Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.24 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 2399 3650865 3635116 2026-04-18T11:04:51Z ~2026-23842-41 154088 Eliteserien 2025 3650865 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballklubb | klubbnamn = SK Brann | bilete = Brann logo.svg | fullt namn = Sportsklubben Brann | kallenamn = Rødtrøyene, Bergens Stolthet | kort namn = SKB | grunnlagd = [[26. september]] [[1908]] | nedlagd = | kapasitet = 17&nbsp;317 | styreleiar = {{NOR}} Eivind Lunde | leiartittel = Styreleiar | direktørtittel = Dagleg leiar | direktør = {{NOR}} Vibeke Johannesen | sportssjeftittel= Sportsleg leiar | sportsdirektør = {{NOR}} [[Rune Soltvedt]] | ass.trenartittel= Ass. trenar | ass.trenar = {{SVE}} [[Robert Hauge]] | sesong = Eliteserien 2025 | plassering = 4. plass | nettstad = brann.no/ |mønster_va1= |mønster_k1=_vneckwhite |mønster_ha1= |mønster_sh1=_whitesides2 |venstrearm1=FF0000 |kropp1=FF0000 |høgrearm1=FF0000 |shorts1=FF0000 |sokkar1=FF0000 |mønster_va2=_redborder |mønster_k2=_reims1415a |mønster_ha2=_redborder |mønster_sh2=_black_thinstripe_color |venstrearm2=000000 |kropp2=000000 |høgrearm2=000000 |shorts2=FF0000 |sokkar2=000000 }} '''Sportsklubben Brann''' er ein [[fotball]]klubb frå [[Bergen]]. Klubben vart skipa i [[1908]] og tok sitt første seriegull i [[1962]]. I dag spelar klubben i [[{{#Property:P118}} {{CURRENTYEAR}}|{{#Property:P118}}]]. Noverande hovudtrenar er [[{{#Property:P286}}]]. Klubben spelar i dag heimekampane sine på [[Brann stadion]], med plass til ca. 16 750 tilskodarar, i [[Årstad]] i Bergen. Treningsanlegget ligg rett ved sidan av stadion der to grasbanar og to kunstgrasbanar vart ferdigstilt til sesongen 2007. Desse banene vart kalla «Nymarksbanane». Klubben nyttar heimedrakter med raud overdel og kvite shorts, bortedrakter som er heilsvarte og ei tredjedrakt med blå overdel og kvite shorts. Klubben sin utstyrsleverandør er [[Nike, Inc.|Nike]]. [[Fil:Brann2007.JPG|mini|Brannspelarar før kampen 16. mai 2007 {{foto|Nina Aldin Thune}}]] == Historie == [[Fil:Brann.06.jpg|mini|Brannmedlemmer med fane i 17. mai-tog. {{foto|Nina Aldin Thune}}]] === Tidleg historie === ''Ski- og Fodboldklubben Brann '' vart skipa [[26. september]] [[1908]] av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Den første kampen vart spelt mot Bergens Fotballklubb 1. januar 1909 i ein kamp som enda 1-1. I august same år skulle òg den første sigeren kome. Det skjedde då Stavanger Idrettsforening vart slått 3-2 i [[Stavanger]]. Klubben heitte opphavleg Sportsklubben Fart, men namnet vart seinare endra til Sportsklubben Brann. I løpet av dei ti første åra hadde klubben allereie fått eit namn i fotball-Noreg, og både i 1917 og 1918 nådde klubben [[NM i fotball for herrar|cupfinalen]], som begge enda med tap. Sportsklubben Brann sikra seg i 1917 eit 30 mål stort areal, og den 25. mai 1919 stod [[Brann Stadion]] klart på Nymark. Den nye stadion vart innvia med kamp mot landslaget som enda i 2-6 tap for Brann. Brann sitt første nasjonale meisterskap kom i [[NM i fotball for menn 1923|1923]], og eit nytt fylgde to år seinare. Brann vann 2-1 over Lyn i den første finaletriumfen, medan Sarpsborg vart slått 3-0 i finalen i [[NM i fotball for menn 1925|1925]]. Trass i at Brann heldt fram å dominere den lokale fotballen, vart det etter kvart vanskelegare å hevde seg nasjonalt etter at mange av laget sine støttespelarar la opp. Laget kom ikkje lengre enn til kvartfinale dei neste åra og etter [[1931]] måtte Brann vente til etter [[den andre verdskrigen|krigen]] før klubben igjen kom så langt. === Stordomstid === Sportsklubben si verkelege stordomstid kom på [[1960-talet]] med to seriemeisterskap og to av klubben og landet sine største profilar: [[Roald Jensen|Roald «Kniksen» Jensen]] og [[Rolf Birger Pedersen|Rolf Birger «Pesen» Pedersen]]. Seriegullet vart innkassert både i [[Hovudserien 1961–62|1962]] og 1963. I 1964 forlet nøkkelspelarar som Roald «Kniksen» Jensen klubben, og det enda med nedrykk. Klubben var ikkje oppe igjen i den øvste divisjon før i 1968. I 1963-sesongen samla Brann eit gjennomsnittleg tilskodartal på heile 15&nbsp;486, ein rekord som stod fram til [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] passerte han i 2003. Brann vann noregsmeisterskapen i [[NM i fotball for menn 1972|1972]] og i [[NM i fotball for menn 1976|1976]] — eit halvt hundreår sidan sist klubben vann meisterskapen. I Cupvinnarcupen i 1973 nådde Brann den andre runden etter å ha slått Gzira frå [[Malta]] 9-0 samanlagt i den første runden. I andre runde vart det nordirske laget Glentoran for sterkt, og vann samanlagt 4-2. I 1977 enda Brann si ferd i Europa igjen i den andre runden. I første runde vann Brann 5-0 samanlagt over islandske IA Akranes, men den nederlandske klubben Twente vann 4-1 samanlagt runden etter. === Elevatorlaget=== 1980-talet var prega av mykje med- og motgang for Brann. Det vart nedrykk i 1979, men dei var oppe igjen neste år. Men dei rykte opp og ned samanhengande frå 1980-86. Brann vart kjend som «elevatorlaget». Brann har vore i den øvste divisjonen sidan 1987. Men det var ikkje berre ille på 1980-talet. Brann vann cupen i [[NM i fotball for menn 1982|1982]] mot Molde; sigersmålet vart scora av legenda [[Neil McLeod]]. Brann nådde cupfinalen 2 gonger til på 80-talet, i 1987 og 1988. Begge enda med tap. === Prestasjonar og europeisk suksess === 90-talet var prega av skandalar på styrerommet, varierande resultat på banen og høgt pengeforbruk. Fem trenarar hadde i løpet av 90-talet ansvaret for klubben, og heile styret vart avløyst. Klubben oppnådde likevel gode resultat i serien, med 4. plass i 1996, 3. plass i 1999 og 2. plass i 1997. I Europacupsamanheng spelte Brann i 1996/1997 sesongen av UEFA sin cupvinnarcup trass i å ha tapt finalen mot Rosenborg. (RBK spelte i den meir prestisjefulle serievinnarcupen i staden). I turneringa kom Brann til kvartfinalen etter å ha slått ut det nederlandske storlaget [[PSV Eindhoven]] etter 2-1 i Bergen og 2-2 i Eindhoven, men vart til slutt slått ut av [[Liverpool FC|Liverpool]] etter 1-1 heime og 0-3 borte. === Opptur og nedtur === Brann kom til [[Champions League]] for første gong etter at laget kom på andreplass i Tippeligaen 2000. Brann trekte det bulgarske laget Levski Sofia i 2. kvalifiseringsrunde, men etter 0-0 på bortebane rauk Brann ut av Champions League med 1-1 på heimebane i returkampen. Avansement var Branns einaste verkelege sjanse til å tene den stadig aukande gjelda, og i tida som følgde vart resultata svakare i takt med at nøkkelspelarar vart selde. Sommaren 2002 stod Brann ribba for profilar etter at Harri Ylönen, [[Svante Samuelsson]], [[Azar Karadas]], [[Raymond Kvisvik]] og [[Thorstein Helstad]] hadde forlate klubben. Få trudde på medalje dette året, men svært få hadde nok sett for seg kvalifisering mot Sandefjord om retten til å spele i Tippeligaen 2003. Men Brann heldt på plassen etter 0-0 borte og 2-1 heime. Like etter trekte trenar [[Teitur Thordarson]] seg, og han vart etterfølgd av assistenttrenaren sin, den gamle Brannspelaren [[Mons Ivar Mjelde]]. === Brann etablerar seg i toppen === Trenarskiftet førte til ein ny giv i heile klubben, og i tida som fylgde finansierte Bergensbedrifter og rike velgjerarar nye spelarar til klubben, samtidig som Brann fekk sletta den store gjelda si hos [[Handelsbanken]] ved å selje 51 % av Brann Stadion AS til [[Stor-Bergen Boligbyggelag]]. Mjelde leia Brann til bronse og cupmeisterskap i [[NM i fotball for menn 2004|2004]] då Brann slo Lyn 4-1 i finalen. Det var Brann sin første tittel på 22 år. [[Bengt Sæternes]] vart den store helten i finalen med tre mål. Etter ein medels sesong i 2005 (sjette plass), var Brann tilbake i toppen i 2006. Klubben var serieleiar frå 9. til 21. serierunde, men kunne ikkje matche Rosenborg sin sluttspurt med ti sigrar og to uavgjorte på dei siste tolv kampane. Det vart dermed sølvmedaljar til Brann, for fjerde gong i klubben si historie. Sesongen vart skjemma av eit særs pinleg tap for det svenske amatørlaget [[Åtvidabergs FF]] i UEFA-cupen sin 2. kvalifiseringsrunde. Dobbeltoppgjeret enda 4-4 og svenskane avanserte på bortemål. ==== 2007 - seriegull ==== [[Fil:Brann-Lyn 081007.JPG|mini|Innmarsjen til spelarane før kampen Brann-Lyn 8. oktober 2007. Brann vann 3-1 og seriegullet var så godt som sikra. {{foto|Frode H. Korneliussen}}]] I [[2007]] starta Brann sterkt, og låg på 2. plass då første halvdel av serien var ferdigspilt. [[22. oktober]] 2007, då den tredje siste serierunden var ferdigspelt, vart det klart at Brann tok seriegull for første gong sidan 1963. Brann tapte denne runden 2-1 mot Ålesund, men Stabæk, som måtte vinne alle sine tre siste kampar for å ta igjen Brann, tapte 2-1 mot Viking i Stavanger. == Tilhengjarar == Brann har lenge hatt mange tilhengjarar. I mange år var Brann Supporter Team den offisielle supporterklubben. Men BST gjekk konkurs i 2003 etter at det vart avdekt dårleg økonomistyring. Den offisielle supporterklubben i dag er [[Brann Bataljonen]], som vart danna same år. I forhold til talet tilhengjarar har derimot Bataljonen få medlemmar og det har ikkje vore ein sterk kultur for organiserte supporterar i Bergen. Dette har gjeve seg utslag i fleire alternative supportergrupper. Av dei finn ein [[Apostlenes Røde Gærninger]] — ein kristen supporterklubb — som har eksistert sidan 1994. Brann har også, som einaste norske fotballklubb eigen supporterklubb i USA > http://www.brann.us . === Rivalisering === Brann har mange rivalar i Noreg. Geografisk er det ingen andre fotballklubbar i Bergen som spelar på same nivå. Men då dei var i Tippeligaen var [[Fyllingen]] ein av Brann sine største rivalar. Enkelte vil sei at [[Viking Fotballklubb|Viking]] er ein av dei største rivalane, på grunn av den nære plasseringa til dei to byane [[Bergen]] og [[Stavanger]]. Det er ein urgamal debatt om kva for ein dei to som er [[Vestlandet]] si perle. Mange som held med Brann vil seie at erkerivalen er [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]]. Dette kjem igjen av rivalisering mellom byane Bergen og [[Trondheim]]. Rivaliseringa kjem òg av at Brann slo Rosenborg i cupfinalen 1972, medan RBK slo Brann i 1988, 1995 og 1999. [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]] og [[Lillestrøm SK]] står heller ikkje høgt i kurs hos Brann sin supporterskare, og Vålerenga er i mange auge den største rivalen. == Flest mål scora for Brann == #[[Rolf Birger Pedersen]] 245 mål i perioden 1957-72. #[[Roald Jensen|Roald «Kniksen» Jensen]] 170 mål i perioden 1960-65/1971-73. #[[Bjørn Tronstad]] 127 mål i perioden 1974-79. #[[Gunnar Skagen]] 120 mål i perioden 1949-56. #[[Thorstein Helstad]] 104 mål i perioden 1998-02/2006-2008 #[[Steinar Aase]] 93 mål i perioden 1973-79/1984-85. #[[Mons Ivar Mjelde]] 87 mål i perioden 1989-90/1996-2002. == Flest kampar for Brann == #[[Tore Nordtvedt]] 557 kampar i perioden 1963-79. #[[Rolf Birger Pedersen]] 331 kampar i perioden 1957-71. #[[Geirmund Brendesæter]] 327 kampar i perioden 1990-2003. #[[Helge Karlsen]] 323 kampar i perioden 1967-79 #[[Roy Wassberg]] 319 kampar i perioden 1989-93/1998-2004. == Brannspelarar med flest landskampar == #[[Alexander Olsen]] 37 kampar, 1 mål. #[[Helge Karlsen]] 35 kampar, 0 mål #[[Finn Berstad]] 32 kampar, 13 mål #[[Roald Jensen|Roald «Kniksen» Jensen]] 27 kampar, 5 mål. == Vinnarar av Kniksen-prisen == [[Fil:Helstad cropped.jpg|mini|Thorstein Helstad{{foto|Kjetil Ree}}]] *1990: [[Per Egil Ahlsen]] Midtbane *1993: [[Tore Pedersen]] Forsvar *1996: [[Mons Ivar Mjelde]] Angrep *2000: [[Thorstein Helstad]] Angrep *2006: [[Håkon Opdal]] Målvakt *2007: [[Håkon Opdal]] Målvakt *2007: [[Thorstein Helstad]] Angrep *2007: [[Mons Ivar Mjelde]] Trener Kniksen-prisen er kalla opp etter Brann-legenda [[Roald Jensen|Roald «Kniksen» Jensen]]. == Årets Brannspelar == [[Fil:Håkon Opdal.jpg|mini|Håkon Opdal{{foto|Nina Aldin Thune}}]] *'''2000:''' [[Roy Wassberg]] *'''2001:''' [[Raymond Kvisvik]] *'''2002:''' [[Tommy Knarvik]] *'''2003:''' [[Raymond Kvisvik]] *'''2004:''' [[Ragnvald Soma]] *'''2005:''' [[Paul Scharner]] *'''2006:''' [[Håkon Opdal]] *'''2007:''' [[Thorstein Helstad]] *'''2008:''' [[Ólafur Örn Bjarnason]] *'''2009:''' [[Erik Huseklepp]] *'''2010:''' [[Petter Vaagan Moen]] *'''2011:''' [[Rodolph Austin]] *'''2012:''' [[Piotr Leciejewski]] *'''2013:''' [[Piotr Leciejewski]] *'''2014:''' [[Stéphane Badji]] *'''2015:''' [[Vadim Demidov]] *'''2016:''' [[Vadim Demidov]] *'''2017:''' [[Vito Wormgoor]] *'''2018:''' [[Fredrik Haugen]] *'''2019:''' [[Håkon Opdal]] == Merittar == *[[Eliteserien i fotball|'''Seriemeistarar''']]: [[Hovudserien 1961-62|1961-62]], 1963 og 2007. *[[NM i fotball for menn|'''Cupmeistarar''']]: [[NM i fotball for menn 1923|1923]], [[NM i fotball for menn 1925|1925]], [[NM i fotball for menn 1972|1972]], [[NM i fotball for menn 1976|1976]], [[NM i fotball for menn 1982|1982]], [[NM i fotball for menn 2004|2004]], 2023. *'''[[Cupvinnarcupen]]''': Kvartfinale 1996–97. Slo mellom anna [[PSV Eindhoven]]. *'''[[UEFA-cupen]]''': Tok seg vidare til gruppespelet i 2007-08 etter å ha spelt 2-2 samanlagt mot Club Brugge etter siger 2-1 i Belgia. == Tidlegare spelarar == {| |valign="top"| *{{NOR}} [[Eirik Bakke]] *{{NOR}} [[Atle Hellesø]] *{{NOR}} [[Thorstein Helstad]] *{{NOR}} [[Tore André Flo]] *{{NOR}} [[Roald Jensen|Roald «Kniksen» Jensen]] *{{NOR}} [[Finn Berstad]] *{{NOR}} [[Rolf Birger Pedersen|Rolf Birger «Pesen» Pedersen]] *{{NOR}} [[Erik Solér]] *{{NOR}} [[Per Egil Ahlsen]] *{{NOR}} [[Claus Lundekvam]] *{{NOR}} [[Mons Ivar Mjelde]] |width="10"|&nbsp; |valign="top"| *{{NOR}} [[Geirmund Brændesæter]] *{{NOR}} [[Tore Nordtvedt]] *{{NOR}} [[Roger Helland]] *{{NOR}} [[Bjørn Tronstad]] *{{NOR}} [[Azar Karadaş]] *{{NOR}} [[Anders Giske]] *{{NOR}} [[Trond Egil Soltvedt]] *{{NOR}} [[Per-Ove Ludvigsen]] *{{ENG}} [[Trevor Morley]] *{{ENG}} [[Neil McLeod]] *{{NOR}} [[Raymond Kvisvik]] |width="10"|&nbsp; |valign="top"| *{{SKO}} [[Robbie Winters]] *{{SKO}} [[Charlie Miller]] *{{ISL}} [[Bjarni Sigurdsson]] *{{AUT}} [[Paul Scharner]] *{{NIG}} [[Seyi Olofinjana]] *{{SWE}} [[Joachim Björklund]] *{{SWE}} [[Svante Samuelsson]] *{{NOR}} [[Geir Hasund]] *{{NOR}} [[Martin Andresen]] |} == Hovudtrenarar sidan 1960 == {| |valign="top"| * {{NOR}} [[Oddvar Hansen]] - (1960-1963) * {{AUT}} [[Pepi Stroh]] - (1964) * {{NOR}} [[Oddvar Hansen]]- (1965-1968) * {{CZE}} [[Karel Bucko]]- (1969-1972) * {{ENG}} [[Ray Freeman]] - (1972-1973) * {{ENG}} [[Bill Elliott]] - (1974-1978) * {{NOR}} [[Ivar Hoff]] - (1979) |width="10"|&nbsp; |valign="top"| * {{NOR}} [[Egil Austbø]] - (1979) * {{ENG}} [[Les Shannon]] - (1980-1981) * {{NOR}} [[Arve Mokkelbost]] - (1982-1983) * {{NOR}} [[Endre Blindheim]] - (1984-1985) * {{ENG}} [[Tony Knapp]] - (1986-1987) * {{NOR}} [[Per Vold]] - (1987) * {{ISL}} [[Teitur Þòrðarson]] - (1988-1990) |width="10"|&nbsp; |valign="top"| * {{SWE}} [[Karl Gunnar Björklund]] - (1991-1992) * {{NOR}} [[Hallvar Thoresen]] - (1993-1995) * {{NOR}} [[Kjell Tennfjord]] - (1995-1998) * {{NOR}} [[Harald Aabrekk]] - (1998-1999) * {{ISL}} [[Teitur Þórðarson]] - (2000-2002) * {{NOR}} [[Mons Ivar Mjelde]] - (2003-2008) * {{NOR}} [[Steinar Nilsen]] - (2009-2010) |width="10"|&nbsp; |valign="top"| * {{NOR}} [[Rune Skarsfjord]] - (2010-2013) * {{SWE}} [[Rikard Norling]] - (2014-2015) * {{NOR}} [[Lars Arne Nilsen]] - (2015-2020) * {{NOR}} [[Kåre Ingebrigtsen]] - (2020- ) |} == Rekordar == *Største siger i Europacupen 8-0 mot [[Carmarthan]] (borte) 19. juli 2007 *Største heimesiger: 11-0 mot [[Vard Haugesund]], 25. juni 1997 *Største bortesiger: 14-0 mot Aalesund, 26. august 1917 og 14-0 mot Hovden, 17. april 2013. *Største heimetap: 0-7 mot [[FC Lyn Oslo]], 8. august 1964 *Største bortetap: 0-10 mot [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg BK]], 5. mai 1996 *Tilskodarrekord, [[Brann Stadion]]: 24 800 mot [[Fredrikstad FK]], 1. oktober 1961 *Høgaste tilskodarsnitt: 17 225 i 2007-sesongen *Flest kampar, totalt: 557, [[Tore Nordtvedt]] 1963-1979 *Flest kampar i [[Tippeligaen]]: 263, [[Tore Nordtvedt]] *Mest merriterte spelar: [[Tore Nordtvedt]], 2 seriemeisterskap og 2 cupmeisterskap. *Flest mål totalt: 245, [[Rolf Birger Pedersen]] 1957-1972 *Flest mål i [[Tippeligaen]]: 132, [[Rolf Birger Pedersen|Rolf Birger «Pesen» Pedersen]] 1957-1971 ==Kjelder== {{referansar}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} *[http://www.bataljonen.no Brann Bataljonen Bergen] ;Litteratur *Larsen, Jan-Erik: ''Fra mål til ytterste fortvilelse'', Bergen 1988 *Kalvik, Kjell Vidar: ''Hele Bergens stolthet'', Bergen 2005 *Natlandsmyr, Gorm: ''Branns offisielle årbok'' (utgjeve kvart år sidan 2001) *Larsen, Jan-Erik: ''Et århundre i bilder'' (lagbielte frå Sportsklubben Brann frå 1909 til våre dagar) *Soltvedt, Thor: ''Flammene på Stadion'' (dikt om Brann) {{Klubbar i Eliteserien i fotball for menn}} {{tidlegare utvald|år=2007}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Brann, Sportsklubben}} [[Kategori:Sportsklubben Brann| ]] [[Kategori:Fotballag i Bergen]] [[Kategori:1908 i Noreg]] naxfpax9vge766re4i45ne5v593cb50 0 7596 3650834 3589671 2026-04-17T14:34:45Z Ådne Vigemyr 122554 retta opp i ei feil. 3650834 wikitext text/x-wiki '''Pizza''' er ein [[mat]]rett som består av ein [[brød]]leiv, hovudsakleg laga av [[kveite]], med ulikt fyll på, som [[tomat]], [[ost]] eller [[kjøt]]. Retten kjem opphavleg frå [[Italia]], men er utvikla vidare i [[USA]] og har spreidd seg derifrå til store delar av verda som ei form for [[snøggmat]]. Pizzaer er som regel runde og har fyllet oppå, men det finst òg variasjonar, til dømes ved at leivane er firkanta eller ved at leiven er lukka rundt fyllet. Den sistnemnde blir kalla ''[[calzone]]''. == Den italienske pizzaen == [[Fil:Flameukeusche 1.jpg|mini|200px|''Flameukeusche'' er ein slags pizza med tynn brødleiv frå [[Alsace]].]] Tradisjonell italiensk pizza har ein tynn brødleiv, og retten blir steikt i kort tid (om lag 2 [[minutt]]) ved høg [[varme]] (450–450&nbsp;°C), noko som gjev ei sprø [[skorpe]]. Tradisjonelt brukte ein det ein hadde i huset til å ha oppå pizzaen, til dømes ein tomat, nokre [[oliven]] og litt ost. Namnet ''pizza'' tyder eigentleg «rot». Visse kombinasjonar blei fastsette typar og har fått namn, til dømes [[napoletana]], [[margherita]] og [[quattro stagioni]]. I dag får ein helst pizza på eit [[pizzeria]] som har spesialisert seg på retten. [[Pizzabaking|Pizzabakarar]] handterer deigen på elegant vis, ved å svinga han i lufta for å raskt laga ein tynn pizza, og dei beste deltek i konkurransar. == Den amerikanske pizzaen == [[Fil:Supreme pizza.jpg|mini|200px|Amerikansk pizza med tjukk botn og mykje ost.]] Det var [[italienarar]] som var flytta til USA som innførte retten der, men dei gjorde òg nokre endringar. Pizzaleiven blei tjukkare og mjukare, og ein hadde på meir fyll med fleire ingrediensar. I staden for å ha osten under resten av fyllet blei det vanleg å ha eit tjukt lag ost oppå. [[Fil:Pizza im Pizzaofen von Maurizio.jpg|thumb|200px|]] Medan den italienske pizzaen må etast fersk, kan ein [[frysing|frysa]] ned amerikanske pizzaer og varma dei opp i ein [[steikeomn]] seinare. Den flate forma gjer dei òg lette å frakta, kalde som varme. Dermed er pizza blitt ein enkel og populær type snøggmat, som ein kan nyta både heime og ute, leverte med bud eller laga sjølv. Pizza er sunnare enn mange andre typar snøggmat ettersom han inneheld fleire ulike matsortar som kan gjev ulike næringsstoff. Som annan snøggmat er han likevel temmeleg [[feitt]]haldig og er ikkje bra for kroppen i store mengder. == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Category:Pizza}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Pizza| ]] [[Kategori:Snøggmat]] [[Kategori:Italiensk mat]] [[Kategori:USA-amerikansk mat]] [[Kategori:Italienske ord og uttrykk]] [[Kategori:Italienske oppfinningar]] [[Kategori:Flate brød]] o7geqaur1jinucsy1kgsdidhtt45sn8 0 17174 3650853 3649411 2026-04-18T08:22:52Z Ranveig 39 Fmt. 3650853 wikitext text/x-wiki '''Einstein''' er eit [[askenasiske jødar|askenasisk-jødisk]] [[slektsnamn]]. Namnet har mange bruksområde. == Som slektsnamn == * [[Albert Einstein]] (1879&ndash;1955), tyskfødd teoretisk fysikar og nobelprisvinnar i fysikk (1921) * [[Alfred Einstein]] (1880&ndash;1952), tysk-amerikansk musikkvitar * [[Hans Albert Einstein]] (1904&ndash;1973), amerikansk professor i hydraulikk og son av Albert Einstein * [[Albert Brooks]] (fødd som ''Albert Einstein'', 1947&ndash;&nbsp;), amerikansk skodespelar, komikar og regissør == Som avleiing eller oppkalling == === Astronomi === * Asteroiden [[2001 Einstein]], oppdaga 5. mars 1973, er oppkalla etter Albert Einstein === Fysikk === * [[Eininga einstein]], oppkalla etter fysikaren, er brukt innan [[fotokjemi]] og for å måla [[stråling]]sstyrke === Kjemi === * [[Einsteinium]] er eit syntetisk grunnstoff i periodetabellen med kjemisk symbol '''Es''' og atomnummer 99 === Vitskap === * [[Bose-Einsteinkondensat]] er ein [[materietilstand]] som kan opptre ved sidan av [[Fast stoff|fast form]], [[Væske|flytande]], [[Gass|gassform]] og [[plasma]]. * [[Bose–Einstein-statistikk]] er ei statistisk skildring av eit system av like partiklar * Einsteins feltlikning er eit sett med ti likningar i Einsteins generelle relativitetsteori * Einsteinuniverset er ein føreslått [[Relativitetsteorien|relativistisk modell]] av universet * Einsteinradius er radius til ein Einstein ring * [[Einsteins summekonvensjon]] er ein notasjon i [[lineær algebra]] og [[teoretisk fysikk]] for å forenkla matematiske uttrykk gjennom at utelukker summasjonssymbolet * [[Einstein-forskyving]] er eit gammalt omgrep for Gravitasjonell frekvensforskyving * [[Einstein–Podolsky–Rosen-paradokset|Einstein-Podolsky-Rosen paradokset]] tankjeeksperient for å påpeika veikskap i [[Kvantemekanikk|kvantemekanikken]] === Kunst og kultur === * ''[[Einstein on the Beach]]'' er ein opera komponert av den [[minimalisme|minimalistiske]] komponisten [[Philip Glass]] * [[Tagore Einstein Council]] * ''[[Young Einstein]]'' er ein filmkomedie ([[1988]]) regissert av den [[Australia|australske]] filmskaparen [[Yahoo Serious]] === Varenamn === * [[Tatung Einstein]] er ei 8-bits [[personleg datamaskin]] produsert av det taiwanesiske føretaket [[Tatung]] * [[Baby Einstein]] er eit føretak som spesialiserer seg på læringsleikar og filmar for småborn * [[Einsteinkjøleskåp]] er ein kjøleskåptype som Albert Einstein og [[Leó Szilárd]] fann opp saman * [[Einstein Bros. Bagels]] er ei beigel- og kaffi-serveringskjede i Sambandsstatane. {{fleirtyding}} [[Kategori:Askenasiske slektsnamn]] szn09tm95j3opgf348r8iu0ugwxvv3b 0 17613 3650861 3645861 2026-04-18T10:19:38Z Johshh 122989 3650861 wikitext text/x-wiki [[Fil:Fedraheimen.jpg|thumb|300px|Fedraheimen av 28. juni 1884. Bladet feirar [[Venstre]]s maktovetaking]] {{Kursiv tittel}}'''''Fedraheimen''''' var ei norsk [[avis]] som kom ut ei gong for veka i tida [[1877]] til [[1891]]. Avisa vart grunnlagd av forfattaren [[Arne Garborg]]. [[Ivar Mortensson-Egnund]] var medarbeidar, og bladstyrar frå [[1884]]. ''Fedraheimen'', «Eit Vikeblad aat det norske folket», var eit viktig talerøyr for [[målrørsla]]. Avisene ''[[Den 17de Mai]]'' og ''[[Norsk Tidend]]'' er rekna å vera framhald av Fedraheimen. == Bakgrunnsstoff == {{Wikisource2|Fedraheimen}} {{Commonskat}} {{bladlenkjer}} * [https://fedraheimen.no fedraheimen.no] Artiklar frå ''Fedraheimen'' {{Nynorske tidsskrift}} {{mediaspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] [[Kategori:Målrørsla]] [[Kategori:Arne Garborg]] [[Kategori:Anarkistiske blad]] [[Kategori:Publikasjonar skipa i 1877]] [[Kategori:Publikasjonar nedlagde i 1891]] [[Kategori:1877 i Noreg]] [[Kategori:1891 i Noreg]] 818axdbt6kb05vl0qegauyr9y3h735v 3650863 3650861 2026-04-18T10:57:33Z Ranveig 39 Mal:Wikikilden 3650863 wikitext text/x-wiki [[Fil:Fedraheimen.jpg|thumb|300px|Fedraheimen av 28. juni 1884. Bladet feirar [[Venstre]]s maktovetaking]] {{Kursiv tittel}}'''''Fedraheimen''''' var ei norsk [[avis]] som kom ut ei gong for veka i tida [[1877]] til [[1891]]. Avisa vart grunnlagd av forfattaren [[Arne Garborg]]. [[Ivar Mortensson-Egnund]] var medarbeidar, og bladstyrar frå [[1884]]. ''Fedraheimen'', «Eit Vikeblad aat det norske folket», var eit viktig talerøyr for [[målrørsla]]. Avisene ''[[Den 17de Mai]]'' og ''[[Norsk Tidend]]'' er rekna å vera framhald av Fedraheimen. == Bakgrunnsstoff == {{Wikikilden|Fedraheimen}} {{Commonskat}} {{bladlenkjer}} * [https://fedraheimen.no fedraheimen.no] Artiklar frå ''Fedraheimen'' {{Nynorske tidsskrift}} {{mediaspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] [[Kategori:Målrørsla]] [[Kategori:Arne Garborg]] [[Kategori:Anarkistiske blad]] [[Kategori:Publikasjonar skipa i 1877]] [[Kategori:Publikasjonar nedlagde i 1891]] [[Kategori:1877 i Noreg]] [[Kategori:1891 i Noreg]] dr54tusfsr5xg4pyqf7wxecbyiii8h1 0 22692 3650868 3633035 2026-04-18T11:38:29Z Ranveig 39 +Ref. 3650868 wikitext text/x-wiki {{TaksoboksLua |taksonomi_WD=ja}} '''Soleiefamilien''' (Ranunculaceae) er ein plantefamilie i ordenen [[Ranunculales]] og omfattar ca. 2000 artar fordelt på 50 planteslekter.<ref name="arterpånett">{{Kilde www | forfatter = Hegre H og Elven R. | tittel = Soleiefamilien Ranunculaceae | verk = Arter på nett | utgiver = Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo | url = https://artsdatabanken.no/Pages/315272/Soleiefamilien | besøksdato = 2024-02-05 }}</ref> Soleiefamilien er utbreidd i [[Noreg]]. Kjende artar er for eksempel [[smørblome]], [[blåveis]], [[kvitveis]], [[ballblom]], [[vårkål]], [[trollbær]], [[tyrihjelm]] og [[bekkeblom]]. Mange arter vert dyrka som hageplanter. Nesten alle artane i familien er giftige. == Kjente slekter == * ''[[Helleborus]]'' ([[julerose]]) * ''[[Eranthis]]'' ([[vinterblom]]) * ''[[Trollius]]'' * ''[[Caltha]]'' * ''[[Actaea]]'' ([[trollbærslekta]]) * ''[[Aconitum]]'' ([[hjelmar|hjelmslekta]]) * ''[[Delphinium]]'' ([[riddarsporeslekta]]) * ''[[Consolida]]'' ([[småriddarsporeslekta]]) * ''[[Anemone]]'' ([[symre]]) * ''[[Hepatica]]'' * ''[[Pulsatilla]]'' * ''[[Clematis]]'' ([[klematis]]) * ''[[planteslekta Adonis|Adonis]]'' * ''[[Ranunculus]]'' ([[soleieslekta]]) * ''[[Myosurus]]'' * ''[[Aquilegia]]'' ([[akeleieslekta]]) * ''[[Thalictrum]]'' ([[frøstjerne]]) ==Kjelder== <references/> == Bakgrunnsstoff == {{artslenkjer}} {{biologispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Soleiefamilien| ]] [[Kategori:Ranunculales]] [[Kategori:Plantefamiliar]] f0hllzjkvam8hf7k3ty5o9oy35w4vl7 0 29943 3650830 3650806 2026-04-17T13:21:49Z Ranveig 39 Fleire tydingar 3650830 wikitext text/x-wiki '''Krupp''' kan visa til: * '''[[Krupp]]''', ein luftvegssjukdom med bjeffande hoste og anstrengt innpust blant menneske, særleg born i tremånaders- til femårsalderen. * '''[[Krupp hjå dyr]]''', diverse slimhinnebetennelsar hjå dyr * '''[[Familien Krupp]]''', ein tysk familie med etternamnet Krupp. {{fleirtyding}} 9gdst1npykd5jiq9cdwawc5wmxdf14c 3650831 3650830 2026-04-17T13:22:28Z Ranveig 39 -feit skrift 3650831 wikitext text/x-wiki '''Krupp''' kan visa til: * [[Krupp]], ein luftvegssjukdom med bjeffande hoste og anstrengt innpust blant menneske, særleg born i tremånaders- til femårsalderen. * [[Krupp hjå dyr]], diverse slimhinnebetennelsar hjå dyr * [[Familien Krupp]], ein tysk familie med etternamnet Krupp. {{fleirtyding}} ah4djwpqxt0nqcpcxx2ljet0xmyezyu 3650832 3650831 2026-04-17T13:23:42Z Ranveig 39 La til ThyssenKrupp 3650832 wikitext text/x-wiki '''Krupp''' kan visa til: * [[Krupp]], ein luftvegssjukdom med bjeffande hoste og anstrengt innpust blant menneske, særleg born i tremånaders- til femårsalderen. * [[Krupp hjå dyr]], diverse slimhinnebetennelsar hjå dyr * [[Familien Krupp]], ein tysk familie med etternamnet Krupp. * Fleire føretak, som [[ThyssenKrupp]] {{fleirtyding}} eip05ofgfems9yce3w7lqt2dt153zqv 0 30596 3650867 2931198 2026-04-18T11:35:32Z Ranveig 39 Litt meir frå en: 3650867 wikitext text/x-wiki [[Fil:Postcards2CardsNewYearsResolution1915.jpg|mini|Nyttårsforsett-postkort frå tidleg 1900-tal.]] Eit '''nyttårsforsett''' eller eit '''nyårsforsett''' er ein lovnad ein gjer til seg sjølv ved [[nyttår]] som går ut på å byrja eit nytt og betre [[liv]]. Det kan vera å slutta med ein uvane, leggja seg til ein god vane, eller ta til med eit nytt prosjekt. Å slutta å [[tobakksrøyking|røyka]], [[slanking|gå ned i vekt]] eller byrja å [[trening|trena]] er typiske slike lovnader. Andre lovnader kan gå ut på å leva meir [[miljøvennleg]] eller å gje pengar til gode føremål. Nyttårsforsett blir typisk laga før [[nyttårsaftan]] og trer i kraft ved [[midnatt]] [[1. januar]]. Som regel er planen at ein skal halda dei på ubestemt tid framover. Svært ofte vil dei gode forsetta visna etter kvart. Å laga til og halda nyttårsforsett kan minna om kristen oppførsel under [[fastetid]]a, der mange truande gjev opp eit gode i perioden tida varar. Skilnaden er at fastetida er fastsett til førti dagar, og at målet med denne tida er å [[ofring|ofra]] noko til [[Gud]], ikkje nødvendigvis å prøva å forbetra seg sjølve. == Historie== Overgangen frå eit [[år]] til eit anna har ofte vore markert av rituale og nye byrjingar. Dei gamle [[babylon]]arane markerte til dømes årsskifte med høgtida ''akitu'', der dei svor truskap til kongen, lova gudane å betala skulda si og gje tilbake ting dei hadde lånt.<ref> {{Cite web|author=Sarah Pruitt|date=2015-12-30|title=The History of New Year's Resolutions|url=https://www.history.com/news/the-history-of-new-years-resolutions/|archive-url=https://archive.today/20260107164053/https://www.history.com/articles/the-history-of-new-years-resolutions|archive-date=2026-01-07|access-date=2023-01-03|website=History}}</ref> Innan ein del kristne tradisjonar blir det halde gudstenester ved nyttår, eller fyrste sundagen i januar, der ein fornyar pakta si med Gud.<ref name="Ritchie">{{cite book|author=James Ewing Ritchie|url=https://archive.org/details/religiouslifelo00ritcgoog/page/n238|page=223|title=The Religious Life of London|year=1870|publisher=[[Tinsley Brothers]]|access-date=2011-12-28}}</ref><ref>{{cite web|title=Watch Night Service|url=https://www.umc.org/en/content/watch-night-service|publisher=[[The United Methodist Church]]|access-date=1 January 2021|date=15 October 2013}}</ref> Engelske [[Anne Halkett]] hadde i dagboka si frå 2. januar 1671 overskrifta «Resolutions» med fleire religiøse løfte, hovudsakleg henta frå bibelvers, som «I will not offend any more.»<ref name=":0">{{Cite web|title=New Year's Resolutions: A Pretty Old Practice|url=https://www.merriam-webster.com/words-at-play/when-did-new-years-resolutions-start|archive-url=https://archive.today/20260126094219/https://www.merriam-webster.com/wordplay/when-did-new-years-resolutions-start|archive-date=2026-01-26|access-date=2022-01-09|website=Merriam-Webster}}</ref> Ved byrjinga av 1800-talet var folk sin tendens til å laga (og bryta) forsett allment kjend og gjenstand for satire.<ref name=":0"/> I ''Walker's Hibernian Magazine'' frå 1802 stod det til dømes ei liste over oppdikta personar med oppdikta, overoptimistiske forsett, som «Statesmen have resolved to have no other object in view than the good of their country…the physicians have determined to follow nature in her operations, and to prescribe no more than is necessary, and to be very moderate in their fees.»)<ref name=":0"/> ==Kjelder== <references/> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nyttår|Forsett]] [[Kategori:Motivasjon]] p9u7n2epmph5spw2csw6oyjxt2lzgl3 0 39691 3650855 3646734 2026-04-18T09:20:32Z Ranveig 39 Litt meir historie frå sv:, Unicode-mal. 3650855 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skriftsystem | type = [[Abugida]] | periode = ca. 620–no | språk = {{hlist|list_style=line-height:1.3em;|[[Lhasa-tibetansk|Tibetansk]]|[[Dzongkha]]|[[Ladakhi]]|[[Sikkimesisk]]|[[språket balti|Balti]]|[[språket sherpa|Sherpa]]|[[Jirel]]|[[Yolmo]]|[[Tshangla]]|}} | avstamming = [[Egyptiske hieroglyfar]] | avstamming2 = [[Protosinaitisk skrift|Protosinaitisk]] | avstamming3 = [[Fønikisk skrift|Fønikisk]] | avstamming4 = [[Arameisk skrift|Arameisk]] | avstamming5 = [[Brahmiskrift|Brahmi]] | avstamming6 = Nordleg brahmi | avstamming7 = [[Guptaskrift|Gupta]]<ref>{{cite book | title = Language in South Asia |editor-last1 = Kachru |editor-first1 = Braj B. |editor-last2 = Kachru |editor-first2 = Yamuna |editor-last3 = Sridhar |editor-first3 = S. N. |chapter = Writing systems of major and minor languages |last1 = Daniels |first1 = Peter T. |pages = 285–308 |chapter-url = https://doi.org/10.1017/CBO9780511619069.017 | date = January 2008|doi = 10.1017/CBO9780511619069.017 |isbn = 978-0-521-78653-9 }}</ref><ref name="masica">{{cite book |last1=Masica |first1=Colin |title=The Indo-Aryan languages |date=1993 |page=143}}</ref> | beslekta = [[Meiteiskrift|Meitei]],<ref name="Meithei" >{{cite book |last1=Chelliah |first1=Shobhana Lakshmi |title=A Grammar of Meithei |url=https://books.google.com/books?id=noCHVvu0P8oC |quote="Meithei Mayek is part of the Tibetan group of scripts, which originated from the Gupta Brahmi script" |publisher=De Gruyter |date=2011 |page=355 |isbn=9783110801118 |access-date=2023-03-19 |archive-date=2023-04-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230413062923/https://books.google.com/books?id=noCHVvu0P8oC |url-status=live }}</ref><ref>{{citation |last1=Singh |first1=Harimohon Thounaojam |title=The Evolution and Recent Development of the Meetei Mayek Script |url=https://www.researchgate.net/publication/263852161 |publisher=Cambridge University Press India |page=28 |date=Januar 2011 }}</ref> [[Sharadaskrift|Sharada]], [[Siddhamskrift|Siddham]], [[Kalingaskrift|Kalinga]], [[Bhaiksukiskrift|Bhaiksuki]] | avleidd = {{hlist|[[Lepcha]]|[[Khema]]|[[Phagspa]]|[[Marchen]]|[[Tamyig]]}} | native_name = {{pb}}{{bo-textonly|བོད་ཡིག་}} | bilete = Om Mani Padme Hum mantra.svg | bilettekst = [[Mantra]]et «[[Om mani padme hum]]» skrive med tibetansk skrift | image_upright = 1.2 | unicode = [https://www.unicode.org/charts/PDF/U0F00.pdf U+0F00&ndash;U+0FFF] [http://std.dkuug.dk/jtc1/sc2/wg2/docs/n2022.pdf Final&nbsp;Accepted&nbsp;Script&nbsp;Proposal of the First Usable Edition (3.0)] | iso15924 = Tibt }} [[Fil:Free Tibet - 4 tibetan script styles.jpg|mini|Fire ulike tibetanske skriftstilar. Teksten tyder «Fri Tibet».]] [[Fil:Yonghe Gong sign.jpg|mini|Mongolsk, tibetansk, kinesisk og mandsjurisk skrift (i [[Lamatempelet]] i [[Beijing]]]] '''Tibetansk skrift''' er ein [[abugida]] som høyrer til dei nordindiske skriftsystema. Den tibetanske skrifta blir brukt i [[Tibet]] og i [[Bhutan]]. Det er denne skrifta dei heilage tekstane til dei tibetanske munkane er skrive i. Som for alle [[Indisk skrift|indiske skriftsystem]] har kvar staving ein inherent vokal «a» (''ka, kha, ga'' og så bortetter), som via [[diakritiske teikn]] blir endra til andre vokalar (''ki, khi, ghi'' osb.). == Historie == Den tibetanske skrifta blei lånt inn frå indarane og skal ha blitt tilpassa tibetansk av [[Tonmi Sambhoda]] etter ordre frå den tibetanske kongen [[Srong btsan sgam po]] på 600-talet. Skrifta stamma frå [[brahmi]] og [[guptaskrift]], og det samtidige skriftsystem [[khotanesisk skrift]] kan også ha fungert som inspirasjonskjelde.<ref name="berzin">{{webbref |url=http://www.berzinarchives.com/web/en/archives/e-books/unpublished_manuscripts/survey_tibetan_history/chapter_1.html |titel=A Survey of Tibetan History – Reading notes taken by Alexander Berzin from Tsepon, W. D. Shakabpa, Tibet: A Political History. New Haven, Yale University Press, 1967 |förnamn=Alexander |efternamn=Berzin |hämtdatum=26. juli 2015 |datum=7. januar 2004 |utgivare=The Berzin Archives |språk=engelsk}} </ref> Den eldste utforminga (''ductus'') av denne skrifta, ''dbu can'' (‘med hovud’) frå 600-talet, er den som er i bruk i trykte versjonar av skrifta i dag. Ho liknar ganske mykje på [[Gupta]]-inskripsjonane. Utforminga ''dbu med'' (‘utan hovud’) oppstod først på 1100-talet. Skilnaden mellom dei to er at ''dbu can'' har ei overline (eit hovud), og denne lina manglar hos den litt meir kursiblire ''dbu med''. Den offisielle ortografien blei standardisert tidleg på 800-talet og har ikkje endra seg sidan, trass i store endringar i talespråket. Såleis er det store skilnader mellom stavinga, som byggjer på klassisk tibetansk, og uttalen av moderne tibetanske dialektar, særleg standardtibetansk, som byggjer på [[Lhasa]]-dialekten. Til dømes finst det ei rekkje konsonantar og konsonantklynger som anten er stumme eller som blir uttalte forskjellig enn det stavemåten tilseier. Som det går fram av ved å samanlikne skriftteikna, må teikna for ''ts'' etc. vere danna av ''c'' etc., og også ein del andre teikn må vere sekundære. På eit seinare tidspunkt blei det danna teikn for retroflekse lydar ved å spegelvende teikna for dentalar, for å vere i stand til å skrive [[sanskrit]]. Den tibetanske skrifta har i sin tur vore opphav til skriftsystema [[lepcha]], [[limbu]] og [['phags-pa]]. == Konsonantskjema == Det tibetanske skriftsystemet består av 30 konsonantar, som etter lingvistiske kriteria kan bli ordna på denne måten (dermed er dei også ordna i sorteringsrekkjefølgje, eller «alfabetisk» viss dei blir lese line for line: {| align="center" cellpadding="2" style="color:black; background: #e3e3e3; border-spacing: 3px;" | align="center" style="color:black; background:#e3e3e3;" colspan="5" style="border:1px solid grey;" | '''Det tibetanske konsonantskjemaet''' |- align="center" | ||bgcolor="#ffff00"|Spalte 1||bgcolor="#ffff00"|Spalte 2||bgcolor="#ffff00"|Spalte 3||bgcolor="#ffff00"|Spalte 4 |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 1 ||K&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཀ||KH&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཁ||G&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ག||NG&nbsp;&nbsp;&nbsp;ང |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 2 ||C&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཅ||CH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཆ||J&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཇ||NY&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཉ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 4 ||T&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཏ||TH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཐ||D&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ད||N&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ན |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 5 ||P&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;པ||PH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཕ||B&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;བ||M&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;མ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 6 ||TS&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཙ||TSH&nbsp;&nbsp;ཚ||DS&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཛ||W&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཝ |- | || align="center" style="color:black; background:#e3e3e3;" colspan="4" |<small> Spaltane gjeld berre hit </small> |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 7a ||ZH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཞ||Z&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཟ||'&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;འ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 7b ||Y&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཡ||R&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ར||L&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ལ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 8 ||SH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཤ||S&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ས||H&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཧ||A&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཨ |} Kommentarar til den manglande line 3 står nedanfor under avsnittet om framandord. == Vokalteikn == [[Vokal]]ane i tibetansk er ''a, i, u, e, o''. Som i andre indiske skriftsystem inneheld kblei konsonantteikn ein inherent a, og dei andre vokalane er uttrykt med diakritiske teikn, slik: ཀ ka, ཀི ki, ཀུ ku, ཀེke, ཀོ ko. Det tibetanske skriftspråket skil ikkje mellom lang og kort vokal, bortsett frå i [[lånord]] frå sanskrit, som er transkribert på ein spesiell måte. == Staving == [[Fil:Tibetan syllable structure.svg|mini|portrett=1.5|Oppbygginga av ei tibetansk staving.]] Grunneininga i den tibetanske ortografien er [[staving]]a, som i skrifta alltid blir avslutta med eit stavingsslutteikn ''([[tsheg]])''. Teiknet ser ut som ein liten likesida trekant (med spissen ned) (་), eller som ein T. I translitterering av tibetansk blir ''tsheg'' ikkje vist direkte, men som bindestrek eller ordslutt (mellomrom, skiljeteikn). Inni stavinga (dvs. mellom to ''tsheg''-teikn, eller frå tekststart til første ''tsheg'') står den skriftlege framstillinga av stavinga, som består av eit konsonantteikn for [[stavingsframlyd]]en, vokalen (anten eit diakritisk teikn eller inherent ''a'' for [[stavingskjerne]]) og eventuelt eit nytt konsonantteikn for [[stavingsutlyd]]. Konsonantar i utlyd har ikkje vokal etter seg (og ikkje inherent vokal), noko som går fram av ''tsheg''-teiknet. == Framlyd == [[Fil:Om-mani-padme-hum 02.svg|mini|[[Mantra]]et «[[om mani padme hum]]» med tibetanske bokstavar i ulike fargar.]] Av dei 30 konsonantane er det mogleg å danne fleire ulike [[grafem]] med hjelp av subskripsjon (underskriving), superskripsjon (overskriving) og preskripsjon (framforskriving), og ulike samanskrivingar. Alle dei 5 vokalane kan kome etter desse grafema. For å illustrere blir grunnbokstaven (som får ein sub-, super- eller preskript etter seg) skrive med stor bokstav. == Subskripsjon == Bokstavane ''y'', ''r'' og ''l'' kan bli skrive under mange grunnbokstavar i stavingsutlyd, dermed endrar ''y'' og ''r'' form. (''l'' held på forma si, men blir litt mindre.) * Dei 7 grafema med subskribiert ''y'' (dei blir kalla ''ya btags'') blir translitterert ''ky'', ''khy'', ''gy'', ''py'', ''phy'', ''by'' og ''my''. * Dei 14 grafema med subskribiert ''r'' (''ra btags'') blir translitterert ''kr'', ''khr'', ''gr'', ''tr'', ''thr'', ''dr'', ''nr'', ''pr'', ''phr'', ''br'', ''mr'' (som del av grafemet ''smr''), ''shr'', ''sr'' og ''hr''. * Dei 6 grafema med subskribiert ''l'' ( ''la btags'') blir translitterert ''kl'', ''gl'', ''bl'', ''zl'', ''rl'' og ''sl''. * Grunnbokstavane ''c'', ''ch'', ''j'' og ''ny'' og ''ts'', ''tsh'', ''ds'' og ''w'' kan ikkje få subskript. == Superskripsjon == Bokstavane ''r'', ''l'' og ''s'' kan bli skrivne over mange grunnbokstavar i [[stavingsutlyd]], mange av dei kan også få ulike subskrberte konsonantar. Dermed endrar ''r'' form, ''l'' og ''s'' blir litt mindre. Desse superskripta kjem borti hovudlina, og grunnbokstavane blir skrive litt under lina. * Superskribert ''r'' (''ra mgo'') dannar grafema ''rk'', ''rg'', ''rng'', ''rj'', ''rny'', ''rt'', ''rd'', ''rn'', ''rb'', ''rm'', ''rts'' og ''rds''. Grunnbokstavane ''k'', ''g'' og ''m'' kan også få ein subskriberte ''y''. Hos ''rk'', ''rg'', ''rn'' og ''rm'' held den blirikale delen av heva skrift fram i ein tilsvarande linje av grunnbokstaven. I ''rny'' blir forma på ''r'' nesten uendra; overalt elles likner ho på den latinske T. * Superskribert ''l'' ( ''la mgo'') dannar grafema ''lk'', ''lg'', ''lng'', ''lc'', ''lj'', ''lt'', ''ld'', ''lp'', ''lb'' og ''lh''. Dei kan ikkje ta subskript. * Superskribert ''s'' ( ''sa mgo'') dannar grafema ''sk'', ''sg'', ''sng'', ''sny'', ''st'', ''sd'', ''sn'', ''sp'', ''sb'', ''sm'' og ''sts''. Grunnbokstavane ''k'', ''g'', ''p'', ''b'' og ''m'' kan ta subskript ''y'' og ''r''. No og då finn vi også ''snr''. * Med unntak av ''lh'' har grunnbokstavane som kjem etter ''w'' i sorteringsrekkjefølgja (nemleg ''zh'', ''z'', ''’'', ''y'', ''r'', ''l'', ''sh'', ''s'', ''h'' og «konsonantisk ''a''») ikkje superskript. == Preskripsjon == I visse tilfelle kan bokstavane ''g'', ''d'', ''b'', ''m'' og ''’'' bli sett før grunnbokstaven i framlyd. Denne grunnbokstaven kan også få ulike super- og subskript. Dei preskriberte bokstavane er uforandra i storleik og form. I translitterasjon blir preskriberte konsonantar sett til venstre for grunnbokstaven: * Preskribert ''g'' kan stå før desse grunnbokstavane (som alle kan ha super- og subskript): ''c'', ''nz'', ''t'', ''d'', ''n'', ''ts'', ''zh'', ''z'', ''y'', ''sh'' og ''s''. Dermed må ''g'' til grunnbokstaven ''y'' bli translitterert som «g.y» for «gy» utan punktum betyr grunnbokstav ''g'' med subskribiert ''y''. * Preskribert ''d'' kan stå før desse grafema: ''k'', ''g'', ''p'', ''b'' (alle fire kan også ha ''y'' eller ''r'' som subskript), ''ng'', ''m'' og ''ny''. Det er umogleg å ha grunnbokstav med preskript ''d'' viss han har superskript. * Preskribert ''b'' kan stå før desse grafema: ''k (y r l)'', ''rk (y)'', ''sk (y r)'', ''g (y r)'', ''rg (y)'', ''sg (y r)'', ''rng'', ''sng'', ''c'', ''rj'', ''rny'', ''sny'', ''t'', ''rt'', ''lt'', ''st'', ''d'', ''rd'', ''sd'', ''rn'', ''sn'', ''rts'', ''sts'', ''rds'', ''zh'', ''z (l)'', ''rl'', ''sh'' og ''s (l)''. I parantes står dei subskripta som kan (men ikkje må) stå til grunnbokstaven. For ''brl'' er ''r'' grunnbokstav, for berre ''b'' kan stå som preskript for ein grunnbokstav som har ein super- eller subskript på same tid. * Preskribert ''m'' kan stå før ''kh'', ''g'', ''ng'', ''ch'', ''j'', ''nz'', ''th'', ''d'', ''n'', ''tsh'' og ''ds''. ''kh'' og ''g'' kan også ta subskript ''y'' eller ''r''. * ''a chung'' (''’'') kan stå som preskript før alle grunnbokstavane i spalte 2 og 3 ( ''kh'', ''g'', ''ph'' og ''b'' kan også ha subskript ''y'' og ''r'') og før ''thr'' og ''dr''. == Tibetansk skrift i Unicode == Tibetansk skrift er representert i [[Unicode]], skriftteikna har desse kodeverdiane (tittelen over kolonnane er siste siffer i talverdien, dei to første teikna på første line har t.d. talverdi F100, F101) {{Unicode chart Tibetan}} == Sjå også == * [[Tibetansk]] * [[Wylie-translitterering]] === Kjelder === {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:de:Tibetische Schrift|Tibetische Schrift]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. juni 2006.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tibetansk språk]] [[Kategori:Abugidaer]] [[Kategori:Indiske skriftsystem]] 53xnrtee8ciwxrng8sd5nvvpv3tl7rb 3650857 3650855 2026-04-18T09:22:59Z Ranveig 39 /* Vokalteikn */ Tabell frå sv: 3650857 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skriftsystem | type = [[Abugida]] | periode = ca. 620–no | språk = {{hlist|list_style=line-height:1.3em;|[[Lhasa-tibetansk|Tibetansk]]|[[Dzongkha]]|[[Ladakhi]]|[[Sikkimesisk]]|[[språket balti|Balti]]|[[språket sherpa|Sherpa]]|[[Jirel]]|[[Yolmo]]|[[Tshangla]]|}} | avstamming = [[Egyptiske hieroglyfar]] | avstamming2 = [[Protosinaitisk skrift|Protosinaitisk]] | avstamming3 = [[Fønikisk skrift|Fønikisk]] | avstamming4 = [[Arameisk skrift|Arameisk]] | avstamming5 = [[Brahmiskrift|Brahmi]] | avstamming6 = Nordleg brahmi | avstamming7 = [[Guptaskrift|Gupta]]<ref>{{cite book | title = Language in South Asia |editor-last1 = Kachru |editor-first1 = Braj B. |editor-last2 = Kachru |editor-first2 = Yamuna |editor-last3 = Sridhar |editor-first3 = S. N. |chapter = Writing systems of major and minor languages |last1 = Daniels |first1 = Peter T. |pages = 285–308 |chapter-url = https://doi.org/10.1017/CBO9780511619069.017 | date = January 2008|doi = 10.1017/CBO9780511619069.017 |isbn = 978-0-521-78653-9 }}</ref><ref name="masica">{{cite book |last1=Masica |first1=Colin |title=The Indo-Aryan languages |date=1993 |page=143}}</ref> | beslekta = [[Meiteiskrift|Meitei]],<ref name="Meithei" >{{cite book |last1=Chelliah |first1=Shobhana Lakshmi |title=A Grammar of Meithei |url=https://books.google.com/books?id=noCHVvu0P8oC |quote="Meithei Mayek is part of the Tibetan group of scripts, which originated from the Gupta Brahmi script" |publisher=De Gruyter |date=2011 |page=355 |isbn=9783110801118 |access-date=2023-03-19 |archive-date=2023-04-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230413062923/https://books.google.com/books?id=noCHVvu0P8oC |url-status=live }}</ref><ref>{{citation |last1=Singh |first1=Harimohon Thounaojam |title=The Evolution and Recent Development of the Meetei Mayek Script |url=https://www.researchgate.net/publication/263852161 |publisher=Cambridge University Press India |page=28 |date=Januar 2011 }}</ref> [[Sharadaskrift|Sharada]], [[Siddhamskrift|Siddham]], [[Kalingaskrift|Kalinga]], [[Bhaiksukiskrift|Bhaiksuki]] | avleidd = {{hlist|[[Lepcha]]|[[Khema]]|[[Phagspa]]|[[Marchen]]|[[Tamyig]]}} | native_name = {{pb}}{{bo-textonly|བོད་ཡིག་}} | bilete = Om Mani Padme Hum mantra.svg | bilettekst = [[Mantra]]et «[[Om mani padme hum]]» skrive med tibetansk skrift | image_upright = 1.2 | unicode = [https://www.unicode.org/charts/PDF/U0F00.pdf U+0F00&ndash;U+0FFF] [http://std.dkuug.dk/jtc1/sc2/wg2/docs/n2022.pdf Final&nbsp;Accepted&nbsp;Script&nbsp;Proposal of the First Usable Edition (3.0)] | iso15924 = Tibt }} [[Fil:Free Tibet - 4 tibetan script styles.jpg|mini|Fire ulike tibetanske skriftstilar. Teksten tyder «Fri Tibet».]] [[Fil:Yonghe Gong sign.jpg|mini|Mongolsk, tibetansk, kinesisk og mandsjurisk skrift (i [[Lamatempelet]] i [[Beijing]]]] '''Tibetansk skrift''' er ein [[abugida]] som høyrer til dei nordindiske skriftsystema. Den tibetanske skrifta blir brukt i [[Tibet]] og i [[Bhutan]]. Det er denne skrifta dei heilage tekstane til dei tibetanske munkane er skrive i. Som for alle [[Indisk skrift|indiske skriftsystem]] har kvar staving ein inherent vokal «a» (''ka, kha, ga'' og så bortetter), som via [[diakritiske teikn]] blir endra til andre vokalar (''ki, khi, ghi'' osb.). == Historie == Den tibetanske skrifta blei lånt inn frå indarane og skal ha blitt tilpassa tibetansk av [[Tonmi Sambhoda]] etter ordre frå den tibetanske kongen [[Srong btsan sgam po]] på 600-talet. Skrifta stamma frå [[brahmi]] og [[guptaskrift]], og det samtidige skriftsystem [[khotanesisk skrift]] kan også ha fungert som inspirasjonskjelde.<ref name="berzin">{{webbref |url=http://www.berzinarchives.com/web/en/archives/e-books/unpublished_manuscripts/survey_tibetan_history/chapter_1.html |titel=A Survey of Tibetan History – Reading notes taken by Alexander Berzin from Tsepon, W. D. Shakabpa, Tibet: A Political History. New Haven, Yale University Press, 1967 |förnamn=Alexander |efternamn=Berzin |hämtdatum=26. juli 2015 |datum=7. januar 2004 |utgivare=The Berzin Archives |språk=engelsk}} </ref> Den eldste utforminga (''ductus'') av denne skrifta, ''dbu can'' (‘med hovud’) frå 600-talet, er den som er i bruk i trykte versjonar av skrifta i dag. Ho liknar ganske mykje på [[Gupta]]-inskripsjonane. Utforminga ''dbu med'' (‘utan hovud’) oppstod først på 1100-talet. Skilnaden mellom dei to er at ''dbu can'' har ei overline (eit hovud), og denne lina manglar hos den litt meir kursiblire ''dbu med''. Den offisielle ortografien blei standardisert tidleg på 800-talet og har ikkje endra seg sidan, trass i store endringar i talespråket. Såleis er det store skilnader mellom stavinga, som byggjer på klassisk tibetansk, og uttalen av moderne tibetanske dialektar, særleg standardtibetansk, som byggjer på [[Lhasa]]-dialekten. Til dømes finst det ei rekkje konsonantar og konsonantklynger som anten er stumme eller som blir uttalte forskjellig enn det stavemåten tilseier. Som det går fram av ved å samanlikne skriftteikna, må teikna for ''ts'' etc. vere danna av ''c'' etc., og også ein del andre teikn må vere sekundære. På eit seinare tidspunkt blei det danna teikn for retroflekse lydar ved å spegelvende teikna for dentalar, for å vere i stand til å skrive [[sanskrit]]. Den tibetanske skrifta har i sin tur vore opphav til skriftsystema [[lepcha]], [[limbu]] og [['phags-pa]]. == Konsonantskjema == Det tibetanske skriftsystemet består av 30 konsonantar, som etter lingvistiske kriteria kan bli ordna på denne måten (dermed er dei også ordna i sorteringsrekkjefølgje, eller «alfabetisk» viss dei blir lese line for line: {| align="center" cellpadding="2" style="color:black; background: #e3e3e3; border-spacing: 3px;" | align="center" style="color:black; background:#e3e3e3;" colspan="5" style="border:1px solid grey;" | '''Det tibetanske konsonantskjemaet''' |- align="center" | ||bgcolor="#ffff00"|Spalte 1||bgcolor="#ffff00"|Spalte 2||bgcolor="#ffff00"|Spalte 3||bgcolor="#ffff00"|Spalte 4 |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 1 ||K&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཀ||KH&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཁ||G&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ག||NG&nbsp;&nbsp;&nbsp;ང |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 2 ||C&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཅ||CH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཆ||J&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཇ||NY&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཉ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 4 ||T&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཏ||TH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཐ||D&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ད||N&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ན |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 5 ||P&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;པ||PH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཕ||B&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;བ||M&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;མ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 6 ||TS&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཙ||TSH&nbsp;&nbsp;ཚ||DS&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཛ||W&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཝ |- | || align="center" style="color:black; background:#e3e3e3;" colspan="4" |<small> Spaltane gjeld berre hit </small> |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 7a ||ZH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཞ||Z&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཟ||'&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;འ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 7b ||Y&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཡ||R&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ར||L&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ལ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 8 ||SH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཤ||S&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ས||H&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཧ||A&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཨ |} Kommentarar til den manglande line 3 står nedanfor under avsnittet om framandord. == Vokalteikn == [[Vokal]]ane i tibetansk er ''a, i, u, e, o''. Som i andre indiske skriftsystem inneheld kblei konsonantteikn ein inherent a, og dei andre vokalane er uttrykte med diakritiske teikn, slik: ཀ ka, ཀི ki, ཀུ ku, ཀེke, ཀོ ko. Det tibetanske skriftspråket skil ikkje mellom lang og kort vokal, bortsett frå i [[lånord]] frå sanskrit, som er transkribert på ein spesiell måte. {| class="wikitable" style="text-align: center" |- ! Fristtåande !! Diakritisk !! Wylie !! Pinyin !! [[IPA]] |- | style="font-size: 150%" | ཨ || (ingen) || a || a, ai/ä || [a], [ɛ] |- | style="font-size: 150%" | ཨི || style="font-size: 150%" | ི || i || i || [i] |- | style="font-size: 150%" | ཨུ || style="font-size: 150%" | ུ || u || u, ü || [u], [y] |- | style="font-size: 150%" | ཨེ || style="font-size: 150%" | ེ || e || ê || [e] |- | style="font-size: 150%" | ཨོ || style="font-size: 150%" | ོ || o || o, oi/ö || [o], [ø] |} == Staving == [[Fil:Tibetan syllable structure.svg|mini|portrett=1.5|Oppbygginga av ei tibetansk staving.]] Grunneininga i den tibetanske ortografien er [[staving]]a, som i skrifta alltid blir avslutta med eit stavingsslutteikn ''([[tsheg]])''. Teiknet ser ut som ein liten likesida trekant (med spissen ned) (་), eller som ein T. I translitterering av tibetansk blir ''tsheg'' ikkje vist direkte, men som bindestrek eller ordslutt (mellomrom, skiljeteikn). Inni stavinga (dvs. mellom to ''tsheg''-teikn, eller frå tekststart til første ''tsheg'') står den skriftlege framstillinga av stavinga, som består av eit konsonantteikn for [[stavingsframlyd]]en, vokalen (anten eit diakritisk teikn eller inherent ''a'' for [[stavingskjerne]]) og eventuelt eit nytt konsonantteikn for [[stavingsutlyd]]. Konsonantar i utlyd har ikkje vokal etter seg (og ikkje inherent vokal), noko som går fram av ''tsheg''-teiknet. == Framlyd == [[Fil:Om-mani-padme-hum 02.svg|mini|[[Mantra]]et «[[om mani padme hum]]» med tibetanske bokstavar i ulike fargar.]] Av dei 30 konsonantane er det mogleg å danne fleire ulike [[grafem]] med hjelp av subskripsjon (underskriving), superskripsjon (overskriving) og preskripsjon (framforskriving), og ulike samanskrivingar. Alle dei 5 vokalane kan kome etter desse grafema. For å illustrere blir grunnbokstaven (som får ein sub-, super- eller preskript etter seg) skrive med stor bokstav. == Subskripsjon == Bokstavane ''y'', ''r'' og ''l'' kan bli skrive under mange grunnbokstavar i stavingsutlyd, dermed endrar ''y'' og ''r'' form. (''l'' held på forma si, men blir litt mindre.) * Dei 7 grafema med subskribiert ''y'' (dei blir kalla ''ya btags'') blir translitterert ''ky'', ''khy'', ''gy'', ''py'', ''phy'', ''by'' og ''my''. * Dei 14 grafema med subskribiert ''r'' (''ra btags'') blir translitterert ''kr'', ''khr'', ''gr'', ''tr'', ''thr'', ''dr'', ''nr'', ''pr'', ''phr'', ''br'', ''mr'' (som del av grafemet ''smr''), ''shr'', ''sr'' og ''hr''. * Dei 6 grafema med subskribiert ''l'' ( ''la btags'') blir translitterert ''kl'', ''gl'', ''bl'', ''zl'', ''rl'' og ''sl''. * Grunnbokstavane ''c'', ''ch'', ''j'' og ''ny'' og ''ts'', ''tsh'', ''ds'' og ''w'' kan ikkje få subskript. == Superskripsjon == Bokstavane ''r'', ''l'' og ''s'' kan bli skrivne over mange grunnbokstavar i [[stavingsutlyd]], mange av dei kan også få ulike subskrberte konsonantar. Dermed endrar ''r'' form, ''l'' og ''s'' blir litt mindre. Desse superskripta kjem borti hovudlina, og grunnbokstavane blir skrive litt under lina. * Superskribert ''r'' (''ra mgo'') dannar grafema ''rk'', ''rg'', ''rng'', ''rj'', ''rny'', ''rt'', ''rd'', ''rn'', ''rb'', ''rm'', ''rts'' og ''rds''. Grunnbokstavane ''k'', ''g'' og ''m'' kan også få ein subskriberte ''y''. Hos ''rk'', ''rg'', ''rn'' og ''rm'' held den blirikale delen av heva skrift fram i ein tilsvarande linje av grunnbokstaven. I ''rny'' blir forma på ''r'' nesten uendra; overalt elles likner ho på den latinske T. * Superskribert ''l'' ( ''la mgo'') dannar grafema ''lk'', ''lg'', ''lng'', ''lc'', ''lj'', ''lt'', ''ld'', ''lp'', ''lb'' og ''lh''. Dei kan ikkje ta subskript. * Superskribert ''s'' ( ''sa mgo'') dannar grafema ''sk'', ''sg'', ''sng'', ''sny'', ''st'', ''sd'', ''sn'', ''sp'', ''sb'', ''sm'' og ''sts''. Grunnbokstavane ''k'', ''g'', ''p'', ''b'' og ''m'' kan ta subskript ''y'' og ''r''. No og då finn vi også ''snr''. * Med unntak av ''lh'' har grunnbokstavane som kjem etter ''w'' i sorteringsrekkjefølgja (nemleg ''zh'', ''z'', ''’'', ''y'', ''r'', ''l'', ''sh'', ''s'', ''h'' og «konsonantisk ''a''») ikkje superskript. == Preskripsjon == I visse tilfelle kan bokstavane ''g'', ''d'', ''b'', ''m'' og ''’'' bli sett før grunnbokstaven i framlyd. Denne grunnbokstaven kan også få ulike super- og subskript. Dei preskriberte bokstavane er uforandra i storleik og form. I translitterasjon blir preskriberte konsonantar sett til venstre for grunnbokstaven: * Preskribert ''g'' kan stå før desse grunnbokstavane (som alle kan ha super- og subskript): ''c'', ''nz'', ''t'', ''d'', ''n'', ''ts'', ''zh'', ''z'', ''y'', ''sh'' og ''s''. Dermed må ''g'' til grunnbokstaven ''y'' bli translitterert som «g.y» for «gy» utan punktum betyr grunnbokstav ''g'' med subskribiert ''y''. * Preskribert ''d'' kan stå før desse grafema: ''k'', ''g'', ''p'', ''b'' (alle fire kan også ha ''y'' eller ''r'' som subskript), ''ng'', ''m'' og ''ny''. Det er umogleg å ha grunnbokstav med preskript ''d'' viss han har superskript. * Preskribert ''b'' kan stå før desse grafema: ''k (y r l)'', ''rk (y)'', ''sk (y r)'', ''g (y r)'', ''rg (y)'', ''sg (y r)'', ''rng'', ''sng'', ''c'', ''rj'', ''rny'', ''sny'', ''t'', ''rt'', ''lt'', ''st'', ''d'', ''rd'', ''sd'', ''rn'', ''sn'', ''rts'', ''sts'', ''rds'', ''zh'', ''z (l)'', ''rl'', ''sh'' og ''s (l)''. I parantes står dei subskripta som kan (men ikkje må) stå til grunnbokstaven. For ''brl'' er ''r'' grunnbokstav, for berre ''b'' kan stå som preskript for ein grunnbokstav som har ein super- eller subskript på same tid. * Preskribert ''m'' kan stå før ''kh'', ''g'', ''ng'', ''ch'', ''j'', ''nz'', ''th'', ''d'', ''n'', ''tsh'' og ''ds''. ''kh'' og ''g'' kan også ta subskript ''y'' eller ''r''. * ''a chung'' (''’'') kan stå som preskript før alle grunnbokstavane i spalte 2 og 3 ( ''kh'', ''g'', ''ph'' og ''b'' kan også ha subskript ''y'' og ''r'') og før ''thr'' og ''dr''. == Tibetansk skrift i Unicode == Tibetansk skrift er representert i [[Unicode]], skriftteikna har desse kodeverdiane (tittelen over kolonnane er siste siffer i talverdien, dei to første teikna på første line har t.d. talverdi F100, F101) {{Unicode chart Tibetan}} == Sjå også == * [[Tibetansk]] * [[Wylie-translitterering]] === Kjelder === {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:de:Tibetische Schrift|Tibetische Schrift]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. juni 2006.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tibetansk språk]] [[Kategori:Abugidaer]] [[Kategori:Indiske skriftsystem]] c5a6tdpv385yq9gwu6omrvc8qjt9b8e 3650858 3650857 2026-04-18T09:24:09Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650858 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skriftsystem | type = [[Abugida]] | periode = ca. 620–no | språk = {{hlist|list_style=line-height:1.3em;|[[Lhasa-tibetansk|Tibetansk]]|[[Dzongkha]]|[[Ladakhi]]|[[Sikkimesisk]]|[[språket balti|Balti]]|[[språket sherpa|Sherpa]]|[[Jirel]]|[[Yolmo]]|[[Tshangla]]|}} | avstamming = [[Egyptiske hieroglyfar]] | avstamming2 = [[Protosinaitisk skrift|Protosinaitisk]] | avstamming3 = [[Fønikisk skrift|Fønikisk]] | avstamming4 = [[Arameisk skrift|Arameisk]] | avstamming5 = [[Brahmiskrift|Brahmi]] | avstamming6 = Nordleg brahmi | avstamming7 = [[Guptaskrift|Gupta]]<ref>{{cite book | title = Language in South Asia |editor-last1 = Kachru |editor-first1 = Braj B. |editor-last2 = Kachru |editor-first2 = Yamuna |editor-last3 = Sridhar |editor-first3 = S. N. |chapter = Writing systems of major and minor languages |last1 = Daniels |first1 = Peter T. |pages = 285–308 |chapter-url = https://doi.org/10.1017/CBO9780511619069.017 | date = January 2008|doi = 10.1017/CBO9780511619069.017 |isbn = 978-0-521-78653-9 }}</ref><ref name="masica">{{cite book |last1=Masica |first1=Colin |title=The Indo-Aryan languages |date=1993 |page=143}}</ref> | beslekta = [[Meiteiskrift|Meitei]],<ref name="Meithei" >{{cite book |last1=Chelliah |first1=Shobhana Lakshmi |title=A Grammar of Meithei |url=https://books.google.com/books?id=noCHVvu0P8oC |quote="Meithei Mayek is part of the Tibetan group of scripts, which originated from the Gupta Brahmi script" |publisher=De Gruyter |date=2011 |page=355 |isbn=9783110801118 |access-date=2023-03-19 |archive-date=2023-04-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230413062923/https://books.google.com/books?id=noCHVvu0P8oC |url-status=live }}</ref><ref>{{citation |last1=Singh |first1=Harimohon Thounaojam |title=The Evolution and Recent Development of the Meetei Mayek Script |url=https://www.researchgate.net/publication/263852161 |publisher=Cambridge University Press India |page=28 |date=Januar 2011 }}</ref> [[Sharadaskrift|Sharada]], [[Siddhamskrift|Siddham]], [[Kalingaskrift|Kalinga]], [[Bhaiksukiskrift|Bhaiksuki]] | avleidd = {{hlist|[[Lepcha]]|[[Khema]]|[[Phagspa]]|[[Marchen]]|[[Tamyig]]}} | native_name = {{pb}}{{bo-textonly|བོད་ཡིག་}} | bilete = Om Mani Padme Hum mantra.svg | bilettekst = [[Mantra]]et «[[Om mani padme hum]]» skrive med tibetansk skrift | image_upright = 1.2 | unicode = [https://www.unicode.org/charts/PDF/U0F00.pdf U+0F00&ndash;U+0FFF] [http://std.dkuug.dk/jtc1/sc2/wg2/docs/n2022.pdf Final&nbsp;Accepted&nbsp;Script&nbsp;Proposal of the First Usable Edition (3.0)] | iso15924 = Tibt }} [[Fil:Free Tibet - 4 tibetan script styles.jpg|mini|Fire ulike tibetanske skriftstilar. Teksten tyder «Fri Tibet».]] [[Fil:Yonghe Gong sign.jpg|mini|Mongolsk, tibetansk, kinesisk og mandsjurisk skrift (i [[Lamatempelet]] i [[Beijing]]]] '''Tibetansk skrift''' er ein [[abugida]] som høyrer til dei nordindiske skriftsystema. Den tibetanske skrifta blir brukt i [[Tibet]] og i [[Bhutan]]. Det er denne skrifta dei heilage tekstane til dei tibetanske munkane er skrive i. Som for alle [[Indisk skrift|indiske skriftsystem]] har kvar staving ein inherent vokal «a» (''ka, kha, ga'' og så bortetter), som via [[diakritiske teikn]] blir endra til andre vokalar (''ki, khi, ghi'' osb.). == Historie == Den tibetanske skrifta blei lånt inn frå indarane og skal ha blitt tilpassa tibetansk av [[Tonmi Sambhoda]] etter ordre frå den tibetanske kongen [[Srong btsan sgam po]] på 600-talet. Skrifta stamma frå [[brahmi]] og [[guptaskrift]], og det samtidige skriftsystem [[khotanesisk skrift]] kan også ha fungert som inspirasjonskjelde.<ref name="berzin">{{webbref |url=http://www.berzinarchives.com/web/en/archives/e-books/unpublished_manuscripts/survey_tibetan_history/chapter_1.html |titel=A Survey of Tibetan History – Reading notes taken by Alexander Berzin from Tsepon, W. D. Shakabpa, Tibet: A Political History. New Haven, Yale University Press, 1967 |förnamn=Alexander |efternamn=Berzin |hämtdatum=26. juli 2015 |datum=7. januar 2004 |utgivare=The Berzin Archives |språk=engelsk}} </ref> Den eldste utforminga (''ductus'') av denne skrifta, ''dbu can'' (‘med hovud’) frå 600-talet, er den som er i bruk i trykte versjonar av skrifta i dag. Ho liknar ganske mykje på [[Gupta]]-inskripsjonane. Utforminga ''dbu med'' (‘utan hovud’) oppstod først på 1100-talet. Skilnaden mellom dei to er at ''dbu can'' har ei overline (eit hovud), og denne lina manglar hos den litt meir kursiblire ''dbu med''. Den offisielle ortografien blei standardisert tidleg på 800-talet og har ikkje endra seg sidan, trass i store endringar i talespråket. Såleis er det store skilnader mellom stavinga, som byggjer på klassisk tibetansk, og uttalen av moderne tibetanske dialektar, særleg standardtibetansk, som byggjer på [[Lhasa]]-dialekten. Til dømes finst det ei rekkje konsonantar og konsonantklynger som anten er stumme eller som blir uttalte forskjellig enn det stavemåten tilseier. Som det går fram av ved å samanlikne skriftteikna, må teikna for ''ts'' etc. vere danna av ''c'' etc., og også ein del andre teikn må vere sekundære. På eit seinare tidspunkt blei det danna teikn for retroflekse lydar ved å spegelvende teikna for dentalar, for å vere i stand til å skrive [[sanskrit]]. Den tibetanske skrifta har i sin tur vore opphav til skriftsystema [[lepcha]], [[limbu]] og [['phags-pa]]. == Konsonantskjema == Det tibetanske skriftsystemet består av 30 konsonantar, som etter lingvistiske kriteria kan bli ordna på denne måten (dermed er dei også ordna i sorteringsrekkjefølgje, eller «alfabetisk» viss dei blir lese line for line: {| align="center" cellpadding="2" style="color:black; background: #e3e3e3; border-spacing: 3px;" | align="center" style="color:black; background:#e3e3e3;" colspan="5" style="border:1px solid grey;" | '''Det tibetanske konsonantskjemaet''' |- align="center" | ||bgcolor="#ffff00"|Spalte 1||bgcolor="#ffff00"|Spalte 2||bgcolor="#ffff00"|Spalte 3||bgcolor="#ffff00"|Spalte 4 |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 1 ||K&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཀ||KH&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཁ||G&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ག||NG&nbsp;&nbsp;&nbsp;ང |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 2 ||C&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཅ||CH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཆ||J&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཇ||NY&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཉ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 4 ||T&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཏ||TH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཐ||D&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ད||N&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ན |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 5 ||P&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;པ||PH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཕ||B&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;བ||M&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;མ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 6 ||TS&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཙ||TSH&nbsp;&nbsp;ཚ||DS&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཛ||W&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཝ |- | || align="center" style="color:black; background:#e3e3e3;" colspan="4" |<small> Spaltane gjeld berre hit </small> |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 7a ||ZH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཞ||Z&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཟ||'&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;འ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 7b ||Y&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཡ||R&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ར||L&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ལ |- align="center" style="color:black; background: #ffffff;" | bgcolor="#ffff00"|Line 8 ||SH&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཤ||S&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ས||H&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཧ||A&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ཨ |} Kommentarar til den manglande line 3 står nedanfor under avsnittet om framandord. == Vokalteikn == [[Vokal]]ane i tibetansk er ''a, i, u, e, o''. Som i andre indiske skriftsystem inneheld kblei konsonantteikn ein inherent a, og dei andre vokalane er uttrykte med diakritiske teikn, slik: ཀ ka, ཀི ki, ཀུ ku, ཀེke, ཀོ ko. Det tibetanske skriftspråket skil ikkje mellom lang og kort vokal, bortsett frå i [[lånord]] frå sanskrit, som er transkribert på ein spesiell måte. {| class="wikitable" style="text-align: center" |- ! Fristtåande !! Diakritisk !! Wylie !! Pinyin !! [[IPA]] |- | style="font-size: 150%" | ཨ || (ingen) || a || a, ai/ä || [a], [ɛ] |- | style="font-size: 150%" | ཨི || style="font-size: 150%" | ི || i || i || [i] |- | style="font-size: 150%" | ཨུ || style="font-size: 150%" | ུ || u || u, ü || [u], [y] |- | style="font-size: 150%" | ཨེ || style="font-size: 150%" | ེ || e || ê || [e] |- | style="font-size: 150%" | ཨོ || style="font-size: 150%" | ོ || o || o, oi/ö || [o], [ø] |} == Staving == [[Fil:Tibetan syllable structure.svg|mini|portrett=1.5|Oppbygginga av ei tibetansk staving.]] Grunneininga i den tibetanske ortografien er [[staving]]a, som i skrifta alltid blir avslutta med eit stavingsslutteikn ''([[tsheg]])''. Teiknet ser ut som ein liten likesida trekant (med spissen ned) (་), eller som ein T. I translitterering av tibetansk blir ''tsheg'' ikkje vist direkte, men som bindestrek eller ordslutt (mellomrom, skiljeteikn). Inni stavinga (dvs. mellom to ''tsheg''-teikn, eller frå tekststart til første ''tsheg'') står den skriftlege framstillinga av stavinga, som består av eit konsonantteikn for [[stavingsframlyd]]en, vokalen (anten eit diakritisk teikn eller inherent ''a'' for [[stavingskjerne]]) og eventuelt eit nytt konsonantteikn for [[stavingsutlyd]]. Konsonantar i utlyd har ikkje vokal etter seg (og ikkje inherent vokal), noko som går fram av ''tsheg''-teiknet. == Framlyd == [[Fil:Om-mani-padme-hum 02.svg|mini|[[Mantra]]et «[[om mani padme hum]]» med tibetanske bokstavar i ulike fargar.]] Av dei 30 konsonantane er det mogleg å danne fleire ulike [[grafem]] med hjelp av subskripsjon (underskriving), superskripsjon (overskriving) og preskripsjon (framforskriving), og ulike samanskrivingar. Alle dei 5 vokalane kan kome etter desse grafema. For å illustrere blir grunnbokstaven (som får ein sub-, super- eller preskript etter seg) skrive med stor bokstav. == Subskripsjon == Bokstavane ''y'', ''r'' og ''l'' kan bli skrive under mange grunnbokstavar i stavingsutlyd, dermed endrar ''y'' og ''r'' form. (''l'' held på forma si, men blir litt mindre.) * Dei 7 grafema med subskribiert ''y'' (dei blir kalla ''ya btags'') blir translitterert ''ky'', ''khy'', ''gy'', ''py'', ''phy'', ''by'' og ''my''. * Dei 14 grafema med subskribiert ''r'' (''ra btags'') blir translitterert ''kr'', ''khr'', ''gr'', ''tr'', ''thr'', ''dr'', ''nr'', ''pr'', ''phr'', ''br'', ''mr'' (som del av grafemet ''smr''), ''shr'', ''sr'' og ''hr''. * Dei 6 grafema med subskribiert ''l'' ( ''la btags'') blir translitterert ''kl'', ''gl'', ''bl'', ''zl'', ''rl'' og ''sl''. * Grunnbokstavane ''c'', ''ch'', ''j'' og ''ny'' og ''ts'', ''tsh'', ''ds'' og ''w'' kan ikkje få subskript. == Superskripsjon == Bokstavane ''r'', ''l'' og ''s'' kan bli skrivne over mange grunnbokstavar i [[stavingsutlyd]], mange av dei kan også få ulike subskrberte konsonantar. Dermed endrar ''r'' form, ''l'' og ''s'' blir litt mindre. Desse superskripta kjem borti hovudlina, og grunnbokstavane blir skrive litt under lina. * Superskribert ''r'' (''ra mgo'') dannar grafema ''rk'', ''rg'', ''rng'', ''rj'', ''rny'', ''rt'', ''rd'', ''rn'', ''rb'', ''rm'', ''rts'' og ''rds''. Grunnbokstavane ''k'', ''g'' og ''m'' kan også få ein subskriberte ''y''. Hos ''rk'', ''rg'', ''rn'' og ''rm'' held den blirikale delen av heva skrift fram i ein tilsvarande linje av grunnbokstaven. I ''rny'' blir forma på ''r'' nesten uendra; overalt elles likner ho på den latinske T. * Superskribert ''l'' ( ''la mgo'') dannar grafema ''lk'', ''lg'', ''lng'', ''lc'', ''lj'', ''lt'', ''ld'', ''lp'', ''lb'' og ''lh''. Dei kan ikkje ta subskript. * Superskribert ''s'' ( ''sa mgo'') dannar grafema ''sk'', ''sg'', ''sng'', ''sny'', ''st'', ''sd'', ''sn'', ''sp'', ''sb'', ''sm'' og ''sts''. Grunnbokstavane ''k'', ''g'', ''p'', ''b'' og ''m'' kan ta subskript ''y'' og ''r''. No og då finn vi også ''snr''. * Med unntak av ''lh'' har grunnbokstavane som kjem etter ''w'' i sorteringsrekkjefølgja (nemleg ''zh'', ''z'', ''’'', ''y'', ''r'', ''l'', ''sh'', ''s'', ''h'' og «konsonantisk ''a''») ikkje superskript. == Preskripsjon == I visse tilfelle kan bokstavane ''g'', ''d'', ''b'', ''m'' og ''’'' bli sett før grunnbokstaven i framlyd. Denne grunnbokstaven kan også få ulike super- og subskript. Dei preskriberte bokstavane er uforandra i storleik og form. I translitterasjon blir preskriberte konsonantar sett til venstre for grunnbokstaven: * Preskribert ''g'' kan stå før desse grunnbokstavane (som alle kan ha super- og subskript): ''c'', ''nz'', ''t'', ''d'', ''n'', ''ts'', ''zh'', ''z'', ''y'', ''sh'' og ''s''. Dermed må ''g'' til grunnbokstaven ''y'' bli translitterert som «g.y» for «gy» utan punktum betyr grunnbokstav ''g'' med subskribiert ''y''. * Preskribert ''d'' kan stå før desse grafema: ''k'', ''g'', ''p'', ''b'' (alle fire kan også ha ''y'' eller ''r'' som subskript), ''ng'', ''m'' og ''ny''. Det er umogleg å ha grunnbokstav med preskript ''d'' viss han har superskript. * Preskribert ''b'' kan stå før desse grafema: ''k (y r l)'', ''rk (y)'', ''sk (y r)'', ''g (y r)'', ''rg (y)'', ''sg (y r)'', ''rng'', ''sng'', ''c'', ''rj'', ''rny'', ''sny'', ''t'', ''rt'', ''lt'', ''st'', ''d'', ''rd'', ''sd'', ''rn'', ''sn'', ''rts'', ''sts'', ''rds'', ''zh'', ''z (l)'', ''rl'', ''sh'' og ''s (l)''. I parantes står dei subskripta som kan (men ikkje må) stå til grunnbokstaven. For ''brl'' er ''r'' grunnbokstav, for berre ''b'' kan stå som preskript for ein grunnbokstav som har ein super- eller subskript på same tid. * Preskribert ''m'' kan stå før ''kh'', ''g'', ''ng'', ''ch'', ''j'', ''nz'', ''th'', ''d'', ''n'', ''tsh'' og ''ds''. ''kh'' og ''g'' kan også ta subskript ''y'' eller ''r''. * ''a chung'' (''’'') kan stå som preskript før alle grunnbokstavane i spalte 2 og 3 ( ''kh'', ''g'', ''ph'' og ''b'' kan også ha subskript ''y'' og ''r'') og før ''thr'' og ''dr''. == Tibetansk skrift i Unicode == Tibetansk skrift er representert i [[Unicode]], skriftteikna har desse kodeverdiane (tittelen over kolonnane er siste siffer i talverdien, dei to første teikna på første line har t.d. talverdi F100, F101) {{Unicode chart Tibetan}} == Sjå også == * [[Tibetansk]] * [[Wylie-translitterering]] === Kjelder === {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:de:Tibetische Schrift|Tibetische Schrift]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. juni 2006.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tibetansk språk]] [[Kategori:Abugidaer]] [[Kategori:Indiske skriftsystem]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] 22vgg6fuxy8gdyj9cf1ft439tj45bgl 0 44010 3650866 3168472 2026-04-18T11:07:07Z Ranveig 39 Utvida etter no: 3650866 wikitext text/x-wiki '''''Snekker Andersen og julenissen''''' er ei [[jul]]eforteljing av [[Alf Prøysen]] frå 1957. Ei fjernsynsutgåve av forteljinga blir ofte send på [[NRK]] rundt juletider. Soga fortel at Snekker Andersen og [[julenissen]] kolliderer med kjelkane sine, stoppar og blir kjende med kvarandre. Etter ein prat endar det med at snikkaren dreg på julevitjing til julenissen sine born samtidig som nissen vitjar snikkaren sine. Julenisseborna får dette året oppfylt ønska sine om julegåver. ==Utgjevingar== ''Snekker Andersen og julenissen'' blei fyrst gjeven ut i desembernummeret av ''Kooperatøren'' 1957<ref>[http://www.nb.no/bibliografi/proysen/show?id=89222c6973219623cc4f0e39007a47cc Juleeventyret om snekker Andersen]; Prøysen-bibliografi, nb.no</ref> og deretter i boka ''[[Alle tiders gullhøne]]'' i 1959 med teikningar av [[Nils Aas]] Soga blei gjeven ut som separat bildebok i 1971 med illustrasjonar av [[Hans Normann Dahl]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Prøysen, Alf | utgivelsesår = 1971 | tittel = Snekker Andersen og julenissen | isbn = 8210000101 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111108401 }}</ref> I 1992 kom ei utgåve der [[Jens Ahlbom]] illustrerte boka.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Prøysen, Alf | utgivelsesår = 1992 | tittel = Snekker Andersen og julenissen | isbn = 8210035258 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080808175 }}</ref> == TV og film == Kvar [[julaftan]] sidan 1973 har [[NRK]] sendt historia som stillbilde-film av boka der [[Svein Erik Brodal]] les henne opp. Spelefilmen ''[[Snekker Andersen og Julenissen (2016)|Snekker Andersen og Julenissen]]'' (2016) var regissert av [[Terje Rangnes]]. [[Trond Espen Seim]] og [[Anders Baasmo]] speler hovudrollene som høvesvis Snekker Andersen og [[Julenissen]]. Det same teamet laga også filmen ''[[Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul]]'' (2019), der dei kombinerte Snekker Andersen-universet med Prøysen si barnebok ''Den vesle bygda som glømte at det var jul'' (1966/1976). ==Frimerke== To av Dahl sine teikningar blei nytta som motiv på norske julefrimerke i 2012.<ref>[https://www.postennorge.no/presse/arkiv/snekker-andersen-og-julenissen-pa-frimerker Snekker Andersen og julenissen på frimerker] {{Wayback|url=https://www.postennorge.no/presse/arkiv/snekker-andersen-og-julenissen-pa-frimerker |date=20211017224438 }}; posten.no, 12.11.2012</ref> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Snekker Andersen og julenissen|Snekker Andersen og julenissen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 18. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *[https://tv.nrk.no/program/FBUA00006773/snekker-andersen-og-julenissen Filmen på NRK Nett-TV] {{kursiv tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jul]] [[Kategori:Alf Prøysen]] [[Kategori:Barnebøker]] soipl451d7nsm49s26ht70lyglvbxcg 0 64736 3650859 2722468 2026-04-18T09:26:09Z Ranveig 39 Flikk 3650859 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skriftsystem| namn= Det georgiske alfabetet| bilde= დამწერლობა.png| bildetekst= «Damtserloba» (Skrift) skrive med georgiske bokstavar. | type= [[Alfabet]]| type2= | periode= Siden [[400-talet]] e.Kr. (trad. 3. hundreåret f.Kr.)| språk= [[Georgisk]] og enkelte andre [[Kartvelske språk]]| avstamming= Moglegvis frå [[det greske alfabetet]]| skaptav= trad. [[Parnavaz I av Iberia]]| beslekta= | unicode= [http://unicode.org/charts/PDF/U10A0.pdf 10A0 — 10FF]| iso15924= Geor }} '''Det georgiske alfabetet''' blir brukt til å skriva [[georgisk]] og nokre få andre [[kaukasiske språk]], som [[mingrelsk]]. Det blei også brukt til å skriva [[ossetisk]] og [[abkhasisk]] på 1940-talet. Dagens alfabet har 33&nbsp;bokstavar. Ein handfull andre var i bruk tidlegare, men har gått ut av bruk. Bokstavane står nesten i eit ein-til-ein-tilhøve med lydane i georgisk. Alfabetet er kjent sidan [[400-talet]], men har uklart opphav. Nokre teikn liknar [[det greske alfabetet|greske skriftteikn]], medan andre kan ha andre opphav. I følgje dei tradisjonelle sogene som vart skrive ned av [[Leonti Mroveli]] på 1000-talet, vart det georgiske alfabetet laga av [[Parnavaz I av Iberia|Parnavaz I]], den første kongen av [[Kaukasisk Iberia]] (også kalla [[Kartli]]), i det tredje hundreåret f.Kr. Det finst tre forskjellige variantar av det georgiske alfabetet, som er så forskjellige frå kvarandre at det ikkje er mogleg å forstå dei to andre ved å forstå eitt av dei. Desse variantane blir kalla ''asomtavruli'' ([[majuskel|majusklar]]), ''nuskhuri'' ([[minuskel|minusklar]]) og dagens ''mkhedruli'', som ikkje har forskjell mellom store og små bokstavar. Asomtavruli-alfabetet, også kjend som ''mrgvlovani'' ('avrunda'), finst i inskripsjonar frå 400-talet, som i den georgiske kyrkja i [[Betlehem]] frå om lag 430, medan visse arkeologiske funn an vera endå eldre. Nuskhuri, også kjend som kutkhovani ('firkanta') dukka opp på 800-talet. Dei to alfabeta blei brukte saman i religiøse tekstar, der dei avrunda asomtavruli-bokstavane blei brukte som majusklar. Saman var dei kjend som ''khutsuri'', 'kyrkjeskrift'. Det moderne alfabetet, ''mkhedruli'' ('sekulær' eller 'militær skrift'), dukka opp på 1000-talet og blei først brukt til ikkje-religiøse tekstar. Det erstatta kyrkjeskrifta heilt på 1700-talet. == Alfabetet == Oversyn over alfabetet (blå bakgrunn tyder at bokstaven er ute or bruk). {|border="1" class="wikitable" style="line-height:1.2;width:30em;" |- !colspan="15"| Bokstavar |- style="text-align:center; line-height:1.2;" | ა || ბ || გ || დ || ე || ვ || ზ |bgcolor="#DDDDFF"| {{unicode|ჱ}} | თ || ი || კ || ლ || მ || ნ | rowspan=2 | |- style="text-align:center; line-height:1.2;" |bgcolor="#DDDDFF"| {{unicode|ჲ}} | ო || პ || ჟ || რ || ს || ტ |bgcolor="#DDDDFF"| {{unicode|ჳ}} | უ || ფ || ქ || ღ || ყ || შ |- style="text-align:center; line-height:1.2;" | ჩ || ც || ძ || წ || ჭ || ხ |bgcolor="#DDDDFF"| {{unicode|ჴ}} | ჯ || ჰ |bgcolor="#DDDDFF"| {{unicode|ჵ}} |bgcolor="#DDDDEE"| {{unicode|ჶ}} |bgcolor="#DDDDEE"| {{unicode|ჷ}} |bgcolor="#DDDDEE"| {{unicode|ჺ}} |bgcolor="#DDDDEE"| {{unicode|ჸ}} |bgcolor="#DDDDEE"| {{unicode|ჹ}} |} Transkripsjon av det georgiske alfabetet: {| class="wikitable" border="1" |- !Bokstav !! [[Unicode]]!! Namn !! [[Det georgiske nasjonale systemet for romanisering|Nasjonalt]]!! [[ISO 9984]]!! Norsk^{<small>1</small>} !! [[Laz]] (Tyrkia) !! [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] |- |style="font-size:170%"| ა || U+10D0 || an || A a || A a || A a || A a ||/ɑ/ |- |style="font-size:170%"| ბ || U+10D1 || ban || B b || B b || B b || B b ||/b/ |- |style="font-size:170%"| გ || U+10D2 || gan || G g ||G g || G g || G g ||/ɡ/ |- |style="font-size:170%"| დ || U+10D3 || don || D d || D d || D d || D d ||/d/ |- |style="font-size:170%"| ე || U+10D4 || en || E e || E e || E e || E e ||/ɛ/ |- |style="font-size:170%"| ვ || U+10D5 || vin || V v || V v || V v || V v ||/v/ |- |style="font-size:170%"| ზ || U+10D6 || zen || Z z || Z z || Z z || Z z ||/z/ |- |style="font-size:170%"| თ || U+10D7 || tan || T t || T' t' || T t || T t ||/tʰ/ |- |style="font-size:170%"| ი || U+10D8 || in || I i || I i || I i || I i ||/i/ |- |style="font-size:170%"| კ || U+10D9 || k'an || K' k' || K k || K k (K' k')^{<small>2</small>} || K' k' ||/kʼ/ |- |style="font-size:170%"| ლ || U+10DA || las || L l || L l || L l || L l ||/l/ |- |style="font-size:170%"| მ || U+10DB || man || M m || M m || M m || M m ||/m/ |- |style="font-size:170%"| ნ || U+10DC || nar || N n || N n || N n || N n ||/n/ |- |style="font-size:170%"| ო || U+10DD || on || O o || O o || O o || O o ||/ɔ/ |- |style="font-size:170%"| პ || U+10DE || p'ar || P' p' || P p || P p (P' p')^{<small>2</small>} || P' p' ||/pʼ/ |- |style="font-size:170%"| ჟ || U+10DF || žan || Zh zh || Ž ž || Zj zj || J j ||/ʒ/ |- |style="font-size:170%"| რ || U+10E0 || rae || R r || R r || R r || R r ||/r/ |- |style="font-size:170%"| ს || U+10E1 || san || S s || S s || S s || S s ||/s/ |- |style="font-size:170%"| ტ || U+10E2 || t'ar || T' t' || T t || T t (T' t')^{<small>2</small>} || T' t' ||/tʼ/ |- |style="font-size:170%"| უ || U+10E3 || un || U u || U u || U u || U u ||/u/ |- |style="font-size:170%"| ფ || U+10E4 || par || P p || P' p' || P p || P p ||/pʰ/ |- |style="font-size:170%"| ქ || U+10E5 || kan || K k || K' k' || K k || K k ||/kʰ/ |- |style="font-size:170%"| ღ || U+10E6 || {{Unicode|ḡan}} || Gh gh || Gh gh || Gh gh (skarre-r) || Ğ ğ ||/ɣ/ |- |style="font-size:170%"| ყ || U+10E7 || q'ar || Q' q' || Q q || Q q (Q' q')^{<small>2</small>} || Q q ||/qʼ/ |- |style="font-size:170%"| შ || U+10E8 || šin || Sh sh || Š š || Sj sj || Ş ş ||/ʃ/ |- |style="font-size:170%"| ჩ || U+10E9 || čin || Ch ch || Č' č' || Tsj tsj || Ç ç ||/tʃ/ |- |style="font-size:170%"| ც || U+10EA || can || Ts ts || C' c' || Ts ts || Ts ts ||/ts/ |- |style="font-size:170%"| ძ || U+10EB || jil || Dz dz || J j || Dz dz || Ž ž ||/dz/ |- |style="font-size:170%"| წ || U+10EC || c'il || Ts' ts' || C c || Ts ts (Ts' ts')^{<small>2</small>} || Ts' ts' ||/tsʼ/ |- |style="font-size:170%"| ჭ || U+10ED || č'ar || Ch' ch' || Č č || Tsj tsj (Tsj' tsj')^{<small>2</small>} || Ç' ç' ||/tʃʼ/ |- |style="font-size:170%"| ხ || U+10EE || xan || Kh kh || X x || Kh kh || X x ||/x/ |- |style="font-size:170%"| ჯ || U+10EF || ǰan || J j || J̌ ǰ || Dzj dzj || C c ||/dʒ/ |- |style="font-size:170%"| ჰ || U+10F0 || hae || H h || H h || H h || H h ||/h/ |} :<small>¹Ikkje offisiell, men basert på IPA-lydskrift og vanleg transkripsjon av andre språk.</small> :<small>²Den vanlegaste måten å gjera skil på desse konsonantpara (minus q, som berre finst i ejektiv form) ved transkripsjon er å setja eit '-teikn etter anten dei teikna som representerer ein [[ejektiv konsonant]], eller dei som ikkje gjer det.</small> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Det georgiske alfabetet| ]] 5c3b2inhh426pg8f9fbpb9vc4szedfr 0 82416 3650851 3451705 2026-04-18T06:47:38Z Ranveig 39 Geoboks, flikk 3650851 wikitext text/x-wiki {{geoboks|region}} '''Bihor''' er ein region nordaust i [[Montenegro]]. Region ligg innanfor to kommunar, [[Berane]] og [[Bijelo Polje]]. Han er kalla opp etter [[Bihor i Montenegro|Bihor]], ein tidlegare mellomalderby som låg nær [[Bijelo Polje]]. Region er hovudsakleg folkesett av etniske [[bosnjakarar]]. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bihor (region)|Bihor (region)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. februar 2008.'' </div> {{geografispire}} {{autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Bihor}} [[Kategori:Montenegrinsk geografi]] hyagoyhtk3bz0k93yius4bowu9c0mz0 0 121171 3650841 3622280 2026-04-17T19:34:35Z 90sveped 53941 3650841 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |andre namn = Серафимович |regiontype = Føderasjonssubjekt |region = Volgograd oblast |utc_skilnad =+3 |grunnlagd = 1589 |grunnlagd1type = Bystatus |grunnlagd1 = 1933 |postnummer = 403440 |retningsnummer = +7 84464 }} '''Serafimovitsj''' ([[russisk]] Серафимович) er ein by i [[Volgograd oblast]] i [[Russland]] med om lag 9&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg ved elva [[Don]], rundt 160&nbsp;km nordvest for [[Volgograd]]. Han vart grunnlagd i 1589 som [[stanitsa]]en ''Ust-Medveditskaja'' (russisk: Усть-Медведицкая). I 1933 fekk han bystatus og det noverande namnet, etter forfattaren [[Aleksandr Serafimovitsj]], som var fødd og budde her. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Serafimovitsj|Serafimovitsj]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. januar 2009.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Byar i Volgograd oblast}} {{spire|geografi|Russland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1589]] 74t6j25jtunn8usphyhucaqqxqmaq61 0 188432 3650842 2808542 2026-04-18T03:01:27Z Josh&Robbie 153979 3650842 wikitext text/x-wiki [[File:ChinaGuangdongZhanjiang.png|mini|Zhanjiang si plassering i Guangdong]] '''Zhanjiang''' ([[fransk]]: Fort Bayard; [[kinesisk]]: 湛江; ''[[pinyin]]'': ''Zhànjiāng'') er eit [[byprefektur]] heilt i sørvest i provinsen [[Guangdong]] ved [[Folkerepublikken Kina|Kina]]s kyst mot [[Sørkinahavet]]. Prefekturet har eit areal 12&nbsp;490 km2 og eit folketal på 6&nbsp;902&nbsp;400 (2008). Sjølve byen Zhanjiang hadde 568&nbsp;000 innbyggjarar i 2004. Byprefekturet Zhanjiang består av fire distrikt, tre byfylke og to fylke. ===Samferdsle=== Kinas riksveg 207 går gjennom området. Han byrjar i [[Xilinhot]] i [[Indre Mongolia]] nær grensa til [[Mongolia]], går sørover og endar i Hai'an, ein by i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya lengst sørvest i provinsen Guangdong. Også Kinas riksveg 325 (Guangnanvegen) går gjennom området. Han fører vestover frå [[Guangzhou]] i Guangdong til [[Nanning]] i den autonome region [[Guangxi]]. ===Historie=== Zhanjiang var til 1898 ein fiskarlandsby. [[Frankrike|Franske]] styrkar erobra byen og grunnla ein handelskoloni. Kinesiske styresmakter vart tvinga til å inngå ein avtale om å bortpakte området, kalla Guangzhouwan, til Frankrike for 99 år. Sidan området rundt hamnebyen var fattig, vart ikkje den økonomiske utviklinga som i Hong Kong eller i Macao. Byen vart tilbakeført til Kina i [[1946]]. Byen opplevde sterk vekst, særleg etter [[Deng Xiaoping]] kom til makt i [[Folkerepublikken Kina]]. Byen har djupvasshamn og ligg lagleg til for transport til rike område langs den sørkinesiske kysten. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Guangdong]] [[Kategori:Byar i Guangdong]] <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Zhanjiang|Zhanjiang]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. juli 2011.'' </div> 06iwfe5iwqdhtf15mg7d6opkz5ouodc 3650844 3650842 2026-04-18T06:22:54Z Ranveig 39 Geoboks, flikk 3650844 wikitext text/x-wiki {{geoboks|region|kategori=byprefektur |kart=ChinaGuangdongZhanjiang.png|karrtekst=Plasseringa av Zhanjiang i Guangdong. }} '''Zhanjiang''' ([[kinesisk skrift]] 湛江, ''[[pinyin]]'' ''Zhànjiāng'') er eit [[byprefektur]] heilt i sørvest i provinsen [[Guangdong]] ved [[Folkerepublikken Kina|Kina]]s kyst mot [[Sørkinahavet]]. Prefekturet har eit areal 12&nbsp;490 km2 og eit folketal på 6&nbsp;902&nbsp;400 (2008). Sjølve byen Zhanjiang hadde 568&nbsp;000 innbyggjarar i 2004. Byprefekturet Zhanjiang består av fire distrikt, tre byfylke og to fylke. ==Samferdsle== Riksveg 207 i Kina går gjennom området. Han byrjar i [[Xilinhot]] i [[Indre Mongolia]] nær grensa til [[Mongolia]], går sørover og endar i Hai'an, ein by i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya lengst sørvest i provinsen Guangdong. Også Kinas riksveg 325 (Guangnanvegen) går gjennom området. Han fører vestover frå [[Guangzhou]] i Guangdong til [[Nanning]] i den autonome region [[Guangxi]]. ==Historie== Zhanjiang var til 1898 ein fiskarlandsby. [[Frankrike|Franske]] styrkar erobra byen og grunnla ein handelskoloni. Kinesiske styresmakter vart tvinga til å inngå ein avtale om å bortpakte området, kalla Guangzhouwan, til Frankrike for 99 år. Franskmennene utvikla hamna og kalla henne Fort Bayard. Sidan området rundt hamnebyen var fattig, vart ikkje den økonomiske utviklinga som i Hong Kong eller i Macao. Byen vart tilbakeført til Kina i [[1946]]. Byen opplevde sterk vekst, særleg etter [[Deng Xiaoping]] kom til makt i [[Folkerepublikken Kina]]. Byen har djupvasshamn og ligg lagleg til for transport til rike område langs den sørkinesiske kysten. ==Kjelder== <references/> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Zhanjiang|Zhanjiang]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. juli 2011.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Guangdong]] [[Kategori:Byar i Guangdong]] fl771fyb5s1olc4lr7qopuzvkqoi8x8 0 198740 3650864 3648142 2026-04-18T10:58:30Z Ranveig 39 3650864 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |land = Skottland |region = East Lothian }} '''Athelstaneford''' (uttalt ''Earl-SHUN-Furd''&#8239;) er ein landsby i regionen [[East Lothian]] i [[Skottland]]. Staden ligg rett ved byen [[Haddington]] og omtrent 32&nbsp;km frå [[Edinburgh]]. == Tyding i skotsk historie == I samsvar med ei populær [[segn]] er Athelstaneford staden der det opphavlege [[det skotske flagget|skotske flagget]], ein kvit diagonal [[andreaskross]] på himmelblå bakgrunn, først vart nytta. Umiddelbart før eit slag mot anglane (engelskmennene) i år 832 e.Kr. av ein kombinert hær av piktarar og skotarar (skotske gælarar) fekk den piktiske kongen [[Óengus II av piktarane|Óengus II]] ein visjon om [[Apostelen Andreas|Sankt Andreas]] (''St. Andrew'' på engelsk), som vart krossfesta på ein diagonal kross, og om at det vil bli siger. Den neste morgon kunne skotarane og piktarane sjå ein kvit kross på himmelen bli danna av skyene. Dei vann slaget og den sigrande felleshæren tileigna sigeren til Sankt Andreas og tok krossen hans på flagget sitt og gjorde Sankt Andreas til sin vernehelgen. Den flyktande engelske kongen<ref>Nokre kjelder har skildra Æthelstan som ein hærfører og ikkje som ein konge. Til samanlikning var [[Eanred av Northumbria|Eanred]] konge av [[Northumbria]] i 832. Æthelstan må ikkje forvekslast med den engelske kongen [[Adalstein av England]] (895–939).</ref> vart slakta ned og drepen ved ein vadestad over elva i nærleiken, derav namnet Athelstaneford. Det er fleire versjonar av denne forteljinga, men denne er den mest aksepterte. Kva som enn er sanninga har segnet sementert Athelstaneford sin plass i [[skotsk historie]]. == Dagens Athelstaneford == [[Fil:Athelstaneford Heritage Centre.jpg|mini|venstre|Fortidsminnestaden ''Athelstaneford Heritage Centre'' held til i i eit ''Dovecot'' eller ''Doocot'', eit tidlegare duehus som vart bygd i 1583. {{foto|Lisa Jarvis}}]] I dag er landsbyen omgjeve av jordbruksområde og har lite av den meir urbane blandinga av jobbar, folk og tilbod. Kyrkjesoknet bestod fram til 1658 ikkje av meir enn 1000 acres (4 046 856 m²) og høyrde til [[jarl av Winton|jarlen av Winton]] som hadde sete i [[Garlton]]. Landsbyen har endra seg lite sidan han vart danna på slutten av 1700-talet av Sir [[David Kinloch av Gilmerton]] for å betre buforholda for dei lokale bøndene. Kinloch bygde velproporsjonerte hus med ein hage for leige. Ein veveindustri vart grunnlagt i landsbyen og vart kjent for ein stripa tøyproduksjon, men har sidan vorte nedlagd. Det er nokre ruinar frå ei kyrkje som [[Ada de Warenne]], hertuginne av [[Northumberland]] (ca 1123–1178) og kona til [[Henrik av Skottland]], fekk bygd ein gong rundt 1178, og som vart gjeven til nonneklosteret hennar i Haddington. Ei soknekyrkje frå 1780 vart riven i 1868 for å plass til dagens kyrkje med 500 sitteplassar. Skodespelforfattar [[John Home]] (1722–1808) var sokneprest i Athelstaneford i åra mellom 1847 og 1857. Målaren [[Archibald Skirving]] (1749–1819) vart fødd her. Turistar kan følgje «Saltire Trail», ‘det skotske flaggsporet’, ei vegrute som passerer ulike lokale landemerke og stader av historisk interesse. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Athelstaneford|Athelstaneford]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. november 2011.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} * [http://www.electricscotland.com/history/articles/athelstane.htm Athelstaneford] - artikkel av Iain M.M. Johnstone som argumenterer for at Athelstaneford kan vere av norrønt opphav. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar og landsbyar i East Lothian]] rco148lmlzk573n10ko9cs5xplt8owm 0 261591 3650827 3230510 2026-04-17T13:00:30Z 1000mm 39012 Avdød 3650827 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Knut Petter Knutsen''' ({{levde|9. desember|1947|april|2026|Knutsen}}), kjend under artistnavnet '''Pete Knutsen''', var ein norsk musikar ([[piano]], [[gitar]], [[Bassgitar|bass]]), arrangør, plateprodusent og komponist. Han spelte tangent og gitar i banda [[Arman Sumpe D.E.]] (1972), [[Popol Vuh frå Noreg|Popol Vuh]] (1970–1976) og [[Popol Ace]] (1976–); desse samarbeida gav ut fleire album. Seinare han han medverka (på gitar) i [[Frode Thingnæs]] Quintet, medverka som musikar og arrangør for ulike bidrag i [[Melodi Grand Prix]] (òg som dirigent, 1989/1990/1991/1994), på utgjevinga med [[Wenche Myhre]] (''Dagen er din'', 1990), [[Vamp]] (''[[Siste stikk]]'' (2005) og ''med [[Kringkastingsorkesteret|KORK]]'', 2006), og [[Scandinavia]] (''Alle mann til pumpene'', 2006). Han har òg samarbeidd med [[Tobben og Ero]], [[Pjokken Eide]], [[Kåre Virud]], [[Per Elvis Granberg]], [[Kristoffer Bøhrs]], [[New Jordal Swingers]], [[Terje Formoe]], [[Rune Sundby]], [[Birgitte Grimstad]], [[Svein Finjarn]], [[Inger Lise Rypdal]], [[Jahn Teigen]], [[Ellen Nikolaysen]], [[Dollie De Luxe]], [[Hanne Krogh]], [[Tor Endresen]], [[LASA]], [[Trond-Viggo Torgersen]], [[Randi Hansen]] og [[Hilde Heltberg]]. Knutsen var filmkomponist til filmane ''[[Operasjon Cobra]]'' (1978) og ''[[Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene]]'' (1982), begge frå [[Norsk Film]]. Han har òg hatt fleire engasjement i [[NOPA]]. Under [[Spellemannprisen 1979]] fekk han diplom som spesialpris. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Pete Knutsen|Pete Knutsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. august 2013.'' </div> [[Kategori:Norske gitaristar]] [[Kategori:Norske låtskrivarar]] [[Kategori:Norske plateprodusentar]] [[Kategori:Vinnarar av Spellemannprisen]] bewv55hagd7vng2l2jqakl7vpt4y0ka 3650833 3650827 2026-04-17T13:25:34Z Ranveig 39 Flikk 3650833 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Knut Petter Knutsen''' ({{levde|9. desember|1947|april|2026|Knutsen}}),<ref>{{Citation|title=Pete Knutsen er død – Extraavisen|url=https://www.extraavisen.no/pete-knutsen-er-dod/|date=2026-04-16|accessdate=2026-04-17|language=nb-NO}}</ref> kjend under artistnamnet '''Pete Knutsen''', var ein norsk musikar ([[piano]], [[gitar]], [[Bassgitar|bass]]), arrangør, plateprodusent og komponist. Han spelte tangent og gitar i banda [[Arman Sumpe D.E.]] (1972), [[Popol Vuh frå Noreg|Popol Vuh]] (1970–1976) og [[Popol Ace]] (1976–); desse samarbeida gav ut fleire album. Seinare han han medverka (på gitar) i [[Frode Thingnæs]] Quintet, medverka som musikar og arrangør for ulike bidrag i [[Melodi Grand Prix]] (òg som dirigent, 1989/1990/1991/1994), på utgjevinga med [[Wenche Myhre]] (''Dagen er din'', 1990), [[Vamp]] (''[[Siste stikk]]'' (2005) og ''med [[Kringkastingsorkesteret|KORK]]'', 2006), og [[Scandinavia]] (''Alle mann til pumpene'', 2006). Han har òg samarbeidd med [[Tobben og Ero]], [[Pjokken Eide]], [[Kåre Virud]], [[Per Elvis Granberg]], [[Kristoffer Bøhrs]], [[New Jordal Swingers]], [[Terje Formoe]], [[Rune Sundby]], [[Birgitte Grimstad]], [[Svein Finjarn]], [[Inger Lise Rypdal]], [[Jahn Teigen]], [[Ellen Nikolaysen]], [[Dollie De Luxe]], [[Hanne Krogh]], [[Tor Endresen]], [[LASA]], [[Trond-Viggo Torgersen]], [[Randi Hansen]] og [[Hilde Heltberg]]. Knutsen var filmkomponist til filmane ''[[Operasjon Cobra]]'' (1978) og ''[[Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene]]'' (1982), begge frå [[Norsk Film]]. Han har òg hatt fleire engasjement i [[NOPA]]. Under [[Spellemannprisen 1979]] fekk han diplom som spesialpris. ==Kjelder== <references/> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Pete Knutsen|Pete Knutsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. august 2013.'' </div> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske gitaristar]] [[Kategori:Norske låtskrivarar]] [[Kategori:Norske plateprodusentar]] [[Kategori:Vinnarar av Spellemannprisen]] 4hrz63fsgy0zrcuey9cbx48qrpcojsz 0 269402 3650852 2610678 2026-04-18T06:48:36Z Ranveig 39 Ref-flikk 3650852 wikitext text/x-wiki '''Tornquistlinja''' er ei [[forkasting]] som går frå nordvest til søraust mellom Nordsjøen og Svartehavet. Sona går gjennom [[Skåne]] og markerer den sørvestre randa av [[Det baltiske skjoldet]]. ==Kjelder== *{{snl|Tornquistlinjen|dato=2011-10-20|henta=1. desember 2013}} [[Kategori:Forkastingar i Europa]] guc87naayztud4yfb5uv6lgdsz1c8jb 0 275129 3650843 3500352 2026-04-18T06:19:17Z Ranveig 39 Flikk 3650843 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv | land = Antarktis | stad = [[Victoria Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=77|lat_m=37|lat_NS=S | long_d=162|long_m=54|long_EW=E }} '''Andersen Creek''' er ei elv av [[smeltevatn]] i Antarktis. Ho er 1,5&nbsp;km lang og flyt sørvest langs austsida av [[Canadabreen]] i nordausthjørnet av [[Lake Hoare]] i [[Taylor Valley]] i [[Victoria Land]]. Elva vart namngjeven av [[Advisory Committee on Antarctic Names]] i 1996 etter limnologen Dale T. Andersen i [[NASA]], som oppretta ein leir ved elva i 1978 og gjorde [[limnologi]]ske undersøkingar i området i fleire år etter. Han deltok i den første dykkinga i innsjøane i [[McMurdo Dry Valleys]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Andersen Creek|Andersen Creek]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{usgs-gazetteer|id=17343}} </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Victoria Land]] [[Kategori:McMurdo Dry Valleys]] [[Kategori:Stader i Antarktis kalla opp etter USA-amerikanarar]] q3nuuk03dj9wc68j1tnnysi7wxazn3b 0 283627 3650828 3650797 2026-04-17T13:00:57Z Ranveig 39 fjerna [[Kategori:Biologiske våpen]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3650828 wikitext text/x-wiki {{om|febersjukdomen|elva med same namnet|Elva Ebola}} {{Infoboks medisin | namn = Ebola | synonym = Ebola haemorrhagic fever (EHF), Ebola virus disease (EBV) | bilete= 7042 lores-Ebola-Zaire-CDC Photo.jpg | bilettekst= To sjukepleiarar ved sjukesenga til [[Mayinga N'Seka]], ein sjukepleiar med Ebola-virussjukdom, under utbrotet i 1976 i Zaire (no [[Den demokratiske republikken Kongo]]). N'Seka fekk behandling, men døydde likevel få dagar seinare. | symptom = [[Feber]], [[sår hals]], [[muskelsmerte]], [[hovudverk]], [[diare]], [[bløding]]<ref name="WHO2014">{{Cite web |date=September 2014 |title=Ebola virus disease, Fact sheet N°103, Updated September 2014 |url=https://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs103/en/ |url-status=deviated |archive-url=https://web.archive.org/web/20141214011751/https://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs103/en/ |archive-date=14. desember 2014 |access-date=15. desember 2014 |publisher=[[World Health Organization]] (WHO)}}</ref><ref>{{cite web|title=Ebola|url=https://www.cdc.gov/ebola/about/index.html|website=CDC}}</ref> | komplikasjonar = [[Hypovolemisk sjokk|Sjokk]] frå [[væsketap]]<ref name="Ruz2014">{{Cite book |url=https://books.google.com/books?id=l5MtJdDhie0C&pg=PA444 |title=Viral hemorrhagic fevers |date=2014 |publisher=CRC Press, Taylor & Francis Group |isbn=978-1439884294 | veditors = Singh SK, Ruzek D |location=Boca Raton |page=444 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160429192429/https://books.google.com/books?id=l5MtJdDhie0C&pg=PA444 |archive-date=29. april 2016 }}</ref> | onset = 2 days to 3 weeks after exposure<ref name=WHO2014/> | årsaker = [[Ebolavirus]] spreidde gjennom direkte kontakt med [[blod]] eller [[kroppsvæske]] frå ein [[infeksjon|infisert]] person, eller ureina gjenstandar<ref name=WHO2014/> | diagnose = Funn av ebolavirus, viral [[RNA]] eller [[antikropp]]ar i blodet<ref name=WHO2014/> | differential = Andre [[viral haemorrhagic fevers]], such as [[malaria]], [[typhoid]], [[cholera]], or [[meningitis]]<ref name=WHO2014/> | mottiltak= Koordinerte helsetenester, forsiktig behandling av [[bushmeat]]<ref name=WHO2014/> | behandling = [[Symptomatisk behandling]]<ref name=WHO2014/> | legemiddel = [[Atoltivimab/maftivimab/odesivimab]] (INMAZEB) | prognose = 25–90% mortality<ref name=WHO2014/> }} '''Ebola''' er ein sjukdom valda av [[ebolavirus]]. Han vart fyrst oppdaga i [[Den demokratiske republikken Kongo]] i 1976. Tidlege symptom inkluderer [[feber]], sterk veikskap, muskelsmerter og sår hals. Seinare symptom er spye og diare. I nokre fall fører sjukdomen til både [[indre blødning|indre]] og ytre blødingar. == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.bbc.com/news/world-africa-26835233 ''Why Ebola is so dangerous''] - BBC {{refslutt}} {{spire|medisin}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ebola-virussjukdom| ]] [[Kategori:Hemoragiske febrar]] [[Kategori:Dyresjukdommar]] [[Kategori:Dyrevirologi]] [[Kategori:Tropesjukdommar]] [[Kategori:Virussjukdommar]] faduiwno93yqgogynnrj7seowi8a4sk 3650829 3650828 2026-04-17T13:13:48Z Ranveig 39 Flikk 3650829 wikitext text/x-wiki {{om|febersjukdomen|elva med same namnet|Ebola-elva}} {{Infoboks medisin | namn = Ebola | synonym = Ebola haemorrhagic fever (EHF), Ebola virus disease (EBV) | bilete= 7042 lores-Ebola-Zaire-CDC Photo.jpg | bilettekst= To sjukepleiarar ved sjukesenga til [[Mayinga N'Seka]], ein sjukepleiar med Ebola-virussjukdom, under utbrotet i 1976 i Zaire. N'Seka fekk behandling, men døydde likevel få dagar seinare. | symptom = [[Feber]], [[sår hals]], [[muskelsmerte]], [[hovudverk]], [[diare]], [[bløding]]<ref name="WHO2014">{{Cite web |date=September 2014 |title=Ebola virus disease, Fact sheet N°103, Updated September 2014 |url=https://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs103/en/ |url-status=deviated |archive-url=https://web.archive.org/web/20141214011751/https://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs103/en/ |archive-date=14. desember 2014 |access-date=15. desember 2014 |publisher=[[World Health Organization]] (WHO)}}</ref><ref>{{cite web|title=Ebola|url=https://www.cdc.gov/ebola/about/index.html|website=CDC}}</ref> | komplikasjonar = [[Hypovolemisk sjokk|Sjokk]] frå [[væsketap]]<ref name="Ruz2014">{{Cite book |url=https://books.google.com/books?id=l5MtJdDhie0C&pg=PA444 |title=Viral hemorrhagic fevers |date=2014 |publisher=CRC Press, Taylor & Francis Group |isbn=978-1439884294 | veditors = Singh SK, Ruzek D |location=Boca Raton |page=444 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160429192429/https://books.google.com/books?id=l5MtJdDhie0C&pg=PA444 |archive-date=29. april 2016 }}</ref> | onset = 2 days to 3 weeks after exposure<ref name=WHO2014/> | årsaker = [[Ebolavirus]] spreidde gjennom direkte kontakt med [[blod]] eller [[kroppsvæske]] frå ein [[infeksjon|infisert]] person, eller ureina gjenstandar<ref name=WHO2014/> | diagnose = Funn av ebolavirus, viral [[RNA]] eller [[antikropp]]ar i blodet<ref name=WHO2014/> | differential = Andre [[viral haemorrhagic fevers]], such as [[malaria]], [[typhoid]], [[cholera]], or [[meningitis]]<ref name=WHO2014/> | mottiltak= Koordinerte helsetenester, forsiktig behandling av [[bushmeat]]<ref name=WHO2014/> | behandling = [[Symptomatisk behandling]]<ref name=WHO2014/> | legemiddel = [[Atoltivimab/maftivimab/odesivimab]] (INMAZEB) | prognose = 25–90% mortality<ref name=WHO2014/> }} '''Ebola''' er ein [[Zoonose|zoonotisk]] [[hemoragisk feber]]sjukdom valda av fire av seks kjende [[ebolavirus]].<ref name=WHO2014/> Han vart fyrst oppdaga i [[Zaire]] (no [[Den demokratiske republikken Kongo]]) i 1976. Tidlege symptom inkluderer [[feber]], sterk veikskap, muskelsmerter og sår hals. Seinare symptom er spye og diare. I nokre fall fører sjukdomen til både [[indre blødning|indre]] og ytre blødingar. == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.bbc.com/news/world-africa-26835233 ''Why Ebola is so dangerous''] - BBC {{refslutt}} {{spire|medisin}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ebola-virussjukdom| ]] [[Kategori:Hemoragiske febrar]] [[Kategori:Dyresjukdommar]] [[Kategori:Dyrevirologi]] [[Kategori:Tropesjukdommar]] [[Kategori:Virussjukdommar]] n02xfcbicw3wuxizvmssgv38f501leb 0 401485 3650815 3507506 2026-04-17T12:41:12Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650815 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = BV-II-a-A-11755.jpg |bilettekst = Utsyn over Râșnov |våpen = Coa Romania Town Barcarozsnyó.svg |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Liviu-Călin Butnariu |høgd = 650 |postnummer = 505400 }} '''Râșnov'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Barcarozsnyó'', [[transilvansk saksisk]] ''Ruusenåå'', [[tysk]] ''Rosenau''}} er ein by i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Rasnov jud Brasov.svg|mini|Kommunen Râșnov innanfor Brașov fylke]] Râșnov er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Râșnov || 15 022 || 15 920 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Râșnov|Râșnov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Brașov fylke|Rasnov]] ksu690cvxzbrwk56bksslyw95mfb2cs 0 401486 3650816 3507523 2026-04-17T12:42:18Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650816 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Orasul Rupea vazut din Cetatea Rupea 3.jpg |bilettekst = Utsyn over Rupea |våpen = ROU BV Rupea CoA.jpg |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Alexandru Opriș |postnummer = 505500 }} '''Rupea''',{{mrk|[[ungarsk]] ''Kőhalom'', [[transilvansk saksisk]] ''Räppes'', [[tysk]] ''Reps'', ''Rupes'', ''Kuhalme''}} tidlegare '''Cohalm''' eller '''Holuma''', er ein by i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Rupea jud Brasov.svg|mini|Kommunen Rupea innanfor Brașov fylke]] Rupea er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Rupea || 4 824 || 4 496 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Fișer}} || 445 || 411 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Rupea|Rupea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Brașov fylke|Rupea]] ofaom7paw2uv6jav7sylzd9yjexa995 0 401487 3650817 3507510 2026-04-17T12:43:24Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650817 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Victoria |bilete = Victoria (Romania), le 3 mai 2007.jpg |bilettekst = Utsyn frå Victoria mot [[Făgărașfjella]] |våpen = ROU BV Victoria CoA.jpg |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Camelia Bertea |høgd = 650 |postnummer = 505700 }} '''Victoria'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Viktóriaváros'', [[tysk]] ''Viktoriastadt''}} er ein by i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Victoria jud Brasov.svg|mini|Kommunen Victoria innanfor Brașov fylke]] Victoria er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Victoria || 7 386 || 6 446 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Victoria|Victoria]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Brașov fylke|Victoria]] pihvw4zcsr50i1270lstva3ndau432u 0 401488 3650818 3507507 2026-04-17T12:44:33Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650818 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Zărnești |bilete = Piața Centrală Zărnești.jpg |bilettekst = Kvald i sentrale Zărnești |våpen = ROU BV Zarnesti CoA.jpg |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Alexandru-Lucian Igrișan |postnummer = 505800 }} '''Zărnești''',{{mrk|[[ungarsk]] ''Zernest'', ''Zernyest'', [[transilvansk saksisk]] ''Särnescht'', [[tysk]] ''Zernescht'', ''Zernen''}} tidlegare '''Zernești''' eller '''Zârnești''', er ein by i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Zarnesti jud Brasov.svg|mini|Kommunen Zărnești innanfor Brașov fylke]] Zărnești er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Zărnești || 22 029 || 20 259 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tohanu Nou}} || 1 447 || 1 365 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Zărnești|Zărnești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Brașov fylke|Zarnesti]] 6jge4qwd9w3spv8u8qb8bp0d3ztbyh2 0 401489 3650819 3554939 2026-04-17T12:45:45Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650819 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica Sfintii Apostoli din Prejmer.jpg |bilettekst = Kyrkje i Prejmer |våpen = ROU BV Prejmer CoA.png |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Mihai-Florin Apafi |høgd = 522 |postnummer = 507165 }} '''Prejmer'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Prázsmár'', [[tysk]] ''Tartlau''}} er ein kommune i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Prejmer jud Brasov.svg|mini|Kommunen Prejmer innanfor Brașov fylke]] Prejmer er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Prejmer || 5 297 || 5 456 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lunca Câlnicului}} || 2 793 || 2 765 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stupinii Prejmerului}} || 382 || 426 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Prejmer, Brașov|Comuna Prejmer, Brașov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Brașov fylke|Prejmer]] syq2zsmnvd4joke92y90wtvdv1r0i7h 0 401548 3650820 3507525 2026-04-17T12:46:50Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650820 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = PurkerecFotoThalerTamas.jpg |bilettekst = Utsyn mot Tărlungeni |våpen = ROU BV Tarlungeni CoA.png |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Severius-Florin Beșchea |postnummer = 507220 }} '''Tărlungeni'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Tatrang'', [[tysk]] ''Tatrangen''}} er ein kommune i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Tarlungeni jud Brasov.svg|mini|Kommunen Tărlungeni innanfor Brașov fylke]] Tărlungeni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Tărlungeni || 3 743 || 6 719 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cărpiniș}} || 381 || 525 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Purcăreni}} || 1 394 || 1 341 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zizin}} || 2 802 || 3 482 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 25. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Tărlungeni, Brașov|Comuna Tărlungeni, Brașov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 25. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Brașov fylke|Tarlungeni]] 4702rdrhp6193vo26zp9g6j7z0a9n7b 0 401552 3650821 3507515 2026-04-17T12:47:53Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650821 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Ansamblul bisericii evanghelice fortificat-vedere aeriana.JPG |bilettekst = Frå sentrum i Feldioara |våpen = Historical Burzenland Feldioara CoA.png |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Sorin Taus |høgd = 389 |postnummer = 507065 }} '''Feldioara'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Barcaföldvár'', [[tysk]] ''Marienburg''}} er ein kommune i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Feldioara jud Brasov.svg|mini|Kommunen Feldioara innanfor Brașov fylke]] Feldioara er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Feldioara || 4 334 || 4 268 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Colonia Reconstrucția}} || 647 || 691 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rotbav}} || 1 173 || 1 352 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 26. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Feldioara, Brașov|Comuna Feldioara, Brașov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Brașov fylke|Feldioara]] pxqj8ztkt2i1hc8isrj3qz70uvymuen 0 401557 3650822 3507520 2026-04-17T12:48:59Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650822 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica fortificată din Hărman - vedere din curtea interioară.jpg |bilettekst = Gamle hus i sentrum av Hărman |våpen = Coa Romania Town Szászhermány.svg |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Onoriu-Aurelian Velican |postnummer = 507085 }} '''Hărman'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Szászhermány'', [[transilvansk saksisk]] ''Huntschprich'', [[tysk]] ''Honigberg'', [[latin]] ''Mellis''}} er ein kommune i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Harman jud Brasov.svg|mini|Kommunen Hărman innanfor Brașov fylke]] Hărman er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Hărman || 4 659 || 6 263 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podu Oltului}} || 743 || 891 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 26. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/ |tittel=Membrii AMB |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov |vitja = 15. februar 2023 }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Hărman, Brașov|Comuna Hărman, Brașov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Brașov fylke|Harman]] eqpnz13gl58mqy1l776h8r32rbgy12j 0 401563 3650823 3507517 2026-04-17T12:50:00Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650823 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Bran |bilete = Bran Roumanie.jpg |bilettekst = Utsyn over Bran med borga i bakgrunnen |våpen = ROU BV Bran CoA.jpg |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Ioan-Cosmin Feroiu |høgd = 720 |postnummer = 507025 }} '''Bran'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Törcsvar'', [[tysk]] ''Törzburg''}} er ein kommune i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Bran jud Brasov.svg|mini|Kommunen Bran innanfor Brașov fylke]] Bran er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Bran || 1 492 || 1 596 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Predeluț}} || 958 || 904 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sohodol}} || 1 223 || 1 031 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Șimon}} || 1 508 || 1 335 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 26. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Bran, Brașov|Comuna Bran, Brașov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Brașov fylke|Bran]] lpa4tw2cx1v1vf8imtsr9bzptwuyvhm 0 401566 3650824 3507521 2026-04-17T12:50:57Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650824 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO BV Biserica unitariana din Hoghiz (3).jpg |bilettekst = Unitarisk kyrkje i Hoghiz |fylke = [[Brașov fylke|Brașov]] |borgarmeister = Ioan Buta }} '''Hoghiz'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Héviz'', [[tysk]] ''Warmbrunn''}} er ein kommune i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Hoghiz jud Brasov.svg|mini|Kommunen Hoghiz innanfor Brașov fylke]] Hoghiz er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Hoghiz || 2 120 || 1 942 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bogata Olteană}} || 482 || 539 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cuciulata}} || 1 512 || 1 586 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dopca}} || 528 || 480 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Fântâna}} || 280 || 251 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lupșa}} || 103 || 98 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 26. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Hoghiz, Brașov|Comuna Hoghiz, Brașov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. oktober 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Brașov fylke|Hoghiz]] mzwdy4pesfyao4l5bwi2ysj76xmyluz 0 403586 3650825 3507836 2026-04-17T12:52:17Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650825 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Uzinele de fier Anina.JPG |bilettekst = Jernverket i Anina |våpen = ROU CS Anina CoA.png |fylke = [[Caraș-Severin fylke|Caraș-Severin]] |borgarmeister = Gheorghe Românu |høgd = 556 |postnummer = 325100 }} '''Anina'''{{mrk|uttalt 'anina}}{{mrk|[[tysk]] ''Steierdorf'', [[ungarsk]] ''Stájerlakanina''}} er ein by i den historiske regionen [[Banat]] i [[Romania]], i [[Caraș-Severin fylke]].<ref>{{Cite web|title=Anina 2017, orașul mort, uitat și sărăcit odată cu închiderea minei|url=https://www.youtube.com/watch?v=c4Tph88uNiE|url-status=yes|archive-url=https://web.archive.org/web/20221105184001/https://www.youtube.com/watch?v=c4Tph88uNiE&gl=US&hl=en#t=29m19s|archive-date=2022-11-05|access-date=2023-02-01}}</ref> Byen administrerer ein landsby, Steierdorf (tysk ''Steierdorf'', ungarsk ''Stájerlak''). Byen har 7 485 innbyggjarar (2011). == Fortidsfunn == I 2002 blei det funne nokre av dei eldste delane av menneske i [[Europa]] i grottane Peștera cu Oase nær Anina. Restane av ein underkjeve som fekk tilnamnet ''Ion din Anina'' (Johannes av Anina) er kring 40 000 år gamle. Anina er ein av dei viktigaste funnstadane for [[fossil]] frå [[juratida]] i [[Dei sørlege Karpatane]], både av plantar og dyr, og den [[geologi]]ske arven her er særleg mangfaldig og velbevart.<ref name="Trinkhaus2">{{Cite journal|last=Trinkaus|first=E.|last2=Moldovan|first2=O.|last3=Milota|first3=Ș.|last4=Bîlgăr|first4=A.|last5=Sarcina|first5=L.|last6=Athreya|first6=S.|last7=Bailey|first7=S. E.|last8=Rodrigo|first8=R.|last9=Gherase|first9=M.|displayauthors=8|year=2003|title=An early modern human from Peștera cu Oase, Romania|journal=PNAS|volume=100|issue=20|pages=11231–11236|bibcode=2003PNAS..10011231T|doi=10.1073/pnas.2035108100|pmc=208740|pmid=14504393|doi-access=free}}</ref><ref>Fu Q. et al., "An early modern human from Romania with a recent Neanderthal ancestor", ''Nature'' 524, 216–219 (13 August 2015), doi:10.1038/nature14558.</ref><ref name="Wilford">{{Cite news|last=Wilford|first=John Noble|date=2. november 2011|title=Fossil Teeth Put Humans in Europe Earlier Than Thought|work=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2011/11/03/science/fossil-teeth-put-humans-in-europe-earlier-than-thought.html|access-date=2012-04-19}}</ref> Den [[paleontologi]]ske arva blei mellom anna avdekka ved at det er eit gruveområde, med både underjordiske og opne gruver, slik at ein har kunna utføra tredimensjonale undersøkingar av kontinentale avleiringar. Dette var eit eineståande høve i Europa og i verda, fram til den siste store gruva blei stengd i 2006. == Geografi == Den industrielle arven frå [[kolgruve]]drifta er òg viktig i samband med austerriksk industriarkitektur og gruver som er bevarte, t.d. den nordlege gruva (Anina Pit I), Pit II, Pit IV (ved sida av Terezia-dalen). Kolgruvedrifta byrja i 1792, etter at Matthew Hammer oppdaga dei fyrste kollaga. [[Fil:Anina-Oravita_03_2010.jpg|venstre|mini|225x225pk|Utsikt frå Oravița-Anina-fjellbanen i 2010]] Anina-Oravița-jernbanen, som blei bygd i 1863, er i bruk i dag til turistformål. Han er rekna som ein av dei venaste jernbanane i Europa på grunn av det måleriske landskapet, viaduktar og lange tunnellar. Jernbanen har bevart mange aspekt av den opphavlege designen. Han oppfyller ikkje mange UIC-standarder, og treng særskilde, kraftigare lokomotiv og kortare togvogner for å kunne køyra. Anina ligg mellom [[nasjonalpark]]ane [[Cheile Nerei-Beușnița nasjonalpark|Cheile Nerei-Beușnița]] og [[Semenic-Caraș-kløften nasjonalpark|Semenic-Caraș]]. == Busetnader == [[Fil:Anina jud Caras-Severin.svg|mini|Kommunen Anina innanfor Caraș-Severin fylke]] Anina er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Anina || 5 744 || 4 383 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Steierdorf}} || 1 741 || 1 138 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Anina|Anina]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 1. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Caraș-Severin fylke|Anina]] 2d8olic1iz217f1beexegfgheda7lpm 0 403753 3650826 3507579 2026-04-17T12:53:19Z HerVal7752 105842 Geoboks 3650826 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = RSCityHall.JPG |bilettekst = Rådhuset i Râmnicu Sărat |våpen = Interbelic Ramnicu Sarat CoA.png |fylke = [[Buzău fylke|Buzău]] |borgarmeister = Sorin-Valentin Cîrjan |høgd = 118 |postnummer = 125300 }} '''Râmnicu Sărat'''{{mrk|[[tysk]] ''Rümnick'' eller ''Rebnick'', [[tyrkisk]] ''Remnik''}} er ein by i [[Buzău fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Ramnicu Sarat jud Buzau.png|mini|Kommunen Râmnicu Sărat innanfor Buzău fylke]] Râmnicu Sărat er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Râmnicu Sărat || 33 843 || 29 774 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 12. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Râmnicu Sărat|Râmnicu Sărat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 12. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Buzău fylke|Ramnicu Sarat]] fyaqt6yzs0a3xim6spewvakyzkhwe4q 0 412464 3650838 3517357 2026-04-17T15:25:50Z Ådne Vigemyr 122554 /* Kjelder */ 3650838 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Olav Jakobsen Høyem''' ({{levde-lua|1830–1899}}) var ein [[Noreg|norsk]] lærar, telegraf, språkvitar og tilsynsførar med å trykkje pengesetlar. Han vart fødd på [[Byneset]] utanfor [[Trondheim]] i [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]]. Far hans var Jakob Høyem og mora Karen Olsdatter Prestegaard Høyem. Som språkvitar kjempa han for ei [[nynorsk]] skrivenorm som samsvara betre med ljodsystemet til trøndersk enn landsmålet til Ivar Aasen gjorde. Ein merkverdig ting er at han etymologisk nytta den gamle nordiske bokstaven ð som ein stum bokstav i t.d. með [meː], preposisjonen ''med'', frå det gamle nordisk ''með'', som var stava ''med'' i Ivar Aasen sin normal. Han føretrekte også å nytte a-ending der Ivar Aasen nytta i, til dømes ''sola'' i staden for ''soli.'' Denne skrivenorma kalla han for trøndernormalen.<ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/Olav_H%C3%B8yem#:~:text=Olav%20H%C3%B8yem%20var%20l%C3%A6rar.%20Han%20gav%20ut,som%20setelkontroll%C3%B8r%20ved%20Noregs%20Bank%20i%20Trondheim.|tittel=SNL om Olav Høyem|språk=Nynorsk}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}}[https://snl.no/Olav_H%C3%B8yem#:~:text=Olav%20H%C3%B8yem%20var%20l%C3%A6rar.%20Han%20gav%20ut,som%20setelkontroll%C3%B8r%20ved%20Noregs%20Bank%20i%20Trondheim. https://snl.no/Olav_H%C3%B8yem#:~:text=Olav%20H%C3%B8yem%20var%20l%C3%A6rar.%20Han%20gav%20ut,som%20setelkontroll%C3%B8r%20ved%20Noregs%20Bank%20i%20Trondheim.]<ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/Olav_H%C3%B8yem#:~:text=Olav%20H%C3%B8yem%20var%20l%C3%A6rar.%20Han%20gav%20ut,som%20setelkontroll%C3%B8r%20ved%20Noregs%20Bank%20i%20Trondheim.|tittel=SNL om Olav Høyem|språk=Nynorsk}}</ref>{{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olav Høyem|Olav Høyem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. november 2023.'' {{refslutt}} {{Kjelder manglar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Trøndelag]] [[Kategori:Norske språkforskarar]] d6q4llgnm47u58si0i3ps0g9m4ozm6c 3650839 3650838 2026-04-17T15:26:41Z Ådne Vigemyr 122554 det var to kjelder av same 3650839 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Olav Jakobsen Høyem''' ({{levde-lua|1830–1899}}) var ein [[Noreg|norsk]] lærar, telegraf, språkvitar og tilsynsførar med å trykkje pengesetlar. Han vart fødd på [[Byneset]] utanfor [[Trondheim]] i [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]]. Far hans var Jakob Høyem og mora Karen Olsdatter Prestegaard Høyem. Som språkvitar kjempa han for ei [[nynorsk]] skrivenorm som samsvara betre med ljodsystemet til trøndersk enn landsmålet til Ivar Aasen gjorde. Ein merkverdig ting er at han etymologisk nytta den gamle nordiske bokstaven ð som ein stum bokstav i t.d. með [meː], preposisjonen ''med'', frå det gamle nordisk ''með'', som var stava ''med'' i Ivar Aasen sin normal. Han føretrekte også å nytte a-ending der Ivar Aasen nytta i, til dømes ''sola'' i staden for ''soli.'' Denne skrivenorma kalla han for trøndernormalen.<ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/Olav_H%C3%B8yem#:~:text=Olav%20H%C3%B8yem%20var%20l%C3%A6rar.%20Han%20gav%20ut,som%20setelkontroll%C3%B8r%20ved%20Noregs%20Bank%20i%20Trondheim.|tittel=SNL om Olav Høyem|språk=Nynorsk}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}}{{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olav Høyem|Olav Høyem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. november 2023.'' {{refslutt}} {{Kjelder manglar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Trøndelag]] [[Kategori:Norske språkforskarar]] r9am7ioums8h5s48dp9uzpsrcknt4wc 3650845 3650839 2026-04-18T06:28:12Z Ranveig 39 Tok ut ref. som ikkje støtta det som stod framfor. Nytta ref. til å støtta ein del anna. 3650845 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Olav Jakobsen Høyem''' ({{datoar}}) var ein [[Noreg|norsk]] lærar, telegraf, språkvitar og tilsynsførar med å trykkje pengesetlar. Høyem vart fødd på [[Byneset]] utanfor [[Trondheim]] i [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]]. Far hans var Jakob Høyem og mora Karen Olsdatter Prestegaard Høyem. Han verka som lærar og telegrafist i Trondheim og Kristiansund. I 1864 blei han setelkontrollør ved Noregs Bank i Trondheim.<ref>{{snl||Olav Høyem}}</ref> Som språkvitar kjempa han for ei [[nynorsk]] skrivenorm som samsvara betre med ljodsystemet til trøndersk enn landsmålet til Ivar Aasen gjorde. Ein merkverdig ting er at han etymologisk nytta den gamle nordiske bokstaven ð som ein stum bokstav i t.d. með [meː], preposisjonen ''med'', frå det gamle nordisk ''með'', som var stava ''med'' i Ivar Aasen sin normal. Han føretrekte også å nytte a-ending der Ivar Aasen nytta i, til dømes ''sola'' i staden for ''soli.'' Denne skrivenorma kalla han for trøndernormalen. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olav Høyem|Olav Høyem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. november 2023.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Trøndelag]] [[Kategori:Norske språkforskarar]] 3uv19g4g7ypcbm0w5yrloo9zmdkmehg 3650846 3650845 2026-04-18T06:29:00Z Ranveig 39 Datoar 3650846 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Olav Jakobsen Høyem''' ({{levde-lua|5. september 1830-13. februar 1899}}) var ein [[Noreg|norsk]] lærar, telegraf, språkvitar og tilsynsførar med å trykkje pengesetlar. Høyem vart fødd på [[Byneset]] utanfor [[Trondheim]] i [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]]. Far hans var Jakob Høyem og mora Karen Olsdatter Prestegaard Høyem. Han verka som lærar og telegrafist i Trondheim og Kristiansund. I 1864 blei han setelkontrollør ved Noregs Bank i Trondheim.<ref>{{snl||Olav Høyem}}</ref> Som språkvitar kjempa han for ei [[nynorsk]] skrivenorm som samsvara betre med ljodsystemet til trøndersk enn landsmålet til Ivar Aasen gjorde. Ein merkverdig ting er at han etymologisk nytta den gamle nordiske bokstaven ð som ein stum bokstav i t.d. með [meː], preposisjonen ''med'', frå det gamle nordisk ''með'', som var stava ''med'' i Ivar Aasen sin normal. Han føretrekte også å nytte a-ending der Ivar Aasen nytta i, til dømes ''sola'' i staden for ''soli.'' Denne skrivenorma kalla han for trøndernormalen. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olav Høyem|Olav Høyem]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. november 2023.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Trøndelag]] [[Kategori:Norske språkforskarar]] ewoxthvjsslammqfs0egfuk8l87p942 0 412720 3650837 3535480 2026-04-17T15:20:29Z Ådne Vigemyr 122554 3650837 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby|distrikt=Tsiroanomandidy|region=Bongolava}} '''Anosibe Ambohiby''' er ein landsby sentralt i høglandet av [[Madagaskar]], som ligg i krateret til den utdøydde vulkanen [[Ambohiby Massif]]. Landsbyen tilhøyrer distriktet Tsiroanomandidy, som ligg i Bongolava-regionen. == Geografi == Landsbyen Anosibe Ambohiby ligg i midten av Ambohiby-massivet, ein massiv alkalisk ringkompleks over 13 kilometer i diameter, som kan daterast attende til [[sein krit]]. Denne vulkanske geologiske formasjonen, som er knytta til skiljet av India og Madagaskar, bidrar til det unike landskapet i regionen. Massivet er karakterisert av eit fruktbart jordsmonn grunna basiske kjemikaliar. Han er omgitt av fire elver som renn i nord, sør, aust og vest, alle del av den alkaline ringstrukturen. Landsbyen er omringa av frodig, grønt planteliv, og er ein del av distriktet Tsiroanomandidy, som ligg i Bongolava-regionen. Han ligg 8 km frå den næraste merkja byen, Antaniditra, og 18 km frå den næraste storbyen, [[Tsiroanomandidy]].<ref name="Vox"/> == Historie == Anosibe Ambohiby vart grunnlagd i 2008 av [[Betsileofolk|betsileo]]-bønder frå Manandriana-distriktet, ca. 380 kilometer sørover. Anosibe er omsett til ‘Stor øy’, oppkalla etter dei fire vasstraumane som omkrinsar landsbyen på alle sider.<ref name="Vox">{{Cite news|last=Haubursin|first=Christophe|date=2023-12-05|title=What's inside this crater in Madagascar?|work=Vox|publication-place=YouTube|url=https://www.youtube.com/watch?v=h42QVfrUVFw|access-date=2023-12-05}}</ref> Då overfolkinga i heimbyen vorte verre, drog bøndene ut for å finne ei stor mark for å dyrke. Bygda dyrkar kontantavlingar, hovudsakleg [[sitrusfrukt]], som dei sel på marknadene i nærliggjande byar, men transport inn og ut av landsbyen er ei utfordring på grunn av dårlege lokale vegar. I 2023 bestod landsbyen av rundt 50 hus med eit folketal på rundt 300.<ref name="Vox" /> == Folkesetnad og sjølvstyre == Dei rundt 300 innbyggjarane i Anosibe Ambohiby er frå den etniske gruppa betsileo, og drog frå Manadriana-distriktet i sentrale Madagaskar for å slå seg ned i krateret.<ref name="Vox"/> Anosibe Ambohiby er ein sjølvstyrande landsby av bønder med eldre og landsbyleiarar. Han ser ut til å vere fråkopla dei malagassiske styresmaktene.<ref name="Vox"/> ==Kjelder== {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Anosibe Ambohiby|Anosibe Ambohiby]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. desember 2023.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Madagassisk geografi]] 2519qv0p0efii4kxt3lnie45l3jyaun 0 429319 3650840 3645922 2026-04-17T19:20:31Z Johshh 122989 3650840 wikitext text/x-wiki {{Om|||Fram}} '''Fram''' var eit norsk tidsskrift redigert av [[Olaus Fjørtoft]] som vart gjeve ut i Kristiania frå juli 1871 til februar 1874. Det var skrive på «talemålsprega [[landsmål]]».<ref>{{Cite journal|last=Grepstad|first=Jon|last2=Allkunne|date=2024-11-26|title=Fram – tidsskrift|url=https://snl.no/Fram_-_tidsskrift|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{Wikisource2|:no:Indeks:Fram (1871-1874).djvu}} * {{Bladlenkjer}} {{Nynorske tidsskrift}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]] [[Kategori:Nynorske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1871]] [[Kategori:Nedleggingar i 1874]] o3y912wbmgtnznuqbzrk6ax7rmlayf0 0 429612 3650862 3648144 2026-04-18T10:55:26Z Ranveig 39 Gjennomgang 3650862 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar|bilete=President Iliyana Yotova (3x4 crоpped).jpg}} '''Ilijana Malinova Jotova'''{{efn|bulgarsk skrift Илияна Малинова Йотова}}<ref>{{cite web |title=Who Is Iliyana Yotova: Bulgaria's First Female President |url=https://www.novinite.com/articles/236539/Who+Is+Iliyana+Yotova%3A+Bulgaria%E2%80%99s+First+Female+President |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20260121031131/https://www.novinite.com/articles/236539/Who+Is+Iliyana+Yotova%3A+Bulgaria%E2%80%99s+First+Female+President |archive-date=21. januar 2026 |access-date=25. januar 2026}}</ref> ({{datoar}}) er ein [[Bulgaria|bulgarsk]] [[politikar]] og [[journalist]] som har vore president i Bulgaria sidan 23. januar 2026. Ho er den første kvinna som har hatt dette embetet. Jotova er medlem av Det bulgarske sosialistpartiet (BSP) og var tidlegare visepresident under [[Rumen Radev]] frå 2017 til 2026. == Bakgrunn == Ilijana Malinova Jotova vart fødd i [[Sofia]] i Folkerepublikken Bulgaria 24. oktober 1964.<ref>{{cite web |date=24. oktober 1964 |title=Iliana IOTOVA – 8th parliamentary term |url=https://www.europarl.europa.eu/meps/en/38605/ILIANA_IOTOVA/history/8 |publisher=European Parliament |language=en}}</ref><ref name="bta1">{{cite news |last1=Karagyozov |first1=Konstantin |last2=Trifonov |first2=Nikolay |date=23. januar 2026 |title=UPDATED Iliana Iotova Becomes Bulgaria's President after Constitutional Court Ruling |url=https://www.bta.bg/en/news/bulgaria/1049637-iliana-iotova-becomes-bulgaria-s-acting-president-after-constitutional-court-rul |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20260124034555/https://www.bta.bg/en/news/bulgaria/1049637-iliana-iotova-becomes-bulgaria-s-acting-president-after-constitutional-court-rul |archive-date=24. januar 2026 |access-date=25. januar 2026 |work=[[Bulgarian News Agency]]}}</ref> Ho studerte ved Lycée Français de Sofia.<ref name="auto4">{{Cite web |title=Iliana Iotova |url=https://womens-forum.dir.bg/lektor/iliana-iotova/?lang=en |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20251231075935/https://womens-forum.dir.bg/lektor/iliana-iotova/?lang=en |archive-date=31 December 2025 |accessdate=24. januar 2026}}</ref><ref name="bta1" /> Ho tok ein grad i [[bulgarsk]] og [[fransk]] [[filologi]] ved Universitetet i Sofia og spesialiserte seg seinare ved École nationale d'administration (ENA, Den nasjonale forvaltningsskulen) i [[Strasbourg]] i Frankrike, og ved Senteret for europastudiar (CEES) ved Universitetet i Strasbourg.<ref name="bta1" /> På 1980-talet arbeidde Malinova som [[sjukepleiar]] ved Første sjukehus i Sofia St. Johannes Døyparen.<ref name="vesti">{{cite news |date=23. januar 2026 |title=Първият джентълмен на България: Кой е съпругът на президента Илияна Йотова |trans-title=The First Gentleman of Bulgaria: Who is the husband of President Iliana Yotova? |url=https://www.vesti.bg/bulgaria/koj-e-pyrviiat-dzhentylmen-na-bylgariia-syprugyt-na-iliiana-iotova-6250078 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20260123142214/https://www.vesti.bg/bulgaria/koj-e-pyrviiat-dzhentylmen-na-bylgariia-syprugyt-na-iliiana-iotova-6250078 |archive-date=23. januar 2026 |access-date=25. januar 2026 |work={{ill|Vesti.bg|bg}} |language=bg |agency=Netinfo}}</ref> Frå 1990 til 1997 arbeidde ho ved Bulgarsk nasjonalfjernsyn som reporter, redaktør, regissør og programleiar for nyheits- og aktualitetsprogram, og vart òg leiar for avdelinga for nyheiter og aktualitet.<ref name="auto4"/><ref name="bnr">{{Cite web |date=23. januar 2026 |title=Iliana Iotova becomes Bulgaria's first female president |url=https://bnrnews.bg/en/post/418123/iliana-iotova-becomes-bulgarias-first-female-president |accessdate=24. januar 2026 |website=[[Bulgarian National Radio]]}}</ref><ref name="bta1" /> I 1997 vart ho direktør for pressetenesta til Det bulgarske sosialistpartiet.<ref>{{cite news |title=Профил на Илиана Йотова |url=http://personi.dir.bg/person.php?id=145 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20161025180042/http://personi.dir.bg/person.php?id=145 |archive-date=25. oktober 2016 |access-date=25. oktober 2016 |publisher=personi.dir.bg |language=bg}}</ref><ref name="bnr" /><ref name="bta1" /> == Politisk karriere == [[File:Iliana Iotova - Bulgarian part- Citizens' Corner debate- With or without Schengen? (25936144804).jpg|thumb|left|Jotova under ein debatt om Schengen-området, 19. april 2016.]] Ved parlamentsvalet i 2005 vart Jotova vald inn i nasjonalforsamlinga, eit verv ho hadde fram til 2007.<ref name="bnr" /><ref name="bta1" /> I denne perioden leia ho den bulgarske delegasjonen til Assemblée parlementaire de la Francophonie og var medlem av delegasjonen til Den parlamentariske forsamlinga i [[Europarådet]].<ref name="bta1" /> === Medlem av Europaparlamentet (2007–2017) === Jotova vart medlem av Europaparlamentet i 2007 og vart attvald i 2014.<ref name="auto1">{{Cite web |date=28. august 2014 |title=Key speakers &#124; European Union Agency for Fundamental Rights |url=https://fra.europa.eu/en/content/key-speakers |accessdate=24. januar 2026 |website=fra.europa.eu}}</ref> Der var ho del av gruppa Progressive Alliance of Socialists and Democrats.<ref name="auto1"/><ref name="bta1" /> I Europaparlamentet sat Jotova i Komiteen for indre marknad og forbrukarvern (2007–2009), Fiskerikomiteen (2009–2014) og Komiteen for petisjonar (2009–2014).<ref name="auto2">{{Cite web |date=24. oktober 1964 |title=8th parliamentary term &#124; Iliana IOTOVA &#124; MEPs &#124; European Parliament |url=https://www.europarl.europa.eu/meps/en/38605/ILIANA_IOTOVA/history/8 |accessdate=24. januar 2026 |work=europarl.europa.eu}}</ref> Frå 2012 til 2013 var ho òg medlem av den spesielle komiteen for organisert kriminalitet, korrupsjon og kvitvasking av pengar. Etter valet i 2014 vart ho nestleiar i Komiteen for borgarlege rettar, justis og indre saker, under leiing av komitéleiar Claude Moraes.<ref name="auto4"/><ref name="auto2"/> I denne rolla var ho saksordførar for parlamentsgruppa si for ein rapport i 2015 som tok til orde for ei rettferdig fordeling av 40 000 flyktningar i [[Den europeiske unionen|EU]].<ref>{{Cite web |date=10. september 2015 |title=Refugee crush overwhelms EU Dublin rule |url=http://www.euronews.com/2015/09/10/refugee-crush-overwhelms-eu-dublin-rule |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20240414092825/https://www.euronews.com/2015/09/10/refugee-crush-overwhelms-eu-dublin-rule |archive-date=14. april 2024 |accessdate=24. januar 2026 |website=[[Euronews]]}}</ref> I tillegg til komitéarbeidet var Jotova leiar for parlamentet sin delegasjon til den parlamentariske stabiliserings- og assosieringskomiteen EU–Montenegro, og medlem av delegasjonen til Den parlamentariske forsamlinga for [[Middelhavet]].<ref name="auto3">{{Cite web |title=Bulgaria's President Rumen Radev says he will resign ahead of snap election |url=https://www.aljazeera.com/news/2026/1/19/bulgarias-president-says-he-is-stepping-down-ahead-of-snap-elections |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20260119221318/https://www.aljazeera.com/news/2026/1/19/bulgarias-president-says-he-is-stepping-down-ahead-of-snap-elections |archive-date=19. januar 2026 |accessdate=24. januar 2026 |website=[[Al Jazeera]]}}</ref> Ho var òg medlem av Europaparlamentet si tverrpolitiske gruppe for integritet (openheit, antikorrupsjon og kamp mot organisert kriminalitet).<ref>{{cite web |date=12. november 2015 |title=Intergroup "Integrity, Transparency, Anti-Corruption and Organised Crime": List of the Members |url=http://www.europarl.europa.eu/pdf/intergroupes/VIII_LEG_13_Integrity_20151112.pdf |access-date=26. januar 2026 |website=European Parliament }}</ref> === Visepresident i Bulgaria (2017–2026) === [[File:Bulgarian President Rumen Radev - EC President Jean-Claude Juncker meeting in Sofia (24778491567).jpg|thumb|left|Jotova mellom president Radev og [[Europakommisjonen|Europakommisjonens]] president [[Jean-Claude Juncker]] i Sofia, 12. januar 2018.]] Før presidentvalet i Bulgaria i 2016 vart Jotova offisielt nominert som makkar til presidentkandidaten Rumen Radev frå Det bulgarske sosialistpartiet. Etter valet til visepresident trekte ho seg frå setet sitt i Europaparlamentet.<ref>{{Cite web |date=23. januar 2026 |title=Sendoff for Radev as Yotova becomes Bulgaria's first woman President |url=https://sofiaglobe.com/2026/01/23/sendoff-for-radev-as-yotova-becomes-bulgarias-first-woman-president/ |accessdate=24. januar 2026 |work=The Sofia Globe}}</ref> Som visepresident arbeidde Jotova særleg med kontakt med bulgarske samfunn i utlandet og med å fremje bulgarsk utdanning og språk.<ref name="bnr" /> Dei vart begge innsette 19. januar 2017 og tok til i embeta sine 22. januar.<ref>{{cite news |date=19. januar 2017 |title=New Bulgarian president takes oath of office |url=https://apnews.com/general-news-d1bfd08e27f84e5380ee163157f97b35 |access-date=26. januar 2026 |work=[[Associated Press]]}}</ref><ref>{{cite news |date=23. januar 2026 |title=Officially: Iliana Yotova Becomes Bulgaria's First Female President as Rumen Radev Steps Down |url=https://www.novinite.com/articles/236626/Officially%3A+Iliana+Yotova+Becomes+Bulgaria%E2%80%99s+First+Female+President+as+Rumen+Radev+Steps+Down |access-date=26. januar 2026 |work=Novinite}}</ref> Den 1. februar 2021 kunngjorde president Radev offisielt at han og Ilijana Jotova ville stille til ein ny periode ved valet i 2021.<ref>{{cite web |date=February 2021 |title=Bulgarian President Radev Announces Pitch for Second Term |url=https://balkaninsight.com/2021/02/01/bulgarian-president-radev-announces-pitch-for-second-term/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20211118085104/https://balkaninsight.com/2021/02/01/bulgarian-president-radev-announces-pitch-for-second-term/ |archive-date=18. november 2021 |access-date=25. januar 2026 |website=balkaninsight.com |publisher=Balkan Inside}}</ref> I den andre valomgangen, som vart halden 21. november, slo Rumen Radev motkandidaten Gerdjikov med 66 % av røystene, noko som sikra ein ny periode for Jotova òg.<ref>{{Cite web |last1=Телевизия |first1=Нова |date=21. november 2021 |title=Паралелно преброяване при 100%: Радев печели балотажа в битката за "Дондуков 2" |url=https://nova.bg/news/view/2021/11/21/347376/%D0%BF%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BB%D0%B5%D0%BB%D0%BD%D0%BE-%D0%BF%D1%80%D0%B5%D0%B1%D1%80%D0%BE%D1%8F%D0%B2%D0%B0%D0%BD%D0%B5-%D0%BF%D1%80%D0%B8-100-%D1%80%D0%B0%D0%B4%D0%B5%D0%B2-%D0%BF%D0%B5%D1%87%D0%B5%D0%BB%D0%B8-%D0%B1%D0%B0%D0%BB%D0%BE%D1%82%D0%B0%D0%B6%D0%B0-%D0%B2-%D0%B1%D0%B8%D1%82%D0%BA%D0%B0%D1%82%D0%B0-%D0%B7%D0%B0-%D0%B4%D0%BE%D0%BD%D0%B4%D1%83%D0%BA%D0%BE%D0%B2-2/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20230903145918/https://nova.bg/news/view/2021/11/21/347376/%D0%BF%D0%B0%D1%80%D0%B0%D0%BB%D0%B5%D0%BB%D0%BD%D0%BE-%D0%BF%D1%80%D0%B5%D0%B1%D1%80%D0%BE%D1%8F%D0%B2%D0%B0%D0%BD%D0%B5-%D0%BF%D1%80%D0%B8-100-%D1%80%D0%B0%D0%B4%D0%B5%D0%B2-%D0%BF%D0%B5%D1%87%D0%B5%D0%BB%D0%B8-%D0%B1%D0%B0%D0%BB%D0%BE%D1%82%D0%B0%D0%B6%D0%B0-%D0%B2-%D0%B1%D0%B8%D1%82%D0%BA%D0%B0%D1%82%D0%B0-%D0%B7%D0%B0-%D0%B4%D0%BE%D0%BD%D0%B4%D1%83%D0%BA%D0%BE%D0%B2-2/ |archive-date=3. september 2023 |access-date=25. september 2025 |website=nova |language=bg}}</ref> Ho vart innsett 19. januar 2022, og perioden hennar tok offisielt til den 22. januar.<ref name="bta1" /> Den 21. mars 2024 deltok Jotova på eit utdanningsforum i [[Lisboa]], som ho sponsa. Der tok ho til orde for å opprette ein bulgarsk kulturinstitusjon i utlandet for å fremje bulgarsk kultur og språk internasjonalt.<ref>{{cite news |date=21 March 2024 |title=Iliana Iotova: "Sunday schools are the most visible result of the policy for Bulgarians abroad" |url=https://bnrnews.bg/en/post/104329/vice-president-iliana-iotova-sunday-schools-are-the-most-visible-result-of-the-policy-for-bulgarians-abroad |access-date=25. januar 2026 |work=Bulgarian National Radio}}</ref> === President i Bulgaria (2026–) === I ein tale til nasjonen 19. januar 2026 kunngjorde den dåverande presidenten Rumen Radev at han hadde til hensikt å gå av.<ref>{{Cite web |date=19. januar 2026 |title=На живо: Радев подаде оставка като президент, отива на изборите (видео) |url=https://offnews.bg/politika/na-zhivo-radev-podade-ostavka-kato-prezident-otiva-video-859428.html |access-date=19. januar 2026 |website=offnews.bg |language=bg}}</ref> Dagen etter leverte Radev oppseiinga si som president til forfatningsdomstolen.<ref>{{Cite web |date=20. januar 2026 |title=Радев официално подаде оставка пред Конституционния съд |url=https://www.svobodnaevropa.bg/a/prezident-ostavka-konstitutsionen-sad/33654690.html |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20260121075910/https://www.svobodnaevropa.bg/a/prezident-ostavka-konstitutsionen-sad/33654690.html |archive-date=21. januar 2026 |access-date=20. januar 2026 |website=offnews.bg |language=bg}}</ref> Tre dagar seinare, 23. januar, godkjende forfatningsdomstolen formelt oppseiinga, og Radev sitt presidentembete tok dermed slutt.<ref>{{Cite web |date=23. januar 2026 |title=Румен Радев вече не е президент, държаве глава е Илиана Йотова |url=https://www.24chasa.bg/bulgaria/article/22146502 |access-date=23. januar 2026 |website=24Chasa.bg |language=bg}}</ref> Kort tid etter avgjerda forlét Radev presidentpalasset «Dondukov 2» saman med Jotova, den nye presidenten, og tala til støttespelarane sine, der han lova ein samla kamp i dei komande parlamentsvala.<ref>{{Cite web |date=23. januar 2026 |title="Много сме, не могат да спрат вълната". Радев напусна президентството, Йотова е първата жена държавен глава |url=https://www.mediapool.bg/mnogo-sme-ne-mogat-da-sprat-valnata-radev-napusna-prezidentstvoto-yotova-e-parvata-zhena-darzhaven-glava-news379499.html |access-date=23. januar 2026 |website=mediapool.bg |language=bg}}</ref> Ilijana Jotova vart offisielt den første kvinnelege presidenten i Bulgaria 23. januar 2026, i forkant av det planlagde nyvalet for å fullføre Radev sin presidentperiode.<ref name="bta1" /><ref>{{cite news |work=[[Novinite|Sofia News Agency]] |title=Officially: Iliana Yotova Becomes Bulgaria's First Female President as Rumen Radev Steps Down |url=https://www.novinite.com/articles/236626/Officially%3A+Iliana+Yotova+Becomes+Bulgaria%E2%80%99s+First+Female+President+as+Rumen+Radev+Steps+Down |date=23. januar 2026 |access-date=27. januar 2026 }}</ref> == Privatliv == Jotova gifta seg med Andrej Jotov, ein lege ho møtte ved Første sjukehus i Sofia St. Johannes Døyparen, i 1985. Dei har eitt barn.<ref name="vesti" /><ref name="bta1" /> Ved sida av morsmålet [[bulgarsk]] talar Jotova flytande [[fransk]] og har òg kunnskapar i [[russisk]] og [[engelsk]].<ref name="bta1" /> == Merknadar == {{merknadar}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Iliana Iotova|Iliana Iotova]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. januar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Bulgarske politikarar]] [[Kategori:Bulgarske presidentar]] [[Kategori:Bulgarske journalistar]] [[Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar]] cqockqdj8uumpxcouhu6dvdh5j5srn4 0 429927 3650836 3650399 2026-04-17T15:16:39Z Ådne Vigemyr 122554 3650836 wikitext text/x-wiki '''Gatorwine''' er ein [[cocktail]] kjend frå Internett som består av [[raudvin]] og sportsdrikken [[Gatorade]]. Den opphavlege oppskrifta seier at dei brukte like store deler av lyseblå (enten Glacier Freeze eller Cool Blue) Gatorade og raudvin "billig, under 12 dollar", serverte frå kjølt glas eller på steinar. Oppskrifta vart laga av brukaren GoatsNowhere, og blei sendt til [[YouTube]]-kanalen ''Binging with Babish'' for videoen: Ranking Your STRANGEST Recipes⁇ Best with Babish den 30. juli 2024, der dei blanda halvt Gatorade Zero Cool Blue og halvt Barefot pinot noir. Andrew Rea (Babish) spotta om "mangsluggen" (eller "versatiliteten") og tilsetninga av elektrolytar, og merkte at det var lik sangria og i hans ord "I fæl, stygg, pervers måte, likar eg han". Han heldt fram med å drikka kokteilen gjennom heile episoden, endra poengsummen etter kvar smak, song [[Parodimusikk|parodiar av songar]] og fortalde at gatorvin hjalp han med å få gjennom nokre av dei mindre smaksame oppskriftane. Videoen fekk over 3 millionar visningar og trenda på [[TikTok]] og [[Reddit]], og enda opp på ulike nyhetsbyråar. Rea følgde opp seinare med ein dedikert gatorwine-video.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=5inVS8RSz7Q|tittel=Ranking Your STRANGEST Recipes &#124; Best with Babish|verk=[[YouTube]]}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=MfZ9kgXfDxE&t=331s|tittel=Ranking 24 Flavors of Gatorade (An Excuse To Make Gatorwine) &#124; Best with Babish|verk=[[YouTube]]}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://defector.com/consider-gatorwine|tittel=Consider: Gatorwine &#124; Defector}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://klaw.com/what-is-gatorwine/|tittel=Hydration With a Buzz: Introducing The Newest Viral Drink, Gatorwine|utgjevar=KLAW 101}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.yahoo.com/lifestyle/gatorwine-tiktoks-latest-drink-invention-214000651.html?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly93d3cuZ29vZ2xlLmNvbS8&guce_referrer_sig=AQAAADSAmx7TdnjiX3rMGy8bI6h4wcv9rrqjMcyb3yjMwcnMG8pOt97srdEES_AUIuYm3kbyvpcVZ5Yblk54O_SRqjiqyYLe3w46c4N_c1w_tewS_6hFGRicxVs2VBx_rRbVQA5BodBRNN-flDt3KLkOtpKiyW8DPvG2XGyd9Bkc8HgH|tittel=What Is Gatorwine? TikTok's Latest Drink Invention To Stretch Cheap Wine|utgjevar=Yahoo!Life}}</ref> == Kjelder== {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Gatorwine|Gatorwine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Cocktailar]] 1mzjlfud0o7i0im7nlntdz09k79ytla 0 429959 3650869 3650600 2026-04-18T11:40:03Z Ranveig 39 3650869 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Pulsatilla nuttalliana''''', på engelsk kjend som ''American pasqueflower, prairie pasqueflower, prairie crocus'' eller ''pasqueflower'', er ein blomstrande plante som finst naturleg i store delar av Nord-Amerika, frå vestsida av [[Michigansjøen]], til nordlege Canada i Nordvestterritoria, sør til [[New Mexico]] i sørvestlege USA.<ref name="USDA">{{PLANTS|id=PUPAM|taxon=Pulsatilla patens (L.) Mill. ssp. multifida (Pritz.) Zamels|accessdate=1 April 2020}}</ref> Planten er provinsblome for [[Manitoba]]<ref name="mb">{{Kjelde www|url=http://www.travelmanitoba.com/quickfacts/emblems.html|tittel=Symbols of Manitoba|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051210182734/http://www.travelmanitoba.com/quickfacts/emblems.html <!-- Bot retrieved archive -->|arkivdato=2005-12-10|forfattar=Government of Manitoba|vitja=2011-04-10}}</ref> og delstatsblome for [[Sør-Dakota]].<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref><ref name="sd">[http://www.sdsos.gov/adminservices/bluebookpdfs/2005bluebook/2005_blue_book_chapter_1.pdf Chapter 1 2005 South Dakota Legislative Manual The Mount Rushmore State]</ref> == Skildring == Blomane til ''Pulsatilla nuttalliana'' utvikler seg før blada, og blømer medan blada nettopp har byrja å dukka opp.<ref name="MBG P patens">{{Kjelde www|url=https://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=a743|tittel=Pulsatilla patens|verk=Missouri Botanical Gardens Plant Finder|vitja=21 April 2023}}</ref> Stengelen blomane sit på kan vera ganske lodden eller nesten glatt i teksturen, men aldri heilt hårlaus. Ein ring av tre svært delte støtteblad omkransar stengelen under blomen. Dei er svært ulike dei andre blada til blomens.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> Kvar blome sit i enden av kvar sin stengel, og kvar plante kan ha mange blomar eller berre ein blome.<ref name="Forest Service" /> Blomane har fem til åtte begerblad som er lavendel eller blålilla på farge, og nokre gongar bleike eller nesten kvite.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Plantar som har større tal begerblad på blomen, vil vanlegvis gå tilbake til å ha dei meir vanlege seks begerblada seinare.<ref name="Jewels">{{Cite book |last=Barr |first=Claude A. |title=Jewels of the plains : wild flowers of the Great Plains grasslands and hills |date=1983 |publisher=University of Minnesota Press |isbn=0-8166-1127-0 |location=Minneapolis |pages=155–156}}</ref> Kronblada har avlang til elliptisk form.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Blomane liknar oppovervende klokker og er 20-40 mm lange.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref><ref name="Forest Service" /> Senteret av blomen er lyst gult med ei høgd av 150-200 [[Mjølberar|mjølberarar]] som omgjev fleire [[Arr i botanikk|arr]].<ref name="Forest Service">{{Kjelde www|url=https://www.fs.usda.gov/wildflowers/plant-of-the-week/pulsatilla_patens_multifida.shtml|tittel=Pasqueflower|forfattar=Delmatier|førenamn=Charmaine|verk=Plant of the Week|utgjevar=U.S. Forest Service|vitja=24 April 2023}}</ref> Blømingstida til ''P. nutalliana'' er svært tidleg på året, blomane dukkar ofte opp så snart snøen smeltar og blir så snødd på att. Blomane lukker seg i kaldare vêr og opnar seg igjen i varmare periodar.<ref name="Bock&Peterson">{{Cite journal|last=Bock|first=Jane H.|last2=Peterson|first2=Steven J.|date=October 1975|title=Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)|journal=American Midland Naturalist|volume=94|issue=2|pages=476–478|doi=10.2307/2424441|jstor=2424441}}</ref>&nbsp; [[Fil:Pulsatilla_nuttalliana_-_Ellyne_Geurts_01.jpg|venstre|mini|''Pulsatilla nuttalliana'' med frø i Cypress Hills Provincial Park i Alberta.]] Etter bløminga vil dei befrukta blomane utvikla tørre frukter kalla [[Akene|akener]] med ein fjøraktig hale som er 20-40 mm lang.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref> Eit befrukta arr endrar farge frå kvit til rosa eller rosa-brun.<ref name="Bock&Peterson">{{Cite journal|last=Bock|first=Jane H.|last2=Peterson|first2=Steven J.|date=October 1975|title=Reproductive Biology of Pulsatilla patens (Ranunculaceae)|journal=American Midland Naturalist|volume=94|issue=2|pages=476–478|doi=10.2307/2424441|jstor=2424441}}</ref> Kvar akene inneheld eit enkelt frø.<ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}</ref> Frøhovudet ser ut som ein hårete ball med trådar. Silken held fram med å veksa slik at ringen av støtteblad blir sitjande att langt nedover og frøa kjem høgt over blada.<ref name="Forest Service">{{Kjelde www|url=https://www.fs.usda.gov/wildflowers/plant-of-the-week/pulsatilla_patens_multifida.shtml|tittel=Pasqueflower|forfattar=Delmatier|førenamn=Charmaine|verk=Plant of the Week|utgjevar=U.S. Forest Service|vitja=24 April 2023}}</ref> Blomar kan setja frø gjennom krosspollinering eller [[sjølvpollinering]], men for å oppmuntra til utkryssing viser arten protogyni, der dei kvinnelege delane av blomen utviklar seg før dei mannlege.<ref name="Bock&Peterson"/><ref name="Boreal Plant" /> ''Pulsatilla nuttalliana'' er ein urteaktig plante som blir 5-40 cm høg. Ein sjeldan gong når han 60 cm når han er fullt utvaksen.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> Stenglane er mjuke og dekka av korte, fine hår. Basalbada er delte opp i tre delar og kvar bladdel er også delt slik at endedelane er 2-4 mm breie.<ref name="Ackerfield">{{Cite book |last=Ackerfield |first=Jennifer |title=Flora of Colorado |date=2015 |publisher=Botanical Research Institute of Texas |isbn=978-1-889878-45-4 |edition=First |location=Fort Worth, Texas |pages=705–706}}</ref> Enden av bladet har ein svært kort stilk som knyter han til bladstengelen eller nesten ikkje ha nokon stil i det heile. Heile bladet er 3-5 cm breitt, eller sjeldan så lite som 2,5 cm, med ein kontur som ein drope.<ref name="FloraOfNAmerica" /> Planten har frå ei stor underjordisk pålerot, og kan òg reprodusera seg vegetativt ved å danna nye rosettar frå vertikalt forgreina røter.<ref name="Boreal Plant">{{Kjelde www|url=https://era.library.ualberta.ca/items/1621b679-b3fd-4ce6-bf92-2dba9cb1bd3e|tittel=Boreal Plant Species for Reclamation of Athabasca Oil Sands Disturbances|forfattar=Gould|førenamn=K.|språk=en|verk=ERA|sider=310–314|doi=10.7939/R3MC8RK9B|vitja=27 April 2023}}</ref> == Taksonomi == [[Fil:Pulsatilla_nuttalliana_(hirtissima)_1916.png|venstre|mini|Illustrasjon frå ''Our Early Wild Flowers'' av Harriet L. Keeler frå 1916. Mary Keffer var illustratøren.]] Planten blei fyrst formelt skildra i 1817 som ''[[Symreslekta|Anemone]] nuttalliana<ref name="ipni">{{cite web|title=''Pulsatilla nuttalliana'' (DC.) Spreng.|url=http://ipni.org/n/1218474-2|accessdate=26 April 2020|website=ipni.org|publisher=International Plant Names Index}}</ref>'' av [[Augustin Pyramus de Candolle]] i ''Regni vegetabilis systema naturale''.<ref name="POWO A nutt.">{{Cite POWO|last1=POWO|author-link1=Plants of the World Online|year=2023|id=13481-2|title=''Anemone nuttalliana'' DC.|access-date=18 April 2023}}</ref><ref>{{Cite book |last=Candolle |first=Augustin Pyramus de |url=https://www.biodiversitylibrary.org/item/127665#page/203 |title=Regni vegetabilis systema naturale, sive Ordines, genera et species plantarum secundum methodi naturalis normas digestarum et descriptarum |date=1818 |publisher=Parisiis [etc.] sumptibus sociorum Treuttel et Würtz |page=193 |access-date=18 April 2023}}</ref> I 1823 blei han omklassifisert som ''Pulsatilla nuttalliana'' av [[Friedrich von Berchtold]] og [[Jan Svatopluk Presl]] i ''O Prirozenosti Rostlin aneb rostlinar''. Saman med andre arter i ''Pulsatilla'' er han plassert i soleiefamilien, [[Soleiefamilien|Ranunculaceae]].<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> ''Pulsatilla nuttalliana'' er rekna som ein eigen art av Plants of the World Online (POWO) og av Database of Canadian Vascular Plants (VASCAN).<ref name="VASCAN">{{Kjelde www|url=https://data.canadensys.net/vascan/taxon/30377?lang=en|tittel=Pulsatilla nuttalliana (de Candolle) Berchtold ex J. Presl|verk=Database of Vascular Plants of Canada (VASCAN)|utgjevar=Université de Montréal Biodiversity Centre|vitja=14 January 2024}}</ref> Han er rekna som ein [[underart]] eller varietet av ''[[Pulsatilla patens]]'' som var. ''multifida'' av World Flora Online (WFO)<ref>{{Cite WFO|title=''Pulsatilla patens'' subsp. ''multifida'' (Pritz.) Zämelis|id=0000477071|access-date=14 January 2024}}</ref> og USDA Natural Resources Conservation Service sin database PLANTS. Han er også rekna som ein underart, ''Anemone patens'' var. ''multifida'', avFlora of North America (FNA).<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref> === Namn === På engelsk blir blomen gjerne kalla «pasque flower» eller variasjonar som «western pasque flower», blir ofte brukt på engelsk for denne arten, som referanse til at han blømer rundt [[påske]].<ref name="Landscaping for Wildlife">{{Cite book |last=Henderson |first=Carrol L. |url=https://archive.org/details/landscapingforwi0000carr/page/86 |title=Landscaping for Wildlife |date=1 June 1987 |publisher=Minnesota Department of Natural Resources |isbn=978-0-9647451-5-5 |location=St. Paul, Minnesota |pages=18, 71, 72, 73, 86 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref><ref>{{Cite book |last=Thomas |first=J.J. |url=https://archive.org/details/gri_33125006136143/page/n41 |title=Rural affairs |date=1884 |publisher=Luther Tucker & Son |volume=VII |location=Albany, New York |pages=40–41 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref> I Canada blir han kalla «prairie crocus» på grunn av den generelle likskapen sin med [[Krokusslekta|krokus]].<ref>{{Cite book |url=https://archive.org/details/canadianoxfordco0000unse/page/801 |title=The Canadian Oxford Compact Dictionary |date=2002 |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-541755-5 |editor-last=Bisset |editor-first=Alex |location=Don Mills, Ontario |page=801 |language=en |access-date=15 January 2024}}</ref> Tidlegare namn som blei brukt om arten før 1920-talet er mellom anna «hartshorn-plant», «gosling», «prairie smoke» og berre «crocus».<ref>{{Cite book |last=Smith |first=Beatrice S. |url=https://archive.org/details/paintedherbarium00smit/page/128 |title=A Painted Herbarium : The Life and Art of Emily Hitchcock Terry, 1838-1921 |last2=Terry |first2=Emily Hitchcock |date=1992 |publisher=University of Minnesota Press |isbn=978-0-8166-2153-8 |location=Minneapolis, Minnesota |page=128 |language=en |author-link2=Emily Hitchcock Terry |access-date=15 January 2024}}</ref> På [[dakota-språket]] blir han kalla «hokski-chekpa wahcha» (‘tvillingblome’). På [[lakota]] blir han kalla «hoksi' cekpa» (barnenavle) som referanse til utsjånaden på blomstknoppen som kan liknast med navlen til ein nyfødd. På [[blackfoot]] blir han kalla «napi» (gammal mann) etter dei grå silkeleaktige hovuda.<ref>{{Cite book |last=Kindscher |first=Kelly |title=Medicinal wild plants of the prairie : an ethnobotanical guide |date=1992 |publisher=University Press of Kansas |isbn=0700605274 |location=Lawrence |page=37}}</ref> == Habitat og utbreiing == [[Fil:Pasqueflower_(Pulsatilla_nuttalliana)_profile.jpg|mini|''Pulsatilla nuttalliana'' i Colorado.]] Dei naturlege habitata til ''Pulsatilla nuttalliana'' omfattar kjølige nordlege præriar, opne skråningar, [[Svingelslekta|svingel]]-grasland, granittklipper i skogen, og skogland som er tørre og opne i fjell- og nordlege områda. Dei vil òg veksa i menneskeskapte habitat som snaufelte område, vegkantar og grustak.<ref name="FloraOfNAmerica">{{Kjelde www|url=http://beta.floranorthamerica.org/Anemone_patens_var._multifida|tittel=''Anemone patens'' var. ''multifida'' Pritzel - FNA|forfattar=Dutton|førenamn=Bryan E.|verk=Flora of North America|vitja=14 January 2023}}</ref><ref name="Jansen Prop">{{Kjelde www|url=https://courses.washington.edu/esrm412/protocols/2021/PUPA5.pdf|tittel=Plant Propagation Protocol for Pulsatilla patens|forfattar=Jansen|førenamn=Dawn|verk=Native Plant Production Course - School of Environmental and Forest Sciences|utgjevar=University of Washington|vitja=19 April 2023}}</ref> ''Pulsatilla nuttalliana'' er utbreidd i Nord-Amerika frå Alaska i USA og [[Nunavut]] til Ontario og alle dei vestlege provinsane i Canada.<ref name="VASCAN"/> I USA veks arten frå Idaho til Wisconsin og sør til Utah, Colorado og delar av New Mexico. Dette området omfattar alle dei øvre statane i Midtvesten og dei sørlege og nordlege [[Rocky Mountains]].<ref name="FloraOfNAmerica"/> Den globale statusen til arten er registrert som globalt trygg av NatureServe, men dei reknar han òg som ein underart i staden for å vera ein sjølvstendig art. Han er rekna som kritisk truga i Washington, Illinois og Ontario.<ref name="NatureServe">{{Kjelde www|url=https://explorer.natureserve.org/Taxon/ELEMENT_GLOBAL.2.160969/Pulsatilla_patens_ssp_multifida|tittel=''Pulsatilla patens'' ssp. ''multifida'' American Pasqueflower|forfattar=NatureServe|verk=NatureServe Explorer|utgjevar=NatureServe|vitja=17 April 2023}}</ref> == Økologi == ''Pulsatilla nuttalliana'' blir krosspollinert av mange insekt, som [[honningbier]], solitære [[gravebier]], [[humler]] og [[svevefluger]]. Frøa blir spreidde av vinden eller ved å bli fanga i pelsen til dyr som går forbi.<ref name="Bock&Peterson"/><ref name="Boreal Plant"/> Næringsverdien til urta er låg, sidan planten er litt toksisk på grunn av at han inneheld [[Protoanemonin|protonemonin]]. Når han blir eten, vil han danna nye blad frå sovande knoppar. Talet på ''Pulsatilla nuttalliana''-plantar aukar på mark under sterkt beite. Arten er tilpassa habitatforstyrringar, inkludert skogbrann. Frøa hans held seg likevel ikkje lenge i jorda.<ref name="Boreal Plant"/> == Dyrking == ''Pulsatilla nuttalliana'' blir sjeldan dyrka i hagar som prydblome, og blir ofte forveksla med den europeiske arten [[stor kubjølle]] (''[[Stor kubjølle|Pulsatilla vulgaris]]''), som er meir vanleg å dyrka. Han kan likevel vera nyttig som prydplante, særleg for dei som er interesserte i innfødde nordamerikanske artar.<ref>{{Kjelde www|url=https://extension.colostate.edu/topic-areas/yard-garden/native-herbaceous-perennials-for-colorado-landscapes-7-242/|tittel=Native Herbaceous Perennials for Colorado Landscapes - 7.242|forfattar=Shonle|førenamn=I.|verk=Extension|utgjevar=Colorado State University|vitja=27 April 2023}}</ref> Arten blir oftare planta i hagar som er meint å likna ein prærie frå den øvre Midtvesten, eller i steinhagar og for sitt næringsverdien sin for bier i våren.<ref name="Landscaping for Wildlife"/> Ferske frø av ''Pulsatilla''-arter, inkludert ''Pulsatilla nuttalliana'', spirer lett utan stratifisering eller anna forbehandling på ca. 3 veker eller litt meir.<ref>{{Cite book |last=Grey-Wilson |first=Christopher |title=Pasque-Flowers: The Genus Pulsatilla, A Guide for Gardeners, Horticulturalists and Botanists |date=2014 |publisher=The Charlotte-Louise Press |isbn=9781913845001 |page=27}}</ref> Frø som har vore tørrlagra i nokre månader vil krevja kjølig fuktig stratifisering i 60 dagar og deretter spira ved temperaturar på 18 til 21 °C.<ref name="Native Plant Prop">{{Kjelde www|url=https://npn.rngr.net/renderNPNProtocolDetails?selectedProtocolIds=ranunculaceae-pulsatilla-1813&referer=wildflower|tittel=''Pulsatilla patens'' (L.)|forfattar=Baskin|førenamn=J.M.|verk=Native Plant Network Propagation Protocol Database|utgjevar=University of Kentucky, United States Department of Agriculture, Forest Service|vitja=28 April 2023}}</ref> Frøa held seg ikkje godt og skal plantast eller lagrast i kjøle, tørre tilhøve. Planten blir òg formeira ved hjelp av stiklingar til hagar eller habitatrestaurering ved å ta 2-4 cm røttskuttingar og planta dei i godt drenale pottingmedium.<ref name="Boreal Plant"/> Spirer er vanskelege å transplantera, og ved transplantering av plantar av alle storleikar bør ein unngå rotforstyrringar ved å grava opp ein betydeleg mengd jord med planten.<ref name="Jewels"/> God drenering er av kritisk tyding for helsa til ''Pulsatilla nuttalliana'' dyrka i hagar.<ref name="Jewels"/><ref name="Landscaping for Wildlife"/> Dei veks best i fuktig til tørt jordsmonn med nøytrale til litt alkaliske karaktertrekk (7,0 til 8,0 pH) og snødekke om vinteren. Arten er kjend som vinterherdig til USDA-sonene 3-5.<ref name="Landscaping for Wildlife" /> I området med varme somrar er plantane mindre stressa om dei har delvis til halvdagsskugge.<ref name="Jewels" /> I område med kalde somrar, som fjellhabitat og nordleg prærie, treng dei full sol.<ref name="Jewels" /><ref name="Landscaping for Wildlife" />&nbsp; == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pulsatilla nuttalliana|Pulsatilla nuttalliana]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Soleiefamilien]] [[Kategori:Plantar i USA]] [[Kategori:Plantar i Canada]] rxptppfxy261hjmwo8rnxkxj5syp4b7 0 429977 3650814 3650724 2026-04-17T12:37:04Z HerVal7752 105842 Malar 3650814 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Friedrich Ludwig Adolf Ernst Eckstein''' ({{datoar}}) var ein tysk forfattar frå [[Gießen]]. Eckstein skreiv humoristiske epos, dikt, reiseskisser, kåseri og historiske romanar. I samtida var han ein dei mest populære forfattarane i tyskspråklege land. I 1880-åra kom forteljingane ''En Aftenvandring'', ''Mod Strømmen'', ''Nora'', ''Nervøs'' ut på norsk i [[Trondheim|Throndhjem]], [[Fredrikshald]] og [[Bergen]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Ernst Eckstein (Schriftsteller)|Ernst Eckstein (Schriftsteller)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. april 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] 101wud8kxrsey84mwmc76ps2g5hprsi 2 429987 3650835 2026-04-17T15:02:50Z Ådne Vigemyr 122554 Oppretta sida med «Hei, eg heitar Ådne Vigemyr, mi første wikiside var DougDoug si side på nynorsk, og har i seinare tid oppretta sider som ikkje endå finst på nynorsk, men eg driv au og redigerer fleire sider på bokmål au.» 3650835 wikitext text/x-wiki Hei, eg heitar Ådne Vigemyr, mi første wikiside var DougDoug si side på nynorsk, og har i seinare tid oppretta sider som ikkje endå finst på nynorsk, men eg driv au og redigerer fleire sider på bokmål au. nfl2ms80ernze6vwyqstx6un2agdibw 0 429988 3650847 2026-04-18T06:31:40Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/51900527|Kyrkofäderna]]» 3650847 wikitext text/x-wiki [[Fil:Piero_di_Cosimo_025.jpg|høgre|mini|Helige Antonius.]] '''Kyrkjefedrane''' viser til autoritetar i [[oldkyrkja]], den fyrste konsolideringa av kristendommen. Omgrepet omfattar viktige teologar, forfattarar og lærarar som fekk grunnleggjande tyding for den kristne kyrkja gjennom skriftene sine. I den tidlege [[kyrkja]] blei fyrst alle [[Biskop|biskopar]] kalla kyrkjefedrar ([[latin]] ''patres ecclesiastici'') men frå 400-talet hadde ein berre med [[Kyrkjelærar|kyrkjelærarar]] som hadde avgjerande innverknad på utviklinga av kyrkjelæra og -livet. Det blei då særleg nytta om dei som utvikla og forsvarte kyrkjelære mot såkalla [[vranglære]]. Ein kyrkjefader er altså i streng kyrkjeleg forstand ein person som har medverka til å oppretta, fordjupa og forsvara den kristne læra med tekster og eit eksemplarisk liv. == Kyrkjefedrane == Den fyrste generasjonen av [[Kristendommen|kristne]] leiarar var [[Læresvein|læresveinane]] til dei tolv [[Apostel|apostlane]] og fekk derfor tolkinga si av den kristne trua frå dei som sjølv hadde fått henne gjennom [[Jesus|Jesus Kristus]]. Desse er blant anna [[Polykarpos]], som var ein av læresveinane til [[Apostelen Johannes|Johannes]], [[Pave Klemens I|Klemens I]], som var ein av dei fyrste [[Pave|pavane]] frå kring 91 til kring 101, [[Ignatius av Antiokia|Ignatius]] som var biskop i Antiokia, [[Barnabas]] og [[Papias]]. Dei tidlege kyrkjefedrane som blei best kjent er [[Klemens av Alexandria]] (byrjinga av 100-talet), [[Origenes]] (184-254), [[Tertullianus]] (omkring 160-225), [[Hieronymus]] (347-420), [[Johannes Chrysostomos]] (347-407), [[Ireneus av Lyon|Irenaeus]] (130-202), [[Ambrosius av Milano|Ambrosius]] (340-397) og [[Augustin av Hippo|Augustinus]] (354-430). Det dei seinare kyrkjefedrane hadde til felles var karakterfastheit, spartansk livsstil og sjølvdisiplin. Dei stilte dei same krava til dei kristne. Dei fleste var velkjende med [[gresk filosofi]] og prøvde å knyta saman gresk filosofi med kristendom ved å finna kristne resonnement i ulike skular av gresk filosofi.<ref name="ReferenceA">Den tidiga kyrkans historia, Henry Chadwick. 10-915780043X</ref> Dei prøvde å finna ut at dei greske filosofiske tankane var føregangarar for Den Nye Testamentet. Gjennom å leggja vekt på eit strengt organisert, regelstyrt forsamlingsliv, strenge reglar og forskrifter, gjorde desse kyrkjefedrane at kristendommen mista mykje fridom og spontanitet. Kyrkjefedrane har nokre fellestrekk, dei var nidkjære og ubarmhjertige i dommane sine, med strenge, måtehaldne levemåtar, harde mot seg sjølv og stilte høge krav til kyrkjelyden, til likskap med Klemens, Tertullian, Origenes og til slutt Augustin.<ref name="ReferenceA" /> [[Kjetteri|Kjetterske]] eller skismistiske forfattarar (som [[Arius]] eller [[Novatianus]]) blir ikkje rekna som kyrkjelfedrar. Andre som fell utanfor gruppa er historikarar ([[Gregorius av Tours]]) eller diktarar ([[Prudentius]]), fordi bøkene deira ikkje tek for seg [[Doktrine|doktrinære]] tema. Det finst kyrkjefedrar som er blitt utviste frå kyrkja og som likevel hadde slik ein innverknad at dei blir rekna som kyrkjefedrar, eller som seinare er tekne inn att (Origenes, [[Theodoros av Mopsuestia]]). Den katolske kyrkja stiller no følgjande krav til dei som skal kunne reknast som kyrkjefedrar i den rette forstanden: ''antiquitas'' (alderdom), ''doctrina orthodoxa'' (rein lærdom), ''sanctitas vitae'' (heilage liv) og ''approbatio ecclesiae'' (godkjenning frå kyrkja). Kyrkjefedrane er likevel anerkjende av dei fleste kristne som ein vesentleg referanse. For den vestlege kyrkja tilhøyrer dei berre den antikke perioden. Såleis blir den siste kyrkjefaren i aust sett på for å vera [[Johannes av Damaskus]] og den siste i vest [[Isidor av Sevilla]]. Etter kyrkefedrane har den vestlege kyrkja likevel halde fram med å utnemna [[Kyrkjelærar|kyrkjelærarar]]. Nokre av fedrane er òg rekna som kyrkjelærar (som [[Athanasius av Alexandria|Athanasios av Alexandria]] eller [[Ambrosius av Milano]]), men ein finn òg betydelege, seinare figurar i vestkyrkja, som [[Thomas Aquinas]], [[Bernhard av Clairvaux|Bernard av Clairvaux]] med fleire blant dei. Den katolske kyrkja har ei nøyaktig liste over kyrkjelærarar, og nokre kjem frå så seint som 1800-talet. Det finst ikkje ei liknande kanonisk lista over kyrkjefedrar. I dette høvet liknar dei [[Helgen|helgenane]], som det finst nokre lokale og andre universelle av. == Ørkenfedrar == Den austlege kyrkja meiner at ein kyrkjefader ikkje treng å vere ein forfattar. Ho tenderar til å òg sjå på økenfedrane som kyrkjefedrar, og òg grunnleggarane av klosterordenar. [[Den heilage Antonius|Heilage Antonius]] og [[Moses den svarte]] blir rekna blant ørkenfedrane. Det er då livet deira som forkynner og styrkar læra. I den ortodokse tradisjonen er tittelen kyrkjefader ikkje strengt avgrensa til antikken - sjølv mellomalderlæraren [[Gregor Palamas|Gregorios Palamas]] generelt blir rekna som ein kyrkjefader. == Klassifisering == == Dei førnikenske fedrane (til år 325) == === Dei apostoliske fedrane === * Forfattaren av [[Didaché]] (skrive ca. 100) * [[Pave Klemens I|Klemens av Roma]] (ca. 101) * [[Ignatius av Antiokia]] (ca 35-ca 108) * Forfattaren av [[Barnabasbrevet]] (skrive ca. 70-130) * Forfattaren til [[Hermas hyrden]] (skrive ca. 130-140) * [[Papias|Papias av Hierapolis]] (ca. 70-ca. 163) * [[Polykarpos|Polykarpos av Smyrna]], læresvein av [[apostelen Johannes]] (ca. 69-155) === Fedrar frå 100-talet === ==== Apologetene ==== * [[Aristides av Athen]] (ca 130/140-?) * [[Justin Martyr|Justinus martyren]] (100-165) * [[Atenagoras|Athenagoras]] (133-190) * Tatianus syraren, læresvein av Justinus (før 155-etter 172) * [[Meliton av Sardes]] (ca. 160/170-?) * Theophilos av Antiokia (ca. 180-?) * Forfattaren av Diognetios apologi (ca. 140-200) === Den anti-heretiske litteraturen === * [[Ireneus av Lyon|Irenaeus av Lyon]], læresvein til Polykarpos av Smyrna og biskop av [[Lyon]] (ca 130–202.) * [[Hippolytos av Roma]] (ca 170–235.) === Fedrane frå 200-talet === ==== Grekske fedrar ==== * [[Origenes]] (ca 185-254) * [[Klemens av Alexandria]] (ca. 150 til 202) * [[Dionysios frå Alexandria|Dionysius av Alexandria]] (?-264/265) * [[Petrus av Alexandria|Peter frå Alexandria]] (?-311) * [[Methodios av Olympos|Metodios av Olympos]] ==== Latinske fedrar ==== * [[Tertullius]] (ca. 155-etter 220) * [[Marcus Minucius Felix|Minucius Felix]] (ca. 200-?) * [[Cyprianus|Cyprianus av Kartago]] (ca. 200-258) * [[Lactantius]], òg kalla den kristne Cicero (ca. 260-ca. 325) == Gullalder (325-451) == === Fedrane som kjempa mot [[Arianisme|arianismen]] === * [[Eustathios|Eustathios av Antiokia]] (230-327 eller 330) * [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius av Caesarea]] (ca. 265-339) * [[Kyrill av Jerusalem|Kyrillos av Jerusalem]] (?-387) * [[Alexander av Alexandria]] (?-328) * [[Athanasius av Alexandria|Athanasios av Alexandria]] (ca. 296-373) * [[Didymos den blinde]] (313-398) * [[Hilarius|Hilarius av Poitiers]] (315-367) * [[Marius Victorinus]] (etter 362) * [[Ambrosius av Milano]] (339-394) * [[Antonius den store|Antonius eremitten]] (251-356) === Dei kapadokiske fedrane og Johannes Chrysostomos === * [[Basilios den store|Basileios av Cesarea]] (330-379) * [[Gregor av Nazianz|Gregorius av Naziansos]] (329-390) * [[Gregor av Nyssa|Gregorios av Nyssa]] (335-394) * [[Johannes Chrysostomos]], patriark av Konstantinopel (345-407) == Andre fedrar som levde under det andre, tredje og fjerde kyrkjemøtet == === Greske fedrar === * [[Kyrill av Alexandria|Kyrillos av Alexandria]] (omkring 380-444) * [[Epifanios|Epifanos av Salamina]] (død 403) === Latinske fedrar === * [[Tyrannius Rufinus|Rufus av Aquileia]] (?-410) * [[Hieronymus]] (347-420) * [[Augustin av Hippo|Augustinus]], biskop av Hippo (354-430) * [[Johannes Cassianus]] (omkring 360-435) * [[Vincent av Lérins|Vincentius av Lerinum]] (400-talet) * [[Sulpicus Severus]] (om 400) * [[Pave Leo I|Leo den store]], pave (406-461) === Syriske fedrar === * [[Efraim syriaren]] (død 373) * [[Diodoros av Tarsus]] (? før 394) * [[Theodoros av Mopsuestia]] (?-428) * [[Theodoretos av Kyrros]] (ca 466) == Fedrane etter [[kyrkjemøtet i Kalkedon]] (etter 451) == === Greske fedrar før den [[Ikonoklast|ikonoklastiske]] striden === * [[Pseudo-Dionysios Areopagita]] (slutten av 400-talet) * [[Sophronios av Jerusalem]] (død 644) * [[Maximos vedkjennaren]] (580-662) === Greske fedrar som forsvarte ikon === * [[Germanos av Konstantinopel]] (død 740) * [[Johannes av Damaskus]] (ca. 675-ca. 749) * [[Theodorus Studita]] (død 826) === Latinske fedrar === * [[Eucherus av Lyon|Eucharus av Lyon]] (?-449/455 ?) * [[Boethius filosofen]] (480-524) * [[Pave Gregor den store|Gregorius den store]], pave (540-604) * [[Isidor av Sevilla]] (560-636) == Kyrkjefedrar i mellomalderen == * [[Gregor Palamas|Gregorios Palamas]] * [[Bernhard av Clairvaux]] == Kjelder == <references /> [[Kategori:Kyrkjefedrar]] 6ri4zp4i3s7mjsjiylouj4d8ahget1h 3650848 3650847 2026-04-18T06:32:07Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Kyrkjefedrane]] til [[Kyrkjefedrar]] 3650847 wikitext text/x-wiki [[Fil:Piero_di_Cosimo_025.jpg|høgre|mini|Helige Antonius.]] '''Kyrkjefedrane''' viser til autoritetar i [[oldkyrkja]], den fyrste konsolideringa av kristendommen. Omgrepet omfattar viktige teologar, forfattarar og lærarar som fekk grunnleggjande tyding for den kristne kyrkja gjennom skriftene sine. I den tidlege [[kyrkja]] blei fyrst alle [[Biskop|biskopar]] kalla kyrkjefedrar ([[latin]] ''patres ecclesiastici'') men frå 400-talet hadde ein berre med [[Kyrkjelærar|kyrkjelærarar]] som hadde avgjerande innverknad på utviklinga av kyrkjelæra og -livet. Det blei då særleg nytta om dei som utvikla og forsvarte kyrkjelære mot såkalla [[vranglære]]. Ein kyrkjefader er altså i streng kyrkjeleg forstand ein person som har medverka til å oppretta, fordjupa og forsvara den kristne læra med tekster og eit eksemplarisk liv. == Kyrkjefedrane == Den fyrste generasjonen av [[Kristendommen|kristne]] leiarar var [[Læresvein|læresveinane]] til dei tolv [[Apostel|apostlane]] og fekk derfor tolkinga si av den kristne trua frå dei som sjølv hadde fått henne gjennom [[Jesus|Jesus Kristus]]. Desse er blant anna [[Polykarpos]], som var ein av læresveinane til [[Apostelen Johannes|Johannes]], [[Pave Klemens I|Klemens I]], som var ein av dei fyrste [[Pave|pavane]] frå kring 91 til kring 101, [[Ignatius av Antiokia|Ignatius]] som var biskop i Antiokia, [[Barnabas]] og [[Papias]]. Dei tidlege kyrkjefedrane som blei best kjent er [[Klemens av Alexandria]] (byrjinga av 100-talet), [[Origenes]] (184-254), [[Tertullianus]] (omkring 160-225), [[Hieronymus]] (347-420), [[Johannes Chrysostomos]] (347-407), [[Ireneus av Lyon|Irenaeus]] (130-202), [[Ambrosius av Milano|Ambrosius]] (340-397) og [[Augustin av Hippo|Augustinus]] (354-430). Det dei seinare kyrkjefedrane hadde til felles var karakterfastheit, spartansk livsstil og sjølvdisiplin. Dei stilte dei same krava til dei kristne. Dei fleste var velkjende med [[gresk filosofi]] og prøvde å knyta saman gresk filosofi med kristendom ved å finna kristne resonnement i ulike skular av gresk filosofi.<ref name="ReferenceA">Den tidiga kyrkans historia, Henry Chadwick. 10-915780043X</ref> Dei prøvde å finna ut at dei greske filosofiske tankane var føregangarar for Den Nye Testamentet. Gjennom å leggja vekt på eit strengt organisert, regelstyrt forsamlingsliv, strenge reglar og forskrifter, gjorde desse kyrkjefedrane at kristendommen mista mykje fridom og spontanitet. Kyrkjefedrane har nokre fellestrekk, dei var nidkjære og ubarmhjertige i dommane sine, med strenge, måtehaldne levemåtar, harde mot seg sjølv og stilte høge krav til kyrkjelyden, til likskap med Klemens, Tertullian, Origenes og til slutt Augustin.<ref name="ReferenceA" /> [[Kjetteri|Kjetterske]] eller skismistiske forfattarar (som [[Arius]] eller [[Novatianus]]) blir ikkje rekna som kyrkjelfedrar. Andre som fell utanfor gruppa er historikarar ([[Gregorius av Tours]]) eller diktarar ([[Prudentius]]), fordi bøkene deira ikkje tek for seg [[Doktrine|doktrinære]] tema. Det finst kyrkjefedrar som er blitt utviste frå kyrkja og som likevel hadde slik ein innverknad at dei blir rekna som kyrkjefedrar, eller som seinare er tekne inn att (Origenes, [[Theodoros av Mopsuestia]]). Den katolske kyrkja stiller no følgjande krav til dei som skal kunne reknast som kyrkjefedrar i den rette forstanden: ''antiquitas'' (alderdom), ''doctrina orthodoxa'' (rein lærdom), ''sanctitas vitae'' (heilage liv) og ''approbatio ecclesiae'' (godkjenning frå kyrkja). Kyrkjefedrane er likevel anerkjende av dei fleste kristne som ein vesentleg referanse. For den vestlege kyrkja tilhøyrer dei berre den antikke perioden. Såleis blir den siste kyrkjefaren i aust sett på for å vera [[Johannes av Damaskus]] og den siste i vest [[Isidor av Sevilla]]. Etter kyrkefedrane har den vestlege kyrkja likevel halde fram med å utnemna [[Kyrkjelærar|kyrkjelærarar]]. Nokre av fedrane er òg rekna som kyrkjelærar (som [[Athanasius av Alexandria|Athanasios av Alexandria]] eller [[Ambrosius av Milano]]), men ein finn òg betydelege, seinare figurar i vestkyrkja, som [[Thomas Aquinas]], [[Bernhard av Clairvaux|Bernard av Clairvaux]] med fleire blant dei. Den katolske kyrkja har ei nøyaktig liste over kyrkjelærarar, og nokre kjem frå så seint som 1800-talet. Det finst ikkje ei liknande kanonisk lista over kyrkjefedrar. I dette høvet liknar dei [[Helgen|helgenane]], som det finst nokre lokale og andre universelle av. == Ørkenfedrar == Den austlege kyrkja meiner at ein kyrkjefader ikkje treng å vere ein forfattar. Ho tenderar til å òg sjå på økenfedrane som kyrkjefedrar, og òg grunnleggarane av klosterordenar. [[Den heilage Antonius|Heilage Antonius]] og [[Moses den svarte]] blir rekna blant ørkenfedrane. Det er då livet deira som forkynner og styrkar læra. I den ortodokse tradisjonen er tittelen kyrkjefader ikkje strengt avgrensa til antikken - sjølv mellomalderlæraren [[Gregor Palamas|Gregorios Palamas]] generelt blir rekna som ein kyrkjefader. == Klassifisering == == Dei førnikenske fedrane (til år 325) == === Dei apostoliske fedrane === * Forfattaren av [[Didaché]] (skrive ca. 100) * [[Pave Klemens I|Klemens av Roma]] (ca. 101) * [[Ignatius av Antiokia]] (ca 35-ca 108) * Forfattaren av [[Barnabasbrevet]] (skrive ca. 70-130) * Forfattaren til [[Hermas hyrden]] (skrive ca. 130-140) * [[Papias|Papias av Hierapolis]] (ca. 70-ca. 163) * [[Polykarpos|Polykarpos av Smyrna]], læresvein av [[apostelen Johannes]] (ca. 69-155) === Fedrar frå 100-talet === ==== Apologetene ==== * [[Aristides av Athen]] (ca 130/140-?) * [[Justin Martyr|Justinus martyren]] (100-165) * [[Atenagoras|Athenagoras]] (133-190) * Tatianus syraren, læresvein av Justinus (før 155-etter 172) * [[Meliton av Sardes]] (ca. 160/170-?) * Theophilos av Antiokia (ca. 180-?) * Forfattaren av Diognetios apologi (ca. 140-200) === Den anti-heretiske litteraturen === * [[Ireneus av Lyon|Irenaeus av Lyon]], læresvein til Polykarpos av Smyrna og biskop av [[Lyon]] (ca 130–202.) * [[Hippolytos av Roma]] (ca 170–235.) === Fedrane frå 200-talet === ==== Grekske fedrar ==== * [[Origenes]] (ca 185-254) * [[Klemens av Alexandria]] (ca. 150 til 202) * [[Dionysios frå Alexandria|Dionysius av Alexandria]] (?-264/265) * [[Petrus av Alexandria|Peter frå Alexandria]] (?-311) * [[Methodios av Olympos|Metodios av Olympos]] ==== Latinske fedrar ==== * [[Tertullius]] (ca. 155-etter 220) * [[Marcus Minucius Felix|Minucius Felix]] (ca. 200-?) * [[Cyprianus|Cyprianus av Kartago]] (ca. 200-258) * [[Lactantius]], òg kalla den kristne Cicero (ca. 260-ca. 325) == Gullalder (325-451) == === Fedrane som kjempa mot [[Arianisme|arianismen]] === * [[Eustathios|Eustathios av Antiokia]] (230-327 eller 330) * [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius av Caesarea]] (ca. 265-339) * [[Kyrill av Jerusalem|Kyrillos av Jerusalem]] (?-387) * [[Alexander av Alexandria]] (?-328) * [[Athanasius av Alexandria|Athanasios av Alexandria]] (ca. 296-373) * [[Didymos den blinde]] (313-398) * [[Hilarius|Hilarius av Poitiers]] (315-367) * [[Marius Victorinus]] (etter 362) * [[Ambrosius av Milano]] (339-394) * [[Antonius den store|Antonius eremitten]] (251-356) === Dei kapadokiske fedrane og Johannes Chrysostomos === * [[Basilios den store|Basileios av Cesarea]] (330-379) * [[Gregor av Nazianz|Gregorius av Naziansos]] (329-390) * [[Gregor av Nyssa|Gregorios av Nyssa]] (335-394) * [[Johannes Chrysostomos]], patriark av Konstantinopel (345-407) == Andre fedrar som levde under det andre, tredje og fjerde kyrkjemøtet == === Greske fedrar === * [[Kyrill av Alexandria|Kyrillos av Alexandria]] (omkring 380-444) * [[Epifanios|Epifanos av Salamina]] (død 403) === Latinske fedrar === * [[Tyrannius Rufinus|Rufus av Aquileia]] (?-410) * [[Hieronymus]] (347-420) * [[Augustin av Hippo|Augustinus]], biskop av Hippo (354-430) * [[Johannes Cassianus]] (omkring 360-435) * [[Vincent av Lérins|Vincentius av Lerinum]] (400-talet) * [[Sulpicus Severus]] (om 400) * [[Pave Leo I|Leo den store]], pave (406-461) === Syriske fedrar === * [[Efraim syriaren]] (død 373) * [[Diodoros av Tarsus]] (? før 394) * [[Theodoros av Mopsuestia]] (?-428) * [[Theodoretos av Kyrros]] (ca 466) == Fedrane etter [[kyrkjemøtet i Kalkedon]] (etter 451) == === Greske fedrar før den [[Ikonoklast|ikonoklastiske]] striden === * [[Pseudo-Dionysios Areopagita]] (slutten av 400-talet) * [[Sophronios av Jerusalem]] (død 644) * [[Maximos vedkjennaren]] (580-662) === Greske fedrar som forsvarte ikon === * [[Germanos av Konstantinopel]] (død 740) * [[Johannes av Damaskus]] (ca. 675-ca. 749) * [[Theodorus Studita]] (død 826) === Latinske fedrar === * [[Eucherus av Lyon|Eucharus av Lyon]] (?-449/455 ?) * [[Boethius filosofen]] (480-524) * [[Pave Gregor den store|Gregorius den store]], pave (540-604) * [[Isidor av Sevilla]] (560-636) == Kyrkjefedrar i mellomalderen == * [[Gregor Palamas|Gregorios Palamas]] * [[Bernhard av Clairvaux]] == Kjelder == <references /> [[Kategori:Kyrkjefedrar]] 6ri4zp4i3s7mjsjiylouj4d8ahget1h 3650850 3650848 2026-04-18T06:36:11Z Ranveig 39 +Bilde frå en: 3650850 wikitext text/x-wiki [[Fil:Otsy.jpg|mini|Kyrkjefedrar. Miniatyr frå Kyivriket på 1000-talet.]] [[Fil:Pier Francesco Sacchi - Dottori della Chiesa - ca. 1516.jpg|mini|Dei fire store latinske fedrane. Frå venstre [[Augustin av Hippo]], [[pave Gregor I]], [[Hieronymus]] og [[Ambrosius av Milano|Ambrosius]].]] [[Fil:Piero_di_Cosimo_025.jpg|høgre|mini|Helige Antonius.]] '''Kyrkjefedrar''' viser til autoritetar i [[oldkyrkja]], den fyrste konsolideringa av kristendommen. Omgrepet omfattar viktige teologar, forfattarar og lærarar som fekk grunnleggjande tyding for den kristne kyrkja gjennom skriftene sine. I den tidlege [[kyrkja]] blei fyrst alle [[Biskop|biskopar]] kalla kyrkjefedrar ([[latin]] ''patres ecclesiastici'') men frå 400-talet hadde ein berre med [[Kyrkjelærar|kyrkjelærarar]] som hadde avgjerande innverknad på utviklinga av kyrkjelæra og -livet. Det blei då særleg nytta om dei som utvikla og forsvarte kyrkjelære mot såkalla [[vranglære]]. Ein kyrkjefader er altså i streng kyrkjeleg forstand ein person som har medverka til å oppretta, fordjupa og forsvara den kristne læra med tekster og eit eksemplarisk liv. == Kyrkjefedrane == Den fyrste generasjonen av [[Kristendommen|kristne]] leiarar var [[Læresvein|læresveinane]] til dei tolv [[Apostel|apostlane]] og fekk derfor tolkinga si av den kristne trua frå dei som sjølv hadde fått henne gjennom [[Jesus|Jesus Kristus]]. Desse er blant anna [[Polykarpos]], som var ein av læresveinane til [[Apostelen Johannes|Johannes]], [[Pave Klemens I|Klemens I]], som var ein av dei fyrste [[Pave|pavane]] frå kring 91 til kring 101, [[Ignatius av Antiokia|Ignatius]] som var biskop i Antiokia, [[Barnabas]] og [[Papias]]. Dei tidlege kyrkjefedrane som blei best kjent er [[Klemens av Alexandria]] (byrjinga av 100-talet), [[Origenes]] (184-254), [[Tertullianus]] (omkring 160-225), [[Hieronymus]] (347-420), [[Johannes Chrysostomos]] (347-407), [[Ireneus av Lyon|Irenaeus]] (130-202), [[Ambrosius av Milano|Ambrosius]] (340-397) og [[Augustin av Hippo|Augustinus]] (354-430). Det dei seinare kyrkjefedrane hadde til felles var karakterfastheit, spartansk livsstil og sjølvdisiplin. Dei stilte dei same krava til dei kristne. Dei fleste var velkjende med [[gresk filosofi]] og prøvde å knyta saman gresk filosofi med kristendom ved å finna kristne resonnement i ulike skular av gresk filosofi.<ref name="ReferenceA">Den tidiga kyrkans historia, Henry Chadwick. 10-915780043X</ref> Dei prøvde å finna ut at dei greske filosofiske tankane var føregangarar for Den Nye Testamentet. Gjennom å leggja vekt på eit strengt organisert, regelstyrt forsamlingsliv, strenge reglar og forskrifter, gjorde desse kyrkjefedrane at kristendommen mista mykje fridom og spontanitet. Kyrkjefedrane har nokre fellestrekk, dei var nidkjære og ubarmhjertige i dommane sine, med strenge, måtehaldne levemåtar, harde mot seg sjølv og stilte høge krav til kyrkjelyden, til likskap med Klemens, Tertullian, Origenes og til slutt Augustin.<ref name="ReferenceA" /> [[Kjetteri|Kjetterske]] eller skismistiske forfattarar (som [[Arius]] eller [[Novatianus]]) blir ikkje rekna som kyrkjelfedrar. Andre som fell utanfor gruppa er historikarar ([[Gregorius av Tours]]) eller diktarar ([[Prudentius]]), fordi bøkene deira ikkje tek for seg [[Doktrine|doktrinære]] tema. Det finst kyrkjefedrar som er blitt utviste frå kyrkja og som likevel hadde slik ein innverknad at dei blir rekna som kyrkjefedrar, eller som seinare er tekne inn att (Origenes, [[Theodoros av Mopsuestia]]). Den katolske kyrkja stiller no følgjande krav til dei som skal kunne reknast som kyrkjefedrar i den rette forstanden: ''antiquitas'' (alderdom), ''doctrina orthodoxa'' (rein lærdom), ''sanctitas vitae'' (heilage liv) og ''approbatio ecclesiae'' (godkjenning frå kyrkja). Kyrkjefedrane er likevel anerkjende av dei fleste kristne som ein vesentleg referanse. For den vestlege kyrkja tilhøyrer dei berre den antikke perioden. Såleis blir den siste kyrkjefaren i aust sett på for å vera [[Johannes av Damaskus]] og den siste i vest [[Isidor av Sevilla]]. Etter kyrkefedrane har den vestlege kyrkja likevel halde fram med å utnemna [[Kyrkjelærar|kyrkjelærarar]]. Nokre av fedrane er òg rekna som kyrkjelærar (som [[Athanasius av Alexandria|Athanasios av Alexandria]] eller [[Ambrosius av Milano]]), men ein finn òg betydelege, seinare figurar i vestkyrkja, som [[Thomas Aquinas]], [[Bernhard av Clairvaux|Bernard av Clairvaux]] med fleire blant dei. Den katolske kyrkja har ei nøyaktig liste over kyrkjelærarar, og nokre kjem frå så seint som 1800-talet. Det finst ikkje ei liknande kanonisk lista over kyrkjefedrar. I dette høvet liknar dei [[Helgen|helgenane]], som det finst nokre lokale og andre universelle av. == Ørkenfedrar == Den austlege kyrkja meiner at ein kyrkjefader ikkje treng å vere ein forfattar. Ho tenderar til å òg sjå på økenfedrane som kyrkjefedrar, og òg grunnleggarane av klosterordenar. [[Den heilage Antonius|Heilage Antonius]] og [[Moses den svarte]] blir rekna blant ørkenfedrane. Det er då livet deira som forkynner og styrkar læra. I den ortodokse tradisjonen er tittelen kyrkjefader ikkje strengt avgrensa til antikken - sjølv mellomalderlæraren [[Gregor Palamas|Gregorios Palamas]] generelt blir rekna som ein kyrkjefader. == Klassifisering == == Dei førnikenske fedrane (til år 325) == === Dei apostoliske fedrane === * Forfattaren av [[Didaché]] (skrive ca. 100) * [[Pave Klemens I|Klemens av Roma]] (ca. 101) * [[Ignatius av Antiokia]] (ca 35-ca 108) * Forfattaren av [[Barnabasbrevet]] (skrive ca. 70-130) * Forfattaren til [[Hermas hyrden]] (skrive ca. 130-140) * [[Papias|Papias av Hierapolis]] (ca. 70-ca. 163) * [[Polykarpos|Polykarpos av Smyrna]], læresvein av [[apostelen Johannes]] (ca. 69-155) === Fedrar frå 100-talet === ==== Apologetene ==== * [[Aristides av Athen]] (ca 130/140-?) * [[Justin Martyr|Justinus martyren]] (100-165) * [[Atenagoras|Athenagoras]] (133-190) * Tatianus syraren, læresvein av Justinus (før 155-etter 172) * [[Meliton av Sardes]] (ca. 160/170-?) * Theophilos av Antiokia (ca. 180-?) * Forfattaren av Diognetios apologi (ca. 140-200) === Den anti-heretiske litteraturen === * [[Ireneus av Lyon|Irenaeus av Lyon]], læresvein til Polykarpos av Smyrna og biskop av [[Lyon]] (ca 130–202.) * [[Hippolytos av Roma]] (ca 170–235.) === Fedrane frå 200-talet === ==== Grekske fedrar ==== * [[Origenes]] (ca 185-254) * [[Klemens av Alexandria]] (ca. 150 til 202) * [[Dionysios frå Alexandria|Dionysius av Alexandria]] (?-264/265) * [[Petrus av Alexandria|Peter frå Alexandria]] (?-311) * [[Methodios av Olympos|Metodios av Olympos]] ==== Latinske fedrar ==== * [[Tertullius]] (ca. 155-etter 220) * [[Marcus Minucius Felix|Minucius Felix]] (ca. 200-?) * [[Cyprianus|Cyprianus av Kartago]] (ca. 200-258) * [[Lactantius]], òg kalla den kristne Cicero (ca. 260-ca. 325) == Gullalder (325-451) == === Fedrane som kjempa mot [[Arianisme|arianismen]] === * [[Eustathios|Eustathios av Antiokia]] (230-327 eller 330) * [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius av Caesarea]] (ca. 265-339) * [[Kyrill av Jerusalem|Kyrillos av Jerusalem]] (?-387) * [[Alexander av Alexandria]] (?-328) * [[Athanasius av Alexandria|Athanasios av Alexandria]] (ca. 296-373) * [[Didymos den blinde]] (313-398) * [[Hilarius|Hilarius av Poitiers]] (315-367) * [[Marius Victorinus]] (etter 362) * [[Ambrosius av Milano]] (339-394) * [[Antonius den store|Antonius eremitten]] (251-356) === Dei kapadokiske fedrane og Johannes Chrysostomos === * [[Basilios den store|Basileios av Cesarea]] (330-379) * [[Gregor av Nazianz|Gregorius av Naziansos]] (329-390) * [[Gregor av Nyssa|Gregorios av Nyssa]] (335-394) * [[Johannes Chrysostomos]], patriark av Konstantinopel (345-407) == Andre fedrar som levde under det andre, tredje og fjerde kyrkjemøtet == === Greske fedrar === * [[Kyrill av Alexandria|Kyrillos av Alexandria]] (omkring 380-444) * [[Epifanios|Epifanos av Salamina]] (død 403) === Latinske fedrar === * [[Tyrannius Rufinus|Rufus av Aquileia]] (?-410) * [[Hieronymus]] (347-420) * [[Augustin av Hippo|Augustinus]], biskop av Hippo (354-430) * [[Johannes Cassianus]] (omkring 360-435) * [[Vincent av Lérins|Vincentius av Lerinum]] (400-talet) * [[Sulpicus Severus]] (om 400) * [[Pave Leo I|Leo den store]], pave (406-461) === Syriske fedrar === * [[Efraim syriaren]] (død 373) * [[Diodoros av Tarsus]] (? før 394) * [[Theodoros av Mopsuestia]] (?-428) * [[Theodoretos av Kyrros]] (ca 466) == Fedrane etter [[kyrkjemøtet i Kalkedon]] (etter 451) == === Greske fedrar før den [[Ikonoklast|ikonoklastiske]] striden === * [[Pseudo-Dionysios Areopagita]] (slutten av 400-talet) * [[Sophronios av Jerusalem]] (død 644) * [[Maximos vedkjennaren]] (580-662) === Greske fedrar som forsvarte ikon === * [[Germanos av Konstantinopel]] (død 740) * [[Johannes av Damaskus]] (ca. 675-ca. 749) * [[Theodorus Studita]] (død 826) === Latinske fedrar === * [[Eucherus av Lyon|Eucharus av Lyon]] (?-449/455 ?) * [[Boethius filosofen]] (480-524) * [[Pave Gregor den store|Gregorius den store]], pave (540-604) * [[Isidor av Sevilla]] (560-636) == Kyrkjefedrar i mellomalderen == * [[Gregor Palamas|Gregorios Palamas]] * [[Bernhard av Clairvaux]] == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Kyrkofäderna|Kyrkofäderna]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 18. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Kyrkjefedrar| ]] [[Kategori:Kyrkjehistorie]] [[Kategori:Kristne omgrep]] hogte63xga8mjcciyxlatznxwlr310a 0 429989 3650849 2026-04-18T06:32:07Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Kyrkjefedrane]] til [[Kyrkjefedrar]] 3650849 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Kyrkjefedrar]] mnpzq6qbsglxl0sn89b2o846duptydj 10 429990 3650854 2026-04-18T09:19:36Z Ranveig 39 Frå en: 3650854 wikitext text/x-wiki {| class="wikitable nounderlines" style="border-collapse:collapse;background:var(--background-color-base,#fff);color:inherit;font-size:large;text-align:center" | colspan="17" style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | '''[[Tibetan (Unicode block)|Tibetan]]'''{{ref label|U0F00_as_of_Unicode_version|1}}{{ref label|U0F00_grey|2}}{{ref label|U0F77_U0F79_Deprecated|3}}<br />[https://www.unicode.org/charts/PDF/U0F00.pdf Official Unicode Consortium code chart] (PDF) |- style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | style="width:45pt" | &nbsp; || style="width:20pt" | 0 || style="width:20pt" | 1 || style="width:20pt" | 2 || style="width:20pt" | 3 || style="width:20pt" | 4 || style="width:20pt" | 5 || style="width:20pt" | 6 || style="width:20pt" | 7 || style="width:20pt" | 8 || style="width:20pt" | 9 || style="width:20pt" | A || style="width:20pt" | B || style="width:20pt" | C || style="width:20pt" | D || style="width:20pt" | E || style="width:20pt" | F |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F0x | title="U+0F00: TIBETAN SYLLABLE OM" | &#x0F00; | title="U+0F01: TIBETAN MARK GTER YIG MGO TRUNCATED A" | &#x0F01; | title="U+0F02: TIBETAN MARK GTER YIG MGO -UM RNAM BCAD MA" | &#x0F02; | title="U+0F03: TIBETAN MARK GTER YIG MGO -UM GTER TSHEG MA" | &#x0F03; | title="U+0F04: TIBETAN MARK INITIAL YIG MGO MDUN MA" | &#x0F04; | title="U+0F05: TIBETAN MARK CLOSING YIG MGO SGAB MA" | &#x0F05; | title="U+0F06: TIBETAN MARK CARET YIG MGO PHUR SHAD MA" | &#x0F06; | title="U+0F07: TIBETAN MARK YIG MGO TSHEG SHAD MA" | &#x0F07; | title="U+0F08: TIBETAN MARK SBRUL SHAD" | &#x0F08; | title="U+0F09: TIBETAN MARK BSKUR YIG MGO" | &#x0F09; | title="U+0F0A: TIBETAN MARK BKA- SHOG YIG MGO" | &#x0F0A; | title="U+0F0B: TIBETAN MARK INTERSYLLABIC TSHEG" | &#x0F0B; | title="U+0F0C: TIBETAN MARK DELIMITER TSHEG BSTAR" | {{border| &#x0F0C;<br />{{resize|75%|&nbsp;NB&nbsp;}}|style=dashed|color=black|lh=1}} | title="U+0F0D: TIBETAN MARK SHAD" | &#x0F0D; | title="U+0F0E: TIBETAN MARK NYIS SHAD" | &#x0F0E; | title="U+0F0F: TIBETAN MARK TSHEG SHAD" | &#x0F0F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F1x | title="U+0F10: TIBETAN MARK NYIS TSHEG SHAD" | &#x0F10; | title="U+0F11: TIBETAN MARK RIN CHEN SPUNGS SHAD" | &#x0F11; | title="U+0F12: TIBETAN MARK RGYA GRAM SHAD" | [[&#x0F12;]] | title="U+0F13: TIBETAN MARK CARET -DZUD RTAGS ME LONG CAN" | &#x0F13; | title="U+0F14: TIBETAN MARK GTER TSHEG" | &#x0F14; | title="U+0F15: TIBETAN LOGOTYPE SIGN CHAD RTAGS" | &#x0F15; | title="U+0F16: TIBETAN LOGOTYPE SIGN LHAG RTAGS" | &#x0F16; | title="U+0F17: TIBETAN ASTROLOGICAL SIGN SGRA GCAN -CHAR RTAGS" | &#x0F17; | title="U+0F18: TIBETAN ASTROLOGICAL SIGN -KHYUD PA" | &#x0F18; | title="U+0F19: TIBETAN ASTROLOGICAL SIGN SDONG TSHUGS" | &#x0F19; | title="U+0F1A: TIBETAN SIGN RDEL DKAR GCIG" | &#x0F1A; | title="U+0F1B: TIBETAN SIGN RDEL DKAR GNYIS" | &#x0F1B; | title="U+0F1C: TIBETAN SIGN RDEL DKAR GSUM" | &#x0F1C; | title="U+0F1D: TIBETAN SIGN RDEL NAG GCIG" | &#x0F1D; | title="U+0F1E: TIBETAN SIGN RDEL NAG GNYIS" | &#x0F1E; | title="U+0F1F: TIBETAN SIGN RDEL DKAR RDEL NAG" | &#x0F1F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F2x | title="U+0F20: TIBETAN DIGIT ZERO" | &#x0F20; | title="U+0F21: TIBETAN DIGIT ONE" | &#x0F21; | title="U+0F22: TIBETAN DIGIT TWO" | &#x0F22; | title="U+0F23: TIBETAN DIGIT THREE" | &#x0F23; | title="U+0F24: TIBETAN DIGIT FOUR" | &#x0F24; | title="U+0F25: TIBETAN DIGIT FIVE" | &#x0F25; | title="U+0F26: TIBETAN DIGIT SIX" | &#x0F26; | title="U+0F27: TIBETAN DIGIT SEVEN" | &#x0F27; | title="U+0F28: TIBETAN DIGIT EIGHT" | &#x0F28; | title="U+0F29: TIBETAN DIGIT NINE" | &#x0F29; | title="U+0F2A: TIBETAN DIGIT HALF ONE" | &#x0F2A; | title="U+0F2B: TIBETAN DIGIT HALF TWO" | &#x0F2B; | title="U+0F2C: TIBETAN DIGIT HALF THREE" | &#x0F2C; | title="U+0F2D: TIBETAN DIGIT HALF FOUR" | &#x0F2D; | title="U+0F2E: TIBETAN DIGIT HALF FIVE" | &#x0F2E; | title="U+0F2F: TIBETAN DIGIT HALF SIX" | &#x0F2F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F3x | title="U+0F30: TIBETAN DIGIT HALF SEVEN" | &#x0F30; | title="U+0F31: TIBETAN DIGIT HALF EIGHT" | &#x0F31; | title="U+0F32: TIBETAN DIGIT HALF NINE" | &#x0F32; | title="U+0F33: TIBETAN DIGIT HALF ZERO" | &#x0F33; | title="U+0F34: TIBETAN MARK BSDUS RTAGS" | &#x0F34; | title="U+0F35: TIBETAN MARK NGAS BZUNG NYI ZLA" | &#x0F35; | title="U+0F36: TIBETAN MARK CARET -DZUD RTAGS BZHI MIG CAN" | &#x0F36; | title="U+0F37: TIBETAN MARK NGAS BZUNG SGOR RTAGS" | &#x0F37; | title="U+0F38: TIBETAN MARK CHE MGO" | &#x0F38; | title="U+0F39: TIBETAN MARK TSA -PHRU" | &#x0F39; | title="U+0F3A: TIBETAN MARK GUG RTAGS GYON" | &#x0F3A; | title="U+0F3B: TIBETAN MARK GUG RTAGS GYAS" | &#x0F3B; | title="U+0F3C: TIBETAN MARK ANG KHANG GYON" | &#x0F3C; | title="U+0F3D: TIBETAN MARK ANG KHANG GYAS" | &#x0F3D; | title="U+0F3E: TIBETAN SIGN YAR TSHES" | &#x0F3E; | title="U+0F3F: TIBETAN SIGN MAR TSHES" | &#x0F3F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F4x | title="U+0F40: TIBETAN LETTER KA" | &#x0F40; | title="U+0F41: TIBETAN LETTER KHA" | &#x0F41; | title="U+0F42: TIBETAN LETTER GA" | &#x0F42; | title="U+0F43: TIBETAN LETTER GHA" | &#x0F43; | title="U+0F44: TIBETAN LETTER NGA" | &#x0F44; | title="U+0F45: TIBETAN LETTER CA" | &#x0F45; | title="U+0F46: TIBETAN LETTER CHA" | &#x0F46; | title="U+0F47: TIBETAN LETTER JA" | &#x0F47; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="U+0F49: TIBETAN LETTER NYA" | &#x0F49; | title="U+0F4A: TIBETAN LETTER TTA" | &#x0F4A; | title="U+0F4B: TIBETAN LETTER TTHA" | &#x0F4B; | title="U+0F4C: TIBETAN LETTER DDA" | &#x0F4C; | title="U+0F4D: TIBETAN LETTER DDHA" | &#x0F4D; | title="U+0F4E: TIBETAN LETTER NNA" | &#x0F4E; | title="U+0F4F: TIBETAN LETTER TA" | &#x0F4F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F5x | title="U+0F50: TIBETAN LETTER THA" | &#x0F50; | title="U+0F51: TIBETAN LETTER DA" | &#x0F51; | title="U+0F52: TIBETAN LETTER DHA" | &#x0F52; | title="U+0F53: TIBETAN LETTER NA" | &#x0F53; | title="U+0F54: TIBETAN LETTER PA" | &#x0F54; | title="U+0F55: TIBETAN LETTER PHA" | &#x0F55; | title="U+0F56: TIBETAN LETTER BA" | &#x0F56; | title="U+0F57: TIBETAN LETTER BHA" | &#x0F57; | title="U+0F58: TIBETAN LETTER MA" | &#x0F58; | title="U+0F59: TIBETAN LETTER TSA" | &#x0F59; | title="U+0F5A: TIBETAN LETTER TSHA" | &#x0F5A; | title="U+0F5B: TIBETAN LETTER DZA" | &#x0F5B; | title="U+0F5C: TIBETAN LETTER DZHA" | &#x0F5C; | title="U+0F5D: TIBETAN LETTER WA" | &#x0F5D; | title="U+0F5E: TIBETAN LETTER ZHA" | &#x0F5E; | title="U+0F5F: TIBETAN LETTER ZA" | &#x0F5F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F6x | title="U+0F60: TIBETAN LETTER -A" | &#x0F60; | title="U+0F61: TIBETAN LETTER YA" | &#x0F61; | title="U+0F62: TIBETAN LETTER RA" | &#x0F62; | title="U+0F63: TIBETAN LETTER LA" | &#x0F63; | title="U+0F64: TIBETAN LETTER SHA" | &#x0F64; | title="U+0F65: TIBETAN LETTER SSA" | &#x0F65; | title="U+0F66: TIBETAN LETTER SA" | &#x0F66; | title="U+0F67: TIBETAN LETTER HA" | &#x0F67; | title="U+0F68: TIBETAN LETTER A" | &#x0F68; | title="U+0F69: TIBETAN LETTER KSSA" | &#x0F69; | title="U+0F6A: TIBETAN LETTER FIXED-FORM RA" | &#x0F6A; | title="U+0F6B: TIBETAN LETTER KKA" | &#x0F6B; | title="U+0F6C: TIBETAN LETTER RRA" | &#x0F6C; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F7x | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="U+0F71: TIBETAN VOWEL SIGN AA" | &#x0F71; | title="U+0F72: TIBETAN VOWEL SIGN I" | &#x0F72; | title="U+0F73: TIBETAN VOWEL SIGN II" | &#x0F73; | title="U+0F74: TIBETAN VOWEL SIGN U" | &#x0F74; | title="U+0F75: TIBETAN VOWEL SIGN UU" | &#x0F75; | title="U+0F76: TIBETAN VOWEL SIGN VOCALIC R" | &#x0F76; | title="U+0F77: TIBETAN VOWEL SIGN VOCALIC RR" | &#x0F77; | title="U+0F78: TIBETAN VOWEL SIGN VOCALIC L" | &#x0F78; | title="U+0F79: TIBETAN VOWEL SIGN VOCALIC LL" | &#x0F79; | title="U+0F7A: TIBETAN VOWEL SIGN E" | &#x0F7A; | title="U+0F7B: TIBETAN VOWEL SIGN EE" | &#x0F7B; | title="U+0F7C: TIBETAN VOWEL SIGN O" | &#x0F7C; | title="U+0F7D: TIBETAN VOWEL SIGN OO" | &#x0F7D; | title="U+0F7E: TIBETAN SIGN RJES SU NGA RO" | &#x0F7E; | title="U+0F7F: TIBETAN SIGN RNAM BCAD" | &#x0F7F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F8x | title="U+0F80: TIBETAN VOWEL SIGN REVERSED I" | &#x0F80; | title="U+0F81: TIBETAN VOWEL SIGN REVERSED II" | &#x0F81; | title="U+0F82: TIBETAN SIGN NYI ZLA NAA DA" | &#x0F82; | title="U+0F83: TIBETAN SIGN SNA LDAN" | &#x0F83; | title="U+0F84: TIBETAN MARK HALANTA" | &#x0F84; | title="U+0F85: TIBETAN MARK PALUTA" | &#x0F85; | title="U+0F86: TIBETAN SIGN LCI RTAGS" | &#x0F86; | title="U+0F87: TIBETAN SIGN YANG RTAGS" | &#x0F87; | title="U+0F88: TIBETAN SIGN LCE TSA CAN" | &#x0F88; | title="U+0F89: TIBETAN SIGN MCHU CAN" | &#x0F89; | title="U+0F8A: TIBETAN SIGN GRU CAN RGYINGS" | &#x0F8A; | title="U+0F8B: TIBETAN SIGN GRU MED RGYINGS" | &#x0F8B; | title="U+0F8C: TIBETAN SIGN INVERTED MCHU CAN" | &#x0F8C; | title="U+0F8D: TIBETAN SUBJOINED SIGN LCE TSA CAN" | &#x0F8D; | title="U+0F8E: TIBETAN SUBJOINED SIGN MCHU CAN" | &#x0F8E; | title="U+0F8F: TIBETAN SUBJOINED SIGN INVERTED MCHU CAN" | &#x0F8F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F9x | title="U+0F90: TIBETAN SUBJOINED LETTER KA" | &#x0F90; | title="U+0F91: TIBETAN SUBJOINED LETTER KHA" | &#x0F91; | title="U+0F92: TIBETAN SUBJOINED LETTER GA" | &#x0F92; | title="U+0F93: TIBETAN SUBJOINED LETTER GHA" | &#x0F93; | title="U+0F94: TIBETAN SUBJOINED LETTER NGA" | &#x0F94; | title="U+0F95: TIBETAN SUBJOINED LETTER CA" | &#x0F95; | title="U+0F96: TIBETAN SUBJOINED LETTER CHA" | &#x0F96; | title="U+0F97: TIBETAN SUBJOINED LETTER JA" | &#x0F97; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="U+0F99: TIBETAN SUBJOINED LETTER NYA" | &#x0F99; | title="U+0F9A: TIBETAN SUBJOINED LETTER TTA" | &#x0F9A; | title="U+0F9B: TIBETAN SUBJOINED LETTER TTHA" | &#x0F9B; | title="U+0F9C: TIBETAN SUBJOINED LETTER DDA" | &#x0F9C; | title="U+0F9D: TIBETAN SUBJOINED LETTER DDHA" | &#x0F9D; | title="U+0F9E: TIBETAN SUBJOINED LETTER NNA" | &#x0F9E; | title="U+0F9F: TIBETAN SUBJOINED LETTER TA" | &#x0F9F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FAx | title="U+0FA0: TIBETAN SUBJOINED LETTER THA" | &#x0FA0; | title="U+0FA1: TIBETAN SUBJOINED LETTER DA" | &#x0FA1; | title="U+0FA2: TIBETAN SUBJOINED LETTER DHA" | &#x0FA2; | title="U+0FA3: TIBETAN SUBJOINED LETTER NA" | &#x0FA3; | title="U+0FA4: TIBETAN SUBJOINED LETTER PA" | &#x0FA4; | title="U+0FA5: TIBETAN SUBJOINED LETTER PHA" | &#x0FA5; | title="U+0FA6: TIBETAN SUBJOINED LETTER BA" | &#x0FA6; | title="U+0FA7: TIBETAN SUBJOINED LETTER BHA" | &#x0FA7; | title="U+0FA8: TIBETAN SUBJOINED LETTER MA" | &#x0FA8; | title="U+0FA9: TIBETAN SUBJOINED LETTER TSA" | &#x0FA9; | title="U+0FAA: TIBETAN SUBJOINED LETTER TSHA" | &#x0FAA; | title="U+0FAB: TIBETAN SUBJOINED LETTER DZA" | &#x0FAB; | title="U+0FAC: TIBETAN SUBJOINED LETTER DZHA" | &#x0FAC; | title="U+0FAD: TIBETAN SUBJOINED LETTER WA" | &#x0FAD; | title="U+0FAE: TIBETAN SUBJOINED LETTER ZHA" | &#x0FAE; | title="U+0FAF: TIBETAN SUBJOINED LETTER ZA" | &#x0FAF; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FBx | title="U+0FB0: TIBETAN SUBJOINED LETTER -A" | &#x0FB0; | title="U+0FB1: TIBETAN SUBJOINED LETTER YA" | &#x0FB1; | title="U+0FB2: TIBETAN SUBJOINED LETTER RA" | &#x0FB2; | title="U+0FB3: TIBETAN SUBJOINED LETTER LA" | &#x0FB3; | title="U+0FB4: TIBETAN SUBJOINED LETTER SHA" | &#x0FB4; | title="U+0FB5: TIBETAN SUBJOINED LETTER SSA" | &#x0FB5; | title="U+0FB6: TIBETAN SUBJOINED LETTER SA" | &#x0FB6; | title="U+0FB7: TIBETAN SUBJOINED LETTER HA" | &#x0FB7; | title="U+0FB8: TIBETAN SUBJOINED LETTER A" | &#x0FB8; | title="U+0FB9: TIBETAN SUBJOINED LETTER KSSA" | &#x0FB9; | title="U+0FBA: TIBETAN SUBJOINED LETTER FIXED-FORM WA" | &#x0FBA; | title="U+0FBB: TIBETAN SUBJOINED LETTER FIXED-FORM YA" | &#x0FBB; | title="U+0FBC: TIBETAN SUBJOINED LETTER FIXED-FORM RA" | &#x0FBC; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="U+0FBE: TIBETAN KU RU KHA" | &#x0FBE; | title="U+0FBF: TIBETAN KU RU KHA BZHI MIG CAN" | &#x0FBF; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FCx | title="U+0FC0: TIBETAN CANTILLATION SIGN HEAVY BEAT" | &#x0FC0; | title="U+0FC1: TIBETAN CANTILLATION SIGN LIGHT BEAT" | &#x0FC1; | title="U+0FC2: TIBETAN CANTILLATION SIGN CANG TE-U" | &#x0FC2; | title="U+0FC3: TIBETAN CANTILLATION SIGN SBUB -CHAL" | &#x0FC3; | title="U+0FC4: TIBETAN SYMBOL DRIL BU" | &#x0FC4; | title="U+0FC5: TIBETAN SYMBOL RDO RJE" | &#x0FC5; | title="U+0FC6: TIBETAN SYMBOL PADMA GDAN" | &#x0FC6; | title="U+0FC7: TIBETAN SYMBOL RDO RJE RGYA GRAM" | &#x0FC7; | title="U+0FC8: TIBETAN SYMBOL PHUR PA" | &#x0FC8; | title="U+0FC9: TIBETAN SYMBOL NOR BU" | &#x0FC9; | title="U+0FCA: TIBETAN SYMBOL NOR BU NYIS -KHYIL" | &#x0FCA; | title="U+0FCB: TIBETAN SYMBOL NOR BU GSUM -KHYIL" | &#x0FCB; | title="U+0FCC: TIBETAN SYMBOL NOR BU BZHI -KHYIL" | &#x0FCC; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="U+0FCE: TIBETAN SIGN RDEL NAG RDEL DKAR" | &#x0FCE; | title="U+0FCF: TIBETAN SIGN RDEL NAG GSUM" | &#x0FCF; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FDx | title="U+0FD0: TIBETAN MARK BSKA- SHOG GI MGO RGYAN (alias TIBETAN MARK BKA- SHOG GI MGO RGYAN)" | &#x0FD0; | title="U+0FD1: TIBETAN MARK MNYAM YIG GI MGO RGYAN" | &#x0FD1; | title="U+0FD2: TIBETAN MARK NYIS TSHEG" | &#x0FD2; | title="U+0FD3: TIBETAN MARK INITIAL BRDA RNYING YIG MGO MDUN MA" | &#x0FD3; | title="U+0FD4: TIBETAN MARK CLOSING BRDA RNYING YIG MGO SGAB MA" | &#x0FD4; | title="U+0FD5: RIGHT-FACING SVASTI SIGN" | &#x0FD5; | title="U+0FD6: LEFT-FACING SVASTI SIGN" | &#x0FD6; | title="U+0FD7: RIGHT-FACING SVASTI SIGN WITH DOTS" | &#x0FD7; | title="U+0FD8: LEFT-FACING SVASTI SIGN WITH DOTS" | &#x0FD8; | title="U+0FD9: TIBETAN MARK LEADING MCHAN RTAGS" | &#x0FD9; | title="U+0FDA: TIBETAN MARK TRAILING MCHAN RTAGS" | &#x0FDA; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FEx | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FFx | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | |- | colspan="17" style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small;text-align:left" | '''Notes''' :1.{{note|U0F00_as_of_Unicode_version}}{{Unicode version|prefix=Asof|version=17.0}} :2.{{note|U0F00_grey}}Grey areas indicate non-assigned code points :3.{{note|U0F77_U0F79_Deprecated}}Unicode code points U+0F77 and U+0F79 are deprecated in Unicode 5.2 and later |}<noinclude> {{documentation|template:Unicode chart/block documentation}} </noinclude> m6qfx4gd9nhhqmgbfhv6yh8vgaunwcx 3650860 3650854 2026-04-18T09:29:14Z Ranveig 39 Oms. 3650860 wikitext text/x-wiki {| class="wikitable nounderlines" style="border-collapse:collapse;background:var(--background-color-base,#fff);color:inherit;font-size:large;text-align:center" | colspan="17" style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | '''Tibetansk'''{{ref label|U0F00_as_of_Unicode_version|1}}{{ref label|U0F00_grey|2}}{{ref label|U0F77_U0F79_Deprecated|3}}<br />[https://www.unicode.org/charts/PDF/U0F00.pdf Official Unicode Consortium code chart] (PDF) |- style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | style="width:45pt" | &nbsp; || style="width:20pt" | 0 || style="width:20pt" | 1 || style="width:20pt" | 2 || style="width:20pt" | 3 || style="width:20pt" | 4 || style="width:20pt" | 5 || style="width:20pt" | 6 || style="width:20pt" | 7 || style="width:20pt" | 8 || style="width:20pt" | 9 || style="width:20pt" | A || style="width:20pt" | B || style="width:20pt" | C || style="width:20pt" | D || style="width:20pt" | E || style="width:20pt" | F |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F0x | title="U+0F00: TIBETAN SYLLABLE OM" | &#x0F00; | title="U+0F01: TIBETAN MARK GTER YIG MGO TRUNCATED A" | &#x0F01; | title="U+0F02: TIBETAN MARK GTER YIG MGO -UM RNAM BCAD MA" | &#x0F02; | title="U+0F03: TIBETAN MARK GTER YIG MGO -UM GTER TSHEG MA" | &#x0F03; | title="U+0F04: TIBETAN MARK INITIAL YIG MGO MDUN MA" | &#x0F04; | title="U+0F05: TIBETAN MARK CLOSING YIG MGO SGAB MA" | &#x0F05; | title="U+0F06: TIBETAN MARK CARET YIG MGO PHUR SHAD MA" | &#x0F06; | title="U+0F07: TIBETAN MARK YIG MGO TSHEG SHAD MA" | &#x0F07; | title="U+0F08: TIBETAN MARK SBRUL SHAD" | &#x0F08; | title="U+0F09: TIBETAN MARK BSKUR YIG MGO" | &#x0F09; | title="U+0F0A: TIBETAN MARK BKA- SHOG YIG MGO" | &#x0F0A; | title="U+0F0B: TIBETAN MARK INTERSYLLABIC TSHEG" | &#x0F0B; | title="U+0F0C: TIBETAN MARK DELIMITER TSHEG BSTAR" | {{border| &#x0F0C;<br />{{resize|75%|&nbsp;NB&nbsp;}}|style=dashed|color=black|lh=1}} | title="U+0F0D: TIBETAN MARK SHAD" | &#x0F0D; | title="U+0F0E: TIBETAN MARK NYIS SHAD" | &#x0F0E; | title="U+0F0F: TIBETAN MARK TSHEG SHAD" | &#x0F0F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F1x | title="U+0F10: TIBETAN MARK NYIS TSHEG SHAD" | &#x0F10; | title="U+0F11: TIBETAN MARK RIN CHEN SPUNGS SHAD" | &#x0F11; | title="U+0F12: TIBETAN MARK RGYA GRAM SHAD" | [[&#x0F12;]] | title="U+0F13: TIBETAN MARK CARET -DZUD RTAGS ME LONG CAN" | &#x0F13; | title="U+0F14: TIBETAN MARK GTER TSHEG" | &#x0F14; | title="U+0F15: TIBETAN LOGOTYPE SIGN CHAD RTAGS" | &#x0F15; | title="U+0F16: TIBETAN LOGOTYPE SIGN LHAG RTAGS" | &#x0F16; | title="U+0F17: TIBETAN ASTROLOGICAL SIGN SGRA GCAN -CHAR RTAGS" | &#x0F17; | title="U+0F18: TIBETAN ASTROLOGICAL SIGN -KHYUD PA" | &#x0F18; | title="U+0F19: TIBETAN ASTROLOGICAL SIGN SDONG TSHUGS" | &#x0F19; | title="U+0F1A: TIBETAN SIGN RDEL DKAR GCIG" | &#x0F1A; | title="U+0F1B: TIBETAN SIGN RDEL DKAR GNYIS" | &#x0F1B; | title="U+0F1C: TIBETAN SIGN RDEL DKAR GSUM" | &#x0F1C; | title="U+0F1D: TIBETAN SIGN RDEL NAG GCIG" | &#x0F1D; | title="U+0F1E: TIBETAN SIGN RDEL NAG GNYIS" | &#x0F1E; | title="U+0F1F: TIBETAN SIGN RDEL DKAR RDEL NAG" | &#x0F1F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F2x | title="U+0F20: TIBETAN DIGIT ZERO" | &#x0F20; | title="U+0F21: TIBETAN DIGIT ONE" | &#x0F21; | title="U+0F22: TIBETAN DIGIT TWO" | &#x0F22; | title="U+0F23: TIBETAN DIGIT THREE" | &#x0F23; | title="U+0F24: TIBETAN DIGIT FOUR" | &#x0F24; | title="U+0F25: TIBETAN DIGIT FIVE" | &#x0F25; | title="U+0F26: TIBETAN DIGIT SIX" | &#x0F26; | title="U+0F27: TIBETAN DIGIT SEVEN" | &#x0F27; | title="U+0F28: TIBETAN DIGIT EIGHT" | &#x0F28; | title="U+0F29: TIBETAN DIGIT NINE" | &#x0F29; | title="U+0F2A: TIBETAN DIGIT HALF ONE" | &#x0F2A; | title="U+0F2B: TIBETAN DIGIT HALF TWO" | &#x0F2B; | title="U+0F2C: TIBETAN DIGIT HALF THREE" | &#x0F2C; | title="U+0F2D: TIBETAN DIGIT HALF FOUR" | &#x0F2D; | title="U+0F2E: TIBETAN DIGIT HALF FIVE" | &#x0F2E; | title="U+0F2F: TIBETAN DIGIT HALF SIX" | &#x0F2F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F3x | title="U+0F30: TIBETAN DIGIT HALF SEVEN" | &#x0F30; | title="U+0F31: TIBETAN DIGIT HALF EIGHT" | &#x0F31; | title="U+0F32: TIBETAN DIGIT HALF NINE" | &#x0F32; | title="U+0F33: TIBETAN DIGIT HALF ZERO" | &#x0F33; | title="U+0F34: TIBETAN MARK BSDUS RTAGS" | &#x0F34; | title="U+0F35: TIBETAN MARK NGAS BZUNG NYI ZLA" | &#x0F35; | title="U+0F36: TIBETAN MARK CARET -DZUD RTAGS BZHI MIG CAN" | &#x0F36; | title="U+0F37: TIBETAN MARK NGAS BZUNG SGOR RTAGS" | &#x0F37; | title="U+0F38: TIBETAN MARK CHE MGO" | &#x0F38; | title="U+0F39: TIBETAN MARK TSA -PHRU" | &#x0F39; | title="U+0F3A: TIBETAN MARK GUG RTAGS GYON" | &#x0F3A; | title="U+0F3B: TIBETAN MARK GUG RTAGS GYAS" | &#x0F3B; | title="U+0F3C: TIBETAN MARK ANG KHANG GYON" | &#x0F3C; | title="U+0F3D: TIBETAN MARK ANG KHANG GYAS" | &#x0F3D; | title="U+0F3E: TIBETAN SIGN YAR TSHES" | &#x0F3E; | title="U+0F3F: TIBETAN SIGN MAR TSHES" | &#x0F3F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F4x | title="U+0F40: TIBETAN LETTER KA" | &#x0F40; | title="U+0F41: TIBETAN LETTER KHA" | &#x0F41; | title="U+0F42: TIBETAN LETTER GA" | &#x0F42; | title="U+0F43: TIBETAN LETTER GHA" | &#x0F43; | title="U+0F44: TIBETAN LETTER NGA" | &#x0F44; | title="U+0F45: TIBETAN LETTER CA" | &#x0F45; | title="U+0F46: TIBETAN LETTER CHA" | &#x0F46; | title="U+0F47: TIBETAN LETTER JA" | &#x0F47; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="U+0F49: TIBETAN LETTER NYA" | &#x0F49; | title="U+0F4A: TIBETAN LETTER TTA" | &#x0F4A; | title="U+0F4B: TIBETAN LETTER TTHA" | &#x0F4B; | title="U+0F4C: TIBETAN LETTER DDA" | &#x0F4C; | title="U+0F4D: TIBETAN LETTER DDHA" | &#x0F4D; | title="U+0F4E: TIBETAN LETTER NNA" | &#x0F4E; | title="U+0F4F: TIBETAN LETTER TA" | &#x0F4F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F5x | title="U+0F50: TIBETAN LETTER THA" | &#x0F50; | title="U+0F51: TIBETAN LETTER DA" | &#x0F51; | title="U+0F52: TIBETAN LETTER DHA" | &#x0F52; | title="U+0F53: TIBETAN LETTER NA" | &#x0F53; | title="U+0F54: TIBETAN LETTER PA" | &#x0F54; | title="U+0F55: TIBETAN LETTER PHA" | &#x0F55; | title="U+0F56: TIBETAN LETTER BA" | &#x0F56; | title="U+0F57: TIBETAN LETTER BHA" | &#x0F57; | title="U+0F58: TIBETAN LETTER MA" | &#x0F58; | title="U+0F59: TIBETAN LETTER TSA" | &#x0F59; | title="U+0F5A: TIBETAN LETTER TSHA" | &#x0F5A; | title="U+0F5B: TIBETAN LETTER DZA" | &#x0F5B; | title="U+0F5C: TIBETAN LETTER DZHA" | &#x0F5C; | title="U+0F5D: TIBETAN LETTER WA" | &#x0F5D; | title="U+0F5E: TIBETAN LETTER ZHA" | &#x0F5E; | title="U+0F5F: TIBETAN LETTER ZA" | &#x0F5F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F6x | title="U+0F60: TIBETAN LETTER -A" | &#x0F60; | title="U+0F61: TIBETAN LETTER YA" | &#x0F61; | title="U+0F62: TIBETAN LETTER RA" | &#x0F62; | title="U+0F63: TIBETAN LETTER LA" | &#x0F63; | title="U+0F64: TIBETAN LETTER SHA" | &#x0F64; | title="U+0F65: TIBETAN LETTER SSA" | &#x0F65; | title="U+0F66: TIBETAN LETTER SA" | &#x0F66; | title="U+0F67: TIBETAN LETTER HA" | &#x0F67; | title="U+0F68: TIBETAN LETTER A" | &#x0F68; | title="U+0F69: TIBETAN LETTER KSSA" | &#x0F69; | title="U+0F6A: TIBETAN LETTER FIXED-FORM RA" | &#x0F6A; | title="U+0F6B: TIBETAN LETTER KKA" | &#x0F6B; | title="U+0F6C: TIBETAN LETTER RRA" | &#x0F6C; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F7x | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="U+0F71: TIBETAN VOWEL SIGN AA" | &#x0F71; | title="U+0F72: TIBETAN VOWEL SIGN I" | &#x0F72; | title="U+0F73: TIBETAN VOWEL SIGN II" | &#x0F73; | title="U+0F74: TIBETAN VOWEL SIGN U" | &#x0F74; | title="U+0F75: TIBETAN VOWEL SIGN UU" | &#x0F75; | title="U+0F76: TIBETAN VOWEL SIGN VOCALIC R" | &#x0F76; | title="U+0F77: TIBETAN VOWEL SIGN VOCALIC RR" | &#x0F77; | title="U+0F78: TIBETAN VOWEL SIGN VOCALIC L" | &#x0F78; | title="U+0F79: TIBETAN VOWEL SIGN VOCALIC LL" | &#x0F79; | title="U+0F7A: TIBETAN VOWEL SIGN E" | &#x0F7A; | title="U+0F7B: TIBETAN VOWEL SIGN EE" | &#x0F7B; | title="U+0F7C: TIBETAN VOWEL SIGN O" | &#x0F7C; | title="U+0F7D: TIBETAN VOWEL SIGN OO" | &#x0F7D; | title="U+0F7E: TIBETAN SIGN RJES SU NGA RO" | &#x0F7E; | title="U+0F7F: TIBETAN SIGN RNAM BCAD" | &#x0F7F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F8x | title="U+0F80: TIBETAN VOWEL SIGN REVERSED I" | &#x0F80; | title="U+0F81: TIBETAN VOWEL SIGN REVERSED II" | &#x0F81; | title="U+0F82: TIBETAN SIGN NYI ZLA NAA DA" | &#x0F82; | title="U+0F83: TIBETAN SIGN SNA LDAN" | &#x0F83; | title="U+0F84: TIBETAN MARK HALANTA" | &#x0F84; | title="U+0F85: TIBETAN MARK PALUTA" | &#x0F85; | title="U+0F86: TIBETAN SIGN LCI RTAGS" | &#x0F86; | title="U+0F87: TIBETAN SIGN YANG RTAGS" | &#x0F87; | title="U+0F88: TIBETAN SIGN LCE TSA CAN" | &#x0F88; | title="U+0F89: TIBETAN SIGN MCHU CAN" | &#x0F89; | title="U+0F8A: TIBETAN SIGN GRU CAN RGYINGS" | &#x0F8A; | title="U+0F8B: TIBETAN SIGN GRU MED RGYINGS" | &#x0F8B; | title="U+0F8C: TIBETAN SIGN INVERTED MCHU CAN" | &#x0F8C; | title="U+0F8D: TIBETAN SUBJOINED SIGN LCE TSA CAN" | &#x0F8D; | title="U+0F8E: TIBETAN SUBJOINED SIGN MCHU CAN" | &#x0F8E; | title="U+0F8F: TIBETAN SUBJOINED SIGN INVERTED MCHU CAN" | &#x0F8F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0F9x | title="U+0F90: TIBETAN SUBJOINED LETTER KA" | &#x0F90; | title="U+0F91: TIBETAN SUBJOINED LETTER KHA" | &#x0F91; | title="U+0F92: TIBETAN SUBJOINED LETTER GA" | &#x0F92; | title="U+0F93: TIBETAN SUBJOINED LETTER GHA" | &#x0F93; | title="U+0F94: TIBETAN SUBJOINED LETTER NGA" | &#x0F94; | title="U+0F95: TIBETAN SUBJOINED LETTER CA" | &#x0F95; | title="U+0F96: TIBETAN SUBJOINED LETTER CHA" | &#x0F96; | title="U+0F97: TIBETAN SUBJOINED LETTER JA" | &#x0F97; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="U+0F99: TIBETAN SUBJOINED LETTER NYA" | &#x0F99; | title="U+0F9A: TIBETAN SUBJOINED LETTER TTA" | &#x0F9A; | title="U+0F9B: TIBETAN SUBJOINED LETTER TTHA" | &#x0F9B; | title="U+0F9C: TIBETAN SUBJOINED LETTER DDA" | &#x0F9C; | title="U+0F9D: TIBETAN SUBJOINED LETTER DDHA" | &#x0F9D; | title="U+0F9E: TIBETAN SUBJOINED LETTER NNA" | &#x0F9E; | title="U+0F9F: TIBETAN SUBJOINED LETTER TA" | &#x0F9F; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FAx | title="U+0FA0: TIBETAN SUBJOINED LETTER THA" | &#x0FA0; | title="U+0FA1: TIBETAN SUBJOINED LETTER DA" | &#x0FA1; | title="U+0FA2: TIBETAN SUBJOINED LETTER DHA" | &#x0FA2; | title="U+0FA3: TIBETAN SUBJOINED LETTER NA" | &#x0FA3; | title="U+0FA4: TIBETAN SUBJOINED LETTER PA" | &#x0FA4; | title="U+0FA5: TIBETAN SUBJOINED LETTER PHA" | &#x0FA5; | title="U+0FA6: TIBETAN SUBJOINED LETTER BA" | &#x0FA6; | title="U+0FA7: TIBETAN SUBJOINED LETTER BHA" | &#x0FA7; | title="U+0FA8: TIBETAN SUBJOINED LETTER MA" | &#x0FA8; | title="U+0FA9: TIBETAN SUBJOINED LETTER TSA" | &#x0FA9; | title="U+0FAA: TIBETAN SUBJOINED LETTER TSHA" | &#x0FAA; | title="U+0FAB: TIBETAN SUBJOINED LETTER DZA" | &#x0FAB; | title="U+0FAC: TIBETAN SUBJOINED LETTER DZHA" | &#x0FAC; | title="U+0FAD: TIBETAN SUBJOINED LETTER WA" | &#x0FAD; | title="U+0FAE: TIBETAN SUBJOINED LETTER ZHA" | &#x0FAE; | title="U+0FAF: TIBETAN SUBJOINED LETTER ZA" | &#x0FAF; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FBx | title="U+0FB0: TIBETAN SUBJOINED LETTER -A" | &#x0FB0; | title="U+0FB1: TIBETAN SUBJOINED LETTER YA" | &#x0FB1; | title="U+0FB2: TIBETAN SUBJOINED LETTER RA" | &#x0FB2; | title="U+0FB3: TIBETAN SUBJOINED LETTER LA" | &#x0FB3; | title="U+0FB4: TIBETAN SUBJOINED LETTER SHA" | &#x0FB4; | title="U+0FB5: TIBETAN SUBJOINED LETTER SSA" | &#x0FB5; | title="U+0FB6: TIBETAN SUBJOINED LETTER SA" | &#x0FB6; | title="U+0FB7: TIBETAN SUBJOINED LETTER HA" | &#x0FB7; | title="U+0FB8: TIBETAN SUBJOINED LETTER A" | &#x0FB8; | title="U+0FB9: TIBETAN SUBJOINED LETTER KSSA" | &#x0FB9; | title="U+0FBA: TIBETAN SUBJOINED LETTER FIXED-FORM WA" | &#x0FBA; | title="U+0FBB: TIBETAN SUBJOINED LETTER FIXED-FORM YA" | &#x0FBB; | title="U+0FBC: TIBETAN SUBJOINED LETTER FIXED-FORM RA" | &#x0FBC; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="U+0FBE: TIBETAN KU RU KHA" | &#x0FBE; | title="U+0FBF: TIBETAN KU RU KHA BZHI MIG CAN" | &#x0FBF; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FCx | title="U+0FC0: TIBETAN CANTILLATION SIGN HEAVY BEAT" | &#x0FC0; | title="U+0FC1: TIBETAN CANTILLATION SIGN LIGHT BEAT" | &#x0FC1; | title="U+0FC2: TIBETAN CANTILLATION SIGN CANG TE-U" | &#x0FC2; | title="U+0FC3: TIBETAN CANTILLATION SIGN SBUB -CHAL" | &#x0FC3; | title="U+0FC4: TIBETAN SYMBOL DRIL BU" | &#x0FC4; | title="U+0FC5: TIBETAN SYMBOL RDO RJE" | &#x0FC5; | title="U+0FC6: TIBETAN SYMBOL PADMA GDAN" | &#x0FC6; | title="U+0FC7: TIBETAN SYMBOL RDO RJE RGYA GRAM" | &#x0FC7; | title="U+0FC8: TIBETAN SYMBOL PHUR PA" | &#x0FC8; | title="U+0FC9: TIBETAN SYMBOL NOR BU" | &#x0FC9; | title="U+0FCA: TIBETAN SYMBOL NOR BU NYIS -KHYIL" | &#x0FCA; | title="U+0FCB: TIBETAN SYMBOL NOR BU GSUM -KHYIL" | &#x0FCB; | title="U+0FCC: TIBETAN SYMBOL NOR BU BZHI -KHYIL" | &#x0FCC; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="U+0FCE: TIBETAN SIGN RDEL NAG RDEL DKAR" | &#x0FCE; | title="U+0FCF: TIBETAN SIGN RDEL NAG GSUM" | &#x0FCF; |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FDx | title="U+0FD0: TIBETAN MARK BSKA- SHOG GI MGO RGYAN (alias TIBETAN MARK BKA- SHOG GI MGO RGYAN)" | &#x0FD0; | title="U+0FD1: TIBETAN MARK MNYAM YIG GI MGO RGYAN" | &#x0FD1; | title="U+0FD2: TIBETAN MARK NYIS TSHEG" | &#x0FD2; | title="U+0FD3: TIBETAN MARK INITIAL BRDA RNYING YIG MGO MDUN MA" | &#x0FD3; | title="U+0FD4: TIBETAN MARK CLOSING BRDA RNYING YIG MGO SGAB MA" | &#x0FD4; | title="U+0FD5: RIGHT-FACING SVASTI SIGN" | &#x0FD5; | title="U+0FD6: LEFT-FACING SVASTI SIGN" | &#x0FD6; | title="U+0FD7: RIGHT-FACING SVASTI SIGN WITH DOTS" | &#x0FD7; | title="U+0FD8: LEFT-FACING SVASTI SIGN WITH DOTS" | &#x0FD8; | title="U+0FD9: TIBETAN MARK LEADING MCHAN RTAGS" | &#x0FD9; | title="U+0FDA: TIBETAN MARK TRAILING MCHAN RTAGS" | &#x0FDA; | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FEx | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | |- | style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small" | U+0FFx | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | | title="Reserved" style="background-color:var(--background-color-disabled,#c8ccd1);color:inherit;" | |- | colspan="17" style="background:var(--background-color-neutral-subtle,#f8f9fa);color:inherit;font-size:small;text-align:left" | '''Notes''' :1.{{note|U0F00_as_of_Unicode_version}}{{Unicode version|prefix=Asof|version=17.0}} :2.{{note|U0F00_grey}}Grå område er koder som ikkje er gjevne verdi :3.{{note|U0F77_U0F79_Deprecated}}Unicode-kodepunkta U+0F77 og U+0F79 er frårådde i Unicode 5.2 og seinare. |}<noinclude> {{documentation|template:Unicode chart/block documentation}} </noinclude> e9101wkfw3fluk8psbf6o160l12omty 10 429991 3650856 2026-04-18T09:20:49Z Ranveig 39 Frå en: 3650856 wikitext text/x-wiki {{trim|1=<!-- PREFIX -->{{#switch:{{{prefix|}}} |as of|asof=as of Unicode version |As of|Asof=As of Unicode version |#default={{{prefix|}}}}} <!-- VERSION NUMBER -->{{#switch:{{{version|0.0}}} | 1 | 1.0.0 = 1.0.0 | 1.0.1 = 1.0.1 | 1.1 = 1.1 | 2 | 2.0 = 2.0 | 2.1 = 2.1 | 3 | 3.0 = 3.0 | 3.1 = 3.1 | 3.2 = 3.2 | 4 | 4.0 = 4.0 | 4.1 = 4.1 | 5 | 5.0 = 5.0 | 5.1 = 5.1 | 5.2 = 5.2 | 6 | 6.0 = 6.0 | 6.1 = 6.1 | 6.2 = 6.2 | 6.3 = 6.3 | 7 | 7.0 = 7.0 | 8 | 8.0 = 8.0 | 9 | 9.0 = 9.0 | 10 | 10.0 = 10.0 | 11 | 11.0 = 11.0 | 12 | 12.0 = 12.0 | 12.1 = 12.1 | 13 | 13.0 = 13.0 | 14 | 14.0 = 14.0 | 15 | 15.0 = 15.0 | 15.1 = 15.1 | 16 | 16.0 = 16.0 | 17 | 17.0 = 17.0 |#default=<!-- not recognised/error, return blank --> }}<!-- SUFFIX -->{{#if:{{{suffix|}}}|&#x20;{{#switch:{{lc:{{{suffix|}}}}} |#default={{{suffix|}}}}}}}{{{ref|}}}}}<!-- --><noinclude>{{documentation}}</noinclude> 2m4dh3i302fymha5qx1xnl8j672363y