Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.24 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 4 2589 3650640 3649333 2026-04-16T10:36:27Z Sigmundg 835 /* Yrke */ + Arborist 3650640 wikitext text/x-wiki {{snarveg|[[WP:Y]]}} Noko du ønskjer å sjå på [[Nynorsk Wikipedia]]? Den snøggaste og beste løysinga er om du skriv det sjølv, men dersom du legg det inn her får kanskje nokre andre bidragsytarar lyst å skriva noko om emnet. {{TOC right}} == Geografi == * [[Dalstroka innafor]] (nytta innan vêrvarsling) * [[Ramnanosi]], fjell i [[Aurland kommune]] * [[Vidmesnosi]], fjell i [[Aurland kommune]] * [[Øvre Heimdalsvatn]] == Filosofi == * [[Aristotelisk filosofi]] * [[Lykeion]] * [[Mellomplatonisme]] == Historie== * [[Damokles]] (hofftjener hjå tyrannen [[Dionysios]]) * [[Dora]] (ubåtbunker i Trondheim) * [[Muromachi]] (historisk periode i Japan) * [[Ubåtbunkeren Bruno]] * [[Urashima-Taro og Tamatebako]] (japansk legende) == Naturvitskap == === Fysikk === * [[Elektronkonfigurasjon‏‎]] * [[Ioniseringspotensial‏‎‏‎]] * [[Kvanteoptikk]] * [[Van der Waals-radius‏‎]] === Kjemi === === Matematikk === * [[Galoisteori]] * [[Differenslikning]] * [[Multippelintegral]] (utviding av [[Integral]]) === Snø === * [[Snøbye]] * [[Snødrev]] * [[snøhole]] * [[Snøoverbygg]] * [[Snøskavl]] === Biologi === ==== Dyr ==== * [[Jack russel-terrier]] * [[Klapperslangar]] ==== Folk ==== * [[Hokklakul]] (ǫkla) * [[Legg]] * [[Lår]] ==== Planter ==== * [[Karse]] == Kultur == * [[Forlaget Norske Bøker]] * [[Hispanidad]] * [[Kirigami]] (japansk ord) * [[Kusudama]] (modulær avart av origami) * [[Origamist]] (yrke/hobbyist) * [[Ranma-Zushiki]] (treskoren japansk bok frå 1734) * [[Renju]] * [[Jul i Skomakargata]] * [[Magnus Hesselberg Ludwigsen]], fotograf ([https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_Hesselberg_Ludwigsen source]) * [[Søraust-asiatisk alder]] === Folkegrupper === === Mat og drikke === * [[Aglianico]] ([[:de:Aglianico|de]], [[:en:Aglianico|en]], [[:fr:Aglianico|fr]], [[:it:Aglianico|it]]) * [[Aglianico del Vulture]] ([[:de:Aglianico del Vulture|de]], [[:en:Aglianico del Vulture|en]], [[:fr:Aglianico del Vulture|fr]], [[:it:Aglianico del Vulture|it]]) * [[Meieriprodukt]] ([[:en:Dairy product|en]]; [[:sv:Mejeriprodukt|sv]]; [[:da:Mælkeprodukt|da]]; [[:es:Lácteo|es]]; [[:de:Milcherzeugnis|de]]; [[:fr:Produit laitier|fr]]) * [[Seilaks]] (raudfarga sei i olje) === Musikk === * [[Bandet BFG|BFG]] (goth-pop) * [[Bunnydrums]] (post-punk) * [[Died Pretty]] (aussie-rock) * [[Johannes Hanssen]] (norsk militærmusikar) * [[Leif Solberg]] (norsk komponist) * [[Lone Ranger]] (dub) * [[Karel Kryl]] <small>([[:en:Karel Kryl|en]])</small> * [[Alberich Mazák]] (barokkomponist) * [[Mango (songar)|Mango]] (italiensk popsongar og låtskrivar) <small>([[:en:Mango (singer)|en]])</small> * [[Sielun Veljet]] (finsk gruppe) * [[Sverre Bergh]] (norsk komponist og dirigent) * [[TV 21]] (britisk new-wave) === Religion og folketru === * [[Center for Jewish–Christian Understanding and Cooperation]] ([[:en:The Center for Jewish-Christian Understanding and Cooperation|en]]) ==== Overnaturlege vesen ==== ===Kystkultur=== * [[Farleisbevis]] (for båtar mellom 70 og 100 m) * [[Lokkar]] (reiskap) * [[Runddorg]] (reiskap) * [[Snurrevad]] (reiskap) * [[Væreigar]]/[[Nessekonge]] === Landbruk === * [[Rundballkuttar]] === Bustad === ==== Hustypar ==== * [[Bungalow]] * [[Drengestove]] * [[Hybel]] * [[Jurt]] * [[Murhus]] * [[Nālukettu]] (indisk generasjonsbolig) * [[Nipahytte]] (filipinsk hustype) * [[Rundhus]] (vanleg i Europa før romertida) * [[Skjyl]] (på seter) * [[Steinhus]] * [[Typehus]] * [[Tømmerhus]] * [[Vatara]] (indisk hustype) ==== Rom ==== * [[Alkove]] * [[Kammers]] * [[Kårstove]] * [[Matbu]] * [[Mørkeloft]] * [[Potetkjellar]] ==== Byggdetaljar ==== * [[Gardinbrett]] * [[Gardinstong]] * [[Dørhandtak]] * [[Dørklokke]] * [[Glugge]] * [[Luke]] (loft-, kjellarluke, osb.) * [[Møne]] * [[Parkettgolv]] * [[Trone]] ==== Møblar ==== * [[Bokskåp]] * [[Brødkiste]] * [[Kjøkenbenk]] * [[Klaffbord]] * [[Kleskåp]] * [[Kommode]] * [[Kråskåp]] * [[Salongbord]] * [[Sengbenk]] * [[Skjenk]] (møbel) * [[Skuff]] * [[Skuvseng]] * [[Tallerkenrekkje]] * [[Vasseng]] ==== Oppvarming ==== * [[Kamin]] ==== Koppar og kar ==== * * [[Dall]] * [[Kasse]] * [[Komme]] * [[Rinne]] ==== Anna innbu ==== * [[Dørmatte]] * [[Rullegardin]] * [[Ullteppe]] ==Samfunn== [[Bumerke]] === Administrasjon === * [[Thomas Henrich Møinichen]] ([1758–1845] sorenskriver i Søndre Gudbrandsdalen) * [[Statsarkiv]] === Helse === * [[Brakkesyke]] * [[Gangsperre]] * [[Munn og klovsjuke]] (storfe) * [[Pasientprotokoll]] * [[Radesyke]] ===Politikk=== * [[Dansk politikk]], sjå [[:da:Danmarks politik]] * [[Frontfagmodellen]] (lønsoppgjer) * [[Frie folkevalde]], stilde ved [[Stortingsvalet 1977]], -81, -85 og -89 * [[Nationale Legion]], stilde ved [[Stortingsvalet 1927]] * [[Politisk sosiologi]], sjå [[:no:Politisk sosiologi]] * [[Samfunnstemperatur]] * [[Skuggekabinett]] * [[Svensk politikk]], sjå [[:sv:Sveriges politik]] ===Katolske ordenar=== * [[Augustinarordenen]] * [[Karmelittordenen]] * [[Karteusarordenen]] === Næringsliv === * [[Akkordarbeid]] * [[Anbod]] * [[Attåtnæring]] * [[Dotterselskap]] * [[Føretak]] * [[Moderselskap]] * [[Husleige]] * [[Hyllevare]] * [[Industrispionasje]] * [[Motell]] * [[Oljeselskap]] * [[Omsetnad]] * [[Pensjonat]] * [[Rimi]] * [[Spedisjon]] * [[Universitetsforlaget]] === Økonomi === * [[IBAN]] (https://sv.wikipedia.org/wiki/International_Bank_Account_Number) == Yrke == * [[Arborist]] * [[Bakstekone]] * [[Båtbyggar]] * [[Buntmakar]] (handverkar som arbeider med skinn og pels) * [[Byggmeister]] * [[Dreiar]] * [[Elektrikar]] * [[Forgyllar]] * [[Forskalingssnekkar]] * [[Fyrvaktar]] * [[Gipsmaker]] * [[Gravør]] * [[Hestehandlar]] * [[Inseminator]] * [[Kannestøypar]] * [[Karikaturteiknar]] * [[Klokkestøypar]] * [[Knivmakar]] * [[Kopparslagar]] * [[Korgmakar]] * [[Køyrekar]] * [[Lokomotivfører]] * [[Maskinist]] * [[Motormann]] (på skip) * [[Murar]] * [[Myntmeister]] (mellomalderyrke) * [[Møbelsnekkar]] * [[Møbeltapetserar]] * [[Nåtler]] eller nåtlerske (person som syr saman overleret på sko) * [[Orgelbyggar]] * [[Oppdagar]] * [[Ortose- og protesemaker]] * [[Paraplymakar]] * [[Pølsemakar]] * [[Repslagar]] * [[Røyert]] (ein som før i tida rodde tollarane ut til skip) * [[Salmakar]] * [[Seglmakar]] * [[Sjefsmeister]] (i sjøforsvaret) * [[Skipsmegler]] * [[Skjerslipar]] * [[Skreppehandlar]] * [[Slaktar]] * [[Stuert]] * [[Tapetserar]] * [[Tegnar]] * [[Telegrafist]] ==Språk== * [[Målføre i Telemark]] * [[Okka]] ([[:nb:Okka|nb]]) * [[Valdresmål]] ==Teknologi== === Mekanikk === * [[Herding]] * [[Eloksering]] * [[Smiing]] === Bygningsteknologi === * [[Golvplank]] * [[Grunnmur]] * [[Halmtapet]] * [[Huntonitt]] * [[Limbjelke]] * [[List]] * [[Murpipe]] * [[Murpuss]] * [[Parkett]] * [[Reisverk]] * [[Råbygg]] * [[Sponplate]] * [[Tapet]] * [[Takplate]] * [[Takstol]] * [[Tjørepapp]] * [[Ventilasjonssjakt]] * [[Vindskier]] === Kjøretøy === * [[Austin 7]] * [[BMC Mini]] * [[Kjelke]] * [[Skvettlapp]] * [[Steinsprut]] * [[Støytfangar]] * [[Sykkelstativ]] * [[Takboks]] * [[Takgrind]] * [[Vinduspussar]] * [[Vindusspylar]] * [[Volkswagen Schwimmwagen]] * [[Volvo PV]] * [[Volvo Amazon]] * [[Volvo P1800]] === Klede === * [[Kalosje]] * [[Fotklutar]] * [[Sennegras]] * [[Symaskin]] === Samferdsle === * [[Dosering]] * [[Fartshump]] * [[Vegstøv]] === Skipsteknologi === * [[Botnventil]] * [[Båtbygging]]  * [[Gummibåt]] * [[Maskintelegraf]] * [[Skvettbord]] ===Datateknologi=== * [[AMD64]] (føreslår at det flettast inn med [[Advanced Micro Devices]] (AMD) i artikkel [[x86-64]]) * [[Intel‏‎]] * [[Intel IA-32]] * [[Intel IA-64]] * [[PowerPC]] ===Informatikk=== * [[Modular Audio Recognition Framework]]/[[MARF]] ([[:en:Modular Audio Recognition Framework|(en)]],[[:simple:Modular Audio Recognition Framework|(simple)]],[[:es:Modular Audio Recognition Framework|(es)]],[[:de:Modular Audio Recognition Framework|(de)]]) === Reiskapar === * [[Runddorg]] * [[Skoskei]] * [[Vektlodd]] === Kvitvarer === == Ymse == * [[Bjørkelibakken]] * [[B-tekst]] * [[Sjumilsstøvlar]] (omgrep) * [[Tommelfingerregel]] * [[Wikipedia:Liste over norske målarar]] ([https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Liste_over_norske_malere bokmål-wiki]) == Personar == * '''A''':<br /> [[Joseph Albers]] (engelsk origamist) * '''B''':<br /> [[Marshall Bern]] (matematikar), [[David Brill]] (vestleg origamist) * '''E''':<br /> [[Peter Engel]] (vestleg origamist) * '''H''':<br /> [[Robert Harbin]] (vestleg origamist), [[Barry Hayes]] (matematikar) * '''K''':<br /> [[Kunihiko Kasahara]] (japansk origamist), [[Andrei Kolkoutine]] ([[:en:Andrei Kolkoutine]]), [[Jason Kreis]] (Fotballspelar frå USA) * '''L''':<br /> [[Robert J. Lang]] (vestleg origamist) * '''M''':<br /> [[Masao Okamura]] (japansk origamist), [[John Montroll]] (vestleg origamist), * '''O''': [[Jacqui Oatley]], studiogjest i TV2 sitt premier leaguestudio. * '''R''':<br /> [[Richard Petty]] ([[:no:Richard Petty|no]], [[:en:Richard Petty|en]]) * '''T''':<br /> [[Tomoko Fusé]] (japansk origamist), == Sjå òg == * [[Wikipedia:Ønska bilete|ynskjeliste for bilete]]. * [[wikipedia:artiklar vi bør ha|liste over artiklar vi bør ha]] * [[wikipedia:kjerneartiklar|kjerneartiklar]] som alle wikiprosjekt bør ha * [[spesial:wantedpages|etterspurde sider]] [[Kategori:Wikipedia-administrasjon|Ynskelista]] tpexqbsy64r9pcu8m8w1rk1qaidnk1f 0 5007 3650581 3579052 2026-04-15T12:55:40Z ~2026-23156-85 154003 Oppdaterte fororda 3650581 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti|partifarge1=#e62929|ideologi=[[Sosialdemokrati]]<ref name=vedtekter2020-2022>{{URL|https://auf.no/wp-content/uploads/2020/10/vedtekter-2020-2022.pdf|Vedtekter 2020-2022 }}</ref><br />[[Demokratisk sosialisme]]<ref name=vedtekter2020-2022>{{URL|https://auf.no/wp-content/uploads/2020/10/vedtekter-2020-2022.pdf|Vedtekter 2020-2022 }}</ref><br />[[Inkluderende feminisme]]<ref name=vedtekter2020-2022 /><br />[[Antirasisme]]<ref name=vedtekter2020-2022 />|generalsekretær=[[Jan Halvor Vaag Endrerud]]|forkorting=AUF|partileiar=[[Gaute Børstad Skjervø]]|oppretta=1927|partiavis=Frihet}} '''Arbeidarane si ungdomsfylking (AUF)''' er [[Arbeidarpartiet|Arbeidarpartiets]] ungdomsorganisasjon og Noregs største [[Ungdomsorganisasjon|politiske ungdomsorganisasjon]] med 13 942 medlemmer per 31. desember 2025. Organisasjonen har som formål å kjempa for [[demokratisk sosialisme]], og baserer politikken sin på verdiane fridom, likskap og solidaritet. Sidan AUFs 59. ordinære landsmøte i oktober 2024 har Gaute Skjervø vore AUFs leiar. Fleire toppar i Arbeidarpartiet har vore leiarar i AUF, mellom anna [[Trond Giske]], [[Jens Stoltenberg]] og [[Thorbjørn Jagland]]. Særleg etter 1960 har AUF ofte vore meir politisk radikale enn moderpartiet, mellom anna i utanrikspolitikken og miljøpolitikken. Dette gjeld ikkje minst under [[EU-striden|EF- og EU-striden]] i 1972 og 1994, da AUF begge gonger tok standpunkt mot norsk medlemskap medan Arbeidarpartiet i regjeringsposisjon arbeidde for medlemskap. AUF var sentrale i opprettinga både av AIK i 1972 og [[Sosialdemokratar mot EU]] i 1994. AUF har også engasjert seg sterkt i internasjonalt solidaritetsarbeid og i saker som kampen mot [[apartheid]] og for rettane til [[palestinar]]ane. Dei har hatt omfattande internasjonalt samarbeid gjennom IUSY (International Union of Socialist Youth). == Historie == AUF blei danna i 1927 ved at ungdomsorganisasjonane til [[Det norske arbeiderpartiet]] og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] slo seg saman. Til saman hadde AUF kring 10 000 medlemmar, og voks til om lag det tredobbelte i åra fram til [[den andre verdskrigen]]. I etterkrigstida har medlemstalet vore lågare. Frå 1934 dreiv AUF nært samarbeid med dei sosialdemokratiske ungdomsforbunda i Sverige og Danmark og meldte seg i 1937 inn i [[Sosialistisk ungdomsinternasjonale]]. Organisasjonen blei oppløyst saman med dei politiske partia 25. september 1940, men blei raskt reorganisert ved frigjeringa i 1945. Kjente politikarar som [[Bjartmar Gjerde]], [[Reiulf Steen]], [[Bjørn Tore Godal]], [[Rune Gerhardsen]], [[Sissel Rønbeck]], [[Thorbjørn Jagland]], [[Jens Stoltenberg]], [[Turid Birkeland]], [[Trond Giske]] og [[Anniken Huitfeldt]] har alle vore leiarar i AUF. Leiarar dei seinare åra har vore Eva Kristin Hansen (2000–2002), Gry Larsen (2002–2006), Martin Henriksen (2006–2010) og Eskil Pedersen (2010–2014). AUF gjev ut ungdomsavisa ''Praksis'', tidlegare ''Arbeiderungdommen'' (1953–1973 ''Fritt Slag''). Til 100-årsjubileet for ungdomsorganisasjonen i 2003 kom jubileumsboka ''Partiets salt''. == AUF-skandalen == Våren 1998 blei to framståande medlemmar av AUF, blant dei ein [[Stortingsrepresentant]] for [[AP]], dømd til fengelsstraffer for omfattande juksing med medlemslister, for å motta urettmessig stor offentleg støtte. Dei to hevda at triksinga var ein etablert praksis som hadde pågått gjennom fleire tiår, også bland andre ungdomsparti og organisasjonar. Andre ting er den store juksinga med medlemmar som dei kalla «intromedlemmar». Desse var eigentleg ikkje medlemmar, men blei verva til eit teoretisk medlemskap, og var ikkje medlemmar i praksis. == Kjelder == {{refstart}} *{{snl|AUF|AUF|av = Olav Garvik og Anne Marit Godal}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} {{Politiske ungdomsparti i Noreg}} {{AUF-leiarar}} {{samfunnsspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske politiske ungdomsfylkingar]] [[Kategori:AUF]] [[Kategori:Skipingar i 1927]] o1e0lludetrlwks043f3s3qncdlbpzt 3650582 3650581 2026-04-15T12:56:11Z ~2026-23156-85 154003 3650582 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti|partifarge1=#e62929|ideologi=[[Sosialdemokrati]]<ref name=vedtekter2020-2022>{{URL|https://auf.no/wp-content/uploads/2020/10/vedtekter-2020-2022.pdf|Vedtekter 2020-2022 }}</ref><br />[[Demokratisk sosialisme]]<ref name=vedtekter2020-2022>{{URL|https://auf.no/wp-content/uploads/2020/10/vedtekter-2020-2022.pdf|Vedtekter 2020-2022 }}</ref><br />[[Inkluderende feminisme]]<ref name=vedtekter2020-2022 /><br />[[Antirasisme]]<ref name=vedtekter2020-2022 />|generalsekretær=[[Jan Halvor Vaag Endrerud]]|forkorting=AUF|partileiar=[[Gaute Børstad Skjervø]]|oppretta=1927|partiavis=Frihet}} '''Arbeidarane si ungdomsfylking (AUF)''' er [[Arbeidarpartiet|Arbeidarpartiets]] ungdomsorganisasjon og Noregs største [[Ungdomsorganisasjon|politiske ungdomsorganisasjon]] med 13 942 medlemmer per 31. desember 2025. Organisasjonen har som formål å kjempa for [[demokratisk sosialisme]], og baserer politikken sin på verdiane fridom, likskap og solidaritet. Sidan AUFs 59. ordinære landsmøte i oktober 2024 har [[Gaute Børstad Skjervø|Gaute Skjervø]] vore AUFs leiar. Fleire toppar i Arbeidarpartiet har vore leiarar i AUF, mellom anna [[Trond Giske]], [[Jens Stoltenberg]] og [[Thorbjørn Jagland]]. Særleg etter 1960 har AUF ofte vore meir politisk radikale enn moderpartiet, mellom anna i utanrikspolitikken og miljøpolitikken. Dette gjeld ikkje minst under [[EU-striden|EF- og EU-striden]] i 1972 og 1994, da AUF begge gonger tok standpunkt mot norsk medlemskap medan Arbeidarpartiet i regjeringsposisjon arbeidde for medlemskap. AUF var sentrale i opprettinga både av AIK i 1972 og [[Sosialdemokratar mot EU]] i 1994. AUF har også engasjert seg sterkt i internasjonalt solidaritetsarbeid og i saker som kampen mot [[apartheid]] og for rettane til [[palestinar]]ane. Dei har hatt omfattande internasjonalt samarbeid gjennom IUSY (International Union of Socialist Youth). == Historie == AUF blei danna i 1927 ved at ungdomsorganisasjonane til [[Det norske arbeiderpartiet]] og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] slo seg saman. Til saman hadde AUF kring 10 000 medlemmar, og voks til om lag det tredobbelte i åra fram til [[den andre verdskrigen]]. I etterkrigstida har medlemstalet vore lågare. Frå 1934 dreiv AUF nært samarbeid med dei sosialdemokratiske ungdomsforbunda i Sverige og Danmark og meldte seg i 1937 inn i [[Sosialistisk ungdomsinternasjonale]]. Organisasjonen blei oppløyst saman med dei politiske partia 25. september 1940, men blei raskt reorganisert ved frigjeringa i 1945. Kjente politikarar som [[Bjartmar Gjerde]], [[Reiulf Steen]], [[Bjørn Tore Godal]], [[Rune Gerhardsen]], [[Sissel Rønbeck]], [[Thorbjørn Jagland]], [[Jens Stoltenberg]], [[Turid Birkeland]], [[Trond Giske]] og [[Anniken Huitfeldt]] har alle vore leiarar i AUF. Leiarar dei seinare åra har vore Eva Kristin Hansen (2000–2002), Gry Larsen (2002–2006), Martin Henriksen (2006–2010) og Eskil Pedersen (2010–2014). AUF gjev ut ungdomsavisa ''Praksis'', tidlegare ''Arbeiderungdommen'' (1953–1973 ''Fritt Slag''). Til 100-årsjubileet for ungdomsorganisasjonen i 2003 kom jubileumsboka ''Partiets salt''. == AUF-skandalen == Våren 1998 blei to framståande medlemmar av AUF, blant dei ein [[Stortingsrepresentant]] for [[AP]], dømd til fengelsstraffer for omfattande juksing med medlemslister, for å motta urettmessig stor offentleg støtte. Dei to hevda at triksinga var ein etablert praksis som hadde pågått gjennom fleire tiår, også bland andre ungdomsparti og organisasjonar. Andre ting er den store juksinga med medlemmar som dei kalla «intromedlemmar». Desse var eigentleg ikkje medlemmar, men blei verva til eit teoretisk medlemskap, og var ikkje medlemmar i praksis. == Kjelder == {{refstart}} *{{snl|AUF|AUF|av = Olav Garvik og Anne Marit Godal}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} {{Politiske ungdomsparti i Noreg}} {{AUF-leiarar}} {{samfunnsspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske politiske ungdomsfylkingar]] [[Kategori:AUF]] [[Kategori:Skipingar i 1927]] 4ibhytis82qo1didyfut3rmyf43kzom 3650589 3650582 2026-04-15T16:55:20Z Ranveig 39 La inn igjen betre formuleringar frå tidlegare versjon. 3650589 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti|partifarge1=#e62929|ideologi=[[Sosialdemokrati]]<ref name=vedtekter2020-2022>{{URL|https://auf.no/wp-content/uploads/2020/10/vedtekter-2020-2022.pdf|Vedtekter 2020-2022 }}</ref><br />[[Demokratisk sosialisme]]<ref name=vedtekter2020-2022>{{URL|https://auf.no/wp-content/uploads/2020/10/vedtekter-2020-2022.pdf|Vedtekter 2020-2022 }}</ref><br />[[Inkluderende feminisme]]<ref name=vedtekter2020-2022 /><br />[[Antirasisme]]<ref name=vedtekter2020-2022 />|generalsekretær=[[Jan Halvor Vaag Endrerud]]|forkorting=AUF|partileiar=[[Gaute Børstad Skjervø]]|oppretta=1927|partiavis=Frihet}} '''Arbeidarane si ungdomsfylking (AUF)''' er ungdomsorganisasjonen til [[Arbeidarpartiet]]. Organisasjonen blei danna i 1927. Organisasjonen har som formål å kjempa for [[demokratisk sosialisme]], og baserer politikken sin på verdiane fridom, likskap og solidaritet. AUF er den største politiske [[ungdomsorganisasjon]]en i Noreg, med 13 942 medlemmer per 31. desember 2025. Fleire toppar i Arbeidarpartiet har vore leiarar i AUF, mellom anna [[Trond Giske]], [[Jens Stoltenberg]] og [[Thorbjørn Jagland]]. Sidan det 59. ordinære landsmøtet til AUF i oktober 2024 har [[Gaute Børstad Skjervø|Gaute Skjervø]] vore leiar. Særleg etter 1960 har AUF ofte vore meir politisk radikale enn moderpartiet, mellom anna i utanrikspolitikken og miljøpolitikken. Dette gjeld ikkje minst under [[EU-striden|EF- og EU-striden]] i 1972 og 1994, da AUF begge gonger tok standpunkt mot norsk medlemskap medan Arbeidarpartiet i regjeringsposisjon arbeidde for medlemskap. AUF var sentrale i opprettinga både av AIK i 1972 og [[Sosialdemokratar mot EU]] i 1994. AUF har også engasjert seg sterkt i internasjonalt solidaritetsarbeid og i saker som kampen mot [[apartheid]] og for rettane til [[palestinar]]ane. Dei har hatt omfattande internasjonalt samarbeid gjennom IUSY (International Union of Socialist Youth). == Historie == AUF blei danna i 1927 ved at ungdomsorganisasjonane til Det norske arbeiderpartiet og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] slo seg saman. Til saman hadde AUF kring 10 000 medlemmar, og voks til om lag det tredobbelte i åra fram til [[den andre verdskrigen]]. I etterkrigstida har medlemstalet vore lågare. Frå 1934 dreiv AUF nært samarbeid med dei sosialdemokratiske ungdomsforbunda i Sverige og Danmark og meldte seg i 1937 inn i [[Sosialistisk ungdomsinternasjonale]]. Organisasjonen blei oppløyst saman med dei politiske partia 25. september 1940, men blei raskt reorganisert ved frigjeringa i 1945. Kjente politikarar som [[Bjartmar Gjerde]], [[Reiulf Steen]], [[Bjørn Tore Godal]], [[Rune Gerhardsen]], [[Sissel Rønbeck]], [[Thorbjørn Jagland]], [[Jens Stoltenberg]], [[Turid Birkeland]], [[Trond Giske]] og [[Anniken Huitfeldt]] har alle vore leiarar i AUF. Leiarar dei seinare åra har vore Eva Kristin Hansen (2000–2002), Gry Larsen (2002–2006), Martin Henriksen (2006–2010) og Eskil Pedersen (2010–2014). AUF gjev ut ungdomsavisa ''Praksis'', tidlegare ''Arbeiderungdommen'' (1953–1973 ''Fritt Slag''). Til 100-årsjubileet for ungdomsorganisasjonen i 2003 kom jubileumsboka ''Partiets salt''. == AUF-skandalen == Våren 1998 blei to framståande medlemmar av AUF, blant dei ein [[Stortingsrepresentant]] for [[AP]], dømd til fengelsstraffer for omfattande juksing med medlemslister, for å motta urettmessig stor offentleg støtte. Dei to hevda at triksinga var ein etablert praksis som hadde pågått gjennom fleire tiår, også bland andre ungdomsparti og organisasjonar. Andre ting er den store juksinga med medlemmar som dei kalla «intromedlemmar». Desse var eigentleg ikkje medlemmar, men blei verva til eit teoretisk medlemskap, og var ikkje medlemmar i praksis. == Kjelder == {{refstart}} *{{snl|AUF|AUF|av = Olav Garvik og Anne Marit Godal}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} {{Politiske ungdomsparti i Noreg}} {{AUF-leiarar}} {{samfunnsspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske politiske ungdomsfylkingar]] [[Kategori:AUF]] [[Kategori:Skipingar i 1927]] o6qdd9x6yidtltn2dpamapeqfn306pd 3650595 3650589 2026-04-15T17:13:48Z Ranveig 39 Ref. for medlemstal frå no: 3650595 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti|partifarge1=#e62929|ideologi=[[Sosialdemokrati]]<ref name=vedtekter2020-2022>{{URL|https://auf.no/wp-content/uploads/2020/10/vedtekter-2020-2022.pdf|Vedtekter 2020-2022 }}</ref><br />[[Demokratisk sosialisme]]<ref name=vedtekter2020-2022>{{URL|https://auf.no/wp-content/uploads/2020/10/vedtekter-2020-2022.pdf|Vedtekter 2020-2022 }}</ref><br />[[Inkluderende feminisme]]<ref name=vedtekter2020-2022 /><br />[[Antirasisme]]<ref name=vedtekter2020-2022 />|generalsekretær=[[Jan Halvor Vaag Endrerud]]|forkorting=AUF|partileiar=[[Gaute Børstad Skjervø]]|oppretta=1927|partiavis=Frihet}} '''Arbeidarane si ungdomsfylking (AUF)''' er ungdomsorganisasjonen til [[Arbeidarpartiet]]. Organisasjonen blei danna i 1927. Organisasjonen har som formål å kjempa for [[demokratisk sosialisme]], og baserer politikken sin på verdiane fridom, likskap og solidaritet. AUF er den største politiske [[ungdomsorganisasjon]]en i Noreg, med 13 942 medlemmer per 31. desember 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/auf-hadde-medlemsvekst-pa-64-prosent-i-fjor/10166851|tittel=AUF hadde medlemsvekst på 64 prosent i fjor|besøksdato=|dato=24.01.2026|språk=nn-NO|verk=Dagsavisen|sitat=AUF har nå 13.942 medlemmer, mot 8.488 ved utgangen av 2024. Det er den største årlige medlemsveksten som er registrert i organisasjonens systemer siden 2008, både i prosent og i absolutte tall, skriver FriFagbevegelse.}}</ref> Fleire toppar i Arbeidarpartiet har vore leiarar i AUF, mellom anna [[Trond Giske]], [[Jens Stoltenberg]] og [[Thorbjørn Jagland]]. Sidan det 59. ordinære landsmøtet til AUF i oktober 2024 har [[Gaute Børstad Skjervø|Gaute Skjervø]] vore leiar. Særleg etter 1960 har AUF ofte vore meir politisk radikale enn moderpartiet, mellom anna i utanrikspolitikken og miljøpolitikken. Dette gjeld ikkje minst under [[EU-striden|EF- og EU-striden]] i 1972 og 1994, da AUF begge gonger tok standpunkt mot norsk medlemskap medan Arbeidarpartiet i regjeringsposisjon arbeidde for medlemskap. AUF var sentrale i opprettinga både av AIK i 1972 og [[Sosialdemokratar mot EU]] i 1994. AUF har også engasjert seg sterkt i internasjonalt solidaritetsarbeid og i saker som kampen mot [[apartheid]] og for rettane til [[palestinar]]ane. Dei har hatt omfattande internasjonalt samarbeid gjennom IUSY (International Union of Socialist Youth). == Historie == AUF blei danna i 1927 ved at ungdomsorganisasjonane til Det norske arbeiderpartiet og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] slo seg saman. Til saman hadde AUF kring 10 000 medlemmar, og voks til om lag det tredobbelte i åra fram til [[den andre verdskrigen]]. I etterkrigstida har medlemstalet vore lågare. Frå 1934 dreiv AUF nært samarbeid med dei sosialdemokratiske ungdomsforbunda i Sverige og Danmark og meldte seg i 1937 inn i [[Sosialistisk ungdomsinternasjonale]]. Organisasjonen blei oppløyst saman med dei politiske partia 25. september 1940, men blei raskt reorganisert ved frigjeringa i 1945. Kjente politikarar som [[Bjartmar Gjerde]], [[Reiulf Steen]], [[Bjørn Tore Godal]], [[Rune Gerhardsen]], [[Sissel Rønbeck]], [[Thorbjørn Jagland]], [[Jens Stoltenberg]], [[Turid Birkeland]], [[Trond Giske]] og [[Anniken Huitfeldt]] har alle vore leiarar i AUF. Leiarar dei seinare åra har vore Eva Kristin Hansen (2000–2002), Gry Larsen (2002–2006), Martin Henriksen (2006–2010) og Eskil Pedersen (2010–2014). AUF gjev ut ungdomsavisa ''Praksis'', tidlegare ''Arbeiderungdommen'' (1953–1973 ''Fritt Slag''). Til 100-årsjubileet for ungdomsorganisasjonen i 2003 kom jubileumsboka ''Partiets salt''. == AUF-skandalen == Våren 1998 blei to framståande medlemmar av AUF, blant dei ein [[Stortingsrepresentant]] for [[AP]], dømd til fengelsstraffer for omfattande juksing med medlemslister, for å motta urettmessig stor offentleg støtte. Dei to hevda at triksinga var ein etablert praksis som hadde pågått gjennom fleire tiår, også bland andre ungdomsparti og organisasjonar. Andre ting er den store juksinga med medlemmar som dei kalla «intromedlemmar». Desse var eigentleg ikkje medlemmar, men blei verva til eit teoretisk medlemskap, og var ikkje medlemmar i praksis. == Kjelder == {{refstart}} *{{snl|AUF|AUF|av = Olav Garvik og Anne Marit Godal}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} {{Politiske ungdomsparti i Noreg}} {{AUF-leiarar}} {{samfunnsspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske politiske ungdomsfylkingar]] [[Kategori:AUF]] [[Kategori:Skipingar i 1927]] 82rczx18jwrszwc43l0so3go0ok4nbr 0 38114 3650638 3650523 2026-04-16T08:42:27Z Markuss86 112753 3650638 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballklubb | klubbnamn = Atlético Madrid| fullt namn = Club Atlético de Madrid| kallenamn = ''Indios'',<br />''Los Colchoneros'',<br />''Los Rojiblancos'',<br />''El Oso Rojiblanco''| grunnlagd = [[1903]]| heimebane = [[Vicente Calderón]] | kapasitet = 54&nbsp;851| leiartittel = President| styreleiar = Enrique Cerezo| |trenartittel = Hovudtrenar| trenar = [[Diego Simeone]]| nettstad = https://en.atleticodemadrid.com/| | mønster_va1=_atleticomadrid2526h|mønster_k1=_atleticomadrid2526h|mønster_ha1=_atleticomadrid2526h|venstrearm1=FF0000|kropp1=FF0000|høyrearm1= FF0000|shorts1=0000FF|sokkar1=0000FF| | mønster_va2=_atleticomadrid2526a|mønster_k2=_atleticomadrid2526a|mønster_ha2=_atleticomadrid2526a|mønster_sh2=_atleticomadrid2526a|mønster_so2=_atleticomadrid2526al | venstrearm2=3B3C62|kropp2=3B3C62|høyrearm2=3B3C62|shorts2=3B3C62|sokkar2=3B3C62| | mønster_va3=_atleticomadrid2526t|mønster_k3=_atleticomadrid2526t|mønster_ha3=_atleticomadrid2526t|mønster_sh3=_atleticomadrid2526t|mønster_so3= | venstrearm3=0088FF|kropp3=0088FF|høyrearm3=0088FF|shorts3=0088FF|sokkar3=0088FF| }} '''Club Atlético de Madrid''' er ein spansk fotballklubb som spelar i [[La Liga|Primera División]]. Heimebana til klubben er er [[Vicente Calderón]], nær elva [[Manzanares]] i [[Madrid]]. Klubben er den tredje beste i Spania gjennom tidene, berre slått av [[Real Madrid]] og [[FC Barcelona]]. Atlético de Madrid har ni [[La Liga|ligatitlar]], ni [[Copa del Rey|spanske cuptitlar]], ein europeisk [[Cupvinnarcupen|cupvinnarcup]]-tittel frå 1962, og ein tapt [[Champions League|Europacupfinale]] (Mot [[Bayern München]] i 1974). Atlético, som er klubbens det vanlege kallenamnet på klubben i Spania, er historisk sett arbeidarklassen sitt lag i Madrid og byderbya mot [[Real Madrid]] er alltid dramatiske. == Bakgrunnsstoff == *{{Offisiell nettstad|https://en.atleticodemadrid.com/}} {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Spanske fotballag]] [[Kategori:Madrid]] [[Kategori:Fotballag skipa i 1903]] 1hailb48ccm6lnf6ypwy7oy1elckm8g 3650639 3650638 2026-04-16T08:43:00Z Markuss86 112753 /* Bakgrunnsstoff */ 3650639 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballklubb | klubbnamn = Atlético Madrid| fullt namn = Club Atlético de Madrid| kallenamn = ''Indios'',<br />''Los Colchoneros'',<br />''Los Rojiblancos'',<br />''El Oso Rojiblanco''| grunnlagd = [[1903]]| heimebane = [[Vicente Calderón]] | kapasitet = 54&nbsp;851| leiartittel = President| styreleiar = Enrique Cerezo| |trenartittel = Hovudtrenar| trenar = [[Diego Simeone]]| nettstad = https://en.atleticodemadrid.com/| | mønster_va1=_atleticomadrid2526h|mønster_k1=_atleticomadrid2526h|mønster_ha1=_atleticomadrid2526h|venstrearm1=FF0000|kropp1=FF0000|høyrearm1= FF0000|shorts1=0000FF|sokkar1=0000FF| | mønster_va2=_atleticomadrid2526a|mønster_k2=_atleticomadrid2526a|mønster_ha2=_atleticomadrid2526a|mønster_sh2=_atleticomadrid2526a|mønster_so2=_atleticomadrid2526al | venstrearm2=3B3C62|kropp2=3B3C62|høyrearm2=3B3C62|shorts2=3B3C62|sokkar2=3B3C62| | mønster_va3=_atleticomadrid2526t|mønster_k3=_atleticomadrid2526t|mønster_ha3=_atleticomadrid2526t|mønster_sh3=_atleticomadrid2526t|mønster_so3= | venstrearm3=0088FF|kropp3=0088FF|høyrearm3=0088FF|shorts3=0088FF|sokkar3=0088FF| }} '''Club Atlético de Madrid''' er ein spansk fotballklubb som spelar i [[La Liga|Primera División]]. Heimebana til klubben er er [[Vicente Calderón]], nær elva [[Manzanares]] i [[Madrid]]. Klubben er den tredje beste i Spania gjennom tidene, berre slått av [[Real Madrid]] og [[FC Barcelona]]. Atlético de Madrid har ni [[La Liga|ligatitlar]], ni [[Copa del Rey|spanske cuptitlar]], ein europeisk [[Cupvinnarcupen|cupvinnarcup]]-tittel frå 1962, og ein tapt [[Champions League|Europacupfinale]] (Mot [[Bayern München]] i 1974). Atlético, som er klubbens det vanlege kallenamnet på klubben i Spania, er historisk sett arbeidarklassen sitt lag i Madrid og byderbya mot [[Real Madrid]] er alltid dramatiske. == Bakgrunnsstoff == *{{Offisiell nettstad}} {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Spanske fotballag]] [[Kategori:Madrid]] [[Kategori:Fotballag skipa i 1903]] mjhe5egtidsyyfrr92w2xr5h0vi954i 0 92086 3650587 3616866 2026-04-15T15:06:27Z Johshh 122989 3650587 wikitext text/x-wiki {{Infoboks universitet | namn = MF vitskapleg høgskule for teologi, religion og samfunn | logo = MF School of Theology, Religion and Society.jpg | motto = ''In Principio Erat Verbum''<br />([[Evangeliet etter Johannes|I byrjinga var Ordet]]) | grunnlagt = [[1907]] | type = Vitskapeleg høgskule | direktør = [[Agnes Ellinor Skagemo]] | medlemskap = [[UHR]]; [[Nordisk Universitetssamarbeid|NUS]] ;[[Nettverk for private høyskoler|NPH]]; {{ikkerød|Global Network of Research Centers for Theology, Religious and Christian Studies}} | rektor = [[Sturla Johan Stålsett]]}} '''MF vitskapleg høgskule for teologi, religion og samfunn''', tidlegare '''Det teologiske menighetsfakultet''', er ein [[Noreg|norsk]] privat, ubunden akkreditert (offentleg godkjend) [[vitskapleg høgskole]]. Han held til på [[Majorstua]] i [[Oslo]].<ref>{{Citation|title=Om MF {{!}} MF|url=https://mf.no/Om-MF|website=mf.no|accessdate=2024-12-09|language=nb}}</ref> Hovudmålet til høgskulen er å utdanne [[prest]]ar, [[kateket]]ar, [[diakon]]ar og kristendomslærarar på universitetsnivå, til teneste i kyrkje, samfunn og skole. == Historie == Det teologiske Menighetsfakultetet blei grunnlagt i [[1907]] av ei gruppe norske akademikarar, politikarar, prestar og lekfolk som ønskte å etablere ei [[Teologi|teologisk]] utdanning på grunnlaget av Den heilage skrifta og den lutherske trusvedkjenninga. Bakgrunnen for opprettinga av fakultetet var Kyrkjedepartementets utnemning av [[Johannes Ording]] til ein lærestol ved [[Det teologiske fakultetet (UiO)|Det teologiske fakultetet]], [[Universitetet i Oslo]]. Lærestolen i [[systematisk teologi]] var ledig etter at professor Fredrik Petersen døydde i 1903, og i 1906 blei den liberale teologen Ording utnemnd til professor i teologi etter ei langvarig strid som heldt på å føre til ei krise i den norske regjeringa. Utnemninga hadde ikkje stønad hos majoriteten i lærarstaben ved Det teologiske fakultetet, og professor [[Sigurd Odland]] og kyrkjestatsråd Christian Knudsen valde å gå av etter at Ording blei utnemnd. Ei rekkje menneske i krinsen kring Odland gjekk no saman om å skipe ein ubunden institusjon som skulle utdanne prestar til teneste i [[Den norske kyrkja]]. 16. oktober 1907 blei grunnleggingsdokumentet underteikna, og hausten 1908 kunne fakultetet opna dørene med berre 8 studentar (eit tal som auka til 14 før slutten av semesteret). Dei første lærarane var [[Sigurd Odland]] ([[Det nye testamente]]), [[Edvard Sverdrup]] ([[Kyrkjehistorie]]), [[Peter Hognestad]] ([[Det gamle testamente]]), [[Ole Hallesby]] ([[Systematisk teologi]]). Frå 1919 fekk den akademiske lærarstaben også rett til å kalle seg professorar. Institusjonen fekk eksamensrett for cand.theol-graden i 1913, i praktisk teologi frå 1925 og cand.philol. i 1977. I 1990 fekk fakultetet jamvel rett til å dele ut forskningsgraden dr. theol. og frå 2001 graden dr. art. I 2005 blei fakultetet akkreditert institusjonelt av [[NOKUT]]. I dei seinare åra har fakultetet teke steg mot ei større [[økumeni]]sk breidde, og byr no på utdanning i samarbeid med [[Metodistkyrkja]], [[Frelsesarmeen]], [[Pinserørsla]] og [[Den katolske kyrkja]]. == Studium == Menighetsfakultetet tildeler gradane ''bachelor'', ''master'', ''candidatus/a theologiae'' og ''candidatus/a philologiae'' (sistnemnte fram til 2007). Fakultetet tildeler òg forskningsgraden ph.d. innanfor fagområda teologi og kristendomskunnskap. Menighetsfakultetet er i dag den største teologiske utdanningsinstitusjonen i landet med om lag 120 tilsette, om lag 1000 studentar (2024) og om lag 50 på ph.d.-programmet. MF blir leia av eit styre valt av forstandarskapet ved skolen. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder|dato=2024}} == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Høgskular i Noreg]] [[Kategori:Utdanning i Oslo]] [[Kategori:Skipingar i 1907]] [[Kategori:Menighetsfakultetet]] r91fitkruomlq6kikn4tiqzfsklmct9 0 96185 3650631 3566601 2026-04-16T07:04:26Z Migne 2086 /* 1950-talet */ 3650631 wikitext text/x-wiki [[Fil:Let's Dance! The Musical 5.jpg|mini|Utøvarar frå ''Let's Dance! The Musical''.]] '''Musikal''', også kalla '''musical''' og '''musikkteater''', er ei [[drama]]form som kombinerer [[song]], [[dans]] og tala [[dialog]].<ref name=SNL>{{snl}}</ref> Ho er nært slekta med [[opera]] og [[operette]].<ref name=SNL/> All musikk i ein musikal brukar vanlegvis å vere nedskrive i eit [[partitur]] (på engelsk ''score''), medan replikkane finst i eit [[manus]] (på engelsk ''book''). Musikalar blir skrivne og spelte over heile verda, men teatera på [[Broadway]] i [[New York]] og i [[West End]] i [[London]] dominerer framleis. ==Historie== [[Fil:The Night Boat 001.JPG|mini|Frå musikalen ''The Night Boat'' frå 1920, skriven av Jerome Kern og [[Anne Caldwell]].]] Den moderne musikalen har utspringet sitt i eldre former for musikkteater, til dømes liturgiske drama innan kyrkja, og sjølvsagt operaen. Musikalen er òg påverka av diverse varieteforestillingar og trubadurar sine framføringar av musikk og drama. Musikalen si utvikling vart tydeleg påverka av ulike typar populærmusikk. Sidan denne forma for musikkteater i stor grad utvikla seg i byrjinga av førre hundreåret, var musikken i dei tidlege musikalane påverka av jazz, ragtime og den populære romansesongen. Musikalen hadde mange ulike namn før han fekk den forma me ser i dag. Før 2. verdskrigen kunne ein sjå namn som; musikalsk komedie, musikalsk romanse, musikalsk spel, - farse. Sjangeren har utvida seg i løpet av 1900-talet. Tidleg i hundreåret handla musikalane for det meste om idealiserte, elegante og moderne menneske og livssituasjonar. Ein kan sjå ei endring frå lett underhalding i musikalske komediar til spel med sosiale kommentarar og symbolske og psykologiske poeng. London sin West End og New York sin Broadway var og er hovudsenter for musikalframføringar. Den engelske stilen er tradisjonelt sett forankra i [[operette]]tradisjonen. Utviklinga av den amerikanske musikalen var ein del av amerikanarane si jakt på ein eigen kulturell identitet. Den musikalstilen som utvikla seg der, vart ei blanding av dei kulturane det amerikanske samfunnet var sett saman av. Mellomkrigstida sin økonomiske framgang sette fart på kulturlivet i kultursenteret New York. Det var hard konkurranse for å få sett opp stykka sine, og det ein produserte måtte halda eit høgt nivå. Musikalfilmen kom med lydfilmen på 1920-talet. ''[[Jazzsongaren]]'' (1927) var den fyrste filmen som slo igjennom med synkroniserte lydsekvensar som var dominerte av songaren Al Johnsons songprestasjonar. Med musikalfilmen kom den amerikanske stjernekulturen for fullt. Det vart vanleg å skriva musikalar for bestemte skodespelarar, så dei skulle få visa seg fram frå frå si beste side. Stjerner som [[Fred Astaire]], [[Bob Hope]] og [[Ethel Merman]] var med i desse musikalfilmane. Ein av dei som komponerte musikk til slike filmar var [[Cole Porter]]. Han var fødd rik, og hadde fått kunnskap om etikette og finkultur med morsmjølka. Det gjorde han populær hjå den amerikanske overklassen. Fleire av songane hans har overlevd som jazz-standardar (T.d. «Night and day»). ==1950-talet== [[Fil:Oliver in Nederland tijdens repetitie Johnny Kraaikamp Fagin, met Jaap de Vries , Bestanddeelnr 915-5828.jpg|mini|Frå ein prøve til ''Oliver!'' i 1963.]] Den var den amerikanske musikalen som dominerte i denne perioden og vart norma ei tid framover. Det var ei følgje av at musikk og handling vart integrerte. Ein skulle ikkje lenger nødvendigvis stoppa opp rørsle på scenen for å synga, men la songen og songaren verta ein meir integrert del av dramaet. [[Richard Rodgers]] og [[Oscar Hammerstein]] var dei mest produktive forfattarane ( i tillegg var dei produsentar og regissørar) av denne typen musikalar. Den mest kjende musikalen deira er kanskje ''[[The Sound Of Music]]'' som kom i 1959. Leonard Bernstein, Arthur Laurents, Jerome Robbins og [[Stephen Sondheim]] skapte ein sentral musikal med ''West Side Story'' i 1957. Han var ikkje så populær hjå publikum då han var ny, men fekk mykje skryt for koreografi og musikk. I dag er West Side Story ein av verdas mest populære musikalar. Med rocken kom rockemusikalen. Musikalen Hair hadde premiere i 1968. Den skilde seg radikalt frå den integrerte musikalen med delar av tema, karakterar og musikk psykedelisk blanda. Ein ser igjen at kunsten til ei kvar tid speglar samfunnet han er skapt i; ''Hair'' var kontroversiell, med referansar til hippiekulturen og vietnamkrigen. Andrew Lloyd Webber og Tim Rice gav ut ''Jesus Christ Superstar'' på plate i 1970. Han vart oppført som musikal på Broadway året etterpå. Han var delt inn i tydelege akter og nummer, utan nokon talt dialog. Musikken styrte handlinga i staden for å verta integrert i ho. ==Konseptmusikalen== Medan pop og kommersiell produksjon hadde vorte populært i dei europeiske musikalmiljøa, passa ikkje dei nye amerikanske musikalane for pop-publikumet. Konseptmusikalane er bygde opp kring eit tema heller enn ei dramatisk handling. Komponistane Fred Ebb og John Kanders skreiv musikalar som ''Cabaret'' (1966) og ''Chicago'' (1975). Ein annan musikal innan denne sjangeren er ''Company'' (1970) ==Mega-musikalar== Lloyd Webber sin musikal Cats (1981) var tydeleg inspirert av den amerikanske konseptmusikalen. Cats sin spektakulære sceneteknikk, dekor og koreografi gjorde musikalen til førebilete for megamusikalen. Megamusikalen vert kjenneteikna av dyre produksjonar med kommersielt lansert musikk. Ein annan megamusikal er den franske ''Les Miserables'' (1980). Den er skriven av Claude-Michel Schönberg og Alain Boublil, og er ei dramatisering av Victor Hugo sin roman med same namn. Det var produsenten bak Cats som stod for produksjonen av ''Les Miserables'', og gjorde han til ein megamusikal. Ein annan kjend megamusikal er The phantom of the opera (1986) av Lloyd Webber. Med utviklinga av megamusikalar i England hamna Broadway og den amerikanske musikalen i bakleksa. Musikalane som vart sette opp der på 1980-talet var ofte nostalgiske, som t.d. ''Annie'' (Charles Strouse og Martin Charnin 1977), eller nyoppsetjingar av gamle suksessmusikalar. I byrjinga av 2000-talet vart det populært å laga musikalar kring musikken til kjende musikarar og band. Desse musikalane vart kalla jukeboksmusikalar. Nokre døme er ''Mamma Mia!'' (Abba), ''We will rock you'' (Queen) og ''All you need is love'' (Beatles). ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikalar| ]] 90yodlxjf7xdfpaixo062pjtn9kgjxl 3650632 3650631 2026-04-16T07:33:16Z Ranveig 39 Fleire lenkjer. 3650632 wikitext text/x-wiki [[Fil:Let's Dance! The Musical 5.jpg|mini|Utøvarar frå ''Let's Dance! The Musical''.]] '''Musikal''', også kalla '''musical''' og '''musikkteater''', er ei [[drama]]form som kombinerer [[song]], [[dans]] og tala [[dialog]].<ref name=SNL>{{snl}}</ref> Ho er nært slekta med [[opera]] og [[operette]].<ref name=SNL/> All musikk i ein musikal brukar vanlegvis å vere nedskrive i eit [[partitur]] (på engelsk ''score''), medan replikkane finst i eit [[manus]] (på engelsk ''book''). Musikalar blir skrivne og spelte over heile verda, men teatera på [[Broadway]] i [[New York]] og i [[West End]] i [[London]] dominerer framleis. ==Historie== [[Fil:The Night Boat 001.JPG|mini|Frå musikalen ''The Night Boat'' frå 1920, skriven av Jerome Kern og [[Anne Caldwell]].]] Den moderne musikalen har utspringet sitt i eldre former for musikkteater, til dømes liturgiske drama innan kyrkja, og sjølvsagt operaen. Musikalen er òg påverka av diverse varieteforestillingar og trubadurar sine framføringar av musikk og drama. Musikalen si utvikling vart tydeleg påverka av ulike typar populærmusikk. Sidan denne forma for musikkteater i stor grad utvikla seg i byrjinga av førre hundreåret, var musikken i dei tidlege musikalane påverka av jazz, ragtime og den populære romansesongen. Musikalen hadde mange ulike namn før han fekk den forma me ser i dag. Før 2. verdskrigen kunne ein sjå namn som; musikalsk komedie, musikalsk romanse, musikalsk spel, - farse. Sjangeren har utvida seg i løpet av 1900-talet. Tidleg i hundreåret handla musikalane for det meste om idealiserte, elegante og moderne menneske og livssituasjonar. Ein kan sjå ei endring frå lett underhalding i musikalske komediar til spel med sosiale kommentarar og symbolske og psykologiske poeng. London sin West End og New York sin Broadway var og er hovudsenter for musikalframføringar. Den engelske stilen er tradisjonelt sett forankra i [[operette]]tradisjonen. Utviklinga av den amerikanske musikalen var ein del av amerikanarane si jakt på ein eigen kulturell identitet. Den musikalstilen som utvikla seg der, vart ei blanding av dei kulturane det amerikanske samfunnet var sett saman av. Mellomkrigstida sin økonomiske framgang sette fart på kulturlivet i kultursenteret New York. Det var hard konkurranse for å få sett opp stykka sine, og det ein produserte måtte halda eit høgt nivå. Musikalfilmen kom med lydfilmen på 1920-talet. ''[[Jazzsongaren]]'' (1927) var den fyrste filmen som slo igjennom med synkroniserte lydsekvensar som var dominerte av songaren Al Johnsons songprestasjonar. Med musikalfilmen kom den amerikanske stjernekulturen for fullt. Det vart vanleg å skriva musikalar for bestemte skodespelarar, så dei skulle få visa seg fram frå frå si beste side. Stjerner som [[Fred Astaire]], [[Bob Hope]] og [[Ethel Merman]] var med i desse musikalfilmane. Ein av dei som komponerte musikk til slike filmar var [[Cole Porter]]. Han var fødd rik, og hadde fått kunnskap om etikette og finkultur med morsmjølka. Det gjorde han populær hjå den amerikanske overklassen. Fleire av songane hans har overlevd som jazz-standardar (T.d. «Night and day»). ==1950-talet== [[Fil:Oliver in Nederland tijdens repetitie Johnny Kraaikamp Fagin, met Jaap de Vries , Bestanddeelnr 915-5828.jpg|mini|Frå ein prøve til ''Oliver!'' i 1963.]] Den var den amerikanske musikalen som dominerte i denne perioden og vart norma ei tid framover. Det var ei følgje av at musikk og handling vart integrerte. Ein skulle ikkje lenger nødvendigvis stoppa opp rørsle på scenen for å synga, men la songen og songaren verta ein meir integrert del av dramaet. [[Richard Rodgers]] og [[Oscar Hammerstein]] var dei mest produktive forfattarane ( i tillegg var dei produsentar og regissørar) av denne typen musikalar. Den mest kjende musikalen deira er kanskje ''[[The Sound Of Music]]'' som kom i 1959. [[Leonard Bernstein]], [[Arthur Laurents]], [[Jerome Robbins]] og [[Stephen Sondheim]] skapte ein sentral musikal med ''West Side Story'' i 1957. Han var ikkje så populær hjå publikum då han var ny, men fekk mykje skryt for koreografi og musikk. I dag er West Side Story ein av verdas mest populære musikalar. Med rocken kom rockemusikalen. Musikalen Hair hadde premiere i 1968. Den skilde seg radikalt frå den integrerte musikalen med delar av tema, karakterar og musikk psykedelisk blanda. Ein ser igjen at kunsten til ei kvar tid speglar samfunnet han er skapt i; ''Hair'' var kontroversiell, med referansar til hippiekulturen og Vietnamkrigen. [[Andrew Lloyd Webber]] og [[Tim Rice]] gav ut ''Jesus Christ Superstar'' på plate i 1970. Han vart oppført som musikal på Broadway året etterpå. Han var delt inn i tydelege akter og nummer, utan nokon talt dialog. Musikken styrte handlinga i staden for å verta integrert i ho. ==Konseptmusikalen== Medan pop og kommersiell produksjon hadde vorte populært i dei europeiske musikalmiljøa, passa ikkje dei nye amerikanske musikalane for pop-publikumet. Konseptmusikalane er bygde opp kring eit tema heller enn ei dramatisk handling. Komponistane Fred Ebb og John Kanders skreiv musikalar som ''Cabaret'' (1966) og ''Chicago'' (1975). Ein annan musikal innan denne sjangeren er ''Company'' (1970) ==Mega-musikalar== Lloyd Webber sin musikal ''Cats'' (1981) var tydeleg inspirert av den amerikanske konseptmusikalen. Den spektakulære sceneteknikken, dekoren og koreografien i ''Cats'' gjorde musikalen til førebilete for megamusikalen. Megamusikalen er kjenneteikna av dyre produksjonar med kommersielt lansert musikk. Ein annan megamusikal er den franske ''Les Miserables'' (1980). Den er skriven av Claude-Michel Schönberg og Alain Boublil, og er ei dramatisering av Victor Hugo sin roman med same namn. Det var produsenten bak Cats som stod for produksjonen av ''Les Miserables'', og gjorde han til ein megamusikal. Ein annan kjend megamusikal er The phantom of the opera (1986) av Lloyd Webber. Med utviklinga av megamusikalar i England hamna Broadway og den amerikanske musikalen i bakleksa. Musikalane som vart sette opp der på 1980-talet var ofte nostalgiske, som t.d. ''Annie'' (Charles Strouse og Martin Charnin 1977), eller nyoppsetjingar av gamle suksessmusikalar. I byrjinga av 2000-talet vart det populært å laga musikalar kring musikken til kjende musikarar og band. Desse musikalane vart kalla jukeboksmusikalar. Nokre døme er ''Mamma Mia!'' (Abba), ''We will rock you'' (Queen) og ''All you need is love'' (Beatles). ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikalar| ]] ptujwrkth2kynw0q8l0x3g1xmv140a2 0 111017 3650608 3648957 2026-04-15T18:33:28Z Vadim Chuprina 133568 Bilde 3650608 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk stad |namn = Gaupne |bilete = Norway GAUPNE 2025 Vadim Chuprina.jpg |bilettekst = |kommune = Luster |fylke = Vestland |tettstadnummer = 5601 |tekstposisjon = |latd=61 |latm=24 |lats= 29 |longd=7 |longm=17 |longs=8 |postnummer = 6868 GAUPNE |ferdselsårer = {{Riksveg|55}} {{Fylkesveg|604}} |innbyggjarnemning = gopning <ref name="Ola Stemhaug 1997">Jørn Sandnes og Ola Stemhaug (red): ''Norsk stadnamnleksikon''. Det Norske Samlaget, Oslo, 1997. ISBN 82-521-4905-7</ref> |preposisjon = i }} '''Gaupne''' er [[kommunesenter]]et i [[Luster kommune]] i [[Vestland fylke]]. Tettstaden har {{beftett|5601}} og ligg ved utlaupet til [[Jostedøla]], inst i [[Gaupnefjorden]], ein sidearm til [[Lustrafjorden]], som igjen er ein sidearm til [[Sognefjorden]]. [[Fil:Gaupne gamle kirke.jpg|mini|venstre|[[Gaupne gamle kyrkje]] {{foto|kirkenorge.no}}]] Her ligg [[Gaupne gamle kyrkje]] og [[Gaupne kyrkje]] og skulane [[Luster ungdomsskule]] og barneskulen [[Gaupne skule]]. [[File:P1000387Gaupne.JPG|thumb|right|Gaupne inst i fjorden {{foto|G.Lantig}}]] [[File:GAUPNE_Norway_2025 Vadim Chuprina.jpg|thumb|right |Gaupne, november 2025. Bilde Vadim Chuprina]] Gaupne er òg namnet på eit [[kyrkjesokn]] i [[Indre Sogn prosti]]. Det er to kyrkjer i soknet, [[Gaupne kyrkje]] frå 1907 og [[Gaupne gamle kyrkje]] frå kring 1650. Gamlekyrkja er sidan 1909 i eiga til [[Fortidsminneforeninga]] medan Gaupne kyrkje er soknekyrkje. Fram til 1967 høyrde Gaupne sokn til [[Luster prestegjeld]], då vart det overført til [[Jostedal prestegjeld]].<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/kilder/medier/mikrofilm/mikrokort/kb-sogn_og_fjordane.html#Jostedal «Kirkebøker, Sogn og Fjordane» på nettstaden til Arkivverket]</ref> Namnet Gaupne kjem frå gamalnorsk ''gaupn'' som tyder 'hol hand, neve'. I fylgje [[Oluf Rygh]] si tolking var namnet opphavleg brukt om fjorden. Ei anna tolking er at namnet kom av at bygda ligg i ei senking mellom tre høgder.<ref name="Ola Stemhaug 1997">Jørn Sandnes og Ola Stemhaug (red): ''Norsk stadnamnleksikon''. Det Norske Samlaget, Oslo, 1997. ISBN 82-521-4905-7</ref> == Sjå òg == * [[Tettstader i Vestland]] == Kjelder == * [http://www.ssb.no/emner/01/01/20/tettstedkart/fylke14.pdf SSB: «Tettsteder og sentrumssoner. 1. januar 2005. Sogn og Fjordane»] === Fotnotar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=a&tittel=&ar1=&ar2=&invnr=&fm=2&limit=40&user_offset=1&komm=&sted=Gaupne&person=&persontype=%2711%27%2C%2712%27%2C%2713%27&person2=&persontype2=0&Start=S%F8k Eldre fotografi frå Gaupne på nettstaden til Nasjonalbiblioteket] {{spire|geografi|Vestland}} {{Indre Sogn prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader i Luster]] [[Kategori:Tettstader i Vestland]] [[Kategori:Kommunesenter i Vestland]] [[Kategori:Sokn i Indre Sogn prosti]] jvw2lsmxqelqhx0ohseyk6d5k6e8yjz 3650612 3650608 2026-04-16T06:22:52Z Ranveig 39 Galleri 3650612 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk stad |namn = Gaupne |bilete = Norway GAUPNE 2025 Vadim Chuprina.jpg |bilettekst = |kommune = Luster |fylke = Vestland |tettstadnummer = 5601 |tekstposisjon = |latd=61 |latm=24 |lats= 29 |longd=7 |longm=17 |longs=8 |postnummer = 6868 GAUPNE |ferdselsårer = {{Riksveg|55}} {{Fylkesveg|604}} |innbyggjarnemning = gopning <ref name="Ola Stemhaug 1997">Jørn Sandnes og Ola Stemhaug (red): ''Norsk stadnamnleksikon''. Det Norske Samlaget, Oslo, 1997. ISBN 82-521-4905-7</ref> |preposisjon = i }} '''Gaupne''' er [[kommunesenter]]et i [[Luster kommune]] i [[Vestland fylke]]. Tettstaden har {{beftett|5601}} og ligg ved utlaupet til [[Jostedøla]], inst i [[Gaupnefjorden]], ein sidearm til [[Lustrafjorden]], som igjen er ein sidearm til [[Sognefjorden]]. [[Fil:Gaupne gamle kirke.jpg|mini|venstre|[[Gaupne gamle kyrkje]] {{foto|kirkenorge.no}}]] Her ligg [[Gaupne gamle kyrkje]] og [[Gaupne kyrkje]] og skulane [[Luster ungdomsskule]] og barneskulen [[Gaupne skule]]. Gaupne er òg namnet på eit [[kyrkjesokn]] i [[Indre Sogn prosti]]. Det er to kyrkjer i soknet, [[Gaupne kyrkje]] frå 1907 og [[Gaupne gamle kyrkje]] frå kring 1650. Gamlekyrkja er sidan 1909 i eiga til [[Fortidsminneforeninga]] medan Gaupne kyrkje er soknekyrkje. Fram til 1967 høyrde Gaupne sokn til [[Luster prestegjeld]], då vart det overført til [[Jostedal prestegjeld]].<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/kilder/medier/mikrofilm/mikrokort/kb-sogn_og_fjordane.html#Jostedal «Kirkebøker, Sogn og Fjordane» på nettstaden til Arkivverket]</ref> Namnet Gaupne kjem frå gamalnorsk ''gaupn'' som tyder 'hol hand, neve'. I fylgje [[Oluf Rygh]] si tolking var namnet opphavleg brukt om fjorden. Ei anna tolking er at namnet kom av at bygda ligg i ei senking mellom tre høgder.<ref name="Ola Stemhaug 1997">Jørn Sandnes og Ola Stemhaug (red): ''Norsk stadnamnleksikon''. Det Norske Samlaget, Oslo, 1997. ISBN 82-521-4905-7</ref> == Sjå òg == * [[Tettstader i Vestland]] ==Galleri== <gallery> P1000387Gaupne.JPG|Gaupne inst i fjorden {{foto|G.Lantig}} GAUPNE_Norway_2025 Vadim Chuprina.jpg|Gaupne, november 2025. {{foto|Vadim Chuprina}} </gallery> == Kjelder == {{fotnoteliste}} * [http://www.ssb.no/emner/01/01/20/tettstedkart/fylke14.pdf SSB: «Tettsteder og sentrumssoner. 1. januar 2005. Sogn og Fjordane»] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=a&tittel=&ar1=&ar2=&invnr=&fm=2&limit=40&user_offset=1&komm=&sted=Gaupne&person=&persontype=%2711%27%2C%2712%27%2C%2713%27&person2=&persontype2=0&Start=S%F8k Eldre fotografi frå Gaupne på nettstaden til Nasjonalbiblioteket] {{spire|geografi|Vestland}} {{Indre Sogn prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader i Luster]] [[Kategori:Tettstader i Vestland]] [[Kategori:Kommunesenter i Vestland]] [[Kategori:Sokn i Indre Sogn prosti]] nggmzztw741r2d4p0zmb1rkjgdir92g 0 127629 3650607 3398220 2026-04-15T17:40:44Z Ranveig 39 Geoboks 3650607 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjellkjede}} '''Slovakisk paradis''' ([[slovakisk]] ''Slovenský raj'') er ei fjellkjede sentralt i Slovakia. Ho er ein del av [[Spiš-Gemer Karst]], som igjen høyrer til fjella [[Slovenské rudohorie]] i [[Karpatane]]. Fjellkjeda ligg mellom byane [[Spišská Nová Ves]] i nord og [[Dobšiná]] i sør. Ho er særleg kjend for dei mange kløftene og fossefalla. Området er verna som ein del av [[Slovakisk paradis nasjonalpark]] (''Národný park Slovenský raj''). == Kjenneteikn == [[Fil:Slovensky raj-Stratenska pila.jpg|mini|venstre|Slovakisk paradis, Stratenská píla]] [[Fil:Slovenský ráj - mapa.svg|mini|Kart over kløftene i Slovakisk paradis]] Slovakisk paradis er eit høgt platå (800–1000 moh.). Det høgaste fjellet er Ondrejisko på 1270 moh. Området består av [[karst]]formasjonar av [[kalkstein]] og [[dolomitt]]. Området har mange kløfter og raviner (Sokol, Suchá, Belá, Piecky og Kyseľ), som dannar vakre landskap med fossefall, hovudsakleg langs elvane [[Hnilec]] og [[Hornád]]. 80 % av området er dekt av [[gran]], samt noko [[barlind]]. Tidlegare var det mange busetjingar for tømmerhoggarar, kolgruvearbeidarar og smelteiarbeidarar i Slovenský raj, før desse stadane vart omgjort til turistsenter, som Dobšinská Maša, Dedinky, Mlynky og Stratená. == Dyreliv == [[Fil:Cinclus cinclus (7563884706).jpg|mini|[[Fossekall]] i Slovenský raj.]] Nokre av dyra som lever her er [[brunbjørn]], [[kongeørn]], [[tårnfalk]] og [[svartstork]], men desse er forholdsvis sjeldne. Meir vanlege er [[kronhjort]] og [[villsvin]]. == Planteliv == Fleire [[endemisk]]e planter veks i området, som karpatisk [[blåklokke]] (''Campanula carpatica''), ''Pulsatilla slavica'', ''Hesperis silvestris'', ''Liguria sibirica'' og ''Saxifraga paniculate''. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Slovak Paradise|Slovak Paradise]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. mars 2009.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat|Slovenský raj}} * [https://www.npsr.sk/en Slovenský raj | Slovak Paradise] * [http://www.slovenskyraj.sk/en.html www.slovenskyraj.sk] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjellkjeder i Slovakia]] [[Kategori:Fjellkjeder i Karpatane]] [[Kategori:Spiš]] 41wwljfhmf3s53lrpgy425yo24ecdoq 0 160678 3650618 3547440 2026-04-16T06:31:05Z Migne 2086 3650618 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Johan Christian Heuch''' ({{levde|12. november|1794|22. mai|1843|Heuch, Johan C.}}) var ein norsk kjøpmann og [[stortingsmann]] frå [[Kragerø]]. Han var far til [[Johan Christian Heuch]]. Heuch var fødd i Kragerø, der far hans dreiv handel i stort format. Han vart sjølv kjøpmann i heimbyen i ung alder. Heuch vart vald til stortingsmann for 1833, men grunna sjukdom møtte han ikkje. I 1836 og 1836-37 representerte han Kragerø og Øster-[[Risør]] på [[Stortinget]]. Han var i 1836 medlem av tollkomiteen, 1836 og 1836-37 av kriminallovkomiteen, samt 1836-37 av flaggkomiteen. Han vart kalla inn som varamann til 1842-stortinget, men melde forfall. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1836-1838]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Kragerø]] edx768vl5fod3t1rk6d7pizm34m5rc9 0 233681 3650622 2974251 2026-04-16T06:44:45Z Josh&Robbie 153979 3650622 wikitext text/x-wiki [[Fil:ChinaShandongWeihai.png|mini|Plasseringa av Weihai (gul) i Shandong]] [[File:Weihai2.jpg|mini|Hamneområde i Weihai]] [[File:Weihai china.jpg|mini|Gledeporten i Weihai]] '''Weihai''' ([[engelsk]]: Port Edward, [[kinesisk]]: 威海, [[pinyin]]: ''Wēihǎi'') er eit [[byprefektur]] heilt aust i provinsen [[Shandong]] i Kina. Weihai ligg ved [[Gulehavet]], ved innløpet til den indre delen av det same havet, kalla for [[Bohai]]bukta. Byprefekturet har eit areal på 5&nbsp;436 km² og hadde vel 2,8 millionar ibuarar i 2010. Byprefekturet Weihai omfattar eitt bydistrikt (区 ''qū'') og tre byfylke (市 ''shì''). Weihai har varme kjelder, og ut for kysten ligg mange småøyar. ===Næringsliv=== Weihai er ein hamneby og eit [[fiskeri]]sentrum, med ein del lettindustri. Avstanden til [[Sør-Korea]] er liten, så Weihai har eit stort innslag av koreanske næringsaktørar og tek også mot mange turistar frå Korea. Weihai er kjerneområde for dyrking av [[peanøtt]]er og [[frukt]]. ===Samferdsle=== Weihai har samband med utomverda gjennom både veg, [[tog]] og [[fly]]. Frå flyplassen går ruter til fleire kinesiske storbyar, samt til to flyplassar i Sør-Korea. ===Historie=== Den nordkinesiske flåtestyrken, den såkalla [[Beiyangflåten]], hadde base i Weihai. Under [[den første japansk-kinesiske krig]] var byen kringsett. Dei kinesiske krigsskipa som hadde berga seg etter sjøslaget ved [[Yalu]] vart øydelagde i hamna den 2. februar [[1895]]. Øvstkommanderande [[admiral]], Ding Ruchang, tok deretter sitt eige liv. Frå [[1898]] til 1930 var Weihai ein [[Storbritannia|britisk]] koloni, under namnet Weihaiwei. ==Bakgrunnsstoff== ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Weihai|Weihai]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. oktober 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byprefektur i Shandong]] 8b19jxz96ap70wm7svdxm9kgkpkqkso 0 278476 3650619 3648886 2026-04-16T06:33:25Z Migne 2086 /* Kragerø og Østerisør */ 3650619 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1833-1835''' er ei oversikt over representantane til Stortinget 1833-1835. Lista syner alle som vart valde til [[Stortinget]]. Totalt var det 95 representantar frå 34 valkrinsar; 64 representantar frå 17 landkrinsar (amt) og 31 representantar frå 17 bykrinsar. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Høiesteretsadvokat [[Jonas Anton Hielm]] | |- |Gaardbruker [[John Hansen Sørbrøden]] | |- |Gaardbruker [[Ole Korfitssen Lund]] | |- |Gaardbruker [[Jacob Christensen Bjørnerød]] | |} ===Akershus amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sorenskriver [[Laurentius Borchsenius]] | |- |Høiesteretsassessor [[Lorents Lange]] | |- |Forpagter [[Lars Petter Selboe]] | |- |Eier av gaard, boktrykkeri [[Ludvig Mariboe|Ludvig Marieboe]] | |} ===Hedemarkens Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Iver Olsen Svenneby]] | |- |Gaardbruker [[Ole Olsen Evenstad]] | |- |Lærer, gaardbruker [[Lars Jensen]] | |- |Premierløitnant [[Hans Øvergaard]] | |} ===Christians Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Peder Fauchald]] | |- |Gaardbruker [[Østen Olsen Ovren]] | |- |Gaardbruker [[Ole Paulssøn Haagenstad]] | |- |Gaardbruker [[Hans Skikkelstad]] | |} ===Buskeruds Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] | |- |Gaardbruker [[Jørgen Dahll]] | |- |Gaardbruker [[Borger Hansson Ulveland]] | |- |Gaardbruker [[Engebret Olsen Moe]] | |} ===Jarlsberg og Laurviks Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Hans Jørgenssen Karlsvik]] | |- |Gaardbruker [[Hans Olsen Hafsrød]] | |- |Gaardeier [[Gabriel Smith]] | |} ===Bratsberg Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Gullik Olsson Bolkesjø]] | |- |Sogneprest [[Peter Castberg]] | |- |Sogneprest [[Peder Monrad]] | |} ===Nedenes og Robygdelagets amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Forvalter, Gaardbruker [[Christian Holm]] | |- |Gaardbruker [[Gjeruld Rasmusson Hunsdal]] | |- |Gaardbruker [[Kristen Andersson Vallesværd]] | |} ===Lister og Mandals Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker, handelsmand, skibsreder [[Teis Jacob Torkildsen Lundegaard]] | |- |Gaardbruker, skibsfører, skibsreder [[Reinert Tønnesson Bergsager]] | |- |Gaardbruker [[Ole Olsson Fidje]] | |- |Gaardbruker [[Ole Olsson Øveland]] | |} ===Stavanger Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Didrik Sigbjørnsen]] | |- |Gaardbruker [[Anders Andersson Bjelland]] | |- |Gaardbruker, kirkesanger, lærer [[Ole Gabriel Gabrielsen Ueland]] | |- |Sorenskriver [[Gunder Aas]] | |} ===Søndre Bergenhus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Gudmund Larsson Årvik]] | |- |Gaardbruker [[Johannes Johannesson Spjeldnes]] | |- |Foged [[Johan Andreas Budtz]] | |- |Gaardbruker [[Ingebrigt Olsson Nordås]] | |} ===Nordre Bergenhus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Foged [[Even Hanssen]] | |- |Gaardbruker [[Torger Halvorsen Næss]] | |- |Gaardbruker [[Nils Torsteinsson Areklett]] | |- |Handelsmand, haandverker [[Erik Nord]] | |} ===Romsdals Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Arne Ivarsson Grønningsæter]] | |- |Gaardbruker [[Ole Rasmusson Sollid]] | |- |Gaardbruker [[John Neergaard]] | |- |Boktrykker, veiispektør [[Rasmus Sivertsen Aarflot]] | |} ===Søndre Throndhjems Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Premierløitnant [[Frederik Mosling]] | |- |Gaardbruker [[Mikkel Grendahl]] | |- |Gaardbruker [[Ole Ingebrigtsen Soelberg]] | |- |Gaardbruker [[Ingebrigt Sæter]] | |} ===Nordre Throndhjems Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Lærer, gaardbruker [[Johan Schjefloe]] | |- |Underretsprokurator [[Paul Johan Wiig]] | |- |Gaardbruker, bestyrer av godser [[Petter Johnsen Ertzgaard]] | |} ===Nordlands Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Christian Jackhelln]] | |- |Gaardbruker [[Ole Kristian Andersson Naustvik]] | |- |Sogneprest [[Jens Glatved]] | |- |Fisker og gaardbruker [[Jon Andersson Nordhus]] | |} ===Finmarkens Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Amtmand [[Ulrik Frederik Cappelen]] | |- |Provst [[Frederik Rode]] | |- |Handelsmann og gaardbruker [[Nicolai Olsen Normann]] | |- |Sorenskriver [[Johan Henrik Cappelen]] | |} ==Bykrinsar== ===Fredrikshald=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Trælasthandler [[Rasmus Leganger]] | |} ===Fredriksstad=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sogneprest [[Hans Riddervold]] | |} ===Moss=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Stabskaptein [[Georg Heyerdahl]] | |- |[[Gregers Winther Wulfsberg]] |Suppleant<ref name=Lindstoel>[[Tallak Lindstøl]]: ''Stortinget og statsrådet'', 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg. Om [[Gregers Winther Wulfsberg]] på side 964-965, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4578932abab5eac473a8cf59a17585c3?index=2#447 digital utgave]</ref> |} ===Christiania=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Assessor [[Poul Holst]] | |- |Høiesteretsadvokat, statsrevisor [[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]] | |- |Batterichef [[Herman Foss]] | |- |Byfoged, notarius publicus [[Niels Andreas Thrap]] | |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Amtmand [[Gustav Peter Blom]] | |- |Kjøbmand, trælasthandler, brukseier, vicekonsul [[Johan Frederik Thorne]] | |- |Kjøbmand [[Elling Mathias Holst]] | |} ===Kongsberg=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Overførster, kst. magasinforvalter [[Henrik Tillisch]] | |} ===Holmestrand=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Jacob Stolt]] | |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Frantz Bull]] | |} ===Laurvik og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Byfoged, sorenskriver [[Andreas Olsen]] | |} ===Skien og Porsgrund=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sogneprest [[Jacob Bull]] | |} ===Kragerø og Østerisør=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Johan C. Heuch|Johan Christian Heuch]] | |} ===Arendal=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Bestyrer og overlærer [[Otto Vincent Lange]] | |} ===Christanssand=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Stiftsprovst og sogneprest [[Jacob von der Lippe]] | |- |Kjøbmand, vicekonsul [[Thomas Stenersen Heyerdahl]] | |- |Kjøbmand [[Anders Corneliussen]] |Corneliussen døydde i mars 1833. 1. suppleant, rektor [[Mathias Andreas Boye]] møtte frå 28. mars<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve = 1914| tittel = Stortinget og statsraadet: 1814-1914. De enkelte storting og statsraader 1814-1885| stad = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | side = 156 |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}}</ref> |- |} ===Stavanger=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Byfoged, byskriver, politimester [[Halvor Olaus Christensen]] | |- |Malermester, kjøbmand [[Andreas Cederbergh]] | |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Borgermester [[Jens Schydtz]] | |- |Rektor [[Hans Holmboe]] | |- |Bakermester [[Søren Martens]] | |- |Kjøbmand [[Georg Wiese]] | |} ===Christianssund og Molde=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand [[Nicolai Henrik Knudtzon]] | |} ===Throndhjem=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Titulær krigsassessor, vicekonsul [[Balthazar Schnitler]] | |- |Justituarius [[Jacob Roll frå Trondheim|Jacob Roll]] | |- |Handelsmand, godseier, skibsreder, børskommisær [[Nicolai Jenssen]] | |- |Res. kapellan [[Lorentz Angell]] | |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=7 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120609203737/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=7 |date=2012-06-09 }} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Liste over stortingsrepresentanter 1833–1835|Liste over stortingsrepresentanter 1833–1835]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 3. mai 2014 [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_stortingsrepresentanter_1833%E2%80%931835&oldid=12786339 revisjon 12786339]'' {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1833-1835| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1833-1835]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1833-1835]] o0lrxw1vibf3ciqqskb2sgztddarouo 3650620 3650619 2026-04-16T06:33:49Z Migne 2086 /* Kragerø og Østerisør */ 3650620 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1833-1835''' er ei oversikt over representantane til Stortinget 1833-1835. Lista syner alle som vart valde til [[Stortinget]]. Totalt var det 95 representantar frå 34 valkrinsar; 64 representantar frå 17 landkrinsar (amt) og 31 representantar frå 17 bykrinsar. {{TOC right}} ==Landkrinsar== ===Smaalenenes Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Høiesteretsadvokat [[Jonas Anton Hielm]] | |- |Gaardbruker [[John Hansen Sørbrøden]] | |- |Gaardbruker [[Ole Korfitssen Lund]] | |- |Gaardbruker [[Jacob Christensen Bjørnerød]] | |} ===Akershus amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sorenskriver [[Laurentius Borchsenius]] | |- |Høiesteretsassessor [[Lorents Lange]] | |- |Forpagter [[Lars Petter Selboe]] | |- |Eier av gaard, boktrykkeri [[Ludvig Mariboe|Ludvig Marieboe]] | |} ===Hedemarkens Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Iver Olsen Svenneby]] | |- |Gaardbruker [[Ole Olsen Evenstad]] | |- |Lærer, gaardbruker [[Lars Jensen]] | |- |Premierløitnant [[Hans Øvergaard]] | |} ===Christians Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Peder Fauchald]] | |- |Gaardbruker [[Østen Olsen Ovren]] | |- |Gaardbruker [[Ole Paulssøn Haagenstad]] | |- |Gaardbruker [[Hans Skikkelstad]] | |} ===Buskeruds Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] | |- |Gaardbruker [[Jørgen Dahll]] | |- |Gaardbruker [[Borger Hansson Ulveland]] | |- |Gaardbruker [[Engebret Olsen Moe]] | |} ===Jarlsberg og Laurviks Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Hans Jørgenssen Karlsvik]] | |- |Gaardbruker [[Hans Olsen Hafsrød]] | |- |Gaardeier [[Gabriel Smith]] | |} ===Bratsberg Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Gullik Olsson Bolkesjø]] | |- |Sogneprest [[Peter Castberg]] | |- |Sogneprest [[Peder Monrad]] | |} ===Nedenes og Robygdelagets amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Forvalter, Gaardbruker [[Christian Holm]] | |- |Gaardbruker [[Gjeruld Rasmusson Hunsdal]] | |- |Gaardbruker [[Kristen Andersson Vallesværd]] | |} ===Lister og Mandals Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker, handelsmand, skibsreder [[Teis Jacob Torkildsen Lundegaard]] | |- |Gaardbruker, skibsfører, skibsreder [[Reinert Tønnesson Bergsager]] | |- |Gaardbruker [[Ole Olsson Fidje]] | |- |Gaardbruker [[Ole Olsson Øveland]] | |} ===Stavanger Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Didrik Sigbjørnsen]] | |- |Gaardbruker [[Anders Andersson Bjelland]] | |- |Gaardbruker, kirkesanger, lærer [[Ole Gabriel Gabrielsen Ueland]] | |- |Sorenskriver [[Gunder Aas]] | |} ===Søndre Bergenhus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Gudmund Larsson Årvik]] | |- |Gaardbruker [[Johannes Johannesson Spjeldnes]] | |- |Foged [[Johan Andreas Budtz]] | |- |Gaardbruker [[Ingebrigt Olsson Nordås]] | |} ===Nordre Bergenhus Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Foged [[Even Hanssen]] | |- |Gaardbruker [[Torger Halvorsen Næss]] | |- |Gaardbruker [[Nils Torsteinsson Areklett]] | |- |Handelsmand, haandverker [[Erik Nord]] | |} ===Romsdals Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Gaardbruker [[Arne Ivarsson Grønningsæter]] | |- |Gaardbruker [[Ole Rasmusson Sollid]] | |- |Gaardbruker [[John Neergaard]] | |- |Boktrykker, veiispektør [[Rasmus Sivertsen Aarflot]] | |} ===Søndre Throndhjems Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Premierløitnant [[Frederik Mosling]] | |- |Gaardbruker [[Mikkel Grendahl]] | |- |Gaardbruker [[Ole Ingebrigtsen Soelberg]] | |- |Gaardbruker [[Ingebrigt Sæter]] | |} ===Nordre Throndhjems Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Lærer, gaardbruker [[Johan Schjefloe]] | |- |Underretsprokurator [[Paul Johan Wiig]] | |- |Gaardbruker, bestyrer av godser [[Petter Johnsen Ertzgaard]] | |} ===Nordlands Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Christian Jackhelln]] | |- |Gaardbruker [[Ole Kristian Andersson Naustvik]] | |- |Sogneprest [[Jens Glatved]] | |- |Fisker og gaardbruker [[Jon Andersson Nordhus]] | |} ===Finmarkens Amt=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Amtmand [[Ulrik Frederik Cappelen]] | |- |Provst [[Frederik Rode]] | |- |Handelsmann og gaardbruker [[Nicolai Olsen Normann]] | |- |Sorenskriver [[Johan Henrik Cappelen]] | |} ==Bykrinsar== ===Fredrikshald=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Trælasthandler [[Rasmus Leganger]] | |} ===Fredriksstad=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sogneprest [[Hans Riddervold]] | |} ===Moss=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Stabskaptein [[Georg Heyerdahl]] | |- |[[Gregers Winther Wulfsberg]] |Suppleant<ref name=Lindstoel>[[Tallak Lindstøl]]: ''Stortinget og statsrådet'', 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg. Om [[Gregers Winther Wulfsberg]] på side 964-965, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4578932abab5eac473a8cf59a17585c3?index=2#447 digital utgave]</ref> |} ===Christiania=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Assessor [[Poul Holst]] | |- |Høiesteretsadvokat, statsrevisor [[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]] | |- |Batterichef [[Herman Foss]] | |- |Byfoged, notarius publicus [[Niels Andreas Thrap]] | |} ===Drammen=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Amtmand [[Gustav Peter Blom]] | |- |Kjøbmand, trælasthandler, brukseier, vicekonsul [[Johan Frederik Thorne]] | |- |Kjøbmand [[Elling Mathias Holst]] | |} ===Kongsberg=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Overførster, kst. magasinforvalter [[Henrik Tillisch]] | |} ===Holmestrand=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Jacob Stolt]] | |} ===Tønsberg=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Frantz Bull]] | |} ===Laurvik og Sandefjord=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Byfoged, sorenskriver [[Andreas Olsen]] | |} ===Skien og Porsgrund=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Sogneprest [[Jacob Bull]] | |} ===Kragerø og Østerisør=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Kjøbmand [[Johan C. Heuch|Johan Christian Heuch]] | Møtte ikkje. |} ===Arendal=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Bestyrer og overlærer [[Otto Vincent Lange]] | |} ===Christanssand=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Stiftsprovst og sogneprest [[Jacob von der Lippe]] | |- |Kjøbmand, vicekonsul [[Thomas Stenersen Heyerdahl]] | |- |Kjøbmand [[Anders Corneliussen]] |Corneliussen døydde i mars 1833. 1. suppleant, rektor [[Mathias Andreas Boye]] møtte frå 28. mars<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve = 1914| tittel = Stortinget og statsraadet: 1814-1914. De enkelte storting og statsraader 1814-1885| stad = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | side = 156 |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}}</ref> |- |} ===Stavanger=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Byfoged, byskriver, politimester [[Halvor Olaus Christensen]] | |- |Malermester, kjøbmand [[Andreas Cederbergh]] | |} ===Bergen=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Borgermester [[Jens Schydtz]] | |- |Rektor [[Hans Holmboe]] | |- |Bakermester [[Søren Martens]] | |- |Kjøbmand [[Georg Wiese]] | |} ===Christianssund og Molde=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Handelsmand [[Nicolai Henrik Knudtzon]] | |} ===Throndhjem=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Avløysarar |- |Titulær krigsassessor, vicekonsul [[Balthazar Schnitler]] | |- |Justituarius [[Jacob Roll frå Trondheim|Jacob Roll]] | |- |Handelsmand, godseier, skibsreder, børskommisær [[Nicolai Jenssen]] | |- |Res. kapellan [[Lorentz Angell]] | |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=7 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120609203737/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=7 |date=2012-06-09 }} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Liste over stortingsrepresentanter 1833–1835|Liste over stortingsrepresentanter 1833–1835]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 3. mai 2014 [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_stortingsrepresentanter_1833%E2%80%931835&oldid=12786339 revisjon 12786339]'' {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1833-1835| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1833-1835]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1833-1835]] eo8icxli0k70x8ttpwtdwyjbs2b5ae6 14 335220 3650629 2950039 2026-04-16T07:00:47Z Ranveig 39 fjerna [[Kategori:Kristiansand kommune]]; la til [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650629 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Stortingsrepresentantar for byane i Vest-Agder og Rogaland]] [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] 3oe2j1j52eu1pzqvihd1773gpiylyui 0 336369 3650609 3486001 2026-04-16T01:32:30Z Zap648 120967 Litt flokut å lesa + lovlig->lovleg 3650609 wikitext text/x-wiki '''Kommando og kontroll''' er eit [[militær]]t uttrykk for den stadfeste fullmakta ein lovleg utnemnd [[offiser]] har over styrkane sine. Kommando og kontroll vert utført gjennom organisering av personalet ([[kommandohierarki]]et), utstyr (informasjons- og kommunikasjonssystem) og alle andre prosedyrar og taktikkar som ein offiser nyttar ved planlegging, styring, koordinering og kontroll av styrkar og operasjonar for å fullføra oppdraget.<ref>''para''&nbsp;5-2, [[List of United States Army Field Manuals#FM 3-0|United States Army Field Manual: FM&nbsp;3–0]] {{cite book |author=Headquarters, Department of the Army |url=http://155.217.58.58/cgi–bin/atdl.dll/fm/3-0/fm3-0.exe |title=FM&nbsp;3–0, Operations |date=14 June 2001 |publisher=[[United States Government Printing Office|GPO]] |place=Washington, DC |format=PDF inside [[Zip (file format)|ZIP]]–[[Self-extracting archive|SFX]] |oclc=50597897 |author-link=United States Department of the Army#Headquarters, Department of the Army |access-date=19 August 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20020219134603/http://155.217.58.58/cgi-bin/atdl.dll/fm/3-0/fm3-0.exe |archive-date=19 February 2002 |url-status=dead}} [https://fas.org/irp/doddir/army/fm3-0.pdf Newer versions of FM 3-0] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160304075453/http://fas.org/irp/doddir/army/fm3-0.pdf|date=4 March 2016}} do not define ''Command and control'', even though they use the term extensively.</ref><ref>Builder, Carl H., Bankes, Steven C., Nordin, Richard, [https://www.rand.org/pubs/monograph_reports/2006/MR775.pdf "Command Concepts – A Theory Derived from the Practice of Command and Control"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121002035632/http://www.rand.org/pubs/monograph_reports/2006/MR775.pdf|date=2 October 2012}}, MR775, [[RAND]], {{ISBN|0-8330-2450-7}}, 1999</ref> ==Kjelder== <references/> [[Kategori:Militær organisering]] [[Kategori:Militær kommunikasjon]] kee4xmco00darqp9ow30lfzlnphxo9j 3650611 3650609 2026-04-16T06:21:23Z Ranveig 39 Ref-flikk 3650611 wikitext text/x-wiki '''Kommando og kontroll''' er eit [[militær]]t uttrykk for den stadfeste fullmakta ein lovleg utnemnd [[offiser]] har over styrkane sine. Kommando og kontroll vert utført gjennom organisering av personalet ([[kommandohierarki]]et), utstyr (informasjons- og kommunikasjonssystem) og alle andre prosedyrar og taktikkar som ein offiser nyttar ved planlegging, styring, koordinering og kontroll av styrkar og operasjonar for å fullføra oppdraget.<ref>''para''&nbsp;5-2, United States Army Field Manual: FM&nbsp;3–0. {{cite book |author=Headquarters, Department of the Army |url=http://155.217.58.58/cgi–bin/atdl.dll/fm/3-0/fm3-0.exe |title=FM&nbsp;3–0, Operations |date=14. juni 2001 |publisher=[[United States Government Printing Office|GPO]] |place=Washington, DC |format=PDF inside [[Zip (file format)|ZIP]]–[[Self-extracting archive|SFX]] |oclc=50597897 |author-link=United States Department of the Army#Headquarters, Department of the Army |access-date=19. august 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20020219134603/http://155.217.58.58/cgi-bin/atdl.dll/fm/3-0/fm3-0.exe |archive-date=19. februar 2002 |url-status=dead}} [https://fas.org/irp/doddir/army/fm3-0.pdf Newer versions of FM 3-0] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160304075453/http://fas.org/irp/doddir/army/fm3-0.pdf|date=4 March 2016}} do not define ''Command and control'', even though they use the term extensively.</ref><ref>Builder, Carl H., Bankes, Steven C., Nordin, Richard, [https://www.rand.org/pubs/monograph_reports/2006/MR775.pdf Command Concepts – A Theory Derived from the Practice of Command and Control] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121002035632/http://www.rand.org/pubs/monograph_reports/2006/MR775.pdf|date=2. oktober 2012}}, MR775, [[RAND]], {{ISBN|0-8330-2450-7}}, 1999</ref> ==Kjelder== <references/> [[Kategori:Militær organisering]] [[Kategori:Militær kommunikasjon]] lpw3g05c496w6d9w4hoki4vof9o57nb 14 343724 3650628 3318540 2026-04-16T07:00:33Z Ranveig 39 fjerna [[Kategori:Kristiansand kommune]]; la til [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650628 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Lokalpolitikarar i Agder etter kommune|Kristiansand]] [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] t2nf4jcjtpd6dg3ksdc590jl4v5uz34 0 401147 3650570 3567409 2026-04-15T12:45:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650570 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Orasul Bucecea Vedere de sus.jpg |bilettekst = Utsyn over Bucecea |våpen = ROU BT Bucecea CoA.png |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Angel Gheorghiu |høgd = 266 |postnummer = 717045 }} '''Bucecea'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Bucsecsea'', [[jiddisk]] בוטשעטש}} er ein by i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Botoșani]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> Bucecea vart oppretta som bykommune (''oraș'') i 2004.<ref name="bystatus"/> == Busetnader == [[Fil:Bucecea, Botoșani.svg|mini|Kommunen Bucecea innanfor Botoșani fylke]] Bucecea er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Bucecea || 3 561 || 3432 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Călinești i Bucecea|Călinești}} || 534 || 554 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bohoghina}} || 179 || 185 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url = https://zmbotosani.ro/membri |tittel = Membri ''(Medlemmer)'' |vitja = 22. september 2023 |utgjevingsdato = 2022 |utgjevar = Zona Metropolitană Botoșani |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> <ref name="bystatus">{{Kjelde www |url=https://legislatie.just.ro/Public/DetaliiDocumentAfis/50881 |tittel=LEGE nr. 81 din 26 martie 2004 |utgjevar=Portal legislativ |vitja=8 september 2024 }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Bucecea|Bucecea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 16. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Botoșani fylke|Bucecea]] 6nws2tycop9ip0fbox8jqzfgtsez5fk 0 401162 3650571 3507548 2026-04-15T12:46:31Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650571 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Aleea pietonala Darabani.jpg |bilettekst = Gågate sentralt i Darabani |våpen = ROU BT Darabani CoA.svg |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Mihai-Alin Gîrbaci |høgd = 260 |postnummer = 715100 }} '''Darabani''' er ein by i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Darabani, Botoșani.svg|mini|Kommunen Darabani innanfor Botoșani fylke]] Darabani er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Darabani || 7 453 || 9 353 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bajura}} || 1 513 || 1 551 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Eșanca}} || 328 || 371 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lișmănița}} || 599 || 673 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Darabani|Darabani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 16. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Botoșani fylke|Darabani]] qbktqu5ffb6onpx5mfugqtbe9oj3yva 0 401164 3650572 3567494 2026-04-15T12:47:31Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650572 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Monumentul răscoalei din 1907 din Flămânzi.jpg |bilettekst = Minnesmerke for bondeopprøret i 1907 |våpen = ROU BT Flamanzi CoA.svg |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Dan Oloeriu }} '''Flămânzi''' er ein by i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. Flămânzi vart oppretta som bykommune (''oraș'') i 2004.<ref name="bystatus"/> == Busetnader == [[Fil:Flămânzi, Botoșani.svg|mini|Kommunen Flămânzi innanfor Botoșani fylke]] Flămânzi er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Flămânzi || 4 584 || 5 084 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nicolae Bălcescu i Flămânzi|Nicolae Bălcescu}} || 3 309 || 3 256 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poiana}} || 1 085 || 1 038 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chițoveni}} || 521 || 585 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Prisăcani}} || 637 || 598 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="bystatus">{{Kjelde www |url=https://legislatie.just.ro/Public/DetaliiDocumentAfis/50878 |tittel=LEGE nr. 80 din 26 martie 2004 |utgjevar=Portal legislativ |vitja=8. september 2024 |språk = ro }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Flămânzi|Flămânzi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 16. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Botoșani fylke|Flamanzi]] 9zongpgya43i3161tr13c7bfy0sayij 0 401165 3650573 3580549 2026-04-15T12:48:33Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650573 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Săveni |bilete = Primărie Săveni.jpg |bilettekst = Rådhuset i Săveni |våpen = Interbelic Saveni CoA.png |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Dan Oloeriu |høgd = 100 |postnummer = 715300 }} '''Săveni''' ([[ungarsk]] ''Szövén'') er ein by i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Săveni, Botoșani.svg|mini|Kommunen Săveni innanfor Botoșani fylke]] Săveni er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Săveni || 5 027 || 4 602 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bodeasa}} || 453 || 402 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bozieni i Săveni|Bozieni}} || 255 || 282 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chișcăreni i Săveni|Chișcăreni}} || 495 || 428 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Petricani i Săveni|Petricani}} || 645 || 640 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sat Nou}} || 124 || 93 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Săveni|Săveni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 16. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Botoșani fylke|Saveni]] rwwzc7rtciv8e3gb2istlvn0lk9f56d 0 401166 3650574 3507564 2026-04-15T12:49:35Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650574 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Vorona |bilete = Mănăstirea Vorona.jpg |bilettekst = Kloster i Vorona |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Aurel Ștefan |høgd = 265 |postnummer = 717475 }} '''Vorona''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Vorona, Botoșani.svg|mini|Kommunen Vorona innanfor Botoșani fylke]] Vorona er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Vorona || 2 058 || 1 931 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Icușeni}} || 1 295 || 1 192 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Joldești}} || 1 269 || 1 179 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poiana}} || 1 636 || 908 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vorona Mare}} || 610 || 521 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vorona-Teodoru}} || 624 || 905 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Vorona, Botoșani|Comuna Vorona, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 16. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Vorona]] k1l5h3ugtrxd17qiuvq2wqpa0p0zlah 0 401215 3650575 3567143 2026-04-15T12:50:33Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650575 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Mihai Eminescu |bilete = Capela Callimachi din Stancesti.jpg |bilettekst = Kapell i landsbyen Stâncești |våpen = ROU BT Mihai Eminescu CoA1.jpg |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Dumitru-Verginel Gireadă |høgd = 160 |postnummer = 717253 }} '''Mihai Eminescu''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. Han er oppkalla etter diktaren [[Mihai Eminescu]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Botoșani]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Mihai Eminescu, Botoșani.svg|mini|Kommunen Mihai Eminescu innanfor Botoșani fylke]] Mihai Eminescu er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ipotești i Mihai Eminescu|Ipotești}} || 571 || 620 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Baisa}} || 81 || 96 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cătămărești}} || 577 || 646 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cătămărești-Deal}} || 2 678 || 3 917 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cervicești}} || 878 || 821 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cervicești-Deal}} || – || – |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cucorăni}} || 834 || 892 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Manolești}} || 263 || 425 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stâncești}} || 1 072 || 1 219 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url = https://zmbotosani.ro/membri |tittel = Membri ''(Medlemmer)'' |vitja = 22. september 2023 |utgjevingsdato = 2022 |utgjevar = Zona Metropolitană Botoșani |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Mihai Eminescu, Botoșani|Comuna Mihai Eminescu, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Mihai Eminescu]] t9yaxz5awolvukvwbkkbyiofec6brp0 0 401216 3650576 3607127 2026-04-15T12:51:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650576 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Ungureni |våpen = ROU BT Ungureni CoA.png |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Ilie Ivanache |postnummer = 717415 }} '''Ungureni''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Ungureni, Botoșani.svg|mini|Kommunen Ungureni innanfor Botoșani fylke]] Ungureni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ungureni || 2 397 || 2 257 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Borzești}} || 722 || 617 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Călugărenii}} || 366 || 303 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Călugărenii Noi}} || 446 || 415 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Durnești}} || 248 || 237 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mândrești}} || 249 || 244 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mihai Viteazu i Ungureni|Mihai Viteazu}} || 444 || 429 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plopenii Mari}} || 752 || 689 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plopenii Mici}} || 528 || 479 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vicoleni}} || 471 || 426 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Ungureni, Botoșani|Comuna Ungureni, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Ungureni]] sg4r75pbmt6rwa0j7eanqx5mqiy1jpi 0 401218 3650577 3507553 2026-04-15T12:52:28Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650577 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Corni |våpen = ROU BT Corni CoA.png |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Valerian Vărvăruc |høgd = 290 }} '''Corni''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Corni, Botoșani.svg|mini|Kommunen Corni innanfor Botoșani fylke]] Corni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Corni || 4 102 || 3 630 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Balta Arsă}} || 460 || 496 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mesteacăn}} || 483 || 408 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sarafinești}} || 1 500 || 1 227 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Corni, Botoșani|Comuna Corni, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Corni]] timlefx5dqr90owvexwrghqzhzjwmuj 0 401219 3650578 3507552 2026-04-15T12:53:39Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650578 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Albești |våpen = ROU BT Albesti CoA.png |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Mihai Amarandei |høgd = 78 }} '''Albești''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Albești, Botoșani.svg|mini|Kommunen Albești innanfor Botoșani fylke]] Albești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Albești || 1 932 || 1 781 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Buimăceni}} || 793 || 692 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Coștiugeni}} || 610 || 521 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jijia i Albești|Jijia}} || 584 || 645 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mășcăteni}} || 413 || 463 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tudor Vladimirescu}} || 2 055 || 2 158 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Albești, Botoșani|Comuna Albești, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Albesti]] 0ufgz7izty6rcydo2btgdzl2hmqbtxl 0 401220 3650579 3575348 2026-04-15T12:54:21Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650579 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Viorel Atomei }} '''Hudești''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Hudești, Botoșani.svg|mini|Kommunen Hudești innanfor Botoșani fylke]] Hudești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Hudești || 1 100 || 1 063 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Alba i Botoșani|Alba}} || 1 406 || 1 214 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Baranca}} || 1 207 || 1 310 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bașeu}} || 539 || 467 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mlenăuți}} || 693 || 660 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vatra i Hudești|Vatra}} || 1 122 || 933 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Hudești, Botoșani|Comuna Hudești, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Hudesti]] kxysq53wj40r0pnrm9jehd9aecfnbc2 0 401223 3650580 3581121 2026-04-15T12:55:14Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650580 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|kommune |våpen = ROU BT Frumusica CoA.jpg |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Constantin-Corneliu Bălășanu |høgd = 135 }} '''Frumușica''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Frumușica, Botoșani.svg|mini|Kommunen Frumușica innanfor Botoșani fylke]] Frumușica er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Frumușica || 660 || 682 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Boscoteni}} || 649 || 572 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rădeni i Frumușica|Rădeni}} || 1 006 || 861 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Şendreni}} || 710 || 636 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Storeşti}} || 1 054 || 939 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vlădeni-Deal}} || 1 578 || 1 408 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Frumușica, Botoșani|Comuna Frumușica, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Frumusica]] r3c1voknvhntw8gmj9axqquj3hx8lgk 0 401224 3650583 3507560 2026-04-15T12:56:15Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650583 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica de lemn din Buhaceni.jpg |bilettekst = Gammal kyrkje i landsbyen Buhăceni |våpen = ROU BT Trusesti CoA.png |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Petru-Grișa Ailenei |høgd = 80 |postnummer = 717400 }} '''Trușești''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Trușești, Botoșani.svg|mini|Kommunen Trușești innanfor Botoșani fylke]] Trușești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Trușești || 2 335 || 2 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Buhăceni}} || 705 || 577 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ciritei}} || 3 || – |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drislea}} || 1 032 || 939 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ionășeni}} || 1 007 || 840 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Păsăteni}} || 147 || 111 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Trușești, Botoșani|Comuna Trușești, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Trusesti]] i5w53fpe8m5yompd1si7brtejs4913w 0 402209 3650634 3446610 2026-04-16T07:36:20Z Ranveig 39 Rett. 3650634 wikitext text/x-wiki {{infoboks skodespel}} [[Fil:Balcony_scene_West_Side_Story.JPG|mini|Balkongscenen frå oppsetninga på [[Broadway]] i 1957.]] '''''West Side Story''''' er ein [[USA|amerikansk]] [[musikal]] frå [[1957]] med musikk av [[Leonard Bernstein]], songtekstar av [[Stephen Sondheim]], [[manuskript]] av Arthur Laurents og [[Drama|dramatisering]] og [[koreografi]] ved Jerome Robbins.<ref name="sondheim">[http://www.sondheimguide.com/wss.html Beskrivelse på Stephen Sondheim Guide]</ref> Han er særleg kjend for omfattande bruk av [[dans]] som det forteljande elementet, musikken til Leonard Bernstein og den [[Tragedie|tragiske]] slutten, som skil musikalen frå dei fleste samtidige amerikanske teaterstykke og filmar. Handlinga er ei fri tolking av [[William Shakespeare]] sitt skodespel [[Romeo og Julie]]. Ho går føre seg i eit fiktivt gjengmiljø i [[New York by|New York]] på 1950-talet. Tittelen viser til ''west side'' av [[Manhattan]].<ref name="sondheim" /> Musikalen krinsar om kjærleikshistoria mellom Tony og Maria. Tony er med i ungdomsgjengen Jets, og forelskar seg i Maria, som er syster av leiaren av den rivaliserande [[Puerto Rico|puertoricanske]] gjengen Sharks. Dei to unge prøver at stoppa hatet mellom gjengane. Det lykkast ikkje, og historia endar med fleire drepne i begge gjengane.<ref name="sondheim"/> Leonard Bernstein sin musikk til ''West Side Story'' er blitt særs populær. Blant dei meste kjente songane kan nemnast «Maria», «America», «Tonight», «Something's Coming» og «I Feel Pretty». ''West Side Story'' hadde premiere på [[Broadway]] den 26. september 1957, og blei oppført 732 gangar, før han drog på turné i heile USA. Etterpå blei han nyoppført i [[London]] i [[England]], og i 1961 blei han spelt inn som film.<ref name="sondheim"/> Sidan er han blitt oppført ei rekkje gonger verda over. [[Fil:Det_norske_teatret_-_West_Side_Story_1965.jpg|mini|Scene fra musikalen West Side Story på [[Det Norske Teatret|Det norske teatret]] i 1965. [[Sølvi Wang]] og [[Rikki Septimus]] i front.]] Fyrste gong han blei framført i Noreg var i 1962 på den Norske Opera (no Folketeateret) i ei utanlandsk turnéforestilling. Fyrste gong han blei framført på norsk var i 1965 på [[Det norske teatret]]. Leonard Bernstein kom sjølv for å vera til stades på den norske premieren. Musikalen blei spelt på Det norske teatret igjen i 1982. Førestillinga har også blitt framført på [[Chateau Neuf]] i 1990, [[Trøndelag Teater]] i 1997, [[Oslo Nye Teater]] i 2006<ref name="hemsidan">[http://www.westsidestory.com/site/level2/archives/fact/did_you_know.html Musikalens offisielle hjemmeside] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060418102738/http://www.westsidestory.com/site/level2/archives/fact/did_you_know.html |date=2006-04-18 }}, utg. ''The Leonard Bernstein Office''. 11. juni 2006</ref> og i [[Kilden teater- og konserthus]] i 2012.<ref name="NRK">[http://nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7984476 NRK, teateranmeldelse]</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:West Side Story|West Side Story]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, og «[[:no:West Side Story|West Side Story]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} den 25. november 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonscat}} * [http://www.westsidestory.com/ The Official West Side Story Web Site] * [http://www.aellea.com/script/westside.txt Det komplette manuskript på engelsk] * [https://www.aarhusteater.dk/forestillinger/forestillinger/saeson-1718/west-side-story/ Aarhus Teater] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180326064126/https://www.aarhusteater.dk/forestillinger/forestillinger/saeson-1718/west-side-story/|date=26. mars 2018}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikalar]] gi9vj3ezjdbmoxzsli6yim0vxg3jo0d 3650635 3650634 2026-04-16T07:36:50Z Ranveig 39 3650635 wikitext text/x-wiki {{infoboks skodespel}} [[Fil:Balcony_scene_West_Side_Story.JPG|mini|Balkongscenen frå oppsetninga på [[Broadway]] i 1957.]] '''''West Side Story''''' er ein [[USA|amerikansk]] [[musikal]] frå [[1957]] med musikk av [[Leonard Bernstein]], songtekstar av [[Stephen Sondheim]], [[manuskript]] av Arthur Laurents og [[Drama|dramatisering]] og [[koreografi]] ved Jerome Robbins.<ref name="sondheim">[http://www.sondheimguide.com/wss.html Beskrivelse på Stephen Sondheim Guide]</ref> Han er særleg kjend for omfattande bruk av [[dans]] som det forteljande elementet, musikken til Leonard Bernstein og den [[Tragedie|tragiske]] slutten, som skil musikalen frå dei fleste samtidige amerikanske teaterstykke og filmar. Handlinga er ei fri tolking av [[William Shakespeare]] sitt skodespel [[Romeo og Julie]]. Ho går føre seg i eit fiktivt gjengmiljø i [[New York by|New York]] på 1950-talet. Tittelen viser til ''west side'' av [[Manhattan]].<ref name="sondheim" /> Musikalen krinsar om kjærleikshistoria mellom Tony og Maria. Tony er med i ungdomsgjengen Jets, og forelskar seg i Maria, som er syster av leiaren av den rivaliserande [[Puerto Rico|puertoricanske]] gjengen Sharks. Dei to unge prøver at stoppa hatet mellom gjengane. Det lykkast ikkje, og historia endar med fleire drepne i begge gjengane.<ref name="sondheim"/> Leonard Bernstein sin musikk til ''West Side Story'' er blitt særs populær. Blant dei meste kjente songane kan nemnast «Maria», «America», «Tonight», «Something's Coming» og «I Feel Pretty». ''West Side Story'' hadde premiere på [[Broadway]] den 26. september 1957, og blei oppført 732 gangar, før han drog på turné i heile USA. Etterpå blei han nyoppført i [[London]] i [[England]], og i 1961 blei han spelt inn som film.<ref name="sondheim"/> Sidan er han blitt oppført ei rekkje gonger verda over. [[Fil:Det_norske_teatret_-_West_Side_Story_1965.jpg|mini|Scene frå ''West Side Story'' på [[Det Norske Teatret|Det norske teatret]] i 1965. [[Sølvi Wang]] og [[Rikki Septimus]] i front.]] Fyrste gong han blei framført i Noreg var i 1962 på den Norske Opera (no Folketeateret) i ei utanlandsk turnéforestilling. Fyrste gong han blei framført på norsk var i 1965 på [[Det norske teatret]]. Leonard Bernstein kom sjølv for å vera til stades på den norske premieren. Musikalen blei spelt på Det norske teatret igjen i 1982. Førestillinga har også blitt framført på [[Chateau Neuf]] i 1990, [[Trøndelag Teater]] i 1997, [[Oslo Nye Teater]] i 2006<ref name="hemsidan">[http://www.westsidestory.com/site/level2/archives/fact/did_you_know.html Musikalens offisielle hjemmeside] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060418102738/http://www.westsidestory.com/site/level2/archives/fact/did_you_know.html |date=2006-04-18 }}, utg. ''The Leonard Bernstein Office''. 11. juni 2006</ref> og i [[Kilden teater- og konserthus]] i 2012.<ref name="NRK">[http://nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7984476 NRK, teateranmeldelse]</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:West Side Story|West Side Story]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, og «[[:no:West Side Story|West Side Story]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} den 25. november 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonscat}} * [http://www.westsidestory.com/ The Official West Side Story Web Site] * [http://www.aellea.com/script/westside.txt Det komplette manuskript på engelsk] * [https://www.aarhusteater.dk/forestillinger/forestillinger/saeson-1718/west-side-story/ Aarhus Teater] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180326064126/https://www.aarhusteater.dk/forestillinger/forestillinger/saeson-1718/west-side-story/|date=26. mars 2018}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikalar]] 746jsor2tol5skcieke2rjeo6h5s9oc 0 429550 3650623 3647540 2026-04-16T06:57:24Z Migne 2086 /* 2008–2015: I'd Do Anything og teaterproduksjonar */ 3650623 wikitext text/x-wiki {{infoboks skodespelar|bilete=Jessie Buckley at the Toronto International Film Festival 01 (cropped).jpg}} '''Jessie Buckley''' ({{datoar}})<ref name="murphy2022" /> er ein [[Irland|irsk]] [[skodespelar]] og [[Vokalist|songar]]. Ho har vunne fleire prisar, mellom anna ein [[Oscar-prisen|Oscar]], ein BAFTA-pris, ein Actor Award, ein [[Golden Globe]] og ein Olivier Award. Buckley byrja skodespelarkarrieren sin i 2008 som deltakar i [[BBC]]-talentshowet ''I'd Do Anything'',<ref>{{Cite web |date=2026-03-15 |title=Fans rediscover Oscar frontrunner Jessie Buckley's reality TV show aged 17 |url=https://metro.co.uk/2026/03/15/fans-rediscover-oscar-frontrunner-jessie-buckleys-reality-tv-show-17-27407655/ |access-date=2026-03-16 |website=Metro |language=en}}</ref> der ho kom på andreplass. Ho er utdanna ved RADA og gjorde sine første opptredenar på skjermen i BBC-seriar som ''War & Peace'' (2016) og ''Taboo'' (2017). Buckley debuterte på film med hovudrolla i ''Beast'' (2017), etterfølgt av gjennombrotsrolla hennar som ein aspirerande countrysongar i musikalfilmen ''Wild Rose'' (2018); for den siste fekk ho ei nominasjon til BAFTA-prisen for beste kvinnelege hovudrolle. Karrieren til Buckley utvikla seg vidare med hovudroller i filmar som I'm ''Thinking of Ending Things'' (2020), ''Men'' (2022), ''Women Talking'' (2022) og ''Wicked Little Letters'' (2023). For rolla si som ei plaga mor i det psykologiske dramaet ''The Lost Daughter'' (2021) fekk ho nominasjonar til BAFTA-prisen for beste kvinnelege birolle og til Oscar for beste kvinnelege birolle. Ho fekk endå større merksemd for tolkinga si av {{ikkjeraud|Agnes Shakespeare}} i periodedramaet ''Hamnet'' (2025), og vann då ein Golden Globe, ein BAFTA-pris, ein Actor Award og ein Oscar for beste kvinnelege hovudrolle. På fjernsyn har Buckley hatt roller i HBO-miniserien ''Chernobyl'' (2019) og i sesong fire av ''Fargo'' (2020). På teaterscena vann ho Laurence Olivier-prisen for beste kvinnelege rolle i ein musikal for tolkinga si av Sally Bowles i ei West End-oppsetjing av musikalen ''Cabaret'' i 2021. I 2022 gav ho ut samarbeidsalbumet ''For All Our Days That Tear the Heart'' saman med Bernard Butler, som vart kortlista til Mercury Prize 2022. == Tidleg liv og utdanning == Jessie Buckley vart fødd 28. desember 1989<ref name="murphy2022" /> i Killarney i [[county Kerry|grevskapet Kerry]],<ref name =murphy2022>{{cite news |last1=Murphy |first1=Greg |title=Who is Jessie Buckley? Kerry star gets first Oscar nod for 'The Lost Daughter' |url=https://www.irishexaminer.com/lifestyle/people/arid-40803612.html |work=Irish Examiner |date=9. februar 2022 |language=en |access-date=4. september 2022 |archive-date=4. september 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220904072056/https://www.irishexaminer.com/lifestyle/people/arid-40803612.html |url-status=live|quote=Jessie Buckley was born in Killarney, Co Kerry, in. desember 1989 and is the eldest of one brother and three sisters. }}</ref> som dotter av Marina (fødd Cassidy) og Tim Buckley.<ref>{{Cite journal|url=https://www.rte.ie/entertainment/2022/0209/1278742-jessie-buckley/|title=Jessie Buckley's dad on her 'wonderful' Oscar nod|date=9. februar 2022|access-date=4. mars 2022|website=Rte.ie|archive-date=8. mars 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220308201408/https://www.rte.ie/entertainment/2022/0209/1278742-jessie-buckley/|url-status=live|quote=The 32-year-old Kerry star...}}</ref> Ho har ein yngre bror og tre yngre systrer.<ref name =murphy2022/> Ho er oldebarnet til den irske republikanske aktivisten Madge Clifford.<ref>John O'Mahony, [https://www.killarneytoday.com/killarney-saddened-passing-dr-norrie-buckley/ 'Killarney saddened by passing of Dr Norrie Buckley']. ''Killarney Today'', 21. juli 2018. Retrieved 12. august 2025</ref> Buckley gjekk på Ursuline Secondary School, ein katolsk jenteskule i Thurles i [[county Tipperary|grevskapet Tipperary]], der mora hennar arbeider som songpedagog,<ref name="TS3916323">{{cite news |last=Dundon |first=Noel |title=Thurles Student Destined for West End? |date=20. mars 2008 |publisher=Tipperary Star |url=http://www.tipperarystar.ie/news/Thurles-StudentDestined-for-West-End.3916323.jp |access-date=14. juni 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120213133536/http://www.tipperarystar.ie/news/local/thurles_student_destined_for_west_end_1_2263170 |archive-date=13. februar 2012 |url-status=dead}}</ref><ref name =murphy2022/> og der Buckley sjølv medverka i fleire skuleframsyningar.<ref name =murphy2022/> På skulen spelte ho fleire mannsroller, mellom anna hovudrolla Tony i musikalen ''[[West Side Story]]'' og Freddie Trumper i ''Chess''.<ref name="dm89520-20387357">{{cite news |last=Webster |first=Nick |title=Nancy favourite Jessie Buckley was even a star as a MALE lead |publisher=[[Daily Mirror]] |date=19. april 2008 |url=https://www.mirror.co.uk/showbiz/latest/2008/04/19/nancy-favourite-jessie-buckley-was-even-a-star-as-a-male-lead-89520-20387357/ |access-date=3. juni 2008 |archive-date=7. oktober 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081007040658/http://www.mirror.co.uk/showbiz/latest/2008/04/19/nancy-favourite-jessie-buckley-was-even-a-star-as-a-male-lead-89520-20387357/ |url-status=dead }}</ref> Ho nådde grad åtte i [[piano]], [[klarinett]] og [[harpe]] ved Royal Irish Academy of Music og var medlem av Tipperary Millennium Orchestra. Ho deltok òg på sommarverkstader med Association of Irish Musical Societies (AIMS) for å utvikle song- og skodespelartalentet sitt. Der vart ho oppdaga som eit stort talent og oppmoda om å søkje dramaskule i [[London]]. Like før ho gjekk på audition til ''I'd Do Anything'', fekk ho avslag frå to dramaskular, mellom anna frå ein av dei dagen før den første auditionen hennar til programmet.<ref name="dm89520-20387357"/> Buckley studerte ved Royal Academy of Dramatic Art (RADA) og tok eksamen der i januar 2013.<ref name=rada>{{cite web |url=http://www.rada.ac.uk/profiles?prof_act=8133 |title=Profiles |publisher=Rada.ac.uk |access-date=10. august 2013 |archive-date=26. august 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140826170105/https://www.rada.ac.uk/profiles?prof_act=8133 |url-status=live }}</ref> == Karriere == === 2008–2015: ''I'd Do Anything'' og teaterproduksjonar === Buckley byrja karrieren sin som deltakar i ''I'd Do Anything'', eit talentshow som gjekk ut på å finne ei ny og ukjend hovudrolle til å spele Nancy i West End-oppsetjinga frå 2009 av den britiske musikalen ''Oliver!''.<ref name="BBC-NANCYSJESSIE">{{cite news |title=Nancy Contestants – Jessie |website=BBC |date=22. mars 2008 |url=http://www.bbc.co.uk/oliver/contestants/nancy/jessie.shtml |access-date=10. mai 2008 |archive-date=26. mars 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080326184306/http://www.bbc.co.uk/oliver/contestants/nancy/jessie.shtml |url-status=live }}</ref> Ho nådde finalen 31. mai 2008 og kom på andreplass bak Jodie Prenger.<ref name="BBC55312">{{cite news |title=Reviewing the Situation: Final Results, Jodie is Nancy! |publisher=BBC |date=31. mai 2008 |url=http://www.bbc.co.uk/oliver/news/2008/05/31/55312.shtml |access-date=31. mai 2008 |archive-date=1. februar 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110201135029/http://www.bbc.co.uk/oliver/news/2008/05/31/55312.shtml |url-status=live }}</ref> I 2026 fortalde Buckley at ho følte seg «brutalisert» og «objektifisert» under programmet på grunn av kommentarar ho fekk frå dommarane. Dei utsette henne for kroppsskam ved å kome med ubehagelege vitsar om utsjånaden hennar framfor kamera, og sende til og med den då 17 år gamle Buckley til ein slags «femininitetsskule» i eitt av programma. I eit intervju med ''Vogue UK'' sa Buckley: «Eg håpar verkeleg at ei kvinne på 15, 17 eller kva alder det måtte vere aldri må bli brutalisert slik som det som skjedde i det programmet. Men eg forstod det ikkje fullt ut den gongen. Eg berre kjende det, og det var vanskeleg.»<ref>{{cite news |title= "It's Seismic What's Happened": Jessie Buckley Is Now Juggling New Motherhood With Movie Star Status |publisher=Vogue UK |date=6 January 2026 |url=https://www.vogue.co.uk/article/jessie-buckley-british-vogue-interview |access-date=3. mars 2026}}</ref> Den 26. august 2008 opptredde Buckley i Denny Street i [[Tralee]] i [[county Kerry|grevskapet Kerry]] for RTÉ Radio 1. Ho følgde dette opp med ei opptreden på ein veldedigheitskonsert i [[county Tipperary|grevskapet Tipperary]]. 14. september 2008 opptredde ho på ein utandørskonsert i [[Hyde Park i London|Hyde Park]] i [[London]] i samband med feiringa av bursdagen til [[Andrew Lloyd Webber]]. Ho framførte ein soloversjon av «I Don't Know How to Love Him» frå ''Jesus Christ Superstar'', og song «Light at the End of the Tunnel» frå ''Starlight Express'' saman med dei andre ''I'd Do Anything''-finalistane Keisha Amponsa-Banson, Niamh Perry og Rachel Tucker, i tillegg til finalistane frå ''Any Dream Will Do'': Daniel Boys, Lewis Bradley, Ben James-Ellis og Keith Jack.<ref name="playbill-121249">{{cite news |last=Shenton |first=Mark |title=Paige, Menzel, Barrowman and More Celebrate Lloyd Webber's Birthday in the Park |publisher=[[Playbill]] |date=14. september 2008 |url=http://www.playbill.com/news/article/121249.html |access-date=1. oktober 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080917224634/http://www.playbill.com/news/article/121249.html |archive-date=17. september 2008 |url-status=dead}}</ref> Den 18. september 2008 opptredde ho saman med Aoife Mulholland og RTÉ Concert Orchestra på eit nytt arrangement arrangert av Lloyd Webber i National Concert Hall i [[Dublin]].<ref name="kerry-nch">{{cite news |title=Jessie Buckley appeared in NCH, Dublin |publisher=Kerry News Blog |date=22. september 2008 |url=http://kerrynews.wordpress.com/2008/09/22/jessie-buckley-appeared-in-nch-dublin/ |access-date=8. november 2008 |archive-date=18. juli 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110718101445/http://kerrynews.wordpress.com/2008/09/22/jessie-buckley-appeared-in-nch-dublin/ |url-status=live }}</ref> Buckley fekk tilbod om å vere understudy for rolla som Nancy,<ref>{{cite news |url=http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/ireland/article4323615.ece |work=The Times |location=London |title=Kerrys Jessie Buckley offered Oliver role |first=Jan |last=Battles |date=13. juli 2008 |access-date=6. mai 2010 |archive-date=7. mars 2023 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230307174758/https://www.thetimes.co.uk/ |url-status=dead }}</ref> men takka nei til fordel for ei anna produksjon. 10. oktober 2008 vart det kunngjort at Buckley skulle gjere Off-West End-debuten sin i ei ny oppsetjing av [[Stephen Sondheim]]-musikalen ''A Little Night Music''. Ho spelte rolla som Anne Egerman ved Menier Chocolate Factory, eit friteater i London, i perioden 22. november 2008 til 8. mars 2009.<ref>{{cite web|first=Michael|last=Billington|title=Theatre review: A Little Night Music / Menier Chocolate Factory, London|newspaper=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/stage/2008/dec/05/little-night-music-menier-review|date=5. desember 2008|access-date=24. april 2019|archive-date=24. april 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190424101155/https://www.theguardian.com/stage/2008/dec/05/little-night-music-menier-review|url-status=live}}</ref> Ho medverka i oppsetjinga saman med Maureen Lipman og [[Hannah Waddingham]], og stykket vart regissert av Trevor Nunn.<ref name="stage22044">{{cite news |last=Smith |first=Alistair |title=I'd Do Anything runner-up Buckley to join Lipman in A Little Night Music |publisher=[[The Stage]] |date=10. oktober 2008 |url=https://www.thestage.co.uk/news/id-do-anything-runner-up-buckley-to-join-lipman-in-a-little-night-music |access-date=10. oktober 2008 |archive-date=1. desember 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081201150039/http://www.thestage.co.uk/news/newsstory.php/22044/id-do-anything-runner-up-buckley-to-join |url-status=live }}</ref> I 2009 deltok ho på ein julekonsert saman med Maria Friedman, Cantabile og Tim Rice,<ref>{{cite web |url=https://www.thestage.co.uk/news/friedman-rice-and-buckley-join-cantabile-for-christmas-concerts |title=Friedman, Rice and Buckley join Cantabile for Christmas concerts |date=14. desember 2009 |publisher=The Stage |access-date=10. august 2013 |archive-date=12. juni 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110612081156/http://www.thestage.co.uk/news/newsstory.php/26626/friedman-rice-and-buckley-join-cantabile-for |url-status=live }}</ref> og i februar 2010 opptredde ho saman med Daniel Boys (og ''Night Music''-medspelaren Kelly Price) i ei rekkje [[Valentinsdagen|Valentinsdags]]konsertar med musikaltema.<ref>{{cite web |url=https://officiallondontheatre.com/show/jessie-buckley-valentines-day-concert-112955/ |title=Jessie Buckley – Valentine's Day Concert |website=Official London Theatre |access-date=8. februar 2020 |archive-date=1. juni 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220601232649/https://officiallondontheatre.com/show/jessie-buckley-valentines-day-concert-112955/ |url-status=live }}</ref> Etter at ho vart uteksaminert frå RADA i januar 2013,<ref name=rada/> arbeidde ho ved Shakespeare’s Globe i sommarsesongen 2013. Der spelte ho Miranda i ''The Tempest'', og dessutan songaren Arabella Hunt og Kate i Samuel Adamson-stykket ''Gabriel''.<ref>{{cite web |url=http://www.shakespearesglobe.com/theatre/on-stage/the-tempest-2013 |title=The Tempest / Shakespeare's Globe |publisher=Shakespearesglobe.com |access-date=10. august 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130622224319/http://www.shakespearesglobe.com/theatre/whats-on/globe-theatre/the-tempest-2013 |archive-date=22. juni 2013 |url-status=dead}}</ref><ref>{{cite news |last=Tripney |first=Natasha |title=Gabriel |url=https://www.thestage.co.uk/reviews |access-date=17. august 2013 |newspaper=[[The Stage]] |date=22. juli 2013 |archive-date=22. oktober 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131022154057/http://www.thestage.co.uk/reviews/review.php/38777/gabriel |url-status=live }}</ref> I september 2013 stod Buckley på scena mot {{ikkjeraud|Jude Law}} i Michael Grandage si West End-oppsetjing av ''Henry V'' ved Noël Coward Theatre.<ref>{{cite web|url=https://www.whatsonstage.com/london-theatre/news/full-cast-announced-for-grandages-henry-v-starring_31990.html|title=Full cast announced for Grandage's Henry V starring Jude Law, who is at the 'peak of his powers'|website=Whatsonstage.com|date=20. september 2013 |access-date=10. februar 2019|archive-date=7. juni 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190607214514/https://www.whatsonstage.com/london-theatre/news/full-cast-announced-for-grandages-henry-v-starring_31990.html|url-status=live}}</ref> Ho spelte òg Perdita i teaterkompaniet til Kenneth Branagh si oppsetjing av ''The Winter’s Tale'', som vart sett opp ved Garrick Theatre i London i november 2015 og direktestrauma til kinoar over heile verda 4. desember 2015.<ref>{{cite web|last=Kellaway|first=Kate|date=15. november 2015|title=The Winter's Tale; Harlequinade; All on Her Own review – a gift to eye and heart|url=https://www.theguardian.com/stage/2015/nov/15/winters-tale-review-kenneth-branagh-judi-dench-harlequinade-all-on-her-own-|website=The Guardian|access-date=14. desember 2016|archive-date=7. juni 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190607214446/https://www.theguardian.com/stage/2015/nov/15/winters-tale-review-kenneth-branagh-judi-dench-harlequinade-all-on-her-own-|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web |last1=Wood |first1=Alex |title=Watch Judi Dench, Jessie Buckley and Kenneth Branagh in The Winter's Tale cinema screening |url=https://www.whatsonstage.com/news/watch-judi-dench-jessie-buckley-and-kenneth-branagh-in-the-winters-tale-cinema-screening_50339/ |publisher=[[What's on Stage]] |access-date=21. februar 2026 |location=London |date=13. november 2019}}</ref> === 2016–2019: Gjennombrot på skjermen === [[File:Jessie Buckley 2019.jpg|thumb|200px|right|Buckley i januar 2019]] Etter ei episodisk rolle i krimserien ''Endeavour'' spelte Buckley Marya Bolkonskaya i BBC si nye dramatisering av ''War and Peace'' (2016).<ref>{{Cite web |title=War and Peace – Characters – BBC One |url=http://www.bbc.co.uk/programmes/profiles/pcqw2nXWtYmwZ4SL1YTDRB/characters |website=BBC |access-date=31 January 2016 |archive-date=17. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190617212725/https://www.bbc.co.uk/programmes/profiles/pcqw2nXWtYmwZ4SL1YTDRB/characters |url-status=live }}</ref><ref>[https://www.standard.co.uk/goingout/theatre/jessie-buckley-interview-the-war-and-peace-star-on-andrew-lloyd-webber-dame-judi-dench-and-a3138466.html "Jessie Buckley, interview: the BBC's War and Peace star on Andrew Lloyd Webber, Dame Judi Dench and competitive karaoke battles", ''Evening Standard'', 16. desember 2015] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20171201082811/https://www.standard.co.uk/goingout/theatre/jessie-buckley-interview-the-war-and-peace-star-on-andrew-lloyd-webber-dame-judi-dench-and-a3138466.html |date=1. desember 2017 }}. Accessed 24 January 2016</ref> Ho fekk ros for tolkinga si; Viv Groskop i ''[[The Guardian]]'' peikte på rolla hennar som eit høgdepunkt i episode to og skreiv at ho spelar den tilsynelatande enkle og fromme figuren «vakkert».<ref>{{Cite news |title=War and Peace recap: episode two – forget pecs appeal, it's all about the flop of the fringe |url=https://www.theguardian.com/tv-and-radio/tvandradioblog/2016/jan/10/war-and-peace-recap-episode-two-forget-pecs-appeal-its-all-about-the-flop-of-the-fringe |newspaper=The Guardian |date=10 January 2016 |access-date=31 January 2016 |issn=0261-3077 |language=en-GB |first=Viv |last=Groskop |archive-date=7. juni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190607214427/https://www.theguardian.com/tv-and-radio/tvandradioblog/2016/jan/10/war-and-peace-recap-episode-two-forget-pecs-appeal-its-all-about-the-flop-of-the-fringe |url-status=live }}</ref> Buckley heldt fram TV-karrieren med ei hovudrolle i dramaserien ''Taboo'' (2017), der Tom Hardy hadde hovudrolla.<ref name="taboo-huff">{{cite news |last1=Frost |first1=Caroline |title='Taboo' Star Jessie Buckley: From 'I'd Do Anything' To 'War And Peace', 9 Facts In 90 Seconds |url=http://www.huffingtonpost.co.uk/entry/jessie-buckley-taboo_uk_5878f133e4b04a8bfe6a7165 |access-date=21 January 2017 |work=[[HuffPost]] |date=13 January 2017 |archive-date=29. september 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200929173018/https://consent.yahoo.com/v2/collectConsent?sessionId=2_cc-session_8201c368-8bb1-42be-9adb-e614e6f0d099 |url-status=live }}</ref> Ho spelte òg Honor Martin i [[BBC One]]-dramaet ''The Last Post'' (2017), og Marian Halcombe i den femdelte TV-adaptasjonen av [[Wilkie Collins]]-romanen ''The Woman in White'' (2018).<ref>{{Cite AV media |url=https://www.imdb.com/title/tt6036728/fullcredits/ |title=The Woman in White (TV Mini Series 2018) - Full cast & crew - IMDb |language=en-US |access-date=2026-02-10 |via=www.imdb.com}}</ref> Buckley gjorde filmdebuten sin som Moll Huntford i den psykologiske thrilleren ''Beast'' (2018). Ho spelte deretter i countrymusikkdramaet ''Wild Rose'' (2018), noko som gav henne høve til å framføre musikk frå filmen på [[Glastonburyfestivalen]]. Det offisielle lydsporet frå filmen nådde førsteplassen på UK Country Albums Chart. Filmen fekk gode kritikkar, og Buckley si tolking gav henne ei nominasjon til BAFTA-prisen for beste kvinnelege hovudrolle ved den 73. British Academy Film Awards. I 2019 spelte Buckley Lyudmila Ignatenko i den historiske miniserien ''Chernobyl'', produsert av HBO og Sky UK, som handlar om [[Tsjernobylulukka]] i 1986 og oppryddingsarbeidet etterpå.<ref>{{cite web |title=Paul Ritter, Jessie Buckley, Adrian Rawlins and Con O’Neill among a raft of talent joining Sky and HBO’s Chernobyl |url=https://www.skygroup.sky/article/paul-ritter-jessie-buckley-adrian-rawlins-and-con-oneill-among-a-raft-of-talent-joining-sky-and-hbos-chernobyl |website=www.skygroup.sky |publisher=[[Sky Group|Sky]] |access-date=21. februar 2026 |date=23. mai 2018}}</ref> Den femdelte serien fekk svært gode kritikkar og vart nominert til 19 prisar ved den 71. [[Emmy-prisen|Primetime Emmy Awards]].<ref>{{cite web |title=Sky original drama Chernobyl becomes most awarded British series ever – picking up nine BAFTAs® including Mini-Series and Leading Actor |url=https://www.skygroup.sky/article/sky-original-drama-chernobyl-becomes-most-awarded-british-series-ever-picking-up-nine-baftas-including-mini-series-and-leading-actor |website=Sky Group |access-date=21. februar 2026 |language=en-gb}}</ref> Same året medverka Buckley òg i det biografiske dramaet ''Judy'', basert på livet til den amerikanske skodespelaren [[Judy Garland]].<ref>{{Cite web|url=https://www.list.co.uk/article/111828-jessie-buckley-had-tears-in-her-eyes-watching-renee-zellweger-play-judy/|title=Jessie Buckley had tears in her eyes watching Renee Zellweger play Judy|date=1. oktober 2019|website=The List|access-date=2. oktober 2019|archive-date=19 January 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210119063521/https://www.list.co.uk/article/111828-jessie-buckley-had-tears-in-her-eyes-watching-renee-zellweger-play-judy/|url-status=live}}</ref> === 2020–i dag: Aukande gjennombrot og internasjonal merksemd === [[File:Jessie Buckley by Patrick Lovell, January 2020 (cropped).jpg|thumb|200px|right|Buckley i januar 2020]] I 2020 hadde Buckley fire filmar på kino eller strøyming: ''Dolittle'', regissert av Stephen Gaghan;<ref>{{Cite web|url=https://www.vitalthrills.com/2019/08/12/dolittle-synopsis-new-title-january-release/|title=Dolittle Synopsis and New Title for the January Release|date=12. august 2019|first=Mirko|last=Parlevliet|website=VitalThrills.com|language=en-US|access-date=12. august 2019|archive-date=12. august 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190812200421/https://www.vitalthrills.com/2019/08/12/dolittle-synopsis-new-title-january-release/|url-status=dead}}</ref> ''The Courier'', regissert av Dominic Cooke;<ref>{{cite web|url=https://www.screendaily.com/news/jessie-buckley-joins-benedict-cumberbatch-rachel-brosnahan-in-ironbark-exclusive/5133552.article|title=Jessie Buckley joins Benedict Cumberbatch, Rachel Brosnahan in 'Ironbark' (exclusive)|website=[[Screen International|Screen Daily]]|first=Tom|last=Grater|date=11. oktober 2018|access-date=16. oktober 2018|archive-date=12 January 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200112015108/https://www.screendaily.com/news/jessie-buckley-joins-benedict-cumberbatch-rachel-brosnahan-in-ironbark-exclusive/5133552.article|url-status=live}}</ref> ''Misbehaviour'', regissert av Philippa Lowthorpe;<ref>{{Cite web|url=https://deadline.com/2018/10/keira-knightley-gugu-mbatha-raw-jessie-buckley-the-crown-misbehaviour-1202484446/|title=Keira Knightley, Gugu Mbatha-Raw & Jessie Buckley To Star In Miss World Film 'Misbehaviour' For Left Bank & Pathé – AFM|first1=Andreas|last1=Wiseman|date=17. oktober 2018|access-date=12 January 2020|archive-date=21. mars 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190321023129/https://deadline.com/2018/10/keira-knightley-gugu-mbatha-raw-jessie-buckley-the-crown-misbehaviour-1202484446/|url-status=live}}</ref> og den surrealistiske psykologiske thrilleren ''I'm Thinking of Ending Things'', regissert av Charlie Kaufman for [[Netflix]].<ref>{{cite web|url=https://variety.com/2019/film/news/toni-collette-jessie-buckley-and-david-thewlis-join-charlie-kaufmans-netflix-movie-exclusive-1203172412/|title=Toni Collette, Jessie Buckley and David Thewlis Join Charlie Kaufman's Netflix Movie (EXCLUSIVE)|website=[[Variety (magazine)|Variety]]|first=Justin|last=Kroll|date=26. mars 2019|access-date=11 January 2020|archive-date=8 January 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200108195523/https://variety.com/2019/film/news/toni-collette-jessie-buckley-and-david-thewlis-join-charlie-kaufmans-netflix-movie-exclusive-1203172412/|url-status=live}}</ref> Tolkinga hennar i den siste fekk stor ros frå kritikarar og gav henne ei nominasjon til prisen for beste skodespelar ved den 30. Gotham Independent Film Awards. Same året hadde Buckley ei hovudrolle i den fjerde sesongen av FX-serien Fargo, ein svart komedie-krimserie, der ho spelte sjukepleiaren Oraetta. maiflower.<ref>{{Cite web|last=Rochlin|first=Margy|date=25. oktober 2020|title=Early on, critics dismissed her. Now Jessie Buckley is having the last laugh|url=https://www.latimes.com/entertainment-arts/tv/story/2020-10-25/jessie-buckley-fargo-fx-netflix-im-thinking-of-ending-things-romeo-juliet|access-date=12. desember 2020|website=Los Angeles Times|language=en-US|archive-date=11. desember 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20201211221323/https://www.latimes.com/entertainment-arts/tv/story/2020-10-25/jessie-buckley-fargo-fx-netflix-im-thinking-of-ending-things-romeo-juliet|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|title=Film of the week: Wild Rose|url=https://www.independent.ie/entertainment/movies/movie-reviews/film-of-the-week-wild-rose-38010209.html|newspaper=[[The Independent]]|access-date=21. april 2019|archive-date=21. april 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190421180343/https://www.independent.ie/entertainment/movies/movie-reviews/film-of-the-week-wild-rose-38010209.html|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.rottentomatoes.com/m/wild_rose_2019|title=Wild Rose (2019)|website=Rottentomatoes.com|access-date=21. april 2019|archive-date=30. april 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190430061355/https://www.rottentomatoes.com/m/wild_rose_2019|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last=Ritman|first=Alex|url=https://www.hollywoodreporter.com/news/bafta-awards-2020-nominations-unveiled-1267114|title='Joker' Leads BAFTA 2020 Nominations|work=[[The Hollywood Reporter]]|date=6 January 2020|access-date=7 January 2020|archive-date=7 January 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200107092213/https://www.hollywoodreporter.com/news/bafta-awards-2020-nominations-unveiled-1267114|url-status=live}}</ref> I 2021 spelte Buckley den yngre versjonen av Leda Caruso i {{ikkjeraud|Maggie Gyllenhaal}} sin regidebut ''The Lost Daughter'', medan {{ikkjeraud|Olivia Colman}} spelte den eldre versjonen av figuren. Filmen fekk avgrensa kinolansering i USA 17. desember 2021 før han vart tilgjengeleg på Netflix seinare same månad. Filmen fekk svært gode kritikkar. Kritikaren Ty Burr meinte at Buckley var ei «openberring» i filmen.<ref>{{Cite web |last=Burr |first=Ty |title=Mum's The Word |url=https://tyburrswatchlist.substack.com/p/mums-the-word |archive-url=https://web.archive.org/web/20211218105114/https://tyburrswatchlist.substack.com/p/mums-the-word |archive-date=18. desember 2021 |access-date=9. august 2022 |website=tyburrswatchlist.substack.com |date=17. desember 2021 |language=en}}</ref> For rolla vann ho Gotham Independent Film Award for framifrå birolle<ref>{{cite web|url=https://www.indiewire.com/2021/10/gotham-awards-2021-nominations-1234673141/|title=Gotham Awards 2021 Nominations: ''Pig'', ''Green Knight'', ''Passing'' Compete for Best Feature|website=[[IndieWire]]|first=Zack|last=Sharf|date=21. oktober 2021|access-date=21. oktober 2021|archive-date=21. november 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20211121215357/https://www.indiewire.com/2021/10/gotham-awards-2021-nominations-1234673141/|url-status=live}}</ref> og vart nominert til BAFTA-prisen for beste kvinnelege birolle.<ref>{{Cite web|last=Ravindran|first=Manori|date=3. februar 2022|title=BAFTA Awards Nominations Unveiled: ''Dune'', ''Power of the Dog'' Lead Field, Will Smith Earns First BAFTA Nod|url=https://variety.com/2022/film/news/bafta-2022-awards-nominations-full-list-1235170992/|access-date=5. april 2023|website=[[Variety (magazine)|Variety]]|language=en-US}}</ref> Ho fekk òg si første Oscar-nominasjon, for beste kvinnelege birolle, ved den 94. Oscar-utdelinga.<ref>{{Cite web|url=https://www.vanityfair.com/hollywood/2022/02/oscar-nominations-2022-list|title=Oscar Nominations 2022: Full List of Nominees Led by ''The Power of the Dog''|last=Rich|first=Katey|website=[[Vanity Fair (magazine)|Vanity Fair]]|date=27. mars 2022|access-date=5. april 2023}}</ref> Buckley vart kontakta av Eddie Redmayne for å spele mot han som Sally Bowles i ei ny oppsetjing av musikalen ''Cabaret''. Ho tok rolla svært seriøst og heldt streng tausheit på dagtid for å verne stemma si til åtte framsyningar i veka.<ref>{{Cite news |last=Lang |first=Kirsty |title=Eddie Redmayne's Cabaret gamble: 'I lie in bed going through routines in my head' |newspaper=[[The Times]] |language=en |url=https://www.thetimes.com/article/eddie-redmaynes-cabaret-gamble-i-lie-in-bed-going-through-routines-in-my-head-q6zxm8ld6 |access-date=11. mars 2022 |issn=0140-0460 |archive-date=11. mars 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220311163341/https://www.thetimes.co.uk/article/eddie-redmaynes-cabaret-gamble-i-lie-in-bed-going-through-routines-in-my-head-q6zxm8ld6 |url-status=live }}</ref> Produksjonen hadde premiere i West End i november 2021 og fekk strålande kritikkar.<ref>{{cite news |title=Eddie Redmayne is electric in this blinder of a show |url=https://www.theguardian.com/stage/2021/dec/13/cabaret-review-eddie-redmayne-playhouse-theatre |website=The Guardian |date=13. desember 2021 |publisher=The Guardian UK |access-date=24. mai 2023}}</ref><ref>{{cite web |title=Eddie Redmayne Dazzles in Triumphant West End Revival |url=https://variety.com/2021/legit/reviews/cabaret-review-eddie-redmayne-1235131905/ |website=Variety |date=13. desember 2021 |publisher=Variety Magazine |access-date=24. mai 2023}}</ref> Oppsetjinga vann prisen for beste musikaloppsetjing, medan Buckley sjølv vann prisen for beste kvinnelege rolle ved Olivier Awards i 2022.<ref>{{cite web |title=Cabaret and Life Of Pi dominate as West End celebrates return of theatre |url=https://news.sky.com/story/olivier-awards-2022-cabaret-and-life-of-pi-dominate-as-west-end-celebrates-return-of-theatre-12587681 |website=Sky News |publisher=Sky |access-date=24. mai 2023}}</ref> Kritikaren David Benedict i ''Variety'' skreiv at Buckley spelte Bowles «med forbløffande intensitet»,<ref>{{Cite web |last=Benedict |first=David |date=13. desember 2021 |title='Cabaret' Review: Eddie Redmayne Dazzles in Triumphant West End Revival |url=https://variety.com/2021/legit/reviews/cabaret-review-eddie-redmayne-1235131905/ |access-date=23. august 2023 |website=Variety |language=en-US}}</ref> medan Nick Curtis i ''Evening Standard'' skildra henne som «eit kraftsenter av kjensler».<ref>{{Cite web |last=Curtis |first=Nick |date=13. desember 2021 |title=Cabaret review: Redmayne and Buckley dazzle in a transformative show |url=https://www.standard.co.uk/culture/theatre/cabaret-review-eddie-redmayne-jessie-buckley-the-kit-kat-club-b971184.html |access-date=23. august 2023 |website=Evening Standard |language=en}}</ref> Den 15. april 2022 gav Buckley og den tidlegare Suede-gitaristen Bernard Butler ut «The Eagle & The Dove», den første singelen frå samarbeidsalbumet deira.<ref>{{Cite web|last=Aubrey|first=Elizabeth|date=15. april 2022|title=Jessie Buckley and Bernard Butler share emotive new single 'The Eagle And The Dove'|url=https://www.nme.com/news/music/jessie-buckley-and-bernard-butler-share-emotive-new-single-the-eagle-and-the-dove-3205530|access-date=15. mai 2022|website=NME|archive-date=15. mai 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220515082940/https://www.nme.com/news/music/jessie-buckley-and-bernard-butler-share-emotive-new-single-the-eagle-and-the-dove-3205530|url-status=live}}</ref> ''Albumet For All Our Days That Tear the Heart'' vart gjeve ut 17. juni 2022.<ref>{{Cite web|last=Patterson|first=Sylvia|date=15. april 2022|title='I prefer to live life with danger and darkness': Jessie Buckley and Bernard Butler on breakdowns, Oscars and their album|url=https://www.theguardian.com/music/2022/apr/15/i-prefer-to-live-life-with-danger-and-darkness-jessie-buckley-and-bernard-butler-on-breakdowns-oscars-and-their-album|access-date=15. mai 2022|website=The Guardian|archive-date=10. mai 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220510142347/https://www.theguardian.com/music/2022/apr/15/i-prefer-to-live-life-with-danger-and-darkness-jessie-buckley-and-bernard-butler-on-breakdowns-oscars-and-their-album|url-status=live}}</ref> Det debuterte på 23.-plass på den britiske albumlista og vart kortlista til Mercury Prize 2022.<ref>{{Cite web|last=Smith|first=Carl|date=20. juni 2022|title=Drake's Honestly, Nevermind vs Foals' Life is Yours for Number 1 Album: Official Albums Chart Update|url=https://www.officialcharts.com/chart-news/drakes-honestly-nevermind-vs-foals-life-is-yours-for-number-1-album-official-albums-chart-update__36642/|access-date=23. juni 2022|website=[[Official Charts]]|archive-date=23. juni 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220623114929/https://www.officialcharts.com/chart-news/drakes-honestly-nevermind-vs-foals-life-is-yours-for-number-1-album-official-albums-chart-update__36642/|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last=Singh|first=Surej|date=26. juli 2022|title=Mercury Prize 2022 shortlist revealed|work=[[NME]]|url=https://www.nme.com/news/music/mercury-prize-2022-shortlist-nominations-3277014|access-date=26. juli 2022|archive-date=26. juli 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220726101632/https://www.nme.com/news/music/mercury-prize-2022-shortlist-nominations-3277014|url-status=live}}</ref> I 2022 spelte Buckley ei nyleg enkje som reiser på ferie til ein landsby på landsbygda i Alex Garland sin folk-horrorfilm ''Men'', der ho spelte mot Rory Kinnear.<ref>{{Cite web|last=Kroll|first=Justin|date=6 January 2021|title=Alex Garland Sets Next Film At A24 With Jessie Buckley And Rory Kinnear To Star|url=https://deadline.com/2021/01/garland-a24-jessie-buckley-1234635372/|access-date=6 January 2021|website=Deadline|language=en-US|archive-date=18. august 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210818040450/https://deadline.com/2021/01/garland-a24-jessie-buckley-1234635372/|url-status=live}}</ref> Filmen vart vist på filmfestivalen i Cannes i programdelen Directors’ Fortnight i mai 2022 før han fekk kinopremiere i USA 20. mai 2022, distribuert av A24.<ref>{{cite web|url=https://deadline.com/2022/04/directors-fortnight-2022-lineup-full-list-1235005416/|title=Cannes Directors' Fortnight 2022 Lineup Unveiled: Alex Garland, Mia Hansen-Løve, Alice Winocour On List|date=19. april 2022|first=Tom|last=Grater|website=[[Deadline Hollywood]]|access-date=19. april 2022|archive-date=25. april 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220425075524/https://deadline.com/2022/04/directors-fortnight-2022-lineup-full-list-1235005416/|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|url=https://variety.com/2022/film/news/men-trailer-alex-garland-jessie-buckley-1235175033/|title=Director Alex Garland Debuts Trailer for A24 Horror Movie 'Men,' Starring Jessie Buckley|first=Wilson|last=Chapman|website=[[Variety (magazine)|Variety]]|date=9. februar 2022|access-date=17. februar 2022|archive-date=9. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220209140729/https://variety.com/2022/film/news/men-trailer-alex-garland-jessie-buckley-1235175033/|url-status=live}}</ref> I juni 2021 vart det kunngjort at Buckley skulle spele i filmatiseringa av Miriam Toews-romanen ''Women Talking'', regissert av Sarah Polley. Ho spelte saman med Frances McDormand, Rooney Mara, Claire Foy og Ben Whishaw.<ref>{{Cite web|last=Kroll|first=Justin|date=16. juni 2021|title=Rooney Mara, Claire Foy, Jessie Buckley, Ben Whishaw & Others Join Frances McDormand In 'Women Talking' For Plan B & Orion|url=https://deadline.com/2021/06/mgms-orion-pictures-plan-b-sarah-polleys-women-talking-rooney-mara-claire-foy-jessie-buckley-ben-wishaw-among-frances-mcdormand-in-the-adaptation-1234775874/|access-date=26. juni 2021|website=[[Deadline Hollywood]]|language=en-US|archive-date=1. juni 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220601170330/https://deadline.com/2021/06/mgms-orion-pictures-plan-b-sarah-polleys-women-talking-rooney-mara-claire-foy-jessie-buckley-ben-wishaw-among-frances-mcdormand-in-the-adaptation-1234775874/|url-status=live}}</ref> The film began its limited theatrical release in the United States and Canada on 23. desember 2022.<ref name="Release">{{cite web|title=Warner Bros. to Release MGM Movies Internationally, Except for 'Bond 26'|website=[[Variety (magazine)|Variety]]|first=Rebecca|last=Rubin|date=14. august 2022|access-date=15. august 2022|url=https://variety.com/2022/film/box-office/warner-bros-mgm-international-theatrical-distribution-1235341060/|quote=However, the pact does not include "Bond 26", the next chapter in the James Bond series, as well as director Chinonye Chukwu's historical drama "Till" (set for Oct. 14) and "Women Talking" (Dec. 2). Universal Pictures International is handling the rollout for those films outside the U.S. as part of a previous distribution agreement between the two companies.|archive-date=15. august 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220815004006/https://variety.com/2022/film/box-office/warner-bros-mgm-international-theatrical-distribution-1235341060/|url-status=live}}</ref> Filmen fekk avgrensa kinolansering i USA og Canada 23. desember 2022. I juli 2022 vart det òg kunngjort at Buckley skulle spele saman med Olivia Colman, Luke Evans, Jonathan Pryce og Johnny Flynn i ''Scrooge: A Christmas Carol'', ein animert versjon av [[Charles Dickens]] sin klassiske forteljing, som vart lansert på Netflix i desember 2022.<ref>{{Cite web|last=Goldbart|first=Max|date=20. juli 2022|title=Olivia Colman, Luke Evans, Jessie Buckley Lead Netflix's 'Scrooge: A Christmas Carol' Cast|url=https://deadline.com/2022/07/olivia-colman-jessie-buckely-luke-evans-a-christmas-carol-1235072982/|access-date=20. juli 2022|website=[[Deadline Hollywood]]|archive-date=20. juli 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220720130106/https://deadline.com/2022/07/olivia-colman-jessie-buckely-luke-evans-a-christmas-carol-1235072982/|url-status=live}}</ref> [[File:Jessie Buckley 02.jpg|alt=Jessie Buckley at the 2025 Telluride Film Festival |thumb|Buckley under Telluride Film Festival i 2025.]] Buckley vart seinare attforeint med Olivia Colman i komedien ''Wicked Little Letters'', regissert av Thea Sharrock. Hovudinnspelinga fann stad i Storbritannia hausten 2022.<ref>{{cite web | url=https://deadline.com/2022/09/olivia-colman-jessie-buckley-wicked-little-letters-filming-anjana-vasan-malachi-kirby-1235130339/ | title=Olivia Colman & Jessie Buckley Underway on 'Wicked Little Letters'; Anjana Vasan, Timothy Spall, Joanna Scanlan, Malachi Kirby Among Cast to Join | date=29. september 2022 }}</ref><ref>{{Cite web|last=Wiseman|first=Andreas|date=14. mai 2022|title=Olivia Colman & Jessie Buckley Set To Reunite On 'Wicked Little Letters' For Studiocanal, 'Three Billboards' Outfit Blueprint & South Of The River Pictures|url=https://deadline.com/2022/05/olivia-colman-jessie-buckley-wicked-little-letters-cannes-market-1235023859/|access-date=15. mai 2022|website=[[Deadline Hollywood]]|archive-date=8. oktober 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20221008140252/https://deadline.com/2022/05/olivia-colman-jessie-buckley-wicked-little-letters-cannes-market-1235023859/|url-status=live}}</ref> Same året vart det òg kunngjort at Buckley skulle ta over hovudrolla frå Carey Mulligan i Christos Nikou sin engelskspråklege spelefilmdebut ''Fingernails''.<ref>{{Cite web|last=Wiseman|first=Andreas|date=10. mai 2022|title=Jessie Buckley & Riz Ahmed To Star In Christos Nikou's Sci-Fi Romance 'Fingernails', FilmNation & Cate Blanchett's Dirty Films Producing|url=https://deadline.com/2022/05/riz-ahmed-jessie-buckley-sci-fi-romance-fingernails-cate-blanchett-filmnation-cannes-1235020692/|access-date=10. mai 2022|website=[[Deadline Hollywood]]|archive-date=10. mai 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220510211221/https://deadline.com/2022/05/riz-ahmed-jessie-buckley-sci-fi-romance-fingernails-cate-blanchett-filmnation-cannes-1235020692/|url-status=live}}</ref> Filmen, der ho spelte saman med Riz Ahmed og Jeremy Allen White, vart spelt inn i Toronto seint i 2022.<ref>{{cite web | url=https://www.easterneye.biz/riz-ahmed-and-jessie-buckley-joined-by-jeremy-allen-white-on-the-set-of-sci-fi-love-story-fingernails-in-toronto/ | title=Riz Ahmed and Jessie Buckley joined by Jeremy Allen White on the set of sci-fi love story Fingernails in Toronto | date=8. desember 2022 }}</ref> Begge filmane hadde premiere på Toronto International Film Festival i 2023. I mai 2023 vart det kunngjort at Buckley skulle spele saman med {{ikkjeraud|Paul Mescal}} i {{ikkjeraud|Chloé Zhao}} sitt historiske drama ''Hamnet'', basert på romanen med same namn.<ref>{{Cite web |last=Kroll |first=Justin |date=1. mai 2023 |title=Jessie Buckley & Paul Mescal In Talks To Star In 'Hamnet' Adaptation From Amblin Partners And Chloé Zhao |url=https://deadline.com/2023/05/jessie-buckley-paul-mescal-hamnet-adaptation-amblin-partners-chloe-zhao-1235352146/ |access-date=4. mai 2023 |website=Deadline |language=en-US}}</ref> Filmen vart rekna blant dei ti beste filmane i 2025 av American Film Institute og fekk svært gode kritikkar. Tolkinga til Buckley fekk særleg mykje ros. David Fear i ''[[Rolling Stone]]'' meinte at folk «vil snakke om Jessie Buckley si tolking i årevis»,<ref>{{Cite magazine |last=Fear |first=David |date=2025-09-08 |title='Hamnet' Is the Most Shattering Movie of 2025 |url=https://www.rollingstone.com/tv-movies/tv-movie-reviews/hamnet-review-paul-mescal-jessie-buckley-1235420381/ |access-date=2025-09-10 |magazine=Rolling Stone |language=en-US}}</ref> medan Johnny Oleksinski i New York Post skreiv at ho leverer ei rolleprestasjon som «nesten er ufatteleg».<ref>{{Cite web |date=2025-09-09 |title='Hamnet' with Paul Mescal is one of the best, most gut-punching movies of the year |url=https://nypost.com/2025/09/09/entertainment/hamnet-with-paul-mescal-is-one-of-the-best-most-gut-punching-movies-of-the-year/ |access-date=2025-09-10 |language=en-US}}</ref> For rolla vann Buckley Golden Globe-prisen for beste kvinnelege hovudrolle i ein dramafilm.<ref>{{cite web|url= https://www.rte.ie/news/regional/2026/0112/1552640-jessie-buckley-killarney/|title=Jessie Buckley's home town 'bursting with pride'|date=12 January 2026|work=RTE News|accessdate=13 January 2026}}</ref> Ho vann òg Critics’ Choice Movie Award for beste kvinnelege hovudrolle,<ref>{{cite web|url=https://variety.com/2026/film/news/critics-choice-awards-2026-winners-list-1236621119/ |title=Critics Choice Awards 2026: ‘One Battle After Another’ Wins Best Film, ‘The Pitt,’ ‘Adolescence’ and ‘The Studio’ Dominate TV Prizes |website=[[Variety (magazine)|Variety]] |first=Brent |last=Lang |date=January 4, 2025|accessdate=January 4, 2025}}</ref> Actor Award for framifrå prestasjon av ein kvinneleg skodespelar i hovudrolle<ref>{{Cite news |last=Lee |first=Benjamin |date=2026-03-02 |title=Actor awards 2026: Michael B Jordan, Jessie Buckley and Catherine O’Hara among big winners |url=https://www.theguardian.com/film/2026/mar/02/sag-actor-awards-2026-winners-michael-b-jordan-jessie-buckley-catherine-ohara |access-date=2026-03-16 |work=The Guardian |language=en-GB |issn=0261-3077}}</ref> og BAFTA-prisen for beste kvinnelege hovudrolle.<ref>{{Cite web |date=2026-02-22 |title=Baftas 2026: Hamnet's Jessie Buckley and I Swear's Robert Aramayo win big |url=https://www.bbc.com/news/articles/czx7e100r48o |access-date=2026-03-16 |website=www.bbc.com |language=en-GB}}</ref> Dermed vart ho den første irske skodespelaren som har vunne prisen for beste kvinnelege hovudrolle ved alle dei fire prisutdelingane. Ho vann òg Oscar for beste kvinnelege hovudrolle, og vart den første irske vinnaren av denne prisen.<ref name="Oscars98">{{cite news|url=https://www.oscars.org/oscars/ceremonies/2026|title=The 98th Academy Awards (2026) Nominees and Winners|access-date=January 22, 2026|publisher=Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS)}}</ref><ref>{{Cite news |last=Pulver |first=Andrew |last2=Shoard |first2=Catherine |date=2026-03-16 |title=Jessie Buckley becomes first Irish winner of best actress Oscar for Hamnet |url=https://www.theguardian.com/film/2026/mar/16/jessie-buckley-becomes-first-irish-winner-of-best-actress-oscar-for-hamnet |access-date=2026-03-16 |work=The Guardian |language=en-GB |issn=0261-3077}}</ref> Deretter stod ho på scena mot Tim Crouch i ei framsyning av ''An Oak Tree'' ved Young Vic i London 6. mai 2025.<ref>{{Cite news |last=Wyver |first=Kate |date=2025-05-07 |title=An Oak Tree review – Tim Crouch’s tricksy two-hander is still a theatrical wonder |url=https://www.theguardian.com/stage/2025/may/07/an-oak-tree-review-young-vic-london-tim-crouch-jessie-buckley |access-date=2026-03-16 |work=The Guardian |language=en-GB |issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Cite web |last=Wyver |first=Kate |title=An Oak Tree at the Young Vic review: Pregnant Jessie Buckley brings extra poignancy to this theatrical wonder |url=https://www.irishtimes.com/culture/stage/review/2025/05/08/an-oak-tree-at-the-young-vic-review-pregnant-jessie-buckley-brings-extra-poignancy-to-this-theatrical-wonder/ |access-date=2026-03-16 |website=The Irish Times |language=en}}</ref> == Offentleg bilete == Buckley er òg ein jamleg gjest på fjernsyn, der ho stundom viser fram songtalentet sitt. I 2019 opptredde ho på The Late Late Show, der ho framførte Emmylou Harris-songen «Boulder to Birmingham». Etter hennar historiske Oscar-siger – den første for ei irsk kvinne i kategorien «Beste kvinnelege hovudrolle» – skildra Irlands president {{ikkjeraud|Catherine Connolly}} dette som «ein historisk augeblink» og gav Buckley sine «varmaste gratulasjonar», samstundes som ho framheva hennar bidrag til film og teater.<ref>{{cite web |url=https://president.ie/media-library/news-releases/president-connolly-congratulates-jessie-buckley-and-richard-baneham-on-oscar-wins |title=President Connolly congratulates Jessie Buckley and Richard Baneham on Oscar wins |publisher=President of Ireland |date=16. mars 2026 |access-date=16. mars 2026}}</ref> == Privatliv == Frå og med 2022 bur Buckley i [[Norfolk]] i [[England]].<ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/culture/2021/mar/20/jessie-buckley-on-covid-filming-worlds-greatest-love-scene-and-we-couldnt-touch|newspaper=[[The Guardian]]|title=Jessie Buckley on Covid filming: 'The world's greatest love scene – and we couldn't touch!'|date=20. mars 2021|access-date=17. februar 2022|last=Lamont|first=Tom|archive-date=17. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220217122239/https://www.theguardian.com/culture/2021/mar/20/jessie-buckley-on-covid-filming-worlds-greatest-love-scene-and-we-couldnt-touch|url-status=live}}</ref> Ho gifta seg med ektemannen Freddie Sorensen, ein psykisk helsearbeidar og tidlegare TV-produsent, i midten av 2023.<ref>{{cite web | url=https://www.independent.co.uk/life-style/jessie-buckley-husband-freddie-norfolk-b2480995.html | title=Chernobyl star Jessie Buckley reveals she married boyfriend in secret ceremony | website=[[Independent.co.uk]] | date=18 January 2024 }}</ref> I 2025 fekk dei ei dotter.<ref>{{Cite web |date=2025-12-19 |title=Jessie Buckley welcomes first child after 'secret' pregnancy |url=https://www.mirror.co.uk/3am/celebrity-news/jessie-buckley-welcomes-first-child-36432344 |access-date=2026-01-11 |website=The Mirror |language=en}}</ref><ref name="auto">{{cite web | title=Jessie Buckley Goes Where Few Actresses Dare | website=[[The New York Times]] | date=5. august 2025 | url=https://www.nytimes.com/2025/08/05/t-magazine/jessie-buckley-hamnet-the-bride.html }}</ref> Buckley er ambassadør for The Matt Talbot Community Trust, ein organisasjon som tilbyr støtte til menneske som er i rehabilitering etter rusmisbruk.<ref>{{cite news |url=https://www.bbc.com/news/articles/c3rz2d2xr8go |title=Jessie Buckley says acting helped her overcome eating disorder as a teenager |work=BBC News |date=8. mars 2026 |access-date=16. mars 2026}}</ref> == Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jessie Buckley|Jessie Buckley]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. mars 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Irske skodespelarar]] [[Kategori:Irske songarar]] [[Kategori:Oscarvinnarar]] 5zes7egzaht9j77zrsr3s2jylzabe4x 0 429935 3650596 3650434 2026-04-15T17:15:55Z Ranveig 39 +Lenkjer, ref. 3650596 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Albert Ludwig Grimm''' ({{levde|19. juli|1786|1. desember|1872|Grimm, Albert}}) var ein tysk forfattar, pedagog og politikar. Som brørne [[Jacob Grimm|Jacob]] og [[Wilhelm Grimm]], ikkje hans slektningar, bidrog han til [[Achim von Arnim]] og [[Clemens Brentano]] si samling ''Des Knaben Wunderhorn'' og var elles ein iherdig samlar av folketradisjon. Grimm studerte [[teologi]] og [[filologi]] ved universiteta i [[Tübingen]] og [[Heidelberg]] frå 1804 til 1806. Frå 1807 arbeidde han fyrst i [[Weinheim]] som lærar, seinare som pedagogisk leiar. I 1809 gav han ut ''Kindermährchen'', ei bok som vart fylt opp med ei rekke andre verk. Frå 1829 til 1838 var Grimm ordførar i Weinheim, og som tilhengar av det moderate framstegspartiet var han fleire gongar medlem av andre-kammeret i [[Baden]] sitt delstatsparlament. I 1831 støtta han Jakob Wilhelm Speyerer sitt framlegg om å gje jødar full borgarrett.<ref> Vgl. Gereon Becht-Jördens: ''Eine Kindheit auf dem Haarlaß bei Heidelberg, dem Anwesen des Heidelberger Bürgermeisters und Abgeordneten der badischen Ständeversammlung Jacob Wilhelm Speyerer (1789–1876).'' In: Hermann Wiegand, Hiram Kümper, Jörg Kreuz (Hrsg.): ''Reformation – Aufklärung – Revolution – Emanzipation. Beiträge zur Kultur-, politischen Ideen- und südwestdeutschen Landesgeschichte. Festschrift für Wilhelm Kreutz zum 70. Geburtstag.'' Verlag Regionalkultur, Ubstadt-Weier u. a. 2020, ISBN 978-3-95505-251-5, S. 175–2010, hier S. 203f. mit Anm. 54.</ref> På norsk kom ulike segner og eventyr frå Grimms penn ut i 1875, 1909, 1910 og 1911, dei siste utgåvene omsett av [[Augusta Stang]]. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Albert Ludwig Grimm|Albert Ludwig Grimm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske politikarar]] [[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Baden-Württemberg]] h6r2nfpikof5k0tvcfcwtfwkiamxt8d 0 429944 3650593 3650473 2026-04-15T17:01:06Z Ranveig 39 Malar 3650593 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Adelbert von Chamisso''', opphavleg Louis Charles Adélaïde de Chamisso de Boncourt,  ({{datoar}}) var ein franskfødd tysk forfattar, botanikar, zoolog og oppdagar. Han er særleg kjend for boka ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte''. ==Liv og gjerning== 13 år gammal fylgde han dei adelege foreldra som i 1794 flykta frå ein landsby i Champagne i [[Frankrike]]. Frå 1798 til 1807 var han offiser i den [[Preussen|prøyssiske]] hæren. Chamisso vende i 1810 tilbake til Frankrike og besøkte [[Sveits]]. Han mislikte [[Napoleon Bonaparte]] og flytta i 1813 til [[Berlin]]. I 1814 gav han ut ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte'', ei slags sjølv[[biografi]]sk blanding av [[eventyr]] og roman, full av magiske vendingar, omsett til alle dei store språka og som gjorde Chamisso verdskjend. Soga fortel om ein mann som sel skuggen sin i byte mot den utømelege lukkeposen med Fortuna, og som til sist vert verdsreisande og fysikar takk vere eit par sjumils-sko. Frå 1815 til -18 deltok Chamisso i [[Otto von Kotzebue]] si oppdagingsferd til [[Polhavet]]. Ferda var eit forsøk på finne [[Nordaustpassasjen]] frå [[Stillehavet]], kosta av det russiske statstyret. Chamisso studerte den lokale planteverda og [[inuit]]folket i [[Alaska]] og på [[Aleutane]]. Seinare publiserte han utdrag frå reisedagbøkene sine. Heimkomen vart Chamisso i 1819 direktør for Botanischer Garten Berlin. Chamisso er ein typisk [[Romantikken|romantikar]]: det røynlege vert framstilt på ein eventyrleg måte, ingen moral eller livsvisdom er pedantisk. Han var også lyrikar, hadde ein særeigen, enkel og oppfinnsam poesi. Kvinner og jenter er sentrale i relativt mange av dikta hans, som i Frauen-Liebe und Leben. Desse kvinnedikta i fyrste person er uvanlege for den tid å vere, særleg fordi Chamisso syner empati med psyken åt dei kvinnelege hovudpersonane. I 1878 kom ''Peter Schlemihl'' ut i [[Kristiania]] «Umskrivi fraa Tysk» til landsmål av [[Andreas Hølaas]]. 39 år seinare kom ''Peter Schlemihls underlige historie'', omsett av Elise Ottesen. [[Edvard Grieg]] laga musikk til nokre av Chamisso sine dikt. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Adelbert von Chamisso|Adelbert von Chamisso]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] oxyzd1ctphi136mdmy79c0ll9jbqhme 3650594 3650593 2026-04-15T17:10:58Z Ranveig 39 Flikk 3650594 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Adelbert von Chamisso''', opphavleg '''Louis Charles Adélaïde de Chamisso de Boncourt''', ({{datoar}}) var ein franskfødd tysk forfattar, botanikar, zoolog og oppdagar. Han er særleg kjend for boka ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte''. ==Liv og gjerning== 13 år gammal fylgde han dei adelege foreldra som i 1794 flykta frå ein landsby i Champagne i [[Frankrike]]. Frå 1798 til 1807 var han offiser i den [[Preussen|prøyssiske]] hæren. Chamisso vende i 1810 tilbake til Frankrike og besøkte [[Sveits]]. Han mislikte [[Napoleon Bonaparte]] og flytta i 1813 til [[Berlin]]. I 1814 gav han ut ''Peter Schlemihls wundersame Geschichte'', ei slags sjølv[[biografi]]sk blanding av [[eventyr]] og roman, full av magiske vendingar, omsett til alle dei store språka og som gjorde Chamisso verdskjend. Soga fortel om ein mann som sel skuggen sin i byte mot den utømelege lukkeposen med Fortuna, og som til sist vert verdsreisande og fysikar takk vere eit par sjumils-sko. Frå 1815 til -18 deltok Chamisso i [[Otto von Kotzebue]] si oppdagingsferd til [[Polhavet]]. Ferda var eit forsøk på finne [[Nordaustpassasjen]] frå [[Stillehavet]], kosta av det russiske statstyret. Chamisso studerte den lokale planteverda og [[inuittar|inuittfolket]] i [[Alaska]] og på [[Aleutane]]. Seinare publiserte han utdrag frå reisedagbøkene sine. Heimkomen vart Chamisso i 1819 direktør for Botanischer Garten Berlin. Chamisso er ein typisk [[Romantikken|romantikar]]: det røynlege vert framstilt på ein eventyrleg måte, ingen moral eller livsvisdom er pedantisk. Han var også lyrikar, hadde ein særeigen, enkel og oppfinnsam poesi. Kvinner og jenter er sentrale i relativt mange av dikta hans, som i ''Frauen-Liebe und Leben''. Desse kvinnedikta i fyrste person er uvanlege for den tid å vere, særleg fordi Chamisso syner empati med psyken åt dei kvinnelege hovudpersonane. I 1878 kom ''Peter Schlemihl'' ut i [[Kristiania]] «Umskrivi fraa Tysk» til landsmål av [[Andreas Hølaas]]. 39 år seinare kom ''Peter Schlemihls underlige historie'', omsett av Elise Ottesen. [[Edvard Grieg]] laga musikk til nokre av Chamisso sine dikt. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Adelbert von Chamisso|Adelbert von Chamisso]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske biologar]] [[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]] sl5qg1n3v1oa83x5hojiiq5f6iqbtki 0 429945 3650592 3650478 2026-04-15T17:00:46Z Ranveig 39 Malar 3650592 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Ludwig Julius Felix Dahn''' ({{levde|9. februar|1834|3. januar|1912|Dahn, Felix}}) var ein tysk jurist, forfattar og historikar frå [[Hamburg]]. Dahn studerte jus og [[filosofi]] i [[München]], tok så den juridiske doktorgraden i [[Berlin]]. Etter å ha vore tilknytt universitetet i München, fekk han i 1863 ei stilling ved universitetet i [[Würzburg]]. Frå 1872 arbeidde han ved Albertina-universitetet i [[Königsberg]], før han i 1888 fekk ein lærestol i [[Breslau]]. Han døydde i Breslau. Tre av Dahn sine verk er omsett til norsk. Forteljingane ''Felicitas'' og ''Nonnekrigen i Poitiers'' kom høvesvis i 1885 og 1887. Medan den historiske romanen ''Attila, Hunnernes høvding'', omsett av Aagot Holst, kom i 1903 på Cammermeyers Forlag. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Felix Dahn|Felix Dahn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske juristar]] [[Kategori:Tyske historikarar]] [[Kategori:Folk frå Hamburg]] bj00ict8e22byrb17uf3m2ir353beyc 0 429946 3650591 3650480 2026-04-15T17:00:38Z Ranveig 39 Malar 3650591 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar|bilete=Porträt Friedrich Gerstäcker.jpg}} '''Friedrich Gerstäcker''' ({{levde|10. mai|1816|31. mai|1872|Gerstæ}}) var ein tysk forfattar frå [[Hamburg]], død i [[Braunschweig]]. Gerstäcker reiste i 1837 til [[Nord-Amerika]], der han levde eit omskifteleg liv. Mellom anna var han jeger i urskogane og hotellvert i [[Louisiana]]. Sidan la han åra 1849-52, 1860-61, 1862 og 1867-68 ut på nye reiser i Nord-Amerika og til [[Afrika]]. Gerstäcker etterlet seg ei mengde skildringar frå Nord-Amerika, og gav ut mange underhaldande forteljingar og romanar. Hans ''Gesammelte Schriften'' kom i åra 1872-79 ut i 44 band. På norsk kom ''Forviklinger'' i 1895 og åra 1915-17 ''En sælsom duel'', ''En frierfærd'', ''Hr. Mahlhubers reiseeventyr'' og ''Skibstømmermanden''. Til sist kom i 1922 ''Vraket paa koralrevet''. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Friedrich Gerstäcker|Friedrich Gerstäcker]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] otzgym6i32iiub86fe7sqroolo4b1oz 0 429947 3650590 3650482 2026-04-15T16:59:35Z Ranveig 39 Malar 3650590 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Friedrich Wilhelm Hackländer''' ({{datoar}}) var ein tysk forfattar. Hackländer gjekk i 1832 inn i det [[Preussen|preussiske]] artilleriet. Der såg han inga framtid for seg, og var så nokre år oppteken med handel. I 1840 busette han seg i [[Stuttgart]]. Her byrja han gje ut ei mengd forteljingar og romanar som nådde eit stort publikum. Frå 1863 til 1874 kom hans samla verk ut i 60 band. I 1871 kom på norsk både ''Et Hofs Memoirer'' og forteljinga ''En Julehistorie ut''. ''Das Geheimnis der Stadt'' frå 1868 kom i tida 1891 til 1918 ut i tre ulike omsetjingar på norsk, alle med tittelen ''En hemmelighet'', bokstavert på tre ulike måtar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Friedrich Wilhelm Hackländer|Friedrich Wilhelm Hackländer]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] kmagqzxonswz9on18bt0j2ov1luj4or 0 429958 3650586 2026-04-15T15:01:28Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{Infoboks biografi}} '''Karl Vold''' (1875–1948) var professor i Det gamle testamentet ved [[Menighetsfakultetet]].<ref>{{Cite journal|last=Haanes|first=Vidar L.|date=2025-08-12|title=Karl Vold|url=https://nbl.snl.no/Karl_Vold|journal=Norsk biografisk leksikon|language=no}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]]» 3650586 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Karl Vold''' (1875–1948) var professor i Det gamle testamentet ved [[Menighetsfakultetet]].<ref>{{Cite journal|last=Haanes|first=Vidar L.|date=2025-08-12|title=Karl Vold|url=https://nbl.snl.no/Karl_Vold|journal=Norsk biografisk leksikon|language=no}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] toy8jchtedc0j0sikza1apkfat43a16 3650588 3650586 2026-04-15T16:51:03Z Ranveig 39 Bittelitt meir informasjon. 3650588 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Karl Vold''' ({{datoar}}) var ein norsk teolog og religionshistorikar som var professor i Det gamle testamentet ved [[Menighetsfakultetet]].<ref>{{Cite journal|last=Haanes|first=Vidar L.|date=2025-08-12|title=Karl Vold|url=https://nbl.snl.no/Karl_Vold|journal=Norsk biografisk leksikon|language=no}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] j0uatyvfaujdaifs3lurpf4p0nd3w9u 0 429959 3650597 2026-04-15T17:16:43Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1284096398|Pulsatilla nuttalliana]]» 3650597 wikitext text/x-wiki '''''Pulsatilla nuttalliana''''', på engelsk kjend som ''American pasqueflower, prairie pasqueflower, prairie crocus'' eller ''pasqueflower'', er ein blomstrande plante som finst naturleg i store delar av Nord-Amerika, frå vestsida av [[Michigansjøen|Lake Michigan]], til nordlege Canada i Nordvestterritoriene, sør til [[New Mexico]] i sørvestlege USA.<ref name="USDA">{{PLANTS|id=PUPAM|taxon=Pulsatilla patens (L.) Mill. ssp. multifida (Pritz.) Zamels|accessdate=1 April 2020}}</ref> Planten er provinsblome for [[Manitoba]]<ref name="mb">{{Kjelde www|url=http://www.travelmanitoba.com/quickfacts/emblems.html|tittel=Symbols of Manitoba|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051210182734/http://www.travelmanitoba.com/quickfacts/emblems.html <!-- Bot retrieved archive -->|arkivdato=2005-12-10|forfattar=Government of Manitoba|vitja=2011-04-10}}</ref> og statsblome for [[Sør-Dakota]].<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref><ref name="sd">[http://www.sdsos.gov/adminservices/bluebookpdfs/2005bluebook/2005_blue_book_chapter_1.pdf Chapter 1 2005 South Dakota Legislative Manual The Mount Rushmore State]</ref> == Skildring == Blomane til ''Pulsatilla nuttalliana'' utvikler seg før blada, og blømer medan blada nettopp har byrja å dukka opp.<ref name="MBG P patens">{{Kjelde www|url=https://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=a743|tittel=Pulsatilla patens|verk=Missouri Botanical Gardens Plant Finder|vitja=21 April 2023}}</ref> Stengelen blomane sit på kan vera ganske lodden eller nesten glatt i teksturen, men aldri heilt hårlaus. Ein ring av tre svært delte støtteblad omkransar stengelen under blomen. Dei er svært ulike dei andre blada til blomens.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> Kvar blome sit i enden av kvar sin stengel, og kvar plante kan ha mange blomar eller berre ein blome.<ref name="Forest Service" /> Blomane har fem til åtte begerblad som er lavendel eller blålilla på farge, og nokre gongar bleike eller nesten kvite.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Plantar som har større tal begerblad på blomen, vil vanlegvis gå tilbake til å ha dei meir vanlege seks begerblada seinare.<ref name="Jewels">{{Cite book |last=Barr |first=Claude A. |title=Jewels of the plains : wild flowers of the Great Plains grasslands and hills |date=1983 |publisher=University of Minnesota Press |isbn=0-8166-1127-0 |location=Minneapolis |pages=155–156}}</ref> Kronblada har avlang til elliptisk form.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Blomane liknar oppovervende klokker og er 20-40 mm lange.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref><ref name="Forest Service" /> Senteret av blomen er lyst gult med ei høgd av 150-200 [[Mjølberar|mjølberarar]] som omgjev fleire [[Arr i botanikk|arr]].<ref name="Forest Service">{{Kjelde www|url=https://www.fs.usda.gov/wildflowers/plant-of-the-week/pulsatilla_patens_multifida.shtml|tittel=Pasqueflower|forfattar=Delmatier|førenamn=Charmaine|verk=Plant of the Week|utgjevar=U.S. Forest Service|vitja=24 April 2023}}</ref> Blømingstida til ''P. nutalliana'' er svært tidleg på året, blomane dukkar ofte opp så snart snøen smeltar og blir så snødd på att. Blomane lukker seg i kaldare vêr og opnar seg igjen i varmare periodar.<ref name="Bock&Peterson">{{Cite journal|last=Bock|first=Jane H.|last2=Peterson|first2=Steven J.|date=October 1975|title=Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)|journal=American Midland Naturalist|volume=94|issue=2|pages=476–478|doi=10.2307/2424441|jstor=2424441}}</ref>&nbsp; [[Fil:Pulsatilla_nuttalliana_-_Ellyne_Geurts_01.jpg|venstre|mini|''Pulsatilla nuttalliana'' med frø i Cypress Hills Provincial Park i Alberta.]] Etter bløminga vil dei befrukta blomane utvikla tørre frukter kalla [[Akene|akener]] med ein fjøraktig hale som er 20-40 mm lang.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref> Eit befrukta arr endrar farge frå kvit til rosa eller rosa-brun.<ref name="Bock&Peterson">{{Cite journal|last=Bock|first=Jane H.|last2=Peterson|first2=Steven J.|date=October 1975|title=Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)|journal=American Midland Naturalist|volume=94|issue=2|pages=476–478|doi=10.2307/2424441|jstor=2424441}}</ref> Kvar akene inneheld eit enkelt frø.<ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}</ref> Frøhovudet ser ut som ein hårete ball med trådar. Silken held fram med å veksa slik at ringen av støtteblad blir sitjande att langt nedover og frøa kjem høgt over blada.<ref name="Forest Service">{{Kjelde www|url=https://www.fs.usda.gov/wildflowers/plant-of-the-week/pulsatilla_patens_multifida.shtml|tittel=Pasqueflower|forfattar=Delmatier|førenamn=Charmaine|verk=Plant of the Week|utgjevar=U.S. Forest Service|vitja=24 April 2023}}</ref> Blomar kan setja frø gjennom krosspollinering eller [[sjølvpollinering]], men for å oppmuntra til utkryssing viser arten protogyni, der dei kvinnelege delane av blomen utviklar seg før dei mannlege.<ref name="Bock&Peterson">{{Cite journal|last=Bock|first=Jane H.|last2=Peterson|first2=Steven J.|date=October 1975|title=Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)|journal=American Midland Naturalist|volume=94|issue=2|pages=476–478|doi=10.2307/2424441|jstor=2424441}}<cite class="citation journal cs1" data-ve-ignore="" id="CITEREFBockPeterson1975">Bock, Jane H.; Peterson, Steven J. (October 1975). "Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)". ''American Midland Naturalist''. '''94''' (2): <span class="nowrap">476–</span>478. [[Digital object identifier|doi]]:[[doi:10.2307/2424441|10.2307/2424441]]. [[JSTOR]]&nbsp;[https://www.jstor.org/stable/2424441 2424441].</cite></ref><ref name="Boreal Plant" />&nbsp; ''Pulsatilla nuttalliana'' er ein urteaktig plante som blir 5-40 cm høg. Ein sjeldan gong når han 60 cm når han er fullt utvaksen.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> Stenglane er mjuke og dekka av korte, fine hår. Basalbada er delte opp i tre delar og kvar bladdel er også delt slik at endedelane er 2-4 mm breie.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref> Enden av bladet har ein svært kort stilk som knyter han til bladstengelen eller nesten ikkje ha nokon stil i det heile. Heile bladet er 3-5 cm breitt, eller sjeldan så lite som 2,5 cm, med ein kontur som ein drope.<ref name="FloraOfNAmerica" />&nbsp; Planten har frå ei stor underjordisk pålerot, og kan òg reprodusera seg vegetativt ved å danna nye rosettar frå vertikalt forgreina røter.<ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}</ref> == Taksonomi == [[Fil:Pulsatilla_nuttalliana_(hirtissima)_1916.png|venstre|mini|Illustrasjon frå ''Our Early Wild Flowers'' av Harriet L. Keeler frå 1916. Mary Keffer var illustratøren.]] Planten blei fyrst formelt skildra i 1817 som ''[[Symreslekta|Anemone]] nuttalliana<ref name="ipni">{{cite web|title=''Pulsatilla nuttalliana'' (DC.) Spreng.|url=http://ipni.org/n/1218474-2|accessdate=26 April 2020|website=ipni.org|publisher=International Plant Names Index}}</ref>'' av [[Augustin Pyramus de Candolle]] i ''Regni vegetabilis systema naturale''.<ref name="POWO A nutt.">{{Cite POWO|last1=POWO|author-link1=Plants of the World Online|year=2023|id=13481-2|title=''Anemone nuttalliana'' DC.|access-date=18 April 2023}}</ref><ref>{{Cite book |last=Candolle |first=Augustin Pyramus de |url=https://www.biodiversitylibrary.org/item/127665#page/203 |title=Regni vegetabilis systema naturale, sive Ordines, genera et species plantarum secundum methodi naturalis normas digestarum et descriptarum |date=1818 |publisher=Parisiis [etc.] sumptibus sociorum Treuttel et Würtz |page=193 |access-date=18 April 2023}}</ref> I 1823 blei han omklassifisert som ''Pulsatilla nuttalliana'' av [[Friedrich von Berchtold]] og [[Jan Svatopluk Presl]] i ''O Prirozenosti Rostlin aneb rostlinar''. Saman med andre arter i ''Pulsatilla'' er han plassert i soleiefamilien, [[Soleiefamilien|Ranunculaceae]].<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> ''Pulsatilla nuttalliana'' er rekna som ein eigen art av Plants of the World Online (POWO) og av Database of Canadian Vascular Plants (VASCAN).<ref name="VASCAN">{{Kjelde www|url=https://data.canadensys.net/vascan/taxon/30377?lang=en|tittel=Pulsatilla nuttalliana (de Candolle) Berchtold ex J. Presl|verk=Database of Vascular Plants of Canada (VASCAN)|utgjevar=Université de Montréal Biodiversity Centre|vitja=14 January 2024}}</ref> Han er rekna som ein [[underart]] eller varietet av ''[[Pulsatilla patens]]'' som var. ''multifida'' av World Flora Online (WFO)<ref>{{Cite WFO|title=''Pulsatilla patens'' subsp. ''multifida'' (Pritz.) Zämelis|id=0000477071|access-date=14 January 2024}}</ref> og USDA Natural Resources Conservation Service sin database PLANTS. Han er også rekna som ein underart, ''Anemone patens'' var. ''multifida'', avFlora of North America (FNA).<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> === Namn === På engelsk blir blomen gjerne kalla «pasque flower» eller variasjonar som «western pasque flower», blir ofte brukt på engelsk for denne arten, som referanse til at han blømer rundt [[påske]].<ref name="Landscaping for Wildlife">{{Cite book |last=Henderson |first=Carrol L. |url=https://archive.org/details/landscapingforwi0000carr/page/86 |title=Landscaping for Wildlife |date=1 June 1987 |publisher=Minnesota Department of Natural Resources |isbn=978-0-9647451-5-5 |location=St. Paul, Minnesota |pages=18, 71, 72, 73, 86 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref><ref>{{Cite book |last=Thomas |first=J.J. |url=https://archive.org/details/gri_33125006136143/page/n41 |title=Rural affairs |date=1884 |publisher=Luther Tucker & Son |volume=VII |location=Albany, New York |pages=40–41 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref> I Canada blir han kalla «prairie crocus» på grunn av den generelle likskapen sin med [[Krokusslekta|krokus]].<ref>{{Cite book |url=https://archive.org/details/canadianoxfordco0000unse/page/801 |title=The Canadian Oxford Compact Dictionary |date=2002 |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-541755-5 |editor-last=Bisset |editor-first=Alex |location=Don Mills, Ontario |page=801 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref> Tidlegare namn som blei brukt om arten før 1920-talet er mellom anna «hartshorn-plant», «gosling», «prairie smoke» og berre «crocus».<ref>{{Cite book |last=Smith |first=Beatrice S. |url=https://archive.org/details/paintedherbarium00smit/page/128 |title=A Painted Herbarium : The Life and Art of Emily Hitchcock Terry, 1838-1921 |last2=Terry |first2=Emily Hitchcock |date=1992 |publisher=University of Minnesota Press |isbn=978-0-8166-2153-8 |location=Minneapolis, Minnesota |page=128 |language=en |author-link2=Emily Hitchcock Terry |access-date=15 January 2024}}</ref> På [[dakota-språket]] blir han kalla «hokski-chekpa wahcha» (‘tvillingblome’). På [[lakota]] blir han kalla «hoksi' cekpa» (barnenavle) som referanse til utsjånaden på blomstknoppen som kan liknast med navlen til ein nyfødd. På [[blackfoot]] blir han kalla «napi» (gammal mann) etter dei grå silkeleaktige hovuda.<ref>{{Cite book |last=Kindscher |first=Kelly |title=Medicinal wild plants of the prairie : an ethnobotanical guide |date=1992 |publisher=University Press of Kansas |isbn=0700605274 |location=Lawrence |page=37}}</ref> == Habitat og utbreiing == [[Fil:Pasqueflower_(Pulsatilla_nuttalliana)_profile.jpg|mini|''Pulsatilla nuttalliana'' i Colorado.]] Dei naturlege habitata til ''Pulsatilla nuttalliana'' omfattar kjølige nordlege præriar, opne skråningar, [[Svingelslekta|svingel]]-grasland, granittklipper i skogen, og skogland som er tørre og opne i fjell- og nordlege områda. Dei vil òg veksa i menneskeskapte habitat som snaufelte område, vegkantar og grustak.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref><ref name="Jansen Prop">{{Kjelde www|url=https://courses.washington.edu/esrm412/protocols/2021/PUPA5.pdf|tittel=Plant Propagation Protocol for Pulsatilla patens|forfattar=Jansen|førenamn=Dawn|verk=Native Plant Production Course - School of Environmental and Forest Sciences|utgjevar=University of Washington|vitja=19 April 2023}}</ref> ''Pulsatilla nuttalliana'' er utbreidd i Nord-Amerika frå Alaska i USA og [[Nunavut]] til Ontario og alle dei vestlege provinsane i Canada.<ref name="VASCAN">{{Kjelde www|url=https://data.canadensys.net/vascan/taxon/30377?lang=en|tittel=Pulsatilla nuttalliana (de Candolle) Berchtold ex J. Presl|verk=Database of Vascular Plants of Canada (VASCAN)|utgjevar=Université de Montréal Biodiversity Centre|vitja=14 January 2024}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="">[https://data.canadensys.net/vascan/taxon/30377?lang=en "Pulsatilla nuttalliana (de Candolle) Berchtold ex J. Presl"]. ''Database of Vascular Plants of Canada (VASCAN)''. Université de Montréal Biodiversity Centre. 21 September 2022<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">14 January</span> 2024</span>.</cite></ref> I USA veks arten frå Idaho til Wisconsin og sør til Utah, Colorado og delar av New Mexico. Dette området omfattar alle dei øvre statane i Midtvesten og dei sørlege og nordlege [[Rocky Mountains]].<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="" id="CITEREFDuttonKeenerFord">Dutton, Bryan E.; Keener, Carl S.; Ford, Bruce A. [http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida "''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA"]. ''Flora of North America''<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">14 January</span> 2023</span>.</cite></ref><ref name="fotcr2017">{{Cite book |last=Wilhelm |first=Gerould |title=Flora of the Chicago Region: A Floristic and Ecological Synthesis |last2=Rericha |first2=Laura |date=2017 |publisher=Indiana Academy of Sciences}}</ref> Den globale statusen til arten er registrert som globalt trygg av NatureServe, men dei reknar han òg som ein underart i staden for å vera ein sjølvstendig art. Han er rekna som kritisk truga i Washington, Illinois og Ontario.<ref name="NatureServe">{{Kjelde www|url=https://explorer.natureserve.org/Taxon/ELEMENT_GLOBAL.2.160969/Pulsatilla_patens_ssp_multifida|tittel=''Pulsatilla patens'' ssp. ''multifida'' American Pasqueflower|forfattar=NatureServe|verk=NatureServe Explorer|utgjevar=NatureServe|vitja=17 April 2023}}</ref> == Økologi == ''Pulsatilla nuttalliana'' blir krosspollinert av mange insekt, som [[honningbier]], solitære [[gravebier]], [[humler]] og [[svevefluger]]. Frøa blir spreidde av vinden eller ved å bli fanga i pelsen til dyr som går forbi.<ref name="Bock&Peterson">{{Cite journal|last=Bock|first=Jane H.|last2=Peterson|first2=Steven J.|date=October 1975|title=Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)|journal=American Midland Naturalist|volume=94|issue=2|pages=476–478|doi=10.2307/2424441|jstor=2424441}}<cite class="citation journal cs1" data-ve-ignore="" id="CITEREFBockPeterson1975">Bock, Jane H.; Peterson, Steven J. (October 1975). "Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)". ''American Midland Naturalist''. '''94''' (2): <span class="nowrap">476–</span>478. [[Digital object identifier|doi]]:[[doi:10.2307/2424441|10.2307/2424441]]. [[JSTOR]]&nbsp;[https://www.jstor.org/stable/2424441 2424441].</cite></ref><ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="" id="CITEREFGouldWoodSmreciu2014">Gould, K.; Wood, S.; Smreciu, A. (20 December 2014). [https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e "Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances"]. ''ERA''. pp.&nbsp;<span class="nowrap">310–</span>314. [[Digital object identifier|doi]]:[[doi:10.7939/R3MC8RK9B|10.7939/R3MC8RK9B]]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">27 April</span> 2023</span>.</cite></ref> Næringsverdien til urta er låg, sidan planten er litt toksisk på grunn av at han inneheld [[Protoanemonin|protonemonin]]. Når han blir eten, vil han danna nye blad frå sovande knoppar. Talet på ''Pulsatilla nuttalliana''-plantar aukar på mark under sterkt beite. Arten er tilpassa habitatforstyrringar, inkludert skogbrann. Frøa hans held seg likevel ikkje lenge i jorda.<ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="" id="CITEREFGouldWoodSmreciu2014">Gould, K.; Wood, S.; Smreciu, A. (20 December 2014). [https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e "Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances"]. ''ERA''. pp.&nbsp;<span class="nowrap">310–</span>314. [[Digital object identifier|doi]]:[[doi:10.7939/R3MC8RK9B|10.7939/R3MC8RK9B]]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">27 April</span> 2023</span>.</cite></ref> == Dyrking == ''Pulsatilla nuttalliana'' blir sjeldan dyrka i hagar som prydblome, og blir ofte forveksla med den europeiske arten [[stor kubjølle]] (''[[Stor kubjølle|Pulsatilla vulgaris]]''), som er meir vanleg å dyrka. Han kan likevel vera nyttig som prydplante, særleg for dei som er interesserte i innfødde nordamerikanske artar.<ref>{{Kjelde www|url=https://extension.colostate.edu/topic-areas/yard-garden/native-herbaceous-perennials-for-colorado-landscapes-7-242/|tittel=Native Herbaceous Perennials for Colorado Landscapes - 7.242|forfattar=Shonle|førenamn=I.|verk=Extension|utgjevar=Colorado State University|vitja=27 April 2023}}</ref> Arten blir oftare planta i hagar som er meint å likna ein prærie frå den øvre Midtvesten, eller i steinhagar og for sitt næringsverdien sin for bier i våren.<ref name="Landscaping for Wildlife">{{Cite book |last=Henderson |first=Carrol L. |url=https://archive.org/details/landscapingforwi0000carr/page/86 |title=Landscaping for Wildlife |date=1 June 1987 |publisher=Minnesota Department of Natural Resources |isbn=978-0-9647451-5-5 |location=St. Paul, Minnesota |pages=18, 71, 72, 73, 86 |language=en |access-date=15 January 2024}}<cite class="citation book cs1" data-ve-ignore="" id="CITEREFHenderson1987">Henderson, Carrol L. (1 June 1987). [[iarchive:landscapingforwi0000carr/page/86|''Landscaping for Wildlife'']]. St. Paul, Minnesota: Minnesota Department of Natural Resources. pp.&nbsp;18, 71, 72, 73, 86. [[ISBN]]&nbsp;[[Special:BookSources/978-0-9647451-5-5|<bdi>978-0-9647451-5-5</bdi>]]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">15 January</span> 2024</span>.</cite></ref> Ferske frø av ''Pulsatilla''-arter, inkludert ''Pulsatilla nuttalliana'', spirer lett utan stratifisering eller anna forbehandling på ca. 3 veker eller litt meir.<ref>{{Cite book |last=Grey-Wilson |first=Christopher |title=Pasque-Flowers: The Genus Pulsatilla, A Guide for Gardeners, Horticulturalists and Botanists |date=2014 |publisher=The Charlotte-Louise Press |isbn=9781913845001 |page=27}}</ref> Frø som har vore tørrlagra i nokre månader vil krevja kjølig fuktig stratifisering i 60 dagar og deretter spira ved temperaturar på 18 til 21 °C.<ref name="Native Plant Prop">{{Kjelde www|url=https://npn.rngr.net/renderNPNProtocolDetails?selectedProtocolIds=ranunculaceae-pulsatilla-1813&referer=wildflower|tittel=''Pulsatilla patens'' (L.)|forfattar=Baskin|førenamn=J.M.|verk=Native Plant Network Propagation Protocol Database|utgjevar=University of Kentucky, United States Department of Agriculture, Forest Service|vitja=28 April 2023}}</ref> Frøa held seg ikkje godt og skal plantast eller lagrast i kjøle, tørre tilhøve. Planten blir òg formeira ved hjelp av stiklingar til hagar eller habitatrestaurering ved å ta 2-4 cm røttskuttingar og planta dei i godt drenale pottingmedium.<ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}<cite class="citation web cs1" data-ve-ignore="" id="CITEREFGouldWoodSmreciu2014">Gould, K.; Wood, S.; Smreciu, A. (20 December 2014). [https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e "Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances"]. ''ERA''. pp.&nbsp;<span class="nowrap">310–</span>314. [[Digital object identifier|doi]]:[[doi:10.7939/R3MC8RK9B|10.7939/R3MC8RK9B]]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">27 April</span> 2023</span>.</cite></ref> Spirer er vanskelege å transplantera, og ved transplantering av plantar av alle storleikar bør ein unngå rotforstyrringar ved å grava opp ein betydeleg mengd jord med planten.<ref name="Jewels">{{Cite book |last=Barr |first=Claude A. |title=Jewels of the plains : wild flowers of the Great Plains grasslands and hills |date=1983 |publisher=University of Minnesota Press |isbn=0-8166-1127-0 |location=Minneapolis |pages=155–156}}<cite class="citation book cs1" data-ve-ignore="" id="CITEREFBarr1983">Barr, Claude A. (1983). ''Jewels of the plains : wild flowers of the Great Plains grasslands and hills''. Minneapolis: University of Minnesota Press. pp.&nbsp;<span class="nowrap">155–</span>156. [[ISBN]]&nbsp;[[Special:BookSources/0-8166-1127-0|<bdi>0-8166-1127-0</bdi>]].</cite></ref>&nbsp; God drenering er av kritisk tyding for helsa til ''Pulsatilla nuttalliana'' dyrka i hagar.<ref name="Jewels">{{Cite book |last=Barr |first=Claude A. |title=Jewels of the plains : wild flowers of the Great Plains grasslands and hills |date=1983 |publisher=University of Minnesota Press |isbn=0-8166-1127-0 |location=Minneapolis |pages=155–156}}<cite class="citation book cs1" data-ve-ignore="" id="CITEREFBarr1983">Barr, Claude A. (1983). ''Jewels of the plains : wild flowers of the Great Plains grasslands and hills''. Minneapolis: University of Minnesota Press. pp.&nbsp;<span class="nowrap">155–</span>156. [[ISBN]]&nbsp;[[Special:BookSources/0-8166-1127-0|<bdi>0-8166-1127-0</bdi>]].</cite></ref><ref name="Landscaping for Wildlife">{{Cite book |last=Henderson |first=Carrol L. |url=https://archive.org/details/landscapingforwi0000carr/page/86 |title=Landscaping for Wildlife |date=1 June 1987 |publisher=Minnesota Department of Natural Resources |isbn=978-0-9647451-5-5 |location=St. Paul, Minnesota |pages=18, 71, 72, 73, 86 |language=en |access-date=15 January 2024}}<cite class="citation book cs1" data-ve-ignore="" id="CITEREFHenderson1987">Henderson, Carrol L. (1 June 1987). [[iarchive:landscapingforwi0000carr/page/86|''Landscaping for Wildlife'']]. St. Paul, Minnesota: Minnesota Department of Natural Resources. pp.&nbsp;18, 71, 72, 73, 86. [[ISBN]]&nbsp;[[Special:BookSources/978-0-9647451-5-5|<bdi>978-0-9647451-5-5</bdi>]]<span class="reference-accessdate">. Retrieved <span class="nowrap">15 January</span> 2024</span>.</cite></ref> Dei veks best i fuktig til tørt jordsmonn med nøytrale til litt alkaliske karaktertrekk (7,0 til 8,0 pH) og snødekk om vinteren. Arten er kjend som vinterhardig til USDA-sonene 3-5.<ref name="Landscaping for Wildlife" /> I området med varme somrar er plantane mindre stressa om dei har delvis til halvdagsskugge.<ref name="Jewels" /> I område med kalde somrar, som fjellhabitat og nordleg prærie, treng dei full sol.<ref name="Jewels" /><ref name="Landscaping for Wildlife" />&nbsp; == Kjelder == {{Fotnoteliste}} [[Kategori:Soleiefamilien]] [[Kategori:Plantar frå USA]] [[Kategori:Plantar frå Canada]] jyp0xnizhtt9oaldtljnffhgnioj2hl 3650598 3650597 2026-04-15T17:19:39Z Ranveig 39 3650598 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Pulsatilla nuttalliana''''', på engelsk kjend som ''American pasqueflower, prairie pasqueflower, prairie crocus'' eller ''pasqueflower'', er ein blomstrande plante som finst naturleg i store delar av Nord-Amerika, frå vestsida av [[Michigansjøen|Lake Michigan]], til nordlege Canada i Nordvestterritoriene, sør til [[New Mexico]] i sørvestlege USA.<ref name="USDA">{{PLANTS|id=PUPAM|taxon=Pulsatilla patens (L.) Mill. ssp. multifida (Pritz.) Zamels|accessdate=1 April 2020}}</ref> Planten er provinsblome for [[Manitoba]]<ref name="mb">{{Kjelde www|url=http://www.travelmanitoba.com/quickfacts/emblems.html|tittel=Symbols of Manitoba|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051210182734/http://www.travelmanitoba.com/quickfacts/emblems.html <!-- Bot retrieved archive -->|arkivdato=2005-12-10|forfattar=Government of Manitoba|vitja=2011-04-10}}</ref> og statsblome for [[Sør-Dakota]].<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref><ref name="sd">[http://www.sdsos.gov/adminservices/bluebookpdfs/2005bluebook/2005_blue_book_chapter_1.pdf Chapter 1 2005 South Dakota Legislative Manual The Mount Rushmore State]</ref> == Skildring == Blomane til ''Pulsatilla nuttalliana'' utvikler seg før blada, og blømer medan blada nettopp har byrja å dukka opp.<ref name="MBG P patens">{{Kjelde www|url=https://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=a743|tittel=Pulsatilla patens|verk=Missouri Botanical Gardens Plant Finder|vitja=21 April 2023}}</ref> Stengelen blomane sit på kan vera ganske lodden eller nesten glatt i teksturen, men aldri heilt hårlaus. Ein ring av tre svært delte støtteblad omkransar stengelen under blomen. Dei er svært ulike dei andre blada til blomens.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> Kvar blome sit i enden av kvar sin stengel, og kvar plante kan ha mange blomar eller berre ein blome.<ref name="Forest Service" /> Blomane har fem til åtte begerblad som er lavendel eller blålilla på farge, og nokre gongar bleike eller nesten kvite.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Plantar som har større tal begerblad på blomen, vil vanlegvis gå tilbake til å ha dei meir vanlege seks begerblada seinare.<ref name="Jewels">{{Cite book |last=Barr |first=Claude A. |title=Jewels of the plains : wild flowers of the Great Plains grasslands and hills |date=1983 |publisher=University of Minnesota Press |isbn=0-8166-1127-0 |location=Minneapolis |pages=155–156}}</ref> Kronblada har avlang til elliptisk form.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Blomane liknar oppovervende klokker og er 20-40 mm lange.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref><ref name="Forest Service" /> Senteret av blomen er lyst gult med ei høgd av 150-200 [[Mjølberar|mjølberarar]] som omgjev fleire [[Arr i botanikk|arr]].<ref name="Forest Service">{{Kjelde www|url=https://www.fs.usda.gov/wildflowers/plant-of-the-week/pulsatilla_patens_multifida.shtml|tittel=Pasqueflower|forfattar=Delmatier|førenamn=Charmaine|verk=Plant of the Week|utgjevar=U.S. Forest Service|vitja=24 April 2023}}</ref> Blømingstida til ''P. nutalliana'' er svært tidleg på året, blomane dukkar ofte opp så snart snøen smeltar og blir så snødd på att. Blomane lukker seg i kaldare vêr og opnar seg igjen i varmare periodar.<ref name="Bock&Peterson">{{Cite journal|last=Bock|first=Jane H.|last2=Peterson|first2=Steven J.|date=October 1975|title=Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)|journal=American Midland Naturalist|volume=94|issue=2|pages=476–478|doi=10.2307/2424441|jstor=2424441}}</ref>&nbsp; [[Fil:Pulsatilla_nuttalliana_-_Ellyne_Geurts_01.jpg|venstre|mini|''Pulsatilla nuttalliana'' med frø i Cypress Hills Provincial Park i Alberta.]] Etter bløminga vil dei befrukta blomane utvikla tørre frukter kalla [[Akene|akener]] med ein fjøraktig hale som er 20-40 mm lang.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref> Eit befrukta arr endrar farge frå kvit til rosa eller rosa-brun.<ref name="Bock&Peterson">{{Cite journal|last=Bock|first=Jane H.|last2=Peterson|first2=Steven J.|date=October 1975|title=Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)|journal=American Midland Naturalist|volume=94|issue=2|pages=476–478|doi=10.2307/2424441|jstor=2424441}}</ref> Kvar akene inneheld eit enkelt frø.<ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}</ref> Frøhovudet ser ut som ein hårete ball med trådar. Silken held fram med å veksa slik at ringen av støtteblad blir sitjande att langt nedover og frøa kjem høgt over blada.<ref name="Forest Service">{{Kjelde www|url=https://www.fs.usda.gov/wildflowers/plant-of-the-week/pulsatilla_patens_multifida.shtml|tittel=Pasqueflower|forfattar=Delmatier|førenamn=Charmaine|verk=Plant of the Week|utgjevar=U.S. Forest Service|vitja=24 April 2023}}</ref> Blomar kan setja frø gjennom krosspollinering eller [[sjølvpollinering]], men for å oppmuntra til utkryssing viser arten protogyni, der dei kvinnelege delane av blomen utviklar seg før dei mannlege.<ref name="Bock&Peterson"/><ref name="Boreal Plant" /> ''Pulsatilla nuttalliana'' er ein urteaktig plante som blir 5-40 cm høg. Ein sjeldan gong når han 60 cm når han er fullt utvaksen.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> Stenglane er mjuke og dekka av korte, fine hår. Basalbada er delte opp i tre delar og kvar bladdel er også delt slik at endedelane er 2-4 mm breie.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref> Enden av bladet har ein svært kort stilk som knyter han til bladstengelen eller nesten ikkje ha nokon stil i det heile. Heile bladet er 3-5 cm breitt, eller sjeldan så lite som 2,5 cm, med ein kontur som ein drope.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Planten har frå ei stor underjordisk pålerot, og kan òg reprodusera seg vegetativt ved å danna nye rosettar frå vertikalt forgreina røter.<ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}</ref> == Taksonomi == [[Fil:Pulsatilla_nuttalliana_(hirtissima)_1916.png|venstre|mini|Illustrasjon frå ''Our Early Wild Flowers'' av Harriet L. Keeler frå 1916. Mary Keffer var illustratøren.]] Planten blei fyrst formelt skildra i 1817 som ''[[Symreslekta|Anemone]] nuttalliana<ref name="ipni">{{cite web|title=''Pulsatilla nuttalliana'' (DC.) Spreng.|url=http://ipni.org/n/1218474-2|accessdate=26 April 2020|website=ipni.org|publisher=International Plant Names Index}}</ref>'' av [[Augustin Pyramus de Candolle]] i ''Regni vegetabilis systema naturale''.<ref name="POWO A nutt.">{{Cite POWO|last1=POWO|author-link1=Plants of the World Online|year=2023|id=13481-2|title=''Anemone nuttalliana'' DC.|access-date=18 April 2023}}</ref><ref>{{Cite book |last=Candolle |first=Augustin Pyramus de |url=https://www.biodiversitylibrary.org/item/127665#page/203 |title=Regni vegetabilis systema naturale, sive Ordines, genera et species plantarum secundum methodi naturalis normas digestarum et descriptarum |date=1818 |publisher=Parisiis [etc.] sumptibus sociorum Treuttel et Würtz |page=193 |access-date=18 April 2023}}</ref> I 1823 blei han omklassifisert som ''Pulsatilla nuttalliana'' av [[Friedrich von Berchtold]] og [[Jan Svatopluk Presl]] i ''O Prirozenosti Rostlin aneb rostlinar''. Saman med andre arter i ''Pulsatilla'' er han plassert i soleiefamilien, [[Soleiefamilien|Ranunculaceae]].<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> ''Pulsatilla nuttalliana'' er rekna som ein eigen art av Plants of the World Online (POWO) og av Database of Canadian Vascular Plants (VASCAN).<ref name="VASCAN">{{Kjelde www|url=https://data.canadensys.net/vascan/taxon/30377?lang=en|tittel=Pulsatilla nuttalliana (de Candolle) Berchtold ex J. Presl|verk=Database of Vascular Plants of Canada (VASCAN)|utgjevar=Université de Montréal Biodiversity Centre|vitja=14 January 2024}}</ref> Han er rekna som ein [[underart]] eller varietet av ''[[Pulsatilla patens]]'' som var. ''multifida'' av World Flora Online (WFO)<ref>{{Cite WFO|title=''Pulsatilla patens'' subsp. ''multifida'' (Pritz.) Zämelis|id=0000477071|access-date=14 January 2024}}</ref> og USDA Natural Resources Conservation Service sin database PLANTS. Han er også rekna som ein underart, ''Anemone patens'' var. ''multifida'', avFlora of North America (FNA).<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> === Namn === På engelsk blir blomen gjerne kalla «pasque flower» eller variasjonar som «western pasque flower», blir ofte brukt på engelsk for denne arten, som referanse til at han blømer rundt [[påske]].<ref name="Landscaping for Wildlife">{{Cite book |last=Henderson |first=Carrol L. |url=https://archive.org/details/landscapingforwi0000carr/page/86 |title=Landscaping for Wildlife |date=1 June 1987 |publisher=Minnesota Department of Natural Resources |isbn=978-0-9647451-5-5 |location=St. Paul, Minnesota |pages=18, 71, 72, 73, 86 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref><ref>{{Cite book |last=Thomas |first=J.J. |url=https://archive.org/details/gri_33125006136143/page/n41 |title=Rural affairs |date=1884 |publisher=Luther Tucker & Son |volume=VII |location=Albany, New York |pages=40–41 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref> I Canada blir han kalla «prairie crocus» på grunn av den generelle likskapen sin med [[Krokusslekta|krokus]].<ref>{{Cite book |url=https://archive.org/details/canadianoxfordco0000unse/page/801 |title=The Canadian Oxford Compact Dictionary |date=2002 |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-541755-5 |editor-last=Bisset |editor-first=Alex |location=Don Mills, Ontario |page=801 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref> Tidlegare namn som blei brukt om arten før 1920-talet er mellom anna «hartshorn-plant», «gosling», «prairie smoke» og berre «crocus».<ref>{{Cite book |last=Smith |first=Beatrice S. |url=https://archive.org/details/paintedherbarium00smit/page/128 |title=A Painted Herbarium : The Life and Art of Emily Hitchcock Terry, 1838-1921 |last2=Terry |first2=Emily Hitchcock |date=1992 |publisher=University of Minnesota Press |isbn=978-0-8166-2153-8 |location=Minneapolis, Minnesota |page=128 |language=en |author-link2=Emily Hitchcock Terry |access-date=15 January 2024}}</ref> På [[dakota-språket]] blir han kalla «hokski-chekpa wahcha» (‘tvillingblome’). På [[lakota]] blir han kalla «hoksi' cekpa» (barnenavle) som referanse til utsjånaden på blomstknoppen som kan liknast med navlen til ein nyfødd. På [[blackfoot]] blir han kalla «napi» (gammal mann) etter dei grå silkeleaktige hovuda.<ref>{{Cite book |last=Kindscher |first=Kelly |title=Medicinal wild plants of the prairie : an ethnobotanical guide |date=1992 |publisher=University Press of Kansas |isbn=0700605274 |location=Lawrence |page=37}}</ref> == Habitat og utbreiing == [[Fil:Pasqueflower_(Pulsatilla_nuttalliana)_profile.jpg|mini|''Pulsatilla nuttalliana'' i Colorado.]] Dei naturlege habitata til ''Pulsatilla nuttalliana'' omfattar kjølige nordlege præriar, opne skråningar, [[Svingelslekta|svingel]]-grasland, granittklipper i skogen, og skogland som er tørre og opne i fjell- og nordlege områda. Dei vil òg veksa i menneskeskapte habitat som snaufelte område, vegkantar og grustak.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref><ref name="Jansen Prop">{{Kjelde www|url=https://courses.washington.edu/esrm412/protocols/2021/PUPA5.pdf|tittel=Plant Propagation Protocol for Pulsatilla patens|forfattar=Jansen|førenamn=Dawn|verk=Native Plant Production Course - School of Environmental and Forest Sciences|utgjevar=University of Washington|vitja=19 April 2023}}</ref> ''Pulsatilla nuttalliana'' er utbreidd i Nord-Amerika frå Alaska i USA og [[Nunavut]] til Ontario og alle dei vestlege provinsane i Canada.<ref name="VASCAN"/> I USA veks arten frå Idaho til Wisconsin og sør til Utah, Colorado og delar av New Mexico. Dette området omfattar alle dei øvre statane i Midtvesten og dei sørlege og nordlege [[Rocky Mountains]].<ref name="FloraOfNAmerica"/> Den globale statusen til arten er registrert som globalt trygg av NatureServe, men dei reknar han òg som ein underart i staden for å vera ein sjølvstendig art. Han er rekna som kritisk truga i Washington, Illinois og Ontario.<ref name="NatureServe">{{Kjelde www|url=https://explorer.natureserve.org/Taxon/ELEMENT_GLOBAL.2.160969/Pulsatilla_patens_ssp_multifida|tittel=''Pulsatilla patens'' ssp. ''multifida'' American Pasqueflower|forfattar=NatureServe|verk=NatureServe Explorer|utgjevar=NatureServe|vitja=17 April 2023}}</ref> == Økologi == ''Pulsatilla nuttalliana'' blir krosspollinert av mange insekt, som [[honningbier]], solitære [[gravebier]], [[humler]] og [[svevefluger]]. Frøa blir spreidde av vinden eller ved å bli fanga i pelsen til dyr som går forbi.<ref name="Bock&Peterson"/><ref name="Boreal Plant"/> Næringsverdien til urta er låg, sidan planten er litt toksisk på grunn av at han inneheld [[Protoanemonin|protonemonin]]. Når han blir eten, vil han danna nye blad frå sovande knoppar. Talet på ''Pulsatilla nuttalliana''-plantar aukar på mark under sterkt beite. Arten er tilpassa habitatforstyrringar, inkludert skogbrann. Frøa hans held seg likevel ikkje lenge i jorda.<ref name="Boreal Plant"/> == Dyrking == ''Pulsatilla nuttalliana'' blir sjeldan dyrka i hagar som prydblome, og blir ofte forveksla med den europeiske arten [[stor kubjølle]] (''[[Stor kubjølle|Pulsatilla vulgaris]]''), som er meir vanleg å dyrka. Han kan likevel vera nyttig som prydplante, særleg for dei som er interesserte i innfødde nordamerikanske artar.<ref>{{Kjelde www|url=https://extension.colostate.edu/topic-areas/yard-garden/native-herbaceous-perennials-for-colorado-landscapes-7-242/|tittel=Native Herbaceous Perennials for Colorado Landscapes - 7.242|forfattar=Shonle|førenamn=I.|verk=Extension|utgjevar=Colorado State University|vitja=27 April 2023}}</ref> Arten blir oftare planta i hagar som er meint å likna ein prærie frå den øvre Midtvesten, eller i steinhagar og for sitt næringsverdien sin for bier i våren.<ref name="Landscaping for Wildlife"/> Ferske frø av ''Pulsatilla''-arter, inkludert ''Pulsatilla nuttalliana'', spirer lett utan stratifisering eller anna forbehandling på ca. 3 veker eller litt meir.<ref>{{Cite book |last=Grey-Wilson |first=Christopher |title=Pasque-Flowers: The Genus Pulsatilla, A Guide for Gardeners, Horticulturalists and Botanists |date=2014 |publisher=The Charlotte-Louise Press |isbn=9781913845001 |page=27}}</ref> Frø som har vore tørrlagra i nokre månader vil krevja kjølig fuktig stratifisering i 60 dagar og deretter spira ved temperaturar på 18 til 21 °C.<ref name="Native Plant Prop">{{Kjelde www|url=https://npn.rngr.net/renderNPNProtocolDetails?selectedProtocolIds=ranunculaceae-pulsatilla-1813&referer=wildflower|tittel=''Pulsatilla patens'' (L.)|forfattar=Baskin|førenamn=J.M.|verk=Native Plant Network Propagation Protocol Database|utgjevar=University of Kentucky, United States Department of Agriculture, Forest Service|vitja=28 April 2023}}</ref> Frøa held seg ikkje godt og skal plantast eller lagrast i kjøle, tørre tilhøve. Planten blir òg formeira ved hjelp av stiklingar til hagar eller habitatrestaurering ved å ta 2-4 cm røttskuttingar og planta dei i godt drenale pottingmedium.<ref name="Boreal Plant"/> Spirer er vanskelege å transplantera, og ved transplantering av plantar av alle storleikar bør ein unngå rotforstyrringar ved å grava opp ein betydeleg mengd jord med planten.<ref name="Jewels"/> God drenering er av kritisk tyding for helsa til ''Pulsatilla nuttalliana'' dyrka i hagar.<ref name="Jewels"/><ref name="Landscaping for Wildlife"/> Dei veks best i fuktig til tørt jordsmonn med nøytrale til litt alkaliske karaktertrekk (7,0 til 8,0 pH) og snødekk om vinteren. Arten er kjend som vinterhardig til USDA-sonene 3-5.<ref name="Landscaping for Wildlife" /> I området med varme somrar er plantane mindre stressa om dei har delvis til halvdagsskugge.<ref name="Jewels" /> I område med kalde somrar, som fjellhabitat og nordleg prærie, treng dei full sol.<ref name="Jewels" /><ref name="Landscaping for Wildlife" />&nbsp; == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pulsatilla nuttalliana|Pulsatilla nuttalliana]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Soleiefamilien]] [[Kategori:Plantar frå USA]] [[Kategori:Plantar frå Canada]] hc8vl88u6eskctipkc8yd3rgjvn29sn 3650600 3650598 2026-04-15T17:21:09Z Ranveig 39 ±[[Kategori:Plantar frå USA]]→[[Kategori:Plantar i USA]]; ±[[Kategori:Plantar frå Canada]]→[[Kategori:Plantar i Canada]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650600 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Pulsatilla nuttalliana''''', på engelsk kjend som ''American pasqueflower, prairie pasqueflower, prairie crocus'' eller ''pasqueflower'', er ein blomstrande plante som finst naturleg i store delar av Nord-Amerika, frå vestsida av [[Michigansjøen|Lake Michigan]], til nordlege Canada i Nordvestterritoriene, sør til [[New Mexico]] i sørvestlege USA.<ref name="USDA">{{PLANTS|id=PUPAM|taxon=Pulsatilla patens (L.) Mill. ssp. multifida (Pritz.) Zamels|accessdate=1 April 2020}}</ref> Planten er provinsblome for [[Manitoba]]<ref name="mb">{{Kjelde www|url=http://www.travelmanitoba.com/quickfacts/emblems.html|tittel=Symbols of Manitoba|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051210182734/http://www.travelmanitoba.com/quickfacts/emblems.html <!-- Bot retrieved archive -->|arkivdato=2005-12-10|forfattar=Government of Manitoba|vitja=2011-04-10}}</ref> og statsblome for [[Sør-Dakota]].<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref><ref name="sd">[http://www.sdsos.gov/adminservices/bluebookpdfs/2005bluebook/2005_blue_book_chapter_1.pdf Chapter 1 2005 South Dakota Legislative Manual The Mount Rushmore State]</ref> == Skildring == Blomane til ''Pulsatilla nuttalliana'' utvikler seg før blada, og blømer medan blada nettopp har byrja å dukka opp.<ref name="MBG P patens">{{Kjelde www|url=https://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=a743|tittel=Pulsatilla patens|verk=Missouri Botanical Gardens Plant Finder|vitja=21 April 2023}}</ref> Stengelen blomane sit på kan vera ganske lodden eller nesten glatt i teksturen, men aldri heilt hårlaus. Ein ring av tre svært delte støtteblad omkransar stengelen under blomen. Dei er svært ulike dei andre blada til blomens.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> Kvar blome sit i enden av kvar sin stengel, og kvar plante kan ha mange blomar eller berre ein blome.<ref name="Forest Service" /> Blomane har fem til åtte begerblad som er lavendel eller blålilla på farge, og nokre gongar bleike eller nesten kvite.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Plantar som har større tal begerblad på blomen, vil vanlegvis gå tilbake til å ha dei meir vanlege seks begerblada seinare.<ref name="Jewels">{{Cite book |last=Barr |first=Claude A. |title=Jewels of the plains : wild flowers of the Great Plains grasslands and hills |date=1983 |publisher=University of Minnesota Press |isbn=0-8166-1127-0 |location=Minneapolis |pages=155–156}}</ref> Kronblada har avlang til elliptisk form.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Blomane liknar oppovervende klokker og er 20-40 mm lange.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref><ref name="Forest Service" /> Senteret av blomen er lyst gult med ei høgd av 150-200 [[Mjølberar|mjølberarar]] som omgjev fleire [[Arr i botanikk|arr]].<ref name="Forest Service">{{Kjelde www|url=https://www.fs.usda.gov/wildflowers/plant-of-the-week/pulsatilla_patens_multifida.shtml|tittel=Pasqueflower|forfattar=Delmatier|førenamn=Charmaine|verk=Plant of the Week|utgjevar=U.S. Forest Service|vitja=24 April 2023}}</ref> Blømingstida til ''P. nutalliana'' er svært tidleg på året, blomane dukkar ofte opp så snart snøen smeltar og blir så snødd på att. Blomane lukker seg i kaldare vêr og opnar seg igjen i varmare periodar.<ref name="Bock&Peterson">{{Cite journal|last=Bock|first=Jane H.|last2=Peterson|first2=Steven J.|date=October 1975|title=Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)|journal=American Midland Naturalist|volume=94|issue=2|pages=476–478|doi=10.2307/2424441|jstor=2424441}}</ref>&nbsp; [[Fil:Pulsatilla_nuttalliana_-_Ellyne_Geurts_01.jpg|venstre|mini|''Pulsatilla nuttalliana'' med frø i Cypress Hills Provincial Park i Alberta.]] Etter bløminga vil dei befrukta blomane utvikla tørre frukter kalla [[Akene|akener]] med ein fjøraktig hale som er 20-40 mm lang.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref> Eit befrukta arr endrar farge frå kvit til rosa eller rosa-brun.<ref name="Bock&Peterson">{{Cite journal|last=Bock|first=Jane H.|last2=Peterson|first2=Steven J.|date=October 1975|title=Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)|journal=American Midland Naturalist|volume=94|issue=2|pages=476–478|doi=10.2307/2424441|jstor=2424441}}</ref> Kvar akene inneheld eit enkelt frø.<ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}</ref> Frøhovudet ser ut som ein hårete ball med trådar. Silken held fram med å veksa slik at ringen av støtteblad blir sitjande att langt nedover og frøa kjem høgt over blada.<ref name="Forest Service">{{Kjelde www|url=https://www.fs.usda.gov/wildflowers/plant-of-the-week/pulsatilla_patens_multifida.shtml|tittel=Pasqueflower|forfattar=Delmatier|førenamn=Charmaine|verk=Plant of the Week|utgjevar=U.S. Forest Service|vitja=24 April 2023}}</ref> Blomar kan setja frø gjennom krosspollinering eller [[sjølvpollinering]], men for å oppmuntra til utkryssing viser arten protogyni, der dei kvinnelege delane av blomen utviklar seg før dei mannlege.<ref name="Bock&Peterson"/><ref name="Boreal Plant" /> ''Pulsatilla nuttalliana'' er ein urteaktig plante som blir 5-40 cm høg. Ein sjeldan gong når han 60 cm når han er fullt utvaksen.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> Stenglane er mjuke og dekka av korte, fine hår. Basalbada er delte opp i tre delar og kvar bladdel er også delt slik at endedelane er 2-4 mm breie.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref> Enden av bladet har ein svært kort stilk som knyter han til bladstengelen eller nesten ikkje ha nokon stil i det heile. Heile bladet er 3-5 cm breitt, eller sjeldan så lite som 2,5 cm, med ein kontur som ein drope.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Planten har frå ei stor underjordisk pålerot, og kan òg reprodusera seg vegetativt ved å danna nye rosettar frå vertikalt forgreina røter.<ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}</ref> == Taksonomi == [[Fil:Pulsatilla_nuttalliana_(hirtissima)_1916.png|venstre|mini|Illustrasjon frå ''Our Early Wild Flowers'' av Harriet L. Keeler frå 1916. Mary Keffer var illustratøren.]] Planten blei fyrst formelt skildra i 1817 som ''[[Symreslekta|Anemone]] nuttalliana<ref name="ipni">{{cite web|title=''Pulsatilla nuttalliana'' (DC.) Spreng.|url=http://ipni.org/n/1218474-2|accessdate=26 April 2020|website=ipni.org|publisher=International Plant Names Index}}</ref>'' av [[Augustin Pyramus de Candolle]] i ''Regni vegetabilis systema naturale''.<ref name="POWO A nutt.">{{Cite POWO|last1=POWO|author-link1=Plants of the World Online|year=2023|id=13481-2|title=''Anemone nuttalliana'' DC.|access-date=18 April 2023}}</ref><ref>{{Cite book |last=Candolle |first=Augustin Pyramus de |url=https://www.biodiversitylibrary.org/item/127665#page/203 |title=Regni vegetabilis systema naturale, sive Ordines, genera et species plantarum secundum methodi naturalis normas digestarum et descriptarum |date=1818 |publisher=Parisiis [etc.] sumptibus sociorum Treuttel et Würtz |page=193 |access-date=18 April 2023}}</ref> I 1823 blei han omklassifisert som ''Pulsatilla nuttalliana'' av [[Friedrich von Berchtold]] og [[Jan Svatopluk Presl]] i ''O Prirozenosti Rostlin aneb rostlinar''. Saman med andre arter i ''Pulsatilla'' er han plassert i soleiefamilien, [[Soleiefamilien|Ranunculaceae]].<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> ''Pulsatilla nuttalliana'' er rekna som ein eigen art av Plants of the World Online (POWO) og av Database of Canadian Vascular Plants (VASCAN).<ref name="VASCAN">{{Kjelde www|url=https://data.canadensys.net/vascan/taxon/30377?lang=en|tittel=Pulsatilla nuttalliana (de Candolle) Berchtold ex J. Presl|verk=Database of Vascular Plants of Canada (VASCAN)|utgjevar=Université de Montréal Biodiversity Centre|vitja=14 January 2024}}</ref> Han er rekna som ein [[underart]] eller varietet av ''[[Pulsatilla patens]]'' som var. ''multifida'' av World Flora Online (WFO)<ref>{{Cite WFO|title=''Pulsatilla patens'' subsp. ''multifida'' (Pritz.) Zämelis|id=0000477071|access-date=14 January 2024}}</ref> og USDA Natural Resources Conservation Service sin database PLANTS. Han er også rekna som ein underart, ''Anemone patens'' var. ''multifida'', avFlora of North America (FNA).<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> === Namn === På engelsk blir blomen gjerne kalla «pasque flower» eller variasjonar som «western pasque flower», blir ofte brukt på engelsk for denne arten, som referanse til at han blømer rundt [[påske]].<ref name="Landscaping for Wildlife">{{Cite book |last=Henderson |first=Carrol L. |url=https://archive.org/details/landscapingforwi0000carr/page/86 |title=Landscaping for Wildlife |date=1 June 1987 |publisher=Minnesota Department of Natural Resources |isbn=978-0-9647451-5-5 |location=St. Paul, Minnesota |pages=18, 71, 72, 73, 86 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref><ref>{{Cite book |last=Thomas |first=J.J. |url=https://archive.org/details/gri_33125006136143/page/n41 |title=Rural affairs |date=1884 |publisher=Luther Tucker & Son |volume=VII |location=Albany, New York |pages=40–41 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref> I Canada blir han kalla «prairie crocus» på grunn av den generelle likskapen sin med [[Krokusslekta|krokus]].<ref>{{Cite book |url=https://archive.org/details/canadianoxfordco0000unse/page/801 |title=The Canadian Oxford Compact Dictionary |date=2002 |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-541755-5 |editor-last=Bisset |editor-first=Alex |location=Don Mills, Ontario |page=801 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref> Tidlegare namn som blei brukt om arten før 1920-talet er mellom anna «hartshorn-plant», «gosling», «prairie smoke» og berre «crocus».<ref>{{Cite book |last=Smith |first=Beatrice S. |url=https://archive.org/details/paintedherbarium00smit/page/128 |title=A Painted Herbarium : The Life and Art of Emily Hitchcock Terry, 1838-1921 |last2=Terry |first2=Emily Hitchcock |date=1992 |publisher=University of Minnesota Press |isbn=978-0-8166-2153-8 |location=Minneapolis, Minnesota |page=128 |language=en |author-link2=Emily Hitchcock Terry |access-date=15 January 2024}}</ref> På [[dakota-språket]] blir han kalla «hokski-chekpa wahcha» (‘tvillingblome’). På [[lakota]] blir han kalla «hoksi' cekpa» (barnenavle) som referanse til utsjånaden på blomstknoppen som kan liknast med navlen til ein nyfødd. På [[blackfoot]] blir han kalla «napi» (gammal mann) etter dei grå silkeleaktige hovuda.<ref>{{Cite book |last=Kindscher |first=Kelly |title=Medicinal wild plants of the prairie : an ethnobotanical guide |date=1992 |publisher=University Press of Kansas |isbn=0700605274 |location=Lawrence |page=37}}</ref> == Habitat og utbreiing == [[Fil:Pasqueflower_(Pulsatilla_nuttalliana)_profile.jpg|mini|''Pulsatilla nuttalliana'' i Colorado.]] Dei naturlege habitata til ''Pulsatilla nuttalliana'' omfattar kjølige nordlege præriar, opne skråningar, [[Svingelslekta|svingel]]-grasland, granittklipper i skogen, og skogland som er tørre og opne i fjell- og nordlege områda. Dei vil òg veksa i menneskeskapte habitat som snaufelte område, vegkantar og grustak.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref><ref name="Jansen Prop">{{Kjelde www|url=https://courses.washington.edu/esrm412/protocols/2021/PUPA5.pdf|tittel=Plant Propagation Protocol for Pulsatilla patens|forfattar=Jansen|førenamn=Dawn|verk=Native Plant Production Course - School of Environmental and Forest Sciences|utgjevar=University of Washington|vitja=19 April 2023}}</ref> ''Pulsatilla nuttalliana'' er utbreidd i Nord-Amerika frå Alaska i USA og [[Nunavut]] til Ontario og alle dei vestlege provinsane i Canada.<ref name="VASCAN"/> I USA veks arten frå Idaho til Wisconsin og sør til Utah, Colorado og delar av New Mexico. Dette området omfattar alle dei øvre statane i Midtvesten og dei sørlege og nordlege [[Rocky Mountains]].<ref name="FloraOfNAmerica"/> Den globale statusen til arten er registrert som globalt trygg av NatureServe, men dei reknar han òg som ein underart i staden for å vera ein sjølvstendig art. Han er rekna som kritisk truga i Washington, Illinois og Ontario.<ref name="NatureServe">{{Kjelde www|url=https://explorer.natureserve.org/Taxon/ELEMENT_GLOBAL.2.160969/Pulsatilla_patens_ssp_multifida|tittel=''Pulsatilla patens'' ssp. ''multifida'' American Pasqueflower|forfattar=NatureServe|verk=NatureServe Explorer|utgjevar=NatureServe|vitja=17 April 2023}}</ref> == Økologi == ''Pulsatilla nuttalliana'' blir krosspollinert av mange insekt, som [[honningbier]], solitære [[gravebier]], [[humler]] og [[svevefluger]]. Frøa blir spreidde av vinden eller ved å bli fanga i pelsen til dyr som går forbi.<ref name="Bock&Peterson"/><ref name="Boreal Plant"/> Næringsverdien til urta er låg, sidan planten er litt toksisk på grunn av at han inneheld [[Protoanemonin|protonemonin]]. Når han blir eten, vil han danna nye blad frå sovande knoppar. Talet på ''Pulsatilla nuttalliana''-plantar aukar på mark under sterkt beite. Arten er tilpassa habitatforstyrringar, inkludert skogbrann. Frøa hans held seg likevel ikkje lenge i jorda.<ref name="Boreal Plant"/> == Dyrking == ''Pulsatilla nuttalliana'' blir sjeldan dyrka i hagar som prydblome, og blir ofte forveksla med den europeiske arten [[stor kubjølle]] (''[[Stor kubjølle|Pulsatilla vulgaris]]''), som er meir vanleg å dyrka. Han kan likevel vera nyttig som prydplante, særleg for dei som er interesserte i innfødde nordamerikanske artar.<ref>{{Kjelde www|url=https://extension.colostate.edu/topic-areas/yard-garden/native-herbaceous-perennials-for-colorado-landscapes-7-242/|tittel=Native Herbaceous Perennials for Colorado Landscapes - 7.242|forfattar=Shonle|førenamn=I.|verk=Extension|utgjevar=Colorado State University|vitja=27 April 2023}}</ref> Arten blir oftare planta i hagar som er meint å likna ein prærie frå den øvre Midtvesten, eller i steinhagar og for sitt næringsverdien sin for bier i våren.<ref name="Landscaping for Wildlife"/> Ferske frø av ''Pulsatilla''-arter, inkludert ''Pulsatilla nuttalliana'', spirer lett utan stratifisering eller anna forbehandling på ca. 3 veker eller litt meir.<ref>{{Cite book |last=Grey-Wilson |first=Christopher |title=Pasque-Flowers: The Genus Pulsatilla, A Guide for Gardeners, Horticulturalists and Botanists |date=2014 |publisher=The Charlotte-Louise Press |isbn=9781913845001 |page=27}}</ref> Frø som har vore tørrlagra i nokre månader vil krevja kjølig fuktig stratifisering i 60 dagar og deretter spira ved temperaturar på 18 til 21 °C.<ref name="Native Plant Prop">{{Kjelde www|url=https://npn.rngr.net/renderNPNProtocolDetails?selectedProtocolIds=ranunculaceae-pulsatilla-1813&referer=wildflower|tittel=''Pulsatilla patens'' (L.)|forfattar=Baskin|førenamn=J.M.|verk=Native Plant Network Propagation Protocol Database|utgjevar=University of Kentucky, United States Department of Agriculture, Forest Service|vitja=28 April 2023}}</ref> Frøa held seg ikkje godt og skal plantast eller lagrast i kjøle, tørre tilhøve. Planten blir òg formeira ved hjelp av stiklingar til hagar eller habitatrestaurering ved å ta 2-4 cm røttskuttingar og planta dei i godt drenale pottingmedium.<ref name="Boreal Plant"/> Spirer er vanskelege å transplantera, og ved transplantering av plantar av alle storleikar bør ein unngå rotforstyrringar ved å grava opp ein betydeleg mengd jord med planten.<ref name="Jewels"/> God drenering er av kritisk tyding for helsa til ''Pulsatilla nuttalliana'' dyrka i hagar.<ref name="Jewels"/><ref name="Landscaping for Wildlife"/> Dei veks best i fuktig til tørt jordsmonn med nøytrale til litt alkaliske karaktertrekk (7,0 til 8,0 pH) og snødekk om vinteren. Arten er kjend som vinterhardig til USDA-sonene 3-5.<ref name="Landscaping for Wildlife" /> I området med varme somrar er plantane mindre stressa om dei har delvis til halvdagsskugge.<ref name="Jewels" /> I område med kalde somrar, som fjellhabitat og nordleg prærie, treng dei full sol.<ref name="Jewels" /><ref name="Landscaping for Wildlife" />&nbsp; == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pulsatilla nuttalliana|Pulsatilla nuttalliana]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Soleiefamilien]] [[Kategori:Plantar i USA]] [[Kategori:Plantar i Canada]] ju7iljepvmohdmri0z2nf62e7cczwl8 10 429960 3650599 2026-04-15T17:19:52Z Ranveig 39 Frå en: 3650599 wikitext text/x-wiki <includeonly>{{#invoke:template wrapper|wrap|_template=cite web|_exclude=id | url = https://powo.science.kew.org/taxon/{{{id|}}} | website = [[Plants of the World Online]] | publisher = [[Royal Botanic Gardens, Kew]] | language = en }}</includeonly><noinclude> {{Documentation}} </noinclude> stcfhjckjr9cwdvb01uhcdlhe5rpqqp 0 429961 3650601 2026-04-15T17:31:35Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/24001988|Kubjelleslekta]]» 3650601 wikitext text/x-wiki '''Kubjølleslekta''' (''Pulsatilla'') er ei slekt i [[soleiefamilien]]. Slekta omfattar ca. 30 artar som alle veks på [[den nordlege halvkula]]. Slekta har to representantar i [[Noreg]], [[mogop]] og [[kubjølle]]. Mogop var [[Norske fylkesblomar|fylkesblome]] for [[Oppland fylke|Oppland]]. {{Spire}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Soleiefamilien]] 8qy7fhs2yyo6rd02fnyy3q5qje42b4x 3650602 3650601 2026-04-15T17:32:42Z Ranveig 39 3650602 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Kubjølleslekta''' (''Pulsatilla'') er ei slekt i [[soleiefamilien]]. Slekta omfattar ca. 30 artar som alle veks på [[den nordlege halvkula]]. Slekta har to representantar i [[Noreg]], [[mogop]] og [[kubjølle]]. Mogop var [[Norske fylkesblomar|fylkesblome]] for [[Oppland fylke|Oppland]]. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Kubjelleslekta|Kubjelleslekta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 15. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Soleiefamilien]] c4tcfhk8hobws37431w9jua3vukcjq9 3650604 3650602 2026-04-15T17:36:16Z Ranveig 39 3650604 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Kubjølleslekta''' (''Pulsatilla'') er ei slekt i [[soleiefamilien]]. Slekta omfattar ca. 30 artar som alle veks på [[den nordlege halvkula]]. Slekta har to representantar i [[Noreg]], [[mogop]] og [[kubjølle]]. Mogop var [[Norske fylkesblomar|fylkesblome]] for [[Oppland fylke|Oppland]]. ==Artar== [[Fil:The Pasque flower - an Easter rarity, Natural History Museum.webm|thumb|right|The Pasque flower: Fred Rumsey, Botanist, The Natural History Museum.]] [[File:Pulsatilla alpina subsp apiifolia RF.jpg|thumb|''Pulsatilla alpina'' subsp. ''apiifolia'']] [[File:Pulsatilla nuttalliana Manitoba May 2019.jpg|thumb|''[[Pulsatilla nuttalliana]]'']] [[File:Anemone vernalis, near Plagne Soleil, La Plagne Tarentaise, 2017.jpg|thumb|''[[Pulsatilla vernalis]]'']] [[File:Pulsatilla vulgaris bokeh.jpg|thumb|''[[Pulsatilla vulgaris]]'' fruit]] I mars 2024 rekna [[Plants of the World Online]] dei følgjande artane til sekta ''Pulsatilla'':<ref name=powo>{{cite POWO |id=325533-2 |title=''Pulsatilla'' |access-date=25. mars 2024}}</ref> {{Columns-list|colwidth=32em| *''[[Pulsatilla ajanensis]]'' <small>Regel & Tiling</small> *''[[Pulsatilla albana]]'' <small>(Steven) Bercht. & J.Presl</small> *''[[Pulsatilla alpina]]'' <small>(L.) Delarbre</small> *''[[Pulsatilla ambigua]]'' <small>(Turcz. ex Hayek) Zämelis & Paegle</small> *''[[Pulsatilla armena]]'' <small>(Boiss.) Rupr.</small> *''[[Pulsatilla aurea]]'' <small>(Sommier & Levier) Juz.</small> *''[[Pulsatilla bungeana]]'' <small>C.A.Mey.</small> *''[[Pulsatilla campanella]]'' <small>(Regel & Tiling) Fisch. ex Krylov</small> *''[[Pulsatilla cernua]]'' <small>(Thunb.) Bercht. & J.Presl</small> *''[[Pulsatilla chinensis]]'' <small>(Bunge) Regel</small> *''[[Pulsatilla dahurica]]'' <small>(Fisch. ex DC.) Spreng.</small> *''[[Pulsatilla georgica]]'' <small>Rupr.</small> *''[[Pulsatilla grandis]]'' <small>Wender.</small> *''[[Pulsatilla halleri]]'' <small>(All.) Willd.</small> *''[[Pulsatilla herba-somnii]]'' <small>Stepanov</small> *''[[Pulsatilla hulunensis]]'' <small>(L.Q.Zhao) L.Q.Zhao & Y.Z.Zhao</small> *''[[Pulsatilla integrifolia]]'' <small>(Miyabe & Tatew.) Tatew. & Ohwi ex Vorosch.</small> *''[[Pulsatilla kostyczewii]]'' <small>(Korsh.) Juz.</small> *''[[Pulsatilla magadanensis]]'' <small>A.P.Khokhr. & Vorosch.</small> *''[[Pulsatilla millefolia]]'' <small>(Hemsl. & E.H.Wilson) Ulbr.</small> *''[[Pulsatilla montana]]'' <small>(Hoppe) Rchb.</small> *''[[Pulsatilla multiceps]]'' <small>Greene</small> *''[[Pulsatilla nipponica]]'' <small>(H.Takeda) Ohwi</small> *''[[Pulsatilla nivalis]]'' <small>Nakai</small> *''[[Pulsatilla nuttalliana]]'' <small>(DC.) Spreng.</small> *''[[Pulsatilla occidentalis]]'' <small>(S.Watson) Freyn</small> *''[[Pulsatilla orientali-sibirica]]'' <small>Stepanov</small> *''[[Pulsatilla patens]]'' <small>(L.) Mill.</small> *''[[Pulsatilla pratensis]]'' <small>(L.) Mill.</small> *''[[Pulsatilla reverdattoi]]'' <small>Polozhij & A.T.Malzeva</small> *''[[Pulsatilla rubra]]'' <small>(Lam.) Delarbre</small> *''[[Pulsatilla sachalinensis]]'' <small>H.Hara</small> *''[[Pulsatilla saxatilis]]'' <small>L.Xu & T.G.Kang</small> *''[[Pulsatilla scherfelii]]'' <small>(Ullep.) Skalický</small> *''[[Pulsatilla sukaczewii]]'' <small>Juz.</small> *''[[Pulsatilla taraoi]]'' <small>(Makino) Zämelis & Paegle</small> *''[[Pulsatilla tatewakii]]'' <small>Kudô</small> *''[[Pulsatilla tenuiloba]]'' <small>(Turcz.) Juz.</small> *''[[Pulsatilla tongkangensis]]'' <small>Y.N.Lee & T.C.Lee</small> *''[[Pulsatilla turczaninovii]]'' <small>Krylov & Serg.</small> *''[[Pulsatilla usensis]]'' <small>Stepanov</small> *''[[Pulsatilla vernalis]]'' <small>(L.) Mill.</small> *''[[Pulsatilla violacea]]'' <small>Rupr.</small> *''[[Pulsatilla vulgaris]]'' <small>Mill.</small> *''[[Pulsatilla wallichiana]]'' <small>(Royle) Ulbr.</small> *''[[Pulsatilla zimmermannii]]'' <small>Soó</small> }} Plants of the World Online lista òg opp fleire namngjevne hybridar:{{r|powo}} *[[Pulsatilla × bolzanensis|''Pulsatilla'' × ''bolzanensis'']] <small>Murr</small> *[[Pulsatilla × celakovskyana|''Pulsatilla'' × ''celakovskyana'']] <small>Domin</small> *[[Pulsatilla × emiliana|''Pulsatilla'' × ''emiliana'']] <small>(F.O.Wolf) Beauverd</small> *[[Pulsatilla × gayeri|''Pulsatilla'' × ''gayeri'']] <small>Simonk.</small> *[[Pulsatilla × girodii|''Pulsatilla'' × ''girodii'']] <small>(Rouy) P.Fourn.</small> *[[Pulsatilla × hackelii|''Pulsatilla'' × ''hackelii'']] <small>Pohl</small> *[[Pulsatilla × knappii|''Pulsatilla'' × ''knappii'']] <small>(Palez.) Palez.</small> *[[Pulsatilla × mixta|''Pulsatilla'' × ''mixta'']] <small>Halácsy</small> *[[Pulsatilla × weberi|''Pulsatilla'' × ''weberi'']] <small>(Widder) Janch. ex Holub</small> *[[Pulsatilla × wilczekii|''Pulsatilla'' × ''wilczekii'']] <small>(F.O.Wolf ex Hegi) P.Fourn.</small> *[[Pulsatilla × yanbianensis|''Pulsatilla'' × ''yanbianensis'']] <small>H.Z.Lv</small> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Kubjelleslekta|Kubjelleslekta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 15. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Soleiefamilien]] 0od05kh4mx5yox66eis8faxec61ak08 3650605 3650604 2026-04-15T17:36:41Z Ranveig 39 3650605 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Kubjølleslekta''' (''Pulsatilla'') er ei slekt i [[soleiefamilien]]. Slekta omfattar ca. 30 artar som alle veks på [[den nordlege halvkula]]. Slekta har to representantar i [[Noreg]], [[mogop]] og [[kubjølle]]. Mogop var [[Norske fylkesblomar|fylkesblome]] for [[Oppland fylke|Oppland]]. ==Artar== [[File:Pulsatilla alpina subsp apiifolia RF.jpg|thumb|''Pulsatilla alpina'' subsp. ''apiifolia'']] [[File:Pulsatilla nuttalliana Manitoba May 2019.jpg|thumb|''[[Pulsatilla nuttalliana]]'']] [[File:Anemone vernalis, near Plagne Soleil, La Plagne Tarentaise, 2017.jpg|thumb|''[[Pulsatilla vernalis]]'']] [[File:Pulsatilla vulgaris bokeh.jpg|thumb|''[[Pulsatilla vulgaris]]'' fruit]] I mars 2024 rekna [[Plants of the World Online]] dei følgjande artane til sekta ''Pulsatilla'':<ref name=powo>{{cite POWO |id=325533-2 |title=''Pulsatilla'' |access-date=25. mars 2024}}</ref> {{Columns-list|colwidth=32em| *''[[Pulsatilla ajanensis]]'' <small>Regel & Tiling</small> *''[[Pulsatilla albana]]'' <small>(Steven) Bercht. & J.Presl</small> *''[[Pulsatilla alpina]]'' <small>(L.) Delarbre</small> *''[[Pulsatilla ambigua]]'' <small>(Turcz. ex Hayek) Zämelis & Paegle</small> *''[[Pulsatilla armena]]'' <small>(Boiss.) Rupr.</small> *''[[Pulsatilla aurea]]'' <small>(Sommier & Levier) Juz.</small> *''[[Pulsatilla bungeana]]'' <small>C.A.Mey.</small> *''[[Pulsatilla campanella]]'' <small>(Regel & Tiling) Fisch. ex Krylov</small> *''[[Pulsatilla cernua]]'' <small>(Thunb.) Bercht. & J.Presl</small> *''[[Pulsatilla chinensis]]'' <small>(Bunge) Regel</small> *''[[Pulsatilla dahurica]]'' <small>(Fisch. ex DC.) Spreng.</small> *''[[Pulsatilla georgica]]'' <small>Rupr.</small> *''[[Pulsatilla grandis]]'' <small>Wender.</small> *''[[Pulsatilla halleri]]'' <small>(All.) Willd.</small> *''[[Pulsatilla herba-somnii]]'' <small>Stepanov</small> *''[[Pulsatilla hulunensis]]'' <small>(L.Q.Zhao) L.Q.Zhao & Y.Z.Zhao</small> *''[[Pulsatilla integrifolia]]'' <small>(Miyabe & Tatew.) Tatew. & Ohwi ex Vorosch.</small> *''[[Pulsatilla kostyczewii]]'' <small>(Korsh.) Juz.</small> *''[[Pulsatilla magadanensis]]'' <small>A.P.Khokhr. & Vorosch.</small> *''[[Pulsatilla millefolia]]'' <small>(Hemsl. & E.H.Wilson) Ulbr.</small> *''[[Pulsatilla montana]]'' <small>(Hoppe) Rchb.</small> *''[[Pulsatilla multiceps]]'' <small>Greene</small> *''[[Pulsatilla nipponica]]'' <small>(H.Takeda) Ohwi</small> *''[[Pulsatilla nivalis]]'' <small>Nakai</small> *''[[Pulsatilla nuttalliana]]'' <small>(DC.) Spreng.</small> *''[[Pulsatilla occidentalis]]'' <small>(S.Watson) Freyn</small> *''[[Pulsatilla orientali-sibirica]]'' <small>Stepanov</small> *''[[Pulsatilla patens]]'' <small>(L.) Mill.</small> *''[[Pulsatilla pratensis]]'' <small>(L.) Mill.</small> *''[[Pulsatilla reverdattoi]]'' <small>Polozhij & A.T.Malzeva</small> *''[[Pulsatilla rubra]]'' <small>(Lam.) Delarbre</small> *''[[Pulsatilla sachalinensis]]'' <small>H.Hara</small> *''[[Pulsatilla saxatilis]]'' <small>L.Xu & T.G.Kang</small> *''[[Pulsatilla scherfelii]]'' <small>(Ullep.) Skalický</small> *''[[Pulsatilla sukaczewii]]'' <small>Juz.</small> *''[[Pulsatilla taraoi]]'' <small>(Makino) Zämelis & Paegle</small> *''[[Pulsatilla tatewakii]]'' <small>Kudô</small> *''[[Pulsatilla tenuiloba]]'' <small>(Turcz.) Juz.</small> *''[[Pulsatilla tongkangensis]]'' <small>Y.N.Lee & T.C.Lee</small> *''[[Pulsatilla turczaninovii]]'' <small>Krylov & Serg.</small> *''[[Pulsatilla usensis]]'' <small>Stepanov</small> *''[[Pulsatilla vernalis]]'' <small>(L.) Mill.</small> *''[[Pulsatilla violacea]]'' <small>Rupr.</small> *''[[Pulsatilla vulgaris]]'' <small>Mill.</small> *''[[Pulsatilla wallichiana]]'' <small>(Royle) Ulbr.</small> *''[[Pulsatilla zimmermannii]]'' <small>Soó</small> }} Plants of the World Online lista òg opp fleire namngjevne hybridar:{{r|powo}} *[[Pulsatilla × bolzanensis|''Pulsatilla'' × ''bolzanensis'']] <small>Murr</small> *[[Pulsatilla × celakovskyana|''Pulsatilla'' × ''celakovskyana'']] <small>Domin</small> *[[Pulsatilla × emiliana|''Pulsatilla'' × ''emiliana'']] <small>(F.O.Wolf) Beauverd</small> *[[Pulsatilla × gayeri|''Pulsatilla'' × ''gayeri'']] <small>Simonk.</small> *[[Pulsatilla × girodii|''Pulsatilla'' × ''girodii'']] <small>(Rouy) P.Fourn.</small> *[[Pulsatilla × hackelii|''Pulsatilla'' × ''hackelii'']] <small>Pohl</small> *[[Pulsatilla × knappii|''Pulsatilla'' × ''knappii'']] <small>(Palez.) Palez.</small> *[[Pulsatilla × mixta|''Pulsatilla'' × ''mixta'']] <small>Halácsy</small> *[[Pulsatilla × weberi|''Pulsatilla'' × ''weberi'']] <small>(Widder) Janch. ex Holub</small> *[[Pulsatilla × wilczekii|''Pulsatilla'' × ''wilczekii'']] <small>(F.O.Wolf ex Hegi) P.Fourn.</small> *[[Pulsatilla × yanbianensis|''Pulsatilla'' × ''yanbianensis'']] <small>H.Z.Lv</small> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Kubjelleslekta|Kubjelleslekta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 15. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Soleiefamilien]] k7ybxbhn0d311pz0a0b7kf8j43vz64u 3650606 3650605 2026-04-15T17:37:00Z Ranveig 39 Oms. 3650606 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Kubjølleslekta''' (''Pulsatilla'') er ei slekt i [[soleiefamilien]]. Slekta omfattar ca. 30 artar som alle veks på [[den nordlege halvkula]]. Slekta har to representantar i [[Noreg]], [[mogop]] og [[kubjølle]]. Mogop var [[Norske fylkesblomar|fylkesblome]] for [[Oppland fylke|Oppland]]. ==Artar== [[File:Pulsatilla alpina subsp apiifolia RF.jpg|thumb|''Pulsatilla alpina'' subsp. ''apiifolia'']] [[File:Pulsatilla nuttalliana Manitoba May 2019.jpg|thumb|''[[Pulsatilla nuttalliana]]'']] [[File:Anemone vernalis, near Plagne Soleil, La Plagne Tarentaise, 2017.jpg|thumb|''[[Pulsatilla vernalis]]'']] [[File:Pulsatilla vulgaris bokeh.jpg|thumb|''[[Pulsatilla vulgaris]]''-frukt]] I mars 2024 rekna [[Plants of the World Online]] dei følgjande artane til sekta ''Pulsatilla'':<ref name=powo>{{cite POWO |id=325533-2 |title=''Pulsatilla'' |access-date=25. mars 2024}}</ref> {{Columns-list|colwidth=32em| *''[[Pulsatilla ajanensis]]'' <small>Regel & Tiling</small> *''[[Pulsatilla albana]]'' <small>(Steven) Bercht. & J.Presl</small> *''[[Pulsatilla alpina]]'' <small>(L.) Delarbre</small> *''[[Pulsatilla ambigua]]'' <small>(Turcz. ex Hayek) Zämelis & Paegle</small> *''[[Pulsatilla armena]]'' <small>(Boiss.) Rupr.</small> *''[[Pulsatilla aurea]]'' <small>(Sommier & Levier) Juz.</small> *''[[Pulsatilla bungeana]]'' <small>C.A.Mey.</small> *''[[Pulsatilla campanella]]'' <small>(Regel & Tiling) Fisch. ex Krylov</small> *''[[Pulsatilla cernua]]'' <small>(Thunb.) Bercht. & J.Presl</small> *''[[Pulsatilla chinensis]]'' <small>(Bunge) Regel</small> *''[[Pulsatilla dahurica]]'' <small>(Fisch. ex DC.) Spreng.</small> *''[[Pulsatilla georgica]]'' <small>Rupr.</small> *''[[Pulsatilla grandis]]'' <small>Wender.</small> *''[[Pulsatilla halleri]]'' <small>(All.) Willd.</small> *''[[Pulsatilla herba-somnii]]'' <small>Stepanov</small> *''[[Pulsatilla hulunensis]]'' <small>(L.Q.Zhao) L.Q.Zhao & Y.Z.Zhao</small> *''[[Pulsatilla integrifolia]]'' <small>(Miyabe & Tatew.) Tatew. & Ohwi ex Vorosch.</small> *''[[Pulsatilla kostyczewii]]'' <small>(Korsh.) Juz.</small> *''[[Pulsatilla magadanensis]]'' <small>A.P.Khokhr. & Vorosch.</small> *''[[Pulsatilla millefolia]]'' <small>(Hemsl. & E.H.Wilson) Ulbr.</small> *''[[Pulsatilla montana]]'' <small>(Hoppe) Rchb.</small> *''[[Pulsatilla multiceps]]'' <small>Greene</small> *''[[Pulsatilla nipponica]]'' <small>(H.Takeda) Ohwi</small> *''[[Pulsatilla nivalis]]'' <small>Nakai</small> *''[[Pulsatilla nuttalliana]]'' <small>(DC.) Spreng.</small> *''[[Pulsatilla occidentalis]]'' <small>(S.Watson) Freyn</small> *''[[Pulsatilla orientali-sibirica]]'' <small>Stepanov</small> *''[[Pulsatilla patens]]'' <small>(L.) Mill.</small> *''[[Pulsatilla pratensis]]'' <small>(L.) Mill.</small> *''[[Pulsatilla reverdattoi]]'' <small>Polozhij & A.T.Malzeva</small> *''[[Pulsatilla rubra]]'' <small>(Lam.) Delarbre</small> *''[[Pulsatilla sachalinensis]]'' <small>H.Hara</small> *''[[Pulsatilla saxatilis]]'' <small>L.Xu & T.G.Kang</small> *''[[Pulsatilla scherfelii]]'' <small>(Ullep.) Skalický</small> *''[[Pulsatilla sukaczewii]]'' <small>Juz.</small> *''[[Pulsatilla taraoi]]'' <small>(Makino) Zämelis & Paegle</small> *''[[Pulsatilla tatewakii]]'' <small>Kudô</small> *''[[Pulsatilla tenuiloba]]'' <small>(Turcz.) Juz.</small> *''[[Pulsatilla tongkangensis]]'' <small>Y.N.Lee & T.C.Lee</small> *''[[Pulsatilla turczaninovii]]'' <small>Krylov & Serg.</small> *''[[Pulsatilla usensis]]'' <small>Stepanov</small> *''[[Pulsatilla vernalis]]'' <small>(L.) Mill.</small> *''[[Pulsatilla violacea]]'' <small>Rupr.</small> *''[[Pulsatilla vulgaris]]'' <small>Mill.</small> *''[[Pulsatilla wallichiana]]'' <small>(Royle) Ulbr.</small> *''[[Pulsatilla zimmermannii]]'' <small>Soó</small> }} Plants of the World Online lista òg opp fleire namngjevne hybridar:{{r|powo}} *[[Pulsatilla × bolzanensis|''Pulsatilla'' × ''bolzanensis'']] <small>Murr</small> *[[Pulsatilla × celakovskyana|''Pulsatilla'' × ''celakovskyana'']] <small>Domin</small> *[[Pulsatilla × emiliana|''Pulsatilla'' × ''emiliana'']] <small>(F.O.Wolf) Beauverd</small> *[[Pulsatilla × gayeri|''Pulsatilla'' × ''gayeri'']] <small>Simonk.</small> *[[Pulsatilla × girodii|''Pulsatilla'' × ''girodii'']] <small>(Rouy) P.Fourn.</small> *[[Pulsatilla × hackelii|''Pulsatilla'' × ''hackelii'']] <small>Pohl</small> *[[Pulsatilla × knappii|''Pulsatilla'' × ''knappii'']] <small>(Palez.) Palez.</small> *[[Pulsatilla × mixta|''Pulsatilla'' × ''mixta'']] <small>Halácsy</small> *[[Pulsatilla × weberi|''Pulsatilla'' × ''weberi'']] <small>(Widder) Janch. ex Holub</small> *[[Pulsatilla × wilczekii|''Pulsatilla'' × ''wilczekii'']] <small>(F.O.Wolf ex Hegi) P.Fourn.</small> *[[Pulsatilla × yanbianensis|''Pulsatilla'' × ''yanbianensis'']] <small>H.Z.Lv</small> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Kubjelleslekta|Kubjelleslekta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 15. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Soleiefamilien]] 8o3sl2ve5mh2hm49df0zgosa80gipji 0 429962 3650603 2026-04-15T17:33:17Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Kubjølleslekta]] 3650603 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Kubjølleslekta]] ionh9ojx73s35sgqrcn8p5rg7y9bqzj 10 429963 3650610 2026-04-16T06:02:37Z Ranveig 39 Frå en: 3650610 wikitext text/x-wiki <noinclude></noinclude><includeonly>{{#invoke:Cite taxon|main|WFO}}</includeonly><noinclude>{{documentation}}</noinclude> 8p4exo2qii7nbsba7j9dnahxc3yptwa 0 429964 3650613 2026-04-16T06:26:15Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Lauritz Nicolai Kraft''' ({{levde|?|1782|23. august|1834|Kraft, L}}) var ein dansk-norsk kjøpmann og stortingsmann. Kraft kom som kontorist til Noreg. Etter kvart byrja han som kjøpmann i [[Christiania]] og vart [[børs]]kommissær. År 1827 var han 3. representant frå hovudstaden i [[stortinget]], medlem i seks komitear. Same året vart han vald til statsrevisor, sat i stillinga til 1834. Kraft møtte også i omframtstortinget 1828, medlem i komiteen om bidrag…» 3650613 wikitext text/x-wiki '''Lauritz Nicolai Kraft''' ({{levde|?|1782|23. august|1834|Kraft, L}}) var ein dansk-norsk kjøpmann og stortingsmann. Kraft kom som kontorist til Noreg. Etter kvart byrja han som kjøpmann i [[Christiania]] og vart [[børs]]kommissær. År 1827 var han 3. representant frå hovudstaden i [[stortinget]], medlem i seks komitear. Same året vart han vald til statsrevisor, sat i stillinga til 1834. Kraft møtte også i omframtstortinget 1828, medlem i komiteen om bidrag til ministerkassa. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] iqrvjj9cipfxmlpofr0mw530exjrr94 3650614 3650613 2026-04-16T06:26:58Z Migne 2086 la til [[Kategori:Statsrevisorar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650614 wikitext text/x-wiki '''Lauritz Nicolai Kraft''' ({{levde|?|1782|23. august|1834|Kraft, L}}) var ein dansk-norsk kjøpmann og stortingsmann. Kraft kom som kontorist til Noreg. Etter kvart byrja han som kjøpmann i [[Christiania]] og vart [[børs]]kommissær. År 1827 var han 3. representant frå hovudstaden i [[stortinget]], medlem i seks komitear. Same året vart han vald til statsrevisor, sat i stillinga til 1834. Kraft møtte også i omframtstortinget 1828, medlem i komiteen om bidrag til ministerkassa. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] [[Kategori:Statsrevisorar]] 547nwajbk1i8d173uuj46426n0sg7lc 3650621 3650614 2026-04-16T06:40:58Z Ranveig 39 Flikk 3650621 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Lauritz Nicolai Kraft''' ({{levde|?|1782|23. august|1834|Kraft, Lauritz}}) var ein dansk-norsk kjøpmann og stortingsmann. Kraft kom som kontorist til Noreg. Etter kvart byrja han som kjøpmann i [[Christiania]] og vart [[børs]]kommissær. År 1827 var han 3. representant frå hovudstaden i [[Stortinget]], der han var medlem i seks komitear. Same året vart han vald til statsrevisor, sat i stillinga til 1834. Kraft møtte også i omframtstortinget 1828, medlem i komiteen om bidrag til ministerkassa. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1827-1829]] [[Kategori:Statsrevisorar]] e324k3ucud2x1behbe5tap3x8wwtfw7 0 429965 3650615 2026-04-16T06:28:48Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Jens Nicolai Heyerdahl''' ({{levde|5. august|1793|18. august|1851|Heyerdahl, Jens N}}) var ein kjøpmann frå [[Kristiansand]]. Heyerdahl gjekk i handelslære utanlands frå han var 12 til 15 år gammal. I vaksen alder gifta han seg med Kitty Weddik frå [[Amsterdam]], og tok i [[1822]] til med eigen handel i heimbyen. År 1830 var han 3. representant til [[stortinget]] frå Kristiansand, medlem i Konstitusjonskomiteen og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. 1837 fe…» 3650615 wikitext text/x-wiki '''Jens Nicolai Heyerdahl''' ({{levde|5. august|1793|18. august|1851|Heyerdahl, Jens N}}) var ein kjøpmann frå [[Kristiansand]]. Heyerdahl gjekk i handelslære utanlands frå han var 12 til 15 år gammal. I vaksen alder gifta han seg med Kitty Weddik frå [[Amsterdam]], og tok i [[1822]] til med eigen handel i heimbyen. År 1830 var han 3. representant til [[stortinget]] frå Kristiansand, medlem i Konstitusjonskomiteen og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. 1837 fekk Heyerdahl plass i det fyrste bystyret for Kristiansand, [[ordførar]] 1838. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] cztv1w5wophq2ftuj08zuuuy1rd7r7h 3650616 3650615 2026-04-16T06:28:59Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske kjøpmenn]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650616 wikitext text/x-wiki '''Jens Nicolai Heyerdahl''' ({{levde|5. august|1793|18. august|1851|Heyerdahl, Jens N}}) var ein kjøpmann frå [[Kristiansand]]. Heyerdahl gjekk i handelslære utanlands frå han var 12 til 15 år gammal. I vaksen alder gifta han seg med Kitty Weddik frå [[Amsterdam]], og tok i [[1822]] til med eigen handel i heimbyen. År 1830 var han 3. representant til [[stortinget]] frå Kristiansand, medlem i Konstitusjonskomiteen og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. 1837 fekk Heyerdahl plass i det fyrste bystyret for Kristiansand, [[ordførar]] 1838. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] rfqzk750klfzhfbsbtd2lqfc8cel3sn 3650617 3650616 2026-04-16T06:29:14Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650617 wikitext text/x-wiki '''Jens Nicolai Heyerdahl''' ({{levde|5. august|1793|18. august|1851|Heyerdahl, Jens N}}) var ein kjøpmann frå [[Kristiansand]]. Heyerdahl gjekk i handelslære utanlands frå han var 12 til 15 år gammal. I vaksen alder gifta han seg med Kitty Weddik frå [[Amsterdam]], og tok i [[1822]] til med eigen handel i heimbyen. År 1830 var han 3. representant til [[stortinget]] frå Kristiansand, medlem i Konstitusjonskomiteen og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. 1837 fekk Heyerdahl plass i det fyrste bystyret for Kristiansand, [[ordførar]] 1838. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] jfqrw9aenmgsbsr7coqce4gw7jfzl6l 3650625 3650617 2026-04-16T06:59:21Z Ranveig 39 Flikk 3650625 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jens Nicolai Heyerdahl''' ({{levde|5. august|1793|18. august|1851|Heyerdahl, Jens N}}) var ein norsk kjøpmann frå [[Kristiansand]]. Heyerdahl gjekk i handelslære utanlands frå han var 12 til 15 år gammal. I vaksen alder gifta han seg med Kitty Weddik frå [[Amsterdam]], og tok i 1822 til med eigen handel i heimbyen. År 1830 var han 3. representant til [[Stortinget]] frå Kristiansand, og vart medlem i Konstitusjonskomiteen og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. 1837 fekk Heyerdahl plass i det fyrste bystyret for Kristiansand. Han vart [[ordførar]] i 1838. ==Kjelder== *{{kjelde bok|forfatterlenke=Tallak Lindstøl|forfattar=Lindstøl, Tallak|tittel=Stortinget og Statsraadet 1814-1914|stad=Kristiania|dato=1914|url= https://www.nb.no/items/6df0747e7c68a57ba1266b0f81ea2b27?page=381&searchText=Stortinget%20og%20Statsraadet%201814-1914.%20Kristiania,%201914|side=376}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] 85wcms47savjmgwrivyo8edyaau6wfq 3650627 3650625 2026-04-16T07:00:10Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Ordførarar i Kristiansand]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650627 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jens Nicolai Heyerdahl''' ({{levde|5. august|1793|18. august|1851|Heyerdahl, Jens N}}) var ein norsk kjøpmann frå [[Kristiansand]]. Heyerdahl gjekk i handelslære utanlands frå han var 12 til 15 år gammal. I vaksen alder gifta han seg med Kitty Weddik frå [[Amsterdam]], og tok i 1822 til med eigen handel i heimbyen. År 1830 var han 3. representant til [[Stortinget]] frå Kristiansand, og vart medlem i Konstitusjonskomiteen og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. 1837 fekk Heyerdahl plass i det fyrste bystyret for Kristiansand. Han vart [[ordførar]] i 1838. ==Kjelder== *{{kjelde bok|forfatterlenke=Tallak Lindstøl|forfattar=Lindstøl, Tallak|tittel=Stortinget og Statsraadet 1814-1914|stad=Kristiania|dato=1914|url= https://www.nb.no/items/6df0747e7c68a57ba1266b0f81ea2b27?page=381&searchText=Stortinget%20og%20Statsraadet%201814-1914.%20Kristiania,%201914|side=376}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] [[Kategori:Ordførarar i Kristiansand]] jvm8p901s495v7uogbkf0dgm20trs5t 3650630 3650627 2026-04-16T07:01:01Z Ranveig 39 fjerna [[Kategori:Folk frå Kristiansand]]; la til [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Kristiansand]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650630 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jens Nicolai Heyerdahl''' ({{levde|5. august|1793|18. august|1851|Heyerdahl, Jens N}}) var ein norsk kjøpmann frå [[Kristiansand]]. Heyerdahl gjekk i handelslære utanlands frå han var 12 til 15 år gammal. I vaksen alder gifta han seg med Kitty Weddik frå [[Amsterdam]], og tok i 1822 til med eigen handel i heimbyen. År 1830 var han 3. representant til [[Stortinget]] frå Kristiansand, og vart medlem i Konstitusjonskomiteen og i komiteen om [[kjøpstad]]skatten. 1837 fekk Heyerdahl plass i det fyrste bystyret for Kristiansand. Han vart [[ordførar]] i 1838. ==Kjelder== *{{kjelde bok|forfatterlenke=Tallak Lindstøl|forfattar=Lindstøl, Tallak|tittel=Stortinget og Statsraadet 1814-1914|stad=Kristiania|dato=1914|url= https://www.nb.no/items/6df0747e7c68a57ba1266b0f81ea2b27?page=381&searchText=Stortinget%20og%20Statsraadet%201814-1914.%20Kristiania,%201914|side=376}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1830-1832]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Kristiansand]] [[Kategori:Ordførarar i Kristiansand]] h9txouzvs2930x9iqiq8k7o300d52kl 0 429966 3650624 2026-04-16T06:59:08Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Stephen Sondheim - smoking.JPG|mini|]] Stephen Joshua Sondheim ({{levde|22. mars|1930|26. november|2021|Sondheim}}) var ein USA-amerikansk toneskapar og tekstforfattar, kjend for sine mange og nyskapande musikalar. Sondheim skreiv songtekstane til West Side Story (1957) og Gypsy (1959) før han byrja komponere og skrive tekstar til eigne verk. Av hans mest velkjende musikalar høyrer  Company (1970), Follies (1971), A Little Night Music (1973), …» 3650624 wikitext text/x-wiki [[Fil:Stephen Sondheim - smoking.JPG|mini|]] Stephen Joshua Sondheim ({{levde|22. mars|1930|26. november|2021|Sondheim}}) var ein USA-amerikansk toneskapar og tekstforfattar, kjend for sine mange og nyskapande musikalar. Sondheim skreiv songtekstane til West Side Story (1957) og Gypsy (1959) før han byrja komponere og skrive tekstar til eigne verk. Av hans mest velkjende musikalar høyrer  Company (1970), Follies (1971), A Little Night Music (1973), Merrily We Roll Along (1981), Sweeney Todd (1979), Sunday in the Park with George (1984) og Into the Woods (1987). Fleire av desse musikalane vart sidan filmatiserte. Sondheim skreiv òg musikken til filmar som Reds (1981) og Dick Tracy (1990). ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Stephen Sondheim|Stephen Sondheim]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} fn3dvhww9lvr254u93hl7n3rlgvzqb6 3650626 3650624 2026-04-16T06:59:33Z Migne 2086 la til [[Kategori:USA-amerikanske komponistar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650626 wikitext text/x-wiki [[Fil:Stephen Sondheim - smoking.JPG|mini|]] Stephen Joshua Sondheim ({{levde|22. mars|1930|26. november|2021|Sondheim}}) var ein USA-amerikansk toneskapar og tekstforfattar, kjend for sine mange og nyskapande musikalar. Sondheim skreiv songtekstane til West Side Story (1957) og Gypsy (1959) før han byrja komponere og skrive tekstar til eigne verk. Av hans mest velkjende musikalar høyrer  Company (1970), Follies (1971), A Little Night Music (1973), Merrily We Roll Along (1981), Sweeney Todd (1979), Sunday in the Park with George (1984) og Into the Woods (1987). Fleire av desse musikalane vart sidan filmatiserte. Sondheim skreiv òg musikken til filmar som Reds (1981) og Dick Tracy (1990). ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Stephen Sondheim|Stephen Sondheim]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:USA-amerikanske komponistar]] h35dpk0alpiogs45ixy23e4ts30ze5d 3650633 3650626 2026-04-16T07:35:21Z Ranveig 39 Flikk 3650633 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Stephen Joshua Sondheim''' ({{levde|22. mars|1930|26. november|2021|Sondheim, Stephen}}) var ein USA-amerikansk toneskapar og tekstforfattar, kjend for sine mange og nyskapande [[musikal]]ar. Sondheim skreiv songtekstane til ''[[West Side Story]]'' (1957) og ''Gypsy'' (1959) før han byrja komponere og skrive tekstar til eigne verk. Av hans mest velkjende musikalar høyrer ''Company'' (1970), ''Follies'' (1971), ''A Little Night Music'' (1973), ''Merrily We Roll Along'' (1981), ''Sweeney Todd'' (1979), ''Sunday in the Park with George'' (1984) og ''Into the Woods'' (1987). Fleire av desse musikalane vart sidan filmatiserte. Sondheim skreiv òg musikken til filmar som ''Reds'' (1981) og ''Dick Tracy'' (1990). ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Stephen Sondheim|Stephen Sondheim]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske komponistar]] ol5pmx01nfm0gvvtpidkx002ccso1fd 0 429967 3650636 2026-04-16T08:33:59Z Trondtr 221 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1331899813|Lauri Karttunen]]» 3650636 wikitext text/x-wiki '''Lauri Juhani Karttunen''' (29. september 1941 - 20. mars 2022) <ref>{{Kjelde www|url=https://journal.fi/virittaja/article/view/122721|tittel=Lauri Karttunen 29.9.1941–20.3.2022|forfattar=Hakulinen|forfattar_url=Auli Hakulinen|førenamn=Auli|språk=fi|verk={{ill|Virittäjä|fi}}|utgjevar={{ill|Federation of Finnish Learned Societies|fi|Tieteellisten seurain valtuuskunta}}|vitja=September 6, 2024}}</ref> var ein finsk lingvist. Etter å ha fått grunnutdanninga si i Finland tok han doktorgraden sin i lingvistikk i USA. Han vart professor i lingvistikk ved [[Stanford University]]<ref>{{Kjelde www|url=https://linguistics.stanford.edu/people/faculty|tittel=Faculty|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20220202071645/https://linguistics.stanford.edu/people/faculty|arkivdato=2022-02-02|verk=Stanford Linguistics|vitja=2024-02-11}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://aclweb.org/aclwiki/ACL_Fellows|tittel=ACL Fellows|verk=ACL Wiki|vitja=2024-02-11}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.aclweb.org/portal/content/vale-lauri-karttunen|tittel=Vale Lauri Karttunen|forfattar=Tim Baldwin|utgjevar=Association for Computational Linguistics|vitja=2 April 2022}}</ref> og arbeidde der det yrkesaktive livet sitt. == Tidleg liv og karriere == Karttunen studerte finsk filologived [[Helsingfors universitet]] frå 1960 tit 1964.<ref>{{Kjelde www|url=https://journal.fi/virittaja/article/view/122721/75647|tittel=Lauri Karttunen 1941–2022|forfattar=Hakulinen|forfattar_url=Auli Hakulinen|førenamn=Auli|språk=fi|verk={{ill|Virittäjä|fi}}|utgjevar={{ill|Federation of Finnish Learned Societies|fi|Tieteellisten seurain valtuuskunta}}|vitja=January 8, 2026}}</ref> Deretter flytta han til USA og tok i 1969 ein Ph.D. i lingvistikk ved [[Indiana University Bloomington|Indiana University in Bloomington]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~lingdept/disslist.shtml|tittel=Awarded Ph.D.s since 1957|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120427024704/http://www.indiana.edu/~lingdept/disslist.shtml|arkivdato=2012-04-27|verk=Indiana University Department of Linguistics|vitja=2024-02-11}}</ref> Deretter fekk han jobb ved [[University of Texas|University of Texas at Austin]] der han på 70-talet for det meste arbeidde med semantikk. Han publiserte fleire sentrale artiklar om diskursreferentar, presupposjonar, implikative verb, og spørsmål. På 1980-talet vart Karttunen, i lag med Ronald M. Kaplan, Martin Kay, og [[Kimmo Koskenniemi]], ein av pionerane innafor datalingvistikk. I lag utarbeidde dei både det teoretiske grunnlaget og praktiske kompilatorar for å bruke endelege tilstandsautomatar for fonologi og morfologi.<ref name="25years">{{Kjelde www|url=http://cslipublications.stanford.edu/koskenniemi-festschrift/8-karttunen-beesley.pdf|tittel=Twenty-five Years of Finite-State Morphology|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20121016083642/http://cslipublications.stanford.edu/koskenniemi-festschrift/8-karttunen-beesley.pdf|arkivdato=2012-10-16}}</ref> Karttunen og Kenneth R. Beesleygav ut ei lærebok i bruk av endelege tilstandsautomatar innafor morfologi og kompilatorar for å gjere automatane om til morfologiske analyseprogram.<ref name="TheBook">{{Kjelde www|url=http://cslipublications.stanford.edu/site/1575864347.shtml|tittel=Finite State Morphology|år=2003|utgjevar=CSLI Publications}}</ref> Kompilatorane som Karttunen og kollegaene hans ved PARC og [https://web.archive.org/web/20170625225834/http://www.xrce.xerox.com/ XRCE] laga vart seinare lisensiert til Xerox og andre firma, t.d. SAP og Microsoft, for å lage ulike språkteknologiske applikasjonar. Seinare vart det i Helsingfors laga opne versjonar av dei same kompilatorane, den såkalla HFST-familien av kompilatorar. Det er denne som seinare utgjorde grunnlaget for samisk språkteknologi. Karttunen arbeidde ved PARC fram til han pensjonerte seg i 2011. == Utvalde artiklar == * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/discref.pdf Discourse Referents.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083755/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/discref.pdf|date=2012-10-16}} In ''Semantics: Critical Concepts in Linguistics''. Javeier Gutiérrez-Rexach (ed.), Vol. III, pages 20&#x2013;39. Routledge, 2003. Also in ''Syntax and Semantics 7: Notes from the Linguistic Underground'', 363-85, J. D. McCawley (ed.), Academic Press, New York 1976. The first published version of the paper appeared in the [https://www.aclweb.org/anthology/C69-6902/ Proceedings of Coling'69]. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/questions.pdf Syntax and Semantics of Questions.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083717/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/questions.pdf|date=2012-10-16}} In ''Formal Semantics. The Essential Readings.'' Paul Portner and Barbara H. Partee (eds.), pages 382&#x2013;420. Blackwell, 2003. Also in ''Semantics: Critical Concepts in Linguistics.'' Javeier Gutiérrez-Rexach (ed.), Vol. V, pages 207&#x2013;249. Routledge, 2003 and in Questions, H. Hiz (ed.), pages 165-210, Reidel, Dordrecht 1978. Originally appeared in Linguistics and Philosophy 1 1-44, 1977. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/presupplingcontext.pdf Presupposition and Linguistic Context.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140426232916/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/presupplingcontext.pdf|date=2014-04-26}}''Theoretical Linguistics'' 1 181&#x2013;94, 1974. Also in ''Pragmatics: A Reader,'' Steven Davis (ed.), pages 406-415, Oxford University Press, 1991. Translation: Presuposición y contexto lingüistico. In ''Textos clásicos de pragmática,'' pages 175-192, María Teresea Julio and Ricardo Muños (eds.), Arco Libros, Madrid 1998. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/english_predicate.pdf The Logic of English Predicate Complement Constructions.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083749/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/english_predicate.pdf|date=2012-10-16}} Publications of the Indiana University Linguistics Club, Bloomington 1971. Translations: Die Logik englischer Prädikatkomplement-konstruktionen. in ''Generative Semantik'', 243&#x2013;78, W. Abraham and R. Binnick (eds.), Athenaeum, Frankfurt 1973; La logique des constructions anglaises à complément prédicatif. ''Langages'' 8 56&#x2013;80, 1973. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/ConvImp.pdf Conventional Implicature.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083641/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/ConvImp.pdf|date=2012-10-16}} (with [[Stanley Peters]]) In ''Syntax and Semantics 11, Presupposition'', pages 1&#x2013;56, C.-K. Oh and D. A. Dinneen (eds.), Academic Press, New York 1979. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/kimmo/index.html ''Texas Linguistic Forum'', Vol. 22. 1983] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083703/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/kimmo/index.html|date=2012-10-16}} A special issue on Two-level morphology introducing the {{Smallcaps2|kimmo}} system. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/fsc-91/fsc91.pdf Finite-state Constraints] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121114201056/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/fsc-91/fsc91.pdf|date=2012-11-14}} In the ''Proceedings of the International Conference on Current Issues in Computational Linguistics'', June 10&#x2013;14, 1991. Universiti Sains Malaysia, Penang, Malaysia. Also in ''The Last Phonological Rule''. J. Goldsmith (ed.), pages 173&#x2013;194, University of Chicago Press, 1993. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/cicling-2003/realmorph.pdf Computing with Realizational Morphology] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121114201029/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/cicling-2003/realmorph.pdf|date=2012-11-14}} In ''Computational Linguistics and Intelligent Text Processing'', Alexander Gelbukh (ed.), Lecture Notes in Computer Science, Volume 2588, pages 205&#x2013;216, Springer Verlag, Heidelberg. 2003. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/kaplan.pdf The Insufficiency of Paper-and-Pencil Linguistics: the Case of Finnish Prosody] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121114201116/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/kaplan.pdf|date=2012-11-14}} In ''Intelligent Linguistic Architectures: Variations on themes by Ronald M. Kaplan'', Miriam Butt, Mary Dalrymple, and Tracy Holloway King (eds.), pages 287&#x2013;300, CSLI Publications, Stanford, California, 2006. == Referanser == {{Fotnoteliste}} <references responsive="1"></references> == Lenkjer == * [https://web.stanford.edu/~laurik/ Lauri Karttunen's Home Page] ({{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20230308160815/https://web.stanford.edu/~laurik/|date=March 8, 2023}}) * Lauri Karttunen publications indexed by Google Scholar [[Kategori:USA-amerikanske språkforskarar]] [[Kategori:Finske språkforskarar]] [[Kategori:Døde i 2022]] [[Kategori:Fødde i 1941]] o3j6u6lho1m3lgfox1t6g4xvlp2n3zo 3650637 3650636 2026-04-16T08:35:13Z Trondtr 221 3650637 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Lauri Juhani Karttunen''' (29. september 1941 - 20. mars 2022) <ref>{{Kjelde www|url=https://journal.fi/virittaja/article/view/122721|tittel=Lauri Karttunen 29.9.1941–20.3.2022|forfattar=Hakulinen|forfattar_url=Auli Hakulinen|førenamn=Auli|språk=fi|verk={{ill|Virittäjä|fi}}|utgjevar={{ill|Federation of Finnish Learned Societies|fi|Tieteellisten seurain valtuuskunta}}|vitja=September 6, 2024}}</ref> var ein finsk lingvist. Etter å ha fått grunnutdanninga si i Finland tok han doktorgraden sin i lingvistikk i USA. Han vart professor i lingvistikk ved [[Stanford University]]<ref>{{Kjelde www|url=https://linguistics.stanford.edu/people/faculty|tittel=Faculty|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20220202071645/https://linguistics.stanford.edu/people/faculty|arkivdato=2022-02-02|verk=Stanford Linguistics|vitja=2024-02-11}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://aclweb.org/aclwiki/ACL_Fellows|tittel=ACL Fellows|verk=ACL Wiki|vitja=2024-02-11}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.aclweb.org/portal/content/vale-lauri-karttunen|tittel=Vale Lauri Karttunen|forfattar=Tim Baldwin|utgjevar=Association for Computational Linguistics|vitja=2 April 2022}}</ref> og arbeidde der det yrkesaktive livet sitt. == Tidleg liv og karriere == Karttunen studerte finsk filologived [[Helsingfors universitet]] frå 1960 tit 1964.<ref>{{Kjelde www|url=https://journal.fi/virittaja/article/view/122721/75647|tittel=Lauri Karttunen 1941–2022|forfattar=Hakulinen|forfattar_url=Auli Hakulinen|førenamn=Auli|språk=fi|verk={{ill|Virittäjä|fi}}|utgjevar={{ill|Federation of Finnish Learned Societies|fi|Tieteellisten seurain valtuuskunta}}|vitja=January 8, 2026}}</ref> Deretter flytta han til USA og tok i 1969 ein Ph.D. i lingvistikk ved [[Indiana University Bloomington|Indiana University in Bloomington]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~lingdept/disslist.shtml|tittel=Awarded Ph.D.s since 1957|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120427024704/http://www.indiana.edu/~lingdept/disslist.shtml|arkivdato=2012-04-27|verk=Indiana University Department of Linguistics|vitja=2024-02-11}}</ref> Deretter fekk han jobb ved [[University of Texas|University of Texas at Austin]] der han på 70-talet for det meste arbeidde med semantikk. Han publiserte fleire sentrale artiklar om diskursreferentar, presupposjonar, implikative verb, og spørsmål. På 1980-talet vart Karttunen, i lag med Ronald M. Kaplan, Martin Kay, og [[Kimmo Koskenniemi]], ein av pionerane innafor datalingvistikk. I lag utarbeidde dei både det teoretiske grunnlaget og praktiske kompilatorar for å bruke endelege tilstandsautomatar for fonologi og morfologi.<ref name="25years">{{Kjelde www|url=http://cslipublications.stanford.edu/koskenniemi-festschrift/8-karttunen-beesley.pdf|tittel=Twenty-five Years of Finite-State Morphology|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20121016083642/http://cslipublications.stanford.edu/koskenniemi-festschrift/8-karttunen-beesley.pdf|arkivdato=2012-10-16}}</ref> Karttunen og Kenneth R. Beesleygav ut ei lærebok i bruk av endelege tilstandsautomatar innafor morfologi og kompilatorar for å gjere automatane om til morfologiske analyseprogram.<ref name="TheBook">{{Kjelde www|url=http://cslipublications.stanford.edu/site/1575864347.shtml|tittel=Finite State Morphology|år=2003|utgjevar=CSLI Publications}}</ref> Kompilatorane som Karttunen og kollegaene hans ved PARC og [https://web.archive.org/web/20170625225834/http://www.xrce.xerox.com/ XRCE] laga vart seinare lisensiert til Xerox og andre firma, t.d. SAP og Microsoft, for å lage ulike språkteknologiske applikasjonar. Seinare vart det i Helsingfors laga opne versjonar av dei same kompilatorane, den såkalla HFST-familien av kompilatorar. Det er denne som seinare utgjorde grunnlaget for samisk språkteknologi. Karttunen arbeidde ved PARC fram til han pensjonerte seg i 2011. == Utvalde artiklar == * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/discref.pdf Discourse Referents.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083755/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/discref.pdf|date=2012-10-16}} In ''Semantics: Critical Concepts in Linguistics''. Javeier Gutiérrez-Rexach (ed.), Vol. III, pages 20&#x2013;39. Routledge, 2003. Also in ''Syntax and Semantics 7: Notes from the Linguistic Underground'', 363-85, J. D. McCawley (ed.), Academic Press, New York 1976. The first published version of the paper appeared in the [https://www.aclweb.org/anthology/C69-6902/ Proceedings of Coling'69]. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/questions.pdf Syntax and Semantics of Questions.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083717/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/questions.pdf|date=2012-10-16}} In ''Formal Semantics. The Essential Readings.'' Paul Portner and Barbara H. Partee (eds.), pages 382&#x2013;420. Blackwell, 2003. Also in ''Semantics: Critical Concepts in Linguistics.'' Javeier Gutiérrez-Rexach (ed.), Vol. V, pages 207&#x2013;249. Routledge, 2003 and in Questions, H. Hiz (ed.), pages 165-210, Reidel, Dordrecht 1978. Originally appeared in Linguistics and Philosophy 1 1-44, 1977. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/presupplingcontext.pdf Presupposition and Linguistic Context.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140426232916/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/presupplingcontext.pdf|date=2014-04-26}}''Theoretical Linguistics'' 1 181&#x2013;94, 1974. Also in ''Pragmatics: A Reader,'' Steven Davis (ed.), pages 406-415, Oxford University Press, 1991. Translation: Presuposición y contexto lingüistico. In ''Textos clásicos de pragmática,'' pages 175-192, María Teresea Julio and Ricardo Muños (eds.), Arco Libros, Madrid 1998. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/english_predicate.pdf The Logic of English Predicate Complement Constructions.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083749/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/english_predicate.pdf|date=2012-10-16}} Publications of the Indiana University Linguistics Club, Bloomington 1971. Translations: Die Logik englischer Prädikatkomplement-konstruktionen. in ''Generative Semantik'', 243&#x2013;78, W. Abraham and R. Binnick (eds.), Athenaeum, Frankfurt 1973; La logique des constructions anglaises à complément prédicatif. ''Langages'' 8 56&#x2013;80, 1973. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/ConvImp.pdf Conventional Implicature.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083641/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/ConvImp.pdf|date=2012-10-16}} (with [[Stanley Peters]]) In ''Syntax and Semantics 11, Presupposition'', pages 1&#x2013;56, C.-K. Oh and D. A. Dinneen (eds.), Academic Press, New York 1979. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/kimmo/index.html ''Texas Linguistic Forum'', Vol. 22. 1983] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083703/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/kimmo/index.html|date=2012-10-16}} A special issue on Two-level morphology introducing the {{Smallcaps2|kimmo}} system. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/fsc-91/fsc91.pdf Finite-state Constraints] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121114201056/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/fsc-91/fsc91.pdf|date=2012-11-14}} In the ''Proceedings of the International Conference on Current Issues in Computational Linguistics'', June 10&#x2013;14, 1991. Universiti Sains Malaysia, Penang, Malaysia. Also in ''The Last Phonological Rule''. J. Goldsmith (ed.), pages 173&#x2013;194, University of Chicago Press, 1993. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/cicling-2003/realmorph.pdf Computing with Realizational Morphology] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121114201029/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/cicling-2003/realmorph.pdf|date=2012-11-14}} In ''Computational Linguistics and Intelligent Text Processing'', Alexander Gelbukh (ed.), Lecture Notes in Computer Science, Volume 2588, pages 205&#x2013;216, Springer Verlag, Heidelberg. 2003. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/kaplan.pdf The Insufficiency of Paper-and-Pencil Linguistics: the Case of Finnish Prosody] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121114201116/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/kaplan.pdf|date=2012-11-14}} In ''Intelligent Linguistic Architectures: Variations on themes by Ronald M. Kaplan'', Miriam Butt, Mary Dalrymple, and Tracy Holloway King (eds.), pages 287&#x2013;300, CSLI Publications, Stanford, California, 2006. == Referanser == {{Fotnoteliste}} <references responsive="1"></references> == Lenkjer == * [https://web.stanford.edu/~laurik/ Lauri Karttunen's Home Page] ({{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20230308160815/https://web.stanford.edu/~laurik/|date=March 8, 2023}}) * Lauri Karttunen publications indexed by Google Scholar [[Kategori:USA-amerikanske språkforskarar]] [[Kategori:Finske språkforskarar]] [[Kategori:Døde i 2022]] [[Kategori:Fødde i 1941]] mrdb1fx3ho8cm9spcfdocp8mgk7nkbd