb|right|Eksempel på forhåndsvisning av en sitering. (Status april 2019)]] På [[w:no:Wikipedia:Tinget#Utprøving av «reference_previews»]] har jeg foreslått å be om at betafunksjonen prøves ut. Ofte er diskusjonene litt kortere her (!) og er det interesse for det kan jeg sette opp en forespørsel for nnwiki. Jeg har oversatt [[mw:Special:MyLanguage/Help:Reference Previews|Help:Reference Previews]] ([https://www.mediawiki.org/w/index.php?title=Special:Translate&group=page-Help%3AReference+Previews&action=proofread&filter=&language=nn korrekturles]) og systemmeldingene ([https://translatewiki.net/w/i.php?title=Special:Translate&group=ext-popups&language=nn&filter=&action=proofread korrekturles]). Det er sikkert masse feil, så det er fint om noen ser over! — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 29. mai 2019 kl. 23:01 (CEST) :Det ser ut som ein god idé å prøva. Eg har gått gjennom omsetjingane ganske raskt. Det er absolutt lurt å få dei omsett før funksjonen blir slått på! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 30. mai 2019 kl. 08:12 (CEST) ::La inn en forespørsel, men med et ønske om at det avventes inntil 5. juni. ([[phab:T224674]]) Hvis noen har meninger for eller imot så bør det komme innen denne datoen. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 30. mai 2019 kl. 17:11 (CEST) :::Muligens må det settes opp en meningsmåling på dette prosjektet før dette slås på. Én bruker er litt lite for å etablere konsensus, selv om [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] sier ja! — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 18. august 2019 kl. 22:55 (CEST) ::::Meiner det er greit å prøve ut forbetringar som er på veg, når du har høve til å sette i gang. Om det var noen risiko med ein ny funksjon, ville nok nokon trekt han tilbake før han kom hit. Fint at du annonserer på førehand kva som er på veg. --[[Brukar:Roarjo|Roar]] ([[Brukardiskusjon:Roarjo|diskusjon]]) 21. august 2019 kl. 20:22 (CEST) :::::Eg ser også at nb-wp har ''Analyser av bidrag'' under ''Tilleggsfunksjoner'' det har ikkje vi (= finn ikkje eg) her. Er dette del av utprøvingspakka, eller er det noko eg har oversett? Funksjonane er i alle fall fine. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 30. august 2019 kl. 09:51 (CEST) ===Meningsmåling=== Setter opp en meningsmåling for å se om det er tilstrekkelig konsensus. Den står i en uke, og alle med ''rimelig'' aktivitet kan si sin mening. Jeg gir mitt bestyv, så underfostått er kravet lavt. (Og jeg skriver bokmål, så…) Grunnen er at utviklerne gjerne vil vite at prosjektene er med før de slår på betafunksjonen. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 19. august 2019 kl. 19:55 (CEST) ===For å prøve ut betafunksjonen=== # — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 19. august 2019 kl. 19:55 (CEST) # --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. august 2019 kl. 20:10 (CEST) # --[[Brukar:Roarjo|Roar]] ([[Brukardiskusjon:Roarjo|diskusjon]]) 21. august 2019 kl. 20:22 (CEST) # — [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 30. august 2019 kl. 09:49 (CEST) # --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 1. september 2019 kl. 22:42 (CEST) ===Imot å prøve ut betafunksjonen=== ===Spørsmål=== ===Resultat=== Da er resultatet 3 for og ingen imot. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 28. august 2019 kl. 13:13 (CEST) :Det siste jeg har hørt er at det kan bli en felles utrulling av betafunksjonen nokså raskt, og at nnwiki dat vil få funksjonen samtidig med de andre prosjektene. Hvis utrullingen blir utsatt så vil de forsøke en tidlig utrulling på dette prosjektet. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 31. august 2019 kl. 15:56 (CEST) ::Utrullingen av «reference previews» rykket sist uke opp i «in preparation». — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 8. september 2019 kl. 15:15 (CEST) == New tools and IP masking == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"><div class="plainlinks"> <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> Hey everyone, The Wikimedia Foundation wants to work on two things that affect how we patrol changes and handle vandalism and harassment. We want to make the tools that are used to handle bad edits better. We also want to get better privacy for unregistered users so their IP addresses are no longer shown to everyone in the world. We would not hide IP addresses until we have better tools for patrolling. We have an idea of what tools ''could'' be working better and how a more limited access to IP addresses would change things, but we need to hear from more wikis. You can read more about the project [[m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation|on Meta]] and [[m:Talk:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation|post comments and feedback]]. Now is when we need to hear from you to be able to give you better tools to handle vandalism, spam and harassment. You can post in your language if you can't write in English. [[User:Johan (WMF)|Johan (WMF)]]</div></div></div> 21. august 2019 kl. 16:18 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Johan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/Tools_and_IP_message/Distribution&oldid=19315232 --> ==Gjennomgang av Tilleggsfunksjonar== Eg ser no på '''Innstillingar''' (jf. kommentarane mine ovafor), og det ser ut til at det vi treng er ei gjennomgang av [[MediaWiki:Gadgets-definition|denne sida]], noko eg ikkje har fullmakt til å gjere. Når eg samanliknar denne med den på nb ser eg at skilnadene er store. Etter mitt syn bør vi på nn-wp utnytte det utviklingsarbeidet som blir gjort på wp generelt og på nb-wp spesielt, og halde denne (og dei andre innstillings-undersidene) oppdatert med konkrete sideblikk på både nb og en. Eg ser eigentleg ikkje nokre ulemper med å vere ajour med andres arbeid her: Folk som ikkje liker det nye kan la vere å skru det på (sjølv skrur eg t.d. ikkje på visuell redigering). Det eg i vanvare snubla over på nb var ''Analyser av bidrag'', andre brukarar kan vere interessert i andre ting. Oppfordringa mi går med andre ord til dei med tilgang til definisjonssidene på nn-wp: '''Oppdater!'''. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 30. august 2019 kl. 09:59 (CEST) :Det hadde vore fint med nye tilleggsfunksjonar som verka, ja. Men så vidt eg veit treng ein særskild løyve for å endra javaskript og gadgets sidan [https://meta.wikimedia.org/wiki/Creation_of_separate_user_group_for_editing_sitewide_CSS/JS denne endringa] frå 2018. Er ikkje sikker på om nokon her har slikt løyve, eller nok kunnskap til å bruka det... --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 30. august 2019 kl. 12:59 (CEST) ::Byråkrater kan tilordne brukere til gruppa grensesnittsadministratorer. ::; Byråkrater : {{Special:UserList|group=bureaucrat}} ::; Grensesnittsadministratorer : {{Special:UserList|group=interface-admin}} ::Gruppa har tilgang til å endre i Mediawiki-rommet, og enkelte andre ting. Rettighetene listes på [[Spesial:Grupperettar]] ::* Rediger andre brukere sine JSON-filer (edituserjson) ::* Redigere CSS for hele nettstedet (editsitecss) ::* Redigere JSON for hele nettstedet (editsitejson) ::* Redigere JavaScript for hele nettstedet (editsitejs) ::* Redigere andre brukeres CSS-filer (editusercss) ::* Redigere andre brukeres JS-filer (edituserjs) ::* Redigere brukergrensesnittet (editinterface) ::* Slå på totrinns pålogging (oathauth-enable) ::Inne på nbwiki har de valgt å bruke samme prosessen som for andre administratorer, men det var ikke dette som var tanken bak denne gruppa. Formålet var å begrense tilgangen til de som har tilstrekkelig innsikt slik at de mest opplagte brølerne unngås. Bakgrunnen er noen helt konkrete tabber som er begått de siste årene, og noen forsøk på angrep på admin-kontoer. ::Jeg ville nok anbefalt at byråkrater setter gruppetilhørighet etter behov og skjønn, men med en viss forsiktighet, og uten avstemming. Skal en ha avstemming så betyr trynefaktor mer enn faktiske kunnskaper, og det tror jeg ikke er lurt. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 1. september 2019 kl. 18:17 (CEST) :::Interessant. Eg trudde eg var utestengd. Einig i at det ikkje trengst ein prossess her, men tildeling til trudde brukarar som har litt peiling, herfrå eller frå andre wikiar. Kanskje du {{ping|Jeblad}} er interessert, og kanskje {{ping|Njardarlogar}}? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. september 2019 kl. 19:09 (CEST) ::::Er nok litt begrenset hva jeg har tid til, men kan kanskje sette opp tilleggsfunksjoner jeg kjenner. Skal en skrive nye funksjoner så er det en litt omstendelig prosess om en skal gjøre alt riktig. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 1. september 2019 kl. 19:20 (CEST) :::::Ja, eg forstår. No starta diskusjonen med at no: har mange fine funksjonar som me burde få inn hit, så om du synest dei er OK og har tid, er det berre å leggja dei inn. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. september 2019 kl. 19:30 (CEST) ::::::Oi! Som bokmålsbruker blir jeg helt forvirra av slike enkle løsninger! ;) — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 1. september 2019 kl. 19:53 (CEST) ::::::{{ping|Ranveig}} Ser ut som om du må legge meg til gruppa «importører». Muligens er gruppa «transwiki-importører» tilstrekkelig, men jeg tror «importører» er enklest. Hvis ikke blir det copy-paste av sider, uten å få med historikken. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 1. september 2019 kl. 20:07 (CEST) :::::::Dei gruppene kan eg dessverre ikkje endra. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. september 2019 kl. 20:11 (CEST) ::::::::Merkelig… Skal ta en sjekk. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 1. september 2019 kl. 20:14 (CEST) :::::::::{{ping|Ranveig}} Er absolutt interessert i å få slike rettar. Har ikkje hatt nokon trong for dei her sidan det nye oppsettet vart innført, so har ikkje sett noko meir på saka. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 1. september 2019 kl. 21:45 (CEST) ::::::::::Bare et lite obs; redigering av grensesnittet kan skape sikkerhetshøl så les [[mw:Security for developers]]! Det gjelder alle som redigerer tilleggsfunksjoner. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 1. september 2019 kl. 22:09 (CEST) == Wiki Loves Monuments 2019 er i gang == [[Fil:LUSITANA WLM 2011 d.svg|frameless|upright=0.6|høgre|lenke=c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Monuments 2019 in Norway]] Som mange har sett på grunn av bannera, så startar '''[[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Monuments 2019 in Norway|Wiki Loves Monuments]]''' i dag! Som vanleg går konkurransen ut på å ta bilete av kulturminne i heile Noreg. Nytt i år er at vi har innført ein eigen '''samisk kategori''' i den norske delen av konkurransen – sjå konkurransesida for meir informasjon. Alle bilete i den samiske delen konkurrerar automatisk òg i hovuddelen av konkurransen. Konkurransen varar i heile september, og resultata av juryarbeidet kjem i slutten av oktober. Eg vonar vi får mange fine bidrag, og ønskjer alle deltakarar lukke til! [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 1. september 2019 kl. 21:27 (CEST) == Slå på transwiki == {{sporing|T231761|retta}} Foreslår at det slås på mulighet for å importere til nnwiki, det vil si at gruppa for transwiki blir opprettet. Vi gjør det på samme vis som på nbwiki, slik at admins kan legge folk til gruppa og at byråkrater kan fjerne dem. Transwiki tillater kun et begrenset sett av kilder, og lista vil bli <syntaxhighlight lang="php" inline>[ 's', 'q', 'no', 'da', 'sv', 'nl', 'en', 'de' ]</syntaxhighlight> Det vil si at vi ser bokmålsutgaven på samme vis som transwiki-importører på bokmål ser nynorsk. Jeg setter opp en task, og sier den skal settes på hold inntil det er ferdigdiskutert her inne. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 1. september 2019 kl. 22:18 (CEST) :Går ut frå at [[Meta:Help:Transwiki]] gjev ei grei forklaring på kva dette er. Eg er i alle fall {{for}}. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. september 2019 kl. 08:21 (CEST) ::Den sida om ein eldre løysing, ei betre side er [[m:Help:Import]] og spesielt seksjonen om [[m:Help:Import#Transwiki import|Transwiki import]]. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 2. september 2019 kl. 10:43 (CEST) :::{{ping|Jeblad}} Hugs òg at ein må endra <kbd>wgAddGroups</kbd> for nnwiki til at administratorar kan leggja til og fjerna transwikirettane, elles er det berre forvaltarane på Meta som kan endra dei rettane. [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 2. september 2019 kl. 16:50 (CEST) ::::Allereie nemnd i tasken. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 2. september 2019 kl. 17:11 (CEST) :Denne saka er løyst no. No kan administratorar leggje til brukarar i gruppa «transwiki-importørar» (berre byråkratar kan ''fjerne'' ho igjen). Administratorar og transwiki-importørar kan importere sider frå Wikikjelda på norsk, Wikifrasar på nynorsk og Wikipedia på bokmål, svensk, nederlandsk, engelsk og tysk. [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 17. oktober 2019 kl. 13:18 (CEST) ::Då er {{ping|Jeblad}} lagt inn i den gruppa, så kan han importera det som trengst. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 17. oktober 2019 kl. 17:57 (CEST) == 150 000 !!== No er det tid for feiring, og for å finne fram festlogoen! Så vidt eg kan sjå var det [[Kvitkronesporv]] av [[Brukar:Roarjo|Roarjo]] som bikka det magiske talet. Eg hugsar godt spurten fram mot 10&nbsp;000 artiklar, så det er mest som ei rar kjensle. No har vi berre 12000 artiklar fram mot neste milepæl: Å bli det nest største leksikonet i Noreg, etter bokmålswikipediaen. [[Brukar:Trondtr|Trondtr]] ([[Brukardiskusjon:Trondtr|diskusjon]]) 14. september 2019 kl. 08:44 (CEST) * Gratulerer, det står respekt av det arbeidet dere har lagt ned! Mvh. [[Brukar:Ulflarsen|Ulflarsen]] ([[Brukardiskusjon:Ulflarsen|diskusjon]]) 14. september 2019 kl. 18:48 (CEST) * Fantastisk! Og så flott med ein eigen festlogo! [[Brukar:Tynnoel|Tynnoel]] ([[Brukardiskusjon:Tynnoel|ordskifte]]) 17. september 2019 kl. 21:31 (CEST) *Flott, [[Brukar:Roarjo|Roarjo]], at du laga så fin ein milepålsartikkel. --[[Brukar:Knut|Knut]] ([[Brukardiskusjon:Knut|diskusjon]]) 19. september 2019 kl. 13:02 (CEST) *Hipp hurra for Wikipedia på nynorsk. Ein viktig milepåle. --[[Brukar:Lurveleven|Lurveleven]] ([[Brukardiskusjon:Lurveleven|diskusjon]]) 19. september 2019 kl. 19:46 (CEST) * Rake vegen til 200&nbsp;000 no. :-) --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 20. september 2019 kl. 10:08 (CEST) * Gratulerer! Må bare si meg enig med [[Brukar:Ranveig]] i [[Wikipedia:Samfunnshuset#150_000_artiklar_til_15-årsjubileet?|diskusjonen lenger oppe]] at artikkelen var [[brunkinnskogtrast]], også av [[Brukar:Roarjo|Roarjo]]! [[Brukar:TorSch|TorSch]] ([[Brukardiskusjon:TorSch|diskusjon]]) 20. september 2019 kl. 19:04 (CEST) * Dette var moro! --[[Brukar:Kristaga|<b style="font-size: 70%;">KRISTAGA</b>]]<sup style="font-family:monospace;">[[Brukardiskusjon:Kristaga|&alpha;-&omega;]]</sup> 23. september 2019 kl. 02:55 (CEST) * Gratulere til oss alle! Eg skal love å bidra meir igjen her. [[Brukar:Hogne|Hogne]] ([[Brukardiskusjon:Hogne|diskusjon]]) 26. september 2019 kl. 11:24 (CEST) ===Artikkel i framtida.no=== Milepålpasseringa er omtalt med ein ganske omfattande artikkel i framtida.no: [https://framtida.no/2019/10/14/wikipedia-pa-nynorsk-har-passert-150.000-artiklar Wikipedia på nynorsk har passert 150.000 artiklar]. Takk til alle som bidrog! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 15. oktober 2019 kl. 16:06 (CEST) == Nynorskforfattarar == God dag! Eg søkjer ein artikel eller ei liste over nynorskforfattarar. I den nynorske wikipedia finn eg ingenting. Kan ein helpe meg? Helsing frå Sveits, --[[Brukar:Freigut|Freigut]] ([[Brukardiskusjon:Freigut|diskusjon]]) 24. september 2019 kl. 12:21 (CEST) :[[:Kategori:Nynorskforfattarar]]? - [[Brukar:Premeditated|Premeditated]] ([[Brukardiskusjon:Premeditated|diskusjon]]) 24. september 2019 kl. 14:42 (CEST) ::Her er ein artikkel, [https://www.aasentunet.no/iaa/no/sprak/1400+skj%C3%B8nnlitter%C3%A6re+forfattarar+p%C3%A5+nynorsk.d25-SxlHI1p.ips (en liten liste som tar for seg noen få av) "Over 1400 forfattarar har debutert skjønnlitterært på nynorsk eller dialekt i bokform. Halvparten av dei kom dei siste femti åra"]. [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 24. september 2019 kl. 14:48 (CEST) :::Mange takk for svara dykkar! :-) --[[Brukar:Freigut|Freigut]] ([[Brukardiskusjon:Freigut|diskusjon]]) 24. september 2019 kl. 17:41 (CEST) == The consultation on partial and temporary Foundation bans just started == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> <div class="plainlinks"> Hello, In a [[:en:Wikipedia:Community_response_to_the_Wikimedia_Foundation%27s_ban_of_Fram/Official_statements#Board_statement|recent statement]], the Wikimedia Foundation Board of Trustees [[:en:Wikipedia:Community_response_to_the_Wikimedia_Foundation%27s_ban_of_Fram/Official_statements#Board_statement|requested that staff hold a consultation]] to "re-evaluat[e] or add community input to the two new office action policy tools (temporary and partial Foundation bans)". Accordingly, the Foundation's Trust & Safety team invites all Wikimedians [[:m:Office actions/Community consultation on partial and temporary office actions/09 2019|to join this consultation and give their feedback]] from 30 September to 30 October. How can you help? * Suggest how partial and temporary Foundation bans should be used, if they should (eg: On all projects, or only on a subset); * Give ideas about how partial and temporary Foundation bans should ideally implemented, if they should be; and/or * Propose changes to the existing Office Actions policy on partial and temporary bans. We offer our thanks in advance for your contributions, and we hope to get as much input as possible from community members during this consultation! </div> </div>-- [[user:Kbrown (WMF)|Kbrown (WMF)]] 30. september 2019 kl. 19:14 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Trizek (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=19302497 --> == Wikimedia Noreg får 200&nbsp;000 i støtte frå Sametinget == Eg kan med gledje melde om at Wikimedia Noreg [https://www.sametinget.no/Nyhetsarkiv/PRM-Gir-stoette-til-spraaktiltak-i-forbindelse-med-urfolksspraakaaret har blitt tildelt 200&nbsp;000&nbsp;kr] i støtte frå [[Sametinget]]. Pengane skal bli nytta til å utvikla ein pilot til eit undervisingsopplegg for bruk og redigering av Wikipedia i samiske skuler (vidaregåande og opp). Piloten blir laga i samarbeid med [[Samisk høgskole]] og [[Universitetet i Tromsø]]. [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 1. oktober 2019 kl. 18:02 (CEST) :Gode nyheter, kan ein kanskje seie. :(At man ikkje har eit prosjekt med gavekort, for svar på deira Samfunnshus, kan ein moglegvis seie er ikkje-gode nyheter, kan ein kanskje seie.) :(At ein ikkje har bevilga noko til å få fjerna "banner-annonser" på samisk, burde moglegvis vera ein gåte.) Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 1. oktober 2019 kl. 19:04 (CEST)/ [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 17. april 2020 kl. 18:39 (CEST) Flott for Wikipedia og samisk. Det kan inspirera til å halda språk ved like å bidra på Wikipedia, og så kan ein enda opp med eit flunkande nytt oppslagsverk på språket sitt òg. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. oktober 2019 kl. 11:47 (CEST) == Feedback wanted on Desktop Improvements project == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> {{Int:Please-translate}} {{int:Hello}}. The Readers Web team at the WMF will work on some [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop Improvements|improvements to the desktop interface]] over the next couple of years. The goal is to increase usability without removing any functionality. We have been inspired by changes made by volunteers, but that currently only exist as local gadgets and user scripts, prototypes, and volunteer-led skins. We would like to begin the process of bringing some of these changes into the default experience on all Wikimedia projects. We are currently in the research stage of this project and are looking for ideas for improvements, as well as feedback on our current ideas and mockups. So far, we have performed interviews with community members at Wikimania. We have gathered lists of previous volunteer and WMF work in this area. We are examining possible technical approaches for such changes. We would like individual feedback on the following: * Identifying focus areas for the project we have not yet discovered * Expanding the list of existing gadgets and user scripts that are related to providing a better desktop experience. If you can think of some of these from your wiki, please let us know * Feedback on the ideas and mockups we have collected so far We would also like to gather a list of wikis that would be interested in being test wikis for this project - these wikis would be the first to receive the updates once we’re ready to start building. When giving feedback, please consider the following goals of the project: * Make it easier for readers to focus on the content * Provide easier access to everyday actions (e.g. search, language switching, editing) * Put things in logical and useful places * Increase consistency in the interface with other platforms - mobile web and the apps * Eliminate clutter * Plan for future growth As well as the following constraints: * Not touching the content - no work will be done in terms of styling templates or to the structure of page contents themselves * Not removing any functionality - things might move around, but all navigational items and other functionality currently available by default will remain * No drastic changes to the layout - we're taking an evolutionary approach to the changes and want the site to continue feeling familiar to readers and editors Please give all feedback (in any language) at [[mw:Talk:Reading/Web/Desktop Improvements|mw:Talk:Reading/Web/Desktop Improvements]] After this round of feedback, we plan on building a prototype of suggested changes based on the feedback we receive. You’ll hear from us again asking for feedback on this prototype. {{Int:Feedback-thanks-title}} [[mw:User:Quiddity (WMF)|Quiddity (WMF)]] ([[mw:User talk:Quiddity (WMF)|talk]]) </div> 16. oktober 2019 kl. 09:18 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Quiddity (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Quiddity_(WMF)/Global_message_delivery_split_4&oldid=19462890 --> == Beta feature "Reference Previews" == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> A new beta feature will soon be deployed to your wiki: [[m:WMDE_Technical_Wishes/ReferencePreviews|Reference Previews]]. As you might guess from the name, this feature gives you a preview of references in the article text. That means, you can look up a reference without jumping down to the bottom of the page. Reference Previews have already been a beta feature on German and Arabic Wikipedia since April. Now they will become available on more wikis. Deployment is planned for October 24. More information can be found [[m:WMDE_Technical_Wishes/ReferencePreviews|on the project page]]. As always, feedback is highly appreciated. If you want to test Reference Previews, please activate the beta feature in your [[Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures|user preferences]] and let us know what you think. The best place for feedback is the [[mw:Help talk:Reference Previews|central talk page]]. We hope the feature will serve you well in your work. Thank you from Wikimedia Deutschland's [[m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes project]]. </div> -- [[User:Johanna Strodt (WMDE)|Johanna Strodt (WMDE)]] 23. oktober 2019 kl. 11:47 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Johanna Strodt (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&oldid=19478814 --> == Editing News #2 – Mobile editing and talk pages == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="en" dir="ltr"> <em>[[m:VisualEditor/Newsletter/2019/October|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]</em> Inside this newsletter, the [[mw:Editing|Editing team]] talks about their work on the [[mw:Mobile visual editor|mobile visual editor]], on [[mw:Talk pages project|the new talk pages project]], and at [[wikimania:|Wikimania 2019]]. === Help === <strong>What talk page interactions do you remember?</strong> Is it a story about how someone helped you to learn something new? Is it a story about how someone helped you get involved in a group? Something else? Whatever your story is, we want to hear it! Please tell us a story about how you used a talk page. <mark>Please share a link to a memorable discussion, or describe it on the <strong>[[mw:Topic:V8d91yh8gcg404dj|talk page for this project]]</strong>.</mark> The team wants your examples. These examples will help everyone develop a shared understanding of what this project should support and encourage. === Talk pages project === The [[mw:Talk pages consultation 2019|Talk Pages Consultation]] was a global consultation to define better tools for wiki communication. From February through June 2019, more than 500 volunteers on 20 wikis, across 15 languages and multiple projects, came together with members of the Foundation to create a product direction for a set of discussion tools. The [[mw:Talk pages consultation 2019/Phase 2 report|Phase 2 Report]] of the Talk Page Consultation was published in August. It summarizes the product direction the team has started to work on, which you can read more about here: [[mw:Talk pages project|Talk Page Project project page]]. The team needs and wants your help at this early stage. They are starting to develop the first idea. Please add your name to the [[mw:Talk pages project#Getting involved|<strong>"Getting involved"</strong>]] section of the project page, if you would like to hear about opportunities to participate. === Mobile visual editor === The Editing team is trying to make it simpler to edit on mobile devices. The team is changing the [[mw:VisualEditor on mobile|visual editor on mobile]]. If you have something to say about editing on a mobile device, please leave a message at [[mw:Talk:VisualEditor on mobile|Talk:VisualEditor on mobile]]. ==== [[mw:VisualEditor on mobile/Edit cards|Edit Cards]] ==== [[File:Edit Cards-before-v3-comparison.png|thumb|486x486px|What happens when you click on a link. The new Edit Card is bigger and has more options for editing links.]] * On 3 September, the Editing team released [[:File:Edit Cards comparison v2 and v3.png|version 3 of Edit Cards]]. Anyone could use the new version in the mobile visual editor. * There is an [[:File:Edit Cards comparison v2 and v3.png|updated design]] on the Edit Card for adding and modifying links. There is also a new, [[mw:VisualEditor on mobile/Edit cards#2 September 2019 - v3 deployment timing|combined workflow for editing a link's display text and target]]. * Feedback: You can try the new Edit Cards by opening the mobile visual editor on a smartphone. Please post your feedback on the [[:mw:Topic:V5rg0cqmikpubmjj|Edit cards talk page]]. ==== [[mw:VisualEditor on mobile/Toolbar refresh|Toolbar]] ==== [[File:Toolbar-comparison-v1.png|thumb|486px|The editing toolbar is changing in the mobile visual editor. The old system had two different toolbars. Now, all the buttons are together. [[mw:Topic:V79x6zm8n6i4nb56|Tell the team what you think about the new toolbar]].]] * In September, the Editing team updated the mobile visual editor's editing toolbar. Anyone could see these changes in the mobile visual editor. ** <em>One toolbar:</em> All of the editing tools are located in one toolbar. Previously, the toolbar changed when you clicked on different things. **<em>New navigation:</em> The buttons for moving forward and backward in the edit flow have changed. **<em>Seamless switching:</em> an [[phab:T228159|improved workflow]] for switching between the visual and wikitext modes. * Feedback: You can try the refreshed toolbar by opening the mobile VisualEditor on a smartphone. Please post your feedback on the [[mw:Topic:V79x6zm8n6i4nb56|Toolbar feedback talk page]]. === Wikimania === The Editing Team attended [[wmania:2019:Program|Wikimania 2019]] in Sweden. They led a session on [[wmania:2019:Community Growth/Visual editing on mobile: An accessible editor for all|the mobile visual editor]] and a session on [[wmania:2019:Community Growth/After Flow: A new direction for improving talk pages|the new talk pages project]]. They tested [[mw:VisualEditor on mobile/Toolbar refresh#v1 prototype|two]] new [[mw:VisualEditor on mobile/Edit cards#v3 prototype|features]] in the mobile visual editor with contributors. You can read more about what the team did and learned in [[mw:VisualEditor on mobile#Wikimania Stockholm: Overview|the team's report on Wikimania 2019]]. === Looking ahead === * <strong>Talk Pages Project:</strong> The team is thinking about the first set of proposed changes. The team will be working with a few communities to pilot those changes. The best way to stay informed is by adding your username to the list on the project page: [[mw:Talk pages project#Getting involved|<strong>Getting involved</strong>]]. * <strong>Testing the mobile visual editor as the default:</strong> The Editing team plans to post results before the end of the calendar year. The best way to stay informed is by adding the project page to your watchlist: [[mw:VisualEditor on mobile/VE mobile default|<strong>VisualEditor as mobile default project page</strong>]]. * <strong>Measuring the impact of Edit Cards:</strong> This study asks whether the project helped editors add links and citations. The Editing team hopes to share results in November. The best way to stay informed is by adding the project page to your watchlist: [[mw:VisualEditor on mobile/Edit cards|<strong>Edit Cards project page</strong>]]. – [[User:PPelberg (WMF)|PPelberg (WMF)]] ([[mw:User talk:PPelberg (WMF)|talk]]) & [[User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] ([[mw:User talk:Whatamidoing (WMF)|talk]]) </div> 29. oktober 2019 kl. 12:12 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johan_(WMF)/Target_lists/VE_201910/4&oldid=19500850 --> == Wikipedia Asian Month 2019 == <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> {{int:please-translate}} [[File:WAM logo without text.svg|right|frameless]] '''Wikipedia Asian Month''' is back! We wish you all the best of luck for the contest. The basic guidelines of the contest can be found on your local page of Wikipedia Asian Month. For more information, refer [[:m:Wikipedia Asian Month 2019|to our Meta page]] for organizers. Looking forward to meet the next ambassadors for Wikipedia Asian Month 2019! For additional support for organizing offline event, contact our international team [[:m:Talk:Wikipedia Asian Month 2019|on wiki]] or on email. We would appreciate the translation of this message in the local language by volunteer translators. Thank you! [[:m:Wikipedia Asian Month 2019/International Team|Wikipedia Asian Month International Team.]] [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 31. oktober 2019 kl. 17:57 (CET) </div> <!-- Melding send av Brukar:Tiven2240@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Tiven2240/WAM&oldid=19499019 --> == Berekning av alder == La inn ein mal for å berekne alder, men utan problema med alder som overlever i fleire veker etter at den skulle vore endra. Når tilvalsfunksjonen «{{Mediawiki:Gadget-age-loader}}» slås på vil du sjå kva som skjer i eksempelet nedanfor. Uten denne skjer det fint lite. Eg vil ikkje slå den på for alle utan at me er samde om det. {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" ! colspan="3" | Eksempel&nbsp; |- ! Du skriv… ! Du får… ! Kommentar |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|2018-01-02}}</syntaxhighlight> |{{age|2018-01-02}} | Lever, løpande alder, skal vara over eit år |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|2018-01-02|}}</syntaxhighlight> |{{age|2018-01-02|}} | Lever, løpande alder, skal vara over eit år |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|1918-01-02}}</syntaxhighlight> |{{age|1918-01-02}} | Lever, løpande alder, skal vara over hundre år |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|1918-01-02|}}</syntaxhighlight> |{{age|1918-01-02|}} | Lever, løpande alder, skal vara over hundre år |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|2018-01-02|2019-01-01}}</syntaxhighlight> |{{age|2018-01-02|2019-01-01}} | Død, under eit år |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|2018-01-02|2019-01-02}}</syntaxhighlight> |{{age|2018-01-02|2019-01-02}} | Død, akkurat eit år |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|2018-01-01|2019-01-02}}</syntaxhighlight> |{{age|2018-01-01|2019-01-02}} | Død over eit år |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|1919-01-02|2019-01-01}}</syntaxhighlight> |{{age|1919-01-02|2019-01-01}} | Død, under hundre år |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|1919-01-02|2019-01-02}}</syntaxhighlight> |{{age|1919-01-02|2019-01-02}} | Død, akkurat hundre år |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|1918-01-01|2019-01-02}}</syntaxhighlight> |{{age|1919-01-01|2019-01-02}} | Død, over hundre år |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age||2018-01-02}}</syntaxhighlight> |{{age||2018-01-02}} | Ingen fødselsdato, skal ikkje gi utskrift |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|foo|2018-01-02}}</syntaxhighlight> |{{age|foo|2018-01-02}} | Feilformatert, skal ikkje gi utskrift |- |<syntaxhighlight lang="moin">{{age|2018-01-02|bar}}</syntaxhighlight> |{{age|2018-01-02|bar}} | Feilformatert, vil gi utskrift i Javascript, ikkje i Lua |} Verdiane vil ikkje fysisk skrivast inn, dei vil som oftast koma frå Wikidata. Om ein brukar ikkje har slege på tilvalsfunksjonen så vil ikkje noko visast fram, men som standard kan me setja funksjonen til å vara påslege. Også for ikkje pålogga brukarar. Fordi alderen bereknast når brukaren faktisk opnar sida så unngår me forhandsutrekninga som ellers hamnar i tjeneranes mellomlager. Dette gjer at desse verdiane er feil i fleire veker (månader!) etter at dei omtala personane har fylt år. Det er kun dei som les uinnlogga som ser denne feilen, ikkje dei som loggar inn og redigerer. Dette er ein feil som eg personleg syns er noko pinleg. Det er mogeleg å få dette til å spele saman med ein Lua-modul, og det vil da gi mindre forstyrring tå utlegget. Dette er foreløpig ikkje gjort. Noko å bruke? (Og kva kallast ein unge under eit år? Kan vi si «0-åring»/«0 år»/«null år»?) — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 2. november 2019 kl. 04:45 (CET) :Går det an å skriva «under eit år»? Viss ikkje synest eg «null år» er minst dårleg. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. november 2019 kl. 09:08 (CET) ::Endra til [[Brukar:Ranveig|Ranveigs]] forslag. Dette ligg i [[MediaWiki:Gadget-age-years]], og så lenge ein ikkje vil ha tekst som går ut over det message-mekanisma til Mediwiki tillet så er det fritt frem. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 2. november 2019 kl. 13:21 (CET) ::Lua-modulen er lagt til, slik at uinnlogga vil få opp (muligens utdatert) alder ved rendring av sida. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 2. november 2019 kl. 15:02 (CET) ===Halvegs relatert=== For eksempel (til dømes) hvilken artikkel er aktuell, mht. relevant infoboks? ([[Arve Tellefsen]]-artikkelen, er ikke til hjelp for å "forstå" heile herværende tråd.) Mvh [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 11. november 2019 kl. 10:34 (CET) :Eg har sett han inn i [[Mal:Fødselsdato og alder]] for å sjå om det går greitt. I artiklane [[Brit Bildøen]] og [[Helge Torvund]] ser det ut til å verka, alderen blir synt fram om ein har tilleggsfunksjonen påslått. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 11. november 2019 kl. 11:39 (CET) :For [[Solfrid Sivertsen]] verker han ikkje fullt så godt, vår modul seier ho er 72 år medan tilsvarane modul på engelsk seier ho er 71 (ho er fødd i desember 1947, så siste er rett). Eg har teke ut igjen Mal:Age frå den mykje brukte malen. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 11. november 2019 kl. 11:52 (CET) ::[Oppdatering i arkivet] Kallet som blei brukt var feilformatert.[https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Mal:F%C3%B8dselsdato_og_alder&diff=3263664&oldid=3263661&diffmode=source] Om ikkje nokon argument er feil så skal alderen bli riktig rundt bursdagar, sjølv om sida ikkje er oppfriska i tide. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 3. september 2020 kl. 18:25 (CEST) == Ny standard tilvalsfunksjon == Har lagt til ein ny standard tilvalsfunksjon, [[Hjelp:Ny seksjon]]. Det er denne funksjonen som legger til ein ekstra lekk på siste tråden på Ting og Torg på nowiki, og som nå også gjer det her. Om alt fungerer som det skal så vil den dukke opp på alle diskusjonssider. Den finnes som «{{MediaWiki:Gadget-new-section}}» på [[Spesial:Innstillingar#mw-prefsection-gadgets|tilleggsfunksjoner]] om nokon vil slå den av. — ''[[Brukardiskusjon:Jeblad|Jeblad]]'' 2. november 2019 kl. 05:23 (CET) == Nyhetsbrev fra Wikimedia Norge == <div class="plainlinks mw-content-ltr" lang="nn" dir="ltr"> [[File:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|160px|right|Wikimedia Noreg]] Hei, Wikimedia Noreg-medlemmar og andre bidragsytarar, her kjem nyhendebrevet frå Wikimedia Noreg for november. I ei uke i oktober, [https://www.giellavahkku.no Giellavahkku], vart [https://en.iyil2019.org SN sitt internasjonale år for urfolksspråk] markert over heile landet. Wikimedia Noreg fekk nyleg tildelt midlar frå Sametinget sine språkmidlar til å laga eit undervisingsopplegg for bidrag frå studentar på Wikipedia på nordsamisk eller bidrag med samisk innhald på Wikimedia-prosjekta generelt, saman med Samisk høgskule og Universitetet i Tromsø. Vi har òg fått pengar frå Fritt Ord til å dela samiske stadnamn på Wikidata saman med Kartverket. [https://www.wikimedia.no/2019/10/24/digital-inkludering-av-urfolkssprak/ Du kan lesa meir om dette arbeidet på bloggen vår]. Juryarbeidet etter Wiki Loves Monuments 2019 er over, og dei ti vinnerbileta som går vidare til den internasjonale delen av konkurransen har vorte lagt opp på [[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Monuments 2019 in Norway/Winners|vinnarsida på Commons]]. Gratulerer til alle vinnarane, og tusen takk til alle deltakarane og ikkje minst jurymedlemmane! Her kjem eit oversyn over arrangement i regi av Wikimedia Noreg dei neste månadane: ;[https://www.facebook.com/events/498709600713355/ Bodil Biørn og kvinner si usynlegheit i historia] :11. november inviterer Wikimedia Noreg og Riksarkivet til eit arrangement hjå Riksarkivet frå kl. 17–19. Historia har ofte vorte skriven av og for menn. Det vert avspegla i arkiv, historiebøker, og på Wikipedia. Kvifor er det viktig å gjere kjeldematerialet med perspektiv frå kvinner på historia tilgjengeleg? Arrangementet er gratis og ope for alle. Velkomen! ;[https://www.facebook.com/events/2539965739558789/ Wikitreff på Litteraturhuset] :28. november inviterer Wikimedia Noreg til wikitreff på Litteraturhuset i Oslo frå kl. 18–19 med Ruth Vatvedt Fjell som innleiar. :Fjeld, som i tillegg til å vere over middels interessert i banning, er professor i leksikografi og opptatt av korleis språket kan medverka til å ta vare på eit skeivt kjønnsrollemønster. Wikipedia er ein enorm kunnskapsbase der kven som helst kan bidra. Difor kan det vera på sin plass å spørja seg kva språket vi nyttar har å seie for korleis kunnskapen vert formidla? :Arrangementet er gratis og ope for alle. Velkomen! Bord er reservert i baren frå kl. 19 for dei som ønskjer å halde diskusjonen fram der. ;[[wmno:Spesial:Mitt språk/Wikistipend|Søknadsfrist for wikistipend]] :20. november er søknadsfrist for wikistipend. Du kan søkja om stønad til å få dekka ulike utgifter knytta til gjennomføring av bidrag til Wikimedia-prosjekta. ;[[w:no:Wikipedia:Biblioteket/Lukkede kilder|Fordeling av Retriever-tilgang]] :20. november fordelar vi 6 tilgangar til Retriever blant aktive bidragsytarar på Wikipedia som har bruk for dette verktøyet til å skriva artiklar. Har du gløymt å betala medlemsavgift for 2019? Då kan du registrera deg som framleis medlem [https://www.wikimedia.no/bli-medlem-2/ på denne sida]. Følg oss gjerne på [https://www.facebook.com/WikimediaNorge Facebook], [https://instagram.com/WikimediaNorge Instagram] og [https://twitter.com/WikimediaNorge Twitter]! <small>Dette nyhendebrevet vert posta av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|ein bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gje tilbakemelding]] • [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]</small> </div> [[User:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] 6. november 2019 kl. 15:16 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&oldid=18746766 --> == Fordela tilgangar til Retriever == Vi skal fordela tilgangane til Retriever for 6 nye månader. [https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Biblioteket/Lukkede_kilder#Tilgang_til_Retriever_20._mai_2019–20._november_2019 Skriv deg opp på lista over interesserte på denne sida] innan 25. november. Eg sender ut brukarnamn og passord måndag 25. november. Du må gjerne ta kontakt om du har spørsmål! Tilgangane vert fordelt til aktive wikipedianarar. [[Brukar:Astrid Carlsen (WMNO)|Astrid Carlsen (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Astrid Carlsen (WMNO)|diskusjon]]) 21. november 2019 kl. 14:17 (CET) == Extension of Wikipedia Asian Month contest == In consideration of a week-long internet block in Iran, [[:m:Wikipedia Asian Month 2019|Wikipedia Asian Month 2019]] contest has been extended for a week past November. The articles submitted till 7th December 2019, 23:59 UTC will be accepted by the fountain tools of the participating wikis. Please help us translate and spread this message in your local language. [[:m:Wikipedia Asian Month 2019/International Team|Wikipedia Asian Month International Team]] --[[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 27. november 2019 kl. 15:16 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Tiven2240@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Tiven2240/WAM&oldid=19592127 --> 3d5g9zd1wiomdsv461x9emkr09x2wta 0 383830 3650487 3646941 2026-04-14T09:26:28Z Dennis6769 153948 Epstein nuh figgers 3650487 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Jeffrey Edward Epstein''' ({{levde|20. januar|1953|10. august|2019|fødestad=[[Brooklyn]] i New York}}) var ein amerikansk finansmann og dømd seksualforbytar.<ref>{{Citation|title=Jeffrey Epstein Charged In Manhattan Federal Court With Sex Trafficking Of Minors|url=https://www.justice.gov/usao-sdny/pr/jeffrey-epstein-charged-manhattan-federal-court-sex-trafficking-minors|website=www.justice.gov|date=2019-07-08|accessdate=2020-10-27|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Jeffrey Epstein: the rise and fall of teacher turned tycoon|url=http://www.theguardian.com/us-news/2015/jan/02/jeffrey-epstein-rise-and-fall-of-teacher-turned-tycoon|website=the Guardian|date=2015-01-04|accessdate=2020-10-27|language=en}}</ref> Epstein starta sin karriere som lærar, men byrja å arbeide som investor i handelsbanken [[Bear Sterns]] før han seinare grunnla sitt eige firma. Han skapte seg i løpet av livet ein sosial omgangskrins beståande av høgtståande menneskjer og anskaffa mange kvinner, inkludert mindreårige jenter, til å bli utsett for seksuelt misbruk av Epstein og nokre av hans kjenningar.<ref>{{Cite journal|last=Lewis|first=Paul|date=2015-01-04|title=Jeffrey Epstein: the rise and fall of teacher turned tycoon|url=https://www.theguardian.com/us-news/2015/jan/02/jeffrey-epstein-rise-and-fall-of-teacher-turned-tycoon|journal=The Guardian|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Citation|title=An Actual Conspiracy Kept Jeffrey Epstein's Accomplices out of Prison|url=https://www.motherjones.com/politics/2019/10/an-actual-conspiracy-kept-jeffrey-epsteins-accomplices-out-of-prison/|website=Mother Jones|accessdate=2020-10-27|language=en-US|first=Leland|last=Nally}}</ref><ref>{{Citation|title=The High Society That Surrounded Jeffrey Epstein|url=https://nymag.com/intelligencer/2019/07/jeffrey-epstein-high-society-contacts.html|website=Intelligencer|date=2019-07-22|accessdate=2020-10-27|language=en-us|first=The|last=Editors}}</ref> I 2008 blei Epstein dømd for å ha kjøpt seksuelle tenester av ei 14 år gammal jente. Han erkjente seg skuldig og blei dømd til 13 månader i fengsel, men med omfattande fridom til å ta arbeid. Straffa blei forhandla fram med føderale anklagemyndigheiter, som hadde identifisert 36 offer. Tiltaleavtalen blei signert av [[Alexander Acosta]], dåverande [[U.S. attourney]] for [[Southern District of Florida]]. Avtalen inneheldt òg immunitet mot alle føderale skuldingar om kriminalitet mot Epstein.<ref>{{Citation|title=Jeffrey Epstein – the billionaire paedophile at the centre of the Prince Andrew sex claim|url=https://www.independent.co.uk/news/world/americas/who-jeffrey-epstein-study-man-linked-worlds-celebrity-politics-and-royalty-9954397.html|website=The Independent|date=2015-01-02|accessdate=2020-10-27|language=en}}</ref> Epstein nuh figgers Epstein vart igjen arrestert 6. juli 2019 på bakgrunn av ein føderal tiltale om sexhandel med mindreårige i [[Florida]] og New York.<ref>{{Citation|title=Jeffrey Epstein arrested for sex trafficking of minors in Florida and New York|url=https://www.washingtonexaminer.com/news/jeffrey-epstein-arrested-for-sex-trafficking-of-minors-in-florida-and-new-york-report|website=Washington Examiner|date=2019-07-07|accessdate=2020-10-27|language=en}}</ref> Han blei funnen død i cella si i det føderale arresthuset Metropolitan Correctional Center i New York den 10. august 2019. Dødsfallet blei erklært som sjølvmord, men det er stor usemje om omstenda rundt dette.<ref>{{Citation|title=Expert, on Jeffrey Epstein’s death: ‘I’ve not seen in 50 years where that occurred in a suicidal hanging case’|url=https://www.marketwatch.com/story/expert-on-jeffrey-epsteins-death-ive-not-seen-in-50-years-where-that-occurred-in-a-suicidal-hanging-case-2019-10-30|website=MarketWatch|accessdate=2020-10-27|language=en-US|first=Mark|last=DeCambre}}</ref> Då dødsfallet utelukka høvet til å for å forfølgje strafferettslige anklager, avviste ein dommar alle straffesaker den 29. august 2019.<ref>{{Cite journal|last=Pierson|first=Brendan|date=2019-08-30|title=Case against Jeffrey Epstein dismissed following his death|url=https://www.reuters.com/article/us-people-jeffrey-epstein-idUSKCN1VJ28B|journal=Reuters|language=en}}</ref> Epstein hadde eit årelangt forhold med [[Ghislane Maxwell]], som hadde fått vedvarande skuldingar om å ha drive med menneskehandel på vegner av Epstein, noko som førte til at ho vart arrestert i juli 2020.<ref>{{Citation|title=Jeffrey Epstein Confidante Ghislaine Maxwell Arrested on Sex Abuse Charges|url=https://www.nbcnewyork.com/news/local/crime-and-courts/ghislaine-maxwell-arrested-jeffrey-epstein-aide/2495762/|website=NBC New York|accessdate=2020-10-27|language=en-US}}</ref> Epstein hadde òg eit nært forhold med [[Andrew av York|Prins Andrew, Hertugen av York]].<ref>{{Citation|title=Why Prince Andrew will now 'never return' to public duties|url=https://www.nzherald.co.nz/lifestyle/why-prince-andrew-will-now-never-return-to-public-duties/VFSX6WEJCTHJ67WPFLID5IDAZA/|website=NZ Herald|accessdate=2020-10-27|language=en-NZ}}</ref> == Referansar == <references /> {{Autoritetsdata}} m9g7n0eglueuprbjurd9l0ugpwxbzdk 3650488 3650487 2026-04-14T09:37:32Z 90sveped 53941 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Dennis6769|Dennis6769]] ([[User talk:Dennis6769|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:HerVal7752|HerVal7752]] 3643104 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Jeffrey Edward Epstein''' ({{levde|20. januar|1953|10. august|2019|fødestad=[[Brooklyn]] i New York}}) var ein amerikansk finansmann og dømd seksualforbytar.<ref>{{Citation|title=Jeffrey Epstein Charged In Manhattan Federal Court With Sex Trafficking Of Minors|url=https://www.justice.gov/usao-sdny/pr/jeffrey-epstein-charged-manhattan-federal-court-sex-trafficking-minors|website=www.justice.gov|date=2019-07-08|accessdate=2020-10-27|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Jeffrey Epstein: the rise and fall of teacher turned tycoon|url=http://www.theguardian.com/us-news/2015/jan/02/jeffrey-epstein-rise-and-fall-of-teacher-turned-tycoon|website=the Guardian|date=2015-01-04|accessdate=2020-10-27|language=en}}</ref> Epstein starta sin karriere som lærar, men byrja å arbeide som investor i handelsbanken [[Bear Sterns]] før han seinare grunnla sitt eige firma. Han skapte seg i løpet av livet ein sosial omgangskrins beståande av høgtståande menneskjer og anskaffa mange kvinner, inkludert mindreårige jenter, til å bli utsett for seksuelt misbruk av Epstein og nokre av hans kjenningar.<ref>{{Cite journal|last=Lewis|first=Paul|date=2015-01-04|title=Jeffrey Epstein: the rise and fall of teacher turned tycoon|url=https://www.theguardian.com/us-news/2015/jan/02/jeffrey-epstein-rise-and-fall-of-teacher-turned-tycoon|journal=The Guardian|language=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Citation|title=An Actual Conspiracy Kept Jeffrey Epstein's Accomplices out of Prison|url=https://www.motherjones.com/politics/2019/10/an-actual-conspiracy-kept-jeffrey-epsteins-accomplices-out-of-prison/|website=Mother Jones|accessdate=2020-10-27|language=en-US|first=Leland|last=Nally}}</ref><ref>{{Citation|title=The High Society That Surrounded Jeffrey Epstein|url=https://nymag.com/intelligencer/2019/07/jeffrey-epstein-high-society-contacts.html|website=Intelligencer|date=2019-07-22|accessdate=2020-10-27|language=en-us|first=The|last=Editors}}</ref> I 2008 blei Epstein dømd for å ha kjøpt seksuelle tenester av ei 14 år gammal jente. Han erkjente seg skuldig og blei dømd til 13 månader i fengsel, men med omfattande fridom til å ta arbeid. Straffa blei forhandla fram med føderale anklagemyndigheiter, som hadde identifisert 36 offer. Tiltaleavtalen blei signert av [[Alexander Acosta]], dåverande [[U.S. attourney]] for [[Southern District of Florida]]. Avtalen inneheldt òg immunitet mot alle føderale skuldingar om kriminalitet mot Epstein.<ref>{{Citation|title=Jeffrey Epstein – the billionaire paedophile at the centre of the Prince Andrew sex claim|url=https://www.independent.co.uk/news/world/americas/who-jeffrey-epstein-study-man-linked-worlds-celebrity-politics-and-royalty-9954397.html|website=The Independent|date=2015-01-02|accessdate=2020-10-27|language=en}}</ref> Epstein vart igjen arrestert 6. juli 2019 på bakgrunn av ein føderal tiltale om sexhandel med mindreårige i [[Florida]] og New York.<ref>{{Citation|title=Jeffrey Epstein arrested for sex trafficking of minors in Florida and New York|url=https://www.washingtonexaminer.com/news/jeffrey-epstein-arrested-for-sex-trafficking-of-minors-in-florida-and-new-york-report|website=Washington Examiner|date=2019-07-07|accessdate=2020-10-27|language=en}}</ref> Han blei funnen død i cella si i det føderale arresthuset Metropolitan Correctional Center i New York den 10. august 2019. Dødsfallet blei erklært som sjølvmord, men det er stor usemje om omstenda rundt dette.<ref>{{Citation|title=Expert, on Jeffrey Epstein’s death: ‘I’ve not seen in 50 years where that occurred in a suicidal hanging case’|url=https://www.marketwatch.com/story/expert-on-jeffrey-epsteins-death-ive-not-seen-in-50-years-where-that-occurred-in-a-suicidal-hanging-case-2019-10-30|website=MarketWatch|accessdate=2020-10-27|language=en-US|first=Mark|last=DeCambre}}</ref> Då dødsfallet utelukka høvet til å for å forfølgje strafferettslige anklager, avviste ein dommar alle straffesaker den 29. august 2019.<ref>{{Cite journal|last=Pierson|first=Brendan|date=2019-08-30|title=Case against Jeffrey Epstein dismissed following his death|url=https://www.reuters.com/article/us-people-jeffrey-epstein-idUSKCN1VJ28B|journal=Reuters|language=en}}</ref> Epstein hadde eit årelangt forhold med [[Ghislane Maxwell]], som hadde fått vedvarande skuldingar om å ha drive med menneskehandel på vegner av Epstein, noko som førte til at ho vart arrestert i juli 2020.<ref>{{Citation|title=Jeffrey Epstein Confidante Ghislaine Maxwell Arrested on Sex Abuse Charges|url=https://www.nbcnewyork.com/news/local/crime-and-courts/ghislaine-maxwell-arrested-jeffrey-epstein-aide/2495762/|website=NBC New York|accessdate=2020-10-27|language=en-US}}</ref> Epstein hadde òg eit nært forhold med [[Andrew av York|Prins Andrew, Hertugen av York]].<ref>{{Citation|title=Why Prince Andrew will now 'never return' to public duties|url=https://www.nzherald.co.nz/lifestyle/why-prince-andrew-will-now-never-return-to-public-duties/VFSX6WEJCTHJ67WPFLID5IDAZA/|website=NZ Herald|accessdate=2020-10-27|language=en-NZ}}</ref> == Referansar == <references /> {{Autoritetsdata}} eu2zhp82wp7brei9k90uiweux0ctm3b 0 400955 3650439 3507236 2026-04-13T12:20:44Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650439 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Orasul vascau.JPG |bilettekst = Utsyn over Vașcău |våpen = ROU BH Vascau CoA.jpg |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Florin-Ioan Porge |høgd =295 }} '''Vașcău''' ([[ungarsk]] ''Vaskoh'') er ein by i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Vascau jud Bihor.svg|mini|Kommunen Vașcău innanfor Bihor fylke]] Vașcău er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Vașcău || 1 508 || 1 329 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Câmp}} || 261 || 187 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Câmp-Moți}} || 64 || 53 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Colești}} || 125 || 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vărzarii de Jos}} || 208 || 173 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vărzarii de Sus}} || 149 || 143 |- |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 10. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Vașcău|Vașcău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bihor fylke|Vascau]] 5wd4i4cq0oeqx57x97cgrvkt08vginb 0 400956 3650440 3507468 2026-04-13T12:22:18Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650440 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Sânmartin |bilete = Castle and Church - Sinmartin BH.JPG |bilettekst = Slott og kyrkje i Sânmartin |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Cristian Laza }} '''Sânmartin''' ([[ungarsk]] ''Váradszentmárton'') er ein kommune i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Oradea]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Sanmartin jud Bihor.svg|mini|Kommunen Sânmartin innanfor Bihor fylke]] Sânmartin er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Sânmartin || 3 672 || 4 997 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Băile Felix}} || 495 || 463 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Betfia}} || 451 || 476 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cihei}} || 1 127 || 1 996 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cordău}} || 1 440 || 1 487 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Haieu}} || 1 183 || 1 446 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rontău}} || 1 204 || 1 583 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 11. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url = https://www.oradea.ro/fisiere/module_fisiere/10587/h651_10a2.pdf |tittel = Actul constitutiv al Asociatia de Dezvoltare Intercomunitara Zona metropolitană Oradea ''(Konstituering av storbyområdet Oradea for interkommunal utvikling)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 2010 |utgjevar = Primăria municipiului Oradea ''(Oradea bykommune)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Sânmartin, Bihor|Comuna Sânmartin, Bihor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 11. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bihor fylke|Sanmartin]] 3ffzez545hvom0oxcb7zt7zg2f7lbl8 0 400959 3650441 3507248 2026-04-13T12:23:22Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650441 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO BH Tinca new church 1.jpg |bilettekst = Ortodox kyrkje i Tinca |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Teodor Coste }} '''Tinca''' ([[ungarsk]] ''Tenke'') er ein kommune i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Tinca jud Bihor.svg|mini|Kommunen Tinca innanfor Bihor fylke]] Tinca er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Tinca || 4 614 || 4 708 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Belfir}} || 643 || 440 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Girișu Negru}} || 687 || 617 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Gurbediu}} || 1 234 || 1 107 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Râpa}} || 615 || 557 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 11. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Tinca, Bihor|Comuna Tinca, Bihor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 11. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bihor fylke|Tinca]] 20l3qs2vtlb9cpxq6k43uobnoilqcqb 0 400960 3650442 3511684 2026-04-13T12:24:14Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650442 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Popeşti |bilete = Biserica de lemn din Sacalasau1.jpg |bilettekst = Trekyrkje i Popeşti |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Dorin Curtean }} '''Popeşti''' ([[ungarsk]] ''Papfalva'') er ein kommune i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Popesti jud Bihor.svg|mini|Kommunen Popeşti innanfor Bihor fylke]] Popeşti er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Popeşti || 2 508 || 1 883 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bistra i Popeşti|Bistra}} || 561 || 771 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Budoi}} || 720 || 613 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cuzap}} || 1 121 || 1 010 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Varviz}} || 538 || 453 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vărzari}} || 271 || 245 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Voivozi}} || 1 643 || 1 452 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 11. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Popeşti, Bihor|Comuna Popeşti, Bihor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 11. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bihor fylke|Popesti]] hdxxyay25jpxb9wc7ulrsig8ni15o1h 0 400961 3650443 3507274 2026-04-13T12:25:11Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650443 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO BH Biserica reformata din Posoloaca (2).jpg |bilettekst = Reformert kyrkje i landsbyen Poșoloaca |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Adrian-Romus Codrean |høgd = 109 }} '''Tileagd''' ([[ungarsk]] ''Mezőtelegd''&#8239;) er ein kommune i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Tileagd jud Bihor.svg|mini|Kommunen Tileagd innanfor Bihor fylke]] Tileagd er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Tileagd || 4 042 || 3 445 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bălaia}} || 641 || 542 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Călătani}} || 193 || 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poșoloaca}} || 393 || 376 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tilecuș}} || 856 || 720 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Uileacu de Criș}} || 843 || 758 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 11. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Tileagd, Bihor|Comuna Tileagd, Bihor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 11. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bihor fylke|Tileagd]] lywxf0k0damwx9q5oo65z1vdof2hkvw 0 400970 3650444 3507238 2026-04-13T12:25:58Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650444 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO BH Biserica reformata din Diosig (30).jpg |bilettekst = Reformert kyrkje i Diosig |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Attila Ferencz Mados }} '''Diosig''' ([[ungarsk]] ''Bihardiószeg'') er ein kommune i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Diosig jud Bihor.svg|mini|Kommunen Diosig innanfor Bihor fylke]] Diosig er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Diosig || 6 529 || 6 209 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ianca i Diosig|Ianca}} || 287 || 337 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 12. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Diosig, Bihor|Comuna Diosig, Bihor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 12. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bihor fylke|Diosig]] 6rpullso9k5w7s0bjsupcpjqpajqgs4 0 400971 3650445 3507467 2026-04-13T12:26:59Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650445 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO BH Biserica Adormirea Maicii Domnului din Osorhei (10).jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje Oșorhei |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Ioan Gligor }} '''Oșorhei''' ([[ungarsk]] ''Fugyivásárhely'') er ein kommune i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Oradea]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Osorhei jud Bihor.svg|mini|Kommunen Oșorhei innanfor Bihor fylke]] Oșorhei er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Oșorhei || 3 179 || 4 121 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Alparea}} || 1 105 || 1 426 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cheriu}} || 870 || 1 138 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Felcheriu}} || 385 || 453 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Fughiu}} || 993 || 1 398 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 12. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url = https://www.oradea.ro/fisiere/module_fisiere/10587/h651_10a2.pdf |tittel = Actul constitutiv al Asociatia de Dezvoltare Intercomunitara Zona metropolitană Oradea ''(Konstituering av storbyområdet Oradea for interkommunal utvikling)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 2010 |utgjevar = Primăria municipiului Oradea ''(Oradea bykommune)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Oșorhei, Bihor|Comuna Oșorhei, Bihor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 12. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bihor fylke|Osorhei]] dpzb8wxps4pjghuptk2wml5gy1pq9im 0 400972 3650446 3507239 2026-04-13T12:28:00Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650446 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Dobrești |bilete = Biserica de lemn din Lunca Sprie01.jpg |bilettekst = Kyrkje i landsbyen Luncasprie |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Florin Copos }} '''Dobrești''' ([[ungarsk]] ''Bihardöbrösd''&#8239;) er ein kommune i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Dobresti jud Bihor.svg|mini|Kommunen Dobrești innanfor Bihor fylke]] Dobrești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Dobrești || 2 050 || 2 206 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cornișești}} || 231 || 178 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Crâncești}} || 482 || 436 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hidișel}} || 700 || 716 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Luncasprie}} || 860 || 937 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Răcaș}} || 85 || 69 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Topa de Jos}} || 197 || 179 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Topa de Sus}} || 655 || 586 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 12. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Dobrești, Bihor|Comuna Dobrești, Bihor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 12. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bihor fylke|Dobresti]] b9lr0e860l5c0zoyxrozagm65iyf635 0 400973 3650447 3507466 2026-04-13T12:28:49Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650447 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO BH Pausa 17.jpg |bilettekst = Kyrkje i landsbyen Păușa |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Petru-Teodor Baba }} '''Nojorid''' ([[ungarsk]] ''Nagyürögd''&#8239;) er ein kommune i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Oradea]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Nojorid jud Bihor.svg|mini|Kommunen Nojorid innanfor Bihor fylke]] Nojorid er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Nojorid || 2 012 || 30 38 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Apateu}} || 256 || 468 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chișirid}} || 228 || 289 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Leș}} || 736 || 821 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Livada de Bihor}} || 1 378 || 1 589 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Păușa}} || 296 || 289 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Șauaieu}} || 334 || 271 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 12. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url = https://www.oradea.ro/fisiere/module_fisiere/10587/h651_10a2.pdf |tittel = Actul constitutiv al Asociatia de Dezvoltare Intercomunitara Zona metropolitană Oradea ''(Konstituering av storbyområdet Oradea for interkommunal utvikling)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 2010 |utgjevar = Primăria municipiului Oradea ''(Oradea bykommune)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Nojorid, Bihor|Comuna Nojorid, Bihor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 12. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bihor fylke|Nojorid]] 0sqna6zoeg56172681g7zcp8wj6kulw 0 400974 3650448 3507237 2026-04-13T12:29:39Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650448 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = ValeaCrisului1.jpg |bilettekst = Treyrkje i landsbyen Valea Crișului |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Ionuț-Viorel Sturz }} '''Bratca''' ([[ungarsk]] ''Bihardöbrösd''&#8239;) er ein kommune i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Bratca jud Bihor.svg|mini|Kommunen Bratca innanfor Bihor fylke]] Bratca er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Bratca || 1 569 || 1 353 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beznea}} || 1 356 || 1 341 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Damiș}} || 601 || 447 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lorău}} || 475 || 432 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ponoară}} || 662 || 567 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Crișului}} || 495 || 414 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 12. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Bratca, Bihor|Comuna Bratca, Bihor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 12. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bihor fylke|Bratca]] 1alurohg85fdle7d41i203u2kdfhhfv 0 400994 3650449 3507297 2026-04-13T12:30:41Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650449 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = RO BN Biserica reformata din Beclean (9).jpg |bilettekst = Reformert kyrkje i Beclean |våpen = ROU BN Beclean CoA.jpg |fylke = [[Bistrița-Năsăud fylke|Bistrița-Năsăud]] |borgarmeister = Nicolae Moldovan |høgd = 252 }} '''Beclean'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Bethlen'', [[tysk]] ''Bethlen''}} er ein by i [[Bistrița-Năsăud fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Beclean jud Bistrita-Nasaud.svg|mini|Kommunen Beclean innanfor Bistrița-Năsăud fylke]] Beclean er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Beclean || 9 134 || 9 565 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Coldău}} || 653 || 825 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Figa}} || 516 || 553 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rusu de Jos}} || 325 || 317 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 13. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Beclean|Beclean]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 13. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bistrița-Năsăud fylke|Beclean]] do52su0za3to3r1zld4gwxkuvthhko8 0 400997 3650450 3507298 2026-04-13T12:32:00Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650450 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = RO BN Biserica Sfantul Nicolae din Nasaud (27).jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Năsăud |våpen = ROU BN Nasaud CoA.jpg |fylke = [[Bistrița-Năsăud fylke|Bistrița-Năsăud]] |borgarmeister = Dorin-Nicolae Vlașin |høgd = 330 }} '''Năsăud'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Naszód'', [[tysk]] ''Nussdorf'', ''Nussendorf'', ''Nassendorf'', transilvansk saksisk ''Nassndref'', ''Nassendraf'', ''Nosndref'', ''Nâssendorf'', ''Nâessndorf''}} er ein by i [[Bistrița-Năsăud fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Nasaud jud Bistrita-Nasaud.svg|mini|Kommunen Năsăud innanfor Bistrița-Năsăud fylke]] Năsăud er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Năsăud || 8 095 || 8 901 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Liviu Rebreanu}} || 665 || 694 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lușca}} || 827 || 620 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 13. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Năsăud|Năsăud]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 13. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Bistrița-Năsăud fylke|Nasaud]] jdjirlebtjnoh9ei1fiq4yhcvwwagi2 0 401809 3650493 3482677 2026-04-14T11:00:20Z ~2026-23066-62 153954 /* Sokrates */ 3650493 wikitext text/x-wiki '''Dygdsetikk''' eller '''dydsetikk''', er ein normativ personorientert etisk teori som freistar å forklara korleis ein person bør vera og utvikla seg. Eit individ må ha innsikt og utvikla visse dygder (karaktertrekk) for å verta lykkeleg. Målet er at individ skal duga og fungera til det fulle og heile igjennom heile livet. Innanfor dygdsetikken er [[Sokrates]], [[Platon]] og [[Aristoteles]] sentrale filosofar. == Sokrates == === Moralsk handling === Ifylgje Sokrates var det gode og det rette er noko allmenngyldig, universelt og objektivt som kan oppfattast av fornufta. Dersom ein hadde innsikt og forståing av allmenngyldige omgrep som «rettferd», «det gode» og «dygd» kunne ein handla ''rett''. Han meinte òg at dygd og viten var det same, og at lykke hengde saman med desse to omgrepa. Sokrates meinte at lykke kom med innsikt i sitt eige liv og sine val. Når ein handlar rett, har ein lykke, dette får ein med innsikt i dersom ein har kunnskap. Viss ein ikkje har kunnskap, kan ein ikkje handla rett, dermed handlar ein berre umoralsk. Dårlege menneske er difor uvitande. Det å verta ein god person er ein intellektuell sannkjenningsprosess. For å handla rett, må ein ha innsikt. === Lykke === Sokrates vare en kul kar og meinte lykke var å vera i harmoni med seg sjølv. Lykke handlar om å utvikla dygder (karaktertrekk): dett å leva og gjera vel, og utvikla kroppen sin og sansane sine. Ein er ikkje lykkeleg på bakgrunn av nokre særskilde augeblinkar i livet, men frå eins utvikling igjennom livet sitt, dvs. evna til å fungera til det fulle og heile og utføra arbeid. Eit individ som manglar dygd, kan ikke verta lykkeleg, men et menneske med dygd kan miste sin lykke. == Aristoteles == Det øvste gode er ''[[eudaimonia]]'' (lykke). Ei handling er god, dersom ho fremjer menneskeleg lykke. Ein må utvikla eins evner og potensial som menneske for å tilfredsstilla dei kroppslege/fysiske primærbehova. Lykke vert ikkje oppnådd basert på nokre få hendingar, men frå ei samanhengande førestilling av det å realisera eit meiningsfylt menneskeliv. Mennesket er eit fornuftig politisk og sosialt dyr som lever i felleskap. Menneske nyttar si fornuft til å læra av kvarandre, som er ei særmerkt evne samanlikna med andre dyr. === Moralsk handling === For å vera i harmoni med andre og seg sjølv må ein tileigna seg ei rekkje dygder. Dygd inneber ikkje berre at ein må handla rett, ein må òg ha ''innsikt'' i kva som er rett. Ein må kunne grunngjeva eins handlingsval. Individ må utvikla både intellektuelle og moralske dygder. Individ er avhengige av kvarandre for å utvikla seg sjølv og bløma som menneske. Dygder er karaktertrekk som kjem til uttrykk igjennom vanemessig handling, og dei er nødvendige for å realisera eit lykkeleg liv (eudaimonia). Det å utføra ei handling krev at ein gjer det med rett haldning og kjensle, i rett tid, i rett situasjon og i rett monn. Eit individ som har dygd, har praktisk klokskap og situasjonsforståing, kalla ''fronesis''. Dette får ein igjennom ei praktisk dømekraft igjennom erfaring, øving og gode vanar, kalla ''praxis''.<ref>{{Citation|title=It’s all Greek to me: The terms ‘praxis’ and ‘phronesis’ in environmental philosophy {{!}} Blog {{!}} Integration and Application Network|url=https://ian.umces.edu/blog/its-all-greek-to-me-the-terms-praxis-and-phronesis-in-environmental-philosophy/|website=ian.umces.edu|accessdate=2022-11-04}}</ref> Til dømes vert ingen fødd sjenerøse. Dygder må tileignast igjennom moralsk tileigning, der kjenslene samsvarar med fornufta. Det er moralsk rett å kjenna på sorg når ein har mist nokon, og kjenna på urettferd når noko er urettferdig. Gode venskap og førebilete er viktig for karakterdanninga si, og for å dyrka kjenslene i rett retning, framfor at ein kontrollerer dei. For eit menneske som har dygd, er det lett å gjera det rette, men for dårlege menneske vil dei ikkje kunne verta lykkeleg, då dei manglar dygd. Det å gjera det rette for frykt for straff eller vederlag er ikkje å ha dygd. Eit individ vert det ein gjer, og gode menneske vert gode når dei opparbeider gode vanar. Platon meinte eit meritokrati var best for å styra eit samfunn, av di skolerte folk visste best. Aristoteles meinte derimot at ein kunne vera teoretisk klok (''Sofos''), utan å vera praktisk klok (''Fronimos''). Sofos gav ikkje innsikt i etiske og politiske spørsmål, dette kravde livserfaring og skjønn. === Lykke === Den dygdsetiske tradisjonen definerer ''eudaimonia'' (lykke) som mogleiken til å nytta kroppen sin funksjon maksimalt, slik at livet kunne utfolda seg. Aristoteles meinte at alle individ hadde som mål å verta lykkelege. Eudaimonia var knytt til det å leva eit fullverdig liv i fellesskap med andre, der ein realiserte sitt menneskelege potensial til det fulle.<ref>{{Kjelde www|url=https://ndla.no/nn/subject:ea2822da-52f0-4517-bf01-c63f8e96f446/topic:b50ee52a-f595-4d6f-a3b8-b9ff76fed946/topic:e157301f-9017-42d1-97f6-c7876de4710a/resource:448c0e21-696f-45ec-86d5-67ecf964049f|tittel=Dydsetikk|forfattar=Aanesen, Karl Henrik|språk=nb|utgjevar=NDLA}}</ref> Ifylgje Aristoteles kravde lykke at ein hadde ei rekkje godar som helse, økonomi, barn, utsjånad, vener, osfr. Desse godane hadde ingen eigenverdi, men ein verdi som hjelpemiddel for å oppnå lykke. == Kritikk == Dygdsetikken seier ikkje konkret kva ein bør gjera i ein konkret situasjon, og gjev heller ikkje alltid svar på kva som er ei rett handling.<ref>{{Cite journal|last=Sagdahl|first=Mathea Slåttholm|date=2022-09-19|title=dydsetikk|url=http://snl.no/dydsetikk|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Sjå òg == * [[Etikk]] * [[Moral]] * [[Pliktetikk]] * [[Utilitarisme]] == Kjelder == {{Fotnoteliste}} == Litteratur == * Brown, E. & Granberg, A. (2012) ''Hva er et menneske? : en innføring i filosofiske spørsmål om menneskets natur.'' (utg.2) Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 9788245007169 Kap. 12.1-12.4. == Bakgrunnsstoff == * [https://plato.stanford.edu/entries/ethics-virtue/#EudaVirtEthi ''Virtue Ethics''] i Stanford Encyclopedia of Philosophy. [[Kategori:Etikk]] 0t9tldcmtg5lw7ie76dgzlkn2kuvd4c 3650494 3650493 2026-04-14T11:00:46Z ~2026-23066-62 153954 3650494 wikitext text/x-wiki '''Dygdsetikk''' eller '''dydsetikk''', er ein normativ personorientert etisk teori som freistar å forklara korleis ein person bør vera og utvikla seg. Eit individ må ha innsikt og utvikla visse dygder (karaktertrekk) for å verta lykkeleg. Målet er at individ skal duga og fungera til det fulle og heile igjennom heile livet. Innanfor dygdsetikken er [[Sokrates]], [[Platon]] og [[Aristoteles]] sentrale filosofar. == Sokrates == === Moralsk handling === Ifylgje Sokrates var det gode og det rette er noko allmenngyldig, universelt og objektivt som kan oppfattast av fornufta. Dersom ein hadde innsikt og forståing av allmenngyldige omgrep som «rettferd», «det gode» og «dygd» kunne ein handla ''rett''. Han meinte òg at dygd og viten var det same, og at lykke hengde saman med desse to omgrepa. Sokrates meinte at lykke kom med innsikt i sitt eige liv og sine val. Når ein handlar rett, har ein lykke, dette får ein med innsikt i dersom ein har kunnskap. Viss ein ikkje har kunnskap, kan ein ikkje handla rett, dermed handlar ein berre umoralsk. Dårlege menneske er difor uvitande. Det å verta ein god person er ein intellektuell sannkjenningsprosess. For å handla rett, må ein ha innsikt. === Lykke === Sokrates meinte lykke var å vera i harmoni med seg sjølv. Lykke handlar om å utvikla dygder (karaktertrekk): dett å leva og gjera vel, og utvikla kroppen sin og sansane sine. Ein er ikkje lykkeleg på bakgrunn av nokre særskilde augeblinkar i livet, men frå eins utvikling igjennom livet sitt, dvs. evna til å fungera til det fulle og heile og utføra arbeid. Eit individ som manglar dygd, kan ikke verta lykkeleg, men et menneske med dygd kan miste sin lykke. == Aristoteles == Det øvste gode er ''[[eudaimonia]]'' (lykke). Ei handling er god, dersom ho fremjer menneskeleg lykke. Ein må utvikla eins evner og potensial som menneske for å tilfredsstilla dei kroppslege/fysiske primærbehova. Lykke vert ikkje oppnådd basert på nokre få hendingar, men frå ei samanhengande førestilling av det å realisera eit meiningsfylt menneskeliv. Mennesket er eit fornuftig politisk og sosialt dyr som lever i felleskap. Menneske nyttar si fornuft til å læra av kvarandre, som er ei særmerkt evne samanlikna med andre dyr. === Moralsk handling === For å vera i harmoni med andre og seg sjølv må ein tileigna seg ei rekkje dygder. Dygd inneber ikkje berre at ein må handla rett, ein må òg ha ''innsikt'' i kva som er rett. Ein må kunne grunngjeva eins handlingsval. Individ må utvikla både intellektuelle og moralske dygder. Individ er avhengige av kvarandre for å utvikla seg sjølv og bløma som menneske. Dygder er karaktertrekk som kjem til uttrykk igjennom vanemessig handling, og dei er nødvendige for å realisera eit lykkeleg liv (eudaimonia). Det å utføra ei handling krev at ein gjer det med rett haldning og kjensle, i rett tid, i rett situasjon og i rett monn. Eit individ som har dygd, har praktisk klokskap og situasjonsforståing, kalla ''fronesis''. Dette får ein igjennom ei praktisk dømekraft igjennom erfaring, øving og gode vanar, kalla ''praxis''.<ref>{{Citation|title=It’s all Greek to me: The terms ‘praxis’ and ‘phronesis’ in environmental philosophy {{!}} Blog {{!}} Integration and Application Network|url=https://ian.umces.edu/blog/its-all-greek-to-me-the-terms-praxis-and-phronesis-in-environmental-philosophy/|website=ian.umces.edu|accessdate=2022-11-04}}</ref> Til dømes vert ingen fødd sjenerøse. Dygder må tileignast igjennom moralsk tileigning, der kjenslene samsvarar med fornufta. Det er moralsk rett å kjenna på sorg når ein har mist nokon, og kjenna på urettferd når noko er urettferdig. Gode venskap og førebilete er viktig for karakterdanninga si, og for å dyrka kjenslene i rett retning, framfor at ein kontrollerer dei. For eit menneske som har dygd, er det lett å gjera det rette, men for dårlege menneske vil dei ikkje kunne verta lykkeleg, då dei manglar dygd. Det å gjera det rette for frykt for straff eller vederlag er ikkje å ha dygd. Eit individ vert det ein gjer, og gode menneske vert gode når dei opparbeider gode vanar. Platon meinte eit meritokrati var best for å styra eit samfunn, av di skolerte folk visste best. Aristoteles meinte derimot at ein kunne vera teoretisk klok (''Sofos''), utan å vera praktisk klok (''Fronimos''). Sofos gav ikkje innsikt i etiske og politiske spørsmål, dette kravde livserfaring og skjønn. === Lykke === Den dygdsetiske tradisjonen definerer ''eudaimonia'' (lykke) som mogleiken til å nytta kroppen sin funksjon maksimalt, slik at livet kunne utfolda seg. Aristoteles meinte at alle individ hadde som mål å verta lykkelege. Eudaimonia var knytt til det å leva eit fullverdig liv i fellesskap med andre, der ein realiserte sitt menneskelege potensial til det fulle.<ref>{{Kjelde www|url=https://ndla.no/nn/subject:ea2822da-52f0-4517-bf01-c63f8e96f446/topic:b50ee52a-f595-4d6f-a3b8-b9ff76fed946/topic:e157301f-9017-42d1-97f6-c7876de4710a/resource:448c0e21-696f-45ec-86d5-67ecf964049f|tittel=Dydsetikk|forfattar=Aanesen, Karl Henrik|språk=nb|utgjevar=NDLA}}</ref> Ifylgje Aristoteles kravde lykke at ein hadde ei rekkje godar som helse, økonomi, barn, utsjånad, vener, osfr. Desse godane hadde ingen eigenverdi, men ein verdi som hjelpemiddel for å oppnå lykke. == Kritikk == Dygdsetikken seier ikkje konkret kva ein bør gjera i ein konkret situasjon, og gjev heller ikkje alltid svar på kva som er ei rett handling.<ref>{{Cite journal|last=Sagdahl|first=Mathea Slåttholm|date=2022-09-19|title=dydsetikk|url=http://snl.no/dydsetikk|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Sjå òg == * [[Etikk]] * [[Moral]] * [[Pliktetikk]] * [[Utilitarisme]] == Kjelder == {{Fotnoteliste}} == Litteratur == * Brown, E. & Granberg, A. (2012) ''Hva er et menneske? : en innføring i filosofiske spørsmål om menneskets natur.'' (utg.2) Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 9788245007169 Kap. 12.1-12.4. == Bakgrunnsstoff == * [https://plato.stanford.edu/entries/ethics-virtue/#EudaVirtEthi ''Virtue Ethics''] i Stanford Encyclopedia of Philosophy. [[Kategori:Etikk]] 817lkdmsbwrs6zc1rkavhqgnvsymcwx 0 425896 3650492 3649399 2026-04-14T10:54:53Z ~2026-22951-62 153952 3650492 wikitext text/x-wiki {{infoboks medisin}} '''<u>Gull feber</u>''' eller '''<s>gullfeber</s>''' er ein [[virussjukdom]] som opptrer i [[Tropisk klima|tropiske]] og [[Subtropisk klima|subtropiske]] område. Meir enn 90 % av alle sjukdomstilfelle er i [[Vest-Afrika]], men sjukdommen finst òg i [[Sør-Amerika]].<ref>{{Kjelde www|url=http://legehandboka.no/infeksjoner/tilstander-og-sykdommer/importsykdommer/gulfeber-1774.html|tittel=Gulfeber|etternamn=|utgjevar=Legehåndboka.no|vitja=28. desember 2010|kommentar=}}</ref> [[Virus|Viruset]] som framkaller sjukdomen, ''Orthoflavivirus flavi,'' blir overført gjennom [[Mygg|myggestikk]] og fører til alvorleg leverbetenning, med [[Gulsott|gulssott]] og moglege indre blødningar. Ein kjennet ikkje til nokon effektiv behandlingsmetode, og sjukdomen har høg døyelegheit. Det finst derimot ein verksam [[vaksine]] som ein må ta i forkant av smitte. [[Fil:Yellow_fever_South_America_2009.jpeg|mini|Utbreiingsområde i Sør-Amerika (2022) ]] [[Fil:Yellow_fever_Africa_2009.jpeg|venstre|mini|Utbreiingsområde i Afrika (2022) ]] == Sjukdomsforløp == Sjukdommen byrjar etter ei [[inkubasjonstid]] på tre til seks dagar med feber, kvalme, hovudpine og smerter i muskel-skjelettsystemet som varer i tre til fire dagar. Dei fleste pasientane blir friske etter det. Hjå kring 15% av dei ramma følgjer den alvorlege toksiske fasen. Her vender feberen tilbake og blir følgd av alvorleg leverbetennelse som fører til gulsotten som har gjeve sjukdomen namnet. Den sviktande leverfunksjonen fører blant anna til ein blødningstendens med blødningar frå slimhinner i munn, nase og mage-tarmkanal. Sistnemnde fører til svart [[oppkast]] (fordøyd [[blod]]) og blod i avføringa (melena). Også nyrene sviktar ofte i denne fasen. Om lag 20% av dei som går inn i den toksiske fasen døyr. == Tyding == Gulfeber er anteken å stamma frå Afrika, men blei importert til Sør-Amerika med [[den atlantiske slavehandelen]]. Gulfeber har gjeve svært alvorlige [[Epidemi|epidemiar]] i tropiske strøk, men på sommarstid kan myggane som overfører sjukdomen spreia seg nord og sør for tropiske område. Historiske utbrot av tyding er best dokumentert på det amerikanske kontinentet, i 1793 i [[Philadelphia]] som førte til at den amerikanske regjeringa flykta frå byen, den dåverande hovudstaden i landet.<ref>[https://www.pabook.libraries.psu.edu/literary-cultural-heritage-map-pa/feature-articles/philadelphia-under-siege-yellow-fever-1793 Ryan P. Langton: Utbruddet i Philadelphia i 1793]</ref> Eit utbrot i 1878 i [[Mississippi|Mississippidalen]] førte til over 20 000 dødsfall. Franskmennene måtte gje opp forsøket på bygging av [[Panamakanalen]] rundt 1880 på grunn av epidemiar, blant anna av gulfeber. Etter at ein forstod at myggar, hovudsakleg ''[[Gulfebermygg|Aedes aegypti]]'', var smitteberarar av sjukdomen klarte ein å kontrollere utbrota betre ved å kontrollere denne vektoren. Innføringa av vaksine etter 1937 gjorde at gulfeber kan kontrollerast nokolunde bra i dag, og han er ikkje lenger ein av dei store infeksjonsmedisinske truslane. Likevel anslår Verdas helseorganisasjon at det finst cirka 200&nbsp;000 tilfelle kvart år med omtrent 30&nbsp;000 dødsfall.<ref>[http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs100/en/index.html WHO factsheet no.100, december 2009]</ref> == Historiske forsøk på behandling == Sjukdommen var frykta blant britiske sjøfolk og [[Soldat|soldatar]] som segla til Vest-Afrika. Behandlinga dei blei utsett for kunne forverra tilstanden kraftig i staden for å betra han. På 1700-talet omfatta han dosar med [[kvikksølv]], fortynna [[eddik]], [[vinstein]] for å framkalla oppkast og [[årelating]], gjerne av 600-800 gram blod kvar gong, som svekka dei ytterlegare. Ein militærlege gav gulfeberpasientene sine [[Kajennepepar|cayennepeppar]] innpakka i [[deig]], noko som gjorde tilstanden verre, sidan gulfeber svekkjer mageslimhinna. Elles blei [[Alkoholhaldig drykk|alkohol]] sett på som førebyggande, og troppane fekk difor daglege rasjonar med [[Drikken rom|rom]]. Denne var ofte dårleg destillert [[Smugling|smuglarbrennevin]] med høgt innhald av [[etanol]] og [[bly]], noko som i tillegg førte til blyforgiftning av soldatane. [[Madeiravin]] blei òg tillagt [[Medisin|medisinske]] eigenskapar, så [[Royal Navy|Den britiske marinen]] sende eit hospitalskip for å hente forsyningar frå øya med same namn. Då ein fransk tenestemann slapp fri ein britisk krigsfange fordi han var militærlege, forklarte han den overraska fangen at overalt der han gjekk, ville han gjera større skade med behandlingane sine enn om han sat fanga hos franskmennene.<ref>Adam Hochschild: ''Begrav lenkene'' (s. 310-11), Pax forlag, Oslo 2006, ISBN 82-525-6292-2</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Gullfeber|Gullfeber]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. september 2025.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://web.archive.org/web/20160614080145/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239 Folkhelseinstituttet om Gulfeber] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Insektborne sjukdommar]] [[Kategori:Zoonosar]] [[Kategori:Virussjukdommar]] qlew6jonjkqowjc9xe7vyqcg969q676 3650497 3650492 2026-04-14T11:20:26Z Anne-Sophie Ofrim 7229 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-22951-62|~2026-22951-62]] ([[User talk:~2026-22951-62|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Marcuspn|Marcuspn]] 3649399 wikitext text/x-wiki {{infoboks medisin}} '''Gul feber''' eller '''gulfeber''' er ein [[virussjukdom]] som opptrer i [[Tropisk klima|tropiske]] og [[Subtropisk klima|subtropiske]] område. Meir enn 90 % av alle sjukdomstilfelle er i [[Vest-Afrika]], men sjukdommen finst òg i [[Sør-Amerika]].<ref>{{Kjelde www|url=http://legehandboka.no/infeksjoner/tilstander-og-sykdommer/importsykdommer/gulfeber-1774.html|tittel=Gulfeber|etternamn=|utgjevar=Legehåndboka.no|vitja=28. desember 2010|kommentar=}}</ref> [[Virus|Viruset]] som framkaller sjukdomen, ''Orthoflavivirus flavi,'' blir overført gjennom [[Mygg|myggestikk]] og fører til alvorleg leverbetenning, med [[Gulsott|gulssott]] og moglege indre blødningar. Ein kjennet ikkje til nokon effektiv behandlingsmetode, og sjukdomen har høg døyelegheit. Det finst derimot ein verksam [[vaksine]] som ein må ta i forkant av smitte. [[Fil:Yellow_fever_South_America_2009.jpeg|mini|Utbreiingsområde i Sør-Amerika (2022) ]] [[Fil:Yellow_fever_Africa_2009.jpeg|venstre|mini|Utbreiingsområde i Afrika (2022) ]] == Sjukdomsforløp == Sjukdommen byrjar etter ei [[inkubasjonstid]] på tre til seks dagar med feber, kvalme, hovudpine og smerter i muskel-skjelettsystemet som varer i tre til fire dagar. Dei fleste pasientane blir friske etter det. Hjå kring 15 % av dei ramma følgjer den alvorlege toksiske fasen. Her vender feberen tilbake og blir følgd av alvorleg leverbetennelse som fører til gulsotten som har gjeve sjukdomen namnet. Den sviktande leverfunksjonen fører blant anna til ein blødningstendens med blødningar frå slimhinner i munn, nase og mage-tarmkanal. Sistnemnde fører til svart [[oppkast]] (fordøyd [[blod]]) og blod i avføringa (melena). Også nyrene sviktar ofte i denne fasen. Om lag 20 % av dei som går inn i den toksiske fasen døyr. == Tyding == Gulfeber er anteken å stamma frå Afrika, men blei importert til Sør-Amerika med [[den atlantiske slavehandelen]]. Gulfeber har gjeve svært alvorlige [[Epidemi|epidemiar]] i tropiske strøk, men på sommarstid kan myggane som overfører sjukdomen spreia seg nord og sør for tropiske område. Historiske utbrot av tyding er best dokumentert på det amerikanske kontinentet, i 1793 i [[Philadelphia]] som førte til at den amerikanske regjeringa flykta frå byen, den dåverande hovudstaden i landet.<ref>[https://www.pabook.libraries.psu.edu/literary-cultural-heritage-map-pa/feature-articles/philadelphia-under-siege-yellow-fever-1793 Ryan P. Langton: Utbruddet i Philadelphia i 1793]</ref> Eit utbrot i 1878 i [[Mississippi|Mississippidalen]] førte til over 20 000 dødsfall. Franskmennene måtte gje opp forsøket på bygging av [[Panamakanalen]] rundt 1880 på grunn av epidemiar, blant anna av gulfeber. Etter at ein forstod at myggar, hovudsakleg ''[[Gulfebermygg|Aedes aegypti]]'', var smitteberarar av sjukdomen klarte ein å kontrollere utbrota betre ved å kontrollere denne vektoren. Innføringa av vaksine etter 1937 gjorde at gulfeber kan kontrollerast nokolunde bra i dag, og han er ikkje lenger ein av dei store infeksjonsmedisinske truslane. Likevel anslår Verdas helseorganisasjon at det finst cirka 200&nbsp;000 tilfelle kvart år med omtrent 30&nbsp;000 dødsfall.<ref>[http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs100/en/index.html WHO factsheet no.100, december 2009]</ref> == Historiske forsøk på behandling == Sjukdommen var frykta blant britiske sjøfolk og [[Soldat|soldatar]] som segla til Vest-Afrika. Behandlinga dei blei utsett for kunne forverra tilstanden kraftig i staden for å betra han. På 1700-talet omfatta han dosar med [[kvikksølv]], fortynna [[eddik]], [[vinstein]] for å framkalla oppkast og [[årelating]], gjerne av 600-800 gram blod kvar gong, som svekka dei ytterlegare. Ein militærlege gav gulfeberpasientene sine [[Kajennepepar|cayennepeppar]] innpakka i [[deig]], noko som gjorde tilstanden verre, sidan gulfeber svekkjer mageslimhinna. Elles blei [[Alkoholhaldig drykk|alkohol]] sett på som førebyggande, og troppane fekk difor daglege rasjonar med [[Drikken rom|rom]]. Denne var ofte dårleg destillert [[Smugling|smuglarbrennevin]] med høgt innhald av [[etanol]] og [[bly]], noko som i tillegg førte til blyforgiftning av soldatane. [[Madeiravin]] blei òg tillagt [[Medisin|medisinske]] eigenskapar, så [[Royal Navy|Den britiske marinen]] sende eit hospitalskip for å hente forsyningar frå øya med same namn. Då ein fransk tenestemann slapp fri ein britisk krigsfange fordi han var militærlege, forklarte han den overraska fangen at overalt der han gjekk, ville han gjera større skade med behandlingane sine enn om han sat fanga hos franskmennene.<ref>Adam Hochschild: ''Begrav lenkene'' (s. 310-11), Pax forlag, Oslo 2006, ISBN 82-525-6292-2</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Gulfeber|Gulfeber]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. september 2025.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://web.archive.org/web/20160614080145/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239 Folkhelseinstituttet om Gulfeber] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Insektborne sjukdommar]] [[Kategori:Zoonosar]] [[Kategori:Virussjukdommar]] 8utd8gt966kzsdsyqs5c0tm1bermvde 0 426727 3650467 3625840 2026-04-13T23:52:39Z Baba Pondi 116629 la til det tyske namnet på byen 3650467 wikitext text/x-wiki {{koord|47|20|44|N|19|2|54|E|vising=tittel}} {{geoboks|by | bilete = Szigetszentmiklós rk templom.jpg | bilettekst = Kyrkje i Szigetszentmiklós | land = Ungarn | regiontype = [[Statistiske regionar i Ungarn|Statistisk region]] | region = [[Sentral-Ungarn]] | fylke = [[Pest fylke|Pest]] | distrikt = [[Szigetszentmiklós distrikt|Szigetszentmiklós]] | folketal = 40679 | folketal_i_år = 2022<ref name="Folketal 2022"/> }} '''Szigetszentmiklós ([[tysk]] ''Nigglau'')''' er ein [[Byar i Ungarn|by]] og hovudsete i [[Szigetszentmiklós distrikt|distriktet med same namn]] i [[Pest fylke]] i [[Ungarn]].<ref name="Toponym"/> ==Folketal== Folketalet i busetnaden ved dei siste folketeljingane:<ref name="Folketal 2022"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2022 |- | style=text-align:left; | Szigetszentmiklós || 23 359 || 34 708 || 40 679 |- |} == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="Toponym">{{cite web |url = https://www.ksh.hu/docs/hun/hnk/hnk_2019.pdf?lang=hu |title = Magyarország közigazgatási helynévkönyve 2019. január 1. (''Administrative stadnamn 1. januar 2019'') |date = 1. januar 2019 |website = ksh.hu |publisher = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |accessdate = 24. september 2025 |language=hu,en }}</ref> <ref name="Folketal 2022">{{cite web |url = https://nepszamlalas2022.ksh.hu/en/database/#/table/WBS003 |tittel = Census database: Population data by settlement |utgjevar = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |vitja = 23. september 2025 }}</ref> </references> {{refslutt}} [[Kategori:Byar i Pest fylke]] [[Kategori:Busetnader i Szigetszentmiklós distrikt]] ic5ey9ccyzja0ikk8i02ndcmeyt1g9e 3650468 3650467 2026-04-13T23:54:01Z Baba Pondi 116629 3650468 wikitext text/x-wiki {{koord|47|20|44|N|19|2|54|E|vising=tittel}} {{geoboks|by | bilete = Szigetszentmiklós rk templom.jpg | bilettekst = Kyrkje i Szigetszentmiklós | land = Ungarn | regiontype = [[Statistiske regionar i Ungarn|Statistisk region]] | region = [[Sentral-Ungarn]] | fylke = [[Pest fylke|Pest]] | distrikt = [[Szigetszentmiklós distrikt|Szigetszentmiklós]] | folketal = 40679 | folketal_i_år = 2022<ref name="Folketal 2022"/> }} '''Szigetszentmiklós ([[tysk]]''' ''Nigglau''''')''' er ein [[Byar i Ungarn|by]] og hovudsete i [[Szigetszentmiklós distrikt|distriktet med same namn]] i [[Pest fylke]] i [[Ungarn]].<ref name="Toponym"/> ==Folketal== Folketalet i busetnaden ved dei siste folketeljingane:<ref name="Folketal 2022"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2022 |- | style=text-align:left; | Szigetszentmiklós || 23 359 || 34 708 || 40 679 |- |} == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="Toponym">{{cite web |url = https://www.ksh.hu/docs/hun/hnk/hnk_2019.pdf?lang=hu |title = Magyarország közigazgatási helynévkönyve 2019. január 1. (''Administrative stadnamn 1. januar 2019'') |date = 1. januar 2019 |website = ksh.hu |publisher = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |accessdate = 24. september 2025 |language=hu,en }}</ref> <ref name="Folketal 2022">{{cite web |url = https://nepszamlalas2022.ksh.hu/en/database/#/table/WBS003 |tittel = Census database: Population data by settlement |utgjevar = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |vitja = 23. september 2025 }}</ref> </references> {{refslutt}} [[Kategori:Byar i Pest fylke]] [[Kategori:Busetnader i Szigetszentmiklós distrikt]] 1vidje1x0e8stvbhdatxn1lvms27xul 3650469 3650468 2026-04-13T23:54:54Z Baba Pondi 116629 3650469 wikitext text/x-wiki {{koord|47|20|44|N|19|2|54|E|vising=tittel}} {{geoboks|by | bilete = Szigetszentmiklós rk templom.jpg | bilettekst = Kyrkje i Szigetszentmiklós | land = Ungarn | regiontype = [[Statistiske regionar i Ungarn|Statistisk region]] | region = [[Sentral-Ungarn]] | fylke = [[Pest fylke|Pest]] | distrikt = [[Szigetszentmiklós distrikt|Szigetszentmiklós]] | folketal = 40679 | folketal_i_år = 2022<ref name="Folketal 2022"/> }} '''Szigetszentmiklós''' ('''[[tysk]]''' ''Nigglau'') er ein [[Byar i Ungarn|by]] og hovudsete i [[Szigetszentmiklós distrikt|distriktet med same namn]] i [[Pest fylke]] i [[Ungarn]].<ref name="Toponym"/> ==Folketal== Folketalet i busetnaden ved dei siste folketeljingane:<ref name="Folketal 2022"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2022 |- | style=text-align:left; | Szigetszentmiklós || 23 359 || 34 708 || 40 679 |- |} == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="Toponym">{{cite web |url = https://www.ksh.hu/docs/hun/hnk/hnk_2019.pdf?lang=hu |title = Magyarország közigazgatási helynévkönyve 2019. január 1. (''Administrative stadnamn 1. januar 2019'') |date = 1. januar 2019 |website = ksh.hu |publisher = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |accessdate = 24. september 2025 |language=hu,en }}</ref> <ref name="Folketal 2022">{{cite web |url = https://nepszamlalas2022.ksh.hu/en/database/#/table/WBS003 |tittel = Census database: Population data by settlement |utgjevar = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |vitja = 23. september 2025 }}</ref> </references> {{refslutt}} [[Kategori:Byar i Pest fylke]] [[Kategori:Busetnader i Szigetszentmiklós distrikt]] bcxu3xih0jjkpz52mwzej1hwjizw4r1 3650470 3650469 2026-04-13T23:59:03Z Baba Pondi 116629 3650470 wikitext text/x-wiki {{koord|47|20|44|N|19|2|54|E|vising=tittel}} {{geoboks|by | bilete = Szigetszentmiklós rk templom.jpg | bilettekst = Kyrkje i Szigetszentmiklós | land = Ungarn | regiontype = [[Statistiske regionar i Ungarn|Statistisk region]] | region = [[Sentral-Ungarn]] | fylke = [[Pest fylke|Pest]] | distrikt = [[Szigetszentmiklós distrikt|Szigetszentmiklós]] | folketal = 40679 | folketal_i_år = 2022<ref name="Folketal 2022"/> }} '''Szigetszentmiklós''' ([[tysk]] ''Nigglau'') er ein [[Byar i Ungarn|by]] og hovudsete i [[Szigetszentmiklós distrikt|distriktet med same namn]] i [[Pest fylke]] i [[Ungarn]].<ref name="Toponym"/> ==Folketal== Folketalet i busetnaden ved dei siste folketeljingane:<ref name="Folketal 2022"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2022 |- | style=text-align:left; | Szigetszentmiklós || 23 359 || 34 708 || 40 679 |- |} == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="Toponym">{{cite web |url = https://www.ksh.hu/docs/hun/hnk/hnk_2019.pdf?lang=hu |title = Magyarország közigazgatási helynévkönyve 2019. január 1. (''Administrative stadnamn 1. januar 2019'') |date = 1. januar 2019 |website = ksh.hu |publisher = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |accessdate = 24. september 2025 |language=hu,en }}</ref> <ref name="Folketal 2022">{{cite web |url = https://nepszamlalas2022.ksh.hu/en/database/#/table/WBS003 |tittel = Census database: Population data by settlement |utgjevar = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |vitja = 23. september 2025 }}</ref> </references> {{refslutt}} [[Kategori:Byar i Pest fylke]] [[Kategori:Busetnader i Szigetszentmiklós distrikt]] ekw0gvb07x9izawhyt8ctoczthio2yu 10 429942 3650459 2026-04-13T18:12:05Z Ranveig 39 Frå en: 3650459 wikitext text/x-wiki [https://web.archive.org/web/{{{archivekey|20090628224336}}}/http://www.mercksource.com/pp/us/cns/cns_hl_dorlands_split.jsp?pg=/ppdocs/us/common/dorlands/dorland/{{#if:1|{{{1}}}}}.htm «{{#if:1|{{{2}}}}}»] i ''[[Dorland's medical reference works|Dorland's Medical Dictionary]]''<noinclude>{{Documentation}}</noinclude> slf2r0tydmu5c0gvuxof07t2h3iwpqp 4 429943 3650466 2026-04-13T20:23:08Z Orland 485 1958 3650466 wikitext text/x-wiki {{forsidebilde|Eurovision Song Contest 1958 - André Claveau.png|André Claveau fra Frankrike vant.|:no:Eurovision Song Contest 1958}} '''[[:no:Eurovision Song Contest 1958|Eurovision Song Contest 1958]]''' var den tredje utgaven av EBUs årlige sangkonkurranse. Konkurransen ble arrangert av Nederland og landets daværende kringkaster NTS. Dette var første gang konkurransen ble arrangert av fjorårets vinner, en tradisjon som fortsatt er gjeldende. Finalen ble holdt i Hilversum onsdag 12. mars 1958. Programleder var Hannie Lips. Frankrike tok sin første Eurovision-seier med «Dors, mon amour», fremført av André Claveau. Den store slageren dette året ble imidlertid tredjeplassen fra Italia. Med «Nel blu dipinto di blu», bedre kjent som «Volare», fikk Domenico Modugno en slager som gikk inn på singellister verden over. ''[[:no:Eurovision Song Contest 1958|►&nbsp;Les&nbsp;mer&nbsp;her.]]'' 8hly4cgwsiu8spizi8bejw7c3s4mos7 0 429944 3650471 2026-04-14T06:38:23Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Adelbert von Chamisso.JPG|mini|]] '''Adelbert von Chamisso''', opphavleg Louis Charles Adélaïde de Chamisso de Boncourt,  ({{levde|30. januar|1781|21. august|1838|Chamisso}}) var ein franskfødd tysk forfattar, botanikar, zoolog og oppdagar. Han er særleg kjend for boka ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte''. ==Liv og gjerning== 13 år gammal fylgde han dei adelege foreldra som i [[1794]] flykta frå ein landsby i Champagne i [[Frankrike]]. Frå 1798 t…» 3650471 wikitext text/x-wiki [[Fil:Adelbert von Chamisso.JPG|mini|]] '''Adelbert von Chamisso''', opphavleg Louis Charles Adélaïde de Chamisso de Boncourt,  ({{levde|30. januar|1781|21. august|1838|Chamisso}}) var ein franskfødd tysk forfattar, botanikar, zoolog og oppdagar. Han er særleg kjend for boka ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte''. ==Liv og gjerning== 13 år gammal fylgde han dei adelege foreldra som i [[1794]] flykta frå ein landsby i Champagne i [[Frankrike]]. Frå 1798 til 1807 var han offiser i den [[Preussen|prøyssiske]] hæren. Chamisso vende i 1810 tilbake til Frankrike og besøkte [[Sveits]]. Han mislikte [[Napoleon Bonaparte]] og flytta i 1813 til [[Berlin]]. I 1814 gav han ut ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte'', ei slags sjølv[[biografi]]sk blanding av [[eventyr]] og roman, full av magiske vendingar, omsett til alle dei store språka og som gjorde Chamisso verdskjend. Soga fortel om ein mann som sel skuggen sin i byte mot den utømelege lukkeposen med Fortuna, og som til sist vert verdsreisande og fysikar takk vere eit par sjumils-sko. Frå 1815 til -18 deltok Chamisso i [[Otto von Kotzebue]] si oppdagingsferd til [[Polhavet]]. Ferda var eit forsøk på finne [[Nordaustpassasjen]] frå [[Stillehavet]], kosta av det russiske statstyret. Chamisso studerte den lokale planteverda og [[inuit]]folket i [[Alaska]] og på [[Aleutane]]. Seinare publiserte han utdrag frå reisedagbøkene sine. Heimkomen vart Chamisso i 1819 direktør for Botanischer Garten Berlin. Chamisso er ein typisk [[Romantikken|romantikar]]: det røynlege vert framstilt på ein eventyrleg måte, ingen moral eller livsvisdom er pedantisk. Han var også lyrikar, hadde ein særeigen, enkel og oppfinnsam poesi. Kvinner og jenter er sentrale i relativt mange av dikta hans, som i Frauen-Liebe und Leben. Desse kvinnedikta i fyrste person er uvanlege for den tid å vere, særleg fordi Chamisso syner empati med psyken åt dei kvinnelege hovudpersonane. I 1878 kom ''Peter Schlemihl'' ut i [[Kristiania]] «Umskrivi fraa Tysk» til landsmål av [[Andreas Hølaas]]. 39 år seinare kom ''Peter Schlemihls underlige historie'', omsett av Elise Ottesen. [[Edvard Grieg]] laga musikk til nokre av Chamisso sine dikt. ==Kjelder== kq8omix2vdlgq33zmquk3obnpxmd0n3 3650472 3650471 2026-04-14T06:38:46Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3650472 wikitext text/x-wiki [[Fil:Adelbert von Chamisso.JPG|mini|]] '''Adelbert von Chamisso''', opphavleg Louis Charles Adélaïde de Chamisso de Boncourt,  ({{levde|30. januar|1781|21. august|1838|Chamisso}}) var ein franskfødd tysk forfattar, botanikar, zoolog og oppdagar. Han er særleg kjend for boka ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte''. ==Liv og gjerning== 13 år gammal fylgde han dei adelege foreldra som i [[1794]] flykta frå ein landsby i Champagne i [[Frankrike]]. Frå 1798 til 1807 var han offiser i den [[Preussen|prøyssiske]] hæren. Chamisso vende i 1810 tilbake til Frankrike og besøkte [[Sveits]]. Han mislikte [[Napoleon Bonaparte]] og flytta i 1813 til [[Berlin]]. I 1814 gav han ut ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte'', ei slags sjølv[[biografi]]sk blanding av [[eventyr]] og roman, full av magiske vendingar, omsett til alle dei store språka og som gjorde Chamisso verdskjend. Soga fortel om ein mann som sel skuggen sin i byte mot den utømelege lukkeposen med Fortuna, og som til sist vert verdsreisande og fysikar takk vere eit par sjumils-sko. Frå 1815 til -18 deltok Chamisso i [[Otto von Kotzebue]] si oppdagingsferd til [[Polhavet]]. Ferda var eit forsøk på finne [[Nordaustpassasjen]] frå [[Stillehavet]], kosta av det russiske statstyret. Chamisso studerte den lokale planteverda og [[inuit]]folket i [[Alaska]] og på [[Aleutane]]. Seinare publiserte han utdrag frå reisedagbøkene sine. Heimkomen vart Chamisso i 1819 direktør for Botanischer Garten Berlin. Chamisso er ein typisk [[Romantikken|romantikar]]: det røynlege vert framstilt på ein eventyrleg måte, ingen moral eller livsvisdom er pedantisk. Han var også lyrikar, hadde ein særeigen, enkel og oppfinnsam poesi. Kvinner og jenter er sentrale i relativt mange av dikta hans, som i Frauen-Liebe und Leben. Desse kvinnedikta i fyrste person er uvanlege for den tid å vere, særleg fordi Chamisso syner empati med psyken åt dei kvinnelege hovudpersonane. I 1878 kom ''Peter Schlemihl'' ut i [[Kristiania]] «Umskrivi fraa Tysk» til landsmål av [[Andreas Hølaas]]. 39 år seinare kom ''Peter Schlemihls underlige historie'', omsett av Elise Ottesen. [[Edvard Grieg]] laga musikk til nokre av Chamisso sine dikt. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Adelbert von Chamisso|Adelbert von Chamisso]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} 9tt9aw64p3iqsyxb4crqlc99clvc2e5 3650473 3650472 2026-04-14T06:38:56Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650473 wikitext text/x-wiki [[Fil:Adelbert von Chamisso.JPG|mini|]] '''Adelbert von Chamisso''', opphavleg Louis Charles Adélaïde de Chamisso de Boncourt,  ({{levde|30. januar|1781|21. august|1838|Chamisso}}) var ein franskfødd tysk forfattar, botanikar, zoolog og oppdagar. Han er særleg kjend for boka ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte''. ==Liv og gjerning== 13 år gammal fylgde han dei adelege foreldra som i [[1794]] flykta frå ein landsby i Champagne i [[Frankrike]]. Frå 1798 til 1807 var han offiser i den [[Preussen|prøyssiske]] hæren. Chamisso vende i 1810 tilbake til Frankrike og besøkte [[Sveits]]. Han mislikte [[Napoleon Bonaparte]] og flytta i 1813 til [[Berlin]]. I 1814 gav han ut ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte'', ei slags sjølv[[biografi]]sk blanding av [[eventyr]] og roman, full av magiske vendingar, omsett til alle dei store språka og som gjorde Chamisso verdskjend. Soga fortel om ein mann som sel skuggen sin i byte mot den utømelege lukkeposen med Fortuna, og som til sist vert verdsreisande og fysikar takk vere eit par sjumils-sko. Frå 1815 til -18 deltok Chamisso i [[Otto von Kotzebue]] si oppdagingsferd til [[Polhavet]]. Ferda var eit forsøk på finne [[Nordaustpassasjen]] frå [[Stillehavet]], kosta av det russiske statstyret. Chamisso studerte den lokale planteverda og [[inuit]]folket i [[Alaska]] og på [[Aleutane]]. Seinare publiserte han utdrag frå reisedagbøkene sine. Heimkomen vart Chamisso i 1819 direktør for Botanischer Garten Berlin. Chamisso er ein typisk [[Romantikken|romantikar]]: det røynlege vert framstilt på ein eventyrleg måte, ingen moral eller livsvisdom er pedantisk. Han var også lyrikar, hadde ein særeigen, enkel og oppfinnsam poesi. Kvinner og jenter er sentrale i relativt mange av dikta hans, som i Frauen-Liebe und Leben. Desse kvinnedikta i fyrste person er uvanlege for den tid å vere, særleg fordi Chamisso syner empati med psyken åt dei kvinnelege hovudpersonane. I 1878 kom ''Peter Schlemihl'' ut i [[Kristiania]] «Umskrivi fraa Tysk» til landsmål av [[Andreas Hølaas]]. 39 år seinare kom ''Peter Schlemihls underlige historie'', omsett av Elise Ottesen. [[Edvard Grieg]] laga musikk til nokre av Chamisso sine dikt. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Adelbert von Chamisso|Adelbert von Chamisso]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] 4rjlhn9bh047s3fovyy1cfh7jko82hm 0 429945 3650474 2026-04-14T06:50:28Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Felix Dahn 1889.jpg|mini|]] '''Ludwig Julius Felix Dahn''' ({{levde|9. februar|1834|3. januar|1912|Dahn}}) var ein tysk jurist, forfattar og historikar frå [[Hamburg]]. Dahn studerte jus og [[filosofi]] i [[München]], tok så den juridiske doktorgraden i [[Berlin]]. Etter å ha vore tilknytt universitetet i München, fekk han i 1863 ei stilling ved universitetet i [[Würzburg]]. Frå 1872 arbeidde han ved Albertina-universitetet i [[Königsberg]], fø…» 3650474 wikitext text/x-wiki [[Fil:Felix Dahn 1889.jpg|mini|]] '''Ludwig Julius Felix Dahn''' ({{levde|9. februar|1834|3. januar|1912|Dahn}}) var ein tysk jurist, forfattar og historikar frå [[Hamburg]]. Dahn studerte jus og [[filosofi]] i [[München]], tok så den juridiske doktorgraden i [[Berlin]]. Etter å ha vore tilknytt universitetet i München, fekk han i 1863 ei stilling ved universitetet i [[Würzburg]]. Frå 1872 arbeidde han ved Albertina-universitetet i [[Königsberg]], før han i 1888 fekk ein lærestol i [[Breslau]]. Han døydde i Breslau. Tre av Dahn sine verk er omsett til norsk. Forteljingane ''Felicitas'' og ''Nonnekrigen i Poitiers'' kom høvesvis i 1885 og 1887. Medan den historiske romanen ''Attila, Hunnernes høvding'', omsett av Aagot Holst, kom i 1903 på Cammermeyers Forlag. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Felix Dahn|Felix Dahn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} 5om7yzb0gbu2hxfet3txeoa0ftpexn4 3650475 3650474 2026-04-14T06:50:44Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650475 wikitext text/x-wiki [[Fil:Felix Dahn 1889.jpg|mini|]] '''Ludwig Julius Felix Dahn''' ({{levde|9. februar|1834|3. januar|1912|Dahn}}) var ein tysk jurist, forfattar og historikar frå [[Hamburg]]. Dahn studerte jus og [[filosofi]] i [[München]], tok så den juridiske doktorgraden i [[Berlin]]. Etter å ha vore tilknytt universitetet i München, fekk han i 1863 ei stilling ved universitetet i [[Würzburg]]. Frå 1872 arbeidde han ved Albertina-universitetet i [[Königsberg]], før han i 1888 fekk ein lærestol i [[Breslau]]. Han døydde i Breslau. Tre av Dahn sine verk er omsett til norsk. Forteljingane ''Felicitas'' og ''Nonnekrigen i Poitiers'' kom høvesvis i 1885 og 1887. Medan den historiske romanen ''Attila, Hunnernes høvding'', omsett av Aagot Holst, kom i 1903 på Cammermeyers Forlag. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Felix Dahn|Felix Dahn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] jxabydl4p5y1d1h0h0vvdcqfkd20lkj 3650476 3650475 2026-04-14T06:50:54Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske juristar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650476 wikitext text/x-wiki [[Fil:Felix Dahn 1889.jpg|mini|]] '''Ludwig Julius Felix Dahn''' ({{levde|9. februar|1834|3. januar|1912|Dahn}}) var ein tysk jurist, forfattar og historikar frå [[Hamburg]]. Dahn studerte jus og [[filosofi]] i [[München]], tok så den juridiske doktorgraden i [[Berlin]]. Etter å ha vore tilknytt universitetet i München, fekk han i 1863 ei stilling ved universitetet i [[Würzburg]]. Frå 1872 arbeidde han ved Albertina-universitetet i [[Königsberg]], før han i 1888 fekk ein lærestol i [[Breslau]]. Han døydde i Breslau. Tre av Dahn sine verk er omsett til norsk. Forteljingane ''Felicitas'' og ''Nonnekrigen i Poitiers'' kom høvesvis i 1885 og 1887. Medan den historiske romanen ''Attila, Hunnernes høvding'', omsett av Aagot Holst, kom i 1903 på Cammermeyers Forlag. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Felix Dahn|Felix Dahn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske juristar]] mz82qo39k8dm77dt1qf39d9ejrb8yzm 3650477 3650476 2026-04-14T06:51:04Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske historikarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650477 wikitext text/x-wiki [[Fil:Felix Dahn 1889.jpg|mini|]] '''Ludwig Julius Felix Dahn''' ({{levde|9. februar|1834|3. januar|1912|Dahn}}) var ein tysk jurist, forfattar og historikar frå [[Hamburg]]. Dahn studerte jus og [[filosofi]] i [[München]], tok så den juridiske doktorgraden i [[Berlin]]. Etter å ha vore tilknytt universitetet i München, fekk han i 1863 ei stilling ved universitetet i [[Würzburg]]. Frå 1872 arbeidde han ved Albertina-universitetet i [[Königsberg]], før han i 1888 fekk ein lærestol i [[Breslau]]. Han døydde i Breslau. Tre av Dahn sine verk er omsett til norsk. Forteljingane ''Felicitas'' og ''Nonnekrigen i Poitiers'' kom høvesvis i 1885 og 1887. Medan den historiske romanen ''Attila, Hunnernes høvding'', omsett av Aagot Holst, kom i 1903 på Cammermeyers Forlag. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Felix Dahn|Felix Dahn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske juristar]] [[Kategori:Tyske historikarar]] t42cp68xfojvyjmhp4mcuwxpnmfurjn 3650478 3650477 2026-04-14T06:51:16Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Hamburg]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650478 wikitext text/x-wiki [[Fil:Felix Dahn 1889.jpg|mini|]] '''Ludwig Julius Felix Dahn''' ({{levde|9. februar|1834|3. januar|1912|Dahn}}) var ein tysk jurist, forfattar og historikar frå [[Hamburg]]. Dahn studerte jus og [[filosofi]] i [[München]], tok så den juridiske doktorgraden i [[Berlin]]. Etter å ha vore tilknytt universitetet i München, fekk han i 1863 ei stilling ved universitetet i [[Würzburg]]. Frå 1872 arbeidde han ved Albertina-universitetet i [[Königsberg]], før han i 1888 fekk ein lærestol i [[Breslau]]. Han døydde i Breslau. Tre av Dahn sine verk er omsett til norsk. Forteljingane ''Felicitas'' og ''Nonnekrigen i Poitiers'' kom høvesvis i 1885 og 1887. Medan den historiske romanen ''Attila, Hunnernes høvding'', omsett av Aagot Holst, kom i 1903 på Cammermeyers Forlag. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Felix Dahn|Felix Dahn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske juristar]] [[Kategori:Tyske historikarar]] [[Kategori:Folk frå Hamburg]] 4wgx1snrz80p5pil1fnwb96xb1v83dd 0 429946 3650479 2026-04-14T06:56:14Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Porträt Friedrich Gerstäcker.jpg|mini|]] '''Friedrich Gerstäcker''' ({{levde|10. mai|1816|31. mai|1872|Gerstæ}}) var ein tysk forfattar frå [[Hamburg]], død i [[Braunschweig]]. Gerstäcker reiste i [[1837]] til [[Nord-Amerika]], der han levde eit omskifteleg liv. Mellom anna var han jeger i urskogane og hotellvert i [[Louisiana]]. Sidan la han åra 1849-52, 1860-61, 1862 og 1867-68 ut på nye reiser i Nord-Amerika og til [[Afrika]]. Gerstäcker etterlet…» 3650479 wikitext text/x-wiki [[Fil:Porträt Friedrich Gerstäcker.jpg|mini|]] '''Friedrich Gerstäcker''' ({{levde|10. mai|1816|31. mai|1872|Gerstæ}}) var ein tysk forfattar frå [[Hamburg]], død i [[Braunschweig]]. Gerstäcker reiste i [[1837]] til [[Nord-Amerika]], der han levde eit omskifteleg liv. Mellom anna var han jeger i urskogane og hotellvert i [[Louisiana]]. Sidan la han åra 1849-52, 1860-61, 1862 og 1867-68 ut på nye reiser i Nord-Amerika og til [[Afrika]]. Gerstäcker etterlet seg ei mengde skildringar frå Nord-Amerika, og gav ut mange underhaldande forteljingar og romanar. Hans ''Gesammelte Schriften'' kom i åra 1872-79 ut i 44 band. På norsk kom ''Forviklinger'' i 1895 og åra 1915-17 ''En sælsom duel'', ''En frierfærd'', ''Hr. Mahlhubers reiseeventyr'' og ''Skibstømmermanden''. Til sist kom i 1922 ''Vraket paa koralrevet''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Friedrich Gerstäcker|Friedrich Gerstäcker]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} lzdjxpat9qv8sqjxhwdw68j2qug3nxk 3650480 3650479 2026-04-14T06:56:24Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650480 wikitext text/x-wiki [[Fil:Porträt Friedrich Gerstäcker.jpg|mini|]] '''Friedrich Gerstäcker''' ({{levde|10. mai|1816|31. mai|1872|Gerstæ}}) var ein tysk forfattar frå [[Hamburg]], død i [[Braunschweig]]. Gerstäcker reiste i [[1837]] til [[Nord-Amerika]], der han levde eit omskifteleg liv. Mellom anna var han jeger i urskogane og hotellvert i [[Louisiana]]. Sidan la han åra 1849-52, 1860-61, 1862 og 1867-68 ut på nye reiser i Nord-Amerika og til [[Afrika]]. Gerstäcker etterlet seg ei mengde skildringar frå Nord-Amerika, og gav ut mange underhaldande forteljingar og romanar. Hans ''Gesammelte Schriften'' kom i åra 1872-79 ut i 44 band. På norsk kom ''Forviklinger'' i 1895 og åra 1915-17 ''En sælsom duel'', ''En frierfærd'', ''Hr. Mahlhubers reiseeventyr'' og ''Skibstømmermanden''. Til sist kom i 1922 ''Vraket paa koralrevet''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Friedrich Gerstäcker|Friedrich Gerstäcker]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] d8szenapxuepws6s4lmcowhn1mhhv7n 0 429947 3650481 2026-04-14T07:00:52Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Friedrich Wilhelm Hackländer (1816-1877) 2.png|mini|]] '''Friedrich Wilhelm Hackländer''' ({{levde|1. november|1816|6. juli|1877|Hackl}}) var ein tysk forfattar. Hackländer gjekk i 1832 inn i det [[Preussen|preussiske]] artilleriet. Der såg han inga framtid for seg, og var så nokre år oppteken med handel. I 1840 busette han seg i [[Stuttgart]]. Her byrja han gje ut ei mengd forteljingar og romanar som nådde eit stort publikum. Frå 1863 til 1874 kom…» 3650481 wikitext text/x-wiki [[Fil:Friedrich Wilhelm Hackländer (1816-1877) 2.png|mini|]] '''Friedrich Wilhelm Hackländer''' ({{levde|1. november|1816|6. juli|1877|Hackl}}) var ein tysk forfattar. Hackländer gjekk i 1832 inn i det [[Preussen|preussiske]] artilleriet. Der såg han inga framtid for seg, og var så nokre år oppteken med handel. I 1840 busette han seg i [[Stuttgart]]. Her byrja han gje ut ei mengd forteljingar og romanar som nådde eit stort publikum. Frå 1863 til 1874 kom hans samla verk ut i 60 band. I 1871 kom på norsk både ''Et Hofs Memoirer'' og forteljinga ''En Julehistorie ut''. ''Das Geheimnis der Stadt'' frå 1868 kom i tida 1891 til 1918 ut i tre ulike omsetjingar på norsk, alle med tittelen ''En hemmelighet'', bokstavert på tre ulike måtar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Friedrich Wilhelm Hackländer|Friedrich Wilhelm Hackländer]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} iu62a96kh0jt7vz190dv7kc0pzr48mw 3650482 3650481 2026-04-14T07:01:03Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650482 wikitext text/x-wiki [[Fil:Friedrich Wilhelm Hackländer (1816-1877) 2.png|mini|]] '''Friedrich Wilhelm Hackländer''' ({{levde|1. november|1816|6. juli|1877|Hackl}}) var ein tysk forfattar. Hackländer gjekk i 1832 inn i det [[Preussen|preussiske]] artilleriet. Der såg han inga framtid for seg, og var så nokre år oppteken med handel. I 1840 busette han seg i [[Stuttgart]]. Her byrja han gje ut ei mengd forteljingar og romanar som nådde eit stort publikum. Frå 1863 til 1874 kom hans samla verk ut i 60 band. I 1871 kom på norsk både ''Et Hofs Memoirer'' og forteljinga ''En Julehistorie ut''. ''Das Geheimnis der Stadt'' frå 1868 kom i tida 1891 til 1918 ut i tre ulike omsetjingar på norsk, alle med tittelen ''En hemmelighet'', bokstavert på tre ulike måtar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Friedrich Wilhelm Hackländer|Friedrich Wilhelm Hackländer]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] 54batacxea5fco9m98ll6ehzlomu0ph 0 429948 3650490 2026-04-14T09:48:28Z 90sveped 53941 Omsett frå norsk bokmål wiki 3650490 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Beinir Johannesen''' ({{datoar}}) er ein [[Færøyane|færøysk]] [[politikar]] som frå 13. april 2026 er [[Færøyane]] sin lagmann. Han er leiar i det konservative partiet [[Fólkaflokkurin]]. == Biografi == Ved valet i 2016 vart han vald inn i kommunestyret i [[Klaksvík]] for [[Fólkaflokkurin]].<ref name="Klaksvík">{{Kilde www|url=https://www.klaksvik.fo/byradslimir|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190829170726/https://www.klaksvik.fo/byradslimir|arkivdato=2019-08-29|besøksdato=23. mai 2020|tittel=Býráðslimir|utgiver=Klaksvíkar kommuna|språk=færøysk|url-status=død}}</ref><ref name="Egholm">{{Kilde www|url=http://umsit.portal.fo/beinir+johannesen+bradliga+for+telefonin+at+yla.html|tittel=Beinir Johannesen: Brádliga fór telefonin at ýla|utgiver=portal.fo|forfatter=Egholm, Sverri|dato=6. oktober 2017|besøksdato=23. mai 2020|språk=færøysk}}{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ved lagtingsvalet i 2019 vart han, 22 år gammal, den yngste som nokon gong hadde vorte vald inn på [[Lagtinget på Færøyane|Lagtinget]]. Han fekk flest personrøyster på lista til Fólkaflokkurin.<ref>{{Kilde www|url=https://www.in.fo/longri-grein-detail-view/news/fyri-fyrstu-ferd-fyllir-ein-tingmadur-23-ar/|tittel=Fyri fyrstu ferð fyllir ein tingmaður 23 ár|utgiver=in.fo|forfatter=Lindenskov, Eirikur|dato=12. februar 2020|besøksdato=23. mai 2020|språk=færøysk|arkiv-dato=2020-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201020053338/https://www.in.fo/longri-grein-detail-view/news/fyri-fyrstu-ferd-fyllir-ein-tingmadur-23-ar/|url-status=død}}</ref> Beinir Johannesen vart i mars 2022 vald til formann i partiet si lagtingsgruppe, medan {{ikkjeraud|Christian Andreasen}} vart partiformann. Då Andreasen trekte seg i november 2022, vart Johannesen òg partiformann.<ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/greinar/2022/11/10/beinir-johannesen-nyggjur-formadur-i-folkaflokkinum|tittel=Beinir Johannesen nýggjur formaður í Fólkaflokkinum|dato=10. november 2022|forfatter=Hansen, Uni L.|besøksdato=11. november 2022|språk=færøysk|arkiv-dato=2022-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221110231400/http://kvf.fo/greinar/2022/11/10/beinir-johannesen-nyggjur-formadur-i-folkaflokkinum|url-status=yes}}</ref> Ved lagtingsvalet i mars 2026 vart Fólkaflokkurin det største partiet, og Johannesen den kandidaten i valet med flest personrøyster. Han fekk oppdraget med å danne regjering, og forhandlingane med [[Sambandsflokkurin]] og [[Javnaðarflokkurin]] enda med ei regjeringsavtale der Johannesen vert lagmann på Færøyane.<ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/greinar/2026/04/08/beinir-vattar-eg-verdi-logmadur|tittel=Beinir váttar: Eg verði løgmaður|utgiver=Kringvarp Føroya|forfatter=Johannesen, Johnsigurd|dato=8. april 2026|besøksdato=8. april 2026|språk=færøysk}}</ref> Lagtinget konstituerte seg 13. april og valde Johannesen til lagmann ved innsetjingsvedtak.<ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/greinar/2026/04/13/beinir-johannesen-er-nu-foroya-logmadur|tittel=Beinir Johannesen er nú Føroya løgmaður|forfatter=Hansen, Uni L.|utgiver=Kringvarp Føroya|dato=13. april 2026|besøksdato=13. april 2026|språk=færøysk}}</ref> Johannesen er son av [[Skipsførar|skipper]] og [[reiar|fiskebåtreiar]] {{ikkjeraud|Líggjas V. Johannesen}}. Han kjem frå ein politisk interessert familie. Han er nevø (brorson) av formannen i Javnaðarflokkurin og sin føregangar som lagmann, {{ikkjeraud|Aksel V. Johannesen}}, nevø av kommunepolitikar {{ikkjeraud|Signhild V. Johannesen}} og soneson av den tidlegare lagtingsmannen {{ikkjeraud|Vilhelm Johannesen}}.<ref name="Egholm" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.in.fo/news-detail/news/fleiri-tingfolk-hava-havt-papar-og-abbar-i-loegtinginum/|tittel=Fleiri tingfólk hava havt pápar og abbar í Løgtinginum|forfatter=Lindenskov, Eirikur|dato=9. september 2019|besøksdato=23. mai 2020|språk=færøysk|utgiver=in.fo|arkiv-dato=2019-12-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191213140748/https://www.in.fo/news-detail/news/fleiri-tingfolk-hava-havt-papar-og-abbar-i-loegtinginum/|url-status=død}}</ref> Johannesen har gått gymnas og handelsskule. Han har vore seljar og butikksjef i ein verktøy- og jernvarehandel i Klaksvík.<ref name="Klaksvík" /><ref>{{Kilde www|url=https://dagur.fo/beinir-johannesen-stillar-upp-til-logtingsvalid|tittel=Beinir Johannesen stillar upp til løgtingsvalið|utgiver=dagur.fo|forfatter=Egholm, Sverri|dato=17. april 2019|besøksdato=23. mai 2020|språk=færøysk}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Beinir Johannesen|Beinir Johannesen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Færøyske statsministrar]] [[Kategori:Færøyske politikarar]] [[Kategori:Folk frå Klaksvík]] frq8l6pshpjoppedbpn4vtm05r6fw9c