Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.24 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 4 2589 3650672 3650640 2026-04-16T16:37:59Z Ranveig 39 Er srkivne: * [[Føretak]] , * Tegnar (som [[teiknar]]) 3650672 wikitext text/x-wiki {{snarveg|[[WP:Y]]}} Noko du ønskjer å sjå på [[Nynorsk Wikipedia]]? Den snøggaste og beste løysinga er om du skriv det sjølv, men dersom du legg det inn her får kanskje nokre andre bidragsytarar lyst å skriva noko om emnet. {{TOC right}} == Geografi == * [[Dalstroka innafor]] (nytta innan vêrvarsling) * [[Ramnanosi]], fjell i [[Aurland kommune]] * [[Vidmesnosi]], fjell i [[Aurland kommune]] * [[Øvre Heimdalsvatn]] == Filosofi == * [[Aristotelisk filosofi]] * [[Lykeion]] * [[Mellomplatonisme]] == Historie== * [[Damokles]] (hofftjener hjå tyrannen [[Dionysios]]) * [[Dora]] (ubåtbunker i Trondheim) * [[Muromachi]] (historisk periode i Japan) * [[Ubåtbunkeren Bruno]] * [[Urashima-Taro og Tamatebako]] (japansk legende) == Naturvitskap == === Fysikk === * [[Elektronkonfigurasjon‏‎]] * [[Ioniseringspotensial‏‎‏‎]] * [[Kvanteoptikk]] * [[Van der Waals-radius‏‎]] === Kjemi === === Matematikk === * [[Galoisteori]] * [[Differenslikning]] * [[Multippelintegral]] (utviding av [[Integral]]) === Snø === * [[Snøbye]] * [[Snødrev]] * [[snøhole]] * [[Snøoverbygg]] * [[Snøskavl]] === Biologi === ==== Dyr ==== * [[Jack russel-terrier]] * [[Klapperslangar]] ==== Folk ==== * [[Hokklakul]] (ǫkla) * [[Legg]] * [[Lår]] ==== Planter ==== * [[Karse]] == Kultur == * [[Forlaget Norske Bøker]] * [[Hispanidad]] * [[Kirigami]] (japansk ord) * [[Kusudama]] (modulær avart av origami) * [[Origamist]] (yrke/hobbyist) * [[Ranma-Zushiki]] (treskoren japansk bok frå 1734) * [[Renju]] * [[Jul i Skomakargata]] * [[Magnus Hesselberg Ludwigsen]], fotograf ([https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_Hesselberg_Ludwigsen source]) * [[Søraust-asiatisk alder]] === Folkegrupper === === Mat og drikke === * [[Aglianico]] ([[:de:Aglianico|de]], [[:en:Aglianico|en]], [[:fr:Aglianico|fr]], [[:it:Aglianico|it]]) * [[Aglianico del Vulture]] ([[:de:Aglianico del Vulture|de]], [[:en:Aglianico del Vulture|en]], [[:fr:Aglianico del Vulture|fr]], [[:it:Aglianico del Vulture|it]]) * [[Meieriprodukt]] ([[:en:Dairy product|en]]; [[:sv:Mejeriprodukt|sv]]; [[:da:Mælkeprodukt|da]]; [[:es:Lácteo|es]]; [[:de:Milcherzeugnis|de]]; [[:fr:Produit laitier|fr]]) * [[Seilaks]] (raudfarga sei i olje) === Musikk === * [[Bandet BFG|BFG]] (goth-pop) * [[Bunnydrums]] (post-punk) * [[Died Pretty]] (aussie-rock) * [[Johannes Hanssen]] (norsk militærmusikar) * [[Leif Solberg]] (norsk komponist) * [[Lone Ranger]] (dub) * [[Karel Kryl]] <small>([[:en:Karel Kryl|en]])</small> * [[Alberich Mazák]] (barokkomponist) * [[Mango (songar)|Mango]] (italiensk popsongar og låtskrivar) <small>([[:en:Mango (singer)|en]])</small> * [[Sielun Veljet]] (finsk gruppe) * [[Sverre Bergh]] (norsk komponist og dirigent) * [[TV 21]] (britisk new-wave) === Religion og folketru === * [[Center for Jewish–Christian Understanding and Cooperation]] ([[:en:The Center for Jewish-Christian Understanding and Cooperation|en]]) ==== Overnaturlege vesen ==== ===Kystkultur=== * [[Farleisbevis]] (for båtar mellom 70 og 100 m) * [[Lokkar]] (reiskap) * [[Runddorg]] (reiskap) * [[Snurrevad]] (reiskap) * [[Væreigar]]/[[Nessekonge]] === Landbruk === * [[Rundballkuttar]] === Bustad === ==== Hustypar ==== * [[Bungalow]] * [[Drengestove]] * [[Hybel]] * [[Jurt]] * [[Murhus]] * [[Nālukettu]] (indisk generasjonsbolig) * [[Nipahytte]] (filipinsk hustype) * [[Rundhus]] (vanleg i Europa før romertida) * [[Skjyl]] (på seter) * [[Steinhus]] * [[Typehus]] * [[Tømmerhus]] * [[Vatara]] (indisk hustype) ==== Rom ==== * [[Alkove]] * [[Kammers]] * [[Kårstove]] * [[Matbu]] * [[Mørkeloft]] * [[Potetkjellar]] ==== Byggdetaljar ==== * [[Gardinbrett]] * [[Gardinstong]] * [[Dørhandtak]] * [[Dørklokke]] * [[Glugge]] * [[Luke]] (loft-, kjellarluke, osb.) * [[Møne]] * [[Parkettgolv]] * [[Trone]] ==== Møblar ==== * [[Bokskåp]] * [[Brødkiste]] * [[Kjøkenbenk]] * [[Klaffbord]] * [[Kleskåp]] * [[Kommode]] * [[Kråskåp]] * [[Salongbord]] * [[Sengbenk]] * [[Skjenk]] (møbel) * [[Skuff]] * [[Skuvseng]] * [[Tallerkenrekkje]] * [[Vasseng]] ==== Oppvarming ==== * [[Kamin]] ==== Koppar og kar ==== * * [[Dall]] * [[Kasse]] * [[Komme]] * [[Rinne]] ==== Anna innbu ==== * [[Dørmatte]] * [[Rullegardin]] * [[Ullteppe]] ==Samfunn== [[Bumerke]] === Administrasjon === * [[Thomas Henrich Møinichen]] ([1758–1845] sorenskriver i Søndre Gudbrandsdalen) * [[Statsarkiv]] === Helse === * [[Brakkesyke]] * [[Gangsperre]] * [[Munn og klovsjuke]] (storfe) * [[Pasientprotokoll]] * [[Radesyke]] ===Politikk=== * [[Dansk politikk]], sjå [[:da:Danmarks politik]] * [[Frontfagmodellen]] (lønsoppgjer) * [[Frie folkevalde]], stilde ved [[Stortingsvalet 1977]], -81, -85 og -89 * [[Nationale Legion]], stilde ved [[Stortingsvalet 1927]] * [[Politisk sosiologi]], sjå [[:no:Politisk sosiologi]] * [[Samfunnstemperatur]] * [[Skuggekabinett]] * [[Svensk politikk]], sjå [[:sv:Sveriges politik]] ===Katolske ordenar=== * [[Augustinarordenen]] * [[Karmelittordenen]] * [[Karteusarordenen]] === Næringsliv === * [[Akkordarbeid]] * [[Anbod]] * [[Attåtnæring]] * [[Dotterselskap]] * [[Moderselskap]] * [[Husleige]] * [[Hyllevare]] * [[Industrispionasje]] * [[Motell]] * [[Oljeselskap]] * [[Omsetnad]] * [[Pensjonat]] * [[Rimi]] * [[Spedisjon]] * [[Universitetsforlaget]] === Økonomi === * [[IBAN]] (https://sv.wikipedia.org/wiki/International_Bank_Account_Number) == Yrke == * [[Arborist]] * [[Bakstekone]] * [[Båtbyggar]] * [[Buntmakar]] (handverkar som arbeider med skinn og pels) * [[Byggmeister]] * [[Dreiar]] * [[Elektrikar]] * [[Forgyllar]] * [[Forskalingssnekkar]] * [[Fyrvaktar]] * [[Gipsmaker]] * [[Gravør]] * [[Hestehandlar]] * [[Inseminator]] * [[Kannestøypar]] * [[Karikaturteiknar]] * [[Klokkestøypar]] * [[Knivmakar]] * [[Kopparslagar]] * [[Korgmakar]] * [[Køyrekar]] * [[Lokomotivfører]] * [[Maskinist]] * [[Motormann]] (på skip) * [[Murar]] * [[Myntmeister]] (mellomalderyrke) * [[Møbelsnekkar]] * [[Møbeltapetserar]] * [[Nåtler]] eller nåtlerske (person som syr saman overleret på sko) * [[Orgelbyggar]] * [[Oppdagar]] * [[Ortose- og protesemaker]] * [[Paraplymakar]] * [[Pølsemakar]] * [[Repslagar]] * [[Røyert]] (ein som før i tida rodde tollarane ut til skip) * [[Salmakar]] * [[Seglmakar]] * [[Sjefsmeister]] (i sjøforsvaret) * [[Skipsmegler]] * [[Skjerslipar]] * [[Skreppehandlar]] * [[Slaktar]] * [[Stuert]] * [[Tapetserar]] * [[Telegrafist]] ==Språk== * [[Målføre i Telemark]] * [[Okka]] ([[:nb:Okka|nb]]) * [[Valdresmål]] ==Teknologi== === Mekanikk === * [[Herding]] * [[Eloksering]] * [[Smiing]] === Bygningsteknologi === * [[Golvplank]] * [[Grunnmur]] * [[Halmtapet]] * [[Huntonitt]] * [[Limbjelke]] * [[List]] * [[Murpipe]] * [[Murpuss]] * [[Parkett]] * [[Reisverk]] * [[Råbygg]] * [[Sponplate]] * [[Tapet]] * [[Takplate]] * [[Takstol]] * [[Tjørepapp]] * [[Ventilasjonssjakt]] * [[Vindskier]] === Kjøretøy === * [[Austin 7]] * [[BMC Mini]] * [[Kjelke]] * [[Skvettlapp]] * [[Steinsprut]] * [[Støytfangar]] * [[Sykkelstativ]] * [[Takboks]] * [[Takgrind]] * [[Vinduspussar]] * [[Vindusspylar]] * [[Volkswagen Schwimmwagen]] * [[Volvo PV]] * [[Volvo Amazon]] * [[Volvo P1800]] === Klede === * [[Kalosje]] * [[Fotklutar]] * [[Sennegras]] * [[Symaskin]] === Samferdsle === * [[Dosering]] * [[Fartshump]] * [[Vegstøv]] === Skipsteknologi === * [[Botnventil]] * [[Båtbygging]]  * [[Gummibåt]] * [[Maskintelegraf]] * [[Skvettbord]] ===Datateknologi=== * [[AMD64]] (føreslår at det flettast inn med [[Advanced Micro Devices]] (AMD) i artikkel [[x86-64]]) * [[Intel‏‎]] * [[Intel IA-32]] * [[Intel IA-64]] * [[PowerPC]] ===Informatikk=== * [[Modular Audio Recognition Framework]]/[[MARF]] ([[:en:Modular Audio Recognition Framework|(en)]],[[:simple:Modular Audio Recognition Framework|(simple)]],[[:es:Modular Audio Recognition Framework|(es)]],[[:de:Modular Audio Recognition Framework|(de)]]) === Reiskapar === * [[Runddorg]] * [[Skoskei]] * [[Vektlodd]] === Kvitvarer === == Ymse == * [[Bjørkelibakken]] * [[B-tekst]] * [[Sjumilsstøvlar]] (omgrep) * [[Tommelfingerregel]] * [[Wikipedia:Liste over norske målarar]] ([https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Liste_over_norske_malere bokmål-wiki]) == Personar == * '''A''':<br /> [[Joseph Albers]] (engelsk origamist) * '''B''':<br /> [[Marshall Bern]] (matematikar), [[David Brill]] (vestleg origamist) * '''E''':<br /> [[Peter Engel]] (vestleg origamist) * '''H''':<br /> [[Robert Harbin]] (vestleg origamist), [[Barry Hayes]] (matematikar) * '''K''':<br /> [[Kunihiko Kasahara]] (japansk origamist), [[Andrei Kolkoutine]] ([[:en:Andrei Kolkoutine]]), [[Jason Kreis]] (Fotballspelar frå USA) * '''L''':<br /> [[Robert J. Lang]] (vestleg origamist) * '''M''':<br /> [[Masao Okamura]] (japansk origamist), [[John Montroll]] (vestleg origamist), * '''O''': [[Jacqui Oatley]], studiogjest i TV2 sitt premier leaguestudio. * '''R''':<br /> [[Richard Petty]] ([[:no:Richard Petty|no]], [[:en:Richard Petty|en]]) * '''T''':<br /> [[Tomoko Fusé]] (japansk origamist), == Sjå òg == * [[Wikipedia:Ønska bilete|ynskjeliste for bilete]]. * [[wikipedia:artiklar vi bør ha|liste over artiklar vi bør ha]] * [[wikipedia:kjerneartiklar|kjerneartiklar]] som alle wikiprosjekt bør ha * [[spesial:wantedpages|etterspurde sider]] [[Kategori:Wikipedia-administrasjon|Ynskelista]] 70elaqv8gs5ly0b4z9t1shych7o06f9 0 5358 3650795 2549343 2026-04-17T09:48:56Z Snjorulfr 102868 Retting skrivefeil 3650795 wikitext text/x-wiki '''Wegner''' er eit [[tysk]] [[etternamn]] og ei norsk [[slekt]]. Namnet tyder '[[vogmakar|vognmakar]]', og er ein nord- og sentraltysk variasjon av [[Wagner]]. Wegner er ei slekt i [[Noreg]] med bakgrunn i [[Preussen]]. Slekta kom til Noreg i [[1823]] med generalkonsul og godseigar [[Jacob Benjamin Wegner]]. J. B. Wegner busette seg i Noreg som deleigar og nyutnemnd generaldirektør for [[Blaafarveværket]]. J. B. Wegner var gift med [[Henriette Seyler]], dotter av senatoren [[Heinrich Seyler]] frå [[Hamburg]]. Desse hadde sønene byfogd [[Johann Ludwig Wegner]], gift med [[Blanca Bretteville]], dotter av statsråd [[Christian Zetlitz Bretteville]], grosserar [[Heinrich Benjamin Wegner]], gift med [[Henriette Vibe]], og høgsterettsadvokat [[George Mygind Wegner]]. Frå Heinrich Benjamin Wegner stammar den nålevande slekta. == Personar med etternamn Wegner == * [[Jacob Benjamin Wegner]] ([[1795]]-[[1864]]). Fødd i [[Königsberg]] i Preussen. [[Industri]]mann, diplomat og godseigar. Stamfar for Wegner- slekta i Noreg. * [[Rolf Benjamin Wegner]], sorenskrivar. * [[Rolf Benjamin Wegner 1942]] (1942-) Son av sorenskrivar Wegner. Tidlegare politimeister i [[Bergen]]. * [[Hans J. Wegner]] (f. 1914 i [[Tønder]], [[Danmark]]. Ein dansk møbelsnekkar, møbelarkitekt og formgjevar. == Litteratur == * Wegner, Rolf B.: ''Familien Wegner'', Oslo 1967. == Kjelder == * ''Dictionary of American Family Names'', Oxford University Press, ISBN 0-19-508137-4 ved [http://www.ancestry.co.uk/name-origin?surname=wegner ancestry.co.uk] [[Kategori:Tyske slektsnamn]] [[Kategori:Norske slekter]] [[Kategori:Namn knytte til yrke]] a9q163l7hvly25000pz8aii0cpihgqx 3650801 3650795 2026-04-17T10:58:39Z Ranveig 39 Flikk 3650801 wikitext text/x-wiki '''Wegner''' er eit [[tysk]] [[etternamn]] og ei norsk [[slekt]]. Namnet tyder ‘[[vogn]]makar]]’, og er ein nord- og sentraltysk variasjon av [[Wagner]]. Wegner er ei slekt i [[Noreg]] med bakgrunn i [[Preussen]]. Slekta kom til Noreg i [[1823]] med generalkonsul og godseigar [[Jacob Benjamin Wegner]]. J. B. Wegner busette seg i Noreg som deleigar og nyutnemnd generaldirektør for [[Blaafarveværket]]. J. B. Wegner var gift med [[Henriette Seyler]], dotter av senatoren [[Heinrich Seyler]] frå [[Hamburg]]. Desse hadde sønene byfogd [[Johann Ludwig Wegner]], gift med [[Blanca Bretteville]], dotter av statsråd [[Christian Zetlitz Bretteville]], grosserar [[Heinrich Benjamin Wegner]], gift med [[Henriette Vibe]], og høgsterettsadvokat [[George Mygind Wegner]]. Frå Heinrich Benjamin Wegner stammar den nålevande slekta. == Personar med etternamn Wegner == * [[Jacob Benjamin Wegner]] ([[1795]]-[[1864]]). Fødd i [[Königsberg]] i Preussen. [[Industri]]mann, diplomat og godseigar. Stamfar for Wegner- slekta i Noreg. * [[Rolf Benjamin Wegner]], sorenskrivar. * [[Rolf Benjamin Wegner 1942]] (1942-) Son av sorenskrivar Wegner. Tidlegare politimeister i [[Bergen]]. * [[Hans J. Wegner]] (f. 1914 i [[Tønder]], [[Danmark]]. Ein dansk møbelsnekkar, møbelarkitekt og formgjevar. == Litteratur == * Wegner, Rolf B.: ''Familien Wegner'', Oslo 1967. == Kjelder == * ''Dictionary of American Family Names'', Oxford University Press, ISBN 0-19-508137-4 ved [http://www.ancestry.co.uk/name-origin?surname=wegner ancestry.co.uk] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske slektsnamn]] [[Kategori:Norske slekter]] [[Kategori:Namn knytte til yrke]] i32qsoaj20av4rj8myy21hvct5pjabu 3650802 3650801 2026-04-17T10:58:47Z Ranveig 39 3650802 wikitext text/x-wiki '''Wegner''' er eit [[tysk]] [[etternamn]] og ei norsk [[slekt]]. Namnet tyder ‘[[vogn]]makar’, og er ein nord- og sentraltysk variasjon av [[Wagner]]. Wegner er ei slekt i [[Noreg]] med bakgrunn i [[Preussen]]. Slekta kom til Noreg i [[1823]] med generalkonsul og godseigar [[Jacob Benjamin Wegner]]. J. B. Wegner busette seg i Noreg som deleigar og nyutnemnd generaldirektør for [[Blaafarveværket]]. J. B. Wegner var gift med [[Henriette Seyler]], dotter av senatoren [[Heinrich Seyler]] frå [[Hamburg]]. Desse hadde sønene byfogd [[Johann Ludwig Wegner]], gift med [[Blanca Bretteville]], dotter av statsråd [[Christian Zetlitz Bretteville]], grosserar [[Heinrich Benjamin Wegner]], gift med [[Henriette Vibe]], og høgsterettsadvokat [[George Mygind Wegner]]. Frå Heinrich Benjamin Wegner stammar den nålevande slekta. == Personar med etternamn Wegner == * [[Jacob Benjamin Wegner]] ([[1795]]-[[1864]]). Fødd i [[Königsberg]] i Preussen. [[Industri]]mann, diplomat og godseigar. Stamfar for Wegner- slekta i Noreg. * [[Rolf Benjamin Wegner]], sorenskrivar. * [[Rolf Benjamin Wegner 1942]] (1942-) Son av sorenskrivar Wegner. Tidlegare politimeister i [[Bergen]]. * [[Hans J. Wegner]] (f. 1914 i [[Tønder]], [[Danmark]]. Ein dansk møbelsnekkar, møbelarkitekt og formgjevar. == Litteratur == * Wegner, Rolf B.: ''Familien Wegner'', Oslo 1967. == Kjelder == * ''Dictionary of American Family Names'', Oxford University Press, ISBN 0-19-508137-4 ved [http://www.ancestry.co.uk/name-origin?surname=wegner ancestry.co.uk] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske slektsnamn]] [[Kategori:Norske slekter]] [[Kategori:Namn knytte til yrke]] rz16ltgba6kwv1e80ouxaf9hk5jikl1 0 5525 3650713 3519728 2026-04-17T02:33:02Z Zap648 120967 Lett infoboks 3650713 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar|periode=1903–1908}} '''Ragnhild Theodore Jølsen''' ({{levde|28. mars|1875|28. januar|1908|Jølsen, Ragnhild}}) var ein norsk forfattar. Ho var fødd og voks opp på storgarden [[Ekeberg i Enebakk|Ekeberg]] i [[Enebakk kommune|Enebakk]], men flytta til [[Kristiania]] i 1889 då familien fekk vanskar med økonomien. Då var ho 14 år gamal. Ho tok timar i modellering, og ho gjekk på [[Hartvig Nissen]]s skule. I 1896 flytta ho attende til Ekeberg i Enebakk og budde der med foreldra til mora døydde i 1903. Garden vart seld i 1904 og faren døydde i 1906. Ragnhild Jølsen var sterkt knytt til Enebakk. Med unnatak av ei stipendreise til Italia nokre månader i frå november 1906 til juli 1907, budde ho i Enebakk til ho døydde på nyåret i 1908. Båe foreldra sat inne med munnleg tradisjon, særleg mora, Pauline Jølsen. I modningsåra frå 1897-1903 samla ho tradisjonsstoff i heimettraktene. Dette fekk mykje å seia for diktinga hennar. I ''Brukshistorier'' (1907) er faren, Holm Jølsen, portrettert i brukseigaren Helle Holm. == Kontroversielle tema og symbolmetta språk == Jølsens språk er rikt og velklingande, og tematikken er tidviss prega av [[dekadanse]], i ætt med [[nyromantikken]]. Ragnhild Jølsen skildrar gjerne sterke kjensler og tek opp tema som var kontroversielle på den tid. I eit symbolmetta språk skriv ho om 'onde ting', og ofte står ei skuffa kvinne i sentrum for handlinga. Mennene er ikkje sjeldan svikefulle, meir eller mindre demoniske og med sterk erotisk utstråling. Det fanst dei som trudde at bøkene hennar var skrivne av ein mann. Jølsen er ein av få norske forfattarar som har skrive ein såkalla [[gotisk roman]], ''Rikka Gan''. Det var den boka ho sjølv sette høgst. Det kom eit nytt kunstnarleg løft med ''[[Hollases Krønike]]'' (1906), ein studie i vondskap. Det mest kjende verket hennar er ''Brukshistorier'' (1907). Ragnhild Jølsen dreiv rovdrift på eigne krefter, og skreiv dei bøkene ho er kjend for i løpet av 5 år. == Tidleg død == [[Ragnhild]] Jølsen var ein uvanleg gåverik forfattar, vakker og omsladra. Ho oppdaga verknaden av morfin då ho tok seg av den dødssjuke mor si. Den første biografen hennar, Antonie Tiberg, skriv at ho prøvde stoffet på seg sjølv av nyfikne. «Senere brukte hun av og til morfindråper, men var aldrig saa avhengig av giften at man kan kalde hende morfinist». (Sitert etter Christensen 1989, s. 80.) Antonie Tidberg har gjeve ei detaljert skildring av kva som hende då Ragnhild Jølsen døydde. På den tid budde ho saman med to eldre systrer, Dagny og Gudrun. Ho leid i blant av svevnløyse, og truleg var det eit uhell at ho fekk i seg for mykje av sovepulveret Kloral som var i bruk på den tid. Ikkje lenge etter at ho hadde fått i seg pulveret, fall ho om og døydde. I boka si om Ragnhild Jølsen prøver Kari Christensen å løyse nokre av gåtene som knyter seg til Ragnhild Jølsens liv, verk og tidlege død. [[Jens Bjørneboe]] har skrive ein halvdokumentarisk roman som skildrar livet til Ragnhild Jølsen, [[Drømmen og hjulet]], [[1964]]. == Verkliste == * ''Ve’s mor'', 1903 * ''Rikka Gan'', 1904 * ''Fernanda Mona'', 1905 * ''[[Hollases Krønike]]'', 1906 * ''Brukshistorier'', 1907 * ''Efterlatte arbeider'', 1908 == Litteratur == * Hans E. Kinck 1908 «Ved Ragnhild Jølsens død», gjenopptrykt i Kinck 1982: ''Samlede essays I'' s. 232-34 * Antonie Tiberg 1909: ''Ragnhild Jølsen i liv og digning'' * Willy Dahl 1975: Etterord ui utgave av ''Hollases krønike'' * Øivind Ribsskog 1976: '' Ragnhild Jølsens saga'' * Lorenz, Astrid 1981. Etterord i ''Rikka Gan'' * Kari Christensen 1989: ''Portrett på mørk treplate'' * Nordahl, Helge 1991:''...Tre kyss for den ensomme fugl Syv essays om Ragnhild Jølsens diktning'' * Håkon Tysdal 2008: ''Fra Ign til Fontana di Trevi - en reise gjennom Ragnhild Jølsens siste leveår'' * Astrid Lorenz: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ragnhild_J%C3%B8lsen/utdypning == Bakgrunnsstoff == * [http://www.krus.com/kunst/kunstnere/jolsen.html Meir om Jølsen] * [https://runeberg.org/authors/jolsen.html Ragnhild Jølsen på Prosjekt Runeberg] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar|Jølsen, Ragnhild]] [[Kategori:Folk frå Enebakk]] [[Kategori:Nyromantiske forfattarar]] [[Kategori:Ragnhild Jølsen| ]] 3qfa0jz3m04zcyq8zqddnh1ryy4wfz6 3650714 3650713 2026-04-17T02:47:41Z Zap648 120967 Sette namnet til mora i infoboksen 3650714 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar|periode=1903–1908|mor=Pauline Jølsen}} '''Ragnhild Theodore Jølsen''' ({{levde|28. mars|1875|28. januar|1908|Jølsen, Ragnhild}}) var ein norsk forfattar. Ho var fødd og voks opp på storgarden [[Ekeberg i Enebakk|Ekeberg]] i [[Enebakk kommune|Enebakk]], men flytta til [[Kristiania]] i 1889 då familien fekk vanskar med økonomien. Då var ho 14 år gamal. Ho tok timar i modellering, og ho gjekk på [[Hartvig Nissen]]s skule. I 1896 flytta ho attende til Ekeberg i Enebakk og budde der med foreldra til mora døydde i 1903. Garden vart seld i 1904 og faren døydde i 1906. Ragnhild Jølsen var sterkt knytt til Enebakk. Med unnatak av ei stipendreise til Italia nokre månader i frå november 1906 til juli 1907, budde ho i Enebakk til ho døydde på nyåret i 1908. Båe foreldra sat inne med munnleg tradisjon, særleg mora, Pauline Jølsen. I modningsåra frå 1897-1903 samla ho tradisjonsstoff i heimettraktene. Dette fekk mykje å seia for diktinga hennar. I ''Brukshistorier'' (1907) er faren, Holm Jølsen, portrettert i brukseigaren Helle Holm. == Kontroversielle tema og symbolmetta språk == Jølsens språk er rikt og velklingande, og tematikken er tidviss prega av [[dekadanse]], i ætt med [[nyromantikken]]. Ragnhild Jølsen skildrar gjerne sterke kjensler og tek opp tema som var kontroversielle på den tid. I eit symbolmetta språk skriv ho om 'onde ting', og ofte står ei skuffa kvinne i sentrum for handlinga. Mennene er ikkje sjeldan svikefulle, meir eller mindre demoniske og med sterk erotisk utstråling. Det fanst dei som trudde at bøkene hennar var skrivne av ein mann. Jølsen er ein av få norske forfattarar som har skrive ein såkalla [[gotisk roman]], ''Rikka Gan''. Det var den boka ho sjølv sette høgst. Det kom eit nytt kunstnarleg løft med ''[[Hollases Krønike]]'' (1906), ein studie i vondskap. Det mest kjende verket hennar er ''Brukshistorier'' (1907). Ragnhild Jølsen dreiv rovdrift på eigne krefter, og skreiv dei bøkene ho er kjend for i løpet av 5 år. == Tidleg død == [[Ragnhild]] Jølsen var ein uvanleg gåverik forfattar, vakker og omsladra. Ho oppdaga verknaden av morfin då ho tok seg av den dødssjuke mor si. Den første biografen hennar, Antonie Tiberg, skriv at ho prøvde stoffet på seg sjølv av nyfikne. «Senere brukte hun av og til morfindråper, men var aldrig saa avhengig av giften at man kan kalde hende morfinist». (Sitert etter Christensen 1989, s. 80.) Antonie Tidberg har gjeve ei detaljert skildring av kva som hende då Ragnhild Jølsen døydde. På den tid budde ho saman med to eldre systrer, Dagny og Gudrun. Ho leid i blant av svevnløyse, og truleg var det eit uhell at ho fekk i seg for mykje av sovepulveret Kloral som var i bruk på den tid. Ikkje lenge etter at ho hadde fått i seg pulveret, fall ho om og døydde. I boka si om Ragnhild Jølsen prøver Kari Christensen å løyse nokre av gåtene som knyter seg til Ragnhild Jølsens liv, verk og tidlege død. [[Jens Bjørneboe]] har skrive ein halvdokumentarisk roman som skildrar livet til Ragnhild Jølsen, [[Drømmen og hjulet]], [[1964]]. == Verkliste == * ''Ve’s mor'', 1903 * ''Rikka Gan'', 1904 * ''Fernanda Mona'', 1905 * ''[[Hollases Krønike]]'', 1906 * ''Brukshistorier'', 1907 * ''Efterlatte arbeider'', 1908 == Litteratur == * Hans E. Kinck 1908 «Ved Ragnhild Jølsens død», gjenopptrykt i Kinck 1982: ''Samlede essays I'' s. 232-34 * Antonie Tiberg 1909: ''Ragnhild Jølsen i liv og digning'' * Willy Dahl 1975: Etterord ui utgave av ''Hollases krønike'' * Øivind Ribsskog 1976: '' Ragnhild Jølsens saga'' * Lorenz, Astrid 1981. Etterord i ''Rikka Gan'' * Kari Christensen 1989: ''Portrett på mørk treplate'' * Nordahl, Helge 1991:''...Tre kyss for den ensomme fugl Syv essays om Ragnhild Jølsens diktning'' * Håkon Tysdal 2008: ''Fra Ign til Fontana di Trevi - en reise gjennom Ragnhild Jølsens siste leveår'' * Astrid Lorenz: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ragnhild_J%C3%B8lsen/utdypning == Bakgrunnsstoff == * [http://www.krus.com/kunst/kunstnere/jolsen.html Meir om Jølsen] * [https://runeberg.org/authors/jolsen.html Ragnhild Jølsen på Prosjekt Runeberg] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar|Jølsen, Ragnhild]] [[Kategori:Folk frå Enebakk]] [[Kategori:Nyromantiske forfattarar]] [[Kategori:Ragnhild Jølsen| ]] k87ybb778mc1trzcjn4a4ko2bi1l8z8 0 6462 3650680 3614911 2026-04-16T17:46:06Z Ranveig 39 Fjerna lenkjer 3650680 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Ingvar Ambjørnsen | bilete = Ingvar Ambjørnsen.jpg | fødd = {{fødselsdato og alder|1956|05|20}} | fødestad = [[Tønsberg]] | fødenamn = Ingvar Even Ambjørnsen | yrke = [[Forfattar]] | nasjonalitet = Norsk | periode = 1976- | sjanger = | tema = | rørsle = | debut = ''[[Pepsikyss]]'' (dikt), ''23-salen'' (roman) | ektemake = [[Gabriele Haefs]] | påverknad = | påverka = | prisar = | signatur = | nettside = | nettstad = | fotnotar = }} '''Ingvar Ambjørnsen''' ({{datoar|fødestad= i [[Tønsberg]]}}) var ein [[Noreg|norsk]] forfattar. Han debuterte i 1976 med diktsamlinga ''[[Pepsikyss]]'', og som romanforfattar med ''23-salen'' i 1981. Han fekk gjennombrotet sitt i 1986 med ''[[Hvite niggere]]''.<ref>{{kilde www|etternavn=Moi|fornavn=Morten |forfatter2=Norsk Forfattersentrum|dato=2017-04-26|tittel=Ingvar Ambjørnsen|verk=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Ingvar_Ambj%C3%B8rnsen}}</ref> I 1984 flytta Ambjørnsen til [[Hamburg]] i [[Tyskland]]. Han flytta heim att til Noreg i 2025 sidan han var sterkt svekka av sjukdom. Ambjørnsen døydde 19. juli 2025. Ambjørnsen blei æresborgar av Larvik 17. juni 2009. == Utgjevingar == * ''[[Pepsikyss]] (1976)'' * ''23-salen'' (roman, 1981) * ''Sarons ham'' (roman, 1982) * ''[[Den siste revejakta]]'' (roman, 1983) * ''Galgenfrist'' (roman, 1984) * ''Stalins øyne'' (roman, 1985) * ''[[Hvite niggere]]'' (roman, 1986) * ''Heksenes kors'' (roman, 1987) * ''Jesus står i porten'' (noveller, 1988) * ''San Sebastian Blues'' (roman, 1989) * ''Den mekaniske kvinnen'' (roman, 1990) * ''Det gyldne vakuum'' (roman, 1992) * ''[[Utsikt til paradiset]]'' (roman, 1993) * ''Sorte mor'' (noveller, 1994) * ''Fugledansen'' (roman, 1995) * ''[[Brødre i blodet]]'' (roman, 1996) * ''Natt til mørk morgen'' (noveller, 1997) * ''Husk hjelm!'' (artiklar, 1998) * ''Elsk meg i morgen'' (roman, 1999) * ''Sorte mor'' (noveller, 1999) * ''Dronningen sover'' (2000) * ''Tre døgn etter dommedag'' (artikkelsamling, 2000) * ''Dronningen sover'' (forteljing, 2000) * ''Dukken i taket'' (roman, 2001) * ''Delvis til stede'' (noveller, 2003) * ''Høyt oppe, langt nede'' (artikkelsamling, 2003) * ''Innocentia Park'' (roman, 2004) * ''Djevelens fødselsdag'' (noveller, 2006) * ''En lang natt på jorden'' (roman, 2007) * ''Opp Oridongo'' (roman, 2009) * ''Natten drømmer og dagen'' (roman, 2012) * ''Artikler i samling'' (2013) * ''Ut av ilden'' (2014) * ''Farvel til romanen. 24 timer i grenseland'' (2014) * ''Leilighetsdikt for hjemløse'' (2018) * ''Ekko av en venn'' (2019) * ''Ingen kan hjelpe meg'' (2020) === Pelle og Proffen-serien === * ''Kjempene faller'' (roman, 1987) * ''Døden på Oslo S'' (roman, 1988) * ''Giftige løgner'' (roman, 1989) * ''Sannhet til salgs'' (roman, 1990) * ''De blå ulvene'' (roman, 1991) * ''Flammer i snø'' (roman, 1992) * ''Etter orkanen'' (roman, 1993) * ''Hevneren fra himmelen'' (roman, 1994) * ''Storbyens stemme'' (roman, 1994) * ''Mordet på Aker Brygge'' (Pelle og Proffen som album, 1995) * ''Hevnen fra himmelen'' (roman, 1999) === Samson og Roberto-serien === * ''Arven etter Rin-Tin-Tei'' (roman, 1998) * ''Krakilske kamerater'' (roman, 1999) * ''Pater Pietros hemmelighet'' (roman, 2000) * ''Kaptein Nero'' (roman, 2013) === Fillip Mobergs eventyr === * ''Drapene i Barkvik'' (roman, 2005) * ''De levende og de døde'' (nettroman, podcast-roman, 2006) * ''Filip Moberg'' 2012 === Sakprosa === * ''Bellona - gudinna som ble vaktbikkje'' (1988) == Radioteateret == * Bergtatt ''(høyrespel, 2009)'' (regi: [[Erik Poppe]]) == Prisar og utmerkingar == * 1987 - [[Språklig samlings litteraturpris]] * 1988 - [[Cappelenprisen]] * 1990 - [[Rivertonprisen]] for ''Den mekaniske kvinnen'' * 1998 - [[Hamburg]] by sitt stipend * 1998 - [[Lübeck]] by sitt stipend * 1991 - 1980-talet si beste barne- og ungdomsbok, for ''Døden på Oslo S''. Prisen vart utdelt av [[Den Norske Bokhandlerforening]] * 1991 - Ungdommens bokpris i [[Hå kommune]] * 1995 - [[Brageprisen]], for ''Fugledansen'' * 1996 - [[Bokhandlarprisen]], for ''Brødre i blodet'' * 1999 - Vestfold Litteraturpris, for ''Elsk meg i morgen'' * 1999 - [[Riksmålsforbundets litteraturpris]], for ''Elsk meg i morgen'' * 2000 - [[Oslo bys kulturpris]] * 2001 - [[Jonasprisen]], for Elling-bøkene. Prisen er ein ærespris frå [[Institutt for spesialpedagogikk]] ved [[Universitetet i Oslo]] * 2001 - [[Tabuprisen]]. Prisen vart utdelt av [[Rådet for psykisk helse]] * 2002 - [[Grenseløs kommunikasjon]]. Prisen er ein kulturpris utdelt av [[Telenor]] * 2004 - [[Anders Jahres kulturpris]] * 2009 - [[Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl]] ==Kjelder== {{referansar}} == Bakgrunnsstoff == * [http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&cql=%28%28forfatter+%3D+%22ambj%C3%B8rnsen%2C+ingvar%22%29+AND+%28%28form+%3D+%22n%22%29+AND+%28innhold+%3D+%22v%22%29%29%29+AND+%28%28%28%28%28%28year+%3E%3D+%221690%22%29+AND+%28year+%3C%3D+%221699%22%29%29+OR+%28year+%3E%3D+%221790%22%29%29+AND+%28year+%3C%3D+%221799%22%29%29+OR+%28%28year+%3E%3D+%221890%22%29+AND+%28year+%3C%3D+%221899%22%29%29%29+OR+%28%28year+%3E%3D+%221990%22%29+AND+%28year+%3C%3D+%221999%22%29%29%29 Digitaliserte bøker av Ingvar Ambjørnsen]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} hjå Nasjonalbiblioteket * {{Kjelde bok | forfattar= Øystein Rottem | utgjeve= 1998 | artikkel= Ingvar Ambjørnsen : Outsiderne og de sosiale tapernes talerør | tittel= Norges litterturhistorie : Vår egen tid : 1980-1998 | stad= Oslo | forlag= Cappelen | side=607-620 | ISBN=82-02-16426-5 | id= | kommentar= | url=http://www.nb.no/utlevering/nb/96688e0285157f8a866bc47541ebf4e7#&struct=DIV606 }} * [http://www.nb.no/bibsok/search.jsf?query=%22Ingvar%20Ambj%C3%B8rnsen%22 Ingvar Ambjørnsen i Biblioteksøk] {{litteraturspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ingvar Ambjørnsen| ]] [[Kategori:Norske romanforfattarar]] [[Kategori:Norske novelleforfattarar]] [[Kategori:Norske ungdomsbokforfattarar]] [[Kategori:Norske barnebokforfattarar]] [[Kategori:Norske kriminalforfattarar]] [[Kategori:Folk frå Larvik]] [[Kategori:Forfattarar frå Vestfold]] [[Kategori:Vinnarar av Brageprisen]] [[Kategori:Vinnarar av Rivertonprisen]] [[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 1981]] [[Kategori:Vinnarar av Cappelenprisen]] c5yy6a3leotf5p8zsuy9whibdrn3ekv 0 7517 3650716 3650518 2026-04-17T02:48:43Z Zap648 120967 /* Folk frå Enebakk */ Ragnhild Jølsen 3650716 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk kommune | namn = Enebakk | våpen = Enebakk_komm.svg | fylke = Akershus | senter = [[Kirkebygda]] | areal = 233 | landareal = 196 | vassareal = 37 | målform = bokmål | ordførar = Christopher Leiknes | ordførarparti = Ap | ordførarår = 2023 | kommunenummer = 3220 | url = [http://www.enebakk.kommune.no www.enebakk.kommune.no] }} '''Enebakk''' er ein [[kommune]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grensar til kommunane [[Rælingen kommune|Rælingen]] og [[Lørenskog kommune|Lørenskog]] i nord, [[Oslo kommune|Oslo]] og [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] i vest og [[Indre Østfold kommune|Indre Østfold]] i sør, i tillegg til [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] kommune i nordaust over [[Øyeren]]. [[Kirkebygda]] er [[Kommunesenter|kommunesenteret]] i Enebakk og får namnet sitt etter [[Enebakk kyrkje]], ei praktfull kyrkje frå [[mellomalderen]]. == Namn == Namnet Enebakk kjem frå det [[Gammalnorsk|gamalnorske]] gardsnamnet ''Ignarbakki''. ''Ign-'' skal vera eit gamalt namn på Preståa som renn gjennom Kirkebygda, medan ''bakki'' er bakke i tydinga «elvebreidd».<ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/Enebakk|tittel=Enebakk|forfattar=Thorsnæs, Geir og Askheim, Svein|språk=bokmål|utgjevar=Store Norske Leksikon|vitja=14.04.2026}}</ref> ==Folk frå Enebakk== *[[Ragnhild Jølsen]] (1875–1908), forfattar *[[Jens Bjørneboe]] (1920–1976), forfattar, flytta til [[Ekebergdalen]] i 1962<ref>[https://www.rb.no/lokal-kultur/uten-en-trad-ble-skrevet-i-enebakk/s/1-95-1823244 "Uten en tråd" ble skrevet i Enebakk]. [[Romerikes Blad]]. 13. november 2005.</ref> ==Galleri== [[File:Oyeren aerial 3.jpg|mini|venstre|Nordre [[Øyeren]]]] <gallery> Enebakk kirke - 1.JPG|[[Enebakk kyrkje]]{{foto|Øyvind Holmstad}} Vangen skistue.jpg|Vangen, eit populært turmål </gallery> ==Kjelder== {{referansar}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.enebakk.kommune.no Enebakk kommune] (Offisiell nettstad) {{spire|geografi|Akershus}} {{Akershus fylke}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Enebakk kommune| ]] [[Kategori:Kommunar i Akershus]] czdn77j908slmmyjz0ozsxd2lj288ei 0 29927 3650804 3431835 2026-04-17T11:09:30Z Ranveig 39 Infoboks frå en: 3650804 wikitext text/x-wiki {{Infoboks medisin | synonym = akutt subglottisk laryngitt, akutt pediatrisk laryngitt, laryngotrakeobronkitt | bilete= Croup steeple sign.jpg | bilettekst = «Kyrkjetårn-teiknet» på røntgenbilde av eit barn med krupp. | felt = [[Pediatri]] | symptom = «Bjeffete» hoste, [[stridor]], feber, tett nase<ref name=Au10>{{cite journal |vauthors=Rajapaksa S, Starr M | title = Croup – assessment and management | journal = Aust Fam Physician | volume = 39 | issue = 5 | pages = 280–2 |date=May 2010 | pmid = 20485713 }}</ref> | lengd = Vanlegvis 1–2 dagar, men kan vara opptil 7 dagar<ref name=Croup09/> | årsaker = Hovudsakleg viral<ref name=Au10/> | diagnose = Basert på symptom<ref name=PedN09>{{cite journal | author = Everard ML | title = Acute bronchiolitis and croup | journal = Pediatr. Clin. North Am. | volume = 56 | issue = 1 | pages = 119–33, x–xi |date=February 2009 | pmid = 19135584 | doi = 10.1016/j.pcl.2008.10.007 }}</ref> | differential = [[Epiglottitis]], airway [[foreign body]], [[bacterial tracheitis]]<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | prevention = [[influenza vaccine|Influenza]] and [[diphtheria vaccine|diphtheria]] vaccination<ref name=Cherry08/> | legemiddel = [[Kortikosteroid]], [[epinefrin]]<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | frekvens = 15 % av barn ein eller annan gong<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | dødsfall = Uvanleg<ref name=Au10/> }} '''Falsk krupp''', '''akutt subglottisk laryngitt''' eller '''akutt pediatrisk laryngitt''', òg stundom kalla '''laryngotrakeobronkitt''', er ein øvre luftvegsinfeksjon med oppsvelling av [[strupehovud]]et som oftast rammar [[born]] i tremånaders- til femårsalderen. Falsk krupp blir oftast utløyst av [[virus]]infeksjonar (ofte [[influensa]]), men [[bakterie]]lle infeksjonar kan òg utløyse sjukdommen.<ref name=Cherry08>{{cite journal | author = Cherry JD | title = Clinical practice. Croup | journal = N. Engl. J. Med. | volume = 358 | issue = 4 | pages = 384–91 | year = 2008 | pmid = 18216359 | doi = 10.1056/NEJMcp072022 }}</ref> Den genetiske faktoren spelar truleg ei rolle, ettersom falsk krupp er vanlegare i nokre familiar enn andre. == Symptom == Karakteristiske symptom inkluderer hes stemme, ein karakteristisk «bjeffande» hoste, varierande grad av pustevanskar i form av [[inspiratorisk stridor]] (anstrengt innpust). Symptoma kan vera milde, moderate eller alvorlege.<ref name=Croup09>{{cite journal | author = Johnson D | title = Croup | journal = BMJ Clin Evid | volume = 2009 | year = 2009 | pmid = 19445760 | pmc = 2907784 }}</ref> Allmenntilstanden til barnet er oftast god, ein eventuell [[feber]] er låg (oftast under 38&nbsp;&deg;C), og pasienten vil normalt ''ikkje'' sikle eller ha svelgjeproblem &mdash; samanlikn [[epiglottitt]]. Ved falsk krupp med spreiing til [[bronkie|bronkiane]], etterkvart nedsett allmenntilstand og markant [[ekspiratorisk stridor]] (anstrengt utpust) i tillegg til [[inspiratorisk stridor]] er diagnosen gjerne [[akutt malign laryngotrakeobronkitt]]. Ved både epiglottitt og akutt malign laryngotrakeobronkitt er sjukehusinnlegging nødvendig. == Behandling == Behandling av falsk krupp inneber normalt lindring av symptoma. Fuktig luft har gunstig verknad. Oftast vil kald, fuktig luft verke best, men nokre pasientar responderer betre på varm, fuktig luft. Nokre stader er det vanleg å behandle falsk krupp med småe dosar av [[inhalerte lækjemiddel|inhalerte]] eller [[orale lækjemiddel|orale]] [[steroid]]ar. I særleg alvorlege fall kan det vera aktuelt med [[oksygenterapi]] eller [[adrenalin]]. == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.lommelegen.no/art/art2369.asp «Falsk krupp»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060811152248/http://www.lommelegen.no/art/art2369.asp |date=2006-08-11 }} frå [[Lommelegen.no]] {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Croup|Croup]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. desember 2005.'' {{refslutt}} {{medisinspire}} {{autoritetsdata}} [[kategori:Pediatri]] [[kategori:Otolaryngologi]] [[kategori:Sjukdommar i andedragssystemet]] [[Kategori:Virussjukdommar]] fl873e1qxrjx5mzff0h0qfo5sbh3mxk 3650805 3650804 2026-04-17T11:10:21Z Ranveig 39 3650805 wikitext text/x-wiki {{Infoboks medisin | synonym = akutt subglottisk laryngitt, akutt pediatrisk laryngitt, laryngotrakeobronkitt | bilete= Croup steeple sign.jpg | bilettekst = «Kyrkjetårn-teiknet» på røntgenbilde av eit barn med krupp. | felt = [[Pediatri]] | symptom = «Bjeffete» hoste, [[stridor]], feber, tett nase<ref name=Au10>{{cite journal |vauthors=Rajapaksa S, Starr M | title = Croup – assessment and management | journal = Aust Fam Physician | volume = 39 | issue = 5 | pages = 280–2 |date=May 2010 | pmid = 20485713 }}</ref> | lengd = Vanlegvis 1–2 dagar, men kan vara opptil 7 dagar<ref name=Croup09/> | årsaker = Hovudsakleg viral<ref name=Au10/> | diagnose = Basert på symptom<ref name=PedN09>{{cite journal | author = Everard ML | title = Acute bronchiolitis and croup | journal = Pediatr. Clin. North Am. | volume = 56 | issue = 1 | pages = 119–33, x–xi |date=February 2009 | pmid = 19135584 | doi = 10.1016/j.pcl.2008.10.007 }}</ref> | differential = [[Epiglottitis]], airway [[foreign body]], [[bacterial tracheitis]]<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | mottiltak= [[influensavaksine|Influensa-]] og [[difterivaksine]]<ref name=Cherry08/> | legemiddel = [[Kortikosteroid]], [[epinefrin]]<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | frekvens = 15 % av barn ein eller annan gong<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | dødsfall = Uvanleg<ref name=Au10/> }} '''Falsk krupp''', '''akutt subglottisk laryngitt''' eller '''akutt pediatrisk laryngitt''', òg stundom kalla '''laryngotrakeobronkitt''', er ein øvre luftvegsinfeksjon med oppsvelling av [[strupehovud]]et som oftast rammar [[born]] i tremånaders- til femårsalderen. Falsk krupp blir oftast utløyst av [[virus]]infeksjonar (ofte [[influensa]]), men [[bakterie]]lle infeksjonar kan òg utløyse sjukdommen.<ref name=Cherry08>{{cite journal | author = Cherry JD | title = Clinical practice. Croup | journal = N. Engl. J. Med. | volume = 358 | issue = 4 | pages = 384–91 | year = 2008 | pmid = 18216359 | doi = 10.1056/NEJMcp072022 }}</ref> Den genetiske faktoren spelar truleg ei rolle, ettersom falsk krupp er vanlegare i nokre familiar enn andre. == Symptom == Karakteristiske symptom inkluderer hes stemme, ein karakteristisk «bjeffande» hoste, varierande grad av pustevanskar i form av [[inspiratorisk stridor]] (anstrengt innpust). Symptoma kan vera milde, moderate eller alvorlege.<ref name=Croup09>{{cite journal | author = Johnson D | title = Croup | journal = BMJ Clin Evid | volume = 2009 | year = 2009 | pmid = 19445760 | pmc = 2907784 }}</ref> Allmenntilstanden til barnet er oftast god, ein eventuell [[feber]] er låg (oftast under 38&nbsp;&deg;C), og pasienten vil normalt ''ikkje'' sikle eller ha svelgjeproblem &mdash; samanlikn [[epiglottitt]]. Ved falsk krupp med spreiing til [[bronkie|bronkiane]], etterkvart nedsett allmenntilstand og markant [[ekspiratorisk stridor]] (anstrengt utpust) i tillegg til [[inspiratorisk stridor]] er diagnosen gjerne [[akutt malign laryngotrakeobronkitt]]. Ved både epiglottitt og akutt malign laryngotrakeobronkitt er sjukehusinnlegging nødvendig. == Behandling == Behandling av falsk krupp inneber normalt lindring av symptoma. Fuktig luft har gunstig verknad. Oftast vil kald, fuktig luft verke best, men nokre pasientar responderer betre på varm, fuktig luft. Nokre stader er det vanleg å behandle falsk krupp med småe dosar av [[inhalerte lækjemiddel|inhalerte]] eller [[orale lækjemiddel|orale]] [[steroid]]ar. I særleg alvorlege fall kan det vera aktuelt med [[oksygenterapi]] eller [[adrenalin]]. == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.lommelegen.no/art/art2369.asp «Falsk krupp»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060811152248/http://www.lommelegen.no/art/art2369.asp |date=2006-08-11 }} frå [[Lommelegen.no]] {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Croup|Croup]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. desember 2005.'' {{refslutt}} {{medisinspire}} {{autoritetsdata}} [[kategori:Pediatri]] [[kategori:Otolaryngologi]] [[kategori:Sjukdommar i andedragssystemet]] [[Kategori:Virussjukdommar]] bmrtuvtx86jfst02jvmn4yzq2ojwoip 3650808 3650805 2026-04-17T11:20:33Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Falsk krupp]] til [[Krupp]]: Engelsk Wikipedia og Store Medisinske Leksikon har fellesartikkel for ekte og falsk krupp. 3650805 wikitext text/x-wiki {{Infoboks medisin | synonym = akutt subglottisk laryngitt, akutt pediatrisk laryngitt, laryngotrakeobronkitt | bilete= Croup steeple sign.jpg | bilettekst = «Kyrkjetårn-teiknet» på røntgenbilde av eit barn med krupp. | felt = [[Pediatri]] | symptom = «Bjeffete» hoste, [[stridor]], feber, tett nase<ref name=Au10>{{cite journal |vauthors=Rajapaksa S, Starr M | title = Croup – assessment and management | journal = Aust Fam Physician | volume = 39 | issue = 5 | pages = 280–2 |date=May 2010 | pmid = 20485713 }}</ref> | lengd = Vanlegvis 1–2 dagar, men kan vara opptil 7 dagar<ref name=Croup09/> | årsaker = Hovudsakleg viral<ref name=Au10/> | diagnose = Basert på symptom<ref name=PedN09>{{cite journal | author = Everard ML | title = Acute bronchiolitis and croup | journal = Pediatr. Clin. North Am. | volume = 56 | issue = 1 | pages = 119–33, x–xi |date=February 2009 | pmid = 19135584 | doi = 10.1016/j.pcl.2008.10.007 }}</ref> | differential = [[Epiglottitis]], airway [[foreign body]], [[bacterial tracheitis]]<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | mottiltak= [[influensavaksine|Influensa-]] og [[difterivaksine]]<ref name=Cherry08/> | legemiddel = [[Kortikosteroid]], [[epinefrin]]<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | frekvens = 15 % av barn ein eller annan gong<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | dødsfall = Uvanleg<ref name=Au10/> }} '''Falsk krupp''', '''akutt subglottisk laryngitt''' eller '''akutt pediatrisk laryngitt''', òg stundom kalla '''laryngotrakeobronkitt''', er ein øvre luftvegsinfeksjon med oppsvelling av [[strupehovud]]et som oftast rammar [[born]] i tremånaders- til femårsalderen. Falsk krupp blir oftast utløyst av [[virus]]infeksjonar (ofte [[influensa]]), men [[bakterie]]lle infeksjonar kan òg utløyse sjukdommen.<ref name=Cherry08>{{cite journal | author = Cherry JD | title = Clinical practice. Croup | journal = N. Engl. J. Med. | volume = 358 | issue = 4 | pages = 384–91 | year = 2008 | pmid = 18216359 | doi = 10.1056/NEJMcp072022 }}</ref> Den genetiske faktoren spelar truleg ei rolle, ettersom falsk krupp er vanlegare i nokre familiar enn andre. == Symptom == Karakteristiske symptom inkluderer hes stemme, ein karakteristisk «bjeffande» hoste, varierande grad av pustevanskar i form av [[inspiratorisk stridor]] (anstrengt innpust). Symptoma kan vera milde, moderate eller alvorlege.<ref name=Croup09>{{cite journal | author = Johnson D | title = Croup | journal = BMJ Clin Evid | volume = 2009 | year = 2009 | pmid = 19445760 | pmc = 2907784 }}</ref> Allmenntilstanden til barnet er oftast god, ein eventuell [[feber]] er låg (oftast under 38&nbsp;&deg;C), og pasienten vil normalt ''ikkje'' sikle eller ha svelgjeproblem &mdash; samanlikn [[epiglottitt]]. Ved falsk krupp med spreiing til [[bronkie|bronkiane]], etterkvart nedsett allmenntilstand og markant [[ekspiratorisk stridor]] (anstrengt utpust) i tillegg til [[inspiratorisk stridor]] er diagnosen gjerne [[akutt malign laryngotrakeobronkitt]]. Ved både epiglottitt og akutt malign laryngotrakeobronkitt er sjukehusinnlegging nødvendig. == Behandling == Behandling av falsk krupp inneber normalt lindring av symptoma. Fuktig luft har gunstig verknad. Oftast vil kald, fuktig luft verke best, men nokre pasientar responderer betre på varm, fuktig luft. Nokre stader er det vanleg å behandle falsk krupp med småe dosar av [[inhalerte lækjemiddel|inhalerte]] eller [[orale lækjemiddel|orale]] [[steroid]]ar. I særleg alvorlege fall kan det vera aktuelt med [[oksygenterapi]] eller [[adrenalin]]. == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.lommelegen.no/art/art2369.asp «Falsk krupp»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060811152248/http://www.lommelegen.no/art/art2369.asp |date=2006-08-11 }} frå [[Lommelegen.no]] {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Croup|Croup]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. desember 2005.'' {{refslutt}} {{medisinspire}} {{autoritetsdata}} [[kategori:Pediatri]] [[kategori:Otolaryngologi]] [[kategori:Sjukdommar i andedragssystemet]] [[Kategori:Virussjukdommar]] bmrtuvtx86jfst02jvmn4yzq2ojwoip 3650810 3650808 2026-04-17T11:25:35Z Ranveig 39 Flikk 3650810 wikitext text/x-wiki {{om}} {{Infoboks medisin | synonym = akutt subglottisk laryngitt, akutt laryngitt, laryngotrakeobronkitt | bilete= Croup steeple sign.jpg | bilettekst = «Kyrkjetårn-teiknet» på røntgenbilde av eit barn med krupp. | felt = [[Pediatri]] | symptom = «Bjeffete» hoste, [[stridor]], feber, tett nase<ref name=Au10>{{cite journal |vauthors=Rajapaksa S, Starr M | title = Croup – assessment and management | journal = Aust Fam Physician | volume = 39 | issue = 5 | pages = 280–2 |date=May 2010 | pmid = 20485713 }}</ref> | lengd = Vanlegvis 1–2 dagar, men kan vara opptil 7 dagar<ref name=Croup09/> | årsaker = Hovudsakleg viral<ref name=Au10/> | diagnose = Basert på symptom<ref name=PedN09>{{cite journal | author = Everard ML | title = Acute bronchiolitis and croup | journal = Pediatr. Clin. North Am. | volume = 56 | issue = 1 | pages = 119–33, x–xi |date=February 2009 | pmid = 19135584 | doi = 10.1016/j.pcl.2008.10.007 }}</ref> | differential = [[Epiglottitis]], airway [[foreign body]], [[bacterial tracheitis]]<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | mottiltak= [[influensavaksine|Influensa-]] og [[difterivaksine]]<ref name=Cherry08/> | legemiddel = [[Kortikosteroid]], [[epinefrin]]<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | frekvens = 15 % av barn ein eller annan gong<ref name=PedN09/><ref name=Cherry08/> | dødsfall = Uvanleg<ref name=Au10/> }} '''Krupp''' er ein øvre luftvegsinfeksjon med oppsvelling av [[strupehovud]]et. Sjukdommen blir oftast utløyst av [[virus]]infeksjonar (ofte [[influensa]]), men [[bakterie]]lle infeksjonar kan òg utløyse sjukdommen.<ref name=Cherry08>{{cite journal | author = Cherry JD | title = Clinical practice. Croup | journal = N. Engl. J. Med. | volume = 358 | issue = 4 | pages = 384–91 | year = 2008 | pmid = 18216359 | doi = 10.1056/NEJMcp072022 }}</ref> Ein skil mellom '''ekte krupp''', som kan opptre i samband med [[difteri]], og '''falsk krupp''', som har andre årsaker. Ekte krupp opptrer svært sjeldan i land der barn blir vaksinert mot difteri, som Noreg.<ref>{{snl|sml=ja|krupp}}</ref> Falsk krupp rammar som oftast [[born]] i tremånaders- til femårsalderen. Den genetiske faktoren spelar truleg ei rolle, ettersom falsk krupp er vanlegare i nokre familiar enn andre. == Symptom == Karakteristiske symptom inkluderer hes stemme, ein karakteristisk «bjeffande» hoste, varierande grad av pustevanskar i form av [[inspiratorisk stridor]] (anstrengt innpust). Symptoma kan vera milde, moderate eller alvorlege.<ref name=Croup09>{{cite journal | author = Johnson D | title = Croup | journal = BMJ Clin Evid | volume = 2009 | year = 2009 | pmid = 19445760 | pmc = 2907784 }}</ref> Allmenntilstanden til barnet er oftast god, ein eventuell [[feber]] er låg (oftast under 38&nbsp;&deg;C), og pasienten vil normalt ''ikkje'' sikle eller ha svelgjeproblem &mdash; samanlikn [[epiglottitt]]. Ved falsk krupp med spreiing til [[bronkie|bronkiane]], etterkvart nedsett allmenntilstand og markant [[ekspiratorisk stridor]] (anstrengt utpust) i tillegg til [[inspiratorisk stridor]] er diagnosen gjerne [[akutt malign laryngotrakeobronkitt]]. Ved både epiglottitt og akutt malign laryngotrakeobronkitt er sjukehusinnlegging nødvendig. == Behandling == Behandling av falsk krupp inneber normalt lindring av symptoma. Fuktig luft har gunstig verknad. Oftast vil kald, fuktig luft verke best, men nokre pasientar responderer betre på varm, fuktig luft. Nokre stader er det vanleg å behandle falsk krupp med småe dosar av [[inhalerte lækjemiddel|inhalerte]] eller [[orale lækjemiddel|orale]] [[steroid]]ar. I særleg alvorlege fall kan det vera aktuelt med [[oksygenterapi]] eller [[adrenalin]]. == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.lommelegen.no/art/art2369.asp «Falsk krupp»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060811152248/http://www.lommelegen.no/art/art2369.asp |date=2006-08-11 }} frå [[Lommelegen.no]] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Croup|Croup]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. desember 2005.'' {{refslutt}} {{medisinspire}} {{autoritetsdata}} [[kategori:Pediatri]] [[kategori:Otolaryngologi]] [[kategori:Sjukdommar i andedragssystemet]] [[Kategori:Virussjukdommar]] 57pnm2sl36zut85pk0vwcgu25kulxoa 0 29943 3650806 2528847 2026-04-17T11:20:25Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Krupp]] til [[Krupp (fleirtyding)]] 2528847 wikitext text/x-wiki '''Krupp''' er eit ord med fleire tydingar: * For den utbreidde luftvegssjukdommen med bjeffande hoste og anstrengt innpust blant born i tremånaders- til femårsalderen, sjå '''[[falsk krupp]]'''. * For [[difteri]] i halsen, sjå '''[[ekte krupp]]'''. * For den tyske familien med etternamnet Krupp, sjå '''[[familien Krupp]]'''. {{fleirtyding}} bu7rowfv58t78txav0935c4g3cfoirs 3 50779 3650753 259478 2026-04-17T07:50:22Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650753 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 3 50782 3650752 259483 2026-04-17T07:50:18Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650752 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 3 55267 3650748 289301 2026-04-17T07:49:50Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650748 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 3 55460 3650751 289809 2026-04-17T07:50:05Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650751 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 3 55578 3650749 290155 2026-04-17T07:49:56Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650749 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 3 63203 3650750 353030 2026-04-17T07:50:00Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650750 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 0 63506 3650684 3536635 2026-04-16T18:43:37Z Ranveig 39 Geoboks 3650684 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjellkjede|kart=LagedesKellerwalds.png|karttekst=Plasseringa av Kellerwald i Tyskland.}} '''Kellerwald''' er ei låg [[fjellkjede]] i nordvestlege delar av [[Hessen]] i [[Tyskland]]. Ho når ei høgd på 675 meter over havet. Fjellkjeda inneheld den største samanhengande [[bøk]]eskogen i Tyskland og den einaste nasjonalparken i Hessen, Kellerwald-Edersee nasjonalpark. == Geografi == Kellerwald ligg nord i Hessen i ''[[landkreis]]a'' [[Waldeck-Frankenberg]] og [[Schwalm-Eder-Kreis|Schwalm-Eder]]. I nord av Kellerwald ligg innsjøane [[Edersee]] og Affolderner, i nordaust grensar ho til [[Eder]]dalen, og mot aust og søraust til [[Schwalm]]dalen. I sørvest går fjellkjeda over i Wohradalen og inn i Burgwald i vest. På andre sida av Eder ligg Breite Struth. Innanfor Kellerwald finn ein ''Ederhöhen'', eit fjellområdet nord i kjeda som om lag dekkjer den tidlegare nemnde nasjonalparken, ''Keller'' (òg kalla ''Hoher Keller'' eller ''Hoher Kellerwald'', ei fjellkjede sør i Kellerwald) som frå sørvest til nordaust inneheld fjella Jeust (585&nbsp;m), Wüstegarten (675&nbsp;m), Hunsrück (636&nbsp;m) og Sauklippe (584&nbsp;m). == Etymologi == Kellerwald er kalla opp etter fjellkjeda kalla Keller. Ein har to mogelege opphav til namnet Keller. På byrjinga av 1600-talet vart det vunne ut [[kol]] her til dei mange [[jernverk]]a og [[kopar]]verka, som trengde kol til omnane sine. Dette førte til namnet ''Köhlerwald'' (Kolskogen), ofte uttalt som ''Köllerwald''. Det andre mogelege opphavet er at området opphavleg vart kalla ''Kahler Wald'', eit namn som kan vise til den store nedhogginga av skogen i tidlegare tider. ''Wald'' tyder «skog» på [[tysk]]. == Fjell == Dei lågaste områda i Kellerwald ligg nær Ederdalen i nærleiken av [[Edertal|Affoldern]] og er 194 meter over havet. Det høgaste punktet er Wüstegarten på 675 meter over havet. * Wüstegarten (675 m) – med ''Kellerwaldturm'' * Hohes Lohr (657 m) – med eit TV-tårn * Große Aschkoppe (640 m) * Hunsrück (636 m) * Traddelkopf (626 m) * Winterberg (617 m) – foten av Gr. Aschkoppe * Auenberg (611 m) * Kleine Aschkoppe (607 m) – foten av Gr. Aschkoppe * Ahornkopf (604 m) – foten av Traddelkopf * Dicker Kopf (604 m) * Jeust (585 m) * Talgang (566 m) * Ermerod / Peterskopf (ca. 540 m / 507 m) * Homberg (518 m) – med utkikkstårn == Elvar og innsjøar == Fleire elvar renn gjennom Kellerwald {| | width = "175" | * [[Eder]] * Gilsa * [[Schwalm]] * Urff | valign=top | * Wesebach * Wilde * Wohra |} To kunstige innsjøar ligg i Kellerwald: * [[Edersee]] * Affolderner See == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kellerwald|Kellerwald]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. juni 2007.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.nationalpark-kellerwald-edersee.de/ Kellerwald-Edersee nasjonalpark] * [http://www.kellerwald.de/ Regionen Kellerwald-Edersee ] * [http://www.kellerwaldsteig.de/ Kellerwaldsteig] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20061205225021/http://www.kellerwaldsteig.de/ |date=2006-12-05 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjellkjeder i Tyskland]] [[Kategori:Hessen]] [[Kategori:Nasjonalparkar i Tyskland]] [[Kategori:Skogar i Tyskland]] 1i6ebivyp6lyygexspsf84rj11mlgcd 3650685 3650684 2026-04-16T18:44:38Z Ranveig 39 Typ. 3650685 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjellkjede|kart=LagedesKellerwalds.png|karttekst=Plasseringa av Kellerwald i Tyskland.}} '''Kellerwald''' er ei låg [[fjellkjede]] i nordvestlege delar av [[Hessen]] i [[Tyskland]]. Ho når ei høgd på 675 meter over havet. Fjellkjeda inneheld den største samanhengande [[bøk]]eskogen i Tyskland og den einaste nasjonalparken i Hessen, Kellerwald-Edersee nasjonalpark. == Geografi == Kellerwald ligg nord i Hessen i ''[[landkreis]]a'' [[Waldeck-Frankenberg]] og [[Schwalm-Eder-Kreis|Schwalm-Eder]]. I nord av Kellerwald ligg innsjøane [[Edersee]] og Affolderner, i nordaust grensar ho til [[Eder]]dalen, og mot aust og søraust til [[Schwalm]]dalen. I sørvest går fjellkjeda over i Wohradalen og inn i Burgwald i vest. På andre sida av Eder ligg Breite Struth. Innanfor Kellerwald finn ein Ederhöhen, eit fjellområde nord i kjeda som om lag dekkjer den tidlegare nemnde nasjonalparken, Keller (òg kalla ''Hoher Keller'' eller ''Hoher Kellerwald'', ei fjellkjede sør i Kellerwald) som frå sørvest til nordaust inneheld fjella Jeust (585&nbsp;m), Wüstegarten (675&nbsp;m), Hunsrück (636&nbsp;m) og Sauklippe (584&nbsp;m). == Etymologi == Kellerwald er kalla opp etter fjellkjeda kalla Keller. Ein har to mogelege opphav til namnet Keller. På byrjinga av 1600-talet vart det vunne ut [[kol]] her til dei mange [[jernverk]]a og [[kopar]]verka, som trengde kol til omnane sine. Dette førte til namnet Köhlerwald (‘Kolskogen’), ofte uttalt som ''Köllerwald''. Det andre mogelege opphavet er at området opphavleg vart kalla ''Kahler Wald'', eit namn som kan vise til den store nedhogginga av skogen i tidlegare tider. ''Wald'' tyder «skog» på [[tysk]]. == Fjell == Dei lågaste områda i Kellerwald ligg nær Ederdalen i nærleiken av [[Edertal|Affoldern]] og er 194 meter over havet. Det høgaste punktet er Wüstegarten på 675 meter over havet. * Wüstegarten (675 m) – med ''Kellerwaldturm'' * Hohes Lohr (657 m) – med eit TV-tårn * Große Aschkoppe (640 m) * Hunsrück (636 m) * Traddelkopf (626 m) * Winterberg (617 m) – foten av Gr. Aschkoppe * Auenberg (611 m) * Kleine Aschkoppe (607 m) – foten av Gr. Aschkoppe * Ahornkopf (604 m) – foten av Traddelkopf * Dicker Kopf (604 m) * Jeust (585 m) * Talgang (566 m) * Ermerod / Peterskopf (ca. 540 m / 507 m) * Homberg (518 m) – med utkikkstårn == Elvar og innsjøar == Fleire elvar renn gjennom Kellerwald: {| | width = "175" | * [[Eder]] * Gilsa * [[Schwalm]] * Urff | valign=top | * Wesebach * Wilde * Wohra |} To kunstige innsjøar ligg i Kellerwald: * [[Edersee]] * Affolderner See == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kellerwald|Kellerwald]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. juni 2007.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.nationalpark-kellerwald-edersee.de/ Kellerwald-Edersee nasjonalpark] * [http://www.kellerwald.de/ Regionen Kellerwald-Edersee ] * [http://www.kellerwaldsteig.de/ Kellerwaldsteig] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20061205225021/http://www.kellerwaldsteig.de/ |date=2006-12-05 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjellkjeder i Tyskland]] [[Kategori:Hessen]] [[Kategori:Nasjonalparkar i Tyskland]] [[Kategori:Skogar i Tyskland]] njdljig29ax78phjvodtla9z74ee6pq 0 63915 3650690 3051949 2026-04-16T19:20:05Z ~2026-23392-40 154041 tatt vekk a-ending 3650690 wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |namn = |bilete = |bilettekst = |kart = Norway - Eigerøya.png |stad = [[Nordsjøen]] |koordinatar={{koord|58|26|56|N|05|56|33|E|vising=pålinje,tittel|type:island}} |øygruppe = |areal =19,9 |høgaste punkt =Varden |høgd =131 |land ={{NOR}} [[Noreg]] |land administrativ inndeling tittel=Fylke |land administrativ inndeling =[[Rogaland]] |land største by = |land største by folketal= |folketal = |folketal år = |folketettleik = }} '''Eigerøy''' er ei øy utanfor [[Egersund]] i [[Rogaland]]. Ho har eit areal på 19,9 km² og det høgaste punktet på øya er Varden med 131 meter over havet. Øya har fleire kjente verksemder, som [[Aker Kværner]], [[C-Map]] og [[Simrad]], og kulturminne, som [[Eigerøy fyr]] og krigsminne frå [[Noreg under andre verdskrigen|andre verdskrigen]]. [[Eigerøy bru]], som blei opna i [[1951]], gjer det enkelt å koma seg til og frå fastlandet. {{spire|geografi|Rogaland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Rogaland]] [[Kategori:Geografi i Eigersund]] c8momtyb4qfu13b3avlrwelsjkg3eak 3650721 3650690 2026-04-17T06:30:33Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-23392-40|~2026-23392-40]] ([[User talk:~2026-23392-40|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] 3051949 wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |namn = |bilete = |bilettekst = |kart = Norway - Eigerøya.png |stad = [[Nordsjøen]] |koordinatar={{koord|58|26|56|N|05|56|33|E|vising=pålinje,tittel|type:island}} |øygruppe = |areal =19,9 |høgaste punkt =Varden |høgd =131 |land ={{NOR}} [[Noreg]] |land administrativ inndeling tittel=Fylke |land administrativ inndeling =[[Rogaland]] |land største by = |land største by folketal= |folketal = |folketal år = |folketettleik = }} '''Eigerøya''' (òg '''Eigerøy''') er ei øy utanfor [[Egersund]] i [[Rogaland]]. Ho har eit areal på 19,9 km² og det høgaste punktet på øya er Varden med 131 meter over havet. Øya har fleire kjente verksemder, som [[Aker Kværner]], [[C-Map]] og [[Simrad]], og kulturminne, som [[Eigerøy fyr]] og krigsminne frå [[Noreg under andre verdskrigen|andre verdskrigen]]. [[Eigerøy bru]], som blei opna i [[1951]], gjer det enkelt å koma seg til og frå fastlandet. {{spire|geografi|Rogaland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Rogaland]] [[Kategori:Geografi i Eigersund]] mttgxpblkphwgswgh03r565s12ior3b 3650722 3650721 2026-04-17T06:30:58Z Ranveig 39 Tok ut tomme felt 3650722 wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |kart = Norway - Eigerøya.png |stad = [[Nordsjøen]] |koordinatar={{koord|58|26|56|N|05|56|33|E|vising=pålinje,tittel|type:island}} |areal =19,9 |høgaste punkt =Varden |høgd =131 |land ={{NOR}} [[Noreg]] |land administrativ inndeling tittel=Fylke |land administrativ inndeling =[[Rogaland]] }} '''Eigerøya''' (òg '''Eigerøy''') er ei øy utanfor [[Egersund]] i [[Rogaland]]. Ho har eit areal på 19,9 km² og det høgaste punktet på øya er Varden med 131 meter over havet. Øya har fleire kjente verksemder, som [[Aker Kværner]], [[C-Map]] og [[Simrad]], og kulturminne, som [[Eigerøy fyr]] og krigsminne frå [[Noreg under andre verdskrigen|andre verdskrigen]]. [[Eigerøy bru]], som blei opna i [[1951]], gjer det enkelt å koma seg til og frå fastlandet. {{spire|geografi|Rogaland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Rogaland]] [[Kategori:Geografi i Eigersund]] asbyaiizsmaue6qtb39zbw5x7xxv6ps 10 64541 3650803 3650533 2026-04-17T11:06:14Z Ranveig 39 +diagnose 3650803 wikitext text/x-wiki {{infoboks |overstil= color:black; background:#cccccc; |over= {{{namn|{{SIDENAMN}}}}} |felt1= Synonym |data1= {{{fleire namn|}}} {{{synonym|}}} |bilete= {{{bilete|{{#invoke:WikidataIB|getValue|P18|rank=best|fetchwikidata=ALL|onlysourced=no|noicon=true}}}}} |bilettekst={{{bilettekst|}}} |bilete2= {{{bilete2|}}} |bilettekst2={{{bilettekst2|}}} |felt2= Medisinsk namn |data2= {{{medisinsk namn|}}} |felt3= Felt |data3= {{{felt|}}} |felt5= Symptom |data5= {{{symptom|}}} |felt6=Årsaker |data6= {{{årsaker|}}} |felt7=Risiko |data7= {{{risiko|}}} |felt8= Mottiltak |data8= {{{mottiltak|}}} |felt9= Behandling |data9= {{{behandling|}}} |felt10=Lækjemiddel |data10= {{{legemiddel |}}} {{{lækjemiddel |}}} |felt11= Progonose |data11= {{{progonose|}}} |felt12= Frekvens |data12= {{{frekvens|}}} |felt13= Varigheit |data13= {{{lengd|}}}{{{varigheit|}}} |felt14= Komplikasjonar |data14= {{{komplikasjonar|}}} |felt15= Diagnose |data15= {{{diagnose|}}} |overskrift21= Klassifikasjonar og ressursar |felt21= Type |data21= {{{type|}}} |felt22= [[ICD9|ICD-9-kode:]] |data22= {{{ICD9|}}} |felt23= [[ICD-10 kodar|ICD-10-kode:]] |data23= {{{ICD10|}}} |felt24= [[ICPC-2|ICPC-2:]] |data24= {{{ICPC2|}}} |felt25= [[International Classification of Diseases for Oncology|ICD-O:]] |data25= {{{ICDO|}}} |felt26= [[OMIM]] |data26= {{#if: {{{OMIM|}}}|[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/dispomim.cgi?id={{{OMIM|}}} {{{OMIM|}}}] {{{OMIM_mult|}}} }} |felt27= [[Diseases Database|DiseasesDB]] |data27= {{#if: {{{DiseasesDB|}}}| [http://www.diseasesdatabase.com/ddb{{{DiseasesDB}}}.htm {{{DiseasesDB}}}] {{{DiseasesDB_mult|}}} }} |felt28= [[MedlinePlus]] |data28= {{#if: {{{MedlinePlus|}}}| [http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/{{{MedlinePlus}}}.htm {{{MedlinePlus}}}] {{{MedlinePlus_mult|}}}| }} |felt29= [[eMedicine]] |data29= {{#if: {{{eMedicineSubj|}}}| [http://www.emedicine.com/{{{eMedicineSubj}}}/topic{{{eMedicineTopic}}}.htm {{{eMedicineSubj}}}/{{{eMedicineTopic}}}] {{{eMedicine_mult|}}} }} |felt30= [[Medical Subject Headings|MeSH]] |data30= {{#if: {{{MeshID|}}}| [http://www.nlm.nih.gov/cgi/mesh/{{{MeshYear|2010}}}/MB_cgi?field=uid&term={{{MeshID}}} {{{MeshID}}}] }} |felt31= [[Medical Subject Headings|MeSH]] |data31= {{#if: {{{MeshNamn|}}}| ''[http://www.nlm.nih.gov/cgi/mesh/{{{MeshÅr|2006}}}/MB_cgi?mode=&term={{{MeshNamn}}}&field=entry#Tree{{{MeshNummer}}} {{{MeshNummer}}}]'' |{{#if: {{#property:P486}} |{{Wikidata|properties|P486|sep=,_|format=\[https://meshb.nlm.nih.gov/record/ui?ui=%p %p\]}}|}} }} |felt32= [[Elsevier|Dorlands<br/>/Elsevier]] |data32= {{#if: {{{Dorlands|}}}| ''[http://www.mercksource.com/pp/us/cns/cns_hl_dorlands_split.jsp?pg=/ppdocs/us/common/dorlands/dorland/{{{Dorlands}}}.htm {{{DorlandsID}}}]'' }} }}<noinclude> Bruk <pre> <nowiki> {{Infoboks medisin| | Namn = <!--om annleis enn sidenamnet--> | fleire namn = <!--synonym, ulike skrivemåtar osb.--> | medisinsk namn = | type = <!-om sjukdommen/organet el.l. høyrer til ei større gruppe/grupper--> | bilete = | bilettekst = | symptom = | komplikasjonar = | varigheit = | årsaker = | risiko = | diagnose = | mottiltak= | behandling= | frekvens= | ICD10 = | ICD9 = | ICPC2 = | ICDO = | OMIM = | eMedicineSubj = med | eMedicineTopic = 351 | DiseasesDB = 2546 | MedlinePlus = | MeshNamn = }} </nowiki> </pre> [[Kategori:Infoboksar|medisin]] </noinclude> bmyrkimyzfptfvqwkk1q3izifnv33os 10 75288 3650715 3628966 2026-04-17T02:48:13Z Zap648 120967 Skrivefeil? Å skriva morsnamnet skreiv over farsnamnet 3650715 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi |namn={{{tittel|}}} {{{namn|{{SIDENAMN}}}}} |bakgrunn=burlywood |undertekst={{#ifeq:{{{namn2|}}}|{{{namn|}}}|{{{kallenamn|}}}|{{{namn2|}}}}} |bilete={{#if:{{{bilete|}}}|{{{bilete|}}}|{{Bilete frå Wikidata|bilete={{{bilete|}}}}}}} |biletstorleik={{{bildestørrelse|}}} |bilettekst={{{bilettekst|}}} |fødenamn={{{fødenamn|}}} |verkeleg namn={{{verkeleg namn|}}} |alias={{{alias|}}} |pseudonym={{{pseudonym|{{{psevdonym|{{#property:P742}}}}}}}} |fødestad={{#invoke:Wikidata2|getValue|P19|{{{fødestad|hent_wikidata}}}}} |fødd={{{fødd|{{#property:P569}}}}} |død={{{død|{{#property:P570}}}}} |dødsstad={{#invoke:Wikidata2|getValue|P20|{{{dødsstad|hent_wikidata}}}}} |yrke={{#invoke:Wikidata2|getValue|P106|{{{yrke|hent_wikidata|}}}}} |mor={{#invoke:Wikidata2|getValue|P25|{{{mor|hent_wikidata|}}}}} |far={{#invoke:Wikidata2|getValue|P22|{{{far|hent_wikidata|}}}}} |slektningar={{{forhold|}}} |ektefelle={{#invoke:Wikidata2|getValue|P26|{{{ektefelle|{{{ektemake|hent_wikidata}}}}}}}} |partnar={{{partnar|}}} |sambuar= {{#invoke:Wikidata2|getValue|P451|{{{sambuar|hent_wikidata}}}}} |born={{#invoke:Wikidata2|getValue|P40|{{{born|hent_wikidata}}}}} |nasjonalitet={{{nasjonalitet|}}} |språk={{#invoke:Wikidata2|getValue|P103|{{{språk|hent_wikidata}}}}} |signatur={{{signatur|{{#property:P109}}}}} |signaturtekst={{{signaturtekst|}}} |tema={{{tema|}}} |sjanger={{#invoke:Wikidata2|getValue|P136|{{{genre|{{{sjanger|hent_wikidata}}}}}}}} |rørsle={{{bevegelse|}}}{{{rørsle|}}} |periode={{{periode|}}} |debut={{{debut|}}} |påverka av={{{påverknad|}}} |prisar={{#invoke:Wikidata2|getValue|P166|{{{prisar|hent_wikidata}}}}} |influerte={{{påverka|}}} |nettstad={{#if: {{{nettstad|}}}|[http://{{{nettstad|}}} {{{nettstad|}}}]|}} |url={{{nettside|}}} }}{{#if:{{#Property:P21}} |{{KategoriKjønn}} }}<noinclude> ==Bruk== <pre>{{Infoboks forfattar | namn = | bilete = | biletstorleik = | bilettekst = | verkeleg namn = | psevdonym = | fødd = | fødestad = | død = | dødsstad = | yrke = | nasjonalitet = | periode = | sjanger = | tema = | rørsle = | debut = | ektemake = | partnar = | born= | forhold = | påverknad = | påverka = | prisar = | signatur = | nettside = | nettstad = | fotnotar = }}</pre> ==Parametrar== {| class="wikitable" ! style="text-align: left" | Parameter ! style="text-align: left" | Forklaring |- | '''namn''' * | Namn på forfattaren |- | '''bilete''' | Fil: abc.jpg, xpz.png, 123.gif, etc. |- | '''biletstorleik''' | Storleiken på bilete: ''225px'' (set width), eller ''200x300px''. Default er 200px. |- | '''bilettekst''' | Bilettekst. Med t.d. dato bilete er tatt og fotograf |- | '''psevdonym''' | Forfattaren sine evt. psevdonym |- | '''fødd''' * | Fødselsdato |- | '''fødestad''' | Fødestad som by, land osv. |- | '''levde''' | Fødsels- og dødsdato:<nowiki>{{levde|1. januar|1901|31. desember|1974|Etternamn, Førenamn}} .</nowiki> |- | '''dødsstad''' | Kor forfattaren døydde. By, land osv. |- | '''yrke''' | Type forfattar: romanforfattar, novelleforfattar, journalist osv. |- | '''nasjonalitet''' | Nasjonaliteten til forfattaren |- | '''periode''' | Dato frå første til siste publikasjon |- | '''sjanger''' | Alle sjangrane forfattaren nytta |- | '''tema''' | Alle tema forfattaren skreiv om |- | '''rørsle''' | Den litterære rørsla forfattaren var ein del av |- | '''debut''' | Den første publikasjonen. |- | '''ektemake''' | Namn på ektemake. |- | '''partnar''' | Namn på langtidspartnarar. |- | '''born''' | Talet på born eller namn på born. |- | '''forhold''' | Namn på foreldre, søsken eller andre slektningar. Skriv forholdet i parantes bak namnet. |- | '''påverknad''' | Namn på forfattarar, litterære rørsler eller andre som har påverka arbeidet til forfattaren. |- | '''påverka''' | Namn på forfattarar, litterære rørsler eller andre som er påverka av forfattaren. |- | '''prisar''' | Namn på viktige prisar forfattaren har motteke. Døme: Nobelprisen i litteratur, Bookerprisen, Nordisk råds litteraturpris. |- | '''signatur''' | Eit bilete av signaturen til forfattaren. Bilete har breidda 128px. |- | '''nettside''' | Heile adressa til ei offisiell nettside. |- | '''nettstad''' | Den forenkla adressa (utan http://) til ein nettstad for forfattaren. |- | '''fotnotar''' | Ymse anna informasjon. |} [[Kategori:Infoboksar person|Forfattar]] [[no:Mal:Infoboks forfatter]] [[bg:Шаблон:Писател инфо]] [[ckb:داڕێژە:زانیاریدانی نووسەر]] [[en:Template:Infobox Writer]] </noinclude> op0g856uunzuwnjlpct7luxikazifkz 0 98031 3650682 3607070 2026-04-16T18:13:29Z Sailko 4465 3650682 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje |bilete=Kvalsund, chiesa evangelica, 1935, 02.jpg |byline = Kvalsund kyrkje{{foto|Sailko}} |innvigd=1892<ref name="kyrkjesøk">{{Kjelde www |url=https://kirkesok.no/kirke/201700101|tittel= Kvalsund kirke|vitja= 29. januar 2020|utgjevar= Kyrkjesøk}}</ref> |arkitekt=[[Christian Thams]] |materiale=Tre |kyrkjegard=Det er kyrkjegard ved kyrkja }} '''Kvalsund kyrkje''' er ei [[langkyrkje]] frå [[1892]] i [[Hammerfest kommune]] i [[Finnmark]] fylke. Byggverket er i tre og er bygd med 190 plassar. Arkitekt var [[Christian Thams]].<ref name="kyrkjesøk"/><ref name="NBL">{{Kjelde www |url=https://nkl.snl.no/Christian_Thams|tittel= Christian Thams|vitja= 21. juli 2015|utgjevar= Norsk kunstnerleksion |forfattar=Axel Mykleby }}</ref> Atkomst til staden er via [[Rv94]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{kulturminne|84848}} {{Kyrkjene i Hammerfest prosti}} {{spire|kyrkje|Finnmark}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kyrkjer i Hammerfest]] [[Kategori:Bygningar i Finnmark og Nord-Troms frå før 1944]] [[Kategori:Kyrkjer i Hammerfest prosti]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1892]] [[Kategori:Kulturminne i Hammerfest]] [[Kategori:Langkyrkjer i Nord-Hålogaland bispedømme]] jrxexqvrufdkxz272k9dph1h2pfxk16 0 100998 3650791 3230871 2026-04-17T08:28:13Z Ranveig 39 Mal:Omsett 3650791 wikitext text/x-wiki {{infoboks journalist}} '''Odd Reidar Solem''' ({{fødd-lua|7. juli 1949}}) er ein [[Noreg|norsk]] journalist. Han var med i det fyrste kullet ved medielina ved [[Høgskulen i Volda]] i 1973. Han arbeidde nokre år i avis før han vart tilsett i [[NRK]] i 1977. Frå 1989 var han redaktør i [[Romsdals Budstikke]] i [[Molde]], før han byrja i [[TV2]] i 1993. Han fekk i 2008 [[Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar]]. == Kjelder == *[http://www.regjeringen.no/nn/dep/kkd/pressesenter/Pressemeldingar/2008/odd-reidar-solem-i-tv2-far-kulturdeparte.html?id=511982 Odd Reidar Solem i TV2 får Kulturdepartementet sin nynorskpris] - regjeringa.no {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Odd Reidar Solem|Odd Reidar Solem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. september 2009.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske journalistar]] [[Kategori:TV2-journalistar]] [[kategori:NRK-journalistar]] [[kategori:Norske redaktørar]] [[kategori:Folk frå Aukra]] 3cu5ktfsoupzge3zxzq8nvpr3x0ctit 0 107545 3650781 3236625 2026-04-17T08:00:27Z Ranveig 39 3650781 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Jackie Brenston''' ({{levde|15. august|1930|15. desember|1979|Brenston, Jackie|}}) var ein [[USA|amerikansk]] [[Rhythm and blues|R&B]]-[[songar]] og [[saksofon]]ist som spelte i [[Ike Turner]] sitt band og medverka på det som mange reknar som [[den første rock and roll-songen]], «[[Rocket 88]]». Brenston var fødd i [[Clarksdale i Mississippi]], eit viktig [[blues]]område. Etter [[militærteneste]] kom han tilbake til Clarksdale i 1947 og lærte å spele [[tenorsaksofon]]. I 1950 kom han med i Ike Turner sitt band, Kings of Rhythm, som saksofonist og stundom vokalist. Gruppa hadde lokal suksess og [[B.B. King]] anbefalte dei for studioeigaren [[Sam Phillips]] i Memphis. Der gjorde dei fleire innspelingar tidleg i mars 1951, mellom anna «Rocket 88», der Brenston song vokalen. Han vart òg oppgjeven som låtskrivar. Phillips gav innspelingane til [[Chess Records]] i [[Chicago]], som gav ut «Rocket 88» som «Jackie Brenston and his Delta Cats» i staden for å nytte Turner sitt namn. Plata gjekk raskt til topps på den amerikanske R&B-lista til [[Billboard]] og heldt seg der i over ein månad. Phillips hevda seinare at dette var den første [[rock and roll]]-plata, noko som mange andre har sagt etter han, men dette kan han sagt for å framheve seg sjølv, sidan han hadde produsert plata. Det var derimot fleire andre kandidatar til denne tittelen. Phillips nytta suksessen med «Rocket 88» til å starte [[Sun Records]] året etter. Etter ei innspeling til skilde Brenston og Turner lag og Brenston slo seg saman med [[Lowell Fulson]] sitt band dei neste to åra. Han kom tilbake til Turner sitt band frå 1955 til 1962. Sjølv om han stundom song med bandet, gav ikkje Turner han lov til å synge «Rocket 88». Brenston var no vorte ein [[alkoholikar]] og heldt fram å spele i lokale band. Etter den siste plateinnspelinga han medverka på med [[Earl Hooker]] i 1963, arbeida han stundom som [[lastebilsjåfør]] før han døydde i [[Memphis]] i [[Tennessee]] av eit [[hjarteattakk]], 49 år gammal. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jackie Brenston|Jackie Brenston]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. september 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *** Jim Dawson og Steve Propes, ''What Was The First Rock'n'Roll Record?'', ISBN 0-571-12939-0 *** Nick Tosches, ''Unsung Heroes Of Rock'n'Roll'', ISBN 0-436-53203-4 </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske R&B-musikarar]] [[Kategori:USA-amerikanske bluesartistar]] [[Kategori:Folk frå Mississippi]] 16735933znehi4j9w5lzm6q2oskrv8m 0 113799 3650794 2517538 2026-04-17T09:44:49Z Snjorulfr 102868 Retting - GE gar tyder spjut, ikkje sverd. 3650794 wikitext text/x-wiki '''Edgar''' er eit [[mannsnamn]] med opphav i det gamal-engelske namnet ''Eadgar'', danna av ''ead'', «rikdom, lykke», og ''gar'', «spjut». ''Játgeirr'' var ei norrøn form av namnet. == Kjende personar med namnet == Personane i lista er ordna kronologisk etter fødselsår. * [[Edgar Allan Poe]] (1809–1849), amerikansk poet og forfattar * [[Edgar Rice Burroughs]] (1875–1950), amerikansk forfattar * [[Edgard Varèse]] (1883 - 1965), fransk-amerikansk komponist * [[Edgar B. Schieldrop]] (1891–1965), norsk ingeniør og professor i anvendt matematikk * [[J. Edgar Hoover]] (1895–1972), amerikansk, direktør for [[FBI]] frå 1924 til 1972 * [[Per Edgar Kokkvold]] (f. 1946), norsk journalist og redaktør * [[Edgar Savisaar]] (f. 1950), estisk politikar * [[Edgar M. Marthinsen]] (f. 1954), norsk professor i sosialt arbeid * [[Edgar Álvarez]] (f. 1980), honduransk fotballspelar [[Kategori:Mannsnamn]] 0wq62or1r4eap2fy2lmer6kraet6uz3 0 118928 3650785 3242441 2026-04-17T08:02:14Z Ranveig 39 3650785 wikitext text/x-wiki {{infoboks adeleg}} '''Karl August Friedrich av Waldeck og Pyrmont''' ({{levde|24. september|1704|29. august|1763}}) var fyrste av [[Waldeck og Pyrmont]] og kommandant for dei nederlandske styrkane under [[den austerrikske arvefølgjekrigen]]. Han var andre son av Friedrich Anton Ulrich av Waldeck-Pyrmont og Louise av Zweibrücken-Birkenfeld.. I 1728 døydde faren og den eldre broren Kristian Filip, så han vart den nye fyrsten. I den austerrikske arvefølgjekrigen vart han utpeikt som kommandant av den nederlandske armeen av [[statsgeneralen av Nederlanda]], som ei motvekt til [[Vilhelm IV av Orange]], som var heilt avhengig av svigerbroren [[Vilhelm av Cumberland|hertugen av Cumberland]]. [[Fil:Fürst Carl von Waldeck und Pyrmont und seine Familie.jpg|mini|left|Karl August av Waldeck og Pyrmont]] Den nederlandske armeen under Waldeck vart slått i [[slaget ved Fontenoy]], [[slaget ved Rocoux]] og [[slaget ved Lauffeld]]. I 1746 vart han feltmarskalk i [[Det tysk-romerske riket]]. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Karl August, Prince of Waldeck and Pyrmont|Karl August, Prince of Waldeck and Pyrmont]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. januar 2009.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *** [[:it:Carlo Augusto Federico di Waldeck e Pyrmont|Den italienske utgåva av artikkelen]] *** [http://genealogy.euweb.cz/waldeck/waldeck4.html Genealogy Euweb] </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nederlandske generalar]] [[Kategori:Tyske fyrstar]] [[Kategori:Fyrstar av Waldeck og Pyrmont]] [[Kategori:Austerrikske feltmarskalkar]] [[Kategori:Nederlendarar i den austerrikske arvefølgjekrigen]] jdt83b7yx1s9pxsqllenvxiujknmwda 0 123769 3650777 3233616 2026-04-17T07:57:35Z Ranveig 39 Fmt. 3650777 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist |namn = Brian Epstein |bakgrunn= ikkje-utøvande personell |verkeleg namn = Brian Samuel Epstein |fødd = 19. september 1934 |død = 27. august 1967 |yrke = Manager, [[impresario]] |aktive år = 1961—1967 |tilknytta musikkgrupper = [[The Beatles]], [[Gerry & The Pacemakers]], [[Billy J. Kramer|Billy J. Kramer with The Dakotas]], [[The Fourmost]] og [[Cilla Black]] |internettside = http://www.brianepstein.com }} '''Brian Samuel Epstein''' ({{levde|19. september|1934|27. august|1967|Epstein, Brian}}) var ein britisk musikkentrepenør og manager for [[The Beatles]]. Gjennom familieselskapet NEMS (North End Music Stores) var han òg manager for fleire andre artistar som [[Gerry & The Pacemakers]], [[Billy J. Kramer]] and the Dakotas, [[Cilla Black]] og [[The Remo Four]]. The Beatles spelte inn ein demo i [[Decca Records|Decca]] sine studio, som Epstein betalte for. Seinare overtalte han [[George Martin]] om å lytte til opptaka, sidan Decca ikkje var interessert i å signere The Beatles. Epstein fekk så tilbod om kontrakt (etter Martin hadde møtt gruppa) hos [[EMI]]-avdelinga [[Parlophone]], sjølv om dei tidlegare hadde fått avslag hos nesten alle andre britiske plateselskap. Epstein døydde av ein uheldig narkotikaoverdose i heimen sin i [[London]] i august 1967. Epstein har fått æra for suksessen The Beatles oppnådde tidleg i karrieren ved måten han styrte bandet på og hans sans for stil. [[Paul McCartney]] sa om Epstein: «Om nokon var den femte Beatle, så var det Brian»<ref name="Gellerp49"> Geller 1999 s. 49</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Brian Epstein|Brian Epstein]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. februar 2009.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ** {{kjelde bok | forfattar=Geller, Deborah | tittel=The Brian Epstein Story| forlag =Faber og Faber Ltd.| utgjeve=1999 | isbn=0-571-20156-3 }} </div> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.BrianEpstein.com Offisiell heimeside] * [http://www.beatlesagain.com/bbrian.html Epstein-biografi] * [http://www.imdb.com/name/nm0258432/ Epstein på IMDB] * [http://www.fyne.co.uk/index.php?item=250 Fyne Times - Brian Epstein] {{The Beatles}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:The Beatles]] [[Kategori:Engelske musikkmanagerar]] [[Kategori:Folk frå Liverpool]] dn58bc33d2mc74a3700k60tvsbq0zf5 0 142834 3650762 3312070 2026-04-17T07:53:14Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650762 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Henrik Kaarstad''' ({{levde|12. august|1865|13. desember|1927|Kaarstad, Henrik}})<ref>{{Kjelde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036754000881|tittel=001 Henrik Kaarstad - 0029 Engeset - 004 Strand-Engeset - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 1519 Volda herred|utgjevar=Digitalarkivet}}</ref> var ein norsk skulemann som stod bak oppstarten av [[Volda lærarskule]]. Han vart fødd i [[Innvik]] i [[Sogn og Fjordane]], men voks opp på garden Kårstad i [[Utvik]] dit foreldra flytte då han var barn. Utanom barneskulen gjekk Kaarstad amtsskulen i Gloppen, to-årig [[Stord Lærarhøgskule|lærarskule på Stord]] og Hambros mellomskule i Bergen. Han hadde tenkt å studere teologi, men då han i 1886 vart tilsett som styrar ved «Voldens høiere Almueskole», vart det ikkje noko. Sjølv om han ikkje vart teolog, var han heile livet oppteken av og engasjert i kristeleg og sosialt arbeid. Kaarstad var styrar av allmugeskulen til 1892. Då vart skulen nedlagd som følgje av den nye folkeskulelova av 1889. I 1892 vart Kaarstad, som no var gift med Johanne Flote frå [[Folkestad]] i Volda, tilsett som lærar og klokkar i [[Talvik]] i [[Finnmark]]. I 1893 drog paret attende til Volda og starta privat eit eitt-årig kurs for den lågare lærarprøva. Saman med [[Aage Stabell]] starta han i 1895 to-årig privat lærarskule i Volda. Kaarstad løyste i 1908 ut Stabell og vart eineeigar og styrar av skulen. Same året fekk skulen eksamensrett. Då han i åra etter [[Den fyrste verdskrigen|fyrste verdskrigen]] såg at lærarskulen snart ville verte fireårig, gjekk han i gang med å få reist eit nytt lærarskulebygg. Han fekk kjøpt ei tomt som han kalla «Kåretun». Her stod nybygget ferdig i 1922. Huset vart teikna av arkitekten [[Øyvin Berg Grimnes]].<ref>{{Citation|title=Bygga på Høgskuleområdet|url=https://www.hivolda.no/om-hogskulen-volda/fellesadministrasjonen/drift/campus/bygga-pa-hogskuleomradet|website=www.hivolda.no|accessdate=2021-05-18|language=nn}}</ref> Huset høyrer i dag til [[Høgskulen i Volda]] og vert kalla [[Henrik Kaarstad-huset]]. I tillegg til arbeidet i skulen var Henrik Kaarstad samfunnsengasjert. Han var medlem av skulestyret og heradstyret. Ein periode var han [[ordførarar i Volda|ordførar i Volda]]. Kaarstad skreiv fleire lærebøker til bruk i lærarskulen. Han var rektor på Volda lærarskule til han døydde i 1927. == Kjelder == * Ola Gjengedal: «Henrik Kaarstad» i ''Årbok for Nordfjord 1988''. * [[Peder Bergem]] (red): ''Forkynning, fellesskap, forsking : Volda lærarskule 1895-1995'', Høgskulen i Volda, ISBN 8299359007 == Fotnotar == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Volda]] [[Kategori:Folk frå Stryn]] [[Kategori:Norske pedagogar]] [[Kategori:Ordførarar i Volda]] 1t54w5r1xueeujfljlq66tsgk53v7rs 0 148825 3650668 3375225 2026-04-16T16:08:27Z Ranveig 39 Geoboks 3650668 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy|land=Skottland}} '''Eyebroughy''' (tidlegare ''Ibris'') er ei lita øy i [[Firth of Forth]], 200 meter utanfor [[East Lothian]] i [[Skottland]]. Ho ligg ikkje langt frå [[Gullane]] og 5 km frå [[North Berwick]]. Øya ligg i soknet [[Dirleton]].<ref>http://www.geo.ed.ac.uk/scotgaz/features/featuredetails1602.html</ref> Området er eit fuglereservat kjent for [[storskarv]]en som held til her. Det meste av øya er [[basalt]]isk med bergartar som vart lagt ned i [[karbontida]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Eyebroughy|Eyebroughy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. februar 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.geo.ed.ac.uk/scotgaz/features/featurefirst1602.html Eyebroughy] *[http://www.electricscotland.com/history/gazetteer/vol2page559.htm Eyebroughy på electricscotland.com] {{Øyar i Firth of Forth}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Firth of Forth]] bld8c612ew95q61fzdasdqr431kpof2 0 154096 3650759 3233422 2026-04-17T07:52:40Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650759 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |verv=[[Det Nye Folkepartiet|Leiar for Det Nye Folkepartiet]] |periode=1972-1973 |etterfylgjar=[[Magne Lerheim]] |verv2=[[Datatilsynet|Direktør i Datatilsynet]] |periode2=1980-1989 |etterfylgjar2=[[Georg Apenes]] }} '''Helge Lunde Seip''' ({{levde|5. mars|1919|29. januar|2004|Seip, Helge}}), fødd i [[Surnadal]], var ein [[Noreg|norsk]] [[sosialøkonom]] - [[cand.oecon.]] frå 1941 og [[jurist]] - [[cand.jur.]] frå 1942, [[redaktør]] og [[politikar]] for [[Venstre]]. Helge Seip var i mange år [[stortingsrepresentant]] for Oslo, frå 1954 til 1961 og frå 1965 til 1973. Han var [[parlamentarisk leiar]] for Venstre si [[stortingsgruppe]] 1970&ndash;1972. Frå 12. oktober 1965 til 29. august 1970 var Helge Seip [[statsråd]] og sjef for [[Kommunal- og arbeidsdepartementet]] ([[Norske kommunalministrar|kommunalminister]]) i [[Regjeringa Borten]]. Helge Seip var leiar for gruppa som braut ut frå Venstre og danna [[Det Liberale Folkepartiet|Det Nye Folkepartiet]] i 1972, som følgje av strid om [[EU-spørsmålet]]. Splittinga førte til ei sterk svekking av Venstre, og Det Nye Folkepartiet vart heller ingen suksess. Helge Seip var den første direktøren for [[Datatilsynet]]. Han fekk i 1999 [[Rosing-prisane|Rosingakademiet sin heiderspris]] for dette. Seip fekk også ei rekkje andre utmerkingar.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=HESE Seip, Helge (1919-2004) Det Nye Folkepartiet], Stortinget.</ref> I 1989 blei han utnemnd til kommandør av [[St. Olavs Orden]]. Han var innehavar av [[Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje]] og blei i 1983 tildelt [[Jacob Letterstedt-medaljen]]. Helge Seip var politisk redaktør/sjefsredaktør i [[Dagbladet]] 1954-1965. == Kjelder == * [http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=HESE Biografi – Stortinget.no, vitja 8. april 2010] ; Fotnotar {{reflist}} {{Norske kommunalministrar}} {{Leiarar for Venstre}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kommunalministrar]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Borten]] [[Kategori:Venstrestatsrådar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Det Nye Folkepartiet]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1954-1957]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1958-1961]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1965-1969]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1969-1973]] [[Kategori:DLF-politikarar]] [[Kategori:Redaktørar for Dagbladet]] [[Kategori:Politikarar frå Oslo]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Folk frå Surnadal]] [[Kategori:Leiarar for Venstre]] [[Kategori:Norske redaktørar]] qrm726e44jlpvdp64jzu5m87a7zhavm 0 156920 3650764 3239294 2026-04-17T07:53:35Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650764 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Henrik Rogert''' ({{levde|12. januar|1756|27. juni|1838|Rogert, Henrik}}) var ein norsk [[offiser]] og stortingsmann. Rogert var fødd i [[Trondheim]]. Han vart offiser i 1776, steig i gradene til han 1814 vart utnemnd til [[oberstløytnant]] for 2. trondhjemske [[infanteri]][[regiment]]. Frå 1818 fekk han [[vartpengar]]. Til det ordentlege [[Stortinget]] 1815-16 vart han vald til 3. representant frå [[Søndre Trondhjems amt]]. På tinget var han medlem av åtte komitear. Mellom anna var han medlem av komiteen som forhandla om finans-, skatte-, bank- og pengevesen, og komiteen om den [[geografi]]ske oppmålinga. Rogert var tildelt [[borgardådsmedaljen]] i sølv. Han døydde i [[Rennebu]], der han hadde budd sidan slutten av 1700-talet. [[Andreas Rogert]] var bror hans. == Kjelder == * [[Tallak Lindstøl]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914'', Kristiania, 1914, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg [http://www.nb.no/nbsok/nb/4578932abab5eac473a8cf59a17585c3?index=1#203 digital utgåve side 720] * {{PolSys|12449}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske offiserar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Sør-Trøndelag]] [[Kategori:Medaljen for borgardåd]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] j3po9wzede0urzorx4mg2donf7rqbzm 0 161210 3650691 3129461 2026-04-16T20:16:44Z Ziv 127914 ([[c:GR|GR]]) [[File:The Incredulity of Saint Thomas by Caravaggio.jpg]] → [[File:Caravaggio incredulity.jpg]] → File replacement: Updating from an old and lower-quality version to a newer version with better quality ([[c:c:GR]]) 3650691 wikitext text/x-wiki {{infoboks helgen|bilete=Thomas the Apostle mosaic.jpg|bilettekst=Mosaikk av Tomas.}} '''Tomas''' (òg skrive Thomas) var ein av dei tolv disiplane eller [[læresvein]]ane til [[Jesus]]. Han er også kalla «tvilaren» ettersom han tvilte på at Jesus hadde stått opp frå dei daude. Tomas blei seinare ein av dei kristne [[apostel|apostlane]], og er ofte omtala som Apostelen Tomas. Tomas tyder 'tvilling' på [[arameisk]], og namnet har òg vorte omsett med det greske ''Didymos''. Tomas har fleire festdagar. I [[ortodoks kristendom]] feirar ein han [[6. oktober]] og første søndag etter første påskedag. I [[den katolske kyrkja]] har han festdag [[3. juli]]. Tidlegare var den katolske feiringa den [[21. desember]]. Denne siste datoen er tradisjonelt kjend som [[Tomasmesse]] i Noreg. [[Tomasevangeliet]] og [[Barneevangeliet etter Tomas]] er tillagt apostelen. == Forteljingar om Tomas == [[Fil:Caravaggio incredulity.jpg|mini|venstre|''Thomas tvilaren'' (1601) av [[Caravaggio]] viser den tvilande apostelen med fingeren i såret i sida til Jesus.]] Tomas er omtalt i Nytestamentet og i dei [[apokryf]]e [[Tomasaktene]]. I Bibelen blir det fortalt at Thomas tvilte første gongen han trefte Jesus etter at Jesus stod opp frå dei daude. Då Jesus viste han såra på hendene og føtene, vart han overtydd. Tomasaktene, nedskrivne på 300-talet, fortel om underverk Tomas gjorde som apostel i India. [[Fil:Tomb of St. Thomas in India.JPG|mini|Grava til Tomas i Chennai i India.]] Tradisjonen fortel deretter at han virka som forkynnar og apostel i [[Persia]] og [[India]]. Den gamle ortodokse [[Malankarakyrkja]] i [[Kerala]] sør i [[India]] reknar såleis Tomas som sin apostel, og dei kristne der blir gjerne kalla «tomaskristne». Relikviane etter han skal vere i St. Thomas-katedralen i Mylapore utanfor [[Chennai]] i India, ein stad som i lang tid har vore pilegrimsmål for kristne. Òg i Den syriske ortodokse kyrkja spelar apostelen Tomas ei viktig rolle. Ifølgje gammal [[munnleg tradisjon]], vart Tomas drepen 3. juli år 72, ved å bli stukken ned med ei lanse eller eit spyd frå bakhald av ein heidning. I kyrkjekunsten blir apostlane tradisjonelt framstilte med kvart sitt attributt, ein gjenstand som vanlegvis viser til måten dei døydde på. Apostelen Thomas sitt attributt er ein vinkelhake eller [[lanse]]. == Vernehelgen == I katolsk tradisjon er Thomas vernehelgen for [[India]], [[Pakistan]], [[Portugal]], [[Saint Thomas]], [[Goa]], [[Vatikanstaten]], [[Urbino]], [[Parma]] og [[Riga]], arkitektar, bygningsarbeidarar, landmålarar, tømmermenn, murarar, steinhoggarar og teologar. Han skal kunna påkallast mot [[blindheit]], ved [[rygg]]smerter og for eit godt [[ekteskap]]. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Apostelen Thomas|Apostelen Thomas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. juli 2010.'' * {{snl|Tomasaktene}} * {{snl|Tomasevangeliet}} * {{snl|Tomasmesse}} *{{snl|thomaskristne}} </div> == Bakgrunnsstoff == *[http://www.katolsk.no/biografi/thomas.htm Den hellige Apostelen Thomas ( -72)] ved katolsk.no {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Tomas}} [[Kategori:Personar i det nye testamentet]] [[Kategori:Katolske helgenar]] [[Kategori:Kristne apostlar]] er3v7k8ckq78jkil7m3172yfaprwn1s 0 162061 3650780 3460249 2026-04-17T07:59:07Z Ranveig 39 3650780 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist| |namn=André Grétry |bakgrunn = klassisk |bilete=André Ernest Modeste Grétry.jpg |bilettekst=André Grétry |verkeleg namn=André-Ernest-Modeste Grétry |fødd=[[8. februar]] [[1741]] |fødestad = [[Liège]] i [[Belgia]] |død={{dødsdato og alder|1813|9|24|1741|2|8}} |dødsstad = [[Montmorency i Val-d'Oise|Montmorency]] i [[Val-d'Oise]] ved [[Paris]] |periode=[[Wienerklassisismen]] |sjanger = Kammermusikk, opera |yrke=[[Komponist]] }} '''André Ernest Modeste Grétry''' ({{levde|8. februar|1741|fødestad = i [[Liège]] i [[Fyrstbispedømet Liége]] i dagens [[Belgia]]|24. september|1813|dødsstad = i [[Montmorency i Val-d'Oise|Montmorency]] i [[Val-d'Oise]] ved [[Paris]]|Gretry, Andre}}) var ein [[komponist]] mest kjend for sine ''[[Opéra comique|opéras comiques]]''. Frå 1767 heldt han seg i [[Frankrike]], og han tok fransk statsborgarskap. == Biografi == [[Fil:Gretry - Casa natal (retocado).jpg|mini|venstre|Huset Grétry vart fødd i, i dag museum i [[Liège]]]] Far til André var fiolinist ved kyrkjene St. Martin og St. Denis i Liège, og han gav sonen den første musikkundervisninga. Seinare byrja André som korgut i kyrkja Saint-Denis. I memoarane sine nemner han den strenge korleiaren [[Georges-Henri Wenick]]. Den første [[cembalo]]- og komposisjonsundervisninga fekk han av [[Nicolas Rennekin]], seinare av [[Henri Moreau]], [[kapellmeister]] ved St. Paul. Større tyding fekk den praktisk rettleiinga han fekk ved å oververe framføringane til eit [[Italia|italiensk]] operaselskap. Her høyrde han [[opera]]ene til [[Baldassare Galuppi|Galuppi]], [[Giovanni Battista Pergolesi|Pergolesi]] og andre meistrar, og det førte til eit ynske om å gjere eigne studium i Italia. For å skaffe seg økonomiske middel komponerte han i 1759 ei [[messe i musikk|messe]] som han dediserte til [[kannik]]ane av katedralen i Liège, og det var takka vere eit stipend frå dei at han i mars 1759 kunne byrje på eit fem års studium ved ''Collège de Liège'' i [[Roma]]. Ifølgje han sjølv oppnådde han aldri meir enn å verte ein middelmåtig [[harmoni]]kar og [[kontrapunkt]]ikar. Frå 1762 fekk han undervising av [[Giovanni Battista Casali]], kapellmeister ved [[Laterankyrkja]]. I Roma komponerte han ein ''Confitebor'' som han sende til Liège, og for det romerske karnevalet i 1765 [[Intermezzo i opera|opera-intermezzoet]] (ein forløpar for [[operette]]n) ''La Vendemmiatrice'' som vart den første store suksessen hans. Han bestod ei prøve til det velrenommerte «Accademia dei Filarmonici» i [[Bologna]], til dette førebudde han seg saman med [[Giovanni Battista Martini|Padre Martini]]. Medan han enno var i Italia komponerte han seks [[strykekvartett]]ar som han seinare publiserte i Paris som opus 3. Det skal ha vore etter å studert [[orkestrering]]a av ein av [[Pierre-Alexandre Monsigny]] sine operaer som han hadde lånt av sekretæren sin ved den franske ambassaden i Roma at han eigna seg til fransk komisk opera. På nyttårsdagen 1767 forlét han Roma, og budde ei kort stund i [[Genève]] der han levde av musikk- og komposisjonsundervisning, og dessutan vart kjend med [[Voltaire]], og dessutan skreiv ein operette. Det var her han fekk den første kontakten sin med fransk musikk, og 1767 reiste han til Paris, der han etter ein relativt kort periode som ukjend og fattig musikar, mellom anna med hjelp av grev [[Gustaf Philip Creutz]], den [[Sverige|svenske]] ambassadøren, fekk suksess med dei komiske operaene sine ''Le Huron'' (1768) og ''Lucile'' (1769). Seinare følgde fleire suksessar, mellom anna med ''Le tableau parlant'', ''Zémire eit Azor'', ''L'ami dei la maison'', ''Raoul'' («Blaubart») og ''Richard Coeur-dei-Lion'', der dei seinare har vore populære fram til vår tid. [[Fil:Andre Gretry 1.jpg|mini|Grétry iført æreslegionmedaljen.]] Grétry skreiv rundt femti operaer i alt. Meisterstykka hans var ''Zémire eit Azor'' og ''Richard Coeur-de-lion'' – det første skriven 1771, den andre i 1784. ''Richard Coeur-de-lion'' vart indirekte knytt til ei stor historisk hending. I operaen finst romansen «O Richard, O mon Roi, l'univers t'abandonne», som vart sungen ved banketten som livvakta gav til offiserane ved garnison i [[Versailles]] den 3. oktober 1789, ei hending like «fatal som [[Thyestes]] si» noterte den satiriske skotske forfattaren [[Thomas Carlyle]]. Svaret til det franske folket på dette uttrykket for kongelojalitet som altså var lånt frå operaen til Grétry, var «[[Marseillaisen]]». ''Richard Cœur de Lion'', som handla om den engelske kongen [[Rikard Løvehjarte]], vart sidan omsett og tilpassa engelsk teater ved [[John Burgoyne]]. Grétry var den første som skreiv for «tuba curva», eit instrument som i [[Romerriket|romersk tid]] var kjent som [[cornu]]. Han nytta tuba curva i musikken til gravferda til Voltaire <ref>''Grove's Dictionary of Music and Musicians'', 5. utg., 1954.</ref> Operaballet ''La caravane du Caire'' med eit hint av ''turquerie'' eksotisme i [[harpe]]- og [[triangel]]-akkompagnementet er eit bortførings- og redningseventyr av same type som [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] sin ''Die Entführung aus dem Serail''. Han hadde premiere i 1783 og vart verande i fransk repertoar i femti år. Komponisten sjølv var ikkje upåverka av dei store hendingane han var vitne til, og titlane til ein del av operaene hans, som ''La rosière républicaine'' og ''La fête de la raison'', har opplagde referansar til den epoken som dei vart skrivne i, men dei er meir ''pièces dei circonstance'', prega av hendingane, og den republikanske entusiasmen som vart framvist var ikkje ekte. Noko meir vellukka var handsaminga til Grétry av [[klassisk]]e emne. Styrken hans låg i karakterskildringa, og i å uttrykkje det vare og det som kanskje kan kallast for fransk stemning eller sinnelag. Instrumenteringa hans var derimot så svak at nokre av verka hans måtte skrivast om av andre komponistar for at dei skulle verte akseptable for moderne lyttarar. I løpet av den franske revolusjonen mista han det meste av eigedomane sine, men trass politiske motsetnader rivaliserte dei påfølgjande regjeringane om å ære komponisten. Han mottok etterkvart utmerkingar og løn av mange slag, og republikken gjorde han til ein inspektør av konservatoriet, medan [[Napoléon Bonaparte]] utmerkte han med [[Æreslegionen]] og ein pensjon. Grétry døydde i 1813 i kommunen [[Montmorency]] i Paris, i huset som tidlegare hadde høyrt til [[Jean-Jacques Rousseau]]. Femten år etter han døydde vart hjartet overført til fødestaden - løyvet vart først gjeve etter ei lengre rettssak. I 1842 vart ein større bronsestatue av komponisten sett opp i Liège. == Plateinnspelingar == * ''Denys le tyran'', Nuova Era Records, Orchestra Internazionale d'Italia Conductor Francesco Vizioli. Cat: DR 3106. Utgjeve i 1991 == I seinare kultur == I filmen ''Den raude fiolinen'' (1998) kan ein ved sida av den oscarbelønte originalmusikk til [[John Corigliano]], høyre komposisjonar av Grétry. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:André Grétry|André Grétry]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. juli 2010.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.musicologie.org/Biographies/g/gretry_andre.html Jean-Marc Warszawski, "André Grétry"] * Jean-Marc Warszawski: [http://www.musicologie.org/Biographies/g/gretry_andre.html "André Grétry"] ; Litteratur * Brenet, Michael: ''Vie de Grétry'' (Paris, 1884) * Breton, Joach. Le: ''Notice historique sur la vie et le ouvrages dei Grétry'' (Paris, 1814) * Grétry, A. (nevøen hans): ''Grétry en famille'' (Paris, 1814) * Hulst, Felix van: ''Grétry ''(Liege, 1842) * ''L. D. S. Notice biographique sur Grétry'' (Bruxelles, 1869) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Liège]] [[Kategori:Franske komponistar]] [[Kategori:Klassisistiske komponistar]] [[Kategori:Operakomponistar]] cn1jmz3h9e3e97sc5suosbvjgxlseds 0 164478 3650760 3416096 2026-04-17T07:52:52Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650760 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Henning Warloe''' ({{fødd|24. mars|1961|Warloe, Henning|fødestad = i [[Bergen]]}}) er ein norsk politikar frå [[Høgre]] og frå 14. august 2014 byråd for byutvikling, klima og miljø i byrådet i Bergen. Han er fødd og oppvaksen i Bergen. Warloe er utdanna [[befal]]. Han er også utdanna ved [[Norges Handelshøyskole]]. Utanfor politikken har Henning Warloe vore dagleg leiar for eit eige firma, og var ein av stiftarane av Ferieklubben i Bergen. I stortingsperioden 2009-2013 representerte Warloe [[Hordaland fylke|Hordaland]] på [[Stortinget]]. I valperioden 2003–2007 var Warloe byråd for finans, kultur og næring i Bergen kommune. Frå 2007 var han byråd for kultur, idrett og næring, i tillegg at han sidan utreiinga til Framstegspartiet frå byrådssamarbeidet våren 2009 også har fungert som byråd for finans, konkurranse og utvikling fram til han måtte trekkje seg for å tiltre på Stortinget. I perioden 2. juni 2006–31. januar 2007 fungerte Warloe som byrådsleiar då [[Monica Mæland]] hadde barselpermisjon. Han var nestleiar i [[Hordaland Høgre]] frå 2007 til mars 2012. Ein av hobbyane til Henning Warloes er [[trylling]], og i 2008 vart han vald til president i [[Magiske Cirkel Norge]], ein landsomfattande samskipnad for tryllekunstnarar. I 2013 vart Warloe dømd til bot og 18 dagar fengsel på vilkår for kjøp og bruk av [[narkotika]].<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Warloe-domt-til-18-dagers-betinget-fengsel-og-bot-7113757.html Warloe dømt til 18 dagers betinget fengsel og bot]</ref> Før dette hadde han trekt seg frå partiverva sine.<ref>{{Kilde www |url= http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5959902.ece |tittel= Stortingspolitiker narkotatt etter razzia fra politiet på Romerike |besøksdato= 20.02.2013 |forfatter= Håvard Sæle |utgivelsesdato= 06.03.2012 |utgiver= Romerike blad }}</ref> == Stortingskomitear == *2009–2013 medlem i [[Stortingets kyrkje-, utdannings- og forskingskomité|Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen]] == Kjelder == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == *[http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=HEW&tab=Biography Henning Warloe] hos Stortinget *[http://hordaland.hoyre.no/personer/Henning%20Warloe Henning Warloe]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} hos Hordaland Høgre. {{Stortingsrep 2009-2013}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Hordaland]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2009-2013]] [[Kategori:Folk frå Bergen]] fgeda45pjmhk9lxg7a1corpgkgq41ww 0 164610 3650767 3290691 2026-04-17T07:54:49Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650767 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar |verv=[[Ordførar]] i [[Måsøy kommune|Måsøy]] |periode=1995-2009 |etterfylgjar=John Aase }} '''Ingalill Olsen''' ({{fødd|15. desember|1955|Olsen, Ingalill|fødestad = i [[Måsøy kommune|Måsøy]]}}) er ein norsk politikar frå [[Det norske Arbeidarpartiet|Arbeidarpartiet]]. Ho er leiar i Finnmark Arbeidarparti og har lang lokalpolitisk erfaring frå Måsøy, der ho var ordførar frå 1995 til ho vart vald inn på [[Stortinget]] i [[stortingsvalet 2009|2009]]. I den siste perioden hennar som ordførar hadde Arbeidarpartiet reint fleirtal i kommunestyret med 9 av 17 representantar. Olsen var tredjekandidat til Stortinget i 2009, og vart vald då Arbeidarpartiet gjorde eit sterkt val og kapra distriktsmandatet til Olsens frå [[Sosialistisk Venstreparti]]. På Stortinget er Olsen medlem av [[kommunal- og forvaltingskomiteen]]. == Bakgrunnsstoff == * {{Stortingetbio|IOL}} * [http://www.tv2nyhetene.no/valg09/velgerguiden/fylke/finnmark/ap/ingalill-olsen/ Ingalill Olsen] hos TV 2 *«[http://www.nrk.no/nyheter/1.6477230 – Ville aldri spist fisk herfra]», ''NRK Nyheter'', 14. februar 2009 {{Stortingsrep 2009-2013}} {{Stortingsrep 2017-2021}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Finnmark]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2009-2013]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Måsøy]] [[Kategori:Ap-ordførarar i Finnmark]] [[Kategori:Folk frå Måsøy]] gkeeb55a9cazywk47sj602q1dwehoaa 0 168416 3650761 3239282 2026-04-17T07:53:06Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650761 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Henrik Andreas Henriksen Tveit''' ({{levde|17. oktober|1890|10. juli|1973|Tveit, Henrik}}) var ein norsk agronom og lokalpolitikar frå [[Gulen kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Tveit sat som ordførar i Gulen kommune frå 1932 til 1941, og igjen ein kort periode etter at [[andre verdskrigen]] tok slutt i 1945. Forgjengaren hans var [[Hans Kolbeinsson Rutledal]], og [[Søren Randal]] tok over etter Tveit i 1945. Han var fylkesagronom i Sogn og Fjordane, og var med på å skipa [[Gulen Kraftlag]] i 1939. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Henrik H. Tveit|Henrik H. Tveit]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. november 2010.'' </div> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Ordførarar i Gulen]] [[Kategori:Norske agronomar]] ntu0tijhbublebjt35ihtx8egh5ev8o 0 170426 3650778 3237040 2026-04-17T07:58:01Z Ranveig 39 3650778 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Johann Reinhold Patkul''' ({{levde|27. juli|1660|10. oktober|1707|Patkul, Johann}}) var ein [[Svensk Livland|livisk]] [[politikar]] og oppviglar for å få drive ut [[baltiske tyskarar]]. Patkul vart fødd i [[fengsel]] i [[Stockholm]], der faren hadde vore fanga mistenkt for [[landsforræderi]]. Han gjekk i [[den svenske hæren]] i ung alder og var alt kaptein då han i 1689 vart leiaren for eit sendelag for liviske [[lågadel]]. Han reiste til [[Stockholm]] for å protestere mot dei harde tilhøva som [[Karl XI av Sverige]] hadde påført dei nyerobra svenske områda i heimprovinsen hans. Talekunsten hans imponerte Karl XI, men framstillinga hans vart avvist. Då han la fram ein ny protest med eit meir støytande språk til kongen tre år seinare, vart han forfølgd av styresmaktene. For å redde seg sjølv frå straffa for landsforræderi, flykta Patkul frå Stockholm til [[Sveits]], og vart dømd ''[[in absentia]]'' til å få avhogd den høgre handa og hovudet. Eigedomane hans vart samstundes konfiskert. Dei neste fire åra levde Patkul som ein landstrykar, men i 1698, etter å ha bede den nye kongen [[Karl XII av Sverige]] om nåde utan hell, gjekk han inn i tenesta til [[August den sterke]] av [[Sachsen]] og [[Polen]], med mål om å ta [[Svensk Livland|Livland]] frå [[Sverige]]. Han hadde ingen håp om å kome attende til Livland så lenge det låg under den svenske krona. Den aristokratiske republikken Polen var tydelegvis den mest høvande overherredømet for ein livisk adelsmann, så i 1698 la Patkul i veg til hoffet i [[Dresden]] og bombarderte August med forslag om oppdelinga av Sverige. Planen hans var først ein samla styrke frå Sachsen, [[Danmark]] og [[Brandenburg]] mot Sverige, men då Brandenburg ikkje ønskte å delta, let han motvillig [[Russland]] få ta del i alliansen. [[Tsar]]en var nøgd med å få tak på [[Ingermannland]] og [[Svensk Estland|Estland]], medan August skulle ta Livland, formelt som eit [[len]] under Polen, men i røynda eit arveområdet for huset Sachsen.Krigen om dei svenske baltiske områda starta samstundes av saksarane og russarane. Etter å ha skapt den første delen av oppdelingsavtalen, drog Patkul til [[Moskva]], og under ein hemmeleg konferanse i [[Preobrazjenskoje]], klarte han lett å overtale [[Peter I av Russland|Peter den store]] til å etterfølgje forbundet den 18. november 1699. Gjennom dei tidlege, uheldige dagane av [[den store nordiske krigen]], var Patkul støttespelaren til forbundsfellene. I [[Wien]] i 1702, tok han til seg den skotske generalen [[George Benedict Ogilvie]], og fekk han til å melde seg til Peter si teneste. Same året såg han at det var ulønsamt å tene ein meister som August, og han bytte frå Sachsen til Russland. Peter var glad noko får å få ein mann som var kjend for slikt talent og energi, men Patkul gjorde raskt ryktet sitt til skamme. Kunnskapen hans var for lokal og avgrensa. Den 19. august 1704 klarte han til slutt å få i stand ein allianseavtale mellom Russland og den polske republikken for å styrke August, men klarte ikkje å føre [[Preussen]] inn i det anti-svenske forbundet fordi [[Fredrik I av Preussen|Fredrik I]] frykta Karl og var sjalu på Peter. Frå [[Berlin]] reiste Patkul til [[Dresden]] for å få i stand ein avtale med kommissærane til keisaren for å få den russiske kontingente overført frå saksarane til austerrikarane. Dei saksiske ministrane protesterte på denne nye ordninga, arresterte Patkul og stengde han inne i festninga [[Schloss Sonnenstein|Sonnenstein]] den 19. desember 1705, og ignorerte protestane Peter kom med mot eit slikt grovt brot på internasjonal rett. Etter [[Altranstädt|Altranstädt-avtalen]] den 24. september 1707 vart han utlevert til Karl, som gav ordre om å avrette han. Karl avslo mange bøner om nåde frå systera hans, prinsesse [[Ulrika Eleonora av Sverige|Ulrika]], fordi han såg på Patkul som ein forrædar som ikkje unne benådast fordi han måtte setje eit døme. I oktober 1707 vart Patkul [[Stegle og hjul|avretta på stegle og hjul]] i [[Kazimierz Biskupi]] i [[Polen]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Johann Patkul|Johann Patkul]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{1911}} </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Baltiske tyskarar]] [[Kategori:Folk avretta med stegle og hjul]] [[Kategori:Folk frå Livland]] [[Kategori:Svenske militære]] [[Kategori:Svenskar i den store nordiske krigen]] pdi2qsnojlch5xt4bc04dtmf3jm1ih7 0 177115 3650779 3240154 2026-04-17T07:58:30Z Ranveig 39 3650779 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann}} '''Luigi Palmieri''' ({{levde|22. april|1807|9. september|1896|Palmieri, Luigi}}) var ein italiensk [[fysikar]] og [[meteorolog]]. == Biografi == Palmieri vart fødd i [[Faicchio]] i [[Benevento]] i [[Italia]] og døydde i [[Napoli]], 89 år gammal. Han er kjend for dei vitskaplege studiane av utbrota frå [[Vesuv]], for forskinga si på [[jordskjelv]] og meteorologiske fenomen, samt for å ha utbetra seismografen på denne tida.<ref>http://www.geophys.uni-stuttgart.de/oldwww/seismometry/seismo_htm/seismographen.htm </ref>. Palmieri tok utdanning i arkitektur ved [[Universitetet i Napoli]]. I 1845 vart han fysikkprofessor ved den kongelege sjøkrigsskulen i Napoli og i 1847 vart han utpeikt til leiar for fysikkavdelinga ved universitetet. I 1848 byrja han å arbeide ved [[Vesuv observatorium]] og i 1854 vart han utpeikt til direktør ved observatoriet. Ved å nytte eit elektromagnetisk [[seismometer]] for å påvise og måle skjelv i bakken, klarte Palmieri å påvise små rørsler i forsøk på å føresjå vulkanutbrot. I tillegg var han ein av dei første til å påvise [[helium]] på jorda i lavaen frå Vesuv.<ref>Stewart, Alfred Walter (2008). Recent Advances in Physical og Inorganic Chemistry. BiblioBazaar, LLC. s. 201. ISBN 0554805138. </ref> Ved hjelp av ein modifisert [[Peltier-elektrometer]], gjorde han òg forsøk innan [[atmosfærisk elektrisitet]]. Andre vitskaplege bidrag var mellom anna utviklinga av ein modifisert [[telegrafi|morsetelegraf]] og forbetringar av [[anemometer]] og [[pluviometer]]. ==Sjå òg== * [[Helium]] == Ærevisingar == * Krateret Palmieri på månen er kalla opp etter han. * Medlem av overrådet i meteorologi * Senator i kongedømet * Storkommandør av ordenen til den italienske krona * Kommandør av ordenen Rosa del Brazile == Publikasjonar == * "''Annali dell' osservatorio Vesuviano''". 1869–1873. * "''Incendio Vesuviano del 26 aprile 1872''". Napoli, 1872. * "''Il Vesuvio e la sua storia''". Milano, 1880. * "''Nuove lezioni di fisica sperimentale e di fisica terrestre''". Napoli, 1883. * "''Die Atmospharische Elektrizität''". Wien, 1884. * "''Les lois et les origines de l'électricité''". Paris, 1885. == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Luigi Palmieri|Luigi Palmieri]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. februar 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * "''[http://www.newadvent.org/cathen/11431a.htm Luigi Palmieri]''". Catholic Encyclopedia, Volume XI. Robert Appleton Company, 1911. (K. Knight, 2003) </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske fysikarar]] [[Kategori:Italienske meteorologar]] 9e5rw7w3lqqxwdk439g621329sry5ua 0 180549 3650758 3236373 2026-04-17T07:52:29Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650758 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Helge Nilsson Thune''' ({{levde|24. februar|1861|15. mai|1950|Thune, Helge N.}}) var ein norsk [[lensmann]], gardbrukar og [[stortingsmann]] frå [[Vang i Valdres]]. [[Nils Trondsson Thune]] var far hans. Thune vart student i 1884 og [[cand. jur.]] i 1893. Frå 1891 til 1926 var han lensmann i heimbygda Vang, og attåt gardbrukar. Han ver også kasserar for [[Valdresbanen]], og åstads- og forlikskommissær. Thune var medlem av heradsstyret 1896-99 og 1902-11. Helge N. Thune representerte Valdres krins og [[Frisinna Venstre]] på [[Stortinget]] i perioden 1910-12. Han var medlem av justiskomiteen, samt 1912 av valkomiteen og reguleringskomiteen. Frå 1922 til 1930 representerte han [[Senterpartiet|Bondepartiet]] og [[Oppland]] på Stortinget. 1922-24 nestformann i justiskomiteen, 1925-27 medlem og 1928 nestformann i skog og vassdragskomiteen. President i [[Lagtinget]] 1927-30. Han døydde i 1950 og vart gravlagd i Vang. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1922-1924]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1925-1927]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1928-1930]] [[Kategori:Folk frå Vang]] ndz69dl76iix8ygzgx4hj7bzg8qyc9w 0 183783 3650766 3627952 2026-04-17T07:54:28Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650766 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Henrik Svendsen''' ({{levde|19. oktober|1819|4. august|1889|Svendsen, Henrik}}) var ein norsk kjøpmann og stortingsmann frå [[Stavanger]]. Svendsen var son av skreddarmeister Michael Svendsen (1783-1857) og Kirsten Sophie Becker (1798-1868). Han var broren til '''Christian Becker Svendsen''' (1832-1902), 16. ordførar i Stavanger. I fødebyen slo han seg opp som kjøpmann. Han var medlem av [[bystyre]]t i Stavanger frå 1855 til -84. Svendsen representerte Stavanger og [[Haugesund]] på [[Stortinget]] 1877-82. I den fyrste valperioden var han medlem av skattekomiteen og tollkomiteen, i den andre av [[Lagtinget]] og tollkomiteen. På Stortinget sat han i skattekomiteen og traktatkomiteen. Han døydde i heimbyen i 1889. Han vart gravlagt på Lagård gravlund i Stavanger. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1880-1882]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] oae9yzp7fl4bbmax90ja2tqig3ts7af 0 191698 3650782 3234934 2026-04-17T08:00:48Z Ranveig 39 3650782 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Viggo Widerøe''' ({{levde|13. august|1904|8. januar|2002|Widerøe, Viggo}}) var ein norsk flygar og kjend som stiftaren av [[Widerøes Flyveselskap]]. Widerøe er rekna som ein av pionerane innan norsk luftfart. Han vart utdanna ved [[Marinens flyvåpen]] i 1924, var marineflygar ein del år til han i 1934, saman med broren sin Arild og nokre kameratar, starta Widerøes Flyveselskap, som dei første åra, fram til krigsutbrotet, dreiv med taxi-, ambulanse-, skule- og fotoflyging. Under krigen sat Widerøe fire år i fangenskap i Tyskland, men i 1947 var han tilbake som leiar for flyselskapet og leia det fram til 1970. Han kunne sjå tilbake på mange store føretak innan norsk sivil luftfart, mellom anna var han flygar i [[Lars Christensen]] sin Antarktisekspedisjon 1936–37, der han flaug ca 10 000 km og kartla ca 80 000 km² av kysten utanfor [[Dronning Maud land]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Viggo Widerøe|Viggo Widerøe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. august 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' *''Pionertid'' av Viggo Widerøe og Helge Skappel - (1946) </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/499435/ Fra Ingierstrand i åpen cockpit] (NRK) Intervju i 1981 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske flygarar]] [[Kategori:Luftfartspionerar]] [[Kategori:Norske bedriftsleiarar]] [[Kategori:Norske gründerar]] [[Kategori:Norske motstandsfolk]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] 3w7zuuefb7y96b5vq8p9saqrywzt31e 0 199797 3650756 3442900 2026-04-17T07:52:02Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650756 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Helge Holden''' ({{fødd|28. september|1956|fødestad = i [[Oslo]]|Holden, Helge}}) er ein norsk matematikkprofessor og har særleg arbeidt med ikkje-lineære partielle [[differensiallikning]]ar og matematisk fysikk. Holden vart [[dr. philos.]] i 1985 på ei avhandling om [[kvantemekanikk]]<ref>Helge Holden ''Point interactions and the short-range expansion: a solvable model in quantum mechanics and its approximation'' dr.philos-avhandling 1985</ref> og vart tilsett på [[NTH]] året etter. Han vart utnemnd til [[professor]] ved [[NTNU]] i 1991. Han har hatt forskningsopphold ved [[New York University]] og [[Caltech]]. Han har vore leiar for fleire programstyrer i [[Noregs forskningsråd]]. Han har vore visepresident i ''European Mathematical Society'' og tidlegare president i ''European Consortium for Mathematics in Industry''. Han har vore med i redaksjonsrådet for ''Journal of Nonlinear Mathematical Physics'',<ref>[http://www.atlantis-press.com/publications/jnmp/ Journal of Nonlinear Mathematical Physics: Editorial board]</ref>, redaksjonskomitéen til det eldste forskningstidskriftet i Noreg, [[Det Kongelege Norske Videnskabers Selskabs Skrifter]]<ref>[http://www.dknvs.no/publikasjonar/ Det Kongelege Norske Videnskabers Selskabs Skriftar]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> og redaksjonsrådet i International Journal of Differential Equations.<ref>[http://www.hindawi.com/journal sin/ijde/editors/ International Journal of Differential Equations: Editorial board]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Holden var styremedlem i styret i [[NTNU]] frå 2009 til 2013 og styreleiar for [[Abelfondet]] frå 2010 til 2014.<ref>abelprisen.no [http://www.abelprisen.no/no/abelprisen/aktivitetsprofil.html Abelfondet: Aktivitetsprofil]</ref> Han er medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. I 2022 vart han tildelt [[Gunnerusmedaljen]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) sitt høgste heidersteikn.<ref>{{Citation|title=Gunnerusmedaljen|url=https://www.dknvs.no/priserutmerkelser/gunnerusmedaljen/|website=DKNVS|accessdate=2022-03-03|language=nb-NO}}</ref> Han var innvald som generalsekretær i ''The International Mathematical Union'' (IMU) for perioden 2019–2022.<ref>{{Citation|title=IMU Executive Committee {{!}} International Mathematical Union (IMU)|url=https://www.mathunion.org/organization/imu-executive-committee|website=www.mathunion.org|accessdate=2022-11-02}}</ref> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Helge Holden|Helge Holden]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. november 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bibsys|Holden, Helge}} {{Cristin|15064}} * ntnu.no [http://www.ntnu.no/adm/valg/valgv2009/kandidater/holden Biografi] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120219014946/http://www.ntnu.no/adm/valg/valgv2009/kandidater/holden |date=2012-02-19 }} * [http://www.math.ntnu.no/~holden Heimeside] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske matematikarar]] [[Kategori:Norske matematikkprofessorar]] [[Kategori:Medlemmar av Det Norske Videnskaps-Akademi]] [[Kategori:Vitskapsfolk frå Oslo]] [[Kategori:Matematikarar på 1900-talet]] [[Kategori:Matematikarar på 2000-talet]] a5pisfvnw92rvfpgtw2n300wt8gtqxl 0 204073 3650783 3238481 2026-04-17T08:01:31Z Ranveig 39 3650783 wikitext text/x-wiki {{infoboks adeleg}} '''Carlos de Aragón de Gurrea y de Borja''', 9. [[hertugar av Villahermosa|hertugen av Villahermosa]] ({{levde|?|1634|14. april|1692|Aragon de Gurrea, Carlos de}}) var ein spansk adelsmann, statthaldar og guvernør. Han var [[guvernør av Dei habsburgske Nederlanda]] mellom 1675 og 1677. Makta spanjolane hadde over Dei sørlege Nederlanda under regjeringstida til Gurrea var berre på papiret. Frankrike og Dei sameinte Nederlanda kunne utkjempe [[slaget ved Kassel i 1677]] og [[slaget ved Saint-Denis i 1678]] i området utan at spanjolane blanda seg inn. Han vart seinare statthaldar i Cataolonia mellom 1688 og 1690, og døydde to år seinare. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Carlos de Aragón de Gurrea, 9th duke of Villahermosa|Carlos de Aragón de Gurrea, 9th duke of Villahermosa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. januar 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *Andújar Castillo: ''Consejo y Consejeros de Guerra ein el siglo XVIII''. Granada, 1996. Pp.: 197-198. *Henry Kamen: ''La Guerra de Sucesión ein España. 1700-1715''. Barcelona, 1974. </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Guvernørar i Dei habsburgske Nederlanda]] [[Kategori:Statthaldarar i Catalonia]] [[Kategori:Spansk adel]] [[Kategori:Spanske generalar]] [[Kategori:Hertugar av Villahermosa|109]] [[Kategori:Ordenen av det gylne skinnet]] rzqbgycqgv19fd8toztkzwctiaea5ai 3650784 3650783 2026-04-17T08:01:55Z Ranveig 39 3650784 wikitext text/x-wiki {{infoboks adeleg}} '''Carlos de Aragón de Gurrea y de Borja''', 9. [[hertugar av Villahermosa|hertugen av Villahermosa]] ({{levde|?|1634|14. april|1692|Aragon de Gurrea, Carlos de}}) var ein spansk adelsmann, statthaldar og guvernør. Han var [[guvernør]] av [[Dei habsburgske Nederlanda]] mellom 1675 og 1677. Makta spanjolane hadde over Dei sørlege Nederlanda under regjeringstida til Gurrea var berre på papiret. Frankrike og Dei sameinte Nederlanda kunne utkjempe [[slaget ved Kassel i 1677]] og [[slaget ved Saint-Denis i 1678]] i området utan at spanjolane blanda seg inn. Han vart seinare statthaldar i Cataolonia mellom 1688 og 1690, og døydde to år seinare. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Carlos de Aragón de Gurrea, 9th duke of Villahermosa|Carlos de Aragón de Gurrea, 9th duke of Villahermosa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. januar 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *Andújar Castillo: ''Consejo y Consejeros de Guerra ein el siglo XVIII''. Granada, 1996. Pp.: 197-198. *Henry Kamen: ''La Guerra de Sucesión ein España. 1700-1715''. Barcelona, 1974. </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Guvernørar i Dei habsburgske Nederlanda]] [[Kategori:Statthaldarar i Catalonia]] [[Kategori:Spansk adel]] [[Kategori:Spanske generalar]] [[Kategori:Hertugar av Villahermosa|109]] [[Kategori:Ordenen av det gylne skinnet]] 62mdgwet10l43tfxb72245rsy5rdlzk 0 204222 3650677 2803852 2026-04-16T17:35:16Z Ranveig 39 Geoboks 3650677 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby}} '''Hostalric''' er ein landsby i [[provinsen Girona]] i [[Catalonia]] i [[Spania]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hostalric|Hostalric]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. januar 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Girona]] o7ojv065o2ngzwpujtg2fs5iweiy2yc 0 223143 3650666 2836664 2026-04-16T15:59:41Z Ranveig 39 Geoboks 3650666 wikitext text/x-wiki {{geoboks|tettstad}} [[Fil:Marsvinsholm Castle.jpg|mini|Marsvinsholm slott]] '''Svarte''' er ein [[tettstad]] i [[Ystads kommun]] i [[Skåne län]] i [[Sverige]]. I 2005 hadde tettstaden 836 [[innbyggjar]]ar. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Svarte|Svarte]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. august 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ystads kommun]] [[Kategori:tettstader i Skåne län]] 7f0muw3hzxvolq6kg80c59tznlv91jw 0 233681 3650669 3650622 2026-04-16T16:25:36Z Ranveig 39 Geoboks, flikk 3650669 wikitext text/x-wiki {{geoboks|region|kategori=byprefektur| |lokalt namn= 威海市, Wēihǎi |bilete=Gate of happiness 山东 威海 - panoramio.jpg |kart=ChinaShandongWeihai.png||karttekst=Plasseringa av Weihai (gul) i Shandong. }} [[Fil:Weihai2.jpg|mini|Hamneområde i Weihai]] [[Fil:Weihai china.jpg|mini|Gledeporten i Weihai]] '''Weihai''' er eit [[byprefektur]] heilt aust i provinsen [[Shandong]] i Kina. Weihai ligg ved [[Gulehavet]], ved innløpet til den indre delen av det same havet, kalla for [[Bohai]]bukta. Byprefekturet har eit areal på 5&nbsp;436 km² og hadde vel 2,8 millionar ibuarar i 2010. Byprefekturet Weihai omfattar eitt bydistrikt (区 ''qū'') og tre byfylke (市 ''shì''). Weihai har varme kjelder, og ut for kysten ligg mange småøyar. ==Næringsliv== Weihai er ein hamneby og eit [[fiskeri]]sentrum, med ein del lettindustri. Avstanden til [[Sør-Korea]] er liten, så Weihai har eit stort innslag av koreanske næringsaktørar og tek også mot mange turistar frå Korea. Weihai er kjerneområde for dyrking av [[peanøtt]]er og [[frukt]]. ==Samferdsle== Weihai har samband med utomverda gjennom både veg, [[tog]] og [[fly]]. Frå flyplassen går ruter til fleire kinesiske storbyar, og til to flyplassar i Sør-Korea. ==Historie== Den nordkinesiske flåtestyrken, den såkalla [[Beiyangflåten]], hadde base i Weihai. Under [[den første japansk-kinesiske krigen]] var byen kringsett. Dei kinesiske krigsskipa som hadde berga seg etter sjøslaget ved [[Yalu]] vart øydelagde i hamna den 2. februar [[1895]]. Øvstkommanderande [[admiral]], Ding Ruchang, tok deretter sitt eige liv. Frå 1898 til 1930 var Weihai ein [[britisk koloni]], under namnet Weihaiwei. Port Edward, senteret til den opphavlege byen Weihai, var hovudstad.<ref name=":0">{{cite book|url=http://www.britannica.com/place/Weihai |title=Weihai, Encyclopædia Britannica Online |date=8. oktober 2015 |publisher=Encyclopædia Britannica Inc. |archive-url=https://web.archive.org/web/20150905223907/http://www.britannica.com/place/Weihai |archive-date=5. september 2015 |url-status=live}}</ref> ==Kjelder== <references/> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Weihai|Weihai]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. oktober 2012.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byprefektur i Shandong]] 59xrpxui6rots7u6gf143f2raebwnnz 0 234063 3650667 3057155 2026-04-16T16:01:24Z Ranveig 39 3650667 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | land = Antarktis | kartlokasjon= Antarktis | lat_d = 68 | lat_m = 48 | lat_NS = S | long_d = 67 | long_m = 12 | long_EW = W }} '''Query Island''' er ei høg, klipperik [[øy]] som ligg mellom foten av [[Clarke Glacier i Graham Land|Clarke Glacier]] og [[Keyhole Island]] på sørsida av [[Mikkelsen Bay]], utanfor vestkysten av [[Graham Land]]. Ho vart kartlagd i 1948 av [[Falkland Islands Dependencies Survey]] (FIDS), og fekk dette namnet fordi det var vanskeleg frå avstand å vite om dette var ei øy eller ein del av fastlandet. == Sjå òg == * [[Antarktiske og subantarktiske øyar]] ==Kjelder== {{usgs-gazetteer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Graham Land]] [[Kategori:Fallières Coast]] 7mvqe8y14javzejtialvoj0gyon67kq 0 234806 3650739 2853506 2026-04-17T07:47:03Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650739 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | land = Dronning Maud Land | stad = Antarktis | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 69 | lat_m = 17 | lat_NS = S | long_d = 39 | long_m = 25 | long_EW = E }} '''Systerflesene''' er ei gruppe på tre småøyar som ligg 8&nbsp;km vest for [[Hamnenabben]] aust i [[Lützow-Holmbukta]]. Ho vart kartlagd av norske kartografar frå flyfoto tekne under [[Lars Christensen-ekspedisjonen]], 1936–37. == Sjå òg == * [[Antarktiske og subantarktiske øyar]] ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Systerflesene Islands}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] n5m9nsp8zfwkk9f47b8vj8wrg4jqf6p 0 234807 3650743 2856270 2026-04-17T07:47:45Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650743 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | land = Dronning Maud Land | stad = Antarktis | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 69 | lat_m = 3 | lat_NS = S | long_d = 39 | long_m = 34 | long_EW = E }} '''Teøyane''' er tre småøyar og fleire skjer som ligg nær kvarandre like sør for [[Ongul i Antarktis|Ongul]] i [[Flatvær]]. Dei tre hovudøyane vart kartlagde som ei enkel øy av norske kartografar, frå flyfoto tekne under [[Lars Christensen-ekspedisjonen]] i 1936-37, og namngjeven Teøya. [[Japanese Antarctic Research Expedition]] (JARE), 1957–62, oppdaga seinare at det var snakk om fleire gruppar, men heldt på namnet. == Sjå òg == * [[Antarktiske og subantarktiske øyar]] {{usgs-gazetteer|name=Te Islands}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] o6jolhtwtxsa3r52ubehfk307ofcmc8 3650746 3650743 2026-04-17T07:49:03Z Ranveig 39 3650746 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | land = Dronning Maud Land | stad = Antarktis | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 69 | lat_m = 3 | lat_NS = S | long_d = 39 | long_m = 34 | long_EW = E }} '''Teøyane''' er tre småøyar og fleire skjer som ligg nær kvarandre like sør for [[Ongul i Antarktis|Ongul]] i [[Flatvær]]. Dei tre hovudøyane vart kartlagde som ei enkel øy av norske kartografar, frå flyfoto tekne under [[Lars Christensen-ekspedisjonen]] i 1936-37, og namngjeven Teøya. [[Japanese Antarctic Research Expedition]] (JARE), 1957–62, oppdaga seinare at det var snakk om fleire gruppar, men heldt på namnet. == Sjå òg == * [[Antarktiske og subantarktiske øyar]] ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Te Islands}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] sgaean4h3f7qnszstc13nlv7ejdtjvc 3650747 3650746 2026-04-17T07:49:09Z Ranveig 39 3650747 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | land = Dronning Maud Land | stad = Antarktis | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 69 | lat_m = 3 | lat_NS = S | long_d = 39 | long_m = 34 | long_EW = E }} '''Teøyane''' er tre småøyar og fleire skjer som ligg nær kvarandre like sør for [[Ongul i Antarktis|Ongul]] i [[Flatvær]]. Dei tre hovudøyane vart kartlagde som ei enkel øy av norske kartografar, frå flyfoto tekne under [[Lars Christensen-ekspedisjonen]] i 1936-37, og namngjeven Teøya. [[Japanese Antarctic Research Expedition]] (JARE), 1957–62, oppdaga seinare at det var snakk om fleire grupper, men heldt på namnet. == Sjå òg == * [[Antarktiske og subantarktiske øyar]] ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Te Islands}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] 9mfxohx66pboaax9sx8n7lxeqtdrf1c 0 237387 3650744 2812738 2026-04-17T07:47:55Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650744 wikitext text/x-wiki {{geoboks|vik | land = Dronning Maud Land | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 69 | lat_m = 29 | lat_NS = S | long_d = 39 | long_m = 34 | long_EW = E }} '''Torinosu-wan''' er ei smal [[vik]] i den austlege delen av [[Lützow-Holmbukta]]. Ho ligg på vestsida av [[Skarvsnes]] 1,5 nautiske mil (2,8&nbsp;km) vest for [[Suribachi Yama]], på kysten av [[Dronning Maud Land]]. Ho vart kartlagd frå landmålingar og flyfoto tekne under [[Den japanske antarktisekspedisjonen]] (JARE), 1957-62. Namnet (Fuglereirvika) vart gjeven av JARE i 1973. {{usgs-gazetteer|name=Torinosu Cove}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Viker i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] pv89et1fkpu1o4dda3bndruhay9ial2 3650745 3650744 2026-04-17T07:48:14Z Ranveig 39 Oversk. 3650745 wikitext text/x-wiki {{geoboks|vik | land = Dronning Maud Land | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 69 | lat_m = 29 | lat_NS = S | long_d = 39 | long_m = 34 | long_EW = E }} '''Torinosu-wan''' er ei smal [[vik]] i den austlege delen av [[Lützow-Holmbukta]]. Ho ligg på vestsida av [[Skarvsnes]] 1,5 nautiske mil (2,8&nbsp;km) vest for [[Suribachi Yama]], på kysten av [[Dronning Maud Land]]. Ho vart kartlagd frå landmålingar og flyfoto tekne under [[Den japanske antarktisekspedisjonen]] (JARE), 1957-62. Namnet (Fuglereirvika) vart gjeven av JARE i 1973. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Torinosu Cove}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Viker i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] 82l6919f5l9p0dwsi53i6b5fhf362kj 0 237971 3650774 2814677 2026-04-17T07:55:47Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650774 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bukt | land = Dronning Maud Land | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 69 | lat_m = 38 | lat_NS = S | long_d = 38 | long_m = 21 | long_EW = E }} '''Nordbukta''' er ei [[bukt]] på nordsida av [[Padda i Antarktis|Padda]] i [[Lützow-Holmbukta]]. Ho vart kartlagd av norske kartografar frå flyfoto tekne under [[Lars Christensen-ekspedisjonen]], 1936–37. {{usgs-gazetteer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bukter i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] svghxxz3w2jseqsrmyln6jdoz6d952p 3650789 3650774 2026-04-17T08:10:12Z Ranveig 39 Kjelder 3650789 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bukt | land = Dronning Maud Land | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 69 | lat_m = 38 | lat_NS = S | long_d = 38 | long_m = 21 | long_EW = E }} '''Nordbukta''' er ei [[bukt]] på nordsida av [[Padda i Antarktis|Padda]] i [[Lützow-Holmbukta]]. Ho vart kartlagd av norske kartografar frå flyfoto tekne under [[Lars Christensen-ekspedisjonen]], 1936–37. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bukter i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] ku0eue0b3mulnzw4c1wveadkb3x8bs1 0 237979 3650775 2814683 2026-04-17T07:55:54Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650775 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bukt | land = Dronning Maud Land | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 69 | lat_m = 50 | lat_NS = S | long_d = 39 | long_m = 4 | long_EW = E }} '''Rundvåg''' er ei rund bukt på søraustsida av [[Lützow-Holmbukta]] like vest for [[Rundvågskollane]]. Ein isbre munnar ut inst i bukta. Ho vart kartlagd av norske kartografar frå flyfoto tekne under [[Lars Christensen-ekspedisjonen]], 1936–37. {{usgs-gazetteer|name=Rundvag Bay}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bukter i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] hstihtqx3hk4ysgfbjqbp7nw6qah5jo 3650790 3650775 2026-04-17T08:10:32Z Ranveig 39 Kjelder 3650790 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bukt | land = Dronning Maud Land | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 69 | lat_m = 50 | lat_NS = S | long_d = 39 | long_m = 4 | long_EW = E }} '''Rundvåg''' er ei rund bukt på søraustsida av [[Lützow-Holmbukta]] like vest for [[Rundvågskollane]]. Ein isbre munnar ut inst i bukta. Ho vart kartlagd av norske kartografar frå flyfoto tekne under [[Lars Christensen-ekspedisjonen]], 1936–37. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Rundvag Bay}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bukter i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] 60g98s2bbxikcu6hn4tval8ey3a7cxj 0 242051 3650738 3641651 2026-04-17T07:46:48Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650738 wikitext text/x-wiki {{geoboks|nes | namn = Støvleodden | stad = [[Dronning Maud Land]] | land = Dronning Maud Land | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d =69 | lat_m =41 | lat_NS = S | long_d =38 | long_m =21 | long_EW = E }} '''Støvleodden ''' eller '''Nagagutsu-misaki''' er eit isdekt nes som dannar søraustenden av [[Padda i Antarktis|Padda]] i [[Lützow-Holmbukta]]. Det vart kartlagt av norske kartografar frå flyfoto tekne under [[Lars Christensen-ekspedisjonen]], 1936-37. Det vart kartlagt på ny av [[Den japanske antarktisekspedisjonen]] (JARE), 1957–62, og namngjeve Nagagutsu-misaki (Støvleodden). ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Nagagutsu Point}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nes i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] 5csvi0f8s9c6bbe7641vmyps9cfn8p3 0 242067 3650740 3641652 2026-04-17T07:47:17Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650740 wikitext text/x-wiki {{geoboks|nes | stad = [[Dronning Maud Land]] | land = Dronning Maud Land | kartlokasjon= Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d =69 | lat_m =0 | lat_NS = S | long_d =39 | long_m =37 | long_EW = E }} '''Tachimachiodden''' er eit lågt, snødekt nes som markerer nordaustenden av [[Aust-Ongul]] nordaust i [[Lützow-Holmbukta]]. Det vart kartlagt frå landmålingar og flyfoto tekne under [[Den japanske antarktisekspedisjonen]] (JARE), 1957-62. Namnet Tachimachi-misaki (Stå og vent-neset) vart gjeve av JARE i 1972. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Tachimachi Point}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nes i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] ld3j1yytigmrlzadhuqmg9x7u4yk02m 0 249104 3650736 2853157 2026-04-17T07:45:47Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650736 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjell | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | fjellkjede = Weyprechtfjella | høgdenivå = 2650 | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=72|lat_m=2|lat_NS=S | long_d=13|long_m=12|long_EW=E }} '''Snøskalkhausen''' er ein fjelltopp på 2650 moh., ved sørvestenden av [[Weyprechtfjella]] i [[Dronning Maud Land]]. Fjellet vart fotografert frå lufta av [[Neuschwabenland|Den tyske antarktisekspedisjonen]] (1938–39). Det vart kartlagt av norske kartografar frå landmålingar og flyfoto av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] (1956–60). ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Snoskalkhausen Peak}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjell i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] m9nvygxxvy21aefz3x1lflev4ohm3oe 0 249105 3650735 2853163 2026-04-17T07:45:33Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650735 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjell | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | fjellkjede = Gruberfjella | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=71|lat_m=22|lat_NS=S | long_d=13|long_m=42|long_EW=E }} '''Solhøgdene''' er nokre høgder 1 nautisk mil (1,9&nbsp;km) aust for [[Mentzelfjellet]], oppom nordsida av [[Asimutbreenbreen]] i austre [[Gruberfjella]] av [[Wohlthatmassivet]] i [[Dronning Maud Land]]. Dei vart oppdaga og kartlagde frå flyfoto av [[Neuschwabenland|Den tyske antarktisekspedisjonen]], 1938-39. Dei vart kartlagde på nytt frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]], 1956–60. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Solhogdene Heights}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjell i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] 9ttgg0a9ca4gauv8wn2duu7o5a1mtna 0 269752 3650676 3650568 2026-04-16T17:33:52Z Ranveig 39 Ref-flikk 3650676 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bukt}} [[Fil:Schantung Kiautschou.jpg|mini|Kart over området frå 1912.]] '''Jiaozhoubukta''' (kinesisk 胶州湾; tysk ''Kiautschou-Bucht'') er ei bukt ved [[Qingdao]] i [[Kina]]. Ho var ein [[det tyske koloniriket|tysk koloni]]-[[konsesjon]] frå 1898 til 1914. [[Jiaozhou i Qingdao|Jiaozhou]] er den største byen i det historiske området, som vart kalla ''Kiautschou'' på [[tysk]]. ==Geografi== Jiaozhoubukta ligg på sørkysten av [[Shandonghalvøya]] i [[Aust-Kina]]. Ho skil [[Huangdao-distriktet]] frå Qingdao by og grensar til [[Jiaozhou by]]. Bukta er 32&nbsp;km lang og 27&nbsp;km brei med eit areal på 362&nbsp;km², omkring to tredjdelar av arealet for 100 år sidan. I følgje offisielle data<ref>China [[State Oceanic Administration]] "Chorography of Jiao'Ao"</ref> har overflatearealet minka frå 560&nbsp;km² i 1928 til 362&nbsp;km² i 2003 fordi landområde har vorte tørrlagt i løpet av dei siste tiåra. Sjølivet har òg minka med to tredjedelar dei siste 50 åra<ref>http://www.soa.gov.cn/hyjww/zghybnew/ywb/webinfo/2008/11/1225332542195401.htm{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> på grunn av by- og industriutvikling og vest i områda kring byen. Jiaozhoubukta er 10 til 15 meter djup med djupare, oppmudra kanalar til tre store hamner kring bukta: Qingdao, Huangdao og Hongdao, som alle er isfrie om vinteren. ==Historie== [[Fil:Bundesarchiv Bild 116-424-033, China, Tsingtau.jpg|mini|Tsingtau (1912)]] [[Fil:Bundesarchiv Bild 134-A388, Tsingtau, Sitz des Couverneurs.jpg|mini|Tsingtau, guvernørhuset]] [[Fil:Tsingtau Postkarten ca 1900 Kiautschou.jpg|mini|Postkort frå kring 1900]] Jiaozhoubukta vart tidlegare kalla '''Jiao'Ao'''. Området vart godt kjend hos europerane etter at området vart leigd ut til [[Det tyske riket]] i mars 1898 med Qing-regjeringa i Kina. I 1898 vart området overført til Tyskland for ein 99 år lang avtale og vart kjend som [[Kiautschoubukta konsesjonsområde]]. Landsbyen Qingdao vart den tyske kolonien '''Tsingtau''', og området vart fokus for tysk handel i Kina, medan [[den tyske marinen]] nytta bukta som marinebase for [[den tyske austasiaskvadronen]]. På grunn av landspekulering i tyske afrikanske koloniar, vart det berre innført jordtakseringsskatt i kolonien. Dette skapte raskt rikdom i kolonien og økonomisk stabilitet.<ref>{{Citation |title=The Tax We Need|url=http://www.cooperativeindividualism.org/chandler-tertius_tax-we-need-1980-02.html |accessdate=2014-01-10 |archive-date=2014-01-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140110172449/http://www.cooperativeindividualism.org/chandler-tertius_tax-we-need-1980-02.html |url-status=yes }}</ref> Kolonien var den einaste autoriteten som nytta [[einggangsskatt]] og vert nytta som døme i teoretiske studiar den dag i dag. Då [[første verdskrigen]] braut ut, oppheva [[Repulikken Kina]] Kiautschou-avtalen med Det tyske riket. Dette tredde i kraft den 23. august 1914, dagen då [[Japan]] erklærte krig mot Tyskland, etter at det japanske ultimatumet om at tyskarane skulle trekkje seg bort frå kolonien hadde gått ut. Området vart så okkupert av britiske og japanske styrkar under [[omleiringa av Tsingtao]]. Kina erklærte krig mot Tyskland den 14. august 1917. Som ein alliert av sigerherrane venta Kina å få regionen formelt attende då krigen var over. Men [[Versaillesfreden]] gjekk med på krava til Japan frå [[fredskonferansen i Paris i 1919|fredskonferansen i Paris]] og gav alle dei konfiskerte tyske områda i Stillehavsområdet og øyane nord for ekvator til Japan, inkludert Jiaozhoubukta. Dette skapte store protestar frå Kian, kjend som «[[4. mai-rørsla]]», som vert rekna som ei viktig hending i moderne kinesisk historie. Resultatet vart at [[Beiyang-regjeringa]] nekta å signere fredsavtalen. Dette vart kjend som «[[Shandong-problemet]]». Det vart etter kvart løyst med [[USA]] som meklar, og området vart ført attende til Kina i februar 1922. ==Brusamband== Jiaozhoubukta ligg heilt innanfor [[Qingdao|Qingdao prefektur]]. Mot klokka ligg [[Shinan-distriktet]], [[Shibei-distriktet]], [[Sifang-distriktet]], [[Licang-distriktet]], [[Chengyang-distriktet]], [[Jiaozhou by]], [[Jiaonan]] by og Huangdao-distriktet. Innløpet til bukta er 6,17&nbsp;km breitt. I 1993 valde Qingdao by å byggje ein trafikkorridor for regionen kring Jiaozhoubukta, som omfattar ein tunnel under bukta og ei bru over Jiaozhoubukta. I desember 2006 byrja bygginga som var ferdig i 2011. [[Jiaozhoubukta-brua]] er med ei lengd på 42,5&nbsp;km den lengste brua over vatn i verda. Det totalet budsjettet var estimert til 9,938 milliardar yuan (~US$1,5 milliard<ref>per XE.com Universal Currency Converter, July 2009</ref>). Det er estimert at dette korta ned reisetida frå Qingdao til områda utanfor med meir enn halvparten og fjerna den verste trafikken frå Jiaozhoubukta [[motorvegar i Kina|motorveg]]. [[Qing-Huang-tunnelen]] vil knyte Qingdao til Huangdao med ei lengd på over 7&nbsp;km; og ein kostnad på 3 milliardar yuan (~US$440 million). Då denne er ferdig vil den estimerte reisetida vere 10 minuttar med bil frå Qingdao til Huangdao-distriktet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jiaozhou Bay|Jiaozhou Bay]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. januar 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.deutsche-schutzgebiete.de/deutsche-kolonien.htm Tyske koloniar] (tysk) * [http://blog.sina.com.cn/s/blog_5a53af350100dgfv.html Jiaozhou Bay Connection Project] (kinesisk) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bukter i Kina]] [[Kategori:Kystbusetnadar i Kina]] [[Kategori:Tidlegare tyske koloniar]] [[Kategori:Geografi i Shandong]] [[Kategori:Historia til Shandong]] m0soz9za1rmjfsc8vobr2y79lo6df7t 0 269770 3650692 3356143 2026-04-16T20:40:39Z ~2026-23407-81 154046 3650692 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar|bilete=Wereldkampioenschappen schaatsen junioren allround in Assen Bjorg Eva Jensen (N, Bestanddeelnr 930-6402.jpg|bilettekst=Bjørg Eva Jensen i 1980}} '''Bjørg Eva Jensen''' ({{datoar}}) er ein norsk skeiseløpar og syklist frå [[Larvik]]. Ho vart olympisk meister i 3000 meter skeiseløp under [[Skøyteløp under Vinter-OL 1980|Vinter-OL 1980]] i [[Lake Placid]]. Jensen, som er æresmedlem av Idrettsforeningen Fram i Larvik, er fleire gongar norsk meister i skeiseløp og i [[sykling]]. Ho er tildelt [[Egebergs ærespris]] og [[Fearnleys olympiske ærespris]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Bjørg Eva Jensen|Bjørg Eva Jensen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. januar 2014.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Kjelde www|url = https://www.olympedia.org/athletes/81395|tittel = Bjørg Eva Jensen|utgjevar = Olympedia|språk = engelsk}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske skeiseløparar]] [[Kategori:Norske syklistar]] [[Kategori:Vinnarar av Egebergs Ærespris]] [[Kategori:Vinnarar av Fearnleys olympiske ærespris]] [[Kategori:Vinnarar av Aftenpostens Gullmedalje]] [[Kategori:Kongepokalvinnarar i lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Noregsmeistrar i lengdeløp på skeiser – Allround]] [[Kategori:Noregsmeistrar i lengdeløp på skeiser – Sprint]] [[Kategori:Noregsmeistrar i lengdeløp på skeiser – Enkeltdistanse]] [[Kategori:Olympiske meistrar i lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Noreg]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1980]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 1980]] [[Kategori:Skeiseløparar under vinter-OL 1980]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Skeiseløparar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Folk frå Larvik]] s5zw1l5colaw2yx7afzx60o259iui6r 3650726 3650692 2026-04-17T06:39:12Z Ranveig 39 +Ref. 3650726 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar|bilete=Wereldkampioenschappen schaatsen junioren allround in Assen Bjorg Eva Jensen (N, Bestanddeelnr 930-6402.jpg|bilettekst=Bjørg Eva Jensen i 1980}} '''Bjørg Eva Jensen''' ({{datoar}}) er ein norsk skeiseløpar og syklist frå [[Larvik]]. Ho vart olympisk meister i 3000 meter skeiseløp under [[Skøyteløp under Vinter-OL 1980|Vinter-OL 1980]] i [[Lake Placid]]. Jensen, som er æresmedlem av [[Idrettsforeningen Fram]] i Larvik,<ref>{{Citation|title=Æredsmedlemmer i Fram|url=https://iffram.no/aeredsmedlemmer/|accessdate=2026-04-17|language=nb-NO}}</ref> er fleire gongar norsk meister i skeiseløp og i [[sykling]]. Ho er tildelt [[Egebergs ærespris]] og [[Fearnleys olympiske ærespris]]. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Bjørg Eva Jensen|Bjørg Eva Jensen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. januar 2014.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Kjelde www|url = https://www.olympedia.org/athletes/81395|tittel = Bjørg Eva Jensen|utgjevar = Olympedia|språk = engelsk}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske skeiseløparar]] [[Kategori:Norske syklistar]] [[Kategori:Vinnarar av Egebergs Ærespris]] [[Kategori:Vinnarar av Fearnleys olympiske ærespris]] [[Kategori:Vinnarar av Aftenpostens Gullmedalje]] [[Kategori:Kongepokalvinnarar i lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Noregsmeistrar i lengdeløp på skeiser – Allround]] [[Kategori:Noregsmeistrar i lengdeløp på skeiser – Sprint]] [[Kategori:Noregsmeistrar i lengdeløp på skeiser – Enkeltdistanse]] [[Kategori:Olympiske meistrar i lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Noreg]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1980]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 1980]] [[Kategori:Skeiseløparar under vinter-OL 1980]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Skeiseløparar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Folk frå Larvik]] 4hu3nqresyi1suarwwhwyjmnxo104hh 0 270160 3650737 2853153 2026-04-17T07:46:07Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650737 wikitext text/x-wiki {{geoboks|isbre | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lengd = | breidde = | lat_d=72|lat_m=7|lat_NS=S | long_d=7|long_m=52|long_EW=E }} '''Snuggerudbreen''' er ein [[isbre]] som flyt nord-nordaust mellom [[Klevekåpa]] og [[Småknoltane]] i [[Filchnerfjella]] i [[Dronning Maud Land]]. Han vart kartlagd av norske kartografar frå landmålingar og flyfoto av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] (1956–60) og kalla opp etter J. Snuggerud, ein radiomekanikar med den norske antarktisekspedisjonen (1956–58). ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Snuggerud Glacier}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Isbrear i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] [[Kategori:Stader i Antarktis kalla opp etter nordmenn]] 6e42lailhc90ongkyipljexigd05ane 0 270167 3650742 2853574 2026-04-17T07:47:26Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650742 wikitext text/x-wiki {{geoboks|isbre | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lengd = | breidde = | lat_d=69|lat_m=38|lat_NS=S | long_d=39|long_m=42|long_EW=E }} '''Telebreen''' er ein [[isbre]] som flyt til austsida av [[Lützow-Holmbukta]] mellom [[Telen]] og [[Kjuka]]. Han vart kartlagd frå flyfoto og landmålingar av [[Den japanske antarktisekspedisjonen]] (JARE), 1957–62, og kalla opp etter nærliggande Telen. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Tele Glacier}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Isbrear i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] nq7zng4i027ixdooq0l259fvj28b6t4 0 275034 3650741 2849462 2026-04-17T07:47:21Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650741 wikitext text/x-wiki {{geoboks|innsjø | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=69|lat_m=1|lat_NS=S | long_d=39|long_m=35|long_EW=E }} '''Tarachine-ike''' er ein liten [[innsjø]] mellom [[Måkedammen]] og [[Minami-ike]] sør på [[Aust-Ongul]]. Han vart kartlagd og namngjeven av [[Den japanske antarktisekspedisjonen]] (JARE) i 1957. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Lake Tarachine}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Innsjøar i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] br2h116ewjr8tfs7ifhjn2ewnc3sj1z 0 275188 3650773 2850591 2026-04-17T07:55:39Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650773 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=69|lat_m=0|lat_NS=S | long_d=39|long_m=35|long_EW=E }} '''Mizukumi Stream''' er ei lita elv av smeltevatn 200 meter nord for [[Kuben]] på [[Aust-Ongul]]. Ho vart kartlagd frå landmålingar og flyfoto tekne under [[Den japanske antarktisekspedisjonen]] (JARE), 1957 og namngjeve Mizukumizawa. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Mizukumi Stream}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Antarktis]] [[Kategori:Geografi i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] hdk5jinipm44zbzlwa6rmc8g5sj1kql 3650776 3650773 2026-04-17T07:56:30Z Ranveig 39 3650776 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=69|lat_m=0|lat_NS=S | long_d=39|long_m=35|long_EW=E }} '''Mizukumi Stream''' er ei lita elv av smeltevatn 200 meter nord for [[Kuben]] på [[Aust-Ongul]]. Ho vart kartlagd frå landmålingar og flyfoto tekne under [[Den japanske antarktisekspedisjonen]] (JARE), 1957 og namngjeven Mizukumizawa. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Mizukumi Stream}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Antarktis]] [[Kategori:Geografi i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prins Harald Kyst]] 3uso4hn84bikr8cja5mhejzmto875uu 0 275508 3650772 2849363 2026-04-17T07:55:27Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650772 wikitext text/x-wiki {{geoboks|dal|kategori=[[canyon]] | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d =71 | lat_m =59 | lat_NS = S | long_d =7 | long_m =26 | long_EW = E }} '''Kubusdælda''' er ei bratt, isfylt ravine mellom Kubus og [[Klevekampen]] i [[Filchnerfjella]] i [[Dronning Maud Land]]. Han vart kartlagd frå landmålingar og flyfoto av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]] (1956–60) og namngjeven i samband med [[Kubus i Dronning Maud Land|Kubus]]. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Kubusdaelda}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kløfter i Antarktis]] [[Kategori:Geografi i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] 0k8479p1he1pgx0t8qkcwhxnf87n7ou 0 283627 3650796 2924036 2026-04-17T10:50:21Z Ranveig 39 Infoboks frå en: 3650796 wikitext text/x-wiki {{om|febersjukdomen|elva med same namnet|Elva Ebola}} {{Infoboks medisin | namn = Ebola | synonym = Ebola haemorrhagic fever (EHF), Ebola virus disease (EBV) | bilete= 7042 lores-Ebola-Zaire-CDC Photo.jpg | bilettekst= To sjukepleiarar ved sjukesenga til [[Mayinga N'Seka]], ein sjukepleiar med Ebola-virussjukdom, under utbrotet i 1976 i Zaire (no [[Den demokratiske republikken Kongo]]). N'Seka fekk behandling, men døydde likevel få dagar seinare. | symptom = [[Feber]], [[sår hals]], [[muskelsmerte]], [[hovudverk]], [[diare]], [[bløding]]<ref name="WHO2014">{{Cite web |date=September 2014 |title=Ebola virus disease, Fact sheet N°103, Updated September 2014 |url=https://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs103/en/ |url-status=deviated |archive-url=https://web.archive.org/web/20141214011751/https://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs103/en/ |archive-date=14. desember 2014 |access-date=15. desember 2014 |publisher=[[World Health Organization]] (WHO)}}</ref><ref>{{cite web|title=Ebola|url=https://www.cdc.gov/ebola/about/index.html|website=CDC}}</ref> | komplikasjonar = [[Hypovolemisk sjokk|Sjokk]] frå [[væsketap]]<ref name="Ruz2014">{{Cite book |url=https://books.google.com/books?id=l5MtJdDhie0C&pg=PA444 |title=Viral hemorrhagic fevers |date=2014 |publisher=CRC Press, Taylor & Francis Group |isbn=978-1439884294 | veditors = Singh SK, Ruzek D |location=Boca Raton |page=444 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160429192429/https://books.google.com/books?id=l5MtJdDhie0C&pg=PA444 |archive-date=29. april 2016 }}</ref> | onset = 2 days to 3 weeks after exposure<ref name=WHO2014/> | årsaker = [[Ebolavirus]] spreidde gjennom direkte kontakt med [[blod]] eller [[kroppsvæske]] frå ein [[infeksjon|infisert]] person, eller ureina gjenstandar<ref name=WHO2014/> | diagnose = Funn av ebolavirus, viral [[RNA]] eller [[antikropp]]ar i blodet<ref name=WHO2014/> | differential = Andre [[viral haemorrhagic fevers]], such as [[malaria]], [[typhoid]], [[cholera]], or [[meningitis]]<ref name=WHO2014/> | mottiltak= Koordinerte helsetenester, forsiktig behandling av [[bushmeat]]<ref name=WHO2014/> | behandling = [[Symptomatisk behandling]]<ref name=WHO2014/> | legemiddel = [[Atoltivimab/maftivimab/odesivimab]] (INMAZEB) | prognose = 25–90% mortality<ref name=WHO2014/> }} '''Ebola''' er ein sjukdom valda av [[ebolavirus]]. Han vart fyrst oppdaga i [[Den demokratiske republikken Kongo]] i 1976. Tidlege symptom inkluderer [[feber]], sterk veikskap, muskelsmerter og sår hals. Seinare symptom er spye og diare. I nokre fall fører sjukdomen til både [[indre blødning|indre]] og ytre blødingar. == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.bbc.com/news/world-africa-26835233 ''Why Ebola is so dangerous''] - BBC {{refslutt}} {{spire|medisin}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ebola-virussjukdom| ]] [[Kategori:Hemoragiske febrar]] [[Kategori:Dyresjukdommar]] [[Kategori:Dyrevirologi]] [[Kategori:Biologiske våpen]] [[Kategori:Tropesjukdommar]] [[Kategori:Virussjukdommar]] 6t9ymehxmb9dv2956kz74ygrp1cx4o1 3650797 3650796 2026-04-17T10:50:37Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Ebola-virussjukdom]] til [[Ebola]] over ei omdirigering: Vanleg brukt namn, likt enwiki 3650796 wikitext text/x-wiki {{om|febersjukdomen|elva med same namnet|Elva Ebola}} {{Infoboks medisin | namn = Ebola | synonym = Ebola haemorrhagic fever (EHF), Ebola virus disease (EBV) | bilete= 7042 lores-Ebola-Zaire-CDC Photo.jpg | bilettekst= To sjukepleiarar ved sjukesenga til [[Mayinga N'Seka]], ein sjukepleiar med Ebola-virussjukdom, under utbrotet i 1976 i Zaire (no [[Den demokratiske republikken Kongo]]). N'Seka fekk behandling, men døydde likevel få dagar seinare. | symptom = [[Feber]], [[sår hals]], [[muskelsmerte]], [[hovudverk]], [[diare]], [[bløding]]<ref name="WHO2014">{{Cite web |date=September 2014 |title=Ebola virus disease, Fact sheet N°103, Updated September 2014 |url=https://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs103/en/ |url-status=deviated |archive-url=https://web.archive.org/web/20141214011751/https://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs103/en/ |archive-date=14. desember 2014 |access-date=15. desember 2014 |publisher=[[World Health Organization]] (WHO)}}</ref><ref>{{cite web|title=Ebola|url=https://www.cdc.gov/ebola/about/index.html|website=CDC}}</ref> | komplikasjonar = [[Hypovolemisk sjokk|Sjokk]] frå [[væsketap]]<ref name="Ruz2014">{{Cite book |url=https://books.google.com/books?id=l5MtJdDhie0C&pg=PA444 |title=Viral hemorrhagic fevers |date=2014 |publisher=CRC Press, Taylor & Francis Group |isbn=978-1439884294 | veditors = Singh SK, Ruzek D |location=Boca Raton |page=444 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160429192429/https://books.google.com/books?id=l5MtJdDhie0C&pg=PA444 |archive-date=29. april 2016 }}</ref> | onset = 2 days to 3 weeks after exposure<ref name=WHO2014/> | årsaker = [[Ebolavirus]] spreidde gjennom direkte kontakt med [[blod]] eller [[kroppsvæske]] frå ein [[infeksjon|infisert]] person, eller ureina gjenstandar<ref name=WHO2014/> | diagnose = Funn av ebolavirus, viral [[RNA]] eller [[antikropp]]ar i blodet<ref name=WHO2014/> | differential = Andre [[viral haemorrhagic fevers]], such as [[malaria]], [[typhoid]], [[cholera]], or [[meningitis]]<ref name=WHO2014/> | mottiltak= Koordinerte helsetenester, forsiktig behandling av [[bushmeat]]<ref name=WHO2014/> | behandling = [[Symptomatisk behandling]]<ref name=WHO2014/> | legemiddel = [[Atoltivimab/maftivimab/odesivimab]] (INMAZEB) | prognose = 25–90% mortality<ref name=WHO2014/> }} '''Ebola''' er ein sjukdom valda av [[ebolavirus]]. Han vart fyrst oppdaga i [[Den demokratiske republikken Kongo]] i 1976. Tidlege symptom inkluderer [[feber]], sterk veikskap, muskelsmerter og sår hals. Seinare symptom er spye og diare. I nokre fall fører sjukdomen til både [[indre blødning|indre]] og ytre blødingar. == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.bbc.com/news/world-africa-26835233 ''Why Ebola is so dangerous''] - BBC {{refslutt}} {{spire|medisin}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ebola-virussjukdom| ]] [[Kategori:Hemoragiske febrar]] [[Kategori:Dyresjukdommar]] [[Kategori:Dyrevirologi]] [[Kategori:Biologiske våpen]] [[Kategori:Tropesjukdommar]] [[Kategori:Virussjukdommar]] 6t9ymehxmb9dv2956kz74ygrp1cx4o1 828 284990 3650659 3627128 2026-04-16T15:43:35Z Ranveig 39 +forfattarlenke 3650659 Scribunto text/plain local citation_config = {}; -- override <code>...</code> styling to remove color, border, and padding. <code> css is specified here: -- https://git.wikimedia.org/blob/mediawiki%2Fcore.git/69cd73811f7aadd093050dbf20ed70ef0b42a713/skins%2Fcommon%2FcommonElements.css#L199 local code_style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;"; --[[--------------------------< U N C A T E G O R I Z E D _ N A M E S P A C E S >------------------------------ List of namespaces that should not be included in citation error categories. Same as setting notracking = true by default Note: Namespace names should use underscores instead of spaces. ]] local uncategorized_namespaces = { 'Brukar', 'Diskusjon', 'Brukardiskusjon', 'Wikipediadiskusjon', 'Fildiskusjon', 'Maldiskusjon', 'Hjelpdiskusjon', 'Kategoridiskusjon', 'Portaldiskusjon', 'Book_talk', 'Draft', 'Draft_talk', 'Education_Program_talk', 'Moduldiskusjon', 'MediaWikidiskusjon' }; local uncategorized_subpages = {'/[Ss]andbox', '/[Tt]estcases'}; -- list of Lua patterns found in page names of pages we should not categorize --[[--------------------------< M E S S A G E S >-------------------------------------------------------------- Translation table The following contains fixed text that may be output as part of a citation. This is separated from the main body to aid in future translations of this module. ]] local messages = { ['archived-dead'] = 'Arkivert frå $1 $2', ['archived-not-dead'] = '$1 frå originalen den $2', ['archived-missing'] = 'Arkivert frå originalen $1 den $2', ['archived'] = 'Arkivert', ['by'] = 'av', -- contributions to authored works: introduction, foreword, afterword ['cartography'] = 'Kartografi av $1', ['editor'] = 'red.', ['editors'] = 'red.', ['edition'] = '($1 utg.)', ['episode'] = 'Episode $1', ['et al'] = 'et al.', ['in'] = 'I', -- edited works ['inactive'] = 'uverksam', ['inset'] = '$1 inset', ['lay summary'] = 'Lay summary', ['newsgroup'] = '[[Usenet newsgroup|Newsgroup]]:&nbsp;$1', ['original'] = 'originalen', ['published'] = 'publisert $1', ['retrieved'] = 'Henta $1', ['season'] = 'Sesong $1', ['section'] = '§ $1', ['sections'] = '§§ $1', ['series'] = 'Serie $1', ['translated'] = 'Sett om av $1', ['type'] = ' ($1)', -- for titletype ['written'] = 'Skriven den $1', ['vol'] = '$1 Vol.&nbsp;$2', -- $1 is sepc; bold journal style volume is in presentation{} ['vol-no'] = '$1 Vol.&nbsp;$2 no.&nbsp;$3', -- sepc, volume, issue ['issue'] = '$1 No.&nbsp;$2', -- $1 is sepc ['j-vol'] = '$1 $2', -- sepc, volume; bold journal volume is in presentation{} ['j-issue'] = ' ($1)', ['art'] = '$1 Art.&nbsp;$2', -- $1 is sepc; for {{cite conference}} only ['vol-art'] = '$1 Vol.&nbsp;$2, art.&nbsp;$3', -- sepc, volume, article-number; for {{cite conference}} only ['nopp'] = '$1 $2'; -- page(s) without prefix; $1 is sepc ['p-prefix'] = "$1 s.&nbsp;$2", -- $1 is sepc ['pp-prefix'] = "$1 s.&nbsp;$2", -- $1 is sepc ['j-page(s)'] = ': $1', -- same for page and pages ['sheet'] = '$1 Sheet&nbsp;$2', -- $1 is sepc ['sheets'] = '$1 Sheets&nbsp;$2', -- $1 is sepc ['j-sheet'] = ': Sheet&nbsp;$1', ['j-sheets'] = ': Sheets&nbsp;$1', ['subscription'] = '<span style="font-size:90%; color:#555">(krev abonnement (<span title="Sources are not required to be available online. Online sources do not have to be freely available. The site may require a paid subscription." style="border-bottom:1px dotted;cursor:help">help</span>))</span>' .. '[[Category:Pages containing links to subscription-only content]]', ['registration']='<span style="font-size:90%; color:#555">(krev registrering (<span title="Sources are not required to be available online. Online sources do not have to be freely available. The site may require registration." style="border-bottom:1px dotted;cursor:help">help</span>))</span>' .. '[[Category:Pages with login required references or sources]]', ['language'] = '(på $1)', ['via'] = " &ndash; via $1", ['event'] = 'Hendinga finn stad ved', ['minutes'] = 'minutt frå start', ['parameter-separator'] = ', ', ['parameter-final-separator'] = ' og ', ['parameter-pair-separator'] = ' og ', -- Determines the location of the help page ['help page link'] = 'Help:CS1 errors', ['help page label'] = 'hjelp', -- Internal errors (should only occur if configuration is bad) ['undefined_error'] = 'Called with an undefined error condition', ['unknown_manual_ID'] = 'Unrecognized manual ID mode', ['unknown_ID_mode'] = 'Unrecognized ID mode', ['unknown_argument_map'] = 'Argument map not defined for this variable', ['bare_url_no_origin'] = 'Bare url found but origin indicator is nil or empty', } --[[--------------------------< P R E S E N T A T I O N >------------------------------------------------------ Fixed presentation markup. Originally part of citation_config.messages it has been moved into its own, more semantically correct place. ]] local presentation = { -- Error output -- .error class is specified at https://git.wikimedia.org/blob/mediawiki%2Fcore.git/9553bd02a5595da05c184f7521721fb1b79b3935/skins%2Fcommon%2Fshared.css#L538 -- .citation-comment class is specified at Help:CS1_errors#Controlling_error_message_display ['hidden-error'] = '<span style="display:none;font-size:100%" class="error citation-comment">$1</span>', ['visible-error'] = '<span style="font-size:100%" class="error citation-comment">$1</span>', ['accessdate'] = '<span class="reference-accessdate">$1$2</span>', -- to allow editors to hide accessdate using personal css ['bdi'] = '<bdi$1>$2</bdi>', -- bidirectional isolation used with |script-title= and the like ['cite'] = '<cite class="$1">$2</cite>'; -- |ref= not set so no id="..." attribute ['cite-id'] = '<cite id="$1" class="$2">$3</cite>'; -- for use when |ref= is set ['format'] = ' <span style="font-size:85%;">($1)</span>', -- for |format=, |chapter-format=, etc -- various access levels, for |access=, |doi-access=, |arxiv=, ... -- narrow no-break space &#8239; may work better than nowrap css. Or not? browser support? ['ext-link-access-signal'] = '<span class="$1" title="$2">$3</span>', -- external link with appropriate lock icon ['free'] = {class='cs1-lock-free', title='Freely accessible'}, -- classes defined in Module:Citation/CS1/styles.css ['registration'] = {class='cs1-lock-registration', title='Free registration required'}, ['limited'] = {class='cs1-lock-limited', title='Free access subject to limited trial, subscription normally required'}, ['subscription'] = {class='cs1-lock-subscription', title='Paid subscription required'}, ['italic-title'] = "''$1''", ['kern-left'] = '<span style="padding-left:0.2em;">$1</span>$2', -- spacing to use when title contains leading single or double quote mark ['kern-right'] = '$1<span style="padding-right:0.2em;">$2</span>', -- spacing to use when title contains trailing single or double quote mark ['nowrap1'] = '<span class="nowrap">$1</span>', -- for nowrapping an item: <span ...>yyyy-mm-dd</span> ['nowrap2'] = '<span class="nowrap">$1</span> $2', -- for nowrapping portions of an item: <span ...>dd mmmm</span> yyyy (note white space) ['ocins'] = '<span title="$1" class="Z3988"><span style="display:none;">&nbsp;</span></span>', -- Note: Using display: none on the COinS span breaks some clients ['parameter'] = '<code style="'..code_style..'">&#124;$1=</code>', ['quoted-text'] = '«$1»', -- for wrapping |quote= content ['quoted-title'] = '«$1»', ['trans-italic-title'] = "&#91;''$1''&#93;", ['trans-quoted-title'] = "&#91;$1&#93;", ['vol-bold'] = ' <b>$1</b>', -- for journal cites; for other cites ['vol'] in messages{} } --[[--------------------------< A L I A S E S >---------------------------------------------------------------- Aliases table for commonly passed parameters ]] local aliases = { ['AccessDate'] = {'access-date', 'accessdate', 'accessdato', 'besøksdato', 'henta', 'hentet', 'vitja', 'vitjingsdato'}, ['Agency'] = 'agency', ['AirDate'] = {'air-date', 'airdate'}, ['ArchiveDate'] = {'archive-date', 'archivedate', 'arkivdato', 'arkiv-dato', 'arkiv_dato'}, ['ArchiveFormat'] = 'archive-format', ['ArchiveURL'] = {'archive-url', 'archiveurl', 'arkivurl', 'arkiv-url', 'arkiv_url', }, ['ArticleNumber'] = 'article-number', ['ASINTLD'] = {'ASIN-TLD', 'asin-tld'}, ['At'] = {'at', 'ved'}, ['Authors'] = {'authors', 'people', 'host', 'credits', 'forfattere'}, ['BookTitle'] = {'book-title', 'booktitle', 'boktittel'}, ['Callsign'] = {'call-sign', 'callsign'}, -- cite interview ['Cartography'] = 'cartography', ['Chapter'] = {'chapter', 'contribution', 'entry', 'article', 'section', 'kapittel', 'bidrag', 'oppføring', 'artikkel', 'seksjon'}, ['ChapterFormat'] = {'chapter-format', 'contribution-format', 'section-format'}; ['ChapterURL'] = {'chapter-url', 'chapterurl', 'contribution-url', 'contributionurl', 'section-url', 'sectionurl', 'kapittel-url', 'kapittelurl', 'bidrag-url', 'bidragurl', 'seksjonurl', 'avsnittsurl'}, ['City'] = {'city', 'by'}, -- cite interview ['Class'] = {'class', 'klasse'}, -- cite arxiv and arxiv identifiers ['Coauthors'] = {'coauthors', 'coauthor'}, -- coauthor and coauthors are deprecated; remove after 1 January 2015? ['Collaboration'] = 'collaboration', ['Conference'] = {'conference', 'event', 'konferanse'}, ['ConferenceFormat'] = {'conference-format', 'event-format'}, ['ConferenceURL'] = {'conference-url', 'conferenceurl', 'event-url', 'eventurl'}, ['Contribution'] = 'contribution', -- introduction, foreword, afterword, etc; required when |contributor= set ['Date'] = {'date', 'dato', 'air-date', 'airdate', 'utgivelsesdato', 'utgjeve', 'utgjevingsdato', 'utgjevingsår'}, ['DeadURL'] = {'dead-url', 'deadurl', 'død-lenke', 'dødlenke'}, ['Degree'] = 'degree', ['DF'] = 'df', ['DisplayAuthors'] = {'display-authors', 'displayauthors'}, ['DisplayEditors'] = {'display-editors', 'displayeditors'}, ['Docket'] = 'docket', ['DoiBroken'] = {'doi-broken', 'doi-broken-date', 'doi-inactive-date', 'doi_brokendate', 'doi_inactivedate'}, ['Edition'] = {'edition', 'opplag', 'utgave', 'utgåve'}, ['Editors'] = 'editors', ['Embargo'] = 'embargo', ['Encyclopedia'] = {'encyclopedia', 'encyclopaedia', 'leksikon'}, -- this one only used by citation ['Episode'] = 'episode', -- cite serial only TODO: make available to cite episode? ['Format'] = 'format', ['ID'] = {'id', 'ID'}, ['IgnoreISBN'] = {'ignore-isbn-error', 'ignoreisbnerror'}, ['Inset'] = 'inset', ['Issue'] = {'issue', 'nummer', 'no', 'nr', 'hefte'}, ['Language'] = {'language', 'lang', 'in', 'språk'}, ['LastAuthorAmp'] = {'last-author-amp', 'lastauthoramp'}, ['LayDate'] = {'lay-date', 'laydate'}, ['LayFormat'] = 'lay-format', ['LaySource'] = {'lay-source', 'laysource'}, ['LayURL'] = {'lay-url', 'lay-summary', 'layurl', 'laysummary'}, ['MailingList'] = {'mailinglist', 'mailing-list'}, -- cite mailing list only ['Map'] = {'map', 'kart'}, -- cite map only ['MapFormat'] = 'map-format', -- cite map only ['MapURL'] = {'mapurl', 'map-url'}, -- cite map only ['MessageID'] = 'message-id', ['Minutes'] = {'minutes', 'abstrakt'}, ['Mode'] = {'mode', 'modus'}, ['NameListFormat'] = {'name-list-format', 'navnelisteformat'}, ['Network'] = {'network', 'nettverk'}, ['NoPP'] = {'no-pp', 'nopp'}, ['NoTracking'] = {'template-doc-demo', 'template doc demo', 'no-cat', 'nocat', 'no-tracking', 'notracking'}, ['Number'] = {'number', 'tal'}, -- this case only for cite techreport ['OrigYear'] = {'orig-year', 'origyear', 'orig-date', 'opprinnelsesår', 'opphavleg år', 'opphavleg utgjeve'}, ['Others'] = {'others', 'interviewer', 'interviewers', 'intervjuer', 'andre'}, ['Page'] = {'p', 'page', 'side'}, ['Pages'] = {'pp', 'pages', 'sider'}, ['Periodical'] = {'journal', 'newspaper', 'magazine', 'work', 'website', 'periodical', 'encyclopedia', 'encyclopaedia', 'dictionary', 'mailinglist', 'publikasjon', 'avis', 'magasin', 'verk', 'nettside', 'nettstad', 'blad', 'tidsskrift', 'oppslagsverk', 'publikasjon', 'encyclopedi', 'ordbok', 'epostliste', 'verk'}, ['Place'] = {'place', 'location', 'stad', 'sted', 'utgjevingsstad'}, ['Program'] = 'program', -- cite interview ['PostScript'] = {'postscript', 'subtitle'}, ['PublicationDate'] = {'publicationdate', 'publication-date', 'utgivelsesdato', 'utgivelses-dato'}, ['PublicationPlace'] = {'publication-place', 'publicationplace'}, 'utgivelses-sted', 'utgivelsessted', ['PublisherName'] = {'publisher', 'distributor', 'institution', 'institusjon', 'newsgroup', 'utgiver', 'utgjevar', 'forlag'}, ['Quote'] = {'quote', 'quotation', 'sitat'}, ['Ref'] = 'ref', ['RegistrationRequired'] = {'registration', 'registrering'}, ['Scale'] = 'scale', ['ScriptChapter'] = 'script-chapter', ['ScriptTitle'] = 'script-title', ['Section'] = {'seksjon', 'section', 'avsnitt'}, ['Season'] = 'sesong', ['Sections'] = 'sections', -- cite map only ['Series'] = {'series', 'version'}, ['SeriesSeparator'] = 'series-separator', ['SeriesLink'] = {'series-link', 'serieslink'}, ['SeriesNumber'] = {'series-number', 'series-no', 'seriesnumber', 'seriesno'}, ['Sheet'] = 'sheet', -- cite map only ['Sheets'] = 'sheets', -- cite map only ['Station'] = {'station', 'stasjon'}, ['SubscriptionRequired'] = {'subscription', 'abb', 'abonnement'}, ['Time'] = {'time', 'tidspunkt'}, ['TimeCaption'] = {'time-caption', 'timecaption'}, ['Title'] = {'title', 'tittel'}, ['TitleLink'] = {'title-link', 'episode-link', 'titlelink', 'episodelink', 'tittellenke', 'tittel-link'}, ['TitleNote'] = {'department', 'avdeling'}, ['TitleType'] = {'type', 'medium', 'media'}, ['TransChapter'] = {'trans-chapter', 'trans_chapter'}, ['TransMap'] = 'trans-map', -- cite map only ['Transcript'] = {'transcript', 'transkripsjon'}, ['TranscriptFormat'] = {'transcript-format', 'transkripsjonsformat'}, ['TranscriptURL'] = {'transcript-url', 'transcripturl', 'transkripsjonsurl', 'transkripsjon-url'}, ['TransTitle'] = {'overs-tittel', 'overs_tittel', 'trans-title', 'trans_title'}, ['URL'] = {'url', 'URL'}, ['UrlAccess'] = {'url-access', 'url-tilgang'}, ['UrlStatus'] = {'url-status', 'dead-url', 'deadurl'}, -- TODO: remove 'dead-url', 'deadurl' ['Vauthors'] = 'vauthors', ['Veditors'] = 'veditors', ['Via'] = 'via', ['Volume'] = {'volume', 'vol', 'volum', 'årgang', 'band', 'bind'}, ['Year'] = {'year', 'år', 'utgjeve år', 'utgivelsesår'}, ['AuthorList-First'] = {"first#", "given#", "author-first#", "author#-first", "fornavn#", "fornamn#", 'førenamn#'}, ['AuthorList-Last'] = {"last#", "author#", "surname#", "author-last#", "author#-last", "subject#", "etternavn#", "etternamn#", 'forfatter#', 'forfattar#'}, ['AuthorList-Link'] = {"authorlink#", "author-link#", "author#-link", "subjectlink#", "author#link", "subject-link#", "subject#-link", "subject#link", 'forfatter_link', 'forfatter-link', 'forfattarlenke', 'forfatterlenkje', 'forfattar#-lenke', 'forfattar#-lenkje', 'forfatterlenke', 'forfatter-lenke'}, ['AuthorList-Mask'] = {"author-mask#", "authormask#", "author#mask", "author#-mask"}, ['ContributorList-First'] = {'contributor-first#','contributor#-first', 'bidragsyter-fornavn#', 'contributor#-fornavn', 'bidragsytar-fornamn#', 'contributor#-fornamn' }, ['ContributorList-Last'] = {'contributor#', 'contributor-last#', 'contributor#-last', 'bidragsyter#', 'bidragsytar#', 'bidragsyter-etternavn#', 'bidragsyter#-etternavn', 'bidragsytar-etternamn#', 'bidragsytar#-etternamn'}, ['ContributorList-Link'] = {'contributor-link#', 'contributor#-link', 'bidragsyter-lenke#', 'bidragsytar-lenke#' }, ['ContributorList-Mask'] = {'contributor-mask#', 'contributor#-mask'}, ['EditorList-First'] = {"editor-first#", "editor#-first", "editor-given#", "editor#-given", "redaktør-fornavn#", "redaktør-fornamn#", "redaktørfornavn#", "redaktørfornamn#"}, ['EditorList-Last'] = {"editor#", "editor-last#", "editor#-last", "editor-surname#", "editor#-surname", "redaktør-etternavn#", "redaktør-etternamn#", "redaktøretternavn#", "redaktøretternamn#", 'redaktør#'}, ['EditorList-Link'] = {"editor-link#", "editor#-link", "editorlink#", "editor#link", 'redaktør#-lenke'}, ['EditorList-Mask'] = {"editor-mask#", "editor#-mask", "editormask#", "editor#mask"}, ['InterviewerList-First'] = {'interviewer-first#', 'interviewer#-first', 'interviewer-given#', 'interviewer#-given'}, ['InterviewerList-Last'] = {'interviewer-last#', 'interviewer#-last', 'interviewer-surname#', 'interviewer#-surname', 'interviewer#'}, ['InterviewerList-Link'] = {'interviewer-link#', 'interviewer#-link'}, ['InterviewerList-Mask'] = {'interviewer-mask#', 'interviewer#-mask'}, ['TranslatorList-First'] = {'translator-first#','translator#-first', 'oversetter#-fornavn'}, ['TranslatorList-Last'] = {'translator#', 'translator-last#', 'translator#-last', 'oversetter#', 'omsetjar#', 'oversetter#-etternavn'}, ['TranslatorList-Link'] = {'translator-link#', 'translator#-link'}, ['TranslatorList-Mask'] = {'translator-mask#', 'translator#-mask'}, } --[[--------------------------< D E F A U L T S >-------------------------------------------------------------- Default parameter values TODO: keep this? Only one default? ]] local defaults = { ['DeadURL'] = 'yes', 'ja' } --[[--------------------------< V O L U M E , I S S U E , P A G E S >---------------------------------------- These tables hold cite class values (from the template invocation) and identify those templates that support |volume=, |issue=, and |page(s)= parameters. Cite conference and cite map require further qualification which is handled in the main module. ]] local templates_using_volume = {'citation', 'audio-visual', 'book', 'conference', 'encyclopaedia', 'interview', 'journal', 'magazine', 'map', 'news', 'report', 'techreport'} local templates_using_issue = {'citation', 'conference', 'episode', 'interview', 'journal', 'magazine', 'map', 'news'} local templates_not_using_page = {'audio-visual', 'episode', 'mailinglist', 'newsgroup', 'podcast', 'serial', 'sign', 'speech'} --[[--------------------------< K E Y W O R D S >-------------------------------------------------------------- This table holds keywords for those parameters that have defined sets of acceptible keywords. ]] local keywords = { ['yes_true_y'] = {'yes', 'true', 'y', 'ja', 'j'}, -- ignore-isbn-error, last-author-amp, no-tracking, nopp, registration, subscription -- ['deadurl'] = {'ja', yes', 'true', 'y', 'no', 'unfit', 'usurped', 'unfit no archive', 'usurped no archive'}, -- hidden 2016-04-10; see Help_talk:Citation_Style_1#Recycled_urls ['deadurl'] = {'ja', 'j', 'yes', 'true', 'y', 'nei', 'no', 'unfit', 'usurped'}, ['mode'] = {'cs1', 'cs2'}, ['name-list-format'] = {'vanc'}, ['contribution'] = {'afterword', 'foreword', 'introduction', 'preface'}, -- generic contribution titles that are rendered unquoted in the 'chapter' position ['date-format'] = {'dmy', 'dmy-all', 'mdy', 'mdy-all', 'ymd', 'ymd-all'}, ['url-access'] = {'abonnement', 'avgrensa', 'registrering', 'open', 'subscription', 'limited', 'registration'} -- access level of a URL (subscription required, limited access, free registration required), free to read by default } --[[--------------------------< S T R I P M A R K E R S >------------------------------------------------------ Common pattern definition location for stripmarkers so that we don't have to go hunting for them if (when) MediaWiki changes their form. ]] local stripmarkers = { ['any'] = '\127[^\127]*UNIQ%-%-(%a+)%-[%a%d]+%-QINU[^\127]*\127', -- capture returns name of stripmarker ['math'] = '\127[^\127]*UNIQ%-%-math%-[%a%d]+%-QINU[^\127]*\127' -- math stripmarkers used in coins_cleanup() and coins_replace_math_stripmarker() } --[[--------------------------< I N V I S I B L E _ C H A R A C T E R S >-------------------------------------- This table holds non-printing or invisible characters indexed either by name or by Unicode group. Values are decimal representations of UTF-8 codes. The table is organized as a table of tables because the lua pairs keyword returns table data in an arbitrary order. Here, we want to process the table from top to bottom because the entries at the top of the table are also found in the ranges specified by the entries at the bottom of the table. This list contains patterns for templates like {{'}} which isn't an error but transcludes characters that are invisible. These kinds of patterns must be recognized by the functions that use this list. Also here is a pattern that recognizes stripmarkers that begin and end with the delete characters. The nowiki stripmarker is not an error but some others are because the parameter values that include them become part of the template's metadata before stripmarker replacement. ]] local invisible_chars = { {'replacement', '\239\191\189'}, -- U+FFFD, EF BF BD {'zero width joiner', '\226\128\141'}, -- U+200D, E2 80 8D {'zero width space', '\226\128\139'}, -- U+200B, E2 80 8B {'hair space', '\226\128\138'}, -- U+200A, E2 80 8A {'soft hyphen', '\194\173'}, -- U+00AD, C2 AD {'horizontal tab', '\009'}, -- U+0009 (HT), 09 {'line feed', '\010'}, -- U+000A (LF), 0A {'carriage return', '\013'}, -- U+000D (CR), 0D {'stripmarker', stripmarkers.any}, -- stripmarker; may or may not be an error; capture returns the stripmaker type {'delete', '\127'}, -- U+007F (DEL), 7F; must be done after stripmarker test {'C0 control', '[\000-\008\011\012\014-\031]'}, -- U+0000–U+001F (NULL–US), 00–1F (except HT, LF, CR (09, 0A, 0D)) {'C1 control', '[\194\128-\194\159]'}, -- U+0080–U+009F (XXX–APC), C2 80 – C2 9F -- {'Specials', '[\239\191\185-\239\191\191]'}, -- U+FFF9-U+FFFF, EF BF B9 – EF BF BF -- {'Private use area', '[\238\128\128-\239\163\191]'}, -- U+E000–U+F8FF, EE 80 80 – EF A3 BF -- {'Supplementary Private Use Area-A', '[\243\176\128\128-\243\191\191\189]'}, -- U+F0000–U+FFFFD, F3 B0 80 80 – F3 BF BF BD -- {'Supplementary Private Use Area-B', '[\244\128\128\128-\244\143\191\189]'}, -- U+100000–U+10FFFD, F4 80 80 80 – F4 8F BF BD } --[[--------------------------< L A N G U A G E S >------------------------------------------------------------ This table is used to hold ISO 639-1 two-character language codes that apply only to |script-title= and |script-chapter= ]] local script_lang_codes = {'am', 'ar', 'be', 'bg', 'bn', 'bs', 'dv', 'el', -- ISO 639-1 codes only for |script-title= and |script-chapter= 'fa', 'he', 'hy', 'ja', 'ka', 'kn', 'ko', 'ku', 'mk', 'ml', 'mr', 'ps', 'ru', 'sd', 'sr', 'th', 'uk', 'ug', 'ur', 'yi', 'zh'}; --[[--------------------------< M A I N T E N A N C E _ C A T E G O R I E S >---------------------------------- Here we name maintenance categories to be used in maintenance messages. ]] local maint_cats = { ['ASIN'] = 'CS1 maint: ASIN uses ISBN', ['date_format'] = 'CS1 maint: Date format', ['date_year'] = 'CS1 maint: Date and year', ['disp_auth_ed'] = 'CS1 maint: display-$1', -- $1 is authors or editors ['embargo'] = 'CS1 maint: PMC embargo expired', ['english'] = 'CS1 maint: English language specified', ['etal'] = 'CS1 maint: Explicit use of et al.', ['extra_text'] = 'CS1 maint: Extra text', ['ignore_isbn_err'] = 'CS1 maint: Ignored ISBN errors', -- $1 is authors or editors ['missing_pipe'] = 'CS1 maint: Missing pipe', ['mult_names'] = 'CS1 maint: Multiple names: $1', -- $1 is authors or editors ['unknown_lang'] = 'CS1 maint: Unrecognized language', ['untitled'] = 'CS1 maint: Untitled periodical', } --[[--------------------------< P R O P E R T I E S _ C A T E G O R I E S >------------------------------------ Here we name properties categories ]] local prop_cats = { ['foreign_lang_source'] = 'CS1 kjelder på $1 ($2)', -- |language= categories; $1 is language name, $2 is ISO639-1 code ['foreign_lang_source_2'] = 'CS1 foreign language sources (ISO 639-2)|$1', -- |language= category; a cat for ISO639-2 languages; $1 is the ISO 639-2 code ['script'] = 'CS1 uses foreign language script', -- when language specified by |script-title=xx: doesn't have its own category ['script_with_name'] = 'CS1 uses $1-language script ($2)', -- |script-title=xx: has matching category; $1 is language name, $2 is ISO639-1 code } --[[--------------------------< T I T L E _ T Y P E S >-------------------------------------------------------- Here we map a template's CitationClass to TitleType (default values for |type= parameter) ]] local title_types = { ['AV-media-notes'] = 'Media notes', ['DVD-notes'] = 'Media notes', ['mailinglist'] = 'Mailing list', ['map'] = 'Map', ['podcast'] = 'Podcast', ['pressrelease'] = 'Press release', ['report'] = 'Report', ['techreport'] = 'Technical report', ['thesis'] = 'Thesis', } --[[--------------------------< E R R O R _ C O N D I T I O N S >---------------------------------------------- Error condition table The following contains a list of IDs for various error conditions defined in the code. For each ID, we specify a text message to display, an error category to include, and whether the error message should be wrapped as a hidden comment. Anchor changes require identical changes to matching anchor in Help:CS1 errors ]] local error_conditions = { accessdate_missing_url = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;access-date=</code> requires <code style="'..code_style..'">&#124;url=</code>', anchor = 'accessdate_missing_url', category = 'Pages using citations with accessdate and no URL', hidden = false }, archive_missing_date = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;archive-url=</code> requires <code style="'..code_style..'">&#124;archive-date=</code>', anchor = 'archive_missing_date', category = 'Pages with archiveurl citation errors', hidden = false }, archive_missing_url = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;archive-url=</code> requires <code style="'..code_style..'">&#124;url=</code>', anchor = 'archive_missing_url', category = 'Pages with archiveurl citation errors', hidden = false }, archive_url = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;archive-url=</code> is malformed: $1', anchor = 'archive_url', category = 'Pages with archiveurl citation errors', hidden = false }, arxiv_missing = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;arxiv=</code> required', anchor = 'arxiv_missing', category = 'CS1 errors: arXiv', -- same as bad arxiv hidden = true }, arxiv_params_not_supported = { message = 'Unsupported parameter(s) in cite arXiv', anchor = 'arxiv_params_not_supported', category = 'CS1 errors: arXiv', -- same as bad arxiv hidden = true }, bad_arxiv = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;arxiv=</code> value', anchor = 'bad_arxiv', category = 'CS1 errors: arXiv', hidden = true }, bad_asin = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;asin=</code> value', anchor = 'bad_asin', category ='CS1 errors: ASIN', hidden = true }, bad_bibcode = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;bibcode=</code> $1', anchor = 'bad_bibcode', category = 'CS1 errors: bibcode', hidden = true }, bad_date = { message = 'Check date values in: <code style="'..code_style..'">$1</code>', anchor = 'bad_date', category = 'CS1 errors: dates', hidden = false }, bad_doi = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;doi=</code> value', anchor = 'bad_doi', category = 'CS1 errors: DOI', hidden = false }, bad_hdl = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;hdl=</code> value', anchor = 'bad_hdl', category = 'CS1 errors: HDL', hidden = false }, bad_isbn = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;isbn=</code> value: $1', anchor = 'bad_isbn', category = 'CS1 errors: ISBN', hidden = false }, bad_ismn = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;ismn=</code> value', anchor = 'bad_ismn', category = 'CS1 errors: ISMN', hidden = false }, bad_issn = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;$1issn=</code> value', anchor = 'bad_issn', category = 'CS1 errors: ISSN', hidden = false }, bad_lccn = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;lccn=</code> value', anchor = 'bad_lccn', category = 'CS1 errors: LCCN', hidden = false }, bad_message_id = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;message-id=</code> value', anchor = 'bad_message_id', category = 'CS1 errors: message-id', hidden = false }, bad_ol = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;ol=</code> value', anchor = 'bad_ol', category = 'CS1 errors: OL', hidden = false }, bad_paramlink = { -- for |title-link=, |author/editor/translator-link=, |series-link=, |episode-link= message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;$1=</code> value', anchor = 'bad_paramlink', category = 'CS1 errors: parameter link', hidden = false }, bad_pmc = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;pmc=</code> value', anchor = 'bad_pmc', category = 'CS1 errors: PMC', hidden = false }, bad_pmid = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;pmid=</code> value', anchor = 'bad_pmid', category = 'CS1 errors: PMID', hidden = true }, bad_oclc = { message = 'Check <code style="'..code_style..'">&#124;oclc=</code> value', anchor = 'bad_oclc', category = 'CS1 errors: OCLC', hidden = false }, bad_url = { message = 'Check $1 value', anchor = 'bad_url', category = 'Pages with URL errors', hidden = false }, bare_url_missing_title = { message = '$1 missing title', anchor = 'bare_url_missing_title', category = 'Pages with citations having bare URLs', hidden = false }, chapter_ignored = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;$1=</code> ignored', anchor = 'chapter_ignored', category = 'CS1 errors: chapter ignored', hidden = false }, citation_missing_title = { message = 'Missing or empty <code style="'..code_style..'">&#124;$1=</code>', anchor = 'citation_missing_title', category = 'Pages with citations lacking titles', hidden = false }, cite_web_url = { -- this error applies to cite web and to cite podcast message = 'Missing or empty <code style="'..code_style..'">&#124;url=</code>', anchor = 'cite_web_url', category = 'Pages using web citations with no URL', hidden = false }, coauthors_missing_author = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;coauthors=</code> requires <code style="'..code_style..'">&#124;author=</code>', anchor = 'coauthors_missing_author', category = 'CS1 errors: coauthors without author', hidden = false }, contributor_ignored = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;contributor=</code> ignored</code>', anchor = 'contributor_ignored', category = 'CS1 errors: contributor', hidden = false }, contributor_missing_required_param = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;contributor=</code> requires <code style="'..code_style..'">&#124;$1=</code>', anchor = 'contributor_missing_required_param', category = 'CS1 errors: contributor', hidden = false }, deprecated_params = { message = 'Cite uses deprecated parameter <code style="'..code_style..'">&#124;$1=</code>', anchor = 'deprecated_params', category = 'Pages containing cite templates with deprecated parameters', hidden = false }, empty_citation = { message = 'Empty citation', anchor = 'empty_citation', category = 'Pages with empty citations', hidden = false }, first_missing_last = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;first$2=</code> missing <code style="'..code_style..'">&#124;last$2=</code> in $1', anchor = 'first_missing_last', category = 'CS1 errors: missing author or editor', hidden = false }, format_missing_url = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;$1=</code> requires <code style="'..code_style..'">&#124;$2=</code>', anchor = 'format_missing_url', category = 'Pages using citations with format and no URL', hidden = false }, invalid_param_val = { message = 'Invalid <code style="'..code_style..'">&#124;$1=$2</code>', anchor = 'invalid_param_val', category = 'CS1 errors: invalid parameter value', hidden = false }, invisible_char = { message = '$1 in $2 at position $3', anchor = 'invisible_char', category = 'CS1 errors: invisible characters', hidden = false }, missing_name = { message = 'Missing <code style="'..code_style..'">&#124;last$2=</code> in $1', anchor = 'missing_name', category = 'CS1 errors: missing author or editor', hidden = false }, param_has_ext_link = { message = 'External link in <code style="'..code_style..'">$1</code>', anchor = 'param_has_ext_link', category = 'CS1 errors: external links', hidden = false }, parameter_ignored = { message = 'Den ukjende parameteren <code style="'..code_style..'">&#124;$1=</code> vart ignorert', anchor = 'parameter_ignored', category = 'Pages with citations using unsupported parameters', hidden = false }, parameter_ignored_suggest = { message = 'Unknown parameter <code style="'..code_style..'">&#124;$1=</code> ignored (<code style="'..code_style..'">&#124;$2=</code> suggested)', anchor = 'parameter_ignored_suggest', category = 'Pages with citations using unsupported parameters', hidden = false }, redundant_parameters = { message = 'More than one of $1 specified', anchor = 'redundant_parameters', category = 'Pages with citations having redundant parameters', hidden = false }, text_ignored = { message = 'Text "$1" ignored', anchor = 'text_ignored', category = 'Pages with citations using unnamed parameters', hidden = false }, trans_missing_title = { message = '<code style="'..code_style..'">&#124;trans-$1=</code> requires <code style="'..code_style..'">&#124;$1=</code>', anchor = 'trans_missing_title', category = 'CS1 errors: translated title', hidden = false }, vancouver = { message = 'Vancouver style error: $1', anchor = 'vancouver', category = 'CS1 errors: Vancouver style', hidden = false }, wikilink_in_url = { message = 'URL–wikilink conflict', -- uses ndash anchor = 'wikilink_in_url', category = 'CS1 errors: URL–wikilink conflict', -- uses ndash hidden = false }, } --[[--------------------------< I D _ H A N D L E R S >-------------------------------------------------------- The following contains a list of values for various defined identifiers. For each identifier we specify a variety of information necessary to properly render the identifier in the citation. parameters: a list of parameter aliases for this identifier link: Wikipedia article name label: the alternate name to apply to link mode: 'manual' when there is a specific function in the code to handle the identifier; 'external' for identifiers that link outside of Wikipedia; prefix: the first part of a url that will be concatenated with a second part which usually contains the identifier encode: true if uri should be percent encoded; otherwise false COinS: identifier link or keyword for use in COinS: for identifiers registered at info-uri.info use: info:.... for identifiers that have COinS keywords, use the keyword: rft.isbn, rft.issn, rft.eissn for others make a url using the value in prefix, use the keyword: pre (not checked; any text other than 'info' or 'rft' works here) set to nil to leave the identifier out of the COinS separator: character or text between label and the identifier in the rendered citation ]] local id_handlers = { ['ARXIV'] = { parameters = {'arxiv', 'ARXIV', 'eprint'}, link = 'arXiv', label = 'arXiv', mode = 'manual', prefix = '//arxiv.org/abs/', -- protocol relative tested 2013-09-04 encode = false, COinS = 'info:arxiv', separator = ':', }, ['ASIN'] = { parameters = { 'asin', 'ASIN' }, link = 'Amazon Standard Identification Number', label = 'ASIN', mode = 'manual', prefix = '//www.amazon.', COinS = nil, -- no COinS for this id (needs thinking on implementation because |asin-tld=) separator = '&nbsp;', encode = false; }, ['BIBCODE'] = { parameters = {'bibcode', 'BIBCODE'}, link = 'Bibcode', label = 'Bibcode', -- mode = 'external', mode = 'manual', prefix = 'http://adsabs.harvard.edu/abs/', encode = false, COinS = 'info:bibcode', separator = ':', }, ['DOI'] = { parameters = { 'doi', 'DOI' }, link = 'Digital object identifier', label = 'doi', mode = 'manual', prefix = '//dx.doi.org/', COinS = 'info:doi', separator = ':', encode = true, custom_access = 'doi-access', }, ['EISSN'] = { parameters = {'eissn', 'EISSN'}, link = 'International_Standard_Serial_Number#Electronic_ISSN', label = 'eISSN', mode = 'manual', prefix = '//www.worldcat.org/issn/', COinS = 'rft.eissn', encode = false, separator = '&nbsp;', }, ['HDL'] = { parameters = { 'hdl', 'HDL' }, link = 'Handle System', label = 'hdl', mode = 'manual', prefix = '//hdl.handle.net/', COinS = 'info:hdl', separator = ':', encode = true, custom_access = 'hdl-access', }, ['ISBN'] = { parameters = {'isbn', 'ISBN', 'isbn13', 'ISBN13'}, link = 'International Standard Book Number', label = 'ISBN', mode = 'manual', prefix = 'Special:BookSources/', COinS = 'rft.isbn', separator = '&nbsp;', }, ['ISMN'] = { parameters = {'ismn', 'ISMN'}, link = 'International Standard Music Number', label = 'ISMN', mode = 'manual', prefix = '', -- not currently used; COinS = 'nil', -- nil because we can't use pre or rft or info: separator = '&nbsp;', }, ['ISSN'] = { parameters = {'issn', 'ISSN'}, link = 'International Standard Serial Number', label = 'ISSN', mode = 'manual', prefix = '//www.worldcat.org/issn/', COinS = 'rft.issn', encode = false, separator = '&nbsp;', }, ['JFM'] = { parameters = {'jfm', 'JFM'}, link = 'Jahrbuch über die Fortschritte der Mathematik', label = 'JFM', mode = 'external', prefix = '//zbmath.org/?format=complete&q=an:', COinS = 'pre', -- use prefix value encode = true, separator = '&nbsp;', }, ['JSTOR'] = { parameters = {'jstor', 'JSTOR'}, link = 'JSTOR', label = 'JSTOR', mode = 'external', prefix = '//www.jstor.org/stable/', -- protocol relative tested 2013-09-04 COinS = 'pre', -- use prefix value encode = false, separator = '&nbsp;', }, ['LCCN'] = { parameters = {'LCCN', 'lccn'}, link = 'Library of Congress Control Number', label = 'LCCN', mode = 'manual', prefix = '//lccn.loc.gov/', -- protocol relative tested 2015-12-28 COinS = 'info:lccn', -- use prefix value encode = false, separator = '&nbsp;', }, ['MR'] = { parameters = {'MR', 'mr'}, link = 'Mathematical Reviews', label = 'MR', mode = 'external', prefix = '//www.ams.org/mathscinet-getitem?mr=', -- protocol relative tested 2013-09-04 COinS = 'pre', -- use prefix value encode = true, separator = '&nbsp;', }, ['OCLC'] = { parameters = {'OCLC', 'oclc'}, link = 'OCLC', label = 'OCLC', mode = 'manual', prefix = '//www.worldcat.org/oclc/', COinS = 'info:oclcnum', encode = true, separator = '&nbsp;', }, ['OL'] = { parameters = { 'ol', 'OL' }, link = 'Open Library', label = 'OL', mode = 'manual', prefix = '//openlibrary.org/', COinS = nil, -- no COinS for this id (needs thinking on implementation because /authors/books/works/OL) separator = '&nbsp;', encode = true, }, ['OSTI'] = { parameters = {'OSTI', 'osti'}, link = 'Office of Scientific and Technical Information', label = 'OSTI', mode = 'external', prefix = '//www.osti.gov/energycitations/product.biblio.jsp?osti_id=', -- protocol relative tested 2013-09-04 COinS = 'pre', -- use prefix value encode = true, separator = '&nbsp;', }, ['PMC'] = { parameters = {'PMC', 'pmc'}, link = 'PubMed Central', label = 'PMC', mode = 'manual', prefix = '//www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC', suffix = " ", COinS = 'pre', -- use prefix value encode = true, separator = '&nbsp;', }, ['PMID'] = { parameters = {'PMID', 'pmid'}, link = 'PubMed Identifier', label = 'PMID', mode = 'manual', prefix = '//www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/', COinS = 'info:pmid', encode = false, separator = '&nbsp;', }, ['RFC'] = { parameters = {'RFC', 'rfc'}, link = 'Request for Comments', label = 'RFC', mode = 'external', prefix = '//tools.ietf.org/html/rfc', COinS = 'pre', -- use prefix value encode = false, separator = '&nbsp;', }, ['SSRN'] = { parameters = {'SSRN', 'ssrn'}, link = 'Social Science Research Network', label = 'SSRN', mode = 'external', prefix = '//ssrn.com/abstract=', -- protocol relative tested 2013-09-04 COinS = 'pre', -- use prefix value encode = true, separator = '&nbsp;', }, ['USENETID'] = { parameters = {'message-id'}, link = 'Usenet', label = 'Usenet:', mode = 'manual', prefix = 'news:', encode = false, COinS = 'pre', -- use prefix value separator = '&nbsp;', }, ['ZBL'] = { parameters = {'ZBL', 'zbl'}, link = 'Zentralblatt MATH', label = 'Zbl', mode = 'external', prefix = '//zbmath.org/?format=complete&q=an:', COinS = 'pre', -- use prefix value encode = true, separator = '&nbsp;', }, } return { aliases = aliases, defaults = defaults, error_conditions = error_conditions, id_handlers = id_handlers, keywords = keywords, stripmarkers=stripmarkers, invisible_chars = invisible_chars, maint_cats = maint_cats, messages = messages, presentation = presentation, prop_cats = prop_cats, script_lang_codes = script_lang_codes, title_types = title_types, uncategorized_namespaces = uncategorized_namespaces, uncategorized_subpages = uncategorized_subpages, templates_using_volume = templates_using_volume, templates_using_issue = templates_using_issue, templates_not_using_page = templates_not_using_page, } 65f81l7gvx472d8h05vtt6yt301yli5 828 284991 3650660 3647136 2026-04-16T15:44:33Z Ranveig 39 +forfattarlenke 3650660 Scribunto text/plain --[[--------------------------< P A R A M E T E R S N O T S U P P O R T E D >------------------------------ This is a list of parameters that once were but now are no longer supported: ['albumlink'] = nil, -- unique alias of titlelink used by old cite AV media notes ['albumtype'] = nil, -- controled inappropriate functionality in the old cite AV media notes ['artist'] = nil, -- unique alias of others used by old cite AV media notes ['Author'] = nil, -- non-standard capitalization ['authorformat'] = nil, -- primarily used to support Vancouver format which functionality now part of name-list-format ['author-format'] = nil, -- primarily used to support Vancouver format which functionality now part of name-list-format ['author-name-separator'] = nil,-- primarily used to support Vancouver format which functionality now part of name-list-format ['author-separator'] = nil, -- primarily used to support Vancouver format which functionality now part of name-list-format ['began'] = nil, -- module handles date ranges; cite episode and cite series ['chapterlink'] = nil, -- if ever necessary to link to a chapter article, |chapter= can be wikilinked ['chapter-link'] = nil, -- ['citeseerx'] = true, -- cite citeseerx; here because allowed in cite ... as identifier ['cointerviewers'] = nil, -- unique alias of others used by old cite interview ['day'] = nil, -- deprecated in {{citation/core}} and somehow undeprecated in Module:Citation/CS1 and now finally removed ['director'] = nil, -- unique alias of author used by old cite DVD-notes ['DoiBroken'] = nil, -- not used, non-standard captialization ['Editor'] = nil, -- non-standard capitalization ['editorformat'] = nil, -- primarily used to support Vancouver format which functionality now part of name-list-format ['EditorSurname'] = nil, -- non-standard capitalization ['editor-format'] = nil, -- primarily used to support Vancouver format which functionality now part of name-list-format ['EditorGiven'] = nil, -- non-standard capitalization ['editor-name-separator'] = nil,-- primarily used to support Vancouver format which functionality now part of name-list-format ['editor-separator'] = nil, -- primarily used to support Vancouver format which functionality now part of name-list-format ['Embargo'] = nil, -- not used, non-standard capitalization ['ended'] = nil, -- module handles date ranges; cite episode and cite series ['month'] = nil, -- functionality supported by |date= ['name-separator'] = nil, -- primarily used to support Vancouver format which functionality now part of name-list-format ['notestitle'] = nil, -- unique alias of chapter used by old cite AV media notes ['PPrefix'] = nil, -- non-standard capitalization ['PPPrefix'] = nil, -- not used, non-standard capitalization ['pp-prefix'] = nil, -- not used, not documented ['p-prefix'] = nil, -- not used, not documented ['publisherid'] = nil, -- unique alias of id used by old cite AV media notes and old cite DVD-notes ['Ref'] = nil, -- non-standard capitalization ['separator'] = nil, -- this functionality now provided by |mode= ['titleyear'] = nil, -- unique alias of origyear used by old cite DVD-notes ['Author#'] = nil, -- non-standard capitalization ['authors#'] = nil, -- no need for multiple lists of author names ['Editor#'] = nil, -- non-standard capitalization ['editors#'] = nil, -- no need for multiple lists of editor names ['EditorGiven#'] = nil, -- non-standard capitalization ['EditorSurname#'] = nil, -- non-standard capitalization ]] --[[--------------------------< S U P P O R T E D P A R A M E T E R S >-------------------------------------- Because a steady-state signal conveys no useful information, whitelist.basic_arguments[] list items can have three values: true - these parameters are valid and supported parameters false - these parameters are deprecated but still supported nil - these parameters are no longer supported (when setting a parameter to nil, leave a comment stating the reasons for invalidating the parameter) ]] local whitelist = {} local basic_arguments = { ['abb'] = true, ['abonnement'] = true, ['accessdate'] = true, ['access-date'] = true, ['accessdato'] = true, ['agency'] = true, ['airdate'] = true, ['air-date'] = true, ['andre'] = true, ['år'] = true, ['årgang'] = true, ['archivedate'] = true, ['archive-date'] = true, ['archive-format'] = true, ['archiveurl'] = true, ['archive-url'] = true, ['arkiv-dato'] = true, ['arkiv_dato'] = true, ['arkivdato'] = true, ['arkiv-url'] = true, ['arkiv_url'] = true, ['arkivurl'] = true, ['article'] = true, ['artikkel'] = true, ['article-number'] = true, ['arxiv'] = true, ['ARXIV'] = true, ['asin'] = true, ['ASIN'] = true, ['asin-tld'] = true, ['ASIN-TLD'] = true, ['at'] = true, ['author'] = true, ['author-first'] = true, ['author-last'] = true, ['authorlink'] = true, ['author-link'] = true, ['authormask'] = true, ['author-mask'] = true, ['authors'] = true, ['avdeling'] = true, ['avis'] = true, ['band'] = true, ['besøksdato'] = true, ['bibcode'] = true, ['BIBCODE'] = true, ['bidrag'] = true, ['bidragurl'] = true, ['bidrag-url'] = true, ['bind'] = true, ['blad'] = true, ['boktittel'] = true, ['biorxiv'] = true, ['booktitle'] = true, ['book-title'] = true, ['by'] = true, ['byrå'] = true, ['callsign'] = true, -- cite interview ['call-sign'] = true, -- cite interview ['cartography'] = true, ['chapter'] = true, ['chapter-format'] = true, ['chapterurl'] = true, ['chapter-url'] = true, ['city'] = true, -- cite interview ['class'] = true, -- cite arxiv and arxiv identifiers ['coauthor'] = false, -- deprecated ['coauthors'] = false, -- deprecated ['collaboration'] = true, ['conference'] = true, ['conference-format'] = true, ['conferenceurl'] = true, ['conference-url'] = true, ['contribution'] = true, ['contribution-format'] = true, ['contributionurl'] = true, ['contribution-url'] = true, ['contributor'] = true, ['contributor-first'] = true, ['contributor-last'] = true, ['contributor-link'] = true, ['contributor-mask'] = true, ['credits'] = true, -- cite episode, cite serial ['dag'] = true, ['date'] = true, ['dato'] = true, ['deadurl'] = true, ['dead-url'] = true, ['dødurl'] = true, ['død-url'] = true, ['dødlenke'] = true, ['død-lenke'] = true, ['degree'] = true, ['department'] = true, ['df'] = true, ['dictionary'] = true, ['displayauthors'] = true, ['display-authors'] = true, ['displayeditors'] = true, ['display-editors'] = true, ['docket'] = true, ['doi'] = true, ['DOI'] = true, ['doi-access'] = true, ['doi-broken'] = true, ['doi_brokendate'] = true, ['doi-broken-date'] = true, ['doi_inactivedate'] = true, ['doi-inactive-date'] = true, ['edition'] = true, ['editor'] = true, ['editor-first'] = true, ['editor-given'] = true, ['editor-last'] = true, ['editorlink'] = true, ['editor-link'] = true, ['editormask'] = true, ['editor-mask'] = true, ['editors'] = true, ['editor-surname'] = true, ['eissn'] = true, ['EISSN'] = true, ['embargo'] = true, ['encyclopaedia'] = true, ['encyclopedia'] = true, ['entry'] = true, ['episode'] = true, -- cite serial only TODO: make available to cite episode? ['episodelink'] = true, -- cite episode and cite serial ['episode-link'] = true, -- cite episode and cite serial ['eprint'] = true, -- cite arxiv and arxiv identifiers ['etternavn'] = true, ['etternamn'] = true, ['event'] = true, ['event-format'] = true, ['eventurl'] = true, ['event-url'] = true, ['first'] = true, ['forfattar'] = true, ['forfattar-fornamn'] = true, ['forfattar-etternamn'] = true, ['forfatter-fornavn'] = true, ['forfatter-etternavn'] = true, ['forfatter'] = true, ['forfattere'] = true, ['forfatter_link'] = true, ['forfatter-link'] = true, ['forfatter-lenke'] = true, ['forfattarlenke'] = true, ['forfattarlenkje'] = true, ['forfatterlenke'] = true, ['forlag'] = true, ['format'] = true, ['fornavn'] = true, ['fornamn'] = true, ['førenamn'] = true, ['given'] = true, ['hdl'] = true, ['HDL'] = true, ['hdl-access'] = true, ['hefte'] = true, ['henta'] = true, ['hentet'] = true, ['host'] = true, ['id'] = true, ['ID'] = true, ['ignoreisbnerror'] = true, ['ignore-isbn-error'] = true, ['in'] = true, ['inset'] = true, ['institusjon'] = true, ['intervjuer'] = true, ['institution'] = true, ['interviewer'] = true, --cite interview ['interviewers'] = true, --cite interview ['interviewer-first'] = true, ['interviewer-given'] = true, ['interviewer-last'] = true, ['interviewer-surname'] = true, ['interviewer-link'] = true, ['interviewer-mask'] = true, ['isbn'] = true, ['ISBN'] = true, ['isbn13'] = true, ['ISBN13'] = true, ['ismn'] = true, ['ISMN'] = true, ['issn'] = true, ['ISSN'] = true, ['issue'] = true, ['jfm'] = true, ['JFM'] = true, ['journal'] = true, ['jstor'] = true, ['JSTOR'] = true, ['kallesignal'] = true, ['kapittel'] = true, ['kapittellenke'] = true, ['kapittelurl'] = true, ['kapittel-url'] = true, ['kartografi'] = true, ['konferanse'] = true, ['konferanseurl'] = true, ['konferanse-url'] = true, ['kommentar'] = true, -- kept for backwards compability, not part of CS1 ['lang'] = true, ['language'] = true, ['last'] = true, ['lastauthoramp'] = true, ['last-author-amp'] = true, ['laydate'] = true, ['lay-date'] = true, ['laysource'] = true, ['lay-source'] = true, ['laysummary'] = true, ['lay-summary'] = true, ['lay-format'] = true, ['layurl'] = true, ['lay-url'] = true, ['lccn'] = true, ['LCCN'] = true, ['leksikon'] = true, ['location'] = true, ['magazine'] = true, ['mailinglist'] = true, -- cite mailing list only ['mailing-list'] = true, -- cite mailing list only ['map'] = true, -- cite map only ['map-format'] = true, -- cite map only ['mapurl'] = true, -- cite map only ['map-url'] = true, -- cite map only ['medium'] = true, ['message-id'] = true, -- cite newsgroup ['minutes'] = true, ['mode'] = true, ['mr'] = true, ['MR'] = true, ['måned'] = true, ['name-list-format'] = true, ['name-list-style'] = true, ['nettside'] = true, ['nettstad'] = true, ['network'] = true, ['nettverk'] = true, ['newsgroup'] = true, ['newspaper'] = true, ['no'] = true, ['nocat'] = true, ['no-cat'] = true, ['nopp'] = true, ['no-pp'] = true, ['notracking'] = true, ['no-tracking'] = true, ['nr'] = true, ['number'] = true, ['nummer'] = true, ['nyhetsbyrå'] = true, ['oclc'] = true, ['OCLC'] = true, ['ol'] = true, ['OL'] = true, ['omsetjar'] = true, ['oppføring'] = true, ['opphavleg år'] = true, ['opphavleg utgjeve'] = true, ['opplag'] = true, ['oppslagsverk'] = true, ['opprinnelsesår'] = true, ['ordbok'] = true, ['orig-date'] = true, ['origyear'] = true, ['orig-year'] = true, ['osti'] = true, ['OSTI'] = true, ['others'] = true, ['overs_kapittel'] = true, ['overs-kapittel'] = true, ['overs_tittel'] = true, ['overs-tittel'] = true, ['oversetter'] = true, ['oversetter-fornavn'] = true, ['oversetter-etternavn'] = true, ['oversetter-lenke'] = true, ['oversetter-maske'] = true, ['p'] = true, ['page'] = true, ['pages'] = true, ['people'] = true, ['periodical'] = true, ['place'] = true, ['pmc'] = true, ['PMC'] = true, ['pmid'] = true, ['PMID'] = true, ['postscript'] = true, ['pp'] = true, ['program'] = true, -- cite interview ['publicationdate'] = true, ['publication-date'] = true, ['publicationplace'] = true, ['publication-place'] = true, ['publikasjon'] = true, ['publisher'] = true, ['på'] = true, ['quotation'] = true, ['quote'] = true, ['redaktør'] = true, ['redaktør-fornavn'] = true, ['redaktør-etternavn'] = true, ['redaktør-fornamn'] = true, ['redaktør-etternamn'] = true, ['redaktørfornavn'] = true, ['redaktøretternavn'] = true, ['redaktørfornamn'] = true, ['redaktøretternamn'] = true, ['ref'] = true, ['registration'] = true, ['rfc'] = true, ['RFC'] = true, ['s'] = true, ['s2cid'] = true, ['S2CID'] = true, ['s2cid-access'] = true, ['sal'] = true, ['scale'] = true, ['script-chapter'] = true, ['script-title'] = true, ['season'] = true, ['section'] = true, ['section-format'] = true, ['sections'] = true, -- cite map only ['sectionurl'] = true, ['section-url'] = true, ['seksjon'] = true, ['series'] = true, ['serie'] = true, ['serieslink'] = true, ['series-link'] = true, ['seriesno'] = true, ['series-no'] = true, ['seriesnumber'] = true, ['series-number'] = true, ['series-separator'] = true, ['sesong'] = true, ['sheet'] = true, -- cite map only ['sheets'] = true, -- cite map only ['side'] = true, ['sider'] = true, ['sitat'] = true, ['språk'] = true, ['ssrn'] = true, ['SSRN'] = true, ['stad'] = true, ['station'] = true, ['sted'] = true, ['subject'] = true, ['subjectlink'] = true, ['subject-link'] = true, ['subscription'] = true, ['subtitle'] = true, ['surname'] = true, ['tal'] = true, ['template doc demo'] = true, ['template-doc-demo'] = true, ['tidsskrift'] = true, ['time'] = true, ['timecaption'] = true, ['time-caption'] = true, ['tittel'] = true, ['title'] = true, ['titlelink'] = true, ['tittellenke'] = true, ['tittel-link'] = true, ['title-link'] = true, ['trans_chapter'] = true, ['trans-chapter'] = true, ['trans-map'] = true, ['transcript'] = true, ['transcript-format'] = true, ['transcripturl'] = true, ['transcript-url'] = true, ['trans-quote'] = true, ['trans_title'] = true, ['trans-title'] = true, ['transkripsjon'] = true, ['transkripsjonsurl'] = true, ['transkripsjon-url'] = true, ['translator'] = true, ['translator-first'] = true, ['translator-last'] = true, ['translator-link'] = true, ['translator-mask'] = true, ['type'] = true, ['url'] = true, ['URL'] = true, ['url-access'] = true, ['url-status'] = true, ['url-tilgang'] = true, ['utgave'] = true, ['utgjeve'] = true, ['utgjeve år'] = true, ['utgjevingsdato'] = true, ['utgjevingsår'] = true, ['utgjevingsstad'] = true, ['utgivelsesdato'] = true, ['utgivelsessted'] = true, ['utgivelsesår'] = true, ['utgiver'] = true, ['utgjevar'] = true, ['utgåve'] = true, ['vauthors'] = true, ['veditors'] = true, ['verk'] = true, ['version'] = true, ['versjon'] = true, ['via'] = true, ['vitja'] = true, ['vitjingsdato'] = true, ['vol'] = true, ['volum'] = true, ['volume'] = true, ['website'] = true, ['work'] = true, ['year'] = true, ['zbl'] = true, ['ZBL'] = true, } local numbered_arguments = { ['author#'] = true, ['author-first#'] = true, ['author#-first'] = true, ['author-last#'] = true, ['author#-last'] = true, ['author-link#'] = true, ['author#link'] = true, ['author#-link'] = true, ['authorlink#'] = true, ['author-mask#'] = true, ['author#mask'] = true, ['author#-mask'] = true, ['authormask#'] = true, ['contributor#'] = true, ['contributor-first#'] = true, ['contributor#-first'] = true, ['contributor-last#'] = true, ['contributor#-last'] = true, ['contributor-link#'] = true, ['contributor#-link'] = true, ['contributor-mask#'] = true, ['contributor#-mask'] = true, ['editor#'] = true, ['editor-first#'] = true, ['editor#-first'] = true, ['editor#-given'] = true, ['editor-given#'] = true, ['editor-last#'] = true, ['editor#-last'] = true, ['editor-link#'] = true, ['editor#link'] = true, ['editor#-link'] = true, ['editorlink#'] = true, ['editor-mask#'] = true, ['editor#mask'] = true, ['editor#-mask'] = true, ['editormask#'] = true, ['editor#-surname'] = true, ['editor-surname#'] = true, ['etternavn#'] = true, ['etternamn#'] = true, ['first#'] = true, ['forfattar#'] = true, ['forfatter#'] = true, ['fornavn#'] = true, ['fornamn#'] = true, ['førenamn#'] = true, ['given#'] = true, ['last#'] = true, ['redaktør#'] = true, ['redaktør-fornamn#'] = true, ['redaktør-etternamn#'] = true, ['redaktørfornamn#'] = true, ['redaktøretternamn#'] = true, ['redaktør-fornavn#'] = true, ['redaktør-etternavn#'] = true, ['redaktørfornavn#'] = true, ['redaktøretternavn#'] = true, ['subject#'] = true, ['subject-link#'] = true, ['subject#link'] = true, ['subject#-link'] = true, ['subjectlink#'] = true, ['surname#'] = true, ['translator#'] = true, ['translator-first#'] = true, ['translator#-first'] = true, ['translator-last#'] = true, ['translator#-last'] = true, ['translator-link#'] = true, ['translator#-link'] = true, ['translator-mask#'] = true, ['translator#-mask'] = true, } return {basic_arguments = basic_arguments, numbered_arguments = numbered_arguments}; ssrono6ubb8f80conc6uui6om79v47d 0 307894 3650683 3258850 2026-04-16T18:37:20Z Redaktor GLAM 139852 Higher resolution version of image 3650683 wikitext text/x-wiki [[Fil:Big german fire door 5.png|mini|Gangjarn på ei tung branndør.]] '''Hengsel''', '''hengsle''' eller '''gangjarn''' er ei innretning av [[jarn]], [[stål]] eller anna [[metall]], til dømes [[messing]], i gamal tid òg av tre, som er laga slik at eit stykke med eit holrom festa til ein [[Vindauge|glasramme]], eit [[dør]]blad, ei grind, eit lokk eller liknande, kan svinge om ein tapp på eit stykke festa til ein karm, stolpe, kasse, skrin eller liknande, og såleis gjere det mogleg å stengje og opne. ==Bilete== <gallery> Fil:Carrollton New Orleans hinge brass inside.jpg|Gangjarn av messing. Fil:Haar hung doors (99309543).jpg|Dør med hengsel av tre. </gallery> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Områdesikring]] [[Kategori:Tryggleiksutstyr]] 2mv6pm2qcouhd0sv0bgabrh2xa6bx6j 0 308399 3650681 3002245 2026-04-16T17:48:16Z Ranveig 39 Flikk 3650681 wikitext text/x-wiki {{infoboks bok}} '''''Utsikt til paradiset''''' er den første romanen av fire i serien om Elling av [[Ingvar Ambjørnsen]]. Romanen vart utgjeve i 1993 på [[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen]] og er omsett til fleire språk. Dei fire bøkene i serien er ''Utsikt til paradiset'' (1993), ''[[boka Fugledansen|Fugledansen]]'' (1995), ''[[Brødre i blodet]]'' (1996) og ''[[Elsk meg i morgen]]'' (1999) == Handling == I denne første boka i serien om Elling, møter vi Elling, boka sin eg-person, i ein treroms blokkleilegheit i utkanten av Oslo. Her har han og mora budd i alle år, meir eller mindre isolert frå omverda. Det var bara mora han hadde noko som helst kontakt med, og mora hadde heller ikkje nokon spesiell kontakt med andre heller. Som han seier så sørgmodig: «Hun var enebarn. Jeg var enebarn. Det kom ingen på besøk.» Handlinga byrjar med at mora døyr, den einaste personen han har hatt kontakt med. Gret gjer han ikkje, og er heller ikkje særleg trist. Døden hennar etterlèt likevel eitt tomrom som Elling fyllar igjen med sine oppdikta forestillingar. Han byrjar no å sjå meir ut på verda, blant anna blokkene som omkranser leilegheita. Som om det ikkje var ille nok frå før, tek han på ingen måte initiativ til å oppsøkja og kontakta andre menneske no. I kvart fall ikkje direkte kontakt. Rommet til mor tømmer han, og han investerer i eit rådyrt teleskop med pengar han har spara opp på konto. Teleskopet plasserer han i vinduskarmen rett mot leilegheitene i dei andre blokkene. Meininga hans med dette, er å få eit innblikk i livet til andre gjennom vindauget, utan at han på noko som helst måta skal oppfattast som ein kikkar. Gjennom teleskopet observerer han kva som skjer i dei andre leilegheitene. Han merkar seg små, avslørande detaljar, gjev personane namn, livshistorie, diktar handlingar og samtalar. I byrjinga observerer han berre, men etter kvart som hans eigne draumar tek form og vert verkelege, i kvart fall for han, ynskjer han å verta ein del av livet til naboane. Han ynskjer å prata med personane, gje dei råd og rettleiing og leia dei i riktig retning. Mor rommet sitt, som før var særs ukjent for han, vart no hans eigen vesle inngangsportal til fellesskapet. Bortsedd frå å gjera kvardagslege ting som å handla i daglegvarebutikken og posta post på postkontoret i ny og ne, brukar han nesten all si tid på teleskoptitting. Boka endar med at Elling vert driven ut av leilegheita si. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Utsikt til paradiset|Utsikt til paradiset]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. desember 2015.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * Utgåva frå [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030300027 1999] hos [[Nasjonalbiblioteket]]. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Bøker frå 1993]] [[Kategori:Norske romanar]] [[Kategori:Ingvar Ambjørnsen]] qp0j1cgk1u59xt9ao5iuio96icxzugs 0 308863 3650755 3633660 2026-04-17T07:51:05Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650755 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Helga Haugen''' ({{datoar}}) var ein [[Kristeleg Folkeparti|KrF-politikar]] som sat på [[Stortinget]] frå [[Aust-Agder fylke|Aust-Agder]] frå 1985 til 1993. Ho var vararepresentant i perioden 1981-1985. == Stortingskomitéar == * 1989&ndash;1993 medlem i Den førebuande fullmaktskomitéen * 1989&ndash;1993 medlem i [[Stortingets energi- og industrikomité|Energi- og industrikomitéen]] * 1989&ndash;1993 varamedlem i [[Stortingets valkomité|Valkomitéen]] * 1989&ndash;1993 medlem i Fullmaktskomitéen * 1985&ndash;1989 medlem i [[Stortingets energi- og industrikomité|Energi- og industrikomitéen]] *1985&ndash;1989 varamedlem i [[Stortingets utvida utanrikskomité|Den utvida utanriks- og konstitusjonskomitéen]] ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Helga Haugen|Helga Haugen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. desember 2015.'' </div> == Bakgrunnsstoff== * [http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=HEHU Stortinget.no - Biografi] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1985-1989]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1989-1993]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Aust-Agder]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå KrF]] kezoy7cmgud58js5aeda2w9jxnftl6s 0 308935 3650754 3291620 2026-04-17T07:50:58Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650754 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} [[Fil:Helga_Karlsen.jpg|mini|Helga Karlsen på den internasjonale arbeidskonferansen i Genève i 1935]] '''Helga Aleksandra Karlsen''' ({{levde|20. november|1882|fødestad=i [[Oslo|Kristiania]]|15. oktober|1936|Karlsen, Helga}}) var ein norsk politikar for [[Arbeidarpartiet]]/ Ho var den første kvinnelege [[stortingsrepresentant]]en for partiet. Ho vart vald inn for periodane 1927–30 og 1933–36. Ho er omtalt som Arbeidarpartiets fremste kvinnelege politikar i mellomkrigstida. Helga Karlsen var dotter av jarnbanebetjent Karl Arnesen (1860–1923) og Hilda Alette Torgersdatter (fødd 1855). Mora døydde truleg tidleg, og Helga vart sett i [[Fosterfamilie|fosterheim.]] (I einskilde tidlege opplysningar har ho etternamnet Pettersen.) Ho starta i arbeid fjorten år gammal, først som hushjelp, seinare som servitør og industriarbeid. Karlsen vart med i Kristiania Arbeidersamfunds dramatiske klubb i 1899. Dette var introduksjonen hennar til arbeidarrørsla, som ho etter kvart brukte det meste av livet sitt på. I 1910 var ho med på å stifta Arbeidarpartiets Kvinnesongsamskipnad, og i 1915 var ho ein sentral figur då det første sosialistiske barnelaget i Kristiania vart starta. Ho var òg aktiv i Arbeidarpartiets kvinnearbeid. Karlsen skolerte seg i sosialistisk politikk gjennom deltaking på Den socialdemokratiske aftenskole og seinare på Arbeidarpartiets dagskole. Ho vart vararepresentant i [[bystyre]]t frå 1919 og var fast representant frå 1923 til 1928, dei to siste åra òg i [[formannskap]]et. Etter to periodar som vararepresentant vart Karlsen i 1927 vald inn på [[Stortinget]]. Ho var første kvinne på fast plass for Arbeidarpartiet. Stortingsvalet i 1930 var dårleg for partiet, så Karlsen vart på nytt vara, men kom attende på fast plass i 1933. I mellomtida var ho i 1932 som første kvinne vald til formann i Oslo Arbeidarsamfunn. I 1928 vart Karlsen bøtelagt (500 kroner) for å gjeve pengar til bygningsarbeidarar i ulovleg [[streik]]. I 1935 deltok ho på den internasjonale arbeidskonferansen i [[Genève]], der ho heldt ein godt motteken tale for førti timar arbeidsveke. Under valkampen i 1936 vart Karlsen sjuk, og ho døydde berre fire dagar før valet. Ho vart bisett frå Folkets hus, der [[Martin Tranmæl]] heldt minnetalen. ==Kjelder== * Lill-Ann Jensen: [http://nbl.snl.no/Helga_Karlsen Artikkel] i ''Norsk biografisk leksikon''; vitja 30. juni 2013. ---- {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Helga Aleksandra Karlsen|Helga Aleksandra Karlsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. desember 2015.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kvinnesaksfolk]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1928-1930]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1934-1936]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]] ledn7f4wz2ebuc8gz79phcydvb9w0dn 0 311855 3650765 3632228 2026-04-17T07:53:53Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650765 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Henrik Roardsson Spangelo''' ({{levde|20. september|1858|14. august|1926|Spangelo, Henrik}}) var ein norsk embetsmann og politikar frå [[Årdal]] i [[Sogn]], busett i [[Aust-Agder]]. Han representerte [[Samlingspartiet]] og [[Frisinna Venstre]] på [[Stortinget]] frå 1909 til -15 og 1919 til -24. ===Liv og gjerning=== Spangelo var son til lensmannen i Årdal, og gjekk [[Sogndal]] [[folkehøgskule]] 1876-78. Etter å ha vorte student i 1881 utdanna han seg til [[cand.jur.]] i 1885. Åra 1886-87 var han advokatfullmektig i [[Stavanger]], arbeidde deretter som overrettssakførar i [[Grimstad]] frå 1888 til 1912. I 1912 vart han utnemnd til sorenskrivar i [[Nedenes]], busett i [[Arendal]]. Jamsides jusen dreiv med fossespekulasjon, var mellom anna tungt inne i saka om [[Tyin]]-falla i [[Øvre Årdal]]. Spangelo møtte på Stortinget frå 26. mai til 31. august 1909 som varamann for [[Terje A. Mørland]]. Frå 15. april 1910 og resten av tingbolken 1910-12 hadde han fast plass på Tinget, som tidlegare varamann for avdøde [[Ludvig Zwilgmeyer]]. Han var i 1909 medlem i næringskomite nr 2, og i 1910-12 kyrkjekomiteen. Perioden 1913-15 hadde han fast tingsete frå Arendal og Grimstad, medlem i protokollkomiteen og sekretær i reguleringskomiteen av 1913. Etter å ha vore ute av Stortinget i ein valperiode, representerte han Frisinna Venstre i to samanhengande periodar frå 1919 til -24, då han var odelstingspresident. I den siste perioden var han vald frå dei åtte bykrinsane i [[Telemark]] og [[Aust-Agder]]. Spangelo levde ugift og vart gravlagd på [[Årdalstangen]].<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4329484 Gravstein i Årdal]</ref> ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 ;Notar {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Frisinnede Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for byane i Telemark og Aust-Agder]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Arendal og Grimstad]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1919-1921]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1922-1924]] [[Kategori:Folk frå Årdal]] o3nkk0u5jji6fvp5dupt0rzvwklutqb 3650787 3650765 2026-04-17T08:08:07Z Ranveig 39 3650787 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Henrik Roardsson Spangelo''' ({{levde|20. september|1858|14. august|1926|Spangelo, Henrik}}) var ein norsk embetsmann og politikar frå [[Årdal]] i [[Sogn]], busett i [[Aust-Agder]]. Han representerte [[Samlingspartiet]] og [[Frisinna Venstre]] på [[Stortinget]] frå 1909 til -15 og 1919 til -24. ==Liv og gjerning== Spangelo var son til lensmannen i Årdal, og gjekk [[Sogndal]] [[folkehøgskule]] 1876-78. Etter å ha vorte student i 1881 utdanna han seg til [[cand.jur.]] i 1885. Åra 1886-87 var han advokatfullmektig i [[Stavanger]], arbeidde deretter som overrettssakførar i [[Grimstad]] frå 1888 til 1912. I 1912 vart han utnemnd til sorenskrivar i [[Nedenes]], busett i [[Arendal]]. Jamsides jusen dreiv med fossespekulasjon, var mellom anna tungt inne i saka om [[Tyin]]-falla i [[Øvre Årdal]]. Spangelo møtte på Stortinget frå 26. mai til 31. august 1909 som varamann for [[Terje A. Mørland]]. Frå 15. april 1910 og resten av tingbolken 1910-12 hadde han fast plass på Tinget, som tidlegare varamann for avdøde [[Ludvig Zwilgmeyer]]. Han var i 1909 medlem i næringskomite nr 2, og i 1910-12 kyrkjekomiteen. Perioden 1913-15 hadde han fast tingsete frå Arendal og Grimstad, medlem i protokollkomiteen og sekretær i reguleringskomiteen av 1913. Etter å ha vore ute av Stortinget i ein valperiode, representerte han Frisinna Venstre i to samanhengande periodar frå 1919 til -24, då han var odelstingspresident. I den siste perioden var han vald frå dei åtte bykrinsane i [[Telemark]] og [[Aust-Agder]]. Spangelo levde ugift og vart gravlagd på [[Årdalstangen]].<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4329484 Gravstein i Årdal]</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Frisinnede Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for byane i Telemark og Aust-Agder]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Arendal og Grimstad]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1919-1921]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1922-1924]] [[Kategori:Folk frå Årdal]] hsrn4azpfriwqhqb96tnn6k5kkyo7tb 0 331858 3650757 3242352 2026-04-17T07:52:22Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650757 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Helge Jakobsen''' ({{levde|31. august|1901|25. september|1996|Jakobsen, Helge}}) var ein norsk næringsdrivar og politikar frå [[Tromsøysund]]. Han representerte [[Troms fylke]] på [[Stortinget]] i perioden [[Stortingsvalet 1961|1961]]-73, der han representerte partiet [[Venstre]] til 1972, og siste året [[Det Nye Folkepartiet]]. Tingmann [[Anton Jakobsen]] var far hans. Jakobsen gjekk handelsskule i 1917/18. Han byrja så som ekspeditør i Troms Fylkesproviantering (seinare Troms Felleskjøp), der han avanserte til bokholdar og sidan kontorsjef. Frå 1933 arbeidde han i Nordolje AS, fyrst som kontorsjef og frå 1950 som disponent. Også frå år 1933 dreiv han reiarlaget Brødrene Jakobsens rederi, ein yrkesposisjon han hadde i 49 år. Frå 1946 til 1983 var han i tilleg disponent i AS Norfisk. Han hadde talrike tillitsverv i fiskeri- og sjøfartsnæringa, samt kva gjaldt sildoljeproduksjon. Jakobsen var medlem av Tromsø bystyre 1936-40 og 1945-49. Hausten 1961 vart han vald til stortingsrepresentant for partiet Venstre og Troms. Ved dei to nestkomande stortingsvala vart han attvald. Han var i 1961-69 medlem av Sjøfarts- og fiskerikomiteen, medan han dei siste fire åra var med i Administrasjonskomiteen. Då partiet Venstre vart splitta under landsmøtet 1972 på [[Røros]], braut Jakobsen med fleirtalet i partiet og var med på danninga av [[Det Nye Folkepartiet]]. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=HEJK&tab=Biography Stortingsbiografi] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1961-1965]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1965-1969]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1969-1973]] [[Kategori:Folk frå Tromsø]] p0t5tdzcdgg3n1ow2h5a3xozakrzn7z 0 347345 3650769 3596713 2026-04-17T07:55:09Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650769 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1978 for kvinner''' fann stad i [[Helsinki]] i [[Finland]] helga 4. og 5. mars 1978. 31 utøvarar frå 13 land deltok i stemnet, av dei to frå [[Noreg]]. Meisterskapen i firkamp bestod av dei fire øvingane 500 m, 1000 m, 1500 m og 3&nbsp;000 meter. [[Tatjana Averina]] frå [[Sovjetunionen]] vart verdsmeister framom landskvinna Galina Stepanskaja. Averina stod for bestetidene på 1500 meter og 1000 meter, medan landskvinna [[Valentina Golovenkina]] gjekk snøggaste 500-meteren og austtyske Marion Dittmann var sterkast på 3000 m. == Skeise-VM 1978 == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Tatjana Averina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 186,891 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Galina Stepanskaja | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 187,218 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Marion Dittmann | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 187,760 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 188,381 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Valentina Golovenkina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 188,546 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | 189,254 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | Sylvia Filipsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 189,541 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | [[Lisbeth Korsmo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 190,067 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 9 | align="left" | Kim Kostron | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 190,098 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 10 | align="left" | [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 190,144 |} </div> Dato: 4./5. mars 1978<br /> {{clear}} === 500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Valentina Golovenkina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 44,91 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Tatjana Averina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 45,20 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Erwina Ryś]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=left| 45,37 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Sylvia Filipsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 45,41 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| Galina Stepanskaja | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 45,45 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 45,63 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Kim Kostron | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 45,67 |} </div> {{clear}} === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Tatjana Averina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.21,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Galina Stepanskaja | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.22,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Sylvia Filipsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 2.22,81 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Sitje van der Lende | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 2.22,87 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Marion Dittmann | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 2.22,95 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 2.23,41 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Lisbeth Korsmo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 2.23,87 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| Anna Lenner | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 2.24,13 |} </div> {{clear}} === 1000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Tatjana Averina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 1.29,56 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Kim Kostron | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 1.29,99 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 1.30,25 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Marion Dittmann | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | | align="left" | [[Valentina Golovenkina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 1.30,34 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| Galina Stepanskaja | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 1.30,50 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 1.30,66 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | Vera Bryndzej | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 1.31,02 |} </div> {{clear}} === 3&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | Marion Dittmann | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.54,24 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Galina Stepanskaja | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 4.54,27 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 4.54,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align=left| Nancy Swider | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 4.57,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Tatjana Averina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 4.58,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Lisbeth Korsmo]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 4.59,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Sitje van der Lende | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 5.00,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 5.00,7 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 78-79''. Dreyer Bok Stavanger. 1978. {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround vrouwen 1978|Wereldkampioenschap schaatsen allround vrouwen 1978]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 14. mars 2025.'' {{refslutt}} [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] [[Kategori:Sport i 1978]] 60nib7fh905a8gotk8oycb01nhoia3h 0 347347 3650771 3596887 2026-04-17T07:55:13Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650771 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1979 for kvinner''' fann stad i [[Haag]] i [[Nederland]] helga 3. og 4. februar 1979. 31 utøvarar frå 14 land deltok i stemnet, av dei tre frå [[Noreg]]. Meisterskapen i firkamp bestod av dei fire øvingane 500 m, 1000 m, 1500 m og 3&nbsp;000 meter. [[Beth Heiden]] frå [[USA]] fekk bestetid på samtlege fire distansar og vart verdsmeister med ein differanse på nær 2,7 tidspoeng til nummer to. == Skeise-VM 1979 == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 179,029 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 181,721 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | 181,994 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 183,545 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Valentina Lalenkova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 183,576 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Ria Visser | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 184,014 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | Sijtje van der Lende | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 184,156 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | Sylvia Filipsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | 184,216 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 9 | align="left" | Sophie Westenbroek | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 184,319 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 10 | align=left| Sylvia Albrecht | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 184,875 |} </div> Dato: 3./4. februar 1979<br /> {{clear}} === 500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 44,49 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Sylvia Albrecht | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 44,83 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 44,88 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Valentina Golovenkina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 44,93 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Sophie Westenbroek | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 45,09 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Linda Palle | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 45,19 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 45,52 |} </div> {{clear}} === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 2.13,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.14,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 2.15,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Ria Visser | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | | align="left" | Sitje van der Lende | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 2.16,52 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 2.17,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Valentina Golovenkina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 2.17,6 |} </div> {{clear}} === 1000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 1.26,14 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Tatjana Averina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 1.27,44 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 1.27,53 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Sitje van der Lende | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 1.28,15 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 1.28,19 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Erwina Ryś]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=left| 1.28,33 |} </div> {{clear}} === 3&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Beth Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| 4.41,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Bjørg Eva Jensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 4.42,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Ria Visser | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 4.43,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Marion Dittmann | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| 4.44,68 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Sylvia Filipsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 4.44,69 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Sylvia Burka]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| 4.45,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Sitje van der Lende | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 4.45,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Natalja Petrusjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| 4.47,0 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround vrouwen 1979|Wereldkampioenschap schaatsen allround vrouwen 1979]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 14. mars 2025.'' {{refslutt}} [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Nederland]] [[Kategori:Sport i 1979]] lusfsy23kq4nrxab00si4gx7u88x5or 0 370146 3650763 3627569 2026-04-17T07:53:21Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650763 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar|fødd={{fødd2-lua|19. oktober 1970}}}} '''Henrik Olsen''' (fødd [[19. oktober]] [[1970]]) er ein norsk samisk politikar og kulturarbeidar frå [[Olderdalen]] i [[Kåfjord kommune|Kåfjord]] som sit i [[Det norske Sametinget|sametinget]] for [[Norske Samers Riksforbund]]. Han vart fyrste gong vald inn på [[Det norske sametinget|Sametinget]] frå [[Gáisi valkrins]] i 2013, og sat i sametingsrådet frå 2013 til 2016, og på nytt frå 2017 til 2021.<ref>{{Citation|title=Henrik Olsen fra Gáisi er med i sametingsrådet|url=https://www.framtidinord.no/nyheter/2017/10/09/Henrik-Olsen-fra-G%C3%A1isi-er-med-i-sametingsr%C3%A5det-15427117.ece|website=framtidinord.no|date=2017-10-09|accessdate=2019-07-09|language=nb|last=siri@framtidinord.no}}</ref> Sidan 2009 har han vore dagleg leiar ved [[Senter for nordlege folk]], men har hatt permisjon medan han har sete i sametingsrådet.<ref>Senter for nordlege folk. [https://senterfornordligefolk.no/wp-content/uploads/2018/10/A%CC%8Arsmelding-2017.-Finale.pdf Årsmelding 2017]</ref><ref name=":0">[https://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Arkiv-perioden-2016-2017/Sametingsrepresentantene/Henrik-Olsen Arkivert biografi om Henrik Olsen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190709182037/https://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Arkiv-perioden-2016-2017/Sametingsrepresentantene/Henrik-Olsen |date=2019-07-09 }} på sametinget.no. Lese 9.7.2019.</ref> I 1991 var han med på å stifte [[Riddu Riđđu]] og har jobba som produsent der i mange år.<ref>{{Citation|title=Riddu-Henrik topper lista i Gáisi – NSR|url=https://nsr.no/blog/2013/06/01/riddu-henrik-topper-lista-i-gaisi/|accessdate=2019-07-09|language=nb-NO|last=NSR|website=|publication-date=1. juli 2013|archive-date=2019-07-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20190709182045/https://nsr.no/blog/2013/06/01/riddu-henrik-topper-lista-i-gaisi/|url-status=yes}}</ref> Frå 1999 til 2007 var han kommunestyrerepresentant for [[Sosialistisk Venstreparti]] i Kåfjord.<ref name=":0" /><ref>{{Citation|title=Henrik Olsen – listetopp for NSR i Gáisi valgkrets|url=https://www.nrk.no/sapmi/henrik-olsen-_-listetopp-for-nsr-i-gaisi-valgkrets-1.13599193|website=NRK|date=2017-08-14|accessdate=2019-07-09|first=Kato|last=Norvang}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.sametinget.no/Politikk/Sametingsraadet/Henrik-Olsen Henrik Olsen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190709182045/https://www.sametinget.no/Politikk/Sametingsraadet/Henrik-Olsen |date=2019-07-09 }} på sametinget.no. Lese 9.7.2019. {{Sametingsrepresentantar i Noreg 2025–2029}} {{Sametingsrepresentantar i Noreg 2021-2025}} {{Sametingsrepresentantar i Noreg 2017-2021}} {{Sametingsrepresentantar i Noreg 2013-2017}} [[Kategori:Folk frå Kåfjord]] [[Kategori:SV-politikarar i Troms]] [[Kategori:Sametingsrepresentantar frå NSR]] [[Kategori:NSR-politikarar]] [[Kategori:Sametingsrepresentantar 2013-2017]] [[Kategori:Sametingsrepresentantar 2017-2021]] [[Kategori:Sametingsrepresentantar 2021-2025]] 0in1ajpuqhn38b5j1592xs2ukdk05el 3650786 3650763 2026-04-17T08:07:19Z Ranveig 39 /* Bakgrunnsstoff */ -lese 3650786 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar|fødd={{fødd2-lua|19. oktober 1970}}}} '''Henrik Olsen''' (fødd [[19. oktober]] [[1970]]) er ein norsk samisk politikar og kulturarbeidar frå [[Olderdalen]] i [[Kåfjord kommune|Kåfjord]] som sit i [[Det norske Sametinget|sametinget]] for [[Norske Samers Riksforbund]]. Han vart fyrste gong vald inn på [[Det norske sametinget|Sametinget]] frå [[Gáisi valkrins]] i 2013, og sat i sametingsrådet frå 2013 til 2016, og på nytt frå 2017 til 2021.<ref>{{Citation|title=Henrik Olsen fra Gáisi er med i sametingsrådet|url=https://www.framtidinord.no/nyheter/2017/10/09/Henrik-Olsen-fra-G%C3%A1isi-er-med-i-sametingsr%C3%A5det-15427117.ece|website=framtidinord.no|date=2017-10-09|accessdate=2019-07-09|language=nb|last=siri@framtidinord.no}}</ref> Sidan 2009 har han vore dagleg leiar ved [[Senter for nordlege folk]], men har hatt permisjon medan han har sete i sametingsrådet.<ref>Senter for nordlege folk. [https://senterfornordligefolk.no/wp-content/uploads/2018/10/A%CC%8Arsmelding-2017.-Finale.pdf Årsmelding 2017]</ref><ref name=":0">[https://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Arkiv-perioden-2016-2017/Sametingsrepresentantene/Henrik-Olsen Arkivert biografi om Henrik Olsen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190709182037/https://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Arkiv-perioden-2016-2017/Sametingsrepresentantene/Henrik-Olsen |date=2019-07-09 }} på sametinget.no. Lese 9.7.2019.</ref> I 1991 var han med på å stifte [[Riddu Riđđu]] og har jobba som produsent der i mange år.<ref>{{Citation|title=Riddu-Henrik topper lista i Gáisi – NSR|url=https://nsr.no/blog/2013/06/01/riddu-henrik-topper-lista-i-gaisi/|accessdate=2019-07-09|language=nb-NO|last=NSR|website=|publication-date=1. juli 2013|archive-date=2019-07-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20190709182045/https://nsr.no/blog/2013/06/01/riddu-henrik-topper-lista-i-gaisi/|url-status=yes}}</ref> Frå 1999 til 2007 var han kommunestyrerepresentant for [[Sosialistisk Venstreparti]] i Kåfjord.<ref name=":0" /><ref>{{Citation|title=Henrik Olsen – listetopp for NSR i Gáisi valgkrets|url=https://www.nrk.no/sapmi/henrik-olsen-_-listetopp-for-nsr-i-gaisi-valgkrets-1.13599193|website=NRK|date=2017-08-14|accessdate=2019-07-09|first=Kato|last=Norvang}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.sametinget.no/Politikk/Sametingsraadet/Henrik-Olsen Henrik Olsen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190709182045/https://www.sametinget.no/Politikk/Sametingsraadet/Henrik-Olsen |date=2019-07-09 }} på sametinget.no. {{Sametingsrepresentantar i Noreg 2025–2029}} {{Sametingsrepresentantar i Noreg 2021-2025}} {{Sametingsrepresentantar i Noreg 2017-2021}} {{Sametingsrepresentantar i Noreg 2013-2017}} [[Kategori:Folk frå Kåfjord]] [[Kategori:SV-politikarar i Troms]] [[Kategori:Sametingsrepresentantar frå NSR]] [[Kategori:NSR-politikarar]] [[Kategori:Sametingsrepresentantar 2013-2017]] [[Kategori:Sametingsrepresentantar 2017-2021]] [[Kategori:Sametingsrepresentantar 2021-2025]] 4y3rsg1fr2gjgcz2o8qxiosamegc7cm 0 374497 3650793 3486025 2026-04-17T09:00:59Z Wikarth 1453 /* Det hemmelege fondet til Nortraship */ 3650793 wikitext text/x-wiki [[Fil:Loose lips sinks ships WW2 poster.jpg|mini|Amerikansk [[propaganda]][[plakat]] frå andre verdskrigen som åtvarar folk mot uforsiktig prat viser farane ved skipsfarten under krigen.]] '''Norwegian Shipping and Trade Mission''' ('''Nortraship''') var ein [[organisasjon]] som under [[andre verdskrigen]] administrerte den store norske [[handelsflåte]]n utanfor [[Tysk historie (1933–1945)|tysk]]kontrollerte område. Nortraship vart danna i april [[1940]] etter at [[Johan Nygaardsvold-regjeringa|den norske regjeringa]] hadde rekvirert heile den norske handelsflåten som var utafor tyskkontrollert område.<ref name="KampenNortraship130-133">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 130–133</ref> [[Nortraship-flåten]] bestod av om lag 1&nbsp;000&nbsp;[[skip]];<ref name="Forord5">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 5</ref> det var det største [[reiarlag]]et i verda og bidrog avgjerande til den [[dei allierte i andre verdskrigen)|allierte]] innsatsen under andre verdskrigen.<ref group="note">«Den norske handelsflåtens innsats i krigens første år var mer verdt enn ein million soldater.», uttalelse i eit britisk maritimt tidsskrift, senere gjentatt av blant annet Sir [[Philip John Noel-Baker|Philip Noel Baker]] og den amerikanske admiralen [[Emory Land]], frå ''Nortraship, Profitt og patriotisme'', omslagsside.</ref> Nortraship vart derimot òg kritisert av [[Storbritannia|britane]] for å vere for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte sida.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 31</ref> Frå norsk side vart desse skuldingane møtt med motskuldingar; britane tildekka sine kommersielle interesser med krigsbehov.<ref name="Etterkrigsperspektivet348">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 348</ref> Nortraship hadde sine hovudkontor i [[London]] og [[New York]], og var aktiv under og etter andre verdskrigen. Nortraship spelte ei avgjerande rolle for [[Noreg under andre verdskrigen|Noreg]] og [[den norske eksilregjeringa]] som mangla andre midlar for å støtte den allierte kampen mot [[aksemaktene]]. Dei rekvirerte skipa vart levert attende etter at Noreg vart frigjort i mai [[1945]]. Av dei 30&nbsp;000 [[sjøfolk]]a i Nortraship omkom rundt 3&nbsp;000.<ref name="Forord12" group="note">«Av dei over 10 000 norske kvinner og menn som omkom under 2. verdskrigen, tilhørte 3700 handelsflåten, 83% av disse under tjeneste i utenriksfart, 17% i innenriksfart.», side 12, ''Sjømann, lang vakt''.</ref> Om lag 500 av skipa til Nortraship gjekk tapt,<ref name="Gjenreisning248">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 248</ref> totalt 1,9 millionar [[bruttoregistertonn]] i tonnasje.<ref name="Gjenreisning248" /> Då krigen var over var dei totale disponible midlane til Nortraship om lag 4,5 milliardar [[Norsk krone|norske kroner]] (1945 verdi),<ref name="NortrashipResultat327">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 327</ref> til samanlikning var staten sine samla utgifter for 1945-1946 vel 2 milliardar kroner.<ref name="NortrashipResultat327" /> Dei ulike forsikringsoppgjera etter tilbakeleveringa av skip var komplisert og tok lang tid; den endeleg rapporten for oppgjeret vart ikkje lagt fram for Stortinget før i [[1964]].<ref name="Resultat332">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 332</ref> Det endelege overskotet etter oppgjeret med reiarane var på 818 millionar kroner,<ref name="NortrashipResultat329">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 329</ref> pengane tilfall statskassen og vart brukt til å dekke underskotet etter eksilregjeringa si tid i London, den såkalla London-rekneskapen.<ref name="Resultat331">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 331</ref> I fleire år etter krigen var det sterk strid om [[det hemmelege fondet til Nortraship|Nortraships Sjømannsfond]], kjend som det hemmelege fondet til Nortraship, og saka vart ikkje løyst før i 1972. Under [[den kalde krigen]] vart namnet Nortraship brukt som omgrep på ein beredskapsorganisasjon for handelsflåten av regjeringa,<ref name="AlliertKonkurrent351">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 351</ref> og etter [[terroråtaket 11. september 2001]] har namnet igjen blitt teken i bruk.<ref name="NOPEF" group="note">«I forbindelse med den omfattende omleggingen av skipsfartens beredskapsorganisjon i 2001 vart det frå og med 2002 opprettet eit nytt øverste organ, som fekk betegnelsen Skipsfartsledelsen. Navnet er nå endret til NORTRASHIP-ledelsen. Dette er eit navn som har tradisjoner tilbake til NORTRASHIP-historien under 2. verdskrigen, men navnet er nå gitt eit nytt innhold som betegnelse på den norske beredskapsorganisasjonen for skip. NORTRASHIP-ledelsen har i alt syv medlemmer hvorav seks som representerer ulike deler av det maritime miljø, og ett frå Forsvarsdepartementet.», frå [http://www.nopef.no/art.asp?id=6715 «NOPEFAktuelt»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, 6. november 2003</ref></onlyinclude> == Den norske handelsflåten før andre verdskrigen == [[Fil:Last minute escape from vessel torpedoed by German sub. The vessel has already sunk its bow into the waves, and her... - NARA - 530735.tif|mini|Fartøy torpedert av tysk ubåt under første verdskrigen i ferd med å søkkje.]] I åra etter [[første verdskrigen]] bygde den norske handelsflåten seg opp etter krigstapa og ekspanderte inn i nye område, mest med [[tankskip]], men òg med [[linjeskip]] i linjefart med [[Stykkgodsskip|stykkgods]]. Særskild åra etter 1930 var prega av sterk vekst, dette i motsetnad til andre skipsfartsnasjonar.<ref name="MellomkrigsVekst24">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 24</ref> Ved utgangen av 1938 var om lag 7&nbsp;% av verdstonnasjen norsk, og Noreg var den fjerde største skipsfartsnasjonen etter [[Storbritannia]], [[USA]] og [[Japan]].<ref name="MellomkrigsVekst24" /> Den norske ekspansjonen var basert på nybyggjing, noko som senka gjennomsnittsalderen på norske skip. Flesteparten av dei nye norske skipa var driven av [[dieselmotor]]ar, og slik tonnasje omfatta kring 62&nbsp;% av flåten, mot 27&nbsp;% i Japan og 25&nbsp;% i Storbritannia.<ref name="MellomkrigsVekst26">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 26</ref> Rundt 42&nbsp;% av flåten var moderne [[tankskip]], og dei utgjorde 18&nbsp;% av den totale tanktonnasjen i verda.<ref name="MellomkrigsVekst26" /> Norske skipsreiarar var oppfinnsame og risikovillige, noko dei viste ved å kontrahere nye skip under [[den store depresjonen]] i 1930-åra.<ref name="MellomkrigsVekst33-34">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 27</ref> Dei ulike tenestene nødvendige for å drive skip vart òg utvida, som klasseselskapet [[Det Norske Veritas]] (DNV), men òg [[skipsmeklar]]ar, forsikringsselskap og bankar som tilbaud ulike typar finansiering. Det offentlege spelte òg ei viktig rolle ved å vedta og oppdatere lover og forskrifter, og ved å etablere og drive skular for [[Maskinsjef|maskinistar]] og [[navigatør]]ar.<ref name="MellomkrigsVekst39">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 39</ref> Skipsfarten var såleis ei viktig næring for Noreg, og flåten var langt større enn naudsynt for import og eksport i landet.<ref name="MellomkrigsVekst33-34"/> Flesteparten av skipa gjekk mellom andre land og var aldri innom norske hamner, men gav arbeidsplassar til norske sjøfolk, inntening for reiarlaga og [[Valutareserve|valutainntekter]] for Noreg.<ref name="MellomkrigsVekst33-34" /> == «The Phony War» eller «Liksomkrigen» == {{detaljar|Tonnasjeavtalen i andre verdskrigen}} [[Fil:Sitzkrieg.jpg|mini|Liksomkrigen var kjent som «the Phony War» på engelsk, medan tyskarane kalla det «sitzkrige» (sittekrigen). For soldatane var det mykje venting og lite handling, for norske sjøfolk var det annleis]] Då [[Operasjon Weserübung|Noreg vart invadert]] av [[tysk historie (1933–1945)|Tyskland]] [[9. april]] 1940 hadde handelsflåten alt vore i krig i sju månader, i perioden som britane kalla [[Phony War|The Phony War]]. Noreg var [[Nøytralitet|nøytralt]] i konflikten mellom dei krigførande partane, men mista 58&nbsp;skip på totalt 127&nbsp;000 [[Registertonn|bruttoregistertonn]] og om lag 400&nbsp;sjøfolk omkom.<ref name="GlemtKrig41">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 41</ref> I løpet av desse månadene kom mykje av avtaleverket som Nortraship seinare skulle operere under på plass.<ref name="GlemtKrig41" /> Erfaringene med den norske handelsflåten under [[første verdskrigen]] danna bakgrunnen for korleis dei norske reiarane og regjeringa forheldt seg til dei krigførande partane.<ref name="GlemtKrig42-44">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 42-44</ref> Den viktigaste avtalen var [[Tonnasjeavtalen i andre verdskrigen|den norsk-britiske tonnasjeavtalen]]. Omtalt som «Scheme-avtalen» spesifiserte han at om lag 40&nbsp;% av den norske flåten, inkludert 150 tankskip, rundt 60&nbsp;% av tanktonnasjen, skulle chartrast ut til britane.<ref name="GlemtKrig58-60">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 58-60</ref> Som motyting skulle Noreg ta i mot viktige råvarer. Denne avtalen løyste problemet til britane med tilgang til den norske handelsflåten, spesielt tankskipa som dei rekna som «eksepsjonelt viktige».<ref group="note">Udatert notat, sannsynligvis september 1939, Ministry of War Transport, 59/1405, Public Record Office, London, Storbritannia (Handelsflåten i Krig, bind 1, side 48)</ref> For å verne den norske nøytraliteten vart avtalen forhandla mellom den britiske regjeringa og [[Norges Rederiforbund|Norges Rederforbund]], den norske staten var formelt sett ikkje part i forhandlingane.<ref name="GlemtKrig58-60" /> Desse forhandlingane viste to sider ved den norske handelsflåten; han hadde ei stor verdi, men var òg viktig for begge dei krigførande sidene. For å verne om norsk nøytralitet, men samstundes vedlikehalde dei nære handelssambanda med Storbritannia måtte ein gå forsiktig fram. Den politiske linja til Noreg under første verdskrigen hadde blitt kalla «den tause allierte» og den norske regjeringa ønsket å fortsette denne linja i den pågåande krigen.<ref name="GlemtKrig42-44" /> Årsaka til at den norske handelsflåten var så viktig for dei allierte var den relative tilbakegangen for den britiske handelsflåten,<ref name="MellomkrigsVekst24" /> optimistisk tonnasjeplanlegging før krigen og nøytralitetslovene til USA som forbaud amerikanske skip å sigle på krigssonene. Den einaste andre nasjonen med ein tilsvarande handelsflåte var [[Nederland]], men dei avviste på det sterkaste ynskje til britane om ein tonnasjeavtale, av frykt for tyske represaliar.<ref name="GlemtKrig90">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 90</ref> Den norske regjeringa etablerte òg planar for å varsle skip over kortbølgjeradio i tilfelle krig braut ut.<ref name="GlemtKrig47">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 47</ref> For å redusere risikoen for torpedering valde dei fleste norske skipa å følgje britiske [[konvoi]]ar.<ref name="GlemtKrig69-73">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 69-73</ref> Den ekstra tryggleiken dette gav var ikkje utan problem, då Noreg som eit nøytralt land var nær ved å ta side for ein av dei krigførande partane. Deltakinga i konvoisystemet viste at Noreg var avhengig av Storbritannia, som òg var tilfellet under første verdskrigen.<ref name="GlemtKrig42-44" /> == Invasjonen av Noreg &ndash; Nortraship vert skipa == [[Fil:Operation Weserübung.jpg|mini|Den tyske invasjonen av Noreg gav store utfordringar for den norske handelsflåten.]] Med den [[åtaket på Noreg i 1940|tyske invasjonen av Noreg]] den 9. april 1940 vart spørsmålet om kontroll over den norske handelsflåten kritisk; både tyske, norske og britiske styresmakter var aktive i spelet.<ref name="KampenNortraship101-103">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 101–103</ref> Om lag 15&nbsp;% av den totale flåten (den såkalla [[heimeflåten]]) fann seg innafor tyskkontrollert farvatn, og var tapt for dei allierte.<ref name="KampenNortraship101-103" /> Kampen stod om dei resterande 85&nbsp;% som var spreidde over heile verda.<ref name="KampenNortraship101-103" /> Britene vurderte straks å konfiskere heile den norske handelsflåten, som dei gjorde med den danske flåten,<ref name="KampenNortraship104-107">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 104–107</ref> men dette vart stoppa av at Noreg fortsette å kjempe, og av motstand frå den norske ambassadøren i London.<ref name="KampenNortraship104-107" /> Gjennom radiosendingar prøvde tyskarane og dei [[Nasjonal Samling|norske medløparane]] deira å beordre norske skip til å sigle til tyskkontrollerte hamner, men dette vart ignorert av norske skipsførarar og mannskap.<ref name="KampenNortraship108-113">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 108–113</ref> For å møte det tyske presset underteikna det britiske skipsfartsministeriet 12. april ein avtale med Noreg ved ambassadør [[Erik Colban]] og dei faste representantane til Noregs Rederforbund, skipsreiar [[Ingolf Hysing Olsen]] som midlertidig løyste dei presserande forsikringsproblema som oppstod ved invasjonen. Avtalen gjekk ut på at alle norske skip var forsikra av britane dersom dei sigla til allierte hamner.<ref name="KampenNortraship114-119">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 114–119</ref> Dette vart sendt ut over radio av det britiske admiralitetet.<ref group="note">Meldingen vart sendt ut hver annen time i 24 timer frå eit antall britisk kontrollerte radiostasjoner verden rundt, Admiralty 199/495, Public Record Office, London, United Kingdom (Handelsflåten i krig, bind 1, side 118</ref> Det neste spørsmålet var korleis flåten skulle administrerast. Den norske ambassadøren Erik Colban var under sterkt press frå britane og norske skipsreiarar i London engasjerte seg i saka.<ref name="KampenNortraship108-113" /> Britene meinte dei burde ta over ansvaret for handelsflåten, mens norske shippingfolk i London meinte Noreg sjølv burde drive flåten.<ref name="KampenNortraship114-119" /> Avgjersla låg hos den norske regjeringa, men det var vanskeleg å få kontakt med denne sidan regjering og kongehus var på flukt frå tyske troppar. Den 16. april 1940 vart det heldt eit møte i det norske handelskammeret i London der førande shippingfolk var til stades og ein detaljert plan for organisering av handelsflåten vart presentert.<ref name="KampenNortraship123-129">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 123–129</ref> Den norske ambassadøren Erik Colban og skipsreiar Ingolf Hysing Olsen fekk seg førelagt planen. Dei to var derimot meir innstilt på ei løysing i samarbeid med det britiske skipsfartsministeriet. Dei norske shippingfolka argumenterte med at ein meir uavhengig organisasjon ville vere i ein betre posisjon til å sikre norske interesser og inntektene frå flåten. Etter kvart aksepterte Colban og Hysing Olsen dette synet, og 19. april vart det ordna med leige av lokale i London. Alt den 20. april 1940 flytta dei første norske shippingfolka inn i 144 [[Leadenhall Street]].<ref name="KampenNortraship123-129" /> Parallelt med dette kom det eit [[telegram]] frå den norske regjeringa der det vart fastslått at handelsflåten skulle styrast i fellesskap frå London og New York.<ref name="KampenNortraship130-133"/> Dette kom som ei overrasking for den norske ambassadøren i London, og den britiske regjeringa var mot dette.<ref name="KampenNortraship123-129" /> Britisk press resulterte i at den norske regjeringa i eit møte 22. april på Stuguflåten i [[Romsdal]] avgjorde at handelsflåten skulle rekvirerast for den norske regjeringa.<ref name="KampenNortraship139-140">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 139-140</ref><ref name="PA40">{{kjelde bok| forfattar = Noreg | utgjevingsår = 1945 | tittel = Samling av provisoriske anordninger, kgl. res. m.v: 1940-1945 | stad = London | forlag = Departementet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062701008 | side = }}</ref> Administrasjonen skulle liggje i London, og skulle leiast av [[Øivind Lorentzen]], som frå 1939 var norsk skipsfartsdirektør. Gjennom dette vedtaket vart det største reiarlaget i verda skapt, med over 1&nbsp;000&nbsp;fartøy og om lag 30&nbsp;000&nbsp;sjøfolk. Då Øivind Lorentzen kom til London 25. april fann han til si overrasking ut at organisasjonen alt var etablert. Det norske shippingmiljøet i London hadde i mangel av retningslinjer frå regjeringa handla raskt.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 145</ref> == Nortraship i London &ndash; etableringsfasen == [[Fil:Bundesarchiv Bild 121-0410, Frankreich, Kriegsschäden, zerstörte Schiffe.jpg|mini|Øydelagde skip etter kampane i Frankrike, nederlaget var eit sjokk og situasjonen for britane vart kritisk {{foto|Bundesarchiv, Bild 121-0410}}]] [[File:Nortraships office in London, Tanker Departement 1944.jpg|mini|Nortrashipkontoret i London, her frå Tanker Departement den 20. mars 1944. Frå venstre: Rothon, Miss Pontin, Ekerholt, Hagelund, Mrs. M. Mills.]] Den viktigaste utfordringa for den nye organisasjonen var å ta kontroll over dei meir enn 1&nbsp;000&nbsp;fartøyane<ref group="note">Av juridiske grunner måtte skipsførerne ved etableringen av Nortraship sende eit telegram som erklærte: «I hold my vessel on behalf of the Norwegian Government.» (Jeg tar kommando over mitt skip på vegne av den norske regjering.) Et av telegrammene Nortraship fekk inn ga grunn til bekymring idet det lød: «I sold my vessel&nbsp;…» (Jeg har solgt mitt skip&nbsp;…), ''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 176 Forskjellen mellom s (...) og h (....) i morsealfabetet er forøvrig svært liten, kun ein enkelt prikk.</ref> og å etablere prosedyrar for samarbeid med Storbritannia og USA, sistnemnde var ved etablering av Nortraship framleis nøytralt. Det var stor mangel på kvalifisert personell, og dei som var tilgjengelege var ofte openhjartige, bestemte og vant til å arbeide for seg sjølv.<ref name="Etableringsfasen150-154">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 150–154</ref> At fleire innan staben i Nortraship òg hadde sine egne shippinginteresser å ta vare på vart ein ytterlegare kompliserande faktor i arbeidet.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', sidene 249-250</ref> Den øvste leiinga i Nortraship var nesten utan unntak norsk, medan rekruttering av lågare funksjonærar var avhengig av britisk og amerikansk personell, rekneskapsavdelinga vart le til dømes drive av eit leiande britisk rekneskapsfirma.<ref name="Etableringsfasen150-154" /> I oktober 1940 hadde Nortraship 230&nbsp;tilsette i London, i oktober 1941 var talet på tilsette auka til 350; ein tredel av dei var norske. Nortraship New York hadde tilsvarande over 200&nbsp;tilsette, der meir enn halvparten var nordmenn. Det var òg juridiske problem. Det viktigaste var om Nortraship kunne disponere fartøy eigd av skipsreiarar som framleis var i det okkuperte Noreg. Dette føreslo britane å løyse ved at den norske regjeringa oppnemnde ein «kurator som opptredde på vegner av dei norske eigarane». Om ikkje så vart gjort, kunne fartøya til Nortraship bli arrestert i nøytrale hamner, som i USA. Etter noko diskusjon vedtok den norske regjeringa (framleis i [[Tromsø]]) ved lov av 18. mai 1940 at Øivind Lorentzen skulle få fullmakt som kurator.<ref name="Etableringsfasen161-174">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 161–174</ref> Etter kvart som [[Slaget om Frankrike|kampane i Frankrike]] utvikla seg i katastrofal retning for dei allierte, pressa britane på for å få meir tonnasje og for å harmonisere hyrene sidan norske sjøfolk tente langt betre enn dei britiske.<ref name="Tonnasjeforhandlingane293-295">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 293–295</ref> Grunna politiske omsyn fekk Nortraship ei gunstig behandling med ein avtale som vart underteikna 20. juni 1940.<ref group="note">Memorandum regarding chartering of additional Norwegian tonnage, 20 June 1940, Ministry of War Transport, 59/1646, Public Record Office, London, United Kingdom (Handelsflåten i krig, bind 1, side 292.</ref> Ein kraftig reduksjon av hyrene til dei norske sjøfolka løyste problemet med ulik lønn innan handelsflåtane til dei allierte.<ref name="Tonnasjeforhandlingane293-295" /><ref name="SeilingsnektKidnapping69" group="note">«Den faktiske hyrereduksjonen var formidabel. Etter den gamle avtalen utgjorde krigsrisikotillegget 300% av grunnhyren, maksimum kr 50, minimum kr 25 pr ''døgn''. Etter den nye avtalen var tillegget plutselig kr 100 pr ''mnd.'', for alle.» og «For ein rundreise på om lag tre måneder mellom Storbritannia-USA-Storbritannia vart krigsrisikotillegget for ein matros redusert frå ca. kr 1100 til kr 300. Offiserene vart enda hardere rammet ved nyordningen, relativt sett.», frå ''Sjømann, lang vakt'', side 69</ref> Mellomlegget vart plassert i eit fond som skulle betalast ut etter krigen, og det vart etter kvart kjend som [[det hemmelege fondet til Nortraship]].<ref name="Tonnasjeforhandlingane293-295" /> === Forsikring og DNV === Forsikring for flåten måtte òg arrangerast då det opphavlege britiske tilbodet var mellombels. Fartøya trong fleire typar forsikring, og dei vart avskorne frå dei tenestene dei vanlegvis fekk frå selskap i Noreg. Tilsvarande gjaldt for hovudkontoret til klasseselskapet Det Norske Veritas. Den 28. mai 1940 underteikna Øivind Lorentzen ein avtale med det britiske handelsministeriet som løyste forsikringsspørsmålet i tre månedar.<ref name="Etableringsfasen174-183">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 174–183</ref> Denne avtalen vart malen for tilsvarande avtaler for resten av krigen. Klasseproblemet vart løyst ved at Nortraship tok over avdelingskontora til DNV verda over og det vart koordinert frå kontor til DNV i [[Newcastle upon Tyne]].<ref name="Etableringsfasen174-183" /> Under krigen var det òg eit samarbeid med konkurrenten [[Lloyd's Register]].<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 53</ref> Nortraship-flåten var så stor at det reint økonomisk ville lønne seg å vere sjølvassurandør (at ein sjølv dekka tapa),<ref name="DrakampBritene50-54">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 50–54</ref> Hysing Olsen ved Nortraship i London var mellom anna positiv til det. Stort sett valde Nortraship derimot å nytte seg av forsikringsmarknaden i London då ein rekna det som viktig å oppretthalde kontakten med tanke på etterkrigstida.<ref name="DrakampBritene50-54" /> Skipsfartsminister Sunde og Bjørn Kverndal, sjef for forsikringsavdelinga til Nortraship i London var blant dei som støtta ekstern sjøforsikring. Når det gjaldt krigsforsikring var motparten det offentlege War Risks Insurance Office, og reknestykka til Nortraship viste at fortenesta var god og kravde derfor reduksjon i premiane, noko som stort sett vart avvist av britane.<ref name="DrakampBritene50-54" /> == Nortraship vert oppretta i New York == [[Fil:Allied tanker torpedoed.jpg|mini|Ukjent [[allierte i andre verdskrigen|alliert]] [[tankskip]] torpedert og i ferd med å søkkje i [[Atlanterhavet]] {{foto|U.S. Navy (foto 80-G-43376)}}]] [[Fil:Battle atlantic3.jpg|mini|Mannskap på [[US Coast Guard]]-skipet «Spencer» ser på i det ei [[synkemine]] eksploderer nær U-175 i Nord-Atlanteren, 500 [[nautisk mil|nautiske mil]] vest-sørvest av Irland, 17. april 1943 {{foto|Jack January}}]] Etter at den innleiande organiseringa av Nortraship var klar, kom forretningsperspektivet i fokus. Nortraship var den norske eksilregjeringa si viktigaste inntektskjelde, og medan det bidrog til den allierte krigsinnsatsen måtte den òg drivast for maksimal profitt. Fartøya som vart avstått til britane var låst til låge rater, medan skipa utanfor dette, dei «frie fartøya», primært sigla for det framleis nøytrale USA på marknadsrater.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY186">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 186</ref> Då Noreg vart invadert gjekk tyske konsular ombord i fleire norske skip i USA i eit forsøk på å få dei til å sigle til tyskkontrollerte område.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY186-187">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 186-187</ref> Dei norske konsulata med [[generalkonsulat]]et i New York i spissen gjorde sitt beste for å motverke dette, og i samarbeid med den norske ambassaden i London vart «The Norwegian Shipping Committee» i New York etablert.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY189-191">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 189-191</ref> Blant oppgåvene han arbeidde med var mannskapsproblema.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY189-191" /> Samstundes var dei allierte under eit hardt press, då [[Frankrike]] var i ferd med å overgje seg. Nortraship London vurderte å opprette eit kontor i New York i tilfelle britane måtte kapitulere. Trass i motstand frå den norske ambassadøren i London, vart det 21. mai 1940 bestemt at det skulle sendast ein delegasjon til New York.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 191</ref> Grunngjeviga var både tryggleik i tilfelle ein tysk invasjon og kommersielle omsyn sidan mange av fartøy til Nortraship sigla i amerikansk fart.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY191-194">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 191-194</ref> Den britiske utanriksministeren [[Lord Halifax]] vart informert om avgjersla den 24. mai, og britisk UD måtte motvillig godta den norske avgjersla.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY191-194" /> Delegasjonen frå Nortraship kom til New York 11. juni 1940 og starta samarbeidet med den alt etablerte komiteen. Dei viktigaste emna var korleis kontoret og inntektene frå dei «frie fartøya» skulle organiserast. Inntil då hadde inntektene frå desse fartøya blitt heldt av skipsreiarane eller representantane deira i USA.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY195-197">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 195-197</ref> Endring i disponering av inntektene frå dei «frie fartøya» førte til opprør frå det norske shippingmiljøet i New York. Dei kravde [[status quo]].<ref name="OpprettelsenNortrashipNY195-197" /> Då situasjonen vart kritisk bestemte Øivind Lorentzen seg for å reise til New York for å ordne opp. Han kom fram 5. juli 1940, og etter eit møte med interrimkomiteen vart denne oppløyst 15. juli 1940.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY195-197" /> Dette bana veg for New York-kontoret til Nortraship som vart oppretta i 80 Broad Street, [[Manhattan]]. Øivind Lorentzen hadde berre planlagt ein kort visitt i New York, og i fråveret hans vart Ingolf Hysing Olsen, norsk representant i Storbritannia for Norges Rederiforbund, fungerande sjef.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY198-203">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 198-203</ref> Med dette vart det skapt nye problem, då dei to ikkje samarbeidde godt. Problema vart så store at [[Trygve Lie]] som forsyningsminister måtte leggje det fram for regjeringa. 25. oktober erklærte den norske regjeringa at dei to kontora var «parallelle organisasjonar, som kvar arbeidde uavhengig med sine fartøy».<ref name="OpprettelsenNortrashipNY198-203" /> Dette resulterte òg i ei oppteljing og fordeling av skip mellom dei to kontora. Den 21. november 1940 administrerte London 570 skip, medan New York hadde 282, kvalfangstfartøy vart ikkje medrekna.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY198-203" /> Hausten 1940 hadde Nortraship New York framleis problem med dei «frie fartøya». Dei mest presserande var dei som var eigd av [[Fred. Olsen & Co.|Fred. Olsen]]. Skipsreiaren [[Thomas Olsen]] som budde i New York, insisterte på å drive dei og argumenterte at han som reiar var den beste til å gjere dette. Han vart åtvara av Øivind Lorentzen utan at det hjelpte, og etter at Lorentzen hadde skrive eit brev om saka til regjeringa, kommenterte Trygve Lie at oppførselen til Olsen «grensa til [[landsforræderi]]».<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 207</ref> Thomas Olsen var derimot ikkje aleine blant norske reiarar i USA i sin skepsis til Nortraship,<ref name="OpprettelsenNortrashipNY206-213">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 206-213</ref> og den 18. februar [[1941]] vart «The Norwegian Shipowners Conference in America» danna for å sikre interessene til norske reiarar utanfor Noreg.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY214">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 214</ref> Deler av skepsisen var basert på at den norske regjeringa i hovudsak var utgått av [[Arbeiderpartiet]] og såleis kunne tenkjar å ville nasjonalisere skipsreiarlaga etter krigen.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY206-213" /><ref name="OpprettelsenNortrashipNY214" /> Statsministeren avviste dette, og i eit telegram i mars 1941 lovde han at alle skip skulle tilbakeleverast til eigarane så snart som mogeleg når krigen var over.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY214" /> === Fleire mannskapsproblem === [[Fil:Ole Friele Backer i maskinen.jpg|mini|Ei maskinist på vakt på manøverdørken, med redningsvest, noko som tyder på at skipet var i utsett farvatn. Maskinistene var ein særleg utsett gruppe om bord.{{foto|Ole Friele Backer (1907—1947)}}]] I løpet av sommaren og hausten 1940 var det ein kraftig auke i skipstapa, frå 9. april til 30. desember 1940 mista Nortraship 96 skip og hundrevis av sjøfolk, nesten samtlege i seglas over Nord-Atlanteren. Forlisa, manglende vern mot tyske ubåtar og fly, den usikre situasjonen med Storbritannia åleine mot Tyskland og på toppen av det heile den kraftige hyrereduksjonen<ref name="SeilingsnektKidnapping69" group="note" /> i juni førte til at eit aukande tal norske sjøfolk tok arbeid i land i USA, eller skifta til andre lands fartøy i mindre utsett fart.<ref name="SeilingsnektKidnapping67-68">''Sjømann, lang vakt'', side 67-68</ref> Ein god del av sjøfolka som segla på amerikansk fart var såkalla uteseglararsom ikkje hadde vore heime i Noreg på mange år og røtene til landet var derfor svakare.<ref name="SeilingsnektKidnapping67-68" /> Resultatet var mangel på sjøfolk, og det førte til at mange norske skip i amerikanske hamner låg stille i fleire månader.<ref name="SeilingsnektKidnapping70">''Sjømann, lang vakt'', side 70</ref> Ei særskild utfordring var den kommunistdominerte «Scandinavian Seamans Club of America» – SSC.<ref name="SeilingsnektKidnapping75-79">''Sjømann, lang vakt'', side 75-79</ref> SSC dreiv eit utstrekt sosialt arbeid blant nordiske sjøfolk; samtidig som dei stod på ei nøytral linje i krigen og tildels motarbeidde arbeidet til Nortraship.<ref name="SeilingsnektKidnapping75-79" /> Støtta av norske og britiske styresmakter dreiv Norsk Sjømannsforbund ein aktiv kamp mot SSC, eit arbeide som dei lukkast med, ikkje minst fordi styresmaktene gjennom Nortraship etter kvart gav betre sosiale tilbod enn det SSC kunne tilby.<ref name="SeilingsnektKidnapping80-94">''Sjømann, lang vakt'', side 80-94</ref> Norsk Sjømannsforbund agiterte òg kraftig mot SSC og fleire store møter med norske sjøfolk vart haldne der representantar for dei to organisasjonane diskuterte heftig. Det kom til eit klimaks i oktober 1940 der Norsk Sjømannsforbund-leiaren [[Ingvald Haugen]] visstnok vart hindra i å møte ved at han vart kidnappa.<ref name="SeilingsnektKidnapping80-94" /> Fra sjømannsorganisasjonane vart det argumentert at det einaste effektive botemiddel ville vere høgare hyrer. Det medførte at hyreforhandlingar starta i London i juni 1940 som førte til at ein ny hyreavtale med vesentleg høgare hyrer tredde i kraft frå 1. september 1940.<ref name="SeilingsnektKidnapping70-74">''Sjømann, lang vakt'', side 70-74</ref> Den britiske regjeringa var kritisk til dette, men synet til Nortraship og den norske eksilregjeringa var at ein ikkje kunne stå mot sjømennene sine krav og britane aksepterte endringa så lenge det var ein generell hyreauke og ikkje gjaldt krigsrisikotillegget.<ref name="SeilingsnektKidnapping70-74" /> Enda ein forhandlingsrunde vart avslutta med ein avtale som gjaldt frå 1. desember 1942, med ei ny hyreauke. Denne avtalen kom til å vare ut krigen. Krigen sine krav om streng disiplin skapte andre problem som var vanskelege å løyse. Selv om den norske eksilregjeringa alt 12. juli 1940 erklærte at alle norske statsborgarar over 18 måtte registrere seg og ta tildelt arbeid var dette vanskeleg å handheve. Dette vart løyst ved ein britisk lov 22. mai 1941, «Allied Powers Maritime Courts Act», som gav allierte regjeringar høve til å etablere domstolar på britisk jord, der alle unntatt dei mest alvorlege sakene kunne pådømast. == Sikring av mannskap og skip == [[Fil:Convoy routes 1941.jpg|mini|Skisse over konvoiruter og skips- og ubåtsenkingar i 1941 {{foto|Kartskisse|Dennis Richards, HMSO}}]] Den største trugselen mot dei allierte handelsskipa kom frå ubåtane til [[aksemaktene]], men miner, overflatefartøy og bombing frå fly var òg frykta.<ref name="LivetOmbord130">''Sjømann, lang vakt'', side 130</ref> Det viktigaste mottiltaket var konvoiar, store grupper av handelsfartøy på mellom 20 til 100 skip, verna av marinefartøy. I 1940 var dei norske handelsfartøya uvæpna, men gradvis fekk skipa [[kanon]]ar rekna for [[ubåt]]ar i overflatestilling og fly.<ref name="LivetOmbord150-157">''Sjømann, lang vakt'', side 150-157</ref> Våren 1945 var det om lag 1&nbsp;700 skyttarar på norske handelsfartøy. I tillegg til dette var det rundt 900 britiske skyttarar. Dei hadde kring 3500 [[Maskingevær|mitraljøser]], 2445 [[Oerlikon 20 mm maskinkanon|Oerlikon maskinkanonar]] og rundt 1000 kanonar av større kaliber.<ref name="LivetOmbord150-157" /> Fartøya fekk òg [[degauss]]ing mot magnetiske miner, og sjøfolka fekk utdelt vasstette overlevingsdrakter til bruk om skipet måtte forlatast. Ein viktig del av tryggleiken var strengt hemmeleghald av seglingsruter og hamner, best uttrykt ved slagordet «Loose lips sink ships».<ref name="LivetOmbord133">''Sjømann, lang vakt'', side 133</ref> Trass i desse og andre tiltak var tapa store. Av totalt 30&nbsp;000 norske sjøfolk som segla for Nortraship mista minst 3&nbsp;000 livet under andre verdskrigen.<ref name="Forord12" group="note" /> Om lag 500 av skipa til Nortraship gjekk tapt,<ref name="Gjenreisning248" /> totalt 1,9 millionar bruttoregistertonn.<ref name="Gjenreisning248" /> Med slitasje på skipa vart det rekna at 60&nbsp;% av realkapitalen til handelsflåten gjekk tapt under andre verdskrigen,<ref name="Gjenreisning249">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 249</ref> mot 18&nbsp;% totalt i det norske samfunnet.<ref name="Gjenreisning249" /> == Britisk press for meir tonnasje == Sjølv om mesteparten av skipa til Nortraship segla for dei allierte kravde britane frå hausten 1940 stadig meir tonnasje.<ref name="TonnasjeUK297-304">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 297-304</ref> Dette var eit vanskeleg problem for den norske eksilregjeringa og Nortraship. På den eine sida var Noreg alliert med Storbritannia. Samstundes var det dei «frie skipa» i fart på USA som tente inn dollar som ville kome godt med til oppbygging av Noreg etter krigen.<ref name="TonnasjeUK297-304" /> Farten på Storbritannia var den med høgast risiko og Nortraship argumenterte med at dei moderne norske tankskipa kunne utnyttast betre i annan fart. Ein meir skjult agenda var norsk frykt for at britane og amerikanarane ville bruke krigen til å få ein urettmessig god start ved fredsslutninga.<ref name="TonnasjeUK297-304" /> [[Fil:WW2 war losses allied neutral merchant ships.jpg|mini|Tabell som viser totale allierte og nøytrale tap i GRT under andre verdskrigen. Nord-Atlanteren er klart på topp.]] Ein første avtale vart nådd i eit møte med det britiske skipsfartsministeriet 19. mars 1941.<ref name="TonnasjeUK297-304" /> Nortraship skulle avgje 500&nbsp;000 tonn av sine «frie skip». Sjølv om avtalen ikkje formelt vart underteikna før i oktober byrja arbeidet med overføringa av skipa.<ref name="TonnasjeUK297-304" /> I samband med forhandlingane gav Hysing Olsen ei oversikt over fordelinga av Nortraship-flåten. Av ein samla tonnasje på rundt 5,5 millionar dwt segla 2,2 millionar dwt på den frie marknaden, medan om lag 3,3 millionar dwt segla for britane.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 303</ref> Nortraship London under Hysing Olsen hadde ein tendens til å favorisere britane, medan Nortraship New York under Lorentzen hadde meir fokus på inntening av dollar og norsk skipsfart si stilling etter krigen.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 309</ref> I samband med forhandlingane med britane i april 1941 nådde konflikten mellom Lorentzen og Hysing Olsen eit klimaks og sistnemnde stilte tilnærma ultimatum til regjeringa.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 308-309</ref> Etter kvart som dei allierte tapa auka dramatisk under «[[Slaget om Atlanterhavet i andre verdskrigen|slaget om atlanterhavet]]» forlangte britane den 29. april 1941 at alle norske skip skulle gjevast over.<ref name="TonnasjeUK310-329">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 310-329</ref> Dette kom som eit sjokk på nordmennene. Nortraship-kontoret i New York prøvde å påverke amerikanarane gjennom [[US Maritime Commission]], ved å påpeike at norske skip var svært viktige for amerikansk import og eksport.<ref name="TonnasjeUK310-329" /> I 1939 var berre 30&nbsp;% av skipsfarten til/frå USA på amerikansk kjøl.<ref group="note">United States Maritime Commission. Report to Congress for the Period ended October 25 1941, House Document No. 554, Washington 1941, p 2, USMC, National Archives</ref> Dei norske argumenta for å bruke dei resterande «frie skipa» i amerikanske farvatn og i fart for USA vart for ein stor del nøytralisert av det stadig tettare samarbeidet mellom USA og Storbritannia utover sommaren og hausten 1941.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 334, 337, 339</ref> Etter harde forhandlingar med både britiske og amerikanske skipsfartsstyresmakter, vart ein ny tonnasjeavtale underteikna 10. oktober 1941.<ref name="TonnasjeUK310-329" /><ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 346</ref> Den førte til at Storbritannia fekk disponere ¾ av alle norske skip.<ref group="note">«Britene hadde stort sett grunn til å være fornøyde med utfallet av tonasjeforhandlingane dei hadde ført med Noreg i løpet av 1941. Ved utgangen av året besto den norske handelsflåten av 678 skip (ekskl. skip i svenske hamner) på til sammen knappe 4,8 mill. dwt... Av denne flåte befraktet britane rundt 480 skip på tilsvammen 3,4 mill. dwt. Det vil si at britane, både når det gjaldt antall skip og tonnasje, hadde kontroll over mer enn 70% av den norske handelsflåten.»''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 360</ref> I forhandlingane kjempa Nortraship for å halde fraktinnbetalingane i dollar, for ein meir likeverdig stilling med britane i disponeringa av allierte skip og for å motta forsikringar vedrørande norsk skipsfart sine rettar etter krigen.<ref name="TonnasjeUK310-329" /> I spørsmålet om valuta ser Nortraship ut til å ha fått medhøyr for krava sine.<ref name="USATonnasje344"/> Når det gjaldt disponeringa av allierte handelsfartøya vart det danna ein komité, «Anglo-Norwegian Shipping Committee», som trass i fleire møter berre syntest å ha overflatisk innverknad på spørsmålet.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 325</ref> Når det gjaldt skipsfartspolitikkjen etter krigen gav britane bare vage lovnader. == Linjefart, trampfart og tankfart == [[File:Deck boy at Norwegian merchant ship in convoy to Murmansk autumn 1943.jpg|mini|Dekksgutt gjer klar ei synkemine på eit skip i konvoi til [[Murmansk]].]] Før andre verdskrigen hadde dei største norske reiarane gradvis bygd ut eit stort nett av såkalla linjer, ruter der tørrlastskip gjekk i faste ruter og segla til bestemte hamner. Ved krigsutbrotet var det rundt 60 linjer, i løpet av våren vart talet halvert.<ref name="USATonnasje355-361">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 355-361</ref> Dei attverande norske linjene vart stort sett styrt frå Nortraship-kontoret i New York. Våren 1941 segla det 83 fartøy på totalt 630 000 dwt i 22 linjer.<ref name="USATonnasje355-361" /> Skip som ikkje gjekk i linjefart, men som vart chartra for kvar tur vart sagt å segle i trampfart. Nortraship-kontoret i New York prøvde i det lengste å motsette seg at linjeskipa vart overført til britane, dels fordi den «frie farten» gav betre inntening<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 360</ref> og dels fordi ein ønskte å bevare linjestrukturen til etter krigen.<ref name="USATonnasje355-361" /> Før dagens spesialiserte tankfart kunne tankskip ta «rein» eller «skiten» olje, eller skifte mellom dei to typane. «Rein» olje var raffinert, som bensin, medan «skiten» var uraffinert rå- eller tungolje. Eit tankskip som berre gjekk med «rein» olje ville forringast raskare så Nortraship førte ein kontinuerleg kamp for å få flest mogeleg «skitne» laster.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 350</ref> Nortraship hadde ein tøff motstandar i det britiske skipsfartsministeriet som la fram statistikk som viste at britiske skip tok fleire «reine» laster enn dei norske tankskipa. Dei amerikanske skipsfartsstyresmaktene var meir imøtekomande på dette området og let mange norske tankskip skifte til «skitne» laster. I dei to åra frå 9. april 1940 til 9. april 1942 rekna britiske styresmakter at 157 norske tankskip gjorde 615 reiser og frakta 6,9&nbsp;millionar tonn olje til Storbritannia. Det utgjorde ca. 1/3 av dei totale innførsla til landet.<ref name="USATonnasje344">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 344</ref> I fredstid er det særs uvanleg, om det overhovudet skjer, at tankskip går med dekkslast. Krigen endra dette då det var eit stort behov for å transportere store mengder med krigsmateriell frå USA til [[Europa]] og andre krigsområde. Ein fann fort ut at tankskip hadde store opne dekksflater som kunne utnyttast for volumlaster; last med stort volum/låg vekt, typisk fly og kjøretøy. Dette førte til at tankskipa frå hausten 1942 vart utstyrt med ekstradekk der lasta kunne plasserast og sikrast.<ref name="DrakampBritene34">''Alliert og konkurrent'', side 34</ref> 1. januar 1944 hadde totalt 58 norske tankskip utstyr for å ta dekkslast. Monteringa av slike ekstradekk vart betalt av britane og Nortraship fekk ikkje noko ekstra frakt for dette, då britane rekna at frakt for oljelasta alt dekka kostnadene.<ref name="DrakampBritene34" /> Nortraship kravde derimot sin del av det dei rekna som ein økonomisk gevinst, noko britane først avviste. Saka vart ført avgjort i oppgjeret etter krigen.<ref name="DrakampBritene34" /> == Interne kampar == [[Fil:Ole Friele Backer Montevideo konvoin under angrep.jpg|mini|Mannskap frå det norske fartøyet «Montevideo» under åtaket på konvoien. Mannskapet har overlevingsdraktene på {{foto|[[Ole Friele Backer]] (1907—1947)}}]] Med ei stor organisasjon der titusenar av menneske arbeidde over heile verda gjennom fem krigsår var det ikkje til å unngå at det var interne problem. Blant dei større konfliktane var dei mellom dei sidestilte hovudkontora i New York og London som vart leia av skipsreiarane Øivind Lorentzen og Ingolf Hysing Olsen.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', sidene 150-151, 198-201, 428</ref> Samarbeidsproblema mellom kontora i London og New York vart derimot betre med åra, dels fordi kommunikasjon vart lettare og dels la spesielt Næss ved kontoret i New York ned mykje arbeide i å få eit godt samarbeid.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 128-133</ref> Øivind Lorentzen sjølv hadde skip som vart drive i motstrid til reglane til Nortraship, i Nopal-linja som vart leia av sonen hans Per A. Lorentzen (som seinare vart sjef for Nortraship New York si charteravdeling).<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', sidene 229-238, 243-248, 250</ref><ref name="Styring122-126">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 122-126</ref> Dette vart delvis korrigert etter press frå London i august 1940, men det skadde stillinga til Lorentzen som sjef for Nortraship og vart stadig tatt opp av kritikarane hans.<ref name="Styring122-126" /><ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', sidene 281-288</ref> Ein av dei sterkaste kritikarane av Lorentzen var [[Hilmar Reksten]], ein dynamisk skipsreiar, som sjølv hadde vore i søkjelyset for å tøye reglane til Nortraship.<ref name="Styring122-126" /><ref name="Reksten">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', sidene 221-228, 236, 240-253</ref> Ei sak for seg var dei ulike intrigane frå Hilmar Reksten i hans tid ved begge kontor. Reksten fekk problem med Hysing Olsen alt idet han kom til London i april 1940, då han feilaktig sørgde for å få utbetalt eit forsikringsoppgjer til seg sjølv.<ref name="Reksten" /> Oppgjøret skulle etter gjeldende regler disponerast av Nortraship. Reksten var ein særs kompetent shippingmann, men etter å ha skifta alliansar med ulike leiarar innan Nortraship vart han etter kvart plassert på sidelinja.<ref name="Styring122-126" /><ref name="Reksten" /> For å styrke Nortraship i New York vart den kjende og kontroversielle norske reiaren [[Erling Dekke Næss]] tilsett som Øivind Lorentzens assistent og avløysar.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', sidene 2272</ref> Tilsetjinga av Næss var omstridd fordi han var «Panama-reiar»<ref group="note">Panama-reder var innen norske skipsfartskretser i mellomkrigstiden og etter andre verdskrigen betegnelsen på dei reiarar som hadde registrert fartøy under såkalt bekvemmelighetsflagg, og Panama var blant dei første nasjoner som åpnet for det, derav navnet.</ref> og sjølv om Reksten først hadde tilrådd Næss, så motarbeidde han etter kvart tilsetjinga.<ref name="Styring122-126" /><ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', sidene 256-276, 287</ref> Andre problem vart skapt av Arne Sunde, skipsfartsminister i den norske eksilregjeringa frå hausten 1940. Støtta av Reksten kom han med ulike utspel for å detaljkontrollere dei to hovudkontora til Nortraship.<ref name="Styring122-126" /><ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', sidene 241, 247, 250, 277, 281</ref> Desse utspela bidrog til at det vart ein front mellom Nortraship og skipsfartsministeren,<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 134</ref>, og dei fleste av utspela til Sunde vart stogga av den mektige [[utanriksminister]]en [[Trygve Lie]]<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', sidene 201</ref> eller av [[statsminister]] [[Johan Nygaardsvold|Nygaardsvold]]. == USA kjem med i krigen == [[Fil:US Shaw exploding in Pearl Harbor.jpg|mini|Våpenmagasin på ein amerikansk jagar eksploderer under det japanske åtaket på Pearl Harbor. Då USA kom med i krigen endra det situasjonen til Nortraship {{foto|US Navy foto}}]] Stillinga til Nortraship vart dramatisk endra då [[åtaket på Pearl Harbor|USA vart angripen]] av Japan 7. desember 1941. Medan USA var nøytralt kunne Nortraship dra fordel av mangelen på tonnasje og auka fraktrater. Farvatnet kring USA var heller ikkje truga av tyske ubåtar og talet på søkkte norske fartøy var derfor lite, noko som vart klart vist i samanlikninga mellom fartøy disponert av Nortraship-kontoret i New York, mot dei i London.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 367</ref> Då USA kom inn i krigen gjorde det at det vart sett maksimumsgrense på fraktrater<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 366</ref> og talet på søkkte skip i amerikanske farvatnet var i ein periode katastrofale.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 368, 371</ref><ref group="note">«Mellom januar og juli 1942 vart i alt 495 allierte skip senket i amerikanske og karibiske farvann.», ''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 373</ref> Då USA kom med i krigen, koordinerte amerikanarane og britane politikken sin, òg innan skipsfart, der eit såkalla «Combined Shipping Adjustment Board» vart oppretta. Noreg insisterte på å bli representert, men vart avvist.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 374</ref> Britisk ønske om meir tonnasje førte til at dei med støtte frå amerikanarane kravde å få tidsbefrakte alle frie norske skip, inklusive linjeskip.<ref name="Verdenskrig400-407">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 400-407</ref> Forslaget vart imøtegått av Nortraship og forsyningsminister Arne Sunde. Den norske argumentasjonen var at Nortraship kunne drive fartøya meir effektivt enn det britane og amerikanarane kunne.<ref name="Verdenskrig400-407" /> I desember 1942 vart det halde tresidige forhandlingar i Washington om norske skip i amerikanske farvatn.<ref name="Hogmanay410-421">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 410-421</ref> Noreg ved Nortraship og sin sjefsforhandlar Erling Dekke Næss måtte sloss hardt for sine interesser i tonnasjeforhandlingane med William Weston frå det britiske Ministry of War Transport og David Scoll frå det amerikanske War Shipping Administration som resulterte i [[Hogmanay-avtalen]]. Selv om Nortraship måtte gje etter på ein del krav frå britane og amerikanarane, oppnådde Næss ein god avtale for Noreg og norsk skipsfart; norske linjeinteresser vart ikkje minst tilgodesett med tanke på etterkrigstida.<ref name="Hogmanay410-421" /> === Strid om styring === {{Sitat|Det var noe gærnt med oss alle. Vi hadde våre private interesser å vareta... Rederne måtte utnyttes selv om de samtidig benyttet seg av situasjonen til å passe sine egne interesser.|Trygve Lie til Peter Simonsen hausten 1943|høgre}} Ved vitjinga til skipsfartsminister Sunde i USA vinteren 1942-1943 braut det ut ny strid mellom Sunde og Lorentzen, det toppa seg først ved at Sunde prøvde å sparke Næss.<ref name="Styring98-106">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 98-106</ref> Næss fekk støtte av Lorentzen, Mowinckel og etter kvart òg av den mektige leiaren til [[Norsk Sjømannsforbund]], [[Ingvald Haugen]], og Sunde måtte slå retrett.<ref name="Styring98-106" /> Vel tilbake i London i mars 1943 arbeidde skipsfartsministeriet med rapporten til den såkalla Ræder-komitéen, som var utarbeidd etter klager frå sjømannsorganisasjonane (minus Noregs Skibsførerforbund) over styringa av Nortraship. Resultatet var ein kongeleg resolusjon som både Lorentzen og Hysing Olsen oppfatta som eit forsøk på å detaljstyre Nortraship.<ref name="Styring106-120">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 106-120</ref> I klaga frå sjømannsorganisasjonane hadde det særskild blitt reist ønske om eit styre for Nortraship, det vart avvist av regjeringa, i staden vart det foreslått oppretta rådgjevande utval, noko som både sjømannsorganisasjonane og Nortraship avviste.<ref name="Styring106-120" /> Blant leiinga i Nortraship som stort sett bestod av reiarar var det uro for ein mogeleg statleg overtaking av handelsflåten etter krigen.<ref name="Styring118">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 118, 150-151</ref> Forsøka frå regjeringa på meir detaljstyring vart av mange i leiinga i Nortraship tolka som eit skritt på vegen mot ei slik «sosialisering av handelsflåten»,<ref name="Styring118" />, og det gjorde motstanden mot forslaget ekstra hard. === Pengebingen Nortraship === Dei store fraktinntektene til Nortraship bidrog til at den norske eksilregjeringa fekk ein relativt gunstig situasjon og var i ein meir sjølvstendig posisjon enn andre eksilregjeringar frå det tyskokkuperte Europa.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 138</ref> Til dømes bidrog Nortraship med 8 millionar pund i statsbudsjettet for første halvår 1943, som totalt var på 8,375 millionar pund.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 140</ref> Tabellen under viser klart kor dominerande Nortraship var for økonomien til eksilregjeringa. {| class="wikitable" |+ Det frie Noregs valutabehaldning i 1944, US dollar<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 139</ref> ! Konto !! Beløp !! % |- | Staten og Noregs Bank (1.3.44) || 27,2 mill. || 5,9 % |- | Nortraship (26.2.44) || 381,4 mill. || 83,1 % |- | Legasjonen i Stockholm (1.1.44) || 10,0 mill. || 2,2 % |- | Innskots- og trekk-kontoret for sjøfolk (1.1.44) || 40,3 mill. || 8,8 % |- | Sum valuta tilhøyrande Noreg || 458,9 mill. || 100,0 % |- |} Nortraship hadde ein stor flåte, og utgiftene var omfattande. Det var derfor naudsynt å ha ein valutastrategi.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY203-205">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 203-205</ref> Den vart formulert av [[Arne Sunde]] (som seinare vart skipsfartsminister) 1. august 1940, og bestemte at utgifter skulle betalast i [[britiske pund]], medan ein burde unngå å bruke [[Amerikansk dollar|US dollar]]. Bakgrunnen for dette var dels den dåverande valutasituasjonen og den venta situasjonen etter krigen.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY203-205" /><ref group="note">«Nordmennene hadde ingen tillit til pundets verdi etter krigen og foretrakk i størst mulig utstrekning å holde seg til konvertible valutaer.», ''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 428</ref> Tabellen under viser fordelinga og befraktninga av Nortraship-flåten mellom kontora i London og New York, 1. desember 1944<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 129-130</ref> {| class="wikitable" |+ Nortraships flåte 1.12 1944 ! Type fartøy !! London !! New York |- | Tørrlasteskip || 212 || 79 |- | Tankskip || 92 || 47 |- | Linjebåtar || 9 || 48 |- | Skip i Sverige || 15 || 0 |- | Andre || 2 || 5 |- | Kvalbåtar || 73 || 8 |- | '''Sum total''' || 403 || 187 |- | Ministry of War Transport || 299 || 20 |- | War Shipping Administration || 1 || 66 |- | Andre («frie skip», tramp etc. || 103 || 101 |- | '''Sum total''' || 403 || 187 |- |} == Skipstap, erstatning og nybygging == [[Fil:Victory cargo ships are lined up at a U.S. west coast shipyard.jpg|mini|Serieproduserte skip av «Victory»-klassen ved kai, i påvente av utrusting. «Victory» var etterfølgjaren av den kjende «Liberty» klassen]] [[Fil:Liberty Ship scaler HD-SN-99-02466.JPG|mini|Mange av verftsarbeidarane var kvinner, såkalla [[Rosie the Riveter]] som var eit vanleg omgrep på dei rundt 6 millionar kvinnene i rustningsindustrien. Her ein kvinneleg verftsarbeidar på eit Libertyfartøy {{foto|E. F. Joseph, US Office of War Information}}]] [[Fil:A-01544 Hvalkokeri SKYTTEREN.jpg|mini|Det 172 meter lange flytande kvalkokeriet [[DS «Suevic»|«Skytteren»]] i opplag utanfor Tønsberg rundt 1930, ein av dei såkalla kvarstadbåtane som vart søkkte i april 1942]] [[Fil:Ole Friele Backer kurs mot Normandie.jpg|mini|Norsk handelsfartøy i konvoi mot Normandie for å understøtte [[Operasjon Overlord|invasjonen i 1944]] {{foto|Ole Friele Backer (1907—1947)}}]] [[Fil:Minnehallen-stavern.jpg|mini|[[Minnehallen i Stavern|Minnehallen]] over sjømenn i [[Stavern]] i [[Vestfold]] rommar koparplater der alle norske sjømenn som omkom i [[første verdskrigen|første]] og andre verdskrigen er lista med namn, bustad, skip osv. {{foto|Torstein Frogner}}]] [[Fil:Hestmanden, akterspeil.jpg|mini|[[DS «Hestmanden»]], det einaste av lastefartøya som sigla for Nortraship som har blitt bevart.]] Alt frå krigsutbrotet i september 1939 mista den norske handelsflåten skip,<ref name="GlemtKrig41" /> og med erfaringa frå dei massive tonnasjetapa under første verdskrigen prøve Nortraship tidleg å få tak i nye skip.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 155</ref> Dei første tilboda om skip kom frå britane våren 1941, Nortraship vart tilbode ein pakke som inneheldt ei blanding av nybygg og eldre skip.<ref name="SkipsbyggStorbritannia156-162">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 156-162</ref> Saman med tretten nybygde skip (seks tankskip, sju tørrlasteskip) måtte Nortraship overta seks eldre skip som britane tidlegare hadde fått overført frå amerikanarane.<ref name="SkipsbyggStorbritannia156-162" /> I september 1942 kom britane med nye tilbod om erstatningsskip for søkkt tonnasje til Noreg og andre allierte nasjonar; igjen tretten nybygg og fem eldre amerikanske. Nortraship var skeptisk, man vurderte fartøya som lite eigna, og prisen for høg. Etter lange forhandlingar avslo Nortraship tilbodet i oktober 1943.<ref name="SkipsbyggStorbritannia156-162" /> Fram til 1944 var britiske skipsverft belagt med bygging av marinefartøy, men ved årsskiftet 1944/45 fekk Storbritannias allierte igjen høve til å motta britiske standardskip. Nortraship var derimot lite interessert og overtok berre to standardskip, norske reiarar så seg betre tent med å byggje skip etter sine spesifikasjonar og avventa situasjonen i Storbritannia etter krigen var slutt.<ref name="SkipsbyggStorbritannia156-162" /> Nortraship hadde større appetitt på amerikanske skip; under andre verdskrigen utvida USA sterkt skipsbygginga si. Amerikanske skipsverft leverte i løpet av krigen heile 5&nbsp;700 handelsskip,<ref name="LeieUSA168">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 168</ref> blant desse dei kjende «[[Libertyskip|Liberty]]»- og «Victory»-stykkgodsskipa og «T2»-tankskipa.<ref name="LeieUSA168" /> Det var derimot ikkje utan problem for Nortraship å overta amerikanskbygde skip; dels brukte amerikanarane skipstildelingar som brekkstang i [[Hogmanay-avtalen|tonnasjeforhandlingane]],<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 415</ref><ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 176</ref> dels var ein interessert i å halde det forspranget amerikansk skipsfart hadde fått i form av auka tonnasje.<ref name="LeieUSA">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 170-171</ref> Eit rammeverk for overføring av amerikansk tonnasje vart lagt ved at ein norsk-amerikansk [[Lend-lease|Lend-lease-avtale]] vart underteikna i juli 1942.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 174-175</ref> Etter langvarige forhandlingar fekk Nortraship leid fleire «Liberty»-tørrlastskip, med høve for å kjøpe skipa når krigen var over.<ref name="LeieUSA174-177">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 174-177</ref> Det første norske skipet av «Liberty»-klassen vart overteke 29. januar 1943 og vart døypt DS «Leiv Eiriksson».<ref name="LeieUSA174-177" /> Totalt fekk Nortraship overført tolv «Libertyskip», åtte «T2»-tankskip og fire mindre C1-A-stykkgodsskip.<ref name="LeieUSA174-177" /> Spørsmålet om leige kontra kjøp av amerikanske skip var ein stor diskusjon innafor Nortraship. Dei norske reiarane ynskte primært å kjøpe skip, medan amerikanarane berre tilbaud leige. Saka løyste seg etter krigen då nordmennene stort sett fekk overta skip dei hadde leid.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 178-183</ref> Da Noreg vart invadert i 1940 var fleire norske skip i Sverige, og norske reiarar hadde òg skip under bygging ved svenske verft.<ref name="Styring194-202">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 194-202</ref> Nokre skip segla etter sterkt tysk press til Noreg, men seinsomaren 1940 låg det framleis 31 norske skip i svenske hamner (etter kvart kjent som [[Kvarstadbåtane]]).<ref name="Styring194-202" /> I januar 1941 klarte fem av skipa å bryte ut av tysk blokade og ta seg til Storbritannia lasta med svenske [[kulelager]] og spesialstål.<ref name="Styring194-202" /> Ein tilsvarande operasjon i april 1942 enda med katastrofe, 19 mannskapsmedlemmar døydde under sjølve utbrotet og 42 døydde seinare i tysk fangenskap, medan seks av ti deltakande fartøy gjekk tapt.<ref name="Styring194-202" /> I mellomkrigstiden hadde svenske verft blitt hovudleverandør av skip til norsk skipsfart. 9. april 1940 hadde norske reiarar 26 nybyggingskontraktar ved svenske verft og dei fleste var under bygging.<ref name="SkipSverige203-208">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 203-208</ref> Nortraship trådde inn for reiarane og førte i fleire år ein stri juridisk kamp mot tyske forsøk på å tileigne seg denne tonnasjen; tyskarane la hardt press på norske reiarar og familiane deira.<ref name="SkipSverige203-208" /> Det var òg harde forhandlingar med dei svenske verfta som ville reforhandle kontraktsvilkåra.<ref name="SkipSverige203-208" /> Alt sommaren 1942 byrja Nortraship å undersøkje høve for ytterlegare svenske nybygg for å erstatte tonnasjetap.<ref name="SkipSverige208-219">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 208-219</ref> Etter lange forhandlingar vart den såkalla pulje I på om lag 20 skip klarert i juni 1944.<ref name="SkipSverige208-219" /> Interessa frå reiarane for meir tonnasje var derimot stor og ved utgangen av 1944 var kontraktar for pulje II ferdigforhandla.<ref name="SkipSverige208-219" /> Utover ettervinteren og våren 1945 vart enno ein kontraktsrunde forhandla, denne såkalla pulje III vart ikkje underteikna før i juni 1945 og omfatta heile 43 skip.<ref name="SkipSverige208-219" /> Totalt vart det i dei tre puljene kontrahert 83 fartøy på til saman 540&nbsp;000 brt, med ein samla kontraktssum på rundt 418 millionar norske kroner.<ref name="SkipSverige208-219" /> At forhandlingane tok så lang tid kom av fleire forhold. Det var krig og kommunikasjon mellom London (der regjeringa og Nortrahip var), Sverige (med verft og bankar) og Noreg (der mange av reiarane framleis var) var vanskeleg.<ref name="SkipSverige208-219" /> Generelt var det òg stor mangel på råmateriale, og utanlandsk valuta var strengt kontrollert.<ref name="SkipSverige208-219" /> Samstundes ville nye skip gje eit viktig tilskot til valutainntektene til Noreg etter krigen, så reiarane hadde gode kort overfor den norske regjeringa.<ref name="SkipSverige208-219" /> == Overblikk over innsatsen til fartøya == Den viktigaste innsatsen til fartøya var i farten på Storbritannia fram til USA kom med i krigen, særskild tankskipa til Nortraship frakta då ein stor del av import av olje til landet.<ref name="USATonnasje344" /> Norske handelsskip deltok derimot òg mange andre stader, mellom anna segla norske handelsskip på [[Malta]] som var eit sterkt utsett knutepunkt for dei allierte i Middelhavet. Under [[Operasjon Overlord|invasjonen av Normandie]] i juni 1944 deltok òg ein rekke norske handelsfartøy. == Etter 1945 == === Langsom overgang til fred === Då andre verdskrigen enda i 1945 var hovudoppgåva til Nortraship over, men det endelege oppgjeret med reiarane var ikkje klart før i [[1964]].<ref name="NotrashipResultat330-333">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 330-333</ref> Like etter at kampane var over i Europa hadde Nortraship ei særs travel tid,<ref name="KrigFred227-241">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 227-241</ref> den internasjonale hjelpeorganisasjonen [[United Nations Relief and Rehabilitation Administration|UNRRA]] hadde stort behov for tonnasje.<ref name="KrigFred227-241" /> Nortraship-kontoret i London auka talet på tilsette sommaren 1945 og nådde det høgaste talet nokosinne med rundt 700 tilsette i oktober 1945.<ref name="KrigFred227-241" /> Det meste av internasjonal sivil skipsfart var underlagt den allierte United Maritime Authority (UMA) (forløpar for [[Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen|IMO]]) som var pålagt å styre all alliert shipping inntil overgangsperioden til fred var over. Kontrollen til UMA opphørte 2. mars 1946.<ref name="KrigFred227-241" /> Nortraship og norske reiarar var skeptisk til UMA og misnøgde med at USA og Storbritannia tok initiativ til ordninga utan å konsultere andre land.<ref name="KrigFred227-241" /> === Avvikling === Rekvisisjon av norske skip opphøyrde 30. september 1945<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 236</ref> og i det dei forskjellige skipsreiarane tok over sine fartøy byrja Nortraship arbeidet med å nedleggje organisasjonen. Dette innebar forsikringsoppgjer, kompensasjon for bruk av skip og så vidare. Nortraship etablerte kontor i Oslo 3. juli 1945<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 268</ref> med føremål å overføre verksemdene frå London og New York så raskt som mogeleg for så å avvikle organisasjonen.<ref name="NortrashipNedbygg268-285">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 268-285</ref> Kontoret i New York vart lagt ned i januar 1947 og endeleg lukka i november same år. Dei attverande oppgåvene vart overførte til Oslo.<ref name="NortrashipNedbygg268-285" /> Kontoret i London tok lenger tid å avvikle, i oktober 1947 flytta rundt 70 funksjonærar frå London til Oslo og berre eit fåtal vart att.<ref name="NortrashipNedbygg268-285" /> Særskild forsikringsoppgjera var kompliserte og kravde at ein fann seg nær forsikringsmiljøet i London.<ref group="note">«I ein overgangsperiode vart én medarbeider igjen i London for å ta seg av kontakten med dei britiske forsikringsfolkene. Da han sluttet 30. juni 1956, var Nortraships 16 år lange London-tilværelse endelig over.», frå ''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 280</ref><ref name="NortrashipNedbygg268-285" /> Den opphavlege Nortraship-organisasjonen vart nedlagt 30. juli 1958 og dei attverande oppgåvene vart overført til [[Handelsdepartementet i Noreg|Handelsdepartementet]].<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 284</ref> === Det hemmelege fondet til Nortraship === Det hemmelege fondet til Nortraship var eit [[fond]] som var knytt til den norske [[handelsflåten|handelsflåteorganisasjonen]] Nortraship og som [[dei allierte i andre verdskrigen|allierte]] fraktarar betalte til under den andre verdskrigen. For å jamne ut [[hyre]]ne mellom allierte [[sjømann|sjømenn]] vart norske sjømenn sine høgare hyrer lagt inn i fondet. Etter krigen kravde eit fleirtal av sjøfolka å få ut pengane. Pengane vart i staden utdelt etter behov. Saka vart ikkje endeleg løyst før Stortinget i [[1972]] bevilga krigsseglarane ei [[ex gratia]]-utbetaling. === Oppgjer === Grovt sett kan oppgjeret etter Nortraship delast i eit ytre og eit indre oppgjer. Det ytre oppgjeret var med befraktarar og assurandørar i USA og Storbritannia,<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 287</ref> medan det indre oppgjeret var mellom Nortraship og dei norske reiarane.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 301</ref> Fraktoppgjeret med USA vart avgjort først og var stort sett ferdig i 1948.<ref name="NortrashipYtre290-294">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 290-294</ref> Det var stort sett gunstig for Noreg, men USA stilte økonomisk-politiske vilkår der Noreg forplikta seg til å føre ein liberal internasjonal handelspolitikk. Dette var generelle amerikanske krav som seinare òg vart nedfelt i [[Marshallplanen]].<ref name="NortrashipYtre290-294" /> Fraktoppgjeret med Storbritannia tok lengre tid, dels fordi det var meir omfattande og dels fordi det ikkje var ein avklart rammeavtale, slik det var med Lend-Lease avtalen med USA.<ref name="NortrashipYtre290-294" /> All sjøforsikring og det meste av krigsforsikringa var òg teikna i Storbritannia.<ref name="NortrashipYtre290-294" /> Oppgjeret var både tidkrevande og omfatta store verdiar og var ikkje ferdig før midten av 1950-åra.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 296</ref> Prinsippene for det indre oppgjeret vart diskutert av reiarane i det okkuperte Noreg frå 1943 og avgjort etter freden i ein komité med representantar frå reiarane og staten.<ref name="NortrashipYtre302-318">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 302-318</ref> Trass i stor usemje vart innstillinga til komitéen einstemmig og la grunnlaget for ei lov om oppgjeret.<ref name="NortrashipYtre302-318" /> Hovudpunkta var prinsipp for utbetaling av forliserstatningar og godtgjersle til reiarane for staten sin bruk av fartøya i rekvisisjonstida.<ref name="NortrashipYtre302-318" /> Det siste punktet var mest omstridd. Medan reiarane meinte at heile overskotet til Nortraship fall til dei, så hevda staten at reiarane berre hadde krav på ei godtgjersle for bruk av fartøya, og slik vart det.<ref name="NortrashipYtre302-318" /> Dei totale disponible midlane til Nortraship var om lag 4,5 milliardar norske kroner (1945 verdi).<ref name="NortrashipResultat327" /> Til samanlikning var statens samla utgifter for 1945-1946 vel to milliardar kroner.<ref name="NortrashipResultat327" /> Det endelege overskotet etter oppgjeret med reiarane (det indre oppgjeret) var på 818 millionar kroner.<ref name="NortrashipResultat329" /> Pengene tilfall statskassen og vart brukt til å dekke underskotet etter tida til eksilregjeringa i London, den såkalla London-rekneskapen.<ref name="Resultat331" /> {| class="wikitable" |+ Dei disponible midlane til Nortraship<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 328</ref> ! Post !! Mill NOK !! '''%''' |- | '''Uteflåten''' || || |- | Driftsoverskot || 2 840 || 63,6 % |- | Forliserstatningar || 1 340 || 30,0 % |- | '''Kvalflåten''' || || |- | Driftsoverskot || 58 || 1,3 % |- | Forliserstatningar || 77 || 1,7 % |- | Salg av kvalbåtar og olje || 68 || 1,5 |- | '''Andre inntekter''' || 85 || 1,9 % |- | '''Totalt''' || 4 468 || 100,0 % |- |} Midlene som Nortraship opparbeidde i følgje tabellen over vart då brukt som vist i tabellen under. {| class="wikitable" |+ Bruken av midlane til Nortraship<ref name="NortrashipResultat329" /> ! Post !! Mill NOK !! '''%''' |- | '''Uteflåten''' || || |- | Forliserstatning || 1 386 || 31,0 % |- | Amortiseringserstatning || 488 || 10,9 % |- | Brukserstatning || 459 || 10,3 % |- | Teknisk-, behaldnings- og posisjonsoppgjør || 311 || 7,0 % |- | Renteoppgjør || 29 || 0,6 % |- | '''Kvalflåten''' || || |- | Forliserstatning || 85 || |- | Bruks- og amortiseringserstatning || 64 || |- | Andre erstatningar || 72 || |- | Renteoppgjer || 6 || |- | '''Hjemmeflåteoppgjeret''' || 204 || 4,5 % |- | '''Maksimalfraktoppgjeret''' || 12 || 0,3 % |- | '''Avsetningar til sjøfolk og skipsfartsnæring''' || 216 || 4,9 % |- | '''Administrasjonsutgifter 1940-1963''' || 100 || 2,2 % |- | '''Overskot inndregne i statskassen''' || 818 || 18,3 % |- | '''Totalt''' || 4 468 || 100,0 % |- |} === Ettermæle === Trass i interne kranglar er ettermæle til Nortraship i hovudsak positivt.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 29</ref> Noreg bevarte kontroll over handelsflåten sin og han gav eit viktig bidrag til den allierte krigsinnsatsen.<ref name="AlliertKonkurrent356-359">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 356-359</ref> Den norske eksilregjeringa hadde solide finansar og grunnlaget for framleis norsk skipsfart etter krigen vart vedlikehalde.<ref name="AlliertKonkurrent356-359" /> Då den endelege rapporten om Nortraship vart lagt fram for Stortinget i 1964 av minister [[Trygve Lie]] vart det totale bidraget frå Nortraship til det norske samfunnet under og etter krigen av Erling Mossige rekna til over 1,2 milliarder kroner.<ref name="Resultat332" /> Under [[den kalde krigen]] vart namnet Nortraship brukt for den beredskapsorganisasjonen som skulle drive flåten om ein ny krig braut ut.<ref name="AlliertKonkurrent351" /> Då den kalde krigen enda i 1991 vart denne organisasjonen lagt ned.<ref name="AlliertKonkurrent351" /> === Nortraship i dag === [[Fil:Tall ships antwerp 2010 Artemis.jpg|mini|Barken «Artemis», eks. «Pol II», i Antwerpen under [[The Tall Ships’ Races]] i 2010]] Omgrepet Nortraship kom igjen i bruk etter [[terroråtaka 11. september 2001|11. september 2001]], då [[Norges Rederiforbund]] etablerte ei beredskapsgruppe 1. januar 2002. Gruppa har sju medlemmer, seks sivile frå ulike deler av det norske maritime miljøet og eitt medlem frå [[forsvaret]].<ref name="NOPEF" group="note" /> Få av fartøya som segla for Nortraship er bevart. Det dampdrivne fartøyet [[DS «Hestmanden»]]<ref group="note">«D/S Hestmanden er dei norske krigsseglaranes minnesmerke, derfor er fartøyet nå malt i krigens karateristiske grå kamuflasjefarge. Skipet seilte i den norske Nortrashipflåten på over 1000 skip som Noreg stilte til disposisjon under andre verdskrigen. D/S Hestmanden er det eneste lastefartøyet som er igjen frå denne flåten.», frå [[Miljøverndepartementet]], [http://www.regjeringa.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2011/ds-hestmanden-tilbake-i-ny-prakt.html?id=655236 «D/S Hestmanden tilbake i ny prakt»], 23. september 2011</ref> er det einaste attverande lastefartøyet og har blitt restaurert og ligg i dag som museumsfartøy ved [[Kilden teater- og konserthus]] i [[Kristiansand]]. [[Kvalbåt]]ane «Pol II» og «Pol IV» er ombygde til tremasta barkar under nederlandsk flagg, som. «Artemis» og «Stedemaeght». === Vurdering av krigsinnsatsen til sjøfolka === Det tok lang tid før innsatsen og betydinga til dei norske krigsseglarane vart respektert av det politiske Noreg i etterkrigstida. Allierte militære leiarar uttalte tidleg i krigen at sivile norske sjøfolk hadde avgjerande betyding for krigsinnsatsen til dei allierte.<ref>«Den norske handelsflåtens innsats i krigens første år var mer verdt enn ein million soldater.», uttalelse i eit britisk maritimt tidsskrift, senere gjentatt av blant anna Sir [[Philip John Noel-Baker|Philip Noel Baker]] og den amerikanske admiralen [[Emory Land]], frå ''Nortraship, Profitt og patriotisme'', omslagsside.</ref>. I følgje professor [[Tore Pryser]] byrja historikarane for alvor å interessere seg for innsatsen til krigsseglarane i 1990-åra, då professoroppfatninga til [[Magne Skodvin]] av andre verdskrigen vart revidert.<ref name="Pryser" /> Midt i 1960-åra vart innsatsen til kriggsseglarane belyst, og det viste seg at mange av dei hadde hatt problematiske år etter krigens slutt. Med hjelp av mediefolk som forfattaren [[Per Hansson]], og TV-personlegdomane [[Kjell Arnljot Wig]] og [[Erik Bye]] vant krigsseglarane omsider fram.<ref name="regjeringa.no">[https://www.regjeringa.no/nb/aktuelt/mote-med-krigsseglarar-og-parorende-risor/id733139/ Tale av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Risør 3.august 2013]</ref>. Boka til [[Per Hansson]], ''[[Hver tiende mann måtte dø]]'' frå 1967 vakte stor debatt og skapte forståing for det som i dag blir kalla ''post-traumatiske lidingar''. {{Sitat|En del av de menn jeg har snakket med, seiler fortsatt i konvoiene. De skriker om nettene, og ligger alltid med åpne dører for å kunne ''styrte på dekk''.|Per Hansson i forordet i boka ''Hver tiende mann måtte dø.''}} [[Det hemmelege fondet til Nortraship]] vart oppretta under krigen, og sjøfolka oppfatta at dette var deira pengar som skulle utbetalast etter krigen. Norske regjeringar var etter krigen ikkje av same oppfatning, og saka hamna i Høgsteretten der krigsseglarane tapte. Saken vart til slutt løyst ved at Stortinget i 1972 gav krigsseglarane ei [[ex gratia]]- utbetaling.<ref>Hjeltnes, 1997, s. 544</ref> Etter at [[Krigskrossen]] og [[Krigsmedaljen]] vart innført i 1941 som utmerkingar for tapperheit og leiing, vart personell i handelsflåten tildelt begge desse utmerkingane. For spesielle bragder kom skipssjefar og maskinsjefar i betraktning for tildeling av Krigskrossen, medan mannskapet elles vart tildelt Krigsmedaljen. 18 månader med fartstid i faresonen kvalifiserte til Krigsmedaljen. Rundt {{formatnum:6200}} personar frå handelsflåten vart tildelt Krigsmedaljen i krigsåra.<ref name="NMT3-2015">Kjetil Henriksen og Sindre Weber: [http://nor-miltids.com/NMT2015/Utgivelser-PDF/NMT%203.2015.pdf «Praksis for tildeling av norske krigsdekorasjoner for andre verdskrigen – handelsflåten og Hjemmestyrkene»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160927212236/http://nor-miltids.com/NMT2015/Utgivelser-PDF/NMT%203.2015.pdf |date=2016-09-27 }}, ''Norsk Militært Tidsskrift'', nr. 3, 2015, s. 22–29.</ref> I tillegg vart Krigsmedaljen tildelt {{formatnum:2300}} krigsseglarar som fall for Noregs sak i teneste i handelsflåten. Innstilling av krigsseglarar til medaljar stoppa opp då skipa i handelsflåten vart tilbakeført til reiarlaga frå Nortraship. Resultatet var at færre enn halvparten av dei som var kvalifisert til medaljen faktisk mottok den. Etter tilbakeføring av skipa til reiarlaga, måtte kvar enkelt krigsseglar sjølv søkje om tildeling av krigsmedaljen.<ref name=" NMT3-2015" /> På bakgrunn av kritikk mot at norske sjøfolk som segla i handelsflåten under den andre verdskrigen ikkje hadde fått den heider dei fortente, vart tildeling av Krigsmedaljen for innsats under andre verdskrigen teken opp att i 1979. Samstundes vart [[Deltakarmedaljen]] og [[Haakon VIIs Frihetsmedalje]] tildelt krigsseglarar. På 1980-talet vart tildeling av [[St. Olavsmedaljen med eikegrein]] òg teken opp att for krigsseglarar. Mange krigsseglarar var då alt døde og familiane mottok medaljane post mortem i postkassen.<ref>[http://www.nordhordland.no/puls/article3887387.ece Nora heidra 63 år etter], nordhordland.no, 30. oktober 2008, vitja 26. desember 2019</ref><ref>[http://www.nordhordland.no/puls/article5081860.ece Heidra 70 år for seint], nordhordland.no, 21. april 2010, besøkt 26. desember 2019</ref> Den forseinka merksemda om sjøfolka kan skuldast at dei kom heim enkeltvis, og forståinga for posttraumatiske lidingar var mangelfull i samfunnet.<ref name="regjeringa.no"/>. == Sjå òg == * [[Nortraship-flåten]] * [[Allgemeine Schiffahrtsaktion]] * [[Krigsseglar]] == Merknader == <references group="note"> </references> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Nortraship|Nortraship]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 26. desember 2019.'' **''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' <ref name="Pryser">{{Kilde www |url = http://www.klassekampen.no/55478/article/item/null/-har-skapt-et-glansbilde|tittel = Har skapt et glansbilde|avis=Klassekampen |dato = 23. desember 2008|sitat = Norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst tilslørende, mener historikere.|besøksdato = 2008-12-23<!--|arkivurl = http://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=0550102008122311798&serviceId=2-->}}</ref> * {{Kilde bok | ref= | forfatter= [[Paul Benjamin Vogt|Vogt, Benjamin]] | år= 1967 | tittel= Vår ære og vår avmakt | sted= Oslo | forlag= Aschehoug | språk= Norsk bokmål | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006110901059 }} * Mossige, Erling ''Storrederiet Nortraship – Handelsflåten i krig'', Grøndahl & Søn Forlag AS (1989) ISBN 82-504-1704-6 * {{kjelde bok | ref= refSkodvin | forfattar= [[Magne Skodvin|Skodvin, Magne]] | år= 1990 | tittel= Krig og okkupasjon 1939–1945 | forlag=Samlaget | isbn=8252134904 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082401002 }} * [[Atle Thowsen|Thowsen]], Atle ''Handelsflåten i krig 1939–1945: Nortraship, Profitt og patriotisme'', Grøndahl og Dreyers Forlag A/S (1992) ISBN 82-504-1895-6 * [[Bjørn L. Basberg|Basberg, Bjørn L.]] ''Handelsflåten i krig 1939–1945: Nortraship, Alliert og konkurrent'', Grøndahl og Dreyers Forlag A/S (1992) ISBN 82-504-2064-0 * [[Guri Hjeltnes|Hjeltnes, Guri]] ''Handelsflåten i krig 1939–1945: lang vakt. 3 : Sjømann lang vakt'', Oslo, Grøndahl/Dreyer, 1995 ISBN 8250420659 {{refslutt}} {{fotnoteliste|3}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.snl.no/Nortraship Om Nortraship], frå [[Store norske leksikon]] * [http://www.warsailors.com/freefleet/nortraship.html Oversikt over Nortraship], frå [[Warsailors.com]] – privat nettside (engelsk) * [http://ssb.no/histstat/aarbok/ht-030110-116.html Statistisk sentralbyrås oversikt over krigsforlis, tap av skip og omkomne] * [http://flagspot.net/flags/no~ntsh.html Nortraships flagg, frå flagspot.net] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nortraship| ]] [[Kategori:Skipingar i 1940]] 744zxcorueja4wmix3kz95ghjdml8v3 0 376949 3650792 3205786 2026-04-17T08:29:01Z Ranveig 39 Bilde, kat. 3650792 wikitext text/x-wiki [[Fil:Asian flu in Sweden 1957 (2).jpg|mini|168 sjuke patientar med asiasjuke i ein idrettshall i [[Luleå]] i Sverige (1957).]] '''Asiasjuka''' (eller asiainfluensaen) var etter [[spanskesjuka]] den nest verste [[influensa]][[pandemi]]en på [[1900-talet]]. Han vart utløyst av influensaviruset A/Singapore/1/57 (H2N2). Asiainfluensaen braut ut i 1957 og hadde antakeleg utspring i [[Folkerepublikken Kina]]. Ein rekner med at sjuka i åra 1957–1958 kosta mellom éin og to millionar menneske livet.<ref>[http://www.newscientist.com/article/dn7261 New Scientist] 13. april 2005: ''Pandemic-causing 'Asian flu' accidentally released''</ref> Asiainfluensaen vart utløyst av ein [[virus]]subtype som ved [[antigenskift]] hadde oppstått frå ein kombinasjon av eit menneskeleg virus og eit [[fjørkre]]pestvirus.<ref>Jeffrey Greene, Karen Moline (2006): ''The Bird Flu Pandemic.'' ISBN 0312360568</ref> A/H2N2 smitta lett frå menneske til menneske og forårsaka fram til 1968 årlege nye influensainfeksjonar. Etter dette vart H2N2 «avløyst» av subtype A/H3N2: A/H3N2 forårsaka i 1968 pandemien som går under namnet [[hongkonginfluensaen]]. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Asiasyken|Asiasyken]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. april 2020.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Hendingar i 1958]] [[Kategori:Hendingar i 1957]] [[Kategori:Influensapandemiar]] rl9qb7w9zumvh7s91veej8372paj9hz 0 384689 3650768 3586404 2026-04-17T07:55:06Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650768 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1977 for menn''' vart avvikla i [[Heerenveen]] i [[Nederland]] helga 12. og 13. februar. 32 utøvarar frå 17 land deltok i meisterskapen, av dei fire frå [[Noreg]]. [[Eric Heiden]] frå USA vart verdsmeister, med nordmennene [[Jan Egil Storholt]] og [[Sten Stensen]] på andre- og tredjeplass. Verdsmeister Heiden fekk bestetid på 500 meter. Dei andre distansesigrane gjekk til nederlendaren [[Hans van Helden]] på 5&nbsp;000 meter og norske [[Amund Sjøbrend]] på 1500 m og Sten Stensen på 10&nbsp;000 m. == Skeise-VM 1977 == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 167,831 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 168,003 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Sten Stensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 168,196 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Sergej Martsjuk]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 168,759 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 168,800 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 169,220 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Hans van Helden]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 169,668 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 170,143 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 12./13. februar 1977<br /> {{clear}} === 500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 38,80 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Gaétan Boucher]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | 39,16 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 39,17 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Dan Immerfall | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 39,21 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Vladimir Lobanov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 39,32 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 39,42 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Hans van Helden]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.06,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Sten Stensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.08,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Sergej Martsjuk]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.10,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.11,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.11,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.12,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.14,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | Klaas Vriend | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.15,1 |} </div> {{clear}} === 1500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.01,16 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.01,29 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 2.01,66 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.01,84 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Vladimir Lobanov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.01,97 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.02,24 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Hans van Helden]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.02,50 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | [[Sten Stensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.02,54 |} </div> {{clear}} === 10&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Sten Stensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 14,48,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Sergej Martsjuk]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 14.56,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 14.59,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.00,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 15.00,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Viktor Ljoskin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.10,5 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1977|Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1977]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 17. november 2020.'' {{refslutt}} *[https://www.nb.no/items/b72a3be153e65d41596a6c551681791c?page=33&searchText=heiden Arbeiderbladet 14. februar 1977] [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1977]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Nederland]] cw6sj30cl67n8yerhefdalzwmocfsvc 0 384696 3650770 3586712 2026-04-17T07:55:10Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3650770 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på skeiser 1978 for menn''' vart avvikla på [[Nya Ullevi]] i [[Göteborg]] helga 25. og 26 februar. 32 utøvarar frå 17 land deltok i meisterskapen, av dei fire frå [[Noreg]]. [[Eric Heiden]] frå USA vart verdsmeister framom nordmannen [[Jan Egil Storholt]]. Heiden stod for bestetida på dei tre fyrste distanseløpa. På milløpet gjekk norske [[Sten Stensen]] inn til siger, etter sovjetiske Viktor Ljoskin fall frå sikker bestetid. == Skeise-VM 1978 == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 490px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 169,016 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 170,346 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Sergej Martsjuk]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 171,144 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 171,458 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Vladimir Lobanov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 172,911 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Viktor Ljoskin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 172,967 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | [[Sten Stensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 173,239 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 173,301 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 9 | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 173,342 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 10 | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 173,802 |} </div> Dato: 25./26. februar 1978<br /> {{clear}} === 500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 39,01 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 39,79 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Vladimir Lobanov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 39,81 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 39,88 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| [[Sergej Martsjuk]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 40,42 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 40,64 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Vitalij Zazerskij | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 40,81 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 7.20,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Sergej Martsjuk]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.21,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.24,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.24,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.26,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| Viktor Ljoskin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7.26,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 7.27,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | [[Sten Stensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 7.29,6 |} </div> {{clear}} === 1500 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 2.00,22 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.01,93 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Kay Stenshjemmet]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.02,63 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| [[Sergej Martsjuk]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.02,79 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align=left| Vladimir Lobanov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.03,14 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Amund Sjøbrend]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.03,90 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| Vitalij Zazerskij | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.04,37 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align=left| Viktor Ljoskin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.04,43 |} </div> {{clear}} === 10&nbsp;000 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Sten Stensen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.06,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Jan Egil Storholt]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 15.09,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Sergej Martsjuk]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.12,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align=left| Viktor Ljoskin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 15.13,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Eric Heiden]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | 15.17,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align=left| [[Hilbert van der Duim]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 15.17,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align=left| [[Piet Kleine]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | 15.19,1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1978|Wereldkampioenschap schaatsen allround mannen 1978]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 17. november 2020.'' {{refslutt}} *[https://www.nb.no/items/a567a6e171a7a816fed5ba8560b7418c?page=7&searchText=heiden Østlendingen 27. februar 1978] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Lengdeløp på skeiser]] [[Kategori:Sport i 1978]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Sverige]] [[Kategori:Sport i Göteborg]] [[Kategori:1978 i Sverige]] lyiq4ow6hrzipffaslv14ehantm9hs3 0 400384 3650655 3622830 2026-04-16T13:30:46Z Ådne Vigemyr 122554 La til meir informasjon om velgjerd, og la til lenkje om det 3650655 wikitext text/x-wiki {{infoboks journalist|namn=Douglas Scott Wreden}} '''Douglas Scott Wreden''' ({{fødd-lua|18. januar 1991 i Sacramento i California}}), også kjend som '''DougDoug''' og '''Diablo The Cheater''',<ref>{{Kjelde www|url=https://www.linkedin.com/in/douglas-wreden-aa23827b|tittel=DougDoug LinkedIn|språk=engelsk}}</ref> er ein amerikansk [[twitch]]-strøymar og [[YouTube|youtubar]].<ref>{{Citation|title=DougDoug|url=https://youtube.fandom.com/wiki/DougDoug|website=Wikitubia|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> Han lagar komiske videoar der han ofte gjer uortodokse utfordringar i forskjellige spel,<ref>{{Citation|title=DougDoug - YouTube|url=https://www.youtube.com/c/Gloudas/featured|website=www.youtube.com|accessdate=2022-08-31}}</ref> blant anna [[Peggle]], [[The Elder Scrolls V: Skyrim|Skyrim]], [[dataspelet Mario Party|Mario Party]], [[Grand Theft Auto]] og fleire. Han startar ofte videoane sine med «{{lang|en|Hi, this is DougDoug, where we solve problems no one has}}»<ref>{{Citation|title=DougDoug Intros through the years|url=https://www.youtube.com/watch?v=El_WJ6eo8i8|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> (‘Hei, dette er DougDoug, der me løysar problem som ingen har’). Han flytta til [[Washington]] i 2020,<ref>{{Citation|title=FAQ|url=https://www.dougdoug.com/faq|website=DougDoug|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> men han flytta attende til Los Angeles rundt 2023.<ref>{{cite web |title=DougDoug FAQ |url=https://www.dougdoug.com/faq |website=DougDoug.com |access-date=24. juli 2022 |archive-date= 25. juli 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220725220628/https://www.dougdoug.com/faq |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite tweet|number=1703832001995026727|user=DougDougFood|title=I've officially moved to Los Angeles!}}</ref> Han er også broren til Davey Wreden,<ref>{{Citation|title=Huge huge congrats to my brother for hitting a million subs on youtube!|date=13. november 2020 |url=https://twitter.com/hellocakebread/status/1327074717753241602?lang=en|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref> skaparen av [[The_Stanley_Parable|Stanley Parable]] og [[The Beginner's Guide]]. == Tidleg liv og virke == Doug Jobba med [[Electronic Arts]] frå 2014 til 2015 som programmerar. Han var også programmerings-lærar for UC Berkeley, i 2013.<ref>{{Citation|title=I let an AI rewrite my LinkedIn profile (and forced spammers to read it)|url=https://www.youtube.com/watch?v=-xR3v7rx3O8|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han var tidligare ein hearthstone-youtubar då han jobba for [[verksemda ESL|ESL]] og var organisator for [[Hearthstone]]-verdsmeistarskapen i 2016.<ref>{{Citation|title=How I accidentally ruined Hearthstone's biggest tournament|url=https://www.youtube.com/watch?v=bZ0e6fLr_QM|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han slutta å fokusere på Hearthstone i 2018 for å fokusere meir på strøyming og andre spel.<ref>{{Citation|title=DougDoug Channel Update! New videos and a new name|url=https://www.youtube.com/watch?v=VMy4vOxA-eE|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han pleidde å lage ein youtubeserie med namn ''explained with food'', der han tek for seg eit spel eller konsept og freista å forklare det med mat,<ref>{{Citation|title=TOP 10 GAMES OF THE DECADE, but explained with food|url=https://www.youtube.com/watch?v=vPXv87wzOGc|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> men etter januar 2020 har han fokusert meir på å lage videoar med innhald frå twitch-strøymingane sine. == Velgjerd == I august 2019 heldt Doug ei strøyming- og pengeinnsamling for 20-årsdagen for Rosa, ein [[oter]] ved [[Monterey Bay Aquarium]]. Summen då blei 320 dollar.<ref>{{Citation|title=I threw a terrible birthday party for a sea otter|url=https://www.youtube.com/watch?v=fM4ddS5NpaA|accessdate=2022-09-23|language=en}}</ref> Han gjorde det også i 2020, då donerte han 2676 dollar til akvariet,<ref>{{Citation|title=Rosa the Otter's 21st Birthday Celebration {{!}} Stream VOD 08/26/2020|url=https://www.youtube.com/watch?v=0gDn9ffViFA|accessdate=2022-09-23|language=en}}</ref> året etter vart det 14 172 dollar.<ref>{{Citation|title=we just raised $14,172.92 for Rosa's the Sea Otter's 22nd birthday, with all proceeds going to @MontereyAq |date=27. august 2021 |url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1431081501408387074?lang=en|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref><ref>{{Citation|url=https://www.montereybayaquarium.org/stories/dougdoug-celebrate-rosa-sea-otter-birthday|title=An extraordinary 22nd birthday party for Rosa the sea otter |website=www.montereybayaquarium.org|accessdate=2022-09-23}}</ref> Han gjorde det att i 2022, og fekk då donert 104 327 dollar.<ref>{{Citation|title=I am at a loss for words, we just raised OVER ONE HUNDRED THOUSAND DOLLARS for Monterey Bay Aquarium|date=27. august 2022|url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1563376426120007680|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref> I 2023 vart det på over 300 000 dollar, som var dobbelt så mykje han trudde det skulle bli.<ref>{{Citation|title=We somehow raised $300,000 for a Sea Otter's birthday|url=https://www.youtube.com/watch?v=Un4Iryj8MLM|date=2023-10-10|accessdate=2024-07-11|last=DougDoug}}</ref> Rosa døydde i juni 2024. Til minne for Rosa og livet hennar så heldt Doug ei pengeinnsamling det same året, som endte opp med bli på meir enn 620 000 dollar. Dette har ført til at Douglas samen med fellesskapet sitt har donert over 1 000 000 dollar til Monterey Bay Aquarium.<ref>{{Kjelde www|url=https://x.com/DougDougFood/status/1827974597599244590|tittel=our community raised... $625,375 FOR MONTEREY BAY, bringing the total to over ONE MILLION DOLLARS raised for Rosa the Sea Otter and ocean conservation work over the past 6 years|website=x.com}}</ref> Han har i tillegg donert til [[doctors without borders]] fleire gonger. Ein av gongane under [[Martin shkreli|Martin Skreli]] sitt namn. <ref>{{Kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=iVSMLj9IYKU|tittel=Can I beat Donkey Kong 2 if every death gets WAY more expensive?|forfattar=Dougdoug|språk=Engelsk}}</ref> == Politiske meiningar == Doug ytrar sjeldan politiske meiningar offentleg, men han har fleire gonger vore open om sin aksept av LHBT-personar under strøymingane sine. Han la også ut ei twittermelding etter at abortlova i USA vart stramma inn den 24. juni 2022 om at han såg på det som ein trist dag for rettane til kvinner og håpa på ei reversering i framtida.<ref>{{Citation|title=I'm not sure what to add, other than the ruling today is extremely sad for women's rights and I sincerely hope there's some recourse or reversal in the near future.|date= 25. juni 2022|url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1540558858820628480|website=Twitter|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Etter mordet av [[George Floyd]] gjorde han også ei strøyming med pengeinnsamling for BLM (The Bail Project).<ref>{{Citation|title=Skyrim but with 1 HP {{!}} Stream VOD 06/03/2020|url=https://www.youtube.com/watch?v=FImNpUH9e70|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Under ein spørrerunde på ei av strøymingane vart Douglas spurt om meininga si om cannabis og han meinte det burde vere lovleg. ==Bokutgjevingar== {| class="wikitable sortable" |- ! Tittel ! År ! ISBN ! Merknad |- | ''DOUG: A DougDoug Story'' | 2025 |{{ISBNT|979-8262151769}} |<ref>{{cite book |last=Wreden |first=Douglas |date=2025 |title=DOUG: A DougDoug Story |isbn=979-8262151769}}</ref> |Boka «inneheld ordet Doug rundt 50&nbsp;000 gonger.»<ref>{{kjelde www|url=https://www.amazon.com/DOUG-DougDoug-Douglas-Scott-Wreden/dp/B0FNWC8L61/|tittel=DOUG: A DougDoug Story Paperback – August 25, 2025|nettstad=amazon.com|vitja=2025-09-12}} </ref> |} == Prisar og nominasjonar == {| class="wikitable" |- !År !Utdeling !Kategori !Resultat !Ref |- |2023 |The Streamer Awards |I sin eigen liga (''League of their own'') |{{vann}} |<ref>{{cite web |last1=Polhamus |first1=Blaine |title=All 2023 Streamer Awards nominees |url=https://dotesports.com/streaming/news/all-2023-streamer-awards-nominees |website=Dot Esports |publisher=[[Gamurs]] |date=2023-02-20 |access-date=2023-02-22 |archive-date=2023-02-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230221230011/https://dotesports.com/streaming/news/all-2023-streamer-awards-nominees |url-status=live }}</ref> |- |2024 |The Streamer Awards |Beste program og spelutviklar (Best Software and Game Developer) |Nominert | |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad|https://www.dougdoug.com/}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske youtuberar]] [[Kategori:Twitch-strøymarar]] [[Kategori:Esport-kommentatorar]] [[Kategori:Folk frå Sacramento]] abj3cyvlc46cmlwli3yfq6oc0yaxk90 3650656 3650655 2026-04-16T13:34:31Z Ådne Vigemyr 122554 La til at han driv lemonade stand. 3650656 wikitext text/x-wiki {{infoboks journalist|namn=Douglas Scott Wreden}} '''Douglas Scott Wreden''' ({{fødd-lua|18. januar 1991 i Sacramento i California}}), også kjend som '''DougDoug''' og '''Diablo The Cheater''',<ref>{{Kjelde www|url=https://www.linkedin.com/in/douglas-wreden-aa23827b|tittel=DougDoug LinkedIn|språk=engelsk}}</ref> er ein amerikansk [[twitch]]-strøymar og [[YouTube|youtubar]].<ref>{{Citation|title=DougDoug|url=https://youtube.fandom.com/wiki/DougDoug|website=Wikitubia|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> Han lagar komiske videoar der han ofte gjer uortodokse utfordringar i forskjellige spel,<ref>{{Citation|title=DougDoug - YouTube|url=https://www.youtube.com/c/Gloudas/featured|website=www.youtube.com|accessdate=2022-08-31}}</ref> blant anna [[Peggle]], [[The Elder Scrolls V: Skyrim|Skyrim]], [[dataspelet Mario Party|Mario Party]], [[Grand Theft Auto]] og fleire. Han startar ofte videoane sine med «{{lang|en|Hi, this is DougDoug, where we solve problems no one has}}»<ref>{{Citation|title=DougDoug Intros through the years|url=https://www.youtube.com/watch?v=El_WJ6eo8i8|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> (‘Hei, dette er DougDoug, der me løysar problem som ingen har’). Han flytta til [[Washington]] i 2020,<ref>{{Citation|title=FAQ|url=https://www.dougdoug.com/faq|website=DougDoug|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> men han flytta attende til Los Angeles rundt 2023.<ref>{{cite web |title=DougDoug FAQ |url=https://www.dougdoug.com/faq |website=DougDoug.com |access-date=24. juli 2022 |archive-date= 25. juli 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220725220628/https://www.dougdoug.com/faq |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite tweet|number=1703832001995026727|user=DougDougFood|title=I've officially moved to Los Angeles!}}</ref> Han er også broren til Davey Wreden,<ref>{{Citation|title=Huge huge congrats to my brother for hitting a million subs on youtube!|date=13. november 2020 |url=https://twitter.com/hellocakebread/status/1327074717753241602?lang=en|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref> skaparen av [[The_Stanley_Parable|Stanley Parable]] og [[The Beginner's Guide]]. == Tidleg liv og virke == Doug Jobba med [[Electronic Arts]] frå 2014 til 2015 som programmerar. Han var også programmerings-lærar for UC Berkeley, i 2013.<ref>{{Citation|title=I let an AI rewrite my LinkedIn profile (and forced spammers to read it)|url=https://www.youtube.com/watch?v=-xR3v7rx3O8|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han var tidligare ein hearthstone-youtubar då han jobba for [[verksemda ESL|ESL]] og var organisator for [[Hearthstone]]-verdsmeistarskapen i 2016.<ref>{{Citation|title=How I accidentally ruined Hearthstone's biggest tournament|url=https://www.youtube.com/watch?v=bZ0e6fLr_QM|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han slutta å fokusere på Hearthstone i 2018 for å fokusere meir på strøyming og andre spel.<ref>{{Citation|title=DougDoug Channel Update! New videos and a new name|url=https://www.youtube.com/watch?v=VMy4vOxA-eE|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han pleidde å lage ein youtubeserie med namn ''explained with food'', der han tek for seg eit spel eller konsept og freista å forklare det med mat,<ref>{{Citation|title=TOP 10 GAMES OF THE DECADE, but explained with food|url=https://www.youtube.com/watch?v=vPXv87wzOGc|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> men etter januar 2020 har han fokusert meir på å lage videoar med innhald frå twitch-strøymingane sine. == Velgjerd == I august 2019 heldt Doug ei strøyming- og pengeinnsamling for 20-årsdagen for Rosa, ein [[oter]] ved [[Monterey Bay Aquarium]]. Summen då blei 320 dollar.<ref>{{Citation|title=I threw a terrible birthday party for a sea otter|url=https://www.youtube.com/watch?v=fM4ddS5NpaA|accessdate=2022-09-23|language=en}}</ref> Han gjorde det også i 2020, då donerte han 2676 dollar til akvariet,<ref>{{Citation|title=Rosa the Otter's 21st Birthday Celebration {{!}} Stream VOD 08/26/2020|url=https://www.youtube.com/watch?v=0gDn9ffViFA|accessdate=2022-09-23|language=en}}</ref> året etter vart det 14 172 dollar.<ref>{{Citation|title=we just raised $14,172.92 for Rosa's the Sea Otter's 22nd birthday, with all proceeds going to @MontereyAq |date=27. august 2021 |url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1431081501408387074?lang=en|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref><ref>{{Citation|url=https://www.montereybayaquarium.org/stories/dougdoug-celebrate-rosa-sea-otter-birthday|title=An extraordinary 22nd birthday party for Rosa the sea otter |website=www.montereybayaquarium.org|accessdate=2022-09-23}}</ref> Han gjorde det att i 2022, og fekk då donert 104 327 dollar.<ref>{{Citation|title=I am at a loss for words, we just raised OVER ONE HUNDRED THOUSAND DOLLARS for Monterey Bay Aquarium|date=27. august 2022|url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1563376426120007680|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref> I 2023 vart det på over 300 000 dollar, som var dobbelt så mykje han trudde det skulle bli.<ref>{{Citation|title=We somehow raised $300,000 for a Sea Otter's birthday|url=https://www.youtube.com/watch?v=Un4Iryj8MLM|date=2023-10-10|accessdate=2024-07-11|last=DougDoug}}</ref> Rosa døydde i juni 2024. Til minne for Rosa og livet hennar så heldt Doug ei pengeinnsamling det same året, som endte opp med bli på meir enn 620 000 dollar. Dette har ført til at Douglas samen med fellesskapet sitt har donert over 1 000 000 dollar til Monterey Bay Aquarium.<ref>{{Kjelde www|url=https://x.com/DougDougFood/status/1827974597599244590|tittel=our community raised... $625,375 FOR MONTEREY BAY, bringing the total to over ONE MILLION DOLLARS raised for Rosa the Sea Otter and ocean conservation work over the past 6 years|website=x.com}}</ref> Han har i tillegg donert til [[doctors without borders]] fleire gonger. Ein av gongane under [[Martin shkreli|Martin Skreli]] sitt namn. <ref>{{Kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=iVSMLj9IYKU|tittel=Can I beat Donkey Kong 2 if every death gets WAY more expensive?|forfattar=Dougdoug|språk=Engelsk}}</ref> == Politiske meiningar == Doug ytrar sjeldan politiske meiningar offentleg, men han har fleire gonger vore open om sin aksept av LHBT-personar under strøymingane sine. Han la også ut ei twittermelding etter at abortlova i USA vart stramma inn den 24. juni 2022 om at han såg på det som ein trist dag for rettane til kvinner og håpa på ei reversering i framtida.<ref>{{Citation|title=I'm not sure what to add, other than the ruling today is extremely sad for women's rights and I sincerely hope there's some recourse or reversal in the near future.|date= 25. juni 2022|url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1540558858820628480|website=Twitter|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Etter mordet av [[George Floyd]] gjorde han også ei strøyming med pengeinnsamling for BLM (The Bail Project).<ref>{{Citation|title=Skyrim but with 1 HP {{!}} Stream VOD 06/03/2020|url=https://www.youtube.com/watch?v=FImNpUH9e70|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Under ein spørrerunde på ei av strøymingane vart Douglas spurt om meininga si om cannabis og han meinte det burde vere lovleg. I podcasten lemonade stand (som han driv saman med Aiden og Atrioc) gjev han stundom utrykk for synet hans på politiske hendingar og lovnadar. ==Bokutgjevingar== {| class="wikitable sortable" |- ! Tittel ! År ! ISBN ! Merknad |- | ''DOUG: A DougDoug Story'' | 2025 |{{ISBNT|979-8262151769}} |<ref>{{cite book |last=Wreden |first=Douglas |date=2025 |title=DOUG: A DougDoug Story |isbn=979-8262151769}}</ref> |Boka «inneheld ordet Doug rundt 50&nbsp;000 gonger.»<ref>{{kjelde www|url=https://www.amazon.com/DOUG-DougDoug-Douglas-Scott-Wreden/dp/B0FNWC8L61/|tittel=DOUG: A DougDoug Story Paperback – August 25, 2025|nettstad=amazon.com|vitja=2025-09-12}} </ref> |} == Prisar og nominasjonar == {| class="wikitable" |- !År !Utdeling !Kategori !Resultat !Ref |- |2023 |The Streamer Awards |I sin eigen liga (''League of their own'') |{{vann}} |<ref>{{cite web |last1=Polhamus |first1=Blaine |title=All 2023 Streamer Awards nominees |url=https://dotesports.com/streaming/news/all-2023-streamer-awards-nominees |website=Dot Esports |publisher=[[Gamurs]] |date=2023-02-20 |access-date=2023-02-22 |archive-date=2023-02-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230221230011/https://dotesports.com/streaming/news/all-2023-streamer-awards-nominees |url-status=live }}</ref> |- |2024 |The Streamer Awards |Beste program og spelutviklar (Best Software and Game Developer) |Nominert | |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad|https://www.dougdoug.com/}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske youtuberar]] [[Kategori:Twitch-strøymarar]] [[Kategori:Esport-kommentatorar]] [[Kategori:Folk frå Sacramento]] 4lvgqj8r5u3o9ro2bkj3lhyowqjjaqn 3650657 3650656 2026-04-16T13:35:18Z Ådne Vigemyr 122554 podkastvert 3650657 wikitext text/x-wiki {{infoboks journalist|namn=Douglas Scott Wreden}} '''Douglas Scott Wreden''' ({{fødd-lua|18. januar 1991 i Sacramento i California}}), også kjend som '''DougDoug''' og '''Diablo The Cheater''',<ref>{{Kjelde www|url=https://www.linkedin.com/in/douglas-wreden-aa23827b|tittel=DougDoug LinkedIn|språk=engelsk}}</ref> er ein amerikansk [[twitch]]-strøymar, podkastvert og [[YouTube|youtubar]].<ref>{{Citation|title=DougDoug|url=https://youtube.fandom.com/wiki/DougDoug|website=Wikitubia|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> Han lagar komiske videoar der han ofte gjer uortodokse utfordringar i forskjellige spel,<ref>{{Citation|title=DougDoug - YouTube|url=https://www.youtube.com/c/Gloudas/featured|website=www.youtube.com|accessdate=2022-08-31}}</ref> blant anna [[Peggle]], [[The Elder Scrolls V: Skyrim|Skyrim]], [[dataspelet Mario Party|Mario Party]], [[Grand Theft Auto]] og fleire. Han startar ofte videoane sine med «{{lang|en|Hi, this is DougDoug, where we solve problems no one has}}»<ref>{{Citation|title=DougDoug Intros through the years|url=https://www.youtube.com/watch?v=El_WJ6eo8i8|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> (‘Hei, dette er DougDoug, der me løysar problem som ingen har’). Han flytta til [[Washington]] i 2020,<ref>{{Citation|title=FAQ|url=https://www.dougdoug.com/faq|website=DougDoug|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> men han flytta attende til Los Angeles rundt 2023.<ref>{{cite web |title=DougDoug FAQ |url=https://www.dougdoug.com/faq |website=DougDoug.com |access-date=24. juli 2022 |archive-date= 25. juli 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220725220628/https://www.dougdoug.com/faq |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite tweet|number=1703832001995026727|user=DougDougFood|title=I've officially moved to Los Angeles!}}</ref> Han er også broren til Davey Wreden,<ref>{{Citation|title=Huge huge congrats to my brother for hitting a million subs on youtube!|date=13. november 2020 |url=https://twitter.com/hellocakebread/status/1327074717753241602?lang=en|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref> skaparen av [[The_Stanley_Parable|Stanley Parable]] og [[The Beginner's Guide]]. == Tidleg liv og virke == Doug Jobba med [[Electronic Arts]] frå 2014 til 2015 som programmerar. Han var også programmerings-lærar for UC Berkeley, i 2013.<ref>{{Citation|title=I let an AI rewrite my LinkedIn profile (and forced spammers to read it)|url=https://www.youtube.com/watch?v=-xR3v7rx3O8|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han var tidligare ein hearthstone-youtubar då han jobba for [[verksemda ESL|ESL]] og var organisator for [[Hearthstone]]-verdsmeistarskapen i 2016.<ref>{{Citation|title=How I accidentally ruined Hearthstone's biggest tournament|url=https://www.youtube.com/watch?v=bZ0e6fLr_QM|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han slutta å fokusere på Hearthstone i 2018 for å fokusere meir på strøyming og andre spel.<ref>{{Citation|title=DougDoug Channel Update! New videos and a new name|url=https://www.youtube.com/watch?v=VMy4vOxA-eE|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han pleidde å lage ein youtubeserie med namn ''explained with food'', der han tek for seg eit spel eller konsept og freista å forklare det med mat,<ref>{{Citation|title=TOP 10 GAMES OF THE DECADE, but explained with food|url=https://www.youtube.com/watch?v=vPXv87wzOGc|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> men etter januar 2020 har han fokusert meir på å lage videoar med innhald frå twitch-strøymingane sine. == Velgjerd == I august 2019 heldt Doug ei strøyming- og pengeinnsamling for 20-årsdagen for Rosa, ein [[oter]] ved [[Monterey Bay Aquarium]]. Summen då blei 320 dollar.<ref>{{Citation|title=I threw a terrible birthday party for a sea otter|url=https://www.youtube.com/watch?v=fM4ddS5NpaA|accessdate=2022-09-23|language=en}}</ref> Han gjorde det også i 2020, då donerte han 2676 dollar til akvariet,<ref>{{Citation|title=Rosa the Otter's 21st Birthday Celebration {{!}} Stream VOD 08/26/2020|url=https://www.youtube.com/watch?v=0gDn9ffViFA|accessdate=2022-09-23|language=en}}</ref> året etter vart det 14 172 dollar.<ref>{{Citation|title=we just raised $14,172.92 for Rosa's the Sea Otter's 22nd birthday, with all proceeds going to @MontereyAq |date=27. august 2021 |url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1431081501408387074?lang=en|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref><ref>{{Citation|url=https://www.montereybayaquarium.org/stories/dougdoug-celebrate-rosa-sea-otter-birthday|title=An extraordinary 22nd birthday party for Rosa the sea otter |website=www.montereybayaquarium.org|accessdate=2022-09-23}}</ref> Han gjorde det att i 2022, og fekk då donert 104 327 dollar.<ref>{{Citation|title=I am at a loss for words, we just raised OVER ONE HUNDRED THOUSAND DOLLARS for Monterey Bay Aquarium|date=27. august 2022|url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1563376426120007680|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref> I 2023 vart det på over 300 000 dollar, som var dobbelt så mykje han trudde det skulle bli.<ref>{{Citation|title=We somehow raised $300,000 for a Sea Otter's birthday|url=https://www.youtube.com/watch?v=Un4Iryj8MLM|date=2023-10-10|accessdate=2024-07-11|last=DougDoug}}</ref> Rosa døydde i juni 2024. Til minne for Rosa og livet hennar så heldt Doug ei pengeinnsamling det same året, som endte opp med bli på meir enn 620 000 dollar. Dette har ført til at Douglas samen med fellesskapet sitt har donert over 1 000 000 dollar til Monterey Bay Aquarium.<ref>{{Kjelde www|url=https://x.com/DougDougFood/status/1827974597599244590|tittel=our community raised... $625,375 FOR MONTEREY BAY, bringing the total to over ONE MILLION DOLLARS raised for Rosa the Sea Otter and ocean conservation work over the past 6 years|website=x.com}}</ref> Han har i tillegg donert til [[doctors without borders]] fleire gonger. Ein av gongane under [[Martin shkreli|Martin Skreli]] sitt namn. <ref>{{Kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=iVSMLj9IYKU|tittel=Can I beat Donkey Kong 2 if every death gets WAY more expensive?|forfattar=Dougdoug|språk=Engelsk}}</ref> == Politiske meiningar == Doug ytrar sjeldan politiske meiningar offentleg, men han har fleire gonger vore open om sin aksept av LHBT-personar under strøymingane sine. Han la også ut ei twittermelding etter at abortlova i USA vart stramma inn den 24. juni 2022 om at han såg på det som ein trist dag for rettane til kvinner og håpa på ei reversering i framtida.<ref>{{Citation|title=I'm not sure what to add, other than the ruling today is extremely sad for women's rights and I sincerely hope there's some recourse or reversal in the near future.|date= 25. juni 2022|url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1540558858820628480|website=Twitter|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Etter mordet av [[George Floyd]] gjorde han også ei strøyming med pengeinnsamling for BLM (The Bail Project).<ref>{{Citation|title=Skyrim but with 1 HP {{!}} Stream VOD 06/03/2020|url=https://www.youtube.com/watch?v=FImNpUH9e70|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Under ein spørrerunde på ei av strøymingane vart Douglas spurt om meininga si om cannabis og han meinte det burde vere lovleg. I podcasten lemonade stand (som han driv saman med Aiden og Atrioc) gjev han stundom utrykk for synet hans på politiske hendingar og lovnadar. ==Bokutgjevingar== {| class="wikitable sortable" |- ! Tittel ! År ! ISBN ! Merknad |- | ''DOUG: A DougDoug Story'' | 2025 |{{ISBNT|979-8262151769}} |<ref>{{cite book |last=Wreden |first=Douglas |date=2025 |title=DOUG: A DougDoug Story |isbn=979-8262151769}}</ref> |Boka «inneheld ordet Doug rundt 50&nbsp;000 gonger.»<ref>{{kjelde www|url=https://www.amazon.com/DOUG-DougDoug-Douglas-Scott-Wreden/dp/B0FNWC8L61/|tittel=DOUG: A DougDoug Story Paperback – August 25, 2025|nettstad=amazon.com|vitja=2025-09-12}} </ref> |} == Prisar og nominasjonar == {| class="wikitable" |- !År !Utdeling !Kategori !Resultat !Ref |- |2023 |The Streamer Awards |I sin eigen liga (''League of their own'') |{{vann}} |<ref>{{cite web |last1=Polhamus |first1=Blaine |title=All 2023 Streamer Awards nominees |url=https://dotesports.com/streaming/news/all-2023-streamer-awards-nominees |website=Dot Esports |publisher=[[Gamurs]] |date=2023-02-20 |access-date=2023-02-22 |archive-date=2023-02-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230221230011/https://dotesports.com/streaming/news/all-2023-streamer-awards-nominees |url-status=live }}</ref> |- |2024 |The Streamer Awards |Beste program og spelutviklar (Best Software and Game Developer) |Nominert | |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad|https://www.dougdoug.com/}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske youtuberar]] [[Kategori:Twitch-strøymarar]] [[Kategori:Esport-kommentatorar]] [[Kategori:Folk frå Sacramento]] ityyejl7sxtmgzkbmr869rtfsfdrefq 3650665 3650657 2026-04-16T15:56:06Z Ranveig 39 Rett. 3650665 wikitext text/x-wiki {{infoboks journalist|namn=Douglas Scott Wreden}} '''Douglas Scott Wreden''' ({{fødd-lua|18. januar 1991 i Sacramento i California}}), også kjend som '''DougDoug''' og '''Diablo The Cheater''',<ref>{{Kjelde www|url=https://www.linkedin.com/in/douglas-wreden-aa23827b|tittel=DougDoug LinkedIn|språk=engelsk}}</ref> er ein amerikansk [[twitch]]-strøymar, podkastvert og [[YouTube|youtubar]].<ref>{{Citation|title=DougDoug|url=https://youtube.fandom.com/wiki/DougDoug|website=Wikitubia|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> Han lagar komiske videoar der han ofte gjer uortodokse utfordringar i forskjellige spel,<ref>{{Citation|title=DougDoug - YouTube|url=https://www.youtube.com/c/Gloudas/featured|website=www.youtube.com|accessdate=2022-08-31}}</ref> blant anna [[Peggle]], [[The Elder Scrolls V: Skyrim|Skyrim]], [[dataspelet Mario Party|Mario Party]], [[Grand Theft Auto]] og fleire. Han startar ofte videoane sine med «{{lang|en|Hi, this is DougDoug, where we solve problems no one has}}»<ref>{{Citation|title=DougDoug Intros through the years|url=https://www.youtube.com/watch?v=El_WJ6eo8i8|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> (‘Hei, dette er DougDoug, der me løysar problem som ingen har’). Han flytta til [[Washington]] i 2020,<ref>{{Citation|title=FAQ|url=https://www.dougdoug.com/faq|website=DougDoug|accessdate=2022-08-31|language=en}}</ref> men han flytta attende til Los Angeles rundt 2023.<ref>{{cite web |title=DougDoug FAQ |url=https://www.dougdoug.com/faq |website=DougDoug.com |access-date=24. juli 2022 |archive-date= 25. juli 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220725220628/https://www.dougdoug.com/faq |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite tweet|number=1703832001995026727|user=DougDougFood|title=I've officially moved to Los Angeles!}}</ref> Han er også broren til Davey Wreden,<ref>{{Citation|title=Huge huge congrats to my brother for hitting a million subs on youtube!|date=13. november 2020 |url=https://twitter.com/hellocakebread/status/1327074717753241602?lang=en|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref> skaparen av [[The_Stanley_Parable|Stanley Parable]] og [[The Beginner's Guide]]. == Tidleg liv og virke == Doug Jobba med [[Electronic Arts]] frå 2014 til 2015 som programmerar. Han var også programmerings-lærar for UC Berkeley, i 2013.<ref>{{Citation|title=I let an AI rewrite my LinkedIn profile (and forced spammers to read it)|url=https://www.youtube.com/watch?v=-xR3v7rx3O8|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han var tidligare ein hearthstone-youtubar då han jobba for [[verksemda ESL|ESL]] og var organisator for [[Hearthstone]]-verdsmeistarskapen i 2016.<ref>{{Citation|title=How I accidentally ruined Hearthstone's biggest tournament|url=https://www.youtube.com/watch?v=bZ0e6fLr_QM|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han slutta å fokusere på Hearthstone i 2018 for å fokusere meir på strøyming og andre spel.<ref>{{Citation|title=DougDoug Channel Update! New videos and a new name|url=https://www.youtube.com/watch?v=VMy4vOxA-eE|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Han pleidde å lage ein youtubeserie med namn ''explained with food'', der han tek for seg eit spel eller konsept og freista å forklare det med mat,<ref>{{Citation|title=TOP 10 GAMES OF THE DECADE, but explained with food|url=https://www.youtube.com/watch?v=vPXv87wzOGc|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> men etter januar 2020 har han fokusert meir på å lage videoar med innhald frå twitch-strøymingane sine. == Velgjerd == I august 2019 heldt Doug ei strøyming- og pengeinnsamling for 20-årsdagen for Rosa, ein [[oter]] ved [[Monterey Bay Aquarium]]. Summen då blei 320 dollar.<ref>{{Citation|title=I threw a terrible birthday party for a sea otter|url=https://www.youtube.com/watch?v=fM4ddS5NpaA|accessdate=2022-09-23|language=en}}</ref> Han gjorde det også i 2020, då donerte han 2676 dollar til akvariet,<ref>{{Citation|title=Rosa the Otter's 21st Birthday Celebration {{!}} Stream VOD 08/26/2020|url=https://www.youtube.com/watch?v=0gDn9ffViFA|accessdate=2022-09-23|language=en}}</ref> året etter vart det 14 172 dollar.<ref>{{Citation|title=we just raised $14,172.92 for Rosa's the Sea Otter's 22nd birthday, with all proceeds going to @MontereyAq |date=27. august 2021 |url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1431081501408387074?lang=en|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref><ref>{{Citation|url=https://www.montereybayaquarium.org/stories/dougdoug-celebrate-rosa-sea-otter-birthday|title=An extraordinary 22nd birthday party for Rosa the sea otter |website=www.montereybayaquarium.org|accessdate=2022-09-23}}</ref> Han gjorde det att i 2022, og fekk då donert 104 327 dollar.<ref>{{Citation|title=I am at a loss for words, we just raised OVER ONE HUNDRED THOUSAND DOLLARS for Monterey Bay Aquarium|date=27. august 2022|url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1563376426120007680|website=Twitter|accessdate=2022-09-02|language=en}}</ref> I 2023 vart det på over 300 000 dollar, som var dobbelt så mykje han trudde det skulle bli.<ref>{{Citation|title=We somehow raised $300,000 for a Sea Otter's birthday|url=https://www.youtube.com/watch?v=Un4Iryj8MLM|date=2023-10-10|accessdate=2024-07-11|last=DougDoug}}</ref> Rosa døydde i juni 2024. Til minne for Rosa og livet hennar så heldt Doug ei pengeinnsamling det same året, som endte opp med bli på meir enn 620 000 dollar. Dette har ført til at Douglas samen med fellesskapet sitt har donert over 1 000 000 dollar til Monterey Bay Aquarium.<ref>{{Kjelde www|url=https://x.com/DougDougFood/status/1827974597599244590|tittel=our community raised... $625,375 FOR MONTEREY BAY, bringing the total to over ONE MILLION DOLLARS raised for Rosa the Sea Otter and ocean conservation work over the past 6 years|website=x.com}}</ref> Han har i tillegg donert til [[Lækjarar Utan Grenser|Doctors Without Borders]] fleire gonger, ein av gongane under [[Martin Shkreli]] sitt namn. <ref>{{Kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=iVSMLj9IYKU|tittel=Can I beat Donkey Kong 2 if every death gets WAY more expensive?|forfattar=Dougdoug|språk=Engelsk}}</ref> == Politiske meiningar == Doug ytrar sjeldan politiske meiningar offentleg, men han har fleire gonger vore open om sin aksept av LHBT-personar under strøymingane sine. Han la også ut ei twittermelding etter at abortlova i USA vart stramma inn den 24. juni 2022 om at han såg på det som ein trist dag for rettane til kvinner og håpa på ei reversering i framtida.<ref>{{Citation|title=I'm not sure what to add, other than the ruling today is extremely sad for women's rights and I sincerely hope there's some recourse or reversal in the near future.|date= 25. juni 2022|url=https://twitter.com/dougdougfood/status/1540558858820628480|website=Twitter|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Etter mordet av [[George Floyd]] gjorde han også ei strøyming med pengeinnsamling for BLM (The Bail Project).<ref>{{Citation|title=Skyrim but with 1 HP {{!}} Stream VOD 06/03/2020|url=https://www.youtube.com/watch?v=FImNpUH9e70|accessdate=2022-09-01|language=en}}</ref> Under ein spørrerunde på ei av strøymingane vart Douglas spurt om meininga si om cannabis og han meinte det burde vere lovleg. I podcasten Lemonade Stand (som han driv saman med Aiden og Atrioc) gjev han stundom utrykk for synet sitt på politiske hendingar og lovnadar. ==Bokutgjevingar== {| class="wikitable sortable" |- ! Tittel ! År ! ISBN ! Merknad |- | ''DOUG: A DougDoug Story'' | 2025 |{{ISBNT|979-8262151769}} |<ref>{{cite book |last=Wreden |first=Douglas |date=2025 |title=DOUG: A DougDoug Story |isbn=979-8262151769}}</ref> |Boka «inneheld ordet Doug rundt 50&nbsp;000 gonger.»<ref>{{kjelde www|url=https://www.amazon.com/DOUG-DougDoug-Douglas-Scott-Wreden/dp/B0FNWC8L61/|tittel=DOUG: A DougDoug Story Paperback – August 25, 2025|nettstad=amazon.com|vitja=2025-09-12}} </ref> |} == Prisar og nominasjonar == {| class="wikitable" |- !År !Utdeling !Kategori !Resultat !Ref |- |2023 |The Streamer Awards |I sin eigen liga (''League of their own'') |{{vann}} |<ref>{{cite web |last1=Polhamus |first1=Blaine |title=All 2023 Streamer Awards nominees |url=https://dotesports.com/streaming/news/all-2023-streamer-awards-nominees |website=Dot Esports |publisher=[[Gamurs]] |date=2023-02-20 |access-date=2023-02-22 |archive-date=2023-02-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230221230011/https://dotesports.com/streaming/news/all-2023-streamer-awards-nominees |url-status=live }}</ref> |- |2024 |The Streamer Awards |Beste program og spelutviklar (Best Software and Game Developer) |Nominert | |} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad|https://www.dougdoug.com/}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske youtuberar]] [[Kategori:Twitch-strøymarar]] [[Kategori:Esport-kommentatorar]] [[Kategori:Folk frå Sacramento]] av27z8dqamu6v5t1wm9zslrsgrekckv 0 401225 3650641 3580719 2026-04-16T12:32:31Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650641 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Tudora |bilete = Tudora Panorama spre Nord.jpg |bilettekst = Utsyn over Tudora |fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]] |borgarmeister = Constantin Cocoreanu |høgd = 290 |postnummer = 717410 }} '''Tudora''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Tudora, Botoșani.svg|mini|Kommunen Tudora innanfor Botoșani fylke]] Tudora er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Tudora || 5 096 || 4 852 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Tudora, Botoșani|Comuna Tudora, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Tudora]] mbsltule6ravr3azsaummt2zkllrqne 0 401260 3650642 3507363 2026-04-16T12:33:36Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650642 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Ianca |bilete = Ianca postcard.jpg |bilettekst = Postkort frå Ianca |våpen = ROU BR Ianca CoA.jpg |fylke = [[Brăila fylke|Brăila]] |borgarmeister = Fănel George Chiriță |postnummer = 815202 }} '''Ianca''' er ein by i [[Brăila fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Ianca jud Braila.png|mini|Kommunen Ianca innanfor Brăila fylke]] Ianca er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ianca || 6 078 || 5 307 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Berlești}} || 374 || 301 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Gara Ianca}} || 60 || 45 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Oprișenești}} || 766 || 632 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Perișoru i Ianca|Perișoru}} || 1 051 || 891 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plopu}} || 1 431 || 1 296 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Târlele Filiu}} || 583 || 497 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 18. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Ianca|Ianca]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Brăila fylke|Ianca]] a151q0a77eafii1qdizjmcs1cjzdud8 0 401261 3650643 3507364 2026-04-16T12:34:30Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650643 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = RO BR Insuratei town hall.jpeg |bilettekst = Rådhuset i Însurăței |våpen = ROU BR Insuratei CoA.jpg |fylke = [[Brăila fylke|Brăila]] |borgarmeister = Ionel Gheorghe |postnummer = 815202 }} '''Însurăței''', tidlegare kjend som '''Pârdăleni''', er ein by i [[Brăila fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Insuratei jud Braila.png|mini|Kommunen Însurăței innanfor Brăila fylke]] Însurăței er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Însurăței || 6 011 || 5 507 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lacu Rezii}} || 355 || 274 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Măru Roșu}} || 87 || 88 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Călmățuiului}} || 75 || – |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 18. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Însurăței|Însurăței]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Brăila fylke|Insuratei]] q2nypd36yz3acn3a3r1gy8prdfqm45s 0 401263 3650644 3507362 2026-04-16T12:35:38Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650644 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Făurei |bilete = Entrance in Faurei.jpg |bilettekst = Innkøyringa til Făurei |våpen = ROU BR Faurei CoA1.jpg |fylke = [[Brăila fylke|Brăila]] |borgarmeister = Ionel Voinea |høgd = 42 }} '''Făurei''' er ein by i [[Brăila fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Faurei jud Braila.png|mini|Kommunen Făurei innanfor Brăila fylke]] Făurei er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Făurei || 3 592 || 3 008 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 18. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Făurei|Făurei]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 18. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Brăila fylke|Faurei]] acgzh5cqw5xac8xl3j73t7ju43x3inb 0 401265 3650645 3507368 2026-04-16T12:36:39Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650645 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO BR Viziru town hall.jpeg |bilettekst = Rådhuset i Viziru |fylke = [[Brăila fylke|Brăila]] |borgarmeister = Ana-Cornelia Măcrineanu |postnummer = 817215 }} '''Viziru''' er ein kommune i [[Brăila fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Visani jud Braila.png|mini|Kommunen Viziru innanfor Brăila fylke]] Viziru er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Viziru || 3 631 || 3 397 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lanurile}} || 2 275 || 2 131 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Viziru, Brăila|Comuna Viziru, Brăila]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Brăila fylke|Viziru]] a4nloz0xnci6xfqjeru14qy6gulcn5u 0 401267 3650646 3507365 2026-04-16T12:37:40Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650646 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |våpen = ROU BR Chiscani CoA.jpg |fylke = [[Brăila fylke|Brăila]] |borgarmeister = Busuioc Costică Cojea |postnummer = 817025 }} '''Chiscani''' er ein kommune i [[Brăila fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Chiscani jud Braila.png|mini|Kommunen Chiscani innanfor Brăila fylke]] Chiscani er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Chiscani || 3 635 || 4 182 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lacu Sărat}} || 1 189 || 1 229 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vărsătura}} || 516 || 740 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Chiscani, Brăila|Comuna Chiscani, Brăila]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Brăila fylke|Chiscani]] 9pk4dtxzwcx7l21z0vsrjrgdgy3a1t9 0 401271 3650647 3507367 2026-04-16T12:38:41Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650647 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Brăila fylke|Brăila]] |borgarmeister = Ion Mărgineanu |postnummer = 817185 }} '''Tufești''', tidlegare òg '''Ceacâru''', er ein kommune i [[Brăila fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Tufesti jud Braila.png|mini|Kommunen Tufești innanfor Brăila fylke]] Tufești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Tufești || 5 226 || 4 446 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 17. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Tufești, Brăila|Comuna Tufești, Brăila]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 17. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Brăila fylke|Tufesti]] 49mo7xx5et03jv8gzw3hzyawjphzne2 0 401478 3650648 3507497 2026-04-16T12:39:50Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650648 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Muzeul Traditiilor si Biserica fortificata din Codlea.jpg |bilettekst = Bysenteret i Codlea |våpen = ROU BV Codlea CoA.jpg |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Paul-Mihai Cîmpeanu |høgd = 561 |postnummer = 505100 }} '''Codlea'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Feketehalom'', [[transilvansk saksisk]] ''Zäöeden'', [[tysk]] ''Zeiden'', [[latin]] ''Cidium''}} er ein by i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Codlea jud Brasov.svg|mini|Kommunen Codlea innanfor Brașov fylke]] Codlea er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Codlea || 21 708 || 20 534 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Codlea|Codlea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Brașov fylke|Codlea]] ony2lgnd37mj0bv60zstmuofy2saat4 0 401479 3650649 3507500 2026-04-16T12:40:59Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650649 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = RO BV Fagaras 2019 (1).jpg |bilettekst = Utsyn over Făgăraș |våpen = ROU BV Fagaras CoA.png |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Gheorghe Sucaciu |postnummer = 505200 }} '''Făgăraș'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Fogaras'', [[tysk]] ''Fogarasch''}} er ein by i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Fagaras jud Brasov.svg|mini|Kommunen Făgăraș innanfor Brașov fylke]] Făgăraș er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Făgăraș || 30 714 || 26 284 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Făgăraș|Făgăraș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Brașov fylke|Fagaras]] tthnkawicc415zgw2k8hwwbn0pjgchv 0 401480 3650650 3507501 2026-04-16T12:42:05Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650650 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Săcele |bilete = RO BV Sacele 4.jpg |bilettekst = Utsyn over Săcele |våpen = ROU BV Sacele CoA.jpg |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Virgil Popa |postnummer = 505600 }} '''Săcele'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Négyfalu'', frå 1950 til 2001 ''Szecseleváros'', [[tysk]] ''Siebendörfer''}} er ein by i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Sacele jud Brasov.svg|mini|Kommunen Săcele innanfor Brașov fylke]] Săcele er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Săcele || 30 798 || 30 920 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Săcele|Săcele]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Brașov fylke|Sacele]] s0peutdf2a4o97mkhsy8ag75i29u6lx 0 401482 3650651 3507503 2026-04-16T12:43:18Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650651 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Biserica evanghelica fortificata din Ghimbav (1).jpg |bilettekst = Frå sentrum i Ghimbav |våpen = ROU BV Ghimbav CoA.jpg |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Ionel Fliundra |postnummer = 507075 }} '''Ghimbav'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Vidombák'', [[transilvansk saksisk]] ''Wedjebich'', [[tysk]] ''Weidenbach''}} er ein by i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Ghimbav jud Brasov.svg|mini|Kommunen Ghimbav innanfor Brașov fylke]] Ghimbav er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ghimbav || 4 698 || 7 208 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Ghimbav|Ghimbav]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Brașov fylke|Ghimbav]] hd6pinp4lakk0sjpwayj5wy3c67etxs 0 401484 3650652 3507505 2026-04-16T12:44:39Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650652 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Predeal and Mount Postavaru.jpg |bilettekst = Utsyn mot Predeal |våpen = Interbelic Predeal CoA.png |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Sorin-Ioan Ciobanu |høgd = 1 059 |postnummer = 505300 }} '''Predeal'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Predeál''}} er ein by i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Predeal jud Brasov.svg|mini|Kommunen Predeal innanfor Brașov fylke]] Predeal er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Predeal || 3 675 || 3 409 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pârâul Rece}} || 18 || 19 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Timișu de Jos}} || 594 || 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Timișu de Sus}} || 468 || 254 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Predeal|Predeal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Brașov fylke|Predeal]] pt8efwfbgq0s2gvuzvuzyurn7efr1gz 0 408599 3650698 3548111 2026-04-16T22:13:38Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Carchi.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Carchi (político 2020).svg]] svg 3650698 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Carchi |hovudstad=Tulcán |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Carchi.svg |kart=Mapa de la provincia de Carchi (político 2020).svg }} '''Carchi''' (spansk uttale: [ˈkaɾtʃi]) er ein provins i [[Ecuador]] lengst nord i ''La Sierra''-regionen, høglandet. Han grensar mot [[Sucumbíosprovinsen|Sucumbíos]] i aust, [[Colombia]] i nord, mot [[Imbaburaprovinsen|Imbabura]] i sør, og mot [[Esmeraldasprovinsen|Esmeraldas]] i vest. Hovudstaden er [[Tulcán]]. Carchi-elva har kjelda i skråningane av vulkanen Chiles og dannar grensa mellom Colombia og Ecuador nær byen Tulcan. Rumichaca-brua er den viktigaste landvegen mellom Colombia og Ecuador. Provinsøkonomien er basert på industri- og landbruksproduksjon. Produkta inkluderer mellom anna potetar, mais, tobakk og meieriprodukt.<ref>{{cite web|url=http://www.explored.com.ec/ecuador/carch.htm|title=ExploRed - ECUADOR online|work=explored.com.ec|access-date=11. juni 2023|archive-url=https://web.archive.org/web/20120511131912/http://www.explored.com.ec/ecuador/carch.htm|archive-date=2012-05-11|url-status=dead}}</ref> Provinsen er delt inn i 6 kantonar, den mest folkerike kantonen er Tulcán i nordaust med over 100&nbsp;000 innbyggjarar. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Carchi Province|Carchi Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. juni 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] sv838lc3x2unve7aotx3ptlpev6jfk4 0 408789 3650689 3489626 2026-04-16T19:17:38Z Ranveig 39 Interwiki ekstra for iw til en: 3650689 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Montereyfuru''' (''Pinus radiata'') er ein [[eviggrøn]] [[bartre]]art i [[furufamilien]]. Furua veks vilt langs vestkysten av [[Nord-Amerika]], ved den sentrale kysten av [[California]] og på [[Guadalupeøya]] og [[Cedrosøya]] i [[Mexico]]. Planten er [[truga art|truga]] i det opphavlege vekstområdet sitt,<ref>{{cite web|url=http://www.1hope.org/NativeMontereyPineStatus.pdf|title=Status of Native Monterey Pine (Pinus radiata) Ecosystems}}</ref> særleg av sopparasitten ''[[Fusarium circinatum]]''. Det finst likevel mykje montereyfuru som blir dyrka på tømmerplantasjar i tempererte delar av verda.<ref name="Gymnospermdatabase">{{Gymnosperm Database |family=Pinaceae |genus=Pinus |species=radiata}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:no:Montereyfuru|Montereyfuru]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 26. juni 2023.'' **''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' * {{Kilde bok | forfatter=A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll | utgivelsesår=1977 | tittel=Trær i skog og hage | side=165 | forlag=Tiden | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061 | isbn=82-10-01282-7}} * {{Kilde www | url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=233500951 | tittel=''Pinus radiata'' | besøksdato=2015-12-23 | utgiver=Flora of North America}} * {{Kilde www | url=https://www.srs.fs.usda.gov/pubs/misc/ag_654/volume_1/pinus/radiata.htm | forfatter=P.M. McDonald og R.J. Laacke | tittel=Monterey Pine | besøksdato=2015-12-23 | verk=Silvics of North America}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Pinus radiata|Pinus radiata]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. juni 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenker}} {{Autoritetsdata}} {{Interwiki ekstra|Q32856056}} [[Kategori:Furuslekta]] [[Kategori:Plantar i Mexico]] [[Kategori:Plantar i USA]] gx0rtm6rp9gfw7cxl9x2a9hqg2dg5q4 0 417697 3650654 3632494 2026-04-16T13:13:55Z HerVal7752 105842 Dagført 3650654 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Simen Velle''' ({{Datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[politikar]] for [[Framstegspartiet]] frå [[Asker kommune|Asker]].<ref name=SNL>{{snl||Simen Velle}}</ref> I [[Stortingsvalet 2025|2025]] vart han vald inn som stortingsrepresentant for Oslo valkrins.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/stor-oslo/simen-velle-kommer-inn-pa-stortinget-1.17561414|tittel=Simen Velle kommer inn på Stortinget|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2026-04-15}}</ref> ==Politisk karriere== Velle var leiar for [[Framstegspartiets Ungdom]] (FpU) frå 2022 til 2026.<ref>{{Kjelde www|url=https://fpu.no/2022/03/13/simen-velle-innstilt-som-ny-fpu-formann/|tittel=Simen Velle innstilt som ny FpU-formann|vitja=2022-06-03|dato=2022-03-13|språk=no|verk=Fremskrittspartiets Ungdom|sitat=Valgkomiteen har innstilt Simen Velle fra Asker i Viken, som ny formann i FpU.}}</ref><ref name=TV2>{{Kjelde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/simen-velle-ferdig-som-leder-i-fpu-var-et-helt-annet-menneske/18741928/|tittel=Simen Velle ferdig som leder i FpU: – Var et helt annet menneske|forfattar=Tone Skaarseth Rørvik & Selma Joner|språk=nb|utgjevar=TV2|vitja=2026-04-15}}</ref> Han tok over vervet etter tidlegare formann [[Andreas Brännström]].<ref>{{Kjelde www|url=https://fpu.no/2022/04/10/simen-velle-er-ny-fpu-leder/|tittel=Simen Velle er ny FpU-leder|vitja=2022-04-29|dato=2022-04-10|førenamn=Marthe|etternamn=Solberg|språk=no|verk=Fremskrittspartiets Ungdom|sitat=Under FpUs landsmøte ble Simen Velle (21) i dag valgt som ny leder i FpU. Han tar over etter Andreas Brännström, som har vært formann siden 2020.}}</ref> Velle var tidlegare formann i Viken FpU i perioden 2021–2022.<ref name=SNL /><ref>{{Kjelde www|url=https://www.liberaleren.no/2022/03/17/simen-velle-innstilt-til-ny-fpu-formann/|tittel=Simen Velle innstilt til ny FpU-formann|vitja=2022-06-03|dato=2022-03-17|førenamn=Bent Johan|etternamn=Mosfjell|språk=no|verk=Liberaleren|sitat=Jeg har erfaring som leder for Viken FpU som er FpUs desidert største fylkeslag.}}</ref> Som leiar i FpU kom Velle med sterke meiningar som talte moderpartiet imot, blant anna om å legalisera alle rusmiddel, sal av [[organ]] og [[polygami]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.utrop.no/nyheter/nytt/304611/|tittel=Fpu-leder: Ja til flerkoneri og organsalg|vitja=2022-06-03|dato=2022-04-29|språk=no|verk=Utrop|utgjevar=NTB}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/66Qq1O/fpu-leder-simen-velle-taler-sylvi-listhaug-midt-imot-paa-en-rekke-omraader|tittel=FpU-leder Simen Velle taler Sylvi Listhaug midt imot på en rekke områder|vitja=2022-06-03|dato=2022-04-28|førenamn=Solveig|etternamn=Ruud|språk=no|verk=Aftenposten}}</ref> Velle tok òg flittig i bruk sosiale medium for å nå nye veljarar,<ref name=SNL /> og dobla nesten oppslutnaden FpU hadde ved skulevalet frå 13,9 % (2021) til 26 % (2025).<ref name=TV2 /> I april 2024 stod Velle fram med at han i ein periode av tenåra jamleg nøytte hasj som sjølvmedisinering, hadde nøytt kokain to gongar, og at han og to kameratar vart dømde for oppbevaring av til saman 100 gram hasj.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.vg.no/i/wg61e1|tittel=Simen Velle i FpU forteller om narkodom: – Den største feilen jeg har gjort i mitt liv|vitja=2024-04-30|dato=2024-04-30|førenamn=Martin|etternamn=Lægland|språk=no|verk=VG}}</ref> Velle vart mellom anna rosa for openheita si, og omtala som eit politisk talent.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.vg.no/i/5EVj8e|tittel=Meninger: Hans Petter Sjøli kommenterer: – Simen Velles voksne åpenhet|vitja=2024-04-30|dato=2024-04-30|førenamn=Hans Petter|etternamn=Sjøli|språk=no|verk=VG|sitat=Han er et politisk talent utenom det vanlige.}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Simen Velle|Simen Velle]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. september 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{stortingetbio|SIMVEL}} {{FpU-leiarar}} {{Stortingsrep 2025-2029}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Oslo]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå FrP]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2025-2029]] [[Kategori:Leiarar av Framstegspartiets Ungdom]] [[Kategori:FrP-politikarar i Akershus]] 1hfu45k8q5trisvne1jxn7uhgch2g9f 0 418554 3650703 3570522 2026-04-16T22:46:24Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Loja.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Loja (político 2020).svg]] svg 3650703 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Loja |hovudstad=Loja |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Loja.svg |kart=Mapa de la provincia de Loja (político 2020).svg }} '''Loja''' ([[spansk]] uttale: [ˈlo.xa]) er ein provins som ligg i ''La Sierra''-regionen, lengst sør i høglandet i [[Ecuador]]. Provinsen dekker eit område på 11&nbsp;066 kvadratkilometer. Hovudstaden og største byen er [[Loja]]. Loja grensar mot [[Azuayprovinsen|Azuay]] og [[El Oro-provinsen|El Oro]] i nord, mot [[Zamora Chinchipe-provinsen|Zamora Chinchipe]] i aust og mot [[Peru]] i vest og sør. Provinsen er delt inn i 16 kantonar, den mest folkerike kantonen er Lojakantonen med over 250&nbsp;000 innbyggjarar. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Loja Province|Loja Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 2kw9bvmmqvdzkqwz68f8v4yusmnu3bj 0 418556 3650702 3570529 2026-04-16T22:41:24Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Imbabura.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Imbabura (político 2020).svg]] svg 3650702 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Imbabura |hovudstad=Ibarra |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Imbabura.svg |kart=Mapa de la provincia de Imbabura (político 2020).svg }} '''Imbabura''' ([[spansk]] uttale: [imbaˈβuɾa]) er ein provins som ligg i [[Andesfjella]] i ''La Sierra''-regionen, høglandet i [[Nord-Ecuador]]. Han grensar mot [[Carchiprovinsen|Carchi]] i nord, [[Sucumbíosprovinsen|Sucumbíos]] i aust, mot [[Pichinchaprovinsen|Pichincha]] i sør, og mot [[Esmeraldasprovinsen|Esmeraldas]] i vest. Hovudstaden er [[Ibarra]]. Folket i provinsen snakkar spansk, og ein stor del av folkesetnaden snakkar også [[kichwa]]-varianten av [[quechuaspråk]]et. Toppen av vulkanen Cotacachi har ei høgd av 4&nbsp;944 [[moh.]] er 15 kilometernordaust for byen Cotacachi. Vulkanen ligg i det store Cotacachi Cayapas Ecological Reserve. Vulkanen Imbabura, 4&nbsp;609 moh, ligg også i provinsen. Provinsen er delt inn i 6 kantonar, den mest folkerike kantonen er Ibarrakantonen i nordaust med over 150&nbsp;000 innbyggjarar. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Imbabura Province|Imbabura Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] d0aa1g8im0yi34q05kunmhqmfckptp9 0 418557 3650707 3570535 2026-04-16T23:18:13Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Pichincha.svg]] → [[File:Mapa de la provincia de Pichincha (político 2020).svg]] 3650707 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Pichincha |hovudstad=Quito |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Pichincha.svg |kart=Mapa de la provincia de Pichincha (político 2020).svg }} '''Pichincha''' ([[spansk]] uttale: [piˈtʃintʃa]) er ein provins som ligg i ''La Sierra''-regionen, høglandet i [[Ecuador]]. Han grensar mot [[Imbaburaprovinsen|Imbabura]] i nord, [[Sucumbíosprovinsen|Sucumbíos]] og [[Napoprovinsen|Napo]] i aust, mot [[Cotopaxiprovinsen|Cotopaxi]] og [[Santo Domingo de los Tsáchilas-provinsen|Santo Domingo de los Tsáchilas]] i sør, og mot [[Esmeraldasprovinsen|Esmeraldas]] i vest. Hovudstaden er [[Quito]]. Provinsen er heimstad for mange roseplantasjar, som utgjer hovuddelen av blomsterindustrien i landet.<ref name="ftroseswithaltitude">{{cite news|last1=Conefrey|first1=Mick|title=Roses with altitude: why Ecuador's flower industry stands out (betalingsmur) |url=https://www.ft.com/content/eb5114d6-d846-11e4-ba53-00144feab7de|access-date=29. september 2024|work=Financial Times|date=10. april 2015}}</ref> Provinsen er delt inn i 8 kantonar, den mest folkerike kantonen er Quitokantonen med ca. 2,7 millionar innbyggjarar. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pichincha Province|Pichincha Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] h4a2pfhg5yvjr3437zs2j6m7gcjw5lv 0 418558 3650701 3574696 2026-04-16T22:33:50Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Cotopaxi.svg]] → [[File:Mapa de la provincia de Cotopaxi (político 2020).svg]] 3650701 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Cotopaxi |hovudstad=Latacunga |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Cotopaxi.svg |kart=Mapa de la provincia de Cotopaxi (político 2020).svg }} '''Cotopaxi''' ([[spansk]] uttale: [kotoˈpaksi]) er ein provins som ligg i [[Andesfjella]] i ''La Sierra''-regionen, høglandet i [[Ecuador]]. Han grensar mot [[Pichinchaprovinsen|Pichincha]] i nord, [[Napoprovinsen|Napo]] i aust, mot [[Bolívarprovinsen i Ecuador|Bolívar]] og [[Tungurahuaprovinsen|Tungurahua]] i sør, [[Los Ríos-provinsen|Los Ríos]] og [[Santo Domingo de los Tsáchilas-provinsen|Santo Domingo de los Tsáchilas]] i vest. Hovudstaden er [[Latacunga]]. Provinsen er delt inn i 7 kantonar, den mest folkerike kantonen er Latacungakantonen med over 200&nbsp;000 innbyggjarar. I nordaust, på grensa mot Pichincha, reiser vulkanen [[Cotopaxi]] seg til ei høgd på 5897 meter over havet. Provinsen er prega av [[páramo]]-økosystemet. Dette dominerer også landskapet rundt Laguna de Quilotoa, ein kratersjø i den utdøydde vulkanen med same namn, som ligg i sentrum av provinsen. Vulkanen Illiniza ligg også delvis i Cotopaxiprovinsen. Hovudstaden Latacunga, som ligg på 2850 meters høgd og er utforma etter kolonialt mønster, var allereie før den spanske erobringa eit underliggjande senter mellom Quito, Tomebamba ([[Cuenca]]) og det noverande Peru. Trass i gjentekne alvorlege øydeleggingar som følgje av utbrot frå Cotopaxi, har byen bevart delar av sitt koloniale preg og har fleire representative bygningar frå republikken på 1800-talet, inkludert rådhuset og katedralen. I nærleiken av Latacunga ligg det tidlegare klosteret Tilipulo, som vart grunnlagt av jesuittar på 1700-talet. Klosteret spelte ei stor rolle som planleggingssentrum under frigjeringskrigen. Provinsen Cotopaxi er også kjend for «Mama Negra»-feiringane, der jordas fruktbarheit blir feira. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Provinz Cotopaxi|Provinz Cotopaxi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 0gjutyvgmfu64pecdr44m73ug4qpdjt 0 418560 3650708 3574115 2026-04-16T23:24:56Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Tungurahua.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Tungurahua (político 2020).svg]] svg 3650708 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Tungurahua |hovudstad=Ambato |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Tungurahua.svg |kart=Mapa de la provincia de Tungurahua (político 2020).svg }} '''Tungurahua''' ([[spansk]] uttale: [tuŋɡuˈɾawa]) er ein provins som ligg i [[Andes]] i ''La Sierra''-regionen, sentralt i høglandet i [[Ecuador]]. Han har namn etter vulkanen [[Tungurahua]]. På eit område på rundt 3400 km² bur det omtrent 560 000 menneske. Provinshovudstaden er [[Ambato]]. Ein annan by som er spesielt viktig for turismen, er [[Baños]]. Ved sida av Tungurahua ligg også fjellet Carihuairazo, som er over 5000 meter høgt. Panamericana-vegen går frå nord til sør gjennom provinsen. Han grensar mot [[Cotopaxiprovinsen|Cotopaxi]] i nord, [[Napoprovinsen|Napo]] i nordaust, mot [[Pastazaprovinsen|Pastaza]] og [[Morona Santiago-provinsen|Morona Santiago]] i aust, mot [[Chimborazoprovinsen|Chimborazo]] i sør og mot [[Bolívarprovinsen i Ecuador|Bolívar]] i vest. I den ytre austlege delen av provinsen finst overgangen mellom Andesfjella og [[Amazonasbassenget]]. Med arealet sitt på knapt 3000 km² er Tungurahua den minste av dei ecuadorianske provinsane. Provinsen er delt inn i 9 kantonar, den mest folkerike kantonen er Ambatokantonen med over 370&nbsp;000 innbyggjarar. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Provinz Tungurahua|Provinz Tungurahua]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] mgftrc0ffpp44favz9szmx9dc9967gv 0 418561 3650700 3574116 2026-04-16T22:23:45Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Chimborazo.JPG]] → [[File:Mapa de la provincia de Chimborazo (político 2020).svg]] svg 3650700 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Chimborazo |hovudstad=Riobamba |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Chimborazo.svg |kart=Mapa de la provincia de Chimborazo (político 2020).svg }} '''Chimborazo''' ([[spansk]] uttale: [tʃimboˈɾaso]) er ein provins som ligg i [[Andesfjella]] i ''La Sierra''-regionen, sentralt i høglandet i [[Ecuador]]. Provinsen har namn etter den 6310 meter høge vulkanen [[Chimborazo]]. Han grensar mot [[Tungurahuaprovinsen|Tungurahua]] i nord, [[Napoprovinsen|Napo]] i nordaust, mot [[Morona Santiago-provinsen|Morona Santiago]] i aust, mot [[Cañarprovinsen|Cañar]] i sør og mot [[Bolívarprovinsen i Ecuador|Bolívar]] i vest. Hovudstaden er [[Riobamba]]. Provinsen er delt inn i 10 kantonar, den mest folkerike kantonen er Riobambakantonen med over 225&nbsp;000 innbyggjarar. Forutan Chimborazo ligg også vulkanane El Altar, Cubillín og deler av Sangay, og dessutan Sangay nasjonalpark, i Chimborazoprovinsen. I tillegg er Colta-sjøen (Laguna de Colta) ein del av naturarven i provinsen. Togreisa frå Riobamba via Guamote, «Djevelens nase» (Nariz del Diablo), Alausí, Sibambe, Huigra til Bucay, eller delar av denne ruta, blir rekna som ein turistattraksjon. Tidlegare utgjorde denne strekninga den mest spektakulære delen av jernbanesambandet mellom [[Guayaquil]]-Durán og [[Quito]], men denne blir ikkje lenger betent regelmessig på grunn av jordskred og konkurranse frå bussruter. Panamericana-vegen kryssar provinsen og deler seg frå nord ved Cajabamba i to ruter som begge fører gjennom høglandet og kystsletta til [[Peru]]. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Provinz Chimborazo|Provinz Chimborazo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 0a02ixeynyqy5k5xvo89b1cpxnhzzhu 0 418562 3650699 3570542 2026-04-16T22:19:31Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Cañar.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Cañar (político 2020).svg]] svg 3650699 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Cañar |bilete = Ecuador ingapirca inca ruins.jpg |bilettekst=[[Ingapirca]] |hovudstad=Azogues |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Cañar.svg |kart=Mapa de la provincia de Cañar (político 2020).svg }} '''Cañar''' ([[spansk]] uttale: [kaˈɲaɾ]) er ein provins som ligg i [[Andes]] i ''La Sierra''-regionen, sør i høglandet i [[Ecuador]]. [[Inka]]ruinane [[Ingapirca]] frå 1500-talet, den mest kjende inkabusetjinga i Ecuador og eit produkt av erobringa deira av urfolksgruppa [[Cañari]] ligg i provinsen. Han grensar mot [[Chimborazoprovinsen|Chimborazo]] i nord, [[Morona Santiago-provinsen|Morona Santiago]] i aust, mot [[Azuayprovinsen|Azuay]] i sør og mot [[Guayasprovinsen|Guayas]] i vest. Hovudstaden er [[Azogues]]. Provinsen er delt inn i 7 kantonar, den mest folkerike kantonen er Azogueskantonen med over 85&nbsp;000 innbyggjarar. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cañar Province|Cañar Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 7gvv8mxzel7rjbqu5g3og914pwanwuf 0 418563 3650695 3570738 2026-04-16T22:06:54Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Azuay.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Azuay (político 2020).svg]] svg 3650695 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Azuay |hovudstad=Cuenca |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Azuay.svg |kart=Mapa de la provincia de Azuay (político 2020).svg |bilete=Ama la Vida - Flickr - AR PN ANDES15 CUENCA TV 022 (14584742390).jpg |bilettekst=Frå [[Cuenca]] }} '''Azuay''' ([[spansk]] uttale [{{IPA|aˈswaj}}]) er ein provins som ligg i [[Andesfjella]] i ''La Sierra''-regionen, sør i høglandet i [[Ecuador]]. Provinsen dekker eit område på 8&nbsp;171 kvadratkilometer. Hovudstaden er og største byen er [[Cuenca]]. Han ligg i det sørlege sentrumet av Ecuador i høglandet. Fjella når 4500 m over havet i [[nasjonalparken El Cajas]]. Panamerican Highway går gjennom provinsen. Cuenca er knytt til nasjonale flygingar frå [[Quito]] og [[Guayaquil]]. Azuay har det største [[vasskraftverk]]et i landet, ved elva Paute. Azuay grensar mot [[Cañarprovinsen|Cañar]] i nord, [[Morona Santiago-provinsen|Morona Santiago]] i aust, mot [[El Oro-provinsen|El Oro]], [[Lojaprovinsen|Loja]] og [[Zamora Chinchipe-provinsen|Zamora Chinchipe]] i sør og mot [[Guayasprovinsen|Guayas]] i vest. Provinsen er delt inn i 15 kantonar, den mest folkerike kantonen er Cuencakantonen med over 625&nbsp;000 innbyggjarar. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Azuay Province|Azuay Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 743sny1rivmpwepuvlv9k0hqbwndbtl 0 418571 3650696 3571256 2026-04-16T22:10:52Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Bolívar.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Bolívar (político 2020).svg]] svg 3650696 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Bolívar |hovudstad=Guaranda |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Bolívar.svg |kart=Mapa de la provincia de Bolívar (político 2020).svg }} '''Bolívarprovinsen''' ([[spansk]]: Provincia de Bolívar) er ein provins i republikken Ecuador. Han ligg i den vestlege delen av [[Andes]]fjella og har eit areal på rundt 4000 km² med omtrent 200 000 innbyggjarar. Hovudstaden er [[Guaranda]]. Provinsen er oppkalla etter frigjeringshelten [[Simón Bolívar]]. == Plassering og geografi == Provinsen Bolívar ligg i den vestlege delen av sentrale Ecuador, på den vestlege skråninga av Andesfjella. Han grensar til [[Cotopaxiprovinsen]] i nord, [[Tungurahuaprovinsen]] og [[Chimborazoprovinsen]] i aust, Chimborazo og [[Guayasprovinsen]] i sør, og [[Los Ríos-provinsen|Los Ríos]] i vest. Terrenget i Bolívar, som er ein av dei minste provinsane, er prega av eit ujamn landskap med høgder frå 300 til 4000 meter. Høgda stig generelt frå kystsletta i vest, som startar ved grensa til Los Ríos, mot Andesfjellas vestlege kjede (nær Chimborazo, som delvis ligg i provinsen). Det meste av provinsen er prega av Chimbo-dalen, som strekkjer seg frå nord til sør, mellom hovudkjeda av Andesfjella (nær Chimborazo) og ei mindre fjellkjede i vest. Den vestlege delen av provinsen fell bratt frå denne mindre fjellkjeda og går over i kystsletta ved grensa til Los Ríos. Det høgaste fjellet i provinsen er Chuquinac, 4011 moh. Klimaet i den austlege, høgareliggjande delen er kjølig og fuktig, medan det i den vestlege, lågare delen er mildt og svært fuktig. Gjennomsnittstemperaturen i provinsen er 13,5°C. == Historie == Historisk vart området der provinsen ligg, kjent som regionen til chimbosfolket, som hadde tette band til puruháfolket. I 1534 grunnla [[Sebastián de Belalcázar]] den administrative eininga Corregimiento Chimbo. Etter sjølvstendet i 1820 vart området omgjort til kantonen Guaranda under provinsen Chimborazo, i samsvar med lova om territoriell organisering i [[Gran Colombia]] frå 1824. Denne statusen heldt også fram etter at Ecuador lausreiv seg frå Gran-Colombia i 1830. I 1860 vart kantonen Guaranda, saman med den nyleg oppretta kantonen Chimbo, skilt frå Chimborazo og innlemma i den nye provinsen Los Ríos. I 1884 vart provinsen Bolívar oppretta som ei hyllest til Simón Bolívar, og dei opphavlege kantonar var Guaranda, Chimbo og San Miguel. == Økonomi og infrastruktur == Dei viktigaste næringssektorane i provinsen er [[landbruk]], inkludert dyrking av [[mais]], [[bønner]], [[bananar]], [[appelsinar]], [[kakao]], [[kaffi]], [[poteter]] og [[grønsaker]], som hovudsakleg blir drivne i små familiebruk, og dessutan husdyrhald. Dei fleste verksemder i provinsen er agroindustrielle: I kantonen Caluma finst det ei sitronpresse, og i Salinas blir det produsert ost. Balzapamba er kjent for keramikken og bearbeidinga si av appelsinar, medan San José de Chimbo er kjend for gitarbyggjarane sine. Provinsen har eit universitet i Guaranda. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Provinz Bolívar (Ecuador)|Provinz Bolívar (Ecuador)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 5yia3mafcwefjfxx221v9oi24d5aj2b 3650727 3650696 2026-04-17T06:44:01Z Ranveig 39 +Bilde 3650727 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Bolívar |bilete=Ama la Vida - Flickr - San Miguel de Chimbo (8227393804).jpg |bilettekst=Chimbo i Bolívarprovinsen. |hovudstad=Guaranda |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Bolívar.svg |kart=Mapa de la provincia de Bolívar (político 2020).svg }} '''Bolívarprovinsen''' ([[spansk]] {{lang|es|Provincia de Bolívar}}) er ein provins i republikken Ecuador. Han ligg i den vestlege delen av [[Andes]]fjella og har eit areal på rundt 4000 km² med omtrent 200 000 innbyggjarar. Hovudstaden er [[Guaranda]]. Provinsen er oppkalla etter frigjeringshelten [[Simón Bolívar]]. == Plassering og geografi == Provinsen Bolívar ligg i den vestlege delen av sentrale Ecuador, på den vestlege skråninga av Andesfjella. Han grensar til [[Cotopaxiprovinsen]] i nord, [[Tungurahuaprovinsen]] og [[Chimborazoprovinsen]] i aust, Chimborazo og [[Guayasprovinsen]] i sør, og [[Los Ríos-provinsen|Los Ríos]] i vest. Terrenget i Bolívar, som er ein av dei minste provinsane, er prega av eit ujamn landskap med høgder frå 300 til 4000 meter. Høgda stig generelt frå kystsletta i vest, som startar ved grensa til Los Ríos, mot Andesfjellas vestlege kjede (nær Chimborazo, som delvis ligg i provinsen). Det meste av provinsen er prega av Chimbo-dalen, som strekkjer seg frå nord til sør, mellom hovudkjeda av Andesfjella (nær Chimborazo) og ei mindre fjellkjede i vest. Den vestlege delen av provinsen fell bratt frå denne mindre fjellkjeda og går over i kystsletta ved grensa til Los Ríos. Det høgaste fjellet i provinsen er Chuquinac, 4011 moh. Klimaet i den austlege, høgareliggjande delen er kjølig og fuktig, medan det i den vestlege, lågare delen er mildt og svært fuktig. Gjennomsnittstemperaturen i provinsen er 13,5°C. == Historie == Historisk vart området der provinsen ligg, kjent som regionen til chimbosfolket, som hadde tette band til puruháfolket. I 1534 grunnla [[Sebastián de Belalcázar]] den administrative eininga Corregimiento Chimbo. Etter sjølvstendet i 1820 vart området omgjort til kantonen Guaranda under provinsen Chimborazo, i samsvar med lova om territoriell organisering i [[Gran Colombia]] frå 1824. Denne statusen heldt også fram etter at Ecuador lausreiv seg frå Gran-Colombia i 1830. I 1860 vart kantonen Guaranda, saman med den nyleg oppretta kantonen Chimbo, skilt frå Chimborazo og innlemma i den nye provinsen Los Ríos. I 1884 vart provinsen Bolívar oppretta som ei hyllest til Simón Bolívar, og dei opphavlege kantonar var Guaranda, Chimbo og San Miguel. == Økonomi og infrastruktur == Dei viktigaste næringssektorane i provinsen er [[landbruk]], inkludert dyrking av [[mais]], [[bønner]], [[bananar]], [[appelsinar]], [[kakao]], [[kaffi]], [[poteter]] og [[grønsaker]], som hovudsakleg blir drivne i små familiebruk, og dessutan husdyrhald. Dei fleste verksemder i provinsen er agroindustrielle: I kantonen Caluma finst det ei sitronpresse, og i Salinas blir det produsert ost. Balzapamba er kjent for keramikken og bearbeidinga si av appelsinar, medan San José de Chimbo er kjend for gitarbyggjarane sine. Provinsen har eit universitet i Guaranda. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Provinz Bolívar (Ecuador)|Provinz Bolívar (Ecuador)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 33heapwe7yq63ioyd94i1mh7kx750ua 0 419086 3650706 3573712 2026-04-16T23:03:37Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Morona Santiago.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Morona Santiago (político 2020).svg]] svg 3650706 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Morona Santiago |hovudstad=Marcas |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Morona Santiago.svg |kart=Mapa de la provincia de Morona Santiago (político 2020).svg }} '''Morona Santiago''' ([[spansk]] uttale [{{IPA|moˈɾona sanˈtjaɣo}}]) er ein provins som ligg sør i ''Oriente'', den austre delen av [[Ecuador]] som òg er ein del av [[Amazonasbassenget]] i [[Sør-Amerika]]. Han har over 190&nbsp;000 innbyggjarar fordelte på eit areal på omtrent 24&nbsp;000 km². Hovudstaden er [[Macas]]. Provinsen er oppkalla etter elvane Río Morona og Río Santiago, som er sideelvar til [[Amazonaselva]], eller etter to kantonar som ber namnet til elvane. == Plassering == Provinsen Morona Santiago ligg søraust i Ecuador og strekkjer seg frå dei austlege skråningane av [[Andesfjella]] til låglandet i Amazonas. Han grensar i nord til [[Tungurahuaprovinsen]], i nordaust og aust til [[Pastazaprovinsen|Pastaza]], i søraust og sør til grensa mot [[Loreto-regionen]] i [[Peru]] som er fastsett i Rio de Janeiro-protokollen og seinare avtalar, i sørvest til [[Zamora-Chinchipe-provinsen|Zamora-Chinchipe]] og i vest til andesprovinsane [[Azuayprovinsen|Azuay]], [[Cañarprovinsen|Cañar]] og [[Chimborazoprovinsen|Chimborazo]]. == Geografi == Den vestlege delen av Morona Santiago-provinsen ligg mellom dei austlege skråningane av Andesfjella og ulike subandinske fjellkjeder, inkludert Cordillera del Cóndor i sør, som har vore åstad for grensekrigar og kamphandlingar mellom Ecuador og Peru tre gonger (1941, 1981 og 1995). Dei siste grensesteinane vart sette her først i 1999. Det høgaste fjellet i provinsen er den aktive [[vulkanen Sangay]] på 5230 moh. Han ligg i [[Sangay nasjonalpark]], som provinsen deler med provinsane Tungurahua og Chimborazo, og som er på [[UNESCO si verdsarvsliste]]. I tillegg til naturvenleik finst det her også leivningar av pyramidar bygde i andre halvdel av det fjerde tusenåret f.Kr. Det meste av provinsen består likevel av ei skogkledd slette gjennomskåret av mange elvar som har utspringet sitt i fjella og renn ut i Amazonas og sideelvar. I tillegg til dei namngjevande elvane Río Morona og Río Santiago, renn mellom anna Río Palora og Río Bobonaza gjennom provinsen. Elvane Río Upano, Río Paute og Río Zamora er kjelder til Río Santiago, medan [[Río Pastaza]] utgjer grensa til provinsen Pastaza i nordaust. Klimaet i regionen er varmt og fuktig. I tillegg til hovudstaden Macas, er andre vektige byar i provinsen Sucúa, eit senter for urfolksgruppene shuar og achuar, og gualaquiza. Provinsen er delt inn i 12 kantonar, den mest folkerike kantonen er Morona sentralt i provinsen med rundt 55&nbsp;000 innbyggjarar. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Provinz Morona Santiago|Provinz Morona Santiago]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 11. oktober 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 40jwk87025ofqdrbdhpekj2lolkoh62 0 419088 3650709 3573670 2026-04-16T23:30:03Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Zamora Chinchipe.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Zamora Chinchipe (político 2020).svg]] svg 3650709 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Zamora Chinchipe |hovudstad=Zamora |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Zamora Chinchipe.svg |kart=Mapa de la provincia de Zamora Chinchipe (político 2020).svg }} '''Zamora Chinchipe''' ([[spansk]] uttale [{{IPA|saˈmoɾa tʃinˈtʃipe}}]) er ein provins i [[Ecuador]]. Han dekkjer eit areal på rundt 10&nbsp;600&nbsp;km² og har omtrent 110&nbsp;000 innbyggjarar. Hovudstaden er [[Zamora]], men den største byen og handelssenteret er [[Yantzaza]]. == Plassering == Provinsen ligg søraust i Ecuador, i ''Oriente'', den ecuadorianske delen av Amazonaslåglandet. Han grensar i vest til provinsen [[Lojaprovinsen|Loja]], i nordvest til [[Azuayprovinsen|Azuay]], i nord til [[Morona-Santiago-provinsen|Morona-Santiago]], og i aust og sør til [[Peru]]. == Næringsliv == Dei fleste innbyggjarane i Zamora Chinchipe lever av jordbruk. I tillegg er tropisk tømmerhogst ein viktig aktivitet. Kunsthandverk har også eit nærvær i regionen. Spesielt kantonen Zamora er kjend for dei rike gullførekomstane sine, som har vore utnytta sidan gammalt av. Gull blir framleis vunne ut i nokre gruver, til dømes Nambija, men ved bruk av heller gammaldagse metodar. == Historie == Provinshovudstaden Zamora vart grunnlagd i 1550 av Alonso de Mercadillo, som også grunnla byen [[Loja]]. Provinsen Zamora Chinchipe vart danna frå provinsen Oriente, som vart grunnlagt i 1911, eller frå provinsen Santiago-Zamora, som vart skilt ut frå Oriente i 1920. Den 10. november 1953 vart Santiago-Zamora delt i to provinsar. Den nordlege delen vart til provinsen Morona Santiago med hovudstaden Macas, medan den sørlege delen vart til Zamora Chinchipe. På grunn av plasseringa ved grensa mot Peru har den austlege delen av provinsen vore åstad for fleire konfliktar mellom dei to nabolanda. Spesielt Cordillera del Cóndor var eit konfliktområde under den peruansk-ecuadorianske grensekrigen i 1981. Provinsen er delt inn i 9 kantonar, den mest folkerike kantonen er Zamora med over 30&nbsp;000 innbyggjarar. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Provinz Zamora Chinchipe|Provinz Zamora Chinchipe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 11. oktober 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] nf5toqr2l0lwpxmqevxk9blrov6b05p 0 419118 3650705 3573779 2026-04-16T22:59:28Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Manabí.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Manabí (político 2020).svg]] svg 3650705 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Manabí |hovudstad=Portoviejo |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Manabí.svg |kart=Mapa de la provincia de Manabí (político 2020).svg }} '''Manabí''' ([[spansk]] uttale [{{IPA|manaˈβi}}]) er ein provins i [[Ecuador]]. Han har eit areal på rundt 19&nbsp;400 kvadratkilometer og omtrent 1,6 millionar innbyggjarar ifølgje folketeljinga i 2022. Provinsen ligg i kystregionen av Ecuador ved [[Stillehavet]]. Hovudstaden er [[Portoviejo]]. Andre viktige byar inkluderer marinestasjonen [[Manta]], Montecristi og Bahía de Caráquez. Provinsen er delt inn i 22 kantonar, den mest folkerike kantonen er kantonen Portoviejo med ca. 323&nbsp;000 innbyggjarar per 2022. == Geografi == Manabíprovinsen ligg i det nordvestlege Ecuador ved Stillehavskysten. Han grensar i nord til [[Esmeraldasprovinsen]], i aust til provinsane [[Santo Domingo de los Tsáchilas-provinsen|Santo Domingo de los Tsáchilas]], [[Los Ríos-provinsen|Los Ríos]] og [[Guayasprovinsen|Guayas]], i sør også til provinsane Guayas og [[Santa Elena-provinsen|Santa Elena]], og i vest til [[Stillehavet]]. Manabí har mange strender, særleg rundt Manta, Bahía de Caráquez og mellom San Vicente og Canoa, som er spesielt populære blant lokale turistar. I den sørlege delen av provinsen, rundt Puerto López, ligg Machalilla nasjonalpark, som dekkjer 40&nbsp;000 hektar kystlinje og tropisk skog. I tillegg finst arkeologiske utgravingsstader, hovudsakleg frå manta-kulturen frå det 6. til det 16. hundreåret. Det er også funn frå eldre kulturar, som chorrera- og cachalilla-kulturane (2. og 1. tusenår f.Kr.) og calango-kulturen 3. tusenår f.Kr. == Økonomi og infrastruktur == Manabíprovinsen er som alle kystprovinsar i Ecuador, landbruksdominert. Han er den viktigaste [[kaffi]]dyrkingsregionen i landet. I tillegg blir [[kakao]] dyrka, [[bananar]], [[mais]], [[ris]], [[bomull]] og mange tropiske frukter (som [[melon]]ar, [[papaya]] og [[ananas]]). Det blir også drive med husdyrhald med [[storfe]]. Langs kysten finst fiskeri, og i dei nordlege delane av provinsen driftast det også rekeoppdrett. I Montecristi, Jipijapa og områda rundt blir det fletta såkalla [[panamahatt]]ar, kjent som ''sombrero de paja toquilla'', som blir eksporterte til heile verda. Manta er ein av dei viktigaste hamnebyane i landet og også ein base for Ecuadors marine. Byen var tidlegare staden for ein amerikansk militærbase, Manta Air Base, ved den internasjonale flyplassen i Manta, som vart brukt under delar av Plan Colombia. Under den tidlegare presidenten Rafael Correa vart Manta Air Base stengt og tilbakeført til det ecuadorianske luftforsvaret. == Historie == I førkolumbiansk tid var Manabíprovinsen heimstad for Manta- og Cara-riket. Manta-riket låg i sør (omkring det som i dag er Manta, tidlegare kjent som Jocay), medan Cara-riket låg i nord, omkring Bahía de Caráquez, og strekte seg inn i det som i dag er [[Pichinchaprovinsen]]. Manta-folket, som hadde riket sitt frå ca. 500 e.Kr. fram til den spanske erobringa (omtrent 1535), var framifrå sjøfararar som på store flåtar reiste heilt til dagens Peru og Panama. Det finst til og med indikasjonar på reiser til Mexico og Chile. Under spansk kolonistyre var området som i dag utgjer provinsen, ein del av Real Audiencia de Quito. I oktober 1820 erklærte og oppnådde byane i dagens Manabí-provins gradvis sjølvstende og vart deretter ein del av Stor-Colombia. Den 2. august 1822 grunnla Simón Bolívar provinsen Portoviejo i Departamento de Sur (dagens Ecuador) i Stor-Colombia. Denne vart likevel styrt frå [[Guayaquil]]. Med lova om den territoriale inndelinga av Stor-Colombia den 25. juni 1824 vart Manabíprovinsen formelt skipa, og han omfatta kantonane Portoviejo, Montecristi og Jipijapa. Han tilhøyrde, som Guayasprovinsen, Departamento Guayaquil. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen er ei omsetjing av «[[:de:Provinz Manabí|Provinz Manabí]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 13. oktober 2024.'' {{refslutt}} {{Kjelder manglar}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] fq92z6lx047bojx7hhhv4tyfqerfu11 0 419323 3650704 3574700 2026-04-16T22:53:54Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Los Ríos.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Los Ríos (político 2020).svg]] svg 3650704 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Los Ríos |hovudstad=Babahoyo |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Los Ríos.svg |kart=Mapa de la provincia de Los Ríos (político 2020).svg }} '''Los Ríos''' ([[spansk]] uttale [{{IPA|los ˈri.os}}]; ''rio'' = [[elv]]) er ein [[Provinsar i Ecuador|provins]] i [[Ecuador]]. Han ligg i låglandet av Ecuador, på vestside av [[Andes]] og er prega av eit vassrikt elvenettverk, med elvar som har utspringet sitt i vestlege skråningar av Andesfjella og er kjelder og sideelvar til [[Guayaselva]]. Los Ríos har rundt 900&nbsp;000 innbyggjarar på eit område på cirka 7200 km². Hovudstaden er [[Babahoyo]]. == Plassering og geografi == Los Ríos ligg i kystregionen i vestlege Ecuador, og strekkjer seg nord-sør i landets sentrale del. Provinsen grensar i sør og vest til [[Guayasprovinsen|Guayas]], i nord til [[provinsen Santo Domingo de los Tsáchilas]] og i aust til provinsane [[Cotopaxiprovinsen|Cotopaxi]] og [[Bolívarprovinsen i Ecuador|Bolívar]]. Provinsen ligg i kystlåglandet, så det meste av Los Ríos er lågtliggande. I nordaust finst nokre fjell- og åskjeder som når opp til 2000 meter, som er forløparar til Andesfjella. Klimaet er tropisk, med ein årleg gjennomsnittstemperatur på rundt 23 °C og små sesongmessige variasjonar. Frå juni til desember er klimaet tørt og kjøligare (sommar), medan det frå desember til juni er regntid og varmare (vinter). Størstedelen av provinsen består av fuktig savanne, og det finst også tropisk regnskog i Los Ríos. Det omfattande elvenettverket, som har gjeve namn til provinsen, gjorde området til eit viktig handelssenter allereie før kolonitida. Takka vere det vassrike området og dei mange elvane er Los Ríos ein av dei mest fruktbare provinsane i Ecuador for tropisk landbruk. Hovudelva er Río Babahoyo, som blir danna ved samløpet av elvane Río Catarama og Río San Pablo i hovudstaden i provinsen Babahoyo. På sin veg mot kysten får Río Babahoyo vatn frå mange andre elvar (m.a. Río Vinces, Río Jujan og Río Yaguachi) før han møter Río Daule ved [[Guayaquil]] og saman dannar [[Río Guayas]], som renn ut i [[Guayaquilbukta]] 50 kilometer lenger ned. Forutan Babahoyo er [[Quevedo]], Vinces og San Jacinto de Buena Fe dei største byane i provinsen. Quevedo er den mest folkerike byen i provinsen, med ein stor del kinesiske innvandrarar. Byen er eit handels- og transportknutepunkt mellom høglandet i Andes og kysten. == Økonomi og infrastruktur == Landbruket er den viktigaste næringsvegen i Los Ríos. Provinsen er den største produsenten av [[kakao]] i Ecuador og den nest største produsenten av [[kaffi]]. I tillegg blir mellom anna dyrka [[bananar]], oljepalmar og pasjonsfrukt (maracuja). [[Tømmerhogst]] er også ei viktig næring, men ho har ført til avskoging av tropiske skogar. Dei viktigaste industrielle sektorane inkluderer papirproduksjon, møbelproduksjon og landbruksindustri. I tillegg til dette er [[kunsthandverk]] som korgfletting og ulike typar lågtlønt servicearbeid grunnlaget for levebrødet til mange menneske. == Historie == Området som i dag utgjer provinsen, var eit sentrum for [[chorrerakulturen]], som blir datert til ca. 1500–500 f.Kr. Kulturen har fått namnet sitt etter den første viktige funnstaden for artefaktar, Hacienda Chorrera. Spor etter [[valdiviakulturen]] er også funne her. På tidspunktet for den spanske koloniseringa var området budd i av stammar frå babas og babahoyos, som blir rekna som ein del av huancavilca-folket. Den noverande provinsen fekk det endelege sjølvstendet sitt i 1822, og Babahoyo og Baba vart, i samsvar med lova om territorial inndeling av [[Stor-Colombia]] frå 1824, kantonar i provinsen Guayaquil i dagens Guayasprovins). Den 6. oktober 1860 vart den nye provinsen oppretta, med dagens Babahoyo som hovudstad. Nokre få år seinare brann hovudstaden ned, som då hovudsakleg bestod av hus laga av tre og siv, og i 1869 vart byen gjenoppbygd på motsett side av Babahoyo-elva. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen er ei omsetjing av «[[:de:Provinz Los Ríos|Provinz Los Ríos]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. oktober 2024.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2024}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] mjrafrmsp3gpyhbg2gcw4baonq7kwnm 0 419324 3650710 3574925 2026-04-16T23:41:10Z Milenioscuro 40681 svg 3650710 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Santo Domingo de los Tsáchilas |hovudstad=Santo Domingo de los Colorados |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Santo Domingo de los Tsáchilas.svg |kart=Mapa de la provincia de Santo Domingo de los Tsáchilas (político 2020).svg }} '''Santo Domingo de los Tsáchilas''' ([[spansk]] uttale [{{IPA|ˌsanto ðoˈmiŋgo ðe los ˈtsatʃilas}}]) er ein [[Provinsar i Ecuador|provins]] i [[Ecuador]]. Hovudstaden er [[Santo Domingo de los Colorados]]. Provinsen har omtrent 490 000 innbyggjarar per 2022. Namnet kjem frå hovudstaden og [[urfolk]]et som blir kalla ''tsáchila'', som på spansk også blir kalla ''colorados''. == Geografi == Provinsen ligg i overgangsområdet mellom den vestlege skråninga av [[Andes]] og kystregionen i det sentrale nordvestlege Ecuador. Vegetasjonen er prega av tropiske regnskogar og tidlegare regnskogområde som i dag blir brukte til storfedrift eller som banan- eller oljepalmeplantasjar. Provinsen grensar i nord og aust til [[Pichinchaprovinsen|Pichincha]], i nordvest til [[Esmeraldasprovinsen|Esmeraldas]], i vest til [[Manabíprovinsen|Manabí]], i sør til [[Los Ríos-provinsen|Los Ríos]] og i søraust til [[provinsen Cotopaxi]]. == Historie == Santo Domingo de los Tsáchilas vart oppretta i 2007 med kantonen Santo Domingo de los Colorados som ein av to kantonar. Kantonen Santo Domingo de los Colorados, oppretta i 1967 som den vestlegaste kantonen i provinsen Pichincha, vart skilt ut frå Pichincha. Den andre kantonen i Santo Domingo de los Tsáchilas, La Concordia, var skilt ut frå Esmaralda. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen er ei omsetjing av «[[:de:Provinz Santo Domingo de los Tsáchilas|Provinz Santo Domingo de los Tsáchilas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. oktober 2024.'' {{refbetre|dato=2024}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] m308833jftd26l2iojjicurs4giaiuk 0 419326 3650711 3574924 2026-04-16T23:44:48Z Milenioscuro 40681 ([[c:GR|GR]]) [[File:Cantones de Santa Elena.png]] → [[File:Mapa de la provincia de Santa Elena (político 2020).svg]] svg 3650711 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Santa Elena |hovudstad=Santa Elena |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Santa Elena.svg |kart=Mapa de la provincia de Santa Elena (político 2020).svg }} '''Santa Elena''' ([[spansk]] uttale [{{IPA|ˌsanta eˈlena}}]) er ein [[Provinsar i Ecuador|provins]] i [[Ecuador]], oppretta 7. november 2007. Han består av dei tre kantonane Santa Elena, Salinas og La Libertad, som tidlegare tilhøyrde [[provinsen Guayas]]. Hovudstaden er [[Santa Elena]]. Provinsen har eit [[oljeraffineri]], ein [[flyplass]], ei [[hamn]] og omfattande [[turistinfrastruktur]], spesielt i badebyen [[Salinas]]. == Geografi == Provinsen Santa Elena ligg lengst vest i Ecuador, sentralt plassert i nord-sør-retning på [[Santa Elena-halvøya]], som strekkjer seg frå fastlandet av Ecuador ut i [[Stillehavet]]. Klimatisk er halvøya ei forlenging av kystørkenen nordvest i [[Peru]]. Klimaet er derfor hovudsakleg tørt og varmt. Provinsen grensar i sør til [[Guayaquilbukta]], i vest til det opne Stillehavet, i nord til [[Manabíprovinsen|Manabí]] og i aust til «moderprovinsen» Guayas. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen er ei omsetjing av «[[:de:Provinz Santa Elena|Provinz Santa Elena]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. oktober 2024.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2024}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 9921kuof1nug42seqy358fr1pdz9061 0 429564 3650673 3647707 2026-04-16T17:08:01Z Ranveig 39 Gjennomgang 3650673 wikitext text/x-wiki {{infoboks adeleg}} '''Prinsesse Irene av Hellas og Danmark'''{{efn|gresk Ειρήνη, romanisert: Iríni}} ({{datoar}}) var det yngste barnet og den andre dottera til kong Paul av Hellas og kona hans, dronning Frederika. Ho var yngre syster til dronning [[Sofía av Spania (1938)|Sofía av Spania]] og kong [[Konstantin II av Hellas]]. På 1960-talet hadde ho ein kort karriere som profesjonell pianist. Frå 1981 og fram til ho døydde, budde Irene fast i [[Spania]], der ho vart ein del av den vidare spanske kongefamilien som syster til dronning Sofía, ein familie ho stod svært nær. I 2018 gav ho avkall på det greske statsborgarskapet sitt og fekk spansk statsborgarskap. == Tidleg liv == Irene vart fødd 11. mai 1942 i [[Cape Town]] i [[Sør-Afrika|Den sørafrikanske unionen]], der foreldra hennar levde i eksil på grunn av den tyske invasjonen av Hellas under den [[andre verdskrigen]].<ref name="hola1">{{cite news |first=Beatriz|last=Castrillo|title=Queen Sofia loses her 'inseparable' sister: Princess Irene of Greece dies at 83 after a life of quiet devotion |url=https://www.hola.com/us/royals/20260115878129/princess-irene-of-greece-dies-at-83-queen-sofias-inseparable-sister/ |access-date=15. januar 2026 |work=[[¡Hola!]] |date=15. januar 2026}}</ref><ref name="vanity">{{cite news |last=Hernández |first=Nuria |title=Irene de Grecia y su infancia feliz entre Sudáfrica y Grecia: juegos infantiles con sus hermanos en Ciudad del Cabo, pasión por el piano y un internado alemán que marcó su adolescencia |url=https://www.revistavanityfair.es/articulos/irene-de-grecia-y-su-infancia-feliz-entre-sudafrica-y-grecia-juegos-infantiles-con-sus-hermanos-en-ciudad-del-cabo-pasion-por-el-piano-y-un-internado-aleman-que-marco-su-adolescencia |access-date=15. januar 2026 |work=[[Vanity Fair (magazine)|Vanity Fair]] |language=es|date=15. januar 2026 |trans-title=Irene of Greece and her happy childhood between South Africa and Greece: playing with her brothers in Cape Town, a passion for the piano, and a German boarding school that shaped her teenage years.}}</ref><ref name="people">{{cite news |last1=Henni |first1=Janine |title=Queen Sofia of Spain's Sister, Princess Irene of Greece, Dies at 83 |url=https://people.com/princess-irene-greece-dies-age-83-11885955 |access-date=16. januar 2026 |work=[[People (magazine)|People]] |date=15. januar 2026}}</ref> Ho var den yngste dottera til Paul, kronprins av Hellas (seinare kong Paul), og kona hans, Frederika av Hannover.<ref name="people" /><ref name="hola1"/> Ho vart døypt tre veker etter fødselen i den leigde bustaden til foreldra i Claremont av metropolitten for det heilage erkebispedømet Johannesburg og Pretoria, og fekk namn etter tanta si på farssida, prinsesse Irene, hertuginne av Aosta.<ref name="vanity"/><ref name="pathe">{{cite web|title=Royal Baby Christened 1942|url=https://www.britishpathe.com/video/royal-baby-christened/query/Royal+Baby+Christened|website=British Pathé|access-date=18. desember 2022|archive-date=18. desember 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20221218021615/https://www.britishpathe.com/video/royal-baby-christened/query/Royal+Baby+Christened|url-status=live}}</ref> Ho hadde ti fadrar, mellom dei general [[Jan Smuts]], lady Katherine Brandram (tante på farssida), kong [[Georg II av Hellas]] (onkelen hennar), dronning [[Mary av Storbritannia]] og [[Marina, hertuginne av Kent|Marina, hertuginna av Kent]] (eit syskenbarn av faren).<ref name="pathe"/><ref name="vanity"/> I 1944 flytta familien til [[Egypt]] og vende tilbake til Hellas i 1946 etter at det greske monarkiet vart stadfesta gjennom folkerøysting under onkelen hennar, kong Georg II.<ref name="people" /><ref name="hola2">{{cite news |last1=Acosta |first1=Sira |title=Así fue la vida atípica de la hermana de la reina Sofía, una princesa fuera de lo común |url=https://www.hola.com/realeza/casa_espanola/20260115708653/irene-grecia-fallece-biografia-fotos/ |access-date=16. januar 2026 |work=¡Hola! |date=15. januar 2026 |language=es |trans-title=Such was the unusual life of Queen Sofía's sister, an extraordinary princess.}}</ref> I 1947 vart far hennar konge av hellenarane etter at broren hans døydde.<ref name="hola2" /><ref name="vanity"/> Irene fekk skulegang ved Arsákeion-skulen på [[Psykhikó]]-palasset i Hellas og ved Schule Schloss Salem i [[Baden-Württemberg]] i [[Tyskland]].<ref name="thema" /><ref name="Telegraph">{{cite news |title=Princess Irene of Greece, concert pianist, devotee of Indian philosophy and humanitarian |url=https://www.telegraph.co.uk/obituaries/2026/01/15/princess-irene-greece-concert-pianist-royal-spain/ |access-date=15. januar 2026 |work=The Telegraph |date=15. januar 2026}}</ref><ref name="hola2" /> Irene byrja å spele piano i 1962. Ho var elev av konsertpianisten [[Gina Bachauer]] og vart sjølv profesjonell konsertpianist. Saman med Bachauer drog ho på turné i USA i 1967, og i juni 1969 spelte ho i [[Royal Festival Hall]] i [[London]] saman med Cincinnati Symphony Orchestra.<ref name="Telegraph"/> Som ung kvinne vart Irene kurtisert av prins Michel, greve av Évreux, ein yngre son av den orléanistiske tronpretendenten Henri, greve av Paris, fram til han møtte og seinare gifta seg med ei fransk adelskvinne utan samtykke frå faren i 1967.<ref name = "mundo">Herrero, Nieves. ''[http://www.elmundo.es/suplementos/magazine/2009/523/1254329765.html Beatriz de Orleans] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141215013835/http://www.elmundo.es/suplementos/magazine/2009/523/1254329765.html |date=15. desember 2014 }}'', El Mundo Magazine. 4. oktober 2009</ref><ref name=pdm>Philippe de Montjouvent. ''Le Comte de Paris et sa Descendance''. Editions du Chaney, 1998, Charenton, France. s. 21, 23–26, 34–36, 40–41, 187, 197, 310, 313, 467-468. (fransk) {{ISBN|2-913211-00-3}}.</ref> Ho vart òg nemnd som ei mogleg brur for kronprins [[Harald V av Noreg|Harald av Noreg]] (seinare kong Harald V), som i 1968 gifta seg med [[Sonja av Noreg|Sonja Haraldsen]].<ref name="Telegraph"/> Irene var ei av brudejentene i bryllaupet mellom den spanske prins [[Juan Carlos I av Spania|Juan Carlos]] og prinsesse [[Sofía av Spania (1938)|Sofía]] i 1962.<ref name="hola2" /> Broren hennar, [[Konstantin II av Hellas|Konstantin]], vart konge i 1964 etter faren sin død.<ref name="hola2" /> Mellom faren sin død og fødselen til niesa hennar, prinsesse [[Alexia av Hellas og Danmark|Alexia]], var Irene presumptiv arving til den greske trona.<ref name="hola2" /> == Eksil og seinare liv == [[Fil:Prince-Juan-Carlos-of-Spain-and-Princess-Sophia-of-Greece-391749514064.jpg|mini|Prinsesse Irene (i midten) i bryllaupet mellom Juan Carlos og Sofía i 1962]] [[Fil:Aankomst_Grieks_Koninklijk_paar_op_Schiphol,_v.l.n.r._prins_Bernhard_,_Koning_Co,_Bestanddeelnr_918-8594_(cropped).jpg|mini|Irene i 1966]] Etter at broren hennar vart avsett under oberstkuppet 21. april 1967, flytta Irene og den kongelege familien til [[Italia]] etter Konstantin sitt mislukka motkupp mot juntaen.<ref name="hola2" /> Irene budde saman med mora si i [[Roma]].<ref name="hola2" /> Seinare flytta dei til [[India]], der mor og dotter dyrka interessa si for hinduistisk filosofi.<ref name="thema" /> Irene studerte filosofi ved Universitetet i Madras under [[T.M.P. Mahadevan]].<ref name="hola2" /><ref name="thema" /> Då Mahadevan vart skrøpeleg, dikterte han memoarane sine til Irene.<ref name="Telegraph"/> Etter at mora døydde i 1981 busette Irene seg i Spania, i ei leilegheit i Zarzuela-palasset i [[Madrid]], bustaden til systera hennar og svogeren, dronning Sofía og kong Juan Carlos.<ref name="hola2" /><ref>{{cite web |date=19. januar 2023 |title=Irene de Grecia, así es la hermana rebelde, divertida y bohemia de Doña Sofía |url=https://www.diariodesevilla.es/gente/Irene-Grecia-divertida-Dona-Sofia_0_1758425597.html |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20230329175202/https://www.diariodesevilla.es/gente/Irene-Grecia-divertida-Dona-Sofia_0_1758425597.html |archive-date=29. mars 2023 |access-date=29. mars 2023 |language=es}}</ref><ref name="vanity" /> På 1980-talet, under [[kugalskap]]-utbrotet i Storbritannia, organiserte Irene transport av tusenvis av kyr frå Europa og USA til India, der dei unngjekk slakting.<ref name="Telegraph"/><ref name="thema" /> Ho var grunnleggjar og president for organisasjonen World in Harmony (Mundo en Armonía) frå 1986 til 2023.<ref>{{cite web |url=http://www.worldinharmony.org/who_en.html |title=Who We Are |work=World In Harmony |access-date=10. april 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160304081218/http://www.worldinharmony.org/who_en.html |archive-date=4. mars 2016 |url-status=dead }}</ref> Under kuppforsøket i Spania i 1981 var Irene på Zarzuela-palasset saman med kong Juan Carlos og systera dronning Sofía. Seinare fortalde ho om frykta dei kjende, som minna dei om kuppet i Hellas nokre år tidlegare.<ref name="hola2" /> Irene følgde systera Sofía tett i aktivitetane hennar, men heldt ein diskret profil.<ref name="rtve" /> I 2002 vart ho tilkjend 500 000 [[Britisk pund|pund]] av [[Den europeiske menneskerettsdomstolen]] som kompensasjon for tapet av gresk familieeigedom, og ho gav heile summen til veldedige føremål.<ref name="Telegraph"/> I 2007 kom biografien ''Irene of Greece, the Rebel Princess'' ut.<ref name="rtve" /> Den 16. mars 2018 fekk Irene spansk statsborgarskap og gav samstundes avkall på det greske.<ref>{{Cite web |url=https://www.elmundo.es/loc/casa-real/2018/03/19/5aafdd73468aeb57218b4684.html |title=El Mundo |date=19. mars 2018 |access-date=22. mars 2018 |archive-date=22. mars 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180322145110/http://www.elmundo.es/loc/casa-real/2018/03/19/5aafdd73468aeb57218b4684.html |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite web |title=Real Decreto 164/2018, de 16 de marzo, por el que se concede la nacionalidad española por carta de naturaleza a Su Alteza Real doña Irene de Grecia de Hannover. |url=http://www.boe.es/boe/dias/2018/04/03/pdfs/BOE-A-2018-4570.pdf |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20180405024150/http://www.boe.es/boe/dias/2018/04/03/pdfs/BOE-A-2018-4570.pdf |archive-date=5. april 2018 |access-date=4. april 2018 |language=es}}</ref> Den 23. april 2008 vart ho gudmor til Simeon-Hassan av Bulgaria. Gudfaren var kong Mohammed VI av Marokko, og seremonien fann stad i St. Johannes av Rila-kyrkja ved Tsarska Bistritsa.<ref>https://www.kingsimeon.bg/2008/04/printsesa-irene-gratska-i-n-v-tsar-simeon/</ref> == Privatliv == [[Fil:Luis Javier Gayá junto a la Reina Dña. Sofia, la Princesa Irene de Grecia, en la entrega de las Medallas de Honor del premio BMW de pintura.jpg|mini|Irene med dronning Sofía i 2018.]] Irene gifta seg aldri og hadde ei sterk interesse for piano og [[arkeologi]].<ref name="people" /> Ho var òg interessert i paranormale fenomen, [[okkultisme]], parapsykologi og liv utanfor jorda.<ref name="thema">{{cite news |last1=Tsakiroglou |first1=Vasilis |title=Η «θεία Πέκου» που έζησε έξω από κάθε πρωτόκολλο: Ποια ήταν η αντισυμβατική και εκκεντρική πριγκίπισσα Ειρήνη |url=https://www.protothema.gr/greece/article/1758099/poia-itan-i-adisumvatiki-kai-harismatiki-prigipissa-eirini-i-theia-pekou-pou-ezise-exo-apo-kathe-protokollo/ |access-date=16. januar 2026 |work=[[Protothema]] |date=15. januar 2026 |language=el |trans-title="The 'Aunt Pekou' who lived outside the confines of protocol: Who was the unconventional and eccentric Princess Irene?"}}</ref> Ho var kjend for å vere eksentrisk og ha god sans for mote, men ho mislikte smykke.<ref name="thema" /> Saman med Sofía deltok ho i utgravingar av den antikke landsbyen Dekeleia, og dei skreiv, saman med arkeologen Theophanó A. Arvanitopoulou, to fagartiklar.<ref name="thema" /><ref name="vanity" /> I 2000 donerte Irene eit utval sjeldne bøker og arkeologiske gjenstandar frå familiesamlinga til Benaki-museet.<ref name="rtve" /> Ho omsette engelske filosofiske tekstar til gresk og spansk, og samarbeidde òg uformelt i revisjonen av verk knytte til Jiddu Krishnamurti.<ref name="rtve">{{cite news |title=Irene de Grecia, la discreta hermana menor de la reina Sofía y su fiel amiga |url=https://www.rtve.es/noticias/20260115/irene-grecia-hermana-menor-amiga-reina-sofia/16688333.shtml |access-date=17. januar 2026 |work=[[RTVE]] |date=15. januar 2026 |language=es |trans-title=Irene of Greece, Queen Sofia's discreet younger sister and loyal friend}}</ref> Etter at faren døydde vart Irene [[Vegetarianisme|vegetarianar]].<ref name="abc">{{cite news |last1=Celada |first1=Eva |title=Irene de Grecia, la Princesa rebelde… y buena |url=https://www.abc.es/gente/irene-grecia-princesa-rebelde-buena-20260113140834-nt_amp.html |access-date=16. januar 2026 |work=[[ABC (newspaper)|ABC]] |date=15. januar 2026 |language=es |trans-title=Irene of Greece, the rebellious princess... and a good one}}</ref> === Helse og død === I 2002 vart ho friskmeld etter brystkreft etter cellegiftbehandling.<ref name="rtve" /> I november 2023 vart det offentleg kjent at Irene leid av kognitiv svikt.<ref name="hola2" /> Den siste gongen ho opptredde offentlege var i bryllaupet til nevøen og gudsonen hennar, prins Nikolaos, i Aten i februar 2025.<ref name="hola3">{{cite news |last=Acosta |first=Sira |title=La última aparición de Irene de Grecia: en Atenas, rodeada de los suyos y en la gran boda de su ahijado |url=https://www.hola.com/realeza/casa_espanola/20260115877891/ultima-aparicion-publica-de-irene-de-grecia/ |access-date=16. januar 2026 |work=¡Hola! |date=15. januar 2026 |language=es |trans-title=Irene of Greece's latest appearance: in Athens, surrounded by her loved ones and at her godson's grand wedding}}</ref> Sommaren same året forverra sjukdommen seg, og ho trekte seg frå offentlege oppdrag der ho tidlegare hadde følgt systera dronning Sofía, som tilpassa programmet sitt etter tilstanden hennar.<ref name="hola3"/> Den 13. januar 2026 kunngjorde det spanske kongehuset at tilstanden hennar hadde forverra seg, og dronning Sofía avlyste alle offentlege plikter for å vere ved sida hennar.<ref>{{cite news |title=La reina Sofía cancela su agenda para estar al lado de su hermana Irene de Grecia, en estado de salud crítico |url=https://elpais.com/gente/2026-01-13/la-reina-sofia-cancela-su-agenda-para-estar-al-lado-de-su-hermana-irene-de-grecia-en-estado-de-salud-critico.html |access-date=16. januar 2026 |work=[[El País]] |date=13. januar 2026 |language=es |trans-title=Queen Sofía cancels her schedule to be with her sister Irene of Greece, who is in critical condition.}}</ref> Irene døydde på Zarzuela-palasset i Madrid i Spania 15. januar 2026, 83 år gammal.<ref>{{Cite web |date=2026-01-15 |title=Muere Irene de Grecia, hermana y fiel escudera de la reina Sofía |url=https://www.lavanguardia.com/gente/20260115/11440355/muere-irene-grecia-hermana-fiel-escudera-reina-sofia.html/ |access-date=2026-01-15 |website=La Vanguardia |language=es}}</ref> Etter private seremoniar på Zarzuela-palasset vart båra hennar, eskortert av den kongelege garden, lagd til offentleg vising i katedralen St. Andreas og St. Dimitrios i [[Madrid]] 17. januar. Den spanske kongefamilien og representantar for dei greske, bulgarske og bourbon–to-sicilianske kongehusa, mellom andre, deltok i rekviemmessa. Politikarar og andre sentrale personar med tilknyting til kongefamilien var òg til stades. Etter den private seremonien var kyrkja open for ålmenta fram til ettermiddagen.<ref name=":0">{{Cite web |date=2026-01-17 |title=Emotivo adiós de los Reyes Felipe y Letizia, Leonor, Sofía y la reina Sofía en Madrid a la princesa Irene de Grecia |url=https://www.hola.com/realeza/casa_espanola/20260117878333/pricnesa-irende-de-grecia-leonor-sofia-catedral-ortodoxa-madrid/ |access-date=2026-01-17 |website=¡HOLA! |language=es}}</ref> Dagen etter vart båra frakta til [[Aten]], og 19. januar låg ho på lit de parade i kyrkja St. Eleutherios før gravferda fann stad i Metropolitankatedralen i Aten. Ho vart gravlagd saman med foreldra og broren ved den kongelege gravplassen i Tatoi.<ref>{{cite web |title=Funeral Service of HRH Princess Irene |url=https://www.greekroyalfamily.gr/en/press-releases/163-funeral-service-of-hrh-princess-irene.html |website=Greek Royal Family |access-date=16. januar 2026}}</ref><ref name="vanity2">{{cite magazine |last1=Parrado |first1=Diego |title=El adiós a Irene de Grecia: despedida ortodoxa en Madrid antes de su regreso final a Atenas para ser enterrada en Tatoi con sus padres |url=https://www.revistavanityfair.es/articulos/princesa-irene-grecia-fecha-funeral-atenas |access-date=16. januar 2026 |magazine=Vanity Fair |date=15. januar 2026 |language=es |trans-title=Farewell to Irene of Greece: Orthodox funeral in Madrid before her final return to Athens to be buried in Tatoi alongside her parents}}</ref> == Merknadar == {{merknadar}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Princess Irene of Greece and Denmark|Princess Irene of Greece and Denmark]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. januar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Greske prinsesser]] [[Kategori:Danske prinsesser]] [[Kategori:Huset Glücksburg]] [[Kategori:Elefantordenen]] oj4y5yx7vhrzsryjro0u2v6kwwq6ylb 3650674 3650673 2026-04-16T17:08:27Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Folk frå Cape Town]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650674 wikitext text/x-wiki {{infoboks adeleg}} '''Prinsesse Irene av Hellas og Danmark'''{{efn|gresk Ειρήνη, romanisert: Iríni}} ({{datoar}}) var det yngste barnet og den andre dottera til kong Paul av Hellas og kona hans, dronning Frederika. Ho var yngre syster til dronning [[Sofía av Spania (1938)|Sofía av Spania]] og kong [[Konstantin II av Hellas]]. På 1960-talet hadde ho ein kort karriere som profesjonell pianist. Frå 1981 og fram til ho døydde, budde Irene fast i [[Spania]], der ho vart ein del av den vidare spanske kongefamilien som syster til dronning Sofía, ein familie ho stod svært nær. I 2018 gav ho avkall på det greske statsborgarskapet sitt og fekk spansk statsborgarskap. == Tidleg liv == Irene vart fødd 11. mai 1942 i [[Cape Town]] i [[Sør-Afrika|Den sørafrikanske unionen]], der foreldra hennar levde i eksil på grunn av den tyske invasjonen av Hellas under den [[andre verdskrigen]].<ref name="hola1">{{cite news |first=Beatriz|last=Castrillo|title=Queen Sofia loses her 'inseparable' sister: Princess Irene of Greece dies at 83 after a life of quiet devotion |url=https://www.hola.com/us/royals/20260115878129/princess-irene-of-greece-dies-at-83-queen-sofias-inseparable-sister/ |access-date=15. januar 2026 |work=[[¡Hola!]] |date=15. januar 2026}}</ref><ref name="vanity">{{cite news |last=Hernández |first=Nuria |title=Irene de Grecia y su infancia feliz entre Sudáfrica y Grecia: juegos infantiles con sus hermanos en Ciudad del Cabo, pasión por el piano y un internado alemán que marcó su adolescencia |url=https://www.revistavanityfair.es/articulos/irene-de-grecia-y-su-infancia-feliz-entre-sudafrica-y-grecia-juegos-infantiles-con-sus-hermanos-en-ciudad-del-cabo-pasion-por-el-piano-y-un-internado-aleman-que-marco-su-adolescencia |access-date=15. januar 2026 |work=[[Vanity Fair (magazine)|Vanity Fair]] |language=es|date=15. januar 2026 |trans-title=Irene of Greece and her happy childhood between South Africa and Greece: playing with her brothers in Cape Town, a passion for the piano, and a German boarding school that shaped her teenage years.}}</ref><ref name="people">{{cite news |last1=Henni |first1=Janine |title=Queen Sofia of Spain's Sister, Princess Irene of Greece, Dies at 83 |url=https://people.com/princess-irene-greece-dies-age-83-11885955 |access-date=16. januar 2026 |work=[[People (magazine)|People]] |date=15. januar 2026}}</ref> Ho var den yngste dottera til Paul, kronprins av Hellas (seinare kong Paul), og kona hans, Frederika av Hannover.<ref name="people" /><ref name="hola1"/> Ho vart døypt tre veker etter fødselen i den leigde bustaden til foreldra i Claremont av metropolitten for det heilage erkebispedømet Johannesburg og Pretoria, og fekk namn etter tanta si på farssida, prinsesse Irene, hertuginne av Aosta.<ref name="vanity"/><ref name="pathe">{{cite web|title=Royal Baby Christened 1942|url=https://www.britishpathe.com/video/royal-baby-christened/query/Royal+Baby+Christened|website=British Pathé|access-date=18. desember 2022|archive-date=18. desember 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20221218021615/https://www.britishpathe.com/video/royal-baby-christened/query/Royal+Baby+Christened|url-status=live}}</ref> Ho hadde ti fadrar, mellom dei general [[Jan Smuts]], lady Katherine Brandram (tante på farssida), kong [[Georg II av Hellas]] (onkelen hennar), dronning [[Mary av Storbritannia]] og [[Marina, hertuginne av Kent|Marina, hertuginna av Kent]] (eit syskenbarn av faren).<ref name="pathe"/><ref name="vanity"/> I 1944 flytta familien til [[Egypt]] og vende tilbake til Hellas i 1946 etter at det greske monarkiet vart stadfesta gjennom folkerøysting under onkelen hennar, kong Georg II.<ref name="people" /><ref name="hola2">{{cite news |last1=Acosta |first1=Sira |title=Así fue la vida atípica de la hermana de la reina Sofía, una princesa fuera de lo común |url=https://www.hola.com/realeza/casa_espanola/20260115708653/irene-grecia-fallece-biografia-fotos/ |access-date=16. januar 2026 |work=¡Hola! |date=15. januar 2026 |language=es |trans-title=Such was the unusual life of Queen Sofía's sister, an extraordinary princess.}}</ref> I 1947 vart far hennar konge av hellenarane etter at broren hans døydde.<ref name="hola2" /><ref name="vanity"/> Irene fekk skulegang ved Arsákeion-skulen på [[Psykhikó]]-palasset i Hellas og ved Schule Schloss Salem i [[Baden-Württemberg]] i [[Tyskland]].<ref name="thema" /><ref name="Telegraph">{{cite news |title=Princess Irene of Greece, concert pianist, devotee of Indian philosophy and humanitarian |url=https://www.telegraph.co.uk/obituaries/2026/01/15/princess-irene-greece-concert-pianist-royal-spain/ |access-date=15. januar 2026 |work=The Telegraph |date=15. januar 2026}}</ref><ref name="hola2" /> Irene byrja å spele piano i 1962. Ho var elev av konsertpianisten [[Gina Bachauer]] og vart sjølv profesjonell konsertpianist. Saman med Bachauer drog ho på turné i USA i 1967, og i juni 1969 spelte ho i [[Royal Festival Hall]] i [[London]] saman med Cincinnati Symphony Orchestra.<ref name="Telegraph"/> Som ung kvinne vart Irene kurtisert av prins Michel, greve av Évreux, ein yngre son av den orléanistiske tronpretendenten Henri, greve av Paris, fram til han møtte og seinare gifta seg med ei fransk adelskvinne utan samtykke frå faren i 1967.<ref name = "mundo">Herrero, Nieves. ''[http://www.elmundo.es/suplementos/magazine/2009/523/1254329765.html Beatriz de Orleans] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141215013835/http://www.elmundo.es/suplementos/magazine/2009/523/1254329765.html |date=15. desember 2014 }}'', El Mundo Magazine. 4. oktober 2009</ref><ref name=pdm>Philippe de Montjouvent. ''Le Comte de Paris et sa Descendance''. Editions du Chaney, 1998, Charenton, France. s. 21, 23–26, 34–36, 40–41, 187, 197, 310, 313, 467-468. (fransk) {{ISBN|2-913211-00-3}}.</ref> Ho vart òg nemnd som ei mogleg brur for kronprins [[Harald V av Noreg|Harald av Noreg]] (seinare kong Harald V), som i 1968 gifta seg med [[Sonja av Noreg|Sonja Haraldsen]].<ref name="Telegraph"/> Irene var ei av brudejentene i bryllaupet mellom den spanske prins [[Juan Carlos I av Spania|Juan Carlos]] og prinsesse [[Sofía av Spania (1938)|Sofía]] i 1962.<ref name="hola2" /> Broren hennar, [[Konstantin II av Hellas|Konstantin]], vart konge i 1964 etter faren sin død.<ref name="hola2" /> Mellom faren sin død og fødselen til niesa hennar, prinsesse [[Alexia av Hellas og Danmark|Alexia]], var Irene presumptiv arving til den greske trona.<ref name="hola2" /> == Eksil og seinare liv == [[Fil:Prince-Juan-Carlos-of-Spain-and-Princess-Sophia-of-Greece-391749514064.jpg|mini|Prinsesse Irene (i midten) i bryllaupet mellom Juan Carlos og Sofía i 1962]] [[Fil:Aankomst_Grieks_Koninklijk_paar_op_Schiphol,_v.l.n.r._prins_Bernhard_,_Koning_Co,_Bestanddeelnr_918-8594_(cropped).jpg|mini|Irene i 1966]] Etter at broren hennar vart avsett under oberstkuppet 21. april 1967, flytta Irene og den kongelege familien til [[Italia]] etter Konstantin sitt mislukka motkupp mot juntaen.<ref name="hola2" /> Irene budde saman med mora si i [[Roma]].<ref name="hola2" /> Seinare flytta dei til [[India]], der mor og dotter dyrka interessa si for hinduistisk filosofi.<ref name="thema" /> Irene studerte filosofi ved Universitetet i Madras under [[T.M.P. Mahadevan]].<ref name="hola2" /><ref name="thema" /> Då Mahadevan vart skrøpeleg, dikterte han memoarane sine til Irene.<ref name="Telegraph"/> Etter at mora døydde i 1981 busette Irene seg i Spania, i ei leilegheit i Zarzuela-palasset i [[Madrid]], bustaden til systera hennar og svogeren, dronning Sofía og kong Juan Carlos.<ref name="hola2" /><ref>{{cite web |date=19. januar 2023 |title=Irene de Grecia, así es la hermana rebelde, divertida y bohemia de Doña Sofía |url=https://www.diariodesevilla.es/gente/Irene-Grecia-divertida-Dona-Sofia_0_1758425597.html |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20230329175202/https://www.diariodesevilla.es/gente/Irene-Grecia-divertida-Dona-Sofia_0_1758425597.html |archive-date=29. mars 2023 |access-date=29. mars 2023 |language=es}}</ref><ref name="vanity" /> På 1980-talet, under [[kugalskap]]-utbrotet i Storbritannia, organiserte Irene transport av tusenvis av kyr frå Europa og USA til India, der dei unngjekk slakting.<ref name="Telegraph"/><ref name="thema" /> Ho var grunnleggjar og president for organisasjonen World in Harmony (Mundo en Armonía) frå 1986 til 2023.<ref>{{cite web |url=http://www.worldinharmony.org/who_en.html |title=Who We Are |work=World In Harmony |access-date=10. april 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160304081218/http://www.worldinharmony.org/who_en.html |archive-date=4. mars 2016 |url-status=dead }}</ref> Under kuppforsøket i Spania i 1981 var Irene på Zarzuela-palasset saman med kong Juan Carlos og systera dronning Sofía. Seinare fortalde ho om frykta dei kjende, som minna dei om kuppet i Hellas nokre år tidlegare.<ref name="hola2" /> Irene følgde systera Sofía tett i aktivitetane hennar, men heldt ein diskret profil.<ref name="rtve" /> I 2002 vart ho tilkjend 500 000 [[Britisk pund|pund]] av [[Den europeiske menneskerettsdomstolen]] som kompensasjon for tapet av gresk familieeigedom, og ho gav heile summen til veldedige føremål.<ref name="Telegraph"/> I 2007 kom biografien ''Irene of Greece, the Rebel Princess'' ut.<ref name="rtve" /> Den 16. mars 2018 fekk Irene spansk statsborgarskap og gav samstundes avkall på det greske.<ref>{{Cite web |url=https://www.elmundo.es/loc/casa-real/2018/03/19/5aafdd73468aeb57218b4684.html |title=El Mundo |date=19. mars 2018 |access-date=22. mars 2018 |archive-date=22. mars 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180322145110/http://www.elmundo.es/loc/casa-real/2018/03/19/5aafdd73468aeb57218b4684.html |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite web |title=Real Decreto 164/2018, de 16 de marzo, por el que se concede la nacionalidad española por carta de naturaleza a Su Alteza Real doña Irene de Grecia de Hannover. |url=http://www.boe.es/boe/dias/2018/04/03/pdfs/BOE-A-2018-4570.pdf |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20180405024150/http://www.boe.es/boe/dias/2018/04/03/pdfs/BOE-A-2018-4570.pdf |archive-date=5. april 2018 |access-date=4. april 2018 |language=es}}</ref> Den 23. april 2008 vart ho gudmor til Simeon-Hassan av Bulgaria. Gudfaren var kong Mohammed VI av Marokko, og seremonien fann stad i St. Johannes av Rila-kyrkja ved Tsarska Bistritsa.<ref>https://www.kingsimeon.bg/2008/04/printsesa-irene-gratska-i-n-v-tsar-simeon/</ref> == Privatliv == [[Fil:Luis Javier Gayá junto a la Reina Dña. Sofia, la Princesa Irene de Grecia, en la entrega de las Medallas de Honor del premio BMW de pintura.jpg|mini|Irene med dronning Sofía i 2018.]] Irene gifta seg aldri og hadde ei sterk interesse for piano og [[arkeologi]].<ref name="people" /> Ho var òg interessert i paranormale fenomen, [[okkultisme]], parapsykologi og liv utanfor jorda.<ref name="thema">{{cite news |last1=Tsakiroglou |first1=Vasilis |title=Η «θεία Πέκου» που έζησε έξω από κάθε πρωτόκολλο: Ποια ήταν η αντισυμβατική και εκκεντρική πριγκίπισσα Ειρήνη |url=https://www.protothema.gr/greece/article/1758099/poia-itan-i-adisumvatiki-kai-harismatiki-prigipissa-eirini-i-theia-pekou-pou-ezise-exo-apo-kathe-protokollo/ |access-date=16. januar 2026 |work=[[Protothema]] |date=15. januar 2026 |language=el |trans-title="The 'Aunt Pekou' who lived outside the confines of protocol: Who was the unconventional and eccentric Princess Irene?"}}</ref> Ho var kjend for å vere eksentrisk og ha god sans for mote, men ho mislikte smykke.<ref name="thema" /> Saman med Sofía deltok ho i utgravingar av den antikke landsbyen Dekeleia, og dei skreiv, saman med arkeologen Theophanó A. Arvanitopoulou, to fagartiklar.<ref name="thema" /><ref name="vanity" /> I 2000 donerte Irene eit utval sjeldne bøker og arkeologiske gjenstandar frå familiesamlinga til Benaki-museet.<ref name="rtve" /> Ho omsette engelske filosofiske tekstar til gresk og spansk, og samarbeidde òg uformelt i revisjonen av verk knytte til Jiddu Krishnamurti.<ref name="rtve">{{cite news |title=Irene de Grecia, la discreta hermana menor de la reina Sofía y su fiel amiga |url=https://www.rtve.es/noticias/20260115/irene-grecia-hermana-menor-amiga-reina-sofia/16688333.shtml |access-date=17. januar 2026 |work=[[RTVE]] |date=15. januar 2026 |language=es |trans-title=Irene of Greece, Queen Sofia's discreet younger sister and loyal friend}}</ref> Etter at faren døydde vart Irene [[Vegetarianisme|vegetarianar]].<ref name="abc">{{cite news |last1=Celada |first1=Eva |title=Irene de Grecia, la Princesa rebelde… y buena |url=https://www.abc.es/gente/irene-grecia-princesa-rebelde-buena-20260113140834-nt_amp.html |access-date=16. januar 2026 |work=[[ABC (newspaper)|ABC]] |date=15. januar 2026 |language=es |trans-title=Irene of Greece, the rebellious princess... and a good one}}</ref> === Helse og død === I 2002 vart ho friskmeld etter brystkreft etter cellegiftbehandling.<ref name="rtve" /> I november 2023 vart det offentleg kjent at Irene leid av kognitiv svikt.<ref name="hola2" /> Den siste gongen ho opptredde offentlege var i bryllaupet til nevøen og gudsonen hennar, prins Nikolaos, i Aten i februar 2025.<ref name="hola3">{{cite news |last=Acosta |first=Sira |title=La última aparición de Irene de Grecia: en Atenas, rodeada de los suyos y en la gran boda de su ahijado |url=https://www.hola.com/realeza/casa_espanola/20260115877891/ultima-aparicion-publica-de-irene-de-grecia/ |access-date=16. januar 2026 |work=¡Hola! |date=15. januar 2026 |language=es |trans-title=Irene of Greece's latest appearance: in Athens, surrounded by her loved ones and at her godson's grand wedding}}</ref> Sommaren same året forverra sjukdommen seg, og ho trekte seg frå offentlege oppdrag der ho tidlegare hadde følgt systera dronning Sofía, som tilpassa programmet sitt etter tilstanden hennar.<ref name="hola3"/> Den 13. januar 2026 kunngjorde det spanske kongehuset at tilstanden hennar hadde forverra seg, og dronning Sofía avlyste alle offentlege plikter for å vere ved sida hennar.<ref>{{cite news |title=La reina Sofía cancela su agenda para estar al lado de su hermana Irene de Grecia, en estado de salud crítico |url=https://elpais.com/gente/2026-01-13/la-reina-sofia-cancela-su-agenda-para-estar-al-lado-de-su-hermana-irene-de-grecia-en-estado-de-salud-critico.html |access-date=16. januar 2026 |work=[[El País]] |date=13. januar 2026 |language=es |trans-title=Queen Sofía cancels her schedule to be with her sister Irene of Greece, who is in critical condition.}}</ref> Irene døydde på Zarzuela-palasset i Madrid i Spania 15. januar 2026, 83 år gammal.<ref>{{Cite web |date=2026-01-15 |title=Muere Irene de Grecia, hermana y fiel escudera de la reina Sofía |url=https://www.lavanguardia.com/gente/20260115/11440355/muere-irene-grecia-hermana-fiel-escudera-reina-sofia.html/ |access-date=2026-01-15 |website=La Vanguardia |language=es}}</ref> Etter private seremoniar på Zarzuela-palasset vart båra hennar, eskortert av den kongelege garden, lagd til offentleg vising i katedralen St. Andreas og St. Dimitrios i [[Madrid]] 17. januar. Den spanske kongefamilien og representantar for dei greske, bulgarske og bourbon–to-sicilianske kongehusa, mellom andre, deltok i rekviemmessa. Politikarar og andre sentrale personar med tilknyting til kongefamilien var òg til stades. Etter den private seremonien var kyrkja open for ålmenta fram til ettermiddagen.<ref name=":0">{{Cite web |date=2026-01-17 |title=Emotivo adiós de los Reyes Felipe y Letizia, Leonor, Sofía y la reina Sofía en Madrid a la princesa Irene de Grecia |url=https://www.hola.com/realeza/casa_espanola/20260117878333/pricnesa-irende-de-grecia-leonor-sofia-catedral-ortodoxa-madrid/ |access-date=2026-01-17 |website=¡HOLA! |language=es}}</ref> Dagen etter vart båra frakta til [[Aten]], og 19. januar låg ho på lit de parade i kyrkja St. Eleutherios før gravferda fann stad i Metropolitankatedralen i Aten. Ho vart gravlagd saman med foreldra og broren ved den kongelege gravplassen i Tatoi.<ref>{{cite web |title=Funeral Service of HRH Princess Irene |url=https://www.greekroyalfamily.gr/en/press-releases/163-funeral-service-of-hrh-princess-irene.html |website=Greek Royal Family |access-date=16. januar 2026}}</ref><ref name="vanity2">{{cite magazine |last1=Parrado |first1=Diego |title=El adiós a Irene de Grecia: despedida ortodoxa en Madrid antes de su regreso final a Atenas para ser enterrada en Tatoi con sus padres |url=https://www.revistavanityfair.es/articulos/princesa-irene-grecia-fecha-funeral-atenas |access-date=16. januar 2026 |magazine=Vanity Fair |date=15. januar 2026 |language=es |trans-title=Farewell to Irene of Greece: Orthodox funeral in Madrid before her final return to Athens to be buried in Tatoi alongside her parents}}</ref> == Merknadar == {{merknadar}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Princess Irene of Greece and Denmark|Princess Irene of Greece and Denmark]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. januar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Greske prinsesser]] [[Kategori:Danske prinsesser]] [[Kategori:Huset Glücksburg]] [[Kategori:Elefantordenen]] [[Kategori:Folk frå Cape Town]] f4em2s79j61gqfn6zxf2w7nm3z6hq4r 0 429967 3650661 3650637 2026-04-16T15:45:16Z Ranveig 39 Flikk, fiksa fmt. av fyrste opplista artikkel. 3650661 wikitext text/x-wiki {{Infoboks vitskapsfolk}} '''Lauri Juhani Karttunen''' ({{datoar}})<ref>{{Kjelde www|url=https://journal.fi/virittaja/article/view/122721|tittel=Lauri Karttunen 29.9.1941–20.3.2022|forfattar=Hakulinen|forfattarlenke=Auli Hakulinen|førenamn=Auli|språk=fi|verk=Virittäjä|utgjevar=Tieteellisten seurain valtuuskunta|vitja=6. september 2024}}</ref> var ein finsk lingvist. Etter å ha fått grunnutdanninga si i Finland tok han doktorgraden sin i lingvistikk i USA. Han vart professor i lingvistikk ved [[Stanford University]]<ref>{{Kjelde www|url=https://linguistics.stanford.edu/people/faculty|tittel=Faculty|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20220202071645/https://linguistics.stanford.edu/people/faculty|arkivdato=2022-02-02|verk=Stanford Linguistics|vitja=2024-02-11}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://aclweb.org/aclwiki/ACL_Fellows|tittel=ACL Fellows|verk=ACL Wiki|vitja=2024-02-11}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.aclweb.org/portal/content/vale-lauri-karttunen|tittel=Vale Lauri Karttunen|forfattar=Tim Baldwin|utgjevar=Association for Computational Linguistics|vitja=2 April 2022}}</ref> og arbeidde der det yrkesaktive livet sitt. == Bakgrunn og karriere == Karttunen studerte finsk filologi ved [[Helsingfors universitet]] frå 1960 til 1964.<ref>{{Kjelde www|url=https://journal.fi/virittaja/article/view/122721/75647|tittel=Lauri Karttunen 1941–2022|forfattar=Hakulinen|førenamn=Auli|språk=fi|verk=Virittäjä|utgjevar=Tieteellisten seurain valtuuskunta|vitja=8. januar 2026}}</ref> Deretter flytta han til USA og tok i 1969 ein Ph.D. i lingvistikk ved [[Indiana University Bloomington]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.indiana.edu/~lingdept/disslist.shtml|tittel=Awarded Ph.D.s since 1957|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120427024704/http://www.indiana.edu/~lingdept/disslist.shtml|arkivdato=2012-04-27|verk=Indiana University Department of Linguistics|vitja=2024-02-11}}</ref> Deretter fekk han jobb ved [[University of Texas|University of Texas at Austin]] der han på 70-talet for det meste arbeidde med semantikk. Han publiserte fleire sentrale artiklar om diskursreferentar, presupposjonar, implikative verb, og spørsmål. På 1980-talet vart Karttunen, i lag med Ronald M. Kaplan, Martin Kay, og [[Kimmo Koskenniemi]], ein av pionerane innafor datalingvistikk. I lag utarbeidde dei både det teoretiske grunnlaget og praktiske kompilatorar for å bruke endelege tilstandsautomatar for fonologi og morfologi.<ref name="25years">{{Kjelde www|url=http://cslipublications.stanford.edu/koskenniemi-festschrift/8-karttunen-beesley.pdf|tittel=Twenty-five Years of Finite-State Morphology|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20121016083642/http://cslipublications.stanford.edu/koskenniemi-festschrift/8-karttunen-beesley.pdf|arkivdato=2012-10-16}}</ref> Karttunen og Kenneth R. Beesleygav ut ei lærebok i bruk av endelege tilstandsautomatar innafor morfologi og kompilatorar for å gjere automatane om til morfologiske analyseprogram.<ref name="TheBook">{{Kjelde www|url=http://cslipublications.stanford.edu/site/1575864347.shtml|tittel=Finite State Morphology|år=2003|utgjevar=CSLI Publications}}</ref> Kompilatorane som Karttunen og kollegaene hans ved PARC og XRCE laga vart seinare lisensiert til Xerox og andre firma, t.d. SAP og Microsoft, for å lage ulike språkteknologiske applikasjonar. Seinare vart det i Helsingfors laga opne versjonar av dei same kompilatorane, den såkalla HFST-familien av kompilatorar. Det er denne som seinare utgjorde grunnlaget for samisk språkteknologi. Karttunen arbeidde ved PARC fram til han pensjonerte seg i 2011. == Utvalde artiklar == * {{cite web|url=http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/discref.pdf |title=Discourse Referents|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121016083755/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/discref.pdf|archivedate=2012-10-16|work=Semantics: Critical Concepts in Linguistics|editor= Javeier Gutiérrez-Rexach |volume= III|pages=20&#x2013;39|publisher= Routledge|year= 2003}} Also in ''Syntax and Semantics 7: Notes from the Linguistic Underground'', 363-85, J. D. McCawley (ed.), Academic Press, New York 1976. The first published version of the paper appeared in the [https://www.aclweb.org/anthology/C69-6902/ Proceedings of Coling'69]. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/questions.pdf Syntax and Semantics of Questions.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083717/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/questions.pdf|date=2012-10-16}} In ''Formal Semantics. The Essential Readings.'' Paul Portner and Barbara H. Partee (eds.), pages 382&#x2013;420. Blackwell, 2003. Also in ''Semantics: Critical Concepts in Linguistics.'' Javeier Gutiérrez-Rexach (ed.), Vol. V, pages 207&#x2013;249. Routledge, 2003 and in Questions, H. Hiz (ed.), pages 165-210, Reidel, Dordrecht 1978. Originally appeared in Linguistics and Philosophy 1 1-44, 1977. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/presupplingcontext.pdf Presupposition and Linguistic Context.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140426232916/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/presupplingcontext.pdf|date=2014-04-26}}''Theoretical Linguistics'' 1 181&#x2013;94, 1974. Also in ''Pragmatics: A Reader,'' Steven Davis (ed.), pages 406-415, Oxford University Press, 1991. Translation: Presuposición y contexto lingüistico. In ''Textos clásicos de pragmática,'' pages 175-192, María Teresea Julio and Ricardo Muños (eds.), Arco Libros, Madrid 1998. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/english_predicate.pdf The Logic of English Predicate Complement Constructions.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083749/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/english_predicate.pdf|date=2012-10-16}} Publications of the Indiana University Linguistics Club, Bloomington 1971. Translations: Die Logik englischer Prädikatkomplement-konstruktionen. in ''Generative Semantik'', 243&#x2013;78, W. Abraham and R. Binnick (eds.), Athenaeum, Frankfurt 1973; La logique des constructions anglaises à complément prédicatif. ''Langages'' 8 56&#x2013;80, 1973. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/ConvImp.pdf Conventional Implicature.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083641/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/ConvImp.pdf|date=2012-10-16}} (with [[Stanley Peters]]) In ''Syntax and Semantics 11, Presupposition'', pages 1&#x2013;56, C.-K. Oh and D. A. Dinneen (eds.), Academic Press, New York 1979. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/kimmo/index.html ''Texas Linguistic Forum'', Vol. 22. 1983] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121016083703/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/archive/kimmo/index.html|date=2012-10-16}} A special issue on Two-level morphology introducing the {{Smallcaps2|kimmo}} system. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/fsc-91/fsc91.pdf Finite-state Constraints] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121114201056/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/fsc-91/fsc91.pdf|date=2012-11-14}} In the ''Proceedings of the International Conference on Current Issues in Computational Linguistics'', June 10&#x2013;14, 1991. Universiti Sains Malaysia, Penang, Malaysia. Also in ''The Last Phonological Rule''. J. Goldsmith (ed.), pages 173&#x2013;194, University of Chicago Press, 1993. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/cicling-2003/realmorph.pdf Computing with Realizational Morphology] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121114201029/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/cicling-2003/realmorph.pdf|date=2012-11-14}} In ''Computational Linguistics and Intelligent Text Processing'', Alexander Gelbukh (ed.), Lecture Notes in Computer Science, Volume 2588, pages 205&#x2013;216, Springer Verlag, Heidelberg. 2003. * [http://www.stanford.edu/~laurik/publications/kaplan.pdf The Insufficiency of Paper-and-Pencil Linguistics: the Case of Finnish Prosody] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121114201116/http://www.stanford.edu/~laurik/publications/kaplan.pdf|date=2012-11-14}} In ''Intelligent Linguistic Architectures: Variations on themes by Ronald M. Kaplan'', Miriam Butt, Mary Dalrymple, and Tracy Holloway King (eds.), pages 287&#x2013;300, CSLI Publications, Stanford, California, 2006. == Kjelder == {{Fotnoteliste}} <references responsive="1"></references> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lauri Karttunen|Lauri Karttunen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://web.stanford.edu/~laurik/ Lauri Karttunen's Home Page] ({{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20230308160815/https://web.stanford.edu/~laurik/|date=March 8, 2023}}) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske språkforskarar]] [[Kategori:Finske språkforskarar]] fe1pwuk47z04m6d4doli89vkg2jv3hy 10 429968 3650653 2026-04-16T12:58:13Z HerVal7752 105842 Frå no: 3650653 wikitext text/x-wiki {{navboks |navn = FpU-leiarar |tittel = Leiarar i [[Framstegspartiets Ungdom]] |listeklasse = hlist |liste1 = *[[Peter N. Myhre]] (1978–1984) *[[Pål Atle Skjervengen]] (1984–1987) *[[Tor Mikkel Wara]] (1987–1989) *[[Jan Erik Fåne]] (1989–1992) *[[Lars Erik Grønntun]] (1992–1994) *[[Ulf Leirstein]] (1994–1995) *[[Klaus Jakobsen]] (1995–1996) *[[Anders Anundsen]] (1996) *[[Reidar Helliesen]] (1996–1998) *[[Anders Anundsen]] (1998–1999) *[[Bård Hoksrud]] (1999–2002) *[[Trond Birkedal]] (2002–2008) *[[Ove André Vanebo]] (2008–2012) *[[Himanshu Gulati]] (2012–2014) *[[Atle Simonsen]] (2014–2016) *[[Bjørn-Kristian Svendsrud]] (2016–2020) *[[Andreas Brännström]] (2020–2022) *[[Simen Velle]] (2022–2026) *[[Lars Barstad Løvold]] (2026–) }}<noinclude> [[Kategori:Navigasjonsmalar norsk politikk]] </noinclude> ls8x70a9riyqv6qkjyq675t84y6zdgc 0 429969 3650658 2026-04-16T13:46:22Z Ådne Vigemyr 122554 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1348303249|Twitch (service)]]» 3650658 wikitext text/x-wiki {{Infoboks nettstad|url={{URL|https://www.twitch.tv/|twitch.tv}}|type={{hlist|[[Direktestrøyming]]|[[Video tilgang]]}}}} '''Twitch''' er ein amerikansk direktestrøymeteneste som er populær innan videospel, inkludert kringkast av e-sport. Dei tilbyr òg musikkstrøymer, kreativt innhold og <nowiki>''</nowiki>verkeleg liv<nowiki>''</nowiki> strøymer. Twitch vert styrt av Twitch Interactive, eit dotterselskap til [[Amazon.com|Amazon]].<ref>{{Kjelde www|url=http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|tittel=Amazon to acquire Twitch|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140826113828/http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|arkivdato=August 26, 2014|forfattar=Wawro|førenamn=Alex|verk=[[Gamasutra]]|utgjevar=[[UBM plc]]|vitja=August 25, 2014}}</ref> Det vart introdusert i juni 2011 som ein spin-off av streaming plattformen Justin.tv.<ref name="Alex Wilhelm-2011">{{Kjelde www|url=https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|tittel=TwitchTV: Justin.tv's killer new esports project|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180614221301/https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|arkivdato=June 14, 2018|forfattar=Alex Wilhelm|verk=The Next Web|vitja=June 18, 2018}}</ref> Innan 2015 hadde Twitch meir enn 100 millionar sjåarar i 2017, Twitch held seg som den største direktestrøymeplattformen for videospel i Amerika, og hadde ein klar fordel føremon over youtube gaming som la ned appen sin i mai 2019. <ref>{{Cite news|last=Robertson|first=Adi|date=May 27, 2019|title=The YouTube Gaming app is shutting down this week|language=en|work=The Verge|url=https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|url-status=live|access-date=February 1, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20190530230721/https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|archive-date=May 30, 2019}}</ref><ref>{{Cite news|last=Gonzalez|first=Oscar|date=May 28, 2019|title=Google to shut down YouTube Gaming app on May 30|language=en|work=CNET|url=https://www.cnet.com/tech/gaming/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|url-status=live|access-date=February 1, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201085217/https://www.cnet.com/google-amp/news/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|archive-date=February 1, 2022}}</ref><ref>{{Cite news|last=Perez|first=Sarah|date=September 18, 2018|title=YouTube to shut down standalone Gaming app, as gaming gets a new home on YouTube|work=TechCrunch|url=https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/|url-status=live|access-date=February 1, 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201165346/https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/amp/|archive-date=February 1, 2022}}</ref> [[Kategori:Dataspelkultur]] he9pwaqls2q4zrmry06ahiiiichaih5 3650662 3650658 2026-04-16T15:54:09Z Ranveig 39 Flikk 3650662 wikitext text/x-wiki {{Infoboks nettstad }} '''Twitch''' er ein amerikansk direktestrøymeteneste som er populær innan [[videospel]], inkludert kringkasting av [[e-sport]]. Dei tilbyr òg musikkstraumar, kreativt innhald og straumar av «verkeleg liv». Twitch vert drive av Twitch Interactive, eit dotterselskap til [[Amazon.com|Amazon]].<ref>{{Kjelde www|url=http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|tittel=Amazon to acquire Twitch|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140826113828/http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|arkivdato=26. august 2014|forfattar=Wawro|førenamn=Alex|verk=[[Gamasutra]]|utgjevar=[[UBM plc]]|vitja=25. august 2014}}</ref> Det vart introdusert i juni 2011 som ein spin-off av streaming plattforma Justin.tv.<ref name="Alex Wilhelm-2011">{{Kjelde www|url=https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|tittel=TwitchTV: Justin.tv's killer new esports project|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180614221301/https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|arkivdato=14. juni 2018|forfattar=Alex Wilhelm|verk=The Next Web|vitja=18. juni 2018}}</ref> Innan 2015 hadde Twitch meir enn 100 millionar sjåarar i 2017, Twitch held seg som den største direktestrøymeplattformen for videospel i Amerika, og hadde ein klar fordel føremon over Youtube gaming, som la ned appen sin i mai 2019.<ref>{{Cite news|last=Robertson|first=Adi|date=27. mai 2019|title=The YouTube Gaming app is shutting down this week|language=en|work=The Verge|url=https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20190530230721/https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|archive-date=30. mai 2019}}</ref><ref>{{Cite news|last=Gonzalez|first=Oscar|date=28. mai 2019|title=Google to shut down YouTube Gaming app on May 30|language=en|work=CNET|url=https://www.cnet.com/tech/gaming/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201085217/https://www.cnet.com/google-amp/news/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|archive-date=1. februar 2022}}</ref><ref>{{Cite news|last=Perez|first=Sarah|date=18. september 2018|title=YouTube to shut down standalone Gaming app, as gaming gets a new home on YouTube|work=TechCrunch|url=https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201165346/https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/amp/|archive-date=1. februar 2022}}</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Twitch|Twitch]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Dataspelkultur]] 9jfdrp2pu6hayl8mbqs5yijnhidkwwi 3650663 3650662 2026-04-16T15:54:23Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Skipingar i 2011]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650663 wikitext text/x-wiki {{Infoboks nettstad }} '''Twitch''' er ein amerikansk direktestrøymeteneste som er populær innan [[videospel]], inkludert kringkasting av [[e-sport]]. Dei tilbyr òg musikkstraumar, kreativt innhald og straumar av «verkeleg liv». Twitch vert drive av Twitch Interactive, eit dotterselskap til [[Amazon.com|Amazon]].<ref>{{Kjelde www|url=http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|tittel=Amazon to acquire Twitch|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140826113828/http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|arkivdato=26. august 2014|forfattar=Wawro|førenamn=Alex|verk=[[Gamasutra]]|utgjevar=[[UBM plc]]|vitja=25. august 2014}}</ref> Det vart introdusert i juni 2011 som ein spin-off av streaming plattforma Justin.tv.<ref name="Alex Wilhelm-2011">{{Kjelde www|url=https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|tittel=TwitchTV: Justin.tv's killer new esports project|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180614221301/https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|arkivdato=14. juni 2018|forfattar=Alex Wilhelm|verk=The Next Web|vitja=18. juni 2018}}</ref> Innan 2015 hadde Twitch meir enn 100 millionar sjåarar i 2017, Twitch held seg som den største direktestrøymeplattformen for videospel i Amerika, og hadde ein klar fordel føremon over Youtube gaming, som la ned appen sin i mai 2019.<ref>{{Cite news|last=Robertson|first=Adi|date=27. mai 2019|title=The YouTube Gaming app is shutting down this week|language=en|work=The Verge|url=https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20190530230721/https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|archive-date=30. mai 2019}}</ref><ref>{{Cite news|last=Gonzalez|first=Oscar|date=28. mai 2019|title=Google to shut down YouTube Gaming app on May 30|language=en|work=CNET|url=https://www.cnet.com/tech/gaming/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201085217/https://www.cnet.com/google-amp/news/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|archive-date=1. februar 2022}}</ref><ref>{{Cite news|last=Perez|first=Sarah|date=18. september 2018|title=YouTube to shut down standalone Gaming app, as gaming gets a new home on YouTube|work=TechCrunch|url=https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201165346/https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/amp/|archive-date=1. februar 2022}}</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Twitch|Twitch]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Dataspelkultur]] [[Kategori:Skipingar i 2011]] 1jvbf307u0rix8oesatrp41kgudlvgm 3650664 3650663 2026-04-16T15:54:45Z Ranveig 39 3650664 wikitext text/x-wiki {{Infoboks nettstad }} '''Twitch''' er ein amerikansk direktestrøymeteneste som er populær innan [[videospel]], inkludert kringkasting av [[e-sport]]. Dei tilbyr òg musikkstraumar, kreativt innhald og straumar av «verkeleg liv». Twitch vert drive av Twitch Interactive, eit dotterselskap til [[Amazon.com|Amazon]].<ref>{{Kjelde www|url=http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|tittel=Amazon to acquire Twitch|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140826113828/http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|arkivdato=26. august 2014|forfattar=Wawro|førenamn=Alex|verk=[[Gamasutra]]|utgjevar=[[UBM plc]]|vitja=25. august 2014}}</ref> Det vart lansert i juni 2011 som ein spin-off av streamingplattforma Justin.tv.<ref name="Alex Wilhelm-2011">{{Kjelde www|url=https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|tittel=TwitchTV: Justin.tv's killer new esports project|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180614221301/https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|arkivdato=14. juni 2018|forfattar=Alex Wilhelm|verk=The Next Web|vitja=18. juni 2018}}</ref> Innan 2015 hadde Twitch meir enn 100 millionar sjåarar i 2017, Twitch held seg som den største direktestrøymeplattformen for videospel i Amerika, og hadde ein klar fordel føremon over Youtube gaming, som la ned appen sin i mai 2019.<ref>{{Cite news|last=Robertson|first=Adi|date=27. mai 2019|title=The YouTube Gaming app is shutting down this week|language=en|work=The Verge|url=https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20190530230721/https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|archive-date=30. mai 2019}}</ref><ref>{{Cite news|last=Gonzalez|first=Oscar|date=28. mai 2019|title=Google to shut down YouTube Gaming app on May 30|language=en|work=CNET|url=https://www.cnet.com/tech/gaming/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201085217/https://www.cnet.com/google-amp/news/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|archive-date=1. februar 2022}}</ref><ref>{{Cite news|last=Perez|first=Sarah|date=18. september 2018|title=YouTube to shut down standalone Gaming app, as gaming gets a new home on YouTube|work=TechCrunch|url=https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201165346/https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/amp/|archive-date=1. februar 2022}}</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Twitch|Twitch]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Dataspelkultur]] [[Kategori:Skipingar i 2011]] 2bubvwano00cdprubswhxr01ak5rjrl 3650670 3650664 2026-04-16T16:28:24Z Ådne Vigemyr 122554 endra ''fordel føremon'' til berre ''føremon''. 3650670 wikitext text/x-wiki {{Infoboks nettstad }} '''Twitch''' er ein amerikansk direktestrøymeteneste som er populær innan [[videospel]], inkludert kringkasting av [[e-sport]]. Dei tilbyr òg musikkstraumar, kreativt innhald og straumar av «verkeleg liv». Twitch vert drive av Twitch Interactive, eit dotterselskap til [[Amazon.com|Amazon]].<ref>{{Kjelde www|url=http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|tittel=Amazon to acquire Twitch|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140826113828/http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|arkivdato=26. august 2014|forfattar=Wawro|førenamn=Alex|verk=[[Gamasutra]]|utgjevar=[[UBM plc]]|vitja=25. august 2014}}</ref> Det vart lansert i juni 2011 som ein spin-off av streamingplattforma Justin.tv.<ref name="Alex Wilhelm-2011">{{Kjelde www|url=https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|tittel=TwitchTV: Justin.tv's killer new esports project|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180614221301/https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|arkivdato=14. juni 2018|forfattar=Alex Wilhelm|verk=The Next Web|vitja=18. juni 2018}}</ref> Innan 2015 hadde Twitch meir enn 100 millionar sjåarar i 2017, Twitch held seg som den største direktestrøymeplattformen for videospel i Amerika, og hadde ein klart føremon over Youtube gaming, som la ned appen sin i mai 2019.<ref>{{Cite news|last=Robertson|first=Adi|date=27. mai 2019|title=The YouTube Gaming app is shutting down this week|language=en|work=The Verge|url=https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20190530230721/https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|archive-date=30. mai 2019}}</ref><ref>{{Cite news|last=Gonzalez|first=Oscar|date=28. mai 2019|title=Google to shut down YouTube Gaming app on May 30|language=en|work=CNET|url=https://www.cnet.com/tech/gaming/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201085217/https://www.cnet.com/google-amp/news/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|archive-date=1. februar 2022}}</ref><ref>{{Cite news|last=Perez|first=Sarah|date=18. september 2018|title=YouTube to shut down standalone Gaming app, as gaming gets a new home on YouTube|work=TechCrunch|url=https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201165346/https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/amp/|archive-date=1. februar 2022}}</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Twitch|Twitch]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Dataspelkultur]] [[Kategori:Skipingar i 2011]] au016ua3c8oail19wv92xmep5gbwwya 3650671 3650670 2026-04-16T16:28:42Z Ådne Vigemyr 122554 3650671 wikitext text/x-wiki {{Infoboks nettstad }} '''Twitch''' er ein amerikansk direktestrøymeteneste som er populær innan [[videospel]], inkludert kringkasting av [[e-sport]]. Dei tilbyr òg musikkstraumar, kreativt innhald og straumar av «verkeleg liv». Twitch vert drive av Twitch Interactive, eit dotterselskap til [[Amazon.com|Amazon]].<ref>{{Kjelde www|url=http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|tittel=Amazon to acquire Twitch|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140826113828/http://gamasutra.com/view/news/224090/Amazon_to_acquire_Twitch.php|arkivdato=26. august 2014|forfattar=Wawro|førenamn=Alex|verk=[[Gamasutra]]|utgjevar=[[UBM plc]]|vitja=25. august 2014}}</ref> Det vart lansert i juni 2011 som ein spin-off av streamingplattforma Justin.tv.<ref name="Alex Wilhelm-2011">{{Kjelde www|url=https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|tittel=TwitchTV: Justin.tv's killer new esports project|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180614221301/https://thenextweb.com/media/2011/06/06/twitchtv-justin-tvs-killer-new-esports-project/|arkivdato=14. juni 2018|forfattar=Alex Wilhelm|verk=The Next Web|vitja=18. juni 2018}}</ref> Innan 2015 hadde Twitch meir enn 100 millionar sjåarar i 2017, Twitch held seg som den største direktestrøymeplattformen for videospel i Amerika, og hadde eit klart føremon over Youtube gaming, som la ned appen sin i mai 2019.<ref>{{Cite news|last=Robertson|first=Adi|date=27. mai 2019|title=The YouTube Gaming app is shutting down this week|language=en|work=The Verge|url=https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20190530230721/https://www.theverge.com/2019/5/27/18641413/youtube-gaming-standalone-app-shutdown-may-30th|archive-date=30. mai 2019}}</ref><ref>{{Cite news|last=Gonzalez|first=Oscar|date=28. mai 2019|title=Google to shut down YouTube Gaming app on May 30|language=en|work=CNET|url=https://www.cnet.com/tech/gaming/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201085217/https://www.cnet.com/google-amp/news/youtube-gaming-app-shuts-down-may-30/|archive-date=1. februar 2022}}</ref><ref>{{Cite news|last=Perez|first=Sarah|date=18. september 2018|title=YouTube to shut down standalone Gaming app, as gaming gets a new home on YouTube|work=TechCrunch|url=https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/|url-status=live|access-date=1. februar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220201165346/https://techcrunch.com/2018/09/18/youtube-to-shut-down-standalone-gaming-app-as-gaming-gets-a-new-home-on-youtube/amp/|archive-date=1. februar 2022}}</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Twitch|Twitch]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Dataspelkultur]] [[Kategori:Skipingar i 2011]] n9jzmjqn9olw7n0f8trpdhh65de56x2 0 429970 3650675 2026-04-16T17:22:25Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25495307|Akene]]» 3650675 wikitext text/x-wiki '''Akene''' er ei lita [[Nøtt|nøttefrukt]], det vil seia ei lita tørr [[frukt]] som ikkje opnar seg ved mogning, og som blir spreidd saman med eit einskilt [[frø]].<ref name="Aarnes & Helgheim, u.å.">{{Kjelde www|url=https://snl.no/Akene|tittel=Akene|etternamn=Aarnes|førenamn=Halvor|verk=Store norske leksikon på snl.no|vitja=2025-01-12}}</ref> Som regel er det berre eitt frø i frukta. Frukta kan vera danna av eit [[Fruktemne|fruktblad]].<ref name="Aarnes & Helgheim, u.å." /> Eitt fruktblad er vanleg i [[soleiefamilien]] (Ranunculaceae) og [[rosefamilien]] (Rosaceae) medan to fruktblad er vanlege i [[Korgplantefamilien|korgplantafamilien]] (Asteraceae). Plantar med ein slik type frukt er t.d. [[Jordbærslekta|jordbær]] ''(Fragaria vesca'') og [[løvetann]] (''Taraxacum'')''.'' == Galleri == <gallery mode="packed"> Fil:Ranunculus_acris_Fruchtstand.jpg|[[Bakkesoleie|Engsoleie]] i frukt Fil:(MHNT)_Taraxacum_sect._Ruderalia.jpg|Frukt frå løvetann Fil:Closeup_of_a_strawberry.jpg|Jordbær, der fruktene sit på skalet. </gallery> == Kjelder == <references> <ref name="Aarnes & Helgheim, u.å.">{{Kjelde www|url=https://snl.no/Akene|tittel=Akene|etternamn=Aarnes|førenamn=Halvor|verk=Store norske leksikon på snl.no|vitja=2025-01-12}}</ref> </references> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Akene|Akene]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Plantemorfologi]] pzlmezajn7l4xp2uu5uilsw62qmfwb8 0 429971 3650678 2026-04-16T17:36:08Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25241572|Fugledansen]]» 3650678 wikitext text/x-wiki [[Fil:Chicken_dance_02_-_Ballard_Seafood_Fest_2007.jpg|alt=Utførelse av fugledansen på Ballard Seafood Fest(I Ballard nabolaget i Seattle, Washington), dansende til Texas bandet Brave Combo.|mini|Dansing av Fugledansen på Ballard Seafood Fest 2007.]] '''Fugledansen''' er ein dans som var utbreidd som ei dille i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]] på 1980-talet. Populariteten til fugledansen var mellom anna eit resultat av «The Birdie Song», som blei framført av popgruppa The Tweets i 1981. == Bakgrunn og historie == Songen til Fugledansen blei komponert av trekkspelaren [[Werner Thomas]] frå [[Davos]] i [[Sveits]], i 1957 under namnet Chip-Chip. Det var òg Thomas som utvikla dansen rundt 1963. Han framførte songen med tilhøyrande dans i restaurantar og hotell frå 1963. Under ei av desse framføringane høyrde den belgiske produsenten Louis van Rijmenan songen. Van Rijmenan la til nokre tekster, og i 1970 gav han songen offentleg gjennom forlaget sitt Intervox Music (seinare samarbeidde han med sitt andre selskap og publiserte songen gjennom Eurovox Music) utan stor suksess. Eurovox Music eig i dag utgjevarrettane over heile verda, utanom USA (September Music), Storbritannia (Valentine Music) og i Nederland (Benelux Music). Fugledansen og songen blei kjøpt frå [[Tyskland]] til [[USA]] av Eddie Duling og Larry Karhuff frå Glandorf i Ohio i 1974. Namnet til den opphavlege sveitsiske songen var «Der Ententanz» (Andedansen). I løpet av 1970-åra fekk songen namnet «Vogeltanz» (Fugledans), sjølv om desse namna aldri slo igjennom i Tyskland. == Popularitet == Populariteten til songen og dansen var eit resultat av «The Birdie Song», som blei framført av popgruppa The Tweets i 1981. Seinare i 2000 blei deira versjon av songen stemt til den «mest irriterande songen nokon sinne» i ei meningsmåling utført av heimesida dotmusic.<ref>{{Kjelde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/848510.stm|tittel=Birdie Song tops hall of shame|dato=2000-07-24|vitja=2015-10-28}}</ref> == Fugledansen i Noreg == I oktober 2015 lansert butikkjeda Meny og Kyllinggården ein reklamekampanje for å promotera dei nye kyllingprodukta sine. I denne reklamen utfordra selskapa musikkvideoregissøren [[Reinert Olsen]] (Ray-Kay) til å laga ein ny og modernisert versjon av kyllingdansen/fugledansen.<ref>{{Kjelde www|url=https://meny.no/chickendance/|tittel=The New Chicken Dance {{!}} Meny.no|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160323175213/https://meny.no/chickendance/|arkivdato=2016-03-23|verk=www.meny.no|vitja=2015-10-28}}</ref> == Koreografi == Fugledansen med tilhøyrande song er meint å utførast som ein gruppedans, og han er som følgjer: * Fleire personar formar ein stor sirkel, alle vende mot midtpunktet til sirkelen. * Når musikken startar, form eit fuglenebb med hendene. Opne og lukk «nebbet» fire gonger under dei fire fyrste taktslaga. * Form kyllingvenger med armane. Flaks vengene fire gongar til dei neste fire slaga. * Form stjertfjørene med armar og hender. Vrikk kroppen nedover på dei neste fire taktane. * Klapp hendene dei neste fire slagea. * Gjenta denne prosessen fire gongar. * Etter fjerde gong, snur dansaren seg til høgre saman med dansepartnaren, med høgrearmen i armkrok, under åtte taktslag. * Dei to partnarane svingar seg rundt, arm i arm med ansikt til ansikt, fire gongar. * Alle punkta blir gjentekne til dansen er over. Dansen gjentar seg raskare og raskare til musikken stoppar.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.nrk.no/kultur/fugledansen-1.2403|tittel=Fugledansen|verk=NRK|vitja=2015-10-29}}</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Fugledansen|Fugledansen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Dansar]] [[Kategori:Songar frå 1981]] fsjl2vibjdimeu9cr8e9u5njt9lx03r 3650679 3650678 2026-04-16T17:39:55Z Ranveig 39 +Bilde 3650679 wikitext text/x-wiki [[Fil:Chicken_dance_02_-_Ballard_Seafood_Fest_2007.jpg|alt=Utførelse av fugledansen på Ballard Seafood Fest(I Ballard nabolaget i Seattle, Washington), dansende til Texas bandet Brave Combo.|mini|Dansing av Fugledansen på Ballard Seafood Fest 2007.]] [[Fil:DeutschesHaus12Oct07Oktoberfestchickendance1.jpg|mini|Utkledd kylling lærer barn Fugledansen under ei [[oktoberfest]]feiring i USA.]] '''Fugledansen''' er ein dans som var utbreidd som ei dille i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]] på 1980-talet. Populariteten til fugledansen var mellom anna eit resultat av «The Birdie Song», som blei framført av popgruppa The Tweets i 1981. == Bakgrunn og historie == Songen til Fugledansen blei komponert av trekkspelaren [[Werner Thomas]] frå [[Davos]] i [[Sveits]], i 1957 under namnet Chip-Chip. Det var òg Thomas som utvikla dansen rundt 1963. Han framførte songen med tilhøyrande dans i restaurantar og hotell frå 1963. Under ei av desse framføringane høyrde den belgiske produsenten Louis van Rijmenan songen. Van Rijmenan la til nokre tekster, og i 1970 gav han songen offentleg gjennom forlaget sitt Intervox Music (seinare samarbeidde han med sitt andre selskap og publiserte songen gjennom Eurovox Music) utan stor suksess. Eurovox Music eig i dag utgjevarrettane over heile verda, utanom USA (September Music), Storbritannia (Valentine Music) og i Nederland (Benelux Music). Fugledansen og songen blei kjøpt frå [[Tyskland]] til [[USA]] av Eddie Duling og Larry Karhuff frå Glandorf i Ohio i 1974. Namnet til den opphavlege sveitsiske songen var «Der Ententanz» (Andedansen). I løpet av 1970-åra fekk songen namnet «Vogeltanz» (Fugledans), sjølv om desse namna aldri slo igjennom i Tyskland. == Popularitet == Populariteten til songen og dansen var eit resultat av «The Birdie Song», som blei framført av popgruppa The Tweets i 1981. Seinare i 2000 blei deira versjon av songen stemt til den «mest irriterande songen nokon sinne» i ei meningsmåling utført av heimesida dotmusic.<ref>{{Kjelde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/848510.stm|tittel=Birdie Song tops hall of shame|dato=2000-07-24|vitja=2015-10-28}}</ref> == Fugledansen i Noreg == I oktober 2015 lansert butikkjeda Meny og Kyllinggården ein reklamekampanje for å promotera dei nye kyllingprodukta sine. I denne reklamen utfordra selskapa musikkvideoregissøren [[Reinert Olsen]] (Ray-Kay) til å laga ein ny og modernisert versjon av kyllingdansen/fugledansen.<ref>{{Kjelde www|url=https://meny.no/chickendance/|tittel=The New Chicken Dance {{!}} Meny.no|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160323175213/https://meny.no/chickendance/|arkivdato=2016-03-23|verk=www.meny.no|vitja=2015-10-28}}</ref> == Koreografi == [[Fil:2010Jun17-OzseekerABbyVernBarber.jpg|mini|Barn og ein klovn dansar Fugledansen i Wisconsin.]] Fugledansen med tilhøyrande song er meint å utførast som ein gruppedans, og han er som følgjer: * Fleire personar formar ein stor sirkel, alle vende mot midtpunktet til sirkelen. * Når musikken startar, form eit fuglenebb med hendene. Opne og lukk «nebbet» fire gonger under dei fire fyrste taktslaga. * Form kyllingvenger med armane. Flaks vengene fire gongar til dei neste fire slaga. * Form stjertfjørene med armar og hender. Vrikk kroppen nedover på dei neste fire taktane. * Klapp hendene dei neste fire slagea. * Gjenta denne prosessen fire gongar. * Etter fjerde gong, snur dansaren seg til høgre saman med dansepartnaren, med høgrearmen i armkrok, under åtte taktslag. * Dei to partnarane svingar seg rundt, arm i arm med ansikt til ansikt, fire gongar. * Alle punkta blir gjentekne til dansen er over. Dansen gjentar seg raskare og raskare til musikken stoppar.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.nrk.no/kultur/fugledansen-1.2403|tittel=Fugledansen|verk=NRK|vitja=2015-10-29}}</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Fugledansen|Fugledansen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 16. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Dansar]] [[Kategori:Songar frå 1981]] 5r0mxinis22304davurz3fubmjrcprn 0 429972 3650686 2026-04-16T18:48:41Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1330050787|Fergus Johnston]]» 3650686 wikitext text/x-wiki   '''Fergus Johnston''' ({{Datoar}}) er ein irsk komponist og medlem av [[Aosdána]]. == Liv og virke == Johnston blei fødd i [[Dublin]] i Irland som son av fysikaren og den politiske aktivisten [[Roy Johnston|Roy H.W. Johnston]], og studerte både til ein grad i musikk og ein mastergrad i musikk og media teknologi ved [[Trinity College i Dublin|Trinity College Dublin]] (MusB 1982). Han har òg doktorgrad i komposisjon frå [[National University of Ireland, Maynooth]]. Han studerte òg ved [[Royal Irish Academy of Music]] i Dublin (fløyte med Doris Keogh, klarinett med Tim Hanafin og komposisjon med James Wilson). I 1985 blei han invitert av [[Ungdomsorkesteret til Det europeiske fellesskapet]] til å skriva eit orkesterstykke under leiing av [[György Ligeti]]. Frå 1989 til 1991 var han formann i den irske komponistforeininga. Han fullførte utdanninga si hjå den engelske komponisten Robert Hanson. Produksjonen til Johnston omfattar verk for både orkester og mindre ensemble. Nokre av verka inkluderer elektronikk. Han har også skrive to operaer. Musikken hans er blitt framført på mange konsertstaderog festivalar, mellom anna Asolo Musica Festival i Italia i 1985, International Society for Contemporary Music Festival i 1996, Sonorities Festival of Contemporary Music i Belfast i 2001 og Raidió Teilifís Éireann's Living Music Festival i 2005.<ref>Computer Music Journal, Vol. 25, No. 4 (Winter, 2001), p. 15.</ref> == Verk i utval == {{col-begin}} {{col-2}} '''Stage''' * ''Bitter Fruit'' ([[Nell McCafferty]]) (1992), chamber opera * ''The Earl of Kildare'' ([[Celia de Fréine]]) (2008), opera<ref>See CMC feature: https://www.cmc.ie/features/earl-kildare-fergus-johnston</ref> '''Orchestral works''' * ''Samsara'' (1991) * Flute Concerto (1996; rev. 2003) * ''Je goûte le jeu ...'' (1997), for string orchestra * ''Wind Symphony'' (1998), for wind band * ''Through Hollow Lands'' (2002) * ''Binn an tSíorsholais'' (2004) * ''Wexford Suite'' (2005) * ''Brahms Begins the Day'' (2006) * ''Scenes and Interludes from 'The Earl of Kildare''' (2008) '''Chamber music''' * ''Timon of Athens'' ([[William Shakespeare]]), incidental music (1983), 2fl, 2cl+bcl, bn, vn, gui, perc, 3 speakers * ''Reflections'' (1984), ob, 2cl, bn, hp, vib, str qt * ''Brass Quintet'' (1985) * ''Episodes 1'' (1986), fl, trb, egui, perc * ''Episodes 2'' (1987), fl, ob, cl * ''Signals!'' (1989), vn, dancers (opt.) * ''Incantations'' (1989), cl+bcl, perc * ''Cusp'' (1992), vn, pf *''Kaleidophone'' (1992; rev. 1996), 2vn, va, vc, hp, perc * ''Gabor Haenjo’s Variations on a Theme by Paganini'' (1993), cl, vc, pf * ''Carn'' (1993), 2pf * ''Líofa'' (1994), fl, cor ang, bcl, hn, str qt * ''Opus Lepidipterae'' (1996), fl, pf/arec, gui/fl, hpd * Piano Trio (2012) * ''Toccata, Fugue, and A Camel's Swan-Song'' (2013), vc, pf * String Quartet (2015), vn, va, vc, db {{col-break}} '''Solo instrumental''' * Three Pieces for Double Bass (1980) * ''Pavan and Galliard'' (1984), guitar * Two Pieces for Solo Flute (1987) * Prelude & Passacaglia (1987), violin * ''Psyche'' (1992), alto recorder * ''creepy crawlies'' (1993), piano * Prelude (1993), piano * Three Piano Pieces (1995) * ''Éagaoineadh'' (1995), piano * ''The Oul’ Winda Rag'' (1996), piano * ''Rashad's Words'' (1999), percussion * ''Lord Leonard Gray, His March'' (2006), piano * ''Three Bulgarian Dances'' (2007), organ * ''Miniatures for Scott'' (2015), piano '''Vocal''' * ''Two T’ang Poems'' ([[Li Ho]]) (1984), soprano and chamber orchestra * ''The Wisdom of the World'' (1990), mezzo and Irish harp * ''After a Childhood Away from Ireland'' ([[Eavan Boland]]) (1997), soprano and piano * ''Five Oriental Texts'' (2015), soprano and chamber orchestra '''Choral''' * ''Three Songs on Words by e.e.cummings'' (1981; rev. 1982), S, fl, cl, bn * ''now I lay (with everywhere around)'' ([[e.e. cummings]]) (1983), satb * ''Praise Music (Psalms)'' (1988), satb * ''Sine musica nulla vita'' (1988), ssatb * ''The Little Snowgirl'' (1991), A, B, children's vv, female vv, orch * Psalm 84 (1996; rev. 1997), satb & organ '''Electro-acoustic''' * ''Morríghan'' (2000), baroque fl, hpd, live electronics * ''Méadú'' (2001), vn, pf, tape * ''Árd Fhearta'' (2001), 2ob, 2fl, 2cl, 2bn, 2tpt, 2trb, tb, bronze-age hn, live electronics {{col-end}}   == Prisar og utmerkingar == * 1989 - Macaulay Fellowship, Arts Council of Ireland * 1992 - Vald inn til [[Astana|Aosdána]], det irske kunstakademiet. * 1996-2001 - Utnemnd til medlem av styret til National Concert Hall of Ireland, An Ceoláras Náisiúnta. == Kjelder == {{Fotnoteliste}} * [http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/ Arts Council of Ireland reference page] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110720032234/http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/|date=20 July 2011}} * [http://www.cmc.ie/composers/composer.cfm?composerID=69 Fergus Johnston at the Contemporary Music Centre of Ireland] * Axel Klein: ''Die Musik Irlands im 20. Jahrhundert'' (Hildesheim: Georg Olms, 1996) * ''The Encyclopaedia of Music in Ireland'', ed. H. White & B. Boydell (Dublin: UCD Press, 2013) == Bakgrunnsstoff == * [https://c21musicandevents.eu/fergus-johnston/ Fergus Johnston's website] * [https://www.babelscores.com/FergusJohnston/ Scores by Fergus Johnston] * [http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/ Arts Council of Ireland reference page] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110720032234/http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/|date=20 July 2011}} * [https://www.cmc.ie/composers/fergus-johnston Fergus Johnston at the Contemporary Music Centre of Ireland] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Moderne komponistar]] [[Kategori:Irske komponistar]] [[Kategori:Komponistar frå 1900-talet]] 54u125qu5xa710zg9skhvyrarqlce8b 3650687 3650686 2026-04-16T18:51:50Z Ranveig 39 3650687 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Fergus Johnston''' ({{fødd-lua|1959}}) er ein irsk komponist og medlem av [[Aosdána]]. == Liv og virke == Johnston blei fødd i [[Dublin]] i Irland som son av fysikaren og den politiske aktivisten [[Roy Johnston|Roy H.W. Johnston]], og studerte både til ein grad i musikk og ein mastergrad i musikk og media teknologi ved [[Trinity College i Dublin|Trinity College Dublin]] (MusB 1982). Han har òg doktorgrad i komposisjon frå [[National University of Ireland, Maynooth]]. Han studerte òg ved [[Royal Irish Academy of Music]] i Dublin (fløyte med Doris Keogh, klarinett med Tim Hanafin og komposisjon med James Wilson). I 1985 blei han invitert av [[Ungdomsorkesteret til Det europeiske fellesskapet]] til å skriva eit orkesterstykke under leiing av [[György Ligeti]]. Frå 1989 til 1991 var han formann i den irske komponistforeininga. Han fullførte utdanninga si hjå den engelske komponisten Robert Hanson. Produksjonen til Johnston omfattar verk for både orkester og mindre ensemble. Nokre av verka inkluderer elektronikk. Han har også skrive to operaer. Musikken hans er blitt framført på mange konsertstaderog festivalar, mellom anna Asolo Musica Festival i Italia i 1985, International Society for Contemporary Music Festival i 1996, Sonorities Festival of Contemporary Music i Belfast i 2001 og Raidió Teilifís Éireann's Living Music Festival i 2005.<ref>Computer Music Journal, Vol. 25, No. 4 (Winter, 2001), p. 15.</ref> == Verk i utval == {{col-begin}} {{col-2}} '''Stage''' * ''Bitter Fruit'' ([[Nell McCafferty]]) (1992), kammeropera * ''The Earl of Kildare'' ([[Celia de Fréine]]) (2008), opera<ref>See CMC feature: https://www.cmc.ie/features/earl-kildare-fergus-johnston</ref> '''Orkesterverk''' * ''Samsara'' (1991) * Flute Concerto (1996; rev. 2003) * ''Je goûte le jeu ...'' (1997), for strykeorkester * ''Wind Symphony'' (1998), for blåsarband * ''Through Hollow Lands'' (2002) * ''Binn an tSíorsholais'' (2004) * ''Wexford Suite'' (2005) * ''Brahms Begins the Day'' (2006) * ''Scenes and Interludes from 'The Earl of Kildare''' (2008) '''Chamber music''' * ''Timon of Athens'' ([[William Shakespeare]]), incidental music (1983), 2fl, 2cl+bcl, bn, vn, gui, perc, 3 speakers * ''Reflections'' (1984), ob, 2cl, bn, hp, vib, str qt * ''Brass Quintet'' (1985) * ''Episodes 1'' (1986), fl, trb, egui, perc * ''Episodes 2'' (1987), fl, ob, cl * ''Signals!'' (1989), vn, dancers (opt.) * ''Incantations'' (1989), cl+bcl, perc * ''Cusp'' (1992), vn, pf *''Kaleidophone'' (1992; rev. 1996), 2vn, va, vc, hp, perc * ''Gabor Haenjo’s Variations on a Theme by Paganini'' (1993), cl, vc, pf * ''Carn'' (1993), 2pf * ''Líofa'' (1994), fl, cor ang, bcl, hn, str qt * ''Opus Lepidipterae'' (1996), fl, pf/arec, gui/fl, hpd * Piano Trio (2012) * ''Toccata, Fugue, and A Camel's Swan-Song'' (2013), vc, pf * String Quartet (2015), vn, va, vc, db {{col-break}} '''Soloinstrumental''' * Three Pieces for Double Bass (1980) * ''Pavan and Galliard'' (1984), guitar * Two Pieces for Solo Flute (1987) * Prelude & Passacaglia (1987), violin * ''Psyche'' (1992), alto recorder * ''creepy crawlies'' (1993), piano * Prelude (1993), piano * Three Piano Pieces (1995) * ''Éagaoineadh'' (1995), piano * ''The Oul’ Winda Rag'' (1996), piano * ''Rashad's Words'' (1999), percussion * ''Lord Leonard Gray, His March'' (2006), piano * ''Three Bulgarian Dances'' (2007), organ * ''Miniatures for Scott'' (2015), piano '''Vokal''' * ''Two T’ang Poems'' ([[Li Ho]]) (1984), soprano and chamber orchestra * ''The Wisdom of the World'' (1990), mezzo and Irish harp * ''After a Childhood Away from Ireland'' ([[Eavan Boland]]) (1997), soprano and piano * ''Five Oriental Texts'' (2015), soprano and chamber orchestra '''Kor''' * ''Three Songs on Words by e.e.cummings'' (1981; rev. 1982), S, fl, cl, bn * ''now I lay (with everywhere around)'' ([[e.e. cummings]]) (1983), satb * ''Praise Music (Psalms)'' (1988), satb * ''Sine musica nulla vita'' (1988), ssatb * ''The Little Snowgirl'' (1991), A, B, children's vv, female vv, orch * Psalm 84 (1996; rev. 1997), satb & organ '''Elektro-akustisk''' * ''Morríghan'' (2000), baroque fl, hpd, live electronics * ''Méadú'' (2001), vn, pf, tape * ''Árd Fhearta'' (2001), 2ob, 2fl, 2cl, 2bn, 2tpt, 2trb, tb, bronze-age hn, live electronics {{col-end}} == Prisar og utmerkingar == * 1989 - Macaulay Fellowship, Arts Council of Ireland * 1992 - Vald inn til Aosdána, det irske kunstakademiet. * 1996-2001 - Utnemnd til medlem av styret til National Concert Hall of Ireland, An Ceoláras Náisiúnta. == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Fergus Johnston|Fergus Johnston]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * [http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/ Arts Council of Ireland reference page] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110720032234/http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/|date=20 July 2011}} * [http://www.cmc.ie/composers/composer.cfm?composerID=69 Fergus Johnston at the Contemporary Music Centre of Ireland] * Axel Klein: ''Die Musik Irlands im 20. Jahrhundert'' (Hildesheim: Georg Olms, 1996) * ''The Encyclopaedia of Music in Ireland'', ed. H. White & B. Boydell (Dublin: UCD Press, 2013) == Bakgrunnsstoff == * [https://c21musicandevents.eu/fergus-johnston/ Fergus Johnston's website] * [https://www.babelscores.com/FergusJohnston/ Scores by Fergus Johnston] * [http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/ Arts Council of Ireland reference page] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110720032234/http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/|date=20 July 2011}} * [https://www.cmc.ie/composers/fergus-johnston Fergus Johnston at the Contemporary Music Centre of Ireland] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Moderne komponistar]] [[Kategori:Irske komponistar]] [[Kategori:Folk frå Dublin]] [[Kategori:Komponistar frå 1900-talet]] [[Kategori:Komponistar frå 2000-talet]] 6ts4h9i5w1hdbwuh6obfxk08bfanzsp 3650688 3650687 2026-04-16T19:03:30Z Ranveig 39 /* Verk i utval */ 3650688 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Fergus Johnston''' ({{fødd-lua|1959}}) er ein irsk komponist og medlem av [[Aosdána]]. == Liv og virke == Johnston blei fødd i [[Dublin]] i Irland som son av fysikaren og den politiske aktivisten [[Roy Johnston|Roy H.W. Johnston]], og studerte både til ein grad i musikk og ein mastergrad i musikk og media teknologi ved [[Trinity College i Dublin|Trinity College Dublin]] (MusB 1982). Han har òg doktorgrad i komposisjon frå [[National University of Ireland, Maynooth]]. Han studerte òg ved [[Royal Irish Academy of Music]] i Dublin (fløyte med Doris Keogh, klarinett med Tim Hanafin og komposisjon med James Wilson). I 1985 blei han invitert av [[Ungdomsorkesteret til Det europeiske fellesskapet]] til å skriva eit orkesterstykke under leiing av [[György Ligeti]]. Frå 1989 til 1991 var han formann i den irske komponistforeininga. Han fullførte utdanninga si hjå den engelske komponisten Robert Hanson. Produksjonen til Johnston omfattar verk for både orkester og mindre ensemble. Nokre av verka inkluderer elektronikk. Han har også skrive to operaer. Musikken hans er blitt framført på mange konsertstaderog festivalar, mellom anna Asolo Musica Festival i Italia i 1985, International Society for Contemporary Music Festival i 1996, Sonorities Festival of Contemporary Music i Belfast i 2001 og Raidió Teilifís Éireann's Living Music Festival i 2005.<ref>Computer Music Journal, Vol. 25, No. 4 (Winter, 2001), p. 15.</ref> == Verk i utval == {{col-begin}} {{col-2}} '''Scene''' * ''Bitter Fruit'' ([[Nell McCafferty]]) (1992), kammeropera * ''The Earl of Kildare'' ([[Celia de Fréine]]) (2008), opera<ref>See CMC feature: https://www.cmc.ie/features/earl-kildare-fergus-johnston</ref> '''Orkesterverk''' * ''Samsara'' (1991) * Flute Concerto (1996; rev. 2003) * ''Je goûte le jeu ...'' (1997), for strykeorkester * ''Wind Symphony'' (1998), for blåsarband * ''Through Hollow Lands'' (2002) * ''Binn an tSíorsholais'' (2004) * ''Wexford Suite'' (2005) * ''Brahms Begins the Day'' (2006) * ''Scenes and Interludes from 'The Earl of Kildare''' (2008) '''Chamber music''' * ''Timon of Athens'' ([[William Shakespeare]]), incidental music (1983), 2fl, 2cl+bcl, bn, vn, gui, perc, 3 speakers * ''Reflections'' (1984), ob, 2cl, bn, hp, vib, str qt * ''Brass Quintet'' (1985) * ''Episodes 1'' (1986), fl, trb, egui, perc * ''Episodes 2'' (1987), fl, ob, cl * ''Signals!'' (1989), vn, dancers (opt.) * ''Incantations'' (1989), cl+bcl, perc * ''Cusp'' (1992), vn, pf *''Kaleidophone'' (1992; rev. 1996), 2vn, va, vc, hp, perc * ''Gabor Haenjo’s Variations on a Theme by Paganini'' (1993), cl, vc, pf * ''Carn'' (1993), 2pf * ''Líofa'' (1994), fl, cor ang, bcl, hn, str qt * ''Opus Lepidipterae'' (1996), fl, pf/arec, gui/fl, hpd * Piano Trio (2012) * ''Toccata, Fugue, and A Camel's Swan-Song'' (2013), vc, pf * String Quartet (2015), vn, va, vc, db {{col-break}} '''Soloinstrumental''' * Three Pieces for Double Bass (1980) * ''Pavan and Galliard'' (1984), gitar * Two Pieces for Solo Flute (1987) * Prelude & Passacaglia (1987), fiolin * ''Psyche'' (1992), altblokkfløyte * ''creepy crawlies'' (1993), piano * Prelude (1993), piano * Three Piano Pieces (1995) * ''Éagaoineadh'' (1995), piano * ''The Oul’ Winda Rag'' (1996), piano * ''Rashad's Words'' (1999), perkusjon * ''Lord Leonard Gray, His March'' (2006), piano * ''Three Bulgarian Dances'' (2007), orgel * ''Miniatures for Scott'' (2015), piano '''Vokal''' * ''Two T’ang Poems'' ([[Li Ho]]) (1984), sopran og kammerorkester * ''The Wisdom of the World'' (1990), mezzo and Irish harp * ''After a Childhood Away from Ireland'' ([[Eavan Boland]]) (1997), sopran og piano * ''Five Oriental Texts'' (2015), sopran og kammerorkester '''Kor''' * ''Three Songs on Words by e.e.cummings'' (1981; rev. 1982), S, fl, cl, bn * ''now I lay (with everywhere around)'' ([[e.e. cummings]]) (1983), satb * ''Praise Music (Psalms)'' (1988), satb * ''Sine musica nulla vita'' (1988), ssatb * ''The Little Snowgirl'' (1991), A, B, children's vv, female vv, orch * Psalm 84 (1996; rev. 1997), satb & orgel '''Elektro-akustisk''' * ''Morríghan'' (2000), baroque fl, hpd, live electronics * ''Méadú'' (2001), vn, pf, tape * ''Árd Fhearta'' (2001), 2ob, 2fl, 2cl, 2bn, 2tpt, 2trb, tb, bronze-age hn, live electronics {{col-end}} == Prisar og utmerkingar == * 1989 - Macaulay Fellowship, Arts Council of Ireland * 1992 - Vald inn til Aosdána, det irske kunstakademiet. * 1996-2001 - Utnemnd til medlem av styret til National Concert Hall of Ireland, An Ceoláras Náisiúnta. == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Fergus Johnston|Fergus Johnston]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. april 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * [http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/ Arts Council of Ireland reference page] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110720032234/http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/|date=20 July 2011}} * [http://www.cmc.ie/composers/composer.cfm?composerID=69 Fergus Johnston at the Contemporary Music Centre of Ireland] * Axel Klein: ''Die Musik Irlands im 20. Jahrhundert'' (Hildesheim: Georg Olms, 1996) * ''The Encyclopaedia of Music in Ireland'', ed. H. White & B. Boydell (Dublin: UCD Press, 2013) == Bakgrunnsstoff == * [https://c21musicandevents.eu/fergus-johnston/ Fergus Johnston's website] * [https://www.babelscores.com/FergusJohnston/ Scores by Fergus Johnston] * [http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/ Arts Council of Ireland reference page] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110720032234/http://aosdana.artscouncil.ie/Members/Music/Johnston.aspx/|date=20 July 2011}} * [https://www.cmc.ie/composers/fergus-johnston Fergus Johnston at the Contemporary Music Centre of Ireland] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Moderne komponistar]] [[Kategori:Irske komponistar]] [[Kategori:Folk frå Dublin]] [[Kategori:Komponistar frå 1900-talet]] [[Kategori:Komponistar frå 2000-talet]] 9av9ev8m59mnk3cum9r4arngdy9wi2v 0 429973 3650693 2026-04-16T21:53:26Z Ådne Vigemyr 122554 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25740004|Kvarstein bru]]» 3650693 wikitext text/x-wiki '''Kvarstein bru''' på [[fylkesveg 405]] i [[Agder fylke|Agder]] kryssar elva [[Otra]] mellom Øvre Mosby i [[Kristiansand kommune|Kristiansand]] over til Kvarstein i [[Vennesla kommune|Vennesla]]. Den er ei [[bjelkebru]] 132,6 meter i lengde, bygd i åra 1967-69. Brua erstatta ei tidlegare fagverkbru frå 1890-åra. Frå lyskrysset på austenden av brua er det avkøyring til fylkesveg 1 langs austsida av Otra til bydelen Lund i Kristiansand. Litt lengre oppe i Otra går [[Sørlandsbanen]] over ei jarnbanebru. Den heitar òg Kvarstein bru og er 154 meter lang og vart byggja i 1936. Ho erstatta den gamle Kvarstein bru som vart byggja smalsporet for [[Setesdalsbanen]] i 1895. Ifølgje språkforskar Martin Skjekkeland går ei av dei skarpaste dialektgrensene i Noreg ved Kvarstein bru, med kristiansandsdialekt på den eine sida og vennesladialekt på den andre.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/slik-har-spraket-utvikla-seg-1.11321661|tittel=Slik har språket utvikla seg|etternamn=Heggheim|førenamn=Sander|dato=2013-10-27|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2026-04-16}}</ref> == Referansar == <references /> [[Kategori:Vegar i Vennesla]] [[Kategori:Bjelkebruer]] [[Kategori:7°E]] [[Kategori:58°N]] riyaefh4gxwx96wu9d7zjs3kz6u3ynz 3650725 3650693 2026-04-17T06:34:32Z Ranveig 39 Flikk 3650725 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bru | type = Plateberarbru | materiale = [[Stål]] | lengd = 132 | spenn = 54.6 }} '''Kvarstein bru''' på [[fylkesveg 405]] i [[Agder fylke|Agder]] kryssar elva [[Otra]] mellom Øvre Mosby i [[Kristiansand kommune|Kristiansand]] over til Kvarstein i [[Vennesla kommune|Vennesla]]. Ho er ei [[bjelkebru]] som er 132,6 meter lang og vart bygd i åra 1967-69. Brua erstatta ei tidlegare fagverkbru frå 1890-åra. Frå lyskrysset på austenden av brua er det avkøyring til fylkesveg 1 langs austsida av Otra til bydelen Lund i Kristiansand. Litt lengre oppe i Otra går [[Sørlandsbanen]] over ei jarnbanebru. Denne heitar òg Kvarstein bru og er 154 meter lang og vart byggja i 1936. Ho erstatta den gamle Kvarstein bru som vart byggja smalspora for [[Setesdalsbanen]] i 1895. Ifølgje språkforskaren Martin Skjekkeland går ei av dei skarpaste dialektgrensene i Noreg ved Kvarstein bru, med kristiansandsdialekt på den eine sida og vennesladialekt på den andre.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/slik-har-spraket-utvikla-seg-1.11321661|tittel=Slik har språket utvikla seg|etternamn=Heggheim|førenamn=Sander|dato=2013-10-27|språk=nb-NO|verk=NRK|vitja=2026-04-16}}</ref> == Kjelder== <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Kvarstein bru|Kvarstein bru]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 17. april 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} *Sigurd Aas: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092900100 Vegvesenets historie - Vest-Agder 1964–1989]''. Vegsjefen i Vest-Agder, Kristiansand 1993 (s. 254, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]]) {{autoritetsdata}} [[Kategori:Vegar i Vennesla]] [[Kategori:Bjelkebruer]] [[Kategori:7°E]] [[Kategori:58°N]] i3ecsmb44nskff1cxxt67toc30dplci 0 429974 3650694 2026-04-16T21:58:10Z Ådne Vigemyr 122554 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1331902079|Pizza in North Korea]]» 3650694 wikitext text/x-wiki [[Fil:Italian_Specialty_Restaurant,_Pyongyang,_North_Korea.jpg|alt=A dimly lit room with a pizza oven and a table where three employees stand with pizza ingredients.|mini|Ein restaurant i Pyongyang som lagar pizza i 2013]]   [[Nord-Korea]] har nokre få restauranter som serverer [[pizza]]. Mesteparten av landet har ikkje råd til pizza, og er mest for eliten. [[Pyongyang]] har fem restauranter som serverer pizza, blant anna Italy Pizza i Mirae scientist street. [[Kim Jong-il|Kim Jong Il]] tilsette italienske kokkar for å trene Nord Koreanarar til å lage pizza då han innførde det i landet. [[Kategori:Artiklar med tekst på koreansk]] fokz14ogcbbpl71js5qolrqkbo6rbjy 3650697 3650694 2026-04-16T22:11:31Z ~2026-23534-74 154049 3650697 wikitext text/x-wiki [[Fil:Italian_Specialty_Restaurant,_Pyongyang,_North_Korea.jpg|alt=A dimly lit room with a pizza oven and a table where three employees stand with pizza ingredients.|mini|Ein restaurant i Pyongyang som lagar pizza i 2013]] [[Nord-Korea]] har nokre få restaurantar som serverer [[pizza]]. Mesteparten av landet har ikkje råd til pizza og er difor mest etla for eliten. [[Pyongyang]] har fem restaurantar som serverer pizza, blant anna Italy Pizza i Mirae Scientists Street. [[Kim Jong-il|Kim Jong Il]] tilsette italienske kokkar for å trene nordkoreanarar til å lage pizza då han innførde retten i landet. [[Kategori:Artiklar med tekst på koreansk]] aaqmi1fh3je32ro72jbsil41dr5na4a 3650712 3650697 2026-04-17T01:44:21Z Zap648 120967 Kjelder 3650712 wikitext text/x-wiki [[Fil:Italian_Specialty_Restaurant,_Pyongyang,_North_Korea.jpg|alt=A dimly lit room with a pizza oven and a table where three employees stand with pizza ingredients.|mini|Ein restaurant i Pyongyang som lagar pizza i 2013]] [[Nord-Korea]] har nokre få restaurantar som serverer [[pizza]]. Mesteparten av landet har ikkje råd til pizza og er difor mest etla for eliten. [[Pyongyang]] har fem restaurantar som serverer pizza, blant anna Italy Pizza i Mirae Scientists Street. [[Kim Jong-il|Kim Jong Il]] tilsette italienske kokkar for å trene nordkoreanarar til å lage pizza då han innførde retten i landet<ref>{{Kjelde www|url=https://www.bt.no/utenriks/i/w3vM4/pizza-til-nord-koreas-diktator|tittel=Pizza til Nord-Koreas diktator|forfattar=Rasmussen, J. H.|dato=15.08.2004|språk=bokmål|utgjevar=Bergens Tidende|vitja=17.04.2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/50ro2b/nord-korea-faar-pizza|tittel=Nord-Korea får Pizza|forfattar=Lynum, F., Sunnanå, L. M. og Larsen, M. M.|språk=bokmål|utgjevar=E24|vitja=17.04.2026}}</ref>. == Kjelder == <references /> [[Kategori:Artiklar med tekst på koreansk]] toeq4e8ea9gyamoyo2iu5z2fa3jpcp2 3650728 3650712 2026-04-17T06:45:30Z Ranveig 39 Flikk 3650728 wikitext text/x-wiki [[Fil:Italian_Specialty_Restaurant,_Pyongyang,_North_Korea.jpg|alt=A dimly lit room with a pizza oven and a table where three employees stand with pizza ingredients.|mini|Ein restaurant i Pyongyang som lagar pizza i 2013.]] [[Nord-Korea]] har nokre få restaurantar som serverer [[pizza]]. Mesteparten av landet har ikkje råd til pizza og er difor mest etla for eliten. [[Pyongyang]] har fem restaurantar som serverer pizza, blant anna Italy Pizza i Mirae Scientists Street. [[Kim Jong-il|Kim Jong Il]] tilsette italienske kokkar for å trene nordkoreanarar til å lage pizza då han innførde retten i landet<ref>{{Kjelde www|url=https://www.bt.no/utenriks/i/w3vM4/pizza-til-nord-koreas-diktator|tittel=Pizza til Nord-Koreas diktator|forfattar=Rasmussen, J. H.|dato=15.08.2004|språk=bokmål|utgjevar=Bergens Tidende|vitja=17.04.2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/50ro2b/nord-korea-faar-pizza|tittel=Nord-Korea får Pizza|forfattar=Lynum, F., Sunnanå, L. M. og Larsen, M. M.|språk=bokmål|utgjevar=E24|vitja=17.04.2026}}</ref>. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pizza i Nord-Korea|Pizza i Nord-Korea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Nordkoreansk kultur]] [[Kategori:Pizza]] 0ihz3rembkupv3odnib00c0hxnzl59y 3650729 3650728 2026-04-17T06:49:13Z Ranveig 39 Ref-flikk 3650729 wikitext text/x-wiki [[Fil:Italian_Specialty_Restaurant,_Pyongyang,_North_Korea.jpg|alt=A dimly lit room with a pizza oven and a table where three employees stand with pizza ingredients.|mini|Ein restaurant i Pyongyang som lagar pizza i 2013.]] [[Nord-Korea]] har nokre få restaurantar som serverer [[pizza]]. Mesteparten av landet har ikkje råd til pizza og er difor mest etla for eliten. [[Pyongyang]] har fem restaurantar som serverer pizza, blant anna Italy Pizza i Mirae Scientists Street. [[Kim Jong-il|Kim Jong Il]] tilsette italienske kokkar for å trene nordkoreanarar til å lage pizza då han innførde retten i landet<ref>{{Kjelde www|url=https://www.bt.no/utenriks/i/w3vM4/pizza-til-nord-koreas-diktator|tittel=Pizza til Nord-Koreas diktator|forfattar=Rasmussen, J. H.|dato=15.08.2004|språk=nb|utgjevar=Bergens Tidende|vitja=17.04.2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/50ro2b/nord-korea-faar-pizza|tittel=Nord-Korea får Pizza|forfattar=Lynum, F.|forfattar2=Sunnanå, L.M. |forfattar3=Larsen, M.M.|språk=nb|utgjevar=E24|vitja=17.04.2026}}</ref>. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pizza i Nord-Korea|Pizza i Nord-Korea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Nordkoreansk kultur]] [[Kategori:Pizza]] 6tti7gqx7jv1bfatzlrstq3bk7jx3o5 0 429975 3650717 2026-04-17T06:15:25Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Ludwig-Bechstein.jpg|mini|]] '''Ludwig Bechstein''' ({{levde|24. november|1801|14. mai|1860|Bechstein}}}) var ein tysk, protestantisk forfattar og bibliotekar. ==Liv og gjerning== Han voks opp i fattigdom, fyrst då han var ni år gammal tok ein slektning seg av han. Denne sende honom til gymnasiet i [[Meiningen]] og deretter i apoteklære i [[Arnstadt]]. Eit tidleg utvikla poetisk talent førte til at han fekk eit treårig stipend av [[hertug]]en av Sachsen-…» 3650717 wikitext text/x-wiki [[Fil:Ludwig-Bechstein.jpg|mini|]] '''Ludwig Bechstein''' ({{levde|24. november|1801|14. mai|1860|Bechstein}}}) var ein tysk, protestantisk forfattar og bibliotekar. ==Liv og gjerning== Han voks opp i fattigdom, fyrst då han var ni år gammal tok ein slektning seg av han. Denne sende honom til gymnasiet i [[Meiningen]] og deretter i apoteklære i [[Arnstadt]]. Eit tidleg utvikla poetisk talent førte til at han fekk eit treårig stipend av [[hertug]]en av [[Sachsen-Meiningen]]. Etter heimkomsten arbeidde Bechstein som bibliotekar ved hertugbiblioteket. Arbeidet gav han tid til omfattande litterær verksemd. Som samlar og poet vidareførte han dei folkelege tendensane frå den yngre romantikken, trass i at hans historisk-antikvariske omgang med mellomalderen svekka det lokalhistoriske draget. Dei romantiske tema i poesien hans vart elles påverka av Biedermeier-stilen. Bechstein skreiv folkeeventyr og vidareutvikla den historiske romanen i ei rad prosaverk. Han nytta same miksen av legende og soge som [[Achim von Arnim]] i ''Die Kronenwächter. Bertholds erstes und zweites Leben''. Det pedagogiske i Bechstein sine skrifter er openbert om ein samanliknar hans ''Deutsches Märchenbuch'' med Grimm-brørne sine ''Kinder- und Hausmärchen''. Bechstein ville lage ei ekte barnebok, noko som forklarar alle hans inngrep i tradisjonen. Seinare gav han ut ''Deutsches Sagenbuch''. Eventyr og segner frå Bechstein sin penn kom i norske utgåver frå 1874 til 1920, mellom andre omsett av [[Nordahl Rolfsen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Ludwig Bechstein|Ludwig Bechstein]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} 6pkbi08o8lr1m8l1yfep7smftw2fori 3650718 3650717 2026-04-17T06:15:47Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650718 wikitext text/x-wiki [[Fil:Ludwig-Bechstein.jpg|mini|]] '''Ludwig Bechstein''' ({{levde|24. november|1801|14. mai|1860|Bechstein}}}) var ein tysk, protestantisk forfattar og bibliotekar. ==Liv og gjerning== Han voks opp i fattigdom, fyrst då han var ni år gammal tok ein slektning seg av han. Denne sende honom til gymnasiet i [[Meiningen]] og deretter i apoteklære i [[Arnstadt]]. Eit tidleg utvikla poetisk talent førte til at han fekk eit treårig stipend av [[hertug]]en av [[Sachsen-Meiningen]]. Etter heimkomsten arbeidde Bechstein som bibliotekar ved hertugbiblioteket. Arbeidet gav han tid til omfattande litterær verksemd. Som samlar og poet vidareførte han dei folkelege tendensane frå den yngre romantikken, trass i at hans historisk-antikvariske omgang med mellomalderen svekka det lokalhistoriske draget. Dei romantiske tema i poesien hans vart elles påverka av Biedermeier-stilen. Bechstein skreiv folkeeventyr og vidareutvikla den historiske romanen i ei rad prosaverk. Han nytta same miksen av legende og soge som [[Achim von Arnim]] i ''Die Kronenwächter. Bertholds erstes und zweites Leben''. Det pedagogiske i Bechstein sine skrifter er openbert om ein samanliknar hans ''Deutsches Märchenbuch'' med Grimm-brørne sine ''Kinder- und Hausmärchen''. Bechstein ville lage ei ekte barnebok, noko som forklarar alle hans inngrep i tradisjonen. Seinare gav han ut ''Deutsches Sagenbuch''. Eventyr og segner frå Bechstein sin penn kom i norske utgåver frå 1874 til 1920, mellom andre omsett av [[Nordahl Rolfsen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Ludwig Bechstein|Ludwig Bechstein]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] 05sajrjug83k2ozcuzzmr8gimqisg12 3650732 3650718 2026-04-17T06:54:46Z Ranveig 39 Malar 3650732 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Ludwig Bechstein''' ({{datoar}}) var ein tysk, protestantisk forfattar og bibliotekar. ==Liv og gjerning== Han voks opp i fattigdom, fyrst då han var ni år gammal tok ein slektning seg av han. Denne sende honom til gymnasiet i [[Meiningen]] og deretter i apoteklære i [[Arnstadt]]. Eit tidleg utvikla poetisk talent førte til at han fekk eit treårig stipend av [[hertug]]en av [[Sachsen-Meiningen]]. Etter heimkomsten arbeidde Bechstein som bibliotekar ved hertugbiblioteket. Arbeidet gav han tid til omfattande litterær verksemd. Som samlar og poet vidareførte han dei folkelege tendensane frå den yngre romantikken, trass i at hans historisk-antikvariske omgang med mellomalderen svekka det lokalhistoriske draget. Dei romantiske tema i poesien hans vart elles påverka av Biedermeier-stilen. Bechstein skreiv folkeeventyr og vidareutvikla den historiske romanen i ei rad prosaverk. Han nytta same miksen av legende og soge som [[Achim von Arnim]] i ''Die Kronenwächter. Bertholds erstes und zweites Leben''. Det pedagogiske i Bechstein sine skrifter er openbert om ein samanliknar hans ''Deutsches Märchenbuch'' med Grimm-brørne sine ''Kinder- und Hausmärchen''. Bechstein ville lage ei ekte barnebok, noko som forklarar alle hans inngrep i tradisjonen. Seinare gav han ut ''Deutsches Sagenbuch''. Eventyr og segner frå Bechstein sin penn kom i norske utgåver frå 1874 til 1920, mellom andre omsett av [[Nordahl Rolfsen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Ludwig Bechstein|Ludwig Bechstein]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] 7yqk4j349xiioq8k96y0n4x1u3sw2qb 0 429976 3650719 2026-04-17T06:25:56Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Heinrich Hoffmann1.jpg|mini]] '''Heinrich Hoffmann''' ({{levde|13. juni|1809|20. september|1894|Hoffmann}}) var ein tysk psykiater, poet og barnebokforfattar frå [[Frankfurt am Main]]. Han publiserte under fleire ulike psevdonym. Hoffmann skreiv ei forteljing til son sin. Forteljinga var ikkje meint for publisering, men vart kjend utanfor familien og seld til ein forleggjar som gav ho ut som bok hausten 1845. Forteljinga vart etter kvart kjent som ''Struw…» 3650719 wikitext text/x-wiki [[Fil:Heinrich Hoffmann1.jpg|mini]] '''Heinrich Hoffmann''' ({{levde|13. juni|1809|20. september|1894|Hoffmann}}) var ein tysk psykiater, poet og barnebokforfattar frå [[Frankfurt am Main]]. Han publiserte under fleire ulike psevdonym. Hoffmann skreiv ei forteljing til son sin. Forteljinga var ikkje meint for publisering, men vart kjend utanfor familien og seld til ein forleggjar som gav ho ut som bok hausten 1845. Forteljinga vart etter kvart kjent som ''Struwwelpeter''. ''Buste-Peer, eller morsomme Smaaforællinger og pudsige Billeder for Børn i enhver Alder'' kom i norsk omsetjing fyrste gongen kringom 1859. Hoffmann skreiv eit titals barnebøker. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Heinrich Hoffmann|Heinrich Hoffmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://www.nb.no/items/23e1ee10602b85694bd9bfffbce3c2ed?page=1&searchText=%22buste-peer%22 Aftenbladet, 22. desember 1859] bscz0wvqrm61c48nk99fma9l8n5g5s7 3650720 3650719 2026-04-17T06:26:07Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650720 wikitext text/x-wiki [[Fil:Heinrich Hoffmann1.jpg|mini]] '''Heinrich Hoffmann''' ({{levde|13. juni|1809|20. september|1894|Hoffmann}}) var ein tysk psykiater, poet og barnebokforfattar frå [[Frankfurt am Main]]. Han publiserte under fleire ulike psevdonym. Hoffmann skreiv ei forteljing til son sin. Forteljinga var ikkje meint for publisering, men vart kjend utanfor familien og seld til ein forleggjar som gav ho ut som bok hausten 1845. Forteljinga vart etter kvart kjent som ''Struwwelpeter''. ''Buste-Peer, eller morsomme Smaaforællinger og pudsige Billeder for Børn i enhver Alder'' kom i norsk omsetjing fyrste gongen kringom 1859. Hoffmann skreiv eit titals barnebøker. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Heinrich Hoffmann|Heinrich Hoffmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://www.nb.no/items/23e1ee10602b85694bd9bfffbce3c2ed?page=1&searchText=%22buste-peer%22 Aftenbladet, 22. desember 1859] [[Kategori:Tyske forfattarar]] 7av9z9w3w0lg5z44rcvw89rhctb5b0t 3650731 3650720 2026-04-17T06:54:41Z Ranveig 39 Malar 3650731 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Heinrich Hoffmann''' ({{datoar}}) var ein tysk psykiater, poet og barnebokforfattar frå [[Frankfurt am Main]]. Han publiserte under fleire ulike psevdonym. Hoffmann skreiv ei forteljing til son sin. Forteljinga var ikkje meint for publisering, men vart kjend utanfor familien og seld til ein forleggjar som gav ho ut som bok hausten 1845. Forteljinga vart etter kvart kjent som ''Struwwelpeter''. ''Buste-Peer, eller morsomme Smaaforællinger og pudsige Billeder for Børn i enhver Alder'' kom i norsk omsetjing fyrste gongen kringom 1859. Hoffmann skreiv eit titals barnebøker. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://www.nb.no/items/23e1ee10602b85694bd9bfffbce3c2ed?page=1&searchText=%22buste-peer%22 Aftenbladet, 22. desember 1859] *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Heinrich Hoffmann|Heinrich Hoffmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] kobw9cpc6le7ls7hpljbf53kl6qypa0 0 429977 3650723 2026-04-17T06:32:44Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Ernst Eckstein.jpg|mini|]] '''Friedrich Ludwig Adolf Ernst Eckstein''' ({{levde|6. februar|1845|18. november|1900|Eckstein}}) var ein tysk forfattar frå [[Gießen]]. Eckstein skreiv humoristiske epos, dikt, reiseskisser, kåseri og historiske romanar. I samtida var han ein dei mest populære forfattarane i tyskspråklege land. I 1880-åra kom forteljingane ''En Aftenvandring'', ''Mod Strømmen'', ''Nora'', ''Nervøs'' ut på norsk i [[Trondheim|Throndhjem]],…» 3650723 wikitext text/x-wiki [[Fil:Ernst Eckstein.jpg|mini|]] '''Friedrich Ludwig Adolf Ernst Eckstein''' ({{levde|6. februar|1845|18. november|1900|Eckstein}}) var ein tysk forfattar frå [[Gießen]]. Eckstein skreiv humoristiske epos, dikt, reiseskisser, kåseri og historiske romanar. I samtida var han ein dei mest populære forfattarane i tyskspråklege land. I 1880-åra kom forteljingane ''En Aftenvandring'', ''Mod Strømmen'', ''Nora'', ''Nervøs'' ut på norsk i [[Trondheim|Throndhjem]], [[Fredrikshald]] og [[Bergen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ernst Eckstein (Schriftsteller)|Ernst Eckstein (Schriftsteller)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} o50kaggpoorxanyzn065df7r3u559oc 3650724 3650723 2026-04-17T06:32:56Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650724 wikitext text/x-wiki [[Fil:Ernst Eckstein.jpg|mini|]] '''Friedrich Ludwig Adolf Ernst Eckstein''' ({{levde|6. februar|1845|18. november|1900|Eckstein}}) var ein tysk forfattar frå [[Gießen]]. Eckstein skreiv humoristiske epos, dikt, reiseskisser, kåseri og historiske romanar. I samtida var han ein dei mest populære forfattarane i tyskspråklege land. I 1880-åra kom forteljingane ''En Aftenvandring'', ''Mod Strømmen'', ''Nora'', ''Nervøs'' ut på norsk i [[Trondheim|Throndhjem]], [[Fredrikshald]] og [[Bergen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ernst Eckstein (Schriftsteller)|Ernst Eckstein (Schriftsteller)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] enfdxd5izdw4u41ti6z8wf1qofki7p5 14 429978 3650730 2026-04-17T06:50:02Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Nord-Korea|Kultur]] [[Kategori:Koreansk kultur| ]] [[Kategori:Kultur etter land]] [[Kategori:Asiatisk kultur etter land]]» 3650730 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Nord-Korea|Kultur]] [[Kategori:Koreansk kultur| ]] [[Kategori:Kultur etter land]] [[Kategori:Asiatisk kultur etter land]] qn9qy8xo74dpqzxjyomwzueso6hfihk 0 429979 3650733 2026-04-17T07:08:41Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1315878340|John William Glover]]» 3650733 wikitext text/x-wiki '''John William Glover''' ({{Datoar}}) var ein irsk komponist, dirigent, organist, fiolinist og lærar. == Liv og virke == Glover var fødd i Dublin, der han fyrst blei ein orkestral violinist i 1830. I 1848 etterfølgde han Haydn Corri som organist ved St. Mary's Pro-Cathedral i Dublin, og blei òg professor i musikk ved Central Model Schools i National Education Board.<ref>Paul Collins: "Glover, John Williams", in: ''The Encyclopaedia of Music in Ireland'', ed. H. White & B. Boydell (Dublin: UCD Press, 2013), p. 435.</ref> Han var ein erfaren koraldirigent og grunnla det kortvarige Choral Institute i Dublin i 1851. Han presenterte ein serie «National Concerts» i 1853 til minne om [[Thomas Moore]] eit år etter at diktaren hadde døydd, og organiserte og dirigerte òg store musikalske framføringar i høve hundreårsdagane til [[Daniel O'Connell]] (1875) og Thomas Moore (1879). Som komponist var Glover ein av få innfødde irske komponistar som dyrka det klassiske musikklivet i Dublin på midten av 1800-talet, og blant desse var han den einaste av som var katolikk. Han var ein personleg ven av emigrantane [[Michael William Balfe]] og [[William Vincent Wallace]], og han var også interessert i opera, til trass for dei vanskelege omstenda med sjangeren i Irland i denne perioden. Det mest ambisiøse arbeidet hans var ein opera i tre akter, ''The Deserted Village'' ([[libretto]] av Edmund Falconer etter [[Oliver Goldsmith]] sin roman med same namn), som blei framført i Dublin i 1880 og publisert i London. Han nytta irsk tradisjonsmusikk i lita grad, men bidraget hans er likevel viktig verk i den irske nasjonale operakanonen. Andre store verk inkluderer eit «nasjonalt oratorium», ''St Patrick på Tara'' (1875), skrive til hundreårsdagen til O'Connell Hundred Year Ago, og kantata Hundred Years Ago (1879) skriven til hundreårsdagen til Moore. Han skreiv òg ein fiolinkonsert av ukjend dato.<ref>See Collins (2013).</ref> Glover var òg ein ekspert på irsk folkemusikk. Han førelas mykje om dette emnet i Dublin, London og Paris. Blant utgjevingane hans er ei av dei eldste samlingane av Thomas Moore sine ''Irish Melodies'' med akkompagnement av Glover, 1859), og han samarbeidde med [[Patrick Weston Joyce]] og bidrog med akkompagnement til hans ''Ancient Irish Music'' (1873). Glover døydde i Dublin. Han var bestefar til [[Jimmy Glover]], som var musikalsk direktør ved [[Theatre Royal, Drury Lane]] frå 1893 til 1920.<ref>M. C. Rintoul, ''Dictionary of Real People and Places in Fiction'', p. 447.</ref> == Verk i utval == === Scene === * ''St. Patrick at Tara'' (Dublin, 1875), cantata * ''One Hundred Years Ago. Ode to Thomas Moore'' (1879), cantata * ''The Deserted Village'' (libretto: Edmund Falconer, after Oliver Goldsmith), opera in 3 acts (London: Duncan Davison & Co., 1880) === Kyrkjemusikk === * ''First Mass for Four Voices'', for 1st and 2nd trebles, tenor, bass, organ (London: Richard Butler, c.1860) * ''Ave Maria (Duetto-coro)'' (London, 1864) * ''Salve Sancta Parens (Hymn of the Blessed Virgin)'' (London, 1864) * ''O Jesu bone Pastor (Offertorium)'' (London, 1865) * ''Responses at High Mass'' (London, 1865) * ''Have Mercy Upon Me O Lord'' (Sacred song) (London, 1866) * ''Ecce Sacerdos Magnus'' (Motet) (London, 1867) * ''O Salutaris Hostia (Solo & quartett)'' (London, 1868) * ''Sixth Mass for Four Voices'' (London, 1872) === Pianomusikk === * ''Brilliant Fantasia on Airs from Donizetti's Opera Don Pasquale'' (London: B. Williams, 1860) * ''Galop di Bravura on a Favorite Air by Auber, as a Fantasia'' (London, 1865) * ''A Planxtae'', "National Irish dance tune … founded upon an ancient Irish melody" (London: Duncan Davison & Co., 1870) * ''La Bella Sorrentina'', "Romanza Napolitaine" (London, 1870) * ''The Cruiskeen Lawn'', "descriptive fantasia" (London, 1870) * ''The Skedaddle Galop'' (London, 1873) * ''Brilliant Fantasia … on the celebrated Irish melodies …'' (London: Edwin Ashdown, c.1891) === Orgelmusikk === * ''Professor Glover's Organ Book'' (London, 1870) * ''Voluntaries for the Organ'' (1892) === Songar === * ''Old Erin's Lovely Girls'' (T. A. Ogle) (London, 1864) * ''The Heart that Loves Me Dearest'' (T. A. Ogle) (London, 1864) === Folkesongarrangement === * ''Thomas Moore's Irish Melodies'' (Dublin: James Duffy, 1859) * ''Ancient Irish Music'', collected by Patrick Weston Joyce (Dublin: McGlashan & Gill, 1873) == Kjelder == {{Fotnoteliste}} <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:John William Glover|John William Glover]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romantiske komponistar]] [[Kategori:Irske komponistar]] [[Kategori:Komponistar frå 1800-talet]] h8o9hom4fvxzhk3gi7slx9td91zprsf 3650734 3650733 2026-04-17T07:09:24Z Ranveig 39 3650734 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''John William Glover''' ({{Datoar}}) var ein irsk komponist, dirigent, organist, fiolinist og lærar. == Liv og virke == Glover var fødd i Dublin, der han fyrst blei ein orkestral violinist i 1830. I 1848 etterfølgde han Haydn Corri som organist ved St. Mary's Pro-Cathedral i Dublin, og blei òg professor i musikk ved Central Model Schools i National Education Board.<ref>Paul Collins: "Glover, John Williams", in: ''The Encyclopaedia of Music in Ireland'', ed. H. White & B. Boydell (Dublin: UCD Press, 2013), p. 435.</ref> Han var ein erfaren koraldirigent og grunnla det kortvarige Choral Institute i Dublin i 1851. Han presenterte ein serie «National Concerts» i 1853 til minne om [[Thomas Moore]] eit år etter at diktaren hadde døydd, og organiserte og dirigerte òg store musikalske framføringar i høve hundreårsdagane til [[Daniel O'Connell]] (1875) og Thomas Moore (1879). Som komponist var Glover ein av få innfødde irske komponistar som dyrka det klassiske musikklivet i Dublin på midten av 1800-talet, og blant desse var han den einaste av som var katolikk. Han var ein personleg ven av emigrantane [[Michael William Balfe]] og [[William Vincent Wallace]], og han var også interessert i opera, til trass for dei vanskelege omstenda med sjangeren i Irland i denne perioden. Det mest ambisiøse arbeidet hans var ein opera i tre akter, ''The Deserted Village'' ([[libretto]] av Edmund Falconer etter [[Oliver Goldsmith]] sin roman med same namn), som blei framført i Dublin i 1880 og publisert i London. Han nytta irsk tradisjonsmusikk i lita grad, men bidraget hans er likevel viktig verk i den irske nasjonale operakanonen. Andre store verk inkluderer eit «nasjonalt oratorium», ''St Patrick på Tara'' (1875), skrive til hundreårsdagen til O'Connell Hundred Year Ago, og kantata Hundred Years Ago (1879) skriven til hundreårsdagen til Moore. Han skreiv òg ein fiolinkonsert av ukjend dato.<ref>See Collins (2013).</ref> Glover var òg ein ekspert på irsk folkemusikk. Han førelas mykje om dette emnet i Dublin, London og Paris. Blant utgjevingane hans er ei av dei eldste samlingane av Thomas Moore sine ''Irish Melodies'' med akkompagnement av Glover, 1859), og han samarbeidde med [[Patrick Weston Joyce]] og bidrog med akkompagnement til hans ''Ancient Irish Music'' (1873). Glover døydde i Dublin. Han var bestefar til [[Jimmy Glover]], som var musikalsk direktør ved [[Theatre Royal, Drury Lane]] frå 1893 til 1920.<ref>M. C. Rintoul, ''Dictionary of Real People and Places in Fiction'', p. 447.</ref> == Verk i utval == === Scene === * ''St. Patrick at Tara'' (Dublin, 1875), cantata * ''One Hundred Years Ago. Ode to Thomas Moore'' (1879), cantata * ''The Deserted Village'' (libretto: Edmund Falconer, after Oliver Goldsmith), opera in 3 acts (London: Duncan Davison & Co., 1880) === Kyrkjemusikk === * ''First Mass for Four Voices'', for 1st and 2nd trebles, tenor, bass, organ (London: Richard Butler, c.1860) * ''Ave Maria (Duetto-coro)'' (London, 1864) * ''Salve Sancta Parens (Hymn of the Blessed Virgin)'' (London, 1864) * ''O Jesu bone Pastor (Offertorium)'' (London, 1865) * ''Responses at High Mass'' (London, 1865) * ''Have Mercy Upon Me O Lord'' (Sacred song) (London, 1866) * ''Ecce Sacerdos Magnus'' (Motet) (London, 1867) * ''O Salutaris Hostia (Solo & quartett)'' (London, 1868) * ''Sixth Mass for Four Voices'' (London, 1872) === Pianomusikk === * ''Brilliant Fantasia on Airs from Donizetti's Opera Don Pasquale'' (London: B. Williams, 1860) * ''Galop di Bravura on a Favorite Air by Auber, as a Fantasia'' (London, 1865) * ''A Planxtae'', "National Irish dance tune … founded upon an ancient Irish melody" (London: Duncan Davison & Co., 1870) * ''La Bella Sorrentina'', "Romanza Napolitaine" (London, 1870) * ''The Cruiskeen Lawn'', "descriptive fantasia" (London, 1870) * ''The Skedaddle Galop'' (London, 1873) * ''Brilliant Fantasia … on the celebrated Irish melodies …'' (London: Edwin Ashdown, c.1891) === Orgelmusikk === * ''Professor Glover's Organ Book'' (London, 1870) * ''Voluntaries for the Organ'' (1892) === Songar === * ''Old Erin's Lovely Girls'' (T. A. Ogle) (London, 1864) * ''The Heart that Loves Me Dearest'' (T. A. Ogle) (London, 1864) === Folkesongarrangement === * ''Thomas Moore's Irish Melodies'' (Dublin: James Duffy, 1859) * ''Ancient Irish Music'', collected by Patrick Weston Joyce (Dublin: McGlashan & Gill, 1873) == Kjelder == {{Fotnoteliste}} <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:John William Glover|John William Glover]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romantiske komponistar]] [[Kategori:Irske komponistar]] [[Kategori:Komponistar frå 1800-talet]] hmhvkvcm1850hb3t95rvvmvy1qqhrrw 0 429980 3650788 2026-04-17T08:09:29Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Chrétien de Troyes]] 3650788 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Chrétien de Troyes]] i795kh5lfmkylhhzq8cabwb0o450x42 0 429981 3650798 2026-04-17T10:50:37Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Ebola-virussjukdom]] til [[Ebola]] over ei omdirigering: Vanleg brukt namn, likt enwiki 3650798 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Ebola]] a5ptbq08x21v3dlsiq3uzg69af3tadx 0 429982 3650799 2026-04-17T10:54:05Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/17524931|Ebola (elv)]]» 3650799 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv|kart=Rio ebola.png|karttekst=Kart over Mongolaelva med Ebola inntegnet.|land=Den demokratiske republikken Kongo|munning=[[Mongala (elv)|Mongala]]elva}} '''Ebola''' eller '''Legbala''' er ei ca. 225 km lang elv i den nordre delen av [[Den demokratiske republikken Kongo]]. Elva er hovudtilløpet til [[Elva Mongala|Mongala]], som ho går over i etter samløpet med elva [[Dwa]] kring åtte km søraust for byen [[Businga]]. Mongala er ei sideelv til [[Kongoelva]]. Sjukdommen [[Ebolavirus|ebola]] har fått namn etter denne elva. Ved elva, i landsbyen Yambuku i provinsen Équateur, var det eit katolsk misjonssjukehus. Her var det eit utbrot av sjukdomen i 1976.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2395567/ Report of an international Commission: ''Ebola haemorraghic fever in Zaire, 1976''] In: ''Bulletin of the World Health Organisation''. 56 (2), s. 271–293, 1978.</ref> Namnet ''Ebola'' er ein deformasjon av [[Ngbandi|ngbandinamnet]] ''Legbala'',<ref>Basile Tanghe et A. Vangele: « Région de la Haute Ebola : Notes d’histoire (1890-1900) », i ''Aequatoria'', no 6,‎ juin 1939, s. 255</ref> som tyder ‘kvitt vatn’ på norsk. == Kjelder == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kongobassenget]] [[Kategori:Elvar i Kongo]] [[Kategori:20°E]] [[Kategori:22°E]] [[Kategori:3°N]] r9mvb5y6semou5r9303jlkb9r7unxoq 3650800 3650799 2026-04-17T10:55:49Z Ranveig 39 3650800 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv|kart=Rio ebola.png|karttekst=Kart over Mongolaelva med Ebola innteikna.|land=Kongo|munning=[[Mongalaelva]]}} '''Ebola''' eller '''Legbala''' er ei ca. 225 km lang elv i den nordre delen av [[Den demokratiske republikken Kongo]]. Elva er hovudtilløpet til [[Elva Mongala|Mongala]], som ho går over i etter samløpet med elva [[Dwa]] kring åtte km søraust for byen [[Businga]]. Mongala er ei sideelv til [[Kongoelva]]. Sjukdommen [[ebola]] og [[ebolavirus]] har fått namn etter denne elva. Ved elva, i landsbyen Yambuku i provinsen Équateur, var det eit katolsk misjonssjukehus. Her var det eit utbrot av sjukdomen i 1976.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2395567/ Report of an international Commission: ''Ebola haemorraghic fever in Zaire, 1976''] In: ''Bulletin of the World Health Organisation''. 56 (2), s. 271–293, 1978.</ref> Namnet ''Ebola'' er ein deformasjon av [[Ngbandi|ngbandinamnet]] ''Legbala'',<ref>Basile Tanghe et A. Vangele: « Région de la Haute Ebola : Notes d’histoire (1890-1900) », i ''Aequatoria'', no 6,‎ juin 1939, s. 255</ref> som tyder ‘kvitt vatn’ på norsk. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Ebola (elv)|Ebola (elv)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kongobassenget]] [[Kategori:Elvar i Kongo]] [[Kategori:20°E]] [[Kategori:22°E]] [[Kategori:3°N]] kospfnptnz6fam6es1oiuk05gbc2mci 3650812 3650800 2026-04-17T11:52:30Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Elva Ebola]] til [[Ebola-elva]]: Likt andre artiklar om elvar i Kongo. 3650800 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv|kart=Rio ebola.png|karttekst=Kart over Mongolaelva med Ebola innteikna.|land=Kongo|munning=[[Mongalaelva]]}} '''Ebola''' eller '''Legbala''' er ei ca. 225 km lang elv i den nordre delen av [[Den demokratiske republikken Kongo]]. Elva er hovudtilløpet til [[Elva Mongala|Mongala]], som ho går over i etter samløpet med elva [[Dwa]] kring åtte km søraust for byen [[Businga]]. Mongala er ei sideelv til [[Kongoelva]]. Sjukdommen [[ebola]] og [[ebolavirus]] har fått namn etter denne elva. Ved elva, i landsbyen Yambuku i provinsen Équateur, var det eit katolsk misjonssjukehus. Her var det eit utbrot av sjukdomen i 1976.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2395567/ Report of an international Commission: ''Ebola haemorraghic fever in Zaire, 1976''] In: ''Bulletin of the World Health Organisation''. 56 (2), s. 271–293, 1978.</ref> Namnet ''Ebola'' er ein deformasjon av [[Ngbandi|ngbandinamnet]] ''Legbala'',<ref>Basile Tanghe et A. Vangele: « Région de la Haute Ebola : Notes d’histoire (1890-1900) », i ''Aequatoria'', no 6,‎ juin 1939, s. 255</ref> som tyder ‘kvitt vatn’ på norsk. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Ebola (elv)|Ebola (elv)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kongobassenget]] [[Kategori:Elvar i Kongo]] [[Kategori:20°E]] [[Kategori:22°E]] [[Kategori:3°N]] kospfnptnz6fam6es1oiuk05gbc2mci 0 429984 3650809 2026-04-17T11:20:34Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Falsk krupp]] til [[Krupp]]: Engelsk Wikipedia og Store Medisinske Leksikon har fellesartikkel for ekte og falsk krupp. 3650809 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Krupp]] l61440p21nxi2xuo2kcbnkdhthi709c 0 429985 3650811 2026-04-17T11:25:50Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Krupp]] 3650811 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[krupp]] hevkuako7c0033zxtj6zl4861xvox61 0 429986 3650813 2026-04-17T11:52:30Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Elva Ebola]] til [[Ebola-elva]]: Likt andre artiklar om elvar i Kongo. 3650813 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Ebola-elva]] 7nqpw9o6mwp49v8htzcnj9cxmapaxhu