Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.24 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 4 7 3651239 3650040 2026-04-22T08:41:18Z Elisabeth Carrera (WMNO) 121180 /* Wikipedianere i Øvre Eiker? */ ny bolk 3651239 wikitext text/x-wiki <!-- Arkiveringskode --> {{Autoarkivering |archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d |algo = old(45d) |counter = 1 |archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}} }}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}} =Emne= '''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&action=edit&section=new >> Legg til eit nytt emne]'''<br /> '''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|>> Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]''' <inputbox> type=fulltext width=25 prefix={{FULLTSIDENAMN}}/ searchbuttonlabel=Søk i kjellaren </inputbox> == Kvinner i raudt 2026 == Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir! [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET) == Lenking av årstal == Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb. Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET) :Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET) ::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET) ::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET) == Request for Comment: VisualEditor automatic reference names == <div lang="en" dir="ltr"> Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]]. We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community. * Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently <code>":n"</code>, e.g. <code>":0"</code>, <code>":1"</code>...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. <code>"book_reference-1"</code>). * Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name. * Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation). * Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. "title" or "last"+"first") – defined by the community. === Feedback === [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]]. '''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism. We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic. Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings. Thank you for participating!</div> <bdi lang="en" dir="ltr">[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])</bdi> 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&oldid=30281362 --> == Join the sixth Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia! == <div lang="en" dir="ltr"> [[File:Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia 2026.png|right|250px|thumb|link=https://meta.wikimedia.org/wiki/Ukraine%27s_Cultural_Diplomacy_Month_2026|Join our campaign!]] {{int:please-translate}} Dear Wikipedians! [[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Ukraine|Wikimedia Ukraine]], in cooperation with the [[:en:Ministry of Foreign Affairs of Ukraine|MFA of Ukraine]] and [[:en:Ukrainian Institute|Ukrainian Institute]], has launched the sixth edition of writing challenge "'''[[:m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Ukraine's Cultural Diplomacy Month]]'''", which lasts from '''1st April''' until '''30th April 2026'''. The initiative aims to promote knowledge about Ukrainian culture abroad by creating and improving Wikipedia articles in multiple languages. This year marks the sixth edition of the campaign, which will focus on contemporary culture, making today’s artistic voices and practices more visible to international audiences. 🧩'''How to participate?''' Choose an article from the suggested list → Write an article in your language, or improve an existing one according to the rules → Add your contribution to the contest page and calculate your points → Win prizes and receive a certificate of participation → Become a promoter of truthful knowledge about Ukraine. 🧩'''[[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Check our main page for more information]]'''. '''If you are interested in coordinating long-term community engagement for the campaign and becoming a local ambassador, we would love to hear from you! Please let us know your interest.''' If not, then we encourage you to translate the [[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|landing page of the contest]] and [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MessageGroupStats?group=Centralnotice-tgroup-UCDM2026banner&messages=&language=en&x=D banner] into your own language. Also, we set up a [[:m:CentralNotice/Request/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|banner]] to notify users of the possibility to participate in this challenge! [[:m:User:OlesiaLukaniuk (WMUA)|OlesiaLukaniuk (WMUA)]] ([[:m:User talk:OlesiaLukaniuk (WMUA)|talk]]) 04:35, 1 April 2026 (UTC) </div> <!-- Melding send av Brukar:OlesiaLukaniuk (WMUA)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:OlesiaLukaniuk_(WMUA)/list_of_wikis&oldid=28552112 --> == Om tilleggsfunksjonar og infoboksar == Det hadde vore fint om tilleggsfunksjonar frå dei andre wikipedia-prosjekta vart lagt til på den nynorske wikipediaen. Eit døme er [[:no:Hjelp:Slettenominering]], som let ein veldig enkelt nominera ei side for sletting, [[:en:Wikipedia:Twinkle]] som automatiserer ein rekke funksjonar beskrive på sida lenka og [[meta:MoreMenu]], som samlar ein del analytiske verktøy under ei fane. Ein annan ting eg har lagt merke til at enkelte infoboksar ikkje er oppdatert med data frå Wikidata. Dette gjeld særleg infoboksane for land. Konsekvensen er at enkelte malar, som [[Mal:Fakta_om_EU]] (som vert brukt på [[Den europeiske unionen|artikkelen om EU]]), ser ut som at dei ikkje har vorte oppdatert på nesten 20 år. Sjølv om innhaldet i artiklane kanskje ikkje alltid er oppdatert, hadde det vore fint å dra nytte av at bokmål wikipedia òg brukar wikidata for å oppdatera sine infoboksar, og hermed spara tid og ressursar på denne wikien. Ville det difor vore mogleg å gjera ein gjennomgang av kva infoboksar som endå ikkje støtter Wikidata. Er interessert i å høyra kva andre tenkjer. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 23:09 (CEST) :[[Den europeiske unionen]] hadde ein spesiallaga infoboks som berre var laga for den artikkelen, så eg bytta han ut med ein [[Mal:Geoboks]] som hentar mange eigenskapar frå Wikidata. Kanskje det går an å gjera nokre av desse automatiske, anten i Geoboks eller i ein avleidd mal. Eg trur alle geografimalane som heiter noko som byrjar med Infoboks er gamle og tungvinte, så det er i gang ein manuell prosess med å bytta dei ut med Geoboks (eller eventuelt ein nyare mal). -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 13:43 (CEST) ::Bra at du fekk oppdatert EU sin infoboks, men det hadde vore fint viss geoboksane henta informasjon frå Wikidata, då det gjer byrden med å halda dei ved like mykje mindre omfattande. Trur ikkje det er bra å bruka masse tid på å halda geoboksar vedlike når andre prosjekt har oppdater informasjon på Wikidata. ::Trur òg det er ein fordel at malar har eit viss samsvar med malar på dei andre wikipedia-prosjekta for å gjera overgang mellom prosjekta enklare. ::Kva er problemet med å bruka t.d. [[Mal:Infoboks by|infoboks by]]? Og er det mogleg å heller henta malar direkte frå den engelske wikipediaen sånn at me unngår etterslep på vedlikehald av infoboksane? Gjeve at dei kan oversettast rett. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 14:01 (CEST) :::Ja, det er ganske mykje arbeid. No har eg prøvd å leggja inn Slettenominasjon, men bokmålswikien bruker eit ganske forskjellig slettesystem frå nnwiki som tydelegvis treng fleire malar og minst ein modul lagt inn. Det same gjeld typisk for infoboksar. Det er mykje arbeid og mykje som kan gå feil undervegs. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 17:50 (CEST) ::::Ja, det gjer meining, takk. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 23:51 (CEST) == Action Required: Update templates/modules for electoral maps (Migrating from P1846 to P14226) == Hello everyone, This is a notice regarding an ongoing data migration on Wikidata that may affect your election-related templates and Lua modules (such as <code>Module:Itemgroup/list</code>). '''The Change:'''<br /> Currently, many templates pull electoral maps from Wikidata using the property [[:d:Property:P1846|P1846]], combined with the qualifier [[:d:Property:P180|P180]]: [[:d:Q19571328|Q19571328]]. We are migrating this data (across roughly 4,000 items) to a newly created, dedicated property: '''[[:d:Property:P14226|P14226]]'''. '''What You Need To Do:'''<br /> To ensure your templates and infoboxes do not break or lose their maps, please update your local code to fetch data from [[:d:Property:P14226|P14226]] instead of the old [[:d:Property:P1846|P1846]] + [[:d:Property:P180|P180]] structure. A [[m:Wikidata/Property Migration: P1846 to P14226/List|list of pages]] was generated using Wikimedia Global Search. '''Deadline:'''<br /> We are temporarily retaining the old data on [[:d:Property:P1846|P1846]] to allow for a smooth transition. However, to complete the data cleanup on Wikidata, the old [[:d:Property:P1846|P1846]] statements will be removed after '''May 1, 2026'''. Please update your modules and templates before this date to prevent any disruption to your wiki's election articles. Let us know if you have any questions or need assistance with the query logic. Thank you for your help! [[User:ZI Jony|ZI Jony]] using [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 3. april 2026 kl. 19:11 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=29941252 --> == Bot Flag Request for [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] == Appologies for posting in English. Also, I could not locate a dedicated page for bot request in {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}, so I am posting here. Please direct me to the correct page if one exists. Thank you. * '''Bot name''': [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] * '''Bot operator''': [[commons:User:Schlurcher]] * '''Bot task''': Automatically convert links from <code>http://</code> to <code>https://</code> (secure protocol migration) * '''Technical details''': Please see [[metawiki:User:SchlurcherBot|meta:User:SchlurcherBot]] for full details, including the expected number of affected URLs on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}. * '''Bot flags on other projects''': [[metawiki:Steward_requests/Bot_status/2025-12#Global_bot_status_for_User:SchlurcherBot|Global bot status granted]]. Also flagged on [[:en:en:Wikipedia:Bots/Requests for approval/SchlurcherBot|English Wikipedia]], [[:en:de:Wikipedia:Bots/Anträge_auf_Botflag/Archiv/2025#2025-02-14_–_SchlurcherBot|German Wikipedia]], [[:en:fr:Wikipédia:Bot/Statut/Archive_12#(Traité)_SchlurcherBot|French Wikipedia]], [[:en:it:Wikipedia:Bot/Autorizzazioni/Archivio/2025#SchlurcherBot|Italian Wikipedia]], [[:en:pl:Wikipedia:Boty/Zgłoszenia/2025#Wikipedysta:SchlurcherBot|Polish Wikipedia]], [[:en:pt:Wikipédia:Robôs/Pedidos_de_aprovação/Arquivo/2025#SchlurcherBot|Portuguese Wikipedia]], and [[commons:Commons:Bots/Requests/SchlurcherBot2|Commons]]. For a full list, see: [[metawiki:Special:CentralAuth/SchlurcherBot|sulutil:SchlurcherBot]] * '''Comment''': The bot is globally approved and active on the top 10 Wikipedia projects. As this wiki has opted out of the global bot policy, I am requesting permission to perform these link updates on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}<nowiki> as well. Please let me know if a local bot flag can be granted or if you have any questions. Thank you. --~~~~</nowiki> [[Brukar:Schlurcher|Schlurcher]] ([[Brukardiskusjon:Schlurcher|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 09:55 (CEST) :The correct page is [[Wikipedia:Robotar]] (or actually [[Wikipedia-diskusjon:Robotar]]). But no worries, the flag has been set. Feel free ti bot away! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 14:29 (CEST) == Strålande innsats under Kvinner i raudt == Vi har oppsummert litt, og under skrivekonkurransen i mars vart det oppretta 1158 nye kvinnebiografiar, og 946 eksisterande biografiar vart forbetra. For ein innsats! Tusen takk til alle som bidrog under årets [[:no:Wikipedia:Underprosjekter/Kvinner_i_rødt|Kvinner i raudt]]! Sjå detaljar om resultata og dei verdige vinnarane: [https://www.wikimedia.no/2026/04/09/et-loft-for-kvinner-pa-wikipedia/ Et løft for kvinner på Wikipedia]. Gåvekort og Wikipedia-koppar er på veg til ni vinnarar! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 9. april 2026 kl. 20:52 (CEST) == Wikipedianere i Øvre Eiker? == Et knippe foreninger i Øvre Eiker har invitert Wikimedia Norge til å holde foredrag 29. april kl. 18.30-20.00: "Hvem og hva mangler på Wikipedia?" Se [https://www.facebook.com/events/936737686066818/?acontext=%7B%22event_action_history%22%3A%5B%7B%22mechanism%22%3A%22your_upcoming_events_unit%22%2C%22surface%22%3A%22bookmark%22%7D%5D%2C%22ref_notif_type%22%3Anull%7D mer info]. Bent Ek fra Fiskum kulturminnelag skal fortelle om Lokalhistoriewiki, og så blir det god tid til samtale og erfaringsutveksling. Det hele foregår på Fiskum bibliotek like ved Darbu stasjon og er åpent for alle interesserte. Er det noen wikipedianere som holder til i Drammensregionen, så er de hjertelig velkommen! Kan jo nesten bli et wikitreff? [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 22. april 2026 kl. 10:41 (CEST) mek5g89wf5z3m8r459wzsa7hts9aeua 0 6597 3651224 3651126 2026-04-22T06:25:52Z Ranveig 39 Litt meir. 3651224 wikitext text/x-wiki [[Fil:Tabla-actínidos.png|mini|Actinoid avmerka i den periodiske tabellen.]] [[Fil:Isotopes and half-life.svg|thumb|upright=1|Actinoid har mellom 89 og 103 proton og vanlegvis 117−159 nøytron]] '''Actinoid''' eller '''aktinoid''' er ein serie [[grunnstoff]] i [[periode 7]] i [[det periodiske systemet]]. Actinoida er 89 [[actinium]] Ac, 90 [[thorium]] Th, 91 [[protactinium]] Pa, 92 [[uran]] U, 93 [[neptunium]] Np, 94 [[plutonium]] Pu, 95 [[americium]] Am, 96 [[curium]]Cm, 97 [[berkelium]] Bk, 98 [[californium]] Cf, 99 [[einsteinium]] Es, 100 [[fermium]] Fm, 101 [[mendelevium]] Md, 102 [[nobelium]] No, 103 [[lawrencium]] Lr. Heile [[f-blokk]]a består av actinoid og [[lantanoid]]; i tillegg er det eitt actinoid (lawrencium) og eitt lantanoid ([[lutetium]]) i [[d-blokk]]a.<ref>{{cite journal|author1-link=William B. Jensen|last1=Jensen|first1=William B.|date=2015|title=The positions of lanthanum (actinium) and lutetium (lawrencium) in the periodic table: an update|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s10698-015-9216-1|journal=Foundations of Chemistry|volume=17|issue= |pages=23–31|doi=10.1007/s10698-015-9216-1|s2cid=98624395 |access-date=28. januar 2021|url-access=subscription}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Scerri|first1=Eric|date=18. januar 2021|title=Provisional Report on Discussions on Group 3 of the Periodic Table|journal=Chemistry International|volume=43|issue=1|pages=31–34|doi=10.1515/ci-2021-0115 |s2cid=231694898 |doi-access=free}}</ref> Actinoid er [[transisjonsmetall]].<ref name=Neve>{{cite journal |last1=Neve |first1=Francesco |date=2022 |title=Chemistry of superheavy transition metals |url= |journal=Journal of Coordination Chemistry |volume=75 |issue=17–18 |pages=2287–2307 |doi=10.1080/00958972.2022.2084394 |s2cid=254097024 |access-date=|doi-access=free }}</ref> Dei er sølvkvite eller sølvgrå på farge, og er uedle, svært reaktive metall.<ref name=SNL>{{snl}}</ref> Alle actinoida er [[radioaktivitet|radioaktive]]. Alle actinoida har stor [[atomradius]] og [[ioneradius]]. Gruppa har ei vid rekkje fysiske eigenskapar. Actinium og actinoid frå curium og vidare har liknande eigenskapar som lantanoid, medan thorium, protactinium og uran er mykje meir like transisjonsmetalla i kjemien, medan neptunium, plutonium og americium ligg imellom desse. Naturleg uran og thorium og syntetisk produsert plutonium er dei mest utbreidde actinoida på jorda. Dei har blitt nytta i [[kjernereaktor]]ar, og uran og plutonium er kritiske delar av [[kjernevåpen]]. Uran og thorium har også hatt fleire andre bruksområde, og americium blir nytta i [[ionisasjonskammer]]a til dei fleste moderne [[røykvarslar]]ar. == Oppdaging== {| class="wikitable" style="float:left; margin-right:1em;" |+Syntese av transuranstoff<ref name=g1252>Greenwood, s. 1252</ref> ! Stoff !År !Metode |- | [[Neptunium]] | align=center| 1940 | Bombardering av ²³⁸U med [[nøytron]] |- | [[Plutonium]] | align=center| 1941 | Bombardering av ²³⁸U med [[deuteron]] |- | [[Americium]] | align=center| 1944 | Bombardering av ²³⁹Pu med nøytron |- | [[Curium]] | align=center| 1944 | Bombardering av ²³⁹Pu med [[Alfapartikkel|α-partiklar]] |- | [[Berkelium]] | align=center| 1949 | Bombardering av ²⁴¹Am med α-partiklar |- | [[Californium]] | align=center| 1950 | Bombardering av ²⁴²Cm med α-partiklar |- | [[Einsteinium]] | align=center| 1952 | Som produkt av ein [[kjernevåpeneksplosjon]] |- | [[Fermium]] | align=center| 1952 | Som produkt av ein kjernevåpeneksplosjon |- | [[Mendelevium]] | align=center| 1955 | Bombardering ²⁵³Es med α-partiklar |- | [[Nobelium]] | align=center| 1965 | Bombardering av ²⁴³Am med [[Nitrogen-15|¹⁵N]] <br />eller av ²³⁸U med [[Neon-22|²²Ne]] |- | [[Lawrencium]] | align=center| 1961<br />–1971 | Bombardering av ²⁵²Cf med [[Boron-10|¹⁰B]] eller [[Boron-11|¹¹B]]<br />og av ²⁴³Am med ¹⁸O |} Fram til 1940 kjende vitskapen berre til actinium, thorium, protactinium og uran. Thorium og uran fanst i større mengder frå naturlege førekomster, medan mindre mengde av actinium og protactinium kunne dannast naturleg ved radioaktiv spalting av uran. Frå 1940 av blei fleire actinoid framtilte kunstig gjennom bestråling med nøyton eller syklotronakselererte ion.<ref name=SNL/> Som [[lantanoid]] dannar actinoid ei gruppe grunnstoff med liknande eigenskapar. Innanfor actinoida finst det to overlappande grupper: [[transuran]]stoff, som kjem etter [[uran]] i [[den periodiske tabelenn]], og transplutoniumstoff, som kjem etter plutonium. Samanlikna med lantanoid, som (bortsett frå [[promethium]]) finst i naturen i merkbare mengder, er dei fleste actinoid uvanlege. Dei fleste opptrer ikkje i naturen, og av dei som gjer det, finst berre thorium og uran i meir enn spormengder. Dei mest utbreidde eller lettast syntetiserte actinoida er uran og thorium, følgd av plutonium, americium, actinium, protactinium, neptunium og curium.<ref>Myasoedov, s. 7</ref> Den moglege eksistensen av transuranstoff blei lagt fram i 1934 av [[Enrico Fermi]], basert på eksperimenta hans.<ref>{{cite journal|title=Possible Production of Elements of Atomic Number Higher than 92|journal=Nature|author= E. Fermi|bibcode=1934Natur.133..898F|year=1934|volume=133|pages=898–899|doi=10.1038/133898a0|issue=3372|doi-access=free}}</ref><ref>{{cite book|first1=Jagdish |last1=Mehra |first2=Helmut |last2=Rechenberg |author-link1=Jagdish Mehra|author-link2=Helmut Rechenberg|title=The historical development of quantum theory|url=https://books.google.com/books?id=kn6mb0ltm0UC&pg=PA966|year=2001|publisher=Springer|isbn=978-0-387-95086-0|page=966}}</ref> Sjølv om fire actinoid var kjende på denne tida, forstod ein enno ikkje at dei danna ein familie lik den til lantanoidane. Det utbreidde synet i den tidlege forskinga på transuranstoff var at dei var vanlege grunnstoff i den 7. perioden, medthorium, protactinium og uran tilsvarandre [[hafnium]], [[tantal]] og [[wolfram]] i den 6. perioden. Syntese av transuranstoff svekka gradvis dette synspunktet. I 1944 leidde ein observasjon av at curium ikkje synte oksidasjonsnivå over 4 (medan den tenkte homologen til stoffet i 6. periode, [[platina]], kan nå oksidasjonsstatus 6) til at [[Glenn Seaborg]] formulerte ein «actinoidehypotese». Studiar av kjende actinoidar og oppdagingar av fleire transuranstoff gav meir data som støtta dette synspunktet, men omgrepet «actinoidehypotese» (med implikasjonen at ein «[[hypotese]]» er noko som ikkje har blitt tydeleg bevist) blei verane i aktiv bruk av vitskapsfolk til seint på 1950-talet.<ref>{{cite book|title=Handbook on the Physics and Chemistry of Rare Earths|volume=18 – Lanthanides/Actinides: Chemistry|editor1=K.A. Gschneidner Jr., L|editor2=Eyring, G.R. Choppin|editor3=G.H. Landet|year=1994|publisher=Elsevier|chapter=118 – Origin of the actinide concept|author=Seaborg, G. T.|pages=4–6, 10–14}}</ref><ref>{{cite journal|doi=10.1021/ed036p340|title=The first isolations of the transuranium elements: A historical survey|year=1959|last1=Wallmann|first1=J. C.|journal=Journal of Chemical Education|volume=36|issue=7|page=340|bibcode = 1959JChEd..36..340W |url=http://www.escholarship.org/uc/item/7jx8p5z6}}</ref> I dag finst det to hovudmetodar til å framstilla [[isotop]]ar av transplutonske stoff: (1) bestråling av lettare stoff [[nøytron]]; (2) bestråling med akselererte ladde partiklar. Den fyrste metoden er viktigare for praktisk bruk, sidan berre nøytronbestråling med kjernereaktorar gjer at ein kan framstilla monaleg store mengder syntetiske actinoidar; men metoden er avgrensa til relativt lette stoff. Fordelen med den andre metoden er at ein kan oppnå stoff som er tyngre enn plutonium, i tillegg til isotopar med færre nøytron, som ikkje blir danna under nøytronbestråling.<ref>Myasoedov, p. 9</ref> ==Kjelder== <references/> ;Bibliografi * {{cite book|author=Golub, A. M.|title=Общая и неорганическая химия (General and Inorganic Chemistry)|year=1971|volume=2}} * {{Greenwood&Earnshaw2nd}} * {{cite book|author=Myasoedov, B.|title=Analytical chemistry of transplutonium elements|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1972|isbn=978-0-470-62715-0|title-link=Transuranium element}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Aktinid| {{PAGENAME}}]] [[Kategori:Grunnstoff|*]] [[Kategori:Periodesystemet]] olpob4xulpjj5zqube8bmhqq09t7rbj 3651229 3651224 2026-04-22T07:02:12Z Ranveig 39 Litt meir frå en: 3651229 wikitext text/x-wiki [[Fil:Tabla-actínidos.png|mini|Actinoid avmerka i den periodiske tabellen (vid versjon).]] [[Fil:Isotopes and half-life.svg|thumb|upright=1|Actinoid har mellom 89 og 103 proton og vanlegvis 117−159 nøytron]] '''Actinoid''' eller '''aktinoid''' er ein serie [[grunnstoff]] i [[periode 7]] i [[det periodiske systemet]]. Actinoida er 89 [[actinium]] Ac, 90 [[thorium]] Th, 91 [[protactinium]] Pa, 92 [[uran]] U, 93 [[neptunium]] Np, 94 [[plutonium]] Pu, 95 [[americium]] Am, 96 [[curium]]Cm, 97 [[berkelium]] Bk, 98 [[californium]] Cf, 99 [[einsteinium]] Es, 100 [[fermium]] Fm, 101 [[mendelevium]] Md, 102 [[nobelium]] No, 103 [[lawrencium]] Lr. Det uformelle kjemiske symbolet '''An''' blir brukt i generell omtale av actinoidkjemi for å visa til einkvar actinoid.<ref name="Gray">{{cite book|author=Theodore Gray|title=The Elements: A Visual Exploration of Every Known Atom in the Universe|year=2009|publisher=Black Dog & Leventhal Publishers|location=New York|isbn=978-1-57912-814-2|page= 240|url=https://archive.org/details/elementsvisualex0000gray/page/240}}</ref><ref>{{cite web|first1=Lester|last1=Morss|first2=Larned B.|last2=Asprey|url=https://www.britannica.com/science/actinoid-element |title=Actinoid element |publisher=Encyclopædia Britannica|date=1 August 2018|website=britannica.com|access-date=3 September 2020}}</ref><ref>{{cite book|author=Neil G. Connelly|title=Nomenclature of Inorganic Chemistry|publisher=[[Royal Society of Chemistry]]|location=London|year=2005|chapter-url=https://books.google.com/books?id=w1Kf1CakyZIC&pg=PA52|page=52|chapter=Elements|isbn=978-0-85404-438-2|display-authors=etal}}</ref> Heile [[f-blokk]]a består av actinoid og [[lantanoid]]; i tillegg er det eitt actinoid (lawrencium) og eitt lantanoid ([[lutetium]]) i [[d-blokk]]a.<ref>{{cite journal|author1-link=William B. Jensen|last1=Jensen|first1=William B.|date=2015|title=The positions of lanthanum (actinium) and lutetium (lawrencium) in the periodic table: an update|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s10698-015-9216-1|journal=Foundations of Chemistry|volume=17|issue= |pages=23–31|doi=10.1007/s10698-015-9216-1|s2cid=98624395 |access-date=28. januar 2021|url-access=subscription}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Scerri|first1=Eric|date=18. januar 2021|title=Provisional Report on Discussions on Group 3 of the Periodic Table|journal=Chemistry International|volume=43|issue=1|pages=31–34|doi=10.1515/ci-2021-0115 |s2cid=231694898 |doi-access=free}}</ref> I framstillingar av [[den periodiske tabellen]] blir f-blokka av grunnstoff vanlegvis vist som to ekstra rekkjer under hovudtabellen.<ref name="Gray" /> Dette er berre ein konvensjon knytt til utsjånad og formatering. Ein vidare tabell med 4f og 5f på dei rette plassane finst også, men er mindre vanleg. Actinoid er [[transisjonsmetall]].<ref name=Neve>{{cite journal |last1=Neve |first1=Francesco |date=2022 |title=Chemistry of superheavy transition metals |url= |journal=Journal of Coordination Chemistry |volume=75 |issue=17–18 |pages=2287–2307 |doi=10.1080/00958972.2022.2084394 |s2cid=254097024 |access-date=|doi-access=free }}</ref> Dei er sølvkvite eller sølvgrå på farge, og er uedle, svært reaktive metall.<ref name=SNL>{{snl}}</ref> Alle actinoida er [[radioaktivitet|radioaktive]]. Alle actinoida har stor [[atomradius]] og [[ioneradius]]. Gruppa har ei vid rekkje fysiske eigenskapar. Actinium og actinoid frå curium og vidare har liknande eigenskapar som lantanoid, medan thorium, protactinium og uran er mykje meir like transisjonsmetalla i kjemien, medan neptunium, plutonium og americium ligg imellom desse. På grunn av dei lange [[halveringstid]]ene sine finst berre thorium og uranium i monalege mengder på jorda og astrofysisk. Den radioaktive nedbrytinga av uran dannar flyktige mengder actinium og protactinium, medan atom av neptunium og plutonium av og til blir danna av [[transmutasjon]]sreaksjonar i [[malm|uranmalm]]. Dei andre actinoida er reint [[syntetiske grunnstoff]].<ref name="Gray" /><ref name=g1250>Greenwood, s. 1250</ref> Prøvesprengingar med kjernevåpen har frigjeve minst seks actinoid som er tyngre enn plutonium i naturen; analysar av restar etter [[Ivy Mike|den fyrste prøvesprenginga]] av ei [[hydrogenbombe]] i 1952 fann americium, [[curium]], [[berkelium]], [[californium]] og dei nye stoffa [[einsteinium]] og [[fermium]].<ref name="PR1955">{{cite journal|last1=Fields|first1=P.|last2=Studier|first2=M.|last3=Diamond|first3=H.|last4=Mech|first4=J.|last5=Inghram|first5=M.|last6=Pyle|first6=G.|last7=Stevens|first7=C.|last8=Fried|first8=S.|last9=Manning|first9=W.|last10=N.N.|title=Transplutonium Elements in Thermonuclear Test Debris|journal=Physical Review|volume=102|issue=1|pages=180–182|year=1956|doi=10.1103/PhysRev.102.180|bibcode=1956PhRv..102..180F|display-authors=9}}</ref> Naturleg uran og thorium og syntetisk produsert plutonium er dei mest utbreidde actinoida på jorda. Dei har blitt nytta i [[kjernereaktor]]ar, og uran og plutonium er kritiske delar av [[kjernevåpen]]. Uran og thorium har også hatt fleire andre bruksområde, og americium blir nytta i [[ionisasjonskammer]]a til dei fleste moderne [[røykvarslar]]ar. == Oppdaging== {| class="wikitable" style="float:left; margin-right:1em;" |+Syntese av transuranstoff<ref name=g1252>Greenwood, s. 1252</ref> ! Stoff !År !Metode |- | [[Neptunium]] | align=center| 1940 | Bombardering av ²³⁸U med [[nøytron]] |- | [[Plutonium]] | align=center| 1941 | Bombardering av ²³⁸U med [[deuteron]] |- | [[Americium]] | align=center| 1944 | Bombardering av ²³⁹Pu med nøytron |- | [[Curium]] | align=center| 1944 | Bombardering av ²³⁹Pu med [[Alfapartikkel|α-partiklar]] |- | [[Berkelium]] | align=center| 1949 | Bombardering av ²⁴¹Am med α-partiklar |- | [[Californium]] | align=center| 1950 | Bombardering av ²⁴²Cm med α-partiklar |- | [[Einsteinium]] | align=center| 1952 | Som produkt av ein [[kjernevåpeneksplosjon]] |- | [[Fermium]] | align=center| 1952 | Som produkt av ein kjernevåpeneksplosjon |- | [[Mendelevium]] | align=center| 1955 | Bombardering ²⁵³Es med α-partiklar |- | [[Nobelium]] | align=center| 1965 | Bombardering av ²⁴³Am med [[Nitrogen-15|¹⁵N]] <br />eller av ²³⁸U med [[Neon-22|²²Ne]] |- | [[Lawrencium]] | align=center| 1961<br />–1971 | Bombardering av ²⁵²Cf med [[Boron-10|¹⁰B]] eller [[Boron-11|¹¹B]]<br />og av ²⁴³Am med ¹⁸O |} Fram til 1940 kjende vitskapen berre til actinium, thorium, protactinium og uran. Thorium og uran fanst i større mengder frå naturlege førekomster, medan mindre mengde av actinium og protactinium kunne dannast naturleg ved radioaktiv spalting av uran. Frå 1940 av blei fleire actinoid framtilte kunstig gjennom bestråling med nøyton eller syklotronakselererte ion.<ref name=SNL/> Som [[lantanoid]] dannar actinoid ei gruppe grunnstoff med liknande eigenskapar. Innanfor actinoida finst det to overlappande grupper: [[transuran]]stoff, som kjem etter [[uran]] i [[den periodiske tabelenn]], og transplutoniumstoff, som kjem etter plutonium. Samanlikna med lantanoid, som (bortsett frå [[promethium]]) finst i naturen i merkbare mengder, er dei fleste actinoid uvanlege. Dei fleste opptrer ikkje i naturen, og av dei som gjer det, finst berre thorium og uran i meir enn spormengder. Dei mest utbreidde eller lettast syntetiserte actinoida er uran og thorium, følgd av plutonium, americium, actinium, protactinium, neptunium og curium.<ref>Myasoedov, s. 7</ref> Den moglege eksistensen av transuranstoff blei lagt fram i 1934 av [[Enrico Fermi]], basert på eksperimenta hans.<ref>{{cite journal|title=Possible Production of Elements of Atomic Number Higher than 92|journal=Nature|author= E. Fermi|bibcode=1934Natur.133..898F|year=1934|volume=133|pages=898–899|doi=10.1038/133898a0|issue=3372|doi-access=free}}</ref><ref>{{cite book|first1=Jagdish |last1=Mehra |first2=Helmut |last2=Rechenberg |author-link1=Jagdish Mehra|author-link2=Helmut Rechenberg|title=The historical development of quantum theory|url=https://books.google.com/books?id=kn6mb0ltm0UC&pg=PA966|year=2001|publisher=Springer|isbn=978-0-387-95086-0|page=966}}</ref> Sjølv om fire actinoid var kjende på denne tida, forstod ein enno ikkje at dei danna ein familie lik den til lantanoidane. Det utbreidde synet i den tidlege forskinga på transuranstoff var at dei var vanlege grunnstoff i den 7. perioden, medthorium, protactinium og uran tilsvarandre [[hafnium]], [[tantal]] og [[wolfram]] i den 6. perioden. Syntese av transuranstoff svekka gradvis dette synspunktet. I 1944 leidde ein observasjon av at curium ikkje synte oksidasjonsnivå over 4 (medan den tenkte homologen til stoffet i 6. periode, [[platina]], kan nå oksidasjonsstatus 6) til at [[Glenn Seaborg]] formulerte ein «actinoidehypotese». Studiar av kjende actinoidar og oppdagingar av fleire transuranstoff gav meir data som støtta dette synspunktet, men omgrepet «actinoidehypotese» (med implikasjonen at ein «[[hypotese]]» er noko som ikkje har blitt tydeleg bevist) blei verane i aktiv bruk av vitskapsfolk til seint på 1950-talet.<ref>{{cite book|title=Handbook on the Physics and Chemistry of Rare Earths|volume=18 – Lanthanides/Actinides: Chemistry|editor1=K.A. Gschneidner Jr., L|editor2=Eyring, G.R. Choppin|editor3=G.H. Landet|year=1994|publisher=Elsevier|chapter=118 – Origin of the actinide concept|author=Seaborg, G. T.|pages=4–6, 10–14}}</ref><ref>{{cite journal|doi=10.1021/ed036p340|title=The first isolations of the transuranium elements: A historical survey|year=1959|last1=Wallmann|first1=J. C.|journal=Journal of Chemical Education|volume=36|issue=7|page=340|bibcode = 1959JChEd..36..340W |url=http://www.escholarship.org/uc/item/7jx8p5z6}}</ref> I dag finst det to hovudmetodar til å framstilla [[isotop]]ar av transplutonske stoff: (1) bestråling av lettare stoff [[nøytron]]; (2) bestråling med akselererte ladde partiklar. Den fyrste metoden er viktigare for praktisk bruk, sidan berre nøytronbestråling med kjernereaktorar gjer at ein kan framstilla monaleg store mengder syntetiske actinoidar; men metoden er avgrensa til relativt lette stoff. Fordelen med den andre metoden er at ein kan oppnå stoff som er tyngre enn plutonium, i tillegg til isotopar med færre nøytron, som ikkje blir danna under nøytronbestråling.<ref>Myasoedov, p. 9</ref> ==Kjelder== <references/> ;Bibliografi * {{cite book|author=Golub, A. M.|title=Общая и неорганическая химия (General and Inorganic Chemistry)|year=1971|volume=2}} * {{Greenwood&Earnshaw2nd}} * {{cite book|author=Myasoedov, B.|title=Analytical chemistry of transplutonium elements|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1972|isbn=978-0-470-62715-0|title-link=Transuranium element}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Aktinid| {{PAGENAME}}]] [[Kategori:Grunnstoff|*]] [[Kategori:Periodesystemet]] 86shlmfjccb9kgheb3f6yea4hss9hv2 0 8827 3651223 2430264 2026-04-22T06:25:23Z Ranveig 39 3651223 wikitext text/x-wiki '''Ioneradius''' er [[radius|radien]] av eit [[ion]]. For ion av berre eitt [[atom]] er radien av [[kation]] mindre enn radien av eit nøytralt [[atom]] av same [[grunnstoff]], medan radien av eit [[anion]] er større enn av det nøytrale atomet. Ioneradiusen er avhengig av kva ladning ionet har og kva grunnstoff det er danna av. Innan same grunnstoff vil ion med få [[elektron]] har mindre radius enn ion med mange elektron. Trenden er at ioneradien aukar når ein går nedover i [[gruppene i periodesystemet]] og mot høgre i [[periodane i periodesystemet|periodane]]. {{kjemispire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kjemiske eigenskapar]] hpf82kqzkmgxcz5dlpvcy0oqf9m2qju 0 12948 3651245 3497909 2026-04-22T11:00:40Z Raussen 154221 Ny leiar Alexandra Fredwall 3651245 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti|partileiar=Alexandra Fredwall}} [[Fil:Rod Ungdom likelonn 2010.jpg|thumb|RU demonstrerer for likeløn 1. mai 2010 i Oslo]] '''Raud Ungdom''' er ungdomsfylkinga til [[Raudt]], og er ein [[revolusjon|revolusjonær]], [[feminisme|feministisk]] organisasjon som organiserer ungdom til kamp for sosialisme, med mål om eit klasselaust samfunn: [[kommunisme]]. Fram til 2007 då ''[[Raud Valallianse]] (RV)'' og ''[[Arbeidernes kommunistparti]] (Akp)'' saman danna Raudt hadde Raud Ungdom to moderparti, og har difor tradisjonelt vore meir sjølvstendige og lausrivne enn det som har vore vanleg for andre politiske parti sine [[ungdomsorganisasjon]]ar. Alexandra Joy Messel Øhrn Fredwall er leiar i Raud Ungdom.<ref>{{Kjelde www|url=https://rødungdom.no/organisasjonen|tittel=Organisasjonen|forfattar=Raud Ungdom|utgjeve=|språk=Norsk|utgjevar=Raud Ungdom|vitja=23.11.2018}}</ref> == Historie == Raud Ungdom vart stifta i 1963 som ungdomsorganisasjonen til [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF), under namnet ''Sosialistisk Ungdomsfylking'' (SUF). I 1969 braut organisasjonen med SF, og endra namnet til SUF (m-l). I 1973 fekk organisasjonen namnet Raud Ungdom, etter at SUF(m-l) og seinare MLG skipa AKP(m-l). I 2001 la Raud Ungdom 13 skulebøker ut på nett i ein politisk aksjon for gratis lærebøker. [[Forleggerforeningen]] meldte organisasjonen for brot på [[opphavsrett]]en, og saka hamna til slutt i [[Høgsterett]] i 2004. RU vart dømt til å betala 125 000 kroner i erstatning, men Forleggerforeningen lét RU sleppa å betala heile summen. Fram mot samanslåinga mellom RV og AKP i 2007, var Raud Ungdom svært aktive i den interne prosessen i særleg RV. På landsmøtet i 2006 var det oppe to ulike forslag om å bryta med Akp, og berre vera RV sin ungdomsorganisasjon. Det eine forslaget gjekk ut på å utsetja brotet med Akp til årsskiftet 2006/07. Dette forslaget fekk fleirtal, men fleirtalet vart ikkje stort nok til å få gjennom vedtektsendringa. Etter dette inntok RU ei meir pragmatisk rolla i samanslåingsprosessen, og bidrog til stiftinga i Raudt på lik lina med moderpartia. == Organisasjon == Raud Ungdom si organisasjonsform er [[demokratisk sentralisme]]. RU har tradisjonelt, til liks med Akp, hatt eit omfattande system av tryggingstiltak for å hindra overvaking frå staten og infiltrasjon frå [[høgreektremisme|høgreekstreme]]. Tryggingsinstruksen vart mjuka opp gjennom 1990- og 2000-talet, og fjerna heilt på landsmøtet i 2006. Dette landsmøtet var soleis det siste som var lukka for ålmenta. Sentralstyret held til i [[Oslo]]. == Politikk og aktivisme == Raud Ungdom er ein meir [[aktivist]]isk organisasjon enn dei fleste andre politiske ungdomsorganisasjonane. RU meiner at sosialismen berre kan oppnåast gjennom at folkefleirtalet gjer opprør mot [[stat]]smakta og [[kapitalist]]ane, og at aktivisme difor er viktigare enn parlamentarisk arbeid. Organisasjonen er basert på lokallag og har aktivitetsplikt, det vil seia at alle medlemer har plikt til å delta på lokallagsmøte og andre aktivitetar. Raud Ungdom sine bøllekurs har vore ein av organisasjonen sine viktigaste aktivitetar og største rekrutteringskanal. Bøllekursa er sjølvtillitskurs for unge jenter, der dei lærer seg å ta ein større plass i det som vert sett på som eit mannsdominert samfunn. Kursa er svært anerkjende og vert tidvis brukte på skular.{{tr}} Studiearbeidet har vore ein viktig grunnstein i Raud Ungdom, og det er eit mål for organisasjonen at alle medlemene blir skolerte i [[marxisme|marxistisk filosofi]]. Dei viktigaste sakene til Raud Ungdom: * [[Sosialisme]] * [[Feminisme]] * [[Antirasisme]] * [[Miljøvern]] * [[Internasjonal solidaritet]] == Tidlegare leiarar i SUF, SUF(m-l) og Raud Ungdom == * 1963-1965: [[Ole Kopreitan]] * 1965-1966: [[Theo Koritzinsky]] * 1966–1967: [[Peder Martin Lysestøl]] * 1967–1968: [[Sigurd Allern]] * 1968–1969: [[Sigmund Grønmo]] * 1969–1971: [[Pål Steigan]] * 1971–1973: [[Sverre Knutsen]] * 1973–1976: [[Helge Øgrim]] * 1976–1979: [[Erling Maartmann Moe]] (offisiell talsperson) * 1976–1979: [[Grete Knudsen II|Grete Knudsen]] (offisiell talsperson) * 1979–1983: [[Bjørgulv Braanen]] * 1983–1985: [[Per Overrein]] * 1985–1987: [[Ann Helen Skaug]] * 1988–1990: [[Claus Jervell]] * 1991–1994: [[Jo Ryste]] * 1994–1996: [[Jorunn Folkvord]] * 1996–1998: [[Marte Michelet]] * 1998–1999: [[Wenche With]] * 1999–2000: [[Espen Løkeland-Stai]] * 2000–2002: [[Eivind Volder Rutle]] * 2002–2004: [[Marijke Berdahl]] * 2004–2006: [[Bjørnar Moxnes]] * 2006–2008: [[Mimir Kristjansson]] * 2008–2010: [[Mari Eifring]] * 2010–2012: [[Iver Aastebøl]] * 2012–2014: [[Seher Aydar]] * 2014–2018: [[Linn-Elise Øhn Mehlen]] * 2018–2020: [[Tobias Drevland Lund]] * 2020–2023: [[Alberte Bekkhus]] * 2023–2024: [[Liv Müller Smith-Sivertsen]] * 2024–2025: [[Amrit Kaur]] * 2025–2026: [[Halvor Bergkvist]] * 2026– : [[Alexandra Fredwall]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} {{Mal:Politiske ungdomsparti i Noreg}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske politiske ungdomsfylkingar]] [[Kategori:Kommunisme]] [[Kategori:Skipingar i 1963]] 4tro5hpwffwcx9gia0fkyst5ps209k0 3651246 3651245 2026-04-22T11:08:05Z Raussen 154221 3651246 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti|partileiar=Alexandra Fredwall|moderparti=[[Raudt]]}} [[Fil:Rod Ungdom likelonn 2010.jpg|thumb|RU demonstrerer for likeløn 1. mai 2010 i Oslo]] '''Raud Ungdom''' er ungdomsfylkinga til [[Raudt]], og er ein [[revolusjon|revolusjonær]], [[feminisme|feministisk]] organisasjon som organiserer ungdom til kamp for sosialisme, med mål om eit klasselaust samfunn: [[kommunisme]]. Fram til 2007 då ''[[Raud Valallianse]] (RV)'' og ''[[Arbeidernes kommunistparti]] (Akp)'' saman danna Raudt hadde Raud Ungdom to moderparti, og har difor tradisjonelt vore meir sjølvstendige og lausrivne enn det som har vore vanleg for andre politiske parti sine [[ungdomsorganisasjon]]ar. Alexandra Joy Messel Øhrn Fredwall er leiar i Raud Ungdom.<ref>{{Kjelde www|url=https://rødungdom.no/organisasjonen|tittel=Organisasjonen|forfattar=Raud Ungdom|utgjeve=|språk=Norsk|utgjevar=Raud Ungdom|vitja=23.11.2018}}</ref> == Historie == Raud Ungdom vart stifta i 1963 som ungdomsorganisasjonen til [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF), under namnet ''Sosialistisk Ungdomsfylking'' (SUF). I 1969 braut organisasjonen med SF, og endra namnet til SUF (m-l). I 1973 fekk organisasjonen namnet Raud Ungdom, etter at SUF(m-l) og seinare MLG skipa AKP(m-l). I 2001 la Raud Ungdom 13 skulebøker ut på nett i ein politisk aksjon for gratis lærebøker. [[Forleggerforeningen]] meldte organisasjonen for brot på [[opphavsrett]]en, og saka hamna til slutt i [[Høgsterett]] i 2004. RU vart dømt til å betala 125 000 kroner i erstatning, men Forleggerforeningen lét RU sleppa å betala heile summen. Fram mot samanslåinga mellom RV og AKP i 2007, var Raud Ungdom svært aktive i den interne prosessen i særleg RV. På landsmøtet i 2006 var det oppe to ulike forslag om å bryta med Akp, og berre vera RV sin ungdomsorganisasjon. Det eine forslaget gjekk ut på å utsetja brotet med Akp til årsskiftet 2006/07. Dette forslaget fekk fleirtal, men fleirtalet vart ikkje stort nok til å få gjennom vedtektsendringa. Etter dette inntok RU ei meir pragmatisk rolla i samanslåingsprosessen, og bidrog til stiftinga i Raudt på lik lina med moderpartia. == Organisasjon == Raud Ungdom si organisasjonsform er [[demokratisk sentralisme]]. RU har tradisjonelt, til liks med Akp, hatt eit omfattande system av tryggingstiltak for å hindra overvaking frå staten og infiltrasjon frå [[høgreektremisme|høgreekstreme]]. Tryggingsinstruksen vart mjuka opp gjennom 1990- og 2000-talet, og fjerna heilt på landsmøtet i 2006. Dette landsmøtet var soleis det siste som var lukka for ålmenta. Sentralstyret held til i [[Oslo]]. == Politikk og aktivisme == Raud Ungdom er ein meir [[aktivist]]isk organisasjon enn dei fleste andre politiske ungdomsorganisasjonane. RU meiner at sosialismen berre kan oppnåast gjennom at folkefleirtalet gjer opprør mot [[stat]]smakta og [[kapitalist]]ane, og at aktivisme difor er viktigare enn parlamentarisk arbeid. Organisasjonen er basert på lokallag og har aktivitetsplikt, det vil seia at alle medlemer har plikt til å delta på lokallagsmøte og andre aktivitetar. Raud Ungdom sine bøllekurs har vore ein av organisasjonen sine viktigaste aktivitetar og største rekrutteringskanal. Bøllekursa er sjølvtillitskurs for unge jenter, der dei lærer seg å ta ein større plass i det som vert sett på som eit mannsdominert samfunn. Kursa er svært anerkjende og vert tidvis brukte på skular.{{tr}} Studiearbeidet har vore ein viktig grunnstein i Raud Ungdom, og det er eit mål for organisasjonen at alle medlemene blir skolerte i [[marxisme|marxistisk filosofi]]. Dei viktigaste sakene til Raud Ungdom: * [[Sosialisme]] * [[Feminisme]] * [[Antirasisme]] * [[Miljøvern]] * [[Internasjonal solidaritet]] == Tidlegare leiarar i SUF, SUF(m-l) og Raud Ungdom == * 1963-1965: [[Ole Kopreitan]] * 1965-1966: [[Theo Koritzinsky]] * 1966–1967: [[Peder Martin Lysestøl]] * 1967–1968: [[Sigurd Allern]] * 1968–1969: [[Sigmund Grønmo]] * 1969–1971: [[Pål Steigan]] * 1971–1973: [[Sverre Knutsen]] * 1973–1976: [[Helge Øgrim]] * 1976–1979: [[Erling Maartmann Moe]] (offisiell talsperson) * 1976–1979: [[Grete Knudsen II|Grete Knudsen]] (offisiell talsperson) * 1979–1983: [[Bjørgulv Braanen]] * 1983–1985: [[Per Overrein]] * 1985–1987: [[Ann Helen Skaug]] * 1988–1990: [[Claus Jervell]] * 1991–1994: [[Jo Ryste]] * 1994–1996: [[Jorunn Folkvord]] * 1996–1998: [[Marte Michelet]] * 1998–1999: [[Wenche With]] * 1999–2000: [[Espen Løkeland-Stai]] * 2000–2002: [[Eivind Volder Rutle]] * 2002–2004: [[Marijke Berdahl]] * 2004–2006: [[Bjørnar Moxnes]] * 2006–2008: [[Mimir Kristjansson]] * 2008–2010: [[Mari Eifring]] * 2010–2012: [[Iver Aastebøl]] * 2012–2014: [[Seher Aydar]] * 2014–2018: [[Linn-Elise Øhn Mehlen]] * 2018–2020: [[Tobias Drevland Lund]] * 2020–2023: [[Alberte Bekkhus]] * 2023–2024: [[Liv Müller Smith-Sivertsen]] * 2024–2025: [[Amrit Kaur]] * 2025–2026: [[Halvor Bergkvist]] * 2026– : [[Alexandra Fredwall]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} {{Mal:Politiske ungdomsparti i Noreg}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske politiske ungdomsfylkingar]] [[Kategori:Kommunisme]] [[Kategori:Skipingar i 1963]] 5f8e3e4f0n6z35xnk92mlt808bhm0bg 0 38025 3651186 3251112 2026-04-21T17:32:20Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651186 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Bjarne Store-Jakobsen''' ({{fødd årstal|1944|Store-Jakobsen, Bjarne}}) var [[Det norske sametinget|sametingsrepresentant]] for [[Arbeiderpartiet]] i perioden 2005-2009. Han var innvald frå Midt-Troms valkrins. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?MId1=2&AId=1112&Back=1&sprak=norsk Presentasjon av Bjarne Store-Jakobsen på nettstaden til Det norske sametinget] {{Sametingsrepresentantar i Noreg 2005-2009}} {{Samisk spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sametingsrepresentantar 2005-2009]] [[Kategori:Sametingsrepresentantar frå Ap]] 438rvidr96nfs4f9t52slsp3gpzd15u 0 43859 3651181 3582037 2026-04-21T14:14:50Z Sigmundg 835 3651181 wikitext text/x-wiki '''Norske båtmotorfabrikkar''' er ei liste over tidlegare båtmotorfabrikkar i Noreg. Fram til tidleg på 70-talet var det mange mange små båtmotorprodusentar langs norskekysten. Mange av desse er i dag heilt eller delvis gøymde og få opplysningar er tilgjengelege. * [[Andersen mekaniske verksted]], [[Tromsø]] (Børr, Midnatsol) * [[Bergens mekaniske verksted]], [[Bergen]] (B.M.V) * [[Bentsen & Sjøholt]], Tennfjord (B.S.) * [[Blokkens skibsverft & Mek. Verksted]], Blokken (Blokken) * [[Brødrene Brunvoll Motorfabrik]], [[Molde]] (Brunvoll) * [[Brødrene Klemsdal]], [[Sarpsborg]] (BK-Diesel) * [[Bønes verft og mekaniske verksted]], [[Bønes i Sortland|Bønes]] (Bønes) * Damsgård motorfabrikk: sjå ''Sabb Motor'' * [[De Forenede motorfabrikker]], Bergen * [[Edvard Christensen & sønner]], [[Brevik]] (ECS) * [[Engelsviken Slipp]] (Viking) * [[Isodor Nielsen mekaniske verksted]], Trondheim (Dan) * [[Ferdinand Dahl motorfabrik]], Molde (Dahl) * [[Folkvord & Jensen]], Stavanger (Concord) * [[Færd]] * [[Favorit]] * [[Fredrikstad motorfabrik]], [[Fredrikstad]] (FM) * [[Motorfabrikken Frigg|Frigg]] * [[Gideon motorfabrikk]], [[Helgøya]] * [[Glimt motorfabrikk]], Kristiansund (Glimt) * [[Grenaa havns motorfabrik]], Kristiansund (Grenaa) * [[Grov mekaniske verksted]], [[Grovfjord]] (Grov) * [[Halås motorverksted]], Kristiansund (Delvin) * [[Hamnvik mekaniske verksted]], [[Ibestad]] (Eide) * [[Heggens motorfabrik]], Kristiansund (Møringen) * [[Hjelseth motorfabrikk]], [[Ålesund]] * [[Jens Torgersen mek. verksted]], Stavanger (Ruøy) * [[Kabelvåg mekaniske verksted]], [[Kabelvåg]] (Røed) * [[Ludolf Olsen mekaniske verksted]], [[Bodø]] * [[Mandals motorfabrikk]], [[Mandal]] (Marna) * [[Motorfabrikken Fix]], [[Harstad]] (Fix) * [[Motorfabrikken Heimdal]], [[Molde]] (Heimdal) * [[Nabbetorp mekaniske værksted]] (Sterk, Trim) * [[Nils N. Finnøy]], [[Finnøya i Ålesund]] i [[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]] (Finnaøy) * [[Nogva Motorfabrikk]], [[Søvik]] * [[Ormset motorverksted & metalstøperi]], [[Aure kommune|Aure]] (O. M.) * [[Motoren Rapp]], Oslo (Rap) * [[Real motorfabrik]] (Real) * [[Sabb motor]] (tidlegare ''Damsgård Motorfabrikk''), [[Laksevåg]] ved [[Bergen]] (Sabb). * [[Sleipner motorfabrikk]], [[Sarpsborg]] * [[Vestsmølens slip og motorverksted]], [[Smøla]] (Vestsmøl) * [[Sterkodder mekaniske verksted]], Kristiansund ( Stærkodder) * [[Stokmarknes mekaniske verksted]], [[Stokmarknes]] (Bjørn) * [[Tromsø motorverksted]], [[Tromsø]] (Trums) * [[Tromsø skipsverft]], [[Tromsø]] (Trollhætta) * [[Wichmann motorfabrikk]], [[Rubbestadneset]], [[Bømlo]] * [[Østfold motorverksted]] (Smart) * [[Øveraasens motorfabrikk & mek. verksted]] (Trygg) * [[Årthun mek. berksted]], Sandnessjøen (Årthun) [[Kategori:Båtmotorar]] [[Kategori:Tidlegare norske båtmotorfabrikkar]] [[Kategori:Norsk industrihistorie]] lgb67dlsih6r900y34v1s4ph9tvpqrb 0 47003 3651200 3321352 2026-04-21T17:39:54Z Trondtr 221 3651200 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Pasjto|heimnamn=پښتو, <!----> پختو |familycolor=indoeuropeisk |land=[[Afghanistan]], [[Pakistan]], [[Rajasthan]] og [[Gujarat]] i India |distrikt=Sørlege/sentrale Asia |talarar=40-50 millionar|utbreiing=6 |familie=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]<br />&nbsp;[[indoiranske språk|Indoiransk]]<br />&nbsp;&nbsp;[[iranske språk|Iransk]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''Pasjto''' |abc=[[Nastaliq]] |nasjon=[[Afghanistan]] |byrå=Ingen |iso1=ps |iso2=pus |iso3=pus<!--Også delt opp i pst (sentral pasjto), pbu (nordleg pasjto) og pbt (sørleg pasjto)-->}} '''Pasjto''' (پښتو {{IPA|[pəʂto]}} eller پختو‎ ''pakhto'') er eit [[iransk språk]] som blir tala av 15,6 millionar menneske i [[Pakistan]] og 8,3 millionar i [[Afghanistan]], der det er eitt av to [[Offisielt språk|offisielle språk]]. Pasjto har litteratur frå 1600-talet og seinare. Det blir skrive med ei lokalt tilpassa utgåva av [[det persiske alfabetet]] ([[arabiske bokstavar]]) og har 43 teikn i alfabetet. == Fonologi == === Konsonantar === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! ![[Bilabial konsonant|Bilabial]] ![[Dental konsonant|Dental]]-[[Alveolar konsonant|alveolar]] ![[Palatal]] ![[Retrofleks konsonant|Retrofleks]] ![[Velar konsonant|Velar]] ![[Uvular konsonant|Uvular]] ![[Faryngal konsonant|Faryngal]] ![[Glottal konsonant|Glottal]] |- |'''[[Nasal konsonant|Nasal]]''' |m |n | |ɳ |ŋ | | | |- |'''[[Klusil]]''' |<nowiki>p | b</nowiki> |<nowiki>t | d</nowiki> |<nowiki>ʈ | ɖ</nowiki> |<nowiki>k | g</nowiki> |q | |ʔ |- |'''[[Affrikat|Affrikat]]''' | |<nowiki>t͡s | d͡z</nowiki> |<nowiki>t͡ʃ | d͡ʒ</nowiki> | | | | | |- |'''[[Frikativ|Frikativ]]''' |f |<nowiki>s | z</nowiki> |<nowiki>ʃ | ʒ</nowiki> | |<nowiki>x | ɣ</nowiki> | |<nowiki>ħ | ʕ</nowiki> |h |- |'''[[Tremulant|Tremulant]]''' | |r | |ɽ | | | | |- |'''[[Lateral]]''' | |l | | | | | | |- |'''[[Approksimant]]''' |w | |j | | | | | |} Källa:<ref name=":0">{{Webbref|url=https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED399825.pdf|titel=A Reference Grammar of Pashto|hämtdatum=16 aug 2021|utgivare=Center for Applied Linguistics|år=1996|författare=Tegey, Habibullah & Robson, Barbara|format=PDF|språk=en}}</ref> === Vokaler === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! !Fremre !Midtre !Bakre |- |'''Lukka''' |i | |u |- |'''Halvlukka''' |ɪ | |ʊ |- |'''Halvopen''' |e |ə |o |- |'''Open''' | |a | |} Kjelde:<ref name=":0" /> {{Iranske språk}} {{språkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Pakistan]] [[Kategori:Språk i Afghanistan]] [[Kategori:Einskildspråk]] sj1w21yvn7ykvxn989tk3sznpzl8rs8 3651201 3651200 2026-04-21T17:40:36Z Trondtr 221 /* Konsonantar */ 3651201 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Pasjto|heimnamn=پښتو, <!----> پختو |familycolor=indoeuropeisk |land=[[Afghanistan]], [[Pakistan]], [[Rajasthan]] og [[Gujarat]] i India |distrikt=Sørlege/sentrale Asia |talarar=40-50 millionar|utbreiing=6 |familie=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]<br />&nbsp;[[indoiranske språk|Indoiransk]]<br />&nbsp;&nbsp;[[iranske språk|Iransk]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''Pasjto''' |abc=[[Nastaliq]] |nasjon=[[Afghanistan]] |byrå=Ingen |iso1=ps |iso2=pus |iso3=pus<!--Også delt opp i pst (sentral pasjto), pbu (nordleg pasjto) og pbt (sørleg pasjto)-->}} '''Pasjto''' (پښتو {{IPA|[pəʂto]}} eller پختو‎ ''pakhto'') er eit [[iransk språk]] som blir tala av 15,6 millionar menneske i [[Pakistan]] og 8,3 millionar i [[Afghanistan]], der det er eitt av to [[Offisielt språk|offisielle språk]]. Pasjto har litteratur frå 1600-talet og seinare. Det blir skrive med ei lokalt tilpassa utgåva av [[det persiske alfabetet]] ([[arabiske bokstavar]]) og har 43 teikn i alfabetet. == Fonologi == === Konsonantar === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! ![[Bilabial konsonant|Bilabial]] ![[Dental konsonant|Dental]]-[[Alveolar konsonant|alveolar]] ![[Palatal]] ![[Retrofleks konsonant|Retrofleks]] ![[Velar konsonant|Velar]] ![[Uvular konsonant|Uvular]] ![[Faryngal konsonant|Faryngal]] ![[Glottal konsonant|Glottal]] |- |'''[[Nasal konsonant|Nasal]]''' |m |n | |ɳ |ŋ | | | |- |'''[[Klusil]]''' |<nowiki>p | b</nowiki> |<nowiki>t | d</nowiki> |<nowiki>ʈ | ɖ</nowiki> |<nowiki>k | g</nowiki> |q | |ʔ |- |'''[[Affrikat|Affrikat]]''' | |<nowiki>t͡s | d͡z</nowiki> |<nowiki>t͡ʃ | d͡ʒ</nowiki> | | | | | |- |'''[[Frikativ|Frikativ]]''' |f |<nowiki>s | z</nowiki> |<nowiki>ʃ | ʒ</nowiki> | |<nowiki>x | ɣ</nowiki> | |<nowiki>ħ | ʕ</nowiki> |h |- |'''[[Tremulant|Tremulant]]''' | |r | |ɽ | | | | |- |'''[[Lateral]]''' | |l | | | | | | |- |'''[[Approksimant]]''' |w | |j | | | | | |} Kjelde:<ref name=":0">{{Webbref|url=https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED399825.pdf|titel=A Reference Grammar of Pashto|hämtdatum=16 aug 2021|utgivare=Center for Applied Linguistics|år=1996|författare=Tegey, Habibullah & Robson, Barbara|format=PDF|språk=en}}</ref> === Vokaler === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! !Fremre !Midtre !Bakre |- |'''Lukka''' |i | |u |- |'''Halvlukka''' |ɪ | |ʊ |- |'''Halvopen''' |e |ə |o |- |'''Open''' | |a | |} Kjelde:<ref name=":0" /> {{Iranske språk}} {{språkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Pakistan]] [[Kategori:Språk i Afghanistan]] [[Kategori:Einskildspråk]] 4re5n6nsy50ihc0jrrhntur6dmw86se 3651202 3651201 2026-04-21T17:42:37Z Trondtr 221 /* Konsonantar */ 3651202 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Pasjto|heimnamn=پښتو, <!----> پختو |familycolor=indoeuropeisk |land=[[Afghanistan]], [[Pakistan]], [[Rajasthan]] og [[Gujarat]] i India |distrikt=Sørlege/sentrale Asia |talarar=40-50 millionar|utbreiing=6 |familie=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]<br />&nbsp;[[indoiranske språk|Indoiransk]]<br />&nbsp;&nbsp;[[iranske språk|Iransk]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''Pasjto''' |abc=[[Nastaliq]] |nasjon=[[Afghanistan]] |byrå=Ingen |iso1=ps |iso2=pus |iso3=pus<!--Også delt opp i pst (sentral pasjto), pbu (nordleg pasjto) og pbt (sørleg pasjto)-->}} '''Pasjto''' (پښتو {{IPA|[pəʂto]}} eller پختو‎ ''pakhto'') er eit [[iransk språk]] som blir tala av 15,6 millionar menneske i [[Pakistan]] og 8,3 millionar i [[Afghanistan]], der det er eitt av to [[Offisielt språk|offisielle språk]]. Pasjto har litteratur frå 1600-talet og seinare. Det blir skrive med ei lokalt tilpassa utgåva av [[det persiske alfabetet]] ([[arabiske bokstavar]]) og har 43 teikn i alfabetet. == Fonologi == === Konsonantar === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! ![[Bilabial konsonant|Bilabial]] ![[Dental konsonant|Dental]]-[[Alveolar konsonant|alveolar]] ![[Palatal]] ![[Retrofleks konsonant|Retrofleks]] ![[Velar konsonant|Velar]] ![[Uvular konsonant|Uvular]] ![[Faryngal konsonant|Faryngal]] ![[Glottal konsonant|Glottal]] |- |'''[[Nasal konsonant|Nasal]]''' |m |n | |ɳ |ŋ | | | |- |'''[[Klusil]]''' |<nowiki>p | b</nowiki> |<nowiki>t | d</nowiki> |<nowiki>ʈ | ɖ</nowiki> |<nowiki>k | g</nowiki> |q | |ʔ |- |'''[[Affrikat|Affrikat]]''' | |<nowiki>t͡s | d͡z</nowiki> |<nowiki>t͡ʃ | d͡ʒ</nowiki> | | | | | |- |'''[[Frikativ|Frikativ]]''' |f |<nowiki>s | z</nowiki> |<nowiki>ʃ | ʒ</nowiki> | |<nowiki>x | ɣ</nowiki> | |<nowiki>ħ | ʕ</nowiki> |h |- |'''[[Tremulant|Tremulant]]''' | |r | |ɽ | | | | |- |'''[[Lateral]]''' | |l | | | | | | |- |'''[[Approksimant]]''' |w | |j | | | | | |} Kjelde:<ref name=":0">{{Webbref|url=https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED399825.pdf|titel=A Reference Grammar of Pashto|hämtdatum=16 aug 2021|utgivare=Center for Applied Linguistics|år=1996|författare=Tegey, Habibullah & Robson, Barbara|format=PDF|språk=en}}</ref> === Vokaler === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! !Fremre !Midtre !Bakre |- |'''Lukka''' |i | |u |- |'''Halvlukka''' |ɪ | |ʊ |- |'''Halvopen''' |e |ə |o |- |'''Open''' | |a | |} Kjelde:<ref name=":0" /> {{Iranske språk}} {{språkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Pakistan]] [[Kategori:Språk i Afghanistan]] [[Kategori:Einskildspråk]] jjrs0enk8p2q70239pem4oy02orv17o 3651203 3651202 2026-04-21T17:44:14Z Trondtr 221 /* Konsonantar */ 3651203 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Pasjto|heimnamn=پښتو, <!----> پختو |familycolor=indoeuropeisk |land=[[Afghanistan]], [[Pakistan]], [[Rajasthan]] og [[Gujarat]] i India |distrikt=Sørlege/sentrale Asia |talarar=40-50 millionar|utbreiing=6 |familie=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]<br />&nbsp;[[indoiranske språk|Indoiransk]]<br />&nbsp;&nbsp;[[iranske språk|Iransk]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''Pasjto''' |abc=[[Nastaliq]] |nasjon=[[Afghanistan]] |byrå=Ingen |iso1=ps |iso2=pus |iso3=pus<!--Også delt opp i pst (sentral pasjto), pbu (nordleg pasjto) og pbt (sørleg pasjto)-->}} '''Pasjto''' (پښتو {{IPA|[pəʂto]}} eller پختو‎ ''pakhto'') er eit [[iransk språk]] som blir tala av 15,6 millionar menneske i [[Pakistan]] og 8,3 millionar i [[Afghanistan]], der det er eitt av to [[Offisielt språk|offisielle språk]]. Pasjto har litteratur frå 1600-talet og seinare. Det blir skrive med ei lokalt tilpassa utgåva av [[det persiske alfabetet]] ([[arabiske bokstavar]]) og har 43 teikn i alfabetet. == Fonologi == === Konsonantar === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! ![[Bilabial konsonant|Bilabial]] ![[Dental konsonant|Dental]]-[[Alveolar konsonant|alveolar]] ![[Palatal]] ![[Retrofleks konsonant|Retrofleks]] ![[Velar konsonant|Velar]] ![[Uvular konsonant|Uvular]] ![[Faryngal konsonant|Faryngal]] ![[Glottal konsonant|Glottal]] |- |'''[[Nasal konsonant|Nasal]]''' |m |n | |ɳ |ŋ | | | |- |'''[[Klusil]]''' |<nowiki>p | b</nowiki> |<nowiki>t | d</nowiki> == Fonologi == === Konsonanter === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! ![[Bilabial konsonant|Bilabial]] ![[Dental konsonant|Dental]]-[[Alveolar konsonant|alveolar]] ![[Palatal]] ![[Retroflex konsonant|Retroflex]] ![[Velar konsonant|Velar]] ![[Uvular konsonant|Uvular]] ![[Faryngal konsonant|Faryngal]] ![[Glottal konsonant|Glottal]] |- |'''[[Nasal konsonant|Nasal]]''' |m |n | |ɳ |ŋ | | | |- |'''[[Klusil]]''' |<nowiki>p | b</nowiki> |<nowiki>t | d</nowiki> | |<nowiki>ʈ | ɖ</nowiki> |<nowiki>k | g</nowiki> |q | |ʔ |- |'''[[Affrikata|Affrikat]]''' | |<nowiki>t͡s | d͡z</nowiki> |<nowiki>t͡ʃ | d͡ʒ</nowiki> | | | | | |- |'''[[Frikativa|Frikativ]]''' |f |<nowiki>s | z</nowiki> |<nowiki>ʃ | ʒ</nowiki> | |<nowiki>x | ɣ</nowiki> | |<nowiki>ħ | ʕ</nowiki> |h |- |'''[[Tremulant (fonetik)|Tremulant]]''' | |r | |ɽ | | | | |- |'''[[Lateral]]''' | |l | | | | | | |- |'''[[Approximant]]''' |w | |j | | | | | |} Källa:<ref name=":0">{{Webbref|url=https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED399825.pdf|titel=A Reference Grammar of Pashto|hämtdatum=16 aug 2021|utgivare=Center for Applied Linguistics|år=1996|författare=Tegey, Habibullah & Robson, Barbara|format=PDF|språk=en}}</ref> === Vokaler === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! !Främre !Central !Bakre |- |'''Sluten''' |i | |u |- |'''Halvsluten''' |ɪ | |ʊ |- |'''Mellansluten''' |e |ə |o |- |'''Öppen''' | |a | |} Källa:<ref name=":0" /> |<nowiki>ʈ | ɖ</nowiki> |<nowiki>k | g</nowiki> |q | |ʔ |- |'''[[Affrikat|Affrikat]]''' | |<nowiki>t͡s | d͡z</nowiki> |<nowiki>t͡ʃ | d͡ʒ</nowiki> | | | | | |- |'''[[Frikativ|Frikativ]]''' |f |<nowiki>s | z</nowiki> |<nowiki>ʃ | ʒ</nowiki> | |<nowiki>x | ɣ</nowiki> | |<nowiki>ħ | ʕ</nowiki> |h |- |'''[[Tremulant|Tremulant]]''' | |r | |ɽ | | | | |- |'''[[Lateral]]''' | |l | | | | | | |- |'''[[Approksimant]]''' |w | |j | | | | | |} Kjelde:<ref name=":0">{{Webbref|url=https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED399825.pdf|titel=A Reference Grammar of Pashto|hämtdatum=16 aug 2021|utgivare=Center for Applied Linguistics|år=1996|författare=Tegey, Habibullah & Robson, Barbara|format=PDF|språk=en}}</ref> === Vokaler === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! !Fremre !Midtre !Bakre |- |'''Lukka''' |i | |u |- |'''Halvlukka''' |ɪ | |ʊ |- |'''Halvopen''' |e |ə |o |- |'''Open''' | |a | |} Kjelde:<ref name=":0" /> {{Iranske språk}} {{språkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Pakistan]] [[Kategori:Språk i Afghanistan]] [[Kategori:Einskildspråk]] osuf9anuc38wkh7m9ockpjxbvnxf4ow 3651204 3651203 2026-04-21T17:46:50Z Trondtr 221 kolonne 3651204 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Pasjto|heimnamn=پښتو, <!----> پختو |familycolor=indoeuropeisk |land=[[Afghanistan]], [[Pakistan]], [[Rajasthan]] og [[Gujarat]] i India |distrikt=Sørlege/sentrale Asia |talarar=40-50 millionar|utbreiing=6 |familie=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]<br />&nbsp;[[indoiranske språk|Indoiransk]]<br />&nbsp;&nbsp;[[iranske språk|Iransk]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''Pasjto''' |abc=[[Nastaliq]] |nasjon=[[Afghanistan]] |byrå=Ingen |iso1=ps |iso2=pus |iso3=pus<!--Også delt opp i pst (sentral pasjto), pbu (nordleg pasjto) og pbt (sørleg pasjto)-->}} '''Pasjto''' (پښتو {{IPA|[pəʂto]}} eller پختو‎ ''pakhto'') er eit [[iransk språk]] som blir tala av 15,6 millionar menneske i [[Pakistan]] og 8,3 millionar i [[Afghanistan]], der det er eitt av to [[Offisielt språk|offisielle språk]]. Pasjto har litteratur frå 1600-talet og seinare. Det blir skrive med ei lokalt tilpassa utgåva av [[det persiske alfabetet]] ([[arabiske bokstavar]]) og har 43 teikn i alfabetet. == Fonologi == === Konsonantar === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! ![[Bilabial konsonant|Bilabial]] ![[Dental konsonant|Dental]]-[[Alveolar konsonant|alveolar]] ![[Palatal]] ![[Retrofleks konsonant|Retrofleks]] ![[Velar konsonant|Velar]] ![[Uvular konsonant|Uvular]] ![[Faryngal konsonant|Faryngal]] ![[Glottal konsonant|Glottal]] |- |'''[[Nasal konsonant|Nasal]]''' |m |n | |ɳ |ŋ | | | |- |'''[[Klusil]]''' |<nowiki>p | b</nowiki> |<nowiki>t | d</nowiki> | |<nowiki>ʈ | ɖ</nowiki> |<nowiki>k | g</nowiki> |q | |ʔ |- |'''[[Affrikat|Affrikat]]''' | |<nowiki>t͡s | d͡z</nowiki> |<nowiki>t͡ʃ | d͡ʒ</nowiki> | | | | | |- |'''[[Frikativ|Frikativ]]''' |f |<nowiki>s | z</nowiki> |<nowiki>ʃ | ʒ</nowiki> | |<nowiki>x | ɣ</nowiki> | |<nowiki>ħ | ʕ</nowiki> |h |- |'''[[Tremulant|Tremulant]]''' | |r | |ɽ | | | | |- |'''[[Lateral]]''' | |l | | | | | | |- |'''[[Approksimant]]''' |w | |j | | | | | |} Kjelde:<ref name=":0">{{Webbref|url=https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED399825.pdf|titel=A Reference Grammar of Pashto|hämtdatum=16 aug 2021|utgivare=Center for Applied Linguistics|år=1996|författare=Tegey, Habibullah & Robson, Barbara|format=PDF|språk=en}}</ref> === Vokaler === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! !Fremre !Midtre !Bakre |- |'''Lukka''' |i | |u |- |'''Halvlukka''' |ɪ | |ʊ |- |'''Halvopen''' |e |ə |o |- |'''Open''' | |a | |} Kjelde:<ref name=":0" /> {{Iranske språk}} {{språkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Pakistan]] [[Kategori:Språk i Afghanistan]] [[Kategori:Einskildspråk]] pldt2ynbybmo9hlt0dcpz34i2a3bhzb 3651205 3651204 2026-04-21T17:48:19Z Trondtr 221 /* Konsonantar */ 3651205 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Pasjto|heimnamn=پښتو, <!----> پختو |familycolor=indoeuropeisk |land=[[Afghanistan]], [[Pakistan]], [[Rajasthan]] og [[Gujarat]] i India |distrikt=Sørlege/sentrale Asia |talarar=40-50 millionar|utbreiing=6 |familie=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]<br />&nbsp;[[indoiranske språk|Indoiransk]]<br />&nbsp;&nbsp;[[iranske språk|Iransk]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''Pasjto''' |abc=[[Nastaliq]] |nasjon=[[Afghanistan]] |byrå=Ingen |iso1=ps |iso2=pus |iso3=pus<!--Også delt opp i pst (sentral pasjto), pbu (nordleg pasjto) og pbt (sørleg pasjto)-->}} '''Pasjto''' (پښتو {{IPA|[pəʂto]}} eller پختو‎ ''pakhto'') er eit [[iransk språk]] som blir tala av 15,6 millionar menneske i [[Pakistan]] og 8,3 millionar i [[Afghanistan]], der det er eitt av to [[Offisielt språk|offisielle språk]]. Pasjto har litteratur frå 1600-talet og seinare. Det blir skrive med ei lokalt tilpassa utgåva av [[det persiske alfabetet]] ([[arabiske bokstavar]]) og har 43 teikn i alfabetet. == Fonologi == === Konsonantar === Pasjto har eit rikt konsonantsystem, med 8 artikulasjonsstader og 7 artikulasjonsmåtar. {| class="wikitable" style="text-align:center" ! ![[Bilabial konsonant|Bilabial]] ![[Dental konsonant|Dental]]-[[Alveolar konsonant|alveolar]] ![[Palatal]] ![[Retrofleks konsonant|Retrofleks]] ![[Velar konsonant|Velar]] ![[Uvular konsonant|Uvular]] ![[Faryngal konsonant|Faryngal]] ![[Glottal konsonant|Glottal]] |- |'''[[Nasal konsonant|Nasal]]''' |m |n | |ɳ |ŋ | | | |- |'''[[Klusil]]''' |<nowiki>p | b</nowiki> |<nowiki>t | d</nowiki> | |<nowiki>ʈ | ɖ</nowiki> |<nowiki>k | g</nowiki> |q | |ʔ |- |'''[[Affrikat|Affrikat]]''' | |<nowiki>t͡s | d͡z</nowiki> |<nowiki>t͡ʃ | d͡ʒ</nowiki> | | | | | |- |'''[[Frikativ|Frikativ]]''' |f |<nowiki>s | z</nowiki> |<nowiki>ʃ | ʒ</nowiki> | |<nowiki>x | ɣ</nowiki> | |<nowiki>ħ | ʕ</nowiki> |h |- |'''[[Tremulant|Tremulant]]''' | |r | |ɽ | | | | |- |'''[[Lateral]]''' | |l | | | | | | |- |'''[[Approksimant]]''' |w | |j | | | | | |} Kjelde:<ref name=":0">{{Webbref|url=https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED399825.pdf|titel=A Reference Grammar of Pashto|hämtdatum=16 aug 2021|utgivare=Center for Applied Linguistics|år=1996|författare=Tegey, Habibullah & Robson, Barbara|format=PDF|språk=en}}</ref> === Vokaler === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! !Fremre !Midtre !Bakre |- |'''Lukka''' |i | |u |- |'''Halvlukka''' |ɪ | |ʊ |- |'''Halvopen''' |e |ə |o |- |'''Open''' | |a | |} Kjelde:<ref name=":0" /> {{Iranske språk}} {{språkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Pakistan]] [[Kategori:Språk i Afghanistan]] [[Kategori:Einskildspråk]] ir7clweb21ocpzyqncqijnu4a5yb2gr 3651209 3651205 2026-04-22T06:01:22Z Ranveig 39 Mal:Omsett, flikk. 3651209 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Pasjto|heimnamn=پښتو, <!----> پختو |familycolor=indoeuropeisk |land=[[Afghanistan]], [[Pakistan]], [[Rajasthan]] og [[Gujarat]] i India |distrikt=Sørlege/sentrale Asia |talarar=40-50 millionar|utbreiing=6 |familie=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]<br />&nbsp;[[indoiranske språk|Indoiransk]]<br />&nbsp;&nbsp;[[iranske språk|Iransk]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''Pasjto''' |abc=[[Nastaliq]] |nasjon=[[Afghanistan]] |byrå=Ingen |iso1=ps |iso2=pus |iso3=pus<!--Også delt opp i pst (sentral pasjto), pbu (nordleg pasjto) og pbt (sørleg pasjto)-->}} [[Fil:Zaeem speaking Pashto.MTS.webm|miniatyr|Film av talt pashto.]] '''Pasjto''' (پښتو {{IPA|[pəʂto]}} eller پختو‎ ''pakhto'') er eit [[iransk språk]] som blir tala av 15,6 millionar menneske i [[Pakistan]] og 8,3 millionar i [[Afghanistan]], der det er eitt av to [[Offisielt språk|offisielle språk]]. Pasjto har litteratur frå 1600-talet og seinare. Det blir skrive med ei lokalt tilpassa utgåva av [[det persiske alfabetet]] ([[arabiske bokstavar]]) og har 43 teikn i alfabetet. == Fonologi == === Konsonantar === Pasjto har eit rikt konsonantsystem, med 8 artikulasjonsstader og 7 artikulasjonsmåtar. {| class="wikitable" style="text-align:center" ! ![[Bilabial konsonant|Bilabial]] ![[Dental konsonant|Dental]]-[[Alveolar konsonant|alveolar]] ![[Palatal]] ![[Retrofleks konsonant|Retrofleks]] ![[Velar konsonant|Velar]] ![[Uvular konsonant|Uvular]] ![[Faryngal konsonant|Faryngal]] ![[Glottal konsonant|Glottal]] |- |'''[[Nasal konsonant|Nasal]]''' |m |n | |ɳ |ŋ | | | |- |'''[[Klusil]]''' |<nowiki>p | b</nowiki> |<nowiki>t | d</nowiki> | |<nowiki>ʈ | ɖ</nowiki> |<nowiki>k | g</nowiki> |q | |ʔ |- |'''[[Affrikat|Affrikat]]''' | |<nowiki>t͡s | d͡z</nowiki> |<nowiki>t͡ʃ | d͡ʒ</nowiki> | | | | | |- |'''[[Frikativ|Frikativ]]''' |f |<nowiki>s | z</nowiki> |<nowiki>ʃ | ʒ</nowiki> | |<nowiki>x | ɣ</nowiki> | |<nowiki>ħ | ʕ</nowiki> |h |- |'''[[Tremulant|Tremulant]]''' | |r | |ɽ | | | | |- |'''[[Lateral]]''' | |l | | | | | | |- |'''[[Approksimant]]''' |w | |j | | | | | |} Kjelde:<ref name=":0">{{Webbref|url=https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED399825.pdf|titel=A Reference Grammar of Pashto|hämtdatum=16 aug 2021|utgivare=Center for Applied Linguistics|år=1996|författare=Tegey, Habibullah & Robson, Barbara|format=PDF|språk=en}}</ref> === Vokaler === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! !Fremre !Midtre !Bakre |- |'''Lukka''' |i | |u |- |'''Halvlukka''' |ɪ | |ʊ |- |'''Halvopen''' |e |ə |o |- |'''Open''' | |a | |} Kjelde:<ref name=":0" /> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Pasjto|Pasjto]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 22. april 2026.'' {{refslutt}} {{Iranske språk}} {{språkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Pakistan]] [[Kategori:Språk i Afghanistan]] [[Kategori:Einskildspråk]] 850tzqwfkvefbzc3pxlrgklxt2ekigj 3651210 3651209 2026-04-22T06:01:34Z Ranveig 39 3651210 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Pasjto|heimnamn=پښتو, <!----> پختو |familycolor=indoeuropeisk |land=[[Afghanistan]], [[Pakistan]], [[Rajasthan]] og [[Gujarat]] i India |distrikt=Sørlege/sentrale Asia |talarar=40-50 millionar|utbreiing=6 |familie=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]<br />&nbsp;[[indoiranske språk|Indoiransk]]<br />&nbsp;&nbsp;[[iranske språk|Iransk]]<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''Pasjto''' |abc=[[Nastaliq]] |nasjon=[[Afghanistan]] |byrå=Ingen |iso1=ps |iso2=pus |iso3=pus<!--Også delt opp i pst (sentral pasjto), pbu (nordleg pasjto) og pbt (sørleg pasjto)-->}} [[Fil:Zaeem speaking Pashto.MTS.webm|miniatyr|Film av talt pashto.]] '''Pasjto''' (پښتو {{IPA|[pəʂto]}} eller پختو‎ ''pakhto'') er eit [[iransk språk]] som blir tala av 15,6 millionar menneske i [[Pakistan]] og 8,3 millionar i [[Afghanistan]], der det er eitt av to [[Offisielt språk|offisielle språk]]. Pasjto har litteratur frå 1600-talet og seinare. Det blir skrive med ei lokalt tilpassa utgåva av [[det persiske alfabetet]] ([[arabiske bokstavar]]) og har 43 teikn i alfabetet. == Fonologi == === Konsonantar === Pasjto har eit rikt konsonantsystem, med 8 artikulasjonsstader og 7 artikulasjonsmåtar. {| class="wikitable" style="text-align:center" ! ![[Bilabial konsonant|Bilabial]] ![[Dental konsonant|Dental]]-[[Alveolar konsonant|alveolar]] ![[Palatal]] ![[Retrofleks konsonant|Retrofleks]] ![[Velar konsonant|Velar]] ![[Uvular konsonant|Uvular]] ![[Faryngal konsonant|Faryngal]] ![[Glottal konsonant|Glottal]] |- |'''[[Nasal konsonant|Nasal]]''' |m |n | |ɳ |ŋ | | | |- |'''[[Klusil]]''' |<nowiki>p | b</nowiki> |<nowiki>t | d</nowiki> | |<nowiki>ʈ | ɖ</nowiki> |<nowiki>k | g</nowiki> |q | |ʔ |- |'''[[Affrikat|Affrikat]]''' | |<nowiki>t͡s | d͡z</nowiki> |<nowiki>t͡ʃ | d͡ʒ</nowiki> | | | | | |- |'''[[Frikativ|Frikativ]]''' |f |<nowiki>s | z</nowiki> |<nowiki>ʃ | ʒ</nowiki> | |<nowiki>x | ɣ</nowiki> | |<nowiki>ħ | ʕ</nowiki> |h |- |'''[[Tremulant|Tremulant]]''' | |r | |ɽ | | | | |- |'''[[Lateral]]''' | |l | | | | | | |- |'''[[Approksimant]]''' |w | |j | | | | | |} Kjelde:<ref name=":0">{{Webbref|url=https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED399825.pdf|titel=A Reference Grammar of Pashto|hämtdatum=16 aug 2021|utgivare=Center for Applied Linguistics|år=1996|författare=Tegey, Habibullah & Robson, Barbara|format=PDF|språk=en}}</ref> === Vokaler === {| class="wikitable" style="text-align:center" ! !Fremre !Midtre !Bakre |- |'''Lukka''' |i | |u |- |'''Halvlukka''' |ɪ | |ʊ |- |'''Halvopen''' |e |ə |o |- |'''Open''' | |a | |} Kjelde:<ref name=":0" /> ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Pashto|Pashto]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 22. april 2026.'' {{refslutt}} {{Iranske språk}} {{språkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Pakistan]] [[Kategori:Språk i Afghanistan]] [[Kategori:Einskildspråk]] g252ge5auobwcim7hersedfu0lyrue4 3 55207 3651190 289204 2026-04-21T17:32:56Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651190 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 3 55353 3651191 289470 2026-04-21T17:33:56Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651191 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 3 55444 3651189 289791 2026-04-21T17:32:48Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651189 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 3 55596 3651193 290180 2026-04-21T17:34:22Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651193 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 3 55604 3651192 290214 2026-04-21T17:34:02Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651192 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 0 72021 3651187 3245497 2026-04-21T17:32:23Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651187 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |føregangar=[[Alf Andreas Øverli]] |verv=Ordførar av Rana |periode=1976-1985 |etterfylgjar=[[Ole Ingar Lindseth]] }} '''Bjørg Simonsen''' ({{fødd-lua}}) er ein [[Noreg|norsk]] politikar for [[Det norske Arbeiderparti|Arbeidarpartiet]]. Simonsen var medlem av formannskapet i [[Rana kommune]] 1968-1975, [[ordførar]] i Rana kommune (1976-1985) og statssekretær i [[Samferdsledepartementet]] i perioden 1988-1989. Frå 1989 til 2004 var ho avdelingsdirektør i [[Nasjonalbiblioteket]]. Mellom 1995 og 2005 var ho medlem av Bedriftsforsamlinga i [[Telenor]]. Frå januar 2004 var Simonsen styreleiar for [[Nordland Teater]]. Etter 22 års fråvær gjorde ho comeback i lokalpolitikken då ho stilte på arbeidarpartilista til kommunestyrevalet i 2007. == Bibliografi == * Simonsen, Bjørg (red.): ''Langt mot nord - midt i verden. Mo i Rana'', 1999, Nasjonalbiblioteket, ISBN 82-7965-017-2 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Ordførarar i Rana]] [[Kategori:Folk frå Rana]] [[Kategori:Ap-ordførarar i Nordland]] jw2zfiyit9qp5masokwww9k03epqjzi 0 79923 3651179 3427873 2026-04-21T13:29:29Z Ranveig 39 Malar 3651179 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |lokalt namn = {{lang|kk|Талдықорған}}<br />{{lang|ru|Талдыкорган}} |bilet_byvåpen = Taldykorgan_seal.png |kart = Taldikurgan p.svg |karttekst = Plasseringa i Kasakhstan |regiontype = Land <br /> [[Oblast i Kasakhstan|Oblast]] |region= [[Almaty oblast]] |skipa= [[1800-talet]] |totalareal = 100 |høgdenivå = 600 |tidssone =[[Bhutan Time|BTT]] |utc_skilnad =+6 |postnummer =040001 - 040012 |retningsnummer =+7 72822 |bilnummer = |nettside =http://akimat.tald.kz/ }} '''Taldykorgan''' ([[kasakhisk]] Талдықорған) er ein by i [[Kasakhstan]]. Han er hovudstad i [[Almaty oblast]] med om lag 120&nbsp;000 innbyggjarar. Dei fleste av innbyggjarane er kasakhstanarar. Talydkorgan har ei lufthamn og jernbanestasjon med ruter til fleire kasakhstanske og russiske byar. == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Taldykorgan|Taldykorgan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. januar 2008.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} * [http://www.taldyk.com Taldyk.com] == Litteratur == * ''Bozdaqtar. Taldyqorghan oblysy'', 1995, ISBN 5-89800-067-4 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Kasakhstan]] 9y4m2w67p0hndhkjtolq650jnyrzfd6 0 87020 3651173 3521109 2026-04-21T12:20:07Z RamnAugo 130036 Flytte på "om" og fylte ut hovudavsnittet litt. 3651173 wikitext text/x-wiki {{Om}} [[Fil:Colosseum_kino.jpg|thumb|[[Colosseum kino]] på [[Majorstua]] i [[Oslo]] har fire kinosalar. Den største har 978 sete.]] Ein '''kino''' er eit lokale for [[film]]framsyningar. Vanlegvis har ein eit inngangsparti med [[billett|billettluke]] og [[kiosk]] som sel [[popkorn]] og eit utval [[godteri]] og ymse snaksar, eit maskinrom med kinomaskinar og utstyr ([[prosjektørar]], lydutstyr o.l.) og ein sal med lerret og sitjeplassar for publikum. Veggene er dessutan ofte pryda med filmplakatar. Ordet ''kino'' er ei forkorting for «kinematograf», ei [[norsk]] form av det [[fransk|franske]] ordet ''Cinématographe'', som er samansett av [[gresk]] ''kineo'' (rørsle) og ''grafein'' (skriva). Cinématographe var namnet på [[brørne Lumière]] sin filmframvisar frå [[1894]], som var den aller første kinoen. Dei hadde den første førestillinga i [[Paris]] [[28. desember]] [[1895]]. I Noreg vart det vist film på [[Circus varieté]] [[6. april]] [[1896]]. Noreg hadde i [[2004]] 245 kinoar. 161 av dei var kommunale. == Sjå òg == * [[Heimekino]] er eit anlegg for å visa film på stor skjerm eller lerret i private heimar. * [[Drive in-kino]] er ein utandørs kino, der ein kan sitja i bilen sin og sjå film. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kino|Kino]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. mars 2008.'' {{refslutt}} {{filmspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Film]] [[Kategori:Underhaldning]] [[Kategori:Kultur]] ofkpurw52kccdzx2vonl3fyev7dmfdy 3651174 3651173 2026-04-21T12:21:20Z RamnAugo 130036 3651174 wikitext text/x-wiki {{Om}} [[Fil:Colosseum_kino.jpg|thumb|[[Colosseum kino]] på [[Majorstua]] i [[Oslo]] har fire kinosalar. Den største har 978 sete.]] Ein '''kino''' er eit lokale for [[film]]framsyningar. Vanlegvis har ein eit inngangsparti med [[billett|billettluke]] og [[kiosk]] som sel [[popkorn]] og eit utval [[godteri]] og ymse snaksar, eit maskinrom med kinomaskinar og utstyr ([[prosjektørar]], lydutstyr o.l.) og ein sal med lerret og sitjeplassar for publikum. Mange av veggene utanom i kinosalane er dessutan ofte pryda med filmplakatar. Ordet ''kino'' er ei forkorting for «kinematograf», ei [[norsk]] form av det [[fransk|franske]] ordet ''Cinématographe'', som er samansett av [[gresk]] ''kineo'' (rørsle) og ''grafein'' (skriva). Cinématographe var namnet på [[brørne Lumière]] sin filmframvisar frå [[1894]], som var den aller første kinoen. Dei hadde den første førestillinga i [[Paris]] [[28. desember]] [[1895]]. I Noreg vart det vist film på [[Circus varieté]] [[6. april]] [[1896]]. Noreg hadde i [[2004]] 245 kinoar. 161 av dei var kommunale. == Sjå òg == * [[Heimekino]] er eit anlegg for å visa film på stor skjerm eller lerret i private heimar. * [[Drive in-kino]] er ein utandørs kino, der ein kan sitja i bilen sin og sjå film. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kino|Kino]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. mars 2008.'' {{refslutt}} {{filmspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Film]] [[Kategori:Underhaldning]] [[Kategori:Kultur]] 0xg4grhr1al720p8ol4ubm6oncyme0l 0 89741 3651195 3216556 2026-04-21T17:35:17Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651195 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar | verv = Ordførar i Ås | periode = 1991-2015 | føregangar = [[Ivar Kringlebotn]] | etterfylgjar = [[politikaren Ola Nordal|Ola Nordal]] }} '''Johan Alnes''' ({{fødd|3. januar|1947|Alnes, Johan}}) er ein norsk lokapolitikar som representerer [[Arbeidarpartiet]]. Han var ordførar i [[Ås kommune]] i seks periodar, fra 1991 til han blei etterfølgd av partifellen [[politikaren Ola Nordal|Ola Nordal]] i 2015. Bortsett frå til den første perioden som ordførar, har Alnes alltid blitt vald utan motkandidat.<ref>{{Kilde www | utgiver=NRK Østlandssendingen | forfatter= Anne Linn Ensby og Truls Martinsen | utgivelsesdato=5. juni 2007 | tittel= Ås kommune | url= http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/valg_2007_oslo_og_akershus/1.2621518 | besøksdato= 19. juli 2007 }}</ref> == Kjelder == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ap-ordførarar i Akershus]] [[Kategori:Ordførarar i Ås]] c1qhally5pemamj56crgd4o3lsar2cc 0 131505 3651180 3062258 2026-04-21T13:46:41Z Ziv 127914 ([[c:GR|GR]]) [[File:1596 Caravaggio, The Lute Player New York.jpg]] → [[File:The Lute Player-Caravaggio (Metropolitan Museum of Art).jpg]] → File replacement: Updating from a low-quality version to a higher-quality version ([[c:c:GR]]) 3651180 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} [[Fil:The Lute Player-Caravaggio (Metropolitan Museum of Art).jpg|mini|På [[Caravaggio]] sitt oljemåleri ''Luttspelaren'' (versjonen som heng i [[Eremitasjen]]) les luttenisten eit musikkstykke av Arcadelt]] '''Jacob Arcadelt''' (òg ''Jachet Arkadelt'', ''Archadelt'', ''Hercadelt'', ''Arcadet'' eller ''Arcadente'', òg ''Jacobus Flandrus''<ref>I pavelege rekneskapsbøker</ref>; fødd 1504, 1506 eller (mindre truleg) 1514; død etter 1562, kan hende 4. oktober 1568 i [[Paris]]) var ein [[Nederlanda|nederlandsk]] [[komponist]] og [[kapellmeister]] i [[den flamske skolen]]. Arcadelt var ein av dei førande tidlege [[madrigal]]istane, og ein av dei første som fekk songane sine på prent. Arcadelt er truleg mest kjend for madrigalane sine, sjølv om han og skreiv musikk for kyrkja. Han var verksam i både [[Frankrike]] og [[Italia]], og vart tidleg folkekjær. Den første madrigalboka hans laut sendast ut i fleire opplag og vart spreidd over store område. Det var gjennom Arcadelts madrigalsamlingar at stilen første gongen vart kjend utanfor Italia. Arcadelt meistra og [[Parisar-Chanson]]en, etter å ha budd nokre år i Paris. == Liv == Ein veit ikkje stort om barndomen til Arcadelt, anna enn at han truleg var fødd i [[Brugge]] eller [[provinsen Brabant]] og tidleg reiste frå [[Flandern]]. Han var komen til Italia alt på [[1520-talet]], der han gjekk i lære hjå [[Philippe Verdelot]], ein annan utflytt fransk-flamlendar (den første madrigalisten). I [[1538]] kom han til [[Roma]] og slutta seg til kyrkjekoret i Pavens kapell. Han heldt seg der dei følgjande åra, medan han skreiv og fekk prenta ikkje mindre enn fire madrigalbøker. Den første av desse kom i 45 opplag, den mest vidspreidde madrigalsamlinga i historia. (Siste gongen boka kom var i [[1654]]). Arcadelt heldt seg i Roma heilt til [[1551]], og vart mellom anna kjend med [[Michelangelo]]. To av [[sonett]]ane til Michelangelo vart tonsette av han, men det er ikkje kjend at Michelangelo sette pris på tiltaket. Truleg såg ikkje bilethoggaren på seg sjølv som særleg musikalsk, og difor sa han ikkje stort om det, men Arcadelt fekk noko løn for arbeidet. I [[1551]] reiste Arcadelt til [[Frankrike]], og hadde då skrive over 200 madrigalar. Her tok han til med å skrive chansonar i fransk stil, noko han dreiv med dei siste åra han levde. I [[1557]] gjorde han ferdig ei samling [[messe]]r, til ære for arbeidsgjevaren sin, [[Charles de Guise]], som han tente hjå som [[kapellmeister]]. Han var og i teneste hjå to av dei franske kongane i tida. [[Francois Rabelais]] sette Arcadelt på heidersplass mellom [[Clément Janequin]] og [[Claudin de Sermisy]] då han seinare skreiv storverket [[Gargantue et Pantagruel]]. == Verk == Arcadelt skreiv fleire hundre madrigalar og songar den tida han var verksam. Mange av desse vart trykte i [[Venezia]], og heile rekkja er utgjeven i samleverket [[Corpus Mensurabilis Musica]] som kan finnast på [[Nasjonalbiblioteket]]. Samlinga utgjer ti band. I Paris vart mange av songane hans utgjevne av [[Pierre Attaignant]] og [[Jaques Moderne]]. Med tida vart han utgjeven parallelt både i Paris og i Venezia. Madrigalane hans er alle skrivne for fire stemmer. Arcadelt tok til å skrive madrigalar etter at hovudkjenneteikna for forma var lagte av Verdelot. Likevel tilførte Arcadelt eit tonespråk som gjorde songstilen attkjenneleg og folkekjær. Songane var lette å lære seg, med einfelte polyfone grep og skilje mellom homofone og polyfone bolkar. Madrigalane hans er rekna som "klassiske" innanfor stilen. Utsetjingane hans vart og overførte til instrumentalgrupper for [[fløyte]] eller [[strykeinstrument]]. Det er sagt at kvar som kunne lesa notar kunne synge songane hans. Arcadelt skreiv mange songar til dikt av [[Francesco Petrarca]] og [[Pietro Bembo]]. Den mest kjende av madrigalane hans, ''Il Bianco e dolce Cigno'' [http://www.youtube.com/watch?v=BnxgOSIofMg], er ofte halde fram som eit særleg døme på stilen til Arcadelt. For kyrkja skreiv Arcadelt tre messer, 24 [[motett]]ar og nokre utsetjingar av [[Magnificat]]. Han skreiv og nokre religiøse songar i madrigalstil. Her syner han påverknad frå [[Josquin des Prez]]. == Fotnotar == {{Referansar}} == Bakgrunnsstoff == * {{PND|119501716}} * [http://www.retrobibliothek.de/retrobib/seite.html?id=100969#Arcadelt ''Meyers Konversations-Lexikon'', 4. opplag, bind 1, Bibliographisches Institut, Leipzig 1885–1892, s. 765.] * {{ChoralWiki|Jacob_Arcadelt|Jakob Arcadelt}} * {{WIMA|idx=Arcadelt}} * [http://www.martinschlu.de/kulturgeschichte/renaissance/frueh/arcadelt/start.htm Jakob (Giacomo) Arcadelt (ca 1505 – til 1544)] {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Arcadelt, Jakob}} [[Kategori:Nederlandske komponistar]] [[Kategori:Renessansekomponistar]] i2uuz1cwpy3gwoo4leysggvpfi1gok2 0 154099 3651185 3529178 2026-04-21T17:32:15Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651185 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Bjarne Lyngstad''' ({{levde|9. januar|1901|4. september|1971|Lyngstad, Bjarne}}) var ein [[Noreg|norsk]] folkehøgskulelærar, gardbrukar og [[politikar]] frå [[Venstre]], fødd på [[Inderøy]]. Han var ordførar for Inderøy og stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag. == Lokalpolitikk == Bjarne Lyngstad var varaordførar i Inderøy kommune i periodane 1945-1947, 1955-1959 og 1959-1961. I periodane 1947-1951 og 1951-1952 var han [[ordførar]]. == Stortingsrepresentant == Bjarne Lyngstad var [[stortingsrepresentant]] for [[Nord-Trøndelag]] frå 1961 til 1969. === Regjering === *28. august–25. september 1963: [[Statsråd]] og sjef for [[Kommunal- og arbeidsdepartementet]] ([[Norske kommunalministrar|kommunalminister]]) i [[John Lyng si regjering]] *12. oktober 1965–21. august 1970: [[Statsråd]] og sjef for [[Landbruksdepartementet]] ([[Norske landbruksministrar|landbruksminister]]) i [[Per Borten si regjering]]. == Kjelder == * {{stortingetbio|BJLY}} {{Norske kommunalministrar}} {{Norske landbruksministrar etter 1945}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landbruksministrar]] [[Kategori:Norske kommunalministrar]] [[Kategori:Venstrestatsrådar]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Lyng]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Borten]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nord-Trøndelag]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1961-1965]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1965-1969]] [[Kategori:Ordførarar i Inderøy]] [[Kategori:Venstreordførarar i Nord-Trøndelag]] [[Kategori:Folk frå Inderøy]] 21o6i3fucnni06yx0n3ucxatnshs1n0 0 167072 3651196 3458997 2026-04-21T17:35:23Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651196 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Johan Gerhard Theodor Ameln''' ({{levde|12. mars|1838|19. juni|1917|Ameln, Johan}}) var ein [[Noreg|norsk]] kjøpmann og [[Venstre]]-politikar frå Bergen. [[Henrik Ameln]] var brorson hans. Far hans var [[kjøpmann]] i Bergen. Sjølv var han elev av Bergens handelsinstitutt 1861-63 og var deretter kjøpmann og skipsreiar i fødebyen. Han var medlem av formannskapet i Bergen 1881-88, ordførar 1886-87. Ameln var med å stifte både Bergens Kreditbank, Bergens dampskipsassuranseforening og [[Selskabet for de norske Fiskeriers fremme]]. Ameln var 2. representant på [[Stortinget]] for [[Bergen]] i perioden 1889-91. Han var sekretær i næringskomite nr. 1. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 *{{PolSys|10089}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Bergen]] [[Kategori:Nordmenn av tysk opphav]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Bergen]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1889-1891]] [[Kategori:Ordførarar i Bergen]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Bergen]] 9tzg322qmk0o1x0by736yq7ybcvobew 0 167905 3651194 3562279 2026-04-21T17:34:50Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651194 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Helen Marie Bøsterud''' ({{fødd|15. februar|1940|fødestad= i [[Oslo]]|Bøsterud, Helen}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[politikar]] frå [[Arbeidarpartiet]]. Ho var innvald på [[Stortinget]] frå [[Akershus]] frå 1977 til 1993, og var [[Norsk justisminister|justisminister]] frå 1986 til 1989 i [[Gro Harlem Brundtland si andre regjering]]. Ho er utdanna [[spesialpedagog]] ved [[Oslo lærerhøgskole]] (1961) og [[Statens spesiallærerhøgskole]] (1972). Før ho blei heiltidspolitikar arbeidde Bøsterud som lærar i [[Vestby kommune]]. I perioden 1975-79 var ho medlem av Akershus fylkesting. Ho var varamann til [[Nordisk råd]] i perioden 1979-81. Vidare var ho medlem av representantskapen i Vestby Ap i 1972-82. Etter at ho gjekk ut av Stortinget var ho direktør for [[Direktoratet for sivilt beredskap]] frå 1993 til 2003. == Regjering == * 21. april&nbsp;1980&ndash;14. oktober&nbsp;1981 [[Statssekretær]] i [[Sosialdepartementet]]<ref>{{Kjelde www|url = https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/ministerier_regjeringer/nyere_tid/regjeringer/odvar-nordlis-regjering-1976-1981/id438726/|tittel = Odvar Nordlis regjering|vitja = 2017-10-12|utgjevar = Regjeringa.no}}</ref> * 9. mai&nbsp;1986&ndash;16. oktober&nbsp;1989 [[Statsråd]] i [[Justis- og politidepartementet]] ([[Norsk justisminister|justisminister]])<ref>{{Kjelde www|url = https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/ministerier_regjeringer/nyere_tid/regjeringer/gro-harlem-brundtlands-andre-regjering-1/id438729/|tittel = Gro Harlem Brundtlands andre regjering|vitja = 2017-10-12|utgjevar = Regjeringa.no}}</ref> ==Stortingets presidentskap== * 11. oktober&nbsp;1977&ndash;21. april&nbsp;1980 Varasekretær i Stortinget ==Stortingskomitéar== *1977&ndash;1981 medlem i [[Sosialkomitéen]] *1981&ndash;1985 formann i [[Justiskomitéen]] *1981&ndash;1985 varamedlem i [[Den utvida utanriks- og konstitusjonskomitéen]] *1981&ndash;1985 varamedlem i [[Valkomitéen]] *1985&ndash;1989 medlem i [[Kontrollkomitéen]] *1985&ndash;1989 leiar i [[Justiskomitéen]] *1985&ndash;1989 medlem i [[Den utvida utanriks- og konstitusjonskomitéen]] *1985&ndash;1989 varamedlem i [[Valkomitéen]] *1989&ndash;1993 nestleiar i [[Forsvarskomitéen]] *1989&ndash;1993 medlem i [[Den utvida utanriks- og konstitusjonskomitéen]] == Kjelder == {{refstart}} * {{Stortingetbio|HEBØ}} {{refslutt}} {{Norske justisministrar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske justisministrar]] [[Kategori:Ap-statsrådar]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Brundtland II]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Akershus]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1977-1981]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1981-1985]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1985-1989]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1989-1993]] [[Kategori:Statssekretærar i Regjeringa Nordli]] [[Kategori:Statssekretærar frå Ap]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Folk frå Vestby]] tiirc2h1set8js3k7fzgxan62gv29fy 0 171063 3651238 3518174 2026-04-22T08:31:44Z ~2026-24534-86 154218 At Anders bodde på Ytterøya, og ikke i Skogn. 3651238 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Anders Henriksson Sandstad''' ({{levde|12. september|1804|17. august|1904|Sandstad, Anders Henriksson}}) var ein norsk gardbrukar, [[lensmann]], [[ordførar]] og [[stortingsmann]] frå [[Skogn|Ytterøya i]] [[Nord-Trøndelag]]. Far hans busette seg på garden Sandstad på Ytterøya i 1805, og dreiv denne til sonen tok over drifta i 1826. Sonen hadde innan då teke [[underoffiser]]seksamen i 1824, og var underoffiser til 1829. Åra 1830-38 var han lensmann i [[Ytterøy]]. Han var medlem av [[herad]]sstyret på Ytterøya i 22 år, 20 av åra sat han i [[formannskap]]et og i 15 av dei var han [[ordførar]]. Også medlem av [[forlikskommisjon]]en i mange år. Sandstad var stortingsmann frå [[Nordre Trondhjems amt]] i 1848, 1851 og 1859-60. På dei to fyrste tingsamlingane var han medlem av næringskomite nr 2, medan han i 1859-60 var medlem av gasje- og pensjonskomiteen. Han var på ulike varamannsplassar til seks av stortinga mellom 1845 og 1869. Han vart tildelt [[borgardådsmedaljen]] i sølv. Han døydde i 1904 på garden sin på Ytterøy nær 100 år gammal. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 * {{PolSys|12545}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1848-1850]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1851-1853]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1859-1861]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nord-Trøndelag]] [[Kategori:Ordførarar i Ytterøy]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Levanger]] mtcewec6244eaxzcvxm575a1w5i27aa 0 179360 3651177 3424367 2026-04-21T13:03:50Z Ranveig 39 Flikk, oppdat. etter en: 3651177 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Rebecca Black | background = solo_singer | fødenamn = Rebecca Renee Black }} '''Rebecca Renee Black''' ({{fødd|21. juni|1997|B}}) er ein [[USA|amerikansk]] songar som fekk mykje medieomtale i 2011 for singelen «Friday», som kom ut då ho var tretten. «Friday» var skriven saman med og produsert av [[Clarence Jey]] og [[Patrice Wilson]] frå Ark Music Factory. Han blei ein [[viral video]] på [[YouTube]] og ulike [[nettsamfunn]], og blei omtalt av fleire kritikarar som «den verste songen nokonsinne».<ref>{{cite news |publisher=BBC|url=http://www.bbc.co.uk/newsbeat/12784330 |last=Whitworth |first=Dan |title='Worst song ever' gets 29m views after going viral |date=2011-03-21 |accessdate=2011-04-02}}</ref><ref>{{cite web |url=http://latimesblogs.latimes.com/chatter/2011/03/rebecca-black-teen-singer-admits-she-cried-when-her-hit-song-was-deemed-worst-song-ever.html?cid=6a00d8341c630a53ef014e5ff8c4bc970c |last=Pierce |first=Tony |title=Rebecca Black, teen singer, admits she cried when her hit song was deemed 'Worst Song Ever' |date=2011-03-18 |accessdate=2011-04-02 |work=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.abc.net.au/news/stories/2011/03/22/3170156.htm |title='Worst song ever' tops 30 million views |date=2011-03-22 |accessdate=2011-04-02 |publisher=[[ABC News]] Australia |author=AFP}}</ref> I tida frå han blei lasta opp 10. februar 2011 og til han kortvarig blei teken ned av YouTube 16. juni var videoen blitt sett 167 millionar gonger. Black lasta han opp til sin eigen kanal tre månader seinare. Songen nådde 58. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]. I 2013 gav Black ut ein oppfølgjarsingel «Saturday» (med [[Dave Days]]) til liknande kommersiell suksess og noko betre mottaking.<ref>{{cite web|author=rebecca |url=https://www.youtube.com/rebecca |title=Rebecca |publisher=[[YouTube]] |access-date=2016-05-27}}</ref> Debutalbumet hennar, ''Let Her Burn'', kom ut i februar 2023 etter to EP-ar. Det fekk generelt gode meldingar.<ref>{{cite web | url=https://www.metacritic.com/music/let-her-burn/rebecca-black/critic-reviews | title=Let Her Burn by Rebecca Black | publisher=[[Metacritic]] }}</ref> Det andre albumet hennar, ''Salvation'', kom ut i 2025. Black har snakka om kampen sin med depresjon som tenåring etter merksemda kring «Friday».<ref>{{Cite web |title='I became unbelievably depressed': Rebecca Black speaks out about bullying, shame 9 years after 'Friday' went viral |url=https://abc7.com/rebecca-black-instagram-age-friday-song/5924255/ |access-date=2025-03-24 |website=[[KABC-TV]] |date=2020-02-12 }}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * {{offisiell nettstad}} * [http://www.tv2underholdning.no/gkn/youtubemobbeoffer-selger-snart-mer-enn-britney-3447566.html «YouTube-mobbeoffer selger snart mer enn Britney»] * [http://mobil.tv2.no/underholdning/gkn/13aaring-snart-mest-hatet-paa-youtube-3455232.html «13-åring snart mest hatet på YouTube»] * [http://www.topp.no/866355/plutselig-var-fenomenet-borte-fra-youtube «Plutselig var fenomenet borte fra YouTube»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110406163617/http://www.topp.no/866355/plutselig-var-fenomenet-borte-fra-youtube |date=2011-04-06 }} * [http://rebeccablack.gorg.kz/ Rebecca Black fanside] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110606154019/http://rebeccablack.gorg.kz/ |date=2011-06-06 }} {{spire|musikk|USA}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå California]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] gynxzdrews1rpcb99xx6psu9ce2wtya 0 179871 3651199 3239593 2026-04-21T17:35:49Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651199 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |føregangar= [[Bernhard Getz]] |etterfylgjar = [[Harald Smedal]] |yrke=[[Riksadvokat]] |periode=1901–1904 }} '''Johan Blackstad''' ({{levde|16. november|1832|8. november|1904|Blackstad, Johan}}) var ein norsk embetsmann og stortingsmann frå [[Bergen]]. [[Aage Schavland]] var svigerfaren hans. Blackstad var son til ein [[prokurator]]. Han vart student i 1852 og [[cand. jur.]] i 1857. Dei neste åra arbeidde han som fullmektig hos [[sorenskrivar]]en i søre [[Hedmark]]. Og frå 1860 som kopist i [[justisdepartementet]]. 1870-74 var han [[fut]] og sorenskrivar i [[Varanger]], deretter amtmann i [[Finnmark]] frå 1874 til 1882. Sidan sorenskrivar i [[Eiker]] frå 1882, lagmann i [[Eidsivating]] frå 1889 og i Oslo frå 1892. Tida 1891-1901 var han fungerande [[riksadvokat]], utnemnd til embetet i 1901. Blackstad var formann i den kongelege kommisjonen av 1875 om samane. Frå 1891 var han medlem av kommisjonen om det kriminelle rettsstellet. Han var ein pådrivar for å få gjennomført [[jurylova]]. Elles skal han ha vore den første som orda frampå om freding av [[kval]]. Blackstad representerte finnmarksbyane [[Hammerfest]], [[Vardø]] og [[Vadsø]] på [[Stortinget]] frå 1880 til -85. Begge dei to valbolkane var han medlem av justiskomiteen. Han slutta seg til [[Høgre]] då partiet vart danna. Blackstad var innehavar av [[St. Olavs Orden]]. Han døydde i Kristiania i 1904. == Kjelder == * {{Kjelde bok| forfattar= [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve= 1914| artikkel= Blackstad, Johan| tittel= Stortinget og statsraadet: 1814-1914| stad= Kristiania| forlag=Steenske bogtrykkeri| side=100-101| url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016}} * {{PolSys|10335}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske riksadvokatar]] [[Kategori:Norske amtmenn]] [[Kategori:Fylkesmenn i Finnmark]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1880-1882]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Politikarar frå Bergen]] ewomb0h2bolo8lcb90hhrxx5b4gn8jt 0 220081 3651184 2839161 2026-04-21T16:08:43Z Ranveig 39 Geoboks 3651184 wikitext text/x-wiki {{geoboks|tettstad}} '''Kvidinge''' er ein [[tettstad]] i [[Åstorps kommun]] i [[Skåne län]] i [[Sverige]]. I 2005 hadde tettstaden 1&nbsp;796 [[innbyggjar]]ar. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kvidinge|Kvidinge]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 3. juli 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Åstorps kommun]] [[Kategori:tettstader i Skåne län]] 6dhr3zopckb3wtj36sdwpfbiimyz5vv 0 222240 3651165 3448303 2026-04-21T12:07:15Z ~2026-24278-88 154195 3651165 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | namn= Neymar | fulltnamn = Neymar da Silva Santos Júnior | kallenamn = Neymar | fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1992|månad=02|dag=05}} | føddstad = [[São Paulo]] | føddland = [[Brasil]] | høgd = 175 cm | nvklubb = [[Paris Saint-Germain]] | draktnummer = 11 | posisjon = Angrep | ungdomsår = 2003-2009 | ungdomsklubb = {{BRA}} [[Santos FC]] | år = 2009-13<br>2013-17<br>2017- | klubbar = {{BRA}} [[Santos FC|Santos]]<br>{{ESP}} [[FC Barcelona|Barcelona]]<br>{{FRA}} [[Paris Saint-Germain]] | kampar(mål) = 102 (54)<br>123 (68)<br>19 (19) | landslagår = 2009 <br /> 2011 <br /> 2012-16 <br /> 2010- | landslag = {{BRA}} [[Brasil]] U17 <br /> {{BRA}} [[Brasil]] U20 <br /> {{BRA}} [[Brasil]] U23 <br /> {{BRA}} [[Brasil]] | landskampar(mål) = 3 (1) <br /> 7 (9) <br /> 14 (8) <br /> 83 (53) | kloppdatert = 17. februar 2018 | lloppdatert = 14. november 2017 }} '''Neymar da Silva Santos Júnior''' ({{fødd|5. februar|1992|Neymar}}) er ein [[brasil]]iansk fotballspelar som i 2018 spelar for [[Paris Saint-Germain]] i [[Frankrike|fransk]] [[Ligue 1]]. Han vann [[Copa Libertadores]] med [[Santos FC| Santos]] i 2011. Med Brasil sitt landslag var han med på å ta sølv i OL i 2012, og vann [[Confederations Cup]], også kjent som prøve-VM i 2013. Neymar vert sett på som eit kjempetalent, og han har vunne ei mengd individuelle kåringar, mellom anna vart han kåra til beste spelar i den brasilianske serien og i Copa Libertadores i 2011. I 2011 og 2012 vart han kåra til årets spelar i Sør-Amerika. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Neymar|Neymar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. juli 2012.'' </div> {{spire|fotball}} {{Brasil i fotball-VM 2014}} {{Brasil i fotball-VM 2018}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Brasilianske fotballspelarar]] [[Kategori:Santos-spelarar]] [[Kategori:Barcelona-spelarar]] [[Kategori:Paris Saint-Germain-spelarar]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnarar for Brasil]] [[Kategori:Brasilianske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Fotballspelarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Brasil]] [[Kategori:Brasilianske deltakarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Fotballspelarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2014]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2018]] dr0lldcc8r43hy3f971rdp3lxqi0hnc 0 222321 3651183 3633755 2026-04-21T15:50:08Z Ranveig 39 Flikk, litt meir. 3651183 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | tittel = Steve Howe | bilete = Steve_howe.jpg | bilettekst = Howe på konsert i 1977. | bakgrunn = soloartist | fødd = {{Fødselsdato og alder|1947|4|8|df=y}} |fødestad =[[Holloway i London]], England | død = | sjanger = [[Progressiv rock]], [[instrumental rock]], [[hardrock]], [[psykedelisk rock]], [[jazzfusion]] | yrke = [[Musikar]], [[låtskrivar]], [[Plateprodusent|produsent]] | instrument = [[Gitar]], [[Lap Steel]], [[Fender Bass VI|Bass VI]], [[Laúd]] | tilknytta artistar = [[Bandet Yes|Yes]], [[Musikkgruppa Asia|Asia]], [[Musikkgruppa GTR|GTR]], [[Anderson, Bruford, Wakeman, Howe]], [[Bodast]], [[Tomorrow]], [[The Syndicats]], [[Explorer's Club]] | selskap = [[Atlantic Records|Atlantic]], [[Relativity Records|Relativity]], [[Eagle Records|Eagle]], [[InsideOut Music|InsideOut]], [[Voiceprint Records|Voiceprint]], [[Caroline Records|Caroline]], ''HoweSound'' | aktive år = 1964 til i dag | nettside = www.stevehowe.com | kjende instrument = [[Gibson ES-175|Gibson ES-175 Signature model]] }} '''Stephen James «Steve» Howe''' ({{fødd|8. april|1947|Howe, Steve}}) er ein engelsk gitarist, kjend som medlem av [[progressiv rock|progrockgruppa]] [[Bandet Yes|Yes]]. Han har òg vore medlem av The Syndicats, [[Bodast]], [[Tomorrow]], [[Musikkgruppa Asia|Asia]] og [[Musikkgruppa GTR|GTR]], og har gjeve ut fleire soloalbum.<ref>[http://stevehowe.com/sh_diskografi.html Steve Howe - Gitar Rondo: Diskografi]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}.</ref> I april 2017 blei Howe teken inn i [[Rock and Roll Hall of Fame]] som medlem av Yes.<ref name="rrhofyes">{{cite web|title=Inductees: Yes|url=https://www.rockhall.com/inductees/yes|website=Rock & Roll Hall of Fame|access-date=20. desember 2016}}</ref> ==Bakgrunn== Howe vart som ung inspirert av [[Les Paul]] og gruppa [[Tennessee Ernie Ford]] med gitaristane [[Speedy West]] og [[Jimmy Bryant]]. I tillegg var han òg interessert i klassisk gitar og [[jazz]], og han har nemnt [[Barney Kessel]]<ref>[http://www.spectropop.com/remembers/BKobit.htm Spectropop Remembers: Barney Kessel].</ref> som ei inspirasjonskjelde. Han nemner òg [[Chet Atkins]] som ei stor kjelde til inspirasjon, og adopterte Atkins sitt prinsipp om at ein gitarist bør kunne spele kva for ein som helst stilart.<ref>Vance, Brian. [http://www.gibson.com/whatsnew/pressrelease/2000/nov15a.html Gibson.com: "Steve Howe: The ein with the guitar mind."] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20040309154903/http://www.gibson.com/Whatsnew/pressrelease/2000/nov15a.html |date=2004-03-09 }}</ref> Han fekk den første gitaren sin i julegåve som 12-åring og byrja etterkvart å spele på lokale utestader.<ref>[http://www.stevehowe.com/sh_bio1950.html Steve Howe – Guitar Rondo: Biography (1950s)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070403134845/http://www.stevehowe.com/sh_bio1950.html |date=2007-04-03 }}.</ref> Han kjøpte sin første [[elektrisk gitar|el-gitar]] i 1961.<ref>[http://www.yesworld.com/ywpr_frontiers.html YesWorld.com – «YES Signs New Worldwide Recording Deal with Frontiers Records»]</ref> I 1964, som 17-åring, blei Howe med i sitt fyrste profesjonelle band, rhythm and blues-gruppa [[The Syndicats]]. Gruppa var blitt skipa året før og hadde [[Joe Meek]] som produsent.{{sfn|Welch|2008|p=84}} == Solo-diskografi == ''For diskografi med Yes, sjå [[Yes#Diskografi]]'' * ''Beginnings'' (1975) * ''The Steve Howe Album'' (1979) * ''Turbulence'' (1991) * ''The Grand Scheme of Things'' (1993) * ''Not Necessarily Acoustic'' (1994) * ''Homebrew'' (1996) * ''Quantum Guitar'' (1998) * ''Pulling Strings'' (1999) * ''Portraits of Bob Dylan'' (1999) * ''Homebrew 2'' (2000) * ''Natural Timbre'' (2001) * ''Skyline'' (2002) * ''Elements'' (2003) * ''Guitar World'' (2003) * ''Spectrum'' (2005) * ''Remedy Live'' (2005) * ''Homebrew 3'' (2005) * ''Motif'' (2008) * ''The Haunted Melody'' med Steve Howe Trio (2008) * ''Travelling'' med Steve Howe Trio (2010) * ''Homebrew 4'' (2010) === Gjesteroller === * '''[[Lou Reed]]''' – albumet ''[[Lou Reed av Lou Reed|Lou Reed]]'' (spelar gitar på heile albumet) (1972) * '''[[Dixie Dregs|The Dregs]]''' – «Up in the Air» på albumet ''Industry Standard'' (1982) * '''[[Fish]]''' – «Time and a Word» på albumet ''Yin and Yang'' (1995) * '''[[Frankie Goes to Hollywood]]''' – «Welcome to the Pleasuredome» på albumet ''Welcome to the Pleasuredome'' (1984) * '''[[Queen]]''' – «[[songen Innuendo|Innuendo]]» på albumet ''[[Innuendo]]'' (1991) === Videografi === * ''Classic Rock Legends'' (2002) * ''Careful With That Axe'' (2004) * ''Steve Howe's Remedy Live'' (2005) ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Steve Howe|Steve Howe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. juli 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book|last=Howe|first=Steve|title=All My Yesterdays|year=2021|publisher=Omnibus Press|isbn=9781785581793}} *{{cite book|last=Munro|first=John Neil|title=The Sensational Alex Harvey|year=2011|publisher=Birlinn|isbn=978-0-857-90152-1}} *{{cite book|last=Welch|first=Chris|title=Close to the Edge – The Story of Yes|publisher=Omnibus Press|isbn=978-1-84772-132-7|year=2008}} *{{Cite video|author=Roger Dean|title=Yessongs: 40th Anniversary Special Edition - Yessongs: 40 Years On documentary|medium=Blu-ray|publisher=Odeon Entertainment|date=30 April 2012|id=ODNBM002|ref=Yessongs40}} </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.stevehowe.com/ Steve Howe - Guitar Rondo (offisiell heimeside)] *[http://relayer35.com/Yescography/stevehow.htm Diskografi på Yescography] {{Yes}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske gitaristar]] [[Kategori:Sologitaristar]] [[Kategori:Musikarar frå London]] [[Kategori:Yes-medlemmar]] [[Kategori:Asia-medlemmar]] [[Kategori:Fingerspelgitaristar]] 44ah13q2sdug1juegtbwoq7g3wde2d9 0 253674 3651222 2698350 2026-04-22T06:24:46Z Ranveig 39 +Bilde, ref. 3651222 wikitext text/x-wiki [[Fil:Ionizacni komory v dozimetru.jpg|mini|To sylindriske høgtrykk-ionisasjonskammer.]] Eit '''ionisasjonskammer''' er den enklaste av alle gassfylte strålingsdetektorar, og måler ioniseringa forårsaka av strålinga.<ref>{{snl}}</ref> Slike kammer vert mykje nytta for å registrere og måle visse typar [[ionisert stråling]], som [[røntgenstråling]], [[gammastråling]] og [[betapartikkel|betapartiklar]]. == Sjå òg == * [[Absorert dose]] * [[Dosemeter]] * [[Pennkammer]] * [[Sievertkammer]] ==Kjelder== <references/> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ionization chamber|Ionization chamber]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. april 2013.'' </div> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Partikkeldetektorar]] [[Kategori:Detektorar for ioniserande stråling]] gl36yel95byhx2iazo580c1vk2ptn3s 0 266322 3651221 3594217 2026-04-22T06:21:53Z Migne 2086 /* Nordlandenes Amt */ 3651221 wikitext text/x-wiki '''Stortingsrepresentantar 1815-1817''' er ei oversikt over stortingsrepresentantane til [[Stortinget i 1815]]. Lista syner alle som vart valt til [[Stortinget]]. Totalt var det 85 representantar frå 34 valkrinsar; 60 representantar frå 19 landkrinsar (amt) og 25 representantar frå 15 bykrinsar. Det var det første storting med representantar frå Nord-Noreg. Det seinare [[Vestfold fylke|Jarlsberg og Larviks Amt]] bestod av to valkrinsar, det same gjorde [[Nedenes amt|Nedenæs Amt]]. ==Landkrinsar== ===[[Smaalenenes Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |- |Amtmand [[Valentin Sibbern|Valentin Christian Wilhelm Sibbern]] |[[Fil:Valentin_Sibbern_2.jpg|75px]] | |- |Jurist, prokurator og forvalter [[Knud Christian Bjørnskow]] | | |- |Gaardbruker [[Jacob Christensen Bjørnerød]] | | |- |Provst [[Peter Ulrik Magnus Hount]] |[[File:Peter Ulrik Magnus Hount.jpg|75px]] |Hount døydde juli 1815, suppleanten Mørch møtte frå 17. juli.<ref>Lindstøl side 35</ref> |- |Forlikskomissær [[Ellef Jacobsen Mørch]] | |Suppleant |} ===[[Akershus Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Frederik Glad]] | | |- |Gaardbruker [[Hans Hanssen Grimelund]] |[[Fil:Paul Ansteinsson - Portrett av Hans Hansen Grimelund - Oslo Museum - OB.06431.jpg|99x99pk]] |haugianer |- |Sorenskriver [[Laurentius Borchsenius]] | | |- |Gaardbruker[[Jens Johan Vangensten]] | |liberal |} ===[[Hedemarkens Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Halvor Nielsen Hoel]] | Avviste med 57 mot 26 stemmer<ref group=note>Valet av Halvor Hoel vart forkasta av Stortinget 3. juli 1815 med 57 mot 26 stemmer. Han hadde vore under tiltale for å ha forført til eller medvirka til mened, kyrkjeran og «forehavt» mord og blei frikjend, men måtte betale saksomkostningar. Suppleanten Michael Andersen Saxlund møtte frå 15. juli. (Frå Lindstøl side 32) </ref> |- |Gaardbruker og skogeier [[Peder Tollefsen Ilsaas]] | |- |Underofficer [[Tollef Strand]] | |- |Kaptein [[Johan Christopher Ræder]] | |- |Gaardbruker [[Michael Andersen Saxlund]] | Suppleant. Møtte for Halvor Hoel frå 15. juli. |} ===[[Christians Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Sorenskriver [[Lauritz Weidemann]] | |- |Gaardbruker [[Ole Paulssøn Haagenstad]] | |- |Gaardbruker [[Østen Olsen Ovren]] | |- |Gaardbruker [[Anders Lysgaard]] |Møtte ikkje på grunn av sjukdom, suppleanten møtte.<ref group=note>Anders Lysgaard vart valt som 4. representant frå Kristians amt, men møtte ikkje på grunn av sjukdom. 1. suppleant Johannes Paulsen Bøe møtte for Lysgaard i heile perioden. (Frå Lindstøl side 31)</ref> |- |Gaardbruker [[Johannes Paulsen Bøe]] |Suppleant |} ===[[Buskeruds Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker og lensmand [[Christopher Olsen Uhlen]] | |- |Gaardbruker, trælasthandler[[Gudbrand Eriksen Tandberg]] | |- |Gaardbruker [[Engebret Olsen Moe]] | |} ===[[Jarlsberg Grevskab]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Overbirkedommer [[Nils Christian Nilsen]] | |- |Proprietær [[Elias Winther Jørgensen]] | |} ===[[Laurvig Grevskab]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Sogneprest [[Jens Christian Samsing]] | |} ===[[Bratsberg Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |Statsråd [[ Niels Aall]] |[[Fil:Niels Aall by Jacob Munch.jpg|96x96pk]] | |- |Gaardbruker [[Ole Bjørnsen]] | | |} ===[[Robygdelagets Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |Sorenskriver [[Thomas Bryn]] |[[Fil:Thomas Bryn.jpg|88x88pk]] | |} ===[[Nedenæs Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |Jarnverkseigar [[Jacob Aall]] |[[Fil:Jacob Aall malt av Jacob Munch - Norsk Folkemuseum - NF.05540 (cropped).jpg|91x91pk]] | |- |Gaardbruker, lensmand [[Christian Andersen Neersten]] | | |} ===[[Lister og Mandals amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Sectionsanfører, Skipsreder, gaardbruker, sagbrukseier [[Peder Jacobsen Bøgvald]] | |- |Gaardbruker, handelsmand, skibsreder [[Teis Jacob Torkildsen Lundegaard]] | |- |Sorenskriver [[Frederik Hansen Rested]] | |- |Lensmand, gaardbruker [[Ole Torjussen Refsnes]] | |} ===[[Stavanger Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Gaardbruker [[Nils Trulsen Bru]] |Valet forkasta med 74 mot 10 stemmer.<br>Suppleanten Iver Svendsen Oftedahl møtte.<ref group=note>4. juli forkasta Stortinget valet av Nils Trulsen Bru med 74 mot 10 stemmer av di han var satt under tiltale. Iver Svendsen Oftedahl avga møte i staden for Bru, innkalla 4. juli. Ved underrettsdom 22. april 1816 vart Bru frikjend.(Frå Lindstøl side 35-36)</ref> |- |Gaardbruker, senere kjøbmand [[Kiddel Torkildsen Aarstad]] | |- |Sorenskriver [[Hans Leierdahl Nansen]] | |- |Gaardbruker [[Orm Hansen Øverland]] | |- |Lensmand [[Iver Svendsen Oftedahl]] | Suppleant |} ===[[Hordaland|Søndre Bergenhuus Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Sorenskriver [[Christopher Benedict Bøgh]] |Godkjend med 57 mot 26 stemmer.<ref group=note>Sjølv om Christopher Benedict Bøgh var busett i Bergen og ikkje i Søndre Bergenhus amt, blei valet av han godkjend av Stortinget. (Frå Lindstøl side 30)</ref> |- |Forlikskomissær [[Hans Olsen Westreim]] | |- |Fuldmægtig [[Johan Andreas Budtz]] | |- |Lensmand og gaardbruker [[Johannes Mikkelsen Borge]] | |} ===[[Nordre Bergenhus Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |Sorenskriver [[Christian Magnus Falsen]] |[[Fil:Christian Magnus Falsen EM.01457 crop.jpg|90x90pk]] |Godkjend med 58 mot 25 stemmer.<ref group=note>Sjølv om Christian Magnus Falsen var busett i Bergen og ikkje i Nordre Bergenhus amt, blei valet av han godkjend av Stortinget. Han tok lite del i tingarbeidet grunna sjukdom, og blei permittert fleire gonger. I desse høve vart det ikkje kalla inn suppleant. (Frå Lindstøl side 30)</ref> |- |Gaardbruker [[Torger Halvorsen Næss]] | | |- |Gaardbruker og landhandler [[Lars Jacobsen Thingnæsset]] | | |- |Lensmand og gaardbruker [[Hans Arnesson Urdahl]] | |Permittert grunna sjukdom frå 19. september 1815. Suppleanten Onstad møtte.<ref>Lindstøl side 30</ref> |- |Lensmand og gaardbruker [[John Ragnvaldsen Onstad]] | |Suppleant |} ===[[Romsdals Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Kaptein [[Hans Jørgen Reutz Synnestvedt]] | |- |Gaardbruker [[Jonas Knudsen Moe Linvaag]] | |- |Pelotonchef og lærer [[Jakob Persson Bjørkedal]] | |- |Vever og farger [[Halvor Halvorsen Ophuus]] | |} ===[[Søndre Throndhjems Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |Sorenskriver [[Anders Rambech]] |[[Fil:Anders Rambech.jpg|94x94pk]] | |- |Sogneprest [[Svend Aschenberg]] |[[Fil:Svend Aschenberg (1769 - 1845).jpg|92x92pk]] | |- |Oberstløitnant [[Henrik Rogert]] | | |- |Lensmand [[Joris Christian Nordbye]] | | |} ===[[Nordre Throndhjems Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Oberstløintnant [[Elias Heltberg Lund]] | |- |Gaardbruger og industrigrundlegger [[Hans Andersen Barlien]] | |- |Sorenskriver, cancelliraad [[Elias Frederik Hetting]] | |} ===[[Nordland fylke|Nordlandenes Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |Amtmand [[Johan Ernst Berg]]<ref group=note>Ved valet på utsendingar i Bodø 8. desember 1814 vart det valt fire representantar; Mathias Bonsak Krogh, Johan Ernst Berg, Christen Elster og Johan Larsen Smitseng. Sjølv om Berg hadde fleire stemmer enn Krogh blei sistnemnde ført opp som 1. representant på fullmakta. Grunna sjukdom møtte Elster aldri. Handelsmand, væreier og gaardbruker Lars Nicolai Reener avga i staden møte. (Frå Lindstøl side 34) </ref> | | |- |Biskop [[Mathias Bonsak Krogh]] |[[Fil:Mathias Bonsach Krogh (1754 - 1828).jpg|124x124pk]] | |- |[[Christen Elster]] | |Grunna sjukdom møtte Elster ikkje. Suppleanten, handelsmand, væreier og gaardbruker [[Lars Nicolai Reener]] møtte |- |Gaardbruker, baatbygger og fisker [[Jon Larsson Smedseng]] | | |} ===[[Finmarkens Amt]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Sorenskriver og Cancelliraad [[Johannes Henriksen Aas]] | |- |Sogneprest [[Nils Normann]] | |- |Handelsmand [[Wilhelm Henrik Klerck]] | |} ==Bykrinsar== ===[[Moss]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Kaptein, handelsmand, fabrikkeier, sagbrukseier [[Henrik Gerner]] | |} ===[[Fredrikshald|Frederikshald]] og [[Fredrikstad|Frederiksstad]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bildet !Kommentarar/Suppleantar |- |Kjøbmand, trelasthandler og skibsreder [[Carsten Tank]] |[[Fil:Carsten Tank (1766-1832) crop.jpg|82x82pk]] | |} ===[[Christiania]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |Professor [[Søren Rasmussen]] |[[Fil:Søren Rasmussen.png|112x112pk]] | |- |Major [[Niels Schiøtt]] | | |- |Kjøbmand [[Johannes Berg Thrane]] | |Permittert frå 16. februar 1816.<ref group=note>Johannes Berg Thrane søkte om 6-7 vekers permisjon for å reise til utlandet. I møte 16. februar nekta Stortinget det, og han blei i staden permittert for heile sesjonen. Jacob Nielsen vart deretter kalla inn 20. februar. 27. februar fekk han 5 vekers utsetting, friteken frå 26. mars på grunn av sjukdom. Same dag blei Debes kalt og han møtte for Thrane frå 1. april. 1. suppleant frå Christiania var Ludvig Stoud Platou. Han hadde vore utnemnd til ekspedisjonssekretær 23. november 1815. (Frå Lindstøl side 31)</ref> |- |Generalauditør [[Christopher Anker Bergh]] | | |- |Hovedbestyrer av det Ankerske fideikommis [[Jacob Nielsen]] |[[Fil:Silhuett av Jacob Nielsen, Eidsvoll 1814, EM.00672.jpg|98x98pk]] |2. suppleant, møtte ikkje. |- |Assessor i høiesteret [[Jens Peter Gløersen Debes]] | |3. suppleant, møtte for J.B. Thrane frå 1. april |} ===[[Drammen]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |Kjøbmand [[Peder Cappelen]] |[[Fil:Peder v C maleri.JPG|75x75pk]] | |- |Trælasthandler [[Niels Gabrielsen Omsted]] | | |} ===[[Kongsberg]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Sogneprest [[Andreas Bonnevie]] | |} ===[[Tønsberg]] og [[Holmestrand]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Kjøbmand, forlikskommissær [[Carl Peter Stoltenberg]] | |} ===[[Larvik|Laurvig]] og [[Sandefjord]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Auditør, overbirkedommer, veier, maaler [[Nils Brinck Bendz]] | |} ===[[Skien]] og [[Porsgrunn|Porsgrund]]=== {| class="wikitable" !Namn !Bilete !Kommentarar/Suppleantar |- |Stadskaptein [[Jørgen Aall]] |[[Fil:Jørgen Aall av Ola Geelmuyden, Eidsvoll 1814, EM.01605 (cropped).jpg|96x96pk]] | |} ===[[Kragerø]] og [[Risør|Østerrisøer]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Postmester, kjøbmand [[Johan Ditlev Borthig]] | |} ===[[Arendal]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Kjøbmand, skipsreder [[David Sommerfelt Weidemann]] | |} ===[[Kristiansand|Christianssand]]=== {| class="wikitable" !Namn !Biltet !Kommentarar/Suppleantar |- |Stiftsprost og sogneprest [[Christian Sørenssen]] |[[Fil:OB.00027 Adolph Tidemand Portrett av Christian Sørensen.jpg|87x87pk]] | |- |Høiesteretsassessor [[Lorents Lange]] | | |} ===[[Stavanger]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Sorenskriver [[Eiler Hagerup Schiøtz]] |Møtte i staden for [[Gabriel Schanche Kielland]]<ref group=note>Ved valet på utsending frå Stavanger blei Gabriel Schanche Kielland einstemmig vald. Kielland meldte forfall på grunn av sjukdom og sorenskrivar Eiler Hagerup Schiøtz avga difor møte. (Frå Lindstøl side 35)</ref> |} ===[[Bergen]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Stiftamtmand [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] | |- |Kjøbmand [[Fredrik Meyer]] | |- |Kjøbmand, vicekonsul [[Wollert Konow (1779–1839)|Wollert Konow]] | |- |Kaptein [[Hans Jørgen Wetlesen]] | |} ===[[Christianssund]] og [[Molde]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Byfoged [[Ole Schare]] | |} ===[[Trondheim|Throndhjem]]=== {| class="wikitable" !Namn !Kommentarar/Suppleantar |- |Biskop [[Peder Olivarius Bugge]] | |- |[[Johan Christian Wildhagen]] |Wildhagen møtte aldri pga. sjukdom. Børskommissær, magasinforvalter, skuespiller [[Jacob Frederik Oxholm]] møtte.<ref>Lindstøl side 36</ref> |- |Bergmester i det nordenfjeldske [[Erik Otto Knoph]] | |- |Residerende kapellan [[Niels Stockfleth Schultz]] | |} == Fotnotar == {{referanser|group=note|refs= }} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{ Kjelde bok | forfattar = [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve = 1914| tittel = Stortinget og statsraadet: 1814-1914. De enkelte storting og statsraader 1814-1885 | stad = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | side = |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}} * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=1 Representanter og suppleanter 1815-17] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120609203450/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=1 |date=2012-06-09 }} frå Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Liste over stortingsrepresentanter 1815–1817|Liste over stortingsrepresentanter 1815–1817]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 18. november 2013 [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_stortingsrepresentanter_1815%E2%80%931817&oldid=12744855 revisjon 12744855]'' {{refslutt}} {{Stortingsrepresentantar}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817| ]] [[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode| Stortingsrepresentantar 1815-1817]] 0mn7mgmn3lnzted4mparmrle0aw5lz1 0 268019 3651188 2845739 2026-04-21T17:32:42Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651188 wikitext text/x-wiki {{geoboks|isbre | land = Antarktis | stad = [[Trinityhalvøya]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=64|lat_m=11|lat_NS=S | long_d=59|long_m=4|long_EW=W | lengd = 14.5 }} '''Boydellbreen''' er ein [[isbre]] på [[Trinityhalvøya]] nord i [[Graham Land]]. Han er kring 14,5&nbsp;km lang og flyt søraustover frå [[Detroit Plateau]] og ut i [[Sjögrenfjorden]] i [[Prince Gustav Channel]] nord for [[brefront|fronten]] av [[Sjögrenbreen]] og 10&nbsp;km vest for [[Mount Wild i Graham Land|Mount Wild]]. Han vart kartlagd av [[Falkland Islands Dependencies Survey]] frå landmålingar (1960–61), og vart namngjeven av [[UK Antarctic Place-Names Committee]] etter [[James Boydell]], ein engelskmann som fann opp [[damplokomotiv]]et. ==Kjelder== * [http://data.aad.gov.au/aadc/gaz/scar/ SCAR Composite Antarctic Gazetteer]. * {{usgs-gazetteer|id=1784}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Isbrear på Trinityhalvøya]] jjdoi2x9bkloed5pn2jil0xdz2r1rr7 0 277751 3651198 3239591 2026-04-21T17:35:36Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651198 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Johan Arndt''' ({{levde|9. mai|1876|?|1933|Arndt}}) var ein norsk [[apotekar]] og [[Høgre]]-politikar frå [[Skien]]. Han var fødd i Skien, der faren Hans Carl Hansen var brukseigar. Sjølv utdanna han seg til farmasøyt i 1900 og dreiv apotek i [[Risør]] frå 1902. Frå 1907 var han med i bystyret i Risør. Stortingsperiodane 1910-12 og 1913–1915 var han varamann til [[Stortinget]] for einmannskrinsen Østerrisør, vald på Høgres program. Frå 7. juni 1913 møtte han ut sesjonen for representanten [[Arnt Ulstrup]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Folk frå Skien]] [[Kategori:Folk frå Risør]] 2kf8wcmkocgkk25gty2ifgv2gvx8trb 0 289486 3651240 2669711 2026-04-22T08:42:55Z Geir Helge Sundal 88228 Eg har retta fem skrivefeil og ei dårlig formulering og lagt til ei faktaopplysning. 3651240 wikitext text/x-wiki [[File:Nordfjord.png|thumb|439x439px|Kart over Nordfjord]] '''Nordfjord sorenskriveri''' omfatta nordre delen av [[Sogn og Fjordane]] fylke. Det vart etablert i 1592. Den 1.1.2002 skifta sorenskriveriet namn til Nordfjord tingrett. Det vart lagt ned 1.1.2005 då Nordfjord vart innlemma i den nyoppretta Fjordane tingrett. Sorenskrivaren i Nordfjord skal ha vore busett på Apalset i [[Gloppen]] fram til ca. 1700. Etter den tid har han for det meste halde til på Eid. == Arkiv == Arkivet etter Nordfjord Sorenskriveri er avlevert til [[Statsarkivet i Bergen]]. Det eldste materialet i sorenskrivar-arkivet går tilbake til 1641. == Sorenskrivarar == * Morten Torbensen - 1592, 1595 * Torgels Jensen - 1606, 1608 * Mauritz Jensen - 1612-1632 * Jens Madsen - 1639 * Iver Anchers - 1640-1653 * Søren Christensen Wittrup - 1653-1669 * Baltzer Sørensen - 1669-1682 * Peder Kaatte - 1682-1689 * Jacob Henrichsen - 1689-1700 * Peder Clausen Paust - 1700-1710 * Povel Schonevig - 1711- * [[Lars Stub]] - 1741- * Johan Daniel Stub - 1762-1802 * Nils Nilsen Vogt - 1803-1809 * Jørgen Herman Vogt - 1809-1813 * Gudbrand Aamot - 1813-1824 * Niels Raanæs Schioldager - 1824-1845 * [[Wilhelm Huitfeldt]] - 1845-1860 * Peter Severin Jacob Daae - 1860-1871 * Ole Jørgensen Richter - 1872-1876 * Hans Ramshardt Koefoed - 1877-1896 * [[Christen Faye von Krogh]] - 1896-1902 * Ivar Valdemar Brøgger - 1902-1909 * Ivar Andreas Nordang - 1909-1918 * Anton Peter Sparre - 1918-1926 * Johannes Stenersen - 1926-1936 * Søren Caspersen - 1936-1946 * Lars Anton Danielsen - 1947-1952 * Wilhelm Wahr Faret - 1952-1977 * Rolf Utengen - 1977-1982 * Einar Tofte - 1982-1986 * [[Gunnar Steintveit]] - 1987-2004 [[Kategori:Sorenskriveri i Noreg]] svfs5sckora1f6ebqe5qgu4vwpsr5rl 0 293782 3651236 3112449 2026-04-22T07:32:48Z CommonsDelinker 1379 Fjernar fila The_Elder_Scrolls_V_-_Skyrim_logo.png, sidan ho er sletta frå Commons av Masur. 3651236 wikitext text/x-wiki {{DISPLAYTITLE:''The Elder Scrolls V: Skyrim''}} {{Infoboks dataspel |tittel =The Elder Scrolls V: Skyrim |bilete = |bilettekst = |utviklar = [[Bethesda Game Studios]] |utgjevar = [[Bethesda Softworks]] |designar = [[Bruce Nesmith]], [[Kurt Kuhlmann]] |forfattar = [[Emil Pagliarulo]] |kunstnar = [[Matthew Carofano]] |komponist = [[Jeremy Soule]] |lisens = |serie = ''[[The Elder Scrolls]]'' |motor = [[Creation Engine]] med [[Havok]] fysikk |plattform = Microsoft Windows, PlayStation 3 og 4, Xbox 360 og one |biletformat = |biletoppløysning = |versjon = |utgjeve = 11. november 2011 |sjanger = [[Fantasy]] [[Action]] [[RPG]] |modus = [[Enkeltspelar]] |aldersgrense = 18+ |media = |krav = |einingar = }} '''''The Elder Scrolls V: Skyrim''''' er eit actionrollespel utvikla av [[Bethesda Game Studios]] og utgjeve av Bethesda Softworks, den 11. november 2011 til Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360. Det er det femte hovudspelet i videospelserien ''[[The Elder Scrolls]]''. Det finst tre tilleggspakkar eller [[DLC]]ar til spelet; ''[[The Elder Scrolls V: Skyrim - Dawnguard|Dawnguard]]'', ''[[The Elder Scrolls V: Skyrim - Hearthfire|Hearthfire]]'', og ''[[The Elder Scrolls V: Skyrim - Dragonborn|Dragonborn]]''. Den 4. juni 2013 kom det ei utgåve av spelet med alle tilleggspakkane på, ''The Elder Scrolls V: Skyrim Legendary Edition''. ''Skyrim'' si hovudsoge handlar om korleis hovudkarakteren Dovahkiin skal overvinna Alduin the world-eater, ein drake som er spådd til å øydeleggja verda. Spelet er sett to hundre år etter hendingane i forgjengaren ''[[The Elder Scrolls IV: Oblivion|Oblivion]]'', og finn stad i den fiktive provinsen Skyrim. Spelaren kan fullføra oppdrag og utvikla karakteren sin ved å betra karakteren sine ferdigheiter. I motsetning til tidligare ''Elder Scrolls''-spel, krev ikkje ''Skyrim'' at spelaren må velja eit teikn/klasse for karakteren sin i byrjinga av spelet, som fjernar problemet tidlegare spel har hatt ved å tvinga spelaren til å velja ein spesiell type karakter for tidleg i spelet. ''Skyrim'' fortsett med [[open-world]]-modus slik som forgjengarane, som gjer at spelaren kan fara til kva som helst del av verda til ei kvar tid. Spelaren kan òg ignorera eller utsetja hovudsoga i spelet så lenge ein ynskjer. Spelet vart utvikla ved hjelp av [[Creation Engine]], ein spelemotor bygd spesielt for spelet. ''Skyrim'' er ikkje ein direkte oppfølgjar til tidlegare ''Elder Scrolls''-spill, men medan utviklinga gjekk for seg vart det sett på som ein spirituell oppfylgjar til ''Oblivion'' og ''[[Fallout 3]]''. ''Skyrim'' fekk god kritikk og tilbakemelding, der spesielt karakterutviklingssystemet fekk ros i forhold til tidlegare ''Elder Scrolls''-spel. Det vart òg sett på som eit av dei beste spela gjennom tidene. Kritikk vart mellom anna retta mot spelet sitt robot-aktige combat-system. ''Skyrim'' selde over 7 million eksemplar den fyrste veka etter utgivinga, og selde over 20 million eksemplar på tvers av alle tre plattformene. [[Fil:Otakon 2012 493.JPG|thumb|250px|Cosplay av Aela the Huntress, ein karakter frå «The Companions»-questlinen, som visar typisk våpen og rustning for spelet.]] ==Stemmar== *Daniel Riordan som Alduin *Christopher Plummer som Arngeir *Joan Allen som Delphine *Max von Sydow som Esbern *Paul Eiding som Felldir the Old *Paul Ganus som Hakon One-Eye *Michael Hogan som General Tullius *Lynda Carter som Gormlaith Golden-Hilt *Claudia Christian som Legate Rikke *Charles Dennis som Odahviing *Charles Martinet som Paarthurnax *Vladimir Kulich som Ulfric Stormcloak *Michael Gough som Heimskr ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Elder Scrolls V: Skyrim|The Elder Scrolls V: Skyrim]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. januar 2015.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.elderscrolls.com/skyrim Offisiell nettstad] *[http://www.imdb.com/title/tt1814884/ The Elder Scrolls V: Skyrim] på [[Internet Movie Database]] {{The Elder Scrolls}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:The Elder Scrolls]] [[Kategori:Fantasy-videospel]] [[Kategori:Xbox 360-spel]] [[Kategori:PlayStation 3-spel]] [[Kategori:Dataspel frå 2011]] 78hbaitupy2hvh5a689y10j99m6lplm 0 323598 3651197 3236706 2026-04-21T17:35:30Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3651197 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Johan Andersen''' ({{levde|5. mai|1902|11. mai|1968|Andersen, Johan}}) var ein norsk jarndreiar og politikar frå [[Holmestrand]]. Han representerte [[Arbeidarpartiet]] på [[Stortinget]] frå 1945 til han døydde i 1968. Johan Andersen var son til ein sjømann. Frå han var 15 år gammal gjekk han fire år i dreiarlære hos eit firma i Oslo, og arbeidde så i firmaet til 1926. Åra 1927-29 var han tilsett i Melkefabrikken i Holmestrand. Deretter fekk han seg stilling som jarndreiar ved Marinen sitt hovudverft i [[Horten]], ei stilling han formelt hadde til han døydde. Frå 1945 til 1947 var Andersen med i Horten bystyre. Hausten 1945 vart han vald til å representere kjøpstadene i [[Vestfold]] på Stortinget, og vart attvald frå krinsen i 1949. Frå 1954 og resten av stortingstida representerte han Vestfold fylke, heile tida som representant for Arbeidarpartiet. I alle sine 23 år som tingmann hadde han sete Militærkomiteen, ein komite som frå 1. oktober 1967 bar namnet Forsvarskomiteen. Andersen var 1951-66 formann i Horten Arbeiderparti og 1956-68 i tiltaksrådet i Horten. ==Kjelder== * {{Stortingetbio|JOAN}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Vestfold-byane]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Vestfold]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1945-1949]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1950-1953]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1954-1957]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1958-1961]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1961-1965]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1965-1969]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Horten]] [[Kategori:Ap-politikarar i Vestfold]] [[Kategori:Folk frå Holmestrand]] [[Kategori:Folk frå Horten]] lxbjc6lqwtde0vwh35t1wigp1bhalva 0 373612 3651241 3620495 2026-04-22T09:58:42Z Britarojahn 69271 Rettet tilbake "oversatte" navn 3651241 wikitext text/x-wiki {{Koord|59|53|N|10|51|E|type:city_scale:30000|vising=tittel}} {{Infoboks geografi | bilete = Bølerlia, nedre Bøler (10. mars 2018).jpg | bilettekst = Nedre del av Bølerlia, mars 2018. | namn = Bøler | del_av = [[Bydel Østensjø]] | kommune = Oslo }} '''Bøler''' er ein [[drabantby]] og eit bustadstrøk i [[Oslo]] med 10-15 000 innbyggjarar. Han ligg søraust i Oslo med grense til [[Østmarka]]. Grovt sett går området frå [[Østensjøvannet]] til [[Nøklevann]]. == Tidleg historie == [[Fil:Bøler_gård.jpg|høgre|mini|Bøler gard{{foto|Kjetil Ree}}]] Namnet kjem frå Bøler gard, som har fått namnet sitt frå [[norrønt]] ''bæl'', 'gard'. Før [[reformasjonen]] i 1536 var dei fleste gardane i området [[kyrkjegods]]. Bøler hadde sidan 1453 tilhøyrt fransiskanerklosteret. Etter reformasjonen tok [[Kristian III av Danmark-Noreg|kong Christian III]] beslag i eigedomane som den katolske kyrkja hadde, inkludert Bøler gard. I 1550 gav kongen garden til Oslo Hospital som ei inntektskjelde. Det var først i 1827 at garden kom i private hender. I 1879 vart garden overteken av Anton Johannesen, men då utbygginga av Bøler starta på 50-talet var det sønnesønnen som dreiv garden. Bøler gard ligg enno godt verna, ikkje langt frå Bøler T-banestasjon. == Utbygging etter andre verdskrig == [[Fil:Bøler_skole.JPG|mini|Bøler skule frå 1957.{{foto|Kjetil Ree}}]] Utbygginga av Bøler tok til etter [[andre verdskrigen]], hovudsakleg frå midten av 1950- til byrjinga av 1960-talet. Utbygginga starta opp i 1954. I 1957 vart dei karakteristiske tre høgblokkene i Bølerlia bygde etter teikningar av arkitektane Preben Krag og Jens Selmer. Dei to vann Sundts premie for arkitektur for prosjektet i 1956-57. I 1957 var Bøler skule bygd ferdig. Med babyboomen rundt innflyttinga av nyetablerte familiar starta 300 førsteklassingar på skulen i 1962, fordelte på 10 klasser. Bøler skule var no ein av landet sine største skular, men frå hausten 1963 stod Nøklevann skule klar til å motta dei første elevkulla. Fleire klasser vart flytta over frå Bøler skule, mellom anna fire av dei 10 klassene som hadde starta på Bøler hausten 1962. [[Fil:Bøler_senter.jpg|mini|Bøler senter.{{foto|Kjetil Ree}}]] Første del av forretningssenteret til drabantbyen vart teken i bruk i 1961, med eit mindre tilbygg mot aust i 1965. Begge delar vart bygde etter teikningar av arkitekt Thomas Tostrup. Bøler filial av [[Deichmanske bibliotek]] og Bøler samfunnshus kunne i 1972 flytte inn i nye bygningar sør for Bøler senter. Dei nye bygningane vart bygde etter teikningar av arkitekt [[Sverre Fehn]]. Bøler senter vart fullt rehabilitert og bygt ut i 2004. [[Fil:Bøler_kirke_-_2014-04-13_at_19-09-24_(1).jpg|mini|[[Bøler kyrkje]].{{foto|Kjetil Ree}}]] Nye Bøler kyrkje vart vigsla 28. august 2011. Kyrkja som er teikna av Hansen&Bjørndal Arkiteter har vorte eit nytt landemerke på Bøler. Gamle Bøler kyrkje stod først på landbruksutstillinga på [[Ekeberg]] i Oslo i 1959. Ho var konstruert som ein monterbar arbeidkirke i tre, teikna av arkitektane Harald Hille og Odd Kjeld Østby. Etter at utstillinga vart stengd, vart kyrkja flytta til Bøler som ei mellombels løysing, men vart ståande fram til 2009. Bøler kom for ein dag i søkelyset i verda då [[Nikita Khrusjtsjov]] under norgesbesøket i 1964 stakk av frå det offisielle programmet og gjorde eit spontanbesøk i bydelen. Forfølgd av ulande sirener gjekk ferda i Rolls-Royce frå Østensjøveien og Eterveien, opp Bølerlia og ned Utmarkveien, for deretter å returnera attende til Oslo sentrum. Bøler er ofte omtalt i forfattarskapen til [[Tove Nilsen|Tova Nilsen]], som voks opp i ei av dei tre høgblokkene i Bølerlia på 1960-talet. På Bøler ligg òg kunstnarkolonien Trolltun Borettslag, eit borettslag for billetkunstnarar, kunsthandverkarar og fotografar. [[Fil:Bøler_stasjon_-_2014-04-13_at_19-14-14.jpg|mini|Bøler T-bane.{{Byline|Kjetil Ree}}]] På slutten av 1990-talet fekk Bøler lite hyggeleg merksemd i media på grunn av framvoksteren av eit miljø med [[Nasjonalisme|nasjonalistar]], med gruppa [[Boot Boys]] som sentral aktør. Dette miljøet er borte. På Bøler ligg den eldste produsenten i verda av [[Eterar|eter]], Den Norske Eterfabrikken. Skulpturen [[Don Quijote]] er plassert nær Bøler T-banestasjon. Han vart bygd i stål og akryl og laga av billedhugger [[Fritz Røed]]. Rytteren i kamp med vindmøller etter [[Miguel de Cervantes Saavedra|Miguel dei Cervantes Saavedras]] romanfigur har vorte Bølers emblem. [[Tagging|Taggen]] Sædfuck vart laga av Paul Vidar Sævarang og Ol Kristian Stavnsborg sensommeren eller hausten [[1986]]. == Kjende personar med tilknyting til Bøler (alfabetisk) == * '''A – E''' * Malaren og læraren Olav Johan Andreassen var busett i kunstnarkolonien på Bøler. * Forfattar [[Tor Åge Bringsværd]], stadfesta for spøk etterordet i ''Den svarte Bogen ocksaa kaldet'' ''[[Svarteboka]]'' (1969) til «Bøler, 6. mai 1569.» * Songar og komikar Reidar Bø, kjend for samarbeidet sitt med Kura Foss. * Forfattar og kåsør [[Odd Børretzen]], skreiv songen «Morgenstemning frå Bøler» om rushtrafikken inn til Oslo sentrum. * Museumsleiar Erik Henning Edvardsen, ved Ibsenmuseet i Oslo vart intervjua om oppveksten sin på Bøler i «Mitt Østensjøvann» (s. 44-46). ''Sothøna''. Østensjøvannets venner, nr. 27 – Juni 2004. * Advokat Kai Ekanger, var statssekretær i Arbeidarpartiregjeringa 1973-76 og første formann i Bøler vel. * Skøyteløpar (sprintdistansar) [[Kai Arne Engelstad|Kai Åre Engelstad]], sidan gutteåra kjend ved klengenavnet «Kaka» * '''F – K''' * Songar Kura Foss, kjend for samarbeidet med Reidar Bø. * Skodespelar Marit Grønhaug, dotter av kunstmalar Olav Johan Andreassen. * Langrennløparane [[Anders Gløersen]] og Øyvind Gløersen. * Fabrikkeigar [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Johannessen Heftye]], bygde vegknuten «Korketrekkeren» til feriestaden sin Sarabråten og skaffa hjulbåten «Sara» for lystturar på Nøklevann. Han er òg grunnleggjar av [[Den Norske Turistforening|Den Norske Turistsamskipnaden]]. * Heavyrockar Egil Hegerberg i Black Debbath, Gartnerlosjen, Bare Egil Band, m.fl.. * Byoriginal Advokat Hermansen, eigenleg Peder Gunvold Hermansen, omtalte seg gjerne sjølv som «Baronen av Bøler». * Skøytekonge [[Knut Johannesen]] med kallenamnet «Kupper'n» bygde seg hus i Ulsrudveien midt på 1960-talet. * Fotballspelar i VIF Egil Johansen med karriere på landslaget, kjend som «Snapper'n». * Musikkforskar [[Geir Johnson]], skapte oppstyr med boka si om [[Melodi Grand Prix]]. * Kjendisadvokat Morten Kjensli med eige advokatkontor. * Fotograf Morten Krogvold vakse opp på Lille Langerud, busett i kunstnarbustadane på Bøler. * '''L – S''' * Dramatikar og filmregissør Torun Lian, òg med kritikarroste produksjonar for [[Norsk rikskringkasting]] Fjernsynet. * Sokneprest, og seinare prost Leif Martinsen, som var den første til å inneha presteembetet i [[Bøler kyrkje]]. * Komiker Tom Mathisen, kjend frå visegruppa «Snu» og trioen «Prima Vera», med [[Jahn Teigen]] og Herodes Falsk. * Forfattar [[Tove Nilsen]], skreiv trilogien ''Skyskraper-englar'' (1982), ''Skyskrapersommer'' (1996) og ''G for Georg'' (1997) med motiv frå eigen oppvekst på Bøler. * Fotograf og forfattar [[Jørn Areklett Omre]]. Har utgjeve boka "Østensjøvannet". * AP-politikar Libe Rieber-Mohn, varaordfører i Oslo, tidlegare statssekretær med ansvar for m.a. asyl og innvandringspolitikk i [[Arbeids- og sosialdepartementet|til Arbeids- og inkluderingsdepartementet]] i regjeringa Stoltenberg 2 * Musikar og plateprodusent Jørund Fluge Samuelsen, tidlegare medlem i popgruppen Trong Fødsel. * Komiker [[Kristopher Schau]] vert sagd å vera frå Bøler, men er faktisk oppvaksen på [[Abildsø]]. * Politikar og ambassadør [[Reiulf Steen]], formann i Arbeidarpartiet 1975-81. * Songar [[Anne-Karine Strøm]], blant anna representert Noreg i Melodi Grand Prix. * '''T – Å''' * Spiondømde [[Arne Treholt]] var vikarlærar på Bøler skule midt på 1960-talet. * Ishockeyspelarane Mat sin Trygg, Marius Trygg og Mathias Trygg. * Barnebokforfattar [[Anne-Cath. Vestly|Anne-Cath]]. [[Anne-Cath. Vestly|Vestly]], spelte òg tittelfiguren «Kanutten» i NRKs barnefjernsyn med [[Alf Prøysen]] i rollen som «Romeo Clive». * Billetkunstnar, bokillustratør og filmskapar [[Johan Vestly]], blant anna serien «Kanutten» og «Henrik Ibsens år som målar» i to episodar for NRK Fjernsynet. * Produsent og regissør Jo Vestly, son av Anne-Cath. og Johan Vestly. * Soloklarinettist Håkon Vestly, son av Anne-Cath. og Johan Vestly. * Utanriksminister og ambassadør Knut Vollebæk, er son av ovannemnde sokneprest Leif Martinsen. * Gitarist Knut Værnes, tilsett ved Universitetet i Oslo. * Professor i kunsthistorie Marit Werenskiold, tilsett ved Universitetet i Oslo. Dotter av [[Werner Werenskiold]] og barnebarn av [[Erik Werenskiold]] var i 1990-åra busett i Ulsrudveien. == Sjå òg == * [[Bøler Idrettsforening|Bøler Idrettssamskipnad]] == Litteratur == * Kai Ekanger, Amund Kveim, Gunnar Selgård og Egil Hella: ''Bøler er staden''. Bydel Bøler: Bøler, ''Bogerud'', ''Rustad'', ''[[Skullerud]]'', ''Langerud'', ''Ulsrud''. Oslo 2000. ISBN 82-995666-0-6 [[Kategori:Oslo]] [[Kategori:Sider utan gjennomgåtte omsetjingar]] 2a3n3xva0wjdb1ktxpvhk2e136m7xon 0 383685 3651225 3277419 2026-04-22T06:59:26Z Migne 2086 3651225 wikitext text/x-wiki [[Fil:Alexander Sørloth.JPG|mini|Alexander Sørloth]] '''Alexander Sørloth''' ({{fødd|5. desember|1995|Sørloth, Alexander}} er ein norsk fotballspelar frå [[Trondheim]] som sidan 2024 har kontrakt med spanske [[Atlético Madrid]]. I tida 2016-26 har han spelt 70 landskampar for Noreg. Sørloth er midtspiss og har sin styrke som hovudspelar. Han er son til [[Gøran Sørloth]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Sørloth har vore innom ei rad fotballklubbar sidan debuten i [[Rosenborg BK]] i 2013. Sesongen 2015 spelte han på [[Bodø/Glimt]], deretter halvtanna år for FC Groningen i Nederland og seks månader på danske FC Midtjylland. År 2018 lukkast han ikkje som Crystal Palace-spelar i [[England]], så vårsesongen 2019 spelte han for belgiske Gent. 2019/20-sesongen hadde han stor suksess med tyrkiske Trabzonspor, ein klubb som vann den tyrkiske cupfinalen 2020, medan Sørloth vart toppskårar i serien med 24 fulltreffarar. I september 2020 skreiv han kontrakt med tyske RB Leipzig. Eit lite år seinare vandra Sørloth vidare til spansk fotball og Real Sociedad der han gjennom to sesongar markerte seg som ein sterk hovudspelar. 2023/24-sesongen imponerte han stort i Villareal-drakta, skåra 23 mål i [[La Liga]], nest mest av alle spelarane. 3. august 2024 vart han overført til storlaget [[Atlético Madrid]] mot 32 millionar [[euro]]. ===Landslagsspel=== Sørloth debuterte på landslaget i 2016. Fyrst hausten 2019 byrja han markere seg i landskampane. Etter å ha skåra 2 mål i åra 2016-18, fann han vegen til nettmauskane 7 gongar i tida oktober 2019- oktober 2020. År 2025 deltok han i sju av dei åtte kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]] og skåra 5 mål, mellom anna 2 mål då Estland vart slått 4–1 på [[Ullevål stadion]]. Pr 1. april 2026 står han med 70 kampar for Noreg og med 26 landslagsmål. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Alexander Sørloth|Alexander Sørloth]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2020.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=29439 eu-football] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Groningen-spelarar]] [[Kategori:Trabzonspor-spelarar]] [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] [[Kategori:Midtjylland-spelarar]] [[Kategori:Gent-spelarar]] [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] [[Kategori:RB Leipzig-spelarar]] [[Kategori:Rosenborg-spelarar]] p375nrsh2544wsxlvhrehnq7ps9w4zk 3651226 3651225 2026-04-22T06:59:50Z Migne 2086 la til [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651226 wikitext text/x-wiki [[Fil:Alexander Sørloth.JPG|mini|Alexander Sørloth]] '''Alexander Sørloth''' ({{fødd|5. desember|1995|Sørloth, Alexander}} er ein norsk fotballspelar frå [[Trondheim]] som sidan 2024 har kontrakt med spanske [[Atlético Madrid]]. I tida 2016-26 har han spelt 70 landskampar for Noreg. Sørloth er midtspiss og har sin styrke som hovudspelar. Han er son til [[Gøran Sørloth]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Sørloth har vore innom ei rad fotballklubbar sidan debuten i [[Rosenborg BK]] i 2013. Sesongen 2015 spelte han på [[Bodø/Glimt]], deretter halvtanna år for FC Groningen i Nederland og seks månader på danske FC Midtjylland. År 2018 lukkast han ikkje som Crystal Palace-spelar i [[England]], så vårsesongen 2019 spelte han for belgiske Gent. 2019/20-sesongen hadde han stor suksess med tyrkiske Trabzonspor, ein klubb som vann den tyrkiske cupfinalen 2020, medan Sørloth vart toppskårar i serien med 24 fulltreffarar. I september 2020 skreiv han kontrakt med tyske RB Leipzig. Eit lite år seinare vandra Sørloth vidare til spansk fotball og Real Sociedad der han gjennom to sesongar markerte seg som ein sterk hovudspelar. 2023/24-sesongen imponerte han stort i Villareal-drakta, skåra 23 mål i [[La Liga]], nest mest av alle spelarane. 3. august 2024 vart han overført til storlaget [[Atlético Madrid]] mot 32 millionar [[euro]]. ===Landslagsspel=== Sørloth debuterte på landslaget i 2016. Fyrst hausten 2019 byrja han markere seg i landskampane. Etter å ha skåra 2 mål i åra 2016-18, fann han vegen til nettmauskane 7 gongar i tida oktober 2019- oktober 2020. År 2025 deltok han i sju av dei åtte kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]] og skåra 5 mål, mellom anna 2 mål då Estland vart slått 4–1 på [[Ullevål stadion]]. Pr 1. april 2026 står han med 70 kampar for Noreg og med 26 landslagsmål. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Alexander Sørloth|Alexander Sørloth]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2020.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=29439 eu-football] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Groningen-spelarar]] [[Kategori:Trabzonspor-spelarar]] [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] [[Kategori:Midtjylland-spelarar]] [[Kategori:Gent-spelarar]] [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] [[Kategori:RB Leipzig-spelarar]] [[Kategori:Rosenborg-spelarar]] [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] mv2yts0dwu6kwptkv410c2u61m9zn1j 3651227 3651226 2026-04-22T07:00:01Z Migne 2086 la til [[Kategori:Villarreal-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651227 wikitext text/x-wiki [[Fil:Alexander Sørloth.JPG|mini|Alexander Sørloth]] '''Alexander Sørloth''' ({{fødd|5. desember|1995|Sørloth, Alexander}} er ein norsk fotballspelar frå [[Trondheim]] som sidan 2024 har kontrakt med spanske [[Atlético Madrid]]. I tida 2016-26 har han spelt 70 landskampar for Noreg. Sørloth er midtspiss og har sin styrke som hovudspelar. Han er son til [[Gøran Sørloth]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Sørloth har vore innom ei rad fotballklubbar sidan debuten i [[Rosenborg BK]] i 2013. Sesongen 2015 spelte han på [[Bodø/Glimt]], deretter halvtanna år for FC Groningen i Nederland og seks månader på danske FC Midtjylland. År 2018 lukkast han ikkje som Crystal Palace-spelar i [[England]], så vårsesongen 2019 spelte han for belgiske Gent. 2019/20-sesongen hadde han stor suksess med tyrkiske Trabzonspor, ein klubb som vann den tyrkiske cupfinalen 2020, medan Sørloth vart toppskårar i serien med 24 fulltreffarar. I september 2020 skreiv han kontrakt med tyske RB Leipzig. Eit lite år seinare vandra Sørloth vidare til spansk fotball og Real Sociedad der han gjennom to sesongar markerte seg som ein sterk hovudspelar. 2023/24-sesongen imponerte han stort i Villareal-drakta, skåra 23 mål i [[La Liga]], nest mest av alle spelarane. 3. august 2024 vart han overført til storlaget [[Atlético Madrid]] mot 32 millionar [[euro]]. ===Landslagsspel=== Sørloth debuterte på landslaget i 2016. Fyrst hausten 2019 byrja han markere seg i landskampane. Etter å ha skåra 2 mål i åra 2016-18, fann han vegen til nettmauskane 7 gongar i tida oktober 2019- oktober 2020. År 2025 deltok han i sju av dei åtte kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]] og skåra 5 mål, mellom anna 2 mål då Estland vart slått 4–1 på [[Ullevål stadion]]. Pr 1. april 2026 står han med 70 kampar for Noreg og med 26 landslagsmål. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Alexander Sørloth|Alexander Sørloth]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2020.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=29439 eu-football] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Groningen-spelarar]] [[Kategori:Trabzonspor-spelarar]] [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] [[Kategori:Midtjylland-spelarar]] [[Kategori:Gent-spelarar]] [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] [[Kategori:RB Leipzig-spelarar]] [[Kategori:Rosenborg-spelarar]] [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] [[Kategori:Villarreal-spelarar]] 9tgu5sp8ydk3ycbp1rhc4xqyx48dnuc 3651228 3651227 2026-04-22T07:00:11Z Migne 2086 la til [[Kategori:Atlético Madrid-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651228 wikitext text/x-wiki [[Fil:Alexander Sørloth.JPG|mini|Alexander Sørloth]] '''Alexander Sørloth''' ({{fødd|5. desember|1995|Sørloth, Alexander}} er ein norsk fotballspelar frå [[Trondheim]] som sidan 2024 har kontrakt med spanske [[Atlético Madrid]]. I tida 2016-26 har han spelt 70 landskampar for Noreg. Sørloth er midtspiss og har sin styrke som hovudspelar. Han er son til [[Gøran Sørloth]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Sørloth har vore innom ei rad fotballklubbar sidan debuten i [[Rosenborg BK]] i 2013. Sesongen 2015 spelte han på [[Bodø/Glimt]], deretter halvtanna år for FC Groningen i Nederland og seks månader på danske FC Midtjylland. År 2018 lukkast han ikkje som Crystal Palace-spelar i [[England]], så vårsesongen 2019 spelte han for belgiske Gent. 2019/20-sesongen hadde han stor suksess med tyrkiske Trabzonspor, ein klubb som vann den tyrkiske cupfinalen 2020, medan Sørloth vart toppskårar i serien med 24 fulltreffarar. I september 2020 skreiv han kontrakt med tyske RB Leipzig. Eit lite år seinare vandra Sørloth vidare til spansk fotball og Real Sociedad der han gjennom to sesongar markerte seg som ein sterk hovudspelar. 2023/24-sesongen imponerte han stort i Villareal-drakta, skåra 23 mål i [[La Liga]], nest mest av alle spelarane. 3. august 2024 vart han overført til storlaget [[Atlético Madrid]] mot 32 millionar [[euro]]. ===Landslagsspel=== Sørloth debuterte på landslaget i 2016. Fyrst hausten 2019 byrja han markere seg i landskampane. Etter å ha skåra 2 mål i åra 2016-18, fann han vegen til nettmauskane 7 gongar i tida oktober 2019- oktober 2020. År 2025 deltok han i sju av dei åtte kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]] og skåra 5 mål, mellom anna 2 mål då Estland vart slått 4–1 på [[Ullevål stadion]]. Pr 1. april 2026 står han med 70 kampar for Noreg og med 26 landslagsmål. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Alexander Sørloth|Alexander Sørloth]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2020.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=29439 eu-football] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Groningen-spelarar]] [[Kategori:Trabzonspor-spelarar]] [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] [[Kategori:Midtjylland-spelarar]] [[Kategori:Gent-spelarar]] [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] [[Kategori:RB Leipzig-spelarar]] [[Kategori:Rosenborg-spelarar]] [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] [[Kategori:Villarreal-spelarar]] [[Kategori:Atlético Madrid-spelarar]] kjaqx70jfpccxwhm0r7c6vd8mi9x10n 3651230 3651228 2026-04-22T07:13:23Z Migne 2086 3651230 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Italy - June 2025 B 25 (cropped).jpg|mini|Alexander Sørloth i 2025]] '''Alexander Sørloth''' ({{fødd|5. desember|1995|Sørloth, Alexander}} er ein norsk fotballspelar frå [[Trondheim]] som sidan 2024 har kontrakt med spanske [[Atlético Madrid]]. I tida 2016-26 har han spelt 70 landskampar for Noreg. Sørloth er midtspiss og har sin styrke som hovudspelar. Han er son til [[Gøran Sørloth]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Sørloth har vore innom ei rad fotballklubbar sidan debuten i [[Rosenborg BK]] i 2013. Sesongen 2015 spelte han på [[Bodø/Glimt]], deretter halvtanna år for FC Groningen i Nederland og seks månader på danske FC Midtjylland. År 2018 lukkast han ikkje som Crystal Palace-spelar i [[England]], så vårsesongen 2019 spelte han for belgiske Gent. 2019/20-sesongen hadde han stor suksess med tyrkiske Trabzonspor, ein klubb som vann den tyrkiske cupfinalen 2020, medan Sørloth vart toppskårar i serien med 24 fulltreffarar. I september 2020 skreiv han kontrakt med tyske RB Leipzig. Eit lite år seinare vandra Sørloth vidare til spansk fotball og Real Sociedad der han gjennom to sesongar markerte seg som ein sterk hovudspelar. 2023/24-sesongen imponerte han stort i Villareal-drakta, skåra 23 mål i [[La Liga]], nest mest av alle spelarane. 3. august 2024 vart han overført til storlaget [[Atlético Madrid]] mot 32 millionar [[euro]]. ===Landslagsspel=== Sørloth debuterte på landslaget i 2016. Fyrst hausten 2019 byrja han markere seg i landskampane. Etter å ha skåra 2 mål i åra 2016-18, fann han vegen til nettmauskane 7 gongar i tida oktober 2019- oktober 2020. År 2025 deltok han i sju av dei åtte kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]] og skåra 5 mål, mellom anna 2 mål då Estland vart slått 4–1 på [[Ullevål stadion]]. Pr 1. april 2026 står han med 70 kampar for Noreg og med 26 landslagsmål. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Alexander Sørloth|Alexander Sørloth]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2020.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=29439 eu-football] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Groningen-spelarar]] [[Kategori:Trabzonspor-spelarar]] [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] [[Kategori:Midtjylland-spelarar]] [[Kategori:Gent-spelarar]] [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] [[Kategori:RB Leipzig-spelarar]] [[Kategori:Rosenborg-spelarar]] [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] [[Kategori:Villarreal-spelarar]] [[Kategori:Atlético Madrid-spelarar]] 7aisq2guhph9rx4zjstcy38puulrbig 3651232 3651230 2026-04-22T07:13:43Z Migne 2086 3651232 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norway Italy - June 2025 B 25 (cropped).jpg|mini|Alexander Sørloth i 2025]] '''Alexander Sørloth''' ({{fødd|5. desember|1995|Sørloth, Alexander}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Trondheim]] som sidan 2024 har kontrakt med spanske [[Atlético Madrid]]. I tida 2016-26 har han spelt 70 landskampar for Noreg. Sørloth er midtspiss og har sin styrke som hovudspelar. Han er son til [[Gøran Sørloth]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Sørloth har vore innom ei rad fotballklubbar sidan debuten i [[Rosenborg BK]] i 2013. Sesongen 2015 spelte han på [[Bodø/Glimt]], deretter halvtanna år for FC Groningen i Nederland og seks månader på danske FC Midtjylland. År 2018 lukkast han ikkje som Crystal Palace-spelar i [[England]], så vårsesongen 2019 spelte han for belgiske Gent. 2019/20-sesongen hadde han stor suksess med tyrkiske Trabzonspor, ein klubb som vann den tyrkiske cupfinalen 2020, medan Sørloth vart toppskårar i serien med 24 fulltreffarar. I september 2020 skreiv han kontrakt med tyske RB Leipzig. Eit lite år seinare vandra Sørloth vidare til spansk fotball og Real Sociedad der han gjennom to sesongar markerte seg som ein sterk hovudspelar. 2023/24-sesongen imponerte han stort i Villareal-drakta, skåra 23 mål i [[La Liga]], nest mest av alle spelarane. 3. august 2024 vart han overført til storlaget [[Atlético Madrid]] mot 32 millionar [[euro]]. ===Landslagsspel=== Sørloth debuterte på landslaget i 2016. Fyrst hausten 2019 byrja han markere seg i landskampane. Etter å ha skåra 2 mål i åra 2016-18, fann han vegen til nettmauskane 7 gongar i tida oktober 2019- oktober 2020. År 2025 deltok han i sju av dei åtte kvalifiseringskampane til [[Fotball-VM 2026]] og skåra 5 mål, mellom anna 2 mål då Estland vart slått 4–1 på [[Ullevål stadion]]. Pr 1. april 2026 står han med 70 kampar for Noreg og med 26 landslagsmål. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Alexander Sørloth|Alexander Sørloth]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2020.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=29439 eu-football] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Groningen-spelarar]] [[Kategori:Trabzonspor-spelarar]] [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] [[Kategori:Midtjylland-spelarar]] [[Kategori:Gent-spelarar]] [[Kategori:Crystal Palace-spelarar]] [[Kategori:RB Leipzig-spelarar]] [[Kategori:Rosenborg-spelarar]] [[Kategori:Real Sociedad-spelarar]] [[Kategori:Villarreal-spelarar]] [[Kategori:Atlético Madrid-spelarar]] 6vu17f2jr7tdjo6qa4j1z3nr4rtchif 0 394943 3651175 3651155 2026-04-21T12:27:45Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-24597-82|~2026-24597-82]] ([[User talk:~2026-24597-82|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3347753 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikar}} '''Olivia Isabel Rodrigo''' ({{Datoar}}) er ein [[USA|amerikansk]] songar, låtskriver og skodespelar. Ho er kjend for rollene sina som Paige Olvera frå [[Disney Channel]]-serien ''Bizaardvark'' og Nini Salazar-Roberts frå Disney+-serien ''High School Musical: The Musical: The Series''.<ref>{{Cite web|last=TV|first=Destacados|date=2021-03-05|title=Olivia Rodrigo: +30 datos sobre la cantante de que necesitas saber|url=https://www.destacadostv.com/destacados/olivia-rodrigo-30-datos-sobre-la-cantante-de-que-necesitas-saber/|access-date=2021-06-07|language=es-MX}}</ref> I 2020 skreiv ho kontrakt med [[Geffen Records]] og Interscope, og 8. januar 2021 gav ho ut sin første singel, «Drivers License», som toppa hitlistene i fleire land, blant anna i Noreg, der han toppa den norske singellista i fem veker. Singelen oppnådde større suksess i heimlandet hennar, USA, der han toppa Billboard Hot 100 i åtte veker. 1. april 2021 gav ho ut oppfølgjarsingelen Deja Vu. Denne debuterte på 8. plass på Billboard Hot 100, der ho vart den første artisten som debuterte på topp 10 med dei to første singlane sine. I Noreg nådde singelen ein 17. plass. Ei veke før debutalbumet hennar vart gjeve ut, gav ho ut sin tredje singel derfrå, «Good 4 U». Dette vart den andre singelen hennar til å toppa Billboard Hot 100. I Noreg debuterte han på ein 31. plass i veke 20, og klatra opp 30 plassar derfrå til førsteplass den påfølgjande veka. Den 21. mai 2021 gav ho ut debutalbumet sitt ''Sour'', som debuterte på fyrsteplass i Noreg, Storbritannia og fleire land. Noreg var fyrste land i verda til å motta sertifisering for dette albumet, der det fekk platinaplate allereie fire dagar etter utgjevinga. == Diskografi == === Studioalbum === * ''Sour'' (2021) === Singlar === * «Drivers License» (2021) * «Deja Vu» (2021) * «Good 4 U» (2021) == Kjelder == {{refopning}} <references /> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Olivia Rodrigo|Olivia Rodrigo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. november 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * {{Imdb namn}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tysk-amerikanarar]] [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] [[Kategori:USA-amerikanske skodespelarar]] [[Kategori:USA-amerikanske songarar]] d9m2w3rmlmc9opgnmsd9wptshbw2fyq 0 403861 3651160 3507698 2026-04-21T12:03:29Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651160 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Călărași fylke|Călărași]] |borgarmeister = Nicolae Râjnoveanu |postnummer = 917210 }} '''Roseți''' er ein kommune i [[Călărași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Roseti jud Calarasi.png|mini|Kommunen Roseți innanfor Călărași fylke]] Roseți er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Roseți || 6 070 || 6 017 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Roseți, Călărași|Comuna Roseți, Călărași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Călărași fylke|Roseti]] 081kkqqd99qey302dttg0843l9iiakm 0 403862 3651161 3507691 2026-04-21T12:04:20Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651161 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Călărași fylke|Călărași]] |bilete = Biserica din Padurisu 02.jpg |bilettekst = Kyrkje i landsbyen {{ikkjeraud|Pădurișu}} |borgarmeister = Florică Bălan }} '''Frumușani''' er ein kommune i [[Călărași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Frumusani jud Calarasi.png|mini|Kommunen Frumușani innanfor Călărași fylke]] Frumușani er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Frumușani || 2 916 || 2 927 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Orăști}} || 393 || 327 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pădurișu}} || 800 || 1 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pasărea}} || 971 || 938 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pițigaia}} || 67 || 50 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Postăvari}} || 712 || 773 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Frumușani, Călărași|Comuna Frumușani, Călărași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Călărași fylke|Frumusani]] atqabkqu938wg8flvqc2g590dsjk1pq 0 403863 3651162 3507684 2026-04-21T12:05:02Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651162 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Călărași fylke|Călărași]] |borgarmeister = Aurică Gazu |postnummer = 917040 }} '''Curcani''' er ein kommune i [[Călărași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Curcani jud Calarasi.png|mini|Kommunen Curcani innanfor Călărași fylke]] Curcani er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Curcani || 5 609 || 5 227 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sălcioara}} || 63 || 74 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Curcani, Călărași|Comuna Curcani, Călărași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Călărași fylke|Curcani]] n5jior5g293nk3z9vjod1pzm07x9j8t 0 403864 3651163 3507692 2026-04-21T12:06:10Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651163 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Fundeni |fylke = [[Călărași fylke|Călărași]] |bilete = RO CL Fundeni St Andrew church 1.JPG |bilettekst = Kyrkjeruin i Fundeni |våpen = ROU CL Fundeni CoA.jpg |borgarmeister = Gheorghiță Cărtușanu |postnummer = 917110 }} '''Fundeni''' er ein kommune i [[Călărași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Fundeni jud Calarasi.png|mini|Kommunen Fundeni innanfor Călărași fylke]] Fundeni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Fundeni || 5 658 || 5 568 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Fundeni, Călărași|Comuna Fundeni, Călărași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Călărași fylke|Fundeni]] p8fena1e5jqb56hyo3fq2a2tanudjmv 0 403866 3651164 3508117 2026-04-21T12:06:54Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651164 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Mânăstirea |fylke = [[Călărași fylke|Călărași]] |bilete = Biserica "Sf.Dumitru şi Sf.Nestor".jpg |bilettekst = Kyrkje i Mânăstirea |borgarmeister = Marian-Mugurel Iancu }} '''Mânăstirea''' er ein kommune i [[Călărași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Manastirea jud Calarasi.png|mini|Kommunen Mânăstirea innanfor Călărași fylke]] Mânăstirea er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Mânăstirea || 3 573 || 3 454 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Coconi}} || 984 || 761 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sultana}} || 1 055 || 922 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Mânăstirea, Călărași|Comuna Mânăstirea, Călărași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Călărași fylke|Manastirea]] 9f955kg82ts19ogcoc6j24hzm27vhtl 0 403867 3651166 3507696 2026-04-21T12:08:30Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651166 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Perișoru |fylke = [[Călărași fylke|Călărași]] |borgarmeister = Ionel-Cătălin Bucur }} '''Perișoru''' er ein kommune i [[Călărași fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Petrisoru jud Calarasi.png|mini|Kommunen Perișoru innanfor Călărași fylke]] Perișoru er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Perișoru || 4 174 || 3 770 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mărculești-Gară}} || 193 || 213 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tudor Vladimirescu}} || 747 || 722 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Perișoru, Călărași|Comuna Perișoru, Călărași]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Călărași fylke|Perisoru]] 4kqoebvprstqv52y244tazfudr0p79k 0 403870 3651167 3507835 2026-04-21T12:09:22Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651167 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = RO CS Biserica Sfantul Ioan Botezatorul din Caransebes (44).jpg |bilettekst = Kyrkje i Caransebeș |våpen = ROU CS Caransebes CoA.jpg |fylke = [[Caraș-Severin fylke|Caraș-Severin]] |borgarmeister = Felix-Cosmin Borcean |postnummer = 325400 }} '''Caransebeș''' er ein by i [[Caraș-Severin fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Caransebes jud Caras-Severin.svg|mini|Kommunen Caransebeș innanfor Caraș-Severin fylke]] Caransebeș er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Caransebeș || 24 146 || 21 133 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jupa}} || 543 || 581 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Caransebeș|Caransebeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Caraș-Severin fylke|Caransebes]] dxku81qlyfvpti0zwv84sbjt6mvehs4 0 403872 3651168 3507838 2026-04-21T12:10:22Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651168 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Bocșa |bilete = Primaria Bocsa.jpg |bilettekst = Rådhuset i Bocșa |våpen = ROU CS Bocsa CoA.png |fylke = [[Caraș-Severin fylke|Caraș-Severin]] |borgarmeister = Patriciu-Mirel Pascu |høgd = 156 |postnummer = 325300 }} '''Bocșa'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Boksánbánya'', [[tysk]] ''Bokschan''}} er ein by i [[Caraș-Severin fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Reșița]].<ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Bocsa jud Caras-Severin.svg|mini|Kommunen Bocșa innanfor Caraș-Severin fylke]] Bocșa er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Bocșa || 15 842 || 12 949 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Bocșa|Bocșa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Caraș-Severin fylke|Bocsa]] ogjt1k613qxjfkk5v0qyykf47dokjv8 0 403873 3651169 3507839 2026-04-21T12:11:24Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651169 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Moldova Noua 1.jpg |bilettekst = Utsyn over [[Donau]] mot Moldova Nouă |våpen = ROU CS Moldova Noua CoA1.png |fylke = [[Caraș-Severin fylke|Caraș-Severin]] |borgarmeister = Ion Chisăliţă |postnummer = 325500 }} '''Moldova Nouă'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Újmoldova'', [[tysk]] ''Neumoldowa'', [[tsjekkisk]] ''Nová Moldava'' eller ''Bošňák'', [[serbisk]] Нова Молдава/''Nova Moldova''}} er ein by i [[Caraș-Severin fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Moldova Noua jud Caras-Severin.svg|mini|Kommunen Moldova Nouă innanfor Caraș-Severin fylke]] Moldova Nouă er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Moldova Nouă || 3 095 || 6 034 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Măcești}} || 519 || 447 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moldova Veche}} || 8 545 || 2 605 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moldovița}} || 191 || 192 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Moldova Nouă|Moldova Nouă]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Caraș-Severin fylke|Moldova Noua]] e5i4nel09k3chsxb5jss31arh2snzo6 0 403875 3651170 3567061 2026-04-21T12:12:20Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651170 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Mâța Neagră (2).JPG |bilettekst = Gammalt hus i Oravița |våpen = ROU CS Oravita CoA.png |fylke = [[Caraș-Severin fylke|Caraș-Severin]] |borgarmeister = Dumitru Ursu |høgd = 253 |postnummer = 325600 }} '''Oravița'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Oravicabánya'', [[tysk]] ''Orawitz'', [[tsjekkisk]] ''Oravice'', [[serbisk]] Оравица/''Oravica''}} er ein by i [[Caraș-Severin fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Oravita jud Caras-Severin.svg|mini|Kommunen Oravița innanfor Caraș-Severin fylke]] Oravița er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Oravița || 9 303 || 7 739 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ciclova Montană}} || 420 || 181 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Marila}} || 33 || 22 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Agadici}} || 202 || 139 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brădișoru de Jos}} || 469 || 431 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Broșteni i Oravița|Broșteni}} || 602 || 533 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Răchitova}} || 353 || 301 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Oravița|Oravița]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Caraș-Severin fylke|Oravita]] ce5huhs73y1hqyr9dbhltgb9tnvlln0 0 403876 3651171 3507841 2026-04-21T12:13:14Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651171 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Centru.jpeg |bilettekst = Frå sentrum i Oțelu Roșu |våpen = ROU CS Otelu Rosu CoA.png |fylke = [[Caraș-Severin fylke|Caraș-Severin]] |borgarmeister = Luca Mălăiescu |høgd = 268 }} '''Oțelu Roșu'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Nándorhegy'', [[tysk]] ''Ferdinandsberg''}} er ein by i [[Caraș-Severin fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Otelu Rosu jud Caras-Severin.svg|mini|Kommunen Oțelu Roșu innanfor Caraș-Severin fylke]] Oțelu Roșu er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Oțelu Roșu || 9 461 || 7 968 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cireșa}} || 651 || 207 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mal i Oțelu Roșu|Mal}} || 398 || 322 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Oțelu Roșu|Oțelu Roșu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Caraș-Severin fylke|Otelu Rosu]] a0sq6yfjm1ik7qysnk7tsd10ufu59jg 0 403877 3651172 3507837 2026-04-21T12:14:14Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651172 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = B.Herculane mai 2007.jpg |bilettekst = Utsyn mot Băile Herculane frå fjellet |våpen = ROU CS Baile Herculane CoA.png |fylke = [[Caraș-Severin fylke|Caraș-Severin]] |borgarmeister = Cristian Miclău |høgd = 168 |postnummer = 325200 }} '''Băile Herculane'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Herkulesfürdő'', [[tysk]] ''Herkulesbad'', [[tsjekkisk]] ''Herkulovy Lázně'', [[tyrkisk]] ''Lazarethane'', [[latin]] ''Aqua Herculis''}} er ein by i [[Caraș-Severin fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Baile Herculane jud Caras-Severin.svg|mini|Kommunen Băile Herculane innanfor Caraș-Severin fylke]] Băile Herculane er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Băile Herculane || 4 433 || 2 457 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pecinișca}} || 575 || 1 330 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 14. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Băile Herculane|Băile Herculane]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 14. februar 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Caraș-Severin fylke|Baile Herculane]] jlviss3dwk58h7p3jo7wmjxca36t4z2 0 413965 3651182 3537930 2026-04-21T15:09:48Z VDJ1543 154200 3651182 wikitext text/x-wiki '''Tidsliner i den andre verdskrigen''' gjev eit oversyn over viktige hendingar i ulike delar av verda knytte til [[andre verdskrigen]]. {| class="wikitable" !Dato !Europa !Noreg !Austfronten !Afrika og Midtausten !Asia og Stillehavet |- |'''1932''' | | | | |[[1. mars]]: Japan grunnla lydriket Mandsjukuo i det kinesiske området [[Mandsjuria]] |- |'''1933''' |[[30. januar]]: [[Adolf Hitler]] vart tysk [[Tyske kanslarar|rikskanslar]] ([[Regjeringsleiar|regjeringssjef]])<br /><br />[[27. februar]]: [[Riksdagsbrannen]] opna for at nasjonalsosialistane tok over makta i Tyskland<br /><br />[[23. mars]]: Fullmaktslova sette [[Reichstag|Riksdagen]] ut av spel |[[13. mai]]: [[Nasjonal Samling]] vart stifta | | |[[Fil:Chinese soldiers of the 19th Army fighting in Chabei district.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Kinesiske styrkar forsvarer [[Shanghai]] i 1932]] |- |'''1934''' |[[30. juni]]: Hitler kvitta seg med partiopposisjonen og [[Sturmabteilung|SA]] i [[Dei lange knivars natt]]<br /><br />[[2. august]]: President [[Paul von Hindenburg]] døydde, Hitler kunngjorde seg sjølv som ''Førar og Rikskanslar'' | | | | |- |'''1935''' | | | |[[3. oktober]]: Italia invaderte [[Etiopia]], okkupasjonen varer til april 1941 | |- |'''1936''' |[[7. mars]]: Remilitariseringa av [[Rhinland]]<br /><br />[[17. juli]]: [[Den spanske borgarkrigen]] braut ut, Hitler og Mussolini sendte hjelp til [[Francisco Franco|Franco]] | | | | |- |'''1937''' |[[26. april]]: Bombinga av [[Guernica]] | | | |[[7. juli]]: Japan åtok Kina<br /><br />[[13. desember]]: Slaget om Shanghai [[Fil:BattleOfShanghaiBaby.gif|sentrum|mini|150x150pk| Shanghai 1937]]<br /><br />13. desember: Nanjing-massakren |- |'''1938''' |Appeasement-politikk - ettergjeving overfor Hitler<br /><br />[[12. mars]]: [[Anschluss]] - Tyskland annekterte [[Austerrike]]<br /><br /> [[30. september]]: [[Münchenavtalen]] - sviket mot [[Tsjekkoslovakia]]<br /><br />[[9. november]]: [[Krystallnatta]] - [[Holocaust|jødeforfylgingane]] vart trappa opp | | | | |- |'''1939''' |[[15. mars]]: Tyskland åtok [[Tsjekkia]]<br /><br />[[1. april]]: Den spanske borgarkrigen enda med nasjonalistisk siger<br /><br />[[7. april]]: Italia invaderte [[Albania]]<br /><br />[[1. september]: Tyskland åtok Polen, [[andre verdskrigen]] var i gang<br /><br /> [[3. september|3.]] [[3. september|september:]] Frankrike og Storbritannia erklærer krig mot Tyskland<br /><br />[[17. september|17.]] [[17. september|september]]: [[Sovjetunionen]] åtok Polen<br /><br />[[6. oktober|6.]] [[6. oktober|oktober]]: Polen kapitulerte og vart [[Molotov-Ribbentrop-pakta|som avtalt]] delt mellom Tyskland og Sovjet<br /><br />Vinteren 39/40: The Phony War - lågnivåkrig |[[1. september]]: Noreg kunngjorde nøytraliteten sin<br /><br />[[13. september|13.]] [[13. september|september]]: «Rhonda» av Bergen gjekk på ei mine utanføre Nederland, 17 mista livet<br /><br />[[9. oktober|9.]] [[9. oktober|oktober]]: Hitler avslo planar om å erobre ubåtbasar i Noreg<br /><br />[[18. desember|18.]] [[18. desember|desember]]: [[Vidkun Quisling|Quisling]] vitja Hitler i [[Berlin]]<br /><br />Hitler gav ordre om å setja i gang [[Studie Nord]] |[[Fil:Winter_war.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Finske soldatar]]<br /><br />[[17. september|17.]] [[17. september|september]]: Sovjet åtok Polen<br /><br />[[24. september|24.]] [[24. september|september]]-[[13. november|13.]] [[13. november|november]]: Sovjet sette press på dei Baltiske statane, og Finland som avslo<br /><br />[[30. november|30.]] [[30. november|november]]: [[Den finske vinterkrigen|Vinterkrigen]] - Sovjet åtok [[Finland]] | | |- |'''1940''' |[[9. april]]: [[Operasjon Weserübung|Tyskland åtok Danmark og Noreg]]<br /><br />[[10. mai|10.]] [[10. mai|mai]]: Tyskland åtok Frankrike og Benelux-landa. [[Winston Churchill]] vart britisk statsminister<br /><br />[[27. mai|27.]] [[27. mai|mai]]: [[Dei allierte under den andre verdskrigen|allierte]] styrkar vart [[Operasjon Dynamo|evakuert frå Dunkerque]]<br /><br />[[22. juni|22.]] [[22. juni|juni]]: Frankrike skreiv under ein fredsavtale med Tyskland<br /><br />[[10. juli|10.]] [[10. juli|juli]]: [[Slaget om Storbritannia]] starta<br /><br />[[28. oktober|28.]] [[28. oktober|oktober]]: Italia åtok [[Hellas]] og fekk problem<br /><br /> |[[5. februar]]: dei allierte vedtok å okkupere delar av Noreg, i starten kamuflert som ein hjelp til Finland<br /><br />[[14. februar|14.]] [[14. februar|februar]]: [[Altmark-saka]]<br /><br />[[13. mars|13.]] [[13. mars|mars]]: slutt på vinterkrigen sette strek for allierte åtaksplanar<br /><br />[[1. april|1.]] [[1. april|april]]: Hitler gav klårsignal for åtaket på Noreg<br /><br />[[3. april|3.]] [[3. april|april]]: [[Operasjon Weserübung]] - dei fyrste skipa drog frå tyske hamner med kurs mot Noreg<br /><br />[[5. april|5.]] [[5. april|april]]: Operasjon Wilfred - britiske krigsskip drog frå hamn for å mineleggja norske farvatn<br /><br />[[9. april|9.]] [[9. april|april]]: [[Operasjon Weserübung|Tyskland åtok Noreg]]<br /><br />[[8. juni|8.]] [[8. juni|juni]]: [[Slaget om Narvik]] enda etter at allierte styrker vart drege ut<br /><br />[[10. juni|10.]] [[10. juni|juni]]: Noreg kapitulerte<br /><br />[[25. september|25.]] [[25. september|september]]: [[Josef Terboven|Terboven]] avbraut Riksrådsforhandlingane og nemnde ut 13 [[Josef Terboven sine kommissariske statsrådar|kommissariske statsrådar]]<br /><br />[[22. november|22.]] [[22. november|november]]: Idrettsstreiken - protest mot nazifisering av idretten<br /><br /> |<br /><br />[[13. mars|13.]] [[13. mars|mars]]: Finland måtte teikna under [[Moskvafreden|fredsavtale i Moskva]]<br /><br />[[3. april|3.]] [[3. april|april]]-[[19. mai|19.]] [[19. mai|mai]]: Katyn-massakren -22 000 polske krigsfangar vart massakrert etter ordre frå [[Josef Stalin|Stalin]]<br /><br />[[14. juni|14.]] [[14. juni|juni]]-[[17. juni|17.]] [[17. juni|juni]]: Sovjet okkuperte [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]<br /><br />[[Fil:The_War_in_Finland,_1940_HU55566.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Finske skitroppar 12. januar 1940]] |[[18. april]]-[[30. mai|30.]] [[30. mai|mai]]: Den anglo-irakiske krig - Storbritannia reokkuperte [[Irak]] som vart sjølvstendig i 1932<br /><br />[[4. august|4.]] [[4. august|august]]: [[Italia]] åtok [[Britisk Somaliland]]<br /><br />[[13. september|13.]] [[13. september|september]]: Italia åtok [[Egypt]] frå [[Libya]]<br /><br />[[13. desember|13.]] [[13. desember|desember]]: Storbritannia sette i gang ein offensiv mot Italia |september: det franske [[Vichy-regimet]] gav Japan innpass i og gradvis kontroll over [[Fransk Indokina]] |- |'''1941''' |[[6. april]]: Tyske styrkar åtok [[Hellas]] og [[Jugoslavia]] |[[4. mars]]: [[Operasjon Claymore|Svolværraidet]] - stor [[Special Operations Executive|SOE]]-leidd aksjon<br /><br />[[20. juli|20.]] [[20. juli|juli]]: [[Wollweber-gruppa|Osvald-gruppa]] føretok sin fyrste sabotasjeaksjon på norsk jord<br /><br />[[26. desember|26.]] [[26. desember|desember]]: [[Måløy-raidet|Måløyraidet]]<br /><br />[[Fil:Kongebjorka.jpeg|sentrum|mini|150x150pk|under [[kongebjørka]] april 1940]] |[[22. juni]]: [[Operasjon Barbarossa]] - Tyskland åtok Sovjetunionen<br /><br />[[23. juni|23-]][[28. juni|28.]] [[28. juni|juni]]: Finland, [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Albania]] erklærte krig mot Sovjet<br /><br />[[25. juni|25.]] [[25. juni|juni]]: byrja [[den finske framhaldskrigen]], varte til sept. 1944<br /><br />[[8. september|8.]] [[8. september|september]]: byrja [[kringsetjinga av Leningrad]] som varte til januar 1944<br /><br />[[2. oktober|2.]] [[2. oktober|oktober]]: byrja [[slaget om Moskva]], tyskarane trakk seg attende i januar 1942 |[[19. februar]]: Det tyske afrikakorpset kom italienarane til unnsetning<br /><br />[[31. mars|31.]] [[31. mars|mars]]: byrja [[kringsetjinga av Tobruk]] - Tyske og italienske styrker kringsette [[Tubruq|Tobruk]]<br /><br />[[7. juni|7.]] [[7. juni|juni]]: åtak allierte invaderte [[Vichy-regimet|Vichykontrollerte]] [[Syria]] og [[Libanon]]<br /><br />[[25. august|25.]] [[25. august|august]]: Storbritannia og Sovjet invaderer [[Iran]] og deler landet mellom seg<br /><br />[[18. november|18.]] [[18. november|november]]: i [[Operasjon Crusader]] vart kringsetjinga av Tobruk brote og styrkane til [[Erwin Rommel|Rommel]] dreve på defensiven |[[7. desember]]: [[Åtaket på Pearl Harbor|Japan åtok USA]]<br /><br />[[12. desember|12.]] [[12. desember|desember]]: Tyskland erklærte krig mot USA |- |'''1942''' |[[20. januar]]: [[Wannseekonferansen|Wannsee-konferansen]] - [[NSDAP]] planla ''Den endelege løysinga''<br /><br />[[19. august|19.]] [[19. august|august]]: Diepperaidet - mislykka alliert landgangaksjon<br /><br />[[Fil:Dieppe_pebble_beach.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Øydelagte allierte køyretøy på stranda i Dieppe]] |[[1. februar]]: [[Vidkun Quisling]] - danna [[Regjeringa Quisling II|regjering]] [[14. februar]]: Lærarstriden - protest mot nazifisering av skolen, 1100 arrestert[[5. april|1.]] [[5. april|påskedag]]: <nowiki><i>Kirkens grunn</i></nowiki> vart lest opp frå norske preikestolar som en del av kyrkjestriden[[30. april|30.]] [[30. april|april]]: [[Tælavåg|Telavågtragedien]][[6. september|6.]] [[6. september|september]]: Majavatn-affæren som enda med at 30 nordmenn vart henretta[[25. oktober|25.]] [[25. oktober|oktober]]-[[26. november|26.]] [[26. november|november]]: Norske jødar vart arresterte og sendt til konsentrasjonsleirer |[[8. januar]]-[[22. mars|22.]] [[22. mars|mars]] (-43): Rzhevkampene - ein serie mislukka offensivar nær [[Moskva]]<br /><br />[[12. mai|12]]-[[28. mai|28.]] [[28. mai|mai]]: Det andre slaget om Kharkov - mislukka sovjetisk freistnad på gjenerobring<br /><br />[[28. juni|28.]] [[28. juni|juni]]: startet den tyske sumaroffensiven - som enda i [[Volgograd|Stalingrad]]<br /><br /> [[21. august|21.]] [[21. august|august]]-[[2. februar|2.]] [[2. februar|februar]] (-43): [[Slaget om Stalingrad]] - avgjerande tysk tap<br /><br />[[19. november|19.]] [[19. november|november]]: ''Operasjon Uranus'' - sovjetisk knipetangsmanøver avgjorde ved Stalingrad<br /><br />[[25. november|25.]] [[25. november|november]]-[[15. desember|15.]] [[15. desember|desember]]: ''Operasjon Mars'' - mislukka sovjetisk vinteroffensiv i moskvaområdet, del av [[slaga ved Rzjev]]<br /><br />[[16. desember|16.]] [[16. desember|desember]]-[[25. februar|25.]] [[25. februar|februar]] (-43): ''Operasjon Saturn'' - sovjetisk vinteroffensiv, framhald av ''Uranus'' |[[21. januar]]: starta den andre offensiven til Rommel<br /><br />[[26. mai|26.]] [[26. mai|mai]]: [[Slaget ved Gazala]] - Rommel styrkjer ryet sitt nær [[Tubruq|Tobruk]]<br /><br />[[1. juli|1.]] [[1. juli|juli]]: [[Det fyrste slaget om El Alamein]] -afrikakorpset stoggast<br /><br />[[13. august|13.]] [[13. august|august]]: General Montgomery tok over kommandoen over britanes Åttande armé<br /><br />[[23. oktober|23.]] [[23. oktober|oktober]]: Det andre slaget om El Alamein - eit vendepunkt, aksemakten byrja tilbakedraginga mot Tunis<br /><br />[[8. november|8.]] [[8. november|november]]: Operasjon Torch - alliert landgang i Nordvest-Afrika |[[19. februar]]: Japanske fly bombar byen [[Darwin i Australia|Darwin]] i [[Australia]], fyrste av om lag 100 åtak<br /><br />[[15. februar|15.]] [[15. februar|februar]]: Britane tapte Slaget om Singapore<br /><br />[[22. februar|22.]] [[22. februar|februar]]: USA må trekkja seg ut av [[Filippinane]]<br /><br />[[5. juni|5.]] [[5. juni|juni]]: USA vann et avgjerande sjøslag ved Midway |- |'''1943''' |[[10. juli]]: alliert landgang på [[Sicilia]]<br /><br />[[3. september|3.]] [[3. september|september]]: alliert landgang på det italienske fastlandet |<br /><br />[[28. februar|28.]] [[28. februar|februar]]: [[Tungtvassaksjonen]]<br /><br />[[27. desember|27.]] [[27. desember|desember]]: Slaget ved Nordkapp - «Scharnhorst» sokk |[[2. februar]]: dei tyske styrkane ved Stalingrad overgav seg<br /><br />[[16. februar|16.]] [[16. februar|februar]]-[[15. mars|15.]] [[15. mars|mars]]: Mansteins motoffensiv stoppa vinteroffensiven til sovjet og gav grunnlaget for<br /><br />[[4. juli|4.]] [[4. juli|juli]]-[[23. august|23.]] [[23. august|august]]: [[Slaget ved Kursk]] - stort avgjerande slag, siste store tyske offensiven på [[austfronten]]<br /><br />Etter Kursk byrja ein sovjetisk offensiv og Hitler tillét styrkane sine til å trekkja seg attende til elva [[Dnepr]] |[[14. januar]]: Casablancakonferansen - strategimøte mellom [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]], [[Winston Churchill|Churchill]] og [[Charles de Gaulle|de Gaulle]]<br /><br />[[19. februar|19.]] [[19. februar|februar]]: Slaget om Kasserinepasset - amerikanske styrkar møtte styrkane til Rommel, og tapte<br /><br />[[6. mars|6.]] [[6. mars|mars]]: general Patton tok over USAs 2. armé og stridslukka snudde<br /><br />[[13. mai|13.]] [[13. mai|mai]]: [[Aksemaktene]] overgav seg i [[Tunis]]<br /><br />[[28. november|28.]] [[28. november|november]]: Teheran-konferansen i 1943 - allierte toppleiarar møttest, Iran garanterast sjølvstende | |- |'''1944''' |[[17. januar]]-[[19. mai|19.]] [[19. mai|mai]]: Slaget om Monte Cassino<br /><br />[[5. juni|5.]] [[5. juni|juni]]: dei allierte erobra [[Roma]]<br /><br />[[6. juni|6.]] [[6. juni|juni]]: [[Operasjon Overlord|den allierte invasjonen i Normandie]]<br /><br />[[25. august|25.]] [[25. august|august]]: [[Paris]] frigjort<br /><br />[[17. september|17.]] [[17. september|september]]: Operasjon Market Garden - mislukka alliert freistnad på å erobre bruer over [[Rhinen]]<br /><br />[[16. desember|16.]] [[16. desember|desember]]: [[Ardennaroffensiven]] - Tyskland utbrotsfreisnad |[[18. oktober]]: Sovjetsoldater kryssa grensa til Noreg<br /><br />[[28. oktober|28.]] [[28. oktober|oktober]]: Tvangsevakueringa i [[Finnmark fylke|Finnmark]] |[[18. januar]]: [[Kringsetjinga av Leningrad]] vart brote<br /><br />I slutten av mars var [[Ukraina]] gjenerobra og kamphandlingane stilna inntil sumaroffensivane<br /><br />[[22. juni|22.]] [[22. juni|juni]]-[[19. august|19.]] [[19. august|august]]: [[Operasjon Bagration]] - sovjetstyrkar gjenerobra [[Belarus|Kviterussland]], tysk ''Armegruppe Senter'' ble knust<br /><br /> [[25. juni|25.]] [[25. juni|juni]]: Slaget ved Tali-Ihantala - avgjerande finsk siger i [[Den finske framhaldskrigen|Framhaldskrigen]]<br /><br />[[13. juli|13]]-[[29. juli|29.]] [[29. juli|juli]]: Lvov-Sandomierz-offensiven - øydeleggjinga av tyske ''[[Armegruppe Süd|Hærgruppe Sør]]''<br /><br />[[1. august|1.]] [[1. august|august]]-[[2. oktober|2.]] [[2. oktober|oktober]]: Warszawaoppreisten<br /><br />[[5. september|5.]] [[5. september|september]]: våpenstillstand mellom Finland og Sovjet<br /><br />[[15. september|15.]] [[15. september|september]]: [[Lapplandskrigen]] - finnane dreiv tyskarane ut av landet | | |- |'''1945''' |[[13. februar]]: Brannbombinga av [[Dresden]]<br /><br />[[27. april|27.]] [[27. april|april]]: [[Benito Mussolini]] vart skote<br /><br />[[30. april|30.]] [[30. april|april]]: Hitler tok livet sitt i Førarbunkaren<br /><br />[[7. mai|7.]] [[7. mai|mai]]: Tyskland kapitulerte |[[8. mai]]: dei tyske styrkane i Noreg kapitulerte<br /><br />[[30. mai|30.]] [[30. mai|mai]]: [[Nygaardsvold-regjeringa|Londonregjeringa]] kom heim til jubel og maktkamp<br /><br />[[7. juni|7.]] [[7. juni|juni]]: Kong Haakon VII og kongefamilien vender tilbake til Oslo frå eksilet sitt i London.<br /><br />[[6. juli|6.]] [[6. juli|juli]]: Noreg erklærte krig mot Japan<br /><br />[[24. oktober|24.]] [[24. oktober|oktober]]: Quisling vart henretta ved [[Avretting ved skyting|skyting]] |[[27. januar]]: [[Auschwitz]] vart frigjort<br /><br />[[4. februar|4.]] [[4. februar|februar]]: Jaltakonferansen - [[Josef Stalin|Stalin]], [[Winston Churchill|Churchill]] og [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]] delte opp Europa<br /><br />[[20. april|20.]] [[20. april|april]]: Sovjetstyrker åtok [[Berlin]]<br /><br /> | |[[23. februar]]: amerikanske styrker reiste flagget på [[Slaget om Iwo Jima|Iwo Jima]]<br /><br />[[1. april|1.]] [[1. april|april]]: gikk USA i land på [[Okinawa]]<br /><br />[[16. juli|16.]] [[16. juli|juli]]: [[Trinitytesten|Trinity]] - USA [[Prøvesprenging|testet]] første [[Atomvåpen|atombombe]]<br /><br />[[6. august|6.]] og [[9. august|9.]] [[9. august|august]] slapp USA [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki]]<br /><br /> [[8. august|8.]] [[8. august|august]]: Sovjet erklærer krig mot Japan, og starter invasjonen av [[Mandsjuria]]<br /><br />[[15. august|15.]] [[15. august|august]]: Japan kapitulerte. Keiseren meddelte dette i en radiomelding senere på dagen. |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Tidslinjer i andre verdenskrig|Tidslinjer i andre verdenskrig]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 16. februar 2024.'' {{refslutt}} [[Kategori:Andre verdskrigen]] fp01s3z9mv2yvjhrmbrtlax76uylny9 3651206 3651182 2026-04-21T23:11:34Z Zap648 120967 Mangel og flikk 3651206 wikitext text/x-wiki '''Tidsliner i den andre verdskrigen''' gjev eit oversyn over viktige hendingar i ulike delar av verda knytte til [[andre verdskrigen|den andre verdskrigen]]. {| class="wikitable" !Dato !Europa !Noreg !Austfronten !Afrika og Midtausten !Asia og Stillehavet |- |'''1932''' | | | | |[[1. mars]]: Japan grunnlegg lydriket Mandsjukuo i det kinesiske området [[Mandsjuria]] |- |'''1933''' |[[30. januar]]: [[Adolf Hitler]] blir tysk [[Tyske kanslarar|rikskanslar]] ([[Regjeringsleiar|regjeringssjef]])<br /><br />[[27. februar]]: [[Riksdagsbrannen]] opnar for at nasjonalsosialistane tek over makta i Tyskland<br /><br />[[23. mars]]: Fullmaktslova set [[Reichstag|Riksdagen]] ute av spel |[[13. mai]]: [[Nasjonal Samling]] blir stifta | | |[[Fil:Chinese soldiers of the 19th Army fighting in Chabei district.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Kinesiske styrkar forsvarer [[Shanghai]] i 1932]] |- |'''1934''' |[[30. juni]]: Hitler kvittar seg med partiopposisjonen og [[Sturmabteilung|SA]] i [[Dei lange knivars natt]]<br /><br />[[2. august]]: President [[Paul von Hindenburg]] døyr, Hitler kunngjer seg sjølv som ''Førar og Rikskanslar'' | | | | |- |'''1935''' | | | |[[3. oktober]]: Italia invaderer [[Etiopia]], okkupasjonen varer til april 1941 | |- |'''1936''' |[[7. mars]]: Remilitariseringa av [[Rhinland]]<br /><br />[[17. juli]]: [[Den spanske borgarkrigen]] bryt ut, Hitler og Mussolini sender hjelp til [[Francisco Franco|Franco]] | | | | |- |'''1937''' |[[26. april]]: Bombinga av [[Guernica]] | | | |[[7. juli]]: Japan åtek Kina<br /><br />[[13. desember]]: Slaget om Shanghai [[Fil:BattleOfShanghaiBaby.gif|sentrum|mini|150x150pk| Shanghai 1937]]<br /><br />13. desember: Nanjing-massakren |- |'''1938''' |Appeasement-politikk - ettergjeving overfor Hitler<br /><br />[[12. mars]]: [[Anschluss]] - Tyskland annekterer [[Austerrike]]<br /><br /> [[30. september]]: [[Münchenavtalen]] - sviket mot [[Tsjekkoslovakia]]<br /><br />[[9. november]]: [[Krystallnatta]] - [[Holocaust|jødeforfylgingane]] vert trappa opp | | | | |- |'''1939''' |[[15. mars]]: Tyskland åtek [[Tsjekkia]]<br /><br />[[1. april]]: Den spanske borgarkrigen endar med ein nasjonalistisk siger<br /><br />[[7. april]]: Italia invaderer [[Albania]]<br /><br />[[1. september]]: Tyskland åtek Polen, [[andre verdskrigen|den andre verdskrigen]] er i gang<br /><br /> [[3. september|3.]] [[3. september|september:]] Frankrike og Storbritannia erklærer krig mot Tyskland<br /><br />[[17. september|17.]] [[17. september|september]]: [[Sovjetunionen]] åtek Polen<br /><br />[[6. oktober|6.]] [[6. oktober|oktober]]: Polen kapitulerer og vert [[Molotov-Ribbentrop-pakta|som avtala]] delt mellom Tyskland og Sovjet<br /><br />Vinteren 39/40: The Phony War - lågnivåkrig |[[1. september]]: Noreg kunngjer nøytraliteten sin<br /><br />[[13. september|13.]] [[13. september|september]]: «Rhonda» av Bergen går på ei mine utanføre Nederland, 17 falne<br /><br />[[9. oktober|9.]] [[9. oktober|oktober]]: Hitler avslår planar om å erobra ubåtbasar i Noreg<br /><br />[[18. desember|18.]] [[18. desember|desember]]: [[Vidkun Quisling|Quisling]] vitjar Hitler i [[Berlin]]<br /><br />Hitler gjev ordre om å setja i gang [[Studie Nord]] |[[Fil:Winter_war.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Finske soldatar]]<br /><br />[[17. september|17.]] [[17. september|september]]: Sovjet åtek Polen<br /><br />[[24. september|24.]] [[24. september|september]]-[[13. november|13.]] [[13. november|november]]: Sovjet set press på [[Dei baltiske statane|dei Baltiske statane]] og [[Finland]], Finland nektar<br /><br />[[30. november|30.]] [[30. november|november]]: [[Den finske vinterkrigen|Vinterkrigen]] - Sovjet åtek Finland | | |- |'''1940''' |[[9. april]]: [[Operasjon Weserübung|Tyskland åtek Danmark og Noreg]]<br /><br />[[10. mai|10.]] [[10. mai|mai]]: Tyskland åtek Frankrike og [[Benelux]]-landa. [[Winston Churchill]] vert britisk statsminister<br /><br />[[27. mai|27.]] [[27. mai|mai]]: [[Dei allierte under den andre verdskrigen|allierte]] styrkar vert [[Operasjon Dynamo|evakuerte frå Dunkerque]]<br /><br />[[22. juni|22.]] [[22. juni|juni]]: Frankrike skriv under ein fredsavtale med Tyskland<br /><br />[[10. juli|10.]] [[10. juli|juli]]: [[Slaget om Storbritannia]] byrjar<br /><br />[[28. oktober|28.]] [[28. oktober|oktober]]: Italia åtok [[Hellas]] og møter motstand<br /><br /> |[[5. februar]]: dei allierte vedtek å okkupera delar av Noreg, i fyrstninga kamuflert som ei hjelp til Finland<br /><br />[[14. februar|14.]] [[14. februar|februar]]: [[Altmark-saka]]<br /><br />[[13. mars|13.]] [[13. mars|mars]]: slutt på vinterkrigen set strek for allierte åtaksplanar<br /><br />[[1. april|1.]] [[1. april|april]]: Hitler gjev klårsignal for åtaket på Noreg<br /><br />[[3. april|3.]] [[3. april|april]]: [[Operasjon Weserübung]] - dei fyrste skipa fer frå tyske hamner med kurs mot Noreg<br /><br />[[5. april|5.]] [[5. april|april]]: Operasjon Wilfred - britiske krigsskip fer frå hamn for å mineleggja norske farvatn<br /><br />[[9. april|9.]] [[9. april|april]]: [[Operasjon Weserübung|Tyskland åtek Noreg]]<br /><br />[[8. juni|8.]] [[8. juni|juni]]: [[Slaget om Narvik]] endar etter at allierte styrker vert dregne ut<br /><br />[[10. juni|10.]] [[10. juni|juni]]: Noreg kapitulerer<br /><br />[[25. september|25.]] [[25. september|september]]: [[Josef Terboven|Terboven]] avbryt Riksrådsforhandlingane og nemner ut 13 [[Josef Terboven sine kommissariske statsrådar|kommissariske statsrådar]]<br /><br />[[22. november|22.]] [[22. november|november]]: Idrettsstreiken - protest mot nazifisering av idretten<br /><br /> |<br /><br />[[13. mars|13.]] [[13. mars|mars]]: Finland må teikna under [[Moskvafreden|fredsavtale i Moskva]]<br /><br />[[3. april|3.]] [[3. april|april]]-[[19. mai|19.]] [[19. mai|mai]]: Katyn-massakren -22 000 polske krigsfangar vert massakrerte etter ordre frå [[Josef Stalin|Stalin]]<br /><br />[[14. juni|14.]] [[14. juni|juni]]-[[17. juni|17.]] [[17. juni|juni]]: Sovjet okkuperer [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]<br /><br />[[Fil:The_War_in_Finland,_1940_HU55566.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Finske skitroppar 12. januar 1940]] |[[18. april]]-[[30. mai|30.]] [[30. mai|mai]]: Den anglo-irakiske krig - Storbritannia reokkuperer [[Irak]] som vart sjølvstendig i 1932<br /><br />[[4. august|4.]] [[4. august|august]]: [[Italia]] åtek [[Britisk Somaliland]]<br /><br />[[13. september|13.]] [[13. september|september]]: Italia åtek [[Egypt]] frå [[Libya]]<br /><br />[[13. desember|13.]] [[13. desember|desember]]: Storbritannia set i gang ein offensiv mot Italia |[[22. september]]: det franske [[Vichy-regimet]] gjev Japan innpass i og gradvis kontroll over [[Fransk Indokina]] |- |'''1941''' |[[6. april]]: Tyske styrkar åtek [[Hellas]] og [[Jugoslavia]] |[[4. mars]]: [[Operasjon Claymore|Svolværraidet]] - stor [[Special Operations Executive|SOE]]-leidd aksjon<br /><br />[[20. juli|20.]] [[20. juli|juli]]: [[Wollweber-gruppa|Osvald-gruppa]] føretek sin fyrste sabotasjeaksjon på norsk jord<br /><br />[[26. desember|26.]] [[26. desember|desember]]: [[Måløy-raidet|Måløyraidet]]<br /><br />[[Fil:Kongebjorka.jpeg|sentrum|mini|150x150pk|under [[kongebjørka]] april 1940]] |[[22. juni]]: [[Operasjon Barbarossa]] - Tyskland åtek Sovjetunionen<br /><br />[[23. juni|23-]][[28. juni|28.]] [[28. juni|juni]]: Finland, [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Albania]] erklærer krig mot Sovjet<br /><br />[[25. juni|25.]] [[25. juni|juni]]: byrjar [[den finske framhaldskrigen]], varer til sept. 1944<br /><br />[[8. september|8.]] [[8. september|september]]: byrjar [[kringsetjinga av Leningrad]] som varer til januar 1944<br /><br />[[2. oktober|2.]] [[2. oktober|oktober]]: byrjar [[slaget om Moskva]], tyskarane trekkjer seg attende i januar 1942 |[[19. februar]]: Det tyske afrikakorpset kjem italienarane til hjelp<br /><br />[[31. mars|31.]] [[31. mars|mars]]: byrjar [[kringsetjinga av Tobruk]] - Tyske og italienske styrker kringset [[Tubruq|Tobruk]]<br /><br />[[7. juni|7.]] [[7. juni|juni]]: allierte invaderer [[Vichy-regimet|Vichykontrollerte]] [[Syria]] og [[Libanon]]<br /><br />[[25. august|25.]] [[25. august|august]]: Storbritannia og Sovjet invaderer [[Iran]] og deler landet mellom seg<br /><br />[[18. november|18.]] [[18. november|november]]: i [[Operasjon Crusader]] vert kringsetjinga av Tobruk broten og styrkane til [[Erwin Rommel|Rommel]] drevne på defensiven |[[7. desember]]: [[Åtaket på Pearl Harbor|Japan åtek USA]]<br /><br />[[12. desember|12.]] [[12. desember|desember]]: Tyskland erklærer krig mot USA |- |'''1942''' |[[20. januar]]: [[Wannseekonferansen|Wannsee-konferansen]] - [[NSDAP]] planlegg ''Den endelege løysinga''<br /><br />[[19. august|19.]] [[19. august|august]]: Diepperaidet - mislykka alliert landgangaksjon<br /><br />[[Fil:Dieppe_pebble_beach.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Øydelagde allierte køyretøy på stranda i Dieppe]] |[[1. februar]]: [[Vidkun Quisling]] – dannar [[Regjeringa Quisling II|regjering]] [[14. februar]]: Lærarstriden – protest mot nazifisering av skolen, 1100 arresterte [[5. april|1.]] [[5. april|påskedag]]: ''Kirkens grunn'' vart lesen opp frå norske preikestolar som ein del av kyrkjestriden [[30. april|30.]] [[30. april|april]]: [[Tælavåg|Telavågtragedien]] [[6. september|6.]] [[6. september|september]]: [[Majavatn]]-affæren som endar med at 30 nordmenn vert henretta [[25. oktober|25.]] [[25. oktober|oktober]]-[[26. november|26.]] [[26. november|november]]: Norske jødar vert arresterte og sende til [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleirar]] |[[8. januar]]-[[22. mars|22.]] [[22. mars|mars]] (-43): Rzhevkampene - ein serie mislukka offensivar nær [[Moskva]]<br /><br />[[12. mai|12]]-[[28. mai|28.]] [[28. mai|mai]]: Det andre slaget om Kharkov - mislukka sovjetisk freistnad på gjenerobring<br /><br />[[28. juni|28.]] [[28. juni|juni]]: byrjar den tyske sumaroffensiven - som endar i [[Volgograd|Stalingrad]]<br /><br /> [[21. august|21.]] [[21. august|august]]-[[2. februar|2.]] [[2. februar|februar]] (-43): [[Slaget om Stalingrad]] – avgjerande tysk tap<br /><br />[[19. november|19.]] [[19. november|november]]: ''Operasjon Uranus'' - sovjetisk knipetangsmanøver avgjer Slaget om Stalingrad<br /><br />[[25. november|25.]] [[25. november|november]]-[[15. desember|15.]] [[15. desember|desember]]: ''Operasjon Mars'' - mislukka sovjetisk vinteroffensiv i moskvaområdet, ein del av [[slaga ved Rzjev]]<br /><br />[[16. desember|16.]] [[16. desember|desember]]-[[25. februar|25.]] [[25. februar|februar]] (-43): ''Operasjon Saturn'' - sovjetisk vinteroffensiv, framhald av ''Uranus'' |[[21. januar]]: byrjar den andre offensiven til Rommel<br /><br />[[26. mai|26.]] [[26. mai|mai]]: [[Slaget ved Gazala]] – Rommel styrkjer ryet sitt nær [[Tubruq|Tobruk]]<br /><br />[[1. juli|1.]] [[1. juli|juli]]: [[Det fyrste slaget om El Alamein]] – afrikakorpset vert stogga<br /><br />[[13. august|13.]] [[13. august|august]]: General Montgomery tek over kommandoen over den britiske Åttande armé<br /><br />[[23. oktober|23.]] [[23. oktober|oktober]]: Det andre slaget om El Alamein - eit vendepunkt, aksemaktene dreg seg attende mot Tunis<br /><br />[[8. november|8.]] [[8. november|november]]: Operasjon Torch - alliert landgang i Nordvest-Afrika |[[19. februar]]: Japanske fly bombar byen [[Darwin i Australia|Darwin]] i [[Australia]], fyrste av om lag 100 åtak<br /><br />[[15. februar|15.]] [[15. februar|februar]]: Britane taper Slaget om Singapore<br /><br />[[22. februar|22.]] [[22. februar|februar]]: USA må trekkja seg ut av [[Filippinane]]<br /><br />[[5. juni|5.]] [[5. juni|juni]]: USA vinn eit avgjerande sjøslag ved Midway |- |'''1943''' |[[10. juli]]: alliert landgang på [[Sicilia]]<br /><br />[[3. september|3.]] [[3. september|september]]: alliert landgang på det italienske fastlandet |<br /><br />[[28. februar|28.]] [[28. februar|februar]]: [[Tungtvassaksjonen]]<br /><br />[[27. desember|27.]] [[27. desember|desember]]: Slaget ved Nordkapp - «Scharnhorst» søkk |[[2. februar]]: dei tyske styrkane ved Stalingrad overgjev seg<br /><br />[[16. februar|16.]] [[16. februar|februar]]-[[15. mars|15.]] [[15. mars|mars]]: Mansteins motoffensiv stoggar vinteroffensiven til sovjet og gjev grunnlaget for:<br />[[4. juli|4.]] [[4. juli|juli]]-[[23. august|23.]] [[23. august|august]]: [[Slaget ved Kursk]] - eit stort, avgjerande slag, den siste, store tyske offensiven på [[austfronten]]<br />Etter Kursk byrjar ein sovjetisk offensiv og Hitler tillèt styrkane sine til å trekkja seg attende til elva [[Dnepr]] |[[14. januar]]: Casablancakonferansen - strategimøte mellom [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]], [[Winston Churchill|Churchill]] og [[Charles de Gaulle|de Gaulle]]<br /><br />[[19. februar|19.]] [[19. februar|februar]]: Slaget om Kasserinepasset - amerikanske styrkar møter styrkane til Rommel, og taper<br /><br />[[6. mars|6.]] [[6. mars|mars]]: General Patton tek over USAs 2. armé og stridslukka snur<br /><br />[[13. mai|13.]] [[13. mai|mai]]: [[Aksemaktene]] overgjev seg i [[Tunis]]<br /><br />[[28. november|28.]] [[28. november|november]]: Teheran-konferansen i 1943 - allierte toppleiarar møtest, Iran vert garantert sjølvstende | |- |'''1944''' |[[17. januar]]-[[19. mai|19.]] [[19. mai|mai]]: Slaget om Monte Cassino<br /><br />[[5. juni|5.]] [[5. juni|juni]]: dei allierte erobrar [[Roma]]<br /><br />[[6. juni|6.]] [[6. juni|juni]]: [[Operasjon Overlord|den allierte invasjonen i Normandie]]<br /><br />[[25. august|25.]] [[25. august|august]]: [[Paris]] frigjord<br /><br />[[17. september|17.]] [[17. september|september]]: Operasjon Market Garden - mislukka alliert freistnad på å erobra bruer over [[Rhinen]]<br /><br />[[16. desember|16.]] [[16. desember|desember]]: [[Ardennaroffensiven]] - Tyskland utbrotsfreisnad |[[18. oktober]]: Sovjetsoldater kryssar grensa til Noreg<br /><br />[[28. oktober|28.]] [[28. oktober|oktober]]: Tvangsevakueringa i [[Finnmark fylke|Finnmark]] |[[18. januar]]: [[Kringsetjinga av Leningrad]] vert broten<br /><br />I slutten av mars er [[Ukraina]] gjenerobra og kamphandlingane stilnar til sumaroffensivane<br /><br />[[22. juni|22.]] [[22. juni|juni]]-[[19. august|19.]] [[19. august|august]]: [[Operasjon Bagration]] - sovjetstyrkar gjenerobrar [[Belarus|Kviterussland]], tysk ''Armegruppe Senter'' vert knust<br /><br /> [[25. juni|25.]] [[25. juni|juni]]: Slaget ved Tali-Ihantala - avgjerande finsk siger i [[Den finske framhaldskrigen|Framhaldskrigen]]<br /><br />[[13. juli|13]]-[[29. juli|29.]] [[29. juli|juli]]: Lvov-Sandomierz-offensiven - øydeleggjinga av tyske ''[[Armegruppe Süd|Hærgruppe Sør]]''<br /><br />[[1. august|1.]] [[1. august|august]]-[[2. oktober|2.]] [[2. oktober|oktober]]: Warszawaoppreisten<br /><br />[[5. september|5.]] [[5. september|september]]: våpenstillstand mellom Finland og Sovjet<br /><br />[[15. september|15.]] [[15. september|september]]: [[Lapplandskrigen]] - finnane driv tyskarane ut or landet | | |- |'''1945''' |[[13. februar]]: Brannbombinga av [[Dresden]]<br /><br />[[27. april|27.]] [[27. april|april]]: [[Benito Mussolini]] vert skoten<br /><br />[[30. april|30.]] [[30. april|april]]: Hitler tek livet sitt i Førarbunkaren<br /><br />[[7. mai|7.]] [[7. mai|mai]]: Tyskland kapitulerer |[[8. mai]]: dei tyske styrkane i Noreg kapitulerer<br /><br />[[30. mai|30.]] [[30. mai|mai]]: [[Nygaardsvold-regjeringa|Londonregjeringa]] kjem heim til jubel og maktkamp<br /><br />[[7. juni|7.]] [[7. juni|juni]]: Kong Haakon VII og kongefamilien vender attende til Oslo frå eksilet sitt i London.<br /><br />[[6. juli|6.]] [[6. juli|juli]]: Noreg erklærer krig mot Japan<br /><br />[[24. oktober|24.]] [[24. oktober|oktober]]: Quisling vert henretta ved [[Avretting ved skyting|skyting]] |[[27. januar]]: [[Auschwitz]] vart frigjord<br /><br />[[4. februar|4.]] [[4. februar|februar]]: Jaltakonferansen - [[Josef Stalin|Stalin]], [[Winston Churchill|Churchill]] og [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]] deler opp Europa<br /><br />[[20. april|20.]] [[20. april|april]]: Sovjetstyrker åtek [[Berlin]]<br /><br /> | |[[23. februar]]: amerikanske styrker reiser flagget på [[Slaget om Iwo Jima|Iwo Jima]]<br /><br />[[1. april|1.]] [[1. april|april]]: går USA i land på [[Okinawa]]<br /><br />[[16. juli|16.]] [[16. juli|juli]]: [[Trinitytesten|Trinity]] - USA [[Prøvesprenging|testar]] den fyrste [[Atomvåpen|atombomben]]<br /><br />[[6. august|6.]] og [[9. august|9.]] [[9. august|august]] slepp USA [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|Atombombane over Hiroshima og Nagasaki]]<br /><br /> [[8. august|8.]] [[8. august|august]]: Sovjet erklærer krig mot Japan, og byrjar invasjonen av [[Mandsjuria]]<br /><br />[[15. august|15.]] [[15. august|august]]: Japan kapitulerer. Keiseren kunngjer dette over radio seinare på dagen. |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Tidslinjer i andre verdenskrig|Tidslinjer i andre verdenskrig]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 16. februar 2024.'' {{refslutt}} [[Kategori:Andre verdskrigen]] o6m1y97s3fxw9s6s4vnlqu76ahjb3yl 3651207 3651206 2026-04-21T23:13:54Z Zap648 120967 (Oi, er litt trøytt) 3651207 wikitext text/x-wiki '''Tidsliner i den andre verdskrigen''' gjev eit oversyn over viktige hendingar i ulike delar av verda knytte til [[andre verdskrigen|den andre verdskrigen]]. {| class="wikitable" !Dato !Europa !Noreg !Austfronten !Afrika og Midtausten !Asia og Stillehavet |- |'''1932''' | | | | |[[1. mars]]: Japan grunnlegg lydriket Mandsjukuo i det kinesiske området [[Mandsjuria]] |- |'''1933''' |[[30. januar]]: [[Adolf Hitler]] vert tysk [[Tyske kanslarar|rikskanslar]] ([[Regjeringsleiar|regjeringssjef]])<br /><br />[[27. februar]]: [[Riksdagsbrannen]] opnar for at nasjonalsosialistane tek over makta i Tyskland<br /><br />[[23. mars]]: Fullmaktslova set [[Reichstag|Riksdagen]] ute av spel |[[13. mai]]: [[Nasjonal Samling]] vert stifta | | |[[Fil:Chinese soldiers of the 19th Army fighting in Chabei district.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Kinesiske styrkar forsvarer [[Shanghai]] i 1932]] |- |'''1934''' |[[30. juni]]: Hitler kvittar seg med partiopposisjonen og [[Sturmabteilung|SA]] i [[Dei lange knivars natt]]<br /><br />[[2. august]]: President [[Paul von Hindenburg]] døyr, Hitler kunngjer seg sjølv som ''Førar og Rikskanslar'' | | | | |- |'''1935''' | | | |[[3. oktober]]: Italia invaderer [[Etiopia]], okkupasjonen varer til april 1941 | |- |'''1936''' |[[7. mars]]: Remilitariseringa av [[Rhinland]]<br /><br />[[17. juli]]: [[Den spanske borgarkrigen]] bryt ut, Hitler og Mussolini sender hjelp til [[Francisco Franco|Franco]] | | | | |- |'''1937''' |[[26. april]]: Bombinga av [[Guernica]] | | | |[[7. juli]]: Japan åtek Kina<br /><br />[[13. desember]]: Slaget om Shanghai [[Fil:BattleOfShanghaiBaby.gif|sentrum|mini|150x150pk| Shanghai 1937]]<br /><br />13. desember: Nanjing-massakren |- |'''1938''' |Appeasement-politikk - ettergjeving overfor Hitler<br /><br />[[12. mars]]: [[Anschluss]] - Tyskland annekterer [[Austerrike]]<br /><br /> [[30. september]]: [[Münchenavtalen]] - sviket mot [[Tsjekkoslovakia]]<br /><br />[[9. november]]: [[Krystallnatta]] - [[Holocaust|jødeforfylgingane]] vert trappa opp | | | | |- |'''1939''' |[[15. mars]]: Tyskland åtek [[Tsjekkia]]<br /><br />[[1. april]]: Den spanske borgarkrigen endar med ein nasjonalistisk siger<br /><br />[[7. april]]: Italia invaderer [[Albania]]<br /><br />[[1. september]]: Tyskland åtek Polen, [[andre verdskrigen|den andre verdskrigen]] er i gang<br /><br /> [[3. september|3.]] [[3. september|september:]] Frankrike og Storbritannia erklærer krig mot Tyskland<br /><br />[[17. september|17.]] [[17. september|september]]: [[Sovjetunionen]] åtek Polen<br /><br />[[6. oktober|6.]] [[6. oktober|oktober]]: Polen kapitulerer og vert [[Molotov-Ribbentrop-pakta|som avtala]] delt mellom Tyskland og Sovjet<br /><br />Vinteren 39/40: The Phony War - lågnivåkrig |[[1. september]]: Noreg kunngjer nøytraliteten sin<br /><br />[[13. september|13.]] [[13. september|september]]: «Rhonda» av Bergen går på ei mine utanføre Nederland, 17 falne<br /><br />[[9. oktober|9.]] [[9. oktober|oktober]]: Hitler avslår planar om å erobra ubåtbasar i Noreg<br /><br />[[18. desember|18.]] [[18. desember|desember]]: [[Vidkun Quisling|Quisling]] vitjar Hitler i [[Berlin]]<br /><br />Hitler gjev ordre om å setja i gang [[Studie Nord]] |[[Fil:Winter_war.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Finske soldatar]]<br /><br />[[17. september|17.]] [[17. september|september]]: Sovjet åtek Polen<br /><br />[[24. september|24.]] [[24. september|september]]-[[13. november|13.]] [[13. november|november]]: Sovjet set press på [[Dei baltiske statane|dei Baltiske statane]] og [[Finland]], Finland nektar<br /><br />[[30. november|30.]] [[30. november|november]]: [[Den finske vinterkrigen|Vinterkrigen]] - Sovjet åtek Finland | | |- |'''1940''' |[[9. april]]: [[Operasjon Weserübung|Tyskland åtek Danmark og Noreg]]<br /><br />[[10. mai|10.]] [[10. mai|mai]]: Tyskland åtek Frankrike og [[Benelux]]-landa. [[Winston Churchill]] vert britisk statsminister<br /><br />[[27. mai|27.]] [[27. mai|mai]]: [[Dei allierte under den andre verdskrigen|allierte]] styrkar vert [[Operasjon Dynamo|evakuerte frå Dunkerque]]<br /><br />[[22. juni|22.]] [[22. juni|juni]]: Frankrike skriv under ein fredsavtale med Tyskland<br /><br />[[10. juli|10.]] [[10. juli|juli]]: [[Slaget om Storbritannia]] byrjar<br /><br />[[28. oktober|28.]] [[28. oktober|oktober]]: Italia åtok [[Hellas]] og møter motstand<br /><br /> |[[5. februar]]: dei allierte vedtek å okkupera delar av Noreg, i fyrstninga kamuflert som ei hjelp til Finland<br /><br />[[14. februar|14.]] [[14. februar|februar]]: [[Altmark-saka]]<br /><br />[[13. mars|13.]] [[13. mars|mars]]: slutt på vinterkrigen set strek for allierte åtaksplanar<br /><br />[[1. april|1.]] [[1. april|april]]: Hitler gjev klårsignal for åtaket på Noreg<br /><br />[[3. april|3.]] [[3. april|april]]: [[Operasjon Weserübung]] - dei fyrste skipa fer frå tyske hamner med kurs mot Noreg<br /><br />[[5. april|5.]] [[5. april|april]]: Operasjon Wilfred - britiske krigsskip fer frå hamn for å mineleggja norske farvatn<br /><br />[[9. april|9.]] [[9. april|april]]: [[Operasjon Weserübung|Tyskland åtek Noreg]]<br /><br />[[8. juni|8.]] [[8. juni|juni]]: [[Slaget om Narvik]] endar etter at allierte styrker vert dregne ut<br /><br />[[10. juni|10.]] [[10. juni|juni]]: Noreg kapitulerer<br /><br />[[25. september|25.]] [[25. september|september]]: [[Josef Terboven|Terboven]] avbryt Riksrådsforhandlingane og nemner ut 13 [[Josef Terboven sine kommissariske statsrådar|kommissariske statsrådar]]<br /><br />[[22. november|22.]] [[22. november|november]]: Idrettsstreiken - protest mot nazifisering av idretten<br /><br /> |<br /><br />[[13. mars|13.]] [[13. mars|mars]]: Finland må teikna under [[Moskvafreden|fredsavtale i Moskva]]<br /><br />[[3. april|3.]] [[3. april|april]]-[[19. mai|19.]] [[19. mai|mai]]: Katyn-massakren -22 000 polske krigsfangar vert massakrerte etter ordre frå [[Josef Stalin|Stalin]]<br /><br />[[14. juni|14.]] [[14. juni|juni]]-[[17. juni|17.]] [[17. juni|juni]]: Sovjet okkuperer [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]<br /><br />[[Fil:The_War_in_Finland,_1940_HU55566.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Finske skitroppar 12. januar 1940]] |[[18. april]]-[[30. mai|30.]] [[30. mai|mai]]: Den anglo-irakiske krig - Storbritannia reokkuperer [[Irak]] som vart sjølvstendig i 1932<br /><br />[[4. august|4.]] [[4. august|august]]: [[Italia]] åtek [[Britisk Somaliland]]<br /><br />[[13. september|13.]] [[13. september|september]]: Italia åtek [[Egypt]] frå [[Libya]]<br /><br />[[13. desember|13.]] [[13. desember|desember]]: Storbritannia set i gang ein offensiv mot Italia |[[22. september]]: det franske [[Vichy-regimet]] gjev Japan innpass i og gradvis kontroll over [[Fransk Indokina]] |- |'''1941''' |[[6. april]]: Tyske styrkar åtek [[Hellas]] og [[Jugoslavia]] |[[4. mars]]: [[Operasjon Claymore|Svolværraidet]] - stor [[Special Operations Executive|SOE]]-leidd aksjon<br /><br />[[20. juli|20.]] [[20. juli|juli]]: [[Wollweber-gruppa|Osvald-gruppa]] føretek sin fyrste sabotasjeaksjon på norsk jord<br /><br />[[26. desember|26.]] [[26. desember|desember]]: [[Måløy-raidet|Måløyraidet]]<br /><br />[[Fil:Kongebjorka.jpeg|sentrum|mini|150x150pk|under [[kongebjørka]] april 1940]] |[[22. juni]]: [[Operasjon Barbarossa]] - Tyskland åtek Sovjetunionen<br /><br />[[23. juni|23-]][[28. juni|28.]] [[28. juni|juni]]: Finland, [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Albania]] erklærer krig mot Sovjet<br /><br />[[25. juni|25.]] [[25. juni|juni]]: byrjar [[den finske framhaldskrigen]], varer til sept. 1944<br /><br />[[8. september|8.]] [[8. september|september]]: byrjar [[kringsetjinga av Leningrad]] som varer til januar 1944<br /><br />[[2. oktober|2.]] [[2. oktober|oktober]]: byrjar [[slaget om Moskva]], tyskarane trekkjer seg attende i januar 1942 |[[19. februar]]: Det tyske afrikakorpset kjem italienarane til hjelp<br /><br />[[31. mars|31.]] [[31. mars|mars]]: byrjar [[kringsetjinga av Tobruk]] - Tyske og italienske styrker kringset [[Tubruq|Tobruk]]<br /><br />[[7. juni|7.]] [[7. juni|juni]]: allierte invaderer [[Vichy-regimet|Vichykontrollerte]] [[Syria]] og [[Libanon]]<br /><br />[[25. august|25.]] [[25. august|august]]: Storbritannia og Sovjet invaderer [[Iran]] og deler landet mellom seg<br /><br />[[18. november|18.]] [[18. november|november]]: i [[Operasjon Crusader]] vert kringsetjinga av Tobruk broten og styrkane til [[Erwin Rommel|Rommel]] drevne på defensiven |[[7. desember]]: [[Åtaket på Pearl Harbor|Japan åtek USA]]<br /><br />[[12. desember|12.]] [[12. desember|desember]]: Tyskland erklærer krig mot USA |- |'''1942''' |[[20. januar]]: [[Wannseekonferansen|Wannsee-konferansen]] - [[NSDAP]] planlegg ''Den endelege løysinga''<br /><br />[[19. august|19.]] [[19. august|august]]: Diepperaidet - mislykka alliert landgangaksjon<br /><br />[[Fil:Dieppe_pebble_beach.jpg|sentrum|mini|150x150pk|Øydelagde allierte køyretøy på stranda i Dieppe]] |[[1. februar]]: [[Vidkun Quisling]] – dannar [[Regjeringa Quisling II|regjering]] [[14. februar]]: Lærarstriden – protest mot nazifisering av skolen, 1100 arresterte [[5. april|1.]] [[5. april|påskedag]]: ''Kirkens grunn'' vart lesen opp frå norske preikestolar som ein del av kyrkjestriden [[30. april|30.]] [[30. april|april]]: [[Tælavåg|Telavågtragedien]] [[6. september|6.]] [[6. september|september]]: [[Majavatn]]-affæren som endar med at 30 nordmenn vert henretta [[25. oktober|25.]] [[25. oktober|oktober]]-[[26. november|26.]] [[26. november|november]]: Norske jødar vert arresterte og sende til [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleirar]] |[[8. januar]]-[[22. mars|22.]] [[22. mars|mars]] (-43): Rzhevkampene - ein serie mislukka offensivar nær [[Moskva]]<br /><br />[[12. mai|12]]-[[28. mai|28.]] [[28. mai|mai]]: Det andre slaget om Kharkov - mislukka sovjetisk freistnad på gjenerobring<br /><br />[[28. juni|28.]] [[28. juni|juni]]: byrjar den tyske sumaroffensiven - som endar i [[Volgograd|Stalingrad]]<br /><br /> [[21. august|21.]] [[21. august|august]]-[[2. februar|2.]] [[2. februar|februar]] (-43): [[Slaget om Stalingrad]] – avgjerande tysk tap<br /><br />[[19. november|19.]] [[19. november|november]]: ''Operasjon Uranus'' - sovjetisk knipetangsmanøver avgjer Slaget om Stalingrad<br /><br />[[25. november|25.]] [[25. november|november]]-[[15. desember|15.]] [[15. desember|desember]]: ''Operasjon Mars'' - mislukka sovjetisk vinteroffensiv i moskvaområdet, ein del av [[slaga ved Rzjev]]<br /><br />[[16. desember|16.]] [[16. desember|desember]]-[[25. februar|25.]] [[25. februar|februar]] (-43): ''Operasjon Saturn'' - sovjetisk vinteroffensiv, framhald av ''Uranus'' |[[21. januar]]: byrjar den andre offensiven til Rommel<br /><br />[[26. mai|26.]] [[26. mai|mai]]: [[Slaget ved Gazala]] – Rommel styrkjer ryet sitt nær [[Tubruq|Tobruk]]<br /><br />[[1. juli|1.]] [[1. juli|juli]]: [[Det fyrste slaget om El Alamein]] – afrikakorpset vert stogga<br /><br />[[13. august|13.]] [[13. august|august]]: General Montgomery tek over kommandoen over den britiske Åttande armé<br /><br />[[23. oktober|23.]] [[23. oktober|oktober]]: Det andre slaget om El Alamein - eit vendepunkt, aksemaktene dreg seg attende mot Tunis<br /><br />[[8. november|8.]] [[8. november|november]]: Operasjon Torch - alliert landgang i Nordvest-Afrika |[[19. februar]]: Japanske fly bombar byen [[Darwin i Australia|Darwin]] i [[Australia]], fyrste av om lag 100 åtak<br /><br />[[15. februar|15.]] [[15. februar|februar]]: Britane taper Slaget om Singapore<br /><br />[[22. februar|22.]] [[22. februar|februar]]: USA må trekkja seg ut av [[Filippinane]]<br /><br />[[5. juni|5.]] [[5. juni|juni]]: USA vinn eit avgjerande sjøslag ved Midway |- |'''1943''' |[[10. juli]]: alliert landgang på [[Sicilia]]<br /><br />[[3. september|3.]] [[3. september|september]]: alliert landgang på det italienske fastlandet |<br /><br />[[28. februar|28.]] [[28. februar|februar]]: [[Tungtvassaksjonen]]<br /><br />[[27. desember|27.]] [[27. desember|desember]]: Slaget ved Nordkapp - «Scharnhorst» søkk |[[2. februar]]: dei tyske styrkane ved Stalingrad overgjev seg<br /><br />[[16. februar|16.]] [[16. februar|februar]]-[[15. mars|15.]] [[15. mars|mars]]: Mansteins motoffensiv stoggar vinteroffensiven til sovjet og gjev grunnlaget for:<br />[[4. juli|4.]] [[4. juli|juli]]-[[23. august|23.]] [[23. august|august]]: [[Slaget ved Kursk]] - eit stort, avgjerande slag, den siste, store tyske offensiven på [[austfronten]]<br />Etter Kursk byrjar ein sovjetisk offensiv og Hitler tillèt styrkane sine til å trekkja seg attende til elva [[Dnepr]] |[[14. januar]]: Casablancakonferansen - strategimøte mellom [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]], [[Winston Churchill|Churchill]] og [[Charles de Gaulle|de Gaulle]]<br /><br />[[19. februar|19.]] [[19. februar|februar]]: Slaget om Kasserinepasset - amerikanske styrkar møter styrkane til Rommel, og taper<br /><br />[[6. mars|6.]] [[6. mars|mars]]: General Patton tek over USAs 2. armé og stridslukka snur<br /><br />[[13. mai|13.]] [[13. mai|mai]]: [[Aksemaktene]] overgjev seg i [[Tunis]]<br /><br />[[28. november|28.]] [[28. november|november]]: Teheran-konferansen i 1943 - allierte toppleiarar møtest, Iran vert garantert sjølvstende | |- |'''1944''' |[[17. januar]]-[[19. mai|19.]] [[19. mai|mai]]: Slaget om Monte Cassino<br /><br />[[5. juni|5.]] [[5. juni|juni]]: dei allierte erobrar [[Roma]]<br /><br />[[6. juni|6.]] [[6. juni|juni]]: [[Operasjon Overlord|den allierte invasjonen i Normandie]]<br /><br />[[25. august|25.]] [[25. august|august]]: [[Paris]] frigjord<br /><br />[[17. september|17.]] [[17. september|september]]: Operasjon Market Garden - mislukka alliert freistnad på å erobra bruer over [[Rhinen]]<br /><br />[[16. desember|16.]] [[16. desember|desember]]: [[Ardennaroffensiven]] - Tyskland utbrotsfreisnad |[[18. oktober]]: Sovjetsoldater kryssar grensa til Noreg<br /><br />[[28. oktober|28.]] [[28. oktober|oktober]]: Tvangsevakueringa i [[Finnmark fylke|Finnmark]] |[[18. januar]]: [[Kringsetjinga av Leningrad]] vert broten<br /><br />I slutten av mars er [[Ukraina]] gjenerobra og kamphandlingane stilnar til sumaroffensivane<br /><br />[[22. juni|22.]] [[22. juni|juni]]-[[19. august|19.]] [[19. august|august]]: [[Operasjon Bagration]] - sovjetstyrkar gjenerobrar [[Belarus|Kviterussland]], tysk ''Armegruppe Senter'' vert knust<br /><br /> [[25. juni|25.]] [[25. juni|juni]]: Slaget ved Tali-Ihantala - avgjerande finsk siger i [[Den finske framhaldskrigen|Framhaldskrigen]]<br /><br />[[13. juli|13]]-[[29. juli|29.]] [[29. juli|juli]]: Lvov-Sandomierz-offensiven - øydeleggjinga av tyske ''[[Armegruppe Süd|Hærgruppe Sør]]''<br /><br />[[1. august|1.]] [[1. august|august]]-[[2. oktober|2.]] [[2. oktober|oktober]]: Warszawaoppreisten<br /><br />[[5. september|5.]] [[5. september|september]]: våpenstillstand mellom Finland og Sovjet<br /><br />[[15. september|15.]] [[15. september|september]]: [[Lapplandskrigen]] - finnane driv tyskarane ut or landet | | |- |'''1945''' |[[13. februar]]: Brannbombinga av [[Dresden]]<br /><br />[[27. april|27.]] [[27. april|april]]: [[Benito Mussolini]] vert skoten<br /><br />[[30. april|30.]] [[30. april|april]]: Hitler tek livet sitt i Førarbunkaren<br /><br />[[7. mai|7.]] [[7. mai|mai]]: Tyskland kapitulerer |[[8. mai]]: dei tyske styrkane i Noreg kapitulerer<br /><br />[[30. mai|30.]] [[30. mai|mai]]: [[Nygaardsvold-regjeringa|Londonregjeringa]] kjem heim til jubel og maktkamp<br /><br />[[7. juni|7.]] [[7. juni|juni]]: Kong Haakon VII og kongefamilien vender attende til Oslo frå eksilet sitt i London.<br /><br />[[6. juli|6.]] [[6. juli|juli]]: Noreg erklærer krig mot Japan<br /><br />[[24. oktober|24.]] [[24. oktober|oktober]]: Quisling vert henretta ved [[Avretting ved skyting|skyting]] |[[27. januar]]: [[Auschwitz]] vart frigjord<br /><br />[[4. februar|4.]] [[4. februar|februar]]: Jaltakonferansen - [[Josef Stalin|Stalin]], [[Winston Churchill|Churchill]] og [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]] deler opp Europa<br /><br />[[20. april|20.]] [[20. april|april]]: Sovjetstyrker åtek [[Berlin]]<br /><br /> | |[[23. februar]]: amerikanske styrker reiser flagget på [[Slaget om Iwo Jima|Iwo Jima]]<br /><br />[[1. april|1.]] [[1. april|april]]: går USA i land på [[Okinawa]]<br /><br />[[16. juli|16.]] [[16. juli|juli]]: [[Trinitytesten|Trinity]] - USA [[Prøvesprenging|testar]] den fyrste [[Atomvåpen|atombomben]]<br /><br />[[6. august|6.]] og [[9. august|9.]] [[9. august|august]] slepp USA [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|Atombombane over Hiroshima og Nagasaki]]<br /><br /> [[8. august|8.]] [[8. august|august]]: Sovjet erklærer krig mot Japan, og byrjar invasjonen av [[Mandsjuria]]<br /><br />[[15. august|15.]] [[15. august|august]]: Japan kapitulerer. Keiseren kunngjer dette over radio seinare på dagen. |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Tidslinjer i andre verdenskrig|Tidslinjer i andre verdenskrig]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 16. februar 2024.'' {{refslutt}} [[Kategori:Andre verdskrigen]] sgedzv91uv7916j36cp98oprjfc0auv 0 421620 3651176 3585980 2026-04-21T12:50:23Z Z1KA 135352 3651176 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |type = Kommune |offisielt_namn = Stanari |andre_namn = Станари |bilet_horisont = Stanari.jpg |bilettekst = Utsyn over Stanari |bilet_byvåpen = GrbStanara.png |kartposisjon_land = Bosnia-Hercegovina |karttekst = Plasseringa av tettstaden Stanari |underinndeling_type = Land <br /> Føderal eining <br /> |underinndeling_namn = [[Bosnia-Hercegovina]] <br /> [[Den bosniske serbarrepublikken]] |innbyggjarar_i_år = 2013 |innbyggjarar_kjelder = <ref name="Popis"/> |innbyggjarar_totalt = 7 329 |innbyggjarar_urbant = 1 075 |latd=44 |latm=44 |lats=50 |latNS=N |longd=17 |longm=49 |longs=46 |longEW=E }} [[File:Stanari municipality.svg|mini|300 px|Kommunen Stanari innanfor [[Den bosniske serbarrepublikken]]]] '''Stanari''' ([[kyrillisk]] Станари) er ein tettstad og ein kommune i [[Den bosniske serbarrepublikken]] (Republika Srpska), den eine av dei to føderative einingane («entitetane») som staten [[Bosnia-Hercegovina]] er delt inn i på grunnlag av [[Daytonavtalen]].<ref name="Dayton"/> Kommunen blei oppretta i 2014 ved at ein del busetnader blei skilde ut frå kommune [[Doboj]].<ref name="Stanari/> ==Folketal== Ved dei siste folketeljingane var dei største busetnadene som no inngår i kommunen:<ref name="Popis"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 1991 !! Folketal 2013 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerovica}} || 1 701 || 1 120 |- | style=text-align:left; | Stanari || 1 073 || 1 075 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostružnja Donja}} || 1 130 || 870 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brestovo}} || 1 254 || 690 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cvrtkovci}} || 897 || 597 |- style="background: #E9E9E9;" | style=text-align:left; | Kommunen Stanari || 11 012 || 7 329 |- |} ==Kjelder== ===Referansar=== {{refopning}} <references> <ref name="Dayton">{{cite web |url=https://www.osce.org/files/f/documents/e/0/126173.pdf |title=The General Framework Agreement for Peace in Bosnia and Herzegovina |publisher=[[OSSE]] |date=14. desember 1995 |access-date=23. november 2024 }}</ref> <ref name="Popis">{{cite web |url=http://www.statistika.ba//#tab3 |title=Konačni rezultati - Popis 2013 |publisher=Agencija za statistiku Bosne i Hercegovine |date=2013 |access-date=25. desember 2024 }}</ref> <ref name="Stanari>{{Kjelde www |url=http://pressrs.ba/sr/vesti/vesti_dana/story/69264/Osnovana+op%C5%A1tina+Stanari.html |tittel=Osnovana opština Stanari |utgjevar=Press Online Republika Srpska |dato=9. september 2014 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141013141202/http://pressrs.ba/sr/vesti/vesti_dana/story/69264/Osnovana+op%C5%A1tina+Stanari.html |arkivdato=13. oktober 2014 |vitja=3. januar 2025 }}</ref> </references> {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar og tettstader i Den bosniske serbarrepublikken]] [[Kategori:Kommunar i Den bosniske serbarrepublikken]] athzra17vv4f80ylbdycndzf1dbbg1e 0 426308 3651208 3647291 2026-04-22T05:28:08Z St1Kip 147117 Wikipedia-linker 3651208 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Enok Kippersund''' ({{levde-lua|fødd 8. februar 1936, daud 13. september 2025}})<ref>{{Citation|title=Enok Kippersund {{!}} Minneside|url=https://hovdengravferdsbyra.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=4506158&set_site_id=1072&cat=home&sign=ec566c83b17c894c7a63235d5c2d1510|website=Minnesider|date=2025-09-23|accessdate=2025-09-25|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Minneord Enok Kippersund (1936-2025)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-16|accessdate=2025-12-16|language=nn}}</ref> var ein norsk pedagog, forlagsarbeidar, forfattar, journalist,<ref>{{Citation|title=Strynefjellsvegen på statsbudsjettet 1964. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19620628_80_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref>, tidsskriftredaktør<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref><ref>{{Citation|title=Minneord Enok Kippersund (1936-2025)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-16|accessdate=2025-12-16|language=nn}}</ref> lærar<ref>{{Citation|title=Lærebokredaktør blir styrar ved Bjørke skule|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750306_41_27_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-06|accessdate=2026-01-06|language=nn}}</ref>, kulturarbeidar, aktivist<ref>{{Citation|title=Telefonkiosken blir ståande. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19970829_115_199_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> og lokalpolitikar for Ørsta Venstre. Etter avslutta lærarutdanning ved [[Volda Lærarhøgskule]] i 1960 vart Kippersund lærar ved [[Møre Folkehøgskole]] i [[Ørsta]] i [[Møre og Romsdal]] frå 1962 til 1965. Han byrja deretter som lærar ved [[Fister]] skule i [[Rogaland]] og arbeidde der frå 1965 til 1971. Frå 1971 til 1973 hadde han stilling som redaksjonssjef ved [[Aschehoug]] forlag si skulebokavdeling i [[Oslo]]. Vidare arbeidde han som forlagsredaktør i skulebokavdelinga til [[Det Norske Samlaget]] frå 1973 til 1975. Sommaren 1975 flytta han med familien til bygda [[Bjørke]] på [[Sunnmøre]] i Møre og Romsdal fylke, der han arbeidde som lærer og delvis rektor fram til han gjekk av med pensjon 20. juni 2001.<ref>{{Citation|title=Bjørke vart den rette bygda for meg. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_20010623_67_73_1?page=5 |website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-03-14|accessdate=2026-03-14|language=nn}}</ref> Kippersund var medredaktør, saman med [[Guri Vesaas]], av tidsskriftet ''Vår samtid : Aktuell orientering for skoleungdom fra 1973 til 1975''. Det vart utgjeve frå 6. september 1973 til 5. mai 1975.<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref> 10. februar 1998 var Kippersund ein av tre vinnarar av Volda og Ørsta Sparebank sin ærespris. Dei to andre som fekk prisen var musikaren Knut Andreas Foldal og sentral eldsjel for Hovdebygdarevyen, Mads Ryste.<ref>{{Citation|title=Ærespris til Mads, Knut Andreas og Enok | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19980210_64_17_1?page=5|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-15|accessdate=2025-12-15|language=nn}}</ref><ref>{{Citation|title=Tredelt ærespris frå Sparebanken | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19980210_96_17_1?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-15|accessdate=2025-12-15|language=nn}}</ref> Enok Kippersund var bror til den norske regissøren og skodespelaren [[Torleif Kippersund]] (1942-2018). ==Publikasjonar== * 1957. «Som norsk FN-soldat i Egypt. Suez-brev til Dagen fra Enok Kippersund». Hos Johannessen, Werner.; Sjursen, Finn Wiig. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Dagen'' . Mandag 21. januar 1957, 39. årgang nummer 18, side 1 og side 7.<ref>{{Citation|title=Som norsk FN-soldat i Egypt. Suez-brev til Dagen fra Enok Kippersund. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagenbergen_null_null_19570121_39_18_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-07|accessdate=2026-02-07|language=nn}}</ref> * 1960. «Den nye 'Peikestokken' samlar alle Volda-elevane». Under signatur 'Kipp'. Hos Flem, Dagfinn.; Flem, Magne. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Sunnmørsposten'' . Onsdag 2. november 1960, 78. årgang nummer 256, side 10.<ref>{{Citation|title=Den nye 'Peikestokken' samlar alle Volda-elevane. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19601102_78_256_1?page=9|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-22|accessdate=2026-01-22|language=nn}}</ref> * 1962. «Strynefjellsvegen på statsbudsjettet 1964.». Hos Flem, Dagfinn.; Flem, Magne. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Sunnmørsposten'' . Torsdag 28. juni 1962. 80. årgang, nummer 146. Side 1, 2.<ref>{{Citation|title=Strynefjellsvegen på statsbudsjettet. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19620628_80_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> * 1963. «Knehøner 1963.». Hos Aarflot, Hallvard J. (Ansvarleg redaktør). Avisa ''Møre'' . Torsdag 7. mars 1963. 61. årgang, nummer 28. Side 2.<ref>{{Citation|title=Knehøner 1963. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19630307_61_28_1?page=1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-05|accessdate=2026-02-05|language=nn}}</ref> * 1968. ''Plan og rapport : Forsøksundervisning 1967/68.'' * 1972. ''Dag og natt : idéhefte til heimstadlære.'' Oslo: Aschehoug. * 1972. ''Sjå kva vi kan! : Idéhefte til heimstadlære : hoppa, springa, klatra, symja, flyga.'' Oslo: Aschehoug. / ''Se hva vi kan : Idéhefte til heimstadlære : hoppe, løpe, klatre, svømme, fly.'' Oslo: Aschehoug. * 1973. Kippersund, Enok, Jens Kåre Engeset, Pål Olav Røstad, og Eva Opstad Aas. ''Her bur eg : Samfunnsfag i ungdomsskolen;'' Forsøkstekst. Oslo: Det Norske Samlaget. * 1973-1975. Kippersund, Enok.; Vesaas, Guri. (Redaktørar.). ''Vår samtid : Aktuell orientering for skoleungdom. '' Tidsskrift. Enok Kippersund medredaktør frå og med nr. 6 (september) 1973 til og med nr. 5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref> * 1974. ''Skåpsprengjaren''. Oslo: Det Norske Samlaget. (omsett til ''Skapsprengeren'' av Arnt Løftingsmo)<ref>{{Citation|title=Skåpsprengjaren. | url=https://www.nb.no/items/e1fba4394eca9451ab228826782ee6a8?page=0&searchText=Sk%C3%A5psprengjaren|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 1975. «Kva sa du, Tamburstuen? Ope brev til informasjonssekretæren i KUD.» I Bergmann, Erik. (Ansvarlig redaktør). Avisa ''Møre-Nytt'' Publisert 13. november 1975. Nummer 122, 41. årgang. Side 2.<ref>{{Citation|title=Kva sa du, Tamburstuen?. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751113_41_122_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-07|accessdate=2026-01-07|language=nn}}</ref> * 1975. «Når eit skulefag går i oppløysing.» I Bergmann, Erik. (Ansvarlig redaktør). Avisa ''Møre-Nytt'' Publisert 9. desember 1975. Nummer 133, 41. årgang. Side 5.<ref>{{Citation|title=Når eit skulefag går i oppløysing. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751209_41_133_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-07|accessdate=2026-01-07|language=nn}}</ref> * 1978. «Klassikarane som barnemat, eller: Sanninga om onkel Tom.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1978 nr. 1. Side 56-57.<ref>{{Citation|title=Klassikarane som barnemat, eller: Sanninga om onkel Tom. | url=https://www.nb.no/items/cf443b5389dad179ec0e3aa79e69c01a?page=1&searchText=Norskl%C3%A6raren%201978|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-3|accessdate=2025-12-3|language=nn}}</ref> * 1978. «Motforestillingar til Willy Dahl.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1978 nr. 2. Side 23-24.<ref>{{Citation|title=Motforestillingar til Willy Dahl. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_006|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-4|accessdate=2025-12-4|language=nn}}</ref> * 1978. «Mennesketimar.» Tekst i antologi. I Hanssen, Per Vogt.; Nerdrum, Hans.; Nøklestad, Hans Olaf.; Tveterås, Alf. (redaktørar). ''Mennesketimer : Norskantologi for den videregående skole, yrkesfaglige studieretninger.'' Oslo: Fabritius Forlagshus.<ref>{{Citation|title=Mennesketimer. Norskantologi for den videregående skole, yrkesfaglige studieretninger. | url=https://www.nb.no/items/9023b5a3a3f787ded36acbf01497d4ef?page=1&searchText=Mennesketimer|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 1979. «Gruppearbeid - o gru og angst!» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1979 nr. 3. Side 12-15.<ref>{{Citation|title=Gruppearbeid - o gru og angst! | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_011?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-4|accessdate=2025-12-4|language=nn}}</ref> * 1979. «Sletteangst og Mønsterplanen. Apropos Liv Berit Hoel og norskfaget.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1979 nr. 4. Side 32-33.<ref>{{Citation|title=Sletteangst og Mønsterplanen. Apropos Liv Berit Hoel og norskfaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_012?page=31|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-10|accessdate=2025-12-10|language=nn}}</ref> * 1979. Kippersund, Enok. (Redaktør). ''Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag. 1979 Nr. 1. '' Lokalhistorisk årsskrift. <ref>{{Citation|title=Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag. 1979 Nr. 1. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081126_001|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-21|accessdate=2025-12-21|language=nn}}</ref> * 1980. «Ein språkleg spegel som utviklar sjølvtillit. Om å notere seg til inspirasjon og samanheng.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1980 nr. 1. Side 10-12.<ref>{{Citation|title=Ein språkleg spegel som utviklar sjølvtillit. Om å notere seg til inspirasjon og samanheng. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_001?page=9|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-10|accessdate=2025-12-10|language=nn}}</ref> * 1980. «Mykje god norsk i ei bytte vatn. Men konkret erfaring må kome til språkleg uttrykk.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1980 nr. 3. Side 4-5.<ref>{{Citation|title=Mykje god norsk i ei bytte vatn. Men konkret erfaring må kome til språkleg uttrykk. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_003?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-11|accessdate=2025-12-11|language=nn}}</ref> * 1981. «Eksamen i Bakvendtland. Med ønskekvisten over stilbunken.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1981 nr. 3. Side 12.<ref>{{Citation|title=Eksamen i Bakvendtland. Med ønskekvisten over stilbunken. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_007?page=13|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1982. ''Eit leseår : Journal frå eit undervisningsopplegg i barneskulen.'' Vol. 1982. S.l. * 1983. «Undervisning i fascisme? Aviser er eit diskutabelt læremiddel.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1983 nr. 2. Side 22-24.<ref>{{Citation|title=Undervisning i fascisme? Aviser er eit diskutabelt læremiddel. | url=https://www.nb.no/items/69a524452aac04b5c25b48bbe36b56c3?page=21|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1983. «Om å oppdage sine eigne erfaringar.» Artikkel i Monsen, Lars.; Ålvik, Trond. (Ansvarlege redaktørar). Tidsskriftet ''Norsk pedagogisk tidsskrift'' 1983 nr. 10, ISSN 0029-2052. Side 398-407.<ref>{{Citation|title=Om å oppdage sine eigne erfaringar. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112780006_009?page=15|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1986. «Kalendertekster til fire-dagarsveka.» Dikt i Furseth, Astor.; Grimstad, Ivar.; Lervik, Ellinor. (red.). ''Ut fjorden : ein antologi frå Møre og Romsdal Forfattarlag.'' Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Ut fjorden. | url=https://www.nb.no/items/cb70546d76be73fa80f87639dbcdf156?page=3&searchText=Ut%20fjorden|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> * 1994-1998. Kippersund, Enok. (Medlem av skriftstyret). ''Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag.'' Lokalhistorisk årsskrift for Hjørundfjord.<ref>{{Citation|title=Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 47 - Hjørundfjord sogelag 2025''. (Redaktør Ole Ragnar Riise). "Minneord Enok Kippersund (1936-2025)" Publisert 12. november 2025 kl.13.05. Side 11. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11 |website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-21|accessdate=2025-12-21|language=nn}}</ref> * 1994. «Det vart ikkje mykje å gå på sjølvstyr. Jakob Finnes minnest barndom og leik.» Intervju i Walseth, Jarle. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord'' 1994. Årsskrift nr. 16 - Hjørundfjord Sogelag 1994. Side 156-159.<ref>{{Citation|title=Det vart ikkje mykje å gå på sjølvstyr. Jakob Finnes minnest barndom og leik. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581122_001?page=157|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-30|accessdate=2025-12-30|language=nn}}</ref> * 1995. «Då Bjørke-kyrkja prydde seg med signalflagga frå "Christiania". Sverre P. Bjørke intervjua av Enok Kippersund.» Intervju i Walseth, Jarle. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord'' 1995. Årsskrift nr. 17 - Hjørundfjord Sogelag 1995. Side 147-150.<ref>{{Citation|title=Då Bjørke-kyrkja prydde seg med signalflagga frå "Christiania". Sverre P. Bjørke intervjua av Enok Kippersund. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581121_001?page=153|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-02|accessdate=2026-01-02|language=nn}}</ref> * 2011. ''Vinden teiknar kartet : Ei forteljing.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Vinden teiknar kartet. Ei forteljing. | url=https://www.nb.no/items/b02c06eba0535331a204e747bf7efb0f?page=0&searchText=Vinden%20teiknar%20kartet|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 2012. ''Det fall seg slik : Ei oppdikta folkelivsskildring.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Det fall seg slik. Ei oppdikta folkelivsskildring. | url=https://www.nb.no/items/48910325a8f816ddf986c0501c8da538?page=0&searchText=Det%20fall%20seg%20slik|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 2012. «Det fall seg slik.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2012. 46. årgang. Side 28-30.<ref>{{Citation|title=Det fall seg slik. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020090781365_001?page=29|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-03|accessdate=2026-01-03|language=nn}}</ref> * 2013. «Hugselappen. Novelle.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2013. 47. årgang. Side 17-18.<ref>{{Citation|title=Hugselappen. Novelle. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481216_001?page=17|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-03|accessdate=2026-01-03|language=nn}}</ref> * 2014. «Ferske egg og gamle bøker. Novelle.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2014. 48. årgang. Side 20-22.<ref>{{Citation|title=Ferske egg og gamle bøker. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022050680033_001?page=21|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2015. Kippersund, Enok; Kippersund, Stein. ''Krig og meditasjon : Brev mellom far og son.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Krig og meditasjon. Brev mellom far og son. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019091977144|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> * 2015. «To på vegom. Om dikt av Ivar Aasen og Willie Nelson.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2015. 49. årgang. Side 69-70.<ref>{{Citation|title=To på vegom. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481218_001?page=69|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2016. «Wergeland + Fosse = sant. Artikkel.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2016. 50. årgang. Side 51-52.<ref>{{Citation|title=Wergeland + Fosse = sant. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481220_001?page=51|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2021. «Jenta var Tekli og hunden Urgo». Gjestetekst i Kippersund, Stein. ''Teaterblikk 2003-2017.'' Oslo: Teaternett Kippersund.<ref name=":0">{{Citation|title=Teaterblikk 2003-2017 | url=https://www.nb.no/items/7dc8e28a804b25c6084825d4a1148d7a?page=0&searchText=Teaterblikk%202003-2017|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> ==Omtalar== *(1959). Nyhamar, Jostein. (Tekst.). Aage Storløkken. (Foto). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091281436_001?page=27 Vinter hele SOMMEREN], Ukebladet ''Aktuell. Illustrert ukerevy.'' (Ansvarlig redaktør Jostein Nyhamar). 1959, nummer 25, side 29-31, 35. Publisert 9. juni 1959. Reportasje frå verstasjonen Fanaråken Meteo, der Enok Kippersund og kollegaen hans, Svein Oskar Kvamme, registrerer daglege data for Værvarslinga på Vestlandet. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 21. desember 2025. *(1960). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19601102_78_256_1?page=7 Ingen slagside i Ålesund Unge Venstre], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktører Dagfinn og Magne Flem), Onsdag 2. november 1960, 78. årgang nummer 256, side 8. Intervju med Enok Kippersund som nyvald formann i Ålesund Unge Venstre. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 22. januar 2026. *(1960). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19601103_92_257_1?page=11 Enok Kippersund formann i Ålesund Unge Venstre], Avisa ''Dagbladet'' (Ansvarlege redaktørar Helge Seip og Roald Storsletten), Torsdag 3. november 1960, 92. årgang nummer 257, side 13. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 22. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750306_41_27_1 Lærebokredaktør blir styrar ved Bjørke skule.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), side 1. Publisert 6. mars 1975. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 6. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750821_41_86_1?page=1 Godt tilbod om drama og litteratur på Bjørke. Ungdomen får teaterverkstad i vinter.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), side 2. Annonsert gjennom Ørsta Friundervisning, side 4. Publisert 21. august 1975. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 6. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751209_41_133_1?page=1 Verkstadkveld i Tussateatret.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Publisert 9. desember 1975. Nummer 133, 41. årgang. side 2. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 7. januar 2026. *(1978). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19781216_44_143_1 Tildeling frå Ørsta kulturstyre. Stipend til Per Kåre Morken og påskjøning til Tussateatret], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Laurdag 16. desember 1978, 44. årgang nummer 143, side 1. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 23. januar 2026. *(1985). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19850209_51_17_1?page=3 Bjørke Barne- og ungdomsuniversitet], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. februar 1985, 51. årgang nummer 17, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 2. februar 2026. *(1986) Berg, Hanna Relling. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19860226_104_48_1 Bjørke kan få omgangsskule!], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald Kjølås), Onsdag 26. februar 1986, 104. årgang nummer 048, side1, 6. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 21. januar 2026. *(1988). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=0 Teatersensasjon på Bjørke], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 1. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 19. februar 2026. *(1988). Av signaturen 'K.' [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=3 Teaterliv på Bjørke: På talefot med den unge Ibsen], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 19. februar 2026. *(1997). Siem, Bård. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19970829_115_199_1?page=3 Telefonkiosken blir ståande], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald H. Rise), Fredag 29. august 1997, 115. årgang nummer 199, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 17. januar 2026. *(1998). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19980210_64_17_1?page=5 Ærespris til Mads, Knut Andreas og Enok], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Skjalg Longva), side 7. Publisert 10. februar 1998. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(1998). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19980210_96_17_1?page=11 Tredelt ærespris frå Sparebanken], Avisa ''Møre'' (Ansvarleg redaktør Tore Aarflot), side 12. Publisert 10. februar 1998. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(1998). Årsæther, Jan Ove. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19980720_116_165_1?page=19 Fossekallen], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald H. Rise), Mandag 20. juli 1998, 116. årgang nummer 165, side 20. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 5. februar 2026. *(2003). Eggen, Steinar. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280006_004?page=49 Deler sin livsvisdom], Bladet ''Seniormagasinet'' (Ansvarleg redaktør Arve Løberg), 2003, nummer 4, side 50-51. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(2007). Hustad, Knut. [https://www.hjorundfjord.no/artikkel/2007/03/enok-og-prillar-guri Enok og Prillar-Guri], hjorundfjord.no. Publisert 3. mars 2007. *(2015). Nordal, Svein. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025061280131_004?page=25 - Gaza var reine konfirmantleiren!], Avisa ''Regionavisa'' (Ansvarleg redaktør Hugo Antonsen), Onsdag 19. august 2015, side 26 og 27. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 3. februar 2026. *(2025). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11 Minneord Enok Kippersund (1936-2025)], Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 47 - Hjørundfjord sogelag 2025''. (Redaktør Ole Ragnar Riise). Publisert 12. november 2025 kl.13.05. Side 11. ==Kjelder== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Folk frå Volda]] duqtaiv6xh16tdhak9jgtsdtza1x89h 10 429993 3651237 3650900 2026-04-22T07:52:37Z Ranveig 39 Endra til transl 3651237 wikitext text/x-wiki {{#invoke:Lang|transl}}<noinclude> {{documentation}} </noinclude> 6c5p94ak8pqdk2os9ackjvyjhumioz4 0 430026 3651178 3651150 2026-04-21T13:05:04Z Ranveig 39 Malar 3651178 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar|bilete=Harald Norpoth, Bob Schul, Bill Dellinger 1964.jpg}} '''Bob Schul''', fullt namn '''Robert Keyser Schul''', ({{levde|28. september|1937|16. juni|2024|Schul, Bob}}) var ein langdistanseløpar frå [[USA]] som vart olympisk meister på 5&nbsp;000 meter under [[Friidrett under Sommar-OL 1964|Sommar-OL 1964]]. I 1963 vart Schul tredjemann på 5&nbsp;000 meter ved dei panamerikanske leikane i [[São Paulo]]. 5. juni 1964 fekk han notert 13.38,0 då han sigra på distansen i Compton, einast tre sekund etter verdsrekorden til [[Vladimir Kuts]]. Året etter reiste Schul til dei olympiske sommarleikane i [[Tokyo]] som vinnar av det US-amerikanske uttaket. I leikane vann han 5&mnsp;000-meteren på tida 13.48,8, åtte tidels sekund føre Tysklands [[Harald Norpoth]]. I 1964 og 1965 vart Schul nasjonal meister på høvesvis 5&nbsp;000 meter og 3 miles. I sitt forsøk på å kvalifisere seg til [[Sommar-OL 1968]], enda han på sjetteplass i det US-amerikanske uttaksløpet. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://www.nb.no/items/9b343d8d7b4df4501224468e79e7d7cb?page=9&searchText=%22bob%20schul%22 Arbeiderbladet 8. juni 1964] *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bob Schul|Bob Schul]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Langdistanseløparar frå USA]] [[Kategori:Olympiske meistrar for USA]] i6zyd38g84o6pexxjq8d2kwy3d3zklg 0 430027 3651158 3651157 2026-04-21T11:59:17Z HerVal7752 105842 Malar 3651158 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Ingrid Olina Hovland''' ({{Datoar}}) er ein norsk [[Kristeleg Folkeparti|KrF]]-politikar frå [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Ho har vore leiar i [[Kristeleg Folkepartis Ungdom]] sidan oktober 2025.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.krfu.no/artikkel/ingrid-olina-hovland-valgt-som-ny-krfu-leder|tittel=Ingrid Olina Hovland valgt som ny KrFU-leder|språk=nb|utgjevar=KrFU|vitja=2026-04-21}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.vl.no/nyheter/ingrid-olina-hovland-20-er-valgt-til-ny-krfu-leder/10025819|tittel=Ingrid Olina Hovland (20) er valgt til ny KrFU-leder|etternamn=Frantzen|førenamn=Herman|dato=2025-10-25|språk=no|verk=[[Vårt Land]]|vitja=2025-11-01|sitat=Ingrid Olina Hovland (20) valgt til ny leder for KrFU på landsmøtet på Thon Hotel Vettre i Asker}}</ref> Hovland er medlem av Hillevåg og Tjensvoll bydelsutval i Stavanger kommune.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/politikk/finn-politiker/hovland-ingrid-olina/|tittel=Hovland, Ingrid Olina|dato=2025-06-24|språk=no|verk=Stavanger kommune|vitja=2026-01-28|sitat=Medlem av: Hillevåg og Tjensvoll bydelsutvalg}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.altinget.no/artikkel/9102-hun-er-innstilt-som-ny-leder-for-krfu|tittel=Hun er innstilt som ny leder for KrFU|etternamn=Skiphamn|førenamn=Silje Sjursen|dato=2025-09-22|språk=no|verk=Altinget|vitja=2026-01-28|sitat=Hovland er nå generalsekretær i KrFU og var tidligere nestleder i ungdomspartiets fylkeslag i Rogaland. Hun sitter som medlem i Hillevåg og Tjensvoll bydelsutvalg i Stavanger.}}</ref> == Bakgrunn == Ingrid Olina Hovland fullførte vidaregåande opplæring ved [[St. Olav videregående skole i Stavanger|St. Olav vidaregåande skule]] i 2023, og gjekk dinest eitt år ved Bildøy bibelskule.<ref>{{Cite AV media|url=https://www.youtube.com/watch?v=N_N1IFTSTmI|title=Hovland varsler gjennomgang av KrFUs abort-politikk|date=2025-11-7|last=Dagen}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://htavis.no/jeg-hoppet-i-det-med-hele-meg|tittel=Jeg hoppet i det med hele meg|etternamn=Benjaminsen|førenamn=Anne-Trine|dato=2025-12-03|språk=no|verk=Hillevåg og Tjensvoll avis|vitja=2026-01-28|sitat=Ingrid bestemte seg tidlig for å studere juss og målet er å bli politijurist. Hun tok allikevel et opphold på Bildøy bibelskole etter videregående, og nok en omvei før studiestart: Høsten 2024 gikk turen til Oslo for å jobbe som Generalsekretær i KrFU. Da måtte hun legge det politiske arbeidet litt bort og konsentrere seg om det organisatoriske, som daglig drift, planlegge og lede store arrangement, regnskap og rapporter. – Ja, det var i perioder overveldende, innrømmer hun, men en utrolig verdifull erfaring.}}</ref> I 2025 byrja Hovland å studere [[Juss|rettsvitskap]] ved [[Universitetet i Oslo]].<ref>{{Kjelde www|url=https://framtida.no/2025/10/02/leiarkamp-i-krfu-bra-a-utfordre-ei-innstilling-som-blir-sett-pa-som-heilag|tittel=Leiarkamp i KrFU: – Bra å utfordre ei innstilling som blir sett på som heilag|etternamn=Slåen|førenamn=Åshild|dato=2025-10-02|språk=nn-NO|verk=[[Framtida.no|Framtida]]|vitja=2025-11-08|sitat=Hovland er den innstilte leiarkandidaten, og var fram til september generalsekretær i ungdomspartiet. Ho har vore nestleiar i Rogaland KrFU, lokallagsleiar i Stavanger KrFU, og vore i bydelsutvalet i Hillevåg i Stavanger. I tillegg studerer ho rettsvitskap ved Universitetet i Oslo.}}</ref> == Abortfråsegn og Subjektprisen == Kort tid etter at Hovland vart vald til KrFU-leiar, uttala ho i {{ikkjeraud|Jenny Huse}} sin podkast ''Brutalt ærlig'' at ho meinte kvinner bør fullføre [[Svangerskap|svangerskapet]], sjølv om graviditeten var som følgje av [[valdtekt]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/krfu-leder-ingrid-olina-hovland-far-kritikk-etter-abort-uttalelse-i-podkast-1.17628765|tittel=KrFU-leder Ingrid Olina Hovland får kritikk etter abort-uttalelse i podkast|forfattar=Årthun, Adrian Fosse; Ellingsen, Øystein; Kalstad, Lise Marit|dato=2025-10-27|språk=no|utgjevar=[[NRK]]|vitja=2025-10-28|sitat=Kvinner bør bære fram barn selv om graviditeten er resultat av voldtekt, mener KrFUs nyvalgte leder Ingrid Olina Hovland (20).}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/jQ8ne0/ingrid-olina-hovland-faar-kritikk-etter-abort-uttalelse-et-nytt-bunnpunkt|tittel=Får kritikk etter abort-uttalelse: – Et nytt bunnpunkt|etternamn=Loe|førenamn=Isak Løve Pilskog|dato=2025-10-27|språk=no|verk=[[VG]]|vitja=2025-10-28|sitat=KrFU-leder Ingrid Olina Hovland sier kvinner som blir gravide etter voldtekt bør fullføre svangerskapet. Uttalelsen kom i podkasten Brutalt ærlig, der hun ble intervjuet av influencer Jenny Huse.}}</ref> Fråsegna førte til sterke reaksjonar og det vart blant anna sett igang ein underskriftskampanje av samfunnsdebattant {{ikkjeraud|Anine Olsen}}, som mottok over 40 000 signaturar, med krav om at Hovland burde trekke seg som leiar i KrFU.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/krfu-leder-ingrid-olina-hovland-etter-mediestorm_-_-krevende-a-sta-i-1.17629343|tittel=KrFU-leder Ingrid Olina Hovland etter mediestorm: – Krevende å stå i|forfattar=Norheim, Håkon Jonassen; Barka, Even Hye Tytlandsvik; Årthun, Adrian Fosse; Kvindesland, Per Øystein|dato=2025-10-28|språk=no|utgjevar=NRK|vitja=2025-10-29|sitat=Over 25.000 har i skrivende stund signert på en underskriftskampanje for å få Hovland til å trekke seg som KrFU-leder.}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/opprop-etter-abortutsagn/18232372/|tittel=Opprop etter abortutsagn|forfattar=Myklebostad, Marie; Jensen, Hanne Drange; Røyne, Henrik Hokaasen|dato=2025-10-28|språk=no|utgjevar=TV 2|vitja=2025-10-29|sitat=Mandag opprettet Olsen en underskriftskampanje som krever at Hovland går av som leder.}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.rastavanger.no/5-165-171020|tittel=Over 40.000 krever at Ingrid Olina Hovland går av etter abortuttalelse|etternamn=Lunde|førenamn=Ingvild Østbø|dato=2025-10-30|språk=no|verk=RA Stavanger|vitja=2025-11-02|sitat=– Den nyvalgte KrFU-lederen har uttalt at kvinner bør bære fram barn etter voldtekt. Et slikt syn hører ikke hjemme i norsk politikk i 2025, skriver Olsen i kampanjen, som i skrivende stund har samlet over 40.000 signaturer og blitt bredt delt i sosiale medier.}}</ref> Hovland presiserte seinare at dette var eit personleg standpunkt og at KrFU står for ei abortgrense på 12 veker.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mener-kvinner-bor-baere-fram-barn-etter-voldtekt/83775298|tittel=Mener kvinner bør bære fram barn etter voldtekt|etternamn=Johansen|førenamn=Anders Holth|dato=2025-10-27|språk=no|verk=Dagbladet|vitja=2025-12-27|sitat=Hovland understreker at KrFUs holdning er at de ønsker en abortgrense i uke 12 i svangerskapet. […] – Dette er meg som person som uttaler meg, ikke meg som KrFU-leder, sier Hovland.}}</ref><ref name=":0">{{Kjelde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2783163|tittel=KrFU-lederen er årets subjekt|forfattar=Eikeland, Kari Anne; Johansen, Sebastian Melsom|dato=2025-12-16|språk=no|utgjevar=Nettavisen|vitja=2025-12-27|sitat=Hovland har i etterkant understrekt at uttalelsen ikke gjenspeiler KrF eller KrFU sin politikk, men var også klokkeklar på at hun «absolutt ikke» skal trekke seg, og at hun ikke vil la seg diktere av «woke influensere på venstresiden».}}</ref> Saka bidrog til at Hovland vart tildelt {{ikkjeraud|Subjektprisen}} av kulturavisen ''[[Avisa Subjekt|Subjekt]]'' den 16. desember 2025.<ref name=":0"></ref> I grunngjevinga til juryen stod det blant anna at ho «står for meningene sine, forsvarer dem prinsipielt og går i dialog».<ref>{{Kjelde www|url=https://subjekt.no/subjektprisen/ingrid-olina-hovland-er-arets-subjekt/|tittel=Ingrid Olina Hovland er Årets subjekt|etternamn=Hegg|førenamn=Peter-André|dato=2025-12-16|språk=no|verk=Subjekt|vitja=2025-12-27|sitat=Kampanjen kom fra influensere som mislikte hennes syn på abort. Hun sto imot på forbilledlig vis og slo fast at «vi skal ikke la influensere styre politikken». Hun stilte opp i avis etter avis og forsvarte sitt konservative abortsyn. Synet er i utakt med norsk konsensus, men henger logisk sammen. Hun står for meningene sine, forsvarer dem prinsipielt og går i dialog.}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ingrid Olina Hovland|Ingrid Olina Hovland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Stavanger]] [[Kategori:Abortmotstandarar]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Stavanger]] [[Kategori:KrF-politikarar i Rogaland]] [[Kategori:KrFU-leiarar]] fo7djnr4pv569lxp4rl3brnkeka1otd 3651159 3651158 2026-04-21T12:01:04Z HerVal7752 105842 3651159 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Ingrid Olina Hovland''' ({{Datoar}}) er ein norsk [[Kristeleg Folkeparti|KrF]]-politikar frå [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Ho har vore leiar i [[Kristeleg Folkepartis Ungdom]] sidan oktober 2025.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.krfu.no/artikkel/ingrid-olina-hovland-valgt-som-ny-krfu-leder|tittel=Ingrid Olina Hovland valgt som ny KrFU-leder|språk=nb|utgjevar=KrFU|vitja=2026-04-21}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.vl.no/nyheter/ingrid-olina-hovland-20-er-valgt-til-ny-krfu-leder/10025819|tittel=Ingrid Olina Hovland (20) er valgt til ny KrFU-leder|etternamn=Frantzen|førenamn=Herman|dato=2025-10-25|språk=no|verk=[[Vårt Land]]|vitja=2025-11-01|sitat=Ingrid Olina Hovland (20) valgt til ny leder for KrFU på landsmøtet på Thon Hotel Vettre i Asker}}</ref> Hovland er medlem av Hillevåg og Tjensvoll bydelsutval i Stavanger kommune.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/politikk/finn-politiker/hovland-ingrid-olina/|tittel=Hovland, Ingrid Olina|dato=2025-06-24|språk=no|verk=Stavanger kommune|vitja=2026-01-28|sitat=Medlem av: Hillevåg og Tjensvoll bydelsutvalg}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.altinget.no/artikkel/9102-hun-er-innstilt-som-ny-leder-for-krfu|tittel=Hun er innstilt som ny leder for KrFU|etternamn=Skiphamn|førenamn=Silje Sjursen|dato=2025-09-22|språk=no|verk=Altinget|vitja=2026-01-28|sitat=Hovland er nå generalsekretær i KrFU og var tidligere nestleder i ungdomspartiets fylkeslag i Rogaland. Hun sitter som medlem i Hillevåg og Tjensvoll bydelsutvalg i Stavanger.}}</ref> == Bakgrunn == Ingrid Olina Hovland fullførte vidaregåande opplæring ved [[St. Olav videregående skole i Stavanger|St. Olav vidaregåande skule]] i 2023, og gjekk dinest eitt år ved Bildøy bibelskule.<ref>{{Cite AV media|url=https://www.youtube.com/watch?v=N_N1IFTSTmI|title=Hovland varsler gjennomgang av KrFUs abort-politikk|date=2025-11-7|last=Dagen}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://htavis.no/jeg-hoppet-i-det-med-hele-meg|tittel=Jeg hoppet i det med hele meg|etternamn=Benjaminsen|førenamn=Anne-Trine|dato=2025-12-03|språk=no|verk=Hillevåg og Tjensvoll avis|vitja=2026-01-28|sitat=Ingrid bestemte seg tidlig for å studere juss og målet er å bli politijurist. Hun tok allikevel et opphold på Bildøy bibelskole etter videregående, og nok en omvei før studiestart: Høsten 2024 gikk turen til Oslo for å jobbe som Generalsekretær i KrFU. Da måtte hun legge det politiske arbeidet litt bort og konsentrere seg om det organisatoriske, som daglig drift, planlegge og lede store arrangement, regnskap og rapporter. – Ja, det var i perioder overveldende, innrømmer hun, men en utrolig verdifull erfaring.}}</ref> I 2025 byrja Hovland å studere [[Juss|rettsvitskap]] ved [[Universitetet i Oslo]].<ref>{{Kjelde www|url=https://framtida.no/2025/10/02/leiarkamp-i-krfu-bra-a-utfordre-ei-innstilling-som-blir-sett-pa-som-heilag|tittel=Leiarkamp i KrFU: – Bra å utfordre ei innstilling som blir sett på som heilag|etternamn=Slåen|førenamn=Åshild|dato=2025-10-02|språk=nn-NO|verk=[[Framtida.no|Framtida]]|vitja=2025-11-08|sitat=Hovland er den innstilte leiarkandidaten, og var fram til september generalsekretær i ungdomspartiet. Ho har vore nestleiar i Rogaland KrFU, lokallagsleiar i Stavanger KrFU, og vore i bydelsutvalet i Hillevåg i Stavanger. I tillegg studerer ho rettsvitskap ved Universitetet i Oslo.}}</ref> == Abortfråsegn og Subjektprisen == Kort tid etter at Hovland vart vald til KrFU-leiar, uttala ho i {{ikkjeraud|Jenny Huse}} sin podkast ''Brutalt ærlig'' at ho meinte kvinner bør fullføre [[Svangerskap|svangerskapet]], sjølv om graviditeten var som følgje av [[valdtekt]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/krfu-leder-ingrid-olina-hovland-far-kritikk-etter-abort-uttalelse-i-podkast-1.17628765|tittel=KrFU-leder Ingrid Olina Hovland får kritikk etter abort-uttalelse i podkast|forfattar=Årthun, Adrian Fosse; Ellingsen, Øystein; Kalstad, Lise Marit|dato=2025-10-27|språk=no|utgjevar=[[NRK]]|vitja=2025-10-28|sitat=Kvinner bør bære fram barn selv om graviditeten er resultat av voldtekt, mener KrFUs nyvalgte leder Ingrid Olina Hovland (20).}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/jQ8ne0/ingrid-olina-hovland-faar-kritikk-etter-abort-uttalelse-et-nytt-bunnpunkt|tittel=Får kritikk etter abort-uttalelse: – Et nytt bunnpunkt|etternamn=Loe|førenamn=Isak Løve Pilskog|dato=2025-10-27|språk=no|verk=[[VG]]|vitja=2025-10-28|sitat=KrFU-leder Ingrid Olina Hovland sier kvinner som blir gravide etter voldtekt bør fullføre svangerskapet. Uttalelsen kom i podkasten Brutalt ærlig, der hun ble intervjuet av influencer Jenny Huse.}}</ref> Fråsegna førte til sterke reaksjonar og det vart blant anna sett igang ein underskriftskampanje av samfunnsdebattant {{ikkjeraud|Anine Olsen}}, som mottok over 40 000 signaturar, med krav om at Hovland burde trekke seg som leiar i KrFU.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/krfu-leder-ingrid-olina-hovland-etter-mediestorm_-_-krevende-a-sta-i-1.17629343|tittel=KrFU-leder Ingrid Olina Hovland etter mediestorm: – Krevende å stå i|forfattar=Norheim, Håkon Jonassen; Barka, Even Hye Tytlandsvik; Årthun, Adrian Fosse; Kvindesland, Per Øystein|dato=2025-10-28|språk=no|utgjevar=NRK|vitja=2025-10-29|sitat=Over 25.000 har i skrivende stund signert på en underskriftskampanje for å få Hovland til å trekke seg som KrFU-leder.}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/opprop-etter-abortutsagn/18232372/|tittel=Opprop etter abortutsagn|forfattar=Myklebostad, Marie; Jensen, Hanne Drange; Røyne, Henrik Hokaasen|dato=2025-10-28|språk=no|utgjevar=TV 2|vitja=2025-10-29|sitat=Mandag opprettet Olsen en underskriftskampanje som krever at Hovland går av som leder.}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.rastavanger.no/5-165-171020|tittel=Over 40.000 krever at Ingrid Olina Hovland går av etter abortuttalelse|etternamn=Lunde|førenamn=Ingvild Østbø|dato=2025-10-30|språk=no|verk=RA Stavanger|vitja=2025-11-02|sitat=– Den nyvalgte KrFU-lederen har uttalt at kvinner bør bære fram barn etter voldtekt. Et slikt syn hører ikke hjemme i norsk politikk i 2025, skriver Olsen i kampanjen, som i skrivende stund har samlet over 40.000 signaturer og blitt bredt delt i sosiale medier.}}</ref> Hovland presiserte seinare at dette var eit personleg standpunkt og at KrFU står for ei abortgrense på 12 veker.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mener-kvinner-bor-baere-fram-barn-etter-voldtekt/83775298|tittel=Mener kvinner bør bære fram barn etter voldtekt|etternamn=Johansen|førenamn=Anders Holth|dato=2025-10-27|språk=no|verk=Dagbladet|vitja=2025-12-27|sitat=Hovland understreker at KrFUs holdning er at de ønsker en abortgrense i uke 12 i svangerskapet. […] – Dette er meg som person som uttaler meg, ikke meg som KrFU-leder, sier Hovland.}}</ref><ref name=":0">{{Kjelde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2783163|tittel=KrFU-lederen er årets subjekt|forfattar=Eikeland, Kari Anne; Johansen, Sebastian Melsom|dato=2025-12-16|språk=no|utgjevar=Nettavisen|vitja=2025-12-27|sitat=Hovland har i etterkant understrekt at uttalelsen ikke gjenspeiler KrF eller KrFU sin politikk, men var også klokkeklar på at hun «absolutt ikke» skal trekke seg, og at hun ikke vil la seg diktere av «woke influensere på venstresiden».}}</ref> Saka bidrog til at Hovland vart tildelt {{ikkjeraud|Subjektprisen}} av kulturavisa ''[[Avisa Subjekt|Subjekt]]'' den 16. desember 2025.<ref name=":0"></ref> I grunngjevinga til juryen stod det blant anna at ho «står for meningene sine, forsvarer dem prinsipielt og går i dialog».<ref>{{Kjelde www|url=https://subjekt.no/subjektprisen/ingrid-olina-hovland-er-arets-subjekt/|tittel=Ingrid Olina Hovland er Årets subjekt|etternamn=Hegg|førenamn=Peter-André|dato=2025-12-16|språk=no|verk=Subjekt|vitja=2025-12-27|sitat=Kampanjen kom fra influensere som mislikte hennes syn på abort. Hun sto imot på forbilledlig vis og slo fast at «vi skal ikke la influensere styre politikken». Hun stilte opp i avis etter avis og forsvarte sitt konservative abortsyn. Synet er i utakt med norsk konsensus, men henger logisk sammen. Hun står for meningene sine, forsvarer dem prinsipielt og går i dialog.}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ingrid Olina Hovland|Ingrid Olina Hovland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Stavanger]] [[Kategori:Abortmotstandarar]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Stavanger]] [[Kategori:KrF-politikarar i Rogaland]] [[Kategori:KrFU-leiarar]] 0r21ta97gunsw6mrepdsafryjfzj271 0 430028 3651211 2026-04-22T06:08:45Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Elias Heltberg Lund''' ({{levde|12. juli|1762|20. februar|1824|Lund, Elias}}) var ein offiser fødd i [[Overhalla]]. Lund var son til ein offiser og vart sjølv offiser. Etter å ha vore sekond- og [[premierløytnant]], vart han i 1800 utnemnd til kaptein. Frå 1814 [[major]] ved 1ste nordenfjeldske skiløpar[[brigade]] og 1818 oberst i trondhjemske brigade. 1815-16 var han 1. representant frå [[Nordre Trondhjems amt]] i [[stortinget]], medlem i 6 komitear. Han d…» 3651211 wikitext text/x-wiki '''Elias Heltberg Lund''' ({{levde|12. juli|1762|20. februar|1824|Lund, Elias}}) var ein offiser fødd i [[Overhalla]]. Lund var son til ein offiser og vart sjølv offiser. Etter å ha vore sekond- og [[premierløytnant]], vart han i 1800 utnemnd til kaptein. Frå 1814 [[major]] ved 1ste nordenfjeldske skiløpar[[brigade]] og 1818 oberst i trondhjemske brigade. 1815-16 var han 1. representant frå [[Nordre Trondhjems amt]] i [[stortinget]], medlem i 6 komitear. Han døydde i [[Verdal]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] qjum5w1e29fn90c4mdb4t36ua30xnzw 3651212 3651211 2026-04-22T06:08:59Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske militære]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651212 wikitext text/x-wiki '''Elias Heltberg Lund''' ({{levde|12. juli|1762|20. februar|1824|Lund, Elias}}) var ein offiser fødd i [[Overhalla]]. Lund var son til ein offiser og vart sjølv offiser. Etter å ha vore sekond- og [[premierløytnant]], vart han i 1800 utnemnd til kaptein. Frå 1814 [[major]] ved 1ste nordenfjeldske skiløpar[[brigade]] og 1818 oberst i trondhjemske brigade. 1815-16 var han 1. representant frå [[Nordre Trondhjems amt]] i [[stortinget]], medlem i 6 komitear. Han døydde i [[Verdal]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Norske militære]] mmmcc313j70uizlvdh14dci1vjdh916 3651231 3651212 2026-04-22T07:13:26Z Ranveig 39 Flikk 3651231 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Elias Heltberg Lund''' ({{levde|12. juli|1762|20. februar|1824|Lund, Elias}}) var ein norsk offiser fødd i [[Overhalla]]. Lund var son til ein offiser og vart sjølv offiser. Etter å ha vore sekond- og [[premierløytnant]], vart han i 1800 utnemnd til kaptein. Frå 1814 var han [[major]] ved 1ste nordenfjeldske skiløpar[[brigade]] og 1818 oberst i trondhjemske brigade. 1815-16 var han 1. representant frå [[Nordre Trondhjems amt]] i [[Stortinget]], der han var medlem i 6 komitear. Han døydde i [[Verdal]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Norske militære]] 18qf868u4lqkn9s7crh3jhp7q6wruvf 0 430029 3651213 2026-04-22T06:11:12Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Johannes Berg Thrane''' ({{levde|12. april|1779|30. juli|1841|Thrane, J}}) var ein kjøpmann og tollar frå [[Christiania]]. Thrane var kjøpmann i heimbyen. I 1817 kjøpte han eit [[sukker]]raffineri i [[Fredrikshald]], men gjekk konkurs. Etter å ha arbeidd ei tid på [[Borregaard]]-kontoret, fekk han stilling som tollbetjent i [[Fredrikstad]]. I 1815-16 møtte Thrane i [[stortinget]] til han fekk permisjon 16. februar 1816. Han var medlem i 9 komitear. ==Kjeld…» 3651213 wikitext text/x-wiki '''Johannes Berg Thrane''' ({{levde|12. april|1779|30. juli|1841|Thrane, J}}) var ein kjøpmann og tollar frå [[Christiania]]. Thrane var kjøpmann i heimbyen. I 1817 kjøpte han eit [[sukker]]raffineri i [[Fredrikshald]], men gjekk konkurs. Etter å ha arbeidd ei tid på [[Borregaard]]-kontoret, fekk han stilling som tollbetjent i [[Fredrikstad]]. I 1815-16 møtte Thrane i [[stortinget]] til han fekk permisjon 16. februar 1816. Han var medlem i 9 komitear. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] 5zgybk5okhfueyp2j4a305b9iez1nng 3651214 3651213 2026-04-22T06:11:26Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske kjøpmenn]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651214 wikitext text/x-wiki '''Johannes Berg Thrane''' ({{levde|12. april|1779|30. juli|1841|Thrane, J}}) var ein kjøpmann og tollar frå [[Christiania]]. Thrane var kjøpmann i heimbyen. I 1817 kjøpte han eit [[sukker]]raffineri i [[Fredrikshald]], men gjekk konkurs. Etter å ha arbeidd ei tid på [[Borregaard]]-kontoret, fekk han stilling som tollbetjent i [[Fredrikstad]]. I 1815-16 møtte Thrane i [[stortinget]] til han fekk permisjon 16. februar 1816. Han var medlem i 9 komitear. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] lhxgnot7rp8jyicypnahjquza3sux4d 3651215 3651214 2026-04-22T06:11:36Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Oslo]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651215 wikitext text/x-wiki '''Johannes Berg Thrane''' ({{levde|12. april|1779|30. juli|1841|Thrane, J}}) var ein kjøpmann og tollar frå [[Christiania]]. Thrane var kjøpmann i heimbyen. I 1817 kjøpte han eit [[sukker]]raffineri i [[Fredrikshald]], men gjekk konkurs. Etter å ha arbeidd ei tid på [[Borregaard]]-kontoret, fekk han stilling som tollbetjent i [[Fredrikstad]]. I 1815-16 møtte Thrane i [[stortinget]] til han fekk permisjon 16. februar 1816. Han var medlem i 9 komitear. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] g4g8dl3swglx3ijk6gid6szn1imup6p 3651233 3651215 2026-04-22T07:14:33Z Ranveig 39 Flikk 3651233 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Johannes Berg Thrane''' ({{levde|12. april|1779|30. juli|1841|Thrane, Johannes}}) var ein norsk kjøpmann og tollar frå [[Christiania]]. Thrane var kjøpmann i heimbyen. I 1817 kjøpte han eit [[sukker]]raffineri i [[Fredrikshald]], men gjekk konkurs. Etter å ha arbeidd ei tid på [[Borregaard]]-kontoret, fekk han stilling som tollbetjent i [[Fredrikstad]]. I 1815-16 møtte Thrane i [[Sstortinget]] til han fekk permisjon 16. februar 1816. Han var medlem i 9 komitear. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] a2iguebryz2jah9grwspu1ml8nsla5j 0 430030 3651216 2026-04-22T06:13:28Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Niels Gabrielsen Omsted''' ({{levde|2. desember|1769|14. september|1852|Omsted}}) var ein trelasthandlar frå [[Drammen]]. Omsted var son til ein kjøpmann. Sjølv dreiv han trelasthandel i stor stil og var «kanskje en av byens rikeste mæmd». I 1817 gjekk han konkurs, som fylgje av at eit stort handelshus i [[Amsterdam]] gjekk overende. Før dette, i 1815-16, møtte han i [[stortinget]]. Omsted var medlem i 8 stortingskomitear, mellom dei om [[kjøpstad]] i Gr…» 3651216 wikitext text/x-wiki '''Niels Gabrielsen Omsted''' ({{levde|2. desember|1769|14. september|1852|Omsted}}) var ein trelasthandlar frå [[Drammen]]. Omsted var son til ein kjøpmann. Sjølv dreiv han trelasthandel i stor stil og var «kanskje en av byens rikeste mæmd». I 1817 gjekk han konkurs, som fylgje av at eit stort handelshus i [[Amsterdam]] gjekk overende. Før dette, i 1815-16, møtte han i [[stortinget]]. Omsted var medlem i 8 stortingskomitear, mellom dei om [[kjøpstad]] i [[Grimstad]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] lm6yojrvmn9obvjue0zk4yng7yphg7e 3651217 3651216 2026-04-22T06:13:50Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske trelasthandlarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651217 wikitext text/x-wiki '''Niels Gabrielsen Omsted''' ({{levde|2. desember|1769|14. september|1852|Omsted}}) var ein trelasthandlar frå [[Drammen]]. Omsted var son til ein kjøpmann. Sjølv dreiv han trelasthandel i stor stil og var «kanskje en av byens rikeste mæmd». I 1817 gjekk han konkurs, som fylgje av at eit stort handelshus i [[Amsterdam]] gjekk overende. Før dette, i 1815-16, møtte han i [[stortinget]]. Omsted var medlem i 8 stortingskomitear, mellom dei om [[kjøpstad]] i [[Grimstad]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Norske trelasthandlarar]] 95b6rdcuvfvwq54wffxh0excfd1iopm 3651218 3651217 2026-04-22T06:14:11Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Drammen]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651218 wikitext text/x-wiki '''Niels Gabrielsen Omsted''' ({{levde|2. desember|1769|14. september|1852|Omsted}}) var ein trelasthandlar frå [[Drammen]]. Omsted var son til ein kjøpmann. Sjølv dreiv han trelasthandel i stor stil og var «kanskje en av byens rikeste mæmd». I 1817 gjekk han konkurs, som fylgje av at eit stort handelshus i [[Amsterdam]] gjekk overende. Før dette, i 1815-16, møtte han i [[stortinget]]. Omsted var medlem i 8 stortingskomitear, mellom dei om [[kjøpstad]] i [[Grimstad]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Norske trelasthandlarar]] [[Kategori:Folk frå Drammen]] 0w2y9jd6qhbcecvdrsxqs676xw1y8hl 3651235 3651218 2026-04-22T07:20:01Z Ranveig 39 Flikk, ref. for direkte sitat. 3651235 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Niels Gabrielsen Omsted''' ({{levde|2. desember|1769|14. september|1852|Omsted}}) var ein norsk trelasthandlar frå [[Drammen]]. Omsted var son til ein kjøpmann. Sjølv dreiv han trelasthandel i stor stil og var «kanskje en av byens rikeste mæmd».<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve = 1914 | tittel = Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 2. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg | stad = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | url = https://www.nb.no/items/0a0fcc17630b1e3c6ac60b6492aacede?page=155&searchText=omsted |side=672 }} </ref> I 1817 gjekk han konkurs, som fylgje av at eit stort handelshus i [[Amsterdam]] gjekk overende. Før dette, i 1815-16, møtte han i [[Stortinget]]. Omsted var medlem i 8 stortingskomitear, mellom dei om [[kjøpstad]] i [[Grimstad]]. ==Kjelder== {{refstart}} *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Norske trelasthandlarar]] [[Kategori:Folk frå Drammen]] 41dnapbvtbku431orx6geri5q4hydm8 0 430031 3651219 2026-04-22T06:16:27Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''David Sommerfelt Weidemann''' ({{levde|23. mars|1777|10. mai|1847|Weidemann, David S}}) var ein kjøpmann og seinare vrakar, fødd i [[Øyer]]. Weidemann var utdanna jurist i [[Danmark]]. I 1809 busette han seg i [[Arendal]] der han dreiv handel og var skipsreiar. 1815-16 representerte han Arendal i [[stortinget]], sekretær i [[Lagtinget]] og medlem i 10 komitear. Også medlem av [[riksrett]]en. År 1827 flytta han til [[Drammen]] der han livnærte seg som vegar,…» 3651219 wikitext text/x-wiki '''David Sommerfelt Weidemann''' ({{levde|23. mars|1777|10. mai|1847|Weidemann, David S}}) var ein kjøpmann og seinare vrakar, fødd i [[Øyer]]. Weidemann var utdanna jurist i [[Danmark]]. I 1809 busette han seg i [[Arendal]] der han dreiv handel og var skipsreiar. 1815-16 representerte han Arendal i [[stortinget]], sekretær i [[Lagtinget]] og medlem i 10 komitear. Også medlem av [[riksrett]]en. År 1827 flytta han til [[Drammen]] der han livnærte seg som vegar, målar og vrakar. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] 88511kennidi1y3z4pif31fbv0v7s92 3651220 3651219 2026-04-22T06:16:37Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske kjøpmenn]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651220 wikitext text/x-wiki '''David Sommerfelt Weidemann''' ({{levde|23. mars|1777|10. mai|1847|Weidemann, David S}}) var ein kjøpmann og seinare vrakar, fødd i [[Øyer]]. Weidemann var utdanna jurist i [[Danmark]]. I 1809 busette han seg i [[Arendal]] der han dreiv handel og var skipsreiar. 1815-16 representerte han Arendal i [[stortinget]], sekretær i [[Lagtinget]] og medlem i 10 komitear. Også medlem av [[riksrett]]en. År 1827 flytta han til [[Drammen]] der han livnærte seg som vegar, målar og vrakar. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] rawhjpgim6hvpx2rl5xvr5or4vk9m79 3651234 3651220 2026-04-22T07:16:23Z Ranveig 39 Flikk 3651234 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}}'''David Sommerfelt Weidemann''' ({{levde|23. mars|1777|10. mai|1847|Weidemann, David S}}) var ein norsk kjøpmann og seinare vrakar, fødd i [[Øyer]]. Weidemann var utdanna jurist i [[Danmark]]. I 1809 busette han seg i [[Arendal]] der han dreiv handel og var skipsreiar. 1815-16 representerte han Arendal i [[Stortinget]], sekretær i [[Lagtinget]] og medlem i 10 komitear. Også medlem av [[riksrett]]en. År 1827 flytta han til [[Drammen]] der han livnærte seg som vegar, målar og vrakar. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] 49rnxy8ohrwsnl4p9kc4ufsq4vffo3h 0 430032 3651242 2026-04-22T10:05:29Z Snjorulfr 102868 Oppretta sida med «'''Pool''' er eit [[Biljard|biljardspel]] der ein nyttar ein kø til å treffa den kvite køballen, som då skal treffa andre [[Ball|ballar]] med ulike liter. Målet er å få kvar av dei lita ballane til å gå i eit av seks hol på bordet. Det er eit hol i kvart hyrne og eit midt på kvar langsida.<ref>{{Kjelde www|url=https://wpapool.com/wp-content/uploads/2026/01/2026.01.02-WPA-Rules.pdf|tittel=Rules of Play|forfattar=World Pool Association|språk=engelsk|utgjevar=…» 3651242 wikitext text/x-wiki '''Pool''' er eit [[Biljard|biljardspel]] der ein nyttar ein kø til å treffa den kvite køballen, som då skal treffa andre [[Ball|ballar]] med ulike liter. Målet er å få kvar av dei lita ballane til å gå i eit av seks hol på bordet. Det er eit hol i kvart hyrne og eit midt på kvar langsida.<ref>{{Kjelde www|url=https://wpapool.com/wp-content/uploads/2026/01/2026.01.02-WPA-Rules.pdf|tittel=Rules of Play|forfattar=World Pool Association|språk=engelsk|utgjevar=World Pool Association|vitja=22.04.2026}}</ref> crdx98ybww4gata8ahvjkztknxk306l 3651243 3651242 2026-04-22T10:06:09Z Snjorulfr 102868 Snjorulfr flytte sida [[Pool (biljard)]] til [[Biljardspelet pool]]: For å få sida til å samsvara med sida "Biljardspelet carambole" 3651242 wikitext text/x-wiki '''Pool''' er eit [[Biljard|biljardspel]] der ein nyttar ein kø til å treffa den kvite køballen, som då skal treffa andre [[Ball|ballar]] med ulike liter. Målet er å få kvar av dei lita ballane til å gå i eit av seks hol på bordet. Det er eit hol i kvart hyrne og eit midt på kvar langsida.<ref>{{Kjelde www|url=https://wpapool.com/wp-content/uploads/2026/01/2026.01.02-WPA-Rules.pdf|tittel=Rules of Play|forfattar=World Pool Association|språk=engelsk|utgjevar=World Pool Association|vitja=22.04.2026}}</ref> crdx98ybww4gata8ahvjkztknxk306l 0 430033 3651244 2026-04-22T10:06:09Z Snjorulfr 102868 Snjorulfr flytte sida [[Pool (biljard)]] til [[Biljardspelet pool]]: For å få sida til å samsvara med sida "Biljardspelet carambole" 3651244 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Biljardspelet pool]] em7oft9554od4ur3q9hgfl9dynxaeb1