Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.24 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 1170 3651436 3416827 2026-04-24T18:43:51Z ~2026-25190-84 154297 litt på starten 3651436 wikitext text/x-wiki [[Fil:IE expansion.png|mini|høgre|Indo-europeisk ekspansjon 4000–1000 fvt., i fylgje [[Kurgan-hypotesen]].]] '''denne siden er bulls**t Indoeuropeiske språk''' er ein [[språkfamilie]] som består av 10 ulike språkgreiner, til saman ca. 443 språk (etter [[SIL]]), og som tradisjonelt har vorte snakka i eit område frå [[India]] (tidlegare også [[Kina]]) til [[Europa]]. Etter den europeiske [[kolonisering]]a frå [[1500-talet]] og framover blir indoeuropeiske språk snakka i alle verdsdelar, av meir enn 2,5 milliardar [[morsmål]]stalarar. == Intern inndeling av indoeuropeiske språk == Dei indoeuropeiske språka blir delt inn i 10 ulike språkgreiner, i tillegg til ein del utdøydde indoeuropeiske språk som vi har relativt lite kunnskap om. Forsøka på å gruppere desse ti underfamiliane inn i større grupper har ikkje ført fram, kanskje med unntak av samlefamilien slavisk-baltisk. Jf. [[Liste over indoeuropeiske språk]] == Språklege karakteristikkar == Karakteristiske drag ved dei indoeuropeiske språka: * Den viktigaste [[morfologisk prosess|morfologiske prosessen]] er [[suffiksering]], men ein sentral del av [[verb]]a blir bøygd med [[avlyd]]. * Dei indoeuropeiske språka deler substantiva inn i [[genus]]klasser, dei mest konservative språka i [[maskulinum]], [[femininum]] og [[nøytrum]], i dei fleste indoeuropeiske språkgreinene er det ein tendens til at nøytrum forsvinn. * Indoeuropeiske språk har [[kasus]], helst [[grammatiske kasus]]. * Indoeuropeiske språk er ikkje tonespråk, med unntak av ein del [[tonelagsspråk]]. == Mogleg slektskap med andre språk == Det har vorte gjort mange forsøk på å vise at dei indoeuropeiske språka er i slekt med andre språk, men ingen av desse framlegga har vorte allment aksepterte. == Litteratur == * Robert S.P. Beekes: ''Comparative Indo-European Linguistics. An Introduction.'' Benjamins, Amsterdam 1995, ISBN 1-55619-505-2 * Delbrück, Bertold 1919 ''Einleitung in das Studium der indogermanischen Sprachen. Ein Beitrag zur Geschichte und Methodik der vergleichenden Sprachforschung''. (=Bibliothek indogermanischer Grammatiken, IV). 6. Aufl. Leipzig: Breitkopf & Härtel. - Beste Darstellung der Wissenschaftsgeschichte mit allen Details im frühen 19. Jh. * [[Marija Gimbutas]]: ''The Kurgan Culture and the Indo-Europeanization of Europe. Selected Articles Form 1952 to 1993.'' Institute for the Study of Man, Washington 1997, ISBN 0-941694-56-9 * James P. Mallory, D. Q. Adams (Hrsg.): ''Encyclopedia of Indo-European Culture.'' Fitzroy Dearborn, London 1997, ISBN 1-884964-98-2 * Michael Meier-Brügger: ''Indogermanische Sprachwissenschaft.'' 8. Auflage. Walter de Gruyter, Berlin 2002, ISBN 3-11-017243-7 (Ursprünglich von Hans Krahe. Gegenwärtig die umfassendste Darstellung, mit vorzüglicher Bibliographie zu sämtlichen Einzelthemen.) * Colin Renfrew: ''Archaeology and Language. The Puzzle of Indo-European Origins.'' University Press, Cambridge 1995, ISBN 0-521-38675-6 * [[August Schleicher]]: ''Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen.'' Böhlau, Weimar 1861/62, Nachdruck: Olms, Hildesheim 1974, ISBN 3-487-05382-9 * Szemerényi, Oswald: ''Einführung in die vergleichende Sprachwissenschaft''. wb Wissenschaftliche Buchgesellschaft Darmstadt, 1989. {{ISSN|0724-5009}}, ISBN 3-534-04216-6. == Bakgrunnsstoff == * [http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html Indoeuropeiske språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041102042013/http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html |date=2004-11-02 }} * [http://static.unilang.org/resources/other/languagefamily_ie.jpg Stamtre over den indoeuropeiske språkfamilien] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070929083624/http://static.unilang.org/resources/other/languagefamily_ie.jpg |date=2007-09-29 }} {{Indoeuropeiske språk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språkfamiliar]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] 5i656h7xf13463hoknymfidh2ma5bsq 3651437 3651436 2026-04-24T18:47:01Z HerVal7752 105842 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-25190-84|~2026-25190-84]] ([[User talk:~2026-25190-84|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:InternetArchiveBot|InternetArchiveBot]] 3416827 wikitext text/x-wiki [[Fil:IE expansion.png|mini|høgre|Indo-europeisk ekspansjon 4000–1000 fvt., i fylgje [[Kurgan-hypotesen]].]] '''Indoeuropeiske språk''' er ein [[språkfamilie]] som består av 10 ulike språkgreiner, til saman ca. 443 språk (etter [[SIL]]), og som tradisjonelt har vorte snakka i eit område frå [[India]] (tidlegare også [[Kina]]) til [[Europa]]. Etter den europeiske [[kolonisering]]a frå [[1500-talet]] og framover blir indoeuropeiske språk snakka i alle verdsdelar, av meir enn 2,5 milliardar [[morsmål]]stalarar. == Intern inndeling av indoeuropeiske språk == Dei indoeuropeiske språka blir delt inn i 10 ulike språkgreiner, i tillegg til ein del utdøydde indoeuropeiske språk som vi har relativt lite kunnskap om. Forsøka på å gruppere desse ti underfamiliane inn i større grupper har ikkje ført fram, kanskje med unntak av samlefamilien slavisk-baltisk. Jf. [[Liste over indoeuropeiske språk]] == Språklege karakteristikkar == Karakteristiske drag ved dei indoeuropeiske språka: * Den viktigaste [[morfologisk prosess|morfologiske prosessen]] er [[suffiksering]], men ein sentral del av [[verb]]a blir bøygd med [[avlyd]]. * Dei indoeuropeiske språka deler substantiva inn i [[genus]]klasser, dei mest konservative språka i [[maskulinum]], [[femininum]] og [[nøytrum]], i dei fleste indoeuropeiske språkgreinene er det ein tendens til at nøytrum forsvinn. * Indoeuropeiske språk har [[kasus]], helst [[grammatiske kasus]]. * Indoeuropeiske språk er ikkje tonespråk, med unntak av ein del [[tonelagsspråk]]. == Mogleg slektskap med andre språk == Det har vorte gjort mange forsøk på å vise at dei indoeuropeiske språka er i slekt med andre språk, men ingen av desse framlegga har vorte allment aksepterte. == Litteratur == * Robert S.P. Beekes: ''Comparative Indo-European Linguistics. An Introduction.'' Benjamins, Amsterdam 1995, ISBN 1-55619-505-2 * Delbrück, Bertold 1919 ''Einleitung in das Studium der indogermanischen Sprachen. Ein Beitrag zur Geschichte und Methodik der vergleichenden Sprachforschung''. (=Bibliothek indogermanischer Grammatiken, IV). 6. Aufl. Leipzig: Breitkopf & Härtel. - Beste Darstellung der Wissenschaftsgeschichte mit allen Details im frühen 19. Jh. * [[Marija Gimbutas]]: ''The Kurgan Culture and the Indo-Europeanization of Europe. Selected Articles Form 1952 to 1993.'' Institute for the Study of Man, Washington 1997, ISBN 0-941694-56-9 * James P. Mallory, D. Q. Adams (Hrsg.): ''Encyclopedia of Indo-European Culture.'' Fitzroy Dearborn, London 1997, ISBN 1-884964-98-2 * Michael Meier-Brügger: ''Indogermanische Sprachwissenschaft.'' 8. Auflage. Walter de Gruyter, Berlin 2002, ISBN 3-11-017243-7 (Ursprünglich von Hans Krahe. Gegenwärtig die umfassendste Darstellung, mit vorzüglicher Bibliographie zu sämtlichen Einzelthemen.) * Colin Renfrew: ''Archaeology and Language. The Puzzle of Indo-European Origins.'' University Press, Cambridge 1995, ISBN 0-521-38675-6 * [[August Schleicher]]: ''Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen.'' Böhlau, Weimar 1861/62, Nachdruck: Olms, Hildesheim 1974, ISBN 3-487-05382-9 * Szemerényi, Oswald: ''Einführung in die vergleichende Sprachwissenschaft''. wb Wissenschaftliche Buchgesellschaft Darmstadt, 1989. {{ISSN|0724-5009}}, ISBN 3-534-04216-6. == Bakgrunnsstoff == * [http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html Indoeuropeiske språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041102042013/http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html |date=2004-11-02 }} * [http://static.unilang.org/resources/other/languagefamily_ie.jpg Stamtre over den indoeuropeiske språkfamilien] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070929083624/http://static.unilang.org/resources/other/languagefamily_ie.jpg |date=2007-09-29 }} {{Indoeuropeiske språk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språkfamiliar]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] b7sezakhdsutccs0dykwhg7wqfojiw8 0 22857 3651441 3617292 2026-04-24T22:12:09Z Sigmundg 835 /* Straum og spenning i frekvensplanet */ 3651441 wikitext text/x-wiki [[Fil:Small_solenoid.jpg|mini|Fig. 1 Ein sylindrisk spole.]] [[Fil:Inductor.svg|mini|Fig. 2 Symbol som representerer ein spole.]] Ein '''spole''', òg kalla ''induktor'', er ein passiv elektronisk komponent som lagrar [[energi]] i eit [[magnetfelt]] når det går [[Elektrisk straum|straum]] gjennom han<ref name="Sears"/>. Ein spole består av ein [[elektrisk leiar]], til døme av [[kopar]]tråd, vikla rundt ei kjerne av luft, [[blautt jarn]] eller [[ferritt]]. Saman med [[motstand]]ar og [[kondensator]]ar vert spolar nytta i [[Passivt filter|passive filter]]. Ein [[transformator]] er sett saman av to eller fleire spolar. == Induktans == [[Fil:Electromagnetism.svg|mini|Fig. 3 Magnetfelt rundt ein straumførande leiar. <math>B</math> er [[flukstettleik]]en (flux per arealeining).]] [[fil:Picture_of_a_Solenoid.png|mini|Fig. 4 Magnetfeltet rundt ein spole.]] Når det går ein straum i ein leiar vert det sett opp eit [[magnetfelt]] rundt leiaren, som varierer med straumen. Dette feltet er kopla til leiaren og [[Elektromagnetisk induksjon|induserer]] ei [[elektromotorisk spenning]] <math>\mathcal{E}</math> i leiaren, gitt ved [[Faradays induksjonslov]]<ref name="Sears"/>: {{NumBlk|:|<math>\mathcal{E} = -\frac{d\Phi}{dt},</math>|{{EquationRef|1}}}} der <math>\Phi</math> er den [[Magnetisk fluks|magnetiske fluksen]]. Minusteknet i ({{EquationNote|1}}) kjem frå [[Lenz-lova]]. Den elektromotoriske spenninga <math>\mathcal{E}</math> vert kalla '''sjølvinduksjon'''. Om spolen har <math>N</math> omgangar og fluksen kopla til kvar av dei er <math>\Phi</math> vert den totale fluksen kopla til spolen <math>N\Phi</math>. Tilhøvet mellom den totale fluksen og straumen gjennom spolen blir kalla '''sjølvinduktansen'''<ref name="Sears"/>: {{NumBlk|:| {{Likning boks 1 |indent = : |cellpadding = 0 |border = 2 |border colour = black |background colour = transparent |equation = <math>L = -\frac{N \Phi}{i}.</math> }}|{{EquationRef|2}}}} Sjølvinduktansen, som oftast berre kalla '''induktansen''', har einiga [[Eininga henry|Henry]]. Han er avhengig av kva materiale fluksen går gjennom. Samanhengen uttrykked i ({{EquationNote|2}}) er berre gyldig når spolen befinn seg i eit lineært magnetisk media, som til dømes luft. Ved å snu på den siste likninga kan vi uttrykkja samanhengen som {{NumBlk|:|<math>N \Phi = -Li.</math>|{{EquationRef|3}}}} Når det flyt ein tidsverierande straum gjennom spolen vil òg fluksen <math>\Phi</math> vera tidsvarierande: {{NumBlk|:|<math>N \frac{d\Phi}{dt} = -L\frac{di}{dt}.</math>|{{EquationRef|4}}}} Når spolen har <math>N</math> omgangar blir den elektromotoriske spenninga {{NumBlk|:|<math> \mathcal{E} = -N \frac{d\Phi}{dt}. </math>|{{EquationRef|5}}}} Når vi kombinerer ({{EquationNote|4}}) og ({{EquationNote|5}}) ser vi at {{NumBlk|:|<math> \mathcal{E} = -L \frac{di}{dt}. </math>|{{EquationRef|6}}}} Så den induserte elektromotoriske spenninga <math>\mathcal{E}</math> er proporsjonal med induktansen <math>L</math> og med den [[Derivasjon|tidsderiverte]] av straumen <math>di/dt</math>. At den induserte elektromotoriske spenninga er proportional med <math>di/dt</math> er det same som at spolen hindrar høgfrekvente signal (signal som endrar seg snøggt), men slepp gjennom likestraum. Det fysiske opphavet til at spolen freistar å hindra høgfrekvente signal er at den induserte spenninga <math> \mathcal{E}</math> har motsett retning av straumen. == Straum og spenning i tidsplanet == [[Fil:Inductor-positive-voltage-with-input-current-function-of-time.svg|mini|205x205px|Fig. 5 Spenning over og straum gjennom ein spole.]] Vi kan no uttrykka smanhengen mellom spenninga over ein spole og straumen gjennom han: {{NumBlk|:|{{Likning boks 1 |indent = : |cellpadding = 0 |border = 2 |border colour = black |background colour = transparent |equation = <math>u = L\frac{di}{dt}</math> }} |{{EquationRef|7}}}} der vi har gått ut frå at spenninga <math>u</math> ligg i motsett retning av straumen <math>i</math>, slik at vi blir kvitt minusteiknet i ({{EquationNote|2}}). Vi skriv så om likninga til {{NumBlk|:|<math> di = \frac{1}{L}u dt. </math> |{{EquationRef|8}}}} Vi integrerer så dette uttrykket med omsyn på tid, frå <math>t_o</math> til <math>t</math>: {{NumBlk|:|<math> \int_{t_0}^t di = \frac{1}{L}\int_{t_0}^t u dt. </math> |{{EquationRef|9}}}} Evaluering av integralet til venstre gir {{NumBlk|:|<math> i(t) - i(t_0) = \frac{1}{L}\int_{t_0}^t u dt, </math> |{{EquationRef|10}}}} eller {{NumBlk|:|<math> i(t) = \frac{1}{L}\int_{i(t_0)}^t u dt + i(t_0), </math> |{{EquationRef|11}}}} der <math>i(t_0)</math> er straumen gjennom spolen ved tidspunktet <math>t_0</math>. Om vi går ut frå at <math>i(-\infin)=0</math> og integrerer frå <math>-\infin</math> fell det siste leddet bort og vi står att med uttrykket {{NumBlk|:| {{Likning boks 1 |indent = : |cellpadding = 0 |border = 2 |border colour = black |background colour = transparent |equation = <math>i(t) = \frac{1}{L}\int_{-\infin}^t u dt</math> }} |{{EquationRef|12}}}} Når vi kjenner straumen gjennom spolen kan vi finna spenninga og vise versa. Desse relasjonane er formulerte i [[tidsplanet]]. Om vi går over til [[frekvensplanet]] vert uttrykka mykje enklare, som vist i neste avsnitt. == Straum og spenning i frekvensplanet == Om det går ein [[sinus]]-forma straum gjennom spolen blir òg spenninga over han òg sinus-forma, så <math>i(t)=I\sin(\omega t)</math> og <math>u(t)=U\sin(\omega t)</math>, der <math>U</math> og <math>I</math> er amplituden til spenninga respektivt straumen, og <math>\omega</math> er [[vinkelfrekvens]]en i [[radian]]ar per [[sekund]] (rad/s). Samanhengen mellom straumen og spenninga i ({{EquationNote|7}}) blir da {{NumBlk|:|<math> U\sin(\omega t) = L \frac{d}{dt}\left(I\sin(\omega t)\right), </math> |{{EquationRef|13}}}} På [[polar form]] får vi da: {{NumBlk|:|<math> Ue^{j\omega t} = L \frac{d}{dt}\left(Ie^{j\omega t}\right). </math> |{{EquationRef|14}}}} der <math>e^j</math> er ein rotasjon med <math>\pi/2</math> [[Radian|rad]], eller 90°; sjå [[Eulerformelen]]. Når vi utfører derivasjonen får vi {{NumBlk|:|<math> Ue^{j\omega t} = j\omega L Ie^{j\omega t}, </math> |{{EquationRef|15}}}} der <math>j</math> syner at spenninga ligg 90° framom spenninga. Vi kan forenkla notasjonen ved å skriva uttrykket med [[vinkelnotasjon]]<ref name="Hayt"/>: {{NumBlk|:|<math> U = j\omega L I. </math> |{{EquationRef|16}}}} Tilsvarande kan vi finna straumen når spenninga er kjent: {{NumBlk|:|<math> I = \frac{U}{j\omega L} = -j\frac{U}{\omega L}. </math> |{{EquationRef|17}}}} Desse uttrykka er mykje enklare enn i tidsplanet, men uttrykka i tidsplanet er òg nyttig i mange samanhengar. == Impedans == [[Elektrisk impedans|Impedansen]] <math>Z_L</math> er tilhøvet mellom spenning og straum: {{NumBlk|:| {{Likning boks 1 |indent = : |cellpadding = 0 |border = 2 |border colour = black |background colour = transparent |equation = <math>Z_L = = \frac{U}{I} = j\omega L</math> }} |{{EquationRef|18}}}} der subskriptet <math>_L</math> på <math>Z</math> minner oss om at det er impedansen til ein spole. Vi er no i [[frekvensplanet]] og ser at impedansen til ein spole er proporsjonal med frekvensen <math>\omega</math>. Det betyr at straumen i ein spole ikkje kan endrast pluseleg, sjølv om spenninga over han gjer det. Det tek med andre ord litt tid å endra straumen gjennom spolen. Den mekaniske analogien til ein spole er ein [[masse]], som heller ikkje kan endra fart plutseleg, sjølv om [[kraft]]a på han gjer det. Dette kjem av at ein spole lagrar [[energi]], akkurat som ein masse i rørsle gjer det. == Effekt og energi == Effekta (i [[Watt]]) er produktet av straum og spenning: {{NumBlk|:| <math> p = ui = L\frac{di}{dt}i. </math> |{{EquationRef|19}}}} Vi kan finna energien <math>w_L</math>, i [[Joule]], lagra i magnetfeltet rundt ein spole i tidsintervalet <math>[t_0,t]</math> ved å integrera effekta over dette tidsintervalet<ref name="Hayt/>: {{NumBlk|:|<math> \int_{t_0}^t p dt = L\int_{t_0}^t i\frac{di}{dt}dt = L\int_{t_0}^t i di = \frac{1}{2}L(i^2(t) - i^2(t_0)), </math> |{{EquationRef|20}}}} så {{NumBlk|:|<math> w_L(t) - w_L(t_0) = \frac{1}{2}L\left(i^2(t) - i^2(t_0)\right). </math> |{{EquationRef|21}}}} Om straumen er null ved <math>t_o</math> er òg <math>w_L(t_0)=0</math>, så uttrykket vert forenkla til {{NumBlk|:| {{Likning boks 1 |indent = : |cellpadding = 0 |border = 2 |border colour = black |background colour = transparent |equation = <math>w_L(t) = \frac{1}{2}L i^2.</math> }} |{{EquationRef|22}}}} Vi ser at enegien er proportional med induktansen og proporsjonal med kvadratet av straumen. Dette er analogt med den [[kinetisk energi]]en til ein masse <math>M</math>: <math>w_M(t) = \frac{1}{2}M v^2</math>, der <math>v</math> er farten. Ein spole kan difor sjåast på som ein ''elektrisk masse''. == RL-krinsar == [[Fil:SpoleOppladning.svg|mini|venstre|Fig. 6 RL-krins.]] [[Fil:RL-spenningsrespons.png|mini|Fig. 7 Normalisert RL-spenningsrespons.]] [[Fil:RL-straumrespons.png|mini|Fig. 8 Normalisert RL-straumrespons.]] <!--[[Fil:Series-RL.svg|mini|Fig. 9 RL-krins med sinusspenning.]]--> Fig. 6 syner ein RL-krins, med ei konstantspenningskjelde <math>U_k</math>, ein motstand <math>R</math> og ein spole <math>L</math>. Når vi stenger brytaren vert spenninga over spolen plutseleg lik kjeldespenninga <math>U_k</math>, som vist i fig. 7. Straumen gjennom spolen, derimot, aukar berre gradvis, fyrst snøgt, for så å auka saktare etter som spenninga over spolen går ned (spenninga over motstanden aukar tilsvarande), som vist i fig. 8. Straumen går asymptotisk mot verdien <math>i_L=U_k/R</math>. Spenninga har maks verdi rett etter at brytaren er stengt, for så å avta etter som <math>di/dt</math> avtek. Dei vertikale aksane i fig. 7 og 8 er normaliserte, slik at maksverdiane er ein. Vi ser at '''straumen gjennom ein spole kan ikkje endrast augeblikkeleg'''. [[Tidskonstant]]en for ein <math>RL</math>-krets <math>\tau=L/R</math>. Vi kan finna han grafisk med å trekja ei rett linje med same stigningskoeffisient som kurva ved <math>t=0</math>. Tidskonstanten kan lesast av der linja skjer tidsaksen. I dette dømet er <math>\tau=5</math> ms. [[Fil:VI phase (cropped RL).png|mini|Fig. 9 Faseforskyving mellom straum og spenning.]] Om spenninga over ein spole er ei sinuskurve, som vist med den raude kurva i fig. 8, vil straumen gjennom spolen (blå kurve i fig. 8) ligga 90° etter spenninga. Grunnen til dette er at induktansen til spolen hindrar straumen i å endra seg plutseleg. Denne fasedriinga kan i enkelte samanhengar vera ei ulempe, medan ho i andre samanhengar kan vera ein føremon. Både [[Passivt filter|passive]] og [[Aktivt filter|aktive]] filter er tufta på fasedreiinga mellom straum og spenning. == Serie- og parallellkopling == [[Fil:Inductors_in_series.svg|mini|venstre|Fig. 10 Seriekopling av spolar.]] [[Fil:Inductors_in_parallel.svg|mini|Fig. 11 Parallellkopling av spolar.]] Når vi seriekoplar fleire spolar, som vist i fig. 10, blir induktansane til spolane addert (på same vis som seriekopling av [[Elektrisk motstand|motstandar]]) {{NumBlk|:|<math> L_{tot} = L_1 + L_2 + \dots + L_n. </math> |{{EquationRef|23}}}} Når vi parallelkoplar fleire spolar, som vist i fig. 10, finn vi den samla induktansen på same vis som for parallellkopling av motstandar: {{NumBlk|:|<math> L_{tot} = \frac{1}{ 1/L_1 + 1/L_2 + \dots 1/L_n }. </math> |{{EquationRef|24}}}} == Q-verdi == Praktiske spolar avvik i større eller mindre grad frå dei ideelle spolane skildra så langt. Leiaren i spolen har ein viss [[Elektrisk motstand|motstand]] <math>R</math> som absorberer energi. [[Q-verdi]]en til ein spole er definert som <math>2\pi</math> multiplisert med tilhøvert mellom maks energi lagra i spolen <math>W_{L,max}</math> og energien absorbert i spolen per periode <math>W_R</math><ref name="Edminister"/>. Energien absorbert per periode er produktet av gjennomsnittleg effekt absorbert i motstanden per periode <math>T</math>, som for [[Sinuskurve|sinus]]forma straum med frekvens <math>f=1/T</math> [[Hertz|Hz]] er <math>W_{L,max}=I_{max}^2 /2) R/f</math> og frå ({{EquationNote|22}}) har vi at maks energi lagra i spolen <math>W_{L,max}=\frac{1}{2}L I_{max}^2</math>. Q-verdien kan difor uttrykkast {{NumBlk|:|<math> Q = 2\pi\frac{W_L}{W_R}= 2\pi\left( \frac{\frac{1}{2}L I_{max}^2}{(I_{max}^2 /2) R/f} \right) = \frac{2\pi f L}{R} = \frac{\omega L}{R} = \frac{X_L}{R}, </math> |{{EquationRef|25}}}} der <math>X_L</math> er talverdien til [[reaktans]]en til spolen. For å oppnå ein stor Q-verdi lyt motstanden vera liten i høve til induktansen. == Geometri == [[Fil:3Com_OfficeConnect_ADSL_Wireless_11g_Firewall_Router_2012-10-28-0869.jpg|mini|Fig. 12 Ringkjenespole på eit krinskort.]] Spolar kan ha mange forskjellige utformingar. Når det går ein straum <math>i</math> i ein lang sylindrisk spole vil den magnetisk felttettheita i midten av spolen vera<ref name="Sears"/> {{NumBlk|:|<math> B = \frac{\mu N i}{\ell}, </math>|{{EquationRef|26}}}} der <math>\ell</math> er lengda til spolen og <math>\mu</math> er [[Magnetisk permeabilitet|permeabilitet]]en. Om arealet til spolen er <math>A</math> blir fluksen {{NumBlk|:|<math> \Phi = BA = \frac{\mu N i A}{\ell}. </math>|{{EquationRef|27}}}} Når vi sett ({{EquationNote|27}}) inn i ({{EquationNote|2}}) finn vi at induktansen til spolen blir {{NumBlk|:|<math> L = \frac{N\Phi}{i} = \frac{\mu N^2 A}{\ell}. </math>|{{EquationRef|28}}}} Likning ({{EquationNote|28}}) er òg gyldig for ringkjernespolar, av typen vist i fig. 12. Når spolen er stutt i høve til radiusen <math>a</math> lyt det innførast ein endefaktor, slik at ({{EquationNote|28}}) blir endra til<ref name="Parker"/> {{NumBlk|:|<math> L = \frac{\mu N^2 A}{\sqrt{{\ell}^2 + 4a^2}}. </math> |{{EquationRef|29}}}} == Kjernemateriale == [[Fil:Permeability_of_ferromagnet_by_Zureks.svg|mini|150px|Fig. 13 Variasjon i permeabiliteten <math>\mu</math> og felttettleiken <math>B</math> med feltstyrken <math>H</math> for ferromagnetisk og ferrimagnetiske materialar.]] [[Fil:HysteresisSVG.svg|mini|150px|Fig. 14 Hysteresekurve.]] Som uttrykt ved ({{EquationNote|2}}) er induktansen proporsjonal med fluksen <math>\Phi</math>: {{NumBlk|:|<math>L = \frac{N\Phi}{i}=\frac{NBA}{i}.</math>|{{EquationRef|30}}}} der <math>A</math> er [[tverrsnitt]]sarealet av kjernen. Når vi sett <math>B</math> frå ({{EquationNote|26}}) inn i ({{EquationNote|30}}) blir induktansen {{NumBlk|:|<math>L=\frac{N \left(\frac{\mu N i}{\ell}\right)A}{i}=\frac{\mu N^2 A}{\ell},</math>|{{EquationRef|31}}}} der <math>A</math> er arealet og <math>\mu=\mu_0 \mu_r</math> er permabiliteten, der <math>\mu_0=4\pi\cdot 10^{-7}</math> [[Eininga henry|H]]/[[Meter|m]] er permabiliteten i [[vakuum]] og <math>\mu_r</math> er den relative permeabiliteten. Så til større <math>\mu_r</math> er til større er induktansen. I luft er <math>\mu_r=1</math>, så induktansen kan aukast ved å nytta ein [[Ferromagnetisme|ferromagnetisk]] kjerne, som til dømes [[jarn]], som har <math>\mu_r</math> på fleire tusen. === Ulineæritet === Ferromagntiske kjerner er ikkje problemfrie. Den relative permeabiliteten <math>\mu_r</math> er ikkje konstant, men varier med den magnetiske feltstyrken <math>H</math>, som vist i fig. 13. Ferromagntiske er ikkje berre ulineære, men har òg [[Ferromagnetisme#Hysterese|hysterese]], som vist i fig. 14. Dette betyr at dei innfører [[forvrengning]]. I nokre tilfelle, som til dømes når dei vert nytta for [[Elektromagntisk interferense|Emi]]-filter eller som glattefilter etter ein likerettar, er ikkje dette eit problem. Men i passive filter er det problematisk. Dei fleste [[høgtalar]]ane selde til privat bruk har passive delefilter, og sølv om det fører til forvrenging av signalet er det ikkje uvanleg å nytta spolar med jarn eller ferrittkjerner, av di dei det da ikkje trengst så mange viklingar, og spolane vert mindre og billigare. Men spolar med jarn eller ferrittkjerne er ulineære, så dei forvrenger signalet. Spolar med luftkjerne har ikkje dette problemet, men dei det krevst fleire omdreiingar, så det går med meir koppartråd, som fører til at dei krev meir plass og prisen går opp. Sjølv spolar med luftfjerne innfører ein viss ulinearitet på grunn av at motstanden i viklinga er temperaturavhengig, så når det går stor straum gjennom viklinga aukar motstanden. === Kjernetap === [[Fil:Laminated core eddy currents 2.svg|mini|venstre|Fig. 15 I ein ulaminert kjerne, vist til venstre, kan dei induserte virvelstraumane, vist i <span style="color:red;">raudt</span>, sirkulera i heile arealet, og det oppstår ohmske tap. Den laminert kjernen til høgre er bygd opp av fleire tynne parallelle jarnplater, C, som er isolerte frå kvarandre, og parallelle med fluksentettleiken <span style="color:green;">'''B'''</span>.]] <!--[[Fil:Blachy_transformatorowe.jpg|mini|Fig. 16 Transformatorblekk for E-I-laminasjon.]]--> [[Fil:Schnittband-_und_Rundbandkern.jpg|mini|Fig. 17 Øvst: C-kjerne, nedst: ringkjerne.]] Når magnetfeltet i kjernen endrar seg, vert òg magnetiseringa av kjernematerialet endra, ved at dei magnetiske domenane, som er rundt <ref name="Hummel"/> av storleik 1 - 100 [[Mikrometer|<math>\mu\mbox{m}</math>]] utvidar og trekkjer seg saman. Overflatene til domena gnissar da mot kvarandre. Denne gnissinga fører til eit energitap i form av [[termisk energi]], så kjenetemperaturen går opp. For meir om dette sjå [[Ferromagnetisme#Hysteresetap|kjernetap]]. Tapet er proporsjonalt med arealet til hysteresekurva<ref name="McPherson"/>, så det kan reduserast ved å nytta eit kjernemateriale med ei smal hysteresekurve, som mjukt jarn. Om straumen i viklingane har ein likestraumskomponent vil det føra til at kjernen går fortare i metning, og kjernetapet går opp. Når fluksen endrar seg vert det generert [[virvelstraum]]ar i kjernematerialet, som fører til [[Ohmsk tap|ohmske tap]]. Virvelstraumane kan reduserast ved å bygga opp kjernen av tynne metallskiver (transformatorblekk), som er islolerte frå kvarandre, som vist i fig. 15. Rektangulære laminerte kjerner kan produserast relativt enkelt. Men å produsera laminerte runde kjerner er meir komplisert og kostbart, så det er ikkje så vanleg. Summen av hysterese- og virvelstraumstapa vert kalla ''kjernetap''<ref name="McPherson"/>. Ein måte å uttrykkja dette på er ved Legglikninga<ref name="Legg"/> {{NumBlk|:|<math>\frac{R_{ac}}{\mu L}=aB_{max}f+cf+ef^2</math>,|{{EquationRef|32}}}} der <math>R_{ac}</math> er effektiv kjernetapsmotstand, i [[Ogm|<math>\Omega</math>]], <math>a</math> er hysteresetapskoeffisienten, <math>B_{max}</math> er maks flutstettleik, <math>c</math> er resterande tapskoeffisient, <math>f</math> er frekvensen i Hz og <math>e</math> er virvelstraumstapskoeffisenten. Ulike produsenatar gir ikkje alltid opp kjernetapa på same måte, så det kan vera komplisert å samanlikna produkta. === Mjukt jarn === {| class="wikitable" align="right" width="10%" style="margin-left: 15px; <span style="font-size:90%"> |+ Tabell 1: Jarnlegeringar. ! rowspan="1" scope="col" |Material ! colspan="1" scope="col" |Legering ! colspan="1" scope="col" |<math>\mu_r</math> ! colspan="1" scope="col" |<math>B_s</math> (T) |- |- align="center" | width="10%" |Jarn-silisium | width="10%" |97% Fe, 3% Si | width="10%" |1500 | width="10%" |<math>1,5 - 1,8</math> |- | width="10%" |Permalloy | width="10%" |79% Ni, 17% Fe, 4% Mo | width="10%" |12.000 - 100.000 | width="10%" |<math>0,66 - 0,82</math> |- | width="10%" |Supermendur | width="10%" |49% Co, 49% Fe, 2% V | width="10%" |800 | width="10%" |<math>1,9 - 2,2</math> |- | width="10%" |Orthonol | width="10%" |50% Fe, 50% Ni | width="10%" |2000 | width="10%" |<math>1,42 - 1,58</math> |- | width="10%" |Supermalloy | width="10%" |78% Ni, 17% Fe, 5% Mo | width="10%" |10.000 - 50.000 | width="10%" |<math>0,65 - 0,82</math> |- |} Mjulkt jarn er ei nemning nytta for jarn med ei smal hysteresekurve, og har ikkje noko med den mekaniske hardheita å gjera. Mjukt jard (glødd jarn) kan ha <math>\mu_r</math> opp til 50000 og nokre typar går ikkje i metning før felttettleiken når opp i 2,2 T. * '''Jarn-silisium-legering''': Ved å blanda inn litt silisium i jarn kan ein auka permeabiliteten, men ein lyt over 3 % silisium før permeabiliteten <math>\mu_r</math> byrjar å auka. Men når ein kjem over 3 % vert materialet sprøtt og vanskelg å valsa ut i form a trafoblekk<ref name="Chikazumi"/>. Silisiumen fører til ein reduksjon av det koersive feltet <math>H_c</math>, så hysteresetapet blir mindre. Silisiumen aukar [[resistivitet]]en, slik at dei ohmske tapa på grunn av virvelstraumar blir mindre. Ved ymse former for valsing og gløding av jarnet oppnår ein å orientera dei magnetiske domena i same retning som magnetfeltet, noko som aukar permeabiliteten<ref name="Chikazumi"/><ref name="Etal"/>. Men silisiumen har òg nokre ulemper, som at han reduserer [[Curietemperaturen]] noko og materialet går tidlegar i metning (<math>B_{s}</math> blir mindre). * '''Jarn-nikkel-legeringar''', ofte kalla '''Permalloy''', finst i mange varianter og kan ha permeabilitet frå 12.000 til 100.000<ref name="Baily"/>. Materialar av denne typen har ei smal hysteresekurve (liten <math>H_c</math>) og kan brukast ved høge frekvensar. Men dei har noko virvelstraumstap og er kostbare, så dei høver ikkje for stor effekt. * '''Jarn-kobolt-vanaidum-legering''', ofta kalla '''Supermendur'''<ref name="Gould"/>, har svært høg metningsgrense <math>B_{s},</math> men permeabiliteten er ikkje så høg. Tabell 1 samanfattar nokre av dei viktigaste eigenskapane til jarn-legeringar. === Metalisk glas === {| class="wikitable" align="right" width="40%" style="margin-left: 15px; <span style="font-size:90%"> |+ Tabell 2: Amorfe kjernematerialar. ! rowspan="1" scope="col" |Material ! colspan="1" scope="col" |Legering ! colspan="1" scope="col" |<math>\mu_r</math> ! colspan="1" scope="col" |<math>B_s</math> (T) |- |- align="center" | width="10%" |2605SC | width="10%" |81% Fe, 13,5% B, 3,5% Si | width="10%" |1500 | width="10%" |<math>1,5 - 1,6</math> |- |- align="center" | width="10%" |2714A | width="10%" |66% Co, 15% Si, 4% Fe | width="10%" |800 | width="10%" |<math>0,5 - 0,65</math> |- |- align="center" | width="10%" |2714AF | width="10%" |66% Co, 15% Si, 4% Fe | width="10%" |2000 | width="10%" |<math>0,5 - 0,65</math> |- |- align="center" | width="10%" |Nanocrystal Vitroperm 500F | width="10%" |73,5% Fe, 15,5% Si, 1% Cu | width="10%" |2000 | width="10%" |<math>0,5 - 0,65</math> |- |} Metallisk glas er [[amorf]]e materialar, som i motsetnad til krystalliske materialar har ein meir uordna struktur. Når dei vert varma opp vert dei fyrst blaute på same vis som glas, før dei smeltar. Dei har opp til tre gongar så høg resistivitet som krystalliske materialar<ref name="McLyman"/>, og difor mindre vinvelstraumstap. Dei høver difor godt som kjerne i spolar som vert nytta ved høge frekvensar. Tabell 2 samanfattar nokre av dei viktigaste eigenskapane til amporfe materialar. === Ferritt === [[Fil:Oberflächenmontierte_Garnrollenkerninduktivität_IMG_20180626_162211.jpg|mini|venstre|Fig. 18 Spole med ferrittkjerne.]] {| class="wikitable" align="right" width="30%" style="margin-right: 15px; <span style="font-size:90%"> |+ Tabell 3: Ferrittkjernar. ! rowspan="1" scope="col" |Material ! colspan="1" scope="col" |<math>\mu_r</math> ! colspan="1" scope="col" |<math>B_s</math> (T) |- |- align="center" | width="10%" |L | width="10%" |900 | width="10%" |0,42 |- |- align="center" | width="10%" |R | width="10%" |2.300 | width="10%" |0,50 |- |- align="center" | width="10%" |P | width="10%" |2.500 | width="10%" |0,50 |- |- align="center" | width="10%" |T | width="10%" |2.300 | width="10%" |0,47 |- |- align="center" | width="10%" |W | width="10%" |10.000 | width="10%" |0,49 |- |- align="center" | width="10%" |F | width="10%" |5.000 | width="10%" |0,43 |- |} Ferritt er [[Ferrimagnetisme|ferrimagnetiske]] materiale sett saman av ymse typar [[oksid]] av [[nikel]], [[mangan]], [[zink]] og [[magnesium]]<ref name="DeMaw"/>. Det finst to hovedtypat: mangan-zink og nikkel-zink. Mangan-zink har <math>\mu_r</math> mellom 750 og 15.000 og maks flukstettleik <math>B_s</math> 0,3 - 0,5 T. Dette er den vanlegaste typen ferritt- materiale for frekvensar under 2 MHz<ref name="McLyman"/>. Nikkel-zink har mykje mindre permeabilitet; <math>\mu_r</math> ligg mellom 15 og 1.500, medan maks flukstettleik er som for mangan-zink: 0,3 - 0,5 T. Men nikkel-zink har mykje høgare resistivitet enn mangan-zink, så virvelstraumstapa er tilsvarande lågare. Dette materialt vert nytta for frekvensar frå 1 - 2 MHz opp til fleire hundre MHz. Tabell 3 samanfattar nokre av dei viktigaste eigenskapane til ferritt-kjerner. === Jarnpulver === Jarnpulver består av fine jarnpartiklar heldt saman av eit bindemiddel. Denne blandinga vert pressa til ulike former, som ringkjerner, stavar, etc. og baka ved høge temperaturar. Det er i stort mon konsistensen og tettleken til jarnpulveret som bestemmer kva frekvensområde kjernane høver for. Avhengig av pulvertype kan slike fjerner nyttast frå 1 kHz til 300 MHz<ref name="DeMaw"/>. Den relative permabiliteten <math>\mu_r</math> er mykje mindre enn for ferrittkjerner; ikkje meir enn 75 under 100 kHz, 10 opp til 30 MHz og 3 opp til 200 kHz<ref name="DeMaw"/>. {| class="wikitable" align="right" width="10%" style="margin-left: 15px; <span style="font-size:90%"> |+ Tabell 4: Jarnpulverkjerner. ! rowspan="1" scope="col" |Materialtype ! colspan="1" scope="col" |Fargekode ! colspan="1" scope="col" |<math>\mu_r</math> ! colspan="1" scope="col" |Frekvensområde |- |- align="center" | width="10%" |HA (41) | width="10%" |grøn | width="10%" |75 | width="10%" |1 kHz - 100 kHz |- |- align="center" | width="10%" |HA (3) | width="10%" |grå | width="10%" |35 | width="10%" |50 kHz - 500 kHz |- |- align="center" | width="10%" |GS6 (15) | width="10%" |raud/kvit | width="10%" |25 | width="10%" |100 kHz - 2 MHz |- |- align="center" | width="10%" |C (1) | width="10%" |blå | width="10%" |20 | width="10%" |500 kHz - 5 MHz |- |- align="center" | width="10%" |E (2) | width="10%" |raud | width="10%" |10 | width="10%" |1 MHz - 30 MHz |- |- align="center" | width="10%" |SF (6) | width="10%" |gul | width="10%" |8 | width="10%" |10 MHz - 90 MHz |- |- align="center" | width="10%" |W (10) | width="10%" |svart | width="10%" |6 | width="10%" |60 MHz - 150 MHz |- |- align="center" | width="10%" |IR.N (12) | width="10%" |grøn/kvit | width="10%" |3 | width="10%" |100 MHz - 200 MHz |- |- align="center" | width="10%" |PH (0) | width="10%" |grøn og kvit | width="10%" |1 | width="10%" |150 MHz - 300 MHz |- |} == Høgfrekvensspolar == For kvart gjennomløp av hysteresekurva går energi tapt, så til høgare frekvensen er til større vert hysteresetapet. Når frekvensen overstig 1 til 10 kHz vert tapa i jarnkjerar så store at det er betre å nytta ferritt, som har større resistivitet og difor mindre virvelstraumstap. Ved høge frekvensar fører [[straumfortrenging]] til at storparten av straumen går i eit tynt skikt ved overflata av leiaren. Dette gjer at det effektive arealet til leiaren vert mindre, og motstanden aukar. Om det ligg fleire leiarar tett saman vil ein liknande effekt, [[nærfelteffekten]], òg føra til ein liknande auke i motstanden til leiaren. I høgfrekvensområdet kan [[dielektrikum]]et i materialet rundt ein spole føra til sokalla parasittkapasitans som saman med induktansen til spolen gir opphav til uønska resonansar. Dielektrikumet kan òg føra til effekttap når elektriske dipolar i materialet endrar posisjon. Effekttap er det same som demping i ein elektrisk krins, så <math>Q</math>-verdien kan verta redusert. Det finst fleire metodar for å redusera desse ulempene, som å vikla spolen slik at leiarane kryssar kvarandre på skå i staden for ligga parallellt, for å redusera nærfelteffekten, som vist i fig. 19. Spolen i fig. 20 er vikla i eit sokalla spindelvevsmønster, for å redusera kapasitansen mellom trådane. <gallery> Fil:Kreuzwickelspule.png|Fig. 19 Radiofekvensspole, med leiarar som kryssar kvarandre på skrå i staden for å ligga parallellt, for å redusera nærfelteffekten. Spolen har ein kjerne som kan skruvast ut eller inn for å endra induktansen. Fil:Spider_coil.jpg|Fig. 20 Flat spindelvevspole for å redusera kapasitansen. </gallery> == Galleri == <gallery> Fil:Electronic component inductors.jpg|Ei samling spolar. Fil:Kupferdrahtspule_auf_einer_Leiterplatte.jpg|Ein luftspole på eit [[kretskort]]. Fil:Canon_G12_IS_Voice_Coil_(2013-02-02_20.39.08_by_Mark_Turnauckas_@_Flickr_8440014162).jpg|Flat spole i eit [[fotoapparat]]. Fil:Voicecoil_of_large_speaker.jpg|Spolen i ein [[høgtalar]] er vikla rundt eit tynt røys som er lima på ein kon. Den rifla skiva er det bakre opphenget. Fil:Planar_core_assembly.png|Flat spole på eit [[kretskort]]. Fil:Isophon_-_crossover_(5880467473).jpg|Ein 3 mH spole med ferromagnetisk kjerne i delefilteret i ein [[høgtalar]]. Fil:Proac_Super_Tablette_-_Crossover_(9109556583).jpg|To spolar med ferrittkjernar i eit delefilter til ein høgtalar. Fil:Ferrite_slug_tuned_inductor_with_pot_core.JPG|Trimspole; kjernen kan skruvast inn/ut for å endra induktansen. Fil:Ferrite_clamp-on.jpg|Ferritthylse, som vert plassert rundt ein leiar for å innføra ein induktans som filtrerer ut høgfrekvent støy. Fil:Ferrite_bead.jpg|Kabel med ferdig montert ferritthylse. </gallery> == Referansar == <references> <ref name="Baily">S. Baily, [https://www.azom.com/article.aspx?ArticleID=2194 ''Nickel alloys and iron nickel alloys''], 29. oktober 2003.</ref> <ref name="Chikazumi">S. Chikazumi, ''Physics of ferromagnetism'', Oxford University Press, 1997.</ref> <ref name="DeMaw">M.F.D. DeMaw, ''Ferromagnetic-core design and application handbook'', Prentice-Hall, 1981.</ref> <ref name="Edminister">J.A. Edminister, ''Electric circuits'', McGraw-Hill, 1972.</ref> <ref name="Etal">, S.T. Etal, ''Process of producing single-oriented silicon steel'', US Patent 3,159,511, 1. desember 1964.</ref> <ref name="Gould">H.L.B. Gould og D.H. Wenny, ''Supermendur: A new rectangular-loop magnetic material'', Electrical Engineering, mars 1957, ss. 208-211.</ref> <ref name="Hayt">W.H. Hayt og J.E. Kemmerly, ''Engineering circuit analysis'', 5. utg., McGraw-Hill, 1993.</ref> <ref name="Hummel">R.E. Hummel, ''Electronic properties of materials'', 4. utg., Springer, 2011.</ref> <ref name="Legg">V. Legg, ''Magnetic measurements at low flux densities using the alternating current bridge'', Bell Syst. Tech. Jou., vol. 15, nr 1, 1936, ss. 39-62.</ref> <ref name="McLyman">W.T. McLyman, ''Transformer and inductor design handbook'', 4. utg., CRC Press, 2011.</ref> <ref name="McPherson">G. McPherson, ''An introduction to electrical machines and transformers'', John Wiley & Sons, 1981.</ref> <ref name="Parker">M.R. Parker og W.E. Webb, ''Magnetic materials for inductive proceses'', i J.C. Whitaker (ed.), ''The Electronics handbook'', CRC Press - IEEE Press, 1996.</ref> <ref name="Sears">F.W. Sears, M.W. Zemansky og H.D. Young, ''University physics'', 5. utg., Addidon-Weslet, 1978.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Transformator]] * [[Ferromagnetisme]] * [[Ferrimagnetisme]] * [[EMI-filter]] * [[Ferritthylse]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Energilagring]] [[Kategori:Passive elektriske komponentar]] dusu14ercv276jpm522gq6jtn10rkfl 0 36951 3651438 3362950 2026-04-24T19:11:27Z Niegodzisie 95777 /* Diskografi */ 3651438 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | namn = Foo Fighters | opphav = [[Seattle]] i [[USA]] | sjanger = [[Alternativ rock]], post-grunge, | aktive år= 1994 - | selskap = [[RCA Records]], [[Capitol Records]] | nettstad = www.foofighters.com | medlemmer = [[Dave Grohl]] (vokal, gitar) <br /> [[Nate Mendel]] (bass) <br /> [[Chris Shiflett]] (gitar) <br /> [[Pat Smear]] (rytmegitar) | tidlegare medlemmer = [[Taylor Hawkins]] (slagverk) <br /> [[William Goldsmith]] (slagverk) <br />[[Franz Stahl]] (gitar) }} '''Foo Fighters''' er eit amerikansk rockeband som blei starta i 1995 med tidlegare [[rockegruppa Nirvana|Nirvana]]-[[trommeslagar|trommis]] [[Dave Grohl]] som frontfigur. Det vart danna etter at [[Kurt Cobain]] tok livet sitt og Nirvana braut saman. Dei andre medlemmene var [[Pat Smear]] (som hadde spelt gitar den siste turnéen til Nirvana), [[Nate Mendel]] på bass og [[William Goldsmith]] på trommer. Etter ein del utskifting av bandmedlem består Foo Fighters i dag av [[Dave Grohl]] (vokal og gitar), [[Pat Smear]] (rytmegitar), [[Chris Shiflett]] (gitar) og [[Nate Mendel]] (bass). [[Fil:Dave_grohl.jpg|mini|venstre|Dave Grohl frå Foo Fighters.]] Namnet på gruppa kjem frå eit omgrep frå [[andre verdskrigen]], brukt av allierte pilotar for å skildra uforklarlege luftfenomen som kunne vera nye fiendtlege våpen. Foo Fighters fekk mange av Nirvanas tilhengarar, men har ein eigen karakteristisk stil. == Diskografi == * 1995: ''[[Albumet Foo Fighters|Foo Fighters]]'' * 1997: ''[[The Colour and the Shape]]'' * 1999: ''[[There Is Nothing Left to Lose]]'' * 2002: ''[[One by One]]'' * 2005: ''[[In Your Honor]]'' * 2006: ''[[Skin and Bones]] * 2007: ''[[Echoes, Silence, Patience & Grace]]'' * 2011: ''[[Wasting Light]]'' * 2014: ''Sonic Highways'' * 2017: ''Concrete and Gold'' * 2021: ''Medicine at Midnight'' * 2023: ''But Here We Are'' * 2026: ''Your Favorite Toy'' {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske rockegrupper]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1995]] [[Kategori:Foo Fighters]] [[Kategori:Nirvana]] [[Kategori:Brit Award-vinnarar]] er2n431erb994lts903zwij6imh3men 0 50233 3651475 3651418 2026-04-25T10:24:45Z Sigmundg 835 3651475 wikitext text/x-wiki [[Fil:Philips_N4422_-_power_supply_transformer-2098.jpg|mini|250px|høgre|Fig. 1 Døme på effekttransformator, med C-kjerne.]] '''Transformator''', ofte kalla '''trafo'''. er ein [[elektromagnetisme|elektomagnetisk]] komponent som vert nytta for impedansetransformasjon, som tilsvarar at spenninga eller straumen vert transformert opp eller ned. Om spenninga vert transformert opp vert straumen transformert ned, eller motsett. Transformatorar spelar ein sentral rolle i overføring av elektrisk [[energi]] frå [[kraftstasjon]]ar til industri, bustader, veglys, osb. Desse arbeider med ein fast frekvens, som i Europa er på 50 [[Hertz|Hz]]. Dei aller fleste transformatorane i [[elnett]]et er trefasetransformatorar, medan små transforatorar i elektrisk utstyr har berre ein fase. Transformatorar vert òg nytta for å oppnå [[galvanisk skilje]] i samband med overføring av audiofrekvensar i [[lydstudio]], for overføring av [[Binærkode|binær]] data, utstyr for datainnsamling frå [[sensor]]ar, osb. Slike signal har stor [[bandbreidd]], så signaltransformatorar vert ofte kalla breibandstransformatorar. == Grunnleggande oppbygging og verkemåte == [[Fil:Transformer3d_col3.svg|mini|300px|høgre|Fig. 2 Transformator.]] Transformatorar er bygd opp med to [[galvanisk isolert]]e krinsar som er kopla saman med ein [[magnetisk fluks]]. Dei to krinsane, som vert kalla primærkrins og sekundærkrins, har kvar sin [[spole]] som er vikla rundt eit materiale med liten [[reluktans]] (kalla transformatorkjernen), som den magnetiske fluksen fylgjer, Fig. 2. Fluksen i den magnetiske krinsen (eining [[Eininga weber|Weber]]) {{NumBlk|:|<math> \Phi = \frac{N_{1}i_1}{\mathfrak R}, </math>|{{EquationRef|1}}}} der ''N₁'' er viklingstalet i primærspolen, <math>i_1</math> er straumen i primærspolen og <math>\mathfrak R</math> er reluktansen til transformatorkjernen. Fluksen fylgjer den magnetiske leiaren (transformatorkjernen), slik at same fluksen går gjennom begge spolane. I primærkrinsen induserer fluksen (i fylgje [[Faradays induksjonslov]]) ei spenning {{NumBlk|:|<math> v_1 = N_1 \frac{d \Phi}{dt}, </math>|{{EquationRef|2}}}} der <math>\frac{\mathrm{d}\Phi}{\mathrm{d}t}</math> er den [[derivasjon|tidsderiverte]] av fluksen, og i sekundærkrinsen vert det indusert ei spenning {{NumBlk|:|<math> v_{2} = N_{2} \frac{\mathrm{d}\Phi}{\mathrm{d}t}, </math>|{{EquationRef|3}}}} der ''N₂'' er viklingstalet i sekundærviklinga. Tilhøvet mellom spenningane i sekundær- og primærkrinsen kan difor uttrykkast {{NumBlk|:|<math> \frac{v_{2}}{v_{1}} = \frac{N_{2}}{N_{1}} = a. </math>|{{EquationRef|4}}}} === Ideell transformator === [[Fil:Transformer_under_load_(alternative_version).svg|mini|Fig. 3 Ideell transformator med [[spenningskjelde]] <math>V_P</math> og lastimpedans <math>Z_L</math>.]] Ein ideell transformator er ein forenkla modell av ein transformator som ikkje har tap<ref name="Franco"/>. Fig. 3 syner ein ideell transformator med ein ei spenningskjelde <math>V_P</math> og ein last[[impedans]] <math>Z_{L}</math> i sekundærkrinsen. Straumen i lastmotstanden (<math>I_S</math> i fig. 3) {{NumBlk|:|<math> i_{2} = \frac{V_{2}}{Z_{L}}. </math>|{{EquationRef|5}}}} Ein ideell transformator har ikkje tap, så effekten i sekundærkrinsen må vera lik effekten i primærkrinsen: {{NumBlk|:|<math> P_{1} = P_{2}, </math>|{{EquationRef|6}}}} som er det same som at {{NumBlk|:|<math> v_{1}i_{1} = v_{2}i_{2}. </math>|{{EquationRef|7}}}} Ved å kombinera likningane kjem ein fram til fylgjande samanhengar for ein ideell transformator: {{NumBlk|:| {{Likning boks 1 |indent = : |cellpadding = 0 |border = 2 |border colour = black |background colour = transparent |equation = <math> \frac{v_{2}}{v_{1}} = \frac{i_{1}}{i_{2}} = \frac{N_{2}}{N_{1}}. </math>}}|{{EquationRef|8}}}} Om <math>N_{2} > N_{1}</math> vert spenninga transformert opp (<math>v_{2} > v_{1}</math>) og straumen vert transformert ned (<math>i_{2} > i_{1}</math>), og om <math>N_{2} < N_{1}</math> vert spenninga transformert ned (<math>v_{2} > v_{1}</math>) og straumen vert transformert opp. Lastimpedansen sett frå primærsida kan uttrykkast {{NumBlk|:|<math> Z_{L}{'} = \frac{v_{1}}{i_{1}} = \frac{v_{2}{\left(\!\frac{N_{1}}{N_{2}}\right)}}{{i_{2}}{\left(\!\frac{N_{2}}{N_{1}}\right)}} = \left(\!\frac{v_{2}}{i_{2}}\right)\!{\left(\!\frac{N_{1}}{N_{2}}\right)^2} = Z_{L}\!{\left(\!\frac{N_{1}}{N_{2}}\right)^2}. </math>|{{EquationRef|9}}}} På same måte kan kildeimpedanse <math>Z_{k}</math> sett frå sekundærsida uttrykkast {{NumBlk|:| {{Likning boks 1 |indent = : |cellpadding = 0 |border = 2 |border colour = black |background colour = transparent |equation = <math> Z_{k}^{'} = Z_{k}\!{\left(\!\frac{N_{2}}{N_{1}}\right)^2}. </math>}}|{{EquationRef|10}}}} Ein ser at spenningar og straumar vert transformerte med omsettingsforholdet <math>\frac{N_{2}}{N_{1}}</math>, medan impedansar vert transformerte med kvadratet av omsetningsforholdet. == Praktiske transformatorar == [[Fil:Transformer_Flux.svg|mini|Fig. 4 Lekasjefluks.]] <!--[[Fil:Trafo_vazba.png|800px|Fig. 4 .]]--> <!--[[Fil:Transformer_-_equivalent_circuit_diagram.png|mini|400px|Fig. 6 .]]--> <!--[[Fil:Trafo-ESB-vereinfacht.svg|mini|400px|Fig. 7 .]]--> Praktiske transformatorar avvik noko frå den ideelle transformatoren skildra så langt. Eit slikt avvik er at noko av fluksen ikkje fylgjer kjernematerialet. Storparten av fluksen <math>\Phi_1</math> generert av primærspolen fylgjer kjernematerialet og flyt gjennom sekundærspolen, der han induserer sekundærspenninga <math>v_2</math>. Dette er den mutuelle fluksen <math>\Phi_{12}</math> i fig. 4. Men ein liten del av fluksen tek vegen utanom kjernematerialet. Denne lekasjefluksen er merka <math>\Phi_{\sigma 1}</math> og <math>\Phi_{\sigma 2}</math> i fig. 4. Lekasjefluksen i primær og sekundærviklingane kan uttrykkast {{NumBlk|:|<math> \Phi_{\sigma 1} = \Phi_{1} - \Phi_{12} </math>|{{EquationRef|11}}}} respektivt {{NumBlk|:|<math> \Phi_{\sigma 1} = \Phi_{2} - \Phi_{12}, </math>|{{EquationRef|12}}}} der <math>\Phi_{12}</math> er den mutuelle fluksen, <math>\Phi_{1}</math> er fluksen gjennom primærspolen og <math>\Phi_{2}</math> er fluksen gjennom sekundærspolen. Lekasjefluksane er proporsjonal med straumen i viklingane, men etter som kjernen har mykje større [[permeabilitet]] enn luft er lekasjefluksen berre nokre få prosent av den mutuelle fluksen<ref name="McPherson"/>. Transformatorar med høg spenning krev tjukkare isolasjon, så avstanden mellom viklingane er større, noko som aukar lekasjefluksane. === Separasjon an mutual- og lekasjefluks === Magnetiseringa av kjernematerialet er både ulineær og [[Magnetisk hysterese|hysterisk]], men lekasjefluksen går gjennom eit ikkje-feromagnetisk materiale og vert ikkje påverka av at kjernen går i metning. Det er difor nyttig å skilja lekasjefluksen frå den mutuelle fluksen. Det var [[Charles Proteus Steinmetz]] som fyrst hadde denne ideen<ref name="McPherson"/>. Denne separasjonen vert utført ved å uttrykkje primærspenninga som {{NumBlk|:|<math> V_1 = N_1\frac{d\phi_{\sigma 1}}{dt} + N_1\frac{d\phi_{12}}{dt} </math>|{{EquationRef|13}}}} der leddet <math>N_1\frac{d\phi_{\sigma 1}}{dt}</math> representerer spenninga indusert av lekasjefluksen <math>\Phi_{\sigma 1}</math> og leddet <math> N_1\frac{d\phi_{12}}{dt}</math> representerer spenninga indusert i primærkrinsen på grunn av den mutuelle fluksen <math>\Phi_{12}</math>. På same vis kan spenninga i sekundærkrinsen separerast i to delar: {{NumBlk|:|<math> V_2 = N_2\frac{d\phi_{\sigma 2}}{dt} + N_2\frac{d\phi_{12}}{dt} </math>|{{EquationRef|14}}}} der leddet <math>N_2\frac{d\phi_{\sigma 2}}{dt}</math> representerer spenninga indusert på grunn av lekasjefluksen <math>\Phi_{\sigma 2}</math> og leddet <math>N_2\frac{d\phi_{12}}{dt}</math> representerer spenninga indusert i sekundærkrinsen av den mutuelle fluksen <math>\Phi_{12}</math>. Spenningar uttrykte med store bokstavar står for [[effeltivverdi]]ar. === Lekasjeinduktans === Lekasjefluksane er ikkje påverka av kjernemetninga, men er proporsjonal med den [[magnetomotorisk spenning]]a <math>\mathcal{F}_{m}=Ni</math>. Dei kan difor uttrykkast {{NumBlk|:|<math> \Phi_{\sigma 1} = \mathcal{P}_1\mathcal{F}_{1} = \mathcal{P}_1 N_1 i_1 </math>|{{EquationRef|15}}}} respektivt {{NumBlk|:|<math> \Phi_{\sigma 2} = \mathcal{P}_2\mathcal{F}_{2} = -\mathcal{P}_2 N_2 i_2, </math>|{{EquationRef|16}}}} der <math>\mathcal{P}=\mathcal{R}^{-1}</math> er [[permeans]]en. Minusteiknet i ({{EquationNote|16}}) kjem av at sekundærstraumen <math>i_2</math> har retning ut frå sekundærspolen i ekvivalentskjemaet i fig. 4. Vi kan no skriva dei fyrste ledda i ({{EquationNote|13}}) og ({{EquationNote|14}}) som {{NumBlk|:|<math> V_{\sigma 1} = \frac{d}{dt}\left( N_1^2 \mathcal{P}_{\sigma 1} i_1 \right) = N_1^2 \mathcal{P}_{\sigma 1} \frac{di_1}{dt} </math>|{{EquationRef|17}}}} respektivt {{NumBlk|:|<math> V_{\sigma 2} = -\frac{d}{dt}\left( N_2^2 \mathcal{P}_{\sigma 2} i_2 \right) = -N_2^2 \mathcal{P}_{\sigma 2} \frac{di_2}{dt}. </math>|{{EquationRef|18}}}} I ({{EquationNote|17}}) og ({{EquationNote|18}}) har ledda <math>N_1^2 \mathcal{P}_{\sigma 1}</math> og <math>N_2^2 \mathcal{P}_{\sigma 2}</math> eininga [[Henry]], så dei representerer [[induktans]]ar. Vi kan difor uttrykka ({{EquationNote|17}}) og ({{EquationNote|18}}) ved hjelp av lekasjeinduktansane <math>L_p</math> og <math>L_s</math>, som {{NumBlk|:|<math> V_{\sigma 1} = L_p\frac{di_1}{dt} </math>|{{EquationRef|19}}}} respektivt {{NumBlk|:|<math> V_{\sigma 2} = -L_s\frac{di_2}{dt}. </math>|{{EquationRef|20}}}} Lekasjefluksen lagrar energi, men avgir han når straumen snur. Han fører difor ikkje til effekttap, men spenningsreguleringa vert noko dårlegare (meir variasjon i utgangsspenniga når laststraume varierer). Effekttransformator vart difor dimensjonerte for å ha minst mogleg lekasjefluks. === Ekvivalentskjema === [[Fil:Transformer_equivalent_circuit-2.svg|mini|400px|Fig. 5 Transformator ekvivalentskjema.]] <!--[[Fil:Transformer_equivalent_circuit.svg|mini|400px|Fig. 5 Transformator ekvivalentskjema reflektert til primærsida.]]--> For sinusforma spenningar kan transformatoren representerast i form av ekvivalentskjemaet vist i fig. 5, der {{NumBlk|:|<math> X_p = j\omega L_p </math>|{{EquationRef|21}}}} respektivt {{NumBlk|:|<math> X_s = j\omega L_s, </math>|{{EquationRef|22}}}} er lekkasje[[reaktans]]ane i primær respektivt sekundærviklingane. Motstanden i primær- og sekundærviklinga er representerte som <math>R_p</math> respektivt <math>R_s</math>. === Magnetisering av kjernen === I fylgje [[Faradays induksjonslov]] er primærspenninga {{NumBlk|:|<math> e_p = N_p \frac{d\Phi}{dt}. </math>|{{EquationRef|23}}}} Etter som spenningsfallet over <math>R_p</math> og <math>X_p</math> er lite er <math>E_p\approx V_p</math>. Med sinusforma inngangsspenning er difor <math>E_p</math> med god tilnærming òg sinusforma. Vi kan vi difor uttrykkja spenninga over primærspolen som {{NumBlk|:|<math> e_p(t) \approx \sqrt{2}E_p\sin(\omega t + \alpha), </math>|{{EquationRef|24}}}} der <math>E_p</math> er effektivverdien til primærspenninga og <math>\alpha</math> er eit faseskift. Ved å kombinera ({{EquationNote|23}}) og ({{EquationNote|24}}) kan den mutuelle fluksen uttrykkast {{NumBlk|:|<math> \Phi_{12} = \frac{1}{N_p}\int \sqrt{2}E_p\sin(\omega t + \alpha)dt = -\frac{\sqrt{2}E_p}{\omega N_p}\cos(\omega t + \alpha) + \phi_c. </math>|{{EquationRef|25}}}} <math>\phi_c</math> er ein transientfluks som døyr ut etter nokre få periodar, så ({{EquationNote|25}}) vert redusert til {{NumBlk|:|<math> \Phi_{12} = -\frac{\sqrt{2}E_p}{\omega N_p}\cos(\omega t + \alpha). </math>|{{EquationRef|26}}}} Divisonen med <math>\omega</math> i ({{EquationNote|26}}) syner at fluksen ligg <math>90^{\circ}</math> etter spenninga <math>E_p</math>. Maksverdien til fluksen i kjernen {{NumBlk|:|<math> \Phi_{max} = \frac{\sqrt{2}E_p}{\omega N_p} = \frac{1}{\sqrt{2}\pi f} \frac{E_p}{N_p}. </math>|{{EquationRef|27}}}} [[Fil:Power_Transformer_Over-Excitation.gif|mini|Fig. 6 Overstyrt kjerne: grøn: fluks, raud: magnetiseringskarakteristikk, blå: magnetiseringsstraum <math>I_{o}</math>.]] Summen av dei [[magnetomotorisk spenning|magnetomotoriske spenningane]] i primær- og sekundærkrinsen {{NumBlk|:|<math> \mathcal{F}_{m,T} = \mathcal{F}_{m,p} + \mathcal{F}_{m,s} = N_pI_p - N_sI_s. </math>|{{EquationRef|28}}}} Om vi dividerer begge sider med <math>N_p</math> får vi {{NumBlk|:|<math> \frac{\mathcal{F}_{m,T}}{N_p} = I_p - \frac{I_s}{N_s/N_p} = I_P - \frac{I_s}{a} \doteq I_{0}, </math>|{{EquationRef|29}}}} I ein ideell transformator er <math>I_{o}=0</math>, men i ein fysisk transformator er ikkje <math>I_{o}</math> null og representerer den ekstra primærstraumen som skal til for å magnetisera den ferromagnetiske kjernen, pluss [[hysterese]]- og [[virvelstraum]]stapa i kjernen. Så <math>I_{o}</math> består av to delar {{NumBlk|:|<math> I_{o} = I_{M} + I_{C}, </math>|{{EquationRef|30}}}} der <math>M</math> er magnetiseringsstraumen og <math>C</math> representerer straumen som fører til hysterese og virvelstraumstap. I fig. 5 er tapa representerte ved motstanden <math>R_C</math>. Likning ({{EquationNote|30}}) kan òg uttrykkast som {{NumBlk|:|<math> \mathcal{F}_{o} = N_p I_{M} + N_p I_{C}, </math>|{{EquationRef|31}}}} der den magnetomotoriske spenninga <math>N_p I_{M}</math> magnetiserer kjernen og <math>N_p I_{C}</math> er den magnetomotoriske spenninga som skal til for å driva hysterese- og virvelstraumstapa i kjernen. === EMF-likninga === Vi kan finna [[effektivverdi]]en til primærspenninga <math>E_p^{rms}</math> frå ({{EquationNote|27}}): {{NumBlk|:|<math> E_p^{rms} = \frac{\omega N_p \phi_{max}}{\sqrt{2}} = \sqrt{2}\pi f N_p \phi_{max} \approx 44.4f N_p A B_{max}, </math>|{{EquationRef|32}}}} der <math>f</math> er frekvensen, <math>A</math> er tverrsnittet til kjernen (i [[meter|m]]<math>^2</math>) og <math>B=\phi/A</math> er [[Magnetisk flukstettleik|flukstettleiken]] (i [[Eininga tesla|T]]). Likning ({{EquationNote|27}}) vert kalla EMF-likninga til transformatoren. === Frekvensavhengigheit === Vi ser frå ({{EquationNote|27}}) at med ei sinusforma inngangsspenning er maksverdien til fluksen proporsjonal med tilhøvet <math>E_p/N_p</math> og invers proporsjonal med frekvensen <math>f</math>. Transformatorar som arbeider emd låge frekvensar har difor høgare fluksverdiar enn høgfrekenstransformatorar, så tverrsnittet på kjernen lyt vera større. Dette er grunnen til at transformatorane i svitsja forsyningar, som arbeider med frekvensar på fleire hundre kHz, er mykje mindre enn transformatorar som arbeider med 50 Hz (som i [[elnett]]et). Om ein transformator vert nytta ved lågare frekvens enn han er dimensjonert for vil det føra til at kjernen går i metning, som illustrert i Fig. 6. Den auka magnetiseringstraumen fører til auka tap, både på grunn av større ohmske tap i viklingane og på grunn av større virvelstraumstap i kjernematerialet. Dette fører i sin tur til at kjernetemperaturen aukar. EIn kan difor ikkje utan vidare nytta transformatorar dimensjonerte for å arbeida med ein frekvens på 60 Hz i eit 50 Hz elnett. === Kjernetap === [[Fil:Laminated core eddy currents 2.svg|mini|venstre|Fig. 7 I ein ulaminert kjerne, vist til venstre, kan dei induserte virvelstraumane, vist i <span style="color:red;">raudt</span>, sirkulera i heile arealet, og det oppstår ohmske tap. Den laminert kjernen til høgre er bygd opp av fleire tynne parallelle jarnplater, C, som er isolerte frå kvarandre, og parallelle med fluksentettleiken <span style="color:green;">'''B'''</span>.]] [[Fil:Schnittband-_und_Rundbandkern.jpg|mini|Fig. 8 Øvst: C-kjerne, nedst: ringkjerne.]] [[Fil:Carcasse_transformateur_monophasé.png|mini|Fig. 9 EI-kjerne.]] [[Fil:NyNTrafo.PNG|mini|Fig. 10 Virkningsgrad som funksjon av overført effekt.]] Når magnetfeltet i kjernen endrar seg, vert òg magnetiseringa av kjernematerialet endra, ved at dei magnetiske domena, som er rundt<ref name="Hummel"/> av storleik 1-100 [[Mikrometer|<math>\mu\mbox{m}</math>]] utvidar og trekkjer seg saman. Overflatene til domena gnissar da mot kvarandre. Denne gnissinga fører til eit energitap i form av [[termisk energi]], så kjenetemperaturen går opp. For meir om dette sjå [[Ferromagnetisme#Hysteresetap|kjernetap]]. Tapet er proporsjonalt med arealet til hysteresekurva<ref name="McPherson"/>, så det kan reduserast ved å nytta eit kjernemateriale med ei smal hysteresekurve, som mjukt jarn. Om straumen i viklingane har ein likestraumskomponent vil det føra til at kjernen går fortare i metning, og kjernetapet går opp. Når fluksen endrar seg vert det generert [[virvelstraum]]ar i kjernematerialet, som fører til [[Ohmsk tap|ohmske tap]]. Virvelstraumane kan reduserast ved å bygga opp kjernen av tynne metallskiver (transformatorblekk), som er isolerte frå kvarandre, som vist i fig. 7. Rektangulære laminerte kjerner kan produserast relativt enkelt. Men å produsera laminerte runde kjerner er meir komplisert og kostbart, så det er ikkje så vanleg. Summen av hysterese- og virvelstraumstapa vert kalla ''kjernetap''<ref name="McPherson"/>. Ein måte å uttrykkja dette på er ved Legglikninga<ref name="Legg"/> {{NumBlk|:|<math>\frac{R_{ac}}{\mu L}=aB_{max}f+cf+ef^2</math>,|{{EquationRef|33}}}} der <math>R_{ac}</math> er effektiv kjernetapsmotstand, i [[Ogm|<math>\Omega</math>]], <math>a</math> er hysteresetapskoeffisienten, <math>B_{max}</math> er maks flutstettleik, <math>c</math> er resterande tapskoeffisient, <math>f</math> er frekvensen i Hz og <math>e</math> er virvelstraumstapskoeffisenten. Ulike produsenatar gir ikkje alltid opp kjernetapa på same måte, så det kan vera komplisert å samanlikna produkta. Kjernen i ein transformator kan ha mange ulike utformingar. Ei ringkjerne, som vist i fig. 8 fører til svært liten lekasjefluks, noko som er viktig når transformatoren er plassert i same chassis som følsam elekpnikk. På grunn av at ringkjerner gjer det meir komplisert å plassera viklingane very C-kjerner, òg vist i fig. 8, ofte nytta i staden. Fig. 9 syner en sokalla EI-kjerne, som er billgare å produsera, men som har meir lekasjefluks. På denne typen vert viklingane plasserte på midtstolpen. === Virkningsgrad === Store transformatorar nytta i elnettet, har ofte virkningsgrad på over 99 %, medan mindre transformatorar har lågare virkingsgrad. Transformatorar på 100 KV har typisk verkingsgrad på 80 til 90 %, medan småtransformatorar på rundt 1 [[Kompleks effekt |VA]] kan ha verkningsgrad på berre 50 %. Fig. 10 syner eit døme på korleis verkningsgraden til ein 100 VA effekttransformator varierer med overført effekt. Kjernetapet kjem som fylgje av magnetiseringa av kjernen og er uavhengig av overført effekt, så tomgansttapet (open utgang) er det same som når det vert henta ut maks effekt på utgangen. Dette er grunnen til at verkningsgraden går mot null nå roverført effekt går mot null. I fig. 10 når verkningsgraden ein maksverdi på 90 %, for så å avta når overført effekt aukar. At verkingsgraden minkar ved stort effektuttak kjem av at det ohmske tapet i viklingane aukar proportsjonalt med straumen. === Spenningsregulering === På grunn av motstanden i leiarane i spolane oppstår det eit spenningstap, som er proporsjonal med laststraumen. Ein definerer difor ein faktor kalla spenningsregulering, som syner tilhøver mellom utgangsspenninga ved nominal last og ved open utgang. Denne faktoren vert definert som<ref name="Wildi"/> {{NumBlk|:|<math>\Gamma = \frac{V_{o}-V_{L}}{V_L}</math>,|{{EquationRef|34}}}} oder <math>V_L</math> er utgangsspenninga ved nominal belastning og <math>V_o</math> er utgangsspenninga med open utgang. === Transient straumpuls === [[Fil:Inrush-curr-3 (cropped).png|mini|Fig. 11 Døme på transient straumpuls.]] <!--[[Fil:Prinzipskizze_Netzausfall.svg|mini|Fig. 8 Nettutfall.]]--> Når ein sler på spenninga på inngangsspenninga <math>V_1</math> vil transformatoren trekkja ein ein transient straumpuls, som vist i fig. 11, for å byggja opp transientfluksen <math>\phi_{c}</math> i ({{EquationNote|25}}). Om kjernen har liten reluktans, som i store ringkjernetransformatorar, kan den transiente straumpulsen verta så kraftig at sikringane går. Svitsjing i elnettet kan òg føra til at ein, eller fleire, periodar dett ut. Dette fører òg til ein transient straumpuls. I samband med store [[effektforsterkar]]ar plasserer ein difor ein motstand i serie med tranformatoren i ein kort periode. Slike krinsar vert ofte kalla [[mjukstartkrins]]ar. == Ulike transformastortypar == Transformatorar kjem i mange storleikar og tilpasse ulike oppgåver. === Trefasetransformatorar === :''Hovudartikkel: [[Trefasetransformator]]'' [[Fil:Leistungstransformator_neu.jpg|mini|Fig. 12. Trefasetransformatorar i elnettet.]] I [[elnett]]et vert det nytta transformatorar for å transformera opp spenninga for overføring av elektisk effekt mellom [[kraftstasjon]]ar og forbrukarar, som industri og boligar. Grunnen til at ein trasformerer opp spenninga er at strumen då vert redusert med same faktor. Dette fører til mindre tap i leiarane, etter som effekttapet er proporsjonalt med kvadratet av straumen: {{NumBlk|:|<math>P = I^2 R_w</math>,|{{EquationRef|35}}}} der <math>I</math> er effektivverdien til straumen og <math>R_w</math> er leiarmotstanden. Elnettet nyttar [[trefase]], så transformatorane lyt òg handsama tre fasar. Vindingane kan vera [[stjernekopling|stjerne-]] eller [[deltakopling]]ar, eller ein kombinasjon av desse. Dei høgste spenningave vert nytta for overføring over lange avstanar. Det finst transformatoarar som arbeider med spenningar heilt opp i 765 KV, men i det norske elnettet er dei høgste spenningane 300 og 420 KV. Regionale nett i Noreg arbeider med 45 - 132 kV, og lokale distribusjosnett med 11 kV eller 22 kV. Etter som spenninga til forbrukarane er på 240 V må desse spenningane transformerast ned før dei går ut til forbrukarane. Det krevst difor ei rad med transformastorar, som arbeider med ulike spenning og effektnivå. Medan dei aller største transformatorane er i stand til å handsama effektar på over ein [[Tera|T]][[Watt|W]], arbeider dei fleste med meir moderat effekt. I distribusjonsnettet er effekt i kW og MW-området meir vanleg. === Effekttransformatorar for elektrisk utstyr === [[Fil:Small_toroidal_transformer.jpg|mini|Fig. 13 Ringkjernetransformator.]] Det meste av elektisk utstyr, som [[Elektrisk forsterkar|forsterkarar]], [[datamaskin]]er, etc. arbeider med mykje lågare spenningar enn 230 V, så spenning må transformerast ned. Sjølv om det i dag i stort mon vert nytta [[svitsmodeforsyning]]ar er det framleis mykje utstyr som nyttar transformatorar. I billig utstyr vert det ofte nytta transformatorar med EI-kjerne, medan meir avansert utstyr nyttar C- eller ringkjernetransformatorar. I ein perfekt ringkjernetransformator er det ikkje noko lekkasje av magnetfeltet<ref name="Sears"/>, noko som er ein viktig eigenskap når ein transformator er plassert tett på fælsam elektronikk. I praktiske ringkjernetransformatoarar er ikkje viklingane heilt symmetriske, så det er litt lekasjefelt. Men det er mykje mindre enn frå andre transformatortypar, med til dømes EI-kjerne. Mykje elektrisk utstyr treng både positive og megative spenningar. Det vert difor produsert transformatorar med to sekundærviklingar. Mange transformatorar har fleire enn to sekundærviklingar, ofte med ulike spenningar. === Isolasjonstransformator === [[Fil:Isolation_Transformer_Simple_with_Dielectric_Barrier_and_Electrostatic_Shield.jpg|mini|Fig. 14 1:1 isolasjonstransformator, med dieletrisk skjerm meoom primær- og sekundærviklingane.]] Isolasjonstransformatorar vart nytta for å skapa galvanisk skilje mellom inn- og utgangsspolane. Ein viktig funksjon er å bryta [[jordsløyfe]]r, som er ei kjelde ti interferens mellom ulike krinsar. Isolasjonstransformatorar har ofte same viklingstal i primær- og sekundarspolane, slik at omsetninstilhøver er 1:1. Isolasjonstransformatorar er som oftast dimesnjonerte for å motstå høge spenningar mellom primær- og sekundarkrinsane. Dei har ofte ein jorda dielektrisk skjerm mellom primær- og sekundærviklinga, for å redusera lapasitivt kopling av harmoniske komponentar of støy frå primær- til sekundærkrinsane. Isolasjonstransformator nytta i samband med følsam elektronikk, som [[Medisinsk elektronikk|medisinsk utstyr]] og laboratorieutstyr, er ofte innbygde i eit metallchassis som dannar eit [[faradaybu]]. At det ikkje er galvanisk forbindelse mellom primær- og sekundarkrinsane aukar sikkerheita når ein til dømes nyttar [[oscilloscope]] for å utføra målingar på utstyr eldre røyrforsterkarar, [[fjernsyn]]sapparat, etc. === Autotransformator === [[Fil:Tapped_autotransformer.svg|mini|venstre|Fig. 15 Variabel autotransformator.]] [[Fil:Variable Transformer 01.jpg|mini|Fig. 16 Ein variabel autotransformator for laboratoriebruk.]] Autotransformatorar har berre ei vikling, som fungerer både som promær- og sekundærvikling. Den eine enden av viklinga har forbindelse både til inn- og utgangen, så autotransformatorar har berre tre terminalar. Viklinga har ofte fleire utgangstappar og utgangsterminalen kan flyttast mellom desse for å variera utgangsspenninga. Autotransformatorar er billigare enn transformatorar med separate primær- og sekundærviklingar, men dei har den ulempa at det ikkje er galvanisk isolasjon mellom inn- og utgangsterminalane, så dei bør nyttast med omtanke. Helst bør ein plassera ein isolasjonstransformator rett før autotransformatore. Dei vert ofte nytta som laboratorieutstyr når ein treng å variera spenninga på ein enkel måte. === Signaltransformatorar === Signaltransformatorar vert nytta for å skapa eit [[galvanisk skilje]] mellom ulike krinsar. Bandbreidda til transformatorane lyt vera minst like stor som bandbreidda til signala som skal overførast. Men [[likespenning]] og svært låge frekvensar vert blokkert, slik at lågfrekvent støy ikkje vert overført. ==== Audiotransformatorar ==== [[Fil:RCATubeAmp_B002.jpg|mini|Fig. 17 RCA RS177J mono røyreffektforsterkar frå 1965. Den svarte klumpen i øtre høgre hjørne er utgangstransformatoren.]] Tidlegare vart det i stor grad nytta transformatorar for å overføra analoge signal gjennom lange kablar i [[lydstudio]]. Etter som [[jordpotensial]]et kunne vera litt forskjellig i ulige rom var det viktig med galvanisk skilje mellom sendar og mottakar. Samstundes fekk ein [[balansert overføring]], slik at [[common-mode]]-komponentar vart kansellerte. I dag vert signala for det meste overførte på [[Binærkode|binær form]], men transformatorane er ikkje heilt borte. På grunn av at [[Mikrofon#Svingspolemikrofonar|svingspolemikrofonar]] har svært låg utgangsspenning har mange av dei ein innebygd signaltransformator. [[MC-pickup]]ar for [[platespelar]]ar har svært svake utgangssignal, så det finst spesialtilpassa signaltransformatorar (MC-trafoar) som transformerer opp spenninga. Ein annan type audiotransformator er utgangstransformatorar for røyr[[effektforsterkar]]ar, som tidlegare var vanlege. Desse er naudsynte på grunn av at rørforsterkarar har for stor [[utgangsimpedans]] for å driva [[høgtalar]]ar direkte. Spenninga vert difor transformert ned og straumen opp, med ein faktor <math>N_2/N_1</math>. Det fylgjer frå ({{EquationNote|10}}) at utgangsimpedansen frå transformatoren blir då <math>Z'_k= Z_k(N_2/N_1)^2</math>. Når vindigstalet <math>N_2</math> i sekundærviklingane er mindre enn vindigstalet <math>N_1</math> i primærviklingane vert impedansen redusert med kvadratet av tilhøvet <math>N_2/N_1</math>. [[Høgtalar#Elektrostatisk_høgtalar|Elektrostatiske høgtalarar]] har stor inngangsimpedans og må drivast med høg spenning. Effektforsterkarar bygd med [[transistor]]ar har for låg utgangsspenninga for å driva desse direkte, så det vert nytta transformatorar mellom forsterkarane og høgtalarane. Denne transformatortypen lyt dimensjonerast for å handsama etter måten stor effekt, og bandbreidda lyt dekkja heile det høyrbare frekvensområdet. På grunn av hysterese i kjernematerialet innfører transformatorar forvrengning av signalt. For at ikkje forvrengninga skal verta for stor lyt tverrsnittet på kjernen vera større enn i ein nettransformatorar med same effekt. Effekttransformatorar for audiosignal er ofte kostbare om dei er av god kvalitet. ==== Måletransformatorar ==== [[Fil:Magnetic-Coupling-Principle2.png|mini|Fig. 18 Isolasjonsforsterkar med induktiv kopling.]] I samband med måling av ulike fysiske parametrar nyttar ein signaltransformatorar både for å tilpassa spenningsnivet og for å oppnå galvanisk skilje mellom målepunkta og datainnsamlingsutstyret, som arbeider med låge spenningar. Eit typisk døme er måling av straum og spenning på [[Elektrisk motor|elektriske motorar]], der spenningane kan vera fleire kV, medan inngangsspenningane til [[Analog til digital-omformar|AD-omformarane]] i måleutstyret ikkje kan overstiga nokre få volt. Sume [[isolasjonsforsterkar]]ar har innebygd induktivt skille, i form at ein liten transformator, for å oppnå galvanisk skille mellom inngangen og utgangen. ==== Pulstransformatorar ==== [[Fil:Impulstransformatoren_TG110_TopBottom_C.jpg|mini|Fig. 19 Signaltransformatorar for [[Ethernet]].]] Pulstransformatorar vert nytta for å overføra pulsforma spenningar, som til dømes binære sekvensar. I tillegg til å skapa galvanisk skilje kan transformatorane tilpassa ut- og inngangsimpedansane til den [[Karakteristisk impedans|karateristiske impedanssen]] til kabelen. Slike transformatorar treng ikkje å dimensjonerast for stor effekt, men dei lyt ha stor bandbreidd for at pulsane ikkje skal verta forvrengte. I svitsja spenningsregulatorar vert det nytta pulstransformatorar dimensjonerte for større effekt og spenningar. Pulstransformatorar vert òg nytta for å isolera styreelektronikk frå effekttransistorar og [[thyristor]]ar i til dømes motorstyringar. Eit anna bruksområde er for elektronikk i [[radar]], [[sonar]], etc. === Straumtransformatorar === [[Fil:Stromwandler_wickel_Zeichnung.svg|mini|venstre|Fig. 20 Strumtransformator.]] [[Fil:Clampmeter.jpg|mini|150px|Fig. 21 Straumtong. Den gule kjevane vert opna ved å trykkja inn den gule knappen på venstre side.]] Straumtransformatorar vert nytta for å måla straumen i ein leiar utan at ein treng å nytta seriemotstand. Transformatoren gir galvanisk skilje mellom den straumførande leiaren og sekundærviklinga. Primærviklinga kan ha frå eit til nokre få omdreiningar, medan viklingstalet i sekundærviklinga er større. Ved å tilpassa tilhøvet <math>N_1/N_2</math> kan ein måla store straumar utan at straumen i sekundærviklinga vert for stor. I sokalla [[Straumtong|straumtegner]] består kjernen av to kjevar som kan lukkast rundt ein straumførande kabel, som utgjer primærviklinga. Sekundærviklinga er plassert innvendig i instraumentet. Straumtenger gjer det mogleg å måla straumen i ein kabel utan at han treng å kappast som ved bruk av eit tradisjonelt [[ampermeter]]. === Høgfrekvenstransformatorar === [[Fil:SMPS_transformers_(Korea,_around_2000)_-_side_view.jpg|mini|Fig. 22 Transformatorar med ferittkjerner frå ein [[svitsjmoderegulatorar]].]] For kvart gjennomløp av hysteresekurva går energi tapt, så til høgare frekvensen er til større vert hysteresetapet. Når frekvensen overstig 1 til 10 kHz vert tapa i jarnkjerar så store at det er betre å nytta ferrittsom har større resistivitet og difor mindre virvelstraumstap. Kjernar av jarnpulver eller metalisk glas kan òg nyttast. Ferritt er [[Ferrimagnetisme|ferrimagnetiske]] materiale sett saman av ymse typar [[oksid]] av [[nikel]], [[mangan]], [[zink]] og [[magnesium]]<ref name="DeMaw"/>. Det finst to hovedtypat: mangan-zink og nikkel-zink. Mangan-zink har <math>\mu_r</math> mellom 750 og 15.000 og maks flukstettleik <math>B_s</math> 0,3 - 0,5 T. Dette er den vanlegaste typen ferritt- materiale for frekvensar under 2 MHz<ref name="McLyman"/>. Nikkel-zink har mykje mindre permeabilitet; <math>\mu_r</math> ligg mellom 15 og 1.500, medan maks flukstettleik er som for mangan-zink: 0,3 - 0,5 T. Men nikkel-zink har mykje høgare resistivitet enn mangan-zink, så virvelstraumstapa er tilsvarande lågare. Dette materialt vert nytta for frekvensar frå 1 - 2 MHz opp til fleire hundre MHz. Jarnpulver består av fine jarnpartiklar heldt saman av eit bindemiddel. Denne blandinga vert pressa til ulike former, som ringkjerner, stavar, etc. og baka ved høge temperaturar. Det er i stort mon konsistensen og tettleken til jarnpulveret som bestemmer kva frekvensområde kjernane høver for. Avhengig av pulvertype kan slike fjerner nyttast frå 1 kHz til 300 MHz<ref name="DeMaw"/>. Den relative permabiliteten <math>\mu_r</math> er mykje mindre enn for ferrittkjerner; ikkje meir enn 75 under 100 kHz, 10 opp til 30 MHz og 3 opp til 200 kHz<ref name="DeMaw"/>. Transformatorar som arbeider i [[Very high frequency|VHF-området]] (30 - 300 MHz) vert det som oftast nytta kyftkjerner. Spolane vert då vikla på ikkje-magnetism material, som plast. På grunn av at luft har mykje høgare reluktans enn ferro- og ferrimagnetiske materialar har spolane i slike transformatorar høge viklingstal. Ved høge frekvensar fører [[straumfortrenging]] til at storparten av straumen går i eit tynt skikt ved overflata av leiaren. Dette gjer at det effektive arealet til leiaren vert mindre, og motstanden aukar. Om det ligg fleire leiarar tett saman vil ein liknande effekt, [[nærfelteffekten]], òg føra til ein liknande auke i motstanden til leiaren. == Referansar == <references> <ref name="DeMaw">M.F.D. DeMaw, ''Ferromagnetic-core design and application handbook'', Prentice-Hall, 1981.</ref> <ref name="Franco">S. Franco, ''Electric circuits fundamentals'', Saunders College Publishing, 1995.</ref> <ref name="Hummel">R.E. Hummel, ''Electronic properties of materials'', 4. utg., Springer, 2011.</ref> <ref name="McLyman">W.T. McLyman, ''Transformer and inductor design handbook'', 4. utg., CRC Press, 2011.</ref> <ref name="McPherson">G. McPherson, ''An introduction to electrical machines and transformers'', John Wiley & Sons, 1981.</ref> <ref name="Legg">V. Legg, ''Magnetic measurements at low flux densities using the alternating current bridge'', Bell Syst. Tech. Jou., vol. 15, nr 1, 1936, ss. 39-62.</ref> <ref name="Sears">F.W. Sears, M.W. Zemansky og H.D. Young, ''University physics'', Addison-Wesley Pubk. Comp., 5. utg. 1978.</ref> <ref name="Wildi">T. Wildi, ''Electrical machines, drives, and power systems'', 5. utg., Prentice Hall, 2002.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Induksjonsmotor]] * [[Elnett]] {{Elektrofag}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elektroteknikk]] [[Kategori:Transformatorar| ]] ec5jhl7z3vfmj095tyjaumuhycmxlku 0 51814 3651433 3610391 2026-04-24T15:01:04Z ~2026-25170-92 154291 3651433 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | namn= Cristiano Ronaldo | fulltnamn = Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro | fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1985|månad=02|dag=05}} | føddstad = [[Funchal]] | føddland = [[Portugal]] | høgd = 186 cm | nvklubb = {{SAU}} [[Al-Nassr FC]] | draktnummer = 7 | posisjon = Angrep | ungdomsår = 1993-95<br>1995-97<br>1997-2002 | ungdomsklubb = {{POR}} Andorinha<br>{{POR}} [[CD Nacional|Nacional]]<br>{{POR}} [[Sporting CP|Sporting]] | år = 2002-2003<br />2003-2009<br />2009-2018<br>2018-2021<br>2021- | klubbar = {{POR}} [[Sporting CP|Sporting]]<br /> {{ENG}} [[Manchester United|Man United]] <br /> {{ESP}} [[Real Madrid]]<br> {{ITA}} [[Juventus]]<br> {{ENG}} [[Manchester United|Man United]] | kampar(mål) = 25 (3)<br />196 (84)<br />292 (311)<br>98 (81)<br> 16 (8) | landslagår = 2002-2003<br />2004<br />2003- | landslag = {{POR}} [[Portugal|Portugal U21]]<br />{{POR}} [[Portugal|Portugal U23]]<br />{{POR}} [[Portugal]] | landskampar(mål) = 10 (3)<br />3 (2)<br /> 184 (115) | kloppdatert = 3. januar 2022 | lloppdatert = 3. januar 2022 }} '''Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro''' ({{fødd|5. februar|1985|Ronaldo|fødestad=i [[Funchal]] på [[Madeira]] i Portugal}}) er ein [[Portugal|portugisisk]] [[fotball]]spelar. Han spelar per 2022 for den engelske klubben [[Manchester United]], og har tidlegare spela for [[Real Madrid]], [[Sporting Clube de Portugal|Sporting Lisboa]] og [[Juventus]]. Han vart ligameister med Sporting Lisboa i [[2003]], og i august same året skreiv han under for United. Mange frykta at presset vart stort for den dåverande 18-åringen sidan han fekk den legendariske trøya nr. 7. Ronaldo meistra forventningspresset fint, og var med på å vinne [[FA-cupen]] i den fyrste sesongen sin. Han vart toppskårar i Premier League i 2007/08-sesongen med 31 seriemål, og var Manchester United sin toppskårar i Premier League også i 2006/07- og 2008/09-sesongen. Han vann Premier League med Manchester United tre gonger, i 2007, 2008 og 2009. I 2008 var han med på å vinna den europeiske [[Meisterligaen]] med United, og i 2008 VM for klubblag. Han vart kåra til årets spelar i Premier League i 2006/07-sesongen og i 2007/08-sesongen. I 2008 vart han òg kåra til årets spelar i verden av [[FIFA]]. Med Real Madrid har han vunne den spanske serien, i 2012, og Meisterligaen i 2014. Han var klubben sin toppskårar i serien fire sesongar i strekk frå 2010/11-sesongen og framover. Han vart toppskårar i den spanske toppdivisjonen i 2010/11- og 2013/14-sesongen. I [[EM i fotball 2012|fotball-EM i 2012]] spela han alle Portugal sine fem kampar og skåra tre mål då Portugal nådde semifinalen i meisterskapen. Han vart dimed ein av seks spelarar som delte tittelen som toppskårar i turneringa. Cristiano Ronaldo vert rekna som ein av dei mest talentfulle spelarane i Europa, og har fast plass på [[det portugisiske herrelandslaget i fotball]]. Han debuterte på landslaget i august 2003, og var ein av dei beste spelarane på laget under [[EM i fotball 2004|EM i 2004]], der han skåra to mål. Mest kjend er C. Ronaldo for dei vanvittige fintene og finessane sine i tillegg til ein svært god basisteknikk. Skot- og pasningsfoten hans er også i orden og alt i alt er han ein av dei klart mest talentfulle spelarane i verda på sin alder. == Karriere som spelar (alle turneringar) == ''Per 3. januar 2022'' {| {{fin tabell}} |- align=center |----- bgcolor="#90D0EA" align="center" !Klubb !Kampar !Mål !Periode |- |{{POR}} [[Sporting Clube de Portugal|Sporting Lisboa]] |align=center|25 |align=center|3 |align=center|1999-2003 |- |{{ENG}} [[Manchester United]] |align=center|196 |align=center|84 |align=center|2003-2009 |- |{{SPA}} [[Real Madrid]] |align=center|292 |align=center|311 |align=center|2009-2018 |- |{{ITA}} [[Juventus]] |align=center|98 |align=center|81 |align=center|2018-2021 |- |{{ENG}} [[Manchester United]] |align=center|16 |align=center|8 |align=center|2021- |} == Kjelder == * [https://www.transfermarkt.com/cristiano-ronaldo/profil/spieler/8198 Cristiano Ronaldo - Player Profile.] Transfermarkt ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Portugal i fotball-EM 2004}} {{Portugal i fotball-VM 2006}} {{Portugal i fotball-EM 2008}} {{Portugal i fotball-VM 2010}} {{Portugal i fotball-EM 2012}} {{Portugal i fotball-VM 2014}} {{Portugal i fotball-EM 2016}} {{Portugal i fotball-VM 2018}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Portugisiske fotballspelarar]] [[Kategori:Sporting-spelarar]] [[Kategori:Real Madrid-spelarar]] [[Kategori:Manchester United-spelarar]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2004]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2006]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2008]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2010]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2012]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2014]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2016]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2018]] [[Kategori:Juventus-spelarar]] nvq2mglms9kujih4ddpdx5xaun31xvq 0 52460 3651444 3424217 2026-04-24T23:04:09Z RamnAugo 130036 Flagga dukte ikkje opp rett 3651444 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} {{Infoboks tv-serie | tittel= RahXephon | originaltittel= Rāzefon, ラーゼフォン | sjanger= [[action]], [[drama]], [[kjærleik]], [[mecha]], [[mysterium]], [[science fiction]] | lengd= 23 minutt | nasjonalitet= Japansk | språk= Japansk | medverkande= | sesongar= 1 | epistot= 26 | først= [[21. januar]] [[2002]] | sist= [[10. september]] [[2002]] (plan)<br />[[11. september]] [[2002]] (JST) | skapere=[[Yutaka Izubuchi]] | kanal={{flagicon|Japan}} [[Fuji Television|Fuji TV]]/FNS, Bandai Channel, [[Sun Television (Japan)|Sun]], [[Kyoto Broadcasting System|KBS]], TVN, [[Biwako Broadcasting|BBC]], WTV <br />{{flagicon|Canada}}{{flagicon|US}} [[Anime Network]] <br />{{flagicon|US}} [[G4 (TV channel)|G4 TV]] <br />{{flagicon|France}}{{flagicon|Sveits}}{{flagicon|Belgium}}{{flagicon|Luxembourg}} [[Télévision Par Satellite|Game One]]<!-- http://web.archive.org/web/20050323033533/http://gameone.boomtown.net/fr_fr/ -->, Mangas<!--http://web.archive.org/web/20070407233148/http://www.mangas.fr/programmes2.asp--><br />{{flagicon|Spain}} [[Cuatro TV|Cuatro]],<!--http://www.cuatro.com/programas/cuatrosfera/rahxephon/ Accessed [[2006-08-13]]-->Buzz<!--http://www.canalbuzz.tv/programacionMes.jsp?mes=9&anyo=2005--><br />{{flagicon|Portugal}} [[SIC Radical]]<br />{{flagicon|Taiwan}} [[Animax (TV network)|Animax]]<!--http://www.animax-taiwan.com/synopsis/?pid=198 Accessed [[2006-08-13]] --> }} '''''RahXephon''''' (ラーゼフォン ''Rāzefon'') er ein [[japan]]sk [[science fiction]]-serie om 17-åringen Ayato Kamina, ein svær, [[robot]]-liknande figur (mecha) som blir kalla RahXephon, og om folka rundt han. Ayato sitt fredelege tilvære som student og kunstnar i [[Tokyo]] blir plutseleg avbrote av ei mystisk dame som forfølgjer han, rare maskiner som invaderer byen, og endå rarare maskiner som kjempar tilbake. Den opphavlege [[anime]]serien blei send på Fuji TV i Japan frå januar til september 2002. Han blei skapt og leia av [[Yutaka Izubuchi]] og laga av [[studioet Bones]]. Serien vart prisløna og fekk gode kritikkar; han blei deretter omsett, kom ut på [[DVD]] og blei send på TV i fleire land. Ein film med ei noko omskrive handling og nokre nye scener blei først vist i 2003. Romanar, ein ekstra [[OVA]]-episode, eit [[høyrespel]], [[videospel]], illustrasjonsbøker og ein omdanna [[manga]] (japansk [[teikneserie]]blad) laga av [[Takeaki Momose]] kom også ut. Musikk, tid, mysterium, intrigar og romantikk er viktige element i historia. Serien er påverka av filosofi, japansk folkedikting og vestleg litteratur som skriveria til [[James Churchward]], men òg meir berømte forfattarar. [[Mesoamerika]]nske og andre [[førkolumbisk]]e sivilisasjonar har heidersplassen i serien sin kulturelle bakgrunn. Izubuchi sa at han med ''RahXephon'' røynde å settje ein ny standard for mecha-anime, og å vekkje opp at dei gode sidene åt mecha-anime frå 1970-talet, slik som ''[[Brave Raideen]]''. Prestasjonen blei i det store og det heile godt motteken av kritikarane. Serien vann ein pris i Japan. Somme av dei vestlege kritikarane sine fråsegner stod på eigne bein, men mange andre tok opp spørsmålet om ''RahXephon'' var lik andre mecha-seriar som ''[[Brain Powerd]]'', ''[[Megazone 23]]'' og ''[[Neon Genesis Evangelion]]'', og om ''RahXephon'' var betre enn dei. == Bakgrunnsstoff == {{wikiquote-en|RahXephon}} * [http://www.mediafactory.co.jp/anime/rahxephon/ Offisiell nettside] (Japansk) * [http://www.neo-rahxephon.com/ Offisiell nettside] (Engelsk) * [http://www.animenewsnetwork.com/encyclopedia/anime.php?id=849 ''RahXephon'' (anime)] på ANN * [http://www.imdb.com/title/tt0364863/ ''RahXephon''] på IMDb * [http://dmoz.org/Arts/Animation/Anime/Titles/R/RahXephon/ ''RahXephon''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070615154130/http://dmoz.org/Arts/Animation/Anime/Titles/R/RahXephon/ |date=2007-06-15 }} på den opne nettkatalogen Dmoz [[Kategori:Anime]] [[Kategori:Japanske fjernsynsseriar]] [[Kategori:Teiknefilmseriar]] [[Kategori:Fjernsynsseriar frå 2000-åra]] mjimdvyy06gfn7x149r7ii1gqqvrznk 3651445 3651444 2026-04-25T06:23:17Z Ranveig 39 Gjennomgang av tekst og bakgrunnsstoff, tok ut språkvaskmerket. 3651445 wikitext text/x-wiki {{Infoboks tv-serie | tittel= RahXephon | originaltittel= Rāzefon, ラーゼフォン | sjanger= [[action]], [[drama]], [[kjærleik]], [[mecha]], [[mysterium]], [[science fiction]] | lengd= 23 minutt | nasjonalitet= Japansk | språk= Japansk | medverkande= | sesongar= 1 | epistot= 26 | først= [[21. januar]] [[2002]] | sist= [[10. september]] [[2002]] (plan)<br />[[11. september]] [[2002]] (JST) | skapere=[[Yutaka Izubuchi]] | kanal={{flagicon|Japan}} [[Fuji Television|Fuji TV]]/FNS, Bandai Channel, [[Sun Television (Japan)|Sun]], [[Kyoto Broadcasting System|KBS]], TVN, [[Biwako Broadcasting|BBC]], WTV <br />{{flagicon|Canada}}{{flagicon|US}} [[Anime Network]] <br />{{flagicon|US}} [[G4 (TV channel)|G4 TV]] <br />{{flagicon|France}}{{flagicon|Sveits}}{{flagicon|Belgium}}{{flagicon|Luxembourg}} [[Télévision Par Satellite|Game One]]<!-- http://web.archive.org/web/20050323033533/http://gameone.boomtown.net/fr_fr/ -->, Mangas<!--http://web.archive.org/web/20070407233148/http://www.mangas.fr/programmes2.asp--><br />{{flagicon|Spain}} [[Cuatro TV|Cuatro]],<!--http://www.cuatro.com/programas/cuatrosfera/rahxephon/ Accessed [[2006-08-13]]-->Buzz<!--http://www.canalbuzz.tv/programacionMes.jsp?mes=9&anyo=2005--><br />{{flagicon|Portugal}} [[SIC Radical]]<br />{{flagicon|Taiwan}} [[Animax (TV network)|Animax]]<!--http://www.animax-taiwan.com/synopsis/?pid=198 Accessed [[2006-08-13]] --> }} '''''RahXephon''''' (ラーゼフォン ''Rāzefon'') er ein [[japan]]sk [[science fiction]]-serie om 17-åringen Ayato Kamina, evna hans til å kontrollera ein svær, [[robot]]-liknande figur (mecha) som blir kalla RahXephon, og om folka rundt han. Ayato sitt fredelege tilvære som student og kunstnar i [[Tokyo]] blir plutseleg avbrote av ei mystisk dame som forfølgjer han, rare maskiner som invaderer byen, og endå rarare maskiner som kjempar tilbake. Den opphavlege [[anime]]serien blei send på Fuji TV i Japan frå januar til september 2002. Han blei skapt og leia av [[Yutaka Izubuchi]] og laga av [[studioet Bones]]. Serien vart prisløna og fekk gode kritikkar; han blei deretter omsett, kom ut på [[DVD]] og blei send på TV i fleire land. Ein film med ei noko omskriven handling og nokre nye scener blei først vist i 2003. Romanar, ein ekstra [[OVA]]-episode, eit [[høyrespel]], [[videospel]], illustrasjonsbøker og ein omdanna [[manga]] (japansk [[teikneserie]]blad) laga av [[Takeaki Momose]] kom også ut. Musikk, tid, mysterium, intrigar og romantikk er viktige element i historia. Serien er påverka av filosofi, japansk folkedikting og vestleg litteratur som skriveria til [[James Churchward]], men òg meir berømte forfattarar. [[Mesoamerika]]nske og andre [[førkolumbisk]]e sivilisasjonar har heidersplassen i serien sin kulturelle bakgrunn. Izubuchi sa at han med ''RahXephon'' røynde å settje ein ny standard for mecha-anime, og å vekkje opp at dei gode sidene åt mecha-anime frå 1970-talet, slik som ''[[Brave Raideen]]''. Prestasjonen blei i det store og det heile godt motteken av kritikarane. Serien vann ein pris i Japan. Somme vestlege kritikarane melde serien for seg, medan andre samanlikna ''RahXephon'' med andre mecha-seriar som ''[[Brain Powerd]]'', ''[[Megazone 23]]'' og ''[[Neon Genesis Evangelion]]''. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:RahXephon|RahXephon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{wikiquote-en|RahXephon}} * [http://www.animenewsnetwork.com/encyclopedia/anime.php?id=849 ''RahXephon'' (anime)] på ANN * [http://www.imdb.com/title/tt0364863/ ''RahXephon''] på IMDb [[Kategori:Anime]] [[Kategori:Japanske fjernsynsseriar]] [[Kategori:Teiknefilmseriar]] [[Kategori:Fjernsynsseriar frå 2000-åra]] hyniqg87u6iznip8pc03c7swt1vcp6s 0 80652 3651482 3481040 2026-04-25T11:24:20Z RamnAugo 130036 /* growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0 */ 3651482 wikitext text/x-wiki :''Sjå òg [[REM-søvn]]''. {{Infoboks musikkartist| |bilete= Padova REM concert July 22 2003 blue.jpg |bilettekst= Konsert i [[Padova]] i [[Italia]], 22. juli 2003. Frå venstre: Mike Mills, Michael Stipe, Bill Rieflin og Peter Buck. |land= [[USA]] |aktive år= [[1980]]–[[2011]] |sjanger= [[Rock]]<br> [[Alternativ rock]]<br>[[College-rock]]<br> |medlemmer= [[Michael Stipe]] ([[vokalist|vokal]])<br>[[Peter Buck]] ([[gitar]])<br>[[Mike Mills]] ([[bassgitar|bass]])<br> |selskap= I.R.S. Records<br>[[Warner Bros. Records]] |tidlegare medlemmer= [[Bill Berry]] ([[Trommesett|trommer]]) |internettside= [http://www.remhq.com www.remhq.com] }} '''R.E.M.''' er eit [[rock]]eband frå USA som vart danna i Athens i [[Delstaten Georgia|Georgia]] i [[USA]] i januar [[1980]] av vokalist [[Michael Stipe]], gitarist [[Peter Buck]], bassist [[Mike Mills]] og trommeslagaren [[Bill Berry]]. Etter at dei debuterte med [[EP]]-en ''[[Chronic Town]]'' i [[1982]], gav bandet ut seks album på like mange år, frå ''[[Murmur]]'' i 1983 til ''[[Musikkalbumet Green|Green]]'' i 1988. Den klare R.E.M.-lyden og dei kryptiske tekstane til Stipe hadde stor påverknad på mange band, både skrangle-pop band på 80-talet og alternativ rock-band på 90-talet. Etter å ha oppnådd suksess på nytt [[plateselskap]] mot slutten av 80-talet og tidleg på 90-talet kunne bandet fronte sine eigne politiske saker på same tid som dei spelte på store arenaer verda over. Plater som ''[[Musikkalbumet Out of Time|Out of Time]]'' (1991) og ''[[Automatic for the People]]'' (1992) selde til platinum fleire gonger og vart godt tekne imot både av fans og kritikarar. I 1997, etter at R.E.M. hadde signert ny kontrakt med plateselskapet sitt, [[Warner Bros. Records]], for rekordsummen 80 millionar dollar, forlét trommeslagar Bill Berry bandet. R.E.M. heldt fram med dei 3 attverande medlemmene. Etter ein del forandringar i musikkstil heldt bandet fram i det neste tiåret med blanda kommersiell suksess. I 2007 vart historia og påverknaden til bandet heidra med plass i amerikanske [[Rock and Roll Hall of Fame]]. I september 2011 annonserte R.E.M. på nettsida si at dei hadde oppløyst bandet.<ref name="REM oppløyst">{{cite web | author=Hilton, Robin | date = 21. september 2011 | title=R.E.M. Calls It A Day, Announces Breakup | publisher=[[NPR|NPR.org]] | url=http://www.npr.org/blogs/allsongs/2011/09/21/140670548/r-e-m-calls-it-a-day-announce-breakup | accessdate=21. september 2011}}</ref> == Historia == === Skiping og oppstart: 1980–1981 === I januar 1980 vart Michael Stipe kjend med Peter Buck i platebutikken i [[Athens i Georgia]] der Buck jobba. Dei to oppdaga at dei hadde like musikksmakar, spesielt når det gjaldt [[pønkrock]]- og protopønk-artistar som [[Patti Smith]], [[Bandet Television|Television]], og [[The Velvet Underground]]. Stipe sa at «det verkar som eg kjøpte alle platene som [Buck] hadde lagt av til seg sjølv».<ref>«It turns out that I was buying all the records that [Buck] was saving for himself.» – Gumprecht, Blake: «R.E.M.» i ''Alternative America'', vinteren 1983.</ref> Kort tid etter møtte Stipe og Buck medstudentane på [[University of Georgia]], Mike Mills og Bill Berry, på ein fest.<ref>Holdship, Bill: «R.E.M.: Rock Reconstruction Getting There» i ''Creem'', september 1985.</ref> Dei to hadde spela musikk saman sidan ''high school''.<ref>Buckley, s. 30</ref> Kvartetten vart einige om å samarbeide om nokre songar, og Stipe har seinare sagt at «det var aldri nokon stor plan bak noko av det».<ref>«There was never any grand plan behind any of it.» – Gumprecht, Blake: «R.E.M.» i ''Alternative America'', vinteren 1983.</ref> Bandet deira, som framleis ikkje hadde fått noko namn, brukte fleire månader på å øve inn den fyrste framsyninga si, som var [[5. april]] [[1980]] på bursdagsfesten til ein kamerat i ei omgjord kyrkje. Etter å ha vurdert namn som «Twisted Kites», «Cans of Piss» og «Negro Wives», valde bandet til slutt «[[REM-søvn|R.E.M.]]», som Stipe tilfeldig plukka ut frå ei ordbok.<ref>Buckley, s. 39</ref> Bandmedlemmene slutta til slutt på skulen for å fokusere på gruppa si, som var i stadig utvikling.<ref name="allmusic">{{kjelde www| url=http://www.allmusic.com/artist/rem-p116437 | tittel=«R.E.M > Biography» | vitja=18. desember 2008 | forfattar=Erlewine, Stephen Thomas | utgjevar=Allmusic.com}}</ref> Dei fann ein manager i Jefferson Holt, ein plateelskap-eigar som var så imponert over ein R.E.M.-konsert i heimbyen sin i Nord-Carolina, at han flytta til Athens.<ref>Buckley, s. 41</ref> Suksessen til R.E.M. i Athens og områda rundt kom omtrent på ein blunk; bandet trekte gradvis meir og meir folk til konsertane sine, og dette skapte noko forarging i musikkmiljøet i Athens.<ref>Buckley, s. 46</ref> I det neste halvtanna året reiste R.E.M. rundt på turné i alle [[sørstatane]] i [[USA]]. Turneringa var vanskeleg sidan det ikkje eksisterte turneringsplanar for alternative rockeband på denne tida. Gruppa måtte turnere i ein gamal varebil som Holt køyrde, og bandmedlemmene levde på ein matrasjon til 2 [[Amerikansk dollar|dollar]] dagen.<ref>Buckley, s. 53–54</ref> Sommaren 1981 spela R.E.M. inn den fyrste singelen sin, «Radio Free Europe», på produsent [[Mitch Easter]] sitt [[drive-in]]-studio i [[Winston-Salem i Nord-Carolina]]. «Radio Free Europe» vart utgjeven på det lokale plateselskapet, med eit fyrsteopplag på tusen eksemplar, som fort vart selde ut.<ref>Sullivan, s. 27</ref> Trass i det avgrensa opplaget fekk singelen gode kritikkar frå større medium; han vart rangert som ein av dei ti beste singlane i 1981 av ''[[The New York Times]]'', og ''[[Village Voice]]'' gav han tittelen «Single of the Year» i Pazz & Jop-kritikaravstemminga det året.<ref>Gray, s. 497</ref> === I.R.S. Records og kultsuksessen: 1982–1986 === R.E.M. spela inn EP-en ''[[Chronic Town]]'' EP med Mitch Easter i oktober 1981, og denne var også planlagt utgjeven på [[Hib-Tone]].<ref>Buckley, s. 59</ref> Men ein demo av den fyrste innspelinga deira med Easter hadde sirkulert i månadsvis, og [[I.R.S. Records]] fekk også tak i ein kopi.<ref>Buckley, s. 61–63</ref> Bandet tok ikkje imot forskota frå [[RCA Records]], eit større plateselskap, men valde i staden I.R.S., som dei skreiv kontrakt med i mai 1982. ''Chronic Town'' vart utgjeven på I.R.S. i august same år, som den fyrste amerikanske utgjevinga til selskapet.<ref>Buckley, s. 66–67</ref> Det britiske musikkbladet ''[[NME]]'' trykte ei positiv melding av EP-en der det vart framheva at songane hadde ein aura av mystikk, og det vart konkludert med at «R.E.M. kling godt, og det er flott å høyre noko så lite framtvinga og utspekulert som dette».<ref>«R.E.M. ring true, and it's great to hear something as unforced and cunning as this.» – Grabel, Richard: «Nightmare Town» i ''NME'', [[11. desember]] [[1982]].</ref> I.R.S. sette fyrst R.E.M. saman med produsent Stephen Hague for å spele inn debutalbumet, men det at Hague la så mykje vekt på teknisk perfeksjon gjorde at bandet ikkje var nøgde, og spurde difor plateselskapet om å få arbeide med Easter i staden.<ref>Buckley, s. 72</ref> I.R.S. gjekk med på ei «prøve»-økt der bandet fekk reise til [[Nord-Carolina]] att, og spele inn songen «Pilgrimage» med Easter og produsentpartneren hans [[Musikaren Don Dixon|Don Dixon]]. Etter å ha høyrt opptaket lét I.R.S. bandet spele inn albumet med Dixon og Easter.<ref>Buckley, s. 78</ref> Grunna den dårlege erfaringa med Hague, spela bandet inn albumet gjennom ein prosess der dei nekta å ha med klisjéar frå rockemusikken, som gitarsoloar eller dei då populære [[synthesizer]]ane, dette for å gje musikken deira eit tidlaust preg.<ref>Buckley, s. 78–82</ref> Det ferdige albumet, ''[[Murmur]]'', vart heidra med gode kritikkar ved utgjevinga i 1983, og musikkbladet ''[[Rolling Stone]]'' kåra albumet til den beste plata det året.<ref>Buckley, s. 73</ref> Albumet kom opp på 36. plass på bladet ''[[Billboard]]'' si albumliste.<ref name="salstal">Buckley, s. 357–58</ref> Ei nyinnspeling av «Radio Free Europe» var hovudsingelen frå plata, og nådde 78. plass på ''Billboard'' si singelliste i 1983. Trass i den gode mottakinga frå publikum, sal ''Murmur'' berre i om lag 200&nbsp;000 eksemplar, noko Jay Boberg på I.R.S. følte var under det ein kunne forvente.<ref>Buckley, s. 95</ref> R.E.M. gjorde den nasjonale fjernsynsdebuten sin på ''[[Late Night with David Letterman]]'' i oktober 1983,<ref>Gray, s. 432</ref> der gruppa framførte ein ny song utan namn.<ref>Gray, s. 434</ref> Songen, som seinare er kalla «So. Central Rain (I’m Sorry)», vart den fyrste singelen frå det andre albumet deira, ''[[Reckoning av R.E.M.|Reckoning]]'' (1984), som også vart innspela med Easter og Dixon. Dette albumet fekk også gode kritikkar, Mat Snow i ''NME'' skreiv at ''Reckoning'' «stadfestar at R.E.M. er ei av dei mest vedunderleg spennande gruppene på planeten».<ref>«[''Reckoning''] confirms R.E.M. as one of the most beautifully exciting groups on the planet.» – Snow, Mat: «American Paradise Regained: R.E.M.’s Reckoning» i ''NME'', 1984.</ref> Seint i 1983 starta bandet den fyrste Europa-turnéen sin. Medan ''Reckoning'' låg som nummer 27 på albumlistene i USA – ei uvanleg høg plassering for eit [[collegerock]]-band på den tida – gjorde lita speletid på radio og dårleg distribusjon utanfor USA til at plata ikkje kom høgare enn 91. plass i [[Storbritannia]].<ref>Buckley, s. 115</ref> [[Fil:R.E.M.,_Belgium,_1985.jpg|mini|venstre|Michael Stipe (til venstre) og Peter Buck (til høgre) på scena i [[Ghent]] i [[Belgia]], under R.E.M.-turnéen i 1985.]] Med det tredje albumet til bandet, ''[[Fables of the Reconstruction]]'' (1985), kom det fleire endringar. I staden for Dixon og Easter valde R.E.M. [[Joe Boyd]] til produsent for innspelinga som gjekk føre seg i England. Han hadde tidlegare arbeidd med mellom andre [[Fairport Convention]] og [[Nick Drake]]. Bandmedlemmene syntest øktene var uventa vanskelege, og var misnøgde grunna det kalde vintervêret og dårleg mat.<ref>Buckley, s. 131–32</ref> I denne perioden var bandet på nippen til å løyse seg opp.<ref>Buckley, s. 135</ref> Den dårlege stemninga under innspelingsøktene enda opp med å gje konteksten til albumet. Stipe byrja å lage tekstar med [[sørgotikk|sørgotisk]] preg, og han sa i eit intervju i 1985 at han var inspirert av «heile idéen med dei gamle mennene som sit rundt bålet, medan dei fortel vidare&nbsp;…&nbsp;legender og fablar til barneborna».<ref>«[Stipe was inspired by] the whole idea of the old men sitting around the fire, passing on&nbsp;…&nbsp;legends and fables to the grandchildren.» – «Interview with R.E.M.» i ''Melody Maker'', [[15. juni]] [[1985]].</ref> ''Fables of the [[Reconstruction era|Reconstruction]]'' vart den mestseljande plata som var utgjeven i USA av I.R.S. til då. Men albumet gjorde det dårleg i Europa, og meldingane frå kritikarane var varierte, nokre meinte ho var kjedeleg og dårleg innspela.<ref>Buckley, s. 140</ref> Som med dei tidlegare platene, vart også singlane frå ''Fables of the Reconstruction'' for det meste oversette av dei fleste radiostasjonane. På same tid byrja I.R.S. å verte frustrerte over bandet sin motvilje mot å oppnå vanleg suksess.<ref>Buckley, s. 159</ref> Til det fjerde albumet fekk R.E.M. tak i [[John Mellencamp]] sin produsent, [[Don Gehman]]. Resultatet, ''[[Lifes Rich Pageant]]'' (1986), var meir tilgjengeleg for lyttarar utanom collegeradioane, og Stipe sin vokal var nærare framgrunnen i musikken. I eit intervju med ''[[Chicago Tribune]]'' frå 1986 fortalde Peter Buck at «Michael vert betre på det han driv med, og han vert sikrare på det. Og det synest eg ein høyrer på stemma hans.»<ref>«Michael is getting better at what he's doing, and he's getting more confident at it. And I think that shows up in the projection of his voice.» – Popson, Tom: «Onward and Upward and Please Yourself» i ''Chicago Tribune'', [[17. oktober]] [[1986]].</ref> Albumet hadde vesentleg betre salstal enn ''Fables of the Reconstruction'', og enda til slutt på 21. plass på albumlista til ''Billboard''. Singelen «Fall on Me» vart også spela på kommersiell radio.<ref>Buckley, s. 151</ref> Albumet var det fyrste av albuma deira som sal til gull, ved 500&nbsp;000 eksemplar.<ref>Fletcher, s. 142</ref> Medan dei amerikanske collegeradio-stasjonane heldt fram med å vere den viktigaste støtta til R.E.M., kom bandet høgare og høgare opp på dei vanlege album- og singellistene. Likevel ville stasjonane som berre spelar topp 40-musikk framleis ikkje spele musikken deira.<ref>Buckley, s. 160</ref> Etter suksessen med ''Lifes Rich Pageant'', gav I.R.S. ut ''[[Dead Letter Office]]'', ei samleplate med spor frå øktene med albuma, men mange av songane var også tidlegare berre utgjevne som b-sider eller ikkje i det heile. Kort tid etter sette I.R.S. saman alle musikkvideoane deira (utanom «Wolves, Lower») til den fyrste videoutgjevinga, ''[[Succumbs]]''. === Gjennombrotet: 1987–1993 === Don Gehman valde å ikkje produsere det femte albumet til R.E.M., og føreslo at gruppa burde arbeide med [[Scott Litt]],<ref>Fletcher, s. 146</ref> som med det vart produsent for dei fem neste albuma til bandet. ''[[Document]]'' (1987) inneheld nokre av dei mest openberre politiske tekstane til Stipe, spesielt gjeld dette «Welcome To the Occupation» og «Exhuming [[Joseph McCarthy|McCarthy]]», som var reaksjonar på det [[Konservatisme i USA|konservative]] politiske miljøet på 1980-talet under president [[Ronald Reagan]].<ref>De Muir, Harold: «There’s No Reason It Shouldn't Be A Hit» i ''East Coast Rocker'', 10. juli 1987.</ref> Jon Pareles i ''[[The New York Times]]'' skreiv i meldinga av albumet at «'Document' er både sjølvsikkert og trassig; dersom R.E.M. held på å gå frå kultstatus til større popularitet viser dette albumet at bandet vil klare det på sine eigne vilkår».<ref>«'Document' is both confident and defiant; if R.E.M. is about to move from cult-band status to mass popularity, the album decrees that the band will get there on its own terms.» – {{kjelde www | forfattar=Pareles, Jon | utgjeve=13. september 1987| tittel=«R.E.M. conjures dark times on 'Document'»| utgjevar=''The New York Times'' | url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B0DEFD7143CF930A2575AC0A961948260 |vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> ''Document'' var albumet R.E.M. fekk gjennombrotet sitt med, og den fyrste singelen «The One I Love» kom inn på topp 20 i både USA, Storbritannia og [[Canada]].<ref name="salstal" /> I januar 1988 vart ''Document'' det fyrste albumet deira som sal ein million eksemplar.<ref>Fletcher, s. 157</ref> I lys av gjennombrotet erklærte bladet ''[[Rolling Stone]]'' R.E.M. som «America’s Best Rock & Roll Band» i desember 1987.<ref>Buckley, s. 163</ref> Frustrerte over at albuma ikkje hadde god nok distribusjon utanfor USA, forlét R.E.M. I.R.S. då kontrakten deira gjekk ut, og signerte ein ny med [[Warner Bros. Records]], eit større selskap.<ref>Buckley, s. 174</ref> I [[1988]] slapp I.R.S. samleplata ''[[Eponymous]]'', som inneheldt dei fleste av singlane til bandet, i tillegg til fleire ukjende songar. Debuten på Warner Bros. Records frå 1988, ''[[Green av R.E.M.|Green]]'', vart spela inn i [[Nashville]] i [[Tennessee]] og viste at gruppa eksperimenterte med lydbiletet sitt.<ref>Buckley, s. 179</ref> Spora på plata var alt frå den fyrste singelen «Stand» (ein stor suksess i USA),<ref>Buckley, s. 180</ref> til meir politisk materiale, som dei rockorienterte «Orange Crush» og «World Leader Pretend», som høvesvis handla om [[Vietnamkrigen]] og [[den kalde krigen]].<ref>Buckley, s. 183</ref> ''Green'' har selt i fire millionar eksemplar verda over.<ref name="salstal for album">Fletcher, s. 296</ref> Albumet vart følgt opp med den største og mest visuelt utvikla turnéen bandet har hatt til i dag, mellom anna med kunstfilmar som vart avspela i bakgrunnen på scena.<ref>Buckley, s. 184</ref> Etter ''Green''-turnéen avgjorde bandmedlemmene uoffisielt at dei ville ha ein pause det neste året, og dette var den fyrste lengre pausen i bandet si historie.<ref>Buckley, s. 198</ref> R.E.M. kom tilbake i 1990 for å spele inn det sjuande albumet, ''[[Out of Time av R.E.M.|Out of Time]]''. I motsetnad til tidlegare album, inneheldt songane på dette albumet utradisjonelle rockeinstrument, som [[mandolin]], [[orgel]] og [[akustisk gitar]].<ref>Buckley, s. 209</ref> Det kom i mars 1991, og var det fyrste albumet som både toppa listene i USA og Storbritannia.<ref name="salstal" /> Albumet sal til slutt 4,2 millionar berre i USA,<ref name="Buckley287">Buckley, s. 287</ref> og om lag 12 millionar eksemplar på verdsbasis (fram til 1996).<ref name="salstal for album" /> Hovudsingelen frå albumet, «Losing My Religion», vart ein suksess verda over, og vart ofte spela på radio og vist på [[MTV]].<ref>Buckley, s. 205</ref> «Losing My Religion» vart den høgast rangerte singelen til R.E.M. på listene i USA, med 4. plass på ''Billboard''-lista.<ref name="salstal" /> «Det har vore svært få hendingar som har endra liva våre i karrieren vår, fordi alt har hendt gradvis», har Mills sagt seinare. «Dersom du vil snakke om endringar i livet, trur eg «Losing My Religion» er det næraste ein kjem».<ref>Buckley, s. 204</ref> Den andre singelen frå albumet, «Shiny Happy People» (ein av tre songar på albumet som hadde [[Kate Pierson]] frå Athens-bandet [[The B-52’s]] med som vokalist) vart også ein stor suksess, og nådde 10. plass i USA og 6. plass i Storbritannia.<ref name="salstal" /> ''Out of Time'' gav R.E.M. sju nominasjonar til [[Grammy Awards]] i 1992, det meste nokon artist fekk det året. Bandet vann tre av prisane, ein for beste alternative musikkalbum og to for «Losing My Religion», beste korte musikkvideo og beste popframføring av duo eller gruppe med vokal.<ref>{{kjelde www | forfattar=Pareles, Jon | utgjeve = 26. februar 1992| tittel=«Cole’s 'Unforgettable' Sweeps the Grammys» | blad=The New York Times | url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E0CE4D9133EF935A15751C0A964958260 |vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> R.E.M. hadde ingen turné for å promotere ''Out of Time'', i staden spela dei inn fleire fjernsynsprogram, eit av dei til ein episode av ''[[MTV Unplugged]]''.<ref>Buckley, s. 213</ref> Etter ein pause på nokre månader vende R.E.M. tilbake til studioet i 1991 for å spele inn det neste albumet, som kom ut seint i [[1992]] med tittelen ''[[Automatic for the People]]''. Sjølv om bandet ville lage eit album med hardare rock etter det mjuke ''Out of Time'',<ref>Buckley, s. 216</ref> verka det alvorlege ''Automatic for the People'' «å gå endå lenger mot pine og grøssing», i følgje musikkavisa ''[[Melody Maker]]''.<ref name="remote control">«[''Automatic for the People'' seemed] to move at an even more agonized crawl.» – Fricke, David: «Living Up to ''Out of Time''/Remote Control: Parts I and II» i ''Melody Maker'', [[3. oktober]] [[1992]].</ref> Albumet handla om tema som sakn og sorg, inspirert av «kjensla av&nbsp;…&nbsp;å fylle tretti», i følgje Buck.<ref>«[Inspired by] that sense of&nbsp;...&nbsp;turning thirty.» – Buckley, s. 218</ref> På fleire av songane var strengeinstrumenta arrangerte av tidlegare bassist i [[Led Zeppelin]], [[Musikaren John Paul Jones|John Paul Jones]]. ''Automatic for the People'' vert rekna som det beste albumet til bandet, både av mange kritikarar og av Buck og Mills,<ref>Buckley, s. 217</ref> det kom opp på høvesvis fyrste- og andreplass på dei britiske og amerikanske salslistene, og singlane «Drive», «Man on the Moon» og «Everybody Hurts» kom på den amerikanske topp 40-lista.<ref name="salstal" /> Albumet sal om lag ti millionar eksemplar verda over.<ref name="salstal for album" /> På same måte som med ''Out of Time'' var det ingen turné for albumet. Dette, og korleis Stipe såg ut, fekk det til å oppstå rykte om at han var døyande, noko som vart sterkt tilbakevist av bandet.<ref name="remote control" /> === ''Monster'' og ''New Adventures in Hi-Fi'': 1994–1996 === Etter to plater på rad med roleg tempo, var ''[[Monster av R.E.M.|Monster]]'' frå 1994, som Buck sa, «ei 'rock'-plate, med rock i hermeteikn». I kontrast til lydbiletet på dei føregåande platene, inneheldt musikken på ''Monster'' forvridde gitartonar, få [[overdubbing]]ar og litt av stilen frå [[glamrock]]en frå 1970-talet.<ref>«[''Monster'' is] a 'rock' record, with the rock in quotation marks.» – Buckley, s. 236</ref> I likskap med ''Out of Time'', toppa ''Monster'' albumlistene i både USA og Storbritannia.<ref name="salstal" /> Plata sal om lag ni millionar eksemplar verda over.<ref name="salstal for album" /> Singlane «What’s the Frequency, Kenneth?» og «Bang and Blame» var dei siste topp 40-songane til bandet i USA, sjølv om alle singlane frå ''Monster'' – også singlane «Crush With Eyeliner» og «Tongue», som berre kom i Storbritannia – nådde topp 30 på dei britiske listene.<ref name="salstal" /> I januar 1995 drog R.E.M. ut på den fyrste turnéen på seks år. Han vart ein stor kommersiell suksess, men denne tida var vanskeleg for gruppa.<ref>Buckley, s. 248</ref> 1. mars dette året kollapsa Berry på scena under ein konsert i [[Lausanne]] i [[Sveits]]. Det vart klart at han hadde fått ein [[hjerneaneurysme]]. Han vart operert med ein gong og var heilt frisk att etter ein månad. Aneurysmen Berry hadde var berre byrjinga på helseplagene som råka bandet under ''Monster''-turnéen. Mills måtte gjennom bukkirurgi for å fjerne ein [[intestinal adhesjon]] i juli det året, og berre ein månad seinare måtte Stipe gjennom ein nødoperasjon for å få reparert ein [[brokk]].<ref>Buckley, s. 251–55</ref> Trass i alle problema hadde gruppa spela inn mesteparten av det nye albumet medan dei var ute og reiste. Bandet hadde med seg åttesporsopptakarar for å ta opp konsertane, og brukte opptaka som grunnelement til albumet.<ref>Buckley, s. 256</ref> Etter å ha fullført turnéen var bandet i studio, og spela inn resten av albumet. R.E.M. signerte ein ny kontrakt med Warner Bros. Records i 1996, til ein verdi av 80 millionar [[Amerikansk dollar|USD]], som var ny rekord på dette tidspunktet.<ref>Buckley, s. 258</ref> ''[[New Adventures in Hi-Fi]]'' frå 1996 debuterte på andreplass i USA og fyrsteplass i Storbritannia.<ref name="salstal" /> Dei fem millionar eksemplara albumet selde var ein tilbakegang etter dei høge salstala dei fem siste åra.<ref>Buckley, s. 269</ref> Skribent i ''[[Bladet Time|Time]]'' Christopher John Farley, meinte dei dårlege salstala skuldast den matte kvaliteten og dei minkande marknadskreftene til alternativ rock i det heile.<ref>{{kjelde www | forfattar=Farley, Christopher John | utgjeve=16. desember 1996| tittel=«Waiting for the Next Big Thing» | blad=Time | url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,985707,00.html | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Same år skilde R.E.M. lag med manageren Jefferson Holt, etter skuldingar om [[seksuell trakassering]] frå ein av dei tilsette på kontoret deira i Athens.<ref>{{kjelde www | forfattar=DeRogatis, Jim | utgjeve = 1996 | tittel=«New Adventures in R.E.M.» | utgjevar=Request | url=http://www.jimdero.com/OtherWritings/Other%20R.E.M..htm | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Advokaten til gruppa, [[Bertis Downs, IV]], tok på seg manageroppgåvene. === Berry sluttar og ''Up'': 1997–2000 === [[Fil:Michael Stipe at Glastonbury.jpg|mini|Michael Stipe på [[Glastonbury-festivalen]] i 1999.]] I april 1997 var bandet samla i feriehuset til Buck på [[Kauai]] på [[Hawaii]] for å spele inn demoar av materiale til det neste albumet. Bandet søkte ein nyskapande stil, og ville ha med trommesløyfer og eksperiment med [[slagverk]]sinstrument.<ref name="Berry sluttar">Longino, Miriam: «R.E.M.: To a different beat the famed Athens band becomes a threesome as drummer Bill Berry leaves to 'sit back and reflect'» i ''Atlanta Journal-Constitution'', 31. oktober 1997.</ref> Då opptaka skulle ta til i oktober hadde Berry avgjort, etter månader med ettertanke og diskusjonar med Downs og Mills, at han ville fortelje resten av bandet at han ville slutte.<ref>Buckley, s. 276</ref> Berry fortalde kameratane at han ikkje kom til å slutte dersom det førte til at bandet vart oppløyst, så Stipe, Mills og Buck vart einige om å halde fram med velsigning frå han.<ref name="Buckley, s. 280">Buckley, s. 280</ref> Berry gjekk offentleg ut med avgangen sin tre veker seinare, i oktober 1997. Berry sa til pressa at «eg har berre ikkje lenger den entusiasmen eg hadde tidlegare når eg gjorde dette … Eg har den beste jobben i verda. Men eg er på ein måte klar til å lene meg tilbake og tenkje, og kanskje ikkje vere noka popstjerne meir.»<ref>«I'm just not as enthusiastic as I have been in the past about doing this anymore … I have the best job in the world. But I'm kind of ready to sit back and reflect and maybe not be a pop star anymore.» – Longino, Miriam: «R.E.M.: To a different beat the famed Athens band becomes a threesome as drummer Bill Berry leaves to 'sit back and reflect'» i ''Atlanta Journal-Constitution'', 31. oktober 1997.</ref> Stipe vedgjekk at bandet kom til å verte annleis utan den viktige bidragsytaren Berry var: «Med meg, Mike og Peter att som R.E.M., er vi framleis R.E.M.? Ein hund med tre føter er vel framleis ein hund. Han må berre lære seg å springe på ein annan måte.»<ref name="Buckley, s. 280"/> Bandet avlyste opptaksøktene på grunn av at Berry slutta. «Utan Bill vart det annleis, forvirrande», har Mills seinare sagt. «Vi visste ikkje heilt kva vi skulle gjere. Vi kunne ikkje øve utan ein trommeslagar.»<ref>«Without Bill it was different, confusing. […] We didn't know exactly what to do. We couldn't rehearse without a drummer.» – Black, s. 232</ref> Dei attverande medlemmene i R.E.M. starta opp att arbeidet med albumet i februar 1998 i Toast Studios i [[San Francisco]].<ref>Black, s. 233</ref> Bandet avslutta det ti år lange samarbeidet med Scott Litt, og fekk [[Plateprodusenten Patrick McCarthy|Pat McCarthy]] til å produsere plata. [[Nigel Godrich]] vart assisterande produsent, og fekk inn tidlegare [[Screaming Trees]]-medlem [[Barrett Martin]] og turnétrommisen til [[Beck]], [[Joey Waronker]]. Innspelinga var prega av spenning, og gruppa var nær oppløysing. Bertis Downs kalla inn til krisemøte der medlemmene i bandet fekk teke opp problema sine og avgjort at dei ville halde fram som gruppe.<ref>Buckley, s. 286</ref> Etter singelen «Daysleeper», kom albumet ''[[Up av R.E.M.|Up]]'' (1998), som debuterte på topp 10 i både USA og Storbritannia. Likevel vart albumet relativt sett ein fiasko, med berre 900&nbsp;000 selde eksemplar i USA ved midten av 1999, og til slutt rett over to millionar verda over.<ref name="Buckley287" /> Medan salstala i USA svikta, flytta den kommersielle basisen til R.E.M. seg til Storbritannia, der det vart selt fleire R.E.M.-plater per innbyggar enn i noko anna land, og singlane til bandet regelmessig var på topp 20.<ref>Buckley, s. 292</ref> Eit år etter at ''Up'' kom ut, skreiv R.E.M. musikken til den biografiske filmen ''[[Filmen Man on the Moon|Man on the Moon]]'' om [[Andy Kaufman]], og dette var den fyrste filmmusikken dei laga. Filmen fekk tittelen frå songen med same namn frå ''Automatic for the People''.<ref>{{kjelde www| utgjeve=1. mars 1999 | tittel=«R.E.M. To Score 'Man On The Moon'» | utgjevar=VH1.com | url=http://www.vh1.com/artists/news/512511/19990301/rem.jhtml | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Songen «The Great Beyond» vart utgjeven som ein singel frå filmmusikk-albumet til filmen, ''[[Albumet Man on the Moon|Man on the Moon]]''. «The Great Beyond» kom berre til 57. plass på dei amerikanske poplistene, men vart den høgast rangerte singelen bandet nokon gong har hatt i Storbritannia, med ein tredjeplass i år 2000.<ref name="salstal" /> === ''Reveal'' og ''Around the Sun'': 2001–2005 === R.E.M. spela inn størsteparten av det tolvte albumet ''[[Reveal]]'' (2001) i Canada og [[Irland]] frå mai til oktober 2000.<ref>Black, s. 248–49</ref> ''Reveal'' hadde same «dystre stemning» som ''Up'',<ref>Buckley, s. 303</ref> og hadde med Joey Waronker på trommer, i tillegg til bidrag frå [[Scott McCaughey]] (som hadde starta bandet [[The Minus 5]] med Buck) og han som hadde starta [[Posies]], [[Ken Stringfellow]]. Salet av plata til saman over heile verda var over fire millionar, men i USA selde ''Reveal'' omtrent det same som ''Up''.<ref>Buckley, s. 310</ref> Albumet kom etter singelen «Imitation of Life», som kom opp på ein 6. plass på listene i Storbritannia.<ref>Buckley, s. 305</ref> For internettsida ''Rock’s Backpages'', skildra Al «The Rev.» Friston albumet som «fylt med gylden herlegdom i kvar skru og sving», i motsetnad til «hovudsakleg lite overtydande arbeid på ''New Adventures in Hi-Fi'' og ''Up''».<ref>«[''Reveal'' is] loaded with golden loveliness at every twist and turn[, in comparison to] essentially unconvincing work on ''New Adventures in Hi-Fi'' and ''Up''.» – Friston, Al «The Rev.»: «REM: Reveal (Warner Bros.)» i ''Rock’s Backpages'', desember 2001.</ref> På same måte kalla [[Rob Sheffield]] ''Reveal'' for «ei andeleg fornying med røter i ei musikalsk ei» i bladet ''[[Rolling Stone]]'' og rosa den «forbløffande venleik[en] som ikkje sluttar».<ref>«[''Reveal'' is] a spiritual renewal rooted in a musical one. [It has got a] ceaselessly astonishing beauty.» – {{kjelde www| forfattar=Sheffield, Rob | utgjeve=1. mai 2001 | tittel=«R.E.M.: Reveal» | utgjevar=RollingStone.com | url=http://www.rollingstone.com/artists/rem/albums/album/114215/review/6067438/reveal | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> I 2003 gav Warner Bros. Records ut samlealbumet ''[[In Time: The Best of R.E.M. 1988-2003]]'', som også hadde med to nye songar, «Bad Day» og «Animal». Same år dukka Berry overrraskande opp under ein R.E.M.-konsert i [[Raleigh i North Carolina]], der han song støttevokal på songen «Radio Free Europe». Sidan sette han seg bak trommesettet for å spele til den tidlege songen «Permanent Vacation». Dette var den fyrste gongen han opptredde sidan han slutta i bandet.<ref>{{kjelde www| forfattar=MTV News staff | utgjeve=14. oktober 2003 | tittel=«For The Record: Quick News On Hilary Duff, JC Chasez And Corey Taylor, Mary J. Blige, Deftones, Marilyn Manson & More» | utgjevar=MTV.com | url=http://www.mtv.com/news/articles/1479750/20031014/duff_hilary.jhtml | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> R.E.M. gav ut ''[[Around the Sun]]'' i 2004. Under produksjonen av albumet i 2002, sa Stipe at «[albumet] høyrast ut som det tek av frå dei siste platene og kjem til tidlegare uoppdaga R.E.M.-territorium. På ein måte er det primitivt og brølande».<ref>«[The album] sounds like it's taking off from the last couple of records into unchartered R.E.M. territory. Kind of primitive and howling.» – {{kjelde www| forfattar=Devenish, Colin | utgjeve = 6. september 2002 | tittel=«R.E.M. Get Primitive» | utgjevar=RollingStone.com | url=http://www.rollingstone.com/artists/rem/articles/story/5934751/rem_get_primitive | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Etter at albumet hadde kome ut, sa Mills: «Eg trur ærleg talt at tempoet på albumet vart seinare enn det vi ville, når ein tenkjer på den vanlege farten.»<ref>«I think, honestly, it turned out a little slower than we intended for it to, just in terms of the overall speed of songs.» – {{kjelde www| forfattar=Graff, Gary | utgjeve=11. september 2006 | tittel=«R.E.M. Bringing Back The Rock On New Album» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003119875 | vitjingsdato= 18. desember 2008}}</ref> ''Around the Sun'' fekk blanda mottaking av kritikarane, og debuterte på 13. plass på ''Billboard''-listene.<ref>{{kjelde www| forfattar=Cohen, Jonathan | utgjeve=5. september 2006 | tittel=«R.E.M. Plots One-Off Berry Reunion, New Album» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003087174 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Den fyrste singelen frå albumet, «[[Leaving New York]]», var på topp 5 i Storbritannia.<ref>{{kjelde www| utgjeve = 3. oktober 2004 | tittel=«It’s a Prydz and Stone double top» | utgjevar=NME.com | url=http://www.nme.com/news/joss-stone/18180 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Til plata og den etterfølgjande turnéen leigde bandet inn ein ny trommeslagar på heiltid, [[Bill Rieflin]], som tidlegare hadde vore med i bandet [[Ministry]]. Seint i 2004 var R.E.M. på turné med [[Bruce Springsteen]], [[Pearl Jam]], [[Musikkgruppa Bright Eyes|Bright Eyes]] og andre under «[[Vote for Change]]» i høve det amerikanske presidentvalet det året. I 2005 drog bandet ut på den fyrste verdsturnéen med full lengd sidan turnéen i høve plata ''Monster'' ti år tidlegare. Under turnéen deltok dei også på London-konserten til [[Live 8]]. === ''Accelerate'', ''Collapse into Now'' og oppløysing: 2006–2011 === [[EMI]], som ny eigar av plateselskapet I.R.S., gav ut ei samleplate med dei beste av R.E.M. sine verk på deira plateselskap i september 2006, med namnet ''[[And I Feel Fine... The Best of the I.R.S. Years 1982-1987]]''. [[DVD]]-en ''[[When the Light Is Mine: The Best of the I.R.S. Years 1982-1987]]'' kom ut på same tid. Same månaden spela alle dei fire opphavlege bandmedlemmene under seremonien då dei vart med i Georgia Music Hall of Fame.<ref>{{kjelde www| utgjeve=17. september 2006 | tittel=«R.E.M. inducted into Music Hall of Fame» | utgjevar=USAToday.com | url=http://www.usatoday.com/life/music/news/2006-09-17-REM-hall-of-fame_x.htm | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Medan dei øvde til seremonien, spela bandet inn ein [[coverversjon]] av «#9 Dream» av [[John Lennon]] til plata ''Instant Karma: The Amnesty International Campaign to Save [[Darfur]]'', eit tributtalbum til inntekt for [[Amnesty International]].<ref>{{kjelde www| forfattar=Grossberg, Josh | utgjeve=14. mai 2007 | tittel=«R.E.M. Back in the Studio» | utgjevar=EOnline.com | url=http://www.eonline.com/uberblog/b54648_rem_back_in_studio.html | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Songen, som også vart utgjeven som ein singel i samband med albumet og kampanjen, var den fyrste studioinnspelinga til Bill Berry med bandet sidan han slutta, nesten ti år tidlegare.<ref>{{kjelde www| forfattar=Cohen, Jonathan | utgjeve=12. mars 2007 | tittel=«Original R.E.M. Quartet Covers Lennon For Charity» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003556974 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> I oktober 2006, det fyrste året dei var valbare til det, vart R.E.M. nominerte til å vere med i Rock and Roll Hall of Fame.<ref>{{kjelde www| forfattar=Ryan, Joal | utgjeve=30. oktober 2006 | url =http://www.eonline.com/uberblog/b53646_rem_van_halen_headed_hall.html | tittel=«R.E.M., Van Halen Headed to Hall?» | utgjevar=EOnline.com | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Bandet var eitt av fem nominerte som vart tekne med det året, og seremonien gjekk føre seg [[12. mars]] [[2007]] på Waldorf-Astoria Hotel i [[Byen New York|New York]]. Gruppa, som vart innsette av vokalist i Pearl Jam, [[Eddie Vedder]], framførte fire songar saman med Bill Berry.<ref>{{kjelde www| forfattar=Cohen, Jonathan | utgjeve=13. mars 2007 | tittel=«R.E.M., Van Halen Lead Rock Hall’s ’07 Class» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/news/article_display.jsp?vnu_content_id=1003557262 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Arbeidet med det fjortande albumet til gruppa, ''[[Accelerate]]'', byrja tidleg i 2007. Bandet starta innspelinga saman med produsent [[Jacknife Lee]] i Vancouver og Dublin, der dei spela fem kveldar mellom 30. juni og 5. juli i [[Olympia Theatre]], som ein del av ei «øving til arbeidet».<ref>{{kjelde www| utgjeve=24. mai 2007 | tittel=«REM begin recording new album» | utgjevar=NME.com | url=http://www.nme.com/news/rem/28545 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> ''[[R.E.M. Live]]'', det fyrste konsertalbumet til bandet, med opptak frå ein konsert i Dublin i 2005, kom i oktober 2007.<ref>{{kjelde www| forfattar=Cohen, Jonathan | utgjeve=21. august 2007 | tittel=«R.E.M. Preps First Concert CD/DVD Set» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003628660 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> R.E.M. gav ut ''[[Accelerate]]'' tidleg i 2008. Albumet debuterte som nummer to på ''Billboard''-listene,<ref>{{kjelde www| forfattar=Hasty, Katie| utgjeve=9. april 2008| tittel=«Strait Speeds Past R.E.M. To Debut At No. 1»| utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003787340 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> og vart det åttande albumet til bandet som toppa dei britiske albumlistene.<ref>{{kjelde www | forfattar=Sexton, Paul | dato=7. april 2008 | tittel=«R.E.M. Earns Eighth U.K. No. 1 Album» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003786425 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Musikkmeldaren i ''Rolling Stone'', David Fricke, rekna ''Accelerate'' for å vere ei betring etter dei andre albuma som hadde kome etter at Berry hadde slutta. Han kalla det «ei av dei beste platene R.E.M. nokon gong har laga.»<ref>«[''Accelerate'' is] one of the best records R.E.M. have ever made.» – {{kjelde www | forfattar=Fricke, David | url=http://www.rollingstone.com/reviews/album/19451585/review/19517097 | dato=3. april 2008 | utgjevar=RollingStone.com | tittel=«''Accelerate'' review» | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> I 2010 gav R.E.M. ut videoalbumet ''[[R.E.M. Live from Austin, TX]]'' – ein konsert dei spela for ''[[Austin City Limits]]'' i 2008. Gruppa spela inn det femtande albumet sitt, ''[[Collapse into Now]]'' (2011), med Jacknife Lee på stader som Berlin, Nashville og [[New Orleans]]. På dette albumet sikta bandet mot eit meir ekspansivt lydbilete enn med den korte og kjappe stilen dei hadde valt for ''[[Accelerate]]''.<ref>{{cite web | author=Goodman, William | date = 3. november 2010 | title=R.E.M. Tap Eddie Vedder, Patti Smith for Next Album |work=[[Spin]] | url=http://www.spin.com/articles/rem-tap-eddie-vedder-patti-smith-next-album | accessdate=7. mars 2011 }}</ref> Albumet debuterte på femteplass på ''Billboard'' 200-lista, og vart dermed det tiande albumet til gruppa som nådde topp ti.<ref>{{cite web | author=Caulfield, Keith | date = [[16. mars]] [[2011]] | title=Lupe Fiasco's 'Lasers' Lands at No.&nbsp;1 on Billboard 200 |work=[[Billboard]] | url=http://www.billboard.com/#/news/lupe-fiasco-s-lasers-lands-at-no-1-on-billboard-1005075422.story | accessdate=March 30, 2011}}</ref> Med denne utgjevinga var dei kontraktsfesta forpliktingane overfor Warner Bros. oppfylte, og bandet byrja å spele inn materiale utan kontrakt nokre månader seinare, moglegvis med mål om å gje det ut sjølv.<ref name="postcollapse">{{Cite web |url=http://www.rollingstone.com/music/news/r-e-m-begin-work-on-new-album-20110708 |title=R.E.M. Begin Work on New Album |author=Perpetua, Matt |publisher=Straight Arrow Publishers Company, LP |work=[[Rolling Stone]] |date=8. juli 2011 |accessdate=21. september 2011}}</ref> 21. september 2011 kunngjorde R.E.M. via nettsida si at dei «tok kvelden som band». Stipe sa at han håpa fansen sjøna at «det ikkje var noka lett avgjerd»: «Alt tek slutt, og vi ville gjere det på rette måten – gjere det på vår måte.»<ref name="REM oppløyst" /> Den mangeårige medarbeidaren og tidlegare overordna visedirektør for ny teknologi i Warner Bros. Ethan Kaplan har spekulert i at omorganiseringar i plateselskapet hadde innverknad på at gruppa løyste seg opp.<ref name="rsbreakup">{{Cite web |url=http://www.rollingstone.com/music/news/r-e-m-break-up-after-three-decades-20110921 |title=R.E.M. Breaks Up After Three Decades |author=Perpetua, Matthew |publisher=Straight Arrow Publishers Company, LP |work=[[Rolling Stone]] |date=[[21. september]] [[2011]] |accessdate=September 21, 2011}}</ref> <!--The group discussed breaking up for several years, but was encouraged to continue after the lackluster critical and commercial performance of ''Around the Sun''; according to Mills, "We needed to prove, not only to our fans and critics but to ourselves, that we could still make great records."<ref name="rsbreak">{{Cite web |url=http://www.rollingstone.com/music/blogs/alternate-take/exclusive-why-r-e-m-are-calling-it-quits-20110926 |title=Exclusive: Mike Mills on Why R.E.M. Are Calling It Quits |author=Fricke, David |authorlink=David Fricke |publisher=Straight Arrow Publishers Company, LP |work=[[Rolling Stone]] |date= 26. september 2011 |accessdate=September 26, 2011}}</ref> The band members finished their collaboration by assembling the compilation album ''[[Part Lies, Part Heart, Part Truth, Part Garbage 1982–2011]]'', which was released in November 2011. The album is the first to collect songs from R.E.M.'s I.R.S. and Warner Bros. tenures, as well as three songs from the group's final studio recordings from post-''Collapse into Now'' sessions.<ref name="part">{{Cite web |url=https://www.nytimes.com/2011/09/22/arts/music/rem-breaks-up-after-31-years-as-a-band.html?_r=1&hp |title=The End of R.E.M., and They Feel Fine |author=McKinley, Jr., James C. |work=[[The New York Times]] |date=September 21, 2011 |accessdate=21. september 2011}}</ref> In November, Mills and Stipe did a brief span of promotional appearances in British media, ruling out the option of the group ever reuniting.<ref name="spinreunion">{{Cite web |url=http://www.spin.com/articles/rem-wont-reunite-michael-stipe-says-uk-tv |author=Hogan, Mike |accessdate=November 5, 2011 |publisher=''[[Spin (magazine)|Spin]]'' |date=November 3, 2011 |title=R.E.M. Won't Reunite, Michael Stipe Says on U.K. TV}}</ref>--> == Musikkstil == I eit intervju frå 1988 skildrar Peter Buck ein typisk R.E.M.-song slik: «Musikk i moll, middels rask, gåtefull, delvis folk-/rock-/balladestil. Det er er det alle meiner, og det er til ein viss grad sant.»<ref>«Minor key, mid-tempo, enigmatic, semi-folk-rock-balladish things. That's what everyone thinks and to a certain degree, that's true.» – Halbersberg, Elianna: «Peter Buck of R.E.M.» i ''East Coast Rocker'', 30. november 1988</ref> Alle songane er krediterte heile bandet, sjølv om enkelte av medlemmene nokre gonger har skrive størsteparten av ein song.<ref name="date">The Notorious Stuart Brothers: «A Date With Peter Buck» i ''Bucketfull of Brains'', desember 1987.</ref> Alle medlemmene er med og avgjer i denne prosessen, men Buck har vedgått at Stipe, som er tekstskrivar, sjeldan kan overtydast til å følgje opp ein idé han ikkje er einig i.<ref name="remote control" /> Før Berry slutta føregjekk gjerne prosessen på ein spesiell måte; Stipe skreiv tekstane og tenkte ut melodiane, Buck flytta bandet til nye musikalske retningar, og Mills og Berry finjusterte komposisjonane grunna den større musikalske erfaringa deira.<ref>Buckley, s. 85</ref> Michael Stipe syng i «klagande, skarpe, krummande vokaltonar» som biografiskrivaren David Buckley samanlikna med [[keltisk musikk|keltiske]] folkemusikk-artistar og ein [[Islam|muslimsk]] [[mujahedin|mujahid]].<ref>«[Stipe sings in] wailing, keening, arching vocal figures.» – Buckley, s. 87</ref> Stipe harmoniserer ofte med Mills i songane, til dømes i refrenget på «Stand», der Mills og Stipe byttar på å synge teksten, slik at det vert ein dialog mellom dei.<ref>Buckley, s. 180–81</ref> Tidlege artiklar om bandet fokuserte ofte på syngemåten til Stipe (skildra som «mumlande» av ''[[The Washington Post]]''), som ofte gjorde tekstane hans uforståelege.<ref>«[Stipe's singing style is] mumbling.» – Sasfy, Joe: «Reckoning with R.E.M.» i ''The Washington Post'', 10. mai 1984.</ref> Skribent i bladet ''[[Creem]]'', John Morthland skreiv i musikkmeldinga av ''Murmur'', at «eg anar framleis ikkje kva desse songane handlar om, fordi verken eg eller nokon andre eg kjenner nokon gong har vore i stand til å oppfatte tekstane til R.E.M.»<ref>«I still have no idea what these songs are about, because neither me nor anyone else I know has ever been able to discern R.E.M.'s lyrics.» – Morthland, John: «R.E.M.: Murmur» i ''Creem'', juli 1983.</ref> Stipe kommenterte i 1984 at «det er berre måten eg syng på. Dersom eg prøvde å kontrollere det, ville det vere ganske falskt».<ref>«It's just the way I sing. If I tried to control it, it would be pretty false.» – Platt, John: «R.E.M.» i ''Bucketfull of Brains'', desember 1984.</ref> Produsent Joe Boyd overtala Stipe til å byrje å synge tydelegare under innspelinga av ''Fables of the Reconstruction''.<ref>Buckley, s. 133</ref> Stipe insisterte på at mange av dei tidlege tekstane hans var «tull», og sa på ein Internett-chat i 1994, at «de veit alle at tekstane til mange av dei tidlege songane ikkje har ord ''i seg sjølv''. Eg kan ikkje eingong hugse dei.» Sanninga er at mange av dei tidlege R.E.M.-songane hadde tydeleg innhald som Stipe skreiv med omtanke.<ref>«You all know there aren't words, ''per se'', to a lot of the early stuff. I can't even remember them.» – Buckley, s. 88</ref> Stipe forklara i 1984 at då han byrja å skrive songtektar var dei som «enkle bilete», men etter eit år var han lei av denne måten å skrive på og «byrja å eksperimentere med tekstar som ikkje hadde nøyaktige lineære tydingar, og sidan har det utvikla seg frå det.»<ref>«[At first, the songs were like] simple pictures[, but then I] started experimenting with lyrics that didn't make exact linear sense, and it's just gone from there.» – Platt, John: «R.E.M.» i ''Bucketfull of Brains'', desember 1984.</ref> På midten av 1980-talet, etter kvart som Stipe sin uttale når han song vart tydelegare, avgjorde bandet at songane deira skulle formidle innhaldet sitt meir bokstavleg.<ref>Buckley, s. 143</ref> Mills forklara: «Etter at ein har laga tre plater, ein har skrive fleire songar og tekstane har vorte betre og betre, måtte det neste skrittet vere å få nokon til å spørje, meiner de verkeleg noko med dei? Og Michael hadde på det punktet sjølvtillit nok til å svare ja på det spørsmålet …»<ref>«After you've made three records and you've written several songs and they've gotten better and better lyrically the next step would be to have somebody question you and say, are you saying anything? And Michael had the confidence at that point to say yes …» – Buckley, s. 150</ref> Mellom anna omhandla songar som «Cuyahoga» og «Fall on Me» på plata ''Lifes Rich Pageant'' samfunnsproblem, som [[ureining]].<ref>Buckley, s. 156–57</ref> Stipe tok med meir politikkorienterte emne i tekstane på ''Document'' og ''Green''. «Den politiske aktivismen vår, og innhaldet i songane var berre ein reaksjon på kvar vi var og kva som var rundt oss, og dette var berre elende», sa Stipe seinare. «I 1987 og 1988 var det ikkje noko anna å gjere enn å vere aktiv.»<ref>«Our political activism and the content of the songs was just a reaction to where we were, and what we were surrounded by, which was just abject horror. […] In 1987 and '88 there was nothing to do but be active.» – Olliffe, Michael: «R.E.M. in Perth» i ''On the Street'', [[17. januar]] [[1995]].</ref> Medan Stipe heldt fram med å skrive songar med politiske tema på denne tida, som «Ignoreland» og «Final Straw», har seinare album fokusert på andre ting. ''Automatic for the People'' omhandla «[[døyelegheit]] og det å døy. Ganske svulstige saker», i følgje Stipe,<ref>«[''Automatic for the People'' dealt with] mortality and dying. Pretty turgid stuff.» – Cavanagh, David: «Tune in, cheer up, rock out» i ''Q'', oktober 1994.</ref> medan ''Monster'' kritiserte kjærleiken og [[populærkultur]]en.<ref>Olliffe, Michael: «R.E.M. in Perth» i ''On the Street'', [[17. januar]] [[1995]].</ref> Måten til Peter Buck å spele gitar på har av mange vorte trekt fram som det mest karakteristiske aspektet i musikken til R.E.M. På 1980-talet skreiv britiske musikkjournalistar at den «sparsame, arpeggio-baserte, poetiske» stilen minna dei om det amerikanske [[folkrock]]-bandet [[The Byrds]] frå 1960-talet.<ref>«[The] economical, arpeggiated, poetic [style] …» – Buckley, s. 77</ref> Buck har uttala at «[Gitarist i The Byrds,] [[Roger McGuinn]] var ei stor inspirasjonskjelde for meg då eg spela gitar».<ref>«[Byrds guitarist] Roger McGuinn was a big influence on me as a guitar player.» – Buckley, s. 81</ref> Gitarspelet hans vart også samanlikna med [[Johnny Marr]], som spela i alternativ rock-bandet [[The Smiths]] på same tid. Då Buck hevda han var tilhengar av gruppa, vedgjekk han at han tidlegare hadde kritisert bandet berre fordi han var lei av at tilhengarane spurde han om han var påverka av Marr.<ref name="date" /> Buck mislikar generelt gitarsoloar, og han forklarte dette i 2002: «Eg veit at når gitaristane går inn i desse tøffe soloane, så vert folk ville, men eg skriv ikkje songar som passar til det, og eg er ikkje interessert i det. Eg kan gjere det dersom eg må, men eg likar det ikkje.»<ref>«I know that when guitarists rip into this hot solo, people go nuts, but I don't write songs that suit that, and I am not interested in that. I can do it if I have to, but I don't like it.», Buckley, s. 80</ref> Mike Mills si melodiske tilnærming til basspeling er inspirert av [[Paul McCartney]] og [[Chris Squire]] i bandet [[Bandet Yes|Yes]]. Han har sagt at han «alltid spela melodisk bass, som pianobass på ein måte … Eg ville aldri spele på den tradisjonelle måten».<ref>«I always played a melodic bass, like a piano bass in some ways … I never wanted to play the traditional locked into the kick drum, root note bass work.» – Buckley, s. 105</ref> Mills har meir erfaring med musikk enn dei andre i bandet, noko han har sagt «gjorde det enklare å gjere abstrakte musikalske idéar om til røyndom».<ref>«[That] made it easier to turn abstract musical ideas into reality.» – Buckley, s. 81</ref> == Kampanjar og aktivisme == Gjennom karrierane sine har medlemmene i R.E.M. prøvd å få sosiale og politiske saker fram i lyset. I følgje avisa ''[[Los Angeles Times]]'', er R.E.M. rekna for å vere ei av dei «mest liberale og [[politisk korrekt]]e rockegruppene» i USA.<ref>«[R.E.M. is one of the United States'] most liberal and politically correct rock groups.» – Philips, Chuck: «R.E.M.’s Former Manager Denies Allegations Of Sex Harassment» i ''Los Angeles Times'', [[21. juni]] [[1996]].</ref> Medlemmene er «på same side» politisk, og deler eit utsyn som er liberalt og progressivt i amerikansk forstand.<ref>Buckley, s. 155</ref> Mills har vedgått at det av og til er usemje mellom bandmedlemmene om kva saker dei skal støtte, men sa at «av respekt for den eller dei som er ueinige pleier dei diskusjonane å vere private, også fordi vi ikkje vil la folk få vite kvar skilnadene mellom oss ligg, så dei kan utnytte det til sine eigne formål». Eit døme på dette er at Buck i 1990 sa at Stipe arbeidde med den omstridde organisasjonen [[People for the Ethical Treatment of Animals]] (PETA), men at resten av bandet ikkje gjorde det.<ref>«Out of respect for the people who disagree, those discussions tend to stay in-house, just because we'd rather not let people know where the divisions lie, so people can't exploit them for their own purposes.» – Buckley, s. 197</ref> R.E.M. har fått inn pengar til fond innanfor miljøvern, kvinnesak og menneskerettar, og har vore involvert i kampanjar for å støtte opp om registrering av nye røystarar ved val. Under ''Green''-turnéen tok Stipe seg tid til å informere publikumet om ulike viktige sosialpolitiske spørsmål.<ref>Buckley, s. 186</ref> På slutten av 1980-åra og i 1990-åra brukte bandet (spesielt Stipe) i aukande grad mediedekninga si på nasjonalt fjernsyn til å nemne mange saker dei meinte var viktige. Eit døme på dette er då bandet var med på [[MTV Video Music Awards]] i 1991, og Stipe hadde på seg kvite skjorter med påskrifter som «regnskog», «kjærleiken kjenner ingen fargar» og «kontroll av pistolar no».<ref>«[Stipe wore shirts with slogans such as] 'rainforest'[,] 'love knows no colors'[, and] 'handgun control now'[.]» – Buckley, s. 195–96</ref> R.E.M. fekk auka merksemd rundt [[Aung San Suu Kyi]] og brot på menneskerettane i [[Burma]] då dei arbeidde med ulike fridomskampanjar.<ref>{{kjelde www| utgjeve=22. september 2004 | url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/3679512.stm | tittel=«Bands back Burma activist Suu Kyi» | utgjevar=BBC.co.uk | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Bandet var med på [[Vote for Change]]-turnéen i 2004, der dei som var med ville mobilisere dei amerikanske veljarane til å støtte den [[Det demokratiske partiet i USA|demokratiske]] presidentkandidaten [[John Kerry]].<ref>{{kjelde www | forfattar=Tyrangiel, Josh | utgjeve=3. oktober 2004| tittel=«Born to Stump» | utgjevar=''Time'' | url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,709021-1,00.html | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Det at dei politiske haldingane til R.E.M. kjem frå eit rikt rockeband som har kontrakt med eit multinasjonalt plateselskap, har fått kritikk frå nokre hald. Tidlegare redaktør i bladet ''[[Bladet Q|Q]]'', Paul Du Noyer, kritiserte «kjendisliberalismen» til bandet, og sa: «Det er ei heilt smertefri opprørsform dei har. Det er ingen risiko i henne i det heile teke, men ganske mykje framvising av lojalitet overfor kundane. Og når eg høyrer uttrykka dei brukar for å seie kor lite dei likar valet av [[George W. Bush]] [til president i USA], høyrer eg berre lyden av demokratiske teddybjørnar kasta ut av barnesenger.»<ref>«It's an entirely pain-free form of rebellion that they're adopting. There's no risk involved in it whatsoever, but quite a bit of shoring up of customer loyalty. And when I read their expressions of how cross they are at the election of [US president] George W. Bush, I just hear the sound of Democrat teddy bears being thrown out of cots.» – Buckley, s. 299</ref> Sidan seint i 1980-åra har R.E.M. vore involvert i lokalpolitikken i heimbyen Athens i Georgia.<ref>Buckley, s. 192</ref> Buck forklarte i [[1987]] til bladet ''[[Sounds]]'' at «Michael seier alltid 'tenk lokalt og handle lokalt' – vi har gjort mange ting i byen vår for å prøve å gjere han til ein betre stad».<ref>«Michael always says think local and act local — we have been doing a lot of stuff in our town to try and make it a better place.» – Wilkinson, Roy: «The Secret File of R.E.M.» i ''Sounds'', [[12. september]] [[1987]].</ref> Bandet har ofte donert pengar til lokale velgjerande formål, og hjelpt med oppussing og bevaring av historiske bygningar i byen.<ref>Buckley, s. 194</ref> Valet av Gwen O’Looney til borgarmeister to gonger i 1990-åra vert skulda R.E.M. sin politiske innverknad.<ref>Buckley, s. 195</ref> == Diskografi == === Studioalbum === * [[1983]] ''[[Murmur]]'' * [[1984]] ''[[Reckoning av R.E.M.|Reckoning]]'' * [[1985]] ''[[Fables of the Reconstruction]]'' * [[1986]] ''[[Lifes Rich Pageant]]'' * [[1987]] ''[[Document]]'' * [[1988]] ''[[Green av R.E.M.|Green]]'' * [[1991]] ''[[Out of Time av R.E.M.|Out of Time]]'' * [[1992]] ''[[Automatic for the People]]'' * [[1994]] ''[[Monster av R.E.M.|Monster]]'' * [[1996]] ''[[New Adventures in Hi-Fi]]'' * [[1998]] ''[[Up av R.E.M.|Up]]'' * [[2001]] ''[[Reveal]]'' * [[2004]] ''[[Around the Sun]]'' * [[2008]] ''[[Accelerate]]'' * [[2011]] ''[[Collapse into Now]]'' === EP-ar === * [[1982]] ''[[Chronic Town]]'' == Kjelder == === Nettstader === * «[[:en:R.E.M.|R.E.M.]]» på [[:en:|Wikipedia på engelsk]] * [http://www.remhq.com Den offisielle nettstaden til R.E.M.] === Litteratur === * Fletcher, Tony: ''Remarks: The story of R.E.M.'' (Omnibus, 1989) * Buckley, David: ''R.E.M.: Fiction: An Alternative Biography'' (Virgin, 2002) * Fletcher, Tony: ''Remarks Remade: The Story of R.E.M'' (Omnibus, 2002) * Gray, Marcus: ''It crawled from the South: an R.E.M. companion''. (Guinness, 1992) * Rosen, Craig: ''R.E.M.: Inside Out: The Stories Behind Every Song.'' (Thunder's Mouth Press, 1997) * Black, Johnny: ''Reveal: The Story of R.E.M.'' (Backbeat Books, 2004) * Platt, John (red.): ''The R.E.M. Companion: Two Decades of Commentary'' (Schirmer, 1998) * Sullivan, Denise: ''Talk About the Passion: R.E.M.: An Oral Biography'' (Underwood-Miller, 1994) === Referansar === {{fotnoteliste|2}} {{R.E.M.}} {{tidlegare utvald|år=2008}} {{God artikkel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:R.E.M.| ]] [[Kategori:USA-amerikanske rockegrupper]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1980]] [[Kategori:Musikkgrupper frå 1980-talet]] [[Kategori:Musikkgrupper frå 1990-talet]] [[Kategori:Musikkgrupper frå 2000-talet]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Brit Award-vinnarar]] hzmr2y473yvek7scgj11ajogdju9h93 3651483 3651482 2026-04-25T11:25:36Z RamnAugo 130036 3651483 wikitext text/x-wiki :''Sjå òg [[REM-søvn]]''. {{Infoboks musikkartist| |bilete= Padova REM concert July 22 2003 blue.jpg |bilettekst= Konsert i [[Padova]] i [[Italia]], 22. juli 2003. Frå venstre: Mike Mills, Michael Stipe, Bill Rieflin og Peter Buck. |land= [[USA]] |aktive år= [[1980]]–[[2011]] |sjanger= [[Rock]]<br> [[Alternativ rock]]<br>[[College-rock]]<br> |medlemmer= [[Michael Stipe]] ([[vokalist|vokal]])<br>[[Peter Buck]] ([[gitar]])<br>[[Mike Mills]] ([[bassgitar|bass]])<br> |selskap= I.R.S. Records<br>[[Warner Bros. Records]] |tidlegare medlemmer= [[Bill Berry]] ([[Trommesett|trommer]]) |internettside= [http://www.remhq.com www.remhq.com] }} '''R.E.M.''' er eit [[rock]]eband frå USA som vart danna i Athens i [[Delstaten Georgia|Georgia]] i [[USA]] i januar [[1980]] av vokalist [[Michael Stipe]], gitarist [[Peter Buck]], bassist [[Mike Mills]] og trommeslagaren [[Bill Berry]]. Etter at dei debuterte med [[EP]]-en ''[[Chronic Town]]'' i [[1982]], gav bandet ut seks album på like mange år, frå ''[[Murmur]]'' i 1983 til ''[[Musikkalbumet Green|Green]]'' i 1988. Den klare R.E.M.-lyden og dei kryptiske tekstane til Stipe hadde stor påverknad på mange band, både skrangle-pop band på 80-talet og alternativ rock-band på 90-talet. Etter å ha oppnådd suksess på nytt [[plateselskap]] mot slutten av 80-talet og tidleg på 90-talet kunne bandet fronte sine eigne politiske saker på same tid som dei spelte på store arenaer verda over. Plater som ''[[Musikkalbumet Out of Time|Out of Time]]'' (1991) og ''[[Automatic for the People]]'' (1992) selde til platinum fleire gonger og vart godt tekne imot både av fans og kritikarar. I 1997, etter at R.E.M. hadde signert ny kontrakt med plateselskapet sitt, [[Warner Bros. Records]], for rekordsummen 80 millionar dollar, forlét trommeslagar Bill Berry bandet. R.E.M. heldt fram med dei 3 attverande medlemmene. Etter ein del forandringar i musikkstil heldt bandet fram i det neste tiåret med blanda kommersiell suksess. I 2007 vart historia og påverknaden til bandet heidra med plass i amerikanske [[Rock and Roll Hall of Fame]]. I september 2011 annonserte R.E.M. på nettsida si at dei hadde oppløyst bandet.<ref name="REM oppløyst">{{cite web | author=Hilton, Robin | date = 21. september 2011 | title=R.E.M. Calls It A Day, Announces Breakup | publisher=[[NPR|NPR.org]] | url=http://www.npr.org/blogs/allsongs/2011/09/21/140670548/r-e-m-calls-it-a-day-announce-breakup | accessdate=21. september 2011}}</ref> == Historia == === Skiping og oppstart: 1980–1981 === I januar 1980 vart Michael Stipe kjend med Peter Buck i platebutikken i [[Athens i Georgia]] der Buck jobba. Dei to oppdaga at dei hadde like musikksmakar, spesielt når det gjaldt [[pønkrock]]- og protopønk-artistar som [[Patti Smith]], [[Bandet Television|Television]], og [[The Velvet Underground]]. Stipe sa at «det verkar som eg kjøpte alle platene som [Buck] hadde lagt av til seg sjølv».<ref>«It turns out that I was buying all the records that [Buck] was saving for himself.» – Gumprecht, Blake: «R.E.M.» i ''Alternative America'', vinteren 1983.</ref> Kort tid etter møtte Stipe og Buck medstudentane på [[University of Georgia]], Mike Mills og Bill Berry, på ein fest.<ref>Holdship, Bill: «R.E.M.: Rock Reconstruction Getting There» i ''Creem'', september 1985.</ref> Dei to hadde spela musikk saman sidan ''high school''.<ref>Buckley, s. 30</ref> Kvartetten vart einige om å samarbeide om nokre songar, og Stipe har seinare sagt at «det var aldri nokon stor plan bak noko av det».<ref>«There was never any grand plan behind any of it.» – Gumprecht, Blake: «R.E.M.» i ''Alternative America'', vinteren 1983.</ref> Bandet deira, som framleis ikkje hadde fått noko namn, brukte fleire månader på å øve inn den fyrste framsyninga si, som var [[5. april]] [[1980]] på bursdagsfesten til ein kamerat i ei omgjord kyrkje. Etter å ha vurdert namn som «Twisted Kites», «Cans of Piss» og «Negro Wives», valde bandet til slutt «[[REM-søvn|R.E.M.]]», som Stipe tilfeldig plukka ut frå ei ordbok.<ref>Buckley, s. 39</ref> Bandmedlemmene slutta til slutt på skulen for å fokusere på gruppa si, som var i stadig utvikling.<ref name="allmusic">{{kjelde www| url=http://www.allmusic.com/artist/rem-p116437 | tittel=«R.E.M > Biography» | vitja=18. desember 2008 | forfattar=Erlewine, Stephen Thomas | utgjevar=Allmusic.com}}</ref> Dei fann ein manager i Jefferson Holt, ein plateelskap-eigar som var så imponert over ein R.E.M.-konsert i heimbyen sin i Nord-Carolina, at han flytta til Athens.<ref>Buckley, s. 41</ref> Suksessen til R.E.M. i Athens og områda rundt kom omtrent på ein blunk; bandet trekte gradvis meir og meir folk til konsertane sine, og dette skapte noko forarging i musikkmiljøet i Athens.<ref>Buckley, s. 46</ref> I det neste halvtanna året reiste R.E.M. rundt på turné i alle [[sørstatane]] i [[USA]]. Turneringa var vanskeleg sidan det ikkje eksisterte turneringsplanar for alternative rockeband på denne tida. Gruppa måtte turnere i ein gamal varebil som Holt køyrde, og bandmedlemmene levde på ein matrasjon til 2 [[Amerikansk dollar|dollar]] dagen.<ref>Buckley, s. 53–54</ref> Sommaren 1981 spela R.E.M. inn den fyrste singelen sin, «Radio Free Europe», på produsent [[Mitch Easter]] sitt [[drive-in]]-studio i [[Winston-Salem i Nord-Carolina]]. «Radio Free Europe» vart utgjeven på det lokale plateselskapet, med eit fyrsteopplag på tusen eksemplar, som fort vart selde ut.<ref>Sullivan, s. 27</ref> Trass i det avgrensa opplaget fekk singelen gode kritikkar frå større medium; han vart rangert som ein av dei ti beste singlane i 1981 av ''[[The New York Times]]'', og ''[[Village Voice]]'' gav han tittelen «Single of the Year» i Pazz & Jop-kritikaravstemminga det året.<ref>Gray, s. 497</ref> === I.R.S. Records og kultsuksessen: 1982–1986 === R.E.M. spela inn EP-en ''[[Chronic Town]]'' EP med Mitch Easter i oktober 1981, og denne var også planlagt utgjeven på [[Hib-Tone]].<ref>Buckley, s. 59</ref> Men ein demo av den fyrste innspelinga deira med Easter hadde sirkulert i månadsvis, og [[I.R.S. Records]] fekk også tak i ein kopi.<ref>Buckley, s. 61–63</ref> Bandet tok ikkje imot forskota frå [[RCA Records]], eit større plateselskap, men valde i staden I.R.S., som dei skreiv kontrakt med i mai 1982. ''Chronic Town'' vart utgjeven på I.R.S. i august same år, som den fyrste amerikanske utgjevinga til selskapet.<ref>Buckley, s. 66–67</ref> Det britiske musikkbladet ''[[NME]]'' trykte ei positiv melding av EP-en der det vart framheva at songane hadde ein aura av mystikk, og det vart konkludert med at «R.E.M. kling godt, og det er flott å høyre noko så lite framtvinga og utspekulert som dette».<ref>«R.E.M. ring true, and it's great to hear something as unforced and cunning as this.» – Grabel, Richard: «Nightmare Town» i ''NME'', [[11. desember]] [[1982]].</ref> I.R.S. sette fyrst R.E.M. saman med produsent Stephen Hague for å spele inn debutalbumet, men det at Hague la så mykje vekt på teknisk perfeksjon gjorde at bandet ikkje var nøgde, og spurde difor plateselskapet om å få arbeide med Easter i staden.<ref>Buckley, s. 72</ref> I.R.S. gjekk med på ei «prøve»-økt der bandet fekk reise til [[Nord-Carolina]] att, og spele inn songen «Pilgrimage» med Easter og produsentpartneren hans [[Musikaren Don Dixon|Don Dixon]]. Etter å ha høyrt opptaket lét I.R.S. bandet spele inn albumet med Dixon og Easter.<ref>Buckley, s. 78</ref> Grunna den dårlege erfaringa med Hague, spela bandet inn albumet gjennom ein prosess der dei nekta å ha med klisjéar frå rockemusikken, som gitarsoloar eller dei då populære [[synthesizer]]ane, dette for å gje musikken deira eit tidlaust preg.<ref>Buckley, s. 78–82</ref> Det ferdige albumet, ''[[Murmur]]'', vart heidra med gode kritikkar ved utgjevinga i 1983, og musikkbladet ''[[Rolling Stone]]'' kåra albumet til den beste plata det året.<ref>Buckley, s. 73</ref> Albumet kom opp på 36. plass på bladet ''[[Billboard]]'' si albumliste.<ref name="salstal">Buckley, s. 357–58</ref> Ei nyinnspeling av «Radio Free Europe» var hovudsingelen frå plata, og nådde 78. plass på ''Billboard'' si singelliste i 1983. Trass i den gode mottakinga frå publikum, sal ''Murmur'' berre i om lag 200&nbsp;000 eksemplar, noko Jay Boberg på I.R.S. følte var under det ein kunne forvente.<ref>Buckley, s. 95</ref> R.E.M. gjorde den nasjonale fjernsynsdebuten sin på ''[[Late Night with David Letterman]]'' i oktober 1983,<ref>Gray, s. 432</ref> der gruppa framførte ein ny song utan namn.<ref>Gray, s. 434</ref> Songen, som seinare er kalla «So. Central Rain (I’m Sorry)», vart den fyrste singelen frå det andre albumet deira, ''[[Reckoning av R.E.M.|Reckoning]]'' (1984), som også vart innspela med Easter og Dixon. Dette albumet fekk også gode kritikkar, Mat Snow i ''NME'' skreiv at ''Reckoning'' «stadfestar at R.E.M. er ei av dei mest vedunderleg spennande gruppene på planeten».<ref>«[''Reckoning''] confirms R.E.M. as one of the most beautifully exciting groups on the planet.» – Snow, Mat: «American Paradise Regained: R.E.M.’s Reckoning» i ''NME'', 1984.</ref> Seint i 1983 starta bandet den fyrste Europa-turnéen sin. Medan ''Reckoning'' låg som nummer 27 på albumlistene i USA – ei uvanleg høg plassering for eit [[collegerock]]-band på den tida – gjorde lita speletid på radio og dårleg distribusjon utanfor USA til at plata ikkje kom høgare enn 91. plass i [[Storbritannia]].<ref>Buckley, s. 115</ref> [[Fil:R.E.M.,_Belgium,_1985.jpg|mini|venstre|Michael Stipe (til venstre) og Peter Buck (til høgre) på scena i [[Ghent]] i [[Belgia]], under R.E.M.-turnéen i 1985.]] Med det tredje albumet til bandet, ''[[Fables of the Reconstruction]]'' (1985), kom det fleire endringar. I staden for Dixon og Easter valde R.E.M. [[Joe Boyd]] til produsent for innspelinga som gjekk føre seg i England. Han hadde tidlegare arbeidd med mellom andre [[Fairport Convention]] og [[Nick Drake]]. Bandmedlemmene syntest øktene var uventa vanskelege, og var misnøgde grunna det kalde vintervêret og dårleg mat.<ref>Buckley, s. 131–32</ref> I denne perioden var bandet på nippen til å løyse seg opp.<ref>Buckley, s. 135</ref> Den dårlege stemninga under innspelingsøktene enda opp med å gje konteksten til albumet. Stipe byrja å lage tekstar med [[sørgotikk|sørgotisk]] preg, og han sa i eit intervju i 1985 at han var inspirert av «heile idéen med dei gamle mennene som sit rundt bålet, medan dei fortel vidare&nbsp;…&nbsp;legender og fablar til barneborna».<ref>«[Stipe was inspired by] the whole idea of the old men sitting around the fire, passing on&nbsp;…&nbsp;legends and fables to the grandchildren.» – «Interview with R.E.M.» i ''Melody Maker'', [[15. juni]] [[1985]].</ref> ''Fables of the [[Reconstruction era|Reconstruction]]'' vart den mestseljande plata som var utgjeven i USA av I.R.S. til då. Men albumet gjorde det dårleg i Europa, og meldingane frå kritikarane var varierte, nokre meinte ho var kjedeleg og dårleg innspela.<ref>Buckley, s. 140</ref> Som med dei tidlegare platene, vart også singlane frå ''Fables of the Reconstruction'' for det meste oversette av dei fleste radiostasjonane. På same tid byrja I.R.S. å verte frustrerte over bandet sin motvilje mot å oppnå vanleg suksess.<ref>Buckley, s. 159</ref> Til det fjerde albumet fekk R.E.M. tak i [[John Mellencamp]] sin produsent, [[Don Gehman]]. Resultatet, ''[[Lifes Rich Pageant]]'' (1986), var meir tilgjengeleg for lyttarar utanom collegeradioane, og Stipe sin vokal var nærare framgrunnen i musikken. I eit intervju med ''[[Chicago Tribune]]'' frå 1986 fortalde Peter Buck at «Michael vert betre på det han driv med, og han vert sikrare på det. Og det synest eg ein høyrer på stemma hans.»<ref>«Michael is getting better at what he's doing, and he's getting more confident at it. And I think that shows up in the projection of his voice.» – Popson, Tom: «Onward and Upward and Please Yourself» i ''Chicago Tribune'', [[17. oktober]] [[1986]].</ref> Albumet hadde vesentleg betre salstal enn ''Fables of the Reconstruction'', og enda til slutt på 21. plass på albumlista til ''Billboard''. Singelen «Fall on Me» vart også spela på kommersiell radio.<ref>Buckley, s. 151</ref> Albumet var det fyrste av albuma deira som sal til gull, ved 500&nbsp;000 eksemplar.<ref>Fletcher, s. 142</ref> Medan dei amerikanske collegeradio-stasjonane heldt fram med å vere den viktigaste støtta til R.E.M., kom bandet høgare og høgare opp på dei vanlege album- og singellistene. Likevel ville stasjonane som berre spelar topp 40-musikk framleis ikkje spele musikken deira.<ref>Buckley, s. 160</ref> Etter suksessen med ''Lifes Rich Pageant'', gav I.R.S. ut ''[[Dead Letter Office]]'', ei samleplate med spor frå øktene med albuma, men mange av songane var også tidlegare berre utgjevne som b-sider eller ikkje i det heile. Kort tid etter sette I.R.S. saman alle musikkvideoane deira (utanom «Wolves, Lower») til den fyrste videoutgjevinga, ''[[Succumbs]]''. === Gjennombrotet: 1987–1993 === Don Gehman valde å ikkje produsere det femte albumet til R.E.M., og føreslo at gruppa burde arbeide med [[Scott Litt]],<ref>Fletcher, s. 146</ref> som med det vart produsent for dei fem neste albuma til bandet. ''[[Document]]'' (1987) inneheld nokre av dei mest openberre politiske tekstane til Stipe, spesielt gjeld dette «Welcome To the Occupation» og «Exhuming [[Joseph McCarthy|McCarthy]]», som var reaksjonar på det [[Konservatisme i USA|konservative]] politiske miljøet på 1980-talet under president [[Ronald Reagan]].<ref>De Muir, Harold: «There’s No Reason It Shouldn't Be A Hit» i ''East Coast Rocker'', 10. juli 1987.</ref> Jon Pareles i ''[[The New York Times]]'' skreiv i meldinga av albumet at «'Document' er både sjølvsikkert og trassig; dersom R.E.M. held på å gå frå kultstatus til større popularitet viser dette albumet at bandet vil klare det på sine eigne vilkår».<ref>«'Document' is both confident and defiant; if R.E.M. is about to move from cult-band status to mass popularity, the album decrees that the band will get there on its own terms.» – {{kjelde www | forfattar=Pareles, Jon | utgjeve=13. september 1987| tittel=«R.E.M. conjures dark times on 'Document'»| utgjevar=''The New York Times'' | url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B0DEFD7143CF930A2575AC0A961948260 |vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> ''Document'' var albumet R.E.M. fekk gjennombrotet sitt med, og den fyrste singelen «The One I Love» kom inn på topp 20 i både USA, Storbritannia og [[Canada]].<ref name="salstal" /> I januar 1988 vart ''Document'' det fyrste albumet deira som sal ein million eksemplar.<ref>Fletcher, s. 157</ref> I lys av gjennombrotet erklærte bladet ''[[Rolling Stone]]'' R.E.M. som «America’s Best Rock & Roll Band» i desember 1987.<ref>Buckley, s. 163</ref> Frustrerte over at albuma ikkje hadde god nok distribusjon utanfor USA, forlét R.E.M. I.R.S. då kontrakten deira gjekk ut, og signerte ein ny med [[Warner Bros. Records]], eit større selskap.<ref>Buckley, s. 174</ref> I [[1988]] slapp I.R.S. samleplata ''[[Eponymous]]'', som inneheldt dei fleste av singlane til bandet, i tillegg til fleire ukjende songar. Debuten på Warner Bros. Records frå 1988, ''[[Green av R.E.M.|Green]]'', vart spela inn i [[Nashville]] i [[Tennessee]] og viste at gruppa eksperimenterte med lydbiletet sitt.<ref>Buckley, s. 179</ref> Spora på plata var alt frå den fyrste singelen «Stand» (ein stor suksess i USA),<ref>Buckley, s. 180</ref> til meir politisk materiale, som dei rockorienterte «Orange Crush» og «World Leader Pretend», som høvesvis handla om [[Vietnamkrigen]] og [[den kalde krigen]].<ref>Buckley, s. 183</ref> ''Green'' har selt i fire millionar eksemplar verda over.<ref name="salstal for album">Fletcher, s. 296</ref> Albumet vart følgt opp med den største og mest visuelt utvikla turnéen bandet har hatt til i dag, mellom anna med kunstfilmar som vart avspela i bakgrunnen på scena.<ref>Buckley, s. 184</ref> Etter ''Green''-turnéen avgjorde bandmedlemmene uoffisielt at dei ville ha ein pause det neste året, og dette var den fyrste lengre pausen i bandet si historie.<ref>Buckley, s. 198</ref> R.E.M. kom tilbake i 1990 for å spele inn det sjuande albumet, ''[[Out of Time av R.E.M.|Out of Time]]''. I motsetnad til tidlegare album, inneheldt songane på dette albumet utradisjonelle rockeinstrument, som [[mandolin]], [[orgel]] og [[akustisk gitar]].<ref>Buckley, s. 209</ref> Det kom i mars 1991, og var det fyrste albumet som både toppa listene i USA og Storbritannia.<ref name="salstal" /> Albumet sal til slutt 4,2 millionar berre i USA,<ref name="Buckley287">Buckley, s. 287</ref> og om lag 12 millionar eksemplar på verdsbasis (fram til 1996).<ref name="salstal for album" /> Hovudsingelen frå albumet, «Losing My Religion», vart ein suksess verda over, og vart ofte spela på radio og vist på [[MTV]].<ref>Buckley, s. 205</ref> «Losing My Religion» vart den høgast rangerte singelen til R.E.M. på listene i USA, med 4. plass på ''Billboard''-lista.<ref name="salstal" /> «Det har vore svært få hendingar som har endra liva våre i karrieren vår, fordi alt har hendt gradvis», har Mills sagt seinare. «Dersom du vil snakke om endringar i livet, trur eg «Losing My Religion» er det næraste ein kjem».<ref>Buckley, s. 204</ref> Den andre singelen frå albumet, «Shiny Happy People» (ein av tre songar på albumet som hadde [[Kate Pierson]] frå Athens-bandet [[The B-52’s]] med som vokalist) vart også ein stor suksess, og nådde 10. plass i USA og 6. plass i Storbritannia.<ref name="salstal" /> ''Out of Time'' gav R.E.M. sju nominasjonar til [[Grammy Awards]] i 1992, det meste nokon artist fekk det året. Bandet vann tre av prisane, ein for beste alternative musikkalbum og to for «Losing My Religion», beste korte musikkvideo og beste popframføring av duo eller gruppe med vokal.<ref>{{kjelde www | forfattar=Pareles, Jon | utgjeve = 26. februar 1992| tittel=«Cole’s 'Unforgettable' Sweeps the Grammys» | blad=The New York Times | url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E0CE4D9133EF935A15751C0A964958260 |vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> R.E.M. hadde ingen turné for å promotere ''Out of Time'', i staden spela dei inn fleire fjernsynsprogram, eit av dei til ein episode av ''[[MTV Unplugged]]''.<ref>Buckley, s. 213</ref> Etter ein pause på nokre månader vende R.E.M. tilbake til studioet i 1991 for å spele inn det neste albumet, som kom ut seint i [[1992]] med tittelen ''[[Automatic for the People]]''. Sjølv om bandet ville lage eit album med hardare rock etter det mjuke ''Out of Time'',<ref>Buckley, s. 216</ref> verka det alvorlege ''Automatic for the People'' «å gå endå lenger mot pine og grøssing», i følgje musikkavisa ''[[Melody Maker]]''.<ref name="remote control">«[''Automatic for the People'' seemed] to move at an even more agonized crawl.» – Fricke, David: «Living Up to ''Out of Time''/Remote Control: Parts I and II» i ''Melody Maker'', [[3. oktober]] [[1992]].</ref> Albumet handla om tema som sakn og sorg, inspirert av «kjensla av&nbsp;…&nbsp;å fylle tretti», i følgje Buck.<ref>«[Inspired by] that sense of&nbsp;...&nbsp;turning thirty.» – Buckley, s. 218</ref> På fleire av songane var strengeinstrumenta arrangerte av tidlegare bassist i [[Led Zeppelin]], [[Musikaren John Paul Jones|John Paul Jones]]. ''Automatic for the People'' vert rekna som det beste albumet til bandet, både av mange kritikarar og av Buck og Mills,<ref>Buckley, s. 217</ref> det kom opp på høvesvis fyrste- og andreplass på dei britiske og amerikanske salslistene, og singlane «Drive», «Man on the Moon» og «Everybody Hurts» kom på den amerikanske topp 40-lista.<ref name="salstal" /> Albumet sal om lag ti millionar eksemplar verda over.<ref name="salstal for album" /> På same måte som med ''Out of Time'' var det ingen turné for albumet. Dette, og korleis Stipe såg ut, fekk det til å oppstå rykte om at han var døyande, noko som vart sterkt tilbakevist av bandet.<ref name="remote control" /> === ''Monster'' og ''New Adventures in Hi-Fi'': 1994–1996 === Etter to plater på rad med roleg tempo, var ''[[Monster av R.E.M.|Monster]]'' frå 1994, som Buck sa, «ei 'rock'-plate, med rock i hermeteikn». I kontrast til lydbiletet på dei føregåande platene, inneheldt musikken på ''Monster'' forvridde gitartonar, få [[overdubbing]]ar og litt av stilen frå [[glamrock]]en frå 1970-talet.<ref>«[''Monster'' is] a 'rock' record, with the rock in quotation marks.» – Buckley, s. 236</ref> I likskap med ''Out of Time'', toppa ''Monster'' albumlistene i både USA og Storbritannia.<ref name="salstal" /> Plata sal om lag ni millionar eksemplar verda over.<ref name="salstal for album" /> Singlane «What’s the Frequency, Kenneth?» og «Bang and Blame» var dei siste topp 40-songane til bandet i USA, sjølv om alle singlane frå ''Monster'' – også singlane «Crush With Eyeliner» og «Tongue», som berre kom i Storbritannia – nådde topp 30 på dei britiske listene.<ref name="salstal" /> I januar 1995 drog R.E.M. ut på den fyrste turnéen på seks år. Han vart ein stor kommersiell suksess, men denne tida var vanskeleg for gruppa.<ref>Buckley, s. 248</ref> 1. mars dette året kollapsa Berry på scena under ein konsert i [[Lausanne]] i [[Sveits]]. Det vart klart at han hadde fått ein [[hjerneaneurysme]]. Han vart operert med ein gong og var heilt frisk att etter ein månad. Aneurysmen Berry hadde var berre byrjinga på helseplagene som råka bandet under ''Monster''-turnéen. Mills måtte gjennom bukkirurgi for å fjerne ein [[intestinal adhesjon]] i juli det året, og berre ein månad seinare måtte Stipe gjennom ein nødoperasjon for å få reparert ein [[brokk]].<ref>Buckley, s. 251–55</ref> Trass i alle problema hadde gruppa spela inn mesteparten av det nye albumet medan dei var ute og reiste. Bandet hadde med seg åttesporsopptakarar for å ta opp konsertane, og brukte opptaka som grunnelement til albumet.<ref>Buckley, s. 256</ref> Etter å ha fullført turnéen var bandet i studio, og spela inn resten av albumet. R.E.M. signerte ein ny kontrakt med Warner Bros. Records i 1996, til ein verdi av 80 millionar [[Amerikansk dollar|USD]], som var ny rekord på dette tidspunktet.<ref>Buckley, s. 258</ref> ''[[New Adventures in Hi-Fi]]'' frå 1996 debuterte på andreplass i USA og fyrsteplass i Storbritannia.<ref name="salstal" /> Dei fem millionar eksemplara albumet selde var ein tilbakegang etter dei høge salstala dei fem siste åra.<ref>Buckley, s. 269</ref> Skribent i ''[[Bladet Time|Time]]'' Christopher John Farley, meinte dei dårlege salstala skuldast den matte kvaliteten og dei minkande marknadskreftene til alternativ rock i det heile.<ref>{{kjelde www | forfattar=Farley, Christopher John | utgjeve=16. desember 1996| tittel=«Waiting for the Next Big Thing» | blad=Time | url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,985707,00.html | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Same år skilde R.E.M. lag med manageren Jefferson Holt, etter skuldingar om [[seksuell trakassering]] frå ein av dei tilsette på kontoret deira i Athens.<ref>{{kjelde www | forfattar=DeRogatis, Jim | utgjeve = 1996 | tittel=«New Adventures in R.E.M.» | utgjevar=Request | url=http://www.jimdero.com/OtherWritings/Other%20R.E.M..htm | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Advokaten til gruppa, [[Bertis Downs, IV]], tok på seg manageroppgåvene. === Berry sluttar og ''Up'': 1997–2000 === [[Fil:Michael Stipe at Glastonbury.jpg|mini|Michael Stipe på [[Glastonbury-festivalen]] i 1999.]] I april 1997 var bandet samla i feriehuset til Buck på [[Kauai]] på [[Hawaii]] for å spele inn demoar av materiale til det neste albumet. Bandet søkte ein nyskapande stil, og ville ha med trommesløyfer og eksperiment med [[slagverk]]sinstrument.<ref name="Berry sluttar">Longino, Miriam: «R.E.M.: To a different beat the famed Athens band becomes a threesome as drummer Bill Berry leaves to 'sit back and reflect'» i ''Atlanta Journal-Constitution'', 31. oktober 1997.</ref> Då opptaka skulle ta til i oktober hadde Berry avgjort, etter månader med ettertanke og diskusjonar med Downs og Mills, at han ville fortelje resten av bandet at han ville slutte.<ref>Buckley, s. 276</ref> Berry fortalde kameratane at han ikkje kom til å slutte dersom det førte til at bandet vart oppløyst, så Stipe, Mills og Buck vart einige om å halde fram med velsigning frå han.<ref name="Buckley, s. 280">Buckley, s. 280</ref> Berry gjekk offentleg ut med avgangen sin tre veker seinare, i oktober 1997. Berry sa til pressa at «eg har berre ikkje lenger den entusiasmen eg hadde tidlegare når eg gjorde dette … Eg har den beste jobben i verda. Men eg er på ein måte klar til å lene meg tilbake og tenkje, og kanskje ikkje vere noka popstjerne meir.»<ref>«I'm just not as enthusiastic as I have been in the past about doing this anymore … I have the best job in the world. But I'm kind of ready to sit back and reflect and maybe not be a pop star anymore.» – Longino, Miriam: «R.E.M.: To a different beat the famed Athens band becomes a threesome as drummer Bill Berry leaves to 'sit back and reflect'» i ''Atlanta Journal-Constitution'', 31. oktober 1997.</ref> Stipe vedgjekk at bandet kom til å verte annleis utan den viktige bidragsytaren Berry var: «Med meg, Mike og Peter att som R.E.M., er vi framleis R.E.M.? Ein hund med tre føter er vel framleis ein hund. Han må berre lære seg å springe på ein annan måte.»<ref name="Buckley, s. 280"/> Bandet avlyste opptaksøktene på grunn av at Berry slutta. «Utan Bill vart det annleis, forvirrande», har Mills seinare sagt. «Vi visste ikkje heilt kva vi skulle gjere. Vi kunne ikkje øve utan ein trommeslagar.»<ref>«Without Bill it was different, confusing. […] We didn't know exactly what to do. We couldn't rehearse without a drummer.» – Black, s. 232</ref> Dei attverande medlemmene i R.E.M. starta opp att arbeidet med albumet i februar 1998 i Toast Studios i [[San Francisco]].<ref>Black, s. 233</ref> Bandet avslutta det ti år lange samarbeidet med Scott Litt, og fekk [[Plateprodusenten Patrick McCarthy|Pat McCarthy]] til å produsere plata. [[Nigel Godrich]] vart assisterande produsent, og fekk inn tidlegare [[Screaming Trees]]-medlem [[Barrett Martin]] og turnétrommisen til [[Beck]], [[Joey Waronker]]. Innspelinga var prega av spenning, og gruppa var nær oppløysing. Bertis Downs kalla inn til krisemøte der medlemmene i bandet fekk teke opp problema sine og avgjort at dei ville halde fram som gruppe.<ref>Buckley, s. 286</ref> Etter singelen «Daysleeper», kom albumet ''[[Up av R.E.M.|Up]]'' (1998), som debuterte på topp 10 i både USA og Storbritannia. Likevel vart albumet relativt sett ein fiasko, med berre 900&nbsp;000 selde eksemplar i USA ved midten av 1999, og til slutt rett over to millionar verda over.<ref name="Buckley287" /> Medan salstala i USA svikta, flytta den kommersielle basisen til R.E.M. seg til Storbritannia, der det vart selt fleire R.E.M.-plater per innbyggar enn i noko anna land, og singlane til bandet regelmessig var på topp 20.<ref>Buckley, s. 292</ref> Eit år etter at ''Up'' kom ut, skreiv R.E.M. musikken til den biografiske filmen ''[[Filmen Man on the Moon|Man on the Moon]]'' om [[Andy Kaufman]], og dette var den fyrste filmmusikken dei laga. Filmen fekk tittelen frå songen med same namn frå ''Automatic for the People''.<ref>{{kjelde www| utgjeve=1. mars 1999 | tittel=«R.E.M. To Score 'Man On The Moon'» | utgjevar=VH1.com | url=http://www.vh1.com/artists/news/512511/19990301/rem.jhtml | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Songen «The Great Beyond» vart utgjeven som ein singel frå filmmusikk-albumet til filmen, ''[[Albumet Man on the Moon|Man on the Moon]]''. «The Great Beyond» kom berre til 57. plass på dei amerikanske poplistene, men vart den høgast rangerte singelen bandet nokon gong har hatt i Storbritannia, med ein tredjeplass i år 2000.<ref name="salstal" /> === ''Reveal'' og ''Around the Sun'': 2001–2005 === R.E.M. spela inn størsteparten av det tolvte albumet ''[[Reveal]]'' (2001) i Canada og [[Irland]] frå mai til oktober 2000.<ref>Black, s. 248–49</ref> ''Reveal'' hadde same «dystre stemning» som ''Up'',<ref>Buckley, s. 303</ref> og hadde med Joey Waronker på trommer, i tillegg til bidrag frå [[Scott McCaughey]] (som hadde starta bandet [[The Minus 5]] med Buck) og han som hadde starta [[Posies]], [[Ken Stringfellow]]. Salet av plata til saman over heile verda var over fire millionar, men i USA selde ''Reveal'' omtrent det same som ''Up''.<ref>Buckley, s. 310</ref> Albumet kom etter singelen «Imitation of Life», som kom opp på ein 6. plass på listene i Storbritannia.<ref>Buckley, s. 305</ref> For internettsida ''Rock’s Backpages'', skildra Al «The Rev.» Friston albumet som «fylt med gylden herlegdom i kvar skru og sving», i motsetnad til «hovudsakleg lite overtydande arbeid på ''New Adventures in Hi-Fi'' og ''Up''».<ref>«[''Reveal'' is] loaded with golden loveliness at every twist and turn[, in comparison to] essentially unconvincing work on ''New Adventures in Hi-Fi'' and ''Up''.» – Friston, Al «The Rev.»: «REM: Reveal (Warner Bros.)» i ''Rock’s Backpages'', desember 2001.</ref> På same måte kalla [[Rob Sheffield]] ''Reveal'' for «ei andeleg fornying med røter i ei musikalsk ei» i bladet ''[[Rolling Stone]]'' og rosa den «forbløffande venleik[en] som ikkje sluttar».<ref>«[''Reveal'' is] a spiritual renewal rooted in a musical one. [It has got a] ceaselessly astonishing beauty.» – {{kjelde www| forfattar=Sheffield, Rob | utgjeve=1. mai 2001 | tittel=«R.E.M.: Reveal» | utgjevar=RollingStone.com | url=http://www.rollingstone.com/artists/rem/albums/album/114215/review/6067438/reveal | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> I 2003 gav Warner Bros. Records ut samlealbumet ''[[In Time: The Best of R.E.M. 1988-2003]]'', som også hadde med to nye songar, «Bad Day» og «Animal». Same år dukka Berry overrraskande opp under ein R.E.M.-konsert i [[Raleigh i North Carolina]], der han song støttevokal på songen «Radio Free Europe». Sidan sette han seg bak trommesettet for å spele til den tidlege songen «Permanent Vacation». Dette var den fyrste gongen han opptredde sidan han slutta i bandet.<ref>{{kjelde www| forfattar=MTV News staff | utgjeve=14. oktober 2003 | tittel=«For The Record: Quick News On Hilary Duff, JC Chasez And Corey Taylor, Mary J. Blige, Deftones, Marilyn Manson & More» | utgjevar=MTV.com | url=http://www.mtv.com/news/articles/1479750/20031014/duff_hilary.jhtml | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> R.E.M. gav ut ''[[Around the Sun]]'' i 2004. Under produksjonen av albumet i 2002, sa Stipe at «[albumet] høyrast ut som det tek av frå dei siste platene og kjem til tidlegare uoppdaga R.E.M.-territorium. På ein måte er det primitivt og brølande».<ref>«[The album] sounds like it's taking off from the last couple of records into unchartered R.E.M. territory. Kind of primitive and howling.» – {{kjelde www| forfattar=Devenish, Colin | utgjeve = 6. september 2002 | tittel=«R.E.M. Get Primitive» | utgjevar=RollingStone.com | url=http://www.rollingstone.com/artists/rem/articles/story/5934751/rem_get_primitive | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Etter at albumet hadde kome ut, sa Mills: «Eg trur ærleg talt at tempoet på albumet vart seinare enn det vi ville, når ein tenkjer på den vanlege farten.»<ref>«I think, honestly, it turned out a little slower than we intended for it to, just in terms of the overall speed of songs.» – {{kjelde www| forfattar=Graff, Gary | utgjeve=11. september 2006 | tittel=«R.E.M. Bringing Back The Rock On New Album» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003119875 | vitjingsdato= 18. desember 2008}}</ref> ''Around the Sun'' fekk blanda mottaking av kritikarane, og debuterte på 13. plass på ''Billboard''-listene.<ref>{{kjelde www| forfattar=Cohen, Jonathan | utgjeve=5. september 2006 | tittel=«R.E.M. Plots One-Off Berry Reunion, New Album» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003087174 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Den fyrste singelen frå albumet, «[[Leaving New York]]», var på topp 5 i Storbritannia.<ref>{{kjelde www| utgjeve = 3. oktober 2004 | tittel=«It’s a Prydz and Stone double top» | utgjevar=NME.com | url=http://www.nme.com/news/joss-stone/18180 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Til plata og den etterfølgjande turnéen leigde bandet inn ein ny trommeslagar på heiltid, [[Bill Rieflin]], som tidlegare hadde vore med i bandet [[Ministry]]. Seint i 2004 var R.E.M. på turné med [[Bruce Springsteen]], [[Pearl Jam]], [[Musikkgruppa Bright Eyes|Bright Eyes]] og andre under «[[Vote for Change]]» i høve det amerikanske presidentvalet det året. I 2005 drog bandet ut på den fyrste verdsturnéen med full lengd sidan turnéen i høve plata ''Monster'' ti år tidlegare. Under turnéen deltok dei også på London-konserten til [[Live 8]]. === ''Accelerate'', ''Collapse into Now'' og oppløysing: 2006–2011 === [[EMI]], som ny eigar av plateselskapet I.R.S., gav ut ei samleplate med dei beste av R.E.M. sine verk på deira plateselskap i september 2006, med namnet ''[[And I Feel Fine... The Best of the I.R.S. Years 1982-1987]]''. [[DVD]]-en ''[[When the Light Is Mine: The Best of the I.R.S. Years 1982-1987]]'' kom ut på same tid. Same månaden spela alle dei fire opphavlege bandmedlemmene under seremonien då dei vart med i Georgia Music Hall of Fame.<ref>{{kjelde www| utgjeve=17. september 2006 | tittel=«R.E.M. inducted into Music Hall of Fame» | utgjevar=USAToday.com | url=http://www.usatoday.com/life/music/news/2006-09-17-REM-hall-of-fame_x.htm | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Medan dei øvde til seremonien, spela bandet inn ein [[coverversjon]] av «#9 Dream» av [[John Lennon]] til plata ''Instant Karma: The Amnesty International Campaign to Save [[Darfur]]'', eit tributtalbum til inntekt for [[Amnesty International]].<ref>{{kjelde www| forfattar=Grossberg, Josh | utgjeve=14. mai 2007 | tittel=«R.E.M. Back in the Studio» | utgjevar=EOnline.com | url=http://www.eonline.com/uberblog/b54648_rem_back_in_studio.html | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Songen, som også vart utgjeven som ein singel i samband med albumet og kampanjen, var den fyrste studioinnspelinga til Bill Berry med bandet sidan han slutta, nesten ti år tidlegare.<ref>{{kjelde www| forfattar=Cohen, Jonathan | utgjeve=12. mars 2007 | tittel=«Original R.E.M. Quartet Covers Lennon For Charity» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003556974 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> I oktober 2006, det fyrste året dei var valbare til det, vart R.E.M. nominerte til å vere med i Rock and Roll Hall of Fame.<ref>{{kjelde www| forfattar=Ryan, Joal | utgjeve=30. oktober 2006 | url =http://www.eonline.com/uberblog/b53646_rem_van_halen_headed_hall.html | tittel=«R.E.M., Van Halen Headed to Hall?» | utgjevar=EOnline.com | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Bandet var eitt av fem nominerte som vart tekne med det året, og seremonien gjekk føre seg [[12. mars]] [[2007]] på Waldorf-Astoria Hotel i [[Byen New York|New York]]. Gruppa, som vart innsette av vokalist i Pearl Jam, [[Eddie Vedder]], framførte fire songar saman med Bill Berry.<ref>{{kjelde www| forfattar=Cohen, Jonathan | utgjeve=13. mars 2007 | tittel=«R.E.M., Van Halen Lead Rock Hall’s ’07 Class» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/news/article_display.jsp?vnu_content_id=1003557262 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Arbeidet med det fjortande albumet til gruppa, ''[[Accelerate]]'', byrja tidleg i 2007. Bandet starta innspelinga saman med produsent [[Jacknife Lee]] i Vancouver og Dublin, der dei spela fem kveldar mellom 30. juni og 5. juli i [[Olympia Theatre]], som ein del av ei «øving til arbeidet».<ref>{{kjelde www| utgjeve=24. mai 2007 | tittel=«REM begin recording new album» | utgjevar=NME.com | url=http://www.nme.com/news/rem/28545 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> ''[[R.E.M. Live]]'', det fyrste konsertalbumet til bandet, med opptak frå ein konsert i Dublin i 2005, kom i oktober 2007.<ref>{{kjelde www| forfattar=Cohen, Jonathan | utgjeve=21. august 2007 | tittel=«R.E.M. Preps First Concert CD/DVD Set» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003628660 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> R.E.M. gav ut ''[[Accelerate]]'' tidleg i 2008. Albumet debuterte som nummer to på ''Billboard''-listene,<ref>{{kjelde www| forfattar=Hasty, Katie| utgjeve=9. april 2008| tittel=«Strait Speeds Past R.E.M. To Debut At No. 1»| utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003787340 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> og vart det åttande albumet til bandet som toppa dei britiske albumlistene.<ref>{{kjelde www | forfattar=Sexton, Paul | dato=7. april 2008 | tittel=«R.E.M. Earns Eighth U.K. No. 1 Album» | utgjevar=Billboard.com | url=http://www.billboard.com/bbcom/esearch/article_display.jsp?vnu_content_id=1003786425 | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Musikkmeldaren i ''Rolling Stone'', David Fricke, rekna ''Accelerate'' for å vere ei betring etter dei andre albuma som hadde kome etter at Berry hadde slutta. Han kalla det «ei av dei beste platene R.E.M. nokon gong har laga.»<ref>«[''Accelerate'' is] one of the best records R.E.M. have ever made.» – {{kjelde www | forfattar=Fricke, David | url=http://www.rollingstone.com/reviews/album/19451585/review/19517097 | dato=3. april 2008 | utgjevar=RollingStone.com | tittel=«''Accelerate'' review» | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> I 2010 gav R.E.M. ut videoalbumet ''[[R.E.M. Live from Austin, TX]]'' – ein konsert dei spela for ''[[Austin City Limits]]'' i 2008. Gruppa spela inn det femtande albumet sitt, ''[[Collapse into Now]]'' (2011), med Jacknife Lee på stader som [[Berlin]], Nashville og [[New Orleans]]. På dette albumet sikta bandet mot eit meir ekspansivt lydbilete enn med den korte og kjappe stilen dei hadde valt for ''[[Accelerate]]''.<ref>{{cite web | author=Goodman, William | date = 3. november 2010 | title=R.E.M. Tap Eddie Vedder, Patti Smith for Next Album |work=[[Spin]] | url=http://www.spin.com/articles/rem-tap-eddie-vedder-patti-smith-next-album | accessdate=7. mars 2011 }}</ref> Albumet debuterte på femteplass på ''Billboard'' 200-lista, og vart dermed det tiande albumet til gruppa som nådde topp ti.<ref>{{cite web | author=Caulfield, Keith | date = [[16. mars]] [[2011]] | title=Lupe Fiasco's 'Lasers' Lands at No.&nbsp;1 on Billboard 200 |work=[[Billboard]] | url=http://www.billboard.com/#/news/lupe-fiasco-s-lasers-lands-at-no-1-on-billboard-1005075422.story | accessdate=March 30, 2011}}</ref> Med denne utgjevinga var dei kontraktsfesta forpliktingane overfor Warner Bros. oppfylte, og bandet byrja å spele inn materiale utan kontrakt nokre månader seinare, moglegvis med mål om å gje det ut sjølv.<ref name="postcollapse">{{Cite web |url=http://www.rollingstone.com/music/news/r-e-m-begin-work-on-new-album-20110708 |title=R.E.M. Begin Work on New Album |author=Perpetua, Matt |publisher=Straight Arrow Publishers Company, LP |work=[[Rolling Stone]] |date=8. juli 2011 |accessdate=21. september 2011}}</ref> 21. september 2011 kunngjorde R.E.M. via nettsida si at dei «tok kvelden som band». Stipe sa at han håpa fansen sjøna at «det ikkje var noka lett avgjerd»: «Alt tek slutt, og vi ville gjere det på rette måten – gjere det på vår måte.»<ref name="REM oppløyst" /> Den mangeårige medarbeidaren og tidlegare overordna visedirektør for ny teknologi i Warner Bros. Ethan Kaplan har spekulert i at omorganiseringar i plateselskapet hadde innverknad på at gruppa løyste seg opp.<ref name="rsbreakup">{{Cite web |url=http://www.rollingstone.com/music/news/r-e-m-break-up-after-three-decades-20110921 |title=R.E.M. Breaks Up After Three Decades |author=Perpetua, Matthew |publisher=Straight Arrow Publishers Company, LP |work=[[Rolling Stone]] |date=[[21. september]] [[2011]] |accessdate=September 21, 2011}}</ref> <!--The group discussed breaking up for several years, but was encouraged to continue after the lackluster critical and commercial performance of ''Around the Sun''; according to Mills, "We needed to prove, not only to our fans and critics but to ourselves, that we could still make great records."<ref name="rsbreak">{{Cite web |url=http://www.rollingstone.com/music/blogs/alternate-take/exclusive-why-r-e-m-are-calling-it-quits-20110926 |title=Exclusive: Mike Mills on Why R.E.M. Are Calling It Quits |author=Fricke, David |authorlink=David Fricke |publisher=Straight Arrow Publishers Company, LP |work=[[Rolling Stone]] |date= 26. september 2011 |accessdate=September 26, 2011}}</ref> The band members finished their collaboration by assembling the compilation album ''[[Part Lies, Part Heart, Part Truth, Part Garbage 1982–2011]]'', which was released in November 2011. The album is the first to collect songs from R.E.M.'s I.R.S. and Warner Bros. tenures, as well as three songs from the group's final studio recordings from post-''Collapse into Now'' sessions.<ref name="part">{{Cite web |url=https://www.nytimes.com/2011/09/22/arts/music/rem-breaks-up-after-31-years-as-a-band.html?_r=1&hp |title=The End of R.E.M., and They Feel Fine |author=McKinley, Jr., James C. |work=[[The New York Times]] |date=September 21, 2011 |accessdate=21. september 2011}}</ref> In November, Mills and Stipe did a brief span of promotional appearances in British media, ruling out the option of the group ever reuniting.<ref name="spinreunion">{{Cite web |url=http://www.spin.com/articles/rem-wont-reunite-michael-stipe-says-uk-tv |author=Hogan, Mike |accessdate=November 5, 2011 |publisher=''[[Spin (magazine)|Spin]]'' |date=November 3, 2011 |title=R.E.M. Won't Reunite, Michael Stipe Says on U.K. TV}}</ref>--> == Musikkstil == I eit intervju frå 1988 skildrar Peter Buck ein typisk R.E.M.-song slik: «Musikk i moll, middels rask, gåtefull, delvis folk-/rock-/balladestil. Det er er det alle meiner, og det er til ein viss grad sant.»<ref>«Minor key, mid-tempo, enigmatic, semi-folk-rock-balladish things. That's what everyone thinks and to a certain degree, that's true.» – Halbersberg, Elianna: «Peter Buck of R.E.M.» i ''East Coast Rocker'', 30. november 1988</ref> Alle songane er krediterte heile bandet, sjølv om enkelte av medlemmene nokre gonger har skrive størsteparten av ein song.<ref name="date">The Notorious Stuart Brothers: «A Date With Peter Buck» i ''Bucketfull of Brains'', desember 1987.</ref> Alle medlemmene er med og avgjer i denne prosessen, men Buck har vedgått at Stipe, som er tekstskrivar, sjeldan kan overtydast til å følgje opp ein idé han ikkje er einig i.<ref name="remote control" /> Før Berry slutta føregjekk gjerne prosessen på ein spesiell måte; Stipe skreiv tekstane og tenkte ut melodiane, Buck flytta bandet til nye musikalske retningar, og Mills og Berry finjusterte komposisjonane grunna den større musikalske erfaringa deira.<ref>Buckley, s. 85</ref> Michael Stipe syng i «klagande, skarpe, krummande vokaltonar» som biografiskrivaren David Buckley samanlikna med [[keltisk musikk|keltiske]] folkemusikk-artistar og ein [[Islam|muslimsk]] [[mujahedin|mujahid]].<ref>«[Stipe sings in] wailing, keening, arching vocal figures.» – Buckley, s. 87</ref> Stipe harmoniserer ofte med Mills i songane, til dømes i refrenget på «Stand», der Mills og Stipe byttar på å synge teksten, slik at det vert ein dialog mellom dei.<ref>Buckley, s. 180–81</ref> Tidlege artiklar om bandet fokuserte ofte på syngemåten til Stipe (skildra som «mumlande» av ''[[The Washington Post]]''), som ofte gjorde tekstane hans uforståelege.<ref>«[Stipe's singing style is] mumbling.» – Sasfy, Joe: «Reckoning with R.E.M.» i ''The Washington Post'', 10. mai 1984.</ref> Skribent i bladet ''[[Creem]]'', John Morthland skreiv i musikkmeldinga av ''Murmur'', at «eg anar framleis ikkje kva desse songane handlar om, fordi verken eg eller nokon andre eg kjenner nokon gong har vore i stand til å oppfatte tekstane til R.E.M.»<ref>«I still have no idea what these songs are about, because neither me nor anyone else I know has ever been able to discern R.E.M.'s lyrics.» – Morthland, John: «R.E.M.: Murmur» i ''Creem'', juli 1983.</ref> Stipe kommenterte i 1984 at «det er berre måten eg syng på. Dersom eg prøvde å kontrollere det, ville det vere ganske falskt».<ref>«It's just the way I sing. If I tried to control it, it would be pretty false.» – Platt, John: «R.E.M.» i ''Bucketfull of Brains'', desember 1984.</ref> Produsent Joe Boyd overtala Stipe til å byrje å synge tydelegare under innspelinga av ''Fables of the Reconstruction''.<ref>Buckley, s. 133</ref> Stipe insisterte på at mange av dei tidlege tekstane hans var «tull», og sa på ein Internett-chat i 1994, at «de veit alle at tekstane til mange av dei tidlege songane ikkje har ord ''i seg sjølv''. Eg kan ikkje eingong hugse dei.» Sanninga er at mange av dei tidlege R.E.M.-songane hadde tydeleg innhald som Stipe skreiv med omtanke.<ref>«You all know there aren't words, ''per se'', to a lot of the early stuff. I can't even remember them.» – Buckley, s. 88</ref> Stipe forklara i 1984 at då han byrja å skrive songtektar var dei som «enkle bilete», men etter eit år var han lei av denne måten å skrive på og «byrja å eksperimentere med tekstar som ikkje hadde nøyaktige lineære tydingar, og sidan har det utvikla seg frå det.»<ref>«[At first, the songs were like] simple pictures[, but then I] started experimenting with lyrics that didn't make exact linear sense, and it's just gone from there.» – Platt, John: «R.E.M.» i ''Bucketfull of Brains'', desember 1984.</ref> På midten av 1980-talet, etter kvart som Stipe sin uttale når han song vart tydelegare, avgjorde bandet at songane deira skulle formidle innhaldet sitt meir bokstavleg.<ref>Buckley, s. 143</ref> Mills forklara: «Etter at ein har laga tre plater, ein har skrive fleire songar og tekstane har vorte betre og betre, måtte det neste skrittet vere å få nokon til å spørje, meiner de verkeleg noko med dei? Og Michael hadde på det punktet sjølvtillit nok til å svare ja på det spørsmålet …»<ref>«After you've made three records and you've written several songs and they've gotten better and better lyrically the next step would be to have somebody question you and say, are you saying anything? And Michael had the confidence at that point to say yes …» – Buckley, s. 150</ref> Mellom anna omhandla songar som «Cuyahoga» og «Fall on Me» på plata ''Lifes Rich Pageant'' samfunnsproblem, som [[ureining]].<ref>Buckley, s. 156–57</ref> Stipe tok med meir politikkorienterte emne i tekstane på ''Document'' og ''Green''. «Den politiske aktivismen vår, og innhaldet i songane var berre ein reaksjon på kvar vi var og kva som var rundt oss, og dette var berre elende», sa Stipe seinare. «I 1987 og 1988 var det ikkje noko anna å gjere enn å vere aktiv.»<ref>«Our political activism and the content of the songs was just a reaction to where we were, and what we were surrounded by, which was just abject horror. […] In 1987 and '88 there was nothing to do but be active.» – Olliffe, Michael: «R.E.M. in Perth» i ''On the Street'', [[17. januar]] [[1995]].</ref> Medan Stipe heldt fram med å skrive songar med politiske tema på denne tida, som «Ignoreland» og «Final Straw», har seinare album fokusert på andre ting. ''Automatic for the People'' omhandla «[[døyelegheit]] og det å døy. Ganske svulstige saker», i følgje Stipe,<ref>«[''Automatic for the People'' dealt with] mortality and dying. Pretty turgid stuff.» – Cavanagh, David: «Tune in, cheer up, rock out» i ''Q'', oktober 1994.</ref> medan ''Monster'' kritiserte kjærleiken og [[populærkultur]]en.<ref>Olliffe, Michael: «R.E.M. in Perth» i ''On the Street'', [[17. januar]] [[1995]].</ref> Måten til Peter Buck å spele gitar på har av mange vorte trekt fram som det mest karakteristiske aspektet i musikken til R.E.M. På 1980-talet skreiv britiske musikkjournalistar at den «sparsame, arpeggio-baserte, poetiske» stilen minna dei om det amerikanske [[folkrock]]-bandet [[The Byrds]] frå 1960-talet.<ref>«[The] economical, arpeggiated, poetic [style] …» – Buckley, s. 77</ref> Buck har uttala at «[Gitarist i The Byrds,] [[Roger McGuinn]] var ei stor inspirasjonskjelde for meg då eg spela gitar».<ref>«[Byrds guitarist] Roger McGuinn was a big influence on me as a guitar player.» – Buckley, s. 81</ref> Gitarspelet hans vart også samanlikna med [[Johnny Marr]], som spela i alternativ rock-bandet [[The Smiths]] på same tid. Då Buck hevda han var tilhengar av gruppa, vedgjekk han at han tidlegare hadde kritisert bandet berre fordi han var lei av at tilhengarane spurde han om han var påverka av Marr.<ref name="date" /> Buck mislikar generelt gitarsoloar, og han forklarte dette i 2002: «Eg veit at når gitaristane går inn i desse tøffe soloane, så vert folk ville, men eg skriv ikkje songar som passar til det, og eg er ikkje interessert i det. Eg kan gjere det dersom eg må, men eg likar det ikkje.»<ref>«I know that when guitarists rip into this hot solo, people go nuts, but I don't write songs that suit that, and I am not interested in that. I can do it if I have to, but I don't like it.», Buckley, s. 80</ref> Mike Mills si melodiske tilnærming til basspeling er inspirert av [[Paul McCartney]] og [[Chris Squire]] i bandet [[Bandet Yes|Yes]]. Han har sagt at han «alltid spela melodisk bass, som pianobass på ein måte … Eg ville aldri spele på den tradisjonelle måten».<ref>«I always played a melodic bass, like a piano bass in some ways … I never wanted to play the traditional locked into the kick drum, root note bass work.» – Buckley, s. 105</ref> Mills har meir erfaring med musikk enn dei andre i bandet, noko han har sagt «gjorde det enklare å gjere abstrakte musikalske idéar om til røyndom».<ref>«[That] made it easier to turn abstract musical ideas into reality.» – Buckley, s. 81</ref> == Kampanjar og aktivisme == Gjennom karrierane sine har medlemmene i R.E.M. prøvd å få sosiale og politiske saker fram i lyset. I følgje avisa ''[[Los Angeles Times]]'', er R.E.M. rekna for å vere ei av dei «mest liberale og [[politisk korrekt]]e rockegruppene» i USA.<ref>«[R.E.M. is one of the United States'] most liberal and politically correct rock groups.» – Philips, Chuck: «R.E.M.’s Former Manager Denies Allegations Of Sex Harassment» i ''Los Angeles Times'', [[21. juni]] [[1996]].</ref> Medlemmene er «på same side» politisk, og deler eit utsyn som er liberalt og progressivt i amerikansk forstand.<ref>Buckley, s. 155</ref> Mills har vedgått at det av og til er usemje mellom bandmedlemmene om kva saker dei skal støtte, men sa at «av respekt for den eller dei som er ueinige pleier dei diskusjonane å vere private, også fordi vi ikkje vil la folk få vite kvar skilnadene mellom oss ligg, så dei kan utnytte det til sine eigne formål». Eit døme på dette er at Buck i 1990 sa at Stipe arbeidde med den omstridde organisasjonen [[People for the Ethical Treatment of Animals]] (PETA), men at resten av bandet ikkje gjorde det.<ref>«Out of respect for the people who disagree, those discussions tend to stay in-house, just because we'd rather not let people know where the divisions lie, so people can't exploit them for their own purposes.» – Buckley, s. 197</ref> R.E.M. har fått inn pengar til fond innanfor miljøvern, kvinnesak og menneskerettar, og har vore involvert i kampanjar for å støtte opp om registrering av nye røystarar ved val. Under ''Green''-turnéen tok Stipe seg tid til å informere publikumet om ulike viktige sosialpolitiske spørsmål.<ref>Buckley, s. 186</ref> På slutten av 1980-åra og i 1990-åra brukte bandet (spesielt Stipe) i aukande grad mediedekninga si på nasjonalt fjernsyn til å nemne mange saker dei meinte var viktige. Eit døme på dette er då bandet var med på [[MTV Video Music Awards]] i 1991, og Stipe hadde på seg kvite skjorter med påskrifter som «regnskog», «kjærleiken kjenner ingen fargar» og «kontroll av pistolar no».<ref>«[Stipe wore shirts with slogans such as] 'rainforest'[,] 'love knows no colors'[, and] 'handgun control now'[.]» – Buckley, s. 195–96</ref> R.E.M. fekk auka merksemd rundt [[Aung San Suu Kyi]] og brot på menneskerettane i [[Burma]] då dei arbeidde med ulike fridomskampanjar.<ref>{{kjelde www| utgjeve=22. september 2004 | url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/3679512.stm | tittel=«Bands back Burma activist Suu Kyi» | utgjevar=BBC.co.uk | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Bandet var med på [[Vote for Change]]-turnéen i 2004, der dei som var med ville mobilisere dei amerikanske veljarane til å støtte den [[Det demokratiske partiet i USA|demokratiske]] presidentkandidaten [[John Kerry]].<ref>{{kjelde www | forfattar=Tyrangiel, Josh | utgjeve=3. oktober 2004| tittel=«Born to Stump» | utgjevar=''Time'' | url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,709021-1,00.html | vitjingsdato=18. desember 2008}}</ref> Det at dei politiske haldingane til R.E.M. kjem frå eit rikt rockeband som har kontrakt med eit multinasjonalt plateselskap, har fått kritikk frå nokre hald. Tidlegare redaktør i bladet ''[[Bladet Q|Q]]'', Paul Du Noyer, kritiserte «kjendisliberalismen» til bandet, og sa: «Det er ei heilt smertefri opprørsform dei har. Det er ingen risiko i henne i det heile teke, men ganske mykje framvising av lojalitet overfor kundane. Og når eg høyrer uttrykka dei brukar for å seie kor lite dei likar valet av [[George W. Bush]] [til president i USA], høyrer eg berre lyden av demokratiske teddybjørnar kasta ut av barnesenger.»<ref>«It's an entirely pain-free form of rebellion that they're adopting. There's no risk involved in it whatsoever, but quite a bit of shoring up of customer loyalty. And when I read their expressions of how cross they are at the election of [US president] George W. Bush, I just hear the sound of Democrat teddy bears being thrown out of cots.» – Buckley, s. 299</ref> Sidan seint i 1980-åra har R.E.M. vore involvert i lokalpolitikken i heimbyen Athens i Georgia.<ref>Buckley, s. 192</ref> Buck forklarte i [[1987]] til bladet ''[[Sounds]]'' at «Michael seier alltid 'tenk lokalt og handle lokalt' – vi har gjort mange ting i byen vår for å prøve å gjere han til ein betre stad».<ref>«Michael always says think local and act local — we have been doing a lot of stuff in our town to try and make it a better place.» – Wilkinson, Roy: «The Secret File of R.E.M.» i ''Sounds'', [[12. september]] [[1987]].</ref> Bandet har ofte donert pengar til lokale velgjerande formål, og hjelpt med oppussing og bevaring av historiske bygningar i byen.<ref>Buckley, s. 194</ref> Valet av Gwen O’Looney til borgarmeister to gonger i 1990-åra vert skulda R.E.M. sin politiske innverknad.<ref>Buckley, s. 195</ref> == Diskografi == === Studioalbum === * [[1983]] ''[[Murmur]]'' * [[1984]] ''[[Reckoning av R.E.M.|Reckoning]]'' * [[1985]] ''[[Fables of the Reconstruction]]'' * [[1986]] ''[[Lifes Rich Pageant]]'' * [[1987]] ''[[Document]]'' * [[1988]] ''[[Green av R.E.M.|Green]]'' * [[1991]] ''[[Out of Time av R.E.M.|Out of Time]]'' * [[1992]] ''[[Automatic for the People]]'' * [[1994]] ''[[Monster av R.E.M.|Monster]]'' * [[1996]] ''[[New Adventures in Hi-Fi]]'' * [[1998]] ''[[Up av R.E.M.|Up]]'' * [[2001]] ''[[Reveal]]'' * [[2004]] ''[[Around the Sun]]'' * [[2008]] ''[[Accelerate]]'' * [[2011]] ''[[Collapse into Now]]'' === EP-ar === * [[1982]] ''[[Chronic Town]]'' == Kjelder == === Nettstader === * «[[:en:R.E.M.|R.E.M.]]» på [[:en:|Wikipedia på engelsk]] * [http://www.remhq.com Den offisielle nettstaden til R.E.M.] === Litteratur === * Fletcher, Tony: ''Remarks: The story of R.E.M.'' (Omnibus, 1989) * Buckley, David: ''R.E.M.: Fiction: An Alternative Biography'' (Virgin, 2002) * Fletcher, Tony: ''Remarks Remade: The Story of R.E.M'' (Omnibus, 2002) * Gray, Marcus: ''It crawled from the South: an R.E.M. companion''. (Guinness, 1992) * Rosen, Craig: ''R.E.M.: Inside Out: The Stories Behind Every Song.'' (Thunder's Mouth Press, 1997) * Black, Johnny: ''Reveal: The Story of R.E.M.'' (Backbeat Books, 2004) * Platt, John (red.): ''The R.E.M. Companion: Two Decades of Commentary'' (Schirmer, 1998) * Sullivan, Denise: ''Talk About the Passion: R.E.M.: An Oral Biography'' (Underwood-Miller, 1994) === Referansar === {{fotnoteliste|2}} {{R.E.M.}} {{tidlegare utvald|år=2008}} {{God artikkel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:R.E.M.| ]] [[Kategori:USA-amerikanske rockegrupper]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1980]] [[Kategori:Musikkgrupper frå 1980-talet]] [[Kategori:Musikkgrupper frå 1990-talet]] [[Kategori:Musikkgrupper frå 2000-talet]] [[Kategori:Grammy-vinnarar]] [[Kategori:Brit Award-vinnarar]] q62d72iwu6ur9hcqd0eotf6zxw4jy1t 0 135515 3651443 3645033 2026-04-24T22:53:42Z RamnAugo 130036 Sidan teksten nøyter "vert" so har eg justert etter oppslagsordet "å verte". 3651443 wikitext text/x-wiki {{infoboks dataspel}} {{nihongo|'''Pokémon'''|ポケットモンスター|Poketto Monsutā}} er ein serie skapa av [[Satoshi Tajiri]] i [[1995]]. Videospelselskapet [[Nintendo]] eig serien. Serien vart opphavleg gjeven ut på [[Game Boy]], og er no den mest suksessfulle videospelserien etter [[Mario]]. Sidan har det vorte skapa [[anime]], [[manga]], [[samlekortspel]], [[bok|bøker]], og mykje anna, i pokémonserien. == Om pokémonar == Pokémonar er skalningar som ofte minner om dyr eller objekt i den verkelege verda. Opphavleg var det 151 ulike slag pokémonar, men no er dei meir enn 1000. I denne verda fangar ein pokémon med pokéballar. Dei fleste pokémonar kan utvikle seg. Når dei gjer det, vert dei nesten alltid sterkare. Pokémonar utviklar seg i steg, i motsetnad til dei fleste dyr i vår verd. Dette kan minne på larver, som vert pupper, so fivreld. Denne utviklinga går i steg, og ikkje meir gradvis, som ein kan sjå med ekte evolusjon som hos [[menneske]]. ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire}} {{språkvask}} [[Kategori:Pokémon| ]] [[Kategori:Nintendo]] [[Kategori:Oppdikta skapningar]] 7wxwekipj9ic6bkz4kuepkg5bnv0r6f 3651447 3651443 2026-04-25T06:29:01Z Ranveig 39 Flikk, tok ut språkvaskmerket. 3651447 wikitext text/x-wiki {{infoboks dataspel}} {{nihongo|'''Pokémon'''|ポケットモンスター|Poketto Monsutā}} er ein serie skapa av [[Satoshi Tajiri]] i [[1995]]. Videospelselskapet [[Nintendo]] eig serien. Serien vart opphavleg gjeven ut på [[Game Boy]], og er no den mest suksessfulle videospelserien etter [[Mario]]. Sidan har det vorte laga [[anime]], [[manga]], [[samlekortspel]], [[bok|bøker]] og mykje anna i pokémonserien. == Om pokémonar == Pokémonar er skapningar som ofte minner om dyr eller objekt i den verkelege verda. Opphavleg var det 151 ulike slag pokémonar, men no er dei meir enn 1000. I denne verda fangar ein pokémon med pokéballar. Dei fleste pokémonar kan utvikle seg. Når dei gjer det, vert dei nesten alltid sterkare. Pokémonar utviklar seg i steg, i motsetnad til dei fleste dyr i vår verd. Dette kan minne på larver, som vert pupper og so fivreld. Denne utviklinga går i steg, og ikkje meir gradvis, som ein kan sjå med ekte evolusjon som hos [[menneske]]. ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Pokémon| ]] [[Kategori:Nintendo]] [[Kategori:Oppdikta skapningar]] k1z0c2cvwihabe6w999q704smg3twiv 0 199158 3651484 3484266 2026-04-25T11:29:44Z RamnAugo 130036 /* growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0 */ 3651484 wikitext text/x-wiki {{koord|53|N|1|W|scale:4000000|vising=tittel}} '''Engelsk historie''' er [[historie|historia]] til landområdet som i dag er [[England]], ein del av det sameinte kongedømet [[Storbritannia]]. Landet har vore samanhengjande folkesett sidan slutten av [[den siste istida]], rundt 12&nbsp;000 år sidan. Det har også budd [[neandertalar]]ar her før denne istida. England har talrike [[leivning]]ar frå [[mellomsteinalderen|mellom-]] og [[yngre steinalder]] og [[bronsealderen]], som [[Stonehenge]] og [[Avebury]]. I løpet av [[jernalderen]] var England, som resten av [[øya Storbritannia]] sør for [[Firth of Forth]], folkesett av [[keltisk]]talande menneske, kjend som [[britonarar]]. I år [[43]] byrja den [[Romarriket|romerske]] erobringa, og romarane heldt kontrollen over provinsen [[Romersk Britannia|Britannia]] fram til utpå [[400-talet]]. Romersk tilbaketrekking opna for innvandring frå [[Nord-Europa]], av [[germansk]]talande folkegrupper som samla blir kalla [[angelsaksarar]]. Desse skipa fleire kongedømmer i det som blei dei viktigaste maktområda i noverande er England og i delar av det sørlege [[Skottland]].<ref>«[http://www.bbc.co.uk/history/ancient/anglo_saxons/saxons.shtml The Anglo-Saxons]», ''BBC – History''.</ref> [[Gamalengelsk|Angelsaksisk]]e språk, eller gamalengelsk, erstatta tidlegare britonske ([[keltisk]]e) språk. Angelsaksarane utfordra og var hyppig i strid med britonske statar i [[Wales]], [[Cornwall]], og [[Hen Ogledd]] («Gamle nord», britonsktalande delar av Nord-England og Sør-Skottland) og med kvarandre. Frå rundt 800 blei England herja av [[norrøn]]e folkegrupper, [[viking]]ar, hovudsakleg frå [[Noreg]] og [[Danmark]]. Norrøne folk tok kontroll over store delar av dagens England, særleg den nordlegaste delen. I løpet av denne tida prøvde fleire kongar å sameina dei ulike angelsaksiske kongedøma, noko som til sist førte til at kongedømet England oppstod på [[900-talet]]. I [[1066]] invaderte fransktalande [[normannarar]] frå [[Normandie]], og [[den normanniske erobringa av England|erobra til sist heile England]]. Sambandet til kontinentet blei mykje tettare, men i løpet av [[mellomalderen]] var England prega av fleire [[borgarkrig]]ar og langvarige krigar med andre nasjonar. England erobra [[Wales]] på [[1100-talet]]. Kongedømet England var ein sjølvstendig [[stat]] fram det blei gjort til ein [[vasall]]stat under [[Det tysk-romerske riket]] i [[1194]] og under [[Vatikanet]] i [[1212]]. På 1300-talet etablerte kongedømet England seg på nytt som ein sjølvstendig stat. Under [[renessansen]] herska [[Huset Tudor]] over landet. [[Reformasjonen i England]] førte til nedlegging av alle klostera i landet, skipinga av ei ny [[anglikansk]] kyrkje og religiøs uro som mellom anna føre til [[den engelske borgarkrigen]]. Tidleg på 1700-talet blei [[England og Wales]] sameint med Skottland for å danna kongedømet Storbritannia. Den økonomiske veksten som kom med [[den industrielle revolusjonen]], førte til at Storbritannia styrte [[det britiske imperiet|verdas største imperium]]. I kjølvatnet av at [[koloni]]ane blei avvikla på [[1900-talet]] blei det meste av imperiet sjølvstendig, men den gjensidige kulturelle utvekslinga mellom England og desse tidlegare koloniane har halde fram til våre dagar. == Forhistorie == [[Fil:Stonehenge back wide.jpg|mini|[[Stonehenge]], som ein reknar med blei reist i tida 2500-2000 f.Kr.]] Fleire typar menneske har budd i England. [[East Anglia]] var folkesett av ''[[Homo heidelbergensis]]'' for om lag 700&nbsp;000 år sidan, mens [[Boxgrove]]-funnet i [[Sussex]] daterer det britiske Heidelberg-mennesket til 500&nbsp;000 f.Kr.<ref>{{harvard|Stringent|2006|pp=8-9}}</ref> Det er funne spor etter [[neandertalar]]ar i Sør-England frå før [[saaleistida]] (130 000–180 000 f.Kr.) og frå Eem-mellomistida (70 000–130 000 f.Kr.), men det er ikkje funne spor som er nyare enn 30&nbsp;000 år.<ref>Paul Rincon, [http://www.bbc.co.uk/news/10206677 Artefacts hint at earliest Neanderthals in Britain], ''BBC News Science & Environment'', 1 June 2010; [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/2064934.stm Neanderthal clues from mammoth find], ''BBC News Science/Nature'', 25 June, 2002</ref> I [[kvartær]]tida og den postglasiale tida har England fleire gonger [[Doggerland|vore landfast]] med det europeiske kontinentet, og har hatt dei same steinalderkulturane som Nordvest-Europa elles.<ref>Bergljot Solberg, [http://snl.no/England/forhistorie England – forhistorie] (2011-11-07)</ref> [[Yngre dryas]] blei for 9&nbsp;000 år sidan avløyst av [[subtropisk klima]], der [[flodhest]] og andre tropiske dyr spreidde seg nord til [[Themsen]] i England. Det varme klimaet heldt seg i nesten 4&nbsp;000 år, fram til England blei skild frå det europeiske fastlandet for 5-6&nbsp;000 år sidan. På denne tida nådde også den vest-europeiske, megalittiske perioden England med bygging av kjempegraver og steinmonument, mellom dei [[Stonehenge]]. Vegen [[Sweet Track]] i [[Somerset Levels]] frå rundt 3800 f.Kr. er den eldste kjerrevegen brulagd med plankar som er oppdaga i Nord-Europa, og er blant dei eldste vegane i verda.<ref>«[http://www.newscientist.com/article/mg12617212.800-science-the-day-the-sweet-track-was-built.html The day the Sweet Track was built]», ''New Scientist'', 16. juni 1990.</ref> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.bbc.co.uk/history/british/ British History in-depth] ved BBC * [http://history-world.org/england.htm History of England] ved history-world.org == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Englands historie|Englands historie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. november 2011.'' <references> {{citation|first=Chris|last=Stringet|title=Homo Britannicus|publisher=Penguin|date=2006}} </references> </div> == Litteratur == * Davie, Norman (1999): ''The Isles, A History'', Oxford University Press, ISBN 0-19-513442-7 *{{kilde bok|forfatter=Downham, Clare|tittel=The Viking World: Vikings in England|redaktør=Stefan Brink og Neil Price|utgiver=Routledge|utgivelsessted=New York|utgivelsesår=2008|side=341&ndash;350|isbn=0-203-41277-X|ref=Downham08}} * Schama, Simon (2000): ''A History of Britain: At the Edge of the World, 3500 BC – 1603 AD'', BBC/Miramax, ISBN 0-7868-6675-6 * Schama, Simon (2001): ''A History of Britain, Volume 2: The Wars of the British 1603–1776'', BBC/Miramax, ISBN 0-7868-6675-6 * Schama, Simon (2002): ''A History of Britain - The Complete Collection on DVD'', BBC 2002 ASIN B00006RCKI * Trevelyan, G. M. (1944): ''English Social History: A Survey of Six Centuries from Chaucer to Queen Victoria'', Penguin Books (1970, 2000) == Bakgrunnsstoff == * [http://www.bbc.co.uk/history/british/ British History in-depth] ved BBC * [http://history-world.org/england.htm History of England] ved history-world.org [[Kategori:Engelsk historie| ]] [[Kategori:Britisk historie]] o7nmcz63sty936gpcgj12s8qj2yqukh 0 266752 3651432 3628114 2026-04-24T14:35:33Z Lensbirdie 128243 /* Prisar og utmerkingar */ Justerprisen 3651432 wikitext text/x-wiki {{infoboks skodespelar}} '''Anne Marit Jacobsen''' ({{datoar}}) er ein norsk skodespelar fødd i [[Oslo]]. == Biografi == Anne Marit Jacobsen scenedebuterte i 1969 på [[Nationaltheatret]] i [[Stein Mehren]]s ''Narren og hans hertug'', der ho spela Rikke. Frå og med 1970 har ho vore tilsett ved Nationaltheatret. Opptredenen hennar som Hedvig i ''[[Vildanden]]'' av [[Henrik Ibsen|Ibsen]] vart send på fjernsyn same året. Seinare har det vorte mange roller, både på film, fjernsyn, teater og revy. Talentet hennar spenner vidt og ho har spela i teaterstykke av alle slag. Ho har opptredt i verk av både [[Ludvig Holberg|Holberg]], [[Oscar Wilde|Wilde]], [[Fjodor Dostojevskij|Dostojevskij]], [[Anton Tsjekhov|Tsjekhov]], [[William Shakespeare|Shakespare]], [[Dario Fo]] og samtidsdramatikarar som [[Kaj Munk]] og [[Åge Rønning]]. I 1989 opptredde ho med førestillinga ''Lilli Valentin'' av [[Willy Russel]], som bestod av ein monolog for éi kvinne på scena. I 1986 sendte NRK fjernsynsshowet «Hilde? På TV?!», som var skreddarsydd til underhaldningstalentet hennar. Showet vart NRKs bidrag til tevlinga i [[Montreux]] som kåra beste og løgnaste TV-program. Nokre av dei best kjende film og fjernsynsrollene hennar er Marikken i ''Marikkens bryllup'' (1972), Petrine i ''[[Reisen til Julestjernen]]'' (1976), Tante Petra i ''[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom]]'' (1998) og Anna Nedrebø i [[fjernsynsserien Vestavind|fjernsynsserien ''Vestavind'']] (1994). Dei siste åra har ho vore å sjå som Elsa Mork i ''[[Sejer - Svarte sekunder]]'' (2006), Liv i komiserien ''[[Etaten]]'' (2006), Hilde Henningsen i [[fjernsynsserien Hvaler|''Hvaler'']] (2008-2010), og filmrollene som Jill i ''[[Kong Curling]]'' (2011) og Tante Inger i ''[[Som du ser meg]]'' (2012).<ref>[http://www.imdb.com/name/nm0414683/ Anne Marit Jacobsen hjå The Internet Movie Database]</ref> I 2010 laga ho ei teaterførestilling om diktaren [[Hans Børli]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article633293.ece |blad=Hjemmet|dato=06.12.2010|tittel=Nå gjelder det å få nye drømmer|henta =27. november 2013}}</ref> Anne Marit Jacobsen har også opptredd som jazzsongar og framført tradisjonell folkemusikk. Ho er dotter av songarinna [[Randi Heide Steen]] og brordotter av [[Harald Heide-Steen]]. [[Harald Heide-Steen jr.]] var syskenbarnet hennar. == Prisar og utmerkingar == * 1997: [[Per Aabels ærespris]] * 2003: [[Komiprisen 2003]] i klassen beste kvinnelige artist, revy og komedie for sin rolle som lady Bracknell i ''Hvem er Ernest?'' * 2003: [[Aase Byes legat]] * 2004: [[Oslo bys kunstnerpris]] * 2005: [[Grenseløs kommunikasjon]] (utdelt av [[Telenor]]) * 2006: [[Gammleng-prisen]] i klassa for scenisk verksemd og teater. * 2006: [[Gullruten for beste kvinnelege skodespelar]] for [[Sejer - Svarte sekunder]]. * 2016: [[Amandaprisen|Amandakomiteens ærespris]] for sin mangeårige karriere på scene, film og TV.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/dette-er-arets-amanda-vinnere-1.13108060 Amanda 2016: «Bølgen» er årets norske kinofilm]</ref> * 2017: Kommandør av [[St. Olavs Orden]] for «sin fremragende innsats som skuespiller».<ref>[http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=151959&sek=26939 «Utnevnelse til St. Olavs Orden»]. kongehuset.no (publisert 27.2.2017)</ref> * 2026: [[Leif Justers ærespris|Justerprisen]]<ref>{{Citation|title=Justerprisen - Norges gjeveste komikerpris|url=https://www.oest.no/gaver/justerprisen-norges-gjeveste-komikerpris/|website=Sparebanken Øst|accessdate=2026-04-24|language=nb-NO}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} *{{snl|2=Anne Marit Jacobsen|vitja=27. november 2013}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Norske skodespelarar]] cai7qzw6a1yid5cawxcojokuhmrqu9i 0 308142 3651476 3317479 2026-04-25T10:25:34Z Johshh 122989 /* Kjelder */ lenkje 3651476 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar2}} '''Olav Eysteinson Fjærli''' ({{levde|25. mars|1883|29. januar|1947|Fjærli}}) var ein norsk jordbruksmann og stortingsrepresentant for [[Venstre]], fødd i [[Valsøyfjord]]. Bondesonen Fjærli dreiv gard i heimbygda frå han var 18 år gammal og i seks år framover. Etter tre års studiar gjekk han ut frå [[Universitetet for miljø- og biovitskap|Noregs Landbrukshøgskule]] i 1910, og var dei neste fem åra jordbrukslærar. Frå 1916 til 1930 var han fylkesagronom i Møre fylke. Sidan 1930 var han styrar for Statens Småbrukslærarskule på Hvalstad i [[Asker]]. Han var gjennom mange år ein flittig bidragsytar i dagspressa om både jordbruk og politikk. Frå 1919 til 1933 var Fjærli stortingsrepresentant frå [[Møre og Romsdal|Møre]]. I den fyrste treårsperioden representerte han einmannskrinsen [[Romsdal]], med plass i næringskomite nr 2. Dei neste tre valperiodane var han med i landbrukskomiteen, siste perioden som sekretær. Siste tingperioden, 1931-33, var han sekretær i skog- og vassdragskomiteen. I alle år på Stortinget var han medlem av partiet Venstre. Utanom stortingsvervet var han formann i Romsdals Landmannslag 1919-30, i Romsdals Sals- og kjøpelag 1919-24, samt styreformann i Landbruksfunksjonærenes Landsforbund frå 1922. Han vart gravlagd i [[Molde]]. == Kjelder == *[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800132?page=245 ''Norsk Allkunnebok''. IV. bandet. 1953] == Bakgrunnsstoff == * {{PolSys|10798}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1919-1921]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1922-1924]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1925-1927]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1928-1930]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1931-1933]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Møre og Romsdal]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Norske agronomar]] [[Kategori:Studentar ved Noregs landbrukshøgskule]] [[Kategori:Folk frå Halsa]] [[Kategori:Venstrepolitikarar i Møre og Romsdal]] 71z994t1h23b5trnk792gayxtihfr5i 0 354920 3651466 3562833 2026-04-25T07:35:47Z Migne 2086 3651466 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Marcin Przemysław Lewandowski''' ({{fødd|13. juni|1987|Lewandowski}}) er ein [[Polen|polsk]] tidlegare mellomdistanseløpar frå [[Szczecin]] som i 2010 vart europameister på 800 meter og sidan vann EM-sølv på same distansen i 2016 og på 1500 meter i 2018. I 2019 sikra han seg bronsemedaljen på 1500 m i verdsmeisterskapen. ==Aktiv== Lewandowski sette i 2009 personleg rekord på 800 meter i [[Monaco]] med tida 1.43,84. Året vann han distansen under europameisterskapen i Barcelona der han viste sin kvasse spurt. Sterke avslutningar kunne ikkje hindre at han vart nummer 4 på 800 m i verdsmeisterskapen både i 2011 og 2013. Sommaren 2013 forbetra han sitt personbeste på 800 m til 1.43,79 og 17. juli 2015 til livsbeste 1.43,72. Seinvinteren 2015 sprang Lewandowski inn til siger på 800 m under innandørs-EM i [[Praha]]. Sommaren 2016 kneip han sølvmedaljen på 800 ved EM i Amsterdam, fekk same tid som bronsemedaljøren. Etter ein sjetteplass på 800 m i Sommar-OL i Rio de Janeiro, satsa Lewandowski på 1500-meteren. Innandørs-sesongen 2017 vann han 1500 m ved hall-EM i [[Beograd]], ein meistertittel han forsvarte i [[Glasgow]] i 2019. Sommaren 2017 forbetra han den personleg rekorden til 3.34,0 i Monaco. Året etter tok han sølv på 1500 meter under europameisterskapen i Berlin, fattige 0,04 sekund bakom norske [[Jakob Ingebrigtsen]]. I finalen under verdsmeisterskapen i Doha året etter forbetra Lewandowski den polske rekorden til 3.31,4 og fekk bronsen. 9. juli 2021, på yndlingsstadion i Monaco, presterte han sitt livs beste løp då han vart sjettemann på tida 3.30,42. Han la opp i 2022. ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== *[[VM i friidrett 2009|VM 2009]] i [[Berlin]]: Nr 8 på 800 m – 1.46,17 *[[EM i friidrett 2010|EM 2010]] i [[Barcelona]]: Gullmedalje på 800 m – 1.47,07, framom Michael Rimmer (1.47,17) *[[VM i friidrett 2011|VM 2011]] i [[Daegu]]: Nr 4 på 800 m – 1.44,80 *[[Friidrett under Sommar-OL 2012|OL 2012]] i [[London]]: Utslått i semifinalane på 800 m (1.45,08 =nr 9) *[[VM i friidrett 2013|VM 2013]] i [[Moskva]]: Nr 4 på 800 m – 1.44,08 *[[EM i friidrett 2014|EM 2014]] i [[Zürich]]: Nr 5 på 800 m – 1.45,78 *[[VM i friidrett 2015|VM 2015]] i [[Beijing]]: Nr 6 på 800 m – 1.44,20 *[[EM i friidrett 2016|EM 2016]] i [[Amsterdam]]: Sølvmedalje på 800 m – 1.45,54, bakom [[Adam Kszczot]] (1.45,18) *[[Friidrett under Sommar-OL 2016|OL 2016]] i [[Rio de Janeiro]]: Nr 6 på 800 m – 1.44,20 *[[VM i friidrett 2017|VM 2017]] i [[London]]: Nr 7 på 1500 m – 3.36,0 *[[EM i friidrett 2018|EM 2018]] i [[Berlin]]: Sølvmedalje på 1500 m – 3.38,14, bakom Jakob Ingebrigtsen (3.38,10) *[[VM i friidrett 2019|VM 2019]] i [[Doha]]: Bronsemedalje på 1500 m – 3.31,46 *[[Friidrett under Sommar-OL i 2021|OL i 2021]] i [[Tokyo]]: Braut semifinalen på 1500 m ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Marcin Lewandowski|Marcin Lewandowski]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. april 2026.'' </div> *[https://worldathletics.org/athletes/-/14217081 World Athletics] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Polske friidrettsutøvarar]] [[Kategori:Mellomdistanseløparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Polen]] [[Kategori:Polske deltakarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Polske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Polske deltakarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Polske deltakarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Deltakarar under EM i friidrett 2010]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2015]] [[Kategori:Deltakarar under EM i friidrett 2016]] [[Kategori:Deltakarar under EM i friidrett 2018]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2017]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2019]] 9j4vqgu7fx99gg0fpm125wttk7rbmuq 0 401659 3651442 3442156 2026-04-24T22:23:40Z Andreasv 1840 /* Bilete av Kyrkjesteinen */ eit bilde 3651442 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk stad |namn = Kyrkjesteinen |bilete = Kyrkjesteinen 1.jpg |bilettekst = Kyrkjesteinen ligg heilt inn til E 39 |kommune = Ørsta |fylke = Møre og Romsdal |latd= 62|latm= 20|lats= 5 |longd= 6|longm=10 |longs=13 |gardnummer =96 |postnummer = 6170 Vartdal |ferdselsårer = [[Europaveg 39|E 39]] }} '''Kyrkjesteinen på Vartdal''' er ei stor steinblokk som ligg i ei røys frå [[bronsealderen]]. Han ligg i utmarka til matrikkelgarden [[Nøre Vartdal]] i [[Ørsta kommune|Ørsta]], nær bytet til garden [[Masdal]]. Historikaren [[Bendix Bendixen]] omtala Kyrkjesteinen i 1880. Han skreiv at den store midtsteinen var om lag 6,5 meter høg og like brei. Røysa var oppkasta som ein voll kring, men ikkje heilt inntil, sjølve steinen. Frå denne vollen gjekk det som ei steinbru mot den nordaustlege kanten av steinen «de eneste sted, hvor den ved nogle sprekker kan, om enn med vanskelighed, bestiges.» Dei andre sidene var glatte og halla innover. Om sjølve vollen skreiv han at han «bestaar av jevntstore steiner, av mands løfte» Sjølv om steinen ruva meir i landskapet tidlegare, er nok Bendixen sin oppgidde mål vel rause. I dag har Kyrkjesteinen vorte utsett for vegbygging og granplanting. Då den nye riksvegen skulle byggast, seint på 1950-talet, såg det ut til at Kyrkjesteinen måtte vike. Iherdige forkjemparar hindra at han vart sprengd, men vegen kom heilt inntil. Seinare sette grunneigarane i gang med granplanting. Etter kvart som grana har vakse til har steien vorte endå meir bortgøymd. No er steinen grei å få auge på, om ein veit om han. Han ligg heilt opp til vegen på nordsida av [[E 39]], 10 km frå [[Festøya]] ferjekai. Sjølve steinen har fått smågran på toppen. Og mannsløftsteinane synest som store mosekuler. Kyrkjesteinen ligg omlag 30 meter frå det freda kulturminnet [[St. Olavs-steinen]] ==Bilete av Kyrkjesteinen== <gallery> Fil:Kyrkjesteinen 2.jpg|Lyftingsteinane har vorte mosegrodde klumpar. Fil:Kyrkjestein pa Vartdal 1947.jpg|Kyrkjesteinen på Vartdal fotografert i 1947. E39 går no tett forbi steinen på sida frå sjøen. </gallery> ==Kjelder== * {{kulturminne|35900}} * Johannes Buset: ''Vartdalssoga Første bandet''. Vartdal bygdeboknemnd 1964 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kulturminne i Ørsta]] 9x6gaceqosy56ndk6w6xfvaxc89bqjs 3651449 3651442 2026-04-25T06:34:52Z Ranveig 39 3651449 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk stad |namn = Kyrkjesteinen |bilete = Kyrkjesteinen 1.jpg |bilettekst = Kyrkjesteinen ligg heilt inn til E 39 |kommune = Ørsta |fylke = Møre og Romsdal |latd= 62|latm= 20|lats= 5 |longd= 6|longm=10 |longs=13 |gardnummer =96 |postnummer = 6170 Vartdal |ferdselsårer = [[Europaveg 39|E 39]] }} '''Kyrkjesteinen på Vartdal''' er ei stor steinblokk som ligg i ei røys frå [[bronsealderen]]. Han ligg i utmarka til matrikkelgarden [[Nøre Vartdal]] i [[Ørsta kommune|Ørsta]], nær bytet til garden [[Masdal]]. Historikaren [[Bendix Bendixen]] omtala Kyrkjesteinen i 1880. Han skreiv at den store midtsteinen var om lag 6,5 meter høg og like brei. Røysa var oppkasta som ein voll kring, men ikkje heilt inntil, sjølve steinen. Frå denne vollen gjekk det som ei steinbru mot den nordaustlege kanten av steinen «de eneste sted, hvor den ved nogle sprekker kan, om enn med vanskelighed, bestiges.» Dei andre sidene var glatte og halla innover. Om sjølve vollen skreiv han at han «bestaar av jevntstore steiner, av mands løfte» Sjølv om steinen ruva meir i landskapet tidlegare, er nok Bendixen sin oppgidde mål vel rause. I dag har Kyrkjesteinen vorte utsett for vegbygging og granplanting. Då den nye riksvegen skulle byggast, seint på 1950-talet, såg det ut til at Kyrkjesteinen måtte vike. Iherdige forkjemparar hindra at han vart sprengd, men vegen kom heilt inntil. Seinare sette grunneigarane i gang med granplanting. Etter kvart som grana har vakse til har steinen vorte endå meir bortgøymd. No er steinen grei å få auge på, om ein veit om han. Han ligg heilt opp til vegen på nordsida av [[E 39]], 10 km frå [[Festøya]] ferjekai. Sjølve steinen har fått smågran på toppen. Og mannsløftsteinane synest som store mosekuler. Kyrkjesteinen ligg omlag 30 meter frå det freda kulturminnet [[St. Olavs-steinen]]. ==Bilete av Kyrkjesteinen== <gallery> Fil:Kyrkjesteinen 2.jpg|Lyftingsteinane har vorte mosegrodde klumpar. Fil:Kyrkjestein pa Vartdal 1947.jpg|Kyrkjesteinen på Vartdal fotografert i 1947. E39 går no tett forbi steinen på sida frå sjøen. </gallery> ==Kjelder== * {{kulturminne|35900}} * Johannes Buset: ''Vartdalssoga Første bandet''. Vartdal bygdeboknemnd 1964 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kulturminne i Ørsta]] 1osx8nfryzv0yjidvs7neo8h79rhdw6 0 405875 3651420 3507939 2026-04-24T12:16:06Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651420 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Negru Vodă town centre.jpg |bilettekst = Frå sentrum i Negru Vodă |våpen = ROU CT Negru Voda CoA.jpg |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Petre Urziceanu |høgd=160 |postnummer = 905800 }} '''Negru Vodă''' ([[tyrkisk]] ''Karaömer''), tidlegare òg ''Caraomer'', er ein by i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Negru Voda jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Negru Vodă innanfor Constanța fylke]] Negru Vodă er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Negru Vodă || 4 168 || 3 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Darabani i Negru Vodă|Darabani}} || 650 || 561 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vâlcelele}} || 270 || 229 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 26. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Negru Vodă (oraș)|Negru Vodă (oraș)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Constanța fylke|Negru Voda]] 11pzfxqag2ri8oq2jrb9l09auj657pm 0 405877 3651421 3581341 2026-04-24T12:17:14Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651421 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Băneasa |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Paul Coliș |postnummer = 907035 }} '''Băneasa''' ([[tyrkisk]] ''Paraköy''), tidlegare ''Parachioi'', er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. I 2004 fekk kommunen status som [[oraș]] (mindre bykommunne),{{r|oras}} men frå 2019 er Băneasa igjen ein ''[[comună]]'' (landkommune).{{r|comuna}} == Busetnader == [[Fil:Baneasa jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Băneasa innanfor Constanța fylke]] Băneasa har desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Băneasa || 3 321 || 894 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Făurei i Băneasa|Făurei}} || 1 276 || 1 371 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Negureni i Băneasa|Negureni}} || 735 || 583 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tudor Vladimirescu}} || 52 || 35 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 26. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="oras">{{Kjelde www |url = https://lege5.ro/Gratuit/gu3dsmju/legea-nr-83-2004-pentru-declararea-ca-orase-a-unor-comune |tittel = Legea nr. 83/2004 pentru declararea ca oraşe a unor comune ('Lov nr. 83/2004 om å erklære nokre kommunar som byar') |vitja = 26. mars 2023 |utgjevingsdato = 7. april 2004 |utgjevar = Parlamentul României ('Det rumenske parlamentet') |språk = ro }}</ref> <ref name="comuna">{{Kjelde www |url = https://lege5.ro/Gratuit/gmytmnzwgaza/legea-nr-37-2019-privind-trecerea-orasului-baneasa-judetul-constanta-la-rangul-de-comuna |tittel = Legea nr. 37/2019 privind trecerea oraşului Băneasa, judeţul Constanţa, la rangul de comună ('Lov nr. 37/2019 om overgangen av byen Băneasa, Constanța fylke, til rang som comună') |vitja = 26. mars 2023 |utgjevingsdato = 21. januar 2019 |utgjevar = Parlamentul României ('Det rumenske parlamentet') |språk = ro }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Băneasa, Constanța|Comuna Băneasa, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Baneasa]] ikuncmqnuysanrq5lh07zldq6nv4tei 0 405880 3651422 3507958 2026-04-24T12:18:16Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651422 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |våpen = ROU CT Valu lui Traian CoA.png |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Florin Mitroi |postnummer = 907300 }} '''Valu lui Traian''' ([[tyrkisk]] ''Hasançay''), tidlegare ''Hasancea'', er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. Valu lui Traian inngår i storbyområdet til [[Constanța]].{{r|zona|zona_noi}} == Busetnader == [[Fil:Valu lui Traian jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Valu lui Traian innanfor Constanța fylke]] Valu lui Traian er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Valu lui Traian || 12 376 || 16 617 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 26. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 26. mars 2023 |språk = ro }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Valu lui Traian, Constanța|Comuna Valu lui Traian, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Valu lui Traian]] 56914joxjoy0slp5nz8acpeuu010uo4 0 405881 3651423 3507952 2026-04-24T12:19:54Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651423 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |våpen = ROU CT Cumpana CoA.png |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Mariana Gâju |postnummer = 907095 }} '''Cumpăna''' ([[tyrkisk]] ''Haşiduluk''), tidlegare ''Hașiduluc'', er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. Cumpăna inngår i storbyområdet til [[Constanța]].{{r|zona|zona_noi}} == Busetnader == [[Fil:Cumpana jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Cumpăna innanfor Constanța fylke]] Cumpăna er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Cumpăna || 12 333 || 14 757 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 26. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 26. mars 2023 |språk = ro }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Cumpăna, Constanța|Comuna Cumpăna, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Cumpana]] 5agl72d73h2tycraxa161pkdg3sjryy 0 405883 3651424 3580282 2026-04-24T12:21:01Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651424 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Mihail Kogălniceanu |bilete = P1010905 Primăria Mihail Kogălniceanu.jpg |bilettekst = Rådhuset i Mihail Kogălniceanu |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Ancuța-Daniela Belu |postnummer = 907195 }} '''Mihail Kogălniceanu''' ([[tyrkisk]] ''Karamurat''&#8239;), tidlegare ''Kara Murat'', er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. Mihail Kogălniceanu inngår i storbyområdet til [[Constanța]].{{r|zona|zona_noi}} == Busetnader == [[Fil:Mihail Kogalniceanu jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Mihail Kogălniceanu innanfor Constanța fylke]] Mihail Kogălniceanu er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Mihail Kogălniceanu || 8 319 || 7 987 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Palazu Mic}} || 376 || 292 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Piatra i Mihail Kogălniceanu|Piatra}} || 1 283 || 824 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 26. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 26. mars 2023 |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 26. mars 2023 |språk = ro }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Mihail Kogălniceanu, Constanța|Comuna Mihail Kogălniceanu, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Mihail Kogalniceanu]] nx8ur03rnhy45fgbes9ylzfvhbhnzta 0 405885 3651425 3507954 2026-04-24T12:22:00Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651425 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Lumina |bilete = Biserica germana 2.jpg |bilettekst = Kyrkje i landsbyen [[Oituz i Lumina|Oituz]] i Lumina |våpen = ROU CT Lumina CoA.png |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Dumitru Chiru |postnummer = 907175 }} '''Lumina''' er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. Lumina inngår i storbyområdet til [[Constanța]].{{r|zona|zona_noi}} == Busetnader == [[Fil:Lumina jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Lumina innanfor Constanța fylke]] Lumina er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Lumina || 7 800 || 9 648 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Oituz i Lumina|Oituz}} || 715 || 724 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sibioara}} || 433 || 398 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 26. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 26. mars 2023 |språk = ro }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Lumina, Constanța|Comuna Lumina, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Lumina]] qjhsym5s0pmannexb2xfj1c0xw0m0n6 0 405886 3651426 3566997 2026-04-24T12:22:52Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651426 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |våpen = ROU CT Cobadin CoA.jpg |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Cristian Telehoi |høgd=100 }} '''Cobadin''' er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Cobadin jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Cobadin innanfor Constanța fylke]] Cobadin er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Cobadin || 6483 || 6 821 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Conacu}} || 382 || 283 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Curcani i Cobadin|Curcani}} || 4 || 6 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Negrești i Cobadin|Negrești}} || 418 || 393 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viișoara i Cobadin|Viișoara}} || 1 492 || 1 619 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 26. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Cobadin, Constanța|Comuna Cobadin, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 26. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Cobadin]] q6px5550iqozwbdi309x9nnnmmey9t6 0 405892 3651427 3507944 2026-04-24T12:23:53Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651427 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Danube-Black Sea canal (Agigea).jpg |bilettekst = [[Donau-Svartehavet-kanalen]] ved Agigea |våpen = ROU CT Agigea CoA.png |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Cristian-Maricel Cârjaliu |postnummer = 907015 }} '''Agigea''' ([[tyrkisk]] ''Acıçay'') er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. Agigea inngår i storbyområdet til [[Constanța]].{{r|zona|zona_noi}} == Busetnader == [[Fil:Agigea jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Agigea innanfor Constanța fylke]] Agigea er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Agigea || 4 893 || 6 358 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lazu}} || 1 613 || 2 332 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sanatoriul Agigea}} || 442 || 25 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stațiunea Zoologică Marină Agigea}} || 54 || 7 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 26. mars 2023 |språk = ro }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Agigea, Constanța|Comuna Agigea, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 27. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Agigea]] c8io07ra3n8j9nhg46a0zzd2kdil15w 0 406052 3651428 3507959 2026-04-24T12:26:19Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651428 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Tuzla |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Taner Reșit |postnummer = 907295 }} '''Tuzla''' er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. Tuzla inngår i storbyområdet til [[Constanța]].{{r|zona|zona_noi}} == Busetnader == [[Fil:Tuzla jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Tuzla innanfor Constanța fylke]] Tuzla er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den eine busetnadan: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Tuzla || 6 711 || 6 494 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 26. mars 2023 |språk = ro }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Tuzla, Constanța|Comuna Tuzla, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 27. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Tuzla]] 7g7t3smf2r14wyyloaj6zk98egi3ovc 0 406054 3651429 3507953 2026-04-24T12:27:22Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651429 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Limanu Mangalia.JPG |bilettekst = Elveutløp i Limanu |våpen = ROU CT Limanu CoA.png |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Gheorghe-Daniel Georgescu |høgd=50 |postnummer = 907175 }} '''Limanu''' er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Limanu jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Limanu innanfor Constanța fylke]] Limanu er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Limanu || 2 990 || 3 262 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|2 Mai i Limanu|2 Mai}} || 2 848 || 2 594 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hagieni}} || 150 || 127 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vama Veche}} || 282 || 367 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Limanu, Constanța|Comuna Limanu, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 27. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Limanu]] 8ha64fgtd6b9xylilr7cl83f7gsjf1k 0 406056 3651430 3507951 2026-04-24T12:28:19Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651430 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Corbu |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Vasile Lumînare }} '''Corbu''' er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. Corbu inngår i storbyområdet til [[Constanța]].{{r|zona|zona_noi}} == Busetnader == [[Fil:Corbu jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Corbu innanfor Constanța fylke]] Corbu er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Corbu || 4 908 || 4 985 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Luminița}} || 97 || 83 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vadu}} || 684 || 659 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 26. mars 2023 |språk = ro }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Corbu, Constanța|Comuna Corbu, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 27. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Corbu]] nmyn5k0xhk44aaupppss7zl632onk67 0 406057 3651431 3574547 2026-04-24T12:29:07Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651431 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Stelian Gheorghe |postnummer = 907285 }} '''Topraisar''' er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Topraisar jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Topraisar innanfor Constanța fylke]] Topraisar er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Topraisar || 3 238 || 3 475 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Biruința i Topraisar|Biruința}} || 765 || 740 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Movilița}} || 1 010 || 1 211 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Potârnichea}} || 520 || 481 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Topraisar, Constanța|Comuna Topraisar, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 27. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Topraisar]] bigobyawiyk4ty2zkm67zl88gvigtph 0 406060 3651453 3507942 2026-04-25T07:18:40Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651453 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = 23 August |våpen = ROU CT 23 August CoA.jpg |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Mugur-Viorel Mitrana |postnummer = 907005 }} '''23 August''' ([[tyrkisk]] ''Büyük-Tatlıcak''), tidlegare ''Tatlâgeac Mare'' og ''Domnița Elena'', er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. 23 August inngår i storbyområdet til [[Constanța]].{{r|zona|zona_noi}} == Busetnader == [[Fil:23 August jud Constanta.jpg|mini|Kommunen 23 August innanfor Constanța fylke]] 23 August er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | 23 August || 2 849 || 2 734 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dulcești}} || 1 398 || 1 325 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Moșneni}} || 1 236 || 1 119 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 26. mars 2023 |språk = ro }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna 23 August, Constanța|Comuna 23 August, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 27. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|23 August]] 8niigq90j61c4owztrz8yomlltlpxib 0 406072 3651454 3507957 2026-04-25T07:19:34Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651454 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |våpen = ROU CT Poarta Alba CoA.jpg |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Vasile Delicoti |postnummer = 907245 }} '''Poarta Albă''' er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. Poarta Albă inngår i storbyområdet til [[Constanța]].{{r|zona|zona_noi}} == Busetnader == [[Fil:Poarta Alba jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Poarta Albă innanfor Constanța fylke]] Poarta Albă er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Poarta Albă || 4 637 || 4 983 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nazarcea}} || 571 || 604 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url=http://www.zmc.ro |tittel=Zona Metropolitană Constanța |utgjevar=Zona Metropolitană Constanța |vitja = 26. mars 2023 |språk = ro }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Poarta Albă, Constanța|Comuna Poarta Albă, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 27. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Poarta Alba]] id36xh94xiblu2xeibwoaxowgqsvw2u 0 406073 3651455 3507956 2026-04-25T07:20:31Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651455 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Ostrov |bilete = Poarta mare a cetatii.jpg |bilettekst = Ruinar etter ei bysantinsk festning på øya Păcuiul lui Soare i Donau |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Niculae Dragomir }} '''Ostrov''' er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Ostrov jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Ostrov innanfor Constanța fylke]] Ostrov er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ostrov || 2 666 || 2 365 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Almălău}} || 827 || 776 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bugeac}} || 187 || 174 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Esechioi}} || 281 || 248 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Galița}} || 773 || 764 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Gârlița}} || 335 || 259 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Ostrov, Constanța|Comuna Ostrov, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 27. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Ostrov]] 3edjktkjuyaak6pgfjyddb2ndgt4t49 0 406075 3651456 3507950 2026-04-25T07:21:20Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651456 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica Ortodoxă „Sfântul Vasile cel Mare” din Cogealac (fostă germană) (1907).jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Cogealac |fylke = [[Constanța fylke|Constanța]] |borgarmeister = Hristu Cati |postnummer = 907070 }} '''Cogealac''' er ein kommune i [[Constanța fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Cogealac jud Constanta.jpg|mini|Kommunen Cogealac innanfor Constanța fylke]] Cogealac er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Cogealac || 3 081 || 2 927 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Gura Dobrogei}} || 155 || 113 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Râmnicu de Jos}} || 607 || 608 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Râmnicu de Sus}} || 121 || 121 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tariverde}} || 1 075 || 917 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Cogealac, Constanța|Comuna Cogealac, Constanța]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 27. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Constanța fylke|Cogealac]] bvb3abs6uz30a3ixaxdynnnfk2z1z94 0 406093 3651457 3508026 2026-04-25T07:22:22Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651457 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Kezdi centre3.JPG |bilettekst = Frå det historiske sentrumet i Târgu Secuiesc |våpen = ROU CV Targu Secuiesc CoA.jpg |fylke = [[Covasna fylke|Covasna]] |borgarmeister = Tiberiu Bokor |postnummer = 525400 }} '''Târgu Secuiesc''',{{mrk|[[ungarsk]] ''Kézdivásárhely'', [[tysk]] ''Szekler Neumarkt'', [[latin]] ''Neoforum Siculorum''}} tidlegare ''Chezdi-Oșorheiu'', er ein by i [[Covasna fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Targu Secuiesc jud Covasna.svg|mini|Kommunen Târgu Secuiesc innanfor Covasna fylke]] Târgu Secuiesc er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Târgu Secuiesc || 16 940 || 14 783 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lunga i Târgu Secuiesc|Lunga}} || 1 551 || 1 460 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 28. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Târgu Secuiesc|Târgu Secuiesc]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 28. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Covasna fylke|Targu Secuiesc]] lbb8gh2188l3o6a8k0adrshwsnho8pl 0 406094 3651458 3508030 2026-04-25T07:23:20Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651458 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Covasna vedere centrală.jpg |bilettekst = Frå sentrum av Covasna |våpen = ROU CV Covasna CoA.svg |fylke = [[Covasna fylke|Covasna]] |borgarmeister = József Gyerő |høgd=560 |postnummer = 525200 }} '''Covasna'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Kovászna'', [[tysk]] ''Kovasna''}} er ein by i [[Covasna fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Covasna jud Covasna.svg|mini|Kommunen Covasna innanfor Covasna fylke]] Covasna er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Covasna || 9 648 || 8 740 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chiuruș}} || 466 || 468 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 28. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Covasna|Covasna]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 28. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Covasna fylke|Covasna]] 2wihb8aq7qy2v5zx9787cz1lwb4lsp3 0 406096 3651459 3508029 2026-04-25T07:24:21Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651459 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Baróti református templom.jpg |bilettekst = Reformert kyrkje i Baraolt |fylke = [[Covasna fylke|Covasna]] |borgarmeister = János Benedek |postnummer = 525100 }} '''Baraolt'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Barót'', [[tysk]] ''Boralth''}} er ein by i [[Covasna fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Baraolt jud Covasna.svg|mini|Kommunen Baraolt innanfor Covasna fylke]] Baraolt er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Baraolt || 5 264 || 4 753 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Biborțeni}} || 672 || 629 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bodoș}} || 416 || 367 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Căpeni}} || 1 000 || 845 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Micloșoara}} || 442 || 372 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Racoșul de Sus}} || 878 || 764 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 28. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Baraolt|Baraolt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 28. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Covasna fylke|Baraolt]] bqauyp717snwkfxfemz50en6vd0e12s 0 406097 3651460 3508031 2026-04-25T07:25:10Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651460 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Panorama of Întorsura Buzăului 2022.jpg |bilettekst = Panorama over Întorsura Buzăului |våpen = ROU CV Intorsura Buzaului CoA1.jpg |fylke = [[Covasna fylke|Covasna]] |borgarmeister = Raul Urdă |høgd=754 |postnummer = 525300 }} '''Întorsura Buzăului''' ([[ungarsk]] ''Bodzaforduló'') er ein by i [[Covasna fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Intorsura Buzaului jud Covasna.svg|mini|Kommunen Întorsura Buzăului innanfor Covasna fylke]] Întorsura Buzăului er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Întorsura Buzăului || 5 528 || 6 136 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brădet}} || 748 || 838 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Floroaia}} || 1 100 || 1 207 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Scrădoasa}} || 152 || 151 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 28. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Întorsura Buzăului|Întorsura Buzăului]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 28. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Covasna fylke|Intorsura Buzaului]] jnkmqpor8i5jh2uyff7p3ij47oj1lw7 0 406098 3651461 3508033 2026-04-25T07:26:01Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651461 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Zágon Mikes Szentkereszty-kúria.jpg |bilettekst = Herskapshus i Zagon |fylke = [[Covasna fylke|Covasna]] |borgarmeister = Augustin Kiss |postnummer = 527185 }} '''Zagon''' ([[ungarsk]] ''Zágon'') er ein kommune i [[Covasna fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Zagon jud Covasna.svg|mini|Kommunen Zagon innanfor Covasna fylke]] Zagon er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Zagon || 4 007 || 3 766 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Păpăuți}} || 1 275 || 1 158 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 27. mars 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |språk = ro }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Zagon, Covasna|Comuna Zagon, Covasna]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 27. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Covasna fylke|Zagon]] qj7b3yneo2lsd53m922287k925ym3dl 0 410642 3651462 3508049 2026-04-25T07:26:59Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651462 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Vedere din centrul municipiului Moreni.JPG |bilettekst = Utsyn over Moreni |våpen = ROU DB Moreni CoA.png |fylke = [[Dâmbovița fylke|Dâmbovița]] |borgarmeister = Constantin Dinu |høgd = 240 |postnummer = 135300 }} '''Moreni''' er ein by i [[Dâmbovița fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Moreni jud Dambovita.png|mini|Kommunen Moreni innanfor Dâmbovița fylke]] Moreni er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Moreni || 18 687 || 15 472 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 10. september 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro: Moreni|Moreni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Dâmbovița fylke|Moreni]] tc5kbyfsxsru2i7mter4rxhb0n4tlkg 3651463 3651462 2026-04-25T07:27:11Z HerVal7752 105842 3651463 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Vedere din centrul municipiului Moreni.JPG |bilettekst = Utsyn over Moreni |våpen = ROU DB Moreni CoA.png |fylke = [[Dâmbovița fylke|Dâmbovița]] |borgarmeister = Constantin Dinu |høgd = 240 |postnummer = 135300 }} '''Moreni''' er ein by i [[Dâmbovița fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Moreni jud Dambovita.png|mini|Kommunen Moreni innanfor Dâmbovița fylke]] Moreni er ein ''[[municipiu]]'' (større bykommune) med den eine busetnaden: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Moreni || 18 687 || 15 472 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 10. september 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro: Moreni|Moreni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Municipiu i Dâmbovița fylke|Moreni]] hzlfbvlaenxatm5h3inqummxhk4cdhu 0 410971 3651464 3509863 2026-04-25T07:28:07Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651464 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namm = Sântandrei |bilete = RO BH Biserica romano-catolica din Palota (3).jpg |bilettekst = Historisk romersk-katolsk kyrkje i Sântandrei |fylke = [[Bihor fylke|Bihor]] |borgarmeister = Ioan Mărcuș |høgd = 112 |postnummer = 417515 }} '''Sântandrei''' ([[ungarsk]] ''Biharszentandrás'') er ein kommune i [[Bihor fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Oradea]].<ref name="zona"/><ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Santandrei jud Bihor.svg|mini|Kommunen Sântandrei innanfor Bihor fylke]] Sântandrei er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Sântandrei || 4 349 || 8 430 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Palota}} || 563 || 595 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 21. september 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona">{{Kjelde www |url = https://www.oradea.ro/fisiere/module_fisiere/10587/h651_10a2.pdf |tittel = Actul constitutiv al Asociatia de Dezvoltare Intercomunitara Zona metropolitană Oradea ''(Konstituering av storbyområdet Oradea for interkommunal utvikling)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 2010 |utgjevar = Primăria municipiului Oradea ''(Oradea bykommune)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Sântandrei, Bihor|Comuna Sântandrei, Bihor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Bihor fylke|Santandrei]] h60oma7xhk3cun7yjzs7zjsoa4qxa8b 0 410972 3651465 3507254 2026-04-25T07:29:22Z HerVal7752 105842 Geoboks 3651465 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO AB Biserica evanghelica din Veseus (9).JPG |bilettekst = Historisk evengelisk kyrkjebygg i Veseuș |våpen = ROU AB Jidvei CoA.jpg |fylke = [[Alba fylke|Alba]] |borgarmeister = Alin Trif |høgd = 317 |postnummer = 517385 }} '''Jidvei'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Zsidve'', [[tysk]] ''Seiden''}} er ein kommune i [[Alba fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Jidvei jud Alba.svg|mini|Kommunen Jidvei innanfor Alba fylke]] Jidvei er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Jidvei || 1 113 || 1 297 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bălcaciu}} || 1 062 || 1 299 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Căpâlna de Jos}} || 714 || 716 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Feisa}} || 740 || 680 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veseuș}} || 988 || 1 028 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 21. september 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Jidvei, Alba|Comuna Jidvei, Alba]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Alba fylke|Jidvei]] rv0kikcepvagiewmf4fqdkk5pi5u8eh 0 418574 3651478 3574694 2026-04-25T10:43:20Z Milenioscuro 40681 svg 3651478 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=Guayas |bilete=Guayas from Santa Ana.JPG |hovudstad=Guayaquil |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia Guayas.svg |kart=Mapa de la provincia de Guayas (político 2020).svg }} '''Guayas''' ([[spansk]]: ''Provincia de Guayas'') er med rundt 4,4 millionar innbyggjarar den mest folkerike provinsen i [[Ecuador]]. Han ligg ved [[stillehavskysten]] og har fått sitt namn frå elva [[Guayaselva]], som pregar landskapet med nedbørfeltet sitt. Provinshovudstaden er [[Guayaquil]]. == Plassering == Provinsen Guayas ligg sentralt i kystlåglandet (Costa-regionen) i Ecuador. I sør grensar han til provinsen El Oro og [[Guayaquilbukta]], medan han grensar mot [[Stillehavet]] i sørvest. Naboprovinsane er [[Santa Elena-provinsen|Santa Elena]] i vest (som vart skilt ut frå Guayas i oktober/november 2007), [[Manabíprovinsen|Manabí]] i nordvest, [[Los Ríos-provinsen|Los Ríos]] i nordaust og aust, og dessutan [[Chimborazoprovinsen|Chimborazo]], [[Cañarprovinsen|Cañar]] og [[El Oro-provinsen|El Oro]] i aust. == Politikk == Det dominerande politiske partiet i provinsen var lenge Partido Social Cristiano (PSC), Ecuadors sosialkristne parti. Før parlamentsvalet i 2009 vart borgarrørsla Madera de Guerrero grunnlagt av Guayaquil-ordførar Jaime Nebot, men denne rørsla heldt alliansen fram med PSC. Provinsprefekten Jaime Jairala tilhøyrer partiet Centro Democrático Nacional (CD), eit sentrum-venstre-parti han sjølv grunnla som lokal opposisjon mot president Correas parti Alianza PAÍS. Jairala vann regionalvalet i 2009 som kandidat for partiet Una Nueva Opción, før han deretter stifta CD. Sidan regionalvalet i 2014 har CD samarbeidd med Alianza PAÍS. I same val vann PSC-Madera de Guerrero ordførarskapet i 6 av 25 kantonshovudstader, medan CD og/eller Alianza PAÍS vann 14. 1. mars 2007 underteikna president Correa eit lovforslag som samla kantonane La Libertad, Santa Elena og Salinas til den nye [[Santa Elena-provinsen|Santa Elena]]. Prefekten i Guayas, Guayaquils ordførar og store delar av provinsrådet var imot utskiljinga av den nye provinsen, men etter lange forhandlingar og delvis valdelege streikar i dei ramma kantonane vart skipinga ratifisert av nasjonalkongressen 7. november 2007. == Historie == Området som utgjer dagens provins, har vore folkesett i sidan ca. 3500 f.Kr., noko artefaktar frå [[valdiviakulturen]] vitnar om. Provinsen vart erklært som "Frie provinsen Guayaquil" i 1820 og omfatta dagens provinsar Guayas, Los Ríos, El Oro, Manabí og Santa Elena. Den første presidenten var José Joaquín de Olmedo. I 1824 vart Departamento Guayaquil oppretta som ei administrativ eining under Stor-Colombia, og inkluderte den nyoppretta provinsen Guayas. Sidan Ecuadors sjølvstende i 1830 har Guayas vore ein del av landet og er i dag den mest folkerike og økonomisk viktigaste provinsen i Ecuador. == Kjelder == {{refopning}} ''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Provinz Guayas|Provinz Guayas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 29. september 2024'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 2s6z3bc9fep8if0byg63aidsqfvd7w1 0 419319 3651477 3574928 2026-04-25T10:25:56Z Milenioscuro 40681 svg 3651477 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=El Oro |hovudstad=Machala |språk=spansk |flagg=Bandera Provincia El Oro.svg |kart=Mapa de la provincia de El Oro (político 2020).svg }} ''' El Oro''' ([[spansk]] uttale [{{IPA|el ˈoɾo}}]; ''oro'' tyder ‘[[gull]]’) er ein provins i [[Ecuador]]. Han ligg sørvest i landet ved [[stillehavskysten]] og grensar til [[Peru]]. Provinsen har rundt 715&nbsp;000 innbyggjarar på eit område på omtrent 5800&nbsp;km². Hovudstaden er [[Machala]], som er kjend som «bananhovudstaden i verda». Hamna Puerto Bolívar i Machala er den viktigaste bananhamna i landet. == Geografi == El Oro-provinsen ligg i den sørlege delen av kystregion, kjent som ''Costa''. Han grensar i nord til provinsane [[Guayasprovinsen|Guayas]] og [[Azuayprovinsen|Azuay]], i aust til [[provinsen Loja]], i sør også til Loja og til [[Tumbes-regionen]] i [[Peru]] i sør, og i vest til [[Stillehavet]] ([[Guayaquilbukta]]). Den vestlege delen av El Oro er ei fruktbar slette med eit klima som er tørt i den sørlege delen på grunn av [[Humboldtstraumen]], medan det elles er tropisk og fuktig. Aust i provinsen, nær grensa til Loja, dominerer fjellskråningar i [[Andes]], som gir eit semitropisk klima med høgdeforskjellar. Området har eit rikt [[fugleliv]] og mange [[orkidé]]artar. I nærleiken av [[Zaruma]], i Portovelo, ligg dei første [[Gruvedrift|gullgruvene]] i landet, som har gitt provinsen namn. Sør i provinsen, ved grensa til Loja og Peru, ligg den «forsteina skogen i Puyango», eit område på cirka 27 km² med forsteina trestammar opptil elleve meter høge, som er mellom 70 og 100 millionar år gamle. Fossil av marine dyr og dinosaurar finst også her. Til provinsen høyrer øygruppa Jambelí og øya Santa Clara, som ligg utanfor Puerto Bolívar. == Økonomi og infrastruktur == El Oro er den provinsen i Ecuador med flest bananplantasjar. Bananar blir hovudsakleg dyrka på slettene i den vestlege delen av provinsen. Under kakaobommen på 1880-talet var provinsen eit av dei største produksjonsområda i verda for [[kakao]]. Kakao blir framleis dyrka, men [[banan]]produksjonen vart viktigare etter andre verdskrigen. Dei siste åra har også rekeoppdrett vorte ein viktig næringsveg. I dei høgareliggjande områda aust i provinsen blir mellom anna dyrka [[kaffi]]. I Zaruma-området blir framleis vunne ut gull, og eit museum dokumenterer gullgruvenes historie i regionen. Machala har vore eit handelsknutepunkt sidan kakaobommen, og engelske forretningsmenn spelte ei viktig rolle i utviklinga. Kvart år blir ein stor bananmesse arrangert i Machala, der banandronninga i verda blir vald. Hamna i Puerto Bolívar er ein av dei viktigaste hamnene i landet, saman med Guayaquil, [[Esmeraldas]] og [[Manta]]. Rundt 85 prosent av bananproduksjonen i landet blir eksportert frå Puerto Bolívar. Ved sida av landbruket finst det også industriverksemd i byane i provinsen, hovudsakleg innan næringsmiddel- og drikkevareproduksjon. Machala og dei andre viktige byane i provinsen er kopla til byane i høglandet gjennom Panamericana, og det finst ein motorveg langs kysten til Guayaquil. I Huaquillas ligg ein mykje brukt grenseovergang til Peru. Machala og Santa Rosa har flyplassar for innanlands flytrafikk. == Historie == Provinsen El Oro vart oppretta 23. april 1884. Sidan 1882 hadde Zaruma kjempa for å etablere provinsen, og han vart de facto erklært før den offisielt vart anerkjend. Machala vart bestemt som hovudstad. Tidlegare tilhøyrde kantonen Zaruma provinsen Loja, medan kantonen Machala tilhøyrde provinsen Guayas. Kantonen Santa Rosa var tidlegare eit kyrkjesokn under Zaruma og Loja, men vart ein del av Guayas i 1859. Den nye provinsen vart offisielt oppretta i 1884 etter ei ny lov om Ecuadors territoriale inndeling. I juli 1941 vart provinsen El Oro åtaka av den peruanske hæren under den peruansk-ecuadorianske krigen. Peru okkuperte til slutt provinsen. Mange byar vart øydelagde av bombing og eldgiving, og store delar av folkesetnaden flykta innover i landet. Provinsen vart returnert til Ecuador gjennom Rio de Janeiro-protokollen 29. januar 1942. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen er ei omsetjing av «[[:de:Provinz El Oro|Provinz El Oro]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. oktober 2024.'' {{refslutt}} {{refbetre|dato=2024}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] 9pnplvkg2d1cncika4x6ugrmwpo8tc6 2 430067 3651440 3651415 2026-04-24T21:50:32Z Maris Dreshmanis 154282 Update babel to lv|ru-4 (remove en-3, de-1) 3651440 wikitext text/x-wiki {{#babel:lv|ru-4}} == Maris Dreshmanis == Open data researcher. Contributor to [[d:Wikidata:WikiProject Occupations|WikiProject Occupations]] on Wikidata. * '''[[d:User:Maris Dreshmanis|Wikidata contributions]]''' — 37,400+ edits * '''GSCO''' — Global Standard Classification of Occupations (27 national registries + ESCO, 57,000+ occupation entries, 26,991 Wikidata items, 152,000+ multilingual labels across 53 languages) * '''[[d:Wikidata:WikiProject Occupations|WikiProject Occupations]]''' — coordinating occupation label enrichment in 27 source languages [[Category:Wikipedians]] 1tm661nfud90u9uzogktjy8qwfpriv4 0 430068 3651434 2026-04-24T17:40:33Z Johshh 122989 Oppretta sida med «'''Rasmus Haugsøen''' (fødd 22 mars 1867, død 1951)<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1928 | tittel = Nidaros ungdomsblad | stad = Verdal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025021180011_014 | side = }}</ref> prest og målmann. Han omsette [[Fyrebilsbibelen|bibelen til norsk]].<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = Bondevik, Jarle | utgjeve år = 1988 | tittel = Nynorske bibelomsetjingar | isbn = 8254102627 | stad = Oslo | forlag = Det Norske bi…» 3651434 wikitext text/x-wiki '''Rasmus Haugsøen''' (fødd 22 mars 1867, død 1951)<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1928 | tittel = Nidaros ungdomsblad | stad = Verdal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025021180011_014 | side = }}</ref> prest og målmann. Han omsette [[Fyrebilsbibelen|bibelen til norsk]].<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = Bondevik, Jarle | utgjeve år = 1988 | tittel = Nynorske bibelomsetjingar | isbn = 8254102627 | stad = Oslo | forlag = Det Norske bibelselskap | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102208075 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} f7jrjlyqhcysdjr9sr817gfhcigmw6q 3651435 3651434 2026-04-24T17:45:11Z Johshh 122989 3651435 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Rasmus Haugsøen''' (fødd 22 mars 1867, død 1951)<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1928 | tittel = Nidaros ungdomsblad | stad = Verdal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025021180011_014 | side = }}</ref> prest og målmann. Han omsette [[Fyrebilsbibelen|bibelen til norsk]].<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = Bondevik, Jarle | utgjeve år = 1988 | tittel = Nynorske bibelomsetjingar | isbn = 8254102627 | stad = Oslo | forlag = Det Norske bibelselskap | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102208075 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} [[Kategori:Norske prestar]] odwprxz2sthhbg9k1aghnr0m6x8mqah 3651448 3651435 2026-04-25T06:30:22Z Ranveig 39 Mal:Datoar 3651448 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Rasmus Haugsøen''' ({{datoar}})<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1928 | tittel = Nidaros ungdomsblad | stad = Verdal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025021180011_014 | side = }}</ref> prest og målmann. Han omsette [[Fyrebilsbibelen|Bibelen til norsk]].<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = Bondevik, Jarle | utgjeve år = 1988 | tittel = Nynorske bibelomsetjingar | isbn = 8254102627 | stad = Oslo | forlag = Det Norske bibelselskap | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102208075 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] ko6rlb7pxcg7550lm2nzswsoxxv1ob6 3651452 3651448 2026-04-25T07:16:05Z HerVal7752 105842 3651452 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Rasmus Haugsøen''' ({{datoar}})<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1928 | tittel = Nidaros ungdomsblad | stad = Verdal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025021180011_014 | side = }}</ref> var prest og målmann. Han omsette [[Fyrebilsbibelen|Bibelen til norsk]].<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = Bondevik, Jarle | utgjeve år = 1988 | tittel = Nynorske bibelomsetjingar | isbn = 8254102627 | stad = Oslo | forlag = Det Norske bibelselskap | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102208075 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] ei9e4xmpkyssffstr6gv9xqi8mofhzl 0 430069 3651439 2026-04-24T21:21:14Z LexLuxor05 140907 Ny side norsk til skodespelar 3651439 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar}} '''Jon Skolmen''' '''('''[[1. november]] [[1940]] i [[Oslo]]–[[28. mars]] [[2019]])<ref>{{Cite journal|last=Teige|first=Egil|date=2025-08-12|title=Jon Skolmen|url=https://nbl.snl.no/Jon_Skolmen|journal=Norsk biografisk leksikon|language=no}}</ref> var ein norsk skodespelar og programleiar. Skolmen byrja og arbeid som innspelingsleiar for NRK i 1963. Jon var gjennom åra ein programleiar for ei rekkje tv program for NRK. Mellom anna for God Aften, Mitt Navn er Jon<ref>{{Kjelde www|url=https://tv.nrk.no/serie/god-aften-mitt-navn-er-jon/sesong/nyesteepisoder|tittel=God aften, mitt navn er Jon (NRK)|språk=nb}}</ref>. Skolmen arbeidde òg mykje i [[Sverige]] saman med mellom anna [[Lasse Åberg]] og [[Sven Melander]], i blant annet [[Nöjesmassakern]] og [[Selskapsreisen]] filmane.<ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Isabelle Nordström og Alex Hartelius|url=https://www.aftonbladet.se/nojesbladet/a/kJ0eWk/lasse-aberg-om-jon-skolmen-han-var-oerhort-empatisk|tittel=Lasse Åberg om Jon Skolmen: ”Han var oerhört empatisk”|dato=2019-03-28|publikasjon=Aftonbladet}}</ref><ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Per Lidholm|url=https://www.expressen.se/noje/lasse-abergs-dodsangest-saknaden-efter-jon-skolmen/|tittel=Lasse Åbergs dödsångest – saknaden efter Jon Skolmen|dato=2020-01-21|publikasjon=Aftonbladet}}</ref><ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Linus Brännström|url=https://www.expressen.se/noje/tuffa-perioden-som-sprackte-ganget-i-nojesmassakern/|tittel=Tuffa perioden som spräckte gänget i ”Nöjesmassakern”|dato=2020-06-12|publikasjon=Expressen}}</ref> == Filmografi (utval) == Kjelde:<ref>{{Kjelde www|url=https://www.svenskfilmdatabas.se/sv/item/?type=person&itemid=115934|tittel=Jon Skolmen, Svensk Filmdatabas|språk=sv}}</ref><ref>{{Citation|url=https://www.imdb.com/name/nm0804605/?ref_=nv_sr_srsg_0_tt_1_nm_7_in_0_q_Jon%20Skolmen|website=www.imdb.com|accessdate=2026-04-24|title=Jon Skolmen, IMDB}}</ref> === '''Filmskodespelar''' === * 1980: ''[[Selskapsreisen]]'' – Ole Bramserud * 1981: ''[[Sølvmunn]]'' – Faren * 1984: ''[['Men Olsenbanden var ikke død!']]'' – Vaktmeisteren på Munchmuseet * 1985: ''[[Selskapsreisen 2]]'' – Ole Bramserud * 1986: ''[[Plastposen]]'' ''–'' Reinert * 1988: ''[[Folk og røvere i Kardemomme by]]'' – Butcher * 1988: ''[[S. O. S. Selskapsreisen 3]]'' – Ole Bramserud * 1991: ''[[Selskapsgolferen]]'' – Ole Bramserud * 1993: ''[[Hodet over vannet]]'' – Politi * 1999: ''[[Helsereisen]]'' – Ole Bramserud * 2007: ''[[5 løgner]]'' – Ole Gunnar * 2011: ''[[UMEÅ4ever]]'' – Faren * 2011: ''[[The Stig-Helmer Story]]'' ''–'' Ole Bramserud === '''Stemmeskodespelar''' === Kjelde:<ref>{{Citation|title=Jon Skolmen|url=https://norske-dubber.fandom.com/no/wiki/Jon_Skolmen|website=Norske Dubber Wiki|accessdate=2026-04-24|language=nb}}</ref> * 1986: ''[[Valhall (Film)|Valhall]]'' – Forteljar * 1992: ''[[Muppetenes julefortelling]]'' – Emily Cratchit * 2005: ''[[Lille kylling]]'' – Kåre Klukk == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == * {{Imdb namn|id=0804605}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skodespelarar frå Oslo]] [[Kategori:Fødde i 1940]] [[Kategori:Døde i 2019]] [[Kategori:Skodespelarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Programleiarar for NRK]] exgg5eeu1rlw09hmbhe6qmahisfdhe4 3651446 3651439 2026-04-25T06:26:36Z Ranveig 39 Flikk 3651446 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar}} '''Jon Skolmen''' ({{datoar}})<ref>{{Cite journal|last=Teige|first=Egil|date=2025-08-12|title=Jon Skolmen|url=https://nbl.snl.no/Jon_Skolmen|journal=Norsk biografisk leksikon|language=no}}</ref> var ein norsk skodespelar og programleiar. Skolmen byrja og arbeid som innspelingsleiar for NRK i 1963. Gjennom åra var han programleiar for ei rekkje tv program for NRK, mellom anna for ''God Aften, Mitt Navn er Jon''.<ref>{{Kjelde www|url=https://tv.nrk.no/serie/god-aften-mitt-navn-er-jon/sesong/nyesteepisoder|tittel=God aften, mitt navn er Jon|utgjevar=NRK.no|språk=nb}}</ref> Skolmen arbeidde òg mykje i [[Sverige]] saman med mellom anna [[Lasse Åberg]] og [[Sven Melander]], i blant anna [[Nöjesmassakern]] og [[Selskapsreisen]]-filmane.<ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Isabelle Nordström og Alex Hartelius|url=https://www.aftonbladet.se/nojesbladet/a/kJ0eWk/lasse-aberg-om-jon-skolmen-han-var-oerhort-empatisk|tittel=Lasse Åberg om Jon Skolmen: ”Han var oerhört empatisk”|dato=2019-03-28|publikasjon=Aftonbladet}}</ref><ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Per Lidholm|url=https://www.expressen.se/noje/lasse-abergs-dodsangest-saknaden-efter-jon-skolmen/|tittel=Lasse Åbergs dödsångest – saknaden efter Jon Skolmen|dato=2020-01-21|publikasjon=Aftonbladet}}</ref><ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Linus Brännström|url=https://www.expressen.se/noje/tuffa-perioden-som-sprackte-ganget-i-nojesmassakern/|tittel=Tuffa perioden som spräckte gänget i ”Nöjesmassakern”|dato=2020-06-12|publikasjon=Expressen}}</ref> == Filmografi (utval) == Kjelde:<ref>{{Kjelde www|url=https://www.svenskfilmdatabas.se/sv/item/?type=person&itemid=115934|tittel=Jon Skolmen, Svensk Filmdatabas|språk=sv}}</ref><ref>{{Citation|url=https://www.imdb.com/name/nm0804605/?ref_=nv_sr_srsg_0_tt_1_nm_7_in_0_q_Jon%20Skolmen|website=www.imdb.com|accessdate=2026-04-24|title=Jon Skolmen, IMDB}}</ref> === Filmskodespelar === * 1980: ''[[Selskapsreisen]]'' – Ole Bramserud * 1981: ''[[Sølvmunn]]'' – Faren * 1984: ''[['Men Olsenbanden var ikke død!']]'' – Vaktmeisteren på Munchmuseet * 1985: ''[[Selskapsreisen 2]]'' – Ole Bramserud * 1986: ''[[Plastposen]]'' ''–'' Reinert * 1988: ''[[Folk og røvere i Kardemomme by]]'' – Pølsemaker * 1988: ''[[S. O. S. Selskapsreisen 3]]'' – Ole Bramserud * 1991: ''[[Selskapsgolferen]]'' – Ole Bramserud * 1993: ''[[Hodet over vannet]]'' – Politi * 1999: ''[[Helsereisen]]'' – Ole Bramserud * 2007: ''[[5 løgner]]'' – Ole Gunnar * 2011: ''[[UMEÅ4ever]]'' – Faren * 2011: ''[[The Stig-Helmer Story]]'' ''–'' Ole Bramserud === Stemmeskodespelar === Kjelde:<ref>{{Citation|title=Jon Skolmen|url=https://norske-dubber.fandom.com/no/wiki/Jon_Skolmen|website=Norske Dubber Wiki|accessdate=2026-04-24|language=nb}}</ref> * 1986: ''[[Valhall (1986)|Valhall]]'' – Forteljar * 1992: ''[[Muppetenes julefortelling]]'' – Emily Cratchit * 2005: ''[[Lille kylling]]'' – Kåre Klukk == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == * {{Imdb namn|id=0804605}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skodespelarar frå Oslo]] [[Kategori:Skodespelarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Programleiarar for NRK]] czwohl0z3n5t0kcaxe8w989e3cau116 0 430070 3651450 2026-04-25T06:46:06Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/23468396|Emil Adolf von Behring]]» 3651450 wikitext text/x-wiki '''Emil Adolf von Behring''' ({{Datoar}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[lege]]. Han var den fyrste som blei tildelt [[Nobelprisen i medisin|Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i 1901 for forskinga si på serumterapi, særleg mot [[difteri]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1901/|tittel=The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901|verk=www.nobelprize.org|vitja=2015-10-06}}</ref> == Liv og virke == === Bakgrunn === Behring var fødd i [[Ławice|Hansdorf]] i [[Preussen]], no [[Ławice]] i Polen, som son av læraren Georg August Behring (1819-1886) og den andre kona hans, Augustine Zech (1828-1892). Mellom 1874 og 1878 studerte Behring medisin ved Akademie für das militärärztliche Bildungswesen i [[Berlin]]. === Karriere === Behring var hovudsakleg militærlege. Etter å ha arbeidd som assistent under [[Robert Koch]] fekk Behring tittelen [[professor]] i 1893. Kort tid seinare blei han utnemnd til professor i hygiene i [[Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg|Halle]]. Han blei så professor for [[Hygiene|hygienelære]] på det medisinske fakultetet ved [[Universitetet i Marburg]]. Han var i denne stillinga resten av yrkeslivet sitt. Behring og farmakologen [[Hans Horst Meyer]] hadde sine respektive laboratorium i same bygning, og Behring stimulerte Meyer si interesse for korleis [[Stivkrampe|tetanustoksinet]] fungerte.<ref>{{Cite book-en |last=Legrum |first=Wolfgang |title=125 Jahre Pharmakologisches Institut der Philipps-Universität Marburg |last2=Al-Toma |first2=Adnan J. |last3=Netter |first3=Karl J. |publisher=N. G. Elwert Verlag |year=1992 |isbn=3770809858 |location=Marburg}}</ref> Behring oppdaga at organismen kan danna motgift mot bakteriegifer. Oppdagingane hans var grunnlaget for immunitetlæren og dei i dag viktige behandlingane med [[Vaksine|vaksina]] og antiserum. Dei førte òg til framleiinga av anti[[Difteri|difteriserum]], der dei fyrste forsøk på menneske fann stad mot slutten av 1891. [[Nobelprisen i medisin|Nobelprisen]] hans er no i [[Genève]], der han er på utstilling ved Den internasjonale Raude Kross- og Raude Halvmånerørsla. [[Fil:Villa_Behring_on_Capri.jpg|mini|Villa Behring på Capri (det raudbrune huset) ]] [[Fil:Behring-Mausoleum_(05).jpg|mini|Mausoleet til Behring i Marburg.]] == Privatliv == I desember 1896 gifta Behring seg med 18 år gamle Else Spinola som var dotter av Bernhard Spinola, direktør ved Charitésykehuset i Berlin, og ei [[Jødedommen|jødiskfødd]] mor som konverterte til kristendomen då ho gifta seg.<ref>Derek S. Linton, ''Emil von Behring: Infectious Disease, Immunology, Serum Therapy'', American Philosophical Society, 2005, p. 198</ref> Behring og Spinola fekk seks søner. Dei hadde bryllaupsferien sin på [[Capri]] i 1897, der Behring hadde eit feriehus. I 1909 til 1911 budde den russiske forfattaren [[Maksim Gorkij]] i feriehuset. Behring døydde i [[Marburg]] i [[Hessen-Nassau]] i 1917. == Publikasjonar == Behring skreiv og gav ut ei rekkje publikasjonar. * ''Die praktischen Ziele der Blutserumtherapie'' (1892) * ''Das Tetanusheilserum'' (1892) * ''Die Geschichte der Diphtherie'' (1893) * ''Bekämpfung der Infektionskrankheiten'' (1894) * ''Allgemeine Therapie der Infektionskrankheiten'' (1900). * ''Beiträge zur experimentellen Therapie'' (1906) * ''E. v. Behring's Gesammelte Abhandlungen'' (1915) [http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:hbz:061:2-20063 Digital versjon] hos [[University and State Library Düsseldorf]] == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Emil Adolf von Behring|Emil Adolf von Behring]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}}{{STANDARDSORTERING:Behring, Adolf}} [[Kategori:Nobelprisen i medisin]] [[Kategori:Tyske nobelprisvinnarar]] [[Kategori:Tyske legar]] jdylhg74z70hspctzdtxbx2xa7tb2z1 3651451 3651450 2026-04-25T06:47:44Z Ranveig 39 3651451 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Emil Adolf von Behring''' ({{Datoar}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[lege]]. Han var den fyrste som blei tildelt [[Nobelprisen i medisin|Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i 1901 for forskinga si på [[serumterapi]], særleg mot [[difteri]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1901/|tittel=The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901|verk=www.nobelprize.org|vitja=2015-10-06}}</ref> == Liv og virke == === Bakgrunn === Behring var fødd i [[Ławice|Hansdorf]] i [[Preussen]], no [[Ławice]] i Polen, som son av læraren Georg August Behring (1819-1886) og den andre kona hans, Augustine Zech (1828-1892). Mellom 1874 og 1878 studerte Behring medisin ved Akademie für das militärärztliche Bildungswesen i [[Berlin]]. === Karriere === Behring var hovudsakleg militærlege. Etter å ha arbeidd som assistent under [[Robert Koch]] fekk Behring tittelen [[professor]] i 1893. Kort tid seinare blei han utnemnd til professor i hygiene i [[Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg|Halle]]. Han blei så professor for [[Hygiene|hygienelære]] på det medisinske fakultetet ved [[Universitetet i Marburg]]. Han var i denne stillinga resten av yrkeslivet sitt. Behring og farmakologen [[Hans Horst Meyer]] hadde sine respektive laboratorium i same bygning, og Behring stimulerte Meyer si interesse for korleis [[Stivkrampe|tetanustoksinet]] fungerte.<ref>{{Cite book-en |last=Legrum |first=Wolfgang |title=125 Jahre Pharmakologisches Institut der Philipps-Universität Marburg |last2=Al-Toma |first2=Adnan J. |last3=Netter |first3=Karl J. |publisher=N. G. Elwert Verlag |year=1992 |isbn=3770809858 |location=Marburg}}</ref> Behring oppdaga at organismen kan danna motgift mot bakteriegifer. Oppdagingane hans var grunnlaget for immunitetlæren og dei i dag viktige behandlingane med [[Vaksine|vaksina]] og antiserum. Dei førte òg til framleiinga av antidifteriserum, der dei fyrste forsøk på menneske fann stad mot slutten av 1891. Nobelprisen hans er no i [[Genève]], der han er på utstilling ved Den internasjonale Raude Kross- og Raude Halvmånerørsla. == Privatliv == [[Fil:Villa_Behring_on_Capri.jpg|mini|venstre|Villa Behring på Capri (det raudbrune huset) ]] [[Fil:Behring-Mausoleum_(05).jpg|mini|venstre|Mausoleet til Behring i Marburg.]] I desember 1896 gifta Behring seg med 18 år gamle Else Spinola som var dotter av Bernhard Spinola, direktør ved Charitésykehuset i Berlin, og ei [[Jødedommen|jødiskfødd]] mor som konverterte til kristendomen då ho gifta seg.<ref>Derek S. Linton, ''Emil von Behring: Infectious Disease, Immunology, Serum Therapy'', American Philosophical Society, 2005, p. 198</ref> Behring og Spinola fekk seks søner. Dei hadde bryllaupsferien sin på [[Capri]] i 1897, der Behring hadde eit feriehus. I 1909 til 1911 budde den russiske forfattaren [[Maksim Gorkij]] i feriehuset. Behring døydde i [[Marburg]] i [[Hessen-Nassau]] i 1917. == Publikasjonar == Behring skreiv og gav ut ei rekkje publikasjonar. * ''Die praktischen Ziele der Blutserumtherapie'' (1892) * ''Das Tetanusheilserum'' (1892) * ''Die Geschichte der Diphtherie'' (1893) * ''Bekämpfung der Infektionskrankheiten'' (1894) * ''Allgemeine Therapie der Infektionskrankheiten'' (1900). * ''Beiträge zur experimentellen Therapie'' (1906) * ''E. v. Behring's Gesammelte Abhandlungen'' (1915) [http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:hbz:061:2-20063 Digital versjon] hos [[University and State Library Düsseldorf]] == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Emil Adolf von Behring|Emil Adolf von Behring]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}}{{STANDARDSORTERING:Behring, Adolf}} [[Kategori:Nobelprisen i medisin]] [[Kategori:Tyske nobelprisvinnarar]] [[Kategori:Tyske legar]] 7h901j7zjwg03vr5f6guoqwc677o7tu 0 430071 3651467 2026-04-25T08:18:43Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Marcus Holmgren Pedersen 2022 FC RB Salzburg gegen Feyenoord Rotterdam (cropped).jpg|mini|]] '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til niv…» 3651467 wikitext text/x-wiki [[Fil:Marcus Holmgren Pedersen 2022 FC RB Salzburg gegen Feyenoord Rotterdam (cropped).jpg|mini|]] '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til nivå 2 i seriesystemet, flytta han til [[Molde FK]]. Gjennom 2020 fekk han mykje speletid på eit som kom på sølvplassen i eliteserien, [[Bodø/Glimt]] vart seriemeister. I juni 2021 vart han overført til nederlandske [[Feyenoord]], der han i 2023 vart seriemeister. Sesongen 2023/24 gjorde han teneste i italienske US Sassuolo i [[Serie A]]. Ettersom Sassuolo rykka ned, byrja Pedersen i august 2024 å spele for Torino FC, framleis Serie A. ===Landslagsspel=== 1. september 2021 fekk Pedersen sin landslagsdebut då Noreg og Nederland spelte uavgjort 1–1 i ein VM-kvalifiseringskamp på [[Ullevål stadion]]. Han var jamnt med i den norske startoppstillinga fram til 2024. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av dei åtte kampane. Pr 1. april 2026 står han med 31 kampar og ingen mål i den norske landslagsdrakta. ===Merittar=== *2023: Nederlandsk seriemeister med Feyenoord ==Kjelder== *[https://eu-football.info/_player.php?id=31599 eu-football] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marcus Holmgren Pedersen|Marcus Holmgren Pedersen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} hwg8bmw1a457j1mqw4u4357lr081qk0 3651468 3651467 2026-04-25T08:18:54Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651468 wikitext text/x-wiki [[Fil:Marcus Holmgren Pedersen 2022 FC RB Salzburg gegen Feyenoord Rotterdam (cropped).jpg|mini|]] '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til nivå 2 i seriesystemet, flytta han til [[Molde FK]]. Gjennom 2020 fekk han mykje speletid på eit som kom på sølvplassen i eliteserien, [[Bodø/Glimt]] vart seriemeister. I juni 2021 vart han overført til nederlandske [[Feyenoord]], der han i 2023 vart seriemeister. Sesongen 2023/24 gjorde han teneste i italienske US Sassuolo i [[Serie A]]. Ettersom Sassuolo rykka ned, byrja Pedersen i august 2024 å spele for Torino FC, framleis Serie A. ===Landslagsspel=== 1. september 2021 fekk Pedersen sin landslagsdebut då Noreg og Nederland spelte uavgjort 1–1 i ein VM-kvalifiseringskamp på [[Ullevål stadion]]. Han var jamnt med i den norske startoppstillinga fram til 2024. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av dei åtte kampane. Pr 1. april 2026 står han med 31 kampar og ingen mål i den norske landslagsdrakta. ===Merittar=== *2023: Nederlandsk seriemeister med Feyenoord ==Kjelder== *[https://eu-football.info/_player.php?id=31599 eu-football] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marcus Holmgren Pedersen|Marcus Holmgren Pedersen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] 13fg41275bc67sr9ttuz2ci01hz59kg 3651469 3651468 2026-04-25T08:20:21Z Migne 2086 la til [[Kategori:Feyenoord-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651469 wikitext text/x-wiki [[Fil:Marcus Holmgren Pedersen 2022 FC RB Salzburg gegen Feyenoord Rotterdam (cropped).jpg|mini|]] '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til nivå 2 i seriesystemet, flytta han til [[Molde FK]]. Gjennom 2020 fekk han mykje speletid på eit som kom på sølvplassen i eliteserien, [[Bodø/Glimt]] vart seriemeister. I juni 2021 vart han overført til nederlandske [[Feyenoord]], der han i 2023 vart seriemeister. Sesongen 2023/24 gjorde han teneste i italienske US Sassuolo i [[Serie A]]. Ettersom Sassuolo rykka ned, byrja Pedersen i august 2024 å spele for Torino FC, framleis Serie A. ===Landslagsspel=== 1. september 2021 fekk Pedersen sin landslagsdebut då Noreg og Nederland spelte uavgjort 1–1 i ein VM-kvalifiseringskamp på [[Ullevål stadion]]. Han var jamnt med i den norske startoppstillinga fram til 2024. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av dei åtte kampane. Pr 1. april 2026 står han med 31 kampar og ingen mål i den norske landslagsdrakta. ===Merittar=== *2023: Nederlandsk seriemeister med Feyenoord ==Kjelder== *[https://eu-football.info/_player.php?id=31599 eu-football] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marcus Holmgren Pedersen|Marcus Holmgren Pedersen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Feyenoord-spelarar]] 8f95xy97ryuv4gyewb9ezsk1uml72ny 3651470 3651469 2026-04-25T08:20:30Z Migne 2086 la til [[Kategori:Torino-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651470 wikitext text/x-wiki [[Fil:Marcus Holmgren Pedersen 2022 FC RB Salzburg gegen Feyenoord Rotterdam (cropped).jpg|mini|]] '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til nivå 2 i seriesystemet, flytta han til [[Molde FK]]. Gjennom 2020 fekk han mykje speletid på eit som kom på sølvplassen i eliteserien, [[Bodø/Glimt]] vart seriemeister. I juni 2021 vart han overført til nederlandske [[Feyenoord]], der han i 2023 vart seriemeister. Sesongen 2023/24 gjorde han teneste i italienske US Sassuolo i [[Serie A]]. Ettersom Sassuolo rykka ned, byrja Pedersen i august 2024 å spele for Torino FC, framleis Serie A. ===Landslagsspel=== 1. september 2021 fekk Pedersen sin landslagsdebut då Noreg og Nederland spelte uavgjort 1–1 i ein VM-kvalifiseringskamp på [[Ullevål stadion]]. Han var jamnt med i den norske startoppstillinga fram til 2024. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av dei åtte kampane. Pr 1. april 2026 står han med 31 kampar og ingen mål i den norske landslagsdrakta. ===Merittar=== *2023: Nederlandsk seriemeister med Feyenoord ==Kjelder== *[https://eu-football.info/_player.php?id=31599 eu-football] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marcus Holmgren Pedersen|Marcus Holmgren Pedersen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Feyenoord-spelarar]] [[Kategori:Torino-spelarar]] 1nld9fsz73fjuy56vd4nm7u2267nsu6 3651471 3651470 2026-04-25T08:20:39Z Migne 2086 la til [[Kategori:Sassuolo-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651471 wikitext text/x-wiki [[Fil:Marcus Holmgren Pedersen 2022 FC RB Salzburg gegen Feyenoord Rotterdam (cropped).jpg|mini|]] '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til nivå 2 i seriesystemet, flytta han til [[Molde FK]]. Gjennom 2020 fekk han mykje speletid på eit som kom på sølvplassen i eliteserien, [[Bodø/Glimt]] vart seriemeister. I juni 2021 vart han overført til nederlandske [[Feyenoord]], der han i 2023 vart seriemeister. Sesongen 2023/24 gjorde han teneste i italienske US Sassuolo i [[Serie A]]. Ettersom Sassuolo rykka ned, byrja Pedersen i august 2024 å spele for Torino FC, framleis Serie A. ===Landslagsspel=== 1. september 2021 fekk Pedersen sin landslagsdebut då Noreg og Nederland spelte uavgjort 1–1 i ein VM-kvalifiseringskamp på [[Ullevål stadion]]. Han var jamnt med i den norske startoppstillinga fram til 2024. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av dei åtte kampane. Pr 1. april 2026 står han med 31 kampar og ingen mål i den norske landslagsdrakta. ===Merittar=== *2023: Nederlandsk seriemeister med Feyenoord ==Kjelder== *[https://eu-football.info/_player.php?id=31599 eu-football] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marcus Holmgren Pedersen|Marcus Holmgren Pedersen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Feyenoord-spelarar]] [[Kategori:Torino-spelarar]] [[Kategori:Sassuolo-spelarar]] ni6pp9lyjaw8l50g3c5mndxr7jkj5wu 3651472 3651471 2026-04-25T08:20:48Z Migne 2086 la til [[Kategori:Molde-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651472 wikitext text/x-wiki [[Fil:Marcus Holmgren Pedersen 2022 FC RB Salzburg gegen Feyenoord Rotterdam (cropped).jpg|mini|]] '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til nivå 2 i seriesystemet, flytta han til [[Molde FK]]. Gjennom 2020 fekk han mykje speletid på eit som kom på sølvplassen i eliteserien, [[Bodø/Glimt]] vart seriemeister. I juni 2021 vart han overført til nederlandske [[Feyenoord]], der han i 2023 vart seriemeister. Sesongen 2023/24 gjorde han teneste i italienske US Sassuolo i [[Serie A]]. Ettersom Sassuolo rykka ned, byrja Pedersen i august 2024 å spele for Torino FC, framleis Serie A. ===Landslagsspel=== 1. september 2021 fekk Pedersen sin landslagsdebut då Noreg og Nederland spelte uavgjort 1–1 i ein VM-kvalifiseringskamp på [[Ullevål stadion]]. Han var jamnt med i den norske startoppstillinga fram til 2024. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av dei åtte kampane. Pr 1. april 2026 står han med 31 kampar og ingen mål i den norske landslagsdrakta. ===Merittar=== *2023: Nederlandsk seriemeister med Feyenoord ==Kjelder== *[https://eu-football.info/_player.php?id=31599 eu-football] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marcus Holmgren Pedersen|Marcus Holmgren Pedersen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Feyenoord-spelarar]] [[Kategori:Torino-spelarar]] [[Kategori:Sassuolo-spelarar]] [[Kategori:Molde-spelarar]] 1kfi643zniei2zfaspfwhmvoa7uc1wh 3651473 3651472 2026-04-25T08:20:58Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tromsø-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651473 wikitext text/x-wiki [[Fil:Marcus Holmgren Pedersen 2022 FC RB Salzburg gegen Feyenoord Rotterdam (cropped).jpg|mini|]] '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til nivå 2 i seriesystemet, flytta han til [[Molde FK]]. Gjennom 2020 fekk han mykje speletid på eit som kom på sølvplassen i eliteserien, [[Bodø/Glimt]] vart seriemeister. I juni 2021 vart han overført til nederlandske [[Feyenoord]], der han i 2023 vart seriemeister. Sesongen 2023/24 gjorde han teneste i italienske US Sassuolo i [[Serie A]]. Ettersom Sassuolo rykka ned, byrja Pedersen i august 2024 å spele for Torino FC, framleis Serie A. ===Landslagsspel=== 1. september 2021 fekk Pedersen sin landslagsdebut då Noreg og Nederland spelte uavgjort 1–1 i ein VM-kvalifiseringskamp på [[Ullevål stadion]]. Han var jamnt med i den norske startoppstillinga fram til 2024. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av dei åtte kampane. Pr 1. april 2026 står han med 31 kampar og ingen mål i den norske landslagsdrakta. ===Merittar=== *2023: Nederlandsk seriemeister med Feyenoord ==Kjelder== *[https://eu-football.info/_player.php?id=31599 eu-football] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marcus Holmgren Pedersen|Marcus Holmgren Pedersen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Feyenoord-spelarar]] [[Kategori:Torino-spelarar]] [[Kategori:Sassuolo-spelarar]] [[Kategori:Molde-spelarar]] [[Kategori:Tromsø-spelarar]] dhcxct8v9rt6dz8u9fy3rdakq57bb79 3651474 3651473 2026-04-25T08:30:52Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Hammerfest]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651474 wikitext text/x-wiki [[Fil:Marcus Holmgren Pedersen 2022 FC RB Salzburg gegen Feyenoord Rotterdam (cropped).jpg|mini|]] '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til nivå 2 i seriesystemet, flytta han til [[Molde FK]]. Gjennom 2020 fekk han mykje speletid på eit som kom på sølvplassen i eliteserien, [[Bodø/Glimt]] vart seriemeister. I juni 2021 vart han overført til nederlandske [[Feyenoord]], der han i 2023 vart seriemeister. Sesongen 2023/24 gjorde han teneste i italienske US Sassuolo i [[Serie A]]. Ettersom Sassuolo rykka ned, byrja Pedersen i august 2024 å spele for Torino FC, framleis Serie A. ===Landslagsspel=== 1. september 2021 fekk Pedersen sin landslagsdebut då Noreg og Nederland spelte uavgjort 1–1 i ein VM-kvalifiseringskamp på [[Ullevål stadion]]. Han var jamnt med i den norske startoppstillinga fram til 2024. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av dei åtte kampane. Pr 1. april 2026 står han med 31 kampar og ingen mål i den norske landslagsdrakta. ===Merittar=== *2023: Nederlandsk seriemeister med Feyenoord ==Kjelder== *[https://eu-football.info/_player.php?id=31599 eu-football] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marcus Holmgren Pedersen|Marcus Holmgren Pedersen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Feyenoord-spelarar]] [[Kategori:Torino-spelarar]] [[Kategori:Sassuolo-spelarar]] [[Kategori:Molde-spelarar]] [[Kategori:Tromsø-spelarar]] [[Kategori:Folk frå Hammerfest]] b0caq9iu1wo8e380ymcfz0jm6ya38rz 0 430072 3651479 2026-04-25T11:05:55Z Roarjo 183 Mest utbreidde flamingoarten i Sør-Amerika 3651479 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''Chileflamingo''' (''Phoenicopterus chilensis''), [[spansk]] ''flamenco chileno'', er ein art i [[flamingofamilien]] ([[Phoenicopteridae]]), med ei høgd på om lag 110–130 cm. Arten er den mest vanlege av dei [[søramerikansk]]e flamingoane, han lever frå [[Ecuador]] og [[Peru]] i nord til [[Eldlandet]] i [[Chile]] og [[Argentina]] i sør, og austover til [[Uruguay]] og sørlegaste [[Brasil]]. Som alle flamingoar legg han eitt einskilt kritkvitt egg i eit reir av leire. Desse flamingoane er hovudsakleg knytte til [[saltsjø]]ar, som er sårbare for tap av leveområde og vassforureining, særleg frå gruvedrift og vatning, noko som kan føre til rask forringing av habitatet.<ref name=Grinfeld/> == Skildring == Chileflamingo er ca. 105 cm i kroppslengd og er med det litt større enn [[andesflamingo]], men marginalt mindre enn [[punaflamingo]]. Fjørdrakta hos chileflamingoen er gjennomgåande noko mindre intenst rosafarga enn hos dei andre søramerikanske artane. Arten kan best skiljast frå desse ved dei grålege beina med rosa hælledd. Den delen av nebbet som ikkje er svart er bleikare enn hos dei to andre artane.<ref name=bow/> Ungane har ofte ingen rosa fargetone i starten, men er i staden grå eller ferskenfarga. Dei får gradvis den rosa vaksenfarga etter kvart som [[karotenoid]] frå kosten hopar seg opp i fjørene. Chileflamingoen blir kjønnsmoden ved om lag seks års alder og har ei av dei lengste levetidene blant fuglar: opptil 50 år i naturen og om lag 40 år i fangenskap.<ref name=Grinfeld/> === Utbreiing === Chileflamingoar hekkar vanlegvis i [[saltsjøar]] i [[Andes]] frå sørlege Peru gjennom [[Altiplano]] i Bolivia og Chile, opp til 4500 meter over havnivå, aust og ned til [[Córdobaprovinsen i Argentina]].<ref name=bow/> Den nordlegaste hekkelokaliteten er i [[Juninsjøen]] aust for [[Lima]] i Peru.<ref name=dinesen/> Nokre fuglar streife nord til lagunar på [[Santa Elena-halvøya]] i sørlege Ecuador og andre sør til [[Tierra del Fuego]]. Arten finst òg i kystnære område i Uruguay og sørlegaste Brasil. Med det har chileflamingoen det største utbreiingsområdet av alle flamingoartar i Sør-Amerika. === Føde === Nebbet hos chileflamingoen er utstyrt med kamliknande strukturar som gjer det mogleg å filtrere føde – hovudsakleg [[dyreplankton]], små [[krepsdyr]], [[insekt]], [[blautdyr]] og andre [[virvellause dyr]] – frå vatn i mudderflater, estuar, lagunar og saltsjøar. Vanlegvis vadar dei i grunne område, mindre enn ein meter djupe, men nokre gongar kan dei symje og filtrere små insekt, Cladocera, frå vassoverflata.<ref name=bow/> Arten filtrerer føda med hovudet vendt opp-ned i grunt vatn. Den kraftige tunga pressar vatn inn og ut gjennom lamellane i nebbet, slik at føde av ulik storleik blir skild ut. Sidan fuglen et med hovudet nedover, er det berre overnebbet som rører seg. Chileflamingoen kan ete opptil 10 % av kroppsvekta si kvar dag.<ref name=Grinfeld/> Arten er òg kjend for å stå på eitt bein medan han søkjer føde i vatn, noko som truleg reduserer varmetapet. Dei lange beina hjelper dessutan til med å røre opp botnsediment og frigjere små organismar.<ref name=Grinfeld/> === Åtferd === Chileflamingoar er sosiale fuglar som lever i flokkar som kan telje titusenvis av individ. Dei kan beite i same sjøar som [[punaflamingo]] og [[andesflamingo]], men skil seg frå dei to andre artane med snøggare rørslar, dei vil vade dobbelt så snøggt som dei andre flamingoane under beiting. Dei kommuniserer gjennom lydar og kroppsrørsler. Ropa omfattar trompetliknande, gryntande eller gåseliknande lydar, særleg under flyging. Kvar fugl har eit individuelt rop, og foreldra kan kjenne att sine eigne ungar blant tusenvis av andre. Dei kommuniserer òg gjennom fjørstell. Kvar fugl brukar mellom 3,5 og 7 timar dagleg på å stelle fjørene for å halde dei vassavstøytande og flygedyktige.<ref name=Grinfeld/> === Hekking === Chileflamingoar lever i store flokkar i naturen. I hekketida utfører hannar og hoer ulike kurtiserørsler, mellom anna hovudvifting, der dei svingar hovudet frå side til side, og vengesalutt, der vengene blir opna og lukka fleire gonger. Begge kjønn samarbeider om å byggje eit søyleforma reir av leire, og begge rugar på egget etter tur.<ref name=Farrell/> Ved klekking har ungen grå fjørdrakt. Han får ikkje den typiske rosa vaksenfarga før etter 2–3 år. Både hann og hoe produserer ei næringsrik væske, såkalla [[kromjølk|«kromjølk»]], som blir brukt til å mate ungane. På grunn av kosten har denne mjølka ei raudleg farge. == Vernestatus == Den største trugsmålet mot chileflamingopopulasjonar er øydelegging og uro i leveområda. Gruvedrift og vatningsanlegg påverkar leveområda sterkt. Innsamling av egg og jakt er òg ein trussel. På grunn av låg reproduksjonsrate er bestandane særleg sårbare for menneskeleg påverknad.<ref name=Grinfeld/> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Chilean flamingo|Chilean flamingo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. april 2026'' {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|refs= <ref name=Grinfeld>{{Cite web |last=Grinfeld |first=Sonja |title=Phoenicopterus chilensis (Chilean flamingo) |url=https://animaldiversity.org/accounts/Phoenicopterus_chilensis/ |access-date=2025-04-08 |website=Animal Diversity Web |language=en}}</ref> <ref name=bow>{{cite BOW |citation=del Hoyo, J., P. F. D. Boesman, and E. Garcia (2024). Chilean Flamingo (Phoenicopterus chilensis), version 1.1. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.chifla1.01.1 }}</ref> <ref name=dinesen>{{cite journal |title=Long-term declines in waterbirds abundance at Lake Junín, Andean Peru |authors=Dinesen, Lars and Chamorro, Alan and Fjeldså, Jon and Aucca, Constantino |journal=Bird Conservation International |volume=29 |number=1 |pages=83--99 |year=2019 |publisher=Cambridge University Press |url=https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge-core/content/view/3641C551E7273EB5D809774C59218936/S0959270918000230a.pdf/div-class-title-long-term-declines-in-waterbirds-abundance-at-lake-junin-andean-peru-div.pdf }}</ref> <ref name=Farrell>{{Cite journal|last=Farrell|first=Barry|title=Breeding behavior in a flock of Chilean flamingos (Phoenicopterus chilensis) at Dublin zoo|url=https://www.researchgate.net/publication/247940581|journal=Zoo Biology}}</ref>}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{artslenkjer}}<!-- {{Infoboks namn på andre språk | engelsk = Chilean flamingo | svensk = Chileflamingo | dansk = Chileflamingo | fransk = Flamant du Chili | spansk = Flamenco chileno | tysk = Chileflamingo | vidd = 242px }}--> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Flamingofamilien]] i5p25vzcaaxhktmrbutg10i4j02fbsn 3651480 3651479 2026-04-25T11:08:37Z Roarjo 183 /* Utbreiing */ 3651480 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''Chileflamingo''' (''Phoenicopterus chilensis''), [[spansk]] ''flamenco chileno'', er ein art i [[flamingofamilien]] ([[Phoenicopteridae]]), med ei høgd på om lag 110–130 cm. Arten er den mest vanlege av dei [[søramerikansk]]e flamingoane, han lever frå [[Ecuador]] og [[Peru]] i nord til [[Eldlandet]] i [[Chile]] og [[Argentina]] i sør, og austover til [[Uruguay]] og sørlegaste [[Brasil]]. Som alle flamingoar legg han eitt einskilt kritkvitt egg i eit reir av leire. Desse flamingoane er hovudsakleg knytte til [[saltsjø]]ar, som er sårbare for tap av leveområde og vassforureining, særleg frå gruvedrift og vatning, noko som kan føre til rask forringing av habitatet.<ref name=Grinfeld/> == Skildring == Chileflamingo er ca. 105 cm i kroppslengd og er med det litt større enn [[andesflamingo]], men marginalt mindre enn [[punaflamingo]]. Fjørdrakta hos chileflamingoen er gjennomgåande noko mindre intenst rosafarga enn hos dei andre søramerikanske artane. Arten kan best skiljast frå desse ved dei grålege beina med rosa hælledd. Den delen av nebbet som ikkje er svart er bleikare enn hos dei to andre artane.<ref name=bow/> Ungane har ofte ingen rosa fargetone i starten, men er i staden grå eller ferskenfarga. Dei får gradvis den rosa vaksenfarga etter kvart som [[karotenoid]] frå kosten hopar seg opp i fjørene. Chileflamingoen blir kjønnsmoden ved om lag seks års alder og har ei av dei lengste levetidene blant fuglar: opptil 50 år i naturen og om lag 40 år i fangenskap.<ref name=Grinfeld/> === Utbreiing === Chileflamingoar hekkar vanlegvis i [[saltsjøar]] i [[Andes]] frå sørlege Peru gjennom [[Altiplano]] i Bolivia og Chile, opp til 4500 meter over havnivå, aust og ned til [[Córdobaprovinsen i Argentina]].<ref name=bow/> Den nordlegaste hekkelokaliteten er i [[Juninsjøen]] aust for [[Lima]] i Peru.<ref name=dinesen/> Nokre fuglar vil streife nord til lagunar på [[Santa Elena-halvøya]] i sørlege Ecuador og andre sør til [[Tierra del Fuego]]. Arten finst òg i kystnære område i Uruguay og sørlegaste Brasil. Med det har chileflamingoen det største utbreiingsområdet av alle flamingoartar i Sør-Amerika. === Føde === Nebbet hos chileflamingoen er utstyrt med kamliknande strukturar som gjer det mogleg å filtrere føde – hovudsakleg [[dyreplankton]], små [[krepsdyr]], [[insekt]], [[blautdyr]] og andre [[virvellause dyr]] – frå vatn i mudderflater, estuar, lagunar og saltsjøar. Vanlegvis vadar dei i grunne område, mindre enn ein meter djupe, men nokre gongar kan dei symje og filtrere små insekt, Cladocera, frå vassoverflata.<ref name=bow/> Arten filtrerer føda med hovudet vendt opp-ned i grunt vatn. Den kraftige tunga pressar vatn inn og ut gjennom lamellane i nebbet, slik at føde av ulik storleik blir skild ut. Sidan fuglen et med hovudet nedover, er det berre overnebbet som rører seg. Chileflamingoen kan ete opptil 10 % av kroppsvekta si kvar dag.<ref name=Grinfeld/> Arten er òg kjend for å stå på eitt bein medan han søkjer føde i vatn, noko som truleg reduserer varmetapet. Dei lange beina hjelper dessutan til med å røre opp botnsediment og frigjere små organismar.<ref name=Grinfeld/> === Åtferd === Chileflamingoar er sosiale fuglar som lever i flokkar som kan telje titusenvis av individ. Dei kan beite i same sjøar som [[punaflamingo]] og [[andesflamingo]], men skil seg frå dei to andre artane med snøggare rørslar, dei vil vade dobbelt så snøggt som dei andre flamingoane under beiting. Dei kommuniserer gjennom lydar og kroppsrørsler. Ropa omfattar trompetliknande, gryntande eller gåseliknande lydar, særleg under flyging. Kvar fugl har eit individuelt rop, og foreldra kan kjenne att sine eigne ungar blant tusenvis av andre. Dei kommuniserer òg gjennom fjørstell. Kvar fugl brukar mellom 3,5 og 7 timar dagleg på å stelle fjørene for å halde dei vassavstøytande og flygedyktige.<ref name=Grinfeld/> === Hekking === Chileflamingoar lever i store flokkar i naturen. I hekketida utfører hannar og hoer ulike kurtiserørsler, mellom anna hovudvifting, der dei svingar hovudet frå side til side, og vengesalutt, der vengene blir opna og lukka fleire gonger. Begge kjønn samarbeider om å byggje eit søyleforma reir av leire, og begge rugar på egget etter tur.<ref name=Farrell/> Ved klekking har ungen grå fjørdrakt. Han får ikkje den typiske rosa vaksenfarga før etter 2–3 år. Både hann og hoe produserer ei næringsrik væske, såkalla [[kromjølk|«kromjølk»]], som blir brukt til å mate ungane. På grunn av kosten har denne mjølka ei raudleg farge. == Vernestatus == Den største trugsmålet mot chileflamingopopulasjonar er øydelegging og uro i leveområda. Gruvedrift og vatningsanlegg påverkar leveområda sterkt. Innsamling av egg og jakt er òg ein trussel. På grunn av låg reproduksjonsrate er bestandane særleg sårbare for menneskeleg påverknad.<ref name=Grinfeld/> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Chilean flamingo|Chilean flamingo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. april 2026'' {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|refs= <ref name=Grinfeld>{{Cite web |last=Grinfeld |first=Sonja |title=Phoenicopterus chilensis (Chilean flamingo) |url=https://animaldiversity.org/accounts/Phoenicopterus_chilensis/ |access-date=2025-04-08 |website=Animal Diversity Web |language=en}}</ref> <ref name=bow>{{cite BOW |citation=del Hoyo, J., P. F. D. Boesman, and E. Garcia (2024). Chilean Flamingo (Phoenicopterus chilensis), version 1.1. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.chifla1.01.1 }}</ref> <ref name=dinesen>{{cite journal |title=Long-term declines in waterbirds abundance at Lake Junín, Andean Peru |authors=Dinesen, Lars and Chamorro, Alan and Fjeldså, Jon and Aucca, Constantino |journal=Bird Conservation International |volume=29 |number=1 |pages=83--99 |year=2019 |publisher=Cambridge University Press |url=https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge-core/content/view/3641C551E7273EB5D809774C59218936/S0959270918000230a.pdf/div-class-title-long-term-declines-in-waterbirds-abundance-at-lake-junin-andean-peru-div.pdf }}</ref> <ref name=Farrell>{{Cite journal|last=Farrell|first=Barry|title=Breeding behavior in a flock of Chilean flamingos (Phoenicopterus chilensis) at Dublin zoo|url=https://www.researchgate.net/publication/247940581|journal=Zoo Biology}}</ref>}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{artslenkjer}}<!-- {{Infoboks namn på andre språk | engelsk = Chilean flamingo | svensk = Chileflamingo | dansk = Chileflamingo | fransk = Flamant du Chili | spansk = Flamenco chileno | tysk = Chileflamingo | vidd = 242px }}--> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Flamingofamilien]] 85qv7a4nlr1jtignd8482y2mfsn4j0m 0 430073 3651481 2026-04-25T11:09:17Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Chileflamingo]] 3651481 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Chileflamingo]] q5dtq118isng6fiklmul1m4rzbifbmk