Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.24 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 4 7 3651539 3651239 2026-04-26T00:58:05Z MediaWiki message delivery 54038 /* Request for comment (global AI policy) */ ny bolk 3651539 wikitext text/x-wiki <!-- Arkiveringskode --> {{Autoarkivering |archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d |algo = old(45d) |counter = 1 |archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}} }}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}} =Emne= '''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&action=edit&section=new >> Legg til eit nytt emne]'''<br /> '''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|>> Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]''' <inputbox> type=fulltext width=25 prefix={{FULLTSIDENAMN}}/ searchbuttonlabel=Søk i kjellaren </inputbox> == Kvinner i raudt 2026 == Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir! [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET) == Lenking av årstal == Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb. Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET) :Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET) ::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET) ::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET) == Request for Comment: VisualEditor automatic reference names == <div lang="en" dir="ltr"> Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]]. We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community. * Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently <code>":n"</code>, e.g. <code>":0"</code>, <code>":1"</code>...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. <code>"book_reference-1"</code>). * Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name. * Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation). * Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. "title" or "last"+"first") – defined by the community. === Feedback === [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]]. '''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism. We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic. Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings. Thank you for participating!</div> <bdi lang="en" dir="ltr">[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])</bdi> 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&oldid=30281362 --> == Join the sixth Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia! == <div lang="en" dir="ltr"> [[File:Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia 2026.png|right|250px|thumb|link=https://meta.wikimedia.org/wiki/Ukraine%27s_Cultural_Diplomacy_Month_2026|Join our campaign!]] {{int:please-translate}} Dear Wikipedians! [[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Ukraine|Wikimedia Ukraine]], in cooperation with the [[:en:Ministry of Foreign Affairs of Ukraine|MFA of Ukraine]] and [[:en:Ukrainian Institute|Ukrainian Institute]], has launched the sixth edition of writing challenge "'''[[:m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Ukraine's Cultural Diplomacy Month]]'''", which lasts from '''1st April''' until '''30th April 2026'''. The initiative aims to promote knowledge about Ukrainian culture abroad by creating and improving Wikipedia articles in multiple languages. This year marks the sixth edition of the campaign, which will focus on contemporary culture, making today’s artistic voices and practices more visible to international audiences. 🧩'''How to participate?''' Choose an article from the suggested list → Write an article in your language, or improve an existing one according to the rules → Add your contribution to the contest page and calculate your points → Win prizes and receive a certificate of participation → Become a promoter of truthful knowledge about Ukraine. 🧩'''[[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Check our main page for more information]]'''. '''If you are interested in coordinating long-term community engagement for the campaign and becoming a local ambassador, we would love to hear from you! Please let us know your interest.''' If not, then we encourage you to translate the [[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|landing page of the contest]] and [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MessageGroupStats?group=Centralnotice-tgroup-UCDM2026banner&messages=&language=en&x=D banner] into your own language. Also, we set up a [[:m:CentralNotice/Request/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|banner]] to notify users of the possibility to participate in this challenge! [[:m:User:OlesiaLukaniuk (WMUA)|OlesiaLukaniuk (WMUA)]] ([[:m:User talk:OlesiaLukaniuk (WMUA)|talk]]) 04:35, 1 April 2026 (UTC) </div> <!-- Melding send av Brukar:OlesiaLukaniuk (WMUA)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:OlesiaLukaniuk_(WMUA)/list_of_wikis&oldid=28552112 --> == Om tilleggsfunksjonar og infoboksar == Det hadde vore fint om tilleggsfunksjonar frå dei andre wikipedia-prosjekta vart lagt til på den nynorske wikipediaen. Eit døme er [[:no:Hjelp:Slettenominering]], som let ein veldig enkelt nominera ei side for sletting, [[:en:Wikipedia:Twinkle]] som automatiserer ein rekke funksjonar beskrive på sida lenka og [[meta:MoreMenu]], som samlar ein del analytiske verktøy under ei fane. Ein annan ting eg har lagt merke til at enkelte infoboksar ikkje er oppdatert med data frå Wikidata. Dette gjeld særleg infoboksane for land. Konsekvensen er at enkelte malar, som [[Mal:Fakta_om_EU]] (som vert brukt på [[Den europeiske unionen|artikkelen om EU]]), ser ut som at dei ikkje har vorte oppdatert på nesten 20 år. Sjølv om innhaldet i artiklane kanskje ikkje alltid er oppdatert, hadde det vore fint å dra nytte av at bokmål wikipedia òg brukar wikidata for å oppdatera sine infoboksar, og hermed spara tid og ressursar på denne wikien. Ville det difor vore mogleg å gjera ein gjennomgang av kva infoboksar som endå ikkje støtter Wikidata. Er interessert i å høyra kva andre tenkjer. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 23:09 (CEST) :[[Den europeiske unionen]] hadde ein spesiallaga infoboks som berre var laga for den artikkelen, så eg bytta han ut med ein [[Mal:Geoboks]] som hentar mange eigenskapar frå Wikidata. Kanskje det går an å gjera nokre av desse automatiske, anten i Geoboks eller i ein avleidd mal. Eg trur alle geografimalane som heiter noko som byrjar med Infoboks er gamle og tungvinte, så det er i gang ein manuell prosess med å bytta dei ut med Geoboks (eller eventuelt ein nyare mal). -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 13:43 (CEST) ::Bra at du fekk oppdatert EU sin infoboks, men det hadde vore fint viss geoboksane henta informasjon frå Wikidata, då det gjer byrden med å halda dei ved like mykje mindre omfattande. Trur ikkje det er bra å bruka masse tid på å halda geoboksar vedlike når andre prosjekt har oppdater informasjon på Wikidata. ::Trur òg det er ein fordel at malar har eit viss samsvar med malar på dei andre wikipedia-prosjekta for å gjera overgang mellom prosjekta enklare. ::Kva er problemet med å bruka t.d. [[Mal:Infoboks by|infoboks by]]? Og er det mogleg å heller henta malar direkte frå den engelske wikipediaen sånn at me unngår etterslep på vedlikehald av infoboksane? Gjeve at dei kan oversettast rett. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 14:01 (CEST) :::Ja, det er ganske mykje arbeid. No har eg prøvd å leggja inn Slettenominasjon, men bokmålswikien bruker eit ganske forskjellig slettesystem frå nnwiki som tydelegvis treng fleire malar og minst ein modul lagt inn. Det same gjeld typisk for infoboksar. Det er mykje arbeid og mykje som kan gå feil undervegs. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 17:50 (CEST) ::::Ja, det gjer meining, takk. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 23:51 (CEST) == Action Required: Update templates/modules for electoral maps (Migrating from P1846 to P14226) == Hello everyone, This is a notice regarding an ongoing data migration on Wikidata that may affect your election-related templates and Lua modules (such as <code>Module:Itemgroup/list</code>). '''The Change:'''<br /> Currently, many templates pull electoral maps from Wikidata using the property [[:d:Property:P1846|P1846]], combined with the qualifier [[:d:Property:P180|P180]]: [[:d:Q19571328|Q19571328]]. We are migrating this data (across roughly 4,000 items) to a newly created, dedicated property: '''[[:d:Property:P14226|P14226]]'''. '''What You Need To Do:'''<br /> To ensure your templates and infoboxes do not break or lose their maps, please update your local code to fetch data from [[:d:Property:P14226|P14226]] instead of the old [[:d:Property:P1846|P1846]] + [[:d:Property:P180|P180]] structure. A [[m:Wikidata/Property Migration: P1846 to P14226/List|list of pages]] was generated using Wikimedia Global Search. '''Deadline:'''<br /> We are temporarily retaining the old data on [[:d:Property:P1846|P1846]] to allow for a smooth transition. However, to complete the data cleanup on Wikidata, the old [[:d:Property:P1846|P1846]] statements will be removed after '''May 1, 2026'''. Please update your modules and templates before this date to prevent any disruption to your wiki's election articles. Let us know if you have any questions or need assistance with the query logic. Thank you for your help! [[User:ZI Jony|ZI Jony]] using [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 3. april 2026 kl. 19:11 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=29941252 --> == Bot Flag Request for [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] == Appologies for posting in English. Also, I could not locate a dedicated page for bot request in {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}, so I am posting here. Please direct me to the correct page if one exists. Thank you. * '''Bot name''': [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] * '''Bot operator''': [[commons:User:Schlurcher]] * '''Bot task''': Automatically convert links from <code>http://</code> to <code>https://</code> (secure protocol migration) * '''Technical details''': Please see [[metawiki:User:SchlurcherBot|meta:User:SchlurcherBot]] for full details, including the expected number of affected URLs on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}. * '''Bot flags on other projects''': [[metawiki:Steward_requests/Bot_status/2025-12#Global_bot_status_for_User:SchlurcherBot|Global bot status granted]]. Also flagged on [[:en:en:Wikipedia:Bots/Requests for approval/SchlurcherBot|English Wikipedia]], [[:en:de:Wikipedia:Bots/Anträge_auf_Botflag/Archiv/2025#2025-02-14_–_SchlurcherBot|German Wikipedia]], [[:en:fr:Wikipédia:Bot/Statut/Archive_12#(Traité)_SchlurcherBot|French Wikipedia]], [[:en:it:Wikipedia:Bot/Autorizzazioni/Archivio/2025#SchlurcherBot|Italian Wikipedia]], [[:en:pl:Wikipedia:Boty/Zgłoszenia/2025#Wikipedysta:SchlurcherBot|Polish Wikipedia]], [[:en:pt:Wikipédia:Robôs/Pedidos_de_aprovação/Arquivo/2025#SchlurcherBot|Portuguese Wikipedia]], and [[commons:Commons:Bots/Requests/SchlurcherBot2|Commons]]. For a full list, see: [[metawiki:Special:CentralAuth/SchlurcherBot|sulutil:SchlurcherBot]] * '''Comment''': The bot is globally approved and active on the top 10 Wikipedia projects. As this wiki has opted out of the global bot policy, I am requesting permission to perform these link updates on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}<nowiki> as well. Please let me know if a local bot flag can be granted or if you have any questions. Thank you. --~~~~</nowiki> [[Brukar:Schlurcher|Schlurcher]] ([[Brukardiskusjon:Schlurcher|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 09:55 (CEST) :The correct page is [[Wikipedia:Robotar]] (or actually [[Wikipedia-diskusjon:Robotar]]). But no worries, the flag has been set. Feel free ti bot away! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 14:29 (CEST) == Strålande innsats under Kvinner i raudt == Vi har oppsummert litt, og under skrivekonkurransen i mars vart det oppretta 1158 nye kvinnebiografiar, og 946 eksisterande biografiar vart forbetra. For ein innsats! Tusen takk til alle som bidrog under årets [[:no:Wikipedia:Underprosjekter/Kvinner_i_rødt|Kvinner i raudt]]! Sjå detaljar om resultata og dei verdige vinnarane: [https://www.wikimedia.no/2026/04/09/et-loft-for-kvinner-pa-wikipedia/ Et løft for kvinner på Wikipedia]. Gåvekort og Wikipedia-koppar er på veg til ni vinnarar! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 9. april 2026 kl. 20:52 (CEST) == Wikipedianere i Øvre Eiker? == Et knippe foreninger i Øvre Eiker har invitert Wikimedia Norge til å holde foredrag 29. april kl. 18.30-20.00: "Hvem og hva mangler på Wikipedia?" Se [https://www.facebook.com/events/936737686066818/?acontext=%7B%22event_action_history%22%3A%5B%7B%22mechanism%22%3A%22your_upcoming_events_unit%22%2C%22surface%22%3A%22bookmark%22%7D%5D%2C%22ref_notif_type%22%3Anull%7D mer info]. Bent Ek fra Fiskum kulturminnelag skal fortelle om Lokalhistoriewiki, og så blir det god tid til samtale og erfaringsutveksling. Det hele foregår på Fiskum bibliotek like ved Darbu stasjon og er åpent for alle interesserte. Er det noen wikipedianere som holder til i Drammensregionen, så er de hjertelig velkommen! Kan jo nesten bli et wikitreff? [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 22. april 2026 kl. 10:41 (CEST) == Request for comment (global AI policy) == <bdi lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> Apologies for writing in English. {{int:Please-translate}} A [[:m:Requests for comment/Artificial intelligence policy|request for comment]] is currently being held to decide on a global AI policy. {{int:Feedback-thanks-title}} [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 26. april 2026 kl. 02:58 (CEST) </bdi> <!-- Melding send av Brukar:Codename Noreste@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30424282 --> 57ko4ovohw8209rp6wi0ahodcuo0lbk 0 1170 3651568 3651437 2026-04-26T11:01:42Z Trondtr 221 3651568 wikitext text/x-wiki [[Fil:IE expansion.png|mini|høgre|Indo-europeisk ekspansjon 4000–1000 fvt., i fylgje [[Kurgan-hypotesen]].]] '''Indoeuropeiske språk''' er ein [[språkfamilie]] som går attende til [[urindoeuropeisk]] og som består av 10 ulike språkgreiner, til saman ca. 443 språk (etter [[SIL]]), og som tradisjonelt har vorte snakka i eit område frå [[India]] (tidlegare også [[Kina]]) til [[Europa]]. Etter den europeiske [[kolonisering]]a frå [[1500-talet]] og framover blir indoeuropeiske språk snakka i alle verdsdelar, av meir enn 2,5 milliardar [[morsmål]]stalarar. == Intern inndeling av indoeuropeiske språk == Dei indoeuropeiske språka blir delt inn i 10 ulike språkgreiner, i tillegg til ein del utdøydde indoeuropeiske språk som vi har relativt lite kunnskap om. Forsøka på å gruppere desse ti underfamiliane inn i større grupper har ikkje ført fram, kanskje med unntak av samlefamilien slavisk-baltisk. Jf. [[Liste over indoeuropeiske språk]] == Språklege karakteristikkar == Karakteristiske drag ved dei indoeuropeiske språka: * Den viktigaste [[morfologisk prosess|morfologiske prosessen]] er [[suffiksering]], men ein sentral del av [[verb]]a blir bøygd med [[avlyd]]. * Dei indoeuropeiske språka deler substantiva inn i [[genus]]klasser, dei mest konservative språka i [[maskulinum]], [[femininum]] og [[nøytrum]], i dei fleste indoeuropeiske språkgreinene er det ein tendens til at nøytrum forsvinn. * Indoeuropeiske språk har [[kasus]], helst [[grammatiske kasus]]. * Indoeuropeiske språk er ikkje tonespråk, med unntak av ein del [[tonelagsspråk]]. == Mogleg slektskap med andre språk == Det har vorte gjort mange forsøk på å vise at dei indoeuropeiske språka er i slekt med andre språk, men ingen av desse framlegga har vorte allment aksepterte. == Litteratur == * Robert S.P. Beekes: ''Comparative Indo-European Linguistics. An Introduction.'' Benjamins, Amsterdam 1995, ISBN 1-55619-505-2 * Delbrück, Bertold 1919 ''Einleitung in das Studium der indogermanischen Sprachen. Ein Beitrag zur Geschichte und Methodik der vergleichenden Sprachforschung''. (=Bibliothek indogermanischer Grammatiken, IV). 6. Aufl. Leipzig: Breitkopf & Härtel. - Beste Darstellung der Wissenschaftsgeschichte mit allen Details im frühen 19. Jh. * [[Marija Gimbutas]]: ''The Kurgan Culture and the Indo-Europeanization of Europe. Selected Articles Form 1952 to 1993.'' Institute for the Study of Man, Washington 1997, ISBN 0-941694-56-9 * James P. Mallory, D. Q. Adams (Hrsg.): ''Encyclopedia of Indo-European Culture.'' Fitzroy Dearborn, London 1997, ISBN 1-884964-98-2 * Michael Meier-Brügger: ''Indogermanische Sprachwissenschaft.'' 8. Auflage. Walter de Gruyter, Berlin 2002, ISBN 3-11-017243-7 (Ursprünglich von Hans Krahe. Gegenwärtig die umfassendste Darstellung, mit vorzüglicher Bibliographie zu sämtlichen Einzelthemen.) * Colin Renfrew: ''Archaeology and Language. The Puzzle of Indo-European Origins.'' University Press, Cambridge 1995, ISBN 0-521-38675-6 * [[August Schleicher]]: ''Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen.'' Böhlau, Weimar 1861/62, Nachdruck: Olms, Hildesheim 1974, ISBN 3-487-05382-9 * Szemerényi, Oswald: ''Einführung in die vergleichende Sprachwissenschaft''. wb Wissenschaftliche Buchgesellschaft Darmstadt, 1989. {{ISSN|0724-5009}}, ISBN 3-534-04216-6. == Bakgrunnsstoff == * [http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html Indoeuropeiske språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041102042013/http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html |date=2004-11-02 }} * [http://static.unilang.org/resources/other/languagefamily_ie.jpg Stamtre over den indoeuropeiske språkfamilien] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070929083624/http://static.unilang.org/resources/other/languagefamily_ie.jpg |date=2007-09-29 }} {{Indoeuropeiske språk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språkfamiliar]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] n29r33qf9w96wopgt9q9p1y22kw0f18 3651570 3651568 2026-04-26T11:10:41Z Trondtr 221 3651570 wikitext text/x-wiki '''Indoeuropeiske språk''' er ein [[språkfamilie]] som går attende til [[urindoeuropeisk]] og som består av 10 ulike språkgreiner, til saman ca. 443 språk (etter [[SIL]]), og som tradisjonelt har vorte snakka i eit område frå [[India]] (tidlegare også [[Kina]]) til [[Europa]]. Etter den europeiske [[kolonisering]]a frå [[1500-talet]] og framover blir indoeuropeiske språk snakka i alle verdsdelar, av meir enn 2,5 milliardar [[morsmål]]stalarar. == Intern inndeling av indoeuropeiske språk == Dei indoeuropeiske språka blir delt inn i 10 ulike språkgreiner, i tillegg til ein del utdøydde indoeuropeiske språk som vi har relativt lite kunnskap om. Forsøka på å gruppere desse ti underfamiliane inn i større grupper har ikkje ført fram, kanskje med unntak av samlefamilien slavisk-baltisk. Jf. [[Liste over indoeuropeiske språk]] == Språklege karakteristikkar == Karakteristiske drag ved dei indoeuropeiske språka: * Den viktigaste [[morfologisk prosess|morfologiske prosessen]] er [[suffiksering]], men ein sentral del av [[verb]]a blir bøygd med [[avlyd]]. * Dei indoeuropeiske språka deler substantiva inn i [[genus]]klasser, dei mest konservative språka i [[maskulinum]], [[femininum]] og [[nøytrum]], i dei fleste indoeuropeiske språkgreinene er det ein tendens til at nøytrum forsvinn. * Indoeuropeiske språk har [[kasus]], helst [[grammatiske kasus]]. * Indoeuropeiske språk er ikkje tonespråk, med unntak av ein del [[tonelagsspråk]]. == Mogleg slektskap med andre språk == Det har vorte gjort mange forsøk på å vise at dei indoeuropeiske språka er i slekt med andre språk, men ingen av desse framlegga har vorte allment aksepterte. == Litteratur == * Robert S.P. Beekes: ''Comparative Indo-European Linguistics. An Introduction.'' Benjamins, Amsterdam 1995, ISBN 1-55619-505-2 * Delbrück, Bertold 1919 ''Einleitung in das Studium der indogermanischen Sprachen. Ein Beitrag zur Geschichte und Methodik der vergleichenden Sprachforschung''. (=Bibliothek indogermanischer Grammatiken, IV). 6. Aufl. Leipzig: Breitkopf & Härtel. - Beste Darstellung der Wissenschaftsgeschichte mit allen Details im frühen 19. Jh. * [[Marija Gimbutas]]: ''The Kurgan Culture and the Indo-Europeanization of Europe. Selected Articles Form 1952 to 1993.'' Institute for the Study of Man, Washington 1997, ISBN 0-941694-56-9 * James P. Mallory, D. Q. Adams (Hrsg.): ''Encyclopedia of Indo-European Culture.'' Fitzroy Dearborn, London 1997, ISBN 1-884964-98-2 * Michael Meier-Brügger: ''Indogermanische Sprachwissenschaft.'' 8. Auflage. Walter de Gruyter, Berlin 2002, ISBN 3-11-017243-7 (Ursprünglich von Hans Krahe. Gegenwärtig die umfassendste Darstellung, mit vorzüglicher Bibliographie zu sämtlichen Einzelthemen.) * Colin Renfrew: ''Archaeology and Language. The Puzzle of Indo-European Origins.'' University Press, Cambridge 1995, ISBN 0-521-38675-6 * [[August Schleicher]]: ''Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen.'' Böhlau, Weimar 1861/62, Nachdruck: Olms, Hildesheim 1974, ISBN 3-487-05382-9 * Szemerényi, Oswald: ''Einführung in die vergleichende Sprachwissenschaft''. wb Wissenschaftliche Buchgesellschaft Darmstadt, 1989. {{ISSN|0724-5009}}, ISBN 3-534-04216-6. == Bakgrunnsstoff == * [http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html Indoeuropeiske språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041102042013/http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html |date=2004-11-02 }} * [http://static.unilang.org/resources/other/languagefamily_ie.jpg Stamtre over den indoeuropeiske språkfamilien] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070929083624/http://static.unilang.org/resources/other/languagefamily_ie.jpg |date=2007-09-29 }} {{Indoeuropeiske språk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språkfamiliar]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] 2r7r0fel0kpm3hwykxj971knvzuzj6t 0 6597 3651491 3651384 2026-04-25T17:54:57Z Ranveig 39 Svart tekst 3651491 wikitext text/x-wiki [[Fil:Tabla-actínidos.png|mini|Actinoid avmerka i den periodiske tabellen (vid versjon).]] [[File:Californium.jpg|mini|[[Californium]]]] '''Actinoid''' eller '''aktinoid''' er ein serie [[grunnstoff]] i [[periode 7]] i [[det periodiske systemet]]. Actinoida er 89 [[actinium]] Ac, 90 [[thorium]] Th, 91 [[protactinium]] Pa, 92 [[uran]] U, 93 [[neptunium]] Np, 94 [[plutonium]] Pu, 95 [[americium]] Am, 96 [[curium]] Cm, 97 [[berkelium]] Bk, 98 [[californium]] Cf, 99 [[einsteinium]] Es, 100 [[fermium]] Fm, 101 [[mendelevium]] Md, 102 [[nobelium]] No, 103 [[lawrencium]] Lr. Det uformelle kjemiske symbolet '''An''' blir brukt i generell omtale av actinoidkjemi for å visa til einkvar actinoid.<ref name="Gray">{{cite book|author=Theodore Gray|title=The Elements: A Visual Exploration of Every Known Atom in the Universe|year=2009|publisher=Black Dog & Leventhal Publishers|location=New York|isbn=978-1-57912-814-2|page= 240|url=https://archive.org/details/elementsvisualex0000gray/page/240}}</ref><ref>{{cite web|first1=Lester|last1=Morss|first2=Larned B.|last2=Asprey|url=https://www.britannica.com/science/actinoid-element |title=Actinoid element |publisher=Encyclopædia Britannica|date=1 August 2018|website=britannica.com|access-date=3 September 2020}}</ref><ref>{{cite book|author=Neil G. Connelly|title=Nomenclature of Inorganic Chemistry|publisher=[[Royal Society of Chemistry]]|location=London|year=2005|chapter-url=https://books.google.com/books?id=w1Kf1CakyZIC&pg=PA52|page=52|chapter=Elements|isbn=978-0-85404-438-2|display-authors=etal}}</ref> Stoffa blei tidlegare kalla actinid eller aktinid, men International Union of Pure and Applied Chemistry ([[IUPAC]]) tilrår endinga -oid sidan -id vanlegvis blir nytta om negativt ladde [[ion]].<ref>{{citation|author1=Asprey, L.B.|author2=Morss, L. |title=actinoid element|work=Encyclopedia Britannica|date=2018-08-01|url= https://www.britannica.com/science/actinoid-element}}</ref> Heile [[f-blokk]]a det periodiske systemet består av actinoid og [[lantanoid]]; i tillegg er det eitt actinoid (lawrencium) og eitt lantanoid ([[lutetium]]) i [[d-blokk]]a.<ref>{{cite journal|author1-link=William B. Jensen|last1=Jensen|first1=William B.|date=2015|title=The positions of lanthanum (actinium) and lutetium (lawrencium) in the periodic table: an update|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s10698-015-9216-1|journal=Foundations of Chemistry|volume=17|issue= |pages=23–31|doi=10.1007/s10698-015-9216-1|s2cid=98624395 |access-date=28. januar 2021|url-access=subscription}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Scerri|first1=Eric|date=18. januar 2021|title=Provisional Report on Discussions on Group 3 of the Periodic Table|journal=Chemistry International|volume=43|issue=1|pages=31–34|doi=10.1515/ci-2021-0115 |s2cid=231694898 |doi-access=free}}</ref> I framstillingar av [[den periodiske tabellen]] blir f-blokka av grunnstoff vanlegvis vist som to ekstra rekkjer under hovudtabellen.<ref name="Gray" /> Dette er berre ein konvensjon knytt til utsjånad og formatering. Ein vidare tabell med 4f og 5f på dei rette plassane finst også, men er mindre vanleg. Actinoid er [[transisjonsmetall]].<ref name=Neve>{{cite journal |last1=Neve |first1=Francesco |date=2022 |title=Chemistry of superheavy transition metals |url= |journal=Journal of Coordination Chemistry |volume=75 |issue=17–18 |pages=2287–2307 |doi=10.1080/00958972.2022.2084394 |s2cid=254097024 |access-date=|doi-access=free }}</ref> Dei er sølvkvite eller sølvgrå på farge, og er uedle, svært reaktive metall.<ref name=SNL>{{snl}}</ref> Alle actinoida er [[radioaktivitet|radioaktive]]. Alle actinoida har stor [[atomradius]] og [[ioneradius]]. Gruppa har ei vid rekkje fysiske eigenskapar. Actinium og actinoid frå curium og vidare har liknande eigenskapar som lantanoid, medan thorium, protactinium og uran er mykje meir like transisjonsmetalla i kjemien, medan neptunium, plutonium og americium ligg imellom desse. På grunn av dei lange [[halveringstid]]ene sine finst berre thorium og uranium i monalege mengder på jorda og astrofysisk. Den radioaktive nedbrytinga av uran dannar flyktige mengder actinium og protactinium, medan atom av neptunium og plutonium av og til blir danna av [[transmutasjon]]sreaksjonar i [[malm|uranmalm]]. Dei andre actinoida er reint [[syntetiske grunnstoff]].<ref name="Gray" /><ref name=g1250>Greenwood, s. 1250</ref> Prøvesprengingar med kjernevåpen har frigjeve minst seks actinoid som er tyngre enn plutonium i naturen; analysar av restar etter [[Ivy Mike|den fyrste prøvesprenginga]] av ei [[hydrogenbombe]] i 1952 fann americium, [[curium]], [[berkelium]], [[californium]] og dei nye stoffa [[einsteinium]] og [[fermium]].<ref name="PR1955">{{cite journal|last1=Fields|first1=P.|last2=Studier|first2=M.|last3=Diamond|first3=H.|last4=Mech|first4=J.|last5=Inghram|first5=M.|last6=Pyle|first6=G.|last7=Stevens|first7=C.|last8=Fried|first8=S.|last9=Manning|first9=W.|last10=N.N.|title=Transplutonium Elements in Thermonuclear Test Debris|journal=Physical Review|volume=102|issue=1|pages=180–182|year=1956|doi=10.1103/PhysRev.102.180|bibcode=1956PhRv..102..180F|display-authors=9}}</ref> Naturleg uran og thorium og syntetisk produsert plutonium er dei mest utbreidde actinoida på jorda. Dei har blitt nytta i [[kjernereaktor]]ar, og uran og plutonium er kritiske delar av [[kjernevåpen]]. Uran og thorium har også hatt fleire andre bruksområde, og americium blir nytta i [[ionisasjonskammer]]a til dei fleste moderne [[røykvarslar]]ar. == Oppdaging== {| class="wikitable" style="float:left; margin-right:1em;" |+Syntese av transuranstoff<ref name=g1252>Greenwood, s. 1252</ref> ! Stoff !År !Metode |- | [[Neptunium]] | align=center| 1940 | Bombardering av ²³⁸U med [[nøytron]] |- | [[Plutonium]] | align=center| 1941 | Bombardering av ²³⁸U med [[deuteron]] |- | [[Americium]] | align=center| 1944 | Bombardering av ²³⁹Pu med nøytron |- | [[Curium]] | align=center| 1944 | Bombardering av ²³⁹Pu med [[Alfapartikkel|α-partiklar]] |- | [[Berkelium]] | align=center| 1949 | Bombardering av ²⁴¹Am med α-partiklar |- | [[Californium]] | align=center| 1950 | Bombardering av ²⁴²Cm med α-partiklar |- | [[Einsteinium]] | align=center| 1952 | Som produkt av ein [[kjernevåpeneksplosjon]] |- | [[Fermium]] | align=center| 1952 | Som produkt av ein kjernevåpeneksplosjon |- | [[Mendelevium]] | align=center| 1955 | Bombardering ²⁵³Es med α-partiklar |- | [[Nobelium]] | align=center| 1965 | Bombardering av ²⁴³Am med [[Nitrogen-15|¹⁵N]] <br />eller av ²³⁸U med [[Neon-22|²²Ne]] |- | [[Lawrencium]] | align=center| 1961<br />–1971 | Bombardering av ²⁵²Cf med [[Boron-10|¹⁰B]] eller [[Boron-11|¹¹B]]<br />og av ²⁴³Am med ¹⁸O |} Fram til 1940 kjende vitskapen berre til actinium, thorium, protactinium og uran. Thorium og uran fanst i større mengder frå naturlege førekomster, medan mindre mengde av actinium og protactinium kunne dannast naturleg ved radioaktiv spalting av uran. Frå 1940 av blei fleire actinoid framtilte kunstig gjennom bestråling med nøyton eller syklotronakselererte ion.<ref name=SNL/> Som [[lantanoid]] dannar actinoid ei gruppe grunnstoff med liknande eigenskapar. Innanfor actinoida finst det to overlappande grupper: [[transuran]]stoff, som kjem etter [[uran]] i den periodiske tabelen, og transplutoniumstoff, som kjem etter plutonium. Samanlikna med lantanoid, som (bortsett frå [[promethium]]) finst i naturen i merkbare mengder, er dei fleste actinoid uvanlege. Dei fleste opptrer ikkje i naturen, og av dei som gjer det, finst berre thorium og uran i meir enn spormengder. Dei mest utbreidde eller lettast syntetiserte actinoida er uran og thorium, følgd av plutonium, americium, actinium, protactinium, neptunium og curium.<ref>Myasoedov, s. 7</ref> Den moglege eksistensen av transuranstoff blei lagt fram i 1934 av [[Enrico Fermi]], basert på eksperimenta hans.<ref>{{cite journal|title=Possible Production of Elements of Atomic Number Higher than 92|journal=Nature|author= E. Fermi|bibcode=1934Natur.133..898F|year=1934|volume=133|pages=898–899|doi=10.1038/133898a0|issue=3372|doi-access=free}}</ref><ref>{{cite book|first1=Jagdish |last1=Mehra |first2=Helmut |last2=Rechenberg |author-link1=Jagdish Mehra|author-link2=Helmut Rechenberg|title=The historical development of quantum theory|url=https://books.google.com/books?id=kn6mb0ltm0UC&pg=PA966|year=2001|publisher=Springer|isbn=978-0-387-95086-0|page=966}}</ref> Sjølv om fire actinoid var kjende på denne tida, forstod ein enno ikkje at dei danna ein familie lik den til lantanoidane. Det utbreidde synet i den tidlege forskinga på transuranstoff var at dei var vanlege grunnstoff i den 7. perioden, medthorium, protactinium og uran tilsvarande [[hafnium]], [[tantal]] og [[wolfram]] i den 6. perioden. Syntese av transuranstoff svekka gradvis dette synspunktet. I 1944 leidde ein observasjon av at curium ikkje synte oksidasjonsnivå over 4 (medan den tenkte homologen til stoffet i 6. periode, [[platina]], kan nå oksidasjonsstatus 6) til at [[Glenn Seaborg]] formulerte ein «actinoidehypotese». Studiar av kjende actinoid og oppdagingar av fleire transuranstoff gav meir data som støtta dette synspunktet, men omgrepet «actinoidehypotese» (med implikasjonen at ein «[[hypotese]]» er noko som ikkje har blitt tydeleg bevist) blei verane i aktiv bruk av vitskapsfolk til seint på 1950-talet.<ref>{{cite book|title=Handbook on the Physics and Chemistry of Rare Earths|volume=18 – Lanthanides/Actinides: Chemistry|editor1=K.A. Gschneidner Jr., L|editor2=Eyring, G.R. Choppin|editor3=G.H. Landet|year=1994|publisher=Elsevier|chapter=118 – Origin of the actinide concept|author=Seaborg, G. T.|pages=4–6, 10–14}}</ref><ref>{{cite journal|doi=10.1021/ed036p340|title=The first isolations of the transuranium elements: A historical survey|year=1959|last1=Wallmann|first1=J. C.|journal=Journal of Chemical Education|volume=36|issue=7|page=340|bibcode = 1959JChEd..36..340W |url=http://www.escholarship.org/uc/item/7jx8p5z6}}</ref> I dag finst det to hovudmetodar til å framstilla [[isotop]]ar av transplutonske stoff: (1) bestråling av lettare stoff [[nøytron]]; (2) bestråling med akselererte ladde partiklar. Den fyrste metoden er viktigare for praktisk bruk, sidan berre nøytronbestråling med kjernereaktorar gjer at ein kan framstilla monaleg store mengder syntetiske actinoid; men metoden er avgrensa til relativt lette stoff. Fordelen med den andre metoden er at ein kan oppnå stoff som er tyngre enn plutonium, i tillegg til isotopar med færre nøytron, som ikkje blir danna under nøytronbestråling.<ref>Myasoedov, s. 9</ref> === Frå actinium til uran === [[File:Enrico Fermi 1943-49.jpg|thumb|left|Enrico Fermi la fram hypotesen om transuranske grunnstoff i 1934.]] Uran og thorium ver dei fyrste actinoidane som blei oppdaga. Uran blei identifisert i 1789 av den tyske kjemikaren [[Martin Heinrich Klaproth]] i [[bekblende]]malm. Han gav stoffet namn etter [[planeten Uranus]],<ref name=g1250 /> som var blitt oppdaga åtte år tidlegare. Klaproth klarte å skilja ut ei gul sambinding (truleg [[natriumdiuranat]]) gjennom å løysa opp [[bekblende]] i [[salpetersyre]] og nøytralisera løysinga med [[natriumhydroksid]]. Deretter reduserte han det gule pulveret han fekk med trekol, og vann ut eit svart stoff han feilaktig tok for eit metall.<ref>{{cite journal|title=Chemische Untersuchung des Uranits, einer neuentdeckten metallischen Substanz|author-link= Martin Heinrich Klaproth|author=Martin Heinrich Klaproth|url=https://books.google.com/books?id=YxQ_AAAAcAAJ&pg=PA387|journal=Chemische Annalen|volume=2|year=1789|pages=387–403}}</ref> Seksti år seinare identifiserte den franske vitskapsmannen [[Eugène-Melchior Péligot]] det som uranoksid. Han isolerte også den fyrste prøven av uranmetall ved å varma opp [[urantetraklorid]] med metallisk [[kalium]].<ref>{{cite journal| title=Recherches Sur L'Uranium|author=E.-M. Péligot|journal=[[Annales de chimie et de physique]]|volume=5|issue=5|year=1842|pages=5–47|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k34746s/f4.table}}</ref> [[Atommasse]]n til uran blei så kalkulert til 120, men [[Dmitrij Mendelejev]] retta dette til 240 i 1872 med periodelovene sine. Denne verdien blei bekrefta gjennom eksperiment i 1882 av K. Zimmerman.<ref>{{cite book|doi=10.1007/1-4020-3598-5_5|author=Ingmar Grenthe|chapter=Uranium|title=The Chemistry of the Actinide and Transactinide Elements|pages=253–698|year=2006|isbn=978-1-4020-3555-5}}</ref><ref>K. Zimmerman, Ann., 213, 290 (1882); 216, 1 (1883); Ber. 15 (1882) 849</ref> [[Thoriumoksid]] blei oppdaga av [[Friedrich Wöhler]] i mineralet [[thorianitt]], som var blitt funne i Noreg i 1827.<ref>Golub, s. 214</ref> [[Jöns Jacob Berzelius]] karakteriserte materialet i meir detalj i 1828. Gjennom reduksjon av [[thoriumtetraklorid]] med kalium isolerte han metallet og kalla det thorium etter den [[norrøn mytologi|norrøne guden]] for lyn og tore, [[guden Tor|Tor]] eller [[guden Tor|Thor]].<ref>{{cite journal|author=Berzelius, J. J.|year=1829|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k151010.pleinepage.r=Annalen+der+Physic.f395.langFR|title=Untersuchung eines neues Minerals und einer darin erhalten zuvor unbekannten Erde (Investigation of a new mineral and of a previously unknown earth contained therein)|journal=Annalen der Physik und Chemie|volume=16|pages=385–415|doi=10.1002/andp.18290920702|issue=7|bibcode=1829AnP....92..385B}} (modern citation: ''Annalen der Physik'', vol. 92, no. 7, pp. 385–415)</ref><ref>{{cite journal|author=Berzelius, J. J.|year=1829|title=Undersökning af ett nytt mineral (Thorit), som innehåller en förut obekant jord" (Investigation of a new mineral (thorite), as contained in a previously unknown earth)|journal=Kungliga Svenska Vetenskaps Akademiens Handlingar (Transactions of the Royal Swedish Science Academy)|url=http://ia800507.us.archive.org/30/items/kungligasvenska1182kung_2/kungligasvenska1182kung_2.pdf |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20221009/http://ia800507.us.archive.org/30/items/kungligasvenska1182kung_2/kungligasvenska1182kung_2.pdf |archive-date=2022-10-09 |url-status=live|pages=1–30}}</ref> Den same isoleringsmetoden blei seinare nytta av Péligot for uran.<ref name=g1250 /> [[Actinium]] blei oppdaga i 1899 av [[André-Louis Debierne]], ein assistent for [[Marie Curie]], i det som var att av bekblende etter fjerning av radium og polonium. Han skildra stoffet i 1899 som liknande [[Grunnstoffet titan|titan]]<ref>{{cite journal|title=Sur un nouvelle matière radio-active|author=André-Louis Debierne|journal=Comptes Rendus|volume=129|pages=593–595|year=1899|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3085b/f593.table|language=fr}}</ref> og (i 1900) som liknande thorium.<ref>{{cite journal|title=Sur un nouvelle matière radio-actif – l'actinium|author=André-Louis Debierne|journal=Comptes Rendus|volume=130|pages=906–908|year=1900–1901|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3086n/f906.table|language=fr}}</ref> Debierne si oppdaging av actinium blei stilt spørsmålsteikn ved i 1971<ref>{{cite journal|title=The Discovery of Actinium|author=H. W. Kirby|journal=Isis|volume=62|issue=3|pages=290–308|year=1971|doi=10.1086/350760|jstor=229943|s2cid=144651011 }}</ref> og 2000,<ref>{{cite journal|title=The centenary of a controversial discovery: actinium|author=J. P. Adloff|journal=Radiochim. Acta|volume=88|pages=123–128|year=2000|doi=10.1524/ract.2000.88.3-4.123|issue=3–4_2000|s2cid=94016074 }}</ref> med argument om at Debierne sine utgjevingar i 1904 motsa det tidlegare arbeidet hans frå 1899–1900. Dette synet gjev i staden æra til [[Friedrich Oskar Giesel]] i 1902, som oppdaga eit radioaktivt element kalla ''emanium'' som oppførte seg liknande som lantan. Namnet actinium kjem frå gresk {{langx|grc|ακτίς, ακτίνος}} {{transliteration|grc|italic=no|(aktis, aktinos)}}, som tyder stråle. Dette metallet blei oppdaga ikkje gjennom si eiga stråling, men frå strålinga til dei avleidde produkta sine.<ref>Golub, s. 213</ref><ref name="Himiya aktiniya">{{cite book|author1=Z. K. Karalova|author2=B. Myasoedov|title=Actinium|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1982|series=Analytical chemistry items}}</ref> På grunn av den sterke likskapen mellom actinium og lanthanum og den vesle mengda kunne ein berre framstilla reint actinium i 1950. Omgrepet «actinide» blei truleg fyrst nytta av [[Victor Goldschmidt]] i 1937.<ref>{{cite journal|doi=10.1021/ed029p581.2|title=Letters|year=1952|last1=Hakala|first1=Reino W.|journal=Journal of Chemical Education|volume=29|issue=11|page=581|bibcode=1952JChEd..29..581H|doi-access=free}}</ref><ref>{{cite journal|doi=10.1007/s00897970143a|title=Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947): A Tribute to the Founder of Modern Geochemistry on the Fiftieth Anniversary of His Death|year=1997|author=George B. Kauffman|author-link= George B. Kauffman|journal=The Chemical Educator|volume=2|issue=5|pages=1–26|s2cid=101664962 }}</ref> [[Protactinium]] kan ha blitt isolert i 1900 av [[William Crookes]].<ref>{{cite book|title=Nature's Building Blocks: An A-Z Guide to the Elements|author=John Emsley|publisher=Oxford University Press|location=Oxford, England|isbn=978-0-19-850340-8|chapter=Protactinium|pages= 347–349|chapter-url=https://books.google.com/books?id=Yhi5X7OwuGkC|year=2001|url=https://archive.org/details/naturesbuildingb0000emsl/page/347}}</ref> Det blei fyrst identifisert i 1913, då [[Kasimir Fajans]] og [[Oswald Helmuth Göhring]] oppdaga den kortlivde isotopen ^234mPa (halveringstid 1,17 minutet) under studiane sine av den [[desintegrasjon|radioaktive nedbrytinga]] av ²³⁸U. Dei gav stoffet namnet «brevium» (frå latin ''brevis'', ‘kortvarig’);<ref name=fajans>{{cite journal|author1=K. Fajans|author2=O. Gohring|title=Über die komplexe Natur des Ur X|journal=Naturwissenschaften|year=1913|volume=1|page=339|url=http://www.digizeitschriften.de/no_cache/home/jkdigitools/loader/?tx_jkDigiTools_pi1%5BIDDOC%5D=201162&tx_jkDigiTools_pi1%5Bpp%5D=425 |doi = 10.1007/BF01495360 |issue = 14|bibcode = 1913NW......1..339F |s2cid=40667401 }}</ref><ref>{{cite journal|author1=K. Fajans|author2=O. Gohring|title=Über das Uran X₂-das neue Element der Uranreihe|journal=Physikalische Zeitschrift|year=1913|volume=14|pages=877–84}}</ref> Namnet blei endra til ''protoactinium'' (frå gresk πρῶτος + ἀκτίς, ‘fyrste strålestoff’) i 1918 då to grupper av vitskapsfolk, leidde av austerrikske [[Lise Meitner]] og tyske [[Otto Hahn]] og britiske [[Frederick Soddy]] og [[John Arnold Cranston]], uavhengig av kvarande oppdaga den mykje meir langvarige ²³¹Pa. Namnet blei forkorta til ''protactinium'' i 1949. Stoffet var lite skildra fram til 1960, då [[Alfred Maddock]] og medarbeidarane hans i Storbritannia isolerte 130&nbsp;gram protactinium frå 60 tonn materiale som var att av ein malm etter at ein hadde vunne ut uran frå han.<ref name=g1251>Greenwood, p. 1251</ref> === Neptunium og vidare === Neptunium (med namn etter [[planeten Neptun]], den neste [[planet]]en ut frå Uranus, som uran har namn etter) blei oppdaga av [[Edwin McMillan]] og [[Philip H. Abelson]] i 1940 i [[Berkeley i California]].<ref>{{cite journal|doi=10.1103/PhysRev.57.1185.2|title=Radioactive Element 93|year=1940|author=Edwin McMillan|journal=Physical Review|volume=57|pages=1185–1186|last2=Abelson|first2=Philip|issue=12|bibcode=1940PhRv...57.1185M|doi-access=free}}</ref> Dei produserte isotopen ²³⁹Np (halveringstid 2,4 dagar) ved å bombardera uran med sakte [[nøytron]].<ref name=g1251 /> Dette var det fyrste [[transuran]]stoffet som blei framstilt syntetisk.<ref name="Himiya neptuniya">{{cite book|title=Analytical chemistry of neptunium|editor=V.A. Mikhailov|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1971}}</ref> [[Fil:Glenn Seaborg - 1964.jpg|thumb|[[Glenn T. Seaborg]] og gruppa hans ved [[University of California at Berkeley]] syntetiserte Pu, Am, Cm, Bk, Cf, Es, Fm, Md, No og element 106, som seinare blei kalla [[seaborgium]] til ære for han. Dei syntetiserte over hundre actinoideisotopar.]] Transuranstoff opptrer ikkje i større mengder i naturen, og blir vanlegvis syntetiserte gjennom kjernereaksjonar utførte ved hjelp av kjernereaktorar. Til dømes blir [[uran-238]] delvis konvertert til [[plutonium-239]] under bestråling med reaktornøytron: :<math chem>\ce{{^{238}_{92}U} + {}^{1}_{0}n -> {}^{239}_{92}U ->[\beta^-] [23.5\ \ce{min}] {}^{239}_{93}Np ->[\beta^-] [2.3\ \ce{dagar}] {}^{239}_{94}Pu} \left( \ce{->[\alpha] [2.4\cdot 10^4\ \ce{\overset{\circ}{a}r}]} \right) \ce{{^{235}_{92}U}}</math> Denne syntesereaksjonen blei fyrst nytta av Fermi og medarbeidarane hans i utforminga deira av reaktorane ved [[Hanford Site]], som produserte betydelege mengder plutonium-239 til kjernevåpena i [[Manhattan-prosjektet]] og kjernevåpenarsenalet til USA etter krigen.<ref>{{cite book|last=Hanford Cultural Resources Program, US Department of Energy|title=Hanford Site Historic District: History of the Plutonium Production Facilities, 1943–1990|publisher=Battelle Press|year=2002|location=Columbus OH|isbn=978-1-57477-133-6|pages=1.22–1.27|url=http://www.osti.gov/scitech/servlets/purl/807939|doi=10.2172/807939 |osti=807939 }}</ref> Actinoid med dei høgaste massetala blir syntetiserte ved at ein bombarderer urani, plutonium, curium og californium med [[ion]] av nitrogen, oksygen, karbon, neon eller boron i ein [[partikkelakselerator]]. På dette viset blei [[nobelium]] framstilt ved at ein bombarderte uran-238 med [[neon-22]] slik: : <chem>_{92}^{238}U + _{10}^{22}Ne -> _{102}^{256}No + 4_0^1n</chem>. Dei fyrste isotopane av transplutoniumstoff, [[americium-241]] og [[curium-242]], blei syntetiserte i 1944 av [[Glenn T. Seaborg]], [[Ralph A. James]] og [[Albert Ghiorso]].<ref>{{cite book|title=The New Chemistry: A Showcase for Modern Chemistry and Its Applications|author=Nina Hall|publisher=Cambridge University Press|year=2000|pages=8–9|isbn=978-0-521-45224-3|url=https://archive.org/details/newchemistry00hall|url-access=registration}}</ref> Curium-242 blei framstilt ved at ein bombarderte plutonium-239 med 32-MeV α-partiklar: : <chem>_{94}^{239}Pu + _2^4He -> _{96}^{242}Cm + _0^1n</chem>. Americium-241 og curium-242-isotopane blei også framstilte gjennom bestråling av plutonium i ein kjernereaktor. Det sistnemnde grunnstoffet fekk namn etter [[Marie Curie]] og ektemannen hennar [[Pierre Curie|Pierre]], som er kjende for å ha oppdaga [[radium]] og for arbeidet sitt med [[radioaktivitet]].<ref>Myasoedov, s. 8</ref> Bombardering av curium-242 med α-partiklar gav ein isotop av californium [[Californium-245|²⁴⁵Cf]] som resultat i 1950, og ein liknande prosedyre gav [[berkelium-243]] frå americium-241 i 1949.<ref>{{cite journal|first1=S. G.|last1=Thompson|first2=A.|last2=Ghiorso|author-link2=Albert Ghiorso|first3=G. T.|last3=Seaborg|author-link3=Glenn T. Seaborg|title=Element 97|journal=Phys. Rev.|year=1950|volume=77|issue=6|pages=838–839|doi=10.1103/PhysRev.77.838.2|bibcode=1950PhRv...77..838T |doi-access=free}}</ref> Dei nye grunnstoffa fekk namn etter [[Berkeley i California]], gjennom ein analogi med lantanoid-homologen sin [[terbium]], som fekk namne etter [[Ytterby]] i Sverige.<ref>{{cite journal|first1 = S. G.|last1=Thompson|first2=A.|last2=Ghiorso|author-link2=Albert Ghiorso|first3=G. T.|last3=Seaborg|author-link3=Glenn T. Seaborg|title=The New Element Berkelium (Atomic Number 97)|journal=Phys. Rev.|year=1950|volume=80|pages=781–789|doi=10.1103/PhysRev.80.781|issue=5|bibcode=1950PhRv...80..781T|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc894817/}}</ref> I 1945 oppnådde B.B. Cunningham den fyrste testbare kjemiske sambindinga av eit transplutoniumstoff, [[Americium(III)hydroksid|americiumhydroksid]].<ref>Wallace W. Schulz (1976) [http://www.osti.gov/bridge/purl.cover.jsp;jsessionid=99C379B4BBA56BB186AAD989333D2B5E?purl=/7232133-fyKvqE/ The Chemistry of Americium], U.S. Department of Commerce, p. 1</ref> Dei neste åra blei det samla opp milligram-mengder av americium og mikrogram-mengder av curium som gjorde at ein kunne framstilla isotopar av berkelium<ref>{{cite journal|last1=Thompson|first1=S.|last2=Ghiorso|first2=A.|last3=Seaborg|first3=G.|title=Element 97|journal=Physical Review|volume=77|pages=838–839|year=1950|doi=10.1103/PhysRev.77.838.2|issue=6|bibcode=1950PhRv...77..838T|doi-access=free}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Thompson|first1=S.|last2=Ghiorso|first2=A.|last3=Seaborg|first3=G.|title=The New Element Berkelium (Atomic Number 97)|journal=Physical Review|volume=80|pages=781–789|year=1950|doi=10.1103/PhysRev.80.781|issue=5|bibcode=1950PhRv...80..781T|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc894817/}}</ref> og californium.<ref>{{cite journal|author1=S. G. Thompson|author2=K. Street Jr.|author3=A. Ghiorso|author4=G. T. Seaborg|title=Element 98|journal=[[Physical Review]]|year=1950|volume=78|pages=298–299|doi=10.1103/PhysRev.78.298.2|url=http://repositories.cdlib.org/cgi/viewcontent.cgi?article=7072&context=lbnl|issue=3|bibcode=1950PhRv...78..298T|doi-access=free}}</ref><ref>{{cite journal|author1=S. G. Thompson|author2=K. Street Jr.|author3=A. Ghiorso|author4=G. T. Seaborg| title=The New Element Californium (Atomic Number 98)|journal=Physical Review|year=1950|volume=80|pages=790–796|doi=10.1103/PhysRev.80.790|url=http://www.osti.gov/accomplishments/documents/fullText/ACC0050.pdf |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20221009/http://www.osti.gov/accomplishments/documents/fullText/ACC0050.pdf |archive-date=2022-10-09 |url-status=live|issue=5|bibcode=1950PhRv...80..790T}}</ref><ref>{{cite journal|author1=K. Street Jr.|author2=S. G. Thompson|author3=G. T. Seaborg|title=Chemical Properties of Californium|journal=[[J. Am. Chem. Soc.]]|year=1950|volume=72|pages=4832–4835|doi=10.1021/ja01166a528|url=http://handle.dtic.mil/100.2/ADA319899|archive-url=http://arquivo.pt/wayback/20160515073629/http://handle.dtic.mil/100.2/ADA319899|url-status=dead|archive-date=15 May 2016|issue=10|bibcode=1950JAChS..72R4832S |hdl=2027/mdp.39015086449173|access-date=23 October 2010}}</ref> Monalege mengder av desse stoffa blei framstilte i 1958,<ref>S. G. Thompson and B. B. Cunningham (1958) [https://escholarship.org/uc/item/1wh7c44z "First Macroscopic Observations of the Chemical Properties of Berkelium and Californium"], supplement to Paper P/825 presented at the Second Intl. Conf., Peaceful Uses Atomic Energy, Geneva</ref> og den fyrste californium-sambindinga (0,3&nbsp;μg av CfOCl) blei framstilt i 1960 av B.B. Cunningham og J.C. Wallmann.<ref>Darleane C. Hoffman, Albert Ghiorso, Glenn Theodore Seaborg (2000) ''The transuranium people: the inside story'', Imperial College Press, {{ISBN|1-86094-087-0}}, s. 141–142</ref> Einsteinium og fermium blei identifiserte i 1952–1953 i det [[radioaktivt nedfall|radioaktive nedfallet]] frå prøvesprenginga «[[Ivy Mike]]» (1. november 1952), den fyrste suksessrike sprenginga av ei hydrogenbombe. Uran-238 blei utsett for ein stor nøytronfluks som resultat av eksplosjonen og danna tunge uranisotopar, som gjekk gjennom ein serie [[betadesintegrasjon]]ar til nuklidar som [[einsteinium-253]] og [[fermium-255]]. Oppdaginga av nye grunnstoff og dei nye dataa om nøytronfangst blei opphavleg haldne hemmelege på ordre frå det amerikanske militæret fram til 1955 på grunn av spenningar under [[den kalde krigen]].<ref name="PR1955" /><ref name="PhysRev.99.1048">{{cite journal|title=New Elements Einsteinium and Fermium, Atomic Numbers 99 and 100|author1=A. Ghiorso|author2=S. G. Thompson|author3=G. H. Higgins|author4=G. T. Seaborg|author5=M. H. Studier|author6=P. R. Fields|author7=S. M. Fried|author8=H. Diamond|author9=J. F. Mech|author10=G. L. Pyle|author11=J. R. Huizenga|author12=A. Hirsch|author13=W. M. Manning|author14=C. I. Browne|author15=H. L. Smith|author16=R. W. Spence|journal=Phys. Rev.|volume=99|issue=3|doi=10.1103/PhysRev.99.1048|pages=1048–1049|year=1955|bibcode=1955PhRv...99.1048G|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc889467/|doi-access=free}}</ref> Berkeley-gruppe klarte likevel å framstilla einsteinium og fermium med sivile metodar, gjennom nøytronbombardering av plutonium-239, og publiserte arbeide sitt i 1954 med ein merknad om at dette ikkje var dei fyrste studia som var blitt gjort av desse grunnstoffa.<ref>{{cite journal|journal=Physical Review|volume=93|year=1954|title=Transcurium Isotopes Produced in the Neutron Irradiation of Plutonium|author1=S. Thompson|author2=A. Ghiorso|author3=B. G. Harvey|author4=G. R. Choppin|doi=10.1103/PhysRev.93.908|page=908|issue=4|bibcode=1954PhRv...93..908T|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc1016991/|doi-access=free}}</ref><ref>{{Cite journal|author1=G. R. Choppin|author2=S. G. Thompson|author3=A. Ghiorso|author4=B. G. Harvey|title=Nuclear Properties of Some Isotopes of Californium, Elements 99 and 100|journal=Physical Review|volume=94|issue=4|pages=1080–1081|year=1954|doi=10.1103/PhysRev.94.1080|bibcode=1954PhRv...94.1080C|doi-access=free}}</ref> The "Ivy Mike" studies were declassified and published in 1955.<ref name="PhysRev.99.1048" /> Dei fyrste skikkelege (submikrogram) mengdene av einsteinium blei framstilte i 1961 av Cunningham og medarbeidarar, men dette er framleis ikkje blitt gjort for fermium.<ref>{{cite journal|author=Albert Ghiorso|author-link=Albert Ghiorso|year=2003|title=Einsteinium and Fermium|journal=Chemical and Engineering News|url=http://pubs.acs.org/cen/80th/einsteiniumfermium.html|volume=81|issue=36}}</ref> Den fyrste isotopen av mendelevium, [[mendelevium-256|²⁵⁶Md]] (halveringstid 87 min), blei syntetisert av Albert Ghiorso, Glenn T. Seaborg, [[Gregory Robert Choppin]], Bernard G. Harvey og [[Stanley Gerald Thompson]] då dei bombarderte eit mål av ²⁵³Es med alfapartiklar i 60-tommars-[[syklotron]]en til [[Berkeley Radiation Laboratory]]. Dette var den fyrste isotopen av noko grunnstoff som var blitt syntetisert med eit atom om gongen.<ref>{{cite book|doi=10.1103/PhysRev.98.1518|url=https://books.google.com/books?id=e53sNAOXrdMC&pg=PA101|isbn=978-981-02-1440-1|title=New Element Mendelevium, Atomic Number 101|year=1955|author1=A. Ghiorso |author2=B. Harvey |author3=G. Choppin|author4=S. Thompson|author5=G. Seaborg|journal=Physical Review|volume=98|pages=1518–1519|issue=5|bibcode=1955PhRv...98.1518G}}</ref> Det blei gjort fleire forsøk på å oppnå isotopar av nobelium av svenske (1957) og amerikanske (1958) grupper, men det fyrste pålitelege resultat var syntesen av [[Nobelium-256|²⁵⁶No]] av den russiske gruppa til [[Georgij Fljorov]] i 1965, noko [[IUPAC]] anerkjende i 1992. I eksperimenta sin bombarderte Fljorov et al. uran-238 med neon-22.<ref name=g1252 /> I 1961 oppnådde Ghiorso et al. den fyrste isotopen av lawrencium gjennom å bestråla californium (for det meste [[californium-252]]) med [[boron-10]]- og [[boron-11]]-ion.<ref name=g1252 /> [[Massetal]]et til denne isotopen (kanskje 258 eller 259) blei ikkje klart fastslått i samband med forsøket. I 1965 blei [[Lawrencium-256|²⁵⁶Lr]] syntetisert av Fljorov et al. frå [[Americium-243|²⁴³Am]] og [[oksygen-18|¹⁸O]]. IUPAC har anerkjend kjernefysikkgruppene i Dubna og Berkeley som medoppdagarar av lawrencium. == Utbreiing i naturen == [[File:Uranium ore square.jpg|thumb|left|Uranmalm.]] Thorium og uran er dei mest utbreidde actinoida i naturen med massekonsentrasjonar på høvesvis 16&nbsp;ppm og 4&nbsp;ppm.<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=w0wa4b9CGkcC&pg=SA2-PA38|pages=2–38|title=Standard handbook of environmental science, health, and technology|author1=Jay H. Lehr|author2=Janet K. Lehr|publisher=McGraw-Hill Professional|year=2000|isbn=978-0-07-038309-8}}</ref> Uran finst for det meste i jordskorpa som ei blanding av oksida sine i mineralet [[uraninitt]], som også er kjent som [[bekblende]] på grunn av den svarte fargen sin. Det finst fleire dusin andre uranmineral som [[carnotitt]] (KUO₂VO₄·3H₂O) og [[autunitt]] (Ca(UO₂)₂(PO₄)₂·nH₂O). Den isotopiske samansetjinga av naturleg uran er [[uran-238|²³⁸U]] (relativ utbreiing 99,2742 %), [[Uran-235|²³⁵U]] (0,7204 %) og [[Uran-234|²³⁴U]] (0,0054 %); av desse har ²³⁸U den største halveringstida på 4,51{{e|9}} år.<ref>{{RubberBible86th}}</ref><ref name="Yu. D. Tretyakov" /> Produksjonen av uran på verdsbasis i 2009 var 50,572 tonn, med 27,3 % vunne ut i [[Kasakhstan]]. Andre viktige uranproduserande land er Canada (20,1 %), Australia (15,7 %), [[Namibia]] (9,1 %), [[Russland]] (7,0 %) og [[Niger]] (6,4 %).<ref>{{cite web|url=http://www.world-nuclear.org/info/inf23.html|title=World Uranium Mining|publisher=World Nuclear Association|access-date=11 June 2010| archive-url=https://web.archive.org/web/20100626071100/http://www.world-nuclear.org/info/inf23.html|archive-date=26. juni 2010|url-status=live}}</ref> {| class="wikitable" style="float:right; text-align:center;" |+ Innhald av plutonium i uran- og thoriummalm<<ref name="katz">{{cite book|author = F. Weigel|title = The Chemistry of the Actinide Elements|place=Moscow|publisher = Mir| year = 1997|volume = 2|isbn = 978-5-03-001885-0|author2 = J. Katz|author3 = G. Seaborg}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Nave|first1=S.|last2=Haire|first2=R.|last3=Huray|first3=Paul|title=Magnetic properties of actinide elements having the 5f⁶ and 5f⁷ electronic configurations|journal=Physical Review B|volume=28|issue=5|pages=2317–2327|year=1983|doi=10.1103/PhysRevB.28.2317|bibcode = 1983PhRvB..28.2317N }}</ref> !Malm !Stad ! Uran-<br />innhald, % ! Masseforhold <br /> ²³⁹Pu/malm ! Forhold<br /> ²³⁹Pu/U ({{e|-12}}) |- | [[Uraninitt]]|| Canada|| 13.5|| 9.1{{e|-12}}|| 7.1 |- | Uraninitt|| Congo|| 38|| 4.8{{e|-12}}|| 12 |- | Uraninitt|| [[Colorado]], US|| 50|| 3.8{{e|-12}}|| 7.7 |- | [[Monazitt]]|| Brazil|| 0.24|| 2.1{{e|-14}}|| 8.3 |- | Monazitt|| [[North Carolina]], US|| 1.64|| 5.9{{e|-14}}|| 3.6 |- | [[Fergusonitt]] ||-|| 0.25|| <1{{e|-14}}|| <4 |- | [[Carnotitt]] ||-|| 10|| <4{{e|-14}}|| <0.4 |} Dei mest utbreidde thoriumminerala er [[thorianitt]] ({{chem|ThO2}}), [[thoritt]] ({{chem|ThSiO4}}) og [[monazitt]], ({{chem|(Th,Ca,Ce)PO4}}). Dei fleste thoriummineralar inneheld uran og motsett; og alle har monalege delar lantanoid. Det finst rike førekomstar av thoriummineral i USA (440 000 tonn), Australia og India (~300 000 tonn kvar) og Canada (~100 000 tonn).<ref>[https://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/thorium/mcs-2010-thori.pdf Thorium], USGS Mineral Commodities</ref> Utbreiinga av actinium i jordskorpa er berre rundt 5{{e|-15}} %.<ref name="Himiya protaktiniya">{{cite book|author=E.S. Palshin|title=Analytical chemistry of protactinium|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1968}}</ref> Actinium finst for det meste i uran-haldig mineral, men også i andre, der det finst i mykje mindre mengder. Actinium-innhaldet i dei fleste naturlege materiale svarer til den isotopiske jamvekta til foreldreisotopen ²³⁵U.<ref name="Himiya aktiniya" /> Protactinium er meir utbreidd (10⁻¹² %) i jordskorpa enn actinium. Det blei oppdaga i uranmalm i 1913 av Fajans og Göhring.<ref name=fajans /> Som actinium følgjer utbreiinga av protactinium den til ²³⁵U.<ref name="Himiya protaktiniya" /> Halveringstida til dei lengstlevande isotopane til neptunium, [[Neptunium-237|²³⁷Np]], er neglisjerbar samanlikna med alderen til jorda. Neptunium finst i naturen i neglisjerbare mengder danna som mellomliggjande nedbrytingsprodukt av andre isotopar.<ref name="Himiya neptuniya" /> Det blei fyrst funne spor av plutonium i uranmineral i 1942. Ein kunne ikkje finna plutonium i prøvar tekne frå månen. Sidan det er så sjeldan i naturen blir plutonium for det meste framstilt syntetisk.<ref name="katz" /> ==Eigenskapar== === Fysiske eigenskapar === [[File:ActinidesLattice.png|mini|Viktige krystallstrukturar hjå nokre actinoid vs. temperatur]] [[File:ACTIION.PNG|mini|[[Metallband|Metall-]] og [[ioneradius]]ane til actinoid.]] [[Fil:Isotopes and half-life.svg|thumb|upright=1|Actinoid har mellom 89 og 103 proton og vanlegvis 117−159 nøytron]] Actinoid er typiske metall. Alle er mjuke og sølvfarga, men oksiderer og blir mørke i luft,<ref name=g1264>Greenwood, s. 1264</ref> relativt høg [[tettleik]] og plastisitet. Nokre av dei kan skjerast med kniv. Den [[elektrisk motstand|elektriske motstanden]] deira varierer mellom 15 og 150 μΩ·cm.<ref name=g1263>Greenwood, s. 1263</ref> Hardleiken til thorium likna den til mjukt stål, så oppvarma reint thorium kan rullast til plater og trekkast ut til tråd. Thorium er nær halvparten så tett som urani og plutonium, men er hardare enn begge. Alle actinoid er radioaktive, [[paramagnetisme|paramagnetiske]], og bortsett frå actinium har dei fleire krystallinske fasar: plutonium har sju og uran, neptunium og californium har tre. [[Krystallstruktur]]ane til protactinium, uran, neptunium og plutonium har ikkje klare analogar blant lantanoidane og er meir like 3''d''-[[transisjonmetall]]a.<ref name="Yu. D. Tretyakov" /> Alle actinoid er [[pyrofori]]ske, særleg i findelt form, det vil seia at dei spontant tek fyr når dei reagererer med luft ved romtemperatur.<ref name=g1264 /><ref>{{cite book|quote=Many actinide metals, hydrides, carbides, alloys and other compounds may ignite at room temperature in a finely divided state.|url=https://chem.libretexts.org/Bookshelves/Inorganic_Chemistry/Modules_and_Websites_(Inorganic_Chemistry)/Descriptive_Chemistry/Elements_Organized_by_Block/4_f-Block_Elements/The_Actinides/1General_Properties_and_Reactions_of_The_Actinides|title= General Properties and Reactions of the Actinides|date=22. mai 2015 |publisher= LibreTexts}}</ref> [[Smeltepunkt]]a til actinoid har ikkje klare samband med talet på ''f''-elektron. Dei uvanleg låge smeltepunkta til neptunium og plutonium (~640&nbsp;°C) kan forklarast av [[Orbital hybridisering|hybridisering]] av 5''f''- og 6''d''-orbitalar og danninga av retningsbindingar i desse metalla.<ref name="Yu. D. Tretyakov" /> === Kjemiske eigenskapar=== Som lantanoid er alle actinoid svært reaktive med [[halogen]] og [[kalkogen]]; men actinoid reagerer lettare. Actinoid, særleg dei med små tal 5''f''-eleckron, kan lett gå gjennom [[Orbital hybridisering|hybridisering]]. Dette kan forklarast av likskapen mellom elektronenergien til 5''f'', 7''s'' og 6''d''-skjela. Dei fleste actinoida syner ein større vatiasjon av valensnivå, dei mest stabile er +6 for uran, +5 for protactinium and neptunium, +4 for thorium og plutonium og +3 for actinium og andre actinoid.<ref name=g222>Golub, pp. 222–227</ref> Actinium er kjemisk ganske likt lantan, som kan forklarast av dei liknande ioneradiusane og elektronstrukturane deira. Som lantan har actinium nesten alltid eit oksidasjonsnivå på +3 i samnbindingar, men det er mindres reaktivt og har meir tydelege [[Base|basiske]] eigenskapar. Blant andre trivalente actinoid er Ac³⁺ minst surt, dvs. at det har den veikeste tendensen til å hydrolysera i vassløysingar.<ref name="Himiya aktiniya" /><ref name="Yu. D. Tretyakov" /> == Bruk== [[Fil:InsideSmokeDetector.jpg|thumb|Inni ein røykvarslar som innheld [[americium-241]].]] Medan actinoid har nokre etablerte bruksområde i dagleglivet, som i røykvarslarar (americium)<ref>[https://web.archive.org/web/19960101/http://www.uic.com.au/nip35.htm Smoke Detectors and Americium], Nuclear Issues Briefing Paper 35, mai 2002</ref><ref name=g1262>Greenwood, s. 1262</ref> og [[glødestrømpe]]r (thorium),<ref name=g1255>Greenwood, s. 1255</ref> blir dei hovudsakleg nytta i [[kjernevåpen]] og som [[kjernebrensel]] i kjernereaktorar.<ref name=g1255 /> Desse siste to bruksområda nyttar eigenskapane til actinoid til å frigjeva enorme energimengder i kjernereaksjonar, som i nokre høve kan bli til sjølvoppretthaldande kjedereaksjonar. [[Fil:Cerenkov Effect.jpg|mini|venstre|Sjølvopplysing av ein kjernereaktor av [[tsjerenkovstråling]].]] [[File:Radioisotope thermoelectric generator plutonium pellet.jpg|mini|venstre|Ein pellet av ²³⁸PuO₂ til bruk i ein radioisotopisk termoelektrisk generator.]] Den viktigaste isotopen for bruk innan [[kjerneenergi]] er [[uran-235]]. Han blir nytta i ein [[termisk reaktor]], og finst ikkje i ein konsentrasjon over 0,72 % i naturleg uran. Isotopen absorberer kraftig [[Nøytrontemperatur|termiske nøytron]], noko som frigjev mykje energi. Ei fisjonshending med 1&nbsp;gram av ²³⁵U blir omforma til rundt 1 MW·dag. {{nuclide|U|235}} sender ut fleire nøytron enn han absorberer;<ref name=g220>Golub, s. 220–221</ref> og når han når [[kritisk masse]] går {{nuclide|U|235}} inn i ein sjølvoppretthaldande kjedereaksjon.<ref name="Yu. D. Tretyakov">{{cite book|editor=Yu.D. Tretyakov|title=Non-organic chemistry in three volumes|place=Moscow|publisher=Academy|year=2007|volume=3|series=Chemistry of transition elements|isbn=978-5-7695-2533-9}}</ref> Urankjerna blir typisk delt i to fragment med utslepp av 2–3 nøytron, til dømes: : {{nuclide|U|235|link=yes}} + {{nuclide|neutronium|1|link=yes}} ⟶ {{nuclide|Rh|115}} + {{Nuclide|Ag|118}} + 3{{nuclide|neutronium|1}} Andre lovande actinoideisotopar for kjernekraft er [[thorium-232]] og produkta frå han i ein [[thoriumreaktor]], [[uran-233]]. {| class="wikitable" style="float:right; width:40%;" |- style="color:black; background:lightblue; text-align:center;" | [[Kjernereaktor]]<ref name="Yu. D. Tretyakov" /><ref>{{cite book|author1=G. G. Bartolomei|author2=V. D. Baybakov|author3=M. S. Alkhutov|author4=G. A. Bach|title=Basic theories and methods of calculation of nuclear reactors|location=Moscow|publisher=Energoatomizdat|year=1982}}</ref><ref>Greenwood, pp. 1256–1261</ref> |- | <small> Kjerna i dei fleste [[Generasjon II-reaktor|generasjon II-kjernereaktorar]] inneheld eit sett hole metallstenger, vanlegvis av [[zirkon]]legeringar, fylt med solide kjernebrenslepelletar – vanlegvis oksid, karbid, nitrid eller monosulfid av uran, plutonium eller thorium, eller ei blanding av dei (såkalla [[MOX-brensle]]). Den vanlegaste brensletypen av oksid av uran-235.</small> [[File:Heterogeneous reactor scheme.png|border|150px|left|Nuclear reactor scheme]] <small>[[Nøytrontemperatur|Raske nøytron]] blir seinka ned av [[Moderator (Nuclear Reactor)|moderatorar]], som innehld vatn, [[karbon]], [[deuterium]] eller [[beryllium]], som termiske nøytron for å auka effektiviteten av verkselverknaden deira med uranium-235. Farten til kjernereaksjonen blir kontrollert ved å introdusere ekstra stenger laga av [[boron]] eller [[kadmium]] eller ein flytande absorbent, vanlegvis [[borsyre]]. Reaktorar for plutoniumproduksjon blir kalla [[formeiringsreaktor]]ar eller breeder-reaktor. Dei har ulik design og nyttar raske nøytron.</small> |} Utslepp av nøytronar under fisjon av uran er viktig ikkje berre for å oppretthalda kjernekjedereaksjonen, men også for framstillinga av tyngre actinoid. [[Uran-239]] blir omforma via β-desintegrasjon til plutonium-239, som, likt uran-235, kan stå for spontan fisjon. Verdas fyrste kjernereaktorar blei laga ikkje for å vinna ut energi, men for å framstilla plutonium-239 til kjernevåpen. Rundt halvparten av produsert thorium blir nytta som lys-strålande materiale i glødestrømper.<ref name=g1255 /> Thorium blir også nytta i [[legering]]ar av [[magnesium]] og [[sink]]. Mg-Th-legeringar er lette og sterke, men har også høge smeltepunkt og formbarheit. Dei er difor mykje brukte i luftfartsindustiren og i produksjon av [[missil]]. Thorium har også gode [[Emisjon i fysikk|elektronemisjoneigenskapar]], med lang levetid og låg potensiell barriere for utslepp.<ref name=g220 /> Det relative innhaldet av thorium- og uranisotopar kan nyttast til å estimera alderen til ulike objekt, som stjerner (sjå [[radiometrisk datering]]).<ref>{{cite journal|author1=Sergey Popov|author2=Alexander Sergeev|title=Universal Alchemy|url=http://www.vokrugsveta.ru/vs/article/6214/|language=ru|journal=Vokrug Sveta|year=2008|volume=2811|issue=4}}</ref> Hovudbruken av plutonium har vore i [[kjernevåpen]], der isotopen plutonium-239 var ein nøkkelkomponent på grunn av kor lett han går gjennom fisjon og er tilgjengeleg. Plutonium-baserte design gjer at ein kan redusera den kritiske massen til rundt ein tredel av den for uran-235.<ref>{{cite book|author=David L. Heiserman|title=Exploring Chemical Elements and their Compounds|location=New York|year=1992|publisher=TAB Books|isbn=978-0-8306-3018-9|chapter=Element 94: Plutonium|page=338|chapter-url=https://archive.org/details/exploringchemica01heis/page/338}}</ref> Plutoniumbomber av «[[Fat Man]]»-typen som blei laga under [[Manhattan-prosjektet]] nytta eksplosiv kompresjon av plutonium for å oppnå mykje høgare tettleikar enn normalt, kombinert med ei sentral nøytronkjelde for å byrja reaksjonen og auka effektiviteten. Slik trong ein 6,2&nbsp;kg plutonium for eit eksplosivt resultat tilsvarande 20 kilotonn [[Trinitrotoluen|TNT]].<ref>{{cite book|author=John Malik|url=https://fas.org/sgp/othergov/doe/lanl/docs1/00313791.pdf|title=The Yields of the Hiroshima and Nagasaki Explosions|publisher=Los Alamos|id=LA-8819|date=September 1985|page=Table VI|access-date=15. februar 2009|archive-url=https://web.archive.org/web/20090224204106/https://fas.org/sgp/othergov/doe/lanl/docs1/00313791.pdf|archive-date=24. februar 2009|url-status=live}}</ref> Hypotetisk kan så lite som 4&nbsp;kg plutonium, og kanskje endå mindre, nyttast til å laga ei einskild atombombe ved hjelp av særs sofistikerte design.<ref>{{cite web|url=https://fas.org/nuke/intro/nuke/design.htm|title=Nuclear Weapon Design|publisher=Federation of American Scientists|year=1998|access-date=7. desember 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20081226091803/https://fas.org/nuke/intro/nuke/design.htm|archive-date=26. desember 2008|url-status=dead}}</ref> [[Plutonium-238]] er ein potensielt meir effektiv isotop for kjernereaktorar, sidan han har ein mindre kritisk masse enn uran-235, men han held fram med å sleppa ut mykje termisk energi (0,56 W/g)<ref name=g1262 /><ref>John Holdren and Matthew Bunn [https://web.archive.org/web/20101105035505/http://www.nti.org/e_research/cnwm/overview/technical2.asp Nuclear Weapons Design & Materials]. Project on Managing the Atom (MTA) for NTI. 25. november 2002</ref> ved desintegrasjon sjølv når fisjonskjedereaksjonen blir stoppa med kontrollstenger. Bruken er avgrensa av den høge prisen (kring 1000 US-dollar/g). Isotopen har vore nytta i [[termosøyle]]r og vassdestillasjonssystem i nokre kunstige satellittar og romstasjonar. [[Romfartøyet Galileo]] og [[Apollo-programmet|Apollo]]-fartøy (som [[Apollo 14]]<ref>[http://www.hq.nasa.gov/alsj/a14/A14_PressKit.pdf Apollo 14 Press Kit – 01/11/71] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190721143247/http://www.hq.nasa.gov/alsj/a14/A14_PressKit.pdf |date=21. juli 2019 }}, NASA, s. 38–39</ref>) hadde oppvarmarar med kilogram-mengder av plutonium-238-oksid; denne varmen kan også omformast til elektrisitet med thermosøyler. Desintegrasjonen til plutonium-238 produserer relativt harmlause alfapartiklar og ikkje [[gammastråling]]. Derfor blir denne isotopen (~160&nbsp;mg) nytta som energikjelde i [[pacemaker]]ar der han varer kring 5 gonger lengre enn vanlege batteri.<ref name=g1262 /> [[Actinium-227]] blir nytta som nøytronkjelde. Den høge spesifikke energien (14,5 W/g) og tilgangen til betydelege mengder termisk stabile samband gjer isotopen attraktiv for bruk i langvarige termoelektriske generatorar for fjernbruk. ²²⁸Ac blir nytta som indikator for [[radioaktivitet]] i kjemisk forsking, sidan det slepp får seg høgenergielektron (2,18 MeV) som lett kan oppdagast. [[Actinium-228|²²⁸Ac]]-[[Radium-228|²²⁸Ra]]-blandingar er vidt brukte som ei intens gammakjelde i industrien og innan medisin.<ref name="Himiya aktiniya" /> Utviklinga av sjølv-glødande actinoide-dopa materialar med haldbare krystallinske matriser er eit nytt område for actinoidebruk ettersom tilsetjing av alfa-stårlande radionuklidar til nokre glas og krystallar kan gje dei [[luminescens]].<ref name=burakov>{{cite book|author1=B.E. Burakov|author2=M.I Ojovan|author3=W.E. Lee|title=Crystalline Materials for Actinide Immobilisation|publisher=World Scientific|year=2010|url=https://books.google.com/books?id=BWriuXxa7CYC|isbn=978-1-84816-418-5}}</ref> ==Galleri== <gallery mode="packed" widths="160px" heights="120px"> File:Uranylnitrate_crystals.jpg|[[Uranylnitrat]] (UO₂(NO₃)₂) File:U Oxstufen.jpg|Vassløysingar av uran III, IV, V, VI-salt File:Np ox st .jpg|Vassløysingar av neptunium III, IV, V, VI, VII-salt File:Plutonium in solution.jpg|Vassløysingar av plutonium III, IV, V, VI, VII-salt File:UCl4.jpg|[[Urantetraklorid]] File:Uranium hexafluoride crystals sealed in an ampoule.jpg|[[Uranheksafluorid]] File:Yellowcake.jpg|[[Triuranium octoxide|U₃O₈]] ([[yellowcake]]) </gallery> ==Kjelder== <references/> ;Bibliografi * {{cite book|author=Golub, A. M.|title=Общая и неорганическая химия (General and Inorganic Chemistry)|year=1971|volume=2}} * {{Greenwood&Earnshaw2nd}} * {{cite book|author=Myasoedov, B.|title=Analytical chemistry of transplutonium elements|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1972|isbn=978-0-470-62715-0|title-link=Transuranium element}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Actinide|Actinide]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Aktinid| {{PAGENAME}}]] [[Kategori:Grunnstoff|*]] [[Kategori:Periodesystemet]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] j81qnj7heg80zo7wt2s10cguhihk0w3 0 7608 3651522 3425041 2026-04-25T18:53:25Z Ranveig 39 Infoboks 3651522 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Røntgenium''' er eit [[kunstige grunnstoff|kunstig]] [[grunnstoff]] i [[gruppe 11]] i [[periodesystemet]].<ref name="snl1">{{cite web |url=https://snl.no/r%C3%B8ntgenium |title=røntgenium |last=Bjørnstad |first=Tor |work=Store norske leksikon |publisher=Store norske leksikon |date=8. mars 2010 |accessdate=1. november 2016 }}</ref><ref name="uio1">{{cite web |url=https://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/periodesystemet/vis.php?e=Rg&id=779 |title=Røntgenium fra periodesystemet.no |last=Omtvedt |first=Jon Petter |work=periodesystemet.no |publisher=Universitetet i Oslo |accessdate=1. november 2016 |archive-date=2016-11-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161104000148/https://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/periodesystemet/vis.php?e=Rg&id=779 |url-status=yes }}</ref> Tidlegare hadde grunnstoffet det midlertidige namnet '''unununium''' og symbol '''Uuu'''. Lite er kjend om eigenskapane til røntgenium. '''Fakta''': * [[Kjemisk symbol]]: '''Rg''' * [[Atomnummer]]: 111 * [[Atommasse]]: [272] == Historie == Røntgenium vart først framstilt hos Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI) i [[Darmstadt]] i [[Tyskland]] den [[8. desember]] [[1994]].<ref name="snl1"/><ref name="uio1"/> 31. oktober [[2004]] fekk grunnstoffet namnet Røntgenium (Rg) etter den tyske fysikaren [[Wilhelm Conrad Röntgen]].<ref name="naob1">{{cite web |url=http://www.naob.no/search?art_id=270 |title=røntgenium |work=Det Norske Akademis Store Ordbok |publisher=Det Norske Akademi for Språk og Litteratur |accessdate=1. november 2016 |quote=avledet med suffikset -ium av etternavnet til den tyske fysikeren Wilhelm Conrad Röntgen }}</ref> == Kjelder == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.periodesystemet.no Periodesystemet.no] ''Universitetet i Oslo'' * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Rg/key.html Webelements (engelsk)] * [http://www.iupac.org/news/archives/2004/naming111.html frå IUPAC] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060318235330/http://www.iupac.org/news/archives/2004/naming111.html |date=2006-03-18 }} {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Røntgenium| ]] [[Kategori:Transisjonsmetall]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] 5hoijoge76mjx5yeuh4iff4iemqyjzs 0 7826 3651537 3514168 2026-04-25T23:50:09Z MPF 60874 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Troglodytes aedon.ogg]] → [[File:Troglodytes musculus, Petropolis, Rio de Janeiro, Brasil.oga]] identity, add location 3651537 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua | bilete =Bird_Diversity_2013.png|biletstorleik=250px | bilettekst = Diversitet i klassen Aves | biletskildring = illustrert med bilete av representantar frå 18 ulike familiar | vitskapleg namn=Aves|klassifisert av=Linné|klassifisert år=1758 | rike=Dyr | rekke=Chordata | underrekke=Vertebrata | klasse=Aves }} '''Fuglar''' ([[Biologisk klasse|klasse]] '''Aves''') er [[varmblodig]]e, [[egg]]leggjande, tobeinte [[virveldyr]] med karakteristiske [[fjør]], [[veng]]er og [[nebb]]. Det finst rundt 10&nbsp;300 kjende nolevande fugleartar, noko som gjer Aves til den mest talrike klassen av landlevande virveldyr. Dei har habitat i [[økosystem]] over heile verda frå [[Arktis]] til [[Antarktis]]. Fuglar varierer i storleik frå ca. 5 [[cm]] for [[bikolibri]] til den ca. 2,5 [[meter]] høge [[struts]]en. <!-- Avsnitt justert 3.1.2015: kjelda brown2011 er ikkje gratis tilgjengeleg og ikkje sjekka, ein finn òg stønad i Lee, Michael SY; Cau, Andrea; Darren, Naish; Gareth J., Dyke (2013). "Morphological Clocks in Paleontology, and a Mid-Cretaceous Origin of Crown Aves". Systematic Biology (Oxford Journals) 63: 442–449 --> Det er brei semje om at fuglane stammar frå ei utdøydd gruppe små tobeinte [[dinosaur]]ar. Fossile funn viser at fuglane utvikla seg frå [[theropod]]e dinosaurar i [[juratida]] rundt 150-200 millionar år tilbake. Den eldste kjende fugleliknande dinosauren er frå sein jura for ca. 150 millionar år sidan og er nemnt ''[[Archaeopteryx]]'', «urfuglen». Ekte fuglar kan ha oppstått i [[krittida]], frå ca. 100 millionar år sidan.<ref name="brown2011">{{cite journal |author=Brown, J.W. |author2= Van Tuinen, M. |year=2011 |title=Evolving Perceptions on the Antiquity of the Modern Avian Tree, in Living Dinosaurs |publisher=John Wiley & Sons LtD |doi= 10.1002/9781119990475.ch12 |journal=The Evolutionary History of Modern Birds |pages=306–324}}</ref> Dei fleste [[paleontolog]]ar reknar fuglar som einaste dyregruppe, [[kladistikk|«klade»]], av dinosaurar som overlevde [[krit-tertiær-utryddinga]] for om lag 65,5 millionar år sidan. [[Moderne fuglar]] er karakterisert av fjør, eit nebb utan tenner, dei legg [[egg]] med harde skal, dei har høgt [[stoffskifte]], eit [[hjarte]] med fire [[Hjartekammer|kammer]], og eit lett, men sterkt [[skjelett]]. Hos alle fuglar har forlemmene utvikla seg til venger. Dei fleste artar har flygeevne med enkelte unnatak som inkluderer [[strutsefuglar]], [[pingvinar]] og ei rekkje ulike [[endemisk]]e øyartar. Fuglar har også unik fordøyingskanal og luftvegssystem som er særs godt tilpassa [[flyging]]. Nokre fuglar, spesielt [[kråker]] og [[papegøyar]], er blant dei mest [[intelligens|intelligente]] dyreartane; <!-- *problemløysing hos dyr? *kognitive evner hos dyr? --> ei rekkje fugleartar er observert i å tilverke og å bruke verktøy, og mange sosiale artar viser kulturell overføring av kunnskap på tvers av generasjonar. Mange artar gjer lange sesongmessige [[migrasjon]]ar, og mange fleire utfører kortare uregelmessige [[Fugletrekk|trekk]]. Fuglar er sosiale, dei kommuniserer via visuelle signal og gjennom [[Fuglerop|rop]] og [[Fuglesong|song]], dei tar del i sosial åtferd medrekna samarbeid om [[hekking]] og jakt, flokkdanning og [[mobbeåtferd|mobbing]] av predatorar. Dei fleste fugleartar er sosialt monogame, til vanleg for ein hekkesesong om gongen, nokre gonger i fleire år, men sjeldan for heile livet. Andre artar er [[polygyni]]ske («fleirkoneri») eller, sjeldan, [[polyandri]]ske («fleirmanneri»). Fuglar legg egga mest vanleg i eit [[reir]] og foreldra rugar dei fram til klekking. Ungane hos dei fleste fugleartar får omsut frå foreldra i ein lengre periode etter klekking. Nokre fugleartar har stor økonomisk verd for menneske, for det meste som føde gjennom dyrehald eller jakt. Andre artar gjev gjøding, [[guano]], dynefyll, [[dun]] og fjør, eller er til anna gagn som hjelp under jakt og fiske. Somme vert haldne fanga som populære kjæledyr. Fugleskapningar har vore skildra i kultur innan [[religion]], [[poesi]] og [[populærmusikk]]. Om lag 120-130 artar er utrydda som følgje av menneskeleg aktivitet sidan [[1600-talet]], og hundrevis før den tid. For tida er ca. 1200 fugleartar trua av utrydding som følgje av menneskeleg aktivitet, sjølv om det òg vert gjort arbeid for å verne bestandane. [[Fil:Bird flocks Bird Island Seychelles.jpg|mini|upright|[[Sotterne]]flokk (''Onychoprion fuscatus'') på [[Bird Island]] ('Fugleøya'), ei av Seychellane. {{foto|Dino Sassi - Marcel Fayon}}]] == Evolusjon og taksonomi == :''sjå òg [[Evolusjonen av fuglar]]'' [[Fil:Naturkundemuseum Berlin - Archaeopteryx - Eichstätt.jpg|mini|høgre|''[[Archaeopteryx]]'', den første kjende fuglen{{foto|Raimond Spekking}}]] Den første klassifiseringa av fuglar blei utvikla av Francis Willughby og John Ray i utgjevinga deira frå 1676, ''Ornithologiae''. Med utgangspunkt i ''Ornithologiae'' utarbeidde [[Carl von Linné]] i 1758 taksonomisystemet for klassifisering som framleis er i bruk.<ref>von Linné, Carl, Systema naturae per regna tria naturae, secundum classes, ordines, genera, species, cum characteribus, differentiis, synonymis, locis. Tomus I. Editio decima, reformata. Holmiae. (Laurentii Salvii). (1758) p. 824.</ref> Fuglar er kategoriserte som biologisk klasse Aves i taksonomien til von Linné. <!--omstridt?: Phylogenetic taxonomy places Aves in the dinosaur clade Theropoda.--> Saman med søstergruppa, [[krokodillar]], er Aves einaste gjenlevande medlemmer av dyregruppa, «kladen», [[Archosauria]]. Førebels er tilhøvet mellom [[dinosaurar]], «urfuglen» ''[[Archaeopteryx]]'' og [[moderne fuglar]] uklåre og fagfolk har praktisert ulik bruk av termen Aves.<ref>{{Cite book|last=Gauthier |first=Jacques|editor=Kevin Padian |title=The Origin of Birds and the Evolution of Flight|series= Memoirs of the California Academy of Science '''8'''|year=1986|pages=1–55|chapter=Saurischian Monophyly and the origin of birds|isbn=0-940228-14-9 |publisher=Published by California Academy of Sciences |location=San Francisco, CA}}</ref> Klassen har vore definert [[Fylogenese|fylogenetisk]] som alle etterkommarar av den siste felles stamfaren til einkvar moderne fugleart, til dømes [[gråsporv]], ''Passar domesticus'', og anten ''Archaeopteryx'',<ref name="padian">{{cite book |author=Padian K & Chiappe LM |editor=Currie PJ & Padian K |title=Encyclopedia of Dinosaurs|origyear= |year=1997|publisher=Academic Press|location=San Diego|isbn= |id= |pages=41–96|chapter=Bird Origins}}</ref> eller ein enno ukjent forhistorisk art nærare dagens fuglar.<ref name="gauthier86">{{cite book |last=Gauthier |first=J|editor=Padian K |title=The Origin of Birds and the Evolution of Flight. Mem. California Acad. Sci 8|year=1986|isbn= |oclc= |doi= |id= |pages=1–55|chapter=Saurischian Monophyly and the origin of birds}}</ref> Alle moderne fuglar ligg innanfor underklassen [[Neornithes]], som har to underinndelingar, [[Paleognathae]] og [[Neognathae]]. Paleognathae inneheld det meste av ikkje-flygedyktige fuglar i ordenen [[strutsefuglar]] saman med ordenen [[tinamufuglar]]. Den andre hovudgruppa, Neognathae, inneheld alle andre fugleordenar.<ref>Livezey, Bradley C.; Richard L. Zusi ''Higher-order phylogeny of modern birds (Theropoda, Aves: Neornithes) based on comparative anatomy. II. Analysis and discussion''. Zoological Journal of the Linnean Society 149 (1): 1–95. (januar 2007)</ref> Avhengig av taksonomisk standpunkt vil talet på kjende levande fugleartar variere alt frå 9800 til meir enn 10&nbsp;300 artar.<!-- Må justerast i følgje kjelder--> === Opphavet === [[Fil:Confuciusornis sanctus (2).jpg|mini|venstre|''[[Confuciusornis]]'', ein fugl frå [[Kina]] ([[krittida]])]] Fossile prov og intensive biologiske analysar har vist utanfor all rimeleg tvil at fuglar er [[theropode]] [[dinosaurar]].<ref>Sjå t.d. Richard O. Prum "Who's Your Daddy" Science 322 1799-1800, som òg siterer R. O. Prum, Auk 119, 1 (2002)</ref> Meir spesifikt er dei medlemmer av Maniraptora, ei gruppe theropodar som inkluderer dromaeosaurus og oviraptorids, blant andre.<ref>Paul, Gregory S. ''Looking for the True Bird Ancestor''. Dinosaurs of the Air: The Evolution and Loss of Flight in Dinosaurs and Birds. Baltimore: Johns Hopkins University Press. pp. 171–224. (2002) ISBN 0-8018-6763-0.</ref> Det har vist seg at vitskapen over tid finn fleire ikkje-avian theropodar som er nært knytt til fuglar, det medfører at det tidlegare klare skiljet mellom ikkje-fuglar og fuglar vert meir utydeleg. Nyare funn i [[Liaoning-provinsen]] nordaust i Kina syner at mange små theropode dinosaurar hadde fjør, det bidreg òg til denne utviskinga.<ref>Norell, Mark; Mick Ellison, ''Unearthing the Dragon: The Great Feathered Dinosaur Discovery''. New York: Pi Press. (2005) ISBN 0-13-186266-9.</ref> === Tidleg evolusjon === Fuglar utvikla seg i ei rekkje grupper under [[krittida]].<ref name="Chiappe">Chiappe, Luis M. ''Glorified Dinosaurs: The Origin and Early Evolution of Birds. '' Sydney: University of New South Wales Press. (2007) ISBN 978-0-86840-413-4.</ref> Mange grupper heldt fast på primitive eigenskapar, for eksempel tenner og vengeklør, sjølv om tenner heilt uavhengig gjekk tapt hos ei rekkje fuglar, inkludert [[moderne fuglar]] (Neornithes). Medan dei tidlege former som Archaeopteryx og Jeholornis arva den lange halen av bein frå forfedrane,<ref name="Chiappe"/> utvikla meir avanserte fuglar forkorta hale med pygostyle bein for feste av halefjør i gruppa Pygostylia. Den første store direkte utviklinga mot korthala fuglar var Enantiornithes eller «motsette fuglar». Dei har fått dette kallenamnet fordi skulderbeinkonstruksjonen var omvendt i forhold til det ein finn hos moderne fuglar. Enantiornithes tok plassen i ei rekkje økologiske nisjar, frå sandgravande kystfuglar og fiskeetarar til frøetarar og grupper som levde i tre.<ref name="Chiappe"/> Meir avanserte utviklingslinjer spesialiserte seg på å ete fisk, som tilsynelatande måseliknande fuglar i underklassen av Ichthyornithes, «fiskefuglar».<ref>Clarke, Julia A. ''[http://digitallibrary.amnh.org/dspace/bitstream/2246/454/1/B286.pdf "Morphology, Phylogenetic Taxonomy, and Systematics of Ichthyornis and Apatornis (Avialae: Ornithurae)]'' Bulletin of the American Museum of Natural History 286: 1–179. (September 2004)</ref> Ein [[biologisk orden]] av Mesozoic sjøfugl, Hesperornithiformes, vart så godt tilpassa fangst i marine miljø at dei mista flygeevna og vart primært [[vassfuglar]]. Trass i denne ekstreme spesialiseringa, representerer Hesperornithiformes nokre av dei næraste slektningane til moderne fuglar.<ref name="Chiappe"/> === Klassifisering av moderne fuglar === Dette er eit oversyn over [[biologiske orden]]ar i underklassen Neornithes, eller moderne fuglar. Lista i [[fuglefamiliar]] gjev ei detaljering med underliggjande familiar. '''Underklasse [[Neornithes]]'''<br /> [[Paleognathae]]: * [[Struthioniformes]]—strutsar, [[Rheiformes]]—nanduar, [[Tinamiformes]]—tinamuar, [[Casuariiformes]]—kasuarfuglar, [[Apterygiformes]]—kiviar [[Neognathae]]: * Klade Galloanserae er [[Anseriformes]]—andefuglar og [[Galliformes]]—hønsefuglar * Klade Neoaves er alle andre ordenar, sjå kladogram under for liste av alle ordenar ==== Kladogram, fuglar ==== {{Kladogram fuglar}} == Utbreiing == Fuglar lever og hekkar på dei fleste terrestriske habitat på alle sju kontinent. Lengst sør lever [[snøpetrell]]en. Han dannar hekkekoloniar så langt sør som opptil 440 kilometer inn i [[Antarktika]].<ref>Brooke, Michael, ''Albatrosses And Petrels Across The World. '' Oxford: Oxford University Press. (2004) ISBN 0-19-850125-0.</ref> Det høgste artsmangfaldet av fuglar oppstår i [[tropisk]]e område. Tidlegare meinte ein at det høge mangfaldet var eit resultat av høg rate av spesialiseringar i tropane, men nyare studiar har funne endå høgare spesialiseringsrater på høgare breiddegrader, men dei blir meir enn motverka av høgare utryddingsrate enn i tropane.<ref>Weir, Jason T.; Dolph Schluter ''The Latitudinal Gradient in Recent Speciation and Extinction Rates of Birds and Mammals''. Science 315 (5818): 1574–76 (March 2007)</ref> Fleire familiar av fuglearter har tilpassa seg liv både på verdshava, og på hava finst sjøfuglartar som berre kjem til land for å hekke.<ref name="Burger">Schreiber, Elizabeth Anne; Joanna Burger ''Biology of Marine Birds'' Boca Raton: CRC Press. (2001) ISBN 0-8493-9882-7.</ref> Pingvinar har ein registrert under dukk ned til 300 meters djupne.<ref>Sato, Katsufumi; Y. Naito, A. Kato et al. ''[http://jeb.biologists.org/cgi/content/full/205/9/1189 Buoyancy and maximal diving depth in penguins: do they control inhaling air volume?]'' Journal of Experimental Biology 205 (9): 1189–1197. (May 2002)</ref> Mange fuglearter har etablert livsdyktige populasjonar i område der dei har blitt introdusert av menneske. Somme av desse introduksjonane har vore medvetne. [[Fasan]], for eksempel, er innført i heile verda som ein jaktfugl.<ref>Hill, David; Peter Robertson ''The Pheasant: Ecology, Management, and Conservation'' Oxford: BSP Professional. (1988) ISBN 0-632-02011-3.</ref> Andre som for eksempel etablering av [[munkeparakitt]] i mange nordamerikanske byar er utilsikta etter at dei har kome seg ut frå fangenskap.<ref>Spreyer, Mark F.; Enrique H. Bucher ''[http://bna.birds.cornell.edu/bna/species/322/articles/introduction Monk Parakeet (Myiopsitta monachus)] The Birds of North America'' Cornell Lab of Ornithology (1998)</ref> Somme artar som [[kuhegre]],<ref>Arendt, Wayne J. ''Range Expansion of the Cattle Egret, (Bubulcus ibis) in the Greater Caribbean Basin'' Colonial Waterbirds 11 (2): 252–62 (1988)</ref> [[kremkarakara]]<ref>Bierregaard, R.O. ''Yellow-headed Caracara''. in Josep del Hoyo, Andrew Elliott & Jordi Sargatal (red.). Handbook of the Birds of the World. Volume 2; New World Vultures to Guineafowl. Barcelona: Lynx Edicions. (1994) ISBN 84-87334-15-6.</ref> og [[rosenkakadu]]<ref>Juniper, Tony; Mike Parr ''Parrots: A Guide to the Parrots of the World'' London: Christopher Helm. (1998) ISBN 0-7136-6933-0.</ref> har spreidd seg langt utover sine opphavlege område etter kvart som [[landbruk]]et skaper nye passande habitat. == Anatomi og fysiologi == [[Fil:Birdmorphology no.svg|mini|300px|høgre|Ytre anatomi for ein fugl med terminologi for kroppsdelar og somme fjørparti]] Samanlikna med andre virveldyr, har fuglar ein kroppskonstruksjon som viser mange uvanlege tilpassingar, for det meste for å legge til rette for flyging. Skjelettet består av særs lette bein. Det har store luftfylte holrom som er kopla til [[andedrettssystemet]], kalla pneumatiske hòl.<ref>Ehrlich, Paul R.; David S. Dobkin, and Darryl Wheye (1988). ''[http://www.stanford.edu/group/stanfordbirds/text/essays/Adaptations.html Adaptations for Flight]''. Birds of Stanford. Stanford University. Lese 27. mars 2009. Basert på The Birder's Handbook (Paul Ehrlich, David Dobkin, and Darryl Wheye. 1988. Simon and Schuster, New York.)</ref> Kraniet er samanvakse og har ingen skøytar, ''suturar''. Augehola er store og skilt av ein beinvegg, ''septum''. Ryggsøyla har halsdel, brystdel, hoftedel og bakparti. Talet på halsvirvlar varierer frå art til art. Virvlane lengst bak har vakse saman med bekkenet og dannar ''synsacrum''. Ribbeina er utflata, brystbeinet særs stort og er feste for kraftige flygemusklar. Framlemmene er modifisert til venger.<ref>''[http://fsc.fernbank.edu/Birding/skeleton.htm Skeleton of a typical bird]''. Fernbank Science Center's Ornithology Web. Lese 27. mars 2009</ref> <!--latinsk: The orbits are large and separated by a bony septum. The spine has cervical, thoracic, lumbar and caudal regions with the number of cervical (neck) vertebrae highly variable and especially flexible, but movement is reduced in the anterior thoracic vertebrae and absent in the later vertebrae.[40] The last few are fused with the pelvis to form the synsacrum. --> Som hos [[reptil]], skil [[Nyre|nyrane]] hos fuglar ut restprodukt frå blodomløpet og utsondrar restar som [[urinsyre]] i staden for urea eller ammoniakk. Men somme fuglar som kolibriar kan skilje ut nitrogenhaldig avfall som ammoniakk.<ref>Preest, Marion R.; Carol A. Beuchat (April 1997). ''Ammonia excretion by hummingbirds''. Nature 386: 561–62</ref> Fuglar har ikkje [[urinblære]] eller ytre urinopning. Urinsyra vert utsondra saman med [[avføring]] som halvfast avfall.<ref>Ehrlich, Paul R.; David S. Dobkin, and Darryl Wheye (1988). ''[http://www.stanford.edu/group/stanfordbirds/text/essays/Drinking.html Drinking]''. Birds of Stanford. Standford University. Lese 27. mars 2009</ref><ref>Tsahar, Ella; Carlos Martínez del Rio, Ido Izhaki and Zeev Arad (2005). ''Can birds be ammonotelic? Nitrogen balance and excretion in two frugivores''. Journal of Experimental Biology 208 (6): 1025–34</ref> <!--They also excrete creatine, rather than creatinine like mammals.<ref name="Gill"/> -->Alt avfall, utanom oppgulp, går ut gjennom ein felles utførslegang, [[Kloakk hos fuglar|kloakken]].<ref>Mora, J.; J. Martuscelli, Juana Ortiz-Pineda, and G. Soberón (1965). [http://www.biochemj.org/bj/096/0028/0960028.pdf The Regulation of Urea-Biosynthesis Enzymes in Vertebrates] (PDF). Biochemical Journal 96: 28–35. Lese 27. mars 2009</ref> <ref>46</ref> Kloakken har fleire funksjonar, han er òg opning til [[kjønnsorgan]] og hoer legg [[egg]] gjennom han. [[Fordøyingssystem]]et hos fuglar er unikt, med eit [[Kro hos fuglar|kro]] for lagring og ein [[krås]] som kan innehalde [[stein]]ar for å kutte opp maten, for å kompensere mangelen på [[Tann|tenner]].<ref>Gionfriddo, James P.; Louis B. Best (Februar 1995). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v097n01/p0057-p0067.pdf Grit Use by House Sparrows: Effects of Diet and Grit Size] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325023232/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v097n01/p0057-p0067.pdf |date=2009-03-25 }}'' (PDF). Condor 97 (1): 57–67. Lese 27. mars 2009</ref> Hos dei fleste fuglar føregår fordøyinga raskt for å betre flygeevna.<ref name="Attenborough">[[David Attenborough|Attenborough, David]] (1998). ''The Life of Birds.'' Princeton: Princeton University Press. ISBN 0-691-01633-X.</ref> Somme trekkfuglar har tilpassa seg til å ta protein frå mange delar av kroppen sin, inkludert protein frå [[Innvolar|innvolane]], som ekstra energi undervegs i trekket.<ref name="Battley">Battley, Phil F.; Theunis Piersma, Maurine W. Dietz et als. (Januar 2000). ''[http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/267/1439/191.full.pdf Empirical evidence for differential organ reductions during trans-oceanic bird flight]''. Proceedings of the Royal Society B 267 (1439): 191–5. . Lese 27. mars 2009</ref> Av alle dyregrupper har fuglar av dei mest komplekse andedrettssystema.<ref name="Gill"/> Ved innanding vil 75 % av den friske [[luft]]a passere forbi [[lunge]]ne og gå vidare inn i ein bakre luftsekk kopla til lungene, luftsekken står i samband med mellomrom i knoklar og fyller dei opp med luft. Den andre delen av innanda luft, 25 %, går rett inn i lungene. Når fuglen andar lufta ut vil den brukte lufta strøyme ut frå lungene samstundes som lagra, frisk luft frå bakre luftsekk vert dregen inn i lungene. Såleis vil lungene hos fuglar få ein konstant tilførsel av frisk luft både under innanding og utpust.<!-- **Manglar noko om hva som driv pusten -i flukt, i kvile osv**--><ref>Maina, John N. (November 2006). ''Development, structure, and function of a novel respiratory organ, the lung-air sac system of birds: to go where no other vertebrate has gone''. Biological Reviews 81 (4): 545–79. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17038201 PMID 17038201].</ref> Fuglar har ikkje strupehovud med stemmeband, men har evne til å skape lyd med hjelp av [[syrinx]], eit muskelkammer med fleire trommemembranar som ligg nedst på luftrøyret, ved forgreininga.<ref name="Suthers">Suthers, Roderick A.; Sue Anne Zollinger (2004). ''Producing song: the vocal apparatus''. in H. Philip Zeigler & Peter Marler (eds.). Behavioral Neurobiology of Birdsong. Annals of the New York Academy of Sciences 1016. New York: New York Academy of Sciences. pp. 109–129. ISBN 1-57331-473-0. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15313772 PMID 15313772]</ref> [[Hjarte]]t har fire [[Hjartekammer|kammer]] og høgre livpulsåre gjev opphav til systemisk sirkulasjon, i motsetnad til hos pattedyr kor den venstre livpulsåra er involvert.<ref name="Gill"/> Nedre holvene mottar [[blod]] frå lemmer via nyreportalsystemet. I motsetnad til hos pattedyr, har dei [[raude blodlekamar]] hos fuglar [[cellekjerne]].<ref>Scott, Robert B. (March 1966). ''Comparative hematology: The phylogeny of the erythrocyte''. Annals of Hematology 12 (6): 340–51. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/5325853 PMID 5325853]</ref> Nervesystemet er stort i forhold til storleiken på fuglen.<ref name="Gill"/> Den mest utvikla delen av hjernen er den som styrer flygefunksjonar, mens [[litlehjernen]] koordinerer rørsler og [[storehjernen]], telencephalon, styrer åtferdsmønster, navigasjon, mating og hekking. Dei fleste fuglar har ein dårleg luktesans, men med oppsiktsvekkjande unnatak som inkluderer [[biologisk familie|familiane]] [[kiviar]],<ref>Sales, James (2005). [http://www.ivb.cz/folia/54/1-2/01-20.pdf The endangered kiwi: a review] (PDF). Folia Zoologica 54 (1–2): 1–20. Lese 27. mars 2009</ref> [[kondorar]]<ref>Ehrlich, Paul R.; David S. Dobkin, and Darryl Wheye (1988). ''[http://www.stanford.edu/group/stanfordbirds/text/essays/Avian_Sense.html The Avian Sense of Smell]''. Birds of Stanford. Standford University. Lese 27. mars 2009</ref> og [[stormfuglar]].<ref>Lequette, Benoit; Christophe Verheyden, Pierre Jouventin (August 1989). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v091n03/p0732-p0735.pdf Olfaction in Subantarctic seabirds: Its phylogenetic and ecological significance] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120205180101/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v091n03/p0732-p0735.pdf |date=2012-02-05 }}'' (PDF). The Condor 91 (3): 732–35. Lese 27. mars 2009</ref> [[Syn]]sevna er vanlegvis særs godt utvikla. Vassfuglar har spesielle fleksible linser, slik at synsevna er tilpassa både luft og vatn.<ref name="Gill"/> Noen arter har også to sentralgroper (fovea sentralis). Fuglar er tetrakromatiske, dei har membranceller i auget som har kjensle for lys av ultrafiolett bølgjelengd, så vel som grønt, raudt og blått lys.<ref>Wilkie, Susan E.; Peter M. A. M. Vissers, Debipriya Das et al. (1998). ''The molecular basis for UV vision in birds: spectral characteristics, cDNA sequence and retinal localization of the UV-sensitive visual pigment of the budgerigar (Melopsittacus undulatus)''. Biochemical Journal 330: 541–47. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9461554 PMID 9461554]</ref> Derfor er dei i stand til å oppfatte ultrafiolett lys. Det kjem til nytte under kurtisering hos fleire artar. Mange fuglar viser fjørdraktmønster i ultrafiolett som er usynleg for menneske, og somme fuglar viser [[kjønnsdimorfisme]] avgrensa til ultrafiolett reflekterande fjørflekkar. Hannen hos [[blåmeis]]a har ein ultrafiolett reflekterande flekk som er synleg når han reiser nakkefjør under kurtisering.<ref>Andersson, S. (1998). ''Ultraviolet sexual dimorphism and assortative mating in blue tits''. Proceeding of the Royal Society B 265 (1395): 445–50.</ref> Somme falkar nyttar ultrafiolett lys i søk etter gnagarar. Desse byttedyra kan legge att markeringsmerke av UV-reflekterande urin som falkar observerer.<ref>Viitala, Jussi; Erkki Korplmäki, Pälvl Palokangas & Minna Koivula (1995). ''Attraction of kestrels to vole scent marks visible in ultraviolet light ''. Nature 373 (6513): 425–27</ref> Augelokka hos fuglar vert ikkje brukte til å blinke. I staden har auget ei blinkhinne, eit «tredje augelokk», som smørjer auget ved horisontale rørsler.<ref>Williams, David L.; Edmund Flach (March 2003). ''Symblepharon with aberrant protrusion of the nictitating membrane in the snowy owl (Nyctea scandiaca) ''. Veterinary Ophthalmology 6 (1): 11–13. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12641836 PMID 12641836]</ref> Blinkhinna kan også dekkje heile auget fungere som ei linse hos mange fuglar som lever i vatn.<ref name="Gill"/> <!-- Netthinna har ei vifteforma blodforsyning, systemet vert kalla [[pecten]]. --> Dei fleste fuglar kan ikkje røre på augo, men det finst unnatak, som dømes [[storskarv]].<ref>White, Craig R.; Norman Day, Patrick J. Butler, Graham R. Martin (July 2007). ''Vision and Foraging in Cormorants: More like Herons than Hawks? ''. PLoS ONE 2 (7): e639. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17653266 PMID 17653266]</ref> Fuglar med augo på sidene av hovudet har eit breitt synsfelt, medan artar med framretta augo, som [[ugler]], har kikkertsyn og kan vurdere djupna på synsfeltet.<ref>Martin, Graham R.; Gadi Katzir (1999). ''Visual fields in short-toed eagles, Circaetus gallicus (Accipitridae), and the function of binocularity in birds ''. Brain, Behaviour and Evolution 53 (2): 55–66. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9933782 PMID 9933782]</ref> Fuglar manglar [[ytre øyre]], ''pinna'', men opninga er dekt av fjør, hos somme artar, for eksempel [[biologisk slekt|ugleslektene]] ''[[asio]]'', ''[[bubo]]'' og ''[[otus]]'' har desse dekkfjøra form som liknar øyre. [[Det indre øyret]] har snigelhus, ''cochlea'', men det er ikkje spiralforma som hos pattedyr.<ref>Saito, Nozomu (1978). ''Physiology and anatomy of avian ear ''. The Journal of the Acoustical Society of America 64 (S1): S3.</ref> Det finst nokre fugleartar som har kjemiske forsvarsvåpen som kan rettast mot predatorar, og dei fleste artar av [[stormfuglar]] kan skyte ut ei illeluktande [[Forsvarsmiddelet mageolje|oljehaldig væske]] som kan skade fjørdrakta hos ein åtakar,<ref>Warham, John (1977). ''[http://www.newzealandecology.org/nzje/free_issues/ProNZES24_84.pdf The Incidence, Function and ecological significance of petrel stomach oils]'' (PDF). Proceedings of the New Zealand Ecological Society 24: 84–93. Lese 27. mars 2009</ref> og somme [[pitohuis]]-artar på [[Ny-Guinea]] har ei kraftig [[nervegift]], neurotoxin, i hud og fjør.<ref>Dumbacher, J.P.; B.M. Beehler, T.F. Spande et als. (October 1992). ''Homobatrachotoxin in the genus Pitohui: chemical defense in birds? ''. Science 258 (5083): 799–801. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1439786 PMID 1439786]</ref> === Fjør, fjørdrakt og skjel === [[Fil:BirdWingFeatherSketch no.svg|mini|høgre|350px|Skisse av fjør på veng av [[Sporvefuglar|sporvefugl]] sett ovanifrå. Hovudgrupper av [[fjør]] er farga i figuren. Svingfjørene (grønt) er dei største fjørene og er synlege bakerst. Frå kroppsida og utover i tre grupper: Tertiærer, armsvingfjør og handsvingfjør. Lengst fram er dekkfjørene (raudt) med handdekkfjør ytst og deretter små, mellom og stordekkfjør inst.]] [[Fjør]]kledinga er eit heilt unikt trekk for fuglar. Ho glattar ut ujamn kroppsoverflate og dannar vengeoverflata, med det legg til rette for flygeevna. Ho [[Termoregulering|regulerer kroppstemperaturen]], og er til nytte når ho gjer fuglen synleg, [[Kamuflasje|kamuflerer]] fuglen og syner signal.<ref name="Gill"/> Det finst fleire typar [[fjør]] og kvar type har sin spesifikke funksjon. Fjør veks i overhud, ''epidermis'', og oppstår berre i bestemte område av huda som kallast ''pterylae''. Slike små område i huda dannar mønstre og vert nytta i taksonomi og systematikk. Arrangementet og utsjånaden av fjørene på kroppen, fjørdrakta, kan variere mykje innanfor same arten etter alder, sosial status,<ref>Belthoff, James R.; Alfred M. Dufty, Jr., Sidney A. Gauthreaux, Jr. (August 1994). ''Plumage Variation, Plasma Steroids and Social Dominance in Male House Finches'' The Condor 96 (3): 614–25.</ref> og kjønn.<ref>Guthrie, R. Dale. ''[http://employees.csbsju.edu/lmealey/hotspots/chapter03.htm How We Use and Show Our Social Organs] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070621225459/http://employees.csbsju.edu/lmealey/hotspots/chapter03.htm |date=2007-06-21 }}'' Body Hot Spots: The Anatomy of Human Social Organs and Behavior. Lese 6. april. 2009</ref> Kvar fjør vert regelmessig fornya i ein prosess som kallast [[myting]]. «Standard fjørdrakt» hos ein fugl er drakta hos fugl som har mytt etter hekkesesongen, også kalla ikkje-hekkedrakt, i motsetnad til ein meir kortvarig hekkedrakt. Somme artar kan ha fleire variantar av standard fjørdrakt, kjent under Humphrey-Parkes-systemet som «alternative fjørdrakter».<ref>Humphrey, Philip S.; Kenneth C. Parkes (1959). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v076n01/p0001-p0031.pdf An approach to the study of molts and plumages] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325235722/http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v076n01/p0001-p0031.pdf |date=2009-03-25 }}'' (PDF). The Auk 76: 1–31</ref> Før hekkinga startar vil hoene hos dei fleste fugleartar felle fjør på buken slik at det kjem fram berre rugeflekkar. Huda på rugeflekkane har blodårer som hjelper fuglen til å varme egg og ungar under ruginga.<ref>Turner, J. Scott (1997). ''On the thermal capacity of a bird's egg warmed by a brood patch'' Physiological Zoology 70 (4): 470–80</ref> Fjørene krev vedlikehald og fuglane steller og pleier fjørene dagleg. I gjennomsnitt kan dei bruke rundt 9 % av tida si på dette.<ref>Walther, Bruno A.; Dale H. Clayton (2005). ''Elaborate ornaments are costly to maintain: evidence for high maintenance handicaps'' Behavioural Ecology 16 (1): 89–95.</ref> Dei børstar vekk framandpartiklar og legg på sekret frå gumpkjertelen, sekretet tar vare på smidigheit i fjørene og har ein antimikrobiell verknad, ved at det hemmar vekst av [[bakteriar]] som øydelegg fjørene.<ref>Shawkey, Matthew D.; Shawkey, Shreekumar R. Pillai, Geoffrey E. Hill (2003). ''Chemical warfare? Effects of uropygial oil on feather-degrading bacteria'' Journal of Avian Biology 34 (4): 345–49</ref> Somme artar kan supplere med [[maursyre]] frå maur.<ref>Ehrlich, Paul R.; David S. Dobkin, Darryl Wheye (1986). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v103n04/p0835-p0835.pdf The Adaptive Significance of Anting] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080910161715/http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v103n04/p0835-p0835.pdf |date=2008-09-10 }}'' (PDF). The Auk 103 (4): 835.</ref> Fuglar har skjel på føtene, det vil seie på tær og mellomfot. Skjela har same keratin som nebb, klør og sporar. Skjela overlappar ikkje, med unntaka av familiane [[isfuglfamilien]] og [[spettefamilien]]. Ein trur skjela hos fuglar er [[Homologi|homologe]] til skjela hos [[reptil]]ar og pattedyr.<ref>Lucas, Alfred M. (1972). ''Avian Anatomy - integument'' East Lansing, Michigan, USA: USDA Avian Anatomy Project, Michigan State University. pp. 67, 344, 394–601.</ref> === Flygeevna === Dei fleste fuglar kan [[flyging|flyge]], det er det som skil dei frå nesten alle andre [[virveldyr]]. Flyging er den viktigaste måten fuglar flyttar seg på, ho er til nytte under hekking og fôring, og når fuglen må flykte frå predatorar. Fuglar har ulike tilpassingar for flyginga, mellom anna eit lett skjelett, to store flygemusklar på brystet, ''pectoralis'', som står for om lag 15 % av den totale massen til fuglen, flygemusklar på vengene, ''supracoracoideus'', samt ein modifisert forlem (veng) som fungerer som ei bereplate i lufta.<ref name="Gill">Gill, Frank (1995). ''Ornithology''. New York: WH Freeman and Co. ISBN 0-7167-2415-4.</ref> Storleiken og forma på vengen fortel kva type flyging ein art gjer, mange artar kombinerer kraftfulle vengeslag med mindre energiintensiv glideflukt. Vi kjenner om lag 60 nolevande fuglearter som manglar flygeevne, men mange er utdøydd.<ref>Roots, Clive (2006). ''Flightless Birds'' Westport: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-33545-7.</ref> Ein finn flest artar utan flygeevne blant fugleartane som lever på isolerte øyar, truleg på grunn av avgrensa ressursar og fråvære av landrovdyr der.<ref>McNab, Brian K. (October 1994). ''[http://www.jstor.org/pss/2462941 Energy Conservation and the Evolution of Flightlessness in Birds] '' The American Naturalist 144 (4): 628–42.</ref> Sjølv om pingvinar ikkje er flygedyktige, brukar dei tilsvarande musklar og rørsler når dei sym gjennom vatnet, det same gjer [[alkefuglar]], somme stormfuglar og [[fossekallar]].<ref>Kovacs, Christopher E.; Ron A. Meyers (May 2000). ''Anatomy and histochemistry of flight muscles in a wing-propelled diving bird, the Atlantic Puffin, Fratercula arctica'' Journal of Morphology 244 (2): 109–25.</ref> == Åtferd == [[Fil:BirdBeaksA no.svg|mini|høgre|225px|Spesialisert nebbutforming for føda]] Dei fleste fuglar er dagaktive, men somme, som til dømes mange arter av [[ugler]] og [[natteramnar]], er nattaktive eller aktive under tussmørketimar, ''[[crepuscular]]''. Mange [[vadefuglar]] knytt til kysten et når tidevatnet er passande, enten det er dag eller natt.<ref>Robert, Michel; Raymond McNeil, Alain Leduc (januar 1989). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v106n01/p0094-p0101.pdf Conditions and significance of night feeding in shorebirds and other water birds in a tropical lagoon] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100610032819/http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v106n01/p0094-p0101.pdf |date=2010-06-10 }}'' (PDF). The Auk 106 (1): 94–101</ref> === Kost og føde === Dietten åt fuglar varierer mykje frå art til art og inkluderer [[nektar]], [[frukt]], [[plante|plantar]], [[frø]], [[åtsel]], og fleire smådyr, inkludert andre fuglar.<ref name="Gill"/> Ettersom fuglar manglar tenner, er [[fordøyingssystem]]et tilpassa ein prosess for oppstykka matbitar som dei svelgjer heile. Fuglar som nyttar mange ulike strategiar for å skaffe mat eller et ei rekkje typar føde blir kalla generalistar, medan andre som konsentrerer tid og krefter på bestemt føde eller har ein einsidig strategi for å skaffe mat er spesialistar.<ref name="Gill" /> Strategiane for å fange, søke eller samle føde varierer avhengig av arten. Mange fuglar samlar [[insekt]], [[virvellause dyr]], frukt og frø. Somme jaktar insekt ved plutseleg åtak frå ei [[grein]]. Nektaretarar som for eksempel [[kolibriar]], [[solfuglar]] og [[loriar]] er blant dei artane som har børsta [[tunge]]r og i mange tilfelle òg nebb designa for å passe til utforminga av bestemte [[blomar]].<ref>Paton, D. C.; B. G. Collins (1989). ''[http://www.jstor.org/pss/1942194 Bills and tongues of nectar-feeding birds: A review of morphology, function, and performance, with intercontinental comparisons]''. Australian Journal of Ecology 14 (4): 473–506.</ref> [[Kiviar]] og [[vadefuglar]] med lange nebb søkjer etter virvellause dyr; variasjonar i nebblengd og etemetodar fører til oppdeling i [[økologiske nisjar]].<ref name="Gill"/><ref>Baker, Myron Charles; Ann Eileen Miller Baker (1973). ''[http://www.jstor.org/pss/1942194 Niche Relationships Among Six Species of Shorebirds on Their Wintering and Breeding Ranges]''. Ecological Monographs 43 (2): 193–212.</ref> [[Lommar]], [[dukkender]] , [[pingvinar]] og [[alker]] følgjer byttedyra under vatn, med hjelp av venger eller føter for framdrift,<ref name="Burger"/> medan luftjegerar som til dømes mange [[isfuglfamilien|isfuglartar]], [[suler]] og [[terner]] styrtdukkar etter byttedyr. [[Flamingoar]], tre artar av [[kvalfuglar]], og nokon [[ender]] filtrerer vatn.<ref>Cherel, Yves; Pierrick Bocher, Claude De Broyer et als. (2002). ''[http://www.int-res.com/abstracts/meps/v228/p263-281/ Food and feeding ecology of the sympatric thin-billed Pachyptila belcheri and Antarctic P. desolata prions at Iles Kerguelen, Southern Indian Ocean]''. Marine Ecology Progress Series 228: 263–81.</ref><ref>Jenkin, Penelope M. (1957). ''[http://www.jstor.org/pss/92549 The Filter-Feeding and Food of Flamingoes (Phoenicopteri) ]''. Philosophical Transactions of the Royal Society of London. Series B, Biological Sciences 240 (674): 401–93</ref> [[Gjæser]] og ender er primært grasetarar. Somme artar, inkludert [[fregattfuglar]], [[måsar]],<ref>Miyazaki, Masamine (juli 1996). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v113n03/p0698-p0702.pdf Vegetation cover, kleptoparasitism by diurnal gulls and timing of arrival of nocturnal Rhinoceros Auklets] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325235710/http://elibrary.unm.edu/sora/Auk/v113n03/p0698-p0702.pdf |date=2009-03-25 }}'' (PDF). The Auk 113 (3): 698–702</ref> og [[Jofamilien|joar]],<ref>Bélisle, Marc; Jean-François Giroux (August 1995). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v097n03/p0771-p0781.pdf Predation and kleptoparasitism by migrating Parasitic Jaegers] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325235719/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v097n03/p0771-p0781.pdf |date=2009-03-25 }}'' (PDF). The Condor 97 (3): 771–781.</ref> engasjerer seg i [[kleptoparasittisme]], steling av mat frå andre fuglar. Ein antar at kleptoparasittisme er eit supplement til vanleg matauke, og ikkje den einaste måten å skaffe føde på. Ein studie av [[storfregattfugl]] som stel frå [[maskesule]] fann ein at fregattfuglen stal høgst 40 % av maten og i gjennomsnitt berre 5 %.<ref>Vickery, J. A.; M. De L. Brooke (mai 1994). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v096n02/p0331-p0340.pdf The Kleptoparasitic Interactions between Great Frigatebirds and Masked Boobies on Henderson Island, South Pacific] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325235707/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v096n02/p0331-p0340.pdf |date=2009-03-25 }}'' (PDF). The Condor 96 (2): 331–40.</ref> Andre fuglar er åtseletarar, og nokre av desse, som [[gribbar]], er spesialisert åtseletarar, medan andre, som måsar, [[kråker]], eller andre fuglar som tar byttedyr, er opportunistar.<ref>Hiraldo, F.C.; J.C. Blanco and J. Bustamante (1991). ''Unspecialized exploitation of small carcasses by birds''. Bird Studies 38 (3): 200–07.</ref> === Drikking === Om mangel på sveittekjertlar og avgrensa væskeutsondring reduserer fysiologiske krav, så treng mange fuglar likevel tilførsel av [[vatn]].<ref>Engel, Sophia Barbara (2005). ''[http://dissertations.ub.rug.nl/faculties/science/2005/s.b.engel/ Racing the wind: Water economy and energy expenditure in avian endurance flight.]'' University of Groningen. ISBN 90-367-2378-7.</ref> Artar som lever i [[ørken]]område kan få dekt vasstrongen fullt og heilt frå væte som finst i kosten. Dei kan òg ha andre tilpassingar som tillèt at kroppstemperatur stig, dermed sparer dei væsketap som elles går til kjøling ved damping av fukt.<ref>Tieleman, B.I.; J.B. Williams (1999). ''[http://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/316640 The role of hyperthermia in the water economy of desert birds]''. Physiol. Biochem. Zool. 72: 87–100.</ref> [[Sjøfuglar]] kan drikke [[sjøvatn]] og har [[saltkjertel|saltkjertlar]] i hovudet som skil ut overflødig [[salt]] gjennom naseopningane.<ref>Schmidt-Nielsen, Knut (1.mai 1960). ''[http://circ.ahajournals.org/cgi/content/abstract/21/5/955 The Salt-Secreting Gland of Marine Birds]''. Circulation 21 (5): 955–967</ref> Dei fleste fuglar håvar først vatn inn i nebbet og hevar hovudet for å late vatnet renne ned halsen. Spesielt artar som lever i tørre habitat, somme [[Columbidae|duer]], [[astrildar]], [[Coliidae|musfuglar]], [[Turnicidae|springvaktlar]] og [[Otididae|trappar]], dei er i stand til å suge opp vatn, utan å måtte vippe hovudet opp og bak.<ref>Hallager, Sara L. (1994). ''[http://hdl.handle.net/10088/4338 Drinking methods in two species of bustards]''. Wilson Bull. 106 (4): 763–764.</ref> Nokon ørkenfuglar kan ikkje greie seg utan vasskjelder og [[sandhøns]] er særleg kjent for daglege møte ved vasshol. Hekkande sandhøns ber vatn til ungane ved å fukte bukfjøra.<ref>MacLean, Gordon L. (1983). ''[http://www.jstor.org/pss/1309104 Water Transport by Sandgrouse]''. BioScience 33 (6): 365–369</ref> === Migrasjon === {{detaljar|fugletrekk}} Mange fugleartar migrerer, er [[trekkfugl]]ar, for å utnytte årlege, globale regelbundne variasjonar av temperatur og dagslys. Trekkfuglar freistar å optimalisere tilgjenge på matkjelder og hekkehabitat. Ulike fuglegrupper utfører migrasjonar på ulike vis. Mange landfuglar, [[vadefuglar]] og [[Andefamilien|vassfuglar]] gjennomfører lange årlege trekk, vanlegvis utløyst av endring i dagslengda samt vêrtilhøve. Desse fuglane har vanlegvis hekkesesongen i [[temperert]] eller [[arktis]]ke eller [[antarktis]]ke regionar, og lever periodane mellom hekking i [[tropisk]]e regionar eller på den motsette halvkula. Før trekket tar til, byggjer dei opp feittreservar i kroppen og reduserer storleiken på somme organ.<ref name="Battley"/><ref name="Klaassen">Klaassen, Marc (01 Jan 1996). ''[http://jeb.biologists.org/cgi/reprint/199/1/57 Metabolic constraints on long-distance migration in birds]''. Journal of Experimental Biology 199 (1): 57–64.</ref> Migrasjon er særs krevjande energimessig, særleg når fuglar må krysse [[ørken]]ar eller [[hav]]stykke utan høve til etterfyll av næring. Landfuglar kan ha rekkjevidde på rundt 2500&nbsp; [[km]] og [[kystfuglar]] kan flyge opp til 4000&nbsp;km.<ref name="Gill"/> jamvel om [[lappspove]]n er i stand til å meistre flygingar utan stopp på opptil 11&nbsp;600&nbsp;km.<ref>Gill RE, Tibbitts TL, Douglas DC, Handel CM, Mulcahy DM, Gottschalck JC, Warnock N, McCaffery BJ, Battley PF, Piersma T. (2009) ''[http://alaska.usgs.gov/science/biology/avian_influenza/pdfs/Gill_et_al_2008_Godwit_Migration.pdf Extreme endurance flights by landbirds crossing the Pacific Ocean: ecological corridor rather than barrier?]'' Proc Biol Sci.276(1656):447-57.</ref> Sjøfuglar gjer også lange trekk, den lengste årlege migrasjon finn vi hos [[grålira]], som hekkar på [[New Zealand]] og i [[Chile]], men held seg på sommarbeite i nordlege [[Stillehavet]] ved [[Japan]], [[Alaska]] og [[California]] , og tar med det ein årleg rundtur på om lag 64&nbsp;000&nbsp;km.<ref>Shaffer, Scott A.; Yann Tremblay, Henri Weimerskirch et als (2006). ''[http://www.pnas.org/content/103/34/12799.full Migratory shearwaters integrate oceanic resources across the Pacific Ocean in an endless summer] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110918102502/http://www.pnas.org/content/103/34/12799.full |date=2011-09-18 }}''. Proceedings of the National Academy of Sciences 103 (34): 12799–802.</ref> Andre sjøfuglar spreier seg etter hekkesesongen, reiser mykje, men har ikkje faste trekkruter. [[Albatrossar]] hekkar i fuglefjell i [[Sørishavet]] og tar ofte sirkumpolare reiser mellom hekkesesongane.<ref>Croxall, John P.; Janet R. D. Silk, Richard A. Phillips et als. (2005). ''[http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/307/5707/249 Global Circumnavigations: Tracking year-round ranges of nonbreeding Albatrosses]''. Science 307 (5707): 249–50</ref> === Kommunikasjon === [[Fil:Stavenn Eurypiga helias 00.jpg| mini| høgre | Skremmeeffekten på venger åt [[solrikse]] mimar ein stor predator.]] Fuglar [[Dyrekommunikasjon|kommuniserer]] primært visuelt og med lydsignal, kategorisert i [[Fuglerop|rop]] og [[Fuglesong|song]]. Slike signal kan nyttast mellom individ av same arten, men også mot andre artar. Fuglar nyttar [[fjørdrakt]]a til å markere og å vurdere sosial dominans,<ref>Möller, Anders Pape (1988). ''Badge size in the house sparrow Passer domesticus''. Behavioral Ecology and Sociobiology 22 (5): 373–78.</ref> til å vise mognad for hekking hos artar som har hekkedrakt, eller å lage truande effektar, som i dømet med [[solriksa]] der ho mimar ein stor predator for å verne seg sjølv og avkommet mot rovfuglar.<ref>Thomas, Betsy Trent; Stuart D. Strahl (1990). ''[Nesting Behavior of Sunbitterns (Eurypyga helias) in Venezuela http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v092n03/p0576-p0581.pdf {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090325235743/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v092n03/p0576-p0581.pdf |date=2009-03-25 }}]'' (PDF). The Condor 92 (3): 576–81.</ref> Variasjonar i fjørdrakt nyttast òg til identifisering av fuglar, særleg mellom artar. Visuell kommunikasjon blant fuglar kan innebere framsyningar i ritual, dei kan ha utvikla seg frå handlingar som fjørstell, hakkeåtferd eller anna vanleg åtferd. Desse framsyningane kan tyde aggresjon eller underkasting eller kan medverke til pardanning.<ref name="Gill"/> Dei mest forseggjorte oppvisingar oppstår under spel eller paringsleik, der «dansar» ofte er sett saman av komplekse kombinasjonar av mange moglege komponentar av rørsler;<ref>Pickering, S. P. C.; S. D. Berrow (2001). ''[Courtship behaviour of the Wandering Albatross Diomedea exulans at Bird Island, South Georgia http://www.m {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150313204352/https://m/ |date=2015-03-13 }}arineornithology.org/PDF/29_1/29_1_6.pdf]'' (PDF). Marine Ornithology 29 (1): 29–37.</ref> reproduksjonssuksessen hos hannar kan avhenge av kvaliteten på slike oppvisingar.<ref>Pruett-Jones, S. G.; M. A. Pruett-Jones (Mai 1990). ''[Sexual Selection Through Female Choice in Lawes' Parotia, A Lek-Mating Bird of Paradise http://www.jstor.org/pss/2409431]''. Evolution 44 (3): 486–501</ref> [[Fil:Troglodytes musculus, Petropolis, Rio de Janeiro, Brasil.oga| mini| høgre | [[Fuglesong]] frå den amerikanske [[Gjerdesmettfamilien|gjerdesmettarten]] [[hussmett]]]] [[Vokalisering hos fuglar|Vokallyd]] danna i [[syrinx]], er den vanlege måten fuglar kommuniserer med når dei nyttar [[lyd]]. Denne kommunikasjonen kan vere særs komplisert, og til dømes kan somme artar utnytte dei to sidene av syrinx uavhengig, slik at fuglen læt to songar samstundes.<ref name="Suthers"/> Lydsignal som kall blir bruka til ei rekkje føremål, blant anna til å gjere seg attraktiv for maken,<ref name="Gill"/> til å overføre informasjon som kan vurderast av potensielle makar,<ref>Genevois, F.; V. Bretagnolle (1994). ''[Male Blue Petrels reveal their body mass when calling http://ejour-fup.unifi.it/index.php/eee/article/viewFile/667/613]''. Ethology Ecology a{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}nd Evolution 6 (3): 377–83.</ref> danne band mellom individ, for å gjere krav på og halde på territorium,<ref name="Gill"/> og til å identifisere seg for andre individ, som når foreldre kallar på ungane i koloniar eller makar møtast igjen før hekkesesongen.<ref>Jouventin, Pierre; Thierry Aubin and Thierry Lengagne (1999). ''[Finding a parent in a king penguin colony: the acoustic system of individual recognition http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10373249]''. Animal Behaviour 57 (6): 1175–83.</ref> Ein vektig lydfunksjon er dessutan varsling av andre fuglar mot trugsmål, til dømes mot predatorar, nokre gonger med spesifikk informasjon om innhaldet i trugsmålet.<ref>Templeton, Christopher N.; Greene, Erick and Davis, Kate (2005). ''[Allometry of Alarm Calls: Black-Capped Chickadees Encode Information About Predator Size http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/308/5730/1934]''. Science 308 (5730): 1934–37. </ref> Nokon fuglar kan bruke mekaniske lydar for kommunikasjon. [[Enkeltbekkasin]]en, «mekregauken», pressar luft på tvers av ytre stjertfjør for å skape vibrasjon som dannar lyd i lufta,<ref name="nof">John Atle Kålås, [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=28 Artikkel i Norsk Fugleatlas], publisert hos Norges Ornitologiske Forening. Lese 8. juni 2009</ref> [[hakkespettar]] trommar for å hevde territorium,<ref name="Attenborough"/> og [[palmekakedu]]ar brukar verktøy for å tromme.<ref>Murphy, Stephen; Sarah Legge and Robert Heinsohn (2003). ''[The breeding biology of palm cockatoos (Probosciger aterrimus): a case of a slow life history http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=187401]''. Journal of Zoology 261 (4): 327–39.</ref> === Flokkdanning og andre samhandlingar === [[Fil:Red-billed quelea flocking at waterhole.jpg| mini| høgre | [[Blodnebbvevar]]en er den mest talrike fuglearten i verda,<ref name="flycatcher">Sekercioglu, Cagan Hakki (2006). ''Foreword''. in Josep del Hoyo, Andrew Elliott & David Christie (eds.). ''Handbook of the Birds of the World, Volume 11: Old World Flycatchers to Old World Warblers.'' Barcelona: Lynx Edicions. pp. 48.</ref> dei kan danne enorme flokkar – stundom på titusenvis av individ. {{foto|Alastair Rae}}]] Medan somme fugleartar hovudsakleg er territorieale eller bur i små familiegrupper, dannar andre [[art]]ar store flokkar. Dei mest opplagde føremonene med flokkdanning er auka tryggleik og auka effektivitet i søk etter fôr.<ref name="Gill"/> Vern mot rovdyr er spesielt vektig i lukka leveområde som [[skog]]ar, kor bakhaldsåtak er vanleg, og fleire auge kan gje eit verdfullt tidleg varslingssystem. Dette har ført til utviklinga av mange blandingsflokkar, det vil seie at få individ frå ulike artar dannar flokkar for matauke; desse flokkane gjev intern tryggleik, men reduserer potensiell konkurranse om ressursane.<ref>Terborgh, John (2005). ''[http://www3.interscience.wiley.com/journal/110487601/abstract Mixed flocks and polyspecific associations: Costs and benefits of mixed groups to birds and monkeys]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}''. American Journal of Primatology 21 (2): 87–100.</ref> Kostnader av flokkdanning inkluderer at dominerande fuglar mobbar sosialt underordna fuglar og reduksjon av fôringseffektivitet i visse høve.<ref>Hutto, Richard L. (Januar 988). ''[http://www.jstor.org/pss/3565809 Foraging Behavior Patterns Suggest a Possible Cost Associated with Participation in Mixed-Species Bird Flocks]''. Oikos 51 (1): 79–83.</ref> Det hender at fuglar også samhandlar med ikkje-aves artar. [[Sjøfugl]]ar som styrtdukkar utnyttar handlingar frå [[delfin]]ar og [[tunfisk]] som jagar stimfisk mot overflata.<ref name="AU">Au, David W. K.; Robert L. Pitman (August 1986). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v088n03/p0304-p0317.pdf Seabird interactions with Dolphins and Tuna in the Eastern Tropical Pacific] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20111105140621/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v088n03/p0304-p0317.pdf |date=2011-11-05 }}'' (PDF). The Condor 88 (3): 304–17.</ref> [[Hornfuglar]] har [[mutualisme]] med [[dvergmungoar]], dei et saman og åtvarar kvarandre mot [[rovfuglar]] og andre predatorar som kjem nær.<ref>Anne, O.; E. Rasa (juni 1983). ''[http://www.springerlink.com/content/hj86151kq3m713u6/ Dwarf mongoose and hornbill mutualism in the Taru desert, Kenya]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}''. Behavioral Ecology and Sociobiology 12 (3): 181–90.</ref> === Søvn og kvile === [[Fil:Caribbean Flamingo2 (Phoenicopterus ruber) (0424) - Relic38.jpg| mini| Mange fuglar, som denne [[raudflamingo]]en, legg hovudet på ryggen når han søv. {{foto|Darren Swim}}]] Fuglar har aktive delar av døgnet med høgt [[stoffskifte]] avløyst av kvile i andre periodar. Når fuglar søv brukar dei ofte ein type søvn kjent som ein vaktsam søvn kor periodar med kvile vekslar med rask opning av augo, som gjev dei høve til å vere kjenslevar for uro og merksam på og i stand til å sleppe frå trugsmål.<ref>Gauthier-Clerc, Michael; Alain Tamisier, Frank Cezilly (mai 2000). ''[http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v102n02/p0307-p0313.pdf Sleep-Vigilance Trade-off in Gadwall during the Winter Period] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080910161658/http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v102n02/p0307-p0313.pdf |date=2008-09-10 }}'' (PDF). The Condor 102 (2): 307–13.</ref> Det har vore ymta om at visse typar søvn er mogleg jamvel i flukt.<ref>Rattenborg, Niels C. (2006). ''[http://www.springerlink.com/content/373128476108587x/ Do birds sleep in flight?]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}''. Die Naturwissenschaften 93 (9): 413–25.</ref> Ein trur [[seglarar]] kan sove i flukt og radarobservasjonar tyder på at dei orienterer seg med vinden i slik søvnflukt.<ref>Bäckman, Johan; Thomas Alerstam (01 Apr 2002). ''[http://jeb.biologists.org/cgi/content/full/205/7/905 Harmonic oscillatory orientation relative to the wind in nocturnal roosting flights of the swift Apus apus]''. The Journal of Experimental Biology 205 (7): 905–910</ref> Somme fuglar har også vist evne til å falle i [[søvn med langsame bølgjer]], SWS, med ein hjernehalvdel av gongen. Fuglane har ein tendens til å utøve denne evna avhengig av posisjonen i forhold til utkanten av flokken dei kviler i. Med dette kan auget på den vakne halvdelen vere vaktsam for [[predator]]ar ved å sjå på ytterkanten av flokken. Denne [[tilpassing]]a er også kjent frå [[marine pattedyr]].<ref>Milius, S. (1999). ''[http://archive.is/20120529004851/findarticles.com/p/articles/mi_m1200/is_6_155/ai_53965042 Half-asleep birds choose which half dozes]''. Science News Online 155: 86</ref> Kvile i flokkar er vanleg fordi det senker [[termoregulering|tap av kroppsvarme]] og minkar risikoen mot åtak frå rovdyr.<ref>Beauchamp, Guy (1999). ''[http://beheco.oxfordjournals.org/cgi/content/full/10/6/675 The evolution of communal roosting in birds: origin and secondary losses]''. Behavioural Ecology 10 (6): 675–87.</ref> Når flokkar av fugl vel ut slike kvileplassar tar dei omsyn til høvet til termoregulering og tryggleik.<ref>Buttemer, William A. (1985). ''[http://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/47760/1/442_2004_Article_BF00379484.pdf Energy relations of winter roost-site utilization by American goldfinches (Carduelis tristis)]'' (PDF). Oecologia 68 (1): 126–32.</ref> Somme fuglar bøyer hovudet over ryggen og stikk nebbet ned i ryggfjøra når dei søv, andre føretrekk brystfjøra. Mange fuglar kviler på ein fot, mens somme vil trekke ein fot opp i fjøra under kroppen, særleg i kaldt vêr. [[Sporvefuglar]] har ein låsemekanisme med ei sene som hjelper dei til å halde seg oppreist på ei grein når dei søv. Nokre av fuglane som lever på bakken, som til dømes [[vaktlar]] og [[fasanar]], overnattar oppe i tre. Og det finst [[flaggermuspapegøyar]] som søv hengjande opp ned.<ref>Buckley, F. G.; P. A. Buckley (1968). ''[http://dx.doi.org/10.2307%2F1366517 Upside-down Resting by Young Green-Rumped Parrotlets (Forpus passerinus)]''. The Condor 70 (1): 89.</ref> Nokre [[kolibriar]] går inn i ein kortvarig dvaleliknande tilstand, ''[[torpor]]'', samstundes som [[stoffskifte]]t blir senka når dei søv.<ref>Carpenter, F. Lynn (1974). ''[http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/183/4124/545 Torpor in an Andean Hummingbird: Its Ecological Significance]''. Science 183 (4124): 545–47.</ref> Denne [[Tilpassing|fysiologiske tilpassinga]] kan ein observere hos nesten hundre andre arter, inkludert [[uglesvaler]], [[natteramnar]] og [[svalestarar]]. Ein art, [[dvalenatteramn]], går jamvel inn i ei stode av [[dvale]].<ref>McKechnie, Andrew E.; Robert A. M. Ashdown, Murray B. Christian and R. Mark Brigham (2007). ''[http://www3.interscience.wiley.com/journal/118513223/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0 Torpor in an African caprimulgid, the freckled nightjar Caprimulgus tristigma]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}''. Journal of Avian Biology 38 (3): 261–66.</ref> Fuglar ikkje har sveittkjertlar, men dei kan kjøle seg ned med å søkje skugge, stå i vatn, å pese eller å auke kroppsarealet for å avkjøle seg. [[Storkar]] og [[kondorar]] kan avkjøle seg med å sleppe væske i form av ekskrement eller urin på delar av føtene. Væska vil kjøle ned beina når ho [[Fordamping|fordampar]], dette kallast òg ''urohydrose''.<ref name="sibley">Sibley, Charles G.; Ahlquist, Jon E. (1990), [http://books.google.com/books?id=cfjAvuxL-9wC&pg=PA513&dq=urohidrosis&sig=f-pfL13cKlDrBiw-VjW6PM82mgU Phylogeny and Classification of Birds: A Study in Molecular Evolution], Yale University Press (published 1991), pp. 513, ISBN 0-300-04085-7</ref><ref>Ventana Wildlife Society, [http://www.ventanaws.org/species_condors_coolfacts/ Cool facts, California Condors] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080720163215/http://www.ventanaws.org/species_condors_coolfacts |date=2008-07-20 }}</ref> === Forplanting === ==== Sosiale system ==== [[Fil:Phalaropus lobatus.jpg|mini|høgre|[[Symjesnipa]] har eit uvanleg [[polyandri]]sk sosialt system kor hannar tar omsut for egg og ungar og hoene har mest attraktive farger og konkurrerer om hannane.<ref>Warnock, Nils & Sarah (2001). ''Sandpipers, Phalaropes and Allies'' in ''The Sibley Guide to Bird Life and Behaviour'' (eds Chris Elphick, John B. Dunning, Jr & David Sibley) London: Christopher Helm, ISBN 0-7136-6250-6</ref>]] Nittifem prosent av alle fugleartar er [[monogami|sosialt monogame]]. Hos desse artane held paret saman minst så lenge hekkesesongen varar eller i nokon fall for fleire år eller i heile livslengda til den eine døyr.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Freed, Leonard A. | utgjevingsår=1987 | tittel=The Long-Term Pair Bond of Tropical House Wrens: Advantage or Constraint? | publikasjon=[[The American Naturalist]] | bind=130 | nummer=4 | side=507-25 | doi=10.1086/284728 }}</ref> Monogami tillèt omsorg frå begge foreldre, det er spesielt vektig for artar der hoer treng hjelp for eit vellukka ungeoppdrett.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Gowaty, Patricia A. | tittel=Male Parental Care and Apparent Monogamy among Eastern Bluebirds(''Sialia sialis'') | publikasjon=[[The American Naturalist]] | bind=121 | nummer=2 | side=149-60 | utgjevingsår=1983 | doi=10.1086/284047 }}</ref> Blant mange sosialt monogame artar er kopulasjon utanfor paret, ekstraparkopulasjon eller utruskap, vanleg.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Westneat, David F.|forfattar2=Ian R. K. Stewart | utgjevingsår=2003 | tittel=Extra-pair paternity in birds: Causes, correlates, and conflict | url=http://arjournals.annualreviews.org/doi/pdf/10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439 | doi=10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439 | publikasjon=[[Annual Review of Ecology, Evolution, and Systematics]] | bind=34 | side=365-96 }}</ref> Slik åtferd oppstår vanlegvis mellom dominerande hannar og hoer som har danna par med mindre dominerande hannar, men åtferda kan òg vere eit resultat av tvungen paring hos [[ender]] og andre i [[andefamilien]].<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Gowaty, Patricia A.|forfattar2=Nancy Buschhaus | utgjevingsår=1998 | url=http://findarticles.com/p/articles/mi_qa3746/is_199802/ai_n8791262 | tittel=Ultimate causation of aggressive and forced copulation in birds: Female resistance, the CODE hypothesis, and social monogamy | publikasjon=[[American Zoologist]] | bind=38|nummer=1 | side=207-25 | doi=10.1093/icb/38.1.207 }}</ref> Hoer kan ha føremon av slike ekstraparkopulasjonar fordi det kan bringe fram betre gen for avkommet, og det aukar dessutan sjansen for suksess i [[hekking]]a sjølv om partnaren skulle vere ufræv.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Sheldon, B | utgjevingsår=1994 | tittel=Male Phenotype, Fertility, and the Pursuit of Extra-Pair Copulations by Female Birds | publikasjon=Proceedings: Biological Sciences | bind=257|nummer=1348 | side=25-30 | doi=10.1098/rspb.1994.0089 }}</ref> Hannar av artar som deltar i ekstraparkopulasjon vil vakte nøye over makane for å sikre felles avkom som er i vente.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Wei, G|forfattar2=Z Yin|forfattar3= F Lei | utgjevingsår=2005 | tittel=Copulations and mate guarding of the Chinese Egret | doi=10.1675/1524-4695(2005)28[527:CAMGOT]2.0.CO;2 | publikasjon=Waterbirds | bind=28 | nummer=4 | side=527-30 }}</ref> Det førekjem òg andre typar av pardanning blant fuglar, inklusive [[polygyni]], [[polyandri]], [[polygami]], [[polygynandri]] og [[promiskuitet]].<ref name="Gill"/> Polygamisk forplanting oppstår kor hoer er i stand til å få fram ungekull utan hjelp frå hannar.<ref name="Gill"/> Nokre artar kan bruke meir enn eit system avhengig av omstenda. Hekking vil gjerne innebere ei form for spel eller leik, vanlegvis utfører hannen oppvisinga.<ref>{{Kjelde bok | forfattar=Short, Lester L. | utgjevingsår=1993 | tittel=Birds of the World and their Behavior | forlag=Henry Holt and Co | stad=New York | isbn=0-8050-1952-9 }}</ref> Dei fleste oppvisingar er heller enkle og inneberer ei eller anna form for song. Men somme oppvisingar er ganske forseggjorte. Alt etter kva art ein observerer, kan desse inkludere tromming med venger eller hale, dans, luftige flygingar eller ein leik med mange deltakarar. Vanlegvis er det hofuglane som avgjer partnarval,<ref>{{Kjelde bok | forfattar=Burton, R | utgjevingsår=1985 | tittel=Bird Behavior | forlag=Alfred A. Knopf, Inc. | isbn=0-394-53857-5 }}</ref> jamvel om polyandriske symjesniper gjer det motsett: den meir bleike hannen vel blant fargesterke hoer.<ref>{{Artikkelkjelde | forfattar=Schamel, D|forfattar2=DM Tracy|forfattar3= DB Lank|forfattar4= DF Westneat | utgjevingsår=2004 | tittel=Mate guarding, copulation strategies and paternity in the sex-role reversed, socially polyandrous red-necked phalarope ''Phalaropus lobatus'' | publikasjon=Behaviour Ecology and Sociobiology | bind=57|nummer=2 | side=110-18 | url=http://www.springerlink.com/index/8BE48GKGYF2Q40LT.pdf | doi=10.1007/s00265-004-0825-2|format=PDF }}</ref> Partnarar utfører ofte rituelle handlingar med matgåver, fekting og stryking nebb mot nebb, gjensidig fjørstell av kvarandre, vanlegvis etter at individa har danna par og paret seg.<ref name="Attenborough"/> ==== Territorium, reirbygging og ruging ==== [[Fil:Amselnest lokilech.jpg|mini|høgre|Reir av [[svarttrast]]]] Mange artar dannar revir og forsvarer territoriet mot andre av same arten i hekketida, kontroll over territoriet bidreg til matkjelder til partnar og ungar. Ikkje alle artar kan vakte territorium, som til dømes somme [[sjøfuglar]] og [[seglarar]]. I staden dannar dei ofte koloniar, dette kan gje vern mot rovdyr. Men kolonirugarar forsvarer små lokalitetar til reirplass og konkurransen mellom individ av same arten kan bli intense.<ref>Kokko H, Harris M, Wanless S (2004). ''Competition for breeding sites and site-dependent population regulation in a highly colonial seabird, the common guillemot ''Uria aalge''.'' ''Journal of Animal Ecology'' '''73''' (2): 367-76.</ref> Alle fuglar legg ''[[amniote egg]]'' med harde skal hovudsakleg av [[kalsiumkarbonat]].<ref name="Gill"/> Fuglar som rugar i hòl i tre eller i bakken har ein tendens til å legge [[kvit]]e eller bleike [[egg]], medan artar med opne reir legg sterkt kamuflerte egg. Det finst mange unntak frå dette mønstret. [[Natteramnar]] er bakkerugarar, men legg bleike egg. I staden har dei sjølv ein kamuflert fjørdrakt. Artar som er ofre for eggparasittar freistar å variere fargene på egga for å auke utsiktene for å oppdage egget frå ein parasitt, noko som tvinger parasittane til stadig å forbetre tilpassinga av eggfargene åt vertsarten.<ref>Booker L, Booker M (1991). ''Why Are Cuckoos Host Specific?'' ''[[Oikos]]'' '''57''' (3): 301-09.</ref> [[Fil:Webervogelnst Auoblodge.JPG|mini|venstre|Kolonireiret til [[blokkvevar]]en er blant dei største strukturar ein veit er bygd av fuglar.{{foto|Harald Süpfle}}]] Dei fleste artar legg egg i ei eller anna form for [[reir]] og kan byggje forseggjorte reir, forma som kopp, kuppel, tallerken eller ein kanal i bakken.<ref name="Hansell">Hansell M (2000). ''Bird Nests and Construction Behaviour''. University of Cambridge Press ISBN 0-521-46038-7</ref> Men det finst nokon artar som nyttar primitive reir, [[albatrossar]] t.d., legg egg i ei fordjuping i bakken. Det vanlege er at fuglereir er skjulte for å verne dei mot predasjon, men kolonirugarar, som best kan forsvare seg mot inntrengjarar, kan ha opne reir på bakken. Det finst artar som vel plantedelar med parasittreduserande [[toksin]] til byggmateriale for å auke overlevingsevna til fugleungane,<ref>Lafuma L, Lambrechts M, Raymond M (2001). ''Aromatic plants in bird nests as a protection against blood-sucking flying insects?'' ''Behavioural Processes'' '''56''' (2) 113-20.</ref> og fjør blir ofte brukte som isolasjon.<ref name="Hansell"/> [[Lomvi]] legg egg direkte på bakken i bratte fjellsider, hannen av [[keisarpingvin]] held egga mellom kroppen og føtene. Slikt fråvære av reir finn ein spesielt hos artar kor nyklekte ungar er mykje sjølvhjelpte. Ruging av egg skjer under ein temperatur som optimaliserer utviklinga av [[Foster|fostret]], og tar til etter at det siste egget i kullet er lagt.<ref name="Gill"/> Hos monogame artar deler foreldra på ruginga, hos polygame er det ein forelder som står for all ruging. Varme blir overført frå fuglen til egget ved at rugeflekken, eit område med berr hud på brystet, ligg i kontakt med eggskala. Prosessen kan vere energikrevjande, albatrossar, til dømes, kan miste så mykje som 83 gram kroppsvekt per dag under ruginga.<ref>Warham, J. (1990) ''The Petrels - Their Ecology and Breeding Systems'' London: Academic Press, ISBN 0-12-735420-4.</ref> Hos [[omnhøns]] kjem rugevarmen frå [[sola]], frå platemateriale som rotnar eller frå [[Vulkanisme|vulkanske kjelder]].<ref>Jones DN, Dekker, René WRJ, Roselaar, Cees S (1995). ''The Megapodes. Bird Families of the World 3.'' Oxford University Press: Oxford. ISBN 0-19-854651-3</ref> Rugeperioden kan variere i lengd frå 10 dagar hos [[spettar]], [[gaukefamilien]] og somme [[sporvefuglar]], til opp til 80 dagar kos albatrossar og [[kiviar]].<ref name="Gill"/> <!-- ==Karakteristikk== Vanlege karakteristikkar av fuglar inkluderer eit hardt [[nebb]] utan [[tann|tenner]], legging av [[egg]] med hardt skal, høgt [[stoffskifte]], og eit lett, men sterkt [[skjelett]]. Dei fleste fuglar kan fly, sjølv om nokre artar, særleg på øyer, har mista denne evna. Dei største/tyngste fuglane som kan fly er [[svaner]] og [[stortrappe]]r. Fuglar som ikkje kan fly inkluderer [[pingvin]]ar, [[struts]]en, [[kivier]] og dei utdødde artane [[geirfugl]] og [[dodo]]. Fuglar som ikkje kan fly blir lett trua av utrydding når menneske eller andre [[pattedyr]] inntar leveområda deira. --> == Sjå òg == * [[Søvn hjå dyr]] == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Birds|Birds]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. mars 2009.'' </div> * Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. ''Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler.'' [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)] === Fotnotar === {{fotnoteliste|2}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat|Aves}} * [http://www.birdlife.no/ Nettstaden til] [[Norsk Ornitologisk Forening]] * [http://www.artsobservasjoner.no Nettstad for fugleinteresserte, artsobservasjonar i Noreg] {{God artikkel}} {{Autoritetsdata}} {{fuglar}} [[Kategori:Fuglar| *]] [[Kategori:Dyr]] [[Kategori:Dinosaurar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2009]] 3d5e01tb29mp0029w2hb6h6cbniv137 0 16868 3651521 2931915 2026-04-25T18:53:01Z Ranveig 39 Infoboks 3651521 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Rutherfordium''' er eit [[syntetisk grunnstoff|kunstig]], [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 104 og [[kjemisk symbol]] '''Rf'''. Det høyrer til [[transisjonsmetall]]a. Grunnstoffet vert ikkje brukt til noko. == Historie == Rutherfordium vart oppdaga i [[1964]]. Det har vore laga lite av grunnstoffet. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Rf/key.html Webelements.com - rutherfordium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rutherfordium| ]] [[Kategori:Transisjonsmetall]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] nmf0vp5efyk8cuukjpgyoz48ztlxwtt 0 16875 3651524 3345837 2026-04-25T18:54:24Z Ranveig 39 Infoboks 3651524 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Tenness''' er eit [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 117 og [[atomsymbol]] '''Ts'''. ''Ununseptium'' var det mellombelse, systematiske namnet på dette grunnstoffet. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Uus/key.html Webelements.com - ununseptium] [[Kategori:Tenness| ]] [[Kategori:Halogen]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] cbnx02hw67lxkphusxf15s3ncg67p8g 0 16877 3651520 3613896 2026-04-25T18:52:26Z Ranveig 39 -tomme oversk. 3651520 wikitext text/x-wiki {{grunnstoff}} '''Promethium''' er eit [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Pm''', [[atomnummer]] 61 og [[atommasse]] (145). Det er eit [[lantanid]]. == Historie == Promethium vart oppdaga av [[J.A. Marinsky]], [[Lawrence Glendenin]] og [[Charles D. Coryell]] i [[1945]]. == Tryggleik == Promethium er [[radioaktivitet|radioaktivt]] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Pm/key.html Webelements.com - promethium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Promethium| ]] [[Kategori:Lantanid]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] f9cs9xbohp4jkple8u7zwq4idy14hui 0 16881 3651517 3613917 2026-04-25T18:48:12Z Ranveig 39 3651517 wikitext text/x-wiki {{grunnstoff}} '''Neptunium''' er eit [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Np''', [[atomnummer]] 93 og [[atommasse]] lik (237). Det er eit [[aktinid]]. == Særskilde kjenneteikn == Neptunium er eit ganske reaktivt grunnstoff. == Historie == Grunnstoffet vart oppdaga av [[Edwin M. McMillan]] og [[P.H. Abelson]] i [[1940]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Np/key.html Webelements.com - neptunium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Neptunium| ]] [[Kategori:Aktinid]] [[Kategori:Kjernemateriale]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] 9ahil26ii3maqv17bfypx3gbikrglpz 0 17285 3651507 3613918 2026-04-25T18:24:07Z Ranveig 39 syntetisk 3651507 wikitext text/x-wiki {{grunnstoff}} '''Americium''' er eit [[syntetisk grunnstoff|syntetisk]] [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Am''', [[atomnummer]] 95 og [[atommasse]] (243). Det er eit [[aktinid]]. == Bruk == Americium vert brukt i [[røykvarsler|røykvarslarar]]. == Historie == Americium vart oppdaga i [[1944]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Am/key.html WebElements.com - americium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Americium| ]] [[Kategori:Aktinid]] [[Kategori:Karsinogen]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] l090zrywzgu34aueju2nilhk7jolkt3 0 17289 3651508 3613920 2026-04-25T18:26:48Z Ranveig 39 3651508 wikitext text/x-wiki {{grunnstoff}} '''Berkelium''' er eit [[syntetisk grunnstoff|kunstig]], [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Bk''', [[atomnummer]] 97 og [[atommasse]] 247. Det er eit [[aktinoid]]. == Særlege kjenneteikn == At det er så få tilgjengelege opplysningar om det, kjem truleg av at ein ikkje har klart å framstille nok av stoffet til å måle dei. == Fysiske eigenskapar == '''Smeltepunkt:''' 1259 K, 986 °C, 1807 °F (beta).</br> '''Kokepunkt:''' 2900 K, 2627 °C, 4760 °F (beta).</br> '''Tettleik:''' 14,78 g/cm³ (alfa), 13,25 g/cm³ (beta). == Historie == Berkelium vart oppdaga i [[1949]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Bk/key.html WebElements.com - berkelium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Berkelium| ]] [[Kategori:Aktinid]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] 7y9k79jzadkyaxs0ubwzff0osvhv0qm 0 17301 3651519 2931961 2026-04-25T18:49:57Z Ranveig 39 Infoboks 3651519 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Oganesson''' er eit [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 118 og [[kjemisk symbol]] '''Og'''. Det vart rapportert oppdaga i [[1999]], men dette er trekt tilbake da det ikkje har lukkast å etterprøva resultatet. I [[2002]] greidde russiske forskarar å lage eit atom, og i [[2005]] laga dei to nye atom. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Uuo/key.html WebElements.com - ununoktium] {{kjemispire}} [[Kategori:Oganesson| ]] [[Kategori:Edelgassar]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] 0il3cgb5r79yfo483dd4a3mxkuyqucj 0 17387 3651515 3370411 2026-04-25T18:45:28Z Ranveig 39 Infoboks 3651515 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Livermorium'''<ref>[http://www.sacbee.com/2012/05/31/4529479/livermorium-flerovium-join-periodic.html Livermorium, flerovium join periodic table names] 31. mai 2012</ref> (tidlegare ''ununheksium'') er eit [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 116 og [[kjemisk symbol]] '''Lv'''. Oppdaginga av stoffet vart publisert i år [[2000]]. ==Kjelder== {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Uuh/key.html WebElements.com - ununheksium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Livermorium| ]] [[Kategori:Metall]] [[Kategori:Kalkogen]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] 0w8incx7rp9ba5ruxl3rvkovq2z2y4r 0 17398 3651518 2931942 2026-04-25T18:48:52Z Ranveig 39 Infoboks 3651518 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Nihonium''' er eit [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 113. Det har [[kjemisk symbol]] '''Nh'''. Resultat som tyder på at ununtrium er oppdaga er publisert, men oppdaginga er ikkje stadfesta. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Uut/key.html WebElements.com - ununtrium] {{kjemispire}} [[Kategori:Nihonium| ]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] b13pkvmzn4ytfyn78sbd2zymjuvu2er 0 17405 3651510 2931936 2026-04-25T18:34:27Z Ranveig 39 3651510 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Copernicium''' er namnet på [[grunnstoff]]et med [[atomnummer]] 112. Copernicium har [[kjemisk symbol]] '''Cn'''. [[Atommasse]]n er 277. == Historie == Copernicium vart [[syntetisk grunnsstoff|oppdaga]] i [[1996]] ved [[Gesellschaft für Schwerionenforschung]] (GSI) i [[Darmstadt]] i [[Tyskland]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Uub/hist.html WebElements.com - copernicium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Copernicium| ]] [[Kategori:Transisjonsmetall]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] 6hc1avi0kq4ppwr17x7zct07xqkn6dw 3651511 3651510 2026-04-25T18:34:51Z Ranveig 39 3651511 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Copernicium''' er namnet på [[grunnstoff]]et med [[atomnummer]] 112. Copernicium har [[kjemisk symbol]] '''Cn'''. [[Atommasse]]n er 277. == Historie == Copernicium vart [[Syntetisk grunnstoff|oppdaga]] i [[1996]] ved [[Gesellschaft für Schwerionenforschung]] (GSI) i [[Darmstadt]] i [[Tyskland]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Uub/hist.html WebElements.com - copernicium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Copernicium| ]] [[Kategori:Transisjonsmetall]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] cqmhfqsirfkxyorbnnp81thsmj7qu8i 0 17406 3651513 2931917 2026-04-25T18:37:55Z Ranveig 39 Infoboks 3651513 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Dubnium''' er eit [[syntetisk grunnstoff|kunstig]], [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 105 og [[kjemisk symbol]] '''Db'''. == Historie == Dubnium vart oppdaga i [[1967]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Db/key.html WebElements.com - dubnium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dubnium| ]] [[Kategori:Transisjonsmetall]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] m67azk43o3hdh9i7hcrqd2a8gm9p0jo 0 17408 3651523 2931920 2026-04-25T18:53:58Z Ranveig 39 Infoboks 3651523 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Seaborgium''' er eit [[syntetisk grunnstoff|kunstig]], [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 106 og [[kjemisk symbol]] '''Sg'''. Grunnstoffet har fått namnet etter [[Glenn T. Seaborg]]. == Historie == Seaborgium vart oppdaga i [[1974]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Sg/key.html WebElements.com - seaborgium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Seaborgium| ]] [[Kategori:Transisjonsmetall]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] pu1zvit795zq2794zchavn7x56qs7aj 0 17409 3651509 2931922 2026-04-25T18:31:41Z Ranveig 39 Infoboks, fllikk. 3651509 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Bohrium''' er eit [[syntetisk grunnstoff|kunstig]], [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 107 og [[kjemisk symbol]] '''Bh'''. Grunnstoffet er oppkalla etter [[Niels Bohr]]. == Historie == Bohrium vart oppdaga i [[1981]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Bh/key.html WebElements.com - Bohrium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bohrium| ]] [[Kategori:Transisjonsmetall]] [[Kategori:Niels Bohr]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] b1s68v4y7y7mb99xv0wkxjj498xj59h 0 17411 3651514 2931924 2026-04-25T18:41:27Z Ranveig 39 Infoboks 3651514 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Hassium''' er eit [[syntetisk grunnstoff|kunstig]], [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 108 og [[kjemisk symbol]] '''Hs'''. == Historie == Hassium blei framstilt for fyrste gong i [[1984]] av ei tysk forskargruppe leia av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved [[Gesellschaft für Schwerionenforschung]] (GSI) i [[Darmstadt]] i [[Tyskland]]. Gruppa bombarderte ein ²⁰⁸'''Pb''' ([[bly]]) med ⁵⁸'''Fe''' ([[jern]])-kjernar, noko som gav tre [[atom]] av ²⁶⁵'''Hs''': :<math>\, ^{208}_{82}\mathrm{Pb} + \, ^{58}_{26}\mathrm{Fe} \, \to\ \, ^{265}_{108}\mathrm{Hs} + \, ^{1}_{0}\mathrm{n}</math> Den tyske forskargruppa foreslo sjølv namnet «hassium» som er avleia av ''Hassias'', det [[latin]]ske namnet for [[Hessen]], delstaten der forskingsinstitutt GSI ligg. Grunnstoffet fekk i fyrste omgang namnet ''unniloctum'' (kvasi-[[latin]]isering av tala en-null-åtte) og kjemisk symbol '''Uno''', inntil [[IUPAC]] i [[1994]] anbefalte at det blei kalla ''hahnium'' etter den tyske kjemikaren [[Otto Hahn]]. Seinare, i [[1997]], blei namnet «hassium» anerkjent internasjonalt. Tidlegare er grunnstoffet også blitt kalla ''eka-osmium''. [[Fil:Electron shell 108 Hassium.svg|thumb|[[Elektronskal]]a til hassium.]] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Hs/key.html WebElements.com - hassium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hassium| ]] [[Kategori:Transisjonsmetall]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] 2fz1139gqmiivsm1iln2n610zk153t2 0 17412 3651516 2931927 2026-04-25T18:47:49Z Ranveig 39 Infoboks 3651516 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Meitnerium''' er eit [[syntetisk grunnstoff|kunstig]], [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 109 og [[kjemisk symbol]] '''Mt'''. Grunnstoffet er oppkalla etter [[Lise Meitner]]. == Historie == Meitnerium vart oppdaga i [[1982]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Mt/key.html WebElements.com - meitnerium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Meitnerium| ]] [[Kategori:Transisjonsmetall]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] iyi3ajq49b01xput3n9yeydx2egdmm9 0 17415 3651512 3456706 2026-04-25T18:36:06Z Ranveig 39 Infoboks 3651512 wikitext text/x-wiki {{infoboks grunnstoff}} '''Darmstadtium''' er eit [[syntetisk grunnstoff|kunstig]], [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 110 og [[kjemisk symbol]] '''Ds'''. == Historie == Darmstadtium vart oppdaga 9. november [[1994]] ved [[Gesellschaft für Schwerionenforschung]] i [[Darmstadt]] i Tyskland av [[Peter Armbruster]] og [[Gottfried Münzenberg]] under [[Sigurd Hofmann]] si leiing. Gruppa bombarderte eit mål av [[bly]]-208 med akselererte atomkjerner av [[nikkel-62]] i ein tung-ion-akselerator, og oppdaga eit einskild atom av isotopen darmstadtium-269:<ref name="95Ho01">{{cite journal|doi=10.1007/BF01291181|title=Production and decay of ²⁶⁹110|year=1995 |journal=Zeitschrift für Physik A |volume=350|page=277|last1=Hofmann|first1=S.|last2=Ninov|first2=V.|last3=Heßberger|first3=F. P.|last4=Armbruster|first4=P.|last5=Folger|first5=H.|last6=Münzenberg|first6=G.|last7=Schött|first7=H. J.|last8=Popeko|first8=A. G.|last9=Yeremin|first9=A. V.|first10=A. N.|last10=Andreyev|first11=S. |last11=Saro|first12=R. |last12=Janik|first13=M. |last13=Leino|s2cid=125020220|bibcode = 1995ZPhyA.350..277H|issue=4}}</ref> To atom til følgde den 12. og 17. november.<ref name="95Ho01"/> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Ds/key.html WebElements.com - darmstadtium] {{kjemispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Darmstadtium| ]] [[Kategori:Transisjonsmetall]] [[Kategori:Darmstadt]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] [[Kategori:Grunnstoff]] 5a468hp3oic23s0l6xekjd8e921r43x 0 23886 3651527 3419937 2026-04-25T19:19:02Z Trondtr 221 nummerering 3651527 wikitext text/x-wiki '''Liste over indoeuropeiske språk''': * [[Indoeuropeiske språk]] ** 1. '''[[Indoiranske språk]]''' *** [[Indoariske språk]] **** [[Sanskrit]] **** [[Pali]] **** [[Mitanni]] **** [[Hindi]] **** [[Marathi]] **** [[Bengali]] **** [[Romanés]] (sigøynarspråk) **** [[Singalesisk]] **** [[Oriya]] **** [[Panjabi]] (punjabi) **** [[Urdu]] *** [[Iranske språk]] **** [[Avestisk]] **** [[Kurdisk]] **** [[Ossetisk]] **** [[Persisk]] (farsi) **** [[Tadsjikisk]] **** [[Pasjto]] ** 2. '''[[Italiske språk]]''' *** [[Osko-umbrisk språk]] *** [[Romanske språk]] **** [[Latin]] **** [[Katalansk]] **** [[Fransk]] **** [[Galisisk]] **** [[Italiensk]] **** [[Jødespansk]] <!-- Ikkje nødvendigvis det same som ladino --> **** [[Oksitansk]] (provençalsk) **** [[Portugisisk]] **** [[Retoromansk]] **** [[Rumensk]] **** [[Sardisk]] **** [[Spansk]] (kastiljansk) ** 3. '''[[Germanske språk]]''' *** [[Vest-germanske språk|Vest-germansk]] **** [[Høgtysk]] ***** Tysk ****** [[Mellomhøgtysk]] (også middelhøgtysk) ******* Aust-mellomhøgtysk ******** [[Tysk|Moderne tysk]] (''Hochdeutsch'') ******* [[Luxembourgeois]] ******* Vest-mellomhøgtysk ******** [[Pennsylvania-tysk]] (tala av [[amish]]ar og andre grupper i [[Pennsylvania]]) ****** Oberdeutsch ******* [[Sveitsartysk]], [[austerriksk]], etc ******* [[Alemán coloneiro]] (tala i [[Venezuela]]) ******* [[Tirolsk]] ***** [[Jiddisch]] **** [[Frisisk]] **** [[Lågtysk]] ***** [[Lågfrankisk]] ****** [[Nederlandsk]] ******* [[Afrikaans]] ***** [[Lågsaksisk]] ****** [[Standard lågsaksisk]] ****** [[Plattysk]] (lågtysk/nedertysk) **** Angelsaksiske språk ***** [[Engelsk]] (frå [[angelsaksisk]] (tysk), med seinare innverknad frå [[fransk]]) ***** [[Skotsk]] *** [[Austgermanske språk|Austgermansk]] (frå [[gotisk]]) **** [[Krimgotisk]] (døydde ut på 1800-tallt) **** [[Vandalisk]] (utdøydd) **** [[Lombardisk]] (utdøydd) **** [[Burgundisk]] (utdøydd) *** [[Nordgermanske språk|Nordgermansk]] (frå [[Urnordisk språk|urnordisk]]): **** Vestnordisk ***** [[Norrønt]] ****** [[Islandsk]] ****** [[Færøysk]] ****** [[Norn]] (utdøydd) ****** [[Norsk]] ([[nynorsk]]) ****** [[Jamska]] (tala i [[Jämtland]], [[Sverige]]) ***** [[Rotipa]] (rodi, rotvelsk) (sør- og vestlandsk taterspråk) **** Austnordisk («skandinavisk») ***** [[Dansk]] ****** [[Norsk]] ([[bokmål]]) ***** [[Svensk]] ***** [[Romani rakripa]] (vestsvensk, austnorsk og trøndsk taterspråk) ** 4. '''[[Keltiske språk]]''' *** [[Goidelisk]] **** [[Irsk-gælisk]] **** [[Skotsk-gælisk]] **** [[Manx]] *** [[Brythoniske språk]] **** [[Bretonsk]] **** [[Kornisk]] **** [[Walisisk]] *** Kontinental (utdøydd) ** 5. '''[[Baltiske språk]]''' *** [[Vestbaltiske språk]] **** [[Gammalprøyssisk]] (utdøydd) **** [[Jatwingisk-sudauer]] (utdøydd) **** [[Litauo-prøyssisk]] (utdøydd) *** [[Austbaltiske språk]] **** [[Litauisk]] **** [[Samogitisk]] **** [[Latvisk]] **** [[Kurlandsk]] (utdøydd) **** [[Selisk]] (utdøydd) **** [[Semgallisk]] (utdøydd) **** [[Skalvisk]] (utdøydd) ** 6. '''[[Slaviske språk]]''' *** [[Vestslaviske språk]] **** [[Tsjekkisk]] **** [[Slovakisk]] **** [[Polsk]] **** [[Pommersk]] ***** [[Kasjubisk]] **** [[Sorbisk]] *** [[Sørslaviske språk]] **** [[Bulgarsk]] **** [[Makedonsk]] **** [[Bosnisk]] **** [[Kroatisk]] **** [[Serbisk]] **** [[Slovensk]] *** [[Aust-slaviske språk]] **** [[Kviterussisk]] **** [[Russisk]] **** [[Ukrainsk]] ** 7. [[Illyriske språk]] *** [[Albansk]] ** 8. [[Anatolisk]] (utdøydd) *** [[Hettittisk]] (utdøydd) *** [[Luvisk]] (utdøydd) *** [[Lydisk]] (utdøydd) ** 9. [[Tokarisk]] (utdøydd) *** [[Tokarisk A]] *** [[Tokarisk B]] ** 10. [[Gresk]] ** 11. [[Armensk]] == Bakgrunnsstoff == * [http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html Indoeuropeiske språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041102042013/http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html |date=2004-11-02 }} [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] dgp80e1q8ylgllbae5zxhey8uk728c8 0 25291 3651487 3544449 2026-04-25T12:34:07Z Milenioscuro 40681 svg 3651487 wikitext text/x-wiki {{geoboks|delstat |kart=Pastaza in Ecuador (+Galapagos).svg |karttekst=Pastazaprovinsen i Ecuador |hovudstad=Puyo |grunnlagd=1959 |flagg=Bandera Provincia Pastaza.svg }} '''Pastazaprovinsen''' ([[spansk]] ''Provincia del Pastaza'') er ein av 22 provinsar i [[Ecuador]]. Han ligg sør i ''Oriente'', den austre delen av Ecuador som òg er ein del av Amazonasbassenget i [[Sør-Amerika]]. Provinsen har fått namn etter [[Pastaza]], ei sideflod til [[Amazonaselva]]. Flatemålet er 29&nbsp;500 km² og folkesetnaden er på ca.&nbsp;100&nbsp;000. [[Hovudstad]]en i provinsen er [[Puyo]]. [[Natur]]en i provinsen er kjend for stor [[biodiversitet]]. == Geografi == Pastazaprovinsen ligg mellom 75°30' og 78°20' vestleg lengd og 1°10' og 2°40' sørleg breidd. Han grensar mot [[Napoprovinsen]] og [[Orellanaprovinsen]] i nord, mot [[Peru]] ([[Loreto-regionen]]) i aust, mot [[Morona Santiago-provinsen]] i sør og i vest mot [[Tungurahuaprovinsen]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Pastaza (Provinz)|Pastaza (Provinz)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2005.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] dedimwnudf6jvn3nkx5c2tgedwqsh16 10 29205 3651490 3588879 2026-04-25T17:54:40Z Ranveig 39 Svart tekst 3651490 wikitext text/x-wiki <div class="{{{1}}}" style="clear: right; width: 268px; padding-top: 6px; padding-bottom: 10px"> <div class="{{{1}}}" style="width: 252px; text-align: center">{{{2}}} {| style="border:1px solid #b0b0b0; color:black; background-color:#f9f9f9" |- | {| cellpadding="0" cellspacing="0" style="border: 1px solid #b0b0b0" | colspan=3 | [[Fil:Chess zhor 26.svg]] |- | [[Fil:Chess zver 26.svg]] | {| cellspacing="0" cellpadding="0" style="border: 1px solid #b0b0b0; color:black; background-color: #ffce9e" |- | [[Fil:chess_{{{3}}}l44.png|26px|a8]] | [[Fil:chess_{{{4}}}d44.png|26px|b8]] | [[Fil:chess_{{{5}}}l44.png|26px|c8]] | [[Fil:chess_{{{6}}}d44.png|26px|d8]] | [[Fil:chess_{{{7}}}l44.png|26px|e8]] | [[Fil:chess_{{{8}}}d44.png|26px|f8]] | [[Fil:chess_{{{9}}}l44.png|26px|g8]] | [[Fil:chess_{{{10}}}d44.png|26px|h8]] |- | [[Fil:chess_{{{11}}}d44.png|26px|a7]] | [[Fil:chess_{{{12}}}l44.png|26px|b7]] | [[Fil:chess_{{{13}}}d44.png|26px|c7]] | [[Fil:chess_{{{14}}}l44.png|26px|d7]] | [[Fil:chess_{{{15}}}d44.png|26px|e7]] | [[Fil:chess_{{{16}}}l44.png|26px|f7]] | [[Fil:chess_{{{17}}}d44.png|26px|g7]] | [[Fil:chess_{{{18}}}l44.png|26px|h7]] |- | [[Fil:chess_{{{19}}}l44.png|26px|a6]] | [[Fil:chess_{{{20}}}d44.png|26px|b6]] | [[Fil:chess_{{{21}}}l44.png|26px|c6]] | [[Fil:chess_{{{22}}}d44.png|26px|d6]] | [[Fil:chess_{{{23}}}l44.png|26px|e6]] | [[Fil:chess_{{{24}}}d44.png|26px|f6]] | [[Fil:chess_{{{25}}}l44.png|26px|g6]] | [[Fil:chess_{{{26}}}d44.png|26px|h6]] |- | [[Fil:chess_{{{27}}}d44.png|26px|a5]] | [[Fil:chess_{{{28}}}l44.png|26px|b5]] | [[Fil:chess_{{{29}}}d44.png|26px|c5]] | [[Fil:chess_{{{30}}}l44.png|26px|d5]] | [[Fil:chess_{{{31}}}d44.png|26px|e5]] | [[Fil:chess_{{{32}}}l44.png|26px|f5]] | [[Fil:chess_{{{33}}}d44.png|26px|g5]] | [[Fil:chess_{{{34}}}l44.png|26px|h5]] |- | [[Fil:chess_{{{35}}}l44.png|26px|a4]] | [[Fil:chess_{{{36}}}d44.png|26px|b4]] | [[Fil:chess_{{{37}}}l44.png|26px|c4]] | [[Fil:chess_{{{38}}}d44.png|26px|d4]] | [[Fil:chess_{{{39}}}l44.png|26px|e4]] | [[Fil:chess_{{{40}}}d44.png|26px|f4]] | [[Fil:chess_{{{41}}}l44.png|26px|g4]] | [[Fil:chess_{{{42}}}d44.png|26px|h4]] |- | [[Fil:chess_{{{43}}}d44.png|26px|a3]] | [[Fil:chess_{{{44}}}l44.png|26px|b3]] | [[Fil:chess_{{{45}}}d44.png|26px|c3]] | [[Fil:chess_{{{46}}}l44.png|26px|d3]] | [[Fil:chess_{{{47}}}d44.png|26px|e3]] | [[Fil:chess_{{{48}}}l44.png|26px|f3]] | [[Fil:chess_{{{49}}}d44.png|26px|g3]] | [[Fil:chess_{{{50}}}l44.png|26px|h3]] |- | [[Fil:chess_{{{51}}}l44.png|26px|a2]] | [[Fil:chess_{{{52}}}d44.png|26px|b2]] | [[Fil:chess_{{{53}}}l44.png|26px|c2]] | [[Fil:chess_{{{54}}}d44.png|26px|d2]] | [[Fil:chess_{{{55}}}l44.png|26px|e2]] | [[Fil:chess_{{{56}}}d44.png|26px|f2]] | [[Fil:chess_{{{57}}}l44.png|26px|g2]] | [[Fil:chess_{{{58}}}d44.png|26px|h2]] |- | [[Fil:chess_{{{59}}}d44.png|26px|a1]] | [[Fil:chess_{{{60}}}l44.png|26px|b1]] | [[Fil:chess_{{{61}}}d44.png|26px|c1]] | [[Fil:chess_{{{62}}}l44.png|26px|d1]] | [[Fil:chess_{{{63}}}d44.png|26px|e1]] | [[Fil:chess_{{{64}}}l44.png|26px|f1]] | [[Fil:chess_{{{65}}}d44.png|26px|g1]] | [[Fil:chess_{{{66}}}l44.png|26px|h1]] |} | [[Fil:Chess zver 26.svg]] |- | colspan=3 | [[Fil:Chess zhor 26.svg]] |} |- | style="line-height: 1.4; text-align: left; font-size: 90%; padding: 2px" | {{{67}}} |} </div> </div> jibbkvfzvdfr5br2qz9u88dv1f46vof 0 32938 3651486 3548113 2026-04-25T12:31:57Z Milenioscuro 40681 svg 3651486 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |namn=Orellana |kart=Orellana in Ecuador (+Galapagos).svg |hovudstad=Puerto Francisco de Orellana |flagg=Bandera Provincia Orellana.svg }} '''Orellana''' er ein provins i [[Ecuador]]. Hovudstaden er [[Puerto Francisco de Orellana]], òg kjent som [[El Coca]]. Provinsen ligg lengst aust i Oriente-regionen, det vil seie regionen i Ecuador som ligg i [[regnskogen i Amazonas]]. Orellana er den siste politiske eininga i landet som blei opprett som ein provins. Tidlegare var Orellana austre del av [[Napoprovinsen]], men han vart skilt ut i 1998. [[Petroleum]] og [[trelast]] av tropisk skog er dei viktigaste naturressursane. På siste delen av 1900-talet vart det oppdaga mineralolje i området der det bur [[huaorani]]ar, [[shuarar]] og såkalla [[Quechuaer|amazonquechuaer]]. Det er [[conquistador]]en og oppdagaren [[Francisco de Orellana]] som har gjeve namn til provinsen, fordi ein trur han passerte gjennom området då han som første europear drog tvers over det søramerikanske kontinent frå Ecuador til munningen av [[Amazonaselva]], 1541–1542. I starten var reisa del av [[Gonzalo Pizarro]] sin store ekspedisjon på søk etter [[El Dorado]]. Også i dag er [[infrastruktur]]en i provinsen svakt utbygd, mange område kan ein berre nå med [[fly]], [[elvebåt]] eller [[kano]]. [[Napo]] med mange store og små [[Elv|sideelver]] renn gjennom provinsen. Napo er òg grenseselv over ei strekning i nord mot [[Sucumbíosprovinsen]]. Ho passerer grensa til [[Peru]] mot aust, og sluttar seg til Amazonaselva rett aust for [[Iquitos]] i Peru. Provinsen er inndelt i følgjande ''cantóns'', hovudstad i parentes: # Aguarico (Nuevo Rocafuerte) # Francisco de Orellana ([[Puerto Francisco de Orellana]]) # Joya de los Sachas (La Joya de los Sachas) # Loreto (Loreto) ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Orellana Province|Orellana Province]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:de:Provinz Orellana|Provinz Orellana]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}} den 7. februar 2006.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] qta00mf17bdgki5e56u8bxp4yuk7754 10 37510 3651494 1161505 2026-04-25T17:55:47Z Ranveig 39 Svart tekst 3651494 wikitext text/x-wiki <div style="float: left; border:solid #CCCCFF 1px; margin: 1px;"> {| cellspacing="0" style="width: 238px; color:black; background: #F8F8FF;" | style="width: 45px; height: 45px; border-right: #CCCCFF 1px solid; text-align: center; font-size: 14pt;" |[[Fil:Rogaland våpen.svg|40px]] | style="font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;" | Denne brukaren er frå<br>'''[[Rogaland fylke]]'''. |} </div> <includeonly> [[Kategori:Wikipedantar frå Rogaland|{{{1}}}]] </includeonly><noinclude> [[Kategori:Brukarboksar etter buplass|Rogaland]]</noinclude> p76ef2gljvsas8zvpbg0kjzgfdpj0jw 0 69908 3651495 3648838 2026-04-25T17:56:03Z Ranveig 39 Fmt. 3651495 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | bilete=Campinas Cambui (5282918651).jpg | namn = Campinas | kallenamn = Cidade das andorinhas, Princesa d'Oeste | våpen = Brasão da Cidade de Campinas.png | flagg = Campinas city flag.svg | jubileum = [[14. juli]] | grunnlagd = [[14. juli]] [[1774]] | innbyggjarnamn = campineiro | motto = ''Labore virtute civitas floret''<br/>''No trabalho e na virtude a cidade floresce'' | land=Brasil | stat = [[delstaten São Paulo|São Paulo]] | høgd = 685 | klima = [[Tropisk de altitude]] | tidssone = -3 }} '''Campinas'''{{mrk|Uttale med [[IPA]]: {{IPA|kɐ̃ːˈpinɐs}}}} er ein [[brasiliansk kommune|kommune]] i [[Delstater i Brasil|delstaten]] [[Delstaten São Paulo|São Paulo]] i [[Sudeste|søraustregionen]] av [[Brasil]]. Byen vart grunnlagt den [[14. juli]] [[1774]] av [[Barreto Leme]]. Innbyggjartalet låg på om lag 968&nbsp;000 i 2000, av dei bur meir enn 98 prosent i forstadene. Campinas er nest største byen i delstaten. Kommunen dekkjer eit areal på 801 km². [[Opera]]komponisten [[Carlos Gomes]] (1836-1896) vart fødd i byen. == Galleri == <gallery> Fil:Catedral Campinas SP.jpg|Catedral Metropolitana, den katolske domkyrkja i Campinas. Fil:Estação ferroviária - centro cultural de Campinas 001.jpg|Kultursenter, den tidlegare jernbanestajsonen i Campinas. Fil:Centro de Campinas - prefeitura municipal - Palácio dos Jequitibás 001.jpg| Fil:Cambuí - prédios luxuosos.jpg| Fil:Mapacampinas1878.png| Fil:Microregion-campinas.jpg| </gallery> ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== <references/> {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i São Paulo]] [[Kategori:Skipingar i 1774]] ga8at5fy2mmb4p1t3vl7gppee77aj6s 0 78573 3651485 3548112 2026-04-25T12:28:46Z Milenioscuro 40681 svg 3651485 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |namn=Napo |kart=Napo in Ecuador (+Galapagos).svg |hovudstad=Tena |grunnlagd=1953 |flagg=Bandera Provincia Napo.svg }} '''Napo''' ([[spansk]] ''Provincia del Napo'') er ein av 22 provinsar i [[Ecuador]]. Han ligg i ''Oriente'', den austre delen av Ecuador som òg er ein del av Amazonasbassenget i [[Sør-Amerika]]. Provinsen har namn etter elva [[Napo]] som flyt gjennom provinsen og som tar imot vatn frå dei fleste andre elvar i provinsen. Han grensar mot [[Sucumbíosprovinsen|Sucumbíos]] i nord, mot [[Orellanaprovinsen|Orellana]] i aust, mot [[Pastazaprovinsen|Pastaza]] i sør, mot [[Pichinchaprovinsen|Pichincha]] i sørvest og mot [[Cotopaxiprovinsen|Cotopaxi]] og [[Tungurahuaprovinsen|Tungurahua]] i vest. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] h1eu2u01g4uok2mplvks0wnv0ij15kr 0 78574 3651488 3548114 2026-04-25T12:39:31Z Milenioscuro 40681 svg 3651488 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |namn=Sucumbíos |bilete=Laguna, parque nacional de Cuyabeno, Ecuador.jpg |bilettekst=Frå Cuyabeno nasjonalpark |kart=Sucumbios in Ecuador (+Galapagos).svg |hovudstad=Nueva Loja |grunnlagd=1989 |flagg=Bandera Provincia Sucumbíos.svg }} '''Sucumbíos''' er ein av 22 provinsar i [[Ecuador]]. Han ligg lengst nord i ''Oriente'', den austre delen av Ecuador som òg er ein del av Amazonasbassenget i [[Sør-Amerika]]. Den vestlege delen av provinsen har òg eit areal innanfor [[Andes]] som gjev opphav til elvane som flyt austover. Provinsen har ei lang grense mot [[Colombia]] i nord, grensar mot [[Peru]] i aust. Han grensar mot provinsane [[Napoprovinsen|Napo]] og [[Orellanaprovinsen|Orellana]] i sør, mot [[Pichinchaprovinsen|Pichincha]] i sørvest og mot [[Carchiprovinsen|Carchi]] og [[Imbaburaprovinsen|Imbabura]] i vest. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Ecuadorianske provinsar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Provinsar i Ecuador]] qxp2f0bzvld2n2qsezqokf8hfttgus8 0 95963 3651529 2435275 2026-04-25T19:24:12Z Njardarlogar 3022 3651529 wikitext text/x-wiki {{Infoboks planet | småplanet = ja | oppdagar=[[Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf|M. F. Wolf]] | oppdagingsplass=[[Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl|Heidelberg]] | oppdagingsdato=[[11. mars]] [[1921]] | alt_namn=1921 JK | kategori= [[asteroidebeltet|Hovudbeltet]] | epoke=2454600,5 [[juliansk døgn|JD]] ([[14. mai]] [[2008]]) | stor_halvakse=448,461 mill. km (2,998 AE) | perihel=359,205 mill. km (2,401 AE) | aphel=537,717 mill. [[kilometer|km]] (3,594 [[astronomisk eining|AE]]) | eksentrisitet=0,199 | omløpsperiode=1895,821 [[døgn|d]] (5,19 [[juliansk år|år]]) | banehelling=10,692° | oppstigande=321,566° | perihelargument=248,638° | snittavvik=245,158° | dimensjonar=69,17 [[kilometer|km]] | abs_mag=9,70 | albedo=0,049 }} '''949 Hel''' er ein [[asteroidebeltet|hovudbelte]][[asteroide]]. Han blei oppdaga den 11. mars [[1921]] av [[Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf]] ifrå [[Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl]]. == Kjelder == * ''[http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=949 949 Hel - baneparametrar hjå JPL]'' * ''Oppdagarar og oppdagingsplassar i [http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_asteroids_%281-1000%29 Engelsk Wikipedia sine asteroidelister]. Listene baserer seg på [http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/NumberedMPs.html Minor Planet Center - «Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets»]'' {{småplanetnavigatør|948 Jucunda|950 Ahrensa}} {{smålekamar i solsystemet}} {{SORTERINGSNYKEL:Hel}} [[Kategori:Hovudbelteasteroidar]] [[Kategori:Asteroidar]] h4r1mm3nq97mbep8w0bou1ivcdn9cpp 0 95964 3651528 2435279 2026-04-25T19:23:20Z Njardarlogar 3022 3651528 wikitext text/x-wiki {{Infoboks planet | småplanet = ja | oppdagar=[[Karl Wilhelm Reinmuth|K. Reinmuth]] | oppdagingsplass=[[Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl|Heidelberg]] | oppdagingsdato=[[1. april]] [[1921]] | alt_namn=1921 JP | kategori= [[asteroidebeltet|Hovudbeltet]] | epoke=2454600,5 [[juliansk døgn|JD]] ([[14. mai]] [[2008]]) | stor_halvakse=354,910 mill. km (2,372 AE) | perihel=298,720 mill. km (1,997 AE) | aphel=411,100 mill. [[kilometer|km]] (2,748 [[astronomisk eining|AE]]) | eksentrisitet=0,158 | omløpsperiode=1334,711 [[døgn|d]] (3,65 [[juliansk år|år]]) | banehelling=23,456° | oppstigande=181,866° | perihelargument=347,381° | snittavvik=324,699° | dimensjonar=15,03 [[kilometer|km]] | spektralklasse=[[S-type-asteroide|Sa]] <small>([[asteroidespektralklassar#SMASS-klassifiseringa|SMASS]])</small> | abs_mag=11,60 | albedo=0,179 }} '''950 Ahrensa''' er ein [[asteroidebeltet|hovudbelte]][[asteroide]]. Han blei oppdaga den 1. april [[1921]] av [[Karl Wilhelm Reinmuth]] ifrå [[Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl]]. == Kjelder == * ''[http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=950 950 Ahrensa - baneparametrar hjå JPL]'' * ''Oppdagarar og oppdagingsplassar i [http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_asteroids_%281-1000%29 Engelsk Wikipedia sine asteroidelister]. Listene baserer seg på [http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/NumberedMPs.html Minor Planet Center - «Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets»]'' {{småplanetnavigatør|949 Hel|951 Gaspra}} {{smålekamar i solsystemet}} {{SORTERINGSNYKEL:Ahrensa}} [[Kategori:Hovudbelteasteroidar]] [[Kategori:Asteroidar]] [[Kategori:S-type-asteroidar]] csr19qxr1hz5ufddwgwk3cji9c2ly75 0 96892 3651530 3607432 2026-04-25T19:47:46Z Trondtr 221 /* Tilknyting til andre språkfamiliar */ 3651530 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} '''Urindoeuropeisk''', eller '''protoindoeuropeisk''', er eit hypotetisk [[urspråk]] som er felles opphav for dei [[indoeuropeiske språk]]a.<ref>{{Cite web|title=Indo-European languages – The parent language: Proto-Indo-European|url=https://www.britannica.com/topic/Indo-European-languages|access-date=2021-09-19|website=Encyclopedia Britannica|language=en}}</ref> Dei føreslåtte eigenskapane ved språket er avleidde gjennom [[lingvistisk rekonstruksjon]] frå dokumenterte indoeuropeiske språk. Det finst ikkje nokon direkte dokumentasjon på språket.<ref>{{Cite web |url=https://www.ed.ac.uk/files/atoms/files/archaeology_et_al_-_an_indo-european_study.pdf |title=Archaeology et al: an Indo-European study |date=2018-04-11 |website=School of History, Classics and Archaeology |publisher=The University of Edinburgh |access-date=2018-12-01}}</ref> Det finst to hovudteoriar om kva tid det vart talt: Ifølge [[Kurganhypotesen]] oppstod det på 3000-talet f.Kr. i [[Sentral-Asia]], men ifølge [[Anatoliahypotesen]] så tidleg som på 6000-talet f.Kr. i [[Anatolia]]. == Klassiske teoriar == Eksistensen til språket er generelt akseptert av dei fleste [[lingvistikk|lingvistar]], men det er stor debatt omkring mange av detaljane. Det er ikkje bevart nokon nedteikningar av språket, men ved hjelp av samanliknande analyse av lydutviklinga i forskjellige indoeuropeiske språk har ein rekonstruert mange røter. Desse er hypotetiske, og vert derfor alltid skrivne med ein [[asterisk]] (*) føre. == Oppdaging og rekonstruksjon == === Tidfesting === Det finst fleire konkurrerande hypotesar om når og kor urindoeuropeisk vart snakka. Det einaste ein veit sikkert er at språket må ha forgreina seg til innbyrdes ulike dotterspråk ved midten av [[2000-talet f.Kr.]] Dei vanlegaste estimata for tidsrommet mellom urindoeuropeisk og dei første daterte tekstane (omkr. [[1800-talet f.Kr]], sjå [[Kültepe-tekstane]]) varierer frå omkring 1 500 til 2 500 år, med ytterleggåande forslag som divergerer opptil 100&nbsp;% på kvar side. * [[2000-talet f.Kr]] (bortsett frå den anatoliske greina) i [[Armenia]], i følgje Armeniahypotesen (framsett i samband med [[glottalteorien]]). * [[4000-talet f.Kr]] ([[3000-talet f.Kr|3000-talet]] dersom ein ser bort frå den anatoliske greina) på [[steppe]]ne nord for [[Svartehavet]] og [[Kaspihavet]], ifølgje Kurganhypotesen. * [[5000-talet f.Kr]] i [[India]], i følgje [[Konraad Elst]]s teori. * [[6000-talet f. Kr]] i [[Anatolia]] ([[4000-talet f.Kr|4000-talet]] på [[Balkan]], viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje [[Colin Renfrew]]s Anatoliahypotese. * [[6000-talet f.Kr]] ([[5000-talet f.Kr|5000-talet]] viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje eit [[glottokronologi]]sk studium frå 2003.<ref>[http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray&Atkinson2003.pdf Russell D. Gray og Quentin D. Atkinson, «Language-tree divergence timest support the Anatolian theory of Indo-European origin», ''Nature'' 426] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070402070222/http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray%26Atkinson2003.pdf |date=2007-04-02 }} (27. november 2003) 435-439</ref> * [[Sein-paleolitikum|før 10 000 f.Kr]], i følgje den paleolittiske kontinuitetsteorien. === Historie === {{Detaljar|Indoeuropeistikk}} Den klassiske fasen i indo-europeisk [[samanliknande lingvistikk]] førte frå [[Franz Bopp]]s ''Vergleichende Grammatik'' (1833) over [[August Schleicher]]s ''Compendium'' til [[Karl Brugmann]]s ''Grundriss'', utgjeve i [[1880-talet|1880-åra]]. Brugmanns [[junggrammatikar|junggrammatiske]] reevaluering av feltet og [[Ferdinand de Saussure]]s utvikling av [[laryngalteorien]] kan bli sett på som byrjinga til den moderne indoeuropeistikken. Urindoeuropeisk slik det vart skildra tidleg på 1900-talet blir stort sett framleis akseptert; seinare arbeid har for det meste vore raffinering og systematisering, og inkludering av ny informasjon, særleg av dei [[anatoliske språk|anatoliske]] og [[tokariske språk|tokariske]] greinene, som var ukjende på 1800-talet. [[Laryngalteorien]], som vart diskutert frå 1880-talet, vart allment rettkjend etter [[Jerzy Kuryłowicz]]' oppdaging av etterleivningar av desse hypotetiske fonema i anatolisk, i 1927. [[Julius Pokorny]]s ''[[Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch]]'' gav eit overblikk over den leksikalske kunnskapen som hadde vorte samla inntil byrjinga av 1900-talet, men unngjekk den samtidige utviklinga innanfor morfologi og fonologi, og oversåg stort sett anatolisk og tokarisk. Generasjonen av indoeuropeistar som arbeidde i den siste tredelen av 1900-talet (som [[Calvert Watkins]], [[Jochem Schindler]] og [[Helmut Rix]]) utvikla ei betre forståing av morfologien, og, etter Kuryłowicz' ''Apophonie'' (1956), av forståinga av [[avlyd]]. Frå 1960-talet av vart kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå slektskapane til desse språka med urindoeuropeisk. === Metode === Det finst ingen direkte spor etter urindoeuropeisk, fordi det aldri vart skrive ned. Alle urindoeuropeiske lydar og ord er rekonstruert frå seinare indoeuropeiske språk ved [[historisk-komparativ metode]] og metoden kalla [[indre rekonstruksjon]]. Ein [[asterisk]] blir brukt for å markere rekonstruerte urindoeuropeiske ord, slik som *''wódr̥'' '[[vatn]]', *''ḱwṓn'' '[[hund]]' eller *''tréyes'' 'tre' (hankjønn). Mange av orda i dei moderne indoeuropeiske språka synest å ha utvikla seg frå slike «urord» gjennom regelmessige [[lydendring]]ar (t.d. [[Grimms lov]]). Sidan det urindoeuropeiske språket vart splitta, utvikla òg lydsystemet seg i ulike retningar. Utviklinga følgde ulike [[lydlov]]er i dei ulike dotterspråka. Blant dei viktigaste er [[Grimms lov]] og [[Verners lov]] i [[urgermansk]], tap av ''*p-'' føre vokal i [[urkeltisk]], reduksjon av ''h'' til ''*s-'' føre vokal i [[urgresk]], [[Brugmanns lov]] og [[Bartholomaes lov]] i [[urindoiransk]], og [[Grassmanns lov]] både i urgresk og urindoiransk uavhengig av kvarandre. === Tilknyting til andre språkfamiliar === Det har vorte sett fram fleire teoriar om slektskap mellom indoeuropeisk og andre språk. Den mest omfattande av dei er Joseph Greenbergs hypotes om at indoeuropean, [[uralske språk|uralsk]]-[[jukagirsk]], [[altaiske språk|altaisk]] ([[tyrkiske språk|tyrkisk]], [[mongolske språk|mongolsk]] og [[tungusiske språk|tungusisk]]), [[japansk]]-[[koreansk]]-[[ainu]], [[giljakisk]], [[tsjuktsji]] og [[eskimoisk-aleutiske språk|eskimoisk-aleutisk]] alle høyrer til same språkfamilie<ref>Greenberg, Joseph: ''Indo-European and its closest relatives''. Volume I (2000) ''Grammar'', Volume II (2002) ''Lexicon''.</ref>. Greenberg har presentert tilsvarande teoriar også for dei to andre store kontinenta (Afrika og Amerika). Det svake punktet i alle tre tilfella er at det ikkje har vore mogleg å rekonstruere eit felles urspråk, basert på regelmessige lydlege samsvar med ordforråda i dei ulike språkgreinene i familien, via urspråk for kvar språkgrein i familien. Greenberg har i staden sett dels på statistiske samsvar mellom ordforråd og grammatikk i dei moderne språka. Teoriane han har dermed ikkje fått gjennomslag. == Fonologi == Ein reknar med at urindoeuropeisk brukte desse [[fonem]]a: === Konsonantar === {| class="wikitable" |+ '''Urindoeuropeiske konsonantar (tradisjonell transkripsjon)''' |- ![[Konsonant]]er ![[Labial språklyd|Labialar]] ![[Koronal konsonant|Koronalar]] ![[Palatal|Palatovelarar]] ![[Dorsal språklyd|Velarar]] ![[velar konsonant|Labiovelarar]] ![[Laryngal]]ar |- ![[Ustemd språklyd|Ustemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | p | align=center | t | align=center | ḱ | align=center | k | align=center | kʷ | &nbsp; |- ![[Stemd språklyd|Stemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | b | align=center | d | align=center | ǵ | align=center | g | align=center | gʷ | &nbsp; |- ![[Aspirasjon|Aspirerte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | bʰ | align=center | dʰ | align=center | ǵʰ | align=center | gʰ | align=center | gʷʰ | &nbsp; |- ![[nasal konsonant|Nasalar]] | align=center | m | align=center | n | | | | |- ![[Frikativ]]ar | | align=center | s | | | | align="center" | h₁, h₂, h₃aktivt språk |- ![[Likvid konsonant|Likvidar]], [[halvvokal|glidelydar]] | align=center | w | align=center | r, l | align=center | j | | |} Tabellen gjev den vanlegaste notasjonen i moderne utgjevingar. Varierande transkripsjonar blir gjeve under. Heva ʰ står for [[aspirasjon]]. Ifølgje [[glottalteorien]] var dei stemte lukkelydane i systemet over glottale, kanskje [[ejektiv]], medan dei stemte, aspirerte lukkelydane moglegvis ikkje var stemt. * [[Urkeltisk]], [[Urbaltoslavisk]], [[albansk]] og [[uriransk]] slo den aspirerte serien bʰ, dʰ, ǵʰ, gʰ, gʷʰ saman med den reint stemte serien b, d, ǵ, g, gʷ. Urkeltisk slo likevel ikkje gʷʰ og gʷ saman til gʷ som dei andre. I staden vart den første gw, medan den andre vart b. * [[Urgermansk]] gjekk gjennom [[Grimms lov]], og forandra dei ustemte lukkelydane til frikativar, medan dei uaspirerte, stemte lukkelydane vart ustemte, og dei stemte aspirerte mista aspirasjonen. * [[Grassmanns lov]] Tʰ-Tʰ > T-Tʰ, t.d. dʰi-dʰeh₁- > di-dʰeh₁-) og [[Bartholomaes lov]] (TʰT > TTʰ, t.d. bodʰ-to- > [[buddha|bod-dʰo-]]) skildrar oppførselen til dei aspirerte lukkelydane under spesielle tilhøve i nokre av dei tidlege dotterspråka. ==== Labialar ==== Labialane p, b, bʰ blir skrivne som gruppe med symbolet ''P''. Fonemet b var særs sjeldan fonem; dette er eitt av argumenta til fordel for glottalteorien, sidan det synest som om språk som har ejektive lukkelydar oftast ikkje har ein ejektiv labial lukkelyd p'. ==== Koronalar/dentalar ==== Den vanlege rekonstruksjonen identifiserer tre koronale/dentale lukkelydar: t, d, dʰ. Dei blir skrivne som gruppe med symbolet ''T''. Einskilde konkluderer med at konsonantsamansetjingar av forma ''TK'' ville undergå [[metatese]] i urspråket, med Kþ som resultat; samanlikne [[hetittisk]] ''dagan'' 'jord' med gresk ''khthōn'' 'jord', frå ǵʰðōm, frå tidlegare *dʰǵʰoms; hettittisk ''hartagas'' 'uhyre', gresk ''arktos'' 'bjørn' frå hrkþosar, frå tidlegare h₂r̥tg̑osar. Begge fekk metatese, og former utan metatese overlever i ulike avlydsgrader av rota dʰégʷʰ 'brenne' (i slekt med ''dagaz'' 'dag' i sanskrit, ''dáhati'' 'blir brunne' < dʰégʷʰ-e- og kṣā́yat 'brenn' < dʰgʷʰ-éh₁-). ==== Dorsalar ==== ==== Frikativar ==== ==== Nasalar og likvidar ==== ==== Halvvokalar ==== === Vokalar === == Morfologi == === Røter === Det indoeuropeiske urspråket var eit [[bøyingsspråk]], der dei grammatiske tilhøva mellom ord vart uttrykt ved bøyingsmorfem (vanlegvis endingar). [[rot i lingvistikk|Røtene]] i urindoeuropeisk er grunnleggjande [[morfem]] som ber [[leksikalsk]] tyding. Ved å leggje til [[suffiks]] blir det danna [[stamme i lingvistikk|stammar]], og ved å leggje til [[ending]]ar blir det danna grammatisk bøygde [[ord]] ([[substantiv]] eller [[verb]]). Urindoeuropeiske røter blir forstått å bestå av for det meste éi staving med den grunnleggjande strukturen CvC(C). Denne grunnleggjande rotstrukturen blir ofte endra ved [[avlyd]]. Røter som synest å byrje med ein vokal reknar mange forskarar med opphavleg byrja med ei gruppe konsonantar som gjekk tapt i alle dotterspråk utanom i den anatoliske greina. Denne konsonantgruppa blir kalla [[laryngal]]ar (samla ofte symbolisert med ein ''H'', kvar for seg med ''h₁, h₂, h₃''). Ei verbform lik den som kjem til syne i latin ''agunt'' gresk {{lang|grc|ἄγουσι}} (''ágousi''), sanskrit {{IAST|''ajanti''}} vil dermed rekonstruerast som {{PIE|''h₂eǵ-onti''}}, der elementet {{PIE|''h₂eǵ''}} utgjer sjølve rota. === Avlyd === Ein av dei distinkte trekka ved urindoeuropeisk var avlydsfølgja som gav ei veksling mellom vokalfonema o/e/Ø [ingen vokal] innanfor same rot. Avlyd er ei form for vokalvariasjon som veksla mellom desse tre formene, kanskje avhengig av dei tilstøytande lydane og stillinga til trykket i ordet. Desse vekslingane kan framleis sporast i moderne indoeuropeiske ord, der dei no gjenspeglar grammatiske kategoriar. Desse avlydsnivåa blir vanlegvis kalla: ''e-grada'' og ''o-grada'', av og til kalla ''full grad'' i fellesskap; ''null-grada'' (ingen vokal, Ø); og ''forlenga grad'' (ē eller ō). Moderne norsk ''synge'', ''song'', ''sunge'' er eit døme på ei slik avlydsgruppe, og gjenspeglar den pre-urgermanske følgja ''sengw-, songw-, -sngw-''. Nokre forskarar trur at bøyingssuffiksa i urindoeuropeisk gjenspeglar avlydsvariantar, som regel nullgrada, av eldre røter. Ofte dukkar nullgraden opp der trykka til ordet har veksla frå rota til eit av [[affiks]]a. Slik gjenspeglar vekslinga ein finn i latin ''est, sunt'' urindoeuropeisk ''h₁és-di, h₁s-ónti''. === Substantiv === Substantiva i det indoeuropeiske urspråket vart bøygd i åtte [[kasus]] ([[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[instrumentalis]], [[ablativ]], [[lokativ]] og [[vokativ]]). Det var tre kjønn: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det er to hovudbøyingstypar, [[tematisk og atematisk]]. Tematiske substantivstammar blir danna ved hjelp av eit suffiks ''-o-'' (i vokativ ''-e'') og stammen har ikkje [[avlyd]]. Dei atematiske stammane er meir arkaiske, og dei blir vidare klassifisert ved avlydsforhold (''akrodynamiske'', ''proterodynamiske'', ''hysterodynamiske'' og ''holodynamiske'', etter kor det tidlege urindoeuropeiske trykket (''dynamis'') var. === Pronomen === Det er vanskeleg å rekonstruere dei urindoeuropeiske pronomena, fordi dei er så ulike i dotterspråka. Dette gjeld særleg dei [[påpekande pronomen]]a. Det indoeuropeiske urspråket hadde personlege pronomen i [[person i grammatikk|person]], men ikkje tredje person, der påpekande vart brukt i staden. Dei personlege pronomena hadde særeigne former og endingar, og nokre hadde to ulike stammar. Dette er mest innlysande i første person eintal, der dei to stammane er verna i norsk ''eg'' og ''meg''. Ifølgje Beekes (1995) var det òg to variantar for akkusativ, genitiv og dativ, ei trykksterk og ei [[enklitisk]] form. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | ! colspan="4"|'''Personlege pronomen (Beekes 1995)''' |- | ! colspan="2"|'''Første person''' ! colspan="2"|'''Andre person''' |- | |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |- |'''[[Nominativ]]''' |h₁eǵ(oH/Hom) |wei |tuH |yuH |- |'''[[Akkusativ]]''' |h₁mé, h₁me |nsmé, nōs |twé |usmé, wōs |- |'''[[Genitiv]]''' |h₁méne, h₁moi |ns(er)o-, nos |tewe, toi |yus(er)o-, wos |- |'''[[Dativ]]''' |h₁méǵʰio, h₁moi |nsmei, ns |tébʰio, toi |usmei |- |'''[[Instrumentalis]]''' |h₁moí |? |toí |? |- |'''[[Ablativ]]''' |h₁med |nsmed |tued |usmed |- |'''[[Lokativ]]''' |h₁moí |nsmi |toí |usmi |} Når det gjeld dei påpekande pronomena, rekonstruerer Beekes (1995) eit system med berre to pronomen: so/seh₂/tod 'denne, dette' og h₁e/ (h₁)ih₂/(h₁)id 'han (der)' ([[Anafora|anaforisk]]). Han føreset òg tre adverbialpartiklar ḱi 'her', h₂ein 'der' og h₂eu 'vekk, igjen', som gav opphav til påpekande pronomen i nokre av dotterspråka. === Verb === [[Verb]]et i det indoeuropeiske urspråket er komplekst, og i likskap med substantivet utviser det avlydssystem. Verba har minst fire [[modus i grammatikk|modus]] ([[indikativ]], [[imperativ]], [[konjunktiv]] og [[optativ]], samt moglegvis [[injunktiv]], som kan rekonstruerast frå [[vedisk sanskrit]]), to [[diatese]]r ([[aktiv]] og [[mediopassiv]]), tre [[person i grammatikk|personer]] (første, andre og tredje) og tre [[tal i grammatikk|tal]] ([[eintal]], [[total]] og [[fleirtal]]). Verba blir bøygd i minst tre «tider» ([[presens]], [[aorist]] og [[perfektum]]), som i røyndomen betegner ei handling [[aspekt i grammatikk|aspekt]]. Indikativformer av [[imperfektum]] og (mindre sannsynleg) [[pluskvamperfektum]] kan ha eksistert. Verba var òg kjenneteikna av eit høgt uvikla system av [[partisipp]], éit for kvar kombinasjon av tid og modus, og ei rekkje ulike [[verbalsubstantiv]] og adjektivdanningar. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | | ! colspan="2"|'''Buck 1933''' ! colspan="2"|'''Beekes 1995''' |- | | |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |- |rowspan=3|'''Eintal''' |'''1''' |-mi |-ō |-mi |-oH |- |'''2''' |-si |-esi |-si |-eh₁i |- |'''3''' |-di |-eti |-di |-e |- |rowspan=3|'''Fleirtal''' |'''1''' |-mo sine/mes |-omos/omes |-mes |-omom |- |'''2''' |-te |-ete |-th₁e |-eth₁e |- |'''3''' |-nti}} |-onti}} |-nti}} |-o |} === Talord === Talorda i det indoeuropeiske urspråket blir rekonstruert slik: {| | |Sihler 1995, 402–24 |Beekes 1995, 212–16 |- |éin |*Hoi-no-/*Hoi-wo-/*Hoi-k(ʷ)o-;*sem- |*Hoi(H)nos |- |to |*d(u)wo- |*duoh₁ |- |tre |*trei- (full grad)/*tri- (nullgrad) |*treies |- |fire |*kʷetwor- (o-grad)/*kʷetur-}} (nullgrad), <br />sjå òg [[kwetwores-regelen|kʷetwóres-regelen]] |*kʷetuōr |- |fem |*penkʷe |*penkʷe |- |seks |*s(w)eḱs}}; opphavleg kanskje *weḱs |*(s)uéks |- |sju |*septm̥ |*séptm |- |åtte |*oḱtō,*oḱtou eller *h₃eḱtō, *h₃eḱtou |*h₃eḱteh₃ |- |ni |*(h₁)newn̥ |*(h₁)néun |- |ti |*deiḱm̥(t) |*déḱmt |- |tjue |*wīḱm̥t-; opphavleg kanskje *widḱomt- |*duidḱmti |- |tretti |*trīḱomt-; opphavleg kanskje *tridḱomt- |*trih₂dḱomth₂ |- |førti |*kʷetwr̥̄ḱomt-; opphavleg kanskje *kʷetwr̥dḱomt- |*kʷeturdḱomth₂ |- |femti |*penkʷēḱomt-; opphavleg kanskje *penkʷeidḱomt- |*penkʷeidḱomth₂ |- |seksti |*s(w)eḱsḱomt-; opphavleg kanskje *weḱsdḱomt- |*ueksdḱomth₂ |- |sytti |*septm̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *septm̥dḱomt- |*septmdḱomth₂ |- |åtti |*oḱtō(u)ḱomt-; opphavleg kanskje *h₃eḱto(u)dḱomt- |*h₃eḱth₃dḱomth₂ |- |nitti |*(h₁)newn̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *h₁newn̥dḱomt- |*h₁neundḱomth₂ |- |hundre |*ḱm̥tom; opphavleg kanskje *dḱm̥tom |*dḱmtóm |- |tusen |*ǵheslo-,*tusdḱomti |*ǵʰes-l- |} Lehmann (1993, 252-255) meiner at tala som er større enn ti var konstruert kvar for seg i dialektgruppene og at *ḱm̥tóm opphavleg tydde 'eit stort tal', snarare enn 'hundre'. == Eksempeltekstar == Sidan det indoeuropeiske urspråket opphavleg vart talt i eit [[førhistorisk]] samfunn, finst det ingen ekte eksempeltekstar, men frå og med 1800-talet har moderne forskarar gjort fleire forsøk på å setje saman eksempeltekstar for å kunna illustrere resultata sine. Desse tekstane er i beste fall begrunna gjettverk; i 1969 sa [[Calvert Watkins]] at den samanliknande språkvitskapen til trass for 150 års forsking endå ikkje kunne rekonstruere ein einaste velforma setning på urspråket. Uansett kan slike tekstar gje eit levande bilete av korleis ein samanhengande ytring på urspråket kan ha lydt. Nokre offentleggjorte eksempeltekstar: * [[Schleichers fabel]] (''Avis akvasas ka'') av [[August Schleicher]] (1868), modernisert av [[Hermann Hirt]] (1939) og [[Winfred Lehmann]] og [[Ladislav Zgusta]] (1979). * [[Kongen og guden]] (''rēḱs deiwos-kʷe'') av S. K. Sener, E. P. Hamp eit al. (1994) == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Urindoeuropeisk|Urindoeuropeisk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. november 2009.'' </div> == Bibliografi == * {{kjelde bok|forfattar =Robert S. P. Beekes|tittel=Comparative Indo-European Linguistics: An Introduction|stad=[[Amsterdam]]|forlag =John Benjamins|utgjeve=1995|id=ISBN 90-272-2150-2 (Europa), ISBN 1-55619-504-4 (USA)}} * {{kjelde bok|forfattar=Carl Darling Buck|tittel=Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Chicago|forlag =University of Chicago Press|utgjeve=1933|id=ISBN 0-226-07931-7}} * J.P. Mallory, (1989). ''In Search of the Indo-Europeans'' London: Thames and Hudson. ISBN 0-500-27616-1 * {{kjelde bok|forfattar=Manfred Mayrhofer|tittel=Indogermanische Grammatik, i/2: Lautlehre|stad=[[Heidelberg]]|forlag =Winter|utgjeve=1986|id=}} * {{kjelde bok|forfattar=Michael Meier-Brügger|tittel=Indo-European Linguistics|stad=New York|forlag =de Gruyter|utgjeve=2003|id=3-11-017433-2}} * {{kjelde bok|forfattar= Andrew L. Sihler|tittel=New Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Oxford|forlag =Oxford University Press|utgjeve=1995|id=ISBN 0-19-508345-8}} * {{kjelde bok|forfattar=Oswald Szemerényi|tittel=Introduction to Indo-European Linguistics|forlag =Oxford|utgjeve=1996|id=}} * Vyacheslav V. Ivanov og Thomas Gamkrelidze, ''The Early History of Indo-­European Languages'', Scientific American, vol. 262, N3, 110­116, mars 1990 * {{kjelde bok|forfattar=William Dwigh Whitney|tittel=Sanskrit Grammar|forlag =Harvard University Press|utgjeve=1889|id=ISBN 81-208-0621-2 (India), ISBN 0-486-43136-3 (Dover, USA)}} * Remys, Edmund, ''General distinguishing features of various Indo-European languages and their relationship to Lithuanian'', Indogermanische Forschungen, Walter de Gruyter, Berlin, New York, Band 112, 2007. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.koeblergerhard.de/idgwbhin.html Indoeuropeisk ordbok av Gerhard Köbler] (tysk) * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html Indoeuropeisk etymologisk ordbok av Julius Pokorny] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160420225029/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html |date=2016-04-20 }} (University of Texas) * [http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg Indoeuropeisk språktre, viser indoeuropeiske språk og greiner av dette] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180514140029/http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg |date=2018-05-14 }} * [http://www.armenianhighland.com/ Den tidlege soga om indeoeuropeiske språk] ** [http://www.bartleby.com/61/IEroots.html Indoeuropeiske røter] * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html Teoretisk grammatikk for urindoeuropeisk språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090414214506/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html |date=2009-04-14 }} * [http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html Indoeuropeisk dokumentasjonssenter] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060614140617/http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html |date=2006-06-14 }} * [http://www.grsampson.net/Q_PIE.html Sei noko på urindoeuropeisk] (av Geoffrey Sampson) * [https://web.archive.org/web/20020107154021/http://www.geocities.com/caraculiambro/Caraculiambro/Verbs.html Eit oversyn over det urindoeuropeiske verbsystemet] (av Piotr Gąsiorowski) * [http://archive.is/20121221130906/verger1.narod.ru/lang1.htm/ Mange tekstdøme på urindoeuropeisk] * [http://starling.rinet.ru/cgi-bin/response.cgi?root=config&morpho=0&basename=\data\ie\piet&first=1 Database over urindoeuropeiske røter] (av S.L.Nikolaev og S.A.Starostin) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Urspråk]] [[Kategori:Bronsealderen]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] [[Kategori:Indoeuropeiske urspråk| ]] r3e6pn0wmq1ug53tpteaqm9vgv7dd5o 3651531 3651530 2026-04-25T19:53:24Z Trondtr 221 /* Konsonantar */ 3651531 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} '''Urindoeuropeisk''', eller '''protoindoeuropeisk''', er eit hypotetisk [[urspråk]] som er felles opphav for dei [[indoeuropeiske språk]]a.<ref>{{Cite web|title=Indo-European languages – The parent language: Proto-Indo-European|url=https://www.britannica.com/topic/Indo-European-languages|access-date=2021-09-19|website=Encyclopedia Britannica|language=en}}</ref> Dei føreslåtte eigenskapane ved språket er avleidde gjennom [[lingvistisk rekonstruksjon]] frå dokumenterte indoeuropeiske språk. Det finst ikkje nokon direkte dokumentasjon på språket.<ref>{{Cite web |url=https://www.ed.ac.uk/files/atoms/files/archaeology_et_al_-_an_indo-european_study.pdf |title=Archaeology et al: an Indo-European study |date=2018-04-11 |website=School of History, Classics and Archaeology |publisher=The University of Edinburgh |access-date=2018-12-01}}</ref> Det finst to hovudteoriar om kva tid det vart talt: Ifølge [[Kurganhypotesen]] oppstod det på 3000-talet f.Kr. i [[Sentral-Asia]], men ifølge [[Anatoliahypotesen]] så tidleg som på 6000-talet f.Kr. i [[Anatolia]]. == Klassiske teoriar == Eksistensen til språket er generelt akseptert av dei fleste [[lingvistikk|lingvistar]], men det er stor debatt omkring mange av detaljane. Det er ikkje bevart nokon nedteikningar av språket, men ved hjelp av samanliknande analyse av lydutviklinga i forskjellige indoeuropeiske språk har ein rekonstruert mange røter. Desse er hypotetiske, og vert derfor alltid skrivne med ein [[asterisk]] (*) føre. == Oppdaging og rekonstruksjon == === Tidfesting === Det finst fleire konkurrerande hypotesar om når og kor urindoeuropeisk vart snakka. Det einaste ein veit sikkert er at språket må ha forgreina seg til innbyrdes ulike dotterspråk ved midten av [[2000-talet f.Kr.]] Dei vanlegaste estimata for tidsrommet mellom urindoeuropeisk og dei første daterte tekstane (omkr. [[1800-talet f.Kr]], sjå [[Kültepe-tekstane]]) varierer frå omkring 1 500 til 2 500 år, med ytterleggåande forslag som divergerer opptil 100&nbsp;% på kvar side. * [[2000-talet f.Kr]] (bortsett frå den anatoliske greina) i [[Armenia]], i følgje Armeniahypotesen (framsett i samband med [[glottalteorien]]). * [[4000-talet f.Kr]] ([[3000-talet f.Kr|3000-talet]] dersom ein ser bort frå den anatoliske greina) på [[steppe]]ne nord for [[Svartehavet]] og [[Kaspihavet]], ifølgje Kurganhypotesen. * [[5000-talet f.Kr]] i [[India]], i følgje [[Konraad Elst]]s teori. * [[6000-talet f. Kr]] i [[Anatolia]] ([[4000-talet f.Kr|4000-talet]] på [[Balkan]], viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje [[Colin Renfrew]]s Anatoliahypotese. * [[6000-talet f.Kr]] ([[5000-talet f.Kr|5000-talet]] viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje eit [[glottokronologi]]sk studium frå 2003.<ref>[http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray&Atkinson2003.pdf Russell D. Gray og Quentin D. Atkinson, «Language-tree divergence timest support the Anatolian theory of Indo-European origin», ''Nature'' 426] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070402070222/http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray%26Atkinson2003.pdf |date=2007-04-02 }} (27. november 2003) 435-439</ref> * [[Sein-paleolitikum|før 10 000 f.Kr]], i følgje den paleolittiske kontinuitetsteorien. === Historie === {{Detaljar|Indoeuropeistikk}} Den klassiske fasen i indo-europeisk [[samanliknande lingvistikk]] førte frå [[Franz Bopp]]s ''Vergleichende Grammatik'' (1833) over [[August Schleicher]]s ''Compendium'' til [[Karl Brugmann]]s ''Grundriss'', utgjeve i [[1880-talet|1880-åra]]. Brugmanns [[junggrammatikar|junggrammatiske]] reevaluering av feltet og [[Ferdinand de Saussure]]s utvikling av [[laryngalteorien]] kan bli sett på som byrjinga til den moderne indoeuropeistikken. Urindoeuropeisk slik det vart skildra tidleg på 1900-talet blir stort sett framleis akseptert; seinare arbeid har for det meste vore raffinering og systematisering, og inkludering av ny informasjon, særleg av dei [[anatoliske språk|anatoliske]] og [[tokariske språk|tokariske]] greinene, som var ukjende på 1800-talet. [[Laryngalteorien]], som vart diskutert frå 1880-talet, vart allment rettkjend etter [[Jerzy Kuryłowicz]]' oppdaging av etterleivningar av desse hypotetiske fonema i anatolisk, i 1927. [[Julius Pokorny]]s ''[[Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch]]'' gav eit overblikk over den leksikalske kunnskapen som hadde vorte samla inntil byrjinga av 1900-talet, men unngjekk den samtidige utviklinga innanfor morfologi og fonologi, og oversåg stort sett anatolisk og tokarisk. Generasjonen av indoeuropeistar som arbeidde i den siste tredelen av 1900-talet (som [[Calvert Watkins]], [[Jochem Schindler]] og [[Helmut Rix]]) utvikla ei betre forståing av morfologien, og, etter Kuryłowicz' ''Apophonie'' (1956), av forståinga av [[avlyd]]. Frå 1960-talet av vart kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå slektskapane til desse språka med urindoeuropeisk. === Metode === Det finst ingen direkte spor etter urindoeuropeisk, fordi det aldri vart skrive ned. Alle urindoeuropeiske lydar og ord er rekonstruert frå seinare indoeuropeiske språk ved [[historisk-komparativ metode]] og metoden kalla [[indre rekonstruksjon]]. Ein [[asterisk]] blir brukt for å markere rekonstruerte urindoeuropeiske ord, slik som *''wódr̥'' '[[vatn]]', *''ḱwṓn'' '[[hund]]' eller *''tréyes'' 'tre' (hankjønn). Mange av orda i dei moderne indoeuropeiske språka synest å ha utvikla seg frå slike «urord» gjennom regelmessige [[lydendring]]ar (t.d. [[Grimms lov]]). Sidan det urindoeuropeiske språket vart splitta, utvikla òg lydsystemet seg i ulike retningar. Utviklinga følgde ulike [[lydlov]]er i dei ulike dotterspråka. Blant dei viktigaste er [[Grimms lov]] og [[Verners lov]] i [[urgermansk]], tap av ''*p-'' føre vokal i [[urkeltisk]], reduksjon av ''h'' til ''*s-'' føre vokal i [[urgresk]], [[Brugmanns lov]] og [[Bartholomaes lov]] i [[urindoiransk]], og [[Grassmanns lov]] både i urgresk og urindoiransk uavhengig av kvarandre. === Tilknyting til andre språkfamiliar === Det har vorte sett fram fleire teoriar om slektskap mellom indoeuropeisk og andre språk. Den mest omfattande av dei er Joseph Greenbergs hypotes om at indoeuropean, [[uralske språk|uralsk]]-[[jukagirsk]], [[altaiske språk|altaisk]] ([[tyrkiske språk|tyrkisk]], [[mongolske språk|mongolsk]] og [[tungusiske språk|tungusisk]]), [[japansk]]-[[koreansk]]-[[ainu]], [[giljakisk]], [[tsjuktsji]] og [[eskimoisk-aleutiske språk|eskimoisk-aleutisk]] alle høyrer til same språkfamilie<ref>Greenberg, Joseph: ''Indo-European and its closest relatives''. Volume I (2000) ''Grammar'', Volume II (2002) ''Lexicon''.</ref>. Greenberg har presentert tilsvarande teoriar også for dei to andre store kontinenta (Afrika og Amerika). Det svake punktet i alle tre tilfella er at det ikkje har vore mogleg å rekonstruere eit felles urspråk, basert på regelmessige lydlege samsvar med ordforråda i dei ulike språkgreinene i familien, via urspråk for kvar språkgrein i familien. Greenberg har i staden sett dels på statistiske samsvar mellom ordforråd og grammatikk i dei moderne språka. Teoriane han har dermed ikkje fått gjennomslag. == Fonologi == Ein reknar med at urindoeuropeisk brukte desse [[fonem]]a: === Konsonantar === {| class="wikitable" |+ '''Urindoeuropeiske konsonantar (tradisjonell transkripsjon)''' |- ![[Konsonant]]er ![[Labial språklyd|Labialar]] ![[Koronal konsonant|Koronalar]] ![[Palatal|Palatovelarar]] ![[Dorsal språklyd|Velarar]] ![[velar konsonant|Labiovelarar]] ![[Laryngal]]ar |- ![[Ustemd språklyd|Ustemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | p | align=center | t | align=center | ḱ | align=center | k | align=center | kʷ | &nbsp; |- ![[Stemd språklyd|Stemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | b | align=center | d | align=center | ǵ | align=center | g | align=center | gʷ | &nbsp; |- ![[Aspirasjon|Aspirerte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | bʰ | align=center | dʰ | align=center | ǵʰ | align=center | gʰ | align=center | gʷʰ | &nbsp; |- ![[nasal konsonant|Nasalar]] | align=center | m | align=center | n | | | | |- ![[Frikativ]]ar | | align=center | s | | | | align="center" | h₁, h₂, h₃ |- ![[Likvid konsonant|Likvidar]], [[halvvokal|glidelydar]] | align=center | w | align=center | r, l | align=center | j | | |} Tabellen gjev den vanlegaste notasjonen i moderne utgjevingar. Varierande transkripsjonar blir gjeve under. Heva ʰ står for [[aspirasjon]]. Ifølgje [[glottalteorien]] var dei stemte lukkelydane i systemet over glottale, kanskje [[ejektiv]], medan dei stemte, aspirerte lukkelydane moglegvis ikkje var stemt. * [[Urkeltisk]], [[Urbaltoslavisk]], [[albansk]] og [[uriransk]] slo den aspirerte serien bʰ, dʰ, ǵʰ, gʰ, gʷʰ saman med den reint stemte serien b, d, ǵ, g, gʷ. Urkeltisk slo likevel ikkje gʷʰ og gʷ saman til gʷ som dei andre. I staden vart den første gw, medan den andre vart b. * [[Urgermansk]] gjekk gjennom [[Grimms lov]], og forandra dei ustemte lukkelydane til frikativar, medan dei uaspirerte, stemte lukkelydane vart ustemte, og dei stemte aspirerte mista aspirasjonen. * [[Grassmanns lov]] Tʰ-Tʰ > T-Tʰ, t.d. dʰi-dʰeh₁- > di-dʰeh₁-) og [[Bartholomaes lov]] (TʰT > TTʰ, t.d. bodʰ-to- > [[buddha|bod-dʰo-]]) skildrar oppførselen til dei aspirerte lukkelydane under spesielle tilhøve i nokre av dei tidlege dotterspråka. ==== Labialar ==== Labialane p, b, bʰ blir skrivne som gruppe med symbolet ''P''. Fonemet b var særs sjeldan fonem; dette er eitt av argumenta til fordel for glottalteorien, sidan det synest som om språk som har ejektive lukkelydar oftast ikkje har ein ejektiv labial lukkelyd p'. ==== Koronalar/dentalar ==== Den vanlege rekonstruksjonen identifiserer tre koronale/dentale lukkelydar: t, d, dʰ. Dei blir skrivne som gruppe med symbolet ''T''. Einskilde konkluderer med at konsonantsamansetjingar av forma ''TK'' ville undergå [[metatese]] i urspråket, med Kþ som resultat; samanlikne [[hetittisk]] ''dagan'' 'jord' med gresk ''khthōn'' 'jord', frå ǵʰðōm, frå tidlegare *dʰǵʰoms; hettittisk ''hartagas'' 'uhyre', gresk ''arktos'' 'bjørn' frå hrkþosar, frå tidlegare h₂r̥tg̑osar. Begge fekk metatese, og former utan metatese overlever i ulike avlydsgrader av rota dʰégʷʰ 'brenne' (i slekt med ''dagaz'' 'dag' i sanskrit, ''dáhati'' 'blir brunne' < dʰégʷʰ-e- og kṣā́yat 'brenn' < dʰgʷʰ-éh₁-). ==== Dorsalar ==== ==== Frikativar ==== ==== Nasalar og likvidar ==== ==== Halvvokalar ==== === Vokalar === == Morfologi == === Røter === Det indoeuropeiske urspråket var eit [[bøyingsspråk]], der dei grammatiske tilhøva mellom ord vart uttrykt ved bøyingsmorfem (vanlegvis endingar). [[rot i lingvistikk|Røtene]] i urindoeuropeisk er grunnleggjande [[morfem]] som ber [[leksikalsk]] tyding. Ved å leggje til [[suffiks]] blir det danna [[stamme i lingvistikk|stammar]], og ved å leggje til [[ending]]ar blir det danna grammatisk bøygde [[ord]] ([[substantiv]] eller [[verb]]). Urindoeuropeiske røter blir forstått å bestå av for det meste éi staving med den grunnleggjande strukturen CvC(C). Denne grunnleggjande rotstrukturen blir ofte endra ved [[avlyd]]. Røter som synest å byrje med ein vokal reknar mange forskarar med opphavleg byrja med ei gruppe konsonantar som gjekk tapt i alle dotterspråk utanom i den anatoliske greina. Denne konsonantgruppa blir kalla [[laryngal]]ar (samla ofte symbolisert med ein ''H'', kvar for seg med ''h₁, h₂, h₃''). Ei verbform lik den som kjem til syne i latin ''agunt'' gresk {{lang|grc|ἄγουσι}} (''ágousi''), sanskrit {{IAST|''ajanti''}} vil dermed rekonstruerast som {{PIE|''h₂eǵ-onti''}}, der elementet {{PIE|''h₂eǵ''}} utgjer sjølve rota. === Avlyd === Ein av dei distinkte trekka ved urindoeuropeisk var avlydsfølgja som gav ei veksling mellom vokalfonema o/e/Ø [ingen vokal] innanfor same rot. Avlyd er ei form for vokalvariasjon som veksla mellom desse tre formene, kanskje avhengig av dei tilstøytande lydane og stillinga til trykket i ordet. Desse vekslingane kan framleis sporast i moderne indoeuropeiske ord, der dei no gjenspeglar grammatiske kategoriar. Desse avlydsnivåa blir vanlegvis kalla: ''e-grada'' og ''o-grada'', av og til kalla ''full grad'' i fellesskap; ''null-grada'' (ingen vokal, Ø); og ''forlenga grad'' (ē eller ō). Moderne norsk ''synge'', ''song'', ''sunge'' er eit døme på ei slik avlydsgruppe, og gjenspeglar den pre-urgermanske følgja ''sengw-, songw-, -sngw-''. Nokre forskarar trur at bøyingssuffiksa i urindoeuropeisk gjenspeglar avlydsvariantar, som regel nullgrada, av eldre røter. Ofte dukkar nullgraden opp der trykka til ordet har veksla frå rota til eit av [[affiks]]a. Slik gjenspeglar vekslinga ein finn i latin ''est, sunt'' urindoeuropeisk ''h₁és-di, h₁s-ónti''. === Substantiv === Substantiva i det indoeuropeiske urspråket vart bøygd i åtte [[kasus]] ([[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[instrumentalis]], [[ablativ]], [[lokativ]] og [[vokativ]]). Det var tre kjønn: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det er to hovudbøyingstypar, [[tematisk og atematisk]]. Tematiske substantivstammar blir danna ved hjelp av eit suffiks ''-o-'' (i vokativ ''-e'') og stammen har ikkje [[avlyd]]. Dei atematiske stammane er meir arkaiske, og dei blir vidare klassifisert ved avlydsforhold (''akrodynamiske'', ''proterodynamiske'', ''hysterodynamiske'' og ''holodynamiske'', etter kor det tidlege urindoeuropeiske trykket (''dynamis'') var. === Pronomen === Det er vanskeleg å rekonstruere dei urindoeuropeiske pronomena, fordi dei er så ulike i dotterspråka. Dette gjeld særleg dei [[påpekande pronomen]]a. Det indoeuropeiske urspråket hadde personlege pronomen i [[person i grammatikk|person]], men ikkje tredje person, der påpekande vart brukt i staden. Dei personlege pronomena hadde særeigne former og endingar, og nokre hadde to ulike stammar. Dette er mest innlysande i første person eintal, der dei to stammane er verna i norsk ''eg'' og ''meg''. Ifølgje Beekes (1995) var det òg to variantar for akkusativ, genitiv og dativ, ei trykksterk og ei [[enklitisk]] form. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | ! colspan="4"|'''Personlege pronomen (Beekes 1995)''' |- | ! colspan="2"|'''Første person''' ! colspan="2"|'''Andre person''' |- | |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |- |'''[[Nominativ]]''' |h₁eǵ(oH/Hom) |wei |tuH |yuH |- |'''[[Akkusativ]]''' |h₁mé, h₁me |nsmé, nōs |twé |usmé, wōs |- |'''[[Genitiv]]''' |h₁méne, h₁moi |ns(er)o-, nos |tewe, toi |yus(er)o-, wos |- |'''[[Dativ]]''' |h₁méǵʰio, h₁moi |nsmei, ns |tébʰio, toi |usmei |- |'''[[Instrumentalis]]''' |h₁moí |? |toí |? |- |'''[[Ablativ]]''' |h₁med |nsmed |tued |usmed |- |'''[[Lokativ]]''' |h₁moí |nsmi |toí |usmi |} Når det gjeld dei påpekande pronomena, rekonstruerer Beekes (1995) eit system med berre to pronomen: so/seh₂/tod 'denne, dette' og h₁e/ (h₁)ih₂/(h₁)id 'han (der)' ([[Anafora|anaforisk]]). Han føreset òg tre adverbialpartiklar ḱi 'her', h₂ein 'der' og h₂eu 'vekk, igjen', som gav opphav til påpekande pronomen i nokre av dotterspråka. === Verb === [[Verb]]et i det indoeuropeiske urspråket er komplekst, og i likskap med substantivet utviser det avlydssystem. Verba har minst fire [[modus i grammatikk|modus]] ([[indikativ]], [[imperativ]], [[konjunktiv]] og [[optativ]], samt moglegvis [[injunktiv]], som kan rekonstruerast frå [[vedisk sanskrit]]), to [[diatese]]r ([[aktiv]] og [[mediopassiv]]), tre [[person i grammatikk|personer]] (første, andre og tredje) og tre [[tal i grammatikk|tal]] ([[eintal]], [[total]] og [[fleirtal]]). Verba blir bøygd i minst tre «tider» ([[presens]], [[aorist]] og [[perfektum]]), som i røyndomen betegner ei handling [[aspekt i grammatikk|aspekt]]. Indikativformer av [[imperfektum]] og (mindre sannsynleg) [[pluskvamperfektum]] kan ha eksistert. Verba var òg kjenneteikna av eit høgt uvikla system av [[partisipp]], éit for kvar kombinasjon av tid og modus, og ei rekkje ulike [[verbalsubstantiv]] og adjektivdanningar. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | | ! colspan="2"|'''Buck 1933''' ! colspan="2"|'''Beekes 1995''' |- | | |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |- |rowspan=3|'''Eintal''' |'''1''' |-mi |-ō |-mi |-oH |- |'''2''' |-si |-esi |-si |-eh₁i |- |'''3''' |-di |-eti |-di |-e |- |rowspan=3|'''Fleirtal''' |'''1''' |-mo sine/mes |-omos/omes |-mes |-omom |- |'''2''' |-te |-ete |-th₁e |-eth₁e |- |'''3''' |-nti}} |-onti}} |-nti}} |-o |} === Talord === Talorda i det indoeuropeiske urspråket blir rekonstruert slik: {| | |Sihler 1995, 402–24 |Beekes 1995, 212–16 |- |éin |*Hoi-no-/*Hoi-wo-/*Hoi-k(ʷ)o-;*sem- |*Hoi(H)nos |- |to |*d(u)wo- |*duoh₁ |- |tre |*trei- (full grad)/*tri- (nullgrad) |*treies |- |fire |*kʷetwor- (o-grad)/*kʷetur-}} (nullgrad), <br />sjå òg [[kwetwores-regelen|kʷetwóres-regelen]] |*kʷetuōr |- |fem |*penkʷe |*penkʷe |- |seks |*s(w)eḱs}}; opphavleg kanskje *weḱs |*(s)uéks |- |sju |*septm̥ |*séptm |- |åtte |*oḱtō,*oḱtou eller *h₃eḱtō, *h₃eḱtou |*h₃eḱteh₃ |- |ni |*(h₁)newn̥ |*(h₁)néun |- |ti |*deiḱm̥(t) |*déḱmt |- |tjue |*wīḱm̥t-; opphavleg kanskje *widḱomt- |*duidḱmti |- |tretti |*trīḱomt-; opphavleg kanskje *tridḱomt- |*trih₂dḱomth₂ |- |førti |*kʷetwr̥̄ḱomt-; opphavleg kanskje *kʷetwr̥dḱomt- |*kʷeturdḱomth₂ |- |femti |*penkʷēḱomt-; opphavleg kanskje *penkʷeidḱomt- |*penkʷeidḱomth₂ |- |seksti |*s(w)eḱsḱomt-; opphavleg kanskje *weḱsdḱomt- |*ueksdḱomth₂ |- |sytti |*septm̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *septm̥dḱomt- |*septmdḱomth₂ |- |åtti |*oḱtō(u)ḱomt-; opphavleg kanskje *h₃eḱto(u)dḱomt- |*h₃eḱth₃dḱomth₂ |- |nitti |*(h₁)newn̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *h₁newn̥dḱomt- |*h₁neundḱomth₂ |- |hundre |*ḱm̥tom; opphavleg kanskje *dḱm̥tom |*dḱmtóm |- |tusen |*ǵheslo-,*tusdḱomti |*ǵʰes-l- |} Lehmann (1993, 252-255) meiner at tala som er større enn ti var konstruert kvar for seg i dialektgruppene og at *ḱm̥tóm opphavleg tydde 'eit stort tal', snarare enn 'hundre'. == Eksempeltekstar == Sidan det indoeuropeiske urspråket opphavleg vart talt i eit [[førhistorisk]] samfunn, finst det ingen ekte eksempeltekstar, men frå og med 1800-talet har moderne forskarar gjort fleire forsøk på å setje saman eksempeltekstar for å kunna illustrere resultata sine. Desse tekstane er i beste fall begrunna gjettverk; i 1969 sa [[Calvert Watkins]] at den samanliknande språkvitskapen til trass for 150 års forsking endå ikkje kunne rekonstruere ein einaste velforma setning på urspråket. Uansett kan slike tekstar gje eit levande bilete av korleis ein samanhengande ytring på urspråket kan ha lydt. Nokre offentleggjorte eksempeltekstar: * [[Schleichers fabel]] (''Avis akvasas ka'') av [[August Schleicher]] (1868), modernisert av [[Hermann Hirt]] (1939) og [[Winfred Lehmann]] og [[Ladislav Zgusta]] (1979). * [[Kongen og guden]] (''rēḱs deiwos-kʷe'') av S. K. Sener, E. P. Hamp eit al. (1994) == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Urindoeuropeisk|Urindoeuropeisk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. november 2009.'' </div> == Bibliografi == * {{kjelde bok|forfattar =Robert S. P. Beekes|tittel=Comparative Indo-European Linguistics: An Introduction|stad=[[Amsterdam]]|forlag =John Benjamins|utgjeve=1995|id=ISBN 90-272-2150-2 (Europa), ISBN 1-55619-504-4 (USA)}} * {{kjelde bok|forfattar=Carl Darling Buck|tittel=Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Chicago|forlag =University of Chicago Press|utgjeve=1933|id=ISBN 0-226-07931-7}} * J.P. Mallory, (1989). ''In Search of the Indo-Europeans'' London: Thames and Hudson. ISBN 0-500-27616-1 * {{kjelde bok|forfattar=Manfred Mayrhofer|tittel=Indogermanische Grammatik, i/2: Lautlehre|stad=[[Heidelberg]]|forlag =Winter|utgjeve=1986|id=}} * {{kjelde bok|forfattar=Michael Meier-Brügger|tittel=Indo-European Linguistics|stad=New York|forlag =de Gruyter|utgjeve=2003|id=3-11-017433-2}} * {{kjelde bok|forfattar= Andrew L. Sihler|tittel=New Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Oxford|forlag =Oxford University Press|utgjeve=1995|id=ISBN 0-19-508345-8}} * {{kjelde bok|forfattar=Oswald Szemerényi|tittel=Introduction to Indo-European Linguistics|forlag =Oxford|utgjeve=1996|id=}} * Vyacheslav V. Ivanov og Thomas Gamkrelidze, ''The Early History of Indo-­European Languages'', Scientific American, vol. 262, N3, 110­116, mars 1990 * {{kjelde bok|forfattar=William Dwigh Whitney|tittel=Sanskrit Grammar|forlag =Harvard University Press|utgjeve=1889|id=ISBN 81-208-0621-2 (India), ISBN 0-486-43136-3 (Dover, USA)}} * Remys, Edmund, ''General distinguishing features of various Indo-European languages and their relationship to Lithuanian'', Indogermanische Forschungen, Walter de Gruyter, Berlin, New York, Band 112, 2007. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.koeblergerhard.de/idgwbhin.html Indoeuropeisk ordbok av Gerhard Köbler] (tysk) * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html Indoeuropeisk etymologisk ordbok av Julius Pokorny] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160420225029/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html |date=2016-04-20 }} (University of Texas) * [http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg Indoeuropeisk språktre, viser indoeuropeiske språk og greiner av dette] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180514140029/http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg |date=2018-05-14 }} * [http://www.armenianhighland.com/ Den tidlege soga om indeoeuropeiske språk] ** [http://www.bartleby.com/61/IEroots.html Indoeuropeiske røter] * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html Teoretisk grammatikk for urindoeuropeisk språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090414214506/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html |date=2009-04-14 }} * [http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html Indoeuropeisk dokumentasjonssenter] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060614140617/http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html |date=2006-06-14 }} * [http://www.grsampson.net/Q_PIE.html Sei noko på urindoeuropeisk] (av Geoffrey Sampson) * [https://web.archive.org/web/20020107154021/http://www.geocities.com/caraculiambro/Caraculiambro/Verbs.html Eit oversyn over det urindoeuropeiske verbsystemet] (av Piotr Gąsiorowski) * [http://archive.is/20121221130906/verger1.narod.ru/lang1.htm/ Mange tekstdøme på urindoeuropeisk] * [http://starling.rinet.ru/cgi-bin/response.cgi?root=config&morpho=0&basename=\data\ie\piet&first=1 Database over urindoeuropeiske røter] (av S.L.Nikolaev og S.A.Starostin) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Urspråk]] [[Kategori:Bronsealderen]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] [[Kategori:Indoeuropeiske urspråk| ]] jri837nj0pdzsp2z70f4wbgqusbn561 3651547 3651531 2026-04-26T08:28:30Z Trondtr 221 3651547 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} '''Urindoeuropeisk''' er eit hypotetisk [[urspråk]] som er felles opphav for dei [[indoeuropeiske språk]]a.<ref>{{Cite web|title=Indo-European languages – The parent language: Proto-Indo-European|url=https://www.britannica.com/topic/Indo-European-languages|access-date=2021-09-19|website=Encyclopedia Britannica|language=en}}</ref> Dei føreslåtte eigenskapane ved språket er avleidde gjennom [[lingvistisk rekonstruksjon]] frå dokumenterte indoeuropeiske språk. Det finst ikkje nokon direkte dokumentasjon på språket.<ref>{{Cite web |url=https://www.ed.ac.uk/files/atoms/files/archaeology_et_al_-_an_indo-european_study.pdf |title=Archaeology et al: an Indo-European study |date=2018-04-11 |website=School of History, Classics and Archaeology |publisher=The University of Edinburgh |access-date=2018-12-01}}</ref> Det finst to hovudteoriar om kva tid det vart talt: Ifølge [[Kurganhypotesen]] oppstod det på 3000-talet f.Kr. i [[Sentral-Asia]], men ifølge [[Anatoliahypotesen]] så tidleg som på 6000-talet f.Kr. i [[Anatolia]]. Samanlikna med dei fleste av verdas språkfamiliar har vi eit godt utgangspunkt for å rekonstruere urindoeuropeisk, i og med at vi for mange av språkgreinene som utgjer indoeuropeisk har fleire tusen år gamle kjelder (særleg gjeld dette [[hettitisk]], [[indoiranske språk]], [[gresk]], [[latinsk]] og [[nordgermanske språk|nordgermansk]]. == Klassiske teoriar == Eksistensen til språket er generelt akseptert av dei fleste [[lingvistikk|lingvistar]], men det er stor debatt omkring mange av detaljane. Det er ikkje bevart nokon nedteikningar av språket, men ved hjelp av samanliknande analyse av lydutviklinga i forskjellige indoeuropeiske språk har ein rekonstruert mange røter. Desse er hypotetiske, og vert derfor alltid skrivne med ein [[asterisk]] (*) føre. == Oppdaging og rekonstruksjon == === Tidfesting === Det finst fleire konkurrerande hypotesar om når og kor urindoeuropeisk vart snakka. Det einaste ein veit sikkert er at språket må ha forgreina seg til innbyrdes ulike dotterspråk ved midten av [[2000-talet f.Kr.]] Dei vanlegaste estimata for tidsrommet mellom urindoeuropeisk og dei første daterte tekstane (omkr. [[1800-talet f.Kr]], sjå [[Kültepe-tekstane]]) varierer frå omkring 1 500 til 2 500 år, med ytterleggåande forslag som divergerer opptil 100&nbsp;% på kvar side. * [[2000-talet f.Kr]] (bortsett frå den anatoliske greina) i [[Armenia]], i følgje Armeniahypotesen (framsett i samband med [[glottalteorien]]). * [[4000-talet f.Kr]] ([[3000-talet f.Kr|3000-talet]] dersom ein ser bort frå den anatoliske greina) på [[steppe]]ne nord for [[Svartehavet]] og [[Kaspihavet]], ifølgje Kurganhypotesen. * [[5000-talet f.Kr]] i [[India]], i følgje [[Konraad Elst]]s teori. * [[6000-talet f. Kr]] i [[Anatolia]] ([[4000-talet f.Kr|4000-talet]] på [[Balkan]], viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje [[Colin Renfrew]]s Anatoliahypotese. * [[6000-talet f.Kr]] ([[5000-talet f.Kr|5000-talet]] viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje eit [[glottokronologi]]sk studium frå 2003.<ref>[http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray&Atkinson2003.pdf Russell D. Gray og Quentin D. Atkinson, «Language-tree divergence timest support the Anatolian theory of Indo-European origin», ''Nature'' 426] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070402070222/http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray%26Atkinson2003.pdf |date=2007-04-02 }} (27. november 2003) 435-439</ref> * [[Sein-paleolitikum|før 10 000 f.Kr]], i følgje den paleolittiske kontinuitetsteorien. === Historie === {{Detaljar|Indoeuropeistikk}} Den klassiske fasen i indo-europeisk [[samanliknande lingvistikk]] førte frå [[Franz Bopp]]s ''Vergleichende Grammatik'' (1833) over [[August Schleicher]]s ''Compendium'' til [[Karl Brugmann]]s ''Grundriss'', utgjeve i [[1880-talet|1880-åra]]. Brugmanns [[junggrammatikar|junggrammatiske]] reevaluering av feltet og [[Ferdinand de Saussure]]s utvikling av [[laryngalteorien]] kan bli sett på som byrjinga til den moderne indoeuropeistikken. Urindoeuropeisk slik det vart skildra tidleg på 1900-talet blir stort sett framleis akseptert; seinare arbeid har for det meste vore raffinering og systematisering, og inkludering av ny informasjon, særleg av dei [[anatoliske språk|anatoliske]] og [[tokariske språk|tokariske]] greinene, som var ukjende på 1800-talet. [[Laryngalteorien]], som vart diskutert frå 1880-talet, vart allment rettkjend etter [[Jerzy Kuryłowicz]]' oppdaging av etterleivningar av desse hypotetiske fonema i anatolisk, i 1927. [[Julius Pokorny]]s ''[[Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch]]'' gav eit overblikk over den leksikalske kunnskapen som hadde vorte samla inntil byrjinga av 1900-talet, men unngjekk den samtidige utviklinga innanfor morfologi og fonologi, og oversåg stort sett anatolisk og tokarisk. Generasjonen av indoeuropeistar som arbeidde i den siste tredelen av 1900-talet (som [[Calvert Watkins]], [[Jochem Schindler]] og [[Helmut Rix]]) utvikla ei betre forståing av morfologien, og, etter Kuryłowicz' ''Apophonie'' (1956), av forståinga av [[avlyd]]. Frå 1960-talet av vart kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå slektskapane til desse språka med urindoeuropeisk. === Metode === Det finst ingen direkte spor etter urindoeuropeisk, fordi det aldri vart skrive ned. Alle urindoeuropeiske lydar og ord er rekonstruert frå seinare indoeuropeiske språk ved [[historisk-komparativ metode]] og metoden kalla [[indre rekonstruksjon]]. Ein [[asterisk]] blir brukt for å markere rekonstruerte urindoeuropeiske ord, slik som *''wódr̥'' '[[vatn]]', *''ḱwṓn'' '[[hund]]' eller *''tréyes'' 'tre' (hankjønn). Mange av orda i dei moderne indoeuropeiske språka synest å ha utvikla seg frå slike «urord» gjennom regelmessige [[lydendring]]ar (t.d. [[Grimms lov]]). Sidan det urindoeuropeiske språket vart splitta, utvikla òg lydsystemet seg i ulike retningar. Utviklinga følgde ulike [[lydlov]]er i dei ulike dotterspråka. Blant dei viktigaste er [[Grimms lov]] og [[Verners lov]] i [[urgermansk]], tap av ''*p-'' føre vokal i [[urkeltisk]], reduksjon av ''h'' til ''*s-'' føre vokal i [[urgresk]], [[Brugmanns lov]] og [[Bartholomaes lov]] i [[urindoiransk]], og [[Grassmanns lov]] både i urgresk og urindoiransk uavhengig av kvarandre. === Tilknyting til andre språkfamiliar === Det har vorte sett fram fleire teoriar om slektskap mellom indoeuropeisk og andre språk. Den mest omfattande av dei er Joseph Greenbergs hypotes om at indoeuropean, [[uralske språk|uralsk]]-[[jukagirsk]], [[altaiske språk|altaisk]] ([[tyrkiske språk|tyrkisk]], [[mongolske språk|mongolsk]] og [[tungusiske språk|tungusisk]]), [[japansk]]-[[koreansk]]-[[ainu]], [[giljakisk]], [[tsjuktsji]] og [[eskimoisk-aleutiske språk|eskimoisk-aleutisk]] alle høyrer til same språkfamilie<ref>Greenberg, Joseph: ''Indo-European and its closest relatives''. Volume I (2000) ''Grammar'', Volume II (2002) ''Lexicon''.</ref>. Greenberg har presentert tilsvarande teoriar også for dei to andre store kontinenta (Afrika og Amerika). Det svake punktet i alle tre tilfella er at det ikkje har vore mogleg å rekonstruere eit felles urspråk, basert på regelmessige lydlege samsvar med ordforråda i dei ulike språkgreinene i familien, via urspråk for kvar språkgrein i familien. Greenberg har i staden sett dels på statistiske samsvar mellom ordforråd og grammatikk i dei moderne språka. Teoriane han har dermed ikkje fått gjennomslag. == Fonologi == Ein reknar med at urindoeuropeisk brukte desse [[fonem]]a: === Konsonantar === {| class="wikitable" |+ '''Urindoeuropeiske konsonantar (tradisjonell transkripsjon)''' |- ![[Konsonant]]er ![[Labial språklyd|Labialar]] ![[Koronal konsonant|Koronalar]] ![[Palatal|Palatovelarar]] ![[Dorsal språklyd|Velarar]] ![[velar konsonant|Labiovelarar]] ![[Laryngal]]ar |- ![[Ustemd språklyd|Ustemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | p | align=center | t | align=center | ḱ | align=center | k | align=center | kʷ | &nbsp; |- ![[Stemd språklyd|Stemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | b | align=center | d | align=center | ǵ | align=center | g | align=center | gʷ | &nbsp; |- ![[Aspirasjon|Aspirerte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | bʰ | align=center | dʰ | align=center | ǵʰ | align=center | gʰ | align=center | gʷʰ | &nbsp; |- ![[nasal konsonant|Nasalar]] | align=center | m | align=center | n | | | | |- ![[Frikativ]]ar | | align=center | s | | | | align="center" | h₁, h₂, h₃ |- ![[Likvid konsonant|Likvidar]], [[halvvokal|glidelydar]] | align=center | w | align=center | r, l | align=center | j | | |} Tabellen gjev den vanlegaste notasjonen i moderne utgjevingar. Varierande transkripsjonar blir gjeve under. Heva ʰ står for [[aspirasjon]]. Ifølgje [[glottalteorien]] var dei stemte lukkelydane i systemet over glottale, kanskje [[ejektiv]], medan dei stemte, aspirerte lukkelydane moglegvis ikkje var stemt. * [[Urkeltisk]], [[Urbaltoslavisk]], [[albansk]] og [[uriransk]] slo den aspirerte serien bʰ, dʰ, ǵʰ, gʰ, gʷʰ saman med den reint stemte serien b, d, ǵ, g, gʷ. Urkeltisk slo likevel ikkje gʷʰ og gʷ saman til gʷ som dei andre. I staden vart den første gw, medan den andre vart b. * [[Urgermansk]] gjekk gjennom [[Grimms lov]], og forandra dei ustemte lukkelydane til frikativar, medan dei uaspirerte, stemte lukkelydane vart ustemte, og dei stemte aspirerte mista aspirasjonen. * [[Grassmanns lov]] Tʰ-Tʰ > T-Tʰ, t.d. dʰi-dʰeh₁- > di-dʰeh₁-) og [[Bartholomaes lov]] (TʰT > TTʰ, t.d. bodʰ-to- > [[buddha|bod-dʰo-]]) skildrar oppførselen til dei aspirerte lukkelydane under spesielle tilhøve i nokre av dei tidlege dotterspråka. ==== Labialar ==== Labialane p, b, bʰ blir skrivne som gruppe med symbolet ''P''. Fonemet b var særs sjeldan fonem; dette er eitt av argumenta til fordel for glottalteorien, sidan det synest som om språk som har ejektive lukkelydar oftast ikkje har ein ejektiv labial lukkelyd p'. ==== Koronalar/dentalar ==== Den vanlege rekonstruksjonen identifiserer tre koronale/dentale lukkelydar: t, d, dʰ. Dei blir skrivne som gruppe med symbolet ''T''. Einskilde konkluderer med at konsonantsamansetjingar av forma ''TK'' ville undergå [[metatese]] i urspråket, med Kþ som resultat; samanlikne [[hetittisk]] ''dagan'' 'jord' med gresk ''khthōn'' 'jord', frå ǵʰðōm, frå tidlegare *dʰǵʰoms; hettittisk ''hartagas'' 'uhyre', gresk ''arktos'' 'bjørn' frå hrkþosar, frå tidlegare h₂r̥tg̑osar. Begge fekk metatese, og former utan metatese overlever i ulike avlydsgrader av rota dʰégʷʰ 'brenne' (i slekt med ''dagaz'' 'dag' i sanskrit, ''dáhati'' 'blir brunne' < dʰégʷʰ-e- og kṣā́yat 'brenn' < dʰgʷʰ-éh₁-). ==== Dorsalar ==== ==== Frikativar ==== ==== Nasalar og likvidar ==== ==== Halvvokalar ==== === Vokalar === == Morfologi == === Røter === Det indoeuropeiske urspråket var eit [[bøyingsspråk]], der dei grammatiske tilhøva mellom ord vart uttrykt ved bøyingsmorfem (vanlegvis endingar). [[rot i lingvistikk|Røtene]] i urindoeuropeisk er grunnleggjande [[morfem]] som ber [[leksikalsk]] tyding. Ved å leggje til [[suffiks]] blir det danna [[stamme i lingvistikk|stammar]], og ved å leggje til [[ending]]ar blir det danna grammatisk bøygde [[ord]] ([[substantiv]] eller [[verb]]). Urindoeuropeiske røter blir forstått å bestå av for det meste éi staving med den grunnleggjande strukturen CvC(C). Denne grunnleggjande rotstrukturen blir ofte endra ved [[avlyd]]. Røter som synest å byrje med ein vokal reknar mange forskarar med opphavleg byrja med ei gruppe konsonantar som gjekk tapt i alle dotterspråk utanom i den anatoliske greina. Denne konsonantgruppa blir kalla [[laryngal]]ar (samla ofte symbolisert med ein ''H'', kvar for seg med ''h₁, h₂, h₃''). Ei verbform lik den som kjem til syne i latin ''agunt'' gresk {{lang|grc|ἄγουσι}} (''ágousi''), sanskrit {{IAST|''ajanti''}} vil dermed rekonstruerast som {{PIE|''h₂eǵ-onti''}}, der elementet {{PIE|''h₂eǵ''}} utgjer sjølve rota. === Avlyd === Ein av dei distinkte trekka ved urindoeuropeisk var avlydsfølgja som gav ei veksling mellom vokalfonema o/e/Ø [ingen vokal] innanfor same rot. Avlyd er ei form for vokalvariasjon som veksla mellom desse tre formene, kanskje avhengig av dei tilstøytande lydane og stillinga til trykket i ordet. Desse vekslingane kan framleis sporast i moderne indoeuropeiske ord, der dei no gjenspeglar grammatiske kategoriar. Desse avlydsnivåa blir vanlegvis kalla: ''e-grada'' og ''o-grada'', av og til kalla ''full grad'' i fellesskap; ''null-grada'' (ingen vokal, Ø); og ''forlenga grad'' (ē eller ō). Moderne norsk ''synge'', ''song'', ''sunge'' er eit døme på ei slik avlydsgruppe, og gjenspeglar den pre-urgermanske følgja ''sengw-, songw-, -sngw-''. Nokre forskarar trur at bøyingssuffiksa i urindoeuropeisk gjenspeglar avlydsvariantar, som regel nullgrada, av eldre røter. Ofte dukkar nullgraden opp der trykka til ordet har veksla frå rota til eit av [[affiks]]a. Slik gjenspeglar vekslinga ein finn i latin ''est, sunt'' urindoeuropeisk ''h₁és-di, h₁s-ónti''. === Substantiv === Substantiva i det indoeuropeiske urspråket vart bøygd i åtte [[kasus]] ([[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[instrumentalis]], [[ablativ]], [[lokativ]] og [[vokativ]]). Det var tre kjønn: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det er to hovudbøyingstypar, [[tematisk og atematisk]]. Tematiske substantivstammar blir danna ved hjelp av eit suffiks ''-o-'' (i vokativ ''-e'') og stammen har ikkje [[avlyd]]. Dei atematiske stammane er meir arkaiske, og dei blir vidare klassifisert ved avlydsforhold (''akrodynamiske'', ''proterodynamiske'', ''hysterodynamiske'' og ''holodynamiske'', etter kor det tidlege urindoeuropeiske trykket (''dynamis'') var. === Pronomen === Det er vanskeleg å rekonstruere dei urindoeuropeiske pronomena, fordi dei er så ulike i dotterspråka. Dette gjeld særleg dei [[påpekande pronomen]]a. Det indoeuropeiske urspråket hadde personlege pronomen i [[person i grammatikk|person]], men ikkje tredje person, der påpekande vart brukt i staden. Dei personlege pronomena hadde særeigne former og endingar, og nokre hadde to ulike stammar. Dette er mest innlysande i første person eintal, der dei to stammane er verna i norsk ''eg'' og ''meg''. Ifølgje Beekes (1995) var det òg to variantar for akkusativ, genitiv og dativ, ei trykksterk og ei [[enklitisk]] form. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | ! colspan="4"|'''Personlege pronomen (Beekes 1995)''' |- | ! colspan="2"|'''Første person''' ! colspan="2"|'''Andre person''' |- | |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |- |'''[[Nominativ]]''' |h₁eǵ(oH/Hom) |wei |tuH |yuH |- |'''[[Akkusativ]]''' |h₁mé, h₁me |nsmé, nōs |twé |usmé, wōs |- |'''[[Genitiv]]''' |h₁méne, h₁moi |ns(er)o-, nos |tewe, toi |yus(er)o-, wos |- |'''[[Dativ]]''' |h₁méǵʰio, h₁moi |nsmei, ns |tébʰio, toi |usmei |- |'''[[Instrumentalis]]''' |h₁moí |? |toí |? |- |'''[[Ablativ]]''' |h₁med |nsmed |tued |usmed |- |'''[[Lokativ]]''' |h₁moí |nsmi |toí |usmi |} Når det gjeld dei påpekande pronomena, rekonstruerer Beekes (1995) eit system med berre to pronomen: so/seh₂/tod 'denne, dette' og h₁e/ (h₁)ih₂/(h₁)id 'han (der)' ([[Anafora|anaforisk]]). Han føreset òg tre adverbialpartiklar ḱi 'her', h₂ein 'der' og h₂eu 'vekk, igjen', som gav opphav til påpekande pronomen i nokre av dotterspråka. === Verb === [[Verb]]et i det indoeuropeiske urspråket er komplekst, og i likskap med substantivet utviser det avlydssystem. Verba har minst fire [[modus i grammatikk|modus]] ([[indikativ]], [[imperativ]], [[konjunktiv]] og [[optativ]], samt moglegvis [[injunktiv]], som kan rekonstruerast frå [[vedisk sanskrit]]), to [[diatese]]r ([[aktiv]] og [[mediopassiv]]), tre [[person i grammatikk|personer]] (første, andre og tredje) og tre [[tal i grammatikk|tal]] ([[eintal]], [[total]] og [[fleirtal]]). Verba blir bøygd i minst tre «tider» ([[presens]], [[aorist]] og [[perfektum]]), som i røyndomen betegner ei handling [[aspekt i grammatikk|aspekt]]. Indikativformer av [[imperfektum]] og (mindre sannsynleg) [[pluskvamperfektum]] kan ha eksistert. Verba var òg kjenneteikna av eit høgt uvikla system av [[partisipp]], éit for kvar kombinasjon av tid og modus, og ei rekkje ulike [[verbalsubstantiv]] og adjektivdanningar. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | | ! colspan="2"|'''Buck 1933''' ! colspan="2"|'''Beekes 1995''' |- | | |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |- |rowspan=3|'''Eintal''' |'''1''' |-mi |-ō |-mi |-oH |- |'''2''' |-si |-esi |-si |-eh₁i |- |'''3''' |-di |-eti |-di |-e |- |rowspan=3|'''Fleirtal''' |'''1''' |-mo sine/mes |-omos/omes |-mes |-omom |- |'''2''' |-te |-ete |-th₁e |-eth₁e |- |'''3''' |-nti}} |-onti}} |-nti}} |-o |} === Talord === Talorda i det indoeuropeiske urspråket blir rekonstruert slik: {| | |Sihler 1995, 402–24 |Beekes 1995, 212–16 |- |éin |*Hoi-no-/*Hoi-wo-/*Hoi-k(ʷ)o-;*sem- |*Hoi(H)nos |- |to |*d(u)wo- |*duoh₁ |- |tre |*trei- (full grad)/*tri- (nullgrad) |*treies |- |fire |*kʷetwor- (o-grad)/*kʷetur-}} (nullgrad), <br />sjå òg [[kwetwores-regelen|kʷetwóres-regelen]] |*kʷetuōr |- |fem |*penkʷe |*penkʷe |- |seks |*s(w)eḱs}}; opphavleg kanskje *weḱs |*(s)uéks |- |sju |*septm̥ |*séptm |- |åtte |*oḱtō,*oḱtou eller *h₃eḱtō, *h₃eḱtou |*h₃eḱteh₃ |- |ni |*(h₁)newn̥ |*(h₁)néun |- |ti |*deiḱm̥(t) |*déḱmt |- |tjue |*wīḱm̥t-; opphavleg kanskje *widḱomt- |*duidḱmti |- |tretti |*trīḱomt-; opphavleg kanskje *tridḱomt- |*trih₂dḱomth₂ |- |førti |*kʷetwr̥̄ḱomt-; opphavleg kanskje *kʷetwr̥dḱomt- |*kʷeturdḱomth₂ |- |femti |*penkʷēḱomt-; opphavleg kanskje *penkʷeidḱomt- |*penkʷeidḱomth₂ |- |seksti |*s(w)eḱsḱomt-; opphavleg kanskje *weḱsdḱomt- |*ueksdḱomth₂ |- |sytti |*septm̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *septm̥dḱomt- |*septmdḱomth₂ |- |åtti |*oḱtō(u)ḱomt-; opphavleg kanskje *h₃eḱto(u)dḱomt- |*h₃eḱth₃dḱomth₂ |- |nitti |*(h₁)newn̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *h₁newn̥dḱomt- |*h₁neundḱomth₂ |- |hundre |*ḱm̥tom; opphavleg kanskje *dḱm̥tom |*dḱmtóm |- |tusen |*ǵheslo-,*tusdḱomti |*ǵʰes-l- |} Lehmann (1993, 252-255) meiner at tala som er større enn ti var konstruert kvar for seg i dialektgruppene og at *ḱm̥tóm opphavleg tydde 'eit stort tal', snarare enn 'hundre'. == Eksempeltekstar == Sidan det indoeuropeiske urspråket opphavleg vart talt i eit [[førhistorisk]] samfunn, finst det ingen ekte eksempeltekstar, men frå og med 1800-talet har moderne forskarar gjort fleire forsøk på å setje saman eksempeltekstar for å kunna illustrere resultata sine. Desse tekstane er i beste fall begrunna gjettverk; i 1969 sa [[Calvert Watkins]] at den samanliknande språkvitskapen til trass for 150 års forsking endå ikkje kunne rekonstruere ein einaste velforma setning på urspråket. Uansett kan slike tekstar gje eit levande bilete av korleis ein samanhengande ytring på urspråket kan ha lydt. Nokre offentleggjorte eksempeltekstar: * [[Schleichers fabel]] (''Avis akvasas ka'') av [[August Schleicher]] (1868), modernisert av [[Hermann Hirt]] (1939) og [[Winfred Lehmann]] og [[Ladislav Zgusta]] (1979). * [[Kongen og guden]] (''rēḱs deiwos-kʷe'') av S. K. Sener, E. P. Hamp eit al. (1994) == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Urindoeuropeisk|Urindoeuropeisk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. november 2009.'' </div> == Bibliografi == * {{kjelde bok|forfattar =Robert S. P. Beekes|tittel=Comparative Indo-European Linguistics: An Introduction|stad=[[Amsterdam]]|forlag =John Benjamins|utgjeve=1995|id=ISBN 90-272-2150-2 (Europa), ISBN 1-55619-504-4 (USA)}} * {{kjelde bok|forfattar=Carl Darling Buck|tittel=Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Chicago|forlag =University of Chicago Press|utgjeve=1933|id=ISBN 0-226-07931-7}} * J.P. Mallory, (1989). ''In Search of the Indo-Europeans'' London: Thames and Hudson. ISBN 0-500-27616-1 * {{kjelde bok|forfattar=Manfred Mayrhofer|tittel=Indogermanische Grammatik, i/2: Lautlehre|stad=[[Heidelberg]]|forlag =Winter|utgjeve=1986|id=}} * {{kjelde bok|forfattar=Michael Meier-Brügger|tittel=Indo-European Linguistics|stad=New York|forlag =de Gruyter|utgjeve=2003|id=3-11-017433-2}} * {{kjelde bok|forfattar= Andrew L. Sihler|tittel=New Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Oxford|forlag =Oxford University Press|utgjeve=1995|id=ISBN 0-19-508345-8}} * {{kjelde bok|forfattar=Oswald Szemerényi|tittel=Introduction to Indo-European Linguistics|forlag =Oxford|utgjeve=1996|id=}} * Vyacheslav V. Ivanov og Thomas Gamkrelidze, ''The Early History of Indo-­European Languages'', Scientific American, vol. 262, N3, 110­116, mars 1990 * {{kjelde bok|forfattar=William Dwigh Whitney|tittel=Sanskrit Grammar|forlag =Harvard University Press|utgjeve=1889|id=ISBN 81-208-0621-2 (India), ISBN 0-486-43136-3 (Dover, USA)}} * Remys, Edmund, ''General distinguishing features of various Indo-European languages and their relationship to Lithuanian'', Indogermanische Forschungen, Walter de Gruyter, Berlin, New York, Band 112, 2007. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.koeblergerhard.de/idgwbhin.html Indoeuropeisk ordbok av Gerhard Köbler] (tysk) * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html Indoeuropeisk etymologisk ordbok av Julius Pokorny] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160420225029/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html |date=2016-04-20 }} (University of Texas) * [http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg Indoeuropeisk språktre, viser indoeuropeiske språk og greiner av dette] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180514140029/http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg |date=2018-05-14 }} * [http://www.armenianhighland.com/ Den tidlege soga om indeoeuropeiske språk] ** [http://www.bartleby.com/61/IEroots.html Indoeuropeiske røter] * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html Teoretisk grammatikk for urindoeuropeisk språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090414214506/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html |date=2009-04-14 }} * [http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html Indoeuropeisk dokumentasjonssenter] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060614140617/http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html |date=2006-06-14 }} * [http://www.grsampson.net/Q_PIE.html Sei noko på urindoeuropeisk] (av Geoffrey Sampson) * [https://web.archive.org/web/20020107154021/http://www.geocities.com/caraculiambro/Caraculiambro/Verbs.html Eit oversyn over det urindoeuropeiske verbsystemet] (av Piotr Gąsiorowski) * [http://archive.is/20121221130906/verger1.narod.ru/lang1.htm/ Mange tekstdøme på urindoeuropeisk] * [http://starling.rinet.ru/cgi-bin/response.cgi?root=config&morpho=0&basename=\data\ie\piet&first=1 Database over urindoeuropeiske røter] (av S.L.Nikolaev og S.A.Starostin) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Urspråk]] [[Kategori:Bronsealderen]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] [[Kategori:Indoeuropeiske urspråk| ]] 3qw5ubhrxwpq9i0l2227d9445gm8los 3651557 3651547 2026-04-26T09:22:34Z Trondtr 221 /* Oppdaging og rekonstruksjon */ 3651557 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} '''Urindoeuropeisk''' er eit hypotetisk [[urspråk]] som er felles opphav for dei [[indoeuropeiske språk]]a.<ref>{{Cite web|title=Indo-European languages – The parent language: Proto-Indo-European|url=https://www.britannica.com/topic/Indo-European-languages|access-date=2021-09-19|website=Encyclopedia Britannica|language=en}}</ref> Dei føreslåtte eigenskapane ved språket er avleidde gjennom [[lingvistisk rekonstruksjon]] frå dokumenterte indoeuropeiske språk. Det finst ikkje nokon direkte dokumentasjon på språket.<ref>{{Cite web |url=https://www.ed.ac.uk/files/atoms/files/archaeology_et_al_-_an_indo-european_study.pdf |title=Archaeology et al: an Indo-European study |date=2018-04-11 |website=School of History, Classics and Archaeology |publisher=The University of Edinburgh |access-date=2018-12-01}}</ref> Det finst to hovudteoriar om kva tid det vart talt: Ifølge [[Kurganhypotesen]] oppstod det på 3000-talet f.Kr. i [[Sentral-Asia]], men ifølge [[Anatoliahypotesen]] så tidleg som på 6000-talet f.Kr. i [[Anatolia]]. Samanlikna med dei fleste av verdas språkfamiliar har vi eit godt utgangspunkt for å rekonstruere urindoeuropeisk, i og med at vi for mange av språkgreinene som utgjer indoeuropeisk har fleire tusen år gamle kjelder (særleg gjeld dette [[hettitisk]], [[indoiranske språk]], [[gresk]], [[latinsk]] og [[nordgermanske språk|nordgermansk]]. == Klassiske teoriar == Eksistensen til språket er generelt akseptert av dei fleste [[lingvistikk|lingvistar]], men det er stor debatt omkring mange av detaljane. Det er ikkje bevart nokon nedteikningar av språket, men ved hjelp av samanliknande analyse av lydutviklinga i forskjellige indoeuropeiske språk har ein rekonstruert mange røter. Desse er hypotetiske, og vert derfor alltid skrivne med ein [[asterisk]] (*) føre. == Oppdaging og rekonstruksjon == === Historia til den indoeuropeiske språkforskinga === {{Detaljar|Indoeuropeistikk}} Studiet av den indoeuropeiske språkfamilien starta med [[William Jones]] sitt føredrag for ''The Asiatic Society'' i [[1786]], der han viste at [[sanskrit]], [[gresk]] og [[latinsk]] var i slekt med kvarandre. På grunn av dette blir Jones ofte rekna som grunnleggjaren av [[historisk språkvitskap]], men det er nok heller János Sajnovics med avhandlinga ''Demonstratio idioma ungarorum et lapponum idem esse'' frå [[1770]]. Naturleg nok fekk teorien om slektskapet mellom dei mest kjelde klassiske språka i Asia og Europa meir merksemd, og Jones sitt føredrag førde til stor interesse for indo-europeisk [[samanliknande lingvistikk]], først med [[Franz Bopp]]s ''Vergleichende Grammatik'' (1833) og [[August Schleicher]]s ''Compendium''. [[Karl Brugmann]]s ''Grundriss'', utgjeve i [[1880-talet|1880-åra]] markerer starten på bruken av [[junggrammatikar|junggrammatiske]] metodar i indoeuropeistikken, desse metodane er relevante den dag i dag. [[Ferdinand de Saussure]] sin [[laryngalteorien|laryngalteori]] førte indoeuropeistikken eit stort steg framover, dessverre levde Saussure ikkje sjølv til å sjå teoriane sine stadfesta. Urindoeuropeisk slik det vart skildra tidleg på 1900-talet blir stort sett framleis akseptert; seinare arbeid har for det meste vore raffinering og systematisering, og inkludering av ny informasjon, særleg av dei [[anatoliske språk|anatoliske]] og [[tokariske språk|tokariske]] greinene, som var ukjende på 1800-talet. Saussure sin laryngalteori vart allment rettkjend først etter [[Jerzy Kuryłowicz]]' oppdaging av etterleivningar av desse hypotetiske fonema i anatolisk, i 1927. [[Julius Pokorny]]s ''[[Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch]]'' gav eit overblikk over den leksikalske kunnskapen som hadde vorte samla inntil byrjinga av 1900-talet, men unngjekk den samtidige utviklinga innanfor morfologi og fonologi, og oversåg stort sett anatolisk og tokarisk. Generasjonen av indoeuropeistar som arbeidde i den siste tredelen av 1900-talet (som [[Calvert Watkins]], [[Jochem Schindler]] og [[Helmut Rix]]) utvikla ei betre forståing av morfologien, og, etter Kuryłowicz' ''Apophonie'' (1956), av forståinga av [[avlyd]]. Frå 1960-talet av vart kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå slektskapane til desse språka med urindoeuropeisk. === Tidfesting === Det finst fleire konkurrerande hypotesar om når og kor urindoeuropeisk vart snakka. Det einaste ein veit sikkert er at språket må ha forgreina seg til innbyrdes ulike dotterspråk ved midten av [[2000-talet f.Kr.]] Dei vanlegaste estimata for tidsrommet mellom urindoeuropeisk og dei første daterte tekstane (omkr. [[1800-talet f.Kr]], sjå [[Kültepe-tekstane]]) varierer frå omkring 1 500 til 2 500 år, med ytterleggåande forslag som divergerer opptil 100&nbsp;% på kvar side. * [[2000-talet f.Kr]] (bortsett frå den anatoliske greina) i [[Armenia]], i følgje Armeniahypotesen (framsett i samband med [[glottalteorien]]). * [[4000-talet f.Kr]] ([[3000-talet f.Kr|3000-talet]] dersom ein ser bort frå den anatoliske greina) på [[steppe]]ne nord for [[Svartehavet]] og [[Kaspihavet]], ifølgje Kurganhypotesen. * [[5000-talet f.Kr]] i [[India]], i følgje [[Konraad Elst]]s teori. * [[6000-talet f. Kr]] i [[Anatolia]] ([[4000-talet f.Kr|4000-talet]] på [[Balkan]], viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje [[Colin Renfrew]]s Anatoliahypotese. * [[6000-talet f.Kr]] ([[5000-talet f.Kr|5000-talet]] viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje eit [[glottokronologi]]sk studium frå 2003.<ref>[http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray&Atkinson2003.pdf Russell D. Gray og Quentin D. Atkinson, «Language-tree divergence timest support the Anatolian theory of Indo-European origin», ''Nature'' 426] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070402070222/http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray%26Atkinson2003.pdf |date=2007-04-02 }} (27. november 2003) 435-439</ref> * [[Sein-paleolitikum|før 10 000 f.Kr]], i følgje den paleolittiske kontinuitetsteorien. === Metode === Det finst ingen direkte spor etter urindoeuropeisk, fordi det aldri vart skrive ned. Alle urindoeuropeiske lydar og ord er rekonstruert frå seinare indoeuropeiske språk ved [[historisk-komparativ metode]] og metoden kalla [[indre rekonstruksjon]]. Ein [[asterisk]] blir brukt for å markere rekonstruerte urindoeuropeiske ord, slik som *''wódr̥'' '[[vatn]]', *''ḱwṓn'' '[[hund]]' eller *''tréyes'' 'tre' (hankjønn). Orda i dei moderne indoeuropeiske språka som går attende til urindoeuropeisk har alle endra seg frå forma dei opprinneleg hadde i urindoeuropeisk. Samanliknande språkforsking kviler på det faktum at sambandet mellom lyd (ordform) og meining som regel er tilfeldig, og at historiske lydendringar (kalla ''lydlovar'') ofte er unntakslause (som dagens vilkårslause endring frå ''kj-'' til ''sj''-lyd i moderne norsk (endringa er vilkårslaus fordi alle kj-ar blir til sj). I mange tilfelle er endringane likevel ikkje like regelmessige som denne, og endringane er heller ikkje alltid vilkårslaus. T.d. oppstod sjølve kj-lyden i norsk berre under visse vilkår: ''k'' gjekk over til å bli uttalt ''kj'' foran [[fremre vokalar]], men ikkje elles (jf. ''å kome'' men ''eg kjem''). Så finst det også andre ''kj''-lydar i norsk, desse er lånord. Språkslektskap blir fastslått ikkje ved å vise at språk har ''like ord'' men at klassar av ord i ulike språk ''skil seg frå kvarandre på systematiske måtar''. Til dømes er lyden ''ð'' etter vokal falle bort i moderne norsk (vi har ''li, ti'' frå norrönt ''líð'' og ''tíð''). Når mange seier ''tid'', men ''li'' og ikkje ''lid'' er det ikkje fordi lydlova "bortfall av postvokal ð" ikkje har virka, men fordi ordet ''tid'' har vorte lånt inn frå dansk. For å kunne vite kva ord som går attende til eit felles urspråk og dermed "bør" følgje lydlovane og kva ord som er lånt inn etter at lydlovane slutta å virke gjeld det å gå gjennom heile ordforrådet i kvart einskild språk i språkfamilien og skilje lånord frå heimlege ord. Sammanliknande språkforsking byggjer dermed på grundige ordbøker over alle språka i språkfamilien, slik at det blir mogleg å rekonstruere seg attende via alle mellomliggande urspråk attende så langt det er mogleg (gammalnorsk - urnordisk - urgermansk - urindoeuropeisk). Sidan det urindoeuropeiske språket vart splitta, utvikla òg lydsystemet seg i ulike retningar. Utviklinga følgde ulike [[lydlov]]er i dei ulike dotterspråka. Blant dei viktigaste er [[Grimms lov]] og [[Verners lov]] i [[urgermansk]], tap av ''*p-'' føre vokal i [[urkeltisk]], reduksjon av ''h'' til ''*s-'' føre vokal i [[urgresk]], [[Brugmanns lov]] og [[Bartholomaes lov]] i [[urindoiransk]], og [[Grassmanns lov]] både i urgresk og urindoiransk uavhengig av kvarandre. === Tilknyting til andre språkfamiliar === Det har vorte sett fram fleire teoriar om slektskap mellom indoeuropeisk og andre språk. Den mest omfattande av dei er Joseph Greenbergs hypotes om at indoeuropean, [[uralske språk|uralsk]]-[[jukagirsk]], [[altaiske språk|altaisk]] ([[tyrkiske språk|tyrkisk]], [[mongolske språk|mongolsk]] og [[tungusiske språk|tungusisk]]), [[japansk]]-[[koreansk]]-[[ainu]], [[giljakisk]], [[tsjuktsji]] og [[eskimoisk-aleutiske språk|eskimoisk-aleutisk]] alle høyrer til same språkfamilie<ref>Greenberg, Joseph: ''Indo-European and its closest relatives''. Volume I (2000) ''Grammar'', Volume II (2002) ''Lexicon''.</ref>. Greenberg har presentert tilsvarande teoriar også for dei to andre store kontinenta (Afrika og Amerika). Det svake punktet i alle desse tre tilfella er at ingen har klart å rekonstruere eit felles urspråk, basert på regelmessige lydlege samsvar med ordforråda i dei ulike språkgreinene i familien, via urspråk for kvar språkgrein i familien. Greenberg har i staden sett dels på statistiske samsvar mellom ordforråd og grammatikk i dei moderne språka. Teoriane hans har dermed ikkje fått gjennomslag. Dette inneber ikkje at det ikkje vil vere mogleg å slå saman nokre av dagens sikre språkfamiliar. Men for å slå t.d. urindoeuropeisk saman med nokre nabospråk må vi ha familiar å slå dei saman med. I dag har vi verken vore i stand til å slå saman uralsk og jukagirsk eller til å slå saman tyrkisk, mongolsk og tungusisk til altaisk. Dermed manglar vi framleis dei to mest sannsynlege urspråka urindoeuropeisk eventuelt kunne ha vore i slekt med. == Fonologi == Ein reknar med at urindoeuropeisk brukte desse [[fonem]]a: === Konsonantar === {| class="wikitable" |+ '''Urindoeuropeiske konsonantar (tradisjonell transkripsjon)''' |- ![[Konsonant]]er ![[Labial språklyd|Labialar]] ![[Koronal konsonant|Koronalar]] ![[Palatal|Palatovelarar]] ![[Dorsal språklyd|Velarar]] ![[velar konsonant|Labiovelarar]] ![[Laryngal]]ar |- ![[Ustemd språklyd|Ustemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | p | align=center | t | align=center | ḱ | align=center | k | align=center | kʷ | &nbsp; |- ![[Stemd språklyd|Stemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | b | align=center | d | align=center | ǵ | align=center | g | align=center | gʷ | &nbsp; |- ![[Aspirasjon|Aspirerte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | bʰ | align=center | dʰ | align=center | ǵʰ | align=center | gʰ | align=center | gʷʰ | &nbsp; |- ![[nasal konsonant|Nasalar]] | align=center | m | align=center | n | | | | |- ![[Frikativ]]ar | | align=center | s | | | | align="center" | h₁, h₂, h₃ |- ![[Likvid konsonant|Likvidar]], [[halvvokal|glidelydar]] | align=center | w | align=center | r, l | align=center | j | | |} Tabellen gjev den vanlegaste notasjonen i moderne utgjevingar. Varierande transkripsjonar blir gjeve under. Heva ʰ står for [[aspirasjon]]. Ifølgje [[glottalteorien]] var dei stemte lukkelydane i systemet over glottale, kanskje [[ejektiv]], medan dei stemte, aspirerte lukkelydane moglegvis ikkje var stemt. * [[Urkeltisk]], [[Urbaltoslavisk]], [[albansk]] og [[uriransk]] slo den aspirerte serien bʰ, dʰ, ǵʰ, gʰ, gʷʰ saman med den reint stemte serien b, d, ǵ, g, gʷ. Urkeltisk slo likevel ikkje gʷʰ og gʷ saman til gʷ som dei andre. I staden vart den første gw, medan den andre vart b. * [[Urgermansk]] gjekk gjennom [[Grimms lov]], og forandra dei ustemte lukkelydane til frikativar, medan dei uaspirerte, stemte lukkelydane vart ustemte, og dei stemte aspirerte mista aspirasjonen. * [[Grassmanns lov]] Tʰ-Tʰ > T-Tʰ, t.d. dʰi-dʰeh₁- > di-dʰeh₁-) og [[Bartholomaes lov]] (TʰT > TTʰ, t.d. bodʰ-to- > [[buddha|bod-dʰo-]]) skildrar oppførselen til dei aspirerte lukkelydane under spesielle tilhøve i nokre av dei tidlege dotterspråka. ==== Labialar ==== Labialane p, b, bʰ blir skrivne som gruppe med symbolet ''P''. Fonemet b var særs sjeldan fonem; dette er eitt av argumenta til fordel for glottalteorien, sidan det synest som om språk som har ejektive lukkelydar oftast ikkje har ein ejektiv labial lukkelyd p'. ==== Koronalar/dentalar ==== Den vanlege rekonstruksjonen identifiserer tre koronale/dentale lukkelydar: t, d, dʰ. Dei blir skrivne som gruppe med symbolet ''T''. Einskilde konkluderer med at konsonantsamansetjingar av forma ''TK'' ville undergå [[metatese]] i urspråket, med Kþ som resultat; samanlikne [[hetittisk]] ''dagan'' 'jord' med gresk ''khthōn'' 'jord', frå ǵʰðōm, frå tidlegare *dʰǵʰoms; hettittisk ''hartagas'' 'uhyre', gresk ''arktos'' 'bjørn' frå hrkþosar, frå tidlegare h₂r̥tg̑osar. Begge fekk metatese, og former utan metatese overlever i ulike avlydsgrader av rota dʰégʷʰ 'brenne' (i slekt med ''dagaz'' 'dag' i sanskrit, ''dáhati'' 'blir brunne' < dʰégʷʰ-e- og kṣā́yat 'brenn' < dʰgʷʰ-éh₁-). ==== Dorsalar ==== ==== Frikativar ==== ==== Nasalar og likvidar ==== ==== Halvvokalar ==== === Vokalar === == Morfologi == === Røter === Det indoeuropeiske urspråket var eit [[bøyingsspråk]], der dei grammatiske tilhøva mellom ord vart uttrykt ved bøyingsmorfem (vanlegvis endingar). [[rot i lingvistikk|Røtene]] i urindoeuropeisk er grunnleggjande [[morfem]] som ber [[leksikalsk]] tyding. Ved å leggje til [[suffiks]] blir det danna [[stamme i lingvistikk|stammar]], og ved å leggje til [[ending]]ar blir det danna grammatisk bøygde [[ord]] ([[substantiv]] eller [[verb]]). Urindoeuropeiske røter blir forstått å bestå av for det meste éi staving med den grunnleggjande strukturen CvC(C). Denne grunnleggjande rotstrukturen blir ofte endra ved [[avlyd]]. Røter som synest å byrje med ein vokal reknar mange forskarar med opphavleg byrja med ei gruppe konsonantar som gjekk tapt i alle dotterspråk utanom i den anatoliske greina. Denne konsonantgruppa blir kalla [[laryngal]]ar (samla ofte symbolisert med ein ''H'', kvar for seg med ''h₁, h₂, h₃''). Ei verbform lik den som kjem til syne i latin ''agunt'' gresk {{lang|grc|ἄγουσι}} (''ágousi''), sanskrit {{IAST|''ajanti''}} vil dermed rekonstruerast som {{PIE|''h₂eǵ-onti''}}, der elementet {{PIE|''h₂eǵ''}} utgjer sjølve rota. === Avlyd === Ein av dei distinkte trekka ved urindoeuropeisk var avlydsfølgja som gav ei veksling mellom vokalfonema o/e/Ø [ingen vokal] innanfor same rot. Avlyd er ei form for vokalvariasjon som veksla mellom desse tre formene, kanskje avhengig av dei tilstøytande lydane og stillinga til trykket i ordet. Desse vekslingane kan framleis sporast i moderne indoeuropeiske ord, der dei no gjenspeglar grammatiske kategoriar. Desse avlydsnivåa blir vanlegvis kalla: ''e-grada'' og ''o-grada'', av og til kalla ''full grad'' i fellesskap; ''null-grada'' (ingen vokal, Ø); og ''forlenga grad'' (ē eller ō). Moderne norsk ''synge'', ''song'', ''sunge'' er eit døme på ei slik avlydsgruppe, og gjenspeglar den pre-urgermanske følgja ''sengw-, songw-, -sngw-''. Nokre forskarar trur at bøyingssuffiksa i urindoeuropeisk gjenspeglar avlydsvariantar, som regel nullgrada, av eldre røter. Ofte dukkar nullgraden opp der trykka til ordet har veksla frå rota til eit av [[affiks]]a. Slik gjenspeglar vekslinga ein finn i latin ''est, sunt'' urindoeuropeisk ''h₁és-di, h₁s-ónti''. === Substantiv === Substantiva i det indoeuropeiske urspråket vart bøygd i åtte [[kasus]] ([[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[instrumentalis]], [[ablativ]], [[lokativ]] og [[vokativ]]). Det var tre kjønn: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det er to hovudbøyingstypar, [[tematisk og atematisk]]. Tematiske substantivstammar blir danna ved hjelp av eit suffiks ''-o-'' (i vokativ ''-e'') og stammen har ikkje [[avlyd]]. Dei atematiske stammane er meir arkaiske, og dei blir vidare klassifisert ved avlydsforhold (''akrodynamiske'', ''proterodynamiske'', ''hysterodynamiske'' og ''holodynamiske'', etter kor det tidlege urindoeuropeiske trykket (''dynamis'') var. === Pronomen === Det er vanskeleg å rekonstruere dei urindoeuropeiske pronomena, fordi dei er så ulike i dotterspråka. Dette gjeld særleg dei [[påpekande pronomen]]a. Det indoeuropeiske urspråket hadde personlege pronomen i [[person i grammatikk|person]], men ikkje tredje person, der påpekande vart brukt i staden. Dei personlege pronomena hadde særeigne former og endingar, og nokre hadde to ulike stammar. Dette er mest innlysande i første person eintal, der dei to stammane er verna i norsk ''eg'' og ''meg''. Ifølgje Beekes (1995) var det òg to variantar for akkusativ, genitiv og dativ, ei trykksterk og ei [[enklitisk]] form. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | ! colspan="4"|'''Personlege pronomen (Beekes 1995)''' |- | ! colspan="2"|'''Første person''' ! colspan="2"|'''Andre person''' |- | |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |- |'''[[Nominativ]]''' |h₁eǵ(oH/Hom) |wei |tuH |yuH |- |'''[[Akkusativ]]''' |h₁mé, h₁me |nsmé, nōs |twé |usmé, wōs |- |'''[[Genitiv]]''' |h₁méne, h₁moi |ns(er)o-, nos |tewe, toi |yus(er)o-, wos |- |'''[[Dativ]]''' |h₁méǵʰio, h₁moi |nsmei, ns |tébʰio, toi |usmei |- |'''[[Instrumentalis]]''' |h₁moí |? |toí |? |- |'''[[Ablativ]]''' |h₁med |nsmed |tued |usmed |- |'''[[Lokativ]]''' |h₁moí |nsmi |toí |usmi |} Når det gjeld dei påpekande pronomena, rekonstruerer Beekes (1995) eit system med berre to pronomen: so/seh₂/tod 'denne, dette' og h₁e/ (h₁)ih₂/(h₁)id 'han (der)' ([[Anafora|anaforisk]]). Han føreset òg tre adverbialpartiklar ḱi 'her', h₂ein 'der' og h₂eu 'vekk, igjen', som gav opphav til påpekande pronomen i nokre av dotterspråka. === Verb === [[Verb]]et i det indoeuropeiske urspråket er komplekst, og i likskap med substantivet utviser det avlydssystem. Verba har minst fire [[modus i grammatikk|modus]] ([[indikativ]], [[imperativ]], [[konjunktiv]] og [[optativ]], samt moglegvis [[injunktiv]], som kan rekonstruerast frå [[vedisk sanskrit]]), to [[diatese]]r ([[aktiv]] og [[mediopassiv]]), tre [[person i grammatikk|personer]] (første, andre og tredje) og tre [[tal i grammatikk|tal]] ([[eintal]], [[total]] og [[fleirtal]]). Verba blir bøygd i minst tre «tider» ([[presens]], [[aorist]] og [[perfektum]]), som i røyndomen betegner ei handling [[aspekt i grammatikk|aspekt]]. Indikativformer av [[imperfektum]] og (mindre sannsynleg) [[pluskvamperfektum]] kan ha eksistert. Verba var òg kjenneteikna av eit høgt uvikla system av [[partisipp]], éit for kvar kombinasjon av tid og modus, og ei rekkje ulike [[verbalsubstantiv]] og adjektivdanningar. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | | ! colspan="2"|'''Buck 1933''' ! colspan="2"|'''Beekes 1995''' |- | | |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |- |rowspan=3|'''Eintal''' |'''1''' |-mi |-ō |-mi |-oH |- |'''2''' |-si |-esi |-si |-eh₁i |- |'''3''' |-di |-eti |-di |-e |- |rowspan=3|'''Fleirtal''' |'''1''' |-mo sine/mes |-omos/omes |-mes |-omom |- |'''2''' |-te |-ete |-th₁e |-eth₁e |- |'''3''' |-nti}} |-onti}} |-nti}} |-o |} === Talord === Talorda i det indoeuropeiske urspråket blir rekonstruert slik: {| | |Sihler 1995, 402–24 |Beekes 1995, 212–16 |- |éin |*Hoi-no-/*Hoi-wo-/*Hoi-k(ʷ)o-;*sem- |*Hoi(H)nos |- |to |*d(u)wo- |*duoh₁ |- |tre |*trei- (full grad)/*tri- (nullgrad) |*treies |- |fire |*kʷetwor- (o-grad)/*kʷetur-}} (nullgrad), <br />sjå òg [[kwetwores-regelen|kʷetwóres-regelen]] |*kʷetuōr |- |fem |*penkʷe |*penkʷe |- |seks |*s(w)eḱs}}; opphavleg kanskje *weḱs |*(s)uéks |- |sju |*septm̥ |*séptm |- |åtte |*oḱtō,*oḱtou eller *h₃eḱtō, *h₃eḱtou |*h₃eḱteh₃ |- |ni |*(h₁)newn̥ |*(h₁)néun |- |ti |*deiḱm̥(t) |*déḱmt |- |tjue |*wīḱm̥t-; opphavleg kanskje *widḱomt- |*duidḱmti |- |tretti |*trīḱomt-; opphavleg kanskje *tridḱomt- |*trih₂dḱomth₂ |- |førti |*kʷetwr̥̄ḱomt-; opphavleg kanskje *kʷetwr̥dḱomt- |*kʷeturdḱomth₂ |- |femti |*penkʷēḱomt-; opphavleg kanskje *penkʷeidḱomt- |*penkʷeidḱomth₂ |- |seksti |*s(w)eḱsḱomt-; opphavleg kanskje *weḱsdḱomt- |*ueksdḱomth₂ |- |sytti |*septm̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *septm̥dḱomt- |*septmdḱomth₂ |- |åtti |*oḱtō(u)ḱomt-; opphavleg kanskje *h₃eḱto(u)dḱomt- |*h₃eḱth₃dḱomth₂ |- |nitti |*(h₁)newn̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *h₁newn̥dḱomt- |*h₁neundḱomth₂ |- |hundre |*ḱm̥tom; opphavleg kanskje *dḱm̥tom |*dḱmtóm |- |tusen |*ǵheslo-,*tusdḱomti |*ǵʰes-l- |} Lehmann (1993, 252-255) meiner at tala som er større enn ti var konstruert kvar for seg i dialektgruppene og at *ḱm̥tóm opphavleg tydde 'eit stort tal', snarare enn 'hundre'. == Eksempeltekstar == Sidan det indoeuropeiske urspråket opphavleg vart talt i eit [[førhistorisk]] samfunn, finst det ingen ekte eksempeltekstar, men frå og med 1800-talet har moderne forskarar gjort fleire forsøk på å setje saman eksempeltekstar for å kunna illustrere resultata sine. Desse tekstane er i beste fall begrunna gjettverk; i 1969 sa [[Calvert Watkins]] at den samanliknande språkvitskapen til trass for 150 års forsking endå ikkje kunne rekonstruere ein einaste velforma setning på urspråket. Uansett kan slike tekstar gje eit levande bilete av korleis ein samanhengande ytring på urspråket kan ha lydt. Nokre offentleggjorte eksempeltekstar: * [[Schleichers fabel]] (''Avis akvasas ka'') av [[August Schleicher]] (1868), modernisert av [[Hermann Hirt]] (1939) og [[Winfred Lehmann]] og [[Ladislav Zgusta]] (1979). * [[Kongen og guden]] (''rēḱs deiwos-kʷe'') av S. K. Sener, E. P. Hamp eit al. (1994) == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Urindoeuropeisk|Urindoeuropeisk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. november 2009.'' </div> == Bibliografi == * {{kjelde bok|forfattar =Robert S. P. Beekes|tittel=Comparative Indo-European Linguistics: An Introduction|stad=[[Amsterdam]]|forlag =John Benjamins|utgjeve=1995|id=ISBN 90-272-2150-2 (Europa), ISBN 1-55619-504-4 (USA)}} * {{kjelde bok|forfattar=Carl Darling Buck|tittel=Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Chicago|forlag =University of Chicago Press|utgjeve=1933|id=ISBN 0-226-07931-7}} * J.P. Mallory, (1989). ''In Search of the Indo-Europeans'' London: Thames and Hudson. ISBN 0-500-27616-1 * {{kjelde bok|forfattar=Manfred Mayrhofer|tittel=Indogermanische Grammatik, i/2: Lautlehre|stad=[[Heidelberg]]|forlag =Winter|utgjeve=1986|id=}} * {{kjelde bok|forfattar=Michael Meier-Brügger|tittel=Indo-European Linguistics|stad=New York|forlag =de Gruyter|utgjeve=2003|id=3-11-017433-2}} * {{kjelde bok|forfattar= Andrew L. Sihler|tittel=New Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Oxford|forlag =Oxford University Press|utgjeve=1995|id=ISBN 0-19-508345-8}} * {{kjelde bok|forfattar=Oswald Szemerényi|tittel=Introduction to Indo-European Linguistics|forlag =Oxford|utgjeve=1996|id=}} * Vyacheslav V. Ivanov og Thomas Gamkrelidze, ''The Early History of Indo-­European Languages'', Scientific American, vol. 262, N3, 110­116, mars 1990 * {{kjelde bok|forfattar=William Dwigh Whitney|tittel=Sanskrit Grammar|forlag =Harvard University Press|utgjeve=1889|id=ISBN 81-208-0621-2 (India), ISBN 0-486-43136-3 (Dover, USA)}} * Remys, Edmund, ''General distinguishing features of various Indo-European languages and their relationship to Lithuanian'', Indogermanische Forschungen, Walter de Gruyter, Berlin, New York, Band 112, 2007. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.koeblergerhard.de/idgwbhin.html Indoeuropeisk ordbok av Gerhard Köbler] (tysk) * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html Indoeuropeisk etymologisk ordbok av Julius Pokorny] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160420225029/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html |date=2016-04-20 }} (University of Texas) * [http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg Indoeuropeisk språktre, viser indoeuropeiske språk og greiner av dette] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180514140029/http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg |date=2018-05-14 }} * [http://www.armenianhighland.com/ Den tidlege soga om indeoeuropeiske språk] ** [http://www.bartleby.com/61/IEroots.html Indoeuropeiske røter] * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html Teoretisk grammatikk for urindoeuropeisk språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090414214506/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html |date=2009-04-14 }} * [http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html Indoeuropeisk dokumentasjonssenter] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060614140617/http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html |date=2006-06-14 }} * [http://www.grsampson.net/Q_PIE.html Sei noko på urindoeuropeisk] (av Geoffrey Sampson) * [https://web.archive.org/web/20020107154021/http://www.geocities.com/caraculiambro/Caraculiambro/Verbs.html Eit oversyn over det urindoeuropeiske verbsystemet] (av Piotr Gąsiorowski) * [http://archive.is/20121221130906/verger1.narod.ru/lang1.htm/ Mange tekstdøme på urindoeuropeisk] * [http://starling.rinet.ru/cgi-bin/response.cgi?root=config&morpho=0&basename=\data\ie\piet&first=1 Database over urindoeuropeiske røter] (av S.L.Nikolaev og S.A.Starostin) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Urspråk]] [[Kategori:Bronsealderen]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] [[Kategori:Indoeuropeiske urspråk| ]] lu7fbz1s48fo788z1mj30gcbrzzuz0h 3651558 3651557 2026-04-26T09:24:19Z Trondtr 221 /* Klassiske teoriar */ 3651558 wikitext text/x-wiki {{språkvask}} '''Urindoeuropeisk''' er eit hypotetisk [[urspråk]] som er felles opphav for dei [[indoeuropeiske språk]]a.<ref>{{Cite web|title=Indo-European languages – The parent language: Proto-Indo-European|url=https://www.britannica.com/topic/Indo-European-languages|access-date=2021-09-19|website=Encyclopedia Britannica|language=en}}</ref> Dei føreslåtte eigenskapane ved språket er avleidde gjennom [[lingvistisk rekonstruksjon]] frå dokumenterte indoeuropeiske språk. Det finst ikkje nokon direkte dokumentasjon på språket.<ref>{{Cite web |url=https://www.ed.ac.uk/files/atoms/files/archaeology_et_al_-_an_indo-european_study.pdf |title=Archaeology et al: an Indo-European study |date=2018-04-11 |website=School of History, Classics and Archaeology |publisher=The University of Edinburgh |access-date=2018-12-01}}</ref> Det finst to hovudteoriar om kva tid det vart talt: Ifølge [[Kurganhypotesen]] oppstod det på 3000-talet f.Kr. i [[Sentral-Asia]], men ifølge [[Anatoliahypotesen]] så tidleg som på 6000-talet f.Kr. i [[Anatolia]]. Samanlikna med dei fleste av verdas språkfamiliar har vi eit godt utgangspunkt for å rekonstruere urindoeuropeisk, i og med at vi for mange av språkgreinene som utgjer indoeuropeisk har fleire tusen år gamle kjelder (særleg gjeld dette [[hettitisk]], [[indoiranske språk]], [[gresk]], [[latinsk]] og [[nordgermanske språk|nordgermansk]]. == Klassiske teoriar == Eksistensen til språket er generelt akseptert av dei fleste [[lingvistikk|lingvistar]], men det er stor debatt omkring mange av detaljane. Det er ikkje bevart nokre nedteikningar av språket, men ved hjelp av samanliknande analyse av lydutviklinga i forskjellige indoeuropeiske språk har ein rekonstruert mange røter. Desse er hypotetiske, og vert derfor alltid skrivne med ein [[asterisk]] (*) føre. == Oppdaging og rekonstruksjon == === Historia til den indoeuropeiske språkforskinga === {{Detaljar|Indoeuropeistikk}} Studiet av den indoeuropeiske språkfamilien starta med [[William Jones]] sitt føredrag for ''The Asiatic Society'' i [[1786]], der han viste at [[sanskrit]], [[gresk]] og [[latinsk]] var i slekt med kvarandre. På grunn av dette blir Jones ofte rekna som grunnleggjaren av [[historisk språkvitskap]], men det er nok heller János Sajnovics med avhandlinga ''Demonstratio idioma ungarorum et lapponum idem esse'' frå [[1770]]. Naturleg nok fekk teorien om slektskapet mellom dei mest kjelde klassiske språka i Asia og Europa meir merksemd, og Jones sitt føredrag førde til stor interesse for indo-europeisk [[samanliknande lingvistikk]], først med [[Franz Bopp]]s ''Vergleichende Grammatik'' (1833) og [[August Schleicher]]s ''Compendium''. [[Karl Brugmann]]s ''Grundriss'', utgjeve i [[1880-talet|1880-åra]] markerer starten på bruken av [[junggrammatikar|junggrammatiske]] metodar i indoeuropeistikken, desse metodane er relevante den dag i dag. [[Ferdinand de Saussure]] sin [[laryngalteorien|laryngalteori]] førte indoeuropeistikken eit stort steg framover, dessverre levde Saussure ikkje sjølv til å sjå teoriane sine stadfesta. Urindoeuropeisk slik det vart skildra tidleg på 1900-talet blir stort sett framleis akseptert; seinare arbeid har for det meste vore raffinering og systematisering, og inkludering av ny informasjon, særleg av dei [[anatoliske språk|anatoliske]] og [[tokariske språk|tokariske]] greinene, som var ukjende på 1800-talet. Saussure sin laryngalteori vart allment rettkjend først etter [[Jerzy Kuryłowicz]]' oppdaging av etterleivningar av desse hypotetiske fonema i anatolisk, i 1927. [[Julius Pokorny]]s ''[[Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch]]'' gav eit overblikk over den leksikalske kunnskapen som hadde vorte samla inntil byrjinga av 1900-talet, men unngjekk den samtidige utviklinga innanfor morfologi og fonologi, og oversåg stort sett anatolisk og tokarisk. Generasjonen av indoeuropeistar som arbeidde i den siste tredelen av 1900-talet (som [[Calvert Watkins]], [[Jochem Schindler]] og [[Helmut Rix]]) utvikla ei betre forståing av morfologien, og, etter Kuryłowicz' ''Apophonie'' (1956), av forståinga av [[avlyd]]. Frå 1960-talet av vart kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå slektskapane til desse språka med urindoeuropeisk. === Tidfesting === Det finst fleire konkurrerande hypotesar om når og kor urindoeuropeisk vart snakka. Det einaste ein veit sikkert er at språket må ha forgreina seg til innbyrdes ulike dotterspråk ved midten av [[2000-talet f.Kr.]] Dei vanlegaste estimata for tidsrommet mellom urindoeuropeisk og dei første daterte tekstane (omkr. [[1800-talet f.Kr]], sjå [[Kültepe-tekstane]]) varierer frå omkring 1 500 til 2 500 år, med ytterleggåande forslag som divergerer opptil 100&nbsp;% på kvar side. * [[2000-talet f.Kr]] (bortsett frå den anatoliske greina) i [[Armenia]], i følgje Armeniahypotesen (framsett i samband med [[glottalteorien]]). * [[4000-talet f.Kr]] ([[3000-talet f.Kr|3000-talet]] dersom ein ser bort frå den anatoliske greina) på [[steppe]]ne nord for [[Svartehavet]] og [[Kaspihavet]], ifølgje Kurganhypotesen. * [[5000-talet f.Kr]] i [[India]], i følgje [[Konraad Elst]]s teori. * [[6000-talet f. Kr]] i [[Anatolia]] ([[4000-talet f.Kr|4000-talet]] på [[Balkan]], viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje [[Colin Renfrew]]s Anatoliahypotese. * [[6000-talet f.Kr]] ([[5000-talet f.Kr|5000-talet]] viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje eit [[glottokronologi]]sk studium frå 2003.<ref>[http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray&Atkinson2003.pdf Russell D. Gray og Quentin D. Atkinson, «Language-tree divergence timest support the Anatolian theory of Indo-European origin», ''Nature'' 426] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070402070222/http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray%26Atkinson2003.pdf |date=2007-04-02 }} (27. november 2003) 435-439</ref> * [[Sein-paleolitikum|før 10 000 f.Kr]], i følgje den paleolittiske kontinuitetsteorien. === Metode === Det finst ingen direkte spor etter urindoeuropeisk, fordi det aldri vart skrive ned. Alle urindoeuropeiske lydar og ord er rekonstruert frå seinare indoeuropeiske språk ved [[historisk-komparativ metode]] og metoden kalla [[indre rekonstruksjon]]. Ein [[asterisk]] blir brukt for å markere rekonstruerte urindoeuropeiske ord, slik som *''wódr̥'' '[[vatn]]', *''ḱwṓn'' '[[hund]]' eller *''tréyes'' 'tre' (hankjønn). Orda i dei moderne indoeuropeiske språka som går attende til urindoeuropeisk har alle endra seg frå forma dei opprinneleg hadde i urindoeuropeisk. Samanliknande språkforsking kviler på det faktum at sambandet mellom lyd (ordform) og meining som regel er tilfeldig, og at historiske lydendringar (kalla ''lydlovar'') ofte er unntakslause (som dagens vilkårslause endring frå ''kj-'' til ''sj''-lyd i moderne norsk (endringa er vilkårslaus fordi alle kj-ar blir til sj). I mange tilfelle er endringane likevel ikkje like regelmessige som denne, og endringane er heller ikkje alltid vilkårslaus. T.d. oppstod sjølve kj-lyden i norsk berre under visse vilkår: ''k'' gjekk over til å bli uttalt ''kj'' foran [[fremre vokalar]], men ikkje elles (jf. ''å kome'' men ''eg kjem''). Så finst det også andre ''kj''-lydar i norsk, desse er lånord. Språkslektskap blir fastslått ikkje ved å vise at språk har ''like ord'' men at klassar av ord i ulike språk ''skil seg frå kvarandre på systematiske måtar''. Til dømes er lyden ''ð'' etter vokal falle bort i moderne norsk (vi har ''li, ti'' frå norrönt ''líð'' og ''tíð''). Når mange seier ''tid'', men ''li'' og ikkje ''lid'' er det ikkje fordi lydlova "bortfall av postvokal ð" ikkje har virka, men fordi ordet ''tid'' har vorte lånt inn frå dansk. For å kunne vite kva ord som går attende til eit felles urspråk og dermed "bør" følgje lydlovane og kva ord som er lånt inn etter at lydlovane slutta å virke gjeld det å gå gjennom heile ordforrådet i kvart einskild språk i språkfamilien og skilje lånord frå heimlege ord. Sammanliknande språkforsking byggjer dermed på grundige ordbøker over alle språka i språkfamilien, slik at det blir mogleg å rekonstruere seg attende via alle mellomliggande urspråk attende så langt det er mogleg (gammalnorsk - urnordisk - urgermansk - urindoeuropeisk). Sidan det urindoeuropeiske språket vart splitta, utvikla òg lydsystemet seg i ulike retningar. Utviklinga følgde ulike [[lydlov]]er i dei ulike dotterspråka. Blant dei viktigaste er [[Grimms lov]] og [[Verners lov]] i [[urgermansk]], tap av ''*p-'' føre vokal i [[urkeltisk]], reduksjon av ''h'' til ''*s-'' føre vokal i [[urgresk]], [[Brugmanns lov]] og [[Bartholomaes lov]] i [[urindoiransk]], og [[Grassmanns lov]] både i urgresk og urindoiransk uavhengig av kvarandre. === Tilknyting til andre språkfamiliar === Det har vorte sett fram fleire teoriar om slektskap mellom indoeuropeisk og andre språk. Den mest omfattande av dei er Joseph Greenbergs hypotes om at indoeuropean, [[uralske språk|uralsk]]-[[jukagirsk]], [[altaiske språk|altaisk]] ([[tyrkiske språk|tyrkisk]], [[mongolske språk|mongolsk]] og [[tungusiske språk|tungusisk]]), [[japansk]]-[[koreansk]]-[[ainu]], [[giljakisk]], [[tsjuktsji]] og [[eskimoisk-aleutiske språk|eskimoisk-aleutisk]] alle høyrer til same språkfamilie<ref>Greenberg, Joseph: ''Indo-European and its closest relatives''. Volume I (2000) ''Grammar'', Volume II (2002) ''Lexicon''.</ref>. Greenberg har presentert tilsvarande teoriar også for dei to andre store kontinenta (Afrika og Amerika). Det svake punktet i alle desse tre tilfella er at ingen har klart å rekonstruere eit felles urspråk, basert på regelmessige lydlege samsvar med ordforråda i dei ulike språkgreinene i familien, via urspråk for kvar språkgrein i familien. Greenberg har i staden sett dels på statistiske samsvar mellom ordforråd og grammatikk i dei moderne språka. Teoriane hans har dermed ikkje fått gjennomslag. Dette inneber ikkje at det ikkje vil vere mogleg å slå saman nokre av dagens sikre språkfamiliar. Men for å slå t.d. urindoeuropeisk saman med nokre nabospråk må vi ha familiar å slå dei saman med. I dag har vi verken vore i stand til å slå saman uralsk og jukagirsk eller til å slå saman tyrkisk, mongolsk og tungusisk til altaisk. Dermed manglar vi framleis dei to mest sannsynlege urspråka urindoeuropeisk eventuelt kunne ha vore i slekt med. == Fonologi == Ein reknar med at urindoeuropeisk brukte desse [[fonem]]a: === Konsonantar === {| class="wikitable" |+ '''Urindoeuropeiske konsonantar (tradisjonell transkripsjon)''' |- ![[Konsonant]]er ![[Labial språklyd|Labialar]] ![[Koronal konsonant|Koronalar]] ![[Palatal|Palatovelarar]] ![[Dorsal språklyd|Velarar]] ![[velar konsonant|Labiovelarar]] ![[Laryngal]]ar |- ![[Ustemd språklyd|Ustemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | p | align=center | t | align=center | ḱ | align=center | k | align=center | kʷ | &nbsp; |- ![[Stemd språklyd|Stemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | b | align=center | d | align=center | ǵ | align=center | g | align=center | gʷ | &nbsp; |- ![[Aspirasjon|Aspirerte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | bʰ | align=center | dʰ | align=center | ǵʰ | align=center | gʰ | align=center | gʷʰ | &nbsp; |- ![[nasal konsonant|Nasalar]] | align=center | m | align=center | n | | | | |- ![[Frikativ]]ar | | align=center | s | | | | align="center" | h₁, h₂, h₃ |- ![[Likvid konsonant|Likvidar]], [[halvvokal|glidelydar]] | align=center | w | align=center | r, l | align=center | j | | |} Tabellen gjev den vanlegaste notasjonen i moderne utgjevingar. Varierande transkripsjonar blir gjeve under. Heva ʰ står for [[aspirasjon]]. Ifølgje [[glottalteorien]] var dei stemte lukkelydane i systemet over glottale, kanskje [[ejektiv]], medan dei stemte, aspirerte lukkelydane moglegvis ikkje var stemt. * [[Urkeltisk]], [[Urbaltoslavisk]], [[albansk]] og [[uriransk]] slo den aspirerte serien bʰ, dʰ, ǵʰ, gʰ, gʷʰ saman med den reint stemte serien b, d, ǵ, g, gʷ. Urkeltisk slo likevel ikkje gʷʰ og gʷ saman til gʷ som dei andre. I staden vart den første gw, medan den andre vart b. * [[Urgermansk]] gjekk gjennom [[Grimms lov]], og forandra dei ustemte lukkelydane til frikativar, medan dei uaspirerte, stemte lukkelydane vart ustemte, og dei stemte aspirerte mista aspirasjonen. * [[Grassmanns lov]] Tʰ-Tʰ > T-Tʰ, t.d. dʰi-dʰeh₁- > di-dʰeh₁-) og [[Bartholomaes lov]] (TʰT > TTʰ, t.d. bodʰ-to- > [[buddha|bod-dʰo-]]) skildrar oppførselen til dei aspirerte lukkelydane under spesielle tilhøve i nokre av dei tidlege dotterspråka. ==== Labialar ==== Labialane p, b, bʰ blir skrivne som gruppe med symbolet ''P''. Fonemet b var særs sjeldan fonem; dette er eitt av argumenta til fordel for glottalteorien, sidan det synest som om språk som har ejektive lukkelydar oftast ikkje har ein ejektiv labial lukkelyd p'. ==== Koronalar/dentalar ==== Den vanlege rekonstruksjonen identifiserer tre koronale/dentale lukkelydar: t, d, dʰ. Dei blir skrivne som gruppe med symbolet ''T''. Einskilde konkluderer med at konsonantsamansetjingar av forma ''TK'' ville undergå [[metatese]] i urspråket, med Kþ som resultat; samanlikne [[hetittisk]] ''dagan'' 'jord' med gresk ''khthōn'' 'jord', frå ǵʰðōm, frå tidlegare *dʰǵʰoms; hettittisk ''hartagas'' 'uhyre', gresk ''arktos'' 'bjørn' frå hrkþosar, frå tidlegare h₂r̥tg̑osar. Begge fekk metatese, og former utan metatese overlever i ulike avlydsgrader av rota dʰégʷʰ 'brenne' (i slekt med ''dagaz'' 'dag' i sanskrit, ''dáhati'' 'blir brunne' < dʰégʷʰ-e- og kṣā́yat 'brenn' < dʰgʷʰ-éh₁-). ==== Dorsalar ==== ==== Frikativar ==== ==== Nasalar og likvidar ==== ==== Halvvokalar ==== === Vokalar === == Morfologi == === Røter === Det indoeuropeiske urspråket var eit [[bøyingsspråk]], der dei grammatiske tilhøva mellom ord vart uttrykt ved bøyingsmorfem (vanlegvis endingar). [[rot i lingvistikk|Røtene]] i urindoeuropeisk er grunnleggjande [[morfem]] som ber [[leksikalsk]] tyding. Ved å leggje til [[suffiks]] blir det danna [[stamme i lingvistikk|stammar]], og ved å leggje til [[ending]]ar blir det danna grammatisk bøygde [[ord]] ([[substantiv]] eller [[verb]]). Urindoeuropeiske røter blir forstått å bestå av for det meste éi staving med den grunnleggjande strukturen CvC(C). Denne grunnleggjande rotstrukturen blir ofte endra ved [[avlyd]]. Røter som synest å byrje med ein vokal reknar mange forskarar med opphavleg byrja med ei gruppe konsonantar som gjekk tapt i alle dotterspråk utanom i den anatoliske greina. Denne konsonantgruppa blir kalla [[laryngal]]ar (samla ofte symbolisert med ein ''H'', kvar for seg med ''h₁, h₂, h₃''). Ei verbform lik den som kjem til syne i latin ''agunt'' gresk {{lang|grc|ἄγουσι}} (''ágousi''), sanskrit {{IAST|''ajanti''}} vil dermed rekonstruerast som {{PIE|''h₂eǵ-onti''}}, der elementet {{PIE|''h₂eǵ''}} utgjer sjølve rota. === Avlyd === Ein av dei distinkte trekka ved urindoeuropeisk var avlydsfølgja som gav ei veksling mellom vokalfonema o/e/Ø [ingen vokal] innanfor same rot. Avlyd er ei form for vokalvariasjon som veksla mellom desse tre formene, kanskje avhengig av dei tilstøytande lydane og stillinga til trykket i ordet. Desse vekslingane kan framleis sporast i moderne indoeuropeiske ord, der dei no gjenspeglar grammatiske kategoriar. Desse avlydsnivåa blir vanlegvis kalla: ''e-grada'' og ''o-grada'', av og til kalla ''full grad'' i fellesskap; ''null-grada'' (ingen vokal, Ø); og ''forlenga grad'' (ē eller ō). Moderne norsk ''synge'', ''song'', ''sunge'' er eit døme på ei slik avlydsgruppe, og gjenspeglar den pre-urgermanske følgja ''sengw-, songw-, -sngw-''. Nokre forskarar trur at bøyingssuffiksa i urindoeuropeisk gjenspeglar avlydsvariantar, som regel nullgrada, av eldre røter. Ofte dukkar nullgraden opp der trykka til ordet har veksla frå rota til eit av [[affiks]]a. Slik gjenspeglar vekslinga ein finn i latin ''est, sunt'' urindoeuropeisk ''h₁és-di, h₁s-ónti''. === Substantiv === Substantiva i det indoeuropeiske urspråket vart bøygd i åtte [[kasus]] ([[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[instrumentalis]], [[ablativ]], [[lokativ]] og [[vokativ]]). Det var tre kjønn: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det er to hovudbøyingstypar, [[tematisk og atematisk]]. Tematiske substantivstammar blir danna ved hjelp av eit suffiks ''-o-'' (i vokativ ''-e'') og stammen har ikkje [[avlyd]]. Dei atematiske stammane er meir arkaiske, og dei blir vidare klassifisert ved avlydsforhold (''akrodynamiske'', ''proterodynamiske'', ''hysterodynamiske'' og ''holodynamiske'', etter kor det tidlege urindoeuropeiske trykket (''dynamis'') var. === Pronomen === Det er vanskeleg å rekonstruere dei urindoeuropeiske pronomena, fordi dei er så ulike i dotterspråka. Dette gjeld særleg dei [[påpekande pronomen]]a. Det indoeuropeiske urspråket hadde personlege pronomen i [[person i grammatikk|person]], men ikkje tredje person, der påpekande vart brukt i staden. Dei personlege pronomena hadde særeigne former og endingar, og nokre hadde to ulike stammar. Dette er mest innlysande i første person eintal, der dei to stammane er verna i norsk ''eg'' og ''meg''. Ifølgje Beekes (1995) var det òg to variantar for akkusativ, genitiv og dativ, ei trykksterk og ei [[enklitisk]] form. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | ! colspan="4"|'''Personlege pronomen (Beekes 1995)''' |- | ! colspan="2"|'''Første person''' ! colspan="2"|'''Andre person''' |- | |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |- |'''[[Nominativ]]''' |h₁eǵ(oH/Hom) |wei |tuH |yuH |- |'''[[Akkusativ]]''' |h₁mé, h₁me |nsmé, nōs |twé |usmé, wōs |- |'''[[Genitiv]]''' |h₁méne, h₁moi |ns(er)o-, nos |tewe, toi |yus(er)o-, wos |- |'''[[Dativ]]''' |h₁méǵʰio, h₁moi |nsmei, ns |tébʰio, toi |usmei |- |'''[[Instrumentalis]]''' |h₁moí |? |toí |? |- |'''[[Ablativ]]''' |h₁med |nsmed |tued |usmed |- |'''[[Lokativ]]''' |h₁moí |nsmi |toí |usmi |} Når det gjeld dei påpekande pronomena, rekonstruerer Beekes (1995) eit system med berre to pronomen: so/seh₂/tod 'denne, dette' og h₁e/ (h₁)ih₂/(h₁)id 'han (der)' ([[Anafora|anaforisk]]). Han føreset òg tre adverbialpartiklar ḱi 'her', h₂ein 'der' og h₂eu 'vekk, igjen', som gav opphav til påpekande pronomen i nokre av dotterspråka. === Verb === [[Verb]]et i det indoeuropeiske urspråket er komplekst, og i likskap med substantivet utviser det avlydssystem. Verba har minst fire [[modus i grammatikk|modus]] ([[indikativ]], [[imperativ]], [[konjunktiv]] og [[optativ]], samt moglegvis [[injunktiv]], som kan rekonstruerast frå [[vedisk sanskrit]]), to [[diatese]]r ([[aktiv]] og [[mediopassiv]]), tre [[person i grammatikk|personer]] (første, andre og tredje) og tre [[tal i grammatikk|tal]] ([[eintal]], [[total]] og [[fleirtal]]). Verba blir bøygd i minst tre «tider» ([[presens]], [[aorist]] og [[perfektum]]), som i røyndomen betegner ei handling [[aspekt i grammatikk|aspekt]]. Indikativformer av [[imperfektum]] og (mindre sannsynleg) [[pluskvamperfektum]] kan ha eksistert. Verba var òg kjenneteikna av eit høgt uvikla system av [[partisipp]], éit for kvar kombinasjon av tid og modus, og ei rekkje ulike [[verbalsubstantiv]] og adjektivdanningar. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | | ! colspan="2"|'''Buck 1933''' ! colspan="2"|'''Beekes 1995''' |- | | |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |- |rowspan=3|'''Eintal''' |'''1''' |-mi |-ō |-mi |-oH |- |'''2''' |-si |-esi |-si |-eh₁i |- |'''3''' |-di |-eti |-di |-e |- |rowspan=3|'''Fleirtal''' |'''1''' |-mo sine/mes |-omos/omes |-mes |-omom |- |'''2''' |-te |-ete |-th₁e |-eth₁e |- |'''3''' |-nti}} |-onti}} |-nti}} |-o |} === Talord === Talorda i det indoeuropeiske urspråket blir rekonstruert slik: {| | |Sihler 1995, 402–24 |Beekes 1995, 212–16 |- |éin |*Hoi-no-/*Hoi-wo-/*Hoi-k(ʷ)o-;*sem- |*Hoi(H)nos |- |to |*d(u)wo- |*duoh₁ |- |tre |*trei- (full grad)/*tri- (nullgrad) |*treies |- |fire |*kʷetwor- (o-grad)/*kʷetur-}} (nullgrad), <br />sjå òg [[kwetwores-regelen|kʷetwóres-regelen]] |*kʷetuōr |- |fem |*penkʷe |*penkʷe |- |seks |*s(w)eḱs}}; opphavleg kanskje *weḱs |*(s)uéks |- |sju |*septm̥ |*séptm |- |åtte |*oḱtō,*oḱtou eller *h₃eḱtō, *h₃eḱtou |*h₃eḱteh₃ |- |ni |*(h₁)newn̥ |*(h₁)néun |- |ti |*deiḱm̥(t) |*déḱmt |- |tjue |*wīḱm̥t-; opphavleg kanskje *widḱomt- |*duidḱmti |- |tretti |*trīḱomt-; opphavleg kanskje *tridḱomt- |*trih₂dḱomth₂ |- |førti |*kʷetwr̥̄ḱomt-; opphavleg kanskje *kʷetwr̥dḱomt- |*kʷeturdḱomth₂ |- |femti |*penkʷēḱomt-; opphavleg kanskje *penkʷeidḱomt- |*penkʷeidḱomth₂ |- |seksti |*s(w)eḱsḱomt-; opphavleg kanskje *weḱsdḱomt- |*ueksdḱomth₂ |- |sytti |*septm̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *septm̥dḱomt- |*septmdḱomth₂ |- |åtti |*oḱtō(u)ḱomt-; opphavleg kanskje *h₃eḱto(u)dḱomt- |*h₃eḱth₃dḱomth₂ |- |nitti |*(h₁)newn̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *h₁newn̥dḱomt- |*h₁neundḱomth₂ |- |hundre |*ḱm̥tom; opphavleg kanskje *dḱm̥tom |*dḱmtóm |- |tusen |*ǵheslo-,*tusdḱomti |*ǵʰes-l- |} Lehmann (1993, 252-255) meiner at tala som er større enn ti var konstruert kvar for seg i dialektgruppene og at *ḱm̥tóm opphavleg tydde 'eit stort tal', snarare enn 'hundre'. == Eksempeltekstar == Sidan det indoeuropeiske urspråket opphavleg vart talt i eit [[førhistorisk]] samfunn, finst det ingen ekte eksempeltekstar, men frå og med 1800-talet har moderne forskarar gjort fleire forsøk på å setje saman eksempeltekstar for å kunna illustrere resultata sine. Desse tekstane er i beste fall begrunna gjettverk; i 1969 sa [[Calvert Watkins]] at den samanliknande språkvitskapen til trass for 150 års forsking endå ikkje kunne rekonstruere ein einaste velforma setning på urspråket. Uansett kan slike tekstar gje eit levande bilete av korleis ein samanhengande ytring på urspråket kan ha lydt. Nokre offentleggjorte eksempeltekstar: * [[Schleichers fabel]] (''Avis akvasas ka'') av [[August Schleicher]] (1868), modernisert av [[Hermann Hirt]] (1939) og [[Winfred Lehmann]] og [[Ladislav Zgusta]] (1979). * [[Kongen og guden]] (''rēḱs deiwos-kʷe'') av S. K. Sener, E. P. Hamp eit al. (1994) == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Urindoeuropeisk|Urindoeuropeisk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. november 2009.'' </div> == Bibliografi == * {{kjelde bok|forfattar =Robert S. P. Beekes|tittel=Comparative Indo-European Linguistics: An Introduction|stad=[[Amsterdam]]|forlag =John Benjamins|utgjeve=1995|id=ISBN 90-272-2150-2 (Europa), ISBN 1-55619-504-4 (USA)}} * {{kjelde bok|forfattar=Carl Darling Buck|tittel=Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Chicago|forlag =University of Chicago Press|utgjeve=1933|id=ISBN 0-226-07931-7}} * J.P. Mallory, (1989). ''In Search of the Indo-Europeans'' London: Thames and Hudson. ISBN 0-500-27616-1 * {{kjelde bok|forfattar=Manfred Mayrhofer|tittel=Indogermanische Grammatik, i/2: Lautlehre|stad=[[Heidelberg]]|forlag =Winter|utgjeve=1986|id=}} * {{kjelde bok|forfattar=Michael Meier-Brügger|tittel=Indo-European Linguistics|stad=New York|forlag =de Gruyter|utgjeve=2003|id=3-11-017433-2}} * {{kjelde bok|forfattar= Andrew L. Sihler|tittel=New Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Oxford|forlag =Oxford University Press|utgjeve=1995|id=ISBN 0-19-508345-8}} * {{kjelde bok|forfattar=Oswald Szemerényi|tittel=Introduction to Indo-European Linguistics|forlag =Oxford|utgjeve=1996|id=}} * Vyacheslav V. Ivanov og Thomas Gamkrelidze, ''The Early History of Indo-­European Languages'', Scientific American, vol. 262, N3, 110­116, mars 1990 * {{kjelde bok|forfattar=William Dwigh Whitney|tittel=Sanskrit Grammar|forlag =Harvard University Press|utgjeve=1889|id=ISBN 81-208-0621-2 (India), ISBN 0-486-43136-3 (Dover, USA)}} * Remys, Edmund, ''General distinguishing features of various Indo-European languages and their relationship to Lithuanian'', Indogermanische Forschungen, Walter de Gruyter, Berlin, New York, Band 112, 2007. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.koeblergerhard.de/idgwbhin.html Indoeuropeisk ordbok av Gerhard Köbler] (tysk) * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html Indoeuropeisk etymologisk ordbok av Julius Pokorny] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160420225029/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html |date=2016-04-20 }} (University of Texas) * [http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg Indoeuropeisk språktre, viser indoeuropeiske språk og greiner av dette] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180514140029/http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg |date=2018-05-14 }} * [http://www.armenianhighland.com/ Den tidlege soga om indeoeuropeiske språk] ** [http://www.bartleby.com/61/IEroots.html Indoeuropeiske røter] * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html Teoretisk grammatikk for urindoeuropeisk språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090414214506/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html |date=2009-04-14 }} * [http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html Indoeuropeisk dokumentasjonssenter] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060614140617/http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html |date=2006-06-14 }} * [http://www.grsampson.net/Q_PIE.html Sei noko på urindoeuropeisk] (av Geoffrey Sampson) * [https://web.archive.org/web/20020107154021/http://www.geocities.com/caraculiambro/Caraculiambro/Verbs.html Eit oversyn over det urindoeuropeiske verbsystemet] (av Piotr Gąsiorowski) * [http://archive.is/20121221130906/verger1.narod.ru/lang1.htm/ Mange tekstdøme på urindoeuropeisk] * [http://starling.rinet.ru/cgi-bin/response.cgi?root=config&morpho=0&basename=\data\ie\piet&first=1 Database over urindoeuropeiske røter] (av S.L.Nikolaev og S.A.Starostin) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Urspråk]] [[Kategori:Bronsealderen]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] [[Kategori:Indoeuropeiske urspråk| ]] n5d3q61y9xvkcez14fimged30telzpe 3651561 3651558 2026-04-26T10:25:09Z Trondtr 221 3651561 wikitext text/x-wiki '''Urindoeuropeisk''' er eit hypotetisk [[urspråk]] som er felles opphav for dei [[indoeuropeiske språk]]a.<ref>{{Cite web|title=Indo-European languages – The parent language: Proto-Indo-European|url=https://www.britannica.com/topic/Indo-European-languages|access-date=2021-09-19|website=Encyclopedia Britannica|language=en}}</ref> Dei føreslåtte eigenskapane ved språket er avleidde gjennom [[lingvistisk rekonstruksjon]] frå dokumenterte indoeuropeiske språk. Det finst ikkje nokon direkte dokumentasjon på språket.<ref>{{Cite web |url=https://www.ed.ac.uk/files/atoms/files/archaeology_et_al_-_an_indo-european_study.pdf |title=Archaeology et al: an Indo-European study |date=2018-04-11 |website=School of History, Classics and Archaeology |publisher=The University of Edinburgh |access-date=2018-12-01}}</ref> Det finst to hovudteoriar om kva tid det vart talt: Ifølge [[Kurganhypotesen]] oppstod det på 3000-talet f.Kr. i [[Sentral-Asia]], men ifølge [[Anatoliahypotesen]] så tidleg som på 6000-talet f.Kr. i [[Anatolia]]. Samanlikna med dei fleste av verdas språkfamiliar har vi eit godt utgangspunkt for å rekonstruere urindoeuropeisk, i og med at vi for mange av språkgreinene som utgjer indoeuropeisk har fleire tusen år gamle kjelder (særleg gjeld dette [[hettitisk]], [[indoiranske språk]], [[gresk]], [[latinsk]] og [[nordgermanske språk|nordgermansk]]. == Klassiske teoriar == Eksistensen til språket er generelt akseptert av dei fleste [[lingvistikk|lingvistar]], men det er stor debatt omkring mange av detaljane. Det er ikkje bevart nokre nedteikningar av språket, men ved hjelp av samanliknande analyse av lydutviklinga i forskjellige indoeuropeiske språk har ein rekonstruert mange røter. Desse er hypotetiske, og vert derfor alltid skrivne med ein [[asterisk]] (*) føre. == Oppdaging og rekonstruksjon == === Historia til den indoeuropeiske språkforskinga === {{Detaljar|Indoeuropeistikk}} Studiet av den indoeuropeiske språkfamilien starta med [[William Jones]] sitt føredrag for ''The Asiatic Society'' i [[1786]], der han viste at [[sanskrit]], [[gresk]] og [[latinsk]] var i slekt med kvarandre. På grunn av dette blir Jones ofte rekna som grunnleggjaren av [[historisk språkvitskap]], men det er nok heller János Sajnovics med avhandlinga ''Demonstratio idioma ungarorum et lapponum idem esse'' frå [[1770]]. Naturleg nok fekk teorien om slektskapet mellom dei mest kjelde klassiske språka i Asia og Europa meir merksemd, og Jones sitt føredrag førde til stor interesse for indo-europeisk [[samanliknande lingvistikk]], først med [[Franz Bopp]]s ''Vergleichende Grammatik'' (1833) og [[August Schleicher]]s ''Compendium''. [[Karl Brugmann]]s ''Grundriss'', utgjeve i [[1880-talet|1880-åra]] markerer starten på bruken av [[junggrammatikar|junggrammatiske]] metodar i indoeuropeistikken, desse metodane er relevante den dag i dag. [[Ferdinand de Saussure]] sin [[laryngalteorien|laryngalteori]] førte indoeuropeistikken eit stort steg framover, dessverre levde Saussure ikkje sjølv til å sjå teoriane sine stadfesta. Urindoeuropeisk slik det vart skildra tidleg på 1900-talet blir stort sett framleis akseptert; seinare arbeid har for det meste vore raffinering og systematisering, og inkludering av ny informasjon, særleg av dei [[anatoliske språk|anatoliske]] og [[tokariske språk|tokariske]] greinene, som var ukjende på 1800-talet. Saussure sin laryngalteori vart allment rettkjend først etter [[Jerzy Kuryłowicz]]' oppdaging av etterleivningar av desse hypotetiske fonema i anatolisk, i 1927. [[Julius Pokorny]]s ''[[Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch]]'' gav eit overblikk over den leksikalske kunnskapen som hadde vorte samla inntil byrjinga av 1900-talet, men unngjekk den samtidige utviklinga innanfor morfologi og fonologi, og oversåg stort sett anatolisk og tokarisk. Generasjonen av indoeuropeistar som arbeidde i den siste tredelen av 1900-talet (som [[Calvert Watkins]], [[Jochem Schindler]] og [[Helmut Rix]]) utvikla ei betre forståing av morfologien, og, etter Kuryłowicz' ''Apophonie'' (1956), av forståinga av [[avlyd]]. Frå 1960-talet av vart kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå slektskapane til desse språka med urindoeuropeisk. === Tidfesting === Det finst fleire konkurrerande hypotesar om når og kor urindoeuropeisk vart snakka. Det einaste ein veit sikkert er at språket må ha forgreina seg til innbyrdes ulike dotterspråk ved midten av [[2000-talet f.Kr.]] Dei vanlegaste estimata for tidsrommet mellom urindoeuropeisk og dei første daterte tekstane (omkr. [[1800-talet f.Kr]], sjå [[Kültepe-tekstane]]) varierer frå omkring 1 500 til 2 500 år, med ytterleggåande forslag som divergerer opptil 100&nbsp;% på kvar side. * [[2000-talet f.Kr]] (bortsett frå den anatoliske greina) i [[Armenia]], i følgje Armeniahypotesen (framsett i samband med [[glottalteorien]]). * [[4000-talet f.Kr]] ([[3000-talet f.Kr|3000-talet]] dersom ein ser bort frå den anatoliske greina) på [[steppe]]ne nord for [[Svartehavet]] og [[Kaspihavet]], ifølgje Kurganhypotesen. * [[5000-talet f.Kr]] i [[India]], i følgje [[Konraad Elst]]s teori. * [[6000-talet f. Kr]] i [[Anatolia]] ([[4000-talet f.Kr|4000-talet]] på [[Balkan]], viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje [[Colin Renfrew]]s Anatoliahypotese. * [[6000-talet f.Kr]] ([[5000-talet f.Kr|5000-talet]] viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje eit [[glottokronologi]]sk studium frå 2003.<ref>[http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray&Atkinson2003.pdf Russell D. Gray og Quentin D. Atkinson, «Language-tree divergence timest support the Anatolian theory of Indo-European origin», ''Nature'' 426] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070402070222/http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray%26Atkinson2003.pdf |date=2007-04-02 }} (27. november 2003) 435-439</ref> * [[Sein-paleolitikum|før 10 000 f.Kr]], i følgje den paleolittiske kontinuitetsteorien. === Metode === Det finst ingen direkte spor etter urindoeuropeisk, fordi det aldri vart skrive ned. Alle urindoeuropeiske lydar og ord er rekonstruert frå seinare indoeuropeiske språk ved [[historisk-komparativ metode]] og metoden kalla [[indre rekonstruksjon]]. Ein [[asterisk]] blir brukt for å markere rekonstruerte urindoeuropeiske ord, slik som *''wódr̥'' '[[vatn]]', *''ḱwṓn'' '[[hund]]' eller *''tréyes'' 'tre' (hankjønn). Orda i dei moderne indoeuropeiske språka som går attende til urindoeuropeisk har alle endra seg frå forma dei opprinneleg hadde i urindoeuropeisk. Samanliknande språkforsking kviler på det faktum at sambandet mellom lyd (ordform) og meining som regel er tilfeldig, og at historiske lydendringar (kalla ''lydlovar'') ofte er unntakslause (som dagens vilkårslause endring frå ''kj-'' til ''sj''-lyd i moderne norsk (endringa er vilkårslaus fordi alle kj-ar blir til sj). I mange tilfelle er endringane likevel ikkje like regelmessige som denne, og endringane er heller ikkje alltid vilkårslaus. T.d. oppstod sjølve kj-lyden i norsk berre under visse vilkår: ''k'' gjekk over til å bli uttalt ''kj'' foran [[fremre vokalar]], men ikkje elles (jf. ''å kome'' men ''eg kjem''). Så finst det også andre ''kj''-lydar i norsk, desse er lånord. Språkslektskap blir fastslått ikkje ved å vise at språk har ''like ord'' men at klassar av ord i ulike språk ''skil seg frå kvarandre på systematiske måtar''. Til dømes er lyden ''ð'' etter vokal falle bort i moderne norsk (vi har ''li, ti'' frå norrönt ''líð'' og ''tíð''). Når mange seier ''tid'', men ''li'' og ikkje ''lid'' er det ikkje fordi lydlova "bortfall av postvokal ð" ikkje har virka, men fordi ordet ''tid'' har vorte lånt inn frå dansk. For å kunne vite kva ord som går attende til eit felles urspråk og dermed "bør" følgje lydlovane og kva ord som er lånt inn etter at lydlovane slutta å virke gjeld det å gå gjennom heile ordforrådet i kvart einskild språk i språkfamilien og skilje lånord frå heimlege ord. Sammanliknande språkforsking byggjer dermed på grundige ordbøker over alle språka i språkfamilien, slik at det blir mogleg å rekonstruere seg attende via alle mellomliggande urspråk attende så langt det er mogleg (gammalnorsk - urnordisk - urgermansk - urindoeuropeisk). Sidan det urindoeuropeiske språket vart splitta, utvikla òg lydsystemet seg i ulike retningar. Utviklinga følgde ulike [[lydlov]]er i dei ulike dotterspråka. Blant dei viktigaste er [[Grimms lov]] og [[Verners lov]] i [[urgermansk]], tap av ''*p-'' føre vokal i [[urkeltisk]], reduksjon av ''h'' til ''*s-'' føre vokal i [[urgresk]], [[Brugmanns lov]] og [[Bartholomaes lov]] i [[urindoiransk]], og [[Grassmanns lov]] både i urgresk og urindoiransk uavhengig av kvarandre. === Tilknyting til andre språkfamiliar === Det har vorte sett fram fleire teoriar om slektskap mellom indoeuropeisk og andre språk. Den mest omfattande av dei er Joseph Greenbergs hypotes om at indoeuropean, [[uralske språk|uralsk]]-[[jukagirsk]], [[altaiske språk|altaisk]] ([[tyrkiske språk|tyrkisk]], [[mongolske språk|mongolsk]] og [[tungusiske språk|tungusisk]]), [[japansk]]-[[koreansk]]-[[ainu]], [[giljakisk]], [[tsjuktsji]] og [[eskimoisk-aleutiske språk|eskimoisk-aleutisk]] alle høyrer til same språkfamilie<ref>Greenberg, Joseph: ''Indo-European and its closest relatives''. Volume I (2000) ''Grammar'', Volume II (2002) ''Lexicon''.</ref>. Greenberg har presentert tilsvarande teoriar også for dei to andre store kontinenta (Afrika og Amerika). Det svake punktet i alle desse tre tilfella er at ingen har klart å rekonstruere eit felles urspråk, basert på regelmessige lydlege samsvar med ordforråda i dei ulike språkgreinene i familien, via urspråk for kvar språkgrein i familien. Greenberg har i staden sett dels på statistiske samsvar mellom ordforråd og grammatikk i dei moderne språka. Teoriane hans har dermed ikkje fått gjennomslag. Dette inneber ikkje at det ikkje vil vere mogleg å slå saman nokre av dagens sikre språkfamiliar. Men for å slå t.d. urindoeuropeisk saman med nokre nabospråk må vi ha familiar å slå dei saman med. I dag har vi verken vore i stand til å slå saman uralsk og jukagirsk eller til å slå saman tyrkisk, mongolsk og tungusisk til altaisk. Dermed manglar vi framleis dei to mest sannsynlege urspråka urindoeuropeisk eventuelt kunne ha vore i slekt med. == Fonologi == Ein reknar med at urindoeuropeisk brukte desse [[fonem]]a: === Konsonantar === {| class="wikitable" |+ '''Urindoeuropeiske konsonantar (tradisjonell transkripsjon)''' |- ![[Konsonant]]er ![[Labial språklyd|Labialar]] ![[Koronal konsonant|Koronalar]] ![[Palatal|Palatovelarar]] ![[Dorsal språklyd|Velarar]] ![[velar konsonant|Labiovelarar]] ![[Laryngal]]ar |- ![[Ustemd språklyd|Ustemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | p | align=center | t | align=center | ḱ | align=center | k | align=center | kʷ | &nbsp; |- ![[Stemd språklyd|Stemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | b | align=center | d | align=center | ǵ | align=center | g | align=center | gʷ | &nbsp; |- ![[Aspirasjon|Aspirerte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | bʰ | align=center | dʰ | align=center | ǵʰ | align=center | gʰ | align=center | gʷʰ | &nbsp; |- ![[nasal konsonant|Nasalar]] | align=center | m | align=center | n | | | | |- ![[Frikativ]]ar | | align=center | s | | | | align="center" | h₁, h₂, h₃ |- ![[Likvid konsonant|Likvidar]], [[halvvokal|glidelydar]] | align=center | w | align=center | r, l | align=center | j | | |} Tabellen gjev den vanlegaste notasjonen i moderne utgjevingar. Varierande transkripsjonar blir gjeve under. Heva ʰ står for [[aspirasjon]]. Ifølgje [[glottalteorien]] var dei stemte lukkelydane i systemet over glottale, kanskje [[ejektiv]], medan dei stemte, aspirerte lukkelydane moglegvis ikkje var stemt. * [[Urkeltisk]], [[Urbaltoslavisk]], [[albansk]] og [[uriransk]] slo den aspirerte serien bʰ, dʰ, ǵʰ, gʰ, gʷʰ saman med den reint stemte serien b, d, ǵ, g, gʷ. Urkeltisk slo likevel ikkje gʷʰ og gʷ saman til gʷ som dei andre. I staden vart den første gw, medan den andre vart b. * [[Urgermansk]] gjekk gjennom [[Grimms lov]], og forandra dei ustemte lukkelydane til frikativar, medan dei uaspirerte, stemte lukkelydane vart ustemte, og dei stemte aspirerte mista aspirasjonen. * [[Grassmanns lov]] Tʰ-Tʰ > T-Tʰ, t.d. dʰi-dʰeh₁- > di-dʰeh₁-) og [[Bartholomaes lov]] (TʰT > TTʰ, t.d. bodʰ-to- > [[buddha|bod-dʰo-]]) skildrar oppførselen til dei aspirerte lukkelydane under spesielle tilhøve i nokre av dei tidlege dotterspråka. ==== Labialar ==== Labialane p, b, bʰ blir skrivne som gruppe med symbolet ''P''. Fonemet b var særs sjeldan fonem; dette er eitt av argumenta til fordel for glottalteorien, sidan det synest som om språk som har ejektive lukkelydar oftast ikkje har ein ejektiv labial lukkelyd p'. ==== Koronalar/dentalar ==== Den vanlege rekonstruksjonen identifiserer tre koronale/dentale lukkelydar: t, d, dʰ. Dei blir skrivne som gruppe med symbolet ''T''. Einskilde konkluderer med at konsonantsamansetjingar av forma ''TK'' ville undergå [[metatese]] i urspråket, med Kþ som resultat; samanlikne [[hetittisk]] ''dagan'' 'jord' med gresk ''khthōn'' 'jord', frå ǵʰðōm, frå tidlegare *dʰǵʰoms; hettittisk ''hartagas'' 'uhyre', gresk ''arktos'' 'bjørn' frå hrkþosar, frå tidlegare h₂r̥tg̑osar. Begge fekk metatese, og former utan metatese overlever i ulike avlydsgrader av rota dʰégʷʰ 'brenne' (i slekt med ''dagaz'' 'dag' i sanskrit, ''dáhati'' 'blir brunne' < dʰégʷʰ-e- og kṣā́yat 'brenn' < dʰgʷʰ-éh₁-). ==== Dorsalar ==== ==== Frikativar ==== ==== Nasalar og likvidar ==== ==== Halvvokalar ==== === Vokalar === == Morfologi == === Røter === Det indoeuropeiske urspråket var eit [[bøyingsspråk]], der dei grammatiske tilhøva mellom ord vart uttrykt ved bøyingsmorfem (vanlegvis endingar). [[rot i lingvistikk|Røtene]] i urindoeuropeisk er grunnleggjande [[morfem]] som ber [[leksikalsk]] tyding. Ved å leggje til [[suffiks]] blir det danna [[stamme i lingvistikk|stammar]], og ved å leggje til [[ending]]ar blir det danna grammatisk bøygde [[ord]] ([[substantiv]] eller [[verb]]). Urindoeuropeiske røter blir forstått å bestå av for det meste éi staving med den grunnleggjande strukturen CvC(C). Denne grunnleggjande rotstrukturen blir ofte endra ved [[avlyd]]. Røter som synest å byrje med ein vokal reknar mange forskarar med opphavleg byrja med ei gruppe konsonantar som gjekk tapt i alle dotterspråk utanom i den anatoliske greina. Denne konsonantgruppa blir kalla [[laryngal]]ar (samla ofte symbolisert med ein ''H'', kvar for seg med ''h₁, h₂, h₃''). Ei verbform lik den som kjem til syne i latin ''agunt'' gresk {{lang|grc|ἄγουσι}} (''ágousi''), sanskrit {{IAST|''ajanti''}} vil dermed rekonstruerast som {{PIE|''h₂eǵ-onti''}}, der elementet {{PIE|''h₂eǵ''}} utgjer sjølve rota. === Avlyd === Ein av dei distinkte trekka ved urindoeuropeisk var avlydsfølgja som gav ei veksling mellom vokalfonema o/e/Ø [ingen vokal] innanfor same rot. Avlyd er ei form for vokalvariasjon som veksla mellom desse tre formene, kanskje avhengig av dei tilstøytande lydane og stillinga til trykket i ordet. Desse vekslingane kan framleis sporast i moderne indoeuropeiske ord, der dei no gjenspeglar grammatiske kategoriar. Desse avlydsnivåa blir vanlegvis kalla: ''e-grada'' og ''o-grada'', av og til kalla ''full grad'' i fellesskap; ''null-grada'' (ingen vokal, Ø); og ''forlenga grad'' (ē eller ō). Moderne norsk ''synge'', ''song'', ''sunge'' er eit døme på ei slik avlydsgruppe, og gjenspeglar den pre-urgermanske følgja ''sengw-, songw-, -sngw-''. Nokre forskarar trur at bøyingssuffiksa i urindoeuropeisk gjenspeglar avlydsvariantar, som regel nullgrada, av eldre røter. Ofte dukkar nullgraden opp der trykka til ordet har veksla frå rota til eit av [[affiks]]a. Slik gjenspeglar vekslinga ein finn i latin ''est, sunt'' urindoeuropeisk ''h₁és-di, h₁s-ónti''. === Substantiv === Substantiva i det indoeuropeiske urspråket vart bøygd i åtte [[kasus]] ([[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[instrumentalis]], [[ablativ]], [[lokativ]] og [[vokativ]]). Det var tre kjønn: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det er to hovudbøyingstypar, [[tematisk og atematisk]]. Tematiske substantivstammar blir danna ved hjelp av eit suffiks ''-o-'' (i vokativ ''-e'') og stammen har ikkje [[avlyd]]. Dei atematiske stammane er meir arkaiske, og dei blir vidare klassifisert ved avlydsforhold (''akrodynamiske'', ''proterodynamiske'', ''hysterodynamiske'' og ''holodynamiske'', etter kor det tidlege urindoeuropeiske trykket (''dynamis'') var. === Pronomen === Det er vanskeleg å rekonstruere dei urindoeuropeiske pronomena, fordi dei er så ulike i dotterspråka. Dette gjeld særleg dei [[påpekande pronomen]]a. Det indoeuropeiske urspråket hadde personlege pronomen i [[person i grammatikk|person]], men ikkje tredje person, der påpekande vart brukt i staden. Dei personlege pronomena hadde særeigne former og endingar, og nokre hadde to ulike stammar. Dette er mest innlysande i første person eintal, der dei to stammane er verna i norsk ''eg'' og ''meg''. Ifølgje Beekes (1995) var det òg to variantar for akkusativ, genitiv og dativ, ei trykksterk og ei [[enklitisk]] form. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | ! colspan="4"|'''Personlege pronomen (Beekes 1995)''' |- | ! colspan="2"|'''Første person''' ! colspan="2"|'''Andre person''' |- | |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |- |'''[[Nominativ]]''' |h₁eǵ(oH/Hom) |wei |tuH |yuH |- |'''[[Akkusativ]]''' |h₁mé, h₁me |nsmé, nōs |twé |usmé, wōs |- |'''[[Genitiv]]''' |h₁méne, h₁moi |ns(er)o-, nos |tewe, toi |yus(er)o-, wos |- |'''[[Dativ]]''' |h₁méǵʰio, h₁moi |nsmei, ns |tébʰio, toi |usmei |- |'''[[Instrumentalis]]''' |h₁moí |? |toí |? |- |'''[[Ablativ]]''' |h₁med |nsmed |tued |usmed |- |'''[[Lokativ]]''' |h₁moí |nsmi |toí |usmi |} Når det gjeld dei påpekande pronomena, rekonstruerer Beekes (1995) eit system med berre to pronomen: so/seh₂/tod 'denne, dette' og h₁e/ (h₁)ih₂/(h₁)id 'han (der)' ([[Anafora|anaforisk]]). Han føreset òg tre adverbialpartiklar ḱi 'her', h₂ein 'der' og h₂eu 'vekk, igjen', som gav opphav til påpekande pronomen i nokre av dotterspråka. === Verb === [[Verb]]et i det indoeuropeiske urspråket er komplekst, og i likskap med substantivet utviser det avlydssystem. Verba har minst fire [[modus i grammatikk|modus]] ([[indikativ]], [[imperativ]], [[konjunktiv]] og [[optativ]], samt moglegvis [[injunktiv]], som kan rekonstruerast frå [[vedisk sanskrit]]), to [[diatese]]r ([[aktiv]] og [[mediopassiv]]), tre [[person i grammatikk|personer]] (første, andre og tredje) og tre [[tal i grammatikk|tal]] ([[eintal]], [[total]] og [[fleirtal]]). Verba blir bøygd i minst tre «tider» ([[presens]], [[aorist]] og [[perfektum]]), som i røyndomen betegner ei handling [[aspekt i grammatikk|aspekt]]. Indikativformer av [[imperfektum]] og (mindre sannsynleg) [[pluskvamperfektum]] kan ha eksistert. Verba var òg kjenneteikna av eit høgt uvikla system av [[partisipp]], éit for kvar kombinasjon av tid og modus, og ei rekkje ulike [[verbalsubstantiv]] og adjektivdanningar. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | | ! colspan="2"|'''Buck 1933''' ! colspan="2"|'''Beekes 1995''' |- | | |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |- |rowspan=3|'''Eintal''' |'''1''' |-mi |-ō |-mi |-oH |- |'''2''' |-si |-esi |-si |-eh₁i |- |'''3''' |-di |-eti |-di |-e |- |rowspan=3|'''Fleirtal''' |'''1''' |-mo sine/mes |-omos/omes |-mes |-omom |- |'''2''' |-te |-ete |-th₁e |-eth₁e |- |'''3''' |-nti}} |-onti}} |-nti}} |-o |} === Talord === Talorda i det indoeuropeiske urspråket blir rekonstruert slik: {| | |Sihler 1995, 402–24 |Beekes 1995, 212–16 |- |éin |*Hoi-no-/*Hoi-wo-/*Hoi-k(ʷ)o-;*sem- |*Hoi(H)nos |- |to |*d(u)wo- |*duoh₁ |- |tre |*trei- (full grad)/*tri- (nullgrad) |*treies |- |fire |*kʷetwor- (o-grad)/*kʷetur-}} (nullgrad), <br />sjå òg [[kwetwores-regelen|kʷetwóres-regelen]] |*kʷetuōr |- |fem |*penkʷe |*penkʷe |- |seks |*s(w)eḱs}}; opphavleg kanskje *weḱs |*(s)uéks |- |sju |*septm̥ |*séptm |- |åtte |*oḱtō,*oḱtou eller *h₃eḱtō, *h₃eḱtou |*h₃eḱteh₃ |- |ni |*(h₁)newn̥ |*(h₁)néun |- |ti |*deiḱm̥(t) |*déḱmt |- |tjue |*wīḱm̥t-; opphavleg kanskje *widḱomt- |*duidḱmti |- |tretti |*trīḱomt-; opphavleg kanskje *tridḱomt- |*trih₂dḱomth₂ |- |førti |*kʷetwr̥̄ḱomt-; opphavleg kanskje *kʷetwr̥dḱomt- |*kʷeturdḱomth₂ |- |femti |*penkʷēḱomt-; opphavleg kanskje *penkʷeidḱomt- |*penkʷeidḱomth₂ |- |seksti |*s(w)eḱsḱomt-; opphavleg kanskje *weḱsdḱomt- |*ueksdḱomth₂ |- |sytti |*septm̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *septm̥dḱomt- |*septmdḱomth₂ |- |åtti |*oḱtō(u)ḱomt-; opphavleg kanskje *h₃eḱto(u)dḱomt- |*h₃eḱth₃dḱomth₂ |- |nitti |*(h₁)newn̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *h₁newn̥dḱomt- |*h₁neundḱomth₂ |- |hundre |*ḱm̥tom; opphavleg kanskje *dḱm̥tom |*dḱmtóm |- |tusen |*ǵheslo-,*tusdḱomti |*ǵʰes-l- |} Lehmann (1993, 252-255) meiner at tala som er større enn ti var konstruert kvar for seg i dialektgruppene og at *ḱm̥tóm opphavleg tydde 'eit stort tal', snarare enn 'hundre'. == Eksempeltekstar == Sidan det indoeuropeiske urspråket opphavleg vart talt i eit [[førhistorisk]] samfunn, finst det ingen ekte eksempeltekstar, men frå og med 1800-talet har moderne forskarar gjort fleire forsøk på å setje saman eksempeltekstar for å kunna illustrere resultata sine. Desse tekstane er i beste fall begrunna gjettverk; i 1969 sa [[Calvert Watkins]] at den samanliknande språkvitskapen til trass for 150 års forsking endå ikkje kunne rekonstruere ein einaste velforma setning på urspråket. Uansett kan slike tekstar gje eit levande bilete av korleis ein samanhengande ytring på urspråket kan ha lydt. Nokre offentleggjorte eksempeltekstar: * [[Schleichers fabel]] (''Avis akvasas ka'') av [[August Schleicher]] (1868), modernisert av [[Hermann Hirt]] (1939) og [[Winfred Lehmann]] og [[Ladislav Zgusta]] (1979). * [[Kongen og guden]] (''rēḱs deiwos-kʷe'') av S. K. Sener, E. P. Hamp eit al. (1994) == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Urindoeuropeisk|Urindoeuropeisk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. november 2009.'' </div> == Bibliografi == * {{kjelde bok|forfattar =Robert S. P. Beekes|tittel=Comparative Indo-European Linguistics: An Introduction|stad=[[Amsterdam]]|forlag =John Benjamins|utgjeve=1995|id=ISBN 90-272-2150-2 (Europa), ISBN 1-55619-504-4 (USA)}} * {{kjelde bok|forfattar=Carl Darling Buck|tittel=Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Chicago|forlag =University of Chicago Press|utgjeve=1933|id=ISBN 0-226-07931-7}} * J.P. Mallory, (1989). ''In Search of the Indo-Europeans'' London: Thames and Hudson. ISBN 0-500-27616-1 * {{kjelde bok|forfattar=Manfred Mayrhofer|tittel=Indogermanische Grammatik, i/2: Lautlehre|stad=[[Heidelberg]]|forlag =Winter|utgjeve=1986|id=}} * {{kjelde bok|forfattar=Michael Meier-Brügger|tittel=Indo-European Linguistics|stad=New York|forlag =de Gruyter|utgjeve=2003|id=3-11-017433-2}} * {{kjelde bok|forfattar= Andrew L. Sihler|tittel=New Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Oxford|forlag =Oxford University Press|utgjeve=1995|id=ISBN 0-19-508345-8}} * {{kjelde bok|forfattar=Oswald Szemerényi|tittel=Introduction to Indo-European Linguistics|forlag =Oxford|utgjeve=1996|id=}} * Vyacheslav V. Ivanov og Thomas Gamkrelidze, ''The Early History of Indo-­European Languages'', Scientific American, vol. 262, N3, 110­116, mars 1990 * {{kjelde bok|forfattar=William Dwigh Whitney|tittel=Sanskrit Grammar|forlag =Harvard University Press|utgjeve=1889|id=ISBN 81-208-0621-2 (India), ISBN 0-486-43136-3 (Dover, USA)}} * Remys, Edmund, ''General distinguishing features of various Indo-European languages and their relationship to Lithuanian'', Indogermanische Forschungen, Walter de Gruyter, Berlin, New York, Band 112, 2007. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.koeblergerhard.de/idgwbhin.html Indoeuropeisk ordbok av Gerhard Köbler] (tysk) * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html Indoeuropeisk etymologisk ordbok av Julius Pokorny] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160420225029/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html |date=2016-04-20 }} (University of Texas) * [http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg Indoeuropeisk språktre, viser indoeuropeiske språk og greiner av dette] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180514140029/http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg |date=2018-05-14 }} * [http://www.armenianhighland.com/ Den tidlege soga om indeoeuropeiske språk] ** [http://www.bartleby.com/61/IEroots.html Indoeuropeiske røter] * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html Teoretisk grammatikk for urindoeuropeisk språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090414214506/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html |date=2009-04-14 }} * [http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html Indoeuropeisk dokumentasjonssenter] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060614140617/http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html |date=2006-06-14 }} * [http://www.grsampson.net/Q_PIE.html Sei noko på urindoeuropeisk] (av Geoffrey Sampson) * [https://web.archive.org/web/20020107154021/http://www.geocities.com/caraculiambro/Caraculiambro/Verbs.html Eit oversyn over det urindoeuropeiske verbsystemet] (av Piotr Gąsiorowski) * [http://archive.is/20121221130906/verger1.narod.ru/lang1.htm/ Mange tekstdøme på urindoeuropeisk] * [http://starling.rinet.ru/cgi-bin/response.cgi?root=config&morpho=0&basename=\data\ie\piet&first=1 Database over urindoeuropeiske røter] (av S.L.Nikolaev og S.A.Starostin) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Urspråk]] [[Kategori:Bronsealderen]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] [[Kategori:Indoeuropeiske urspråk| ]] 6tpehwo5xxtleiifxxb93yynazoionw 3651571 3651561 2026-04-26T11:11:04Z Trondtr 221 3651571 wikitext text/x-wiki [[Fil:IE expansion.png|mini|høgre|Indo-europeisk ekspansjon 4000–1000 fvt., i fylgje [[Kurgan-hypotesen]].]] '''Urindoeuropeisk''' er eit hypotetisk [[urspråk]] som er felles opphav for dei [[indoeuropeiske språk]]a.<ref>{{Cite web|title=Indo-European languages – The parent language: Proto-Indo-European|url=https://www.britannica.com/topic/Indo-European-languages|access-date=2021-09-19|website=Encyclopedia Britannica|language=en}}</ref> Dei føreslåtte eigenskapane ved språket er avleidde gjennom [[lingvistisk rekonstruksjon]] frå dokumenterte indoeuropeiske språk. Det finst ikkje nokon direkte dokumentasjon på språket.<ref>{{Cite web |url=https://www.ed.ac.uk/files/atoms/files/archaeology_et_al_-_an_indo-european_study.pdf |title=Archaeology et al: an Indo-European study |date=2018-04-11 |website=School of History, Classics and Archaeology |publisher=The University of Edinburgh |access-date=2018-12-01}}</ref> Det finst to hovudteoriar om kva tid det vart talt: Ifølge [[Kurganhypotesen]] oppstod det på 3000-talet f.Kr. i [[Sentral-Asia]], men ifølge [[Anatoliahypotesen]] så tidleg som på 6000-talet f.Kr. i [[Anatolia]]. Samanlikna med dei fleste av verdas språkfamiliar har vi eit godt utgangspunkt for å rekonstruere urindoeuropeisk, i og med at vi for mange av språkgreinene som utgjer indoeuropeisk har fleire tusen år gamle kjelder (særleg gjeld dette [[hettitisk]], [[indoiranske språk]], [[gresk]], [[latinsk]] og [[nordgermanske språk|nordgermansk]]. == Klassiske teoriar == Eksistensen til språket er generelt akseptert av dei fleste [[lingvistikk|lingvistar]], men det er stor debatt omkring mange av detaljane. Det er ikkje bevart nokre nedteikningar av språket, men ved hjelp av samanliknande analyse av lydutviklinga i forskjellige indoeuropeiske språk har ein rekonstruert mange røter. Desse er hypotetiske, og vert derfor alltid skrivne med ein [[asterisk]] (*) føre. == Oppdaging og rekonstruksjon == === Historia til den indoeuropeiske språkforskinga === {{Detaljar|Indoeuropeistikk}} Studiet av den indoeuropeiske språkfamilien starta med [[William Jones]] sitt føredrag for ''The Asiatic Society'' i [[1786]], der han viste at [[sanskrit]], [[gresk]] og [[latinsk]] var i slekt med kvarandre. På grunn av dette blir Jones ofte rekna som grunnleggjaren av [[historisk språkvitskap]], men det er nok heller János Sajnovics med avhandlinga ''Demonstratio idioma ungarorum et lapponum idem esse'' frå [[1770]]. Naturleg nok fekk teorien om slektskapet mellom dei mest kjelde klassiske språka i Asia og Europa meir merksemd, og Jones sitt føredrag førde til stor interesse for indo-europeisk [[samanliknande lingvistikk]], først med [[Franz Bopp]]s ''Vergleichende Grammatik'' (1833) og [[August Schleicher]]s ''Compendium''. [[Karl Brugmann]]s ''Grundriss'', utgjeve i [[1880-talet|1880-åra]] markerer starten på bruken av [[junggrammatikar|junggrammatiske]] metodar i indoeuropeistikken, desse metodane er relevante den dag i dag. [[Ferdinand de Saussure]] sin [[laryngalteorien|laryngalteori]] førte indoeuropeistikken eit stort steg framover, dessverre levde Saussure ikkje sjølv til å sjå teoriane sine stadfesta. Urindoeuropeisk slik det vart skildra tidleg på 1900-talet blir stort sett framleis akseptert; seinare arbeid har for det meste vore raffinering og systematisering, og inkludering av ny informasjon, særleg av dei [[anatoliske språk|anatoliske]] og [[tokariske språk|tokariske]] greinene, som var ukjende på 1800-talet. Saussure sin laryngalteori vart allment rettkjend først etter [[Jerzy Kuryłowicz]]' oppdaging av etterleivningar av desse hypotetiske fonema i anatolisk, i 1927. [[Julius Pokorny]]s ''[[Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch]]'' gav eit overblikk over den leksikalske kunnskapen som hadde vorte samla inntil byrjinga av 1900-talet, men unngjekk den samtidige utviklinga innanfor morfologi og fonologi, og oversåg stort sett anatolisk og tokarisk. Generasjonen av indoeuropeistar som arbeidde i den siste tredelen av 1900-talet (som [[Calvert Watkins]], [[Jochem Schindler]] og [[Helmut Rix]]) utvikla ei betre forståing av morfologien, og, etter Kuryłowicz' ''Apophonie'' (1956), av forståinga av [[avlyd]]. Frå 1960-talet av vart kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå slektskapane til desse språka med urindoeuropeisk. === Tidfesting === Det finst fleire konkurrerande hypotesar om når og kor urindoeuropeisk vart snakka. Det einaste ein veit sikkert er at språket må ha forgreina seg til innbyrdes ulike dotterspråk ved midten av [[2000-talet f.Kr.]] Dei vanlegaste estimata for tidsrommet mellom urindoeuropeisk og dei første daterte tekstane (omkr. [[1800-talet f.Kr]], sjå [[Kültepe-tekstane]]) varierer frå omkring 1 500 til 2 500 år, med ytterleggåande forslag som divergerer opptil 100&nbsp;% på kvar side. * [[2000-talet f.Kr]] (bortsett frå den anatoliske greina) i [[Armenia]], i følgje Armeniahypotesen (framsett i samband med [[glottalteorien]]). * [[4000-talet f.Kr]] ([[3000-talet f.Kr|3000-talet]] dersom ein ser bort frå den anatoliske greina) på [[steppe]]ne nord for [[Svartehavet]] og [[Kaspihavet]], ifølgje Kurganhypotesen. * [[5000-talet f.Kr]] i [[India]], i følgje [[Konraad Elst]]s teori. * [[6000-talet f. Kr]] i [[Anatolia]] ([[4000-talet f.Kr|4000-talet]] på [[Balkan]], viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje [[Colin Renfrew]]s Anatoliahypotese. * [[6000-talet f.Kr]] ([[5000-talet f.Kr|5000-talet]] viss ein ser bort frå den anatoliske greina), ifølgje eit [[glottokronologi]]sk studium frå 2003.<ref>[http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray&Atkinson2003.pdf Russell D. Gray og Quentin D. Atkinson, «Language-tree divergence timest support the Anatolian theory of Indo-European origin», ''Nature'' 426] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070402070222/http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray%26Atkinson2003.pdf |date=2007-04-02 }} (27. november 2003) 435-439</ref> * [[Sein-paleolitikum|før 10 000 f.Kr]], i følgje den paleolittiske kontinuitetsteorien. === Metode === Det finst ingen direkte spor etter urindoeuropeisk, fordi det aldri vart skrive ned. Alle urindoeuropeiske lydar og ord er rekonstruert frå seinare indoeuropeiske språk ved [[historisk-komparativ metode]] og metoden kalla [[indre rekonstruksjon]]. Ein [[asterisk]] blir brukt for å markere rekonstruerte urindoeuropeiske ord, slik som *''wódr̥'' '[[vatn]]', *''ḱwṓn'' '[[hund]]' eller *''tréyes'' 'tre' (hankjønn). Orda i dei moderne indoeuropeiske språka som går attende til urindoeuropeisk har alle endra seg frå forma dei opprinneleg hadde i urindoeuropeisk. Samanliknande språkforsking kviler på det faktum at sambandet mellom lyd (ordform) og meining som regel er tilfeldig, og at historiske lydendringar (kalla ''lydlovar'') ofte er unntakslause (som dagens vilkårslause endring frå ''kj-'' til ''sj''-lyd i moderne norsk (endringa er vilkårslaus fordi alle kj-ar blir til sj). I mange tilfelle er endringane likevel ikkje like regelmessige som denne, og endringane er heller ikkje alltid vilkårslaus. T.d. oppstod sjølve kj-lyden i norsk berre under visse vilkår: ''k'' gjekk over til å bli uttalt ''kj'' foran [[fremre vokalar]], men ikkje elles (jf. ''å kome'' men ''eg kjem''). Så finst det også andre ''kj''-lydar i norsk, desse er lånord. Språkslektskap blir fastslått ikkje ved å vise at språk har ''like ord'' men at klassar av ord i ulike språk ''skil seg frå kvarandre på systematiske måtar''. Til dømes er lyden ''ð'' etter vokal falle bort i moderne norsk (vi har ''li, ti'' frå norrönt ''líð'' og ''tíð''). Når mange seier ''tid'', men ''li'' og ikkje ''lid'' er det ikkje fordi lydlova "bortfall av postvokal ð" ikkje har virka, men fordi ordet ''tid'' har vorte lånt inn frå dansk. For å kunne vite kva ord som går attende til eit felles urspråk og dermed "bør" følgje lydlovane og kva ord som er lånt inn etter at lydlovane slutta å virke gjeld det å gå gjennom heile ordforrådet i kvart einskild språk i språkfamilien og skilje lånord frå heimlege ord. Sammanliknande språkforsking byggjer dermed på grundige ordbøker over alle språka i språkfamilien, slik at det blir mogleg å rekonstruere seg attende via alle mellomliggande urspråk attende så langt det er mogleg (gammalnorsk - urnordisk - urgermansk - urindoeuropeisk). Sidan det urindoeuropeiske språket vart splitta, utvikla òg lydsystemet seg i ulike retningar. Utviklinga følgde ulike [[lydlov]]er i dei ulike dotterspråka. Blant dei viktigaste er [[Grimms lov]] og [[Verners lov]] i [[urgermansk]], tap av ''*p-'' føre vokal i [[urkeltisk]], reduksjon av ''h'' til ''*s-'' føre vokal i [[urgresk]], [[Brugmanns lov]] og [[Bartholomaes lov]] i [[urindoiransk]], og [[Grassmanns lov]] både i urgresk og urindoiransk uavhengig av kvarandre. === Tilknyting til andre språkfamiliar === Det har vorte sett fram fleire teoriar om slektskap mellom indoeuropeisk og andre språk. Den mest omfattande av dei er Joseph Greenbergs hypotes om at indoeuropean, [[uralske språk|uralsk]]-[[jukagirsk]], [[altaiske språk|altaisk]] ([[tyrkiske språk|tyrkisk]], [[mongolske språk|mongolsk]] og [[tungusiske språk|tungusisk]]), [[japansk]]-[[koreansk]]-[[ainu]], [[giljakisk]], [[tsjuktsji]] og [[eskimoisk-aleutiske språk|eskimoisk-aleutisk]] alle høyrer til same språkfamilie<ref>Greenberg, Joseph: ''Indo-European and its closest relatives''. Volume I (2000) ''Grammar'', Volume II (2002) ''Lexicon''.</ref>. Greenberg har presentert tilsvarande teoriar også for dei to andre store kontinenta (Afrika og Amerika). Det svake punktet i alle desse tre tilfella er at ingen har klart å rekonstruere eit felles urspråk, basert på regelmessige lydlege samsvar med ordforråda i dei ulike språkgreinene i familien, via urspråk for kvar språkgrein i familien. Greenberg har i staden sett dels på statistiske samsvar mellom ordforråd og grammatikk i dei moderne språka. Teoriane hans har dermed ikkje fått gjennomslag. Dette inneber ikkje at det ikkje vil vere mogleg å slå saman nokre av dagens sikre språkfamiliar. Men for å slå t.d. urindoeuropeisk saman med nokre nabospråk må vi ha familiar å slå dei saman med. I dag har vi verken vore i stand til å slå saman uralsk og jukagirsk eller til å slå saman tyrkisk, mongolsk og tungusisk til altaisk. Dermed manglar vi framleis dei to mest sannsynlege urspråka urindoeuropeisk eventuelt kunne ha vore i slekt med. == Fonologi == Ein reknar med at urindoeuropeisk brukte desse [[fonem]]a: === Konsonantar === {| class="wikitable" |+ '''Urindoeuropeiske konsonantar (tradisjonell transkripsjon)''' |- ![[Konsonant]]er ![[Labial språklyd|Labialar]] ![[Koronal konsonant|Koronalar]] ![[Palatal|Palatovelarar]] ![[Dorsal språklyd|Velarar]] ![[velar konsonant|Labiovelarar]] ![[Laryngal]]ar |- ![[Ustemd språklyd|Ustemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | p | align=center | t | align=center | ḱ | align=center | k | align=center | kʷ | &nbsp; |- ![[Stemd språklyd|Stemte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | b | align=center | d | align=center | ǵ | align=center | g | align=center | gʷ | &nbsp; |- ![[Aspirasjon|Aspirerte]] [[lukkelyd]]ar | align=center | bʰ | align=center | dʰ | align=center | ǵʰ | align=center | gʰ | align=center | gʷʰ | &nbsp; |- ![[nasal konsonant|Nasalar]] | align=center | m | align=center | n | | | | |- ![[Frikativ]]ar | | align=center | s | | | | align="center" | h₁, h₂, h₃ |- ![[Likvid konsonant|Likvidar]], [[halvvokal|glidelydar]] | align=center | w | align=center | r, l | align=center | j | | |} Tabellen gjev den vanlegaste notasjonen i moderne utgjevingar. Varierande transkripsjonar blir gjeve under. Heva ʰ står for [[aspirasjon]]. Ifølgje [[glottalteorien]] var dei stemte lukkelydane i systemet over glottale, kanskje [[ejektiv]], medan dei stemte, aspirerte lukkelydane moglegvis ikkje var stemt. * [[Urkeltisk]], [[Urbaltoslavisk]], [[albansk]] og [[uriransk]] slo den aspirerte serien bʰ, dʰ, ǵʰ, gʰ, gʷʰ saman med den reint stemte serien b, d, ǵ, g, gʷ. Urkeltisk slo likevel ikkje gʷʰ og gʷ saman til gʷ som dei andre. I staden vart den første gw, medan den andre vart b. * [[Urgermansk]] gjekk gjennom [[Grimms lov]], og forandra dei ustemte lukkelydane til frikativar, medan dei uaspirerte, stemte lukkelydane vart ustemte, og dei stemte aspirerte mista aspirasjonen. * [[Grassmanns lov]] Tʰ-Tʰ > T-Tʰ, t.d. dʰi-dʰeh₁- > di-dʰeh₁-) og [[Bartholomaes lov]] (TʰT > TTʰ, t.d. bodʰ-to- > [[buddha|bod-dʰo-]]) skildrar oppførselen til dei aspirerte lukkelydane under spesielle tilhøve i nokre av dei tidlege dotterspråka. ==== Labialar ==== Labialane p, b, bʰ blir skrivne som gruppe med symbolet ''P''. Fonemet b var særs sjeldan fonem; dette er eitt av argumenta til fordel for glottalteorien, sidan det synest som om språk som har ejektive lukkelydar oftast ikkje har ein ejektiv labial lukkelyd p'. ==== Koronalar/dentalar ==== Den vanlege rekonstruksjonen identifiserer tre koronale/dentale lukkelydar: t, d, dʰ. Dei blir skrivne som gruppe med symbolet ''T''. Einskilde konkluderer med at konsonantsamansetjingar av forma ''TK'' ville undergå [[metatese]] i urspråket, med Kþ som resultat; samanlikne [[hetittisk]] ''dagan'' 'jord' med gresk ''khthōn'' 'jord', frå ǵʰðōm, frå tidlegare *dʰǵʰoms; hettittisk ''hartagas'' 'uhyre', gresk ''arktos'' 'bjørn' frå hrkþosar, frå tidlegare h₂r̥tg̑osar. Begge fekk metatese, og former utan metatese overlever i ulike avlydsgrader av rota dʰégʷʰ 'brenne' (i slekt med ''dagaz'' 'dag' i sanskrit, ''dáhati'' 'blir brunne' < dʰégʷʰ-e- og kṣā́yat 'brenn' < dʰgʷʰ-éh₁-). ==== Dorsalar ==== ==== Frikativar ==== ==== Nasalar og likvidar ==== ==== Halvvokalar ==== === Vokalar === == Morfologi == === Røter === Det indoeuropeiske urspråket var eit [[bøyingsspråk]], der dei grammatiske tilhøva mellom ord vart uttrykt ved bøyingsmorfem (vanlegvis endingar). [[rot i lingvistikk|Røtene]] i urindoeuropeisk er grunnleggjande [[morfem]] som ber [[leksikalsk]] tyding. Ved å leggje til [[suffiks]] blir det danna [[stamme i lingvistikk|stammar]], og ved å leggje til [[ending]]ar blir det danna grammatisk bøygde [[ord]] ([[substantiv]] eller [[verb]]). Urindoeuropeiske røter blir forstått å bestå av for det meste éi staving med den grunnleggjande strukturen CvC(C). Denne grunnleggjande rotstrukturen blir ofte endra ved [[avlyd]]. Røter som synest å byrje med ein vokal reknar mange forskarar med opphavleg byrja med ei gruppe konsonantar som gjekk tapt i alle dotterspråk utanom i den anatoliske greina. Denne konsonantgruppa blir kalla [[laryngal]]ar (samla ofte symbolisert med ein ''H'', kvar for seg med ''h₁, h₂, h₃''). Ei verbform lik den som kjem til syne i latin ''agunt'' gresk {{lang|grc|ἄγουσι}} (''ágousi''), sanskrit {{IAST|''ajanti''}} vil dermed rekonstruerast som {{PIE|''h₂eǵ-onti''}}, der elementet {{PIE|''h₂eǵ''}} utgjer sjølve rota. === Avlyd === Ein av dei distinkte trekka ved urindoeuropeisk var avlydsfølgja som gav ei veksling mellom vokalfonema o/e/Ø [ingen vokal] innanfor same rot. Avlyd er ei form for vokalvariasjon som veksla mellom desse tre formene, kanskje avhengig av dei tilstøytande lydane og stillinga til trykket i ordet. Desse vekslingane kan framleis sporast i moderne indoeuropeiske ord, der dei no gjenspeglar grammatiske kategoriar. Desse avlydsnivåa blir vanlegvis kalla: ''e-grada'' og ''o-grada'', av og til kalla ''full grad'' i fellesskap; ''null-grada'' (ingen vokal, Ø); og ''forlenga grad'' (ē eller ō). Moderne norsk ''synge'', ''song'', ''sunge'' er eit døme på ei slik avlydsgruppe, og gjenspeglar den pre-urgermanske følgja ''sengw-, songw-, -sngw-''. Nokre forskarar trur at bøyingssuffiksa i urindoeuropeisk gjenspeglar avlydsvariantar, som regel nullgrada, av eldre røter. Ofte dukkar nullgraden opp der trykka til ordet har veksla frå rota til eit av [[affiks]]a. Slik gjenspeglar vekslinga ein finn i latin ''est, sunt'' urindoeuropeisk ''h₁és-di, h₁s-ónti''. === Substantiv === Substantiva i det indoeuropeiske urspråket vart bøygd i åtte [[kasus]] ([[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[instrumentalis]], [[ablativ]], [[lokativ]] og [[vokativ]]). Det var tre kjønn: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det er to hovudbøyingstypar, [[tematisk og atematisk]]. Tematiske substantivstammar blir danna ved hjelp av eit suffiks ''-o-'' (i vokativ ''-e'') og stammen har ikkje [[avlyd]]. Dei atematiske stammane er meir arkaiske, og dei blir vidare klassifisert ved avlydsforhold (''akrodynamiske'', ''proterodynamiske'', ''hysterodynamiske'' og ''holodynamiske'', etter kor det tidlege urindoeuropeiske trykket (''dynamis'') var. === Pronomen === Det er vanskeleg å rekonstruere dei urindoeuropeiske pronomena, fordi dei er så ulike i dotterspråka. Dette gjeld særleg dei [[påpekande pronomen]]a. Det indoeuropeiske urspråket hadde personlege pronomen i [[person i grammatikk|person]], men ikkje tredje person, der påpekande vart brukt i staden. Dei personlege pronomena hadde særeigne former og endingar, og nokre hadde to ulike stammar. Dette er mest innlysande i første person eintal, der dei to stammane er verna i norsk ''eg'' og ''meg''. Ifølgje Beekes (1995) var det òg to variantar for akkusativ, genitiv og dativ, ei trykksterk og ei [[enklitisk]] form. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | ! colspan="4"|'''Personlege pronomen (Beekes 1995)''' |- | ! colspan="2"|'''Første person''' ! colspan="2"|'''Andre person''' |- | |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |'''Eintal''' |'''Fleirtal''' |- |'''[[Nominativ]]''' |h₁eǵ(oH/Hom) |wei |tuH |yuH |- |'''[[Akkusativ]]''' |h₁mé, h₁me |nsmé, nōs |twé |usmé, wōs |- |'''[[Genitiv]]''' |h₁méne, h₁moi |ns(er)o-, nos |tewe, toi |yus(er)o-, wos |- |'''[[Dativ]]''' |h₁méǵʰio, h₁moi |nsmei, ns |tébʰio, toi |usmei |- |'''[[Instrumentalis]]''' |h₁moí |? |toí |? |- |'''[[Ablativ]]''' |h₁med |nsmed |tued |usmed |- |'''[[Lokativ]]''' |h₁moí |nsmi |toí |usmi |} Når det gjeld dei påpekande pronomena, rekonstruerer Beekes (1995) eit system med berre to pronomen: so/seh₂/tod 'denne, dette' og h₁e/ (h₁)ih₂/(h₁)id 'han (der)' ([[Anafora|anaforisk]]). Han føreset òg tre adverbialpartiklar ḱi 'her', h₂ein 'der' og h₂eu 'vekk, igjen', som gav opphav til påpekande pronomen i nokre av dotterspråka. === Verb === [[Verb]]et i det indoeuropeiske urspråket er komplekst, og i likskap med substantivet utviser det avlydssystem. Verba har minst fire [[modus i grammatikk|modus]] ([[indikativ]], [[imperativ]], [[konjunktiv]] og [[optativ]], samt moglegvis [[injunktiv]], som kan rekonstruerast frå [[vedisk sanskrit]]), to [[diatese]]r ([[aktiv]] og [[mediopassiv]]), tre [[person i grammatikk|personer]] (første, andre og tredje) og tre [[tal i grammatikk|tal]] ([[eintal]], [[total]] og [[fleirtal]]). Verba blir bøygd i minst tre «tider» ([[presens]], [[aorist]] og [[perfektum]]), som i røyndomen betegner ei handling [[aspekt i grammatikk|aspekt]]. Indikativformer av [[imperfektum]] og (mindre sannsynleg) [[pluskvamperfektum]] kan ha eksistert. Verba var òg kjenneteikna av eit høgt uvikla system av [[partisipp]], éit for kvar kombinasjon av tid og modus, og ei rekkje ulike [[verbalsubstantiv]] og adjektivdanningar. {|rules=all style="text-align: center; bordar: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 | | ! colspan="2"|'''Buck 1933''' ! colspan="2"|'''Beekes 1995''' |- | | |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |'''Atematisk''' |'''Tematisk''' |- |rowspan=3|'''Eintal''' |'''1''' |-mi |-ō |-mi |-oH |- |'''2''' |-si |-esi |-si |-eh₁i |- |'''3''' |-di |-eti |-di |-e |- |rowspan=3|'''Fleirtal''' |'''1''' |-mo sine/mes |-omos/omes |-mes |-omom |- |'''2''' |-te |-ete |-th₁e |-eth₁e |- |'''3''' |-nti}} |-onti}} |-nti}} |-o |} === Talord === Talorda i det indoeuropeiske urspråket blir rekonstruert slik: {| | |Sihler 1995, 402–24 |Beekes 1995, 212–16 |- |éin |*Hoi-no-/*Hoi-wo-/*Hoi-k(ʷ)o-;*sem- |*Hoi(H)nos |- |to |*d(u)wo- |*duoh₁ |- |tre |*trei- (full grad)/*tri- (nullgrad) |*treies |- |fire |*kʷetwor- (o-grad)/*kʷetur-}} (nullgrad), <br />sjå òg [[kwetwores-regelen|kʷetwóres-regelen]] |*kʷetuōr |- |fem |*penkʷe |*penkʷe |- |seks |*s(w)eḱs}}; opphavleg kanskje *weḱs |*(s)uéks |- |sju |*septm̥ |*séptm |- |åtte |*oḱtō,*oḱtou eller *h₃eḱtō, *h₃eḱtou |*h₃eḱteh₃ |- |ni |*(h₁)newn̥ |*(h₁)néun |- |ti |*deiḱm̥(t) |*déḱmt |- |tjue |*wīḱm̥t-; opphavleg kanskje *widḱomt- |*duidḱmti |- |tretti |*trīḱomt-; opphavleg kanskje *tridḱomt- |*trih₂dḱomth₂ |- |førti |*kʷetwr̥̄ḱomt-; opphavleg kanskje *kʷetwr̥dḱomt- |*kʷeturdḱomth₂ |- |femti |*penkʷēḱomt-; opphavleg kanskje *penkʷeidḱomt- |*penkʷeidḱomth₂ |- |seksti |*s(w)eḱsḱomt-; opphavleg kanskje *weḱsdḱomt- |*ueksdḱomth₂ |- |sytti |*septm̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *septm̥dḱomt- |*septmdḱomth₂ |- |åtti |*oḱtō(u)ḱomt-; opphavleg kanskje *h₃eḱto(u)dḱomt- |*h₃eḱth₃dḱomth₂ |- |nitti |*(h₁)newn̥̄ḱomt-}}; opphavleg kanskje *h₁newn̥dḱomt- |*h₁neundḱomth₂ |- |hundre |*ḱm̥tom; opphavleg kanskje *dḱm̥tom |*dḱmtóm |- |tusen |*ǵheslo-,*tusdḱomti |*ǵʰes-l- |} Lehmann (1993, 252-255) meiner at tala som er større enn ti var konstruert kvar for seg i dialektgruppene og at *ḱm̥tóm opphavleg tydde 'eit stort tal', snarare enn 'hundre'. == Eksempeltekstar == Sidan det indoeuropeiske urspråket opphavleg vart talt i eit [[førhistorisk]] samfunn, finst det ingen ekte eksempeltekstar, men frå og med 1800-talet har moderne forskarar gjort fleire forsøk på å setje saman eksempeltekstar for å kunna illustrere resultata sine. Desse tekstane er i beste fall begrunna gjettverk; i 1969 sa [[Calvert Watkins]] at den samanliknande språkvitskapen til trass for 150 års forsking endå ikkje kunne rekonstruere ein einaste velforma setning på urspråket. Uansett kan slike tekstar gje eit levande bilete av korleis ein samanhengande ytring på urspråket kan ha lydt. Nokre offentleggjorte eksempeltekstar: * [[Schleichers fabel]] (''Avis akvasas ka'') av [[August Schleicher]] (1868), modernisert av [[Hermann Hirt]] (1939) og [[Winfred Lehmann]] og [[Ladislav Zgusta]] (1979). * [[Kongen og guden]] (''rēḱs deiwos-kʷe'') av S. K. Sener, E. P. Hamp eit al. (1994) == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Urindoeuropeisk|Urindoeuropeisk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. november 2009.'' </div> == Bibliografi == * {{kjelde bok|forfattar =Robert S. P. Beekes|tittel=Comparative Indo-European Linguistics: An Introduction|stad=[[Amsterdam]]|forlag =John Benjamins|utgjeve=1995|id=ISBN 90-272-2150-2 (Europa), ISBN 1-55619-504-4 (USA)}} * {{kjelde bok|forfattar=Carl Darling Buck|tittel=Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Chicago|forlag =University of Chicago Press|utgjeve=1933|id=ISBN 0-226-07931-7}} * J.P. Mallory, (1989). ''In Search of the Indo-Europeans'' London: Thames and Hudson. ISBN 0-500-27616-1 * {{kjelde bok|forfattar=Manfred Mayrhofer|tittel=Indogermanische Grammatik, i/2: Lautlehre|stad=[[Heidelberg]]|forlag =Winter|utgjeve=1986|id=}} * {{kjelde bok|forfattar=Michael Meier-Brügger|tittel=Indo-European Linguistics|stad=New York|forlag =de Gruyter|utgjeve=2003|id=3-11-017433-2}} * {{kjelde bok|forfattar= Andrew L. Sihler|tittel=New Comparative Grammar of Greek og Latin|stad=Oxford|forlag =Oxford University Press|utgjeve=1995|id=ISBN 0-19-508345-8}} * {{kjelde bok|forfattar=Oswald Szemerényi|tittel=Introduction to Indo-European Linguistics|forlag =Oxford|utgjeve=1996|id=}} * Vyacheslav V. Ivanov og Thomas Gamkrelidze, ''The Early History of Indo-­European Languages'', Scientific American, vol. 262, N3, 110­116, mars 1990 * {{kjelde bok|forfattar=William Dwigh Whitney|tittel=Sanskrit Grammar|forlag =Harvard University Press|utgjeve=1889|id=ISBN 81-208-0621-2 (India), ISBN 0-486-43136-3 (Dover, USA)}} * Remys, Edmund, ''General distinguishing features of various Indo-European languages and their relationship to Lithuanian'', Indogermanische Forschungen, Walter de Gruyter, Berlin, New York, Band 112, 2007. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.koeblergerhard.de/idgwbhin.html Indoeuropeisk ordbok av Gerhard Köbler] (tysk) * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html Indoeuropeisk etymologisk ordbok av Julius Pokorny] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160420225029/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/ielex/PokornyMaster-X.html |date=2016-04-20 }} (University of Texas) * [http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg Indoeuropeisk språktre, viser indoeuropeiske språk og greiner av dette] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180514140029/http://www.public.iastate.edu/~cfford/Indoeuropean%20language%20family%20tree.jpg |date=2018-05-14 }} * [http://www.armenianhighland.com/ Den tidlege soga om indeoeuropeiske språk] ** [http://www.bartleby.com/61/IEroots.html Indoeuropeiske røter] * [http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html Teoretisk grammatikk for urindoeuropeisk språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090414214506/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/pies01.html |date=2009-04-14 }} * [http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html Indoeuropeisk dokumentasjonssenter] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060614140617/http://www.utexas.edu/cola/depts/lrc/iedocctr/ie.html |date=2006-06-14 }} * [http://www.grsampson.net/Q_PIE.html Sei noko på urindoeuropeisk] (av Geoffrey Sampson) * [https://web.archive.org/web/20020107154021/http://www.geocities.com/caraculiambro/Caraculiambro/Verbs.html Eit oversyn over det urindoeuropeiske verbsystemet] (av Piotr Gąsiorowski) * [http://archive.is/20121221130906/verger1.narod.ru/lang1.htm/ Mange tekstdøme på urindoeuropeisk] * [http://starling.rinet.ru/cgi-bin/response.cgi?root=config&morpho=0&basename=\data\ie\piet&first=1 Database over urindoeuropeiske røter] (av S.L.Nikolaev og S.A.Starostin) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Urspråk]] [[Kategori:Bronsealderen]] [[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] [[Kategori:Indoeuropeiske urspråk| ]] oevbyy9ythe8wo496vnsk3mufb8cf8i 0 99436 3651540 2975746 2026-04-26T06:46:58Z Ranveig 39 Geoboks 3651540 wikitext text/x-wiki {{geoboks|region}} [[Fil:Výhled z hradu Starý Jičín (01).jpg|mini|Utsyn frå [[Starý Jičín]] gjennom Den moraviske porten, mot [[Odry]] i Tsjekkia.]] '''Den moraviske porten''' eller '''Den mähriske porten''' ([[tsjekkisk]] ''Moravská brána'', [[polsk]] ''Brama Morawska'', [[tysk]] ''Mährische Pforte'') er eit [[geomorfologisk]] område i [[Mähren]] i [[Tsjekkia]]. Det har oppstått i eit søkk mellom [[Vest-Karpatane]] og [[Aust-Sudetane]]. [[Vasskilje]]t mellom elvane [[Oder]] og [[Bečva]] kryssar området. Det strekkjer seg frå Mähren og om lag 65 km nordaustover mot [[Schlesien]]. Det grensar til området der elva [[Olza]] renn i saman med Oder i nord. Den moraviske porten har vore ein naturleg fjellovergang mellom Sudetane og Karpatane sidan antikken. Her gjekk dei fleste viktige handelsruter frå Sør-Europa til [[Austersjøen]] (t.d. [[Ravvegen]]), i tillegg til ruter frå [[Veslepolen]] til Tsjekkia. Den viktigaste byen ved Den moraviske porten er i dag [[Ostrava]]. Nær nordenden av området, i [[Polen]], ligg dei to byane [[Racibórz]] og [[Wodzisław Śląski]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Moravian Gate|Moravian Gate]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. juli 2008.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * [https://www.przyrodapolska.pl/wrzesien05/brama.htm Brama Morawska på PrzyrodaPolska.pl] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tsjekkisk geografi]] [[Kategori:Karpatane]] [[Kategori:Fjellovergangar i Tsjekkia]] qa27u612u4bt0gxvh7ikvwt3k8ewztt 0 134647 3651538 3274837 2026-04-25T23:50:11Z MPF 60874 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Troglodytes aedon.ogg]] → [[File:Troglodytes musculus, Petropolis, Rio de Janeiro, Brasil.oga]] identity, add location 3651538 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Troglodytes aedon aedon, Finzel Swamp 1.jpg | bilettekst = Hussmett, ''Troglodytes aedon'' }} '''Hussmett''' (''Troglodytes aedon'') er ein mykje liten [[songfugl]] i [[gjerdesmettfamilien]], ''Troglodytidae''. Leveområdet er frå [[Canada]] i nord ned til sørlegste [[Sør-Amerika]], og fuglen finst i dei fleste forstadsområde eller område med folkesetnad der han ofte den mest vanlege gjerdesmettarten. [[Taksonomi]]en er særs kompleks og nokre grupper av [[underart]]ar vert ofte sett på som sjølvstendige [[art]]ar. Vaksne hussmettar er 11-13 [[cm]] lange og veg ca 12 [[gram]]. Utsjånaden varierer sterkt, avhengig av underart. Oversida kan vere alt frå kjedeleg gråbrun til rik raudbrun, og undersida spenner frå brun, over brungul og bleik grå, til heilt kvit. Alle underartar har mørke tverrstriper på venger og hale, og somme også på kroppsidene. Alle underartar viser ein svak augering og ein augebrun. [[Nebb]]et er langt, smalt med mørkt overnebb, og eit gulaktig eller bleikgrått undernebb, svart på spissen. Beina er rosa eller grå. Den korte halen er vanlegvis reist opp. Ein høyrer ofte den kraftige, boblande songen i hekkesesongen, men sjeldan etterpå. Det er markerte geografiske variasjonar i song, men noko meir moderat enn det variasjonen i utsjånad skulle tilseie. [[Fuglar]] lengst sør har likevel song som skil seg markant frå dei lengst nord. <gallery> fil:Troglodytes-aedon-001.ogg|Nordleg underart, lydopptak frå [[Rondeau Provincial Park]] i [[Ontario]] i [[Canada]]. fil:Troglodytes musculus.jpg|Sørleg underart, bilete frå botanisk hage i [[São Paulo]] i [[Brasil]]. fil:Troglodytes musculus, Petropolis, Rio de Janeiro, Brasil.oga|Sørleg underart, lydopptak frå [[Petropolis]] i [[delstaten Rio de Janeiro]] i Brasil. </gallery> == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:House Wren|House Wren]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. juli 2009.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commons|Troglodytes aedon}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Gjerdesmettfamilien]] kq3scigcxtwqj1lxey1pk0vi59vbtps 0 164541 3651505 2395515 2026-04-25T18:17:41Z Ranveig 39 Rett. 3651505 wikitext text/x-wiki '''Radiometrisk datering''' er [[datering]]smetodar for å bestemme alderen på [[bergart]]ar, [[fossil]] og anna gjennom å måla det [[radioaktiv nedbryting|radioaktive nedbrytinga]] hos ulike [[isotop]]ar. Metoden vert hovudsakleg nytta innan [[geologi]] og [[arkeologi]] og er framfor alt nyttig over store tidsrom. == Metodar == * [[C14-metoden]] (halveringstid 5730 år), som vert nytta for å datere organisk materiale som har døydd opp til for omkring 60&nbsp;000 år sidan. * [[Uran-bly-metoden]] går ut på forholdet mellom ²³⁵U og ²³⁸U samt dotterisotopane ²⁰⁷Pb og ²⁰⁶Pb. Metoden er særs pålitleg på grunn av at ein nytta to kjemisk identiske klokker med to halveringstider. * [[Rubidium–strontium-datering]] * [[Samarium–neodymdatering]] * [[Kalium–argondatering]] basert på K-40 med ei halveringstid på 1,26 milliardar år. Metoden er usikker sidan [[argon]] er ein gass som under visse tilhøve kan forsvinne frå [[mineral]]et. Dette problemet kan ein unngå ved å verifisere med argon-argondatering, som måler isotopsamansettinga til prøven. * [[Argon–argondatering]] * [[Fisjonssporsdatering]], basert på at når uran vert nedbroten bygger det seg opp [[fisjonsspor]] i mineralet. * [[Termoluminiscensdatering]] vert nytta på funn som er varma opp, til dømes [[keramikk]] og [[magma]]. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Radiometrisk datering|Radiometrisk datering]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 11. september 2010.'' </div> [[Kategori:Radiometrisk datering| ]] b27gq31j91f2v97mdtmrrjexyirbouj 0 165040 3651533 3258045 2026-04-25T20:11:35Z HerVal7752 105842 Død 3651533 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar |føregangar=Åsne Berre Persen |verv=Leiar i [[Natur og Ungdom]] |periode=1993–1994 |etterfylgjar=[[Lars Haltbrekken]] }} '''Heidi Sørensen''' ({{datoar}})<ref>{{Kjelde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/2pvvOy/tidligere-stortingsrepresentant-heidi-soerensen-56-er-doed|tittel=Tidligere stortingsrepresentant Heidi Sørensen (56) er død|forfattar=NTB & Signe Rosenlund-Hauglid|språk=nb|utgjevar=Verdens Gang|vitja=2026-04-25}}</ref> var ein norsk politikar frå [[Sosialistisk Venstreparti]] frå [[Levanger kommune|Levanger]] i [[Nord-Trøndelag fylke|Nord-Trøndelag]].<ref>{{snl||Heidi Sørensen}}</ref> Mellom 2007 og 2012 var Sørensen [[statssekretær]] i [[Miljøverndepartementet]], der ho etterfylgde [[Henriette Westhrin]]. Ho vart vald inn på [[Stortinget]] frå [[Oslo]] i 2001, og var vararepresentant frå 2005 til 2009, og møtte fast for [[Kristin Halvorsen]] inntil ho vart [[statssekretær]] i [[Miljøverndepartementet]] i oktober 2007. Etterfylgjaren hennar som møtande vararepresentant var [[Akhtar Chaudhry]]. Heidi Sørensen var leiar av [[Natur og Ungdom]] frå 1993 til 1994 og [[Norges Naturvernforbund]] frå 1995 til 1998. Ho fekk [[Ole Vig-prisen]] i 1995. == Stortingskomitear == *2001–2005 medlem av [[Samferdselskomiteen]]. *2001–2005 varamedlem av [[Den utvida utanrikskomiteen]]. *2005–2009 medlem av [[Energi- og miljøkomiteen]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{stortingetbio|HEIS}} {{stortingsrep 2009-2013}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå SV]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2001-2005]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2005-2009]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Oslo]] [[Kategori:Statssekretærar frå SV]] [[Kategori:Folk frå Levanger]] e69bcwkbx58q8xdeuk0wuhuswznwgme 0 170868 3651534 3577270 2026-04-25T21:56:31Z Andreasv 1840 biletetekst 3651534 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi |bilettekst= Rasmus Buset i ferd med å klivre opp på [[Kyrkjesteinen på Vartdal]]}} '''Rasmus Kornelius Buset''' ({{levde|1. mai|1891|1. april|1965|Buset, Rasmus}}) var ein norsk lærar og museumsgrunnleggjar frå [[Vartdal]] på [[Sunnmøre]]. Buset var svært sentral i arbeidet med å skipe [[Sunnmøre Museum]], i 1931. Han var styreformann og leiar for museet 1934-48. For dette arbeidet fekk han [[kongens fortenestmedalje i gull]] i 1951. ==Liv og virke== Buset fekk døypenamnet Rasmus Cornelius og var fødd på Buset i Årsetdalen på Vartdal i 1891. Foreldra hans var Johannes Rasmusson Buset (1851-1909) og Elina Berntsdotter Hustad (1857-1930). Han var nummer tre i ein søskenflokk på sju. Då eldstebroren Bernt omkom på sjøen i 1906, vart Rasmus [[odel]]sgut. Men evnene og hugen hans gjekk mot boklege syslar, så han valde skulevegen i staden for gardsdrift. Etter konfirmasjonen fekk Rasmus Buset vere [[dreng]] i Aasen-tunet i Ørsta hjå Jon Aasen, eit opphald som sette varande merke i han. Der fekk han ein nasjonal kveik som levde i han livet ut. === Lærarvirke === Buset tok lærarskuleeksamen i [[Volda]] i 1915, og gjekk lærarhøgskulen i 1924. Med fullført lærarhøgskule i Volda jobba han som lærar i nokre år før han flytta til Ålesund i 1923. Han var lærar i [[Bjærangen|Bjerangen]] og Kilvik i Helgeland 1915-16, [[Rovde]] på Sunnmøre 1916-17, Årsetdalen i Vartdal 1917-19, [[Vestoppland folkehøgskule]] 1919-20, Sunnmøre fylkesskule 1920-24. Buset var lærar i Ålesund frå 1923, og skuleinspektør i perioden 1948-58. Då Buset vart pensjonist busette han seg i [[Volda]] og døydde der. '''Assistent ved Komsa-funnet''' Då Buset var 35 vart han assistent for [[Anders Nummedal]], hovudmannen bak utgravingsarbeidet for [[Komsakulturen|Komsa-funnet]] i Finnmark der det vart avdekt helleristingar. Og det var mellom anna takka vere innsikta han fekk i samband med dette arbeidet at han forstod at det hasta å få samla inn gjenstandar frå den sunnmørske kulturarven. Som styreformann då Sunnmøre museum var i startgropa, skreiv han hundrevis av søknader og brev om økonomisk draghjelp til bankar, næringsliv og departement, og han søkte om midlar frå Pengelotteriet. «Det var Rasmus Buset som meir enn nokon andre la grunnen til Sunnmøre museum, og som kjempa museet fram i den første store utbyggingstida», framhevar Ivar Grøvik i ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag 1965-66''. Buset kom med i det første styret og var formann frå 1934 til 1948. '''Strid som ein stubbe''' Som bondeson kjende Buset ansvaret med å vidareføre arva frå forfedrane, og han såg også derfor nytten av å få på plass den heilt særskilde avtalen med Bergens museum som gav også Sunnmøre museum rett og fagleg tyngde til å oppbevare og stille ut jordfunne oldsaker. Då Buset fylte 70 år i 1961, prenta ''Sunnmørsposten'' ein omtale av jubilanten der [[Ivar Grimstad]] nytta tittelen: «Eit tuntre i vår lokale kulturskog». Grimstad gjekk langt i å framheve det arbeidet som Buset la ned i samband med museumsarbeidet. «No må elles ikkje godtfolk tru at Buset berre er mottemjøl og gamletid. Arbeidet for museumstanken er ein lekk i hans heilslege kultursyn…Ikkje alle såg med blide augo på at Buset var målmann – også radt inn i skoleinspektørembetet i Ålesund. Men Buset var strid som ein stubbe. Han vart eit omgrep. Ja, så menn oppnådde han den sjeldsynte æra å bli eit – skjellsord!», skreiv Grimstad som viste til at det å få i stand eit museum, utan strid og diskusjonar, nok ikkje hadde vore mogleg – utan ein lokal bondeson, med eiga røynsle frå dei bratte sunnmørske, grønkande liene.  ===Forfattarskap=== Han fekk stipend frå Nansenfondet for å skrive ned sogeminne frå Sunnmøre. Saman med [[Olai Bjørlykke]] gav han ut historieboka ''Frå gamal og ny tid på Sunnmøre'' i 1934. Boka kom ut på nytt i 1982, like etter Sunnmøre museum sitt 50-års jubileum. ===Utmerkingar=== Då Buset vart tildelt kongens fortenestemedalje i gull i 1951, var det som ei følgje av koordineringsarbeidet og all dugnadsinnsatsen han fekk i stand i denne første krevjande, men også gjevande nybrotstida. I andre kjelder vert det framheva at Buset var rett mann på rett stad og tid av fleire grunnar. ==Privatliv== Buset var gift med Sigfrid Dahle, fødd 27. juli 1898 i Volda. Dei fekk to søner. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * Norske skulefolk, Red. Karl Bakke. Dreyer forlag, MCMLII, Stavanger 1952. * Artikkel Føregangsmannen for fortida, av Edvard Molvær, i «100 år 100 navn. Personer som har preget Nordvestlandet». Sunnmørsposten forlag 2000. Ansv. Red. Harald H. Rise. * Tidsskrift for 1955-66. Sunnmøre historielag, Vol. 41-42, Minneord av Ivar Grøvik. * Oppslag i Sunnmørsposten om opninga av Sunnmøre museum, måndag 17. juni 1946. * Lesarinnlegg i Sunnmørsposten: Eit tuntre i den Sunnmørske kulturskog, helsing til Rasmus Buset, Sunnmørsposten 1961 av Ivar Grimstad. * Edvard Molvær: ''Sunnmøre museum 1931-1981''. Sunnmøre museum 1983 * Artikkel i Aftenposten av Henry Røsoch, måndag 17. juni 1946. {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Ørsta]] [[Kategori:Kongens fortenestmedalje i gull]] [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Stiftinga Viti]] 183523mcd08kdt72bmqavz77iomg0ox 3651535 3651534 2026-04-25T22:01:12Z Andreasv 1840 3651535 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi |bilettekst= Rasmus Buset i ferd med å klivre opp på [[Kyrkjesteinen på Vartdal]] Foto:[[Per Fett]]}} '''Rasmus Kornelius Buset''' ({{levde|1. mai|1891|1. april|1965|Buset, Rasmus}}) var ein norsk lærar og museumsgrunnleggjar frå [[Vartdal]] på [[Sunnmøre]]. Buset var svært sentral i arbeidet med å skipe [[Sunnmøre Museum]], i 1931. Han var styreformann og leiar for museet 1934-48. For dette arbeidet fekk han [[kongens fortenestmedalje i gull]] i 1951. ==Liv og virke== Buset fekk døypenamnet Rasmus Cornelius og var fødd på Buset i Årsetdalen på Vartdal i 1891. Foreldra hans var Johannes Rasmusson Buset (1851-1909) og Elina Berntsdotter Hustad (1857-1930). Han var nummer tre i ein søskenflokk på sju. Då eldstebroren Bernt omkom på sjøen i 1906, vart Rasmus [[odel]]sgut. Men evnene og hugen hans gjekk mot boklege syslar, så han valde skulevegen i staden for gardsdrift. Etter konfirmasjonen fekk Rasmus Buset vere [[dreng]] i Aasen-tunet i Ørsta hjå Jon Aasen, eit opphald som sette varande merke i han. Der fekk han ein nasjonal kveik som levde i han livet ut. === Lærarvirke === Buset tok lærarskuleeksamen i [[Volda]] i 1915, og gjekk lærarhøgskulen i 1924. Med fullført lærarhøgskule i Volda jobba han som lærar i nokre år før han flytta til Ålesund i 1923. Han var lærar i [[Bjærangen|Bjerangen]] og Kilvik i Helgeland 1915-16, [[Rovde]] på Sunnmøre 1916-17, Årsetdalen i Vartdal 1917-19, [[Vestoppland folkehøgskule]] 1919-20, Sunnmøre fylkesskule 1920-24. Buset var lærar i Ålesund frå 1923, og skuleinspektør i perioden 1948-58. Då Buset vart pensjonist busette han seg i [[Volda]] og døydde der. '''Assistent ved Komsa-funnet''' Då Buset var 35 vart han assistent for [[Anders Nummedal]], hovudmannen bak utgravingsarbeidet for [[Komsakulturen|Komsa-funnet]] i Finnmark der det vart avdekt helleristingar. Og det var mellom anna takka vere innsikta han fekk i samband med dette arbeidet at han forstod at det hasta å få samla inn gjenstandar frå den sunnmørske kulturarven. Som styreformann då Sunnmøre museum var i startgropa, skreiv han hundrevis av søknader og brev om økonomisk draghjelp til bankar, næringsliv og departement, og han søkte om midlar frå Pengelotteriet. «Det var Rasmus Buset som meir enn nokon andre la grunnen til Sunnmøre museum, og som kjempa museet fram i den første store utbyggingstida», framhevar Ivar Grøvik i ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag 1965-66''. Buset kom med i det første styret og var formann frå 1934 til 1948. '''Strid som ein stubbe''' Som bondeson kjende Buset ansvaret med å vidareføre arva frå forfedrane, og han såg også derfor nytten av å få på plass den heilt særskilde avtalen med Bergens museum som gav også Sunnmøre museum rett og fagleg tyngde til å oppbevare og stille ut jordfunne oldsaker. Då Buset fylte 70 år i 1961, prenta ''Sunnmørsposten'' ein omtale av jubilanten der [[Ivar Grimstad]] nytta tittelen: «Eit tuntre i vår lokale kulturskog». Grimstad gjekk langt i å framheve det arbeidet som Buset la ned i samband med museumsarbeidet. «No må elles ikkje godtfolk tru at Buset berre er mottemjøl og gamletid. Arbeidet for museumstanken er ein lekk i hans heilslege kultursyn…Ikkje alle såg med blide augo på at Buset var målmann – også radt inn i skoleinspektørembetet i Ålesund. Men Buset var strid som ein stubbe. Han vart eit omgrep. Ja, så menn oppnådde han den sjeldsynte æra å bli eit – skjellsord!», skreiv Grimstad som viste til at det å få i stand eit museum, utan strid og diskusjonar, nok ikkje hadde vore mogleg – utan ein lokal bondeson, med eiga røynsle frå dei bratte sunnmørske, grønkande liene.  ===Forfattarskap=== Han fekk stipend frå Nansenfondet for å skrive ned sogeminne frå Sunnmøre. Saman med [[Olai Bjørlykke]] gav han ut historieboka ''Frå gamal og ny tid på Sunnmøre'' i 1934. Boka kom ut på nytt i 1982, like etter Sunnmøre museum sitt 50-års jubileum. ===Utmerkingar=== Då Buset vart tildelt kongens fortenestemedalje i gull i 1951, var det som ei følgje av koordineringsarbeidet og all dugnadsinnsatsen han fekk i stand i denne første krevjande, men også gjevande nybrotstida. I andre kjelder vert det framheva at Buset var rett mann på rett stad og tid av fleire grunnar. ==Privatliv== Buset var gift med Sigfrid Dahle, fødd 27. juli 1898 i Volda. Dei fekk to søner. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * Norske skulefolk, Red. Karl Bakke. Dreyer forlag, MCMLII, Stavanger 1952. * Artikkel Føregangsmannen for fortida, av Edvard Molvær, i «100 år 100 navn. Personer som har preget Nordvestlandet». Sunnmørsposten forlag 2000. Ansv. Red. Harald H. Rise. * Tidsskrift for 1955-66. Sunnmøre historielag, Vol. 41-42, Minneord av Ivar Grøvik. * Oppslag i Sunnmørsposten om opninga av Sunnmøre museum, måndag 17. juni 1946. * Lesarinnlegg i Sunnmørsposten: Eit tuntre i den Sunnmørske kulturskog, helsing til Rasmus Buset, Sunnmørsposten 1961 av Ivar Grimstad. * Edvard Molvær: ''Sunnmøre museum 1931-1981''. Sunnmøre museum 1983 * Artikkel i Aftenposten av Henry Røsoch, måndag 17. juni 1946. {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Ørsta]] [[Kategori:Kongens fortenestmedalje i gull]] [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Stiftinga Viti]] fdrn05wd2y86g97wgnnpm6v78qclwgd 0 287847 3651552 3508518 2026-04-26T08:42:57Z Migne 2086 /* Diskoskast */ 3651552 wikitext text/x-wiki [[Fil:Olympic rings with white rims.svg|mini|]] [[Fil:Wilma Rudolph 1960.jpg|mini|Wilma Rudolph i 1960]] [[Fil:Abebe Bikila maratona olimpica Roma 1960.jpg|mini|Abebe Bikila under OL-maraton 1960]] '''Friidrettsøvingane under Sommar-OL 1960''' i [[Roma]] vart avvikla i tida 31. august til 10. september [[1960]]. Det vart tevla i 34 øvingar, 24 for menn og 10 for kvinner. 1017 utøvarar frå 73 land deltok i tevlingane. Den tidlegare polio-råka [[Wilma Rudolph]] frå [[USA]] vart forgrunnfigur mellom friidrettsutøvarane. Ho vann gullmedaljar både 100 meter, 200 m og i stafetten. [[Otis Davis]] frå [[USA]] og [[Tyskland|tyske]] Carl Kaufmann forbetra verdsrekorden på 400 meter med tre tidels sekund til 44,9. [[Herb Elliott]] frå [[Australia]] imponerte stort då han forbetra sin eigen verdsrekord på 1500 meter til 3.35,6 og sprang i mål i einsam majestet. Dei mannlege stafettlaga til høvesvis Tyskland på den korte stafetten og USA på den lange stafetten sette begge verdsrekord i sine respektive øvingar. Tyskland fekk notert 39,5 sekundar, USA 3.02,2. Berrføtte [[Abebe Bikila]] frå [[Etiopia]] sprang fortare på [[maraton]]-distansen enn nokon før han hadde gjort. [[Ljudmila Sjevtsova]] frå [[Sovjetunionen]] var den einaste kvinna som pynta på ein verdsrekord, då ho vann 800 meter på tida 2.04,3. ==Menn== === 100 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Armin Hary]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 10,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Dave Sime | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 10,2 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Peter Radford | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 10,3 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Enrique Figuerola | align="left" | {{flagg|Cuba|lenke}} | 10,3 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Frank Budd | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 10,3 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Ray Norton | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 10,4 |} </div> Finale 1. september <br style="clear:both" /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Livio Berruti]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 20,5 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Lester Carney | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 20,6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Abdoulaye Seye | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 20,7 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Marian Foik | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 20,8 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Stone Johnson | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 20,8 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Ray Norton | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 20,9 |} </div> Finale: 3. september <br style="clear:both" /> === 400 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Otis Davis]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 44,9 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Carl Kaufmann | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 44,9 <small>VR</small> |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Malcolm Spence | align="left" | {{flagg|Sør-Afrika|lenke}} | 45,5 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Milkha Singh | align="left"| {{flagg|India|lenke}} | 45,6 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Manfred Kinder]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 45,9 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Earl Young | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 45,9 |} </div> Finale: 6. september <br style="clear:both" /> <br /> === 800 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Peter Snell]] | align="left" | {{flagg|New Zealand|lenke}} | align="left" | 1.46,3 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Roger Moens]] | align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}} | 1.46,5 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | George Kerr | align="left" | {{flagg|Britisk Vestindia|lenke}} | 1.47,1 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Paul Schmidt | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 1.47,6 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Christian Wägli | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.48,1 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Manfred Matuschewski]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 1.52,0 |} </div> Finale: 2. september <br style="clear:both" /> === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Herb Elliott]] | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | align="left" | 3.35,6 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Michel Jazy]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 3.38,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[István Rózsavölgyi]] | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 3.39,2 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Dan Waern]] | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 3.40,0 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Zoltan Vamos | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | 3.40,8 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Dyrol Burleson | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 3.40,9 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 7 | align=left| Michel Bernard | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 3.41,5 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 8 | align=left| Jim Grelle | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 3.45,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 9 | align=left| [[Arne Hamarsland]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 3.45,0 |} </div> Finale: 6. september <br style="clear:both" /> === 5&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | Murray Halberg | align="left" | {{flagg|New Zealand|lenke}} | align="left" | 13.43,4 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Hans Grodotzki]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 13.44,6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Kazimierz Zimny]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 13.44,8 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Friedrich Janke | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 13.46,8 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Dave Power | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 13.51,8 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Nyandika Maiyoro | align="left" | {{flagg|Kenya|lenke}} | 13.52,8 |} </div> Finale: 2. september <br style="clear:both" /> === 10&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Pjotr Bolotnikov]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 28.32,2 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Hans Grodotzki]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 28.37,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Dave Power | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 28.38,2 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Aleksej Desjatsjikov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 28.39,6 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Murray Halberg]] | align="left" | {{flagg|New Zealand|lenke}} | 28.48,5 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Max Truex | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 28.50,2 |} </div> Dato: 8. september <br style="clear:both" /> === Maraton === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="29%" | Land ! width="21%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Abebe Bikila]] | {{ETH-1941|2=ETH}} | align="left" | 2.15.16,2 <small>VB</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Rhadi Ben Abdesselam | align="left" | {{flagg|Marokko|lenke}} | 2.15.41,6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Barry Magee | align="left" | {{flagg|New Zealand|lenke}} | 2.17.18,2 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Konstantin Vorobjov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.19.09,6 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Sergej Popov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.19.18,8 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Thyge Thøgersen | align="left" | {{flagg|Danmark|lenke}} | 2.21.03,4 |} </div> Dato: 10. september <br style="clear:both" /> === 20 km kappgang === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Volodimir Holubnitsjij]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 1.34.07,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Noel Freeman | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 1.34.16,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Stan Vickers]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 1.34.56,4 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Dieter Lindner|Dieter Lindner]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 1.35.33,8 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Norman Read | align="left" | {{flagg|New Zealand|lenke}} | 1.36.59,0 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Lennart Back | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.37.17,0 |- | style="text-align:center" | '''7''' | [[John Ljunggren]] | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.37.59,0 |} </div> Dato: 2. september <br style="clear:both" /> === 50 km kappgang === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="29%" | Land ! width="21%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Don Thompson|Don Thompson]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 4.25.30,0 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[John Ljunggren]] | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 4.25.47,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Abdon Pamich]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 4.27.55,4 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Aleksandr Sjtsjerbina | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 4.31.44,0 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Tom Misson | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 4.33.03,0 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Alex Oakley | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | 4.33.08,6 |- | style="text-align:center" | '''7''' | align="left" | [[Giuseppe Dordoni]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 4.33.27,2 |} </div> Dato: 7. september <br style="clear:both" /> <br /> === 110 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Lee Calhoun]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 13,8 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Willie May | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 13,8 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Hayes Jones]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 14,0 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Martin Lauer]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 14,0 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Keith Gardner | align="left" | {{flagg|Britisk Vestindia|lenke}} | 14,4 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Valentin Tsjistjakov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 14,6 |} </div> Finale: 5. september <br style="clear:both" /> === 400 m hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Glenn Davis|Glenn Davis]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 49,3 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Clifton Cushman | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 49,6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Dick Howard | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 49,7 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Helmut Janz | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 49,9 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Jussi Rintamäki | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | 50,8 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Bruno Galliker | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 51,0 |} </div> Finale: 2. september <br style="clear:both" /> === 3000 m hinder === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Zdzisław Krzyszkowiak]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 8.34,2 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Nikolaj Sokolov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 8.36,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Semjon Rsjisjtsjin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 8.42,2 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Gaston Roelants]] | align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}} | 8.47,6 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Gunnar Tjörnebo | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 8.58,6 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Ludwig Müller | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 9.01,6 |} </div> Finale: 3. september <br style="clear:both" /> === 4 × 100 meter stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="33%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" |<small> Bernd Cullmann <br /> [[Armin Hary]] <br /> Walter Mahlendorf <br /> [[Martin Lauer]]</small> | align="left" | 39,5 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} |<small> Gusman Kosanov <br /> Leonid Bartenjev <br /> Jurij Konovalov <br /> Edvin Osolin </small> | 40,1 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} |<small> Peter Radford <br /> David Jones <br /> David Segal <br /> Nick Whitehead </small> | 40,2 |- | style="text-align:center" | '''4''' | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} |<small> Armando Sardi <br /> Pier Giorgio Cazzola <br /> Salvatore Giannone <br /> [[Livio Berruti]]</small> | 40,2 |- | style="text-align:center" | '''5''' | align="left" | {{flagg|Venezuela|lenke}} |<small> Clive Bonas <br /> Lloyd Murad <br /> Emilio Romero <br /> Rafael Romero </small> | 40,7 |- | style="text-align:center" | '''6''' | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} |<small> Frank Budd <br /> Ray Norton <br /> Stone Johnson <br /> Dave Sime </small> | diskvalifisert |} </div> Finale: 8. september <br style="clear:both" /> === 4 × 400 m stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="33%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" |<small> Jack Yerman <br /> Earl Young <br /> [[Glenn Davis|Glenn Davis]] <br /> [[Otis Davis]]</small> | align="left" | 3.02,2 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} |<small> Hans-Joachim Reske <br /> [[Manfred Kinder]] <br /> Johannes Kaiser <br /> Carl Kaufmann </small> | 3.02,7 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | {{flagg|Britisk Vestindia|lenke}} |<small> Malcolm Spence <br /> James Wedderburn <br /> Keith Gardner <br /> George Kerr </small> | 3.04,0 |- | style="text-align:center" | '''4''' | align="left" | {{flagg|Sør-Afrika|lenke}} |<small> Edward Jefferys <br /> Edgar Davis <br /> Gordon Day <br /> Malcolm Spence </small> | 3.05,0 |- | style="text-align:center" | '''5''' | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} |<small> Malcolm Yardley <br /> Barry Jackson <br /> John Wrighton <br /> [[Robbie Brightwell]] </small> | 3.08,3 |- | style="text-align:center" | '''6''' | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} |<small> René Weber <br /> Ernst Zaugg <br /> Hansrüdi Bruder <br /> Christian Wägli </small> | 3.09,4 |} </div> Finale: 8. september <br style="clear:both" /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Robert Sjavlakadze]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 2,16 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Valerij Brumel]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2,16 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[John Thomas|John Thomas]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 2,14 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Viktor Bolsjov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2,14 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Stig Pettersson]] | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 2,09 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Charles Dumas]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 2,03 |} </div> Finale: 1. september <br style="clear:both" /> === Stavhopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Don Bragg]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 4,70 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Ron Morris | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 4,60 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Eeles Landström]] | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | 4,55 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Rolando Cruz | {{PUR|2=PUR}} | 4,55 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Günter Malcher | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 4,50 |- | rowspan="2" style="text-align:center" | '''6''' | Igor Petrenko | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 4,50 |- | Matti Sutinen | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | 4,50 |} </div> Finale: 7. september <br style="clear:both" /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ralph Boston]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 8,12 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Bo Roberson | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 8,11 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Igor Ter-Ovanesjan]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 8,04 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Manfred Steinbach | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 8,00 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Jorma Valkama]] | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | 7,69 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Christian Collardot | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 7,68 |} </div> Finale: 2. september <br style="clear:both" /> === Tresteghopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Józef Szmidt]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 16,81 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Vladimir Gorjajev | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 16,63 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Vitold Krejer | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 16,43 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Ira Davis | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 16,41 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Vilhjálmur Einarsson]] | align="left"| {{flagg|Island|lenke}} | 16,37 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Ryszard Malcherczyk | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 16,01 |} </div> Finale: 6. september <br style="clear:both" /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Bill Nieder]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 19,68 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Parry O’Brien]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 19,11 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Dallas Long]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 19,01 |- | style="text-align:center" | '''4''' | align="left" | [[Viktor Lipsnis]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 17,90 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Mike Lindsay | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 17,80 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Alfred Sosgórnik | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 17,57 |} </div> Finale: 31. august <br style="clear:both" /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Al Oerter]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 59,18 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Rink Babka | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 58,02 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Dick Cochran | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 57,16 |- | style="text-align:center" | '''4''' | József Szécsényi | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 55,79 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Edmund Piątkowski]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 55,12 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Viktor Kompanejets | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 55,06 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 7 | align=left| Carmelo Rado | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 54,00 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 8 | align=left| Kim Bukhantsov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 53,61 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 9 | align=left| Pentti Repo | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 53,44 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 10 | align="left" | Ferenc Klics | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 53,37 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 11 | align=left| [[Stein Haugen]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 53,36 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 12 | align="left" | [[Lothar Milde]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align="left" | 53,33 |} </div> Finale: 7. september <br style="clear:both" /> === Sleggjekast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Vasilij Rudenkov]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 67,10 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Gyula Zsivótzky]] | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 65,79 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Tadeusz Rut]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 65,64 |- | style="text-align:center" | '''4''' | John Lawlor | align="left"| {{flagg|Irland|lenke}} | 64,95 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Olgierd Ciepły | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 64,57 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Zvonko Bezjak | align="left"| {{flagg|Jugoslavia|lenke}} | 64,21 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 7 | align=left| Anatolij Samotsvetov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 63,60 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 8 | align="left" | [[Hal Connolly]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 63,59 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 9 | align="left" | Heinrich Thun | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 63,53 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 10 | align="left" | Jurij Nikulin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 63,10 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 11 | align=left| [[Sverre Strandli]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 63,05 |} </div> Finale: 3. september <br style="clear:both" /> === Spydkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Viktor Tsybulenko]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 84,64 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Walter Krüger | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 79,36 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Gergely Kulcsár]] | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 78,57 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Väinö Kuisma | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | 78,40 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Willy Rasmussen]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | 78,36 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Knut Fredriksson | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 78,33 |} </div> Finale: 8. september <br style="clear:both" /> === Tikamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Rafer Johnson]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 8&nbsp;392 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Yang Chuan-Kwang | {{TWN|2=TWN}} | 8&nbsp;334 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Vasilij D. Kuznetsov]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7&nbsp;809 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Juri Kutjenko | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7&nbsp;567 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Evert Kamerbeek | align="left" | {{flagg|Nederland|lenke}} | 7&nbsp;236 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Franco Sar | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 7&nbsp;195 |} </div> 5./6. september <br style="clear:both" /> ==Kvinner== === 100 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Wilma Rudolph]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 11,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Dorothy Hyman]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 11,3 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Giuseppina Leone]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 11,3 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Marija Itkina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 11,4 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Catherine Capdevielle | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 11,5 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Jenny Smart | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 11,6 |} </div> Finale: 2. september, +2,75 m/s medvind <br style="clear:both" /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Wilma Rudolph]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 24,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Jutta Heine]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 24,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Dorothy Hyman]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 24,7 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Marija Itkina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 24,7 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Barbara Sobotta|Barbara Janiszewska]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 24,8 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Giuseppina Leone]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 24,9 |} </div> Finale: 5. september <br /> <br style="clear:both" /> <br /> === 800 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ljudmila Sjevtsova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 2.04,3 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Brenda Jones | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | align="left" | 2.04,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Ursula Donath | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 2.05,6 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Vera Kummerfeldt | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 2.05,9 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Antje Gleichfeld | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 2.06,5 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Joy Jordan | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 2.07,8 |} </div> Finale: 7. september <br style="clear:both" /> === 80 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Irina Press]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 10,8 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Carole Quinton | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 10,9 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Gisela Birkemeyer | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 11,0 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Mary Rand|Mary Bignal]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 11,1 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Galina Bystrova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 11,2 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Rimma Kosjeljova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 11,2 |} </div> Finale: 1. september <br style="clear:both" /> === 4 × 100 meter stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | <small> Martha Hudson <br /> Lucinda Williams <br /> Barbara Jones <br /> [[Wilma Rudolph]] </small> | align="left" | 44,5 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | <small> Martha Langbein <br /> Anni Biechl <br /> Brunhilde Hendrix <br /> [[Jutta Heine]] </small> | 44,8 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | <small> [[Teresa Ciepły|Teresa Wieczorek]] <br /> [[Barbara Sobotta|Barbara Janiszewska]] <br /> Celina Jesionowska <br /> Halina Richter</small> | 45,0 |- | style="text-align:center" | '''4''' | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | <small> [[Vera Krepkina]] <br /> Valentina Maslovskaja <br /> [[Marija Itkina]] <br /> [[Irina Press]] </small> | 45,2 |- | style="text-align:center" | '''5''' | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | <small> Letizia Bertoni <br /> Sandra Valenti <br /> Piera Tizzoni <br /> [[Giuseppina Leone]] </small> | 45,6 |- | | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | <small> Carole Quinton <br /> [[Dorothy Hyman]] <br /> Jennifer Smart <br /> [[Mary Rand|Mary Bignal]]</small> | <small>diskvalif.</small> |} </div> Finale: 8. september <br style="clear:both" /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Iolanda Balaș]] | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | align="left" | 1,85 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" | rowspan="2" style="text-align:center" |[[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Jarosława Jóźwiakowska | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | |- style="background-color:#DCE5E5;" | [[Dorothy Shirley]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 1,71 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Galina Dolja | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1,71 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Taisija Tsjentsjik]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1,68 |- | rowspan="3" style="text-align:center" | '''6''' | Helen Frith | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | |- | Inga-Britt Lorentzon | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | |- | Frances Slaap | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 1,65 |} </div> Finale: 8. september <br style="clear:both" /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Vera Krepkina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 6,37 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Elżbieta Krzesińska]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 6,27 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Hildrun Claus | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 6,21 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Renate Junker | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 6,19 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Ljudmila Radtsjenko | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 6,16 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Helga Hoffmann | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 6,11 |} </div> Finale: 31. august <br style="clear:both" /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="44%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="16%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Tamara Press]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 17,32 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Johanna Lüttge | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 16,61 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Earlene Brown | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 16,42 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Valerie Sloper | align="left" | {{flagg|New Zealand|lenke}} | 16,39 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Zinaida Dojnikova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 16,13 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Renate Garisch-Culmberger | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 15,94 |} </div> Finale: 2. september <br style="clear:both" /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Nina Ponomarjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 55,10 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Tamara Press]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 52,59 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Lia Manoliu]] | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | 52,36 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Kriemhild Hausmann | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 51,47 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Jevgenija Kusnetsova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 51,43 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Earlene Brown | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 51,29 |- | style="text-align:center" | '''7''' | align="left" | [[Olga Connolly]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 50,95 |} </div> Finale: 5. september <br style="clear:both" /> === Spydkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Elvīra Ozoliņa]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 55,98 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Dana Zátopková]] | align="left" | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 53,78 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Birutė Kalėdienė]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 53,45 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Vlasta Pesková | align="left" | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 52,56 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Urszula Figwer | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 52,33 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Anna Pazera | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 51,15 |} </div> Finale: 1. september <br style="clear:both" /> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Olympische Sommerspiele 1960/Leichtathletik|Olympische Sommerspiele 1960/Leichtathletik]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 10. oktober 2014.'' </div> [[Kategori:Øvingar under sommar-OL 1960]] [[Kategori:Friidrett under Sommar-OL]] 377z0kitot0bsqf0f4kvtoy5sgmruu3 0 289509 3651551 3508591 2026-04-26T08:41:19Z Migne 2086 /* Diskoskast */ 3651551 wikitext text/x-wiki [[Fil:Estadio Olimpico Universitario CU.jpg|mini|Estadio Olimpico Universitario]] '''Friidrettsøvingane under Sommar-OL 1968''' i [[Mexico by]] vart avvikla i tida 13. til 20. oktober 1968. Det vart tevla i 36 øvingar, 24 for menn og 12 for kvinner. 1031 utøvarar frå 93 land deltok i tevlingane. Tevlingane fann stad på Estadio Olímpico Universitario, eit anlegg byg i 1952 som i dag har plass til vel 63&nbsp;000 tilskodarar. I den store høgda, 2&nbsp;200 meter over havet, vart det sett ei rad med verdsrekordar. Særleg i sprintøvingane og øvingane for menn vart mange verdsrekordar forbetra. Den olympiske meisteren på 100 meter, [[Jim Hines]] frå [[USA]], tangerte den offisielle verdsrekorden på manuell tid med 9,9 sekundar, og vart samstundes med 9,95 den fyrste som fekk registrert ei elektronisk tid under 10,00 på distansen. På kvinnene sin 100 meter forsvarte [[Wyomia Tyus]] frå USA OL-gullet med verdsrekord på 11,0, elektronisk tid 11,08. [[Tommie Smith]], også USA, forbetra verdsrekorden på 200 m for menn, [[Polen|polske]] [[Irena Szewińska]] gjorde det same på kvinnene sin 200 m. [[Lee Evans]] frå USA vart fyrstemann under 44 sekundar på 400 meter, medan [[Storbritannia|britiske]] [[David Hemery]] forbetra verdsrekorden på 400 m hekk. [[Australia]]ren [[Ralph Doubell]] tangerte verdsrekorden på 800 meter. USA sine lag på 4 x 100 m stafett for kvinner og menn, samt 4x 400 m stafett for menn, pynta alle på dei eksisterande verdsrekordane. [[Viorica Viscopoleanu]] frå [[Romania]] forbetra verdsrekorden i lengdehopp for kvinner. Langt større åtgaum vekte det at USA-amerikanske [[Bob Beamon]] forbetra verdsrekorden i lengdehopp for menn med heile 55 centimeter til 8,90 m. I tresteghopp vart verdsrekorden forbetra fem gongar av tre ulike utøvarar gjennom kvalifiseringa og finalen. Til sist vart [[Viktor Sanejev]] frå [[Sovjetunionen]] olympisk meister på sitt andre og siste rekordhopp. [[Margitta Gummel]] frå [[Aust-Tyskland]] sette ny verdsrekord i kulestøyt for kvinner. Størst åtgaum fekk likevel den olympiske meisteren i høgdehopp, [[Dick Fosbury]] frå USA, som sette olympisk rekord med si nyskapande hoppmetode der han i satspunktet vende ryggen mot lista. Den nye stilen, den såkalla Fosbury-floppen, skulle i løpet av ein periode på litt over ti år verte heilt dominerande mellom høgdehopparar. Friidrettstevlingane vert elles hugsa for [[Black Power]]-protesten under sigersseremonien på 200 meter for menn. Gullvinnaren Tommie Smith og bronsemedaljøren John Carlos reiste begge høgrearmen i veret med ein svart hanske under avspelinga av den USA-amerikanske nasjonalsongen, ein protest mot rasediskrimineringa i heimlandet. Dei vart nekta å delta vidare i leikane. == Menn == === 100 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jim Hines]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | {{0}}9,95 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Lennox Miller]] | align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}} | 10,04 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Charles Greene | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 10,07 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Pablo Montes | align="left"| {{flagg|Cuba|lenke}} | 10,14 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Roger Bambuck]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 10,15 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Mel Pender | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 10,17 |} </div> Finale: 14. oktober <br clear=both /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="38%" | Utøvar ! width="37%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Tommie Smith]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 19,83 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Peter Norman | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 20,06 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[John Carlos]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 20,10 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Edwin Roberts | align="left" | {{flagg|Trinidad og Tobago|lenke}} | 20,34 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Roger Bambuck]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 20,51 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Larry Questad | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 20,62 |} </div> Finale: 16. oktober <br clear=both /> === 400 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Lee Evans|Lee Evans]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 43,86 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Larry James | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 43,97 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Ron Freeman | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 44,41 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Amadou Gakou | align="left" | {{flagg|Senegal|lenke}} | 45,01 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Martin Jellinghaus | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 45,33 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Tegegne Bezabeh | align="left" | {{flagg|Etiopia|lenke}} | 45,42 |- | style="text-align:center" | '''7''' | align="left" | [[Andrzej Badeński]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 45,42 |} </div> Finale: 18. oktober <br clear=both /> === 800 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ralph Doubell]] | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | align="left" | 1.44,3 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Wilson Kiprugut]] | align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}} | 1.44,5 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Tom Farrell | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 1.45,4 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Walter Adams | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 1.45,8 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Jozef Plachý | align="left" | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 1.45,9 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Dieter Fromm]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 1.46,2 |} </div> Finale: 15. oktober <br clear=both /> === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kipchoge Keino]] | align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}} | align="left" | 3.34,9 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Jim Ryun]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 3.37,8 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Bodo Tümmler]] | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 3.39,0 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Harald Norpoth]] | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 3.42,5 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[John Whetton]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 3.43,8 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Jacques Boxberger | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 3.46,6 |} </div> Finale: 20. oktober <br clear=both /> === 5&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Mohammed Gammoudi]] | align="left" | {{flagg|Tunisia|lenke}} | align="left" | 14.05,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Kipchoge Keino]] | align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}} | align="left" | 14.05,2 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Naftali Temu]] | align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}} | 14.06,4 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Juan Martínez | align="left"| {{flagg|Mexico|lenke}} | 14.10,8 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Ron Clarke]] | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 14.12,4 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Wohib Masresha | align="left" | {{flagg|Etiopia|lenke}} | 14.17,6 |} </div> Finale: 17. oktober <br clear=both /> === 10&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Naftali Temu]] | align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}} | align="left" | 29.27,4 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Mamo Wolde]] | align="left" | {{flagg|Etiopia|lenke}} | 29.28,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Mohammed Gammoudi]] | align="left" | {{flagg|Tunisia|lenke}} | 29.34,2 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Juan Martínez | align="left"| {{flagg|Mexico|lenke}} | 29.35,0 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Nikolaj Sviridov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 29.43,2 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Ron Clarke]] | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 29.44,8 |- | style="text-align:center" | '''7''' | [[Ron Hill]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 29.53,2 |} </div> 14. oktober <br clear=both /> === Maraton === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Mamo Wolde]] | align="left" | {{flagg|Etiopia|lenke}} | align="left" | 2.20.26,4 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Kenji Kimihara | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | 2.23.31,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Mike Ryan | align="left" | {{flagg|New Zealand|lenke}} | 2.23.45,0 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Ismail Akçay | align="left" | {{flagg|Tyrkia|lenke}} | 2.25.18,8 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Bill Adcocks | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 2.25.33,0 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Merawi Gebru | align="left" | {{flagg|Etiopia|lenke}} | 2.27.16,8 |} </div> 20. oktober <br clear=both /> === 110 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Willie Davenport]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 13,33 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Ervin Hall | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 13,42 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Eddy Ottoz]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 13,46 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Leon Coleman | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 13,6 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Werner Trzmiel | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 13,6 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Bo Forssander | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 13,7 |} </div> Finale: 17. oktober <br clear=both /> === 400 m hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[David Hemery]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 48,12 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Gerhard Hennige | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 49,02 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | John Sherwood | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 49,03 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Geoff Vanderstock | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 49,07 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Vjatsjeslav Skomorokhov]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 49,12 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Ron Whitney | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 49,27 |} </div> Finale: 15. oktober <br clear=both /> === 3&nbsp;000 m hinder === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Amos Biwott]] | align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}} | align="left" | 8.51,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Benjamin Kogo | align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}} | 8.51,6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | George Young | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 8.51,8 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Kerry O’Brien]] | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 8.52,0 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Aleksandr Morosov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 8.55,6 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Mikhail Sjelev]] | align="left"| {{flagg|Bulgaria|lenke}} | 8.58,4 |- | style="text-align:center" | '''7''' | [[Gaston Roelants]] | align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}} | 8.59,4 |- | style="text-align:center" | '''8''' | [[Arne Risa]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | 9.09,0 |} </div> Finale: 16. oktober <br clear=both /> === 4 × 100 meter stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | <small> Charles Greene <br /> Mel Pender <br /> Ronnie Ray Smith<br /> [[Jim Hines]]</small> | align="left" | 38,24 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Cuba|lenke}} | <small> Hermes Ramírez<br /> Juan Morales<br /> Pablo Montes<br /> Enrique Figuerola </small> | 38,40 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | <small> Gérard Fenouil<br /> Jocelyn Delecour <br /> [[Claude Piquemal]]<br /> [[Roger Bambuck]] </small> | 38,43 |- | style="text-align:center" | '''4''' | align="left"| {{flagg|Jamaica|lenke}} | <small> Errol Stewart<br />Michael Fray<br />Clifton Forbes<br />[[Lennox Miller]] </small> | 38,47 |- | style="text-align:center" | '''5''' | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | <small> Heinz Erbstößer<br />Hartmut Schelter<br />Peter Haase<br />Harald Eggers </small> | 38,66 |- | style="text-align:center" | '''6''' | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | <small> Karl-Peter Schmidtke<br />Gert Metz<br /> Gerhard Wucherer <br />Joachim Eigenherr </small> | 38,76 |} </div> Finale: 20. oktober <br clear=both /> === 4 × 400 m stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="38%" | Land ! width="35%" | Utøvarar ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | <small>[[Vince Matthews]]<br /> Ron Freeman<br /> Larry James<br /> [[Lee Evans|Lee Evans]]</small> | align="left" | 2.56,1 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Kenya|lenke}} | <small> Charles Asati <br /> Munyoro Nyamau<br /> Naftali Bon<br /> Daniel Rudisha </small> | 2.59,6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | <small>Helmar Müller<br /> [[Manfred Kinder]]<br /> Gerhard Hennige <br /> Martin Jellinghaus</small> | 3.00,5 |- | style="text-align:center" | '''4''' | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | <small>[[Stanisław Grędziński]]<br />Jan Balachowski<br />[[Friidrettsutøvaren Jan Werner|Jan Werner]]<br />[[Andrzej Badeński]]</small> | 3.00,5 |- | style="text-align:center" | '''5''' | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | <small>Martin Winbolt-Lewis<br />Colin Campbell<br />[[David Hemery]]<br /> John Sherwood </small> | 3.01,2 |- | style="text-align:center" | '''6''' | align="left" | {{flagg|Trinidad og Tobago|lenke}} | <small>George Simon<br />Euric Bobb<br />Benedict Cayenne<br />Edwin Roberts </small> | 3.04,5 |} </div> Finale: 20. oktober <br clear=both /> === 20 km kappgang === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Volodimir Holubnitsjij]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 1.33.58,4 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | José Pedraza | align="left"| {{flagg|Mexico|lenke}} | 1.34.00,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Nikolaj Smaga]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.34.03,4 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Rudy Haluza | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 1.35.00,2 |- | style="text-align:center" | '''5''' | align="left" | [[Gerhard Sperling]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 1.35.27,2 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Otto Bartsj]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.36.16,8 |- | style="text-align:center" | '''7''' | [[Hans-Georg Reimann]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 1.36.31,4 |} </div> 14. oktober <br clear=both /> === 50 km kappgang === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Christoph Höhne]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align="left" | 4.20.13,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Antal Kiss | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 4.30.17,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Larry Young | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 4.31.55,4 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Peter Selzer]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 4.33.09,8 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Stig-Erik Lindberg | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 4.34.05,0 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Vittorio Visini | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 4.36.33,2 |} </div> 17. oktober <br clear=both /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Dick Fosbury]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 2,24 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Ed Caruthers | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 2,22 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Valentin Gavrilov]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2,20 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Valerij Skvortsov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2,16 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Reynaldo Brown | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 2,14 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Giacomo Crosa | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 2,14 |} </div> Finale: 20. oktober <br clear=both /> === Stavhopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Bob Seagren]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 5,40 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Claus Schiprowski | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 5,40 <small>OR</small> |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Wolfgang Nordwig]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 5,40 <small>OR</small> |- | style="text-align:center" | '''4''' | Christos Papanikolaou | align="left"| {{flagg|Hellas|lenke}} | 5,35 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[John Pennel]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 5,35 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Gennadij Blisnetsov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 5,30 |} </div> Finale: 16. oktober <br clear=both /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Bob Beamon]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 8,90 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Klaus Beer | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 8,19 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Ralph Boston]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 8,16 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Igor Ter-Ovanesjan]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 8,12 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Tõnu Lepik | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 8,09 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Allen Crawley | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 8,02 |} </div> Finale: 18. oktober <br clear=both /> === Tresteghopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Viktor Sanejev]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 17,39 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Nelson Prudêncio | align="left"| {{flagg|Brasil|lenke}} | 17,27 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Giuseppe Gentile | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 17,22 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Art Walker | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 17,12 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Nikolaj Dudkin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 17,09 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Phil May | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 17,02 |} </div> Finale: 17. oktober <br clear=both /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Randy Matson]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 20,54 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[George Woods]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 20,12 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Eduard Gusjtsjin | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 20,09 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Dieter Hoffmann|Dieter Hoffmann]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 20,00 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Dave Maggard | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 19,43 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Władysław Komar]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 19,28 |} </div> Finale: 14. oktober Randy Matson sette olympisk rekord med 20,68 meter i kvalifiseringa. <br clear=both /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Al Oerter]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 64,78 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Lothar Milde]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 63,08 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Ludvík Daněk]] | align="left" | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 62,92 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Hartmut Losch]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 62,12 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Jay Silvester]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 61,78 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Gary Carlsen | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 59,46 |} </div> Finale: 15. oktober <br clear=both /> === Sleggjekast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Gyula Zsivótzky]] | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 73,36 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Romuald Klim]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 73,28 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Lázár Lovász | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 69,78 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Takeo Sugawara | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | 69,78 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Sándor Eckschmiedt | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 69,46 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Gennadij Kondrasjov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 69,08 |- | style="text-align:center" | '''7''' | align="left" | [[Reinhard Theimer]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 68,84 |} </div> Finale: 17. oktober <br clear=both /> === Spydkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jānis Lūsis]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align="left" | 90,10 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Jorma Kinnunen]] | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | 88,58 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Gergely Kulcsár]] | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 87,06 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Władysław Nikiciuk]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 85,70 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Manfred Stolle | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 84,42 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Åke Nilsson | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 83,48 |} </div> Finale: 16. oktober <br clear=both /> === Tikamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Bill Toomey]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 8&nbsp;193 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Hans-Joachim Walde]] | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 8&nbsp;111 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Kurt Bendlin | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 8&nbsp;064 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Mykola Avilov]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 7&nbsp;909 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Joachim Kirst]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 7&nbsp;861 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Tom Waddell | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 7&nbsp;720 |} </div> 18./19. oktober <br clear=both /> == Kvinner == === 100 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Wyomia Tyus]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 11,08 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Barbara Ferrell | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 11,15 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Irena Szewińska]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 11,19 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Raelene Boyle]] | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 11,1 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Margaret Bailes | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 11,3 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Dianne Burges | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 11,4 |} </div> Finale: 15. oktober <br clear=both /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Irena Szewińska]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 22,58 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Raelene Boyle]] | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 22,74 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Jennifer Lamy | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 22,88 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Barbara Ferrell | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 22,9 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Nicole Montandon | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 23,0 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Wyomia Tyus]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 23,0 |} </div> Finale: 18. oktober <br clear=both /> === 400 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Colette Besson]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 52,03 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Lillian Board]] | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 52,12 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Natalja Petsjonkina | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 52,25 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Janet Simpson | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 52,5 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Aurelia Pentón | align="left"| {{flagg|Cuba|lenke}} | 52,7 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Jarvis Scott | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 52,7 |} </div> Finale: 16. oktober <br clear=both /> === 800 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Madeline Manning]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 2.00,9 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Ileana Silai | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | 2.02,5 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Maria Gommers | align="left" | {{flagg|Nederland|lenke}} | 2.02,6 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Sheila Taylor | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 2.03,8 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Doris Brown | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 2.03,9 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Pat Lowe | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 2.04,2 |} </div> Finale: 19. oktober <br clear=both /> === 80 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Maureen Caird]] | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | align="left" | 10,39 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Pam Kilborn]] | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | align="left" | 10,46 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Chi Cheng | align="left" | {{flagg|Taiwan|lenke}} | 10,51 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Patty Van Wolvelaere | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 10,5 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Karin Balzer]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 10,6 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Danuta Straszyńska | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 10,6 |} </div> Finale: 18. oktober <br clear=both /> === 4 × 100 meter stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="33%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" |<small> Barbara Ferrell <br /> Margaret Bailes<br /> Mildrette Netter<br /> [[Wyomia Tyus]]</small> | align="left" | 42,88 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Cuba|lenke}} | <small> Marlene Elejarde<br /> Fulgencia Romay<br /> Violetta Quesada<br /> Miguelina Cobián </small> | 43,36 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | <small> Ljudmila Sjarkova<br /> Galina Bukharina<br /> Vera Popkova<br /> Ljudmila Samotjosova </small> | 43,41 |- | style="text-align:center" | '''4''' | align="left" | {{flagg|Nederland|lenke}} | <small>Wilma van den Berg<br />Mieke Sterk<br />Truus Hennipman<br />Corrie Bakker </small> | 43,4 |- | style="text-align:center" | '''5''' | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | <small> Jennifer Lamy<br />Joyce Bennett<br />[[Raelene Boyle]]<br />Dianne Burge</small> | 43,4 |- | style="text-align:center" | '''6''' | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | <small> Renate Meyer<br />Jutta Stöck<br /> Rita Jahn <br />[[Ingrid Mickler-Becker|Ingrid Becker]]</small> | 43,6 |} </div> Finale: 20. oktober <br clear=both /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Milena Rezková]] | align="left" | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | align="left" | 1,82 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Antonina Okorokova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1,80 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Valentyna Kosyr | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1,80 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Jaroslava Valentová | align="left" | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 1,78 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Rita Schmidt]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 1,78 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Mária Faithová | align="left" | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 1,78 |} </div> Finale: 17. oktober <br clear=both /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Viorica Viscopoleanu]] | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | align="left" | 6,82 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Sheila Sherwood | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 6,68 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Tatjana Talysjeva | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 6,66 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Burghild Wieczorek | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 6,48 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Mirosława Sarna]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 6,47 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Ingrid Mickler-Becker|Ingrid Becker]] | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 6,46 |- | style="text-align:center" | '''7''' | [[Berit Berthelsen]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | 6,40 |} </div> Finale: 14. oktober <br clear=both /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Margitta Gummel]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align="left" | 19,61 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Marita Lange]] | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 18,78 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Nadesjda Tsjisjova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 18,19 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Judit Bognár | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 17,78 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Renate Boy | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 17,72 |- | style="text-align:center" | '''6''' | [[Ivanka Khristova]] | align="left"| {{flagg|Bulgaria|lenke}} | 17,25 |} </div> Finale: 20. oktober <br clear=both /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Lia Manoliu]] | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | align="left" | 58,28 <small>OR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Liesel Westermann]] | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 57,76 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Jolán Kleiber-Kontsek]] | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 54,90 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Anita Otto | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 54,40 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Antonina Popova | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 53,42 |- | style="text-align:center" | '''6''' | align="left" | [[Olga Connolly]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 52,96 |} </div> Finale: 18. oktober <br clear=both /> === Spydkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Angéla Németh]] | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 60,36 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Mihaela Peneș]] | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | 59,92 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Eva Janko]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 58,04 |- | style="text-align:center" | '''4''' | Márta Rudas | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 56,38 |- | style="text-align:center" | '''5''' | [[Daniela Jaworska]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | 56,06 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Nataša Urbančič | align="left"| {{flagg|Jugoslavia|lenke}} | 55,42 |} </div> Finale: 14. oktober <br clear=both /> === Femkamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ingrid Mickler-Becker|Ingrid Becker]] | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | align="left" | 5&nbsp;098 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Liese Prokop]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 4&nbsp;966 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Annamária Tóth | align="left" | {{flagg|Ungarn|lenke}} | 4&nbsp;959 |- | style="text-align:center" | '''4''' | [[Valentina Tikhomirova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 4&nbsp;927 |- | style="text-align:center" | '''5''' | Manon Bornholdt | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 4&nbsp;890 |- | style="text-align:center" | '''6''' | Pat Winslow | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 4&nbsp;877 |} </div> 15./16. oktober <br clear=both /> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Olympische Sommerspiele 1968/Leichtathletik|Olympische Sommerspiele 1968/Leichtathletik]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 1. juli 2019.'' </div> [[Kategori:Øvingar under sommar-OL 1968| ]] [[Kategori:Friidrett under Sommar-OL]] e5kqshn2qzj8xaepopt9tacchi6bcsp 0 376946 3651548 3480408 2026-04-26T08:35:57Z Trondtr 221 /* Karriere */ 3651548 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''William Jones''' ({{datoar}}) var ein britisk [[Filologi|filolog]] som er kjend for å ha foreslått at det kunne vera slektskapar mellom mange asiatiske og europeiske språk ([[indoeuropeiske språk]]). == Liv og virke == === Bakgrunn === Jones var fødd i Beaufort Buildings i [[Westminster]], der faren, som òg heitte William Jones, var matematiker. Den unge William Jones var eit språkleg [[vedunderbarn]]; han lærte [[gresk]], [[latin]], [[persisk]], [[arabisk]] og grunnleggjande [[kinesisk]] i ung alder. I løpet av livet lærte han 13 språk grundig og 28 ganske godt. Sjølv om faren døydde då han var berre tre år gammal, kunne Jones likevel gå på universitetet. Han gjekk ut frå [[University College]] ved [[Oxford]] i 1764. === Karriere === Dei neste seks åra tok han arbeid som [[huslærar]] og [[omsetjar]]. I løpet av desse åra gav han ut ''Histoire de Nader Chah'', ei fransk omsetjing av eit opphavleg persisk verk, på førespurnad frå kong [[Kristian VII av Danmark-Noreg|Kristian VII]] av [[Danmark]], som hadde vitja Jones. Han hadde nemleg alt som 22-åring skaffa seg eit namn som [[Austen|orientalist]]. Dette skulle blie det første av mange verk han skreiv om [[Persarriket|Persia]], [[Tyrkia]] og [[Midtausten]] generelt. Frå 1770 studerte Jones [[Juss|jus]] i tre år. Dette gav han ei karriere i [[Britisk India]]; i 1783 blei han tilsett ved høgsterett i [[Bengal]]. I India blei han begeistra for indisk kultur, og grunnla [[Asiatick Society of Bengal]]. I løpet av dei neste ti åra gav han ut ei mengd arbeid om India, og kom med det til å grunnleggja det moderne studiet av subkontinentet. Han skreiv om lokale lovar, musikk, litteratur, botanikk og geografi, og skreiv dei første engelske omsetjingane av mange viktige indiske litterære verk. '''Indoeuropeiske språk''': Blant alle oppdagingane hans er Jones i dag mest kjend for ha observert og skrive om likskapen [[sanskrit]] har med klassisk [[gresk]] og [[latin]]. I ''The Sanscrit Language'' (1786) foreslo han at alle dei tre språka kunne ha eit felles opphav, og at dei dessutan kunne vera vidare nærskylde med [[gotisk]], [[Keltiske språk|dei keltiske språka]] og [[persisk]]. Ei avhandling han gav ut i 1798 blir ofte rekna som byrjinga til fagfeltet [[Språkhistorie|samanliknande lingvistikk]] og studiet av [[indoeuropeiske språk]]. <br /> == Minnesmerke == Kunstnaren [[John Flaxman]] utforma i 1801 eit minnesmerke i marmor over William Jones. Det var opphavleg meininga at monumentet skulle plasserast i domkyrkja i Calcutta, der Jones var gravlagd. Det vart likevel vedteke at minnesmerket skulle installerast i University College Chapel i [[Oxford]], som frå før hadde to andre arbeid av Flaxman.<ref>{{Kilde www|url=https://www.univ.ox.ac.uk/node/269|tittel=www.univ.ox.ac.uk|besøksdato=2017-06-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160209235838/http://www.univ.ox.ac.uk/node/269|arkivdato=2016-02-09|forfattere=|dato=|død-lenke=ja|språk=en|verk=www.univ.ox.ac.uk|forlag=University College Oxford|sitat=In the centre of this wall is Flaxman’s third memorial in the Chapel, and his grandest, for Sir William Jones (1746–94). Jones, a former undergraduate and Fellow of Univ, was one of the greatest polymaths of his day, knowing over two dozen languages, and devoting himself in particular to the study of oriental literature. In 1783 he joined Robert Chambers to work as a judge in India, and there became fascinated by Indian language and culture, as reflected by the relief on this monument, which shows him eagerly taking notes from three Indian scholars. The monument was intended for Calcutta Cathedral, where Jones is buried, but it was offered to the College instead.}}</ref> == Litteratur == * Raphael Arnold: ''William Jones.'' ''Ein Orientalist zwischen Kolonialismus und Aufklärung.'' Ergon-Verlag, Würzburg 2001 (Arbeitsmaterialien zum Orient, Band 11), ISBN 3-935556-66-7. * Garland Cannon & Kevin Brine: ''Objects of enquiry: life, contributions and influence of Sir William Jones.'' New York [u.a.] 1995, ISBN 0-8147-1517-6 * Harald Wiese: ''Eine Zeitreise zu den Ursprüngen unserer Sprache.'' ''Wie die Indogermanistik unsere Wörter erklärt'', Logos Verlag Berlin, 2007. * [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/305993/Sir-William-Jones Sir William Jones] i [[Encyclopædia Britannica]] ** Encyclopædia Britannica von 1911, 11. Auflage. Bd 15. London 1910–1911, S. 501: ''[http://www.gutenberg.org/files/40956/40956-h/40956-h.htm#ar36 Sir William Jones]''. Archiviert in: [[Prosjekt Gutenberg|Project Gutenberg]]. * {{Venn|JNS774W|Jones, William}} == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:William Jones|William Jones]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. april 2020.'' {{refslutt}} [[Kategori:Folk frå London]] [[Kategori:Britiske språkforskarar]] [[Kategori:Folk frå Britisk India]] j4wpx9m7m7raj03zspp00sirdqnzyau 3651579 3651548 2026-04-26T11:50:13Z Ranveig 39 Flikk 3651579 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''William Jones''' ({{datoar}}) var ein britisk [[Filologi|filolog]] som er kjend for å ha foreslått at det kunne vera slektskapar mellom mange asiatiske og europeiske språk ([[indoeuropeiske språk]]). == Liv og virke == === Bakgrunn === Jones var fødd i Beaufort Buildings i [[Westminster]], der faren, som òg heitte William Jones, var matematiker. Den unge William Jones var eit språkleg [[vedunderbarn]]; han lærte [[gresk]], [[latin]], [[persisk]], [[arabisk]] og grunnleggjande [[kinesisk]] i ung alder. I løpet av livet lærte han 13 språk grundig og 28 ganske godt. Sjølv om faren døydde då han var berre tre år gammal, kunne Jones likevel gå på universitetet. Han gjekk ut frå [[University College]] ved [[Oxford]] i 1764. === Karriere === Dei neste seks åra tok han arbeid som [[huslærar]] og [[omsetjar]]. I løpet av desse åra gav han ut ''Histoire de Nader Chah'', ei fransk omsetjing av eit opphavleg persisk verk, på førespurnad frå kong [[Kristian VII av Danmark-Noreg|Kristian VII]] av [[Danmark]], som hadde vitja Jones. Han hadde nemleg alt som 22-åring skaffa seg eit namn som [[Austen|orientalist]]. Dette skulle blie det første av mange verk han skreiv om [[Persarriket|Persia]], [[Tyrkia]] og [[Midtausten]] generelt. Frå 1770 studerte Jones [[Juss|jus]] i tre år. Dette gav han ein karriere i [[Britisk India]]; i 1783 blei han tilsett ved høgsterett i [[Bengal]]. I India blei han begeistra for indisk kultur, og grunnla [[Asiatick Society of Bengal]]. I løpet av dei neste ti åra gav han ut ei mengd arbeid om India, og kom med det til å grunnleggja det moderne studiet av subkontinentet. Han skreiv om lokale lovar, musikk, litteratur, botanikk og geografi, og skreiv dei første engelske omsetjingane av mange viktige indiske litterære verk. '''Indoeuropeiske språk''': Blant alle oppdagingane hans er Jones i dag mest kjend for ha observert og skrive om likskapen [[sanskrit]] har med klassisk [[gresk]] og [[latin]]. I ''The Sanscrit Language'' (1786) foreslo han at alle dei tre språka kunne ha eit felles opphav, og at dei dessutan kunne vera vidare nærskylde med [[gotisk]], dei [[keltiske språk]]a og [[persisk]]. Ei avhandling han gav ut i 1798 blir ofte rekna som byrjinga til fagfeltet [[Språkhistorie|samanliknande lingvistikk]] og studiet av [[indoeuropeiske språk]]. == Minnesmerke == Kunstnaren [[John Flaxman]] utforma i 1801 eit minnesmerke i marmor over William Jones. Det var opphavleg meininga at monumentet skulle plasserast i domkyrkja i Calcutta, der Jones var gravlagd. Det vart likevel vedteke at minnesmerket skulle installerast i University College Chapel i [[Oxford]], som frå før hadde to andre arbeid av Flaxman.<ref>{{Kilde www|url=https://www.univ.ox.ac.uk/node/269|tittel=www.univ.ox.ac.uk|besøksdato=2017-06-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160209235838/http://www.univ.ox.ac.uk/node/269|arkivdato=2016-02-09|forfattere=|dato=|død-lenke=ja|språk=en|verk=www.univ.ox.ac.uk|forlag=University College Oxford|sitat=In the centre of this wall is Flaxman’s third memorial in the Chapel, and his grandest, for Sir William Jones (1746–94). Jones, a former undergraduate and Fellow of Univ, was one of the greatest polymaths of his day, knowing over two dozen languages, and devoting himself in particular to the study of oriental literature. In 1783 he joined Robert Chambers to work as a judge in India, and there became fascinated by Indian language and culture, as reflected by the relief on this monument, which shows him eagerly taking notes from three Indian scholars. The monument was intended for Calcutta Cathedral, where Jones is buried, but it was offered to the College instead.}}</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:William Jones|William Jones]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. april 2020.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Raphael Arnold: ''William Jones.'' ''Ein Orientalist zwischen Kolonialismus und Aufklärung.'' Ergon-Verlag, Würzburg 2001 (Arbeitsmaterialien zum Orient, Band 11), ISBN 3-935556-66-7. * Garland Cannon & Kevin Brine: ''Objects of enquiry: life, contributions and influence of Sir William Jones.'' New York [u.a.] 1995, ISBN 0-8147-1517-6 * Harald Wiese: ''Eine Zeitreise zu den Ursprüngen unserer Sprache.'' ''Wie die Indogermanistik unsere Wörter erklärt'', Logos Verlag Berlin, 2007. * [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/305993/Sir-William-Jones Sir William Jones] i [[Encyclopædia Britannica]] ** Encyclopædia Britannica von 1911, 11. Auflage. Bd 15. London 1910–1911, S. 501: ''[http://www.gutenberg.org/files/40956/40956-h/40956-h.htm#ar36 Sir William Jones]''. Archiviert in: [[Prosjekt Gutenberg|Project Gutenberg]]. * {{Venn|JNS774W|Jones, William}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå London]] [[Kategori:Britiske språkforskarar]] [[Kategori:Folk frå Britisk India]] bgas7vq4tz7nvoh8oe7ru75qf1u733k 0 401659 3651532 3651449 2026-04-25T20:09:44Z Andreasv 1840 /* Bilete av Kyrkjesteinen */ 3651532 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk stad |namn = Kyrkjesteinen |bilete = Kyrkjesteinen 1.jpg |bilettekst = Kyrkjesteinen ligg heilt inn til E 39 |kommune = Ørsta |fylke = Møre og Romsdal |latd= 62|latm= 20|lats= 5 |longd= 6|longm=10 |longs=13 |gardnummer =96 |postnummer = 6170 Vartdal |ferdselsårer = [[Europaveg 39|E 39]] }} '''Kyrkjesteinen på Vartdal''' er ei stor steinblokk som ligg i ei røys frå [[bronsealderen]]. Han ligg i utmarka til matrikkelgarden [[Nøre Vartdal]] i [[Ørsta kommune|Ørsta]], nær bytet til garden [[Masdal]]. Historikaren [[Bendix Bendixen]] omtala Kyrkjesteinen i 1880. Han skreiv at den store midtsteinen var om lag 6,5 meter høg og like brei. Røysa var oppkasta som ein voll kring, men ikkje heilt inntil, sjølve steinen. Frå denne vollen gjekk det som ei steinbru mot den nordaustlege kanten av steinen «de eneste sted, hvor den ved nogle sprekker kan, om enn med vanskelighed, bestiges.» Dei andre sidene var glatte og halla innover. Om sjølve vollen skreiv han at han «bestaar av jevntstore steiner, av mands løfte» Sjølv om steinen ruva meir i landskapet tidlegare, er nok Bendixen sin oppgidde mål vel rause. I dag har Kyrkjesteinen vorte utsett for vegbygging og granplanting. Då den nye riksvegen skulle byggast, seint på 1950-talet, såg det ut til at Kyrkjesteinen måtte vike. Iherdige forkjemparar hindra at han vart sprengd, men vegen kom heilt inntil. Seinare sette grunneigarane i gang med granplanting. Etter kvart som grana har vakse til har steinen vorte endå meir bortgøymd. No er steinen grei å få auge på, om ein veit om han. Han ligg heilt opp til vegen på nordsida av [[E 39]], 10 km frå [[Festøya]] ferjekai. Sjølve steinen har fått smågran på toppen. Og mannsløftsteinane synest som store mosekuler. Kyrkjesteinen ligg omlag 30 meter frå det freda kulturminnet [[St. Olavs-steinen]]. ==Bilete av Kyrkjesteinen== <gallery> Fil:Kyrkjesteinen 2.jpg|Lyftingsteinane har vorte mosegrodde klumpar. Fil:Kyrkjestein pa Vartdal 1947.jpg|Kyrkjesteinen på Vartdal fotografert i 1947. E39 går no tett forbi steinen på sida frå sjøen. (Foto:[[Per Fett]]) </gallery> ==Kjelder== * {{kulturminne|35900}} * Johannes Buset: ''Vartdalssoga Første bandet''. Vartdal bygdeboknemnd 1964 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kulturminne i Ørsta]] 4cj4jx5w3l1415c8sgm86kmsxluo4p7 3651541 3651532 2026-04-26T06:47:33Z Ranveig 39 Mal:Foto 3651541 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk stad |namn = Kyrkjesteinen |bilete = Kyrkjesteinen 1.jpg |bilettekst = Kyrkjesteinen ligg heilt inn til E 39 |kommune = Ørsta |fylke = Møre og Romsdal |latd= 62|latm= 20|lats= 5 |longd= 6|longm=10 |longs=13 |gardnummer =96 |postnummer = 6170 Vartdal |ferdselsårer = [[Europaveg 39|E 39]] }} '''Kyrkjesteinen på Vartdal''' er ei stor steinblokk som ligg i ei røys frå [[bronsealderen]]. Han ligg i utmarka til matrikkelgarden [[Nøre Vartdal]] i [[Ørsta kommune|Ørsta]], nær bytet til garden [[Masdal]]. Historikaren [[Bendix Bendixen]] omtala Kyrkjesteinen i 1880. Han skreiv at den store midtsteinen var om lag 6,5 meter høg og like brei. Røysa var oppkasta som ein voll kring, men ikkje heilt inntil, sjølve steinen. Frå denne vollen gjekk det som ei steinbru mot den nordaustlege kanten av steinen «de eneste sted, hvor den ved nogle sprekker kan, om enn med vanskelighed, bestiges.» Dei andre sidene var glatte og halla innover. Om sjølve vollen skreiv han at han «bestaar av jevntstore steiner, av mands løfte» Sjølv om steinen ruva meir i landskapet tidlegare, er nok Bendixen sin oppgidde mål vel rause. I dag har Kyrkjesteinen vorte utsett for vegbygging og granplanting. Då den nye riksvegen skulle byggast, seint på 1950-talet, såg det ut til at Kyrkjesteinen måtte vike. Iherdige forkjemparar hindra at han vart sprengd, men vegen kom heilt inntil. Seinare sette grunneigarane i gang med granplanting. Etter kvart som grana har vakse til har steinen vorte endå meir bortgøymd. No er steinen grei å få auge på, om ein veit om han. Han ligg heilt opp til vegen på nordsida av [[E 39]], 10 km frå [[Festøya]] ferjekai. Sjølve steinen har fått smågran på toppen. Og mannsløftsteinane synest som store mosekuler. Kyrkjesteinen ligg omlag 30 meter frå det freda kulturminnet [[St. Olavs-steinen]]. ==Bilete av Kyrkjesteinen== <gallery> Fil:Kyrkjesteinen 2.jpg|Lyftingsteinane har vorte mosegrodde klumpar. Fil:Kyrkjestein pa Vartdal 1947.jpg|Kyrkjesteinen på Vartdal fotografert i 1947. E39 går no tett forbi steinen på sida frå sjøen. {{Foto|[[Per Fett]]}} </gallery> ==Kjelder== * {{kulturminne|35900}} * Johannes Buset: ''Vartdalssoga Første bandet''. Vartdal bygdeboknemnd 1964 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kulturminne i Ørsta]] 8xgslri5l429lxls7floddohshe0kt5 0 405286 3651584 3540714 2026-04-26T11:58:40Z Ranveig 39 Flikk 3651584 wikitext text/x-wiki {{Infoboks vitskapsfolk |doktorgradsrettleiar = [[Paul Langevin]] |kjend for = [[Grunnsstoffomdanning]] }} {{Nobelpristakar| type=Nobelprisen i kjemi| år=1935}} '''Irène Joliot-Curie''' ({{datoar}}) var ein [[Frankrike|fransk]] [[forskar]] med [[Polen|polsk]] opphav. Saman med mannen sin vart ho tildelt [[Nobelprisen i kjemi]] i 1935 for oppdaginga av kunstig [[radioaktivitet]]. I 1938 førte forskinga hennar om [[nøytron|nøytronar]] til eit gjennombrot på vegen til oppdaginga av atomfisjon. Ho vart [[professor]] ved vitskapsakademiet i [[Paris]] i 1937. ==Liv og virke== === Bakgrunn=== Joliot-Curie var dotter av [[Marie Curie|Marie]] og [[Pierre Curie]]. Utdanninga hennar byrja då ho var 6 år, og då ho var 10, var det openbert at ho var blitt særskilt interessert i [[matematikk]] og var gåverik på dette området.<ref name="GHRR">{{citation|author=Hussey, George|author2= Rand, Ruth |title=IRENE JOLIET-CURIE |url=http://www.woodrow.org/teachers/ci/1992/irenejoliot-curie.html |publisher=woodrow.org |accessdate=19. oktober 2012 |language=engelsk |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070714121032/http://www.woodrow.org/teachers/ci/1992/IreneJoliot-Curie.html |arkivdato=14. juli 2007 }}</ref> Ettersom ein meinte at det ikkje var nokon skule i Paris som passa til barn med Joliot-Curies evner,<ref name="GHRR" /> vart det organisert ein spesiell skule av mora og forskarvennane hennar der Joliot-Curie studerte i to år.<ref name="CHF">{{webbref|titel=Irène Joliot-Curie and Frédéric Joliot|url=http://www.chemheritage.org/discover/online-resources/chemistry-in-history/themes/atomic-and-nuclear-structure/joliot-curie-joliot.aspx|utgivare=Chemical Heritage Foundation|hämtdatum=19. oktober 2012|språk=engelsk}}</ref> Skulen var slik innretta at barna kunne få undervising med særleg tyngdepunkt i vitskap.<ref name="CHF" /> I tillegg til mora hadde Joliot-Curie også [[fysikar|fysikarane]] [[Paul Langevin]] og [[Jean Perrin]] som lærarar.<ref name="GHRR" /> Joliot-Curie studerte så ved [[Collège Sévigné]] i Paris der ho tok eksamen i 1914.<ref name="NF.org">{{webbref|efternamn=Nuclear Age Peace Foundation |titel=Nuclear Files: Library: Biographies: Irene Joliot-Curie|url=http://www.nuclearfiles.org/menu/library/biographies/bio_curie-irene.htm|utgivare=NuclearFiles.org|hämtdatum=19. oktober 2012|språk=engelsk}}</ref> Sidan studerte ho ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]], men utdanninga hennar vart avbroten av [[den fyrste verdskrigen]], då ho arbeidde som sjukepleiar med [[radiografi]]. ===Forskar=== Etter krigen tok Joliot-Curie i 1925 [[doktorgrad]] med ein tese om [[alfastråling]] i [[polonium]].<ref name="NP">{{webbref|titel=Irène Joliot-Curie - Biography|url=https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/1935/joliot-curie/biographical/|utgivare=Nobelprize.org|hämtdatum=19. oktober 2012|språk=engelsk}}</ref> Polonium er eit [[grunnstoff]] som var blitt oppdaga i 1898 av foreldra til Joliot-Curie.<ref>{{webbref|titel=Polonium|url=http://www.studera.com/nytto/persys/element/po.htm|utgivare=studera.com|hämtdatum=19. oktober 2012|språk=svensk}}</ref> Disputasen vart også gitt merksemd i [[USA]] då avisa ''[[The New York Times]]'' rapporterte om han.<ref name="Gilmer6">{{Harvnb|Gilmer|p=6}}</ref> I 1926 gifta Joliot-Curie seg med [[Frédéric Joliot-Curie|Frédéric Joliot]], og dei to samarbeidde i forskinga. Medan ho var gravid med det fyrste barnet sitt i 1927 vart ho [[tuberkulose|tuberkulosesjuk]],<ref name="Gilmer12">{{Harvnb|Gilmer|p=12}}</ref> og sjukdommen var ikkje heilt forsvunnen før avslutninga på [[andre verdskrigen]].<ref name="Gilmer14">{{Harvnb|Gilmer|p=14}}</ref> I 1932 var paret Joliot-Curie nære ved å oppdage [[nøytron]]en etter eit eksperiment.<ref name="AIP">{{webbref|titel=Jean-Frederic and Irene Curie|url=http://www.aip.org/history/curie/2ndgen1.htm|utgivare=American Institute of Physics|hämtdatum=19. oktober 2012|språk=engelsk|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151208203757/https://www.aip.org/history/curie/2ndgen1.htm|arkivdatum=2015-12-08}}</ref> Paret noterte uvanlege resultat, men innsåg ikkje tydinga av desse, og i staden vart det [[James Chadwick]] som oppdaga nøytronane.<ref name="AIP" /> I eit seinare eksperiment var paret også nære på å oppdage [[positron]]et; men dei kom fram til ei feilaktig slutning etter at eksperimentet hadde gitt eit uventa resultat, og det vart [[Carl D. Anderson]] som seinare oppdaga positronet.<ref name="AIP" /> Forskinga til paret Joliot-Curie innan naturleg og kunstig radioaktivitet, transmutasjon av grunnsstoff og nukleærfysikk førte til at dei vart tildelt [[Nobelprisen i kjemi]] i 1935. Konkret var det for oppdaginga av kunstig [[radioaktivitet]]. I 1936 vart Joliot-Curie understatssekretær for vitskapleg forsking i det franske statsrådet,<ref name="NP" /> til trass for at kvinner i Frankrike ikkje hadde røysterett på denne tida.<ref name="Gilmer12" /> Joliot-Curie sa opp posten i statsrådet etter tre månadar og arrangerte det slik at [[Jean Perrin]] etterfølgde henne.<ref name="Gilmer12" /> Året etter at ho hadde hatt statsrådsposten vart Joliot-Curie [[professor]] ved [[Universitetet i Paris]].<ref name="NP" /> Mot slutten av 1930-talet leid Joliot-Curie meir av tuberkulose og heldt til i [[Alpane]] i veker og månadar for å komme i form.<ref name="Gilmer12" /> Sjølv om helsa hennar forverra seg innleia Joliot-Curie forsking om [[uran]], og etter mange eksperiment publiserte ho forskingsresultat som tydde på at ho hadde oppdaga ein ny radioisotop som liknar [[lantan]].<ref name="Gilmer12" /> Den tyske forskaren [[Otto Hahn]] meinte at Joliot-Curie hadde feil med forskinga si og kom også til å fortelje dette til mannen til Joliot-Curie, der han skjemde forskinga hennar.<ref name="Gilmer12" /> Trass i synspunkta frå Hahn utførte Joliot-Curie eksperimentet på nytt, og fordi ho fekk same resultat gjenpubliserte ho dette.<ref name="Gilmer12" /> Det Joliot-Curie ikkje innsåg var at ho var tett ved å oppdage [[kjernespalting]], og i staden vart det Otto Hahn, som etter å ha utført same eksperiment som Joliot-Curie, som vart tildelt [[Nobelprisen i kjemi]] i 1944 for oppdaginga av kjernespalting.<ref name="Gilmer12-13">{{Harvnb|Gilmer|p=12-13}}</ref> I 1943 vart mannen til Joliot-Curie teken opp som medlem i [[det franske vitskapsakademiet]]. Etter dette søkte også Irène Joliot-Curie om medlemskap, men vart avvist.<ref name="Gilmer14" /> I 1946 vart ho direktør for Radiuminstituttet. Likesom mor si døydde Joliot-Curie av [[leukemi]], som med stort sannsyn kan tilskrivast stråling og dei [[materie|materia]] ho arbeidde med. Med i alt tre nobelprisar, til mor og far, mor åleine og dotter, stillar familien Curie i ein klasse for seg både i vitskapshistoria og i historia til nobelprisane. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * {{citation|last=Gilmer|first=Penny J.|title=2. Irène Joliot-Curie, A Nobel Laureate in Artifical Radiactivity|url=http://www.chem.fsu.edu/~gilmer/PDFs/Ch%202_Irene_Curie_Penny_Gilmer_6-19-11_pg_mh.pdf|publisher=The Florida State University Chemistry & Biochemistry|accessdate=20. oktober 2012|language=en|ref=CITEREFGilmer|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140519131211/http://www.chem.fsu.edu/~gilmer/PDFs/Ch%202_Irene_Curie_Penny_Gilmer_6-19-11_pg_mh.pdf|archivedate=2014-05-19}} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Irène Joliot-Curie|Irène Joliot-Curie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. mars 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [https://www.imdb.com/name/nm3396150/ Irène Joliot-Curie hos Internet Movie Database] * {{webbref|efternamn=Gilmer|förnamn=Penny J.|titel=2. Irène Joliot-Curie, A Nobel Laureate in Artifical Radiactivity|url=http://www.chem.fsu.edu/~gilmer/PDFs/Ch%202_Irene_Curie_Penny_Gilmer_6-19-11_pg_mh.pdf|utgivare=The Florida State University Chemistry & Biochemistry|hämtdatum=20. oktober 2012|språk=en|ref=CITEREFLarner Gilmer|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140519131211/http://www.chem.fsu.edu/~gilmer/PDFs/Ch%202_Irene_Curie_Penny_Gilmer_6-19-11_pg_mh.pdf|arkivdatum=2014-05-19}} * [http://nobelprize.org/prizes/chemistry/1935/summary/ Nobelprisen i 1935] * [https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/1935/joliot-curie/facts/ Irène Joliot-Curie hos Nobelprisen] {{Nobelprisen i kjemi}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nobelprisvinnarar]] [[Kategori:Franske nobelprisvinnarar]] [[Kategori:Franske kjemikarar]] [[Kategori:Folk frå Paris]] pn3ivzqqwvhlswofbq7toqhfe2rqevl 0 421620 3651492 3651176 2026-04-25T17:55:09Z Ranveig 39 Svart tekst 3651492 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |type = Kommune |offisielt_namn = Stanari |andre_namn = Станари |bilet_horisont = Stanari.jpg |bilettekst = Utsyn over Stanari |bilet_byvåpen = GrbStanara.png |kartposisjon_land = Bosnia-Hercegovina |karttekst = Plasseringa av tettstaden Stanari |underinndeling_type = Land <br /> Føderal eining <br /> |underinndeling_namn = [[Bosnia-Hercegovina]] <br /> [[Den bosniske serbarrepublikken]] |innbyggjarar_i_år = 2013 |innbyggjarar_kjelder = <ref name="Popis"/> |innbyggjarar_totalt = 7 329 |innbyggjarar_urbant = 1 075 |latd=44 |latm=44 |lats=50 |latNS=N |longd=17 |longm=49 |longs=46 |longEW=E }} [[File:Stanari municipality.svg|mini|300 px|Kommunen Stanari innanfor [[Den bosniske serbarrepublikken]]]] '''Stanari''' ([[kyrillisk]] Станари) er ein tettstad og ein kommune i [[Den bosniske serbarrepublikken]] (Republika Srpska), den eine av dei to føderative einingane («entitetane») som staten [[Bosnia-Hercegovina]] er delt inn i på grunnlag av [[Daytonavtalen]].<ref name="Dayton"/> Kommunen blei oppretta i 2014 ved at ein del busetnader blei skilde ut frå kommune [[Doboj]].<ref name="Stanari/> ==Folketal== Ved dei siste folketeljingane var dei største busetnadene som no inngår i kommunen:<ref name="Popis"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 1991 !! Folketal 2013 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerovica}} || 1 701 || 1 120 |- | style=text-align:left; | Stanari || 1 073 || 1 075 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ostružnja Donja}} || 1 130 || 870 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brestovo}} || 1 254 || 690 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cvrtkovci}} || 897 || 597 |- style="color:black; background: #E9E9E9;" | style=text-align:left; | Kommunen Stanari || 11 012 || 7 329 |- |} ==Kjelder== ===Referansar=== {{refopning}} <references> <ref name="Dayton">{{cite web |url=https://www.osce.org/files/f/documents/e/0/126173.pdf |title=The General Framework Agreement for Peace in Bosnia and Herzegovina |publisher=[[OSSE]] |date=14. desember 1995 |access-date=23. november 2024 }}</ref> <ref name="Popis">{{cite web |url=http://www.statistika.ba//#tab3 |title=Konačni rezultati - Popis 2013 |publisher=Agencija za statistiku Bosne i Hercegovine |date=2013 |access-date=25. desember 2024 }}</ref> <ref name="Stanari>{{Kjelde www |url=http://pressrs.ba/sr/vesti/vesti_dana/story/69264/Osnovana+op%C5%A1tina+Stanari.html |tittel=Osnovana opština Stanari |utgjevar=Press Online Republika Srpska |dato=9. september 2014 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141013141202/http://pressrs.ba/sr/vesti/vesti_dana/story/69264/Osnovana+op%C5%A1tina+Stanari.html |arkivdato=13. oktober 2014 |vitja=3. januar 2025 }}</ref> </references> {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar og tettstader i Den bosniske serbarrepublikken]] [[Kategori:Kommunar i Den bosniske serbarrepublikken]] j5f63lt2vsd4kj6magpwmlzqlmdmfkt 0 426308 3651489 3651208 2026-04-25T17:50:30Z St1Kip 147117 Småplukk. Ny referanse. 3651489 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Enok Kippersund''' ({{levde-lua|fødd 8. februar 1936, daud 13. september 2025}})<ref>{{Citation|title=Enok Kippersund {{!}} Minneside|url=https://hovdengravferdsbyra.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=4506158&set_site_id=1072&cat=home&sign=ec566c83b17c894c7a63235d5c2d1510|website=Minnesider|date=2025-09-23|accessdate=2025-09-25|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Minneord Enok Kippersund (1936-2025)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-16|accessdate=2025-12-16|language=nn}}</ref> var ein norsk pedagog, forlagsarbeidar, forfattar, journalist,<ref>{{Citation|title=Strynefjellsvegen på statsbudsjettet 1964. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19620628_80_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref>, tidsskriftredaktør<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref><ref>{{Citation|title=Minneord Enok Kippersund (1936-2025)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-16|accessdate=2025-12-16|language=nn}}</ref> lærar<ref>{{Citation|title=Lærebokredaktør blir styrar ved Bjørke skule|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750306_41_27_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-06|accessdate=2026-01-06|language=nn}}</ref>, kulturarbeidar, aktivist<ref>{{Citation|title=Telefonkiosken blir ståande. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19970829_115_199_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> og lokalpolitikar for Ørsta Venstre.<ref>{{Citation|title=Venstre-kamp mot delingsmodellen. Enok Kippersund: EU-valet viser at folkestyret fungerer. |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19941213_60_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-04-25|accessdate=2026-04-25|language=nn}}</ref> Etter avslutta lærarutdanning ved [[Volda Lærarhøgskule]] i 1960 vart Kippersund lærar ved [[Møre Folkehøgskole]] i [[Ørsta]] i [[Møre og Romsdal]] frå 1962 til 1965. Han byrja deretter som lærar ved [[Fister]] skule i [[Rogaland]] og arbeidde der frå 1965 til 1971. Frå 1971 til 1973 hadde han stilling som redaksjonssjef ved [[Aschehoug]] forlag si skulebokavdeling i [[Oslo]]. Vidare arbeidde han som forlagsredaktør i skulebokavdelinga til [[Det Norske Samlaget]] frå 1973 til 1975. Sommaren 1975 flytta han med familien til bygda [[Bjørke]] på [[Sunnmøre]] i Møre og Romsdal fylke, der han arbeidde som lærer og delvis rektor fram til han gjekk av med pensjon 20. juni 2001.<ref>{{Citation|title=Bjørke vart den rette bygda for meg. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_20010623_67_73_1?page=5 |website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-03-14|accessdate=2026-03-14|language=nn}}</ref> Kippersund var medredaktør, saman med [[Guri Vesaas]], av tidsskriftet ''Vår samtid : Aktuell orientering for skoleungdom fra 1973 til 1975''. Det vart utgjeve frå 6. september 1973 til 5. mai 1975.<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref> 10. februar 1998 var Kippersund ein av tre vinnarar av Volda og Ørsta Sparebank sin ærespris. Dei to andre som fekk prisen var musikaren Knut Andreas Foldal og sentral eldsjel for Hovdebygdarevyen, Mads Ryste.<ref>{{Citation|title=Ærespris til Mads, Knut Andreas og Enok | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19980210_64_17_1?page=5|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-15|accessdate=2025-12-15|language=nn}}</ref><ref>{{Citation|title=Tredelt ærespris frå Sparebanken | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19980210_96_17_1?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-15|accessdate=2025-12-15|language=nn}}</ref> Enok Kippersund var bror til den norske regissøren og skodespelaren [[Torleif Kippersund]] (1942-2018). ==Publikasjonar== * 1957. «Som norsk FN-soldat i Egypt. Suez-brev til Dagen fra Enok Kippersund». Hos Johannessen, Werner.; Sjursen, Finn Wiig. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Dagen'' . Mandag 21. januar 1957, 39. årgang nummer 18, side 1 og side 7.<ref>{{Citation|title=Som norsk FN-soldat i Egypt. Suez-brev til Dagen fra Enok Kippersund. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagenbergen_null_null_19570121_39_18_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-07|accessdate=2026-02-07|language=nn}}</ref> * 1960. «Den nye 'Peikestokken' samlar alle Volda-elevane». Under signatur 'Kipp'. Hos Flem, Dagfinn.; Flem, Magne. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Sunnmørsposten'' . Onsdag 2. november 1960, 78. årgang nummer 256, side 10.<ref>{{Citation|title=Den nye 'Peikestokken' samlar alle Volda-elevane. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19601102_78_256_1?page=9|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-22|accessdate=2026-01-22|language=nn}}</ref> * 1962. «Strynefjellsvegen på statsbudsjettet 1964.». Hos Flem, Dagfinn.; Flem, Magne. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Sunnmørsposten'' . Torsdag 28. juni 1962. 80. årgang, nummer 146. Side 1, 2.<ref>{{Citation|title=Strynefjellsvegen på statsbudsjettet. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19620628_80_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> * 1963. «Knehøner 1963.». Hos Aarflot, Hallvard J. (Ansvarleg redaktør). Avisa ''Møre'' . Torsdag 7. mars 1963. 61. årgang, nummer 28. Side 2.<ref>{{Citation|title=Knehøner 1963. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19630307_61_28_1?page=1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-05|accessdate=2026-02-05|language=nn}}</ref> * 1968. ''Plan og rapport : Forsøksundervisning 1967/68.'' * 1972. ''Dag og natt : idéhefte til heimstadlære.'' Oslo: Aschehoug. * 1972. ''Sjå kva vi kan! : Idéhefte til heimstadlære : hoppa, springa, klatra, symja, flyga.'' Oslo: Aschehoug. / ''Se hva vi kan : Idéhefte til heimstadlære : hoppe, løpe, klatre, svømme, fly.'' Oslo: Aschehoug. * 1973. Kippersund, Enok, Jens Kåre Engeset, Pål Olav Røstad, og Eva Opstad Aas. ''Her bur eg : Samfunnsfag i ungdomsskolen;'' Forsøkstekst. Oslo: Det Norske Samlaget. * 1973-1975. Kippersund, Enok.; Vesaas, Guri. (Redaktørar.). ''Vår samtid : Aktuell orientering for skoleungdom. '' Tidsskrift. Enok Kippersund medredaktør frå og med nr. 6 (september) 1973 til og med nr. 5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref> * 1974. ''Skåpsprengjaren''. Oslo: Det Norske Samlaget. (omsett til ''Skapsprengeren'' av Arnt Løftingsmo)<ref>{{Citation|title=Skåpsprengjaren. | url=https://www.nb.no/items/e1fba4394eca9451ab228826782ee6a8?page=0&searchText=Sk%C3%A5psprengjaren|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 1975. «Kva sa du, Tamburstuen? Ope brev til informasjonssekretæren i KUD.» I Bergmann, Erik. (Ansvarlig redaktør). Avisa ''Møre-Nytt'' Publisert 13. november 1975. Nummer 122, 41. årgang. Side 2.<ref>{{Citation|title=Kva sa du, Tamburstuen?. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751113_41_122_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-07|accessdate=2026-01-07|language=nn}}</ref> * 1975. «Når eit skulefag går i oppløysing.» I Bergmann, Erik. (Ansvarlig redaktør). Avisa ''Møre-Nytt'' Publisert 9. desember 1975. Nummer 133, 41. årgang. Side 5.<ref>{{Citation|title=Når eit skulefag går i oppløysing. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751209_41_133_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-07|accessdate=2026-01-07|language=nn}}</ref> * 1978. «Klassikarane som barnemat, eller: Sanninga om onkel Tom.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1978 nr. 1. Side 56-57.<ref>{{Citation|title=Klassikarane som barnemat, eller: Sanninga om onkel Tom. | url=https://www.nb.no/items/cf443b5389dad179ec0e3aa79e69c01a?page=1&searchText=Norskl%C3%A6raren%201978|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-3|accessdate=2025-12-3|language=nn}}</ref> * 1978. «Motforestillingar til Willy Dahl.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1978 nr. 2. Side 23-24.<ref>{{Citation|title=Motforestillingar til Willy Dahl. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_006|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-4|accessdate=2025-12-4|language=nn}}</ref> * 1978. «Mennesketimar.» Tekst i antologi. I Hanssen, Per Vogt.; Nerdrum, Hans.; Nøklestad, Hans Olaf.; Tveterås, Alf. (redaktørar). ''Mennesketimer : Norskantologi for den videregående skole, yrkesfaglige studieretninger.'' Oslo: Fabritius Forlagshus.<ref>{{Citation|title=Mennesketimer. Norskantologi for den videregående skole, yrkesfaglige studieretninger. | url=https://www.nb.no/items/9023b5a3a3f787ded36acbf01497d4ef?page=1&searchText=Mennesketimer|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 1979. «Gruppearbeid - o gru og angst!» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1979 nr. 3. Side 12-15.<ref>{{Citation|title=Gruppearbeid - o gru og angst! | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_011?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-4|accessdate=2025-12-4|language=nn}}</ref> * 1979. «Sletteangst og Mønsterplanen. Apropos Liv Berit Hoel og norskfaget.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1979 nr. 4. Side 32-33.<ref>{{Citation|title=Sletteangst og Mønsterplanen. Apropos Liv Berit Hoel og norskfaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_012?page=31|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-10|accessdate=2025-12-10|language=nn}}</ref> * 1979. Kippersund, Enok. (Redaktør). ''Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag. 1979 Nr. 1. '' Lokalhistorisk årsskrift. <ref>{{Citation|title=Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag. 1979 Nr. 1. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081126_001|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-21|accessdate=2025-12-21|language=nn}}</ref> * 1980. «Ein språkleg spegel som utviklar sjølvtillit. Om å notere seg til inspirasjon og samanheng.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1980 nr. 1. Side 10-12.<ref>{{Citation|title=Ein språkleg spegel som utviklar sjølvtillit. Om å notere seg til inspirasjon og samanheng. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_001?page=9|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-10|accessdate=2025-12-10|language=nn}}</ref> * 1980. «Mykje god norsk i ei bytte vatn. Men konkret erfaring må kome til språkleg uttrykk.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1980 nr. 3. Side 4-5.<ref>{{Citation|title=Mykje god norsk i ei bytte vatn. Men konkret erfaring må kome til språkleg uttrykk. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_003?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-11|accessdate=2025-12-11|language=nn}}</ref> * 1981. «Eksamen i Bakvendtland. Med ønskekvisten over stilbunken.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1981 nr. 3. Side 12.<ref>{{Citation|title=Eksamen i Bakvendtland. Med ønskekvisten over stilbunken. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_007?page=13|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1982. ''Eit leseår : Journal frå eit undervisningsopplegg i barneskulen.'' Vol. 1982. S.l. * 1983. «Undervisning i fascisme? Aviser er eit diskutabelt læremiddel.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1983 nr. 2. Side 22-24.<ref>{{Citation|title=Undervisning i fascisme? Aviser er eit diskutabelt læremiddel. | url=https://www.nb.no/items/69a524452aac04b5c25b48bbe36b56c3?page=21|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1983. «Om å oppdage sine eigne erfaringar.» Artikkel i Monsen, Lars.; Ålvik, Trond. (Ansvarlege redaktørar). Tidsskriftet ''Norsk pedagogisk tidsskrift'' 1983 nr. 10, ISSN 0029-2052. Side 398-407.<ref>{{Citation|title=Om å oppdage sine eigne erfaringar. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112780006_009?page=15|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1986. «Kalendertekster til fire-dagarsveka.» Dikt i Furseth, Astor.; Grimstad, Ivar.; Lervik, Ellinor. (red.). ''Ut fjorden : ein antologi frå Møre og Romsdal Forfattarlag.'' Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Ut fjorden. | url=https://www.nb.no/items/cb70546d76be73fa80f87639dbcdf156?page=3&searchText=Ut%20fjorden|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> * 1994-1998. Kippersund, Enok. (Medlem av skriftstyret). ''Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag.'' Lokalhistorisk årsskrift for Hjørundfjord.<ref>{{Citation|title=Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 47 - Hjørundfjord sogelag 2025''. (Redaktør Ole Ragnar Riise). "Minneord Enok Kippersund (1936-2025)" Publisert 12. november 2025 kl.13.05. Side 11. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11 |website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-21|accessdate=2025-12-21|language=nn}}</ref> * 1994. «Det vart ikkje mykje å gå på sjølvstyr. Jakob Finnes minnest barndom og leik.» Intervju i Walseth, Jarle. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord'' 1994. Årsskrift nr. 16 - Hjørundfjord Sogelag 1994. Side 156-159.<ref>{{Citation|title=Det vart ikkje mykje å gå på sjølvstyr. Jakob Finnes minnest barndom og leik. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581122_001?page=157|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-30|accessdate=2025-12-30|language=nn}}</ref> * 1995. «Då Bjørke-kyrkja prydde seg med signalflagga frå "Christiania". Sverre P. Bjørke intervjua av Enok Kippersund.» Intervju i Walseth, Jarle. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord'' 1995. Årsskrift nr. 17 - Hjørundfjord Sogelag 1995. Side 147-150.<ref>{{Citation|title=Då Bjørke-kyrkja prydde seg med signalflagga frå "Christiania". Sverre P. Bjørke intervjua av Enok Kippersund. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581121_001?page=153|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-02|accessdate=2026-01-02|language=nn}}</ref> * 2011. ''Vinden teiknar kartet : Ei forteljing.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Vinden teiknar kartet. Ei forteljing. | url=https://www.nb.no/items/b02c06eba0535331a204e747bf7efb0f?page=0&searchText=Vinden%20teiknar%20kartet|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 2012. ''Det fall seg slik : Ei oppdikta folkelivsskildring.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Det fall seg slik. Ei oppdikta folkelivsskildring. | url=https://www.nb.no/items/48910325a8f816ddf986c0501c8da538?page=0&searchText=Det%20fall%20seg%20slik|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 2012. «Det fall seg slik.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2012. 46. årgang. Side 28-30.<ref>{{Citation|title=Det fall seg slik. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020090781365_001?page=29|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-03|accessdate=2026-01-03|language=nn}}</ref> * 2013. «Hugselappen. Novelle.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2013. 47. årgang. Side 17-18.<ref>{{Citation|title=Hugselappen. Novelle. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481216_001?page=17|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-03|accessdate=2026-01-03|language=nn}}</ref> * 2014. «Ferske egg og gamle bøker. Novelle.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2014. 48. årgang. Side 20-22.<ref>{{Citation|title=Ferske egg og gamle bøker. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022050680033_001?page=21|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2015. Kippersund, Enok; Kippersund, Stein. ''Krig og meditasjon : Brev mellom far og son.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Krig og meditasjon. Brev mellom far og son. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019091977144|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> * 2015. «To på vegom. Om dikt av Ivar Aasen og Willie Nelson.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2015. 49. årgang. Side 69-70.<ref>{{Citation|title=To på vegom. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481218_001?page=69|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2016. «Wergeland + Fosse = sant. Artikkel.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2016. 50. årgang. Side 51-52.<ref>{{Citation|title=Wergeland + Fosse = sant. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481220_001?page=51|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2021. «Jenta var Tekli og hunden Urgo». Gjestetekst i Kippersund, Stein. ''Teaterblikk 2003-2017.'' Oslo: Teaternett Kippersund.<ref name=":0">{{Citation|title=Teaterblikk 2003-2017 | url=https://www.nb.no/items/7dc8e28a804b25c6084825d4a1148d7a?page=0&searchText=Teaterblikk%202003-2017|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> ==Omtalar== *(1959). Nyhamar, Jostein. (Tekst.). Aage Storløkken. (Foto). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091281436_001?page=27 Vinter hele SOMMEREN], Ukebladet ''Aktuell. Illustrert ukerevy.'' (Ansvarlig redaktør Jostein Nyhamar). 1959, nummer 25, side 29-31, 35. Publisert 9. juni 1959. Reportasje frå verstasjonen Fanaråken Meteo, der Enok Kippersund og kollegaen hans, Svein Oskar Kvamme, registrerer daglege data for Værvarslinga på Vestlandet. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 21. desember 2025. *(1960). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19601102_78_256_1?page=7 Ingen slagside i Ålesund Unge Venstre], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktører Dagfinn og Magne Flem), Onsdag 2. november 1960, 78. årgang nummer 256, side 8. Intervju med Enok Kippersund som nyvald formann i Ålesund Unge Venstre. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 22. januar 2026. *(1960). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19601103_92_257_1?page=11 Enok Kippersund formann i Ålesund Unge Venstre], Avisa ''Dagbladet'' (Ansvarlege redaktørar Helge Seip og Roald Storsletten), Torsdag 3. november 1960, 92. årgang nummer 257, side 13. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 22. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750306_41_27_1 Lærebokredaktør blir styrar ved Bjørke skule.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), side 1. Publisert 6. mars 1975. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 6. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750821_41_86_1?page=1 Godt tilbod om drama og litteratur på Bjørke. Ungdomen får teaterverkstad i vinter.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), side 2. Annonsert gjennom Ørsta Friundervisning, side 4. Publisert 21. august 1975. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 6. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751209_41_133_1?page=1 Verkstadkveld i Tussateatret.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Publisert 9. desember 1975. Nummer 133, 41. årgang. side 2. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 7. januar 2026. *(1978). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19781216_44_143_1 Tildeling frå Ørsta kulturstyre. Stipend til Per Kåre Morken og påskjøning til Tussateatret], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Laurdag 16. desember 1978, 44. årgang nummer 143, side 1. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 23. januar 2026. *(1985). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19850209_51_17_1?page=3 Bjørke Barne- og ungdomsuniversitet], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. februar 1985, 51. årgang nummer 17, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 2. februar 2026. *(1986) Berg, Hanna Relling. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19860226_104_48_1 Bjørke kan få omgangsskule!], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald Kjølås), Onsdag 26. februar 1986, 104. årgang nummer 048, side1, 6. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 21. januar 2026. *(1988). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=0 Teatersensasjon på Bjørke], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 1. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 19. februar 2026. *(1988). Av signaturen 'K.' [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=3 Teaterliv på Bjørke: På talefot med den unge Ibsen], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 19. februar 2026. *(1997). Siem, Bård. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19970829_115_199_1?page=3 Telefonkiosken blir ståande], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald H. Rise), Fredag 29. august 1997, 115. årgang nummer 199, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 17. januar 2026. *(1998). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19980210_64_17_1?page=5 Ærespris til Mads, Knut Andreas og Enok], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Skjalg Longva), side 7. Publisert 10. februar 1998. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(1998). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19980210_96_17_1?page=11 Tredelt ærespris frå Sparebanken], Avisa ''Møre'' (Ansvarleg redaktør Tore Aarflot), side 12. Publisert 10. februar 1998. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(1998). Årsæther, Jan Ove. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19980720_116_165_1?page=19 Fossekallen], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald H. Rise), Mandag 20. juli 1998, 116. årgang nummer 165, side 20. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 5. februar 2026. *(2003). Eggen, Steinar. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280006_004?page=49 Deler sin livsvisdom], Bladet ''Seniormagasinet'' (Ansvarleg redaktør Arve Løberg), 2003, nummer 4, side 50-51. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(2007). Hustad, Knut. [https://www.hjorundfjord.no/artikkel/2007/03/enok-og-prillar-guri Enok og Prillar-Guri], hjorundfjord.no. Publisert 3. mars 2007. *(2015). Nordal, Svein. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025061280131_004?page=25 - Gaza var reine konfirmantleiren!], Avisa ''Regionavisa'' (Ansvarleg redaktør Hugo Antonsen), Onsdag 19. august 2015, side 26 og 27. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 3. februar 2026. *(2025). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11 Minneord Enok Kippersund (1936-2025)], Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 47 - Hjørundfjord sogelag 2025''. (Redaktør Ole Ragnar Riise). Publisert 12. november 2025 kl.13.05. Side 11. ==Kjelder== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Folk frå Volda]] aknf0nyx4f2gor47xfxd3ik2dtr9c78 3651497 3651489 2026-04-25T17:57:43Z St1Kip 147117 Småplukk, ny referanse. 3651497 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Enok Kippersund''' ({{levde-lua|fødd 8. februar 1936, daud 13. september 2025}})<ref>{{Citation|title=Enok Kippersund {{!}} Minneside|url=https://hovdengravferdsbyra.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=4506158&set_site_id=1072&cat=home&sign=ec566c83b17c894c7a63235d5c2d1510|website=Minnesider|date=2025-09-23|accessdate=2025-09-25|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Minneord Enok Kippersund (1936-2025)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-16|accessdate=2025-12-16|language=nn}}</ref> var ein norsk pedagog, forlagsarbeidar, forfattar, journalist,<ref>{{Citation|title=Strynefjellsvegen på statsbudsjettet 1964. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19620628_80_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref>, tidsskriftredaktør<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref><ref>{{Citation|title=Minneord Enok Kippersund (1936-2025)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-16|accessdate=2025-12-16|language=nn}}</ref> lærar<ref>{{Citation|title=Lærebokredaktør blir styrar ved Bjørke skule|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750306_41_27_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-06|accessdate=2026-01-06|language=nn}}</ref>, kulturarbeidar<ref>{{Citation|title=Bjørke Barne- og ungdomsuniversitet. |url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19850209_51_17_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-02|accessdate=2026-02-02|language=nn}}</ref>, aktivist<ref>{{Citation|title=Telefonkiosken blir ståande. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19970829_115_199_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> og lokalpolitikar for Ørsta Venstre.<ref>{{Citation|title=Venstre-kamp mot delingsmodellen. Enok Kippersund: EU-valet viser at folkestyret fungerer. |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19941213_60_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-04-25|accessdate=2026-04-25|language=nn}}</ref> Etter avslutta lærarutdanning ved [[Volda Lærarhøgskule]] i 1960 vart Kippersund lærar ved [[Møre Folkehøgskole]] i [[Ørsta]] i [[Møre og Romsdal]] frå 1962 til 1965. Han byrja deretter som lærar ved [[Fister]] skule i [[Rogaland]] og arbeidde der frå 1965 til 1971. Frå 1971 til 1973 hadde han stilling som redaksjonssjef ved [[Aschehoug]] forlag si skulebokavdeling i [[Oslo]]. Vidare arbeidde han som forlagsredaktør i skulebokavdelinga til [[Det Norske Samlaget]] frå 1973 til 1975. Sommaren 1975 flytta han med familien til bygda [[Bjørke]] på [[Sunnmøre]] i Møre og Romsdal fylke, der han arbeidde som lærer og delvis rektor fram til han gjekk av med pensjon 20. juni 2001.<ref>{{Citation|title=Bjørke vart den rette bygda for meg. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_20010623_67_73_1?page=5 |website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-03-14|accessdate=2026-03-14|language=nn}}</ref> Kippersund var medredaktør, saman med [[Guri Vesaas]], av tidsskriftet ''Vår samtid : Aktuell orientering for skoleungdom fra 1973 til 1975''. Det vart utgjeve frå 6. september 1973 til 5. mai 1975.<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref> 10. februar 1998 var Kippersund ein av tre vinnarar av Volda og Ørsta Sparebank sin ærespris. Dei to andre som fekk prisen var musikaren Knut Andreas Foldal og sentral eldsjel for Hovdebygdarevyen, Mads Ryste.<ref>{{Citation|title=Ærespris til Mads, Knut Andreas og Enok | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19980210_64_17_1?page=5|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-15|accessdate=2025-12-15|language=nn}}</ref><ref>{{Citation|title=Tredelt ærespris frå Sparebanken | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19980210_96_17_1?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-15|accessdate=2025-12-15|language=nn}}</ref> Enok Kippersund var bror til den norske regissøren og skodespelaren [[Torleif Kippersund]] (1942-2018). ==Publikasjonar== * 1957. «Som norsk FN-soldat i Egypt. Suez-brev til Dagen fra Enok Kippersund». Hos Johannessen, Werner.; Sjursen, Finn Wiig. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Dagen'' . Mandag 21. januar 1957, 39. årgang nummer 18, side 1 og side 7.<ref>{{Citation|title=Som norsk FN-soldat i Egypt. Suez-brev til Dagen fra Enok Kippersund. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagenbergen_null_null_19570121_39_18_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-07|accessdate=2026-02-07|language=nn}}</ref> * 1960. «Den nye 'Peikestokken' samlar alle Volda-elevane». Under signatur 'Kipp'. Hos Flem, Dagfinn.; Flem, Magne. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Sunnmørsposten'' . Onsdag 2. november 1960, 78. årgang nummer 256, side 10.<ref>{{Citation|title=Den nye 'Peikestokken' samlar alle Volda-elevane. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19601102_78_256_1?page=9|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-22|accessdate=2026-01-22|language=nn}}</ref> * 1962. «Strynefjellsvegen på statsbudsjettet 1964.». Hos Flem, Dagfinn.; Flem, Magne. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Sunnmørsposten'' . Torsdag 28. juni 1962. 80. årgang, nummer 146. Side 1, 2.<ref>{{Citation|title=Strynefjellsvegen på statsbudsjettet. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19620628_80_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> * 1963. «Knehøner 1963.». Hos Aarflot, Hallvard J. (Ansvarleg redaktør). Avisa ''Møre'' . Torsdag 7. mars 1963. 61. årgang, nummer 28. Side 2.<ref>{{Citation|title=Knehøner 1963. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19630307_61_28_1?page=1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-05|accessdate=2026-02-05|language=nn}}</ref> * 1968. ''Plan og rapport : Forsøksundervisning 1967/68.'' * 1972. ''Dag og natt : idéhefte til heimstadlære.'' Oslo: Aschehoug. * 1972. ''Sjå kva vi kan! : Idéhefte til heimstadlære : hoppa, springa, klatra, symja, flyga.'' Oslo: Aschehoug. / ''Se hva vi kan : Idéhefte til heimstadlære : hoppe, løpe, klatre, svømme, fly.'' Oslo: Aschehoug. * 1973. Kippersund, Enok, Jens Kåre Engeset, Pål Olav Røstad, og Eva Opstad Aas. ''Her bur eg : Samfunnsfag i ungdomsskolen;'' Forsøkstekst. Oslo: Det Norske Samlaget. * 1973-1975. Kippersund, Enok.; Vesaas, Guri. (Redaktørar.). ''Vår samtid : Aktuell orientering for skoleungdom. '' Tidsskrift. Enok Kippersund medredaktør frå og med nr. 6 (september) 1973 til og med nr. 5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref> * 1974. ''Skåpsprengjaren''. Oslo: Det Norske Samlaget. (omsett til ''Skapsprengeren'' av Arnt Løftingsmo)<ref>{{Citation|title=Skåpsprengjaren. | url=https://www.nb.no/items/e1fba4394eca9451ab228826782ee6a8?page=0&searchText=Sk%C3%A5psprengjaren|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 1975. «Kva sa du, Tamburstuen? Ope brev til informasjonssekretæren i KUD.» I Bergmann, Erik. (Ansvarlig redaktør). Avisa ''Møre-Nytt'' Publisert 13. november 1975. Nummer 122, 41. årgang. Side 2.<ref>{{Citation|title=Kva sa du, Tamburstuen?. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751113_41_122_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-07|accessdate=2026-01-07|language=nn}}</ref> * 1975. «Når eit skulefag går i oppløysing.» I Bergmann, Erik. (Ansvarlig redaktør). Avisa ''Møre-Nytt'' Publisert 9. desember 1975. Nummer 133, 41. årgang. Side 5.<ref>{{Citation|title=Når eit skulefag går i oppløysing. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751209_41_133_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-07|accessdate=2026-01-07|language=nn}}</ref> * 1978. «Klassikarane som barnemat, eller: Sanninga om onkel Tom.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1978 nr. 1. Side 56-57.<ref>{{Citation|title=Klassikarane som barnemat, eller: Sanninga om onkel Tom. | url=https://www.nb.no/items/cf443b5389dad179ec0e3aa79e69c01a?page=1&searchText=Norskl%C3%A6raren%201978|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-3|accessdate=2025-12-3|language=nn}}</ref> * 1978. «Motforestillingar til Willy Dahl.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1978 nr. 2. Side 23-24.<ref>{{Citation|title=Motforestillingar til Willy Dahl. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_006|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-4|accessdate=2025-12-4|language=nn}}</ref> * 1978. «Mennesketimar.» Tekst i antologi. I Hanssen, Per Vogt.; Nerdrum, Hans.; Nøklestad, Hans Olaf.; Tveterås, Alf. (redaktørar). ''Mennesketimer : Norskantologi for den videregående skole, yrkesfaglige studieretninger.'' Oslo: Fabritius Forlagshus.<ref>{{Citation|title=Mennesketimer. Norskantologi for den videregående skole, yrkesfaglige studieretninger. | url=https://www.nb.no/items/9023b5a3a3f787ded36acbf01497d4ef?page=1&searchText=Mennesketimer|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 1979. «Gruppearbeid - o gru og angst!» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1979 nr. 3. Side 12-15.<ref>{{Citation|title=Gruppearbeid - o gru og angst! | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_011?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-4|accessdate=2025-12-4|language=nn}}</ref> * 1979. «Sletteangst og Mønsterplanen. Apropos Liv Berit Hoel og norskfaget.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1979 nr. 4. Side 32-33.<ref>{{Citation|title=Sletteangst og Mønsterplanen. Apropos Liv Berit Hoel og norskfaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_012?page=31|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-10|accessdate=2025-12-10|language=nn}}</ref> * 1979. Kippersund, Enok. (Redaktør). ''Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag. 1979 Nr. 1. '' Lokalhistorisk årsskrift. <ref>{{Citation|title=Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag. 1979 Nr. 1. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081126_001|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-21|accessdate=2025-12-21|language=nn}}</ref> * 1980. «Ein språkleg spegel som utviklar sjølvtillit. Om å notere seg til inspirasjon og samanheng.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1980 nr. 1. Side 10-12.<ref>{{Citation|title=Ein språkleg spegel som utviklar sjølvtillit. Om å notere seg til inspirasjon og samanheng. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_001?page=9|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-10|accessdate=2025-12-10|language=nn}}</ref> * 1980. «Mykje god norsk i ei bytte vatn. Men konkret erfaring må kome til språkleg uttrykk.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1980 nr. 3. Side 4-5.<ref>{{Citation|title=Mykje god norsk i ei bytte vatn. Men konkret erfaring må kome til språkleg uttrykk. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_003?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-11|accessdate=2025-12-11|language=nn}}</ref> * 1981. «Eksamen i Bakvendtland. Med ønskekvisten over stilbunken.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1981 nr. 3. Side 12.<ref>{{Citation|title=Eksamen i Bakvendtland. Med ønskekvisten over stilbunken. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_007?page=13|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1982. ''Eit leseår : Journal frå eit undervisningsopplegg i barneskulen.'' Vol. 1982. S.l. * 1983. «Undervisning i fascisme? Aviser er eit diskutabelt læremiddel.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1983 nr. 2. Side 22-24.<ref>{{Citation|title=Undervisning i fascisme? Aviser er eit diskutabelt læremiddel. | url=https://www.nb.no/items/69a524452aac04b5c25b48bbe36b56c3?page=21|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1983. «Om å oppdage sine eigne erfaringar.» Artikkel i Monsen, Lars.; Ålvik, Trond. (Ansvarlege redaktørar). Tidsskriftet ''Norsk pedagogisk tidsskrift'' 1983 nr. 10, ISSN 0029-2052. Side 398-407.<ref>{{Citation|title=Om å oppdage sine eigne erfaringar. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112780006_009?page=15|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1986. «Kalendertekster til fire-dagarsveka.» Dikt i Furseth, Astor.; Grimstad, Ivar.; Lervik, Ellinor. (red.). ''Ut fjorden : ein antologi frå Møre og Romsdal Forfattarlag.'' Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Ut fjorden. | url=https://www.nb.no/items/cb70546d76be73fa80f87639dbcdf156?page=3&searchText=Ut%20fjorden|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> * 1994-1998. Kippersund, Enok. (Medlem av skriftstyret). ''Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag.'' Lokalhistorisk årsskrift for Hjørundfjord.<ref>{{Citation|title=Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 47 - Hjørundfjord sogelag 2025''. (Redaktør Ole Ragnar Riise). "Minneord Enok Kippersund (1936-2025)" Publisert 12. november 2025 kl.13.05. Side 11. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11 |website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-21|accessdate=2025-12-21|language=nn}}</ref> * 1994. «Det vart ikkje mykje å gå på sjølvstyr. Jakob Finnes minnest barndom og leik.» Intervju i Walseth, Jarle. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord'' 1994. Årsskrift nr. 16 - Hjørundfjord Sogelag 1994. Side 156-159.<ref>{{Citation|title=Det vart ikkje mykje å gå på sjølvstyr. Jakob Finnes minnest barndom og leik. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581122_001?page=157|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-30|accessdate=2025-12-30|language=nn}}</ref> * 1995. «Då Bjørke-kyrkja prydde seg med signalflagga frå "Christiania". Sverre P. Bjørke intervjua av Enok Kippersund.» Intervju i Walseth, Jarle. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord'' 1995. Årsskrift nr. 17 - Hjørundfjord Sogelag 1995. Side 147-150.<ref>{{Citation|title=Då Bjørke-kyrkja prydde seg med signalflagga frå "Christiania". Sverre P. Bjørke intervjua av Enok Kippersund. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581121_001?page=153|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-02|accessdate=2026-01-02|language=nn}}</ref> * 2011. ''Vinden teiknar kartet : Ei forteljing.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Vinden teiknar kartet. Ei forteljing. | url=https://www.nb.no/items/b02c06eba0535331a204e747bf7efb0f?page=0&searchText=Vinden%20teiknar%20kartet|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 2012. ''Det fall seg slik : Ei oppdikta folkelivsskildring.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Det fall seg slik. Ei oppdikta folkelivsskildring. | url=https://www.nb.no/items/48910325a8f816ddf986c0501c8da538?page=0&searchText=Det%20fall%20seg%20slik|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 2012. «Det fall seg slik.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2012. 46. årgang. Side 28-30.<ref>{{Citation|title=Det fall seg slik. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020090781365_001?page=29|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-03|accessdate=2026-01-03|language=nn}}</ref> * 2013. «Hugselappen. Novelle.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2013. 47. årgang. Side 17-18.<ref>{{Citation|title=Hugselappen. Novelle. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481216_001?page=17|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-03|accessdate=2026-01-03|language=nn}}</ref> * 2014. «Ferske egg og gamle bøker. Novelle.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2014. 48. årgang. Side 20-22.<ref>{{Citation|title=Ferske egg og gamle bøker. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022050680033_001?page=21|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2015. Kippersund, Enok; Kippersund, Stein. ''Krig og meditasjon : Brev mellom far og son.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Krig og meditasjon. Brev mellom far og son. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019091977144|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> * 2015. «To på vegom. Om dikt av Ivar Aasen og Willie Nelson.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2015. 49. årgang. Side 69-70.<ref>{{Citation|title=To på vegom. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481218_001?page=69|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2016. «Wergeland + Fosse = sant. Artikkel.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2016. 50. årgang. Side 51-52.<ref>{{Citation|title=Wergeland + Fosse = sant. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481220_001?page=51|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2021. «Jenta var Tekli og hunden Urgo». Gjestetekst i Kippersund, Stein. ''Teaterblikk 2003-2017.'' Oslo: Teaternett Kippersund.<ref name=":0">{{Citation|title=Teaterblikk 2003-2017 | url=https://www.nb.no/items/7dc8e28a804b25c6084825d4a1148d7a?page=0&searchText=Teaterblikk%202003-2017|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> ==Omtalar== *(1959). Nyhamar, Jostein. (Tekst.). Aage Storløkken. (Foto). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091281436_001?page=27 Vinter hele SOMMEREN], Ukebladet ''Aktuell. Illustrert ukerevy.'' (Ansvarlig redaktør Jostein Nyhamar). 1959, nummer 25, side 29-31, 35. Publisert 9. juni 1959. Reportasje frå verstasjonen Fanaråken Meteo, der Enok Kippersund og kollegaen hans, Svein Oskar Kvamme, registrerer daglege data for Værvarslinga på Vestlandet. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 21. desember 2025. *(1960). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19601102_78_256_1?page=7 Ingen slagside i Ålesund Unge Venstre], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktører Dagfinn og Magne Flem), Onsdag 2. november 1960, 78. årgang nummer 256, side 8. Intervju med Enok Kippersund som nyvald formann i Ålesund Unge Venstre. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 22. januar 2026. *(1960). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19601103_92_257_1?page=11 Enok Kippersund formann i Ålesund Unge Venstre], Avisa ''Dagbladet'' (Ansvarlege redaktørar Helge Seip og Roald Storsletten), Torsdag 3. november 1960, 92. årgang nummer 257, side 13. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 22. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750306_41_27_1 Lærebokredaktør blir styrar ved Bjørke skule.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), side 1. Publisert 6. mars 1975. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 6. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750821_41_86_1?page=1 Godt tilbod om drama og litteratur på Bjørke. Ungdomen får teaterverkstad i vinter.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), side 2. Annonsert gjennom Ørsta Friundervisning, side 4. Publisert 21. august 1975. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 6. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751209_41_133_1?page=1 Verkstadkveld i Tussateatret.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Publisert 9. desember 1975. Nummer 133, 41. årgang. side 2. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 7. januar 2026. *(1978). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19781216_44_143_1 Tildeling frå Ørsta kulturstyre. Stipend til Per Kåre Morken og påskjøning til Tussateatret], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Laurdag 16. desember 1978, 44. årgang nummer 143, side 1. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 23. januar 2026. *(1985). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19850209_51_17_1?page=3 Bjørke Barne- og ungdomsuniversitet], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. februar 1985, 51. årgang nummer 17, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 2. februar 2026. *(1986) Berg, Hanna Relling. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19860226_104_48_1 Bjørke kan få omgangsskule!], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald Kjølås), Onsdag 26. februar 1986, 104. årgang nummer 048, side1, 6. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 21. januar 2026. *(1988). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=0 Teatersensasjon på Bjørke], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 1. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 19. februar 2026. *(1988). Av signaturen 'K.' [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=3 Teaterliv på Bjørke: På talefot med den unge Ibsen], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 19. februar 2026. *(1997). Siem, Bård. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19970829_115_199_1?page=3 Telefonkiosken blir ståande], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald H. Rise), Fredag 29. august 1997, 115. årgang nummer 199, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 17. januar 2026. *(1998). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19980210_64_17_1?page=5 Ærespris til Mads, Knut Andreas og Enok], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Skjalg Longva), side 7. Publisert 10. februar 1998. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(1998). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19980210_96_17_1?page=11 Tredelt ærespris frå Sparebanken], Avisa ''Møre'' (Ansvarleg redaktør Tore Aarflot), side 12. Publisert 10. februar 1998. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(1998). Årsæther, Jan Ove. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19980720_116_165_1?page=19 Fossekallen], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald H. Rise), Mandag 20. juli 1998, 116. årgang nummer 165, side 20. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 5. februar 2026. *(2003). Eggen, Steinar. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280006_004?page=49 Deler sin livsvisdom], Bladet ''Seniormagasinet'' (Ansvarleg redaktør Arve Løberg), 2003, nummer 4, side 50-51. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(2007). Hustad, Knut. [https://www.hjorundfjord.no/artikkel/2007/03/enok-og-prillar-guri Enok og Prillar-Guri], hjorundfjord.no. Publisert 3. mars 2007. *(2015). Nordal, Svein. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025061280131_004?page=25 - Gaza var reine konfirmantleiren!], Avisa ''Regionavisa'' (Ansvarleg redaktør Hugo Antonsen), Onsdag 19. august 2015, side 26 og 27. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 3. februar 2026. *(2025). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11 Minneord Enok Kippersund (1936-2025)], Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 47 - Hjørundfjord sogelag 2025''. (Redaktør Ole Ragnar Riise). Publisert 12. november 2025 kl.13.05. Side 11. ==Kjelder== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Folk frå Volda]] 1mw02xu21ceacp3r7zr4f9851h35vhv 3651506 3651497 2026-04-25T18:20:52Z Ranveig 39 Typ. 3651506 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Enok Kippersund''' ({{levde-lua|fødd 8. februar 1936, daud 13. september 2025}})<ref>{{Citation|title=Enok Kippersund {{!}} Minneside|url=https://hovdengravferdsbyra.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=4506158&set_site_id=1072&cat=home&sign=ec566c83b17c894c7a63235d5c2d1510|website=Minnesider|date=2025-09-23|accessdate=2025-09-25|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Minneord Enok Kippersund (1936-2025)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-16|accessdate=2025-12-16|language=nn}}</ref> var ein norsk pedagog, forlagsarbeidar, forfattar, journalist,<ref>{{Citation|title=Strynefjellsvegen på statsbudsjettet 1964. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19620628_80_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> tidsskriftredaktør,<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref><ref>{{Citation|title=Minneord Enok Kippersund (1936-2025)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-16|accessdate=2025-12-16|language=nn}}</ref> lærar,<ref>{{Citation|title=Lærebokredaktør blir styrar ved Bjørke skule|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750306_41_27_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-06|accessdate=2026-01-06|language=nn}}</ref> kulturarbeidar,<ref>{{Citation|title=Bjørke Barne- og ungdomsuniversitet. |url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19850209_51_17_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-02|accessdate=2026-02-02|language=nn}}</ref> aktivist<ref>{{Citation|title=Telefonkiosken blir ståande. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19970829_115_199_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> og lokalpolitikar for Ørsta Venstre.<ref>{{Citation|title=Venstre-kamp mot delingsmodellen. Enok Kippersund: EU-valet viser at folkestyret fungerer. |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19941213_60_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-04-25|accessdate=2026-04-25|language=nn}}</ref> Etter avslutta lærarutdanning ved [[Volda Lærarhøgskule]] i 1960 vart Kippersund lærar ved [[Møre Folkehøgskole]] i [[Ørsta]] i [[Møre og Romsdal]] frå 1962 til 1965. Han byrja deretter som lærar ved [[Fister]] skule i [[Rogaland]] og arbeidde der frå 1965 til 1971. Frå 1971 til 1973 hadde han stilling som redaksjonssjef ved [[Aschehoug]] forlag si skulebokavdeling i [[Oslo]]. Vidare arbeidde han som forlagsredaktør i skulebokavdelinga til [[Det Norske Samlaget]] frå 1973 til 1975. Sommaren 1975 flytta han med familien til bygda [[Bjørke]] på [[Sunnmøre]] i Møre og Romsdal fylke, der han arbeidde som lærer og delvis rektor fram til han gjekk av med pensjon 20. juni 2001.<ref>{{Citation|title=Bjørke vart den rette bygda for meg. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_20010623_67_73_1?page=5 |website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-03-14|accessdate=2026-03-14|language=nn}}</ref> Kippersund var medredaktør, saman med [[Guri Vesaas]], av tidsskriftet ''Vår samtid : Aktuell orientering for skoleungdom fra 1973 til 1975''. Det vart utgjeve frå 6. september 1973 til 5. mai 1975.<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref> 10. februar 1998 var Kippersund ein av tre vinnarar av Volda og Ørsta Sparebank sin ærespris. Dei to andre som fekk prisen var musikaren Knut Andreas Foldal og sentral eldsjel for Hovdebygdarevyen, Mads Ryste.<ref>{{Citation|title=Ærespris til Mads, Knut Andreas og Enok | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19980210_64_17_1?page=5|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-15|accessdate=2025-12-15|language=nn}}</ref><ref>{{Citation|title=Tredelt ærespris frå Sparebanken | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19980210_96_17_1?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-15|accessdate=2025-12-15|language=nn}}</ref> Enok Kippersund var bror til den norske regissøren og skodespelaren [[Torleif Kippersund]] (1942-2018). ==Publikasjonar== * 1957. «Som norsk FN-soldat i Egypt. Suez-brev til Dagen fra Enok Kippersund». Hos Johannessen, Werner.; Sjursen, Finn Wiig. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Dagen'' . Mandag 21. januar 1957, 39. årgang nummer 18, side 1 og side 7.<ref>{{Citation|title=Som norsk FN-soldat i Egypt. Suez-brev til Dagen fra Enok Kippersund. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagenbergen_null_null_19570121_39_18_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-07|accessdate=2026-02-07|language=nn}}</ref> * 1960. «Den nye 'Peikestokken' samlar alle Volda-elevane». Under signatur 'Kipp'. Hos Flem, Dagfinn.; Flem, Magne. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Sunnmørsposten'' . Onsdag 2. november 1960, 78. årgang nummer 256, side 10.<ref>{{Citation|title=Den nye 'Peikestokken' samlar alle Volda-elevane. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19601102_78_256_1?page=9|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-22|accessdate=2026-01-22|language=nn}}</ref> * 1962. «Strynefjellsvegen på statsbudsjettet 1964.». Hos Flem, Dagfinn.; Flem, Magne. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Sunnmørsposten'' . Torsdag 28. juni 1962. 80. årgang, nummer 146. Side 1, 2.<ref>{{Citation|title=Strynefjellsvegen på statsbudsjettet. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19620628_80_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> * 1963. «Knehøner 1963.». Hos Aarflot, Hallvard J. (Ansvarleg redaktør). Avisa ''Møre'' . Torsdag 7. mars 1963. 61. årgang, nummer 28. Side 2.<ref>{{Citation|title=Knehøner 1963. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19630307_61_28_1?page=1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-05|accessdate=2026-02-05|language=nn}}</ref> * 1968. ''Plan og rapport : Forsøksundervisning 1967/68.'' * 1972. ''Dag og natt : idéhefte til heimstadlære.'' Oslo: Aschehoug. * 1972. ''Sjå kva vi kan! : Idéhefte til heimstadlære : hoppa, springa, klatra, symja, flyga.'' Oslo: Aschehoug. / ''Se hva vi kan : Idéhefte til heimstadlære : hoppe, løpe, klatre, svømme, fly.'' Oslo: Aschehoug. * 1973. Kippersund, Enok, Jens Kåre Engeset, Pål Olav Røstad, og Eva Opstad Aas. ''Her bur eg : Samfunnsfag i ungdomsskolen;'' Forsøkstekst. Oslo: Det Norske Samlaget. * 1973-1975. Kippersund, Enok.; Vesaas, Guri. (Redaktørar.). ''Vår samtid : Aktuell orientering for skoleungdom. '' Tidsskrift. Enok Kippersund medredaktør frå og med nr. 6 (september) 1973 til og med nr. 5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref> * 1974. ''Skåpsprengjaren''. Oslo: Det Norske Samlaget. (omsett til ''Skapsprengeren'' av Arnt Løftingsmo)<ref>{{Citation|title=Skåpsprengjaren. | url=https://www.nb.no/items/e1fba4394eca9451ab228826782ee6a8?page=0&searchText=Sk%C3%A5psprengjaren|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 1975. «Kva sa du, Tamburstuen? Ope brev til informasjonssekretæren i KUD.» I Bergmann, Erik. (Ansvarlig redaktør). Avisa ''Møre-Nytt'' Publisert 13. november 1975. Nummer 122, 41. årgang. Side 2.<ref>{{Citation|title=Kva sa du, Tamburstuen?. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751113_41_122_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-07|accessdate=2026-01-07|language=nn}}</ref> * 1975. «Når eit skulefag går i oppløysing.» I Bergmann, Erik. (Ansvarlig redaktør). Avisa ''Møre-Nytt'' Publisert 9. desember 1975. Nummer 133, 41. årgang. Side 5.<ref>{{Citation|title=Når eit skulefag går i oppløysing. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751209_41_133_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-07|accessdate=2026-01-07|language=nn}}</ref> * 1978. «Klassikarane som barnemat, eller: Sanninga om onkel Tom.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1978 nr. 1. Side 56-57.<ref>{{Citation|title=Klassikarane som barnemat, eller: Sanninga om onkel Tom. | url=https://www.nb.no/items/cf443b5389dad179ec0e3aa79e69c01a?page=1&searchText=Norskl%C3%A6raren%201978|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-3|accessdate=2025-12-3|language=nn}}</ref> * 1978. «Motforestillingar til Willy Dahl.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1978 nr. 2. Side 23-24.<ref>{{Citation|title=Motforestillingar til Willy Dahl. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_006|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-4|accessdate=2025-12-4|language=nn}}</ref> * 1978. «Mennesketimar.» Tekst i antologi. I Hanssen, Per Vogt.; Nerdrum, Hans.; Nøklestad, Hans Olaf.; Tveterås, Alf. (redaktørar). ''Mennesketimer : Norskantologi for den videregående skole, yrkesfaglige studieretninger.'' Oslo: Fabritius Forlagshus.<ref>{{Citation|title=Mennesketimer. Norskantologi for den videregående skole, yrkesfaglige studieretninger. | url=https://www.nb.no/items/9023b5a3a3f787ded36acbf01497d4ef?page=1&searchText=Mennesketimer|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 1979. «Gruppearbeid - o gru og angst!» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1979 nr. 3. Side 12-15.<ref>{{Citation|title=Gruppearbeid - o gru og angst! | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_011?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-4|accessdate=2025-12-4|language=nn}}</ref> * 1979. «Sletteangst og Mønsterplanen. Apropos Liv Berit Hoel og norskfaget.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1979 nr. 4. Side 32-33.<ref>{{Citation|title=Sletteangst og Mønsterplanen. Apropos Liv Berit Hoel og norskfaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_012?page=31|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-10|accessdate=2025-12-10|language=nn}}</ref> * 1979. Kippersund, Enok. (Redaktør). ''Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag. 1979 Nr. 1. '' Lokalhistorisk årsskrift. <ref>{{Citation|title=Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag. 1979 Nr. 1. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081126_001|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-21|accessdate=2025-12-21|language=nn}}</ref> * 1980. «Ein språkleg spegel som utviklar sjølvtillit. Om å notere seg til inspirasjon og samanheng.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1980 nr. 1. Side 10-12.<ref>{{Citation|title=Ein språkleg spegel som utviklar sjølvtillit. Om å notere seg til inspirasjon og samanheng. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_001?page=9|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-10|accessdate=2025-12-10|language=nn}}</ref> * 1980. «Mykje god norsk i ei bytte vatn. Men konkret erfaring må kome til språkleg uttrykk.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1980 nr. 3. Side 4-5.<ref>{{Citation|title=Mykje god norsk i ei bytte vatn. Men konkret erfaring må kome til språkleg uttrykk. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_003?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-11|accessdate=2025-12-11|language=nn}}</ref> * 1981. «Eksamen i Bakvendtland. Med ønskekvisten over stilbunken.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1981 nr. 3. Side 12.<ref>{{Citation|title=Eksamen i Bakvendtland. Med ønskekvisten over stilbunken. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_007?page=13|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1982. ''Eit leseår : Journal frå eit undervisningsopplegg i barneskulen.'' Vol. 1982. S.l. * 1983. «Undervisning i fascisme? Aviser er eit diskutabelt læremiddel.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1983 nr. 2. Side 22-24.<ref>{{Citation|title=Undervisning i fascisme? Aviser er eit diskutabelt læremiddel. | url=https://www.nb.no/items/69a524452aac04b5c25b48bbe36b56c3?page=21|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1983. «Om å oppdage sine eigne erfaringar.» Artikkel i Monsen, Lars.; Ålvik, Trond. (Ansvarlege redaktørar). Tidsskriftet ''Norsk pedagogisk tidsskrift'' 1983 nr. 10, ISSN 0029-2052. Side 398-407.<ref>{{Citation|title=Om å oppdage sine eigne erfaringar. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112780006_009?page=15|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1986. «Kalendertekster til fire-dagarsveka.» Dikt i Furseth, Astor.; Grimstad, Ivar.; Lervik, Ellinor. (red.). ''Ut fjorden : ein antologi frå Møre og Romsdal Forfattarlag.'' Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Ut fjorden. | url=https://www.nb.no/items/cb70546d76be73fa80f87639dbcdf156?page=3&searchText=Ut%20fjorden|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> * 1994-1998. Kippersund, Enok. (Medlem av skriftstyret). ''Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag.'' Lokalhistorisk årsskrift for Hjørundfjord.<ref>{{Citation|title=Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 47 - Hjørundfjord sogelag 2025''. (Redaktør Ole Ragnar Riise). "Minneord Enok Kippersund (1936-2025)" Publisert 12. november 2025 kl.13.05. Side 11. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11 |website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-21|accessdate=2025-12-21|language=nn}}</ref> * 1994. «Det vart ikkje mykje å gå på sjølvstyr. Jakob Finnes minnest barndom og leik.» Intervju i Walseth, Jarle. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord'' 1994. Årsskrift nr. 16 - Hjørundfjord Sogelag 1994. Side 156-159.<ref>{{Citation|title=Det vart ikkje mykje å gå på sjølvstyr. Jakob Finnes minnest barndom og leik. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581122_001?page=157|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-30|accessdate=2025-12-30|language=nn}}</ref> * 1995. «Då Bjørke-kyrkja prydde seg med signalflagga frå "Christiania". Sverre P. Bjørke intervjua av Enok Kippersund.» Intervju i Walseth, Jarle. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord'' 1995. Årsskrift nr. 17 - Hjørundfjord Sogelag 1995. Side 147-150.<ref>{{Citation|title=Då Bjørke-kyrkja prydde seg med signalflagga frå "Christiania". Sverre P. Bjørke intervjua av Enok Kippersund. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581121_001?page=153|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-02|accessdate=2026-01-02|language=nn}}</ref> * 2011. ''Vinden teiknar kartet : Ei forteljing.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Vinden teiknar kartet. Ei forteljing. | url=https://www.nb.no/items/b02c06eba0535331a204e747bf7efb0f?page=0&searchText=Vinden%20teiknar%20kartet|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 2012. ''Det fall seg slik : Ei oppdikta folkelivsskildring.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Det fall seg slik. Ei oppdikta folkelivsskildring. | url=https://www.nb.no/items/48910325a8f816ddf986c0501c8da538?page=0&searchText=Det%20fall%20seg%20slik|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 2012. «Det fall seg slik.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2012. 46. årgang. Side 28-30.<ref>{{Citation|title=Det fall seg slik. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020090781365_001?page=29|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-03|accessdate=2026-01-03|language=nn}}</ref> * 2013. «Hugselappen. Novelle.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2013. 47. årgang. Side 17-18.<ref>{{Citation|title=Hugselappen. Novelle. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481216_001?page=17|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-03|accessdate=2026-01-03|language=nn}}</ref> * 2014. «Ferske egg og gamle bøker. Novelle.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2014. 48. årgang. Side 20-22.<ref>{{Citation|title=Ferske egg og gamle bøker. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022050680033_001?page=21|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2015. Kippersund, Enok; Kippersund, Stein. ''Krig og meditasjon : Brev mellom far og son.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Krig og meditasjon. Brev mellom far og son. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019091977144|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> * 2015. «To på vegom. Om dikt av Ivar Aasen og Willie Nelson.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2015. 49. årgang. Side 69-70.<ref>{{Citation|title=To på vegom. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481218_001?page=69|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2016. «Wergeland + Fosse = sant. Artikkel.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2016. 50. årgang. Side 51-52.<ref>{{Citation|title=Wergeland + Fosse = sant. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481220_001?page=51|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2021. «Jenta var Tekli og hunden Urgo». Gjestetekst i Kippersund, Stein. ''Teaterblikk 2003-2017.'' Oslo: Teaternett Kippersund.<ref name=":0">{{Citation|title=Teaterblikk 2003-2017 | url=https://www.nb.no/items/7dc8e28a804b25c6084825d4a1148d7a?page=0&searchText=Teaterblikk%202003-2017|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> ==Omtalar== *(1959). Nyhamar, Jostein. (Tekst.). Aage Storløkken. (Foto). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091281436_001?page=27 Vinter hele SOMMEREN], Ukebladet ''Aktuell. Illustrert ukerevy.'' (Ansvarlig redaktør Jostein Nyhamar). 1959, nummer 25, side 29-31, 35. Publisert 9. juni 1959. Reportasje frå verstasjonen Fanaråken Meteo, der Enok Kippersund og kollegaen hans, Svein Oskar Kvamme, registrerer daglege data for Værvarslinga på Vestlandet. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 21. desember 2025. *(1960). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19601102_78_256_1?page=7 Ingen slagside i Ålesund Unge Venstre], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktører Dagfinn og Magne Flem), Onsdag 2. november 1960, 78. årgang nummer 256, side 8. Intervju med Enok Kippersund som nyvald formann i Ålesund Unge Venstre. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 22. januar 2026. *(1960). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19601103_92_257_1?page=11 Enok Kippersund formann i Ålesund Unge Venstre], Avisa ''Dagbladet'' (Ansvarlege redaktørar Helge Seip og Roald Storsletten), Torsdag 3. november 1960, 92. årgang nummer 257, side 13. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 22. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750306_41_27_1 Lærebokredaktør blir styrar ved Bjørke skule.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), side 1. Publisert 6. mars 1975. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 6. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750821_41_86_1?page=1 Godt tilbod om drama og litteratur på Bjørke. Ungdomen får teaterverkstad i vinter.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), side 2. Annonsert gjennom Ørsta Friundervisning, side 4. Publisert 21. august 1975. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 6. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751209_41_133_1?page=1 Verkstadkveld i Tussateatret.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Publisert 9. desember 1975. Nummer 133, 41. årgang. side 2. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 7. januar 2026. *(1978). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19781216_44_143_1 Tildeling frå Ørsta kulturstyre. Stipend til Per Kåre Morken og påskjøning til Tussateatret], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Laurdag 16. desember 1978, 44. årgang nummer 143, side 1. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 23. januar 2026. *(1985). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19850209_51_17_1?page=3 Bjørke Barne- og ungdomsuniversitet], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. februar 1985, 51. årgang nummer 17, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 2. februar 2026. *(1986) Berg, Hanna Relling. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19860226_104_48_1 Bjørke kan få omgangsskule!], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald Kjølås), Onsdag 26. februar 1986, 104. årgang nummer 048, side1, 6. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 21. januar 2026. *(1988). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=0 Teatersensasjon på Bjørke], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 1. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 19. februar 2026. *(1988). Av signaturen 'K.' [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=3 Teaterliv på Bjørke: På talefot med den unge Ibsen], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 19. februar 2026. *(1997). Siem, Bård. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19970829_115_199_1?page=3 Telefonkiosken blir ståande], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald H. Rise), Fredag 29. august 1997, 115. årgang nummer 199, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 17. januar 2026. *(1998). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19980210_64_17_1?page=5 Ærespris til Mads, Knut Andreas og Enok], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Skjalg Longva), side 7. Publisert 10. februar 1998. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(1998). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19980210_96_17_1?page=11 Tredelt ærespris frå Sparebanken], Avisa ''Møre'' (Ansvarleg redaktør Tore Aarflot), side 12. Publisert 10. februar 1998. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(1998). Årsæther, Jan Ove. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19980720_116_165_1?page=19 Fossekallen], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald H. Rise), Mandag 20. juli 1998, 116. årgang nummer 165, side 20. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 5. februar 2026. *(2003). Eggen, Steinar. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280006_004?page=49 Deler sin livsvisdom], Bladet ''Seniormagasinet'' (Ansvarleg redaktør Arve Løberg), 2003, nummer 4, side 50-51. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(2007). Hustad, Knut. [https://www.hjorundfjord.no/artikkel/2007/03/enok-og-prillar-guri Enok og Prillar-Guri], hjorundfjord.no. Publisert 3. mars 2007. *(2015). Nordal, Svein. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025061280131_004?page=25 - Gaza var reine konfirmantleiren!], Avisa ''Regionavisa'' (Ansvarleg redaktør Hugo Antonsen), Onsdag 19. august 2015, side 26 og 27. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 3. februar 2026. *(2025). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11 Minneord Enok Kippersund (1936-2025)], Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 47 - Hjørundfjord sogelag 2025''. (Redaktør Ole Ragnar Riise). Publisert 12. november 2025 kl.13.05. Side 11. ==Kjelder== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Folk frå Volda]] tl3abxf5coeh0sgompwvhxjdbnkr9v2 10 429833 3651493 3649753 2026-04-25T17:55:34Z Ranveig 39 Svart tekst 3651493 wikitext text/x-wiki <div style="float: left; border:solid #CCCCFF 1px; margin: 1px;"> {| cellspacing="0" style="width: 238px; color:black; background: #F8F8FF;" | style="width: 45px; height: 45px; border-right: #CCCCFF 1px solid; text-align: center; font-size: 14pt;" |[[Fil:Sandnes komm.svg|40px]] | style="font-size:8pt;padding:4pt;line-height:1.25em;" | Denne brukaren bur i<br>'''[[Sandnes]]'''. |} </div> <includeonly> [[Kategori:Wikipedantar i Sandnes|{{{1}}}]] </includeonly><noinclude> [[Kategori:Brukarboksar etter buplass|Sandnes]]</noinclude> 9e0n9n42olp0i2mbsp9qqkm44ujrixd 0 430035 3651498 3651274 2026-04-25T17:59:07Z Ranveig 39 +Noreg 3651498 wikitext text/x-wiki '''Vitus''' er eit mannsnamn som er avleidd frå det [[Latin|latinske]] ordet ''vitae'', som tyder ’liv’. Namnet kjem truleg frå ein [[Sicilia|siciliansk]] [[helgen]], [[heilage Vitus]], som døydde kring år 300.<ref name="ordnet">[https://ordnet.dk/dnl/ordbog/?query=Vitus Vitus] Dansk Navneleksikon, ordnet.dk</ref> I 2022 hadde 1 352 danskar dette namnet.<ref name="ordnet"/> 5 menn hadde namnet som fornamn i Noreg i 2026.<ref>{{namn ssb|ref=ja}}</ref> == Kjende namneberarar == *[[Vitus Pedersen Bering]] (1617–1675), dansk diktar og historikar * [[Vitus Bering]] (1681–1741), sjøoffiser og oppdagar == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Vitus|Vitus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 22. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Mannsnamn]] [[Kategori:Førenamn av latinsk opphav]] 448k4db8ki7859xz6aew22y37ir2gzc 0 430037 3651496 3651356 2026-04-25T17:56:32Z Ranveig 39 3651496 wikitext text/x-wiki {{om}} '''Vita''' er eit [[kvinnenamn]] som stammar frå latin ''vita'', ‘liv’. Namnet finst òg i variantane '''Vitta''' og '''Vitha''' og i alle variantar med W som byrjingsbokstav. Namnet kan vera den feminine forma av [[Vitus]]<ref>{{cite web|title=Meaning, origin and history of the name Vita (1)|url=https://www.behindthename.com/name/vita-1|website=Behind the Name|accessdate=2026-04-23|language=en|first=Mike|last=Campbell}}</ref> eller ei kortform av [[Viktoria]].<ref>{{cite web|title=Meaning, origin and history of the name Vita (2)|url=https://www.behindthename.com/name/vita-2|website=Behind the Name|accessdate=2026-04-23|language=en|first=Mike|last=Campbell}}</ref> I 2026 hadde 206 kvinner i Noreg Vita som fornamn.<ref>{{namn ssb|ref=ja}}</ref> 1718 danskar hadde namna med ein av dei oppgjevne stavemåtane i 2023 ifølgje [[Danmarks Statistik|Danmarks Statistikk]].<ref>{{Citation|url=http://www.dst.dk/Statistik/emner/navne/HvorMange.aspx|title=Hvor mange hedder...|publisher=Danmarks Statistik|access-date=2023-05-22}}</ref> == Kjende namneberarar == * [[Vita Andersen]] (1942-2021), dansk forfattar. * [[Vita Sackville-West]] (1892–1962), engelsk forfattar * [[Vita Buivid]] (f. 1962), russisk kunstnar * [[Vita Anda Tērauda]] (f. 1962), latvisk politikar * [[Vita Pavlysj]] (f. 1969), ukrainsk kulestøytar * [[Vita Heine]] (f. 1984), norsk-latvisk landevegssyklist * [[Vita Semerenko]] (f. 1986), ukrainsk skiskyttar * [[Vita Chambers]] (f. 1993), barbadisk-canadisk songar og låtskrivar == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Vita|Vita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 22. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kvinnenamn]] [[Kategori:Førenamn av latinsk opphav]] tde3uqi66vxqv1aqobzs1o134i45ndo 0 430071 3651542 3651474 2026-04-26T08:11:33Z Ranveig 39 Flikk 3651542 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | posisjon = [[Back|Høgreback]] | nvklubb = {{Fk|Torino}} | draktnummer = 16 | ungdomsår1 =&nbsp;| ungdomsklubb1 = {{Fk|Tromsø}} | år1 =2018–2020| klubbar1 ={{Fk|Tromsø}}| kampar1 = 20| mål1 = 0 | år2 =2020–2021| klubbar2 ={{Fk|Molde}}| kampar2 = 28| mål2 = 2 | år3 =2021–2025| klubbar3 ={{Fk|Feyenoord}}| kampar3 = 60| mål3 = 1 | år4 =2023–2024| klubbar4 ={{Lån|{{Fk|Sassuolo}}}}| kampar4 = 28| mål4 = 0 | år5 =2024–2025| klubbar5 ={{Lån|{{Fk|Torino}}}}| kampar5 = 7| mål5 = 0 | år6 =2025–| klubb6 ={{Fk|Torino}}| kamper6 = | mål6 = <!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2019| landslag1 =Norge U19| landskampar1 = 9| landslagmål1 = 1 | landslagår2 =2020| landslag2 ={{F|Norge U21}}| landskampar2 = 2| landslagmål2 = 0 | landslagår3 =2021–| landslag3 ={{F|Norge}}| landskampar3 = 31| landslagmål3 = 0 | kloppdatert = 9. november 2024 | lloppdatert = 31. mars 2026<ref>[https://www.fotball.no/fotballdata/person/profil/?p=n&fiksId=3861127 Marcus Holmgren Pedersen fotball.no]</ref> }} '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til nivå 2 i seriesystemet, flytta han til [[Molde FK]]. Gjennom 2020 fekk han mykje speletid på eit som kom på sølvplassen i eliteserien, [[Bodø/Glimt]] vart seriemeister. I juni 2021 vart han overført til nederlandske [[Feyenoord]], der han i 2023 vart seriemeister. Sesongen 2023/24 gjorde han teneste i italienske US Sassuolo i [[Serie A]]. Ettersom Sassuolo rykka ned, byrja Pedersen i august 2024 å spele for Torino FC, framleis Serie A. ===Landslagsspel=== 1. september 2021 fekk Pedersen sin landslagsdebut då Noreg og Nederland spelte uavgjort 1–1 i ein VM-kvalifiseringskamp på [[Ullevål stadion]]. Han var jamnt med i den norske startoppstillinga fram til 2024. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av dei åtte kampane. Per 1. april 2026 stod han med 31 kampar og ingen mål i den norske landslagsdrakta. ===Merittar=== *2023: Nederlandsk seriemeister med Feyenoord ==Kjelder== {{refstart}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31599 eu-football] *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marcus Holmgren Pedersen|Marcus Holmgren Pedersen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Feyenoord-spelarar]] [[Kategori:Torino-spelarar]] [[Kategori:Sassuolo-spelarar]] [[Kategori:Molde-spelarar]] [[Kategori:Tromsø-spelarar]] [[Kategori:Folk frå Hammerfest]] 9nlkgkvwz1nxdqsn15sr2k4v7ezrk1m 3651546 3651542 2026-04-26T08:12:43Z Ranveig 39 3651546 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | posisjon = [[Back|Høgreback]] | nvklubb = {{Fk|Torino}} | draktnummer = 16 | ungdomsår1 =&nbsp;| ungdomsklubb1 = {{Fk|Tromsø}} | år1 =2018–2020| klubbar1 ={{Fk|Tromsø}}| kampar1 = 20| mål1 = 0 | år2 =2020–2021| klubbar2 ={{Fk|Molde}}| kampar2 = 28| mål2 = 2 | år3 =2021–2025| klubbar3 ={{Fk|Feyenoord}}| kampar3 = 60| mål3 = 1 | år4 =2023–2024| klubbar4 ={{Lån|{{Fk|Sassuolo}}}}| kampar4 = 28| mål4 = 0 | år5 =2024–2025| klubbar5 ={{Lån|{{Fk|Torino}}}}| kampar5 = 7| mål5 = 0 | år6 =2025–| klubb6 ={{Fk|Torino}}| kamper6 = | mål6 = <!--OBS! Tallene gjelder kun kamper og mål i nasjonal liga.--> | landslagår1 =2019| landslag1 =Noreg U19| landskampar1 = 9| landslagmål1 = 1 | landslagår2 =2020| landslag2 ={{F|Noreg U21}}| landskampar2 = 2| landslagmål2 = 0 | landslagår3 =2021–| landslag3 ={{F|Noreg}}| landskampar3 = 31| landslagmål3 = 0 | kloppdatert = 9. november 2024 | lloppdatert = 31. mars 2026<ref>[https://www.fotball.no/fotballdata/person/profil/?p=n&fiksId=3861127 Marcus Holmgren Pedersen fotball.no]</ref> }} '''Marcus Holmgren Pedersen''' ({{fødd|16. juli|2000|Pedersen, Marcus H}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Hammerfest]] som tida 2021-26 har delteke i 31 av Noregs landskampar, alltid som høgreback. Han er sidan 2024 aktiv i italienske [[Torino FC]]. ==Karriere== ===Klubbspel=== Pedersen debuterte for [[Tromsø IL]] i eliteserien i 2018. Etter at laget i 2019 rykte ned til nivå 2 i seriesystemet, flytta han til [[Molde FK]]. Gjennom 2020 fekk han mykje speletid på eit som kom på sølvplassen i eliteserien, [[Bodø/Glimt]] vart seriemeister. I juni 2021 vart han overført til nederlandske [[Feyenoord]], der han i 2023 vart seriemeister. Sesongen 2023/24 gjorde han teneste i italienske US Sassuolo i [[Serie A]]. Ettersom Sassuolo rykka ned, byrja Pedersen i august 2024 å spele for Torino FC, framleis Serie A. ===Landslagsspel=== 1. september 2021 fekk Pedersen sin landslagsdebut då Noreg og Nederland spelte uavgjort 1–1 i ein VM-kvalifiseringskamp på [[Ullevål stadion]]. Han var jamnt med i den norske startoppstillinga fram til 2024. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av dei åtte kampane. Per 1. april 2026 stod han med 31 kampar og ingen mål i den norske landslagsdrakta. ===Merittar=== *2023: Nederlandsk seriemeister med Feyenoord ==Kjelder== {{refstart}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31599 eu-football] *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marcus Holmgren Pedersen|Marcus Holmgren Pedersen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Feyenoord-spelarar]] [[Kategori:Torino-spelarar]] [[Kategori:Sassuolo-spelarar]] [[Kategori:Molde-spelarar]] [[Kategori:Tromsø-spelarar]] [[Kategori:Folk frå Hammerfest]] sg8b7pthffzeu2dll3u7hfesdzyg2ye 0 430074 3651499 2026-04-25T18:01:23Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:da:Special:Redirect/revision/11353724|Syntetisk grundstof]]» 3651499 wikitext text/x-wiki '''Syntetiske grunnstoff''' er [[grunnstoff]] som er for ustabile til å finnast naturleg på [[jorda]] og som er blitt framstilte kunstig, eller syntetisk. Desse grunnstoffa har [[Halveringstid|halveringstider]] som er så korte, i høve til alderen på jorda, at alle atom av desse stoffa som kunne ha eksistert då jorda blei danna har [[Desintegrasjon|desintegrert]] for lenge sidan. På grunn av dette er syntetiske grunnstoff berre til stades på jorda som produkt av eksperiment som involverer [[Kjernereaktor|kjernereaktorar]] eller [[Partikkelakselerator|partikkelakseleratorar]] via [[Kjernefusjon|fusjon]] eller [[nøytronfanging]]. [[Uran]] og [[thorium]] har ingen stabile [[Isotop|isotopar]], men finst naturleg i [[jordskorpa]] og [[Jordatmosfæren|atmosfæren]], så ingen av desse to grunnstoffa blir kalla syntetiske. Likeeins kan ustabile grunnstoff som [[polonium]], [[radium]] og [[radon]], som blir danna ved forfall av uran og thorium, finst i naturen på trass av dei korte halveringstidene sine. Det fyrste grunnstoffet som blei oppdaga gjennom syntese var [[technetium]]. Denne oppdaginga fylte eit hol i [[periodesystemet]]. Det at det ikkje finst nokon stabile technetiumisotopar forklarer kvifor det ikkje finst naturleg på jorda. Med ei halveringstid på 4,2 millionar år er det ikkje att nokon technetiumatom frå danninga av jorda. Det finst berre minimale spor av technetium i jordskorpa (som produkt av spontan [[fisjon]] av uran-238 eller ved nøytronfanging i [[Molybden|molybdenårer]]), men technetium finst naturleg i [[Raud kjempe|raude kjempestjerner]]. [[Atommasse|Atommassen]] for naturlege grunnstoff er basert på eit gjennomsnitt av vogne isotopar etter naturleg førekomst i jordskorpa eller atmosfæren. For syntetiske grunnstoff avheng den danna isotopen av middelet til syntesen, så konseptet om naturleg førekomst av isotopar gjev inga meining. Derfor nyttar ein massen (nøytron pluss proton) av den mest stabile isotopen (lengst halveringstid) på lista over syntetiske grunnstoff. Halvsyntetiske grunnstoff inkluderer: * [[Technetium]], atomnummer 43 * [[Promethium]], atomnummer 61 * [[Astat]], atomnummer 85 * [[Francium]], atomnummer 87 * [[Neptunium]], atomnummer 93 * [[Plutonium]], atomnummer 94 (Alle grunnstoff med atomnummer 1-94 kan førekoma naturleg, i det minste i sporbare mengder) * [[Americium]] symbol Am, atomnummer 95 * [[Curium]] symbol Cm, atomnummer 96 * [[Berkelium]] symbol Bk, atomnummer 97 * [[Californium]] symbol Cf, atomnummer 98 * [[Einsteinium]] symbol Ess, atomnummer 99 * [[Fermium]] symbol Fm, atomnummer 100 * [[Mendelevium]] symbol Md, atomnummer 101 * [[Nobelium]] symbol No, atomnummer 102 * [[Lawrencium]] symbol Lr, atomnummer 103 * [[Rutherfordium]] symbol Rf, atomnummer 104 * Transactinide grunnstoff ** [[Dubnium]] symbol Db, atomnummer 105 ** [[Seaborgium]] symbol Sg, atomnummer 106 ** [[Bohrium]] symbol Bh, atomnummer 107 ** [[Hassium]] symbol Hs, atomnummer 108 ** [[Meitnerium]] symbol Mt, atomnummer 109 ** [[Darmstadtium]] symbol Ds, atomnummer 110 ** [[Røntgenium]] symbol Rg, atomnummer 111 ** [[Copernicium]] symbol Cn, atomnummer 112 ** [[Nihonium]] symbol Nh, atomnummer 113 ** [[Flerovium]] symbol Fl, atomnummer 114 ** [[Moscovium]] symbol Mc, atomnummer 115 ** [[Livermorium]] symbol Lv, atomnummer 116 ** [[Tenness|Tennessin]] symbol Ts, atomnummer 117 ** [[Oganesson]] symbol Og, atomnummer 118 [[Kategori:Kjernefysikk]] [[Kategori:Grunnstoff]] 8qumts0wgwtfod8h5uy2xeh7125oeyt 3651502 3651499 2026-04-25T18:06:46Z Ranveig 39 3651502 wikitext text/x-wiki [[Fil:Redgreen colorblind changed version of Synthetic Mod.png|mini|portrett=1.5|{{legend|#CC00FF|Syntetiske grunnstoff}}{{legend|#A1FB8E|Sjeldne radioaktive naturlege grunnstoff som ofte blir produserte syntetisk.}} {{Legend striped|#C9181F|#C9181F|Vanlege radioaktive naturleg grunnstoff.}}]] '''Syntetiske grunnstoff''' er [[grunnstoff]] som er for ustabile til å finnast naturleg på [[jorda]] og som er blitt framstilte kunstig, eller syntetisk. Desse grunnstoffa har [[Halveringstid|halveringstider]] som er så korte, i høve til alderen på jorda, at alle atom av desse stoffa som kunne ha eksistert då jorda blei danna har [[Desintegrasjon|desintegrert]] for lenge sidan. På grunn av dette er syntetiske grunnstoff berre til stades på jorda som produkt av eksperiment som involverer [[Kjernereaktor|kjernereaktorar]] eller [[Partikkelakselerator|partikkelakseleratorar]] via [[Kjernefusjon|fusjon]] eller [[nøytronfanging]]. [[Uran]] og [[thorium]] har ingen stabile [[Isotop|isotopar]], men finst naturleg i [[jordskorpa]] og [[Jordatmosfæren|atmosfæren]], så ingen av desse to grunnstoffa blir kalla syntetiske. Likeeins kan ustabile grunnstoff som [[polonium]], [[radium]] og [[radon]], som blir danna ved forfall av uran og thorium, finst i naturen på trass av dei korte halveringstidene sine. Det fyrste grunnstoffet som blei oppdaga gjennom syntese var [[technetium]]. Denne oppdaginga fylte eit hol i [[periodesystemet]]. Det at det ikkje finst nokon stabile technetiumisotopar forklarer kvifor det ikkje finst naturleg på jorda. Med ei halveringstid på 4,2 millionar år er det ikkje att nokon technetiumatom frå danninga av jorda. Det finst berre minimale spor av technetium i jordskorpa (som produkt av spontan [[fisjon]] av uran-238 eller ved nøytronfanging i [[Molybden|molybdenårer]]), men technetium finst naturleg i [[Raud kjempe|raude kjempestjerner]]. [[Atommasse|Atommassen]] for naturlege grunnstoff er basert på eit gjennomsnitt av vogne isotopar etter naturleg førekomst i jordskorpa eller atmosfæren. For syntetiske grunnstoff avheng den danna isotopen av middelet til syntesen, så konseptet om naturleg førekomst av isotopar gjev inga meining. Derfor nyttar ein massen (nøytron pluss proton) av den mest stabile isotopen (lengst halveringstid) på lista over syntetiske grunnstoff. Halvsyntetiske grunnstoff inkluderer: * [[Technetium]], atomnummer 43 * [[Promethium]], atomnummer 61 * [[Astat]], atomnummer 85 * [[Francium]], atomnummer 87 * [[Neptunium]], atomnummer 93 * [[Plutonium]], atomnummer 94 (Alle grunnstoff med atomnummer 1-94 kan førekoma naturleg, i det minste i sporbare mengder) * [[Americium]] symbol Am, atomnummer 95 * [[Curium]] symbol Cm, atomnummer 96 * [[Berkelium]] symbol Bk, atomnummer 97 * [[Californium]] symbol Cf, atomnummer 98 * [[Einsteinium]] symbol Ess, atomnummer 99 * [[Fermium]] symbol Fm, atomnummer 100 * [[Mendelevium]] symbol Md, atomnummer 101 * [[Nobelium]] symbol No, atomnummer 102 * [[Lawrencium]] symbol Lr, atomnummer 103 * [[Rutherfordium]] symbol Rf, atomnummer 104 * Transactinide grunnstoff ** [[Dubnium]] symbol Db, atomnummer 105 ** [[Seaborgium]] symbol Sg, atomnummer 106 ** [[Bohrium]] symbol Bh, atomnummer 107 ** [[Hassium]] symbol Hs, atomnummer 108 ** [[Meitnerium]] symbol Mt, atomnummer 109 ** [[Darmstadtium]] symbol Ds, atomnummer 110 ** [[Røntgenium]] symbol Rg, atomnummer 111 ** [[Copernicium]] symbol Cn, atomnummer 112 ** [[Nihonium]] symbol Nh, atomnummer 113 ** [[Flerovium]] symbol Fl, atomnummer 114 ** [[Moscovium]] symbol Mc, atomnummer 115 ** [[Livermorium]] symbol Lv, atomnummer 116 ** [[Tenness|Tennessin]] symbol Ts, atomnummer 117 ** [[Oganesson]] symbol Og, atomnummer 118 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Syntetisk grundstof|Syntetisk grundstof]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjernefysikk]] [[Kategori:Grunnstoff]] 79da1plu4hlzinel897ec89j9ygeyrt 3651504 3651502 2026-04-25T18:10:24Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Syntetiske grunnstoff]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651504 wikitext text/x-wiki [[Fil:Redgreen colorblind changed version of Synthetic Mod.png|mini|portrett=1.5|{{legend|#CC00FF|Syntetiske grunnstoff}}{{legend|#A1FB8E|Sjeldne radioaktive naturlege grunnstoff som ofte blir produserte syntetisk.}} {{Legend striped|#C9181F|#C9181F|Vanlege radioaktive naturleg grunnstoff.}}]] '''Syntetiske grunnstoff''' er [[grunnstoff]] som er for ustabile til å finnast naturleg på [[jorda]] og som er blitt framstilte kunstig, eller syntetisk. Desse grunnstoffa har [[Halveringstid|halveringstider]] som er så korte, i høve til alderen på jorda, at alle atom av desse stoffa som kunne ha eksistert då jorda blei danna har [[Desintegrasjon|desintegrert]] for lenge sidan. På grunn av dette er syntetiske grunnstoff berre til stades på jorda som produkt av eksperiment som involverer [[Kjernereaktor|kjernereaktorar]] eller [[Partikkelakselerator|partikkelakseleratorar]] via [[Kjernefusjon|fusjon]] eller [[nøytronfanging]]. [[Uran]] og [[thorium]] har ingen stabile [[Isotop|isotopar]], men finst naturleg i [[jordskorpa]] og [[Jordatmosfæren|atmosfæren]], så ingen av desse to grunnstoffa blir kalla syntetiske. Likeeins kan ustabile grunnstoff som [[polonium]], [[radium]] og [[radon]], som blir danna ved forfall av uran og thorium, finst i naturen på trass av dei korte halveringstidene sine. Det fyrste grunnstoffet som blei oppdaga gjennom syntese var [[technetium]]. Denne oppdaginga fylte eit hol i [[periodesystemet]]. Det at det ikkje finst nokon stabile technetiumisotopar forklarer kvifor det ikkje finst naturleg på jorda. Med ei halveringstid på 4,2 millionar år er det ikkje att nokon technetiumatom frå danninga av jorda. Det finst berre minimale spor av technetium i jordskorpa (som produkt av spontan [[fisjon]] av uran-238 eller ved nøytronfanging i [[Molybden|molybdenårer]]), men technetium finst naturleg i [[Raud kjempe|raude kjempestjerner]]. [[Atommasse|Atommassen]] for naturlege grunnstoff er basert på eit gjennomsnitt av vogne isotopar etter naturleg førekomst i jordskorpa eller atmosfæren. For syntetiske grunnstoff avheng den danna isotopen av middelet til syntesen, så konseptet om naturleg førekomst av isotopar gjev inga meining. Derfor nyttar ein massen (nøytron pluss proton) av den mest stabile isotopen (lengst halveringstid) på lista over syntetiske grunnstoff. Halvsyntetiske grunnstoff inkluderer: * [[Technetium]], atomnummer 43 * [[Promethium]], atomnummer 61 * [[Astat]], atomnummer 85 * [[Francium]], atomnummer 87 * [[Neptunium]], atomnummer 93 * [[Plutonium]], atomnummer 94 (Alle grunnstoff med atomnummer 1-94 kan førekoma naturleg, i det minste i sporbare mengder) * [[Americium]] symbol Am, atomnummer 95 * [[Curium]] symbol Cm, atomnummer 96 * [[Berkelium]] symbol Bk, atomnummer 97 * [[Californium]] symbol Cf, atomnummer 98 * [[Einsteinium]] symbol Ess, atomnummer 99 * [[Fermium]] symbol Fm, atomnummer 100 * [[Mendelevium]] symbol Md, atomnummer 101 * [[Nobelium]] symbol No, atomnummer 102 * [[Lawrencium]] symbol Lr, atomnummer 103 * [[Rutherfordium]] symbol Rf, atomnummer 104 * Transactinide grunnstoff ** [[Dubnium]] symbol Db, atomnummer 105 ** [[Seaborgium]] symbol Sg, atomnummer 106 ** [[Bohrium]] symbol Bh, atomnummer 107 ** [[Hassium]] symbol Hs, atomnummer 108 ** [[Meitnerium]] symbol Mt, atomnummer 109 ** [[Darmstadtium]] symbol Ds, atomnummer 110 ** [[Røntgenium]] symbol Rg, atomnummer 111 ** [[Copernicium]] symbol Cn, atomnummer 112 ** [[Nihonium]] symbol Nh, atomnummer 113 ** [[Flerovium]] symbol Fl, atomnummer 114 ** [[Moscovium]] symbol Mc, atomnummer 115 ** [[Livermorium]] symbol Lv, atomnummer 116 ** [[Tenness|Tennessin]] symbol Ts, atomnummer 117 ** [[Oganesson]] symbol Og, atomnummer 118 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Syntetisk grundstof|Syntetisk grundstof]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 25. april 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjernefysikk]] [[Kategori:Grunnstoff]] [[Kategori:Syntetiske grunnstoff| ]] clhdeyfw6hwroipbm6k3cjrcgw2knkv 10 430075 3651500 2026-04-25T18:05:26Z Ranveig 39 Frå en: 3651500 wikitext text/x-wiki <includeonly><!-- --><templatestyles src="Legend/styles.css" /><!-- --><div class="legend"><!-- --><span class="legend-color" style="<!-- -->{{#if:{{{border|}}}|border:{{{border}}};|{{#if:{{{outline|}}}|border:1px solid {{{outline}}};}}}}<!-- -->{{#if:{{{2|}}}|background-color:{{{2}}};}}<!-- -->{{#if:{{{textcolor|}}}|color:{{{textcolor}}};}}<!-- -->"><!-- --><span <!--class="legend-color-inner"--> style="<!-- -->display:inline-block; width:0; height:0;<!-- -->border-{{#if:{{{up|}}}|left|right}}: 1.25em solid {{{1|transparent}}};<!-- -->border-bottom: 1.25em solid {{{2|transparent}}};<!-- -->">{{#if:{{{text|}}}|<span class="legend-text" style="position:relative; top:0; left:0;">&nbsp;{{{text}}}</span>|&nbsp;}}<!-- --></span></span>&nbsp;{{{3|}}}<!-- --></div></includeonly><noinclude>{{Documentation}}</noinclude> ldxik0xgfythiy95swi99pvnb24nvz0 10 430076 3651501 2026-04-25T18:06:25Z Ranveig 39 Frå en: 3651501 sanitized-css text/css /* {{pp-template}} */ .legend { page-break-inside: avoid; break-inside: avoid-column; } .legend-color { display: inline-block; min-width: 1.25em; height: 1.25em; line-height: 1.25; margin: 1px 0; text-align: center; border: 1px solid black; background-color: transparent; color: black; } .legend-text {/*empty for now, but part of the design!*/} snsolhs3l12896xqc89e8b5hu9itnmf 0 430077 3651503 2026-04-25T18:09:11Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Syntetisk grunnstoff]] 3651503 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Syntetisk grunnstoff]] jd2o8xgm117xihf1jg4bxmtlab2lyxa 0 430078 3651525 2026-04-25T18:54:42Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Syntetisk grunnstoff]] 3651525 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Syntetisk grunnstoff]] jd2o8xgm117xihf1jg4bxmtlab2lyxa 0 430079 3651526 2026-04-25T18:54:55Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Syntetisk grunnstoff]] 3651526 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Syntetisk grunnstoff]] jd2o8xgm117xihf1jg4bxmtlab2lyxa 1 430080 3651536 2026-04-25T23:21:02Z Sigmundg 835 /* Lombardisk */ ny bolk 3651536 wikitext text/x-wiki == Lombardisk == <nowiki>Kvifor er lombardisk plasser under germanske språk. Det er vel romansk? ~~~</nowiki> [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 26. april 2026 kl. 01:21 (CEST) o1h3p8hybec9e51oh51zh7762ukttz5 10 430081 3651543 2026-04-26T08:11:49Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|Torino FC|{{{2|}}}}}» 3651543 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|Torino FC|{{{2|}}}}} s5slb98oxi4wez781x0iljcoewotk2s 10 430082 3651544 2026-04-26T08:12:10Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|Feyenoord Rotterdam|{{{2|}}}}}» 3651544 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|Feyenoord Rotterdam|{{{2|}}}}} rjxey4e8vbtehi0ov34en33r5kybqw4 10 430083 3651545 2026-04-26T08:12:23Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{fk/vis|{{{1|}}}|US Sassuolo Calcio|{{{2|}}}}}» 3651545 wikitext text/x-wiki {{fk/vis|{{{1|}}}|US Sassuolo Calcio|{{{2|}}}}} 3kesx2x15ju2cwxqve30hpvpjyv5jfw 0 430084 3651549 2026-04-26T08:37:26Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Olga Fikotova 1960.jpg|mini|]] '''Olga Fikotová''', gift og skild '''Connolly''', ({{levde|13. november|1932|12. april|2024|Fikotová}}) var ein diskoskastar frå byen Most i dagens [[Tsjekkia]]. Ho vart olympisk meister i diskoskasting under [[Sommar-OL 1956]] i [[Melbourne]]. Fram til 1957 representerte ho [[Tsjekkoslovakia]] og sidan [[USA]]. ==Aktiv== Fikotová utmerkte seg i [[basketball]] og vann i 1954 ein sølvmedalje med Tsjekkoslovakia i europame…» 3651549 wikitext text/x-wiki [[Fil:Olga Fikotova 1960.jpg|mini|]] '''Olga Fikotová''', gift og skild '''Connolly''', ({{levde|13. november|1932|12. april|2024|Fikotová}}) var ein diskoskastar frå byen Most i dagens [[Tsjekkia]]. Ho vart olympisk meister i diskoskasting under [[Sommar-OL 1956]] i [[Melbourne]]. Fram til 1957 representerte ho [[Tsjekkoslovakia]] og sidan [[USA]]. ==Aktiv== Fikotová utmerkte seg i [[basketball]] og vann i 1954 ein sølvmedalje med Tsjekkoslovakia i europameisterskapen i basketball. I 1955 vart ho landsmeister i diskoskast, sameleis året etter. Hausten 1956 sette ho tsjekkoslovakisk rekord med 51,71 m, ein rekord ho straks flytta til 51,80 m. Under OL-finalen i Melbourne seint i november, låg ho på andreplass før ho i femte omgangen presterte sitt livs beste kast. Diskosen landa på 53,69 meter, drygt meteren lengre enn [[Irina Begljakova]] frå [[Sovjetunionen]] sitt leiar-resultat. Ny olympisk rekord og gullmedalje til Fikotová. I Melbourne møtte Fikotová den USA-amerikanske sleggjekastaren [[Hal Connolly]]. Dei gifta seg i oktober 1957. Motarbeidd av styresmakter i heimlandet, flytta Fikotová til USA og byrja tevle for USA under namnet Olga Connolly. Ho vart USA-amerikansk meister i diskoskast åra 1957, 1960, 1962, 1964 og 1968 og deltok i samtlege olympiske sommarleikar i tida 1960–1972. Ho kom på sjuandeplassen i øvinga ved [[Friidrett under Sommar-OL 1960|Roma-OL 1960]] og på sjetteplassen i [[Friidrett under Sommar-OL 1968|leikane]] i [[Mexico-byen]] i 1968. I si siste olympiade, [[Sommar-OL 1972]] i [[München]], var ho flaggberar for den USA-amerikanske troppa. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olga Fikotová|Olga Fikotová]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} 7k9m09r3grcia37yetl7wb822wk2q9q 3651550 3651549 2026-04-26T08:38:23Z Migne 2086 la til [[Kategori:Olympiske meistrar for Tsjekkoslovakia]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651550 wikitext text/x-wiki [[Fil:Olga Fikotova 1960.jpg|mini|]] '''Olga Fikotová''', gift og skild '''Connolly''', ({{levde|13. november|1932|12. april|2024|Fikotová}}) var ein diskoskastar frå byen Most i dagens [[Tsjekkia]]. Ho vart olympisk meister i diskoskasting under [[Sommar-OL 1956]] i [[Melbourne]]. Fram til 1957 representerte ho [[Tsjekkoslovakia]] og sidan [[USA]]. ==Aktiv== Fikotová utmerkte seg i [[basketball]] og vann i 1954 ein sølvmedalje med Tsjekkoslovakia i europameisterskapen i basketball. I 1955 vart ho landsmeister i diskoskast, sameleis året etter. Hausten 1956 sette ho tsjekkoslovakisk rekord med 51,71 m, ein rekord ho straks flytta til 51,80 m. Under OL-finalen i Melbourne seint i november, låg ho på andreplass før ho i femte omgangen presterte sitt livs beste kast. Diskosen landa på 53,69 meter, drygt meteren lengre enn [[Irina Begljakova]] frå [[Sovjetunionen]] sitt leiar-resultat. Ny olympisk rekord og gullmedalje til Fikotová. I Melbourne møtte Fikotová den USA-amerikanske sleggjekastaren [[Hal Connolly]]. Dei gifta seg i oktober 1957. Motarbeidd av styresmakter i heimlandet, flytta Fikotová til USA og byrja tevle for USA under namnet Olga Connolly. Ho vart USA-amerikansk meister i diskoskast åra 1957, 1960, 1962, 1964 og 1968 og deltok i samtlege olympiske sommarleikar i tida 1960–1972. Ho kom på sjuandeplassen i øvinga ved [[Friidrett under Sommar-OL 1960|Roma-OL 1960]] og på sjetteplassen i [[Friidrett under Sommar-OL 1968|leikane]] i [[Mexico-byen]] i 1968. I si siste olympiade, [[Sommar-OL 1972]] i [[München]], var ho flaggberar for den USA-amerikanske troppa. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olga Fikotová|Olga Fikotová]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Olympiske meistrar for Tsjekkoslovakia]] ex3fy4mhs7i1f260z19x16r11k7fsu1 3651553 3651550 2026-04-26T08:43:32Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Olga Connolly]] til [[Olga Fikotová]] 3651550 wikitext text/x-wiki [[Fil:Olga Fikotova 1960.jpg|mini|]] '''Olga Fikotová''', gift og skild '''Connolly''', ({{levde|13. november|1932|12. april|2024|Fikotová}}) var ein diskoskastar frå byen Most i dagens [[Tsjekkia]]. Ho vart olympisk meister i diskoskasting under [[Sommar-OL 1956]] i [[Melbourne]]. Fram til 1957 representerte ho [[Tsjekkoslovakia]] og sidan [[USA]]. ==Aktiv== Fikotová utmerkte seg i [[basketball]] og vann i 1954 ein sølvmedalje med Tsjekkoslovakia i europameisterskapen i basketball. I 1955 vart ho landsmeister i diskoskast, sameleis året etter. Hausten 1956 sette ho tsjekkoslovakisk rekord med 51,71 m, ein rekord ho straks flytta til 51,80 m. Under OL-finalen i Melbourne seint i november, låg ho på andreplass før ho i femte omgangen presterte sitt livs beste kast. Diskosen landa på 53,69 meter, drygt meteren lengre enn [[Irina Begljakova]] frå [[Sovjetunionen]] sitt leiar-resultat. Ny olympisk rekord og gullmedalje til Fikotová. I Melbourne møtte Fikotová den USA-amerikanske sleggjekastaren [[Hal Connolly]]. Dei gifta seg i oktober 1957. Motarbeidd av styresmakter i heimlandet, flytta Fikotová til USA og byrja tevle for USA under namnet Olga Connolly. Ho vart USA-amerikansk meister i diskoskast åra 1957, 1960, 1962, 1964 og 1968 og deltok i samtlege olympiske sommarleikar i tida 1960–1972. Ho kom på sjuandeplassen i øvinga ved [[Friidrett under Sommar-OL 1960|Roma-OL 1960]] og på sjetteplassen i [[Friidrett under Sommar-OL 1968|leikane]] i [[Mexico-byen]] i 1968. I si siste olympiade, [[Sommar-OL 1972]] i [[München]], var ho flaggberar for den USA-amerikanske troppa. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olga Fikotová|Olga Fikotová]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Olympiske meistrar for Tsjekkoslovakia]] ex3fy4mhs7i1f260z19x16r11k7fsu1 3651555 3651553 2026-04-26T08:45:14Z Migne 2086 3651555 wikitext text/x-wiki [[Fil:Olga Fikotova 1960.jpg|mini|]] '''Olga Fikotová''', gift og skild '''Connolly''', ({{levde|13. november|1932|12. april|2024|Fikotová}}) var ein diskoskastar frå byen Most i dagens [[Tsjekkia]]. Ho vart olympisk meister i diskoskasting under [[Sommar-OL 1956]] i [[Melbourne]]. Fram til 1957 representerte ho [[Tsjekkoslovakia]] og sidan [[USA]]. ==Aktiv== Fikotová utmerkte seg i [[basketball]] og vann i 1954 ein sølvmedalje med Tsjekkoslovakia i europameisterskapen i basketball. I 1955 vart ho landsmeister i diskoskast, sameleis året etter. Hausten 1956 sette ho tsjekkoslovakisk rekord med 51,71 m, ein rekord ho straks flytta til 51,80 m. Under [[Friidrett under Sommar-OL 1956|OL-finalen]] i Melbourne seint i november, låg ho på andreplass før ho i femte omgangen presterte sitt livs beste kast. Diskosen landa på 53,69 meter, drygt meteren lengre enn [[Irina Begljakova]] frå [[Sovjetunionen]] sitt leiar-resultat. Ny olympisk rekord og gullmedalje til Fikotová. I Melbourne møtte Fikotová den USA-amerikanske sleggjekastaren [[Hal Connolly]]. Dei gifta seg i oktober 1957. Motarbeidd av styresmakter i heimlandet, flytta Fikotová til USA og byrja tevle for USA under namnet Olga Connolly. Ho vart USA-amerikansk meister i diskoskast åra 1957, 1960, 1962, 1964 og 1968 og deltok i samtlege olympiske sommarleikar i tida 1960–1972. Ho kom på sjuandeplassen i øvinga ved [[Friidrett under Sommar-OL 1960|Roma-OL 1960]] og på sjetteplassen i [[Friidrett under Sommar-OL 1968|leikane]] i [[Mexico-byen]] i 1968. I si siste olympiade, [[Sommar-OL 1972]] i [[München]], var ho flaggberar for den USA-amerikanske troppa. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olga Fikotová|Olga Fikotová]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Olympiske meistrar for Tsjekkoslovakia]] fy2cxj1qngn2h1jf48gi5bwpl80c50r 3651556 3651555 2026-04-26T08:45:26Z Migne 2086 la til [[Kategori:Diskoskastarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651556 wikitext text/x-wiki [[Fil:Olga Fikotova 1960.jpg|mini|]] '''Olga Fikotová''', gift og skild '''Connolly''', ({{levde|13. november|1932|12. april|2024|Fikotová}}) var ein diskoskastar frå byen Most i dagens [[Tsjekkia]]. Ho vart olympisk meister i diskoskasting under [[Sommar-OL 1956]] i [[Melbourne]]. Fram til 1957 representerte ho [[Tsjekkoslovakia]] og sidan [[USA]]. ==Aktiv== Fikotová utmerkte seg i [[basketball]] og vann i 1954 ein sølvmedalje med Tsjekkoslovakia i europameisterskapen i basketball. I 1955 vart ho landsmeister i diskoskast, sameleis året etter. Hausten 1956 sette ho tsjekkoslovakisk rekord med 51,71 m, ein rekord ho straks flytta til 51,80 m. Under [[Friidrett under Sommar-OL 1956|OL-finalen]] i Melbourne seint i november, låg ho på andreplass før ho i femte omgangen presterte sitt livs beste kast. Diskosen landa på 53,69 meter, drygt meteren lengre enn [[Irina Begljakova]] frå [[Sovjetunionen]] sitt leiar-resultat. Ny olympisk rekord og gullmedalje til Fikotová. I Melbourne møtte Fikotová den USA-amerikanske sleggjekastaren [[Hal Connolly]]. Dei gifta seg i oktober 1957. Motarbeidd av styresmakter i heimlandet, flytta Fikotová til USA og byrja tevle for USA under namnet Olga Connolly. Ho vart USA-amerikansk meister i diskoskast åra 1957, 1960, 1962, 1964 og 1968 og deltok i samtlege olympiske sommarleikar i tida 1960–1972. Ho kom på sjuandeplassen i øvinga ved [[Friidrett under Sommar-OL 1960|Roma-OL 1960]] og på sjetteplassen i [[Friidrett under Sommar-OL 1968|leikane]] i [[Mexico-byen]] i 1968. I si siste olympiade, [[Sommar-OL 1972]] i [[München]], var ho flaggberar for den USA-amerikanske troppa. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olga Fikotová|Olga Fikotová]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Olympiske meistrar for Tsjekkoslovakia]] [[Kategori:Diskoskastarar]] 72bggru3zrjx6ay91xgo1ndu6o8ssf1 3651560 3651556 2026-04-26T10:13:25Z Andreasv 1840 3651560 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Olga Fikotová''', gift og skild '''Connolly''', ({{levde|13. november|1932|12. april|2024|Fikotová}}) var ein diskoskastar frå byen Most i dagens [[Tsjekkia]]. Ho vart olympisk meister i diskoskasting under [[Sommar-OL 1956]] i [[Melbourne]]. Fram til 1957 representerte ho [[Tsjekkoslovakia]] og sidan [[USA]]. ==Aktiv== Fikotová utmerkte seg i [[basketball]] og vann i 1954 ein sølvmedalje med Tsjekkoslovakia i europameisterskapen i basketball. I 1955 vart ho landsmeister i diskoskast, sameleis året etter. Hausten 1956 sette ho tsjekkoslovakisk rekord med 51,71 m, ein rekord ho straks flytta til 51,80 m. Under [[Friidrett under Sommar-OL 1956|OL-finalen]] i Melbourne seint i november, låg ho på andreplass før ho i femte omgangen presterte sitt livs beste kast. Diskosen landa på 53,69 meter, drygt meteren lengre enn [[Irina Begljakova]] frå [[Sovjetunionen]] sitt leiar-resultat. Ny olympisk rekord og gullmedalje til Fikotová. I Melbourne møtte Fikotová den USA-amerikanske sleggjekastaren [[Hal Connolly]]. Dei gifta seg i oktober 1957. Motarbeidd av styresmakter i heimlandet, flytta Fikotová til USA og byrja tevle for USA under namnet Olga Connolly. Ho vart USA-amerikansk meister i diskoskast åra 1957, 1960, 1962, 1964 og 1968 og deltok i samtlege olympiske sommarleikar i tida 1960–1972. Ho kom på sjuandeplassen i øvinga ved [[Friidrett under Sommar-OL 1960|Roma-OL 1960]] og på sjetteplassen i [[Friidrett under Sommar-OL 1968|leikane]] i [[Mexico-byen]] i 1968. I si siste olympiade, [[Sommar-OL 1972]] i [[München]], var ho flaggberar for den USA-amerikanske troppa. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olga Fikotová|Olga Fikotová]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Olympiske meistrar for Tsjekkoslovakia]] [[Kategori:Diskoskastarar]] glxdj1z5b5rsuvt2hb54nkk8pq3eyhs 3651578 3651560 2026-04-26T11:49:58Z Ranveig 39 Malar 3651578 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Olga Fikotová''', gift og skild '''Connolly''', ({{levde|13. november|1932|12. april|2024|Fikotová, Olga}}) var ein diskoskastar frå byen Most i dagens [[Tsjekkia]]. Ho vart olympisk meister i diskoskasting under [[Sommar-OL 1956]] i [[Melbourne]]. Fram til 1957 representerte ho [[Tsjekkoslovakia]] og sidan [[USA]]. ==Aktiv== Fikotová utmerkte seg i [[basketball]] og vann i 1954 ein sølvmedalje med Tsjekkoslovakia i europameisterskapen i basketball. I 1955 vart ho landsmeister i diskoskast, sameleis året etter. Hausten 1956 sette ho tsjekkoslovakisk rekord med 51,71 m, ein rekord ho straks flytta til 51,80 m. Under [[Friidrett under Sommar-OL 1956|OL-finalen]] i Melbourne seint i november, låg ho på andreplass før ho i femte omgangen presterte sitt livs beste kast. Diskosen landa på 53,69 meter, drygt meteren lengre enn [[Irina Begljakova]] frå [[Sovjetunionen]] sitt leiar-resultat. Ny olympisk rekord og gullmedalje til Fikotová. I Melbourne møtte Fikotová den USA-amerikanske sleggjekastaren [[Hal Connolly]]. Dei gifta seg i oktober 1957. Motarbeidd av styresmakter i heimlandet, flytta Fikotová til USA og byrja tevle for USA under namnet Olga Connolly. Ho vart USA-amerikansk meister i diskoskast åra 1957, 1960, 1962, 1964 og 1968 og deltok i samtlege olympiske sommarleikar i tida 1960–1972. Ho kom på sjuandeplassen i øvinga ved [[Friidrett under Sommar-OL 1960|Roma-OL 1960]] og på sjetteplassen i [[Friidrett under Sommar-OL 1968|leikane]] i [[Mexico-byen]] i 1968. I si siste olympiade, [[Sommar-OL 1972]] i [[München]], var ho flaggberar for den USA-amerikanske troppa. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olga Fikotová|Olga Fikotová]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Olympiske meistrar for Tsjekkoslovakia]] [[Kategori:Diskoskastarar]] mc44kxwz80g6drpcjq5nz61vqdyq2eh 0 430085 3651554 2026-04-26T08:43:32Z Migne 2086 Migne flytte sida [[Olga Connolly]] til [[Olga Fikotová]] 3651554 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Olga Fikotová]] 6mjccm5u5zplycwfweorvncnx90sl1o 0 430087 3651562 2026-04-26T10:33:17Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:F Bjørkan.jpg|mini|]] '''Fredrik André Bjørkan''' ({{fødd|21. august|1998|Bjørkan}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Bodø]]. Han er venstreback i [[Bodø/Glimt]] sitt sigerrike mannskap. Bjørkan har sidan 2021 vore med i 19 av Noregs landskampar. ===Klubbspel=== Bjørkan fekk i 2016 sin debut med Bodø/Glimt, eit lag som i 2017 spelte på nivå 2. Etter opprykk til eliteserien fekk han i 2019 fast plass i Bodø/Glimt si startoppstilling, og var med p…» 3651562 wikitext text/x-wiki [[Fil:F Bjørkan.jpg|mini|]] '''Fredrik André Bjørkan''' ({{fødd|21. august|1998|Bjørkan}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Bodø]]. Han er venstreback i [[Bodø/Glimt]] sitt sigerrike mannskap. Bjørkan har sidan 2021 vore med i 19 av Noregs landskampar. ===Klubbspel=== Bjørkan fekk i 2016 sin debut med Bodø/Glimt, eit lag som i 2017 spelte på nivå 2. Etter opprykk til eliteserien fekk han i 2019 fast plass i Bodø/Glimt si startoppstilling, og var med på å vinne sølv i serien 2019 og verte seriemeister i 2020 og 2021. I januar 2022 vart han overført til tyske [[Hertha Berlin]]. I Hertha fekk han lite speletid, så frå september 2022 var han knytt til nederlandske [[Feyenoord]]. Hert sat han på reservebenken til han i januar 2023 vende tilbake til Bodø/Glimt. Med moderklubben vart han seriemeister i 2023 og 2024. ===Landslagsspel=== 6. juni 2021 var Bjørkan innbytar då Noreg tapte mot [[Hellas]] i spanske [[Malaga]]. Sidan har han vore inn og mest ut av startellevaren til det norske landslaget. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av kampane. Han skåra sitt einaste landslagsmål den 7. september 2023 då [[Jordan]] måtte tåle 0–6 på [[Ullevål stadion]]. ===Merittar=== *Seriemeister: 2020, 2021, 2023 og 2024 med Bodø/Glimt ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik André Bjørkan|Fredrik André Bjørkan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} cq3fc14m20swkjj6zizjljw0zqjk7ch 3651563 3651562 2026-04-26T10:33:28Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651563 wikitext text/x-wiki [[Fil:F Bjørkan.jpg|mini|]] '''Fredrik André Bjørkan''' ({{fødd|21. august|1998|Bjørkan}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Bodø]]. Han er venstreback i [[Bodø/Glimt]] sitt sigerrike mannskap. Bjørkan har sidan 2021 vore med i 19 av Noregs landskampar. ===Klubbspel=== Bjørkan fekk i 2016 sin debut med Bodø/Glimt, eit lag som i 2017 spelte på nivå 2. Etter opprykk til eliteserien fekk han i 2019 fast plass i Bodø/Glimt si startoppstilling, og var med på å vinne sølv i serien 2019 og verte seriemeister i 2020 og 2021. I januar 2022 vart han overført til tyske [[Hertha Berlin]]. I Hertha fekk han lite speletid, så frå september 2022 var han knytt til nederlandske [[Feyenoord]]. Hert sat han på reservebenken til han i januar 2023 vende tilbake til Bodø/Glimt. Med moderklubben vart han seriemeister i 2023 og 2024. ===Landslagsspel=== 6. juni 2021 var Bjørkan innbytar då Noreg tapte mot [[Hellas]] i spanske [[Malaga]]. Sidan har han vore inn og mest ut av startellevaren til det norske landslaget. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av kampane. Han skåra sitt einaste landslagsmål den 7. september 2023 då [[Jordan]] måtte tåle 0–6 på [[Ullevål stadion]]. ===Merittar=== *Seriemeister: 2020, 2021, 2023 og 2024 med Bodø/Glimt ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik André Bjørkan|Fredrik André Bjørkan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] lcbws9zd9d3v2jhnw00096b44cqoipy 3651564 3651563 2026-04-26T10:33:44Z Migne 2086 la til [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651564 wikitext text/x-wiki [[Fil:F Bjørkan.jpg|mini|]] '''Fredrik André Bjørkan''' ({{fødd|21. august|1998|Bjørkan}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Bodø]]. Han er venstreback i [[Bodø/Glimt]] sitt sigerrike mannskap. Bjørkan har sidan 2021 vore med i 19 av Noregs landskampar. ===Klubbspel=== Bjørkan fekk i 2016 sin debut med Bodø/Glimt, eit lag som i 2017 spelte på nivå 2. Etter opprykk til eliteserien fekk han i 2019 fast plass i Bodø/Glimt si startoppstilling, og var med på å vinne sølv i serien 2019 og verte seriemeister i 2020 og 2021. I januar 2022 vart han overført til tyske [[Hertha Berlin]]. I Hertha fekk han lite speletid, så frå september 2022 var han knytt til nederlandske [[Feyenoord]]. Hert sat han på reservebenken til han i januar 2023 vende tilbake til Bodø/Glimt. Med moderklubben vart han seriemeister i 2023 og 2024. ===Landslagsspel=== 6. juni 2021 var Bjørkan innbytar då Noreg tapte mot [[Hellas]] i spanske [[Malaga]]. Sidan har han vore inn og mest ut av startellevaren til det norske landslaget. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av kampane. Han skåra sitt einaste landslagsmål den 7. september 2023 då [[Jordan]] måtte tåle 0–6 på [[Ullevål stadion]]. ===Merittar=== *Seriemeister: 2020, 2021, 2023 og 2024 med Bodø/Glimt ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik André Bjørkan|Fredrik André Bjørkan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] 9bxnjwsh21mef195jwmospgtpkw0hkr 3651565 3651564 2026-04-26T10:33:57Z Migne 2086 la til [[Kategori:Hertha Berlin-spelarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3651565 wikitext text/x-wiki [[Fil:F Bjørkan.jpg|mini|]] '''Fredrik André Bjørkan''' ({{fødd|21. august|1998|Bjørkan}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Bodø]]. Han er venstreback i [[Bodø/Glimt]] sitt sigerrike mannskap. Bjørkan har sidan 2021 vore med i 19 av Noregs landskampar. ===Klubbspel=== Bjørkan fekk i 2016 sin debut med Bodø/Glimt, eit lag som i 2017 spelte på nivå 2. Etter opprykk til eliteserien fekk han i 2019 fast plass i Bodø/Glimt si startoppstilling, og var med på å vinne sølv i serien 2019 og verte seriemeister i 2020 og 2021. I januar 2022 vart han overført til tyske [[Hertha Berlin]]. I Hertha fekk han lite speletid, så frå september 2022 var han knytt til nederlandske [[Feyenoord]]. Hert sat han på reservebenken til han i januar 2023 vende tilbake til Bodø/Glimt. Med moderklubben vart han seriemeister i 2023 og 2024. ===Landslagsspel=== 6. juni 2021 var Bjørkan innbytar då Noreg tapte mot [[Hellas]] i spanske [[Malaga]]. Sidan har han vore inn og mest ut av startellevaren til det norske landslaget. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av kampane. Han skåra sitt einaste landslagsmål den 7. september 2023 då [[Jordan]] måtte tåle 0–6 på [[Ullevål stadion]]. ===Merittar=== *Seriemeister: 2020, 2021, 2023 og 2024 med Bodø/Glimt ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik André Bjørkan|Fredrik André Bjørkan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] [[Kategori:Hertha Berlin-spelarar]] auihla4ej6q2ktodthe3vy3kgtu9ht7 3651566 3651565 2026-04-26T10:35:45Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3651566 wikitext text/x-wiki [[Fil:F Bjørkan.jpg|mini|]] '''Fredrik André Bjørkan''' ({{fødd|21. august|1998|Bjørkan}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Bodø]]. Han er venstreback i [[Bodø/Glimt]] sitt sigerrike mannskap. Bjørkan har sidan 2021 vore med i 19 av Noregs landskampar. ===Klubbspel=== Bjørkan fekk i 2016 sin debut med Bodø/Glimt, eit lag som i 2017 spelte på nivå 2. Etter opprykk til eliteserien fekk han i 2019 fast plass i Bodø/Glimt si startoppstilling, og var med på å vinne sølv i serien 2019 og verte seriemeister i 2020 og 2021. I januar 2022 vart han overført til tyske [[Hertha Berlin]]. I Hertha fekk han lite speletid, så frå september 2022 var han knytt til nederlandske [[Feyenoord]]. Hert sat han på reservebenken til han i januar 2023 vende tilbake til Bodø/Glimt. Med moderklubben vart han seriemeister i 2023 og 2024. ===Landslagsspel=== 6. juni 2021 var Bjørkan innbytar då Noreg tapte mot [[Hellas]] i spanske [[Malaga]]. Sidan har han vore inn og mest ut av startellevaren til det norske landslaget. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av kampane. Han skåra sitt einaste landslagsmål den 7. september 2023 då [[Jordan]] måtte tåle 0–6 på [[Ullevål stadion]]. ===Merittar=== *Seriemeister: 2020, 2021, 2023 og 2024 med Bodø/Glimt ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik André Bjørkan|Fredrik André Bjørkan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31542 eu-football] [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] [[Kategori:Hertha Berlin-spelarar]] cv9jgu9ascpo3bte4iiz7rs5peqhacp 3651574 3651566 2026-04-26T11:45:44Z Ranveig 39 Infoboks frå en: 3651574 wikitext text/x-wiki {{Infobox football biography | name = Fredrik André Bjørkan | position = [[Venstreback]] | currentclub = [[FK Bodø/Glimt|Bodø/Glimt]] | clubnumber = 15 | youthyears1 = 2013–2015 | youthclubs1 = [[FK Bodø/Glimt|Bodø/Glimt]] | years1 = 2015–2021 | clubs1 = [[FK Bodø/Glimt|Bodø/Glimt]] | caps1 = 121 | goals1 = 8 | years2 = 2022 | clubs2 = [[Hertha BSC]] | caps2 = 8 | goals2 = 0 | years3 = 2022 | clubs3 = → [[Feyenoord]] (lån) | caps3 = 1 | goals3 = 0 | years4 = 2023– | clubs4 = [[FK Bodø/Glimt|Bodø/Glimt]] | caps4 = 82 | goals4 = 9 | nationalyears1 = 2016 | nationalteam1 = Noreg U18 | nationalcaps1 = 8 | nationalgoals1 = 0 | nationalyears2 = 2019–2020 | nationalteam2 = Noreg U21 | nationalcaps2 = 11 | nationalgoals2 = 0 | nationalyears3 = 2021– | nationalteam3 = {{f|Noreg}} | nationalcaps3 = 19 | nationalgoals3 = 1 | club-update = 18. april 2026 | nationalteam-update = 6. april 2026 }} '''Fredrik André Bjørkan''' ({{fødd|21. august|1998|Bjørkan}}) er ein norsk fotballspelar frå [[Bodø]]. Han er venstreback i [[Bodø/Glimt]] sitt sigerrike mannskap. Bjørkan har sidan 2021 vore med i 19 av Noregs landskampar. ==Karriere== ===Klubbspel=== Bjørkan fekk i 2016 sin debut med Bodø/Glimt, eit lag som i 2017 spelte på nivå 2. Etter opprykk til eliteserien fekk han i 2019 fast plass i Bodø/Glimt si startoppstilling, og var med på å vinne sølv i serien 2019 og verte seriemeister i 2020 og 2021. I januar 2022 vart han overført til tyske [[Hertha Berlin]]. I Hertha fekk han lite speletid, så frå september 2022 var han knytt til nederlandske [[Feyenoord]]. Hert sat han på reservebenken til han i januar 2023 vende tilbake til Bodø/Glimt. Med moderklubben vart han seriemeister i 2023 og 2024. ===Landslagsspel=== 6. juni 2021 var Bjørkan innbytar då Noreg tapte mot [[Hellas]] i spanske [[Malaga]]. Sidan har han vore inn og mest ut av startellevaren til det norske landslaget. I kvalifiseringa til [[Fotball-VM 2026]] var han innbytar i to av kampane. Han skåra sitt einaste landslagsmål den 7. september 2023 då [[Jordan]] måtte tåle 0–6 på [[Ullevål stadion]]. ===Merittar=== *Seriemeister: 2020, 2021, 2023 og 2024 med Bodø/Glimt ==Kjelder== {{refopning}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=31542 eu-football] *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Fredrik André Bjørkan|Fredrik André Bjørkan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske landslagsspelarar i fotball]] [[Kategori:Bodø/Glimt-spelarar]] [[Kategori:Hertha Berlin-spelarar]] db4xotmakqbw7l7c9y7skrssbprbni5 0 430088 3651567 2026-04-26T10:50:03Z Trondtr 221 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/19777802|August Schleicher]]» 3651567 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''August Schleicher''' (fødd 19. februar [[1821]] i [[Meiningen]], død 6. desember [[1868]] i [[Jena]]) var ein [[Tyskland|tysk]] [[Lingvistikk|lingvist]]. Han blir rekna som grunnleggjaren av [[Stamtreteori|stamtreteorien]] innanfor [[Språkhistorie|samanliknande språkforsking]] og saman med Franz Bopp er han ein av dei sentrale forskarane i indoeuropeistikken før [[junggrammatikken]] Schleicher utforska samanhengane innanfor [[Indoeuropeiske språk|den indoeuropeiske språkfamilien]]. Han rekna [[Lingvistikk|lingvistikken]] som ein del av [[Naturvitskap|naturvitskapane]], og definerte språket som ein naturleg [[organisme]]. Endringane i [[Språk|språket]] var derfor underlagde lovmessigheita i [[Evolusjon|evolusjonen]]. På grunnlag av forskingsresultata sine viste han i august opphavet til 1853 dei indoeuropeiske språka i eit av dei første stamtrea i språkvitskapens historie. Hovudverket hans er ''Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen'' (1861). == Liv == August Schleicher var son av lækjaren Johann Gottlieb Schleicher og kona hans Henriette Heym. Då Schleicher var eit år gammal flytta familien til [[Sonneberg]] i nærleiken av [[Coburg]]. 1835-40 var han elev ved gymnaset i Coburg. Han byrja å studera [[teologi]] ved [[universitetet i Leipzig]], seinare ved [[universitetet i Tübingen]], men han vart etter kvart meir interessert i studiet av [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] sin filosofi og av [[orientalske språk]]: [[arabisk]], [[hebraisk]], [[persisk]] og [[sanskrit]]. I [[1843]] gav han opp teologien og dro til universitetet i Bonn for å studere [[filologi]]. === Filologiske studiar og reiser === I Bonn studerte han klassiske språk og tok doktorgrad der i 1846. Etter studiane vende han attende til heimbyen Sonneberg og dreiv språkvitskaplege undersøkingar på eiga hand. I Bonn hadde likevel prins [[Georg II av Sachsen-Meiningen|Georg]] av Sachsen-Meiningen vorte merksam på Schleicher, og skaffa han eit [[stipend]] slik at han i åra 1848–50 kunne opphalda seg i Paris, [[London]] og Wien. Under reisene arbeidde han som [[korrespondent]] for avisene ''Allgemeine Zeitung'' og ''Kölnische Zeitung''. Her skreiv han om dei politiske hendingane i [[Paris]] i 1848 og viste sympati for den liberal-demokratiske fraksjonen i [[Frankfurtparlamentet]]. Dermed kom han i søkjelyset til det [[Austerrike-Ungarn|habsburgske]] politiet. I [[1846|1849]] reiste han til [[Praha]] for å studera [[slaviske språk]] og lære [[tsjekkisk]]. Schleicher hadde allereie offentleggjort ein del større språkvitskaplege arbeid, slik at Karlsuniversitetet i Praha i 1850 utnemnde han til [[ekstraordinær professor]] i [[klassisk filologi]] og i 1853 til [[professor]] i samanliknande språkvitskap, tysk og sanskrit. Arbeidet med dei slaviske språka førte fram til offentleggjeringa av ''Formenlehre der kirchenslawischen Sprache'' («Formlæra til det [[Kyrkjeslavisk|kyrkjeslaviske]] språket») i [[1850|1852]]. I dette standardverket innførte han omgrepet «kyrkjeslavisk» i språkvitskapen. === Professor i Praha === Som professor i Praha konsentrerte han seg om dei slaviske språka og om [[litauisk]], som har ei særstilling innanfor indoeuropeistikken i og med at det har endra seg svært lite dei siste 2000 åra. I [[1852]] fekk han eit stipend frå det østerrikske vitskapsakademiet til å gjera ein forskingsreise til [[Aust-Preussen|Austprøyssen]]. Her var han i eit halvt år, lærte litauisk og samla materiale til ''Handbuch der littauischen Sprache'', som vart publisert i 1856. Samme år trekte han seg frå professoratet i Praha og vendte attende til Sonneberg, === Professor i Jena === I [[1857]] fekk han eit professorat ved universitetet i Jena. Her arbeidde han på tre større verk: ''Die vergleichende Grammatik der slawischen Sprachen'', ''Die vergleichende Grammatik der baltischen Sprachen'' og ''Die Grammatik der slawobaltischen Ursprache''. Han døydde likevel før han fekk dei ferdig, i [[1861|1868]], 47 år gammal. == Bibliografi (utval) == * ''Sprachvergleichende Untersuchungen'' (1848–50) * ''Die Formenlehre der Kirchenslawichen Sprache'' (1852) * ''Handbuch der litauischen Sprache'' (1856–57) * Litauische Märchen, Sprichworte, Rätsel und Lieder (1857) * ''Volkstümliches aus Sonneberg im Meininger Oberlände'' (1858) * ''Die deutsche Sprache'' (1860) * ''Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen'' (1861) * ''Die darwinsche Theorie und die Sprachwissenschaft'' (1863) * ''Über die Bedeutung der Sprache für die Naturgeschichte des Menschen'' (1865) * ''Laut- und Formenlehre der polabischen Sprache'' (1871) == Referansar == <references /> == Kjelder == * [http://mdz10.bib-bvb.de/~db/bsb00008389/images/index.html?seite=404 Allgemeine deutsche Biographie] [død lenkje], Bd. 31. Leipzig, 1890. == Litteratur == * Joachim Dietze: ''August Schleicher als Slawist''. ''Sein Leben und Werk in der Sicht der Indogermanistik''. Berlin: Akademie-Verlag, 1966. [[Kategori:Tyske språkforskarar]] [[Kategori:Døde i 1868]] [[Kategori:Døde den 6. desember]] [[Kategori:Fødde i 1821]] [[Kategori:Fødde den 19. februar]] 92ns3ujool6i6pidb3jeuk1yadrt8nr 3651572 3651567 2026-04-26T11:40:29Z Ranveig 39 Gjennomgang 3651572 wikitext text/x-wiki {{Infoboks vitskapsfolk}} '''August Schleicher''' ({{datoar}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[Lingvistikk|lingvist]]. Han blir rekna som grunnleggjaren av [[Stamtreteori|stamtreteorien]] innanfor [[Språkhistorie|samanliknande språkforsking]] og saman med Franz Bopp er han ein av dei sentrale forskarane i indoeuropeistikken før [[junggrammatikken]] Schleicher utforska samanhengane innanfor [[Indoeuropeiske språk|den indoeuropeiske språkfamilien]]. Han rekna lingvistikken som ein del av [[Naturvitskap|naturvitskapane]], og definerte språket som ein naturleg [[organisme]]. Endringane i [[Språk|språket]] var derfor underlagde lovmessigheita i [[Evolusjon|evolusjonen]]. På grunnlag av forskingsresultata sine viste han i august opphavet til 1853 dei indoeuropeiske språka i eit av dei første stamtrea i historia til språkvitskapen. Hovudverket hans er ''Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen'' (1861). == Liv == August Schleicher var fødd i [[Meiningen]] som son av lækjaren Johann Gottlieb Schleicher og kona hans Henriette Heym. Då Schleicher var eit år gammal flytta familien til [[Sonneberg]] i nærleiken av [[Coburg]]. 1835-40 var han elev ved gymnaset i Coburg. Han byrja å studera [[teologi]] ved [[universitetet i Leipzig]], seinare ved [[universitetet i Tübingen]], men han vart etter kvart meir interessert i studiet av [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] sin filosofi og av [[orientalske språk]]: [[arabisk]], [[hebraisk]], [[persisk]] og [[sanskrit]]. I 1843 gav han opp teologien og drog til universitetet i Bonn for å studere [[filologi]]. === Filologiske studiar og reiser === I Bonn studerte han klassiske språk og tok doktorgrad der i 1846. Etter studiane vende han attende til heimbyen Sonneberg og dreiv språkvitskaplege undersøkingar på eiga hand. I Bonn hadde likevel prins [[Georg II av Sachsen-Meiningen|Georg]] av Sachsen-Meiningen vorte merksam på Schleicher, og skaffa han eit [[stipend]] slik at han i åra 1848–50 kunne opphalda seg i Paris, [[London]] og Wien. Under reisene arbeidde han som [[korrespondent]] for avisene ''Allgemeine Zeitung'' og ''Kölnische Zeitung''. Her skreiv han om dei politiske hendingane i [[Paris]] i 1848 og viste sympati for den liberal-demokratiske fraksjonen i [[Frankfurtparlamentet]]. Dermed kom han i søkjelyset til det [[Austerrike-Ungarn|habsburgske]] politiet. I 1849 reiste han til [[Praha]] for å studera [[slaviske språk]] og lære [[tsjekkisk]]. Schleicher hadde allereie offentleggjort ein del større språkvitskaplege arbeid, slik at Karlsuniversitetet i Praha i 1850 utnemnde han til [[ekstraordinær professor]] i [[klassisk filologi]] og i 1853 til [[professor]] i samanliknande språkvitskap, tysk og sanskrit. Arbeidet med dei slaviske språka førte fram til offentleggjeringa av ''Formenlehre der kirchenslawischen Sprache'' («Formlæra til det [[Kyrkjeslavisk|kyrkjeslaviske]] språket») i 1852. I dette standardverket innførte han omgrepet «kyrkjeslavisk» i språkvitskapen. === Professor i Praha === Som professor i Praha konsentrerte han seg om dei slaviske språka og om [[litauisk]], som har ei særstilling innanfor indoeuropeistikken i og med at det har endra seg svært lite dei siste 2000 åra. I 1852 fekk han eit stipend frå det østerrikske vitskapsakademiet til å gjera ein forskingsreise til [[Aust-Preussen|Austprøyssen]]. Her var han i eit halvt år, lærte litauisk og samla materiale til ''Handbuch der littauischen Sprache'', som vart publisert i 1856. Same året trekte han seg frå professoratet i Praha og vende attende til Sonneberg, === Professor i Jena === I 1857 fekk han eit professorat ved universitetet i Jena. Her arbeidde han på tre større verk: ''Die vergleichende Grammatik der slawischen Sprachen'', ''Die vergleichende Grammatik der baltischen Sprachen'' og ''Die Grammatik der slawobaltischen Ursprache''. Han døydde likevel før han fekk dei ferdig, i 1868, 47 år gammal. == Bibliografi (utval) == * ''Sprachvergleichende Untersuchungen'' (1848–50) * ''Die Formenlehre der Kirchenslawichen Sprache'' (1852) * ''Handbuch der litauischen Sprache'' (1856–57) * Litauische Märchen, Sprichworte, Rätsel und Lieder (1857) * ''Volkstümliches aus Sonneberg im Meininger Oberlände'' (1858) * ''Die deutsche Sprache'' (1860) * ''Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen'' (1861) * ''Die darwinsche Theorie und die Sprachwissenschaft'' (1863) * ''Über die Bedeutung der Sprache für die Naturgeschichte des Menschen'' (1865) * ''Laut- und Formenlehre der polabischen Sprache'' (1871) == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:August Schleicher|August Schleicher]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 26. april 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * [http://mdz10.bib-bvb.de/~db/bsb00008389/images/index.html?seite=404 Allgemeine deutsche Biographie] [død lenkje], Bd. 31. Leipzig, 1890. == Litteratur == * Joachim Dietze: ''August Schleicher als Slawist''. ''Sein Leben und Werk in der Sicht der Indogermanistik''. Berlin: Akademie-Verlag, 1966. [[Kategori:Tyske språkforskarar]] gbhg6y3y2d67rtzt3i9voggblh1wtk1 0 430089 3651569 2026-04-26T11:08:44Z Trondtr 221 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/24060693|Karl Brugmann]]» 3651569 wikitext text/x-wiki   '''Karl Friedrich Christian Brugmann''' (fødd [[16. mars]] [[1849]] i [[Wiesbaden]], død [[29. juni]] [[1919]] i [[Leipzig]]) var ein [[Tyskland|tysk]] språkforsker og ein av dei viktigaste innanfor den tidlege fasen av den indoeuropeiske språkvitskapen. Brugmann studerte i [[Halle]] og i Leipzig. I 1882 vart han [[ekstraordinær professor]] i Leipzig og i 1884 professor i [[Freiburg im Breisgau]]. I 1887 vende han attende til [[Leipzig]], der han heldt førelesingar i indoeuropeisk språkvitskap. Han var ein tilhengjar av prinsippet om [[Lydlovenes unntaksløshet|unntakslause lydlovar]] og blir rekna som ein av dei viktigaste [[Unggrammatikerne|unggrammatikarane]]. Hovudverket hans er ''[[Grundriß der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen]]'' i fem band (i lag med [[Berthold Delbrück]]) og ''Morphologische Untersuchungen auf die Gebiete der indogermanischen Sprachen'' i seks band (saman med [[Hermann Osthoff]]). Saman med [[Wilhelm Streitberg]] grunnla han tidsskriftet ''[[Indogermanische Forschungen]]''. == Referansar == <references /> == Eksterne lenker == * {{HistVV|brugmann_k|V|1877|S|1914}} [[Kategori:Medlemmar av Det ungarske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Døde i 1919]] [[Kategori:Fødde i 1849]] [[Kategori:Tyske språkforskarar]] [[Kategori:Alle spirer]] m16aqwznuefzkp8ke2b8glmd8uvl687 3651573 3651569 2026-04-26T11:42:09Z Ranveig 39 Malar 3651573 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}}  '''Karl Friedrich Christian Brugmann''' ({{datoar}}) var ein [[Tyskland|tysk]] språkforskar og ein av dei viktigaste innanfor den tidlege fasen av den indoeuropeiske språkvitskapen. Brugmann var i [[Wiesbaden]] i Hessen. Han studerte i [[Halle]] og i Leipzig. I 1882 vart han [[ekstraordinær professor]] i Leipzig og i 1884 professor i [[Freiburg im Breisgau]]. I 1887 vende han attende til [[Leipzig]], der han heldt førelesingar i indoeuropeisk språkvitskap. Han var ein tilhengjar av prinsippet om [[Lydlovenes unntaksløshet|unntakslause lydlovar]] og blir rekna som ein av dei viktigaste [[Unggrammatikerne|unggrammatikarane]]. Hovudverket hans er ''[[Grundriß der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen]]'' i fem band (i lag med [[Berthold Delbrück]]) og ''Morphologische Untersuchungen auf die Gebiete der indogermanischen Sprachen'' i seks band (saman med [[Hermann Osthoff]]). Saman med [[Wilhelm Streitberg]] grunnla han tidsskriftet ''[[Indogermanische Forschungen]]''. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Karl Brugmann|Karl Brugmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff== * {{HistVV|brugmann_k|V|1877|S|1914}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Medlemmar av Det ungarske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Tyske språkforskarar]] q3rdhqkei75ml486kovm0qxzcq83atn 3651576 3651573 2026-04-26T11:47:42Z Ranveig 39 Lenkjer 3651576 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}}  '''Karl Friedrich Christian Brugmann''' ({{datoar}}) var ein [[Tyskland|tysk]] språkforskar og ein av dei viktigaste innanfor den tidlege fasen av den indoeuropeiske språkvitskapen. Brugmann var i [[Wiesbaden]] i Hessen. Han studerte i [[Halle an der Saale|Halle]] og i [[Leipzig]]. I 1882 vart han [[ekstraordinær professor]] i Leipzig og i 1884 professor i [[Freiburg im Breisgau]]. I 1887 vende han attende til [[Leipzig]], der han heldt førelesingar i indoeuropeisk språkvitskap. Han var ein tilhengjar av prinsippet om [[Lydlovenes unntaksløshet|unntakslause lydlovar]] og blir rekna som ein av dei viktigaste [[Unggrammatikerne|unggrammatikarane]]. Hovudverket hans er ''[[Grundriß der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen]]'' i fem band (i lag med [[Berthold Delbrück]]) og ''Morphologische Untersuchungen auf die Gebiete der indogermanischen Sprachen'' i seks band (saman med [[Hermann Osthoff]]). Saman med [[Wilhelm Streitberg]] grunnla han tidsskriftet ''[[Indogermanische Forschungen]]''. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Karl Brugmann|Karl Brugmann]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff== * {{HistVV|brugmann_k|V|1877|S|1914}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Medlemmar av Det ungarske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Tyske språkforskarar]] jg2v62b0weax29aj4bydu8k1uzbtxj3 0 430090 3651575 2026-04-26T11:46:08Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Fotballklubben Bodø/Glimt]] 3651575 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Fotballklubben Bodø/Glimt]] 9aeoufthplwjgwdrmb8mfrki00085fv 0 430091 3651577 2026-04-26T11:48:55Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Hertha Berlin]] 3651577 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Hertha Berlin]] pj0l1hq00b2h3mnjyz4wsndqkhu78u1 0 430092 3651580 2026-04-26T11:51:23Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/57081264|Transmutation]]» 3651580 wikitext text/x-wiki '''Grunnstoffomdanning''' eller '''transmutasjon''' er når eit [[grunnstoff]] eller ein [[isotop]] blir omdanna til eit anna grunnstoff eller ein annan isotop. Dette skjer anten gjennom kjernereaksjonar som blir forårsaka av ein partikkel utanfrå eller gjennom [[radioaktiv nedbryting]] i kjerna. Den største kjelda til grunnstoffomdanning er naturleg. Det finn stad i [[Stjerne|stjernene]], fordi alle naturlege [[grunnstoff]] blir danna på eit tidspunkt gjennom [[Kjernefusjon|fusjon]] av [[hydrogen]] i det indre til ei stjerne. Ein annan type naturlig grunnstoffomdanning skjer når visse [[Radioaktivitet|radioaktive]] grunnstoff spontant bryt ned i ulike taktar til eit anna atomslag. Kunstig transmutasjon blir ofte nytta innan kjernekjemi for å framstilla [[Radioisotop|radioaktive isotopar]] og til direkte [[Nøytron|nøytronstråling]] til [[Nukleærmedisin|medisinsk bruk]]. Transmutasjon vert òg sett på som eit mulig tiltak for å redusere mengda og dermed delvis gjera nytte av [[radioaktivt avfall]]. [[Fil:Binding_energyBA.jpg|mini|Bindingsenergien per [[nukleon]] i [[Elektronvolt|MeV]] for vanlege nuklidar som funksjon av massetal.]] == Historie == Omgrepet ''transmutasjon'' går tilbake til leitinga etter [[dei vises stein]]. Tidlegare leita [[Alkymi|alkymistar]] etter måtar å gjera til dømes [[bly]] om til [[gull]], men utan suksess. [[Frederick Soddy]] er den som tilsynelatande skipa omgrepet transmutasjon i 1901.<ref>Muriel Howorth; ''Pioneer Research on the Atom: The Life Story of Frederick Soddy'', New World, London 1958, sid 83-84; Lawrence Badash, Radium, ''Radioactivity and the Popularity of Scientific Discovery'', Proceedings of the American Philosophical Society 122,1978: 145-54; Thaddeus J. Trenn, ''The Self-Splitting Atom: The History of the Rutherford-Soddy Collaboration'', Taylor & Francis, London, 1977, sid 42, 58-60, 111-17.</ref> Seinare på 1900-talet blei det funne ut korleis omdanning av grunnstoff i stjerner går til, og dermed sambandet for dei relative førekomstande deira i universet. I det kjende verket ''Synthesis of the Elements in Stars'' frå 1957,<ref>William Alfred Fowler, Margaret Burbidge, Geoffrey Burbidge, and Fred Hoyle, 'Synthesis of the Elements in Stars', ''Reviews of Modern Physics'', vol. 29, Issue 4, sid. 547–650</ref> redegjorde William Alfred Fowler, Margaret Burbidge, Geoffrey Burbidge og Fred Hoyle for korleis tilstanden av nesten alle utan dei lettaste grunnstoffa kunne forklarast gjennom [[nukleosyntese]]. == Tekniske metodar == I dag kan grunnstoffomdanning finna stad ved hjelp av partikkelakseleratorar, men dette gjev svært små mengder av det ønska grunnstoffet. I [[Kjernekraftverk|kjernkraftverk]] finn det òg stad transmutasjonar, når uran gjennomgår [[fisjon]]. Mindre [[Kjernereaktor|kjernereaktorar]] blir derfor nytta til å produsera [[nøytron]] til transmutasjonsføremål. Den teknisk viktigaste metoden for grunnstoffomdanning er [[nøytronaktivering]]. Nøytron kan trenga inn i atomkjerner, og når dei blir fanga aukar atomvekta med ei eining - ein ny isotop er blitt danna. Ofte er han radioaktiv, og ved til dømes [[betadesintegrasjon]] aukar eller minkar, [ (β+) -desintegrasjon, (β−) -desintegrasjon eller ε-fanging], atomnummeret med ei eining - eit nytt grunnstoff er danna. == Omdanning av radioaktivt avfall == Grunnstoffomdanning av [[transuran]] ([[Actinoid|aktinoid]]) som isotopar av [[plutonium]], [[neptunium]], americium og curium har gode forutsetningar for å formilda problema medi handteringa av radioaktivt avfall ved å redusere delen av langtlevande isotopar i det. Når dei blir bestråla av raske nøytronar i ein kjernereaktor, kan desse isotopane gå gjennom [[fisjon]] som øydelegg den oppnhavlege aktinidisotopen og produserer ei rad radioaktive og ikkje-radioaktive fisjonprodukt. == Kjelder == <references /> [[Kategori:Kjernekjemi]] [[Kategori:Kjernefysikk]] 0ny98k63agyt9tvxa4b6f2zk746rr79 3651581 3651580 2026-04-26T11:51:43Z Ranveig 39 3651581 wikitext text/x-wiki '''Grunnstoffomdanning''' eller '''transmutasjon''' er når eit [[grunnstoff]] eller ein [[isotop]] blir omdanna til eit anna grunnstoff eller ein annan isotop. Dette skjer anten gjennom kjernereaksjonar som blir forårsaka av ein partikkel utanfrå eller gjennom [[radioaktiv nedbryting]] i kjerna. Den største kjelda til grunnstoffomdanning er naturleg. Det finn stad i [[Stjerne|stjernene]], fordi alle naturlege [[grunnstoff]] blir danna på eit tidspunkt gjennom [[Kjernefusjon|fusjon]] av [[hydrogen]] i det indre til ei stjerne. Ein annan type naturlig grunnstoffomdanning skjer når visse [[Radioaktivitet|radioaktive]] grunnstoff spontant bryt ned i ulike taktar til eit anna atomslag. Kunstig transmutasjon blir ofte nytta innan kjernekjemi for å framstilla [[Radioisotop|radioaktive isotopar]] og til direkte [[Nøytron|nøytronstråling]] til [[Nukleærmedisin|medisinsk bruk]]. Transmutasjon vert òg sett på som eit mulig tiltak for å redusere mengda og dermed delvis gjera nytte av [[radioaktivt avfall]]. [[Fil:Binding_energyBA.jpg|mini|Bindingsenergien per [[nukleon]] i [[Elektronvolt|MeV]] for vanlege nuklidar som funksjon av massetal.]] == Historie == Omgrepet ''transmutasjon'' går tilbake til leitinga etter [[dei vises stein]]. Tidlegare leita [[Alkymi|alkymistar]] etter måtar å gjera til dømes [[bly]] om til [[gull]], men utan suksess. [[Frederick Soddy]] er den som tilsynelatande skipa omgrepet transmutasjon i 1901.<ref>Muriel Howorth; ''Pioneer Research on the Atom: The Life Story of Frederick Soddy'', New World, London 1958, sid 83-84; Lawrence Badash, Radium, ''Radioactivity and the Popularity of Scientific Discovery'', Proceedings of the American Philosophical Society 122,1978: 145-54; Thaddeus J. Trenn, ''The Self-Splitting Atom: The History of the Rutherford-Soddy Collaboration'', Taylor & Francis, London, 1977, sid 42, 58-60, 111-17.</ref> Seinare på 1900-talet blei det funne ut korleis omdanning av grunnstoff i stjerner går til, og dermed sambandet for dei relative førekomstande deira i universet. I det kjende verket ''Synthesis of the Elements in Stars'' frå 1957,<ref>William Alfred Fowler, Margaret Burbidge, Geoffrey Burbidge, and Fred Hoyle, 'Synthesis of the Elements in Stars', ''Reviews of Modern Physics'', vol. 29, Issue 4, sid. 547–650</ref> redegjorde William Alfred Fowler, Margaret Burbidge, Geoffrey Burbidge og Fred Hoyle for korleis tilstanden av nesten alle utan dei lettaste grunnstoffa kunne forklarast gjennom [[nukleosyntese]]. == Tekniske metodar == I dag kan grunnstoffomdanning finna stad ved hjelp av partikkelakseleratorar, men dette gjev svært små mengder av det ønska grunnstoffet. I [[Kjernekraftverk|kjernkraftverk]] finn det òg stad transmutasjonar, når uran gjennomgår [[fisjon]]. Mindre [[Kjernereaktor|kjernereaktorar]] blir derfor nytta til å produsera [[nøytron]] til transmutasjonsføremål. Den teknisk viktigaste metoden for grunnstoffomdanning er [[nøytronaktivering]]. Nøytron kan trenga inn i atomkjerner, og når dei blir fanga aukar atomvekta med ei eining - ein ny isotop er blitt danna. Ofte er han radioaktiv, og ved til dømes [[betadesintegrasjon]] aukar eller minkar, [ (β+) -desintegrasjon, (β−) -desintegrasjon eller ε-fanging], atomnummeret med ei eining - eit nytt grunnstoff er danna. == Omdanning av radioaktivt avfall == Grunnstoffomdanning av [[transuran]] ([[Actinoid|aktinoid]]) som isotopar av [[plutonium]], [[neptunium]], americium og curium har gode forutsetningar for å formilda problema medi handteringa av radioaktivt avfall ved å redusere delen av langtlevande isotopar i det. Når dei blir bestråla av raske nøytronar i ein kjernereaktor, kan desse isotopane gå gjennom [[fisjon]] som øydelegg den oppnhavlege aktinidisotopen og produserer ei rad radioaktive og ikkje-radioaktive fisjonprodukt. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Transmutation|Transmutation]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 26. april 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kjernekjemi]] [[Kategori:Kjernefysikk]] t5wm49a3blqm54spnp3at8efalodns5 0 430093 3651582 2026-04-26T11:52:11Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Grunnstoffomdanning]] 3651582 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Grunnstoffomdanning]] e6v78jah90vczau2ufl760k7sdm7yp8 0 430094 3651583 2026-04-26T11:57:11Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1341692613|Transmutation]]» 3651583 wikitext text/x-wiki '''Transmutasjon''' kan visa til: == Vitskap og pseudovitskap == === Alkymi === * ''Chrysopoeia'' og ''argyropoeia'', transmutasjonar av metall som bly eller kopar til gull og sølv innan [[alkymi]] * [[Magnum opus i alkymi]] , skapinga av dei vises stein === Biologi === * [[Corentin Louis Kervran|Biologisk transmutasjon]], påstanden om at kjernetransmutasjon finn stad i levande organismar * [[Transmutasjon av arter]], endring av ein art til ein annan === Fysikk === * [[Kjernetransmutasjon]] eller [[grunnstoffomdanning]], omdanning av eit kjemisk element eller isotop til eit anna kjemisk element or isotop {{Fleirtyding}} gougzht7g5z683m3eb37h6fvq6oi6gb