Diskusjon:Hovudside

<mediawiki xmlns="http://www.mediawiki.org/xml/export-0.11/" xmlns:xsi="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xsi:schemaLocation="http://www.mediawiki.org/xml/export-0.11/ http://www.mediawiki.org/xml/export-0.11.xsd" version="0.11" xml:lang="nn">
  <siteinfo>
    <sitename>Wikipedia</sitename>
    <dbname>nnwiki</dbname>
    <base>https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside</base>
    <generator>MediaWiki 1.46.0-wmf.24</generator>
    <case>first-letter</case>
    <namespaces>
      <namespace key="-2" case="first-letter">Filpeikar</namespace>
      <namespace key="-1" case="first-letter">Spesial</namespace>
      <namespace key="0" case="first-letter" />
      <namespace key="1" case="first-letter">Diskusjon</namespace>
      <namespace key="2" case="first-letter">Brukar</namespace>
      <namespace key="3" case="first-letter">Brukardiskusjon</namespace>
      <namespace key="4" case="first-letter">Wikipedia</namespace>
      <namespace key="5" case="first-letter">Wikipedia-diskusjon</namespace>
      <namespace key="6" case="first-letter">Fil</namespace>
      <namespace key="7" case="first-letter">Fildiskusjon</namespace>
      <namespace key="8" case="first-letter">MediaWiki</namespace>
      <namespace key="9" case="first-letter">MediaWiki-diskusjon</namespace>
      <namespace key="10" case="first-letter">Mal</namespace>
      <namespace key="11" case="first-letter">Maldiskusjon</namespace>
      <namespace key="12" case="first-letter">Hjelp</namespace>
      <namespace key="13" case="first-letter">Hjelpdiskusjon</namespace>
      <namespace key="14" case="first-letter">Kategori</namespace>
      <namespace key="15" case="first-letter">Kategoridiskusjon</namespace>
      <namespace key="100" case="first-letter">Tema</namespace>
      <namespace key="101" case="first-letter">Temadiskusjon</namespace>
      <namespace key="710" case="first-letter">TimedText</namespace>
      <namespace key="711" case="first-letter">TimedText talk</namespace>
      <namespace key="828" case="first-letter">Modul</namespace>
      <namespace key="829" case="first-letter">Moduldiskusjon</namespace>
      <namespace key="1728" case="first-letter">Arrangement</namespace>
      <namespace key="1729" case="first-letter">Arrangementsdiskusjon</namespace>
    </namespaces>
  </siteinfo>
  <page>
    <title>Diskusjon:Hovudside</title>
    <ns>1</ns>
    <id>8</id>
    <revision>
      <id>3651643</id>
      <parentid>3623513</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T13:51:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>RamnAugo</username>
        <id>130036</id>
      </contributor>
      <comment>/* &quot;Wikipedia på andre språk&quot; */ ny bolk</comment>
      <origin>3651643</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="65699" sha1="29b0bl6xnei9cgawyzd9bsp1z3flf67" xml:space="preserve">''&lt;small&gt;For press contact see [[Wikipedia:Press]]. For other contact see [[Wikipedia:Embassy]] or the [[Wikipedia:Samfunnshuset|Village Pump]].&lt;/small&gt;''

'''Denne sida skal nyttast først og fremst for å diskutera forma/designet på hovudsida. Ver vennleg og les dette før du legg inn kommentarar på denne diskusjonssida:'''

* Dersom du trur kommentaren din er generelt for Wikipedia, og ikkje har noko direkte med framsida å gjera, gå til [[Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] og skriv kommentaren din der.
* Dersom du ønskjer å læra meir om dei ulike ''funksjonane'' til sida, gå til [[Wikipedia:Hovudside]], eller direkte til [[Wikipedia-diskusjon:Hovudside]] for å kommentera eller diskutera funksjonelle aspekt ved sida. 

* Dersom du ønskjer å redigera innhaldet i ein av bolkane, gå til den rette malen nedanfor. Etter å ha endra på ein av malane kan det vera lurt å [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hovudside&amp;action=purge oppdatera hovudsida] slik at endringane blir viste der.

** [[Mal:Velkommen]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Velkommen|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Hovudsidekategoriar]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Hovudsidekategoriar|action=edit}} Endre]
** [[Wikipedia:Utvald artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]] 
** [[Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Wikipedia:Utvald svensk artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Wikipedia:Utvald svensk artikkel/Gjeldande|action=edit}} Endre]
** [[Wikipedia:Utvald dansk artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Mal:Merkedagar i dag]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Merkedagar i dag|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Visste du at]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Visste du at|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Wikipedia-nytt]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Wikipedia-nytt|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Andre språk]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Andre språk|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Søsterprosjekt]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Søsterprosjekt|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Gåver]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Gåver|action=edit}} Endre]

* Dersom du ønskjer å kommentera/diskutera innhaldet til ein av bolkane, gå til ei av desse sidene:
** [[Maldiskusjon:Velkommen]]
** [[Maldiskusjon:Hovudsidekategoriar]]
** [[Wikipedia-diskusjon:Utvald artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Wikipedia-diskusjon:Utvald bokmålsartikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Wikipedia-diskusjon:Utvald svensk artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Wikipedia-diskusjon:Utvald dansk artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Maldiskusjon:Merkedagar i dag]]
** [[Maldiskusjon:Visste du at]]
** [[Maldiskusjon:Wikipedia-nytt]]
** [[Maldiskusjon:Andre språk]]
** [[Maldiskusjon:Søsterprosjekt]]
** [[Maldiskusjon:Gåver]]

* Vekas artikkel
** Dersom du ønskjer å føreslå ein kandidat til vekas artikkel gå til [[Wikipedia:Vekas artikkel/Kandidatar]].
** Dersom du ønskjer å føreslå eller leggja til ein artikkel for ei særskild gå til hovudportalen for vekas artikkel på [[Wikipedia:Vekas artikkel]] og klikk deg fram derifrå. Kopier gjerne teksten frå [[Wikipedia-diskusjon:Vekas artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}|denne vekas artikkel]] først for å få lik formatering. 

* Dersom du ønskjer å oppdatera utvalde artiklar på bokmål eller svensk, eller dagens danske, gå til ein av desse portalane:
** [[Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel|Vekas bokmålsartikkel-portal]]
** [[Wikipedia:Utvald svensk artikkel|Utvald svensk artikkel-portal]]
** [[Wikipedia:Utvald dansk artikkel|Dagens danske artikkel-portal]]

Saknar du gamle kommentarar? Dei har anten vorte flytta til [[Diskusjon:Hovudside/Arkiv]] eller til diskusjonssidene til dei ulike malane for kommentarar som gjekk direkte på innhaldet i dei (sjå lista ovanfor).

== Nytt format på framsida ==
Hei, eg har brukt ein del tid i dag på å gjera framsida ennå meir innbydande. Enkelte av forandringane er ganske drastiske som de sikkert har sett allereie, og eg er ikkje sikker på alle er samde i det eg har gjort. Eg skal skriva litt om alle forandringane og kva dei kjem til å bety for alle som driv med oppdatering av framsida. Først må eg ta meg ein matbete. :) [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 0843 (UTC)

:Dette ser bra ut! Det einaste eg har å seia på utforminga er at høgrespalta er kortare enn den venstre, slik at det blir eit tomrom nedst. Ser dette slik ut for andre òg? Me kunne kanskje legga småskriftdelen av innleeinga der, eller nyheiter (frå verda, og ikkje berre wikiverset)? -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 25. mar 2005 kl. 0946 (UTC)

::Ja, høgrespalta er for augneblinken kortare, men ramma til denne er like lang som venstrespalta. Det ser ein heil del finare ut, tykkjer eg (teke frå :en), men det krever at vi prøver å fylla dei spaltene nokolunde likt opp. Du har sikkert rett, det er vel på tide me får verdsnyhende på framsida, me òg. Denne kan i så fall gå øvst, slik ho gjer på :no og :en. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 1010 (UTC)

Eg lagar ei side [[Wikipedia:Hovudside]] der eg kjem til å leggja ut instruksar og tekniske forklaringar om framsida. Eg føreslår at me fortset og diskuterer '''designet''' på framsida (eller form om du vil) her på [[Diskusjon:Hovudside]], men at me diskuterer '''funksjonen''' til framsida på [[Wikipedia-diskusjon:Hovudside]]. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 1017 (UTC)

:Frå innleiinga øvst: &quot;Me har ei liste over artiklar VI bør ha..&quot; Når det står &quot;me&quot; i resten av teksten bør det stå &quot;me&quot; i denne lenkja og, synest eg. --[[Brukar:Erling|Erling]] 25. mar 2005 kl. 1054 (UTC)

::Samd. Skal ordna med det :) Gå og til [[Wikipedia:Hovudside]] for å finna ut koss de kan forandra slike ting sjølv :) [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 1113 (UTC)

== Bra ny framside! ==
&lt;small&gt;Start på bolk frå perioden 25. mars &amp;ndash; 2. april 2005, flytta frå [[Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] av [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 30. august 2005 kl. 09:49 (UTC)&lt;/small&gt;

Flott at nn.wikipedia går føre med eit godt døme når det gjeld wikipedisk samarbeid i skandinavia! Applaus for [[brukar:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] :) [[Brukar:Kurtber|kurtber]] 25. mar 2005 kl. 1331 (UTC)

:&lt;nowiki&gt;:P&lt;/nowiki&gt; Takkar for det. Vonar ikkje nokon har noko i mot at eg sette det heile i gong utan å rådføra meg. Uansett må mange andre også få ros for idéar for samarbeidsløysingar  - [[Brukar:Wolfram|Wolfram]], [[Brukar:Profoss|Profoss]], [[Brukar:Olve|Olve]], [[Brukar:Wintermute|Wintermute]], [[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] og [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] berre for å nemna nokon - og det må seiast me har ennå mange ting som kan gjerast. Kom gjerne med forslag på [[Wikipedia:Skanwiki]]. No går eg og legg meg, og veit eg kjem til å sova godt. I morgon må eg ut å gå ein lang tur! :) God natt! [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 1347 (UTC)

::Glimrings! --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|(Snakk)]] 25. mar 2005 kl. 1428 (UTC)

::Fin innsats, Bjarte!!! :-) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 25. mar 2005 kl. 1746 (UTC)

::Seint, men godt: Framsida vart svært ryddig og flott! --[[Brukar:Bep|Bep]] 2. apr 2005 kl. 1956 (UTC)

&lt;small&gt;Slutt på bolk frå perioden 25. mars &amp;ndash; 2. april 2005, flytta frå [[Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] av [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 30. august 2005 kl. 09:49 (UTC)&lt;/small&gt;

== Størrelsar på bilete ==
Nett no har alle bileta på framsida den samme breidda, 120px, og det ser ganske ryddig ut. Eg føreslår at så lenge me skal ha bilete både i venstre og høgre spalta at me fortset med det mesteparten av tida. Eit unntak kan vera viss breidd:høgd-forholdet er særs høgt (&quot;landscape&quot;) i staden for lågt (&quot;portrait&quot; eller kvadratisk), då kan det nok lønna seg å gå opp til ei større breidd, t.d. 180px (særskilt i Vekas artikkel). [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 2204 (UTC)

=== Bileta på hovudsida er krympa ===
På den PC'en eg sit no er alle bileta i halv høgd eller mindre. Slik var det ikkje på fredag.
Er det ein mal som er endra?
[[Brukar:Hogne|Hogne]] 4. juli 2005 06:51 (UTC)

Dette er i orden no! [[Brukar:Hogne|Hogne]] 4. juli 2005 08:43 (UTC)

== Wikipedianytt vs. Visste du at ==
Mi meining er at «Visste du at» burde stå over «Wikipedianytt». Wikipedianytt er jo ikkje så interessant for ein tilfeldig besøkande. Men småstykkene i «Visste du at» er det. Andre meiningar? --[[Brukar:Kristaga|Kristian André]] 29. mar 2005 kl. 2258 (UTC)

:Ja eg er heilt samd, eg tenkte på det i går faktisk, og skulle forandra det, men må ha gløymt det ut og gjort noko anna! :) Eg forandrar det nå, så for me sjå kva folk meiner om det etter kvart. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 29. mar 2005 kl. 2303 (UTC)

== Alfabetisk kategoriliste &gt; Alfabetisk artikkelliste? ==
Eg gjer framlegg om at lenka på framsida under kategoriane blir endra frå [[Spesial:Categories]] til [[Spesial:Allpages]], og lenketeksten endra i samsvar med dette. Det at lenka står nettopp rett under kategoriane ''kan'' tala mot dette, men eg personleg tykkjer dette ikkje blir forvirrande uansett. Bakgrunnen for framlegget mitt er at den noverande lenka er lite interessant, i og med at ein må blada seg gjennom ekstremt mange talkategoriar før ein kjem til noko anna (berre prøv å klikke på Categories-lenka over!). Allpages-sida er greiare å klikke seg vidare frå. --[[Brukar:Erlend|Erlend]] 10. jun 2005 kl. 1819 (UTC)

:Eg ville ikkje føreslått dette før eg gjorde det, men så er jo eg administrator då, så eg kan skjønna det dersom tykkjer det er best å spørja først ;]. For min del må du berre gjera det, og dei som ikkje likar det kan jo berre gjera det om... kanskje ein kan ha lenkjer til båe sidene? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 10. jun 2005 kl. 1843 (UTC)

::Ok, da endra eg det, eg. :) Tykte det var best å spørje først, ja, når det var O store hovudsida... Kan vel iallfall vera sånn fram til &quot;insektet&quot; ([[Brukar:Dittaeva/gjeremålsliste|som du kallar det]]) på [[Spesial:Categories]] blir retta! :) --[[Brukar:Erlend|Erlend]] 10. jun 2005 kl. 1901 (UTC)

== Hvem rota til forsida? ==
&lt;small&gt;Start på bolk frå 19.-20. juni 2005, flytta frå [[Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] av [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 30. august 2005 kl. 09:49 (UTC)&lt;/small&gt;

Og hvordan søren klarte de det? [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 19. jun 2005 kl. 1146 (UTC)
:Det rare er at viss ein ikkje er innlogga ser [[Hovudside|hovudsida]] heilt normal ut. Men innlogga er det bare rør (eg har Firefox 1.0.4 under Linux (Fedora Core 3)). --{{Brukar:Kristaga/sign}} 19. jun 2005 kl. 1159 (UTC)

::For meg (via eldgamle Opera 7.54 3865a, Windows XP ) ser alt heilt greit ut. --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 19. jun 2005 kl. 1217 (UTC)

:::Og plutseleg var alt i orden igjen. Mystisk. --{{Brukar:Kristaga/sign}} 19. jun 2005 kl. 1306 (UTC)

Utan at eg veit noko som helst om kva som kan ha hendt, reknar eg med at det kan ha vore [[HTML Tidy]] som ikkje var på på maskina som genererte sida til dykk. HTML Tidy ryddar opp i dårleg HTML kode slik at den (oftast) blir slik den skal vera. Grunnen til at det var rotete når ein logga inn og som vanleg når ein ikkje var logga inn er nok at når du er innlogga må sida genererast kvar gong du spør etter henne, medan anonyme brukarar får sida frå mellomlageret åt tenarane (squid-tenarane). Mellomlageret åt tenarane er ikkje alltid oppdatert, difor har me &quot;oppdater hovudsida&quot;-lenkja på &quot;siste endringar&quot;. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 19. jun 2005 kl. 1907 (UTC)

:Takk til Guttorm for eit informativt svar!
: --[[Brukar:Verdlanco|Verdlanco]]\[[Brukardiskusjon:Verdlanco|&lt;sup style=&quot;color:green;&quot;&gt;ordskifte&lt;/sup&gt;]] 20. jun 2005 kl. 0727 (UTC)

:Berre ein liten kommentar: Eg tykkjer det hadde vore fint at me held simple banneord vekke frå Wikipediadiskusjonar (sjølv om dei kan hende har ein plass i nokre få artiklar). Ovannemnde banneord let gjerne ikkje så gale på norsk for mange(?), men det høyrer likevel ikkje til her. Det let slettes ikkje godt i dei (halv-engelske) øyrene mine. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 20. jun 2005 kl. 0723 (UTC)

:Einig med Bjarte. Hugs at Samfunnshuset er ein del av [[Nynorsk Wikipedia]] og at det vi skriv her faktisk er «utgjeve» av oss og dermed er med på å bestemme kor seriøst folk tek oss. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 20. jun 2005 kl. 0731 (UTC)

:Einig eg au, justerte tittelen på bolken til ein litt meir almenn brukeleg form. --{{Brukar:Kristaga/sign}} 20. jun 2005 kl. 1200 (UTC)

&lt;small&gt;Slutt på bolk frå 19.-20. juni 2005, flytta frå [[Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] av [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 30. august 2005 kl. 09:49 (UTC)&lt;/small&gt;

== Flytting ==
Eg veit ikkje om nokon andre wikipediaer som har gjort det, men sidan dette ikkje er ein artikkel burde ikkje [[hovudside]] flyttast til [[Wikipedia:hovudside]]? Det som er der no kan flyttast ein annan stad. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 15. sep. 2005 kl. 15:36 (UTC)

: Spenstig framlegg, men ikkje heilt i det blå. Hovudsida er ei jo slags blanding av redaksjonelt innhald og meta-innhald. Nokon typisk artikkel er det definitivt ikkje, og kva for namnerom ein skal velja er eit godt spørsmål. Veit du om det har vore noko ordskifte om namnerom på [[:en:Talk:Main Page]] eller andre stader? --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 2. okt. 2005 kl. 00:02 (UTC)
:: Nei, eg trur ikkje eg har sett dette drøfta nokon annan stad. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. okt. 2005 kl. 22:55 (UTC)

:: Eg kan ikkje skjøna anna enn at Guttorm har rett: Under «Hovudside» skulle ein jo tru at det eventuelt låg ein artikkel om hovudsider!  Hovudsida for Wikipedia er ei metaside og høyrer difor utvilsamt meir heime på [[Wikipedia:Hovudside]] enn på [[Hovudside]]!  Bra observert!
:: No ligg det alt ei side på [[Wikipedia:Hovudside]].  Men dét er ei meta-metaside, og difor synest eg ho heller burde liggja under [[Wikipedia-diskusjon:Hovudside]].
:: --[[Brukar:Verdlanco|Verdlanco]]\[[Brukardiskusjon:Verdlanco|&lt;sup style=&quot;color:green;&quot;&gt;ordskifte&lt;/sup&gt;]] 2. okt. 2005 kl. 12:34 (UTC)

::: Ingen imot? Tykkjer framlegget åt Verdlanco er bra. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. okt. 2005 kl. 22:55 (UTC)

:::: Godt tenkt, og isolert sett heilt logisk. Men dette er ei svært sentral side og vi lyt tenkje ekstra godt gjennom kva vi gjer. Eitt av problema vi får da er at det ligg ein god del lenkjer til [[Nynorsk Wikipedia]] ute på nettet (og lokalt her) som viser til http://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside . Ein grunn til at desse lenkjene finst er at det går fortare å opne sida med den tittelen enn med berre http://nn.wikipedia.org/wiki/ . Dette er altså éin av grunnane til at eg trur vi bør tenkje grundig gjennom dette før vi eventuelt gjennomfører endringa. Vi bør òg tenkje gjennom om vi eigentleg treng nokon artikkel om ''ordet'' «hovudside»... (Trur kanskje den artikkelen hører meir heime på http://nn.wiktionary.org ) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 30. okt. 2005 kl. 00:49 (UTC)

::::: Ja, det hastar ikkje, og bør nok tenkjast godt gjennom. Kva meinar du med at ''det går fortare å opne sida med den tittelen enn med berre ...''? [[:nn:]] er då kortare og fortare enn [[:nn:hovudside]], og likeeins i http...-lenkjer? Eg tenkjer meg at [[hovudside]] skal omdirigere til [[wikipedia:hovudside]], og det kan den fortsettje med veldig lenge. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 30. okt. 2005 kl. 09:00 (UTC)

Frå [[wikitech-l]]:
&lt;pre&gt;Message: 4
Date: Wed, 16 Nov 2005 06:03:07 +0000
From: ?var Arnfj?r? Bjarmason &lt;avarab@_____.___&gt;
Subject: Re: [Wikipedia-l] Main Page under a namespace
To: wikipedia-l@wikimedia.org
Message-ID:
	&lt;51dd1af80511152203g68f31895h516aa5b68aacdbde@___.___.___&gt;
Content-Type: text/plain; charset=ISO-8859-1

On 11/16/05, Puzzlet Chung &lt;puzzlet@gmail.com&gt; wrote:
&gt; Korean Wikipedia is seeking for new name for the Main Page, for
&gt; ambiguity of the term we've chosen. Some support to put it under a
&gt; namespace like Wikipedia: or Portal:(which hasn't been created yet),
&gt; but I haven't seen any other Wikipedia had done it before. Is it OK 
to
&gt; put Main Page under a namespace?

Currently the name of the main page and its url are the same, so this
would require a change in the software (split them into visible text &amp;
url).&lt;/pre&gt;

== Vandalism report ==
A vandal from an anonymous IP (131.111.203.154) blanked my user page and left a profane remark.

It's not a big deal, but if someone could make sure an administrator knows about it, I would appreciate it. Also, if you would let me know the proper place here at nn:wiki to report vandalism in the future, I would be most grateful.

You may reply on this page, or on my English or Norsk talk pages.

Kind regards,

[[Brukar:Paul Klenk|paul klenk]] [[:en:User talk:Paul Klenk|&lt;sup&gt;en:?!&lt;/sup&gt;]]

: Vandalism noted. I won't block the IP unless more vandalism occurs. You can always get hold of any of us at [[Wikipedia:Samfunnshuset]], our village pump equivalent. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 5. okt. 2005 kl. 09:25 (UTC)

== Tilbakevending til hovudsida etter redigering av bolk? ==
Når ein står på hovudsida og velgjer å redigera ein bolk, så ville det vera naturleg om ein kom tilbake til hovudsida etter å ha redigert ferdig. Slik det er no, kjem ein berre til den nye versjonen av bolken. Kan det gjerast noko med [endre]-lenkjene i hovudside-malane? --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 14. okt. 2005 kl. 02:11 (UTC)

== Erstatte eine vekas artikkelbolken med ny-artikkel-funksjon? ==
Som eg har skrive på [[maldiskusjon:velkommen]] så kunne eg tenkt meg å korta endå meir inn på hovudsida, først og fremst ved å berre ha ein skanwiki-utvald-artikkel (som vekslar mellom svensk og dansk) i tillegg til bokmålsartikkelen. No har eg funne endå ein grunn til å gjera dette. Eg tenkte kanskje det kunne vera ein idé å leggja til ein slik lag-artikkel-funksjon som dei har på en.wikinews. Eg har difor kopiert frå [http://en.wikinews.org/wiki/Template:Start_an_article] i bolken under og omsett, kva tykkjer de? (det er mykje som kan fiksast og forbetrast) --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. okt. 2005 kl. 23:07 (UTC)

Eg veit at dette skal vera &quot;uwiki&quot; (og eg er jo normalt mot alt som er &quot;uwiki&quot;) sidan det gjerne fører til at dei nye artiklane får dårleg formulerte titlar og blir &quot;foreldrelause&quot; ved at det ikkje er andre artiklar som lenkjer til dei, men dette trur eg me fort skal klara å ordna opp i med kryssreferansar, flytting, omdirigeringar osb. Slik eg har forstått Trond og andre er det uansett ofte ein slik foreldrelaus metode som blir bruka. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. okt. 2005 kl. 23:10 (UTC)

=== Lag ny artikkel ===
&lt;div style=&quot;padding: .5em;background-color: #f0f0ff; text-align: center;&gt;
&lt;center&gt;Skriv inn ein tittel i boksen under:&lt;/center&gt;

&lt;inputbox&gt;
type=create
preload=Template:New_page
editintro=Template:New_article_intro
width=25
bgcolor=f0f0ff
&lt;/inputbox&gt;

&lt;div style=&quot;text-align: center; font-size: 90%;&quot;&gt;
''Also check the '''[[Special:Newpages|list of new pages]]''' to see whether someone else has started an article on the subject.''&lt;/div&gt;

&lt;center&gt;'''[[Wikinews:Writing an article|Help and advice]]'''&lt;/center&gt;
&lt;/div&gt;

:: Har dessverre lite sans for denne idéen. Som du seier, så er han «uwiki». Eg synest ikkje det er rett å taka ut svensk og dansk som faste artiklar og samtidig halde på bokmål. &lt;small&gt;(Synest derimot godt vi kan gjera skrifta i nokre eller alle av dei eksterne artiklane mindre.)&lt;/small&gt; Og eg trur ein «ny artikkel»-snarveg er fullstendig unødvendig (ein får allereie ein liknande dialog ved vanleg søk) og er den ideelle oppskrifta til unødig rot i systemet. Beklagar. :] [[Brukar:Olve|Olve]] 30. okt. 2005 kl. 00:06 (UTC)
::: Som både du og eg seier så er dette noko brukarar ofte kjem fram til ved søk. Slik sett er det allereie lagt opp til &quot;rot i systemet&quot;, eit rot som eg trur me allereie taklar veldig bra. Ein slik funksjon ville gjera det mykje meir opplagt for nye brukarar korleis dei kan bidra, for dei fleste er det heilt i det blå korleis dei kan bidra (difor tenkjer eg òg på å forandre &quot;endre&quot; til &quot;endre denne sida&quot;). Hugs også at med denne funksjonen så kan sida fyllast med standard malar (sjå på koden under og prøv på en.wikinews) noko som gjer det endå lettare, og kanskje kan vera med på å gje nye brukarar ei lita innføring i wikisyntaksen. Kva med å prøve ei stund? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 30. okt. 2005 kl. 09:00 (UTC)

:: Eg skal òg gjerne vera med på endringar på framsida. Presentasjon er noko av det viktigaste verkemiddelet me har for å auka aktiviteten her. Eg har ikkje talet på kor mange gonger eg har vegra meg for å kjøpa eit produkt, tilby mine eigne tenester osb på grunn av eg følte det var lagt lite arbeid i webdesign.

:: Enkelte ting likar eg ikkje:
::* Mindre skrift på dei ikkje-nynorske artiklane. Ein viktig tommelfingerregel for folk som driv med &quot;Desktop Publishing&quot; er at ein ikkje bør nytta meir enn fire fontar på same sida (då snakkar ein ikkje berre om teiknsettet, men òg storleik, kursiv osb.). Det blir veldig rotete, uoversiktleg og ser mindre profesjonelt ut med fleire. 
::* Å ta vekk tomrom me har i dag. Tomrom er òg særs viktige i presentasjonen. 

::Idéar ovanfor eg tykkjer om:
::* Veksling mellom dei tre skandinaviske artiklane på hovudsida. Dette gjer dei med godt hell på da, og det har vore snakk om å gjera det på :no òg. Eg har ein god idé for korleis ein enkelt kan implementera dette i dag, utan å måtta redesigna heile systemet vårt. Ein fortset med å leggja inn artiklane der me gjer det no, medan ein lagar ein mal for kvar dag der ein rullerer gjennom desse. Dersom me bestemmer at kvar dag i veka får sin eigen artikkel, treng ein berre laga sju malar. Eg føreslår bokmål på måndag, torsdag og søndag, dansk på tysdag og fredag og svensk på onsdag og laurdag.
::* Lag ny artikkel: Dette er interessant, for det kan vera med på å rekruttera ein del nye. Det tok meg ganske lang tid i byrjinga å finna ut korleis ein skulle laga ein ny artikkel. Dette krever litt meir arbeid for oss meir erfarne, men nye skribentar kjem nok fort nok inn i tralten.
::* Å leggja hovudsida på Wikipedia-namnerommet er ingen dum idé, då med ein omdirigering frå [[Hovudside]] går eg ut i frå. Det er vel av historiske grunnar at ho har hamna der ho er nå på alle wikipediaene. Men at me skal skilja oss ut frå alle andre på dette punktet veit eg ikkje om er så utruleg smart. Me kan venta å sjå litt kanskje?

::Andre idéar eg har:
::* Ta bort meta-nyhendene. Desse er av begrensa interesse for andre enn oss som allereie har vorte godt involverte, og då er det ikkje noko problem om desse ligg på ei anna side.
::* Ta bort interwiki-lista på framsida. Eg trur ikkje denne legg til ekstra funksjonalitet sidan me har så mange andre lenkjer til andre wikiar på hovudsida likevel (jf. velkommen-malen, lenkjesamlinga på botn av sida og lenkje under utvald artiklar). I tillegg kan vi ha ei side med lenkjer til ALLE wikipediaer (og andre wikimedia-prosjekt) på ei eiga side, og denne kan lenkjast til i lenkjesamlinga på botn. Ved å ta vekk denne lista, slepp ein det noko uprofesjonelle store tomrommet på botn.

::Ved å implementera forandringane ovanfor, ender me opp me 2 x 2 bolkar på framsida, pluss velkommen-malen på toppen og lenkjesamlinga på botn. Eg trur det kan verta veldig fint. Eg skal freista ordna med det nå, om folk likar det så kan det få stå, viss ikkje kan det omgjerast. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 30. okt. 2005 kl. 08:07 (UTC)

::: Eg likar alle ideane dine, men er ikkje sikker på om alle interwikilenkjene treng fjernast. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 30. okt. 2005 kl. 09:00 (UTC)
::: Hovudsida no er mykje betre! Då står det berre att å få inn ein betre interwikibolk og kanskje få snike inn ein slik ny artikkel-funksjon ein stad. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 30. okt. 2005 kl. 09:07 (UTC)

:::: Det er greitt at lita skrift-idéen ikkje slår an. :) Men eg tykkjer nok det vart litt valdsamt å gå til så drastiske endringar som dette (fjerning av faste vekas artiklar frå alle skandinaviske, fjerning av alle interwikilenkjer) utan litt meir tid til diskusjon først. Når det gjeld fjerning av interwikilenkjer, så synest eg det blir heilt feil å taka dei bort når resultatet blir som det er no utan lenkjer til dei viktigaste innvandrarspråka våre på hovudsida. Når det gjeld «Ny artikkel-boksen», så synest eg heller at han hører heime på søkje- og nulltreff-sidene. Eg er einig i at det var tungt for nye brukarar å finne ut korleis ein laga nye artiklar slik det var for eit års tid sidan. Men sidan den tid har vi da fått lenkja «Opprett denne artikkelen» på søkje- og nulltreffsidene. No innser eg sjølvsagt at verken Bjarte eller Guttorm eller eg eller nokon andre har vetorett her. Men kan vi ikkje diskutere dette med interwikilenkjene o.a. først? :) ? (Mitt forslag ville vera å halde på alle dei nordiske nasjonal-, urfolk- og nasjonale minoritetsspråka, dei viktigaste internasjonale støttespråka og dei ca ti største innvandrarspråka i Noreg. Det vil redusere lista kraftig, men ikkje utradere ho... [[Brukar:Olve|Olve]] 30. okt. 2005 kl. 11:59 (UTC)

::::: Eg føreslår at du støttar opp forslaga dine med endringar. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 30. okt. 2005 kl. 12:26 (UTC)

:::::: Har gjort det no. Sett inn eit mindre utval av interwikilenkjer. Eit par til kan nok setjast inn. T.d. vil det truleg snart bli ein vlax romani-wikipedia &amp;mdash; relevant for ein norsk/svensk nasjonal minoritet. Men hugs altså at denne interwikilenkjelista òg er eit forslag som kan diskuterast og endrast på. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 30. okt. 2005 kl. 13:13 (UTC)

::::::: Fint det ... :) Eg visste sjølvsagt at det var drastiske forandringar eg gjorde på alle felt, men om folk ikkje er samde så er det berre å revertera, eller plukka attende det ein ønskjer. :)

==Interwikiliste og lenkjer til språkgrupper==
Eg tykkjer faktisk at Interwiki-lenkjene på framsida kan fjernast til fordel for &quot;Wikipedia i norden og nærområda&quot;, som ligg nedst på framsida nett no. Der har vi ei forklarande og oversiktleg lenkjesamling. Eg trur interwiki-lenkjene virkar ganske rotete og forvirrande, fordi den framstår som ei lang liste av lenkjer på eit utal språk og med so mange rare teikn at det uansett ikkje virkar relevant... Dei fleste brukarane vil kunne eitt, to eller kanskje t.o.m. tre av språka, og resten vil framstå som uforståeleg, og difor framandgjerande. &quot;Wikipedia i norden og nærområda&quot;-lista er derimot oversiktleg, og forklarar kva &quot;kategori&quot; lenkjene høyrer til under (Døme: ''Innvandrarspråk:''){{Brukar:Kurtber/sign}} 31. okt. 2005 kl. 12:53 (UTC)

Eg tykkjer at vi bør legge til ei &quot;Wikipediar med meir enn 100 000 artiklar&quot;-liste rett ovanfor/nedanfor &quot;Wikipedia i Norden og nærområda&quot;-lista. Ei slik liste er relevant for brukarar som ikkje finn det dei leitar etter, og kan eitt av dei store språka (t.d. svensk eller japansk). {{Brukar:Kurtber/sign}} 31. okt. 2005 kl. 12:53 (UTC)

:Ja, no som innvandrarspråka òg er med under «Norden og nærområda», så er interwikilista litt mindre viktig og kan truleg kortast ned meir. Eg vil likevel føreslå at vi i det minste held på bokmål, svensk, dansk, færøysk, islandsk, nordsamisk og finsk. Og at vi tek inn det lokale skandinaviske nasjonale minoritetsspråket [[romani rakripa]] (eit strukturelt sett skandinavisk språk) når det kanskje kjem ein gong i framtida.
:«Wikipediaer med over 100&amp;nbsp;000 artiklar» (merk er-endinga av hannkjønnsord på trykklett -a) kan vi i og for seg kanskje ha med. Men eg er ikkje så sikker på at det er så viktig at det er verdt å bruke plass på når så mykje anna på hovudsida laut gå... Svensk er det allereie rimeleg lett å finne på denne sida for den som kan det. Japansk synest eg vel ikkje det er så farleg med. (Kor aktuelt er eigentleg japansk blant potensielle wikipediabrukarar i Noreg?) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 31. okt. 2005 kl. 13:08 (UTC)

::-Ja.. Du har vel forsåvidt rett i at det er litt urettferdig mot alt stoff som har vorte kasta... Men trass i at japansk ikkje særleg relevant, trur eg nok at språk som nederlandsk, fransk og tysk i høg grad er relevant, og dei er ikkje nemnde andre stader... --Men eg skal passe meg litt kanskje, i og med at eg er ein forkjempar for å fjerne overflødig informasjon frå framsida... Ei alt for stor lenkjesamling er jo i høg grad overflødig informasjon det òg....
::-Interwikilenkjelista bør avgrensast til å innehalde toppen skandinaviske minoritetsspråk (kanskje berre norske?), ja.  {{Brukar:Kurtber/sign}} 31. okt. 2005 kl. 13:14 (UTC)

:::Nederlandsk og tysk er nemnde under nærområda som germanske språk. Polsk og spansk er òg nemnde som innvandrarspråk. Ikkje noko problem å taka inn romanske språk som fransk og portugisisk (tilkn. nasjonal minoritet) der. Og da er det berre italiensk att av dei over 100&amp;nbsp;000. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 31. okt. 2005 kl. 13:48 (UTC)

::::Vil ikkje interwiki atteroppstå av seg sjølv på grunn av robotar? --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 1. nov. 2005 kl. 02:23 (UTC)

Skandinaviske minoritetsspråk, ja... Dei er det så visst ikkje reint få av. Skulle dei alle få wikipediaer, så får vi nok å fylle opp med. (Og det håpar no eg at dei gjer!) Her er eit lite utdrag:
# Skandinavisk: [[bokmål]], [[svensk]], [[dansk]], [[færøysk]], [[islandsk]].
# Heilt eller delvis skandinaviske språk spesifikt tilknytte nasjonale minoritetar: [[romani rakripa]], [[rodi]] (og kanskje òg [[månsing]]).
# Andre språk tilknytte nasjonale minoritetar:
## [[Kvener]], [[skogfinnar]] og [[finnar]]: [[finsk]], [[kvensk]]
## [[Sigøynarar]]: [[romanés]]
## [[Jødar]]: [[hebraisk]], [[ladino]], [[spansk]], [[portugisisk]], [[jiddisch]]
# Urfolk:
## [[Samar]]: [[nordsamisk]], [[lulesamisk]], [[pitesamisk]], [[sørsamisk]], [[skoltesamisk]], [[enaresamisk]], [[umesamisk]] osv. (!)
## [[Inuittar]]: [[grønlandsk]].
Og til dette kjem sjølvsagt språk som [[plattysk]] og [[frisisk]] i [[Danmark]].
Det er i grunnen ikkje noko anna alternativ som er så lite plasskrevjande som å slengje mykje av dette inn i venstre marg. Og eg meiner no i alle fall at språk med hevd i Skandinavia (ikkje berre i [[Noreg]]) aller helst bør vera med på forsida i ei eller anna form. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 31. okt. 2005 kl. 13:33 (UTC)

== Watch it! ==

Sorry I can only write this in English, but it should probably be noted here:

The [[:en:Wikipedia:Long term abuse/Wikipedia is Communism|Communism vandal]] is going to try and vandalise this place up Easter [http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Memory_Alpha&amp;diff=prev&amp;oldid=46907453 (Evidence)]. I'm also posting this to the other Norwegian WikipediA. [[Brukar:68.39.174.238|68.39.174.238]] 5. april 2006 kl. 04:14 (UTC)

== Press contact ==
Is there anyone who wants to be the official press contact for this language, in &lt;!--the odd--&gt; case anyone from the press wants to talk to a contributor to this project? If so, contact me at [[en:user:zanimum/press]].  --  [[Brukar:Zanimum|Zanimum]] 12. april 2006 kl. 16:44 (UTC)

:There are several press contacts already. See [[Wikipedia:Press]]. --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] &lt;small&gt;([[Brukardiskusjon:Eddideigel|Snakk]])&lt;/small&gt; 12. april 2006 kl. 16:58 (UTC)

==Søkjeboks==
Kva synest de andre om søkjeboksen som ein anonym brukar la til på hovudsida? Eg synest den er unødvendig sidan vi allereie har ein i menyen. --[[Brukar:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%; font-family:Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|&lt;sup style=&quot;color:orange;&quot;&gt;diskusjon&lt;/sup&gt;]] 28. april 2006 kl. 13:02 (UTC)

:Ja, den tek for mykje plass. [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 28. april 2006 kl. 14:00 (UTC)

::Malplassert i høve til kva som er rundt han, og ikkje er han der korkje på bokmål, engelsk, tysk eller svensk. Vekk med han. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 28. april 2006 kl. 14:09 (UTC)

==Wikispecies==
''Moved to our version of the village pump: [[Wikipedia:Samfunnshuset]]''. --[[Brukar:Kristaga|&lt;b style=&quot;font-size: 70%;&quot;&gt;KRISTAGA&lt;/b&gt;]]&lt;sup&gt;[[Brukardiskusjon:Kristaga|{{mono|&amp;alpha;-&amp;omega;}}]]&lt;/sup&gt; 8. juli 2006 kl. 23:47 (UTC)

==- vs. &amp;ndash;==
Burde det ikke vært
:&amp;ndash; eit fritt oppslagsverk der alle kan vera med på å skriva og redigera artiklane&lt;br /&gt;
? Hilsen bokmålswikipedia ([[Brukar:84.202.133.179|84.202.133.179]]) 19:19, 10 september 2006 (UTC)

:Fiksa. --[[Brukar:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%; font-family:Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|&lt;sup style=&quot;color:orange;&quot;&gt;diskusjon&lt;/sup&gt;]] 19:29, 10 september 2006 (UTC)

::I &quot;Frå Wikipedia - det frie oppslagsverket&quot; er det også feil. Det må også rettes. Er det mulig? [[Brukar:84.202.133.179|84.202.133.179]] 17:01, 19 oktober 2006 (UTC)

:::Nå skulle det òg vera greitt. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 17:35, 19 oktober 2006 (UTC)

Jeg synes det strengt tatt ikke bør bære ndash; goran ''og'' bak i setningen, det ser tøysete ut. Slik er det nå:&lt;br /&gt;
&amp;ndash; eit fritt oppslagsverk der alle kan vera med på å skriva og redigera artiklane &amp;ndash;&lt;br /&gt;Jeg vil har det slik:&lt;br /&gt;
''&amp;ndash; eit fritt oppslagsverk der alle kan vera med på å skriva og redigera artiklane''&lt;br /&gt;[[Brukar:84.202.133.179|84.202.133.179]] 16:30, 30 oktober 2006 (UTC)

:Eg synest det ser fint og symmetrisk ut med to strekar. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 12:19, 31 oktober 2006 (UTC)

== Vern av hovudsida ==
Etter hærverk no nett, tok eg og verna hovudsida slik at ho berre kan redigerast av registrerte brukarar. Er det ein idé at det kan vera slik i framtida, eller er det eit viktig prinsipp at alle kan redigera hovudsida (framsida)? --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 10:28, 4 oktober 2006 (UTC)
:Eg er samd med deg. Å heve terskelen litt for hærverk der er no berre greit. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 10:54, 4 oktober 2006 (UTC)
: Då er hovudsida verna slik at ho berre kan redigerast av registrerte brukarar, fram til nokon kjem med prinsipielle innvendingar. --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 09:32, 6 oktober 2006 (UTC)

== VIKTIG ==

På framsida burde det stå Velkomen til nynorsk wikipedia og ikkje Velkommen. Det skal vera ein '''''m''''' i velkomen. --[[Brukar:Norway|Norway]] 17:17, 21 oktober 2006 (UTC)

:Eg er samd med deg. --[[Brukar:Tannkrem|Tannkrem]] 18:30, 21 oktober 2006 (UTC)

::Nei, velkomen er ikkje betre enn velkommen. Dei er jamstelde i fylgje [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=velkomen&amp;nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&amp;ordbok=nynorsk&amp;s=n&amp;alfabet=n&amp;renset=j Nynorskordboka], og då er det ingen grunn til å endre frå det eine til det andre. Med mindre ein gjer store utvidingar av ei side eller artikkel er skikken her at me ikkje endrar skrivemåtar som er i trå med Nynorskordboka. (Og om nokon har tenkt å gjere ei stor omvøling på Hovudsida er det av det slaget saker ein gjer lurt i å leggje fram i grannsame einskilddrag og samrå seg vel med hine før ein set i gong med brigdinga.) --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 20:09, 21 oktober 2006 (UTC)

== Få ut Wikinytt-seksjonen igjen==
Wikinytt seksjonen vart fjerna frå hovudsida, men av ein av moderatorane som aldri er der la seksjonen inn pånytt. Hiv ut wikinytt seksjonen igjen og erstatt den med noko anna, som for eksempel ein &quot;På denne dagen&quot; eller noko. --[[Brukar:Anders|Anders]] 14:43, 30 oktober 2006 (UTC)

:Kva med ei «I tida»-avdeling med merkedagar, jubileum for folk og hendingar og slikt, og i tillegg peikarar til artiklar om emne som finst i nyheitene? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 12:21, 31 oktober 2006 (UTC)

::Godt framlegg, Ranveig. Eg er heilt einig. --[[Brukar:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%; font-family:Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|&lt;sup style=&quot;color:orange;&quot;&gt;diskusjon&lt;/sup&gt;]] 22:43, 9 november 2006 (CET)

:::Sånn foreløpig har eg hivi ut wikinytt og erstatta han med litt tekst omsett frå hovudsida på bokmålswikien. Så får vi sjå på kva vi gjør framover. --[[Brukar:Kristaga|&lt;b style=&quot;font-size: 70%;&quot;&gt;KRISTAGA&lt;/b&gt;]]&lt;sup&gt;[[Brukardiskusjon:Kristaga|{{mono|&amp;alpha;-&amp;omega;}}]]&lt;/sup&gt; 23:45, 9 november 2006 (CET)

:Eg har no lagt til ein fantastisk flott automatisk namnedags-, nasjonaldags- og merkedagsopplysingsteneste (dessverre bare kristennorske merkedagar, men). Eit tilfeldig funn på nb: sparte meg for mykje planlagd pirkearbeid. Denne seksjonen kan utvidast med det me måtte ønska. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 01:45, 14 desember 2006 (CET)

== The idiosyncratic obtrusive nynorsk-underlining ==

I have nothing against the [[Nynorsk Wikipedia]] [[per se]], even though it is and will continue to be a serious problem that its sister version, the so-called bokmål at no.wikipedia, simply is bigger (86,000 articles compared to 18,000 articles) and better (many no-wiki pages are longer and have a more thorough editing history than their nn-wiki counterparts). But this particular note is to question the idiosyncratic and to me rather obtrusive use of ''underlining'' all wiki-linked words. Is the nn-wiki the only one, in the jungle of hundred or so wikipediae out there, with this habit? Who made this initial &amp; fate-ful decision, [[Ivar Aasen]]? I think [[Aasmund Olavsson Vinje]] would have voted against. The nynorsk community, already an endangered species, sadly, might check up on ''unintended consequences'' on en:wiki; perhaps no-wiki will win over nn-wiki in purely [[Darwin|Darwinian]] 
terms? [[Brukar:Slavatrudu|Slavatrudu]] 14:01, 21 november 2006 (CET)

:You should be able to adjust this for yourself by makeing the wanted change in the first pull down menu in My Preferences&gt;Misc. Adjustment can be made on the personal level, beeing annoyed by underlinings is your choice. What Darwin, Aasen and Vinje might have made of that we will never know.--[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 14:35, 21 november 2006 (CET)

:Re: Underlining: I agree &amp;mdash; taking it away as the default option would be much better.
:Re: Darwinism: The mission of Nynorsk Wikipedia is to provide a Nynorsk encyclopaedia, not to defeat any other given Wikipedia.
:Respectfully,
:[[Brukar:Olve|Olve, who thinks it is better to have both than just one of them]] 18:03, 21 november 2006 (CET)

== Dagen i dag ==

Burde ikkje denne bolken og ta med hendingar og fødde/døde? Eg synst det ser litt stusseleg og lite ut no. [[Brukar:Stykkjet|stykkjet]] 23:40, 7 januar 2007 (CET)

:Bolken er under utvikling. Eg jobber med heilagdager først no, men me kan gjerne ha med eit par hendingar, særleg jubileum. Viss du lager lister kan eg laga mal av dei -- eller prøv deg fram sjølv, det er ikkje så vanskeleg når ein hermer. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 00:33, 9 januar 2007 (CET)

== Utsjånad ==
Eg har skore ned og elles fare fram og endra utsjånade på hovudsida. Om nokon synest det var betre før eller at noko anna kan endrast er det berre å seia ifrå. Ho kan heilt sikkert blir betre. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 00:32, 9 januar 2007 (CET)

== viktige sprak - ALBANIAN? ==

impossible how albanian is important and greek is not in the list...

:There simply aren't that many Greek-speaking immigrants in Norway. Our intention was never to hurt your national pride, or whatever. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 16:32, 15 oktober 2007 (CEST)

== Vern ==

Eg har verna hovudsida mot endringar frå andre enn administratorar fordi det stadig blir lagt til interwikiar til alle wikipediene av bottar. Sidan det er ulike bottar som gjer dette, går det ikkje an å be dei om å la vera. Det er vel ikkje så mykje ein treng endra på hovudsida uansett, men viss nokon ønsker endringar eller er ueinige, sei ifrå! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 12:57, 21 oktober 2007 (CEST)

==Vekas artikkel er eit år for seint ute!==
Vekas artikkel, både for oss og for bokmål, er eit år for seint ute. dei syner veke 1, 2007, ikkje 2008! --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 14:07, 31 desember 2007 (CET)

:Det skulle ordne seg ved midnatt. :) [[Brukar:Olve|Olve]] 14:11, 31 desember 2007 (CET)

::Om ein hadde tenkt på det før (og ikkje minst til neste årsskifte) kunne ein kanskje berre kopiert artikkelen for veke 1 2008 til veke 53 2007 og så hadde ingen merka noko? Kva når årsskifte skjer seinare i veka? Eg har derimot ingen aning om det berre er så enkelt. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 14:24, 31 desember 2007 (CET)

:::Det er mogleg, men ikkje særleg ''elegant''. Det er kanskje ikkje parserknotinga mi heller, men det er i det minste innvikla... --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 17:55, 31 desember 2007 (CET)

::::Det er visst ikkje berre me som har dette problemet, men på nb-wiki ser dei ut til å kome opp med ei løysing. Kanskje me   (dvs Ranveig kanskje) kan hente nokre tips frå [http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget#Feil_Wikipedia:Ukens_artikkel her]?

== Korfu? ==

Korleis har det seg at framsida viser til artikkelen [[Korfu]], når artikkelen ligg under [[Kérkyra]]?--[[Brukar:Barend|Barend]] 11:20, 8 januar 2008 (CET)

:Tippar det er fordi artikkelen har vorte endra/flytt etter at malen som legg stoffet opp på hovudsida var laga. --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 12:32, 8 januar 2008 (CET)

::19. november?--[[Brukar:Barend|Barend]] 15:01, 8 januar 2008 (CET)

==Samfunnshuset er vekk==
samfunnshuset er vekk frå framsida, og erstatta med ein meiningslaus peikar til aktuelt. Kva er dette for skøy? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 13:55, 21 januar 2008 (CET)

:Det er vel strengt tatt [[MediaWiki:Sidebar]] som tydelegvis blir ignorert, og i staden bytta ut med det meiningslause. Det er nok mediawiki-oppdateringa som har skulda, men eg aner ikkje kven me kan klaga til for å få det retta. Nokon som veit? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 15:50, 21 januar 2008 (CET)
::Samfunnshuset er lenkja til på framsida. Men ikkje i venstre marg. Og det ligg framleis på [[Wikipedia:Samfunnshuset]] --[[Brukar:Tannkrem|Tannkrem]] 16:01, 21 januar 2008 (CET)
:::Desse oppdateringane har òg gått utover andre ting som edittoolsboksen. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16:09, 21 januar 2008 (CET)

==Utsjånad==

Eg var innom ein tur på Wikipedia på andre språk her om dagen. Då slo det meg at enkelte språk hadde mykje meir estetisk vakre framsider enn både nynorsk, bokmål og faktisk også engelsk. Desse var den islandske, den danske og den spanske Wikipediaen (med fleire). Er det mogleg å endre vår framside, slik at ho bli meir estetisk og innbydande for lesaren? [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 3. juni 2008 kl. 16:01 (CEST)

:Det kunne absolutt vera på tide, ja. Trur berre me har hatt to typer framside så lenge nn: har vore til. Eg liker alle utformingane du viser til, men kanskje [[:es:]] sin vil vera den som lettast kan tilpassast våre krav? Me kan også tenka på om det er noko av innhaldet på hovudsida me vil legga til eller trekka frå mens me held på. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 4. juni 2008 kl. 01:47 (CEST)

::Eg er samd med deg. Kjeldekodane til den framsida er jo enkel å få tak i, så det burde vel kanskje ikkje vere vanskeleg? [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 4. juni 2008 kl. 08:43 (CEST)
:::Samd, dette såg lekkert ut. Mykje betre enn det me har no. --[[Brukar:Bep|Bep]] 4. juni 2008 kl. 20:54 (CEST)

Burde det ikkje vera ein peikar ttil [[Wikipedia:Ambassaden|The Embassy]]? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 16. juni 2008 kl. 11:03 (CEST)


==  Mobiltelefon-ikonet  ==
På min Firefox dekkjer Mobiltelefon-ikonet &quot;Ho&quot; i &quot;Hovudside&quot;.--[[Brukar:Andreasv|Andreasv]] 16. juni 2008 kl. 11:56 (CEST)
:Hos meg også (både Firefox og IE), når eg trykker «gøym» (site notice). Det bør gjerast noko med. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 13:03 (CEST)
::Ikkje hjå meg, men eg har lagt inn:
 body.page-Hovudside h1.firstHeading { display:none; }
 body.page-Hovudside #siteSub { display:none; }
::Kanskje nokon skal legge det inn på rett plass? [[Brukar:Hogne|Hogne]] 16. juni 2008 kl. 14:30 (CEST)
:::Eg skjulte koden til WAP-lenkja og mobiltelefonbilete fram til nokon finn ut av det. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 14:42 (CEST)
:::Common.css er oppdatert, det ser OK ut hjå meg (ingen overskrift). Men den mobiltelefonen var litt malplassert uansett... --[[Brukar:Bep|Bep]] 16. juni 2008 kl. 15:20 (CEST)
::::Eg plasserte ikonet til høgre, men han kom litt for langt til høgre. I Firefox ser et bra ut, men i IE så stikk halve mobiltelefonsymbolet så langt ut til høgre at ein må scrolle for å sjå heile sida (med min litt låge skjermoppløysing). --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 17:03 (CEST)
:::::Jeg kommenterte det ut igjen. Hvis du skjuler sitenotice vil bildet legge seg over den gule boksen. Hos uregistrerte brukere vil sitenotice ta mindre plass og da vil de se samme kræsjen. Sitenotice inneholder nå et sammensurium av ifexpr osv, altså er siden ikke per definisjon tom, man vil se et stort mellomrom. Da er det veldig lett å trykke på skjul-lenken som er der og da ser det som sagt ikke bra ut. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Brukar:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukardiskusjon:H92|d]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:no:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 16. juni 2008 kl. 20:53 (CEST)
Den meiningslause teksten «Hovudside» var heldigvis vekk ei stund. No er han attende. Kvifor, og korleis får me han vekk? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 17. juni 2008 kl. 09:21 (CEST)
:Han skal vera ute no, den einaste grunnen til at ein fortsatt ser han er viss det gamle stilarket ligg i cachen. Viss du bytta nettlesarar mellom den gode og den vonde opplevinga, er kanskje dette grunnen. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 17. juni 2008 kl. 09:36 (CEST)
::Ah! Eg er ein nomade på jobben, er innom mange PCar på ein dag. Cachet («Depotet»?) ligg truleg lagra i den lokale profilen på kvar enkelt maskin. No bytta eg til den eg nyttar mest, og då blei livet straks betre. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 17. juni 2008 kl. 10:00 (CEST)
:::Akk ja, livet som digital nomade er vel ikkje mykje lettare enn det i ørkenen. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 17. juni 2008 kl. 10:10 (CEST)

== Nokon som veit? ==

I «Visste du at...» er ikkje lenger artikkelen faktaopplysninga er henta frå utheva, sjølv om han er det i malen {{Mal|Visste du at}}--[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 16:41 (CEST)
:Eg ser no at den utheva teksten er noko annleis resten av teksten, men skilnaden er minimal. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 16:42 (CEST)

::Eg saknar uthevinga av hovudstikkorda både i «visste du at -» og i «emne-» bolken.  Eg brukar Opera, opnar eg IE ser eg at uthevingane er der.  Men eg trivst best med Opera, og håper eg kan få att uthevingane.  - [[Brukar:Knut|Knut]] 16. juni 2008 kl. 16:55 (CEST)
:::Ja, ser dei i IE eg også, men ikkje i Firefox. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 17:00 (CEST)
::::Uthevinga er der i alle nettlesarar, det er berre fontstørrelsen som blir tolka forskjellig; dette blir særleg synleg når fontane blir små. Dette går jo an og fikse på eit vis; truleg ved å oppgi fontstørrelsen i pixlar (px), ikkje som ein relativ størrelse. --[[Brukar:Bep|Bep]] 16. juni 2008 kl. 17:19 (CEST)
:::::Fast storleik er tydelegvis det beste, ja. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 16. juni 2008 kl. 17:27 (CEST)
::::No såg det bra ut. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 18:04 (CEST)
:::Ikkje heilt bra i Opera enno.  Men det skyldast kanskje at eg har noko større bokstavar på IE enn eg har valt å ha på Opera. - [[Brukar:Knut|Knut]] 17. juni 2008 kl. 01:18 (CEST)
::::Bra med oppgradert Opera :)!--[[Brukar:Knut|Knut]] 7. juli 2008 kl. 19:58 (CEST)

== Wikibar og ie6 ==

Wikibar-bakgrunnen ser sørgeleg ut i Internet Explorer 6, sjå skjermdump:

[[Fil:Hovudside_ie6_wikibar2.png|300px]]

No er IE6 ein forferdeleg nettlesar, men det er kanskje kontor-nettlesar nummer ein framleis.

Problemet ligg i IE6 si manglande PNG-støtte (meir detaljert: manglande støtte for 32 bits PNG-bilete som er delvis gjennomsiktige).

Det finst fleire løysingar (den mest brukte, å bruke eit Microsoft-filter, er den styggaste, og den krasjar min nettlesar ofte). Men wikibar2.png har få fargar, og 8 bit er nok. Og PNG-standarden inneheld nokre meir eller mindre skjulte eigenskapar...

Eg har lasta opp ein 8bit-variant som skal gå bra saman med IE6:

[[Fil:Wikibar-alpha-8bit.png|100px]]

Denne ser i mine auge heilt lik ut som den førre (eg har testa den på mi kladdeside).

Då eg ikkje har adminrettar, om nokon kunne endre Common.css til å peike på 

 background: url(&quot;http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d7/Wikibar-alpha-8bit.png&quot;) no-repeat right top;

Eg har ikkje fått testa denne i IE6. Men i verste fall er størrelsen på biletet redusert frå 50Kb -&gt; 1 Kb. --[[Brukar:Bep|Bep]] 20. juni 2008 kl. 01:04 (CEST)


'''Vent litt med denne.''' Eg har no installert ein Win xp virtuell server og har no IE 6, skal kome med eit meir kvalifisert råd om litt. --[[Brukar:Bep|Bep]] 20. juni 2008 kl. 02:43 (CEST)

::Dette vart litt verre enn eg hadde trudd, og når eg ser på sida i IE 6, så er alle PNG/SVG problematiske i IE6 (dei får kvit bakgrunn). Eg legg inn Wikibar-alpha-8bit.png i common.css (IE6 greier ikkje lese denne, blankar ut, men det er i alle fall betre enn slik det ser ut no), men eg må som sagt forske litt meir på dette. Eg skal ta tak i resten av ikona når eg har forstått samanhengen her. Det skal late seg gjere. Wikibar må eg truleg lage frå grunnen av for å få full kontroll. --[[Brukar:Bep|Bep]] 20. juni 2008 kl. 21:58 (CEST)

:::Eg lurte på koss det kan ha seg at fargane på framsida er heilt forskjellige frå Firefox til IE. Eg sit no på ein maskin med IE7, og den har heilt andre fargar enn dei fine eg ser med firefox på heimemaskina mi. Dei fargane eg ser her med IE7 er dei same som IE6-skjermbiletet til Bep. Nyttar Firefox og IE ulike web-fargar? Eller er det noko anna som er gale? Eg tykte ikkje framsida tok seg godt ut med IE, snarare tvert om! [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 1. juli 2008 kl. 09:13 (CEST)
::::Fargane ser heilt like ut i min Firefox og IE7. --[[Brukar:Bep|Bep]] 1. juli 2008 kl. 16:51 (CEST)
:::::Det ser ut til at det var eit problem med den skjermen eg nytta. [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 8. juli 2008 kl. 17:44 (CEST)


== Søkefelt i toppen ==
Det var tidlegare ein diskusjon om å få søkefeltet i toppen av hovudsida, som stranda fordi ingen visste korleis.
Sjå her: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside/f2
--[[Brukar:Bep|Bep]] 9. juli 2008 kl. 02:11 (CEST)

:Jeg la det inn nå, og det ser alldeles nydelig ut på Safari. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Brukar:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukardiskusjon:H92|d]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:no:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 16. juli 2008 kl. 17:15 (CEST)
::Ser veldig bra ut, ja! --[[Brukar:Bep|Bep]] 16. juli 2008 kl. 19:34 (CEST)

Men skal me verkeleg ha to søkefelt på framsida, på toppen og i venstremargen? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 20. juli 2008 kl. 08:53 (CEST)

:'''Vis - Søk''', står det i det venstre søkefeltet, '''Gå''' står det i det høgre.  Dersom søkemotoren ikkje arbeider på ein annan måte enn ifeltet til venstre, bør det stå '''Vis'''.  Eg synest vi godt kan helde på den tradisjonelle språkbruken, ''gå'' i denne tydinga er etter mitt syn dårleg norsk. -[[Brukar:Knut|Knut]] 27. juli 2008 kl. 21:04 (CEST)

== WAP-lenke ==
Jeg synes ikke vi skal ha den WAP-lenken der. Vi kan heller ha en større tekst/banner øverst på siden, som skjules for alt annet enn handhelds via css. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Brukar:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukardiskusjon:H92|d]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:no:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 16. juli 2008 kl. 17:17 (CEST)

:Samd. Eg har flytta lenka opp (og skjult den for andre enn handheldne). Eg har ikkje laga noko stort banner, men ei enkel lenke som står i stil med dei andre lenkene som kjem fram når ein nyttar ein &quot;handheld&quot;. Sjå skjermdump.
:[[Fil:Wapheader-framside-diskusjon.png|300px]]
: --[[Brukar:Bep|Bep]] 16. juli 2008 kl. 19:33 (CEST)
::Flott. Akkurat slik jeg tenkte meg. Tar du forresten og tømmer [[MediaWiki:Sitenotice]]? Den lager et stort mellomrom øverst, og trykker du på skjul vil du aldri se den igjen før noen endrer [[MediaWiki:Sitenotice id]]. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Brukar:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukardiskusjon:H92|d]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:no:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 16. juli 2008 kl. 23:24 (CEST)
:::Eg ser at Anders allereie har gjort det. Ja, no byrjar det å lukte fugl av framsida vår! --[[Brukar:Bep|Bep]] 17. juli 2008 kl. 02:35 (CEST)
::::Fugl? :D --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]]  [[Brukardiskusjon:Harald Khan|&lt;span style=&quot;color:red&quot;&gt;Ճ&lt;/span&gt;]] 20. juli 2008 kl. 00:43 (CEST)
:::::Ja, er ikkje det eit godt positivt norsk uttrykk: &quot;Ja, dette luktar det fugl av!&quot; --[[Brukar:Bep|Bep]] 20. juli 2008 kl. 00:48 (CEST)
::::::Det var i alle fall nytt for meg. Eg veit ikkje kva som er so positivt med fuglelukt, men kanskje det berre er meg. --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]]  [[Brukardiskusjon:Harald Khan|&lt;span style=&quot;color:red&quot;&gt;Ճ&lt;/span&gt;]] 20. juli 2008 kl. 01:02 (CEST)

== Handhelde ==
Eg har bytta frå IE til Opera på min handheldne, WAP-visinga er ikkje naudsynt lenger! Strålande greier. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 20. juli 2008 kl. 11:51 (CEST)

==Utvald bokmålsartikkel==

'''NB:''' Den utvalde skandinaviske artikkelen syner berre ''Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 33, 2008''. Eg prøvde å legge han inn, men trur ikkje eg fekk det til. [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 11. august 2008 kl. 12:24 (CEST)

:Han synast i alle fall.. ;-) --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]]  [[Brukardiskusjon:Harald Khan|&lt;span style=&quot;color:red&quot;&gt;Ճ&lt;/span&gt;]] 11. august 2008 kl. 12:48 (CEST)

::Av og til må ein [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hovudside&amp;action=purge oppdatera] ei side for å få fram endringar i malen. Det er ei lenkje til det på Siste endringar. Eg har nett trykka på henne, og hovudsida blei fin igjen. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 11. august 2008 kl. 12:56 (CEST)

:::Okay, takk for hjelpa :-) [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 11. august 2008 kl. 13:13 (CEST)

==Medisin==
I feltet Emne er medisin lagt under Teknologi. det er heilt gale. Etter mi meining høver naturvitskapar betre. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 15. august 2008 kl. 21:14 (CEST)
:Ja, samd. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 15. august 2008 kl. 21:30 (CEST)

== Formateringsfeil i utvald artikkel ==

Her:
&quot;av den tysk-jødiske politikaren Ferdinand Lassalle ''']''' i Leipzig&quot;

Feilen finnes ikke i artikkelen selv, bare på hovesida. [[Spesial:Bidrag/92.224.156.139|92.224.156.139]] 24. november 2008 kl. 14:54 (CET)

== Djupvern ==

Denne sida bør ha på djupvern, slik at ting som [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Vekas_artikkel/Veke_48,_2008&amp;diff=prev&amp;oldid=804790 dette] ikkje skjer igjen... [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 30. november 2008 kl. 00:10 (CET)
:Da må ein dessverre slå på fullt vern av sida òg, for djupvern fungerer ikkje med «halvvern». [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 30. november 2008 kl. 00:12 (CET)

== Dei andre språka ==

Kvifor er her ikkje noka lenkje til ''fleire språk'' eller ''alle språk'', t.d. nedst i interwikien. Er det [[Wikipedia:Wikipedia på ulike språk|denne]] me ventar på?--[[Brukar:Gamlevegen|Gamlevegen]] 9. desember 2008 kl. 01:03 (CET)

== Hebrew Wikipedia ==

Has already more than 100,000 articles. If this can be fixed in the main page. Cheers, [[Brukar:Ori|Ori]] 14. januar 2010 kl. 17:35 (CET)
:Done! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 14. januar 2010 kl. 18:00 (CET)
::Takk [[Brukar:Ori|Ori]] 16. januar 2010 kl. 17:16 (CET)

== Rød lenke ==

(Tillater meg å skrive på bokmål) At &quot;Vekas skandinaviske artikkel&quot; er en rød lenke, må vel rettes opp i.
:Hehe, ja. Takk for tips. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 10. februar 2010 kl. 12:55 (CET)


== Raud lenkje ==
Nok ein gong er &quot;Utvald skandinavisk artikkel&quot; ei raud lenkje. Kvifor gjentek dette seg? --[[Brukar:Bygdeknøl|Bygdeknøl]] 13. april 2010 kl. 17:49 (CEST)

== Wikimedia Noreg ==

Etter mykje strev fann eg endeleg [http://no.wikimedia.org/wiki/Hovedside heimesida til Wikimedia Noreg]. Vi burde hatt ei lenkje dit på framsida. --[[Brukar:Knut|Knut]] 21. april 2010 kl. 20:45 (CEST)

==Flotte sider==

nynorsksidene til vikipedia er mye bedre enn bokmålsidene (selv om det noen ganger står litt mer på bokmalsidene da) MVH [[Brukar:TVNorge|TVNorge]] 17. september 2010 kl. 08:46 (CEST)
:Takk! Ofte står det mindre på gode sider, det er lettare å finne fram når det er ryddig. [[Brukar:Hogne|Hogne]] 8. november 2010 kl. 09:57 (CET)

==Wikipedia in Tatar==
Dear friends, may I ask you to add a hyperlink to our Tatar Wikipedia (http://tt.wikipedia.org) to yourr Front page. Tatars - are turkic nation living in Tatarstan Republic, second biggest nation in Russian Federation. hope to hear from you soon. sincerely yours, [[Brukar:Muhtac|Muhtac]] 20. mars 2011 kl. 22:10 (CET)

:Hi there. We have tried to keep the list of other languages very short, as the main page itself is quite short, and the number of Wikipedia languages quite overwhelming. Because of this, we only link to languages which are linguistically related to Norwegian and/or understood by a number of Norwegian speakers. We of course welcome all interwiki links in regular articles. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 20. mars 2011 kl. 23:06 (CET)
:: ok, I undestand. [[Brukar:Muhtac|Muhtac]]

== nn Translation of Meta main page ==

Hi fellow wikimedians. I was wondering if one of you would be interested in providing a [http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Main_Page/nn&amp;uselang=nn&amp;action=edit&amp;preload=Template%3AMain+Page nn translation]. There already is a no translation so I feel a lack of nn translation creates a problem. Content from the old [http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Hovudside&amp;uselang=nn outdated main page] can be used if applicable. Thanks. --&lt;small&gt; [[User:White Cat|Cat]]&lt;/small&gt; &lt;sup&gt;[[User talk:White Cat|chi?]]&lt;/sup&gt; 21. oktober 2011 kl. 18:02 (CEST)

== Namnet «norsk (bokmål)» ==

Eg tenkte litt på kor turvande det er å kalla bokmål for «norsk (bokmål)» utanfor interwikilista. I  boksen ''Wikipedia på andre språk'' er det vel gjerne meir naturleg å bruka det vanlege namnet. Me er trass alt ikkje på Norsk (Nynorsk) Wikipedia. [[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] 10. februar 2012 kl. 16:14 (CET)
:Det kan du ha rett i. Eg tykkjer òg at det er vel meir naturleg å nytta berre «bokmål». --[[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] 10. februar 2012 kl. 16:23 (CET)
::Samd [[Brukar:Stykkjet|stykkjet]] 12. februar 2012 kl. 18:43 (CET)
:::Då var det brigda til «bokmål». [[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] 14. februar 2012 kl. 14:36 (CET)

== Malay Wikipedia (ms) link ==

Hello. Can someone change the link for Malay Wikipedia from &quot;Med meir enn 20 000 artiklar&quot; section to &quot;Med meir enn 100 000 artiklar&quot; because that Wikipedia already had more than [[:ms:Khas:Statistik|132,000 articles]]. Thank you.

Helo. Boleh sesiapa mengubah pautan untuk Wikipedia bahasa Melayu daripada bahagian &quot;Med meir enn 20 000 artiklar&quot; kepada &quot;Med meir enn 100 000 artiklar&quot; kerana Wikipedia itu telah mempunyai lebih [[:ms:Khas:Statistik|132,000 rencana]]. Terima kasih - [[Brukar:26 Ramadan|26 Ramadan]] ([[Brukardiskusjon:26 Ramadan|diskusjon]]) 2. april 2012 kl. 06:42 (CEST)

Estisk Wikipedia har meir enn 100 000 artiklar. --[[Brukar:Metsavend|Metsavend]] ([[Brukardiskusjon:Metsavend|diskusjon]]) 23. oktober 2012 kl. 12:30 (CEST)
:Slik. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 23. oktober 2012 kl. 12:36 (CEST)

==  Wikipedia på andre språk ==

This section is out of date.--[[Brukar:Cheers!|Cheers!]] ([[Brukardiskusjon:Cheers!|diskusjon]]) 30. november 2012 kl. 08:27 (CET)
:Updated now. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 30. november 2012 kl. 17:01 (CET)

== [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Today%27s_articles_for_improvement Today's articles for improvement project] ==

On the English Wikipedia, we started a project called [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Today%27s_articles_for_improvement TAFI]. Each week we identify underdeveloped articles that require improvement. Our goal is to use widespread collaborative editing to improve articles to Good article, Featured article or Featured list quality over a short time frame.

This is all about improving important articles in a collaborative manner, and also inspiring readers of Wikipedia to also try editing. We think it is a very important and interesting idea that will make Wikipedia a better place to work. It has been [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Today%27s_articles_for_improvement/Accomplishments very successful so far], and the concept has [https://translate.google.com/translate?sl=auto&amp;tl=en&amp;js=y&amp;prev=_t&amp;hl=en&amp;ie=UTF-8&amp;u=https%3A%2F%2Fhi.wikipedia.org%2Fwiki%2F%25E0%25A4%25B5%25E0%25A4%25BF%25E0%25A4%2595%25E0%25A4%25BF%25E0%25A4%25AA%25E0%25A5%2580%25E0%25A4%25A1%25E0%25A4%25BF%25E0%25A4%25AF%25E0%25A4%25BE%3A%25E0%25A4%2587%25E0%25A4%25B8_%25E0%25A4%25B8%25E0%25A4%25AA%25E0%25A5%258D%25E0%25A4%25A4%25E0%25A4%25BE%25E0%25A4%25B9_%25E0%25A4%2595%25E0%25A4%25BE_%25E0%25A4%25B8%25E0%25A5%2581%25E0%25A4%25A7%25E0%25A4%25BE%25E0%25A4%25B0_%25E0%25A4%25B9%25E0%25A5%2587%25E0%25A4%25A4%25E0%25A5%2581_%25E0%25A4%25B2%25E0%25A5%2587%25E0%25A4%2596&amp;edit-text=&amp;act=url spread to the Hindi Wikipedia] where it has been well received.

We wanted to know if your Wikipedia was interested in setting up its own version of TAFI. Please contact us [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia_talk:Today%27s_articles_for_improvement on our talk page] or here if you are interested.--[[User:Coin945|Coin945]] ([[User talk:Coin945|talk]]) 17:48, 2 September 2014 (UTC)

== [[:af:|Afrikaanse Wikipedia]] ==

Please add the [[:af:|Afrikaanse Wikipedia]] on the list, as it reached 50,000 articles today. The quality of articles seems to be good enough. Best regards, -- [[Brukar:SpesBona|SpesBona]] ([[Brukardiskusjon:SpesBona|diskusjon]]) 15. juni 2018 kl. 12:00 (CEST)

== &quot;Nyheter (i verda)&quot;-avsnitt, øverst til høgre? ==

Sjå [https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Main_Page&amp;oldid=889268954 forside til engelsk-wiki - &quot;In the News&quot;-avsnittet].
&lt;br&gt;
&quot;'''Nyheter''' (i verda)&quot;, kan vera eit mere '''fengende''' namn,&lt;br&gt;
enn &quot;Aktuelt&quot;.&lt;br&gt;
(Sistnevnte nyttast av bokmål-wiki.)&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
(Bildet i versjonen av det engelske avsnittet som er lenka ovenfor,
&lt;br&gt;
og frasen &quot;animation studio&quot;, kan vera eit slags blikkfang (men ikkje nødvendigvis [[klikk-agn]]).&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Eg skal prøve å holde utkikk etter emne som passar for avsnittet/emnet&lt;br&gt;
'''Nyheter (i verda)'''. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 21. juli 2019 kl. 11:03 (CEST)

==sakar til &quot;Nyheter (i verda)&quot;-avsnitt==
forslag til sakar i avsnittet,
*dom har fallt i rettssaka relatert til,&lt;br&gt;[[Dobbeltdrapet på skandinavar i Marokko i 2018]]. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 21. juli 2019 kl. 11:56 (CEST)

== Dagens dato er feil ==

Kanskje det bare er hos meg, men datoen er korrekt på andre språkversjoner av hovedside [[Spesial:Bidrag/2A05:9CC4:7F:ED33:FB2A:A60B:F908:3D0|2A05:9CC4:7F:ED33:FB2A:A60B:F908:3D0]] 24. februar 2023 kl. 17:29 (CET)

:[https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hovudside&amp;action=purge Oppdater hovudside] fra Siste oppdateringar &gt; Andre gjennomgangsverktøy [[Brukar:Roarjo|Roar]] ([[Brukardiskusjon:Roarjo|diskusjon]]) 24. februar 2023 kl. 18:09 (CET)
::Takk for tipset! [[Spesial:Bidrag/2A01:799:10AF:6A00:BCF8:615B:5058:2083|2A01:799:10AF:6A00:BCF8:615B:5058:2083]] 3. mars 2023 kl. 15:10 (CET)
:::Datoen på hovudsida er framleis feil - no viser det 29. juni. --[[Brukar:HallvardLid|HallvardLid]] ([[Brukardiskusjon:HallvardLid|diskusjon]]) 1. juli 2023 kl. 16:33 (CEST)
::::Retting: når eg ikkje er innlogga, viser hovudsida datoen 29. juni. Men når eg loggar meg inn, blir datoen rett - 1. juli. --[[Brukar:HallvardLid|HallvardLid]] ([[Brukardiskusjon:HallvardLid|diskusjon]]) 1. juli 2023 kl. 16:36 (CEST)
:::::Eg veit ikkje kvifor ho heng seg opp av og til. Men om det skjer, går det an å [https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hovudside&amp;action=purge tvinga fram ei oppdatering]. Eg har gjort det no. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. juli 2023 kl. 17:05 (CEST)

== &quot;Wikipedia på andre språk&quot; ==

Lista er litt utdatert og so har eg ogso nokon forslag om kva ein kan leggje til. Grønlandsk Wikipedia verkar å vera lagd ned. Derimot har vi fått fleire vestgermanske Wikipediaer som: luxemburgsk (lb), limburgsk (li), nordfrisisk (frr), bayersk (bar), pennsylvaniatysk (pdc), vestflamsk (vls), zeeuws/zeelandsk (zea), saterlandfrisisk (stq), Pfalz/Palatine-tysk (pfl). Finsk-ugrisk har fått Wikipedia på vepsisk (vep), livvi-karelsk (olo). Keltisk har fått manx (gv). Og so ville eg sagt at ukrainsk er eit relevant innvandrarspråk. [[Brukar:RamnAugo|RamnAugo]] ([[Brukardiskusjon:RamnAugo|diskusjon]]) 26. april 2026 kl. 15:51 (CEST)</text>
      <sha1>29b0bl6xnei9cgawyzd9bsp1z3flf67</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651655</id>
      <parentid>3651643</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T15:32:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>/* &quot;Wikipedia på andre språk&quot; */ Svar</comment>
      <origin>3651655</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="66246" sha1="1b1r8hctvv3dmh73r10w2lli4huxhxf" xml:space="preserve">''&lt;small&gt;For press contact see [[Wikipedia:Press]]. For other contact see [[Wikipedia:Embassy]] or the [[Wikipedia:Samfunnshuset|Village Pump]].&lt;/small&gt;''

'''Denne sida skal nyttast først og fremst for å diskutera forma/designet på hovudsida. Ver vennleg og les dette før du legg inn kommentarar på denne diskusjonssida:'''

* Dersom du trur kommentaren din er generelt for Wikipedia, og ikkje har noko direkte med framsida å gjera, gå til [[Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] og skriv kommentaren din der.
* Dersom du ønskjer å læra meir om dei ulike ''funksjonane'' til sida, gå til [[Wikipedia:Hovudside]], eller direkte til [[Wikipedia-diskusjon:Hovudside]] for å kommentera eller diskutera funksjonelle aspekt ved sida. 

* Dersom du ønskjer å redigera innhaldet i ein av bolkane, gå til den rette malen nedanfor. Etter å ha endra på ein av malane kan det vera lurt å [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hovudside&amp;action=purge oppdatera hovudsida] slik at endringane blir viste der.

** [[Mal:Velkommen]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Velkommen|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Hovudsidekategoriar]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Hovudsidekategoriar|action=edit}} Endre]
** [[Wikipedia:Utvald artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]] 
** [[Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Wikipedia:Utvald svensk artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Wikipedia:Utvald svensk artikkel/Gjeldande|action=edit}} Endre]
** [[Wikipedia:Utvald dansk artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Mal:Merkedagar i dag]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Merkedagar i dag|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Visste du at]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Visste du at|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Wikipedia-nytt]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Wikipedia-nytt|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Andre språk]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Andre språk|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Søsterprosjekt]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Søsterprosjekt|action=edit}} Endre]
** [[Mal:Gåver]] - [{{TENAR}}{{LOKALLENKJE:Mal:Gåver|action=edit}} Endre]

* Dersom du ønskjer å kommentera/diskutera innhaldet til ein av bolkane, gå til ei av desse sidene:
** [[Maldiskusjon:Velkommen]]
** [[Maldiskusjon:Hovudsidekategoriar]]
** [[Wikipedia-diskusjon:Utvald artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Wikipedia-diskusjon:Utvald bokmålsartikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Wikipedia-diskusjon:Utvald svensk artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Wikipedia-diskusjon:Utvald dansk artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}]]
** [[Maldiskusjon:Merkedagar i dag]]
** [[Maldiskusjon:Visste du at]]
** [[Maldiskusjon:Wikipedia-nytt]]
** [[Maldiskusjon:Andre språk]]
** [[Maldiskusjon:Søsterprosjekt]]
** [[Maldiskusjon:Gåver]]

* Vekas artikkel
** Dersom du ønskjer å føreslå ein kandidat til vekas artikkel gå til [[Wikipedia:Vekas artikkel/Kandidatar]].
** Dersom du ønskjer å føreslå eller leggja til ein artikkel for ei særskild gå til hovudportalen for vekas artikkel på [[Wikipedia:Vekas artikkel]] og klikk deg fram derifrå. Kopier gjerne teksten frå [[Wikipedia-diskusjon:Vekas artikkel/Veke {{VEKENRNO}}, {{ÅRNO}}|denne vekas artikkel]] først for å få lik formatering. 

* Dersom du ønskjer å oppdatera utvalde artiklar på bokmål eller svensk, eller dagens danske, gå til ein av desse portalane:
** [[Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel|Vekas bokmålsartikkel-portal]]
** [[Wikipedia:Utvald svensk artikkel|Utvald svensk artikkel-portal]]
** [[Wikipedia:Utvald dansk artikkel|Dagens danske artikkel-portal]]

Saknar du gamle kommentarar? Dei har anten vorte flytta til [[Diskusjon:Hovudside/Arkiv]] eller til diskusjonssidene til dei ulike malane for kommentarar som gjekk direkte på innhaldet i dei (sjå lista ovanfor).

== Nytt format på framsida ==
Hei, eg har brukt ein del tid i dag på å gjera framsida ennå meir innbydande. Enkelte av forandringane er ganske drastiske som de sikkert har sett allereie, og eg er ikkje sikker på alle er samde i det eg har gjort. Eg skal skriva litt om alle forandringane og kva dei kjem til å bety for alle som driv med oppdatering av framsida. Først må eg ta meg ein matbete. :) [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 0843 (UTC)

:Dette ser bra ut! Det einaste eg har å seia på utforminga er at høgrespalta er kortare enn den venstre, slik at det blir eit tomrom nedst. Ser dette slik ut for andre òg? Me kunne kanskje legga småskriftdelen av innleeinga der, eller nyheiter (frå verda, og ikkje berre wikiverset)? -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 25. mar 2005 kl. 0946 (UTC)

::Ja, høgrespalta er for augneblinken kortare, men ramma til denne er like lang som venstrespalta. Det ser ein heil del finare ut, tykkjer eg (teke frå :en), men det krever at vi prøver å fylla dei spaltene nokolunde likt opp. Du har sikkert rett, det er vel på tide me får verdsnyhende på framsida, me òg. Denne kan i så fall gå øvst, slik ho gjer på :no og :en. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 1010 (UTC)

Eg lagar ei side [[Wikipedia:Hovudside]] der eg kjem til å leggja ut instruksar og tekniske forklaringar om framsida. Eg føreslår at me fortset og diskuterer '''designet''' på framsida (eller form om du vil) her på [[Diskusjon:Hovudside]], men at me diskuterer '''funksjonen''' til framsida på [[Wikipedia-diskusjon:Hovudside]]. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 1017 (UTC)

:Frå innleiinga øvst: &quot;Me har ei liste over artiklar VI bør ha..&quot; Når det står &quot;me&quot; i resten av teksten bør det stå &quot;me&quot; i denne lenkja og, synest eg. --[[Brukar:Erling|Erling]] 25. mar 2005 kl. 1054 (UTC)

::Samd. Skal ordna med det :) Gå og til [[Wikipedia:Hovudside]] for å finna ut koss de kan forandra slike ting sjølv :) [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 1113 (UTC)

== Bra ny framside! ==
&lt;small&gt;Start på bolk frå perioden 25. mars &amp;ndash; 2. april 2005, flytta frå [[Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] av [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 30. august 2005 kl. 09:49 (UTC)&lt;/small&gt;

Flott at nn.wikipedia går føre med eit godt døme når det gjeld wikipedisk samarbeid i skandinavia! Applaus for [[brukar:BjarteSorensen|BjarteSorensen]] :) [[Brukar:Kurtber|kurtber]] 25. mar 2005 kl. 1331 (UTC)

:&lt;nowiki&gt;:P&lt;/nowiki&gt; Takkar for det. Vonar ikkje nokon har noko i mot at eg sette det heile i gong utan å rådføra meg. Uansett må mange andre også få ros for idéar for samarbeidsløysingar  - [[Brukar:Wolfram|Wolfram]], [[Brukar:Profoss|Profoss]], [[Brukar:Olve|Olve]], [[Brukar:Wintermute|Wintermute]], [[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] og [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] berre for å nemna nokon - og det må seiast me har ennå mange ting som kan gjerast. Kom gjerne med forslag på [[Wikipedia:Skanwiki]]. No går eg og legg meg, og veit eg kjem til å sova godt. I morgon må eg ut å gå ein lang tur! :) God natt! [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 1347 (UTC)

::Glimrings! --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|(Snakk)]] 25. mar 2005 kl. 1428 (UTC)

::Fin innsats, Bjarte!!! :-) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 25. mar 2005 kl. 1746 (UTC)

::Seint, men godt: Framsida vart svært ryddig og flott! --[[Brukar:Bep|Bep]] 2. apr 2005 kl. 1956 (UTC)

&lt;small&gt;Slutt på bolk frå perioden 25. mars &amp;ndash; 2. april 2005, flytta frå [[Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] av [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 30. august 2005 kl. 09:49 (UTC)&lt;/small&gt;

== Størrelsar på bilete ==
Nett no har alle bileta på framsida den samme breidda, 120px, og det ser ganske ryddig ut. Eg føreslår at så lenge me skal ha bilete både i venstre og høgre spalta at me fortset med det mesteparten av tida. Eit unntak kan vera viss breidd:høgd-forholdet er særs høgt (&quot;landscape&quot;) i staden for lågt (&quot;portrait&quot; eller kvadratisk), då kan det nok lønna seg å gå opp til ei større breidd, t.d. 180px (særskilt i Vekas artikkel). [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 25. mar 2005 kl. 2204 (UTC)

=== Bileta på hovudsida er krympa ===
På den PC'en eg sit no er alle bileta i halv høgd eller mindre. Slik var det ikkje på fredag.
Er det ein mal som er endra?
[[Brukar:Hogne|Hogne]] 4. juli 2005 06:51 (UTC)

Dette er i orden no! [[Brukar:Hogne|Hogne]] 4. juli 2005 08:43 (UTC)

== Wikipedianytt vs. Visste du at ==
Mi meining er at «Visste du at» burde stå over «Wikipedianytt». Wikipedianytt er jo ikkje så interessant for ein tilfeldig besøkande. Men småstykkene i «Visste du at» er det. Andre meiningar? --[[Brukar:Kristaga|Kristian André]] 29. mar 2005 kl. 2258 (UTC)

:Ja eg er heilt samd, eg tenkte på det i går faktisk, og skulle forandra det, men må ha gløymt det ut og gjort noko anna! :) Eg forandrar det nå, så for me sjå kva folk meiner om det etter kvart. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 29. mar 2005 kl. 2303 (UTC)

== Alfabetisk kategoriliste &gt; Alfabetisk artikkelliste? ==
Eg gjer framlegg om at lenka på framsida under kategoriane blir endra frå [[Spesial:Categories]] til [[Spesial:Allpages]], og lenketeksten endra i samsvar med dette. Det at lenka står nettopp rett under kategoriane ''kan'' tala mot dette, men eg personleg tykkjer dette ikkje blir forvirrande uansett. Bakgrunnen for framlegget mitt er at den noverande lenka er lite interessant, i og med at ein må blada seg gjennom ekstremt mange talkategoriar før ein kjem til noko anna (berre prøv å klikke på Categories-lenka over!). Allpages-sida er greiare å klikke seg vidare frå. --[[Brukar:Erlend|Erlend]] 10. jun 2005 kl. 1819 (UTC)

:Eg ville ikkje føreslått dette før eg gjorde det, men så er jo eg administrator då, så eg kan skjønna det dersom tykkjer det er best å spørja først ;]. For min del må du berre gjera det, og dei som ikkje likar det kan jo berre gjera det om... kanskje ein kan ha lenkjer til båe sidene? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 10. jun 2005 kl. 1843 (UTC)

::Ok, da endra eg det, eg. :) Tykte det var best å spørje først, ja, når det var O store hovudsida... Kan vel iallfall vera sånn fram til &quot;insektet&quot; ([[Brukar:Dittaeva/gjeremålsliste|som du kallar det]]) på [[Spesial:Categories]] blir retta! :) --[[Brukar:Erlend|Erlend]] 10. jun 2005 kl. 1901 (UTC)

== Hvem rota til forsida? ==
&lt;small&gt;Start på bolk frå 19.-20. juni 2005, flytta frå [[Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] av [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 30. august 2005 kl. 09:49 (UTC)&lt;/small&gt;

Og hvordan søren klarte de det? [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 19. jun 2005 kl. 1146 (UTC)
:Det rare er at viss ein ikkje er innlogga ser [[Hovudside|hovudsida]] heilt normal ut. Men innlogga er det bare rør (eg har Firefox 1.0.4 under Linux (Fedora Core 3)). --{{Brukar:Kristaga/sign}} 19. jun 2005 kl. 1159 (UTC)

::For meg (via eldgamle Opera 7.54 3865a, Windows XP ) ser alt heilt greit ut. --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 19. jun 2005 kl. 1217 (UTC)

:::Og plutseleg var alt i orden igjen. Mystisk. --{{Brukar:Kristaga/sign}} 19. jun 2005 kl. 1306 (UTC)

Utan at eg veit noko som helst om kva som kan ha hendt, reknar eg med at det kan ha vore [[HTML Tidy]] som ikkje var på på maskina som genererte sida til dykk. HTML Tidy ryddar opp i dårleg HTML kode slik at den (oftast) blir slik den skal vera. Grunnen til at det var rotete når ein logga inn og som vanleg når ein ikkje var logga inn er nok at når du er innlogga må sida genererast kvar gong du spør etter henne, medan anonyme brukarar får sida frå mellomlageret åt tenarane (squid-tenarane). Mellomlageret åt tenarane er ikkje alltid oppdatert, difor har me &quot;oppdater hovudsida&quot;-lenkja på &quot;siste endringar&quot;. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 19. jun 2005 kl. 1907 (UTC)

:Takk til Guttorm for eit informativt svar!
: --[[Brukar:Verdlanco|Verdlanco]]\[[Brukardiskusjon:Verdlanco|&lt;sup style=&quot;color:green;&quot;&gt;ordskifte&lt;/sup&gt;]] 20. jun 2005 kl. 0727 (UTC)

:Berre ein liten kommentar: Eg tykkjer det hadde vore fint at me held simple banneord vekke frå Wikipediadiskusjonar (sjølv om dei kan hende har ein plass i nokre få artiklar). Ovannemnde banneord let gjerne ikkje så gale på norsk for mange(?), men det høyrer likevel ikkje til her. Det let slettes ikkje godt i dei (halv-engelske) øyrene mine. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 20. jun 2005 kl. 0723 (UTC)

:Einig med Bjarte. Hugs at Samfunnshuset er ein del av [[Nynorsk Wikipedia]] og at det vi skriv her faktisk er «utgjeve» av oss og dermed er med på å bestemme kor seriøst folk tek oss. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 20. jun 2005 kl. 0731 (UTC)

:Einig eg au, justerte tittelen på bolken til ein litt meir almenn brukeleg form. --{{Brukar:Kristaga/sign}} 20. jun 2005 kl. 1200 (UTC)

&lt;small&gt;Slutt på bolk frå 19.-20. juni 2005, flytta frå [[Wikipedia:Samfunnshuset|Samfunnshuset]] av [[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 30. august 2005 kl. 09:49 (UTC)&lt;/small&gt;

== Flytting ==
Eg veit ikkje om nokon andre wikipediaer som har gjort det, men sidan dette ikkje er ein artikkel burde ikkje [[hovudside]] flyttast til [[Wikipedia:hovudside]]? Det som er der no kan flyttast ein annan stad. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 15. sep. 2005 kl. 15:36 (UTC)

: Spenstig framlegg, men ikkje heilt i det blå. Hovudsida er ei jo slags blanding av redaksjonelt innhald og meta-innhald. Nokon typisk artikkel er det definitivt ikkje, og kva for namnerom ein skal velja er eit godt spørsmål. Veit du om det har vore noko ordskifte om namnerom på [[:en:Talk:Main Page]] eller andre stader? --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 2. okt. 2005 kl. 00:02 (UTC)
:: Nei, eg trur ikkje eg har sett dette drøfta nokon annan stad. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. okt. 2005 kl. 22:55 (UTC)

:: Eg kan ikkje skjøna anna enn at Guttorm har rett: Under «Hovudside» skulle ein jo tru at det eventuelt låg ein artikkel om hovudsider!  Hovudsida for Wikipedia er ei metaside og høyrer difor utvilsamt meir heime på [[Wikipedia:Hovudside]] enn på [[Hovudside]]!  Bra observert!
:: No ligg det alt ei side på [[Wikipedia:Hovudside]].  Men dét er ei meta-metaside, og difor synest eg ho heller burde liggja under [[Wikipedia-diskusjon:Hovudside]].
:: --[[Brukar:Verdlanco|Verdlanco]]\[[Brukardiskusjon:Verdlanco|&lt;sup style=&quot;color:green;&quot;&gt;ordskifte&lt;/sup&gt;]] 2. okt. 2005 kl. 12:34 (UTC)

::: Ingen imot? Tykkjer framlegget åt Verdlanco er bra. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. okt. 2005 kl. 22:55 (UTC)

:::: Godt tenkt, og isolert sett heilt logisk. Men dette er ei svært sentral side og vi lyt tenkje ekstra godt gjennom kva vi gjer. Eitt av problema vi får da er at det ligg ein god del lenkjer til [[Nynorsk Wikipedia]] ute på nettet (og lokalt her) som viser til http://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside . Ein grunn til at desse lenkjene finst er at det går fortare å opne sida med den tittelen enn med berre http://nn.wikipedia.org/wiki/ . Dette er altså éin av grunnane til at eg trur vi bør tenkje grundig gjennom dette før vi eventuelt gjennomfører endringa. Vi bør òg tenkje gjennom om vi eigentleg treng nokon artikkel om ''ordet'' «hovudside»... (Trur kanskje den artikkelen hører meir heime på http://nn.wiktionary.org ) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 30. okt. 2005 kl. 00:49 (UTC)

::::: Ja, det hastar ikkje, og bør nok tenkjast godt gjennom. Kva meinar du med at ''det går fortare å opne sida med den tittelen enn med berre ...''? [[:nn:]] er då kortare og fortare enn [[:nn:hovudside]], og likeeins i http...-lenkjer? Eg tenkjer meg at [[hovudside]] skal omdirigere til [[wikipedia:hovudside]], og det kan den fortsettje med veldig lenge. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 30. okt. 2005 kl. 09:00 (UTC)

Frå [[wikitech-l]]:
&lt;pre&gt;Message: 4
Date: Wed, 16 Nov 2005 06:03:07 +0000
From: ?var Arnfj?r? Bjarmason &lt;avarab@_____.___&gt;
Subject: Re: [Wikipedia-l] Main Page under a namespace
To: wikipedia-l@wikimedia.org
Message-ID:
	&lt;51dd1af80511152203g68f31895h516aa5b68aacdbde@___.___.___&gt;
Content-Type: text/plain; charset=ISO-8859-1

On 11/16/05, Puzzlet Chung &lt;puzzlet@gmail.com&gt; wrote:
&gt; Korean Wikipedia is seeking for new name for the Main Page, for
&gt; ambiguity of the term we've chosen. Some support to put it under a
&gt; namespace like Wikipedia: or Portal:(which hasn't been created yet),
&gt; but I haven't seen any other Wikipedia had done it before. Is it OK 
to
&gt; put Main Page under a namespace?

Currently the name of the main page and its url are the same, so this
would require a change in the software (split them into visible text &amp;
url).&lt;/pre&gt;

== Vandalism report ==
A vandal from an anonymous IP (131.111.203.154) blanked my user page and left a profane remark.

It's not a big deal, but if someone could make sure an administrator knows about it, I would appreciate it. Also, if you would let me know the proper place here at nn:wiki to report vandalism in the future, I would be most grateful.

You may reply on this page, or on my English or Norsk talk pages.

Kind regards,

[[Brukar:Paul Klenk|paul klenk]] [[:en:User talk:Paul Klenk|&lt;sup&gt;en:?!&lt;/sup&gt;]]

: Vandalism noted. I won't block the IP unless more vandalism occurs. You can always get hold of any of us at [[Wikipedia:Samfunnshuset]], our village pump equivalent. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 5. okt. 2005 kl. 09:25 (UTC)

== Tilbakevending til hovudsida etter redigering av bolk? ==
Når ein står på hovudsida og velgjer å redigera ein bolk, så ville det vera naturleg om ein kom tilbake til hovudsida etter å ha redigert ferdig. Slik det er no, kjem ein berre til den nye versjonen av bolken. Kan det gjerast noko med [endre]-lenkjene i hovudside-malane? --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 14. okt. 2005 kl. 02:11 (UTC)

== Erstatte eine vekas artikkelbolken med ny-artikkel-funksjon? ==
Som eg har skrive på [[maldiskusjon:velkommen]] så kunne eg tenkt meg å korta endå meir inn på hovudsida, først og fremst ved å berre ha ein skanwiki-utvald-artikkel (som vekslar mellom svensk og dansk) i tillegg til bokmålsartikkelen. No har eg funne endå ein grunn til å gjera dette. Eg tenkte kanskje det kunne vera ein idé å leggja til ein slik lag-artikkel-funksjon som dei har på en.wikinews. Eg har difor kopiert frå [http://en.wikinews.org/wiki/Template:Start_an_article] i bolken under og omsett, kva tykkjer de? (det er mykje som kan fiksast og forbetrast) --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. okt. 2005 kl. 23:07 (UTC)

Eg veit at dette skal vera &quot;uwiki&quot; (og eg er jo normalt mot alt som er &quot;uwiki&quot;) sidan det gjerne fører til at dei nye artiklane får dårleg formulerte titlar og blir &quot;foreldrelause&quot; ved at det ikkje er andre artiklar som lenkjer til dei, men dette trur eg me fort skal klara å ordna opp i med kryssreferansar, flytting, omdirigeringar osb. Slik eg har forstått Trond og andre er det uansett ofte ein slik foreldrelaus metode som blir bruka. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 29. okt. 2005 kl. 23:10 (UTC)

=== Lag ny artikkel ===
&lt;div style=&quot;padding: .5em;background-color: #f0f0ff; text-align: center;&gt;
&lt;center&gt;Skriv inn ein tittel i boksen under:&lt;/center&gt;

&lt;inputbox&gt;
type=create
preload=Template:New_page
editintro=Template:New_article_intro
width=25
bgcolor=f0f0ff
&lt;/inputbox&gt;

&lt;div style=&quot;text-align: center; font-size: 90%;&quot;&gt;
''Also check the '''[[Special:Newpages|list of new pages]]''' to see whether someone else has started an article on the subject.''&lt;/div&gt;

&lt;center&gt;'''[[Wikinews:Writing an article|Help and advice]]'''&lt;/center&gt;
&lt;/div&gt;

:: Har dessverre lite sans for denne idéen. Som du seier, så er han «uwiki». Eg synest ikkje det er rett å taka ut svensk og dansk som faste artiklar og samtidig halde på bokmål. &lt;small&gt;(Synest derimot godt vi kan gjera skrifta i nokre eller alle av dei eksterne artiklane mindre.)&lt;/small&gt; Og eg trur ein «ny artikkel»-snarveg er fullstendig unødvendig (ein får allereie ein liknande dialog ved vanleg søk) og er den ideelle oppskrifta til unødig rot i systemet. Beklagar. :] [[Brukar:Olve|Olve]] 30. okt. 2005 kl. 00:06 (UTC)
::: Som både du og eg seier så er dette noko brukarar ofte kjem fram til ved søk. Slik sett er det allereie lagt opp til &quot;rot i systemet&quot;, eit rot som eg trur me allereie taklar veldig bra. Ein slik funksjon ville gjera det mykje meir opplagt for nye brukarar korleis dei kan bidra, for dei fleste er det heilt i det blå korleis dei kan bidra (difor tenkjer eg òg på å forandre &quot;endre&quot; til &quot;endre denne sida&quot;). Hugs også at med denne funksjonen så kan sida fyllast med standard malar (sjå på koden under og prøv på en.wikinews) noko som gjer det endå lettare, og kanskje kan vera med på å gje nye brukarar ei lita innføring i wikisyntaksen. Kva med å prøve ei stund? --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 30. okt. 2005 kl. 09:00 (UTC)

:: Eg skal òg gjerne vera med på endringar på framsida. Presentasjon er noko av det viktigaste verkemiddelet me har for å auka aktiviteten her. Eg har ikkje talet på kor mange gonger eg har vegra meg for å kjøpa eit produkt, tilby mine eigne tenester osb på grunn av eg følte det var lagt lite arbeid i webdesign.

:: Enkelte ting likar eg ikkje:
::* Mindre skrift på dei ikkje-nynorske artiklane. Ein viktig tommelfingerregel for folk som driv med &quot;Desktop Publishing&quot; er at ein ikkje bør nytta meir enn fire fontar på same sida (då snakkar ein ikkje berre om teiknsettet, men òg storleik, kursiv osb.). Det blir veldig rotete, uoversiktleg og ser mindre profesjonelt ut med fleire. 
::* Å ta vekk tomrom me har i dag. Tomrom er òg særs viktige i presentasjonen. 

::Idéar ovanfor eg tykkjer om:
::* Veksling mellom dei tre skandinaviske artiklane på hovudsida. Dette gjer dei med godt hell på da, og det har vore snakk om å gjera det på :no òg. Eg har ein god idé for korleis ein enkelt kan implementera dette i dag, utan å måtta redesigna heile systemet vårt. Ein fortset med å leggja inn artiklane der me gjer det no, medan ein lagar ein mal for kvar dag der ein rullerer gjennom desse. Dersom me bestemmer at kvar dag i veka får sin eigen artikkel, treng ein berre laga sju malar. Eg føreslår bokmål på måndag, torsdag og søndag, dansk på tysdag og fredag og svensk på onsdag og laurdag.
::* Lag ny artikkel: Dette er interessant, for det kan vera med på å rekruttera ein del nye. Det tok meg ganske lang tid i byrjinga å finna ut korleis ein skulle laga ein ny artikkel. Dette krever litt meir arbeid for oss meir erfarne, men nye skribentar kjem nok fort nok inn i tralten.
::* Å leggja hovudsida på Wikipedia-namnerommet er ingen dum idé, då med ein omdirigering frå [[Hovudside]] går eg ut i frå. Det er vel av historiske grunnar at ho har hamna der ho er nå på alle wikipediaene. Men at me skal skilja oss ut frå alle andre på dette punktet veit eg ikkje om er så utruleg smart. Me kan venta å sjå litt kanskje?

::Andre idéar eg har:
::* Ta bort meta-nyhendene. Desse er av begrensa interesse for andre enn oss som allereie har vorte godt involverte, og då er det ikkje noko problem om desse ligg på ei anna side.
::* Ta bort interwiki-lista på framsida. Eg trur ikkje denne legg til ekstra funksjonalitet sidan me har så mange andre lenkjer til andre wikiar på hovudsida likevel (jf. velkommen-malen, lenkjesamlinga på botn av sida og lenkje under utvald artiklar). I tillegg kan vi ha ei side med lenkjer til ALLE wikipediaer (og andre wikimedia-prosjekt) på ei eiga side, og denne kan lenkjast til i lenkjesamlinga på botn. Ved å ta vekk denne lista, slepp ein det noko uprofesjonelle store tomrommet på botn.

::Ved å implementera forandringane ovanfor, ender me opp me 2 x 2 bolkar på framsida, pluss velkommen-malen på toppen og lenkjesamlinga på botn. Eg trur det kan verta veldig fint. Eg skal freista ordna med det nå, om folk likar det så kan det få stå, viss ikkje kan det omgjerast. [[Brukar:BjarteSorensen|Bjarte]] 30. okt. 2005 kl. 08:07 (UTC)

::: Eg likar alle ideane dine, men er ikkje sikker på om alle interwikilenkjene treng fjernast. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 30. okt. 2005 kl. 09:00 (UTC)
::: Hovudsida no er mykje betre! Då står det berre att å få inn ein betre interwikibolk og kanskje få snike inn ein slik ny artikkel-funksjon ein stad. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 30. okt. 2005 kl. 09:07 (UTC)

:::: Det er greitt at lita skrift-idéen ikkje slår an. :) Men eg tykkjer nok det vart litt valdsamt å gå til så drastiske endringar som dette (fjerning av faste vekas artiklar frå alle skandinaviske, fjerning av alle interwikilenkjer) utan litt meir tid til diskusjon først. Når det gjeld fjerning av interwikilenkjer, så synest eg det blir heilt feil å taka dei bort når resultatet blir som det er no utan lenkjer til dei viktigaste innvandrarspråka våre på hovudsida. Når det gjeld «Ny artikkel-boksen», så synest eg heller at han hører heime på søkje- og nulltreff-sidene. Eg er einig i at det var tungt for nye brukarar å finne ut korleis ein laga nye artiklar slik det var for eit års tid sidan. Men sidan den tid har vi da fått lenkja «Opprett denne artikkelen» på søkje- og nulltreffsidene. No innser eg sjølvsagt at verken Bjarte eller Guttorm eller eg eller nokon andre har vetorett her. Men kan vi ikkje diskutere dette med interwikilenkjene o.a. først? :) ? (Mitt forslag ville vera å halde på alle dei nordiske nasjonal-, urfolk- og nasjonale minoritetsspråka, dei viktigaste internasjonale støttespråka og dei ca ti største innvandrarspråka i Noreg. Det vil redusere lista kraftig, men ikkje utradere ho... [[Brukar:Olve|Olve]] 30. okt. 2005 kl. 11:59 (UTC)

::::: Eg føreslår at du støttar opp forslaga dine med endringar. --[[Brukar:Dittaeva|Guttorm]] 30. okt. 2005 kl. 12:26 (UTC)

:::::: Har gjort det no. Sett inn eit mindre utval av interwikilenkjer. Eit par til kan nok setjast inn. T.d. vil det truleg snart bli ein vlax romani-wikipedia &amp;mdash; relevant for ein norsk/svensk nasjonal minoritet. Men hugs altså at denne interwikilenkjelista òg er eit forslag som kan diskuterast og endrast på. :-) [[Brukar:Olve|Olve]] 30. okt. 2005 kl. 13:13 (UTC)

::::::: Fint det ... :) Eg visste sjølvsagt at det var drastiske forandringar eg gjorde på alle felt, men om folk ikkje er samde så er det berre å revertera, eller plukka attende det ein ønskjer. :)

==Interwikiliste og lenkjer til språkgrupper==
Eg tykkjer faktisk at Interwiki-lenkjene på framsida kan fjernast til fordel for &quot;Wikipedia i norden og nærområda&quot;, som ligg nedst på framsida nett no. Der har vi ei forklarande og oversiktleg lenkjesamling. Eg trur interwiki-lenkjene virkar ganske rotete og forvirrande, fordi den framstår som ei lang liste av lenkjer på eit utal språk og med so mange rare teikn at det uansett ikkje virkar relevant... Dei fleste brukarane vil kunne eitt, to eller kanskje t.o.m. tre av språka, og resten vil framstå som uforståeleg, og difor framandgjerande. &quot;Wikipedia i norden og nærområda&quot;-lista er derimot oversiktleg, og forklarar kva &quot;kategori&quot; lenkjene høyrer til under (Døme: ''Innvandrarspråk:''){{Brukar:Kurtber/sign}} 31. okt. 2005 kl. 12:53 (UTC)

Eg tykkjer at vi bør legge til ei &quot;Wikipediar med meir enn 100 000 artiklar&quot;-liste rett ovanfor/nedanfor &quot;Wikipedia i Norden og nærområda&quot;-lista. Ei slik liste er relevant for brukarar som ikkje finn det dei leitar etter, og kan eitt av dei store språka (t.d. svensk eller japansk). {{Brukar:Kurtber/sign}} 31. okt. 2005 kl. 12:53 (UTC)

:Ja, no som innvandrarspråka òg er med under «Norden og nærområda», så er interwikilista litt mindre viktig og kan truleg kortast ned meir. Eg vil likevel føreslå at vi i det minste held på bokmål, svensk, dansk, færøysk, islandsk, nordsamisk og finsk. Og at vi tek inn det lokale skandinaviske nasjonale minoritetsspråket [[romani rakripa]] (eit strukturelt sett skandinavisk språk) når det kanskje kjem ein gong i framtida.
:«Wikipediaer med over 100&amp;nbsp;000 artiklar» (merk er-endinga av hannkjønnsord på trykklett -a) kan vi i og for seg kanskje ha med. Men eg er ikkje så sikker på at det er så viktig at det er verdt å bruke plass på når så mykje anna på hovudsida laut gå... Svensk er det allereie rimeleg lett å finne på denne sida for den som kan det. Japansk synest eg vel ikkje det er så farleg med. (Kor aktuelt er eigentleg japansk blant potensielle wikipediabrukarar i Noreg?) -- [[Brukar:Olve|Olve]] 31. okt. 2005 kl. 13:08 (UTC)

::-Ja.. Du har vel forsåvidt rett i at det er litt urettferdig mot alt stoff som har vorte kasta... Men trass i at japansk ikkje særleg relevant, trur eg nok at språk som nederlandsk, fransk og tysk i høg grad er relevant, og dei er ikkje nemnde andre stader... --Men eg skal passe meg litt kanskje, i og med at eg er ein forkjempar for å fjerne overflødig informasjon frå framsida... Ei alt for stor lenkjesamling er jo i høg grad overflødig informasjon det òg....
::-Interwikilenkjelista bør avgrensast til å innehalde toppen skandinaviske minoritetsspråk (kanskje berre norske?), ja.  {{Brukar:Kurtber/sign}} 31. okt. 2005 kl. 13:14 (UTC)

:::Nederlandsk og tysk er nemnde under nærområda som germanske språk. Polsk og spansk er òg nemnde som innvandrarspråk. Ikkje noko problem å taka inn romanske språk som fransk og portugisisk (tilkn. nasjonal minoritet) der. Og da er det berre italiensk att av dei over 100&amp;nbsp;000. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 31. okt. 2005 kl. 13:48 (UTC)

::::Vil ikkje interwiki atteroppstå av seg sjølv på grunn av robotar? --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] [[Brukardiskusjon:Eddideigel|&lt;small&gt;(Snakk)&lt;/small&gt;]] 1. nov. 2005 kl. 02:23 (UTC)

Skandinaviske minoritetsspråk, ja... Dei er det så visst ikkje reint få av. Skulle dei alle få wikipediaer, så får vi nok å fylle opp med. (Og det håpar no eg at dei gjer!) Her er eit lite utdrag:
# Skandinavisk: [[bokmål]], [[svensk]], [[dansk]], [[færøysk]], [[islandsk]].
# Heilt eller delvis skandinaviske språk spesifikt tilknytte nasjonale minoritetar: [[romani rakripa]], [[rodi]] (og kanskje òg [[månsing]]).
# Andre språk tilknytte nasjonale minoritetar:
## [[Kvener]], [[skogfinnar]] og [[finnar]]: [[finsk]], [[kvensk]]
## [[Sigøynarar]]: [[romanés]]
## [[Jødar]]: [[hebraisk]], [[ladino]], [[spansk]], [[portugisisk]], [[jiddisch]]
# Urfolk:
## [[Samar]]: [[nordsamisk]], [[lulesamisk]], [[pitesamisk]], [[sørsamisk]], [[skoltesamisk]], [[enaresamisk]], [[umesamisk]] osv. (!)
## [[Inuittar]]: [[grønlandsk]].
Og til dette kjem sjølvsagt språk som [[plattysk]] og [[frisisk]] i [[Danmark]].
Det er i grunnen ikkje noko anna alternativ som er så lite plasskrevjande som å slengje mykje av dette inn i venstre marg. Og eg meiner no i alle fall at språk med hevd i Skandinavia (ikkje berre i [[Noreg]]) aller helst bør vera med på forsida i ei eller anna form. -- [[Brukar:Olve|Olve]] 31. okt. 2005 kl. 13:33 (UTC)

== Watch it! ==

Sorry I can only write this in English, but it should probably be noted here:

The [[:en:Wikipedia:Long term abuse/Wikipedia is Communism|Communism vandal]] is going to try and vandalise this place up Easter [http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Memory_Alpha&amp;diff=prev&amp;oldid=46907453 (Evidence)]. I'm also posting this to the other Norwegian WikipediA. [[Brukar:68.39.174.238|68.39.174.238]] 5. april 2006 kl. 04:14 (UTC)

== Press contact ==
Is there anyone who wants to be the official press contact for this language, in &lt;!--the odd--&gt; case anyone from the press wants to talk to a contributor to this project? If so, contact me at [[en:user:zanimum/press]].  --  [[Brukar:Zanimum|Zanimum]] 12. april 2006 kl. 16:44 (UTC)

:There are several press contacts already. See [[Wikipedia:Press]]. --[[Brukar:Eddideigel|Eddi]] &lt;small&gt;([[Brukardiskusjon:Eddideigel|Snakk]])&lt;/small&gt; 12. april 2006 kl. 16:58 (UTC)

==Søkjeboks==
Kva synest de andre om søkjeboksen som ein anonym brukar la til på hovudsida? Eg synest den er unødvendig sidan vi allereie har ein i menyen. --[[Brukar:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%; font-family:Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|&lt;sup style=&quot;color:orange;&quot;&gt;diskusjon&lt;/sup&gt;]] 28. april 2006 kl. 13:02 (UTC)

:Ja, den tek for mykje plass. [[Brukar:Larsivi|Larsivi]] 28. april 2006 kl. 14:00 (UTC)

::Malplassert i høve til kva som er rundt han, og ikkje er han der korkje på bokmål, engelsk, tysk eller svensk. Vekk med han. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 28. april 2006 kl. 14:09 (UTC)

==Wikispecies==
''Moved to our version of the village pump: [[Wikipedia:Samfunnshuset]]''. --[[Brukar:Kristaga|&lt;b style=&quot;font-size: 70%;&quot;&gt;KRISTAGA&lt;/b&gt;]]&lt;sup&gt;[[Brukardiskusjon:Kristaga|{{mono|&amp;alpha;-&amp;omega;}}]]&lt;/sup&gt; 8. juli 2006 kl. 23:47 (UTC)

==- vs. &amp;ndash;==
Burde det ikke vært
:&amp;ndash; eit fritt oppslagsverk der alle kan vera med på å skriva og redigera artiklane&lt;br /&gt;
? Hilsen bokmålswikipedia ([[Brukar:84.202.133.179|84.202.133.179]]) 19:19, 10 september 2006 (UTC)

:Fiksa. --[[Brukar:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%; font-family:Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|&lt;sup style=&quot;color:orange;&quot;&gt;diskusjon&lt;/sup&gt;]] 19:29, 10 september 2006 (UTC)

::I &quot;Frå Wikipedia - det frie oppslagsverket&quot; er det også feil. Det må også rettes. Er det mulig? [[Brukar:84.202.133.179|84.202.133.179]] 17:01, 19 oktober 2006 (UTC)

:::Nå skulle det òg vera greitt. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 17:35, 19 oktober 2006 (UTC)

Jeg synes det strengt tatt ikke bør bære ndash; goran ''og'' bak i setningen, det ser tøysete ut. Slik er det nå:&lt;br /&gt;
&amp;ndash; eit fritt oppslagsverk der alle kan vera med på å skriva og redigera artiklane &amp;ndash;&lt;br /&gt;Jeg vil har det slik:&lt;br /&gt;
''&amp;ndash; eit fritt oppslagsverk der alle kan vera med på å skriva og redigera artiklane''&lt;br /&gt;[[Brukar:84.202.133.179|84.202.133.179]] 16:30, 30 oktober 2006 (UTC)

:Eg synest det ser fint og symmetrisk ut med to strekar. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 12:19, 31 oktober 2006 (UTC)

== Vern av hovudsida ==
Etter hærverk no nett, tok eg og verna hovudsida slik at ho berre kan redigerast av registrerte brukarar. Er det ein idé at det kan vera slik i framtida, eller er det eit viktig prinsipp at alle kan redigera hovudsida (framsida)? --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 10:28, 4 oktober 2006 (UTC)
:Eg er samd med deg. Å heve terskelen litt for hærverk der er no berre greit. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 10:54, 4 oktober 2006 (UTC)
: Då er hovudsida verna slik at ho berre kan redigerast av registrerte brukarar, fram til nokon kjem med prinsipielle innvendingar. --[[Brukar:Gunnernett|Gunnernett]] 09:32, 6 oktober 2006 (UTC)

== VIKTIG ==

På framsida burde det stå Velkomen til nynorsk wikipedia og ikkje Velkommen. Det skal vera ein '''''m''''' i velkomen. --[[Brukar:Norway|Norway]] 17:17, 21 oktober 2006 (UTC)

:Eg er samd med deg. --[[Brukar:Tannkrem|Tannkrem]] 18:30, 21 oktober 2006 (UTC)

::Nei, velkomen er ikkje betre enn velkommen. Dei er jamstelde i fylgje [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=velkomen&amp;nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&amp;ordbok=nynorsk&amp;s=n&amp;alfabet=n&amp;renset=j Nynorskordboka], og då er det ingen grunn til å endre frå det eine til det andre. Med mindre ein gjer store utvidingar av ei side eller artikkel er skikken her at me ikkje endrar skrivemåtar som er i trå med Nynorskordboka. (Og om nokon har tenkt å gjere ei stor omvøling på Hovudsida er det av det slaget saker ein gjer lurt i å leggje fram i grannsame einskilddrag og samrå seg vel med hine før ein set i gong med brigdinga.) --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 20:09, 21 oktober 2006 (UTC)

== Få ut Wikinytt-seksjonen igjen==
Wikinytt seksjonen vart fjerna frå hovudsida, men av ein av moderatorane som aldri er der la seksjonen inn pånytt. Hiv ut wikinytt seksjonen igjen og erstatt den med noko anna, som for eksempel ein &quot;På denne dagen&quot; eller noko. --[[Brukar:Anders|Anders]] 14:43, 30 oktober 2006 (UTC)

:Kva med ei «I tida»-avdeling med merkedagar, jubileum for folk og hendingar og slikt, og i tillegg peikarar til artiklar om emne som finst i nyheitene? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 12:21, 31 oktober 2006 (UTC)

::Godt framlegg, Ranveig. Eg er heilt einig. --[[Brukar:Eirik|&lt;b style=&quot;font-size: 80%; font-family:Georgia&quot;&gt;EIRIK&lt;/b&gt;]]\[[Brukardiskusjon:Eirik|&lt;sup style=&quot;color:orange;&quot;&gt;diskusjon&lt;/sup&gt;]] 22:43, 9 november 2006 (CET)

:::Sånn foreløpig har eg hivi ut wikinytt og erstatta han med litt tekst omsett frå hovudsida på bokmålswikien. Så får vi sjå på kva vi gjør framover. --[[Brukar:Kristaga|&lt;b style=&quot;font-size: 70%;&quot;&gt;KRISTAGA&lt;/b&gt;]]&lt;sup&gt;[[Brukardiskusjon:Kristaga|{{mono|&amp;alpha;-&amp;omega;}}]]&lt;/sup&gt; 23:45, 9 november 2006 (CET)

:Eg har no lagt til ein fantastisk flott automatisk namnedags-, nasjonaldags- og merkedagsopplysingsteneste (dessverre bare kristennorske merkedagar, men). Eit tilfeldig funn på nb: sparte meg for mykje planlagd pirkearbeid. Denne seksjonen kan utvidast med det me måtte ønska. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 01:45, 14 desember 2006 (CET)

== The idiosyncratic obtrusive nynorsk-underlining ==

I have nothing against the [[Nynorsk Wikipedia]] [[per se]], even though it is and will continue to be a serious problem that its sister version, the so-called bokmål at no.wikipedia, simply is bigger (86,000 articles compared to 18,000 articles) and better (many no-wiki pages are longer and have a more thorough editing history than their nn-wiki counterparts). But this particular note is to question the idiosyncratic and to me rather obtrusive use of ''underlining'' all wiki-linked words. Is the nn-wiki the only one, in the jungle of hundred or so wikipediae out there, with this habit? Who made this initial &amp; fate-ful decision, [[Ivar Aasen]]? I think [[Aasmund Olavsson Vinje]] would have voted against. The nynorsk community, already an endangered species, sadly, might check up on ''unintended consequences'' on en:wiki; perhaps no-wiki will win over nn-wiki in purely [[Darwin|Darwinian]] 
terms? [[Brukar:Slavatrudu|Slavatrudu]] 14:01, 21 november 2006 (CET)

:You should be able to adjust this for yourself by makeing the wanted change in the first pull down menu in My Preferences&gt;Misc. Adjustment can be made on the personal level, beeing annoyed by underlinings is your choice. What Darwin, Aasen and Vinje might have made of that we will never know.--[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 14:35, 21 november 2006 (CET)

:Re: Underlining: I agree &amp;mdash; taking it away as the default option would be much better.
:Re: Darwinism: The mission of Nynorsk Wikipedia is to provide a Nynorsk encyclopaedia, not to defeat any other given Wikipedia.
:Respectfully,
:[[Brukar:Olve|Olve, who thinks it is better to have both than just one of them]] 18:03, 21 november 2006 (CET)

== Dagen i dag ==

Burde ikkje denne bolken og ta med hendingar og fødde/døde? Eg synst det ser litt stusseleg og lite ut no. [[Brukar:Stykkjet|stykkjet]] 23:40, 7 januar 2007 (CET)

:Bolken er under utvikling. Eg jobber med heilagdager først no, men me kan gjerne ha med eit par hendingar, særleg jubileum. Viss du lager lister kan eg laga mal av dei -- eller prøv deg fram sjølv, det er ikkje så vanskeleg når ein hermer. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 00:33, 9 januar 2007 (CET)

== Utsjånad ==
Eg har skore ned og elles fare fram og endra utsjånade på hovudsida. Om nokon synest det var betre før eller at noko anna kan endrast er det berre å seia ifrå. Ho kan heilt sikkert blir betre. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 00:32, 9 januar 2007 (CET)

== viktige sprak - ALBANIAN? ==

impossible how albanian is important and greek is not in the list...

:There simply aren't that many Greek-speaking immigrants in Norway. Our intention was never to hurt your national pride, or whatever. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 16:32, 15 oktober 2007 (CEST)

== Vern ==

Eg har verna hovudsida mot endringar frå andre enn administratorar fordi det stadig blir lagt til interwikiar til alle wikipediene av bottar. Sidan det er ulike bottar som gjer dette, går det ikkje an å be dei om å la vera. Det er vel ikkje så mykje ein treng endra på hovudsida uansett, men viss nokon ønsker endringar eller er ueinige, sei ifrå! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 12:57, 21 oktober 2007 (CEST)

==Vekas artikkel er eit år for seint ute!==
Vekas artikkel, både for oss og for bokmål, er eit år for seint ute. dei syner veke 1, 2007, ikkje 2008! --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 14:07, 31 desember 2007 (CET)

:Det skulle ordne seg ved midnatt. :) [[Brukar:Olve|Olve]] 14:11, 31 desember 2007 (CET)

::Om ein hadde tenkt på det før (og ikkje minst til neste årsskifte) kunne ein kanskje berre kopiert artikkelen for veke 1 2008 til veke 53 2007 og så hadde ingen merka noko? Kva når årsskifte skjer seinare i veka? Eg har derimot ingen aning om det berre er så enkelt. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 14:24, 31 desember 2007 (CET)

:::Det er mogleg, men ikkje særleg ''elegant''. Det er kanskje ikkje parserknotinga mi heller, men det er i det minste innvikla... --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 17:55, 31 desember 2007 (CET)

::::Det er visst ikkje berre me som har dette problemet, men på nb-wiki ser dei ut til å kome opp med ei løysing. Kanskje me   (dvs Ranveig kanskje) kan hente nokre tips frå [http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget#Feil_Wikipedia:Ukens_artikkel her]?

== Korfu? ==

Korleis har det seg at framsida viser til artikkelen [[Korfu]], når artikkelen ligg under [[Kérkyra]]?--[[Brukar:Barend|Barend]] 11:20, 8 januar 2008 (CET)

:Tippar det er fordi artikkelen har vorte endra/flytt etter at malen som legg stoffet opp på hovudsida var laga. --[[Brukar:Jhs|Jorunn]] 12:32, 8 januar 2008 (CET)

::19. november?--[[Brukar:Barend|Barend]] 15:01, 8 januar 2008 (CET)

==Samfunnshuset er vekk==
samfunnshuset er vekk frå framsida, og erstatta med ein meiningslaus peikar til aktuelt. Kva er dette for skøy? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 13:55, 21 januar 2008 (CET)

:Det er vel strengt tatt [[MediaWiki:Sidebar]] som tydelegvis blir ignorert, og i staden bytta ut med det meiningslause. Det er nok mediawiki-oppdateringa som har skulda, men eg aner ikkje kven me kan klaga til for å få det retta. Nokon som veit? --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 15:50, 21 januar 2008 (CET)
::Samfunnshuset er lenkja til på framsida. Men ikkje i venstre marg. Og det ligg framleis på [[Wikipedia:Samfunnshuset]] --[[Brukar:Tannkrem|Tannkrem]] 16:01, 21 januar 2008 (CET)
:::Desse oppdateringane har òg gått utover andre ting som edittoolsboksen. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16:09, 21 januar 2008 (CET)

==Utsjånad==

Eg var innom ein tur på Wikipedia på andre språk her om dagen. Då slo det meg at enkelte språk hadde mykje meir estetisk vakre framsider enn både nynorsk, bokmål og faktisk også engelsk. Desse var den islandske, den danske og den spanske Wikipediaen (med fleire). Er det mogleg å endre vår framside, slik at ho bli meir estetisk og innbydande for lesaren? [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 3. juni 2008 kl. 16:01 (CEST)

:Det kunne absolutt vera på tide, ja. Trur berre me har hatt to typer framside så lenge nn: har vore til. Eg liker alle utformingane du viser til, men kanskje [[:es:]] sin vil vera den som lettast kan tilpassast våre krav? Me kan også tenka på om det er noko av innhaldet på hovudsida me vil legga til eller trekka frå mens me held på. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 4. juni 2008 kl. 01:47 (CEST)

::Eg er samd med deg. Kjeldekodane til den framsida er jo enkel å få tak i, så det burde vel kanskje ikkje vere vanskeleg? [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 4. juni 2008 kl. 08:43 (CEST)
:::Samd, dette såg lekkert ut. Mykje betre enn det me har no. --[[Brukar:Bep|Bep]] 4. juni 2008 kl. 20:54 (CEST)

Burde det ikkje vera ein peikar ttil [[Wikipedia:Ambassaden|The Embassy]]? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 16. juni 2008 kl. 11:03 (CEST)


==  Mobiltelefon-ikonet  ==
På min Firefox dekkjer Mobiltelefon-ikonet &quot;Ho&quot; i &quot;Hovudside&quot;.--[[Brukar:Andreasv|Andreasv]] 16. juni 2008 kl. 11:56 (CEST)
:Hos meg også (både Firefox og IE), når eg trykker «gøym» (site notice). Det bør gjerast noko med. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 13:03 (CEST)
::Ikkje hjå meg, men eg har lagt inn:
 body.page-Hovudside h1.firstHeading { display:none; }
 body.page-Hovudside #siteSub { display:none; }
::Kanskje nokon skal legge det inn på rett plass? [[Brukar:Hogne|Hogne]] 16. juni 2008 kl. 14:30 (CEST)
:::Eg skjulte koden til WAP-lenkja og mobiltelefonbilete fram til nokon finn ut av det. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 14:42 (CEST)
:::Common.css er oppdatert, det ser OK ut hjå meg (ingen overskrift). Men den mobiltelefonen var litt malplassert uansett... --[[Brukar:Bep|Bep]] 16. juni 2008 kl. 15:20 (CEST)
::::Eg plasserte ikonet til høgre, men han kom litt for langt til høgre. I Firefox ser et bra ut, men i IE så stikk halve mobiltelefonsymbolet så langt ut til høgre at ein må scrolle for å sjå heile sida (med min litt låge skjermoppløysing). --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 17:03 (CEST)
:::::Jeg kommenterte det ut igjen. Hvis du skjuler sitenotice vil bildet legge seg over den gule boksen. Hos uregistrerte brukere vil sitenotice ta mindre plass og da vil de se samme kræsjen. Sitenotice inneholder nå et sammensurium av ifexpr osv, altså er siden ikke per definisjon tom, man vil se et stort mellomrom. Da er det veldig lett å trykke på skjul-lenken som er der og da ser det som sagt ikke bra ut. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Brukar:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukardiskusjon:H92|d]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:no:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 16. juni 2008 kl. 20:53 (CEST)
Den meiningslause teksten «Hovudside» var heldigvis vekk ei stund. No er han attende. Kvifor, og korleis får me han vekk? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 17. juni 2008 kl. 09:21 (CEST)
:Han skal vera ute no, den einaste grunnen til at ein fortsatt ser han er viss det gamle stilarket ligg i cachen. Viss du bytta nettlesarar mellom den gode og den vonde opplevinga, er kanskje dette grunnen. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 17. juni 2008 kl. 09:36 (CEST)
::Ah! Eg er ein nomade på jobben, er innom mange PCar på ein dag. Cachet («Depotet»?) ligg truleg lagra i den lokale profilen på kvar enkelt maskin. No bytta eg til den eg nyttar mest, og då blei livet straks betre. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 17. juni 2008 kl. 10:00 (CEST)
:::Akk ja, livet som digital nomade er vel ikkje mykje lettare enn det i ørkenen. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 17. juni 2008 kl. 10:10 (CEST)

== Nokon som veit? ==

I «Visste du at...» er ikkje lenger artikkelen faktaopplysninga er henta frå utheva, sjølv om han er det i malen {{Mal|Visste du at}}--[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 16:41 (CEST)
:Eg ser no at den utheva teksten er noko annleis resten av teksten, men skilnaden er minimal. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 16:42 (CEST)

::Eg saknar uthevinga av hovudstikkorda både i «visste du at -» og i «emne-» bolken.  Eg brukar Opera, opnar eg IE ser eg at uthevingane er der.  Men eg trivst best med Opera, og håper eg kan få att uthevingane.  - [[Brukar:Knut|Knut]] 16. juni 2008 kl. 16:55 (CEST)
:::Ja, ser dei i IE eg også, men ikkje i Firefox. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 17:00 (CEST)
::::Uthevinga er der i alle nettlesarar, det er berre fontstørrelsen som blir tolka forskjellig; dette blir særleg synleg når fontane blir små. Dette går jo an og fikse på eit vis; truleg ved å oppgi fontstørrelsen i pixlar (px), ikkje som ein relativ størrelse. --[[Brukar:Bep|Bep]] 16. juni 2008 kl. 17:19 (CEST)
:::::Fast storleik er tydelegvis det beste, ja. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 16. juni 2008 kl. 17:27 (CEST)
::::No såg det bra ut. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 16. juni 2008 kl. 18:04 (CEST)
:::Ikkje heilt bra i Opera enno.  Men det skyldast kanskje at eg har noko større bokstavar på IE enn eg har valt å ha på Opera. - [[Brukar:Knut|Knut]] 17. juni 2008 kl. 01:18 (CEST)
::::Bra med oppgradert Opera :)!--[[Brukar:Knut|Knut]] 7. juli 2008 kl. 19:58 (CEST)

== Wikibar og ie6 ==

Wikibar-bakgrunnen ser sørgeleg ut i Internet Explorer 6, sjå skjermdump:

[[Fil:Hovudside_ie6_wikibar2.png|300px]]

No er IE6 ein forferdeleg nettlesar, men det er kanskje kontor-nettlesar nummer ein framleis.

Problemet ligg i IE6 si manglande PNG-støtte (meir detaljert: manglande støtte for 32 bits PNG-bilete som er delvis gjennomsiktige).

Det finst fleire løysingar (den mest brukte, å bruke eit Microsoft-filter, er den styggaste, og den krasjar min nettlesar ofte). Men wikibar2.png har få fargar, og 8 bit er nok. Og PNG-standarden inneheld nokre meir eller mindre skjulte eigenskapar...

Eg har lasta opp ein 8bit-variant som skal gå bra saman med IE6:

[[Fil:Wikibar-alpha-8bit.png|100px]]

Denne ser i mine auge heilt lik ut som den førre (eg har testa den på mi kladdeside).

Då eg ikkje har adminrettar, om nokon kunne endre Common.css til å peike på 

 background: url(&quot;http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d7/Wikibar-alpha-8bit.png&quot;) no-repeat right top;

Eg har ikkje fått testa denne i IE6. Men i verste fall er størrelsen på biletet redusert frå 50Kb -&gt; 1 Kb. --[[Brukar:Bep|Bep]] 20. juni 2008 kl. 01:04 (CEST)


'''Vent litt med denne.''' Eg har no installert ein Win xp virtuell server og har no IE 6, skal kome med eit meir kvalifisert råd om litt. --[[Brukar:Bep|Bep]] 20. juni 2008 kl. 02:43 (CEST)

::Dette vart litt verre enn eg hadde trudd, og når eg ser på sida i IE 6, så er alle PNG/SVG problematiske i IE6 (dei får kvit bakgrunn). Eg legg inn Wikibar-alpha-8bit.png i common.css (IE6 greier ikkje lese denne, blankar ut, men det er i alle fall betre enn slik det ser ut no), men eg må som sagt forske litt meir på dette. Eg skal ta tak i resten av ikona når eg har forstått samanhengen her. Det skal late seg gjere. Wikibar må eg truleg lage frå grunnen av for å få full kontroll. --[[Brukar:Bep|Bep]] 20. juni 2008 kl. 21:58 (CEST)

:::Eg lurte på koss det kan ha seg at fargane på framsida er heilt forskjellige frå Firefox til IE. Eg sit no på ein maskin med IE7, og den har heilt andre fargar enn dei fine eg ser med firefox på heimemaskina mi. Dei fargane eg ser her med IE7 er dei same som IE6-skjermbiletet til Bep. Nyttar Firefox og IE ulike web-fargar? Eller er det noko anna som er gale? Eg tykte ikkje framsida tok seg godt ut med IE, snarare tvert om! [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 1. juli 2008 kl. 09:13 (CEST)
::::Fargane ser heilt like ut i min Firefox og IE7. --[[Brukar:Bep|Bep]] 1. juli 2008 kl. 16:51 (CEST)
:::::Det ser ut til at det var eit problem med den skjermen eg nytta. [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 8. juli 2008 kl. 17:44 (CEST)


== Søkefelt i toppen ==
Det var tidlegare ein diskusjon om å få søkefeltet i toppen av hovudsida, som stranda fordi ingen visste korleis.
Sjå her: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside/f2
--[[Brukar:Bep|Bep]] 9. juli 2008 kl. 02:11 (CEST)

:Jeg la det inn nå, og det ser alldeles nydelig ut på Safari. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Brukar:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukardiskusjon:H92|d]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:no:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 16. juli 2008 kl. 17:15 (CEST)
::Ser veldig bra ut, ja! --[[Brukar:Bep|Bep]] 16. juli 2008 kl. 19:34 (CEST)

Men skal me verkeleg ha to søkefelt på framsida, på toppen og i venstremargen? --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 20. juli 2008 kl. 08:53 (CEST)

:'''Vis - Søk''', står det i det venstre søkefeltet, '''Gå''' står det i det høgre.  Dersom søkemotoren ikkje arbeider på ein annan måte enn ifeltet til venstre, bør det stå '''Vis'''.  Eg synest vi godt kan helde på den tradisjonelle språkbruken, ''gå'' i denne tydinga er etter mitt syn dårleg norsk. -[[Brukar:Knut|Knut]] 27. juli 2008 kl. 21:04 (CEST)

== WAP-lenke ==
Jeg synes ikke vi skal ha den WAP-lenken der. Vi kan heller ha en større tekst/banner øverst på siden, som skjules for alt annet enn handhelds via css. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Brukar:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukardiskusjon:H92|d]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:no:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 16. juli 2008 kl. 17:17 (CEST)

:Samd. Eg har flytta lenka opp (og skjult den for andre enn handheldne). Eg har ikkje laga noko stort banner, men ei enkel lenke som står i stil med dei andre lenkene som kjem fram når ein nyttar ein &quot;handheld&quot;. Sjå skjermdump.
:[[Fil:Wapheader-framside-diskusjon.png|300px]]
: --[[Brukar:Bep|Bep]] 16. juli 2008 kl. 19:33 (CEST)
::Flott. Akkurat slik jeg tenkte meg. Tar du forresten og tømmer [[MediaWiki:Sitenotice]]? Den lager et stort mellomrom øverst, og trykker du på skjul vil du aldri se den igjen før noen endrer [[MediaWiki:Sitenotice id]]. &amp;mdash;&amp;nbsp;[[Brukar:H92|H92]]&amp;nbsp;&lt;small&gt;([[Brukardiskusjon:H92|d]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[Spesial:Contributions/H92|b]]&amp;nbsp;·&amp;nbsp;[[:no:Bruker:H92|no]])&lt;/small&gt; 16. juli 2008 kl. 23:24 (CEST)
:::Eg ser at Anders allereie har gjort det. Ja, no byrjar det å lukte fugl av framsida vår! --[[Brukar:Bep|Bep]] 17. juli 2008 kl. 02:35 (CEST)
::::Fugl? :D --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]]  [[Brukardiskusjon:Harald Khan|&lt;span style=&quot;color:red&quot;&gt;Ճ&lt;/span&gt;]] 20. juli 2008 kl. 00:43 (CEST)
:::::Ja, er ikkje det eit godt positivt norsk uttrykk: &quot;Ja, dette luktar det fugl av!&quot; --[[Brukar:Bep|Bep]] 20. juli 2008 kl. 00:48 (CEST)
::::::Det var i alle fall nytt for meg. Eg veit ikkje kva som er so positivt med fuglelukt, men kanskje det berre er meg. --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]]  [[Brukardiskusjon:Harald Khan|&lt;span style=&quot;color:red&quot;&gt;Ճ&lt;/span&gt;]] 20. juli 2008 kl. 01:02 (CEST)

== Handhelde ==
Eg har bytta frå IE til Opera på min handheldne, WAP-visinga er ikkje naudsynt lenger! Strålande greier. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 20. juli 2008 kl. 11:51 (CEST)

==Utvald bokmålsartikkel==

'''NB:''' Den utvalde skandinaviske artikkelen syner berre ''Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 33, 2008''. Eg prøvde å legge han inn, men trur ikkje eg fekk det til. [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 11. august 2008 kl. 12:24 (CEST)

:Han synast i alle fall.. ;-) --[[Brukar:Harald Khan|Harald Khan]]  [[Brukardiskusjon:Harald Khan|&lt;span style=&quot;color:red&quot;&gt;Ճ&lt;/span&gt;]] 11. august 2008 kl. 12:48 (CEST)

::Av og til må ein [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hovudside&amp;action=purge oppdatera] ei side for å få fram endringar i malen. Det er ei lenkje til det på Siste endringar. Eg har nett trykka på henne, og hovudsida blei fin igjen. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 11. august 2008 kl. 12:56 (CEST)

:::Okay, takk for hjelpa :-) [[Brukar:Martin NH|Martin NH]] 11. august 2008 kl. 13:13 (CEST)

==Medisin==
I feltet Emne er medisin lagt under Teknologi. det er heilt gale. Etter mi meining høver naturvitskapar betre. --[[Brukar:Ekko|Ekko]] 15. august 2008 kl. 21:14 (CEST)
:Ja, samd. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] 15. august 2008 kl. 21:30 (CEST)

== Formateringsfeil i utvald artikkel ==

Her:
&quot;av den tysk-jødiske politikaren Ferdinand Lassalle ''']''' i Leipzig&quot;

Feilen finnes ikke i artikkelen selv, bare på hovesida. [[Spesial:Bidrag/92.224.156.139|92.224.156.139]] 24. november 2008 kl. 14:54 (CET)

== Djupvern ==

Denne sida bør ha på djupvern, slik at ting som [http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Vekas_artikkel/Veke_48,_2008&amp;diff=prev&amp;oldid=804790 dette] ikkje skjer igjen... [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 30. november 2008 kl. 00:10 (CET)
:Da må ein dessverre slå på fullt vern av sida òg, for djupvern fungerer ikkje med «halvvern». [[Brukar:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 30. november 2008 kl. 00:12 (CET)

== Dei andre språka ==

Kvifor er her ikkje noka lenkje til ''fleire språk'' eller ''alle språk'', t.d. nedst i interwikien. Er det [[Wikipedia:Wikipedia på ulike språk|denne]] me ventar på?--[[Brukar:Gamlevegen|Gamlevegen]] 9. desember 2008 kl. 01:03 (CET)

== Hebrew Wikipedia ==

Has already more than 100,000 articles. If this can be fixed in the main page. Cheers, [[Brukar:Ori|Ori]] 14. januar 2010 kl. 17:35 (CET)
:Done! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 14. januar 2010 kl. 18:00 (CET)
::Takk [[Brukar:Ori|Ori]] 16. januar 2010 kl. 17:16 (CET)

== Rød lenke ==

(Tillater meg å skrive på bokmål) At &quot;Vekas skandinaviske artikkel&quot; er en rød lenke, må vel rettes opp i.
:Hehe, ja. Takk for tips. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 10. februar 2010 kl. 12:55 (CET)


== Raud lenkje ==
Nok ein gong er &quot;Utvald skandinavisk artikkel&quot; ei raud lenkje. Kvifor gjentek dette seg? --[[Brukar:Bygdeknøl|Bygdeknøl]] 13. april 2010 kl. 17:49 (CEST)

== Wikimedia Noreg ==

Etter mykje strev fann eg endeleg [http://no.wikimedia.org/wiki/Hovedside heimesida til Wikimedia Noreg]. Vi burde hatt ei lenkje dit på framsida. --[[Brukar:Knut|Knut]] 21. april 2010 kl. 20:45 (CEST)

==Flotte sider==

nynorsksidene til vikipedia er mye bedre enn bokmålsidene (selv om det noen ganger står litt mer på bokmalsidene da) MVH [[Brukar:TVNorge|TVNorge]] 17. september 2010 kl. 08:46 (CEST)
:Takk! Ofte står det mindre på gode sider, det er lettare å finne fram når det er ryddig. [[Brukar:Hogne|Hogne]] 8. november 2010 kl. 09:57 (CET)

==Wikipedia in Tatar==
Dear friends, may I ask you to add a hyperlink to our Tatar Wikipedia (http://tt.wikipedia.org) to yourr Front page. Tatars - are turkic nation living in Tatarstan Republic, second biggest nation in Russian Federation. hope to hear from you soon. sincerely yours, [[Brukar:Muhtac|Muhtac]] 20. mars 2011 kl. 22:10 (CET)

:Hi there. We have tried to keep the list of other languages very short, as the main page itself is quite short, and the number of Wikipedia languages quite overwhelming. Because of this, we only link to languages which are linguistically related to Norwegian and/or understood by a number of Norwegian speakers. We of course welcome all interwiki links in regular articles. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] 20. mars 2011 kl. 23:06 (CET)
:: ok, I undestand. [[Brukar:Muhtac|Muhtac]]

== nn Translation of Meta main page ==

Hi fellow wikimedians. I was wondering if one of you would be interested in providing a [http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Template:Main_Page/nn&amp;uselang=nn&amp;action=edit&amp;preload=Template%3AMain+Page nn translation]. There already is a no translation so I feel a lack of nn translation creates a problem. Content from the old [http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Hovudside&amp;uselang=nn outdated main page] can be used if applicable. Thanks. --&lt;small&gt; [[User:White Cat|Cat]]&lt;/small&gt; &lt;sup&gt;[[User talk:White Cat|chi?]]&lt;/sup&gt; 21. oktober 2011 kl. 18:02 (CEST)

== Namnet «norsk (bokmål)» ==

Eg tenkte litt på kor turvande det er å kalla bokmål for «norsk (bokmål)» utanfor interwikilista. I  boksen ''Wikipedia på andre språk'' er det vel gjerne meir naturleg å bruka det vanlege namnet. Me er trass alt ikkje på Norsk (Nynorsk) Wikipedia. [[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] 10. februar 2012 kl. 16:14 (CET)
:Det kan du ha rett i. Eg tykkjer òg at det er vel meir naturleg å nytta berre «bokmål». --[[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] 10. februar 2012 kl. 16:23 (CET)
::Samd [[Brukar:Stykkjet|stykkjet]] 12. februar 2012 kl. 18:43 (CET)
:::Då var det brigda til «bokmål». [[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] 14. februar 2012 kl. 14:36 (CET)

== Malay Wikipedia (ms) link ==

Hello. Can someone change the link for Malay Wikipedia from &quot;Med meir enn 20 000 artiklar&quot; section to &quot;Med meir enn 100 000 artiklar&quot; because that Wikipedia already had more than [[:ms:Khas:Statistik|132,000 articles]]. Thank you.

Helo. Boleh sesiapa mengubah pautan untuk Wikipedia bahasa Melayu daripada bahagian &quot;Med meir enn 20 000 artiklar&quot; kepada &quot;Med meir enn 100 000 artiklar&quot; kerana Wikipedia itu telah mempunyai lebih [[:ms:Khas:Statistik|132,000 rencana]]. Terima kasih - [[Brukar:26 Ramadan|26 Ramadan]] ([[Brukardiskusjon:26 Ramadan|diskusjon]]) 2. april 2012 kl. 06:42 (CEST)

Estisk Wikipedia har meir enn 100 000 artiklar. --[[Brukar:Metsavend|Metsavend]] ([[Brukardiskusjon:Metsavend|diskusjon]]) 23. oktober 2012 kl. 12:30 (CEST)
:Slik. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 23. oktober 2012 kl. 12:36 (CEST)

==  Wikipedia på andre språk ==

This section is out of date.--[[Brukar:Cheers!|Cheers!]] ([[Brukardiskusjon:Cheers!|diskusjon]]) 30. november 2012 kl. 08:27 (CET)
:Updated now. --[[Brukar:Frokor|Frokor]] ([[Brukardiskusjon:Frokor|diskusjon]]) 30. november 2012 kl. 17:01 (CET)

== [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Today%27s_articles_for_improvement Today's articles for improvement project] ==

On the English Wikipedia, we started a project called [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Today%27s_articles_for_improvement TAFI]. Each week we identify underdeveloped articles that require improvement. Our goal is to use widespread collaborative editing to improve articles to Good article, Featured article or Featured list quality over a short time frame.

This is all about improving important articles in a collaborative manner, and also inspiring readers of Wikipedia to also try editing. We think it is a very important and interesting idea that will make Wikipedia a better place to work. It has been [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Today%27s_articles_for_improvement/Accomplishments very successful so far], and the concept has [https://translate.google.com/translate?sl=auto&amp;tl=en&amp;js=y&amp;prev=_t&amp;hl=en&amp;ie=UTF-8&amp;u=https%3A%2F%2Fhi.wikipedia.org%2Fwiki%2F%25E0%25A4%25B5%25E0%25A4%25BF%25E0%25A4%2595%25E0%25A4%25BF%25E0%25A4%25AA%25E0%25A5%2580%25E0%25A4%25A1%25E0%25A4%25BF%25E0%25A4%25AF%25E0%25A4%25BE%3A%25E0%25A4%2587%25E0%25A4%25B8_%25E0%25A4%25B8%25E0%25A4%25AA%25E0%25A5%258D%25E0%25A4%25A4%25E0%25A4%25BE%25E0%25A4%25B9_%25E0%25A4%2595%25E0%25A4%25BE_%25E0%25A4%25B8%25E0%25A5%2581%25E0%25A4%25A7%25E0%25A4%25BE%25E0%25A4%25B0_%25E0%25A4%25B9%25E0%25A5%2587%25E0%25A4%25A4%25E0%25A5%2581_%25E0%25A4%25B2%25E0%25A5%2587%25E0%25A4%2596&amp;edit-text=&amp;act=url spread to the Hindi Wikipedia] where it has been well received.

We wanted to know if your Wikipedia was interested in setting up its own version of TAFI. Please contact us [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia_talk:Today%27s_articles_for_improvement on our talk page] or here if you are interested.--[[User:Coin945|Coin945]] ([[User talk:Coin945|talk]]) 17:48, 2 September 2014 (UTC)

== [[:af:|Afrikaanse Wikipedia]] ==

Please add the [[:af:|Afrikaanse Wikipedia]] on the list, as it reached 50,000 articles today. The quality of articles seems to be good enough. Best regards, -- [[Brukar:SpesBona|SpesBona]] ([[Brukardiskusjon:SpesBona|diskusjon]]) 15. juni 2018 kl. 12:00 (CEST)

== &quot;Nyheter (i verda)&quot;-avsnitt, øverst til høgre? ==

Sjå [https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Main_Page&amp;oldid=889268954 forside til engelsk-wiki - &quot;In the News&quot;-avsnittet].
&lt;br&gt;
&quot;'''Nyheter''' (i verda)&quot;, kan vera eit mere '''fengende''' namn,&lt;br&gt;
enn &quot;Aktuelt&quot;.&lt;br&gt;
(Sistnevnte nyttast av bokmål-wiki.)&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
(Bildet i versjonen av det engelske avsnittet som er lenka ovenfor,
&lt;br&gt;
og frasen &quot;animation studio&quot;, kan vera eit slags blikkfang (men ikkje nødvendigvis [[klikk-agn]]).&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Eg skal prøve å holde utkikk etter emne som passar for avsnittet/emnet&lt;br&gt;
'''Nyheter (i verda)'''. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 21. juli 2019 kl. 11:03 (CEST)

==sakar til &quot;Nyheter (i verda)&quot;-avsnitt==
forslag til sakar i avsnittet,
*dom har fallt i rettssaka relatert til,&lt;br&gt;[[Dobbeltdrapet på skandinavar i Marokko i 2018]]. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 21. juli 2019 kl. 11:56 (CEST)

== Dagens dato er feil ==

Kanskje det bare er hos meg, men datoen er korrekt på andre språkversjoner av hovedside [[Spesial:Bidrag/2A05:9CC4:7F:ED33:FB2A:A60B:F908:3D0|2A05:9CC4:7F:ED33:FB2A:A60B:F908:3D0]] 24. februar 2023 kl. 17:29 (CET)

:[https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hovudside&amp;action=purge Oppdater hovudside] fra Siste oppdateringar &gt; Andre gjennomgangsverktøy [[Brukar:Roarjo|Roar]] ([[Brukardiskusjon:Roarjo|diskusjon]]) 24. februar 2023 kl. 18:09 (CET)
::Takk for tipset! [[Spesial:Bidrag/2A01:799:10AF:6A00:BCF8:615B:5058:2083|2A01:799:10AF:6A00:BCF8:615B:5058:2083]] 3. mars 2023 kl. 15:10 (CET)
:::Datoen på hovudsida er framleis feil - no viser det 29. juni. --[[Brukar:HallvardLid|HallvardLid]] ([[Brukardiskusjon:HallvardLid|diskusjon]]) 1. juli 2023 kl. 16:33 (CEST)
::::Retting: når eg ikkje er innlogga, viser hovudsida datoen 29. juni. Men når eg loggar meg inn, blir datoen rett - 1. juli. --[[Brukar:HallvardLid|HallvardLid]] ([[Brukardiskusjon:HallvardLid|diskusjon]]) 1. juli 2023 kl. 16:36 (CEST)
:::::Eg veit ikkje kvifor ho heng seg opp av og til. Men om det skjer, går det an å [https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hovudside&amp;action=purge tvinga fram ei oppdatering]. Eg har gjort det no. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. juli 2023 kl. 17:05 (CEST)

== &quot;Wikipedia på andre språk&quot; ==

Lista er litt utdatert og so har eg ogso nokon forslag om kva ein kan leggje til. Grønlandsk Wikipedia verkar å vera lagd ned. Derimot har vi fått fleire vestgermanske Wikipediaer som: luxemburgsk (lb), limburgsk (li), nordfrisisk (frr), bayersk (bar), pennsylvaniatysk (pdc), vestflamsk (vls), zeeuws/zeelandsk (zea), saterlandfrisisk (stq), Pfalz/Palatine-tysk (pfl). Finsk-ugrisk har fått Wikipedia på vepsisk (vep), livvi-karelsk (olo). Keltisk har fått manx (gv). Og so ville eg sagt at ukrainsk er eit relevant innvandrarspråk. [[Brukar:RamnAugo|RamnAugo]] ([[Brukardiskusjon:RamnAugo|diskusjon]]) 26. april 2026 kl. 15:51 (CEST)

:Takk for innspel. Eg har lagt til ukrainsk og tatt ut grønlandsk. Me bør diskutera om me vil gjera lista lengre eller kortare. Det står ein del språk der no som ikkje er så veldig relevante for dei fleste lesarar av Nynorsk Wikipedia. Men kanskje poenget er å visa mangfaldet, og då kan me godt legga til fleire. Lista ville også vore kortare om me berre nytta norsk namn, ikkje deira eigne - desse står jo elles i interwikilenkjene. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 26. april 2026 kl. 17:32 (CEST)</text>
      <sha1>1b1r8hctvv3dmh73r10w2lli4huxhxf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Indoeuropeiske språk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1170</id>
    <revision>
      <id>3651637</id>
      <parentid>3651570</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T13:09:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Trondtr</username>
        <id>221</id>
      </contributor>
      <comment>/* Intern inndeling av indoeuropeiske språk */</comment>
      <origin>3651637</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3981" sha1="2nyo6g0je2hbsyq6qb1lh3dx668jv4h" xml:space="preserve">'''Indoeuropeiske språk''' er ein [[språkfamilie]] som går attende til [[urindoeuropeisk]] og som består av 10 ulike språkgreiner, til saman ca. 443 språk (etter [[SIL]]), og som tradisjonelt har vorte snakka i eit område frå [[India]] (tidlegare også [[Kina]]) til [[Europa]]. Etter den europeiske [[kolonisering]]a frå [[1500-talet]] og framover blir indoeuropeiske språk snakka i alle verdsdelar, av meir enn 2,5 milliardar [[morsmål]]stalarar.

== Intern inndeling av indoeuropeiske språk ==
[[Fil:IndoEuropeanTree.svg|thumb|Dei indoeuropeiske språka. [[Kentumspråk]] er vist til venstre, [[satemspråk]] til høgre]]
Dei indoeuropeiske språka blir delt inn i 10 ulike språkgreiner, i tillegg til ein del utdøydde indoeuropeiske språk som vi har relativt lite kunnskap om. Forsøka på å gruppere desse ti underfamiliane inn i større grupper har ikkje ført fram, kanskje med unntak av samlefamilien slavisk-baltisk. 

Jf. [[Liste over indoeuropeiske språk]]

== Språklege karakteristikkar ==

Karakteristiske drag ved dei indoeuropeiske språka:

* Den viktigaste [[morfologisk prosess|morfologiske prosessen]] er [[suffiksering]], men ein sentral del av [[verb]]a blir bøygd med [[avlyd]].
* Dei indoeuropeiske språka deler substantiva inn i [[genus]]klasser, dei mest konservative språka i [[maskulinum]], [[femininum]] og [[nøytrum]], i dei fleste indoeuropeiske språkgreinene er det ein tendens til at nøytrum forsvinn.
* Indoeuropeiske språk har [[kasus]], helst [[grammatiske kasus]].
* Indoeuropeiske språk er ikkje tonespråk, med unntak av ein del [[tonelagsspråk]].

== Mogleg slektskap med andre språk ==

Det har vorte gjort mange forsøk på å vise at dei indoeuropeiske språka er i slekt med andre språk, men ingen av desse framlegga har vorte allment aksepterte.

== Litteratur ==

* Robert S.P. Beekes: ''Comparative Indo-European Linguistics. An Introduction.'' Benjamins, Amsterdam 1995, ISBN 1-55619-505-2
* Delbrück, Bertold 1919 ''Einleitung in das Studium der indogermanischen Sprachen. Ein Beitrag zur Geschichte und Methodik der vergleichenden Sprachforschung''. (=Bibliothek indogermanischer Grammatiken, IV). 6. Aufl. Leipzig: Breitkopf &amp; Härtel. - Beste Darstellung der Wissenschaftsgeschichte mit allen Details im frühen 19. Jh.
* [[Marija Gimbutas]]: ''The Kurgan Culture and the Indo-Europeanization of Europe. Selected Articles Form 1952 to 1993.'' Institute for the Study of Man, Washington 1997, ISBN 0-941694-56-9
* James P. Mallory, D. Q. Adams (Hrsg.): ''Encyclopedia of Indo-European Culture.'' Fitzroy Dearborn, London 1997, ISBN 1-884964-98-2
* Michael Meier-Brügger: ''Indogermanische Sprachwissenschaft.'' 8. Auflage. Walter de Gruyter, Berlin 2002, ISBN 3-11-017243-7 (Ursprünglich von Hans Krahe. Gegenwärtig die umfassendste Darstellung, mit vorzüglicher Bibliographie zu sämtlichen Einzelthemen.)
* Colin Renfrew: ''Archaeology and Language. The Puzzle of Indo-European Origins.'' University Press, Cambridge 1995, ISBN 0-521-38675-6
* [[August Schleicher]]: ''Compendium der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen.'' Böhlau, Weimar 1861/62, Nachdruck: Olms, Hildesheim 1974, ISBN 3-487-05382-9
* Szemerényi, Oswald: ''Einführung in die vergleichende Sprachwissenschaft''. wb Wissenschaftliche Buchgesellschaft Darmstadt, 1989. {{ISSN|0724-5009}}, ISBN 3-534-04216-6.

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html Indoeuropeiske språk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041102042013/http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html |date=2004-11-02 }}
* [http://static.unilang.org/resources/other/languagefamily_ie.jpg Stamtre over den indoeuropeiske språkfamilien] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070929083624/http://static.unilang.org/resources/other/languagefamily_ie.jpg |date=2007-09-29 }}

{{Indoeuropeiske språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Språkfamiliar]]
[[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]]</text>
      <sha1>2nyo6g0je2hbsyq6qb1lh3dx668jv4h</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Turøyna</title>
    <ns>0</ns>
    <id>1715</id>
    <revision>
      <id>3651648</id>
      <parentid>3572009</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T14:32:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>90sveped</username>
        <id>53941</id>
      </contributor>
      <comment>La til info om helikopterulukka i 2016</comment>
      <origin>3651648</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4341" sha1="ap9l0265691ch8yd32bjo57weyibwxy" xml:space="preserve">{{Infoboks øy
|kart = Norway - Turøy.png
|stad = [[Strilelandet]]
|koordinatar={{koord|60|26|49|N|04|54|54|E|vising=pålinje,tittel|type:island}}
|areal =
|høgaste punkt =Turøyvarden
|høgd =74,51
|land ={{NOR}} [[Noreg]]
|land administrativ inndeling tittel=Fylke
|land administrativ inndeling =[[Vestland fylke|Vestland]]
|land største by =
|land største by folketal= 
|folketal =132
|folketal år =2023
|folketettleik =
}}
'''Turøyna''' er ei [[øy]] i [[Øygarden kommune]], nordvest for [[Sotra]] i [[Vestland fylke|Vestland]]. Øya ligg om lag 40 kilometer nordvest for [[Bergen]] med bil. Grensa mellom dei tidlegare kommunane Øygarden og [[Fjell kommune]] gjekk gjennom sundet som skil Turøyna og [[Toftøyna i Øygarden|Toftøyna]]. Fram til [[1964]] høyrde Turøyna med til dåverande [[Herdla]] kommune. I 1964 vart Herdla kommune oppløyst, og Turøy gjekk til liks med naboøya [[Misje]] inn i Fjell kommune. I gamal tid var det [[fiske]] i kombinasjon med [[jordbruk]] og dyrehald som var levevegen. 

Turøyvarden står på det høgste punktet på Turøyna, 74,51 meter over havet. Frå varden er det fritt utsyn i alle retningar. Varden er frå 1896, murt i gråstein og tjærebredd. Den er vel fem meter høg og har sirkelform, er synleg langt til havs og er eit godt [[sjømerke]]. Det kan ha vore varde her tidlegare.
I 1991 fekk Turøyna bru. Kort tid etter at [[Turøy bru|Turøybrua]] vart tatt i bruk vart butikk, skule og postkontor lagt ned. Postadressa er 5365 Turøy. Turøyna har 132 innbyggjarar (2023).

'''Folketalsutvikling:'''
{| class=&quot;wikitable&quot;
! 1801&lt;ref&gt;[https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01058387002335 Folketeljing 1801 for Manger prestegjeld,] frå Digitalarkivet&lt;/ref&gt;
! 1900&lt;ref&gt;[https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01037330000006 Folketeljing 1900 for Herdla herred,] frå Digitalarkivet&lt;/ref&gt;
! 1950&lt;ref name=&quot;Fjell&quot;&gt;Halvor Skurtveit et al. (red.), ''Fjell bygdebok, bd. III'' (Fjell kommune, 2006)&lt;/ref&gt;
! 2000&lt;ref name=&quot;ssb&quot;&gt;[https://www.ssb.no/statbank/table/04317 Befolkning, etter grunnkrets, statistikkvariabel og år,] frå Statistisk sentralbyrå&lt;/ref&gt;
! 2023&lt;ref name=&quot;ssb&quot;/&gt;
|-
| 18
| 97
| 182
| 100
| 132
|-
|}

Turøyna er ein god stad for fuglekikking, og [[Universitetet i Bergen]] hadde ein periode fuglestasjon på øya. Krigshelten [[Leif Andreas Larsen]] starta si første reise over Nordsjøen under andre verdskrigen frå Turøy, med motorkuttaren Motig 1.

== Turøyna-ulukka ==
{{utdjupande artikkel|Helikopterulukka ved Turøyna}}
Fredag 29. april 2016 styrta eit [[helikopter]] på veg frå Gullfaks B til [[Bergen lufthamn, Flesland|Flesland]] ved Turøyna.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Helikopter-styrtet-ved-Turoy-3587932.html|tittel=Helikopter styrtet ved Turøy|besøksdato=2016-04-30|verk=Bergens Tidende}}&lt;/ref&gt; Helikopteret fall frå om lag 600 meter og eksploderte då det gjekk i bakken i vasskanten på Storeskitholmen, berre nokre hundre meter frå busetnaden.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vitner-til-styrten---Det-var-fryktelig-a-se-3587986.html|tittel=Vitner til styrten: - Det var fryktelig å se|besøksdato=2016-04-30|verk=Bergens Tidende}}&lt;/ref&gt; 13 personar omkom i ulukka.

Bergingsarbeidet vart utført av det lokale brannvesenet, ambulansepersonell frå [[Helse Bergen]], [[Sivilforsvaret]], marinefartøy frå [[Haakonsvern Orlogsstasjon|Haakonsvern]], mannskap frå politiet og frivillige frå Røde Kors. I tillegg var fleire sivile raskt ute med båtane sine for å prøve å hjelpe eventuelle overlevande.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2016/04/29/nyheter/innenriks/helikopterstyrt/44055154/|tittel=Første båt på stedet: - Det var ingen overlevende å se|besøksdato=2016-04-30|verk=Dagbladet.no}}&lt;/ref&gt;
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}

== Litteratur ==
* Turøy, Tore: Gards- og ættesoga om Turøy, Straume 2001.
* [http://cyberbirding.uib.no/nof/lokaliteter/lok/turoy.php Turøy som fuglelokalitet] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041105235851/http://cyberbirding.uib.no/nof/lokaliteter/lok/turoy.php |date=2004-11-05 }}
* [http://www.zoo.uib.no/turoy/ Turøy fuglestasjon] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041009194350/http://www.zoo.uib.no/turoy/ |date=2004-10-09 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyar i Øygarden]]</text>
      <sha1>ap9l0265691ch8yd32bjo57weyibwxy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Actinoid</title>
    <ns>0</ns>
    <id>6597</id>
    <revision>
      <id>3651586</id>
      <parentid>3651491</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T11:59:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Lenkje</comment>
      <origin>3651586</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50370" sha1="tup7wt10yxr6c74nfzqu6w7m4vev0v0" xml:space="preserve">[[Fil:Tabla-actínidos.png|mini|Actinoid avmerka i den periodiske tabellen (vid versjon).]]
[[File:Californium.jpg|mini|[[Californium]]]]

'''Actinoid''' eller '''aktinoid''' er ein serie [[grunnstoff]] i [[periode 7]] i [[det periodiske systemet]]. Actinoida er
89 [[actinium]] Ac,
90 [[thorium]] Th,
91 [[protactinium]] Pa,
92 [[uran]] U,
93 [[neptunium]] Np,
94 [[plutonium]] Pu,
95 [[americium]] Am,
96 [[curium]] Cm,
97 [[berkelium]] Bk,
98 [[californium]] Cf,
99 [[einsteinium]] Es,
100 [[fermium]] Fm,
101 [[mendelevium]] Md,
102 [[nobelium]] No,
103 [[lawrencium]] Lr.
Det uformelle kjemiske symbolet '''An''' blir brukt i generell omtale av actinoidkjemi for å visa til einkvar actinoid.&lt;ref name=&quot;Gray&quot;&gt;{{cite book|author=Theodore Gray|title=The Elements: A Visual Exploration of Every Known Atom in the Universe|year=2009|publisher=Black Dog &amp; Leventhal Publishers|location=New York|isbn=978-1-57912-814-2|page= 240|url=https://archive.org/details/elementsvisualex0000gray/page/240}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|first1=Lester|last1=Morss|first2=Larned B.|last2=Asprey|url=https://www.britannica.com/science/actinoid-element |title=Actinoid element |publisher=Encyclopædia Britannica|date=1 August 2018|website=britannica.com|access-date=3 September 2020}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|author=Neil G. Connelly|title=Nomenclature of Inorganic Chemistry|publisher=[[Royal Society of Chemistry]]|location=London|year=2005|chapter-url=https://books.google.com/books?id=w1Kf1CakyZIC&amp;pg=PA52|page=52|chapter=Elements|isbn=978-0-85404-438-2|display-authors=etal}}&lt;/ref&gt;
Stoffa blei tidlegare kalla actinid eller aktinid, men International Union of Pure and Applied Chemistry ([[IUPAC]]) tilrår endinga -oid sidan -id vanlegvis blir nytta om negativt ladde [[ion]].&lt;ref&gt;{{citation|author1=Asprey, L.B.|author2=Morss, L. |title=actinoid element|work=Encyclopedia Britannica|date=2018-08-01|url= https://www.britannica.com/science/actinoid-element}}&lt;/ref&gt;

Heile [[f-blokk]]a det periodiske systemet består av actinoid og [[lantanoid]]; i tillegg er det eitt actinoid (lawrencium) og eitt lantanoid ([[lutetium]]) i [[d-blokk]]a.&lt;ref&gt;{{cite journal|author1-link=William B. Jensen|last1=Jensen|first1=William B.|date=2015|title=The positions of lanthanum (actinium) and lutetium (lawrencium) in the periodic table: an update|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s10698-015-9216-1|journal=Foundations of Chemistry|volume=17|issue= |pages=23–31|doi=10.1007/s10698-015-9216-1|s2cid=98624395 |access-date=28. januar 2021|url-access=subscription}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|last1=Scerri|first1=Eric|date=18. januar 2021|title=Provisional Report on Discussions on Group 3 of the Periodic Table|journal=Chemistry International|volume=43|issue=1|pages=31–34|doi=10.1515/ci-2021-0115 |s2cid=231694898 |doi-access=free}}&lt;/ref&gt;
I framstillingar av [[den periodiske tabellen]] blir f-blokka av grunnstoff vanlegvis vist som to ekstra rekkjer under hovudtabellen.&lt;ref name=&quot;Gray&quot; /&gt; Dette er berre ein konvensjon knytt til utsjånad og formatering. Ein vidare tabell med 4f og 5f på dei rette plassane finst også, men er mindre vanleg.

Actinoid er [[transisjonsmetall]].&lt;ref name=Neve&gt;{{cite journal |last1=Neve |first1=Francesco |date=2022 |title=Chemistry of superheavy transition metals |url= |journal=Journal of Coordination Chemistry |volume=75 |issue=17–18 |pages=2287–2307 |doi=10.1080/00958972.2022.2084394 |s2cid=254097024 |access-date=|doi-access=free }}&lt;/ref&gt; 
Dei er sølvkvite eller sølvgrå på farge, og er uedle, svært reaktive metall.&lt;ref name=SNL&gt;{{snl}}&lt;/ref&gt;
Alle actinoida er [[radioaktivitet|radioaktive]].

Alle actinoida har stor [[atomradius]] og [[ioneradius]]. Gruppa har ei vid rekkje fysiske eigenskapar. Actinium og actinoid frå curium og vidare har liknande eigenskapar som lantanoid, medan thorium, protactinium og uran er mykje meir like transisjonsmetalla i kjemien, medan neptunium, plutonium og americium ligg imellom desse.

På grunn av dei lange [[halveringstid]]ene sine finst berre thorium og uranium i monalege mengder på jorda og astrofysisk. Den radioaktive nedbrytinga av uran dannar flyktige mengder actinium og protactinium, medan atom av neptunium og plutonium av og til blir danna av [[grunnstoffomdanning|transmutasjonsreaksjonar]] i [[malm|uranmalm]]. Dei andre actinoida er reint [[syntetiske grunnstoff]].&lt;ref name=&quot;Gray&quot; /&gt;&lt;ref name=g1250&gt;Greenwood, s. 1250&lt;/ref&gt; Prøvesprengingar med kjernevåpen har frigjeve minst seks actinoid som er tyngre enn plutonium i naturen; analysar av restar etter [[Ivy Mike|den fyrste prøvesprenginga]] av ei [[hydrogenbombe]] i 1952 fann americium, [[curium]], [[berkelium]], [[californium]] og dei nye stoffa [[einsteinium]] og [[fermium]].&lt;ref name=&quot;PR1955&quot;&gt;{{cite journal|last1=Fields|first1=P.|last2=Studier|first2=M.|last3=Diamond|first3=H.|last4=Mech|first4=J.|last5=Inghram|first5=M.|last6=Pyle|first6=G.|last7=Stevens|first7=C.|last8=Fried|first8=S.|last9=Manning|first9=W.|last10=N.N.|title=Transplutonium Elements in Thermonuclear Test Debris|journal=Physical Review|volume=102|issue=1|pages=180–182|year=1956|doi=10.1103/PhysRev.102.180|bibcode=1956PhRv..102..180F|display-authors=9}}&lt;/ref&gt;

Naturleg uran og thorium og syntetisk produsert plutonium er dei mest utbreidde actinoida på jorda. Dei har blitt nytta i [[kjernereaktor]]ar, og uran og plutonium er kritiske delar av [[kjernevåpen]]. Uran og thorium har også hatt fleire andre bruksområde, og americium blir nytta i [[ionisasjonskammer]]a til dei fleste moderne [[røykvarslar]]ar.

== Oppdaging==
{| class=&quot;wikitable&quot;  style=&quot;float:left; margin-right:1em;&quot;
|+Syntese av transuranstoff&lt;ref name=g1252&gt;Greenwood, s. 1252&lt;/ref&gt;
! Stoff
!År
!Metode
|-
| [[Neptunium]]
| align=center| 1940
| Bombardering av &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U med [[nøytron]]
|-
| [[Plutonium]]
| align=center| 1941
| Bombardering av &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U med [[deuteron]]
|-
| [[Americium]]
| align=center| 1944
| Bombardering av &lt;sup&gt;239&lt;/sup&gt;Pu med nøytron
|-
| [[Curium]]
| align=center| 1944
| Bombardering av &lt;sup&gt;239&lt;/sup&gt;Pu med [[Alfapartikkel|α-partiklar]]
|-
| [[Berkelium]]
| align=center| 1949
| Bombardering av &lt;sup&gt;241&lt;/sup&gt;Am med α-partiklar
|-
| [[Californium]]
| align=center| 1950
| Bombardering av &lt;sup&gt;242&lt;/sup&gt;Cm med α-partiklar
|-
| [[Einsteinium]]
| align=center| 1952
| Som produkt av ein [[kjernevåpeneksplosjon]]
|-
| [[Fermium]]
| align=center| 1952
| Som produkt av ein kjernevåpeneksplosjon
|-
| [[Mendelevium]]
| align=center| 1955
| Bombardering &lt;sup&gt;253&lt;/sup&gt;Es med α-partiklar
|-
| [[Nobelium]]
| align=center| 1965
| Bombardering av &lt;sup&gt;243&lt;/sup&gt;Am med [[Nitrogen-15|&lt;sup&gt;15&lt;/sup&gt;N]] &lt;br /&gt;eller av &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U med [[Neon-22|&lt;sup&gt;22&lt;/sup&gt;Ne]]
|-
| [[Lawrencium]]
| align=center| 1961&lt;br /&gt;–1971
| Bombardering av &lt;sup&gt;252&lt;/sup&gt;Cf med [[Boron-10|&lt;sup&gt;10&lt;/sup&gt;B]] eller [[Boron-11|&lt;sup&gt;11&lt;/sup&gt;B]]&lt;br /&gt;og av &lt;sup&gt;243&lt;/sup&gt;Am med &lt;sup&gt;18&lt;/sup&gt;O
|}
Fram til 1940 kjende vitskapen berre til actinium, thorium, protactinium og uran. 
Thorium og uran fanst i større mengder frå naturlege førekomster, medan mindre mengde av actinium og protactinium kunne dannast naturleg ved radioaktiv spalting av uran. Frå 1940 av blei fleire actinoid framtilte kunstig gjennom bestråling med nøyton eller syklotronakselererte ion.&lt;ref name=SNL/&gt;

Som [[lantanoid]] dannar actinoid ei gruppe grunnstoff med liknande eigenskapar. Innanfor actinoida finst det to overlappande grupper: [[transuran]]stoff, som kjem etter [[uran]] i den periodiske tabelen, og transplutoniumstoff, som kjem etter plutonium. Samanlikna med lantanoid, som (bortsett frå [[promethium]]) finst i naturen i merkbare mengder, er dei fleste actinoid uvanlege. Dei fleste opptrer ikkje i naturen, og av dei som gjer det, finst berre thorium og uran i meir enn spormengder. Dei mest utbreidde eller lettast syntetiserte actinoida er uran og thorium, følgd av plutonium, americium, actinium, protactinium, neptunium og curium.&lt;ref&gt;Myasoedov, s. 7&lt;/ref&gt;

Den moglege eksistensen av transuranstoff blei lagt fram i 1934 av [[Enrico Fermi]], basert på eksperimenta hans.&lt;ref&gt;{{cite journal|title=Possible Production of Elements of Atomic Number Higher than 92|journal=Nature|author= E. Fermi|bibcode=1934Natur.133..898F|year=1934|volume=133|pages=898–899|doi=10.1038/133898a0|issue=3372|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|first1=Jagdish |last1=Mehra |first2=Helmut |last2=Rechenberg |author-link1=Jagdish Mehra|author-link2=Helmut Rechenberg|title=The historical development of quantum theory|url=https://books.google.com/books?id=kn6mb0ltm0UC&amp;pg=PA966|year=2001|publisher=Springer|isbn=978-0-387-95086-0|page=966}}&lt;/ref&gt; Sjølv om fire actinoid var kjende på denne tida, forstod ein enno ikkje at dei danna ein familie lik den til lantanoidane. Det utbreidde synet i den tidlege forskinga på transuranstoff var at dei var vanlege grunnstoff i den 7. perioden, medthorium, protactinium og uran tilsvarande [[hafnium]], [[tantal]] og [[wolfram]] i den 6. perioden. Syntese av transuranstoff svekka gradvis dette synspunktet. I 1944 leidde ein observasjon av at curium ikkje synte oksidasjonsnivå over 4 (medan den tenkte homologen til stoffet i 6. periode, [[platina]], kan nå oksidasjonsstatus 6) til at [[Glenn Seaborg]] formulerte ein «actinoidehypotese». Studiar av kjende actinoid og oppdagingar av fleire transuranstoff gav meir data som støtta dette synspunktet, men omgrepet «actinoidehypotese» (med implikasjonen at ein «[[hypotese]]» er noko som ikkje har blitt tydeleg bevist) blei verane i aktiv bruk av vitskapsfolk til seint på 1950-talet.&lt;ref&gt;{{cite book|title=Handbook on the Physics and Chemistry of Rare Earths|volume=18 – Lanthanides/Actinides: Chemistry|editor1=K.A. Gschneidner Jr., L|editor2=Eyring, G.R. Choppin|editor3=G.H. Landet|year=1994|publisher=Elsevier|chapter=118 – Origin of the actinide concept|author=Seaborg, G. T.|pages=4–6, 10–14}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|doi=10.1021/ed036p340|title=The first isolations of the transuranium elements: A historical survey|year=1959|last1=Wallmann|first1=J. C.|journal=Journal of Chemical Education|volume=36|issue=7|page=340|bibcode = 1959JChEd..36..340W |url=http://www.escholarship.org/uc/item/7jx8p5z6}}&lt;/ref&gt;

I dag finst det to hovudmetodar til å framstilla [[isotop]]ar av transplutonske stoff: (1) bestråling av lettare stoff [[nøytron]]; (2) bestråling med akselererte ladde partiklar. Den fyrste metoden er viktigare for praktisk bruk, sidan berre nøytronbestråling med kjernereaktorar gjer at ein kan framstilla monaleg store mengder syntetiske actinoid; men metoden er avgrensa til relativt lette stoff. Fordelen med den andre metoden er at ein kan oppnå stoff som er tyngre enn plutonium, i tillegg til isotopar med færre nøytron, som ikkje blir danna under nøytronbestråling.&lt;ref&gt;Myasoedov, s. 9&lt;/ref&gt;

=== Frå actinium til uran ===
[[File:Enrico Fermi 1943-49.jpg|thumb|left|Enrico Fermi la fram hypotesen om transuranske grunnstoff i 1934.]]

Uran og thorium ver dei fyrste actinoidane som blei oppdaga. Uran blei identifisert i 1789 av den tyske kjemikaren [[Martin Heinrich Klaproth]] i [[bekblende]]malm. Han gav stoffet namn etter [[planeten Uranus]],&lt;ref name=g1250 /&gt; som var blitt oppdaga åtte år tidlegare. Klaproth klarte å skilja ut ei gul sambinding (truleg [[natriumdiuranat]]) gjennom å løysa opp [[bekblende]] i [[salpetersyre]] og nøytralisera løysinga med [[natriumhydroksid]]. Deretter reduserte han det gule pulveret han fekk med trekol, og vann ut eit svart stoff han feilaktig tok for eit metall.&lt;ref&gt;{{cite journal|title=Chemische Untersuchung des Uranits, einer neuentdeckten metallischen Substanz|author-link= Martin Heinrich Klaproth|author=Martin Heinrich Klaproth|url=https://books.google.com/books?id=YxQ_AAAAcAAJ&amp;pg=PA387|journal=Chemische Annalen|volume=2|year=1789|pages=387–403}}&lt;/ref&gt; Seksti år seinare identifiserte den franske vitskapsmannen [[Eugène-Melchior Péligot]] det som uranoksid. Han isolerte også den fyrste prøven av uranmetall ved å varma opp [[urantetraklorid]] med metallisk [[kalium]].&lt;ref&gt;{{cite journal| title=Recherches Sur L'Uranium|author=E.-M. Péligot|journal=[[Annales de chimie et de physique]]|volume=5|issue=5|year=1842|pages=5–47|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k34746s/f4.table}}&lt;/ref&gt; [[Atommasse]]n til uran blei så kalkulert til 120, men [[Dmitrij Mendelejev]] retta dette til 240 i 1872 med periodelovene sine. Denne verdien blei bekrefta gjennom eksperiment i 1882 av K. Zimmerman.&lt;ref&gt;{{cite book|doi=10.1007/1-4020-3598-5_5|author=Ingmar Grenthe|chapter=Uranium|title=The Chemistry of the Actinide and Transactinide Elements|pages=253–698|year=2006|isbn=978-1-4020-3555-5}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;K. Zimmerman, Ann., 213, 290 (1882); 216, 1 (1883); Ber. 15 (1882) 849&lt;/ref&gt;

[[Thoriumoksid]] blei oppdaga av [[Friedrich Wöhler]] i mineralet [[thorianitt]], som var blitt funne i Noreg i 1827.&lt;ref&gt;Golub, s. 214&lt;/ref&gt; [[Jöns Jacob Berzelius]] karakteriserte materialet i meir detalj i 1828. Gjennom reduksjon av [[thoriumtetraklorid]] med kalium isolerte han metallet og kalla det thorium etter den [[norrøn mytologi|norrøne guden]] for lyn og tore, [[guden Tor|Tor]] eller [[guden Tor|Thor]].&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Berzelius, J. J.|year=1829|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k151010.pleinepage.r=Annalen+der+Physic.f395.langFR|title=Untersuchung eines neues Minerals und einer darin erhalten zuvor unbekannten Erde (Investigation of a new mineral and of a previously unknown earth contained therein)|journal=Annalen der Physik und Chemie|volume=16|pages=385–415|doi=10.1002/andp.18290920702|issue=7|bibcode=1829AnP....92..385B}} (modern citation: ''Annalen der Physik'', vol. 92, no. 7, pp. 385–415)&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Berzelius, J. J.|year=1829|title=Undersökning af ett nytt mineral (Thorit), som innehåller en förut obekant jord&quot; (Investigation of a new mineral (thorite), as contained in a previously unknown earth)|journal=Kungliga Svenska Vetenskaps Akademiens Handlingar (Transactions of the Royal Swedish Science Academy)|url=http://ia800507.us.archive.org/30/items/kungligasvenska1182kung_2/kungligasvenska1182kung_2.pdf |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20221009/http://ia800507.us.archive.org/30/items/kungligasvenska1182kung_2/kungligasvenska1182kung_2.pdf |archive-date=2022-10-09 |url-status=live|pages=1–30}}&lt;/ref&gt; Den same isoleringsmetoden blei seinare nytta av Péligot for uran.&lt;ref name=g1250 /&gt;

[[Actinium]] blei oppdaga i 1899 av [[André-Louis Debierne]], ein assistent for [[Marie Curie]], i det som var att av bekblende etter fjerning av radium og polonium. Han skildra stoffet i 1899 som liknande [[Grunnstoffet titan|titan]]&lt;ref&gt;{{cite journal|title=Sur un nouvelle matière radio-active|author=André-Louis Debierne|journal=Comptes Rendus|volume=129|pages=593–595|year=1899|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3085b/f593.table|language=fr}}&lt;/ref&gt; og (i 1900) som liknande thorium.&lt;ref&gt;{{cite journal|title=Sur un nouvelle matière radio-actif – l'actinium|author=André-Louis Debierne|journal=Comptes Rendus|volume=130|pages=906–908|year=1900–1901|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3086n/f906.table|language=fr}}&lt;/ref&gt; Debierne si oppdaging av actinium blei stilt spørsmålsteikn ved i 1971&lt;ref&gt;{{cite journal|title=The Discovery of Actinium|author=H. W. Kirby|journal=Isis|volume=62|issue=3|pages=290–308|year=1971|doi=10.1086/350760|jstor=229943|s2cid=144651011 }}&lt;/ref&gt; og 2000,&lt;ref&gt;{{cite journal|title=The centenary of a controversial discovery: actinium|author=J. P. Adloff|journal=Radiochim. Acta|volume=88|pages=123–128|year=2000|doi=10.1524/ract.2000.88.3-4.123|issue=3–4_2000|s2cid=94016074 }}&lt;/ref&gt; med argument om at Debierne sine utgjevingar i 1904 motsa det tidlegare arbeidet hans frå 1899–1900. Dette synet gjev i staden æra til [[Friedrich Oskar Giesel]] i 1902, som oppdaga eit radioaktivt element kalla ''emanium'' som oppførte seg liknande som lantan. Namnet actinium kjem frå gresk {{langx|grc|ακτίς, ακτίνος}} {{transliteration|grc|italic=no|(aktis, aktinos)}}, som tyder stråle. Dette metallet blei oppdaga ikkje gjennom si eiga stråling, men frå strålinga til dei avleidde produkta sine.&lt;ref&gt;Golub, s. 213&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Himiya aktiniya&quot;&gt;{{cite book|author1=Z. K. Karalova|author2=B. Myasoedov|title=Actinium|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1982|series=Analytical chemistry items}}&lt;/ref&gt; På grunn av den sterke likskapen mellom actinium og lanthanum og den vesle mengda kunne ein berre framstilla reint actinium i 1950. Omgrepet «actinide» blei truleg fyrst nytta  av [[Victor Goldschmidt]] i 1937.&lt;ref&gt;{{cite journal|doi=10.1021/ed029p581.2|title=Letters|year=1952|last1=Hakala|first1=Reino W.|journal=Journal of Chemical Education|volume=29|issue=11|page=581|bibcode=1952JChEd..29..581H|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|doi=10.1007/s00897970143a|title=Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947): A Tribute to the Founder of Modern Geochemistry on the Fiftieth Anniversary of His Death|year=1997|author=George B. Kauffman|author-link= George B. Kauffman|journal=The Chemical Educator|volume=2|issue=5|pages=1–26|s2cid=101664962 }}&lt;/ref&gt;

[[Protactinium]] kan ha blitt isolert i 1900 av [[William Crookes]].&lt;ref&gt;{{cite book|title=Nature's Building Blocks: An A-Z Guide to the Elements|author=John Emsley|publisher=Oxford University Press|location=Oxford, England|isbn=978-0-19-850340-8|chapter=Protactinium|pages= 347–349|chapter-url=https://books.google.com/books?id=Yhi5X7OwuGkC|year=2001|url=https://archive.org/details/naturesbuildingb0000emsl/page/347}}&lt;/ref&gt; Det blei fyrst identifisert i 1913, då [[Kasimir Fajans]] og [[Oswald Helmuth Göhring]] oppdaga den kortlivde isotopen &lt;sup&gt;234m&lt;/sup&gt;Pa (halveringstid 1,17 minutet) under studiane sine av den [[desintegrasjon|radioaktive nedbrytinga]] av &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U. Dei gav stoffet namnet «brevium» (frå latin ''brevis'', ‘kortvarig’);&lt;ref name=fajans&gt;{{cite journal|author1=K. Fajans|author2=O. Gohring|title=Über die komplexe Natur des Ur X|journal=Naturwissenschaften|year=1913|volume=1|page=339|url=http://www.digizeitschriften.de/no_cache/home/jkdigitools/loader/?tx_jkDigiTools_pi1%5BIDDOC%5D=201162&amp;tx_jkDigiTools_pi1%5Bpp%5D=425 |doi = 10.1007/BF01495360 |issue = 14|bibcode = 1913NW......1..339F |s2cid=40667401 }}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|author1=K. Fajans|author2=O. Gohring|title=Über das Uran X&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-das neue Element der Uranreihe|journal=Physikalische Zeitschrift|year=1913|volume=14|pages=877–84}}&lt;/ref&gt; Namnet blei endra til ''protoactinium'' (frå gresk πρῶτος + ἀκτίς, ‘fyrste strålestoff’) i 1918 då to grupper av vitskapsfolk, leidde av austerrikske [[Lise Meitner]] og tyske [[Otto Hahn]] og britiske [[Frederick Soddy]] og [[John Arnold Cranston]], uavhengig av kvarande oppdaga den mykje meir langvarige &lt;sup&gt;231&lt;/sup&gt;Pa. Namnet blei forkorta til ''protactinium'' i 1949. Stoffet var lite skildra fram til 1960, då [[Alfred Maddock]] og medarbeidarane hans i Storbritannia isolerte 130&amp;nbsp;gram protactinium frå 60 tonn materiale som var att av ein malm etter at ein hadde vunne ut uran frå han.&lt;ref name=g1251&gt;Greenwood, p. 1251&lt;/ref&gt;

=== Neptunium og vidare ===
Neptunium (med namn etter [[planeten Neptun]], den neste [[planet]]en ut frå Uranus, som uran har namn etter) blei oppdaga av [[Edwin McMillan]] og [[Philip H. Abelson]] i 1940 i [[Berkeley i California]].&lt;ref&gt;{{cite journal|doi=10.1103/PhysRev.57.1185.2|title=Radioactive Element 93|year=1940|author=Edwin McMillan|journal=Physical Review|volume=57|pages=1185–1186|last2=Abelson|first2=Philip|issue=12|bibcode=1940PhRv...57.1185M|doi-access=free}}&lt;/ref&gt; Dei produserte isotopen &lt;sup&gt;239&lt;/sup&gt;Np (halveringstid 2,4 dagar) ved å bombardera uran med sakte [[nøytron]].&lt;ref name=g1251 /&gt; Dette var det fyrste [[transuran]]stoffet som blei framstilt syntetisk.&lt;ref name=&quot;Himiya neptuniya&quot;&gt;{{cite book|title=Analytical chemistry of neptunium|editor=V.A. Mikhailov|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1971}}&lt;/ref&gt;

[[Fil:Glenn Seaborg - 1964.jpg|thumb|[[Glenn T. Seaborg]] og gruppa hans ved [[University of California at Berkeley]] syntetiserte Pu, Am, Cm, Bk, Cf, Es, Fm, Md, No og element 106, som seinare blei kalla [[seaborgium]] til ære for han. Dei syntetiserte over hundre actinoideisotopar.]]

Transuranstoff opptrer ikkje i større mengder i naturen, og blir vanlegvis syntetiserte gjennom kjernereaksjonar utførte ved hjelp av kjernereaktorar. Til dømes blir [[uran-238]] delvis konvertert til  [[plutonium-239]] under bestråling med reaktornøytron:
:&lt;math chem&gt;\ce{{^{238}_{92}U} + {}^{1}_{0}n -&gt; {}^{239}_{92}U -&gt;[\beta^-] [23.5\ \ce{min}] {}^{239}_{93}Np -&gt;[\beta^-] [2.3\ \ce{dagar}] {}^{239}_{94}Pu} \left( \ce{-&gt;[\alpha] [2.4\cdot 10^4\ \ce{\overset{\circ}{a}r}]} \right) \ce{{^{235}_{92}U}}&lt;/math&gt;

Denne syntesereaksjonen blei fyrst nytta av Fermi og medarbeidarane hans i utforminga deira av reaktorane ved [[Hanford Site]], som produserte  betydelege mengder plutonium-239 til kjernevåpena i [[Manhattan-prosjektet]] og kjernevåpenarsenalet til USA etter krigen.&lt;ref&gt;{{cite book|last=Hanford Cultural Resources Program, US Department of Energy|title=Hanford Site Historic District: History of the Plutonium Production Facilities, 1943–1990|publisher=Battelle Press|year=2002|location=Columbus OH|isbn=978-1-57477-133-6|pages=1.22–1.27|url=http://www.osti.gov/scitech/servlets/purl/807939|doi=10.2172/807939 |osti=807939 }}&lt;/ref&gt;

Actinoid med dei høgaste massetala blir syntetiserte ved at ein bombarderer urani, plutonium, curium og californium med [[ion]] av nitrogen, oksygen, karbon, neon eller boron i ein [[partikkelakselerator]]. På dette viset blei [[nobelium]] framstilt ved at ein bombarderte uran-238 med [[neon-22]] slik:
: &lt;chem&gt;_{92}^{238}U + _{10}^{22}Ne -&gt; _{102}^{256}No + 4_0^1n&lt;/chem&gt;.

Dei fyrste isotopane av transplutoniumstoff, [[americium-241]] og [[curium-242]], blei syntetiserte i 1944 av [[Glenn T. Seaborg]], [[Ralph A. James]] og [[Albert Ghiorso]].&lt;ref&gt;{{cite book|title=The New Chemistry: A Showcase for Modern Chemistry and Its Applications|author=Nina Hall|publisher=Cambridge University Press|year=2000|pages=8–9|isbn=978-0-521-45224-3|url=https://archive.org/details/newchemistry00hall|url-access=registration}}&lt;/ref&gt; Curium-242 blei framstilt ved at ein bombarderte plutonium-239 med 32-MeV α-partiklar:
: &lt;chem&gt;_{94}^{239}Pu + _2^4He -&gt; _{96}^{242}Cm + _0^1n&lt;/chem&gt;.

Americium-241 og curium-242-isotopane blei også framstilte gjennom bestråling av plutonium i ein kjernereaktor. Det sistnemnde grunnstoffet fekk namn etter [[Marie Curie]] og ektemannen hennar [[Pierre Curie|Pierre]], som er kjende for å ha oppdaga [[radium]] og for arbeidet sitt med [[radioaktivitet]].&lt;ref&gt;Myasoedov, s. 8&lt;/ref&gt;

Bombardering av curium-242 med α-partiklar gav ein isotop av californium [[Californium-245|&lt;sup&gt;245&lt;/sup&gt;Cf]] som resultat i 1950, og ein liknande prosedyre gav [[berkelium-243]] frå americium-241 i 1949.&lt;ref&gt;{{cite journal|first1=S. G.|last1=Thompson|first2=A.|last2=Ghiorso|author-link2=Albert Ghiorso|first3=G. T.|last3=Seaborg|author-link3=Glenn T. Seaborg|title=Element 97|journal=Phys. Rev.|year=1950|volume=77|issue=6|pages=838–839|doi=10.1103/PhysRev.77.838.2|bibcode=1950PhRv...77..838T |doi-access=free}}&lt;/ref&gt; Dei nye grunnstoffa fekk namn etter [[Berkeley i California]], gjennom ein analogi med lantanoid-homologen sin [[terbium]], som fekk namne etter [[Ytterby]] i Sverige.&lt;ref&gt;{{cite journal|first1 = S. G.|last1=Thompson|first2=A.|last2=Ghiorso|author-link2=Albert Ghiorso|first3=G. T.|last3=Seaborg|author-link3=Glenn T. Seaborg|title=The New Element Berkelium (Atomic Number 97)|journal=Phys. Rev.|year=1950|volume=80|pages=781–789|doi=10.1103/PhysRev.80.781|issue=5|bibcode=1950PhRv...80..781T|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc894817/}}&lt;/ref&gt;

I 1945 oppnådde B.B. Cunningham den fyrste testbare kjemiske sambindinga av eit transplutoniumstoff, [[Americium(III)hydroksid|americiumhydroksid]].&lt;ref&gt;Wallace W. Schulz (1976) [http://www.osti.gov/bridge/purl.cover.jsp;jsessionid=99C379B4BBA56BB186AAD989333D2B5E?purl=/7232133-fyKvqE/ The Chemistry of Americium], U.S. Department of Commerce, p. 1&lt;/ref&gt; Dei neste åra blei det samla opp milligram-mengder av americium og mikrogram-mengder av curium som gjorde at ein kunne framstilla isotopar av berkelium&lt;ref&gt;{{cite journal|last1=Thompson|first1=S.|last2=Ghiorso|first2=A.|last3=Seaborg|first3=G.|title=Element 97|journal=Physical Review|volume=77|pages=838–839|year=1950|doi=10.1103/PhysRev.77.838.2|issue=6|bibcode=1950PhRv...77..838T|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|last1=Thompson|first1=S.|last2=Ghiorso|first2=A.|last3=Seaborg|first3=G.|title=The New Element Berkelium (Atomic Number 97)|journal=Physical Review|volume=80|pages=781–789|year=1950|doi=10.1103/PhysRev.80.781|issue=5|bibcode=1950PhRv...80..781T|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc894817/}}&lt;/ref&gt; og californium.&lt;ref&gt;{{cite journal|author1=S. G. Thompson|author2=K. Street Jr.|author3=A. Ghiorso|author4=G. T. Seaborg|title=Element 98|journal=[[Physical Review]]|year=1950|volume=78|pages=298–299|doi=10.1103/PhysRev.78.298.2|url=http://repositories.cdlib.org/cgi/viewcontent.cgi?article=7072&amp;context=lbnl|issue=3|bibcode=1950PhRv...78..298T|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|author1=S. G. Thompson|author2=K. Street Jr.|author3=A. Ghiorso|author4=G. T. Seaborg| title=The New Element Californium (Atomic Number 98)|journal=Physical Review|year=1950|volume=80|pages=790–796|doi=10.1103/PhysRev.80.790|url=http://www.osti.gov/accomplishments/documents/fullText/ACC0050.pdf |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20221009/http://www.osti.gov/accomplishments/documents/fullText/ACC0050.pdf |archive-date=2022-10-09 |url-status=live|issue=5|bibcode=1950PhRv...80..790T}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|author1=K. Street Jr.|author2=S. G. Thompson|author3=G. T. Seaborg|title=Chemical Properties of Californium|journal=[[J. Am. Chem. Soc.]]|year=1950|volume=72|pages=4832–4835|doi=10.1021/ja01166a528|url=http://handle.dtic.mil/100.2/ADA319899|archive-url=http://arquivo.pt/wayback/20160515073629/http://handle.dtic.mil/100.2/ADA319899|url-status=dead|archive-date=15 May 2016|issue=10|bibcode=1950JAChS..72R4832S |hdl=2027/mdp.39015086449173|access-date=23 October 2010}}&lt;/ref&gt; Monalege mengder av desse stoffa blei framstilte i 1958,&lt;ref&gt;S. G. Thompson and B. B. Cunningham (1958) [https://escholarship.org/uc/item/1wh7c44z &quot;First Macroscopic Observations of the Chemical Properties of Berkelium and Californium&quot;], supplement to Paper P/825 presented at the Second Intl. Conf., Peaceful Uses Atomic Energy, Geneva&lt;/ref&gt; og den fyrste californium-sambindinga (0,3&amp;nbsp;μg av CfOCl) blei framstilt i 1960 av B.B. Cunningham og J.C. Wallmann.&lt;ref&gt;Darleane C. Hoffman, Albert Ghiorso, Glenn Theodore Seaborg (2000) ''The transuranium people: the inside story'', Imperial College Press, {{ISBN|1-86094-087-0}}, s. 141–142&lt;/ref&gt;

Einsteinium og fermium blei identifiserte i 1952–1953 i det [[radioaktivt nedfall|radioaktive nedfallet]] frå prøvesprenginga «[[Ivy Mike]]»  (1. november 1952), den fyrste suksessrike sprenginga av ei hydrogenbombe. Uran-238 blei utsett for ein stor nøytronfluks som resultat av eksplosjonen og danna tunge uranisotopar, som gjekk gjennom ein serie [[betadesintegrasjon]]ar til nuklidar som [[einsteinium-253]] og [[fermium-255]]. Oppdaginga av nye grunnstoff og dei nye dataa om nøytronfangst blei opphavleg haldne hemmelege på ordre frå det amerikanske militæret fram til 1955 på grunn av spenningar under [[den kalde krigen]].&lt;ref name=&quot;PR1955&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;PhysRev.99.1048&quot;&gt;{{cite journal|title=New Elements Einsteinium and Fermium, Atomic Numbers 99 and 100|author1=A. Ghiorso|author2=S. G. Thompson|author3=G. H. Higgins|author4=G. T. Seaborg|author5=M. H. Studier|author6=P. R. Fields|author7=S. M. Fried|author8=H. Diamond|author9=J. F. Mech|author10=G. L. Pyle|author11=J. R. Huizenga|author12=A. Hirsch|author13=W. M. Manning|author14=C. I. Browne|author15=H. L. Smith|author16=R. W. Spence|journal=Phys. Rev.|volume=99|issue=3|doi=10.1103/PhysRev.99.1048|pages=1048–1049|year=1955|bibcode=1955PhRv...99.1048G|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc889467/|doi-access=free}}&lt;/ref&gt; Berkeley-gruppe klarte likevel å framstilla einsteinium og fermium med sivile metodar, gjennom nøytronbombardering av plutonium-239, og publiserte arbeide sitt i 1954 med ein merknad om at dette ikkje var dei fyrste studia som var blitt gjort av desse grunnstoffa.&lt;ref&gt;{{cite journal|journal=Physical Review|volume=93|year=1954|title=Transcurium Isotopes Produced in the Neutron Irradiation of Plutonium|author1=S. Thompson|author2=A. Ghiorso|author3=B. G. Harvey|author4=G. R. Choppin|doi=10.1103/PhysRev.93.908|page=908|issue=4|bibcode=1954PhRv...93..908T|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc1016991/|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite journal|author1=G. R. Choppin|author2=S. G. Thompson|author3=A. Ghiorso|author4=B. G. Harvey|title=Nuclear Properties of Some Isotopes of Californium, Elements 99 and 100|journal=Physical Review|volume=94|issue=4|pages=1080–1081|year=1954|doi=10.1103/PhysRev.94.1080|bibcode=1954PhRv...94.1080C|doi-access=free}}&lt;/ref&gt; The &quot;Ivy Mike&quot; studies were declassified and published in 1955.&lt;ref name=&quot;PhysRev.99.1048&quot; /&gt; Dei fyrste skikkelege (submikrogram) mengdene av einsteinium blei framstilte i 1961 av Cunningham og medarbeidarar, men dette er framleis ikkje blitt gjort for fermium.&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Albert Ghiorso|author-link=Albert Ghiorso|year=2003|title=Einsteinium and Fermium|journal=Chemical and Engineering News|url=http://pubs.acs.org/cen/80th/einsteiniumfermium.html|volume=81|issue=36}}&lt;/ref&gt;

Den fyrste isotopen av mendelevium, [[mendelevium-256|&lt;sup&gt;256&lt;/sup&gt;Md]] (halveringstid 87 min), blei syntetisert av Albert Ghiorso, Glenn T. Seaborg, [[Gregory Robert Choppin]], Bernard G. Harvey og [[Stanley Gerald Thompson]] då dei bombarderte eit mål av &lt;sup&gt;253&lt;/sup&gt;Es med alfapartiklar i 60-tommars-[[syklotron]]en til [[Berkeley Radiation Laboratory]]. Dette var den fyrste isotopen av noko grunnstoff som var blitt  syntetisert med eit atom om gongen.&lt;ref&gt;{{cite book|doi=10.1103/PhysRev.98.1518|url=https://books.google.com/books?id=e53sNAOXrdMC&amp;pg=PA101|isbn=978-981-02-1440-1|title=New Element Mendelevium, Atomic Number 101|year=1955|author1=A. Ghiorso |author2=B. Harvey |author3=G. Choppin|author4=S. Thompson|author5=G. Seaborg|journal=Physical Review|volume=98|pages=1518–1519|issue=5|bibcode=1955PhRv...98.1518G}}&lt;/ref&gt;

Det blei gjort fleire forsøk på å oppnå isotopar av nobelium av svenske (1957) og amerikanske (1958) grupper, men det fyrste pålitelege resultat var syntesen av [[Nobelium-256|&lt;sup&gt;256&lt;/sup&gt;No]] av den russiske gruppa til [[Georgij Fljorov]] i 1965, noko [[IUPAC]] anerkjende i 1992. I eksperimenta sin bombarderte Fljorov et al. uran-238 med neon-22.&lt;ref name=g1252 /&gt;

I 1961 oppnådde Ghiorso et al. den fyrste isotopen av lawrencium gjennom å bestråla californium (for det meste [[californium-252]]) med [[boron-10]]- og [[boron-11]]-ion.&lt;ref name=g1252 /&gt; [[Massetal]]et til denne isotopen (kanskje 258 eller 259) blei ikkje klart fastslått i samband med forsøket. I 1965 blei [[Lawrencium-256|&lt;sup&gt;256&lt;/sup&gt;Lr]] syntetisert av Fljorov et al. frå [[Americium-243|&lt;sup&gt;243&lt;/sup&gt;Am]] og [[oksygen-18|&lt;sup&gt;18&lt;/sup&gt;O]]. IUPAC har anerkjend kjernefysikkgruppene i Dubna og Berkeley som medoppdagarar av lawrencium.

== Utbreiing i naturen ==
[[File:Uranium ore square.jpg|thumb|left|Uranmalm.]]

Thorium og uran er dei mest utbreidde actinoida i naturen med massekonsentrasjonar på høvesvis 16&amp;nbsp;ppm og 4&amp;nbsp;ppm.&lt;ref&gt;{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=w0wa4b9CGkcC&amp;pg=SA2-PA38|pages=2–38|title=Standard handbook of environmental science, health, and technology|author1=Jay H. Lehr|author2=Janet K. Lehr|publisher=McGraw-Hill Professional|year=2000|isbn=978-0-07-038309-8}}&lt;/ref&gt; Uran finst for det meste i jordskorpa som ei blanding av oksida sine i mineralet [[uraninitt]], som også er kjent som [[bekblende]] på grunn av den svarte fargen sin. Det finst fleire dusin andre uranmineral som [[carnotitt]] (KUO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;VO&lt;sub&gt;4&lt;/sub&gt;·3H&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;O) og [[autunitt]] (Ca(UO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;)&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;(PO&lt;sub&gt;4&lt;/sub&gt;)&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;·nH&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;O). Den isotopiske samansetjinga av naturleg uran er [[uran-238|&lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U]] (relativ utbreiing 99,2742 %), [[Uran-235|&lt;sup&gt;235&lt;/sup&gt;U]] (0,7204 %) og [[Uran-234|&lt;sup&gt;234&lt;/sup&gt;U]] (0,0054 %); av desse har &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U den største halveringstida på 4,51{{e|9}} år.&lt;ref&gt;{{RubberBible86th}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot; /&gt; Produksjonen av uran på verdsbasis i 2009 var 50,572 tonn, med 27,3 % vunne ut i [[Kasakhstan]]. Andre viktige uranproduserande land er Canada (20,1 %), Australia (15,7 %), [[Namibia]] (9,1 %), [[Russland]] (7,0 %) og [[Niger]] (6,4 %).&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.world-nuclear.org/info/inf23.html|title=World Uranium Mining|publisher=World Nuclear Association|access-date=11 June 2010| archive-url=https://web.archive.org/web/20100626071100/http://www.world-nuclear.org/info/inf23.html|archive-date=26. juni 2010|url-status=live}}&lt;/ref&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;  style=&quot;float:right; text-align:center;&quot;
|+ Innhald av plutonium i uran- og thoriummalm&lt;&lt;ref name=&quot;katz&quot;&gt;{{cite book|author = F. Weigel|title = The Chemistry of the Actinide Elements|place=Moscow|publisher = Mir| year = 1997|volume = 2|isbn = 978-5-03-001885-0|author2 = J. Katz|author3 = G. Seaborg}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|last1=Nave|first1=S.|last2=Haire|first2=R.|last3=Huray|first3=Paul|title=Magnetic properties of actinide elements having the 5f&lt;sup&gt;6&lt;/sup&gt; and 5f&lt;sup&gt;7&lt;/sup&gt; electronic configurations|journal=Physical Review B|volume=28|issue=5|pages=2317–2327|year=1983|doi=10.1103/PhysRevB.28.2317|bibcode = 1983PhRvB..28.2317N }}&lt;/ref&gt;
!Malm
!Stad
! Uran-&lt;br /&gt;innhald, %
! Masseforhold &lt;br /&gt; &lt;sup&gt;239&lt;/sup&gt;Pu/malm
! Forhold&lt;br /&gt; &lt;sup&gt;239&lt;/sup&gt;Pu/U ({{e|-12}})
|-
| [[Uraninitt]]|| Canada|| 13.5|| 9.1{{e|-12}}|| 7.1
|-
| Uraninitt|| Congo|| 38|| 4.8{{e|-12}}|| 12
|-
| Uraninitt|| [[Colorado]], US|| 50|| 3.8{{e|-12}}|| 7.7
|-
| [[Monazitt]]|| Brazil|| 0.24|| 2.1{{e|-14}}|| 8.3
|-
| Monazitt|| [[North Carolina]], US|| 1.64|| 5.9{{e|-14}}|| 3.6
|-
| [[Fergusonitt]] ||-|| 0.25|| &lt;1{{e|-14}}|| &lt;4
|-
| [[Carnotitt]] ||-|| 10|| &lt;4{{e|-14}}|| &lt;0.4
|}

Dei mest utbreidde thoriumminerala er [[thorianitt]] ({{chem|ThO2}}), [[thoritt]] ({{chem|ThSiO4}}) og [[monazitt]], ({{chem|(Th,Ca,Ce)PO4}}). Dei fleste thoriummineralar inneheld uran og motsett; og alle har monalege delar lantanoid. Det finst rike førekomstar av thoriummineral i USA (440 000 tonn), Australia og India (~300 000 tonn kvar) og Canada (~100 000 tonn).&lt;ref&gt;[https://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/thorium/mcs-2010-thori.pdf Thorium], USGS Mineral Commodities&lt;/ref&gt;

Utbreiinga av actinium i jordskorpa er berre rundt 5{{e|-15}} %.&lt;ref name=&quot;Himiya protaktiniya&quot;&gt;{{cite book|author=E.S. Palshin|title=Analytical chemistry of protactinium|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1968}}&lt;/ref&gt; Actinium finst for det meste i uran-haldig mineral, men også i andre, der det finst i mykje mindre mengder. Actinium-innhaldet i dei fleste naturlege materiale svarer til den isotopiske jamvekta til foreldreisotopen &lt;sup&gt;235&lt;/sup&gt;U.&lt;ref name=&quot;Himiya aktiniya&quot; /&gt; Protactinium er meir utbreidd (10&lt;sup&gt;−12&lt;/sup&gt; %) i jordskorpa enn actinium. Det blei oppdaga i uranmalm i 1913 av Fajans og Göhring.&lt;ref name=fajans /&gt; Som actinium følgjer utbreiinga av protactinium den til &lt;sup&gt;235&lt;/sup&gt;U.&lt;ref name=&quot;Himiya protaktiniya&quot; /&gt;

Halveringstida til dei lengstlevande isotopane til neptunium, [[Neptunium-237|&lt;sup&gt;237&lt;/sup&gt;Np]], er neglisjerbar samanlikna med alderen til jorda. Neptunium finst i naturen i neglisjerbare mengder danna som mellomliggjande nedbrytingsprodukt av andre isotopar.&lt;ref name=&quot;Himiya neptuniya&quot; /&gt; Det blei fyrst funne spor av plutonium i uranmineral i 1942. Ein kunne ikkje finna plutonium i prøvar tekne frå månen. Sidan det er så sjeldan i naturen blir plutonium for det meste framstilt syntetisk.&lt;ref name=&quot;katz&quot; /&gt;

==Eigenskapar==
=== Fysiske eigenskapar ===
[[File:ActinidesLattice.png|mini|Viktige krystallstrukturar hjå nokre actinoid vs. temperatur]]
[[File:ACTIION.PNG|mini|[[Metallband|Metall-]] og [[ioneradius]]ane til actinoid.]]
[[Fil:Isotopes and half-life.svg|thumb|upright=1|Actinoid har mellom 89 og 103 proton og vanlegvis 117−159 nøytron]]

Actinoid er typiske metall. Alle er mjuke og sølvfarga, men oksiderer og blir mørke i luft,&lt;ref name=g1264&gt;Greenwood, s. 1264&lt;/ref&gt; relativt høg [[tettleik]] og plastisitet. Nokre av dei kan skjerast med kniv. Den [[elektrisk motstand|elektriske motstanden]] deira varierer mellom 15 og 150 μΩ·cm.&lt;ref name=g1263&gt;Greenwood, s. 1263&lt;/ref&gt; Hardleiken til thorium likna den til mjukt stål, så oppvarma reint thorium kan rullast til plater og trekkast ut til tråd. Thorium er nær halvparten så tett som urani og plutonium, men er hardare enn begge. Alle actinoid er radioaktive, [[paramagnetisme|paramagnetiske]], og bortsett frå actinium har dei fleire krystallinske fasar: plutonium har sju og uran, neptunium og californium har tre. [[Krystallstruktur]]ane til protactinium, uran, neptunium og plutonium har ikkje klare analogar blant lantanoidane og er meir like 3''d''-[[transisjonmetall]]a.&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot; /&gt;

Alle actinoid er [[pyrofori]]ske, særleg i findelt form, det vil seia at dei spontant tek fyr når dei reagererer med luft ved romtemperatur.&lt;ref name=g1264 /&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|quote=Many actinide metals, hydrides, carbides, alloys and other compounds may ignite at room temperature in a finely divided state.|url=https://chem.libretexts.org/Bookshelves/Inorganic_Chemistry/Modules_and_Websites_(Inorganic_Chemistry)/Descriptive_Chemistry/Elements_Organized_by_Block/4_f-Block_Elements/The_Actinides/1General_Properties_and_Reactions_of_The_Actinides|title= General Properties and Reactions of the Actinides|date=22. mai 2015 |publisher= LibreTexts}}&lt;/ref&gt; [[Smeltepunkt]]a til actinoid har ikkje klare samband med talet på ''f''-elektron. Dei uvanleg låge smeltepunkta til neptunium og plutonium (~640&amp;nbsp;°C) kan forklarast av [[Orbital hybridisering|hybridisering]] av 5''f''- og 6''d''-orbitalar og danninga av retningsbindingar i desse metalla.&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot; /&gt;

=== Kjemiske eigenskapar===
Som lantanoid er alle actinoid svært reaktive med [[halogen]] og [[kalkogen]]; men actinoid reagerer lettare. Actinoid, særleg dei med små tal 5''f''-eleckron, kan lett gå gjennom [[Orbital hybridisering|hybridisering]]. Dette kan forklarast av likskapen mellom elektronenergien til 5''f'', 7''s'' og 6''d''-skjela. Dei fleste actinoida syner ein større vatiasjon av valensnivå, dei mest stabile er +6 for uran, +5 for protactinium and neptunium, +4 for thorium og plutonium og +3 for actinium og andre actinoid.&lt;ref name=g222&gt;Golub, pp. 222–227&lt;/ref&gt;

Actinium er kjemisk ganske likt lantan, som kan forklarast av dei liknande ioneradiusane og elektronstrukturane deira. Som lantan har actinium nesten alltid eit oksidasjonsnivå på +3 i samnbindingar, men det er mindres reaktivt og har meir tydelege [[Base|basiske]] eigenskapar. Blant andre trivalente actinoid er Ac&lt;sup&gt;3+&lt;/sup&gt; minst surt, dvs. at det har den veikeste tendensen til å hydrolysera i vassløysingar.&lt;ref name=&quot;Himiya aktiniya&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot; /&gt;

== Bruk==
[[Fil:InsideSmokeDetector.jpg|thumb|Inni ein røykvarslar som innheld [[americium-241]].]]

Medan actinoid har nokre etablerte bruksområde i dagleglivet, som i røykvarslarar (americium)&lt;ref&gt;[https://web.archive.org/web/19960101/http://www.uic.com.au/nip35.htm Smoke Detectors and Americium], Nuclear Issues Briefing Paper 35, mai 2002&lt;/ref&gt;&lt;ref name=g1262&gt;Greenwood, s. 1262&lt;/ref&gt; og [[glødestrømpe]]r (thorium),&lt;ref name=g1255&gt;Greenwood, s. 1255&lt;/ref&gt; blir dei hovudsakleg nytta i [[kjernevåpen]] og som [[kjernebrensel]] i kjernereaktorar.&lt;ref name=g1255 /&gt; Desse siste to bruksområda nyttar eigenskapane til actinoid til å frigjeva enorme energimengder i kjernereaksjonar, som i nokre høve kan bli til sjølvoppretthaldande kjedereaksjonar.

[[Fil:Cerenkov Effect.jpg|mini|venstre|Sjølvopplysing av ein kjernereaktor av [[tsjerenkovstråling]].]]
[[File:Radioisotope thermoelectric generator plutonium pellet.jpg|mini|venstre|Ein pellet av &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;PuO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; til bruk i ein radioisotopisk termoelektrisk generator.]]

Den viktigaste isotopen for bruk innan [[kjerneenergi]] er [[uran-235]]. Han blir nytta i ein [[termisk reaktor]], og finst ikkje i ein konsentrasjon over 0,72 % i naturleg uran. Isotopen absorberer kraftig [[Nøytrontemperatur|termiske nøytron]], noko som frigjev mykje energi. Ei fisjonshending med 1&amp;nbsp;gram av &lt;sup&gt;235&lt;/sup&gt;U blir omforma til rundt 1 MW·dag. {{nuclide|U|235}} sender ut fleire nøytron enn han absorberer;&lt;ref name=g220&gt;Golub, s. 220–221&lt;/ref&gt; og når han når [[kritisk masse]] går {{nuclide|U|235}} inn i ein sjølvoppretthaldande kjedereaksjon.&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot;&gt;{{cite book|editor=Yu.D. Tretyakov|title=Non-organic chemistry in three volumes|place=Moscow|publisher=Academy|year=2007|volume=3|series=Chemistry of transition elements|isbn=978-5-7695-2533-9}}&lt;/ref&gt; Urankjerna blir typisk delt i to fragment med utslepp av 2–3 nøytron, til dømes:
: {{nuclide|U|235|link=yes}} + {{nuclide|neutronium|1|link=yes}} ⟶ {{nuclide|Rh|115}} + {{Nuclide|Ag|118}} + 3{{nuclide|neutronium|1}}

Andre lovande actinoideisotopar for kjernekraft er [[thorium-232]] og produkta frå han i ein [[thoriumreaktor]], [[uran-233]].
{| class=&quot;wikitable&quot;  style=&quot;float:right; width:40%;&quot;
|-  style=&quot;color:black; background:lightblue; text-align:center;&quot;
| [[Kjernereaktor]]&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|author1=G. G. Bartolomei|author2=V. D. Baybakov|author3=M. S. Alkhutov|author4=G. A. Bach|title=Basic theories and methods of calculation of nuclear reactors|location=Moscow|publisher=Energoatomizdat|year=1982}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Greenwood, pp. 1256–1261&lt;/ref&gt;
|-
| &lt;small&gt; Kjerna i dei fleste [[Generasjon II-reaktor|generasjon II-kjernereaktorar]] inneheld eit sett hole metallstenger, vanlegvis av [[zirkon]]legeringar, fylt med solide kjernebrenslepelletar – vanlegvis oksid, karbid, nitrid eller monosulfid av uran, plutonium eller thorium, eller ei blanding av dei (såkalla [[MOX-brensle]]). Den vanlegaste brensletypen av oksid av uran-235.&lt;/small&gt;
[[File:Heterogeneous reactor scheme.png|border|150px|left|Nuclear reactor scheme]]
&lt;small&gt;[[Nøytrontemperatur|Raske nøytron]] blir seinka ned av [[Moderator (Nuclear Reactor)|moderatorar]], som innehld vatn, [[karbon]], [[deuterium]] eller [[beryllium]], som termiske nøytron for å auka effektiviteten av verkselverknaden deira med uranium-235. Farten til kjernereaksjonen blir kontrollert ved å introdusere ekstra stenger laga av [[boron]] eller [[kadmium]] eller ein flytande absorbent, vanlegvis [[borsyre]]. Reaktorar for plutoniumproduksjon blir kalla [[formeiringsreaktor]]ar eller breeder-reaktor. Dei har ulik design og nyttar raske nøytron.&lt;/small&gt;
|}
Utslepp av nøytronar under fisjon av uran er viktig ikkje berre for å oppretthalda kjernekjedereaksjonen, men også for framstillinga av tyngre actinoid. [[Uran-239]] blir omforma via β-desintegrasjon til plutonium-239, som, likt uran-235, kan stå for spontan fisjon. Verdas fyrste kjernereaktorar blei laga ikkje for å vinna ut energi, men for å framstilla plutonium-239 til kjernevåpen.

Rundt halvparten av produsert thorium blir nytta som lys-strålande materiale i glødestrømper.&lt;ref name=g1255 /&gt; Thorium blir også nytta i [[legering]]ar av [[magnesium]] og [[sink]]. Mg-Th-legeringar er lette og sterke, men har også høge smeltepunkt og formbarheit. Dei er difor mykje brukte i luftfartsindustiren og i produksjon av [[missil]]. Thorium har også gode [[Emisjon i fysikk|elektronemisjoneigenskapar]], med lang levetid og låg potensiell barriere for utslepp.&lt;ref name=g220 /&gt; Det relative innhaldet av thorium- og uranisotopar kan nyttast til å estimera alderen til ulike objekt, som stjerner (sjå [[radiometrisk datering]]).&lt;ref&gt;{{cite journal|author1=Sergey Popov|author2=Alexander Sergeev|title=Universal Alchemy|url=http://www.vokrugsveta.ru/vs/article/6214/|language=ru|journal=Vokrug Sveta|year=2008|volume=2811|issue=4}}&lt;/ref&gt;

Hovudbruken av plutonium har vore i [[kjernevåpen]], der isotopen plutonium-239 var ein nøkkelkomponent på grunn av kor lett han går gjennom fisjon og er tilgjengeleg. Plutonium-baserte design gjer at ein kan redusera den kritiske massen til rundt ein tredel av den for uran-235.&lt;ref&gt;{{cite book|author=David L. Heiserman|title=Exploring Chemical Elements and their Compounds|location=New York|year=1992|publisher=TAB Books|isbn=978-0-8306-3018-9|chapter=Element 94: Plutonium|page=338|chapter-url=https://archive.org/details/exploringchemica01heis/page/338}}&lt;/ref&gt; Plutoniumbomber av «[[Fat Man]]»-typen som blei laga under [[Manhattan-prosjektet]] nytta eksplosiv kompresjon av plutonium for å oppnå mykje høgare tettleikar enn normalt, kombinert med ei sentral nøytronkjelde for å byrja reaksjonen og auka effektiviteten. Slik trong ein 6,2&amp;nbsp;kg plutonium for eit eksplosivt resultat tilsvarande 20 kilotonn [[Trinitrotoluen|TNT]].&lt;ref&gt;{{cite book|author=John Malik|url=https://fas.org/sgp/othergov/doe/lanl/docs1/00313791.pdf|title=The Yields of the Hiroshima and Nagasaki Explosions|publisher=Los Alamos|id=LA-8819|date=September 1985|page=Table VI|access-date=15. februar 2009|archive-url=https://web.archive.org/web/20090224204106/https://fas.org/sgp/othergov/doe/lanl/docs1/00313791.pdf|archive-date=24. februar 2009|url-status=live}}&lt;/ref&gt; Hypotetisk kan så lite som 4&amp;nbsp;kg plutonium, og kanskje endå mindre, nyttast til å laga ei einskild atombombe ved hjelp av særs sofistikerte design.&lt;ref&gt;{{cite web|url=https://fas.org/nuke/intro/nuke/design.htm|title=Nuclear Weapon Design|publisher=Federation of American Scientists|year=1998|access-date=7. desember 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20081226091803/https://fas.org/nuke/intro/nuke/design.htm|archive-date=26. desember 2008|url-status=dead}}&lt;/ref&gt;

[[Plutonium-238]] er ein potensielt meir effektiv isotop for kjernereaktorar, sidan han har ein mindre kritisk masse enn uran-235, men han held fram med å sleppa ut mykje termisk energi (0,56 W/g)&lt;ref name=g1262 /&gt;&lt;ref&gt;John Holdren and Matthew Bunn [https://web.archive.org/web/20101105035505/http://www.nti.org/e_research/cnwm/overview/technical2.asp Nuclear Weapons Design &amp; Materials]. Project on Managing the Atom (MTA) for NTI. 25. november 2002&lt;/ref&gt; ved desintegrasjon sjølv når fisjonskjedereaksjonen blir stoppa med kontrollstenger. Bruken er avgrensa av den høge prisen (kring 1000 US-dollar/g). Isotopen har vore nytta i [[termosøyle]]r og vassdestillasjonssystem i nokre kunstige satellittar og romstasjonar. [[Romfartøyet Galileo]] og [[Apollo-programmet|Apollo]]-fartøy (som [[Apollo 14]]&lt;ref&gt;[http://www.hq.nasa.gov/alsj/a14/A14_PressKit.pdf Apollo 14 Press Kit – 01/11/71] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190721143247/http://www.hq.nasa.gov/alsj/a14/A14_PressKit.pdf |date=21. juli 2019 }}, NASA, s. 38–39&lt;/ref&gt;) hadde oppvarmarar med kilogram-mengder av plutonium-238-oksid; denne varmen kan også omformast til elektrisitet med thermosøyler. Desintegrasjonen til plutonium-238 produserer relativt harmlause alfapartiklar og ikkje [[gammastråling]]. Derfor blir denne isotopen (~160&amp;nbsp;mg) nytta som energikjelde i [[pacemaker]]ar der han varer kring 5 gonger lengre enn vanlege batteri.&lt;ref name=g1262 /&gt;

[[Actinium-227]] blir nytta som nøytronkjelde. Den høge spesifikke energien (14,5 W/g) og tilgangen til betydelege mengder termisk stabile samband gjer isotopen attraktiv for bruk i langvarige termoelektriske generatorar for fjernbruk. &lt;sup&gt;228&lt;/sup&gt;Ac blir nytta som indikator for [[radioaktivitet]] i kjemisk forsking, sidan det slepp får seg høgenergielektron (2,18 MeV) som lett kan oppdagast. [[Actinium-228|&lt;sup&gt;228&lt;/sup&gt;Ac]]-[[Radium-228|&lt;sup&gt;228&lt;/sup&gt;Ra]]-blandingar er vidt brukte som ei intens gammakjelde i industrien og innan medisin.&lt;ref name=&quot;Himiya aktiniya&quot; /&gt;

Utviklinga av sjølv-glødande actinoide-dopa materialar med haldbare krystallinske matriser er eit nytt område for actinoidebruk ettersom tilsetjing av alfa-stårlande radionuklidar til nokre glas og krystallar kan gje dei [[luminescens]].&lt;ref name=burakov&gt;{{cite book|author1=B.E. Burakov|author2=M.I Ojovan|author3=W.E. Lee|title=Crystalline Materials for Actinide Immobilisation|publisher=World Scientific|year=2010|url=https://books.google.com/books?id=BWriuXxa7CYC|isbn=978-1-84816-418-5}}&lt;/ref&gt;

==Galleri==
&lt;gallery mode=&quot;packed&quot; widths=&quot;160px&quot; heights=&quot;120px&quot;&gt;
File:Uranylnitrate_crystals.jpg|[[Uranylnitrat]] (UO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;(NO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;)&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;)
File:U Oxstufen.jpg|Vassløysingar av uran III, IV, V, VI-salt
File:Np ox st .jpg|Vassløysingar av neptunium III, IV, V, VI, VII-salt
File:Plutonium in solution.jpg|Vassløysingar av plutonium III, IV, V, VI, VII-salt
File:UCl4.jpg|[[Urantetraklorid]]
File:Uranium hexafluoride crystals sealed in an ampoule.jpg|[[Uranheksafluorid]]
File:Yellowcake.jpg|[[Triuranium octoxide|U&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;O&lt;sub&gt;8&lt;/sub&gt;]] ([[yellowcake]])
&lt;/gallery&gt;

==Kjelder==
&lt;references/&gt;
;Bibliografi
* {{cite book|author=Golub, A. M.|title=Общая и неорганическая химия (General and Inorganic Chemistry)|year=1971|volume=2}}
* {{Greenwood&amp;Earnshaw2nd}}
* {{cite book|author=Myasoedov, B.|title=Analytical chemistry of transplutonium elements|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1972|isbn=978-0-470-62715-0|title-link=Transuranium element}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Actinide|Actinide]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 22. april 2026.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aktinid| {{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Grunnstoff|*]]
[[Kategori:Periodesystemet]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]</text>
      <sha1>tup7wt10yxr6c74nfzqu6w7m4vev0v0</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651682</id>
      <parentid>3651586</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T05:54:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Rett.</comment>
      <origin>3651682</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="50353" sha1="4jezkqqklt8ljzqrxnsdltqlurqvo76" xml:space="preserve">[[Fil:Tabla-actínidos.png|mini|Actinoid avmerka i den periodiske tabellen (vid versjon).]]
[[File:Californium.jpg|mini|[[Californium]]]]

'''Actinoid''' eller '''aktinoid''' er ein serie [[grunnstoff]] i [[periode 7]] i [[det periodiske systemet]]. Actinoida er
89 [[actinium]] Ac,
90 [[thorium]] Th,
91 [[protactinium]] Pa,
92 [[uran]] U,
93 [[neptunium]] Np,
94 [[plutonium]] Pu,
95 [[americium]] Am,
96 [[curium]] Cm,
97 [[berkelium]] Bk,
98 [[californium]] Cf,
99 [[einsteinium]] Es,
100 [[fermium]] Fm,
101 [[mendelevium]] Md,
102 [[nobelium]] No,
103 [[lawrencium]] Lr.
Det uformelle kjemiske symbolet '''An''' blir brukt i generell omtale av actinoidkjemi for å visa til einkvar actinoid.&lt;ref name=&quot;Gray&quot;&gt;{{cite book|author=Theodore Gray|title=The Elements: A Visual Exploration of Every Known Atom in the Universe|year=2009|publisher=Black Dog &amp; Leventhal Publishers|location=New York|isbn=978-1-57912-814-2|page= 240|url=https://archive.org/details/elementsvisualex0000gray/page/240}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|first1=Lester|last1=Morss|first2=Larned B.|last2=Asprey|url=https://www.britannica.com/science/actinoid-element |title=Actinoid element |publisher=Encyclopædia Britannica|date=1 August 2018|website=britannica.com|access-date=3 September 2020}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|author=Neil G. Connelly|title=Nomenclature of Inorganic Chemistry|publisher=[[Royal Society of Chemistry]]|location=London|year=2005|chapter-url=https://books.google.com/books?id=w1Kf1CakyZIC&amp;pg=PA52|page=52|chapter=Elements|isbn=978-0-85404-438-2|display-authors=etal}}&lt;/ref&gt;
Stoffa blei tidlegare kalla actinid eller aktinid, men International Union of Pure and Applied Chemistry ([[IUPAC]]) tilrår endinga -oid sidan -id vanlegvis blir nytta om negativt ladde [[ion]].&lt;ref&gt;{{citation|author1=Asprey, L.B.|author2=Morss, L. |title=actinoid element|work=Encyclopedia Britannica|date=2018-08-01|url= https://www.britannica.com/science/actinoid-element}}&lt;/ref&gt;

Heile [[f-blokk]]a det periodiske systemet består av actinoid og [[lantanoid]]; i tillegg er det eitt actinoid (lawrencium) og eitt lantanoid ([[lutetium]]) i [[d-blokk]]a.&lt;ref&gt;{{cite journal|author1-link=William B. Jensen|last1=Jensen|first1=William B.|date=2015|title=The positions of lanthanum (actinium) and lutetium (lawrencium) in the periodic table: an update|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s10698-015-9216-1|journal=Foundations of Chemistry|volume=17|issue= |pages=23–31|doi=10.1007/s10698-015-9216-1|s2cid=98624395 |access-date=28. januar 2021|url-access=subscription}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|last1=Scerri|first1=Eric|date=18. januar 2021|title=Provisional Report on Discussions on Group 3 of the Periodic Table|journal=Chemistry International|volume=43|issue=1|pages=31–34|doi=10.1515/ci-2021-0115 |s2cid=231694898 |doi-access=free}}&lt;/ref&gt;
I framstillingar av [[den periodiske tabellen]] blir f-blokka av grunnstoff vanlegvis vist som to ekstra rekkjer under hovudtabellen.&lt;ref name=&quot;Gray&quot; /&gt; Dette er berre ein konvensjon knytt til utsjånad og formatering. Ein vidare tabell med 4f og 5f på dei rette plassane finst også, men er mindre vanleg.

Actinoid er [[transisjonsmetall]].&lt;ref name=Neve&gt;{{cite journal |last1=Neve |first1=Francesco |date=2022 |title=Chemistry of superheavy transition metals |url= |journal=Journal of Coordination Chemistry |volume=75 |issue=17–18 |pages=2287–2307 |doi=10.1080/00958972.2022.2084394 |s2cid=254097024 |access-date=|doi-access=free }}&lt;/ref&gt; 
Dei er sølvkvite eller sølvgrå på farge, og er uedle, svært reaktive metall.&lt;ref name=SNL&gt;{{snl}}&lt;/ref&gt;
Alle actinoida er [[radioaktivitet|radioaktive]].

Alle actinoida har stor [[atomradius]] og [[ioneradius]]. Gruppa har ei vid rekkje fysiske eigenskapar. Actinium og actinoid frå curium og vidare har liknande eigenskapar som lantanoid, medan thorium, protactinium og uran er mykje meir like transisjonsmetalla i kjemien, medan neptunium, plutonium og americium ligg imellom desse.

På grunn av dei lange [[halveringstid]]ene sine finst berre thorium og uran i monalege mengder på jorda og astrofysisk. Den radioaktive nedbrytinga av uran dannar flyktige mengder actinium og protactinium, medan atom av neptunium og plutonium av og til blir danna av [[grunnstoffomdanning|transmutasjonsreaksjonar]] i [[malm|uranmalm]]. Dei andre actinoida er reint [[syntetiske grunnstoff]].&lt;ref name=&quot;Gray&quot; /&gt;&lt;ref name=g1250&gt;Greenwood, s. 1250&lt;/ref&gt; Prøvesprengingar med kjernevåpen har frigjeve minst seks actinoid som er tyngre enn plutonium i naturen; analysar av restar etter [[Ivy Mike|den fyrste prøvesprenginga]] av ei [[hydrogenbombe]] i 1952 fann americium, [[curium]], [[berkelium]], [[californium]] og dei nye stoffa [[einsteinium]] og [[fermium]].&lt;ref name=&quot;PR1955&quot;&gt;{{cite journal|last1=Fields|first1=P.|last2=Studier|first2=M.|last3=Diamond|first3=H.|last4=Mech|first4=J.|last5=Inghram|first5=M.|last6=Pyle|first6=G.|last7=Stevens|first7=C.|last8=Fried|first8=S.|last9=Manning|first9=W.|last10=N.N.|title=Transplutonium Elements in Thermonuclear Test Debris|journal=Physical Review|volume=102|issue=1|pages=180–182|year=1956|doi=10.1103/PhysRev.102.180|bibcode=1956PhRv..102..180F|display-authors=9}}&lt;/ref&gt;

Naturleg uran og thorium og syntetisk produsert plutonium er dei mest utbreidde actinoida på jorda. Dei har blitt nytta i [[kjernereaktor]]ar, og uran og plutonium er kritiske delar av [[kjernevåpen]]. Uran og thorium har også hatt fleire andre bruksområde, og americium blir nytta i [[ionisasjonskammer]]a til dei fleste moderne [[røykvarslar]]ar.

== Oppdaging==
{| class=&quot;wikitable&quot;  style=&quot;float:left; margin-right:1em;&quot;
|+Syntese av transuranstoff&lt;ref name=g1252&gt;Greenwood, s. 1252&lt;/ref&gt;
! Stoff
!År
!Metode
|-
| [[Neptunium]]
| align=center| 1940
| Bombardering av &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U med [[nøytron]]
|-
| [[Plutonium]]
| align=center| 1941
| Bombardering av &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U med [[deuteron]]
|-
| [[Americium]]
| align=center| 1944
| Bombardering av &lt;sup&gt;239&lt;/sup&gt;Pu med nøytron
|-
| [[Curium]]
| align=center| 1944
| Bombardering av &lt;sup&gt;239&lt;/sup&gt;Pu med [[Alfapartikkel|α-partiklar]]
|-
| [[Berkelium]]
| align=center| 1949
| Bombardering av &lt;sup&gt;241&lt;/sup&gt;Am med α-partiklar
|-
| [[Californium]]
| align=center| 1950
| Bombardering av &lt;sup&gt;242&lt;/sup&gt;Cm med α-partiklar
|-
| [[Einsteinium]]
| align=center| 1952
| Som produkt av ein [[kjernevåpeneksplosjon]]
|-
| [[Fermium]]
| align=center| 1952
| Som produkt av ein kjernevåpeneksplosjon
|-
| [[Mendelevium]]
| align=center| 1955
| Bombardering &lt;sup&gt;253&lt;/sup&gt;Es med α-partiklar
|-
| [[Nobelium]]
| align=center| 1965
| Bombardering av &lt;sup&gt;243&lt;/sup&gt;Am med [[Nitrogen-15|&lt;sup&gt;15&lt;/sup&gt;N]] &lt;br /&gt;eller av &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U med [[Neon-22|&lt;sup&gt;22&lt;/sup&gt;Ne]]
|-
| [[Lawrencium]]
| align=center| 1961&lt;br /&gt;–1971
| Bombardering av &lt;sup&gt;252&lt;/sup&gt;Cf med [[Boron-10|&lt;sup&gt;10&lt;/sup&gt;B]] eller [[Boron-11|&lt;sup&gt;11&lt;/sup&gt;B]]&lt;br /&gt;og av &lt;sup&gt;243&lt;/sup&gt;Am med &lt;sup&gt;18&lt;/sup&gt;O
|}
Fram til 1940 kjende vitskapen berre til actinium, thorium, protactinium og uran. 
Thorium og uran fanst i større mengder frå naturlege førekomstar, medan mindre mengde av actinium og protactinium kunne dannast naturleg ved radioaktiv spalting av uran. Frå 1940 av blei fleire actinoid framtilte kunstig gjennom bestråling med nøyton eller syklotronakselererte ion.&lt;ref name=SNL/&gt;

Som [[lantanoid]] dannar actinoid ei gruppe grunnstoff med liknande eigenskapar. Innanfor actinoida finst det to overlappande grupper: [[transuran]]stoff, som kjem etter uran i periodesystemet, og transplutoniumstoff, som kjem etter plutonium. Samanlikna med lantanoid, som (bortsett frå [[promethium]]) finst i naturen i merkbare mengder, er dei fleste actinoid uvanlege. Dei fleste opptrer ikkje i naturen, og av dei som gjer det, finst berre thorium og uran i meir enn spormengder. Dei mest utbreidde eller lettast syntetiserte actinoida er uran og thorium, følgd av plutonium, americium, actinium, protactinium, neptunium og curium.&lt;ref&gt;Myasoedov, s. 7&lt;/ref&gt;

Den moglege eksistensen av transuranstoff blei lagt fram i 1934 av [[Enrico Fermi]], basert på eksperimenta hans.&lt;ref&gt;{{cite journal|title=Possible Production of Elements of Atomic Number Higher than 92|journal=Nature|author= E. Fermi|bibcode=1934Natur.133..898F|year=1934|volume=133|pages=898–899|doi=10.1038/133898a0|issue=3372|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|first1=Jagdish |last1=Mehra |first2=Helmut |last2=Rechenberg |author-link1=Jagdish Mehra|author-link2=Helmut Rechenberg|title=The historical development of quantum theory|url=https://books.google.com/books?id=kn6mb0ltm0UC&amp;pg=PA966|year=2001|publisher=Springer|isbn=978-0-387-95086-0|page=966}}&lt;/ref&gt; Sjølv om fire actinoid var kjende på denne tida, forstod ein enno ikkje at dei danna ein familie lik den til lantanoidane. Det utbreidde synet i den tidlege forskinga på transuranstoff var at dei var vanlege grunnstoff i den 7. perioden, medthorium, protactinium og uran tilsvarande [[hafnium]], [[tantal]] og [[wolfram]] i den 6. perioden. Syntese av transuranstoff svekka gradvis dette synspunktet. I 1944 leidde ein observasjon av at curium ikkje synte oksidasjonsnivå over 4 (medan den tenkte homologen til stoffet i 6. periode, [[platina]], kan nå oksidasjonsstatus 6) til at [[Glenn Seaborg]] formulerte ein «actinoidehypotese». Studiar av kjende actinoid og oppdagingar av fleire transuranstoff gav meir data som støtta dette synspunktet, men omgrepet «actinoidehypotese» (med implikasjonen at ein «[[hypotese]]» er noko som ikkje har blitt tydeleg bevist) blei verane i aktiv bruk av vitskapsfolk til seint på 1950-talet.&lt;ref&gt;{{cite book|title=Handbook on the Physics and Chemistry of Rare Earths|volume=18 – Lanthanides/Actinides: Chemistry|editor1=K.A. Gschneidner Jr., L|editor2=Eyring, G.R. Choppin|editor3=G.H. Landet|year=1994|publisher=Elsevier|chapter=118 – Origin of the actinide concept|author=Seaborg, G. T.|pages=4–6, 10–14}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|doi=10.1021/ed036p340|title=The first isolations of the transuranium elements: A historical survey|year=1959|last1=Wallmann|first1=J. C.|journal=Journal of Chemical Education|volume=36|issue=7|page=340|bibcode = 1959JChEd..36..340W |url=http://www.escholarship.org/uc/item/7jx8p5z6}}&lt;/ref&gt;

I dag finst det to hovudmetodar til å framstilla [[isotop]]ar av transplutonske stoff: (1) bestråling av lettare stoff [[nøytron]]; (2) bestråling med akselererte ladde partiklar. Den fyrste metoden er viktigare for praktisk bruk, sidan berre nøytronbestråling med kjernereaktorar gjer at ein kan framstilla monaleg store mengder syntetiske actinoid; men metoden er avgrensa til relativt lette stoff. Fordelen med den andre metoden er at ein kan oppnå stoff som er tyngre enn plutonium, i tillegg til isotopar med færre nøytron, som ikkje blir danna under nøytronbestråling.&lt;ref&gt;Myasoedov, s. 9&lt;/ref&gt;

=== Frå actinium til uran ===
[[File:Enrico Fermi 1943-49.jpg|thumb|left|Enrico Fermi la fram hypotesen om transuranske grunnstoff i 1934.]]

Uran og thorium ver dei fyrste actinoidane som blei oppdaga. Uran blei identifisert i 1789 av den tyske kjemikaren [[Martin Heinrich Klaproth]] i [[bekblende]]malm. Han gav stoffet namn etter [[planeten Uranus]],&lt;ref name=g1250 /&gt; som var blitt oppdaga åtte år tidlegare. Klaproth klarte å skilja ut ei gul sambinding (truleg [[natriumdiuranat]]) gjennom å løysa opp [[bekblende]] i [[salpetersyre]] og nøytralisera løysinga med [[natriumhydroksid]]. Deretter reduserte han det gule pulveret han fekk med trekol, og vann ut eit svart stoff han feilaktig tok for eit metall.&lt;ref&gt;{{cite journal|title=Chemische Untersuchung des Uranits, einer neuentdeckten metallischen Substanz|author-link= Martin Heinrich Klaproth|author=Martin Heinrich Klaproth|url=https://books.google.com/books?id=YxQ_AAAAcAAJ&amp;pg=PA387|journal=Chemische Annalen|volume=2|year=1789|pages=387–403}}&lt;/ref&gt; Seksti år seinare identifiserte den franske vitskapsmannen [[Eugène-Melchior Péligot]] det som uranoksid. Han isolerte også den fyrste prøven av uranmetall ved å varma opp [[urantetraklorid]] med metallisk [[kalium]].&lt;ref&gt;{{cite journal| title=Recherches Sur L'Uranium|author=E.-M. Péligot|journal=[[Annales de chimie et de physique]]|volume=5|issue=5|year=1842|pages=5–47|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k34746s/f4.table}}&lt;/ref&gt; [[Atommasse]]n til uran blei så kalkulert til 120, men [[Dmitrij Mendelejev]] retta dette til 240 i 1872 med periodelovene sine. Denne verdien blei bekrefta gjennom eksperiment i 1882 av K. Zimmerman.&lt;ref&gt;{{cite book|doi=10.1007/1-4020-3598-5_5|author=Ingmar Grenthe|chapter=Uranium|title=The Chemistry of the Actinide and Transactinide Elements|pages=253–698|year=2006|isbn=978-1-4020-3555-5}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;K. Zimmerman, Ann., 213, 290 (1882); 216, 1 (1883); Ber. 15 (1882) 849&lt;/ref&gt;

[[Thoriumoksid]] blei oppdaga av [[Friedrich Wöhler]] i mineralet [[thorianitt]], som var blitt funne i Noreg i 1827.&lt;ref&gt;Golub, s. 214&lt;/ref&gt; [[Jöns Jacob Berzelius]] karakteriserte materialet i meir detalj i 1828. Gjennom reduksjon av [[thoriumtetraklorid]] med kalium isolerte han metallet og kalla det thorium etter den [[norrøn mytologi|norrøne guden]] for lyn og tore, [[guden Tor|Tor]] eller [[guden Tor|Thor]].&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Berzelius, J. J.|year=1829|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k151010.pleinepage.r=Annalen+der+Physic.f395.langFR|title=Untersuchung eines neues Minerals und einer darin erhalten zuvor unbekannten Erde (Investigation of a new mineral and of a previously unknown earth contained therein)|journal=Annalen der Physik und Chemie|volume=16|pages=385–415|doi=10.1002/andp.18290920702|issue=7|bibcode=1829AnP....92..385B}} (modern citation: ''Annalen der Physik'', vol. 92, no. 7, pp. 385–415)&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Berzelius, J. J.|year=1829|title=Undersökning af ett nytt mineral (Thorit), som innehåller en förut obekant jord&quot; (Investigation of a new mineral (thorite), as contained in a previously unknown earth)|journal=Kungliga Svenska Vetenskaps Akademiens Handlingar (Transactions of the Royal Swedish Science Academy)|url=http://ia800507.us.archive.org/30/items/kungligasvenska1182kung_2/kungligasvenska1182kung_2.pdf |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20221009/http://ia800507.us.archive.org/30/items/kungligasvenska1182kung_2/kungligasvenska1182kung_2.pdf |archive-date=2022-10-09 |url-status=live|pages=1–30}}&lt;/ref&gt; Den same isoleringsmetoden blei seinare nytta av Péligot for uran.&lt;ref name=g1250 /&gt;

[[Actinium]] blei oppdaga i 1899 av [[André-Louis Debierne]], ein assistent for [[Marie Curie]], i det som var att av bekblende etter fjerning av radium og polonium. Han skildra stoffet i 1899 som liknande [[Grunnstoffet titan|titan]]&lt;ref&gt;{{cite journal|title=Sur un nouvelle matière radio-active|author=André-Louis Debierne|journal=Comptes Rendus|volume=129|pages=593–595|year=1899|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3085b/f593.table|language=fr}}&lt;/ref&gt; og (i 1900) som liknande thorium.&lt;ref&gt;{{cite journal|title=Sur un nouvelle matière radio-actif – l'actinium|author=André-Louis Debierne|journal=Comptes Rendus|volume=130|pages=906–908|year=1900–1901|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3086n/f906.table|language=fr}}&lt;/ref&gt; Debierne si oppdaging av actinium blei stilt spørsmålsteikn ved i 1971&lt;ref&gt;{{cite journal|title=The Discovery of Actinium|author=H. W. Kirby|journal=Isis|volume=62|issue=3|pages=290–308|year=1971|doi=10.1086/350760|jstor=229943|s2cid=144651011 }}&lt;/ref&gt; og 2000,&lt;ref&gt;{{cite journal|title=The centenary of a controversial discovery: actinium|author=J. P. Adloff|journal=Radiochim. Acta|volume=88|pages=123–128|year=2000|doi=10.1524/ract.2000.88.3-4.123|issue=3–4_2000|s2cid=94016074 }}&lt;/ref&gt; med argument om at Debierne sine utgjevingar i 1904 motsa det tidlegare arbeidet hans frå 1899–1900. Dette synet gjev i staden æra til [[Friedrich Oskar Giesel]] i 1902, som oppdaga eit radioaktivt element kalla ''emanium'' som oppførte seg liknande som lantan. Namnet actinium kjem frå gresk {{langx|grc|ακτίς, ακτίνος}} {{transliteration|grc|italic=no|(aktis, aktinos)}}, som tyder stråle. Dette metallet blei oppdaga ikkje gjennom si eiga stråling, men frå strålinga til dei avleidde produkta sine.&lt;ref&gt;Golub, s. 213&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Himiya aktiniya&quot;&gt;{{cite book|author1=Z. K. Karalova|author2=B. Myasoedov|title=Actinium|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1982|series=Analytical chemistry items}}&lt;/ref&gt; På grunn av den sterke likskapen mellom actinium og lanthanum og den vesle mengda kunne ein berre framstilla reint actinium i 1950. Omgrepet «actinide» blei truleg fyrst nytta  av [[Victor Goldschmidt]] i 1937.&lt;ref&gt;{{cite journal|doi=10.1021/ed029p581.2|title=Letters|year=1952|last1=Hakala|first1=Reino W.|journal=Journal of Chemical Education|volume=29|issue=11|page=581|bibcode=1952JChEd..29..581H|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|doi=10.1007/s00897970143a|title=Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947): A Tribute to the Founder of Modern Geochemistry on the Fiftieth Anniversary of His Death|year=1997|author=George B. Kauffman|author-link= George B. Kauffman|journal=The Chemical Educator|volume=2|issue=5|pages=1–26|s2cid=101664962 }}&lt;/ref&gt;

[[Protactinium]] kan ha blitt isolert i 1900 av [[William Crookes]].&lt;ref&gt;{{cite book|title=Nature's Building Blocks: An A-Z Guide to the Elements|author=John Emsley|publisher=Oxford University Press|location=Oxford, England|isbn=978-0-19-850340-8|chapter=Protactinium|pages= 347–349|chapter-url=https://books.google.com/books?id=Yhi5X7OwuGkC|year=2001|url=https://archive.org/details/naturesbuildingb0000emsl/page/347}}&lt;/ref&gt; Det blei fyrst identifisert i 1913, då [[Kasimir Fajans]] og [[Oswald Helmuth Göhring]] oppdaga den kortlivde isotopen &lt;sup&gt;234m&lt;/sup&gt;Pa (halveringstid 1,17 minutet) under studiane sine av den [[desintegrasjon|radioaktive nedbrytinga]] av &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U. Dei gav stoffet namnet «brevium» (frå latin ''brevis'', ‘kortvarig’);&lt;ref name=fajans&gt;{{cite journal|author1=K. Fajans|author2=O. Gohring|title=Über die komplexe Natur des Ur X|journal=Naturwissenschaften|year=1913|volume=1|page=339|url=http://www.digizeitschriften.de/no_cache/home/jkdigitools/loader/?tx_jkDigiTools_pi1%5BIDDOC%5D=201162&amp;tx_jkDigiTools_pi1%5Bpp%5D=425 |doi = 10.1007/BF01495360 |issue = 14|bibcode = 1913NW......1..339F |s2cid=40667401 }}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|author1=K. Fajans|author2=O. Gohring|title=Über das Uran X&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-das neue Element der Uranreihe|journal=Physikalische Zeitschrift|year=1913|volume=14|pages=877–84}}&lt;/ref&gt; Namnet blei endra til ''protoactinium'' (frå gresk πρῶτος + ἀκτίς, ‘fyrste strålestoff’) i 1918 då to grupper av vitskapsfolk, leidde av austerrikske [[Lise Meitner]] og tyske [[Otto Hahn]] og britiske [[Frederick Soddy]] og [[John Arnold Cranston]], uavhengig av kvarandre oppdaga den mykje meir langvarige &lt;sup&gt;231&lt;/sup&gt;Pa. Namnet blei forkorta til ''protactinium'' i 1949. Stoffet var lite skildra fram til 1960, då [[Alfred Maddock]] og medarbeidarane hans i Storbritannia isolerte 130&amp;nbsp;gram protactinium frå 60 tonn materiale som var att av ein malm etter at ein hadde vunne ut uran frå han.&lt;ref name=g1251&gt;Greenwood, p. 1251&lt;/ref&gt;

=== Neptunium og vidare ===
Neptunium (med namn etter [[planeten Neptun]], den neste [[planet]]en ut frå Uranus, som uran har namn etter) blei oppdaga av [[Edwin McMillan]] og [[Philip H. Abelson]] i 1940 i [[Berkeley i California]].&lt;ref&gt;{{cite journal|doi=10.1103/PhysRev.57.1185.2|title=Radioactive Element 93|year=1940|author=Edwin McMillan|journal=Physical Review|volume=57|pages=1185–1186|last2=Abelson|first2=Philip|issue=12|bibcode=1940PhRv...57.1185M|doi-access=free}}&lt;/ref&gt; Dei produserte isotopen &lt;sup&gt;239&lt;/sup&gt;Np (halveringstid 2,4 dagar) ved å bombardera uran med sakte [[nøytron]].&lt;ref name=g1251 /&gt; Dette var det fyrste [[transuran]]stoffet som blei framstilt syntetisk.&lt;ref name=&quot;Himiya neptuniya&quot;&gt;{{cite book|title=Analytical chemistry of neptunium|editor=V.A. Mikhailov|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1971}}&lt;/ref&gt;

[[Fil:Glenn Seaborg - 1964.jpg|mini|[[Glenn T. Seaborg]] og gruppa hans ved [[University of California at Berkeley]] syntetiserte Pu, Am, Cm, Bk, Cf, Es, Fm, Md, No og element 106, som seinare blei kalla [[seaborgium]] til ære for han. Dei syntetiserte over hundre actinoideisotopar.]]

Transuranstoff opptrer ikkje i større mengder i naturen, og blir vanlegvis syntetiserte gjennom kjernereaksjonar utførte ved hjelp av kjernereaktorar. Til dømes blir [[uran-238]] delvis konvertert til  [[plutonium-239]] under bestråling med reaktornøytron:
:&lt;math chem&gt;\ce{{^{238}_{92}U} + {}^{1}_{0}n -&gt; {}^{239}_{92}U -&gt;[\beta^-] [23.5\ \ce{min}] {}^{239}_{93}Np -&gt;[\beta^-] [2.3\ \ce{dagar}] {}^{239}_{94}Pu} \left( \ce{-&gt;[\alpha] [2.4\cdot 10^4\ \ce{\overset{\circ}{a}r}]} \right) \ce{{^{235}_{92}U}}&lt;/math&gt;

Denne syntesereaksjonen blei fyrst nytta av Fermi og medarbeidarane hans i utforminga deira av reaktorane ved [[Hanford Site]], som produserte  betydelege mengder plutonium-239 til kjernevåpena i [[Manhattan-prosjektet]] og kjernevåpenarsenalet til USA etter krigen.&lt;ref&gt;{{cite book|last=Hanford Cultural Resources Program, US Department of Energy|title=Hanford Site Historic District: History of the Plutonium Production Facilities, 1943–1990|publisher=Battelle Press|year=2002|location=Columbus OH|isbn=978-1-57477-133-6|pages=1.22–1.27|url=http://www.osti.gov/scitech/servlets/purl/807939|doi=10.2172/807939 |osti=807939 }}&lt;/ref&gt;

Actinoid med dei høgaste massetala blir syntetiserte ved at ein bombarderer urani, plutonium, curium og californium med [[ion]] av nitrogen, oksygen, karbon, neon eller boron i ein [[partikkelakselerator]]. På dette viset blei [[nobelium]] framstilt ved at ein bombarderte uran-238 med [[neon-22]] slik:
: &lt;chem&gt;_{92}^{238}U + _{10}^{22}Ne -&gt; _{102}^{256}No + 4_0^1n&lt;/chem&gt;.

Dei fyrste isotopane av transplutoniumstoff, [[americium-241]] og [[curium-242]], blei syntetiserte i 1944 av [[Glenn T. Seaborg]], [[Ralph A. James]] og [[Albert Ghiorso]].&lt;ref&gt;{{cite book|title=The New Chemistry: A Showcase for Modern Chemistry and Its Applications|author=Nina Hall|publisher=Cambridge University Press|year=2000|pages=8–9|isbn=978-0-521-45224-3|url=https://archive.org/details/newchemistry00hall|url-access=registration}}&lt;/ref&gt; Curium-242 blei framstilt ved at ein bombarderte plutonium-239 med 32-MeV α-partiklar:
: &lt;chem&gt;_{94}^{239}Pu + _2^4He -&gt; _{96}^{242}Cm + _0^1n&lt;/chem&gt;.

Americium-241 og curium-242-isotopane blei også framstilte gjennom bestråling av plutonium i ein kjernereaktor. Det sistnemnde grunnstoffet fekk namn etter [[Marie Curie]] og ektemannen hennar [[Pierre Curie|Pierre]], som er kjende for å ha oppdaga [[radium]] og for arbeidet sitt med [[radioaktivitet]].&lt;ref&gt;Myasoedov, s. 8&lt;/ref&gt;

Bombardering av curium-242 med α-partiklar gav ein isotop av californium [[Californium-245|&lt;sup&gt;245&lt;/sup&gt;Cf]] som resultat i 1950, og ein liknande prosedyre gav [[berkelium-243]] frå americium-241 i 1949.&lt;ref&gt;{{cite journal|first1=S. G.|last1=Thompson|first2=A.|last2=Ghiorso|author-link2=Albert Ghiorso|first3=G. T.|last3=Seaborg|author-link3=Glenn T. Seaborg|title=Element 97|journal=Phys. Rev.|year=1950|volume=77|issue=6|pages=838–839|doi=10.1103/PhysRev.77.838.2|bibcode=1950PhRv...77..838T |doi-access=free}}&lt;/ref&gt; Dei nye grunnstoffa fekk namn etter [[Berkeley i California]], gjennom ein analogi med lantanoid-homologen sin [[terbium]], som fekk namne etter [[Ytterby]] i Sverige.&lt;ref&gt;{{cite journal|first1 = S. G.|last1=Thompson|first2=A.|last2=Ghiorso|author-link2=Albert Ghiorso|first3=G. T.|last3=Seaborg|author-link3=Glenn T. Seaborg|title=The New Element Berkelium (Atomic Number 97)|journal=Phys. Rev.|year=1950|volume=80|pages=781–789|doi=10.1103/PhysRev.80.781|issue=5|bibcode=1950PhRv...80..781T|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc894817/}}&lt;/ref&gt;

I 1945 oppnådde B.B. Cunningham den fyrste testbare kjemiske sambindinga av eit transplutoniumstoff, [[Americium(III)hydroksid|americiumhydroksid]].&lt;ref&gt;Wallace W. Schulz (1976) [http://www.osti.gov/bridge/purl.cover.jsp;jsessionid=99C379B4BBA56BB186AAD989333D2B5E?purl=/7232133-fyKvqE/ The Chemistry of Americium], U.S. Department of Commerce, p. 1&lt;/ref&gt; Dei neste åra blei det samla opp milligram-mengder av americium og mikrogram-mengder av curium som gjorde at ein kunne framstilla isotopar av berkelium&lt;ref&gt;{{cite journal|last1=Thompson|first1=S.|last2=Ghiorso|first2=A.|last3=Seaborg|first3=G.|title=Element 97|journal=Physical Review|volume=77|pages=838–839|year=1950|doi=10.1103/PhysRev.77.838.2|issue=6|bibcode=1950PhRv...77..838T|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|last1=Thompson|first1=S.|last2=Ghiorso|first2=A.|last3=Seaborg|first3=G.|title=The New Element Berkelium (Atomic Number 97)|journal=Physical Review|volume=80|pages=781–789|year=1950|doi=10.1103/PhysRev.80.781|issue=5|bibcode=1950PhRv...80..781T|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc894817/}}&lt;/ref&gt; og californium.&lt;ref&gt;{{cite journal|author1=S. G. Thompson|author2=K. Street Jr.|author3=A. Ghiorso|author4=G. T. Seaborg|title=Element 98|journal=[[Physical Review]]|year=1950|volume=78|pages=298–299|doi=10.1103/PhysRev.78.298.2|url=http://repositories.cdlib.org/cgi/viewcontent.cgi?article=7072&amp;context=lbnl|issue=3|bibcode=1950PhRv...78..298T|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|author1=S. G. Thompson|author2=K. Street Jr.|author3=A. Ghiorso|author4=G. T. Seaborg| title=The New Element Californium (Atomic Number 98)|journal=Physical Review|year=1950|volume=80|pages=790–796|doi=10.1103/PhysRev.80.790|url=http://www.osti.gov/accomplishments/documents/fullText/ACC0050.pdf |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20221009/http://www.osti.gov/accomplishments/documents/fullText/ACC0050.pdf |archive-date=2022-10-09 |url-status=live|issue=5|bibcode=1950PhRv...80..790T}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|author1=K. Street Jr.|author2=S. G. Thompson|author3=G. T. Seaborg|title=Chemical Properties of Californium|journal=[[J. Am. Chem. Soc.]]|year=1950|volume=72|pages=4832–4835|doi=10.1021/ja01166a528|url=http://handle.dtic.mil/100.2/ADA319899|archive-url=http://arquivo.pt/wayback/20160515073629/http://handle.dtic.mil/100.2/ADA319899|url-status=dead|archive-date=15 May 2016|issue=10|bibcode=1950JAChS..72R4832S |hdl=2027/mdp.39015086449173|access-date=23 October 2010}}&lt;/ref&gt; Monalege mengder av desse stoffa blei framstilte i 1958,&lt;ref&gt;S. G. Thompson and B. B. Cunningham (1958) [https://escholarship.org/uc/item/1wh7c44z &quot;First Macroscopic Observations of the Chemical Properties of Berkelium and Californium&quot;], supplement to Paper P/825 presented at the Second Intl. Conf., Peaceful Uses Atomic Energy, Geneva&lt;/ref&gt; og den fyrste californium-sambindinga (0,3&amp;nbsp;μg av CfOCl) blei framstilt i 1960 av B.B. Cunningham og J.C. Wallmann.&lt;ref&gt;Darleane C. Hoffman, Albert Ghiorso, Glenn Theodore Seaborg (2000) ''The transuranium people: the inside story'', Imperial College Press, {{ISBN|1-86094-087-0}}, s. 141–142&lt;/ref&gt;

Einsteinium og fermium blei identifiserte i 1952–1953 i det [[radioaktivt nedfall|radioaktive nedfallet]] frå prøvesprenginga «[[Ivy Mike]]»  (1. november 1952), den fyrste suksessrike sprenginga av ei hydrogenbombe. Uran-238 blei utsett for ein stor nøytronfluks som resultat av eksplosjonen og danna tunge uranisotopar, som gjekk gjennom ein serie [[betadesintegrasjon]]ar til nuklidar som [[einsteinium-253]] og [[fermium-255]]. Oppdaginga av nye grunnstoff og dei nye dataa om nøytronfangst blei opphavleg haldne hemmelege på ordre frå det amerikanske militæret fram til 1955 på grunn av spenningar under [[den kalde krigen]].&lt;ref name=&quot;PR1955&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;PhysRev.99.1048&quot;&gt;{{cite journal|title=New Elements Einsteinium and Fermium, Atomic Numbers 99 and 100|author1=A. Ghiorso|author2=S. G. Thompson|author3=G. H. Higgins|author4=G. T. Seaborg|author5=M. H. Studier|author6=P. R. Fields|author7=S. M. Fried|author8=H. Diamond|author9=J. F. Mech|author10=G. L. Pyle|author11=J. R. Huizenga|author12=A. Hirsch|author13=W. M. Manning|author14=C. I. Browne|author15=H. L. Smith|author16=R. W. Spence|journal=Phys. Rev.|volume=99|issue=3|doi=10.1103/PhysRev.99.1048|pages=1048–1049|year=1955|bibcode=1955PhRv...99.1048G|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc889467/|doi-access=free}}&lt;/ref&gt; Berkeley-gruppe klarte likevel å framstilla einsteinium og fermium med sivile metodar, gjennom nøytronbombardering av plutonium-239, og publiserte arbeide sitt i 1954 med ein merknad om at dette ikkje var dei fyrste studia som var blitt gjort av desse grunnstoffa.&lt;ref&gt;{{cite journal|journal=Physical Review|volume=93|year=1954|title=Transcurium Isotopes Produced in the Neutron Irradiation of Plutonium|author1=S. Thompson|author2=A. Ghiorso|author3=B. G. Harvey|author4=G. R. Choppin|doi=10.1103/PhysRev.93.908|page=908|issue=4|bibcode=1954PhRv...93..908T|url=https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc1016991/|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite journal|author1=G. R. Choppin|author2=S. G. Thompson|author3=A. Ghiorso|author4=B. G. Harvey|title=Nuclear Properties of Some Isotopes of Californium, Elements 99 and 100|journal=Physical Review|volume=94|issue=4|pages=1080–1081|year=1954|doi=10.1103/PhysRev.94.1080|bibcode=1954PhRv...94.1080C|doi-access=free}}&lt;/ref&gt; The &quot;Ivy Mike&quot; studies were declassified and published in 1955.&lt;ref name=&quot;PhysRev.99.1048&quot; /&gt; Dei fyrste skikkelege (submikrogram) mengdene av einsteinium blei framstilte i 1961 av Cunningham og medarbeidarar, men dette er framleis ikkje blitt gjort for fermium.&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Albert Ghiorso|author-link=Albert Ghiorso|year=2003|title=Einsteinium and Fermium|journal=Chemical and Engineering News|url=http://pubs.acs.org/cen/80th/einsteiniumfermium.html|volume=81|issue=36}}&lt;/ref&gt;

Den fyrste isotopen av mendelevium, [[mendelevium-256|&lt;sup&gt;256&lt;/sup&gt;Md]] (halveringstid 87 min), blei syntetisert av Albert Ghiorso, Glenn T. Seaborg, [[Gregory Robert Choppin]], Bernard G. Harvey og [[Stanley Gerald Thompson]] då dei bombarderte eit mål av &lt;sup&gt;253&lt;/sup&gt;Es med alfapartiklar i 60-tommars-[[syklotron]]en til [[Berkeley Radiation Laboratory]]. Dette var den fyrste isotopen av noko grunnstoff som var blitt  syntetisert med eit atom om gongen.&lt;ref&gt;{{cite book|doi=10.1103/PhysRev.98.1518|url=https://books.google.com/books?id=e53sNAOXrdMC&amp;pg=PA101|isbn=978-981-02-1440-1|title=New Element Mendelevium, Atomic Number 101|year=1955|author1=A. Ghiorso |author2=B. Harvey |author3=G. Choppin|author4=S. Thompson|author5=G. Seaborg|journal=Physical Review|volume=98|pages=1518–1519|issue=5|bibcode=1955PhRv...98.1518G}}&lt;/ref&gt;

Det blei gjort fleire forsøk på å oppnå isotopar av nobelium av svenske (1957) og amerikanske (1958) grupper, men det fyrste pålitelege resultat var syntesen av [[Nobelium-256|&lt;sup&gt;256&lt;/sup&gt;No]] av den russiske gruppa til [[Georgij Fljorov]] i 1965, noko [[IUPAC]] anerkjende i 1992. I eksperimenta sin bombarderte Fljorov et al. uran-238 med neon-22.&lt;ref name=g1252 /&gt;

I 1961 oppnådde Ghiorso et al. den fyrste isotopen av lawrencium gjennom å bestråla californium (for det meste [[californium-252]]) med [[boron-10]]- og [[boron-11]]-ion.&lt;ref name=g1252 /&gt; [[Massetal]]et til denne isotopen (kanskje 258 eller 259) blei ikkje klart fastslått i samband med forsøket. I 1965 blei [[Lawrencium-256|&lt;sup&gt;256&lt;/sup&gt;Lr]] syntetisert av Fljorov et al. frå [[Americium-243|&lt;sup&gt;243&lt;/sup&gt;Am]] og [[oksygen-18|&lt;sup&gt;18&lt;/sup&gt;O]]. IUPAC har anerkjend kjernefysikkgruppene i Dubna og Berkeley som medoppdagarar av lawrencium.

== Utbreiing i naturen ==
[[File:Uranium ore square.jpg|thumb|left|Uranmalm.]]

Thorium og uran er dei mest utbreidde actinoida i naturen med massekonsentrasjonar på høvesvis 16&amp;nbsp;ppm og 4&amp;nbsp;ppm.&lt;ref&gt;{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=w0wa4b9CGkcC&amp;pg=SA2-PA38|pages=2–38|title=Standard handbook of environmental science, health, and technology|author1=Jay H. Lehr|author2=Janet K. Lehr|publisher=McGraw-Hill Professional|year=2000|isbn=978-0-07-038309-8}}&lt;/ref&gt; Uran finst for det meste i jordskorpa som ei blanding av oksida sine i mineralet [[uraninitt]], som også er kjent som [[bekblende]] på grunn av den svarte fargen sin. Det finst fleire dusin andre uranmineral som [[carnotitt]] (KUO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;VO&lt;sub&gt;4&lt;/sub&gt;·3H&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;O) og [[autunitt]] (Ca(UO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;)&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;(PO&lt;sub&gt;4&lt;/sub&gt;)&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;·nH&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;O). Den isotopiske samansetjinga av naturleg uran er [[uran-238|&lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U]] (relativ utbreiing 99,2742 %), [[Uran-235|&lt;sup&gt;235&lt;/sup&gt;U]] (0,7204 %) og [[Uran-234|&lt;sup&gt;234&lt;/sup&gt;U]] (0,0054 %); av desse har &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;U den største halveringstida på 4,51{{e|9}} år.&lt;ref&gt;{{RubberBible86th}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot; /&gt; Produksjonen av uran på verdsbasis i 2009 var 50,572 tonn, med 27,3 % vunne ut i [[Kasakhstan]]. Andre viktige uranproduserande land er Canada (20,1 %), Australia (15,7 %), [[Namibia]] (9,1 %), [[Russland]] (7,0 %) og [[Niger]] (6,4 %).&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.world-nuclear.org/info/inf23.html|title=World Uranium Mining|publisher=World Nuclear Association|access-date=11 June 2010| archive-url=https://web.archive.org/web/20100626071100/http://www.world-nuclear.org/info/inf23.html|archive-date=26. juni 2010|url-status=live}}&lt;/ref&gt;

{| class=&quot;wikitable&quot;  style=&quot;float:right; text-align:center;&quot;
|+ Innhald av plutonium i uran- og thoriummalm&lt;&lt;ref name=&quot;katz&quot;&gt;{{cite book|author = F. Weigel|title = The Chemistry of the Actinide Elements|place=Moscow|publisher = Mir| year = 1997|volume = 2|isbn = 978-5-03-001885-0|author2 = J. Katz|author3 = G. Seaborg}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|last1=Nave|first1=S.|last2=Haire|first2=R.|last3=Huray|first3=Paul|title=Magnetic properties of actinide elements having the 5f&lt;sup&gt;6&lt;/sup&gt; and 5f&lt;sup&gt;7&lt;/sup&gt; electronic configurations|journal=Physical Review B|volume=28|issue=5|pages=2317–2327|year=1983|doi=10.1103/PhysRevB.28.2317|bibcode = 1983PhRvB..28.2317N }}&lt;/ref&gt;
!Malm
!Stad
! Uran-&lt;br /&gt;innhald, %
! Masseforhold &lt;br /&gt; &lt;sup&gt;239&lt;/sup&gt;Pu/malm
! Forhold&lt;br /&gt; &lt;sup&gt;239&lt;/sup&gt;Pu/U ({{e|-12}})
|-
| [[Uraninitt]]|| Canada|| 13.5|| 9.1{{e|-12}}|| 7.1
|-
| Uraninitt|| Congo|| 38|| 4.8{{e|-12}}|| 12
|-
| Uraninitt|| [[Colorado]], US|| 50|| 3.8{{e|-12}}|| 7.7
|-
| [[Monazitt]]|| Brazil|| 0.24|| 2.1{{e|-14}}|| 8.3
|-
| Monazitt|| [[North Carolina]], US|| 1.64|| 5.9{{e|-14}}|| 3.6
|-
| [[Fergusonitt]] ||-|| 0.25|| &lt;1{{e|-14}}|| &lt;4
|-
| [[Carnotitt]] ||-|| 10|| &lt;4{{e|-14}}|| &lt;0.4
|}

Dei mest utbreidde thoriumminerala er [[thorianitt]] ({{chem|ThO2}}), [[thoritt]] ({{chem|ThSiO4}}) og [[monazitt]], ({{chem|(Th,Ca,Ce)PO4}}). Dei fleste thoriummineralar inneheld uran og motsett; og alle har monalege delar lantanoid. Det finst rike førekomstar av thoriummineral i USA (440 000 tonn), Australia og India (~300 000 tonn kvar) og Canada (~100 000 tonn).&lt;ref&gt;[https://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/thorium/mcs-2010-thori.pdf Thorium], USGS Mineral Commodities&lt;/ref&gt;

Utbreiinga av actinium i jordskorpa er berre rundt 5{{e|-15}} %.&lt;ref name=&quot;Himiya protaktiniya&quot;&gt;{{cite book|author=E.S. Palshin|title=Analytical chemistry of protactinium|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1968}}&lt;/ref&gt; Actinium finst for det meste i uran-haldig mineral, men også i andre, der det finst i mykje mindre mengder. Actinium-innhaldet i dei fleste naturlege materiale svarer til den isotopiske jamvekta til foreldreisotopen &lt;sup&gt;235&lt;/sup&gt;U.&lt;ref name=&quot;Himiya aktiniya&quot; /&gt; Protactinium er meir utbreidd (10&lt;sup&gt;−12&lt;/sup&gt; %) i jordskorpa enn actinium. Det blei oppdaga i uranmalm i 1913 av Fajans og Göhring.&lt;ref name=fajans /&gt; Som actinium følgjer utbreiinga av protactinium den til &lt;sup&gt;235&lt;/sup&gt;U.&lt;ref name=&quot;Himiya protaktiniya&quot; /&gt;

Halveringstida til dei lengstlevande isotopane til neptunium, [[Neptunium-237|&lt;sup&gt;237&lt;/sup&gt;Np]], er neglisjerbar samanlikna med alderen til jorda. Neptunium finst i naturen i neglisjerbare mengder danna som mellomliggjande nedbrytingsprodukt av andre isotopar.&lt;ref name=&quot;Himiya neptuniya&quot; /&gt; Det blei fyrst funne spor av plutonium i uranmineral i 1942. Ein kunne ikkje finna plutonium i prøvar tekne frå månen. Sidan det er så sjeldan i naturen blir plutonium for det meste framstilt syntetisk.&lt;ref name=&quot;katz&quot; /&gt;

==Eigenskapar==
=== Fysiske eigenskapar ===
[[File:ActinidesLattice.png|mini|Viktige krystallstrukturar hjå nokre actinoid vs. temperatur]]
[[File:ACTIION.PNG|mini|[[Metallband|Metall-]] og [[ioneradius]]ane til actinoid.]]
[[Fil:Isotopes and half-life.svg|thumb|upright=1|Actinoid har mellom 89 og 103 proton og vanlegvis 117−159 nøytron]]

Actinoid er typiske metall. Alle er mjuke og sølvfarga, men oksiderer og blir mørke i luft,&lt;ref name=g1264&gt;Greenwood, s. 1264&lt;/ref&gt; relativt høg [[tettleik]] og plastisitet. Nokre av dei kan skjerast med kniv. Den [[elektrisk motstand|elektriske motstanden]] deira varierer mellom 15 og 150 μΩ·cm.&lt;ref name=g1263&gt;Greenwood, s. 1263&lt;/ref&gt; Hardleiken til thorium likna den til mjukt stål, så oppvarma reint thorium kan rullast til plater og trekkast ut til tråd. Thorium er nær halvparten så tett som urani og plutonium, men er hardare enn begge. Alle actinoid er radioaktive, [[paramagnetisme|paramagnetiske]], og bortsett frå actinium har dei fleire krystallinske fasar: plutonium har sju og uran, neptunium og californium har tre. [[Krystallstruktur]]ane til protactinium, uran, neptunium og plutonium har ikkje klare analogar blant lantanoidane og er meir like 3''d''-[[transisjonmetall]]a.&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot; /&gt;

Alle actinoid er [[pyrofori]]ske, særleg i findelt form, det vil seia at dei spontant tek fyr når dei reagererer med luft ved romtemperatur.&lt;ref name=g1264 /&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|quote=Many actinide metals, hydrides, carbides, alloys and other compounds may ignite at room temperature in a finely divided state.|url=https://chem.libretexts.org/Bookshelves/Inorganic_Chemistry/Modules_and_Websites_(Inorganic_Chemistry)/Descriptive_Chemistry/Elements_Organized_by_Block/4_f-Block_Elements/The_Actinides/1General_Properties_and_Reactions_of_The_Actinides|title= General Properties and Reactions of the Actinides|date=22. mai 2015 |publisher= LibreTexts}}&lt;/ref&gt; [[Smeltepunkt]]a til actinoid har ikkje klare samband med talet på ''f''-elektron. Dei uvanleg låge smeltepunkta til neptunium og plutonium (~640&amp;nbsp;°C) kan forklarast av [[Orbital hybridisering|hybridisering]] av 5''f''- og 6''d''-orbitalar og danninga av retningsbindingar i desse metalla.&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot; /&gt;

=== Kjemiske eigenskapar===
Som lantanoid er alle actinoid svært reaktive med [[halogen]] og [[kalkogen]]; men actinoid reagerer lettare. Actinoid, særleg dei med små tal 5''f''-eleckron, kan lett gå gjennom [[Orbital hybridisering|hybridisering]]. Dette kan forklarast av likskapen mellom elektronenergien til 5''f'', 7''s'' og 6''d''-skjela. Dei fleste actinoida syner ein større vatiasjon av valensnivå, dei mest stabile er +6 for uran, +5 for protactinium and neptunium, +4 for thorium og plutonium og +3 for actinium og andre actinoid.&lt;ref name=g222&gt;Golub, pp. 222–227&lt;/ref&gt;

Actinium er kjemisk ganske likt lantan, som kan forklarast av dei liknande ioneradiusane og elektronstrukturane deira. Som lantan har actinium nesten alltid eit oksidasjonsnivå på +3 i samnbindingar, men det er mindres reaktivt og har meir tydelege [[Base|basiske]] eigenskapar. Blant andre trivalente actinoid er Ac&lt;sup&gt;3+&lt;/sup&gt; minst surt, dvs. at det har den veikeste tendensen til å hydrolysera i vassløysingar.&lt;ref name=&quot;Himiya aktiniya&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot; /&gt;

== Bruk==
[[Fil:InsideSmokeDetector.jpg|thumb|Inni ein røykvarslar som innheld [[americium-241]].]]

Medan actinoid har nokre etablerte bruksområde i dagleglivet, som i røykvarslarar (americium)&lt;ref&gt;[https://web.archive.org/web/19960101/http://www.uic.com.au/nip35.htm Smoke Detectors and Americium], Nuclear Issues Briefing Paper 35, mai 2002&lt;/ref&gt;&lt;ref name=g1262&gt;Greenwood, s. 1262&lt;/ref&gt; og [[glødestrømpe]]r (thorium),&lt;ref name=g1255&gt;Greenwood, s. 1255&lt;/ref&gt; blir dei hovudsakleg nytta i [[kjernevåpen]] og som [[kjernebrensel]] i kjernereaktorar.&lt;ref name=g1255 /&gt; Desse siste to bruksområda nyttar eigenskapane til actinoid til å frigjeva enorme energimengder i kjernereaksjonar, som i nokre høve kan bli til sjølvoppretthaldande kjedereaksjonar.

[[Fil:Cerenkov Effect.jpg|mini|venstre|Sjølvopplysing av ein kjernereaktor av [[tsjerenkovstråling]].]]
[[File:Radioisotope thermoelectric generator plutonium pellet.jpg|mini|venstre|Ein pellet av &lt;sup&gt;238&lt;/sup&gt;PuO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; til bruk i ein radioisotopisk termoelektrisk generator.]]

Den viktigaste isotopen for bruk innan [[kjerneenergi]] er [[uran-235]]. Han blir nytta i ein [[termisk reaktor]], og finst ikkje i ein konsentrasjon over 0,72 % i naturleg uran. Isotopen absorberer kraftig [[Nøytrontemperatur|termiske nøytron]], noko som frigjev mykje energi. Ei fisjonshending med 1&amp;nbsp;gram av &lt;sup&gt;235&lt;/sup&gt;U blir omforma til rundt 1 MW·dag. {{nuclide|U|235}} sender ut fleire nøytron enn han absorberer;&lt;ref name=g220&gt;Golub, s. 220–221&lt;/ref&gt; og når han når [[kritisk masse]] går {{nuclide|U|235}} inn i ein sjølvoppretthaldande kjedereaksjon.&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot;&gt;{{cite book|editor=Yu.D. Tretyakov|title=Non-organic chemistry in three volumes|place=Moscow|publisher=Academy|year=2007|volume=3|series=Chemistry of transition elements|isbn=978-5-7695-2533-9}}&lt;/ref&gt; Urankjerna blir typisk delt i to fragment med utslepp av 2–3 nøytron, til dømes:
: {{nuclide|U|235|link=yes}} + {{nuclide|neutronium|1|link=yes}} ⟶ {{nuclide|Rh|115}} + {{Nuclide|Ag|118}} + 3{{nuclide|neutronium|1}}

Andre lovande actinoideisotopar for kjernekraft er [[thorium-232]] og produkta frå han i ein [[thoriumreaktor]], [[uran-233]].
{| class=&quot;wikitable&quot;  style=&quot;float:right; width:40%;&quot;
|-  style=&quot;color:black; background:lightblue; text-align:center;&quot;
| [[Kjernereaktor]]&lt;ref name=&quot;Yu. D. Tretyakov&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|author1=G. G. Bartolomei|author2=V. D. Baybakov|author3=M. S. Alkhutov|author4=G. A. Bach|title=Basic theories and methods of calculation of nuclear reactors|location=Moscow|publisher=Energoatomizdat|year=1982}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Greenwood, pp. 1256–1261&lt;/ref&gt;
|-
| &lt;small&gt; Kjerna i dei fleste [[Generasjon II-reaktor|generasjon II-kjernereaktorar]] inneheld eit sett hole metallstenger, vanlegvis av [[zirkon]]legeringar, fylt med solide kjernebrenslepelletar – vanlegvis oksid, karbid, nitrid eller monosulfid av uran, plutonium eller thorium, eller ei blanding av dei (såkalla [[MOX-brensle]]). Den vanlegaste brensletypen av oksid av uran-235.&lt;/small&gt;
[[File:Heterogeneous reactor scheme.png|border|150px|left|Nuclear reactor scheme]]
&lt;small&gt;[[Nøytrontemperatur|Raske nøytron]] blir seinka ned av [[Moderator (Nuclear Reactor)|moderatorar]], som innehld vatn, [[karbon]], [[deuterium]] eller [[beryllium]], som termiske nøytron for å auka effektiviteten av verkselverknaden deira med uran-235. Farten til kjernereaksjonen blir kontrollert ved å introdusere ekstra stenger laga av [[boron]] eller [[kadmium]] eller ein flytande absorbent, vanlegvis [[borsyre]]. Reaktorar for plutoniumproduksjon blir kalla [[formeiringsreaktor]]ar eller breeder-reaktor. Dei har ulik design og nyttar raske nøytron.&lt;/small&gt;
|}
Utslepp av nøytronar under fisjon av uran er viktig ikkje berre for å oppretthalda kjernekjedereaksjonen, men også for framstillinga av tyngre actinoid. [[Uran-239]] blir omforma via β-desintegrasjon til plutonium-239, som, likt uran-235, kan stå for spontan fisjon. Verdas fyrste kjernereaktorar blei laga ikkje for å vinna ut energi, men for å framstilla plutonium-239 til kjernevåpen.

Rundt halvparten av produsert thorium blir nytta som lys-strålande materiale i glødestrømper.&lt;ref name=g1255 /&gt; Thorium blir også nytta i [[legering]]ar av [[magnesium]] og [[sink]]. Mg-Th-legeringar er lette og sterke, men har også høge smeltepunkt og formbarheit. Dei er difor mykje brukte i luftfartsindustiren og i produksjon av [[missil]]. Thorium har også gode [[Emisjon i fysikk|elektronemisjoneigenskapar]], med lang levetid og låg potensiell barriere for utslepp.&lt;ref name=g220 /&gt; Det relative innhaldet av thorium- og uranisotopar kan nyttast til å estimera alderen til ulike objekt, som stjerner (sjå [[radiometrisk datering]]).&lt;ref&gt;{{cite journal|author1=Sergey Popov|author2=Alexander Sergeev|title=Universal Alchemy|url=http://www.vokrugsveta.ru/vs/article/6214/|language=ru|journal=Vokrug Sveta|year=2008|volume=2811|issue=4}}&lt;/ref&gt;

Hovudbruken av plutonium har vore i [[kjernevåpen]], der isotopen plutonium-239 var ein nøkkelkomponent på grunn av kor lett han går gjennom fisjon og er tilgjengeleg. Plutonium-baserte design gjer at ein kan redusera den kritiske massen til rundt ein tredel av den for uran-235.&lt;ref&gt;{{cite book|author=David L. Heiserman|title=Exploring Chemical Elements and their Compounds|location=New York|year=1992|publisher=TAB Books|isbn=978-0-8306-3018-9|chapter=Element 94: Plutonium|page=338|chapter-url=https://archive.org/details/exploringchemica01heis/page/338}}&lt;/ref&gt; Plutoniumbomber av «[[Fat Man]]»-typen som blei laga under [[Manhattan-prosjektet]] nytta eksplosiv kompresjon av plutonium for å oppnå mykje høgare tettleikar enn normalt, kombinert med ei sentral nøytronkjelde for å byrja reaksjonen og auka effektiviteten. Slik trong ein 6,2&amp;nbsp;kg plutonium for eit eksplosivt resultat tilsvarande 20 kilotonn [[Trinitrotoluen|TNT]].&lt;ref&gt;{{cite book|author=John Malik|url=https://fas.org/sgp/othergov/doe/lanl/docs1/00313791.pdf|title=The Yields of the Hiroshima and Nagasaki Explosions|publisher=Los Alamos|id=LA-8819|date=September 1985|page=Table VI|access-date=15. februar 2009|archive-url=https://web.archive.org/web/20090224204106/https://fas.org/sgp/othergov/doe/lanl/docs1/00313791.pdf|archive-date=24. februar 2009|url-status=live}}&lt;/ref&gt; Hypotetisk kan så lite som 4&amp;nbsp;kg plutonium, og kanskje endå mindre, nyttast til å laga ei einskild atombombe ved hjelp av særs sofistikerte design.&lt;ref&gt;{{cite web|url=https://fas.org/nuke/intro/nuke/design.htm|title=Nuclear Weapon Design|publisher=Federation of American Scientists|year=1998|access-date=7. desember 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20081226091803/https://fas.org/nuke/intro/nuke/design.htm|archive-date=26. desember 2008|url-status=dead}}&lt;/ref&gt;

[[Plutonium-238]] er ein potensielt meir effektiv isotop for kjernereaktorar, sidan han har ein mindre kritisk masse enn uran-235, men han held fram med å sleppa ut mykje termisk energi (0,56 W/g)&lt;ref name=g1262 /&gt;&lt;ref&gt;John Holdren and Matthew Bunn [https://web.archive.org/web/20101105035505/http://www.nti.org/e_research/cnwm/overview/technical2.asp Nuclear Weapons Design &amp; Materials]. Project on Managing the Atom (MTA) for NTI. 25. november 2002&lt;/ref&gt; ved desintegrasjon sjølv når fisjonskjedereaksjonen blir stoppa med kontrollstenger. Bruken er avgrensa av den høge prisen (kring 1000 US-dollar/g). Isotopen har vore nytta i [[termosøyle]]r og vassdestillasjonssystem i nokre kunstige satellittar og romstasjonar. [[Romfartøyet Galileo]] og [[Apollo-programmet|Apollo]]-fartøy (som [[Apollo 14]]&lt;ref&gt;[http://www.hq.nasa.gov/alsj/a14/A14_PressKit.pdf Apollo 14 Press Kit – 01/11/71] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190721143247/http://www.hq.nasa.gov/alsj/a14/A14_PressKit.pdf |date=21. juli 2019 }}, NASA, s. 38–39&lt;/ref&gt;) hadde oppvarmarar med kilogram-mengder av plutonium-238-oksid; denne varmen kan også omformast til elektrisitet med thermosøyler. Desintegrasjonen til plutonium-238 produserer relativt harmlause alfapartiklar og ikkje [[gammastråling]]. Derfor blir denne isotopen (~160&amp;nbsp;mg) nytta som energikjelde i [[pacemaker]]ar der han varer kring 5 gonger lengre enn vanlege batteri.&lt;ref name=g1262 /&gt;

[[Actinium-227]] blir nytta som nøytronkjelde. Den høge spesifikke energien (14,5 W/g) og tilgangen til betydelege mengder termisk stabile samband gjer isotopen attraktiv for bruk i langvarige termoelektriske generatorar for fjernbruk. &lt;sup&gt;228&lt;/sup&gt;Ac blir nytta som indikator for [[radioaktivitet]] i kjemisk forsking, sidan det slepp får seg høgenergielektron (2,18 MeV) som lett kan oppdagast. [[Actinium-228|&lt;sup&gt;228&lt;/sup&gt;Ac]]-[[Radium-228|&lt;sup&gt;228&lt;/sup&gt;Ra]]-blandingar er vidt brukte som ei intens gammakjelde i industrien og innan medisin.&lt;ref name=&quot;Himiya aktiniya&quot; /&gt;

Utviklinga av sjølv-glødande actinoide-dopa materialar med haldbare krystallinske matriser er eit nytt område for actinoidebruk ettersom tilsetjing av alfa-stårlande radionuklidar til nokre glas og krystallar kan gje dei [[luminescens]].&lt;ref name=burakov&gt;{{cite book|author1=B.E. Burakov|author2=M.I Ojovan|author3=W.E. Lee|title=Crystalline Materials for Actinide Immobilisation|publisher=World Scientific|year=2010|url=https://books.google.com/books?id=BWriuXxa7CYC|isbn=978-1-84816-418-5}}&lt;/ref&gt;

==Galleri==
&lt;gallery mode=&quot;packed&quot; widths=&quot;160px&quot; heights=&quot;120px&quot;&gt;
File:Uranylnitrate_crystals.jpg|[[Uranylnitrat]] (UO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;(NO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;)&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;)
File:U Oxstufen.jpg|Vassløysingar av uran III, IV, V, VI-salt
File:Np ox st .jpg|Vassløysingar av neptunium III, IV, V, VI, VII-salt
File:Plutonium in solution.jpg|Vassløysingar av plutonium III, IV, V, VI, VII-salt
File:UCl4.jpg|[[Urantetraklorid]]
File:Uranium hexafluoride crystals sealed in an ampoule.jpg|[[Uranheksafluorid]]
File:Yellowcake.jpg|[[Triuranium octoxide|U&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;O&lt;sub&gt;8&lt;/sub&gt;]] ([[yellowcake]])
&lt;/gallery&gt;

==Kjelder==
&lt;references/&gt;
;Bibliografi
* {{cite book|author=Golub, A. M.|title=Общая и неорганическая химия (General and Inorganic Chemistry)|year=1971|volume=2}}
* {{Greenwood&amp;Earnshaw2nd}}
* {{cite book|author=Myasoedov, B.|title=Analytical chemistry of transplutonium elements|place=Moscow|publisher=Nauka|year=1972|isbn=978-0-470-62715-0|title-link=Transuranium element}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Actinide|Actinide]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 22. april 2026.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aktinid| {{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Grunnstoff|*]]
[[Kategori:Periodesystemet]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]</text>
      <sha1>4jezkqqklt8ljzqrxnsdltqlurqvo76</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Andre språk</title>
    <ns>10</ns>
    <id>9283</id>
    <revision>
      <id>3651654</id>
      <parentid>3279234</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T15:29:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Tok ut grønlandsk (sletta), la til ukrainsk.</comment>
      <origin>3651654</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1725" sha1="hi828tqpfkwrtshrwzebtylbsw1zvsr" xml:space="preserve">'''Skandinavisk og vestnordiske språk:''' [[:nb:|bokmål]]{{•}} [[:sv:|svenska]]{{•}} [[:da:|dansk]]{{•}} [[:fo:|føroyskt]]{{•}} [[:is:|íslenska]]&lt;br/&gt;
'''Vestgermanske språk:''' [[:af:|Afrikaans]]{{•}} [[:als:|Alemannisch]]{{•}} [[:de:|Deutsch (tysk)]]{{•}} [[:en:|English]]{{•}} [[:fy:|Frysk (frisisk)]]{{•}} [[:nl:|Nederlands]]{{•}} [[:nds:|Plattdüütsch (plattysk)]]{{•}} [[:sco:|Scots (skotsk)]]{{•}} [[:yi:|ייִדיש (jiddisch)]]
&lt;br/&gt;'''Keltiske språk:''' [[:ga:|Gaeilge (irsk-gælisk)]]{{•}} [[:gd:|Gàidhlig (skotsk-gælisk)]]{{•}} [[:cy:|Cymraeg (walisisk)]]{{•}} [[:kw:|Kernewek (kornisk)]]{{•}} [[:br:|Brezhoneg (bretonsk)]]
&lt;br/&gt;'''Baltiske og slaviske språk:''' [[:be:|беларуская (kviterussisk)]]{{•}} [[:csb:|kaszëbsczi (kasjubisk)]]{{•}} [[:lv:|latviešu (latvisk)]]{{•}} [[:lt:|lietuvių (litauisk)]]{{•}} [[:pl:|polski (polsk)]]{{•}} [[:ru:|русский (russisk)]]{{•}} [[:uk:|українська (ukrainsk)]]
&lt;br/&gt;'''Finsk-ugriske språk:''' [[:smn:|anarâškielâ (enaresamisk)]] {{•}} [[:se:|davvisámegiella (nordsamisk)]] {{•}} [[:et:|eesti (estisk)]] {{•}} [[:fi:|suomi (finsk)]]
&lt;br/&gt;
'''Andre viktige innvandrarspråk:''' [[:ar:|&lt;big&gt;العربية&lt;/big&gt; (arabisk)]]{{•}} [[:bs:|bosanski (bosnisk)]]{{•}} [[:es:|español (spansk)]]{{•}} [[:fa:|&lt;big&gt;فارسی&lt;/big&gt; (farsi, persisk)]]{{•}} [[:ku:|kurdî (kurdisk)]]{{•}} [[:pa:|&lt;big&gt;ਪੰਜਾਬੀ&lt;/big&gt; (panjabi)]]{{•}} [[:sq:|shqip (albansk)]]{{•}} [[:so:|soomaaliga (somalisk)]]{{•}} [[:ta:|&lt;big&gt;தமிழ்&lt;/big&gt; (tamil)]]{{•}} [[:vi:|Tiếng Việt (vietnamesisk)]]{{•}} [[:tr:|türkçe (tyrkisk)]]{{•}} [[:ur:|&lt;big&gt;اردو&lt;/big&gt; (urdu)]]</text>
      <sha1>hi828tqpfkwrtshrwzebtylbsw1zvsr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kunnskapsløftet 2006</title>
    <ns>0</ns>
    <id>34516</id>
    <revision>
      <id>3651669</id>
      <parentid>3435104</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T18:24:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Bjarkan flytte sida [[Kunnskapsløftet]] til [[Kunnskapsløftet 2006]] utan å lata etter ei omdirigering: For å skilja med Kunnskapsløftet 2020</comment>
      <origin>3435104</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1880" sha1="kxewd3byp13t4b2ity6k1xebn2n0o8s" xml:space="preserve">'''Kunnskapsløftet''' er ei reform av opplæringa i [[grunnskule]] og [[vidaregåande skule]]. Reforma vart varsla i stortingsmelding 30 (2003-2004) som vart handsama i [[Stortinget]] 17. juni 2004, og vart gjort gjeldande frå hausten 2006. Reforma inneber endringar i innhaldet, organisasjonen og strukturen åt skulen.

== Mål og innhald ==
Føremålet med Kunnskapsløftet er frå regjeringa si side at alle elevar skal utvikle [[grunnleggjande dugleikar]] og kompetanse for å ta del i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsløftet skal leggje auka vekt på [[læring]] og vere med på å sikre [[tilpassa opplæringa]] for alle elevar.

Dei viktigaste endringane som reforma inneber er:
* Styrking av grunnleggjande dugleikar.
* Lese- og skriveopplæring vert vektlagd frå fyrste årssteg.
* Nye læreplanar i alle fag.
* Læreplanar som legg vekt på kompetansemål og ikkje så mykje på aktivitetar.
* Ny fag- og timefordeling.
* Lokal valfridom når det gjeld arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringa.
* Ny tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring.

== Vidaregåande skule ==
I vidaregåande skule vart dei tidlegare 15 studieretningane erstatta av 12 [[utdanningsprogram]]; 9 yrkesfaglege og 3 studieførebuande.

== Bakgrunnsstoff ==
* [[Kunnskapsdepartementet]] sin nettstad om [http://www.kunnskapsloeftet.no/ Kunnskapsløftet] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060427183344/http://www.kunnskapsloeftet.no/ |date=2006-04-27 }} 
* [http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=1678 Læreplanar for kunnskapsløftet] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060616000139/http://utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=1678 |date=2006-06-16 }}

{{samfunnsspire}}

[[Kategori:Utdanning i Noreg]]
[[Kategori:Hendingar i 2006]]
[[Kategori:Reformer i Noreg]]
[[Kategori:Utdanningsreformer]]</text>
      <sha1>kxewd3byp13t4b2ity6k1xebn2n0o8s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norske tidsskrift</title>
    <ns>0</ns>
    <id>37686</id>
    <revision>
      <id>3651610</id>
      <parentid>2960312</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:32:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651610</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7614" sha1="m3afrnlde4rh206xxedsinw9jedz6zi" xml:space="preserve">'''[[Tidsskrift]]'' som kom ut i [[Noreg]]''''' i 2006/2007. Grunnkjerna i lista er basert på medlemmane i [[Den Norske Fagpresses Forening]].

{|
|- 
!A 
!
|- 
|''[[Advokatbladet]]''
|- 
|''[[Agenda 3:16]]''
|- 
|''[[AGI-Norsk Grafisk Tidsskrift]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Ajour|Ajour]]''
|- 
|''[[Aktuell Sikkerhet]]''
|- 
|''[[Allergi i Praksis]]''
|- 
|''[[Anleggsmaskinen]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Apéritif|Apéritif]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Apollon|Apollon]]''
|- 
|''[[Apotekteknikeren]]'' 
|- 
|''[[Arabesk]]'' 
|- 
|''[[Arbeidslederen]]''
|- 
|''[[Arbeidsmiljø]]''
|- 
|''[[Arkitektnytt]]''
|- 
|''[[AstmaAllergi]]''
|- 
|''[[Audiografen]]'' 
|- 
|''[[AudioVisuelle Medier]]''

|- 
!B
!
|- 
|''[[Baker og Konditor]]''
|- 
|''[[BAR Apéritif]]''
|- 
|''[[Bedre Gardsdrift]]''
|- 
|''[[Bedre Skole]]''
|- 
|''[[Bedriftsidrett i Oslo]]''
|- 
|''[[Bibliotekforum]]''
|- 
|''[[Bilbransjen]]''
|- 
|''[[Billedkunst]]''
|- 
|''[[Bioingeniøren]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Biolog|Biolog]]''
|- 
|''[[Bladet Forskning]]''
|- 
|''[[Bladet Norsk Transport]]''
|- 
|''[[Blomster]]''
|- 
|''[[Bok og bibliotek]]''
|- 
|''[[Bok og samfunn]]''
|- 
|''[[Bonde og Småbruker]]''
|- 
|''[[Bondebladet]]''
|- 
|''[[Brann &amp; Sikkerhet]]''
|- 
|''[[Brannmannen]]''
|- 
|''[[bransjemagasinet eiendom]]''
|- 
|''[[BUD OG HILSEN]]''
|- 
|''[[Budbæreren]]''
|- 
|''[[BUSKAP]]''
|- 
|''[[BYGGaktuelt]]''
|- 
|''[[Byggeindustrien]]''
|- 
|''[[Byggekunst]]''
|- 
|''[[Byggmesteren]]''
|- 
|''[[tidsskriftet båtliv|Båtliv]]''

|- 
!C
!
|- 
|''[[Coop Treffpunkt]]''
|- 
|''[[Convenience &amp; Fastfood]]''
|- 
|''[[Cupido]]''

|- 
!D
!
|- 
|''[[Dagens Medier]]''
|- 
|''[[Dagligvarehandelen]]''
|- 
|''[[Den norske tannlegeforenings Tidende]]''
|- 
|''[[Det nytter]]''
|- 
|''[[Diabetes (tidsskrift)|Diabetes]]''
|- 
|''[[Diabetesforum]]''
|- 
|''[[Din Hørsel]]''
|- 
|''[[Dine Penger]]''
|- 
|''[[DRAMA]]''

|- 
!E
!
|- 
|''[[Eiendomsnytt]]''
|- 
|''[[Tidskriftet Elektro|Elektro]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Elektronikk|Elektronikk]]''
|- 
|''[[Elektronikkbransjen]]''
|- 
|''[[Emballering]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Embla|Embla]]''
|- 
|''[[Ergoterapeuten]]''

|- 
!F
!
|- 
|''[[Fagbladet]]''
|- 
|''[[Fagbladet CreditInform]]''
|- 
|''[[Fagpressenytt]]''
|- 
|''[[Fargemagasinet]]''
|- 
|''[[Faro Journalen]]''
|- 
|''[[Fett]]''
|- 
|''[[Fidelity]]''
|- 
|''[[Finansfokus]]''
|- 
|''[[Fisk - Industri &amp; Marked]]''
|- 
|''[[Fjell og Vidde]]''
|- 
|''[[Folkevett]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Fontene|Fontene]]''
|- 
|''[[Forbruker-rapporten]]''
|- 
|''[[Forskerforum]]''
|- 
|''[[Forskningsetikk]]''
|- 
|''[[Forskningspolitikk]]''
|- 
|''[[Fortidsvern]]''
|- 
|''[[Fri Flyt]]''
|- 
|''[[Fuglehunden]]''
|- 
|''[[Funksjonæren-Kontur]]''
|- 
|''[[Fysioterapeuten]]''
|- 
|''[[F&amp;oslash;rste steg]]''
|- 
!G
!
|- 
|''[[Gave &amp; Interiør]]''
|- 
|''[[GildeBonden]]''
|- 
|''[[Glass &amp; Fasade]]''
|-
|''[[Gnist (tidsskrift)|Gnist]] (tidlegare ''Røde Fane'' og ''Rødt!'')
|- 
|''[[Gullsmedkunst]]''

|- 
!H
!
|- 
|''[[Handelsbladet FK]]''
|- 
|''[[Handikapnytt]]''
|- 
|''[[Helserevyen]]''
|- 
|''[[Helsesekretæren]]''
|- 
|''[[Hestesport]]''
|- 
|''[[Historisk Tidsskrift]]'' 
|- 
|''[[Hjem &amp;amp; Skole]]''
|- 
|''[[HK-Nytt]]''
|- 
|''[[HMS Magasinet]]''
|- 
|''[[HMT-Helse/Medisin/Teknikk]]''
|- 
|''[[Hold Pusten]]''
|- 
|''[[Horeca]]''
|- 
|''[[Hotellmagasinet]]''
|- 
|''[[Hus &amp; Bolig]]''

|- 
!I
!
|- 
|''[[Illustrert Vitenskap]]''

|- 
!J
!
|- 
|''[[Jakt &amp; Fiske]]''
|- 
|''[[Journalisten]]''
|- 
|''[[Juristkontakt]]''
|- 
|''[[Jussportalen.no]]''

|- 
!K
!
|- 
|''[[Kampanje]]''
|- 
|''[[Kirkegården]]''
|- 
|''[[Kjemi (tidsskrift)|Kjemi]]''
|- 
|''[[Kjøkkensjefen]]''
|- 
|''[[Kjøkkenskriveren]]''
|- 
|''[[Kjøttbransjen]]''
|- 
|''[[Kommunal Rapport]]''
|- 
|''[[Kommuniké]]''
|- 
|''[[Kretsløpet]]''
|- 
|''[[Kulturliv]]''
|- 
|''[[KYSTEN]]''

|- 
!L
!
|- 
|''[[Landbrukstidende]]''
|- 
|''[[Levende Historie]]''
|- 
|''[[LO-Aktuelt]]''
|- 
|''[[Lyd og Bilde]]''

|- 
!M
!
|- 
|''[[Magasinet Aktuell]]''
|- 
|''[[Magasinet for fagorganiserte]]''
|- 
|''[[Magasinet Tekna]] ''
|- 
|''[[Magasinet Treindustrien]]''
|- 
|''[[Magma (tidsskrift)|Magma]]''
|- 
|''[[Malegleder]]''
|- 
|''[[Maleren]]''
|- 
|''[[Matindustrien]]''
|- 
|''[[Medlemsbladet Parat]]''
|- 
|''[[Memo]]''
|- 
|''[[Menneskerettighetsmagasinet MR]]''
|- 
|''[[Mester'n]]''
|- 
|''[[Michael]]''
|- 
|''[[Milj&amp;oslash; &amp;amp; helse]]''
|- 
|''[[Miljøjournalen]]''
|- 
|''[[MiljøStrategi]]''
|- 
|''[[Motor (tidsskrift)|Motor]]''
|- 
|''[[Motorf&amp;oslash;reren]]''
|- 
|''[[Mur]]''
|- 
|''[[Museumsnytt]]''
|- 
|''[[Musikk-Kultur]]''
|- 
|''[[M&amp;oslash;bel &amp;amp; Interi&amp;oslash;r]]''

|- 
!N
!
|- 
|''[[Natur &amp;amp; Milj&amp;oslash;]]''
|- 
|''[[Naturviteren]]''
|- 
|''[[NBS-nytt]]''
|- 
|''[[Negotia magasin]]''
|- 
|''[[Nettverk (tidsskrift)|Nettverk]]''
|- 
|''[[NITO Refleks]]''
|- 
|''[[Norges Apotekerforenings Tidsskrift]]''
|- 
|''[[Norsk Barneblad]]''
|- 
|''[[Norsk Familieøkonomi]]''
|- 
|''[[Norsk Farmaceutisk Tidsskrift]]''
|- 
|''[[Norsk Fiskerinæring]]''
|- 
|''[[Norsk Hagetidend]]''
|- 
|''[[Norsk Husflid]]''
|- 
|''[[Norsk Landbruk]]''
|- 
|''[[Norsk Skogbruk]]''
|- 
|''[[Norsk Tidsskrift for Sjøvesen]]''
|- 
|''[[Norsk Transport]]''
|- 
|''[[Norsk Utemiljø]]''
|- 
|''[[Norsk VVS]]''
|- 
|''[[Norskl&amp;aelig;raren]]''
|- 
|''[[Norwatch]]''
|- 
|''[[Ny Tid]]''
|- 
|''[[NæringsEiendom]]''
|- 
|''[[Nøkkelen]]''

|- 
!O
!
|- 
|''[[Offisersbladet]]''
|- 
|''[[Offshore &amp; Energy]]''
|- 
|''[[Optikeren]]''

|- 
!P
!
|- 
|''[[PBL-Nytt]]''
|- 
|''[[Pensjonisten]]''
|- 
|''[[Personal og Ledelse]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Plan|Plan]]''
|- 
|''[[Plastforum]]''
|- 
|''[[Politiforum]]''
|- 
|''[[Pro Patria/Vårt Vern]]''
|- 
|''[[Prosessindustrien]]''
|- 
|''[[Psykisk helse]]''
|- 
|''[[På Sykkel]]''

|- 
!R
!
|- 
|''[[Ren Mat]]''
|- 
|''[[Renhold]]''
|- 
|''[[REspekt]]''
|- 
|''[[Rett &amp;amp; plikt i arbeidslivet]]''
|- 
|''[[Revmatikeren]]''
|- 
|''[[rus &amp; avhengighet]]''
|- 
|''[[Rørfag]]''

|- 
!S
!
|- 
|''[[Salg &amp; Markedsføring]]''
|- 
|''[[Samferdsel (tidsskrift)|Samferdsel]]''
|- 
|''[[Samfunn for Alle]]''
|- 
|''[[tidsskriftet SeilasSeilas]]''
|- 
|''[[seXologi]]''
|- 
|''[[Skattebetaleren]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Sko|Sko]]''
|- 
|''[[Skogeieren]]''
|- 
|''[[Skogindustri]]''
|- 
|''[[Skolelederen]]''
|- 
|''[[SkoleMagasinet]]''
|- 
|''[[Skolepsykologi]]''
|- 
|''[[Snø &amp; Ski]]''
|- 
|''[[Sparebankbladet]]''
|- 
|''[[Spesialpedagogikk]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Sport|Sport]]''
|- 
|''[[Stat &amp; Styring]]''
|- 
|''[[STEIN]]''
|- 
|''[[Sunnhetsbladet]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Svin|Svin]]''
|- 
|''[[Sykepleien]]''

|- 
!T
!
|- 
|''[[Tannstikka]]''
|- 
|''[[Teknisk Ukeblad]]''
|- 
|''[[Teknologi &amp; Verkstedindustri]]''
|- 
|''[[Tekstilforum]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Tendens|Tendens]]''
|- 
|''[[Tenner &amp;amp; Helse]]''
|- 
|''[[Tidens Tale]]''
|- 
|''[[Tidsskrift for Den norske lægeforening]]''
|- 
|''[[Tidsskrift for Jordmødre]]''
|- 
|''[[Tidsskrift for Norsk Psykologforening]]''
|- 
|''[[Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid]]''
|- 
|''[[Transportforum]]''
|- 
|''[[Travel News]]''
|- 
|''[[Treindustrien]]''
|- 
|''[[TS-Kvarten]]''

|- 
!U
!
|- 
|''[[Ukeavisen Ledelse]]''
|- 
|''[[Uniforum]]''
|- 
|''[[United-Supporteren]]''
|- 
|''[[tidsskriftet Utdanning|Utdanning]]''

|- 
!V|- 
!
|- 
|''[[Vegen og Vi]]''
|- 
|''[[Velferd]]''
|- 
|''[[Vestlandsk Landbruk]]''
|- 
|''[[Vi over 60]]''
|- 
|''[[Vinforum]]''
|- 
|''[[Visuelt]]''

|- 
!Y
!
|- 
|''[[tidsskriftet Yrke|Yrke]]''
|- 
|''[[Yrkestrafikk]]''

|- 
!Ø
!

|- 
!Å
|}

[[Kategori:Lister]]
[[Kategori:Norske tidsskrift| ]]
[[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift| ]]</text>
      <sha1>m3afrnlde4rh206xxedsinw9jedz6zi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vinskvetten</title>
    <ns>0</ns>
    <id>39325</id>
    <revision>
      <id>3651603</id>
      <parentid>3648050</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:20:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fmt.</comment>
      <origin>3651603</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2787" sha1="j3yaipkoj8fj44akwxf4ggzqvvqtk78" xml:space="preserve">[[Fil: Vinskvetten(Jarvin).jpg|mini|Vinskvetten under ei framsyning i [[Stavanger]] i [[2006]]]]
'''Vinskvetten''' (tidlegare ''Salhusvinskvetten'') er ei [[revy]]- og [[musikkgruppe]] som vart stifta under ein lokal revy (Nornarevyen (Salhus Revy og Teater) ) i [[Salhus]] i [[1975]]. Då var gruppa ein [[parodi]] på [[Salhuskvintetten]]. I mange av tekstane på [[strilamål]] tek gruppa utgangspunkt i livet i Salhus, med [[ferje]][[kai]] og [[tekstil]]-[[industri]] ([[Salhus Trikotasjefabrikk]]). Gruppa spela inn eit [[fjernsynsprogram]] i [[1983]], som fekk tittelen «Livet i Råthôlo». Gruppa har gjeve ut fleire musikkalbum, tre av desse er prisløna med [[gullplate]].

Opphavleg var det fulle namnet på gruppa «Salhusvinskvetten Vodka Cinzano» som spela på det fulle namnet til «Salhuskvintetten Olkabilamo» - eit kjent og kjært namn frå Ønskekonserten på NRK. Dei har òg spela inn ein song i same stil, kalla «Å!! Før ei suppa» der teksten handlar om ei makelaus [[suppe]] som blei servert av Gunn på ferja mellom [[Sævråsvåg]] og [[Duesund]].

Ein av dei mest kjende songane til Vinskvetten er «Ferjebillettøren». I songen nyttar Peder den makta han har fått tildelt då han seier ''«Ikkje kjør inn på ferjå før eg sei kjør inn på ferjå. Kjør inn på ferjå. Kom an kom an!»'' 

Andre songar som gruppa er godt kjend for er «Dans på Grasdal», «Rånny Bruvik», «Tannlegen vår», «Sokkane», «Kronesautomaten» og «Data-Dagros».

== Med i Vinskvetten ==
I starten var det mykje utskifting, men desse har vore med frå [[1986]]:
* Bjørn Jensen, [[gitar]] og [[vokal]]
* Gunnar Låstad, [[Bassgitar|bass]] og vokal
* Arild Totland, [[tromme]]r og vokal
* Jarle Farestveit, [[trekkspel]] og vokal
* Øyvind Østerbø, gitar og vokal
* Gunnar Polden, lys- og lydteknikar

=== Utgjevingar ===
* 1988: ''Platå'', seld i 25000 eks. [[Gullplate]]
* 1991: ''På Helså Laus'', seld i 25 212 eks. [[Gullplate]]
* 1994: ''På Nye Eventyr''
* 1997: ''Rånnyen og Kveitebollen'', seld i 32 402 eks. [[Gullplate]]
* 2000: ''Dei beste'' (samleplate)
* 2002: ''Du Sa Det Va Forbi Bi Bi...''
* 2005: ''Stapp-Mett''
* 2019: ''Dei fem UimotSlåelige''

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/vinskvetten/ Vinskvetten på Rockheim] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160305060736/http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/vinskvetten/ |date=2016-03-05 }}
* [http://bjornjensen.no/vinskvetten Om Vinskvetten på Bjørn Jensen sin nettstad]
* [http://www.nrk.no/programmer/tv/norge_rundt/4996694.html Vinskvetten - fin årgang 1975] på http://www.nrk.no
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske musikkgrupper]]
[[Kategori:Salhus]]
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1975]]</text>
      <sha1>j3yaipkoj8fj44akwxf4ggzqvvqtk78</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>La Liga</title>
    <ns>0</ns>
    <id>45251</id>
    <revision>
      <id>3651710</id>
      <parentid>3605139</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T10:16:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-25617-73</username>
        <id>154367</id>
      </contributor>
      <comment>LA LIGA 67 67</comment>
      <origin>3651710</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7677" sha1="kqq0dgz9few6czafwgndbdutmyyg5ls" xml:space="preserve">'''NEGER NEGER'''

=== År etter år ===
{| 
|valign=&quot;top&quot; width=33%|

{|  class=&quot;wikitable&quot; 
|-
!width=5%|År
!width=28%|Lag
|-
| 1929 || [[FC Barcelona]]  
|- 
| 1930 || [[Athletic Bilbao]] 
|- 
| 1931 || [[Athletic Bilbao]] 
|- 
| 1932 || [[Real Madrid|Madrid CF]]   
|- 
| 1933 || [[Real Madrid|Madrid CF]]   
|- 
| 1934 || [[Athletic Bilbao]]  
|- 
| 1935 || [[Real Betis|Betis Balompie]]   
|- 
| 1936 || [[Athletic Bilbao]]  
|- 
| 1937 ||rowspan=3|''Blei ikkje spelt grunna borgarkrigen'' 
|- 
| 1938
|- 
| 1939
|- 
| 1940 || [[Atlético de Madrid|Atlético Aviación]]   
|- 
| 1941 || [[Atlético de Madrid|Atlético Aviación]]   
|- 
| 1942 || [[Valencia CF]]  
|- 
| 1943 || [[Athletic Bilbao|Atlético Bilbao]]  
|- 
| 1944 || [[Valencia CF]] 
|- 
| 1945 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]]  
|- 
| 1946 || [[Sevilla FC|Sevilla CF]] 
|- 
| 1947 || [[Valencia CF]] 
|- 
| 1948 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1949 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1950 || [[Atlético de Madrid]] 
|- 
| 1951 || [[Atlético de Madrid]] 
|- 
| 1952 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1953 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1954 || [[Real Madrid]]
|- 
| 1955 || [[Real Madrid]]
|- 
| 1956 || [[Athletic Bilbao|Atlético Bilbao]] 
|}

|valign=&quot;top&quot; width=33%|

{|  class=&quot;wikitable&quot; 
!width=5%|År
!width=28%|Lag
 
|- 
| 1957 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1958 || [[Real Madrid]] 
|-
| 1959 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1960 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1961 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1962 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1963 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1964 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1965 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1966 || [[Atlético de Madrid]] 
|- 
| 1967 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1968 || [[Real Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1968-1969|1969]] || [[Real Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1969-1970|1970]] || [[Atlético de Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1970-1971|1971]] || [[Valencia CF]] 
|- 
| [[Primera División 1971-1972|1972]] || [[Real Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1972-1973|1973]] || [[Atlético de Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1973-1974|1974]] || [[FC Barcelona]] 
|- 
| [[Primera División 1974-1975|1975]] || [[Real Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1975-1976|1976]] || [[Real Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1976-1977|1977]] || [[Atlético de Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1977-1978|1978]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1978-1979|1979]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1979-1980|1980]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1980-1981|1981]] || [[Real Sociedad]] 
|- 
| [[Primera División 1981-1982|1982]] || [[Real Sociedad]]
|- 
| [[Primera División 1982-1983|1983]] || [[Athletic Bilbao]] 
|- 
| [[Primera División 1983-1984|1984]] || [[Athletic Bilbao]] 
|}

|valign=&quot;top&quot; width=33%|

{|  class=&quot;wikitable&quot; 
!width=5%|År
!width=28%|Lag
  
|- 
| [[Primera División 1984-1985|1985]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1985-1986|1986]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1986-1987|1987]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1987-1988|1988]] || [[Real Madrid]] 
|-
| [[Primera División 1988-1989|1989]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1989-1990|1990]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1990-1991|1991]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1991-1992|1992]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1992-1993|1993]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1993-1994|1994]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1994-1995|1995]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1995-1996|1996]] || [[Atlético de Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1996-1997|1997]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1997-1998|1998]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1998-1999|1999]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1999-2000|2000]] || [[Deportivo de La Coruña]]  
|- 
| [[Primera División 2000-2001|2001]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 2001-2002|2002]] || [[Valencia CF]]  
|- 
| [[Primera División 2002-2003|2003]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 2003-2004|2004]] || [[Valencia CF]]  
|- 
| [[Primera División 2004-2005|2005]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 2005-2006|2006]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 2006-2007|2007]] || [[Real Madrid]]
|- 
| [[Primera División 2007-2008|2008]] || [[Real Madrid]]
|-
| [[Primera División 2008-2009|2009]] || [[FC Barcelona]]
|-
| [[Primera División 2009–2010|2010]] || [[FC Barcelona]]
|-
| [[Primera División 2010–2011|2011]] || [[FC Barcelona]]
|-
| [[Primera División 2011–2012|2012]] || Real Madrid
|-
|2013
|FC Barcelona
|-
|2014
|Atlético de Madrid
|-
|2015
|FC Barcelona
|-
|2016
|FC Barcelona
|- 
|2017 
|Real Madrid
|- 
|2018
|FC Barcelona
|- 
|2019
|FC Barcelona
|-
| [[Primera División 2019–2020|2020]] || Real Madrid
|-
| [[Primera División 2020–2021|2021]] || Atlético Madrid
|-
| [[Primera División 2021–2022|2022]] || Real Madrid
|-
| [[Primera División 2022–2023|2023]] || FC Barcelona
|-
| [[Primera División 2023–2024|2024]] || Real Madrid
|}

|}

=== Sigrar etter klubb ===

* '''[[Real Madrid|Real Madrid/Madrid CF]]''': '''36'''
** 1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011-2012, 2016-2017, 2019-2020, 2021-2022, 2023-2024
:::
* '''[[FC Barcelona|FC Barcelona/CF Barcelona]]''': '''27'''
** 1928–29, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–2010, 2010-2011, 2012-2013, 2014-2015, 2015-2016, 2017-2018, 2018-2019, 2022-2023
:::
* '''[[Atlético de Madrid|Atlético Madrid/Atlético Aviación]]''': '''11'''
** 1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013-2014, 2020-2021
:::
* '''[[Athletic Bilbao|Athletic Bilbao/Atlético Bilbao]]''': '''8''' 
** 1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–6, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84
:::
* '''[[Valencia CF]]''': '''6'''
** 1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04 
:::
* '''[[Real Sociedad]]''': ''' 2'''
** 1980–81, 1981–82
:::
* '''[[Real Betis]]''':'''1'''
** 1934–35
:::
* '''[[Sevilla FC]]''':'''1'''
** 1945–46 
:::
* '''[[Deportivo de La Coruña]]''':'''1'''
** 1999–2000

==Deltakande lag==
Laga i 2019/20-sesongen er:
* [[Deportivo Alavés|Alavés]]
* [[Athletic Bilbao]]
* [[Atlético Madrid]]
* [[FC Barcelona|Barcelona]]
* [[Real Betis|Betis]]
* [[RC Celta de Vigo|Celta]]
* [[SD Eibar|Eibar]]
* [[RCD Espanyol|Espanyol]]
* [[Getafe CF|Getafe]]
* [[Granada CF|Granada]]
* [[CD Leganés|Leganés]]
* [[Levante UD|Levante]]
* [[RCD Mallorca|Mallorca]]
* [[CA Osasuna|Osasuna]]
* [[Real Madrid CF|Real Madrid]]
* [[Real Sociedad]]
* [[Sevilla FC|Sevilla]]
* [[Valencia CF|Valencia]]
* [[Real Valladolid|Valladolid]]
* [[Villarreal CF|Villarreal]]

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.lfp.es/ (spansk) Primera División si offisielle side]
* [http://www.rfef.es/artavan-bin/Rfef/init (spansk) Det spanske fotballforbundet si offisielle side]
* [http://www.resultsfromfootball.com/primeradivision-seasons.html (engelsk) Resultat frå alle Primera División-sesongar]

{{Primera Division}}

[[Kategori:Europeiske fotballseriar|Primera Division]]</text>
      <sha1>kqq0dgz9few6czafwgndbdutmyyg5ls</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651711</id>
      <parentid>3651710</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T10:25:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-25617-73|~2026-25617-73]] ([[User talk:~2026-25617-73|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:FutbolEditor22|FutbolEditor22]]</comment>
      <origin>3605139</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8100" sha1="3aqkwof1cruc88l62s1wyqhw7x9qfsv" xml:space="preserve">'''Primera Division''' som ofte blir kalla '''Liga de Fútbol Profesional''' eller berre '''La Liga''' er den øvste divisjonen i den [[Spania|spanske]] fotballigaen. Han består av 20 lag. Kvart år rykkjer tre lag ned til 2. divisjon, ''Segunda División''. [[FC Barcelona|Barcelona]] vann Primera División i 2009/10-sesongen. Sidan 1950-talet har det stort sett vore [[Real Madrid]] og Barcelona som har dominert ligaen.

== Vinnarar ==

=== År etter år ===
{| 
|valign=&quot;top&quot; width=33%|

{|  class=&quot;wikitable&quot; 
|-
!width=5%|År
!width=28%|Lag
|-
| 1929 || [[FC Barcelona]]  
|- 
| 1930 || [[Athletic Bilbao]] 
|- 
| 1931 || [[Athletic Bilbao]] 
|- 
| 1932 || [[Real Madrid|Madrid CF]]   
|- 
| 1933 || [[Real Madrid|Madrid CF]]   
|- 
| 1934 || [[Athletic Bilbao]]  
|- 
| 1935 || [[Real Betis|Betis Balompie]]   
|- 
| 1936 || [[Athletic Bilbao]]  
|- 
| 1937 ||rowspan=3|''Blei ikkje spelt grunna borgarkrigen'' 
|- 
| 1938
|- 
| 1939
|- 
| 1940 || [[Atlético de Madrid|Atlético Aviación]]   
|- 
| 1941 || [[Atlético de Madrid|Atlético Aviación]]   
|- 
| 1942 || [[Valencia CF]]  
|- 
| 1943 || [[Athletic Bilbao|Atlético Bilbao]]  
|- 
| 1944 || [[Valencia CF]] 
|- 
| 1945 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]]  
|- 
| 1946 || [[Sevilla FC|Sevilla CF]] 
|- 
| 1947 || [[Valencia CF]] 
|- 
| 1948 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1949 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1950 || [[Atlético de Madrid]] 
|- 
| 1951 || [[Atlético de Madrid]] 
|- 
| 1952 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1953 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1954 || [[Real Madrid]]
|- 
| 1955 || [[Real Madrid]]
|- 
| 1956 || [[Athletic Bilbao|Atlético Bilbao]] 
|}

|valign=&quot;top&quot; width=33%|

{|  class=&quot;wikitable&quot; 
!width=5%|År
!width=28%|Lag
 
|- 
| 1957 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1958 || [[Real Madrid]] 
|-
| 1959 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1960 || [[FC Barcelona|CF Barcelona]] 
|- 
| 1961 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1962 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1963 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1964 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1965 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1966 || [[Atlético de Madrid]] 
|- 
| 1967 || [[Real Madrid]] 
|- 
| 1968 || [[Real Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1968-1969|1969]] || [[Real Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1969-1970|1970]] || [[Atlético de Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1970-1971|1971]] || [[Valencia CF]] 
|- 
| [[Primera División 1971-1972|1972]] || [[Real Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1972-1973|1973]] || [[Atlético de Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1973-1974|1974]] || [[FC Barcelona]] 
|- 
| [[Primera División 1974-1975|1975]] || [[Real Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1975-1976|1976]] || [[Real Madrid]] 
|- 
| [[Primera División 1976-1977|1977]] || [[Atlético de Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1977-1978|1978]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1978-1979|1979]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1979-1980|1980]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1980-1981|1981]] || [[Real Sociedad]] 
|- 
| [[Primera División 1981-1982|1982]] || [[Real Sociedad]]
|- 
| [[Primera División 1982-1983|1983]] || [[Athletic Bilbao]] 
|- 
| [[Primera División 1983-1984|1984]] || [[Athletic Bilbao]] 
|}

|valign=&quot;top&quot; width=33%|

{|  class=&quot;wikitable&quot; 
!width=5%|År
!width=28%|Lag
  
|- 
| [[Primera División 1984-1985|1985]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1985-1986|1986]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1986-1987|1987]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1987-1988|1988]] || [[Real Madrid]] 
|-
| [[Primera División 1988-1989|1989]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1989-1990|1990]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1990-1991|1991]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1991-1992|1992]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1992-1993|1993]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1993-1994|1994]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1994-1995|1995]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1995-1996|1996]] || [[Atlético de Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1996-1997|1997]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 1997-1998|1998]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1998-1999|1999]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 1999-2000|2000]] || [[Deportivo de La Coruña]]  
|- 
| [[Primera División 2000-2001|2001]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 2001-2002|2002]] || [[Valencia CF]]  
|- 
| [[Primera División 2002-2003|2003]] || [[Real Madrid]]  
|- 
| [[Primera División 2003-2004|2004]] || [[Valencia CF]]  
|- 
| [[Primera División 2004-2005|2005]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 2005-2006|2006]] || [[FC Barcelona]]  
|- 
| [[Primera División 2006-2007|2007]] || [[Real Madrid]]
|- 
| [[Primera División 2007-2008|2008]] || [[Real Madrid]]
|-
| [[Primera División 2008-2009|2009]] || [[FC Barcelona]]
|-
| [[Primera División 2009–2010|2010]] || [[FC Barcelona]]
|-
| [[Primera División 2010–2011|2011]] || [[FC Barcelona]]
|-
| [[Primera División 2011–2012|2012]] || Real Madrid
|-
|2013
|FC Barcelona
|-
|2014
|Atlético de Madrid
|-
|2015
|FC Barcelona
|-
|2016
|FC Barcelona
|- 
|2017 
|Real Madrid
|- 
|2018
|FC Barcelona
|- 
|2019
|FC Barcelona
|-
| [[Primera División 2019–2020|2020]] || Real Madrid
|-
| [[Primera División 2020–2021|2021]] || Atlético Madrid
|-
| [[Primera División 2021–2022|2022]] || Real Madrid
|-
| [[Primera División 2022–2023|2023]] || FC Barcelona
|-
| [[Primera División 2023–2024|2024]] || Real Madrid
|}

|}

=== Sigrar etter klubb ===

* '''[[Real Madrid|Real Madrid/Madrid CF]]''': '''36'''
** 1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011-2012, 2016-2017, 2019-2020, 2021-2022, 2023-2024
:::
* '''[[FC Barcelona|FC Barcelona/CF Barcelona]]''': '''27'''
** 1928–29, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–2010, 2010-2011, 2012-2013, 2014-2015, 2015-2016, 2017-2018, 2018-2019, 2022-2023
:::
* '''[[Atlético de Madrid|Atlético Madrid/Atlético Aviación]]''': '''11'''
** 1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013-2014, 2020-2021
:::
* '''[[Athletic Bilbao|Athletic Bilbao/Atlético Bilbao]]''': '''8''' 
** 1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–6, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84
:::
* '''[[Valencia CF]]''': '''6'''
** 1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04 
:::
* '''[[Real Sociedad]]''': ''' 2'''
** 1980–81, 1981–82
:::
* '''[[Real Betis]]''':'''1'''
** 1934–35
:::
* '''[[Sevilla FC]]''':'''1'''
** 1945–46 
:::
* '''[[Deportivo de La Coruña]]''':'''1'''
** 1999–2000

==Deltakande lag==
Laga i 2019/20-sesongen er:
* [[Deportivo Alavés|Alavés]]
* [[Athletic Bilbao]]
* [[Atlético Madrid]]
* [[FC Barcelona|Barcelona]]
* [[Real Betis|Betis]]
* [[RC Celta de Vigo|Celta]]
* [[SD Eibar|Eibar]]
* [[RCD Espanyol|Espanyol]]
* [[Getafe CF|Getafe]]
* [[Granada CF|Granada]]
* [[CD Leganés|Leganés]]
* [[Levante UD|Levante]]
* [[RCD Mallorca|Mallorca]]
* [[CA Osasuna|Osasuna]]
* [[Real Madrid CF|Real Madrid]]
* [[Real Sociedad]]
* [[Sevilla FC|Sevilla]]
* [[Valencia CF|Valencia]]
* [[Real Valladolid|Valladolid]]
* [[Villarreal CF|Villarreal]]

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.lfp.es/ (spansk) Primera División si offisielle side]
* [http://www.rfef.es/artavan-bin/Rfef/init (spansk) Det spanske fotballforbundet si offisielle side]
* [http://www.resultsfromfootball.com/primeradivision-seasons.html (engelsk) Resultat frå alle Primera División-sesongar]

{{Primera Division}}

[[Kategori:Europeiske fotballseriar|Primera Division]]</text>
      <sha1>3aqkwof1cruc88l62s1wyqhw7x9qfsv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Uglefamilien</title>
    <ns>0</ns>
    <id>46649</id>
    <revision>
      <id>3651712</id>
      <parentid>3334008</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T11:58:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-25651-86</username>
        <id>154371</id>
      </contributor>
      <origin>3651712</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13244" sha1="2zrr6uhclc098mirdzoy38nlmbtm4fg" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Snowy owl DSC00139 - Flickr - Silverleapers.jpg
| bilettekst = [[Snøugle]]{{foto|Silver Leapers}}
}}

'''Uglefamilien''' (Strigidae) er ein famile med ca. 230 artar av små til mellomstore [[predator]]ar i [[den biologiske ordenen]] [[Strigiformes]]. Dei har kort, krokete [[nebb]], stort [[hovud]], sterkt utvikla [[syn]] og [[høyrsle]], og er for det meste nattaktive. de er også drit kule

«Verkelege ugler», Strigidae, er ein av dei to allment aksepterte uglefamiliane, systerfamilien er [[tårnuglefamilien]], Tytonidae. Verkelege ugler har ei [[kosmopolitisk utbreiing]] og finst på alle [[kontinent]] unntatt [[Antarktis]].

== Skildring ==
[[Fil:Хатні сичі в урочищі Соколині гори.jpg|mini|høgre|[[Kyrkjeugle]], ''Athene noctua''{{foto|Petro Katerynych}}]]
[[Fil:Сова сіра.jpg|mini|høgre|[[Kattugle]], ''Strix aluco''{{foto|Ігор Червоненко}}]]
[[Fil:Northern Pygmy Owl.jpg|mini|høgre|[[Gnomugle]], ''Glaucidium gnoma''{{foto|Alan D. Wilson}}]]
Medan verkelege ugler, frå no av berre kalla ugler, varierer sterkt i storleik, slik at dei største artane, [[hubro]] og [[nordfiskeugle]], (60–71 cm; 3150–4600 gram) har omtrent 85 gonger meir masse enn den minste arten, [[alveugle]], (12,5-14 cm; 35-55 gram). Ugler deler generelt ei svært lik kroppsbygning.&lt;ref name=HBW/&gt; Typisk har dei stort hovud, korte halar, kamuflerande [[fjørdrakt]]er og runde andlet med karakteristiske «tallerkenar» rundt auga. Familien er generelt knytt til tre, med nokre få unntak som [[graveugle]], og flyg mot føda eller byttet. Vengene er  breie, avrunda og lange. Nett som [[rovfuglar]], syner mange ugleartar [[kjønnsdimorfisme]] i storleik, der hofuglar er større enn hannfuglar.&lt;ref name=Earhart/&gt;

[[Fil:Long eared owl young gfdl.jpeg|mini|høgre|Hornugleunge{{foto|Tom Maack}}]]
Fjørene er mjuke og den indre delen av kvar fjør er dunete, slik at uglene rører seg med minimal lyd i flukta. 
Spesialiserte fjører og vengeform undertrykker vanleg støy frå flyging, både når dei tar av, klapper med vengene og glir i flukta.&lt;ref name=&quot;wagner&quot;/&gt; Denne nær lydlause flukta lèt ugler jakte utan å bli høyrt av byttet. Ugler har tre fysiske eigenskapar ved vengene som blir rekna å bidra til den spesielle flygingsevna deira. På framkanten av vengen er det ein kam av stive fjører. Bakkanten av vengen har fleksible frynser.&lt;ref name=&quot;rozhin&quot;/&gt; Til slutt har oversida av vengen dunkleding som skaper ei ettergjevande grov overflate, liknande eit mjukt teppe. Alle desse faktorane resulterer i monalege aerodynamiske støyreduksjonar.&lt;ref name=&quot;APS&quot;/&gt;
Tær og [[tars]] er fjørdekte hos einskilde artar, og meir på artar som lever på høgare breiddegrader.&lt;ref name=Kelso/&gt; 

Ugler er i stand til å rotere hovudet heile 270 grader i begge retningar utan å skade blodårene i nakken og hovudet, og utan å forstyrre blodstraumen til hjernen. &lt;!-- Forskarar har funne fire store biologiske tilpassingar som gir rom for denne unike evna. For det første, i nakken er det ein stor artarie, kalla vertebralartarien, som matar hjernen. Denne artarien passerer gjennom beina hol i ryggvirvelen. Desse beina hola er ti gangar større i diameter enn artarien som passerer gjennom dei (ekstra plass i den tverrgåande foramina). Dette skaper dempande luftlommer [treng kjelde] som tillèt meir bevegelse av artarien når den er vridd. 12 av dei 14 nakkevirvlane i ugla sin hals har denne tilpassinga. Denne vertebrale artarien kjem òg inn i nakken høgare opp enn den gjer hos andre fuglar. I staden for å gå inn ved 14. nakkevirvlar, kjem den inn ved 12. nakkevirvlar. Til slutt tillèt det vesle karsambandet mellom halspulsåre og vertebralartariene utveksling av blod mellom to blodkar. Desse kryssambanda tillèt uavbrote blodstraum til hjernen. Dette betyr at sjølv om ei rute er blokkert under ekstreme rotasjonar av hovudet, kan ei anna rute fortsetje blodsirkulasjonen til hjernen. --&gt;
[[Haukugle]] og fleire av artane i slekta ''[[Glaucidium]]'' har øyelappar på baksida av hovudet, tilsynelatande for å overtyde andre fuglar om at dei blir overvakt heile tida. Talrike nattlege artar har øyretoppar, fjører på sidene av hovudet som er trudd å ha ein kamuflasjefunksjon, ved å bryte opp omrisset av ein fugl som sit stille. Fjørene «andletstallerkenane» er ordna for å styrkje lydar mot øyra. Høyrsla til ugler er svært kjenslevar og øyrane hos mange artar har asymmetriske opningar slik at ugla betre lokaliserer lydkjeldene. I tilhøve til storleiken på kroppen har ugler store auge. I motsetnad til det mange trur, kan ikkje ugler sjå godt i ekstremt mørke, og har dessutan godt dagssyn.&lt;ref name=HBW/&gt;

Nokre ugleartar har eit fluorescerande pigment kalla [[porfyrin]]ar under vengene. Ei stor gruppe pigment definert av nitrogenhaldige pyrolringer, inkludert [[klorofyll]] og [[heme]] i animalsk blod, utgjer porfyrinene. Andre fugleartar nyttar porfyriner til å pigmentere eggeskal i eggleiaren, men ugleartar bruker likevel porfyriner som pigment i fjørdrakta,&lt;ref name=&quot;scott&quot;/&gt; til dømes [[slipeugle]], ''Aegolius acadicus''. Porfyrinar er mest utbreidde i nye fjører og blir lett øydelagt av sollys. Dei blir synlege for menneske i [[ultrafiolett lys]] er derfor ein markør for å fastsette alderen på fjørene og med det alderen på individet.&lt;ref name=&quot;Fitzpatrick&quot;/&gt; 

;Åtferd
Ugler er vanlegvis nattlege og/eller aktiv i tussmørker og kviler store delar av dagen. Dei blir ofte misforstått som tamme sidan dei lèt menneske nærme seg ganske tett innpå før dei flyg, men i røynda er stillesittinga ein strategi for å unngå å bli oppdaga. Den kamuflerande fjørdrakta og dei dulde kvileplassande dei sit på, er ein freistnad på å unngå predatorar og mobbing av småfuglar.&lt;ref name=&quot;livescience&quot;/&gt;

;Trekk
Berre få ugleartar gjer regelbundne trekk. [[Dverghornugle]] i [[Eurasia]] er ein 
sterk langdistansetrekkfugl, langt dei fleste populasjonane trekker til Afrika for 
overvintring. [[Jordugla]] gjer òg lange trekk, men populasjonar i nokre område, som 
i [[Sør-Amerika]], er [[standfuglar]]. Andre trekkande ugler i Noreg er [[hornugle]] 
og [[snøugle]]. I [[Amerika]] er graveugle, alveugle og slipeugle kjente 
trekkfuglar. 

==Slekter==
Slektene i rekkjefølgje etter [[IOC World Bird List]] V11.2, 2021,&lt;ref name=&quot;ioc&quot;/&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler''.&lt;ref name=&quot;nof2020&quot;/&gt; Det er 23 slekter i familien som samlar ca. 230 nolevande artar.
* Slekt ''Uroglaux'' er ein art, [[papuaugle]], ''Uroglaux dimorpha'', Papuan Hawk-owl, &lt;small&gt;(Salvadori, 1874), (LC)&lt;/small&gt;
* Slekt ''[[Ninox]]'' samlar 35 ugler i Asia og [[den australske regionen]], mange med fellesnemninga falkugle
* Slekt ''Margarobyas'' er ein art, [[gulbeinugle]], ''Margarobyas lawrencii'', Bare-legged owl, &lt;small&gt;(Sclater, PL &amp; Salvin, 1868), (LC)&lt;/small&gt;
* Slekt ''[[Taenioptynx]]'', to særs små ugleartar i [[den indomalayiske regionen]]
* Slekt ''Micrathene'', ein art, [[alveugle]], ''Micrathene whitneyi'', Elf owl, &lt;small&gt;(Cooper, JG, 1861), (LC)&lt;/small&gt;
* Slekt ''Xenoglaux'', ein art, [[kinnskjeggugle]], ''Xenoglaux loweryi'', Long-whiskered owlet, &lt;small&gt;O'Neill &amp; Graves, GR, 1977, (VU)&lt;/small&gt;
* Slekt ''[[Aegolius]]'' samlar [[perleugle]] på den nordlege halvkula, saman med tre andre artar i [[Den nearktiske regionen|den nearktiske]]  og [[den neotropiske regionen]]
* Slekt ''[[Fugleslekta Athene|Athene]]'' samlar ni små og mellomstore ugler på alle kontinent unntatt [[Australia]] og [[Antarktis]], av dei fire på [[Salomonøyane]]
* Slekt ''Surnia'', ein art, [[haukugle]], ''Surnia ulula'', Northern Hawk-owl, &lt;small&gt;(Linnè, 1758), (LC)&lt;/small&gt;
* Slekt ''[[Glaucidium]]'' 29  små ugler med samla sett [[kosmopolitisk utbreiing]]
* Slekt ''[[Otus]]'' samlar 55 ugleartar i «den gamle verda», har øyretoppar
* Slekt ''[[Ptilopsis]]'' er to artar i [[Afrika]] med lys fjørdrakt
* Slekt ''[[Asio]]'' samlar ni typiske ugler med øyretoppar, dei er utbreidde på alle kontinent unntatt Australia og Antarktis
* Slekt ''Jubula'' er ein art, [[mankeugle]], ''Jubula lettii'', Maned owl, &lt;small&gt;(Büttikofer, 1889), (DD)&lt;/small&gt;
* Slekt ''[[Bubo]]'' 20 artar hubroar inkludert snøugle, både i Amerika og i «den gamle verda»
* Slekt ''[[Scotopelia]]'' tre flodugler i [[den afrotropiske regionen]]
* Slekt ''[[Ketupa]]'' er tre fiskeugler i Asia
* Slekt ''Psiloscops'', ein art, [[flammeugle]], ''Psiloscops flammeolus'', Flammulated owl, &lt;small&gt;(Kaup, 1852), (LC)&lt;/small&gt;
* Slekt ''Gymnasio'', ein art, [[puertoricougle]], ''Gymnasio nudipes'', Puerto Rican owl, &lt;small&gt;(Daudin, 1800), (LC)&lt;/small&gt;
* Slekt ''[[Megascops]]'' 23 «typiske» ugler i Amerika
* Slekt ''[[Pulsatrix]]'' tre artar i den neotropiske regionen
* Slekt ''Lophostrix'', ein art, [[kvittoppugle]], ''Lophostrix cristata'', Crested owl, &lt;small&gt;(Daudin, 1800), (LC)&lt;/small&gt;
* Slekt ''[[Strix]]'' 23 typiske ugler utan øyretoppar

10 ugleartar hekkar i Noreg. Dette er:
* [[Hubro]] ''Bubo bubo''
* [[Snøugle]] ''Bubo scandiaca''
* [[Haukugle]] ''Surnia ulula''
* [[Sporveugle]] ''Glaucidium passerinum''
* [[Kattugle]] ''Strix aluco''
* [[Slagugle]] ''Strix uralensis''
* [[Lappugle]] ''Strix nebulosa''
* [[Hornugle]] ''Asio otus''
* [[Jordugle]] ''Asio flammeus''
* [[Perleugle]] ''Aegolius funereus''

== Kjelder ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:True owl|True owl]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 2. oktober 2021''  
*Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). ''Owls (Strigidae)'', version 1.0. n Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
 &lt;/div&gt;
=== Referansar ===
{{reflist|refs=
&lt;ref name=&quot;nof2020&quot;&gt;{{Referanse:NorskeFuglenamn2020}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;ioc&quot;&gt;Gill F, D Donsker &amp; P Rasmussen  (Eds). 2021. ''[https://www.worldbirdnames.org/new/ioc-lists/master-list-2/ IOC World Bird List (v11.1)]''. doi :  10.14344/IOC.ML.11.1  Henta 26. september 2021&lt;/ref&gt;
&lt;ref name = &quot;HBW&quot;&gt;Marks, J. S.; Cannings, R.J. and Mikkola, H. (1999). &quot;Family Strigidae (Typical Owls)&quot;. ''In'' del Hoyo, J.; Elliot, A. &amp; Sargatal, J. (eds.) (1999). ''[[Handbook of the Birds of the World]]. Volume 5: Barn-Owls to Hummingbirds.'' Lynx Edicions. {{ISBN|84-87334-25-3}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=Earhart&gt;{{cite journal|author1=Earhart, Caroline M.  |author2=Johnson, Ned K.  |year=1970|title=Size dimorphism and food habits of North American owls|journal=Condor|volume=72|issue=3|pages= 251–264|url=http://sora.unm.edu/node/101954|doi=10.2307/1366002|jstor=1366002 }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;wagner&quot;&gt;{{cite journal |last1=Wagner |first1=Hermann |last2=Weger |first2=Matthias |last3=Klaas |first3=Michael |last4=Schröder |first4=Wolfgang |title=Features of owl wings that promote silent flight |journal=Interface Focus |date=6 February 2017 |volume=7 |issue=1 |pages=20160078 |doi=10.1098/rsfs.2016.0078 |pmid=28163870 |pmc=5206597 }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rozhin&quot;&gt;{{cite journal |first1=Rozhin |last1=Hajian |first2=Justin W. |last2=Jaworski |title=The steady aerodynamics of aerofoils with porosity gradients |journal= Proceedings of the Royal Society A: Mathematical, Physical and Engineering Sciences|volume=473 |issue=2205 |pages=20170266 |date=2017 |doi=10.1098/rspa.2017.0266 |pmid=28989307 |pmc=5627374 |bibcode=2017RSPSA.47370266H }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;APS&quot;&gt;{{cite web |title=The secrets of owls' near noiseless wings |date=24 November 2013 |url=https://www.sciencedaily.com/releases/2013/11/131124093515.htm |website=Science Daily |publisher=Science Daily |access-date=1 December 2019}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=Kelso&gt;{{cite journal|vauthors=Kelso L, Kelso E|year=1936|title=The relation of feathering of feet of American owls to humidity of environment and to life zones|journal=Auk|volume=53|issue=1|pages= 51–56|url=http://sora.unm.edu/node/16974|doi=10.2307/4077355|jstor=4077355 }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;scott&quot;&gt;{{cite journal |last1=Weidensaul |first1=C. Scott |first2=Bruce A. |last2=Colvin |first3=David F. |last3=Brinker |first4=J. Steven |last4=Huy |title=Use of ultraviolet light as an aid in age classification of owls |journal=The Wilson Journal of Ornithology |date=June 2011 |volume=123 |issue=2 |pages=373–377|url=http://www.projectowlnet.org/wp-content/uploads/2011/08/Ultraviolet-light-in-ageing-owls-Weidensaul-et-al-2011.pdf |access-date=30 January 2020|doi=10.1676/09-125.1 |s2cid=28913007 }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;Fitzpatrick&quot;&gt;John W. Fitzpatrick, Amanda D. Rodewald, ''Chapter 4 Feather and Plumages'' i «[https://books.google.no/books?id=OGyQDAAAQBAJ&amp;printsec=frontcover&amp;dq=isbn:9781118291054&amp;hl=nn&amp;sa=X&amp;redir_esc=y#v=onepage&amp;q&amp;f=false Handbook of Bird Biology (Cornell Lab of Ornithology) 3rd Edition]»  Wiley-Blackwell, September 2016 ISBN 978-1118291054, s. 137&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;livescience&quot;&gt;{{Cite web|url=https://www.livescience.com/56146-are-all-owls-nocturnal.html|title=Are All Owls Actually Night Owls?|last=Geggel|first=Laura|date=September 19, 2016|website=LiveScience}}&lt;/ref&gt;
}}
== Bakgrunssstoff ==
{{commons|Strigidae}}

[[Kategori:Uglefamilien| ]]
[[Kategori:Ugler]]</text>
      <sha1>2zrr6uhclc098mirdzoy38nlmbtm4fg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Taco</title>
    <ns>0</ns>
    <id>62095</id>
    <revision>
      <id>3651672</id>
      <parentid>3649989</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T18:42:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>3 små flikk</comment>
      <origin>3651672</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45812" sha1="72bu8oqa0ofnypdldkmxod5sz525m8p" xml:space="preserve">[[Fil:EggTomatoTacoDF.JPG|mini|Egg- og tomattaco i [[Mexico by]].]]
[[Fil:Taquería Honario 5.jpg|mini|Tacoar med ulike typar fyll.]]
'''Taco'''{{mrk|Spansk uttale [ˈtako]), amerikansk engelsk uttale {{IPAc-en|US|ˈ|t|ɑː|k|oʊ}}, britisk /ˈteˈkoʊ/)}} er ein tradisjonell [[Meksikansk mat|meksikansk matrett]] som består av ein liten handstor [[maistortilla|mais]]- eller [[kveite]][[tortilla]] med fyll. Tortillaen blir bretta rundt fyllet og eten med handa. Ein kan laga taco med mange ulike typar fyll, som oksekjøt, grisekjøt, kylling, sjømat, bønner, grønsaker og [[ost]], og garnera han med ulike smakstilsetjingar som [[Salsa til mat|salsa]], [[guacamole]] eller rømme, og grønsaker, som salat, koriander, lauk, tomat og chili.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Boyer|first=Christopher R.|date=2014|title=Planet Taco: A Global History of Mexican Food|url=https://read.dukeupress.edu/hahr/article/94/1/153/10959/Planet-Taco-A-Global-History-of-Mexican-Food|journal=Hispanic American Historical Review|volume=94|pages=153–154|doi=10.1215/00182168-2390303|url-access=subscription|access-date=2024-07-22}}&lt;/ref&gt; Taco er ei vanleg form for ''[[antojito]]'', eller meksikansk gatekjøkkenmat, som har spreidd seg over heile verda.&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Lemon |first=Robert |url=https://www.jstor.org/stable/10.5406/j.ctvh9w19c |title=The Taco Truck: How Mexican Street Food Is Transforming the American City |date=2019 |publisher=University of Illinois Press |isbn=978-0-252-04245-4 |doi=10.5406/j.ctvh9w19c |jstor=10.5406/j.ctvh9w19c}}&lt;/ref&gt; 

Tortillaen kan også steikast eller frityrsteikast til eit hardt, U-forma skjel, og dette er blitt ein utbreidd tacotype i mellom anna Noreg.&lt;ref name=&quot;:0&quot;/&gt; Tilbehøyret stammar ofte frå [[texmex]]- eller calimex-tradisjonane, meksikansk mat vidareutvikla i [[Texas]] og [[California]].&lt;ref name=snl/&gt;

Taco kan samanliknast med liknande matvarer som [[burrito]], som ofte er mykje større og rulla saman i staden for å foldast; [[taquito]], som blir rulla og steikte; eller chalupa/[[tostada]], der tortillaen blir steikt før han blir fylt.

== Ordsoge ==
[[Fil:Tacos de Barba Birria 16.jpg|mini|Tillaging av taco i Barba Birria i Quintana Roo.]]
Opphavet til ordet «taco» er omdiskutert, og avleiingar av ordet med den kulinariske tydinga si er generelt teoretiske.&lt;ref name=&quot;smithsonian&quot;&gt;{{cite magazine|url=http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/Where-Did-the-Taco-Come-From.html|title=Where Did the Taco Come From?|magazine=Smithsonian Magazine|access-date=2012-05-16|archive-date=2012-05-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20120512022734/http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/Where-Did-the-Taco-Come-From.html|url-status=dead}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;:1&quot;&gt;{{Cite encyclopedia |title=Tacos |encyclopedia=Encyclopedia of Latino Culture: From Calaveras to Quinceaneras [3 Volumes] |publisher=Greenwood / ABC-CLIO |id=enc-lat-cult |date=2013 |editor-last=Tatum |editor-first=Charles M. |series=Cultures of the American Mosaic |volume=1 |pages=495–497}}&lt;/ref&gt; «Taco» med tydinga meksikansk rett med ein  maistortilla bretta rundt mat er berre ei av tydingane til dette ordet, ifølgje [[Real Academia Española]], utgjevaren av ''[[Diccionario de la lengua española de la Real Academia Española|Diccionario de la Lengua Española]].''&lt;ref name=&quot;DRAE&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://buscon.rae.es/draeI/SrvltConsulta?TIPO_BUS=3&amp;LEMA=taco|tittel=Definition: Taco|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120616093710/http://buscon.rae.es/draeI/SrvltConsulta?TIPO_BUS=3&amp;LEMA=taco|arkivdato=2012-06-16|utgjevar=Real Academia Española|vitja=2008-06-13|sitat=Tortilla de maíz enrollada con algún alimento dentro, típica de México.}}&lt;/ref&gt; Denne tydinga av det spanske ordet «taco» er ei meksikansk oppfinning,&lt;ref name=&quot;:1&quot; /&gt; men ordet «taco» i andre kontekstar kan visa til ‘kile; dott, plugg; biljardkø; blåserøyr; ladestokk, ein kort, tettbygd person‘ eller eit ‘kort, tjukt trestykke’.&lt;ref name=&quot;DRAE&quot; /&gt; Det etymologiske opphavet til ordet i denne tydinga er [[Germanske språk|germansk]] og har kognatar på andre europeiske språk, som [[fransk]] {{Lang|fr|tache}} og [[engelsk]] ''tack''.&lt;ref&gt;{{Cite encyclopedia |title=Taco |encyclopedia=Diccionario general etimológico de la lengua española |url=https://archive.org/details/diccionariogener05echeuoft/page/n3/mode/1up?q=taco |last=de Echegaray |first=Eduardo |date=1887 |publication-place=Madrid |volume=5 |page=481 |language=es|trans-title=Etymological Dictionary of the Spanish Language |type=Scanned book}}&lt;/ref&gt;

I Spania kan ordet «taco» òg nyttast i samband med oppskorne bitar av ost eller skinke. ''Tacos de jamón'' er terningforma stykke av skinke, eller til tider bitar og avskjer av skinke som er att etter at ein har skore av større stykke.&lt;ref&gt;Jesús Ventanas, ''El jamón Ibérico. De la dehesa al paladar.'', Ediciones Mundi-Prensa, 2006, p. 102.&lt;/ref&gt; Desse kan serverast som [[tapas]] eller gatemat, eller kan leggjast til andre retter som [[salmorejo]], [[omelett]], stuing, [[empanadas]] eller ''melón con jamón''.&lt;ref&gt;Julio César, (2011), ''El gran libro de las tapas'', Ed. Grupo Salsa, 2011, s. 45.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;José Bello Gutiérrez, ''Jamón curado: Aspectos científicos y tecnológicos'', Editorial Díaz de Santos, 2012, p. 239.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Jesús Ventanas, ''Tecnología del jamón Ibérico: de los sistemas tradicionales a la explotación del aroma y del sabor,'' 1st ed., Ediciones Mundi-Prensa, 2001, s. 193.&lt;/ref&gt;

Ifølgje ein etymologisk teori kan det kulinariske opphavet til ordet «taco» i Mexico sporast til bruken av det blant meksikanske [[Sølv|sølvgruvearbeidarar]] som eit ord som tyder ‘plugg’. Gruvearbeidarane nytta eksplosiv i pluggformer laga av eit papir bretta rundt eit «fyll» av krut.

Det er òg lagt fram forslag om innfødde opphav til ordet. Ei mogleg avleiing er frå [[nahuatl]]-ordet {{Lang|nah|tlahco}}, som tyder ‘halv’ eller ‘i midten’,&lt;ref name=&quot;Karttunen&quot; /&gt; i den forstand at ein legg maten midt i ein tortilla.&lt;ref&gt;[http://www.nexos.com.mx/?p=21200 Florilegio Verbal Náhuatl] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170925072628/http://www.nexos.com.mx/?p=21200|date=2017-09-25}}, Nexos, Mar. 12, 2016&lt;/ref&gt; Ein kjenner også til at det fanst matrettar som likna moderne taco i førkolumbiske samfunn – til dømes {{Lang|nah|tlaxcalli}} på nahuatl, ein type maiskortilla.&lt;ref name=&quot;Karttunen&quot;&gt;{{Cite book |last=Frances E. Karttunen |url=https://books.google.com/books?id=s4LURGT0h2AC |title=An Analytical Dictionary of Nahuatl |date=1983 |publisher=University of Oklahoma Press |isbn=9780806124216 |access-date=14. mars 2016}}&lt;/ref&gt;

== Historie ==
[[Fil:Mexican woman maize tortillas.jpg|mini|Meksikansk kvinne lager tradisjonelle maistortillaer.]]

Opphavet til taco i Mexico er omdiskutert, med nokre som hevdar at retten er eldre enn tilkomet av spanjolane til Mexico, sidan det finst antropologiske bevis for at urfolk frå innsjøregionen i Mexicodalen tradisjonelt åt tacoar fylte med små fiskar. Under tida til dei spanske conquistadorane dokumenterte [[Bernal Díaz del Castillo]] den fyrste taco-festen for europearar, eit måltid [[Hernán Cortés]] heldt for kapteinane sine i [[Coyoacán]].&lt;ref name=&quot;History&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.iccjournal.biz/StudentScholars/Undergraduate/history_of_mexican_cuisine.htm|tittel=History of Mexican Cuisine|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080502160526/http://www.iccjournal.biz/StudentScholars/Undergraduate/history_of_mexican_cuisine.htm|arkivdato=2. mai 2008|utgjevar=Margaret Parker|vitja=30. januar 2015}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;History2&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.mexicanmercados.com/food/foodhist.htm|tittel=A Thumbnail History of Mexican Food|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070811132510/http://www.mexicanmercados.com/food/foodhist.htm|arkivdato=11. august 2007|utgjevar=Jim Conrad|vitja=30. januar 2015}}&lt;/ref&gt; Andre hevdar at retten blei funnen opp mykje seinare, og at han blei laga av sølvgruvearbeidarar på 1700-talet.&lt;ref name=&quot;:2&quot;&gt;{{Kjelde www|url=https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/where-did-the-taco-come-from-81228162/|tittel=Where Did the Taco Come From?|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20221124155012/https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/where-did-the-taco-come-from-81228162/|arkivdato=2022-11-24|forfattar=Friesen|førenamn=Katy June|språk=en|verk=Smithsonian Magazine|vitja=2023-01-28}}&lt;/ref&gt; 

Eit av dei eldste skriftlege døma på bruken av ordet «taco» kjem frå ei kokebok frå 1836, ''Nuevo y sencillo arte de cocina, reposteria y refrescos'' av Antonia Carrillo. I ei oppskrift på rulla svinekam (''lomo de cerdo enrollado'') instruerer ho lesarane til å rulla svinekammen som dei ville ein ''taco de tortilla'' eller tortilla-taco.&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Carrillo |first=Antonia |url=https://books.google.com/books?id=XaZAAQAAMAAJ&amp;q=Taco%20de%20tortilla |title=Nuevo y sencillo arte de cocina, reposteria y refrescos |date=1836 |publisher=Imprenta de Santiago Perez |location=Mexico |page=108 |access-date=19. november 2023}}&lt;/ref&gt;

Ein tidleg bruk av ordet taco kjem frå romanen ''El hombre de la situación'' (1861) av den meksikanske forfattaren [[Manuel Payno]].&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Payno |first=Manuel |url=https://books.google.com/books?id=jD7sCvlFKNEC |title=El hombre de la situacion |date=1861 |publisher=Juan Abadiano |location=Mexico |page=147 |access-date=19. november 2023}}&lt;/ref&gt; Dette er eit eldre døme enn ein annan tidleg bruk av ordet «taco» i Mexico av same forfattar, i romanen ''Los bandidos de Río Frío'' frå 1891.&lt;ref&gt;Yvonne [https://www.autostraddle.com/taco-tuesday-the-incomplete-history-of-tacos-305695/ &quot;Taco Tuesday: The incomplete history of Tacos&quot; ''Autostraddle'' (3. sep. 2015)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20221124155012/https://www.autostraddle.com/taco-tuesday-the-incomplete-history-of-tacos-305695/|date=2022-11-24}} (Accessed Nov. 24, 2022)&lt;/ref&gt;

Det er også verdt å merka  seg at omgrepet ''taco'' var regionalt, og utbreidd i Mexico by og området rundt, medan andre regionar nytta andre namn for retten. I [[Delstaten Guanajuato|Guanajuato]], [[Delstaten Guerrero|Guerrero]], [[Michoacán]] og [[Delstaten San Luis Potosí|San Luis Potosí]] nytta ein omgrepa ''burrito'' og ''burro''; medan i [[Yucatán]] og [[Quintana Roo]] nytta ein ''codzito'' (coçito).&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Ramos y Duarte |first=Féliz |url=https://books.google.com/books?id=u2xQAAAAMAAJ&amp;q=burrito |title=Diccionario de Mejicanismos |publisher=Imprenta de Eduardo Dublan |year=1895 |page=98}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Santamaría |first=Francisco J. |url=https://archive.org/details/diccionariodemej00sant/page/158/mode/2up?view=theater&amp;q=Taco |title=Diccionario de Mejicanismos |date=1959 |publisher=Editorial Porrúa |edition=Second |location=Mexico City |page=158 |access-date=23. april 2024}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://dem.colmex.mx/Ver/burrito|tittel=Burrito|verk=Diccionario del Español de México.|utgjevar=Colegio de México|vitja=23. april 2024}}&lt;/ref&gt; Den sterke kulturelle stillinga til Mexico by gjorde at ''taco'' blei hovudomgrepet, medan omgrep som ''burrito'' og ''codzito'' anten blei gløymde eller utvikla seg til å tyda noko anna i seinare tider.

I 2024 blei El Califa de León i Mexico by den fyrste taco-bua til å få ei [[Michelin-stjerne]].&lt;ref&gt;{{Cite news|last=Graham|first=Thomas|date=2024-05-18|title=Fans queue round the block as tiny Mexican taco stand wins Michelin star|language=en-GB|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/may/18/fans-queue-round-the-block-as-tiny-mexican-taco-stand-wins-michelin-star|access-date=2024-07-03|issn=0261-3077}}&lt;/ref&gt;

== Tortillatypar ==
[[Fil:Barbacoa tacos from Actopan in Mexico City.jpg|mini|''Tacos de barbacoa'' med mørk tortilla.]]

I det meksikanske og sentralamerikanske kjøkenet er tortillaen som oftast av kvitt maismjøl og blir servert mjuk og varm. Ein kan også nytta gult, blått eller raudt mjøl, eller kveitemjøl. Det finst òg tortillaer laga av ei blanding av mais og kveite.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tortilla Corn &amp; Wheat Small - Et produkt fra Santa Maria|url=https://www.santamariaworld.com/no/produkter/tortilla-corn--wheat-small/|website=SantaMaria|accessdate=2026-03-24|language=nb-NO}}&lt;/ref&gt;

I [[texmex]]-kjøkenet blir det ofte nytta tacoskjel av maistortilla gjort på gult maismjøl som blir steikte til ei U-form.
Sidan midten av 1900-talet er det utvikla andre harde skjel til tacoar, som skålforma «bowls» og «tubs».&lt;ref&gt;{{Citation|title=The Controversial History of Taco Bowls|url=https://nuestrostories.com/2024/01/the-controversial-history-of-taco-bowls/|website=Nuestro Stories|date=2024-01-23|accessdate=2026-03-24|language=en-US|first=Catherine|last=Jones}}&lt;/ref&gt;

&lt;gallery&gt;
Tacos veganos de Casa Onca 3.jpg|Vegansk taco på maistortilla.
Tacos de tortilla de harina 02.jpg|''Tortilla de harina'', kveitetortilla.
USMC-13250.jpg|Tacoskjelskål 
&lt;/gallery&gt;

== Tradisjonelle variantar ==
[[Fil:01_Tacos_al_Pastor.jpg|høgre|mini|Tacos al pastor laga med adobada- kjøtt.]]

* '''Tacos al pastor''' (‘gjetar-stil’), '''tacos de adobada''' eller '''tacos árabes''' (‘arabisk taco’) er laga av tynt svinekjøt med [[Adobe Reader|adobo]]-krydder som deretter er blitt sette overlappande med kvarandre på eit vertikalt grillspyd og steikte og flammegrilla medan det snur seg rundt, som [[shawarma]].&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Origin&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Types&quot; /&gt; Denne varianten blei utvikla av den libanesiske innvandrarbefolkninga i Mexico.&lt;ref name=&quot;katyWatsonBBC&quot;&gt;{{Kjelde www|url=https://www.bbc.com/news/magazine-33993719|tittel=Sharwarma: Taco al pastor's culinary ancestor|forfattar=Watson|førenamn=Katy|verk=[[BBC]]|vitja=4 August 2022}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Sterling |first=David |title=Yucatán: Recipes from a Culinary Expedition |publisher=University of Texas Press |year=2014 |isbn=978-0292735811 |pages=333, 358–363}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://los-dos.com/culinary-expedition/verarticulo.php?IdArticulo=258|tittel=The Lebanese Connection, Yucatan: A Culinary Expedition|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160426091335/http://los-dos.com/culinary-expedition/verarticulo.php?IdArticulo=258|arkivdato=26 April 2016|forfattar=Sterling|førenamn=David|vitja=12. juli 2022}}&lt;/ref&gt;
* '''Tacos de asador''' (‘spyd-’ eller ‘grill-taco’) kan bestå av ein av dei følgjande: ''carne asada tacos''; '''''tacos de tripita''''' med grilla kalun (kumage) eller ''chorizo asado'' (tradisjonell spansk pølse). Kvar type blir servert på to små overlappande tortillaer som kan vera garnerte med [[guacamole]], [[Salsa til mat|salsa]], lauk og korianderblad. Ein annan taco som òg blir laga til på grill er ''''mulita'''' (‘lite muldyr’) laga med kjøtt som blir servert mellom to tortillaer og garnert med ost i Oaxaca-stil. «Mulita» blir nytta til å skildra desse typane tacoar mellom to tortillaer i dei nordlege delstatane i Mexico medan dei er kjende som ''gringas'' i sørlege Mexico og blir laga med tortillaer laga av kveitemjøl. Tacoar kan òg serverast med salsa.&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Origin&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos1.html|tittel=Wrap It Up: A Guide to Mexican Street Tacos (Part One of Two)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090220121536/http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos1.html|arkivdato=2009-02-20|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2008-07-07}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Types&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos2.html|tittel=Wrap It Up: A Guide to Mexican Street Tacos Part II: Nighttime Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090301035818/http://www.mexconnect.com/mex_/recipes/puebla/kgtacos2.html|arkivdato=2009-03-01|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2008-07-07}}&lt;/ref&gt;
* Tacos de ''Cabeza'' (‘hovudtaco’) blir laga av kuhovud som er blitt kokt med damp som kjem ut gjennom ei flat, gjennomhola metallplate. Kjøttypane er ''cabeza'', frå musklane i hovudet; ''sessos'' (‘hjerne&quot;); ''lenga'' (‘tunge’); ''cachete'' (‘kinn’); ''trompa'' (‘leppe’) og ''ojo'' (‘auge’). Tortillaer til desse tacoane blir varma opp på den same dampplata for å få ein annan konsistens. Desse tacoane blir typisk serverte i par, og inkluderer òg salsa, lauk og korianderblad, nokre gonger òg guacamole.&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Origin&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Types&quot; /&gt;
* '''Tacos de camarones''' (‘reketaco’) oppstod i [[Baja California]] i Mexico. Ein nyttar grilla eller steikte reker, vanlegvis med same tilbehøyr som fisketaco: salat eller kål, [[pico de gallo]], avokado og ein saus av rømme eller sitrus og majones, plassert oppå tortilla av mais eller kveitemjøl.&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Origin&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Types&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;Shrimp Tacos&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.mexconnect.com/articles/3447-shrimp-and-nopal-tacos-tacos-de-camaron-y-nopalitos|tittel=Tacos de camaron y nopalitos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090809133534/http://www.mexconnect.com/articles/3447-shrimp-and-nopal-tacos-tacos-de-camaron-y-nopalitos|arkivdato=2009-08-09|forfattar=Graber|førenamn=Karen Hursh|utgjevar=Mexico Connect|vitja=2009-08-14}}&lt;/ref&gt;
* '''Tacos de cazo''' (bokstaveleg ‘bøttetaco’) der ei metallskål fylt med smult blir nytta til frityrsteiking. Kjøt til desse typane av taco er typisk ''tripa'' (mage, vanlegvis frå ein gris i staden for ein ku, kan òg referera til tarmane); ''suadero'' (mørt storfekjøt), ''carnitas'' og ''buche'' (bokstaveleg ‘kro’, som i [[Kro i zoologien|fuglekro]], eller matrøyret til eit dyr).&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Origin&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Types&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;Buche&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.burritoblog.com/2006/04/buche_yummy_pig.html|tittel=The Burrito Blog&amp;nbsp;— Buche|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080526045244/http://www.burritoblog.com/2006/04/buche_yummy_pig.html|arkivdato=2008-05-26|forfattar=Feld|førenamn=Jonah|år=2006|vitja=2008-07-26}}&lt;/ref&gt;
* '''Tacos de lengua''' (tungetaco), som blir kokt i vatn med lauk, kvitlauk og laurbærblad i fleire timar til dei er mjuke og møre, og deretter skorne og salta i litt olje.&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Bourdain |first=Anthony |url=https://books.google.com/books?id=gcGggJOrmDAC&amp;pg=PA85 |title=Medium Raw: A Bloody Valentine to the World of Food and the People Who Cook |date=7. juni 2010 |publisher=A&amp;C Black |isbn=978-1-4088-0914-3 |page=85 |author-link=Anthony Bourdain}}&lt;/ref&gt;

[[Fil:Tacos_de_Pescado.jpg|mini|To fisketacoar i Bonita i California]]

* '''Tacos de pescado''' (‘fisketaco’) har opphav i [[Baja California]] i Mexico, der dei består av grilla eller steikt fisk, salat eller kål, pico de gallo, og saus av rømme eller sitrus og majones, oppå toppen av ein mais- eller kveitetortilla. I USA blei dei fyrst utbreidde via snøggmatkjeda [[Rubio's Coastal Grill|Rubio's]], og er den mest populære typen i California, Colorado og Washington. I California finst dei ofte i gatekjøkken, og ein regional variasjon er å serve dei med kål og coleslaw-dressing.&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Origin&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Types&quot;/&gt;
* '''Tacos dorados''' (steikt taco; bokstaveleg ‘gyllen taco’) også kalla ''flautas'' (‘fløyte’, på grunn av forma), eller ''taquitos'', er tortillaer fylte med strimla kylling, oksekjøt eller ''[[barbacoa]]-''kjøt laga til på førehand, rulla til ein avlang sylinder og frityrsteikt til dei er sprøe.&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Origin&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Types&quot; /&gt;
* '''Tacos sudados''' (‘sveitt taco’) blir laga ved å fylla mjuke tortillaer med ei krydra kjøtblanding og deretter sette i ein korg som er dekket av tøy. Dekket held tacoane varme og fangar damp («sveitte») som mjuknar dei.&lt;ref name=&quot;MexStreetTaco-Origin&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;TacosSudadosRecipe&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://cocina-mexico.com/ingles/menu/typical_food/20.html|tittel=Tacos Sudados (Mexican recipe)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110708172018/http://cocina-mexico.com/ingles/menu/typical_food/20.html|arkivdato=2011-07-08|utgjevar=Mexican Cuisine|vitja=2008-07-09}}&lt;/ref&gt;
* '''Tacos de birria''' (stua kjøttaco) blir laga med geit- eller oksekjøt steikt eller stua med krydder og blir servert med sjyet frå det kokte kjøtet som ein dipp. Birria kjem frå den meksikanske delstaten Jalisco, og blei nemnt i ein artikkel i ''El Paso Herald'' i 1925. Tacostaden El Remedio i San Antonio byrja å tilby birria de res tacos i den noverande forma si i Texas i 2018. Taco-buer i California og i Sørvest-USA byrja å tilby dei på omtrent same tid.&lt;ref&gt;{{Citation|last=José R. Ralat|title=Birria Is the Greatest Threat to Taco Culture—and Its Savior|journal=Texas Monthly|page=|date=8. juli 2022|url=https://www.texasmonthly.com/food/birria-tacos-tex-mexplainer/|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220710193438/https://www.texasmonthly.com/food/birria-tacos-tex-mexplainer/|archivedate=10 July 2022|access-date=5. desember 2023}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|last=Luke Tsai|title=The Bay Area's Hottest Taco Trend Comes Courtesy of LA, Tijuana, and Instagram|journal=Eater San Francisco|date=21. november 2019|url=https://sf.eater.com/2019/11/21/20937687/el-garage-quesabirria-birria-taco-richmond-instagram|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200710183652/https://sf.eater.com/2019/11/21/20937687/el-garage-quesabirria-birria-taco-richmond-instagram|archivedate=10. juli 2020|access-date=7. desember 2023}}&lt;/ref&gt;

[[Fil:White_Duck_Taco.jpg|høgre|mini|Gresk taco med fetaost]]
&lt;gallery class=&quot;center&quot; widths=&quot;220&quot; heights=&quot;180&quot;&gt;
Fil:Carnitas.jpg|Taco med fyll av carnitas.
Fil:Tacos.jpg|Grilla reketaco
Fil:Tacos_de_suadero.jpg|Tacos de suadero (grå) og chorizo (raud) som blir laga til i ei tacobu.
Fil:Barbacoa_taco.jpg|Barbacoa-taco
Fil:Taco_al_pastor-1.jpg|Taco al pastor med guacamole
Fil:A_variety_of_tacos_from_Chilangos_Mexican_Grill_in_Plantation,_Florida.jpg|Ulike typar taco, som quesabirria, suadero, chorizo og carnitas.
&lt;/gallery&gt;

== Ikkje-tradisjonelle variantar ==

=== Taco med hardt skjel ===
[[Fil:NCI Visuals Food Taco.jpg|mini|Taco i skjel.{{foto|Renee Comet}}]]

Harde eller sprøe tacoskjel er ein tradisjon som utvikla seg i USA. Denne typen taco blir typisk servert som ein sprøsteikt maiskortilla fylt med krydra kjøtdeig, ost, salat, og til tider tomat, lauk, salsa, rømme og avokado eller guacamole.&lt;ref name=&quot;AmericanTaco&quot;&gt;{{Cite news|last=Gilb|first=Dagoberto|date=2006-03-19|title=Taco Bell Nation|work=[[Los Angeles Times]]|url=http://www.latimes.com/features/magazine/west/la-tm-tacobell12mar19,0,3787670.story|url-status=live|access-date=2008-07-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20080919054635/http://www.latimes.com/features/magazine/west/la-tm-tacobell12mar19,0,3787670.story|archive-date=2008-09-19}}&lt;/ref&gt; Slike tacoar blir selde i restaurantar og snøggmatkjeder, medan ingrediensane i boks er lett å få tak i i mange supermarknader. Harde tacoskjel er kjende på spansk som {{Lang|es|tacos dorados}} (‘gylne tacoar’), eit namn dei deler med taquitos.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kjelde www|url=https://melmagazine.com/en-us/story/an-oral-history-of-hard-shell-tacos|tittel=An Oral History of Hard-Shell Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191016061710/https://melmagazine.com/en-us/story/an-oral-history-of-hard-shell-tacos|arkivdato=2019-10-16|språk=en-US|verk=MEL Magazine|vitja=2019-10-16}}&lt;/ref&gt;

Ulike kjelder tilskriv ulike individ oppfinninga av taco med hardt skjel, men alle dei tilskrivne verker å ha reprodusert ein rett som allereie eksisterte.&lt;ref name=&quot;:0&quot;/&gt; Frå byrjinga av 1900-talet blei ulike typar taco populære i USA, særleg i Texas og California, men òg andre stadar.&lt;ref name=&quot;HistoryA&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://food.oregonstate.edu/ref/culture/mexico_smith.html|tittel=Tacos, Enchilidas and Refried Beans: The Invention of Mexican-American Cookery|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070718154326/http://food.oregonstate.edu/ref/culture/mexico_smith.html|arkivdato=2007-07-18|utgjevar=Oregon State University|vitja=2008-07-14}}&lt;/ref&gt; På slutten av 1930-talet selde Ashley Mexican Food og Absolute Mexican Foods apparat og ingrediensar for å laga tacoar med harde skjel, og dei fyrste patenta på apparat for å laga harde tacoskjel blei sende inn på 1940-talet.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Den fyrste kokeboka i USA som hadde ei oppskrift på ein hardskjelstaco var ''The Good Life: New Mexican food'' av Fabiola Cabeza de Baca Gilbert som kom ut i [[Santa Fe]] i New Mexico i 1949.&lt;ref name=&quot;Freedman&quot;&gt;{{Cite book |last=Freedman |first=Robert L. |url=https://books.google.com/books?id=0NSkexpQVDgC&amp;q=THE+GOOD+LIFE%3B+NEW+MEXICAN+FOOD+Fabiola+Cabeza+de+Vaca+Gilbert&amp;pg=PA152 |title=Human food uses: a cross-cultural, comprehensive annotated bibliography |publisher=Greenwood Press |year=1981 |isbn=0-313-22901-5 |location=Westport, CT |page=152 |access-date=27 December 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230112041821/https://books.google.com/books?id=0NSkexpQVDgC&amp;q=THE+GOOD+LIFE%3B+NEW+MEXICAN+FOOD+Fabiola+Cabeza+de+Vaca+Gilbert&amp;pg=PA152 |archive-date=12. januar 2023 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

[[Fil:Taco and Burrito Taco Bell Meal (48686456993).jpg|mini|Taco og burrito frå Taco Bell.]]

På midten av 1950-talet opna [[Glen Bell]] utsalet Taco Tia, og byrja å selja ein forenkla versjon av tacoane som blei selde av meksikanske restaurantar i heimbyen [[San Bernardino i California|San Bernardino]], særleg ''tacos dorados'' frå Mitla Cafe eigd av Lucia og Salvador Rodriguez.&lt;ref name=&quot;:0&quot;/&gt; I løpet av dei neste år blei Bell eigar av fleire matutsal i sørlege California, fire av dei med namnet El Taco.&lt;ref name=&quot;company&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.tacobell.com/company/|tittel=Company Information|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110812223309/http://www.tacobell.com/company|arkivdato= 2011-08-12|utgjevar=Taco Bell|vitja=August 16, 2011}}&lt;/ref&gt; Tacoane som blei selde i restaurantane til Bell var introduksjonen til meksikansk mat for mange anglo-amerikanarar.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Bell selte El Taco-restaurantane til ein partner, og opna sin fyrste [[Taco Bell]] i [[Downey i California|Downey]] i 1962. To år seinare byrja han å selja [[franchise|franchisar]], og i 1967 fanst det 100 serveringsstader under Taco Bell-namnet.&lt;ref name=&quot;company&quot; /&gt;

=== Tacoar med mjuke skjel ===
[[Fil:Tacos_at_restaurant_Chalupa.jpg|mini|Tre tacoar med mjuke skjel og kjøttfyll på ein restaurant i [[Helsingfors|Helsinki]] i Finland.]]
Tradisjonelt blir tacoar med mjuke skjel laga med tortillaer av maismjøl som er steikt eller kokt til ein mjukare tilstand enn harde tacoskjel, vanlegvis gjennom grilling eller damping. Seinare har ordet kome til å omfatta tacoar med kveitetortillaer, hovudsakleg frå store produsentar og restaurantkjeder. I denne samanhengen er mjuke tacoar laga med mjuke kveitetortillaer og fylt med dei same ingrediensane som harde tacoskjel.&lt;ref name=&quot;BigOven&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.bigoven.com/14723-(Homemade-Fresh)-Chorizo-Soft-Tacos-recipe.html|tittel=Homemade Chorizo Soft Tacos (recipe)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090618214310/http://www.bigoven.com/14723-(Homemade-Fresh)-Chorizo-Soft-Tacos-recipe.html|arkivdato=2009-06-18|utgjevar=BigOven.com|vitja=2008-07-09}}&lt;/ref&gt;

[[Fransk taco]] eller Lyon-taco er ein taco laga av ein grilla kveitetortilla med eit fyll av pommes frites, ost og ulike typar kjøt.

Koreansk taco er mjuke tacoar med [[koreansk mat|koreansk]] fyll, som grilla kjøt og ''[[doenjang]]'' (soyabønnepasta) eller ''[[gochujang]]''  (raud chilipasta), [[kimchi]] og ris.&lt;ref&gt;{{citation|last=Traud|first=Michael|title=Korean Taco|work=Savoring Gotham: A Food Lover’s Companion to New York City|publisher= Oxford University Press|date=2015|url=https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199397020.001.0001/acref-9780199397020-e-336}}&lt;/ref&gt; Retten er særleg kjend frå [[Los Angeles]].&lt;ref&gt;{{cite news|url=http://www.parade.com/food/2009/11/15-in-search-of-american-food.html|title=In Search of American Food|author=Jane &amp; Michael Stern|date=2009-11-15}}&lt;/ref&gt;

=== Frukosttaco ===
[[Fil:BreakfastTaco.jpg|mini|Typisk frukosttaco med egg, pølse og salsa.]]
Frukosttaco frå tex-mex-kjøkkenet er ein mjuk mais- eller kveitetortilla fylt med kjøt, egg eller ost, i tilleg til andre valfrie ingredienser.&lt;ref name=&quot;BreakfastTaco&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://whatscookingamerica.net/Eggs/BreakfastTaco.htm|tittel=Breakfast Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080611133114/http://whatscookingamerica.net/Eggs/BreakfastTaco.htm|arkivdato=2008-06-11|forfattar=Stradley|førenamn=Linda|utgjevar=What's Cooking America|vitja=2008-07-09}}&lt;/ref&gt; [[Austin|Austin i Texas]] er blitt kalla opphavsstaden til frukosttaco.&lt;ref&gt;[http://austin.eater.com/2016/2/19/11060078/breakfast-taco-austin-history How Austin Became the Home of the Crucial Breakfast Taco] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160317145814/http://austin.eater.com/2016/2/19/11060078/breakfast-taco-austin-history|date=2016-03-17}}, Eater Austin, Feb. 19, 2016,&lt;/ref&gt; Men matskribenten Gustavo Arellano, som også er redaktør for ''OC Weekly'', meinte slike uttalingar speglar ein vanleg trend med å «forkvita» mattradisjonar, og peika på at den sterkt latinamerikanske byen [[San Antonio]] i Texas «aldri trong skryta av frukosttacokjærleiken sin – folk der kalla det berre 'frukost'».&lt;ref&gt;{{Citation|last=Arrellano|first=Gustavo|title=Who Invented Breakfast Tacos? Not Austin - and People Should STFU About It|journal=[[OC Weekly]]|date=23 February 2016|url=http://www.ocweekly.com/restaurants/who-invented-breakfast-tacos-not-austin-and-people-should-stfu-about-it-6992058|access-date=14 March 2016|archivedate=10 March 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160310033522/http://www.ocweekly.com/restaurants/who-invented-breakfast-tacos-not-austin-and-people-should-stfu-about-it-6992058}}&lt;/ref&gt;

=== Navajo-taco ===
''Indian taco'', eller ''Navajo taco'', blir laga med [[Frybreen|frybread]] i staden for tortilla. Dei blir vanlegvis etne på [[pow-wow]]-ar, [[Festival|festivalar]] og andre samkome av og for urfolk i [[Urfolk i USA|USA]] og [[Urfolk i Canada|Canada]].&lt;ref name=&quot;FryBread&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.whatscookingamerica.net/History/NavajoFryBread.htm|tittel=Navajo Fry Bread and Indian Tacos: History and Recipes of Navajo Fry Bread and Indian Tacos|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131225050427/http://whatscookingamerica.net/History/NavajoFryBread.htm|arkivdato=25 December 2013|utgjevar=Linda Stradley|vitja=3. januar 2014}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Indian_taco&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.2theadvocate.com/news/suburban/40494777.html|tittel=Hundreds attend powwow|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090304182126/http://www.2theadvocate.com/news/suburban/40494777.html|arkivdato=4 March 2009|utgjevar=Louisiana Broadcasting LLC and Capital City Press LLC|vitja=3. januar 2014}}&lt;/ref&gt;

Ein kjenner ikkje til denne typen taco frå tida før europearar kom til det som no utgjeer Sørvest-USA. [[Navahofolk|Navaho]]-overleveringar antyder at frybread kom i bruk på 1860-talet då styresmaktene tvinga navahofolka vekk frå heimlandet sitt i [[Arizona]] i ei reise kjend som ''[[Long Walk of the Navajo]]''. Det blei laga av ingrediensar gjevne av styresmaktene som kosttilskot sidan det nye området dei var flytta til ikkje var gunstig for landbruket dei hadde drive tidlegare.&lt;ref name=&quot;smithsonianmag&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/frybread.html|tittel=Frybread|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131202172556/http://www.smithsonianmag.com/people-places/frybread.html|arkivdato=2013-12-02|forfattar=Miller|førenamn=Jen|verk=Smithsonian.com|vitja=2012-01-20}}&lt;/ref&gt;

=== Puffy taco, taco-kit og tacodilla ===
Sidan slutten av 1930-talet har ein variant kjend som ''puffy taco'', puffa taco, vore populær i den nedre Rio Grande-dalen og området rundt. Henry's Puffy Tacos, som blei opna av Henry Lopez i [[San Antonio]], populariserte varianten.&lt;ref name=&quot;j9412&quot;&gt;{{cite web|last=Ralat|first=José R.|date=2020-03-18|title=The Delicate History of the Puffy Taco|url=https://www.texasmonthly.com/food/the-delicate-history-of-the-puffy-taco/|access-date=2025-05-03|website=Texas Monthly}}&lt;/ref&gt; Ukokte maistortillaer (flate ballar av [[masa]]-deig) blir steikte raskt i heit olje til dei utvidar seg og puffar seg opp.&lt;ref name=&quot;TexasCooking&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.texascooking.com/features/sept2005_henrys_tacos.htm|tittel=Henry's Puffy Tacos – San Antonio|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120125085355/http://www.texascooking.com/features/sept2005_henrys_tacos.htm|arkivdato=25 January 2012|forfattar=Lankford|førenamn=Randy|verk=TexasCooking.com|utgjevar=Mesquite Management, Inc.|vitja=26 December 2011}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Saveur Recipe&quot;&gt;{{cite magazine|url=http://www.saveur.com/article/food/Puffy-Tacos|title=Puffy Tacos (recipe from ''Saveur'')|access-date=2008-07-26|magazine=Saveur|year=2003|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20080907064859/http://www.saveur.com/article/Food/Puffy-Tacos|archive-date=2008-09-07}}&lt;/ref&gt; Fyllet er likt det ein nyttar i hardskjelvariantar. Restaurantar som tilbyr denne typen taco har sidan dukka opp i andre byar i Texas, og i California, der broren til Henry, Arturo Lopez, opna Arturo's Puffy Taco i Whittier, ikkje lenge etter at Henry opna sin utsalsstad.&lt;ref name=&quot;Arturo’s&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.laweekly.com/2008-07-24/eat-drink/the-air-in-there/|tittel=Getting Stuffed at Arturo's Puffy Taco|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131224114335/http://www.laweekly.com/2008-07-24/eat-drink/the-air-in-there/|arkivdato=2013-12-24|forfattar=Gold|førenamn=Jonathan|verk=[[LA Weekly]]|utgjevar=LA Weekly LP|vitja=2011-08-14}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;PuffyAustin&quot;&gt;{{Cite news|last=Chisholm|first=Barbara|date=2004-04-30|title=The Puffy Taco Invasion|volume=23|work=[[The Austin Chronicle]]|publisher=Austin Chronicle Corp|issue=35|url=http://www.austinchronicle.com/gyrobase/Issue/story?oid=oid:208403|url-status=live|access-date=2011-08-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20070407160303/http://www.austinchronicle.com/gyrobase/Issue/story?oid=oid%3A208403|archive-date=2007-04-07}}&lt;/ref&gt; Henry's er blitt teken ovar av neste generasjon av familien.&lt;ref name=&quot;TexasCooking&quot; /&gt;

Tacoboksar er tilgjengelege i mange matbutikkar, og består vanlegvis av tacoskjel (maistortillaer som er steikte til ei U-form), krydderblanding og tacosaus. Kommersielle produsentar kan òg selja tacoboksar med mjuke tortillaer i staden for harde tacoskjel.&lt;ref name=&quot;OLP Taco Kit&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.ciao.co.uk/Old_El_Paso_Taco_Dinner_Kit__5314334|tittel=Old El Paso Taco Dinner Kit|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080614022018/http://www.ciao.co.uk/Old_El_Paso_Taco_Dinner_Kit__5314334|arkivdato=2008-06-14|utgjevar=Ciao! Shopping Intelligence&amp;nbsp;— UK (blog)|vitja=2008-07-08}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Ortega Taco Kit&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.ortega.com/products/taco-meal-kits|tittel=Ortega Taco Kits|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180817002204/http://www.ortega.com/products/taco-meal-kits|arkivdato=2018-08-17|utgjevar=B&amp;G Foods|vitja=2014-03-04}}&lt;/ref&gt;

''Tacodilla'' inneheld smelta ost mellom to bretta tortillaer, og liknar dermed ein [[quesadilla]].&lt;ref name=&quot;Tacodilla&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://honestfare.com/green-tomato-and-corn-tacodillas/|tittel=Green tomato and corn tacodillas|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200808234039/http://honestfare.com/green-tomato-and-corn-tacodillas/|arkivdato=8. august 2020|verk=Honest Fare|vitja=13. november 2010}}&lt;/ref&gt;

&lt;gallery class=&quot;center&quot; widths=&quot;220px&quot; heights=&quot;160px&quot;&gt;
Fil:Puffy_taco.jpg|Puffy taco
Fil:Frybread_pop-up_-_November_2023_-_Sarah_Stierch_04.jpg|Frybread-taco
Fil:Huna_Fish_Taco.jpg|Fisketaco på frybread.
&lt;/gallery&gt;

== Taco i Noreg ==
[[Fil:Tacokjoettdeig (01).ogv|mini|Steiking av tacokjøtdeig i Noreg.]]

Tacoen kom til Noreg kring 1965.&lt;ref name=&quot;snl&quot;&gt;{{Kjelde www|url=https://snl.no/taco|tittel=taco|forfattar=Holen, Øyvind|språk=nb|utgjevar=Store norske leksikon på snl.no|vitja=2023-03-27}}&lt;/ref&gt; Det kom etter førespurnadar frå amerikanske arbeidarar som arbeidde [[offshore]] i Nordsjøen som var busette i [[Stavanger]].&lt;ref name=&quot;snl&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/_-vi-solgte-taco-og-tortillachips-for-alle-andre-1.14297697|tittel=– Vi solgte taco og tortillachips før alle andre|forfattar=Rolv Christian Topdahl; Øystein Otterdal &amp; Ruth Einervoll Nilsen|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2023-03-27}}&lt;/ref&gt; Tacoingrediensar og tilbehøyr var opphavleg importert av kjøpmannen Allert Middelthon, i håp om å tilfredsstilla vitjande amerikanarar.&lt;ref&gt;https://snl.no/taco&lt;/ref&gt;&lt;ref name=Vri&gt;{{Kjelde www|url=https://www.vi.no/forbruker/fredagstaco-med-en-vri/74409314|tittel=Fredagstaco med en vri?|vitja=2022-01-01|dato=2021-10-22|førenamn=Berit B.|etternamn=Njarga|språk=no|verk=vi.no}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;kiwi&quot;&gt;{{Kjelde www|url=https://kiwi.no/tema/taco/hvordan-ble-nordmenn-sa-glade-i-taco/|tittel=Hvordan ble nordmenn så glade i taco? {{!}} KIWI|vitja=2022-01-01|verk=kiwi.no}}&lt;/ref&gt; Typisk norsk taco er svært lik calimex-tacoen, men skil seg gjennom at ein kan nytta hermetisk mais og gulost til retten.&lt;ref name=&quot;snl&quot;/&gt; Denne tacotypen held fram å vera mest populær, sjølv om fleire oppskrifter og ingrediensar er blitt innførte sidan.&lt;ref&gt;{{Citation|title=The art of getting Norwegians to try a new taco|url=https://en.annonse.aller.no/caser/kunsten-f-nordmenn-til-teste-ny-taco|website=ALLER ANNONSE|accessdate=2026-03-24|language=en}}&lt;/ref&gt;

Ifølgje Haugen-gruppa, som distribuerer [[Old El Paso]] i Noreg, er Noreg landet som et mest meksikansk mat per innbyggjar etter Mexico.&lt;ref name=&quot;kiwi&quot;/&gt; [[Opplysningskontoret for frukt og grønt]] hevda i 2021 at over halvparten av alle nordmenn åt taco minst ein gong i månaden.&lt;ref name=&quot;snl&quot; /&gt; Ifølgje [[Ipsos]] åt 12,6 % av nordmenn taco kvar fredag i 2018. Skikken blir gjerne kalla «fredagstaco».&lt;ref name=Vri/&gt; Salet av tacoingrediensar hadde eit stort oppsving under [[koronapandemien]], då mange serveringsstader var stengde.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Taco-eksplosjon: Økte salget med 250 mill. i fjor|url=https://e24.no/i/mB8b0g|website=E24|date=2021-02-27|accessdate=2026-03-24|language=nb|first=Sindre|last=Hopland}}&lt;/ref&gt; Med fleire nye tacoprodukt og marknadsføring av «taco heile veka» blei [[Santa Maria]] den leiande produsenten av tacoprodukt i Noreg, etter Old El Paso.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Taco hele uken – slik ble SANTA MARIA størst i Norge|url=https://www.maverix.no/caser/fra-taco-sondag-til-the-next-mex-santa-maria|website=www.maverix.no|accessdate=2026-03-24|language=no}}&lt;/ref&gt;

==Taco i kulturen==
I Mexico nyttar ein omgrepet «{{lang|es|echarse un taco}}», ‘å hive i seg ein taco’, ganske enkelt for det å eta.&lt;ref name=&quot;snl&quot;/&gt;

Nokre stader blir taco knytt til særskilde dagar, som tacotysdag i USA og Danmark, og tacofredag i Noreg og Sverige.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Svensk tacos firar 30 år – är en miljardindustri: ”Kanske…|url=https://www.di.se/nyheter/svensk-tacos-firar-30-ar-ar-en-miljardindustri-kanske-rentav-en-nationalratt/|website=Dagens industri|date=2021-07-14|accessdate=2026-03-24|language=sv}}&lt;/ref&gt;

I USA har tacoar blitt marknadsførte på tysdagar sidan minst 1933.&lt;ref name=Thrillist&gt;{{Cite web |url=https://www.thrillist.com/eat/nation/history-of-taco-tuesday-when-did-it-start |title=The Crazy Contentious History of Taco Tuesday |last=Arellano |first=Gustavo |date=2018-09-03 |website=[[Thrillist]] |access-date=2025-03-05}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;nyt-lebron&quot;&gt;{{Cite news |url=https://www.nytimes.com/2019/09/04/style/lebron-james-taco-tuesday-trademark.html |title=LeBron James, a Fan of Tacos, Seeks to Trademark 'Taco Tuesday' |first=Daniel |last=Hernandez |date=September 4, 2019 |work=[[The New York Times]] |access-date=2025-03-05}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite news |last=Arellano |first=Gustavo |date=September 3, 2019 |title=Why LeBron James should free 'Taco Tuesday' from its trademark shackles |work=[[Los Angeles Times]] |url=https://www.latimes.com/food/story/2019-09-03/lebron-james-taco-tuesday-trademark-taco-johns |access-date=2025-03-05}}&lt;/ref&gt;
Omgrepet har vore omstridd, og fleire kjeder har gjort krav på varemerket «Taco Tuesday», medan andre utsal har hevda at omgrepet er så utbreidd og vanleg at det ikkje kan varemerkast. I 2023 gav Gregory’s Restaurant and Bar opp kravet på varemerket i New Jersey, som den siste kravhaldaren, og omgrepet blei dermed fritt å brukast i heile USA.&lt;ref name=&quot;Valinsky 2023 d564&quot;&gt;{{cite web | last=Valinsky | first=Jordan | title=Taco Bell's battle to free the 'Taco Tuesday' trademark is officially over | publisher=CNN | date=2023-10-24 | url=https://www.cnn.com/2023/10/24/business/taco-tuesday-taco-bell-settlement/index.html | access-date=2023-10-24}}&lt;/ref&gt;
«Taco Tuesday» er varemerke for [[Salsa's Fresh Mex Grill]] i Australia&lt;ref&gt;{{cite news |last=Millar |first=Ben |date=2018-06-13 |title=Salsas fires salvo in 'Taco Tuesday' stand-off |url=https://www.theage.com.au/national/victoria/salsas-fires-salvo-in-taco-tuesday-stand-off-20180613-p4zl9z.html |url-access=subscription |newspaper=[[The Age]]}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite news |last=Hailey |first=Renault |date=June 18, 2018 |title='Taco Tuesday' trademark war sparks debate over words and phrases we can lay claim to |url=https://www.abc.net.au/news/2018-06-18/taco-tuesday-war-starts-debate-over-trademark-rules/9879914 |work=[[Australian Broadcasting Corporation]]}}&lt;/ref&gt; og [[TacoTime]] i Canada.&lt;ref&gt;{{cite news |last=Lagerquist |first=Jeff |date=February 14, 2018 |title=Calgary eatery's 'Taco Tuesday' draws legal threat from restaurant industry giant] |url=https://www.ctvnews.ca/business/article/calgary-eaterys-taco-tuesday-draws-legal-threat-from-restaurant-industry-giant/ |work=[[CTV News]]}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite news |date=2018-02-13 |title=Taco Tuesday trademark tussle hits Calgary cantina |url=https://www.cbc.ca/news/canada/calgary/taco-tuesdays-trademark-taco-time-blanco-calgary-1.4532989 |work=[[Canadian Broadcasting Corporation]]}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Thrillist&quot; /&gt;

==Avleidde rettar==
[[Fil:2019-08-24 02 47 58 An unwrapped Choco Taco in the Franklin Farm section of Oak Hill, Fairfax County, Virginia.jpg|mini|Choco Taco]]
Det finst ei rekkje rettar inspirerte av taco, anten laga av tacorestar eller -ingrediensar eller med liknande smakar. Det finst til dømes tacosuppe, tacosalat, taco-lasagne&lt;ref&gt;{{Citation|title=Dette kan du bruke tacorestene til|url=https://kiwi.no/taco/dette-kan-du-bruke-tacorestene-til|website=kiwi.no|date=2021-01-26|accessdate=2026-03-24|language=no|first=KIWI|last=redaksjonen}}&lt;/ref&gt; og tacopai. ''Taco rice'' er ein rett frå [[Okinawa]], påverka av det amerikanske tilstadeværet der.&lt;ref&gt;{{cite web|date=31 March 2005|title=Today's Food Culture - Time to rediscover traditional cooking|url=http://www.ocvb.or.jp/card/en/0000211078.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20061130193931/http://www.ocvb.or.jp/card/en/0000211078.html|archive-date=30 November 2006|access-date=19 May 2015|publisher=Okinawa Convention &amp; Visitors Bureau}}&lt;/ref&gt; Iskrem-taco er tacoskjel eller tortilla fylt med iskrem.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Iskrem-taco {{!}} Oppskrift|url=https://meny.no/oppskrifter/dessert/iskrem-taco|website=meny.no|accessdate=2026-03-24|language=no|last=MENY}}&lt;/ref&gt; Choco Taco var eit amerikansk iskremprodukt laga av [[Good Humor-Breyers]] av iskremkjeks  forma som eit tacoskjel med vaniljeis, fudge, peanøtt og sjokoladetrekk.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Galarza|first=Daniela|date=2016-10-26|title=The Ultimate Ice Cream Glossary, From A to Z|url=https://www.eater.com/2016/10/26/13362442/ice-cream-definition-history|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170818173316/https://www.eater.com/2016/10/26/13362442/ice-cream-definition-history|archive-date=2017-08-18|access-date=2017-08-18|website=Eater}}&lt;/ref&gt; Produktet blei marknadsført som «The Original Ice Cream Taco».&lt;ref name=&quot;:02&quot;&gt;{{Cite web|last=Cohen|first=Jason|date=2016-08-26|title=The Origins of the Choco Taco|url=https://www.eater.com/2016/8/26/12636162/choco-taco-klondike-ice-cream-chocolate|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20190109110856/https://www.eater.com/2016/8/26/12636162/choco-taco-klondike-ice-cream-chocolate|archive-date=2019-01-09|access-date=2021-06-10|website=Eater|language=en}}&lt;/ref&gt;

==Merknadar==
{{Merknadar}}

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Taco|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}},  den 20. mai 2007.''  
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Taco|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:|Taco]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 4. februar 2026.''
;Bibliografi

* {{Cite book |last=Arellano |first=Gustavo |title=Taco USA: How Mexican Food Conquered America |publisher=Scribner |year=2012 |isbn=978-1-4391-4861-7 |location=New York}}
* {{Cite book |last=Holtz |first=Déborah |title=La Tacopedia: Enciclopedia del Taco |last2=Mena |first2=Juan Carlos |publisher=Trilce Ediciones |year=2012 |isbn=978-607-7663-35-5 |language=es}}
* {{Cite book |last=Pilcher |first=Jeffrey M. |title=Planet Taco: A Global History of Mexican Food |publisher=[[Oxford University Press]] |year=2012 |isbn=978-0-19-974006-2 |location=New York}}
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Meksikansk mat]]
[[Kategori:Texmexmat]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]</text>
      <sha1>72bu8oqa0ofnypdldkmxod5sz525m8p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Thomas Huxley</title>
    <ns>0</ns>
    <id>65925</id>
    <revision>
      <id>3651585</id>
      <parentid>3553048</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T11:59:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651585</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9141" sha1="49i60yp69em2o8x4nuj8yzh1zcew7sn" xml:space="preserve">{{infoboks vitskapsfolk}}
'''Thomas Henry Huxley''' ({{levde|4. mai|1825|29. juni|1895}}) var ein [[England|engelsk]] [[biolog]], best kjend for rolla si som «[[Charles Darwin|Darwins]] [[bulldogg]]» - den mest aggressive forkjemparen for Darwin og [[utviklingslæra]] hans på 1800-talet. Han var òg sentral i å frigjera britisk undervisningssystem frå kyrkja, og oppfinnaren av ordet «[[agnostikar]]».

== Liv ==
=== Tidleg liv ===
Thomas Huxley vart fødd i [[Ealing]] vest for [[London]] som nest yngst i ein søskenflokk på åtte. Far hans, George Huxley, var matematikklærar ved den lokale skulen heilt til den vart lagt ned; då vart han arbeidslaus og familien fekk økonomiske problem. Som eit resultat av dette forlét Thomas skulen som tiåring, etter berre to år med formell utdanning.

Dette skulle derimot ikkje vera nokon hindring. Huxley vart, som [[Alfred Russel Wallace]] ein av sitt hundreårs største sjølvlærte vitskapsmenn. Han gjorde seg sjølv først til ekspert på [[virvellause dyr]], sidan på [[virveldyr]], alt utan nokon undervisande autoritet. I tillegg lærte han seg som tenåring flytande [[tysk]], så godt at Darwin seinare brukte han som omsetjar av vitskapleg materiale. Seinare lærte han òg [[latin]] og nok [[gresk]] til å lesa [[Aristoteles]] på originalspråket. Han var òg ein dyktig teiknar, og gjorde mange illustrasjonar for publikasjonar om marine [[evertebratar]].

I ungdomsåra vart han teken som lærling hjå fleire ulike praktikantar av ålmenn[[medisin]]. Som 17-åring fekk han sølv i ei årleg tevling arrangert av apotekarforbundet, og fekk eit lite stipend til å studera ved [[Charing Cross Hospital]]. Her vart han undervist av den [[Skottland|skotske]] [[fysiolog]]en [[Thomas Warton Jones]], som hadde forlate Skottland på grunn av nokre etisk tvilsame forsøk han hadde assistert ved som ung. Det var Jones som rettleia Huxley då han i [[1845]] publiserte sin første vitskaplege artikkel, som dreidde seg om det såkalla ''Huxley-laget'' Huxley hadde oppdaga i [[cellestruktur]]en til [[hår]].

[[Fil:ThomasHenryHuxley.jpg|venstre|mini|Thomas Huxley, sannsynlegvis rundt [[1860]]]]
Som 20-åring bestod han sin første MB-eksamen, med særs gode karakterar i [[fysiologi]] og [[anatomi]]. Då han ikkje møtte opp på den andre og siste MB-eksamenen mista han likevel sjansen til å studera ved eit [[universitet]]. Han fekk likevel gode nok resultat til søknaden han sende til den kongelege marinen.

=== Reisa med The Rattlesnake ===
Sidan Thomas Huxley berre var 20 år, fekk han ikkje lov til å søka om rett til å praktisera som kirurg. Då han likevel hadde han ei tyngande gjeld å nedbetala, såg han seg nøydd til å søka seg til ei stilling i marinen. Der vart evnene hans som kirurg testa, og i 1846 var han vorten utnemnd til assisterande [[kirurg]] på skipet HMS «Rattlesnake», som skulle på ein ekspedisjon til [[Ny-Guinea]] og [[Australia]].

På den sørlege halvkula vigde Huxley mykje av tida si til å studera marine evertebratar, særleg [[manet]]ar. Han påviste at både [[hydroid]]ar og maneter bestod av [[diploblastiske dyr|to cellelag]], og grupperte dei saman som ''[[Hydrozoa]]''. Resultata sendte han heim att, der han fekk hjelp av [[Edward Forbes]] til å publisera dei. I [[1849]] kom den viktige ''On the anatomy and the affinities of the family of Medusae'' ut i [[Royal Society]]s ''Philosophical Transactions''. I dag vert framleis manetar og hydroidar gruppert i lag, men i [[biologisk rekke|rekka]] ''[[Cnidaria]]'' eller ''nesledyr''.

Arbeidet hans vart verdsett og respektert heime i gamlelandet, og då Huxley kom attende i 1850 vart han oppteken som ''fellow'' i det kongelege selskapet. Allereie året etter vart han vald inn i styret. Marinen lempa samstundes på stillinga hans, så han skulle få tid til å organisera dei vitskaplege funna sine betre. Mellom dei viktigaste oppdagingane hans på denne tida kan me nemna at han fann ut av slektskapet mellom [[sjøpung]]ane og [[salp]]ane: Begge var [[kappedyr]], den mest primitive greina av [[ryggstrengdyr]]a. Han gjorde òg ein del gode oppdagingar om mellom anna [[blautdyr]] (''Mollusca''), [[hjuldyr]] (''Rotifera'') og ''[[brachiopodar]]''.

I 1854, som 29-åring, vart Huxley professor i naturhistorie ved The Royal School of Mines. Han fekk òg ei rekkje andre professorat og gjeve titlar.

== Fag ==
Huxley var oppteken av mennesket sin plass i naturen og slektskapet vårt med andre dyr. Han vigde nesten eit heilt tiår på å forska og forelesa om dette emnet, noko som førte til ein lang konflikt med den meir konservative [[Richard Owen]]. Denne starta med ei Huxley-førelesing i 1858, kor han samanlikna hovudskallar hjå ulike [[virveldyr]]. Dropa som fekk begeret til å flyta over var påstandar om at [[gorilla]]en var om lag like nærskyld [[menneske]]t som han var til [[bavian]]en.

Frå 1860 til 1863 arbeidde Huxley vidare med dette arbeidet. I 1862 undersøkte han [[neandertalar]][[hovudskalle|skalla]] som vart funnen i [[Tyskland]] i 1857 som første funn av tidlegare menneske enn ''Homo sapiens''. Han meinte hjernestorleiken var særleg imponerande. Funna vart systematiserte i boka ''Evidence as to Man's Place in Nature'' (1863), åtte år før Darwin sjølv omtalte spørsmålet offentleg.

[[Fil:Huxley - Mans Place in Nature.jpg|høgre|300px|mini|Opningsteikninga i ''Evidence as to Man's Place in Nature'' er teikna av Huxley sjølv, og samanliknar ulike [[primat]]skjelett.]]

Der før-darwinistiske [[paleontologi|paleontologar]] hadde fokusert på å samla inn og klassifisera var Huxley, som ein av dei første, mest oppteken av å avdekkja evolusjonære slektskapstilhøve. Han interesserte seg sterkt for [[kvastfinnefisk]] og [[lungefisk]], som i motsetnad til andre beinfisk har [[muskulatur]] i [[finne]]ne sine. Han meinte desse var sannsynlege stamfedrar for [[tetrapod]]ane og med dei alle landlevande [[virveldyr]].

Han var òg den første til å lansera teorien om at [[fugl]]ar stammar frå [[dinosaurar]], med ''Further evidence on the affinity between the dinosaurian reptiles and the birds'' ([[1870]]). Denne teorien heldt vatn den dag i dag.

=== Darwins bulldog ===
Før Huxley kom i kontakt med [[Charles Darwin]] var han skeptisk til ideen om at artane hadde utvikla seg frå eit felles opphav. Han slakta [[Robert Chambers]] sin ''Vestiges of the Natural History of Creation'', ein tidleg evolusjonistisk tekst, då den kom, og meinte [[Jean-Baptiste Lamarck]] sin teori mangla tilstrekkeleg prov for å kunne bli teken seriøst.

Darwin visste om denne skepsisen til ''[[transmutasjon av artar|transmutasjon]]'' som det vart kalla på den tida, men gjorde ein innsats for å få unge Huxley til å skifta meining. Dette kan ein i ettertid sjå på som eit teikn på respekt – berre dei næraste vitskaplege venane til Darwin fekk denne handsaminga. Dette førte til at Huxley vart ein del av den indre krinsen som visste om teoriane før dei vart publiserte for første gong i 1858. Huxley skal ha reagert på teorien om evolusjon ved naturleg utval med setninga «How extremely stupid not to have thought of that!» ''(Så utruleg tåpeleg å ikkje ha tenkt på det før!)'' Han bestemte seg derimot aldri for om han trudde naturleg utval var den ''viktigaste'' drivkrafta i evolusjonen.

Det var nok hovudsakleg det grundige kjeldearbeidet til Darwin som overtydde Huxley om at teorien heldt vatn. Overtydd vart han uansett; i debattane som følgde publikasjonen av ''[[The Origin of Species]]'' markerte han seg som ein av dei hissigaste forkjemparane for teorien. Dette starta med bokmeldinga hans av ''Origin of Species'' i [[The Times]] og ein med tida legendarisk debatt med m.a. biskop [[Samuel Wilberforce]], før det heldt fram i ymse debattar i nesten tretti år.

«Eg er Darwins bulldog» er eit direkte sitat frå Huxley sjølv.

== Huxley og undervisningssystemet ==
I 1870 vart Huxley vald inn i The London School Board. Her stod han for eit syn som ikkje er ulikt det som vert praktisert i dag; grunnskulen skulle bestå av grunnleggjande fag som rekning, lesing, skriving, naturfag, musikk, kunst osb., og vidaregåande opplæring skulle ta til med to år grunnfag og slutta med to års spesialisering.

Trass i dei evolusjonsteoriane og den uttalte agnostisismen, eit ord Huxley fann opp sjølv, støtta han [[bibelsoge]] som eige fag i skulen. Han meinte den moralske lærdommen og den gode språkføringa gjorde boka særs relevante for [[England|engelsk]] liv. Derimot meinte han skulebiblane burde skrivast om for at ikkje lærarane skulle måtte undervisa born i lærdom dei ikkje trudde på sjølve - eit forslag som vart nedstemt.

Etter at Huxley døydde i 1895 hadde undervisningssystemet i Storbritannia endra seg stort. I tillegg til kva han gjorde for folkeskulen var banda mellom kyrkja og undervisningssystemet svekka, og det var oppretta eigne studielinjer for biologi ved universiteta.

== Bakgrunnsstoff ==
{{Wikifrasar|Thomas Henry Huxley}}

{{manglar kjelder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske biologar]]
[[Kategori:Folk frå Ealing]]</text>
      <sha1>49i60yp69em2o8x4nuj8yzh1zcew7sn</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Honningsvåg kyrkje</title>
    <ns>0</ns>
    <id>70364</id>
    <revision>
      <id>3651590</id>
      <parentid>3637489</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:09:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Vinguru</username>
        <id>34526</id>
      </contributor>
      <comment>Bakgrunnsstoff</comment>
      <origin>3651590</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2422" sha1="tv313nivxhrd7ej4e9h38s3ikz0erkk" xml:space="preserve">{{Infoboks kyrkje|
bilete=Honningsvog kirke 2024.jpg|
land = Noreg|
fylke = Finnmark|
kommune = Nordkapp|
innvigd=1885|
endringar=|
type = [[Langkyrkje]]|
periode=[[Nygotikk]]|
arkitekt=[[Jacob Wilhelm Nordan]]|
materiale=Tre|
teknikk=|
kyrkjegard=Det er kyrkjegard ved kyrkja|
sitjeplassar=220 plassar|
}}
'''Honningsvåg kyrkje''' er ei [[langkyrkje]] frå [[1885]] i [[Nordkapp kommune]] i [[Finnmark fylke|Finnmark]].

Kyrkja er bygd i tre og har 220 plassar. Ho er teikna av [[Jacob Wilhelm Nordan]].

Kyrkja er ei av dei få kyrkjene i [[Finnmark]] som overlevde [[Andre verdskrigen i Noreg|andre verdskrig]]. I kyrkja står to spesiallaga lysestakar i krystall, ei gåve til Nordkapp frå [[kong Olav|Olav V av Noreg]].

Framkomst til kyrkja er via [[Fylkesveg 173 i Finnmark|Fv173]] og [[E69]].
[[Fil:Friedhof an der Kirche von Honningsvag.jpg|mini|venstre|Kyrkjegard ved Honningsvåg kyrkje {{byline|Olaf Meister}}]]

== Bakgrunnsstoff ==
* {{Kjelde bok | redaktør= Einar Richter Hanssen | utgjeve= 1985 | tittel= Honningsvåg kirke 100 år 1885–1985 | forlag= Nordkapp kommune | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072708038}}
* {{Kjelde bok | redaktør = Alf Henry Rasmussen | utgjeve= 1993 | artikkel= Honningsvåg kirke, Honningsvåg | tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | stad=Kirkenær | forlag=Vanebo forlag | side=101 | isbn=82-75-27022-7 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=102}}
* {{kulturminne|84623}}
* [http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=404&amp;l=norwegian Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard: «Honningsvåg kirke» på nettstaden til Universitet i Tromsø]
* {{Kirkesøk}}
* [https://www.visitnorway.no/listings/honningsvag-kirke/138860/ Visit Norway]
* [https://arkitekturguide.uit.no/items/show/1034 Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard]
* [https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/nordkapp/om-oss/kirkebyggene/honningsvag-kirke Nordkapp menighet]
* [https://www.travel-north.no/nordkapp-honningsvag-kirke-church/ Travel North]

{{Kyrkjene i Hammerfest prosti}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jacob Wilhelm Nordan]]
[[Kategori:Kyrkjer i Nordkapp]]
[[Kategori:Kyrkjer i Hammerfest prosti]]
[[Kategori:Bygningar i Finnmark og Nord-Troms frå før 1944]]
[[Kategori:Norske kyrkjer frå 1880-åra]]
[[Kategori:Kulturminne i Nordkapp]]
[[Kategori:Langkyrkjer i Nord-Hålogaland bispedømme]]
[[Kategori:1885 i Noreg]]</text>
      <sha1>tv313nivxhrd7ej4e9h38s3ikz0erkk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Middagshyrna</title>
    <ns>0</ns>
    <id>93298</id>
    <revision>
      <id>3651660</id>
      <parentid>3317158</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T16:22:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboksflikk</comment>
      <origin>3651660</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="552" sha1="dv8skqtg2unassbt7fzlbarxs3nhx9i" xml:space="preserve">{{geoboks|fjell
| høgd = 1865
| land = Noreg
| kommune= [[Stryn kommune|Stryn]] 
| fylke=[[Vestland fylke|Vestland]]
| fjellområde = Jostedalsbreen
| primærfaktor= 150
}}
'''Middagshyrna''' er ein fjellrygg ved Jostedalsbreen i [[Stryn kommune]] i [[Vestland fylke|Vestland]]. Det høgaste punktet har ei høgd på 1865 meter over havet og er det 339. høgaste fjellet i landet av fjella med [[primærfaktor]] på minst 50 meter.

== Sjå òg ==
* [[Høgaste fjell i Noreg]]
{{spire|geografi|Vestland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell i Stryn]]</text>
      <sha1>dv8skqtg2unassbt7fzlbarxs3nhx9i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nicholas Haddock</title>
    <ns>0</ns>
    <id>118806</id>
    <revision>
      <id>3651605</id>
      <parentid>3242519</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:26:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651605</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2270" sha1="p6p3ucmai45tyd3q3utfbutzvgfbste" xml:space="preserve">{{infoboks biografi}}
'''Nicholas Haddock''' ({{levde|?|1686|26. september|1746|Haddock, Nicholas}}) var ein [[Storbritannia|britisk]] [[admiral]] og [[Det britiske underhuset|parlamentspolitikar]].

Som son av admiral [[Sir Richard Haddock]] var det nærast sjølvsagt at Nicholas Haddock skulle inn i [[Royal Navy|marinen]], og han utmerkte seg alt som 16-åring som [[sjøkadett]] i [[slaget ved Vigo]] i 1702. Han vart forfremma til løytnant og var med i støtta til [[Barcelona]] i 1706. I [[slaget ved Kapp Passaro]] i 1718 var han kaptein på [[HMS «Grafton» (1709)|«Grafton»]], som hadde 70 kanonar, og leia åtaket. I 1732 vart han kommandant av [[Nore]]. Han var øvstkommanderande i [[Middelhavet]] frå 1738 til 1742, der han med suksess blokkerte spanskekysten og erobra to spanske skatteskip. Han klarte derimot ikkje å få den spanske flåten ut i kamp. Han vart forfremma til viseadmiral i 1741 og til admiral i 1744. 

Haddock tente som paralamentsmedlem for [[Rochester]] frå 1734 til han døydde. 

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.nmm.ac.uk/collections/explore/object.cfm?ID=BHC2730 Portrett av Nicholas Haddock ved National Maritime Museum]
* [http://www.npg.org.uk/live/search/portrait.asp?LinkID=mp55156&amp;rNo=0&amp;role=sit Portrett av Nicholas Haddock ved National Portrait Gallery]

== Kjelder ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nicholas Haddock|Nicholas Haddock]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. desember 2008.'' 
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*** Concise Dictionary of National Biography (1930)
*** Robert Beatson, ''A Chronological Register of Both Houses of Parliament'' (London: Longman, Hurst, Res &amp; Orme, 1807) [http://books.google.com/books?vid=024wW9LmFc5kXY0FI2&amp;id=Gh2wKY2rkDUC&amp;printsec=toc&amp;dq=Return+of+Members+of+Parliament&amp;as_brr=1&amp;sig=SK5GVtGLfWQ9ovZDbyZObAyIO5I#PPP9,M1]
*** [http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=62884 ''The History and Topographical Survey of the County of Kent: Volume 5 (1798)'']
*** http://leighrayment.com/
&lt;/div&gt;
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer]]
[[Kategori:Britiske admiralar]]
[[Kategori:Britar i den spanske arvefølgjekrigen]]
[[Kategori:Britar i den austerrikske arvefølgjekrigen]]</text>
      <sha1>p6p3ucmai45tyd3q3utfbutzvgfbste</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Odysseen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>156664</id>
    <revision>
      <id>3651617</id>
      <parentid>3651257</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:40:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Rett lenkje til Wikilden.</comment>
      <origin>3651617</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2780" sha1="izqjfb9x14ed3hahrvkdnmzb329nj8o" xml:space="preserve">[[Fil:Ulysse bateau.jpg|mini|[[Mosaikk]] av Odyssevs i båten sin.]]
'''Odysseen''' er eit [[episk dikt]] frå [[Hellas i antikken]]. I 24 songar fortel det soga om heimreisa og heimkomen til helten [[Odyssevs]] frå [[Troja]] etter den trojanske krigen. Verket blir tillagt Homer. Det er rekna som eit hovudverk i vestleg litteratur og er blitt lese over heile verda. På mange språk er «odyssé» blitt til eit synonym for ei tilsynelatande endelaus reise.&lt;ref&gt;{{Nynorskordboka|odysse}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.larousse.fr/dictionnaires/francais/odyss%C3%A9e/55627|tittel=odyssée|verk= Dictionnaire de français Larousse|språk=fr|utgjevar=Larousse.fr}}&lt;/ref&gt; Helten Odyssevs er også kjend under det latinske namnet sitt, [[Ulysses]].

[[Fil:Mnesterophonia Louvre CA7124.jpg|mini|Drapet av friarane. Gresk vase frå rundt 300 f.Kr.]]
== Handling ==
Diktet byrjar med ei skildring av den forlatne kongsgarden på [[Itháki|Itaka]], der Odyssevs si kone Penelope prøver å stagga [[friarane til Penelope|uønskte friarar]], og sonen Telemakos legg ut for å leita etter faren. Odyssevs er på ei øy hjå nymfa Kalypso. Han sigler vekk frå henne, forliser, og blir skyld i land på Skheria. Her fortel han om hendingane han har vore ute for i løpet av dei ti år han har vore på heimveg: Han har vore ute for [[kyklop]]ar, monstera [[Skylla og Kharybdis]], trollkona Kirke og vitja dødsriket. 

Då Odyssevs endeleg vender tilbake til Itaka er han forkledd som [[tiggar]]. Han deltek i ei tevling med alle friarane der det er om å gjera å utføra eit kunststykke med kongen sin boge. Odyssevs vinn, og tek tilbake kongsmakta.

== Omsetjingar ==
Odysseen blei første gong omsett til norsk av [[Arne Garborg]] i 1918, på nynorsk.&lt;ref&gt;[[s:no:Odyssevskvædet|Odyssevskvædet]] ved Wikikilden&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1918 | tittel = Odyssevskvædet | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804127 }}&lt;/ref&gt; P. Østbye laga ein riksmålversjon i 1922.

== Kjelder ==
{{refstart}}
* {{snl|Odysseen}}
----
* ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Odysseen|Odysseen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. mai 2010.'' 
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.aasentunet.no/iaa/no/litteratur/forfattarar/gi/garborg_arne/Odyssevskv%C3%A6det.+Fyrste+songen.b7C_wBHOZ3.ips Odyssevskvædet. Fyrste songen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20161123061801/http://www.aasentunet.no/iaa/no/litteratur/forfattarar/gi/garborg_arne/Odyssevskv%C3%A6det.+Fyrste+songen.b7C_wBHOZ3.ips |date=2016-11-23 }} ved aasentunet.no

{{spire|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Odysseen| ]]
[[Kategori:Gresk litteratur]]
[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Epos]]</text>
      <sha1>izqjfb9x14ed3hahrvkdnmzb329nj8o</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bylbylar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>162593</id>
    <revision>
      <id>3651595</id>
      <parentid>3649761</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:16:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fmt.</comment>
      <origin>3651595</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24283" sha1="gat4y66f3j1n4kzgfsymsdkhkubyufu" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Brown-eared Bulbul 1.jpg 
| bilettekst = [[Brunøyrebylbyl]]&lt;br /&gt;''Ixos amaurotis''
}}
'''Bylbylar''', '''Pycnonotidae''', er ein [[biologisk familie]] av små til mellomstore [[fuglar]] innanfor inndelinga [[songfuglar]] av [[sporvefuglar]]. Familien er fordelt over det meste av [[Afrika]] og inn i [[Midtausten]], gjennom tropisk [[Asia]] til [[Indonesia]], og så langt nord som [[Japan]]. Nokre få isolerte [[art]]ar lever på dei tropiske øyane i [[Indiahavet]]. Det finst om lag 140 artar i 23 slekter. Medan nokre artar finst i dei fleste habitat, er afrikanske artar hovudsakleg funne i regnskogen. Derimot er regnskogsartar sjeldne i Asia, i staden føretrekkjer dei meir opne område der.

== Skildring ==
[[Fil:PikiWiki Israel 4278 Pycnonotus xanthopygos.jpg|mini|venstre|[[Kvitbrillebylbyl]], ''Pycnonotus xanthopygos'' ]]
Bylbylar er slanke sporvefuglar med kort hals. Stjerten er lang og vengene korte og avrunda. Hos mest alle artar er nebbet langstrakt og litt nedbøygd i enden. Dei varierer i lengd frå 13 [[cm]] for [[knøttbylbyl]] til 29&amp;nbsp;cm for [[stråbylbyl]]. Generelt er kjønna like, sjølv om hofuglar har ein tendens til å vere litt mindre ein hannfuglar. Hos nokre få artar er skilnadene så store at dei feilaktig har vore skildra som funksjonelt ulike artar. Den mjuke fjørdrakta hos nokre artar er fargerik med område i gult, raudt eller oransje i kinn, hals eller panne, men dei fleste er lite iaugefallande, med einsarta olivenbrun til svart fjørdrakt. Artar med kjedeleg farga auga har ofte augeringar i kraftig kontrastfarge. Nokre artar har mykje tydelege fjørtoppar. Bylbylar er særs vokale, songen for dei fleste artane blir skildra som nasal eller grusleg. Ein forfattar har skildra songen frå [[brunøyrebylbyl]] som «dei mest skjemmande lydar laga av nokon fugl»&lt;ref name = &quot;HBW&quot;&gt;{{harvard|Fishpool|Tobias|2005}}&lt;/ref&gt;.

Bylbylar et frå eit breitt spekter av ulike matkjelder, frå frukt til [[frø]], [[nektar]], små [[insekt]] og andre [[leddyr]], og sjølv små [[virveldyr]]. Dei fleste artane er fruktetarar og supplere kosten med nokre insekt, medan det er ein betydeleg minoritet av spesialistar, særleg i Afrika. Ope land artar er spesielt generalistar. Bylbylar i slekta ''Criniger'' så vel som børstebylbylar i slekta ''Bleda'' utfører matauke i [[fleirartsflokkar]].

Bylbylar er generelt [[Monogami|monogame]]. Eit uvanleg unntak er [[mustasjebylbyl]] som det minste i delar av utbreiingsområde synast å vere polygame og engasjerer seg i eit paringsleiksystem. Nokre artar har òg ordningar med «fosterforeldre», der dei som ikkje hekkar, vanlegvis unge fuglar frå tidlegare kull, bidrar til å syte for oppveksande ungar frå eit dominerande hekkande par. Hoa legg og rugar opptil fem lillarosa [[Fugleegg|egg]], [[reir]]et blir bygd i eit tre. Ruginga varar vanlegvis mellom 11 og 14 dagar, og ungane er flygedyktige etter 12-16 dagar.

== Tilhøvet til menneske ==
[[Raudøyrebylbyl]] og [[raudgumpbylbyl]] blir fanga i store mengder for sal som burfuglar. Dei har òg vorte mykje introduserte til tropiske og subtropiske område, til dømes sørlege [[Florida]], [[Fiji]], [[Australia]] og [[Hawaii]]. Nokre artar reknast som skadedyr for avlingar, særleg i frukthagar.

Generelt er bylbylar er resistente mot menneskeleg påverknad på miljøet og er tolerant overfor forstyrra [[habitat]]. Rundt 13 artar er vurdert som trua av menneskeleg aktivitet, dette er hovudsakleg spesialiserte skogsartar som taper habitat.

== Etymologi og kultur ==
Ordet 'bylbyl' kjem gjennom tysk frå klassisk [[arabisk]] og [[persisk]] بلبل ''bulbul''.&lt;ref&gt;«bulbul», ''Oxford English Dictionary'', 1989&lt;/ref&gt; Det er eit [[lydhermande ord]] som viser til [[fuglsong|songen]] til fuglen.&lt;ref&gt;{{harvard|Goodell|1979}}, [http://www.thewonderofbirds.com/bulbul/ Bulbul] ved www.thewonderofbirds.com&lt;/ref&gt;

Bylbylen er ein viktig fugl i arabisk og [[persisk dikting]], og eit mykje brukt symbol innan [[sufismen]].
&lt;ref&gt;{{Harvard|Kadhim|2004|p=107}}&lt;/ref&gt; I omsetjingar til europeiske språk blir han gjerne erstatta med [[nattergal]].&lt;ref&gt;{{Harvard|Provençal|1993|p=243-4}}&lt;/ref&gt; I fleire asiatiske tradisjonar bruker ein til dømes «bulbul» som [[metafor]] om ein dyktig [[songar]], slik ein i Vesten gjerne har brukt «nattergal».

== Systematikk ==
Bylbylar i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2025:&lt;ref name=avilist25/&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':&lt;ref name=NNKF/&gt; 
&lt;div class=&quot;references-small&quot; style=&quot;-moz-column-count:2; column-count:2;&quot;&gt;
'''Slekt ''Andropadus'''''
* [[Krattbylbyl]], ''Andropadus importunus'', Sombre Greenbul, &lt;small&gt;(Vieillot, LJP, 1818), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Calyptocichla'''''
* [[Gyllenbukbylbyl]], ''Calyptocichla serinus'', Golden Greenbul, &lt;small&gt;(Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Stelgidillas'''''
* [[Smalnebbylbyl]], ''Stelgidillas gracilirostris'', Slender-billed Greenbul, &lt;small&gt;(Strickland, HE, 1844), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Neolestes'''''
* [[Varslarbylbyl]], ''Neolestes torquatus'', Black-collared Bulbul, &lt;small&gt;Cabanis, JL, 1875, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Bleda]]'''''
* [[Maskarabørstebylbyl]], ''Bleda syndactylus'', Red-tailed Bristlebill, &lt;small&gt;(Swainson, WJ, 1837), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønstjertbørstebylbyl]], ''Bleda eximius'', Green-tailed Bristlebill, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1855), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Tyglebørstebylbyl]], ''Bleda notatus'', Yellow-lored Bristlebill, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1856), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulaugebørstebylbyl]], ''Bleda ugandae'', Yellow-eyed Bristlebill, &lt;small&gt;Van Someren, VGL, 1915, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråhovudbørstebylbyl]], ''Bleda canicapillus'', Grey-headed Bristlebill, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1854), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Arizelocichla]]'''''
* [[Kamerunbylbyl]], ''Arizelocichla montana'', Cameroon Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1892), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Skuggebylbyl]], ''Arizelocichla masukuensis'', Shelley's Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1897), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Vestfjellbylbyl]], ''Arizelocichla tephrolaema'', Western Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Gray, GR, 1862), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svovelbrystbylbyl]], ''Arizelocichla kikuyuensis'', Kikuyu Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1891), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Austfjellbylbyl]], ''Arizelocichla nigriceps'', Black-headed Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1889), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Ulugurubylbyl]], ''Arizelocichla neumanni'', Uluguru Mountain Greenbul, &lt;small&gt;Hartert, EJO, 1922, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartbrynbylbyl]], ''Arizelocichla fusciceps'', Black-browed Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1893), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Stripeøyrebylbyl]], ''Arizelocichla striifacies'', Olive-headed Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A; Neumann, OR, 1895), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Stripekinnbylbyl]], ''Arizelocichla milanjensis'', Stripe-cheeked Greenbul, &lt;small&gt;(Shelley, GE, 1894), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Sitronstrupebylbyl]], ''Arizelocichla chlorigula'', Yellow-throated Mountain Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1899), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Ixonotus'''''
* [[Flekkbylbyl]], ''Ixonotus guttatus'', Spotted Greenbul, &lt;small&gt;Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1851, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Thescelocichla'''''
* [[Palmebylbyl]], ''Thescelocichla leucopleura'', Swamp Palm Bulbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Atimastillas]]'''''
* [[Gulstrupelauvbylbyl]], ''Atimastillas flavicollis'', Yellow-gorgeted Greenbul, &lt;small&gt;(Swainson, WJ, 1837), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bleikstrupelauvbylbyl]], ''Atimastillas flavigula'', Pale-throated Greenbul, &lt;small&gt;(Cabanis, JL, 1880), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Baeopogon]]'''''
* [[Bleikstjertbylbyl]], ''Baeopogon clamans'', Sjöstedt's Greenbul, &lt;small&gt;(Sjöstedt, BY, 1893), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Honninglosbylbyl]], ''Baeopogon indicator'', Honeyguide Greenbul, &lt;small&gt;(Verreaux, JP; Verreaux, JBÉ, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Chlorocichla]]'''''
* [[Jubellauvbylbyl]], ''Chlorocichla laetissima'', Joyful Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1899), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Lendulauvbylbyl]], ''Chlorocichla prigoginei'', Prigogine's Greenbul, &lt;small&gt;De Roo, AEM, 1967, (EN)&lt;/small&gt;
* [[Gulhakelauvbylbyl]], ''Chlorocichla falkensteini'', Falkenstein's Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1874), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulbuklauvbylbyl]], ''Chlorocichla flaviventris'', Yellow-bellied Greenbul, &lt;small&gt;(Smith, A, 1834), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Umbralauvbylbyl]], ''Chlorocichla simplex'', Simple Greenbul, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1855), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Criniger]]'''''
* [[Guineaskjeggbylbyl]], ''Criniger barbatus'', Western Bearded Greenbul, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1821), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kongoskjeggbylbyl]], ''Criniger chloronotus'', Eastern Bearded Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1859), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudstjertskjeggbylbyl]], ''Criniger calurus'', Red-tailed Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1856), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitstrupeskjeggbylbyl]], ''Criniger ndussumensis'', White-bearded Greenbul, &lt;small&gt;Reichenow, A, 1904, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulstrupeskjeggbylbyl]], ''Criniger olivaceus'', Yellow-bearded Greenbul, &lt;small&gt;(Swainson, WJ, 1837), (VU)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Eurillas]]'''''
* [[Songbylbyl]], ''Eurillas virens'', Little Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1857), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mustasjebylbyl]], ''Eurillas latirostris'', Yellow-whiskered Greenbul, &lt;small&gt;(Strickland, HE, 1844), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråstrupebylbyl]], ''Eurillas curvirostris'', Plain Greenbul, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1859), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Dvergbylbyl]], ''Eurillas gracilis'', Little Grey Greenbul, &lt;small&gt;(Cabanis, JL, 1880), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Pygmébylbyl]], ''Eurillas ansorgei'', Ansorge's Greenbul, &lt;small&gt;(Hartert, EJO, 1907), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Phyllastrephus]]'''''
* [[Knøttbylbyl]], ''Phyllastrephus debilis'', Lowland Tiny Greenbul, &lt;small&gt;(Sclater, WL, 1899), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Usambarabylbyl]], ''Phyllastrephus albigula'', Montane Tiny Greenbul, &lt;small&gt;(Grote, H, 1919), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Lianebylbyl]], ''Phyllastrephus albigularis'', White-throated Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1882), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønkronebylbyl]], ''Phyllastrephus viridiceps'', Angola Greenbul, &lt;small&gt;Rand, AL, 1955, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Akrobatbylbyl]], ''Phyllastrephus flavostriatus'', Yellow-streaked Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1876), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svovelbylbyl]], ''Phyllastrephus xavieri'', Xavier's Greenbul, &lt;small&gt;(Oustalet, J-FÉ, 1892), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sitronbylbyl]], ''Phyllastrephus icterinus'', Icterine Greenbul, &lt;small&gt;(Bonaparte, CLJL, 1850), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Markbylbyl]], ''Phyllastrephus terrestris'', Terrestrial Brownbul, &lt;small&gt;Swainson, WJ, 1837, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ravinebylbyl]], ''Phyllastrephus poensis'', Cameroon Olive Greenbul, &lt;small&gt;Alexander, B, 1903, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kjerrbylbyl]], ''Phyllastrephus strepitans'', Northern Brownbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1879), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Elvebylbyl]], ''Phyllastrephus cerviniventris'', Grey-olive Greenbul, &lt;small&gt;Shelley, GE, 1894, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Swahilibylbyl]], ''Phyllastrephus fischeri'', Fischer's Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1879), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Jungelbylbyl]], ''Phyllastrephus cabanisi'', Cabanis's Greenbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1882), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bladbylbyl]], ''Phyllastrephus scandens'', Leaf-love, &lt;small&gt;Swainson, WJ, 1837, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Rustnakkebylbyl]], ''Phyllastrephus lorenzi'', Sassi's Olive Greenbul, &lt;small&gt;Sassi, M, 1914, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Oskehovudbylbyl]], ''Phyllastrephus poliocephalus'', Grey-headed Greenbul, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1892), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ugandabylbyl]], ''Phyllastrephus hypochloris'', Toro Olive Greenbul, &lt;small&gt;(Jackson, FJ, 1906), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ashantibylbyl]], ''Phyllastrephus baumanni'', Baumann's Olive Greenbul, &lt;small&gt;Reichenow, A, 1895, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Angolabylbyl]], ''Phyllastrephus fulviventris'', Pale-olive Greenbul, &lt;small&gt;Cabanis, JL, 1876, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Microtarsus]]'''''
* [[Brunryggbylbyl]], ''Microtarsus eutilotus'', Puff-backed Bulbul, &lt;small&gt;(Jardine, W; Selby, PJ, 1837), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Kvitvengbylbyl]], ''Microtarsus melanoleucos'', Black-and-white Bulbul, &lt;small&gt;Eyton, TC, 1839, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Gulbrillebylbyl]], ''Microtarsus urostictus'', Yellow-wattled Bulbul, &lt;small&gt;(Salvadori, AT, 1870), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråhovudbylbyl]], ''Microtarsus priocephalus'', Grey-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Jerdon, TC, 1839), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Svarthovudbylbyl]], ''Microtarsus melanocephalos'', Black-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1788), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Andamanbylbyl]], ''Microtarsus fuscoflavescens'', Andaman Bulbul, &lt;small&gt;(Hume, AO, 1873), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Blåbrillebylbyl]], ''Microtarsus nieuwenhuisii'', Blue-wattled Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1901), (DD)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Rubigula]]'''''
* [[Oransjebrillebylbyl]], ''Rubigula erythropthalmos'', Spectacled Bulbul, &lt;small&gt;(Hume, AO, 1878), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Blybylbyl]], ''Rubigula cyaniventris'', Grey-bellied Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1842), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Skjelbylbyl]], ''Rubigula squamata'', Scaly-breasted Bulbul, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1828), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Svarttoppbylbyl]], ''Rubigula flaviventris'', Black-crested Bulbul, &lt;small&gt;(Tickell, SR, 1833), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Eldhakebylbyl]], ''Rubigula gularis'', Flame-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Gould, J, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svarthettebylbyl]], ''Rubigula melanictera'', Black-capped Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Rubinstrupebylbyl]], ''Rubigula dispar'', Ruby-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Horsfield, T, 1821), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Borneobylbyl]], ''Rubigula montis'', Bornean Bulbul, &lt;small&gt;Sharpe, RB, 1879, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Nok'''''
* [[Barhovudbylbyl]], ''Nok hualon'', Bare-faced Bulbul, &lt;small&gt;(Woxvold, IA; Duckworth, JW; Timmins, RJ, 2009), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Spizixos]]'''''
* [[Kinafinkebylbyl]], ''Spizixos semitorques'', Collared Finchbill, &lt;small&gt;Swinhoe, R, 1861, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Toppfinkebylbyl]], ''Spizixos canifrons'', Crested Finchbill, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Pycnonotus]]''''' samlar 28 artar i Asia og tre artar i Afrika

'''Slekt ''Tricholestes'''''
* [[Hårbylbyl]], ''Tricholestes criniger'', Hairy-backed Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1845), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Setornis'''''
* [[Kroknebbylbyl]], ''Setornis criniger'', Hook-billed Bulbul, &lt;small&gt;Lesson, RP, 1839, (VU)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Alophoixus]]'''''
* [[Gulbukbylbyl]], ''Alophoixus phaeocephalus'', Yellow-bellied Bulbul, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1844), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Oskestrupebylbyl]], ''Alophoixus frater'', Palawan Bulbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1877), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråkinnbylbyl]], ''Alophoixus tephrogenys'', Grey-cheeked Bulbul, &lt;small&gt;(Jardine, W; Selby, PJ, 1833), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Penanbylbyl]], ''Alophoixus ruficrissus'', Penan Bulbul, &lt;small&gt;(Sharpe, RB, 1879), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brunkinnbylbyl]], ''Alophoixus bres'', Brown-cheeked Bulbul, &lt;small&gt;(Lesson, RP, 1832), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Kvitstrupebylbyl]], ''Alophoixus flaveolus'', White-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Gould, J, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Okerbylbyl]], ''Alophoixus ochraceus'', Ochraceous Bulbul, &lt;small&gt;(Moore, F, 1854), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bruntoppbylbyl]], ''Alophoixus pallidus'', Puff-throated Bulbul, &lt;small&gt;(Swinhoe, R, 1870), (NE)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''A﻿lcurus'''''
* [[Stripebylbyl]], ''Alcurus striatus'', Striated Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1842), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Iole]]'''''
* [[Olivenbrystbylbyl]], ''Iole finschii'', Finsch's Bulbul, &lt;small&gt;(Salvadori, AT, 1871), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Palawanbylbyl]], ''Iole palawanensis'', Sulphur-bellied Bulbul, &lt;small&gt;(Tweeddale, A, 1878), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Olivenbylbyl]], ''Iole viridescens'', Olive Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1867, (NE)&lt;/small&gt;
* [[Okergumpbylbyl]], ''Iole crypta'', Buff-vented Bulbul, &lt;small&gt;Oberholser, HC, 1918, (NE)&lt;/small&gt;
* [[Sepiabylbyl]], ''Iole charlottae'', Charlotte's Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1867), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Cacharbylbyl]], ''Iole cacharensis'', Cachar Bulbul, &lt;small&gt;(Deignan, HG, 1948), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Gråaugebylbyl]], ''Iole propinqua'', Grey-eyed Bulbul, &lt;small&gt;(Oustalet, J-FÉ, 1903), (NE)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''Acritillas'''''
* [[Solbylbyl]], ''Acritillas indica'', Yellow-browed Bulbul, &lt;small&gt;(Jerdon, TC, 1839), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Hemixos]]'''''
* [[Gulvengbylbyl]], ''Hemixos flavala'', Ashy Bulbul, &lt;small&gt;Blyth, E, 1845, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråbylbyl]], ''Hemixos cinereus'', Cinereous Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1845), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Kastanjebylbyl]], ''Hemixos castanonotus'', Chestnut Bulbul, &lt;small&gt;Swinhoe, R, 1870, (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Ixos]]'''''
* [[Spraglebylbyl]], ''Ixos leucogrammicus'', Cream-striped Bulbul, &lt;small&gt;Müller, S, 1836, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Barisanbylbyl]], ''Ixos sumatranus'', Sumatran Bulbul, &lt;small&gt;(Wardlaw-Ramsay, RG, 1882), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sundabylbyl]], ''Ixos virescens'', Javan Bulbul, &lt;small&gt;Temminck, CJ, 1825, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Malaybylbyl]], ''Ixos malaccensis'', Streaked Bulbul, &lt;small&gt;(Blyth, E, 1845), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Kanelbrystbylbyl]], ''Ixos mcclellandii'', Mountain Bulbul, &lt;small&gt;(Horsfield, T, 1840), (LC)&lt;/small&gt;

'''Slekt ''[[Hypsipetes]]'''''
* [[Nikobarbylbyl]], ''Hypsipetes nicobariensis'', Nicobar Bulbul, &lt;small&gt;Moore, F, 1854, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Filippinarbylbyl]], ''Hypsipetes philippinus'', Philippine Bulbul, &lt;small&gt;(Forster, JR, 1795), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Mindorobylbyl]], ''Hypsipetes mindorensis'', Mindoro Bulbul, &lt;small&gt;(Steere, JB, 1890), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Stripebrystbylbyl]], ''Hypsipetes siquijorensis'', Streak-breasted Bulbul, &lt;small&gt;(Steere, JB, 1890), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Gulbylbyl]], ''Hypsipetes affinis'', Seram Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Hombron, JB; Jacquinot, H, 1841), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sangihebylbyl]], ''Hypsipetes platenae'', Sangihe Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Blasius, W, 1888), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Togianbylbyl]], ''Hypsipetes aureus'', Togian Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Walden, A, 1872), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Banggaibylbyl]], ''Hypsipetes harterti'', Banggai Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Stresemann, EFT, 1912), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sulabylbyl]], ''Hypsipetes longirostris'', Sula Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Wallace, AR, 1862), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Halmaherabylbyl]], ''Hypsipetes chloris'', Halmahera Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Finsch, FHO, 1867), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Obibylbyl]], ''Hypsipetes lucasi'', Obi Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Hartert, EJO, 1903), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grønskebylbyl]], ''Hypsipetes mysticalis'', Buru Golden Bulbul, &lt;small&gt;(Wallace, AR, 1863), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Visaybylbyl]], ''Hypsipetes guimarasensis'', Visayan Bulbul, &lt;small&gt;(Steere, JB, 1890), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Gusjebylbyl]], ''Hypsipetes everetti'', Yellowish Bulbul, &lt;small&gt;(Tweeddale, A, 1877), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Camiguinbylbyl]], ''Hypsipetes catarmanensis'', Camiguin Bulbul, &lt;small&gt;Rand, AL; Rabor, DS, 1969, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Zamboangabylbyl]], ''Hypsipetes rufigularis'', Zamboanga Bulbul, &lt;small&gt;Sharpe, RB, 1877, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Brunøyrebylbyl]], ''Hypsipetes amaurotis'', Brown-eared Bulbul, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1830), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Reunionbylbyl]], ''Hypsipetes borbonicus'', Reunion Bulbul, &lt;small&gt;(Pennant, T, 1781), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Madagaskarbylbyl]], ''Hypsipetes madagascariensis'', Malagasy Bulbul, &lt;small&gt;(Müller, PLS, 1776), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Mauritiusbylbyl]], ''Hypsipetes olivaceus'', Mauritius Bulbul, &lt;small&gt;Jardine, W; Selby, PJ, 1837, (VU)&lt;/small&gt;
* [[Kvithovudbylbyl]], ''Hypsipetes thompsoni'', White-headed Bulbul, &lt;small&gt;(Bingham, CT, 1900), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartbylbyl]], ''Hypsipetes leucocephalus'', Black Bulbul, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Ganesabylbyl]], ''Hypsipetes ganeesa'', Square-tailed Bulbul, &lt;small&gt;Sykes, WH, 1832, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Komorbylbyl]], ''Hypsipetes parvirostris'', Grande Comore Bulbul, &lt;small&gt;Milne-Edwards, A; Oustalet, J-FÉ, 1885, (NT)&lt;/small&gt;
* [[Mohélibylbyl]], ''Hypsipetes moheliensis'', Moheli Bulbul, &lt;small&gt;(Benson, CW, 1960), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Seychellbylbyl]], ''Hypsipetes crassirostris'', Seychelles Bulbul, &lt;small&gt;Newton, E, 1867, (LC)&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;

== Kjelder ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;

* {{citation|last=Goodell|first=Grace|title=Bird Lore in Southwestern Iran|journal=Asian Folklore Studies
|volume=38|number=2|pp=131-153|year=1979|publisher=Nanzan Institute for Religion and Culture}}
* {{citation|last=Kadhim|first=Hussein N. |title=The poetics of anti-colonialism in the Arabic qaṣīdah
|year=2004|publisher=BRILL|url=http://books.google.co.uk/books?id=80JtT6_MEmwC&amp;pg=PA107&amp;dq=bulbul++The+poetics+of+anti-colonialism+in+the+Arabic+qa%E1%B9%A3%C4%ABdah&amp;hl=en&amp;ei=gPWITLOoDovAswat7eSkCg&amp;sa=X&amp;oi=book_result&amp;ct=result&amp;resnum=1&amp;ved=0CCgQ6AEwAA#v=onepage&amp;q=bulbul&amp;f=false}}
* {{citation|last=Provençal|first=Philippe|contribution=The biological sciences in Classical Arabic culture – new approaches in research|url=http://books.google.co.uk/books?id=6g0C_kwAY0cC&amp;pg=PA243&amp;dq=bulbul+nightingale&amp;hl=en&amp;ei=FH92TMftM8vT4wbzqNirBg&amp;sa=X&amp;oi=book_result&amp;ct=result&amp;resnum=10&amp;ved=0CF0Q6AEwCQ#v=onepage&amp;q=bulbul%20nightingale&amp;f=false|pp=243-244|title=The biological Middle East - Unity and Diversity: Papers from the Second Nordic Conference|editor=H. Palva|year=1993|publisher=C. Hurst &amp; Co. Publishers}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bulbul|Bulbul]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. august 2010, artikkelen gav følgjande kjelder:''
** Beresford, P.; Barker, F.K.; Ryan, P.G. &amp; Crowe, T.M. (2005) ''African endemics span the tree of songbirds (Passeri): molecular systematics of several evolutionary 'enigmas'.'' ''Proceedings of the Royal Society'' 272(1565): 849–858. &lt;small&gt;{{DOI|10.1098/rspb.2004.2997}}&lt;/small&gt; [http://www.tc.umn.edu/~barke042/pdfs/Beresford.et.al05.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170506101855/http://www.tc.umn.edu/~barke042/pdfs/Beresford.et.al05.pdf |date=2017-05-06 }} [http://www.journals.royalsoc.ac.uk/media/public/contributionsupplementalmaterials/h/y/b/7/hyb7fme16147k0d3/archive1.pdf Electronic appendix]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}
** Cibois, Alice; Slikas, Beth; Schulenberg, Thomas S. &amp; Pasquet, Eric (2001) ''An endemic radiation of Malagasy songbirds is revealed by mitochondrial DNA sequence data. '' ''Evolution'' 55(6): 1198-1206. &lt;small&gt;[[Digital Object Identifier|DOI]]:10.1554/0014-3820(2001)055[1198:AEROMS]2.0.CO;2&lt;/small&gt; [http://www.molecularevolution.org/resources/references/files/cibois_et_al_2001.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060521183015/http://www.molecularevolution.org/resources/references/files/cibois_et_al_2001.pdf |date=2006-05-21 }}
** Delacour, J. (1943): ''A revision of the genera and species of the family Pycnonotidae (bulbuls). Zoologica'' 28(1): 17-28.
** *{{citation|last=Fishpool|first=L.|last2=Tobias|first2=J.|year=2005|contribution=Family Pycnonotidae (Bulbuls)|editor=del Hoyo, J.; Elliot, A. &amp; Christie D. |year=2005|title=[[Handbook of the Birds of the World]]|volume=10: Cuckoo-Shrikes to Thrushes|publisher=Lynx Edicions|ISBN=8487334725}}
** Moyle, Robert G. &amp; Marks, Ben D. (2006) ''Phylogenetic relationships of the bulbuls (Aves: Pycnonotidae) based on mitochondrial and nuclear DNA sequence data. Molecular Phylogenetics and Evolution'' 40(3): Pages 687-695. &lt;small&gt;{{DOI|10.1016/j.ympev.2006.04.015}}&lt;/small&gt; (HTML abstract)
** Pasquet, Éric; Han, Lian-Xian; Khobkhet, Obhas &amp; Cibois, Alice (2001) ''Towards a molecular systematics of the genus ''Criniger'', and a preliminary phylogeny of the bulbuls (Aves, Passeriformes, Pycnonotidae). Zoosystema'' 23(4): 857-863. [http://www.mnhn.fr/publication/zoosyst/z01n4a12.pdf PDF fulltext]
&lt;/div&gt;
=== Fotnotar ===
{{reflist|refs=
&lt;ref name=avilist25&gt;{{kjelde www |forfattar=AviList Core Team. 2025. |tittel=AviList: The Global Avian Checklist, v2025. |doi=10.2173/avilist.v2025 |url=https://doi.org/10.2173/avilist.v2025 |utgjevar=AviList: The Global Avian Checklist © 2025 by AviList Core Team is licensed under CC BY 4.0}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=NNKF&gt;{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=26.10.2025}}&lt;/ref&gt;
}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://ibc.lynxeds.com/family/bulbuls-pycnonotidae Videoar av bylbylar] hos Internet Bird Collection
* {{artslenkjer}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Bylbylfamilien| ]]
[[Kategori:Sporvefuglar]]</text>
      <sha1>gat4y66f3j1n4kzgfsymsdkhkubyufu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mal:Lady Gaga</title>
    <ns>10</ns>
    <id>166669</id>
    <revision>
      <id>3651662</id>
      <parentid>3179275</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T16:54:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Felipeofpo</username>
        <id>143682</id>
      </contributor>
      <origin>3651662</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3215" sha1="lfglydmvbg4ohq5p36z6lhergl5r10m" xml:space="preserve">{{navboks musikkartist
|namn=Lady Gaga
|tittel =[[Lady Gaga]]
|bakgrunn=soloartist

|gruppe1=Studioalbum
|liste1=
''[[The Fame]]''{{·w}} ''[[Born This Way]]''{{·w}} ''[[Artpop]]''{{·w}} ''[[Joanne]]''{{·w}} ''[[Chromatica]]''{{·w}} ''[[Mayhem av Lady Gaga|Mayhem]]''

|gruppe2=Samarbeidsalbum
|liste2=
''[[Cheek to Cheek]]''{{·w}} ''[[Love for Sale]]''

|gruppe3=Soundtrack
|liste3=
''[[A Star Is Born]]''{{·w}} ''[[Top Gun: Maverick]]''{{·w}} ''[[Harlequin]]''{{·w}} ''[[Joker: Folie à Deux]]''

|gruppe4=Samlealbum
|liste4=
''[[The Remix]]''{{·w}} ''[[Born This Way: The Remix]]''{{·w}} ''[[Dawn of Chromatica]]''

|gruppe5=Extended plays
|liste5=
''[[The Cherrytree Sessions]]''{{·w}} ''[[Hitmixes]]''{{·w}} ''[[The Fame Monster]]''{{·w}} ''[[A Very Gaga Holiday]]''

|gruppe6=Singlar
|liste6=
''[[Just Dance]]''{{·w}} ''[[Poker Face]]''{{·w}} ''[[LoveGame]]''{{·w}} ''[[Paparazzi]]''{{·w}} ''[[Bad Romance]]''{{·w}} ''[[Telephone]]''{{·w}} ''[[Alejandro]]''{{·w}} ''[[Born This Way av Lady Gaga|Born This Way]]''{{·w}} ''[[Judas av Lady Gaga|Judas]]''{{·w}} ''[[The Edge of Glory]]''{{·w}} ''[[Yoü and I]]''{{·w}} ''[[Marry the Night]]''{{·w}} ''[[Applause]]''{{·w}} ''[[Do What U Want]]''{{·w}} ''[[Perfect Illusion]]''{{·w}} ''[[Million Reasons]]''{{·w}} ''[[Stupid Love]]''{{·w}} ''[[Rain on Me]]''{{·w}} ''[[911 av Lady Gaga|911]]''{{·w}} ''[[Shallow]]''{{·w}} ''[[Always Remember Us This Way]]''{{·w}} ''[[Hold My Hand]]''{{·w}} ''[[Disease]]''{{·w}} ''[[Abracadabra av Lady Gaga|Abracadabra]]''{{·w}} ''[[The Dead Dance]]''

|gruppe7=Samarbeid
|liste7=
''[[Chillin]]''{{·w}} ''[[Video Phone]]''{{·w}} ''[[3-Way (The Golden Rule)]]''{{·w}} ''[[Sour Candy]]''{{·w}} ''[[Sweet Sounds of Heaven]]''{{·w}} ''[[Die with a Smile]]''

|gruppe8=Andre songar
|liste8=
''[[Beautiful, Dirty, Rich]]''{{·w}} ''[[Christmas Tree]]''{{·w}} ''[[Monster av Lady Gaga|Monster]]''{{·w}} ''[[Speechless]]''{{·w}} ''[[Dance in the Dark]]''{{·w}} ''[[Hair]]''{{·w}} ''[[Scheiße]]''{{·w}} ''[[Bloody Mary av Lady Gaga|Bloody Mary]]''{{·w}} ''[[Venus av Lady Gaga|Venus]]''{{·w}} ''[[Gypsy]]''{{·w}} ''[[John Wayne av Lady Gaga|John Wayne]]''{{·w}} ''[[A-Yo]]''{{·w}} ''[[Alice]]''{{·w}} ''[[Free Woman]]''{{·w}} ''[[Sine from Above]]''{{·w}} ''[[The Cure av Lady Gaga|The Cure]]''{{·w}} ''[[Runway]]''

|gruppe9=Turnéar
|liste9=
''[[The Fame Ball Tour]]''{{·w}} ''[[Fame Kills: Starring Kanye West and Lady Gaga]]''{{·w}} ''[[The Monster Ball Tour]]''{{·w}} ''[[Born This Way Ball]]''{{·w}} ''[[ArtRave: The Artpop Ball]]''{{·w}} ''[[Joanne World Tour]]''{{·w}} ''[[The Chromatica Ball]]''{{·w}} ''[[The Mayhem Ball]]''

|gruppe10=Fjernsyn
|liste10=
''[[Lady Gaga Presents the Monster Ball Tour: At Madison Square Garden]]''{{·w}} ''[[A Very Gaga Thanksgiving]]''{{·w}} ''[[Lady Gaga and the Muppets Holiday Spectacular]]''{{·w}} ''[[Tony Bennett and Lady Gaga: Cheek to Cheek Live!]]''{{·w}} ''[[Gaga: Five Foot Two]]''{{·w}} ''[[One Last Time: An Evening with Tony Bennett and Lady Gaga]]''{{·w}} ''[[Gaga Chromatica Ball]]''{{·w}} ''[[Lady Gaga in Harlequin Live: One Night Only]]''
}}
&lt;noinclude&gt;

[[Kategori:Navigasjonsmalar musikk]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>lfglydmvbg4ohq5p36z6lhergl5r10m</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651679</id>
      <parentid>3651662</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T05:47:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>hlist</comment>
      <origin>3651679</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2794" sha1="5bhxtahyhldjbbir3868azc23vxrqlb" xml:space="preserve">{{navboks musikkartist
|namn=Lady Gaga
|tittel =[[Lady Gaga]]
|bakgrunn=soloartist
|bodyclass=hlist
|gruppe1=Studioalbum
|liste1=
*''[[The Fame]]''
*''[[Born This Way]]''
*''[[Artpop]]''
*''[[Joanne]]''
*''[[Chromatica]]''
*''[[Mayhem av Lady Gaga|Mayhem]]''

|gruppe2=Samarbeidsalbum
|liste2=
*''[[Cheek to Cheek]]''
*''[[Love for Sale]]''

|gruppe3=Soundtrack
|liste3=
*''[[A Star Is Born]]''
*''[[Top Gun: Maverick]]''
*''[[Harlequin]]''
*''[[Joker: Folie à Deux]]''

|gruppe4=Samlealbum
|liste4=
*''[[The Remix]]''
*''[[Born This Way: The Remix]]''
*''[[Dawn of Chromatica]]''

|gruppe5=EP-ar
|liste5=
*''[[The Cherrytree Sessions]]''
*''[[Hitmixes]]''
*''[[The Fame Monster]]''
*''[[A Very Gaga Holiday]]''

|gruppe6=Singlar
|liste6=
*''[[Just Dance]]''
*''[[Poker Face]]''
*''[[LoveGame]]''
*''[[Paparazzi]]''
*''[[Bad Romance]]''
*''[[Telephone]]''
*''[[Alejandro]]''
*''[[Born This Way av Lady Gaga|Born This Way]]''
*''[[Judas av Lady Gaga|Judas]]''
*''[[The Edge of Glory]]''
*''[[Yoü and I]]''
*''[[Marry the Night]]''
*''[[Applause]]''
*''[[Do What U Want]]''
*''[[Perfect Illusion]]''
*''[[Million Reasons]]''
*''[[Stupid Love]]''
*''[[Rain on Me]]''
*''[[911 av Lady Gaga|911]]''
*''[[Shallow]]''
*''[[Always Remember Us This Way]]''
*''[[Hold My Hand]]''
*''[[Disease]]''
*''[[Abracadabra av Lady Gaga|Abracadabra]]''
*''[[The Dead Dance]]''

|gruppe7=Samarbeid
|liste7=
*''[[Chillin]]''
*''[[Video Phone]]''
*''[[3-Way (The Golden Rule)]]''
*''[[Sour Candy]]''
*''[[Sweet Sounds of Heaven]]''
*''[[Die with a Smile]]''

|gruppe8=Andre songar
|liste8=
*''[[Beautiful, Dirty, Rich]]''
*''[[Christmas Tree]]''
*''[[Monster av Lady Gaga|Monster]]''
*''[[Speechless]]''
*''[[Dance in the Dark]]''
*''[[Hair]]''
*''[[Scheiße]]''
*''[[Bloody Mary av Lady Gaga|Bloody Mary]]''
*''[[Venus av Lady Gaga|Venus]]''
*''[[Gypsy]]''
*''[[John Wayne av Lady Gaga|John Wayne]]''
*''[[A-Yo]]''
*''[[Alice]]''
*''[[Free Woman]]''
*''[[Sine from Above]]''
*''[[The Cure av Lady Gaga|The Cure]]''
*''[[Runway]]''

|gruppe9=Turnéar
|liste9=
*''[[The Fame Ball Tour]]''
*''[[Fame Kills: Starring Kanye West and Lady Gaga]]''
*''[[The Monster Ball Tour]]''
*''[[Born This Way Ball]]''
*''[[ArtRave: The Artpop Ball]]''
*''[[Joanne World Tour]]''
*''[[The Chromatica Ball]]''
*''[[The Mayhem Ball]]''

|gruppe10=Fjernsyn
|liste10=
*''[[Lady Gaga Presents the Monster Ball Tour: At Madison Square Garden]]''
*''[[A Very Gaga Thanksgiving]]''
*''[[Lady Gaga and the Muppets Holiday Spectacular]]''
*''[[Tony Bennett and Lady Gaga: Cheek to Cheek Live!]]''
*''[[Gaga: Five Foot Two]]''
*''[[One Last Time: An Evening with Tony Bennett and Lady Gaga]]''
*''[[Gaga Chromatica Ball]]''
*''[[Lady Gaga in Harlequin Live: One Night Only]]''
}}
&lt;noinclude&gt;

[[Kategori:Navigasjonsmalar musikk]]

&lt;/noinclude&gt;</text>
      <sha1>5bhxtahyhldjbbir3868azc23vxrqlb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Isoroku Yamamoto</title>
    <ns>0</ns>
    <id>168129</id>
    <revision>
      <id>3651609</id>
      <parentid>3417050</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:32:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fmt.</comment>
      <origin>3651609</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9009" sha1="0h7hxmziburxer4tsimn1tlsvt2lvfy" xml:space="preserve">{{infoboks militær}}

'''Isoroku Yamamoto''' ({{levde|4. april|1884|18. april|1943|Yamamoto, Isoroku}}) leia den keisarlege japanske marinen dei fire første åra av [[den andre verdskrigen]]. Yamamoto vart drepen under ei inspeksjonsreise då flyet han var ombord i vart skoten ned av amerikanske fly. Isoroku Yamamoto er rekna for å vere den største sjøkrigsstrategen i [[Japan]] og blant dei største sjøkrigsstrategar i historia.

== Bakgrunn og unge år ==

Yamamoto vart fødd Isoroku Takano i [[Nagaoka]] i prefekturet [[Niigata]]. Fara hans var ein [[samurai]] av lågare rang. Isoroku byrja på den japanske sjøkrigsskulen i [[Hiroshima]] i 1901 og vart uteksaminert i 1904. Under [[den russisk-japanske krigen]] i 1905 deltok han som [[fenrik]] ombord på kryssaren «Nisshin» i [[slaget ved Tsushima]] mot den russiske austersjøflåten. Han mista to fingrar på venstre hand under slaget. Etter slaget hadde han fleire turar til sjøs.

I 1911 tok han B-kursa på marinen sin stabsskule og i 1916 tok han A-kurset; han var tydeleg ei stigande stjerne. I 1916 vart Isoroku adoptert inn i Yamamoto-familien og tok familienamnet. Det var ein vanleg skikk blant japanske familiar som mangla søner å adoptere nokre for å bere familienamnet vidare. I 1918 gifta Isoroku Yamamoto seg med Reiko; han fekk fire born med henne, to søner og to døtrer.

Frå 1919-21 studerte han ved [[Harvard]] i [[USA]], etter det vart det ny sjøteneste med utanlandstokt til Europa og USA. I 1924 vart han beordra til flyvåpenet til den japanske marinen. Yamamoto lærde seg å fly og vart tidleg overtydd om at flymakt ville avgjere neste krig.

I åra 1925-28 tenestegjorde han som [[marineattaché]] i [[Washington, DC]], arbeidet der utvida dei gode kunnskapane han alt hadde om USA. Vel tilbake i Japan vart han beordra som sjef for hangarskipet «Akagi» med grad som [[kontreadmiral]], deretter det tekniske byrået til marinedepartementet og såg igjen sjøteneste ved første hangarskipsdivisjon. Etter at han hadde delteke ved [[London Naval Conference]] med grad som [[viseadmiral]] vart han igjen beordra til flyvåpna til marinen i 1935.

Yamamoto vart utnemnd til visemarineminister i 1936 og han hadde den stillinga inntil han vart sjef for dei japanske sjøstridskreftene. Yamamoto vart utnemnd til [[admiral]] i 1940.

[[Fil:Isoroku Yamamoto 1940 Nagato.jpg|mini|200px|Admiral Isoroku Yamamoto, bilete teke etter 1940, medan han var øvstkommanderande for den keisarlege japanske marinen]]

== Ein motvillig soldat ==

Politisk var Isoroku Yamamoto ei «due» og han var sterkt kritisk til ein mogleg krig mot USA; han hadde nøye studert den industrielle kapasiteten til USA og var overtydd om at Japan ville tape ein eventuell konfrontasjon. Yamamoto var mot invasjonen til Japan av [[Mandsjuria]] i 1931, den vidare åtakskrigen mot [[Kina]] og alliansen med [[Tyskland]] og [[Italia]] i 1940. Yamamoto vart særs upopulær blant japanske militaristar og noko av grunnen til at han igjen fekk sjøteneste i 1939 var for å sikre han mot attentat. Yamamoto åtvara statsminister [[Fumimaro Konoe]] om konsekvensane av krig med USA:

:''Eg kan garantere at eg vil vere ein tøff motstandar dei første seks månadene, men eg har absolutt inga tillit til kva som vil skje om krigen varar i to eller tre år... Eg håpar du vil gjere alt for å unngå krig med USA.''

Det skulle vise seg at utsegnene hans var uhyggeleg presist, det japanske tapet i [[slaget ved Midway]] (vanlegvis rekna som vendepunktet i stillehavskrigen) kom nesten på dagen seks månader etter det japanske [[åtaket på Pearl Harbor]].

Yamamoto var motstandar av bygginga av superslagskipa «Yamato» og «Musashi», dei tok for store ressursar og nytten var etter meininga hans avgrensa. Yamamoto var pådrivar for ei rekkje betringar innan flyvåpenet til den japanske marinen, spesielt utviklinga av «G3M» og «G4M» mellomstore bombefly. For å konsentrere slagkraft reorganiserte han dei seks japanske hangarskipa i ei gruppe; eit grep som skulle vise seg å ha både fordeler og ulemper. Strategien bak overraskingsåtaket på Pearl Harbor var òg Yamamotos verk; tanken var å påføre USA eit så øydeleggjande slag i opninga av konflikten at ein for Japan kunne oppnå gunstig fred.

== Suksess og nederlag ==

[[Fil:Lockheed P-38 Lightning USAF.JPG|mini|200px|Amerikansk P-38 Lightning, som skaut ned admiral Isoroku Yamamoto]]

Angrepet til den japanske marinen på Pearl Harbor var ein stor taktisk suksess; men ein strategisk fiasko - det isolasjonistiske USA vart kasta inn i krigen. Dei første månadene etter Pearl Harbor avanserte Japan på brei front og la under seg store delar av [[Søraust-Asia]]; men korkje USA eller Storbritannia var villig til å forhandle. Den vidare strategien til Japan vart at hæren avanserte vidare inn i [[Burma]] mot India, medan marinen utvida området sitt i Stillehavet for å kutte sambandslinjene mellom [[Australia]] og USA. I dette var øya [[Midway]] sentral og Yamamoto planla ein operasjon mot Midway der [[US Navy]] skulle narrast i ei felle og nedkjempast. Ukjent for japanarane hadde US Navy brote kodeboka deira og kjende detaljane i åtaket; resultatet vart at ein underlegen amerikansk styrke utraderte dei japanske hangarskipa i [[slaget ved Midway]].

Etter dei øydeleggjande tapa ved Midway planla Yamamoto å angripe [[Samoa]] og [[Fiji]] for å truge forsyningslinjene til Australia med USA. Amerikanarane sette likevel inn eit motåtak mot [[Guadalcanal]] som avskar dei fremste japanske styrkane sine høve til å avansere.

Etter Guadalcanal var styrkane til Yamamoto tvinga til ein forsvarskrig som japanske krigspel hadde vist at dei til sist ville tape; initiativet var no på amerikanske hender.

For å auke moralen til dei japanske styrkane etter nederlaget ved Guadalcanal bestemde Yamamoto seg for å personleg inspisere fronten. US Navy fanga opp meldinga om ferda til Yamamoto og det vart avgjort at ein skulle freiste å skyte ned flyet med admiralen.

Avstanden til næraste amerikanske base var så stor at berre «P38 Lightning» med ekstra droptankar hadde tilfredsstillande rekkjevidd til å nå fram. Den 18. april 1943 vart flyet til Yamamoto med jagareskorte angripe av 18 amerikanske «P38 Lightning» og flyet hans vart skoten ned.

== Kjelder== 
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Isoroku Yamamoto|Isoroku Yamamoto]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 31. oktober 2010.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
** Agawa, Hiroyuki; Bester, John (trans.). ''The Reluctant Admiral''. New York: Kodansha, 1979. ISBN 4-7700-2539-4.
** Davis, Donald A. ''Lightning strike: The Secret Mission to Kill Admiral Yamamoto og Avenge Pearl Harbor''. New York: St. Martin's Press, 2005. ISBN 0-312-30906-6.
** Dull, Paul S. ''A Battle History of the Imperial Japanese Navy, 1941–1945''. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 1978. ISBN 0-87021-097-1.
** Glines, Carroll V. ''Attack on Yamamoto'' (1st edition). New York: Crown, 1990. ISBN 0-517-57728-3.
** Hoyt, Edwin P. ''Yamamoto: The Man Who Planned Pearl Harbor''. New York: McGraw-Hill, 1990. ISBN 1-58574-428-X.
** Lundstrom, John B. ''The First Team: Pacific Naval Air Combat from Pearl Harbor to Midway''. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 1984. ISBN 0-87021-189-7.
** Miller, Edward S. ''War Plan Orange: The U.S. Strategy to Defeat Japan, 1897–1945''. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 1991. ISBN 0-87021-759-3.
** Peattie, Mark R. ''Sunburst: The Rise of Japanese Naval Air Power, 1909–1941''. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 2002. ISBN 1-55750-432-6.
** Prados, John. ''Combined Fleet Decoded: The Secret History of American Intelligence and the Japanese Navy in World War II''. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 2001. ISBN 1-55750-431-8.
** Ugaki, Matome; Chihaya, Masataka (trans.). ''Fading Victory: The Diary of Admiral Matome Ugaki, 1941-45''. Pittsburgh: University of Pittsburgh Press, 1991. ISBN 0-8229-5462-1.
&lt;/div&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
*[http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/2WWyamamoto.htm Yamamotos biografi, Spartacus schoolnet (engelsk)]
*[http://www.ww2db.com/person_bio.php?person_id=1 World War II Database: Isoroku Yamamoto biografi (engelsk)]
*[http://www.ww2db.com/battle_spec.php?battle_id=51 World War II Database: Yamamotos død (engelsk)]
*[http://www.history.navy.mil/photos/prs-for/japan/japrs-xz/i-yamto.htm Admiral Isoroku Yamamoto, frå US Naval Historical Center (engelsk)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050301083453/http://www.history.navy.mil/photos/prs-for/japan/japrs-xz/i-yamto.htm |date=2005-03-01 }}
*[http://www.pacificwrecks.com/aircraft/g4m/2656.html Vrak i Stillehavet, staden der Yamamotos fly fall ned (engelsk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Japanske admiralar]]
[[Kategori:Japanarar frå den andre verdskrigen]]
[[Kategori:Folk frå den russisk-japanske krigen]]
[[Kategori:Folk frå Niigata]]</text>
      <sha1>0h7hxmziburxer4tsimn1tlsvt2lvfy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Frankolinar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>181087</id>
    <revision>
      <id>3651600</id>
      <parentid>3648808</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:19:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651600</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7807" sha1="lr4svsb6whhesf492spb8th2f7u8r03" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Yellowneckedspurfowl250.JPG
| bilettekst = [[Gulstrupefrankolin]], ''Francolinus leucoscepus''{{foto|Gary M. Stolz}}
}}
'''Frankolinar''' er [[fasanfuglar]] med felles namneledd ''frankolin'' på norsk. [[Clementslista]] frå 2013 handsama desse artane som [[Biologisk slekt|slekta]] ''Francolinus'' med 40 artar.&lt;ref name=&quot;clements&quot;&gt;{{Referanse:Clements6.8|lestdato=12. juni 2014}}&lt;/ref&gt; I systematikken brukt i dag, slik som [[AviList]], er dei ikkje ei taksonomisk gruppe og slekta ''[[Francolinus]]'' er redusert til tre artar.

Felles for alle frankolinar er at dei er bakkelevande fuglar som lever av [[insekt]], [[frø]] og anna vegetabilsk materie. Dei fleste artane har nedbøygd øvre [[nebb]], fjorten halefjører og hos mange artar har hannen [[Spore på fuglar|spore]] på tarsen.&lt;ref&gt;B P Hall (1963) The Francolins, a study in speciation. Bulletin of the British Museum 10(2):105-204 [http://www.archive.org/details/bulletinofbritis10zoollond Scan]&lt;/ref&gt; 

== Utbreiing ==
Fem artar er avgrensa til [[Asia]], medan alle andre lever i [[Afrika]]&lt;ref&gt;
{{Referanse:HBW-2|sider=489-504|forfattar=McGowan, P. J. K|kapittel=Francolins (genus ''Francolinus'')}}&lt;/ref&gt;.
Tolv av artane som finst i Afrika finst i regionen i det sørlege Afrika, og av desse, finst sju i varierande mengder innanfor dei politiske grensene i [[Namibia]]. Seks sørlege afrikanske frankolinar blir rekna som [[endemisk]]e til subkontinentet, av dei er tre funne i Namibia: [[steinfrankolin]], [[brillefrankolin]] og [[grasfrankolin]]. [[Kappfrankolin]] er endemisk for [[Kapp-provinsen]] i [[Sør-Afrika]], og finst marginalt i det sørlege Namibia. Ein fossil frankolin, ''Francolinus capeki'', har vorte skildra frå sein [[pliocen]]-førekomstar i [[Ungarn]].

== Artsoversyn ==
Slekter og artar med namneleddet ''frankolin'' etter [[AviList]] v2025,&lt;ref name=avilist25/&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':&lt;ref name=NNKF/&gt;

;Slekt ''[[Peliperdix]]''
* [[Skogfrankolin]], ''Peliperdix lathami'', Latham's Francolin, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1854), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Campocolinus]]''
* [[Kokifrankolin]], ''Campocolinus coqui'', Coqui Francolin, &lt;small&gt;(Smith, A, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitstrupefrankolin]], ''Campocolinus albogularis'', White-throated Francolin, &lt;small&gt;(Hartlaub, KJG, 1854), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Isoberliniafrankolin]], ''Campocolinus schlegelii'', Schlegel's Francolin, &lt;small&gt;(Heuglin, MT, 1863), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Scleroptila]]''
* [[Kragefrankolin]], ''Scleroptila streptophora'', Ring-necked Francolin, &lt;small&gt;(Ogilvie-Grant, WR, 1891), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudvengfrankolin]], ''Scleroptila levaillantii'', Red-winged Francolin, &lt;small&gt;(Valenciennes, A, 1825), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Cuanzafrankolin]], ''Scleroptila finschi'', Finsch's Francolin, &lt;small&gt;(Bocage, JVB, 1881), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Lyngfrankolin]], ''Scleroptila psilolaema'', Moorland Francolin, &lt;small&gt;(Gray, GR, 1867), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Kastanjebrystfrankolin]], ''Scleroptila elgonensis'', Elgon Francolin, &lt;small&gt;(Ogilvie-Grant, WR, 1891), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gråvengfrankolin]], ''Scleroptila afra'', Grey-winged Francolin, &lt;small&gt;(Latham, J, 1790), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Grasfrankolin]], ''Scleroptila gutturalis'', Orange River Francolin, &lt;small&gt;(Rüppell, WPES, 1835), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Miombofrankolin]], ''Scleroptila shelleyi'', Shelley's Francolin, &lt;small&gt;(Ogilvie-Grant, WR, 1890), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Zambiafrankolin]], ''Scleroptila whytei'', Whyte's Francolin, &lt;small&gt;(Neumann, OR, 1908), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Ortygornis]]''
* [[Krattfrankolin]], ''Ortygornis sephaena'', Crested Francolin, &lt;small&gt;(Smith, A, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Sumpfrankolin]], ''Ortygornis gularis'', Swamp Francolin, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1815), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Gråfrankolin]], ''Ortygornis pondicerianus'', Grey Francolin, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Francolinus]]''
* [[Perlefrankolin]], ''Francolinus pintadeanus'', Chinese Francolin, &lt;small&gt;(Scopoli, GA, 1786), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Hindufrankolin]], ''Francolinus pictus'', Painted Francolin, &lt;small&gt;(Jardine, W; Selby, PJ, 1828), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Halsbandfrankolin]], ''Francolinus francolinus'', Black Francolin, &lt;small&gt;(Linnaeus, C, 1766), (LC)&lt;/small&gt;

;Slekt ''[[Pternistis]]''
* [[Steinfrankolin]], ''Pternistis hartlaubi'', Hartlaub's Spurfowl, &lt;small&gt;(Bocage, JVB, 1869), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Edelfrankolin]], ''Pternistis nobilis'', Handsome Spurfowl, &lt;small&gt;(Reichenow, A, 1908), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kamerunfrankolin]], ''Pternistis camerunensis'', Mount Cameroon Spurfowl, &lt;small&gt;(Alexander, B, 1909), (EN)&lt;/small&gt;
* [[Kastanjefrankolin]], ''Pternistis castaneicollis'', Chestnut-naped Spurfowl, &lt;small&gt;(Salvadori, AT, 1888), (NE)&lt;/small&gt;
* [[Storfrankolin]], ''Pternistis erckelii'', Erckel's Spurfowl, &lt;small&gt;(Rüppell, WPES, 1835), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Djiboutifrankolin]], ''Pternistis ochropectus'', Djibouti Spurfowl, &lt;small&gt;(Dorst, J; Jouanin, C, 1952), (CR)&lt;/small&gt;
* [[Svartbrystfrankolin]], ''Pternistis swierstrai'', Swierstra's Spurfowl, &lt;small&gt;(Roberts, A, 1929), (VU)&lt;/small&gt;
* [[Ashantifrankolin]], ''Pternistis ahantensis'', Ahanta Spurfowl, &lt;small&gt;(Temminck, CJ, 1854), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Angolafrankolin]], ''Pternistis griseostriatus'', Grey-striped Spurfowl, &lt;small&gt;(Ogilvie-Grant, WR, 1890), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kikuyufrankolin]], ''Pternistis jacksoni'', Jackson's Spurfowl, &lt;small&gt;(Ogilvie-Grant, WR, 1891), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kappfrankolin]], ''Pternistis capensis'', Cape Spurfowl, &lt;small&gt;(Gmelin, JF, 1789), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Brillefrankolin]], ''Pternistis adspersus'', Red-billed Spurfowl, &lt;small&gt;(Waterhouse, GR, 1838), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Shonafrankolin]], ''Pternistis natalensis'', Natal Spurfowl, &lt;small&gt;(Smith, A, 1833), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Bergfrankolin]], ''Pternistis hildebrandti'', Hildebrandt's Spurfowl, &lt;small&gt;(Cabanis, JL, 1878), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Kvitbrynfrankolin]], ''Pternistis bicalcaratus'', Double-spurred Spurfowl, &lt;small&gt;(Linnaeus, C, 1766), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Termittfrankolin]], ''Pternistis icterorhynchus'', Heuglin's Spurfowl, &lt;small&gt;(Heuglin, MT, 1863), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Skuggefrankolin]], ''Pternistis squamatus'', Scaly Spurfowl, &lt;small&gt;(Cassin, J, 1857), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Dunkjevlefrankolin]], ''Pternistis harwoodi'', Harwood's Spurfowl, &lt;small&gt;(Blundell, HJW; Lovat, 1899), (NT)&lt;/small&gt;
* [[Savannefrankolin]], ''Pternistis clappertoni'', Clapperton's Spurfowl, &lt;small&gt;(Children, JG; Vigors, NA, 1826), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Svartbeinfrankolin]], ''Pternistis swainsonii'', Swainson's Spurfowl, &lt;small&gt;(Smith, A, 1836), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Gulstrupefrankolin]], ''Pternistis leucoscepus'', Yellow-necked Spurfowl, &lt;small&gt;(Gray, GR, 1867), (LC)&lt;/small&gt;
* [[Serengetifrankolin]], ''Pternistis rufopictus'', Grey-breasted Spurfowl, &lt;small&gt;Reichenow, A, 1887, (LC)&lt;/small&gt;
* [[Raudstrupefrankolin]], ''Pternistis afer'', Red-necked Spurfowl, &lt;small&gt;(Müller, PLS, 1776), (LC)&lt;/small&gt;

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen starta med ei omsetjing frå «[[:en:Francolin|Francolin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. april 2011''
{{refslutt}}

;Referansar
{{reflist|refs=
&lt;ref name=avilist25&gt;{{kjelde www |forfattar=AviList Core Team. 2025. |tittel=AviList: The Global Avian Checklist, v2025. |doi=10.2173/avilist.v2025 |url=https://doi.org/10.2173/avilist.v2025 |utgjevar=AviList: The Global Avian Checklist © 2025 by AviList Core Team is licensed under CC BY 4.0}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=NNKF&gt;{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=26.10.2025}}&lt;/ref&gt;
}}
== Bakgrunnsstoff ==
{{commonscat}}
{{artslenkjer}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Fasanfamilien]]
[[Kategori:Fuglar i den palearktiske regionen]]
[[Kategori:Fuglar i den afrotropiske regionen]]</text>
      <sha1>lr4svsb6whhesf492spb8th2f7u8r03</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jean-Baptiste Colbert de Torcy</title>
    <ns>0</ns>
    <id>183435</id>
    <revision>
      <id>3651606</id>
      <parentid>3273125</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:27:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651606</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2245" sha1="8xc5fvjm1wvukd2pnw7q23poxuh87gi" xml:space="preserve">{{infoboks adeleg}}
'''Jean-Baptiste Colbert, marki av Torcy''' ({{levde|14. september|1665|2. september|1746|Colbert de Torcy, Jean-Baptiste}}), generelt kalla '''Colbert de Torcy''', var ein fransk [[diplomat]]. Han forhandla fram nokre av dei viktigaste avtalane mot slutten av regjeringstida til [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]], mellom anna avtalen (1700) som førte til [[den spanske arvefølgjekrigen]] (1701-1714), der den døyande [[Karl II av Spania]] utpeikte barnebarnet til Ludvig XIV, [[Filip V av Spania|Philippe, duc d'Anjou]], som arvingen til den spanske trona, og grunnla den spanske [[Huset Bourbon|Bourbon-linja]].

Allereie i ungdomen sin vart det avgjort at Colbert skulle inn på den diplomatiske bana, og dei neste 20 åra vitja han mesteparten av Europa for å bli kjent med dei og perfeksjonere språkkunnskapane sine. 1689 vart han utnemnd til etterfølgjaren til faren sin, og tok ein stadig viktigare del i det diplomatiske arbeidet, men vart først i 1699 utnemnd som utanriksminister. Han støtta testamentet til [[Karl II av Spania]] som medverka til [[den spanske arvefølgjekrigen]]. Det alvorlege militære tilbakeslaget i Frankrike gjorde det lenge umogleg med vellykka diplomati, men Colbert brukte Tory-sigeren i England i 1710 for å opne separate forhandlingar. Han utnytta alle mogelege omstende klarte slik å oppnå uventa gunstig vilkår for Frankrike i [[freden i Utrecht i 1713]]. Etter Ludvig XIV døydde, vart Colbert skild frå forvaltninga av utanrikspolitikken, men stillinga hans som generalpostmeister fram til 1721 gjorde at Colbert var godt informert med sjølv dei mest hemmelege forhandlingane, og han utøvde enno ei tid seinare, bak kulissane, ein ganske stor innverknad. På byrjinga av 1720-talet trekte han seg heilt attende til privatlivet.

==Kjelder== 
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Jean-Baptiste Colbert, markis de Torcy|Jean-Baptiste Colbert, markis de Torcy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}},  den 19. mai 2011.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene: ''
**Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.
&lt;/div&gt;
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå Paris]]
[[Kategori:Franske diplomatar]]
[[Kategori:Franske utanriksministrar]]</text>
      <sha1>8xc5fvjm1wvukd2pnw7q23poxuh87gi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Raisteinar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>184627</id>
    <revision>
      <id>3651638</id>
      <parentid>3444513</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T13:32:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Dr. Thomas Liptak</username>
        <id>148266</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Yap-steinar utanfor Yap */ photo changed</comment>
      <origin>3651638</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9601" sha1="hkzhxbc02kib1secer40c4usj4otw4a" xml:space="preserve">[[Fil:Yap Stone Money.jpg|mini|Raistein ved landsbyen Gachpar på Yap.]]

'''Rai-''' eller '''Yap-steinar''' er utskorne steinar tradisjonelt brukt som ein slags [[pengar]] på øygruppa [[Yap]] i [[Mikronesiaføderasjonen]] vest i [[Stillehavet]]. Dei er forma som runde skiver med hòl i midten, og kan ha ein [[diameter]] på alt frå 5 cm til over 3 meter. Raisteinar er laga av ein [[kalkstein]], [[aragonitt]], som skin som [[kvarts]]. Steinen finst ikkje på Yap, og var dermed eit  sjeldan og ettertrakta materiale. Rai er eit [[nasjonalsymbol]] for yapesarane, og blir framleis brukt til seremonielle betalingar. Steinane er mykje omtalt innan [[økonomi]]faget som døme på utvikling av ein symbolsk [[valuta]]. 

== Historie ==
[[Fil:Yapese stone money 2007.jpg|mini|Raistein på Yap.]]

Yapesarar har ulike soger om korleis ein byrja henta raistein. Ein vis gamal mann, Anagumang, skal ha (blitt opplært av Le-gerem) teke med seg sju menn frå Yap til Palau. Dei skar først steinane ut som [[kval]] og [[halvmåne]] før dei enda opp med [[fullmåne]]forma steinar.

Det er ukjend kor lenge ein har brukt slike pengesteinar på Yap. Det er funne flate steinar her som er opptil 2000 år gamle, men dei eldste liknar ikkje dagens raisteinar, og ein veit ikkje om dei var brukt som pengar. Det er likevel tydeleg at storleiken på steinane voks kraftig etter at europeiske teknikkar og handelsfolk kom til Yap. Kanskje kan dei ha utvikla seg frå mindre, utskorne perler.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Ein henta hovudsakleg stein ved [[Koror]] og [[Airai]] i [[Palau]], nesten 500 kilometer frå Yap. Andre steinar har kome frå [[Guam]] og andre stader. Materialet hadde ikkje nokon annan bruk på Yap enn som rai. Yapesarane brukte store ressursar på å skaffa raisteinar. Den britiske naturforskaren Jan S. Kubary fortalde til dømes i 1882 at han hadde sett 400 yapesarar laga raisteinar på Koror, noko som utgjorde over ein tidel av yapesiske menn. Høvdingar på Yap gav løyve til å reisa til Palau og henta stein, og mottok ein viss del av dei, til dømes alle dei store steinane og to femtedelar av dei små. Dette er ei utbreidd form for skattleggig på Yap som ein seinare har funne i til dømes [[kopra]]utvinning.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

[[Fil:String Figures and How to Make Them.djvu|mini|page=194|Frå ''String Figures and How to Make Them'']]

Tradisjonelt blei steinane skorne ut med skjelverktøy og pussa med [[pimpstein]].&lt;ref name=Gillilland/&gt; Små steinar blei borne i kokosnøttau og større ved hjelp av stokkar gjennom hola i midten. Dei blei frakta på flåtar styrte med kanoar i farefulle overfartar der både liv og steinar kunne gå tapt. Seinare blei både skjeringa og transport forenkla ved at øybuarane kjøpte jernverktøy  frå europearar og frakta steinar frå Palau og [[Guam]] med moderne skip. Særleg viktig i utviklinga av moderne steinhandel var irsk-amerikanske [[David O'Keefe]], som slo seg ned på Yap etter eit skipbrot. 

[[Fil:Community house of Yorlap (Yap Islands) with stone money made in Palau NOAA.jpg|mini|Hus på Yap med rai-steiner utanfor i 1971.]]

På grunn av lettare utvinning og frakt blei steinane både større og vanlegare på Yap, noko som førte til [[inflasjon|utholing av verdien]] deira. Ei tid etter at Tyskland fekk herredøme over øyane, ved hundreårsskiftet, slutta innføringa av steinar til Yap. 
Ein av dei siste steinane blei vunne ut i 1931 og frakta til Yap i 1932.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Ved ei oppteljing i 1929 fann ein at det var 13&amp;nbsp;281 raisteinar på øygruppa. Under [[Andre verdskrigen i Stillehavet|den japanske okkupasjonen]] av øya under [[andre verdskrigen]] blei mange steinar øydelagde eller tapte gjennom bruk som anker eller i forsvarsverk. Andre er tekne av storm eller flaum eller dekte av vegetasjon. I dag finst det rundt 6&amp;nbsp;600 steinar på øyane. Det er no ulovleg å ta raisteinar vekk frå Yap.

==Verdi==
Storleiken har ein viss innverknad på verdien til steinane, men vel så viktig er vanskane med å skaffa steinen og frakta han til Yap. Nyare steinar laga med moderne verktøy og frakta med motordrivne skip har mindre verdi enn eldre raisteinar som hadde vore vanskelege å skaffa. Steinar frakta gjennom stormar eller som har kravd mange menneskeliv er mest verdifulle. Verdien kjem òg an på kven som gjev og kven som tek imot ein stein.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Rai blei brukt i samband med fleire andre verdieiningar: ''Yar'', perleskjel; ''gau'', skjelsmykke; ''ma'', seremonielle  [[mortar|støytarar]] og ''mbul'', vovne matter.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

==Skikk og bruk==
[[fil:Presentation of Yapese stone money for FSM inauguration.jpg|mini|Frambering av raistein ved seremonien for skipinga av [[Mikronesiaføderasjonen]].]]
Rai blir brukt innan Yap-øyane til utveksling av verdiar og å markera [[rikdom]]. Dei blir stilte opp ved hus, seremonielle danseområde eller på særskilde område i jungelen. Steinane skal stå oppreiste på kanten.  Dei skal berre handterast av menn. Det er [[tabu]] å stå eller sitja på dei, men nokre kan brukast som ryggstø. Innan det yapesiske kastesystemet kunne ikkje medlemmer av lågare kaster eiga steinar som var meir enn fire [[fingermål]] (spann).&lt;ref name=Gillilland/&gt; 

Til dagleg handel brukte yapesarane tradisjonelt [[skjelpengar]], [[bytehandel]] eller liknande, medan dei i dag bruker [[US-dollar]]. Rai har alltid hovudsakleg vore brukt til større, gjerne seremonielle utvekslingar, som [[gåve]]r, til dømes for å [[takk]]a eller be om [[orsaking]] for noko, ved [[giftarmål]], [[gravferd]]er eller ved inngåing av avtalar om alliansar, land eller fiskerettar. Historia deira blir [[munnleg overlevering|overført munnleg]], slik at ein hugsar hendingane knytt til dei. Eigarskapen til ein større rai kan overførast ved ein offentleg seremoni, utan at ein flytter sjølve steinen. Viktige steinar har namn, til dømes etter høvdingen som gav løyve til å henta han, den som leidde steinhentingsekspedisjonen, eller kanoen steinen blei frakta med. 

Steinar har i dag ei viktig symbolsk tyding, og blir også nytta som symbol på øygruppa. Bilskilt på Yap kan ha bilde av ein raistein og slagordet «Island of Stone Money», og det er knytt turisme til steinpengesamlingane.

==Yap-steinar utanfor Yap==
[[fil:Frankfurt, Geldmuseum, Rai stone.jpg|mini|Raistein vist fram på PengeMuseet i Frankfurt.]]

Steinpengane frå Yap har fasinert ei rekkje vitjande, forskarar og andre, og Yap blir ofte marknadsført som «steinpengeøya». Av både geografiske og politiske grunnar har øygruppa vore vanskeleg tilgjengeleg, og mykje usikker informasjon er blitt spreidd om dei.&lt;ref name=Gillilland/&gt; Raisteinar er blitt tekne frå Yap og har gått inn i samlingar og utstillingar rundt om i verda. [[Nationalmuseet i København|Nationalmuseet i Danmark]] har mellom anna ein raistein på utstilling, og Museum für Völkerkunde i Leipzig, Museum für Völkerkunde i Hamburg, Tokyo National Museum i Tokyo, Bernice P. Bishop Museum i Honolulu på Hawaii og National Museum of History and Technology ved Smithsonian Institution i Washington i USA har fleire steinar. Ein stein med 2,1 meter i diameter er utstilt i lobbyen til Valutamuseet i Bank of Canada i Ottawa i Canada. Andre bankar, som [[Chase Manhattan Bank]] i New York, The National Bank of Detroit, Michigan  og [[Svenska Handelsbanken]] i Stockholm, eig også raisteinar.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Raisteinar inspirerte teikneserien ''[[Donald Duck]] og steinpengemysteriet'' frå 1961.

==Kjelder==
* [http://www.pacificworlds.com/palau/native/native5.cfm Yapese Quarry Sites], ''pacificworlds.com''
* [http://www.licenseplateinfo.com/yap.jpg Registreringsskilt med rai-symbol og slagord] ved [http://www.licenseplateinfo.com licenseplateinfo.com]
*[http://news.bbc.co.uk/hi/english/static/road_to_riches/prog2/tharngan.stm Stone Money], ''The Road to Riches'', bbc.co.uk
*Michael F. Bryan, [http://www.clevelandfed.org/research/commentary/2004/0201.pdf «Island Money»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110927230430/http://www.clevelandfed.org/research/commentary/2004/0201.pdf |date=2011-09-27 }} ([[pdf]]), Federal Reserve Bank of Cleveland, February 1, 2004
* Geri Murphy, [http://www.sportdiver.com/keywords/yaps/yaps-amazing-stone-money «Yap's Amazing Stone Money»], Sport Diver, 2011

===Fotnotar===
&lt;references&gt;
&lt;ref name=Gillilland&gt;Gillilland, Cora Lee C., [http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 The Stone Money of Yap: A Numismatic Survey] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120525142357/http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 |date=2012-05-25 }}, 1975, Smithsonian Studies in History and Technology; 23&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat|Rai stones}}
* [http://youtube.com/dirsH4gnusA Culture: Yap Day 2007, moving stone money]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}. Video frå seremoniell flytting av rai-stein.
* [http://www.pacificworlds.com/palau/native/native5.cfm Yapese Quarry Sites], om framstilling av Rai, frå pacificworlds.com
* Gillilland, Cora Lee C., [http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 The Stone Money of Yap: A Numismatic Survey] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120525142357/http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 |date=2012-05-25 }}, 1975, Smithsonian Studies in History and Technology; 23

[[Kategori:Mikronesiaføderasjonen]]
[[Kategori:Yap]]
[[Kategori:Historisk valuta]]
[[Kategori:Nasjonalsymbol]]
[[Kategori:Monument og minnesmerke av stein]]
[[Kategori:Oseanisk kultur]]</text>
      <sha1>hkzhxbc02kib1secer40c4usj4otw4a</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651656</id>
      <parentid>3651638</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T15:36:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Dr. Thomas Liptak|Dr. Thomas Liptak]] ([[User talk:Dr. Thomas Liptak|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:InternetArchiveBot|InternetArchiveBot]]</comment>
      <origin>3444513</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9615" sha1="e5sum579juwj6r57k6pal5t3memp58l" xml:space="preserve">[[Fil:Yap Stone Money.jpg|mini|Raistein ved landsbyen Gachpar på Yap.]]

'''Rai-''' eller '''Yap-steinar''' er utskorne steinar tradisjonelt brukt som ein slags [[pengar]] på øygruppa [[Yap]] i [[Mikronesiaføderasjonen]] vest i [[Stillehavet]]. Dei er forma som runde skiver med hòl i midten, og kan ha ein [[diameter]] på alt frå 5 cm til over 3 meter. Raisteinar er laga av ein [[kalkstein]], [[aragonitt]], som skin som [[kvarts]]. Steinen finst ikkje på Yap, og var dermed eit  sjeldan og ettertrakta materiale. Rai er eit [[nasjonalsymbol]] for yapesarane, og blir framleis brukt til seremonielle betalingar. Steinane er mykje omtalt innan [[økonomi]]faget som døme på utvikling av ein symbolsk [[valuta]]. 

== Historie ==
[[Fil:Yapese stone money 2007.jpg|mini|Raistein på Yap.]]

Yapesarar har ulike soger om korleis ein byrja henta raistein. Ein vis gamal mann, Anagumang, skal ha (blitt opplært av Le-gerem) teke med seg sju menn frå Yap til Palau. Dei skar først steinane ut som [[kval]] og [[halvmåne]] før dei enda opp med [[fullmåne]]forma steinar.

Det er ukjend kor lenge ein har brukt slike pengesteinar på Yap. Det er funne flate steinar her som er opptil 2000 år gamle, men dei eldste liknar ikkje dagens raisteinar, og ein veit ikkje om dei var brukt som pengar. Det er likevel tydeleg at storleiken på steinane voks kraftig etter at europeiske teknikkar og handelsfolk kom til Yap. Kanskje kan dei ha utvikla seg frå mindre, utskorne perler.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Ein henta hovudsakleg stein ved [[Koror]] og [[Airai]] i [[Palau]], nesten 500 kilometer frå Yap. Andre steinar har kome frå [[Guam]] og andre stader. Materialet hadde ikkje nokon annan bruk på Yap enn som rai. Yapesarane brukte store ressursar på å skaffa raisteinar. Den britiske naturforskaren Jan S. Kubary fortalde til dømes i 1882 at han hadde sett 400 yapesarar laga raisteinar på Koror, noko som utgjorde over ein tidel av yapesiske menn. Høvdingar på Yap gav løyve til å reisa til Palau og henta stein, og mottok ein viss del av dei, til dømes alle dei store steinane og to femtedelar av dei små. Dette er ei utbreidd form for skattleggig på Yap som ein seinare har funne i til dømes [[kopra]]utvinning.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

[[Fil:String Figures and How to Make Them.djvu|mini|page=194|Frå ''String Figures and How to Make Them'']]

Tradisjonelt blei steinane skorne ut med skjelverktøy og pussa med [[pimpstein]].&lt;ref name=Gillilland/&gt; Små steinar blei borne i kokosnøttau og større ved hjelp av stokkar gjennom hola i midten. Dei blei frakta på flåtar styrte med kanoar i farefulle overfartar der både liv og steinar kunne gå tapt. Seinare blei både skjeringa og transport forenkla ved at øybuarane kjøpte jernverktøy  frå europearar og frakta steinar frå Palau og [[Guam]] med moderne skip. Særleg viktig i utviklinga av moderne steinhandel var irsk-amerikanske [[David O'Keefe]], som slo seg ned på Yap etter eit skipbrot. 

[[Fil:Community house of Yorlap (Yap Islands) with stone money made in Palau NOAA.jpg|mini|Hus på Yap med rai-steiner utanfor i 1971.]]

På grunn av lettare utvinning og frakt blei steinane både større og vanlegare på Yap, noko som førte til [[inflasjon|utholing av verdien]] deira. Ei tid etter at Tyskland fekk herredøme over øyane, ved hundreårsskiftet, slutta innføringa av steinar til Yap. 
Ein av dei siste steinane blei vunne ut i 1931 og frakta til Yap i 1932.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Ved ei oppteljing i 1929 fann ein at det var 13&amp;nbsp;281 raisteinar på øygruppa. Under [[Andre verdskrigen i Stillehavet|den japanske okkupasjonen]] av øya under [[andre verdskrigen]] blei mange steinar øydelagde eller tapte gjennom bruk som anker eller i forsvarsverk. Andre er tekne av storm eller flaum eller dekte av vegetasjon. I dag finst det rundt 6&amp;nbsp;600 steinar på øyane. Det er no ulovleg å ta raisteinar vekk frå Yap.

==Verdi==
Storleiken har ein viss innverknad på verdien til steinane, men vel så viktig er vanskane med å skaffa steinen og frakta han til Yap. Nyare steinar laga med moderne verktøy og frakta med motordrivne skip har mindre verdi enn eldre raisteinar som hadde vore vanskelege å skaffa. Steinar frakta gjennom stormar eller som har kravd mange menneskeliv er mest verdifulle. Verdien kjem òg an på kven som gjev og kven som tek imot ein stein.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Rai blei brukt i samband med fleire andre verdieiningar: ''Yar'', perleskjel; ''gau'', skjelsmykke; ''ma'', seremonielle  [[mortar|støytarar]] og ''mbul'', vovne matter.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

==Skikk og bruk==
[[fil:Presentation of Yapese stone money for FSM inauguration.jpg|mini|Frambering av raistein ved seremonien for skipinga av [[Mikronesiaføderasjonen]].]]
Rai blir brukt innan Yap-øyane til utveksling av verdiar og å markera [[rikdom]]. Dei blir stilte opp ved hus, seremonielle danseområde eller på særskilde område i jungelen. Steinane skal stå oppreiste på kanten.  Dei skal berre handterast av menn. Det er [[tabu]] å stå eller sitja på dei, men nokre kan brukast som ryggstø. Innan det yapesiske kastesystemet kunne ikkje medlemmer av lågare kaster eiga steinar som var meir enn fire [[fingermål]] (spann).&lt;ref name=Gillilland/&gt; 

Til dagleg handel brukte yapesarane tradisjonelt [[skjelpengar]], [[bytehandel]] eller liknande, medan dei i dag bruker [[US-dollar]]. Rai har alltid hovudsakleg vore brukt til større, gjerne seremonielle utvekslingar, som [[gåve]]r, til dømes for å [[takk]]a eller be om [[orsaking]] for noko, ved [[giftarmål]], [[gravferd]]er eller ved inngåing av avtalar om alliansar, land eller fiskerettar. Historia deira blir [[munnleg overlevering|overført munnleg]], slik at ein hugsar hendingane knytt til dei. Eigarskapen til ein større rai kan overførast ved ein offentleg seremoni, utan at ein flytter sjølve steinen. Viktige steinar har namn, til dømes etter høvdingen som gav løyve til å henta han, den som leidde steinhentingsekspedisjonen, eller kanoen steinen blei frakta med. 

Steinar har i dag ei viktig symbolsk tyding, og blir også nytta som symbol på øygruppa. Bilskilt på Yap kan ha bilde av ein raistein og slagordet «Island of Stone Money», og det er knytt turisme til steinpengesamlingane.

==Yap-steinar utanfor Yap==
[[fil:Rai stone from Yap currency.jpg|mini|Raistein utstilt ved Valutamuseet ved [[Bank of Canada]] i Ottawa.]]

Steinpengane frå Yap har fasinert ei rekkje vitjande, forskarar og andre, og Yap blir ofte marknadsført som «steinpengeøya». Av både geografiske og politiske grunnar har øygruppa vore vanskeleg tilgjengeleg, og mykje usikker informasjon er blitt spreidd om dei.&lt;ref name=Gillilland/&gt; Raisteinar er blitt tekne frå Yap og har gått inn i samlingar og utstillingar rundt om i verda. [[Nationalmuseet i København|Nationalmuseet i Danmark]] har mellom anna ein raistein på utstilling, og Museum für Völkerkunde i Leipzig, Museum für Völkerkunde i Hamburg, Tokyo National Museum i Tokyo, Bernice P. Bishop Museum i Honolulu på Hawaii og National Museum of History and Technology ved Smithsonian Institution i Washington i USA har fleire steinar. Ein stein med 2,1 meter i diameter er utstilt i lobbyen til Valutamuseet i Bank of Canada i Ottawa i Canada. Andre bankar, som [[Chase Manhattan Bank]] i New York, The National Bank of Detroit, Michigan  og [[Svenska Handelsbanken]] i Stockholm, eig også raisteinar.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Raisteinar inspirerte teikneserien ''[[Donald Duck]] og steinpengemysteriet'' frå 1961.

==Kjelder==
* [http://www.pacificworlds.com/palau/native/native5.cfm Yapese Quarry Sites], ''pacificworlds.com''
* [http://www.licenseplateinfo.com/yap.jpg Registreringsskilt med rai-symbol og slagord] ved [http://www.licenseplateinfo.com licenseplateinfo.com]
*[http://news.bbc.co.uk/hi/english/static/road_to_riches/prog2/tharngan.stm Stone Money], ''The Road to Riches'', bbc.co.uk
*Michael F. Bryan, [http://www.clevelandfed.org/research/commentary/2004/0201.pdf «Island Money»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110927230430/http://www.clevelandfed.org/research/commentary/2004/0201.pdf |date=2011-09-27 }} ([[pdf]]), Federal Reserve Bank of Cleveland, February 1, 2004
* Geri Murphy, [http://www.sportdiver.com/keywords/yaps/yaps-amazing-stone-money «Yap's Amazing Stone Money»], Sport Diver, 2011

===Fotnotar===
&lt;references&gt;
&lt;ref name=Gillilland&gt;Gillilland, Cora Lee C., [http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 The Stone Money of Yap: A Numismatic Survey] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120525142357/http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 |date=2012-05-25 }}, 1975, Smithsonian Studies in History and Technology; 23&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat|Rai stones}}
* [http://youtube.com/dirsH4gnusA Culture: Yap Day 2007, moving stone money]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}. Video frå seremoniell flytting av rai-stein.
* [http://www.pacificworlds.com/palau/native/native5.cfm Yapese Quarry Sites], om framstilling av Rai, frå pacificworlds.com
* Gillilland, Cora Lee C., [http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 The Stone Money of Yap: A Numismatic Survey] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120525142357/http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 |date=2012-05-25 }}, 1975, Smithsonian Studies in History and Technology; 23

[[Kategori:Mikronesiaføderasjonen]]
[[Kategori:Yap]]
[[Kategori:Historisk valuta]]
[[Kategori:Nasjonalsymbol]]
[[Kategori:Monument og minnesmerke av stein]]
[[Kategori:Oseanisk kultur]]</text>
      <sha1>e5sum579juwj6r57k6pal5t3memp58l</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651657</id>
      <parentid>3651656</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T15:37:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>La inn nytt bilde i tillegg til det gamle.</comment>
      <origin>3651657</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9715" sha1="g3ay8gjwfsmki85w5p5scjwmd6qk5t4" xml:space="preserve">[[Fil:Yap Stone Money.jpg|mini|Raistein ved landsbyen Gachpar på Yap.]]

'''Rai-''' eller '''Yap-steinar''' er utskorne steinar tradisjonelt brukt som ein slags [[pengar]] på øygruppa [[Yap]] i [[Mikronesiaføderasjonen]] vest i [[Stillehavet]]. Dei er forma som runde skiver med hòl i midten, og kan ha ein [[diameter]] på alt frå 5 cm til over 3 meter. Raisteinar er laga av ein [[kalkstein]], [[aragonitt]], som skin som [[kvarts]]. Steinen finst ikkje på Yap, og var dermed eit  sjeldan og ettertrakta materiale. Rai er eit [[nasjonalsymbol]] for yapesarane, og blir framleis brukt til seremonielle betalingar. Steinane er mykje omtalt innan [[økonomi]]faget som døme på utvikling av ein symbolsk [[valuta]]. 

== Historie ==
[[Fil:Yapese stone money 2007.jpg|mini|Raistein på Yap.]]

Yapesarar har ulike soger om korleis ein byrja henta raistein. Ein vis gamal mann, Anagumang, skal ha (blitt opplært av Le-gerem) teke med seg sju menn frå Yap til Palau. Dei skar først steinane ut som [[kval]] og [[halvmåne]] før dei enda opp med [[fullmåne]]forma steinar.

Det er ukjend kor lenge ein har brukt slike pengesteinar på Yap. Det er funne flate steinar her som er opptil 2000 år gamle, men dei eldste liknar ikkje dagens raisteinar, og ein veit ikkje om dei var brukt som pengar. Det er likevel tydeleg at storleiken på steinane voks kraftig etter at europeiske teknikkar og handelsfolk kom til Yap. Kanskje kan dei ha utvikla seg frå mindre, utskorne perler.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Ein henta hovudsakleg stein ved [[Koror]] og [[Airai]] i [[Palau]], nesten 500 kilometer frå Yap. Andre steinar har kome frå [[Guam]] og andre stader. Materialet hadde ikkje nokon annan bruk på Yap enn som rai. Yapesarane brukte store ressursar på å skaffa raisteinar. Den britiske naturforskaren Jan S. Kubary fortalde til dømes i 1882 at han hadde sett 400 yapesarar laga raisteinar på Koror, noko som utgjorde over ein tidel av yapesiske menn. Høvdingar på Yap gav løyve til å reisa til Palau og henta stein, og mottok ein viss del av dei, til dømes alle dei store steinane og to femtedelar av dei små. Dette er ei utbreidd form for skattleggig på Yap som ein seinare har funne i til dømes [[kopra]]utvinning.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

[[Fil:String Figures and How to Make Them.djvu|mini|page=194|Frå ''String Figures and How to Make Them'']]

Tradisjonelt blei steinane skorne ut med skjelverktøy og pussa med [[pimpstein]].&lt;ref name=Gillilland/&gt; Små steinar blei borne i kokosnøttau og større ved hjelp av stokkar gjennom hola i midten. Dei blei frakta på flåtar styrte med kanoar i farefulle overfartar der både liv og steinar kunne gå tapt. Seinare blei både skjeringa og transport forenkla ved at øybuarane kjøpte jernverktøy  frå europearar og frakta steinar frå Palau og [[Guam]] med moderne skip. Særleg viktig i utviklinga av moderne steinhandel var irsk-amerikanske [[David O'Keefe]], som slo seg ned på Yap etter eit skipbrot. 

[[Fil:Community house of Yorlap (Yap Islands) with stone money made in Palau NOAA.jpg|mini|Hus på Yap med rai-steiner utanfor i 1971.]]

På grunn av lettare utvinning og frakt blei steinane både større og vanlegare på Yap, noko som førte til [[inflasjon|utholing av verdien]] deira. Ei tid etter at Tyskland fekk herredøme over øyane, ved hundreårsskiftet, slutta innføringa av steinar til Yap. 
Ein av dei siste steinane blei vunne ut i 1931 og frakta til Yap i 1932.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Ved ei oppteljing i 1929 fann ein at det var 13&amp;nbsp;281 raisteinar på øygruppa. Under [[Andre verdskrigen i Stillehavet|den japanske okkupasjonen]] av øya under [[andre verdskrigen]] blei mange steinar øydelagde eller tapte gjennom bruk som anker eller i forsvarsverk. Andre er tekne av storm eller flaum eller dekte av vegetasjon. I dag finst det rundt 6&amp;nbsp;600 steinar på øyane. Det er no ulovleg å ta raisteinar vekk frå Yap.

==Verdi==
Storleiken har ein viss innverknad på verdien til steinane, men vel så viktig er vanskane med å skaffa steinen og frakta han til Yap. Nyare steinar laga med moderne verktøy og frakta med motordrivne skip har mindre verdi enn eldre raisteinar som hadde vore vanskelege å skaffa. Steinar frakta gjennom stormar eller som har kravd mange menneskeliv er mest verdifulle. Verdien kjem òg an på kven som gjev og kven som tek imot ein stein.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Rai blei brukt i samband med fleire andre verdieiningar: ''Yar'', perleskjel; ''gau'', skjelsmykke; ''ma'', seremonielle  [[mortar|støytarar]] og ''mbul'', vovne matter.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

==Skikk og bruk==
[[fil:Presentation of Yapese stone money for FSM inauguration.jpg|mini|Frambering av raistein ved seremonien for skipinga av [[Mikronesiaføderasjonen]].]]
Rai blir brukt innan Yap-øyane til utveksling av verdiar og å markera [[rikdom]]. Dei blir stilte opp ved hus, seremonielle danseområde eller på særskilde område i jungelen. Steinane skal stå oppreiste på kanten.  Dei skal berre handterast av menn. Det er [[tabu]] å stå eller sitja på dei, men nokre kan brukast som ryggstø. Innan det yapesiske kastesystemet kunne ikkje medlemmer av lågare kaster eiga steinar som var meir enn fire [[fingermål]] (spann).&lt;ref name=Gillilland/&gt; 

Til dagleg handel brukte yapesarane tradisjonelt [[skjelpengar]], [[bytehandel]] eller liknande, medan dei i dag bruker [[US-dollar]]. Rai har alltid hovudsakleg vore brukt til større, gjerne seremonielle utvekslingar, som [[gåve]]r, til dømes for å [[takk]]a eller be om [[orsaking]] for noko, ved [[giftarmål]], [[gravferd]]er eller ved inngåing av avtalar om alliansar, land eller fiskerettar. Historia deira blir [[munnleg overlevering|overført munnleg]], slik at ein hugsar hendingane knytt til dei. Eigarskapen til ein større rai kan overførast ved ein offentleg seremoni, utan at ein flytter sjølve steinen. Viktige steinar har namn, til dømes etter høvdingen som gav løyve til å henta han, den som leidde steinhentingsekspedisjonen, eller kanoen steinen blei frakta med. 

Steinar har i dag ei viktig symbolsk tyding, og blir også nytta som symbol på øygruppa. Bilskilt på Yap kan ha bilde av ein raistein og slagordet «Island of Stone Money», og det er knytt turisme til steinpengesamlingane.

==Yap-steinar utanfor Yap==
[[Fil:Rai stone from Yap currency.jpg|mini|Raistein utstilt ved Valutamuseet ved [[Bank of Canada]] i Ottawa.]]
[[Fil:Frankfurt, Geldmuseum, Rai stone.jpg|mini|Raistein ved Geldmuseum (Pengemuseet) i Frankfurt.]]
Steinpengane frå Yap har fasinert ei rekkje vitjande, forskarar og andre, og Yap blir ofte marknadsført som «steinpengeøya». Av både geografiske og politiske grunnar har øygruppa vore vanskeleg tilgjengeleg, og mykje usikker informasjon er blitt spreidd om dei.&lt;ref name=Gillilland/&gt; Raisteinar er blitt tekne frå Yap og har gått inn i samlingar og utstillingar rundt om i verda. [[Nationalmuseet i København|Nationalmuseet i Danmark]] har mellom anna ein raistein på utstilling, og Museum für Völkerkunde i Leipzig, Museum für Völkerkunde i Hamburg, Tokyo National Museum i Tokyo, Bernice P. Bishop Museum i Honolulu på Hawaii og National Museum of History and Technology ved Smithsonian Institution i Washington i USA har fleire steinar. Ein stein med 2,1 meter i diameter er utstilt i lobbyen til Valutamuseet i Bank of Canada i Ottawa i Canada. Andre bankar, som [[Chase Manhattan Bank]] i New York, The National Bank of Detroit, Michigan  og [[Svenska Handelsbanken]] i Stockholm, eig også raisteinar.&lt;ref name=Gillilland/&gt;

Raisteinar inspirerte teikneserien ''[[Donald Duck]] og steinpengemysteriet'' frå 1961.

==Kjelder==
* [http://www.pacificworlds.com/palau/native/native5.cfm Yapese Quarry Sites], ''pacificworlds.com''
* [http://www.licenseplateinfo.com/yap.jpg Registreringsskilt med rai-symbol og slagord] ved [http://www.licenseplateinfo.com licenseplateinfo.com]
*[http://news.bbc.co.uk/hi/english/static/road_to_riches/prog2/tharngan.stm Stone Money], ''The Road to Riches'', bbc.co.uk
*Michael F. Bryan, [http://www.clevelandfed.org/research/commentary/2004/0201.pdf «Island Money»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110927230430/http://www.clevelandfed.org/research/commentary/2004/0201.pdf |date=2011-09-27 }} ([[pdf]]), Federal Reserve Bank of Cleveland, February 1, 2004
* Geri Murphy, [http://www.sportdiver.com/keywords/yaps/yaps-amazing-stone-money «Yap's Amazing Stone Money»], Sport Diver, 2011

===Fotnotar===
&lt;references&gt;
&lt;ref name=Gillilland&gt;Gillilland, Cora Lee C., [http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 The Stone Money of Yap: A Numismatic Survey] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120525142357/http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 |date=2012-05-25 }}, 1975, Smithsonian Studies in History and Technology; 23&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat|Rai stones}}
* [http://youtube.com/dirsH4gnusA Culture: Yap Day 2007, moving stone money]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}. Video frå seremoniell flytting av rai-stein.
* [http://www.pacificworlds.com/palau/native/native5.cfm Yapese Quarry Sites], om framstilling av Rai, frå pacificworlds.com
* Gillilland, Cora Lee C., [http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 The Stone Money of Yap: A Numismatic Survey] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120525142357/http://si-pddr.si.edu/jspui/handle/10088/2422 |date=2012-05-25 }}, 1975, Smithsonian Studies in History and Technology; 23

[[Kategori:Mikronesiaføderasjonen]]
[[Kategori:Yap]]
[[Kategori:Historisk valuta]]
[[Kategori:Nasjonalsymbol]]
[[Kategori:Monument og minnesmerke av stein]]
[[Kategori:Oseanisk kultur]]</text>
      <sha1>g3ay8gjwfsmki85w5p5scjwmd6qk5t4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>For Fattig og Rik</title>
    <ns>0</ns>
    <id>196458</id>
    <revision>
      <id>3651663</id>
      <parentid>2519861</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T17:03:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Johshh</username>
        <id>122989</id>
      </contributor>
      <origin>3651663</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1413" sha1="pdsqsknja3q220jkg0b1wienklq4c9q" xml:space="preserve">{{Infoboks avis}}
'''''For Fattig og Rik''''' var eit tidsskrift som vart utgjeve i tidsbolken 1848 - 2000. Det vart grunnlagd av presten [[Honoratius Halling]] . Det fekk undertittelen ''Et blad til Oppbyggelig Underholdning''.

Frå starten var bladet privat. Deretter stod «Broderkredsen» i Oslo for utgjevinga. I 1895 overtok [[Det norske lutherske indremisjonsselskap]]. Frå 1909 var ''For Fattig og Rik'' det offisielle landsdekkande bladet til indremisjonsselskapet. ''For Fattig og Rik'' hadde ein sentral plass i norsk kristenliv. [[Johan Martin Wisløf]] og [[Ole Hallesby]] skreiv mykje i bladet. Det var oppbyggingsbladet med størst opplag i Noreg. Etter [[andre verdskrigen|krigen]] fekk dei om lag 60&amp;nbsp;000 tingarar. 

Då Det norske lutherske indremisjonsselskap vart samanslege med [[Den norske Santalmisjon]] i 2000, gjekk ''For Fattig og Rik'' og ''[[Santalen]]'', santalmisjonen sit blad, inn. Den nye organisasjonen, Nordmisjon, gir ut bladet ''[[Agenda 3:16]]''.

== Kjelder ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:For Fattig og Rik|For Fattig og Rik]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. september 2011.'' 
 &lt;/div&gt;
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800132?page=333&amp;searchText=&quot;For Fattig og Rik&quot; Ole Rudvin i [[Norsk Alkunnebok]] IV, 1953]

[[Kategori:Kristne blad]]
[[Kategori:Skipingar i 1848]]
[[Kategori:Nedleggingar i 2000]]</text>
      <sha1>pdsqsknja3q220jkg0b1wienklq4c9q</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651677</id>
      <parentid>3651663</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T05:41:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Flikk</comment>
      <origin>3651677</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1469" sha1="4nbq9x3wo4odaub3ttf0tb35if9cck9" xml:space="preserve">{{Infoboks avis}}
'''''For Fattig og Rik''''' var eit tidsskrift som vart utgjeve i tidsbolken 1848–2000. Det vart grunnlagt av presten [[Honoratius Halling]] . Det fekk undertittelen ''Et blad til Oppbyggelig Underholdning''.

Frå starten var bladet privat. Deretter stod «Broderkredsen» i Oslo for utgjevinga. I 1895 overtok [[Det norske lutherske indremisjonsselskap]]. Frå 1909 var ''For Fattig og Rik'' det offisielle landsdekkande bladet til indremisjonsselskapet. ''For Fattig og Rik'' hadde ein sentral plass i norsk kristenliv. [[Johan Martin Wisløf]] og [[Ole Hallesby]] skreiv mykje i bladet. Det var oppbyggingsbladet med størst opplag i Noreg. Etter [[andre verdskrigen|krigen]] fekk dei om lag 60&amp;nbsp;000 tingarar. 

Då Det norske lutherske indremisjonsselskap vart samanslege med [[Den norske Santalmisjon]] i 2000, gjekk ''For Fattig og Rik'' og ''[[Santalen]]'', santalmisjonen sit blad, inn. Den nye organisasjonen, Nordmisjon, gir ut bladet ''[[Agenda 3:16]]''.

== Kjelder ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800132?page=333&amp;searchText=&quot;For Fattig og Rik&quot; Ole Rudvin] i [[Norsk Alkunnebok]] IV, 1953
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:For Fattig og Rik|For Fattig og Rik]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. september 2011.'' 
&lt;/div&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
{{bladlenkjer}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Kristne blad]]
[[Kategori:Skipingar i 1848]]
[[Kategori:Nedleggingar i 2000]]</text>
      <sha1>4nbq9x3wo4odaub3ttf0tb35if9cck9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Max von Pettenkofer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>216019</id>
    <revision>
      <id>3651604</id>
      <parentid>3242509</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:25:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651604</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2044" sha1="ivjkinp68tt0a8ynuownff6zui82vwl" xml:space="preserve">{{infoboks vitskapsmann}}
'''Max Joseph von Pettenkofer''', fødd '''Pettenkofer''', ({{levde|3. desember|1818|10. februar|1901|Pettenkofer, Max}}) var ein tysk lege og kjemikar. Han er kjend som grunnleggjar av den tyske [[hygiene|hygieniske]] skulen. 

Pettenkofer var fødd i [[Lichtenheim]] i [[Niederbayern]]. Han studerte kjemi i [[Giessen]] under [[Justus von Liebig]]. I 1843 blei han [[doktor]] i [[medisin]]. I 1847 blei hand utnemnd til professor i medisinsk kjemi ved Ludwig-Maximilians-Universität [[München]]. I 1866 blei han professor i hygiene same stad, den første som hadde denne stillinga i Tyskland, og i 1879 opna hand det første hygieneinstituttet. I 1890 blei han president i det [[Bayern|bayerske]] [[vitskapsakademi]]et.

Pettenkofer grunnla den tyske hygieniske skulen, og arbeidet hans spreidde seg langt utanfor Tyskland. I fleire undersøkingar, tidvis saman med [[Carl von Voit]], forska han på hygienerelaterte som korleis [[kolera]] spreidde seg, innverknaden frå [[grunnvatn]], [[ventilasjon]], [[desinfeksjon]], [[stoffskifte]] og så bortetter.

Saman med [[Ludwig von Buhl]] og Voit gav von Pettenkofer frå 1864 til 1881 ut ''Zeitschrift für Biologie''. Saman med [[August Wilhelm von Hofmann]] og Joseph Forster gav han ut ''Archiv für Hygiene'', og redigerte saman med [[Hugo von Ziemssen]] ei omfangsrik ''Handbuch der Hygiene'' i tre band.

Pettenkofer blei adla i 1883, og kunne deretter kalla seg von Pettenkofer.
Han døydde i [[München]]. Det er reist eit monument til han på Maximiliansplatz i München.

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Max von Pettenkofer|Max von Pettenkofer]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}},  den 29. mai 2012.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene:''
*{{runeberg.org|nfca|0414.html Pettenkofer, Max von}}
----
*[http://vlp.mpiwg-berlin.mpg.de/people/data?id=per205 Pettenkofer, Max Josef von] ved Max Planck-instituttet
&lt;/div&gt;

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tyske kjemikarar]]
[[Kategori:Tyske legar]]</text>
      <sha1>ivjkinp68tt0a8ynuownff6zui82vwl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kasjubisk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>218467</id>
    <revision>
      <id>3651629</id>
      <parentid>2805797</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:54:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>RamnAugo</username>
        <id>130036</id>
      </contributor>
      <origin>3651629</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="576" sha1="rtg1qnlsmxqy80rt04dzc6e7xfel3zh" xml:space="preserve">{{Infoboks språk
|heimnamn=Kaszëbsczi jãzëk
|land=[[Polen]]
|talarar=
|familycolor=indoeuropeisk
|slekt=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=[[Slaviske språk|Slavisk]]
|slekt3=[[Vestslaviske språk|Vestslavisk]]
|slekt4='''Kasjubisk'''
|abc=[[Det latinske alfabetet]]
|iso3=csb
|wiki=csb}}
'''Kasjubisk''' (kasjubisk ''{{lang|csb|Kaszëbsczi jãzëk}}'') er eit [[vestslaviske språk|vestslavisk språk]] som blir tala i [[Kasjuba]] i [[Polen]].

{{Slaviske språk}}
{{Autoritetsdata}}
{{spire|språk}}

[[Kategori:Slaviske språk]]
[[Kategori:Språk i Polen]]</text>
      <sha1>rtg1qnlsmxqy80rt04dzc6e7xfel3zh</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651631</id>
      <parentid>3651629</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:57:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Flytta spiremerket.</comment>
      <origin>3651631</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="575" sha1="8499moawgmzr1xewnusshc7jmdcdyih" xml:space="preserve">{{Infoboks språk
|heimnamn=Kaszëbsczi jãzëk
|land=[[Polen]]
|talarar=
|familycolor=indoeuropeisk
|slekt=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=[[Slaviske språk|Slavisk]]
|slekt3=[[Vestslaviske språk|Vestslavisk]]
|slekt4='''Kasjubisk'''
|abc=[[Det latinske alfabetet]]
|iso3=csb
|wiki=csb}}
'''Kasjubisk''' (kasjubisk ''{{lang|csb|Kaszëbsczi jãzëk}}'') er eit [[vestslaviske språk|vestslavisk språk]] som blir tala i [[Kasjuba]] i [[Polen]].

{{spire|språk}}
{{Slaviske språk}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Slaviske språk]]
[[Kategori:Språk i Polen]]</text>
      <sha1>8499moawgmzr1xewnusshc7jmdcdyih</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nasjonale prøver</title>
    <ns>0</ns>
    <id>222080</id>
    <revision>
      <id>3651666</id>
      <parentid>3436538</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T18:19:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <comment>Lett omskriving, lagt til «Sjå òg»-avsnitt</comment>
      <origin>3651666</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5019" sha1="886i1n0dcx7cbf4m6h014du0hecgmee" xml:space="preserve">'''Nasjonale prøver''' i norsk skole er ei årleg landsomfattande kartlegging av norske grunnskoleelevar sine grunnleggjande ferdigheiter i lesing, rekning og delar av faget engelsk. Prøvene er obligatoriske og blir utvikla og gjennomførte av [[Utdanningsdirektoratet]].

== Føremål ==
Føremålet med nasjonale prøver er å undersøkje i kva grad skolen lykkast med å utvikle elevane sine ferdigheiter i [[lesing]], [[rekning]] og [[engelsk]].

Prøvene i lesing og rekning tek utgangspunkt i kompetansemål i fleire fag der desse ferdigheitene er integrerte, ikkje berre i faga [[norsk]] og [[matematikk]]. Prøvene i engelsk skil seg frå dei andre ved at dei er knytte direkte til kompetansemåla i eitt fag.

== Bakgrunn og innføring ==
Nasjonale prøver vart innførte i [[grunnskole]]n våren 2004 etter forslag frå det regjeringsoppnemnde Kvalitetsutvalet i delinnstillinga Førsteklasses frå første klasse (14. juni 2002), om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Det vart gjennomført nasjonale prøver i to omgangar, våren 2004 og våren 2005. Arbeidet vart deretter evaluert, og det vart peikt på fleire forbetringspunkt.

På bakgrunn av evalueringa vedtok regjeringa 27. mars 2006 eit nytt grunnlag for utarbeiding og gjennomføring av nasjonale prøver. Frå 2007 vart prøvene tekne i bruk i ny form.

Prøvene er utarbeidde med utgangspunkt i kompetansemål i [[læreplan]]ane etter 4. og 7. trinn. Nasjonale prøver i lesing og rekning blir gjennomførte på 5., 8. og 9. trinn, medan engelsk blir gjennomført på 5. og 8. trinn.

Elevar på 9. trinn tek same prøve som elevar på 8. trinn, slik at det er mogleg å samanlikne resultata mellom trinna.

Nasjonale prøver i engelsk og rekning er elektroniske, medan prøvene i lesing er papirbaserte. &lt;ref name=Utdanningsdirektoratet/&gt;

== Motførestellingar ==
Stortingsvedtaket i 2003 om å innføre nasjonale prøver hadde støtte frå alle partia. Dei raudgrøne partia [[Sosialistisk Venstreparti|SV]], [[Arbeidarpartiet|Ap]] og [[Senterpartiet|Sp]] la likevel inn ein merknad der dei uttrykte uro for offentleggjering av resultata.

Nasjonale prøver vart møtte med motførestellingar frå lærarar og enkelte elevorganisasjonar. Under gjennomføringa i 2004 vart det gjennomført [[boikott]], og i 2005 òg tilfelle av [[sabotasje]], mellom anna ved at prøver vart kopierte og lagde ut på internett av gruppa [[Elevaksjonistene]].

Motførestellingane omfatta mellom anna:

* Frykt for at offentleggjering av resultat kunne føre til rangering av skular og auka forskjellar mellom skular
* Kritikk av at prøvene var ressurskrevjande og kunne gå utover ordinær undervisning
* Fagleg kritikk frå lærarorganisasjonar, som meinte prøvene i for stor grad la vekt på målbare ferdigheiter framfor brei pedagogisk vurdering
* Usemje om demokratisk forankring, der [[Elevorganisasjonen]] kritiserte gjennomføringa, medan andre elevorganisasjonar, som [[Elevenes Hovedforbund]], støtta ordninga

== Gjennomføring og resultatformidling ==

Resultata frå nasjonale prøver blir presenterte som gjennomsnitt, standardavvik og som fordeling på mestringsnivå. For 5. trinn er det tre nivå, medan det for 8. og 9. trinn er fem nivå.

Elevane blir plasserte på nivå basert på poengsum.

Sidan prøvene berre omfattar elevar i norsk skole, gir dei ikkje grunnlag for direkte samanlikning med elevar i andre land. Resultata gir ikkje i seg sjølve grunnlag for å måle utvikling over tid. 

Resultat for skolen er tilgjengelege for skoleleiarar, medan lærarar har tilgang til eigne elevgrupper. Det er ikkje lagt opp til offentleggjering av resultata på skolenivå.

Små skolar og kommunar kan få store utslag i resultata frå år til år på grunn av endringar i elevgrunnlaget. Resultat må difor tolkast i lys av lokal kontekst og annan informasjon om elevane. &lt;ref name=Utdanningsdirektoratet/&gt; &lt;ref name=Skoleporten/&gt;

== Kjelder ==
{{reflist|2|refs=
&lt;ref name=Utdanningsdirektoratet&gt;[https://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/nasjonale-prover/ Nasjonale prøver- udir.no]&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=Skoleporten&gt;{{Kjelde www |url= http://skoleporten.udir.no/|tittel= Skoleporten|vitja= |utgjevar= Utdanningsdirektoratet|sider= |språk= |doi= |arkiv_url= https://web.archive.org/web/20110827103935/http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/|arkivdato= 2011-08-27}}&lt;/ref&gt;
}}

== Sjå òg ==
* [[Vurdering i skulen]]
* [[Eksamen i norsk skule]]
* [[Kunnskapsløftet]] (LK20)
* [[Skoleporten]]

== Bakgrunnsstoff == 
* [http://www.udir.no/nasjonaleprover Udir.no]
* [http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no Skoleporten] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110827103935/http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/ |date=2011-08-27 }}
* [http://skoleporten.bengler.no/ Bengler-Skoleporten: tallene fordelt på skoler og geografi]

[[Kategori:Utdanning i Noreg]]
[[Kategori:Skipingar i 2004]]
[[Kategori:Testing og testmetodikk]]
[[Kategori:Pedagogisk psykologi]]
[[Kategori:Psykometri]]</text>
      <sha1>886i1n0dcx7cbf4m6h014du0hecgmee</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651667</id>
      <parentid>3651666</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T18:21:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651667</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5019" sha1="ioqvf6rvqm91wkkwg6ksyfj58gg8g7z" xml:space="preserve">'''Nasjonale prøver''' i norsk skole er ei årleg landsomfattande kartlegging av norske grunnskoleelevar sine grunnleggjande ferdigheiter i lesing, rekning og delar av faget engelsk. Prøvene er obligatoriske og blir utvikla og gjennomførte av [[Utdanningsdirektoratet]].

== Føremål ==
Føremålet med nasjonale prøver er å undersøkje i kva grad skolen lykkast med å utvikle elevane sine ferdigheiter i [[lesing]], [[rekning]] og [[engelsk]].

Prøvene i lesing og rekning tek utgangspunkt i kompetansemål i fleire fag der desse ferdigheitene er integrerte, ikkje berre i faga [[norsk]] og [[matematikk]]. Prøvene i engelsk skil seg frå dei andre ved at dei er knytte direkte til kompetansemåla i eitt fag.

== Bakgrunn og innføring ==
Nasjonale prøver vart innførte i [[grunnskole]]n våren 2004 etter forslag frå det regjeringsoppnemnde Kvalitetsutvalet i delinnstillinga Førsteklasses frå første klasse (14. juni 2002), om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Det vart gjennomført nasjonale prøver i to omgangar, våren 2004 og våren 2005. Arbeidet vart deretter evaluert, og det vart peikt på fleire forbetringspunkt.

På bakgrunn av evalueringa vedtok regjeringa 27. mars 2006 eit nytt grunnlag for utarbeiding og gjennomføring av nasjonale prøver. Frå 2007 vart prøvene tekne i bruk i ny form.

Prøvene er utarbeidde med utgangspunkt i kompetansemål i [[læreplan]]ane etter 4. og 7. trinn. Nasjonale prøver i lesing og rekning blir gjennomførte på 5., 8. og 9. trinn, medan engelsk blir gjennomført på 5. og 8. trinn.

Elevar på 9. trinn tek same prøve som elevar på 8. trinn, slik at det er mogleg å samanlikne resultata mellom trinna.

Nasjonale prøver i engelsk og rekning er elektroniske, medan prøvene i lesing er papirbaserte. &lt;ref name=Utdanningsdirektoratet/&gt;

== Motførestellingar ==
Stortingsvedtaket i 2003 om å innføre nasjonale prøver hadde støtte frå alle partia. Dei raudgrøne partia [[Sosialistisk Venstreparti|SV]], [[Arbeidarpartiet|Ap]] og [[Senterpartiet|Sp]] la likevel inn ein merknad der dei uttrykte uro for offentleggjering av resultata.

Nasjonale prøver vart møtte med motførestellingar frå lærarar og enkelte elevorganisasjonar. Under gjennomføringa i 2004 vart det gjennomført [[boikott]], og i 2005 òg tilfelle av [[sabotasje]], mellom anna ved at prøver vart kopierte og lagde ut på internett av gruppa [[Elevaksjonistene]].

Motførestellingane omfatta mellom anna:

* Frykt for at offentleggjering av resultat kunne føre til rangering av skolar og auke forskjellar mellom skolar
* Kritikk av at prøvene var ressurskrevjande og kunne gå utover ordinær undervisning
* Fagleg kritikk frå lærarorganisasjonar, som meinte prøvene i for stor grad la vekt på målbare ferdigheiter framfor brei pedagogisk vurdering
* Usemje om demokratisk forankring, der [[Elevorganisasjonen]] kritiserte gjennomføringa, medan andre elevorganisasjonar, som [[Elevenes Hovedforbund]], støtta ordninga

== Gjennomføring og resultatformidling ==

Resultata frå nasjonale prøver blir presenterte som gjennomsnitt, standardavvik og som fordeling på mestringsnivå. For 5. trinn er det tre nivå, medan det for 8. og 9. trinn er fem nivå.

Elevane blir plasserte på nivå basert på poengsum.

Sidan prøvene berre omfattar elevar i norsk skole, gir dei ikkje grunnlag for direkte samanlikning med elevar i andre land. Resultata gir ikkje i seg sjølve grunnlag for å måle utvikling over tid. 

Resultat for skolen er tilgjengelege for skoleleiarar, medan lærarar har tilgang til eigne elevgrupper. Det er ikkje lagt opp til offentleggjering av resultata på skolenivå.

Små skolar og kommunar kan få store utslag i resultata frå år til år på grunn av endringar i elevgrunnlaget. Resultat må difor tolkast i lys av lokal kontekst og annan informasjon om elevane. &lt;ref name=Utdanningsdirektoratet/&gt; &lt;ref name=Skoleporten/&gt;

== Kjelder ==
{{reflist|2|refs=
&lt;ref name=Utdanningsdirektoratet&gt;[https://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/nasjonale-prover/ Nasjonale prøver- udir.no]&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=Skoleporten&gt;{{Kjelde www |url= http://skoleporten.udir.no/|tittel= Skoleporten|vitja= |utgjevar= Utdanningsdirektoratet|sider= |språk= |doi= |arkiv_url= https://web.archive.org/web/20110827103935/http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/|arkivdato= 2011-08-27}}&lt;/ref&gt;
}}

== Sjå òg ==
* [[Vurdering i skulen]]
* [[Eksamen i norsk skule]]
* [[Kunnskapsløftet]] (LK20)
* [[Skoleporten]]

== Bakgrunnsstoff == 
* [http://www.udir.no/nasjonaleprover Udir.no]
* [http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no Skoleporten] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110827103935/http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/ |date=2011-08-27 }}
* [http://skoleporten.bengler.no/ Bengler-Skoleporten: tallene fordelt på skoler og geografi]

[[Kategori:Utdanning i Noreg]]
[[Kategori:Skipingar i 2004]]
[[Kategori:Testing og testmetodikk]]
[[Kategori:Pedagogisk psykologi]]
[[Kategori:Psykometri]]</text>
      <sha1>ioqvf6rvqm91wkkwg6ksyfj58gg8g7z</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651668</id>
      <parentid>3651667</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T18:23:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Sjå òg */</comment>
      <origin>3651668</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5024" sha1="bfjts1rj7ar88gd9tcrdtui6s8b61hv" xml:space="preserve">'''Nasjonale prøver''' i norsk skole er ei årleg landsomfattande kartlegging av norske grunnskoleelevar sine grunnleggjande ferdigheiter i lesing, rekning og delar av faget engelsk. Prøvene er obligatoriske og blir utvikla og gjennomførte av [[Utdanningsdirektoratet]].

== Føremål ==
Føremålet med nasjonale prøver er å undersøkje i kva grad skolen lykkast med å utvikle elevane sine ferdigheiter i [[lesing]], [[rekning]] og [[engelsk]].

Prøvene i lesing og rekning tek utgangspunkt i kompetansemål i fleire fag der desse ferdigheitene er integrerte, ikkje berre i faga [[norsk]] og [[matematikk]]. Prøvene i engelsk skil seg frå dei andre ved at dei er knytte direkte til kompetansemåla i eitt fag.

== Bakgrunn og innføring ==
Nasjonale prøver vart innførte i [[grunnskole]]n våren 2004 etter forslag frå det regjeringsoppnemnde Kvalitetsutvalet i delinnstillinga Førsteklasses frå første klasse (14. juni 2002), om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Det vart gjennomført nasjonale prøver i to omgangar, våren 2004 og våren 2005. Arbeidet vart deretter evaluert, og det vart peikt på fleire forbetringspunkt.

På bakgrunn av evalueringa vedtok regjeringa 27. mars 2006 eit nytt grunnlag for utarbeiding og gjennomføring av nasjonale prøver. Frå 2007 vart prøvene tekne i bruk i ny form.

Prøvene er utarbeidde med utgangspunkt i kompetansemål i [[læreplan]]ane etter 4. og 7. trinn. Nasjonale prøver i lesing og rekning blir gjennomførte på 5., 8. og 9. trinn, medan engelsk blir gjennomført på 5. og 8. trinn.

Elevar på 9. trinn tek same prøve som elevar på 8. trinn, slik at det er mogleg å samanlikne resultata mellom trinna.

Nasjonale prøver i engelsk og rekning er elektroniske, medan prøvene i lesing er papirbaserte. &lt;ref name=Utdanningsdirektoratet/&gt;

== Motførestellingar ==
Stortingsvedtaket i 2003 om å innføre nasjonale prøver hadde støtte frå alle partia. Dei raudgrøne partia [[Sosialistisk Venstreparti|SV]], [[Arbeidarpartiet|Ap]] og [[Senterpartiet|Sp]] la likevel inn ein merknad der dei uttrykte uro for offentleggjering av resultata.

Nasjonale prøver vart møtte med motførestellingar frå lærarar og enkelte elevorganisasjonar. Under gjennomføringa i 2004 vart det gjennomført [[boikott]], og i 2005 òg tilfelle av [[sabotasje]], mellom anna ved at prøver vart kopierte og lagde ut på internett av gruppa [[Elevaksjonistene]].

Motførestellingane omfatta mellom anna:

* Frykt for at offentleggjering av resultat kunne føre til rangering av skolar og auke forskjellar mellom skolar
* Kritikk av at prøvene var ressurskrevjande og kunne gå utover ordinær undervisning
* Fagleg kritikk frå lærarorganisasjonar, som meinte prøvene i for stor grad la vekt på målbare ferdigheiter framfor brei pedagogisk vurdering
* Usemje om demokratisk forankring, der [[Elevorganisasjonen]] kritiserte gjennomføringa, medan andre elevorganisasjonar, som [[Elevenes Hovedforbund]], støtta ordninga

== Gjennomføring og resultatformidling ==

Resultata frå nasjonale prøver blir presenterte som gjennomsnitt, standardavvik og som fordeling på mestringsnivå. For 5. trinn er det tre nivå, medan det for 8. og 9. trinn er fem nivå.

Elevane blir plasserte på nivå basert på poengsum.

Sidan prøvene berre omfattar elevar i norsk skole, gir dei ikkje grunnlag for direkte samanlikning med elevar i andre land. Resultata gir ikkje i seg sjølve grunnlag for å måle utvikling over tid. 

Resultat for skolen er tilgjengelege for skoleleiarar, medan lærarar har tilgang til eigne elevgrupper. Det er ikkje lagt opp til offentleggjering av resultata på skolenivå.

Små skolar og kommunar kan få store utslag i resultata frå år til år på grunn av endringar i elevgrunnlaget. Resultat må difor tolkast i lys av lokal kontekst og annan informasjon om elevane. &lt;ref name=Utdanningsdirektoratet/&gt; &lt;ref name=Skoleporten/&gt;

== Kjelder ==
{{reflist|2|refs=
&lt;ref name=Utdanningsdirektoratet&gt;[https://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/nasjonale-prover/ Nasjonale prøver- udir.no]&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=Skoleporten&gt;{{Kjelde www |url= http://skoleporten.udir.no/|tittel= Skoleporten|vitja= |utgjevar= Utdanningsdirektoratet|sider= |språk= |doi= |arkiv_url= https://web.archive.org/web/20110827103935/http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/|arkivdato= 2011-08-27}}&lt;/ref&gt;
}}

== Sjå òg ==
* [[Vurdering i skulen]]
* [[Eksamen i norsk skule]]
* [[Kunnskapsløftet 2020]] (LK20)
* [[Skoleporten]]

== Bakgrunnsstoff == 
* [http://www.udir.no/nasjonaleprover Udir.no]
* [http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no Skoleporten] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110827103935/http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/ |date=2011-08-27 }}
* [http://skoleporten.bengler.no/ Bengler-Skoleporten: tallene fordelt på skoler og geografi]

[[Kategori:Utdanning i Noreg]]
[[Kategori:Skipingar i 2004]]
[[Kategori:Testing og testmetodikk]]
[[Kategori:Pedagogisk psykologi]]
[[Kategori:Psykometri]]</text>
      <sha1>bfjts1rj7ar88gd9tcrdtui6s8b61hv</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651675</id>
      <parentid>3651668</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T21:21:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Motførestellingar */ -stillingar</comment>
      <origin>3651675</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5024" sha1="g7cyfowkipsoqgnzzaxiaerwmgfvb2i" xml:space="preserve">'''Nasjonale prøver''' i norsk skole er ei årleg landsomfattande kartlegging av norske grunnskoleelevar sine grunnleggjande ferdigheiter i lesing, rekning og delar av faget engelsk. Prøvene er obligatoriske og blir utvikla og gjennomførte av [[Utdanningsdirektoratet]].

== Føremål ==
Føremålet med nasjonale prøver er å undersøkje i kva grad skolen lykkast med å utvikle elevane sine ferdigheiter i [[lesing]], [[rekning]] og [[engelsk]].

Prøvene i lesing og rekning tek utgangspunkt i kompetansemål i fleire fag der desse ferdigheitene er integrerte, ikkje berre i faga [[norsk]] og [[matematikk]]. Prøvene i engelsk skil seg frå dei andre ved at dei er knytte direkte til kompetansemåla i eitt fag.

== Bakgrunn og innføring ==
Nasjonale prøver vart innførte i [[grunnskole]]n våren 2004 etter forslag frå det regjeringsoppnemnde Kvalitetsutvalet i delinnstillinga Førsteklasses frå første klasse (14. juni 2002), om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Det vart gjennomført nasjonale prøver i to omgangar, våren 2004 og våren 2005. Arbeidet vart deretter evaluert, og det vart peikt på fleire forbetringspunkt.

På bakgrunn av evalueringa vedtok regjeringa 27. mars 2006 eit nytt grunnlag for utarbeiding og gjennomføring av nasjonale prøver. Frå 2007 vart prøvene tekne i bruk i ny form.

Prøvene er utarbeidde med utgangspunkt i kompetansemål i [[læreplan]]ane etter 4. og 7. trinn. Nasjonale prøver i lesing og rekning blir gjennomførte på 5., 8. og 9. trinn, medan engelsk blir gjennomført på 5. og 8. trinn.

Elevar på 9. trinn tek same prøve som elevar på 8. trinn, slik at det er mogleg å samanlikne resultata mellom trinna.

Nasjonale prøver i engelsk og rekning er elektroniske, medan prøvene i lesing er papirbaserte. &lt;ref name=Utdanningsdirektoratet/&gt;

== Motførestillingar ==
Stortingsvedtaket i 2003 om å innføre nasjonale prøver hadde støtte frå alle partia. Dei raudgrøne partia [[Sosialistisk Venstreparti|SV]], [[Arbeidarpartiet|Ap]] og [[Senterpartiet|Sp]] la likevel inn ein merknad der dei uttrykte uro for offentleggjering av resultata.

Nasjonale prøver vart møtte med motførestillingar frå lærarar og enkelte elevorganisasjonar. Under gjennomføringa i 2004 vart det gjennomført [[boikott]], og i 2005 òg tilfelle av [[sabotasje]], mellom anna ved at prøver vart kopierte og lagde ut på internett av gruppa [[Elevaksjonistene]].

Motførestillingane omfatta mellom anna:

* Frykt for at offentleggjering av resultat kunne føre til rangering av skolar og auke forskjellar mellom skolar
* Kritikk av at prøvene var ressurskrevjande og kunne gå utover ordinær undervisning
* Fagleg kritikk frå lærarorganisasjonar, som meinte prøvene i for stor grad la vekt på målbare ferdigheiter framfor brei pedagogisk vurdering
* Usemje om demokratisk forankring, der [[Elevorganisasjonen]] kritiserte gjennomføringa, medan andre elevorganisasjonar, som [[Elevenes Hovedforbund]], støtta ordninga

== Gjennomføring og resultatformidling ==

Resultata frå nasjonale prøver blir presenterte som gjennomsnitt, standardavvik og som fordeling på mestringsnivå. For 5. trinn er det tre nivå, medan det for 8. og 9. trinn er fem nivå.

Elevane blir plasserte på nivå basert på poengsum.

Sidan prøvene berre omfattar elevar i norsk skole, gir dei ikkje grunnlag for direkte samanlikning med elevar i andre land. Resultata gir ikkje i seg sjølve grunnlag for å måle utvikling over tid. 

Resultat for skolen er tilgjengelege for skoleleiarar, medan lærarar har tilgang til eigne elevgrupper. Det er ikkje lagt opp til offentleggjering av resultata på skolenivå.

Små skolar og kommunar kan få store utslag i resultata frå år til år på grunn av endringar i elevgrunnlaget. Resultat må difor tolkast i lys av lokal kontekst og annan informasjon om elevane. &lt;ref name=Utdanningsdirektoratet/&gt; &lt;ref name=Skoleporten/&gt;

== Kjelder ==
{{reflist|2|refs=
&lt;ref name=Utdanningsdirektoratet&gt;[https://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/nasjonale-prover/ Nasjonale prøver- udir.no]&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=Skoleporten&gt;{{Kjelde www |url= http://skoleporten.udir.no/|tittel= Skoleporten|vitja= |utgjevar= Utdanningsdirektoratet|sider= |språk= |doi= |arkiv_url= https://web.archive.org/web/20110827103935/http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/|arkivdato= 2011-08-27}}&lt;/ref&gt;
}}

== Sjå òg ==
* [[Vurdering i skulen]]
* [[Eksamen i norsk skule]]
* [[Kunnskapsløftet 2020]] (LK20)
* [[Skoleporten]]

== Bakgrunnsstoff == 
* [http://www.udir.no/nasjonaleprover Udir.no]
* [http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no Skoleporten] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110827103935/http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/ |date=2011-08-27 }}
* [http://skoleporten.bengler.no/ Bengler-Skoleporten: tallene fordelt på skoler og geografi]

[[Kategori:Utdanning i Noreg]]
[[Kategori:Skipingar i 2004]]
[[Kategori:Testing og testmetodikk]]
[[Kategori:Pedagogisk psykologi]]
[[Kategori:Psykometri]]</text>
      <sha1>g7cyfowkipsoqgnzzaxiaerwmgfvb2i</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651678</id>
      <parentid>3651675</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T05:44:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>+Ref., flikk.</comment>
      <origin>3651678</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5237" sha1="7vlldxg9rbycdcyftsh1nw9ohbjuqvk" xml:space="preserve">'''Nasjonale prøver''' i [[utdanning i Noreg|norsk skole]] er ei årleg landsomfattande kartlegging av norske grunnskoleelevar sine grunnleggjande ferdigheiter i lesing, rekning og delar av faget engelsk.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Kva er nasjonale prøver?|url=https://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/nasjonale-prover/om-nasjonale-prover/|website=www.udir.no|accessdate=2026-04-27|language=nn}}&lt;/ref&gt; Prøvene er obligatoriske og blir utvikla og gjennomførte av [[Utdanningsdirektoratet]].

== Føremål ==
Føremålet med nasjonale prøver er å undersøkje i kva grad skolen lykkast med å utvikle elevane sine ferdigheiter i [[lesing]], [[rekning]] og [[engelsk]].

Prøvene i lesing og rekning tek utgangspunkt i kompetansemål i fleire fag der desse ferdigheitene er integrerte, ikkje berre i faga [[norsk]] og [[matematikk]]. Prøvene i engelsk skil seg frå dei andre ved at dei er knytte direkte til kompetansemåla i eitt fag.

== Bakgrunn og innføring ==
Nasjonale prøver vart innførte i [[grunnskole]]n våren 2004 etter forslag frå det regjeringsoppnemnde Kvalitetsutvalet i delinnstillinga Førsteklasses frå første klasse (14. juni 2002), om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Det vart gjennomført nasjonale prøver i to omgangar, våren 2004 og våren 2005. Arbeidet vart deretter evaluert, og det vart peikt på fleire forbetringspunkt.

På bakgrunn av evalueringa vedtok regjeringa 27. mars 2006 eit nytt grunnlag for utarbeiding og gjennomføring av nasjonale prøver. Frå 2007 vart prøvene tekne i bruk i ny form.

Prøvene er utarbeidde med utgangspunkt i kompetansemål i [[læreplan]]ane etter 4. og 7. trinn. Nasjonale prøver i lesing og rekning blir gjennomførte på 5., 8. og 9. trinn, medan engelsk blir gjennomført på 5. og 8. trinn.

Elevar på 9. trinn tek same prøve som elevar på 8. trinn, slik at det er mogleg å samanlikne resultata mellom trinna.

Nasjonale prøver i engelsk og rekning er elektroniske, medan prøvene i lesing er papirbaserte.&lt;ref name=Utdanningsdirektoratet/&gt;

== Motførestillingar ==
Stortingsvedtaket i 2003 om å innføre nasjonale prøver hadde støtte frå alle partia. Dei raudgrøne partia [[Sosialistisk Venstreparti|SV]], [[Arbeidarpartiet|Ap]] og [[Senterpartiet|Sp]] la likevel inn ein merknad der dei uttrykte uro for offentleggjering av resultata.

Nasjonale prøver vart møtte med motførestillingar frå lærarar og enkelte elevorganisasjonar. Under gjennomføringa i 2004 vart det gjennomført [[boikott]], og i 2005 òg tilfelle av [[sabotasje]], mellom anna ved at prøver vart kopierte og lagde ut på internett av gruppa [[Elevaksjonistene]].

Motførestillingane omfatta mellom anna:

* Frykt for at offentleggjering av resultat kunne føre til rangering av skolar og auke forskjellar mellom skolar
* Kritikk av at prøvene var ressurskrevjande og kunne gå utover ordinær undervisning
* Fagleg kritikk frå lærarorganisasjonar, som meinte prøvene i for stor grad la vekt på målbare ferdigheiter framfor brei pedagogisk vurdering
* Usemje om demokratisk forankring, der [[Elevorganisasjonen]] kritiserte gjennomføringa, medan andre elevorganisasjonar, som [[Elevenes Hovedforbund]], støtta ordninga

== Gjennomføring og resultatformidling ==

Resultata frå nasjonale prøver blir presenterte som gjennomsnitt, standardavvik og som fordeling på mestringsnivå. For 5. trinn er det tre nivå, medan det for 8. og 9. trinn er fem nivå.

Elevane blir plasserte på nivå basert på poengsum.

Sidan prøvene berre omfattar elevar i norsk skole, gir dei ikkje grunnlag for direkte samanlikning med elevar i andre land. Resultata gir ikkje i seg sjølve grunnlag for å måle utvikling over tid. 

Resultat for skolen er tilgjengelege for skoleleiarar, medan lærarar har tilgang til eigne elevgrupper. Det er ikkje lagt opp til offentleggjering av resultata på skolenivå.

Små skolar og kommunar kan få store utslag i resultata frå år til år på grunn av endringar i elevgrunnlaget. Resultat må difor tolkast i lys av lokal kontekst og annan informasjon om elevane.&lt;ref name=Utdanningsdirektoratet/&gt;&lt;ref name=Skoleporten/&gt;

== Kjelder ==
{{reflist|refs=
&lt;ref name=Utdanningsdirektoratet&gt;[https://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/nasjonale-prover/ Nasjonale prøver- udir.no]&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=Skoleporten&gt;{{Kjelde www |url= http://skoleporten.udir.no/|tittel= Skoleporten|vitja= |utgjevar= Utdanningsdirektoratet|sider= |språk= |doi= |arkiv_url= https://web.archive.org/web/20110827103935/http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/|arkivdato= 2011-08-27}}&lt;/ref&gt;
}}

== Sjå òg ==
* [[Vurdering i skulen]]
* [[Eksamen i norsk skule]]
* [[Kunnskapsløftet 2020]] (LK20)
* [[Skoleporten]]

== Bakgrunnsstoff == 
* [http://www.udir.no/nasjonaleprover Udir.no]
* [http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no Skoleporten] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110827103935/http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/ |date=2011-08-27 }}
* [http://skoleporten.bengler.no/ Bengler-Skoleporten: tallene fordelt på skoler og geografi]

[[Kategori:Utdanning i Noreg]]
[[Kategori:Skipingar i 2004]]
[[Kategori:Testing og testmetodikk]]
[[Kategori:Pedagogisk psykologi]]
[[Kategori:Psykometri]]</text>
      <sha1>7vlldxg9rbycdcyftsh1nw9ohbjuqvk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lana Del Rey</title>
    <ns>0</ns>
    <id>235656</id>
    <revision>
      <id>3651665</id>
      <parentid>3556175</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T18:02:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Niegodzisie</username>
        <id>95777</id>
      </contributor>
      <comment>/* Diskografi */</comment>
      <origin>3651665</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4578" sha1="7imtznv0pozymwyfv3r43ezs5rskgm7" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkartist
| namn = Lana Del Rey
| bilete =Lana Del Rey Cannes 2012.jpg
| bilettekst = Del Rey på [[Filmfestivalen i Cannes]] i 2012
| bakgrunn          = soloartist
| instrument          = [[Synging|Vokal]], [[gitar]]
| verkeleg namn          = Elizabeth Woolridge Grant
| fødd = {{fødselsdato og alder|1985|6|21}}
| fødestad = New York City i USA
| opphav = [[Lake Placid]] i New York
| alias               = Lizzy Grant&lt;br&gt;Lana Del Ray&lt;br&gt;Lana Rey Del Mar&lt;br&gt;May Jailer&lt;br&gt;Sparkle Jump Rope Queen
| sjanger               = [[Indiepop]], [[Alternativ rock|alternativ]], [[kammerpop]], [[sadcore]]
| yrke          = Songar-låtskrivar, musikar, modell
| aktive år        = 2005 til i dag
| selskap               = [[Interscope Records|Interscope]], [[Polydor Records|Polydor]], Stranger
| nettstad             = www.lanadelrey.com
}}
'''Elizabeth Woolridge Grant''' ({{fødd|21. juni|1985|Rey, Lana Del}}), betre kjend under scenenamnet '''Lana Del Rey''', er ein [[USA|amerikansk]] songar og låtskrivar. Del Rey byrja opphavleg å synge i klubbar i New York City då ho var 18 år og signerte den første platekontrakten sin då ho var 20 med 5 Points Records. Ho gav ut det det første digitale albumet sitt, ''[[Lana Del Ray a.k.a. Lizzy Grant]]'' i januar 2010. Del Rey kjøpte seg sjølv ut av kontrakten med 5 Points Records i april 2010 og signerte ein felles kontrakt med [[Interscope Records|Interscope]], [[Polydor Records|Polydor]] og Stranger Records i oktober 2011. Debutsingelen hennar, «[[Video Games av Lana Del Rey|Video Games]]» kom ut i juni 2011 og ein musikkvideo laga av Del Rey sjølv for songen vart lagt ut på [[YouTube]] i august 2011. Etter at songen spreidde seg som eit virus på nettet med over 20 millionar visingar, vart det andre studioalbumet hennar, ''[[Born to Die av Lana Del Rey|Born to Die]]'', gjeve ut i januar 2012. Albumet selde opp mot 3 millionar eksemplar verda over og vart eit av dei bestseljande albuma i 2012. Albumet gjekk inn på listene mange stader i Europa og gav fleire store hittar som «[[Blue Jeans av Lana Del Rey|Blue Jeans]]», «[[National Anthem av Lana Del Rey|National Anthem]]», «[[songen Born to Die|Born to Die]]» og «[[Summertime Sadness]]». Den tredje EPen hennar, ''[[Paradise av Lana Del Rey|Paradise]]'', kom ut i november 2012  både for seg sjølv og som eit dobbeltalbum i lag med ''Born to Die''. Songane hennar og musikkvodeoane har vorte nominerte til feire prisar. Ho har vunne [[Q Awards|Q Award]] for Beste nykommar, ein [[Brit Awards|BRIT Award]] for bsste internasjonale gjennomb rot og ein GQ Award for årets kvinne. 

Musikken til Del Rey er kjend for den filmaktige stilen og referer til forskjellige sider ved popkulturen, særleg [[americana]] frå 1950- og 1960-åra. Ho har seg sjølv skildra seg som ein «sjølvdesigna [[Nancy Sinatra]] i gangsta-stil». Før ho signerte for eit større plateselska, laga ho musikkvideoane sine sjølv, og var inspirert av dei ho sjølv meinte var meistrar innan sjangeren, som [[Elvis Presley]], [[Janis Joplin]], [[Eminem]] og [[Britney Spears]]. Andre former for media som har inspirert musikken og videoane hennar er dikt og [[film noir]]. Ho signerte ein kontrakt med [[NEXT Model Management]] og var hausten og vinteren 2012 modell for [[H&amp;M]] og har fronta ein reklame for luksusbilen [[Jaguar F-Type]].

==Diskografi==
* ''[[Lana Del Ray a.k.a. Lizzy Grant]]'' (2010)
* ''[[Born to Die av Lana Del Rey|Born to Die]]'' (2012)
* ''[[Paradise av Lana Del Rey|Paradise]]'' (2012)
* ''Ultraviolence'' (2014)
* ''Honeymoon'' (2015)
* ''Lust for Life'' (2017)
* ''Norman Fucking Rockwell!'' (2019)
* ''Violet Bent Backwards Over the Grass'' (2020)
* ''Chemtrails over the Country Club'' (2021)
* ''Blue Banisters'' (2021)
* ''Did You Know That There's a Tunnel Under Ocean Blvd'' (2023)
* ''Stove'' (2026)

==Kjelder== 
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lana Del Rey|Lana Del Rey]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 9. november 2012.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|colwidth=30em}}

==Bakgrunnsstoff==
{{Wikiquote|språk=en}}
*[http://lanadelrey.com/ Offisiell nettstad]
*{{twitter|lanadelrey}}
*{{Imdb namn|4787894}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lana Del Rey| ]]
[[Kategori:USA-amerikanske songarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]]
[[Kategori:Triphop-artistar]]
[[Kategori:Blue-eyed soul-artistar]]
[[Kategori:Brit Award-vinnarar]]
[[Kategori:Ivor Novello-prisvinnarar]]
[[Kategori:Musikarar frå New York City]]</text>
      <sha1>7imtznv0pozymwyfv3r43ezs5rskgm7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Evermann Cove</title>
    <ns>0</ns>
    <id>236962</id>
    <revision>
      <id>3651700</id>
      <parentid>2425669</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T07:08:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651700</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="956" sha1="pvj930w5k4c0uha8scpqq8l52mawy4g" xml:space="preserve">{{geoboks|vik
| land          = Antarktis
| kartlokasjon= Antarktis
| fritype = Administrert under |fri =  [[Antarktistraktaten]]
| lat_d = 	54	| lat_m = 	1	| lat_NS = 	S
| long_d = 	38	| long_m = 	4	| long_EW =	W
}}
'''Evermann Cove''' er ei 0,2&amp;nbsp;[[nautisk mil|nautiske mil]] lang [[vik]] som ligg like sørvest for [[Jordan Cove]] langs sørsida av [[Birdøya]] i [[Sør-Georgia]]. Ho vart kartlagd av [[South Georgia Biological Expedition]], 1958–59, og vart namngjeven av [[UK Antarctic Place-Names Committee]] i 1960 etter Barton W. Evermann, som var ein amerikansk zoolog i [[Bureau of Fisheries]], 1891–1914, og spesialist i administrative og rettslege problem knytte til [[pelssel]]en.&lt;ref name=gnis/&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste|refs=
&lt;ref name=gnis&gt;{{cite gnis | type = antarid | id = 4678| name = Evermann Covel | accessdate = 25. oktober 2012}}&lt;/ref&gt;
}}

{{usgs-gazetteer|id=4678}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Viker i Sør-Georgia]]</text>
      <sha1>pvj930w5k4c0uha8scpqq8l52mawy4g</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Andres Grindland</title>
    <ns>0</ns>
    <id>239823</id>
    <revision>
      <id>3651686</id>
      <parentid>3595817</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T06:23:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Krinsen 80</username>
        <id>142688</id>
      </contributor>
      <comment>Lagt til informasjon om at han var aktiv motstander av monarkiet. Dette er nevnt og omtalt i flere artikler i FVN.</comment>
      <origin>3651686</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1886" sha1="kte4esreg4k2ykxc7eyuq983m0hq17q" xml:space="preserve">{{infoboks politikar|bilete=Andres Grindland.jpg}}
'''Andres Jonsson Grindland''' ({{levde|21. september|1854|3. mai|1924|Grindland}}) var ein ein lærar, jurist, [[journalist|journalist,]] [[redaktør]] og [[stortingsmann]] frå [[Finsland]] i [[Vest-Agder]]. Han var medlem av [[Venstre]].

Grindland var son til ein gardbrukar. Sjølv vart han [[seminarist]] frå [[Holt]] i 1875, og var dei neste fire åra lærar. Han vart student i 1880 og [[cand. jur.]] i 1886. Frå 1886 var han overrettssakførar i [[Kristiansand]], og var redaktør av ''[[Fædrelandsvennen]]'' i 25 år, frå 1886 til 1911. 

I 1911 vart han [[sorenskrivar]] i [[Setesdal]], og var i stilling fram til 1924. 

Grindland var medlem av Kristiansand bystyre i fleire år, og formann i skulestyret i byen frå 1901-08. Heile tida frå 1900 til 1909 var han 1. varamann til [[Stortinget]].  

Grindland var en aktiv motstander av monarkiet og stilte spørsmålet  [https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/JReA4/soerlandsprinsessen «Hva med prinsene? Hva skal vi gjøre med prinsene?»]. Ved folkeavstemningen i 1905 stemte 1084 for republikk og 1099 for monarki. &lt;ref&gt;{{Citation|title=Sørlandsprinsessen|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/JReA4/soerlandsprinsessen|website=fvn.no|date=2004-01-22|accessdate=2026-04-27|language=nb|first=Sjefredaktør, Finn|last=Holmer-hoven}}&lt;/ref&gt; 

Etter [[Johannes Hougen]] fekk sete i regjeringa sommaren 1909, møtte Grindland på Stortinget. Han var medlem av budsjettkomiteen. Valperioden 1910-12 var han fast stortingsrepresentant for Baneheia krins. Då var han sekretær i justiskomiteen, og det meste av perioden også av [[Lagtinget]]. 

== Kjelder ==
* [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]]</text>
      <sha1>kte4esreg4k2ykxc7eyuq983m0hq17q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Viper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>244608</id>
    <revision>
      <id>3651591</id>
      <parentid>3648824</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:15:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fmt.</comment>
      <origin>3651591</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6667" sha1="de0ujehfb8qtnm61ywmjoqnl84n897m" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = White-crowned Plover Vanellus albiceps Front 1750px.jpg
| bilettekst = [[Kvitkronevipe]], ''Vanellus albiceps'' {{foto|Derek Ramsey}}
}}
'''Viper''' er samnemninga for fuglar i den biologiske slekta '''''Vanellus''''', og medlemmer av [[lofamilien]], Charadriidae. Namnet ''vanellus'' er [[latin]]sk for ‘lita vifte’, det er [[diminutiv]] av ''vannus'', ‘vifte’. Namnet refererer til lyden vengeslaga gjer i flukt.&lt;ref&gt;Terres &amp; NAS (1980): p.741&lt;/ref&gt; I [[Europa]] refererer det norske fellesnamnet «vipe», og det samhøyrande engelske fellesnamnet  {{lang|en|lapwing}}, ofte spesifikt til arten [[vipe]], den einaste medlemmen i slekta som kan treffast over det meste av kontinentet.

Eit par artar av desse fuglane har ein karakteristisk fjørtopp på hovudet og mange flyg med langsame, uregelmessig vengeslag og læt eit skingrande, jamrande skrik. Ei vipe kan sjåast som ei stor lo. 

== Skildring ==
Desse langbeinte [[vadefuglar|vadarane]] har sterkt mønstra fjørdrakt. Jamvel om den mest kjende arten, [[vipe]], ''Vanellus vanellus'', har ein fjørtopp på hovudet, er det berre to andre vipeartar som har tilsvarande. Ein meir typisk dekorasjon er hudfolder i andletet i raudt eller gult. Kroppslengda er ca. 25 til 38 centimeter. 

Berre fem av artane, inkludert arten vipe er verkeleg [[trekkfugl]]artar. [[Andesvipe]] trekker ned til lågare høgd om vinteren.

[[Smedvipe]], [[sporevipe]], [[elvevipe]], [[bronsevipe]], andesvipe og [[lovipe]] er raudauga artar med ein [[Spore på fuglar|spore]] som stikk ut frå vengeknoken.

Mange har små hudlappar slik som [[svarttoppvipe]], [[flekkvipe]], [[brillevipe]] og [[beltevipe]]. Andre har store hudlappar eller masker slik som [[kvitkronevipe]], [[stripehovudvipe]], [[hinduvipe]], bronsevipe, andesvipe, [[javavipe]] og [[maskevipe]].

==Artslista==
'''''Vanellus''''' i rekkjefølgje etter [[Clementslista]] versjon 6.8 frå august 2013&lt;ref name=&quot;clements&quot;&gt;{{Referanse:Clements6.8|lestdato=10. august 2014}}&lt;/ref&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':&lt;ref name=&quot;nof2008&quot;&gt;{{Referanse:NorskeFuglenamn‎}}&lt;/ref&gt;
&lt;div class=&quot;references-small&quot; style=&quot;-moz-column-count:2; column-count:2;&quot;&gt;
* [[Vipe]], ''Vanellus vanellus'', Northern Lapwing, &lt;small&gt;LC, Linné, 1758&lt;/small&gt;
* [[Langtåvipe]], ''Vanellus crassirostris'', Long-toed Lapwing, &lt;small&gt;LC, Hartlaub, 1855&lt;/small&gt;
* [[Smedvipe]], ''Vanellus armatus'', Blacksmith Lapwing, &lt;small&gt;LC, Burchell, 1822&lt;/small&gt;
* [[Sporevipe]], ''Vanellus spinosus'', Spur-winged Lapwing, &lt;small&gt;LC, Linné, 1758&lt;/small&gt;
* [[Elvevipe]], ''Vanellus duvaucelii'', River Lapwing, &lt;small&gt;NT, Lesson, 1826&lt;/small&gt;
* [[Hinduvipe]], ''Vanellus malabaricus'', Yellow-wattled Lapwing, &lt;small&gt;LC, Boddaert, 1783&lt;/small&gt;
* [[Svarttoppvipe]], ''Vanellus tectus'', Black-headed Lapwing, &lt;small&gt;LC, Boddaert, 1783&lt;/small&gt;
* [[Kvitkronevipe]], ''Vanellus albiceps'', White-headed Lapwing, &lt;small&gt;LC, Gould, 1834&lt;/small&gt;
* [[Sørgjevipe]], ''Vanellus lugubris'', Senegal Lapwing, &lt;small&gt;LC, Lesson, 1826&lt;/small&gt;
* [[Fjellsørgjevipe]], ''Vanellus melanopterus'', Black-winged Lapwing, &lt;small&gt;LC, Cretzschmar, 1829&lt;/small&gt;
* [[Kronvipe]], ''Vanellus coronatus'', Crowned Lapwing, &lt;small&gt;LC, Boddaert, 1783&lt;/small&gt;
* [[Stripehovudvipe]], ''Vanellus senegallus'', Wattled Lapwing, &lt;small&gt;LC, Linné, 1766&lt;/small&gt;
* [[Flekkvipe]], ''Vanellus melanocephalus'', Spot-breasted Lapwing, &lt;small&gt;LC, Rüppell, 1845&lt;/small&gt;
* [[Brunbrystvipe]], ''Vanellus superciliosus'', Brown-chested Lapwing, &lt;small&gt;LC, Reichenow, 1886&lt;/small&gt;
* [[Gråhovudvipe]], ''Vanellus cinereus'', Gray-headed Lapwing, &lt;small&gt;LC, Blyth, 1842&lt;/small&gt;
* [[Brillevipe]], ''Vanellus indicus'', Red-wattled Lapwing, &lt;small&gt;LC, Boddaert, 1783&lt;/small&gt;
* [[Javavipe]], ''Vanellus macropterus'', Sunda Lapwing, &lt;small&gt;CR, Wagler, 1827&lt;/small&gt;
* [[Beltevipe]], ''Vanellus tricolor'', Banded Lapwing, &lt;small&gt;LC, Vieillot, 1818&lt;/small&gt;
* [[Maskevipe]], ''Vanellus miles'', Masked Lapwing, &lt;small&gt;LC, Boddaert, 1783&lt;/small&gt;
* [[Steppevipe]], ''Vanellus gregarius'', Sociable Lapwing, &lt;small&gt;CR, Pallas, 1771&lt;/small&gt;
* [[Sumpvipe]], ''Vanellus leucurus'', White-tailed Lapwing, &lt;small&gt;LC, Lichtenstein, 1823&lt;/small&gt;
* [[Lovipe]], ''Vanellus cayanus'', Pied Lapwing, &lt;small&gt;LC, Latham, 1790&lt;/small&gt;
* [[Bronsevipe]], ''Vanellus chilensis'', Southern Lapwing, &lt;small&gt;LC, Molina, 1782&lt;/small&gt;
* [[Andesvipe]], ''Vanellus resplendens'', Andean Lapwing, &lt;small&gt;LC, Tschudi, 1843&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vanellus|Vanellus]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 16. februar 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
:* Campbell, Kenneth E. Jr. (2002): A new species of Late Pleistocene lapwing from Rancho La Brea, California. ''Condor'' '''104''': 170-174. {{doi|10.1650/0010-5422(2002)104[0170:ANSOLP]2.0.CO;2}} [http://www.jstor.org/pss/1370353 HTML abstract and first page image]
:* Hayman, Peter; Marchant, John &amp; Prater, Tony (1986): ''Shorebirds: an identification guide to the waders of the world''. Houghton Mifflin, Boston. ISBN 0-395-60237-8
:* Mlíkovský, Jirí (2002): ''Cenozoic Birds of the World, Part 1: Europe''. Ninox Press, Prague. [http://www.nm.cz/download/JML-18-2002-CBE.pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110520101755/http://www.nm.cz/download/JML-18-2002-CBE.pdf |date=2011-05-20 }}
:* Piersma, Theunis &amp; Wiersma, Popko (1996): Family Charadriidae (Plovers). ''In:'' del Hoyo, Josep; Elliott, Andrew &amp; Sargatal, Jordi (eds.): ''[[Handbook of the Birds of the World]]'' (Volume 3: Hoatzin to Auks): 384-443, plates 35-39. Lynx Edicions, Barcelona. ISBN 84-87334-20-2
:* Terres, John K. &amp; National Audubon Society (1980): ''The Audubon Society Encyclopedia of North American Birds''. Alfred A. Knopf, New York. ISBN 0-394-46651-9
:* Thomas, Gavin H.; Wills, Matthew A. &amp; Székely, Tamás (2004): A supertree approach to shorebird phylogeny. ''BMC Evol. Biol.'' '''4''': 28. {{doi|10.1186/1471-2148-4-28}} PMID 15329156 [http://www.pubmedcentral.org/picrender.fcgi?artid=515296&amp;blobtype=pdf PDF fulltext] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160411191831/http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC515296/pdf/1471-2148-4-28.pdf |date=2016-04-11 }} [http://www.pubmedcentral.org/articlerender.fcgi?artid=515296#supplementary-material-sec Supplementary Material]
&lt;/div&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
*[http://ibc.hbw.com/ibc/phtml/familia.phtml?idFamilia=60 Videoar av viper] hos Internet Bird Collection
* {{artslenkjer}}

{{autoritetsdata}}
[[kategori:lofamilien]]
[[Kategori:Fugleslekter]]</text>
      <sha1>de0ujehfb8qtnm61ywmjoqnl84n897m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nukleosyntese</title>
    <ns>0</ns>
    <id>251760</id>
    <revision>
      <id>3651587</id>
      <parentid>3384359</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:04:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Typ.</comment>
      <origin>3651587</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2232" sha1="pcjsmz8m8cyv9kgynpa0bhv42ehpbbp" xml:space="preserve">'''Nukleosyntese''' er prosessen som skapar nye [[atomkjerne|atomkjernar]] ([[atom]]) av eksisterande atomkjernar og [[subatomær partikkel|subatomære partiklar]]. Nukleona består av [[kvark]]ar som blir bundne saman av [[gluon]]. Dei første nukleona ([[proton]] og [[nøytron]] oppstod i samband med [[Big Bang]] då temperaturen (energitettleiken) hadde falle til omkring 10 millionar gradar. I løpet av dei første tre minutta vart dei enklaste atomkjernane danna, og etter Big Bang bestod vanleg materie i universet av omtrent 24&amp;nbp;% [[helium]], 76&amp;nbp;% [[hydrogen]] (etter vekt) og små mengder andre [[isotop]]ar som [[deuterium]], [[helium]]-3 og [[litium]]-7.

Nukleosyntese av lettare atomkjernar føregår vesentleg i [[stjerne]]r ved [[kjernereaksjon]]ar. Stjerner som er meir enn fire gonger vekta av sola vil etterkvart eksplodere som ein [[supernova]] og produserer stadig tyngre atom opp til [[jarn]]. I den siste fasen, når kjernen [[implosjon|imploderer]], oppstår intens [[stråling]] som kan produsere dei aller tyngste kjernane. Desse atoma blir spreidde når stjerna eksploderer og kan difor inngå når nye stjerner og [[planetsystem]] vert danna.

På denne måten er massen til [[universet]] i dag fordelt på 74&amp;nbp;% hydrogen, 24&amp;nbp;% helium, 1&amp;nbp;% [[oksygen]], 0,5&amp;nbp;% [[karbon]] og 0,5&amp;nbp;% andre [[grunnstoff]]. [[Sola]] er ei relativt ung stjerne til tredje generasjon med ein [[metallisitet]] på ca. 1,6. Dette er ein føresetnad for at planetar som jorda kan dannast, sidan [[solsystemet]] sine planetar har eit høgt innhald av andre stoff enn hydrogen og helium.&lt;ref&gt;{{kjelde www| forfattar= Charles H. Lineweaver | utgjevingsdato= Desember 2000 | tittel= An Estimate of the Age Distribution of Terrestrial Planets in the Universe: Quantifying Metallicity as a Selection Effect | url= http://arxiv.org/abs/astro-ph/0012399 | vitja=13. april 2013}}&lt;/ref&gt;

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Nukleosyntese|Nukleosyntese]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 13. april 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
&lt;/div&gt;
{{fotnoteliste}}

[[Kategori:Nukleosyntese| ]]
[[Kategori:Kjernefysikk]]
[[Kategori:Astrofysikk]]</text>
      <sha1>pcjsmz8m8cyv9kgynpa0bhv42ehpbbp</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651588</id>
      <parentid>3651587</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:05:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651588</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2239" sha1="bw3bd4qkzrso7eowyb477gpcjmam8z0" xml:space="preserve">'''Nukleosyntese''' er prosessen som skapar nye [[atomkjerne|atomkjernar]] ([[atom]]) av eksisterande atomkjernar og [[subatomær partikkel|subatomære partiklar]]. Nukleona består av [[kvark]]ar som blir bundne saman av [[gluon]]. Dei første nukleona ([[proton]] og [[nøytron]] oppstod i samband med [[Big Bang]] då temperaturen (energitettleiken) hadde falle til omkring 10 millionar gradar. I løpet av dei første tre minutta vart dei enklaste atomkjernane danna, og etter Big Bang bestod vanleg materie i universet av omtrent 24&amp;nbsp;% [[helium]], 76&amp;nbsp;% [[hydrogen]] (etter vekt) og små mengder andre [[isotop]]ar som [[deuterium]], [[helium]]-3 og [[litium]]-7.

Nukleosyntese av lettare atomkjernar føregår vesentleg i [[stjerne]]r ved [[kjernereaksjon]]ar. Stjerner som er meir enn fire gonger vekta av sola vil etterkvart eksplodere som ein [[supernova]] og produserer stadig tyngre atom opp til [[jarn]]. I den siste fasen, når kjernen [[implosjon|imploderer]], oppstår intens [[stråling]] som kan produsere dei aller tyngste kjernane. Desse atoma blir spreidde når stjerna eksploderer og kan difor inngå når nye stjerner og [[planetsystem]] vert danna.

På denne måten er massen til [[universet]] i dag fordelt på 74&amp;nbsp;% hydrogen, 24&amp;nbsp;% helium, 1&amp;nbsp;% [[oksygen]], 0,5&amp;nbsp;% [[karbon]] og 0,5&amp;nbsp;% andre [[grunnstoff]]. [[Sola]] er ei relativt ung stjerne til tredje generasjon med ein [[metallisitet]] på ca. 1,6. Dette er ein føresetnad for at planetar som jorda kan dannast, sidan [[solsystemet]] sine planetar har eit høgt innhald av andre stoff enn hydrogen og helium.&lt;ref&gt;{{kjelde www| forfattar= Charles H. Lineweaver | utgjevingsdato= Desember 2000 | tittel= An Estimate of the Age Distribution of Terrestrial Planets in the Universe: Quantifying Metallicity as a Selection Effect | url= http://arxiv.org/abs/astro-ph/0012399 | vitja=13. april 2013}}&lt;/ref&gt;

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Nukleosyntese|Nukleosyntese]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 13. april 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
&lt;/div&gt;
{{fotnoteliste}}

[[Kategori:Nukleosyntese| ]]
[[Kategori:Kjernefysikk]]
[[Kategori:Astrofysikk]]</text>
      <sha1>bw3bd4qkzrso7eowyb477gpcjmam8z0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Antoine Lavoisier</title>
    <ns>0</ns>
    <id>259910</id>
    <revision>
      <id>3651608</id>
      <parentid>3234735</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:31:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651608</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2117" sha1="dk28t1y700oc20ya3trm5qqdxohpz8e" xml:space="preserve">{{infoboks vitskapsmann}}
[[Fil:Antoine lavoisier color.jpg|mini|Antoine Lavoisier]]
'''Antoine Laurent Lavoisier''' ({{levde|26. august|1743|8. mai|1794|Lavoisier}}) var ein [[Frankrike|fransk]] [[adel]]smann, ofte kalla far til den moderne [[kjemi]]en, som har ein framståande plass i historia til kjemien og [[biologi]]en. Lavoisier var med på å skape [[det metriske systemet]], og samanfatte den fyrste utvida lista over [[grunnstoff]], dessutan ytte han sitt i å reformere terminologien innan kjemien. Han namngav både [[oksygen]], i 1778, og [[hydrogen]], i 1783, og peika på at det då ukjende stoffet [[silisium]] måtte finnast i 1787. Han var også den fyrste som godtgjorde at [[svovel]] var eit stoff (1777), meir enn eit kjemisk blandingsmateriale. Han oppdaga at trass i at materien kan endre form, så er massen alltid den same.

Lavoisier var ein administrator av skatteomsynet Ferme Générale og ein mektig medlem i mange andre aristokratiske forsamlingar. Desse politiske og økonomiske stillingane sette han i stand til å koste dei vitskaplege undersøkingane hans. Medan [[den franske revolusjon]]en var på sitt mest hektiske, skulda [[Jean-Paul Marat]] han for å selje forfalska [[tobakk]] og andre misgjerningar, og Lavoisier vart til sist giljotinert eitt år etter Marat døydde.

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Antoine Lavoisier|Antoine Lavoisier]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 30. juni 2013.''  
 &lt;/div&gt;
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Antoine Lavoisier|Antoine Lavoisier]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 31. august 2014.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
***«Lavoisier, Antoine», ''Encyclopædia Britannica''. 2007. Encyclopædia Britannica Online. 24 July 2007.
&lt;/div&gt;

==Bakgrunnsstoff==
{{wikisource|språk=fr}}
*[http://moro.imss.fi.it/lavoisier/ Panopticon Lavoisier] - fransk/engelsk nettstad om Lavoisier
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske kjemikarar]]
[[Kategori:Kjemikarar på 1700-talet]]
[[Kategori:Folk frå den franske revolusjonen]]</text>
      <sha1>dk28t1y700oc20ya3trm5qqdxohpz8e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Stortingsrepresentantar 1818-1820</title>
    <ns>0</ns>
    <id>277953</id>
    <revision>
      <id>3651699</id>
      <parentid>3651313</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T07:07:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <comment>/* Søndre Bergenhus Amt */</comment>
      <origin>3651699</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="12474" sha1="p37c692eb60zd86gr8d1gw4dvweyb5y" xml:space="preserve">'''Stortingsrepresentantar 1818-1820''' er ei oversikt over stortingsrepresentantane til Stortinget 1818-1820. Lista syner alle som vart valt til [[Stortinget]]. Totalt var det 78 representantar frå 34 valkrinsar; 51 representantar frå 18 landkrinsar (amt) og 27 representantar frå 16 bykrinsar. Det seinare [[Vestfold|Jarlsberg og Larviks Amt]] bestod av to valkrinsar, det same gjorde [[Aust-Agder|Nedenæs Amt]].

{{TOC right}}

== Landkrinsar ==
===[[Smaalenenes Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Amtmand [[Valentin Christian Wilhelm Sibbern]]
|[[Fil:Valentin Sibbern 2.jpg|92x92pk]]
|
|-
|Tidl. statsraad og formand for regjeringen [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]
|[[Fil:Christian August Lorentzen - Portrett av Marcus Gjøe Rosenkrantz - Oslo Museum - OB.00015.jpg|94x94pk]]
|
|-
|Provst [[Poul Schnitler]]
|
|
|}

===[[Akershus amt|Agershus Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Prokurator [[Knud Carl Krogh]]
|
|-
|Gaardbruker [[Ole Jakobsen Nordby]]
|
|-
|Sorenskriver [[Laurentius Borchsenius]]
|Borchsenius møtte ikkje på grunn av sjukdom.&lt;ref&gt;[[Tallak Lindstøl]]: ''Stortinget og Statsraadet'', 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, Laurentius Borchsenius [http://www.nb.no/nbsok/nb/804354515f0fbc5c51be0a5f34d0d0d8?index=2#119  digital utgåve side 115-116]&lt;/ref&gt; 
|-
|Gaardbruker [[Anders Halvorsen Haneborg]] 
|Suppleant, møtte for Borchsenius
|}

===[[Hedemarkens Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Premierløitnat [[Jacob Hoel]]
|[[det Flor-Hoelske parti]]
|-
|Gaardbruker [[Mikkel Anderssen Saxlund]]
|
|-
|Overretssakfører [[Johan von Aphelm Jarmann]]
|
|}

===[[Christians Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Gaardbruker [[Ole Paulssøn Haagenstad]]
|[[Fil:M Stoltenberg-Ole Haagenstad.jpg|99x99pk]]
|
|-
|Overretsprokurator [[Johan Ernst Mejdell]]
|
|
|-
|Proprietær og landhandler [[Christian Syvertsen Hilstad]]
|
|
|}

===[[Buskeruds Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Sorenskriver [[Jens Jensen Gram]]
|
|
|-
|Overretsprokurator [[Erik Otto Knoph]]
|
|
|-
|Amtmand [[Johan Collett]]
|[[Fil:Amtmann Johan Collett.png|90x90pk]]
|
|}

===[[Jarlsberg Grevskab]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Kst. overbirkedommer, overinspektør, auktionsforva [[Nils Christian Nilsen]]
|
|-
|Proprietær [[Frederich Johannes Grønvold]]
|
|}

===[[Laurvig Grevskab]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Amtmand [[Fredrik Wilhelm Wedel-Jarlsberg]]
|[[Fil:FredrikWilhelmWedelJarlsberg.jpg|106x106pk]]
|Valet forkasta med 64 mot 6 stemmer&lt;ref group=note&gt;Fredrik Wilhelm Wedel-Jarlsberg hadde ikkje vore i
Noreg på 5 år. Dette blei tatt opp av han sjølv og valet forkasta 4. februar med 64 mot 6 stemmer.
1. suppleant Joseph Albert Moss kalt inn, møtte frå 12. februar. (Frå Lindstøl side 56)&lt;/ref&gt; Proprietær [[Joseph Albert Moss]], suppleant, møtte for Wedel-Jarlsberg frå 12. februar.
|}

===[[Bratsberg Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Kjøbmand og skibsreder, vicekonsul [[Bent Blehr]]
|
|
|-
|Gaardbruker, lærer, prestens medhjelper [[Talleiv Olavsson Huvestad]]
|[[Fil:Talleiv Olsson Huvestad 2.jpg|87x87pk]]
|
|-
|Sorenskriver [[Ole Juell]]
|
|
|}

===[[Nedenæs Amt|Nedenæs og Robygdelagets amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Sogneprest [[Søren Georg Abel]]
|[[Fil:Søren Georg Abel.png|107x107pk]]
|
|-
|Gaardbruker [[Ole Halvorsson Ribe]]
|
|
|-
|Gaardbruker og postaapner [[Ole Toresson Rød]]
|
|
|}

===[[Lister og Mandals amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Gaardbruker [[Isaach Isaachsen]]
|
|
|-
|Gaardbruker og postaapner [[Samuel Simonsson Fede]]
|
|
|-
|Foged [[Jens Erichstrup]]
|[[Fil:Jens erichstrup.jpg|134x134pk]]
|
|}

===[[Stavanger Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Gaardbruker [[Johannes Eriksson Malmeim]]
|
|-
|Gaardbruker [[Gabriel Jonassen]]
|
|-
|Gaardbruker, guldsmed og smed [[Svenn Ingebretsson Mossige]]
|
|}

===[[Søndre Bergenhus Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Sorenskriver [[Christopher Benedict Bøgh]]
|
|Valet forkasta med 52 mot 19 stemmer&lt;ref group=note&gt;Som ved forrige val budde Christopher Benedict Bøgh i Bergen og ikkje i Søndre Bergenhus Amt. Denne gong vart valet forkasta 1. februar 1818 med 52 mot 19 stemmer. Johan Andreas Budtz, som var 1. suppleant blei dermed kalla inn og møtte frå 31. mars.
(Frå Lindstøl side 53)&lt;/ref&gt; Fuldmægtig [[Johan Andreas Budtz]] møtte frå 31. mars.
|-
|Gaardbruker og forlikskommisær [[Johannes Pedersen Aga]]
|
|
|-
|Sorenskriver, birkedommer [[Arnoldus von Westen Sylow Koren]]
|[[Fil:Arnoldus von Westen Sylow Koren, Eidsvoll 1814, EM.01356 (cropped).jpg|88x88pk]]
|
|}

===[[Nordre Bergenhus Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Major [[Ole Elias Holck]]
|[[Fil:Ole Elias Holck av Ole Peter Hansen Balling, 1896, Eidsvoll 1814, EM.03088 (cropped).jpg|89x89pk]]
|
|-
|Gaardbruker og landhandler [[Lars Jacobsen Thingnæsset]]
|
|
|-
|Amtmand [[Christian Magnus Falsen]]
|[[Fil:Christian Magnus Falsen EM.01457 crop.jpg|90x90pk]]
|Valet av Falsen forkasta med 37 mot 32 stemmer.&lt;ref group=note&gt;Som ved forrige val budde Christian Magnus Falsen i Bergen og ikkje i Nordre Bergenhus Amt. Denne gong vart valet forkasta 4. februar 1818 med 37 mot 32 stemmer. Suppleant blei dermed kalla inn og møtte frå 13. april. (Frå Lindstøl side 52)&lt;/ref&gt;
|-
|Gaardbruker [[Absalon Olsen Wereide]] 
|
|Suppleant
|}

===[[Romsdals Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Gaardbruker [[Jakob Persson Bjørkedal]]
|
|-
|Sogneprest [[Peter Thams Buschmann]]
|
|-
|Sorenskriver [[Augustinius Lossius]]
|
|}

===[[Søndre Throndhjems Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!'''Bilete'''
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Sorenskriver [[Anders Rambech]]
|[[Fil:Anders Rambech.jpg|94x94pk]]
|
|-
|Gaardbruker [[Ole Olsson Teslien]]
|
|
|-
|Foged [[Peter Bull]]
|
|
|}

===[[Nordre Throndhjems Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Sorenskriver [[Peder Ottesen]]
|
|
|-
|Ritmester [[Frederik Hartvig Johan Heidmann]]
|[[Fil:Frederik Heidmann 2.jpg|92x92pk]]
|
|-
|Provst [[Michael Luytkis]]
|
|
|}

===[[Nordland fylke|Nordlands amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Sorenskriver [[Peder Klykken]]
|[[Fil:Peder Klykken (1772 - 1861) (2747157794).jpg|98x98pk]]
|
|-
|Sorenskriver [[Alexander Holst]]
|
|
|-
|Lensmand [[Ole Ivar Evjenth]]
|[[Fil:Ole Iver Evjenth.jpg|107x107pk]]
|
|}

===[[Finmarkens Amt]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Tolder [[Harriet Heiberg Mejer]]
|
|-
|Handelsmand og gaardbruker [[Nicolai Olsen Normann]]
|
|-
|Provst [[Gunner Berg]]
| Berg melde sjukdomsfråfall. Suppleanten, handelsmand [[Hans Christoffer Klæboe]] møtte.&lt;ref name=Lindstoel55&gt;Lindstøl side 55&lt;/ref&gt;
|}

==Bykrinsar==
===[[Fredrikshald]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Byfoged, sorenskriver [[Carl Adolph Dahl]]
|[[Fil:Carl Adolph Dahl malt av Christopher Pritzier Meidell - Eidsvoll 1814 - EM.01541 - crop.jpg|94x94pk]]
|Dahl melde forfall på grunn av sjukdom og Faye møtte i staden&lt;ref name=Lindstoel55/&gt;
|-
|Kjøbmand [[David Faye]]
|
|Suppleant
|}

===[[Fredrikstad|Fredriksstad]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Kaptein [[Hans Jacob Arnold Jensen]]
|
|}

===[[Moss]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Kjøbmabnd og gaardbruker [[Henrik Gerner]]
|
|}

===[[Christiania]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Vinhandler, vicekonsul [[Henrich Jørgen Resch]]
|
|
|-
|Cand.jur. [[Andreas Arntzen]]
|[[Fil:Andreas arntzen 1777 1837.jpg|118x118pk]]
|
|-
|Eigar av Borregaard [[Paul Olsen Thrane]]
|[[Fil:Heinrich Christian Friedrich Hosenfelder - Paul Thrane - Oslo Museum - OB.00275.jpg|100x100pk]]
|Melde forfall. [[Fil:Nicolai Andresen (1781 - 1861) (2719656018).jpg|106x106pk]] Suppleanten [[Nicolai Andresen]] møtte i staden frå 10. februar &lt;ref&gt;Lindstøl side 53&lt;/ref&gt;
|-
|Professor [[Georg Sverdrup]]
|[[Fil:Georg Sverdrup.jpg|93x93pk]]
|
|}

===[[Drammen]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Landmand [[Pierre Poumeau Flor]]
|[[Fil:Stoltenberg-PP Flor.jpg|95x95pk]]
|
|-
|Kommisionær [[Nikolai Scheitlie]]
|[[Fil:Nicolai Schejtli.jpg|97x97pk]]
|
|}

===[[Kongsberg]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Auktionsforvalter [[Olav Olavsen]]
|[[Fil:Arkitekt Olav Olavsen.jpg|88x88pk]]
|
|}

===[[Tønsberg]] og [[Holmestrand]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Kjøbmand, vicekonsul [[Nils Otto Bull]]
|
|}

===[[Larvik|Laurvig]] og [[Sandefjord]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Brukseier og skibsreder [[Edvard Greisel Herlofsen]]
|
|}

===[[Skien]] og [[Porsgrunn|Porsgrund]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|[[Ole Cudrio]]
|Cudrio melde forfall på grunn av sjukdom, Taraldsen møtte frå 23. februar&lt;ref&gt;Lindstøl side 57&lt;/ref&gt;
|-
|Kateket og lærer [[Tønnes Taralsen]] 
|Avløysar, møtte for Cudrio
|}

===[[Kragerø]] og [[Risør|Østerrisøer]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Kjøbmand [[Cæsar Boeck]]
|
|}

===[[Arendal]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Dispachør [[Adam Gottleb Ferdinand Jæger]]
|
|}

===[[Kristiansand|Christianssand]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Gaardbruker [[Wincents Sebbelow]]
|
|-
|Overretsprokurator [[Thor Rogstad]]
|
|}

===[[Stavanger]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Amtskonduktør, forlikskommisær [[Michael Smith (stortingsmann)|Michael Smith]]
|
|}

===[[Bergen]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Kjøbmand [[Michael Prahl]]
|
|
|-
|Stiftamtmand [[Wilhelm Frimann Koren Christie]]
|[[Fil:Wilhelm Frimann Koren Christie malt av Jacob Munch - Eidsvoll 1814 - EM.01456 - crop.jpg|85x85pk]]
|
|-
|Overfirskeveier [[Abraham Normann]]
|
|
|-
|Gaardbruker og skibsreder [[Christopher Hanssen Sødring]]
|
|
|}

===[[Christianssund]] og [[Molde]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Sorenskriver og byfoged [[Ingelbrecht Knudssøn]]
|[[Fil:IngelbrechtKnudssøn.png|94x94pk]]
|
|}

===[[Trondheim|Throndhjem]]===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!Namn
!Bilete
!Kommentarar/Avløysarar
|-
|Handelsmand [[Johan Mølmann Lysholm]]
|[[Fil:Johan Mølmann Lysholm (1763 - 1839) (2746360361).jpg|91x91pk]]
|
|-
|Grosserer [[Lorentz Johannsen]]
|[[Fil:Lorentz Johannsen (1769 - 1837) (2742392522).jpg|107x107pk]]
|
|-
|Resid. kapellan [[Niels Stockfleth Schultz]]
|[[Fil:Res.kap. Niels Schultz (1780–1832).JPG|95x95pk]]
|
|-
|By- og raadstuskriver [[Carl Valentin Falsen]]
|[[Fil:Carl Valentin Falsen (1787 - 1852) (2739862934).jpg|113x113pk]]
|
|}

== Fotnotar ==
{{referanser|group=note|refs=
}}
{{fotnoteliste}}
==Kjelder==
*[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&amp;lan=&amp;MenuItem=N1_1&amp;ChildItem=&amp;State=collapse&amp;UttakNr=104&amp;periodetekst=2 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120609203501/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&amp;lan=&amp;MenuItem=N1_1&amp;ChildItem=&amp;State=collapse&amp;UttakNr=104&amp;periodetekst=2 |date=2012-06-09 }}
*{{ Kjelde bok | forfattar = [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]] | utgjeve = 1914| tittel = Stortinget og statsraadet: 1814-1914. De enkelte storting og statsraader 1814-1885
| stad = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | side = |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}} 
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Liste over stortingsrepresentanter 1818–1820|Liste over stortingsrepresentanter 1818–1820]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 18. april 2014 [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_stortingsrepresentanter_1818%E2%80%931820&amp;direction=prev&amp;oldid=13181536 revisjon 13181536]''  
 &lt;/div&gt;
{{Stortingsrepresentantar}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820| ]]
[[Kategori:Lister over Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1818-1820]]
[[Kategori:Stortingsrepresentantar etter periode|Stortingsrepresentantar 1818-1820]]</text>
      <sha1>p37c692eb60zd86gr8d1gw4dvweyb5y</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skafte Toroddsson</title>
    <ns>0</ns>
    <id>310854</id>
    <revision>
      <id>3651607</id>
      <parentid>3426114</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:28:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651607</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5096" sha1="ldzxfii7m736e3gvigrzql5mwqrgsit" xml:space="preserve">{{skaldskap}}
'''Skafte Toroddsson''' ({{levde|?|995|?|1030}}), ([[norrønt]]: ''Skapti Þóroddsson''), var ein islandsk hovding, [[lovseiemann]] og [[skald]].

== Liv og lagnad ==
Skafte Toroddsson vart fødd på garden Hjalle i Ølfus (''Hjalli i Ölfus'') på Island. Far hans var [[gode]]n Torodd spake Øyvindsson (''Eyvindarsson'') og mor hans var Rannveig Gnupsdotter (''Gnúpsdóttir'').
Han var ei tid i Noreg, og i [[Skaldatal]]&lt;ref&gt;[http://www.heimskringla.no/wiki/Sk%C3%A1ldatal Skaldatal] Heimskringla.no (norrøn tekst)&lt;/ref&gt; er han nemnd som ein av skaldane hos [[Håkon Sigurdsson Jarl]] (den mektige).
Då han kom attende til Island (omkring år 1004) vart han lovseiemann&lt;ref&gt;[https://snl.no/lovsigemann lovseiemann] (lögsögumann) Store norske leksikon&lt;/ref&gt; etter sin morbror Grim Svertingsson&lt;ref group=&quot;Note&quot;&gt;Grim Svertingsson og Rannveig Gnupsdotter var halvsysken.&lt;/ref&gt;, eit ombod som han hadde til han døydde i 1030.

Skafte var gift med Tora Steinsdotter (''Þóra Steinsdóttir'') og hadde sønene Torsten og Stein. Han hadde òg ei dotter som heitte Torkatla; ho var gift med Katli (''Kettil''), bror til biskop Isleif (''Ísleifur Gissurarson''). Om Stein Skaftesson finst ei eiga soge, ''Steins þáttr Skaftasonar''&lt;ref&gt;[https://no.wikipedia.org/wiki/Steins_%C3%BE%C3%A1ttr_Skaftasonar  Steins þáttr Skaftasonar] Soga om Stein Skaftesson&lt;/ref&gt;.

Han fungerte som lovseiemann i om lag 27 år og det var han som skipa til «femteretten»&lt;ref&gt;[http://www.wikiwand.com/sv/Femtedomen  Femtedomen] frå Wikiwand.com&lt;/ref&gt; (''fimtardómr''), den høgaste domstolen på [[Alltinget]]. I hans funksjonstid vart holmgang avskaffa på Island. I denne tida var han den mektigaste mannen på Island, og han vart omtala som både urettferdig og omsynslaus, kanskje delvis fordi han gjennom sitt virke som lovseiemann skaffa seg mange fiendar. I Islendingaboka&lt;ref&gt;[http://www.heimskringla.no/wiki/%C3%8Dslendingab%C3%B3k Íslendingabók] frå heimskringla.no&lt;/ref&gt; er han omtala slik: «I hans dage blev mange høvdinger og mægtige mænd dømt fredløse og landflygtige på grund af drab eller lemlæstelser takket være hans magt og landsstyrelse» (sitert frå kap. 8).&lt;br /&gt;

Medan Skapte Toroddsson var lovseiemann var det urolege tider på Island, men mot slutten av perioden hadde utviklinga av [[forfatning]]a gjort at [[Island]] kunne stå fram som ein sjølvstendig fristat, med sitt eige lovområde (''vár lǫg'').

Skafte Toroddsson er nemnd i Soga om [[Olav den Heilage]]&lt;ref&gt;[http://heimskringla.no/wiki/Soga_um_Olav_den_heilage Soga om Olav den heilage] frå heimskringla.no&lt;/ref&gt; og i mange islandske soger, til dømes: Soga om Gunnlaug Ormstunge&lt;ref&gt;[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120508155 Soga om Gunnlaug Ormstunge] omsett av Jakob Fjalestad (Aschehoug,1954)&lt;/ref&gt; , Soga om Grette&lt;ref&gt;[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120100013 Soga um Grette Aasmundsson] av Olav Røkke (Samlaget 1912)&lt;/ref&gt;, Soga om Njål&lt;ref&gt;[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120800002 Njåla] av Olav Aasmundstad (Samlaget 1928)&lt;/ref&gt;, Ölkofra-soga&lt;ref&gt;[http://sagadb.org/olkofra_saga Ölkofra] Tåtten om Ölkofra (Skafti lögmaður)&lt;/ref&gt; og Kristni-soga&lt;ref&gt;[https://snl.no/Kristni_saga Kristni saga]&lt;/ref&gt;.

== Skaldskap ==
Skafte Toroddsson er sagt å ha vore ein stor skald. Han skal ha gjort eit kvad til [[Håkon Sigurdsson Jarl|Håkon jarl]] og han skal òg ha gjort ei dråpa til kong [[Olav Haraldsson]], men ingen av desse verka er bevart. Det einaste diktet som er kjent, er ei halvstrofe&lt;ref group=&quot;Note&quot;&gt;Halvstrofa er truleg henta frå ei ''Kristsdrápa'', som han skal ha dikta til innviinga av ei gardskyrkje på hovdingsetet på Hjalle.&lt;/ref&gt; med religiøst innhald som er sitert i Skaldskaparmål&lt;ref&gt;[http://www.heimskringla.no/wiki/Skáldskaparmál Skaldskaparmål] frå heimskringla.no (norrøn tekst)&lt;/ref&gt; ([[Snorre Edda]]):
{|
|
:''Máttr er munka dróttins''
:''mestr; aflar guð flestu.''
:''Kristr skóp ríkr ok reisti''
:''Rúms hǫll verǫld alla.''
|
: Munkenes herres kraft
: er den største, Gud makter alt;
: Den mektige Krist skapte
: hele verden og reiste Romas hall.
|
|}
: &lt;small&gt;(Norsk omsetjing v/Finnur Jónsson)&lt;/small&gt;

== Notar ==
&lt;references group=&quot;Note&quot;/&gt; 
== Referansar ==
&lt;references/&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
* [https://snl.no/Skafte_Toroddsson Skafte Toroddsson] Store norske leksikon
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052204072 Skafte Toroddsson] Norsk biografisk leksikon s.430, B.13 (1958)
* Den norsk-islandske skjaldedigtning v/Finnur Jónsson (red.), København 1912–15
* [http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&amp;i=1369 Fragment] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150528075015/http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&amp;i=1369 |date=2015-05-28 }} av Skofte Toroddsson, frå Skaldic Project

[[Kategori:Islandske skaldar]]
[[Kategori:Folk frå vikingtida]]
[[Kategori:Islendingar frå norrøn tid]]
[[Kategori:Islandske hovdingar]]
[[Kategori:Islandske lovseiemen]]
[[Kategori:Folk i islendingesogene]]
[[Kategori:Folk i Heimskringla]]
[[Kategori:Folk i Skaldatal]]</text>
      <sha1>ldzxfii7m736e3gvigrzql5mwqrgsit</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Edvard Alme</title>
    <ns>0</ns>
    <id>377203</id>
    <revision>
      <id>3651594</id>
      <parentid>3646721</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:16:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Johshh</username>
        <id>122989</id>
      </contributor>
      <origin>3651594</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2832" sha1="rk0s3saxrc8wl1qn3w5v19mzujwv713" xml:space="preserve">{{infoboks biografi|fødenamn = Edvard Germanus Johannessen}}
'''Edvard Germanus Johannessen''' ({{datoar}}), kjend som '''Edvard Alme''', var ein norsk [[forretningsmann]], [[forfattar]] og [[Målfolk|målmann]]. Alme vart fødd i [[Bergen]], men ætta  var frå [[Hafslo]] i [[Sogn]].&lt;ref&gt;Hannaas, T. (15. juni 1922). Edv. G. Johannessen. ''Gula Tidend'', s. 6.&lt;/ref&gt; Alme kom tidleg med i krinsen av målfolk kring [[Henrik Krohn]], og var medskipar av [[Vestmannalaget]] i 1868 ein alder av 19. Frå 1874 og fram til 1916 var han tilsett som kontorsjef i handelshuset C. Sundt, der han vart kjend som ein framifrå administrator og vart høgt verdsett av eigarar og tilsette.&lt;ref&gt;Askeland, J. (2018), s. 49&lt;/ref&gt; 

I Vestmannalaget sat han i styret 1876-79 og var formann frå 1879-1908. Han sat òg som bladstyrar av [[For Bygd og By]] i 1879. I Vestmannalaget arbeidde han mykje for norsk klede[[bunad]], [[fele]]spel, song og dans og var med i «domsnemndi for skulebøker» og andre skrifter som laget hadde med å gjere.&lt;ref&gt;Eskeland, S. (1954)&lt;/ref&gt; Med pseudonymet Edvard Alme gav han ut fleire omsetjingar frå den vesterlandske bokheimen: I 1903 gav han ut ''Hermann og Dorothea'' av [[Goethe]] i kommisjon hjå bokhandlar Floor og to år seinare kom fyrste akt av ''[[Kaupmannen i Venezia]]'' av [[Shakespeare]], med ''[[Gula Tidend]]'' som utgjevar. Dei to siste utgjevingane hans vart ''Shakespeare-sonnettor'' frå 1918 og ''Byron Kvæde'' (attdikting av [[lord Byron]]) frå 1920. Båe er tospråklege og har Kristian Madsens Bokhandel som utgjevar.&lt;ref&gt;Askeland, J. (2018), s. 53-54&lt;/ref&gt; Han sytte òg for at skriftene til Henrik Krohn vart gjevne ut på nytt.&lt;ref&gt;Eskeland, S. (1954)&lt;/ref&gt;

Alme fekk òg påskjøning for arbeidet han la ned som formann og drivkraft i Bergen Myrdyrkningsforening. 12. juni 1918 vart han utnemnd til Riddar av fyrste klasse av [[St. Olavs Orden]] «for Fortjenester af Myrdyrkningen paa Vestlandet».&lt;ref&gt;Askeland, J. (2018), s. 49-50&lt;/ref&gt;

== Omsetjingar ==
* ''Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia'' (1905)&lt;ref&gt;{{Kjelde wikikilden|Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia}}&lt;/ref&gt;
* ''Ein flokk Shakespeare-sonnettor'' (1918) [https://web.archive.org/web/20071025200723/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1131]
* ''Byron kvæde'' (1920)


== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
*Askeland, J. (2018). ''Den trufaste vestmannen'' [Etterord]. I Alme, E. ''Ein flokk Shakespeare-sonnettor'' (s. 49-55). Bergen: Norsk Bokreidingslag. ISBN 978-82-7834-053-0
*Eskeland, S. (1954). Johannessen, Edvard Germanus. I  ''Norsk allkunnebok. VI. bandet'' (s. 943). Oslo: Fonna Forlag.

== Bakgrunnsstoff ==
{{Bibsys|Alme, Edvard}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske omsetjarar]]
[[Kategori:Norske redaktørar]]
[[Kategori:Folk frå Bergen]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]</text>
      <sha1>rk0s3saxrc8wl1qn3w5v19mzujwv713</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651615</id>
      <parentid>3651594</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:39:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Bytta mal som ikkje verka med direkte lenkje.</comment>
      <origin>3651615</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2894" sha1="ft0o4gx57swh2rkv0bnrbmt2ow1xgm9" xml:space="preserve">{{infoboks biografi|fødenamn = Edvard Germanus Johannessen}}
'''Edvard Germanus Johannessen''' ({{datoar}}), kjend som '''Edvard Alme''', var ein norsk [[forretningsmann]], [[forfattar]] og [[Målfolk|målmann]]. Alme vart fødd i [[Bergen]], men ætta  var frå [[Hafslo]] i [[Sogn]].&lt;ref&gt;Hannaas, T. (15. juni 1922). Edv. G. Johannessen. ''Gula Tidend'', s. 6.&lt;/ref&gt; Alme kom tidleg med i krinsen av målfolk kring [[Henrik Krohn]], og var medskipar av [[Vestmannalaget]] i 1868 ein alder av 19. Frå 1874 og fram til 1916 var han tilsett som kontorsjef i handelshuset C. Sundt, der han vart kjend som ein framifrå administrator og vart høgt verdsett av eigarar og tilsette.&lt;ref&gt;Askeland, J. (2018), s. 49&lt;/ref&gt; 

I Vestmannalaget sat han i styret 1876-79 og var formann frå 1879-1908. Han sat òg som bladstyrar av [[For Bygd og By]] i 1879. I Vestmannalaget arbeidde han mykje for norsk klede[[bunad]], [[fele]]spel, song og dans og var med i «domsnemndi for skulebøker» og andre skrifter som laget hadde med å gjere.&lt;ref&gt;Eskeland, S. (1954)&lt;/ref&gt; Med pseudonymet Edvard Alme gav han ut fleire omsetjingar frå den vesterlandske bokheimen: I 1903 gav han ut ''Hermann og Dorothea'' av [[Goethe]] i kommisjon hjå bokhandlar Floor og to år seinare kom fyrste akt av ''[[Kaupmannen i Venezia]]'' av [[Shakespeare]], med ''[[Gula Tidend]]'' som utgjevar. Dei to siste utgjevingane hans vart ''Shakespeare-sonnettor'' frå 1918 og ''Byron Kvæde'' (attdikting av [[lord Byron]]) frå 1920. Båe er tospråklege og har Kristian Madsens Bokhandel som utgjevar.&lt;ref&gt;Askeland, J. (2018), s. 53-54&lt;/ref&gt; Han sytte òg for at skriftene til Henrik Krohn vart gjevne ut på nytt.&lt;ref&gt;Eskeland, S. (1954)&lt;/ref&gt;

Alme fekk òg påskjøning for arbeidet han la ned som formann og drivkraft i Bergen Myrdyrkningsforening. 12. juni 1918 vart han utnemnd til Riddar av fyrste klasse av [[St. Olavs Orden]] «for Fortjenester af Myrdyrkningen paa Vestlandet».&lt;ref&gt;Askeland, J. (2018), s. 49-50&lt;/ref&gt;

== Omsetjingar ==
* ''Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia'' (1905)&lt;ref&gt;[[s:no:Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia|Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia]] på Wikikilden&lt;/ref&gt;
* ''Ein flokk Shakespeare-sonnettor'' (1918)&lt;ref&gt;[https://web.archive.org/web/20071025200723/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1131 Arkivert side]&lt;/ref&gt;
* ''Byron kvæde'' (1920)

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
*Askeland, J. (2018). ''Den trufaste vestmannen'' [Etterord]. I Alme, E. ''Ein flokk Shakespeare-sonnettor'' (s. 49-55). Bergen: Norsk Bokreidingslag. ISBN 978-82-7834-053-0
*Eskeland, S. (1954). Johannessen, Edvard Germanus. I  ''Norsk allkunnebok. VI. bandet'' (s. 943). Oslo: Fonna Forlag.

== Bakgrunnsstoff ==
{{Bibsys|Alme, Edvard}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske omsetjarar]]
[[Kategori:Norske redaktørar]]
[[Kategori:Folk frå Bergen]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]</text>
      <sha1>ft0o4gx57swh2rkv0bnrbmt2ow1xgm9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Escape av Journey</title>
    <ns>0</ns>
    <id>378813</id>
    <revision>
      <id>3651611</id>
      <parentid>3244765</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:32:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651611</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="18287" sha1="jx2qi03xmi5fj7ou5q7zgdv0fxmk03p" xml:space="preserve">{{infoboks musikkalbum
 | tittel       = Escape
| format       = Studioalbum
| artist     = [[Musikkgruppa Journey|Journey]]
| utgjeve   = 17. juli 1981
| innspelt   = April til juni 1981
| studio     = [[Fantasy Studios]] i [[Berkeley i California]]
| sjanger      = [[Rock]]
| lengd     = 42:46
| selskap      = [[Columbia Records|Columbia]]
| produsent   = [[Mike Stone]], Kevin Elson
| førre = ''[[Captured av Journey|Captured]]''
| førre år  = 1981
| neste = ''[[Frontiers av Journey|Frontiers]]''
| neste år  = 1983
| ymse       = {{Singlar
 | namn        = Escape
 | format        = Studioalbum
 | singel 1     = [[Who's Crying Now]]
 | singel 1 dato = Juli 1981
 | singel 2     = [[Don't Stop Believin']]
 | singel 2 dato = Juni 1981
 | singel 3     = [[Open Arms av Journey|Open Arms]]
 | singel 3 dato = Januar 1982
 | singel 4     = Still They Ride
 | singel 4 dato = Mai 1982
 | singel 5     = Who's Crying Now
 | singel 5 dato = August 1982
 | singel6     = Stone in Love
 | singel6date = Oktober 1982
}}
}}

'''''Escape''''' (skrive '''''E5C4P3''''' på plateomslaget) er det sjuande [[studioalbum]]et til det amerikanske [[rock]]ebandet [[Musikkgruppa Journey|Journey]], gjeve ut i 1981. Det toppa den amerikanske [[Billboard 200|''Billboard'' 200]]-lista&lt;ref name=&quot;albums&quot; &gt;{{cite web |url=http://www.allmusic.com/album/escape-mw0000190446/awards |title=Escape Billboard Albums |accessdate=31. mai 2020 |work=[[AllMusic]]}}&lt;/ref&gt; og inneheld fire hittar som nådde høgt på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]-lista&amp;nbsp;– «[[Don't Stop Believin']]» (#9), «[[Who's Crying Now]]» (#4), «Still They Ride» (#19) og «[[Open Arms av Journey|Open Arms]]» (#2)&lt;ref name=&quot;singles&quot; &gt;{{cite web |url=http://www.allmusic.com/album/escape-mw0000190446/awards |title=Escape Billboard Singles |accessdate=31. mai 2020 |work=[[AllMusic]]}}&lt;/ref&gt;&amp;nbsp;– i tillegg til den populære radiosongen «Stone in Love». Albumet selte til 9x platinaplate i USA&lt;ref name=&quot;RIAA&quot;&gt;[https://www.riaa.com/gold-platinum/?tab_active=default-award&amp;ar=Journey&amp;ti=escape&amp;lab=&amp;genre=&amp;format=Album&amp;date_option=release&amp;from=&amp;to=&amp;award=&amp;type=&amp;category=&amp;adv=SEARCH#search_section RIAA Gold and Platinum Search for albums by Journey]. Henta on 9. september 2019.&lt;/ref&gt; og har selt over 12 millionar eksemplar verda over. Det er dermed det mest suksessrike studioalbumet deira, og det nest mest suksessrike albumet deira totalt etter ''[[Greatest Hits av Journey|Greatest Hits]]''.

==Innspeling==
''Escape'' var det første albumet til bandet med klaverspelaren [[Jonathan Cain]], som erstatta den opphavlege klaverspelaren [[Gregg Rolie]] etter han slutta i bandet mot slutten av 1980. Albumet vart samprodusert av den tidlegare lydteknikaren til [[Lynyrd Skynyrd]], Kevin Elson og den tidlegare lydteknikaren til [[Queen]], [[Mike Stone]], som òg var lydteknikar på dette albumet. 

==Mottaking og ettermæle==
{{Platemeldingar
|kritikk1 = [[AllMusic]]
|kritikk1karakter = {{Rating|4.5|5}}&lt;ref name=&quot;allmusic&quot; &gt;{{cite web |url=https://www.allmusic.com/album/escape-mw0000190446 |title=Journey Escape review |accessdate=26. mars 2011 |last=Mike |first=DeGagne |work=[[AllMusic]]}}&lt;/ref&gt;
|kritikk2 = ''[[Encyclopedia of Popular Music]]''
|kritikk2karakter = {{Rating|4|5}}&lt;ref name=&quot;Larkin&quot;/&gt;
|kritikk3 = ''[[The Great Rock Discography]]''
|kritikk3karakter = 8/10&lt;ref&gt;{{cite book |title=[[The Great Rock Discography]] |publisher=[[Canongate Books]] |edition=7th |date=2004 |last=Strong |first=Martin C. |authorlink=Martin C. Strong}}&lt;/ref&gt;
|kritikk4 = ''[[Rolling Stone]]''
|kritikk4karakter = {{Rating|2|5}}&lt;ref&gt;{{cite web |url=https://www.rollingstone.com/artists/journey/albums/album/91506/review/6067999/escape |title=Album Reviews: Journey – Escape |accessdate=10. juli 2013 |last=Frost |first=Deborah |date=29. oktober 1981 |work=[[Rolling Stone]] |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071117093018/http://www.rollingstone.com/artists/journey/albums/album/91506/review/6067999/escape |archivedate=17. november 2007}}&lt;/ref&gt;
}}

Mike DeGagne i [[AllMusic]] gav ''Escape'' fire og ei halv stjerne av fem og skreiv «Songane er tidlause og i lag klarar dei på ny å tenne uskulda i ungdommeleg kjærleik og opprørstrongen når ein veks opp, ved hjelp av inderleg låtskriving og solid musikalitet.»&lt;ref name=&quot;allmusic&quot; /&gt; [[Colin Larkin]] gav albuemt fire av fem stjerner i 2002-utgåva av [[Virgin Group|Virgin]] ''[[Encyclopedia of Popular Music]]''.&lt;ref name=&quot;Larkin&quot;&gt;[[Colin Larkin (writer)|Larkin, Colin]]. ''[[Encyclopedia of Popular Music|Virgin Encyclopedia of Popular Music]]'' (2002)&lt;/ref&gt; Meldingane i ''[[Rolling Stone]]'' var mindre positive då albumet kom ut. Den første meldinga i 1981 av Deborah Frost omtalte Journey som nokon som utgav seg for å vere heavy metal og at musikken på albumet lett kunne spelast av kva studiomusikar som helst. I 2004-utgåva av albumguiden sin, gav ''Rolling Stone'' albumet to og ei halv stjerne av fem, som likevel var ei betring frå den eine stjerna [[Dave Marsh]] gav albumet i 1983-utgåva av guiden.&lt;ref&gt;''[[Rolling Stone]]'' Album Guide (2004)&lt;/ref&gt;

I 1988 stemte lesarane av ''[[Kerrang!]]'' albumet ''Escape'' til det beste [[Album-orientert rock|AOR]]-albumet gjennom tidene&lt;ref&gt;[http://www.rocklistmusic.co.uk/kerrang.html The Best AOR Albums Of All Time]. ''[[Kerrang!]]''. 29. oktober 1988. Archived at rocklistmusic.co.uk&lt;/ref&gt;―''[[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]'' kom fram til same meining i 2008.&lt;ref&gt;{{cite web|url=https://www.loudersound.com/features/journey-the-ballads-and-the-bust-ups-the-buyer-s-guide|title=Journey: a guide to their best (and worst) albums|last=Elliott|first=Paul|date=20. august 2008|website=[[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]|publisher=Louder|access-date=31. mai 2020}}&lt;/ref&gt; I 1989 rangerte ''Kerrang!'' ''Escape'' på 32. plassen på lista si over dei 100 beste heavy metal-albuma gjennom tidene.&lt;ref&gt;[http://www.rocklistmusic.co.uk/kerrang_p2.htm «The 100 Greatest Heavy Metal Albums of All Time»]. ''[[Kerrang!]]''. January 1989. Archived at rocklistmusic.co.uk. Henta 31. mai 2020.&lt;/ref&gt; Ei undersøking av [[Virgin Group|Virgin]] i 2000 plasserte albumet på 24. plassen på ei liste over dei beste heavy metal/alternativ rock-albuma.&lt;ref&gt;[http://www.rocklistmusic.co.uk/virgin_1000_v3.htm Heavy Metal/Alternative Rock – All Time Top 50]. [[Virgin Group|Virgin]]. 2000. Archived at rocklistmusic.co.uk. Henta 31. mai 2020.&lt;/ref&gt; I 2001 rangerte ''Classic Rock'' albumet på 22. plassen på lista si over dei 100 beste rockealbuma gjennom tidene.&lt;ref&gt;[http://pub37.bravenet.com/forum/static/show.php?usernum=3172289350&amp;frmid=0&amp;msgid=603995 «The 100 Greatest Rock Albums of All Time»]. ''[[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]''. Christmas 2001. Archived at acclaimedmusic. Henta 31. mai 2020.&lt;/ref&gt; I 2006 publiserte dei lista si over dei 200 beste albuma frå 1980-åra, der albumet var teke med på lista over dei 20 beste albuma frå 1981.&lt;ref&gt;[http://pub37.bravenet.com/forum/static/show.php?usernum=3172289350&amp;frmid=0&amp;msgid=603249 «The 200 Greatest Albums of the 80s»]. ''[[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]''. 2006. Archived at acclaimedmusic. Henta 31. mai 2020.&lt;/ref&gt;  Magasinet [[magasinet Q|''Q'']] rangerte ''Escape'' på 15. plassen på lista si kalla «Plater det er OK å like» i 2006.&lt;ref&gt;[http://www.rocklistmusic.co.uk/qlistspage3.htm Guilty Pleasures!: Essential Playlist of the 115 Records it’s OK to Love]. [[magasinet Q|''Q'' magazine]]. September 2006. Archived at rocklistmusic.co.uk&lt;/ref&gt;

Eit spel for [[Atari 2600]] basert på albumet, ''[[Journey Escape]]'', kom ut i 1982.

==Innhald==
{{sporliste
| overskrift        = Side ein
| låtskrivar = ja
| tittel1          = [[Don't Stop Believin']]
| låtskrivar1         = [[Jonathan Cain]], [[Steve Perry]], [[Neal Schon]]
| lengd1         = 4:11
| tittel2          = Stone in Love
| låtskrivar2         = Cain, Perry, Schon
| lengd2         = 4:26
| tittel3          = [[Who's Crying Now]]
| låtskrivar3         = Cain, Perry
| lengd3         = 5:01
| tittel4          = Keep On Runnin'
| låtskrivar4         = Cain, Perry, Schon
| lengd4         = 3:40
| tittel5          = Still They Ride
| låtskrivar5         = Cain, Perry, Schon
| lengd5         = 3:50
}}

{{sporliste
| overskrift        = Side to
| låtskrivar = ja
| tittel6          = Escape
| låtskrivar6         = Cain, Perry, Schon
| lengd6         = 5:17
| tittel7          = Lay It Down
| låtskrivar7         = Cain, Perry, Schon
| lengd7         = 4:13
| tittel8          = Dead or Alive
| låtskrivar8         = Cain, Perry, Schon
| lengd8         = 3:21
| tittel9          = Mother, Father
| låtskrivar9         = Cain, Perry, Matt Schon, N. Schon
| lengd9         = 5:29
| tittel10         = [[Open Arms av Journey|Open Arms]]
| låtskrivar10        = Cain, Perry
| lengd10        = 3:23
}}

{{sporliste
| overskrift        = Bonusspor på 2006-utgåva
| collapsed       = ja
| tittel11         = La Raza del Sol
| merknad11          = [[A-side &amp; B-side|B-side]] til «Still They Ride»
| låtskrivar11        = Cain, Perry
| lengd11        = 3:26
| tittel12         = Don't Stop Believin'
| merknad12          = Live frå [[The Summit i Houston|The Summit]] i [[Houston]] i [[Texas]], 6. november 1981; frå ''[[Live in Houston 1981: The Escape Tour]]''
| lengd12        = 4:19
| tittel13         = Who's Crying Now
| merknad13          = Live frå The Summit, Houston, Texas, 6. november 1981; frå ''Live in Houston 1981: The Escape Tour''
| lengd13        = 5:44
| tittel14         = Open Arms
| merknad14          = Live frå The Summit, Houston, Texas, 6. november 1981; frå ''Live in Houston 1981: The Escape Tour''
| lengd14        = 3:23
}}

==Medverkande==

===Journey===
*[[Steve Perry]] – [[solovokal]], [[plateprodusent|produsent]] (spor 12–14)
*[[Neal Schon]] – [[sologitar]], [[korvokal]]
*[[Jonathan Cain]] – [[klaverinstrument]], [[rytmegitar]], korvokal
*[[Ross Valory]] – [[bassgitar|bass]], korvokal
*[[Steve Smith]] – [[trommer]], [[perkusjon]], korvokal

===Produksjon===
*[[Mike Stone]], Kevin Elson – produsent, [[lydteknikar]], [[lydmiksing|miksing]]
*Wally Buck – assisterande lydteknikar
*[[Bob Ludwig]] – [[lydmastering|mastering]], ommastering
*Brian Lee – ommastering
*[[Walter Herbert|Herbie Herbert]] – [[management]]
*Jim Welch – [[fotografi]], [[kunstnarisk leiar]]
*[[Stanley Mouse]] – [[illustrasjon]]ar

==Salslister==
''Escape'' var det femte bestseljande albumet i 1981, like bak ''[[Bella Donna av Stevie Nicks|Bella Donna]]'' av [[Stevie Nicks]].

{{col-begin}} 
{{col-break}}
===Vekeslister===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;2&quot; width=&quot;330px&quot;
|+Album
!align=&quot;center&quot;|År
!align=&quot;center&quot;|Liste
!align=&quot;center&quot;|Plassering
|-
|align=&quot;center&quot; rowspan=&quot;3&quot;|1981
|align=&quot;center&quot;|[[Billboard 200|''Billboard'' 200]] (USA)&lt;ref name=&quot;albums&quot; /&gt;
|align=&quot;center&quot;|1
|-
|align=&quot;center&quot;|[[RPM100]] Albums (Canada)&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.0399&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=8kip775sbrvl1c69tbfkifqlr3 |title=Top Albums/CDs – Volume 35, No. 12, 17. oktober 1981 |accessdate=31. mai 2020 |date=17. oktober 1981 |publisher=[[Library and Archives Canada]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20150222074013/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.0399&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=8kip775sbrvl1c69tbfkifqlr3 |archive-date=22. februar 2015 |url-status=dead }}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|6
|-
|align=&quot;center&quot;|Den tyske albumlista&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.officialcharts.de/album.asp?artist=Journey&amp;title=Escape&amp;country=de |title=Album – Journey, Escape |accessdate=31. mai 2020 |work=Charts.de |publisher=[[Media Control Charts]] |language=tysk}}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|49
|-
|align=&quot;center&quot; rowspan=&quot;2&quot;|1982
|align=&quot;center&quot;|[[UK Albums Chart]]&lt;ref name=&quot;UK&quot; &gt;{{cite web |url=http://www.officialcharts.com/artist/_/journey/ |title=Journey Official Charts |accessdate=31. mai 2020 |publisher=Official Charts Company}}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|32
|-
|align=&quot;center&quot;| Den newzealandske albumlista&lt;ref&gt;{{cite web |url=https://charts.nz/showitem.asp?interpret=Journey&amp;titel=Escape&amp;cat=a |title=Journey – Escape (album) |accessdate=31. mai 2020 |work=charts.nz |publisher=[[Media Control Charts]]}}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|36
|-
|align=&quot;center&quot;|1983
|align=&quot;center&quot;|[[Billboard 200|''Billboard'' 200]] (USA)
|align=&quot;center&quot;|139
|-
|align=&quot;center&quot;|1984
|align=&quot;center&quot;|Billboard 200 (USA)
|align=&quot;center&quot;|156
|-
|align=&quot;center&quot;|2006
|align=&quot;center&quot;|[[Oricon]] Den japanske albumlista&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.oricon.co.jp/prof/artist/84198/ranking/cd_album/ |script-title=ja:ジャーニー – クイーンズライクのアルバム売り上げランキング |accessdate=17. februar 2013 |publisher=[[Oricon]] |language=japansk}}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|124
|-
|align=&quot;center&quot;|2011
|align=&quot;center&quot;|[[Top Pop Catalog Albums]] (USA)&lt;ref name=&quot;albums&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|9
|}
{{col-break}}
===Singles===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot; cellspacing=&quot;2&quot; width=&quot;440px&quot;
!align=&quot;center&quot;|År
!align=&quot;center&quot;|Tittel
!align=&quot;center&quot;|Liste
!align=&quot;center&quot;|Plassering
|-
|align=&quot;center&quot; rowspan=&quot;7&quot;|1981
|align=&quot;center&quot; rowspan=&quot;3&quot;|«[[Who's Crying Now]]» 
|align=&quot;center&quot;|[[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|4
|-
|align=&quot;center&quot;|[[Mainstream Rock-lista|Mainstream Rock]] (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|4&lt;ref&gt;https://en.wikipedia.org/wiki/Who%27s_Crying_Now&lt;/ref&gt;
|-
|align=&quot;center&quot;|[[RPM100]] Hit Tracks (Canada)&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.0400&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=216o42e9qj3djl4gshgtqmd155 |title=Top Singles – Volume 35, No. 12, 17. oktober 1981 |accessdate=31. mai 2020 |date=17. oktober 1981 |publisher=[[Library and Archives Canada]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20150222074336/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.0400&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=216o42e9qj3djl4gshgtqmd155 |archive-date=22. februar 2015 |url-status=dead }}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|3
|-
|align=&quot;center&quot; rowspan=&quot;3&quot;|«[[Don't Stop Believin']]» 
|align=&quot;center&quot;|Billboard Hot 100 (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|9
|-
|align=&quot;center&quot;|Mainstream Rock (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|8
|-
|align=&quot;center&quot;|RPM100 Hit Tracks (Canada)&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.0435&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=fl9kbop7fubru6b2g3id2a2ii1 |title=Top Singles – Volume 35, No. 21, 19. desember 1981 |accessdate=31. mai 2020 |date=19. desember 1981 |publisher=[[Library and Archives Canada]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20150222073707/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.0435&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=fl9kbop7fubru6b2g3id2a2ii1 |archive-date=22. februar 2015 |url-status=dead }}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|9
|-
|align=&quot;center&quot;|«Stone in Love» 
|align=&quot;center&quot;|Mainstream Rock (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|13
|-
|align=&quot;center&quot; rowspan=&quot;10&quot;|1982
|align=&quot;center&quot; |«Who's Crying Now» 
|align=&quot;center&quot;|[[UK Singles Chart]]&lt;ref name=&quot;UK&quot; /&gt;
|align=&quot;center&quot;|46
|-
|align=&quot;center&quot;|«Don't Stop Believin'» 
|align=&quot;center&quot;|UK Singles Chart&lt;ref name=&quot;UK&quot; /&gt;
|align=&quot;center&quot;|62
|-
|align=&quot;center&quot; rowspan=&quot;5&quot;|«[[Open Arms av Journey|Open Arms]]» 
|align=&quot;center&quot;|Billboard Hot 100 (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|2
|-
|align=&quot;center&quot;|Mainstream Rock (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|35
|-
|align=&quot;center&quot;|[[Adult Contemporary-lista|Adult Contemporary]] (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|7
|-
|align=&quot;center&quot;|RPM100 Hit Tracks (Canada)&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.0488&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=i9uen2uavqandcktbgu9ma2t72 |title=Top Singles – Volume 36, No. 8, April 03 1982 |accessdate=31. mai 2020 |date=3. april 1982 |publisher=[[Library and Archives Canada]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20150222074425/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.0488&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=i9uen2uavqandcktbgu9ma2t72 |archive-date=22. februar 2015 |url-status=dead }}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|2
|-
|align=&quot;center&quot;| New Zealand Singles Chart&lt;ref&gt;{{cite web |url=https://charts.nz/showitem.asp?interpret=Journey&amp;titel=Open+Arms&amp;cat=s |title=Journey – Open Arms (song) |accessdate=31. mai 2020 |work=charts.nz |publisher=[[Media Control Charts]]}}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|49
|-
|align=&quot;center&quot; rowspan=&quot;3&quot;|«Still They Ride» 
|align=&quot;center&quot;|Billboard Hot 100 (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|19
|-
|align=&quot;center&quot;|Mainstream Rock (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|47
|-
|align=&quot;center&quot;|Adult Contemporary (USA)&lt;ref name=&quot;singles&quot; /&gt; 
|align=&quot;center&quot;|37
|}
{{col-end}}

==Salstrofé==
{| border=&quot;2&quot; cellpadding=&quot;4&quot; cellspacing=&quot;0&quot; style=&quot;margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;&quot;
|-
|'''Land'''
|'''Organisasjon'''
|'''År'''
|'''Salstal'''
|-
|USA
|[[Recording Industry Association of America|RIAA]]
|1994
|9x Platina (+9&amp;nbsp;000&amp;nbsp;000)&lt;ref name=&quot;RIAA&quot;/&gt; 
|-
|Canada
|[[Music Canada|CRIA]]
|1983
|3x Platina (+300&amp;nbsp;000)&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.musiccanada.com/GPSearchResult.aspx?st=&amp;ica=False&amp;sa=journey&amp;sl=&amp;smt=0&amp;sat=-1&amp;ssb=Artist |title=Gold Platinum Search for Journey |accessdate=31. mai 2020 |publisher=[[Music Canada]] |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120225041920/http://www.musiccanada.com/GPSearchResult.aspx?st= |archivedate=25. februar 2012 |df=mdy-all }}&lt;/ref&gt;
|}

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Escape (Journey album)|Escape (Journey album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 31. mai 2020.''  
{{refslutt}}

{{Journey}}

{{DEFAULTSORT:Escape av Journey}}
[[Kategori:Musikkalbum frå 1981]]
[[Kategori:Journey-album]]
[[Kategori:Columbia Records-album]]
[[Kategori:Album produserte av Mike «Clay» Stone]]
[[Kategori:Album produserte av Kevin Elson]]</text>
      <sha1>jx2qi03xmi5fj7ou5q7zgdv0fxmk03p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Statistisk region Sørvest</title>
    <ns>0</ns>
    <id>384751</id>
    <revision>
      <id>3651596</id>
      <parentid>3648914</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:17:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651596</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2160" sha1="o9q6y186ncpg8v1rewo7xegc9sldvc1" xml:space="preserve">{{geoboks|region
|kategori = statistisk region
|andre namn  = {{lang|mk|Вардарски регион}}&lt;br/&gt;{{lang|sq|Rajoni jugperëndimor}}
|kart = Southwestern in North Macedonia.svg
|karttekst = Sørvest innanfor Nord-Makedonia.
|areal = 3280
|folketal_i_år = 2021
|folketal merknad = &lt;ref name=&quot;Folketeljing2021&quot;&gt;[https://www.stat.gov.mk/pdf/2022/2.1.22.10Popis-mk-en.pdf Folketeljing 2021]&lt;/ref&gt;
|folketal = 177398
}}
'''Statistisk region Sørvest'''{{mrk|[[makedonsk]] Југозападен регион, ''Jugozapaden region''; [[albansk]] ''Rajoni jugperëndimor''}} er ein av åtte [[statistiske regionar i Nord-Makedonia]].&lt;ref name=&quot;Regions&quot;&gt;{{cite web|url=http://www.stat.gov.mk/publikacii/2020/Regionite-Regions-2020.pdf |title=''Regions in the Republic of North Macedonia'' (&quot;Regionar i Republikken Nord-Makedonia&quot;) |publisher=State Statistical Office of the Republic of North Macedonia|date= |accessdate=17 November 2020}}&lt;/ref&gt; Han ligg sør i landet og grensar til [[Statistisk region Polog|regionen Polog]] i nord, [[Statistisk region Skopje|regionen Skopje]] i nordaust, [[Statistisk region Vardar|regionen Vardar]] i aust og [[Statistisk region Pelagonia|regionen Pelagonia]] i søraust. I vest ligg nabolandet [[Albania]].

== Kommunar ==
Regionen omfattar ni [[Kommunar i Nord-Makedonia|kommunar]]:&lt;ref name=&quot;Regions&quot;/&gt;
*[[Fil:Coat of arms of Debar Municipality.svg|20px]] [[Debar]]
*[[Fil:Coat of arms of Debarca Municipality.svg|20px]] [[Debartsa]]
*[[Fil:Coat of arms of Kičevo Municipality.svg|20px]] [[Kitsjevo]]
*[[Fil:Coat of arms of Makedonski Brod Municipality (2012).svg|20px]] [[Makedonski Brod]]
*[[Fil:No image.svg|20px]] [[Ohrid]]
*[[Fil:Coat of arms of Plasnica Municipality.svg|20px]] [[Plasnitsa]]
*[[Fil:Coat of arms of Struga Municipality.svg|20px]] [[Struga]]
*[[Fil:Coat of arms of Centar Župa Municipality.svg|20px]] [[Tsentar Zjupa]]
*[[Fil:Coat of arms of Vevčani Municipality.svg|20px]] [[Vevtsjani]]

==Merknader==
{{merknadar}}

== Referansar ==
{{fotnoteliste}}

{{Statistiske regionar i Nord-Makedonia}}
{{geografispire}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Statistiske regionar i Nord-Makedonia|Sørvest]]</text>
      <sha1>o9q6y186ncpg8v1rewo7xegc9sldvc1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Modul:Language/data/iana languages</title>
    <ns>828</ns>
    <id>386663</id>
    <revision>
      <id>3651630</id>
      <parentid>3647783</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:56:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Kasjubisk</comment>
      <origin>3651630</origin>
      <model>Scribunto</model>
      <format>text/plain</format>
      <text bytes="219526" sha1="8ha3m719qdi6j4vt5uhbmkyxkcc1uxm" xml:space="preserve">-- file-date: 2020-12-18
local active = {
	[&quot;aa&quot;] = {&quot;afar&quot;},
	[&quot;ab&quot;] = {&quot;abkhasisk&quot;},
	[&quot;ae&quot;] = {&quot;avestisk&quot;},
	[&quot;af&quot;] = {&quot;afrikaans&quot;},
	[&quot;ak&quot;] = {&quot;akan&quot;},
	[&quot;am&quot;] = {&quot;amharisk&quot;},
	[&quot;an&quot;] = {&quot;aragonesisk&quot;},
	[&quot;ar&quot;] = {&quot;arabisk&quot;},
	[&quot;as&quot;] = {&quot;assamesisk&quot;},
	[&quot;av&quot;] = {&quot;avarisk&quot;},
	[&quot;ay&quot;] = {&quot;aymara&quot;},
	[&quot;az&quot;] = {&quot;aserbajdsjansk&quot;},
	[&quot;ba&quot;] = {&quot;basjkirsk&quot;},
	[&quot;be&quot;] = {&quot;belarusisk&quot;},
	[&quot;bg&quot;] = {&quot;bulgarsk&quot;},
	[&quot;bh&quot;] = {&quot;bihari&quot;},
	[&quot;bi&quot;] = {&quot;bislama&quot;},
	[&quot;bm&quot;] = {&quot;bambara&quot;},
	[&quot;bn&quot;] = {&quot;bengali&quot;, &quot;bangla&quot;},
	[&quot;bo&quot;] = {&quot;tibetansk&quot;},
	[&quot;br&quot;] = {&quot;bretonsk&quot;},
	[&quot;bs&quot;] = {&quot;bosnisk&quot;},
	[&quot;ca&quot;] = {&quot;katalansk&quot;, &quot;valenciansk&quot;},
	[&quot;ce&quot;] = {&quot;tsjetsjensk&quot;},
	[&quot;ch&quot;] = {&quot;chamorro&quot;},
	[&quot;co&quot;] = {&quot;korsikansk&quot;},
	[&quot;cr&quot;] = {&quot;cree&quot;},
	[&quot;cs&quot;] = {&quot;tsjekkisk&quot;},
	[&quot;cu&quot;] = {&quot;kyrkjeslavisk&quot;, &quot;church slavonic&quot;, &quot;old bulgarian&quot;, &quot;old church slavonic&quot;, &quot;old slavonic&quot;},
	[&quot;cv&quot;] = {&quot;chuvash&quot;},
	[&quot;cy&quot;] = {&quot;walisisk&quot;},
	[&quot;da&quot;] = {&quot;dansk&quot;},
	[&quot;de&quot;] = {&quot;tysk&quot;},
	[&quot;dv&quot;] = {&quot;dhivehi&quot;, &quot;divehi&quot;, &quot;maldivian&quot;},
	[&quot;dz&quot;] = {&quot;dzongkha&quot;},
	[&quot;ee&quot;] = {&quot;ewe&quot;},
	[&quot;el&quot;] = {&quot;moderne gresk (1453-)&quot;},
	[&quot;en&quot;] = {&quot;engelsk&quot;},
	[&quot;eo&quot;] = {&quot;esperanto&quot;},
	[&quot;es&quot;] = {&quot;spansk&quot;, &quot;kastiljansk&quot;},
	[&quot;et&quot;] = {&quot;estisk&quot;},
	[&quot;eu&quot;] = {&quot;baskisk&quot;},
	[&quot;fa&quot;] = {&quot;persisk&quot;},
	[&quot;ff&quot;] = {&quot;fulfulde&quot;},
	[&quot;fi&quot;] = {&quot;finsk&quot;},
	[&quot;fj&quot;] = {&quot;fijiansk&quot;},
	[&quot;fo&quot;] = {&quot;færøysk&quot;},
	[&quot;fr&quot;] = {&quot;fransk&quot;},
	[&quot;fy&quot;] = {&quot;vestfrisisk&quot;},
	[&quot;ga&quot;] = {&quot;irsk&quot;},
	[&quot;gd&quot;] = {&quot;skotsk gælisk&quot;, &quot;gaelic&quot;},
	[&quot;gl&quot;] = {&quot;galisisk&quot;},
	[&quot;gn&quot;] = {&quot;guarani&quot;},
	[&quot;gu&quot;] = {&quot;gujarati&quot;},
	[&quot;gv&quot;] = {&quot;manx&quot;},
	[&quot;ha&quot;] = {&quot;hausa&quot;},
	[&quot;he&quot;] = {&quot;hebraisk&quot;},
	[&quot;hi&quot;] = {&quot;hindi&quot;},
	[&quot;ho&quot;] = {&quot;hiri motu&quot;},
	[&quot;hr&quot;] = {&quot;kroatisk&quot;},
	[&quot;ht&quot;] = {&quot;haitian&quot;, &quot;haitian creole&quot;},
	[&quot;hu&quot;] = {&quot;ungarsk&quot;},
	[&quot;hy&quot;] = {&quot;armensk&quot;},
	[&quot;hz&quot;] = {&quot;herero&quot;},
	[&quot;ia&quot;] = {&quot;interlingua (international auxiliary language association)&quot;},
	[&quot;id&quot;] = {&quot;indonesisk&quot;},
	[&quot;ie&quot;] = {&quot;interlingue&quot;, &quot;occidental&quot;},
	[&quot;ig&quot;] = {&quot;igbo&quot;},
	[&quot;ii&quot;] = {&quot;sichuan yi&quot;, &quot;nuosu&quot;},
	[&quot;ik&quot;] = {&quot;inupiaq&quot;},
	[&quot;io&quot;] = {&quot;ido&quot;},
	[&quot;is&quot;] = {&quot;islandsk&quot;},
	[&quot;it&quot;] = {&quot;italiensk&quot;},
	[&quot;iu&quot;] = {&quot;inuktitut&quot;},
	[&quot;ja&quot;] = {&quot;japansk&quot;},
	[&quot;jv&quot;] = {&quot;javanesisk&quot;},
	[&quot;ka&quot;] = {&quot;georgisk&quot;},
	[&quot;kg&quot;] = {&quot;kongo&quot;},
	[&quot;ki&quot;] = {&quot;kikuyu&quot;, &quot;gikuyu&quot;},
	[&quot;kj&quot;] = {&quot;kuanyama&quot;, &quot;kwanyama&quot;},
	[&quot;kk&quot;] = {&quot;kasakhisk&quot;},
	[&quot;kl&quot;] = {&quot;grønlandsk&quot;},
	[&quot;km&quot;] = {&quot;khmer&quot;, &quot;central khmer&quot;},
	[&quot;kn&quot;] = {&quot;kannada&quot;},
	[&quot;ko&quot;] = {&quot;koreansk&quot;},
	[&quot;kr&quot;] = {&quot;kanuri&quot;},
	[&quot;ks&quot;] = {&quot;kashmiri&quot;},
	[&quot;ku&quot;] = {&quot;kurdisk&quot;},
	[&quot;kv&quot;] = {&quot;komi&quot;},
	[&quot;kw&quot;] = {&quot;kornisk&quot;},
	[&quot;ky&quot;] = {&quot;kirghiz&quot;, &quot;kyrgyz&quot;},
	[&quot;la&quot;] = {&quot;latin&quot;},
	[&quot;lb&quot;] = {&quot;luxembourgish&quot;, &quot;letzeburgesch&quot;},
	[&quot;lg&quot;] = {&quot;ganda&quot;, &quot;luganda&quot;},
	[&quot;li&quot;] = {&quot;limburgan&quot;, &quot;limburger&quot;, &quot;limburgish&quot;},
	[&quot;ln&quot;] = {&quot;lingala&quot;},
	[&quot;lo&quot;] = {&quot;lao&quot;},
	[&quot;lt&quot;] = {&quot;lithuanian&quot;},
	[&quot;lu&quot;] = {&quot;luba-katanga&quot;},
	[&quot;lv&quot;] = {&quot;latvisk&quot;},
	[&quot;mg&quot;] = {&quot;madagassisk&quot;},
	[&quot;mh&quot;] = {&quot;marshallesisk&quot;},
	[&quot;mi&quot;] = {&quot;maori&quot;},
	[&quot;mk&quot;] = {&quot;makedonsk&quot;},
	[&quot;ml&quot;] = {&quot;malayalam&quot;},
	[&quot;mn&quot;] = {&quot;mongolsk&quot;},
	[&quot;mr&quot;] = {&quot;marathi&quot;},
	[&quot;ms&quot;] = {&quot;makrospråket malay&quot;},
	[&quot;mt&quot;] = {&quot;maltesisk&quot;},
	[&quot;my&quot;] = {&quot;burmesisk&quot;},
	[&quot;na&quot;] = {&quot;nauru&quot;},
	[&quot;nb&quot;] = {&quot;norsk bokmål&quot;, &quot;bokmål&quot;},
	[&quot;nd&quot;] = {&quot;nord-ndebele&quot;},
	[&quot;ne&quot;] = {&quot;makrospråket nepali&quot;},
	[&quot;ng&quot;] = {&quot;ndonga&quot;},
	[&quot;nl&quot;] = {&quot;nederlandsk&quot;, &quot;flemish&quot;},
	[&quot;nn&quot;] = {&quot;norsk nynorsk&quot;, &quot;nynorsk&quot;},
	[&quot;no&quot;] = {&quot;norsk&quot;},
	[&quot;nr&quot;] = {&quot;sør-ndebele&quot;},
	[&quot;nv&quot;] = {&quot;navajo&quot;, &quot;navaho&quot;},
	[&quot;ny&quot;] = {&quot;nyanja&quot;, &quot;chewa&quot;, &quot;chichewa&quot;},
	[&quot;oc&quot;] = {&quot;occitan (post 1500)&quot;},
	[&quot;oj&quot;] = {&quot;ojibwa&quot;},
	[&quot;om&quot;] = {&quot;oromo&quot;},
	[&quot;or&quot;] = {&quot;oriya (macrolanguage)&quot;, &quot;odia (macrolanguage)&quot;},
	[&quot;os&quot;] = {&quot;ossetian&quot;, &quot;ossetic&quot;},
	[&quot;pa&quot;] = {&quot;panjabi&quot;, &quot;punjabi&quot;},
	[&quot;pi&quot;] = {&quot;pali&quot;},
	[&quot;pl&quot;] = {&quot;polsk&quot;},
	[&quot;ps&quot;] = {&quot;pashto&quot;},
	[&quot;pt&quot;] = {&quot;portugisisk&quot;},
	[&quot;qu&quot;] = {&quot;quechua&quot;},
	[&quot;rm&quot;] = {&quot;retoromansk&quot;},
	[&quot;rn&quot;] = {&quot;rundi&quot;},
	[&quot;ro&quot;] = {&quot;rumensk&quot;, &quot;moldavian&quot;, &quot;moldovan&quot;},
	[&quot;ru&quot;] = {&quot;russisk&quot;},
	[&quot;rw&quot;] = {&quot;kinyarwanda&quot;},
	[&quot;sa&quot;] = {&quot;sanskrit&quot;},
	[&quot;sc&quot;] = {&quot;sardisk&quot;},
	[&quot;sd&quot;] = {&quot;sindhi&quot;},
	[&quot;se&quot;] = {&quot;nordsamisk&quot;},
	[&quot;sg&quot;] = {&quot;sango&quot;},
	[&quot;sh&quot;] = {&quot;serbokroatisk&quot;},
	[&quot;si&quot;] = {&quot;singalesisk&quot;},
	[&quot;sk&quot;] = {&quot;slovakisk&quot;},
	[&quot;sl&quot;] = {&quot;slovensk&quot;},
	[&quot;sm&quot;] = {&quot;samoansk&quot;},
	[&quot;sn&quot;] = {&quot;shona&quot;},
	[&quot;so&quot;] = {&quot;somali&quot;},
	[&quot;sq&quot;] = {&quot;albansk&quot;},
	[&quot;sr&quot;] = {&quot;serbisk&quot;},
	[&quot;ss&quot;] = {&quot;swati&quot;},
	[&quot;st&quot;] = {&quot;southern sotho&quot;},
	[&quot;su&quot;] = {&quot;sundanesisk&quot;},
	[&quot;sv&quot;] = {&quot;svensk&quot;},
	[&quot;sw&quot;] = {&quot;makrospråket swahili&quot;},
	[&quot;ta&quot;] = {&quot;tamil&quot;},
	[&quot;te&quot;] = {&quot;telugu&quot;},
	[&quot;tg&quot;] = {&quot;tajik&quot;},
	[&quot;th&quot;] = {&quot;thai&quot;},
	[&quot;ti&quot;] = {&quot;tigrinya&quot;},
	[&quot;tk&quot;] = {&quot;turkmensk&quot;},
	[&quot;tl&quot;] = {&quot;tagalog&quot;},
	[&quot;tn&quot;] = {&quot;tswana&quot;},
	[&quot;to&quot;] = {&quot;tonga (tonga islands)&quot;},
	[&quot;tr&quot;] = {&quot;tyrkisk&quot;},
	[&quot;ts&quot;] = {&quot;tsonga&quot;},
	[&quot;tt&quot;] = {&quot;tatar&quot;},
	[&quot;tw&quot;] = {&quot;twi&quot;},
	[&quot;ty&quot;] = {&quot;tahitisk&quot;},
	[&quot;ug&quot;] = {&quot;uigurisk&quot;},
	[&quot;uk&quot;] = {&quot;ukrainsk&quot;},
	[&quot;ur&quot;] = {&quot;urdu&quot;},
	[&quot;uz&quot;] = {&quot;usbekisk&quot;},
	[&quot;ve&quot;] = {&quot;venda&quot;},
	[&quot;vi&quot;] = {&quot;vietnamesisk&quot;},
	[&quot;vo&quot;] = {&quot;volapük&quot;},
	[&quot;wa&quot;] = {&quot;walloon&quot;},
	[&quot;wo&quot;] = {&quot;volof&quot;},
	[&quot;xh&quot;] = {&quot;xhosa&quot;},
	[&quot;yi&quot;] = {&quot;jiddisk&quot;},
	[&quot;yo&quot;] = {&quot;yoruba&quot;},
	[&quot;za&quot;] = {&quot;zhuang&quot;, &quot;chuang&quot;},
	[&quot;zh&quot;] = {&quot;kinesisk&quot;},
	[&quot;zu&quot;] = {&quot;zulu&quot;},
	[&quot;aaa&quot;] = {&quot;ghotuo&quot;},
	[&quot;aab&quot;] = {&quot;alumu-tesu&quot;},
	[&quot;aac&quot;] = {&quot;ari&quot;},
	[&quot;aad&quot;] = {&quot;amal&quot;},
	[&quot;aae&quot;] = {&quot;arbëreshë-albansk&quot;},
	[&quot;aaf&quot;] = {&quot;aranadan&quot;},
	[&quot;aag&quot;] = {&quot;ambrak&quot;},
	[&quot;aah&quot;] = {&quot;abu' arapesh&quot;},
	[&quot;aai&quot;] = {&quot;arifama-miniafia&quot;},
	[&quot;aak&quot;] = {&quot;ankave&quot;},
	[&quot;aal&quot;] = {&quot;afade&quot;},
	[&quot;aan&quot;] = {&quot;anambé&quot;},
	[&quot;aao&quot;] = {&quot;algerian saharan arabic&quot;},
	[&quot;aap&quot;] = {&quot;pará arára&quot;},
	[&quot;aaq&quot;] = {&quot;aust-abnaki&quot;},
	[&quot;aas&quot;] = {&quot;aasáx&quot;},
	[&quot;aat&quot;] = {&quot;arvanitika albanian&quot;},
	[&quot;aau&quot;] = {&quot;abau&quot;},
	[&quot;aav&quot;] = {&quot;austro-asiatic languages&quot;},
	[&quot;aaw&quot;] = {&quot;solong&quot;},
	[&quot;aax&quot;] = {&quot;mandobo atas&quot;},
	[&quot;aaz&quot;] = {&quot;amarasi&quot;},
	[&quot;aba&quot;] = {&quot;abé&quot;},
	[&quot;abb&quot;] = {&quot;bankon&quot;},
	[&quot;abc&quot;] = {&quot;ambala ayta&quot;},
	[&quot;abd&quot;] = {&quot;manide&quot;},
	[&quot;abe&quot;] = {&quot;vest-abnaki&quot;},
	[&quot;abf&quot;] = {&quot;abai sungai&quot;},
	[&quot;abg&quot;] = {&quot;abaga&quot;},
	[&quot;abh&quot;] = {&quot;tajiki arabic&quot;},
	[&quot;abi&quot;] = {&quot;abidji&quot;},
	[&quot;abj&quot;] = {&quot;aka-bea&quot;},
	[&quot;abl&quot;] = {&quot;lampung nyo&quot;},
	[&quot;abm&quot;] = {&quot;abanyom&quot;},
	[&quot;abn&quot;] = {&quot;abua&quot;},
	[&quot;abo&quot;] = {&quot;abon&quot;},
	[&quot;abp&quot;] = {&quot;abellen ayta&quot;},
	[&quot;abq&quot;] = {&quot;abaza&quot;},
	[&quot;abr&quot;] = {&quot;abron&quot;},
	[&quot;abs&quot;] = {&quot;ambonese malay&quot;},
	[&quot;abt&quot;] = {&quot;ambulas&quot;},
	[&quot;abu&quot;] = {&quot;abure&quot;},
	[&quot;abv&quot;] = {&quot;baharna arabic&quot;},
	[&quot;abw&quot;] = {&quot;pal&quot;},
	[&quot;abx&quot;] = {&quot;inabaknon&quot;},
	[&quot;aby&quot;] = {&quot;aneme wake&quot;},
	[&quot;abz&quot;] = {&quot;abui&quot;},
	[&quot;aca&quot;] = {&quot;achagua&quot;},
	[&quot;acb&quot;] = {&quot;áncá&quot;},
	[&quot;acd&quot;] = {&quot;gikyode&quot;},
	[&quot;ace&quot;] = {&quot;achinese&quot;},
	[&quot;acf&quot;] = {&quot;saint lucian creole french&quot;},
	[&quot;ach&quot;] = {&quot;acoli&quot;},
	[&quot;aci&quot;] = {&quot;aka-cari&quot;},
	[&quot;ack&quot;] = {&quot;aka-kora&quot;},
	[&quot;acl&quot;] = {&quot;akar-bale&quot;},
	[&quot;acm&quot;] = {&quot;mesopotamian arabic&quot;},
	[&quot;acn&quot;] = {&quot;achang&quot;},
	[&quot;acp&quot;] = {&quot;eastern acipa&quot;},
	[&quot;acq&quot;] = {&quot;ta'izzi-adeni arabic&quot;},
	[&quot;acr&quot;] = {&quot;achi&quot;},
	[&quot;acs&quot;] = {&quot;acroá&quot;},
	[&quot;act&quot;] = {&quot;achterhoeks&quot;},
	[&quot;acu&quot;] = {&quot;achuar-shiwiar&quot;},
	[&quot;acv&quot;] = {&quot;achumawi&quot;},
	[&quot;acw&quot;] = {&quot;hijazi arabic&quot;},
	[&quot;acx&quot;] = {&quot;omani arabic&quot;},
	[&quot;acy&quot;] = {&quot;cypriot arabic&quot;},
	[&quot;acz&quot;] = {&quot;acheron&quot;},
	[&quot;ada&quot;] = {&quot;adangme&quot;},
	[&quot;adb&quot;] = {&quot;atauran&quot;},
	[&quot;add&quot;] = {&quot;lidzonka&quot;, &quot;dzodinka&quot;},
	[&quot;ade&quot;] = {&quot;adele&quot;},
	[&quot;adf&quot;] = {&quot;dhofari arabic&quot;},
	[&quot;adg&quot;] = {&quot;andegerebinha&quot;},
	[&quot;adh&quot;] = {&quot;adhola&quot;},
	[&quot;adi&quot;] = {&quot;adi&quot;},
	[&quot;adj&quot;] = {&quot;adioukrou&quot;},
	[&quot;adl&quot;] = {&quot;galo&quot;},
	[&quot;adn&quot;] = {&quot;adang&quot;},
	[&quot;ado&quot;] = {&quot;abu&quot;},
	[&quot;adq&quot;] = {&quot;adangbe&quot;},
	[&quot;adr&quot;] = {&quot;adonara&quot;},
	[&quot;ads&quot;] = {&quot;adamorobe sign language&quot;},
	[&quot;adt&quot;] = {&quot;adnyamathanha&quot;},
	[&quot;adu&quot;] = {&quot;aduge&quot;},
	[&quot;adw&quot;] = {&quot;amundava&quot;},
	[&quot;adx&quot;] = {&quot;amdo tibetan&quot;},
	[&quot;ady&quot;] = {&quot;adyghe&quot;, &quot;adygei&quot;},
	[&quot;adz&quot;] = {&quot;adzera&quot;},
	[&quot;aea&quot;] = {&quot;areba&quot;},
	[&quot;aeb&quot;] = {&quot;tunisisk arabisk&quot;},
	[&quot;aec&quot;] = {&quot;saidi arabic&quot;},
	[&quot;aed&quot;] = {&quot;argentine sign language&quot;},
	[&quot;aee&quot;] = {&quot;northeast pashai&quot;, &quot;northeast pashayi&quot;},
	[&quot;aek&quot;] = {&quot;haeke&quot;},
	[&quot;ael&quot;] = {&quot;ambele&quot;},
	[&quot;aem&quot;] = {&quot;arem&quot;},
	[&quot;aen&quot;] = {&quot;armenian sign language&quot;},
	[&quot;aeq&quot;] = {&quot;aer&quot;},
	[&quot;aer&quot;] = {&quot;aust-arrernte&quot;},
	[&quot;aes&quot;] = {&quot;alsea&quot;},
	[&quot;aeu&quot;] = {&quot;akeu&quot;},
	[&quot;aew&quot;] = {&quot;ambakich&quot;},
	[&quot;aey&quot;] = {&quot;amele&quot;},
	[&quot;aez&quot;] = {&quot;aeka&quot;},
	[&quot;afa&quot;] = {&quot;afro-asiatic languages&quot;},
	[&quot;afb&quot;] = {&quot;gulf arabic&quot;},
	[&quot;afd&quot;] = {&quot;andai&quot;},
	[&quot;afe&quot;] = {&quot;putukwam&quot;},
	[&quot;afg&quot;] = {&quot;afghan sign language&quot;},
	[&quot;afh&quot;] = {&quot;afrihili&quot;},
	[&quot;afi&quot;] = {&quot;akrukay&quot;, &quot;chini&quot;},
	[&quot;afk&quot;] = {&quot;nanubae&quot;},
	[&quot;afn&quot;] = {&quot;defaka&quot;},
	[&quot;afo&quot;] = {&quot;eloyi&quot;},
	[&quot;afp&quot;] = {&quot;tapei&quot;},
	[&quot;afs&quot;] = {&quot;afro-seminole creole&quot;},
	[&quot;aft&quot;] = {&quot;afitti&quot;},
	[&quot;afu&quot;] = {&quot;awutu&quot;},
	[&quot;afz&quot;] = {&quot;obokuitai&quot;},
	[&quot;aga&quot;] = {&quot;aguano&quot;},
	[&quot;agb&quot;] = {&quot;legbo&quot;},
	[&quot;agc&quot;] = {&quot;agatu&quot;},
	[&quot;agd&quot;] = {&quot;agarabi&quot;},
	[&quot;age&quot;] = {&quot;angal&quot;},
	[&quot;agf&quot;] = {&quot;arguni&quot;},
	[&quot;agg&quot;] = {&quot;angor&quot;},
	[&quot;agh&quot;] = {&quot;ngelima&quot;},
	[&quot;agi&quot;] = {&quot;agariya&quot;},
	[&quot;agj&quot;] = {&quot;argobba&quot;},
	[&quot;agk&quot;] = {&quot;isarog agta&quot;},
	[&quot;agl&quot;] = {&quot;fembe&quot;},
	[&quot;agm&quot;] = {&quot;angaataha&quot;},
	[&quot;agn&quot;] = {&quot;agutaynen&quot;},
	[&quot;ago&quot;] = {&quot;tainae&quot;},
	[&quot;agq&quot;] = {&quot;aghem&quot;},
	[&quot;agr&quot;] = {&quot;aguaruna&quot;},
	[&quot;ags&quot;] = {&quot;esimbi&quot;},
	[&quot;agt&quot;] = {&quot;central cagayan agta&quot;},
	[&quot;agu&quot;] = {&quot;aguacateco&quot;},
	[&quot;agv&quot;] = {&quot;remontado dumagat&quot;},
	[&quot;agw&quot;] = {&quot;kahua&quot;},
	[&quot;agx&quot;] = {&quot;aghul&quot;},
	[&quot;agy&quot;] = {&quot;southern alta&quot;},
	[&quot;agz&quot;] = {&quot;mt. iriga agta&quot;},
	[&quot;aha&quot;] = {&quot;ahanta&quot;},
	[&quot;ahb&quot;] = {&quot;axamb&quot;},
	[&quot;ahg&quot;] = {&quot;qimant&quot;},
	[&quot;ahh&quot;] = {&quot;aghu&quot;},
	[&quot;ahi&quot;] = {&quot;tiagbamrin aizi&quot;},
	[&quot;ahk&quot;] = {&quot;akha&quot;},
	[&quot;ahl&quot;] = {&quot;igo&quot;},
	[&quot;ahm&quot;] = {&quot;mobumrin aizi&quot;},
	[&quot;ahn&quot;] = {&quot;àhàn&quot;},
	[&quot;aho&quot;] = {&quot;ahom&quot;},
	[&quot;ahp&quot;] = {&quot;aproumu aizi&quot;},
	[&quot;ahr&quot;] = {&quot;ahirani&quot;},
	[&quot;ahs&quot;] = {&quot;ashe&quot;},
	[&quot;aht&quot;] = {&quot;ahtena&quot;},
	[&quot;aia&quot;] = {&quot;arosi&quot;},
	[&quot;aib&quot;] = {&quot;ainu (china)&quot;},
	[&quot;aic&quot;] = {&quot;ainbai&quot;},
	[&quot;aid&quot;] = {&quot;alngith&quot;},
	[&quot;aie&quot;] = {&quot;amara&quot;},
	[&quot;aif&quot;] = {&quot;agi&quot;},
	[&quot;aig&quot;] = {&quot;antigua and barbuda creole english&quot;},
	[&quot;aih&quot;] = {&quot;ai-cham&quot;},
	[&quot;aii&quot;] = {&quot;assyrian neo-aramaic&quot;},
	[&quot;aij&quot;] = {&quot;lishanid noshan&quot;},
	[&quot;aik&quot;] = {&quot;ake&quot;},
	[&quot;ail&quot;] = {&quot;aimele&quot;},
	[&quot;aim&quot;] = {&quot;aimol&quot;},
	[&quot;ain&quot;] = {&quot;ainu (japan)&quot;},
	[&quot;aio&quot;] = {&quot;aiton&quot;},
	[&quot;aip&quot;] = {&quot;burumakok&quot;},
	[&quot;aiq&quot;] = {&quot;aimaq&quot;},
	[&quot;air&quot;] = {&quot;airoran&quot;},
	[&quot;ait&quot;] = {&quot;arikem&quot;},
	[&quot;aiw&quot;] = {&quot;aari&quot;},
	[&quot;aix&quot;] = {&quot;aighon&quot;},
	[&quot;aiy&quot;] = {&quot;ali&quot;},
	[&quot;aja&quot;] = {&quot;aja (south sudan)&quot;},
	[&quot;ajg&quot;] = {&quot;aja (benin)&quot;},
	[&quot;aji&quot;] = {&quot;ajië&quot;},
	[&quot;ajn&quot;] = {&quot;andajin&quot;},
	[&quot;ajp&quot;] = {&quot;sørlevantinsk arabisk&quot;},
	[&quot;ajt&quot;] = {&quot;judeo-tunisian arabic&quot;},
	[&quot;aju&quot;] = {&quot;judeo-moroccan arabic&quot;},
	[&quot;ajw&quot;] = {&quot;ajawa&quot;},
	[&quot;ajz&quot;] = {&quot;amri karbi&quot;},
	[&quot;akb&quot;] = {&quot;batak angkola&quot;},
	[&quot;akc&quot;] = {&quot;mpur&quot;},
	[&quot;akd&quot;] = {&quot;ukpet-ehom&quot;},
	[&quot;ake&quot;] = {&quot;akawaio&quot;},
	[&quot;akf&quot;] = {&quot;akpa&quot;},
	[&quot;akg&quot;] = {&quot;anakalangu&quot;},
	[&quot;akh&quot;] = {&quot;angal heneng&quot;},
	[&quot;aki&quot;] = {&quot;aiome&quot;},
	[&quot;akj&quot;] = {&quot;aka-jeru&quot;},
	[&quot;akk&quot;] = {&quot;akkadian&quot;},
	[&quot;akl&quot;] = {&quot;aklanon&quot;},
	[&quot;akm&quot;] = {&quot;aka-bo&quot;},
	[&quot;ako&quot;] = {&quot;akurio&quot;},
	[&quot;akp&quot;] = {&quot;siwu&quot;},
	[&quot;akq&quot;] = {&quot;ak&quot;},
	[&quot;akr&quot;] = {&quot;araki&quot;},
	[&quot;aks&quot;] = {&quot;akaselem&quot;},
	[&quot;akt&quot;] = {&quot;akolet&quot;},
	[&quot;aku&quot;] = {&quot;akum&quot;},
	[&quot;akv&quot;] = {&quot;akhvakh&quot;},
	[&quot;akw&quot;] = {&quot;akwa&quot;},
	[&quot;akx&quot;] = {&quot;aka-kede&quot;},
	[&quot;aky&quot;] = {&quot;aka-kol&quot;},
	[&quot;akz&quot;] = {&quot;alabama&quot;},
	[&quot;ala&quot;] = {&quot;alago&quot;},
	[&quot;alc&quot;] = {&quot;qawasqar&quot;},
	[&quot;ald&quot;] = {&quot;alladian&quot;},
	[&quot;ale&quot;] = {&quot;aleut&quot;},
	[&quot;alf&quot;] = {&quot;alege&quot;},
	[&quot;alg&quot;] = {&quot;algonquian languages&quot;},
	[&quot;alh&quot;] = {&quot;alawa&quot;},
	[&quot;ali&quot;] = {&quot;amaimon&quot;},
	[&quot;alj&quot;] = {&quot;alangan&quot;},
	[&quot;alk&quot;] = {&quot;alak&quot;},
	[&quot;all&quot;] = {&quot;allar&quot;},
	[&quot;alm&quot;] = {&quot;amblong&quot;},
	[&quot;aln&quot;] = {&quot;gheg albanian&quot;},
	[&quot;alo&quot;] = {&quot;larike-wakasihu&quot;},
	[&quot;alp&quot;] = {&quot;alune&quot;},
	[&quot;alq&quot;] = {&quot;algonquin&quot;},
	[&quot;alr&quot;] = {&quot;alutor&quot;},
	[&quot;als&quot;] = {&quot;tosk albanian&quot;},
	[&quot;alt&quot;] = {&quot;southern altai&quot;},
	[&quot;alu&quot;] = {&quot;'are'are&quot;},
	[&quot;alv&quot;] = {&quot;atlantic-congo languages&quot;},
	[&quot;alw&quot;] = {&quot;alaba-k’abeena&quot;, &quot;wanbasana&quot;},
	[&quot;alx&quot;] = {&quot;amol&quot;},
	[&quot;aly&quot;] = {&quot;alyawarr&quot;},
	[&quot;alz&quot;] = {&quot;alur&quot;},
	[&quot;ama&quot;] = {&quot;amanayé&quot;},
	[&quot;amb&quot;] = {&quot;ambo&quot;},
	[&quot;amc&quot;] = {&quot;amahuaca&quot;},
	[&quot;ame&quot;] = {&quot;yanesha'&quot;},
	[&quot;amf&quot;] = {&quot;hamer-banna&quot;},
	[&quot;amg&quot;] = {&quot;amurdak&quot;},
	[&quot;ami&quot;] = {&quot;amis&quot;},
	[&quot;amj&quot;] = {&quot;amdang&quot;},
	[&quot;amk&quot;] = {&quot;ambai&quot;},
	[&quot;aml&quot;] = {&quot;war-jaintia&quot;},
	[&quot;amm&quot;] = {&quot;ama (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;amn&quot;] = {&quot;amanab&quot;},
	[&quot;amo&quot;] = {&quot;amo&quot;},
	[&quot;amp&quot;] = {&quot;alamblak&quot;},
	[&quot;amq&quot;] = {&quot;amahai&quot;},
	[&quot;amr&quot;] = {&quot;amarakaeri&quot;},
	[&quot;ams&quot;] = {&quot;southern amami-oshima&quot;},
	[&quot;amt&quot;] = {&quot;amto&quot;},
	[&quot;amu&quot;] = {&quot;guerrero amuzgo&quot;},
	[&quot;amv&quot;] = {&quot;ambelau&quot;},
	[&quot;amw&quot;] = {&quot;western neo-aramaic&quot;},
	[&quot;amx&quot;] = {&quot;anmatyerre&quot;},
	[&quot;amy&quot;] = {&quot;ami&quot;},
	[&quot;amz&quot;] = {&quot;atampaya&quot;},
	[&quot;ana&quot;] = {&quot;andaqui&quot;},
	[&quot;anb&quot;] = {&quot;andoa&quot;},
	[&quot;anc&quot;] = {&quot;ngas&quot;},
	[&quot;and&quot;] = {&quot;ansus&quot;},
	[&quot;ane&quot;] = {&quot;xârâcùù&quot;},
	[&quot;anf&quot;] = {&quot;animere&quot;},
	[&quot;ang&quot;] = {&quot;old english (ca. 450-1100)&quot;},
	[&quot;anh&quot;] = {&quot;nend&quot;},
	[&quot;ani&quot;] = {&quot;andi&quot;},
	[&quot;anj&quot;] = {&quot;anor&quot;},
	[&quot;ank&quot;] = {&quot;goemai&quot;},
	[&quot;anl&quot;] = {&quot;anu-hkongso chin&quot;},
	[&quot;anm&quot;] = {&quot;anal&quot;},
	[&quot;ann&quot;] = {&quot;obolo&quot;},
	[&quot;ano&quot;] = {&quot;andoque&quot;},
	[&quot;anp&quot;] = {&quot;angika&quot;},
	[&quot;anq&quot;] = {&quot;jarawa (india)&quot;},
	[&quot;anr&quot;] = {&quot;andh&quot;},
	[&quot;ans&quot;] = {&quot;anserma&quot;},
	[&quot;ant&quot;] = {&quot;antakarinya&quot;, &quot;antikarinya&quot;},
	[&quot;anu&quot;] = {&quot;anuak&quot;},
	[&quot;anv&quot;] = {&quot;denya&quot;},
	[&quot;anw&quot;] = {&quot;anaang&quot;},
	[&quot;anx&quot;] = {&quot;andra-hus&quot;},
	[&quot;any&quot;] = {&quot;anyin&quot;},
	[&quot;anz&quot;] = {&quot;anem&quot;},
	[&quot;aoa&quot;] = {&quot;angolar&quot;},
	[&quot;aob&quot;] = {&quot;abom&quot;},
	[&quot;aoc&quot;] = {&quot;pemon&quot;},
	[&quot;aod&quot;] = {&quot;andarum&quot;},
	[&quot;aoe&quot;] = {&quot;angal enen&quot;},
	[&quot;aof&quot;] = {&quot;bragat&quot;},
	[&quot;aog&quot;] = {&quot;angoram&quot;},
	[&quot;aoi&quot;] = {&quot;anindilyakwa&quot;},
	[&quot;aoj&quot;] = {&quot;mufian&quot;},
	[&quot;aok&quot;] = {&quot;arhö&quot;},
	[&quot;aol&quot;] = {&quot;alor&quot;},
	[&quot;aom&quot;] = {&quot;ömie&quot;},
	[&quot;aon&quot;] = {&quot;bumbita arapesh&quot;},
	[&quot;aor&quot;] = {&quot;aore&quot;},
	[&quot;aos&quot;] = {&quot;taikat&quot;},
	[&quot;aot&quot;] = {&quot;atong (india)&quot;, &quot;a'tong&quot;},
	[&quot;aou&quot;] = {&quot;a'ou&quot;},
	[&quot;aox&quot;] = {&quot;atorada&quot;},
	[&quot;aoz&quot;] = {&quot;uab meto&quot;},
	[&quot;apa&quot;] = {&quot;apache languages&quot;},
	[&quot;apb&quot;] = {&quot;sa'a&quot;},
	[&quot;apc&quot;] = {&quot;nordlevantinsk arabisk&quot;},
	[&quot;apd&quot;] = {&quot;sudanesisk arabisk&quot;},
	[&quot;ape&quot;] = {&quot;bukiyip&quot;},
	[&quot;apf&quot;] = {&quot;pahanan agta&quot;},
	[&quot;apg&quot;] = {&quot;ampanang&quot;},
	[&quot;aph&quot;] = {&quot;athpariya&quot;},
	[&quot;api&quot;] = {&quot;apiaká&quot;},
	[&quot;apj&quot;] = {&quot;jicarilla apache&quot;},
	[&quot;apk&quot;] = {&quot;kiowa apache&quot;},
	[&quot;apl&quot;] = {&quot;lipan apache&quot;},
	[&quot;apm&quot;] = {&quot;mescalero-chiricahua apache&quot;},
	[&quot;apn&quot;] = {&quot;apinayé&quot;},
	[&quot;apo&quot;] = {&quot;ambul&quot;},
	[&quot;app&quot;] = {&quot;apma&quot;},
	[&quot;apq&quot;] = {&quot;a-pucikwar&quot;},
	[&quot;apr&quot;] = {&quot;arop-lokep&quot;},
	[&quot;aps&quot;] = {&quot;arop-sissano&quot;},
	[&quot;apt&quot;] = {&quot;apatani&quot;},
	[&quot;apu&quot;] = {&quot;apurinã&quot;},
	[&quot;apv&quot;] = {&quot;alapmunte&quot;},
	[&quot;apw&quot;] = {&quot;western apache&quot;},
	[&quot;apx&quot;] = {&quot;aputai&quot;},
	[&quot;apy&quot;] = {&quot;apalaí&quot;},
	[&quot;apz&quot;] = {&quot;safeyoka&quot;},
	[&quot;aqa&quot;] = {&quot;alacalufan languages&quot;},
	[&quot;aqc&quot;] = {&quot;archi&quot;},
	[&quot;aqd&quot;] = {&quot;ampari dogon&quot;},
	[&quot;aqg&quot;] = {&quot;arigidi&quot;},
	[&quot;aql&quot;] = {&quot;algic languages&quot;},
	[&quot;aqm&quot;] = {&quot;atohwaim&quot;},
	[&quot;aqn&quot;] = {&quot;northern alta&quot;},
	[&quot;aqp&quot;] = {&quot;atakapa&quot;},
	[&quot;aqr&quot;] = {&quot;arhâ&quot;},
	[&quot;aqt&quot;] = {&quot;angaité&quot;},
	[&quot;aqz&quot;] = {&quot;akuntsu&quot;},
	[&quot;arb&quot;] = {&quot;standard arabic&quot;},
	[&quot;arc&quot;] = {&quot;official aramaic (700-300 bce)&quot;, &quot;imperial aramaic (700-300 bce)&quot;},
	[&quot;ard&quot;] = {&quot;arabana&quot;},
	[&quot;are&quot;] = {&quot;western arrarnta&quot;},
	[&quot;arh&quot;] = {&quot;arhuaco&quot;},
	[&quot;ari&quot;] = {&quot;arikara&quot;},
	[&quot;arj&quot;] = {&quot;arapaso&quot;},
	[&quot;ark&quot;] = {&quot;arikapú&quot;},
	[&quot;arl&quot;] = {&quot;arabela&quot;},
	[&quot;arn&quot;] = {&quot;mapudungun&quot;, &quot;mapuche&quot;},
	[&quot;aro&quot;] = {&quot;araona&quot;},
	[&quot;arp&quot;] = {&quot;arapaho&quot;},
	[&quot;arq&quot;] = {&quot;algerian arabic&quot;},
	[&quot;arr&quot;] = {&quot;karo (brazil)&quot;},
	[&quot;ars&quot;] = {&quot;najdi arabic&quot;},
	[&quot;art&quot;] = {&quot;artificial languages&quot;},
	[&quot;aru&quot;] = {&quot;aruá (amazonas state)&quot;, &quot;arawá&quot;},
	[&quot;arv&quot;] = {&quot;arbore&quot;},
	[&quot;arw&quot;] = {&quot;arawak&quot;},
	[&quot;arx&quot;] = {&quot;aruá (rodonia state)&quot;},
	[&quot;ary&quot;] = {&quot;marokkansk arabisk&quot;},
	[&quot;arz&quot;] = {&quot;egyptisk arabisk&quot;},
	[&quot;asa&quot;] = {&quot;asu (tanzania)&quot;},
	[&quot;asb&quot;] = {&quot;assiniboine&quot;},
	[&quot;asc&quot;] = {&quot;casuarina coast asmat&quot;},
	[&quot;ase&quot;] = {&quot;american sign language&quot;},
	[&quot;asf&quot;] = {&quot;auslan&quot;, &quot;australian sign language&quot;},
	[&quot;asg&quot;] = {&quot;cishingini&quot;},
	[&quot;ash&quot;] = {&quot;abishira&quot;},
	[&quot;asi&quot;] = {&quot;buruwai&quot;},
	[&quot;asj&quot;] = {&quot;sari&quot;},
	[&quot;ask&quot;] = {&quot;ashkun&quot;},
	[&quot;asl&quot;] = {&quot;asilulu&quot;},
	[&quot;asn&quot;] = {&quot;xingú asuriní&quot;},
	[&quot;aso&quot;] = {&quot;dano&quot;},
	[&quot;asp&quot;] = {&quot;algerian sign language&quot;},
	[&quot;asq&quot;] = {&quot;austrian sign language&quot;},
	[&quot;asr&quot;] = {&quot;asuri&quot;},
	[&quot;ass&quot;] = {&quot;ipulo&quot;},
	[&quot;ast&quot;] = {&quot;asturian&quot;, &quot;asturleonese&quot;, &quot;bable&quot;, &quot;leonese&quot;},
	[&quot;asu&quot;] = {&quot;tocantins asurini&quot;},
	[&quot;asv&quot;] = {&quot;asoa&quot;},
	[&quot;asw&quot;] = {&quot;australian aborigines sign language&quot;},
	[&quot;asx&quot;] = {&quot;muratayak&quot;},
	[&quot;asy&quot;] = {&quot;yaosakor asmat&quot;},
	[&quot;asz&quot;] = {&quot;as&quot;},
	[&quot;ata&quot;] = {&quot;pele-ata&quot;},
	[&quot;atb&quot;] = {&quot;zaiwa&quot;},
	[&quot;atc&quot;] = {&quot;atsahuaca&quot;},
	[&quot;atd&quot;] = {&quot;ata manobo&quot;},
	[&quot;ate&quot;] = {&quot;atemble&quot;},
	[&quot;atg&quot;] = {&quot;ivbie north-okpela-arhe&quot;},
	[&quot;ath&quot;] = {&quot;athapascan languages&quot;},
	[&quot;ati&quot;] = {&quot;attié&quot;},
	[&quot;atj&quot;] = {&quot;atikamekw&quot;},
	[&quot;atk&quot;] = {&quot;ati&quot;},
	[&quot;atl&quot;] = {&quot;mt. iraya agta&quot;},
	[&quot;atm&quot;] = {&quot;ata&quot;},
	[&quot;atn&quot;] = {&quot;ashtiani&quot;},
	[&quot;ato&quot;] = {&quot;atong (cameroon)&quot;},
	[&quot;atp&quot;] = {&quot;pudtol atta&quot;},
	[&quot;atq&quot;] = {&quot;aralle-tabulahan&quot;},
	[&quot;atr&quot;] = {&quot;waimiri-atroari&quot;},
	[&quot;ats&quot;] = {&quot;gros ventre&quot;},
	[&quot;att&quot;] = {&quot;pamplona atta&quot;},
	[&quot;atu&quot;] = {&quot;reel&quot;},
	[&quot;atv&quot;] = {&quot;northern altai&quot;},
	[&quot;atw&quot;] = {&quot;atsugewi&quot;},
	[&quot;atx&quot;] = {&quot;arutani&quot;},
	[&quot;aty&quot;] = {&quot;aneityum&quot;},
	[&quot;atz&quot;] = {&quot;arta&quot;},
	[&quot;aua&quot;] = {&quot;asumboa&quot;},
	[&quot;aub&quot;] = {&quot;alugu&quot;},
	[&quot;auc&quot;] = {&quot;waorani&quot;},
	[&quot;aud&quot;] = {&quot;anuta&quot;},
	[&quot;auf&quot;] = {&quot;arauan languages&quot;},
	[&quot;aug&quot;] = {&quot;aguna&quot;},
	[&quot;auh&quot;] = {&quot;aushi&quot;},
	[&quot;aui&quot;] = {&quot;anuki&quot;},
	[&quot;auj&quot;] = {&quot;awjilah&quot;},
	[&quot;auk&quot;] = {&quot;heyo&quot;},
	[&quot;aul&quot;] = {&quot;aulua&quot;},
	[&quot;aum&quot;] = {&quot;asu (nigeria)&quot;},
	[&quot;aun&quot;] = {&quot;molmo one&quot;},
	[&quot;auo&quot;] = {&quot;auyokawa&quot;},
	[&quot;aup&quot;] = {&quot;makayam&quot;},
	[&quot;auq&quot;] = {&quot;anus&quot;, &quot;korur&quot;},
	[&quot;aur&quot;] = {&quot;aruek&quot;},
	[&quot;aus&quot;] = {&quot;australian languages&quot;},
	[&quot;aut&quot;] = {&quot;austral&quot;},
	[&quot;auu&quot;] = {&quot;auye&quot;},
	[&quot;auw&quot;] = {&quot;awyi&quot;},
	[&quot;aux&quot;] = {&quot;aurá&quot;},
	[&quot;auy&quot;] = {&quot;awiyaana&quot;},
	[&quot;auz&quot;] = {&quot;uzbeki arabic&quot;},
	[&quot;avb&quot;] = {&quot;avau&quot;},
	[&quot;avd&quot;] = {&quot;alviri-vidari&quot;},
	[&quot;avi&quot;] = {&quot;avikam&quot;},
	[&quot;avk&quot;] = {&quot;kotava&quot;},
	[&quot;avl&quot;] = {&quot;eastern egyptian bedawi arabic&quot;},
	[&quot;avm&quot;] = {&quot;angkamuthi&quot;},
	[&quot;avn&quot;] = {&quot;avatime&quot;},
	[&quot;avo&quot;] = {&quot;agavotaguerra&quot;},
	[&quot;avs&quot;] = {&quot;aushiri&quot;},
	[&quot;avt&quot;] = {&quot;au&quot;},
	[&quot;avu&quot;] = {&quot;avokaya&quot;},
	[&quot;avv&quot;] = {&quot;avá-canoeiro&quot;},
	[&quot;awa&quot;] = {&quot;awadhi&quot;},
	[&quot;awb&quot;] = {&quot;awa (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;awc&quot;] = {&quot;cicipu&quot;},
	[&quot;awd&quot;] = {&quot;arawakan languages&quot;},
	[&quot;awe&quot;] = {&quot;awetí&quot;},
	[&quot;awg&quot;] = {&quot;anguthimri&quot;},
	[&quot;awh&quot;] = {&quot;awbono&quot;},
	[&quot;awi&quot;] = {&quot;aekyom&quot;},
	[&quot;awk&quot;] = {&quot;awabakal&quot;},
	[&quot;awm&quot;] = {&quot;arawum&quot;},
	[&quot;awn&quot;] = {&quot;awngi&quot;},
	[&quot;awo&quot;] = {&quot;awak&quot;},
	[&quot;awr&quot;] = {&quot;awera&quot;},
	[&quot;aws&quot;] = {&quot;south awyu&quot;},
	[&quot;awt&quot;] = {&quot;araweté&quot;},
	[&quot;awu&quot;] = {&quot;central awyu&quot;},
	[&quot;awv&quot;] = {&quot;jair awyu&quot;},
	[&quot;aww&quot;] = {&quot;awun&quot;},
	[&quot;awx&quot;] = {&quot;awara&quot;},
	[&quot;awy&quot;] = {&quot;edera awyu&quot;},
	[&quot;axb&quot;] = {&quot;abipon&quot;},
	[&quot;axe&quot;] = {&quot;ayerrerenge&quot;},
	[&quot;axg&quot;] = {&quot;mato grosso arára&quot;},
	[&quot;axk&quot;] = {&quot;yaka (central african republic)&quot;},
	[&quot;axl&quot;] = {&quot;lower southern aranda&quot;},
	[&quot;axm&quot;] = {&quot;mellomarmensk&quot;},
	[&quot;axx&quot;] = {&quot;xârâgurè&quot;},
	[&quot;aya&quot;] = {&quot;awar&quot;},
	[&quot;ayb&quot;] = {&quot;ayizo gbe&quot;},
	[&quot;ayc&quot;] = {&quot;southern aymara&quot;},
	[&quot;ayd&quot;] = {&quot;ayabadhu&quot;},
	[&quot;aye&quot;] = {&quot;ayere&quot;},
	[&quot;ayg&quot;] = {&quot;ginyanga&quot;},
	[&quot;ayh&quot;] = {&quot;hadrami arabic&quot;},
	[&quot;ayi&quot;] = {&quot;leyigha&quot;},
	[&quot;ayk&quot;] = {&quot;akuku&quot;},
	[&quot;ayl&quot;] = {&quot;libyan arabic&quot;},
	[&quot;ayn&quot;] = {&quot;sanaani arabic&quot;},
	[&quot;ayo&quot;] = {&quot;ayoreo&quot;},
	[&quot;ayp&quot;] = {&quot;north mesopotamian arabic&quot;},
	[&quot;ayq&quot;] = {&quot;ayi (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;ayr&quot;] = {&quot;central aymara&quot;},
	[&quot;ays&quot;] = {&quot;sorsogon ayta&quot;},
	[&quot;ayt&quot;] = {&quot;magbukun ayta&quot;},
	[&quot;ayu&quot;] = {&quot;ayu&quot;},
	[&quot;ayz&quot;] = {&quot;mai brat&quot;},
	[&quot;aza&quot;] = {&quot;azha&quot;},
	[&quot;azb&quot;] = {&quot;south azerbaijani&quot;},
	[&quot;azc&quot;] = {&quot;uto-aztecan languages&quot;},
	[&quot;azd&quot;] = {&quot;eastern durango nahuatl&quot;},
	[&quot;azg&quot;] = {&quot;san pedro amuzgos amuzgo&quot;},
	[&quot;azj&quot;] = {&quot;north azerbaijani&quot;},
	[&quot;azm&quot;] = {&quot;ipalapa amuzgo&quot;},
	[&quot;azn&quot;] = {&quot;western durango nahuatl&quot;},
	[&quot;azo&quot;] = {&quot;awing&quot;},
	[&quot;azt&quot;] = {&quot;faire atta&quot;},
	[&quot;azz&quot;] = {&quot;highland puebla nahuatl&quot;},
	[&quot;baa&quot;] = {&quot;babatana&quot;},
	[&quot;bab&quot;] = {&quot;bainouk-gunyuño&quot;},
	[&quot;bac&quot;] = {&quot;badui&quot;},
	[&quot;bad&quot;] = {&quot;banda languages&quot;},
	[&quot;bae&quot;] = {&quot;baré&quot;},
	[&quot;baf&quot;] = {&quot;nubaca&quot;},
	[&quot;bag&quot;] = {&quot;tuki&quot;},
	[&quot;bah&quot;] = {&quot;bahamas creole english&quot;},
	[&quot;bai&quot;] = {&quot;bamileke languages&quot;},
	[&quot;baj&quot;] = {&quot;barakai&quot;},
	[&quot;bal&quot;] = {&quot;baluchi&quot;},
	[&quot;ban&quot;] = {&quot;balinese&quot;},
	[&quot;bao&quot;] = {&quot;waimaha&quot;},
	[&quot;bap&quot;] = {&quot;bantawa&quot;},
	[&quot;bar&quot;] = {&quot;bavarian&quot;},
	[&quot;bas&quot;] = {&quot;basa (cameroon)&quot;},
	[&quot;bat&quot;] = {&quot;baltic languages&quot;},
	[&quot;bau&quot;] = {&quot;bada (nigeria)&quot;},
	[&quot;bav&quot;] = {&quot;vengo&quot;},
	[&quot;baw&quot;] = {&quot;bambili-bambui&quot;},
	[&quot;bax&quot;] = {&quot;bamun&quot;},
	[&quot;bay&quot;] = {&quot;batuley&quot;},
	[&quot;bba&quot;] = {&quot;baatonum&quot;},
	[&quot;bbb&quot;] = {&quot;barai&quot;},
	[&quot;bbc&quot;] = {&quot;batak toba&quot;},
	[&quot;bbd&quot;] = {&quot;bau&quot;},
	[&quot;bbe&quot;] = {&quot;bangba&quot;},
	[&quot;bbf&quot;] = {&quot;baibai&quot;},
	[&quot;bbg&quot;] = {&quot;barama&quot;},
	[&quot;bbh&quot;] = {&quot;bugan&quot;},
	[&quot;bbi&quot;] = {&quot;barombi&quot;},
	[&quot;bbj&quot;] = {&quot;ghomálá'&quot;},
	[&quot;bbk&quot;] = {&quot;babanki&quot;},
	[&quot;bbl&quot;] = {&quot;bats&quot;},
	[&quot;bbm&quot;] = {&quot;babango&quot;},
	[&quot;bbn&quot;] = {&quot;uneapa&quot;},
	[&quot;bbo&quot;] = {&quot;northern bobo madaré&quot;, &quot;konabéré&quot;},
	[&quot;bbp&quot;] = {&quot;west central banda&quot;},
	[&quot;bbq&quot;] = {&quot;bamali&quot;},
	[&quot;bbr&quot;] = {&quot;girawa&quot;},
	[&quot;bbs&quot;] = {&quot;bakpinka&quot;},
	[&quot;bbt&quot;] = {&quot;mburku&quot;},
	[&quot;bbu&quot;] = {&quot;kulung (nigeria)&quot;},
	[&quot;bbv&quot;] = {&quot;karnai&quot;},
	[&quot;bbw&quot;] = {&quot;baba&quot;},
	[&quot;bbx&quot;] = {&quot;bubia&quot;},
	[&quot;bby&quot;] = {&quot;befang&quot;},
	[&quot;bca&quot;] = {&quot;central bai&quot;},
	[&quot;bcb&quot;] = {&quot;bainouk-samik&quot;},
	[&quot;bcc&quot;] = {&quot;southern balochi&quot;},
	[&quot;bcd&quot;] = {&quot;north babar&quot;},
	[&quot;bce&quot;] = {&quot;bamenyam&quot;},
	[&quot;bcf&quot;] = {&quot;bamu&quot;},
	[&quot;bcg&quot;] = {&quot;baga pokur&quot;},
	[&quot;bch&quot;] = {&quot;bariai&quot;},
	[&quot;bci&quot;] = {&quot;baoulé&quot;},
	[&quot;bcj&quot;] = {&quot;bardi&quot;},
	[&quot;bck&quot;] = {&quot;bunuba&quot;},
	[&quot;bcl&quot;] = {&quot;central bikol&quot;},
	[&quot;bcm&quot;] = {&quot;bannoni&quot;},
	[&quot;bcn&quot;] = {&quot;bali (nigeria)&quot;},
	[&quot;bco&quot;] = {&quot;kaluli&quot;},
	[&quot;bcp&quot;] = {&quot;bali (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;bcq&quot;] = {&quot;bench&quot;},
	[&quot;bcr&quot;] = {&quot;babine&quot;},
	[&quot;bcs&quot;] = {&quot;kohumono&quot;},
	[&quot;bct&quot;] = {&quot;bendi&quot;},
	[&quot;bcu&quot;] = {&quot;awad bing&quot;},
	[&quot;bcv&quot;] = {&quot;shoo-minda-nye&quot;},
	[&quot;bcw&quot;] = {&quot;bana&quot;},
	[&quot;bcy&quot;] = {&quot;bacama&quot;},
	[&quot;bcz&quot;] = {&quot;bainouk-gunyaamolo&quot;},
	[&quot;bda&quot;] = {&quot;bayot&quot;},
	[&quot;bdb&quot;] = {&quot;basap&quot;},
	[&quot;bdc&quot;] = {&quot;emberá-baudó&quot;},
	[&quot;bdd&quot;] = {&quot;bunama&quot;},
	[&quot;bde&quot;] = {&quot;bade&quot;},
	[&quot;bdf&quot;] = {&quot;biage&quot;},
	[&quot;bdg&quot;] = {&quot;bonggi&quot;},
	[&quot;bdh&quot;] = {&quot;baka (south sudan)&quot;},
	[&quot;bdi&quot;] = {&quot;burun&quot;},
	[&quot;bdj&quot;] = {&quot;bai (south sudan)&quot;, &quot;bai&quot;},
	[&quot;bdk&quot;] = {&quot;budukh&quot;},
	[&quot;bdl&quot;] = {&quot;indonesian bajau&quot;},
	[&quot;bdm&quot;] = {&quot;buduma&quot;},
	[&quot;bdn&quot;] = {&quot;baldemu&quot;},
	[&quot;bdo&quot;] = {&quot;morom&quot;},
	[&quot;bdp&quot;] = {&quot;bende&quot;},
	[&quot;bdq&quot;] = {&quot;bahnar&quot;},
	[&quot;bdr&quot;] = {&quot;west coast bajau&quot;},
	[&quot;bds&quot;] = {&quot;burunge&quot;},
	[&quot;bdt&quot;] = {&quot;bokoto&quot;},
	[&quot;bdu&quot;] = {&quot;oroko&quot;},
	[&quot;bdv&quot;] = {&quot;bodo parja&quot;},
	[&quot;bdw&quot;] = {&quot;baham&quot;},
	[&quot;bdx&quot;] = {&quot;budong-budong&quot;},
	[&quot;bdy&quot;] = {&quot;bandjalang&quot;},
	[&quot;bdz&quot;] = {&quot;badeshi&quot;},
	[&quot;bea&quot;] = {&quot;beaver&quot;},
	[&quot;beb&quot;] = {&quot;bebele&quot;},
	[&quot;bec&quot;] = {&quot;iceve-maci&quot;},
	[&quot;bed&quot;] = {&quot;bedoanas&quot;},
	[&quot;bee&quot;] = {&quot;byangsi&quot;},
	[&quot;bef&quot;] = {&quot;benabena&quot;},
	[&quot;beg&quot;] = {&quot;belait&quot;},
	[&quot;beh&quot;] = {&quot;biali&quot;},
	[&quot;bei&quot;] = {&quot;bekati'&quot;},
	[&quot;bej&quot;] = {&quot;beja&quot;, &quot;bedawiyet&quot;},
	[&quot;bek&quot;] = {&quot;bebeli&quot;},
	[&quot;bem&quot;] = {&quot;bemba (zambia)&quot;},
	[&quot;beo&quot;] = {&quot;beami&quot;},
	[&quot;bep&quot;] = {&quot;besoa&quot;},
	[&quot;beq&quot;] = {&quot;beembe&quot;},
	[&quot;ber&quot;] = {&quot;berber languages&quot;},
	[&quot;bes&quot;] = {&quot;besme&quot;},
	[&quot;bet&quot;] = {&quot;guiberoua béte&quot;},
	[&quot;beu&quot;] = {&quot;blagar&quot;},
	[&quot;bev&quot;] = {&quot;daloa bété&quot;},
	[&quot;bew&quot;] = {&quot;betawi&quot;},
	[&quot;bex&quot;] = {&quot;jur modo&quot;},
	[&quot;bey&quot;] = {&quot;beli (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;bez&quot;] = {&quot;bena (tanzania)&quot;},
	[&quot;bfa&quot;] = {&quot;bari&quot;},
	[&quot;bfb&quot;] = {&quot;pauri bareli&quot;},
	[&quot;bfc&quot;] = {&quot;panyi bai&quot;, &quot;northern bai&quot;},
	[&quot;bfd&quot;] = {&quot;bafut&quot;},
	[&quot;bfe&quot;] = {&quot;betaf&quot;, &quot;tena&quot;},
	[&quot;bff&quot;] = {&quot;bofi&quot;},
	[&quot;bfg&quot;] = {&quot;busang kayan&quot;},
	[&quot;bfh&quot;] = {&quot;blafe&quot;},
	[&quot;bfi&quot;] = {&quot;british sign language&quot;},
	[&quot;bfj&quot;] = {&quot;bafanji&quot;},
	[&quot;bfk&quot;] = {&quot;ban khor sign language&quot;},
	[&quot;bfl&quot;] = {&quot;banda-ndélé&quot;},
	[&quot;bfm&quot;] = {&quot;mmen&quot;},
	[&quot;bfn&quot;] = {&quot;bunak&quot;},
	[&quot;bfo&quot;] = {&quot;malba birifor&quot;},
	[&quot;bfp&quot;] = {&quot;beba&quot;},
	[&quot;bfq&quot;] = {&quot;badaga&quot;},
	[&quot;bfr&quot;] = {&quot;bazigar&quot;},
	[&quot;bfs&quot;] = {&quot;southern bai&quot;},
	[&quot;bft&quot;] = {&quot;balti&quot;},
	[&quot;bfu&quot;] = {&quot;gahri&quot;},
	[&quot;bfw&quot;] = {&quot;bondo&quot;},
	[&quot;bfx&quot;] = {&quot;bantayanon&quot;},
	[&quot;bfy&quot;] = {&quot;bagheli&quot;},
	[&quot;bfz&quot;] = {&quot;mahasu pahari&quot;},
	[&quot;bga&quot;] = {&quot;gwamhi-wuri&quot;},
	[&quot;bgb&quot;] = {&quot;bobongko&quot;},
	[&quot;bgc&quot;] = {&quot;haryanvi&quot;},
	[&quot;bgd&quot;] = {&quot;rathwi bareli&quot;},
	[&quot;bge&quot;] = {&quot;bauria&quot;},
	[&quot;bgf&quot;] = {&quot;bangandu&quot;},
	[&quot;bgg&quot;] = {&quot;bugun&quot;},
	[&quot;bgi&quot;] = {&quot;giangan&quot;},
	[&quot;bgj&quot;] = {&quot;bangolan&quot;},
	[&quot;bgk&quot;] = {&quot;bit&quot;, &quot;buxinhua&quot;},
	[&quot;bgl&quot;] = {&quot;bo (laos)&quot;},
	[&quot;bgn&quot;] = {&quot;western balochi&quot;},
	[&quot;bgo&quot;] = {&quot;baga koga&quot;},
	[&quot;bgp&quot;] = {&quot;eastern balochi&quot;},
	[&quot;bgq&quot;] = {&quot;bagri&quot;},
	[&quot;bgr&quot;] = {&quot;bawm chin&quot;},
	[&quot;bgs&quot;] = {&quot;tagabawa&quot;},
	[&quot;bgt&quot;] = {&quot;bughotu&quot;},
	[&quot;bgu&quot;] = {&quot;mbongno&quot;},
	[&quot;bgv&quot;] = {&quot;warkay-bipim&quot;},
	[&quot;bgw&quot;] = {&quot;bhatri&quot;},
	[&quot;bgx&quot;] = {&quot;balkan gagauz turkish&quot;},
	[&quot;bgy&quot;] = {&quot;benggoi&quot;},
	[&quot;bgz&quot;] = {&quot;banggai&quot;},
	[&quot;bha&quot;] = {&quot;bharia&quot;},
	[&quot;bhb&quot;] = {&quot;bhili&quot;},
	[&quot;bhc&quot;] = {&quot;biga&quot;},
	[&quot;bhd&quot;] = {&quot;bhadrawahi&quot;},
	[&quot;bhe&quot;] = {&quot;bhaya&quot;},
	[&quot;bhf&quot;] = {&quot;odiai&quot;},
	[&quot;bhg&quot;] = {&quot;binandere&quot;},
	[&quot;bhh&quot;] = {&quot;bukharic&quot;},
	[&quot;bhi&quot;] = {&quot;bhilali&quot;},
	[&quot;bhj&quot;] = {&quot;bahing&quot;},
	[&quot;bhl&quot;] = {&quot;bimin&quot;},
	[&quot;bhm&quot;] = {&quot;bathari&quot;},
	[&quot;bhn&quot;] = {&quot;bohtan neo-aramaic&quot;},
	[&quot;bho&quot;] = {&quot;bhojpuri&quot;},
	[&quot;bhp&quot;] = {&quot;bima&quot;},
	[&quot;bhq&quot;] = {&quot;tukang besi south&quot;},
	[&quot;bhr&quot;] = {&quot;bara malagasy&quot;},
	[&quot;bhs&quot;] = {&quot;buwal&quot;},
	[&quot;bht&quot;] = {&quot;bhattiyali&quot;},
	[&quot;bhu&quot;] = {&quot;bhunjia&quot;},
	[&quot;bhv&quot;] = {&quot;bahau&quot;},
	[&quot;bhw&quot;] = {&quot;biak&quot;},
	[&quot;bhx&quot;] = {&quot;bhalay&quot;},
	[&quot;bhy&quot;] = {&quot;bhele&quot;},
	[&quot;bhz&quot;] = {&quot;bada (indonesia)&quot;},
	[&quot;bia&quot;] = {&quot;badimaya&quot;},
	[&quot;bib&quot;] = {&quot;bissa&quot;, &quot;bisa&quot;},
	[&quot;bic&quot;] = {&quot;bikaru&quot;},
	[&quot;bid&quot;] = {&quot;bidiyo&quot;},
	[&quot;bie&quot;] = {&quot;bepour&quot;},
	[&quot;bif&quot;] = {&quot;biafada&quot;},
	[&quot;big&quot;] = {&quot;biangai&quot;},
	[&quot;bij&quot;] = {&quot;vaghat-ya-bijim-legeri&quot;},
	[&quot;bik&quot;] = {&quot;bikol&quot;},
	[&quot;bil&quot;] = {&quot;bile&quot;},
	[&quot;bim&quot;] = {&quot;bimoba&quot;},
	[&quot;bin&quot;] = {&quot;bini&quot;, &quot;edo&quot;},
	[&quot;bio&quot;] = {&quot;nai&quot;},
	[&quot;bip&quot;] = {&quot;bila&quot;},
	[&quot;biq&quot;] = {&quot;bipi&quot;},
	[&quot;bir&quot;] = {&quot;bisorio&quot;},
	[&quot;bit&quot;] = {&quot;berinomo&quot;},
	[&quot;biu&quot;] = {&quot;biete&quot;},
	[&quot;biv&quot;] = {&quot;southern birifor&quot;},
	[&quot;biw&quot;] = {&quot;kol (cameroon)&quot;},
	[&quot;bix&quot;] = {&quot;bijori&quot;},
	[&quot;biy&quot;] = {&quot;birhor&quot;},
	[&quot;biz&quot;] = {&quot;baloi&quot;},
	[&quot;bja&quot;] = {&quot;budza&quot;},
	[&quot;bjb&quot;] = {&quot;banggarla&quot;},
	[&quot;bjc&quot;] = {&quot;bariji&quot;},
	[&quot;bje&quot;] = {&quot;biao-jiao mien&quot;},
	[&quot;bjf&quot;] = {&quot;barzani jewish neo-aramaic&quot;},
	[&quot;bjg&quot;] = {&quot;bidyogo&quot;},
	[&quot;bjh&quot;] = {&quot;bahinemo&quot;},
	[&quot;bji&quot;] = {&quot;burji&quot;},
	[&quot;bjj&quot;] = {&quot;kanauji&quot;},
	[&quot;bjk&quot;] = {&quot;barok&quot;},
	[&quot;bjl&quot;] = {&quot;bulu (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;bjm&quot;] = {&quot;bajelani&quot;},
	[&quot;bjn&quot;] = {&quot;banjar&quot;},
	[&quot;bjo&quot;] = {&quot;mid-southern banda&quot;},
	[&quot;bjp&quot;] = {&quot;fanamaket&quot;},
	[&quot;bjr&quot;] = {&quot;binumarien&quot;},
	[&quot;bjs&quot;] = {&quot;bajan&quot;},
	[&quot;bjt&quot;] = {&quot;balanta-ganja&quot;},
	[&quot;bju&quot;] = {&quot;busuu&quot;},
	[&quot;bjv&quot;] = {&quot;bedjond&quot;},
	[&quot;bjw&quot;] = {&quot;bakwé&quot;},
	[&quot;bjx&quot;] = {&quot;banao itneg&quot;},
	[&quot;bjy&quot;] = {&quot;bayali&quot;},
	[&quot;bjz&quot;] = {&quot;baruga&quot;},
	[&quot;bka&quot;] = {&quot;kyak&quot;},
	[&quot;bkc&quot;] = {&quot;baka (cameroon)&quot;},
	[&quot;bkd&quot;] = {&quot;binukid&quot;, &quot;talaandig&quot;},
	[&quot;bkf&quot;] = {&quot;beeke&quot;},
	[&quot;bkg&quot;] = {&quot;buraka&quot;},
	[&quot;bkh&quot;] = {&quot;bakoko&quot;},
	[&quot;bki&quot;] = {&quot;baki&quot;},
	[&quot;bkj&quot;] = {&quot;pande&quot;},
	[&quot;bkk&quot;] = {&quot;brokskat&quot;},
	[&quot;bkl&quot;] = {&quot;berik&quot;},
	[&quot;bkm&quot;] = {&quot;kom (cameroon)&quot;},
	[&quot;bkn&quot;] = {&quot;bukitan&quot;},
	[&quot;bko&quot;] = {&quot;kwa'&quot;},
	[&quot;bkp&quot;] = {&quot;boko (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;bkq&quot;] = {&quot;bakairí&quot;},
	[&quot;bkr&quot;] = {&quot;bakumpai&quot;},
	[&quot;bks&quot;] = {&quot;northern sorsoganon&quot;},
	[&quot;bkt&quot;] = {&quot;boloki&quot;},
	[&quot;bku&quot;] = {&quot;buhid&quot;},
	[&quot;bkv&quot;] = {&quot;bekwarra&quot;},
	[&quot;bkw&quot;] = {&quot;bekwel&quot;},
	[&quot;bkx&quot;] = {&quot;baikeno&quot;},
	[&quot;bky&quot;] = {&quot;bokyi&quot;},
	[&quot;bkz&quot;] = {&quot;bungku&quot;},
	[&quot;bla&quot;] = {&quot;siksika&quot;},
	[&quot;blb&quot;] = {&quot;bilua&quot;},
	[&quot;blc&quot;] = {&quot;bella coola&quot;},
	[&quot;bld&quot;] = {&quot;bolango&quot;},
	[&quot;ble&quot;] = {&quot;balanta-kentohe&quot;},
	[&quot;blf&quot;] = {&quot;buol&quot;},
	[&quot;blg&quot;] = {&quot;balau&quot;},
	[&quot;blh&quot;] = {&quot;kuwaa&quot;},
	[&quot;bli&quot;] = {&quot;bolia&quot;},
	[&quot;blj&quot;] = {&quot;bolongan&quot;},
	[&quot;blk&quot;] = {&quot;pa'o karen&quot;, &quot;pa'o&quot;},
	[&quot;bll&quot;] = {&quot;biloxi&quot;},
	[&quot;blm&quot;] = {&quot;beli (south sudan)&quot;},
	[&quot;bln&quot;] = {&quot;southern catanduanes bikol&quot;},
	[&quot;blo&quot;] = {&quot;anii&quot;},
	[&quot;blp&quot;] = {&quot;blablanga&quot;},
	[&quot;blq&quot;] = {&quot;baluan-pam&quot;},
	[&quot;blr&quot;] = {&quot;blang&quot;},
	[&quot;bls&quot;] = {&quot;balaesang&quot;},
	[&quot;blt&quot;] = {&quot;tai dam&quot;},
	[&quot;blv&quot;] = {&quot;kibala&quot;, &quot;bolo&quot;},
	[&quot;blw&quot;] = {&quot;balangao&quot;},
	[&quot;blx&quot;] = {&quot;mag-indi ayta&quot;},
	[&quot;bly&quot;] = {&quot;notre&quot;},
	[&quot;blz&quot;] = {&quot;balantak&quot;},
	[&quot;bma&quot;] = {&quot;lame&quot;},
	[&quot;bmb&quot;] = {&quot;bembe&quot;},
	[&quot;bmc&quot;] = {&quot;biem&quot;},
	[&quot;bmd&quot;] = {&quot;baga manduri&quot;},
	[&quot;bme&quot;] = {&quot;limassa&quot;},
	[&quot;bmf&quot;] = {&quot;bom-kim&quot;},
	[&quot;bmg&quot;] = {&quot;bamwe&quot;},
	[&quot;bmh&quot;] = {&quot;kein&quot;},
	[&quot;bmi&quot;] = {&quot;bagirmi&quot;},
	[&quot;bmj&quot;] = {&quot;bote-majhi&quot;},
	[&quot;bmk&quot;] = {&quot;ghayavi&quot;},
	[&quot;bml&quot;] = {&quot;bomboli&quot;},
	[&quot;bmm&quot;] = {&quot;northern betsimisaraka malagasy&quot;},
	[&quot;bmn&quot;] = {&quot;bina (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;bmo&quot;] = {&quot;bambalang&quot;},
	[&quot;bmp&quot;] = {&quot;bulgebi&quot;},
	[&quot;bmq&quot;] = {&quot;bomu&quot;},
	[&quot;bmr&quot;] = {&quot;muinane&quot;},
	[&quot;bms&quot;] = {&quot;bilma kanuri&quot;},
	[&quot;bmt&quot;] = {&quot;biao mon&quot;},
	[&quot;bmu&quot;] = {&quot;somba-siawari&quot;},
	[&quot;bmv&quot;] = {&quot;bum&quot;},
	[&quot;bmw&quot;] = {&quot;bomwali&quot;},
	[&quot;bmx&quot;] = {&quot;baimak&quot;},
	[&quot;bmz&quot;] = {&quot;baramu&quot;},
	[&quot;bna&quot;] = {&quot;bonerate&quot;},
	[&quot;bnb&quot;] = {&quot;bookan&quot;},
	[&quot;bnc&quot;] = {&quot;bontok&quot;},
	[&quot;bnd&quot;] = {&quot;banda (indonesia)&quot;},
	[&quot;bne&quot;] = {&quot;bintauna&quot;},
	[&quot;bnf&quot;] = {&quot;masiwang&quot;},
	[&quot;bng&quot;] = {&quot;benga&quot;},
	[&quot;bni&quot;] = {&quot;bangi&quot;},
	[&quot;bnj&quot;] = {&quot;eastern tawbuid&quot;},
	[&quot;bnk&quot;] = {&quot;bierebo&quot;},
	[&quot;bnl&quot;] = {&quot;boon&quot;},
	[&quot;bnm&quot;] = {&quot;batanga&quot;},
	[&quot;bnn&quot;] = {&quot;bunun&quot;},
	[&quot;bno&quot;] = {&quot;bantoanon&quot;},
	[&quot;bnp&quot;] = {&quot;bola&quot;},
	[&quot;bnq&quot;] = {&quot;bantik&quot;},
	[&quot;bnr&quot;] = {&quot;butmas-tur&quot;},
	[&quot;bns&quot;] = {&quot;bundeli&quot;},
	[&quot;bnt&quot;] = {&quot;bantu languages&quot;},
	[&quot;bnu&quot;] = {&quot;bentong&quot;},
	[&quot;bnv&quot;] = {&quot;bonerif&quot;, &quot;beneraf&quot;, &quot;edwas&quot;},
	[&quot;bnw&quot;] = {&quot;bisis&quot;},
	[&quot;bnx&quot;] = {&quot;bangubangu&quot;},
	[&quot;bny&quot;] = {&quot;bintulu&quot;},
	[&quot;bnz&quot;] = {&quot;beezen&quot;},
	[&quot;boa&quot;] = {&quot;bora&quot;},
	[&quot;bob&quot;] = {&quot;aweer&quot;},
	[&quot;boe&quot;] = {&quot;mundabli&quot;},
	[&quot;bof&quot;] = {&quot;bolon&quot;},
	[&quot;bog&quot;] = {&quot;bamako sign language&quot;},
	[&quot;boh&quot;] = {&quot;boma&quot;},
	[&quot;boi&quot;] = {&quot;barbareño&quot;},
	[&quot;boj&quot;] = {&quot;anjam&quot;},
	[&quot;bok&quot;] = {&quot;bonjo&quot;},
	[&quot;bol&quot;] = {&quot;bole&quot;},
	[&quot;bom&quot;] = {&quot;berom&quot;},
	[&quot;bon&quot;] = {&quot;bine&quot;},
	[&quot;boo&quot;] = {&quot;tiemacèwè bozo&quot;},
	[&quot;bop&quot;] = {&quot;bonkiman&quot;},
	[&quot;boq&quot;] = {&quot;bogaya&quot;},
	[&quot;bor&quot;] = {&quot;borôro&quot;},
	[&quot;bot&quot;] = {&quot;bongo&quot;},
	[&quot;bou&quot;] = {&quot;bondei&quot;},
	[&quot;bov&quot;] = {&quot;tuwuli&quot;},
	[&quot;bow&quot;] = {&quot;rema&quot;},
	[&quot;box&quot;] = {&quot;buamu&quot;},
	[&quot;boy&quot;] = {&quot;bodo (central african republic)&quot;},
	[&quot;boz&quot;] = {&quot;tiéyaxo bozo&quot;},
	[&quot;bpa&quot;] = {&quot;daakaka&quot;},
	[&quot;bpd&quot;] = {&quot;banda-banda&quot;},
	[&quot;bpg&quot;] = {&quot;bonggo&quot;},
	[&quot;bph&quot;] = {&quot;botlikh&quot;},
	[&quot;bpi&quot;] = {&quot;bagupi&quot;},
	[&quot;bpj&quot;] = {&quot;binji&quot;},
	[&quot;bpk&quot;] = {&quot;orowe&quot;, &quot;'ôrôê&quot;},
	[&quot;bpl&quot;] = {&quot;broome pearling lugger pidgin&quot;},
	[&quot;bpm&quot;] = {&quot;biyom&quot;},
	[&quot;bpn&quot;] = {&quot;dzao min&quot;},
	[&quot;bpo&quot;] = {&quot;anasi&quot;},
	[&quot;bpp&quot;] = {&quot;kaure&quot;},
	[&quot;bpq&quot;] = {&quot;banda malay&quot;},
	[&quot;bpr&quot;] = {&quot;koronadal blaan&quot;},
	[&quot;bps&quot;] = {&quot;sarangani blaan&quot;},
	[&quot;bpt&quot;] = {&quot;barrow point&quot;},
	[&quot;bpu&quot;] = {&quot;bongu&quot;},
	[&quot;bpv&quot;] = {&quot;bian marind&quot;},
	[&quot;bpw&quot;] = {&quot;bo (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;bpx&quot;] = {&quot;palya bareli&quot;},
	[&quot;bpy&quot;] = {&quot;bishnupriya&quot;},
	[&quot;bpz&quot;] = {&quot;bilba&quot;},
	[&quot;bqa&quot;] = {&quot;tchumbuli&quot;},
	[&quot;bqb&quot;] = {&quot;bagusa&quot;},
	[&quot;bqc&quot;] = {&quot;boko (benin)&quot;, &quot;boo&quot;},
	[&quot;bqd&quot;] = {&quot;bung&quot;},
	[&quot;bqf&quot;] = {&quot;baga kaloum&quot;},
	[&quot;bqg&quot;] = {&quot;bago-kusuntu&quot;},
	[&quot;bqh&quot;] = {&quot;baima&quot;},
	[&quot;bqi&quot;] = {&quot;bakhtiari&quot;},
	[&quot;bqj&quot;] = {&quot;bandial&quot;},
	[&quot;bqk&quot;] = {&quot;banda-mbrès&quot;},
	[&quot;bql&quot;] = {&quot;bilakura&quot;},
	[&quot;bqm&quot;] = {&quot;wumboko&quot;},
	[&quot;bqn&quot;] = {&quot;bulgarian sign language&quot;},
	[&quot;bqo&quot;] = {&quot;balo&quot;},
	[&quot;bqp&quot;] = {&quot;busa&quot;},
	[&quot;bqq&quot;] = {&quot;biritai&quot;},
	[&quot;bqr&quot;] = {&quot;burusu&quot;},
	[&quot;bqs&quot;] = {&quot;bosngun&quot;},
	[&quot;bqt&quot;] = {&quot;bamukumbit&quot;},
	[&quot;bqu&quot;] = {&quot;boguru&quot;},
	[&quot;bqv&quot;] = {&quot;koro wachi&quot;, &quot;begbere-ejar&quot;},
	[&quot;bqw&quot;] = {&quot;buru (nigeria)&quot;},
	[&quot;bqx&quot;] = {&quot;baangi&quot;},
	[&quot;bqy&quot;] = {&quot;bengkala sign language&quot;},
	[&quot;bqz&quot;] = {&quot;bakaka&quot;},
	[&quot;bra&quot;] = {&quot;braj&quot;},
	[&quot;brb&quot;] = {&quot;lave&quot;},
	[&quot;brc&quot;] = {&quot;berbice creole dutch&quot;},
	[&quot;brd&quot;] = {&quot;baraamu&quot;},
	[&quot;brf&quot;] = {&quot;bira&quot;},
	[&quot;brg&quot;] = {&quot;baure&quot;},
	[&quot;brh&quot;] = {&quot;brahui&quot;},
	[&quot;bri&quot;] = {&quot;mokpwe&quot;},
	[&quot;brj&quot;] = {&quot;bieria&quot;},
	[&quot;brk&quot;] = {&quot;birked&quot;},
	[&quot;brl&quot;] = {&quot;birwa&quot;},
	[&quot;brm&quot;] = {&quot;barambu&quot;},
	[&quot;brn&quot;] = {&quot;boruca&quot;},
	[&quot;bro&quot;] = {&quot;brokkat&quot;},
	[&quot;brp&quot;] = {&quot;barapasi&quot;},
	[&quot;brq&quot;] = {&quot;breri&quot;},
	[&quot;brr&quot;] = {&quot;birao&quot;},
	[&quot;brs&quot;] = {&quot;baras&quot;},
	[&quot;brt&quot;] = {&quot;bitare&quot;},
	[&quot;bru&quot;] = {&quot;eastern bru&quot;},
	[&quot;brv&quot;] = {&quot;western bru&quot;},
	[&quot;brw&quot;] = {&quot;bellari&quot;},
	[&quot;brx&quot;] = {&quot;bodo (india)&quot;},
	[&quot;bry&quot;] = {&quot;burui&quot;},
	[&quot;brz&quot;] = {&quot;bilbil&quot;},
	[&quot;bsa&quot;] = {&quot;abinomn&quot;},
	[&quot;bsb&quot;] = {&quot;brunei bisaya&quot;},
	[&quot;bsc&quot;] = {&quot;bassari&quot;, &quot;oniyan&quot;},
	[&quot;bse&quot;] = {&quot;wushi&quot;},
	[&quot;bsf&quot;] = {&quot;bauchi&quot;},
	[&quot;bsg&quot;] = {&quot;bashkardi&quot;},
	[&quot;bsh&quot;] = {&quot;kati&quot;},
	[&quot;bsi&quot;] = {&quot;bassossi&quot;},
	[&quot;bsj&quot;] = {&quot;bangwinji&quot;},
	[&quot;bsk&quot;] = {&quot;burushaski&quot;},
	[&quot;bsl&quot;] = {&quot;basa-gumna&quot;},
	[&quot;bsm&quot;] = {&quot;busami&quot;},
	[&quot;bsn&quot;] = {&quot;barasana-eduria&quot;},
	[&quot;bso&quot;] = {&quot;buso&quot;},
	[&quot;bsp&quot;] = {&quot;baga sitemu&quot;},
	[&quot;bsq&quot;] = {&quot;bassa&quot;},
	[&quot;bsr&quot;] = {&quot;bassa-kontagora&quot;},
	[&quot;bss&quot;] = {&quot;akoose&quot;},
	[&quot;bst&quot;] = {&quot;basketo&quot;},
	[&quot;bsu&quot;] = {&quot;bahonsuai&quot;},
	[&quot;bsv&quot;] = {&quot;baga sobané&quot;},
	[&quot;bsw&quot;] = {&quot;baiso&quot;},
	[&quot;bsx&quot;] = {&quot;yangkam&quot;},
	[&quot;bsy&quot;] = {&quot;sabah bisaya&quot;},
	[&quot;bta&quot;] = {&quot;bata&quot;},
	[&quot;btc&quot;] = {&quot;bati (cameroon)&quot;},
	[&quot;btd&quot;] = {&quot;batak dairi&quot;},
	[&quot;bte&quot;] = {&quot;gamo-ningi&quot;},
	[&quot;btf&quot;] = {&quot;birgit&quot;},
	[&quot;btg&quot;] = {&quot;gagnoa bété&quot;},
	[&quot;bth&quot;] = {&quot;biatah bidayuh&quot;},
	[&quot;bti&quot;] = {&quot;burate&quot;},
	[&quot;btj&quot;] = {&quot;bacanese malay&quot;},
	[&quot;btk&quot;] = {&quot;batak languages&quot;},
	[&quot;btm&quot;] = {&quot;batak mandailing&quot;},
	[&quot;btn&quot;] = {&quot;ratagnon&quot;},
	[&quot;bto&quot;] = {&quot;rinconada bikol&quot;},
	[&quot;btp&quot;] = {&quot;budibud&quot;},
	[&quot;btq&quot;] = {&quot;batek&quot;},
	[&quot;btr&quot;] = {&quot;baetora&quot;},
	[&quot;bts&quot;] = {&quot;batak simalungun&quot;},
	[&quot;btt&quot;] = {&quot;bete-bendi&quot;},
	[&quot;btu&quot;] = {&quot;batu&quot;},
	[&quot;btv&quot;] = {&quot;bateri&quot;},
	[&quot;btw&quot;] = {&quot;butuanon&quot;},
	[&quot;btx&quot;] = {&quot;batak karo&quot;},
	[&quot;bty&quot;] = {&quot;bobot&quot;},
	[&quot;btz&quot;] = {&quot;batak alas-kluet&quot;},
	[&quot;bua&quot;] = {&quot;buriat&quot;},
	[&quot;bub&quot;] = {&quot;bua&quot;},
	[&quot;buc&quot;] = {&quot;bushi&quot;},
	[&quot;bud&quot;] = {&quot;ntcham&quot;},
	[&quot;bue&quot;] = {&quot;beothuk&quot;},
	[&quot;buf&quot;] = {&quot;bushoong&quot;},
	[&quot;bug&quot;] = {&quot;buginese&quot;},
	[&quot;buh&quot;] = {&quot;younuo bunu&quot;},
	[&quot;bui&quot;] = {&quot;bongili&quot;},
	[&quot;buj&quot;] = {&quot;basa-gurmana&quot;},
	[&quot;buk&quot;] = {&quot;bugawac&quot;},
	[&quot;bum&quot;] = {&quot;bulu (cameroon)&quot;},
	[&quot;bun&quot;] = {&quot;sherbro&quot;},
	[&quot;buo&quot;] = {&quot;terei&quot;},
	[&quot;bup&quot;] = {&quot;busoa&quot;},
	[&quot;buq&quot;] = {&quot;brem&quot;},
	[&quot;bus&quot;] = {&quot;bokobaru&quot;},
	[&quot;but&quot;] = {&quot;bungain&quot;},
	[&quot;buu&quot;] = {&quot;budu&quot;},
	[&quot;buv&quot;] = {&quot;bun&quot;},
	[&quot;buw&quot;] = {&quot;bubi&quot;},
	[&quot;bux&quot;] = {&quot;boghom&quot;},
	[&quot;buy&quot;] = {&quot;bullom so&quot;},
	[&quot;buz&quot;] = {&quot;bukwen&quot;},
	[&quot;bva&quot;] = {&quot;barein&quot;},
	[&quot;bvb&quot;] = {&quot;bube&quot;},
	[&quot;bvc&quot;] = {&quot;baelelea&quot;},
	[&quot;bvd&quot;] = {&quot;baeggu&quot;},
	[&quot;bve&quot;] = {&quot;berau malay&quot;},
	[&quot;bvf&quot;] = {&quot;boor&quot;},
	[&quot;bvg&quot;] = {&quot;bonkeng&quot;},
	[&quot;bvh&quot;] = {&quot;bure&quot;},
	[&quot;bvi&quot;] = {&quot;belanda viri&quot;},
	[&quot;bvj&quot;] = {&quot;baan&quot;},
	[&quot;bvk&quot;] = {&quot;bukat&quot;},
	[&quot;bvl&quot;] = {&quot;bolivian sign language&quot;},
	[&quot;bvm&quot;] = {&quot;bamunka&quot;},
	[&quot;bvn&quot;] = {&quot;buna&quot;},
	[&quot;bvo&quot;] = {&quot;bolgo&quot;},
	[&quot;bvp&quot;] = {&quot;bumang&quot;},
	[&quot;bvq&quot;] = {&quot;birri&quot;},
	[&quot;bvr&quot;] = {&quot;burarra&quot;},
	[&quot;bvt&quot;] = {&quot;bati (indonesia)&quot;},
	[&quot;bvu&quot;] = {&quot;bukit malay&quot;},
	[&quot;bvv&quot;] = {&quot;baniva&quot;},
	[&quot;bvw&quot;] = {&quot;boga&quot;},
	[&quot;bvx&quot;] = {&quot;dibole&quot;},
	[&quot;bvy&quot;] = {&quot;baybayanon&quot;},
	[&quot;bvz&quot;] = {&quot;bauzi&quot;},
	[&quot;bwa&quot;] = {&quot;bwatoo&quot;},
	[&quot;bwb&quot;] = {&quot;namosi-naitasiri-serua&quot;},
	[&quot;bwc&quot;] = {&quot;bwile&quot;},
	[&quot;bwd&quot;] = {&quot;bwaidoka&quot;},
	[&quot;bwe&quot;] = {&quot;bwe karen&quot;},
	[&quot;bwf&quot;] = {&quot;boselewa&quot;},
	[&quot;bwg&quot;] = {&quot;barwe&quot;},
	[&quot;bwh&quot;] = {&quot;bishuo&quot;},
	[&quot;bwi&quot;] = {&quot;baniwa&quot;},
	[&quot;bwj&quot;] = {&quot;láá láá bwamu&quot;},
	[&quot;bwk&quot;] = {&quot;bauwaki&quot;},
	[&quot;bwl&quot;] = {&quot;bwela&quot;},
	[&quot;bwm&quot;] = {&quot;biwat&quot;},
	[&quot;bwn&quot;] = {&quot;wunai bunu&quot;},
	[&quot;bwo&quot;] = {&quot;boro (ethiopia)&quot;, &quot;borna (ethiopia)&quot;},
	[&quot;bwp&quot;] = {&quot;mandobo bawah&quot;},
	[&quot;bwq&quot;] = {&quot;southern bobo madaré&quot;},
	[&quot;bwr&quot;] = {&quot;bura-pabir&quot;},
	[&quot;bws&quot;] = {&quot;bomboma&quot;},
	[&quot;bwt&quot;] = {&quot;bafaw-balong&quot;},
	[&quot;bwu&quot;] = {&quot;buli (ghana)&quot;},
	[&quot;bww&quot;] = {&quot;bwa&quot;},
	[&quot;bwx&quot;] = {&quot;bu-nao bunu&quot;},
	[&quot;bwy&quot;] = {&quot;cwi bwamu&quot;},
	[&quot;bwz&quot;] = {&quot;bwisi&quot;},
	[&quot;bxa&quot;] = {&quot;tairaha&quot;},
	[&quot;bxb&quot;] = {&quot;belanda bor&quot;},
	[&quot;bxc&quot;] = {&quot;molengue&quot;},
	[&quot;bxd&quot;] = {&quot;pela&quot;},
	[&quot;bxe&quot;] = {&quot;birale&quot;},
	[&quot;bxf&quot;] = {&quot;bilur&quot;, &quot;minigir&quot;},
	[&quot;bxg&quot;] = {&quot;bangala&quot;},
	[&quot;bxh&quot;] = {&quot;buhutu&quot;},
	[&quot;bxi&quot;] = {&quot;pirlatapa&quot;},
	[&quot;bxj&quot;] = {&quot;bayungu&quot;},
	[&quot;bxk&quot;] = {&quot;bukusu&quot;, &quot;lubukusu&quot;},
	[&quot;bxl&quot;] = {&quot;jalkunan&quot;},
	[&quot;bxm&quot;] = {&quot;mongolia buriat&quot;},
	[&quot;bxn&quot;] = {&quot;burduna&quot;},
	[&quot;bxo&quot;] = {&quot;barikanchi&quot;},
	[&quot;bxp&quot;] = {&quot;bebil&quot;},
	[&quot;bxq&quot;] = {&quot;beele&quot;},
	[&quot;bxr&quot;] = {&quot;russia buriat&quot;},
	[&quot;bxs&quot;] = {&quot;busam&quot;},
	[&quot;bxu&quot;] = {&quot;china buriat&quot;},
	[&quot;bxv&quot;] = {&quot;berakou&quot;},
	[&quot;bxw&quot;] = {&quot;bankagooma&quot;},
	[&quot;bxz&quot;] = {&quot;binahari&quot;},
	[&quot;bya&quot;] = {&quot;batak&quot;},
	[&quot;byb&quot;] = {&quot;bikya&quot;},
	[&quot;byc&quot;] = {&quot;ubaghara&quot;},
	[&quot;byd&quot;] = {&quot;benyadu'&quot;},
	[&quot;bye&quot;] = {&quot;pouye&quot;},
	[&quot;byf&quot;] = {&quot;bete&quot;},
	[&quot;byg&quot;] = {&quot;baygo&quot;},
	[&quot;byh&quot;] = {&quot;bhujel&quot;},
	[&quot;byi&quot;] = {&quot;buyu&quot;},
	[&quot;byj&quot;] = {&quot;bina (nigeria)&quot;},
	[&quot;byk&quot;] = {&quot;biao&quot;},
	[&quot;byl&quot;] = {&quot;bayono&quot;},
	[&quot;bym&quot;] = {&quot;bidjara&quot;},
	[&quot;byn&quot;] = {&quot;bilin&quot;, &quot;blin&quot;},
	[&quot;byo&quot;] = {&quot;biyo&quot;},
	[&quot;byp&quot;] = {&quot;bumaji&quot;},
	[&quot;byq&quot;] = {&quot;basay&quot;},
	[&quot;byr&quot;] = {&quot;baruya&quot;, &quot;yipma&quot;},
	[&quot;bys&quot;] = {&quot;burak&quot;},
	[&quot;byt&quot;] = {&quot;berti&quot;},
	[&quot;byv&quot;] = {&quot;medumba&quot;},
	[&quot;byw&quot;] = {&quot;belhariya&quot;},
	[&quot;byx&quot;] = {&quot;qaqet&quot;},
	[&quot;byz&quot;] = {&quot;banaro&quot;},
	[&quot;bza&quot;] = {&quot;bandi&quot;},
	[&quot;bzb&quot;] = {&quot;andio&quot;},
	[&quot;bzc&quot;] = {&quot;southern betsimisaraka malagasy&quot;},
	[&quot;bzd&quot;] = {&quot;bribri&quot;},
	[&quot;bze&quot;] = {&quot;jenaama bozo&quot;},
	[&quot;bzf&quot;] = {&quot;boikin&quot;},
	[&quot;bzg&quot;] = {&quot;babuza&quot;},
	[&quot;bzh&quot;] = {&quot;mapos buang&quot;},
	[&quot;bzi&quot;] = {&quot;bisu&quot;},
	[&quot;bzj&quot;] = {&quot;belize kriol english&quot;},
	[&quot;bzk&quot;] = {&quot;nicaragua creole english&quot;},
	[&quot;bzl&quot;] = {&quot;boano (sulawesi)&quot;},
	[&quot;bzm&quot;] = {&quot;bolondo&quot;},
	[&quot;bzn&quot;] = {&quot;boano (maluku)&quot;},
	[&quot;bzo&quot;] = {&quot;bozaba&quot;},
	[&quot;bzp&quot;] = {&quot;kemberano&quot;},
	[&quot;bzq&quot;] = {&quot;buli (indonesia)&quot;},
	[&quot;bzr&quot;] = {&quot;biri&quot;},
	[&quot;bzs&quot;] = {&quot;brazilian sign language&quot;},
	[&quot;bzt&quot;] = {&quot;brithenig&quot;},
	[&quot;bzu&quot;] = {&quot;burmeso&quot;},
	[&quot;bzv&quot;] = {&quot;naami&quot;},
	[&quot;bzw&quot;] = {&quot;basa (nigeria)&quot;},
	[&quot;bzx&quot;] = {&quot;kɛlɛngaxo bozo&quot;},
	[&quot;bzy&quot;] = {&quot;obanliku&quot;},
	[&quot;bzz&quot;] = {&quot;evant&quot;},
	[&quot;caa&quot;] = {&quot;chortí&quot;},
	[&quot;cab&quot;] = {&quot;garifuna&quot;},
	[&quot;cac&quot;] = {&quot;chuj&quot;},
	[&quot;cad&quot;] = {&quot;caddo&quot;},
	[&quot;cae&quot;] = {&quot;lehar&quot;, &quot;laalaa&quot;},
	[&quot;caf&quot;] = {&quot;southern carrier&quot;},
	[&quot;cag&quot;] = {&quot;nivaclé&quot;},
	[&quot;cah&quot;] = {&quot;cahuarano&quot;},
	[&quot;cai&quot;] = {&quot;central american indian languages&quot;},
	[&quot;caj&quot;] = {&quot;chané&quot;},
	[&quot;cak&quot;] = {&quot;kaqchikel&quot;, &quot;cakchiquel&quot;},
	[&quot;cal&quot;] = {&quot;carolinian&quot;},
	[&quot;cam&quot;] = {&quot;cemuhî&quot;},
	[&quot;can&quot;] = {&quot;chambri&quot;},
	[&quot;cao&quot;] = {&quot;chácobo&quot;},
	[&quot;cap&quot;] = {&quot;chipaya&quot;},
	[&quot;caq&quot;] = {&quot;car nicobarese&quot;},
	[&quot;car&quot;] = {&quot;galibi carib&quot;},
	[&quot;cas&quot;] = {&quot;tsimané&quot;},
	[&quot;cau&quot;] = {&quot;caucasian languages&quot;},
	[&quot;cav&quot;] = {&quot;cavineña&quot;},
	[&quot;caw&quot;] = {&quot;callawalla&quot;},
	[&quot;cax&quot;] = {&quot;chiquitano&quot;},
	[&quot;cay&quot;] = {&quot;cayuga&quot;},
	[&quot;caz&quot;] = {&quot;canichana&quot;},
	[&quot;cba&quot;] = {&quot;chibchan languages&quot;},
	[&quot;cbb&quot;] = {&quot;cabiyarí&quot;},
	[&quot;cbc&quot;] = {&quot;carapana&quot;},
	[&quot;cbd&quot;] = {&quot;carijona&quot;},
	[&quot;cbg&quot;] = {&quot;chimila&quot;},
	[&quot;cbi&quot;] = {&quot;chachi&quot;},
	[&quot;cbj&quot;] = {&quot;ede cabe&quot;},
	[&quot;cbk&quot;] = {&quot;chavacano&quot;},
	[&quot;cbl&quot;] = {&quot;bualkhaw chin&quot;},
	[&quot;cbn&quot;] = {&quot;nyahkur&quot;},
	[&quot;cbo&quot;] = {&quot;izora&quot;},
	[&quot;cbq&quot;] = {&quot;tsucuba&quot;, &quot;cuba&quot;},
	[&quot;cbr&quot;] = {&quot;cashibo-cacataibo&quot;},
	[&quot;cbs&quot;] = {&quot;cashinahua&quot;},
	[&quot;cbt&quot;] = {&quot;chayahuita&quot;},
	[&quot;cbu&quot;] = {&quot;candoshi-shapra&quot;},
	[&quot;cbv&quot;] = {&quot;cacua&quot;},
	[&quot;cbw&quot;] = {&quot;kinabalian&quot;},
	[&quot;cby&quot;] = {&quot;carabayo&quot;},
	[&quot;ccc&quot;] = {&quot;chamicuro&quot;},
	[&quot;ccd&quot;] = {&quot;cafundo creole&quot;},
	[&quot;cce&quot;] = {&quot;chopi&quot;},
	[&quot;ccg&quot;] = {&quot;samba daka&quot;},
	[&quot;cch&quot;] = {&quot;atsam&quot;},
	[&quot;ccj&quot;] = {&quot;kasanga&quot;},
	[&quot;ccl&quot;] = {&quot;cutchi-swahili&quot;},
	[&quot;ccm&quot;] = {&quot;malaccan creole malay&quot;},
	[&quot;ccn&quot;] = {&quot;north caucasian languages&quot;},
	[&quot;cco&quot;] = {&quot;comaltepec chinantec&quot;},
	[&quot;ccp&quot;] = {&quot;chakma&quot;},
	[&quot;ccr&quot;] = {&quot;cacaopera&quot;},
	[&quot;ccs&quot;] = {&quot;south caucasian languages&quot;},
	[&quot;cda&quot;] = {&quot;choni&quot;},
	[&quot;cdc&quot;] = {&quot;chadic languages&quot;},
	[&quot;cdd&quot;] = {&quot;caddoan languages&quot;},
	[&quot;cde&quot;] = {&quot;chenchu&quot;},
	[&quot;cdf&quot;] = {&quot;chiru&quot;},
	[&quot;cdh&quot;] = {&quot;chambeali&quot;},
	[&quot;cdi&quot;] = {&quot;chodri&quot;},
	[&quot;cdj&quot;] = {&quot;churahi&quot;},
	[&quot;cdm&quot;] = {&quot;chepang&quot;},
	[&quot;cdn&quot;] = {&quot;chaudangsi&quot;},
	[&quot;cdo&quot;] = {&quot;min dong chinese&quot;},
	[&quot;cdr&quot;] = {&quot;cinda-regi-tiyal&quot;},
	[&quot;cds&quot;] = {&quot;chadian sign language&quot;},
	[&quot;cdy&quot;] = {&quot;chadong&quot;},
	[&quot;cdz&quot;] = {&quot;koda&quot;},
	[&quot;cea&quot;] = {&quot;lower chehalis&quot;},
	[&quot;ceb&quot;] = {&quot;cebuano&quot;},
	[&quot;ceg&quot;] = {&quot;chamacoco&quot;},
	[&quot;cek&quot;] = {&quot;eastern khumi chin&quot;},
	[&quot;cel&quot;] = {&quot;keltiske språk&quot;},
	[&quot;cen&quot;] = {&quot;cen&quot;},
	[&quot;cet&quot;] = {&quot;centúúm&quot;},
	[&quot;cey&quot;] = {&quot;ekai chin&quot;},
	[&quot;cfa&quot;] = {&quot;dijim-bwilim&quot;},
	[&quot;cfd&quot;] = {&quot;cara&quot;},
	[&quot;cfg&quot;] = {&quot;como karim&quot;},
	[&quot;cfm&quot;] = {&quot;falam chin&quot;},
	[&quot;cga&quot;] = {&quot;changriwa&quot;},
	[&quot;cgc&quot;] = {&quot;kagayanen&quot;},
	[&quot;cgg&quot;] = {&quot;chiga&quot;},
	[&quot;cgk&quot;] = {&quot;chocangacakha&quot;},
	[&quot;chb&quot;] = {&quot;chibcha&quot;},
	[&quot;chc&quot;] = {&quot;catawba&quot;},
	[&quot;chd&quot;] = {&quot;highland oaxaca chontal&quot;},
	[&quot;chf&quot;] = {&quot;tabasco chontal&quot;},
	[&quot;chg&quot;] = {&quot;chagatai&quot;},
	[&quot;chh&quot;] = {&quot;chinook&quot;},
	[&quot;chj&quot;] = {&quot;ojitlán chinantec&quot;},
	[&quot;chk&quot;] = {&quot;chuukese&quot;},
	[&quot;chl&quot;] = {&quot;cahuilla&quot;},
	[&quot;chm&quot;] = {&quot;mari (russia)&quot;},
	[&quot;chn&quot;] = {&quot;chinook jargon&quot;},
	[&quot;cho&quot;] = {&quot;choctaw&quot;},
	[&quot;chp&quot;] = {&quot;chipewyan&quot;, &quot;dene suline&quot;},
	[&quot;chq&quot;] = {&quot;quiotepec chinantec&quot;},
	[&quot;chr&quot;] = {&quot;cherokee&quot;},
	[&quot;cht&quot;] = {&quot;cholón&quot;},
	[&quot;chw&quot;] = {&quot;chuwabu&quot;},
	[&quot;chx&quot;] = {&quot;chantyal&quot;},
	[&quot;chy&quot;] = {&quot;cheyenne&quot;},
	[&quot;chz&quot;] = {&quot;ozumacín chinantec&quot;},
	[&quot;cia&quot;] = {&quot;cia-cia&quot;},
	[&quot;cib&quot;] = {&quot;ci gbe&quot;},
	[&quot;cic&quot;] = {&quot;chickasaw&quot;},
	[&quot;cid&quot;] = {&quot;chimariko&quot;},
	[&quot;cie&quot;] = {&quot;cineni&quot;},
	[&quot;cih&quot;] = {&quot;chinali&quot;},
	[&quot;cik&quot;] = {&quot;chitkuli kinnauri&quot;},
	[&quot;cim&quot;] = {&quot;cimbrian&quot;},
	[&quot;cin&quot;] = {&quot;cinta larga&quot;},
	[&quot;cip&quot;] = {&quot;chiapanec&quot;},
	[&quot;cir&quot;] = {&quot;tiri&quot;, &quot;haméa&quot;, &quot;méa&quot;},
	[&quot;ciw&quot;] = {&quot;chippewa&quot;},
	[&quot;ciy&quot;] = {&quot;chaima&quot;},
	[&quot;cja&quot;] = {&quot;western cham&quot;},
	[&quot;cje&quot;] = {&quot;chru&quot;},
	[&quot;cjh&quot;] = {&quot;upper chehalis&quot;},
	[&quot;cji&quot;] = {&quot;chamalal&quot;},
	[&quot;cjk&quot;] = {&quot;chokwe&quot;},
	[&quot;cjm&quot;] = {&quot;eastern cham&quot;},
	[&quot;cjn&quot;] = {&quot;chenapian&quot;},
	[&quot;cjo&quot;] = {&quot;ashéninka pajonal&quot;},
	[&quot;cjp&quot;] = {&quot;cabécar&quot;},
	[&quot;cjs&quot;] = {&quot;shor&quot;},
	[&quot;cjv&quot;] = {&quot;chuave&quot;},
	[&quot;cjy&quot;] = {&quot;jinyu chinese&quot;},
	[&quot;ckb&quot;] = {&quot;central kurdish&quot;},
	[&quot;ckh&quot;] = {&quot;chak&quot;},
	[&quot;ckl&quot;] = {&quot;cibak&quot;},
	[&quot;ckm&quot;] = {&quot;chakavian&quot;},
	[&quot;ckn&quot;] = {&quot;kaang chin&quot;},
	[&quot;cko&quot;] = {&quot;anufo&quot;},
	[&quot;ckq&quot;] = {&quot;kajakse&quot;},
	[&quot;ckr&quot;] = {&quot;kairak&quot;},
	[&quot;cks&quot;] = {&quot;tayo&quot;},
	[&quot;ckt&quot;] = {&quot;chukot&quot;},
	[&quot;cku&quot;] = {&quot;koasati&quot;},
	[&quot;ckv&quot;] = {&quot;kavalan&quot;},
	[&quot;ckx&quot;] = {&quot;caka&quot;},
	[&quot;cky&quot;] = {&quot;cakfem-mushere&quot;},
	[&quot;ckz&quot;] = {&quot;cakchiquel-quiché mixed language&quot;},
	[&quot;cla&quot;] = {&quot;ron&quot;},
	[&quot;clc&quot;] = {&quot;chilcotin&quot;},
	[&quot;cld&quot;] = {&quot;chaldean neo-aramaic&quot;},
	[&quot;cle&quot;] = {&quot;lealao chinantec&quot;},
	[&quot;clh&quot;] = {&quot;chilisso&quot;},
	[&quot;cli&quot;] = {&quot;chakali&quot;},
	[&quot;clj&quot;] = {&quot;laitu chin&quot;},
	[&quot;clk&quot;] = {&quot;idu-mishmi&quot;},
	[&quot;cll&quot;] = {&quot;chala&quot;},
	[&quot;clm&quot;] = {&quot;clallam&quot;},
	[&quot;clo&quot;] = {&quot;lowland oaxaca chontal&quot;},
	[&quot;clt&quot;] = {&quot;lautu chin&quot;},
	[&quot;clu&quot;] = {&quot;caluyanun&quot;},
	[&quot;clw&quot;] = {&quot;chulym&quot;},
	[&quot;cly&quot;] = {&quot;eastern highland chatino&quot;},
	[&quot;cma&quot;] = {&quot;maa&quot;},
	[&quot;cmc&quot;] = {&quot;chamic languages&quot;},
	[&quot;cme&quot;] = {&quot;cerma&quot;},
	[&quot;cmg&quot;] = {&quot;klassisk mongolsk&quot;},
	[&quot;cmi&quot;] = {&quot;emberá-chamí&quot;},
	[&quot;cml&quot;] = {&quot;campalagian&quot;},
	[&quot;cmm&quot;] = {&quot;michigamea&quot;},
	[&quot;cmn&quot;] = {&quot;mandarin-kinesisk&quot;},
	[&quot;cmo&quot;] = {&quot;central mnong&quot;},
	[&quot;cmr&quot;] = {&quot;mro-khimi chin&quot;},
	[&quot;cms&quot;] = {&quot;messapic&quot;},
	[&quot;cmt&quot;] = {&quot;camtho&quot;},
	[&quot;cna&quot;] = {&quot;changthang&quot;},
	[&quot;cnb&quot;] = {&quot;chinbon chin&quot;},
	[&quot;cnc&quot;] = {&quot;côông&quot;},
	[&quot;cng&quot;] = {&quot;northern qiang&quot;},
	[&quot;cnh&quot;] = {&quot;hakha chin&quot;, &quot;haka chin&quot;},
	[&quot;cni&quot;] = {&quot;asháninka&quot;},
	[&quot;cnk&quot;] = {&quot;khumi chin&quot;},
	[&quot;cnl&quot;] = {&quot;lalana chinantec&quot;},
	[&quot;cno&quot;] = {&quot;con&quot;},
	[&quot;cnp&quot;] = {&quot;northern ping chinese&quot;, &quot;northern pinghua&quot;},
	[&quot;cnr&quot;] = {&quot;montenegrin&quot;},
	[&quot;cns&quot;] = {&quot;central asmat&quot;},
	[&quot;cnt&quot;] = {&quot;tepetotutla chinantec&quot;},
	[&quot;cnu&quot;] = {&quot;chenoua&quot;},
	[&quot;cnw&quot;] = {&quot;ngawn chin&quot;},
	[&quot;cnx&quot;] = {&quot;mellomkornisk&quot;},
	[&quot;coa&quot;] = {&quot;cocos islands malay&quot;},
	[&quot;cob&quot;] = {&quot;chicomuceltec&quot;},
	[&quot;coc&quot;] = {&quot;cocopa&quot;},
	[&quot;cod&quot;] = {&quot;cocama-cocamilla&quot;},
	[&quot;coe&quot;] = {&quot;koreguaje&quot;},
	[&quot;cof&quot;] = {&quot;colorado&quot;},
	[&quot;cog&quot;] = {&quot;chong&quot;},
	[&quot;coh&quot;] = {&quot;chonyi-dzihana-kauma&quot;, &quot;chichonyi-chidzihana-chikauma&quot;},
	[&quot;coj&quot;] = {&quot;cochimi&quot;},
	[&quot;cok&quot;] = {&quot;santa teresa cora&quot;},
	[&quot;col&quot;] = {&quot;columbia-wenatchi&quot;},
	[&quot;com&quot;] = {&quot;comanche&quot;},
	[&quot;con&quot;] = {&quot;cofán&quot;},
	[&quot;coo&quot;] = {&quot;comox&quot;},
	[&quot;cop&quot;] = {&quot;koptisk&quot;},
	[&quot;coq&quot;] = {&quot;coquille&quot;},
	[&quot;cot&quot;] = {&quot;caquinte&quot;},
	[&quot;cou&quot;] = {&quot;wamey&quot;},
	[&quot;cov&quot;] = {&quot;cao miao&quot;},
	[&quot;cow&quot;] = {&quot;cowlitz&quot;},
	[&quot;cox&quot;] = {&quot;nanti&quot;},
	[&quot;coz&quot;] = {&quot;chochotec&quot;},
	[&quot;cpa&quot;] = {&quot;palantla chinantec&quot;},
	[&quot;cpb&quot;] = {&quot;ucayali-yurúa ashéninka&quot;},
	[&quot;cpc&quot;] = {&quot;ajyíninka apurucayali&quot;},
	[&quot;cpe&quot;] = {&quot;english-based creoles and pidgins&quot;},
	[&quot;cpf&quot;] = {&quot;french-based creoles and pidgins&quot;},
	[&quot;cpg&quot;] = {&quot;cappadocian greek&quot;},
	[&quot;cpi&quot;] = {&quot;chinese pidgin english&quot;},
	[&quot;cpn&quot;] = {&quot;cherepon&quot;},
	[&quot;cpo&quot;] = {&quot;kpeego&quot;},
	[&quot;cpp&quot;] = {&quot;portuguese-based creoles and pidgins&quot;},
	[&quot;cps&quot;] = {&quot;capiznon&quot;},
	[&quot;cpu&quot;] = {&quot;pichis ashéninka&quot;},
	[&quot;cpx&quot;] = {&quot;pu-xian chinese&quot;},
	[&quot;cpy&quot;] = {&quot;south ucayali ashéninka&quot;},
	[&quot;cqd&quot;] = {&quot;chuanqiandian cluster miao&quot;},
	[&quot;cra&quot;] = {&quot;chara&quot;},
	[&quot;crb&quot;] = {&quot;island carib&quot;},
	[&quot;crc&quot;] = {&quot;lonwolwol&quot;},
	[&quot;crd&quot;] = {&quot;coeur d'alene&quot;},
	[&quot;crf&quot;] = {&quot;caramanta&quot;},
	[&quot;crg&quot;] = {&quot;michif&quot;},
	[&quot;crh&quot;] = {&quot;crimean tatar&quot;, &quot;crimean turkish&quot;},
	[&quot;cri&quot;] = {&quot;sãotomense&quot;},
	[&quot;crj&quot;] = {&quot;southern east cree&quot;},
	[&quot;crk&quot;] = {&quot;plains cree&quot;},
	[&quot;crl&quot;] = {&quot;northern east cree&quot;},
	[&quot;crm&quot;] = {&quot;moose cree&quot;},
	[&quot;crn&quot;] = {&quot;el nayar cora&quot;},
	[&quot;cro&quot;] = {&quot;crow&quot;},
	[&quot;crp&quot;] = {&quot;creoles and pidgins&quot;},
	[&quot;crq&quot;] = {&quot;iyo'wujwa chorote&quot;},
	[&quot;crr&quot;] = {&quot;carolina algonquian&quot;},
	[&quot;crs&quot;] = {&quot;seselwa creole french&quot;},
	[&quot;crt&quot;] = {&quot;iyojwa'ja chorote&quot;},
	[&quot;crv&quot;] = {&quot;chaura&quot;},
	[&quot;crw&quot;] = {&quot;chrau&quot;},
	[&quot;crx&quot;] = {&quot;carrier&quot;},
	[&quot;cry&quot;] = {&quot;cori&quot;},
	[&quot;crz&quot;] = {&quot;cruzeño&quot;},
	[&quot;csa&quot;] = {&quot;chiltepec chinantec&quot;},
	[&quot;csb&quot;] = {&quot;kasjubisk&quot;},
	[&quot;csc&quot;] = {&quot;catalan sign language&quot;, &quot;lengua de señas catalana&quot;, &quot;llengua de signes catalana&quot;},
	[&quot;csd&quot;] = {&quot;chiangmai sign language&quot;},
	[&quot;cse&quot;] = {&quot;czech sign language&quot;},
	[&quot;csf&quot;] = {&quot;cuba sign language&quot;},
	[&quot;csg&quot;] = {&quot;chilean sign language&quot;},
	[&quot;csh&quot;] = {&quot;asho chin&quot;},
	[&quot;csi&quot;] = {&quot;coast miwok&quot;},
	[&quot;csj&quot;] = {&quot;songlai chin&quot;},
	[&quot;csk&quot;] = {&quot;jola-kasa&quot;},
	[&quot;csl&quot;] = {&quot;chinese sign language&quot;},
	[&quot;csm&quot;] = {&quot;central sierra miwok&quot;},
	[&quot;csn&quot;] = {&quot;colombian sign language&quot;},
	[&quot;cso&quot;] = {&quot;sochiapam chinantec&quot;, &quot;sochiapan chinantec&quot;},
	[&quot;csp&quot;] = {&quot;southern ping chinese&quot;, &quot;southern pinghua&quot;},
	[&quot;csq&quot;] = {&quot;croatia sign language&quot;},
	[&quot;csr&quot;] = {&quot;costa rican sign language&quot;},
	[&quot;css&quot;] = {&quot;southern ohlone&quot;},
	[&quot;cst&quot;] = {&quot;northern ohlone&quot;},
	[&quot;csu&quot;] = {&quot;central sudanic languages&quot;},
	[&quot;csv&quot;] = {&quot;sumtu chin&quot;},
	[&quot;csw&quot;] = {&quot;swampy cree&quot;},
	[&quot;csy&quot;] = {&quot;siyin chin&quot;},
	[&quot;csz&quot;] = {&quot;coos&quot;},
	[&quot;cta&quot;] = {&quot;tataltepec chatino&quot;},
	[&quot;ctc&quot;] = {&quot;chetco&quot;},
	[&quot;ctd&quot;] = {&quot;tedim chin&quot;},
	[&quot;cte&quot;] = {&quot;tepinapa chinantec&quot;},
	[&quot;ctg&quot;] = {&quot;chittagonian&quot;},
	[&quot;cth&quot;] = {&quot;thaiphum chin&quot;},
	[&quot;ctl&quot;] = {&quot;tlacoatzintepec chinantec&quot;},
	[&quot;ctm&quot;] = {&quot;chitimacha&quot;},
	[&quot;ctn&quot;] = {&quot;chhintange&quot;},
	[&quot;cto&quot;] = {&quot;emberá-catío&quot;},
	[&quot;ctp&quot;] = {&quot;western highland chatino&quot;},
	[&quot;cts&quot;] = {&quot;northern catanduanes bikol&quot;},
	[&quot;ctt&quot;] = {&quot;wayanad chetti&quot;},
	[&quot;ctu&quot;] = {&quot;chol&quot;},
	[&quot;ctz&quot;] = {&quot;zacatepec chatino&quot;},
	[&quot;cua&quot;] = {&quot;cua&quot;},
	[&quot;cub&quot;] = {&quot;cubeo&quot;},
	[&quot;cuc&quot;] = {&quot;usila chinantec&quot;},
	[&quot;cug&quot;] = {&quot;chungmboko&quot;, &quot;cung&quot;},
	[&quot;cuh&quot;] = {&quot;chuka&quot;, &quot;gichuka&quot;},
	[&quot;cui&quot;] = {&quot;cuiba&quot;},
	[&quot;cuj&quot;] = {&quot;mashco piro&quot;},
	[&quot;cuk&quot;] = {&quot;san blas kuna&quot;},
	[&quot;cul&quot;] = {&quot;culina&quot;, &quot;kulina&quot;},
	[&quot;cuo&quot;] = {&quot;cumanagoto&quot;},
	[&quot;cup&quot;] = {&quot;cupeño&quot;},
	[&quot;cuq&quot;] = {&quot;cun&quot;},
	[&quot;cur&quot;] = {&quot;chhulung&quot;},
	[&quot;cus&quot;] = {&quot;cushitic languages&quot;},
	[&quot;cut&quot;] = {&quot;teutila cuicatec&quot;},
	[&quot;cuu&quot;] = {&quot;tai ya&quot;},
	[&quot;cuv&quot;] = {&quot;cuvok&quot;},
	[&quot;cuw&quot;] = {&quot;chukwa&quot;},
	[&quot;cux&quot;] = {&quot;tepeuxila cuicatec&quot;},
	[&quot;cuy&quot;] = {&quot;cuitlatec&quot;},
	[&quot;cvg&quot;] = {&quot;chug&quot;},
	[&quot;cvn&quot;] = {&quot;valle nacional chinantec&quot;},
	[&quot;cwa&quot;] = {&quot;kabwa&quot;},
	[&quot;cwb&quot;] = {&quot;maindo&quot;},
	[&quot;cwd&quot;] = {&quot;woods cree&quot;},
	[&quot;cwe&quot;] = {&quot;kwere&quot;},
	[&quot;cwg&quot;] = {&quot;chewong&quot;, &quot;cheq wong&quot;},
	[&quot;cwt&quot;] = {&quot;kuwaataay&quot;},
	[&quot;cya&quot;] = {&quot;nopala chatino&quot;},
	[&quot;cyb&quot;] = {&quot;cayubaba&quot;},
	[&quot;cyo&quot;] = {&quot;cuyonon&quot;},
	[&quot;czh&quot;] = {&quot;huizhou chinese&quot;},
	[&quot;czk&quot;] = {&quot;knaanic&quot;},
	[&quot;czn&quot;] = {&quot;zenzontepec chatino&quot;},
	[&quot;czo&quot;] = {&quot;min zhong chinese&quot;},
	[&quot;czt&quot;] = {&quot;zotung chin&quot;},
	[&quot;daa&quot;] = {&quot;dangaléat&quot;},
	[&quot;dac&quot;] = {&quot;dambi&quot;},
	[&quot;dad&quot;] = {&quot;marik&quot;},
	[&quot;dae&quot;] = {&quot;duupa&quot;},
	[&quot;dag&quot;] = {&quot;dagbani&quot;},
	[&quot;dah&quot;] = {&quot;gwahatike&quot;},
	[&quot;dai&quot;] = {&quot;day&quot;},
	[&quot;daj&quot;] = {&quot;dar fur daju&quot;},
	[&quot;dak&quot;] = {&quot;dakota&quot;},
	[&quot;dal&quot;] = {&quot;dahalo&quot;},
	[&quot;dam&quot;] = {&quot;damakawa&quot;},
	[&quot;dao&quot;] = {&quot;daai chin&quot;},
	[&quot;daq&quot;] = {&quot;dandami maria&quot;},
	[&quot;dar&quot;] = {&quot;dargwa&quot;},
	[&quot;das&quot;] = {&quot;daho-doo&quot;},
	[&quot;dau&quot;] = {&quot;dar sila daju&quot;},
	[&quot;dav&quot;] = {&quot;taita&quot;, &quot;dawida&quot;},
	[&quot;daw&quot;] = {&quot;davawenyo&quot;},
	[&quot;dax&quot;] = {&quot;dayi&quot;},
	[&quot;day&quot;] = {&quot;land dayak languages&quot;},
	[&quot;daz&quot;] = {&quot;dao&quot;},
	[&quot;dba&quot;] = {&quot;bangime&quot;},
	[&quot;dbb&quot;] = {&quot;deno&quot;},
	[&quot;dbd&quot;] = {&quot;dadiya&quot;},
	[&quot;dbe&quot;] = {&quot;dabe&quot;},
	[&quot;dbf&quot;] = {&quot;edopi&quot;},
	[&quot;dbg&quot;] = {&quot;dogul dom dogon&quot;},
	[&quot;dbi&quot;] = {&quot;doka&quot;},
	[&quot;dbj&quot;] = {&quot;ida'an&quot;},
	[&quot;dbl&quot;] = {&quot;dyirbal&quot;},
	[&quot;dbm&quot;] = {&quot;duguri&quot;},
	[&quot;dbn&quot;] = {&quot;duriankere&quot;},
	[&quot;dbo&quot;] = {&quot;dulbu&quot;},
	[&quot;dbp&quot;] = {&quot;duwai&quot;},
	[&quot;dbq&quot;] = {&quot;daba&quot;},
	[&quot;dbr&quot;] = {&quot;dabarre&quot;},
	[&quot;dbt&quot;] = {&quot;ben tey dogon&quot;},
	[&quot;dbu&quot;] = {&quot;bondum dom dogon&quot;},
	[&quot;dbv&quot;] = {&quot;dungu&quot;},
	[&quot;dbw&quot;] = {&quot;bankan tey dogon&quot;},
	[&quot;dby&quot;] = {&quot;dibiyaso&quot;},
	[&quot;dcc&quot;] = {&quot;deccan&quot;},
	[&quot;dcr&quot;] = {&quot;negerhollands&quot;},
	[&quot;dda&quot;] = {&quot;dadi dadi&quot;},
	[&quot;ddd&quot;] = {&quot;dongotono&quot;},
	[&quot;dde&quot;] = {&quot;doondo&quot;},
	[&quot;ddg&quot;] = {&quot;fataluku&quot;},
	[&quot;ddi&quot;] = {&quot;west goodenough&quot;},
	[&quot;ddj&quot;] = {&quot;jaru&quot;},
	[&quot;ddn&quot;] = {&quot;dendi (benin)&quot;},
	[&quot;ddo&quot;] = {&quot;dido&quot;},
	[&quot;ddr&quot;] = {&quot;dhudhuroa&quot;},
	[&quot;dds&quot;] = {&quot;donno so dogon&quot;},
	[&quot;ddw&quot;] = {&quot;dawera-daweloor&quot;},
	[&quot;dec&quot;] = {&quot;dagik&quot;},
	[&quot;ded&quot;] = {&quot;dedua&quot;},
	[&quot;dee&quot;] = {&quot;dewoin&quot;},
	[&quot;def&quot;] = {&quot;dezfuli&quot;},
	[&quot;deg&quot;] = {&quot;degema&quot;},
	[&quot;deh&quot;] = {&quot;dehwari&quot;},
	[&quot;dei&quot;] = {&quot;demisa&quot;},
	[&quot;dek&quot;] = {&quot;dek&quot;},
	[&quot;del&quot;] = {&quot;delaware&quot;},
	[&quot;dem&quot;] = {&quot;dem&quot;},
	[&quot;den&quot;] = {&quot;slave (athapascan)&quot;},
	[&quot;dep&quot;] = {&quot;pidgin delaware&quot;},
	[&quot;deq&quot;] = {&quot;dendi (central african republic)&quot;},
	[&quot;der&quot;] = {&quot;deori&quot;},
	[&quot;des&quot;] = {&quot;desano&quot;},
	[&quot;dev&quot;] = {&quot;domung&quot;},
	[&quot;dez&quot;] = {&quot;dengese&quot;},
	[&quot;dga&quot;] = {&quot;southern dagaare&quot;},
	[&quot;dgb&quot;] = {&quot;bunoge dogon&quot;},
	[&quot;dgc&quot;] = {&quot;casiguran dumagat agta&quot;},
	[&quot;dgd&quot;] = {&quot;dagaari dioula&quot;},
	[&quot;dge&quot;] = {&quot;degenan&quot;},
	[&quot;dgg&quot;] = {&quot;doga&quot;},
	[&quot;dgh&quot;] = {&quot;dghwede&quot;},
	[&quot;dgi&quot;] = {&quot;northern dagara&quot;},
	[&quot;dgk&quot;] = {&quot;dagba&quot;},
	[&quot;dgl&quot;] = {&quot;andaandi&quot;, &quot;dongolawi&quot;},
	[&quot;dgn&quot;] = {&quot;dagoman&quot;},
	[&quot;dgo&quot;] = {&quot;dogri (individual language)&quot;},
	[&quot;dgr&quot;] = {&quot;dogrib&quot;, &quot;tłı̨chǫ&quot;},
	[&quot;dgs&quot;] = {&quot;dogoso&quot;},
	[&quot;dgt&quot;] = {&quot;ndra'ngith&quot;},
	[&quot;dgw&quot;] = {&quot;daungwurrung&quot;},
	[&quot;dgx&quot;] = {&quot;doghoro&quot;},
	[&quot;dgz&quot;] = {&quot;daga&quot;},
	[&quot;dhd&quot;] = {&quot;dhundari&quot;},
	[&quot;dhg&quot;] = {&quot;dhangu-djangu&quot;, &quot;dhangu&quot;, &quot;djangu&quot;},
	[&quot;dhi&quot;] = {&quot;dhimal&quot;},
	[&quot;dhl&quot;] = {&quot;dhalandji&quot;},
	[&quot;dhm&quot;] = {&quot;zemba&quot;},
	[&quot;dhn&quot;] = {&quot;dhanki&quot;},
	[&quot;dho&quot;] = {&quot;dhodia&quot;},
	[&quot;dhr&quot;] = {&quot;dhargari&quot;},
	[&quot;dhs&quot;] = {&quot;dhaiso&quot;},
	[&quot;dhu&quot;] = {&quot;dhurga&quot;},
	[&quot;dhv&quot;] = {&quot;dehu&quot;, &quot;drehu&quot;},
	[&quot;dhw&quot;] = {&quot;dhanwar (nepal)&quot;},
	[&quot;dhx&quot;] = {&quot;dhungaloo&quot;},
	[&quot;dia&quot;] = {&quot;dia&quot;},
	[&quot;dib&quot;] = {&quot;south central dinka&quot;},
	[&quot;dic&quot;] = {&quot;lakota dida&quot;},
	[&quot;did&quot;] = {&quot;didinga&quot;},
	[&quot;dif&quot;] = {&quot;dieri&quot;, &quot;diyari&quot;},
	[&quot;dig&quot;] = {&quot;digo&quot;, &quot;chidigo&quot;},
	[&quot;dih&quot;] = {&quot;kumiai&quot;},
	[&quot;dii&quot;] = {&quot;dimbong&quot;},
	[&quot;dij&quot;] = {&quot;dai&quot;},
	[&quot;dik&quot;] = {&quot;southwestern dinka&quot;},
	[&quot;dil&quot;] = {&quot;dilling&quot;},
	[&quot;dim&quot;] = {&quot;dime&quot;},
	[&quot;din&quot;] = {&quot;dinka&quot;},
	[&quot;dio&quot;] = {&quot;dibo&quot;},
	[&quot;dip&quot;] = {&quot;northeastern dinka&quot;},
	[&quot;diq&quot;] = {&quot;dimli (individual language)&quot;},
	[&quot;dir&quot;] = {&quot;dirim&quot;},
	[&quot;dis&quot;] = {&quot;dimasa&quot;},
	[&quot;diu&quot;] = {&quot;diriku&quot;},
	[&quot;diw&quot;] = {&quot;northwestern dinka&quot;},
	[&quot;dix&quot;] = {&quot;dixon reef&quot;},
	[&quot;diy&quot;] = {&quot;diuwe&quot;},
	[&quot;diz&quot;] = {&quot;ding&quot;},
	[&quot;dja&quot;] = {&quot;djadjawurrung&quot;},
	[&quot;djb&quot;] = {&quot;djinba&quot;},
	[&quot;djc&quot;] = {&quot;dar daju daju&quot;},
	[&quot;djd&quot;] = {&quot;djamindjung&quot;, &quot;ngaliwurru&quot;},
	[&quot;dje&quot;] = {&quot;zarma&quot;},
	[&quot;djf&quot;] = {&quot;djangun&quot;},
	[&quot;dji&quot;] = {&quot;djinang&quot;},
	[&quot;djj&quot;] = {&quot;djeebbana&quot;},
	[&quot;djk&quot;] = {&quot;eastern maroon creole&quot;, &quot;businenge tongo&quot;, &quot;nenge&quot;},
	[&quot;djm&quot;] = {&quot;jamsay dogon&quot;},
	[&quot;djn&quot;] = {&quot;jawoyn&quot;, &quot;djauan&quot;},
	[&quot;djo&quot;] = {&quot;jangkang&quot;},
	[&quot;djr&quot;] = {&quot;djambarrpuyngu&quot;},
	[&quot;dju&quot;] = {&quot;kapriman&quot;},
	[&quot;djw&quot;] = {&quot;djawi&quot;},
	[&quot;dka&quot;] = {&quot;dakpakha&quot;},
	[&quot;dkk&quot;] = {&quot;dakka&quot;},
	[&quot;dkr&quot;] = {&quot;kuijau&quot;},
	[&quot;dks&quot;] = {&quot;southeastern dinka&quot;},
	[&quot;dkx&quot;] = {&quot;mazagway&quot;},
	[&quot;dlg&quot;] = {&quot;dolgan&quot;},
	[&quot;dlk&quot;] = {&quot;dahalik&quot;},
	[&quot;dlm&quot;] = {&quot;dalmatian&quot;},
	[&quot;dln&quot;] = {&quot;darlong&quot;},
	[&quot;dma&quot;] = {&quot;duma&quot;},
	[&quot;dmb&quot;] = {&quot;mombo dogon&quot;},
	[&quot;dmc&quot;] = {&quot;gavak&quot;},
	[&quot;dmd&quot;] = {&quot;madhi madhi&quot;},
	[&quot;dme&quot;] = {&quot;dugwor&quot;},
	[&quot;dmf&quot;] = {&quot;medefaidrin&quot;},
	[&quot;dmg&quot;] = {&quot;upper kinabatangan&quot;},
	[&quot;dmk&quot;] = {&quot;domaaki&quot;},
	[&quot;dml&quot;] = {&quot;dameli&quot;},
	[&quot;dmm&quot;] = {&quot;dama&quot;},
	[&quot;dmn&quot;] = {&quot;mande languages&quot;},
	[&quot;dmo&quot;] = {&quot;kemedzung&quot;},
	[&quot;dmr&quot;] = {&quot;east damar&quot;},
	[&quot;dms&quot;] = {&quot;dampelas&quot;},
	[&quot;dmu&quot;] = {&quot;dubu&quot;, &quot;tebi&quot;},
	[&quot;dmv&quot;] = {&quot;dumpas&quot;},
	[&quot;dmw&quot;] = {&quot;mudburra&quot;},
	[&quot;dmx&quot;] = {&quot;dema&quot;},
	[&quot;dmy&quot;] = {&quot;demta&quot;, &quot;sowari&quot;},
	[&quot;dna&quot;] = {&quot;upper grand valley dani&quot;},
	[&quot;dnd&quot;] = {&quot;daonda&quot;},
	[&quot;dne&quot;] = {&quot;ndendeule&quot;},
	[&quot;dng&quot;] = {&quot;dungan&quot;},
	[&quot;dni&quot;] = {&quot;lower grand valley dani&quot;},
	[&quot;dnj&quot;] = {&quot;dan&quot;},
	[&quot;dnk&quot;] = {&quot;dengka&quot;},
	[&quot;dnn&quot;] = {&quot;dzùùngoo&quot;},
	[&quot;dno&quot;] = {&quot;ndrulo&quot;, &quot;northern lendu&quot;},
	[&quot;dnr&quot;] = {&quot;danaru&quot;},
	[&quot;dnt&quot;] = {&quot;mid grand valley dani&quot;},
	[&quot;dnu&quot;] = {&quot;danau&quot;},
	[&quot;dnv&quot;] = {&quot;danu&quot;},
	[&quot;dnw&quot;] = {&quot;western dani&quot;},
	[&quot;dny&quot;] = {&quot;dení&quot;},
	[&quot;doa&quot;] = {&quot;dom&quot;},
	[&quot;dob&quot;] = {&quot;dobu&quot;},
	[&quot;doc&quot;] = {&quot;northern dong&quot;},
	[&quot;doe&quot;] = {&quot;doe&quot;},
	[&quot;dof&quot;] = {&quot;domu&quot;},
	[&quot;doh&quot;] = {&quot;dong&quot;},
	[&quot;doi&quot;] = {&quot;dogri (macrolanguage)&quot;},
	[&quot;dok&quot;] = {&quot;dondo&quot;},
	[&quot;dol&quot;] = {&quot;doso&quot;},
	[&quot;don&quot;] = {&quot;toura (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;doo&quot;] = {&quot;dongo&quot;},
	[&quot;dop&quot;] = {&quot;lukpa&quot;},
	[&quot;doq&quot;] = {&quot;dominican sign language&quot;},
	[&quot;dor&quot;] = {&quot;dori'o&quot;},
	[&quot;dos&quot;] = {&quot;dogosé&quot;},
	[&quot;dot&quot;] = {&quot;dass&quot;},
	[&quot;dov&quot;] = {&quot;dombe&quot;},
	[&quot;dow&quot;] = {&quot;doyayo&quot;},
	[&quot;dox&quot;] = {&quot;bussa&quot;},
	[&quot;doy&quot;] = {&quot;dompo&quot;},
	[&quot;doz&quot;] = {&quot;dorze&quot;},
	[&quot;dpp&quot;] = {&quot;papar&quot;},
	[&quot;dra&quot;] = {&quot;dravidian languages&quot;},
	[&quot;drb&quot;] = {&quot;dair&quot;},
	[&quot;drc&quot;] = {&quot;minderico&quot;},
	[&quot;drd&quot;] = {&quot;darmiya&quot;},
	[&quot;dre&quot;] = {&quot;dolpo&quot;},
	[&quot;drg&quot;] = {&quot;rungus&quot;},
	[&quot;dri&quot;] = {&quot;c'lela&quot;},
	[&quot;drl&quot;] = {&quot;paakantyi&quot;},
	[&quot;drn&quot;] = {&quot;west damar&quot;},
	[&quot;dro&quot;] = {&quot;daro-matu melanau&quot;},
	[&quot;drq&quot;] = {&quot;dura&quot;},
	[&quot;drs&quot;] = {&quot;gedeo&quot;},
	[&quot;drt&quot;] = {&quot;drents&quot;},
	[&quot;dru&quot;] = {&quot;rukai&quot;},
	[&quot;dry&quot;] = {&quot;darai&quot;},
	[&quot;dsb&quot;] = {&quot;lower sorbian&quot;},
	[&quot;dse&quot;] = {&quot;dutch sign language&quot;},
	[&quot;dsh&quot;] = {&quot;daasanach&quot;},
	[&quot;dsi&quot;] = {&quot;disa&quot;},
	[&quot;dsl&quot;] = {&quot;danish sign language&quot;},
	[&quot;dsn&quot;] = {&quot;dusner&quot;},
	[&quot;dso&quot;] = {&quot;desiya&quot;},
	[&quot;dsq&quot;] = {&quot;tadaksahak&quot;},
	[&quot;dta&quot;] = {&quot;daur&quot;},
	[&quot;dtb&quot;] = {&quot;labuk-kinabatangan kadazan&quot;},
	[&quot;dtd&quot;] = {&quot;ditidaht&quot;},
	[&quot;dth&quot;] = {&quot;adithinngithigh&quot;},
	[&quot;dti&quot;] = {&quot;ana tinga dogon&quot;},
	[&quot;dtk&quot;] = {&quot;tene kan dogon&quot;},
	[&quot;dtm&quot;] = {&quot;tomo kan dogon&quot;},
	[&quot;dtn&quot;] = {&quot;daatsʼíin&quot;},
	[&quot;dto&quot;] = {&quot;tommo so dogon&quot;},
	[&quot;dtp&quot;] = {&quot;kadazan dusun&quot;, &quot;central dusun&quot;},
	[&quot;dtr&quot;] = {&quot;lotud&quot;},
	[&quot;dts&quot;] = {&quot;toro so dogon&quot;},
	[&quot;dtt&quot;] = {&quot;toro tegu dogon&quot;},
	[&quot;dtu&quot;] = {&quot;tebul ure dogon&quot;},
	[&quot;dty&quot;] = {&quot;dotyali&quot;},
	[&quot;dua&quot;] = {&quot;duala&quot;},
	[&quot;dub&quot;] = {&quot;dubli&quot;},
	[&quot;duc&quot;] = {&quot;duna&quot;},
	[&quot;due&quot;] = {&quot;umiray dumaget agta&quot;},
	[&quot;duf&quot;] = {&quot;dumbea&quot;, &quot;drubea&quot;},
	[&quot;dug&quot;] = {&quot;duruma&quot;, &quot;chiduruma&quot;},
	[&quot;duh&quot;] = {&quot;dungra bhil&quot;},
	[&quot;dui&quot;] = {&quot;dumun&quot;},
	[&quot;duk&quot;] = {&quot;uyajitaya&quot;},
	[&quot;dul&quot;] = {&quot;alabat island agta&quot;},
	[&quot;dum&quot;] = {&quot;mellomnederlandsk (ca. 1050-1350)&quot;},
	[&quot;dun&quot;] = {&quot;dusun deyah&quot;},
	[&quot;duo&quot;] = {&quot;dupaninan agta&quot;},
	[&quot;dup&quot;] = {&quot;duano&quot;},
	[&quot;duq&quot;] = {&quot;dusun malang&quot;},
	[&quot;dur&quot;] = {&quot;dii&quot;},
	[&quot;dus&quot;] = {&quot;dumi&quot;},
	[&quot;duu&quot;] = {&quot;drung&quot;},
	[&quot;duv&quot;] = {&quot;duvle&quot;},
	[&quot;duw&quot;] = {&quot;dusun witu&quot;},
	[&quot;dux&quot;] = {&quot;duungooma&quot;},
	[&quot;duy&quot;] = {&quot;dicamay agta&quot;},
	[&quot;duz&quot;] = {&quot;duli-gey&quot;},
	[&quot;dva&quot;] = {&quot;duau&quot;},
	[&quot;dwa&quot;] = {&quot;diri&quot;},
	[&quot;dwk&quot;] = {&quot;dawik kui&quot;},
	[&quot;dwr&quot;] = {&quot;dawro&quot;},
	[&quot;dws&quot;] = {&quot;dutton world speedwords&quot;},
	[&quot;dwu&quot;] = {&quot;dhuwal&quot;},
	[&quot;dww&quot;] = {&quot;dawawa&quot;},
	[&quot;dwy&quot;] = {&quot;dhuwaya&quot;},
	[&quot;dwz&quot;] = {&quot;dewas rai&quot;},
	[&quot;dya&quot;] = {&quot;dyan&quot;},
	[&quot;dyb&quot;] = {&quot;dyaberdyaber&quot;},
	[&quot;dyd&quot;] = {&quot;dyugun&quot;},
	[&quot;dyg&quot;] = {&quot;villa viciosa agta&quot;},
	[&quot;dyi&quot;] = {&quot;djimini senoufo&quot;},
	[&quot;dym&quot;] = {&quot;yanda dom dogon&quot;},
	[&quot;dyn&quot;] = {&quot;dyangadi&quot;, &quot;dhanggatti&quot;},
	[&quot;dyo&quot;] = {&quot;jola-fonyi&quot;},
	[&quot;dyu&quot;] = {&quot;dyula&quot;},
	[&quot;dyy&quot;] = {&quot;djabugay&quot;, &quot;dyaabugay&quot;},
	[&quot;dza&quot;] = {&quot;tunzu&quot;},
	[&quot;dze&quot;] = {&quot;djiwarli&quot;},
	[&quot;dzg&quot;] = {&quot;dazaga&quot;},
	[&quot;dzl&quot;] = {&quot;dzalakha&quot;},
	[&quot;dzn&quot;] = {&quot;dzando&quot;},
	[&quot;eaa&quot;] = {&quot;karenggapa&quot;},
	[&quot;ebc&quot;] = {&quot;beginci&quot;},
	[&quot;ebg&quot;] = {&quot;ebughu&quot;},
	[&quot;ebk&quot;] = {&quot;eastern bontok&quot;},
	[&quot;ebo&quot;] = {&quot;teke-ebo&quot;},
	[&quot;ebr&quot;] = {&quot;ebrié&quot;},
	[&quot;ebu&quot;] = {&quot;embu&quot;, &quot;kiembu&quot;},
	[&quot;ecr&quot;] = {&quot;eteocretan&quot;},
	[&quot;ecs&quot;] = {&quot;ecuadorian sign language&quot;},
	[&quot;ecy&quot;] = {&quot;eteocypriot&quot;},
	[&quot;eee&quot;] = {&quot;e&quot;},
	[&quot;efa&quot;] = {&quot;efai&quot;},
	[&quot;efe&quot;] = {&quot;efe&quot;},
	[&quot;efi&quot;] = {&quot;efik&quot;},
	[&quot;ega&quot;] = {&quot;ega&quot;},
	[&quot;egl&quot;] = {&quot;emilian&quot;},
	[&quot;ego&quot;] = {&quot;eggon&quot;},
	[&quot;egx&quot;] = {&quot;egyptian languages&quot;},
	[&quot;egy&quot;] = {&quot;egyptian (ancient)&quot;},
	[&quot;ehu&quot;] = {&quot;ehueun&quot;},
	[&quot;eip&quot;] = {&quot;eipomek&quot;},
	[&quot;eit&quot;] = {&quot;eitiep&quot;},
	[&quot;eiv&quot;] = {&quot;askopan&quot;},
	[&quot;eja&quot;] = {&quot;ejamat&quot;},
	[&quot;eka&quot;] = {&quot;ekajuk&quot;},
	[&quot;eke&quot;] = {&quot;ekit&quot;},
	[&quot;ekg&quot;] = {&quot;ekari&quot;},
	[&quot;eki&quot;] = {&quot;eki&quot;},
	[&quot;ekk&quot;] = {&quot;standard estonian&quot;},
	[&quot;ekl&quot;] = {&quot;kol (bangladesh)&quot;, &quot;kol&quot;},
	[&quot;ekm&quot;] = {&quot;elip&quot;},
	[&quot;eko&quot;] = {&quot;koti&quot;},
	[&quot;ekp&quot;] = {&quot;ekpeye&quot;},
	[&quot;ekr&quot;] = {&quot;yace&quot;},
	[&quot;eky&quot;] = {&quot;eastern kayah&quot;},
	[&quot;ele&quot;] = {&quot;elepi&quot;},
	[&quot;elh&quot;] = {&quot;el hugeirat&quot;},
	[&quot;eli&quot;] = {&quot;nding&quot;},
	[&quot;elk&quot;] = {&quot;elkei&quot;},
	[&quot;elm&quot;] = {&quot;eleme&quot;},
	[&quot;elo&quot;] = {&quot;el molo&quot;},
	[&quot;elu&quot;] = {&quot;elu&quot;},
	[&quot;elx&quot;] = {&quot;elamite&quot;},
	[&quot;ema&quot;] = {&quot;emai-iuleha-ora&quot;},
	[&quot;emb&quot;] = {&quot;embaloh&quot;},
	[&quot;eme&quot;] = {&quot;emerillon&quot;},
	[&quot;emg&quot;] = {&quot;eastern meohang&quot;},
	[&quot;emi&quot;] = {&quot;mussau-emira&quot;},
	[&quot;emk&quot;] = {&quot;eastern maninkakan&quot;},
	[&quot;emm&quot;] = {&quot;mamulique&quot;},
	[&quot;emn&quot;] = {&quot;eman&quot;},
	[&quot;emp&quot;] = {&quot;northern emberá&quot;},
	[&quot;ems&quot;] = {&quot;pacific gulf yupik&quot;},
	[&quot;emu&quot;] = {&quot;eastern muria&quot;},
	[&quot;emw&quot;] = {&quot;emplawas&quot;},
	[&quot;emx&quot;] = {&quot;erromintxela&quot;},
	[&quot;emy&quot;] = {&quot;epigraphic mayan&quot;},
	[&quot;ena&quot;] = {&quot;apali&quot;},
	[&quot;enb&quot;] = {&quot;markweeta&quot;},
	[&quot;enc&quot;] = {&quot;en&quot;},
	[&quot;end&quot;] = {&quot;ende&quot;},
	[&quot;enf&quot;] = {&quot;forest enets&quot;},
	[&quot;enh&quot;] = {&quot;tundra enets&quot;},
	[&quot;enl&quot;] = {&quot;enlhet&quot;},
	[&quot;enm&quot;] = {&quot;mellomengelsk (1100-1500)&quot;},
	[&quot;enn&quot;] = {&quot;engenni&quot;},
	[&quot;eno&quot;] = {&quot;enggano&quot;},
	[&quot;enq&quot;] = {&quot;enga&quot;},
	[&quot;enr&quot;] = {&quot;emumu&quot;, &quot;emem&quot;},
	[&quot;enu&quot;] = {&quot;enu&quot;},
	[&quot;env&quot;] = {&quot;enwan (edu state)&quot;},
	[&quot;enw&quot;] = {&quot;enwan (akwa ibom state)&quot;},
	[&quot;enx&quot;] = {&quot;enxet&quot;},
	[&quot;eot&quot;] = {&quot;beti (côte d'ivoire)&quot;},
	[&quot;epi&quot;] = {&quot;epie&quot;},
	[&quot;era&quot;] = {&quot;eravallan&quot;},
	[&quot;erg&quot;] = {&quot;sie&quot;},
	[&quot;erh&quot;] = {&quot;eruwa&quot;},
	[&quot;eri&quot;] = {&quot;ogea&quot;},
	[&quot;erk&quot;] = {&quot;south efate&quot;},
	[&quot;ero&quot;] = {&quot;horpa&quot;},
	[&quot;err&quot;] = {&quot;erre&quot;},
	[&quot;ers&quot;] = {&quot;ersu&quot;},
	[&quot;ert&quot;] = {&quot;eritai&quot;},
	[&quot;erw&quot;] = {&quot;erokwanas&quot;},
	[&quot;ese&quot;] = {&quot;ese ejja&quot;},
	[&quot;esg&quot;] = {&quot;aheri gondi&quot;},
	[&quot;esh&quot;] = {&quot;eshtehardi&quot;},
	[&quot;esi&quot;] = {&quot;north alaskan inupiatun&quot;},
	[&quot;esk&quot;] = {&quot;northwest alaska inupiatun&quot;},
	[&quot;esl&quot;] = {&quot;egypt sign language&quot;},
	[&quot;esm&quot;] = {&quot;esuma&quot;},
	[&quot;esn&quot;] = {&quot;salvadoran sign language&quot;},
	[&quot;eso&quot;] = {&quot;estonian sign language&quot;},
	[&quot;esq&quot;] = {&quot;esselen&quot;},
	[&quot;ess&quot;] = {&quot;sibirsk yupik&quot;},
	[&quot;esu&quot;] = {&quot;alaskayupik&quot;},
	[&quot;esx&quot;] = {&quot;eskimo-aleut languages&quot;},
	[&quot;esy&quot;] = {&quot;eskayan&quot;},
	[&quot;etb&quot;] = {&quot;etebi&quot;},
	[&quot;etc&quot;] = {&quot;etchemin&quot;},
	[&quot;eth&quot;] = {&quot;ethiopian sign language&quot;},
	[&quot;etn&quot;] = {&quot;eton (vanuatu)&quot;},
	[&quot;eto&quot;] = {&quot;eton (cameroon)&quot;},
	[&quot;etr&quot;] = {&quot;edolo&quot;},
	[&quot;ets&quot;] = {&quot;yekhee&quot;},
	[&quot;ett&quot;] = {&quot;etruscan&quot;},
	[&quot;etu&quot;] = {&quot;ejagham&quot;},
	[&quot;etx&quot;] = {&quot;eten&quot;},
	[&quot;etz&quot;] = {&quot;semimi&quot;},
	[&quot;euq&quot;] = {&quot;basque (family)&quot;},
	[&quot;eve&quot;] = {&quot;even&quot;},
	[&quot;evh&quot;] = {&quot;uvbie&quot;},
	[&quot;evn&quot;] = {&quot;evenki&quot;},
	[&quot;ewo&quot;] = {&quot;ewondo&quot;},
	[&quot;ext&quot;] = {&quot;extremaduran&quot;},
	[&quot;eya&quot;] = {&quot;eyak&quot;},
	[&quot;eyo&quot;] = {&quot;keiyo&quot;},
	[&quot;eza&quot;] = {&quot;ezaa&quot;},
	[&quot;eze&quot;] = {&quot;uzekwe&quot;},
	[&quot;faa&quot;] = {&quot;fasu&quot;},
	[&quot;fab&quot;] = {&quot;fa d'ambu&quot;},
	[&quot;fad&quot;] = {&quot;wagi&quot;},
	[&quot;faf&quot;] = {&quot;fagani&quot;},
	[&quot;fag&quot;] = {&quot;finongan&quot;},
	[&quot;fah&quot;] = {&quot;baissa fali&quot;},
	[&quot;fai&quot;] = {&quot;faiwol&quot;},
	[&quot;faj&quot;] = {&quot;faita&quot;},
	[&quot;fak&quot;] = {&quot;fang (cameroon)&quot;},
	[&quot;fal&quot;] = {&quot;south fali&quot;},
	[&quot;fam&quot;] = {&quot;fam&quot;},
	[&quot;fan&quot;] = {&quot;fang (equatorial guinea)&quot;},
	[&quot;fap&quot;] = {&quot;paloor&quot;},
	[&quot;far&quot;] = {&quot;fataleka&quot;},
	[&quot;fat&quot;] = {&quot;fanti&quot;},
	[&quot;fau&quot;] = {&quot;fayu&quot;},
	[&quot;fax&quot;] = {&quot;fala&quot;},
	[&quot;fay&quot;] = {&quot;southwestern fars&quot;},
	[&quot;faz&quot;] = {&quot;northwestern fars&quot;},
	[&quot;fbl&quot;] = {&quot;west albay bikol&quot;},
	[&quot;fcs&quot;] = {&quot;quebec sign language&quot;},
	[&quot;fer&quot;] = {&quot;feroge&quot;},
	[&quot;ffi&quot;] = {&quot;foia foia&quot;},
	[&quot;ffm&quot;] = {&quot;maasina fulfulde&quot;},
	[&quot;fgr&quot;] = {&quot;fongoro&quot;},
	[&quot;fia&quot;] = {&quot;nobiin&quot;},
	[&quot;fie&quot;] = {&quot;fyer&quot;},
	[&quot;fif&quot;] = {&quot;faifi&quot;},
	[&quot;fil&quot;] = {&quot;filipino&quot;, &quot;pilipino&quot;},
	[&quot;fip&quot;] = {&quot;fipa&quot;},
	[&quot;fir&quot;] = {&quot;firan&quot;},
	[&quot;fit&quot;] = {&quot;tornedalen finnish&quot;},
	[&quot;fiu&quot;] = {&quot;finno-ugrian languages&quot;},
	[&quot;fiw&quot;] = {&quot;fiwaga&quot;},
	[&quot;fkk&quot;] = {&quot;kirya-konzəl&quot;},
	[&quot;fkv&quot;] = {&quot;kven finnish&quot;},
	[&quot;fla&quot;] = {&quot;kalispel-pend d'oreille&quot;},
	[&quot;flh&quot;] = {&quot;foau&quot;},
	[&quot;fli&quot;] = {&quot;fali&quot;},
	[&quot;fll&quot;] = {&quot;north fali&quot;},
	[&quot;fln&quot;] = {&quot;flinders island&quot;},
	[&quot;flr&quot;] = {&quot;fuliiru&quot;},
	[&quot;fly&quot;] = {&quot;flaaitaal&quot;, &quot;tsotsitaal&quot;},
	[&quot;fmp&quot;] = {&quot;fe'fe'&quot;},
	[&quot;fmu&quot;] = {&quot;far western muria&quot;},
	[&quot;fnb&quot;] = {&quot;fanbak&quot;},
	[&quot;fng&quot;] = {&quot;fanagalo&quot;},
	[&quot;fni&quot;] = {&quot;fania&quot;},
	[&quot;fod&quot;] = {&quot;foodo&quot;},
	[&quot;foi&quot;] = {&quot;foi&quot;},
	[&quot;fom&quot;] = {&quot;foma&quot;},
	[&quot;fon&quot;] = {&quot;fon&quot;},
	[&quot;for&quot;] = {&quot;fore&quot;},
	[&quot;fos&quot;] = {&quot;siraya&quot;},
	[&quot;fox&quot;] = {&quot;formosan languages&quot;},
	[&quot;fpe&quot;] = {&quot;fernando po creole english&quot;},
	[&quot;fqs&quot;] = {&quot;fas&quot;},
	[&quot;frc&quot;] = {&quot;cajun french&quot;},
	[&quot;frd&quot;] = {&quot;fordata&quot;},
	[&quot;frk&quot;] = {&quot;frankish&quot;},
	[&quot;frm&quot;] = {&quot;middle french (ca. 1400-1600)&quot;},
	[&quot;fro&quot;] = {&quot;old french (842-ca. 1400)&quot;},
	[&quot;frp&quot;] = {&quot;arpitan&quot;, &quot;francoprovençal&quot;},
	[&quot;frq&quot;] = {&quot;forak&quot;},
	[&quot;frr&quot;] = {&quot;northern frisian&quot;},
	[&quot;frs&quot;] = {&quot;eastern frisian&quot;},
	[&quot;frt&quot;] = {&quot;fortsenal&quot;},
	[&quot;fse&quot;] = {&quot;finnish sign language&quot;},
	[&quot;fsl&quot;] = {&quot;french sign language&quot;},
	[&quot;fss&quot;] = {&quot;finland-swedish sign language&quot;, &quot;finlandssvenskt teckenspråk&quot;, &quot;suomenruotsalainen viittomakieli&quot;},
	[&quot;fub&quot;] = {&quot;adamawa fulfulde&quot;},
	[&quot;fuc&quot;] = {&quot;pulaar&quot;},
	[&quot;fud&quot;] = {&quot;east futuna&quot;},
	[&quot;fue&quot;] = {&quot;borgu fulfulde&quot;},
	[&quot;fuf&quot;] = {&quot;pular&quot;},
	[&quot;fuh&quot;] = {&quot;western niger fulfulde&quot;},
	[&quot;fui&quot;] = {&quot;bagirmi fulfulde&quot;},
	[&quot;fuj&quot;] = {&quot;ko&quot;},
	[&quot;fum&quot;] = {&quot;fum&quot;},
	[&quot;fun&quot;] = {&quot;fulniô&quot;},
	[&quot;fuq&quot;] = {&quot;central-eastern niger fulfulde&quot;},
	[&quot;fur&quot;] = {&quot;friulian&quot;},
	[&quot;fut&quot;] = {&quot;futuna-aniwa&quot;},
	[&quot;fuu&quot;] = {&quot;furu&quot;},
	[&quot;fuv&quot;] = {&quot;nigerian fulfulde&quot;},
	[&quot;fuy&quot;] = {&quot;fuyug&quot;},
	[&quot;fvr&quot;] = {&quot;fur&quot;},
	[&quot;fwa&quot;] = {&quot;fwâi&quot;},
	[&quot;fwe&quot;] = {&quot;fwe&quot;},
	[&quot;gaa&quot;] = {&quot;ga&quot;},
	[&quot;gab&quot;] = {&quot;gabri&quot;},
	[&quot;gac&quot;] = {&quot;mixed great andamanese&quot;},
	[&quot;gad&quot;] = {&quot;gaddang&quot;},
	[&quot;gae&quot;] = {&quot;guarequena&quot;},
	[&quot;gaf&quot;] = {&quot;gende&quot;},
	[&quot;gag&quot;] = {&quot;gagauz&quot;},
	[&quot;gah&quot;] = {&quot;alekano&quot;},
	[&quot;gai&quot;] = {&quot;borei&quot;},
	[&quot;gaj&quot;] = {&quot;gadsup&quot;},
	[&quot;gak&quot;] = {&quot;gamkonora&quot;},
	[&quot;gal&quot;] = {&quot;galolen&quot;},
	[&quot;gam&quot;] = {&quot;kandawo&quot;},
	[&quot;gan&quot;] = {&quot;gan chinese&quot;},
	[&quot;gao&quot;] = {&quot;gants&quot;},
	[&quot;gap&quot;] = {&quot;gal&quot;},
	[&quot;gaq&quot;] = {&quot;gata'&quot;},
	[&quot;gar&quot;] = {&quot;galeya&quot;},
	[&quot;gas&quot;] = {&quot;adiwasi garasia&quot;},
	[&quot;gat&quot;] = {&quot;kenati&quot;},
	[&quot;gau&quot;] = {&quot;mudhili gadaba&quot;},
	[&quot;gaw&quot;] = {&quot;nobonob&quot;},
	[&quot;gax&quot;] = {&quot;borana-arsi-guji oromo&quot;},
	[&quot;gay&quot;] = {&quot;gayo&quot;},
	[&quot;gaz&quot;] = {&quot;west central oromo&quot;},
	[&quot;gba&quot;] = {&quot;gbaya (central african republic)&quot;},
	[&quot;gbb&quot;] = {&quot;kaytetye&quot;},
	[&quot;gbd&quot;] = {&quot;karajarri&quot;},
	[&quot;gbe&quot;] = {&quot;niksek&quot;},
	[&quot;gbf&quot;] = {&quot;gaikundi&quot;},
	[&quot;gbg&quot;] = {&quot;gbanziri&quot;},
	[&quot;gbh&quot;] = {&quot;defi gbe&quot;},
	[&quot;gbi&quot;] = {&quot;galela&quot;},
	[&quot;gbj&quot;] = {&quot;bodo gadaba&quot;},
	[&quot;gbk&quot;] = {&quot;gaddi&quot;},
	[&quot;gbl&quot;] = {&quot;gamit&quot;},
	[&quot;gbm&quot;] = {&quot;garhwali&quot;},
	[&quot;gbn&quot;] = {&quot;mo'da&quot;},
	[&quot;gbo&quot;] = {&quot;northern grebo&quot;},
	[&quot;gbp&quot;] = {&quot;gbaya-bossangoa&quot;},
	[&quot;gbq&quot;] = {&quot;gbaya-bozoum&quot;},
	[&quot;gbr&quot;] = {&quot;gbagyi&quot;},
	[&quot;gbs&quot;] = {&quot;gbesi gbe&quot;},
	[&quot;gbu&quot;] = {&quot;gagadu&quot;},
	[&quot;gbv&quot;] = {&quot;gbanu&quot;},
	[&quot;gbw&quot;] = {&quot;gabi-gabi&quot;},
	[&quot;gbx&quot;] = {&quot;eastern xwla gbe&quot;},
	[&quot;gby&quot;] = {&quot;gbari&quot;},
	[&quot;gbz&quot;] = {&quot;zoroastrian dari&quot;},
	[&quot;gcc&quot;] = {&quot;mali&quot;},
	[&quot;gcd&quot;] = {&quot;ganggalida&quot;},
	[&quot;gce&quot;] = {&quot;galice&quot;},
	[&quot;gcf&quot;] = {&quot;guadeloupean creole french&quot;},
	[&quot;gcl&quot;] = {&quot;grenadian creole english&quot;},
	[&quot;gcn&quot;] = {&quot;gaina&quot;},
	[&quot;gcr&quot;] = {&quot;guianese creole french&quot;},
	[&quot;gct&quot;] = {&quot;colonia tovar german&quot;},
	[&quot;gda&quot;] = {&quot;gade lohar&quot;},
	[&quot;gdb&quot;] = {&quot;pottangi ollar gadaba&quot;},
	[&quot;gdc&quot;] = {&quot;gugu badhun&quot;},
	[&quot;gdd&quot;] = {&quot;gedaged&quot;},
	[&quot;gde&quot;] = {&quot;gude&quot;},
	[&quot;gdf&quot;] = {&quot;guduf-gava&quot;},
	[&quot;gdg&quot;] = {&quot;ga'dang&quot;},
	[&quot;gdh&quot;] = {&quot;gadjerawang&quot;, &quot;gajirrabeng&quot;},
	[&quot;gdi&quot;] = {&quot;gundi&quot;},
	[&quot;gdj&quot;] = {&quot;gurdjar&quot;},
	[&quot;gdk&quot;] = {&quot;gadang&quot;},
	[&quot;gdl&quot;] = {&quot;dirasha&quot;},
	[&quot;gdm&quot;] = {&quot;laal&quot;},
	[&quot;gdn&quot;] = {&quot;umanakaina&quot;},
	[&quot;gdo&quot;] = {&quot;ghodoberi&quot;},
	[&quot;gdq&quot;] = {&quot;mehri&quot;},
	[&quot;gdr&quot;] = {&quot;wipi&quot;},
	[&quot;gds&quot;] = {&quot;ghandruk sign language&quot;},
	[&quot;gdt&quot;] = {&quot;kungardutyi&quot;},
	[&quot;gdu&quot;] = {&quot;gudu&quot;},
	[&quot;gdx&quot;] = {&quot;godwari&quot;},
	[&quot;gea&quot;] = {&quot;geruma&quot;},
	[&quot;geb&quot;] = {&quot;kire&quot;},
	[&quot;gec&quot;] = {&quot;gboloo grebo&quot;},
	[&quot;ged&quot;] = {&quot;gade&quot;},
	[&quot;gef&quot;] = {&quot;gerai&quot;},
	[&quot;geg&quot;] = {&quot;gengle&quot;},
	[&quot;geh&quot;] = {&quot;hutterite german&quot;, &quot;hutterisch&quot;},
	[&quot;gei&quot;] = {&quot;gebe&quot;},
	[&quot;gej&quot;] = {&quot;gen&quot;},
	[&quot;gek&quot;] = {&quot;ywom&quot;},
	[&quot;gel&quot;] = {&quot;ut-ma'in&quot;},
	[&quot;gem&quot;] = {&quot;germanic languages&quot;},
	[&quot;geq&quot;] = {&quot;geme&quot;},
	[&quot;ges&quot;] = {&quot;geser-gorom&quot;},
	[&quot;gev&quot;] = {&quot;eviya&quot;},
	[&quot;gew&quot;] = {&quot;gera&quot;},
	[&quot;gex&quot;] = {&quot;garre&quot;},
	[&quot;gey&quot;] = {&quot;enya&quot;},
	[&quot;gez&quot;] = {&quot;geez&quot;},
	[&quot;gfk&quot;] = {&quot;patpatar&quot;},
	[&quot;gft&quot;] = {&quot;gafat&quot;},
	[&quot;gga&quot;] = {&quot;gao&quot;},
	[&quot;ggb&quot;] = {&quot;gbii&quot;},
	[&quot;ggd&quot;] = {&quot;gugadj&quot;},
	[&quot;gge&quot;] = {&quot;gurr-goni&quot;},
	[&quot;ggg&quot;] = {&quot;gurgula&quot;},
	[&quot;ggk&quot;] = {&quot;kungarakany&quot;},
	[&quot;ggl&quot;] = {&quot;ganglau&quot;},
	[&quot;ggt&quot;] = {&quot;gitua&quot;},
	[&quot;ggu&quot;] = {&quot;gagu&quot;, &quot;gban&quot;},
	[&quot;ggw&quot;] = {&quot;gogodala&quot;},
	[&quot;gha&quot;] = {&quot;ghadamès&quot;},
	[&quot;ghc&quot;] = {&quot;hiberno-scottish gaelic&quot;},
	[&quot;ghe&quot;] = {&quot;southern ghale&quot;},
	[&quot;ghh&quot;] = {&quot;northern ghale&quot;},
	[&quot;ghk&quot;] = {&quot;geko karen&quot;},
	[&quot;ghl&quot;] = {&quot;ghulfan&quot;},
	[&quot;ghn&quot;] = {&quot;ghanongga&quot;},
	[&quot;gho&quot;] = {&quot;ghomara&quot;},
	[&quot;ghr&quot;] = {&quot;ghera&quot;},
	[&quot;ghs&quot;] = {&quot;guhu-samane&quot;},
	[&quot;ght&quot;] = {&quot;kuke&quot;, &quot;kutang ghale&quot;},
	[&quot;gia&quot;] = {&quot;kija&quot;},
	[&quot;gib&quot;] = {&quot;gibanawa&quot;},
	[&quot;gic&quot;] = {&quot;gail&quot;},
	[&quot;gid&quot;] = {&quot;gidar&quot;},
	[&quot;gie&quot;] = {&quot;gaɓogbo&quot;, &quot;guébie&quot;},
	[&quot;gig&quot;] = {&quot;goaria&quot;},
	[&quot;gih&quot;] = {&quot;githabul&quot;},
	[&quot;gil&quot;] = {&quot;gilbertese&quot;},
	[&quot;gim&quot;] = {&quot;gimi (eastern highlands)&quot;},
	[&quot;gin&quot;] = {&quot;hinukh&quot;},
	[&quot;gip&quot;] = {&quot;gimi (west new britain)&quot;},
	[&quot;giq&quot;] = {&quot;green gelao&quot;},
	[&quot;gir&quot;] = {&quot;red gelao&quot;},
	[&quot;gis&quot;] = {&quot;north giziga&quot;},
	[&quot;git&quot;] = {&quot;gitxsan&quot;},
	[&quot;giu&quot;] = {&quot;mulao&quot;},
	[&quot;giw&quot;] = {&quot;white gelao&quot;},
	[&quot;gix&quot;] = {&quot;gilima&quot;},
	[&quot;giy&quot;] = {&quot;giyug&quot;},
	[&quot;giz&quot;] = {&quot;south giziga&quot;},
	[&quot;gji&quot;] = {&quot;geji&quot;},
	[&quot;gjk&quot;] = {&quot;kachi koli&quot;},
	[&quot;gjm&quot;] = {&quot;gunditjmara&quot;},
	[&quot;gjn&quot;] = {&quot;gonja&quot;},
	[&quot;gjr&quot;] = {&quot;gurindji kriol&quot;},
	[&quot;gju&quot;] = {&quot;gujari&quot;},
	[&quot;gka&quot;] = {&quot;guya&quot;},
	[&quot;gkd&quot;] = {&quot;magɨ (madang province)&quot;},
	[&quot;gke&quot;] = {&quot;ndai&quot;},
	[&quot;gkn&quot;] = {&quot;gokana&quot;},
	[&quot;gko&quot;] = {&quot;kok-nar&quot;},
	[&quot;gkp&quot;] = {&quot;guinea kpelle&quot;},
	[&quot;gku&quot;] = {&quot;ǂungkue&quot;},
	[&quot;glc&quot;] = {&quot;bon gula&quot;},
	[&quot;gld&quot;] = {&quot;nanai&quot;},
	[&quot;glh&quot;] = {&quot;northwest pashai&quot;, &quot;northwest pashayi&quot;},
	[&quot;glj&quot;] = {&quot;gula iro&quot;},
	[&quot;glk&quot;] = {&quot;gilaki&quot;},
	[&quot;gll&quot;] = {&quot;garlali&quot;},
	[&quot;glo&quot;] = {&quot;galambu&quot;},
	[&quot;glr&quot;] = {&quot;glaro-twabo&quot;},
	[&quot;glu&quot;] = {&quot;gula (chad)&quot;},
	[&quot;glw&quot;] = {&quot;glavda&quot;},
	[&quot;gly&quot;] = {&quot;gule&quot;},
	[&quot;gma&quot;] = {&quot;gambera&quot;},
	[&quot;gmb&quot;] = {&quot;gula'alaa&quot;},
	[&quot;gmd&quot;] = {&quot;mághdì&quot;},
	[&quot;gme&quot;] = {&quot;east germanic languages&quot;},
	[&quot;gmg&quot;] = {&quot;magɨyi&quot;},
	[&quot;gmh&quot;] = {&quot;middle high german (ca. 1050-1500)&quot;},
	[&quot;gml&quot;] = {&quot;middle low german&quot;},
	[&quot;gmm&quot;] = {&quot;gbaya-mbodomo&quot;},
	[&quot;gmn&quot;] = {&quot;gimnime&quot;},
	[&quot;gmq&quot;] = {&quot;north germanic languages&quot;},
	[&quot;gmr&quot;] = {&quot;mirning&quot;, &quot;mirniny&quot;},
	[&quot;gmu&quot;] = {&quot;gumalu&quot;},
	[&quot;gmv&quot;] = {&quot;gamo&quot;},
	[&quot;gmw&quot;] = {&quot;west germanic languages&quot;},
	[&quot;gmx&quot;] = {&quot;magoma&quot;},
	[&quot;gmy&quot;] = {&quot;mykensk gresk&quot;},
	[&quot;gmz&quot;] = {&quot;mgbolizhia&quot;},
	[&quot;gna&quot;] = {&quot;kaansa&quot;},
	[&quot;gnb&quot;] = {&quot;gangte&quot;},
	[&quot;gnc&quot;] = {&quot;guanche&quot;},
	[&quot;gnd&quot;] = {&quot;zulgo-gemzek&quot;},
	[&quot;gne&quot;] = {&quot;ganang&quot;},
	[&quot;gng&quot;] = {&quot;ngangam&quot;},
	[&quot;gnh&quot;] = {&quot;lere&quot;},
	[&quot;gni&quot;] = {&quot;gooniyandi&quot;},
	[&quot;gnj&quot;] = {&quot;ngen&quot;},
	[&quot;gnk&quot;] = {&quot;ǁgana&quot;},
	[&quot;gnl&quot;] = {&quot;gangulu&quot;},
	[&quot;gnm&quot;] = {&quot;ginuman&quot;},
	[&quot;gnn&quot;] = {&quot;gumatj&quot;},
	[&quot;gno&quot;] = {&quot;northern gondi&quot;},
	[&quot;gnq&quot;] = {&quot;gana&quot;},
	[&quot;gnr&quot;] = {&quot;gureng gureng&quot;},
	[&quot;gnt&quot;] = {&quot;guntai&quot;},
	[&quot;gnu&quot;] = {&quot;gnau&quot;},
	[&quot;gnw&quot;] = {&quot;western bolivian guaraní&quot;},
	[&quot;gnz&quot;] = {&quot;ganzi&quot;},
	[&quot;goa&quot;] = {&quot;guro&quot;},
	[&quot;gob&quot;] = {&quot;playero&quot;},
	[&quot;goc&quot;] = {&quot;gorakor&quot;},
	[&quot;god&quot;] = {&quot;godié&quot;},
	[&quot;goe&quot;] = {&quot;gongduk&quot;},
	[&quot;gof&quot;] = {&quot;gofa&quot;},
	[&quot;gog&quot;] = {&quot;gogo&quot;},
	[&quot;goh&quot;] = {&quot;old high german (ca. 750-1050)&quot;},
	[&quot;goi&quot;] = {&quot;gobasi&quot;},
	[&quot;goj&quot;] = {&quot;gowlan&quot;},
	[&quot;gok&quot;] = {&quot;gowli&quot;},
	[&quot;gol&quot;] = {&quot;gola&quot;},
	[&quot;gom&quot;] = {&quot;goan konkani&quot;},
	[&quot;gon&quot;] = {&quot;gondi&quot;},
	[&quot;goo&quot;] = {&quot;gone dau&quot;},
	[&quot;gop&quot;] = {&quot;yeretuar&quot;},
	[&quot;goq&quot;] = {&quot;gorap&quot;},
	[&quot;gor&quot;] = {&quot;gorontalo&quot;},
	[&quot;gos&quot;] = {&quot;gronings&quot;},
	[&quot;got&quot;] = {&quot;gothic&quot;},
	[&quot;gou&quot;] = {&quot;gavar&quot;},
	[&quot;gow&quot;] = {&quot;gorowa&quot;},
	[&quot;gox&quot;] = {&quot;gobu&quot;},
	[&quot;goy&quot;] = {&quot;goundo&quot;},
	[&quot;goz&quot;] = {&quot;gozarkhani&quot;},
	[&quot;gpa&quot;] = {&quot;gupa-abawa&quot;},
	[&quot;gpe&quot;] = {&quot;ghanaian pidgin english&quot;},
	[&quot;gpn&quot;] = {&quot;taiap&quot;},
	[&quot;gqa&quot;] = {&quot;ga'anda&quot;},
	[&quot;gqi&quot;] = {&quot;guiqiong&quot;},
	[&quot;gqn&quot;] = {&quot;guana (brazil)&quot;},
	[&quot;gqr&quot;] = {&quot;gor&quot;},
	[&quot;gqu&quot;] = {&quot;qau&quot;},
	[&quot;gra&quot;] = {&quot;rajput garasia&quot;},
	[&quot;grb&quot;] = {&quot;grebo&quot;},
	[&quot;grc&quot;] = {&quot;gammalgresk (til 1453)&quot;},
	[&quot;grd&quot;] = {&quot;guruntum-mbaaru&quot;},
	[&quot;grg&quot;] = {&quot;madi&quot;},
	[&quot;grh&quot;] = {&quot;gbiri-niragu&quot;},
	[&quot;gri&quot;] = {&quot;ghari&quot;},
	[&quot;grj&quot;] = {&quot;southern grebo&quot;},
	[&quot;grk&quot;] = {&quot;greek languages&quot;},
	[&quot;grm&quot;] = {&quot;kota marudu talantang&quot;},
	[&quot;gro&quot;] = {&quot;groma&quot;},
	[&quot;grq&quot;] = {&quot;gorovu&quot;},
	[&quot;grr&quot;] = {&quot;taznatit&quot;},
	[&quot;grs&quot;] = {&quot;gresi&quot;},
	[&quot;grt&quot;] = {&quot;garo&quot;},
	[&quot;gru&quot;] = {&quot;kistane&quot;},
	[&quot;grv&quot;] = {&quot;central grebo&quot;},
	[&quot;grw&quot;] = {&quot;gweda&quot;},
	[&quot;grx&quot;] = {&quot;guriaso&quot;},
	[&quot;gry&quot;] = {&quot;barclayville grebo&quot;},
	[&quot;grz&quot;] = {&quot;guramalum&quot;},
	[&quot;gse&quot;] = {&quot;ghanaian sign language&quot;},
	[&quot;gsg&quot;] = {&quot;german sign language&quot;},
	[&quot;gsl&quot;] = {&quot;gusilay&quot;},
	[&quot;gsm&quot;] = {&quot;guatemalan sign language&quot;},
	[&quot;gsn&quot;] = {&quot;nema&quot;, &quot;gusan&quot;},
	[&quot;gso&quot;] = {&quot;southwest gbaya&quot;},
	[&quot;gsp&quot;] = {&quot;wasembo&quot;},
	[&quot;gss&quot;] = {&quot;greek sign language&quot;},
	[&quot;gsw&quot;] = {&quot;swiss german&quot;, &quot;alemannic&quot;, &quot;alsatian&quot;},
	[&quot;gta&quot;] = {&quot;guató&quot;},
	[&quot;gtu&quot;] = {&quot;aghu-tharnggala&quot;},
	[&quot;gua&quot;] = {&quot;shiki&quot;},
	[&quot;gub&quot;] = {&quot;guajajára&quot;},
	[&quot;guc&quot;] = {&quot;wayuu&quot;},
	[&quot;gud&quot;] = {&quot;yocoboué dida&quot;},
	[&quot;gue&quot;] = {&quot;gurindji&quot;},
	[&quot;guf&quot;] = {&quot;gupapuyngu&quot;},
	[&quot;gug&quot;] = {&quot;paraguayan guaraní&quot;},
	[&quot;guh&quot;] = {&quot;guahibo&quot;},
	[&quot;gui&quot;] = {&quot;eastern bolivian guaraní&quot;},
	[&quot;guk&quot;] = {&quot;gumuz&quot;},
	[&quot;gul&quot;] = {&quot;sea island creole english&quot;},
	[&quot;gum&quot;] = {&quot;guambiano&quot;},
	[&quot;gun&quot;] = {&quot;mbyá guaraní&quot;},
	[&quot;guo&quot;] = {&quot;guayabero&quot;},
	[&quot;gup&quot;] = {&quot;gunwinggu&quot;},
	[&quot;guq&quot;] = {&quot;aché&quot;},
	[&quot;gur&quot;] = {&quot;farefare&quot;},
	[&quot;gus&quot;] = {&quot;guinean sign language&quot;},
	[&quot;gut&quot;] = {&quot;maléku jaíka&quot;},
	[&quot;guu&quot;] = {&quot;yanomamö&quot;},
	[&quot;guw&quot;] = {&quot;gun&quot;},
	[&quot;gux&quot;] = {&quot;gourmanchéma&quot;},
	[&quot;guz&quot;] = {&quot;gusii&quot;, &quot;ekegusii&quot;},
	[&quot;gva&quot;] = {&quot;guana (paraguay)&quot;},
	[&quot;gvc&quot;] = {&quot;guanano&quot;},
	[&quot;gve&quot;] = {&quot;duwet&quot;},
	[&quot;gvf&quot;] = {&quot;golin&quot;},
	[&quot;gvj&quot;] = {&quot;guajá&quot;},
	[&quot;gvl&quot;] = {&quot;gulay&quot;},
	[&quot;gvm&quot;] = {&quot;gurmana&quot;},
	[&quot;gvn&quot;] = {&quot;kuku-yalanji&quot;},
	[&quot;gvo&quot;] = {&quot;gavião do jiparaná&quot;},
	[&quot;gvp&quot;] = {&quot;pará gavião&quot;},
	[&quot;gvr&quot;] = {&quot;gurung&quot;},
	[&quot;gvs&quot;] = {&quot;gumawana&quot;},
	[&quot;gvy&quot;] = {&quot;guyani&quot;},
	[&quot;gwa&quot;] = {&quot;mbato&quot;},
	[&quot;gwb&quot;] = {&quot;gwa&quot;},
	[&quot;gwc&quot;] = {&quot;gawri&quot;, &quot;kalami&quot;},
	[&quot;gwd&quot;] = {&quot;gawwada&quot;},
	[&quot;gwe&quot;] = {&quot;gweno&quot;},
	[&quot;gwf&quot;] = {&quot;gowro&quot;},
	[&quot;gwg&quot;] = {&quot;moo&quot;},
	[&quot;gwi&quot;] = {&quot;gwichʼin&quot;},
	[&quot;gwj&quot;] = {&quot;ǀgwi&quot;},
	[&quot;gwm&quot;] = {&quot;awngthim&quot;},
	[&quot;gwn&quot;] = {&quot;gwandara&quot;},
	[&quot;gwr&quot;] = {&quot;gwere&quot;},
	[&quot;gwt&quot;] = {&quot;gawar-bati&quot;},
	[&quot;gwu&quot;] = {&quot;guwamu&quot;},
	[&quot;gww&quot;] = {&quot;kwini&quot;},
	[&quot;gwx&quot;] = {&quot;gua&quot;},
	[&quot;gxx&quot;] = {&quot;wè southern&quot;},
	[&quot;gya&quot;] = {&quot;northwest gbaya&quot;},
	[&quot;gyb&quot;] = {&quot;garus&quot;},
	[&quot;gyd&quot;] = {&quot;kayardild&quot;},
	[&quot;gye&quot;] = {&quot;gyem&quot;},
	[&quot;gyf&quot;] = {&quot;gungabula&quot;},
	[&quot;gyg&quot;] = {&quot;gbayi&quot;},
	[&quot;gyi&quot;] = {&quot;gyele&quot;},
	[&quot;gyl&quot;] = {&quot;gayil&quot;},
	[&quot;gym&quot;] = {&quot;ngäbere&quot;},
	[&quot;gyn&quot;] = {&quot;guyanese creole english&quot;},
	[&quot;gyo&quot;] = {&quot;gyalsumdo&quot;},
	[&quot;gyr&quot;] = {&quot;guarayu&quot;},
	[&quot;gyy&quot;] = {&quot;gunya&quot;},
	[&quot;gza&quot;] = {&quot;ganza&quot;},
	[&quot;gzi&quot;] = {&quot;gazi&quot;},
	[&quot;gzn&quot;] = {&quot;gane&quot;},
	[&quot;haa&quot;] = {&quot;han&quot;},
	[&quot;hab&quot;] = {&quot;hanoi sign language&quot;},
	[&quot;hac&quot;] = {&quot;gurani&quot;},
	[&quot;had&quot;] = {&quot;hatam&quot;},
	[&quot;hae&quot;] = {&quot;eastern oromo&quot;},
	[&quot;haf&quot;] = {&quot;haiphong sign language&quot;},
	[&quot;hag&quot;] = {&quot;hanga&quot;},
	[&quot;hah&quot;] = {&quot;hahon&quot;},
	[&quot;hai&quot;] = {&quot;haida&quot;},
	[&quot;haj&quot;] = {&quot;hajong&quot;},
	[&quot;hak&quot;] = {&quot;hakka chinese&quot;},
	[&quot;hal&quot;] = {&quot;halang&quot;},
	[&quot;ham&quot;] = {&quot;hewa&quot;},
	[&quot;han&quot;] = {&quot;hangaza&quot;},
	[&quot;hao&quot;] = {&quot;hakö&quot;},
	[&quot;hap&quot;] = {&quot;hupla&quot;},
	[&quot;haq&quot;] = {&quot;ha&quot;},
	[&quot;har&quot;] = {&quot;harari&quot;},
	[&quot;has&quot;] = {&quot;haisla&quot;},
	[&quot;hav&quot;] = {&quot;havu&quot;},
	[&quot;haw&quot;] = {&quot;hawaiisk&quot;},
	[&quot;hax&quot;] = {&quot;southern haida&quot;},
	[&quot;hay&quot;] = {&quot;haya&quot;},
	[&quot;haz&quot;] = {&quot;hazaragi&quot;},
	[&quot;hba&quot;] = {&quot;hamba&quot;},
	[&quot;hbb&quot;] = {&quot;huba&quot;},
	[&quot;hbn&quot;] = {&quot;heiban&quot;},
	[&quot;hbo&quot;] = {&quot;ancient hebrew&quot;},
	[&quot;hbu&quot;] = {&quot;habu&quot;},
	[&quot;hca&quot;] = {&quot;andaman creole hindi&quot;},
	[&quot;hch&quot;] = {&quot;huichol&quot;},
	[&quot;hdn&quot;] = {&quot;northern haida&quot;},
	[&quot;hds&quot;] = {&quot;honduras sign language&quot;},
	[&quot;hdy&quot;] = {&quot;hadiyya&quot;},
	[&quot;hea&quot;] = {&quot;northern qiandong miao&quot;},
	[&quot;hed&quot;] = {&quot;herdé&quot;},
	[&quot;heg&quot;] = {&quot;helong&quot;},
	[&quot;heh&quot;] = {&quot;hehe&quot;},
	[&quot;hei&quot;] = {&quot;heiltsuk&quot;},
	[&quot;hem&quot;] = {&quot;hemba&quot;},
	[&quot;hgm&quot;] = {&quot;haiǁom&quot;},
	[&quot;hgw&quot;] = {&quot;haigwai&quot;},
	[&quot;hhi&quot;] = {&quot;hoia hoia&quot;},
	[&quot;hhr&quot;] = {&quot;kerak&quot;},
	[&quot;hhy&quot;] = {&quot;hoyahoya&quot;},
	[&quot;hia&quot;] = {&quot;lamang&quot;},
	[&quot;hib&quot;] = {&quot;hibito&quot;},
	[&quot;hid&quot;] = {&quot;hidatsa&quot;},
	[&quot;hif&quot;] = {&quot;fiji-hindi&quot;},
	[&quot;hig&quot;] = {&quot;kamwe&quot;},
	[&quot;hih&quot;] = {&quot;pamosu&quot;},
	[&quot;hii&quot;] = {&quot;hinduri&quot;},
	[&quot;hij&quot;] = {&quot;hijuk&quot;},
	[&quot;hik&quot;] = {&quot;seit-kaitetu&quot;},
	[&quot;hil&quot;] = {&quot;hiligaynon&quot;},
	[&quot;him&quot;] = {&quot;himachali languages&quot;, &quot;western pahari languages&quot;},
	[&quot;hio&quot;] = {&quot;tsoa&quot;},
	[&quot;hir&quot;] = {&quot;himarimã&quot;},
	[&quot;hit&quot;] = {&quot;hittite&quot;},
	[&quot;hiw&quot;] = {&quot;hiw&quot;},
	[&quot;hix&quot;] = {&quot;hixkaryána&quot;},
	[&quot;hji&quot;] = {&quot;haji&quot;},
	[&quot;hka&quot;] = {&quot;kahe&quot;},
	[&quot;hke&quot;] = {&quot;hunde&quot;},
	[&quot;hkk&quot;] = {&quot;hunjara-kaina ke&quot;},
	[&quot;hkn&quot;] = {&quot;mel-khaonh&quot;},
	[&quot;hks&quot;] = {&quot;hong kong sign language&quot;, &quot;heung kong sau yue&quot;},
	[&quot;hla&quot;] = {&quot;halia&quot;},
	[&quot;hlb&quot;] = {&quot;halbi&quot;},
	[&quot;hld&quot;] = {&quot;halang doan&quot;},
	[&quot;hle&quot;] = {&quot;hlersu&quot;},
	[&quot;hlt&quot;] = {&quot;matu chin&quot;},
	[&quot;hlu&quot;] = {&quot;hieroglyphic luwian&quot;},
	[&quot;hma&quot;] = {&quot;southern mashan hmong&quot;, &quot;southern mashan miao&quot;},
	[&quot;hmb&quot;] = {&quot;humburi senni songhay&quot;},
	[&quot;hmc&quot;] = {&quot;central huishui hmong&quot;, &quot;central huishui miao&quot;},
	[&quot;hmd&quot;] = {&quot;large flowery miao&quot;, &quot;a-hmaos&quot;, &quot;da-hua miao&quot;},
	[&quot;hme&quot;] = {&quot;eastern huishui hmong&quot;, &quot;eastern huishui miao&quot;},
	[&quot;hmf&quot;] = {&quot;hmong don&quot;},
	[&quot;hmg&quot;] = {&quot;southwestern guiyang hmong&quot;},
	[&quot;hmh&quot;] = {&quot;southwestern huishui hmong&quot;, &quot;southwestern huishui miao&quot;},
	[&quot;hmi&quot;] = {&quot;northern huishui hmong&quot;, &quot;northern huishui miao&quot;},
	[&quot;hmj&quot;] = {&quot;ge&quot;, &quot;gejia&quot;},
	[&quot;hmk&quot;] = {&quot;maek&quot;},
	[&quot;hml&quot;] = {&quot;luopohe hmong&quot;, &quot;luopohe miao&quot;},
	[&quot;hmm&quot;] = {&quot;central mashan hmong&quot;, &quot;central mashan miao&quot;},
	[&quot;hmn&quot;] = {&quot;hmong&quot;, &quot;mong&quot;},
	[&quot;hmp&quot;] = {&quot;northern mashan hmong&quot;, &quot;northern mashan miao&quot;},
	[&quot;hmq&quot;] = {&quot;eastern qiandong miao&quot;},
	[&quot;hmr&quot;] = {&quot;hmar&quot;},
	[&quot;hms&quot;] = {&quot;southern qiandong miao&quot;},
	[&quot;hmt&quot;] = {&quot;hamtai&quot;},
	[&quot;hmu&quot;] = {&quot;hamap&quot;},
	[&quot;hmv&quot;] = {&quot;hmong dô&quot;},
	[&quot;hmw&quot;] = {&quot;western mashan hmong&quot;, &quot;western mashan miao&quot;},
	[&quot;hmx&quot;] = {&quot;hmong-mien languages&quot;},
	[&quot;hmy&quot;] = {&quot;southern guiyang hmong&quot;, &quot;southern guiyang miao&quot;},
	[&quot;hmz&quot;] = {&quot;hmong shua&quot;, &quot;sinicized miao&quot;},
	[&quot;hna&quot;] = {&quot;mina (cameroon)&quot;},
	[&quot;hnd&quot;] = {&quot;southern hindko&quot;},
	[&quot;hne&quot;] = {&quot;chhattisgarhi&quot;},
	[&quot;hng&quot;] = {&quot;hungu&quot;},
	[&quot;hnh&quot;] = {&quot;ǁani&quot;},
	[&quot;hni&quot;] = {&quot;hani&quot;},
	[&quot;hnj&quot;] = {&quot;hmong njua&quot;, &quot;mong leng&quot;, &quot;mong njua&quot;},
	[&quot;hnn&quot;] = {&quot;hanunoo&quot;},
	[&quot;hno&quot;] = {&quot;northern hindko&quot;},
	[&quot;hns&quot;] = {&quot;caribbean hindustani&quot;},
	[&quot;hnu&quot;] = {&quot;hung&quot;},
	[&quot;hoa&quot;] = {&quot;hoava&quot;},
	[&quot;hob&quot;] = {&quot;mari (madang province)&quot;},
	[&quot;hoc&quot;] = {&quot;ho&quot;},
	[&quot;hod&quot;] = {&quot;holma&quot;},
	[&quot;hoe&quot;] = {&quot;horom&quot;},
	[&quot;hoh&quot;] = {&quot;hobyót&quot;},
	[&quot;hoi&quot;] = {&quot;holikachuk&quot;},
	[&quot;hoj&quot;] = {&quot;hadothi&quot;, &quot;haroti&quot;},
	[&quot;hok&quot;] = {&quot;hokan languages&quot;},
	[&quot;hol&quot;] = {&quot;holu&quot;},
	[&quot;hom&quot;] = {&quot;homa&quot;},
	[&quot;hoo&quot;] = {&quot;holoholo&quot;},
	[&quot;hop&quot;] = {&quot;hopi&quot;},
	[&quot;hor&quot;] = {&quot;horo&quot;},
	[&quot;hos&quot;] = {&quot;ho chi minh city sign language&quot;},
	[&quot;hot&quot;] = {&quot;hote&quot;, &quot;malê&quot;},
	[&quot;hov&quot;] = {&quot;hovongan&quot;},
	[&quot;how&quot;] = {&quot;honi&quot;},
	[&quot;hoy&quot;] = {&quot;holiya&quot;},
	[&quot;hoz&quot;] = {&quot;hozo&quot;},
	[&quot;hpo&quot;] = {&quot;hpon&quot;},
	[&quot;hps&quot;] = {&quot;hawai'i sign language (hsl)&quot;, &quot;hawai'i pidgin sign language&quot;},
	[&quot;hra&quot;] = {&quot;hrangkhol&quot;},
	[&quot;hrc&quot;] = {&quot;niwer mil&quot;},
	[&quot;hre&quot;] = {&quot;hre&quot;},
	[&quot;hrk&quot;] = {&quot;haruku&quot;},
	[&quot;hrm&quot;] = {&quot;horned miao&quot;},
	[&quot;hro&quot;] = {&quot;haroi&quot;},
	[&quot;hrp&quot;] = {&quot;nhirrpi&quot;},
	[&quot;hrt&quot;] = {&quot;hértevin&quot;},
	[&quot;hru&quot;] = {&quot;hruso&quot;},
	[&quot;hrw&quot;] = {&quot;warwar feni&quot;},
	[&quot;hrx&quot;] = {&quot;hunsrik&quot;},
	[&quot;hrz&quot;] = {&quot;harzani&quot;},
	[&quot;hsb&quot;] = {&quot;upper sorbian&quot;},
	[&quot;hsh&quot;] = {&quot;hungarian sign language&quot;},
	[&quot;hsl&quot;] = {&quot;hausa sign language&quot;},
	[&quot;hsn&quot;] = {&quot;xiang chinese&quot;},
	[&quot;hss&quot;] = {&quot;harsusi&quot;},
	[&quot;hti&quot;] = {&quot;hoti&quot;},
	[&quot;hto&quot;] = {&quot;minica huitoto&quot;},
	[&quot;hts&quot;] = {&quot;hadza&quot;},
	[&quot;htu&quot;] = {&quot;hitu&quot;},
	[&quot;htx&quot;] = {&quot;middle hittite&quot;},
	[&quot;hub&quot;] = {&quot;huambisa&quot;},
	[&quot;huc&quot;] = {&quot;ǂhua&quot;, &quot;ǂʼamkhoe&quot;},
	[&quot;hud&quot;] = {&quot;huaulu&quot;},
	[&quot;hue&quot;] = {&quot;san francisco del mar huave&quot;},
	[&quot;huf&quot;] = {&quot;humene&quot;},
	[&quot;hug&quot;] = {&quot;huachipaeri&quot;},
	[&quot;huh&quot;] = {&quot;huilliche&quot;},
	[&quot;hui&quot;] = {&quot;huli&quot;},
	[&quot;huj&quot;] = {&quot;northern guiyang hmong&quot;, &quot;northern guiyang miao&quot;},
	[&quot;huk&quot;] = {&quot;hulung&quot;},
	[&quot;hul&quot;] = {&quot;hula&quot;},
	[&quot;hum&quot;] = {&quot;hungana&quot;},
	[&quot;huo&quot;] = {&quot;hu&quot;},
	[&quot;hup&quot;] = {&quot;hupa&quot;},
	[&quot;huq&quot;] = {&quot;tsat&quot;},
	[&quot;hur&quot;] = {&quot;halkomelem&quot;},
	[&quot;hus&quot;] = {&quot;huastec&quot;},
	[&quot;hut&quot;] = {&quot;humla&quot;},
	[&quot;huu&quot;] = {&quot;murui huitoto&quot;},
	[&quot;huv&quot;] = {&quot;san mateo del mar huave&quot;},
	[&quot;huw&quot;] = {&quot;hukumina&quot;},
	[&quot;hux&quot;] = {&quot;nüpode huitoto&quot;},
	[&quot;huy&quot;] = {&quot;hulaulá&quot;},
	[&quot;huz&quot;] = {&quot;hunzib&quot;},
	[&quot;hvc&quot;] = {&quot;haitian vodoun culture language&quot;},
	[&quot;hve&quot;] = {&quot;san dionisio del mar huave&quot;},
	[&quot;hvk&quot;] = {&quot;haveke&quot;},
	[&quot;hvn&quot;] = {&quot;sabu&quot;},
	[&quot;hvv&quot;] = {&quot;santa maría del mar huave&quot;},
	[&quot;hwa&quot;] = {&quot;wané&quot;},
	[&quot;hwc&quot;] = {&quot;hawai'i creole english&quot;, &quot;hawai'i pidgin&quot;},
	[&quot;hwo&quot;] = {&quot;hwana&quot;},
	[&quot;hya&quot;] = {&quot;hya&quot;},
	[&quot;hyw&quot;] = {&quot;western armenian&quot;},
	[&quot;hyx&quot;] = {&quot;armenian (family)&quot;},
	[&quot;iai&quot;] = {&quot;iaai&quot;},
	[&quot;ian&quot;] = {&quot;iatmul&quot;},
	[&quot;iar&quot;] = {&quot;purari&quot;},
	[&quot;iba&quot;] = {&quot;iban&quot;},
	[&quot;ibb&quot;] = {&quot;ibibio&quot;},
	[&quot;ibd&quot;] = {&quot;iwaidja&quot;},
	[&quot;ibe&quot;] = {&quot;akpes&quot;},
	[&quot;ibg&quot;] = {&quot;ibanag&quot;},
	[&quot;ibh&quot;] = {&quot;bih&quot;},
	[&quot;ibl&quot;] = {&quot;ibaloi&quot;},
	[&quot;ibm&quot;] = {&quot;agoi&quot;},
	[&quot;ibn&quot;] = {&quot;ibino&quot;},
	[&quot;ibr&quot;] = {&quot;ibuoro&quot;},
	[&quot;ibu&quot;] = {&quot;ibu&quot;},
	[&quot;iby&quot;] = {&quot;ibani&quot;},
	[&quot;ica&quot;] = {&quot;ede ica&quot;},
	[&quot;ich&quot;] = {&quot;etkywan&quot;},
	[&quot;icl&quot;] = {&quot;icelandic sign language&quot;},
	[&quot;icr&quot;] = {&quot;islander creole english&quot;},
	[&quot;ida&quot;] = {&quot;idakho-isukha-tiriki&quot;, &quot;luidakho-luisukha-lutirichi&quot;},
	[&quot;idb&quot;] = {&quot;indo-portuguese&quot;},
	[&quot;idc&quot;] = {&quot;idon&quot;, &quot;ajiya&quot;},
	[&quot;idd&quot;] = {&quot;ede idaca&quot;},
	[&quot;ide&quot;] = {&quot;idere&quot;},
	[&quot;idi&quot;] = {&quot;idi&quot;},
	[&quot;idr&quot;] = {&quot;indri&quot;},
	[&quot;ids&quot;] = {&quot;idesa&quot;},
	[&quot;idt&quot;] = {&quot;idaté&quot;},
	[&quot;idu&quot;] = {&quot;idoma&quot;},
	[&quot;ifa&quot;] = {&quot;amganad ifugao&quot;},
	[&quot;ifb&quot;] = {&quot;batad ifugao&quot;, &quot;ayangan ifugao&quot;},
	[&quot;ife&quot;] = {&quot;ifè&quot;},
	[&quot;iff&quot;] = {&quot;ifo&quot;},
	[&quot;ifk&quot;] = {&quot;tuwali ifugao&quot;},
	[&quot;ifm&quot;] = {&quot;teke-fuumu&quot;},
	[&quot;ifu&quot;] = {&quot;mayoyao ifugao&quot;},
	[&quot;ify&quot;] = {&quot;keley-i kallahan&quot;},
	[&quot;igb&quot;] = {&quot;ebira&quot;},
	[&quot;ige&quot;] = {&quot;igede&quot;},
	[&quot;igg&quot;] = {&quot;igana&quot;},
	[&quot;igl&quot;] = {&quot;igala&quot;},
	[&quot;igm&quot;] = {&quot;kanggape&quot;},
	[&quot;ign&quot;] = {&quot;ignaciano&quot;},
	[&quot;igo&quot;] = {&quot;isebe&quot;},
	[&quot;igs&quot;] = {&quot;interglossa&quot;},
	[&quot;igw&quot;] = {&quot;igwe&quot;},
	[&quot;ihb&quot;] = {&quot;iha based pidgin&quot;},
	[&quot;ihi&quot;] = {&quot;ihievbe&quot;},
	[&quot;ihp&quot;] = {&quot;iha&quot;},
	[&quot;ihw&quot;] = {&quot;bidhawal&quot;},
	[&quot;iin&quot;] = {&quot;thiin&quot;},
	[&quot;iir&quot;] = {&quot;indo-iranian languages&quot;},
	[&quot;ijc&quot;] = {&quot;izon&quot;},
	[&quot;ije&quot;] = {&quot;biseni&quot;},
	[&quot;ijj&quot;] = {&quot;ede ije&quot;},
	[&quot;ijn&quot;] = {&quot;kalabari&quot;},
	[&quot;ijo&quot;] = {&quot;ijo languages&quot;},
	[&quot;ijs&quot;] = {&quot;southeast ijo&quot;},
	[&quot;ike&quot;] = {&quot;eastern canadian inuktitut&quot;},
	[&quot;iki&quot;] = {&quot;iko&quot;},
	[&quot;ikk&quot;] = {&quot;ika&quot;},
	[&quot;ikl&quot;] = {&quot;ikulu&quot;},
	[&quot;iko&quot;] = {&quot;olulumo-ikom&quot;},
	[&quot;ikp&quot;] = {&quot;ikpeshi&quot;},
	[&quot;ikr&quot;] = {&quot;ikaranggal&quot;},
	[&quot;iks&quot;] = {&quot;inuit sign language&quot;},
	[&quot;ikt&quot;] = {&quot;inuinnaqtun&quot;, &quot;western canadian inuktitut&quot;},
	[&quot;ikv&quot;] = {&quot;iku-gora-ankwa&quot;},
	[&quot;ikw&quot;] = {&quot;ikwere&quot;},
	[&quot;ikx&quot;] = {&quot;ik&quot;},
	[&quot;ikz&quot;] = {&quot;ikizu&quot;},
	[&quot;ila&quot;] = {&quot;ile ape&quot;},
	[&quot;ilb&quot;] = {&quot;ila&quot;},
	[&quot;ilg&quot;] = {&quot;garig-ilgar&quot;},
	[&quot;ili&quot;] = {&quot;ili turki&quot;},
	[&quot;ilk&quot;] = {&quot;ilongot&quot;},
	[&quot;ilm&quot;] = {&quot;iranun (malaysia)&quot;},
	[&quot;ilo&quot;] = {&quot;iloko&quot;},
	[&quot;ilp&quot;] = {&quot;iranun (philippines)&quot;},
	[&quot;ils&quot;] = {&quot;international sign&quot;},
	[&quot;ilu&quot;] = {&quot;ili'uun&quot;},
	[&quot;ilv&quot;] = {&quot;ilue&quot;},
	[&quot;ima&quot;] = {&quot;mala malasar&quot;},
	[&quot;imi&quot;] = {&quot;anamgura&quot;},
	[&quot;iml&quot;] = {&quot;miluk&quot;},
	[&quot;imn&quot;] = {&quot;imonda&quot;},
	[&quot;imo&quot;] = {&quot;imbongu&quot;},
	[&quot;imr&quot;] = {&quot;imroing&quot;},
	[&quot;ims&quot;] = {&quot;marsian&quot;},
	[&quot;imy&quot;] = {&quot;milyan&quot;},
	[&quot;inb&quot;] = {&quot;inga&quot;},
	[&quot;inc&quot;] = {&quot;indic languages&quot;},
	[&quot;ine&quot;] = {&quot;indo-european languages&quot;},
	[&quot;ing&quot;] = {&quot;degexit'an&quot;},
	[&quot;inh&quot;] = {&quot;ingush&quot;},
	[&quot;inj&quot;] = {&quot;jungle inga&quot;},
	[&quot;inl&quot;] = {&quot;indonesian sign language&quot;},
	[&quot;inm&quot;] = {&quot;minaean&quot;},
	[&quot;inn&quot;] = {&quot;isinai&quot;},
	[&quot;ino&quot;] = {&quot;inoke-yate&quot;},
	[&quot;inp&quot;] = {&quot;iñapari&quot;},
	[&quot;ins&quot;] = {&quot;indian sign language&quot;},
	[&quot;int&quot;] = {&quot;intha&quot;},
	[&quot;inz&quot;] = {&quot;ineseño&quot;},
	[&quot;ior&quot;] = {&quot;inor&quot;},
	[&quot;iou&quot;] = {&quot;tuma-irumu&quot;},
	[&quot;iow&quot;] = {&quot;iowa-oto&quot;},
	[&quot;ipi&quot;] = {&quot;ipili&quot;},
	[&quot;ipo&quot;] = {&quot;ipiko&quot;},
	[&quot;iqu&quot;] = {&quot;iquito&quot;},
	[&quot;iqw&quot;] = {&quot;ikwo&quot;},
	[&quot;ira&quot;] = {&quot;iranian languages&quot;},
	[&quot;ire&quot;] = {&quot;iresim&quot;},
	[&quot;irh&quot;] = {&quot;irarutu&quot;},
	[&quot;iri&quot;] = {&quot;rigwe&quot;, &quot;irigwe&quot;},
	[&quot;irk&quot;] = {&quot;iraqw&quot;},
	[&quot;irn&quot;] = {&quot;irántxe&quot;},
	[&quot;iro&quot;] = {&quot;iroquoian languages&quot;},
	[&quot;irr&quot;] = {&quot;ir&quot;},
	[&quot;iru&quot;] = {&quot;irula&quot;},
	[&quot;irx&quot;] = {&quot;kamberau&quot;},
	[&quot;iry&quot;] = {&quot;iraya&quot;},
	[&quot;isa&quot;] = {&quot;isabi&quot;},
	[&quot;isc&quot;] = {&quot;isconahua&quot;},
	[&quot;isd&quot;] = {&quot;isnag&quot;},
	[&quot;ise&quot;] = {&quot;italian sign language&quot;},
	[&quot;isg&quot;] = {&quot;irish sign language&quot;},
	[&quot;ish&quot;] = {&quot;esan&quot;},
	[&quot;isi&quot;] = {&quot;nkem-nkum&quot;},
	[&quot;isk&quot;] = {&quot;ishkashimi&quot;},
	[&quot;ism&quot;] = {&quot;masimasi&quot;},
	[&quot;isn&quot;] = {&quot;isanzu&quot;},
	[&quot;iso&quot;] = {&quot;isoko&quot;},
	[&quot;isr&quot;] = {&quot;israeli sign language&quot;},
	[&quot;ist&quot;] = {&quot;istriot&quot;},
	[&quot;isu&quot;] = {&quot;isu (menchum division)&quot;},
	[&quot;itb&quot;] = {&quot;binongan itneg&quot;},
	[&quot;itc&quot;] = {&quot;italic languages&quot;},
	[&quot;itd&quot;] = {&quot;southern tidung&quot;},
	[&quot;ite&quot;] = {&quot;itene&quot;},
	[&quot;iti&quot;] = {&quot;inlaod itneg&quot;},
	[&quot;itk&quot;] = {&quot;judeo-italian&quot;},
	[&quot;itl&quot;] = {&quot;itelmen&quot;},
	[&quot;itm&quot;] = {&quot;itu mbon uzo&quot;},
	[&quot;ito&quot;] = {&quot;itonama&quot;},
	[&quot;itr&quot;] = {&quot;iteri&quot;},
	[&quot;its&quot;] = {&quot;isekiri&quot;},
	[&quot;itt&quot;] = {&quot;maeng itneg&quot;},
	[&quot;itv&quot;] = {&quot;itawit&quot;},
	[&quot;itw&quot;] = {&quot;ito&quot;},
	[&quot;itx&quot;] = {&quot;itik&quot;},
	[&quot;ity&quot;] = {&quot;moyadan itneg&quot;},
	[&quot;itz&quot;] = {&quot;itzá&quot;},
	[&quot;ium&quot;] = {&quot;iu mien&quot;},
	[&quot;ivb&quot;] = {&quot;ibatan&quot;},
	[&quot;ivv&quot;] = {&quot;ivatan&quot;},
	[&quot;iwk&quot;] = {&quot;i-wak&quot;},
	[&quot;iwm&quot;] = {&quot;iwam&quot;},
	[&quot;iwo&quot;] = {&quot;iwur&quot;},
	[&quot;iws&quot;] = {&quot;sepik iwam&quot;},
	[&quot;ixc&quot;] = {&quot;ixcatec&quot;},
	[&quot;ixl&quot;] = {&quot;ixil&quot;},
	[&quot;iya&quot;] = {&quot;iyayu&quot;},
	[&quot;iyo&quot;] = {&quot;mesaka&quot;},
	[&quot;iyx&quot;] = {&quot;yaka (congo)&quot;},
	[&quot;izh&quot;] = {&quot;ingrian&quot;},
	[&quot;izr&quot;] = {&quot;izere&quot;},
	[&quot;izz&quot;] = {&quot;izii&quot;},
	[&quot;jaa&quot;] = {&quot;jamamadí&quot;},
	[&quot;jab&quot;] = {&quot;hyam&quot;},
	[&quot;jac&quot;] = {&quot;popti'&quot;, &quot;jakalteko&quot;},
	[&quot;jad&quot;] = {&quot;jahanka&quot;},
	[&quot;jae&quot;] = {&quot;yabem&quot;},
	[&quot;jaf&quot;] = {&quot;jara&quot;},
	[&quot;jah&quot;] = {&quot;jah hut&quot;},
	[&quot;jaj&quot;] = {&quot;zazao&quot;},
	[&quot;jak&quot;] = {&quot;jakun&quot;},
	[&quot;jal&quot;] = {&quot;yalahatan&quot;},
	[&quot;jam&quot;] = {&quot;jamaican creole english&quot;},
	[&quot;jan&quot;] = {&quot;jandai&quot;},
	[&quot;jao&quot;] = {&quot;yanyuwa&quot;},
	[&quot;jaq&quot;] = {&quot;yaqay&quot;},
	[&quot;jas&quot;] = {&quot;new caledonian javanese&quot;},
	[&quot;jat&quot;] = {&quot;jakati&quot;},
	[&quot;jau&quot;] = {&quot;yaur&quot;},
	[&quot;jax&quot;] = {&quot;jambi malay&quot;},
	[&quot;jay&quot;] = {&quot;yan-nhangu&quot;, &quot;nhangu&quot;},
	[&quot;jaz&quot;] = {&quot;jawe&quot;},
	[&quot;jbe&quot;] = {&quot;judeo-berber&quot;},
	[&quot;jbi&quot;] = {&quot;badjiri&quot;},
	[&quot;jbj&quot;] = {&quot;arandai&quot;},
	[&quot;jbk&quot;] = {&quot;barikewa&quot;},
	[&quot;jbn&quot;] = {&quot;nafusi&quot;},
	[&quot;jbo&quot;] = {&quot;lojban&quot;},
	[&quot;jbr&quot;] = {&quot;jofotek-bromnya&quot;},
	[&quot;jbt&quot;] = {&quot;jabutí&quot;},
	[&quot;jbu&quot;] = {&quot;jukun takum&quot;},
	[&quot;jbw&quot;] = {&quot;yawijibaya&quot;},
	[&quot;jcs&quot;] = {&quot;jamaican country sign language&quot;},
	[&quot;jct&quot;] = {&quot;krymchak&quot;},
	[&quot;jda&quot;] = {&quot;jad&quot;},
	[&quot;jdg&quot;] = {&quot;jadgali&quot;},
	[&quot;jdt&quot;] = {&quot;judeo-tat&quot;},
	[&quot;jeb&quot;] = {&quot;jebero&quot;},
	[&quot;jee&quot;] = {&quot;jerung&quot;},
	[&quot;jeh&quot;] = {&quot;jeh&quot;},
	[&quot;jei&quot;] = {&quot;yei&quot;},
	[&quot;jek&quot;] = {&quot;jeri kuo&quot;},
	[&quot;jel&quot;] = {&quot;yelmek&quot;},
	[&quot;jen&quot;] = {&quot;dza&quot;},
	[&quot;jer&quot;] = {&quot;jere&quot;},
	[&quot;jet&quot;] = {&quot;manem&quot;},
	[&quot;jeu&quot;] = {&quot;jonkor bourmataguil&quot;},
	[&quot;jgb&quot;] = {&quot;ngbee&quot;},
	[&quot;jge&quot;] = {&quot;judeo-georgian&quot;},
	[&quot;jgk&quot;] = {&quot;gwak&quot;},
	[&quot;jgo&quot;] = {&quot;ngomba&quot;},
	[&quot;jhi&quot;] = {&quot;jehai&quot;},
	[&quot;jhs&quot;] = {&quot;jhankot sign language&quot;},
	[&quot;jia&quot;] = {&quot;jina&quot;},
	[&quot;jib&quot;] = {&quot;jibu&quot;},
	[&quot;jic&quot;] = {&quot;tol&quot;},
	[&quot;jid&quot;] = {&quot;bu&quot;},
	[&quot;jie&quot;] = {&quot;jilbe&quot;},
	[&quot;jig&quot;] = {&quot;jingulu&quot;, &quot;djingili&quot;},
	[&quot;jih&quot;] = {&quot;stodsde&quot;, &quot;shangzhai&quot;},
	[&quot;jii&quot;] = {&quot;jiiddu&quot;},
	[&quot;jil&quot;] = {&quot;jilim&quot;},
	[&quot;jim&quot;] = {&quot;jimi (cameroon)&quot;},
	[&quot;jio&quot;] = {&quot;jiamao&quot;},
	[&quot;jiq&quot;] = {&quot;guanyinqiao&quot;, &quot;lavrung&quot;},
	[&quot;jit&quot;] = {&quot;jita&quot;},
	[&quot;jiu&quot;] = {&quot;youle jinuo&quot;},
	[&quot;jiv&quot;] = {&quot;shuar&quot;},
	[&quot;jiy&quot;] = {&quot;buyuan jinuo&quot;},
	[&quot;jje&quot;] = {&quot;jejueo&quot;},
	[&quot;jjr&quot;] = {&quot;bankal&quot;},
	[&quot;jka&quot;] = {&quot;kaera&quot;},
	[&quot;jkm&quot;] = {&quot;mobwa karen&quot;},
	[&quot;jko&quot;] = {&quot;kubo&quot;},
	[&quot;jkp&quot;] = {&quot;paku karen&quot;},
	[&quot;jkr&quot;] = {&quot;koro (india)&quot;},
	[&quot;jku&quot;] = {&quot;labir&quot;},
	[&quot;jle&quot;] = {&quot;ngile&quot;},
	[&quot;jls&quot;] = {&quot;jamaican sign language&quot;},
	[&quot;jma&quot;] = {&quot;dima&quot;},
	[&quot;jmb&quot;] = {&quot;zumbun&quot;},
	[&quot;jmc&quot;] = {&quot;machame&quot;},
	[&quot;jmd&quot;] = {&quot;yamdena&quot;},
	[&quot;jmi&quot;] = {&quot;jimi (nigeria)&quot;},
	[&quot;jml&quot;] = {&quot;jumli&quot;},
	[&quot;jmn&quot;] = {&quot;makuri naga&quot;},
	[&quot;jmr&quot;] = {&quot;kamara&quot;},
	[&quot;jms&quot;] = {&quot;mashi (nigeria)&quot;},
	[&quot;jmw&quot;] = {&quot;mouwase&quot;},
	[&quot;jmx&quot;] = {&quot;western juxtlahuaca mixtec&quot;},
	[&quot;jna&quot;] = {&quot;jangshung&quot;},
	[&quot;jnd&quot;] = {&quot;jandavra&quot;},
	[&quot;jng&quot;] = {&quot;yangman&quot;},
	[&quot;jni&quot;] = {&quot;janji&quot;},
	[&quot;jnj&quot;] = {&quot;yemsa&quot;},
	[&quot;jnl&quot;] = {&quot;rawat&quot;},
	[&quot;jns&quot;] = {&quot;jaunsari&quot;},
	[&quot;job&quot;] = {&quot;joba&quot;},
	[&quot;jod&quot;] = {&quot;wojenaka&quot;},
	[&quot;jog&quot;] = {&quot;jogi&quot;},
	[&quot;jor&quot;] = {&quot;jorá&quot;},
	[&quot;jos&quot;] = {&quot;jordanian sign language&quot;},
	[&quot;jow&quot;] = {&quot;jowulu&quot;},
	[&quot;jpa&quot;] = {&quot;jewish palestinian aramaic&quot;},
	[&quot;jpr&quot;] = {&quot;judeo-persian&quot;},
	[&quot;jpx&quot;] = {&quot;japanese (family)&quot;},
	[&quot;jqr&quot;] = {&quot;jaqaru&quot;},
	[&quot;jra&quot;] = {&quot;jarai&quot;},
	[&quot;jrb&quot;] = {&quot;judeo-arabic&quot;},
	[&quot;jrr&quot;] = {&quot;jiru&quot;},
	[&quot;jrt&quot;] = {&quot;jorto&quot;},
	[&quot;jru&quot;] = {&quot;japrería&quot;},
	[&quot;jsl&quot;] = {&quot;japanese sign language&quot;},
	[&quot;jua&quot;] = {&quot;júma&quot;},
	[&quot;jub&quot;] = {&quot;wannu&quot;},
	[&quot;juc&quot;] = {&quot;jurchen&quot;},
	[&quot;jud&quot;] = {&quot;worodougou&quot;},
	[&quot;juh&quot;] = {&quot;hõne&quot;},
	[&quot;jui&quot;] = {&quot;ngadjuri&quot;},
	[&quot;juk&quot;] = {&quot;wapan&quot;},
	[&quot;jul&quot;] = {&quot;jirel&quot;},
	[&quot;jum&quot;] = {&quot;jumjum&quot;},
	[&quot;jun&quot;] = {&quot;juang&quot;},
	[&quot;juo&quot;] = {&quot;jiba&quot;},
	[&quot;jup&quot;] = {&quot;hupdë&quot;},
	[&quot;jur&quot;] = {&quot;jurúna&quot;},
	[&quot;jus&quot;] = {&quot;jumla sign language&quot;},
	[&quot;jut&quot;] = {&quot;jutish&quot;},
	[&quot;juu&quot;] = {&quot;ju&quot;},
	[&quot;juw&quot;] = {&quot;wãpha&quot;},
	[&quot;juy&quot;] = {&quot;juray&quot;},
	[&quot;jvd&quot;] = {&quot;javindo&quot;},
	[&quot;jvn&quot;] = {&quot;caribbean javanese&quot;},
	[&quot;jwi&quot;] = {&quot;jwira-pepesa&quot;},
	[&quot;jya&quot;] = {&quot;jiarong&quot;},
	[&quot;jye&quot;] = {&quot;judeo-yemeni arabic&quot;},
	[&quot;jyy&quot;] = {&quot;jaya&quot;},
	[&quot;kaa&quot;] = {&quot;kara-kalpak&quot;, &quot;karakalpak&quot;},
	[&quot;kab&quot;] = {&quot;kabyle&quot;},
	[&quot;kac&quot;] = {&quot;kachin&quot;, &quot;jingpho&quot;},
	[&quot;kad&quot;] = {&quot;adara&quot;},
	[&quot;kae&quot;] = {&quot;ketangalan&quot;},
	[&quot;kaf&quot;] = {&quot;katso&quot;},
	[&quot;kag&quot;] = {&quot;kajaman&quot;},
	[&quot;kah&quot;] = {&quot;kara (central african republic)&quot;},
	[&quot;kai&quot;] = {&quot;karekare&quot;},
	[&quot;kaj&quot;] = {&quot;jju&quot;},
	[&quot;kak&quot;] = {&quot;kalanguya&quot;, &quot;kayapa kallahan&quot;},
	[&quot;kam&quot;] = {&quot;kamba (kenya)&quot;},
	[&quot;kao&quot;] = {&quot;xaasongaxango&quot;},
	[&quot;kap&quot;] = {&quot;bezhta&quot;},
	[&quot;kaq&quot;] = {&quot;capanahua&quot;},
	[&quot;kar&quot;] = {&quot;karen languages&quot;},
	[&quot;kav&quot;] = {&quot;katukína&quot;},
	[&quot;kaw&quot;] = {&quot;kawi&quot;},
	[&quot;kax&quot;] = {&quot;kao&quot;},
	[&quot;kay&quot;] = {&quot;kamayurá&quot;},
	[&quot;kba&quot;] = {&quot;kalarko&quot;},
	[&quot;kbb&quot;] = {&quot;kaxuiâna&quot;},
	[&quot;kbc&quot;] = {&quot;kadiwéu&quot;},
	[&quot;kbd&quot;] = {&quot;kabardian&quot;},
	[&quot;kbe&quot;] = {&quot;kanju&quot;},
	[&quot;kbg&quot;] = {&quot;khamba&quot;},
	[&quot;kbh&quot;] = {&quot;camsá&quot;},
	[&quot;kbi&quot;] = {&quot;kaptiau&quot;},
	[&quot;kbj&quot;] = {&quot;kari&quot;},
	[&quot;kbk&quot;] = {&quot;grass koiari&quot;},
	[&quot;kbl&quot;] = {&quot;kanembu&quot;},
	[&quot;kbm&quot;] = {&quot;iwal&quot;},
	[&quot;kbn&quot;] = {&quot;kare (central african republic)&quot;},
	[&quot;kbo&quot;] = {&quot;keliko&quot;},
	[&quot;kbp&quot;] = {&quot;kabiyè&quot;},
	[&quot;kbq&quot;] = {&quot;kamano&quot;},
	[&quot;kbr&quot;] = {&quot;kafa&quot;},
	[&quot;kbs&quot;] = {&quot;kande&quot;},
	[&quot;kbt&quot;] = {&quot;abadi&quot;},
	[&quot;kbu&quot;] = {&quot;kabutra&quot;},
	[&quot;kbv&quot;] = {&quot;dera (indonesia)&quot;},
	[&quot;kbw&quot;] = {&quot;kaiep&quot;},
	[&quot;kbx&quot;] = {&quot;ap ma&quot;},
	[&quot;kby&quot;] = {&quot;manga kanuri&quot;},
	[&quot;kbz&quot;] = {&quot;duhwa&quot;},
	[&quot;kca&quot;] = {&quot;khanty&quot;},
	[&quot;kcb&quot;] = {&quot;kawacha&quot;},
	[&quot;kcc&quot;] = {&quot;lubila&quot;},
	[&quot;kcd&quot;] = {&quot;ngkâlmpw kanum&quot;},
	[&quot;kce&quot;] = {&quot;kaivi&quot;},
	[&quot;kcf&quot;] = {&quot;ukaan&quot;},
	[&quot;kcg&quot;] = {&quot;tyap&quot;},
	[&quot;kch&quot;] = {&quot;vono&quot;},
	[&quot;kci&quot;] = {&quot;kamantan&quot;},
	[&quot;kcj&quot;] = {&quot;kobiana&quot;},
	[&quot;kck&quot;] = {&quot;kalanga&quot;},
	[&quot;kcl&quot;] = {&quot;kela (papua new guinea)&quot;, &quot;kala&quot;},
	[&quot;kcm&quot;] = {&quot;gula (central african republic)&quot;},
	[&quot;kcn&quot;] = {&quot;nubi&quot;},
	[&quot;kco&quot;] = {&quot;kinalakna&quot;},
	[&quot;kcp&quot;] = {&quot;kanga&quot;},
	[&quot;kcq&quot;] = {&quot;kamo&quot;},
	[&quot;kcr&quot;] = {&quot;katla&quot;},
	[&quot;kcs&quot;] = {&quot;koenoem&quot;},
	[&quot;kct&quot;] = {&quot;kaian&quot;},
	[&quot;kcu&quot;] = {&quot;kami (tanzania)&quot;},
	[&quot;kcv&quot;] = {&quot;kete&quot;},
	[&quot;kcw&quot;] = {&quot;kabwari&quot;},
	[&quot;kcx&quot;] = {&quot;kachama-ganjule&quot;},
	[&quot;kcy&quot;] = {&quot;korandje&quot;},
	[&quot;kcz&quot;] = {&quot;konongo&quot;},
	[&quot;kda&quot;] = {&quot;worimi&quot;},
	[&quot;kdc&quot;] = {&quot;kutu&quot;},
	[&quot;kdd&quot;] = {&quot;yankunytjatjara&quot;},
	[&quot;kde&quot;] = {&quot;makonde&quot;},
	[&quot;kdf&quot;] = {&quot;mamusi&quot;},
	[&quot;kdg&quot;] = {&quot;seba&quot;},
	[&quot;kdh&quot;] = {&quot;tem&quot;},
	[&quot;kdi&quot;] = {&quot;kumam&quot;},
	[&quot;kdj&quot;] = {&quot;karamojong&quot;},
	[&quot;kdk&quot;] = {&quot;numèè&quot;, &quot;kwényi&quot;},
	[&quot;kdl&quot;] = {&quot;tsikimba&quot;},
	[&quot;kdm&quot;] = {&quot;kagoma&quot;},
	[&quot;kdn&quot;] = {&quot;kunda&quot;},
	[&quot;kdo&quot;] = {&quot;kordofanian languages&quot;},
	[&quot;kdp&quot;] = {&quot;kaningdon-nindem&quot;},
	[&quot;kdq&quot;] = {&quot;koch&quot;},
	[&quot;kdr&quot;] = {&quot;karaim&quot;},
	[&quot;kdt&quot;] = {&quot;kuy&quot;},
	[&quot;kdu&quot;] = {&quot;kadaru&quot;},
	[&quot;kdw&quot;] = {&quot;koneraw&quot;},
	[&quot;kdx&quot;] = {&quot;kam&quot;},
	[&quot;kdy&quot;] = {&quot;keder&quot;, &quot;keijar&quot;},
	[&quot;kdz&quot;] = {&quot;kwaja&quot;},
	[&quot;kea&quot;] = {&quot;kabuverdianu&quot;},
	[&quot;keb&quot;] = {&quot;kélé&quot;},
	[&quot;kec&quot;] = {&quot;keiga&quot;},
	[&quot;ked&quot;] = {&quot;kerewe&quot;},
	[&quot;kee&quot;] = {&quot;eastern keres&quot;},
	[&quot;kef&quot;] = {&quot;kpessi&quot;},
	[&quot;keg&quot;] = {&quot;tese&quot;},
	[&quot;keh&quot;] = {&quot;keak&quot;},
	[&quot;kei&quot;] = {&quot;kei&quot;},
	[&quot;kej&quot;] = {&quot;kadar&quot;},
	[&quot;kek&quot;] = {&quot;kekchí&quot;},
	[&quot;kel&quot;] = {&quot;kela (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;kem&quot;] = {&quot;kemak&quot;},
	[&quot;ken&quot;] = {&quot;kenyang&quot;},
	[&quot;keo&quot;] = {&quot;kakwa&quot;},
	[&quot;kep&quot;] = {&quot;kaikadi&quot;},
	[&quot;keq&quot;] = {&quot;kamar&quot;},
	[&quot;ker&quot;] = {&quot;kera&quot;},
	[&quot;kes&quot;] = {&quot;kugbo&quot;},
	[&quot;ket&quot;] = {&quot;ket&quot;},
	[&quot;keu&quot;] = {&quot;akebu&quot;},
	[&quot;kev&quot;] = {&quot;kanikkaran&quot;},
	[&quot;kew&quot;] = {&quot;west kewa&quot;},
	[&quot;kex&quot;] = {&quot;kukna&quot;},
	[&quot;key&quot;] = {&quot;kupia&quot;},
	[&quot;kez&quot;] = {&quot;kukele&quot;},
	[&quot;kfa&quot;] = {&quot;kodava&quot;},
	[&quot;kfb&quot;] = {&quot;northwestern kolami&quot;},
	[&quot;kfc&quot;] = {&quot;konda-dora&quot;},
	[&quot;kfd&quot;] = {&quot;korra koraga&quot;},
	[&quot;kfe&quot;] = {&quot;kota (india)&quot;},
	[&quot;kff&quot;] = {&quot;koya&quot;},
	[&quot;kfg&quot;] = {&quot;kudiya&quot;},
	[&quot;kfh&quot;] = {&quot;kurichiya&quot;},
	[&quot;kfi&quot;] = {&quot;kannada kurumba&quot;},
	[&quot;kfj&quot;] = {&quot;kemiehua&quot;},
	[&quot;kfk&quot;] = {&quot;kinnauri&quot;},
	[&quot;kfl&quot;] = {&quot;kung&quot;},
	[&quot;kfm&quot;] = {&quot;khunsari&quot;},
	[&quot;kfn&quot;] = {&quot;kuk&quot;},
	[&quot;kfo&quot;] = {&quot;koro (côte d'ivoire)&quot;},
	[&quot;kfp&quot;] = {&quot;korwa&quot;},
	[&quot;kfq&quot;] = {&quot;korku&quot;},
	[&quot;kfr&quot;] = {&quot;kachhi&quot;, &quot;kutchi&quot;},
	[&quot;kfs&quot;] = {&quot;bilaspuri&quot;},
	[&quot;kft&quot;] = {&quot;kanjari&quot;},
	[&quot;kfu&quot;] = {&quot;katkari&quot;},
	[&quot;kfv&quot;] = {&quot;kurmukar&quot;},
	[&quot;kfw&quot;] = {&quot;kharam naga&quot;},
	[&quot;kfx&quot;] = {&quot;kullu pahari&quot;},
	[&quot;kfy&quot;] = {&quot;kumaoni&quot;},
	[&quot;kfz&quot;] = {&quot;koromfé&quot;},
	[&quot;kga&quot;] = {&quot;koyaga&quot;},
	[&quot;kgb&quot;] = {&quot;kawe&quot;},
	[&quot;kge&quot;] = {&quot;komering&quot;},
	[&quot;kgf&quot;] = {&quot;kube&quot;},
	[&quot;kgg&quot;] = {&quot;kusunda&quot;},
	[&quot;kgi&quot;] = {&quot;selangor sign language&quot;},
	[&quot;kgj&quot;] = {&quot;gamale kham&quot;},
	[&quot;kgk&quot;] = {&quot;kaiwá&quot;},
	[&quot;kgl&quot;] = {&quot;kunggari&quot;},
	[&quot;kgm&quot;] = {&quot;karipúna&quot;},
	[&quot;kgn&quot;] = {&quot;karingani&quot;},
	[&quot;kgo&quot;] = {&quot;krongo&quot;},
	[&quot;kgp&quot;] = {&quot;kaingang&quot;},
	[&quot;kgq&quot;] = {&quot;kamoro&quot;},
	[&quot;kgr&quot;] = {&quot;abun&quot;},
	[&quot;kgs&quot;] = {&quot;kumbainggar&quot;},
	[&quot;kgt&quot;] = {&quot;somyev&quot;},
	[&quot;kgu&quot;] = {&quot;kobol&quot;},
	[&quot;kgv&quot;] = {&quot;karas&quot;},
	[&quot;kgw&quot;] = {&quot;karon dori&quot;},
	[&quot;kgx&quot;] = {&quot;kamaru&quot;},
	[&quot;kgy&quot;] = {&quot;kyerung&quot;},
	[&quot;kha&quot;] = {&quot;khasi&quot;},
	[&quot;khb&quot;] = {&quot;lü&quot;},
	[&quot;khc&quot;] = {&quot;tukang besi north&quot;},
	[&quot;khd&quot;] = {&quot;bädi kanum&quot;},
	[&quot;khe&quot;] = {&quot;korowai&quot;},
	[&quot;khf&quot;] = {&quot;khuen&quot;},
	[&quot;khg&quot;] = {&quot;khams tibetan&quot;},
	[&quot;khh&quot;] = {&quot;kehu&quot;},
	[&quot;khi&quot;] = {&quot;khoisan languages&quot;},
	[&quot;khj&quot;] = {&quot;kuturmi&quot;},
	[&quot;khk&quot;] = {&quot;halh mongolian&quot;},
	[&quot;khl&quot;] = {&quot;lusi&quot;},
	[&quot;khn&quot;] = {&quot;khandesi&quot;},
	[&quot;kho&quot;] = {&quot;khotanese&quot;, &quot;sakan&quot;},
	[&quot;khp&quot;] = {&quot;kapori&quot;, &quot;kapauri&quot;},
	[&quot;khq&quot;] = {&quot;koyra chiini songhay&quot;},
	[&quot;khr&quot;] = {&quot;kharia&quot;},
	[&quot;khs&quot;] = {&quot;kasua&quot;},
	[&quot;kht&quot;] = {&quot;khamti&quot;},
	[&quot;khu&quot;] = {&quot;nkhumbi&quot;},
	[&quot;khv&quot;] = {&quot;khvarshi&quot;},
	[&quot;khw&quot;] = {&quot;khowar&quot;},
	[&quot;khx&quot;] = {&quot;kanu&quot;},
	[&quot;khy&quot;] = {&quot;kele (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;khz&quot;] = {&quot;keapara&quot;},
	[&quot;kia&quot;] = {&quot;kim&quot;},
	[&quot;kib&quot;] = {&quot;koalib&quot;},
	[&quot;kic&quot;] = {&quot;kickapoo&quot;},
	[&quot;kid&quot;] = {&quot;koshin&quot;},
	[&quot;kie&quot;] = {&quot;kibet&quot;},
	[&quot;kif&quot;] = {&quot;eastern parbate kham&quot;},
	[&quot;kig&quot;] = {&quot;kimaama&quot;, &quot;kimaghima&quot;},
	[&quot;kih&quot;] = {&quot;kilmeri&quot;},
	[&quot;kii&quot;] = {&quot;kitsai&quot;},
	[&quot;kij&quot;] = {&quot;kilivila&quot;},
	[&quot;kil&quot;] = {&quot;kariya&quot;},
	[&quot;kim&quot;] = {&quot;karagas&quot;},
	[&quot;kio&quot;] = {&quot;kiowa&quot;},
	[&quot;kip&quot;] = {&quot;sheshi kham&quot;},
	[&quot;kiq&quot;] = {&quot;kosadle&quot;, &quot;kosare&quot;},
	[&quot;kis&quot;] = {&quot;kis&quot;},
	[&quot;kit&quot;] = {&quot;agob&quot;},
	[&quot;kiu&quot;] = {&quot;kirmanjki (individual language)&quot;},
	[&quot;kiv&quot;] = {&quot;kimbu&quot;},
	[&quot;kiw&quot;] = {&quot;northeast kiwai&quot;},
	[&quot;kix&quot;] = {&quot;khiamniungan naga&quot;},
	[&quot;kiy&quot;] = {&quot;kirikiri&quot;},
	[&quot;kiz&quot;] = {&quot;kisi&quot;},
	[&quot;kja&quot;] = {&quot;mlap&quot;},
	[&quot;kjb&quot;] = {&quot;q'anjob'al&quot;, &quot;kanjobal&quot;},
	[&quot;kjc&quot;] = {&quot;coastal konjo&quot;},
	[&quot;kjd&quot;] = {&quot;southern kiwai&quot;},
	[&quot;kje&quot;] = {&quot;kisar&quot;},
	[&quot;kjg&quot;] = {&quot;khmu&quot;},
	[&quot;kjh&quot;] = {&quot;khakas&quot;},
	[&quot;kji&quot;] = {&quot;zabana&quot;},
	[&quot;kjj&quot;] = {&quot;khinalugh&quot;},
	[&quot;kjk&quot;] = {&quot;highland konjo&quot;},
	[&quot;kjl&quot;] = {&quot;western parbate kham&quot;},
	[&quot;kjm&quot;] = {&quot;kháng&quot;},
	[&quot;kjn&quot;] = {&quot;kunjen&quot;},
	[&quot;kjo&quot;] = {&quot;harijan kinnauri&quot;},
	[&quot;kjp&quot;] = {&quot;pwo eastern karen&quot;},
	[&quot;kjq&quot;] = {&quot;western keres&quot;},
	[&quot;kjr&quot;] = {&quot;kurudu&quot;},
	[&quot;kjs&quot;] = {&quot;east kewa&quot;},
	[&quot;kjt&quot;] = {&quot;phrae pwo karen&quot;},
	[&quot;kju&quot;] = {&quot;kashaya&quot;},
	[&quot;kjv&quot;] = {&quot;kaikavian literary language&quot;},
	[&quot;kjx&quot;] = {&quot;ramopa&quot;},
	[&quot;kjy&quot;] = {&quot;erave&quot;},
	[&quot;kjz&quot;] = {&quot;bumthangkha&quot;},
	[&quot;kka&quot;] = {&quot;kakanda&quot;},
	[&quot;kkb&quot;] = {&quot;kwerisa&quot;},
	[&quot;kkc&quot;] = {&quot;odoodee&quot;},
	[&quot;kkd&quot;] = {&quot;kinuku&quot;},
	[&quot;kke&quot;] = {&quot;kakabe&quot;},
	[&quot;kkf&quot;] = {&quot;kalaktang monpa&quot;},
	[&quot;kkg&quot;] = {&quot;mabaka valley kalinga&quot;},
	[&quot;kkh&quot;] = {&quot;khün&quot;},
	[&quot;kki&quot;] = {&quot;kagulu&quot;},
	[&quot;kkj&quot;] = {&quot;kako&quot;},
	[&quot;kkk&quot;] = {&quot;kokota&quot;},
	[&quot;kkl&quot;] = {&quot;kosarek yale&quot;},
	[&quot;kkm&quot;] = {&quot;kiong&quot;},
	[&quot;kkn&quot;] = {&quot;kon keu&quot;},
	[&quot;kko&quot;] = {&quot;karko&quot;},
	[&quot;kkp&quot;] = {&quot;gugubera&quot;, &quot;koko-bera&quot;},
	[&quot;kkq&quot;] = {&quot;kaeku&quot;},
	[&quot;kkr&quot;] = {&quot;kir-balar&quot;},
	[&quot;kks&quot;] = {&quot;giiwo&quot;},
	[&quot;kkt&quot;] = {&quot;koi&quot;},
	[&quot;kku&quot;] = {&quot;tumi&quot;},
	[&quot;kkv&quot;] = {&quot;kangean&quot;},
	[&quot;kkw&quot;] = {&quot;teke-kukuya&quot;},
	[&quot;kkx&quot;] = {&quot;kohin&quot;},
	[&quot;kky&quot;] = {&quot;guugu yimidhirr&quot;, &quot;guguyimidjir&quot;},
	[&quot;kkz&quot;] = {&quot;kaska&quot;},
	[&quot;kla&quot;] = {&quot;klamath-modoc&quot;},
	[&quot;klb&quot;] = {&quot;kiliwa&quot;},
	[&quot;klc&quot;] = {&quot;kolbila&quot;},
	[&quot;kld&quot;] = {&quot;gamilaraay&quot;},
	[&quot;kle&quot;] = {&quot;kulung (nepal)&quot;},
	[&quot;klf&quot;] = {&quot;kendeje&quot;},
	[&quot;klg&quot;] = {&quot;tagakaulo&quot;},
	[&quot;klh&quot;] = {&quot;weliki&quot;},
	[&quot;kli&quot;] = {&quot;kalumpang&quot;},
	[&quot;klj&quot;] = {&quot;khalaj&quot;},
	[&quot;klk&quot;] = {&quot;kono (nigeria)&quot;},
	[&quot;kll&quot;] = {&quot;kagan kalagan&quot;},
	[&quot;klm&quot;] = {&quot;migum&quot;},
	[&quot;kln&quot;] = {&quot;kalenjin&quot;},
	[&quot;klo&quot;] = {&quot;kapya&quot;},
	[&quot;klp&quot;] = {&quot;kamasa&quot;},
	[&quot;klq&quot;] = {&quot;rumu&quot;},
	[&quot;klr&quot;] = {&quot;khaling&quot;},
	[&quot;kls&quot;] = {&quot;kalasha&quot;},
	[&quot;klt&quot;] = {&quot;nukna&quot;},
	[&quot;klu&quot;] = {&quot;klao&quot;},
	[&quot;klv&quot;] = {&quot;maskelynes&quot;},
	[&quot;klw&quot;] = {&quot;tado&quot;, &quot;lindu&quot;},
	[&quot;klx&quot;] = {&quot;koluwawa&quot;},
	[&quot;kly&quot;] = {&quot;kalao&quot;},
	[&quot;klz&quot;] = {&quot;kabola&quot;},
	[&quot;kma&quot;] = {&quot;konni&quot;},
	[&quot;kmb&quot;] = {&quot;kimbundu&quot;},
	[&quot;kmc&quot;] = {&quot;southern dong&quot;},
	[&quot;kmd&quot;] = {&quot;majukayang kalinga&quot;},
	[&quot;kme&quot;] = {&quot;bakole&quot;},
	[&quot;kmf&quot;] = {&quot;kare (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;kmg&quot;] = {&quot;kâte&quot;},
	[&quot;kmh&quot;] = {&quot;kalam&quot;},
	[&quot;kmi&quot;] = {&quot;kami (nigeria)&quot;},
	[&quot;kmj&quot;] = {&quot;kumarbhag paharia&quot;},
	[&quot;kmk&quot;] = {&quot;limos kalinga&quot;},
	[&quot;kml&quot;] = {&quot;tanudan kalinga&quot;},
	[&quot;kmm&quot;] = {&quot;kom (india)&quot;},
	[&quot;kmn&quot;] = {&quot;awtuw&quot;},
	[&quot;kmo&quot;] = {&quot;kwoma&quot;},
	[&quot;kmp&quot;] = {&quot;gimme&quot;},
	[&quot;kmq&quot;] = {&quot;kwama&quot;},
	[&quot;kmr&quot;] = {&quot;northern kurdish&quot;},
	[&quot;kms&quot;] = {&quot;kamasau&quot;},
	[&quot;kmt&quot;] = {&quot;kemtuik&quot;},
	[&quot;kmu&quot;] = {&quot;kanite&quot;},
	[&quot;kmv&quot;] = {&quot;karipúna creole french&quot;},
	[&quot;kmw&quot;] = {&quot;komo (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;kmx&quot;] = {&quot;waboda&quot;},
	[&quot;kmy&quot;] = {&quot;koma&quot;},
	[&quot;kmz&quot;] = {&quot;khorasani turkish&quot;},
	[&quot;kna&quot;] = {&quot;dera (nigeria)&quot;},
	[&quot;knb&quot;] = {&quot;lubuagan kalinga&quot;},
	[&quot;knc&quot;] = {&quot;central kanuri&quot;},
	[&quot;knd&quot;] = {&quot;konda&quot;},
	[&quot;kne&quot;] = {&quot;kankanaey&quot;},
	[&quot;knf&quot;] = {&quot;mankanya&quot;},
	[&quot;kng&quot;] = {&quot;koongo&quot;},
	[&quot;kni&quot;] = {&quot;kanufi&quot;},
	[&quot;knj&quot;] = {&quot;western kanjobal&quot;},
	[&quot;knk&quot;] = {&quot;kuranko&quot;},
	[&quot;knl&quot;] = {&quot;keninjal&quot;},
	[&quot;knm&quot;] = {&quot;kanamarí&quot;},
	[&quot;knn&quot;] = {&quot;konkani (individual language)&quot;},
	[&quot;kno&quot;] = {&quot;kono (sierra leone)&quot;},
	[&quot;knp&quot;] = {&quot;kwanja&quot;},
	[&quot;knq&quot;] = {&quot;kintaq&quot;},
	[&quot;knr&quot;] = {&quot;kaningra&quot;},
	[&quot;kns&quot;] = {&quot;kensiu&quot;},
	[&quot;knt&quot;] = {&quot;panoan katukína&quot;},
	[&quot;knu&quot;] = {&quot;kono (guinea)&quot;},
	[&quot;knv&quot;] = {&quot;tabo&quot;},
	[&quot;knw&quot;] = {&quot;kung-ekoka&quot;},
	[&quot;knx&quot;] = {&quot;kendayan&quot;, &quot;salako&quot;},
	[&quot;kny&quot;] = {&quot;kanyok&quot;},
	[&quot;knz&quot;] = {&quot;kalamsé&quot;},
	[&quot;koa&quot;] = {&quot;konomala&quot;},
	[&quot;koc&quot;] = {&quot;kpati&quot;},
	[&quot;kod&quot;] = {&quot;kodi&quot;},
	[&quot;koe&quot;] = {&quot;kacipo-balesi&quot;},
	[&quot;kof&quot;] = {&quot;kubi&quot;},
	[&quot;kog&quot;] = {&quot;cogui&quot;, &quot;kogi&quot;},
	[&quot;koh&quot;] = {&quot;koyo&quot;},
	[&quot;koi&quot;] = {&quot;komi-permyak&quot;},
	[&quot;kok&quot;] = {&quot;konkani (macrolanguage)&quot;},
	[&quot;kol&quot;] = {&quot;kol (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;koo&quot;] = {&quot;konzo&quot;},
	[&quot;kop&quot;] = {&quot;waube&quot;},
	[&quot;koq&quot;] = {&quot;kota (gabon)&quot;},
	[&quot;kos&quot;] = {&quot;kosraean&quot;},
	[&quot;kot&quot;] = {&quot;lagwan&quot;},
	[&quot;kou&quot;] = {&quot;koke&quot;},
	[&quot;kov&quot;] = {&quot;kudu-camo&quot;},
	[&quot;kow&quot;] = {&quot;kugama&quot;},
	[&quot;koy&quot;] = {&quot;koyukon&quot;},
	[&quot;koz&quot;] = {&quot;korak&quot;},
	[&quot;kpa&quot;] = {&quot;kutto&quot;},
	[&quot;kpb&quot;] = {&quot;mullu kurumba&quot;},
	[&quot;kpc&quot;] = {&quot;curripaco&quot;},
	[&quot;kpd&quot;] = {&quot;koba&quot;},
	[&quot;kpe&quot;] = {&quot;kpelle&quot;},
	[&quot;kpf&quot;] = {&quot;komba&quot;},
	[&quot;kpg&quot;] = {&quot;kapingamarangi&quot;},
	[&quot;kph&quot;] = {&quot;kplang&quot;},
	[&quot;kpi&quot;] = {&quot;kofei&quot;},
	[&quot;kpj&quot;] = {&quot;karajá&quot;},
	[&quot;kpk&quot;] = {&quot;kpan&quot;},
	[&quot;kpl&quot;] = {&quot;kpala&quot;},
	[&quot;kpm&quot;] = {&quot;koho&quot;},
	[&quot;kpn&quot;] = {&quot;kepkiriwát&quot;},
	[&quot;kpo&quot;] = {&quot;ikposo&quot;},
	[&quot;kpq&quot;] = {&quot;korupun-sela&quot;},
	[&quot;kpr&quot;] = {&quot;korafe-yegha&quot;},
	[&quot;kps&quot;] = {&quot;tehit&quot;},
	[&quot;kpt&quot;] = {&quot;karata&quot;},
	[&quot;kpu&quot;] = {&quot;kafoa&quot;},
	[&quot;kpv&quot;] = {&quot;komi-zyrian&quot;},
	[&quot;kpw&quot;] = {&quot;kobon&quot;},
	[&quot;kpx&quot;] = {&quot;mountain koiali&quot;},
	[&quot;kpy&quot;] = {&quot;koryak&quot;},
	[&quot;kpz&quot;] = {&quot;kupsabiny&quot;},
	[&quot;kqa&quot;] = {&quot;mum&quot;},
	[&quot;kqb&quot;] = {&quot;kovai&quot;},
	[&quot;kqc&quot;] = {&quot;doromu-koki&quot;},
	[&quot;kqd&quot;] = {&quot;koy sanjaq surat&quot;},
	[&quot;kqe&quot;] = {&quot;kalagan&quot;},
	[&quot;kqf&quot;] = {&quot;kakabai&quot;},
	[&quot;kqg&quot;] = {&quot;khe&quot;},
	[&quot;kqh&quot;] = {&quot;kisankasa&quot;},
	[&quot;kqi&quot;] = {&quot;koitabu&quot;},
	[&quot;kqj&quot;] = {&quot;koromira&quot;},
	[&quot;kqk&quot;] = {&quot;kotafon gbe&quot;},
	[&quot;kql&quot;] = {&quot;kyenele&quot;},
	[&quot;kqm&quot;] = {&quot;khisa&quot;},
	[&quot;kqn&quot;] = {&quot;kaonde&quot;},
	[&quot;kqo&quot;] = {&quot;eastern krahn&quot;},
	[&quot;kqp&quot;] = {&quot;kimré&quot;},
	[&quot;kqq&quot;] = {&quot;krenak&quot;},
	[&quot;kqr&quot;] = {&quot;kimaragang&quot;},
	[&quot;kqs&quot;] = {&quot;northern kissi&quot;},
	[&quot;kqt&quot;] = {&quot;klias river kadazan&quot;},
	[&quot;kqu&quot;] = {&quot;seroa&quot;},
	[&quot;kqv&quot;] = {&quot;okolod&quot;},
	[&quot;kqw&quot;] = {&quot;kandas&quot;},
	[&quot;kqx&quot;] = {&quot;mser&quot;},
	[&quot;kqy&quot;] = {&quot;koorete&quot;},
	[&quot;kqz&quot;] = {&quot;korana&quot;},
	[&quot;kra&quot;] = {&quot;kumhali&quot;},
	[&quot;krb&quot;] = {&quot;karkin&quot;},
	[&quot;krc&quot;] = {&quot;karachay-balkar&quot;},
	[&quot;krd&quot;] = {&quot;kairui-midiki&quot;},
	[&quot;kre&quot;] = {&quot;panará&quot;},
	[&quot;krf&quot;] = {&quot;koro (vanuatu)&quot;},
	[&quot;krh&quot;] = {&quot;kurama&quot;},
	[&quot;kri&quot;] = {&quot;krio&quot;},
	[&quot;krj&quot;] = {&quot;kinaray-a&quot;},
	[&quot;krk&quot;] = {&quot;kerek&quot;},
	[&quot;krl&quot;] = {&quot;karelian&quot;},
	[&quot;krn&quot;] = {&quot;sapo&quot;},
	[&quot;kro&quot;] = {&quot;kru languages&quot;},
	[&quot;krp&quot;] = {&quot;korop&quot;},
	[&quot;krr&quot;] = {&quot;krung&quot;},
	[&quot;krs&quot;] = {&quot;gbaya (sudan)&quot;},
	[&quot;krt&quot;] = {&quot;tumari kanuri&quot;},
	[&quot;kru&quot;] = {&quot;kurukh&quot;},
	[&quot;krv&quot;] = {&quot;kavet&quot;},
	[&quot;krw&quot;] = {&quot;western krahn&quot;},
	[&quot;krx&quot;] = {&quot;karon&quot;},
	[&quot;kry&quot;] = {&quot;kryts&quot;},
	[&quot;krz&quot;] = {&quot;sota kanum&quot;},
	[&quot;ksa&quot;] = {&quot;shuwa-zamani&quot;},
	[&quot;ksb&quot;] = {&quot;shambala&quot;},
	[&quot;ksc&quot;] = {&quot;southern kalinga&quot;},
	[&quot;ksd&quot;] = {&quot;kuanua&quot;},
	[&quot;kse&quot;] = {&quot;kuni&quot;},
	[&quot;ksf&quot;] = {&quot;bafia&quot;},
	[&quot;ksg&quot;] = {&quot;kusaghe&quot;},
	[&quot;ksh&quot;] = {&quot;kölsch&quot;},
	[&quot;ksi&quot;] = {&quot;krisa&quot;, &quot;i'saka&quot;},
	[&quot;ksj&quot;] = {&quot;uare&quot;},
	[&quot;ksk&quot;] = {&quot;kansa&quot;},
	[&quot;ksl&quot;] = {&quot;kumalu&quot;},
	[&quot;ksm&quot;] = {&quot;kumba&quot;},
	[&quot;ksn&quot;] = {&quot;kasiguranin&quot;},
	[&quot;kso&quot;] = {&quot;kofa&quot;},
	[&quot;ksp&quot;] = {&quot;kaba&quot;},
	[&quot;ksq&quot;] = {&quot;kwaami&quot;},
	[&quot;ksr&quot;] = {&quot;borong&quot;},
	[&quot;kss&quot;] = {&quot;southern kisi&quot;},
	[&quot;kst&quot;] = {&quot;winyé&quot;},
	[&quot;ksu&quot;] = {&quot;khamyang&quot;},
	[&quot;ksv&quot;] = {&quot;kusu&quot;},
	[&quot;ksw&quot;] = {&quot;s'gaw karen&quot;},
	[&quot;ksx&quot;] = {&quot;kedang&quot;},
	[&quot;ksy&quot;] = {&quot;kharia thar&quot;},
	[&quot;ksz&quot;] = {&quot;kodaku&quot;},
	[&quot;kta&quot;] = {&quot;katua&quot;},
	[&quot;ktb&quot;] = {&quot;kambaata&quot;},
	[&quot;ktc&quot;] = {&quot;kholok&quot;},
	[&quot;ktd&quot;] = {&quot;kokata&quot;, &quot;kukatha&quot;},
	[&quot;kte&quot;] = {&quot;nubri&quot;},
	[&quot;ktf&quot;] = {&quot;kwami&quot;},
	[&quot;ktg&quot;] = {&quot;kalkutung&quot;},
	[&quot;kth&quot;] = {&quot;karanga&quot;},
	[&quot;kti&quot;] = {&quot;north muyu&quot;},
	[&quot;ktj&quot;] = {&quot;plapo krumen&quot;},
	[&quot;ktk&quot;] = {&quot;kaniet&quot;},
	[&quot;ktl&quot;] = {&quot;koroshi&quot;},
	[&quot;ktm&quot;] = {&quot;kurti&quot;},
	[&quot;ktn&quot;] = {&quot;karitiâna&quot;},
	[&quot;kto&quot;] = {&quot;kuot&quot;},
	[&quot;ktp&quot;] = {&quot;kaduo&quot;},
	[&quot;ktq&quot;] = {&quot;katabaga&quot;},
	[&quot;kts&quot;] = {&quot;south muyu&quot;},
	[&quot;ktt&quot;] = {&quot;ketum&quot;},
	[&quot;ktu&quot;] = {&quot;kituba (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;ktv&quot;] = {&quot;eastern katu&quot;},
	[&quot;ktw&quot;] = {&quot;kato&quot;},
	[&quot;ktx&quot;] = {&quot;kaxararí&quot;},
	[&quot;kty&quot;] = {&quot;kango (bas-uélé district)&quot;},
	[&quot;ktz&quot;] = {&quot;juǀʼhoan&quot;, &quot;juǀʼhoansi&quot;},
	[&quot;kub&quot;] = {&quot;kutep&quot;},
	[&quot;kuc&quot;] = {&quot;kwinsu&quot;},
	[&quot;kud&quot;] = {&quot;'auhelawa&quot;},
	[&quot;kue&quot;] = {&quot;kuman (Papua Ny-Guinea)&quot;},
	[&quot;kuf&quot;] = {&quot;western katu&quot;},
	[&quot;kug&quot;] = {&quot;kupa&quot;},
	[&quot;kuh&quot;] = {&quot;kushi&quot;},
	[&quot;kui&quot;] = {&quot;kuikúro-kalapálo&quot;, &quot;kalapalo&quot;},
	[&quot;kuj&quot;] = {&quot;kuria&quot;},
	[&quot;kuk&quot;] = {&quot;kepo'&quot;},
	[&quot;kul&quot;] = {&quot;kulere&quot;},
	[&quot;kum&quot;] = {&quot;kumyk&quot;},
	[&quot;kun&quot;] = {&quot;kunama&quot;},
	[&quot;kuo&quot;] = {&quot;kumukio&quot;},
	[&quot;kup&quot;] = {&quot;kunimaipa&quot;},
	[&quot;kuq&quot;] = {&quot;karipuna&quot;},
	[&quot;kus&quot;] = {&quot;kusaal&quot;},
	[&quot;kut&quot;] = {&quot;kutenai&quot;},
	[&quot;kuu&quot;] = {&quot;upper kuskokwim&quot;},
	[&quot;kuv&quot;] = {&quot;kur&quot;},
	[&quot;kuw&quot;] = {&quot;kpagua&quot;},
	[&quot;kux&quot;] = {&quot;kukatja&quot;},
	[&quot;kuy&quot;] = {&quot;kuuku-ya'u&quot;},
	[&quot;kuz&quot;] = {&quot;kunza&quot;},
	[&quot;kva&quot;] = {&quot;bagvalal&quot;},
	[&quot;kvb&quot;] = {&quot;kubu&quot;},
	[&quot;kvc&quot;] = {&quot;kove&quot;},
	[&quot;kvd&quot;] = {&quot;kui (indonesia)&quot;},
	[&quot;kve&quot;] = {&quot;kalabakan&quot;},
	[&quot;kvf&quot;] = {&quot;kabalai&quot;},
	[&quot;kvg&quot;] = {&quot;kuni-boazi&quot;},
	[&quot;kvh&quot;] = {&quot;komodo&quot;},
	[&quot;kvi&quot;] = {&quot;kwang&quot;},
	[&quot;kvj&quot;] = {&quot;psikye&quot;},
	[&quot;kvk&quot;] = {&quot;korean sign language&quot;},
	[&quot;kvl&quot;] = {&quot;kayaw&quot;},
	[&quot;kvm&quot;] = {&quot;kendem&quot;},
	[&quot;kvn&quot;] = {&quot;border kuna&quot;},
	[&quot;kvo&quot;] = {&quot;dobel&quot;},
	[&quot;kvp&quot;] = {&quot;kompane&quot;},
	[&quot;kvq&quot;] = {&quot;geba karen&quot;},
	[&quot;kvr&quot;] = {&quot;kerinci&quot;},
	[&quot;kvt&quot;] = {&quot;lahta karen&quot;, &quot;lahta&quot;},
	[&quot;kvu&quot;] = {&quot;yinbaw karen&quot;},
	[&quot;kvv&quot;] = {&quot;kola&quot;},
	[&quot;kvw&quot;] = {&quot;wersing&quot;},
	[&quot;kvx&quot;] = {&quot;parkari koli&quot;},
	[&quot;kvy&quot;] = {&quot;yintale karen&quot;, &quot;yintale&quot;},
	[&quot;kvz&quot;] = {&quot;tsakwambo&quot;, &quot;tsaukambo&quot;},
	[&quot;kwa&quot;] = {&quot;dâw&quot;},
	[&quot;kwb&quot;] = {&quot;kwa&quot;},
	[&quot;kwc&quot;] = {&quot;likwala&quot;},
	[&quot;kwd&quot;] = {&quot;kwaio&quot;},
	[&quot;kwe&quot;] = {&quot;kwerba&quot;},
	[&quot;kwf&quot;] = {&quot;kwara'ae&quot;},
	[&quot;kwg&quot;] = {&quot;sara kaba deme&quot;},
	[&quot;kwh&quot;] = {&quot;kowiai&quot;},
	[&quot;kwi&quot;] = {&quot;awa-cuaiquer&quot;},
	[&quot;kwj&quot;] = {&quot;kwanga&quot;},
	[&quot;kwk&quot;] = {&quot;kwakiutl&quot;},
	[&quot;kwl&quot;] = {&quot;kofyar&quot;},
	[&quot;kwm&quot;] = {&quot;kwambi&quot;},
	[&quot;kwn&quot;] = {&quot;kwangali&quot;},
	[&quot;kwo&quot;] = {&quot;kwomtari&quot;},
	[&quot;kwp&quot;] = {&quot;kodia&quot;},
	[&quot;kwr&quot;] = {&quot;kwer&quot;},
	[&quot;kws&quot;] = {&quot;kwese&quot;},
	[&quot;kwt&quot;] = {&quot;kwesten&quot;},
	[&quot;kwu&quot;] = {&quot;kwakum&quot;},
	[&quot;kwv&quot;] = {&quot;sara kaba náà&quot;},
	[&quot;kww&quot;] = {&quot;kwinti&quot;},
	[&quot;kwx&quot;] = {&quot;khirwar&quot;},
	[&quot;kwy&quot;] = {&quot;san salvador kongo&quot;},
	[&quot;kwz&quot;] = {&quot;kwadi&quot;},
	[&quot;kxa&quot;] = {&quot;kairiru&quot;},
	[&quot;kxb&quot;] = {&quot;krobu&quot;},
	[&quot;kxc&quot;] = {&quot;konso&quot;, &quot;khonso&quot;},
	[&quot;kxd&quot;] = {&quot;brunei&quot;},
	[&quot;kxf&quot;] = {&quot;manumanaw karen&quot;, &quot;manumanaw&quot;},
	[&quot;kxh&quot;] = {&quot;karo (ethiopia)&quot;},
	[&quot;kxi&quot;] = {&quot;keningau murut&quot;},
	[&quot;kxj&quot;] = {&quot;kulfa&quot;},
	[&quot;kxk&quot;] = {&quot;zayein karen&quot;},
	[&quot;kxm&quot;] = {&quot;northern khmer&quot;},
	[&quot;kxn&quot;] = {&quot;kanowit-tanjong melanau&quot;},
	[&quot;kxo&quot;] = {&quot;kanoé&quot;},
	[&quot;kxp&quot;] = {&quot;wadiyara koli&quot;},
	[&quot;kxq&quot;] = {&quot;smärky kanum&quot;},
	[&quot;kxr&quot;] = {&quot;koro (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;kxs&quot;] = {&quot;kangjia&quot;},
	[&quot;kxt&quot;] = {&quot;koiwat&quot;},
	[&quot;kxv&quot;] = {&quot;kuvi&quot;},
	[&quot;kxw&quot;] = {&quot;konai&quot;},
	[&quot;kxx&quot;] = {&quot;likuba&quot;},
	[&quot;kxy&quot;] = {&quot;kayong&quot;},
	[&quot;kxz&quot;] = {&quot;kerewo&quot;},
	[&quot;kya&quot;] = {&quot;kwaya&quot;},
	[&quot;kyb&quot;] = {&quot;butbut kalinga&quot;},
	[&quot;kyc&quot;] = {&quot;kyaka&quot;},
	[&quot;kyd&quot;] = {&quot;karey&quot;},
	[&quot;kye&quot;] = {&quot;krache&quot;},
	[&quot;kyf&quot;] = {&quot;kouya&quot;},
	[&quot;kyg&quot;] = {&quot;keyagana&quot;},
	[&quot;kyh&quot;] = {&quot;karok&quot;},
	[&quot;kyi&quot;] = {&quot;kiput&quot;},
	[&quot;kyj&quot;] = {&quot;karao&quot;},
	[&quot;kyk&quot;] = {&quot;kamayo&quot;},
	[&quot;kyl&quot;] = {&quot;kalapuya&quot;},
	[&quot;kym&quot;] = {&quot;kpatili&quot;},
	[&quot;kyn&quot;] = {&quot;northern binukidnon&quot;},
	[&quot;kyo&quot;] = {&quot;kelon&quot;},
	[&quot;kyp&quot;] = {&quot;kang&quot;},
	[&quot;kyq&quot;] = {&quot;kenga&quot;},
	[&quot;kyr&quot;] = {&quot;kuruáya&quot;},
	[&quot;kys&quot;] = {&quot;baram kayan&quot;},
	[&quot;kyt&quot;] = {&quot;kayagar&quot;},
	[&quot;kyu&quot;] = {&quot;western kayah&quot;},
	[&quot;kyv&quot;] = {&quot;kayort&quot;},
	[&quot;kyw&quot;] = {&quot;kudmali&quot;},
	[&quot;kyx&quot;] = {&quot;rapoisi&quot;},
	[&quot;kyy&quot;] = {&quot;kambaira&quot;},
	[&quot;kyz&quot;] = {&quot;kayabí&quot;},
	[&quot;kza&quot;] = {&quot;western karaboro&quot;},
	[&quot;kzb&quot;] = {&quot;kaibobo&quot;},
	[&quot;kzc&quot;] = {&quot;bondoukou kulango&quot;},
	[&quot;kzd&quot;] = {&quot;kadai&quot;},
	[&quot;kze&quot;] = {&quot;kosena&quot;},
	[&quot;kzf&quot;] = {&quot;da'a kaili&quot;},
	[&quot;kzg&quot;] = {&quot;kikai&quot;},
	[&quot;kzi&quot;] = {&quot;kelabit&quot;},
	[&quot;kzk&quot;] = {&quot;kazukuru&quot;},
	[&quot;kzl&quot;] = {&quot;kayeli&quot;},
	[&quot;kzm&quot;] = {&quot;kais&quot;},
	[&quot;kzn&quot;] = {&quot;kokola&quot;},
	[&quot;kzo&quot;] = {&quot;kaningi&quot;},
	[&quot;kzp&quot;] = {&quot;kaidipang&quot;},
	[&quot;kzq&quot;] = {&quot;kaike&quot;},
	[&quot;kzr&quot;] = {&quot;karang&quot;},
	[&quot;kzs&quot;] = {&quot;sugut dusun&quot;},
	[&quot;kzu&quot;] = {&quot;kayupulau&quot;},
	[&quot;kzv&quot;] = {&quot;komyandaret&quot;},
	[&quot;kzw&quot;] = {&quot;karirí-xocó&quot;},
	[&quot;kzx&quot;] = {&quot;kamarian&quot;},
	[&quot;kzy&quot;] = {&quot;kango (tshopo district)&quot;},
	[&quot;kzz&quot;] = {&quot;kalabra&quot;},
	[&quot;laa&quot;] = {&quot;southern subanen&quot;},
	[&quot;lab&quot;] = {&quot;linear a&quot;},
	[&quot;lac&quot;] = {&quot;lacandon&quot;},
	[&quot;lad&quot;] = {&quot;ladino&quot;},
	[&quot;lae&quot;] = {&quot;pattani&quot;},
	[&quot;laf&quot;] = {&quot;lafofa&quot;},
	[&quot;lag&quot;] = {&quot;langi&quot;},
	[&quot;lah&quot;] = {&quot;lahnda&quot;},
	[&quot;lai&quot;] = {&quot;lambya&quot;},
	[&quot;laj&quot;] = {&quot;lango (uganda)&quot;},
	[&quot;lak&quot;] = {&quot;laka (nigeria)&quot;},
	[&quot;lal&quot;] = {&quot;lalia&quot;},
	[&quot;lam&quot;] = {&quot;lamba&quot;},
	[&quot;lan&quot;] = {&quot;laru&quot;},
	[&quot;lap&quot;] = {&quot;laka (chad)&quot;},
	[&quot;laq&quot;] = {&quot;qabiao&quot;},
	[&quot;lar&quot;] = {&quot;larteh&quot;},
	[&quot;las&quot;] = {&quot;lama (togo)&quot;},
	[&quot;lau&quot;] = {&quot;laba&quot;},
	[&quot;law&quot;] = {&quot;lauje&quot;},
	[&quot;lax&quot;] = {&quot;tiwa&quot;},
	[&quot;lay&quot;] = {&quot;lama bai&quot;},
	[&quot;laz&quot;] = {&quot;aribwatsa&quot;},
	[&quot;lbb&quot;] = {&quot;label&quot;},
	[&quot;lbc&quot;] = {&quot;lakkia&quot;},
	[&quot;lbe&quot;] = {&quot;lak&quot;},
	[&quot;lbf&quot;] = {&quot;tinani&quot;},
	[&quot;lbg&quot;] = {&quot;laopang&quot;},
	[&quot;lbi&quot;] = {&quot;la'bi&quot;},
	[&quot;lbj&quot;] = {&quot;ladakhi&quot;},
	[&quot;lbk&quot;] = {&quot;central bontok&quot;},
	[&quot;lbl&quot;] = {&quot;libon bikol&quot;},
	[&quot;lbm&quot;] = {&quot;lodhi&quot;},
	[&quot;lbn&quot;] = {&quot;rmeet&quot;},
	[&quot;lbo&quot;] = {&quot;laven&quot;},
	[&quot;lbq&quot;] = {&quot;wampar&quot;},
	[&quot;lbr&quot;] = {&quot;lohorung&quot;},
	[&quot;lbs&quot;] = {&quot;libyan sign language&quot;},
	[&quot;lbt&quot;] = {&quot;lachi&quot;},
	[&quot;lbu&quot;] = {&quot;labu&quot;},
	[&quot;lbv&quot;] = {&quot;lavatbura-lamusong&quot;},
	[&quot;lbw&quot;] = {&quot;tolaki&quot;},
	[&quot;lbx&quot;] = {&quot;lawangan&quot;},
	[&quot;lby&quot;] = {&quot;lamalama&quot;, &quot;lamu-lamu&quot;},
	[&quot;lbz&quot;] = {&quot;lardil&quot;},
	[&quot;lcc&quot;] = {&quot;legenyem&quot;},
	[&quot;lcd&quot;] = {&quot;lola&quot;},
	[&quot;lce&quot;] = {&quot;loncong&quot;, &quot;sekak&quot;},
	[&quot;lcf&quot;] = {&quot;lubu&quot;},
	[&quot;lch&quot;] = {&quot;luchazi&quot;},
	[&quot;lcl&quot;] = {&quot;lisela&quot;},
	[&quot;lcm&quot;] = {&quot;tungag&quot;},
	[&quot;lcp&quot;] = {&quot;western lawa&quot;},
	[&quot;lcq&quot;] = {&quot;luhu&quot;},
	[&quot;lcs&quot;] = {&quot;lisabata-nuniali&quot;},
	[&quot;lda&quot;] = {&quot;kla-dan&quot;},
	[&quot;ldb&quot;] = {&quot;dũya&quot;},
	[&quot;ldd&quot;] = {&quot;luri&quot;},
	[&quot;ldg&quot;] = {&quot;lenyima&quot;},
	[&quot;ldh&quot;] = {&quot;lamja-dengsa-tola&quot;},
	[&quot;ldi&quot;] = {&quot;laari&quot;},
	[&quot;ldj&quot;] = {&quot;lemoro&quot;},
	[&quot;ldk&quot;] = {&quot;leelau&quot;},
	[&quot;ldl&quot;] = {&quot;kaan&quot;},
	[&quot;ldm&quot;] = {&quot;landoma&quot;},
	[&quot;ldn&quot;] = {&quot;láadan&quot;},
	[&quot;ldo&quot;] = {&quot;loo&quot;},
	[&quot;ldp&quot;] = {&quot;tso&quot;},
	[&quot;ldq&quot;] = {&quot;lufu&quot;},
	[&quot;lea&quot;] = {&quot;lega-shabunda&quot;},
	[&quot;leb&quot;] = {&quot;lala-bisa&quot;},
	[&quot;lec&quot;] = {&quot;leco&quot;},
	[&quot;led&quot;] = {&quot;lendu&quot;},
	[&quot;lee&quot;] = {&quot;lyélé&quot;},
	[&quot;lef&quot;] = {&quot;lelemi&quot;},
	[&quot;leh&quot;] = {&quot;lenje&quot;},
	[&quot;lei&quot;] = {&quot;lemio&quot;},
	[&quot;lej&quot;] = {&quot;lengola&quot;},
	[&quot;lek&quot;] = {&quot;leipon&quot;},
	[&quot;lel&quot;] = {&quot;lele (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;lem&quot;] = {&quot;nomaande&quot;},
	[&quot;len&quot;] = {&quot;lenca&quot;},
	[&quot;leo&quot;] = {&quot;leti (cameroon)&quot;},
	[&quot;lep&quot;] = {&quot;lepcha&quot;},
	[&quot;leq&quot;] = {&quot;lembena&quot;},
	[&quot;ler&quot;] = {&quot;lenkau&quot;},
	[&quot;les&quot;] = {&quot;lese&quot;},
	[&quot;let&quot;] = {&quot;lesing-gelimi&quot;, &quot;amio-gelimi&quot;},
	[&quot;leu&quot;] = {&quot;kara (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;lev&quot;] = {&quot;lamma&quot;},
	[&quot;lew&quot;] = {&quot;ledo kaili&quot;},
	[&quot;lex&quot;] = {&quot;luang&quot;},
	[&quot;ley&quot;] = {&quot;lemolang&quot;},
	[&quot;lez&quot;] = {&quot;lezghian&quot;},
	[&quot;lfa&quot;] = {&quot;lefa&quot;},
	[&quot;lfn&quot;] = {&quot;lingua franca nova&quot;},
	[&quot;lga&quot;] = {&quot;lungga&quot;},
	[&quot;lgb&quot;] = {&quot;laghu&quot;},
	[&quot;lgg&quot;] = {&quot;lugbara&quot;},
	[&quot;lgh&quot;] = {&quot;laghuu&quot;},
	[&quot;lgi&quot;] = {&quot;lengilu&quot;},
	[&quot;lgk&quot;] = {&quot;lingarak&quot;, &quot;neverver&quot;},
	[&quot;lgl&quot;] = {&quot;wala&quot;},
	[&quot;lgm&quot;] = {&quot;lega-mwenga&quot;},
	[&quot;lgn&quot;] = {&quot;t'apo&quot;, &quot;opuuo&quot;},
	[&quot;lgq&quot;] = {&quot;logba&quot;},
	[&quot;lgr&quot;] = {&quot;lengo&quot;},
	[&quot;lgt&quot;] = {&quot;pahi&quot;},
	[&quot;lgu&quot;] = {&quot;longgu&quot;},
	[&quot;lgz&quot;] = {&quot;ligenza&quot;},
	[&quot;lha&quot;] = {&quot;laha (viet nam)&quot;},
	[&quot;lhh&quot;] = {&quot;laha (indonesia)&quot;},
	[&quot;lhi&quot;] = {&quot;lahu shi&quot;},
	[&quot;lhl&quot;] = {&quot;lahul lohar&quot;},
	[&quot;lhm&quot;] = {&quot;lhomi&quot;},
	[&quot;lhn&quot;] = {&quot;lahanan&quot;},
	[&quot;lhp&quot;] = {&quot;lhokpu&quot;},
	[&quot;lhs&quot;] = {&quot;mlahsö&quot;},
	[&quot;lht&quot;] = {&quot;lo-toga&quot;},
	[&quot;lhu&quot;] = {&quot;lahu&quot;},
	[&quot;lia&quot;] = {&quot;west-central limba&quot;},
	[&quot;lib&quot;] = {&quot;likum&quot;},
	[&quot;lic&quot;] = {&quot;hlai&quot;},
	[&quot;lid&quot;] = {&quot;nyindrou&quot;},
	[&quot;lie&quot;] = {&quot;likila&quot;},
	[&quot;lif&quot;] = {&quot;limbu&quot;},
	[&quot;lig&quot;] = {&quot;ligbi&quot;},
	[&quot;lih&quot;] = {&quot;lihir&quot;},
	[&quot;lij&quot;] = {&quot;ligurian&quot;},
	[&quot;lik&quot;] = {&quot;lika&quot;},
	[&quot;lil&quot;] = {&quot;lillooet&quot;},
	[&quot;lio&quot;] = {&quot;liki&quot;},
	[&quot;lip&quot;] = {&quot;sekpele&quot;},
	[&quot;liq&quot;] = {&quot;libido&quot;},
	[&quot;lir&quot;] = {&quot;liberian english&quot;},
	[&quot;lis&quot;] = {&quot;lisu&quot;},
	[&quot;liu&quot;] = {&quot;logorik&quot;},
	[&quot;liv&quot;] = {&quot;liv&quot;},
	[&quot;liw&quot;] = {&quot;col&quot;},
	[&quot;lix&quot;] = {&quot;liabuku&quot;},
	[&quot;liy&quot;] = {&quot;banda-bambari&quot;},
	[&quot;liz&quot;] = {&quot;libinza&quot;},
	[&quot;lja&quot;] = {&quot;golpa&quot;},
	[&quot;lje&quot;] = {&quot;rampi&quot;},
	[&quot;lji&quot;] = {&quot;laiyolo&quot;},
	[&quot;ljl&quot;] = {&quot;li'o&quot;},
	[&quot;ljp&quot;] = {&quot;lampung api&quot;},
	[&quot;ljw&quot;] = {&quot;yirandali&quot;},
	[&quot;ljx&quot;] = {&quot;yuru&quot;},
	[&quot;lka&quot;] = {&quot;lakalei&quot;},
	[&quot;lkb&quot;] = {&quot;kabras&quot;, &quot;lukabaras&quot;},
	[&quot;lkc&quot;] = {&quot;kucong&quot;},
	[&quot;lkd&quot;] = {&quot;lakondê&quot;},
	[&quot;lke&quot;] = {&quot;kenyi&quot;},
	[&quot;lkh&quot;] = {&quot;lakha&quot;},
	[&quot;lki&quot;] = {&quot;laki&quot;},
	[&quot;lkj&quot;] = {&quot;remun&quot;},
	[&quot;lkl&quot;] = {&quot;laeko-libuat&quot;},
	[&quot;lkm&quot;] = {&quot;kalaamaya&quot;},
	[&quot;lkn&quot;] = {&quot;lakon&quot;, &quot;vure&quot;},
	[&quot;lko&quot;] = {&quot;khayo&quot;, &quot;olukhayo&quot;},
	[&quot;lkr&quot;] = {&quot;päri&quot;},
	[&quot;lks&quot;] = {&quot;kisa&quot;, &quot;olushisa&quot;},
	[&quot;lkt&quot;] = {&quot;lakota&quot;},
	[&quot;lku&quot;] = {&quot;kungkari&quot;},
	[&quot;lky&quot;] = {&quot;lokoya&quot;},
	[&quot;lla&quot;] = {&quot;lala-roba&quot;},
	[&quot;llb&quot;] = {&quot;lolo&quot;},
	[&quot;llc&quot;] = {&quot;lele (guinea)&quot;},
	[&quot;lld&quot;] = {&quot;ladin&quot;},
	[&quot;lle&quot;] = {&quot;lele (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;llf&quot;] = {&quot;hermit&quot;},
	[&quot;llg&quot;] = {&quot;lole&quot;},
	[&quot;llh&quot;] = {&quot;lamu&quot;},
	[&quot;lli&quot;] = {&quot;teke-laali&quot;},
	[&quot;llj&quot;] = {&quot;ladji ladji&quot;},
	[&quot;llk&quot;] = {&quot;lelak&quot;},
	[&quot;lll&quot;] = {&quot;lilau&quot;},
	[&quot;llm&quot;] = {&quot;lasalimu&quot;},
	[&quot;lln&quot;] = {&quot;lele (chad)&quot;},
	[&quot;llp&quot;] = {&quot;north efate&quot;},
	[&quot;llq&quot;] = {&quot;lolak&quot;},
	[&quot;lls&quot;] = {&quot;lithuanian sign language&quot;},
	[&quot;llu&quot;] = {&quot;lau&quot;},
	[&quot;llx&quot;] = {&quot;lauan&quot;},
	[&quot;lma&quot;] = {&quot;east limba&quot;},
	[&quot;lmb&quot;] = {&quot;merei&quot;},
	[&quot;lmc&quot;] = {&quot;limilngan&quot;},
	[&quot;lmd&quot;] = {&quot;lumun&quot;},
	[&quot;lme&quot;] = {&quot;pévé&quot;},
	[&quot;lmf&quot;] = {&quot;south lembata&quot;},
	[&quot;lmg&quot;] = {&quot;lamogai&quot;},
	[&quot;lmh&quot;] = {&quot;lambichhong&quot;},
	[&quot;lmi&quot;] = {&quot;lombi&quot;},
	[&quot;lmj&quot;] = {&quot;west lembata&quot;},
	[&quot;lmk&quot;] = {&quot;lamkang&quot;},
	[&quot;lml&quot;] = {&quot;hano&quot;},
	[&quot;lmn&quot;] = {&quot;lambadi&quot;},
	[&quot;lmo&quot;] = {&quot;lombardisk&quot;},
	[&quot;lmp&quot;] = {&quot;limbum&quot;},
	[&quot;lmq&quot;] = {&quot;lamatuka&quot;},
	[&quot;lmr&quot;] = {&quot;lamalera&quot;},
	[&quot;lmu&quot;] = {&quot;lamenu&quot;},
	[&quot;lmv&quot;] = {&quot;lomaiviti&quot;},
	[&quot;lmw&quot;] = {&quot;lake miwok&quot;},
	[&quot;lmx&quot;] = {&quot;laimbue&quot;},
	[&quot;lmy&quot;] = {&quot;lamboya&quot;},
	[&quot;lna&quot;] = {&quot;langbashe&quot;},
	[&quot;lnb&quot;] = {&quot;mbalanhu&quot;},
	[&quot;lnd&quot;] = {&quot;lundayeh&quot;, &quot;lun bawang&quot;},
	[&quot;lng&quot;] = {&quot;langobardic&quot;},
	[&quot;lnh&quot;] = {&quot;lanoh&quot;},
	[&quot;lni&quot;] = {&quot;daantanai'&quot;},
	[&quot;lnj&quot;] = {&quot;leningitij&quot;},
	[&quot;lnl&quot;] = {&quot;south central banda&quot;},
	[&quot;lnm&quot;] = {&quot;langam&quot;},
	[&quot;lnn&quot;] = {&quot;lorediakarkar&quot;},
	[&quot;lno&quot;] = {&quot;lango (south sudan)&quot;},
	[&quot;lns&quot;] = {&quot;lamnso'&quot;},
	[&quot;lnu&quot;] = {&quot;longuda&quot;},
	[&quot;lnw&quot;] = {&quot;lanima&quot;},
	[&quot;lnz&quot;] = {&quot;lonzo&quot;},
	[&quot;loa&quot;] = {&quot;loloda&quot;},
	[&quot;lob&quot;] = {&quot;lobi&quot;},
	[&quot;loc&quot;] = {&quot;inonhan&quot;},
	[&quot;loe&quot;] = {&quot;saluan&quot;},
	[&quot;lof&quot;] = {&quot;logol&quot;},
	[&quot;log&quot;] = {&quot;logo&quot;},
	[&quot;loh&quot;] = {&quot;narim&quot;},
	[&quot;loi&quot;] = {&quot;loma (côte d'ivoire)&quot;},
	[&quot;loj&quot;] = {&quot;lou&quot;},
	[&quot;lok&quot;] = {&quot;loko&quot;},
	[&quot;lol&quot;] = {&quot;mongo&quot;},
	[&quot;lom&quot;] = {&quot;loma (liberia)&quot;},
	[&quot;lon&quot;] = {&quot;malawi lomwe&quot;},
	[&quot;loo&quot;] = {&quot;lombo&quot;},
	[&quot;lop&quot;] = {&quot;lopa&quot;},
	[&quot;loq&quot;] = {&quot;lobala&quot;},
	[&quot;lor&quot;] = {&quot;téén&quot;},
	[&quot;los&quot;] = {&quot;loniu&quot;},
	[&quot;lot&quot;] = {&quot;otuho&quot;},
	[&quot;lou&quot;] = {&quot;louisiana creole&quot;},
	[&quot;lov&quot;] = {&quot;lopi&quot;},
	[&quot;low&quot;] = {&quot;tampias lobu&quot;},
	[&quot;lox&quot;] = {&quot;loun&quot;},
	[&quot;loy&quot;] = {&quot;loke&quot;},
	[&quot;loz&quot;] = {&quot;lozi&quot;},
	[&quot;lpa&quot;] = {&quot;lelepa&quot;},
	[&quot;lpe&quot;] = {&quot;lepki&quot;},
	[&quot;lpn&quot;] = {&quot;long phuri naga&quot;},
	[&quot;lpo&quot;] = {&quot;lipo&quot;},
	[&quot;lpx&quot;] = {&quot;lopit&quot;},
	[&quot;lra&quot;] = {&quot;rara bakati'&quot;},
	[&quot;lrc&quot;] = {&quot;northern luri&quot;},
	[&quot;lre&quot;] = {&quot;laurentian&quot;},
	[&quot;lrg&quot;] = {&quot;laragia&quot;},
	[&quot;lri&quot;] = {&quot;marachi&quot;, &quot;olumarachi&quot;},
	[&quot;lrk&quot;] = {&quot;loarki&quot;},
	[&quot;lrl&quot;] = {&quot;lari&quot;},
	[&quot;lrm&quot;] = {&quot;marama&quot;, &quot;olumarama&quot;},
	[&quot;lrn&quot;] = {&quot;lorang&quot;},
	[&quot;lro&quot;] = {&quot;laro&quot;},
	[&quot;lrr&quot;] = {&quot;southern yamphu&quot;},
	[&quot;lrt&quot;] = {&quot;larantuka malay&quot;},
	[&quot;lrv&quot;] = {&quot;larevat&quot;},
	[&quot;lrz&quot;] = {&quot;lemerig&quot;},
	[&quot;lsa&quot;] = {&quot;lasgerdi&quot;},
	[&quot;lsd&quot;] = {&quot;lishana deni&quot;},
	[&quot;lse&quot;] = {&quot;lusengo&quot;},
	[&quot;lsh&quot;] = {&quot;lish&quot;},
	[&quot;lsi&quot;] = {&quot;lashi&quot;},
	[&quot;lsl&quot;] = {&quot;latvian sign language&quot;},
	[&quot;lsm&quot;] = {&quot;saamia&quot;, &quot;olusamia&quot;},
	[&quot;lsn&quot;] = {&quot;tibetan sign language&quot;},
	[&quot;lso&quot;] = {&quot;laos sign language&quot;},
	[&quot;lsp&quot;] = {&quot;panamanian sign language&quot;, &quot;lengua de señas panameñas&quot;},
	[&quot;lsr&quot;] = {&quot;aruop&quot;},
	[&quot;lss&quot;] = {&quot;lasi&quot;},
	[&quot;lst&quot;] = {&quot;trinidad and tobago sign language&quot;},
	[&quot;lsv&quot;] = {&quot;sivia sign language&quot;},
	[&quot;lsy&quot;] = {&quot;mauritian sign language&quot;},
	[&quot;ltc&quot;] = {&quot;late middle chinese&quot;},
	[&quot;ltg&quot;] = {&quot;latgalian&quot;},
	[&quot;lth&quot;] = {&quot;thur&quot;},
	[&quot;lti&quot;] = {&quot;leti (indonesia)&quot;},
	[&quot;ltn&quot;] = {&quot;latundê&quot;},
	[&quot;lto&quot;] = {&quot;tsotso&quot;, &quot;olutsotso&quot;},
	[&quot;lts&quot;] = {&quot;tachoni&quot;, &quot;lutachoni&quot;},
	[&quot;ltu&quot;] = {&quot;latu&quot;},
	[&quot;lua&quot;] = {&quot;luba-lulua&quot;},
	[&quot;luc&quot;] = {&quot;aringa&quot;},
	[&quot;lud&quot;] = {&quot;ludian&quot;},
	[&quot;lue&quot;] = {&quot;luvale&quot;},
	[&quot;luf&quot;] = {&quot;laua&quot;},
	[&quot;lui&quot;] = {&quot;luiseno&quot;},
	[&quot;luj&quot;] = {&quot;luna&quot;},
	[&quot;luk&quot;] = {&quot;lunanakha&quot;},
	[&quot;lul&quot;] = {&quot;olu'bo&quot;},
	[&quot;lum&quot;] = {&quot;luimbi&quot;},
	[&quot;lun&quot;] = {&quot;lunda&quot;},
	[&quot;luo&quot;] = {&quot;luo (kenya and tanzania)&quot;, &quot;dholuo&quot;},
	[&quot;lup&quot;] = {&quot;lumbu&quot;},
	[&quot;luq&quot;] = {&quot;lucumi&quot;},
	[&quot;lur&quot;] = {&quot;laura&quot;},
	[&quot;lus&quot;] = {&quot;lushai&quot;},
	[&quot;lut&quot;] = {&quot;lushootseed&quot;},
	[&quot;luu&quot;] = {&quot;lumba-yakkha&quot;},
	[&quot;luv&quot;] = {&quot;luwati&quot;},
	[&quot;luw&quot;] = {&quot;luo (cameroon)&quot;},
	[&quot;luy&quot;] = {&quot;luyia&quot;, &quot;oluluyia&quot;},
	[&quot;luz&quot;] = {&quot;southern luri&quot;},
	[&quot;lva&quot;] = {&quot;maku'a&quot;},
	[&quot;lvi&quot;] = {&quot;lavi&quot;},
	[&quot;lvk&quot;] = {&quot;lavukaleve&quot;},
	[&quot;lvs&quot;] = {&quot;standard latvian&quot;},
	[&quot;lvu&quot;] = {&quot;levuka&quot;},
	[&quot;lwa&quot;] = {&quot;lwalu&quot;},
	[&quot;lwe&quot;] = {&quot;lewo eleng&quot;},
	[&quot;lwg&quot;] = {&quot;wanga&quot;, &quot;oluwanga&quot;},
	[&quot;lwh&quot;] = {&quot;white lachi&quot;},
	[&quot;lwl&quot;] = {&quot;eastern lawa&quot;},
	[&quot;lwm&quot;] = {&quot;laomian&quot;},
	[&quot;lwo&quot;] = {&quot;luwo&quot;},
	[&quot;lws&quot;] = {&quot;malawian sign language&quot;},
	[&quot;lwt&quot;] = {&quot;lewotobi&quot;},
	[&quot;lwu&quot;] = {&quot;lawu&quot;},
	[&quot;lww&quot;] = {&quot;lewo&quot;},
	[&quot;lya&quot;] = {&quot;layakha&quot;},
	[&quot;lyg&quot;] = {&quot;lyngngam&quot;},
	[&quot;lyn&quot;] = {&quot;luyana&quot;},
	[&quot;lzh&quot;] = {&quot;literary chinese&quot;},
	[&quot;lzl&quot;] = {&quot;litzlitz&quot;},
	[&quot;lzn&quot;] = {&quot;leinong naga&quot;},
	[&quot;lzz&quot;] = {&quot;laz&quot;},
	[&quot;maa&quot;] = {&quot;san jerónimo tecóatl mazatec&quot;},
	[&quot;mab&quot;] = {&quot;yutanduchi mixtec&quot;},
	[&quot;mad&quot;] = {&quot;madurese&quot;},
	[&quot;mae&quot;] = {&quot;bo-rukul&quot;},
	[&quot;maf&quot;] = {&quot;mafa&quot;},
	[&quot;mag&quot;] = {&quot;magahi&quot;},
	[&quot;mai&quot;] = {&quot;maithili&quot;},
	[&quot;maj&quot;] = {&quot;jalapa de díaz mazatec&quot;},
	[&quot;mak&quot;] = {&quot;makasar&quot;},
	[&quot;mam&quot;] = {&quot;mam&quot;},
	[&quot;man&quot;] = {&quot;mandingo&quot;, &quot;manding&quot;},
	[&quot;map&quot;] = {&quot;austronesian languages&quot;},
	[&quot;maq&quot;] = {&quot;chiquihuitlán mazatec&quot;},
	[&quot;mas&quot;] = {&quot;masai&quot;},
	[&quot;mat&quot;] = {&quot;san francisco matlatzinca&quot;},
	[&quot;mau&quot;] = {&quot;huautla mazatec&quot;},
	[&quot;mav&quot;] = {&quot;sateré-mawé&quot;},
	[&quot;maw&quot;] = {&quot;mampruli&quot;},
	[&quot;max&quot;] = {&quot;north moluccan malay&quot;},
	[&quot;maz&quot;] = {&quot;central mazahua&quot;},
	[&quot;mba&quot;] = {&quot;higaonon&quot;},
	[&quot;mbb&quot;] = {&quot;western bukidnon manobo&quot;},
	[&quot;mbc&quot;] = {&quot;macushi&quot;},
	[&quot;mbd&quot;] = {&quot;dibabawon manobo&quot;},
	[&quot;mbe&quot;] = {&quot;molale&quot;},
	[&quot;mbf&quot;] = {&quot;baba malay&quot;},
	[&quot;mbh&quot;] = {&quot;mangseng&quot;},
	[&quot;mbi&quot;] = {&quot;ilianen manobo&quot;},
	[&quot;mbj&quot;] = {&quot;nadëb&quot;},
	[&quot;mbk&quot;] = {&quot;malol&quot;},
	[&quot;mbl&quot;] = {&quot;maxakalí&quot;},
	[&quot;mbm&quot;] = {&quot;ombamba&quot;},
	[&quot;mbn&quot;] = {&quot;macaguán&quot;},
	[&quot;mbo&quot;] = {&quot;mbo (cameroon)&quot;},
	[&quot;mbp&quot;] = {&quot;malayo&quot;},
	[&quot;mbq&quot;] = {&quot;maisin&quot;},
	[&quot;mbr&quot;] = {&quot;nukak makú&quot;},
	[&quot;mbs&quot;] = {&quot;sarangani manobo&quot;},
	[&quot;mbt&quot;] = {&quot;matigsalug manobo&quot;},
	[&quot;mbu&quot;] = {&quot;mbula-bwazza&quot;},
	[&quot;mbv&quot;] = {&quot;mbulungish&quot;},
	[&quot;mbw&quot;] = {&quot;maring&quot;},
	[&quot;mbx&quot;] = {&quot;mari (east sepik province)&quot;},
	[&quot;mby&quot;] = {&quot;memoni&quot;},
	[&quot;mbz&quot;] = {&quot;amoltepec mixtec&quot;},
	[&quot;mca&quot;] = {&quot;maca&quot;},
	[&quot;mcb&quot;] = {&quot;machiguenga&quot;},
	[&quot;mcc&quot;] = {&quot;bitur&quot;},
	[&quot;mcd&quot;] = {&quot;sharanahua&quot;},
	[&quot;mce&quot;] = {&quot;itundujia mixtec&quot;},
	[&quot;mcf&quot;] = {&quot;matsés&quot;},
	[&quot;mcg&quot;] = {&quot;mapoyo&quot;},
	[&quot;mch&quot;] = {&quot;maquiritari&quot;},
	[&quot;mci&quot;] = {&quot;mese&quot;},
	[&quot;mcj&quot;] = {&quot;mvanip&quot;},
	[&quot;mck&quot;] = {&quot;mbunda&quot;},
	[&quot;mcl&quot;] = {&quot;macaguaje&quot;},
	[&quot;mcm&quot;] = {&quot;malaccan creole portuguese&quot;},
	[&quot;mcn&quot;] = {&quot;masana&quot;},
	[&quot;mco&quot;] = {&quot;coatlán mixe&quot;},
	[&quot;mcp&quot;] = {&quot;makaa&quot;},
	[&quot;mcq&quot;] = {&quot;ese&quot;},
	[&quot;mcr&quot;] = {&quot;menya&quot;},
	[&quot;mcs&quot;] = {&quot;mambai&quot;},
	[&quot;mct&quot;] = {&quot;mengisa&quot;},
	[&quot;mcu&quot;] = {&quot;cameroon mambila&quot;},
	[&quot;mcv&quot;] = {&quot;minanibai&quot;},
	[&quot;mcw&quot;] = {&quot;mawa (chad)&quot;},
	[&quot;mcx&quot;] = {&quot;mpiemo&quot;},
	[&quot;mcy&quot;] = {&quot;south watut&quot;},
	[&quot;mcz&quot;] = {&quot;mawan&quot;},
	[&quot;mda&quot;] = {&quot;mada (nigeria)&quot;},
	[&quot;mdb&quot;] = {&quot;morigi&quot;},
	[&quot;mdc&quot;] = {&quot;male (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;mdd&quot;] = {&quot;mbum&quot;},
	[&quot;mde&quot;] = {&quot;maba (chad)&quot;},
	[&quot;mdf&quot;] = {&quot;moksha&quot;},
	[&quot;mdg&quot;] = {&quot;massalat&quot;},
	[&quot;mdh&quot;] = {&quot;maguindanaon&quot;},
	[&quot;mdi&quot;] = {&quot;mamvu&quot;},
	[&quot;mdj&quot;] = {&quot;mangbetu&quot;},
	[&quot;mdk&quot;] = {&quot;mangbutu&quot;},
	[&quot;mdl&quot;] = {&quot;maltese sign language&quot;},
	[&quot;mdm&quot;] = {&quot;mayogo&quot;},
	[&quot;mdn&quot;] = {&quot;mbati&quot;},
	[&quot;mdp&quot;] = {&quot;mbala&quot;},
	[&quot;mdq&quot;] = {&quot;mbole&quot;},
	[&quot;mdr&quot;] = {&quot;mandar&quot;},
	[&quot;mds&quot;] = {&quot;maria (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;mdt&quot;] = {&quot;mbere&quot;},
	[&quot;mdu&quot;] = {&quot;mboko&quot;},
	[&quot;mdv&quot;] = {&quot;santa lucía monteverde mixtec&quot;},
	[&quot;mdw&quot;] = {&quot;mbosi&quot;},
	[&quot;mdx&quot;] = {&quot;dizin&quot;},
	[&quot;mdy&quot;] = {&quot;male (ethiopia)&quot;},
	[&quot;mdz&quot;] = {&quot;suruí do pará&quot;},
	[&quot;mea&quot;] = {&quot;menka&quot;},
	[&quot;meb&quot;] = {&quot;ikobi&quot;},
	[&quot;mec&quot;] = {&quot;marra&quot;},
	[&quot;med&quot;] = {&quot;melpa&quot;},
	[&quot;mee&quot;] = {&quot;mengen&quot;},
	[&quot;mef&quot;] = {&quot;megam&quot;},
	[&quot;meh&quot;] = {&quot;southwestern tlaxiaco mixtec&quot;},
	[&quot;mei&quot;] = {&quot;midob&quot;},
	[&quot;mej&quot;] = {&quot;meyah&quot;},
	[&quot;mek&quot;] = {&quot;mekeo&quot;},
	[&quot;mel&quot;] = {&quot;central melanau&quot;},
	[&quot;mem&quot;] = {&quot;mangala&quot;},
	[&quot;men&quot;] = {&quot;mende (sierra leone)&quot;},
	[&quot;meo&quot;] = {&quot;kedah malay&quot;},
	[&quot;mep&quot;] = {&quot;miriwoong&quot;},
	[&quot;meq&quot;] = {&quot;merey&quot;},
	[&quot;mer&quot;] = {&quot;meru&quot;},
	[&quot;mes&quot;] = {&quot;masmaje&quot;},
	[&quot;met&quot;] = {&quot;mato&quot;},
	[&quot;meu&quot;] = {&quot;motu&quot;},
	[&quot;mev&quot;] = {&quot;mano&quot;},
	[&quot;mew&quot;] = {&quot;maaka&quot;},
	[&quot;mey&quot;] = {&quot;hassaniyya&quot;},
	[&quot;mez&quot;] = {&quot;menominee&quot;},
	[&quot;mfa&quot;] = {&quot;pattani malay&quot;},
	[&quot;mfb&quot;] = {&quot;bangka&quot;},
	[&quot;mfc&quot;] = {&quot;mba&quot;},
	[&quot;mfd&quot;] = {&quot;mendankwe-nkwen&quot;},
	[&quot;mfe&quot;] = {&quot;morisyen&quot;},
	[&quot;mff&quot;] = {&quot;naki&quot;},
	[&quot;mfg&quot;] = {&quot;mogofin&quot;},
	[&quot;mfh&quot;] = {&quot;matal&quot;},
	[&quot;mfi&quot;] = {&quot;wandala&quot;},
	[&quot;mfj&quot;] = {&quot;mefele&quot;},
	[&quot;mfk&quot;] = {&quot;north mofu&quot;},
	[&quot;mfl&quot;] = {&quot;putai&quot;},
	[&quot;mfm&quot;] = {&quot;marghi south&quot;},
	[&quot;mfn&quot;] = {&quot;cross river mbembe&quot;},
	[&quot;mfo&quot;] = {&quot;mbe&quot;},
	[&quot;mfp&quot;] = {&quot;makassar malay&quot;},
	[&quot;mfq&quot;] = {&quot;moba&quot;},
	[&quot;mfr&quot;] = {&quot;marrithiyel&quot;},
	[&quot;mfs&quot;] = {&quot;mexican sign language&quot;},
	[&quot;mft&quot;] = {&quot;mokerang&quot;},
	[&quot;mfu&quot;] = {&quot;mbwela&quot;},
	[&quot;mfv&quot;] = {&quot;mandjak&quot;},
	[&quot;mfw&quot;] = {&quot;mulaha&quot;},
	[&quot;mfx&quot;] = {&quot;melo&quot;},
	[&quot;mfy&quot;] = {&quot;mayo&quot;},
	[&quot;mfz&quot;] = {&quot;mabaan&quot;},
	[&quot;mga&quot;] = {&quot;middle irish (900-1200)&quot;},
	[&quot;mgb&quot;] = {&quot;mararit&quot;},
	[&quot;mgc&quot;] = {&quot;morokodo&quot;},
	[&quot;mgd&quot;] = {&quot;moru&quot;},
	[&quot;mge&quot;] = {&quot;mango&quot;},
	[&quot;mgf&quot;] = {&quot;maklew&quot;},
	[&quot;mgg&quot;] = {&quot;mpumpong&quot;},
	[&quot;mgh&quot;] = {&quot;makhuwa-meetto&quot;},
	[&quot;mgi&quot;] = {&quot;lijili&quot;},
	[&quot;mgj&quot;] = {&quot;abureni&quot;},
	[&quot;mgk&quot;] = {&quot;mawes&quot;},
	[&quot;mgl&quot;] = {&quot;maleu-kilenge&quot;},
	[&quot;mgm&quot;] = {&quot;mambae&quot;},
	[&quot;mgn&quot;] = {&quot;mbangi&quot;},
	[&quot;mgo&quot;] = {&quot;meta'&quot;},
	[&quot;mgp&quot;] = {&quot;eastern magar&quot;},
	[&quot;mgq&quot;] = {&quot;malila&quot;},
	[&quot;mgr&quot;] = {&quot;mambwe-lungu&quot;},
	[&quot;mgs&quot;] = {&quot;manda (tanzania)&quot;},
	[&quot;mgt&quot;] = {&quot;mongol&quot;},
	[&quot;mgu&quot;] = {&quot;mailu&quot;},
	[&quot;mgv&quot;] = {&quot;matengo&quot;},
	[&quot;mgw&quot;] = {&quot;matumbi&quot;},
	[&quot;mgy&quot;] = {&quot;mbunga&quot;},
	[&quot;mgz&quot;] = {&quot;mbugwe&quot;},
	[&quot;mha&quot;] = {&quot;manda (india)&quot;},
	[&quot;mhb&quot;] = {&quot;mahongwe&quot;},
	[&quot;mhc&quot;] = {&quot;mocho&quot;},
	[&quot;mhd&quot;] = {&quot;mbugu&quot;},
	[&quot;mhe&quot;] = {&quot;besisi&quot;, &quot;mah meri&quot;},
	[&quot;mhf&quot;] = {&quot;mamaa&quot;},
	[&quot;mhg&quot;] = {&quot;margu&quot;},
	[&quot;mhi&quot;] = {&quot;ma'di&quot;},
	[&quot;mhj&quot;] = {&quot;mogholi&quot;},
	[&quot;mhk&quot;] = {&quot;mungaka&quot;},
	[&quot;mhl&quot;] = {&quot;mauwake&quot;},
	[&quot;mhm&quot;] = {&quot;makhuwa-moniga&quot;},
	[&quot;mhn&quot;] = {&quot;mócheno&quot;},
	[&quot;mho&quot;] = {&quot;mashi (zambia)&quot;},
	[&quot;mhp&quot;] = {&quot;balinese malay&quot;},
	[&quot;mhq&quot;] = {&quot;mandan&quot;},
	[&quot;mhr&quot;] = {&quot;eastern mari&quot;},
	[&quot;mhs&quot;] = {&quot;buru (indonesia)&quot;},
	[&quot;mht&quot;] = {&quot;mandahuaca&quot;},
	[&quot;mhu&quot;] = {&quot;digaro-mishmi&quot;, &quot;darang deng&quot;},
	[&quot;mhw&quot;] = {&quot;mbukushu&quot;},
	[&quot;mhx&quot;] = {&quot;maru&quot;, &quot;lhaovo&quot;},
	[&quot;mhy&quot;] = {&quot;ma'anyan&quot;},
	[&quot;mhz&quot;] = {&quot;mor (mor islands)&quot;},
	[&quot;mia&quot;] = {&quot;miami&quot;},
	[&quot;mib&quot;] = {&quot;atatláhuca mixtec&quot;},
	[&quot;mic&quot;] = {&quot;mi'kmaq&quot;, &quot;micmac&quot;},
	[&quot;mid&quot;] = {&quot;mandaic&quot;},
	[&quot;mie&quot;] = {&quot;ocotepec mixtec&quot;},
	[&quot;mif&quot;] = {&quot;mofu-gudur&quot;},
	[&quot;mig&quot;] = {&quot;san miguel el grande mixtec&quot;},
	[&quot;mih&quot;] = {&quot;chayuco mixtec&quot;},
	[&quot;mii&quot;] = {&quot;chigmecatitlán mixtec&quot;},
	[&quot;mij&quot;] = {&quot;abar&quot;, &quot;mungbam&quot;},
	[&quot;mik&quot;] = {&quot;mikasuki&quot;},
	[&quot;mil&quot;] = {&quot;peñoles mixtec&quot;},
	[&quot;mim&quot;] = {&quot;alacatlatzala mixtec&quot;},
	[&quot;min&quot;] = {&quot;minangkabau&quot;},
	[&quot;mio&quot;] = {&quot;pinotepa nacional mixtec&quot;},
	[&quot;mip&quot;] = {&quot;apasco-apoala mixtec&quot;},
	[&quot;miq&quot;] = {&quot;mískito&quot;},
	[&quot;mir&quot;] = {&quot;isthmus mixe&quot;},
	[&quot;mis&quot;] = {&quot;uncoded languages&quot;},
	[&quot;mit&quot;] = {&quot;southern puebla mixtec&quot;},
	[&quot;miu&quot;] = {&quot;cacaloxtepec mixtec&quot;},
	[&quot;miw&quot;] = {&quot;akoye&quot;},
	[&quot;mix&quot;] = {&quot;mixtepec mixtec&quot;},
	[&quot;miy&quot;] = {&quot;ayutla mixtec&quot;},
	[&quot;miz&quot;] = {&quot;coatzospan mixtec&quot;},
	[&quot;mjb&quot;] = {&quot;makalero&quot;},
	[&quot;mjc&quot;] = {&quot;san juan colorado mixtec&quot;},
	[&quot;mjd&quot;] = {&quot;northwest maidu&quot;},
	[&quot;mje&quot;] = {&quot;muskum&quot;},
	[&quot;mjg&quot;] = {&quot;tu&quot;},
	[&quot;mjh&quot;] = {&quot;mwera (nyasa)&quot;},
	[&quot;mji&quot;] = {&quot;kim mun&quot;},
	[&quot;mjj&quot;] = {&quot;mawak&quot;},
	[&quot;mjk&quot;] = {&quot;matukar&quot;},
	[&quot;mjl&quot;] = {&quot;mandeali&quot;},
	[&quot;mjm&quot;] = {&quot;medebur&quot;},
	[&quot;mjn&quot;] = {&quot;ma (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;mjo&quot;] = {&quot;malankuravan&quot;},
	[&quot;mjp&quot;] = {&quot;malapandaram&quot;},
	[&quot;mjq&quot;] = {&quot;malaryan&quot;},
	[&quot;mjr&quot;] = {&quot;malavedan&quot;},
	[&quot;mjs&quot;] = {&quot;miship&quot;},
	[&quot;mjt&quot;] = {&quot;sauria paharia&quot;},
	[&quot;mju&quot;] = {&quot;manna-dora&quot;},
	[&quot;mjv&quot;] = {&quot;mannan&quot;},
	[&quot;mjw&quot;] = {&quot;karbi&quot;},
	[&quot;mjx&quot;] = {&quot;mahali&quot;},
	[&quot;mjy&quot;] = {&quot;mahican&quot;},
	[&quot;mjz&quot;] = {&quot;majhi&quot;},
	[&quot;mka&quot;] = {&quot;mbre&quot;},
	[&quot;mkb&quot;] = {&quot;mal paharia&quot;},
	[&quot;mkc&quot;] = {&quot;siliput&quot;},
	[&quot;mke&quot;] = {&quot;mawchi&quot;},
	[&quot;mkf&quot;] = {&quot;miya&quot;},
	[&quot;mkg&quot;] = {&quot;mak (china)&quot;},
	[&quot;mkh&quot;] = {&quot;mon-khmer languages&quot;},
	[&quot;mki&quot;] = {&quot;dhatki&quot;},
	[&quot;mkj&quot;] = {&quot;mokilese&quot;},
	[&quot;mkk&quot;] = {&quot;byep&quot;},
	[&quot;mkl&quot;] = {&quot;mokole&quot;},
	[&quot;mkm&quot;] = {&quot;moklen&quot;},
	[&quot;mkn&quot;] = {&quot;kupang malay&quot;},
	[&quot;mko&quot;] = {&quot;mingang doso&quot;},
	[&quot;mkp&quot;] = {&quot;moikodi&quot;},
	[&quot;mkq&quot;] = {&quot;bay miwok&quot;},
	[&quot;mkr&quot;] = {&quot;malas&quot;},
	[&quot;mks&quot;] = {&quot;silacayoapan mixtec&quot;},
	[&quot;mkt&quot;] = {&quot;vamale&quot;},
	[&quot;mku&quot;] = {&quot;konyanka maninka&quot;},
	[&quot;mkv&quot;] = {&quot;mafea&quot;},
	[&quot;mkw&quot;] = {&quot;kituba (congo)&quot;},
	[&quot;mkx&quot;] = {&quot;kinamiging manobo&quot;},
	[&quot;mky&quot;] = {&quot;east makian&quot;},
	[&quot;mkz&quot;] = {&quot;makasae&quot;},
	[&quot;mla&quot;] = {&quot;malo&quot;},
	[&quot;mlb&quot;] = {&quot;mbule&quot;},
	[&quot;mlc&quot;] = {&quot;cao lan&quot;},
	[&quot;mle&quot;] = {&quot;manambu&quot;},
	[&quot;mlf&quot;] = {&quot;mal&quot;},
	[&quot;mlh&quot;] = {&quot;mape&quot;},
	[&quot;mli&quot;] = {&quot;malimpung&quot;},
	[&quot;mlj&quot;] = {&quot;miltu&quot;},
	[&quot;mlk&quot;] = {&quot;ilwana&quot;, &quot;kiwilwana&quot;},
	[&quot;mll&quot;] = {&quot;malua bay&quot;},
	[&quot;mlm&quot;] = {&quot;mulam&quot;},
	[&quot;mln&quot;] = {&quot;malango&quot;},
	[&quot;mlo&quot;] = {&quot;mlomp&quot;},
	[&quot;mlp&quot;] = {&quot;bargam&quot;},
	[&quot;mlq&quot;] = {&quot;western maninkakan&quot;},
	[&quot;mlr&quot;] = {&quot;vame&quot;},
	[&quot;mls&quot;] = {&quot;masalit&quot;},
	[&quot;mlu&quot;] = {&quot;to'abaita&quot;},
	[&quot;mlv&quot;] = {&quot;motlav&quot;, &quot;mwotlap&quot;},
	[&quot;mlw&quot;] = {&quot;moloko&quot;},
	[&quot;mlx&quot;] = {&quot;malfaxal&quot;, &quot;naha'ai&quot;},
	[&quot;mlz&quot;] = {&quot;malaynon&quot;},
	[&quot;mma&quot;] = {&quot;mama&quot;},
	[&quot;mmb&quot;] = {&quot;momina&quot;},
	[&quot;mmc&quot;] = {&quot;michoacán mazahua&quot;},
	[&quot;mmd&quot;] = {&quot;maonan&quot;},
	[&quot;mme&quot;] = {&quot;mae&quot;},
	[&quot;mmf&quot;] = {&quot;mundat&quot;},
	[&quot;mmg&quot;] = {&quot;north ambrym&quot;},
	[&quot;mmh&quot;] = {&quot;mehináku&quot;},
	[&quot;mmi&quot;] = {&quot;musar&quot;},
	[&quot;mmj&quot;] = {&quot;majhwar&quot;},
	[&quot;mmk&quot;] = {&quot;mukha-dora&quot;},
	[&quot;mml&quot;] = {&quot;man met&quot;},
	[&quot;mmm&quot;] = {&quot;maii&quot;},
	[&quot;mmn&quot;] = {&quot;mamanwa&quot;},
	[&quot;mmo&quot;] = {&quot;mangga buang&quot;},
	[&quot;mmp&quot;] = {&quot;siawi&quot;},
	[&quot;mmq&quot;] = {&quot;musak&quot;},
	[&quot;mmr&quot;] = {&quot;western xiangxi miao&quot;},
	[&quot;mmt&quot;] = {&quot;malalamai&quot;},
	[&quot;mmu&quot;] = {&quot;mmaala&quot;},
	[&quot;mmv&quot;] = {&quot;miriti&quot;},
	[&quot;mmw&quot;] = {&quot;emae&quot;},
	[&quot;mmx&quot;] = {&quot;madak&quot;},
	[&quot;mmy&quot;] = {&quot;migaama&quot;},
	[&quot;mmz&quot;] = {&quot;mabaale&quot;},
	[&quot;mna&quot;] = {&quot;mbula&quot;},
	[&quot;mnb&quot;] = {&quot;muna&quot;},
	[&quot;mnc&quot;] = {&quot;manchu&quot;},
	[&quot;mnd&quot;] = {&quot;mondé&quot;},
	[&quot;mne&quot;] = {&quot;naba&quot;},
	[&quot;mnf&quot;] = {&quot;mundani&quot;},
	[&quot;mng&quot;] = {&quot;eastern mnong&quot;},
	[&quot;mnh&quot;] = {&quot;mono (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;mni&quot;] = {&quot;manipuri&quot;},
	[&quot;mnj&quot;] = {&quot;munji&quot;},
	[&quot;mnk&quot;] = {&quot;mandinka&quot;},
	[&quot;mnl&quot;] = {&quot;tiale&quot;},
	[&quot;mnm&quot;] = {&quot;mapena&quot;},
	[&quot;mnn&quot;] = {&quot;southern mnong&quot;},
	[&quot;mno&quot;] = {&quot;manobo languages&quot;},
	[&quot;mnp&quot;] = {&quot;min bei chinese&quot;},
	[&quot;mnq&quot;] = {&quot;minriq&quot;},
	[&quot;mnr&quot;] = {&quot;mono (usa)&quot;},
	[&quot;mns&quot;] = {&quot;mansi&quot;},
	[&quot;mnu&quot;] = {&quot;mer&quot;},
	[&quot;mnv&quot;] = {&quot;rennell-bellona&quot;},
	[&quot;mnw&quot;] = {&quot;mon&quot;},
	[&quot;mnx&quot;] = {&quot;manikion&quot;},
	[&quot;mny&quot;] = {&quot;manyawa&quot;},
	[&quot;mnz&quot;] = {&quot;moni&quot;},
	[&quot;moa&quot;] = {&quot;mwan&quot;},
	[&quot;moc&quot;] = {&quot;mocoví&quot;},
	[&quot;mod&quot;] = {&quot;mobilian&quot;},
	[&quot;moe&quot;] = {&quot;innu&quot;, &quot;montagnais&quot;},
	[&quot;mog&quot;] = {&quot;mongondow&quot;},
	[&quot;moh&quot;] = {&quot;mohawk&quot;},
	[&quot;moi&quot;] = {&quot;mboi&quot;},
	[&quot;moj&quot;] = {&quot;monzombo&quot;},
	[&quot;mok&quot;] = {&quot;morori&quot;},
	[&quot;mom&quot;] = {&quot;mangue&quot;},
	[&quot;moo&quot;] = {&quot;monom&quot;},
	[&quot;mop&quot;] = {&quot;mopán maya&quot;},
	[&quot;moq&quot;] = {&quot;mor (bomberai peninsula)&quot;},
	[&quot;mor&quot;] = {&quot;moro&quot;},
	[&quot;mos&quot;] = {&quot;mossi&quot;},
	[&quot;mot&quot;] = {&quot;barí&quot;},
	[&quot;mou&quot;] = {&quot;mogum&quot;},
	[&quot;mov&quot;] = {&quot;mohave&quot;},
	[&quot;mow&quot;] = {&quot;moi (congo)&quot;},
	[&quot;mox&quot;] = {&quot;molima&quot;},
	[&quot;moy&quot;] = {&quot;shekkacho&quot;},
	[&quot;moz&quot;] = {&quot;mukulu&quot;, &quot;gergiko&quot;},
	[&quot;mpa&quot;] = {&quot;mpoto&quot;},
	[&quot;mpb&quot;] = {&quot;malak malak&quot;, &quot;mullukmulluk&quot;},
	[&quot;mpc&quot;] = {&quot;mangarrayi&quot;},
	[&quot;mpd&quot;] = {&quot;machinere&quot;},
	[&quot;mpe&quot;] = {&quot;majang&quot;},
	[&quot;mpg&quot;] = {&quot;marba&quot;},
	[&quot;mph&quot;] = {&quot;maung&quot;},
	[&quot;mpi&quot;] = {&quot;mpade&quot;},
	[&quot;mpj&quot;] = {&quot;martu wangka&quot;, &quot;wangkajunga&quot;},
	[&quot;mpk&quot;] = {&quot;mbara (chad)&quot;},
	[&quot;mpl&quot;] = {&quot;middle watut&quot;},
	[&quot;mpm&quot;] = {&quot;yosondúa mixtec&quot;},
	[&quot;mpn&quot;] = {&quot;mindiri&quot;},
	[&quot;mpo&quot;] = {&quot;miu&quot;},
	[&quot;mpp&quot;] = {&quot;migabac&quot;},
	[&quot;mpq&quot;] = {&quot;matís&quot;},
	[&quot;mpr&quot;] = {&quot;vangunu&quot;},
	[&quot;mps&quot;] = {&quot;dadibi&quot;},
	[&quot;mpt&quot;] = {&quot;mian&quot;},
	[&quot;mpu&quot;] = {&quot;makuráp&quot;},
	[&quot;mpv&quot;] = {&quot;mungkip&quot;},
	[&quot;mpw&quot;] = {&quot;mapidian&quot;},
	[&quot;mpx&quot;] = {&quot;misima-panaeati&quot;},
	[&quot;mpy&quot;] = {&quot;mapia&quot;},
	[&quot;mpz&quot;] = {&quot;mpi&quot;},
	[&quot;mqa&quot;] = {&quot;maba (indonesia)&quot;},
	[&quot;mqb&quot;] = {&quot;mbuko&quot;},
	[&quot;mqc&quot;] = {&quot;mangole&quot;},
	[&quot;mqe&quot;] = {&quot;matepi&quot;},
	[&quot;mqf&quot;] = {&quot;momuna&quot;},
	[&quot;mqg&quot;] = {&quot;kota bangun kutai malay&quot;},
	[&quot;mqh&quot;] = {&quot;tlazoyaltepec mixtec&quot;},
	[&quot;mqi&quot;] = {&quot;mariri&quot;},
	[&quot;mqj&quot;] = {&quot;mamasa&quot;},
	[&quot;mqk&quot;] = {&quot;rajah kabunsuwan manobo&quot;},
	[&quot;mql&quot;] = {&quot;mbelime&quot;},
	[&quot;mqm&quot;] = {&quot;south marquesan&quot;},
	[&quot;mqn&quot;] = {&quot;moronene&quot;},
	[&quot;mqo&quot;] = {&quot;modole&quot;},
	[&quot;mqp&quot;] = {&quot;manipa&quot;},
	[&quot;mqq&quot;] = {&quot;minokok&quot;},
	[&quot;mqr&quot;] = {&quot;mander&quot;},
	[&quot;mqs&quot;] = {&quot;west makian&quot;},
	[&quot;mqt&quot;] = {&quot;mok&quot;},
	[&quot;mqu&quot;] = {&quot;mandari&quot;},
	[&quot;mqv&quot;] = {&quot;mosimo&quot;},
	[&quot;mqw&quot;] = {&quot;murupi&quot;},
	[&quot;mqx&quot;] = {&quot;mamuju&quot;},
	[&quot;mqy&quot;] = {&quot;manggarai&quot;},
	[&quot;mqz&quot;] = {&quot;pano&quot;},
	[&quot;mra&quot;] = {&quot;mlabri&quot;},
	[&quot;mrb&quot;] = {&quot;marino&quot;},
	[&quot;mrc&quot;] = {&quot;maricopa&quot;},
	[&quot;mrd&quot;] = {&quot;western magar&quot;},
	[&quot;mre&quot;] = {&quot;martha's vineyard sign language&quot;},
	[&quot;mrf&quot;] = {&quot;elseng&quot;},
	[&quot;mrg&quot;] = {&quot;mising&quot;},
	[&quot;mrh&quot;] = {&quot;mara chin&quot;},
	[&quot;mrj&quot;] = {&quot;western mari&quot;},
	[&quot;mrk&quot;] = {&quot;hmwaveke&quot;},
	[&quot;mrl&quot;] = {&quot;mortlockese&quot;},
	[&quot;mrm&quot;] = {&quot;merlav&quot;, &quot;mwerlap&quot;},
	[&quot;mrn&quot;] = {&quot;cheke holo&quot;},
	[&quot;mro&quot;] = {&quot;mru&quot;},
	[&quot;mrp&quot;] = {&quot;morouas&quot;},
	[&quot;mrq&quot;] = {&quot;north marquesan&quot;},
	[&quot;mrr&quot;] = {&quot;maria (india)&quot;},
	[&quot;mrs&quot;] = {&quot;maragus&quot;},
	[&quot;mrt&quot;] = {&quot;marghi central&quot;},
	[&quot;mru&quot;] = {&quot;mono (cameroon)&quot;},
	[&quot;mrv&quot;] = {&quot;mangareva&quot;},
	[&quot;mrw&quot;] = {&quot;maranao&quot;},
	[&quot;mrx&quot;] = {&quot;maremgi&quot;, &quot;dineor&quot;},
	[&quot;mry&quot;] = {&quot;mandaya&quot;},
	[&quot;mrz&quot;] = {&quot;marind&quot;},
	[&quot;msb&quot;] = {&quot;masbatenyo&quot;},
	[&quot;msc&quot;] = {&quot;sankaran maninka&quot;},
	[&quot;msd&quot;] = {&quot;yucatec maya sign language&quot;},
	[&quot;mse&quot;] = {&quot;musey&quot;},
	[&quot;msf&quot;] = {&quot;mekwei&quot;},
	[&quot;msg&quot;] = {&quot;moraid&quot;},
	[&quot;msh&quot;] = {&quot;masikoro malagasy&quot;},
	[&quot;msi&quot;] = {&quot;sabah malay&quot;},
	[&quot;msj&quot;] = {&quot;ma (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;msk&quot;] = {&quot;mansaka&quot;},
	[&quot;msl&quot;] = {&quot;molof&quot;, &quot;poule&quot;},
	[&quot;msm&quot;] = {&quot;agusan manobo&quot;},
	[&quot;msn&quot;] = {&quot;vurës&quot;},
	[&quot;mso&quot;] = {&quot;mombum&quot;},
	[&quot;msp&quot;] = {&quot;maritsauá&quot;},
	[&quot;msq&quot;] = {&quot;caac&quot;},
	[&quot;msr&quot;] = {&quot;mongolian sign language&quot;},
	[&quot;mss&quot;] = {&quot;west masela&quot;},
	[&quot;msu&quot;] = {&quot;musom&quot;},
	[&quot;msv&quot;] = {&quot;maslam&quot;},
	[&quot;msw&quot;] = {&quot;mansoanka&quot;},
	[&quot;msx&quot;] = {&quot;moresada&quot;},
	[&quot;msy&quot;] = {&quot;aruamu&quot;},
	[&quot;msz&quot;] = {&quot;momare&quot;},
	[&quot;mta&quot;] = {&quot;cotabato manobo&quot;},
	[&quot;mtb&quot;] = {&quot;anyin morofo&quot;},
	[&quot;mtc&quot;] = {&quot;munit&quot;},
	[&quot;mtd&quot;] = {&quot;mualang&quot;},
	[&quot;mte&quot;] = {&quot;mono (solomon islands)&quot;},
	[&quot;mtf&quot;] = {&quot;murik (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;mtg&quot;] = {&quot;una&quot;},
	[&quot;mth&quot;] = {&quot;munggui&quot;},
	[&quot;mti&quot;] = {&quot;maiwa (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;mtj&quot;] = {&quot;moskona&quot;},
	[&quot;mtk&quot;] = {&quot;mbe'&quot;},
	[&quot;mtl&quot;] = {&quot;montol&quot;},
	[&quot;mtm&quot;] = {&quot;mator&quot;},
	[&quot;mtn&quot;] = {&quot;matagalpa&quot;},
	[&quot;mto&quot;] = {&quot;totontepec mixe&quot;},
	[&quot;mtp&quot;] = {&quot;wichí lhamtés nocten&quot;},
	[&quot;mtq&quot;] = {&quot;muong&quot;},
	[&quot;mtr&quot;] = {&quot;mewari&quot;},
	[&quot;mts&quot;] = {&quot;yora&quot;},
	[&quot;mtt&quot;] = {&quot;mota&quot;},
	[&quot;mtu&quot;] = {&quot;tututepec mixtec&quot;},
	[&quot;mtv&quot;] = {&quot;asaro'o&quot;},
	[&quot;mtw&quot;] = {&quot;southern binukidnon&quot;},
	[&quot;mtx&quot;] = {&quot;tidaá mixtec&quot;},
	[&quot;mty&quot;] = {&quot;nabi&quot;},
	[&quot;mua&quot;] = {&quot;mundang&quot;},
	[&quot;mub&quot;] = {&quot;mubi&quot;},
	[&quot;muc&quot;] = {&quot;ajumbu&quot;},
	[&quot;mud&quot;] = {&quot;mednyj aleut&quot;},
	[&quot;mue&quot;] = {&quot;media lengua&quot;},
	[&quot;mug&quot;] = {&quot;musgu&quot;},
	[&quot;muh&quot;] = {&quot;mündü&quot;},
	[&quot;mui&quot;] = {&quot;musi&quot;},
	[&quot;muj&quot;] = {&quot;mabire&quot;},
	[&quot;muk&quot;] = {&quot;mugom&quot;},
	[&quot;mul&quot;] = {&quot;multiple languages&quot;},
	[&quot;mum&quot;] = {&quot;maiwala&quot;},
	[&quot;mun&quot;] = {&quot;munda languages&quot;},
	[&quot;muo&quot;] = {&quot;nyong&quot;},
	[&quot;mup&quot;] = {&quot;malvi&quot;},
	[&quot;muq&quot;] = {&quot;eastern xiangxi miao&quot;},
	[&quot;mur&quot;] = {&quot;murle&quot;},
	[&quot;mus&quot;] = {&quot;creek&quot;},
	[&quot;mut&quot;] = {&quot;western muria&quot;},
	[&quot;muu&quot;] = {&quot;yaaku&quot;},
	[&quot;muv&quot;] = {&quot;muthuvan&quot;},
	[&quot;mux&quot;] = {&quot;bo-ung&quot;},
	[&quot;muy&quot;] = {&quot;muyang&quot;},
	[&quot;muz&quot;] = {&quot;mursi&quot;},
	[&quot;mva&quot;] = {&quot;manam&quot;},
	[&quot;mvb&quot;] = {&quot;mattole&quot;},
	[&quot;mvd&quot;] = {&quot;mamboru&quot;},
	[&quot;mve&quot;] = {&quot;marwari (pakistan)&quot;},
	[&quot;mvf&quot;] = {&quot;peripheral mongolian&quot;},
	[&quot;mvg&quot;] = {&quot;yucuañe mixtec&quot;},
	[&quot;mvh&quot;] = {&quot;mulgi&quot;},
	[&quot;mvi&quot;] = {&quot;miyako&quot;},
	[&quot;mvk&quot;] = {&quot;mekmek&quot;},
	[&quot;mvl&quot;] = {&quot;mbara (australia)&quot;},
	[&quot;mvm&quot;] = {&quot;muya&quot;},
	[&quot;mvn&quot;] = {&quot;minaveha&quot;},
	[&quot;mvo&quot;] = {&quot;marovo&quot;},
	[&quot;mvp&quot;] = {&quot;duri&quot;},
	[&quot;mvq&quot;] = {&quot;moere&quot;},
	[&quot;mvr&quot;] = {&quot;marau&quot;},
	[&quot;mvs&quot;] = {&quot;massep&quot;},
	[&quot;mvt&quot;] = {&quot;mpotovoro&quot;},
	[&quot;mvu&quot;] = {&quot;marfa&quot;},
	[&quot;mvv&quot;] = {&quot;tagal murut&quot;},
	[&quot;mvw&quot;] = {&quot;machinga&quot;},
	[&quot;mvx&quot;] = {&quot;meoswar&quot;},
	[&quot;mvy&quot;] = {&quot;indus kohistani&quot;},
	[&quot;mvz&quot;] = {&quot;mesqan&quot;},
	[&quot;mwa&quot;] = {&quot;mwatebu&quot;},
	[&quot;mwb&quot;] = {&quot;juwal&quot;},
	[&quot;mwc&quot;] = {&quot;are&quot;},
	[&quot;mwe&quot;] = {&quot;mwera (chimwera)&quot;},
	[&quot;mwf&quot;] = {&quot;murrinh-patha&quot;},
	[&quot;mwg&quot;] = {&quot;aiklep&quot;},
	[&quot;mwh&quot;] = {&quot;mouk-aria&quot;},
	[&quot;mwi&quot;] = {&quot;labo&quot;, &quot;ninde&quot;},
	[&quot;mwk&quot;] = {&quot;kita maninkakan&quot;},
	[&quot;mwl&quot;] = {&quot;mirandese&quot;},
	[&quot;mwm&quot;] = {&quot;sar&quot;},
	[&quot;mwn&quot;] = {&quot;nyamwanga&quot;},
	[&quot;mwo&quot;] = {&quot;central maewo&quot;},
	[&quot;mwp&quot;] = {&quot;kala lagaw ya&quot;},
	[&quot;mwq&quot;] = {&quot;mün chin&quot;},
	[&quot;mwr&quot;] = {&quot;marwari&quot;},
	[&quot;mws&quot;] = {&quot;mwimbi-muthambi&quot;},
	[&quot;mwt&quot;] = {&quot;moken&quot;},
	[&quot;mwu&quot;] = {&quot;mittu&quot;},
	[&quot;mwv&quot;] = {&quot;mentawai&quot;},
	[&quot;mww&quot;] = {&quot;hmong daw&quot;},
	[&quot;mwz&quot;] = {&quot;moingi&quot;},
	[&quot;mxa&quot;] = {&quot;northwest oaxaca mixtec&quot;},
	[&quot;mxb&quot;] = {&quot;tezoatlán mixtec&quot;},
	[&quot;mxc&quot;] = {&quot;manyika&quot;},
	[&quot;mxd&quot;] = {&quot;modang&quot;},
	[&quot;mxe&quot;] = {&quot;mele-fila&quot;},
	[&quot;mxf&quot;] = {&quot;malgbe&quot;},
	[&quot;mxg&quot;] = {&quot;mbangala&quot;},
	[&quot;mxh&quot;] = {&quot;mvuba&quot;},
	[&quot;mxi&quot;] = {&quot;mozarabic&quot;},
	[&quot;mxj&quot;] = {&quot;miju-mishmi&quot;, &quot;geman deng&quot;},
	[&quot;mxk&quot;] = {&quot;monumbo&quot;},
	[&quot;mxl&quot;] = {&quot;maxi gbe&quot;},
	[&quot;mxm&quot;] = {&quot;meramera&quot;},
	[&quot;mxn&quot;] = {&quot;moi (indonesia)&quot;},
	[&quot;mxo&quot;] = {&quot;mbowe&quot;},
	[&quot;mxp&quot;] = {&quot;tlahuitoltepec mixe&quot;},
	[&quot;mxq&quot;] = {&quot;juquila mixe&quot;},
	[&quot;mxr&quot;] = {&quot;murik (malaysia)&quot;},
	[&quot;mxs&quot;] = {&quot;huitepec mixtec&quot;},
	[&quot;mxt&quot;] = {&quot;jamiltepec mixtec&quot;},
	[&quot;mxu&quot;] = {&quot;mada (cameroon)&quot;},
	[&quot;mxv&quot;] = {&quot;metlatónoc mixtec&quot;},
	[&quot;mxw&quot;] = {&quot;namo&quot;},
	[&quot;mxx&quot;] = {&quot;mahou&quot;, &quot;mawukakan&quot;},
	[&quot;mxy&quot;] = {&quot;southeastern nochixtlán mixtec&quot;},
	[&quot;mxz&quot;] = {&quot;central masela&quot;},
	[&quot;myb&quot;] = {&quot;mbay&quot;},
	[&quot;myc&quot;] = {&quot;mayeka&quot;},
	[&quot;mye&quot;] = {&quot;myene&quot;},
	[&quot;myf&quot;] = {&quot;bambassi&quot;},
	[&quot;myg&quot;] = {&quot;manta&quot;},
	[&quot;myh&quot;] = {&quot;makah&quot;},
	[&quot;myj&quot;] = {&quot;mangayat&quot;},
	[&quot;myk&quot;] = {&quot;mamara senoufo&quot;},
	[&quot;myl&quot;] = {&quot;moma&quot;},
	[&quot;mym&quot;] = {&quot;me'en&quot;},
	[&quot;myn&quot;] = {&quot;mayan languages&quot;},
	[&quot;myo&quot;] = {&quot;anfillo&quot;},
	[&quot;myp&quot;] = {&quot;pirahã&quot;},
	[&quot;myr&quot;] = {&quot;muniche&quot;},
	[&quot;mys&quot;] = {&quot;mesmes&quot;},
	[&quot;myu&quot;] = {&quot;mundurukú&quot;},
	[&quot;myv&quot;] = {&quot;erzya&quot;},
	[&quot;myw&quot;] = {&quot;muyuw&quot;},
	[&quot;myx&quot;] = {&quot;masaaba&quot;},
	[&quot;myy&quot;] = {&quot;macuna&quot;},
	[&quot;myz&quot;] = {&quot;classical mandaic&quot;},
	[&quot;mza&quot;] = {&quot;santa maría zacatepec mixtec&quot;},
	[&quot;mzb&quot;] = {&quot;tumzabt&quot;},
	[&quot;mzc&quot;] = {&quot;madagascar sign language&quot;},
	[&quot;mzd&quot;] = {&quot;malimba&quot;},
	[&quot;mze&quot;] = {&quot;morawa&quot;},
	[&quot;mzg&quot;] = {&quot;monastic sign language&quot;},
	[&quot;mzh&quot;] = {&quot;wichí lhamtés güisnay&quot;},
	[&quot;mzi&quot;] = {&quot;ixcatlán mazatec&quot;},
	[&quot;mzj&quot;] = {&quot;manya&quot;},
	[&quot;mzk&quot;] = {&quot;nigeria mambila&quot;},
	[&quot;mzl&quot;] = {&quot;mazatlán mixe&quot;},
	[&quot;mzm&quot;] = {&quot;mumuye&quot;},
	[&quot;mzn&quot;] = {&quot;mazanderani&quot;},
	[&quot;mzo&quot;] = {&quot;matipuhy&quot;},
	[&quot;mzp&quot;] = {&quot;movima&quot;},
	[&quot;mzq&quot;] = {&quot;mori atas&quot;},
	[&quot;mzr&quot;] = {&quot;marúbo&quot;},
	[&quot;mzs&quot;] = {&quot;macanese&quot;},
	[&quot;mzt&quot;] = {&quot;mintil&quot;},
	[&quot;mzu&quot;] = {&quot;inapang&quot;},
	[&quot;mzv&quot;] = {&quot;manza&quot;},
	[&quot;mzw&quot;] = {&quot;deg&quot;},
	[&quot;mzx&quot;] = {&quot;mawayana&quot;},
	[&quot;mzy&quot;] = {&quot;mozambican sign language&quot;},
	[&quot;mzz&quot;] = {&quot;maiadomu&quot;},
	[&quot;naa&quot;] = {&quot;namla&quot;},
	[&quot;nab&quot;] = {&quot;southern nambikuára&quot;},
	[&quot;nac&quot;] = {&quot;narak&quot;},
	[&quot;nae&quot;] = {&quot;naka'ela&quot;},
	[&quot;naf&quot;] = {&quot;nabak&quot;},
	[&quot;nag&quot;] = {&quot;naga pidgin&quot;},
	[&quot;nah&quot;] = {&quot;nahuatlspråk&quot;},
	[&quot;nai&quot;] = {&quot;north american indian languages&quot;},
	[&quot;naj&quot;] = {&quot;nalu&quot;},
	[&quot;nak&quot;] = {&quot;nakanai&quot;},
	[&quot;nal&quot;] = {&quot;nalik&quot;},
	[&quot;nam&quot;] = {&quot;ngan'gityemerri&quot;},
	[&quot;nan&quot;] = {&quot;min nan chinese&quot;},
	[&quot;nao&quot;] = {&quot;naaba&quot;},
	[&quot;nap&quot;] = {&quot;neapolitan&quot;},
	[&quot;naq&quot;] = {&quot;khoekhoe&quot;, &quot;nama (namibia)&quot;},
	[&quot;nar&quot;] = {&quot;iguta&quot;},
	[&quot;nas&quot;] = {&quot;naasioi&quot;},
	[&quot;nat&quot;] = {&quot;ca̱hungwa̱rya̱&quot;, &quot;hungworo&quot;},
	[&quot;naw&quot;] = {&quot;nawuri&quot;},
	[&quot;nax&quot;] = {&quot;nakwi&quot;},
	[&quot;nay&quot;] = {&quot;ngarrindjeri&quot;},
	[&quot;naz&quot;] = {&quot;coatepec nahuatl&quot;},
	[&quot;nba&quot;] = {&quot;nyemba&quot;},
	[&quot;nbb&quot;] = {&quot;ndoe&quot;},
	[&quot;nbc&quot;] = {&quot;chang naga&quot;},
	[&quot;nbd&quot;] = {&quot;ngbinda&quot;},
	[&quot;nbe&quot;] = {&quot;konyak naga&quot;},
	[&quot;nbg&quot;] = {&quot;nagarchal&quot;},
	[&quot;nbh&quot;] = {&quot;ngamo&quot;},
	[&quot;nbi&quot;] = {&quot;mao naga&quot;},
	[&quot;nbj&quot;] = {&quot;ngarinyman&quot;},
	[&quot;nbk&quot;] = {&quot;nake&quot;},
	[&quot;nbm&quot;] = {&quot;ngbaka ma'bo&quot;},
	[&quot;nbn&quot;] = {&quot;kuri&quot;},
	[&quot;nbo&quot;] = {&quot;nkukoli&quot;},
	[&quot;nbp&quot;] = {&quot;nnam&quot;},
	[&quot;nbq&quot;] = {&quot;nggem&quot;},
	[&quot;nbr&quot;] = {&quot;numana&quot;},
	[&quot;nbs&quot;] = {&quot;namibian sign language&quot;},
	[&quot;nbt&quot;] = {&quot;na&quot;},
	[&quot;nbu&quot;] = {&quot;rongmei naga&quot;},
	[&quot;nbv&quot;] = {&quot;ngamambo&quot;},
	[&quot;nbw&quot;] = {&quot;southern ngbandi&quot;},
	[&quot;nby&quot;] = {&quot;ningera&quot;},
	[&quot;nca&quot;] = {&quot;iyo&quot;},
	[&quot;ncb&quot;] = {&quot;central nicobarese&quot;},
	[&quot;ncc&quot;] = {&quot;ponam&quot;},
	[&quot;ncd&quot;] = {&quot;nachering&quot;},
	[&quot;nce&quot;] = {&quot;yale&quot;},
	[&quot;ncf&quot;] = {&quot;notsi&quot;},
	[&quot;ncg&quot;] = {&quot;nisga'a&quot;},
	[&quot;nch&quot;] = {&quot;central huasteca nahuatl&quot;},
	[&quot;nci&quot;] = {&quot;klassisk nahuatl&quot;},
	[&quot;ncj&quot;] = {&quot;northern puebla nahuatl&quot;},
	[&quot;nck&quot;] = {&quot;na-kara&quot;},
	[&quot;ncl&quot;] = {&quot;michoacán nahuatl&quot;},
	[&quot;ncm&quot;] = {&quot;nambo&quot;},
	[&quot;ncn&quot;] = {&quot;nauna&quot;},
	[&quot;nco&quot;] = {&quot;sibe&quot;},
	[&quot;ncq&quot;] = {&quot;northern katang&quot;},
	[&quot;ncr&quot;] = {&quot;ncane&quot;},
	[&quot;ncs&quot;] = {&quot;nicaraguan sign language&quot;},
	[&quot;nct&quot;] = {&quot;chothe naga&quot;},
	[&quot;ncu&quot;] = {&quot;chumburung&quot;},
	[&quot;ncx&quot;] = {&quot;central puebla nahuatl&quot;},
	[&quot;ncz&quot;] = {&quot;natchez&quot;},
	[&quot;nda&quot;] = {&quot;ndasa&quot;},
	[&quot;ndb&quot;] = {&quot;kenswei nsei&quot;},
	[&quot;ndc&quot;] = {&quot;ndau&quot;},
	[&quot;ndd&quot;] = {&quot;nde-nsele-nta&quot;},
	[&quot;ndf&quot;] = {&quot;nadruvian&quot;},
	[&quot;ndg&quot;] = {&quot;ndengereko&quot;},
	[&quot;ndh&quot;] = {&quot;ndali&quot;},
	[&quot;ndi&quot;] = {&quot;samba leko&quot;},
	[&quot;ndj&quot;] = {&quot;ndamba&quot;},
	[&quot;ndk&quot;] = {&quot;ndaka&quot;},
	[&quot;ndl&quot;] = {&quot;ndolo&quot;},
	[&quot;ndm&quot;] = {&quot;ndam&quot;},
	[&quot;ndn&quot;] = {&quot;ngundi&quot;},
	[&quot;ndp&quot;] = {&quot;ndo&quot;},
	[&quot;ndq&quot;] = {&quot;ndombe&quot;},
	[&quot;ndr&quot;] = {&quot;ndoola&quot;},
	[&quot;nds&quot;] = {&quot;low german&quot;, &quot;low saxon&quot;},
	[&quot;ndt&quot;] = {&quot;ndunga&quot;},
	[&quot;ndu&quot;] = {&quot;dugun&quot;},
	[&quot;ndv&quot;] = {&quot;ndut&quot;},
	[&quot;ndw&quot;] = {&quot;ndobo&quot;},
	[&quot;ndx&quot;] = {&quot;nduga&quot;},
	[&quot;ndy&quot;] = {&quot;lutos&quot;},
	[&quot;ndz&quot;] = {&quot;ndogo&quot;},
	[&quot;nea&quot;] = {&quot;eastern ngad'a&quot;},
	[&quot;neb&quot;] = {&quot;toura (côte d'ivoire)&quot;},
	[&quot;nec&quot;] = {&quot;nedebang&quot;},
	[&quot;ned&quot;] = {&quot;nde-gbite&quot;},
	[&quot;nee&quot;] = {&quot;nêlêmwa-nixumwak&quot;},
	[&quot;nef&quot;] = {&quot;nefamese&quot;},
	[&quot;neg&quot;] = {&quot;negidal&quot;},
	[&quot;neh&quot;] = {&quot;nyenkha&quot;},
	[&quot;nei&quot;] = {&quot;neo-hittite&quot;},
	[&quot;nej&quot;] = {&quot;neko&quot;},
	[&quot;nek&quot;] = {&quot;neku&quot;},
	[&quot;nem&quot;] = {&quot;nemi&quot;},
	[&quot;nen&quot;] = {&quot;nengone&quot;},
	[&quot;neo&quot;] = {&quot;ná-meo&quot;},
	[&quot;neq&quot;] = {&quot;north central mixe&quot;},
	[&quot;ner&quot;] = {&quot;yahadian&quot;},
	[&quot;nes&quot;] = {&quot;bhoti kinnauri&quot;},
	[&quot;net&quot;] = {&quot;nete&quot;},
	[&quot;neu&quot;] = {&quot;neo&quot;},
	[&quot;nev&quot;] = {&quot;nyaheun&quot;},
	[&quot;new&quot;] = {&quot;newari&quot;, &quot;nepal bhasa&quot;},
	[&quot;nex&quot;] = {&quot;neme&quot;},
	[&quot;ney&quot;] = {&quot;neyo&quot;},
	[&quot;nez&quot;] = {&quot;nez perce&quot;},
	[&quot;nfa&quot;] = {&quot;dhao&quot;},
	[&quot;nfd&quot;] = {&quot;ahwai&quot;},
	[&quot;nfl&quot;] = {&quot;ayiwo&quot;, &quot;äiwoo&quot;},
	[&quot;nfr&quot;] = {&quot;nafaanra&quot;},
	[&quot;nfu&quot;] = {&quot;mfumte&quot;},
	[&quot;nga&quot;] = {&quot;ngbaka&quot;},
	[&quot;ngb&quot;] = {&quot;northern ngbandi&quot;},
	[&quot;ngc&quot;] = {&quot;ngombe (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;ngd&quot;] = {&quot;ngando (central african republic)&quot;},
	[&quot;nge&quot;] = {&quot;ngemba&quot;},
	[&quot;ngf&quot;] = {&quot;trans-new guinea languages&quot;},
	[&quot;ngg&quot;] = {&quot;ngbaka manza&quot;},
	[&quot;ngh&quot;] = {&quot;nǁng&quot;},
	[&quot;ngi&quot;] = {&quot;ngizim&quot;},
	[&quot;ngj&quot;] = {&quot;ngie&quot;},
	[&quot;ngk&quot;] = {&quot;dalabon&quot;},
	[&quot;ngl&quot;] = {&quot;lomwe&quot;},
	[&quot;ngm&quot;] = {&quot;ngatik men's creole&quot;},
	[&quot;ngn&quot;] = {&quot;ngwo&quot;},
	[&quot;ngo&quot;] = {&quot;ngoni&quot;},
	[&quot;ngp&quot;] = {&quot;ngulu&quot;},
	[&quot;ngq&quot;] = {&quot;ngurimi&quot;, &quot;ngoreme&quot;},
	[&quot;ngr&quot;] = {&quot;engdewu&quot;},
	[&quot;ngs&quot;] = {&quot;gvoko&quot;},
	[&quot;ngt&quot;] = {&quot;kriang&quot;, &quot;ngeq&quot;},
	[&quot;ngu&quot;] = {&quot;guerrero nahuatl&quot;},
	[&quot;ngv&quot;] = {&quot;nagumi&quot;},
	[&quot;ngw&quot;] = {&quot;ngwaba&quot;},
	[&quot;ngx&quot;] = {&quot;nggwahyi&quot;},
	[&quot;ngy&quot;] = {&quot;tibea&quot;},
	[&quot;ngz&quot;] = {&quot;ngungwel&quot;},
	[&quot;nha&quot;] = {&quot;nhanda&quot;},
	[&quot;nhb&quot;] = {&quot;beng&quot;},
	[&quot;nhc&quot;] = {&quot;tabasco nahuatl&quot;},
	[&quot;nhd&quot;] = {&quot;chiripá&quot;, &quot;ava guaraní&quot;},
	[&quot;nhe&quot;] = {&quot;eastern huasteca nahuatl&quot;},
	[&quot;nhf&quot;] = {&quot;nhuwala&quot;},
	[&quot;nhg&quot;] = {&quot;tetelcingo nahuatl&quot;},
	[&quot;nhh&quot;] = {&quot;nahari&quot;},
	[&quot;nhi&quot;] = {&quot;zacatlán-ahuacatlán-tepetzintla nahuatl&quot;},
	[&quot;nhk&quot;] = {&quot;isthmus-cosoleacaque nahuatl&quot;},
	[&quot;nhm&quot;] = {&quot;morelos nahuatl&quot;},
	[&quot;nhn&quot;] = {&quot;central nahuatl&quot;},
	[&quot;nho&quot;] = {&quot;takuu&quot;},
	[&quot;nhp&quot;] = {&quot;isthmus-pajapan nahuatl&quot;},
	[&quot;nhq&quot;] = {&quot;huaxcaleca nahuatl&quot;},
	[&quot;nhr&quot;] = {&quot;naro&quot;},
	[&quot;nht&quot;] = {&quot;ometepec nahuatl&quot;},
	[&quot;nhu&quot;] = {&quot;noone&quot;},
	[&quot;nhv&quot;] = {&quot;temascaltepec nahuatl&quot;},
	[&quot;nhw&quot;] = {&quot;western huasteca nahuatl&quot;},
	[&quot;nhx&quot;] = {&quot;isthmus-mecayapan nahuatl&quot;},
	[&quot;nhy&quot;] = {&quot;northern oaxaca nahuatl&quot;},
	[&quot;nhz&quot;] = {&quot;santa maría la alta nahuatl&quot;},
	[&quot;nia&quot;] = {&quot;nias&quot;},
	[&quot;nib&quot;] = {&quot;nakame&quot;},
	[&quot;nic&quot;] = {&quot;niger-kordofanian languages&quot;},
	[&quot;nid&quot;] = {&quot;ngandi&quot;},
	[&quot;nie&quot;] = {&quot;niellim&quot;},
	[&quot;nif&quot;] = {&quot;nek&quot;},
	[&quot;nig&quot;] = {&quot;ngalakgan&quot;},
	[&quot;nih&quot;] = {&quot;nyiha (tanzania)&quot;},
	[&quot;nii&quot;] = {&quot;nii&quot;},
	[&quot;nij&quot;] = {&quot;ngaju&quot;},
	[&quot;nik&quot;] = {&quot;southern nicobarese&quot;},
	[&quot;nil&quot;] = {&quot;nila&quot;},
	[&quot;nim&quot;] = {&quot;nilamba&quot;},
	[&quot;nin&quot;] = {&quot;ninzo&quot;},
	[&quot;nio&quot;] = {&quot;nganasan&quot;},
	[&quot;niq&quot;] = {&quot;nandi&quot;},
	[&quot;nir&quot;] = {&quot;nimboran&quot;},
	[&quot;nis&quot;] = {&quot;nimi&quot;},
	[&quot;nit&quot;] = {&quot;southeastern kolami&quot;},
	[&quot;niu&quot;] = {&quot;niuean&quot;},
	[&quot;niv&quot;] = {&quot;gilyak&quot;},
	[&quot;niw&quot;] = {&quot;nimo&quot;},
	[&quot;nix&quot;] = {&quot;hema&quot;},
	[&quot;niy&quot;] = {&quot;ngiti&quot;},
	[&quot;niz&quot;] = {&quot;ningil&quot;},
	[&quot;nja&quot;] = {&quot;nzanyi&quot;},
	[&quot;njb&quot;] = {&quot;nocte naga&quot;},
	[&quot;njd&quot;] = {&quot;ndonde hamba&quot;},
	[&quot;njh&quot;] = {&quot;lotha naga&quot;},
	[&quot;nji&quot;] = {&quot;gudanji&quot;},
	[&quot;njj&quot;] = {&quot;njen&quot;},
	[&quot;njl&quot;] = {&quot;njalgulgule&quot;},
	[&quot;njm&quot;] = {&quot;angami naga&quot;},
	[&quot;njn&quot;] = {&quot;liangmai naga&quot;},
	[&quot;njo&quot;] = {&quot;ao naga&quot;},
	[&quot;njr&quot;] = {&quot;njerep&quot;},
	[&quot;njs&quot;] = {&quot;nisa&quot;},
	[&quot;njt&quot;] = {&quot;ndyuka-trio pidgin&quot;},
	[&quot;nju&quot;] = {&quot;ngadjunmaya&quot;},
	[&quot;njx&quot;] = {&quot;kunyi&quot;},
	[&quot;njy&quot;] = {&quot;njyem&quot;},
	[&quot;njz&quot;] = {&quot;nyishi&quot;},
	[&quot;nka&quot;] = {&quot;nkoya&quot;},
	[&quot;nkb&quot;] = {&quot;khoibu naga&quot;},
	[&quot;nkc&quot;] = {&quot;nkongho&quot;},
	[&quot;nkd&quot;] = {&quot;koireng&quot;},
	[&quot;nke&quot;] = {&quot;duke&quot;},
	[&quot;nkf&quot;] = {&quot;inpui naga&quot;},
	[&quot;nkg&quot;] = {&quot;nekgini&quot;},
	[&quot;nkh&quot;] = {&quot;khezha naga&quot;},
	[&quot;nki&quot;] = {&quot;thangal naga&quot;},
	[&quot;nkj&quot;] = {&quot;nakai&quot;},
	[&quot;nkk&quot;] = {&quot;nokuku&quot;},
	[&quot;nkm&quot;] = {&quot;namat&quot;},
	[&quot;nkn&quot;] = {&quot;nkangala&quot;},
	[&quot;nko&quot;] = {&quot;nkonya&quot;},
	[&quot;nkp&quot;] = {&quot;niuatoputapu&quot;},
	[&quot;nkq&quot;] = {&quot;nkami&quot;},
	[&quot;nkr&quot;] = {&quot;nukuoro&quot;},
	[&quot;nks&quot;] = {&quot;north asmat&quot;},
	[&quot;nkt&quot;] = {&quot;nyika (tanzania)&quot;},
	[&quot;nku&quot;] = {&quot;bouna kulango&quot;},
	[&quot;nkv&quot;] = {&quot;nyika (malawi and zambia)&quot;},
	[&quot;nkw&quot;] = {&quot;nkutu&quot;},
	[&quot;nkx&quot;] = {&quot;nkoroo&quot;},
	[&quot;nkz&quot;] = {&quot;nkari&quot;},
	[&quot;nla&quot;] = {&quot;ngombale&quot;},
	[&quot;nlc&quot;] = {&quot;nalca&quot;},
	[&quot;nle&quot;] = {&quot;east nyala&quot;},
	[&quot;nlg&quot;] = {&quot;gela&quot;},
	[&quot;nli&quot;] = {&quot;grangali&quot;},
	[&quot;nlj&quot;] = {&quot;nyali&quot;},
	[&quot;nlk&quot;] = {&quot;ninia yali&quot;},
	[&quot;nll&quot;] = {&quot;nihali&quot;},
	[&quot;nlm&quot;] = {&quot;mankiyali&quot;},
	[&quot;nlo&quot;] = {&quot;ngul&quot;},
	[&quot;nlq&quot;] = {&quot;lao naga&quot;},
	[&quot;nlu&quot;] = {&quot;nchumbulu&quot;},
	[&quot;nlv&quot;] = {&quot;orizaba nahuatl&quot;},
	[&quot;nlw&quot;] = {&quot;walangama&quot;},
	[&quot;nlx&quot;] = {&quot;nahali&quot;},
	[&quot;nly&quot;] = {&quot;nyamal&quot;},
	[&quot;nlz&quot;] = {&quot;nalögo&quot;},
	[&quot;nma&quot;] = {&quot;maram naga&quot;},
	[&quot;nmb&quot;] = {&quot;big nambas&quot;, &quot;v'ënen taut&quot;},
	[&quot;nmc&quot;] = {&quot;ngam&quot;},
	[&quot;nmd&quot;] = {&quot;ndumu&quot;},
	[&quot;nme&quot;] = {&quot;mzieme naga&quot;},
	[&quot;nmf&quot;] = {&quot;tangkhul naga (india)&quot;},
	[&quot;nmg&quot;] = {&quot;kwasio&quot;},
	[&quot;nmh&quot;] = {&quot;monsang naga&quot;},
	[&quot;nmi&quot;] = {&quot;nyam&quot;},
	[&quot;nmj&quot;] = {&quot;ngombe (central african republic)&quot;},
	[&quot;nmk&quot;] = {&quot;namakura&quot;},
	[&quot;nml&quot;] = {&quot;ndemli&quot;},
	[&quot;nmm&quot;] = {&quot;manangba&quot;},
	[&quot;nmn&quot;] = {&quot;ǃxóõ&quot;},
	[&quot;nmo&quot;] = {&quot;moyon naga&quot;},
	[&quot;nmp&quot;] = {&quot;nimanbur&quot;},
	[&quot;nmq&quot;] = {&quot;nambya&quot;},
	[&quot;nmr&quot;] = {&quot;nimbari&quot;},
	[&quot;nms&quot;] = {&quot;letemboi&quot;},
	[&quot;nmt&quot;] = {&quot;namonuito&quot;},
	[&quot;nmu&quot;] = {&quot;northeast maidu&quot;},
	[&quot;nmv&quot;] = {&quot;ngamini&quot;},
	[&quot;nmw&quot;] = {&quot;nimoa&quot;, &quot;rifao&quot;},
	[&quot;nmx&quot;] = {&quot;nama (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;nmy&quot;] = {&quot;namuyi&quot;},
	[&quot;nmz&quot;] = {&quot;nawdm&quot;},
	[&quot;nna&quot;] = {&quot;nyangumarta&quot;},
	[&quot;nnb&quot;] = {&quot;nande&quot;},
	[&quot;nnc&quot;] = {&quot;nancere&quot;},
	[&quot;nnd&quot;] = {&quot;west ambae&quot;},
	[&quot;nne&quot;] = {&quot;ngandyera&quot;},
	[&quot;nnf&quot;] = {&quot;ngaing&quot;},
	[&quot;nng&quot;] = {&quot;maring naga&quot;},
	[&quot;nnh&quot;] = {&quot;ngiemboon&quot;},
	[&quot;nni&quot;] = {&quot;north nuaulu&quot;},
	[&quot;nnj&quot;] = {&quot;nyangatom&quot;},
	[&quot;nnk&quot;] = {&quot;nankina&quot;},
	[&quot;nnl&quot;] = {&quot;northern rengma naga&quot;},
	[&quot;nnm&quot;] = {&quot;namia&quot;},
	[&quot;nnn&quot;] = {&quot;ngete&quot;},
	[&quot;nnp&quot;] = {&quot;wancho naga&quot;},
	[&quot;nnq&quot;] = {&quot;ngindo&quot;},
	[&quot;nnr&quot;] = {&quot;narungga&quot;},
	[&quot;nnt&quot;] = {&quot;nanticoke&quot;},
	[&quot;nnu&quot;] = {&quot;dwang&quot;},
	[&quot;nnv&quot;] = {&quot;nugunu (australia)&quot;},
	[&quot;nnw&quot;] = {&quot;southern nuni&quot;},
	[&quot;nny&quot;] = {&quot;nyangga&quot;},
	[&quot;nnz&quot;] = {&quot;nda'nda'&quot;},
	[&quot;noa&quot;] = {&quot;woun meu&quot;},
	[&quot;noc&quot;] = {&quot;nuk&quot;},
	[&quot;nod&quot;] = {&quot;northern thai&quot;},
	[&quot;noe&quot;] = {&quot;nimadi&quot;},
	[&quot;nof&quot;] = {&quot;nomane&quot;},
	[&quot;nog&quot;] = {&quot;nogai&quot;},
	[&quot;noh&quot;] = {&quot;nomu&quot;},
	[&quot;noi&quot;] = {&quot;noiri&quot;},
	[&quot;noj&quot;] = {&quot;nonuya&quot;},
	[&quot;nok&quot;] = {&quot;nooksack&quot;},
	[&quot;nol&quot;] = {&quot;nomlaki&quot;},
	[&quot;nom&quot;] = {&quot;nocamán&quot;},
	[&quot;non&quot;] = {&quot;norrønt&quot;},
	[&quot;nop&quot;] = {&quot;numanggang&quot;},
	[&quot;noq&quot;] = {&quot;ngongo&quot;},
	[&quot;nos&quot;] = {&quot;eastern nisu&quot;},
	[&quot;not&quot;] = {&quot;nomatsiguenga&quot;},
	[&quot;nou&quot;] = {&quot;ewage-notu&quot;},
	[&quot;nov&quot;] = {&quot;novial&quot;},
	[&quot;now&quot;] = {&quot;nyambo&quot;},
	[&quot;noy&quot;] = {&quot;noy&quot;},
	[&quot;noz&quot;] = {&quot;nayi&quot;},
	[&quot;npa&quot;] = {&quot;nar phu&quot;},
	[&quot;npb&quot;] = {&quot;nupbikha&quot;},
	[&quot;npg&quot;] = {&quot;ponyo-gongwang naga&quot;},
	[&quot;nph&quot;] = {&quot;phom naga&quot;},
	[&quot;npi&quot;] = {&quot;nepali&quot;},
	[&quot;npl&quot;] = {&quot;southeastern puebla nahuatl&quot;},
	[&quot;npn&quot;] = {&quot;mondropolon&quot;},
	[&quot;npo&quot;] = {&quot;pochuri naga&quot;},
	[&quot;nps&quot;] = {&quot;nipsan&quot;},
	[&quot;npu&quot;] = {&quot;puimei naga&quot;},
	[&quot;npx&quot;] = {&quot;noipx&quot;},
	[&quot;npy&quot;] = {&quot;napu&quot;},
	[&quot;nqg&quot;] = {&quot;southern nago&quot;},
	[&quot;nqk&quot;] = {&quot;kura ede nago&quot;},
	[&quot;nql&quot;] = {&quot;ngendelengo&quot;},
	[&quot;nqm&quot;] = {&quot;ndom&quot;},
	[&quot;nqn&quot;] = {&quot;nen&quot;},
	[&quot;nqo&quot;] = {&quot;n'ko&quot;, &quot;n’ko&quot;},
	[&quot;nqq&quot;] = {&quot;kyan-karyaw naga&quot;},
	[&quot;nqy&quot;] = {&quot;akyaung ari naga&quot;},
	[&quot;nra&quot;] = {&quot;ngom&quot;},
	[&quot;nrb&quot;] = {&quot;nara&quot;},
	[&quot;nrc&quot;] = {&quot;noric&quot;},
	[&quot;nre&quot;] = {&quot;southern rengma naga&quot;},
	[&quot;nrf&quot;] = {&quot;jèrriais&quot;, &quot;guernésiais&quot;},
	[&quot;nrg&quot;] = {&quot;narango&quot;},
	[&quot;nri&quot;] = {&quot;chokri naga&quot;},
	[&quot;nrk&quot;] = {&quot;ngarla&quot;},
	[&quot;nrl&quot;] = {&quot;ngarluma&quot;},
	[&quot;nrm&quot;] = {&quot;narom&quot;},
	[&quot;nrn&quot;] = {&quot;norn&quot;},
	[&quot;nrp&quot;] = {&quot;north picene&quot;},
	[&quot;nrr&quot;] = {&quot;norra&quot;, &quot;nora&quot;},
	[&quot;nrt&quot;] = {&quot;northern kalapuya&quot;},
	[&quot;nru&quot;] = {&quot;narua&quot;},
	[&quot;nrx&quot;] = {&quot;ngurmbur&quot;},
	[&quot;nrz&quot;] = {&quot;lala&quot;},
	[&quot;nsa&quot;] = {&quot;sangtam naga&quot;},
	[&quot;nsb&quot;] = {&quot;lower nossob&quot;},
	[&quot;nsc&quot;] = {&quot;nshi&quot;},
	[&quot;nsd&quot;] = {&quot;southern nisu&quot;},
	[&quot;nse&quot;] = {&quot;nsenga&quot;},
	[&quot;nsf&quot;] = {&quot;northwestern nisu&quot;},
	[&quot;nsg&quot;] = {&quot;ngasa&quot;},
	[&quot;nsh&quot;] = {&quot;ngoshie&quot;},
	[&quot;nsi&quot;] = {&quot;nigerian sign language&quot;},
	[&quot;nsk&quot;] = {&quot;naskapi&quot;},
	[&quot;nsl&quot;] = {&quot;norwegian sign language&quot;},
	[&quot;nsm&quot;] = {&quot;sumi naga&quot;},
	[&quot;nsn&quot;] = {&quot;nehan&quot;},
	[&quot;nso&quot;] = {&quot;pedi&quot;, &quot;northern sotho&quot;, &quot;sepedi&quot;},
	[&quot;nsp&quot;] = {&quot;nepalese sign language&quot;},
	[&quot;nsq&quot;] = {&quot;northern sierra miwok&quot;},
	[&quot;nsr&quot;] = {&quot;maritime sign language&quot;},
	[&quot;nss&quot;] = {&quot;nali&quot;},
	[&quot;nst&quot;] = {&quot;tase naga&quot;},
	[&quot;nsu&quot;] = {&quot;sierra negra nahuatl&quot;},
	[&quot;nsv&quot;] = {&quot;southwestern nisu&quot;},
	[&quot;nsw&quot;] = {&quot;navut&quot;},
	[&quot;nsx&quot;] = {&quot;nsongo&quot;},
	[&quot;nsy&quot;] = {&quot;nasal&quot;},
	[&quot;nsz&quot;] = {&quot;nisenan&quot;},
	[&quot;ntd&quot;] = {&quot;northern tidung&quot;},
	[&quot;nte&quot;] = {&quot;nathembo&quot;},
	[&quot;ntg&quot;] = {&quot;ngantangarra&quot;},
	[&quot;nti&quot;] = {&quot;natioro&quot;},
	[&quot;ntj&quot;] = {&quot;ngaanyatjarra&quot;},
	[&quot;ntk&quot;] = {&quot;ikoma-nata-isenye&quot;},
	[&quot;ntm&quot;] = {&quot;nateni&quot;},
	[&quot;nto&quot;] = {&quot;ntomba&quot;},
	[&quot;ntp&quot;] = {&quot;northern tepehuan&quot;},
	[&quot;ntr&quot;] = {&quot;delo&quot;},
	[&quot;ntu&quot;] = {&quot;natügu&quot;},
	[&quot;ntw&quot;] = {&quot;nottoway&quot;},
	[&quot;ntx&quot;] = {&quot;tangkhul naga (myanmar)&quot;},
	[&quot;nty&quot;] = {&quot;mantsi&quot;},
	[&quot;ntz&quot;] = {&quot;natanzi&quot;},
	[&quot;nua&quot;] = {&quot;yuanga&quot;},
	[&quot;nub&quot;] = {&quot;nubian languages&quot;},
	[&quot;nuc&quot;] = {&quot;nukuini&quot;},
	[&quot;nud&quot;] = {&quot;ngala&quot;},
	[&quot;nue&quot;] = {&quot;ngundu&quot;},
	[&quot;nuf&quot;] = {&quot;nusu&quot;},
	[&quot;nug&quot;] = {&quot;nungali&quot;},
	[&quot;nuh&quot;] = {&quot;ndunda&quot;},
	[&quot;nui&quot;] = {&quot;ngumbi&quot;},
	[&quot;nuj&quot;] = {&quot;nyole&quot;},
	[&quot;nuk&quot;] = {&quot;nuu-chah-nulth&quot;, &quot;nuuchahnulth&quot;},
	[&quot;nul&quot;] = {&quot;nusa laut&quot;},
	[&quot;num&quot;] = {&quot;niuafo'ou&quot;},
	[&quot;nun&quot;] = {&quot;anong&quot;},
	[&quot;nuo&quot;] = {&quot;nguôn&quot;},
	[&quot;nup&quot;] = {&quot;nupe-nupe-tako&quot;},
	[&quot;nuq&quot;] = {&quot;nukumanu&quot;},
	[&quot;nur&quot;] = {&quot;nukuria&quot;},
	[&quot;nus&quot;] = {&quot;nuer&quot;},
	[&quot;nut&quot;] = {&quot;nung (viet nam)&quot;},
	[&quot;nuu&quot;] = {&quot;ngbundu&quot;},
	[&quot;nuv&quot;] = {&quot;northern nuni&quot;},
	[&quot;nuw&quot;] = {&quot;nguluwan&quot;},
	[&quot;nux&quot;] = {&quot;mehek&quot;},
	[&quot;nuy&quot;] = {&quot;nunggubuyu&quot;},
	[&quot;nuz&quot;] = {&quot;tlamacazapa nahuatl&quot;},
	[&quot;nvh&quot;] = {&quot;nasarian&quot;},
	[&quot;nvm&quot;] = {&quot;namiae&quot;},
	[&quot;nvo&quot;] = {&quot;nyokon&quot;},
	[&quot;nwa&quot;] = {&quot;nawathinehena&quot;},
	[&quot;nwb&quot;] = {&quot;nyabwa&quot;},
	[&quot;nwc&quot;] = {&quot;klassisk newari&quot;, &quot;classical nepal bhasa&quot;, &quot;old newari&quot;},
	[&quot;nwe&quot;] = {&quot;ngwe&quot;},
	[&quot;nwg&quot;] = {&quot;ngayawung&quot;},
	[&quot;nwi&quot;] = {&quot;southwest tanna&quot;},
	[&quot;nwm&quot;] = {&quot;nyamusa-molo&quot;},
	[&quot;nwo&quot;] = {&quot;nauo&quot;},
	[&quot;nwr&quot;] = {&quot;nawaru&quot;},
	[&quot;nwx&quot;] = {&quot;middle newar&quot;},
	[&quot;nwy&quot;] = {&quot;nottoway-meherrin&quot;},
	[&quot;nxa&quot;] = {&quot;nauete&quot;},
	[&quot;nxd&quot;] = {&quot;ngando (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;nxe&quot;] = {&quot;nage&quot;},
	[&quot;nxg&quot;] = {&quot;ngad'a&quot;},
	[&quot;nxi&quot;] = {&quot;nindi&quot;},
	[&quot;nxk&quot;] = {&quot;koki naga&quot;},
	[&quot;nxl&quot;] = {&quot;south nuaulu&quot;},
	[&quot;nxm&quot;] = {&quot;numidian&quot;},
	[&quot;nxn&quot;] = {&quot;ngawun&quot;},
	[&quot;nxo&quot;] = {&quot;ndambomo&quot;},
	[&quot;nxq&quot;] = {&quot;naxi&quot;},
	[&quot;nxr&quot;] = {&quot;ninggerum&quot;},
	[&quot;nxx&quot;] = {&quot;nafri&quot;},
	[&quot;nyb&quot;] = {&quot;nyangbo&quot;},
	[&quot;nyc&quot;] = {&quot;nyanga-li&quot;},
	[&quot;nyd&quot;] = {&quot;nyore&quot;, &quot;olunyole&quot;},
	[&quot;nye&quot;] = {&quot;nyengo&quot;},
	[&quot;nyf&quot;] = {&quot;giryama&quot;, &quot;kigiryama&quot;},
	[&quot;nyg&quot;] = {&quot;nyindu&quot;},
	[&quot;nyh&quot;] = {&quot;nyikina&quot;},
	[&quot;nyi&quot;] = {&quot;ama (sudan)&quot;},
	[&quot;nyj&quot;] = {&quot;nyanga&quot;},
	[&quot;nyk&quot;] = {&quot;nyaneka&quot;},
	[&quot;nyl&quot;] = {&quot;nyeu&quot;},
	[&quot;nym&quot;] = {&quot;nyamwezi&quot;},
	[&quot;nyn&quot;] = {&quot;nyankole&quot;},
	[&quot;nyo&quot;] = {&quot;nyoro&quot;},
	[&quot;nyp&quot;] = {&quot;nyang'i&quot;},
	[&quot;nyq&quot;] = {&quot;nayini&quot;},
	[&quot;nyr&quot;] = {&quot;nyiha (malawi)&quot;},
	[&quot;nys&quot;] = {&quot;nyungar&quot;},
	[&quot;nyt&quot;] = {&quot;nyawaygi&quot;},
	[&quot;nyu&quot;] = {&quot;nyungwe&quot;},
	[&quot;nyv&quot;] = {&quot;nyulnyul&quot;},
	[&quot;nyw&quot;] = {&quot;nyaw&quot;},
	[&quot;nyx&quot;] = {&quot;nganyaywana&quot;},
	[&quot;nyy&quot;] = {&quot;nyakyusa-ngonde&quot;},
	[&quot;nza&quot;] = {&quot;tigon mbembe&quot;},
	[&quot;nzb&quot;] = {&quot;njebi&quot;},
	[&quot;nzd&quot;] = {&quot;nzadi&quot;},
	[&quot;nzi&quot;] = {&quot;nzima&quot;},
	[&quot;nzk&quot;] = {&quot;nzakara&quot;},
	[&quot;nzm&quot;] = {&quot;zeme naga&quot;},
	[&quot;nzs&quot;] = {&quot;new zealand sign language&quot;},
	[&quot;nzu&quot;] = {&quot;teke-nzikou&quot;},
	[&quot;nzy&quot;] = {&quot;nzakambay&quot;},
	[&quot;nzz&quot;] = {&quot;nanga dama dogon&quot;},
	[&quot;oaa&quot;] = {&quot;orok&quot;},
	[&quot;oac&quot;] = {&quot;oroch&quot;},
	[&quot;oar&quot;] = {&quot;old aramaic (up to 700 bce)&quot;, &quot;ancient aramaic (up to 700 bce)&quot;},
	[&quot;oav&quot;] = {&quot;old avar&quot;},
	[&quot;obi&quot;] = {&quot;obispeño&quot;},
	[&quot;obk&quot;] = {&quot;southern bontok&quot;},
	[&quot;obl&quot;] = {&quot;oblo&quot;},
	[&quot;obm&quot;] = {&quot;moabite&quot;},
	[&quot;obo&quot;] = {&quot;obo manobo&quot;},
	[&quot;obr&quot;] = {&quot;old burmese&quot;},
	[&quot;obt&quot;] = {&quot;old breton&quot;},
	[&quot;obu&quot;] = {&quot;obulom&quot;},
	[&quot;oca&quot;] = {&quot;ocaina&quot;},
	[&quot;och&quot;] = {&quot;old chinese&quot;},
	[&quot;oco&quot;] = {&quot;old cornish&quot;},
	[&quot;ocu&quot;] = {&quot;atzingo matlatzinca&quot;},
	[&quot;oda&quot;] = {&quot;odut&quot;},
	[&quot;odk&quot;] = {&quot;od&quot;},
	[&quot;odt&quot;] = {&quot;old dutch&quot;},
	[&quot;odu&quot;] = {&quot;odual&quot;},
	[&quot;ofo&quot;] = {&quot;ofo&quot;},
	[&quot;ofs&quot;] = {&quot;old frisian&quot;},
	[&quot;ofu&quot;] = {&quot;efutop&quot;},
	[&quot;ogb&quot;] = {&quot;ogbia&quot;},
	[&quot;ogc&quot;] = {&quot;ogbah&quot;},
	[&quot;oge&quot;] = {&quot;old georgian&quot;},
	[&quot;ogg&quot;] = {&quot;ogbogolo&quot;},
	[&quot;ogo&quot;] = {&quot;khana&quot;},
	[&quot;ogu&quot;] = {&quot;ogbronuagum&quot;},
	[&quot;oht&quot;] = {&quot;old hittite&quot;},
	[&quot;ohu&quot;] = {&quot;old hungarian&quot;},
	[&quot;oia&quot;] = {&quot;oirata&quot;},
	[&quot;oin&quot;] = {&quot;inebu one&quot;},
	[&quot;ojb&quot;] = {&quot;northwestern ojibwa&quot;},
	[&quot;ojc&quot;] = {&quot;central ojibwa&quot;},
	[&quot;ojg&quot;] = {&quot;eastern ojibwa&quot;},
	[&quot;ojp&quot;] = {&quot;old japanese&quot;},
	[&quot;ojs&quot;] = {&quot;severn ojibwa&quot;},
	[&quot;ojv&quot;] = {&quot;ontong java&quot;},
	[&quot;ojw&quot;] = {&quot;western ojibwa&quot;},
	[&quot;oka&quot;] = {&quot;okanagan&quot;},
	[&quot;okb&quot;] = {&quot;okobo&quot;},
	[&quot;okd&quot;] = {&quot;okodia&quot;},
	[&quot;oke&quot;] = {&quot;okpe (southwestern edo)&quot;},
	[&quot;okg&quot;] = {&quot;koko babangk&quot;},
	[&quot;okh&quot;] = {&quot;koresh-e rostam&quot;},
	[&quot;oki&quot;] = {&quot;okiek&quot;},
	[&quot;okj&quot;] = {&quot;oko-juwoi&quot;},
	[&quot;okk&quot;] = {&quot;kwamtim one&quot;},
	[&quot;okl&quot;] = {&quot;old kentish sign language&quot;},
	[&quot;okm&quot;] = {&quot;middle korean (10th-16th cent.)&quot;},
	[&quot;okn&quot;] = {&quot;oki-no-erabu&quot;},
	[&quot;oko&quot;] = {&quot;old korean (3rd-9th cent.)&quot;},
	[&quot;okr&quot;] = {&quot;kirike&quot;},
	[&quot;oks&quot;] = {&quot;oko-eni-osayen&quot;},
	[&quot;oku&quot;] = {&quot;oku&quot;},
	[&quot;okv&quot;] = {&quot;orokaiva&quot;},
	[&quot;okx&quot;] = {&quot;okpe (northwestern edo)&quot;},
	[&quot;ola&quot;] = {&quot;walungge&quot;},
	[&quot;old&quot;] = {&quot;mochi&quot;},
	[&quot;ole&quot;] = {&quot;olekha&quot;},
	[&quot;olk&quot;] = {&quot;olkol&quot;},
	[&quot;olm&quot;] = {&quot;oloma&quot;},
	[&quot;olo&quot;] = {&quot;livvi&quot;},
	[&quot;olr&quot;] = {&quot;olrat&quot;},
	[&quot;olt&quot;] = {&quot;old lithuanian&quot;},
	[&quot;olu&quot;] = {&quot;kuvale&quot;},
	[&quot;oma&quot;] = {&quot;omaha-ponca&quot;},
	[&quot;omb&quot;] = {&quot;east ambae&quot;},
	[&quot;omc&quot;] = {&quot;mochica&quot;},
	[&quot;omg&quot;] = {&quot;omagua&quot;},
	[&quot;omi&quot;] = {&quot;omi&quot;},
	[&quot;omk&quot;] = {&quot;omok&quot;},
	[&quot;oml&quot;] = {&quot;ombo&quot;},
	[&quot;omn&quot;] = {&quot;minoan&quot;},
	[&quot;omo&quot;] = {&quot;utarmbung&quot;},
	[&quot;omp&quot;] = {&quot;old manipuri&quot;},
	[&quot;omq&quot;] = {&quot;oto-manguean languages&quot;},
	[&quot;omr&quot;] = {&quot;old marathi&quot;},
	[&quot;omt&quot;] = {&quot;omotik&quot;},
	[&quot;omu&quot;] = {&quot;omurano&quot;},
	[&quot;omv&quot;] = {&quot;omotic languages&quot;},
	[&quot;omw&quot;] = {&quot;south tairora&quot;},
	[&quot;omx&quot;] = {&quot;old mon&quot;},
	[&quot;ona&quot;] = {&quot;ona&quot;},
	[&quot;onb&quot;] = {&quot;lingao&quot;},
	[&quot;one&quot;] = {&quot;oneida&quot;},
	[&quot;ong&quot;] = {&quot;olo&quot;},
	[&quot;oni&quot;] = {&quot;onin&quot;},
	[&quot;onj&quot;] = {&quot;onjob&quot;},
	[&quot;onk&quot;] = {&quot;kabore one&quot;},
	[&quot;onn&quot;] = {&quot;onobasulu&quot;},
	[&quot;ono&quot;] = {&quot;onondaga&quot;},
	[&quot;onp&quot;] = {&quot;sartang&quot;},
	[&quot;onr&quot;] = {&quot;northern one&quot;},
	[&quot;ons&quot;] = {&quot;ono&quot;},
	[&quot;ont&quot;] = {&quot;ontenu&quot;},
	[&quot;onu&quot;] = {&quot;unua&quot;},
	[&quot;onw&quot;] = {&quot;old nubian&quot;},
	[&quot;onx&quot;] = {&quot;onin based pidgin&quot;},
	[&quot;ood&quot;] = {&quot;tohono o'odham&quot;},
	[&quot;oog&quot;] = {&quot;ong&quot;},
	[&quot;oon&quot;] = {&quot;önge&quot;},
	[&quot;oor&quot;] = {&quot;oorlams&quot;},
	[&quot;oos&quot;] = {&quot;old ossetic&quot;},
	[&quot;opa&quot;] = {&quot;okpamheri&quot;},
	[&quot;opk&quot;] = {&quot;kopkaka&quot;},
	[&quot;opm&quot;] = {&quot;oksapmin&quot;},
	[&quot;opo&quot;] = {&quot;opao&quot;},
	[&quot;opt&quot;] = {&quot;opata&quot;},
	[&quot;opy&quot;] = {&quot;ofayé&quot;},
	[&quot;ora&quot;] = {&quot;oroha&quot;},
	[&quot;orc&quot;] = {&quot;orma&quot;},
	[&quot;ore&quot;] = {&quot;orejón&quot;},
	[&quot;org&quot;] = {&quot;oring&quot;},
	[&quot;orh&quot;] = {&quot;oroqen&quot;},
	[&quot;orn&quot;] = {&quot;orang kanaq&quot;},
	[&quot;oro&quot;] = {&quot;orokolo&quot;},
	[&quot;orr&quot;] = {&quot;oruma&quot;},
	[&quot;ors&quot;] = {&quot;orang seletar&quot;},
	[&quot;ort&quot;] = {&quot;adivasi oriya&quot;},
	[&quot;oru&quot;] = {&quot;ormuri&quot;},
	[&quot;orv&quot;] = {&quot;gammalrussisk&quot;},
	[&quot;orw&quot;] = {&quot;oro win&quot;},
	[&quot;orx&quot;] = {&quot;oro&quot;},
	[&quot;ory&quot;] = {&quot;odia (individual language)&quot;, &quot;oriya (individual language)&quot;},
	[&quot;orz&quot;] = {&quot;ormu&quot;},
	[&quot;osa&quot;] = {&quot;osage&quot;},
	[&quot;osc&quot;] = {&quot;oscan&quot;},
	[&quot;osi&quot;] = {&quot;osing&quot;},
	[&quot;oso&quot;] = {&quot;ososo&quot;},
	[&quot;osp&quot;] = {&quot;old spanish&quot;},
	[&quot;ost&quot;] = {&quot;osatu&quot;},
	[&quot;osu&quot;] = {&quot;southern one&quot;},
	[&quot;osx&quot;] = {&quot;old saxon&quot;},
	[&quot;ota&quot;] = {&quot;ottoman turkish (1500-1928)&quot;},
	[&quot;otb&quot;] = {&quot;old tibetan&quot;},
	[&quot;otd&quot;] = {&quot;ot danum&quot;},
	[&quot;ote&quot;] = {&quot;mezquital otomi&quot;},
	[&quot;oti&quot;] = {&quot;oti&quot;},
	[&quot;otk&quot;] = {&quot;old turkish&quot;},
	[&quot;otl&quot;] = {&quot;tilapa otomi&quot;},
	[&quot;otm&quot;] = {&quot;eastern highland otomi&quot;},
	[&quot;otn&quot;] = {&quot;tenango otomi&quot;},
	[&quot;oto&quot;] = {&quot;otomian languages&quot;},
	[&quot;otq&quot;] = {&quot;querétaro otomi&quot;},
	[&quot;otr&quot;] = {&quot;otoro&quot;},
	[&quot;ots&quot;] = {&quot;estado de méxico otomi&quot;},
	[&quot;ott&quot;] = {&quot;temoaya otomi&quot;},
	[&quot;otu&quot;] = {&quot;otuke&quot;},
	[&quot;otw&quot;] = {&quot;ottawa&quot;},
	[&quot;otx&quot;] = {&quot;texcatepec otomi&quot;},
	[&quot;oty&quot;] = {&quot;old tamil&quot;},
	[&quot;otz&quot;] = {&quot;ixtenco otomi&quot;},
	[&quot;oua&quot;] = {&quot;tagargrent&quot;},
	[&quot;oub&quot;] = {&quot;glio-oubi&quot;},
	[&quot;oue&quot;] = {&quot;oune&quot;},
	[&quot;oui&quot;] = {&quot;old uighur&quot;},
	[&quot;oum&quot;] = {&quot;ouma&quot;},
	[&quot;ovd&quot;] = {&quot;elfdalian&quot;, &quot;övdalian&quot;},
	[&quot;owi&quot;] = {&quot;owiniga&quot;},
	[&quot;owl&quot;] = {&quot;old welsh&quot;},
	[&quot;oyb&quot;] = {&quot;oy&quot;},
	[&quot;oyd&quot;] = {&quot;oyda&quot;},
	[&quot;oym&quot;] = {&quot;wayampi&quot;},
	[&quot;oyy&quot;] = {&quot;oya'oya&quot;},
	[&quot;ozm&quot;] = {&quot;koonzime&quot;},
	[&quot;paa&quot;] = {&quot;papuan languages&quot;},
	[&quot;pab&quot;] = {&quot;parecís&quot;},
	[&quot;pac&quot;] = {&quot;pacoh&quot;},
	[&quot;pad&quot;] = {&quot;paumarí&quot;},
	[&quot;pae&quot;] = {&quot;pagibete&quot;},
	[&quot;paf&quot;] = {&quot;paranawát&quot;},
	[&quot;pag&quot;] = {&quot;pangasinan&quot;},
	[&quot;pah&quot;] = {&quot;tenharim&quot;},
	[&quot;pai&quot;] = {&quot;pe&quot;},
	[&quot;pak&quot;] = {&quot;parakanã&quot;},
	[&quot;pal&quot;] = {&quot;pahlavi&quot;},
	[&quot;pam&quot;] = {&quot;pampanga&quot;, &quot;kapampangan&quot;},
	[&quot;pao&quot;] = {&quot;northern paiute&quot;},
	[&quot;pap&quot;] = {&quot;papiamento&quot;},
	[&quot;paq&quot;] = {&quot;parya&quot;},
	[&quot;par&quot;] = {&quot;panamint&quot;, &quot;timbisha&quot;},
	[&quot;pas&quot;] = {&quot;papasena&quot;},
	[&quot;pat&quot;] = {&quot;papitalai&quot;},
	[&quot;pau&quot;] = {&quot;palauan&quot;},
	[&quot;pav&quot;] = {&quot;pakaásnovos&quot;},
	[&quot;paw&quot;] = {&quot;pawnee&quot;},
	[&quot;pax&quot;] = {&quot;pankararé&quot;},
	[&quot;pay&quot;] = {&quot;pech&quot;},
	[&quot;paz&quot;] = {&quot;pankararú&quot;},
	[&quot;pbb&quot;] = {&quot;páez&quot;},
	[&quot;pbc&quot;] = {&quot;patamona&quot;},
	[&quot;pbe&quot;] = {&quot;mezontla popoloca&quot;},
	[&quot;pbf&quot;] = {&quot;coyotepec popoloca&quot;},
	[&quot;pbg&quot;] = {&quot;paraujano&quot;},
	[&quot;pbh&quot;] = {&quot;e'ñapa woromaipu&quot;},
	[&quot;pbi&quot;] = {&quot;parkwa&quot;},
	[&quot;pbl&quot;] = {&quot;mak (nigeria)&quot;},
	[&quot;pbm&quot;] = {&quot;puebla mazatec&quot;},
	[&quot;pbn&quot;] = {&quot;kpasam&quot;},
	[&quot;pbo&quot;] = {&quot;papel&quot;},
	[&quot;pbp&quot;] = {&quot;badyara&quot;},
	[&quot;pbr&quot;] = {&quot;pangwa&quot;},
	[&quot;pbs&quot;] = {&quot;central pame&quot;},
	[&quot;pbt&quot;] = {&quot;southern pashto&quot;},
	[&quot;pbu&quot;] = {&quot;northern pashto&quot;},
	[&quot;pbv&quot;] = {&quot;pnar&quot;},
	[&quot;pby&quot;] = {&quot;pyu (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;pca&quot;] = {&quot;santa inés ahuatempan popoloca&quot;},
	[&quot;pcb&quot;] = {&quot;pear&quot;},
	[&quot;pcc&quot;] = {&quot;bouyei&quot;},
	[&quot;pcd&quot;] = {&quot;picard&quot;},
	[&quot;pce&quot;] = {&quot;ruching palaung&quot;},
	[&quot;pcf&quot;] = {&quot;paliyan&quot;},
	[&quot;pcg&quot;] = {&quot;paniya&quot;},
	[&quot;pch&quot;] = {&quot;pardhan&quot;},
	[&quot;pci&quot;] = {&quot;duruwa&quot;},
	[&quot;pcj&quot;] = {&quot;parenga&quot;},
	[&quot;pck&quot;] = {&quot;paite chin&quot;},
	[&quot;pcl&quot;] = {&quot;pardhi&quot;},
	[&quot;pcm&quot;] = {&quot;nigerian pidgin&quot;},
	[&quot;pcn&quot;] = {&quot;piti&quot;},
	[&quot;pcp&quot;] = {&quot;pacahuara&quot;},
	[&quot;pcw&quot;] = {&quot;pyapun&quot;},
	[&quot;pda&quot;] = {&quot;anam&quot;},
	[&quot;pdc&quot;] = {&quot;pennsylvania german&quot;},
	[&quot;pdi&quot;] = {&quot;pa di&quot;},
	[&quot;pdn&quot;] = {&quot;podena&quot;, &quot;fedan&quot;},
	[&quot;pdo&quot;] = {&quot;padoe&quot;},
	[&quot;pdt&quot;] = {&quot;plautdietsch&quot;},
	[&quot;pdu&quot;] = {&quot;kayan&quot;},
	[&quot;pea&quot;] = {&quot;peranakan indonesian&quot;},
	[&quot;peb&quot;] = {&quot;eastern pomo&quot;},
	[&quot;ped&quot;] = {&quot;mala (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;pee&quot;] = {&quot;taje&quot;},
	[&quot;pef&quot;] = {&quot;northeastern pomo&quot;},
	[&quot;peg&quot;] = {&quot;pengo&quot;},
	[&quot;peh&quot;] = {&quot;bonan&quot;},
	[&quot;pei&quot;] = {&quot;chichimeca-jonaz&quot;},
	[&quot;pej&quot;] = {&quot;northern pomo&quot;},
	[&quot;pek&quot;] = {&quot;penchal&quot;},
	[&quot;pel&quot;] = {&quot;pekal&quot;},
	[&quot;pem&quot;] = {&quot;phende&quot;},
	[&quot;peo&quot;] = {&quot;old persian (ca. 600-400 b.c.)&quot;},
	[&quot;pep&quot;] = {&quot;kunja&quot;},
	[&quot;peq&quot;] = {&quot;southern pomo&quot;},
	[&quot;pes&quot;] = {&quot;iranian persian&quot;},
	[&quot;pev&quot;] = {&quot;pémono&quot;},
	[&quot;pex&quot;] = {&quot;petats&quot;},
	[&quot;pey&quot;] = {&quot;petjo&quot;},
	[&quot;pez&quot;] = {&quot;eastern penan&quot;},
	[&quot;pfa&quot;] = {&quot;pááfang&quot;},
	[&quot;pfe&quot;] = {&quot;pere&quot;},
	[&quot;pfl&quot;] = {&quot;pfaelzisch&quot;},
	[&quot;pga&quot;] = {&quot;sudanese creole arabic&quot;},
	[&quot;pgd&quot;] = {&quot;gāndhārī&quot;},
	[&quot;pgg&quot;] = {&quot;pangwali&quot;},
	[&quot;pgi&quot;] = {&quot;pagi&quot;},
	[&quot;pgk&quot;] = {&quot;rerep&quot;},
	[&quot;pgl&quot;] = {&quot;primitive irish&quot;},
	[&quot;pgn&quot;] = {&quot;paelignian&quot;},
	[&quot;pgs&quot;] = {&quot;pangseng&quot;},
	[&quot;pgu&quot;] = {&quot;pagu&quot;},
	[&quot;pgz&quot;] = {&quot;papua new guinean sign language&quot;},
	[&quot;pha&quot;] = {&quot;pa-hng&quot;},
	[&quot;phd&quot;] = {&quot;phudagi&quot;},
	[&quot;phg&quot;] = {&quot;phuong&quot;},
	[&quot;phh&quot;] = {&quot;phukha&quot;},
	[&quot;phi&quot;] = {&quot;philippine languages&quot;},
	[&quot;phk&quot;] = {&quot;phake&quot;},
	[&quot;phl&quot;] = {&quot;phalura&quot;, &quot;palula&quot;},
	[&quot;phm&quot;] = {&quot;phimbi&quot;},
	[&quot;phn&quot;] = {&quot;fønikisk&quot;},
	[&quot;pho&quot;] = {&quot;phunoi&quot;},
	[&quot;phq&quot;] = {&quot;phana'&quot;},
	[&quot;phr&quot;] = {&quot;pahari-potwari&quot;},
	[&quot;pht&quot;] = {&quot;phu thai&quot;},
	[&quot;phu&quot;] = {&quot;phuan&quot;},
	[&quot;phv&quot;] = {&quot;pahlavani&quot;},
	[&quot;phw&quot;] = {&quot;phangduwali&quot;},
	[&quot;pia&quot;] = {&quot;pima bajo&quot;},
	[&quot;pib&quot;] = {&quot;yine&quot;},
	[&quot;pic&quot;] = {&quot;pinji&quot;},
	[&quot;pid&quot;] = {&quot;piaroa&quot;},
	[&quot;pie&quot;] = {&quot;piro&quot;},
	[&quot;pif&quot;] = {&quot;pingelapese&quot;},
	[&quot;pig&quot;] = {&quot;pisabo&quot;},
	[&quot;pih&quot;] = {&quot;pitcairn-norfolk&quot;},
	[&quot;pii&quot;] = {&quot;pini&quot;},
	[&quot;pij&quot;] = {&quot;pijao&quot;},
	[&quot;pil&quot;] = {&quot;yom&quot;},
	[&quot;pim&quot;] = {&quot;powhatan&quot;},
	[&quot;pin&quot;] = {&quot;piame&quot;},
	[&quot;pio&quot;] = {&quot;piapoco&quot;},
	[&quot;pip&quot;] = {&quot;pero&quot;},
	[&quot;pir&quot;] = {&quot;piratapuyo&quot;},
	[&quot;pis&quot;] = {&quot;pijin&quot;},
	[&quot;pit&quot;] = {&quot;pitta pitta&quot;},
	[&quot;piu&quot;] = {&quot;pintupi-luritja&quot;},
	[&quot;piv&quot;] = {&quot;pileni&quot;, &quot;vaeakau-taumako&quot;},
	[&quot;piw&quot;] = {&quot;pimbwe&quot;},
	[&quot;pix&quot;] = {&quot;piu&quot;},
	[&quot;piy&quot;] = {&quot;piya-kwonci&quot;},
	[&quot;piz&quot;] = {&quot;pije&quot;},
	[&quot;pjt&quot;] = {&quot;pitjantjatjara&quot;},
	[&quot;pka&quot;] = {&quot;ardhamāgadhī prākrit&quot;},
	[&quot;pkb&quot;] = {&quot;pokomo&quot;, &quot;kipfokomo&quot;},
	[&quot;pkc&quot;] = {&quot;paekche&quot;},
	[&quot;pkg&quot;] = {&quot;pak-tong&quot;},
	[&quot;pkh&quot;] = {&quot;pankhu&quot;},
	[&quot;pkn&quot;] = {&quot;pakanha&quot;},
	[&quot;pko&quot;] = {&quot;pökoot&quot;},
	[&quot;pkp&quot;] = {&quot;pukapuka&quot;},
	[&quot;pkr&quot;] = {&quot;attapady kurumba&quot;},
	[&quot;pks&quot;] = {&quot;pakistan sign language&quot;},
	[&quot;pkt&quot;] = {&quot;maleng&quot;},
	[&quot;pku&quot;] = {&quot;paku&quot;},
	[&quot;pla&quot;] = {&quot;miani&quot;},
	[&quot;plb&quot;] = {&quot;polonombauk&quot;},
	[&quot;plc&quot;] = {&quot;central palawano&quot;},
	[&quot;pld&quot;] = {&quot;polari&quot;},
	[&quot;ple&quot;] = {&quot;palu'e&quot;},
	[&quot;plf&quot;] = {&quot;central malayo-polynesian languages&quot;},
	[&quot;plg&quot;] = {&quot;pilagá&quot;},
	[&quot;plh&quot;] = {&quot;paulohi&quot;},
	[&quot;plj&quot;] = {&quot;polci&quot;},
	[&quot;plk&quot;] = {&quot;kohistani shina&quot;},
	[&quot;pll&quot;] = {&quot;shwe palaung&quot;},
	[&quot;pln&quot;] = {&quot;palenquero&quot;},
	[&quot;plo&quot;] = {&quot;oluta popoluca&quot;},
	[&quot;plq&quot;] = {&quot;palaic&quot;},
	[&quot;plr&quot;] = {&quot;palaka senoufo&quot;},
	[&quot;pls&quot;] = {&quot;san marcos tlacoyalco popoloca&quot;, &quot;san marcos tlalcoyalco popoloca&quot;},
	[&quot;plt&quot;] = {&quot;plateau malagasy&quot;},
	[&quot;plu&quot;] = {&quot;palikúr&quot;},
	[&quot;plv&quot;] = {&quot;southwest palawano&quot;},
	[&quot;plw&quot;] = {&quot;brooke's point palawano&quot;},
	[&quot;ply&quot;] = {&quot;bolyu&quot;},
	[&quot;plz&quot;] = {&quot;paluan&quot;},
	[&quot;pma&quot;] = {&quot;paama&quot;},
	[&quot;pmb&quot;] = {&quot;pambia&quot;},
	[&quot;pmd&quot;] = {&quot;pallanganmiddang&quot;},
	[&quot;pme&quot;] = {&quot;pwaamei&quot;},
	[&quot;pmf&quot;] = {&quot;pamona&quot;},
	[&quot;pmh&quot;] = {&quot;māhārāṣṭri prākrit&quot;},
	[&quot;pmi&quot;] = {&quot;northern pumi&quot;},
	[&quot;pmj&quot;] = {&quot;southern pumi&quot;},
	[&quot;pmk&quot;] = {&quot;pamlico&quot;},
	[&quot;pml&quot;] = {&quot;lingua franca&quot;},
	[&quot;pmm&quot;] = {&quot;pomo&quot;},
	[&quot;pmn&quot;] = {&quot;pam&quot;},
	[&quot;pmo&quot;] = {&quot;pom&quot;},
	[&quot;pmq&quot;] = {&quot;northern pame&quot;},
	[&quot;pmr&quot;] = {&quot;paynamar&quot;},
	[&quot;pms&quot;] = {&quot;piemontese&quot;},
	[&quot;pmt&quot;] = {&quot;tuamotuan&quot;},
	[&quot;pmw&quot;] = {&quot;plains miwok&quot;},
	[&quot;pmx&quot;] = {&quot;poumei naga&quot;},
	[&quot;pmy&quot;] = {&quot;papuan malay&quot;},
	[&quot;pmz&quot;] = {&quot;southern pame&quot;},
	[&quot;pna&quot;] = {&quot;punan bah-biau&quot;},
	[&quot;pnb&quot;] = {&quot;western panjabi&quot;},
	[&quot;pnc&quot;] = {&quot;pannei&quot;},
	[&quot;pnd&quot;] = {&quot;mpinda&quot;},
	[&quot;pne&quot;] = {&quot;western penan&quot;},
	[&quot;png&quot;] = {&quot;pongu&quot;},
	[&quot;pnh&quot;] = {&quot;penrhyn&quot;},
	[&quot;pni&quot;] = {&quot;aoheng&quot;},
	[&quot;pnj&quot;] = {&quot;pinjarup&quot;},
	[&quot;pnk&quot;] = {&quot;paunaka&quot;},
	[&quot;pnl&quot;] = {&quot;paleni&quot;},
	[&quot;pnm&quot;] = {&quot;punan batu 1&quot;},
	[&quot;pnn&quot;] = {&quot;pinai-hagahai&quot;},
	[&quot;pno&quot;] = {&quot;panobo&quot;},
	[&quot;pnp&quot;] = {&quot;pancana&quot;},
	[&quot;pnq&quot;] = {&quot;pana (burkina faso)&quot;},
	[&quot;pnr&quot;] = {&quot;panim&quot;},
	[&quot;pns&quot;] = {&quot;ponosakan&quot;},
	[&quot;pnt&quot;] = {&quot;pontic&quot;},
	[&quot;pnu&quot;] = {&quot;jiongnai bunu&quot;},
	[&quot;pnv&quot;] = {&quot;pinigura&quot;},
	[&quot;pnw&quot;] = {&quot;banyjima&quot;, &quot;panytyima&quot;},
	[&quot;pnx&quot;] = {&quot;phong-kniang&quot;},
	[&quot;pny&quot;] = {&quot;pinyin&quot;},
	[&quot;pnz&quot;] = {&quot;pana (central african republic)&quot;},
	[&quot;poc&quot;] = {&quot;poqomam&quot;},
	[&quot;poe&quot;] = {&quot;san juan atzingo popoloca&quot;},
	[&quot;pof&quot;] = {&quot;poke&quot;},
	[&quot;pog&quot;] = {&quot;potiguára&quot;},
	[&quot;poh&quot;] = {&quot;poqomchi'&quot;},
	[&quot;poi&quot;] = {&quot;highland popoluca&quot;},
	[&quot;pok&quot;] = {&quot;pokangá&quot;},
	[&quot;pom&quot;] = {&quot;southeastern pomo&quot;},
	[&quot;pon&quot;] = {&quot;pohnpeian&quot;},
	[&quot;poo&quot;] = {&quot;central pomo&quot;},
	[&quot;pop&quot;] = {&quot;pwapwâ&quot;},
	[&quot;poq&quot;] = {&quot;texistepec popoluca&quot;},
	[&quot;pos&quot;] = {&quot;sayula popoluca&quot;},
	[&quot;pot&quot;] = {&quot;potawatomi&quot;},
	[&quot;pov&quot;] = {&quot;upper guinea crioulo&quot;},
	[&quot;pow&quot;] = {&quot;san felipe otlaltepec popoloca&quot;},
	[&quot;pox&quot;] = {&quot;polabian&quot;},
	[&quot;poy&quot;] = {&quot;pogolo&quot;},
	[&quot;poz&quot;] = {&quot;malayo-polynesian languages&quot;},
	[&quot;ppe&quot;] = {&quot;papi&quot;},
	[&quot;ppi&quot;] = {&quot;paipai&quot;},
	[&quot;ppk&quot;] = {&quot;uma&quot;},
	[&quot;ppl&quot;] = {&quot;pipil&quot;, &quot;nicarao&quot;},
	[&quot;ppm&quot;] = {&quot;papuma&quot;},
	[&quot;ppn&quot;] = {&quot;papapana&quot;},
	[&quot;ppo&quot;] = {&quot;folopa&quot;},
	[&quot;ppp&quot;] = {&quot;pelende&quot;},
	[&quot;ppq&quot;] = {&quot;pei&quot;},
	[&quot;pps&quot;] = {&quot;san luís temalacayuca popoloca&quot;},
	[&quot;ppt&quot;] = {&quot;pare&quot;},
	[&quot;ppu&quot;] = {&quot;papora&quot;},
	[&quot;pqa&quot;] = {&quot;pa'a&quot;},
	[&quot;pqe&quot;] = {&quot;eastern malayo-polynesian languages&quot;},
	[&quot;pqm&quot;] = {&quot;malecite-passamaquoddy&quot;},
	[&quot;pqw&quot;] = {&quot;western malayo-polynesian languages&quot;},
	[&quot;pra&quot;] = {&quot;prakritspråk&quot;},
	[&quot;prc&quot;] = {&quot;parachi&quot;},
	[&quot;prd&quot;] = {&quot;parsi-dari&quot;},
	[&quot;pre&quot;] = {&quot;principense&quot;},
	[&quot;prf&quot;] = {&quot;paranan&quot;},
	[&quot;prg&quot;] = {&quot;prussian&quot;},
	[&quot;prh&quot;] = {&quot;porohanon&quot;},
	[&quot;pri&quot;] = {&quot;paicî&quot;},
	[&quot;prk&quot;] = {&quot;parauk&quot;},
	[&quot;prl&quot;] = {&quot;peruvian sign language&quot;},
	[&quot;prm&quot;] = {&quot;kibiri&quot;},
	[&quot;prn&quot;] = {&quot;prasuni&quot;},
	[&quot;pro&quot;] = {&quot;old provençal (to 1500)&quot;, &quot;old occitan (to 1500)&quot;},
	[&quot;prp&quot;] = {&quot;parsi&quot;},
	[&quot;prq&quot;] = {&quot;ashéninka perené&quot;},
	[&quot;prr&quot;] = {&quot;puri&quot;},
	[&quot;prs&quot;] = {&quot;dari&quot;, &quot;afghan persian&quot;},
	[&quot;prt&quot;] = {&quot;phai&quot;},
	[&quot;pru&quot;] = {&quot;puragi&quot;},
	[&quot;prw&quot;] = {&quot;parawen&quot;},
	[&quot;prx&quot;] = {&quot;purik&quot;},
	[&quot;prz&quot;] = {&quot;providencia sign language&quot;},
	[&quot;psa&quot;] = {&quot;asue awyu&quot;},
	[&quot;psc&quot;] = {&quot;persian sign language&quot;},
	[&quot;psd&quot;] = {&quot;plains indian sign language&quot;},
	[&quot;pse&quot;] = {&quot;central malay&quot;},
	[&quot;psg&quot;] = {&quot;penang sign language&quot;},
	[&quot;psh&quot;] = {&quot;southwest pashai&quot;, &quot;southwest pashayi&quot;},
	[&quot;psi&quot;] = {&quot;southeast pashai&quot;, &quot;southeast pashayi&quot;},
	[&quot;psl&quot;] = {&quot;puerto rican sign language&quot;},
	[&quot;psm&quot;] = {&quot;pauserna&quot;},
	[&quot;psn&quot;] = {&quot;panasuan&quot;},
	[&quot;pso&quot;] = {&quot;polish sign language&quot;},
	[&quot;psp&quot;] = {&quot;philippine sign language&quot;},
	[&quot;psq&quot;] = {&quot;pasi&quot;},
	[&quot;psr&quot;] = {&quot;portuguese sign language&quot;},
	[&quot;pss&quot;] = {&quot;kaulong&quot;},
	[&quot;pst&quot;] = {&quot;central pashto&quot;},
	[&quot;psu&quot;] = {&quot;sauraseni prākrit&quot;},
	[&quot;psw&quot;] = {&quot;port sandwich&quot;},
	[&quot;psy&quot;] = {&quot;piscataway&quot;},
	[&quot;pta&quot;] = {&quot;pai tavytera&quot;},
	[&quot;pth&quot;] = {&quot;pataxó hã-ha-hãe&quot;},
	[&quot;pti&quot;] = {&quot;pindiini&quot;, &quot;wangkatha&quot;},
	[&quot;ptn&quot;] = {&quot;patani&quot;},
	[&quot;pto&quot;] = {&quot;zo'é&quot;},
	[&quot;ptp&quot;] = {&quot;patep&quot;},
	[&quot;ptq&quot;] = {&quot;pattapu&quot;},
	[&quot;ptr&quot;] = {&quot;piamatsina&quot;},
	[&quot;ptt&quot;] = {&quot;enrekang&quot;},
	[&quot;ptu&quot;] = {&quot;bambam&quot;},
	[&quot;ptv&quot;] = {&quot;port vato&quot;},
	[&quot;ptw&quot;] = {&quot;pentlatch&quot;},
	[&quot;pty&quot;] = {&quot;pathiya&quot;},
	[&quot;pua&quot;] = {&quot;western highland purepecha&quot;},
	[&quot;pub&quot;] = {&quot;purum&quot;},
	[&quot;puc&quot;] = {&quot;punan merap&quot;},
	[&quot;pud&quot;] = {&quot;punan aput&quot;},
	[&quot;pue&quot;] = {&quot;puelche&quot;},
	[&quot;puf&quot;] = {&quot;punan merah&quot;},
	[&quot;pug&quot;] = {&quot;phuie&quot;},
	[&quot;pui&quot;] = {&quot;puinave&quot;},
	[&quot;puj&quot;] = {&quot;punan tubu&quot;},
	[&quot;pum&quot;] = {&quot;puma&quot;},
	[&quot;puo&quot;] = {&quot;puoc&quot;},
	[&quot;pup&quot;] = {&quot;pulabu&quot;},
	[&quot;puq&quot;] = {&quot;puquina&quot;},
	[&quot;pur&quot;] = {&quot;puruborá&quot;},
	[&quot;put&quot;] = {&quot;putoh&quot;},
	[&quot;puu&quot;] = {&quot;punu&quot;},
	[&quot;puw&quot;] = {&quot;puluwatese&quot;},
	[&quot;pux&quot;] = {&quot;puare&quot;},
	[&quot;puy&quot;] = {&quot;purisimeño&quot;},
	[&quot;pwa&quot;] = {&quot;pawaia&quot;},
	[&quot;pwb&quot;] = {&quot;panawa&quot;},
	[&quot;pwg&quot;] = {&quot;gapapaiwa&quot;},
	[&quot;pwi&quot;] = {&quot;patwin&quot;},
	[&quot;pwm&quot;] = {&quot;molbog&quot;},
	[&quot;pwn&quot;] = {&quot;paiwan&quot;},
	[&quot;pwo&quot;] = {&quot;pwo western karen&quot;},
	[&quot;pwr&quot;] = {&quot;powari&quot;},
	[&quot;pww&quot;] = {&quot;pwo northern karen&quot;},
	[&quot;pxm&quot;] = {&quot;quetzaltepec mixe&quot;},
	[&quot;pye&quot;] = {&quot;pye krumen&quot;},
	[&quot;pym&quot;] = {&quot;fyam&quot;},
	[&quot;pyn&quot;] = {&quot;poyanáwa&quot;},
	[&quot;pys&quot;] = {&quot;paraguayan sign language&quot;, &quot;lengua de señas del paraguay&quot;},
	[&quot;pyu&quot;] = {&quot;puyuma&quot;},
	[&quot;pyx&quot;] = {&quot;pyu (myanmar)&quot;},
	[&quot;pyy&quot;] = {&quot;pyen&quot;},
	[&quot;pzn&quot;] = {&quot;para naga&quot;},
	[&quot;qua&quot;] = {&quot;quapaw&quot;},
	[&quot;qub&quot;] = {&quot;huallaga huánuco quechua&quot;},
	[&quot;quc&quot;] = {&quot;k'iche'&quot;, &quot;quiché&quot;},
	[&quot;qud&quot;] = {&quot;calderón highland quichua&quot;},
	[&quot;quf&quot;] = {&quot;lambayeque quechua&quot;},
	[&quot;qug&quot;] = {&quot;chimborazo highland quichua&quot;},
	[&quot;quh&quot;] = {&quot;south bolivian quechua&quot;},
	[&quot;qui&quot;] = {&quot;quileute&quot;},
	[&quot;quk&quot;] = {&quot;chachapoyas quechua&quot;},
	[&quot;qul&quot;] = {&quot;north bolivian quechua&quot;},
	[&quot;qum&quot;] = {&quot;sipacapense&quot;},
	[&quot;qun&quot;] = {&quot;quinault&quot;},
	[&quot;qup&quot;] = {&quot;southern pastaza quechua&quot;},
	[&quot;quq&quot;] = {&quot;quinqui&quot;},
	[&quot;qur&quot;] = {&quot;yanahuanca pasco quechua&quot;},
	[&quot;qus&quot;] = {&quot;santiago del estero quichua&quot;},
	[&quot;quv&quot;] = {&quot;sacapulteco&quot;},
	[&quot;quw&quot;] = {&quot;tena lowland quichua&quot;},
	[&quot;qux&quot;] = {&quot;yauyos quechua&quot;},
	[&quot;quy&quot;] = {&quot;ayacucho quechua&quot;},
	[&quot;quz&quot;] = {&quot;cusco quechua&quot;},
	[&quot;qva&quot;] = {&quot;ambo-pasco quechua&quot;},
	[&quot;qvc&quot;] = {&quot;cajamarca quechua&quot;},
	[&quot;qve&quot;] = {&quot;eastern apurímac quechua&quot;},
	[&quot;qvh&quot;] = {&quot;huamalíes-dos de mayo huánuco quechua&quot;},
	[&quot;qvi&quot;] = {&quot;imbabura highland quichua&quot;},
	[&quot;qvj&quot;] = {&quot;loja highland quichua&quot;},
	[&quot;qvl&quot;] = {&quot;cajatambo north lima quechua&quot;},
	[&quot;qvm&quot;] = {&quot;margos-yarowilca-lauricocha quechua&quot;},
	[&quot;qvn&quot;] = {&quot;north junín quechua&quot;},
	[&quot;qvo&quot;] = {&quot;napo lowland quechua&quot;},
	[&quot;qvp&quot;] = {&quot;pacaraos quechua&quot;},
	[&quot;qvs&quot;] = {&quot;san martín quechua&quot;},
	[&quot;qvw&quot;] = {&quot;huaylla wanca quechua&quot;},
	[&quot;qvy&quot;] = {&quot;queyu&quot;},
	[&quot;qvz&quot;] = {&quot;northern pastaza quichua&quot;},
	[&quot;qwa&quot;] = {&quot;corongo ancash quechua&quot;},
	[&quot;qwc&quot;] = {&quot;classical quechua&quot;},
	[&quot;qwe&quot;] = {&quot;quechuan (family)&quot;},
	[&quot;qwh&quot;] = {&quot;huaylas ancash quechua&quot;},
	[&quot;qwm&quot;] = {&quot;kumansk&quot;},
	[&quot;qws&quot;] = {&quot;sihuas ancash quechua&quot;},
	[&quot;qwt&quot;] = {&quot;kwalhioqua-tlatskanai&quot;},
	[&quot;qxa&quot;] = {&quot;chiquián ancash quechua&quot;},
	[&quot;qxc&quot;] = {&quot;chincha quechua&quot;},
	[&quot;qxh&quot;] = {&quot;panao huánuco quechua&quot;},
	[&quot;qxl&quot;] = {&quot;salasaca highland quichua&quot;},
	[&quot;qxn&quot;] = {&quot;northern conchucos ancash quechua&quot;},
	[&quot;qxo&quot;] = {&quot;southern conchucos ancash quechua&quot;},
	[&quot;qxp&quot;] = {&quot;puno quechua&quot;},
	[&quot;qxq&quot;] = {&quot;qashqa'i&quot;},
	[&quot;qxr&quot;] = {&quot;cañar highland quichua&quot;},
	[&quot;qxs&quot;] = {&quot;southern qiang&quot;},
	[&quot;qxt&quot;] = {&quot;santa ana de tusi pasco quechua&quot;},
	[&quot;qxu&quot;] = {&quot;arequipa-la unión quechua&quot;},
	[&quot;qxw&quot;] = {&quot;jauja wanca quechua&quot;},
	[&quot;qya&quot;] = {&quot;quenya&quot;},
	[&quot;qyp&quot;] = {&quot;quiripi&quot;},
	[&quot;raa&quot;] = {&quot;dungmali&quot;},
	[&quot;rab&quot;] = {&quot;camling&quot;},
	[&quot;rac&quot;] = {&quot;rasawa&quot;},
	[&quot;rad&quot;] = {&quot;rade&quot;},
	[&quot;raf&quot;] = {&quot;western meohang&quot;},
	[&quot;rag&quot;] = {&quot;logooli&quot;, &quot;lulogooli&quot;},
	[&quot;rah&quot;] = {&quot;rabha&quot;},
	[&quot;rai&quot;] = {&quot;ramoaaina&quot;},
	[&quot;raj&quot;] = {&quot;rajasthani&quot;},
	[&quot;rak&quot;] = {&quot;tulu-bohuai&quot;},
	[&quot;ral&quot;] = {&quot;ralte&quot;},
	[&quot;ram&quot;] = {&quot;canela&quot;},
	[&quot;ran&quot;] = {&quot;riantana&quot;},
	[&quot;rao&quot;] = {&quot;rao&quot;},
	[&quot;rap&quot;] = {&quot;rapanui&quot;},
	[&quot;raq&quot;] = {&quot;saam&quot;},
	[&quot;rar&quot;] = {&quot;rarotongan&quot;, &quot;cook islands maori&quot;},
	[&quot;ras&quot;] = {&quot;tegali&quot;},
	[&quot;rat&quot;] = {&quot;razajerdi&quot;},
	[&quot;rau&quot;] = {&quot;raute&quot;},
	[&quot;rav&quot;] = {&quot;sampang&quot;},
	[&quot;raw&quot;] = {&quot;rawang&quot;},
	[&quot;rax&quot;] = {&quot;rang&quot;},
	[&quot;ray&quot;] = {&quot;rapa&quot;},
	[&quot;raz&quot;] = {&quot;rahambuu&quot;},
	[&quot;rbb&quot;] = {&quot;rumai palaung&quot;},
	[&quot;rbk&quot;] = {&quot;northern bontok&quot;},
	[&quot;rbl&quot;] = {&quot;miraya bikol&quot;},
	[&quot;rbp&quot;] = {&quot;barababaraba&quot;},
	[&quot;rcf&quot;] = {&quot;réunion creole french&quot;},
	[&quot;rdb&quot;] = {&quot;rudbari&quot;},
	[&quot;rea&quot;] = {&quot;rerau&quot;},
	[&quot;reb&quot;] = {&quot;rembong&quot;},
	[&quot;ree&quot;] = {&quot;rejang kayan&quot;},
	[&quot;reg&quot;] = {&quot;kara (tanzania)&quot;},
	[&quot;rei&quot;] = {&quot;reli&quot;},
	[&quot;rej&quot;] = {&quot;rejang&quot;},
	[&quot;rel&quot;] = {&quot;rendille&quot;},
	[&quot;rem&quot;] = {&quot;remo&quot;},
	[&quot;ren&quot;] = {&quot;rengao&quot;},
	[&quot;rer&quot;] = {&quot;rer bare&quot;},
	[&quot;res&quot;] = {&quot;reshe&quot;},
	[&quot;ret&quot;] = {&quot;retta&quot;},
	[&quot;rey&quot;] = {&quot;reyesano&quot;},
	[&quot;rga&quot;] = {&quot;roria&quot;},
	[&quot;rge&quot;] = {&quot;romano-greek&quot;},
	[&quot;rgk&quot;] = {&quot;rangkas&quot;},
	[&quot;rgn&quot;] = {&quot;romagnol&quot;},
	[&quot;rgr&quot;] = {&quot;resígaro&quot;},
	[&quot;rgs&quot;] = {&quot;southern roglai&quot;},
	[&quot;rgu&quot;] = {&quot;ringgou&quot;},
	[&quot;rhg&quot;] = {&quot;rohingya&quot;},
	[&quot;rhp&quot;] = {&quot;yahang&quot;},
	[&quot;ria&quot;] = {&quot;riang (india)&quot;},
	[&quot;rif&quot;] = {&quot;tarifit&quot;},
	[&quot;ril&quot;] = {&quot;riang lang&quot;, &quot;riang (myanmar)&quot;},
	[&quot;rim&quot;] = {&quot;nyaturu&quot;},
	[&quot;rin&quot;] = {&quot;nungu&quot;},
	[&quot;rir&quot;] = {&quot;ribun&quot;},
	[&quot;rit&quot;] = {&quot;ritharrngu&quot;},
	[&quot;riu&quot;] = {&quot;riung&quot;},
	[&quot;rjg&quot;] = {&quot;rajong&quot;},
	[&quot;rji&quot;] = {&quot;raji&quot;},
	[&quot;rjs&quot;] = {&quot;rajbanshi&quot;},
	[&quot;rka&quot;] = {&quot;kraol&quot;},
	[&quot;rkb&quot;] = {&quot;rikbaktsa&quot;},
	[&quot;rkh&quot;] = {&quot;rakahanga-manihiki&quot;},
	[&quot;rki&quot;] = {&quot;rakhine&quot;},
	[&quot;rkm&quot;] = {&quot;marka&quot;},
	[&quot;rkt&quot;] = {&quot;rangpuri&quot;, &quot;kamta&quot;},
	[&quot;rkw&quot;] = {&quot;arakwal&quot;},
	[&quot;rma&quot;] = {&quot;rama&quot;},
	[&quot;rmb&quot;] = {&quot;rembarrnga&quot;},
	[&quot;rmc&quot;] = {&quot;carpathian romani&quot;},
	[&quot;rmd&quot;] = {&quot;traveller danish&quot;},
	[&quot;rme&quot;] = {&quot;angloromani&quot;},
	[&quot;rmf&quot;] = {&quot;kalo finnish romani&quot;},
	[&quot;rmg&quot;] = {&quot;traveller norwegian&quot;},
	[&quot;rmh&quot;] = {&quot;murkim&quot;},
	[&quot;rmi&quot;] = {&quot;lomavren&quot;},
	[&quot;rmk&quot;] = {&quot;romkun&quot;},
	[&quot;rml&quot;] = {&quot;baltic romani&quot;},
	[&quot;rmm&quot;] = {&quot;roma&quot;},
	[&quot;rmn&quot;] = {&quot;balkan romani&quot;},
	[&quot;rmo&quot;] = {&quot;sinte romani&quot;},
	[&quot;rmp&quot;] = {&quot;rempi&quot;},
	[&quot;rmq&quot;] = {&quot;caló&quot;},
	[&quot;rms&quot;] = {&quot;romanian sign language&quot;},
	[&quot;rmt&quot;] = {&quot;domari&quot;},
	[&quot;rmu&quot;] = {&quot;tavringer romani&quot;},
	[&quot;rmv&quot;] = {&quot;romanova&quot;},
	[&quot;rmw&quot;] = {&quot;welsh romani&quot;},
	[&quot;rmx&quot;] = {&quot;romam&quot;},
	[&quot;rmy&quot;] = {&quot;vlax romani&quot;},
	[&quot;rmz&quot;] = {&quot;marma&quot;},
	[&quot;rnd&quot;] = {&quot;ruund&quot;},
	[&quot;rng&quot;] = {&quot;ronga&quot;},
	[&quot;rnl&quot;] = {&quot;ranglong&quot;},
	[&quot;rnn&quot;] = {&quot;roon&quot;},
	[&quot;rnp&quot;] = {&quot;rongpo&quot;},
	[&quot;rnr&quot;] = {&quot;nari nari&quot;},
	[&quot;rnw&quot;] = {&quot;rungwa&quot;},
	[&quot;roa&quot;] = {&quot;romance languages&quot;},
	[&quot;rob&quot;] = {&quot;tae'&quot;},
	[&quot;roc&quot;] = {&quot;cacgia roglai&quot;},
	[&quot;rod&quot;] = {&quot;rogo&quot;},
	[&quot;roe&quot;] = {&quot;ronji&quot;},
	[&quot;rof&quot;] = {&quot;rombo&quot;},
	[&quot;rog&quot;] = {&quot;northern roglai&quot;},
	[&quot;rol&quot;] = {&quot;romblomanon&quot;},
	[&quot;rom&quot;] = {&quot;romany&quot;},
	[&quot;roo&quot;] = {&quot;rotokas&quot;},
	[&quot;rop&quot;] = {&quot;kriol&quot;},
	[&quot;ror&quot;] = {&quot;rongga&quot;},
	[&quot;rou&quot;] = {&quot;runga&quot;},
	[&quot;row&quot;] = {&quot;dela-oenale&quot;},
	[&quot;rpn&quot;] = {&quot;repanbitip&quot;},
	[&quot;rpt&quot;] = {&quot;rapting&quot;},
	[&quot;rri&quot;] = {&quot;ririo&quot;},
	[&quot;rro&quot;] = {&quot;waima&quot;},
	[&quot;rrt&quot;] = {&quot;arritinngithigh&quot;},
	[&quot;rsb&quot;] = {&quot;romano-serbian&quot;},
	[&quot;rsl&quot;] = {&quot;russian sign language&quot;},
	[&quot;rsm&quot;] = {&quot;miriwoong sign language&quot;},
	[&quot;rtc&quot;] = {&quot;rungtu chin&quot;},
	[&quot;rth&quot;] = {&quot;ratahan&quot;},
	[&quot;rtm&quot;] = {&quot;rotuman&quot;},
	[&quot;rts&quot;] = {&quot;yurats&quot;},
	[&quot;rtw&quot;] = {&quot;rathawi&quot;},
	[&quot;rub&quot;] = {&quot;gungu&quot;},
	[&quot;ruc&quot;] = {&quot;ruuli&quot;},
	[&quot;rue&quot;] = {&quot;rusyn&quot;},
	[&quot;ruf&quot;] = {&quot;luguru&quot;},
	[&quot;rug&quot;] = {&quot;roviana&quot;},
	[&quot;ruh&quot;] = {&quot;ruga&quot;},
	[&quot;rui&quot;] = {&quot;rufiji&quot;},
	[&quot;ruk&quot;] = {&quot;che&quot;},
	[&quot;ruo&quot;] = {&quot;istro romanian&quot;},
	[&quot;rup&quot;] = {&quot;macedo-romanian&quot;, &quot;aromanian&quot;, &quot;arumanian&quot;},
	[&quot;ruq&quot;] = {&quot;megleno romanian&quot;},
	[&quot;rut&quot;] = {&quot;rutul&quot;},
	[&quot;ruu&quot;] = {&quot;lanas lobu&quot;},
	[&quot;ruy&quot;] = {&quot;mala (nigeria)&quot;},
	[&quot;ruz&quot;] = {&quot;ruma&quot;},
	[&quot;rwa&quot;] = {&quot;rawo&quot;},
	[&quot;rwk&quot;] = {&quot;rwa&quot;},
	[&quot;rwm&quot;] = {&quot;amba (uganda)&quot;},
	[&quot;rwo&quot;] = {&quot;rawa&quot;},
	[&quot;rwr&quot;] = {&quot;marwari (india)&quot;},
	[&quot;rxd&quot;] = {&quot;ngardi&quot;},
	[&quot;rxw&quot;] = {&quot;karuwali&quot;, &quot;garuwali&quot;},
	[&quot;ryn&quot;] = {&quot;northern amami-oshima&quot;},
	[&quot;rys&quot;] = {&quot;yaeyama&quot;},
	[&quot;ryu&quot;] = {&quot;central okinawan&quot;},
	[&quot;rzh&quot;] = {&quot;rāziḥī&quot;},
	[&quot;saa&quot;] = {&quot;saba&quot;},
	[&quot;sab&quot;] = {&quot;buglere&quot;},
	[&quot;sac&quot;] = {&quot;meskwaki&quot;},
	[&quot;sad&quot;] = {&quot;sandawe&quot;},
	[&quot;sae&quot;] = {&quot;sabanê&quot;},
	[&quot;saf&quot;] = {&quot;safaliba&quot;},
	[&quot;sah&quot;] = {&quot;yakut&quot;},
	[&quot;sai&quot;] = {&quot;south american indian languages&quot;},
	[&quot;saj&quot;] = {&quot;sahu&quot;},
	[&quot;sak&quot;] = {&quot;sake&quot;},
	[&quot;sal&quot;] = {&quot;salishan languages&quot;},
	[&quot;sam&quot;] = {&quot;samaritan aramaic&quot;},
	[&quot;sao&quot;] = {&quot;sause&quot;},
	[&quot;saq&quot;] = {&quot;samburu&quot;},
	[&quot;sar&quot;] = {&quot;saraveca&quot;},
	[&quot;sas&quot;] = {&quot;sasak&quot;},
	[&quot;sat&quot;] = {&quot;santali&quot;},
	[&quot;sau&quot;] = {&quot;saleman&quot;},
	[&quot;sav&quot;] = {&quot;saafi-saafi&quot;},
	[&quot;saw&quot;] = {&quot;sawi&quot;},
	[&quot;sax&quot;] = {&quot;sa&quot;},
	[&quot;say&quot;] = {&quot;saya&quot;},
	[&quot;saz&quot;] = {&quot;saurashtra&quot;},
	[&quot;sba&quot;] = {&quot;ngambay&quot;},
	[&quot;sbb&quot;] = {&quot;simbo&quot;},
	[&quot;sbc&quot;] = {&quot;kele (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;sbd&quot;] = {&quot;southern samo&quot;},
	[&quot;sbe&quot;] = {&quot;saliba&quot;},
	[&quot;sbf&quot;] = {&quot;chabu&quot;, &quot;shabo&quot;},
	[&quot;sbg&quot;] = {&quot;seget&quot;},
	[&quot;sbh&quot;] = {&quot;sori-harengan&quot;},
	[&quot;sbi&quot;] = {&quot;seti&quot;},
	[&quot;sbj&quot;] = {&quot;surbakhal&quot;},
	[&quot;sbk&quot;] = {&quot;safwa&quot;},
	[&quot;sbl&quot;] = {&quot;botolan sambal&quot;},
	[&quot;sbm&quot;] = {&quot;sagala&quot;},
	[&quot;sbn&quot;] = {&quot;sindhi bhil&quot;},
	[&quot;sbo&quot;] = {&quot;sabüm&quot;},
	[&quot;sbp&quot;] = {&quot;sangu (tanzania)&quot;},
	[&quot;sbq&quot;] = {&quot;sileibi&quot;},
	[&quot;sbr&quot;] = {&quot;sembakung murut&quot;},
	[&quot;sbs&quot;] = {&quot;subiya&quot;},
	[&quot;sbt&quot;] = {&quot;kimki&quot;},
	[&quot;sbu&quot;] = {&quot;stod bhoti&quot;},
	[&quot;sbv&quot;] = {&quot;sabine&quot;},
	[&quot;sbw&quot;] = {&quot;simba&quot;},
	[&quot;sbx&quot;] = {&quot;seberuang&quot;},
	[&quot;sby&quot;] = {&quot;soli&quot;},
	[&quot;sbz&quot;] = {&quot;sara kaba&quot;},
	[&quot;scb&quot;] = {&quot;chut&quot;},
	[&quot;sce&quot;] = {&quot;dongxiang&quot;},
	[&quot;scf&quot;] = {&quot;san miguel creole french&quot;},
	[&quot;scg&quot;] = {&quot;sanggau&quot;},
	[&quot;sch&quot;] = {&quot;sakachep&quot;},
	[&quot;sci&quot;] = {&quot;sri lankan creole malay&quot;},
	[&quot;sck&quot;] = {&quot;sadri&quot;},
	[&quot;scl&quot;] = {&quot;shina&quot;},
	[&quot;scn&quot;] = {&quot;sicilian&quot;},
	[&quot;sco&quot;] = {&quot;scots&quot;},
	[&quot;scp&quot;] = {&quot;hyolmo&quot;, &quot;helambu sherpa&quot;},
	[&quot;scq&quot;] = {&quot;sa'och&quot;},
	[&quot;scs&quot;] = {&quot;north slavey&quot;},
	[&quot;sct&quot;] = {&quot;southern katang&quot;},
	[&quot;scu&quot;] = {&quot;shumcho&quot;},
	[&quot;scv&quot;] = {&quot;sheni&quot;},
	[&quot;scw&quot;] = {&quot;sha&quot;},
	[&quot;scx&quot;] = {&quot;sicel&quot;},
	[&quot;sda&quot;] = {&quot;toraja-sa'dan&quot;},
	[&quot;sdb&quot;] = {&quot;shabak&quot;},
	[&quot;sdc&quot;] = {&quot;sassarese sardinian&quot;},
	[&quot;sde&quot;] = {&quot;surubu&quot;},
	[&quot;sdf&quot;] = {&quot;sarli&quot;},
	[&quot;sdg&quot;] = {&quot;savi&quot;},
	[&quot;sdh&quot;] = {&quot;southern kurdish&quot;},
	[&quot;sdj&quot;] = {&quot;suundi&quot;},
	[&quot;sdk&quot;] = {&quot;sos kundi&quot;},
	[&quot;sdl&quot;] = {&quot;saudi arabian sign language&quot;},
	[&quot;sdn&quot;] = {&quot;gallurese sardinian&quot;},
	[&quot;sdo&quot;] = {&quot;bukar-sadung bidayuh&quot;},
	[&quot;sdp&quot;] = {&quot;sherdukpen&quot;},
	[&quot;sdq&quot;] = {&quot;semandang&quot;},
	[&quot;sdr&quot;] = {&quot;oraon sadri&quot;},
	[&quot;sds&quot;] = {&quot;sened&quot;},
	[&quot;sdt&quot;] = {&quot;shuadit&quot;},
	[&quot;sdu&quot;] = {&quot;sarudu&quot;},
	[&quot;sdv&quot;] = {&quot;eastern sudanic languages&quot;},
	[&quot;sdx&quot;] = {&quot;sibu melanau&quot;},
	[&quot;sdz&quot;] = {&quot;sallands&quot;},
	[&quot;sea&quot;] = {&quot;semai&quot;},
	[&quot;seb&quot;] = {&quot;shempire senoufo&quot;},
	[&quot;sec&quot;] = {&quot;sechelt&quot;},
	[&quot;sed&quot;] = {&quot;sedang&quot;},
	[&quot;see&quot;] = {&quot;seneca&quot;},
	[&quot;sef&quot;] = {&quot;cebaara senoufo&quot;},
	[&quot;seg&quot;] = {&quot;segeju&quot;},
	[&quot;seh&quot;] = {&quot;sena&quot;},
	[&quot;sei&quot;] = {&quot;seri&quot;},
	[&quot;sej&quot;] = {&quot;sene&quot;},
	[&quot;sek&quot;] = {&quot;sekani&quot;},
	[&quot;sel&quot;] = {&quot;selkup&quot;},
	[&quot;sem&quot;] = {&quot;semittiske språk&quot;},
	[&quot;sen&quot;] = {&quot;nanerigé sénoufo&quot;},
	[&quot;seo&quot;] = {&quot;suarmin&quot;},
	[&quot;sep&quot;] = {&quot;sìcìté sénoufo&quot;},
	[&quot;seq&quot;] = {&quot;senara sénoufo&quot;},
	[&quot;ser&quot;] = {&quot;serrano&quot;},
	[&quot;ses&quot;] = {&quot;koyraboro senni songhai&quot;},
	[&quot;set&quot;] = {&quot;sentani&quot;},
	[&quot;seu&quot;] = {&quot;serui-laut&quot;},
	[&quot;sev&quot;] = {&quot;nyarafolo senoufo&quot;},
	[&quot;sew&quot;] = {&quot;sewa bay&quot;},
	[&quot;sey&quot;] = {&quot;secoya&quot;},
	[&quot;sez&quot;] = {&quot;senthang chin&quot;},
	[&quot;sfb&quot;] = {&quot;langue des signes de belgique francophone&quot;, &quot;french belgian sign language&quot;},
	[&quot;sfe&quot;] = {&quot;eastern subanen&quot;},
	[&quot;sfm&quot;] = {&quot;small flowery miao&quot;},
	[&quot;sfs&quot;] = {&quot;south african sign language&quot;},
	[&quot;sfw&quot;] = {&quot;sehwi&quot;},
	[&quot;sga&quot;] = {&quot;gammalirsk (til 900)&quot;},
	[&quot;sgb&quot;] = {&quot;mag-antsi ayta&quot;},
	[&quot;sgc&quot;] = {&quot;kipsigis&quot;},
	[&quot;sgd&quot;] = {&quot;surigaonon&quot;},
	[&quot;sge&quot;] = {&quot;segai&quot;},
	[&quot;sgg&quot;] = {&quot;swiss-german sign language&quot;},
	[&quot;sgh&quot;] = {&quot;shughni&quot;},
	[&quot;sgi&quot;] = {&quot;suga&quot;},
	[&quot;sgj&quot;] = {&quot;surgujia&quot;},
	[&quot;sgk&quot;] = {&quot;sangkong&quot;},
	[&quot;sgm&quot;] = {&quot;singa&quot;},
	[&quot;sgn&quot;] = {&quot;sign languages&quot;},
	[&quot;sgp&quot;] = {&quot;singpho&quot;},
	[&quot;sgr&quot;] = {&quot;sangisari&quot;},
	[&quot;sgs&quot;] = {&quot;samogitian&quot;},
	[&quot;sgt&quot;] = {&quot;brokpake&quot;},
	[&quot;sgu&quot;] = {&quot;salas&quot;},
	[&quot;sgw&quot;] = {&quot;sebat bet gurage&quot;},
	[&quot;sgx&quot;] = {&quot;sierra leone sign language&quot;},
	[&quot;sgy&quot;] = {&quot;sanglechi&quot;},
	[&quot;sgz&quot;] = {&quot;sursurunga&quot;},
	[&quot;sha&quot;] = {&quot;shall-zwall&quot;},
	[&quot;shb&quot;] = {&quot;ninam&quot;},
	[&quot;shc&quot;] = {&quot;sonde&quot;},
	[&quot;shd&quot;] = {&quot;kundal shahi&quot;},
	[&quot;she&quot;] = {&quot;sheko&quot;},
	[&quot;shg&quot;] = {&quot;shua&quot;},
	[&quot;shh&quot;] = {&quot;shoshoni&quot;},
	[&quot;shi&quot;] = {&quot;tachelhit&quot;},
	[&quot;shj&quot;] = {&quot;shatt&quot;},
	[&quot;shk&quot;] = {&quot;shilluk&quot;},
	[&quot;shl&quot;] = {&quot;shendu&quot;},
	[&quot;shm&quot;] = {&quot;shahrudi&quot;},
	[&quot;shn&quot;] = {&quot;shan&quot;},
	[&quot;sho&quot;] = {&quot;shanga&quot;},
	[&quot;shp&quot;] = {&quot;shipibo-conibo&quot;},
	[&quot;shq&quot;] = {&quot;sala&quot;},
	[&quot;shr&quot;] = {&quot;shi&quot;},
	[&quot;shs&quot;] = {&quot;shuswap&quot;},
	[&quot;sht&quot;] = {&quot;shasta&quot;},
	[&quot;shu&quot;] = {&quot;chadian arabic&quot;},
	[&quot;shv&quot;] = {&quot;shehri&quot;},
	[&quot;shw&quot;] = {&quot;shwai&quot;},
	[&quot;shx&quot;] = {&quot;she&quot;},
	[&quot;shy&quot;] = {&quot;tachawit&quot;},
	[&quot;shz&quot;] = {&quot;syenara senoufo&quot;},
	[&quot;sia&quot;] = {&quot;akkalasamisk&quot;},
	[&quot;sib&quot;] = {&quot;sebop&quot;},
	[&quot;sid&quot;] = {&quot;sidamo&quot;},
	[&quot;sie&quot;] = {&quot;simaa&quot;},
	[&quot;sif&quot;] = {&quot;siamou&quot;},
	[&quot;sig&quot;] = {&quot;paasaal&quot;},
	[&quot;sih&quot;] = {&quot;zire&quot;, &quot;sîshëë&quot;},
	[&quot;sii&quot;] = {&quot;shom peng&quot;},
	[&quot;sij&quot;] = {&quot;numbami&quot;},
	[&quot;sik&quot;] = {&quot;sikiana&quot;},
	[&quot;sil&quot;] = {&quot;tumulung sisaala&quot;},
	[&quot;sim&quot;] = {&quot;mende (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;sio&quot;] = {&quot;siouan languages&quot;},
	[&quot;sip&quot;] = {&quot;sikkimese&quot;},
	[&quot;siq&quot;] = {&quot;sonia&quot;},
	[&quot;sir&quot;] = {&quot;siri&quot;},
	[&quot;sis&quot;] = {&quot;siuslaw&quot;},
	[&quot;sit&quot;] = {&quot;sino-tibetan languages&quot;},
	[&quot;siu&quot;] = {&quot;sinagen&quot;},
	[&quot;siv&quot;] = {&quot;sumariup&quot;},
	[&quot;siw&quot;] = {&quot;siwai&quot;},
	[&quot;six&quot;] = {&quot;sumau&quot;},
	[&quot;siy&quot;] = {&quot;sivandi&quot;},
	[&quot;siz&quot;] = {&quot;siwi&quot;},
	[&quot;sja&quot;] = {&quot;epena&quot;},
	[&quot;sjb&quot;] = {&quot;sajau basap&quot;},
	[&quot;sjd&quot;] = {&quot;kildinsamisk&quot;},
	[&quot;sje&quot;] = {&quot;pitesamisk&quot;},
	[&quot;sjg&quot;] = {&quot;assangori&quot;},
	[&quot;sjk&quot;] = {&quot;kemisamisk&quot;},
	[&quot;sjl&quot;] = {&quot;sajalong&quot;, &quot;miji&quot;},
	[&quot;sjm&quot;] = {&quot;mapun&quot;},
	[&quot;sjn&quot;] = {&quot;sindarin&quot;},
	[&quot;sjo&quot;] = {&quot;xibe&quot;},
	[&quot;sjp&quot;] = {&quot;surjapuri&quot;},
	[&quot;sjr&quot;] = {&quot;siar-lak&quot;},
	[&quot;sjs&quot;] = {&quot;senhaja de srair&quot;},
	[&quot;sjt&quot;] = {&quot;tersamisk&quot;},
	[&quot;sju&quot;] = {&quot;umesamisk&quot;},
	[&quot;sjw&quot;] = {&quot;shawnee&quot;},
	[&quot;ska&quot;] = {&quot;skagit&quot;},
	[&quot;skb&quot;] = {&quot;saek&quot;},
	[&quot;skc&quot;] = {&quot;ma manda&quot;},
	[&quot;skd&quot;] = {&quot;southern sierra miwok&quot;},
	[&quot;ske&quot;] = {&quot;seke (vanuatu)&quot;},
	[&quot;skf&quot;] = {&quot;sakirabiá&quot;},
	[&quot;skg&quot;] = {&quot;sakalava malagasy&quot;},
	[&quot;skh&quot;] = {&quot;sikule&quot;},
	[&quot;ski&quot;] = {&quot;sika&quot;},
	[&quot;skj&quot;] = {&quot;seke (nepal)&quot;},
	[&quot;skm&quot;] = {&quot;kutong&quot;},
	[&quot;skn&quot;] = {&quot;kolibugan subanon&quot;},
	[&quot;sko&quot;] = {&quot;seko tengah&quot;},
	[&quot;skp&quot;] = {&quot;sekapan&quot;},
	[&quot;skq&quot;] = {&quot;sininkere&quot;},
	[&quot;skr&quot;] = {&quot;saraiki&quot;, &quot;seraiki&quot;},
	[&quot;sks&quot;] = {&quot;maia&quot;},
	[&quot;skt&quot;] = {&quot;sakata&quot;},
	[&quot;sku&quot;] = {&quot;sakao&quot;},
	[&quot;skv&quot;] = {&quot;skou&quot;},
	[&quot;skw&quot;] = {&quot;skepi creole dutch&quot;},
	[&quot;skx&quot;] = {&quot;seko padang&quot;},
	[&quot;sky&quot;] = {&quot;sikaiana&quot;},
	[&quot;skz&quot;] = {&quot;sekar&quot;},
	[&quot;sla&quot;] = {&quot;slavic languages&quot;},
	[&quot;slc&quot;] = {&quot;sáliba&quot;},
	[&quot;sld&quot;] = {&quot;sissala&quot;},
	[&quot;sle&quot;] = {&quot;sholaga&quot;},
	[&quot;slf&quot;] = {&quot;swiss-italian sign language&quot;},
	[&quot;slg&quot;] = {&quot;selungai murut&quot;},
	[&quot;slh&quot;] = {&quot;southern puget sound salish&quot;},
	[&quot;sli&quot;] = {&quot;lower silesian&quot;},
	[&quot;slj&quot;] = {&quot;salumá&quot;},
	[&quot;sll&quot;] = {&quot;salt-yui&quot;},
	[&quot;slm&quot;] = {&quot;pangutaran sama&quot;},
	[&quot;sln&quot;] = {&quot;salinan&quot;},
	[&quot;slp&quot;] = {&quot;lamaholot&quot;},
	[&quot;slq&quot;] = {&quot;salchuq&quot;},
	[&quot;slr&quot;] = {&quot;salar&quot;},
	[&quot;sls&quot;] = {&quot;singapore sign language&quot;},
	[&quot;slt&quot;] = {&quot;sila&quot;},
	[&quot;slu&quot;] = {&quot;selaru&quot;},
	[&quot;slw&quot;] = {&quot;sialum&quot;},
	[&quot;slx&quot;] = {&quot;salampasu&quot;},
	[&quot;sly&quot;] = {&quot;selayar&quot;},
	[&quot;slz&quot;] = {&quot;ma'ya&quot;},
	[&quot;sma&quot;] = {&quot;sørsamisk&quot;},
	[&quot;smb&quot;] = {&quot;simbari&quot;},
	[&quot;smc&quot;] = {&quot;som&quot;},
	[&quot;smd&quot;] = {&quot;sama&quot;},
	[&quot;smf&quot;] = {&quot;auwe&quot;},
	[&quot;smg&quot;] = {&quot;simbali&quot;},
	[&quot;smh&quot;] = {&quot;samei&quot;},
	[&quot;smi&quot;] = {&quot;samiske språk&quot;},
	[&quot;smj&quot;] = {&quot;lulesamisk&quot;},
	[&quot;smk&quot;] = {&quot;bolinao&quot;},
	[&quot;sml&quot;] = {&quot;central sama&quot;},
	[&quot;smm&quot;] = {&quot;musasa&quot;},
	[&quot;smn&quot;] = {&quot;enaresamisk&quot;},
	[&quot;smp&quot;] = {&quot;samaritan&quot;},
	[&quot;smq&quot;] = {&quot;samo&quot;},
	[&quot;smr&quot;] = {&quot;simeulue&quot;},
	[&quot;sms&quot;] = {&quot;skoltesamisk&quot;},
	[&quot;smt&quot;] = {&quot;simte&quot;},
	[&quot;smu&quot;] = {&quot;somray&quot;},
	[&quot;smv&quot;] = {&quot;samvedi&quot;},
	[&quot;smw&quot;] = {&quot;sumbawa&quot;},
	[&quot;smx&quot;] = {&quot;samba&quot;},
	[&quot;smy&quot;] = {&quot;semnani&quot;},
	[&quot;smz&quot;] = {&quot;simeku&quot;},
	[&quot;snb&quot;] = {&quot;sebuyau&quot;},
	[&quot;snc&quot;] = {&quot;sinaugoro&quot;},
	[&quot;sne&quot;] = {&quot;bau bidayuh&quot;},
	[&quot;snf&quot;] = {&quot;noon&quot;},
	[&quot;sng&quot;] = {&quot;sanga (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;sni&quot;] = {&quot;sensi&quot;},
	[&quot;snj&quot;] = {&quot;riverain sango&quot;},
	[&quot;snk&quot;] = {&quot;soninke&quot;},
	[&quot;snl&quot;] = {&quot;sangil&quot;},
	[&quot;snm&quot;] = {&quot;southern ma'di&quot;},
	[&quot;snn&quot;] = {&quot;siona&quot;},
	[&quot;sno&quot;] = {&quot;snohomish&quot;},
	[&quot;snp&quot;] = {&quot;siane&quot;},
	[&quot;snq&quot;] = {&quot;sangu (gabon)&quot;},
	[&quot;snr&quot;] = {&quot;sihan&quot;},
	[&quot;sns&quot;] = {&quot;south west bay&quot;, &quot;nahavaq&quot;},
	[&quot;snu&quot;] = {&quot;senggi&quot;, &quot;viid&quot;},
	[&quot;snv&quot;] = {&quot;sa'ban&quot;},
	[&quot;snw&quot;] = {&quot;selee&quot;},
	[&quot;snx&quot;] = {&quot;sam&quot;},
	[&quot;sny&quot;] = {&quot;saniyo-hiyewe&quot;},
	[&quot;snz&quot;] = {&quot;kou&quot;},
	[&quot;soa&quot;] = {&quot;thai song&quot;},
	[&quot;sob&quot;] = {&quot;sobei&quot;},
	[&quot;soc&quot;] = {&quot;so (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;sod&quot;] = {&quot;songoora&quot;},
	[&quot;soe&quot;] = {&quot;songomeno&quot;},
	[&quot;sog&quot;] = {&quot;sogdian&quot;},
	[&quot;soh&quot;] = {&quot;aka&quot;},
	[&quot;soi&quot;] = {&quot;sonha&quot;},
	[&quot;soj&quot;] = {&quot;soi&quot;},
	[&quot;sok&quot;] = {&quot;sokoro&quot;},
	[&quot;sol&quot;] = {&quot;solos&quot;},
	[&quot;son&quot;] = {&quot;songhai languages&quot;},
	[&quot;soo&quot;] = {&quot;songo&quot;},
	[&quot;sop&quot;] = {&quot;songe&quot;},
	[&quot;soq&quot;] = {&quot;kanasi&quot;},
	[&quot;sor&quot;] = {&quot;somrai&quot;},
	[&quot;sos&quot;] = {&quot;seeku&quot;},
	[&quot;sou&quot;] = {&quot;southern thai&quot;},
	[&quot;sov&quot;] = {&quot;sonsorol&quot;},
	[&quot;sow&quot;] = {&quot;sowanda&quot;},
	[&quot;sox&quot;] = {&quot;swo&quot;},
	[&quot;soy&quot;] = {&quot;miyobe&quot;},
	[&quot;soz&quot;] = {&quot;temi&quot;},
	[&quot;spb&quot;] = {&quot;sepa (indonesia)&quot;},
	[&quot;spc&quot;] = {&quot;sapé&quot;},
	[&quot;spd&quot;] = {&quot;saep&quot;},
	[&quot;spe&quot;] = {&quot;sepa (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;spg&quot;] = {&quot;sian&quot;},
	[&quot;spi&quot;] = {&quot;saponi&quot;},
	[&quot;spk&quot;] = {&quot;sengo&quot;},
	[&quot;spl&quot;] = {&quot;selepet&quot;},
	[&quot;spm&quot;] = {&quot;akukem&quot;},
	[&quot;spn&quot;] = {&quot;sanapaná&quot;},
	[&quot;spo&quot;] = {&quot;spokane&quot;},
	[&quot;spp&quot;] = {&quot;supyire senoufo&quot;},
	[&quot;spq&quot;] = {&quot;loreto-ucayali spanish&quot;},
	[&quot;spr&quot;] = {&quot;saparua&quot;},
	[&quot;sps&quot;] = {&quot;saposa&quot;},
	[&quot;spt&quot;] = {&quot;spiti bhoti&quot;},
	[&quot;spu&quot;] = {&quot;sapuan&quot;},
	[&quot;spv&quot;] = {&quot;sambalpuri&quot;, &quot;kosli&quot;},
	[&quot;spx&quot;] = {&quot;south picene&quot;},
	[&quot;spy&quot;] = {&quot;sabaot&quot;},
	[&quot;sqa&quot;] = {&quot;shama-sambuga&quot;},
	[&quot;sqh&quot;] = {&quot;shau&quot;},
	[&quot;sqj&quot;] = {&quot;albanian languages&quot;},
	[&quot;sqk&quot;] = {&quot;albanian sign language&quot;},
	[&quot;sqm&quot;] = {&quot;suma&quot;},
	[&quot;sqn&quot;] = {&quot;susquehannock&quot;},
	[&quot;sqo&quot;] = {&quot;sorkhei&quot;},
	[&quot;sqq&quot;] = {&quot;sou&quot;},
	[&quot;sqr&quot;] = {&quot;siculo arabic&quot;},
	[&quot;sqs&quot;] = {&quot;sri lankan sign language&quot;},
	[&quot;sqt&quot;] = {&quot;soqotri&quot;},
	[&quot;squ&quot;] = {&quot;squamish&quot;},
	[&quot;sra&quot;] = {&quot;saruga&quot;},
	[&quot;srb&quot;] = {&quot;sora&quot;},
	[&quot;src&quot;] = {&quot;logudorese sardinian&quot;},
	[&quot;sre&quot;] = {&quot;sara&quot;},
	[&quot;srf&quot;] = {&quot;nafi&quot;},
	[&quot;srg&quot;] = {&quot;sulod&quot;},
	[&quot;srh&quot;] = {&quot;sarikoli&quot;},
	[&quot;sri&quot;] = {&quot;siriano&quot;},
	[&quot;srk&quot;] = {&quot;serudung murut&quot;},
	[&quot;srl&quot;] = {&quot;isirawa&quot;},
	[&quot;srm&quot;] = {&quot;saramaccan&quot;},
	[&quot;srn&quot;] = {&quot;sranan tongo&quot;},
	[&quot;sro&quot;] = {&quot;campidanese sardinian&quot;},
	[&quot;srq&quot;] = {&quot;sirionó&quot;},
	[&quot;srr&quot;] = {&quot;serer&quot;},
	[&quot;srs&quot;] = {&quot;sarsi&quot;},
	[&quot;srt&quot;] = {&quot;sauri&quot;},
	[&quot;sru&quot;] = {&quot;suruí&quot;},
	[&quot;srv&quot;] = {&quot;southern sorsoganon&quot;},
	[&quot;srw&quot;] = {&quot;serua&quot;},
	[&quot;srx&quot;] = {&quot;sirmauri&quot;},
	[&quot;sry&quot;] = {&quot;sera&quot;},
	[&quot;srz&quot;] = {&quot;shahmirzadi&quot;},
	[&quot;ssa&quot;] = {&quot;nilo-saharan languages&quot;},
	[&quot;ssb&quot;] = {&quot;southern sama&quot;},
	[&quot;ssc&quot;] = {&quot;suba-simbiti&quot;},
	[&quot;ssd&quot;] = {&quot;siroi&quot;},
	[&quot;sse&quot;] = {&quot;balangingi&quot;, &quot;bangingih sama&quot;},
	[&quot;ssf&quot;] = {&quot;thao&quot;},
	[&quot;ssg&quot;] = {&quot;seimat&quot;},
	[&quot;ssh&quot;] = {&quot;shihhi arabic&quot;},
	[&quot;ssi&quot;] = {&quot;sansi&quot;},
	[&quot;ssj&quot;] = {&quot;sausi&quot;},
	[&quot;ssk&quot;] = {&quot;sunam&quot;},
	[&quot;ssl&quot;] = {&quot;western sisaala&quot;},
	[&quot;ssm&quot;] = {&quot;semnam&quot;},
	[&quot;ssn&quot;] = {&quot;waata&quot;},
	[&quot;sso&quot;] = {&quot;sissano&quot;},
	[&quot;ssp&quot;] = {&quot;spanish sign language&quot;},
	[&quot;ssq&quot;] = {&quot;so'a&quot;},
	[&quot;ssr&quot;] = {&quot;swiss-french sign language&quot;},
	[&quot;sss&quot;] = {&quot;sô&quot;},
	[&quot;sst&quot;] = {&quot;sinasina&quot;},
	[&quot;ssu&quot;] = {&quot;susuami&quot;},
	[&quot;ssv&quot;] = {&quot;shark bay&quot;},
	[&quot;ssx&quot;] = {&quot;samberigi&quot;},
	[&quot;ssy&quot;] = {&quot;saho&quot;},
	[&quot;ssz&quot;] = {&quot;sengseng&quot;},
	[&quot;sta&quot;] = {&quot;settla&quot;},
	[&quot;stb&quot;] = {&quot;northern subanen&quot;},
	[&quot;std&quot;] = {&quot;sentinel&quot;},
	[&quot;ste&quot;] = {&quot;liana-seti&quot;},
	[&quot;stf&quot;] = {&quot;seta&quot;},
	[&quot;stg&quot;] = {&quot;trieng&quot;},
	[&quot;sth&quot;] = {&quot;shelta&quot;},
	[&quot;sti&quot;] = {&quot;bulo stieng&quot;},
	[&quot;stj&quot;] = {&quot;matya samo&quot;},
	[&quot;stk&quot;] = {&quot;arammba&quot;},
	[&quot;stl&quot;] = {&quot;stellingwerfs&quot;},
	[&quot;stm&quot;] = {&quot;setaman&quot;},
	[&quot;stn&quot;] = {&quot;owa&quot;},
	[&quot;sto&quot;] = {&quot;stoney&quot;},
	[&quot;stp&quot;] = {&quot;southeastern tepehuan&quot;},
	[&quot;stq&quot;] = {&quot;saterfriesisch&quot;},
	[&quot;str&quot;] = {&quot;straits salish&quot;},
	[&quot;sts&quot;] = {&quot;shumashti&quot;},
	[&quot;stt&quot;] = {&quot;budeh stieng&quot;},
	[&quot;stu&quot;] = {&quot;samtao&quot;},
	[&quot;stv&quot;] = {&quot;silt'e&quot;},
	[&quot;stw&quot;] = {&quot;satawalese&quot;},
	[&quot;sty&quot;] = {&quot;sibirtatarsk&quot;},
	[&quot;sua&quot;] = {&quot;sulka&quot;},
	[&quot;sub&quot;] = {&quot;suku&quot;},
	[&quot;suc&quot;] = {&quot;western subanon&quot;},
	[&quot;sue&quot;] = {&quot;suena&quot;},
	[&quot;sug&quot;] = {&quot;suganga&quot;},
	[&quot;sui&quot;] = {&quot;suki&quot;},
	[&quot;suj&quot;] = {&quot;shubi&quot;},
	[&quot;suk&quot;] = {&quot;sukuma&quot;},
	[&quot;suq&quot;] = {&quot;suri&quot;},
	[&quot;sur&quot;] = {&quot;mwaghavul&quot;},
	[&quot;sus&quot;] = {&quot;susu&quot;},
	[&quot;sut&quot;] = {&quot;subtiaba&quot;},
	[&quot;suv&quot;] = {&quot;puroik&quot;},
	[&quot;suw&quot;] = {&quot;sumbwa&quot;},
	[&quot;sux&quot;] = {&quot;sumerian&quot;},
	[&quot;suy&quot;] = {&quot;suyá&quot;},
	[&quot;suz&quot;] = {&quot;sunwar&quot;},
	[&quot;sva&quot;] = {&quot;svan&quot;},
	[&quot;svb&quot;] = {&quot;ulau-suain&quot;},
	[&quot;svc&quot;] = {&quot;vincentian creole english&quot;},
	[&quot;sve&quot;] = {&quot;serili&quot;},
	[&quot;svk&quot;] = {&quot;slovakian sign language&quot;},
	[&quot;svm&quot;] = {&quot;slavomolisano&quot;},
	[&quot;svs&quot;] = {&quot;savosavo&quot;},
	[&quot;svx&quot;] = {&quot;skalvian&quot;},
	[&quot;swb&quot;] = {&quot;maore comorian&quot;},
	[&quot;swc&quot;] = {&quot;congo swahili&quot;},
	[&quot;swf&quot;] = {&quot;sere&quot;},
	[&quot;swg&quot;] = {&quot;swabian&quot;},
	[&quot;swh&quot;] = {&quot;swahili&quot;, &quot;kiswahili&quot;},
	[&quot;swi&quot;] = {&quot;sui&quot;},
	[&quot;swj&quot;] = {&quot;sira&quot;},
	[&quot;swk&quot;] = {&quot;malawi sena&quot;},
	[&quot;swl&quot;] = {&quot;swedish sign language&quot;},
	[&quot;swm&quot;] = {&quot;samosa&quot;},
	[&quot;swn&quot;] = {&quot;sawknah&quot;},
	[&quot;swo&quot;] = {&quot;shanenawa&quot;},
	[&quot;swp&quot;] = {&quot;suau&quot;},
	[&quot;swq&quot;] = {&quot;sharwa&quot;},
	[&quot;swr&quot;] = {&quot;saweru&quot;},
	[&quot;sws&quot;] = {&quot;seluwasan&quot;},
	[&quot;swt&quot;] = {&quot;sawila&quot;},
	[&quot;swu&quot;] = {&quot;suwawa&quot;},
	[&quot;swv&quot;] = {&quot;shekhawati&quot;},
	[&quot;sww&quot;] = {&quot;sowa&quot;},
	[&quot;swx&quot;] = {&quot;suruahá&quot;},
	[&quot;swy&quot;] = {&quot;sarua&quot;},
	[&quot;sxb&quot;] = {&quot;suba&quot;},
	[&quot;sxc&quot;] = {&quot;sicanian&quot;},
	[&quot;sxe&quot;] = {&quot;sighu&quot;},
	[&quot;sxg&quot;] = {&quot;shuhi&quot;, &quot;shixing&quot;},
	[&quot;sxk&quot;] = {&quot;southern kalapuya&quot;},
	[&quot;sxl&quot;] = {&quot;selian&quot;},
	[&quot;sxm&quot;] = {&quot;samre&quot;},
	[&quot;sxn&quot;] = {&quot;sangir&quot;},
	[&quot;sxo&quot;] = {&quot;sorothaptic&quot;},
	[&quot;sxr&quot;] = {&quot;saaroa&quot;},
	[&quot;sxs&quot;] = {&quot;sasaru&quot;},
	[&quot;sxu&quot;] = {&quot;upper saxon&quot;},
	[&quot;sxw&quot;] = {&quot;saxwe gbe&quot;},
	[&quot;sya&quot;] = {&quot;siang&quot;},
	[&quot;syb&quot;] = {&quot;central subanen&quot;},
	[&quot;syc&quot;] = {&quot;klassisk gammalsyrisk&quot;},
	[&quot;syd&quot;] = {&quot;samoyediske språk&quot;},
	[&quot;syi&quot;] = {&quot;seki&quot;},
	[&quot;syk&quot;] = {&quot;sukur&quot;},
	[&quot;syl&quot;] = {&quot;sylheti&quot;},
	[&quot;sym&quot;] = {&quot;maya samo&quot;},
	[&quot;syn&quot;] = {&quot;senaya&quot;},
	[&quot;syo&quot;] = {&quot;suoy&quot;},
	[&quot;syr&quot;] = {&quot;gammalsyrisk&quot;},
	[&quot;sys&quot;] = {&quot;sinyar&quot;},
	[&quot;syw&quot;] = {&quot;kagate&quot;},
	[&quot;syx&quot;] = {&quot;samay&quot;},
	[&quot;syy&quot;] = {&quot;al-sayyid bedouin sign language&quot;},
	[&quot;sza&quot;] = {&quot;semelai&quot;},
	[&quot;szb&quot;] = {&quot;ngalum&quot;},
	[&quot;szc&quot;] = {&quot;semaq beri&quot;},
	[&quot;szd&quot;] = {&quot;seru&quot;},
	[&quot;sze&quot;] = {&quot;seze&quot;},
	[&quot;szg&quot;] = {&quot;sengele&quot;},
	[&quot;szl&quot;] = {&quot;silesian&quot;},
	[&quot;szn&quot;] = {&quot;sula&quot;},
	[&quot;szp&quot;] = {&quot;suabo&quot;},
	[&quot;szs&quot;] = {&quot;solomon islands sign language&quot;},
	[&quot;szv&quot;] = {&quot;isu (fako division)&quot;},
	[&quot;szw&quot;] = {&quot;sawai&quot;},
	[&quot;szy&quot;] = {&quot;sakizaya&quot;},
	[&quot;taa&quot;] = {&quot;lower tanana&quot;},
	[&quot;tab&quot;] = {&quot;tabassaran&quot;},
	[&quot;tac&quot;] = {&quot;lowland tarahumara&quot;},
	[&quot;tad&quot;] = {&quot;tause&quot;},
	[&quot;tae&quot;] = {&quot;tariana&quot;},
	[&quot;taf&quot;] = {&quot;tapirapé&quot;},
	[&quot;tag&quot;] = {&quot;tagoi&quot;},
	[&quot;tai&quot;] = {&quot;tai languages&quot;},
	[&quot;taj&quot;] = {&quot;eastern tamang&quot;},
	[&quot;tak&quot;] = {&quot;tala&quot;},
	[&quot;tal&quot;] = {&quot;tal&quot;},
	[&quot;tan&quot;] = {&quot;tangale&quot;},
	[&quot;tao&quot;] = {&quot;yami&quot;},
	[&quot;tap&quot;] = {&quot;taabwa&quot;},
	[&quot;taq&quot;] = {&quot;tamasheq&quot;},
	[&quot;tar&quot;] = {&quot;central tarahumara&quot;},
	[&quot;tas&quot;] = {&quot;tay boi&quot;},
	[&quot;tau&quot;] = {&quot;upper tanana&quot;},
	[&quot;tav&quot;] = {&quot;tatuyo&quot;},
	[&quot;taw&quot;] = {&quot;tai&quot;},
	[&quot;tax&quot;] = {&quot;tamki&quot;},
	[&quot;tay&quot;] = {&quot;atayal&quot;},
	[&quot;taz&quot;] = {&quot;tocho&quot;},
	[&quot;tba&quot;] = {&quot;aikanã&quot;},
	[&quot;tbc&quot;] = {&quot;takia&quot;},
	[&quot;tbd&quot;] = {&quot;kaki ae&quot;},
	[&quot;tbe&quot;] = {&quot;tanimbili&quot;},
	[&quot;tbf&quot;] = {&quot;mandara&quot;},
	[&quot;tbg&quot;] = {&quot;north tairora&quot;},
	[&quot;tbh&quot;] = {&quot;dharawal&quot;, &quot;thurawal&quot;},
	[&quot;tbi&quot;] = {&quot;gaam&quot;},
	[&quot;tbj&quot;] = {&quot;tiang&quot;},
	[&quot;tbk&quot;] = {&quot;calamian tagbanwa&quot;},
	[&quot;tbl&quot;] = {&quot;tboli&quot;},
	[&quot;tbm&quot;] = {&quot;tagbu&quot;},
	[&quot;tbn&quot;] = {&quot;barro negro tunebo&quot;},
	[&quot;tbo&quot;] = {&quot;tawala&quot;},
	[&quot;tbp&quot;] = {&quot;taworta&quot;, &quot;diebroud&quot;},
	[&quot;tbq&quot;] = {&quot;tibeto-burman languages&quot;},
	[&quot;tbr&quot;] = {&quot;tumtum&quot;},
	[&quot;tbs&quot;] = {&quot;tanguat&quot;},
	[&quot;tbt&quot;] = {&quot;tembo (kitembo)&quot;},
	[&quot;tbu&quot;] = {&quot;tubar&quot;},
	[&quot;tbv&quot;] = {&quot;tobo&quot;},
	[&quot;tbw&quot;] = {&quot;tagbanwa&quot;},
	[&quot;tbx&quot;] = {&quot;kapin&quot;},
	[&quot;tby&quot;] = {&quot;tabaru&quot;},
	[&quot;tbz&quot;] = {&quot;ditammari&quot;},
	[&quot;tca&quot;] = {&quot;ticuna&quot;},
	[&quot;tcb&quot;] = {&quot;tanacross&quot;},
	[&quot;tcc&quot;] = {&quot;datooga&quot;},
	[&quot;tcd&quot;] = {&quot;tafi&quot;},
	[&quot;tce&quot;] = {&quot;southern tutchone&quot;},
	[&quot;tcf&quot;] = {&quot;malinaltepec me'phaa&quot;, &quot;malinaltepec tlapanec&quot;},
	[&quot;tcg&quot;] = {&quot;tamagario&quot;},
	[&quot;tch&quot;] = {&quot;turks and caicos creole english&quot;},
	[&quot;tci&quot;] = {&quot;wára&quot;},
	[&quot;tck&quot;] = {&quot;tchitchege&quot;},
	[&quot;tcl&quot;] = {&quot;taman (myanmar)&quot;},
	[&quot;tcm&quot;] = {&quot;tanahmerah&quot;},
	[&quot;tcn&quot;] = {&quot;tichurong&quot;},
	[&quot;tco&quot;] = {&quot;taungyo&quot;},
	[&quot;tcp&quot;] = {&quot;tawr chin&quot;},
	[&quot;tcq&quot;] = {&quot;kaiy&quot;},
	[&quot;tcs&quot;] = {&quot;torres strait creole&quot;, &quot;yumplatok&quot;},
	[&quot;tct&quot;] = {&quot;t'en&quot;},
	[&quot;tcu&quot;] = {&quot;southeastern tarahumara&quot;},
	[&quot;tcw&quot;] = {&quot;tecpatlán totonac&quot;},
	[&quot;tcx&quot;] = {&quot;toda&quot;},
	[&quot;tcy&quot;] = {&quot;tulu&quot;},
	[&quot;tcz&quot;] = {&quot;thado chin&quot;},
	[&quot;tda&quot;] = {&quot;tagdal&quot;},
	[&quot;tdb&quot;] = {&quot;panchpargania&quot;},
	[&quot;tdc&quot;] = {&quot;emberá-tadó&quot;},
	[&quot;tdd&quot;] = {&quot;tai nüa&quot;},
	[&quot;tde&quot;] = {&quot;tiranige diga dogon&quot;},
	[&quot;tdf&quot;] = {&quot;talieng&quot;},
	[&quot;tdg&quot;] = {&quot;western tamang&quot;},
	[&quot;tdh&quot;] = {&quot;thulung&quot;},
	[&quot;tdi&quot;] = {&quot;tomadino&quot;},
	[&quot;tdj&quot;] = {&quot;tajio&quot;},
	[&quot;tdk&quot;] = {&quot;tambas&quot;},
	[&quot;tdl&quot;] = {&quot;sur&quot;},
	[&quot;tdm&quot;] = {&quot;taruma&quot;},
	[&quot;tdn&quot;] = {&quot;tondano&quot;},
	[&quot;tdo&quot;] = {&quot;teme&quot;},
	[&quot;tdq&quot;] = {&quot;tita&quot;},
	[&quot;tdr&quot;] = {&quot;todrah&quot;},
	[&quot;tds&quot;] = {&quot;doutai&quot;},
	[&quot;tdt&quot;] = {&quot;tetun dili&quot;},
	[&quot;tdv&quot;] = {&quot;toro&quot;},
	[&quot;tdx&quot;] = {&quot;tandroy-mahafaly malagasy&quot;},
	[&quot;tdy&quot;] = {&quot;tadyawan&quot;},
	[&quot;tea&quot;] = {&quot;temiar&quot;},
	[&quot;teb&quot;] = {&quot;tetete&quot;},
	[&quot;tec&quot;] = {&quot;terik&quot;},
	[&quot;ted&quot;] = {&quot;tepo krumen&quot;},
	[&quot;tee&quot;] = {&quot;huehuetla tepehua&quot;},
	[&quot;tef&quot;] = {&quot;teressa&quot;},
	[&quot;teg&quot;] = {&quot;teke-tege&quot;},
	[&quot;teh&quot;] = {&quot;tehuelche&quot;},
	[&quot;tei&quot;] = {&quot;torricelli&quot;},
	[&quot;tek&quot;] = {&quot;ibali teke&quot;},
	[&quot;tem&quot;] = {&quot;timne&quot;},
	[&quot;ten&quot;] = {&quot;tama (colombia)&quot;},
	[&quot;teo&quot;] = {&quot;teso&quot;},
	[&quot;tep&quot;] = {&quot;tepecano&quot;},
	[&quot;teq&quot;] = {&quot;temein&quot;},
	[&quot;ter&quot;] = {&quot;tereno&quot;},
	[&quot;tes&quot;] = {&quot;tengger&quot;},
	[&quot;tet&quot;] = {&quot;tetum&quot;},
	[&quot;teu&quot;] = {&quot;soo&quot;},
	[&quot;tev&quot;] = {&quot;teor&quot;},
	[&quot;tew&quot;] = {&quot;tewa (usa)&quot;},
	[&quot;tex&quot;] = {&quot;tennet&quot;},
	[&quot;tey&quot;] = {&quot;tulishi&quot;},
	[&quot;tez&quot;] = {&quot;tetserret&quot;},
	[&quot;tfi&quot;] = {&quot;tofin gbe&quot;},
	[&quot;tfn&quot;] = {&quot;tanaina&quot;},
	[&quot;tfo&quot;] = {&quot;tefaro&quot;},
	[&quot;tfr&quot;] = {&quot;teribe&quot;},
	[&quot;tft&quot;] = {&quot;ternate&quot;},
	[&quot;tga&quot;] = {&quot;sagalla&quot;},
	[&quot;tgb&quot;] = {&quot;tobilung&quot;},
	[&quot;tgc&quot;] = {&quot;tigak&quot;},
	[&quot;tgd&quot;] = {&quot;ciwogai&quot;},
	[&quot;tge&quot;] = {&quot;eastern gorkha tamang&quot;},
	[&quot;tgf&quot;] = {&quot;chalikha&quot;},
	[&quot;tgh&quot;] = {&quot;tobagonian creole english&quot;},
	[&quot;tgi&quot;] = {&quot;lawunuia&quot;},
	[&quot;tgj&quot;] = {&quot;tagin&quot;},
	[&quot;tgn&quot;] = {&quot;tandaganon&quot;},
	[&quot;tgo&quot;] = {&quot;sudest&quot;},
	[&quot;tgp&quot;] = {&quot;tangoa&quot;},
	[&quot;tgq&quot;] = {&quot;tring&quot;},
	[&quot;tgr&quot;] = {&quot;tareng&quot;},
	[&quot;tgs&quot;] = {&quot;nume&quot;},
	[&quot;tgt&quot;] = {&quot;central tagbanwa&quot;},
	[&quot;tgu&quot;] = {&quot;tanggu&quot;},
	[&quot;tgv&quot;] = {&quot;tingui-boto&quot;},
	[&quot;tgw&quot;] = {&quot;tagwana senoufo&quot;},
	[&quot;tgx&quot;] = {&quot;tagish&quot;},
	[&quot;tgy&quot;] = {&quot;togoyo&quot;},
	[&quot;tgz&quot;] = {&quot;tagalaka&quot;},
	[&quot;thd&quot;] = {&quot;kuuk thaayorre&quot;, &quot;thayore&quot;},
	[&quot;the&quot;] = {&quot;chitwania tharu&quot;},
	[&quot;thf&quot;] = {&quot;thangmi&quot;},
	[&quot;thh&quot;] = {&quot;northern tarahumara&quot;},
	[&quot;thi&quot;] = {&quot;tai long&quot;},
	[&quot;thk&quot;] = {&quot;tharaka&quot;, &quot;kitharaka&quot;},
	[&quot;thl&quot;] = {&quot;dangaura tharu&quot;},
	[&quot;thm&quot;] = {&quot;aheu&quot;},
	[&quot;thn&quot;] = {&quot;thachanadan&quot;},
	[&quot;thp&quot;] = {&quot;thompson&quot;},
	[&quot;thq&quot;] = {&quot;kochila tharu&quot;},
	[&quot;thr&quot;] = {&quot;rana tharu&quot;},
	[&quot;ths&quot;] = {&quot;thakali&quot;},
	[&quot;tht&quot;] = {&quot;tahltan&quot;},
	[&quot;thu&quot;] = {&quot;thuri&quot;},
	[&quot;thv&quot;] = {&quot;tahaggart tamahaq&quot;},
	[&quot;thy&quot;] = {&quot;tha&quot;},
	[&quot;thz&quot;] = {&quot;tayart tamajeq&quot;},
	[&quot;tia&quot;] = {&quot;tidikelt tamazight&quot;},
	[&quot;tic&quot;] = {&quot;tira&quot;},
	[&quot;tif&quot;] = {&quot;tifal&quot;},
	[&quot;tig&quot;] = {&quot;tigre&quot;},
	[&quot;tih&quot;] = {&quot;timugon murut&quot;},
	[&quot;tii&quot;] = {&quot;tiene&quot;},
	[&quot;tij&quot;] = {&quot;tilung&quot;},
	[&quot;tik&quot;] = {&quot;tikar&quot;},
	[&quot;til&quot;] = {&quot;tillamook&quot;},
	[&quot;tim&quot;] = {&quot;timbe&quot;},
	[&quot;tin&quot;] = {&quot;tindi&quot;},
	[&quot;tio&quot;] = {&quot;teop&quot;},
	[&quot;tip&quot;] = {&quot;trimuris&quot;},
	[&quot;tiq&quot;] = {&quot;tiéfo&quot;},
	[&quot;tis&quot;] = {&quot;masadiit itneg&quot;},
	[&quot;tit&quot;] = {&quot;tinigua&quot;},
	[&quot;tiu&quot;] = {&quot;adasen&quot;},
	[&quot;tiv&quot;] = {&quot;tiv&quot;},
	[&quot;tiw&quot;] = {&quot;tiwi&quot;},
	[&quot;tix&quot;] = {&quot;southern tiwa&quot;},
	[&quot;tiy&quot;] = {&quot;tiruray&quot;},
	[&quot;tiz&quot;] = {&quot;tai hongjin&quot;},
	[&quot;tja&quot;] = {&quot;tajuasohn&quot;},
	[&quot;tjg&quot;] = {&quot;tunjung&quot;},
	[&quot;tji&quot;] = {&quot;northern tujia&quot;},
	[&quot;tjj&quot;] = {&quot;tjungundji&quot;},
	[&quot;tjl&quot;] = {&quot;tai laing&quot;},
	[&quot;tjm&quot;] = {&quot;timucua&quot;},
	[&quot;tjn&quot;] = {&quot;tonjon&quot;},
	[&quot;tjo&quot;] = {&quot;temacine tamazight&quot;},
	[&quot;tjp&quot;] = {&quot;tjupany&quot;},
	[&quot;tjs&quot;] = {&quot;southern tujia&quot;},
	[&quot;tju&quot;] = {&quot;tjurruru&quot;},
	[&quot;tjw&quot;] = {&quot;djabwurrung&quot;},
	[&quot;tka&quot;] = {&quot;truká&quot;},
	[&quot;tkb&quot;] = {&quot;buksa&quot;},
	[&quot;tkd&quot;] = {&quot;tukudede&quot;},
	[&quot;tke&quot;] = {&quot;takwane&quot;},
	[&quot;tkf&quot;] = {&quot;tukumanféd&quot;},
	[&quot;tkg&quot;] = {&quot;tesaka malagasy&quot;},
	[&quot;tkl&quot;] = {&quot;tokelau&quot;},
	[&quot;tkm&quot;] = {&quot;takelma&quot;},
	[&quot;tkn&quot;] = {&quot;toku-no-shima&quot;},
	[&quot;tkp&quot;] = {&quot;tikopia&quot;},
	[&quot;tkq&quot;] = {&quot;tee&quot;},
	[&quot;tkr&quot;] = {&quot;tsakhur&quot;},
	[&quot;tks&quot;] = {&quot;takestani&quot;},
	[&quot;tkt&quot;] = {&quot;kathoriya tharu&quot;},
	[&quot;tku&quot;] = {&quot;upper necaxa totonac&quot;},
	[&quot;tkv&quot;] = {&quot;mur pano&quot;},
	[&quot;tkw&quot;] = {&quot;teanu&quot;},
	[&quot;tkx&quot;] = {&quot;tangko&quot;},
	[&quot;tkz&quot;] = {&quot;takua&quot;},
	[&quot;tla&quot;] = {&quot;southwestern tepehuan&quot;},
	[&quot;tlb&quot;] = {&quot;tobelo&quot;},
	[&quot;tlc&quot;] = {&quot;yecuatla totonac&quot;},
	[&quot;tld&quot;] = {&quot;talaud&quot;},
	[&quot;tlf&quot;] = {&quot;telefol&quot;},
	[&quot;tlg&quot;] = {&quot;tofanma&quot;},
	[&quot;tlh&quot;] = {&quot;klingon&quot;, &quot;tlhingan hol&quot;},
	[&quot;tli&quot;] = {&quot;tlingit&quot;},
	[&quot;tlj&quot;] = {&quot;talinga-bwisi&quot;},
	[&quot;tlk&quot;] = {&quot;taloki&quot;},
	[&quot;tll&quot;] = {&quot;tetela&quot;},
	[&quot;tlm&quot;] = {&quot;tolomako&quot;},
	[&quot;tln&quot;] = {&quot;talondo'&quot;},
	[&quot;tlo&quot;] = {&quot;talodi&quot;},
	[&quot;tlp&quot;] = {&quot;filomena mata-coahuitlán totonac&quot;},
	[&quot;tlq&quot;] = {&quot;tai loi&quot;},
	[&quot;tlr&quot;] = {&quot;talise&quot;},
	[&quot;tls&quot;] = {&quot;tambotalo&quot;},
	[&quot;tlt&quot;] = {&quot;sou nama&quot;, &quot;teluti&quot;},
	[&quot;tlu&quot;] = {&quot;tulehu&quot;},
	[&quot;tlv&quot;] = {&quot;taliabu&quot;},
	[&quot;tlx&quot;] = {&quot;khehek&quot;},
	[&quot;tly&quot;] = {&quot;talysh&quot;},
	[&quot;tma&quot;] = {&quot;tama (chad)&quot;},
	[&quot;tmb&quot;] = {&quot;katbol&quot;, &quot;avava&quot;},
	[&quot;tmc&quot;] = {&quot;tumak&quot;},
	[&quot;tmd&quot;] = {&quot;haruai&quot;},
	[&quot;tme&quot;] = {&quot;tremembé&quot;},
	[&quot;tmf&quot;] = {&quot;toba-maskoy&quot;},
	[&quot;tmg&quot;] = {&quot;ternateño&quot;},
	[&quot;tmh&quot;] = {&quot;tamashek&quot;},
	[&quot;tmi&quot;] = {&quot;tutuba&quot;},
	[&quot;tmj&quot;] = {&quot;samarokena&quot;},
	[&quot;tmk&quot;] = {&quot;northwestern tamang&quot;},
	[&quot;tml&quot;] = {&quot;tamnim citak&quot;},
	[&quot;tmm&quot;] = {&quot;tai thanh&quot;},
	[&quot;tmn&quot;] = {&quot;taman (indonesia)&quot;},
	[&quot;tmo&quot;] = {&quot;temoq&quot;},
	[&quot;tmq&quot;] = {&quot;tumleo&quot;},
	[&quot;tmr&quot;] = {&quot;jewish babylonian aramaic (ca. 200-1200 ce)&quot;},
	[&quot;tms&quot;] = {&quot;tima&quot;},
	[&quot;tmt&quot;] = {&quot;tasmate&quot;},
	[&quot;tmu&quot;] = {&quot;iau&quot;},
	[&quot;tmv&quot;] = {&quot;tembo (motembo)&quot;},
	[&quot;tmw&quot;] = {&quot;temuan&quot;},
	[&quot;tmy&quot;] = {&quot;tami&quot;},
	[&quot;tmz&quot;] = {&quot;tamanaku&quot;},
	[&quot;tna&quot;] = {&quot;tacana&quot;},
	[&quot;tnb&quot;] = {&quot;western tunebo&quot;},
	[&quot;tnc&quot;] = {&quot;tanimuca-retuarã&quot;},
	[&quot;tnd&quot;] = {&quot;angosturas tunebo&quot;},
	[&quot;tng&quot;] = {&quot;tobanga&quot;},
	[&quot;tnh&quot;] = {&quot;maiani&quot;},
	[&quot;tni&quot;] = {&quot;tandia&quot;},
	[&quot;tnk&quot;] = {&quot;kwamera&quot;},
	[&quot;tnl&quot;] = {&quot;lenakel&quot;},
	[&quot;tnm&quot;] = {&quot;tabla&quot;},
	[&quot;tnn&quot;] = {&quot;north tanna&quot;},
	[&quot;tno&quot;] = {&quot;toromono&quot;},
	[&quot;tnp&quot;] = {&quot;whitesands&quot;},
	[&quot;tnq&quot;] = {&quot;taino&quot;},
	[&quot;tnr&quot;] = {&quot;ménik&quot;},
	[&quot;tns&quot;] = {&quot;tenis&quot;},
	[&quot;tnt&quot;] = {&quot;tontemboan&quot;},
	[&quot;tnu&quot;] = {&quot;tay khang&quot;},
	[&quot;tnv&quot;] = {&quot;tangchangya&quot;},
	[&quot;tnw&quot;] = {&quot;tonsawang&quot;},
	[&quot;tnx&quot;] = {&quot;tanema&quot;},
	[&quot;tny&quot;] = {&quot;tongwe&quot;},
	[&quot;tnz&quot;] = {&quot;ten'edn&quot;},
	[&quot;tob&quot;] = {&quot;toba&quot;},
	[&quot;toc&quot;] = {&quot;coyutla totonac&quot;},
	[&quot;tod&quot;] = {&quot;toma&quot;},
	[&quot;tof&quot;] = {&quot;gizrra&quot;},
	[&quot;tog&quot;] = {&quot;tonga (nyasa)&quot;},
	[&quot;toh&quot;] = {&quot;gitonga&quot;},
	[&quot;toi&quot;] = {&quot;tonga (zambia)&quot;},
	[&quot;toj&quot;] = {&quot;tojolabal&quot;},
	[&quot;tol&quot;] = {&quot;tolowa&quot;},
	[&quot;tom&quot;] = {&quot;tombulu&quot;},
	[&quot;too&quot;] = {&quot;xicotepec de juárez totonac&quot;},
	[&quot;top&quot;] = {&quot;papantla totonac&quot;},
	[&quot;toq&quot;] = {&quot;toposa&quot;},
	[&quot;tor&quot;] = {&quot;togbo-vara banda&quot;},
	[&quot;tos&quot;] = {&quot;highland totonac&quot;},
	[&quot;tou&quot;] = {&quot;tho&quot;},
	[&quot;tov&quot;] = {&quot;upper taromi&quot;},
	[&quot;tow&quot;] = {&quot;jemez&quot;},
	[&quot;tox&quot;] = {&quot;tobian&quot;},
	[&quot;toy&quot;] = {&quot;topoiyo&quot;},
	[&quot;toz&quot;] = {&quot;to&quot;},
	[&quot;tpa&quot;] = {&quot;taupota&quot;},
	[&quot;tpc&quot;] = {&quot;azoyú me'phaa&quot;, &quot;azoyú tlapanec&quot;},
	[&quot;tpe&quot;] = {&quot;tippera&quot;},
	[&quot;tpf&quot;] = {&quot;tarpia&quot;},
	[&quot;tpg&quot;] = {&quot;kula&quot;},
	[&quot;tpi&quot;] = {&quot;tok pisin&quot;},
	[&quot;tpj&quot;] = {&quot;tapieté&quot;},
	[&quot;tpk&quot;] = {&quot;tupinikin&quot;},
	[&quot;tpl&quot;] = {&quot;tlacoapa me'phaa&quot;, &quot;tlacoapa tlapanec&quot;},
	[&quot;tpm&quot;] = {&quot;tampulma&quot;},
	[&quot;tpn&quot;] = {&quot;tupinambá&quot;},
	[&quot;tpo&quot;] = {&quot;tai pao&quot;},
	[&quot;tpp&quot;] = {&quot;pisaflores tepehua&quot;},
	[&quot;tpq&quot;] = {&quot;tukpa&quot;},
	[&quot;tpr&quot;] = {&quot;tuparí&quot;},
	[&quot;tpt&quot;] = {&quot;tlachichilco tepehua&quot;},
	[&quot;tpu&quot;] = {&quot;tampuan&quot;},
	[&quot;tpv&quot;] = {&quot;tanapag&quot;},
	[&quot;tpw&quot;] = {&quot;tupí&quot;},
	[&quot;tpx&quot;] = {&quot;acatepec me'phaa&quot;, &quot;acatepec tlapanec&quot;},
	[&quot;tpy&quot;] = {&quot;trumai&quot;},
	[&quot;tpz&quot;] = {&quot;tinputz&quot;},
	[&quot;tqb&quot;] = {&quot;tembé&quot;},
	[&quot;tql&quot;] = {&quot;lehali&quot;},
	[&quot;tqm&quot;] = {&quot;turumsa&quot;},
	[&quot;tqn&quot;] = {&quot;tenino&quot;},
	[&quot;tqo&quot;] = {&quot;toaripi&quot;},
	[&quot;tqp&quot;] = {&quot;tomoip&quot;},
	[&quot;tqq&quot;] = {&quot;tunni&quot;},
	[&quot;tqr&quot;] = {&quot;torona&quot;},
	[&quot;tqt&quot;] = {&quot;western totonac&quot;},
	[&quot;tqu&quot;] = {&quot;touo&quot;},
	[&quot;tqw&quot;] = {&quot;tonkawa&quot;},
	[&quot;tra&quot;] = {&quot;tirahi&quot;},
	[&quot;trb&quot;] = {&quot;terebu&quot;},
	[&quot;trc&quot;] = {&quot;copala triqui&quot;},
	[&quot;trd&quot;] = {&quot;turi&quot;},
	[&quot;tre&quot;] = {&quot;east tarangan&quot;},
	[&quot;trf&quot;] = {&quot;trinidadian creole english&quot;},
	[&quot;trg&quot;] = {&quot;lishán didán&quot;},
	[&quot;trh&quot;] = {&quot;turaka&quot;},
	[&quot;tri&quot;] = {&quot;trió&quot;},
	[&quot;trj&quot;] = {&quot;toram&quot;},
	[&quot;trk&quot;] = {&quot;turkic languages&quot;},
	[&quot;trl&quot;] = {&quot;traveller scottish&quot;},
	[&quot;trm&quot;] = {&quot;tregami&quot;},
	[&quot;trn&quot;] = {&quot;trinitario&quot;},
	[&quot;tro&quot;] = {&quot;tarao naga&quot;},
	[&quot;trp&quot;] = {&quot;kok borok&quot;},
	[&quot;trq&quot;] = {&quot;san martín itunyoso triqui&quot;},
	[&quot;trr&quot;] = {&quot;taushiro&quot;},
	[&quot;trs&quot;] = {&quot;chicahuaxtla triqui&quot;},
	[&quot;trt&quot;] = {&quot;tunggare&quot;},
	[&quot;tru&quot;] = {&quot;turoyo&quot;, &quot;surayt&quot;},
	[&quot;trv&quot;] = {&quot;taroko&quot;},
	[&quot;trw&quot;] = {&quot;torwali&quot;},
	[&quot;trx&quot;] = {&quot;tringgus-sembaan bidayuh&quot;},
	[&quot;try&quot;] = {&quot;turung&quot;},
	[&quot;trz&quot;] = {&quot;torá&quot;},
	[&quot;tsa&quot;] = {&quot;tsaangi&quot;},
	[&quot;tsb&quot;] = {&quot;tsamai&quot;},
	[&quot;tsc&quot;] = {&quot;tswa&quot;},
	[&quot;tsd&quot;] = {&quot;tsakonian&quot;},
	[&quot;tse&quot;] = {&quot;tunisian sign language&quot;},
	[&quot;tsg&quot;] = {&quot;tausug&quot;},
	[&quot;tsh&quot;] = {&quot;tsuvan&quot;},
	[&quot;tsi&quot;] = {&quot;tsimshian&quot;},
	[&quot;tsj&quot;] = {&quot;tshangla&quot;},
	[&quot;tsk&quot;] = {&quot;tseku&quot;},
	[&quot;tsl&quot;] = {&quot;ts'ün-lao&quot;},
	[&quot;tsm&quot;] = {&quot;turkish sign language&quot;, &quot;türk İşaret dili&quot;},
	[&quot;tsp&quot;] = {&quot;northern toussian&quot;},
	[&quot;tsq&quot;] = {&quot;thai sign language&quot;},
	[&quot;tsr&quot;] = {&quot;akei&quot;},
	[&quot;tss&quot;] = {&quot;taiwan sign language&quot;},
	[&quot;tst&quot;] = {&quot;tondi songway kiini&quot;},
	[&quot;tsu&quot;] = {&quot;tsou&quot;},
	[&quot;tsv&quot;] = {&quot;tsogo&quot;},
	[&quot;tsw&quot;] = {&quot;tsishingini&quot;},
	[&quot;tsx&quot;] = {&quot;mubami&quot;},
	[&quot;tsy&quot;] = {&quot;tebul sign language&quot;},
	[&quot;tsz&quot;] = {&quot;purepecha&quot;},
	[&quot;tta&quot;] = {&quot;tutelo&quot;},
	[&quot;ttb&quot;] = {&quot;gaa&quot;},
	[&quot;ttc&quot;] = {&quot;tektiteko&quot;},
	[&quot;ttd&quot;] = {&quot;tauade&quot;},
	[&quot;tte&quot;] = {&quot;bwanabwana&quot;},
	[&quot;ttf&quot;] = {&quot;tuotomb&quot;},
	[&quot;ttg&quot;] = {&quot;tutong&quot;},
	[&quot;tth&quot;] = {&quot;upper ta'oih&quot;},
	[&quot;tti&quot;] = {&quot;tobati&quot;},
	[&quot;ttj&quot;] = {&quot;tooro&quot;},
	[&quot;ttk&quot;] = {&quot;totoro&quot;},
	[&quot;ttl&quot;] = {&quot;totela&quot;},
	[&quot;ttm&quot;] = {&quot;northern tutchone&quot;},
	[&quot;ttn&quot;] = {&quot;towei&quot;},
	[&quot;tto&quot;] = {&quot;lower ta'oih&quot;},
	[&quot;ttp&quot;] = {&quot;tombelala&quot;},
	[&quot;ttq&quot;] = {&quot;tawallammat tamajaq&quot;},
	[&quot;ttr&quot;] = {&quot;tera&quot;},
	[&quot;tts&quot;] = {&quot;northeastern thai&quot;},
	[&quot;ttt&quot;] = {&quot;muslim tat&quot;},
	[&quot;ttu&quot;] = {&quot;torau&quot;},
	[&quot;ttv&quot;] = {&quot;titan&quot;},
	[&quot;ttw&quot;] = {&quot;long wat&quot;},
	[&quot;tty&quot;] = {&quot;sikaritai&quot;},
	[&quot;ttz&quot;] = {&quot;tsum&quot;},
	[&quot;tua&quot;] = {&quot;wiarumus&quot;},
	[&quot;tub&quot;] = {&quot;tübatulabal&quot;},
	[&quot;tuc&quot;] = {&quot;mutu&quot;},
	[&quot;tud&quot;] = {&quot;tuxá&quot;},
	[&quot;tue&quot;] = {&quot;tuyuca&quot;},
	[&quot;tuf&quot;] = {&quot;central tunebo&quot;},
	[&quot;tug&quot;] = {&quot;tunia&quot;},
	[&quot;tuh&quot;] = {&quot;taulil&quot;},
	[&quot;tui&quot;] = {&quot;tupuri&quot;},
	[&quot;tuj&quot;] = {&quot;tugutil&quot;},
	[&quot;tul&quot;] = {&quot;tula&quot;},
	[&quot;tum&quot;] = {&quot;tumbuka&quot;},
	[&quot;tun&quot;] = {&quot;tunica&quot;},
	[&quot;tuo&quot;] = {&quot;tucano&quot;},
	[&quot;tup&quot;] = {&quot;tupi languages&quot;},
	[&quot;tuq&quot;] = {&quot;tedaga&quot;},
	[&quot;tus&quot;] = {&quot;tuscarora&quot;},
	[&quot;tut&quot;] = {&quot;altaic languages&quot;},
	[&quot;tuu&quot;] = {&quot;tututni&quot;},
	[&quot;tuv&quot;] = {&quot;turkana&quot;},
	[&quot;tuw&quot;] = {&quot;tungus languages&quot;},
	[&quot;tux&quot;] = {&quot;tuxináwa&quot;},
	[&quot;tuy&quot;] = {&quot;tugen&quot;},
	[&quot;tuz&quot;] = {&quot;turka&quot;},
	[&quot;tva&quot;] = {&quot;vaghua&quot;},
	[&quot;tvd&quot;] = {&quot;tsuvadi&quot;},
	[&quot;tve&quot;] = {&quot;te'un&quot;},
	[&quot;tvk&quot;] = {&quot;southeast ambrym&quot;},
	[&quot;tvl&quot;] = {&quot;tuvalu&quot;},
	[&quot;tvm&quot;] = {&quot;tela-masbuar&quot;},
	[&quot;tvn&quot;] = {&quot;tavoyan&quot;},
	[&quot;tvo&quot;] = {&quot;tidore&quot;},
	[&quot;tvs&quot;] = {&quot;taveta&quot;},
	[&quot;tvt&quot;] = {&quot;tutsa naga&quot;},
	[&quot;tvu&quot;] = {&quot;tunen&quot;},
	[&quot;tvw&quot;] = {&quot;sedoa&quot;},
	[&quot;tvx&quot;] = {&quot;taivoan&quot;},
	[&quot;tvy&quot;] = {&quot;timor pidgin&quot;},
	[&quot;twa&quot;] = {&quot;twana&quot;},
	[&quot;twb&quot;] = {&quot;western tawbuid&quot;},
	[&quot;twc&quot;] = {&quot;teshenawa&quot;},
	[&quot;twd&quot;] = {&quot;twents&quot;},
	[&quot;twe&quot;] = {&quot;tewa (indonesia)&quot;},
	[&quot;twf&quot;] = {&quot;northern tiwa&quot;},
	[&quot;twg&quot;] = {&quot;tereweng&quot;},
	[&quot;twh&quot;] = {&quot;tai dón&quot;},
	[&quot;twl&quot;] = {&quot;tawara&quot;},
	[&quot;twm&quot;] = {&quot;tawang monpa&quot;},
	[&quot;twn&quot;] = {&quot;twendi&quot;},
	[&quot;two&quot;] = {&quot;tswapong&quot;},
	[&quot;twp&quot;] = {&quot;ere&quot;},
	[&quot;twq&quot;] = {&quot;tasawaq&quot;},
	[&quot;twr&quot;] = {&quot;southwestern tarahumara&quot;},
	[&quot;twt&quot;] = {&quot;turiwára&quot;},
	[&quot;twu&quot;] = {&quot;termanu&quot;},
	[&quot;tww&quot;] = {&quot;tuwari&quot;},
	[&quot;twx&quot;] = {&quot;tewe&quot;},
	[&quot;twy&quot;] = {&quot;tawoyan&quot;},
	[&quot;txa&quot;] = {&quot;tombonuo&quot;},
	[&quot;txb&quot;] = {&quot;tokharian b&quot;},
	[&quot;txc&quot;] = {&quot;tsetsaut&quot;},
	[&quot;txe&quot;] = {&quot;totoli&quot;},
	[&quot;txg&quot;] = {&quot;tangut&quot;},
	[&quot;txh&quot;] = {&quot;thracian&quot;},
	[&quot;txi&quot;] = {&quot;ikpeng&quot;},
	[&quot;txj&quot;] = {&quot;tarjumo&quot;},
	[&quot;txm&quot;] = {&quot;tomini&quot;},
	[&quot;txn&quot;] = {&quot;west tarangan&quot;},
	[&quot;txo&quot;] = {&quot;toto&quot;},
	[&quot;txq&quot;] = {&quot;tii&quot;},
	[&quot;txr&quot;] = {&quot;tartessian&quot;},
	[&quot;txs&quot;] = {&quot;tonsea&quot;},
	[&quot;txt&quot;] = {&quot;citak&quot;},
	[&quot;txu&quot;] = {&quot;kayapó&quot;},
	[&quot;txx&quot;] = {&quot;tatana&quot;},
	[&quot;txy&quot;] = {&quot;tanosy malagasy&quot;},
	[&quot;tya&quot;] = {&quot;tauya&quot;},
	[&quot;tye&quot;] = {&quot;kyanga&quot;},
	[&quot;tyh&quot;] = {&quot;o'du&quot;},
	[&quot;tyi&quot;] = {&quot;teke-tsaayi&quot;},
	[&quot;tyj&quot;] = {&quot;tai do&quot;, &quot;tai yo&quot;},
	[&quot;tyl&quot;] = {&quot;thu lao&quot;},
	[&quot;tyn&quot;] = {&quot;kombai&quot;},
	[&quot;typ&quot;] = {&quot;thaypan&quot;},
	[&quot;tyr&quot;] = {&quot;tai daeng&quot;},
	[&quot;tys&quot;] = {&quot;tày sa pa&quot;},
	[&quot;tyt&quot;] = {&quot;tày tac&quot;},
	[&quot;tyu&quot;] = {&quot;kua&quot;},
	[&quot;tyv&quot;] = {&quot;tuvinian&quot;},
	[&quot;tyx&quot;] = {&quot;teke-tyee&quot;},
	[&quot;tyz&quot;] = {&quot;tày&quot;},
	[&quot;tza&quot;] = {&quot;tanzanian sign language&quot;},
	[&quot;tzh&quot;] = {&quot;tzeltal&quot;},
	[&quot;tzj&quot;] = {&quot;tz'utujil&quot;},
	[&quot;tzl&quot;] = {&quot;talossan&quot;},
	[&quot;tzm&quot;] = {&quot;central atlas tamazight&quot;},
	[&quot;tzn&quot;] = {&quot;tugun&quot;},
	[&quot;tzo&quot;] = {&quot;tzotzil&quot;},
	[&quot;tzx&quot;] = {&quot;tabriak&quot;},
	[&quot;uam&quot;] = {&quot;uamué&quot;},
	[&quot;uan&quot;] = {&quot;kuan&quot;},
	[&quot;uar&quot;] = {&quot;tairuma&quot;},
	[&quot;uba&quot;] = {&quot;ubang&quot;},
	[&quot;ubi&quot;] = {&quot;ubi&quot;},
	[&quot;ubl&quot;] = {&quot;buhi'non bikol&quot;},
	[&quot;ubr&quot;] = {&quot;ubir&quot;},
	[&quot;ubu&quot;] = {&quot;umbu-ungu&quot;},
	[&quot;uby&quot;] = {&quot;ubykh&quot;},
	[&quot;uda&quot;] = {&quot;uda&quot;},
	[&quot;ude&quot;] = {&quot;udihe&quot;},
	[&quot;udg&quot;] = {&quot;muduga&quot;},
	[&quot;udi&quot;] = {&quot;udi&quot;},
	[&quot;udj&quot;] = {&quot;ujir&quot;},
	[&quot;udl&quot;] = {&quot;wuzlam&quot;},
	[&quot;udm&quot;] = {&quot;udmurt&quot;},
	[&quot;udu&quot;] = {&quot;uduk&quot;},
	[&quot;ues&quot;] = {&quot;kioko&quot;},
	[&quot;ufi&quot;] = {&quot;ufim&quot;},
	[&quot;uga&quot;] = {&quot;ugaritic&quot;},
	[&quot;ugb&quot;] = {&quot;kuku-ugbanh&quot;},
	[&quot;uge&quot;] = {&quot;ughele&quot;},
	[&quot;ugn&quot;] = {&quot;ugandan sign language&quot;},
	[&quot;ugo&quot;] = {&quot;ugong&quot;},
	[&quot;ugy&quot;] = {&quot;uruguayan sign language&quot;},
	[&quot;uha&quot;] = {&quot;uhami&quot;},
	[&quot;uhn&quot;] = {&quot;damal&quot;},
	[&quot;uis&quot;] = {&quot;uisai&quot;},
	[&quot;uiv&quot;] = {&quot;iyive&quot;},
	[&quot;uji&quot;] = {&quot;tanjijili&quot;},
	[&quot;uka&quot;] = {&quot;kaburi&quot;},
	[&quot;ukg&quot;] = {&quot;ukuriguma&quot;},
	[&quot;ukh&quot;] = {&quot;ukhwejo&quot;},
	[&quot;uki&quot;] = {&quot;kui (india)&quot;},
	[&quot;ukk&quot;] = {&quot;muak sa-aak&quot;},
	[&quot;ukl&quot;] = {&quot;ukrainian sign language&quot;},
	[&quot;ukp&quot;] = {&quot;ukpe-bayobiri&quot;},
	[&quot;ukq&quot;] = {&quot;ukwa&quot;},
	[&quot;uks&quot;] = {&quot;urubú-kaapor sign language&quot;, &quot;kaapor sign language&quot;},
	[&quot;uku&quot;] = {&quot;ukue&quot;},
	[&quot;ukv&quot;] = {&quot;kuku&quot;},
	[&quot;ukw&quot;] = {&quot;ukwuani-aboh-ndoni&quot;},
	[&quot;uky&quot;] = {&quot;kuuk-yak&quot;},
	[&quot;ula&quot;] = {&quot;fungwa&quot;},
	[&quot;ulb&quot;] = {&quot;ulukwumi&quot;},
	[&quot;ulc&quot;] = {&quot;ulch&quot;},
	[&quot;ule&quot;] = {&quot;lule&quot;},
	[&quot;ulf&quot;] = {&quot;usku&quot;, &quot;afra&quot;},
	[&quot;uli&quot;] = {&quot;ulithian&quot;},
	[&quot;ulk&quot;] = {&quot;meriam mir&quot;},
	[&quot;ull&quot;] = {&quot;ullatan&quot;},
	[&quot;ulm&quot;] = {&quot;ulumanda'&quot;},
	[&quot;uln&quot;] = {&quot;unserdeutsch&quot;},
	[&quot;ulu&quot;] = {&quot;uma' lung&quot;},
	[&quot;ulw&quot;] = {&quot;ulwa&quot;},
	[&quot;uma&quot;] = {&quot;umatilla&quot;},
	[&quot;umb&quot;] = {&quot;umbundu&quot;},
	[&quot;umc&quot;] = {&quot;marrucinian&quot;},
	[&quot;umd&quot;] = {&quot;umbindhamu&quot;},
	[&quot;umg&quot;] = {&quot;morrobalama&quot;, &quot;umbuygamu&quot;},
	[&quot;umi&quot;] = {&quot;ukit&quot;},
	[&quot;umm&quot;] = {&quot;umon&quot;},
	[&quot;umn&quot;] = {&quot;makyan naga&quot;},
	[&quot;umo&quot;] = {&quot;umotína&quot;},
	[&quot;ump&quot;] = {&quot;umpila&quot;},
	[&quot;umr&quot;] = {&quot;umbugarla&quot;},
	[&quot;ums&quot;] = {&quot;pendau&quot;},
	[&quot;umu&quot;] = {&quot;munsee&quot;},
	[&quot;una&quot;] = {&quot;north watut&quot;},
	[&quot;und&quot;] = {&quot;ubestemt språk&quot;},
	[&quot;une&quot;] = {&quot;uneme&quot;},
	[&quot;ung&quot;] = {&quot;ngarinyin&quot;},
	[&quot;unk&quot;] = {&quot;enawené-nawé&quot;},
	[&quot;unm&quot;] = {&quot;unami&quot;},
	[&quot;unn&quot;] = {&quot;kurnai&quot;},
	[&quot;unr&quot;] = {&quot;mundari&quot;},
	[&quot;unu&quot;] = {&quot;unubahe&quot;},
	[&quot;unx&quot;] = {&quot;munda&quot;},
	[&quot;unz&quot;] = {&quot;unde kaili&quot;},
	[&quot;upi&quot;] = {&quot;umeda&quot;},
	[&quot;upv&quot;] = {&quot;uripiv-wala-rano-atchin&quot;},
	[&quot;ura&quot;] = {&quot;urarina&quot;},
	[&quot;urb&quot;] = {&quot;urubú-kaapor&quot;, &quot;kaapor&quot;},
	[&quot;urc&quot;] = {&quot;urningangg&quot;},
	[&quot;ure&quot;] = {&quot;uru&quot;},
	[&quot;urf&quot;] = {&quot;uradhi&quot;},
	[&quot;urg&quot;] = {&quot;urigina&quot;},
	[&quot;urh&quot;] = {&quot;urhobo&quot;},
	[&quot;uri&quot;] = {&quot;urim&quot;},
	[&quot;urj&quot;] = {&quot;uralic languages&quot;},
	[&quot;urk&quot;] = {&quot;urak lawoi'&quot;},
	[&quot;url&quot;] = {&quot;urali&quot;},
	[&quot;urm&quot;] = {&quot;urapmin&quot;},
	[&quot;urn&quot;] = {&quot;uruangnirin&quot;},
	[&quot;uro&quot;] = {&quot;ura (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;urp&quot;] = {&quot;uru-pa-in&quot;},
	[&quot;urr&quot;] = {&quot;lehalurup&quot;, &quot;löyöp&quot;},
	[&quot;urt&quot;] = {&quot;urat&quot;},
	[&quot;uru&quot;] = {&quot;urumi&quot;},
	[&quot;urv&quot;] = {&quot;uruava&quot;},
	[&quot;urw&quot;] = {&quot;sop&quot;},
	[&quot;urx&quot;] = {&quot;urimo&quot;},
	[&quot;ury&quot;] = {&quot;orya&quot;},
	[&quot;urz&quot;] = {&quot;uru-eu-wau-wau&quot;},
	[&quot;usa&quot;] = {&quot;usarufa&quot;},
	[&quot;ush&quot;] = {&quot;ushojo&quot;},
	[&quot;usi&quot;] = {&quot;usui&quot;},
	[&quot;usk&quot;] = {&quot;usaghade&quot;},
	[&quot;usp&quot;] = {&quot;uspanteco&quot;},
	[&quot;uss&quot;] = {&quot;us-saare&quot;},
	[&quot;usu&quot;] = {&quot;uya&quot;},
	[&quot;uta&quot;] = {&quot;otank&quot;},
	[&quot;ute&quot;] = {&quot;ute-southern paiute&quot;},
	[&quot;uth&quot;] = {&quot;ut-hun&quot;},
	[&quot;utp&quot;] = {&quot;amba (solomon islands)&quot;},
	[&quot;utr&quot;] = {&quot;etulo&quot;},
	[&quot;utu&quot;] = {&quot;utu&quot;},
	[&quot;uum&quot;] = {&quot;urum&quot;},
	[&quot;uun&quot;] = {&quot;kulon-pazeh&quot;},
	[&quot;uur&quot;] = {&quot;ura (vanuatu)&quot;},
	[&quot;uuu&quot;] = {&quot;u&quot;},
	[&quot;uve&quot;] = {&quot;west uvean&quot;, &quot;fagauvea&quot;},
	[&quot;uvh&quot;] = {&quot;uri&quot;},
	[&quot;uvl&quot;] = {&quot;lote&quot;},
	[&quot;uwa&quot;] = {&quot;kuku-uwanh&quot;},
	[&quot;uya&quot;] = {&quot;doko-uyanga&quot;},
	[&quot;uzn&quot;] = {&quot;northern uzbek&quot;},
	[&quot;uzs&quot;] = {&quot;southern uzbek&quot;},
	[&quot;vaa&quot;] = {&quot;vaagri booli&quot;},
	[&quot;vae&quot;] = {&quot;vale&quot;},
	[&quot;vaf&quot;] = {&quot;vafsi&quot;},
	[&quot;vag&quot;] = {&quot;vagla&quot;},
	[&quot;vah&quot;] = {&quot;varhadi-nagpuri&quot;},
	[&quot;vai&quot;] = {&quot;vai&quot;},
	[&quot;vaj&quot;] = {&quot;sekele&quot;, &quot;northwestern ǃkung&quot;, &quot;vasekele&quot;},
	[&quot;val&quot;] = {&quot;vehes&quot;},
	[&quot;vam&quot;] = {&quot;vanimo&quot;},
	[&quot;van&quot;] = {&quot;valman&quot;},
	[&quot;vao&quot;] = {&quot;vao&quot;},
	[&quot;vap&quot;] = {&quot;vaiphei&quot;},
	[&quot;var&quot;] = {&quot;huarijio&quot;},
	[&quot;vas&quot;] = {&quot;vasavi&quot;},
	[&quot;vau&quot;] = {&quot;vanuma&quot;},
	[&quot;vav&quot;] = {&quot;varli&quot;},
	[&quot;vay&quot;] = {&quot;wayu&quot;},
	[&quot;vbb&quot;] = {&quot;southeast babar&quot;},
	[&quot;vbk&quot;] = {&quot;southwestern bontok&quot;},
	[&quot;vec&quot;] = {&quot;venetian&quot;},
	[&quot;ved&quot;] = {&quot;veddah&quot;},
	[&quot;vel&quot;] = {&quot;veluws&quot;},
	[&quot;vem&quot;] = {&quot;vemgo-mabas&quot;},
	[&quot;veo&quot;] = {&quot;ventureño&quot;},
	[&quot;vep&quot;] = {&quot;veps&quot;},
	[&quot;ver&quot;] = {&quot;mom jango&quot;},
	[&quot;vgr&quot;] = {&quot;vaghri&quot;},
	[&quot;vgt&quot;] = {&quot;vlaamse gebarentaal&quot;, &quot;flemish sign language&quot;},
	[&quot;vic&quot;] = {&quot;virgin islands creole english&quot;},
	[&quot;vid&quot;] = {&quot;vidunda&quot;},
	[&quot;vif&quot;] = {&quot;vili&quot;},
	[&quot;vig&quot;] = {&quot;viemo&quot;},
	[&quot;vil&quot;] = {&quot;vilela&quot;},
	[&quot;vin&quot;] = {&quot;vinza&quot;},
	[&quot;vis&quot;] = {&quot;vishavan&quot;},
	[&quot;vit&quot;] = {&quot;viti&quot;},
	[&quot;viv&quot;] = {&quot;iduna&quot;},
	[&quot;vka&quot;] = {&quot;kariyarra&quot;},
	[&quot;vki&quot;] = {&quot;ija-zuba&quot;},
	[&quot;vkj&quot;] = {&quot;kujarge&quot;},
	[&quot;vkk&quot;] = {&quot;kaur&quot;},
	[&quot;vkl&quot;] = {&quot;kulisusu&quot;},
	[&quot;vkm&quot;] = {&quot;kamakan&quot;},
	[&quot;vko&quot;] = {&quot;kodeoha&quot;},
	[&quot;vkp&quot;] = {&quot;korlai creole portuguese&quot;},
	[&quot;vkt&quot;] = {&quot;tenggarong kutai malay&quot;},
	[&quot;vku&quot;] = {&quot;kurrama&quot;},
	[&quot;vlp&quot;] = {&quot;valpei&quot;},
	[&quot;vls&quot;] = {&quot;vlaams&quot;},
	[&quot;vma&quot;] = {&quot;martuyhunira&quot;},
	[&quot;vmb&quot;] = {&quot;barbaram&quot;},
	[&quot;vmc&quot;] = {&quot;juxtlahuaca mixtec&quot;},
	[&quot;vmd&quot;] = {&quot;mudu koraga&quot;},
	[&quot;vme&quot;] = {&quot;east masela&quot;},
	[&quot;vmf&quot;] = {&quot;mainfränkisch&quot;},
	[&quot;vmg&quot;] = {&quot;lungalunga&quot;},
	[&quot;vmh&quot;] = {&quot;maraghei&quot;},
	[&quot;vmi&quot;] = {&quot;miwa&quot;},
	[&quot;vmj&quot;] = {&quot;ixtayutla mixtec&quot;},
	[&quot;vmk&quot;] = {&quot;makhuwa-shirima&quot;},
	[&quot;vml&quot;] = {&quot;malgana&quot;},
	[&quot;vmm&quot;] = {&quot;mitlatongo mixtec&quot;},
	[&quot;vmp&quot;] = {&quot;soyaltepec mazatec&quot;},
	[&quot;vmq&quot;] = {&quot;soyaltepec mixtec&quot;},
	[&quot;vmr&quot;] = {&quot;marenje&quot;},
	[&quot;vms&quot;] = {&quot;moksela&quot;},
	[&quot;vmu&quot;] = {&quot;muluridyi&quot;},
	[&quot;vmv&quot;] = {&quot;valley maidu&quot;},
	[&quot;vmw&quot;] = {&quot;makhuwa&quot;},
	[&quot;vmx&quot;] = {&quot;tamazola mixtec&quot;},
	[&quot;vmy&quot;] = {&quot;ayautla mazatec&quot;},
	[&quot;vmz&quot;] = {&quot;mazatlán mazatec&quot;},
	[&quot;vnk&quot;] = {&quot;vano&quot;, &quot;lovono&quot;},
	[&quot;vnm&quot;] = {&quot;vinmavis&quot;, &quot;neve'ei&quot;},
	[&quot;vnp&quot;] = {&quot;vunapu&quot;},
	[&quot;vor&quot;] = {&quot;voro&quot;},
	[&quot;vot&quot;] = {&quot;votic&quot;},
	[&quot;vra&quot;] = {&quot;vera'a&quot;},
	[&quot;vro&quot;] = {&quot;võro&quot;},
	[&quot;vrs&quot;] = {&quot;varisi&quot;},
	[&quot;vrt&quot;] = {&quot;burmbar&quot;, &quot;banam bay&quot;},
	[&quot;vsi&quot;] = {&quot;moldova sign language&quot;},
	[&quot;vsl&quot;] = {&quot;venezuelan sign language&quot;},
	[&quot;vsv&quot;] = {&quot;valencian sign language&quot;, &quot;llengua de signes valenciana&quot;},
	[&quot;vto&quot;] = {&quot;vitou&quot;},
	[&quot;vum&quot;] = {&quot;vumbu&quot;},
	[&quot;vun&quot;] = {&quot;vunjo&quot;},
	[&quot;vut&quot;] = {&quot;vute&quot;},
	[&quot;vwa&quot;] = {&quot;awa (china)&quot;},
	[&quot;waa&quot;] = {&quot;walla walla&quot;},
	[&quot;wab&quot;] = {&quot;wab&quot;},
	[&quot;wac&quot;] = {&quot;wasco-wishram&quot;},
	[&quot;wad&quot;] = {&quot;wandamen&quot;},
	[&quot;wae&quot;] = {&quot;walser&quot;},
	[&quot;waf&quot;] = {&quot;wakoná&quot;},
	[&quot;wag&quot;] = {&quot;wa'ema&quot;},
	[&quot;wah&quot;] = {&quot;watubela&quot;},
	[&quot;wai&quot;] = {&quot;wares&quot;},
	[&quot;waj&quot;] = {&quot;waffa&quot;},
	[&quot;wak&quot;] = {&quot;wakashan languages&quot;},
	[&quot;wal&quot;] = {&quot;wolaytta&quot;, &quot;wolaitta&quot;},
	[&quot;wam&quot;] = {&quot;wampanoag&quot;},
	[&quot;wan&quot;] = {&quot;wan&quot;},
	[&quot;wao&quot;] = {&quot;wappo&quot;},
	[&quot;wap&quot;] = {&quot;wapishana&quot;},
	[&quot;waq&quot;] = {&quot;wagiman&quot;},
	[&quot;war&quot;] = {&quot;waray (philippines)&quot;},
	[&quot;was&quot;] = {&quot;washo&quot;},
	[&quot;wat&quot;] = {&quot;kaninuwa&quot;},
	[&quot;wau&quot;] = {&quot;waurá&quot;},
	[&quot;wav&quot;] = {&quot;waka&quot;},
	[&quot;waw&quot;] = {&quot;waiwai&quot;},
	[&quot;wax&quot;] = {&quot;watam&quot;, &quot;marangis&quot;},
	[&quot;way&quot;] = {&quot;wayana&quot;},
	[&quot;waz&quot;] = {&quot;wampur&quot;},
	[&quot;wba&quot;] = {&quot;warao&quot;},
	[&quot;wbb&quot;] = {&quot;wabo&quot;},
	[&quot;wbe&quot;] = {&quot;waritai&quot;},
	[&quot;wbf&quot;] = {&quot;wara&quot;},
	[&quot;wbh&quot;] = {&quot;wanda&quot;},
	[&quot;wbi&quot;] = {&quot;vwanji&quot;},
	[&quot;wbj&quot;] = {&quot;alagwa&quot;},
	[&quot;wbk&quot;] = {&quot;waigali&quot;},
	[&quot;wbl&quot;] = {&quot;wakhi&quot;},
	[&quot;wbm&quot;] = {&quot;wa&quot;},
	[&quot;wbp&quot;] = {&quot;warlpiri&quot;},
	[&quot;wbq&quot;] = {&quot;waddar&quot;},
	[&quot;wbr&quot;] = {&quot;wagdi&quot;},
	[&quot;wbs&quot;] = {&quot;west bengal sign language&quot;},
	[&quot;wbt&quot;] = {&quot;warnman&quot;},
	[&quot;wbv&quot;] = {&quot;wajarri&quot;},
	[&quot;wbw&quot;] = {&quot;woi&quot;},
	[&quot;wca&quot;] = {&quot;yanomámi&quot;},
	[&quot;wci&quot;] = {&quot;waci gbe&quot;},
	[&quot;wdd&quot;] = {&quot;wandji&quot;},
	[&quot;wdg&quot;] = {&quot;wadaginam&quot;},
	[&quot;wdj&quot;] = {&quot;wadjiginy&quot;},
	[&quot;wdk&quot;] = {&quot;wadikali&quot;},
	[&quot;wdu&quot;] = {&quot;wadjigu&quot;},
	[&quot;wdy&quot;] = {&quot;wadjabangayi&quot;},
	[&quot;wea&quot;] = {&quot;wewaw&quot;},
	[&quot;wec&quot;] = {&quot;wè western&quot;},
	[&quot;wed&quot;] = {&quot;wedau&quot;},
	[&quot;weg&quot;] = {&quot;wergaia&quot;},
	[&quot;weh&quot;] = {&quot;weh&quot;},
	[&quot;wei&quot;] = {&quot;kiunum&quot;},
	[&quot;wem&quot;] = {&quot;weme gbe&quot;},
	[&quot;wen&quot;] = {&quot;sorbian languages&quot;},
	[&quot;weo&quot;] = {&quot;wemale&quot;},
	[&quot;wep&quot;] = {&quot;westphalien&quot;},
	[&quot;wer&quot;] = {&quot;weri&quot;},
	[&quot;wes&quot;] = {&quot;cameroon pidgin&quot;},
	[&quot;wet&quot;] = {&quot;perai&quot;},
	[&quot;weu&quot;] = {&quot;rawngtu chin&quot;},
	[&quot;wew&quot;] = {&quot;wejewa&quot;},
	[&quot;wfg&quot;] = {&quot;yafi&quot;, &quot;zorop&quot;},
	[&quot;wga&quot;] = {&quot;wagaya&quot;},
	[&quot;wgb&quot;] = {&quot;wagawaga&quot;},
	[&quot;wgg&quot;] = {&quot;wangkangurru&quot;, &quot;wangganguru&quot;},
	[&quot;wgi&quot;] = {&quot;wahgi&quot;},
	[&quot;wgo&quot;] = {&quot;waigeo&quot;},
	[&quot;wgu&quot;] = {&quot;wirangu&quot;},
	[&quot;wgy&quot;] = {&quot;warrgamay&quot;},
	[&quot;wha&quot;] = {&quot;sou upaa&quot;, &quot;manusela&quot;},
	[&quot;whg&quot;] = {&quot;north wahgi&quot;},
	[&quot;whk&quot;] = {&quot;wahau kenyah&quot;},
	[&quot;whu&quot;] = {&quot;wahau kayan&quot;},
	[&quot;wib&quot;] = {&quot;southern toussian&quot;},
	[&quot;wic&quot;] = {&quot;wichita&quot;},
	[&quot;wie&quot;] = {&quot;wik-epa&quot;},
	[&quot;wif&quot;] = {&quot;wik-keyangan&quot;},
	[&quot;wig&quot;] = {&quot;wik ngathan&quot;},
	[&quot;wih&quot;] = {&quot;wik-me'anha&quot;},
	[&quot;wii&quot;] = {&quot;minidien&quot;},
	[&quot;wij&quot;] = {&quot;wik-iiyanh&quot;},
	[&quot;wik&quot;] = {&quot;wikalkan&quot;},
	[&quot;wil&quot;] = {&quot;wilawila&quot;},
	[&quot;wim&quot;] = {&quot;wik-mungkan&quot;},
	[&quot;win&quot;] = {&quot;ho-chunk&quot;},
	[&quot;wir&quot;] = {&quot;wiraféd&quot;},
	[&quot;wiu&quot;] = {&quot;wiru&quot;},
	[&quot;wiv&quot;] = {&quot;vitu&quot;},
	[&quot;wiy&quot;] = {&quot;wiyot&quot;},
	[&quot;wja&quot;] = {&quot;waja&quot;},
	[&quot;wji&quot;] = {&quot;warji&quot;},
	[&quot;wka&quot;] = {&quot;kw'adza&quot;},
	[&quot;wkb&quot;] = {&quot;kumbaran&quot;},
	[&quot;wkd&quot;] = {&quot;wakde&quot;, &quot;mo&quot;},
	[&quot;wkl&quot;] = {&quot;kalanadi&quot;},
	[&quot;wkr&quot;] = {&quot;keerray-woorroong&quot;},
	[&quot;wku&quot;] = {&quot;kunduvadi&quot;},
	[&quot;wkw&quot;] = {&quot;wakawaka&quot;},
	[&quot;wky&quot;] = {&quot;wangkayutyuru&quot;},
	[&quot;wla&quot;] = {&quot;walio&quot;},
	[&quot;wlc&quot;] = {&quot;mwali comorian&quot;},
	[&quot;wle&quot;] = {&quot;wolane&quot;},
	[&quot;wlg&quot;] = {&quot;kunbarlang&quot;},
	[&quot;wlh&quot;] = {&quot;welaun&quot;},
	[&quot;wli&quot;] = {&quot;waioli&quot;},
	[&quot;wlk&quot;] = {&quot;wailaki&quot;},
	[&quot;wll&quot;] = {&quot;wali (sudan)&quot;},
	[&quot;wlm&quot;] = {&quot;mellomwalisisk&quot;},
	[&quot;wlo&quot;] = {&quot;wolio&quot;},
	[&quot;wlr&quot;] = {&quot;wailapa&quot;},
	[&quot;wls&quot;] = {&quot;wallisian&quot;},
	[&quot;wlu&quot;] = {&quot;wuliwuli&quot;},
	[&quot;wlv&quot;] = {&quot;wichí lhamtés vejoz&quot;},
	[&quot;wlw&quot;] = {&quot;walak&quot;},
	[&quot;wlx&quot;] = {&quot;wali (ghana)&quot;},
	[&quot;wly&quot;] = {&quot;waling&quot;},
	[&quot;wma&quot;] = {&quot;mawa (nigeria)&quot;},
	[&quot;wmb&quot;] = {&quot;wambaya&quot;},
	[&quot;wmc&quot;] = {&quot;wamas&quot;},
	[&quot;wmd&quot;] = {&quot;mamaindé&quot;},
	[&quot;wme&quot;] = {&quot;wambule&quot;},
	[&quot;wmh&quot;] = {&quot;waima'a&quot;},
	[&quot;wmi&quot;] = {&quot;wamin&quot;},
	[&quot;wmm&quot;] = {&quot;maiwa (indonesia)&quot;},
	[&quot;wmn&quot;] = {&quot;waamwang&quot;},
	[&quot;wmo&quot;] = {&quot;wom (papua new guinea)&quot;},
	[&quot;wms&quot;] = {&quot;wambon&quot;},
	[&quot;wmt&quot;] = {&quot;walmajarri&quot;},
	[&quot;wmw&quot;] = {&quot;mwani&quot;},
	[&quot;wmx&quot;] = {&quot;womo&quot;},
	[&quot;wnb&quot;] = {&quot;wanambre&quot;},
	[&quot;wnc&quot;] = {&quot;wantoat&quot;},
	[&quot;wnd&quot;] = {&quot;wandarang&quot;},
	[&quot;wne&quot;] = {&quot;waneci&quot;},
	[&quot;wng&quot;] = {&quot;wanggom&quot;},
	[&quot;wni&quot;] = {&quot;ndzwani comorian&quot;},
	[&quot;wnk&quot;] = {&quot;wanukaka&quot;},
	[&quot;wnm&quot;] = {&quot;wanggamala&quot;},
	[&quot;wnn&quot;] = {&quot;wunumara&quot;},
	[&quot;wno&quot;] = {&quot;wano&quot;},
	[&quot;wnp&quot;] = {&quot;wanap&quot;},
	[&quot;wnu&quot;] = {&quot;usan&quot;},
	[&quot;wnw&quot;] = {&quot;wintu&quot;},
	[&quot;wny&quot;] = {&quot;wanyi&quot;, &quot;waanyi&quot;},
	[&quot;woa&quot;] = {&quot;kuwema&quot;, &quot;tyaraity&quot;},
	[&quot;wob&quot;] = {&quot;wè northern&quot;},
	[&quot;woc&quot;] = {&quot;wogeo&quot;},
	[&quot;wod&quot;] = {&quot;wolani&quot;},
	[&quot;woe&quot;] = {&quot;woleaian&quot;},
	[&quot;wof&quot;] = {&quot;gambisk volof&quot;},
	[&quot;wog&quot;] = {&quot;wogamusin&quot;},
	[&quot;woi&quot;] = {&quot;kamang&quot;},
	[&quot;wok&quot;] = {&quot;longto&quot;},
	[&quot;wom&quot;] = {&quot;wom (nigeria)&quot;},
	[&quot;won&quot;] = {&quot;wongo&quot;},
	[&quot;woo&quot;] = {&quot;manombai&quot;},
	[&quot;wor&quot;] = {&quot;woria&quot;},
	[&quot;wos&quot;] = {&quot;hanga hundi&quot;},
	[&quot;wow&quot;] = {&quot;wawonii&quot;},
	[&quot;woy&quot;] = {&quot;weyto&quot;},
	[&quot;wpc&quot;] = {&quot;maco&quot;},
	[&quot;wra&quot;] = {&quot;warapu&quot;},
	[&quot;wrb&quot;] = {&quot;waluwarra&quot;, &quot;warluwara&quot;},
	[&quot;wrd&quot;] = {&quot;warduji&quot;},
	[&quot;wrg&quot;] = {&quot;warungu&quot;, &quot;gudjal&quot;},
	[&quot;wrh&quot;] = {&quot;wiradjuri&quot;},
	[&quot;wri&quot;] = {&quot;wariyangga&quot;},
	[&quot;wrk&quot;] = {&quot;garrwa&quot;},
	[&quot;wrl&quot;] = {&quot;warlmanpa&quot;},
	[&quot;wrm&quot;] = {&quot;warumungu&quot;},
	[&quot;wrn&quot;] = {&quot;warnang&quot;},
	[&quot;wro&quot;] = {&quot;worrorra&quot;},
	[&quot;wrp&quot;] = {&quot;waropen&quot;},
	[&quot;wrr&quot;] = {&quot;wardaman&quot;},
	[&quot;wrs&quot;] = {&quot;waris&quot;},
	[&quot;wru&quot;] = {&quot;waru&quot;},
	[&quot;wrv&quot;] = {&quot;waruna&quot;},
	[&quot;wrw&quot;] = {&quot;gugu warra&quot;},
	[&quot;wrx&quot;] = {&quot;wae rana&quot;},
	[&quot;wry&quot;] = {&quot;merwari&quot;},
	[&quot;wrz&quot;] = {&quot;waray (australia)&quot;},
	[&quot;wsa&quot;] = {&quot;warembori&quot;},
	[&quot;wsg&quot;] = {&quot;adilabad gondi&quot;},
	[&quot;wsi&quot;] = {&quot;wusi&quot;},
	[&quot;wsk&quot;] = {&quot;waskia&quot;},
	[&quot;wsr&quot;] = {&quot;owenia&quot;},
	[&quot;wss&quot;] = {&quot;wasa&quot;},
	[&quot;wsu&quot;] = {&quot;wasu&quot;},
	[&quot;wsv&quot;] = {&quot;wotapuri-katarqalai&quot;},
	[&quot;wtf&quot;] = {&quot;watiwa&quot;},
	[&quot;wth&quot;] = {&quot;wathawurrung&quot;},
	[&quot;wti&quot;] = {&quot;berta&quot;},
	[&quot;wtk&quot;] = {&quot;watakataui&quot;},
	[&quot;wtm&quot;] = {&quot;mewati&quot;},
	[&quot;wtw&quot;] = {&quot;wotu&quot;},
	[&quot;wua&quot;] = {&quot;wikngenchera&quot;},
	[&quot;wub&quot;] = {&quot;wunambal&quot;},
	[&quot;wud&quot;] = {&quot;wudu&quot;},
	[&quot;wuh&quot;] = {&quot;wutunhua&quot;},
	[&quot;wul&quot;] = {&quot;silimo&quot;},
	[&quot;wum&quot;] = {&quot;wumbvu&quot;},
	[&quot;wun&quot;] = {&quot;bungu&quot;},
	[&quot;wur&quot;] = {&quot;wurrugu&quot;},
	[&quot;wut&quot;] = {&quot;wutung&quot;},
	[&quot;wuu&quot;] = {&quot;wu chinese&quot;},
	[&quot;wuv&quot;] = {&quot;wuvulu-aua&quot;},
	[&quot;wux&quot;] = {&quot;wulna&quot;},
	[&quot;wuy&quot;] = {&quot;wauyai&quot;},
	[&quot;wwa&quot;] = {&quot;waama&quot;},
	[&quot;wwb&quot;] = {&quot;wakabunga&quot;},
	[&quot;wwo&quot;] = {&quot;wetamut&quot;, &quot;dorig&quot;},
	[&quot;wwr&quot;] = {&quot;warrwa&quot;},
	[&quot;www&quot;] = {&quot;wawa&quot;},
	[&quot;wxa&quot;] = {&quot;waxianghua&quot;},
	[&quot;wxw&quot;] = {&quot;wardandi&quot;},
	[&quot;wya&quot;] = {&quot;wyandot&quot;},
	[&quot;wyb&quot;] = {&quot;wangaaybuwan-ngiyambaa&quot;},
	[&quot;wyi&quot;] = {&quot;woiwurrung&quot;},
	[&quot;wym&quot;] = {&quot;wymysorys&quot;},
	[&quot;wyr&quot;] = {&quot;wayoró&quot;},
	[&quot;wyy&quot;] = {&quot;western fijian&quot;},
	[&quot;xaa&quot;] = {&quot;andalusian arabic&quot;},
	[&quot;xab&quot;] = {&quot;sambe&quot;},
	[&quot;xac&quot;] = {&quot;kachari&quot;},
	[&quot;xad&quot;] = {&quot;adai&quot;},
	[&quot;xae&quot;] = {&quot;aequian&quot;},
	[&quot;xag&quot;] = {&quot;aghwan&quot;},
	[&quot;xai&quot;] = {&quot;kaimbé&quot;},
	[&quot;xaj&quot;] = {&quot;ararandewára&quot;},
	[&quot;xak&quot;] = {&quot;máku&quot;},
	[&quot;xal&quot;] = {&quot;kalmyk&quot;, &quot;oirat&quot;},
	[&quot;xam&quot;] = {&quot;ǀxam&quot;},
	[&quot;xan&quot;] = {&quot;xamtanga&quot;},
	[&quot;xao&quot;] = {&quot;khao&quot;},
	[&quot;xap&quot;] = {&quot;apalachee&quot;},
	[&quot;xaq&quot;] = {&quot;aquitanian&quot;},
	[&quot;xar&quot;] = {&quot;karami&quot;},
	[&quot;xas&quot;] = {&quot;kamas&quot;},
	[&quot;xat&quot;] = {&quot;katawixi&quot;},
	[&quot;xau&quot;] = {&quot;kauwera&quot;},
	[&quot;xav&quot;] = {&quot;xavánte&quot;},
	[&quot;xaw&quot;] = {&quot;kawaiisu&quot;},
	[&quot;xay&quot;] = {&quot;kayan mahakam&quot;},
	[&quot;xbb&quot;] = {&quot;lower burdekin&quot;},
	[&quot;xbc&quot;] = {&quot;bactrian&quot;},
	[&quot;xbd&quot;] = {&quot;bindal&quot;},
	[&quot;xbe&quot;] = {&quot;bigambal&quot;},
	[&quot;xbg&quot;] = {&quot;bunganditj&quot;},
	[&quot;xbi&quot;] = {&quot;kombio&quot;},
	[&quot;xbj&quot;] = {&quot;birrpayi&quot;},
	[&quot;xbm&quot;] = {&quot;middle breton&quot;},
	[&quot;xbn&quot;] = {&quot;kenaboi&quot;},
	[&quot;xbo&quot;] = {&quot;bolgarian&quot;},
	[&quot;xbp&quot;] = {&quot;bibbulman&quot;},
	[&quot;xbr&quot;] = {&quot;kambera&quot;},
	[&quot;xbw&quot;] = {&quot;kambiwá&quot;},
	[&quot;xby&quot;] = {&quot;batjala&quot;, &quot;batyala&quot;},
	[&quot;xcb&quot;] = {&quot;cumbric&quot;},
	[&quot;xcc&quot;] = {&quot;camunic&quot;},
	[&quot;xce&quot;] = {&quot;celtiberian&quot;},
	[&quot;xcg&quot;] = {&quot;cisalpine gaulish&quot;},
	[&quot;xch&quot;] = {&quot;chemakum&quot;, &quot;chimakum&quot;},
	[&quot;xcl&quot;] = {&quot;klassisk armensk&quot;},
	[&quot;xcm&quot;] = {&quot;comecrudo&quot;},
	[&quot;xcn&quot;] = {&quot;cotoname&quot;},
	[&quot;xco&quot;] = {&quot;chorasmian&quot;},
	[&quot;xcr&quot;] = {&quot;carian&quot;},
	[&quot;xct&quot;] = {&quot;klassisk tibetansk&quot;},
	[&quot;xcu&quot;] = {&quot;curonian&quot;},
	[&quot;xcv&quot;] = {&quot;chuvantsy&quot;},
	[&quot;xcw&quot;] = {&quot;coahuilteco&quot;},
	[&quot;xcy&quot;] = {&quot;cayuse&quot;},
	[&quot;xda&quot;] = {&quot;darkinyung&quot;},
	[&quot;xdc&quot;] = {&quot;dacian&quot;},
	[&quot;xdk&quot;] = {&quot;dharuk&quot;},
	[&quot;xdm&quot;] = {&quot;edomite&quot;},
	[&quot;xdo&quot;] = {&quot;kwandu&quot;},
	[&quot;xdy&quot;] = {&quot;malayic dayak&quot;},
	[&quot;xeb&quot;] = {&quot;eblan&quot;},
	[&quot;xed&quot;] = {&quot;hdi&quot;},
	[&quot;xeg&quot;] = {&quot;ǁxegwi&quot;},
	[&quot;xel&quot;] = {&quot;kelo&quot;},
	[&quot;xem&quot;] = {&quot;kembayan&quot;},
	[&quot;xep&quot;] = {&quot;epi-olmec&quot;},
	[&quot;xer&quot;] = {&quot;xerénte&quot;},
	[&quot;xes&quot;] = {&quot;kesawai&quot;},
	[&quot;xet&quot;] = {&quot;xetá&quot;},
	[&quot;xeu&quot;] = {&quot;keoru-ahia&quot;},
	[&quot;xfa&quot;] = {&quot;faliscan&quot;},
	[&quot;xga&quot;] = {&quot;galatian&quot;},
	[&quot;xgb&quot;] = {&quot;gbin&quot;},
	[&quot;xgd&quot;] = {&quot;gudang&quot;},
	[&quot;xgf&quot;] = {&quot;gabrielino-fernandeño&quot;},
	[&quot;xgg&quot;] = {&quot;goreng&quot;},
	[&quot;xgi&quot;] = {&quot;garingbal&quot;},
	[&quot;xgl&quot;] = {&quot;galindan&quot;},
	[&quot;xgm&quot;] = {&quot;dharumbal&quot;, &quot;guwinmal&quot;},
	[&quot;xgn&quot;] = {&quot;mongolian languages&quot;},
	[&quot;xgr&quot;] = {&quot;garza&quot;},
	[&quot;xgu&quot;] = {&quot;unggumi&quot;},
	[&quot;xgw&quot;] = {&quot;guwa&quot;},
	[&quot;xha&quot;] = {&quot;harami&quot;},
	[&quot;xhc&quot;] = {&quot;hunnic&quot;},
	[&quot;xhd&quot;] = {&quot;hadrami&quot;},
	[&quot;xhe&quot;] = {&quot;khetrani&quot;},
	[&quot;xhr&quot;] = {&quot;hernican&quot;},
	[&quot;xht&quot;] = {&quot;hattic&quot;},
	[&quot;xhu&quot;] = {&quot;hurrian&quot;},
	[&quot;xhv&quot;] = {&quot;khua&quot;},
	[&quot;xib&quot;] = {&quot;iberian&quot;},
	[&quot;xii&quot;] = {&quot;xiri&quot;},
	[&quot;xil&quot;] = {&quot;illyrian&quot;},
	[&quot;xin&quot;] = {&quot;xinca&quot;},
	[&quot;xir&quot;] = {&quot;xiriâna&quot;},
	[&quot;xis&quot;] = {&quot;kisan&quot;},
	[&quot;xiv&quot;] = {&quot;indus valley language&quot;},
	[&quot;xiy&quot;] = {&quot;xipaya&quot;},
	[&quot;xjb&quot;] = {&quot;minjungbal&quot;},
	[&quot;xjt&quot;] = {&quot;jaitmatang&quot;},
	[&quot;xka&quot;] = {&quot;kalkoti&quot;},
	[&quot;xkb&quot;] = {&quot;northern nago&quot;},
	[&quot;xkc&quot;] = {&quot;kho'ini&quot;},
	[&quot;xkd&quot;] = {&quot;mendalam kayan&quot;},
	[&quot;xke&quot;] = {&quot;kereho&quot;},
	[&quot;xkf&quot;] = {&quot;khengkha&quot;},
	[&quot;xkg&quot;] = {&quot;kagoro&quot;},
	[&quot;xki&quot;] = {&quot;kenyan sign language&quot;},
	[&quot;xkj&quot;] = {&quot;kajali&quot;},
	[&quot;xkk&quot;] = {&quot;kaco'&quot;},
	[&quot;xkl&quot;] = {&quot;mainstream kenyah&quot;},
	[&quot;xkn&quot;] = {&quot;kayan river kayan&quot;},
	[&quot;xko&quot;] = {&quot;kiorr&quot;},
	[&quot;xkp&quot;] = {&quot;kabatei&quot;},
	[&quot;xkq&quot;] = {&quot;koroni&quot;},
	[&quot;xkr&quot;] = {&quot;xakriabá&quot;},
	[&quot;xks&quot;] = {&quot;kumbewaha&quot;},
	[&quot;xkt&quot;] = {&quot;kantosi&quot;},
	[&quot;xku&quot;] = {&quot;kaamba&quot;},
	[&quot;xkv&quot;] = {&quot;kgalagadi&quot;},
	[&quot;xkw&quot;] = {&quot;kembra&quot;},
	[&quot;xkx&quot;] = {&quot;karore&quot;},
	[&quot;xky&quot;] = {&quot;uma' lasan&quot;},
	[&quot;xkz&quot;] = {&quot;kurtokha&quot;},
	[&quot;xla&quot;] = {&quot;kamula&quot;},
	[&quot;xlb&quot;] = {&quot;loup b&quot;},
	[&quot;xlc&quot;] = {&quot;lycian&quot;},
	[&quot;xld&quot;] = {&quot;lydian&quot;},
	[&quot;xle&quot;] = {&quot;lemnian&quot;},
	[&quot;xlg&quot;] = {&quot;ligurian (ancient)&quot;},
	[&quot;xli&quot;] = {&quot;liburnian&quot;},
	[&quot;xln&quot;] = {&quot;alanic&quot;},
	[&quot;xlo&quot;] = {&quot;loup a&quot;},
	[&quot;xlp&quot;] = {&quot;lepontic&quot;},
	[&quot;xls&quot;] = {&quot;lusitanian&quot;},
	[&quot;xlu&quot;] = {&quot;cuneiform luwian&quot;},
	[&quot;xly&quot;] = {&quot;elymian&quot;},
	[&quot;xma&quot;] = {&quot;mushungulu&quot;},
	[&quot;xmb&quot;] = {&quot;mbonga&quot;},
	[&quot;xmc&quot;] = {&quot;makhuwa-marrevone&quot;},
	[&quot;xmd&quot;] = {&quot;mbudum&quot;},
	[&quot;xme&quot;] = {&quot;median&quot;},
	[&quot;xmf&quot;] = {&quot;mingrelian&quot;},
	[&quot;xmg&quot;] = {&quot;mengaka&quot;},
	[&quot;xmh&quot;] = {&quot;kugu-muminh&quot;},
	[&quot;xmj&quot;] = {&quot;majera&quot;},
	[&quot;xmk&quot;] = {&quot;ancient macedonian&quot;},
	[&quot;xml&quot;] = {&quot;malaysian sign language&quot;},
	[&quot;xmm&quot;] = {&quot;manado malay&quot;},
	[&quot;xmn&quot;] = {&quot;manichaean middle persian&quot;},
	[&quot;xmo&quot;] = {&quot;morerebi&quot;},
	[&quot;xmp&quot;] = {&quot;kuku-mu'inh&quot;},
	[&quot;xmq&quot;] = {&quot;kuku-mangk&quot;},
	[&quot;xmr&quot;] = {&quot;meroitic&quot;},
	[&quot;xms&quot;] = {&quot;moroccan sign language&quot;},
	[&quot;xmt&quot;] = {&quot;matbat&quot;},
	[&quot;xmu&quot;] = {&quot;kamu&quot;},
	[&quot;xmv&quot;] = {&quot;antankarana malagasy&quot;, &quot;tankarana malagasy&quot;},
	[&quot;xmw&quot;] = {&quot;tsimihety malagasy&quot;},
	[&quot;xmx&quot;] = {&quot;maden&quot;},
	[&quot;xmy&quot;] = {&quot;mayaguduna&quot;},
	[&quot;xmz&quot;] = {&quot;mori bawah&quot;},
	[&quot;xna&quot;] = {&quot;ancient north arabian&quot;},
	[&quot;xnb&quot;] = {&quot;kanakanabu&quot;},
	[&quot;xnd&quot;] = {&quot;na-dene languages&quot;},
	[&quot;xng&quot;] = {&quot;middle mongolian&quot;},
	[&quot;xnh&quot;] = {&quot;kuanhua&quot;},
	[&quot;xni&quot;] = {&quot;ngarigu&quot;},
	[&quot;xnk&quot;] = {&quot;nganakarti&quot;},
	[&quot;xnm&quot;] = {&quot;ngumbarl&quot;},
	[&quot;xnn&quot;] = {&quot;northern kankanay&quot;},
	[&quot;xno&quot;] = {&quot;anglo-norman&quot;},
	[&quot;xnr&quot;] = {&quot;kangri&quot;},
	[&quot;xns&quot;] = {&quot;kanashi&quot;},
	[&quot;xnt&quot;] = {&quot;narragansett&quot;},
	[&quot;xnu&quot;] = {&quot;nukunul&quot;},
	[&quot;xny&quot;] = {&quot;nyiyaparli&quot;},
	[&quot;xnz&quot;] = {&quot;kenzi&quot;, &quot;mattoki&quot;},
	[&quot;xoc&quot;] = {&quot;o'chi'chi'&quot;},
	[&quot;xod&quot;] = {&quot;kokoda&quot;},
	[&quot;xog&quot;] = {&quot;soga&quot;},
	[&quot;xoi&quot;] = {&quot;kominimung&quot;},
	[&quot;xok&quot;] = {&quot;xokleng&quot;},
	[&quot;xom&quot;] = {&quot;komo (sudan)&quot;},
	[&quot;xon&quot;] = {&quot;konkomba&quot;},
	[&quot;xoo&quot;] = {&quot;xukurú&quot;},
	[&quot;xop&quot;] = {&quot;kopar&quot;},
	[&quot;xor&quot;] = {&quot;korubo&quot;},
	[&quot;xow&quot;] = {&quot;kowaki&quot;},
	[&quot;xpa&quot;] = {&quot;pirriya&quot;},
	[&quot;xpb&quot;] = {&quot;northeastern tasmanian&quot;, &quot;pyemmairrener&quot;},
	[&quot;xpc&quot;] = {&quot;pecheneg&quot;},
	[&quot;xpd&quot;] = {&quot;oyster bay tasmanian&quot;},
	[&quot;xpe&quot;] = {&quot;liberia kpelle&quot;},
	[&quot;xpf&quot;] = {&quot;southeast tasmanian&quot;, &quot;nuenonne&quot;},
	[&quot;xpg&quot;] = {&quot;phrygian&quot;},
	[&quot;xph&quot;] = {&quot;north midlands tasmanian&quot;, &quot;tyerrenoterpanner&quot;},
	[&quot;xpi&quot;] = {&quot;pictish&quot;},
	[&quot;xpj&quot;] = {&quot;mpalitjanh&quot;},
	[&quot;xpk&quot;] = {&quot;kulina pano&quot;},
	[&quot;xpl&quot;] = {&quot;port sorell tasmanian&quot;},
	[&quot;xpm&quot;] = {&quot;pumpokol&quot;},
	[&quot;xpn&quot;] = {&quot;kapinawá&quot;},
	[&quot;xpo&quot;] = {&quot;pochutec&quot;},
	[&quot;xpp&quot;] = {&quot;puyo-paekche&quot;},
	[&quot;xpq&quot;] = {&quot;mohegan-pequot&quot;},
	[&quot;xpr&quot;] = {&quot;parthian&quot;},
	[&quot;xps&quot;] = {&quot;pisidian&quot;},
	[&quot;xpt&quot;] = {&quot;punthamara&quot;},
	[&quot;xpu&quot;] = {&quot;punic&quot;},
	[&quot;xpv&quot;] = {&quot;northern tasmanian&quot;, &quot;tommeginne&quot;},
	[&quot;xpw&quot;] = {&quot;northwestern tasmanian&quot;, &quot;peerapper&quot;},
	[&quot;xpx&quot;] = {&quot;southwestern tasmanian&quot;, &quot;toogee&quot;},
	[&quot;xpy&quot;] = {&quot;puyo&quot;},
	[&quot;xpz&quot;] = {&quot;bruny island tasmanian&quot;},
	[&quot;xqa&quot;] = {&quot;karakhanid&quot;},
	[&quot;xqt&quot;] = {&quot;qatabanian&quot;},
	[&quot;xra&quot;] = {&quot;krahô&quot;},
	[&quot;xrb&quot;] = {&quot;eastern karaboro&quot;},
	[&quot;xrd&quot;] = {&quot;gundungurra&quot;},
	[&quot;xre&quot;] = {&quot;kreye&quot;},
	[&quot;xrg&quot;] = {&quot;minang&quot;},
	[&quot;xri&quot;] = {&quot;krikati-timbira&quot;},
	[&quot;xrm&quot;] = {&quot;armazic&quot;},
	[&quot;xrn&quot;] = {&quot;arin&quot;},
	[&quot;xrr&quot;] = {&quot;raetic&quot;},
	[&quot;xrt&quot;] = {&quot;aranama-tamique&quot;},
	[&quot;xru&quot;] = {&quot;marriammu&quot;},
	[&quot;xrw&quot;] = {&quot;karawa&quot;},
	[&quot;xsa&quot;] = {&quot;sabaean&quot;},
	[&quot;xsb&quot;] = {&quot;sambal&quot;},
	[&quot;xsc&quot;] = {&quot;scythian&quot;},
	[&quot;xsd&quot;] = {&quot;sidetic&quot;},
	[&quot;xse&quot;] = {&quot;sempan&quot;},
	[&quot;xsh&quot;] = {&quot;shamang&quot;},
	[&quot;xsi&quot;] = {&quot;sio&quot;},
	[&quot;xsj&quot;] = {&quot;subi&quot;},
	[&quot;xsl&quot;] = {&quot;south slavey&quot;},
	[&quot;xsm&quot;] = {&quot;kasem&quot;},
	[&quot;xsn&quot;] = {&quot;sanga (nigeria)&quot;},
	[&quot;xso&quot;] = {&quot;solano&quot;},
	[&quot;xsp&quot;] = {&quot;silopi&quot;},
	[&quot;xsq&quot;] = {&quot;makhuwa-saka&quot;},
	[&quot;xsr&quot;] = {&quot;sherpa&quot;},
	[&quot;xss&quot;] = {&quot;assan&quot;},
	[&quot;xsu&quot;] = {&quot;sanumá&quot;},
	[&quot;xsv&quot;] = {&quot;sudovian&quot;},
	[&quot;xsy&quot;] = {&quot;saisiyat&quot;},
	[&quot;xta&quot;] = {&quot;alcozauca mixtec&quot;},
	[&quot;xtb&quot;] = {&quot;chazumba mixtec&quot;},
	[&quot;xtc&quot;] = {&quot;katcha-kadugli-miri&quot;},
	[&quot;xtd&quot;] = {&quot;diuxi-tilantongo mixtec&quot;},
	[&quot;xte&quot;] = {&quot;ketengban&quot;},
	[&quot;xtg&quot;] = {&quot;transalpine gaulish&quot;},
	[&quot;xth&quot;] = {&quot;yitha yitha&quot;},
	[&quot;xti&quot;] = {&quot;sinicahua mixtec&quot;},
	[&quot;xtj&quot;] = {&quot;san juan teita mixtec&quot;},
	[&quot;xtl&quot;] = {&quot;tijaltepec mixtec&quot;},
	[&quot;xtm&quot;] = {&quot;magdalena peñasco mixtec&quot;},
	[&quot;xtn&quot;] = {&quot;northern tlaxiaco mixtec&quot;},
	[&quot;xto&quot;] = {&quot;tokharian a&quot;},
	[&quot;xtp&quot;] = {&quot;san miguel piedras mixtec&quot;},
	[&quot;xtq&quot;] = {&quot;tumshuqese&quot;},
	[&quot;xtr&quot;] = {&quot;early tripuri&quot;},
	[&quot;xts&quot;] = {&quot;sindihui mixtec&quot;},
	[&quot;xtt&quot;] = {&quot;tacahua mixtec&quot;},
	[&quot;xtu&quot;] = {&quot;cuyamecalco mixtec&quot;},
	[&quot;xtv&quot;] = {&quot;thawa&quot;},
	[&quot;xtw&quot;] = {&quot;tawandê&quot;},
	[&quot;xty&quot;] = {&quot;yoloxochitl mixtec&quot;},
	[&quot;xua&quot;] = {&quot;alu kurumba&quot;},
	[&quot;xub&quot;] = {&quot;betta kurumba&quot;},
	[&quot;xud&quot;] = {&quot;umiida&quot;},
	[&quot;xug&quot;] = {&quot;kunigami&quot;},
	[&quot;xuj&quot;] = {&quot;jennu kurumba&quot;},
	[&quot;xul&quot;] = {&quot;ngunawal&quot;, &quot;nunukul&quot;},
	[&quot;xum&quot;] = {&quot;umbrian&quot;},
	[&quot;xun&quot;] = {&quot;unggaranggu&quot;},
	[&quot;xuo&quot;] = {&quot;kuo&quot;},
	[&quot;xup&quot;] = {&quot;upper umpqua&quot;},
	[&quot;xur&quot;] = {&quot;urartian&quot;},
	[&quot;xut&quot;] = {&quot;kuthant&quot;},
	[&quot;xuu&quot;] = {&quot;kxoe&quot;, &quot;khwedam&quot;},
	[&quot;xve&quot;] = {&quot;venetic&quot;},
	[&quot;xvi&quot;] = {&quot;kamviri&quot;},
	[&quot;xvn&quot;] = {&quot;vandalic&quot;},
	[&quot;xvo&quot;] = {&quot;volscian&quot;},
	[&quot;xvs&quot;] = {&quot;vestinian&quot;},
	[&quot;xwa&quot;] = {&quot;kwaza&quot;},
	[&quot;xwc&quot;] = {&quot;woccon&quot;},
	[&quot;xwd&quot;] = {&quot;wadi wadi&quot;},
	[&quot;xwe&quot;] = {&quot;xwela gbe&quot;},
	[&quot;xwg&quot;] = {&quot;kwegu&quot;},
	[&quot;xwj&quot;] = {&quot;wajuk&quot;},
	[&quot;xwk&quot;] = {&quot;wangkumara&quot;},
	[&quot;xwl&quot;] = {&quot;western xwla gbe&quot;},
	[&quot;xwo&quot;] = {&quot;written oirat&quot;},
	[&quot;xwr&quot;] = {&quot;kwerba mamberamo&quot;},
	[&quot;xwt&quot;] = {&quot;wotjobaluk&quot;},
	[&quot;xww&quot;] = {&quot;wemba wemba&quot;},
	[&quot;xxb&quot;] = {&quot;boro (ghana)&quot;},
	[&quot;xxk&quot;] = {&quot;ke'o&quot;},
	[&quot;xxm&quot;] = {&quot;minkin&quot;},
	[&quot;xxr&quot;] = {&quot;koropó&quot;},
	[&quot;xxt&quot;] = {&quot;tambora&quot;},
	[&quot;xya&quot;] = {&quot;yaygir&quot;},
	[&quot;xyb&quot;] = {&quot;yandjibara&quot;},
	[&quot;xyj&quot;] = {&quot;mayi-yapi&quot;},
	[&quot;xyk&quot;] = {&quot;mayi-kulan&quot;},
	[&quot;xyl&quot;] = {&quot;yalakalore&quot;},
	[&quot;xyt&quot;] = {&quot;mayi-thakurti&quot;},
	[&quot;xyy&quot;] = {&quot;yorta yorta&quot;},
	[&quot;xzh&quot;] = {&quot;zhang-zhung&quot;},
	[&quot;xzm&quot;] = {&quot;zemgalian&quot;},
	[&quot;xzp&quot;] = {&quot;ancient zapotec&quot;},
	[&quot;yaa&quot;] = {&quot;yaminahua&quot;},
	[&quot;yab&quot;] = {&quot;yuhup&quot;},
	[&quot;yac&quot;] = {&quot;pass valley yali&quot;},
	[&quot;yad&quot;] = {&quot;yagua&quot;},
	[&quot;yae&quot;] = {&quot;pumé&quot;},
	[&quot;yaf&quot;] = {&quot;yaka (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;yag&quot;] = {&quot;yámana&quot;},
	[&quot;yah&quot;] = {&quot;yazgulyam&quot;},
	[&quot;yai&quot;] = {&quot;yagnobi&quot;},
	[&quot;yaj&quot;] = {&quot;banda-yangere&quot;},
	[&quot;yak&quot;] = {&quot;yakama&quot;},
	[&quot;yal&quot;] = {&quot;yalunka&quot;},
	[&quot;yam&quot;] = {&quot;yamba&quot;},
	[&quot;yan&quot;] = {&quot;mayangna&quot;},
	[&quot;yao&quot;] = {&quot;yao&quot;},
	[&quot;yap&quot;] = {&quot;yapese&quot;},
	[&quot;yaq&quot;] = {&quot;yaqui&quot;},
	[&quot;yar&quot;] = {&quot;yabarana&quot;},
	[&quot;yas&quot;] = {&quot;nugunu (cameroon)&quot;},
	[&quot;yat&quot;] = {&quot;yambeta&quot;},
	[&quot;yau&quot;] = {&quot;yuwana&quot;},
	[&quot;yav&quot;] = {&quot;yangben&quot;},
	[&quot;yaw&quot;] = {&quot;yawalapití&quot;},
	[&quot;yax&quot;] = {&quot;yauma&quot;},
	[&quot;yay&quot;] = {&quot;agwagwune&quot;},
	[&quot;yaz&quot;] = {&quot;lokaa&quot;},
	[&quot;yba&quot;] = {&quot;yala&quot;},
	[&quot;ybb&quot;] = {&quot;yemba&quot;},
	[&quot;ybe&quot;] = {&quot;west yugur&quot;},
	[&quot;ybh&quot;] = {&quot;yakha&quot;},
	[&quot;ybi&quot;] = {&quot;yamphu&quot;},
	[&quot;ybj&quot;] = {&quot;hasha&quot;},
	[&quot;ybk&quot;] = {&quot;bokha&quot;},
	[&quot;ybl&quot;] = {&quot;yukuben&quot;},
	[&quot;ybm&quot;] = {&quot;yaben&quot;},
	[&quot;ybn&quot;] = {&quot;yabaâna&quot;},
	[&quot;ybo&quot;] = {&quot;yabong&quot;},
	[&quot;ybx&quot;] = {&quot;yawiyo&quot;},
	[&quot;yby&quot;] = {&quot;yaweyuha&quot;},
	[&quot;ych&quot;] = {&quot;chesu&quot;},
	[&quot;ycl&quot;] = {&quot;lolopo&quot;},
	[&quot;ycn&quot;] = {&quot;yucuna&quot;},
	[&quot;ycp&quot;] = {&quot;chepya&quot;},
	[&quot;yda&quot;] = {&quot;yanda&quot;},
	[&quot;ydd&quot;] = {&quot;eastern yiddish&quot;},
	[&quot;yde&quot;] = {&quot;yangum dey&quot;},
	[&quot;ydg&quot;] = {&quot;yidgha&quot;},
	[&quot;ydk&quot;] = {&quot;yoidik&quot;},
	[&quot;yea&quot;] = {&quot;ravula&quot;},
	[&quot;yec&quot;] = {&quot;yeniche&quot;},
	[&quot;yee&quot;] = {&quot;yimas&quot;},
	[&quot;yei&quot;] = {&quot;yeni&quot;},
	[&quot;yej&quot;] = {&quot;yevanic&quot;},
	[&quot;yel&quot;] = {&quot;yela&quot;},
	[&quot;yer&quot;] = {&quot;tarok&quot;},
	[&quot;yes&quot;] = {&quot;nyankpa&quot;},
	[&quot;yet&quot;] = {&quot;yetfa&quot;},
	[&quot;yeu&quot;] = {&quot;yerukula&quot;},
	[&quot;yev&quot;] = {&quot;yapunda&quot;},
	[&quot;yey&quot;] = {&quot;yeyi&quot;},
	[&quot;yga&quot;] = {&quot;malyangapa&quot;},
	[&quot;ygi&quot;] = {&quot;yiningayi&quot;},
	[&quot;ygl&quot;] = {&quot;yangum gel&quot;},
	[&quot;ygm&quot;] = {&quot;yagomi&quot;},
	[&quot;ygp&quot;] = {&quot;gepo&quot;},
	[&quot;ygr&quot;] = {&quot;yagaria&quot;},
	[&quot;ygs&quot;] = {&quot;yolŋu sign language&quot;},
	[&quot;ygu&quot;] = {&quot;yugul&quot;},
	[&quot;ygw&quot;] = {&quot;yagwoia&quot;},
	[&quot;yha&quot;] = {&quot;baha buyang&quot;},
	[&quot;yhd&quot;] = {&quot;judeo-iraqi arabic&quot;},
	[&quot;yhl&quot;] = {&quot;hlepho phowa&quot;},
	[&quot;yhs&quot;] = {&quot;yan-nhaŋu sign language&quot;},
	[&quot;yia&quot;] = {&quot;yinggarda&quot;},
	[&quot;yif&quot;] = {&quot;ache&quot;},
	[&quot;yig&quot;] = {&quot;wusa nasu&quot;},
	[&quot;yih&quot;] = {&quot;western yiddish&quot;},
	[&quot;yii&quot;] = {&quot;yidiny&quot;},
	[&quot;yij&quot;] = {&quot;yindjibarndi&quot;},
	[&quot;yik&quot;] = {&quot;dongshanba lalo&quot;},
	[&quot;yil&quot;] = {&quot;yindjilandji&quot;},
	[&quot;yim&quot;] = {&quot;yimchungru naga&quot;},
	[&quot;yin&quot;] = {&quot;riang lai&quot;, &quot;yinchia&quot;},
	[&quot;yip&quot;] = {&quot;pholo&quot;},
	[&quot;yiq&quot;] = {&quot;miqie&quot;},
	[&quot;yir&quot;] = {&quot;north awyu&quot;},
	[&quot;yis&quot;] = {&quot;yis&quot;},
	[&quot;yit&quot;] = {&quot;eastern lalu&quot;},
	[&quot;yiu&quot;] = {&quot;awu&quot;},
	[&quot;yiv&quot;] = {&quot;northern nisu&quot;},
	[&quot;yix&quot;] = {&quot;axi yi&quot;},
	[&quot;yiz&quot;] = {&quot;azhe&quot;},
	[&quot;yka&quot;] = {&quot;yakan&quot;},
	[&quot;ykg&quot;] = {&quot;northern yukaghir&quot;},
	[&quot;yki&quot;] = {&quot;yoke&quot;},
	[&quot;ykk&quot;] = {&quot;yakaikeke&quot;},
	[&quot;ykl&quot;] = {&quot;khlula&quot;},
	[&quot;ykm&quot;] = {&quot;kap&quot;},
	[&quot;ykn&quot;] = {&quot;kua-nsi&quot;},
	[&quot;yko&quot;] = {&quot;yasa&quot;},
	[&quot;ykr&quot;] = {&quot;yekora&quot;},
	[&quot;ykt&quot;] = {&quot;kathu&quot;},
	[&quot;yku&quot;] = {&quot;kuamasi&quot;},
	[&quot;yky&quot;] = {&quot;yakoma&quot;},
	[&quot;yla&quot;] = {&quot;yaul&quot;},
	[&quot;ylb&quot;] = {&quot;yaleba&quot;},
	[&quot;yle&quot;] = {&quot;yele&quot;},
	[&quot;ylg&quot;] = {&quot;yelogu&quot;},
	[&quot;yli&quot;] = {&quot;angguruk yali&quot;},
	[&quot;yll&quot;] = {&quot;yil&quot;},
	[&quot;ylm&quot;] = {&quot;limi&quot;},
	[&quot;yln&quot;] = {&quot;langnian buyang&quot;},
	[&quot;ylo&quot;] = {&quot;naluo yi&quot;},
	[&quot;ylr&quot;] = {&quot;yalarnnga&quot;},
	[&quot;ylu&quot;] = {&quot;aribwaung&quot;},
	[&quot;yly&quot;] = {&quot;nyâlayu&quot;, &quot;nyelâyu&quot;},
	[&quot;ymb&quot;] = {&quot;yambes&quot;},
	[&quot;ymc&quot;] = {&quot;southern muji&quot;},
	[&quot;ymd&quot;] = {&quot;muda&quot;},
	[&quot;yme&quot;] = {&quot;yameo&quot;},
	[&quot;ymg&quot;] = {&quot;yamongeri&quot;},
	[&quot;ymh&quot;] = {&quot;mili&quot;},
	[&quot;ymi&quot;] = {&quot;moji&quot;},
	[&quot;ymk&quot;] = {&quot;makwe&quot;},
	[&quot;yml&quot;] = {&quot;iamalele&quot;},
	[&quot;ymm&quot;] = {&quot;maay&quot;},
	[&quot;ymn&quot;] = {&quot;yamna&quot;, &quot;sunum&quot;},
	[&quot;ymo&quot;] = {&quot;yangum mon&quot;},
	[&quot;ymp&quot;] = {&quot;yamap&quot;},
	[&quot;ymq&quot;] = {&quot;qila muji&quot;},
	[&quot;ymr&quot;] = {&quot;malasar&quot;},
	[&quot;yms&quot;] = {&quot;mysian&quot;},
	[&quot;ymx&quot;] = {&quot;northern muji&quot;},
	[&quot;ymz&quot;] = {&quot;muzi&quot;},
	[&quot;yna&quot;] = {&quot;aluo&quot;},
	[&quot;ynd&quot;] = {&quot;yandruwandha&quot;},
	[&quot;yne&quot;] = {&quot;lang'e&quot;},
	[&quot;yng&quot;] = {&quot;yango&quot;},
	[&quot;ynk&quot;] = {&quot;naukan yupik&quot;},
	[&quot;ynl&quot;] = {&quot;yangulam&quot;},
	[&quot;ynn&quot;] = {&quot;yana&quot;},
	[&quot;yno&quot;] = {&quot;yong&quot;},
	[&quot;ynq&quot;] = {&quot;yendang&quot;},
	[&quot;yns&quot;] = {&quot;yansi&quot;},
	[&quot;ynu&quot;] = {&quot;yahuna&quot;},
	[&quot;yob&quot;] = {&quot;yoba&quot;},
	[&quot;yog&quot;] = {&quot;yogad&quot;},
	[&quot;yoi&quot;] = {&quot;yonaguni&quot;},
	[&quot;yok&quot;] = {&quot;yokuts&quot;},
	[&quot;yol&quot;] = {&quot;yola&quot;},
	[&quot;yom&quot;] = {&quot;yombe&quot;},
	[&quot;yon&quot;] = {&quot;yongkom&quot;},
	[&quot;yot&quot;] = {&quot;yotti&quot;},
	[&quot;yox&quot;] = {&quot;yoron&quot;},
	[&quot;yoy&quot;] = {&quot;yoy&quot;},
	[&quot;ypa&quot;] = {&quot;phala&quot;},
	[&quot;ypb&quot;] = {&quot;labo phowa&quot;},
	[&quot;ypg&quot;] = {&quot;phola&quot;},
	[&quot;yph&quot;] = {&quot;phupha&quot;},
	[&quot;ypk&quot;] = {&quot;yupik languages&quot;},
	[&quot;ypm&quot;] = {&quot;phuma&quot;},
	[&quot;ypn&quot;] = {&quot;ani phowa&quot;},
	[&quot;ypo&quot;] = {&quot;alo phola&quot;},
	[&quot;ypp&quot;] = {&quot;phupa&quot;},
	[&quot;ypz&quot;] = {&quot;phuza&quot;},
	[&quot;yra&quot;] = {&quot;yerakai&quot;},
	[&quot;yrb&quot;] = {&quot;yareba&quot;},
	[&quot;yre&quot;] = {&quot;yaouré&quot;},
	[&quot;yrk&quot;] = {&quot;nenets&quot;},
	[&quot;yrl&quot;] = {&quot;nhengatu&quot;},
	[&quot;yrm&quot;] = {&quot;yirrk-mel&quot;},
	[&quot;yrn&quot;] = {&quot;yerong&quot;},
	[&quot;yro&quot;] = {&quot;yaroamë&quot;},
	[&quot;yrs&quot;] = {&quot;yarsun&quot;},
	[&quot;yrw&quot;] = {&quot;yarawata&quot;},
	[&quot;yry&quot;] = {&quot;yarluyandi&quot;},
	[&quot;ysc&quot;] = {&quot;yassic&quot;},
	[&quot;ysd&quot;] = {&quot;samatao&quot;},
	[&quot;ysg&quot;] = {&quot;sonaga&quot;},
	[&quot;ysl&quot;] = {&quot;yugoslavian sign language&quot;},
	[&quot;ysn&quot;] = {&quot;sani&quot;},
	[&quot;yso&quot;] = {&quot;nisi (china)&quot;},
	[&quot;ysp&quot;] = {&quot;southern lolopo&quot;},
	[&quot;ysr&quot;] = {&quot;sirenik yupik&quot;},
	[&quot;yss&quot;] = {&quot;yessan-mayo&quot;},
	[&quot;ysy&quot;] = {&quot;sanie&quot;},
	[&quot;yta&quot;] = {&quot;talu&quot;},
	[&quot;ytl&quot;] = {&quot;tanglang&quot;},
	[&quot;ytp&quot;] = {&quot;thopho&quot;},
	[&quot;ytw&quot;] = {&quot;yout wam&quot;},
	[&quot;yty&quot;] = {&quot;yatay&quot;},
	[&quot;yua&quot;] = {&quot;yucateco&quot;, &quot;yucatec maya&quot;},
	[&quot;yub&quot;] = {&quot;yugambal&quot;},
	[&quot;yuc&quot;] = {&quot;yuchi&quot;},
	[&quot;yud&quot;] = {&quot;judeo-tripolitanian arabic&quot;},
	[&quot;yue&quot;] = {&quot;kantonesisk&quot;},
	[&quot;yuf&quot;] = {&quot;havasupai-walapai-yavapai&quot;},
	[&quot;yug&quot;] = {&quot;yug&quot;},
	[&quot;yui&quot;] = {&quot;yurutí&quot;},
	[&quot;yuj&quot;] = {&quot;karkar-yuri&quot;},
	[&quot;yuk&quot;] = {&quot;yuki&quot;},
	[&quot;yul&quot;] = {&quot;yulu&quot;},
	[&quot;yum&quot;] = {&quot;quechan&quot;},
	[&quot;yun&quot;] = {&quot;bena (nigeria)&quot;},
	[&quot;yup&quot;] = {&quot;yukpa&quot;},
	[&quot;yuq&quot;] = {&quot;yuqui&quot;},
	[&quot;yur&quot;] = {&quot;yurok&quot;},
	[&quot;yut&quot;] = {&quot;yopno&quot;},
	[&quot;yuw&quot;] = {&quot;yau (morobe province)&quot;},
	[&quot;yux&quot;] = {&quot;southern yukaghir&quot;},
	[&quot;yuy&quot;] = {&quot;east yugur&quot;},
	[&quot;yuz&quot;] = {&quot;yuracare&quot;},
	[&quot;yva&quot;] = {&quot;yawa&quot;},
	[&quot;yvt&quot;] = {&quot;yavitero&quot;},
	[&quot;ywa&quot;] = {&quot;kalou&quot;},
	[&quot;ywg&quot;] = {&quot;yinhawangka&quot;},
	[&quot;ywl&quot;] = {&quot;western lalu&quot;},
	[&quot;ywn&quot;] = {&quot;yawanawa&quot;},
	[&quot;ywq&quot;] = {&quot;wuding-luquan yi&quot;},
	[&quot;ywr&quot;] = {&quot;yawuru&quot;},
	[&quot;ywt&quot;] = {&quot;xishanba lalo&quot;, &quot;central lalo&quot;},
	[&quot;ywu&quot;] = {&quot;wumeng nasu&quot;},
	[&quot;yww&quot;] = {&quot;yawarawarga&quot;},
	[&quot;yxa&quot;] = {&quot;mayawali&quot;},
	[&quot;yxg&quot;] = {&quot;yagara&quot;},
	[&quot;yxl&quot;] = {&quot;yardliyawarra&quot;},
	[&quot;yxm&quot;] = {&quot;yinwum&quot;},
	[&quot;yxu&quot;] = {&quot;yuyu&quot;},
	[&quot;yxy&quot;] = {&quot;yabula yabula&quot;},
	[&quot;yyr&quot;] = {&quot;yir yoront&quot;},
	[&quot;yyu&quot;] = {&quot;yau (sandaun province)&quot;},
	[&quot;yyz&quot;] = {&quot;ayizi&quot;},
	[&quot;yzg&quot;] = {&quot;e'ma buyang&quot;},
	[&quot;yzk&quot;] = {&quot;zokhuo&quot;},
	[&quot;zaa&quot;] = {&quot;sierra de juárez zapotec&quot;},
	[&quot;zab&quot;] = {&quot;western tlacolula valley zapotec&quot;, &quot;san juan guelavía zapotec&quot;},
	[&quot;zac&quot;] = {&quot;ocotlán zapotec&quot;},
	[&quot;zad&quot;] = {&quot;cajonos zapotec&quot;},
	[&quot;zae&quot;] = {&quot;yareni zapotec&quot;},
	[&quot;zaf&quot;] = {&quot;ayoquesco zapotec&quot;},
	[&quot;zag&quot;] = {&quot;zaghawa&quot;},
	[&quot;zah&quot;] = {&quot;zangwal&quot;},
	[&quot;zai&quot;] = {&quot;isthmus zapotec&quot;},
	[&quot;zaj&quot;] = {&quot;zaramo&quot;},
	[&quot;zak&quot;] = {&quot;zanaki&quot;},
	[&quot;zal&quot;] = {&quot;zauzou&quot;},
	[&quot;zam&quot;] = {&quot;miahuatlán zapotec&quot;},
	[&quot;zao&quot;] = {&quot;ozolotepec zapotec&quot;},
	[&quot;zap&quot;] = {&quot;zapotec&quot;},
	[&quot;zaq&quot;] = {&quot;aloápam zapotec&quot;},
	[&quot;zar&quot;] = {&quot;rincón zapotec&quot;},
	[&quot;zas&quot;] = {&quot;santo domingo albarradas zapotec&quot;},
	[&quot;zat&quot;] = {&quot;tabaa zapotec&quot;},
	[&quot;zau&quot;] = {&quot;zangskari&quot;},
	[&quot;zav&quot;] = {&quot;yatzachi zapotec&quot;},
	[&quot;zaw&quot;] = {&quot;mitla zapotec&quot;},
	[&quot;zax&quot;] = {&quot;xadani zapotec&quot;},
	[&quot;zay&quot;] = {&quot;zayse-zergulla&quot;, &quot;zaysete&quot;},
	[&quot;zaz&quot;] = {&quot;zari&quot;},
	[&quot;zba&quot;] = {&quot;balaibalan&quot;},
	[&quot;zbc&quot;] = {&quot;central berawan&quot;},
	[&quot;zbe&quot;] = {&quot;east berawan&quot;},
	[&quot;zbl&quot;] = {&quot;blissymbols&quot;, &quot;bliss&quot;, &quot;blissymbolics&quot;},
	[&quot;zbt&quot;] = {&quot;batui&quot;},
	[&quot;zbw&quot;] = {&quot;west berawan&quot;},
	[&quot;zca&quot;] = {&quot;coatecas altas zapotec&quot;},
	[&quot;zch&quot;] = {&quot;central hongshuihe zhuang&quot;},
	[&quot;zdj&quot;] = {&quot;ngazidja comorian&quot;},
	[&quot;zea&quot;] = {&quot;zeeuws&quot;},
	[&quot;zeg&quot;] = {&quot;zenag&quot;},
	[&quot;zeh&quot;] = {&quot;eastern hongshuihe zhuang&quot;},
	[&quot;zen&quot;] = {&quot;zenaga&quot;},
	[&quot;zga&quot;] = {&quot;kinga&quot;},
	[&quot;zgb&quot;] = {&quot;guibei zhuang&quot;},
	[&quot;zgh&quot;] = {&quot;standard moroccan tamazight&quot;},
	[&quot;zgm&quot;] = {&quot;minz zhuang&quot;},
	[&quot;zgn&quot;] = {&quot;guibian zhuang&quot;},
	[&quot;zgr&quot;] = {&quot;magori&quot;},
	[&quot;zhb&quot;] = {&quot;zhaba&quot;},
	[&quot;zhd&quot;] = {&quot;dai zhuang&quot;},
	[&quot;zhi&quot;] = {&quot;zhire&quot;},
	[&quot;zhn&quot;] = {&quot;nong zhuang&quot;},
	[&quot;zhw&quot;] = {&quot;zhoa&quot;},
	[&quot;zhx&quot;] = {&quot;chinese (family)&quot;},
	[&quot;zia&quot;] = {&quot;zia&quot;},
	[&quot;zib&quot;] = {&quot;zimbabwe sign language&quot;},
	[&quot;zik&quot;] = {&quot;zimakani&quot;},
	[&quot;zil&quot;] = {&quot;zialo&quot;},
	[&quot;zim&quot;] = {&quot;mesme&quot;},
	[&quot;zin&quot;] = {&quot;zinza&quot;},
	[&quot;ziw&quot;] = {&quot;zigula&quot;},
	[&quot;ziz&quot;] = {&quot;zizilivakan&quot;},
	[&quot;zka&quot;] = {&quot;kaimbulawa&quot;},
	[&quot;zkb&quot;] = {&quot;koibal&quot;},
	[&quot;zkd&quot;] = {&quot;kadu&quot;},
	[&quot;zkg&quot;] = {&quot;koguryo&quot;},
	[&quot;zkh&quot;] = {&quot;khorezmian&quot;},
	[&quot;zkk&quot;] = {&quot;karankawa&quot;},
	[&quot;zkn&quot;] = {&quot;kanan&quot;},
	[&quot;zko&quot;] = {&quot;kott&quot;},
	[&quot;zkp&quot;] = {&quot;são paulo kaingáng&quot;},
	[&quot;zkr&quot;] = {&quot;zakhring&quot;},
	[&quot;zkt&quot;] = {&quot;kitan&quot;},
	[&quot;zku&quot;] = {&quot;kaurna&quot;},
	[&quot;zkv&quot;] = {&quot;krevinian&quot;},
	[&quot;zkz&quot;] = {&quot;khazar&quot;},
	[&quot;zle&quot;] = {&quot;east slavic languages&quot;},
	[&quot;zlj&quot;] = {&quot;liujiang zhuang&quot;},
	[&quot;zlm&quot;] = {&quot;malayisk&quot;},
	[&quot;zln&quot;] = {&quot;lianshan zhuang&quot;},
	[&quot;zlq&quot;] = {&quot;liuqian zhuang&quot;},
	[&quot;zls&quot;] = {&quot;south slavic languages&quot;},
	[&quot;zlw&quot;] = {&quot;west slavic languages&quot;},
	[&quot;zma&quot;] = {&quot;manda (australia)&quot;},
	[&quot;zmb&quot;] = {&quot;zimba&quot;},
	[&quot;zmc&quot;] = {&quot;margany&quot;},
	[&quot;zmd&quot;] = {&quot;maridan&quot;},
	[&quot;zme&quot;] = {&quot;mangerr&quot;},
	[&quot;zmf&quot;] = {&quot;mfinu&quot;},
	[&quot;zmg&quot;] = {&quot;marti ke&quot;},
	[&quot;zmh&quot;] = {&quot;makolkol&quot;},
	[&quot;zmi&quot;] = {&quot;negeri sembilan malay&quot;},
	[&quot;zmj&quot;] = {&quot;maridjabin&quot;},
	[&quot;zmk&quot;] = {&quot;mandandanyi&quot;},
	[&quot;zml&quot;] = {&quot;matngala&quot;},
	[&quot;zmm&quot;] = {&quot;marimanindji&quot;, &quot;marramaninyshi&quot;},
	[&quot;zmn&quot;] = {&quot;mbangwe&quot;},
	[&quot;zmo&quot;] = {&quot;molo&quot;},
	[&quot;zmp&quot;] = {&quot;mpuono&quot;},
	[&quot;zmq&quot;] = {&quot;mituku&quot;},
	[&quot;zmr&quot;] = {&quot;maranunggu&quot;},
	[&quot;zms&quot;] = {&quot;mbesa&quot;},
	[&quot;zmt&quot;] = {&quot;maringarr&quot;},
	[&quot;zmu&quot;] = {&quot;muruwari&quot;},
	[&quot;zmv&quot;] = {&quot;mbariman-gudhinma&quot;},
	[&quot;zmw&quot;] = {&quot;mbo (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;zmx&quot;] = {&quot;bomitaba&quot;},
	[&quot;zmy&quot;] = {&quot;mariyedi&quot;},
	[&quot;zmz&quot;] = {&quot;mbandja&quot;},
	[&quot;zna&quot;] = {&quot;zan gula&quot;},
	[&quot;znd&quot;] = {&quot;zande languages&quot;},
	[&quot;zne&quot;] = {&quot;zande (individual language)&quot;},
	[&quot;zng&quot;] = {&quot;mang&quot;},
	[&quot;znk&quot;] = {&quot;manangkari&quot;},
	[&quot;zns&quot;] = {&quot;mangas&quot;},
	[&quot;zoc&quot;] = {&quot;copainalá zoque&quot;},
	[&quot;zoh&quot;] = {&quot;chimalapa zoque&quot;},
	[&quot;zom&quot;] = {&quot;zou&quot;},
	[&quot;zoo&quot;] = {&quot;asunción mixtepec zapotec&quot;},
	[&quot;zoq&quot;] = {&quot;tabasco zoque&quot;},
	[&quot;zor&quot;] = {&quot;rayón zoque&quot;},
	[&quot;zos&quot;] = {&quot;francisco león zoque&quot;},
	[&quot;zpa&quot;] = {&quot;lachiguiri zapotec&quot;},
	[&quot;zpb&quot;] = {&quot;yautepec zapotec&quot;},
	[&quot;zpc&quot;] = {&quot;choapan zapotec&quot;},
	[&quot;zpd&quot;] = {&quot;southeastern ixtlán zapotec&quot;},
	[&quot;zpe&quot;] = {&quot;petapa zapotec&quot;},
	[&quot;zpf&quot;] = {&quot;san pedro quiatoni zapotec&quot;},
	[&quot;zpg&quot;] = {&quot;guevea de humboldt zapotec&quot;},
	[&quot;zph&quot;] = {&quot;totomachapan zapotec&quot;},
	[&quot;zpi&quot;] = {&quot;santa maría quiegolani zapotec&quot;},
	[&quot;zpj&quot;] = {&quot;quiavicuzas zapotec&quot;},
	[&quot;zpk&quot;] = {&quot;tlacolulita zapotec&quot;},
	[&quot;zpl&quot;] = {&quot;lachixío zapotec&quot;},
	[&quot;zpm&quot;] = {&quot;mixtepec zapotec&quot;},
	[&quot;zpn&quot;] = {&quot;santa inés yatzechi zapotec&quot;},
	[&quot;zpo&quot;] = {&quot;amatlán zapotec&quot;},
	[&quot;zpp&quot;] = {&quot;el alto zapotec&quot;},
	[&quot;zpq&quot;] = {&quot;zoogocho zapotec&quot;},
	[&quot;zpr&quot;] = {&quot;santiago xanica zapotec&quot;},
	[&quot;zps&quot;] = {&quot;coatlán zapotec&quot;},
	[&quot;zpt&quot;] = {&quot;san vicente coatlán zapotec&quot;},
	[&quot;zpu&quot;] = {&quot;yalálag zapotec&quot;},
	[&quot;zpv&quot;] = {&quot;chichicapan zapotec&quot;},
	[&quot;zpw&quot;] = {&quot;zaniza zapotec&quot;},
	[&quot;zpx&quot;] = {&quot;san baltazar loxicha zapotec&quot;},
	[&quot;zpy&quot;] = {&quot;mazaltepec zapotec&quot;},
	[&quot;zpz&quot;] = {&quot;texmelucan zapotec&quot;},
	[&quot;zqe&quot;] = {&quot;qiubei zhuang&quot;},
	[&quot;zra&quot;] = {&quot;kara (korea)&quot;},
	[&quot;zrg&quot;] = {&quot;mirgan&quot;},
	[&quot;zrn&quot;] = {&quot;zerenkel&quot;},
	[&quot;zro&quot;] = {&quot;záparo&quot;},
	[&quot;zrp&quot;] = {&quot;zarphatic&quot;},
	[&quot;zrs&quot;] = {&quot;mairasi&quot;},
	[&quot;zsa&quot;] = {&quot;sarasira&quot;},
	[&quot;zsk&quot;] = {&quot;kaskean&quot;},
	[&quot;zsl&quot;] = {&quot;zambian sign language&quot;},
	[&quot;zsm&quot;] = {&quot;standard malay&quot;},
	[&quot;zsr&quot;] = {&quot;southern rincon zapotec&quot;},
	[&quot;zsu&quot;] = {&quot;sukurum&quot;},
	[&quot;zte&quot;] = {&quot;elotepec zapotec&quot;},
	[&quot;ztg&quot;] = {&quot;xanaguía zapotec&quot;},
	[&quot;ztl&quot;] = {&quot;lapaguía-guivini zapotec&quot;},
	[&quot;ztm&quot;] = {&quot;san agustín mixtepec zapotec&quot;},
	[&quot;ztn&quot;] = {&quot;santa catarina albarradas zapotec&quot;},
	[&quot;ztp&quot;] = {&quot;loxicha zapotec&quot;},
	[&quot;ztq&quot;] = {&quot;quioquitani-quierí zapotec&quot;},
	[&quot;zts&quot;] = {&quot;tilquiapan zapotec&quot;},
	[&quot;ztt&quot;] = {&quot;tejalapan zapotec&quot;},
	[&quot;ztu&quot;] = {&quot;güilá zapotec&quot;},
	[&quot;ztx&quot;] = {&quot;zaachila zapotec&quot;},
	[&quot;zty&quot;] = {&quot;yatee zapotec&quot;},
	[&quot;zua&quot;] = {&quot;zeem&quot;},
	[&quot;zuh&quot;] = {&quot;tokano&quot;},
	[&quot;zum&quot;] = {&quot;kumzari&quot;},
	[&quot;zun&quot;] = {&quot;zuni&quot;},
	[&quot;zuy&quot;] = {&quot;zumaya&quot;},
	[&quot;zwa&quot;] = {&quot;zay&quot;},
	[&quot;zxx&quot;] = {&quot;no linguistic content&quot;, &quot;not applicable&quot;},
	[&quot;zyb&quot;] = {&quot;yongbei zhuang&quot;},
	[&quot;zyg&quot;] = {&quot;yang zhuang&quot;},
	[&quot;zyj&quot;] = {&quot;youjiang zhuang&quot;},
	[&quot;zyn&quot;] = {&quot;yongnan zhuang&quot;},
	[&quot;zyp&quot;] = {&quot;zyphe chin&quot;},
	[&quot;zza&quot;] = {&quot;zaza&quot;, &quot;dimili&quot;, &quot;dimli (macrolanguage)&quot;, &quot;kirdki&quot;, &quot;kirmanjki (macrolanguage)&quot;, &quot;zazaki&quot;},
	[&quot;zzj&quot;] = {&quot;zuojiang zhuang&quot;}
	}

local deprecated = {
	[&quot;in&quot;] = {&quot;indonesian&quot;},
	[&quot;iw&quot;] = {&quot;hebrew&quot;},
	[&quot;ji&quot;] = {&quot;yiddish&quot;},
	[&quot;jw&quot;] = {&quot;javanese&quot;},
	[&quot;mo&quot;] = {&quot;moldavian&quot;, &quot;moldovan&quot;},
	[&quot;aam&quot;] = {&quot;aramanik&quot;},
	[&quot;adp&quot;] = {&quot;adap&quot;},
	[&quot;agp&quot;] = {&quot;paranan&quot;},
	[&quot;ais&quot;] = {&quot;nataoran amis&quot;},
	[&quot;aoh&quot;] = {&quot;arma&quot;},
	[&quot;asd&quot;] = {&quot;asas&quot;},
	[&quot;aue&quot;] = {&quot;ǂkxʼauǁʼein&quot;},
	[&quot;ayx&quot;] = {&quot;ayi (china)&quot;},
	[&quot;ayy&quot;] = {&quot;tayabas ayta&quot;},
	[&quot;baz&quot;] = {&quot;tunen&quot;},
	[&quot;bbz&quot;] = {&quot;babalia creole arabic&quot;},
	[&quot;bgm&quot;] = {&quot;baga mboteni&quot;},
	[&quot;bhk&quot;] = {&quot;albay bicolano&quot;},
	[&quot;bjd&quot;] = {&quot;bandjigali&quot;},
	[&quot;bjq&quot;] = {&quot;southern betsimisaraka malagasy&quot;},
	[&quot;bkb&quot;] = {&quot;finallig&quot;},
	[&quot;bmy&quot;] = {&quot;bemba (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;bpb&quot;] = {&quot;barbacoas&quot;},
	[&quot;btb&quot;] = {&quot;beti (cameroon)&quot;},
	[&quot;btl&quot;] = {&quot;bhatola&quot;},
	[&quot;bxx&quot;] = {&quot;borna (democratic republic of congo)&quot;},
	[&quot;byy&quot;] = {&quot;buya&quot;},
	[&quot;cbe&quot;] = {&quot;chipiajes&quot;},
	[&quot;cbh&quot;] = {&quot;cagua&quot;},
	[&quot;cca&quot;] = {&quot;cauca&quot;},
	[&quot;ccq&quot;] = {&quot;chaungtha&quot;},
	[&quot;cdg&quot;] = {&quot;chamari&quot;},
	[&quot;cjr&quot;] = {&quot;chorotega&quot;},
	[&quot;cka&quot;] = {&quot;khumi awa chin&quot;},
	[&quot;cmk&quot;] = {&quot;chimakum&quot;},
	[&quot;coy&quot;] = {&quot;coyaima&quot;},
	[&quot;cqu&quot;] = {&quot;chilean quechua&quot;},
	[&quot;cum&quot;] = {&quot;cumeral&quot;},
	[&quot;daf&quot;] = {&quot;dan&quot;},
	[&quot;dap&quot;] = {&quot;nisi (india)&quot;},
	[&quot;dgu&quot;] = {&quot;degaru&quot;},
	[&quot;dha&quot;] = {&quot;dhanwar (india)&quot;},
	[&quot;dit&quot;] = {&quot;dirari&quot;},
	[&quot;djl&quot;] = {&quot;djiwarli&quot;},
	[&quot;dkl&quot;] = {&quot;kolum so dogon&quot;},
	[&quot;drh&quot;] = {&quot;darkhat&quot;},
	[&quot;drr&quot;] = {&quot;dororo&quot;},
	[&quot;drw&quot;] = {&quot;darwazi&quot;},
	[&quot;dud&quot;] = {&quot;hun-saare&quot;},
	[&quot;duj&quot;] = {&quot;dhuwal&quot;},
	[&quot;dwl&quot;] = {&quot;walo kumbe dogon&quot;},
	[&quot;dzd&quot;] = {&quot;daza&quot;},
	[&quot;ekc&quot;] = {&quot;eastern karnic&quot;},
	[&quot;elp&quot;] = {&quot;elpaputih&quot;},
	[&quot;emo&quot;] = {&quot;emok&quot;},
	[&quot;gav&quot;] = {&quot;gabutamon&quot;},
	[&quot;gbc&quot;] = {&quot;garawa&quot;},
	[&quot;gfx&quot;] = {&quot;mangetti dune ǃxung&quot;},
	[&quot;ggn&quot;] = {&quot;eastern gurung&quot;},
	[&quot;ggo&quot;] = {&quot;southern gondi&quot;},
	[&quot;ggr&quot;] = {&quot;aghu tharnggalu&quot;},
	[&quot;gio&quot;] = {&quot;gelao&quot;},
	[&quot;gli&quot;] = {&quot;guliguli&quot;},
	[&quot;gti&quot;] = {&quot;gbati-ri&quot;},
	[&quot;guv&quot;] = {&quot;gey&quot;},
	[&quot;hrr&quot;] = {&quot;horuru&quot;},
	[&quot;iap&quot;] = {&quot;iapama&quot;},
	[&quot;ibi&quot;] = {&quot;ibilo&quot;},
	[&quot;ill&quot;] = {&quot;iranun&quot;},
	[&quot;ilw&quot;] = {&quot;talur&quot;},
	[&quot;ime&quot;] = {&quot;imeraguen&quot;},
	[&quot;izi&quot;] = {&quot;izi-ezaa-ikwo-mgbo&quot;},
	[&quot;jar&quot;] = {&quot;jarawa (nigeria)&quot;},
	[&quot;jeg&quot;] = {&quot;jeng&quot;},
	[&quot;kbf&quot;] = {&quot;kakauhua&quot;},
	[&quot;kdv&quot;] = {&quot;kado&quot;},
	[&quot;kgc&quot;] = {&quot;kasseng&quot;},
	[&quot;kgd&quot;] = {&quot;kataang&quot;},
	[&quot;kgh&quot;] = {&quot;upper tanudan kalinga&quot;},
	[&quot;kjf&quot;] = {&quot;khalaj [indo-iranian]&quot;},
	[&quot;koj&quot;] = {&quot;sara dunjo&quot;},
	[&quot;kox&quot;] = {&quot;coxima&quot;},
	[&quot;kpp&quot;] = {&quot;paku karen&quot;},
	[&quot;krm&quot;] = {&quot;krim&quot;},
	[&quot;ktr&quot;] = {&quot;kota marudu tinagas&quot;},
	[&quot;kvs&quot;] = {&quot;kunggara&quot;},
	[&quot;kwq&quot;] = {&quot;kwak&quot;},
	[&quot;kxe&quot;] = {&quot;kakihum&quot;},
	[&quot;kxl&quot;] = {&quot;nepali kurux&quot;},
	[&quot;kxu&quot;] = {&quot;kui (india)&quot;},
	[&quot;kzh&quot;] = {&quot;kenuzi-dongola&quot;},
	[&quot;kzj&quot;] = {&quot;coastal kadazan&quot;},
	[&quot;kzt&quot;] = {&quot;tambunan dusun&quot;},
	[&quot;lba&quot;] = {&quot;lui&quot;},
	[&quot;leg&quot;] = {&quot;lengua&quot;},
	[&quot;lii&quot;] = {&quot;lingkhim&quot;},
	[&quot;llo&quot;] = {&quot;khlor&quot;},
	[&quot;lmm&quot;] = {&quot;lamam&quot;},
	[&quot;lmz&quot;] = {&quot;lumbee&quot;},
	[&quot;lsg&quot;] = {&quot;lyons sign language&quot;},
	[&quot;meg&quot;] = {&quot;mea&quot;},
	[&quot;mgx&quot;] = {&quot;omati&quot;},
	[&quot;mhh&quot;] = {&quot;maskoy pidgin&quot;},
	[&quot;mja&quot;] = {&quot;mahei&quot;},
	[&quot;mld&quot;] = {&quot;malakhel&quot;},
	[&quot;mnt&quot;] = {&quot;maykulan&quot;},
	[&quot;mof&quot;] = {&quot;mohegan-montauk-narragansett&quot;},
	[&quot;mst&quot;] = {&quot;cataelano mandaya&quot;},
	[&quot;mwd&quot;] = {&quot;mudbura&quot;},
	[&quot;mwj&quot;] = {&quot;maligo&quot;},
	[&quot;mwx&quot;] = {&quot;mediak&quot;},
	[&quot;mwy&quot;] = {&quot;mosiro&quot;},
	[&quot;myd&quot;] = {&quot;maramba&quot;},
	[&quot;myi&quot;] = {&quot;mina (india)&quot;},
	[&quot;myq&quot;] = {&quot;forest maninka&quot;},
	[&quot;myt&quot;] = {&quot;sangab mandaya&quot;},
	[&quot;nad&quot;] = {&quot;nijadali&quot;},
	[&quot;nbf&quot;] = {&quot;naxi&quot;},
	[&quot;nbx&quot;] = {&quot;ngura&quot;},
	[&quot;ncp&quot;] = {&quot;ndaktup&quot;},
	[&quot;nln&quot;] = {&quot;durango nahuatl&quot;},
	[&quot;nlr&quot;] = {&quot;ngarla&quot;},
	[&quot;nns&quot;] = {&quot;ningye&quot;},
	[&quot;nnx&quot;] = {&quot;ngong&quot;},
	[&quot;noo&quot;] = {&quot;nootka&quot;},
	[&quot;nts&quot;] = {&quot;natagaimas&quot;},
	[&quot;nxu&quot;] = {&quot;narau&quot;},
	[&quot;ome&quot;] = {&quot;omejes&quot;},
	[&quot;oun&quot;] = {&quot;ǃoǃung&quot;},
	[&quot;pbz&quot;] = {&quot;palu&quot;},
	[&quot;pcr&quot;] = {&quot;panang&quot;},
	[&quot;pgy&quot;] = {&quot;pongyong&quot;},
	[&quot;plp&quot;] = {&quot;palpa&quot;},
	[&quot;pmc&quot;] = {&quot;palumata&quot;},
	[&quot;pmu&quot;] = {&quot;mirpur panjabi&quot;},
	[&quot;pod&quot;] = {&quot;ponares&quot;},
	[&quot;ppa&quot;] = {&quot;pao&quot;},
	[&quot;ppr&quot;] = {&quot;piru&quot;},
	[&quot;prb&quot;] = {&quot;lua'&quot;},
	[&quot;pry&quot;] = {&quot;pray 3&quot;},
	[&quot;puk&quot;] = {&quot;pu ko&quot;},
	[&quot;puz&quot;] = {&quot;purum naga&quot;},
	[&quot;rie&quot;] = {&quot;rien&quot;},
	[&quot;rmr&quot;] = {&quot;caló&quot;},
	[&quot;rna&quot;] = {&quot;runa&quot;},
	[&quot;rsi&quot;] = {&quot;rennellese sign language&quot;},
	[&quot;sap&quot;] = {&quot;sanapaná&quot;},
	[&quot;sca&quot;] = {&quot;sansu&quot;},
	[&quot;sdm&quot;] = {&quot;semandang&quot;},
	[&quot;sgl&quot;] = {&quot;sanglechi-ishkashimi&quot;},
	[&quot;sgo&quot;] = {&quot;songa&quot;},
	[&quot;skk&quot;] = {&quot;sok&quot;},
	[&quot;snh&quot;] = {&quot;shinabo&quot;},
	[&quot;sul&quot;] = {&quot;surigaonon&quot;},
	[&quot;sum&quot;] = {&quot;sumo-mayangna&quot;},
	[&quot;svr&quot;] = {&quot;savara&quot;},
	[&quot;tbb&quot;] = {&quot;tapeba&quot;},
	[&quot;tdu&quot;] = {&quot;tempasuk dusun&quot;},
	[&quot;tgg&quot;] = {&quot;tangga&quot;},
	[&quot;thc&quot;] = {&quot;tai hang tong&quot;},
	[&quot;thw&quot;] = {&quot;thudam&quot;},
	[&quot;thx&quot;] = {&quot;the&quot;},
	[&quot;tid&quot;] = {&quot;tidong&quot;},
	[&quot;tie&quot;] = {&quot;tingal&quot;},
	[&quot;tkk&quot;] = {&quot;takpa&quot;},
	[&quot;tlw&quot;] = {&quot;south wemale&quot;},
	[&quot;tmp&quot;] = {&quot;tai mène&quot;},
	[&quot;tne&quot;] = {&quot;tinoc kallahan&quot;},
	[&quot;tnf&quot;] = {&quot;tangshewi&quot;},
	[&quot;toe&quot;] = {&quot;tomedes&quot;},
	[&quot;tsf&quot;] = {&quot;southwestern tamang&quot;},
	[&quot;unp&quot;] = {&quot;worora&quot;},
	[&quot;uok&quot;] = {&quot;uokha&quot;},
	[&quot;wgw&quot;] = {&quot;wagawaga&quot;},
	[&quot;wit&quot;] = {&quot;wintu&quot;},
	[&quot;wiw&quot;] = {&quot;wirangu&quot;},
	[&quot;xba&quot;] = {&quot;kamba (brazil)&quot;},
	[&quot;xbx&quot;] = {&quot;kabixí&quot;},
	[&quot;xia&quot;] = {&quot;xiandao&quot;},
	[&quot;xip&quot;] = {&quot;xipináwa&quot;},
	[&quot;xkh&quot;] = {&quot;karahawyana&quot;},
	[&quot;xrq&quot;] = {&quot;karranga&quot;},
	[&quot;xtz&quot;] = {&quot;tasmanian&quot;},
	[&quot;ybd&quot;] = {&quot;yangbye&quot;},
	[&quot;yds&quot;] = {&quot;yiddish sign language&quot;},
	[&quot;yen&quot;] = {&quot;yendang&quot;},
	[&quot;yiy&quot;] = {&quot;yir yoront&quot;},
	[&quot;yma&quot;] = {&quot;yamphe&quot;},
	[&quot;ymt&quot;] = {&quot;mator-taygi-karagas&quot;},
	[&quot;ynh&quot;] = {&quot;yangho&quot;},
	[&quot;yos&quot;] = {&quot;yos&quot;},
	[&quot;yri&quot;] = {&quot;yarí&quot;},
	[&quot;yuu&quot;] = {&quot;yugh&quot;},
	[&quot;zir&quot;] = {&quot;ziriya&quot;}
	}

return {
	active = active,
	deprecated = deprecated,
	}</text>
      <sha1>8ha3m719qdi6j4vt5uhbmkyxkcc1uxm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eldar Heide</title>
    <ns>0</ns>
    <id>386929</id>
    <revision>
      <id>3651602</id>
      <parentid>3648228</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:20:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fmt.</comment>
      <origin>3651602</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7319" sha1="99ijno4336gxprlfpkfpprbubcwhco4" xml:space="preserve">{{infoboks vitskapsfolk}}
'''Eldar Heide''' ({{fødd-lua|1966 i USA}}) er ein norsk [[filolog]] og professor i norsk ved [[Høgskulen på Vestlandet]].

== Virke ==
Heide har magistergrad i norrøn filolog og tok i 2006 doktorgraden ([[dr.art.]]) ved [[Universitetet i Bergen]] med avhandlinga ''Gand, seid og åndevind''.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.uib.no/info/dr_grad/2006/Heide_Eldar.html|tittel=Heide, Eldar, Trolldom og sjelsførestellingar i eldre tid, dr.art., disputas: 01.09.2006|besøksdato=2017-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171003030842/http://www.uib.no/info/dr_grad/2006/Heide_Eldar.html|arkivdato=2017-10-03|død-lenke=ja|verk=www.uib.no}}&lt;/ref&gt;

Eldar Heide er professor i norsk ved [[Høgskulen på Vestlandet]].&lt;ref&gt;{{Kilde avis|tittel=Eldar Heide - Høgskulen på Vestlandet|url=https://www.hvl.no/person/?user=3609892|besøksdato=2019-05-30|språk=nn-NO}}&lt;/ref&gt; Han har hatt ulike stillingar ved [[Høgskolen i Bergen|Høgskulen i Bergen]] frå 2014.&lt;ref&gt;{{Citation|title=About Eldar|url=https://eldar-heide.net/biography|website=Eldar Heide på nettet / Eldar Heide's website|accessdate=2022-10-25}}&lt;/ref&gt; Han var sekretær for Statens namnekonsulentar for norske stadnamn i Nord-Noreg 1998-2002 og han sit i Klagenemnda for stadnamnsaker frå mai 2020.&lt;ref&gt;https://språkrådet.no/globalassets/sprakarbeid/stedsnavn/klagenemnda/12_6_2020.pdf&lt;/ref&gt;
I september 2022 starta Heide podkasten Tru og meining i gammal tid.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Tru og meining i gammal tid • A podcast on Anchor|url=https://kite.link/tru-og-meining-i-gammal-tid|accessdate=2023-01-17|}}&lt;/ref&gt; I januar 2025 fekk han det formelle ansvaret for nettstaden segner.no.&lt;ref&gt;{{Citation|title=segner.no.|url=https://segner.no/|accessdate=2025-01-07|}}&lt;/ref&gt;

Den faglege profilen til Eldar Heide tar utgangspunkt i norrøn filologi slik det vart praktisert av dei første generasjonane av norrøntfilologar, der målet var (og for Heide er) å få ei heilskapleg forståing av det gamle samfunnet. Til det tar han i bruk alt tilgjengeleg materiale: Lingvistisk analyse av språklege minnesmerke, analyse av innheldet i dei gamle tekstane og av den førkristne religionen. 

Sentrale bidrag til faglitteraturen er etymologiar til sentrale ord som «[[viking]]» (2005, 2008) og om stadnamn som [[namnet Noreg|«Noreg»]] (2017) «Stjørdal» (2022) og ''Håja'' (2013). Arbeida hans om «horg» (2015, 2025) kombinerer etymologi og religionshistorie til ei ny forståing av stadnamna med ''horg'', som han i monografien om emnet (2025) argumenterer for er av ulike typar i det nordgermanske språkområdet. Heide har også forska på møtet mellom [[samisk religion|samisk]] og [[norrøn religion]], både i doktoravhandlinga si (2006) og i seinare arbeid (2022).

Når det gjeld meir moderne språk har han forska på språkendring i tidleg moderne tid (2013b) om overgangen frå mellomnorsk til nynorsk (2010).

Eit sentralt metodologisk prinsipp for heide er den såkalla retrospektive metoden, dvs. at i tillegg til dei historiske kjeldene tar forskaren i bruk seinare segner og folklore til å kaste lys over samfunnet på eldre samfunnssteg. Heide har m.a. tatt initiativ til eit Nettverk for retrospektiv metode for fagfolk som er interessert i å dra nytte av ein slik innfallsvinkel. I Heide (2009) drøftar han metodologiske aspekt ved denne metoden. Fagleg sett står den breie innfallsvinkelen Heide deler med dei første generasjonane av norrøntfilologar ofte i opposisjon til to dominerande trendar innafor faget det siste hundreåret: Først den heilskaplege innfallsvinkelen til forsking på førmoderne tid vart i første helfta av 1900-talet kritisert av forskarar som såg bort frå forklaringar grunna i (eldre) religion og mytologi og i seinare tiår ei stadig aukande spesialisering som har delt studiet av eldre tid opp i fleire og fleire deldisiplinar. Den breie innfallsvinkelen til Heide samsvarer med ei auka interesse for norrøn kultur i samtida, noko som kjem godt fram i interessa for podkasten ''Tru og meining i gammal tid''.

== Publikasjonar (utval) ==

* 2005: ''Víking – ’rower shifting’? An etymological contribution.'' [[Arkiv för nordisk filologi]]. 41-54.
* 2006: ''Spinning seiðr.'' In Anders Andrén et. al. (red.): Old Norse religion in long-term perspectives. Origins, changes, and interactions. An international conference in Lund, Sweden, June 3-7, 2004. Vägar till Midgård 8. Lund: Nordic Academic Press. 164-70.
* 2006: Gand, seid og åndevind. Avhandling til graden dr. art, Universitetet i Bergen.
* 2008: &quot;Viking, week, and Widsith. A reply to Harald Bjorvand&quot;. Arkiv för nordisk filologi 123, pp. 23–28.
* 2009: ''More inroads to pre-Christian notions, after all? The potential of late evidence.'' Á austrvega. Saga and East Scandinavia. Preprint Papers of The 14th International Saga Conference. Uppsala, 9th–15th August 2009. 361-68.
* 2010: ''Tjukk l – Retroflektert tydeleggjering av kort kvantitet. Om kvalitetskløyvinga av det gamle kvantitetssystemet.'' [[Maal og Minne|Maal og minne]] 3-44.
* 2012: ''Loki, the Vätte, and the Ash Lad: A Study Combining Old Scandinavian and Late Material.'' Viking and Medieval Scandinavia 7 (2011), 63–106.
* 2013a: &quot;Håja / *Háey i Troms og Finnmark – høgøya og hai(finne)øya?” ''Namn og nemne''. 101-06.
* 2013b: &quot;Tidleg dialektkontakt i Nord-Noreg&quot;. ''Maal og minne'' hefte 1-2013. 14 sider.
* 2014: ''Contradictory cosmology in Old Norse myth and religion – but still a system?'' Maal og minne. 102-43.
* 2014: ''Møte i døra. Tyranni, rett og sjølvbedrag i Egilssoga – og tvitydige situasjonar i islendingsogene''. 7-40.
* 2014: ''The early Viking ship types''. Sjøfartshistorisk årbok 2012. 81-153.
* 2015: ''Hǫrgr in Norwegian names of mountains and other natural features''. [[Namn og Nemne]] 2014. 7-51.
* 2017: ''Det norske språkmangfaldet og opplæringa i norsk som andrespråk''. Norsklæreren 3-2017. 16-27.
* 2017: ''Noregr tyder nok vegen mot nord, likevel''. Namn og nemne 2016. 13-37.
* 2018: ''The Literary Re-Use of Myths in Þorsteins þáttr bǿjarmagns: A Key Elf Queen Legend and Another Twist on the Twist''. I Daniel Sävborg &amp; Karen Bek-Pedersen (red.): Supernatural Encounters in Old Norse Literature and Tradition. Borders, Boundaries, Landscapes 1. Turnhout: Brepols. 215-37.
* 2018: ''Áns saga bogsveigis – A Counterfactual Egils saga and yet another Twist on the Myth of Þórr’s Visit to Útgarða-Loki''. Edda. 147-61.
* 2022: &quot;Stjørdalen, Stjørna og Skjørin – med nokre metodevurderingar&quot;. Namn og nemne 39. 69-88.
* 2022: [https://eldar-heide.net/onewebmedia/Heide%202022,%20Old%20Icelandic%20and%20Sami%20ancestor%20mountains.%20A%20comparison.pdf Old Icelandic and Sami ancestor mountains: A comparison]. I: Håkan Rydving &amp; Konsta Kaikkonen (eds.): ''Religions around the Arctic. Source Criticism and Comparisons''. Stockholm: Stockholm University Pres. 31-76.
* 2025: [https://www.scup.com/doi/book/10.18261/9788215067810-25 Pre-Christian hǫrgr: passages through barriers]. Oslo: Scandinavian University Press.

== Kjelder ==
{{Fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [https://eldar-heide.net/ Privat/fagleg nettside]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske filologar]]
[[Kategori:Professorar ved Høgskulen på Vestlandet]]</text>
      <sha1>99ijno4336gxprlfpkfpprbubcwhco4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ana Mena</title>
    <ns>0</ns>
    <id>399555</id>
    <revision>
      <id>3651645</id>
      <parentid>3615519</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T14:19:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-25573-12</username>
        <id>154341</id>
      </contributor>
      <origin>3651645</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1542" sha1="m1pt4jk2oaszjcvs630egjyt1c9ept5" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkartist|
 |namn= Ana Mena Rojas 
 |bakgrunn = soloartist
 |fødd = {{Fødselsdato og alder|mf=yes|1997|02|25}}
 |aktive år= 2006–i dag
 |nettstad = www.anamenamusic.com
}}

'''Ana Mena Rojas''' ({{fødd|25. februar|1997|fødestad=i Estepona|Mena, Ana}}) er ein spansk songar og skodespelar.
Ho byrja karrieren i 2009 i TV-serien ''Marisol, la película'' (2009).&lt;ref&gt;{{cite web|title= La historia detrás de Ana Mena|url= http://musicandote.com/la-historia-detras-ana-mena/|accessdate= 3 August 2018|work= Musicandote|date= 3. oktober 2016|language=Spanish}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Biografía de Ana Mena&quot;&gt;{{cite web|title= Biografía de Ana Mena|url= http://www.cmtv.com.ar/biografia/show.php?bnid=2404&amp;banda=Ana_Mena|accessdate=3. august 2018|work= CMTV|language=Spanish}}&lt;/ref&gt; I 2010 tok ho del i[[Disney]] sitt musikalske realityshow ''My Camp Rock 2'', som ho ende opp med å vinna.&lt;ref name=&quot;Biografía de Ana Mena&quot;/&gt; Ho deltok også i [[Sanremofestivalen]] 2022.

== Filmar ==
{|class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;2&quot; cellpadding=&quot;4&quot;
|- 
! År
! Tittel
! Rolle
! Regissør
! Merknad
|-
| 2011
| ''La piel que habito''
| Norma Ledgard
| [[Pedro Almodóvar]]
| 
|-
| 2018
| ''Viaje al cuarto de una madre''
| Bea
| [[Celia Rico Clavellino]]
| 
|-
| 2023
| ''7200 segundos con Ana Mena''
| Ella misma
| Jacobo Eireos y Elena Zapata 
| Dokumentar
|}

==Musikkalbum==
* ''Index'' (2018)
*''Bellodrama'' (2023)

==Kjelder==
&lt;references/&gt;

{{autoritetsdata}}
{{musikkspire}}
[[Kategori:Spanske songarar]]
[[Kategori:Spanske skodespelarar]]</text>
      <sha1>m1pt4jk2oaszjcvs630egjyt1c9ept5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukar:RamnAugo</title>
    <ns>2</ns>
    <id>409913</id>
    <revision>
      <id>3651676</id>
      <parentid>3582094</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T01:00:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>RamnAugo</username>
        <id>130036</id>
      </contributor>
      <origin>3651676</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1513" sha1="9a5lypwu8dclbeplioap2r3gpc85x5s" xml:space="preserve">
{| align=right |
| {{Brukar Ivar Aasen}}
|-
| {{Brukar sidan|år=2023|månad=8|dag=8}}
|-
| {{Wikipedantar i Trondheim|Hkorsvoll}}
|}
{{#babel: nn | en-4 | fo-2 | cy-1 | eo-2}}
Eg heiter '''Roskva''', og eg er særs glad i ''[[språk|språk/mål]], [[geografi]], [[film]], [[musikk]] og [[lokalhistorie]]''. Eg var oppvaksen både i '''[[Trøndelag fylke|Trøndelag]]''' og '''[[Romsdal]]''', men er ein løynd '''[[austlending]]'''.

[[Trønderar|Trønder]]. 20-åra. [[Transkjønn|Ho]]/[[Ikkje-binær|hen]].

[[File:Flag of Norway.svg|x16px|border|link=w:Norway|NO]]
[[File:Flag of Sweden.svg|x16px|border|link=w:Sweden|SE]]
[[File:Flag of Denmark.svg|x16px|border|link=w:Denmark|DK]]
[[File:Flag of Greece.svg|x16px|border|link=w:Greece|EL]]
[[File:Flag of Spain.svg|x16px|border|link=w:Spain|ES]]
[[File:Flag of Bulgaria.svg|x16px|border|link=w:Bulgaria|BG]]
[[File:Flag of the United Kingdom.svg|x16px|border|link=w:United Kingdom|GB]]
([[File:Flag of England.svg|x16px|border|link=w:England|EN]]
[[File:Flag of Scotland.svg|x16px|border|link=w:Scotland|AL]])
[[File:Flag of Germany.svg|x16px|border|link=w:Germany|DE]]
[[File:Flag of France.svg|x16px|border|link=w:France|FR]]
[[File:Flag of Finland.svg|x16px|border|link=w:Finland|FI]]

For framtida:
[[File:Flag of Wales.svg|x16px|border|link=w:Wales|CY]]
[[File:Flag of Faroe Islands.svg|x16px|border|link=w:Faroe|FO]]
[[File:Flag of Netherlands.svg|x16px|border|link=w:Netherlands|NL]] 
([[File:Flag of Friesland.svg|x16px|border|link=w:Friesland|FY]])</text>
      <sha1>9a5lypwu8dclbeplioap2r3gpc85x5s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ţițești</title>
    <ns>0</ns>
    <id>410974</id>
    <revision>
      <id>3651612</id>
      <parentid>3507257</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:36:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651612</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2245" sha1="tbllsn3mamjiudwiwsxp1qj98b83ewx" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|fylke = [[Argeș fylke|Argeș]]
|borgarmeister = Gheorghe Savu
|postnummer = 117750
}}
'''Ţițești''' er ein kommune i [[Argeș fylke]] i [[Romania]].

== Busetnader ==
[[Fil:Titesti jud Arges.png|mini|Kommunen Ţițești innanfor Argeș fylke]]
Ţițești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Ţițești || 1 531 || 1 599
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bucșenești-Lotași}} || 1 132 || 1 185
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cișmea}} || 72 || 69
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Mănăstirii}} || 1 026 || 1 355
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Stânii}} || 1 176 || 1 024
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 21. september 2023
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Ţițești, Argeș|Comuna Ţițești, Argeș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.''
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Argeș fylke|Titesti]]</text>
      <sha1>tbllsn3mamjiudwiwsxp1qj98b83ewx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Faraoani</title>
    <ns>0</ns>
    <id>410979</id>
    <revision>
      <id>3651613</id>
      <parentid>3507459</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:37:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651613</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2465" sha1="sqgjnmb0xyiem9igpc5el8wcy9qbgx4" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|fylke = [[Bacău fylke|Bacău]]
|borgarmeister = Cristina Ciuraru-Pal 
|høgd =208
|postnummer = 607170
}}
'''Faraoani''' ([[ungarsk]] ''Forrófalva'') er ein kommune i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Bacău]].&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;/&gt;

== Busetnader ==
[[Fil:Faraoani jud Bacau.png|mini|Kommunen Faraoani innanfor Bacău fylke]]
Faraoani er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Faraoani || 3 932 || 5 200
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 21. september 2023
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128
 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)''
 |vitja = 27. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 22. mai 2020
 |utgjevar = Libertatea
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Faraoani, Bacău|Faraoani, Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Bacău fylke|Faraoani]]</text>
      <sha1>sqgjnmb0xyiem9igpc5el8wcy9qbgx4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Măgura i Bacău</title>
    <ns>0</ns>
    <id>410980</id>
    <revision>
      <id>3651614</id>
      <parentid>3508267</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:38:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651614</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2688" sha1="l3pzaybq1pm3fic88fd3iv4158bg5t0" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|namn = Măgura
|fylke = [[Bacău fylke|Bacău]]
|borgarmeister = Iordache Costrăș
|høgd =201
}}
'''Măgura''', tidlegare '''Călugăra Mare''' eller '''Călugăra''', er ein kommune i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Bacău]].&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;/&gt;

== Busetnader ==
[[Fil:Magura jud Bacau.png|mini|Kommunen Măgura innanfor Bacău fylke]]
Măgura er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Măgura || 2 219 || 4 090
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Crihan}} || 625 || 870
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dealu Mare}} || 896 || 231
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sohodol}} || 411 || 456
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 21. september 2023
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128
 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)''
 |vitja = 27. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 22. mai 2020
 |utgjevar = Libertatea
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Măgura, Bacău|Comuna Măgura, Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Bacău fylke|Magura]]</text>
      <sha1>l3pzaybq1pm3fic88fd3iv4158bg5t0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Săucești</title>
    <ns>0</ns>
    <id>410982</id>
    <revision>
      <id>3651616</id>
      <parentid>3507464</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:39:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651616</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2863" sha1="rk3oih9t5wl3wwgyqcicbpqhniwv7xf" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|bilete = Satul Siretu, comuna Saucesti, jud Bacau.jpg
|bilettekst = Innkøyring til landsbyen Siretu
|fylke = [[Bacău fylke|Bacău]]
|borgarmeister = Valentin Manea
|høgd =256
|postnummer = 607540
}}
'''Săucești''' ([[ungarsk]] ''Szeucsest''&amp;#8239;) er ein kommune i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Bacău]].&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;/&gt;

== Busetnader ==
[[Fil:Saucesti jud Bacau.png|mini|Kommunen Săucești innanfor Bacău fylke]]
Săucești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Săucești || 2 183 || 2 393
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bogdan Vodă}} || 536 || 861
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Schineni}} || 726 || 788
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Siretu}} || 583 || 598
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Șerbești}} || 744 || 746
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 21. september 2023
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128
 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)''
 |vitja = 27. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 22. mai 2020
 |utgjevar = Libertatea
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Săucești, Bacău|Comuna Săucești, Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Bacău fylke|Saucesti]]</text>
      <sha1>rk3oih9t5wl3wwgyqcicbpqhniwv7xf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ștefan cel Mare i Bacău</title>
    <ns>0</ns>
    <id>410983</id>
    <revision>
      <id>3651618</id>
      <parentid>3507700</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:40:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651618</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2569" sha1="99dxef6yz22wfe6vdfnciy2dllsqpv2" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|namn = Ștefan cel Mare
|bilete = RO BC Bogdana Monastery 12.jpg
|bilettekst = Kloster i landsbyen Bogdana
|fylke = [[Bacău fylke|Bacău]]
|borgarmeister = Ion Vlasie
|høgd =250
|postnummer = 607605
}}
'''Ștefan cel Mare''' ([[ungarsk]] ''Szárazpatak''), tidlegare '''Bogdana''' eller '''Borzești''', er ein kommune i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. 

== Busetnader ==
[[Fil:Stefan cel Mare jud Bacau.png|mini|Kommunen Ștefan cel Mare innanfor Bacău fylke]]
Ștefan cel Mare er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Ștefan cel Mare || 831 || 853
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bogdana}} || 553 || 470
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Gutinaș}} || 408 || 438
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Negoiești}} || 830 || 874
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rădeana}} || 1 508 || 1 942
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viișoara i Ștefan cel Mare|Viișoara}} || 612 || 563
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 21. september 2023
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Ștefan cel Mare, Bacău|Comuna Ștefan cel Mare, Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Bacău fylke|Stefan cel Mare]]</text>
      <sha1>99dxef6yz22wfe6vdfnciy2dllsqpv2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Târgu Trotuș</title>
    <ns>0</ns>
    <id>410984</id>
    <revision>
      <id>3651619</id>
      <parentid>3507289</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:41:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651619</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2300" sha1="bjy0xen2bvi8oc3fwezxzk0ywbh2gyf" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|bilete = Targu Trotus - May 2013-002.JPG
|bilettekst = Elva [[Trotuș]] med Târgu Trotuș i bakgrunnen
|fylke = [[Bacău fylke|Bacău]]
|borgarmeister = Cătălin Sabău
|høgd =237
|postnummer = 607630
}}
'''Târgu Trotuș''' ([[ungarsk]] ''Tatros'') er ein kommune i [[Bacău fylke]] i [[Romania]]. 

== Busetnader ==
[[Fil:Targu Trotus jud Bacau.png|mini|Kommunen Târgu Trotuș innanfor Bacău fylke]]
Târgu Trotuș er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Târgu Trotuș || 1 950 || 2 141
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tuta}} || 1 992 || 2 155
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viișoara i Târgu Trotuș|Viișoara}} || 1 027 || 1 034
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 21. september 2023
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Târgu Trotuș, Bacău|Comuna Târgu Trotuș, Bacău]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Bacău fylke|Targu Trotus]]</text>
      <sha1>bjy0xen2bvi8oc3fwezxzk0ywbh2gyf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Dumitra</title>
    <ns>0</ns>
    <id>410985</id>
    <revision>
      <id>3651620</id>
      <parentid>3507309</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:42:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651620</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2344" sha1="r9o1j4qjw947g7o870rfdzbpsjt04o2" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|bilete = Cepari Biserica evanghelica (1).JPG
|bilettekst = Evangelisk kyrkje i landsbyen Cepari
|fylke = [[Bistrița-Năsăud fylke|Bistrița-Năsăud]]
|borgarmeister = Gheorghe Balajan
|høgd = 334
}}
'''Dumitra'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Nagydemeter'', [[tysk]] ''Mettersdorf''}} er ein kommune i [[Bistrița-Năsăud fylke]] i [[Romania]]. 

== Busetnader ==
[[Fil:Dumitra jud Bistrita-Nasaud.svg|mini|Kommunen Dumitra innanfor Bistrița-Năsăud fylke]]
Dumitra er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Dumitra || 2 555 || 3 117
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cepari}} || 965 || 1 184
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tărpiu}} || 762 || 963
|}

==Merknader==
{{merknadar}}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 13. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Dumitra, Bistrița-Năsăud|Comuna Dumitra, Bistrița-Năsăud]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Bistrița-Năsăud fylke|Dumitra]]</text>
      <sha1>r9o1j4qjw947g7o870rfdzbpsjt04o2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Curtești</title>
    <ns>0</ns>
    <id>410990</id>
    <revision>
      <id>3651621</id>
      <parentid>3507554</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:43:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651621</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3231" sha1="qnp5pm9xjan30kuo8sh35nvybos14y5" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|bilete = Mănăstirea Agafton.jpg
|bilettekst = Kloster i landsbyen Agafton
|våpen = ROU BT Curtesti CoA.png
|fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]]
|borgarmeister = Maricel Anton
|høgd = 140
|postnummer = 717110
}}
'''Curtești''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Botoșani]].&lt;ref name=&quot;zona&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;/&gt;

== Busetnader ==
[[Fil:Curtești, Botoșani.svg|mini|Kommunen Curtești innanfor Botoșani fylke]]
Curtești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Curtești || 943 || 1 696
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Agafton}} || 263 || 298
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Băiceni}} || 876 || 779
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hudum}} || 198 || 477
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mănăstirea Doamnei}} || 670 || 986
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Orășeni-Deal}} || 1 013 || 1 191
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Orășeni-Vale}} || 614 || 706
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 17. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://zmbotosani.ro/membri
 |tittel = Membri ''(Medlemmer)''
 |vitja = 22. september 2023
 |utgjevingsdato = 2022
 |utgjevar = Zona Metropolitană Botoșani
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128
 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)''
 |vitja = 27. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 22. mai 2020
 |utgjevar = Libertatea
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Curtești, Botoșani|Comuna Curtești, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Curtesti]]</text>
      <sha1>qnp5pm9xjan30kuo8sh35nvybos14y5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Răchiți</title>
    <ns>0</ns>
    <id>410991</id>
    <revision>
      <id>3651622</id>
      <parentid>3507559</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:44:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651622</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2964" sha1="ov6btm55a0hy1anv9fd5rbtu86l999d" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|våpen = ROU BT Rachiti CoA.jpg
|fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]]
|borgarmeister = Florin-Dan Bulgaru
|høgd = 120
|postnummer = 717310
}}
'''Răchiți''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]]. Kommunen er meint å inngå i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Botoșani]].&lt;ref name=&quot;zona&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;/&gt;

== Busetnader ==
[[Fil:Răchiți, Botoșani.svg|mini|Kommunen Răchiți innanfor Botoșani fylke]]
Răchiți er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Răchiți || 1 043 || 1 512
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cișmea}} || 512 || 611
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Costești i Răchiți|Costești}} || 1 545 || 1 581
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Roșiori}} || 1 343 || 1 508
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 17. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://zmbotosani.ro/membri
 |tittel = Membri ''(Medlemmer)''
 |vitja = 22. september 2023
 |utgjevingsdato = 2022
 |utgjevar = Zona Metropolitană Botoșani
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128
 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)''
 |vitja = 27. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 22. mai 2020
 |utgjevar = Libertatea
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Răchiți, Botoșani|Comuna Răchiți, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Rachiti]]</text>
      <sha1>ov6btm55a0hy1anv9fd5rbtu86l999d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Vârfu Câmpului</title>
    <ns>0</ns>
    <id>410992</id>
    <revision>
      <id>3651624</id>
      <parentid>3507563</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:45:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651624</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2361" sha1="t83zuyq3iqzhkcbxjv5sszm47wd03cu" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|fylke = [[Botoșani fylke|Botoșani]]
|borgarmeister = Maria Huțu
|postnummer = 717450
}}
'''Vârfu Câmpului''' er ein kommune i [[Botoșani fylke]] i [[Romania]].

== Busetnader ==
[[Fil:Vârfu Câmpului, Botoșani.svg|mini|Kommunen Vârfu Câmpului innanfor Botoșani fylke]]
Vârfu Câmpului er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Vârfu Câmpului || 1 134 || 2 623
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dobrinăuți-Hapăi}} || 268 || 652
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ionășeni}} || 806 || 1 183
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lunca}} || 458 || 1 212
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Maghera}} || 549 || 910
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pustoaia}} || 205 || 497
|}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 17. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Vârfu Câmpului, Botoșani|Comuna Vârfu Câmpului, Botoșani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 21. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Botoșani fylke|Varfu Campalui]]</text>
      <sha1>t83zuyq3iqzhkcbxjv5sszm47wd03cu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bod i Brașov</title>
    <ns>0</ns>
    <id>411002</id>
    <revision>
      <id>3651627</id>
      <parentid>3507518</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:46:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651627</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2875" sha1="k50bw7vp5y3dahemmcwnfze097a12z7" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|namn = Bod
|bilete = RO BV Bod fortified church.jpg
|bilettekst = Saksisk lutheransk kyrkje i Bod
|våpen = Coa Romania Town Botfalu.svg
|fylke = [[Brașov fylke|Brașov]]
|borgarmeister = Sergiu Arsene
|postnummer = 507015
}}
'''Bod'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Botfalu'', [[tysk]] ''Brenndorf''}} er ein kommune i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].&lt;ref name=&quot;zona&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;/&gt;

== Busetnader ==
[[Fil:Bod jud Brasov.svg|mini|Kommunen Bod innanfor Brașov fylke]]
Bod er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Bod || 2 200 || 3 271
|-
| style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Colonia Bod}} || 1 794 || 1 826
|}

==Merknader==
{{merknadar}}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 26. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/
 |tittel=Membrii AMB
 |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov
 |vitja = 15. februar 2023
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128
 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)''
 |vitja = 27. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 22. mai 2020
 |utgjevar = Libertatea
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Bod, Brașov|Comuna Bod, Brașov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 22. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Brașov fylke|Bod]]</text>
      <sha1>k50bw7vp5y3dahemmcwnfze097a12z7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Cristian i Brașov</title>
    <ns>0</ns>
    <id>411003</id>
    <revision>
      <id>3651628</id>
      <parentid>3507519</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:47:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HerVal7752</username>
        <id>105842</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Geoboks</comment>
      <origin>3651628</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2872" sha1="erkj42aw9mtwpvm80sfbr1hsnw2lu9f" xml:space="preserve">{{geoboks|kommune
|namn = Cristian
|bilete = RO BV Cristian main square.jpg
|bilettekst = Frå sentrum i Cristian
|våpen = Historical Burzenland Cristian CoA.png
|fylke = [[Brașov fylke|Brașov]]
|borgarmeister = Gicu Cojocaru
|postnummer = 507055
}}
'''Cristian'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Keresztényfalva'', [[tysk]] ''Neustadt im Burzenland''}} er ein kommune i [[Brașov fylke]] i [[Romania]]. Kommunen inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Brașov]].&lt;ref name=&quot;zona&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;/&gt;

== Busetnader ==
[[Fil:Cristian jud Brasov.svg|mini|Kommunen Cristian innanfor Brașov fylke]]
Cristian er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med den eine busetnaden:

{| class=&quot;wikitable&quot;; style=text-align:right; 
|-
!  !! Folketal 2011&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;/&gt; !! Folketal 2021&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;/&gt;
|-
| style=text-align:left; | Cristian || 4 490 || 6 292
|}

==Merknader==
{{merknadar}}

== Kjelder ==
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2011&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls
 |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)''
 |vitja = 26. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;rpl2021&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx
 |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))''
 |vitja = 20. september 2023
 |utgjevingsdato = 1. desember 2021
 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)''
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url=https://www.metropolabrasov.ro/despre-amb/membrii-amb/
 |tittel=Membrii AMB
 |utgjevar=Zona Metropolitană Brașov
 |vitja = 15. februar 2023
}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;zona_noi&quot;&gt;{{Kjelde www
 |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128
 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)''
 |vitja = 27. oktober 2022
 |utgjevingsdato = 22. mai 2020
 |utgjevar = Libertatea
 |sitat = 
}}&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Cristian, Brașov|Comuna Cristian, Brașov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 22. september 2023.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{spire|geografi|Romania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comună i Brașov fylke|Cristian]]</text>
      <sha1>erkj42aw9mtwpvm80sfbr1hsnw2lu9f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Käärijä</title>
    <ns>0</ns>
    <id>412764</id>
    <revision>
      <id>3651623</id>
      <parentid>3519045</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:45:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eurohunter</username>
        <id>22895</id>
      </contributor>
      <comment>/* Singlar */ +«Ja eller nej» with [[Basshunter]], template, link, update</comment>
      <origin>3651623</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7752" sha1="puy10nou8kxqtda0eq9ro3h35uqdfxx" xml:space="preserve">{{infoboks musikar|bilete=Käärijä (2023).jpg}}
'''Jere Pöyhönen''' ({{datoar|fødestad=i [[Helsingfors]]}}), kjend under artistnamnet '''Käärijä''' (uttalast [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|[ˈkæːrijæ]]]), er ein finsk [[Rapping|rappar]], [[Vokalist|songar]] og [[låtskrivar]]. I 2020 gav han ut debutalbumet ''Fantastista'', og i 2023 vann han den finske songtevlinga ''[[Uuden Musiikin Kilpailu]]'' med låten «[[Cha cha cha av Käärijä|Cha cha cha]]». Han [[Finland i Eurovision Song Contest|representerte Finland]] med same låt i [[Eurovision Song Contest 2023]], der han blei nummer to.

== Bakgrunn ==
[[File:Eurovision 2023 - Jury Semi-final 1 - Finland - Käärijä (03).jpg|thumb|Käärijä på scena under [[Eurovision Song Contest 2023]] i [[Liverpool]].]]
Pöyhönen vaks opp i Ruskeasanta-området i [[Vanda]] i [[Helsingforsregionen|Hovudstadsregionen]]. Han oppdaga sin lidenskap for musikk då han lærte seg trommer som tenåring, og byrja med [[rapping]] med [[Eminem]], [[Steen1]] og [[Gorillaz]] som førebilete.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kilde www|url=https://www.vantaansanomat.fi/paikalliset/4668196|tittel=Vantaalaislähtöinenräppäri Jere Pöyhönen, 28, päätti urastaan sairaalassa toipuessaan – &quot;Otan takin pois keikan alussa ja alan riehumaan&quot;|besøksdato=2023-02-26|dato=2022-06-16|fornavn=Henri|etternavn=Penttinen|språk=fi|verk=Vantaan Sanomat}}&lt;/ref&gt; 

Pöyhönen byrja å produsere eigen musikk i 2014 og gav ut musikk på eige forlag fram til 2017 då han fekk platekontrakt med [[Monsp Records]]. Han gav ut dobbeltsingelen «{{Lang|fi|Koppi tules|italic=no}}» / «{{Lang|fi|Nou roblem|italic=no}}».&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Året etter gav han ut EP-en ''{{Lang|fi|Peliä}}''. I 2020 slapp han debutalbumet ''{{Lang|fi|Fantastista}}''.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://warnermusic.fi/2020/02/17/tavallinen-arjen-mies-kaarija-julkaisi-fantastisen-debyyttialbuminsa/|tittel=TAVALLINENARJEN MIES KÄÄRIJÄ JULKAISI FANTASTISEN DEBYYTTIALBUMINSA|besøksdato=2023-02-26|dato=2020-02-17|etternavn=warnermusiclive|språk=fi-FI|verk=Warner Music Finland}}&lt;/ref&gt;

Pöyhönen valde artistnamnet Käärijä (norsk: ''innpakning''), etter ein spøk med kompisane om [[gambling]] – eit gjennomgåande tema i tekstene hans.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.rumba.fi/uutiset/koko-ajan-kehitytaan-muttei-unohdeta-miksi-tata-musaa-tehdaan-haastattelussa-kaarija-joka-ei-halua-vakavoitua-liikaa/|tittel=”Koko ajan kehitytään, muttei unohdeta miksi tätä musaa tehdään” – Haastattelussa Käärijä, joka ei halua vakavoitua liikaa|besøksdato=2023-02-26|dato=2020-06-18|språk=fi|verk=Rumba.fi}}&lt;/ref&gt;

I januar 2023 blei Käärijä kunngjord som ein av sju deltakarar i den finske songtevlinga ''Uuden Musiikin Kilpailu 2023'', der vinnaren fekk representere [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]] i [[Eurovision Song Contest 2023]].&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2023/01/11/uuden-musiikin-kilpailu-2023-participants/|tittel= Finland: Uuden Musiikin Kilpailu 2023 Participants Revealed|besøksdato=2023-02-26|dato=2023-01-11|fornavn=Emily|etternavn=Grace|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://yle.fi/aihe/a/20-10004045|tittel=Päräyttävälläshow'lla kansan sekoittanut ennakkosuosikki Käärijä Suomen euroviisuedustajaksi – katso jännittävän illan parhaat palat|besøksdato=2023-02-26|språk=fi|verk=yle.fi}}&lt;/ref&gt; Han deltok med låten «[[Cha cha cha av Käärijä|Cha cha cha]]», som han har skrive med Aleksi Nurmi og Johannes Naukkarinen, og låten blei gjeven ut 18. januar. Under finalen laurdag 25. februar vann han både jury- og telefonavrøystinga, og han fekk dimed representere Finland i Eurovision Song Contest i [[Liverpool]] i mai 2023.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/finland-send-kaarija-to-liverpool|tittel=Finlandsend Käärijä to Liverpool with 'Cha Cha Cha'|besøksdato=2023-02-26|dato=2023-02-25|språk=en|verk=eurovision.tv}}&lt;/ref&gt;

I Eurovision Song Contest 2023 var Käärijä siste deltakar ut i den fyrste semifinalen tysdag 9. mai. Han vann semifinalen og kvalifiserte seg dimed til finalen laurdag 13. mai.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2023-first-semi-final-qualifiers|tittel=Eurovision2023: The First Semi-Final Qualifiers|besøksdato=2023-05-10|dato=2023-05-09|språk=en|verk=eurovision.tv}}&lt;/ref&gt; I finalen blei han nummer to, bak [[Loreen]] frå [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]]. Finland vann telefonavrøystinga, og andreplassen er den nest beste plasseringa til Finland gjennom tidene, kun slått av sigeren med [[Lordi]] i [[Eurovision Song Contest 2006|2006]].

== Diskografi ==
=== EP-ar ===
* 2018 – ''{{Lang|fi|Peliä}}''

=== Studioalbum ===
{| class=&quot;wikitable plainrowheaders&quot; style=&quot;text-align:center;&quot;
! rowspan=&quot;2&quot; scope=&quot;col&quot; |Tittel
! rowspan=&quot;2&quot; scope=&quot;col&quot; |Detaljar
! colspan=&quot;1&quot; scope=&quot;col&quot; |Høgaste&lt;br /&gt;listeplassering
|-
! scope=&quot;col&quot; style=&quot;width:3em;font-size:85%;&quot; |[[Suomen virallinen lista|FIN]]&lt;br /&gt;&lt;ref name=&quot;Charts&quot;&gt;{{cite web|title=Käärijä|url=https://www.ifpi.fi/lista/artistit/k%C3%A4%C3%A4rij%C3%A4/|website=Musiikkituottajat|access-date=2023-01-30|language=fi}}&lt;/ref&gt;
|-
! scope=&quot;row&quot; |''{{lang|fi|Fantastista}}''
|
* Gjeve ut: 2020
* Merke: Monsp Records
|50
|}

=== Singlar ===
{| class=&quot;wikitable plainrowheaders&quot; style=&quot;text-align:center;&quot;
! scope=&quot;col&quot; rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;width:15em;&quot;| Tittel
! scope=&quot;col&quot; rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;width:3em;&quot;| År
! scope=&quot;col&quot;| Høgaste&lt;br&gt;listeplassering
! scope=&quot;col&quot; rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;width:10em;&quot;| Album
|-
! scope=&quot;col&quot; style=&quot;width:3em;font-size:85%;&quot;| [[Suomen virallinen lista|FIN]]&lt;br /&gt;&lt;ref name=&quot;Charts&quot;/&gt;
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Heila}}» {{Litaskrift|(med Urho Ghettonen)}}
| rowspan=&quot;3&quot; | 2016
| —
| rowspan=&quot;6&quot; {{n/a|Ikkje frå album}}
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Urheilujätkä}}» {{Litaskrift|(med Jeskiedes)}}
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Puun takaa}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Tuuliviiri}}»
| rowspan=&quot;3&quot; |2017
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Ajoa}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Koppi tules}}» / «{{Lang|fi|italic=no|Nou roblem}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Klo23}}»
| rowspan=&quot;3&quot; | 2018
| —
| rowspan=&quot;2&quot; |''{{Lang|fi|Peliä}}''
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Puuta heinää}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Viulunkieli}}»
| 30
| rowspan=&quot;4&quot; |''{{Lang|fi|Fantastista}}''
|-
! scope=&quot;row&quot;| «Rock rock»
| rowspan=&quot;3&quot; |2019
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Hirttää kiinni}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «Mic mac»
| 44
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Paidaton riehuja}}»
|2020
| —
| rowspan=&quot;7&quot; {{n/a|Ikkje frå album}}
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Menestynyt yksilö}}»
| rowspan=&quot;2&quot; |2021
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Siitä viis}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Välikuolema}}»
| 2022
| 19
|-
! scope=&quot;row&quot;| «[[Cha cha cha av Käärijä|Cha cha cha]]»
|rowspan=&quot;2&quot; |2023
| 1
|-
! scope=&quot;row&quot;| «It’s Crazy, It’s Party» {{Litaskrift|(med [[Tommy Cash]])}}
| 4
|-
! scope=&quot;row&quot;| «Ja eller nej» {{Litaskrift|(x [[Basshunter]])}}
| 2026
| —
|-
|}

== Referansar ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Käärijä|Käärijä]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. desember 2023.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Finske songarar]]
[[Kategori:Finske låtskrivarar]]
[[Kategori:Finske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Finske Eurovision Song Contest-låtskrivarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2023-deltakarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2023-låtskrivarar]]</text>
      <sha1>puy10nou8kxqtda0eq9ro3h35uqdfxx</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651625</id>
      <parentid>3651623</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:45:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eurohunter</username>
        <id>22895</id>
      </contributor>
      <comment>/* Studioalbum */ update</comment>
      <origin>3651625</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7752" sha1="pvs5tblij1rouvgqeeo4ixb37kuuog9" xml:space="preserve">{{infoboks musikar|bilete=Käärijä (2023).jpg}}
'''Jere Pöyhönen''' ({{datoar|fødestad=i [[Helsingfors]]}}), kjend under artistnamnet '''Käärijä''' (uttalast [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|[ˈkæːrijæ]]]), er ein finsk [[Rapping|rappar]], [[Vokalist|songar]] og [[låtskrivar]]. I 2020 gav han ut debutalbumet ''Fantastista'', og i 2023 vann han den finske songtevlinga ''[[Uuden Musiikin Kilpailu]]'' med låten «[[Cha cha cha av Käärijä|Cha cha cha]]». Han [[Finland i Eurovision Song Contest|representerte Finland]] med same låt i [[Eurovision Song Contest 2023]], der han blei nummer to.

== Bakgrunn ==
[[File:Eurovision 2023 - Jury Semi-final 1 - Finland - Käärijä (03).jpg|thumb|Käärijä på scena under [[Eurovision Song Contest 2023]] i [[Liverpool]].]]
Pöyhönen vaks opp i Ruskeasanta-området i [[Vanda]] i [[Helsingforsregionen|Hovudstadsregionen]]. Han oppdaga sin lidenskap for musikk då han lærte seg trommer som tenåring, og byrja med [[rapping]] med [[Eminem]], [[Steen1]] og [[Gorillaz]] som førebilete.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kilde www|url=https://www.vantaansanomat.fi/paikalliset/4668196|tittel=Vantaalaislähtöinenräppäri Jere Pöyhönen, 28, päätti urastaan sairaalassa toipuessaan – &quot;Otan takin pois keikan alussa ja alan riehumaan&quot;|besøksdato=2023-02-26|dato=2022-06-16|fornavn=Henri|etternavn=Penttinen|språk=fi|verk=Vantaan Sanomat}}&lt;/ref&gt; 

Pöyhönen byrja å produsere eigen musikk i 2014 og gav ut musikk på eige forlag fram til 2017 då han fekk platekontrakt med [[Monsp Records]]. Han gav ut dobbeltsingelen «{{Lang|fi|Koppi tules|italic=no}}» / «{{Lang|fi|Nou roblem|italic=no}}».&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Året etter gav han ut EP-en ''{{Lang|fi|Peliä}}''. I 2020 slapp han debutalbumet ''{{Lang|fi|Fantastista}}''.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://warnermusic.fi/2020/02/17/tavallinen-arjen-mies-kaarija-julkaisi-fantastisen-debyyttialbuminsa/|tittel=TAVALLINENARJEN MIES KÄÄRIJÄ JULKAISI FANTASTISEN DEBYYTTIALBUMINSA|besøksdato=2023-02-26|dato=2020-02-17|etternavn=warnermusiclive|språk=fi-FI|verk=Warner Music Finland}}&lt;/ref&gt;

Pöyhönen valde artistnamnet Käärijä (norsk: ''innpakning''), etter ein spøk med kompisane om [[gambling]] – eit gjennomgåande tema i tekstene hans.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.rumba.fi/uutiset/koko-ajan-kehitytaan-muttei-unohdeta-miksi-tata-musaa-tehdaan-haastattelussa-kaarija-joka-ei-halua-vakavoitua-liikaa/|tittel=”Koko ajan kehitytään, muttei unohdeta miksi tätä musaa tehdään” – Haastattelussa Käärijä, joka ei halua vakavoitua liikaa|besøksdato=2023-02-26|dato=2020-06-18|språk=fi|verk=Rumba.fi}}&lt;/ref&gt;

I januar 2023 blei Käärijä kunngjord som ein av sju deltakarar i den finske songtevlinga ''Uuden Musiikin Kilpailu 2023'', der vinnaren fekk representere [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]] i [[Eurovision Song Contest 2023]].&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2023/01/11/uuden-musiikin-kilpailu-2023-participants/|tittel= Finland: Uuden Musiikin Kilpailu 2023 Participants Revealed|besøksdato=2023-02-26|dato=2023-01-11|fornavn=Emily|etternavn=Grace|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://yle.fi/aihe/a/20-10004045|tittel=Päräyttävälläshow'lla kansan sekoittanut ennakkosuosikki Käärijä Suomen euroviisuedustajaksi – katso jännittävän illan parhaat palat|besøksdato=2023-02-26|språk=fi|verk=yle.fi}}&lt;/ref&gt; Han deltok med låten «[[Cha cha cha av Käärijä|Cha cha cha]]», som han har skrive med Aleksi Nurmi og Johannes Naukkarinen, og låten blei gjeven ut 18. januar. Under finalen laurdag 25. februar vann han både jury- og telefonavrøystinga, og han fekk dimed representere Finland i Eurovision Song Contest i [[Liverpool]] i mai 2023.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/finland-send-kaarija-to-liverpool|tittel=Finlandsend Käärijä to Liverpool with 'Cha Cha Cha'|besøksdato=2023-02-26|dato=2023-02-25|språk=en|verk=eurovision.tv}}&lt;/ref&gt;

I Eurovision Song Contest 2023 var Käärijä siste deltakar ut i den fyrste semifinalen tysdag 9. mai. Han vann semifinalen og kvalifiserte seg dimed til finalen laurdag 13. mai.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2023-first-semi-final-qualifiers|tittel=Eurovision2023: The First Semi-Final Qualifiers|besøksdato=2023-05-10|dato=2023-05-09|språk=en|verk=eurovision.tv}}&lt;/ref&gt; I finalen blei han nummer to, bak [[Loreen]] frå [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]]. Finland vann telefonavrøystinga, og andreplassen er den nest beste plasseringa til Finland gjennom tidene, kun slått av sigeren med [[Lordi]] i [[Eurovision Song Contest 2006|2006]].

== Diskografi ==
=== EP-ar ===
* 2018 – ''{{Lang|fi|Peliä}}''

=== Studioalbum ===
{| class=&quot;wikitable plainrowheaders&quot; style=&quot;text-align:center;&quot;
! rowspan=&quot;2&quot; scope=&quot;col&quot; |Tittel
! rowspan=&quot;2&quot; scope=&quot;col&quot; |Detaljar
! colspan=&quot;1&quot; scope=&quot;col&quot; |Høgaste&lt;br /&gt;listeplassering
|-
! scope=&quot;col&quot; style=&quot;width:3em;font-size:85%;&quot; |[[Suomen virallinen lista|FIN]]&lt;br /&gt;&lt;ref name=&quot;Charts&quot;&gt;{{cite web|title=Käärijä|url=https://www.ifpi.fi/lista/artistit/k%C3%A4%C3%A4rij%C3%A4/|website=Musiikkituottajat|access-date=2023-01-30|language=fi}}&lt;/ref&gt;
|-
! scope=&quot;row&quot; |''{{lang|fi|Fantastista}}''
|
* Gjeve ut: 2020
* Merke: Monsp Records
| 4
|}

=== Singlar ===
{| class=&quot;wikitable plainrowheaders&quot; style=&quot;text-align:center;&quot;
! scope=&quot;col&quot; rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;width:15em;&quot;| Tittel
! scope=&quot;col&quot; rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;width:3em;&quot;| År
! scope=&quot;col&quot;| Høgaste&lt;br&gt;listeplassering
! scope=&quot;col&quot; rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;width:10em;&quot;| Album
|-
! scope=&quot;col&quot; style=&quot;width:3em;font-size:85%;&quot;| [[Suomen virallinen lista|FIN]]&lt;br /&gt;&lt;ref name=&quot;Charts&quot;/&gt;
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Heila}}» {{Litaskrift|(med Urho Ghettonen)}}
| rowspan=&quot;3&quot; | 2016
| —
| rowspan=&quot;6&quot; {{n/a|Ikkje frå album}}
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Urheilujätkä}}» {{Litaskrift|(med Jeskiedes)}}
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Puun takaa}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Tuuliviiri}}»
| rowspan=&quot;3&quot; |2017
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Ajoa}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Koppi tules}}» / «{{Lang|fi|italic=no|Nou roblem}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Klo23}}»
| rowspan=&quot;3&quot; | 2018
| —
| rowspan=&quot;2&quot; |''{{Lang|fi|Peliä}}''
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Puuta heinää}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Viulunkieli}}»
| 30
| rowspan=&quot;4&quot; |''{{Lang|fi|Fantastista}}''
|-
! scope=&quot;row&quot;| «Rock rock»
| rowspan=&quot;3&quot; |2019
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Hirttää kiinni}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «Mic mac»
| 44
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Paidaton riehuja}}»
|2020
| —
| rowspan=&quot;7&quot; {{n/a|Ikkje frå album}}
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Menestynyt yksilö}}»
| rowspan=&quot;2&quot; |2021
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Siitä viis}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Välikuolema}}»
| 2022
| 19
|-
! scope=&quot;row&quot;| «[[Cha cha cha av Käärijä|Cha cha cha]]»
|rowspan=&quot;2&quot; |2023
| 1
|-
! scope=&quot;row&quot;| «It’s Crazy, It’s Party» {{Litaskrift|(med [[Tommy Cash]])}}
| 4
|-
! scope=&quot;row&quot;| «Ja eller nej» {{Litaskrift|(x [[Basshunter]])}}
| 2026
| —
|-
|}

== Referansar ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Käärijä|Käärijä]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. desember 2023.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Finske songarar]]
[[Kategori:Finske låtskrivarar]]
[[Kategori:Finske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Finske Eurovision Song Contest-låtskrivarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2023-deltakarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2023-låtskrivarar]]</text>
      <sha1>pvs5tblij1rouvgqeeo4ixb37kuuog9</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651626</id>
      <parentid>3651625</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:45:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eurohunter</username>
        <id>22895</id>
      </contributor>
      <comment>/* Diskografi */ order</comment>
      <origin>3651626</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7752" sha1="mv2blq1rg1rmzxw2yhef75exbnpplni" xml:space="preserve">{{infoboks musikar|bilete=Käärijä (2023).jpg}}
'''Jere Pöyhönen''' ({{datoar|fødestad=i [[Helsingfors]]}}), kjend under artistnamnet '''Käärijä''' (uttalast [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|[ˈkæːrijæ]]]), er ein finsk [[Rapping|rappar]], [[Vokalist|songar]] og [[låtskrivar]]. I 2020 gav han ut debutalbumet ''Fantastista'', og i 2023 vann han den finske songtevlinga ''[[Uuden Musiikin Kilpailu]]'' med låten «[[Cha cha cha av Käärijä|Cha cha cha]]». Han [[Finland i Eurovision Song Contest|representerte Finland]] med same låt i [[Eurovision Song Contest 2023]], der han blei nummer to.

== Bakgrunn ==
[[File:Eurovision 2023 - Jury Semi-final 1 - Finland - Käärijä (03).jpg|thumb|Käärijä på scena under [[Eurovision Song Contest 2023]] i [[Liverpool]].]]
Pöyhönen vaks opp i Ruskeasanta-området i [[Vanda]] i [[Helsingforsregionen|Hovudstadsregionen]]. Han oppdaga sin lidenskap for musikk då han lærte seg trommer som tenåring, og byrja med [[rapping]] med [[Eminem]], [[Steen1]] og [[Gorillaz]] som førebilete.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kilde www|url=https://www.vantaansanomat.fi/paikalliset/4668196|tittel=Vantaalaislähtöinenräppäri Jere Pöyhönen, 28, päätti urastaan sairaalassa toipuessaan – &quot;Otan takin pois keikan alussa ja alan riehumaan&quot;|besøksdato=2023-02-26|dato=2022-06-16|fornavn=Henri|etternavn=Penttinen|språk=fi|verk=Vantaan Sanomat}}&lt;/ref&gt; 

Pöyhönen byrja å produsere eigen musikk i 2014 og gav ut musikk på eige forlag fram til 2017 då han fekk platekontrakt med [[Monsp Records]]. Han gav ut dobbeltsingelen «{{Lang|fi|Koppi tules|italic=no}}» / «{{Lang|fi|Nou roblem|italic=no}}».&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Året etter gav han ut EP-en ''{{Lang|fi|Peliä}}''. I 2020 slapp han debutalbumet ''{{Lang|fi|Fantastista}}''.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://warnermusic.fi/2020/02/17/tavallinen-arjen-mies-kaarija-julkaisi-fantastisen-debyyttialbuminsa/|tittel=TAVALLINENARJEN MIES KÄÄRIJÄ JULKAISI FANTASTISEN DEBYYTTIALBUMINSA|besøksdato=2023-02-26|dato=2020-02-17|etternavn=warnermusiclive|språk=fi-FI|verk=Warner Music Finland}}&lt;/ref&gt;

Pöyhönen valde artistnamnet Käärijä (norsk: ''innpakning''), etter ein spøk med kompisane om [[gambling]] – eit gjennomgåande tema i tekstene hans.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.rumba.fi/uutiset/koko-ajan-kehitytaan-muttei-unohdeta-miksi-tata-musaa-tehdaan-haastattelussa-kaarija-joka-ei-halua-vakavoitua-liikaa/|tittel=”Koko ajan kehitytään, muttei unohdeta miksi tätä musaa tehdään” – Haastattelussa Käärijä, joka ei halua vakavoitua liikaa|besøksdato=2023-02-26|dato=2020-06-18|språk=fi|verk=Rumba.fi}}&lt;/ref&gt;

I januar 2023 blei Käärijä kunngjord som ein av sju deltakarar i den finske songtevlinga ''Uuden Musiikin Kilpailu 2023'', der vinnaren fekk representere [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]] i [[Eurovision Song Contest 2023]].&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2023/01/11/uuden-musiikin-kilpailu-2023-participants/|tittel= Finland: Uuden Musiikin Kilpailu 2023 Participants Revealed|besøksdato=2023-02-26|dato=2023-01-11|fornavn=Emily|etternavn=Grace|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://yle.fi/aihe/a/20-10004045|tittel=Päräyttävälläshow'lla kansan sekoittanut ennakkosuosikki Käärijä Suomen euroviisuedustajaksi – katso jännittävän illan parhaat palat|besøksdato=2023-02-26|språk=fi|verk=yle.fi}}&lt;/ref&gt; Han deltok med låten «[[Cha cha cha av Käärijä|Cha cha cha]]», som han har skrive med Aleksi Nurmi og Johannes Naukkarinen, og låten blei gjeven ut 18. januar. Under finalen laurdag 25. februar vann han både jury- og telefonavrøystinga, og han fekk dimed representere Finland i Eurovision Song Contest i [[Liverpool]] i mai 2023.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/finland-send-kaarija-to-liverpool|tittel=Finlandsend Käärijä to Liverpool with 'Cha Cha Cha'|besøksdato=2023-02-26|dato=2023-02-25|språk=en|verk=eurovision.tv}}&lt;/ref&gt;

I Eurovision Song Contest 2023 var Käärijä siste deltakar ut i den fyrste semifinalen tysdag 9. mai. Han vann semifinalen og kvalifiserte seg dimed til finalen laurdag 13. mai.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2023-first-semi-final-qualifiers|tittel=Eurovision2023: The First Semi-Final Qualifiers|besøksdato=2023-05-10|dato=2023-05-09|språk=en|verk=eurovision.tv}}&lt;/ref&gt; I finalen blei han nummer to, bak [[Loreen]] frå [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]]. Finland vann telefonavrøystinga, og andreplassen er den nest beste plasseringa til Finland gjennom tidene, kun slått av sigeren med [[Lordi]] i [[Eurovision Song Contest 2006|2006]].

== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
{| class=&quot;wikitable plainrowheaders&quot; style=&quot;text-align:center;&quot;
! rowspan=&quot;2&quot; scope=&quot;col&quot; |Tittel
! rowspan=&quot;2&quot; scope=&quot;col&quot; |Detaljar
! colspan=&quot;1&quot; scope=&quot;col&quot; |Høgaste&lt;br /&gt;listeplassering
|-
! scope=&quot;col&quot; style=&quot;width:3em;font-size:85%;&quot; |[[Suomen virallinen lista|FIN]]&lt;br /&gt;&lt;ref name=&quot;Charts&quot;&gt;{{cite web|title=Käärijä|url=https://www.ifpi.fi/lista/artistit/k%C3%A4%C3%A4rij%C3%A4/|website=Musiikkituottajat|access-date=2023-01-30|language=fi}}&lt;/ref&gt;
|-
! scope=&quot;row&quot; |''{{lang|fi|Fantastista}}''
|
* Gjeve ut: 2020
* Merke: Monsp Records
| 4
|}

=== EP-ar ===
* 2018 – ''{{Lang|fi|Peliä}}''

=== Singlar ===
{| class=&quot;wikitable plainrowheaders&quot; style=&quot;text-align:center;&quot;
! scope=&quot;col&quot; rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;width:15em;&quot;| Tittel
! scope=&quot;col&quot; rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;width:3em;&quot;| År
! scope=&quot;col&quot;| Høgaste&lt;br&gt;listeplassering
! scope=&quot;col&quot; rowspan=&quot;2&quot; style=&quot;width:10em;&quot;| Album
|-
! scope=&quot;col&quot; style=&quot;width:3em;font-size:85%;&quot;| [[Suomen virallinen lista|FIN]]&lt;br /&gt;&lt;ref name=&quot;Charts&quot;/&gt;
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Heila}}» {{Litaskrift|(med Urho Ghettonen)}}
| rowspan=&quot;3&quot; | 2016
| —
| rowspan=&quot;6&quot; {{n/a|Ikkje frå album}}
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Urheilujätkä}}» {{Litaskrift|(med Jeskiedes)}}
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Puun takaa}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Tuuliviiri}}»
| rowspan=&quot;3&quot; |2017
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Ajoa}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Koppi tules}}» / «{{Lang|fi|italic=no|Nou roblem}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Klo23}}»
| rowspan=&quot;3&quot; | 2018
| —
| rowspan=&quot;2&quot; |''{{Lang|fi|Peliä}}''
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Puuta heinää}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Viulunkieli}}»
| 30
| rowspan=&quot;4&quot; |''{{Lang|fi|Fantastista}}''
|-
! scope=&quot;row&quot;| «Rock rock»
| rowspan=&quot;3&quot; |2019
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Hirttää kiinni}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «Mic mac»
| 44
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Paidaton riehuja}}»
|2020
| —
| rowspan=&quot;7&quot; {{n/a|Ikkje frå album}}
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Menestynyt yksilö}}»
| rowspan=&quot;2&quot; |2021
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Siitä viis}}»
| —
|-
! scope=&quot;row&quot;| «{{Lang|fi|italic=no|Välikuolema}}»
| 2022
| 19
|-
! scope=&quot;row&quot;| «[[Cha cha cha av Käärijä|Cha cha cha]]»
|rowspan=&quot;2&quot; |2023
| 1
|-
! scope=&quot;row&quot;| «It’s Crazy, It’s Party» {{Litaskrift|(med [[Tommy Cash]])}}
| 4
|-
! scope=&quot;row&quot;| «Ja eller nej» {{Litaskrift|(x [[Basshunter]])}}
| 2026
| —
|-
|}

== Referansar ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Käärijä|Käärijä]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. desember 2023.''
{{refslutt}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Finske songarar]]
[[Kategori:Finske låtskrivarar]]
[[Kategori:Finske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Finske Eurovision Song Contest-låtskrivarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2023-deltakarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2023-låtskrivarar]]</text>
      <sha1>mv2blq1rg1rmzxw2yhef75exbnpplni</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Runemagi</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429683</id>
    <revision>
      <id>3651597</id>
      <parentid>3648831</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:18:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651597</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23982" sha1="m37xuag2lnrw7fbbkzg6wbxlc7rva6u" xml:space="preserve">[[Fil:Kylverstenen_futhark.jpg|mini|Futharken på Kylverstenen frå Gotland. Ca. år 400.]]
'''Runemagi''' er førestillingar om at [[Runer|runeteikn]] har [[Religion|religiøse]] eller [[Magi|magiske]] tydingar. Frå mellomaldersk islandsk litteratur er det kjent at runene var knytte til heilag kunnskap, og at dei blei oppfatta som ei guddommeleg gåve.&lt;ref&gt;Ellis Davidson (1990) s. 141&lt;/ref&gt; At skriftteikna òg hadde ei ikkje-kommunikativ tyding blir underbygd av at ordet ‘rune’ i seg sjølv hadde tydinga 'løyndom', i likskap med dei mange bevarte [[runealfabet|runerekkjene]] (kalla [[futhark]]ar).&lt;ref&gt;Ellis Davidson (1990) s. 141&lt;/ref&gt;

Skriftlege kjelder og materielle leivningar frå både [[Jarnalderen|jernalder]] og [[norrøn tid]] tyder på at runer har hatt ei religiøs tyding gjennom heile perioden då dei òg var brukte som skriftform. I forskinga har det lenge vore eit utbreidd synspunkt at runene primært hadde religiøs tyding, og at dei meir sjeldan blei nytta til daglegdagse føremål. Dei siste par tiåra har det likevel vore eit skifte innan [[Runer|runologien]], og synspunktet om at runer grunnleggjande var eit kvardagsleg skriftsystem som òg kunne brukast religiøst er i dag det mest utbreidde.&lt;ref name=&quot;autogenerated12&quot;&gt;Stoklund (1993) s. 160&lt;/ref&gt;

På byrjinga av 1900-talet oppstod der i samband med rørsler innanfor germansk [[mystikk]] nye formar for «runemagi». Nokre av dei har utvikla seg vidare og byggjer generelt på [[hermetisme]], klassisk [[okkultisme]] eller [[Yijing|''I Ching'']].

== Praksis ==
[[Fil:Björketorpsstenen_runor.jpg|mini|Nærbilde av runeinskripsjonen på Björketorp-runesteinen, Blekinge (500-eller.600-talet). Her opptrer ordet «rune» fleire gongar, tilsynelatande med fleire tydingar.]]

Runer blei hovudsakleg rista i tre, men dei fleste bevarte innskriftene stammar frå meir uforgjengelege materiale som stein og metall. Dei eldste innskriftene er som regel korte, anten bestod dei berre av eit namn eller noko som truleg har vore trylleformular.&lt;ref&gt;Bæksted (1994) s. 12&lt;/ref&gt; Inskripsjonar frå yngre periodar formidlar òg berre sjeldan noko religiøst, men det er meir tydeleg at dei kunne brukast i rituelle samanhengar; til dømes relatert til magi og trolldom, og som hjelpemiddel til å kommunisera med gudane. Runer blei oppfatta som noko guddommeleg, ei gåve frå gudane, og kunne såleis bli brukte til å skriva trylleformularar på gjenstandar, men brorparten av innskriftene har likevel [[profan]] karakter.&lt;ref&gt;Bæksted (1994) s. 12&lt;/ref&gt; Dette er blitt tolka som eit teikn på at runene opphavleg blei oppfatta som [[Esoterisme|esoterisk]] kunnskap som berre ein elite hadde tilgang til. Det guddommelege sambandet kan kanskje speglast i at eldre runeinnskrifter stilistisk er nærskylde med [[Myte|myteforteljingane]] i [[Eddadikt|eddadikta]].

Frå Björketorp i Blekinge er det kjent ei runeinnskrift frå anten 500- eller 600-talet. Teksten er skriven på [[urnordisk]], og ordet «rune» er tilsynelatande nytta i fleire tydingar, m.a. ‘bokstavar’ og ‘løyndom’.

&lt;blockquote&gt;
''Haidzruno runu, falahak haidera, ginnarunaz. Arageu haeramalausz uti az. Weladaude, sa'z þat barutz. Uþarba spa.''
&lt;/blockquote&gt;
&lt;blockquote&gt;
Eg, runemeister(?) skjuler her kraftruner. Stadig (plaga av) vondskap, (dømt til) snikande død er (han), som øydelegg dette (monumentet). Eg spår øydelegging/spådom om øydelegging.&lt;ref&gt;Omsett etter: {{lang|en|I, master of the runes(?) conceal here runes of power. Incessantly (plagued by) maleficence, (doomed to) insidious death (is) he who breaks this (monument). I prophesy destruction / prophecy of destruction.}} Frå DR 360 i [[Rundata|Rundata 2.0 for Windows]].&lt;/ref&gt;
&lt;/blockquote&gt;
Frå ein runestein frå Steintofta i Blekinge er det kjent ein liknande eid.

[[Fil:Brakteat_von_Djupbrunns.jpg|høgre|mini|[[Brakteat]] frå Djupbrunn i Sverige (G 205) frå ca. 400-talet, med mellom anna runeteksten [[Alu]] saman med eit stilisert bilde av eit mannshovud, ein hest og ein [[svastika]]; eit motiv som er kjent frå fleire brakteatar.]]
Frå både romersk og [[Merovingartida|germansk jernalder]] er det kjent fleire inskripsjonar som ikkje er lett forståelege eller som består av ord, men som truleg hadde særskild religiøs tyding. Eit av dei mest utbreidde av desse er ''[[alu]]'', medan andre ord er m.a. ''auja'', ''laþu'', ''laukaR''.&lt;ref name=&quot;MACLEODMEES1092&quot;&gt;Macleod, Mindy. Mees, Bernard. (2006) ''Runic Amulets and Magic Objects'', page 100 to 101. Boydell Press {{ISBN|1-84383-205-4}}&lt;/ref&gt; Ansuz og Tiwaz-runene ser òg ut til å ha hatt ei særleg tyding, særleg i tida då ein nytta [[den eldre futharken]], men ein kan også finna spor av dette i yngre kjelder. Til dømes går det fram av Sigrdrifúmál at risting av Tiwas-runa på eit våpen tydde siger, sidan ein gjorde krigsguden nærverande.&lt;ref&gt;Meulengracht_Sørensen (2006) s. 44&lt;/ref&gt; Slike ristinger er kjende frå fleire objekt frå jernalderen og vikingtida;&lt;ref&gt;Ellis Davidson (1990) s. 57&lt;/ref&gt; til dømes på ein [[amulett]] frå Lindholm slott der sekvensen ''aaaaaaaazznnn-b-muttt'' er rissa inn. Språkleg gjev teikna inga meining, men runene må ha ei tyding i seg sjølv som tilsynelatande får ekstra kraft gjennom gjentakinga.
[[Fil:Futhark_vicking_16.png|høgre|mini|portrett=1.4|Runealfabetet, òg kaldet FUÞARKen etter dei fyrste bokstavane, hadde truleg ei religiøs tyding i seg sjølv når det blei skrive ned.]]
I andre tilfelle gjev teksten inga meining, kanskje fordi ristarane ikkje sjølv var skriftkunnige, dvs. at dei laga imitasjonar av skrift som viser at skrifta i seg sjølv hadde ei tyding som var uavhengig av tydinga til orda. Desse språkleg meiningslause inskripsjonane er blitt tolka som magiske formular; til dømes ''tuwatuwa'' på ein brakteat frå [[Vadstena]], ''aaduaaaliia'' (på DR #Br42), ''g͡eggar͡og͡æ'' (Undley-brakteaten), ''g͡ag͡ag͡a''  på eit spydskaft frå [[Kragehul]].&lt;ref&gt;Meulengracht-Sørensen (2006) s. 47&lt;/ref&gt;

Frå vikingtida er det kjent nokre få ringar med runeinskripsjonar som truleg kan tolkast som magiske. Ein av dei er funnen ved [[Kingmoor]] i nordvestlege England. Teksten på han er ikkje blitt tyda.&lt;ref&gt;Page, R.I., ''The Inscriptions''&lt;/ref&gt;

Tydinga av denne typen innskrifter er stadig omstridd. På ein brakteat finst rimorda ''salusalu'' og ''luwatuwa'' som dannar ei remse som kanskje har hatt magisk tyding. Ein anna innskrift på Gummarp runesteinen (ca. år 500 til 700) inneheld ei kryptisk skildring av korleis runestavar kan brukastm etterfølgt av f-runa tre gonger etter kvarandre.&lt;ref name=&quot;PAGE312&quot;&gt;Page, R.I. (2005) ''Runes'', page 31. The British Museum Press {{ISBN|0-7141-8065-3}}&lt;/ref&gt; Ein person opplært i runeløyndommen blei kanskje kalla ''[[erilaz]]'', ei nemning som òg opptrer på fleire runeinnskrifter. Innrissa runer kunne såleis gje guddommelege krefter til ein gjenstand.&lt;ref&gt;Kofod &amp; Warmind (1989) s. 66&lt;/ref&gt; På nokre runesteinar er det rista lengre tekstar av religiøs tyding, men desse blei tydelegvis skrivne til folk som var innvigde i religiøse løyndommar.&lt;ref&gt;Holtsmark (1989) s. 47&lt;/ref&gt;

Nyare studiar har vist at sjølv om runene ofte blei nytta til å gjera gjenstandar magiske, til dømes ved å laga [[Amulett|amulettar]] og liknande, så er det ingenting som tyder på at runene i høgare grad blei oppfatta som meir magiske enn til dømes det [[Det greske alfabetet|greske]] eller [[Det latinske alfabetet|det latinske alfabet]].&lt;ref&gt;MacLeod &amp; Mees (2006)&lt;/ref&gt; Kulturen i vikingtida og jernalderen var primært munnleg, men hadde òg skriftsystem. Desse eigna seg likevel ikkje til lange tekstar, og kulturen var i stor grad munnleg overlevert. Skriftkultur var også kjend frå fleire naboland.&lt;ref&gt;Meulengracht-Sørensen (2006) s. 16&lt;/ref&gt; Med bakgrunn i dette er det dominerte synspunktet innanfor runologien i dag at runene i utgangspunktet var eit skriftsystem som både kunne brukast til religiøse og ikkje-religiøse formål. Den største delen av runeinnskrifter har vore skriven til kvardagsformål.&lt;ref name=&quot;autogenerated13&quot;&gt;Stoklund (1993) pp. 160&lt;/ref&gt; Skriftteikn som runer blei nytta brukt til å halda på ei melding og/eller eit samband mellom ein person og gjenstanden dei var rista på. Gjennom ei religiøs tyding av ein tekst, kunne ein slik tekst òg romma noko guddommeleg som kunne gje religiøs kraft til gjenstanden teksten var rista på.&lt;ref&gt;Meulengracht-Sørensen (2006) s. 41-43&lt;/ref&gt;

Førestillingar om runemagi har fleire stader i Norden overlevd i folkloren langt inn i [[Tidleg nytid|tidleg moderne tid]]. På Island brukte ein til dømes runestavar som var stykke av tre med rista runer som kunne brukast i krisesituasjonar, til å verja mot vonde makte eller for å oppnå ein ønska situasjon eller særskilde ting.&lt;ref&gt;Kofod &amp; Warmind (1989) s. 83&lt;/ref&gt;

=== Magi ===
[[Fil:Stentoftenstenen.jpg|venstre|mini|333x333pk|Runesteinen frå Stentoften (ca. 500 til 700 e.v.t.) frå [[Blekinge]] i Sverige.]]
Dei eldste runetekstane stammar frå gjenstandar og består generelt anten av namnet på eigaren til desse gjenstandane eller personen som rista dei, eller av ei språkleg uforståelege bokstavrekkjer. På bakgrunn av dette er det blitt føreslått at runer opphavleg ikkje var nytta som skriftspråk, men heller som teikn til magiske formular.

I kjeldene er det talrike eksempel på korleis runer blei nytta i rituelle og magiske samanhengar. Det er også funne mange gjenstandar med runeinnskrifter som normalt blir tolka religiøst. Utover skildringa av «sigersrunene» i ''[[Sigrdrífumál]]'' finst det i ''[[Den eldre Edda]]'' òg eit anna dikt som handlar om den religiøse tydinga til runer. ''[[Håvamål|Hávamál]]'' inneheld fleire strofer der Odin omtaler runene i relasjon til [[Klarsyn|mantikk]], lækjing og [[nekromantikk]]:
{|
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Rúnar munt þú finna :
: ok ráðna stafi, :
: mjök stóra stafi,:
: mjök stinna stafi,:
: er fáði fimbulþulr :
: ok gerðu ginnregin:
: ok reist hroftr rögna.: (strofe 142)
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Runer vil du finde,
: tolkende Runer,
: hel store Stave,
: hel stærke Stave,
: som den mægtige Taler tegned,
: som de hellige Guder gjorde
: og den ypperste As risted,
|
|}
{|
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: hlýdda ek á manna mál; 
: of rúnar heyrða ek dæma, 
: né of ráðum þögðu 
: Háva höllu at, (strofe 111)
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Om Runer jeg hørte dem tale
: og om Gudernes Rådslagning;
: ej tav de om Runers Ristning,
: ej tav de om Runers Råden
: i den højes Hal.
|
|}
{|
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Ráðumk þér, Loddfáfnir,
: en þú ráð nemir, -

…

: en við bölvi rúnar…  (strofe 137)
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Jeg råder dig, Lodfavne! 
: og Råd du tage; 

…

: Runer mod ondt Ønske,
|
|}
I strofe 157 av ''Hávamál'' blir runene tillagt krefter som kan gje livet tilbake til dei døde. I stykket seier Odin fram eit rim for å få ein død mann til å gå att:
{|
|
: ''Þat kann ek it tolfta,''
: ''ef ek sé á tré uppi''
: ''váfa virgilná,:''
: ''svá ek ríst ok í rúnum fák,''
: ''at sá gengr gumi''
: ''ok mælir við mik.''
|
: Det kan jeg for det tolvte,
: når jeg höjt i Træ
: ser død Mand dingle:
: sådan jeg rister
: og tegner Runer,
: at Manden går hen
: og mæler med mig.
|}
På [[Franks-skrinet]] frå kring år 700 er det innskrifter som kan tolkast som teikn på at runene hadde magisk tyding ikkje berre i Norden, men òg i det mellomalderske Vest-Europa.

=== Spådom ===
Sjølv om tilknytinga mellom runer og spådom er omtalt i fleire kjelder, finst det ingen direkte bevis for at dei er blitt brukte til dette føremålet. [[Tacitus]] fortel i ''Germania''&lt;ref&gt;kapittel 10&lt;/ref&gt; at germanarane tok varsel frå mange ulike ting, m.a. har han ei detaljert skildring av eit spådomsritual:

: 10. Varsler og spådom ved lodkastning holder de i hævd og ære og det så trofast som noget folk; og ved en sådan lodkastning er det en simpel og ligefrem måde, de plejer at gå frem på. En afskåren gren af et frugtbærende træ skærer de itu til småpinde og mærker disse med visse tegn, så de kan skelnes fra hverandre. Disse pinde kaster de så på må og få ud over en hvid dug, alt som tilfældet føjer det. Og derefter, dersom det er på det samt-lige folks vegne, man vil stille spørgsmålet, så forretter den for hele samfundet beskikkede præst, men hvis det ikke sker i det offentliges tjeneste, så vedkommende husbond selv en bøn til guden og tager så med øjnene vendte mod himlen tre pinde frem den ene efter den anden, løfter dem i vejret og udlægger dem efter de derpå indristede tegn. Tyder nu disse på en hindring, så indlader man sig i det pågældende anliggende ikke på nogen yderligere henvendelse til guderne samme dag; men ligger der en tilladelse deri, så søger man end-nu tilforladeligheden deraf stadfæstet ved vars-ler.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://www.ribekatedralskole.dk/classica/personer/tacitus/germania.htm|tittel=Tacitus; Germania, oversat af H. H. Lefolii (1901-1902)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070223025849/http://www.ribekatedralskole.dk/classica/personer/tacitus/germania.htm|arkivdato=23. februar 2007|vitja=9. oktober 2009|url-status=dead}}&lt;/ref&gt;

Tacitus viser ikkje nødvendigvis til runer, særleg fordi det ikkje er funne runer som stammar frå samtida hans; dei eldste døma er fleire hundre år yngre.

Ein annan skriftleg omtale, som av fleire er blitt tolka som ei skildring av runer brukt i spådomssamanhengar, er kapittel 38 i [[Ynglingesoga]] av [[Snorre Sturlason]], der [[Granmar]], kongen av [[Södermanland]], dreg til [[Templet i Uppsala|tempelet i Uppsala]] for å ta del i det årlege [[Blot|blótet]]. Snorre skriv: «Spaadommen&lt;ref&gt;[http://www.heimskringla.no/wiki/Ynglinga-soga note 112: Dei spaadde paa den vis, at dei &quot;fellte blot-spon&quot;, d.v.s. spreidde sponar eller tre-pinnar (kanskje med runir innrista) paa fyriskrivin maate, og søkte med dette upplysningar hjaa gudane um framtidi.]&lt;/ref&gt; fall daa slik aat han, at han ikkje skulde liva.» (''Féll honum þá svo spánn sem hann mundi eigi lengi lifa'').&lt;ref&gt;[https://da.wikisource.org/wiki/Ynglinga_saga#Orusta_Ingjalds_konungs_og_Granmars s:Ynglinga_saga#Orusta_Ingjalds_konungs_og_Granmars]&lt;/ref&gt; Soga fortel at Gramnar så drog til sitt eige rike, der han kort tid etter døydde. Ei anna kjelde er ''Vita Ansgari'', helgenbiografien til [[Heilage Ansgar|Ansgar]] skriven av munken Rimbert. Han beskriv detaljert korleis dei heidenske nordbuarane kasta lodd.&lt;ref&gt;{{Cite web|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/anskar.html|title=Vita Ansgari kapitel 26-30|access-date=9. oktober 2009|archive-date=8. november 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20141108030836/http://www.fordham.edu/halsall/basis/anskar.html|url-status=dead}}&lt;/ref&gt; I ei historie fortel han korleis den svenske tronpretendenten [[Anund]] fyrst førte ein dansk flåte til Birka, f;r han ombestemte seg då han hadde bede danskane om å «trekka lodd» med trespon. Ifølgje denne forteljinga var ei slik «loddtrekking» ganske informativ. Ho fortalde dei at eit åtak på [[Birka]] kunne medføra ulukke, og at dei i staden skulle gå til åtak på ein slavisk by.

Sponar og lodd av denne typen kan likevel òg forklarast som ''blótspánn'' (offerspon) og ''hlautlein'' (loddkvistar), truleg trestykke som var merka med blodet frå eit offerdyr og så kasta ned før mønsteret dei låg blei tyda.&lt;ref name=&quot;PAGE401&quot;&gt;Foote, P.G., and Wilson, D.M. (1970), page 401. ''The Viking Achievement'', Sidgwick &amp; Jackson: London, UK, {{ISBN|0-283-97926-7}}&lt;/ref&gt;

== Moderne runemagi ==
Sidan 1700-talet har tydinga til runene blitt nyfortolka fleire gonger, særleg i samband med rekonstruksjonistiske rørsler, til dømes i samband med [[nasjonalromantikken]] og den [[Germansk okkultisme|germanske okkultismen]]. Den moderne runemagien oppstod i samband med den okkultiske rørsla. I 1902 fekk den tyske [[Okkultisme|okkultisten]] [[Guido von List]] ei openberring om '«Armanen futharken'», som blei eit vesentleg element i den [[Ariosofi|ariosofiske]] ideologien.

Runer og runesymbolikk bleiseinare brukt av [[Nazisme|nazistane]], særleg kjend er [[Schutzstaffel]] (SS) sine to SIEG-runer. Denne runa blei forbunden med 'siger' i nazistisk ideologi. Det nazistiske runesystemet bygde på arbeidet til List som så blei vidareutvikla av den tyske okkultisten [[Karl Maria Wiligut]].
[[Fil:Runes.jpg|mini|250x250pk|Runespådom ved hjelp av keramikkbrikker.]]
Etter andre verdskrigen blei det brukt reformerte system i andre «pansofistiske» system.I 1980-åra og 1990-åra blei det utvikla fleire runemagi-system. Ei av dei fyrste bøkene i denne bølgja blei skriven av Ralph Blum i 1982. Ho førte fram til eit system der runer blei nytta brukt i samband mantikk. Runene blir skrivne enkeltvis på tavler eller plater som anten blir tekne opp av ein pose eller blir kasta ned, så dei kan bli lagde i ei tilfeldig rekkjefølgje. I dei moderne systema blir det ofte òg tilføydd ei ahistorisk 'blank rune', som kan erstatta alle dei øvrige runene.

=== Nypaganisme og new age ===
Sidan [[Nypaganisme|nypaganistiske]] rørsler kan vera svært ulike varierer oppfatninga av tydinga til runene og bruken deira mellom ulike grupper. Dei er mest utbreidde innanfor germansk nypaganisme, herunder [[åsatru]], der runer mange stader blir brukte til spådom. Nokre grupper avviser bruk av runer, på andre måtar enn den som er skildra i dei gamle kjeldene. I nokre [[new age]]-krinsar og [[Wicca|wiccarørsla]] blir det òg brukt runemagi.

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Runemagi|Runemagi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}},  den 27. mars 2026.''  
{{refslutt}}

== Litteratur ==
* Alfred Becker: ''Franks Casket. Zu den Bildern und Inschriften des Runenkästchens von Auzon'' (Regensburg 1973)
* Alfred Becker, ''Franks Casket Revisited,&quot; ''Asterisk, A Quarterly Journal of Historical English Studies'', 12/2 (2003), 83-128.
* Alfred Becker, ''The Virgin and the Vamp,&quot; ''Asterisk, A Quarterly Journal of Historical English Studies'', 12/4 (2003), 201-209.
* Alfred Becker, ''A Magic Spell &quot;powered by&quot; a Lunisolar Calendar,&quot; ''Asterisk, A Quarterly Journal of Historical English Studies'', 15 (2006), 55 -73.
* Ralph Blum, ''The Book of Runes : A Handbook for the Use of an Ancient Oracle: The Viking Runes with Stones'', St. Martin's Press; 10th anniversary ed edition (1993), {{ISBN|0-312-09758-1}}.
* Edred Thorsson, ''A Handbook of Rune Magic'', Weiser Books (1983), {{ISBN|0-87728-548-9}}
* Edred Thorsson, ''A Handbook of Esoteric Runology'', Weiser Books (1987), {{ISBN|0-87728-667-1}}
* Foote, P.G., and Wilson, D.M. (1970), page 401. ''The Viking Achievement'', Sidgwick &amp; Jackson: London, UK, {{ISBN|0-283-97926-7}}
* Fries, Jan, ''Helrunar: A Manual of Rune Magick'', Second Edition, Mandrake of Oxford (2002), {{ISBN|978-1-869928-38-4}}
* {{cite book|last=Gundarsson|first=Kveldulf|author-link=|title=Teutonic Magic|publisher=Llewellyn Publications, Inc.|date=1990|location=[[St. Paul, MN]]|pages=|url=https://archive.org/details/teutonicmagicmag00gund|doi=|id=|isbn=0-87542-291-8}}
* Meadows, Kenneth (1996). ''Rune Power: The Secret Knowledge of the Wise Ones.'' Milton, Brisbane: Element Books Limited. {{ISBN|1-85230-706-4}}
* Meulengracht Sørensen, Preben (2006); Kapitler af Nordens litteratur i oldtid og middelalder. {{ISBN|87-7934-219-1}}
* Sweyn Plowright, ''The Rune Primer'', Lulu Press (2006), {{ISBN|1-84728-246-6}}
* Tritt, Adam Byrn, ''Tellstones: Runic Divination in the Welsh Tradition'', Crossquarter Press, (2001), {{ISBN|1-890109-32-0}}
* Bammesberger, A &amp; G. Waxenberger (red.), ''Das ''fuþark'' und seine einzelsprachlichen Weiterentwicklungen'', Walter de Gruyter (2006), {{ISBN|3-11-019008-7}}. (tysk)
* Blum, Ralph. (1932. ''The Book of Runes – A Handbook for the use of Ancient Oracle : The Viking Runes'', Oracle Books, St. Martin's Press, New York, {{ISBN|0-312-00729-9}}. (engelsk)
* Brate, Erik (1922). ''Sveriges runinskrifter'', ([http://www.runor.se/ online text] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20061205034350/http://runor.se/|date=5. december 2006}} (svensk)
* Bæksted, Anders (1994); ''Nordiske guder og helte'' Politikens forlag {{ISBN|87-567-4717-9}}
* Düwel, Klaus (2001). ''Runenkunde'', Verlag J.B. Metzler (tysk).
* [[Hilda Ellis Davidson|Ellis Davidson, Hilda R.]] (1990); ''Gods and Myths of Northern Europe'' (1. oplag 1964) {{ISBN|0-14-013627-4}} (engelsk)
* Foote, P.G., and Wilson, D.M. (1970), page 401. ''The Viking Achievement'', Sidgwick &amp; Jackson: London, UK, {{ISBN|0-283-97926-7}} (engelsk)
* {{cite book|first=Lis|last=Jacobsen|author2=Erik Moltke|title=Danmarks runeindskrifter|publisher=Ejnar Munksgaards Forlag|location=Copenhagen|year=1941–42}}
* Kofoed, Aase &amp; [[Morten Warmind|Warmind, Morten]]; ''Old var Årle'', 1989 {{ISBN|87-13-03545-2}}
* Looijenga, J. H. (1997). ''[http://dissertations.ub.rug.nl/faculties/arts/1997/j.h.looijenga/ Runes around the North Sea and on the Continent AD 150-700]'', dissertation, Groningen University. (engelsk)
* MacLeod, Mindy, and Bernard Mees (2006). ''[http://www.boydell.co.uk/43832054.HTM Runic Amulets and Magic Objects]&quot; . The Boydell Press: Woodbridge, UK; Rochester, NY, {{ISBN|1-84383-205-4}}. (engelsk)
* Markey, T.L. (2001). A tale of the two helmets: Negau A and B. ''Journal of Indo-European Studies'' 29: 69–172. (engelsk)
* McKinnell, John and Rudolf Simek, with Klaus Düwel (2004). ''Runes, Magic, and Religion: A Sourcebook''. Wien: Fassbaender, {{ISBN|3-900538-81-6}}. (engelsk)
* Mees, Bernard (200). The North Etruscan thesis of the origin of the runes. ''Arkiv for nordisk fililogi'' 115: 33–82. (engelsk)
* Odenstedt, Bengt (1990). ''On the Origin and Early History of the Runic Script'', Uppsala, {{ISBN|91-85352-20-9}}. (engelsk)
* Page, R.I., ''The Inscriptions, '' Appendix A i D.M. Wilson, ''Anglo-Saxon Ornamental Metalwork 700-1100 in the British Museum'' (London): 67-90.
* Page, R.I. (1999). ''[http://www.boydell.co.uk/5115946X.HTM An Introduction to English Runes] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210222173644/https://boydellandbrewer.com/|date=22. februar 2021}}'', The Boydell Press, Woodbridge. {{ISBN|0-85115-946-X}}. (engelsk)
* Prosdocimi, A.L. (2003–4). Sulla formazione dell'alfabeto runico. Promessa di novità documentali forse decisive. ''Archivio per l'Alto Adige''. XCVII–XCVIII:427–440 (italiensk)
* Robinson, Orrin W. (1992). ''Old English and its Closest Relatives: A Survey of the Earliest Germanic Languages'' Stanford University Press. {{ISBN|0-8047-1454-1}} (engelsk)
* Spurkland, Terje (2005). ''Norwegian Runes and Runic Inscriptions'', Boydell Press. {{ISBN|1-84383-186-4}} (engelsk)
* Stoklund, Marie (1994); ''Myter, runer og tolkning'', i Schjødt, Jens Peter (red.); ''Myte og ritual i det før-kristne Norden''. {{ISBN|87-7838-053-7}}
* Stoklund, Marie (2003). ''The first runes – the literary language of the Germani'' i ''The Spoils of Victory – the North in the Shadow of the Roman Empire'' Nationalmuseet (København) (engelsk)
* {{Citation|last=Thorsson|first=Edred|author-link=Stephen Flowers|last2=|first2=|author2-link=|publication-date=|date=|year=1987|title=Runelore: a handbook of esoteric runology||publication-place=United States|place=|publisher=Samuel Weiser, Inc.|isbn=0-87728-667-1}}
* Werner, Carl-Gustav (2004). ''The allrunes Font and Package''
* Williams, Henrik. (1996). The origin of the runes. ''Amsterdamer Beiträge zur älteren Germanistik'' 45: 211–18. (tysk)
* Williams, Henrik (2004). «Reasons for runes» i ''The First Writing: Script Invention as History and Process'', Cambridge University Press, pp. 262–273. {{ISBN|0-521-83861-4}} (engelsk)

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Runologi]]
[[Kategori:Norrøn religion]]</text>
      <sha1>m37xuag2lnrw7fbbkzg6wbxlc7rva6u</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651598</id>
      <parentid>3651597</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:18:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fmt.</comment>
      <origin>3651598</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23985" sha1="e0f76wly8k4m7fyvjibu8irdl734boe" xml:space="preserve">[[Fil:Kylverstenen_futhark.jpg|mini|Futharken på Kylverstenen frå Gotland. Ca. år 400.]]
'''Runemagi''' er førestillingar om at [[Runer|runeteikn]] har [[Religion|religiøse]] eller [[Magi|magiske]] tydingar. Frå mellomaldersk islandsk litteratur er det kjent at runene var knytte til heilag kunnskap, og at dei blei oppfatta som ei guddommeleg gåve.&lt;ref&gt;Ellis Davidson (1990) s. 141&lt;/ref&gt; At skriftteikna òg hadde ei ikkje-kommunikativ tyding blir underbygd av at ordet ‘rune’ i seg sjølv hadde tydinga 'løyndom', i likskap med dei mange bevarte [[runealfabet|runerekkjene]] (kalla [[futhark]]ar).&lt;ref&gt;Ellis Davidson (1990) s. 141&lt;/ref&gt;

Skriftlege kjelder og materielle leivningar frå både [[Jarnalderen|jernalder]] og [[norrøn tid]] tyder på at runer har hatt ei religiøs tyding gjennom heile perioden då dei òg var brukte som skriftform. I forskinga har det lenge vore eit utbreidd synspunkt at runene primært hadde religiøs tyding, og at dei meir sjeldan blei nytta til daglegdagse føremål. Dei siste par tiåra har det likevel vore eit skifte innan [[Runer|runologien]], og synspunktet om at runer grunnleggjande var eit kvardagsleg skriftsystem som òg kunne brukast religiøst er i dag det mest utbreidde.&lt;ref name=&quot;autogenerated12&quot;&gt;Stoklund (1993) s. 160&lt;/ref&gt;

På byrjinga av 1900-talet oppstod der i samband med rørsler innanfor germansk [[mystikk]] nye formar for «runemagi». Nokre av dei har utvikla seg vidare og byggjer generelt på [[hermetisme]], klassisk [[okkultisme]] eller [[Yijing|''I Ching'']].

== Praksis ==
[[Fil:Björketorpsstenen_runor.jpg|mini|Nærbilde av runeinskripsjonen på Björketorp-runesteinen, Blekinge (500-eller.600-talet). Her opptrer ordet «rune» fleire gongar, tilsynelatande med fleire tydingar.]]

Runer blei hovudsakleg rista i tre, men dei fleste bevarte innskriftene stammar frå meir uforgjengelege materiale som stein og metall. Dei eldste innskriftene er som regel korte, anten bestod dei berre av eit namn eller noko som truleg har vore trylleformular.&lt;ref&gt;Bæksted (1994) s. 12&lt;/ref&gt; Inskripsjonar frå yngre periodar formidlar òg berre sjeldan noko religiøst, men det er meir tydeleg at dei kunne brukast i rituelle samanhengar; til dømes relatert til magi og trolldom, og som hjelpemiddel til å kommunisera med gudane. Runer blei oppfatta som noko guddommeleg, ei gåve frå gudane, og kunne såleis bli brukte til å skriva trylleformularar på gjenstandar, men brorparten av innskriftene har likevel [[profan]] karakter.&lt;ref&gt;Bæksted (1994) s. 12&lt;/ref&gt; Dette er blitt tolka som eit teikn på at runene opphavleg blei oppfatta som [[Esoterisme|esoterisk]] kunnskap som berre ein elite hadde tilgang til. Det guddommelege sambandet kan kanskje speglast i at eldre runeinnskrifter stilistisk er nærskylde med [[Myte|myteforteljingane]] i [[Eddadikt|eddadikta]].

Frå Björketorp i Blekinge er det kjent ei runeinnskrift frå anten 500- eller 600-talet. Teksten er skriven på [[urnordisk]], og ordet «rune» er tilsynelatande nytta i fleire tydingar, m.a. ‘bokstavar’ og ‘løyndom’.

&lt;blockquote&gt;
''Haidzruno runu, falahak haidera, ginnarunaz. Arageu haeramalausz uti az. Weladaude, sa'z þat barutz. Uþarba spa.''
&lt;/blockquote&gt;
&lt;blockquote&gt;
Eg, runemeister(?) skjuler her kraftruner. Stadig (plaga av) vondskap, (dømt til) snikande død er (han), som øydelegg dette (monumentet). Eg spår øydelegging/spådom om øydelegging.&lt;ref&gt;Omsett etter: {{lang|en|I, master of the runes(?) conceal here runes of power. Incessantly (plagued by) maleficence, (doomed to) insidious death (is) he who breaks this (monument). I prophesy destruction / prophecy of destruction.}} Frå DR 360 i [[Rundata|Rundata 2.0 for Windows]].&lt;/ref&gt;
&lt;/blockquote&gt;
Frå ein runestein frå Steintofta i Blekinge er det kjent ein liknande eid.

[[Fil:Brakteat_von_Djupbrunns.jpg|høgre|mini|[[Brakteat]] frå Djupbrunn i Sverige (G 205) frå ca. 400-talet, med mellom anna runeteksten [[Alu]] saman med eit stilisert bilde av eit mannshovud, ein hest og ein [[svastika]]; eit motiv som er kjent frå fleire brakteatar.]]
Frå både romersk og [[Merovingartida|germansk jernalder]] er det kjent fleire inskripsjonar som ikkje er lett forståelege eller som består av ord, men som truleg hadde særskild religiøs tyding. Eit av dei mest utbreidde av desse er ''[[alu]]'', medan andre ord er m.a. ''auja'', ''laþu'', ''laukaR''.&lt;ref name=&quot;MACLEODMEES1092&quot;&gt;Macleod, Mindy. Mees, Bernard. (2006) ''Runic Amulets and Magic Objects'', page 100 to 101. Boydell Press {{ISBN|1-84383-205-4}}&lt;/ref&gt; Ansuz og Tiwaz-runene ser òg ut til å ha hatt ei særleg tyding, særleg i tida då ein nytta [[den eldre futharken]], men ein kan også finna spor av dette i yngre kjelder. Til dømes går det fram av Sigrdrifúmál at risting av Tiwas-runa på eit våpen tydde siger, sidan ein gjorde krigsguden nærverande.&lt;ref&gt;Meulengracht_Sørensen (2006) s. 44&lt;/ref&gt; Slike ristinger er kjende frå fleire objekt frå jernalderen og vikingtida;&lt;ref&gt;Ellis Davidson (1990) s. 57&lt;/ref&gt; til dømes på ein [[amulett]] frå Lindholm slott der sekvensen ''aaaaaaaazznnn-b-muttt'' er rissa inn. Språkleg gjev teikna inga meining, men runene må ha ei tyding i seg sjølv som tilsynelatande får ekstra kraft gjennom gjentakinga.
[[Fil:Futhark_vicking_16.png|høgre|mini|portrett=1.4|Runealfabetet, òg kaldet FUÞARKen etter dei fyrste bokstavane, hadde truleg ei religiøs tyding i seg sjølv når det blei skrive ned.]]
I andre tilfelle gjev teksten inga meining, kanskje fordi ristarane ikkje sjølv var skriftkunnige, dvs. at dei laga imitasjonar av skrift som viser at skrifta i seg sjølv hadde ei tyding som var uavhengig av tydinga til orda. Desse språkleg meiningslause inskripsjonane er blitt tolka som magiske formular; til dømes ''tuwatuwa'' på ein brakteat frå [[Vadstena]], ''aaduaaaliia'' (på DR #Br42), ''g͡eggar͡og͡æ'' (Undley-brakteaten), ''g͡ag͡ag͡a''  på eit spydskaft frå [[Kragehul]].&lt;ref&gt;Meulengracht-Sørensen (2006) s. 47&lt;/ref&gt;

Frå vikingtida er det kjent nokre få ringar med runeinskripsjonar som truleg kan tolkast som magiske. Ein av dei er funnen ved [[Kingmoor]] i nordvestlege England. Teksten på han er ikkje blitt tyda.&lt;ref&gt;Page, R.I., ''The Inscriptions''&lt;/ref&gt;

Tydinga av denne typen innskrifter er stadig omstridd. På ein brakteat finst rimorda ''salusalu'' og ''luwatuwa'' som dannar ei remse som kanskje har hatt magisk tyding. Ein anna innskrift på Gummarp runesteinen (ca. år 500 til 700) inneheld ei kryptisk skildring av korleis runestavar kan brukastm etterfølgt av f-runa tre gonger etter kvarandre.&lt;ref name=&quot;PAGE312&quot;&gt;Page, R.I. (2005) ''Runes'', page 31. The British Museum Press {{ISBN|0-7141-8065-3}}&lt;/ref&gt; Ein person opplært i runeløyndommen blei kanskje kalla ''[[erilaz]]'', ei nemning som òg opptrer på fleire runeinnskrifter. Innrissa runer kunne såleis gje guddommelege krefter til ein gjenstand.&lt;ref&gt;Kofod &amp; Warmind (1989) s. 66&lt;/ref&gt; På nokre runesteinar er det rista lengre tekstar av religiøs tyding, men desse blei tydelegvis skrivne til folk som var innvigde i religiøse løyndommar.&lt;ref&gt;Holtsmark (1989) s. 47&lt;/ref&gt;

Nyare studiar har vist at sjølv om runene ofte blei nytta til å gjera gjenstandar magiske, til dømes ved å laga [[Amulett|amulettar]] og liknande, så er det ingenting som tyder på at runene i høgare grad blei oppfatta som meir magiske enn til dømes det [[Det greske alfabetet|greske]] eller [[Det latinske alfabetet|det latinske alfabet]].&lt;ref&gt;MacLeod &amp; Mees (2006)&lt;/ref&gt; Kulturen i vikingtida og jernalderen var primært munnleg, men hadde òg skriftsystem. Desse eigna seg likevel ikkje til lange tekstar, og kulturen var i stor grad munnleg overlevert. Skriftkultur var også kjend frå fleire naboland.&lt;ref&gt;Meulengracht-Sørensen (2006) s. 16&lt;/ref&gt; Med bakgrunn i dette er det dominerte synspunktet innanfor runologien i dag at runene i utgangspunktet var eit skriftsystem som både kunne brukast til religiøse og ikkje-religiøse formål. Den største delen av runeinnskrifter har vore skriven til kvardagsformål.&lt;ref name=&quot;autogenerated13&quot;&gt;Stoklund (1993) pp. 160&lt;/ref&gt; Skriftteikn som runer blei nytta brukt til å halda på ei melding og/eller eit samband mellom ein person og gjenstanden dei var rista på. Gjennom ei religiøs tyding av ein tekst, kunne ein slik tekst òg romma noko guddommeleg som kunne gje religiøs kraft til gjenstanden teksten var rista på.&lt;ref&gt;Meulengracht-Sørensen (2006) s. 41-43&lt;/ref&gt;

Førestillingar om runemagi har fleire stader i Norden overlevd i folkloren langt inn i [[Tidleg nytid|tidleg moderne tid]]. På Island brukte ein til dømes runestavar som var stykke av tre med rista runer som kunne brukast i krisesituasjonar, til å verja mot vonde makte eller for å oppnå ein ønska situasjon eller særskilde ting.&lt;ref&gt;Kofod &amp; Warmind (1989) s. 83&lt;/ref&gt;

=== Magi ===
[[Fil:Stentoftenstenen.jpg|venstre|mini|333x333pk|Runesteinen frå Stentoften (ca. 500 til 700 e.v.t.) frå [[Blekinge]] i Sverige.]]
Dei eldste runetekstane stammar frå gjenstandar og består generelt anten av namnet på eigaren til desse gjenstandane eller personen som rista dei, eller av ei språkleg uforståelege bokstavrekkjer. På bakgrunn av dette er det blitt føreslått at runer opphavleg ikkje var nytta som skriftspråk, men heller som teikn til magiske formular.

I kjeldene er det talrike eksempel på korleis runer blei nytta i rituelle og magiske samanhengar. Det er også funne mange gjenstandar med runeinnskrifter som normalt blir tolka religiøst. Utover skildringa av «sigersrunene» i ''[[Sigrdrífumál]]'' finst det i ''[[Den eldre Edda]]'' òg eit anna dikt som handlar om den religiøse tydinga til runer. ''[[Håvamål|Hávamál]]'' inneheld fleire strofer der Odin omtaler runene i relasjon til [[Klarsyn|mantikk]], lækjing og [[nekromantikk]]:
{|
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Rúnar munt þú finna :
: ok ráðna stafi, :
: mjök stóra stafi,:
: mjök stinna stafi,:
: er fáði fimbulþulr :
: ok gerðu ginnregin:
: ok reist hroftr rögna.: (strofe 142)
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Runer vil du finde,
: tolkende Runer,
: hel store Stave,
: hel stærke Stave,
: som den mægtige Taler tegned,
: som de hellige Guder gjorde
: og den ypperste As risted,
|
|}
{|
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: hlýdda ek á manna mál; 
: of rúnar heyrða ek dæma, 
: né of ráðum þögðu 
: Háva höllu at, (strofe 111)
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Om Runer jeg hørte dem tale
: og om Gudernes Rådslagning;
: ej tav de om Runers Ristning,
: ej tav de om Runers Råden
: i den højes Hal.
|
|}
{|
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Ráðumk þér, Loddfáfnir,
: en þú ráð nemir, -

…

: en við bölvi rúnar…  (strofe 137)
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Jeg råder dig, Lodfavne! 
: og Råd du tage; 

…

: Runer mod ondt Ønske,
|
|}
I strofe 157 av ''Hávamál'' blir runene tillagt krefter som kan gje livet tilbake til dei døde. I stykket seier Odin fram eit rim for å få ein død mann til å gå att:
{|
|
: ''Þat kann ek it tolfta,''
: ''ef ek sé á tré uppi''
: ''váfa virgilná,:''
: ''svá ek ríst ok í rúnum fák,''
: ''at sá gengr gumi''
: ''ok mælir við mik.''
|
: Det kan jeg for det tolvte,
: når jeg höjt i Træ
: ser død Mand dingle:
: sådan jeg rister
: og tegner Runer,
: at Manden går hen
: og mæler med mig.
|}
På [[Franks-skrinet]] frå kring år 700 er det innskrifter som kan tolkast som teikn på at runene hadde magisk tyding ikkje berre i Norden, men òg i det mellomalderske Vest-Europa.

=== Spådom ===
Sjølv om tilknytinga mellom runer og spådom er omtalt i fleire kjelder, finst det ingen direkte bevis for at dei er blitt brukte til dette føremålet. [[Tacitus]] fortel i ''Germania''&lt;ref&gt;kapittel 10&lt;/ref&gt; at germanarane tok varsel frå mange ulike ting, m.a. har han ei detaljert skildring av eit spådomsritual:

: 10. Varsler og spådom ved lodkastning holder de i hævd og ære og det så trofast som noget folk; og ved en sådan lodkastning er det en simpel og ligefrem måde, de plejer at gå frem på. En afskåren gren af et frugtbærende træ skærer de itu til småpinde og mærker disse med visse tegn, så de kan skelnes fra hverandre. Disse pinde kaster de så på må og få ud over en hvid dug, alt som tilfældet føjer det. Og derefter, dersom det er på det samt-lige folks vegne, man vil stille spørgsmålet, så forretter den for hele samfundet beskikkede præst, men hvis det ikke sker i det offentliges tjeneste, så vedkommende husbond selv en bøn til guden og tager så med øjnene vendte mod himlen tre pinde frem den ene efter den anden, løfter dem i vejret og udlægger dem efter de derpå indristede tegn. Tyder nu disse på en hindring, så indlader man sig i det pågældende anliggende ikke på nogen yderligere henvendelse til guderne samme dag; men ligger der en tilladelse deri, så søger man end-nu tilforladeligheden deraf stadfæstet ved vars-ler.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://www.ribekatedralskole.dk/classica/personer/tacitus/germania.htm|tittel=Tacitus; Germania, oversat af H. H. Lefolii (1901-1902)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070223025849/http://www.ribekatedralskole.dk/classica/personer/tacitus/germania.htm|arkivdato=23. februar 2007|vitja=9. oktober 2009|url-status=dead}}&lt;/ref&gt;

Tacitus viser ikkje nødvendigvis til runer, særleg fordi det ikkje er funne runer som stammar frå samtida hans; dei eldste døma er fleire hundre år yngre.

Ein annan skriftleg omtale, som av fleire er blitt tolka som ei skildring av runer brukt i spådomssamanhengar, er kapittel 38 i [[Ynglingesoga]] av [[Snorre Sturlason]], der [[Granmar]], kongen av [[Södermanland]], dreg til [[Templet i Uppsala|tempelet i Uppsala]] for å ta del i det årlege [[Blot|blótet]]. Snorre skriv: «Spaadommen&lt;ref&gt;[http://www.heimskringla.no/wiki/Ynglinga-soga note 112: Dei spaadde paa den vis, at dei &quot;fellte blot-spon&quot;, d.v.s. spreidde sponar eller tre-pinnar (kanskje med runir innrista) paa fyriskrivin maate, og søkte med dette upplysningar hjaa gudane um framtidi.]&lt;/ref&gt; fall daa slik aat han, at han ikkje skulde liva.» (''Féll honum þá svo spánn sem hann mundi eigi lengi lifa'').&lt;ref&gt;[https://da.wikisource.org/wiki/Ynglinga_saga#Orusta_Ingjalds_konungs_og_Granmars s:Ynglinga_saga#Orusta_Ingjalds_konungs_og_Granmars]&lt;/ref&gt; Soga fortel at Gramnar så drog til sitt eige rike, der han kort tid etter døydde. Ei anna kjelde er ''Vita Ansgari'', helgenbiografien til [[Heilage Ansgar|Ansgar]] skriven av munken Rimbert. Han beskriv detaljert korleis dei heidenske nordbuarane kasta lodd.&lt;ref&gt;{{Cite web|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/anskar.html|title=Vita Ansgari kapitel 26-30|access-date=9. oktober 2009|archive-date=8. november 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20141108030836/http://www.fordham.edu/halsall/basis/anskar.html|url-status=dead}}&lt;/ref&gt; I ei historie fortel han korleis den svenske tronpretendenten [[Anund]] fyrst førte ein dansk flåte til Birka, f;r han ombestemte seg då han hadde bede danskane om å «trekka lodd» med trespon. Ifølgje denne forteljinga var ei slik «loddtrekking» ganske informativ. Ho fortalde dei at eit åtak på [[Birka]] kunne medføra ulukke, og at dei i staden skulle gå til åtak på ein slavisk by.

Sponar og lodd av denne typen kan likevel òg forklarast som ''blótspánn'' (offerspon) og ''hlautlein'' (loddkvistar), truleg trestykke som var merka med blodet frå eit offerdyr og så kasta ned før mønsteret dei låg blei tyda.&lt;ref name=&quot;PAGE401&quot;&gt;Foote, P.G., and Wilson, D.M. (1970), page 401. ''The Viking Achievement'', Sidgwick &amp; Jackson: London, UK, {{ISBN|0-283-97926-7}}&lt;/ref&gt;

== Moderne runemagi ==
Sidan 1700-talet har tydinga til runene blitt nyfortolka fleire gonger, særleg i samband med rekonstruksjonistiske rørsler, til dømes i samband med [[nasjonalromantikken]] og den [[Germansk okkultisme|germanske okkultismen]]. Den moderne runemagien oppstod i samband med den okkultiske rørsla. I 1902 fekk den tyske [[Okkultisme|okkultisten]] [[Guido von List]] ei openberring om '«Armanen futharken'», som blei eit vesentleg element i den [[Ariosofi|ariosofiske]] ideologien.

Runer og runesymbolikk bleiseinare brukt av [[Nazisme|nazistane]], særleg kjend er [[Schutzstaffel]] (SS) sine to SIEG-runer. Denne runa blei forbunden med 'siger' i nazistisk ideologi. Det nazistiske runesystemet bygde på arbeidet til List som så blei vidareutvikla av den tyske okkultisten [[Karl Maria Wiligut]].
[[Fil:Runes.jpg|mini|250x250pk|Runespådom ved hjelp av keramikkbrikker.]]
Etter andre verdskrigen blei det brukt reformerte system i andre «pansofistiske» system.I 1980-åra og 1990-åra blei det utvikla fleire runemagi-system. Ei av dei fyrste bøkene i denne bølgja blei skriven av Ralph Blum i 1982. Ho førte fram til eit system der runer blei nytta brukt i samband mantikk. Runene blir skrivne enkeltvis på tavler eller plater som anten blir tekne opp av ein pose eller blir kasta ned, så dei kan bli lagde i ei tilfeldig rekkjefølgje. I dei moderne systema blir det ofte òg tilføydd ei ahistorisk 'blank rune', som kan erstatta alle dei øvrige runene.

=== Nypaganisme og new age ===
Sidan [[Nypaganisme|nypaganistiske]] rørsler kan vera svært ulike varierer oppfatninga av tydinga til runene og bruken deira mellom ulike grupper. Dei er mest utbreidde innanfor germansk nypaganisme, herunder [[åsatru]], der runer mange stader blir brukte til spådom. Nokre grupper avviser bruk av runer, på andre måtar enn den som er skildra i dei gamle kjeldene. I nokre [[new age]]-krinsar og [[Wicca|wiccarørsla]] blir det òg brukt runemagi.

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Runemagi|Runemagi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}},  den 27. mars 2026.''  
{{refslutt}}

== Litteratur ==
* Alfred Becker: ''Franks Casket. Zu den Bildern und Inschriften des Runenkästchens von Auzon'' (Regensburg 1973)
* Alfred Becker, ''Franks Casket Revisited,'' ''Asterisk, A Quarterly Journal of Historical English Studies'', 12/2 (2003), 83-128.
* Alfred Becker, ''The Virgin and the Vamp,'' ''Asterisk, A Quarterly Journal of Historical English Studies'', 12/4 (2003), 201-209.
* Alfred Becker, ''A Magic Spell &quot;powered by&quot; a Lunisolar Calendar,'' ''Asterisk, A Quarterly Journal of Historical English Studies'', 15 (2006), 55 -73.
* Ralph Blum, ''The Book of Runes : A Handbook for the Use of an Ancient Oracle: The Viking Runes with Stones'', St. Martin's Press; 10th anniversary ed edition (1993), {{ISBN|0-312-09758-1}}.
* Edred Thorsson, ''A Handbook of Rune Magic'', Weiser Books (1983), {{ISBN|0-87728-548-9}}
* Edred Thorsson, ''A Handbook of Esoteric Runology'', Weiser Books (1987), {{ISBN|0-87728-667-1}}
* Foote, P.G., and Wilson, D.M. (1970), page 401. ''The Viking Achievement'', Sidgwick &amp; Jackson: London, UK, {{ISBN|0-283-97926-7}}
* Fries, Jan, ''Helrunar: A Manual of Rune Magick'', Second Edition, Mandrake of Oxford (2002), {{ISBN|978-1-869928-38-4}}
* {{cite book|last=Gundarsson|first=Kveldulf|author-link=|title=Teutonic Magic|publisher=Llewellyn Publications, Inc.|date=1990|location=[[St. Paul, MN]]|pages=|url=https://archive.org/details/teutonicmagicmag00gund|doi=|id=|isbn=0-87542-291-8}}
* Meadows, Kenneth (1996). ''Rune Power: The Secret Knowledge of the Wise Ones.'' Milton, Brisbane: Element Books Limited. {{ISBN|1-85230-706-4}}
* Meulengracht Sørensen, Preben (2006); Kapitler af Nordens litteratur i oldtid og middelalder. {{ISBN|87-7934-219-1}}
* Sweyn Plowright, ''The Rune Primer'', Lulu Press (2006), {{ISBN|1-84728-246-6}}
* Tritt, Adam Byrn, ''Tellstones: Runic Divination in the Welsh Tradition'', Crossquarter Press, (2001), {{ISBN|1-890109-32-0}}
* Bammesberger, A &amp; G. Waxenberger (red.), ''Das ''fuþark'' und seine einzelsprachlichen Weiterentwicklungen'', Walter de Gruyter (2006), {{ISBN|3-11-019008-7}}. (tysk)
* Blum, Ralph. (1932. ''The Book of Runes – A Handbook for the use of Ancient Oracle : The Viking Runes'', Oracle Books, St. Martin's Press, New York, {{ISBN|0-312-00729-9}}. (engelsk)
* Brate, Erik (1922). ''Sveriges runinskrifter'', ([http://www.runor.se/ online text] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20061205034350/http://runor.se/|date=5. december 2006}} (svensk)
* Bæksted, Anders (1994); ''Nordiske guder og helte'' Politikens forlag {{ISBN|87-567-4717-9}}
* Düwel, Klaus (2001). ''Runenkunde'', Verlag J.B. Metzler (tysk).
* [[Hilda Ellis Davidson|Ellis Davidson, Hilda R.]] (1990); ''Gods and Myths of Northern Europe'' (1. oplag 1964) {{ISBN|0-14-013627-4}} (engelsk)
* Foote, P.G., and Wilson, D.M. (1970), page 401. ''The Viking Achievement'', Sidgwick &amp; Jackson: London, UK, {{ISBN|0-283-97926-7}} (engelsk)
* {{cite book|first=Lis|last=Jacobsen|author2=Erik Moltke|title=Danmarks runeindskrifter|publisher=Ejnar Munksgaards Forlag|location=Copenhagen|year=1941–42}}
* Kofoed, Aase &amp; [[Morten Warmind|Warmind, Morten]]; ''Old var Årle'', 1989 {{ISBN|87-13-03545-2}}
* Looijenga, J. H. (1997). ''[http://dissertations.ub.rug.nl/faculties/arts/1997/j.h.looijenga/ Runes around the North Sea and on the Continent AD 150-700]'', dissertation, Groningen University. (engelsk)
* MacLeod, Mindy, and Bernard Mees (2006). ''[http://www.boydell.co.uk/43832054.HTM Runic Amulets and Magic Objects]&quot; . The Boydell Press: Woodbridge, UK; Rochester, NY, {{ISBN|1-84383-205-4}}. (engelsk)
* Markey, T.L. (2001). A tale of the two helmets: Negau A and B. ''Journal of Indo-European Studies'' 29: 69–172. (engelsk)
* McKinnell, John and Rudolf Simek, with Klaus Düwel (2004). ''Runes, Magic, and Religion: A Sourcebook''. Wien: Fassbaender, {{ISBN|3-900538-81-6}}. (engelsk)
* Mees, Bernard (200). The North Etruscan thesis of the origin of the runes. ''Arkiv for nordisk fililogi'' 115: 33–82. (engelsk)
* Odenstedt, Bengt (1990). ''On the Origin and Early History of the Runic Script'', Uppsala, {{ISBN|91-85352-20-9}}. (engelsk)
* Page, R.I., ''The Inscriptions, '' Appendix A i D.M. Wilson, ''Anglo-Saxon Ornamental Metalwork 700-1100 in the British Museum'' (London): 67-90.
* Page, R.I. (1999). ''[http://www.boydell.co.uk/5115946X.HTM An Introduction to English Runes] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210222173644/https://boydellandbrewer.com/|date=22. februar 2021}}'', The Boydell Press, Woodbridge. {{ISBN|0-85115-946-X}}. (engelsk)
* Prosdocimi, A.L. (2003–4). Sulla formazione dell'alfabeto runico. Promessa di novità documentali forse decisive. ''Archivio per l'Alto Adige''. XCVII–XCVIII:427–440 (italiensk)
* Robinson, Orrin W. (1992). ''Old English and its Closest Relatives: A Survey of the Earliest Germanic Languages'' Stanford University Press. {{ISBN|0-8047-1454-1}} (engelsk)
* Spurkland, Terje (2005). ''Norwegian Runes and Runic Inscriptions'', Boydell Press. {{ISBN|1-84383-186-4}} (engelsk)
* Stoklund, Marie (1994); ''Myter, runer og tolkning'', i Schjødt, Jens Peter (red.); ''Myte og ritual i det før-kristne Norden''. {{ISBN|87-7838-053-7}}
* Stoklund, Marie (2003). ''The first runes – the literary language of the Germani'' i ''The Spoils of Victory – the North in the Shadow of the Roman Empire'' Nationalmuseet (København) (engelsk)
* {{Citation|last=Thorsson|first=Edred|author-link=Stephen Flowers|last2=|first2=|author2-link=|publication-date=|date=|year=1987|title=Runelore: a handbook of esoteric runology||publication-place=United States|place=|publisher=Samuel Weiser, Inc.|isbn=0-87728-667-1}}
* Werner, Carl-Gustav (2004). ''The allrunes Font and Package''
* Williams, Henrik. (1996). The origin of the runes. ''Amsterdamer Beiträge zur älteren Germanistik'' 45: 211–18. (tysk)
* Williams, Henrik (2004). «Reasons for runes» i ''The First Writing: Script Invention as History and Process'', Cambridge University Press, pp. 262–273. {{ISBN|0-521-83861-4}} (engelsk)

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Runologi]]
[[Kategori:Norrøn religion]]</text>
      <sha1>e0f76wly8k4m7fyvjibu8irdl734boe</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651599</id>
      <parentid>3651598</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:19:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651599</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23985" sha1="pqwx5tmuu6xacly7rnm6unevk1m3fp3" xml:space="preserve">[[Fil:Kylverstenen_futhark.jpg|mini|Futharken på Kylverstenen frå Gotland. Ca. år 400.]]
'''Runemagi''' er førestillingar om at [[Runer|runeteikn]] har [[Religion|religiøse]] eller [[Magi|magiske]] tydingar. Frå mellomaldersk islandsk litteratur er det kjent at runene var knytte til heilag kunnskap, og at dei blei oppfatta som ei guddommeleg gåve.&lt;ref&gt;Ellis Davidson (1990) s. 141&lt;/ref&gt; At skriftteikna òg hadde ei ikkje-kommunikativ tyding blir underbygd av at ordet ‘rune’ i seg sjølv hadde tydinga 'løyndom', i likskap med dei mange bevarte [[runealfabet|runerekkjene]] (kalla [[futhark]]ar).&lt;ref&gt;Ellis Davidson (1990) s. 141&lt;/ref&gt;

Skriftlege kjelder og materielle leivningar frå både [[Jarnalderen|jernalder]] og [[norrøn tid]] tyder på at runer har hatt ei religiøs tyding gjennom heile perioden då dei òg var brukte som skriftform. I forskinga har det lenge vore eit utbreidd synspunkt at runene primært hadde religiøs tyding, og at dei meir sjeldan blei nytta til daglegdagse føremål. Dei siste par tiåra har det likevel vore eit skifte innan [[Runer|runologien]], og synspunktet om at runer grunnleggjande var eit kvardagsleg skriftsystem som òg kunne brukast religiøst er i dag det mest utbreidde.&lt;ref name=&quot;autogenerated12&quot;&gt;Stoklund (1993) s. 160&lt;/ref&gt;

På byrjinga av 1900-talet oppstod der i samband med rørsler innanfor germansk [[mystikk]] nye formar for «runemagi». Nokre av dei har utvikla seg vidare og byggjer generelt på [[hermetisme]], klassisk [[okkultisme]] eller [[Yijing|''I Ching'']].

== Praksis ==
[[Fil:Björketorpsstenen_runor.jpg|mini|Nærbilde av runeinskripsjonen på Björketorp-runesteinen, Blekinge (500-eller.600-talet). Her opptrer ordet «rune» fleire gongar, tilsynelatande med fleire tydingar.]]

Runer blei hovudsakleg rista i tre, men dei fleste bevarte innskriftene stammar frå meir uforgjengelege materiale som stein og metall. Dei eldste innskriftene er som regel korte, anten bestod dei berre av eit namn eller noko som truleg har vore trylleformular.&lt;ref&gt;Bæksted (1994) s. 12&lt;/ref&gt; Inskripsjonar frå yngre periodar formidlar òg berre sjeldan noko religiøst, men det er meir tydeleg at dei kunne brukast i rituelle samanhengar; til dømes relatert til magi og trolldom, og som hjelpemiddel til å kommunisera med gudane. Runer blei oppfatta som noko guddommeleg, ei gåve frå gudane, og kunne såleis bli brukte til å skriva trylleformularar på gjenstandar, men brorparten av innskriftene har likevel [[profan]] karakter.&lt;ref&gt;Bæksted (1994) s. 12&lt;/ref&gt; Dette er blitt tolka som eit teikn på at runene opphavleg blei oppfatta som [[Esoterisme|esoterisk]] kunnskap som berre ein elite hadde tilgang til. Det guddommelege sambandet kan kanskje speglast i at eldre runeinnskrifter stilistisk er nærskylde med [[Myte|myteforteljingane]] i [[Eddadikt|eddadikta]].

Frå Björketorp i Blekinge er det kjent ei runeinnskrift frå anten 500- eller 600-talet. Teksten er skriven på [[urnordisk]], og ordet «rune» er tilsynelatande nytta i fleire tydingar, m.a. ‘bokstavar’ og ‘løyndom’.

&lt;blockquote&gt;
''Haidzruno runu, falahak haidera, ginnarunaz. Arageu haeramalausz uti az. Weladaude, sa'z þat barutz. Uþarba spa.''
&lt;/blockquote&gt;
&lt;blockquote&gt;
Eg, runemeister(?) skjuler her kraftruner. Stadig (plaga av) vondskap, (dømt til) snikande død er (han), som øydelegg dette (monumentet). Eg spår øydelegging/spådom om øydelegging.&lt;ref&gt;Omsett etter: {{lang|en|I, master of the runes(?) conceal here runes of power. Incessantly (plagued by) maleficence, (doomed to) insidious death (is) he who breaks this (monument). I prophesy destruction / prophecy of destruction.}} Frå DR 360 i [[Rundata|Rundata 2.0 for Windows]].&lt;/ref&gt;
&lt;/blockquote&gt;
Frå ein runestein frå Steintofta i Blekinge er det kjent ein liknande eid.

[[Fil:Brakteat_von_Djupbrunns.jpg|høgre|mini|[[Brakteat]] frå Djupbrunn i Sverige (G 205) frå ca. 400-talet, med mellom anna runeteksten [[Alu]] saman med eit stilisert bilde av eit mannshovud, ein hest og ein [[svastika]]; eit motiv som er kjent frå fleire brakteatar.]]
Frå både romersk og [[Merovingartida|germansk jernalder]] er det kjent fleire inskripsjonar som ikkje er lett forståelege eller som består av ord, men som truleg hadde særskild religiøs tyding. Eit av dei mest utbreidde av desse er ''[[alu]]'', medan andre ord er m.a. ''auja'', ''laþu'', ''laukaR''.&lt;ref name=&quot;MACLEODMEES1092&quot;&gt;Macleod, Mindy. Mees, Bernard. (2006) ''Runic Amulets and Magic Objects'', page 100 to 101. Boydell Press {{ISBN|1-84383-205-4}}&lt;/ref&gt; Ansuz og Tiwaz-runene ser òg ut til å ha hatt ei særleg tyding, særleg i tida då ein nytta [[den eldre futharken]], men ein kan også finna spor av dette i yngre kjelder. Til dømes går det fram av Sigrdrifúmál at risting av Tiwas-runa på eit våpen tydde siger, sidan ein gjorde krigsguden nærverande.&lt;ref&gt;Meulengracht_Sørensen (2006) s. 44&lt;/ref&gt; Slike ristinger er kjende frå fleire objekt frå jernalderen og vikingtida;&lt;ref&gt;Ellis Davidson (1990) s. 57&lt;/ref&gt; til dømes på ein [[amulett]] frå Lindholm slott der sekvensen ''aaaaaaaazznnn-b-muttt'' er rissa inn. Språkleg gjev teikna inga meining, men runene må ha ei tyding i seg sjølv som tilsynelatande får ekstra kraft gjennom gjentakinga.
[[Fil:Futhark_vicking_16.png|høgre|mini|portrett=1.4|Runealfabetet, òg kaldet FUÞARKen etter dei fyrste bokstavane, hadde truleg ei religiøs tyding i seg sjølv når det blei skrive ned.]]
I andre tilfelle gjev teksten inga meining, kanskje fordi ristarane ikkje sjølv var skriftkunnige, dvs. at dei laga imitasjonar av skrift som viser at skrifta i seg sjølv hadde ei tyding som var uavhengig av tydinga til orda. Desse språkleg meiningslause inskripsjonane er blitt tolka som magiske formular; til dømes ''tuwatuwa'' på ein brakteat frå [[Vadstena]], ''aaduaaaliia'' (på DR #Br42), ''g͡eggar͡og͡æ'' (Undley-brakteaten), ''g͡ag͡ag͡a''  på eit spydskaft frå [[Kragehul]].&lt;ref&gt;Meulengracht-Sørensen (2006) s. 47&lt;/ref&gt;

Frå vikingtida er det kjent nokre få ringar med runeinskripsjonar som truleg kan tolkast som magiske. Ein av dei er funnen ved [[Kingmoor]] i nordvestlege England. Teksten på han er ikkje blitt tyda.&lt;ref&gt;Page, R.I., ''The Inscriptions''&lt;/ref&gt;

Tydinga av denne typen innskrifter er stadig omstridd. På ein brakteat finst rimorda ''salusalu'' og ''luwatuwa'' som dannar ei remse som kanskje har hatt magisk tyding. Ein anna innskrift på Gummarp runesteinen (ca. år 500 til 700) inneheld ei kryptisk skildring av korleis runestavar kan brukastm etterfølgt av f-runa tre gonger etter kvarandre.&lt;ref name=&quot;PAGE312&quot;&gt;Page, R.I. (2005) ''Runes'', page 31. The British Museum Press {{ISBN|0-7141-8065-3}}&lt;/ref&gt; Ein person opplært i runeløyndommen blei kanskje kalla ''[[erilaz]]'', ei nemning som òg opptrer på fleire runeinnskrifter. Innrissa runer kunne såleis gje guddommelege krefter til ein gjenstand.&lt;ref&gt;Kofod &amp; Warmind (1989) s. 66&lt;/ref&gt; På nokre runesteinar er det rista lengre tekstar av religiøs tyding, men desse blei tydelegvis skrivne til folk som var innvigde i religiøse løyndommar.&lt;ref&gt;Holtsmark (1989) s. 47&lt;/ref&gt;

Nyare studiar har vist at sjølv om runene ofte blei nytta til å gjera gjenstandar magiske, til dømes ved å laga [[Amulett|amulettar]] og liknande, så er det ingenting som tyder på at runene i høgare grad blei oppfatta som meir magiske enn til dømes det [[Det greske alfabetet|greske]] eller [[Det latinske alfabetet|det latinske alfabet]].&lt;ref&gt;MacLeod &amp; Mees (2006)&lt;/ref&gt; Kulturen i vikingtida og jernalderen var primært munnleg, men hadde òg skriftsystem. Desse eigna seg likevel ikkje til lange tekstar, og kulturen var i stor grad munnleg overlevert. Skriftkultur var også kjend frå fleire naboland.&lt;ref&gt;Meulengracht-Sørensen (2006) s. 16&lt;/ref&gt; Med bakgrunn i dette er det dominerte synspunktet innanfor runologien i dag at runene i utgangspunktet var eit skriftsystem som både kunne brukast til religiøse og ikkje-religiøse formål. Den største delen av runeinnskrifter har vore skriven til kvardagsformål.&lt;ref name=&quot;autogenerated13&quot;&gt;Stoklund (1993) pp. 160&lt;/ref&gt; Skriftteikn som runer blei nytta brukt til å halda på ei melding og/eller eit samband mellom ein person og gjenstanden dei var rista på. Gjennom ei religiøs tyding av ein tekst, kunne ein slik tekst òg romma noko guddommeleg som kunne gje religiøs kraft til gjenstanden teksten var rista på.&lt;ref&gt;Meulengracht-Sørensen (2006) s. 41-43&lt;/ref&gt;

Førestillingar om runemagi har fleire stader i Norden overlevd i folkloren langt inn i [[Tidleg nytid|tidleg moderne tid]]. På Island brukte ein til dømes runestavar som var stykke av tre med rista runer som kunne brukast i krisesituasjonar, til å verja mot vonde makte eller for å oppnå ein ønska situasjon eller særskilde ting.&lt;ref&gt;Kofod &amp; Warmind (1989) s. 83&lt;/ref&gt;

=== Magi ===
[[Fil:Stentoftenstenen.jpg|venstre|mini|333x333pk|Runesteinen frå Stentoften (ca. 500 til 700 e.v.t.) frå [[Blekinge]] i Sverige.]]
Dei eldste runetekstane stammar frå gjenstandar og består generelt anten av namnet på eigaren til desse gjenstandane eller personen som rista dei, eller av ei språkleg uforståelege bokstavrekkjer. På bakgrunn av dette er det blitt føreslått at runer opphavleg ikkje var nytta som skriftspråk, men heller som teikn til magiske formular.

I kjeldene er det talrike eksempel på korleis runer blei nytta i rituelle og magiske samanhengar. Det er også funne mange gjenstandar med runeinnskrifter som normalt blir tolka religiøst. Utover skildringa av «sigersrunene» i ''[[Sigrdrífumál]]'' finst det i ''[[Den eldre Edda]]'' òg eit anna dikt som handlar om den religiøse tydinga til runer. ''[[Håvamål|Hávamál]]'' inneheld fleire strofer der Odin omtaler runene i relasjon til [[Klarsyn|mantikk]], lækjing og [[nekromantikk]]:
{|
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Rúnar munt þú finna :
: ok ráðna stafi, :
: mjök stóra stafi,:
: mjök stinna stafi,:
: er fáði fimbulþulr :
: ok gerðu ginnregin:
: ok reist hroftr rögna.: (strofe 142)
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Runer vil du finde,
: tolkende Runer,
: hel store Stave,
: hel stærke Stave,
: som den mægtige Taler tegned,
: som de hellige Guder gjorde
: og den ypperste As risted,
|
|}
{|
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: hlýdda ek á manna mál; 
: of rúnar heyrða ek dæma, 
: né of ráðum þögðu 
: Háva höllu at, (strofe 111)
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Om Runer jeg hørte dem tale
: og om Gudernes Rådslagning;
: ej tav de om Runers Ristning,
: ej tav de om Runers Råden
: i den højes Hal.
|
|}
{|
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Ráðumk þér, Loddfáfnir,
: en þú ráð nemir, -

…

: en við bölvi rúnar…  (strofe 137)
| style=&quot;padding: 1pt 10pt;&quot; |
: Jeg råder dig, Lodfavne! 
: og Råd du tage; 

…

: Runer mod ondt Ønske,
|
|}
I strofe 157 av ''Hávamál'' blir runene tillagt krefter som kan gje livet tilbake til dei døde. I stykket seier Odin fram eit rim for å få ein død mann til å gå att:
{|
|
: ''Þat kann ek it tolfta,''
: ''ef ek sé á tré uppi''
: ''váfa virgilná,:''
: ''svá ek ríst ok í rúnum fák,''
: ''at sá gengr gumi''
: ''ok mælir við mik.''
|
: Det kan jeg for det tolvte,
: når jeg höjt i Træ
: ser død Mand dingle:
: sådan jeg rister
: og tegner Runer,
: at Manden går hen
: og mæler med mig.
|}
På [[Franks-skrinet]] frå kring år 700 er det innskrifter som kan tolkast som teikn på at runene hadde magisk tyding ikkje berre i Norden, men òg i det mellomalderske Vest-Europa.

=== Spådom ===
Sjølv om tilknytinga mellom runer og spådom er omtalt i fleire kjelder, finst det ingen direkte bevis for at dei er blitt brukte til dette føremålet. [[Tacitus]] fortel i ''Germania''&lt;ref&gt;kapittel 10&lt;/ref&gt; at germanarane tok varsel frå mange ulike ting, m.a. har han ei detaljert skildring av eit spådomsritual:

: 10. Varsler og spådom ved lodkastning holder de i hævd og ære og det så trofast som noget folk; og ved en sådan lodkastning er det en simpel og ligefrem måde, de plejer at gå frem på. En afskåren gren af et frugtbærende træ skærer de itu til småpinde og mærker disse med visse tegn, så de kan skelnes fra hverandre. Disse pinde kaster de så på må og få ud over en hvid dug, alt som tilfældet føjer det. Og derefter, dersom det er på det samt-lige folks vegne, man vil stille spørgsmålet, så forretter den for hele samfundet beskikkede præst, men hvis det ikke sker i det offentliges tjeneste, så vedkommende husbond selv en bøn til guden og tager så med øjnene vendte mod himlen tre pinde frem den ene efter den anden, løfter dem i vejret og udlægger dem efter de derpå indristede tegn. Tyder nu disse på en hindring, så indlader man sig i det pågældende anliggende ikke på nogen yderligere henvendelse til guderne samme dag; men ligger der en tilladelse deri, så søger man end-nu tilforladeligheden deraf stadfæstet ved vars-ler.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://www.ribekatedralskole.dk/classica/personer/tacitus/germania.htm|tittel=Tacitus; Germania, oversat af H. H. Lefolii (1901-1902)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070223025849/http://www.ribekatedralskole.dk/classica/personer/tacitus/germania.htm|arkivdato=23. februar 2007|vitja=9. oktober 2009|url-status=dead}}&lt;/ref&gt;

Tacitus viser ikkje nødvendigvis til runer, særleg fordi det ikkje er funne runer som stammar frå samtida hans; dei eldste døma er fleire hundre år yngre.

Ein annan skriftleg omtale, som av fleire er blitt tolka som ei skildring av runer brukt i spådomssamanhengar, er kapittel 38 i [[Ynglingesoga]] av [[Snorre Sturlason]], der [[Granmar]], kongen av [[Södermanland]], dreg til [[Templet i Uppsala|tempelet i Uppsala]] for å ta del i det årlege [[Blot|blótet]]. Snorre skriv: «Spaadommen&lt;ref&gt;[http://www.heimskringla.no/wiki/Ynglinga-soga note 112: Dei spaadde paa den vis, at dei &quot;fellte blot-spon&quot;, d.v.s. spreidde sponar eller tre-pinnar (kanskje med runir innrista) paa fyriskrivin maate, og søkte med dette upplysningar hjaa gudane um framtidi.]&lt;/ref&gt; fall daa slik aat han, at han ikkje skulde liva.» (''Féll honum þá svo spánn sem hann mundi eigi lengi lifa'').&lt;ref&gt;[https://da.wikisource.org/wiki/Ynglinga_saga#Orusta_Ingjalds_konungs_og_Granmars s:Ynglinga_saga#Orusta_Ingjalds_konungs_og_Granmars]&lt;/ref&gt; Soga fortel at Gramnar så drog til sitt eige rike, der han kort tid etter døydde. Ei anna kjelde er ''Vita Ansgari'', helgenbiografien til [[Heilage Ansgar|Ansgar]] skriven av munken Rimbert. Han beskriv detaljert korleis dei heidenske nordbuarane kasta lodd.&lt;ref&gt;{{Cite web|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/anskar.html|title=Vita Ansgari kapitel 26-30|access-date=9. oktober 2009|archive-date=8. november 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20141108030836/http://www.fordham.edu/halsall/basis/anskar.html|url-status=dead}}&lt;/ref&gt; I ei historie fortel han korleis den svenske tronpretendenten [[Anund]] fyrst førte ein dansk flåte til Birka, f;r han ombestemte seg då han hadde bede danskane om å «trekka lodd» med trespon. Ifølgje denne forteljinga var ei slik «loddtrekking» ganske informativ. Ho fortalde dei at eit åtak på [[Birka]] kunne medføra ulukke, og at dei i staden skulle gå til åtak på ein slavisk by.

Sponar og lodd av denne typen kan likevel òg forklarast som ''blótspánn'' (offerspon) og ''hlautlein'' (loddkvistar), truleg trestykke som var merka med blodet frå eit offerdyr og så kasta ned før mønsteret dei låg blei tyda.&lt;ref name=&quot;PAGE401&quot;&gt;Foote, P.G., and Wilson, D.M. (1970), page 401. ''The Viking Achievement'', Sidgwick &amp; Jackson: London, UK, {{ISBN|0-283-97926-7}}&lt;/ref&gt;

== Moderne runemagi ==
Sidan 1700-talet har tydinga til runene blitt nyfortolka fleire gonger, særleg i samband med rekonstruksjonistiske rørsler, til dømes i samband med [[nasjonalromantikken]] og den [[Germansk okkultisme|germanske okkultismen]]. Den moderne runemagien oppstod i samband med den okkultiske rørsla. I 1902 fekk den tyske [[Okkultisme|okkultisten]] [[Guido von List]] ei openberring om '«Armanen futharken'», som blei eit vesentleg element i den [[Ariosofi|ariosofiske]] ideologien.

Runer og runesymbolikk bleiseinare brukt av [[Nazisme|nazistane]], særleg kjend er [[Schutzstaffel]] (SS) sine to SIEG-runer. Denne runa blei forbunden med 'siger' i nazistisk ideologi. Det nazistiske runesystemet bygde på arbeidet til List som så blei vidareutvikla av den tyske okkultisten [[Karl Maria Wiligut]].
[[Fil:Runes.jpg|mini|250x250pk|Runespådom ved hjelp av keramikkbrikker.]]
Etter andre verdskrigen blei det brukt reformerte system i andre «pansofistiske» system.I 1980-åra og 1990-åra blei det utvikla fleire runemagi-system. Ei av dei fyrste bøkene i denne bølgja blei skriven av Ralph Blum i 1982. Ho førte fram til eit system der runer blei nytta brukt i samband mantikk. Runene blir skrivne enkeltvis på tavler eller plater som anten blir tekne opp av ein pose eller blir kasta ned, så dei kan bli lagde i ei tilfeldig rekkjefølgje. I dei moderne systema blir det ofte òg tilføydd ei ahistorisk 'blank rune', som kan erstatta alle dei øvrige runene.

=== Nypaganisme og new age ===
Sidan [[Nypaganisme|nypaganistiske]] rørsler kan vera svært ulike varierer oppfatninga av tydinga til runene og bruken deira mellom ulike grupper. Dei er mest utbreidde innanfor germansk nypaganisme, herunder [[åsatru]], der runer mange stader blir brukte til spådom. Nokre grupper avviser bruk av runer, på andre måtar enn den som er skildra i dei gamle kjeldene. I nokre [[new age]]-krinsar og [[Wicca|wiccarørsla]] blir det òg brukt runemagi.

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Runemagi|Runemagi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}},  den 27. mars 2026.''  
{{refslutt}}

== Litteratur ==
* Alfred Becker: ''Franks Casket. Zu den Bildern und Inschriften des Runenkästchens von Auzon'' (Regensburg 1973)
* Alfred Becker, ''Franks Casket Revisited,'' ''Asterisk, A Quarterly Journal of Historical English Studies'', 12/2 (2003), 83-128.
* Alfred Becker, ''The Virgin and the Vamp,'' ''Asterisk, A Quarterly Journal of Historical English Studies'', 12/4 (2003), 201-209.
* Alfred Becker, ''A Magic Spell &quot;powered by&quot; a Lunisolar Calendar,'' ''Asterisk, A Quarterly Journal of Historical English Studies'', 15 (2006), 55 -73.
* Ralph Blum, ''The Book of Runes : A Handbook for the Use of an Ancient Oracle: The Viking Runes with Stones'', St. Martin's Press; 10th anniversary ed edition (1993), {{ISBN|0-312-09758-1}}.
* Edred Thorsson, ''A Handbook of Rune Magic'', Weiser Books (1983), {{ISBN|0-87728-548-9}}
* Edred Thorsson, ''A Handbook of Esoteric Runology'', Weiser Books (1987), {{ISBN|0-87728-667-1}}
* Foote, P.G., and Wilson, D.M. (1970), page 401. ''The Viking Achievement'', Sidgwick &amp; Jackson: London, UK, {{ISBN|0-283-97926-7}}
* Fries, Jan, ''Helrunar: A Manual of Rune Magick'', Second Edition, Mandrake of Oxford (2002), {{ISBN|978-1-869928-38-4}}
* {{cite book|last=Gundarsson|first=Kveldulf|author-link=|title=Teutonic Magic|publisher=Llewellyn Publications, Inc.|date=1990|location=[[St. Paul, MN]]|pages=|url=https://archive.org/details/teutonicmagicmag00gund|doi=|id=|isbn=0-87542-291-8}}
* Meadows, Kenneth (1996). ''Rune Power: The Secret Knowledge of the Wise Ones.'' Milton, Brisbane: Element Books Limited. {{ISBN|1-85230-706-4}}
* Meulengracht Sørensen, Preben (2006); Kapitler af Nordens litteratur i oldtid og middelalder. {{ISBN|87-7934-219-1}}
* Sweyn Plowright, ''The Rune Primer'', Lulu Press (2006), {{ISBN|1-84728-246-6}}
* Tritt, Adam Byrn, ''Tellstones: Runic Divination in the Welsh Tradition'', Crossquarter Press, (2001), {{ISBN|1-890109-32-0}}
* Bammesberger, A &amp; G. Waxenberger (red.), ''Das ''fuþark'' und seine einzelsprachlichen Weiterentwicklungen'', Walter de Gruyter (2006), {{ISBN|3-11-019008-7}}. (tysk)
* Blum, Ralph. (1932. ''The Book of Runes – A Handbook for the use of Ancient Oracle : The Viking Runes'', Oracle Books, St. Martin's Press, New York, {{ISBN|0-312-00729-9}}. (engelsk)
* Brate, Erik (1922). ''Sveriges runinskrifter'', ([http://www.runor.se/ online text] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20061205034350/http://runor.se/|date=5. december 2006}} (svensk)
* Bæksted, Anders (1994); ''Nordiske guder og helte'' Politikens forlag {{ISBN|87-567-4717-9}}
* Düwel, Klaus (2001). ''Runenkunde'', Verlag J.B. Metzler (tysk).
* [[Hilda Ellis Davidson|Ellis Davidson, Hilda R.]] (1990); ''Gods and Myths of Northern Europe'' (1. oplag 1964) {{ISBN|0-14-013627-4}} (engelsk)
* Foote, P.G., and Wilson, D.M. (1970), page 401. ''The Viking Achievement'', Sidgwick &amp; Jackson: London, UK, {{ISBN|0-283-97926-7}} (engelsk)
* {{cite book|first=Lis|last=Jacobsen|author2=Erik Moltke|title=Danmarks runeindskrifter|publisher=Ejnar Munksgaards Forlag|location=Copenhagen|year=1941–42}}
* Kofoed, Aase &amp; [[Morten Warmind|Warmind, Morten]]; ''Old var Årle'', 1989 {{ISBN|87-13-03545-2}}
* Looijenga, J. H. (1997). ''[http://dissertations.ub.rug.nl/faculties/arts/1997/j.h.looijenga/ Runes around the North Sea and on the Continent AD 150-700]'', dissertation, Groningen University. (engelsk)
* MacLeod, Mindy, and Bernard Mees (2006). ''[http://www.boydell.co.uk/43832054.HTM Runic Amulets and Magic Objects]''. The Boydell Press: Woodbridge, UK; Rochester, NY, {{ISBN|1-84383-205-4}}. (engelsk)
* Markey, T.L. (2001). A tale of the two helmets: Negau A and B. ''Journal of Indo-European Studies'' 29: 69–172. (engelsk)
* McKinnell, John and Rudolf Simek, with Klaus Düwel (2004). ''Runes, Magic, and Religion: A Sourcebook''. Wien: Fassbaender, {{ISBN|3-900538-81-6}}. (engelsk)
* Mees, Bernard (200). The North Etruscan thesis of the origin of the runes. ''Arkiv for nordisk fililogi'' 115: 33–82. (engelsk)
* Odenstedt, Bengt (1990). ''On the Origin and Early History of the Runic Script'', Uppsala, {{ISBN|91-85352-20-9}}. (engelsk)
* Page, R.I., ''The Inscriptions, '' Appendix A i D.M. Wilson, ''Anglo-Saxon Ornamental Metalwork 700-1100 in the British Museum'' (London): 67-90.
* Page, R.I. (1999). ''[http://www.boydell.co.uk/5115946X.HTM An Introduction to English Runes] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210222173644/https://boydellandbrewer.com/|date=22. februar 2021}}'', The Boydell Press, Woodbridge. {{ISBN|0-85115-946-X}}. (engelsk)
* Prosdocimi, A.L. (2003–4). Sulla formazione dell'alfabeto runico. Promessa di novità documentali forse decisive. ''Archivio per l'Alto Adige''. XCVII–XCVIII:427–440 (italiensk)
* Robinson, Orrin W. (1992). ''Old English and its Closest Relatives: A Survey of the Earliest Germanic Languages'' Stanford University Press. {{ISBN|0-8047-1454-1}} (engelsk)
* Spurkland, Terje (2005). ''Norwegian Runes and Runic Inscriptions'', Boydell Press. {{ISBN|1-84383-186-4}} (engelsk)
* Stoklund, Marie (1994); ''Myter, runer og tolkning'', i Schjødt, Jens Peter (red.); ''Myte og ritual i det før-kristne Norden''. {{ISBN|87-7838-053-7}}
* Stoklund, Marie (2003). ''The first runes – the literary language of the Germani'' i ''The Spoils of Victory – the North in the Shadow of the Roman Empire'' Nationalmuseet (København) (engelsk)
* {{Citation|last=Thorsson|first=Edred|author-link=Stephen Flowers|last2=|first2=|author2-link=|publication-date=|date=|year=1987|title=Runelore: a handbook of esoteric runology||publication-place=United States|place=|publisher=Samuel Weiser, Inc.|isbn=0-87728-667-1}}
* Werner, Carl-Gustav (2004). ''The allrunes Font and Package''
* Williams, Henrik. (1996). The origin of the runes. ''Amsterdamer Beiträge zur älteren Germanistik'' 45: 211–18. (tysk)
* Williams, Henrik (2004). «Reasons for runes» i ''The First Writing: Script Invention as History and Process'', Cambridge University Press, pp. 262–273. {{ISBN|0-521-83861-4}} (engelsk)

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Runologi]]
[[Kategori:Norrøn religion]]</text>
      <sha1>pqwx5tmuu6xacly7rnm6unevk1m3fp3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Scleroptila</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429687</id>
    <revision>
      <id>3651601</id>
      <parentid>3648805</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:19:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651601</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6616" sha1="di83dm4ipgyb422e5wzgpg2r9uwz7ug" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = FrancolinusStreptophorusKeulemans.jpg
| bilettekst = [[Kragefrankolin]], ''Scleroptila streptophora''
| underfamilie = Pavoninae
| stamme = Gallini
}} 
'''''Scleroptila''''' er ei [[biologisk slekt]] i [[fasanfamilien]]. Slekta samlar ni artar, alle i [[Afrika sør for Sahara]].

Slekta ''Scleroptila'' vart innført i 1852 av den engelske zoologen Edward Blyth.&lt;ref name=Blyth/&gt; Slektsnamnet er sett saman av [[gammalgresk]] ''sklēros ''(σκληρός), som tyder «stiv», og ''ptilon'' (πτίλον), som tyder «fjør».&lt;ref name=Jobling/&gt; Blyth førte opp to artar i slekta, men oppgav ikkje nokon typeart. I 1893 fastsette William Robert Ogilvie-Grant typearten som ''Perdix levaillantii'' Valenciennes, 1825, [[raudvengfrankolin]].&lt;ref name=Ogilvie-Grant/&gt;&lt;ref name=Dickinson/&gt;

Slekta omfattar artar som tidlegare vart plasserte i slekta ''[[Francolinus]]'' ([[frankolinar]]).

== Skildring ==

''Scleroptila'' er mellomstore medlemmar av fasanfamilien med einsarta og kamuflerande brune og grå farger og teikningar i fjørdrakta. Artane varierer elles lite i storleik, typisk ligg kroppslengda i området 33–38 cm og masse på opp mot 0,5 kg. [[Cuanzafrankolin]] (''Scleroptila finschi'') avviker med masse på opptil 0,6 kg. Hofuglar har ofte ca. 10 % mindre masse. Kjønna er elles nokså like, men hanfuglar hos alle artar unntatt [[kragefrankolin]] (''Scleroptila streptophora'') har [[spore på fuglar|sporar]]. Hos eit fåtal artar har hoer òg sporar, men dei er mindre enn hos hannar.

Utbreiingsområdet er Afrika sør for Sahara, med størst mangfald i austlege Afrika frå [[Kenya]] til [[Sør-Afrika]]. 

Artane er [[altetande]] og lever av mellom anna [[leddyr]] og vegetabilsk føde som [[frø]], [[frukt]], [[røter]] og [[Plantedelen lauk|laukar]].

== Galleri ==
&lt;gallery mode=packed heights=180px&gt;
Bergpatrys (Scleroptila afra) in KwaZulu-Natal, Francesco Veronesi.jpg|[[Gråvengfrankolin]], ''Scleroptila afra''
Orange River francolin, Scleroptila gutturalis, at Marievale Bird Sanctuary, January 16, 2021. - 50843790143.jpg|[[Grasfrankolin]], ''Scleroptila gutturalis''
Scleroptila levaillantii00, crop.jpg|[[Raudvengfrankolin]], ''Scleroptila levaillantii''
Shelley's Francolin.jpg|[[Miombofrankolin]], ''Scleroptila shelleyi''
&lt;/gallery&gt;

== Artsoversyn ==

Medlemmar av ''Scleroptila'' i rekkjefølgje etter [[AviList]] v2025:&lt;ref name=avilist25/&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':&lt;ref name=NNKF/&gt;

;Slekt ''[[Scleroptila]]''
* [[Kragefrankolin]], ''Scleroptila streptophora'', Ring-necked Francolin, &lt;small&gt;(Ogilvie-Grant, WR, 1891), (LC)&lt;/small&gt;
:Lever i delar av landa Burundi, Rwanda, Uganda og vestlegaste Kenya

* [[Raudvengfrankolin]], ''Scleroptila levaillantii'', Red-winged Francolin, &lt;small&gt;(Valenciennes, A, 1825), (LC)&lt;/small&gt;
: Spreitt frå Kenya til Sør-Amerika

* [[Cuanzafrankolin]], ''Scleroptila finschi'', Finsch's Francolin, &lt;small&gt;(Bocage, JVB, 1881), (LC)&lt;/small&gt;
: Frå Gabon til Angola

* [[Lyngfrankolin]], ''Scleroptila psilolaema'', Moorland Francolin, &lt;small&gt;(Gray, GR, 1867), (NT)&lt;/small&gt;
: Endemisk for Etiopia, høgtliggande strøk opptil 3,890 moh.

* [[Kastanjebrystfrankolin]], ''Scleroptila elgonensis'', Elgon Francolin, &lt;small&gt;(Ogilvie-Grant, WR, 1891), (LC)&lt;/small&gt;
: Kenya og Uganda

* [[Gråvengfrankolin]], ''Scleroptila afra'', Grey-winged Francolin, &lt;small&gt;(Latham, J, 1790), (LC)&lt;/small&gt;
: Sør-Afrika

* [[Grasfrankolin]], ''Scleroptila gutturalis'', Orange River Francolin, &lt;small&gt;(Rüppell, WPES, 1835), (LC)&lt;/small&gt;
: Etiopia og sørlege Afrika

* [[Miombofrankolin]], ''Scleroptila shelleyi'', Shelley's Francolin, &lt;small&gt;(Ogilvie-Grant, WR, 1890), (LC)&lt;/small&gt;
:  Austlege Afrika

* [[Zambiafrankolin]], ''Scleroptila whytei'', Whyte's Francolin, &lt;small&gt;(Neumann, OR, 1908), (LC)&lt;/small&gt;
: DR Kongo og Zambia

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Scleroptila|Scleroptila]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. mars 2026''
* {{cite BOW |citation=Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01 |url=https://birdsoftheworld.org/bow/species/phasia1/cur/species#genusScleroptila}}
{{refslutt}}

;Referansar
{{reflist|2|refs=
&lt;ref name=Jobling&gt;{{cite book | last=Jobling | first=James A. | year=2010| title=The Helm Dictionary of Scientific Bird Names | url=https://archive.org/details/helmdictionarysc00jobl_997 | url-access=limited | publisher=Christopher Helm | location=London | isbn=978-1-4081-2501-4 | page=[https://archive.org/details/helmdictionarysc00jobl_997/page/n351 351] }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=Blyth&gt;{{ cite book | last=Blyth | first=Edward  | date=1849 | publication-date=1852 | title=Catalogue of the Birds in the Museum Asiatic Society | location=Calcutta | publisher= J. Thomas | page=250 | url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/13500448 }} &lt;/ref&gt;

&lt;ref name=Ogilvie-Grant&gt;{{ cite book | last=Ogilvie-Grant | first=W.R.| year=1893 | title=Catalogue of the Game Birds (Pterocletes, Gallinae, Opisthocomi, Hemipodii) in the collection of the British Museum | series=Catalogue of the Birds in the British Museum | volume=22 | location=London | publisher=British Museum | page=127 | url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/8383170 }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=Dickinson&gt;{{ cite book | editor1-last=Dickinson | editor1-first=E.C. | editor2-last=Remsen | editor2-first=J.V. Jr.  | year=2013 | title=The Howard &amp; Moore Complete Checklist of the Birds of the World | volume=1: Non-passerines | edition=4th | location=Eastbourne, UK | publisher=Aves Press | isbn=978-0-9568611-0-8 | page=40 | url=https://archive.org/details/howardmoorecompl0001howa/page/40/mode/1up | url-access=registration }}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=avilist25&gt;{{kjelde www |forfattar=AviList Core Team. 2025. |tittel=AviList: The Global Avian Checklist, v2025. |doi=10.2173/avilist.v2025 |url=https://doi.org/10.2173/avilist.v2025 |utgjevar=AviList: The Global Avian Checklist © 2025 by AviList Core Team is licensed under CC BY 4.0}}&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=NNKF&gt;{{kjelde www |utgjevar=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |tittel=Norske navn på verdens fugler |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |dato=26.10.2025}}&lt;/ref&gt;
}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonscat}}
{{artslenkjer}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Fasanfamilien]]
[[Kategori:Fuglar i den afrotropiske regionen]]
[[Kategori:Fugleslekter]]</text>
      <sha1>di83dm4ipgyb422e5wzgpg2r9uwz7ug</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>IUPAC-nomenklatur</title>
    <ns>0</ns>
    <id>429780</id>
    <revision>
      <id>3651592</id>
      <parentid>3649308</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:16:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651592</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10041" sha1="08kzl9erm4hva6o0dwmvsq97g7bpikp" xml:space="preserve">[[Fil:IUPAC_Nomenclature.jpg|mini|Framstilling av strukturen til kjemiske namn etter IUPAC-nomenklatur.]]
'''IUPAC-nomenklatur''' viser til ein serie av systematiske namngjevingsreglar for kjemiske samband som er utarbeidd av [[International Union of Pure and Applied Chemistry|IUPAC]] for å forenkla arbeidet for [[Kjemikar|kjemikarar]] og naturvitarar. Det avleidde namnet skal, i tillegg til å vera eit namn på eit kjemikalie som kan nyttast i både tale og skrift, òg formidla strukturell og kjemisk informasjon om emnet og deriblant angje kva atomslag og funksjonelle grupper som er inkluderte.&lt;ref&gt;[https://iupac.org/what-we-do/nomenclature/brief-guides/ Brief guides to nomenclature], IUPAC&lt;/ref&gt;

IUPAC utarbeider internasjonale namngjevingsreglar på engelsk og ut frå desse reglane er det opp til dei nasjonale kjemi- og vitskapsakademia å utarbeida reglar som er tilpassa for respektive landspråk. IUPAC-nomenklaturen er utforma slik at det er fullt mogleg at eit stoff kan få fleire ulike namn, men det omvendte tilhøvet at fleire ulike stoff får same namn kan ikkje skje.

== Historie ==
I barndommen til kjemifaget var ikkje behovet for ein einskapleg nomenklatur så stort. Kjemikaliar som blei isolerte eller framstilte fekk ofte namn etter det det var isolert frå, til dømes [[sitronsyre]]. I somme tilfelle kunne stoffet få namn etter kjemikaren som oppdaga det, til dømes [[Natriumsulfat|glaubersalt]] og [[Mohrs salt]].

I takt med utviklinga av kjemien blei det framstilt fleire og fleire stoff, og for å føra orden i namnekaoset som oppstod innsåg kjemikarane snart at det var nødvendig å innføra ei form for einskapleg nomenklatur. Allereie i 1860 tok kjemikaren [[August Kekulé|Kekulé]] initiativ til ein kjemikarkonferanse der ein mellom anna tok for seg ein slik nomenklatur.

I 1892 blei det danna ein komité med sete i [[Genève]] som hadde som som oppgåve å utarbeida ein kjemisk nomenklatur. Komiteen la fram det fyrste forslaget sitt i Paris i 1911. IUPAC blei skipa i 1919 som den internasjonale organisasjonen som utferdar anbefalingar med omsyn til kjemisk nomenklatur.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Cite web |title=Our History |url=https://iupac.org/who-we-are/our-history/ |access-date=2022-06-09 |website=IUPAC {{!}} International Union of Pure and Applied Chemistry |language=en-US}}&lt;/ref&gt; 

== Nomenklatur for organisk kjemi ==
Innan [[organisk kjemi]] er behovet for ein einskapleg nomenklatur størst. Ein kjenner til millionar av organiske samband, og talet på kjende stoff aukar heile tida.

IUPAC-systemet for namngjeving av reine hydrokarbon baserer seg på følgjande prinsipp:

: '''''Prefiks - Stamme - Suffiks'''''

* '''Prefiksa''', når dei blir nytta, angjev som regel kva substitutt stoffet har og kvar desse er plasserte.
* '''Stemmen''' er basert på kor mange karbonatom den lengste kjeda i molekylet inneheld.
* '''Suffikset''' angir kva stoffgruppe stoffet tilhøyrer.

=== Alifatiske samband ===
For å bestemma stammen til namnet nyttar ein talet på karbonatom i molekylet med den lengste samanhengande kjeda som utgangspunkt.
{|
|''met-'' (1)
|''et-'' (2)
|''prop-'' (3)
|''but-'' (4)
|''pent-'' (5)
|-
|''heks-'' (6)
|''hept-'' (7)
|''okt-'' (8)
|''non-'' (9)
|''dek-'' (10)
|-
|''undek-'' (11)
|''dodek-'' (12)
|''tridek-'' (13)
|''tetradek-'' (14)
|...
|}
Prefiksa ''met-'', ''et-'', ''prop-'' og but- har av historiske årsaker blitt brukt til å representera organiske substansar med ein, to, tre respektive fire karbonatom. Andre prefiks er avleidd frå ordenstala frå [[gresk]].

==== Sykliske samband ====
Sykliske samband får forleddet ''syklo''- i tillegg til stammen.

==== Alkan ====
[[Alkan]] får suffikset ''-an'' i tillegg til stammen. For eksempel får eit alkan beståande av 4 karbonatom i ei rett kjede stammen but- og ettersom det er eit alkan får det suffikset -an. Stoffet får då namnet [[butan]]. På same vis får eit syklisk alkan beståande av 6 karbonatom namnet [[sykloheksan]].

==== Alken ====
[[Alken]] får suffikset -en i tillegg til stammen. Døme er buten og syklopenten. Alken som inneheld fleire dobbeltbindingar får suffikset ''-adien'' om dei inneheld to dobbeltbindingar og suffikset ''-atrien'' ved tre dobbeltbindingar.

==== Alkyn ====
[[Alkyn]] får suffikset -yn i tillegg til stammen.

Alkyn med fleire trippelbindingar får suffikset ''-adiyn'' om dei inneheldt to trippelbindingar og ''-atriyn'' om dei inneheld tre trippelbindingar.

=== Aromatiske samansettingar, arylsamansettingar ===
Ein del aromatiske trivialnamn er blitt tatt med i IUPAC sine anbefalingar av historiske grunnar. Aromatiske samband tilhøyrde sambanda som fyrst blei isolerte, og har difor samla ein hel del ikkje-systematiske namn.

=== Radikal ===
Radikal får endinga ''-yl''. Alkylradikal blir namngjevne etter modellen ''stamme'' + ''-yl'', til dømes ''butyl-'' og ''syklopentyl-''. Alkenyl- og alkynylradikal er namngjevne etter modellen ''stamme'' + ''suffiks'' + yl, til dømes ''butenyl-'' og ''butynyl-''.

=== Substitutt ===
Hydrokarbon med substitutt blir namngjevne gjennom å leggja til prefikset ''n-radikalnamn-'', der n er eit siffer, i tillegg til stammen. Om eit stoff til dømes har ei metylgruppe på det andre karbonatomet får ein prefikset ''2-metyl-'' som til dømes i 2-metyl-butan.

=== Stoffgrupper ===
Ved namngjeving av andre stoff enn reine hydrokarbon går ein ut frå eit grunnhydrokarbon som blir namngjeve etter reglane over. Heile hydrokarbonnamn vert då stamme i dei komande namngjevingsreglane. Stoffgrupper er vanlegvis angjevne i form av eit suffiks til det respektive hydrokarbonnamnet. Om molekylet det gjeld inneheld fleire ulike funksjonelle grupper blir dei andre gruppene angjevne med prefiks.
{|
|Stoffgruppe
|Suffiks
|Prefiks
|Eksempel
|Kommentar
|-
|[[Karboksylsyre|Karboksylsyrer]]
| -syre
|karboksi-
|[[Maursyre|Metansyre]]
|†
|-
|[[Ester]]
| -oat
| -
| -
| -
|-
|[[Aldehyd]]
| -al
|okso-
| -
| -
|-
|Keton
| -on
|okso-
| -
| -
|-
|[[Alkohol]]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Fenol
| -ol&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;-diol&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;-triol
|hydroksi-
|[[Etanol]]
| -
|-
|[[Tiol]]
| -tiol
|merkapto-
| -
| -
|-
|[[Amin]]
|(radikal)-amin
|amino-
| -
| -
|}

: † Mange trivialnamn på karboksylsyrer har blitt akseptert av IUPAC av historiske årsaker, mellom anna for [[Aminosyre|aminosyrene]].

== Uorganisk nomenklatur ==
Reglar og anbefalingar blir utarbeidde av IUPAC.

=== Støkiometrisk tilhøyring ===
For å gje [[Støkiometri|støkiometriske]] tilhøve i uorganiske samband har IUPAC forordna to metodar:

* Med prefiks
* Med oksidasjonsstal

==== Angjeving av prefiks ====
Støkiometriske forhold blir angjevne gjennom å setja prefiks framfor dei inkluderte atomtypane.
{|
|Mono- (1) 
|di- (2) 
|tri- (3) 
|tetra- (4) 
|-
|penta- (5) 
|heksa- (6) 
|hepta- (7) 
|okta- (8) 
|-
|enna- (9) 
|deka- (10) 
|hendeka- (11) 
|dodeka- (12) 
|}
Døme: dinitrogenoksid (N&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;), nitrogendioksid (NO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;), svoveltrioksid (SO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;). Vanlegvis kan ein utelata prefikset mono-, men ein kan ta det med når det er risiko for forveksling, til dømes er det svært vanleg at ein skriv ''[[karbonmonoksid]]'' i staden for ''karbonoksid'' for verkeleg å understreka at det handlar om det giftige oksidet og ikkje den relativt harmlause gassen [[karbondioksid]].

==== Angjeving av oksidasjonstall ====
Den andre metoden for å anghe støkiometriske forhold er å angje [[Oksidasjonstal|oksidasjonstalet]] for atomtypen i samband med romerske siffer i parentes i namnet, til dømes kopar (I) klorid CuCl, kopar (II) kloride CuCl&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; (uttalt høvesvis kopar-eitt-klorid og kopar-to-klorid). Dette er særleg viktig for atomtypar som har mange oksidasjonsstal: Nitrogen(I)oksid N&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;O, Nitrogen(IV)oksid NO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;, svovel(VI)oksid SO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;. 

=== Uorganiske syrer ===
IUPAC har forordna at trivialnamna blir nytta for dei vanlegaste [[Syre|syrene]] og at dei systematiske namna blir nytta for andre syrar.

=== Ion ===

==== Kation ====
Kation, positivt ladde ion, får namn etter det norske namnet på atomtypen etterfølgd av ''-ion'', til dømes natriumion. Når det er relevant, til dømes når atomtypen kan førekoma i fleire med fleire ulike oksidasjonsstal, angjev ein òg okidasjonstalet til atomtypen, til dømes Cu&lt;sup&gt;+&lt;/sup&gt; koppar(I)ion og Cu&lt;sup&gt;2+&lt;/sup&gt; koppar(II)ion.

==== Anion ====

==== Monoatomære anion ====
Monoatomære [[anion]] er basert på det [[Latin|latinske]] namnet på atomtypen (ofte med fornorska stavemåte) med endinga ''-idion''.
{|
|H&lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt; hydridion
|(jamfør hydrogenion H&lt;sup&gt;+&lt;/sup&gt;)
|-
|N&lt;sup&gt;3-&lt;/sup&gt; nitridion
|O&lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; oksidion
|-
|C&lt;sup&gt;4-&lt;/sup&gt; karbidion
|S&lt;sup&gt;2-&lt;/sup&gt; sulfidion
|}

==== Polyatomære anion ====
Polyatomære ion har endinga ''-at'', til dømes ''sulfat'', ''klorat'', ''karbonat'', ''nitrat'', ''fosfat''. 

Visse polyatomære ion har av historiske årsaker endinga ''-id'':
{|
|OH-&lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt;
|hydroksidion
|CN-&lt;sup&gt;-&lt;/sup&gt;
|cyanidion
|}
Polyatomære ion med sentralatom som har eit lågare oksidasjonsstal enn tilsvarande -aktion får i staden endinga ''-itt''. Dette systemet er ikkje anbefalt av IUPAC men blir  likevel akseptert for stoff som er å rekna som vanlege, til dømes sulfittion (SO&lt;sub&gt;3&lt;/sub&gt;-) og nitrittion (NO&lt;sup&gt;&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-&lt;/sup&gt;).

===== Anion av karboksylsyrer =====
Namna blir danna av dei latinske namna på syrene med suffikset ''-at''.
[[Sitronsyre]], ''citrat'' (''acidum citricum'')
[[Mjølkesyre]], ''laktat'' (''acidum lacticum'')
[[Vinsyre]], ''tartrat'' (''acidum tartaricum'')
[[Eddiksyre]], ''acetat'' (''acidum aceticum'')

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:IUPAC-nomenklatur|IUPAC-nomenklatur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 1. april 2026.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
*[https://iupac.org IUPAC.org]
*[https://www.degruyter.com/database/iupac/html IUPAC Standards Online]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Klassifiseringssystem]]
[[Kategori:Kjemisk nomenklatur]]
[[Kategori:Kjemiske sambindingar]]</text>
      <sha1>08kzl9erm4hva6o0dwmvsq97g7bpikp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Pansra kampvogn</title>
    <ns>1</ns>
    <id>429940</id>
    <revision>
      <id>3651593</id>
      <parentid>3650427</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:16:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Fmt.</comment>
      <origin>3651593</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1130" sha1="k22g4vpaw6nsp26r7xt6xrkaw8u1mvr" xml:space="preserve">== Referanse 2 ==

Referanse 2 er en død lenke. Jeg vil ikke forstyrre redigeringen, men slik ser den nå ut på bokmål: &lt;ref&gt;[https://web.archive.org/web/20230104212104/https://www.nato.int/ifor/general/D960126A.HTM «NATO/IFOR : OSCE Agreement - January 26, 1996»], ''Operation Joint Endeavour'' (IFOR). Arkivert fra [originalen] 4. januar 2023. Sitat: «The term &quot;armoured combat vehicle&quot; means a self-propelled vehicle with armoured protection and cross-country capability. Armoured combat vehicles include armoured personnel carriers, armoured infantry fighting vehicles, and heavy armament combat vehicles.The term &quot;armoured personnel carrier&quot; means an armoured combat vehicle which is designed and equipped to transport a combat infantry squad and which, as a rule, is armed with an integral or organic weapon of less than 20 millimeters calibre.»&lt;/ref&gt; [[Brukar:Finn Bjørklid|Finn Bjørklid]] ([[Brukardiskusjon:Finn Bjørklid|diskusjon]]) 13. april 2026 kl. 11:20 (CEST)

:Tusen takk, har lagt inn arkivert url no. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 13. april 2026 kl. 11:43 (CEST)</text>
      <sha1>k22g4vpaw6nsp26r7xt6xrkaw8u1mvr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Chileflamingo</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430072</id>
    <revision>
      <id>3651673</id>
      <parentid>3651480</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T18:50:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651673</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6905" sha1="sazxp54kgftpw63fn1tqohf5sdtqb85" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
}}
'''Chileflamingo''' (''Phoenicopterus chilensis''), [[spansk]] ''flamenco chileno'', er ein art i [[flamingofamilien]] ([[Phoenicopteridae]]), med ei høgd på om lag 110–130 cm. 

Arten er den mest vanlege av dei [[søramerikansk]]e flamingoane, han lever frå [[Ecuador]] og [[Peru]] i nord til [[Eldlandet]] i [[Chile]] og [[Argentina]] i sør, og austover til [[Uruguay]] og sørlegaste [[Brasil]]. Som alle flamingoar legg han eitt einskilt kritkvitt egg i eit reir av leire.

Desse flamingoane er hovudsakleg knytte til [[saltsjø]]ar, som er sårbare for tap av leveområde og vassforureining, særleg frå gruvedrift og vatning, noko som kan føre til rask forringing av habitatet.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

== Skildring ==
Chileflamingo er ca. 105 cm i kroppslengd og er med det litt større enn [[andesflamingo]], men marginalt mindre enn [[punaflamingo]]. Fjørdrakta hos chileflamingoen er gjennomgåande noko mindre intenst rosafarga enn hos dei andre søramerikanske artane. Arten kan best skiljast frå desse ved dei grålege beina med rosa hælledd. Den delen av nebbet som ikkje er svart er bleikare enn hos dei to andre artane.&lt;ref name=bow/&gt;

Ungane har ofte ingen rosa fargetone i starten, men er i staden grå eller ferskenfarga. Dei får gradvis den rosa vaksenfarga etter kvart som [[karotenoidar]] frå kosten hopar seg opp i fjørene.

Chileflamingoen blir kjønnsmoden ved om lag seks års alder og har ei av dei lengste levetidene blant fuglar: opptil 50 år i naturen og om lag 40 år i fangenskap.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

=== Utbreiing ===
Chileflamingoar hekkar vanlegvis i [[saltsjøar]] i [[Andes]] frå sørlege Peru gjennom [[Altiplano]] i Bolivia og Chile, opp til 4500 meter over havnivå, aust og ned til [[Córdobaprovinsen i Argentina]].&lt;ref name=bow/&gt; Den nordlegaste hekkelokaliteten er i [[Juninsjøen]] aust for [[Lima]] i Peru.&lt;ref name=dinesen/&gt; Nokre fuglar vil streife nord til lagunar på [[Santa Elena-halvøya]] i sørlege Ecuador og andre sør til [[Tierra del Fuego]]. Arten finst òg i kystnære område i Uruguay og sørlegaste Brasil. Med det har chileflamingoen det største utbreiingsområdet av alle flamingoartar i Sør-Amerika.

=== Føde ===

Nebbet hos chileflamingoen er utstyrt med kamliknande strukturar som gjer det mogleg å filtrere føde – hovudsakleg [[dyreplankton]], små [[krepsdyr]], [[insekt]], [[blautdyr]] og andre [[virvellause dyr]] – frå vatn i mudderflater, estuar, lagunar og saltsjøar. Vanlegvis vadar dei i grunne område, mindre enn ein meter djupe, men nokre gongar kan dei symje og filtrere små insekt, Cladocera, frå vassoverflata.&lt;ref name=bow/&gt;

Arten filtrerer føda med hovudet vendt opp-ned i grunt vatn. Den kraftige tunga pressar vatn inn og ut gjennom lamellane i nebbet, slik at føde av ulik storleik blir skild ut. Sidan fuglen et med hovudet nedover, er det berre overnebbet som rører seg.

Chileflamingoen kan ete opptil 10 % av kroppsvekta si kvar dag.&lt;ref name=Grinfeld/&gt; Arten er òg kjend for å stå på eitt bein medan han søkjer føde i vatn, noko som truleg reduserer varmetapet. Dei lange beina hjelper dessutan til med å røre opp botnsediment og frigjere små organismar.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

=== Åtferd ===

Chileflamingoar er sosiale fuglar som lever i flokkar som kan telje titusenvis av individ. Dei kan beite i same sjøar som [[punaflamingo]] og [[andesflamingo]], men skil seg frå dei to andre artane med snøggare rørslar, dei vil vade dobbelt så snøggt som dei andre flamingoane under beiting. Dei kommuniserer gjennom lydar og kroppsrørsler. Ropa omfattar trompetliknande, gryntande eller gåseliknande lydar, særleg under flyging.

Kvar fugl har eit individuelt rop, og foreldra kan kjenne att sine eigne ungar blant tusenvis av andre. Dei kommuniserer òg gjennom fjørstell. Kvar fugl brukar mellom 3,5 og 7 timar dagleg på å stelle fjørene for å halde dei vassavstøytande og flygedyktige.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

=== Hekking ===

Chileflamingoar lever i store flokkar i naturen. I hekketida utfører hannar og hoer ulike kurtiserørsler, mellom anna hovudvifting, der dei svingar hovudet frå side til side, og vengesalutt, der vengene blir opna og lukka fleire gonger. Begge kjønn samarbeider om å byggje eit søyleforma reir av leire, og begge rugar på egget etter tur.&lt;ref name=Farrell/&gt; Ved klekking har ungen grå fjørdrakt. Han får ikkje den typiske rosa vaksenfarga før etter 2–3 år. Både hann og hoe produserer ei næringsrik væske, såkalla [[kromjølk|«kromjølk»]], som blir brukt til å mate ungane. På grunn av kosten har denne mjølka ei raudleg farge.

== Vernestatus ==

Det største trugsmålet mot chileflamingopopulasjonar er øydelegging og uro i leveområda. Gruvedrift og vatningsanlegg påverkar leveområda sterkt. Innsamling av egg og jakt er òg ein trussel. På grunn av låg reproduksjonsrate er bestandane særleg sårbare for menneskeleg påverknad.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

== Kjelder ==  
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Chilean flamingo|Chilean flamingo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. april 2026''
{{refslutt}}
;Referansar
{{reflist|refs=
&lt;ref name=Grinfeld&gt;{{Cite web |last=Grinfeld |first=Sonja |title=Phoenicopterus chilensis (Chilean flamingo) |url=https://animaldiversity.org/accounts/Phoenicopterus_chilensis/ |access-date=2025-04-08 |website=Animal Diversity Web |language=en}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=bow&gt;{{cite BOW |citation=del Hoyo, J., P. F. D. Boesman, and E. Garcia (2024). Chilean Flamingo (Phoenicopterus chilensis), version 1.1. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.chifla1.01.1 }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=dinesen&gt;{{cite journal |title=Long-term declines in waterbirds abundance at Lake Junín, Andean Peru |authors=Dinesen, Lars and Chamorro, Alan and Fjeldså, Jon and Aucca, Constantino |journal=Bird Conservation International |volume=29 |number=1 |pages=83--99 |year=2019 |publisher=Cambridge University Press |url=https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge-core/content/view/3641C551E7273EB5D809774C59218936/S0959270918000230a.pdf/div-class-title-long-term-declines-in-waterbirds-abundance-at-lake-junin-andean-peru-div.pdf }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=Farrell&gt;{{Cite journal|last=Farrell|first=Barry|title=Breeding behavior in a flock of Chilean flamingos (Phoenicopterus chilensis) at Dublin zoo|url=https://www.researchgate.net/publication/247940581|journal=Zoo Biology}}&lt;/ref&gt;}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonscat}}
{{artslenkjer}}&lt;!--
{{Infoboks namn på andre språk
| engelsk = Chilean flamingo
| svensk = Chileflamingo
| dansk   = Chileflamingo
| fransk  = Flamant du Chili
| spansk = Flamenco chileno
| tysk = Chileflamingo
| vidd = 242px
}}--&gt;
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Flamingofamilien]]</text>
      <sha1>sazxp54kgftpw63fn1tqohf5sdtqb85</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651674</id>
      <parentid>3651673</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T19:07:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <comment>/* Skildring */ + eit bilete</comment>
      <origin>3651674</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7051" sha1="db50kmf2c2djam62iruhqg8aud7hlsv" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
}}
'''Chileflamingo''' (''Phoenicopterus chilensis''), [[spansk]] ''flamenco chileno'', er ein art i [[flamingofamilien]] ([[Phoenicopteridae]]), med ei høgd på om lag 110–130 cm. 

Arten er den mest vanlege av dei [[søramerikansk]]e flamingoane, han lever frå [[Ecuador]] og [[Peru]] i nord til [[Eldlandet]] i [[Chile]] og [[Argentina]] i sør, og austover til [[Uruguay]] og sørlegaste [[Brasil]]. Som alle flamingoar legg han eitt einskilt kritkvitt egg i eit reir av leire.

Desse flamingoane er hovudsakleg knytte til [[saltsjø]]ar, som er sårbare for tap av leveområde og vassforureining, særleg frå gruvedrift og vatning, noko som kan føre til rask forringing av habitatet.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

== Skildring ==
[[Fil:Chilean Flamingo at Los Flamencos National Reserve, Chile.jpg|mini|venstre|Frå Los Flamencos-reservatet, [[Antofagasta-regionen]], Chile]]
Chileflamingo er ca. 105 cm i kroppslengd og er med det litt større enn [[andesflamingo]], men marginalt mindre enn [[punaflamingo]]. Fjørdrakta hos chileflamingoen er gjennomgåande noko mindre intenst rosafarga enn hos dei andre søramerikanske artane. Arten kan best skiljast frå desse ved dei grålege beina med rosa hælledd. Den delen av nebbet som ikkje er svart er bleikare enn hos dei to andre artane.&lt;ref name=bow/&gt;

Ungane har ofte ingen rosa fargetone i starten, men er i staden grå eller ferskenfarga. Dei får gradvis den rosa vaksenfarga etter kvart som [[karotenoidar]] frå kosten hopar seg opp i fjørene.

Chileflamingoen blir kjønnsmoden ved om lag seks års alder og har ei av dei lengste levetidene blant fuglar: opptil 50 år i naturen og om lag 40 år i fangenskap.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

=== Utbreiing ===
Chileflamingoar hekkar vanlegvis i [[saltsjøar]] i [[Andes]] frå sørlege Peru gjennom [[Altiplano]] i Bolivia og Chile, opp til 4500 meter over havnivå, aust og ned til [[Córdobaprovinsen i Argentina]].&lt;ref name=bow/&gt; Den nordlegaste hekkelokaliteten er i [[Juninsjøen]] aust for [[Lima]] i Peru.&lt;ref name=dinesen/&gt; Nokre fuglar vil streife nord til lagunar på [[Santa Elena-halvøya]] i sørlege Ecuador og andre sør til [[Tierra del Fuego]]. Arten finst òg i kystnære område i Uruguay og sørlegaste Brasil. Med det har chileflamingoen det største utbreiingsområdet av alle flamingoartar i Sør-Amerika.

=== Føde ===

Nebbet hos chileflamingoen er utstyrt med kamliknande strukturar som gjer det mogleg å filtrere føde – hovudsakleg [[dyreplankton]], små [[krepsdyr]], [[insekt]], [[blautdyr]] og andre [[virvellause dyr]] – frå vatn i mudderflater, estuar, lagunar og saltsjøar. Vanlegvis vadar dei i grunne område, mindre enn ein meter djupe, men nokre gongar kan dei symje og filtrere små insekt, Cladocera, frå vassoverflata.&lt;ref name=bow/&gt;

Arten filtrerer føda med hovudet vendt opp-ned i grunt vatn. Den kraftige tunga pressar vatn inn og ut gjennom lamellane i nebbet, slik at føde av ulik storleik blir skild ut. Sidan fuglen et med hovudet nedover, er det berre overnebbet som rører seg.

Chileflamingoen kan ete opptil 10 % av kroppsvekta si kvar dag.&lt;ref name=Grinfeld/&gt; Arten er òg kjend for å stå på eitt bein medan han søkjer føde i vatn, noko som truleg reduserer varmetapet. Dei lange beina hjelper dessutan til med å røre opp botnsediment og frigjere små organismar.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

=== Åtferd ===

Chileflamingoar er sosiale fuglar som lever i flokkar som kan telje titusenvis av individ. Dei kan beite i same sjøar som [[punaflamingo]] og [[andesflamingo]], men skil seg frå dei to andre artane med snøggare rørslar, dei vil vade dobbelt så snøggt som dei andre flamingoane under beiting. Dei kommuniserer gjennom lydar og kroppsrørsler. Ropa omfattar trompetliknande, gryntande eller gåseliknande lydar, særleg under flyging.

Kvar fugl har eit individuelt rop, og foreldra kan kjenne att sine eigne ungar blant tusenvis av andre. Dei kommuniserer òg gjennom fjørstell. Kvar fugl brukar mellom 3,5 og 7 timar dagleg på å stelle fjørene for å halde dei vassavstøytande og flygedyktige.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

=== Hekking ===

Chileflamingoar lever i store flokkar i naturen. I hekketida utfører hannar og hoer ulike kurtiserørsler, mellom anna hovudvifting, der dei svingar hovudet frå side til side, og vengesalutt, der vengene blir opna og lukka fleire gonger. Begge kjønn samarbeider om å byggje eit søyleforma reir av leire, og begge rugar på egget etter tur.&lt;ref name=Farrell/&gt; Ved klekking har ungen grå fjørdrakt. Han får ikkje den typiske rosa vaksenfarga før etter 2–3 år. Både hann og hoe produserer ei næringsrik væske, såkalla [[kromjølk|«kromjølk»]], som blir brukt til å mate ungane. På grunn av kosten har denne mjølka ei raudleg farge.

== Vernestatus ==

Det største trugsmålet mot chileflamingopopulasjonar er øydelegging og uro i leveområda. Gruvedrift og vatningsanlegg påverkar leveområda sterkt. Innsamling av egg og jakt er òg ein trussel. På grunn av låg reproduksjonsrate er bestandane særleg sårbare for menneskeleg påverknad.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

== Kjelder ==  
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Chilean flamingo|Chilean flamingo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. april 2026''
{{refslutt}}
;Referansar
{{reflist|refs=
&lt;ref name=Grinfeld&gt;{{Cite web |last=Grinfeld |first=Sonja |title=Phoenicopterus chilensis (Chilean flamingo) |url=https://animaldiversity.org/accounts/Phoenicopterus_chilensis/ |access-date=2025-04-08 |website=Animal Diversity Web |language=en}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=bow&gt;{{cite BOW |citation=del Hoyo, J., P. F. D. Boesman, and E. Garcia (2024). Chilean Flamingo (Phoenicopterus chilensis), version 1.1. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.chifla1.01.1 }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=dinesen&gt;{{cite journal |title=Long-term declines in waterbirds abundance at Lake Junín, Andean Peru |authors=Dinesen, Lars and Chamorro, Alan and Fjeldså, Jon and Aucca, Constantino |journal=Bird Conservation International |volume=29 |number=1 |pages=83--99 |year=2019 |publisher=Cambridge University Press |url=https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge-core/content/view/3641C551E7273EB5D809774C59218936/S0959270918000230a.pdf/div-class-title-long-term-declines-in-waterbirds-abundance-at-lake-junin-andean-peru-div.pdf }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=Farrell&gt;{{Cite journal|last=Farrell|first=Barry|title=Breeding behavior in a flock of Chilean flamingos (Phoenicopterus chilensis) at Dublin zoo|url=https://www.researchgate.net/publication/247940581|journal=Zoo Biology}}&lt;/ref&gt;}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonscat}}
{{artslenkjer}}&lt;!--
{{Infoboks namn på andre språk
| engelsk = Chilean flamingo
| svensk = Chileflamingo
| dansk   = Chileflamingo
| fransk  = Flamant du Chili
| spansk = Flamenco chileno
| tysk = Chileflamingo
| vidd = 242px
}}--&gt;
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Flamingofamilien]]</text>
      <sha1>db50kmf2c2djam62iruhqg8aud7hlsv</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651683</id>
      <parentid>3651674</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T05:55:11Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3651683</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7089" sha1="60xdlcqarx7569ww790lbij0vua1f2m" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
}}
'''Chileflamingo''' (''Phoenicopterus chilensis''), [[spansk]] ''flamenco chileno'', er ein art i [[flamingofamilien]] ([[Phoenicopteridae]]), med ei høgd på om lag 110–130 cm. 

Arten er den mest vanlege av dei [[søramerikansk]]e flamingoane, han lever frå [[Ecuador]] og [[Peru]] i nord til [[Eldlandet]] i [[Chile]] og [[Argentina]] i sør, og austover til [[Uruguay]] og sørlegaste [[Brasil]]. Som alle flamingoar legg han eitt einskilt kritkvitt egg i eit reir av leire.

Desse flamingoane er hovudsakleg knytte til [[saltsjø]]ar, som er sårbare for tap av leveområde og vassforureining, særleg frå gruvedrift og vatning, noko som kan føre til rask forringing av habitatet.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

== Skildring ==
[[Fil:Chilean Flamingo at Los Flamencos National Reserve, Chile.jpg|mini|venstre|Frå Los Flamencos-reservatet, [[Antofagasta-regionen]], Chile]]
Chileflamingo er ca. 105 cm i kroppslengd og er med det litt større enn [[andesflamingo]], men marginalt mindre enn [[punaflamingo]]. Fjørdrakta hos chileflamingoen er gjennomgåande noko mindre intenst rosafarga enn hos dei andre søramerikanske artane. Arten kan best skiljast frå desse ved dei grålege beina med rosa hælledd. Den delen av nebbet som ikkje er svart er bleikare enn hos dei to andre artane.&lt;ref name=bow/&gt;

Ungane har ofte ingen rosa fargetone i starten, men er i staden grå eller ferskenfarga. Dei får gradvis den rosa vaksenfarga etter kvart som [[karotenoidar]] frå kosten hopar seg opp i fjørene.

Chileflamingoen blir kjønnsmoden ved om lag seks års alder og har ei av dei lengste levetidene blant fuglar: opptil 50 år i naturen og om lag 40 år i fangenskap.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

=== Utbreiing ===
Chileflamingoar hekkar vanlegvis i [[saltsjøar]] i [[Andes]] frå sørlege Peru gjennom [[Altiplano]] i Bolivia og Chile, opp til 4500 meter over havnivå, aust og ned til [[Córdobaprovinsen i Argentina]].&lt;ref name=bow/&gt; Den nordlegaste hekkelokaliteten er i [[Juninsjøen]] aust for [[Lima]] i Peru.&lt;ref name=dinesen/&gt; Nokre fuglar vil streife nord til lagunar på [[Santa Elena-halvøya]] i sørlege Ecuador og andre sør til [[Tierra del Fuego]]. Arten finst òg i kystnære område i Uruguay og sørlegaste Brasil. Med det har chileflamingoen det største utbreiingsområdet av alle flamingoartar i Sør-Amerika.

=== Føde ===

Nebbet hos chileflamingoen er utstyrt med kamliknande strukturar som gjer det mogleg å filtrere føde – hovudsakleg [[dyreplankton]], små [[krepsdyr]], [[insekt]], [[blautdyr]] og andre [[virvellause dyr]] – frå vatn i mudderflater, estuar, lagunar og saltsjøar. Vanlegvis vadar dei i grunne område, mindre enn ein meter djupe, men nokre gongar kan dei symje og filtrere små insekt, Cladocera, frå vassoverflata.&lt;ref name=bow/&gt;

Arten filtrerer føda med hovudet vendt opp-ned i grunt vatn. Den kraftige tunga pressar vatn inn og ut gjennom lamellane i nebbet, slik at føde av ulik storleik blir skild ut. Sidan fuglen et med hovudet nedover, er det berre overnebbet som rører seg.

Chileflamingoen kan ete opptil 10 % av kroppsvekta si kvar dag.&lt;ref name=Grinfeld/&gt; Arten er òg kjend for å stå på eitt bein medan han søkjer føde i vatn, noko som truleg reduserer varmetapet. Dei lange beina hjelper dessutan til med å røre opp botnsediment og frigjere små organismar.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

=== Åtferd ===

Chileflamingoar er sosiale fuglar som lever i flokkar som kan telje titusenvis av individ. Dei kan beite i same sjøar som [[punaflamingo]] og [[andesflamingo]], men skil seg frå dei to andre artane med snøggare rørslar, dei vil vade dobbelt så snøggt som dei andre flamingoane under beiting. Dei kommuniserer gjennom lydar og kroppsrørsler. Ropa omfattar trompetliknande, gryntande eller gåseliknande lydar, særleg under flyging.

Kvar fugl har eit individuelt rop, og foreldra kan kjenne att sine eigne ungar blant tusenvis av andre. Dei kommuniserer òg gjennom fjørstell. Kvar fugl brukar mellom 3,5 og 7 timar dagleg på å stelle fjørene for å halde dei vassavstøytande og flygedyktige.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

=== Hekking ===

Chileflamingoar lever i store flokkar i naturen. I hekketida utfører hannar og hoer ulike kurtiserørsler, mellom anna hovudvifting, der dei svingar hovudet frå side til side, og vengesalutt, der vengene blir opna og lukka fleire gonger. Begge kjønn samarbeider om å byggje eit søyleforma reir av leire, og begge rugar på egget etter tur.&lt;ref name=Farrell/&gt; Ved klekking har ungen grå fjørdrakt. Han får ikkje den typiske rosa vaksenfarga før etter 2–3 år. Både hann og hoe produserer ei næringsrik væske, såkalla [[kromjølk|«kromjølk»]], som blir brukt til å mate ungane. På grunn av kosten har denne mjølka ei raudleg farge.

== Vernestatus ==

Det største trugsmålet mot chileflamingopopulasjonar er øydelegging og uro i leveområda. Gruvedrift og vatningsanlegg påverkar leveområda sterkt. Innsamling av egg og jakt er òg ein trussel. På grunn av låg reproduksjonsrate er bestandane særleg sårbare for menneskeleg påverknad.&lt;ref name=Grinfeld/&gt;

== Kjelder ==  
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Chilean flamingo|Chilean flamingo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. april 2026''
{{refslutt}}
;Referansar
{{reflist|refs=
&lt;ref name=Grinfeld&gt;{{Cite web |last=Grinfeld |first=Sonja |title=Phoenicopterus chilensis (Chilean flamingo) |url=https://animaldiversity.org/accounts/Phoenicopterus_chilensis/ |access-date=2025-04-08 |website=Animal Diversity Web |language=en}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=bow&gt;{{cite BOW |citation=del Hoyo, J., P. F. D. Boesman, and E. Garcia (2024). Chilean Flamingo (Phoenicopterus chilensis), version 1.1. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.chifla1.01.1 }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=dinesen&gt;{{cite journal |title=Long-term declines in waterbirds abundance at Lake Junín, Andean Peru |authors=Dinesen, Lars and Chamorro, Alan and Fjeldså, Jon and Aucca, Constantino |journal=Bird Conservation International |volume=29 |number=1 |pages=83--99 |year=2019 |publisher=Cambridge University Press |url=https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge-core/content/view/3641C551E7273EB5D809774C59218936/S0959270918000230a.pdf/div-class-title-long-term-declines-in-waterbirds-abundance-at-lake-junin-andean-peru-div.pdf }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=Farrell&gt;{{Cite journal|last=Farrell|first=Barry|title=Breeding behavior in a flock of Chilean flamingos (Phoenicopterus chilensis) at Dublin zoo|url=https://www.researchgate.net/publication/247940581|journal=Zoo Biology}}&lt;/ref&gt;}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonscat}}
{{artslenkjer}}&lt;!--
{{Infoboks namn på andre språk
| engelsk = Chilean flamingo
| svensk = Chileflamingo
| dansk   = Chileflamingo
| fransk  = Flamant du Chili
| spansk = Flamenco chileno
| tysk = Chileflamingo
| vidd = 242px
}}--&gt;
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Flamingofamilien]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]</text>
      <sha1>60xdlcqarx7569ww790lbij0vua1f2m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Transmutasjon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430094</id>
    <revision>
      <id>3651589</id>
      <parentid>3651583</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T12:08:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651589</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="641" sha1="8s926gm2ho5e60xefnk290p7c9zyfdg" xml:space="preserve">'''Transmutasjon''' kan visa til:

== Vitskap og pseudovitskap ==

=== Alkymi ===

* ''Chrysopoeia'' og ''argyropoeia'', transmutasjonar av metall som bly eller kopar til gull og sølv innan [[alkymi]]
* [[Magnum opus i alkymi]], skapinga av [[dei vises stein]]

=== Biologi ===

* [[Corentin Louis Kervran|Biologisk transmutasjon]], påstanden om at kjernetransmutasjon finn stad i levande organismar
* [[Transmutasjon av arter]], endring av ein art til ein annan

=== Fysikk ===

* [[Kjernetransmutasjon]] eller [[grunnstoffomdanning]], omdanning av eit kjemisk element eller isotop til eit anna kjemisk element or isotop


{{Fleirtyding}}</text>
      <sha1>8s926gm2ho5e60xefnk290p7c9zyfdg</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ivy Mike</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430095</id>
    <revision>
      <id>3651632</id>
      <timestamp>2026-04-26T13:00:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/24821123|Ivy Mike]]»</comment>
      <origin>3651632</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="774" sha1="1ybmn7op1p4uq5q1ql93li17vk48w9u" xml:space="preserve">[[Fil:IvyMike2.jpg|mini|Soppskya frå Ivy Mike.]]
'''Ivy Mike''' var ei [[prøvesprenging]] av ei [[Atomvåpen|atombombe]] under [[Operation Ivy]]. Detonasjonen blei utført på [[Enewetakatollen]] i [[Stillehavet]] den [[31. oktober|31]]. [[31. oktober|oktober]] [[1952]]. Bomba var på 10,4 [[megatonn]] (43,6 [[Joule|petajoule]]) og bar eit stridshovud av typen TX-5. 

Ivy Mike var den fyrste hydrogenbomba,&lt;ref&gt;{{Cite web nb|title=Operation Greenhouse – 1951|url=http://www.myatomiclife.com/1951---op-greenhouse.html|accessdate=2020-01-09}}&lt;/ref&gt; og var den fjerde største prøvesprenginga i amerikansk historie. Sprenginga etterlét seg eit 1 901 meter breitt og 50 meter djupt krater.

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Hendingar i 1952]]</text>
      <sha1>1ybmn7op1p4uq5q1ql93li17vk48w9u</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651633</id>
      <parentid>3651632</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T13:01:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651633</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="915" sha1="5yptt74354mx7jsecezrepdbw1r8lt0" xml:space="preserve">[[Fil:IvyMike2.jpg|mini|Soppskya frå Ivy Mike.]]
'''Ivy Mike''' var ei [[prøvesprenging]] av ei [[Atomvåpen|atombombe]] under [[Operation Ivy]]. Detonasjonen blei utført på [[Enewetakatollen]] i [[Stillehavet]] den 31. oktober [[1952]]. Bomba var på 10,4 [[megatonn]] (43,6 [[Joule|petajoule]]) og bar eit stridshovud av typen TX-5. 

Ivy Mike var den fyrste hydrogenbomba,&lt;ref&gt;{{Cite web nb|title=Operation Greenhouse – 1951|url=http://www.myatomiclife.com/1951---op-greenhouse.html|accessdate=2020-01-09}}&lt;/ref&gt; og var den fjerde største prøvesprenginga i amerikansk historie. Sprenginga etterlét seg eit 1 901 meter breitt og 50 meter djupt krater.

==Kjelder==
&lt;references/&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Ivy Mike|Ivy Mike]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}},  den 26. april 2026.''  
{{refslutt}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Hendingar i 1952]]
[[Kategori:Prøvesprengingar]]</text>
      <sha1>5yptt74354mx7jsecezrepdbw1r8lt0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Om mani padme hum</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430096</id>
    <revision>
      <id>3651634</id>
      <timestamp>2026-04-26T13:02:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:da:Special:Redirect/revision/11843033|Om mani padme hum]]»</comment>
      <origin>3651634</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2315" sha1="c2hmpjdfy1d7hp7nijajmrmple5ojcq" xml:space="preserve">[[Fil:Om-mani-padme-hum_02.svg|mini|Mantraet på tibetansk med dei seks stavingane fargelagde.]]
'''Om mani padme hum ''([[Istanbul|IAST]]''''' Oṃ maṇi padme hūṃ, sanskrit: ओं मणिपद्मे हूं) er eit  [[mantra]] med seks stavingr som særleg er forbunde med den firearma Shadakshari- forma av [[Avalokiteshvara]] (tibetansk སྤྱན་རས་གཟིགས་(Chenrezig), kinesisk 觀音(Guanyin), japansk 観音(かんのん, [[Kannon]]), [[Bodhisattva|bodhisattvaen]] for medynk. Mani betyr ‘juvel’ eller ‘perle’ og Padma betyr ‘lotusblome’, den heilage blomen i [[buddhismen]].&lt;ref&gt;Udtale af mantraet som det bliver chantet af en [[Tibet|tibetaner]]: [http://www.dharma-haven.org/tibetan/om-mani-padme-hung.wav Wave Format] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150923214211/http://www.dharma-haven.org/tibetan/om-mani-padme-hung.wav|date=23. september 2015}} og [http://www.dharma-haven.org/tibetan/om-mani-padme-hung.ra Real Audio Format] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130915023736/http://www.dharma-haven.org/tibetan/om-mani-padme-hung.ra|date=15. september 2013}}.&lt;/ref&gt;

Det er ofte meisla i stein eller skrive på papir som blir lagt inn i bedemøller. Når ein person dreier ei mølle skal det gje same effekt som om ein resiterer mantraet like mange gonger som det blir gjenteke i mølla.

Den eldste kjende resitasjonen av mantraet finst i Karandavyuha-sutraen frå 1000-talet, som opptrer i den kinesiske buddhistiske kanonen.&lt;ref name=&quot;oomh2&quot;&gt;{{cite book|last=Studholme|first=Alexander|author-link=|title=The Origins of Om Manipadme Hum: A Study of the Karandavyuha Sutra|publisher=State University of New York Press|year=2002|location=|pages=256|url=|doi=|id=|isbn=0-7914-5390-1}}&lt;/ref&gt; Nokre buddhistiske lærde hevdar at mantraet, som det blir nytta i tibetansk buddhisme, er basert på ''[[Sadhanamala|Sadhanamalaen]]'', ei samling av sadhanaer frå 1100-talet.&lt;ref name=&quot;assp&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.cqvip.com/QK/80443X/2003002/8922419.html|tittel=Analysis of the Six Syllable practice – the relationship between The Six Syllable and Amitabha|forfattar=Li|førenamn=Yu|vitja=1. september 2008}}&lt;/ref&gt;
[[Kategori:Sanskrit]]
[[Kategori:Buddhisme]]
[[Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine]]</text>
      <sha1>c2hmpjdfy1d7hp7nijajmrmple5ojcq</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651635</id>
      <parentid>3651634</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T13:03:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651635</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1942" sha1="9jm4o6upv3hvp9s4t3ta4akxkuesy3f" xml:space="preserve">[[Fil:Om-mani-padme-hum_02.svg|mini|Mantraet på tibetansk med dei seks stavingane fargelagde.]]
'''Om mani padme hum ''{{mrk|[[devanagari]] ओं मणिपद्मे हूं, [[IAST]] Oṃ maṇi padme hūṃ}} er eit  [[mantra]] med seks stavingr som særleg er forbunde med den firearma Shadakshari- forma av [[Avalokiteshvara]],{{mrk|tibetansk སྤྱན་རས་གཟིགས་(Chenrezig), kinesisk 觀音(Guanyin), japansk 観音(かんのん, [[Kannon]]}} [[Bodhisattva|bodhisattvaen]] for medynk. Mani betyr ‘juvel’ eller ‘perle’ og padma betyr ‘lotusblome’, den heilage blomen i [[buddhismen]].
Det er ofte meisla i stein eller skrive på papir som blir lagt inn i bedemøller. Når ein person dreier ei mølle skal det gje same effekt som om ein resiterer mantraet like mange gonger som det blir gjenteke i mølla.

Den eldste kjende resitasjonen av mantraet finst i Karandavyuha-sutraen frå 1000-talet, som opptrer i den kinesiske buddhistiske kanonen.&lt;ref name=&quot;oomh2&quot;&gt;{{cite book|last=Studholme|first=Alexander|author-link=|title=The Origins of Om Manipadme Hum: A Study of the Karandavyuha Sutra|publisher=State University of New York Press|year=2002|location=|pages=256|url=|doi=|id=|isbn=0-7914-5390-1}}&lt;/ref&gt; Nokre buddhistiske lærde hevdar at mantraet, som det blir nytta i tibetansk buddhisme, er basert på ''[[Sadhanamala|Sadhanamalaen]]'', ei samling av sadhanaer frå 1100-talet.&lt;ref name=&quot;assp&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.cqvip.com/QK/80443X/2003002/8922419.html|tittel=Analysis of the Six Syllable practice – the relationship between The Six Syllable and Amitabha|forfattar=Li|førenamn=Yu|vitja=1. september 2008}}&lt;/ref&gt;

==Merknadar==
{{Merknadar}}
==Kjelder==
&lt;references/&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Om mani padme hum|Om mani padme hum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}},  den 26. april 2026.''  
{{refslutt}}

[[Kategori:Sanskrit]]
[[Kategori:Buddhisme]]</text>
      <sha1>9jm4o6upv3hvp9s4t3ta4akxkuesy3f</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651636</id>
      <parentid>3651635</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T13:04:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651636</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1942" sha1="avfumibqrfiic5omcv7shxg233va4xi" xml:space="preserve">[[Fil:Om-mani-padme-hum_02.svg|mini|Mantraet på tibetansk med dei seks stavingane fargelagde.]]
'''Om mani padme hum'''{{mrk|[[devanagari]] ओं मणिपद्मे हूं, [[IAST]] Oṃ maṇi padme hūṃ}} er eit  [[mantra]] med seks stavingar som særleg er forbunde med den firearma Shadakshari-forma av [[Avalokiteshvara]],{{mrk|tibetansk སྤྱན་རས་གཟིགས་(Chenrezig), kinesisk 觀音(Guanyin), japansk 観音(かんのん, [[Kannon]]}} [[Bodhisattva|bodhisattvaen]] for medynk. Mani betyr ‘juvel’ eller ‘perle’ og padma betyr ‘lotusblome’, den heilage blomen i [[buddhismen]].
Det er ofte meisla i stein eller skrive på papir som blir lagt inn i bedemøller. Når ein person dreier ei mølle skal det gje same effekt som om ein resiterer mantraet like mange gonger som det blir gjenteke i mølla.

Den eldste kjende resitasjonen av mantraet finst i Karandavyuha-sutraen frå 1000-talet, som opptrer i den kinesiske buddhistiske kanonen.&lt;ref name=&quot;oomh2&quot;&gt;{{cite book|last=Studholme|first=Alexander|author-link=|title=The Origins of Om Manipadme Hum: A Study of the Karandavyuha Sutra|publisher=State University of New York Press|year=2002|location=|pages=256|url=|doi=|id=|isbn=0-7914-5390-1}}&lt;/ref&gt; Nokre buddhistiske lærde hevdar at mantraet, som det blir nytta i tibetansk buddhisme, er basert på ''[[Sadhanamala|Sadhanamalaen]]'', ei samling av sadhanaer frå 1100-talet.&lt;ref name=&quot;assp&quot;&gt;{{Kjelde www|url=http://www.cqvip.com/QK/80443X/2003002/8922419.html|tittel=Analysis of the Six Syllable practice – the relationship between The Six Syllable and Amitabha|forfattar=Li|førenamn=Yu|vitja=1. september 2008}}&lt;/ref&gt;

==Merknadar==
{{Merknadar}}
==Kjelder==
&lt;references/&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Om mani padme hum|Om mani padme hum]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}},  den 26. april 2026.''  
{{refslutt}}

[[Kategori:Sanskrit]]
[[Kategori:Buddhisme]]</text>
      <sha1>avfumibqrfiic5omcv7shxg233va4xi</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Abdelmadjid Tebboune</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430097</id>
    <revision>
      <id>3651639</id>
      <timestamp>2026-04-26T13:44:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-25493-54</username>
        <id>154340</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «{{infoboks biografi}}  '''Abdelmadjid Tebboune''' ({{levde|17. november|1945|| |Tebboune, Abdelmadjid }}) er ein algerisk politikar og president i [[Algerie]] sidan [[2019]].  Tebboune vart fødd i [[Mécheria]] i Algerie. Han studerte ved [[ENA i Alger]] og byrja karrieren sin i administrasjonen. Gjennom åra hadde han fleire viktige stillingar i staten, mellom anna som minister i ulike regjeringar.  I mai [[2017]] vart han utnemnd til statsminister, men sat berre i s…»</comment>
      <origin>3651639</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1133" sha1="mre5w7o02ruk2845atx4gdwxq56yas2" xml:space="preserve">{{infoboks biografi}}

'''Abdelmadjid Tebboune''' ({{levde|17. november|1945|| |Tebboune, Abdelmadjid }}) er ein algerisk politikar og president i [[Algerie]] sidan [[2019]].

Tebboune vart fødd i [[Mécheria]] i Algerie. Han studerte ved [[ENA i Alger]] og byrja karrieren sin i administrasjonen. Gjennom åra hadde han fleire viktige stillingar i staten, mellom anna som minister i ulike regjeringar.

I mai [[2017]] vart han utnemnd til statsminister, men sat berre i stillinga i nokre månader. Den [[12. desember]] [[2019]] vart han vald til president etter eit omdiskutert val som fann stad etter ei periode med omfattande protestar i landet.

I [[2024]] vart han attvald for ein andre presidentperiode.&lt;ref&gt;{{cite news|title=Algeria court confirms Tebboune re-elected president with 84.30% of vote|url=https://www.reuters.com/world/africa/algeria-court-confirms-tebboune-re-elected-president-with-8430-vote-2024-09-14/|work=Reuters|date=14 September 2024|access-date=2026-04-26}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{reflist}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Algeriske presidentar]]
[[Kategori:Fødde i 1945]]
[[Kategori:Levande personar]]</text>
      <sha1>mre5w7o02ruk2845atx4gdwxq56yas2</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651640</id>
      <parentid>3651639</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T13:46:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-25493-54</username>
        <id>154340</id>
      </contributor>
      <origin>3651640</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1129" sha1="9c40ec27m0mh5n10p011hfd4ijjio60" xml:space="preserve">{{infoboks biografi}}

'''Abdelmadjid Tebboune''' ({{levde|17. november|1945|| |Tebboune, Abdelmadjid }}) er ein algerisk politikar og president i [[Algerie]] sidan [[2019]].

Tebboune vart fødd i [[Mécheria]] i Algerie. Han studerte ved [[ENA i Alger]] og byrja karrieren sin i administrasjonen. Gjennom åra hadde han fleire viktige stillingar i staten, mellom anna som minister i ulike regjeringar.

I mai [[2017]] vart han utnemnd til statsminister, men sat berre i stillinga i nokre månader. Den [[12. desember]] [[2019]] vart han vald til president etter eit omdiskutert val som fann stad etter ei periode med omfattande protestar i landet.

I [[2024]] vart han attvald for ein andre presidentperiode.&lt;ref&gt;{{cite news|title=Algeria court confirms Tebboune re-elected president with 84.30% of vote|url=https://www.reuters.com/world/africa/algeria-court-confirms-tebboune-re-elected-president-with-8430-vote-2024-09-14/|work=Reuters|date=14 September 2024|access-date=2026-04-26}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{reflist}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Einskildmenn]]
[[Kategori:Fødde i 1945]]
[[Kategori:Algeriske presidentar]]</text>
      <sha1>9c40ec27m0mh5n10p011hfd4ijjio60</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651641</id>
      <parentid>3651640</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T13:48:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-25493-54</username>
        <id>154340</id>
      </contributor>
      <origin>3651641</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1103" sha1="9b2ov4pduzpleg45jnm4iccxxmi6eyy" xml:space="preserve">{{infoboks biografi}}

'''Abdelmadjid Tebboune''' ({{levde|17. november|1945}}) er ein algerisk politikar og president i [[Algerie]] sidan [[2019]].

Tebboune vart fødd i [[Mécheria]] i Algerie. Han studerte ved [[ENA i Alger]] og byrja karrieren sin i administrasjonen. Gjennom åra hadde han fleire viktige stillingar i staten, mellom anna som minister i ulike regjeringar.

I mai [[2017]] vart han utnemnd til statsminister, men sat berre i stillinga i nokre månader. Den [[12. desember]] [[2019]] vart han vald til president etter eit omdiskutert val som fann stad etter ei periode med omfattande protestar i landet.

I [[2024]] vart han attvald for ein andre presidentperiode.&lt;ref&gt;{{cite news|title=Algeria court confirms Tebboune re-elected president with 84.30% of vote|url=https://www.reuters.com/world/africa/algeria-court-confirms-tebboune-re-elected-president-with-8430-vote-2024-09-14/|work=Reuters|date=14 September 2024|access-date=2026-04-26}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{reflist}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Einskildmenn]]
[[Kategori:Fødde i 1945]]
[[Kategori:Algeriske presidentar]]</text>
      <sha1>9b2ov4pduzpleg45jnm4iccxxmi6eyy</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651642</id>
      <parentid>3651641</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T13:50:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-25493-54</username>
        <id>154340</id>
      </contributor>
      <origin>3651642</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1127" sha1="rpuqijwm80sf7eof7w0251hin1wsy2e" xml:space="preserve">{{infoboks biografi}}

'''Abdelmadjid Tebboune''' ({{levde|17. november|1945 |Tebboune, Abdelmadjid }}) er ein algerisk politikar og president i [[Algerie]] sidan [[2019]].

Tebboune vart fødd i [[Mécheria]] i Algerie. Han studerte ved [[ENA i Alger]] og byrja karrieren sin i administrasjonen. Gjennom åra hadde han fleire viktige stillingar i staten, mellom anna som minister i ulike regjeringar.

I mai [[2017]] vart han utnemnd til statsminister, men sat berre i stillinga i nokre månader. Den [[12. desember]] [[2019]] vart han vald til president etter eit omdiskutert val som fann stad etter ei periode med omfattande protestar i landet.

I [[2024]] vart han attvald for ein andre presidentperiode.&lt;ref&gt;{{cite news|title=Algeria court confirms Tebboune re-elected president with 84.30% of vote|url=https://www.reuters.com/world/africa/algeria-court-confirms-tebboune-re-elected-president-with-8430-vote-2024-09-14/|work=Reuters|date=14 September 2024|access-date=2026-04-26}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{reflist}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Einskildmenn]]
[[Kategori:Fødde i 1945]]
[[Kategori:Algeriske presidentar]]</text>
      <sha1>rpuqijwm80sf7eof7w0251hin1wsy2e</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651644</id>
      <parentid>3651642</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T13:51:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>~2026-25493-54</username>
        <id>154340</id>
      </contributor>
      <origin>3651644</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1125" sha1="qupa5fxc6j5o3l4zsdp1xxzcidpuaq1" xml:space="preserve">{{infoboks biografi}}

'''Abdelmadjid Tebboune''' ({{fødd|17. november|1945|Tebboune, Abdelmadjid}}) er ein algerisk politikar og president i [[Algerie]] sidan [[2019]].

Tebboune vart fødd i [[Mécheria]] i Algerie. Han studerte ved [[ENA i Alger]] og byrja karrieren sin i administrasjonen. Gjennom åra hadde han fleire viktige stillingar i staten, mellom anna som minister i ulike regjeringar.

I mai [[2017]] vart han utnemnd til statsminister, men sat berre i stillinga i nokre månader. Den [[12. desember]] [[2019]] vart han vald til president etter eit omdiskutert val som fann stad etter ei periode med omfattande protestar i landet.

I [[2024]] vart han attvald for ein andre presidentperiode.&lt;ref&gt;{{cite news|title=Algeria court confirms Tebboune re-elected president with 84.30% of vote|url=https://www.reuters.com/world/africa/algeria-court-confirms-tebboune-re-elected-president-with-8430-vote-2024-09-14/|work=Reuters|date=14 September 2024|access-date=2026-04-26}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{reflist}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Einskildmenn]]
[[Kategori:Fødde i 1945]]
[[Kategori:Algeriske presidentar]]</text>
      <sha1>qupa5fxc6j5o3l4zsdp1xxzcidpuaq1</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651658</id>
      <parentid>3651644</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T15:57:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Flikk</comment>
      <origin>3651658</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1379" sha1="ieuha6pmu2cvcr35uw88rcg43es3muf" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}

'''Abdelmadjid Tebboune''' ({{fødd|17. november|1945|Tebboune, Abdelmadjid}}) er ein algerisk politikar og president i [[Algerie]] sidan [[2019]].

Tebboune vart fødd i [[Mécheria]] i Algerie.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=ELECTION POLITIQUE CITOYEN|url=http://www.election-politique.com/pays.php?valeur=DZ|access-date=2021-06-07|website=www.election-politique.com|archive-date=8. juni 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210608195930/http://www.election-politique.com/pays.php?valeur=DZ|url-status=live}}&lt;/ref&gt; Han studerte ved [[ENA i Alger]] og byrja karrieren sin i administrasjonen. Gjennom åra hadde han fleire viktige stillingar i staten, mellom anna som minister i ulike regjeringar.

I mai 2017 vart han utnemnd til statsminister, men sat berre i stillinga i nokre månader. Den 12. desember 2019 vart han vald til president etter eit omdiskutert val som fann stad etter ei periode med omfattande protestar i landet.

I 2024 vart han attvald for ein andre presidentperiode.&lt;ref&gt;{{cite news|title=Algeria court confirms Tebboune re-elected president with 84.30% of vote|url=https://www.reuters.com/world/africa/algeria-court-confirms-tebboune-re-elected-president-with-8430-vote-2024-09-14/|work=Reuters|date=14. september 2024|access-date=2026-04-26}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{reflist}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Algeriske presidentar]]</text>
      <sha1>ieuha6pmu2cvcr35uw88rcg43es3muf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Helikopterulukka ved Turøyna</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430098</id>
    <revision>
      <id>3651646</id>
      <timestamp>2026-04-26T14:26:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>90sveped</username>
        <id>53941</id>
      </contributor>
      <comment>Omsett frå norsk bokmål wiki</comment>
      <origin>3651646</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17824" sha1="fi28grftzxyisc8nfw0qml83qjowst5" xml:space="preserve">{{Infoboks flyulukke
| namn = Helikopterulukka ved Turøyna
| bilete = Norway Hordaland - Øygarden.svg
| biletstorleik = 
| bilettekst = 
| dato = 29. april 2016
| årsak = 
| ulukkesstad = [[Turøyna]]
| passasjerar = 11
| mannskap = 2
| skadde = 
| omkomne = 13
| overlevande = 
| flytype = Airbus H225 Super Puma
| operatør = CHC Helikopter Service
| registreringsnr. = LN-OJF
| fyrste flyging = 
| namnet på flyet = 
| tok av frå = [[Bergen lufthamn, Flesland]]
| siste mellomlanding = Gullfaks B
| destinasjon = Bergen lufthamn, Flesland
}}
[[Fil:Norway - Turøy.png|thumb|Turøyna]]
'''Helikopterulukka ved Turøyna''' (flight HKS241) hende [[29. april]] [[2016]], litt før klokka 12 lokal tid. Eit Airbus H225 Super Puma frå CHC Helikopter Service styrta ved Skitholmen i [[Øygarden kommune]] i [[Vestland fylke]], like ved øya [[Turøyna]] (som då låg nord i [[Fjell kommune]] i [[Hordaland fylke]]).&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helikopterstyrten-i-hordaland/helikopterstyrt-i-hordaland-11-bekreftet-omkommet/a/23671189/|tittel=Helikopterstyrt i Hordaland - 11 bekreftet omkommet|dato=2016-04-29|besøksdato=2016-04-29|avis=[[VG]]}}&lt;/ref&gt; 13 personar – to pilotar og elleve passasjerar – omkom.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/hordaland/dette-er-de-13-dode-etter-styrten-1.12925420|tittel=Dette er de 13 døde etter styrten|dato=2016-04-30|besøksdato=2016-04-30|forfatter=Sindre Vik Helgheim|utgiver=[[NRK]]}}&lt;/ref&gt;
== Ulukka ==
[[Helikopter|Helikopteret]] var på veg frå oljeplattforma Gullfaks B på [[Gullfaksfeltet]] i [[Nordsjøen]] til [[Bergen lufthamn, Flesland]] med 13 personar om bord.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/NewsAndMedia/News/2016/Pages/helikopter29.april2.aspx|tittel=Helikopterhendelse utenfor Turøy|dato=2016-04-29|besøksdato=2016-04-29|utgiver=[[Statoil]]}}&lt;/ref&gt;

Då helikopteret hadde om lag fem minutt att til Flesland, losna hovudrotoren utan forvarsel. Helikopteret fall om lag 640 meter før det trefte ei holme og sette henne i brann. Delar av helikopteret sklei deretter ut i sjøen og vart seinare funne på éin til ni meters djupn. Rotoren spant i lufta i om lag eit halvt minutt før han landa på ei anna holme fleire hundre meter unna havaristaden.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/hordaland/oyenvitne_-_-jeg-sa-at-rotoren-falt-av-_-deretter-gikk-helikopteret-i-bakken-1.12924223|tittel=Øyenvitne: – Jeg så at rotoren falt av – deretter gikk helikopteret i bakken|besøksdato=2016-04-29|forfatter=Vilde Helljesen|utgiver=[[NRK Hordaland]]}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.aibn.no/Om-oss/Nyhetsarkiv/Helikopterulykken-Forelopig-rapport|tittel=Helikopterulykken: Foreløpig rapport 13.05.2016|besøksdato=2016-05-13|fornavn=|etternavn=|utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]]}}&lt;/ref&gt; Ein amatørvideo publisert på ''[[TV 2 Direkte|TV 2 Nyheitene]]'' viste helikopterets hovudrotor flygande gjennom lufta.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/v/1039640/|tittel=Her flyr rotoren på egen hånd etter helikopterstyrten|besøksdato=2016-04-29|utgiver==TV 2}}&lt;/ref&gt;

All helikoptertrafikk vart stansa, og alle redningseiningar på [[Vestlandet]] vart sette i alarmberedskap. Det vart òg oppretta eit flyrestriksjonsområde rundt ulukkesstaden.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/norge/dette-vet-vi-om-helikopterstyrten-1.12923980|tittel=Dette vet vi om helikopterstyrten|besøksdato=2016-04-29|etternavn=NRK|utgiver==NRK}}&lt;/ref&gt;
== Omkomne ==
Av dei 13 som var om bord, var det elleve [[nordmenn]], éin [[britar|brite]] og éin [[Italienarar|italienar]].&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Tolv menn og éi kvinne omkom.
Passasjerane var tilsette i [[Statoil]] og ulike underleverandørselskap. Fire var tilsette i Halliburton,&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/Fire-fra-Halliburton-bekreftet-omkommet-3917778.html|tittel=Fire fra Halliburton bekreftet omkommet|besøksdato=2016-04-29|avis=Aftenbladet|arkiv-dato=2016-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160430120429/http://www.aftenbladet.no/nyheter/Fire-fra-Halliburton-bekreftet-omkommet-3917778.html|url-status=død}}&lt;/ref&gt; tre i [[Aker Solutions]],&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://akersolutions.com/news/news-archive/2016/aker-solutions-employees-on-board-helicopter-that-crashed/|tittel=Aker Solutions Employees on Board Helicopter That Crashed|besøksdato=2016-04-29|språk=en-US|utgiver=Aker Solutions}}&lt;/ref&gt; éin i Schlumberger, éin i Welltec, éin i Karsten Moholt og éin i Statoil. Dei to pilotane var tilsette i CHC Helikopter Service.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ansatte-fra-syv-selskap-omkom-3588378.html|tittel=Ansatte fra syv selskap omkom|besøksdato=2016-04-29|avis=Bergens Tidende|arkiv-dato=2016-04-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160429213008/http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ansatte-fra-syv-selskap-omkom-3588378.html|url-status=død}}&lt;/ref&gt; Den 2. mai var alle namna på dei omkomne offentleggjorde.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/ofrene-etter-helikopterstyrten-ved-turoy-1.12924136|tittel=Dette er de omkomne|besøksdato=2016-05-14|dato=30. april 2016|utgiver=NRK}}&lt;/ref&gt;

== Havariundersøkinga ==
[[Statens havarikommisjon]] for transport drog til ulukkesstaden kort tid etter ulukka.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.aibn.no/Om-oss/Nyhetsarkiv/Helikopterulykke-ved-Turoy-i-Hordaland|tittel=Helikopterulykke ved Turøy i Hordaland|besøksdato=2016-04-29|fornavn=Torunn|etternavn=Espe|utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]]}}&lt;/ref&gt; Den britiske flyhavarimyndigheita og den franske flyhavarimyndigheita sende granskarar for å bistå den norske kommisjonen.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.gov.uk/government/news/the-aaib-is-deploying-a-small-team-to-assist-the-norwegian-aibn|tittel=AAIB is deploying a small team to assist the Norwegian AIBN|besøksdato=2016-04-29|utgiver=[[Air Accidents Investigation Branch|AAIB]] |språk=engelsk}}&lt;/ref&gt; Helikopterfabrikanten Airbus Helicopters mobiliserte to ekspertar som lokal støtte til granskinga.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.airbushelicopters.com/website/en/ref/Norway-Statement_347.html|tittel=Norway-Statement - Airbus Helicopters|besøksdato=2016-04-29|utgiver=www.airbushelicopters.com|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160531042010/http://www.airbushelicopters.com/website/en/ref/Norway-Statement_347.html|arkivdato=2016-05-31|url-status=død}}&lt;/ref&gt; I tillegg bidrog Det europeiske luftfartstryggingsbyrået med støtte til granskinga.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.easa.europa.eu/newsroom-and-events/news/accident-h225-super-puma-helicopter-norway|tittel=Accident of a H225 Super Puma helicopter in Norway {{!}} EASA|besøksdato=2016-04-30|utgiver=[[Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå]] |språk=engelsk}}&lt;/ref&gt;

Helikopteret sin kombinerte ferdsskrivar og taleregistrator vart lokaliserte av dykkarar på ulukkesdagen.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.dagbladet.no/2016/04/29/nyheter/innenriks/helikopter/ulykke/44058777/|tittel=- De svarte boksene er funnet|besøksdato=2016-04-29|avis=[[Dagbladet]]}}&lt;/ref&gt; Dei vart tekne opp og sende til [[Storbritannia]] for uthenting av data. Avlesinga var vellukka, og datasettet vart sendt tilbake til [[Noreg]] for analyse.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.aibn.no/Om-oss/Nyhetsarkiv/Helikopterulykken-Data-og-taleregistratoren-er-avlest-og-informasjonen-er-av-god-kvalitet|tittel=Helikopterulykken: Data- og taleregistratoren er avlest og informasjonen er av god kvalitet|besøksdato=2016-05-03|utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]]}}&lt;/ref&gt;

Den 3. mai opplyste Statens havarikommisjon for transport i ein pressekonferanse at dei, etter innleiande undersøkingar og analyse av taleregistratoren, kunne utelukke menneskelege feilhandlingar om bord i helikopteret.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/hordaland/havarikommisjonen-viser-fram-helikoptervraket-1.12929907 |tittel=Havarikommisjonen: – Helikopteret styrta grunna teknisk feil|forfatter=May-Helen Rolfsnes, Christian Lura, Trude Bakke, Jon Bolstad |dato=2016-05-03 |besøksdato=2016-05-03 |utgiver=[[NRK Hordaland]]}}&lt;/ref&gt;

Den 13. mai publiserte Statens havarikommisjon for transport ein mellombels rapport som inneheldt eit utval funn etter to veker med gransking. Rapporten inneheldt ikkje konklusjonar eller tilrådingar.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.aibn.no/Om-oss/Nyhetsarkiv/Helikopterulykken-Forelopig-rapport|tittel=Helikopterulykken: Foreløpig rapport|besøksdato=2016-05-14|utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]]}}&lt;/ref&gt; Den 1. juni 2016 publiserte kommisjonen ein førebels rapport som omtala funn av utmattingsskadar i eit planetgir. Rapporten inneheldt òg ei umiddelbar tryggingstilråding retta til Det europeiske luftfartstryggingsbyrået.&lt;ref&gt;{{Kilde www |url=http://www.aibn.no/Luftfart/Undersokelser/16-286#_ga=1.72431003.9 |tittel=Undersøkelse av luftfartsulykke ved Turøy, Hordaland |utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]] |besøksdato=2016-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160804120212/http://www.aibn.no/Luftfart/Undersokelser/16-286#_ga=1.72431003.9 |arkivdato=2016-08-04 |url-status=død }}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.dagbladet.no/2016/06/01/nyheter/arbeidsliv/olje_og_energi/luftfart/turoy-ulykka/44423075/ |tittel=Havarikommisjonen mener å ha funnet årsaken til Turøy-ulykken |avis=[[Dagbladet]] |forfatter=Anders Holth Johansen |dato=2016-06-01 |besøksdato=2016-10-07}}&lt;/ref&gt;

Den 28. juni publiserte Statens havarikommisjon ein mellombels rapport. Han peika på utmattingbrot i eit planetgir i andre og siste trinn av girkassa som ei sannsynleg årsak til ulukka.&lt;ref&gt;{{Kilde www |url=https://www.aibn.no/Luftfart/Undersokelser/16-286?iid=20131&amp;pid=SHT-Report-Attachments.Native-InnerFile-File&amp;attach=1 |tittel=Foreløpig rapport 28. juni 2016 |utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]] |besøksdato=2016-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161009180547/https://www.aibn.no/Luftfart/Undersokelser/16-286?iid=20131&amp;pid=SHT-Report-Attachments.Native-InnerFile-File&amp;attach=1 |arkivdato=2016-10-09 |url-status=død }}&lt;/ref&gt; Eit slikt brot kan føre til momentant blokkering av girkassa. Deretter vert girhuset rive sund av rørsleenergien til rotoren. Rapporten fann ingen feil ved vanlege vedlikehaldsrutinar. Det var montert magnetdetektorar som fangar opp metallspon i girkassa. Desse detektorane hadde ikkje reagert, og ein gjekk ut frå at sprekkdanninga i hovudsak hadde gått føre seg internt i tannhjulet utan å ha gjeve nemneverdig spon. For å oppdage ein slik skade måtte girkassa vore demontert heilt ned og delane røntgenundersøkte.

Den 29. juli 2018 publiserte Statens havarikommisjon den endelege rapporten om Turøynaulukka,&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.aibn.no/Luftfart/Avgitte-rapporter/2018-04?pid=SHT-Report-ReportFile&amp;attach=1 |tittel=REPORT ON THE AIR ACCIDENT NEAR TURØY, ØYGARDEN MUNICIPALITY, HORDALAND COUNTY, NORWAY 29 APRIL 2016 WITH AIRBUSHELICOPTERS EC 225 LP, LN-OJF, OPERATED BY CHC HELIKOPTER SERVICE AS|utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]]|besøksdato=2018-07-08}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.aibn.no/Luftfart/Avgitte-rapporter/2018-04|tittel=Rapport om luftfartsulykke nær Turøy, Øygarden kommune i Hordaland 29. april 2016 med Airbus Helicopters EC 225 LP, LN-OJF, operert av CHC Helikopter Service AS|utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]]|besøksdato=2018-07-08}}&lt;/ref&gt; der havarikommisjonen presenterte tolv tryggingstilrådingar til Det europeiske luftfartstryggingsbyrået, [[Europakommisjonen]] og Airbus Helicopters.

== Reaksjonar ==
[[Luftfartstilsynet]] gav 29. april 2016 ut eit tryggingsdirektiv med flyforbod for helikopter av typen EC225LP Super Puma, med unntak av flygingar i samband med søk og redning.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.luftfartstilsynet.no/aktuelt/Flygeforbud_for_EC225LP |tittel=Flygeforbud for EC225LP |utgiver=[[Luftfartstilsynet]] |dato=2016-04-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160505041731/http://www.luftfartstilsynet.no/aktuelt/Flygeforbud_for_EC225LP |arkivdato=2016-05-05 |besøksdato=2016-10-07}}&lt;/ref&gt; I Storbritannia stansa Civil Aviation Authority vidare kommersielle passasjerflygingar med denne helikoptertypen.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://uk.reuters.com/article/uk-norway-crash-britain-idUKKCN0XQ27G|tittel=UK CAA suspends flights of Super Puma model that crashed in Norway|dato=2016-04-29|besøksdato=2016-04-29|språk=engelsk|utgiver=[[Reuters]]|arkiv-dato=2016-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160430124532/http://uk.reuters.com/article/uk-norway-crash-britain-idUKKCN0XQ27G|url-status=yes}}&lt;/ref&gt; Produsenten av helikopteret, Airbus Helicopters, slutta seg til flyforbodet og tilrådde stans i all passasjertransport med helikopter av typen EC225LP på verdsbasis. Andre variantar av Super Puma var ikkje inkluderte i tilrådinga.

Den 1. mai gav Airbus Helicopters ut ei ny pressemelding der dei uttala at dei, etter ny informasjon, ikkje lenger ville halde oppe denne tilrådinga, men at dei av omsyn til dei som var råka av ulukka, framleis støtta avgjerdene til norske og britiske luftfartsstyresmakter.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.airbushelicopters.com/website/en/ref/Norway-Statement_347.html|tittel=Norway-Statement - Airbus Helicopters|besøksdato=2016-04-30|utgiver=www.airbushelicopters.com|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160531042010/http://www.airbushelicopters.com/website/en/ref/Norway-Statement_347.html|arkivdato=2016-05-31|url-status=død}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/norge/setter-helikoptrene-pa-bakken-over-hele-verden-1.12925118 |tittel=Setter helikoptrene på bakken over hele verden |dato=2016-04-30 |besøksdato=2016-04-30 |forfatter=Kristian Elster |utgiver=[[NRK]]}}&lt;/ref&gt; Den 2. juni 2016 innførte Det europeiske luftfartstryggingsbyrået flyforbod for Super Puma-helikoptera H225 og AS332 L2.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.dagbladet.no/2016/06/02/nyheter/innenriks/turoy/44436128/ |tittel=Europeiske luftfarts-myndigheter nekter flere Super Puma-helikoptre å fly |avis=[[Dagbladet]] |forfatter=Jesper Nordahl Finsveen |dato=2016-06-02 |besøksdato=2016-10-07}}&lt;/ref&gt; Dette forbodet vart oppheva 8. oktober 2016, men både norske og britiske luftfartsstyresmakter valde å halde oppe sine flyforbod inntil vidare.&lt;ref&gt;{{Kilde avis |url=http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Super-Puma-forbud-opphevet-av-europeiske-luftfartsmyndigheter-324492b.html |tittel=Super Puma-forbud opphevet av europeiske luftfartsmyndigheter |avis=[[Bergens Tidende]] |byrå=[[Norsk Telegrambyrå]] |dato=2016-10-07 |besøksdato=2016-10-07 |arkiv-dato=2016-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161008165113/http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Super-Puma-forbud-opphevet-av-europeiske-luftfartsmyndigheter-324492b.html |url-status=død }}&lt;/ref&gt;

Den 14. juli 2017 oppheva Luftfartstilsynet flyforbodet for H225 og AS332L2,&lt;ref&gt;{{Kilde avis|tittel=Flyforbudet oppheves|avis=[[Teknisk Ukeblad]]|url=https://www.tu.no/artikler/flyforbudet-oppheves-derfor-mener-luftfartstilsynet-at-super-puma-er-trygge-a-fly-igjen/397059|besøksdato=2018-10-24|etternavn=|fornavn=|dato=7. juli 2017|side=|sitat=}}&lt;/ref&gt; og erstatta det med eit tryggingsdirektiv som stilte krav til modifikasjonar, vedlikehaldsordningar og bruken av typane. Den britiske luftfartsstyresmakta innførte eit tilsvarande direktiv. 14. mai 2020 vart dei norske og britiske direktiva oppheva, då det vart slått fast at alle krava no var tekne hand om gjennom dei vanlege kanalane på europeisk nivå i EASA.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://luftfartstilsynet.no/aktorer/regelverk/aic/aic-n/2020/1520-informasjon-om-opphevet-forskrift/|tittel=15/20 Informasjon om opphevet forskrift|besøksdato=2020-05-17|språk=nb|verk=Luftfartstilsynet|arkiv-dato=2020-11-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201128012128/https://luftfartstilsynet.no/aktorer/regelverk/aic/aic-n/2020/1520-informasjon-om-opphevet-forskrift/|url-status=yes}}&lt;/ref&gt;

Politiet etterforska ulukka, men la bort saka 23. oktober 2018 og konkluderte med at ingen hadde gjort seg skuldige i ei straffbar handling.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|tittel=Turøy-ulykken henlagt|avis=[[Aftenposten]]|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/zL26R5/Turoy-ulykken-henlagt|besøksdato=2018-10-24|etternavn=|fornavn=|dato=2018-10-23|side=|sitat=}}&lt;/ref&gt;

Oljebransjen i Noreg miste tilliten til EC225, og har slutta å bruke helikopteret til persontransport etter ulukka.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|tittel=Airbus har fått «SAS-problemet»: Ingen vil fly Super Puma selv om det er erklært trygt|avis=[[Teknisk Ukeblad]]|url=https://www.tu.no/artikler/airbus-har-fatt-sas-problemet-ingen-vil-fly-super-puma-selv-om-det-er-erklaert-trygt/407890|besøksdato=2018-10-24|etternavn=|fornavn=|dato=2017-09-22|side=|sitat=}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;https://e24.no/olje-og-energi/i/y3qjkR/sikkerhetsdirektiv-fjernes-equinor-vil-ikke-bruke-super-puma&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Helikopterulykken ved Turøy|Helikopterulykken ved Turøy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. april 2026.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [https://snl.no/Turøy-ulykken Turøy-ulykken], artikkel i [[Store norske leksikon]]
* [https://web.archive.org/web/20160804120212/http://www.aibn.no/Luftfart/Undersokelser/16-286 Helikopterulykken: Foreløpig rapport 28. juni 2016] av [[Statens havarikommisjon for transport]]
* [https://www.youtube.com/watch?list=PL54D5D1B0E5622FD1&amp;v=iJKZPbf_kPI Airbus om sertifisering av hovedaksel med sveis og kronhjul] på [[YouTube]]
* {{YouTube|oD4jKBOIBwc|Airbus om produksjon av hovedaksel med sveis og kronhjul}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Helikopterulukker|H]]
[[Kategori:2016 i Noreg]]
[[Kategori:Luftfartsulukker i 2016]]
[[Kategori:Luftfartsulukker i Noreg]]
[[Kategori:Historie i Øygarden]]</text>
      <sha1>fi28grftzxyisc8nfw0qml83qjowst5</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651652</id>
      <parentid>3651646</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T15:24:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Gjennomgang</comment>
      <origin>3651652</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="17907" sha1="g4g3xvorh57fpgwuj5mgj0yj8m4qt3u" xml:space="preserve">{{Infoboks flyulukke
| namn = Helikopterulukka ved Turøyna
| bilete = Norway Hordaland - Øygarden.svg
| biletstorleik = 
| bilettekst = 
| dato = 29. april 2016
| årsak = 
| ulukkesstad = [[Turøyna]]
| passasjerar = 11
| mannskap = 2
| skadde = 
| omkomne = 13
| overlevande = 
| flytype = Airbus H225 Super Puma
| operatør = CHC Helikopter Service
| registreringsnr. = LN-OJF
| fyrste flyging = 
| namnet på flyet = 
| tok av frå = [[Bergen lufthamn, Flesland]]
| siste mellomlanding = Gullfaks B
| destinasjon = Bergen lufthamn, Flesland
}}
[[Fil:Norway - Turøy.png|thumb|Turøyna]]
'''Helikopterulukka ved Turøyna''' (flight HKS241) hende [[29. april]] [[2016]], litt før klokka 12 lokal tid. Eit Airbus H225 Super Puma frå CHC Helikopter Service styrta ved Skitholmen i [[Øygarden kommune]] i [[Vestland fylke]], like ved øya [[Turøyna]] (som då låg nord i [[Fjell kommune]] i [[Hordaland fylke]]).&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helikopterstyrten-i-hordaland/helikopterstyrt-i-hordaland-11-bekreftet-omkommet/a/23671189/|tittel=Helikopterstyrt i Hordaland - 11 bekreftet omkommet|dato=2016-04-29|besøksdato=2016-04-29|avis=[[VG]]}}&lt;/ref&gt; 13 personar – to pilotar og elleve passasjerar – omkom.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/hordaland/dette-er-de-13-dode-etter-styrten-1.12925420|tittel=Dette er de 13 døde etter styrten|dato=2016-04-30|besøksdato=2016-04-30|forfatter=Sindre Vik Helgheim|utgiver=[[NRK]]}}&lt;/ref&gt;

== Ulukka ==
[[Helikopter|Helikopteret]] var på veg frå oljeplattforma Gullfaks B på [[Gullfaksfeltet]] i [[Nordsjøen]] til [[Bergen lufthamn, Flesland]] med 13 personar om bord.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/NewsAndMedia/News/2016/Pages/helikopter29.april2.aspx|tittel=Helikopterhendelse utenfor Turøy|dato=2016-04-29|besøksdato=2016-04-29|utgiver=Statoil}}&lt;/ref&gt;

Då helikopteret hadde om lag fem minutt att til Flesland, losna hovudrotoren utan forvarsel. Helikopteret fall om lag 640 meter før det trefte ein holme og sette han i brann. Delar av helikopteret sklei deretter ut i sjøen og vart seinare funne på éin til ni meters djupn. Rotoren spann i lufta i om lag eit halvt minutt før han landa på ein annan holme fleire hundre meter unna havaristaden.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/hordaland/oyenvitne_-_-jeg-sa-at-rotoren-falt-av-_-deretter-gikk-helikopteret-i-bakken-1.12924223|tittel=Øyenvitne: – Jeg så at rotoren falt av – deretter gikk helikopteret i bakken|besøksdato=2016-04-29|forfatter=Vilde Helljesen|utgiver=NRK Hordaland}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.aibn.no/Om-oss/Nyhetsarkiv/Helikopterulykken-Forelopig-rapport|tittel=Helikopterulykken: Foreløpig rapport 13.05.2016|besøksdato=2016-05-13|fornavn=|etternavn=|utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]]}}&lt;/ref&gt; Ein amatørvideo publisert på ''[[TV 2 Direkte|TV 2 Nyhetene]]'' viste helikopterets hovudrotor flygande gjennom lufta.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/v/1039640/|tittel=Her flyr rotoren på egen hånd etter helikopterstyrten|besøksdato=2016-04-29|utgiver=TV 2}}&lt;/ref&gt;

All helikoptertrafikk vart stansa, og alle redningseiningar på [[Vestlandet]] vart sette i alarmberedskap. Det vart òg oppretta eit flyrestriksjonsområde rundt ulukkesstaden.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/norge/dette-vet-vi-om-helikopterstyrten-1.12923980|tittel=Dette vet vi om helikopterstyrten|besøksdato=2016-04-29|utgiver=NRK}}&lt;/ref&gt;

== Omkomne ==
Av dei 13 som var om bord, var det elleve [[nordmenn]], éin [[britar|brite]] og éin [[Italienarar|italienar]].&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Tolv menn og éi kvinne omkom.
Passasjerane var tilsette i [[Statoil]] og ulike underleverandørselskap. Fire var tilsette i Halliburton,&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/Fire-fra-Halliburton-bekreftet-omkommet-3917778.html|tittel=Fire fra Halliburton bekreftet omkommet|besøksdato=2016-04-29|avis=Aftenbladet|arkiv-dato=2016-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160430120429/http://www.aftenbladet.no/nyheter/Fire-fra-Halliburton-bekreftet-omkommet-3917778.html|url-status=død}}&lt;/ref&gt; tre i [[Aker Solutions]],&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://akersolutions.com/news/news-archive/2016/aker-solutions-employees-on-board-helicopter-that-crashed/|tittel=Aker Solutions Employees on Board Helicopter That Crashed|besøksdato=2016-04-29|språk=en-US|utgiver=Aker Solutions}}&lt;/ref&gt; éin i Schlumberger, éin i Welltec, éin i Karsten Moholt og éin i Statoil. Dei to pilotane var tilsette i CHC Helikopter Service.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ansatte-fra-syv-selskap-omkom-3588378.html|tittel=Ansatte fra syv selskap omkom|besøksdato=2016-04-29|avis=Bergens Tidende|arkiv-dato=2016-04-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160429213008/http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ansatte-fra-syv-selskap-omkom-3588378.html|url-status=død}}&lt;/ref&gt; Den 2. mai var alle namna på dei omkomne offentleggjorde.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/ofrene-etter-helikopterstyrten-ved-turoy-1.12924136|tittel=Dette er de omkomne|besøksdato=2016-05-14|dato=30. april 2016|utgiver=NRK}}&lt;/ref&gt;

== Havariundersøkinga ==
[[Statens havarikommisjon]] for transport drog til ulukkesstaden kort tid etter ulukka.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.aibn.no/Om-oss/Nyhetsarkiv/Helikopterulykke-ved-Turoy-i-Hordaland|tittel=Helikopterulykke ved Turøy i Hordaland|besøksdato=2016-04-29|fornavn=Torunn|etternavn=Espe|utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]]}}&lt;/ref&gt; Den britiske flyhavarimyndigheita og den franske flyhavarimyndigheita sende granskarar for å bistå den norske kommisjonen.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.gov.uk/government/news/the-aaib-is-deploying-a-small-team-to-assist-the-norwegian-aibn|tittel=AAIB is deploying a small team to assist the Norwegian AIBN|besøksdato=2016-04-29|utgiver=[[Air Accidents Investigation Branch|AAIB]] |språk=engelsk}}&lt;/ref&gt; Helikopterfabrikanten Airbus Helicopters mobiliserte to ekspertar som lokal støtte til granskinga.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.airbushelicopters.com/website/en/ref/Norway-Statement_347.html|tittel=Norway-Statement - Airbus Helicopters|besøksdato=2016-04-29|utgiver=www.airbushelicopters.com|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160531042010/http://www.airbushelicopters.com/website/en/ref/Norway-Statement_347.html|arkivdato=2016-05-31|url-status=død}}&lt;/ref&gt; I tillegg bidrog Det europeiske luftfartstryggingsbyrået med støtte til granskinga.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.easa.europa.eu/newsroom-and-events/news/accident-h225-super-puma-helicopter-norway|tittel=Accident of a H225 Super Puma helicopter in Norway {{!}} EASA|besøksdato=2016-04-30|utgiver=[[Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå]] |språk=engelsk}}&lt;/ref&gt;

Helikopteret sin kombinerte ferdsskrivar og taleregistrator vart lokaliserte av dykkarar på ulukkesdagen.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.dagbladet.no/2016/04/29/nyheter/innenriks/helikopter/ulykke/44058777/|tittel=- De svarte boksene er funnet|besøksdato=2016-04-29|avis=[[Dagbladet]]}}&lt;/ref&gt; Dei vart tekne opp og sende til [[Storbritannia]] for uthenting av data. Avlesinga var vellukka, og datasettet vart sendt tilbake til [[Noreg]] for analyse.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.aibn.no/Om-oss/Nyhetsarkiv/Helikopterulykken-Data-og-taleregistratoren-er-avlest-og-informasjonen-er-av-god-kvalitet|tittel=Helikopterulykken: Data- og taleregistratoren er avlest og informasjonen er av god kvalitet|besøksdato=2016-05-03|utgiver=Statens havarikommisjon for transport}}&lt;/ref&gt;

Den 3. mai opplyste Statens havarikommisjon for transport i ein pressekonferanse at dei, etter innleiande undersøkingar og analyse av taleregistratoren, kunne utelukke menneskelege feilhandlingar om bord i helikopteret.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/hordaland/havarikommisjonen-viser-fram-helikoptervraket-1.12929907 |tittel=Havarikommisjonen: – Helikopteret styrta grunna teknisk feil|forfatter=May-Helen Rolfsnes|forfatter2= Christian Lura|forfatter3= Trude Bakke|forfatter4= Jon Bolstad |dato=2016-05-03 |besøksdato=2016-05-03 |utgiver=NRK Hordaland}}&lt;/ref&gt;

Den 13. mai publiserte Statens havarikommisjon for transport ein mellombels rapport som inneheldt eit utval funn etter to veker med gransking. Rapporten inneheldt ikkje konklusjonar eller tilrådingar.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.aibn.no/Om-oss/Nyhetsarkiv/Helikopterulykken-Forelopig-rapport|tittel=Helikopterulykken: Foreløpig rapport|besøksdato=2016-05-14|utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]]}}&lt;/ref&gt; Den 1. juni 2016 publiserte kommisjonen ein førebels rapport som omtala funn av utmattingsskadar i eit planetgir. Rapporten inneheldt òg ei umiddelbar tryggingstilråding retta til Det europeiske luftfartstryggingsbyrået.&lt;ref&gt;{{Kilde www |url=http://www.aibn.no/Luftfart/Undersokelser/16-286#_ga=1.72431003.9 |tittel=Undersøkelse av luftfartsulykke ved Turøy, Hordaland |utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]] |besøksdato=2016-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160804120212/http://www.aibn.no/Luftfart/Undersokelser/16-286#_ga=1.72431003.9 |arkivdato=2016-08-04 |url-status=død }}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.dagbladet.no/2016/06/01/nyheter/arbeidsliv/olje_og_energi/luftfart/turoy-ulykka/44423075/ |tittel=Havarikommisjonen mener å ha funnet årsaken til Turøy-ulykken |avis=Dagbladet |forfatter=Anders Holth Johansen |dato=2016-06-01 |besøksdato=2016-10-07}}&lt;/ref&gt;

Den 28. juni publiserte Statens havarikommisjon ein mellombels rapport. Han peika på utmattingbrot i eit planetgir i andre og siste trinn av girkassa som ei sannsynleg årsak til ulukka.&lt;ref&gt;{{Kilde www |url=https://www.aibn.no/Luftfart/Undersokelser/16-286?iid=20131&amp;pid=SHT-Report-Attachments.Native-InnerFile-File&amp;attach=1 |tittel=Foreløpig rapport 28. juni 2016 |utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]] |besøksdato=2016-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161009180547/https://www.aibn.no/Luftfart/Undersokelser/16-286?iid=20131&amp;pid=SHT-Report-Attachments.Native-InnerFile-File&amp;attach=1 |arkivdato=2016-10-09 |url-status=død }}&lt;/ref&gt; Eit slikt brot kan føre til momentan blokkering av girkassa. Deretter vert girhuset rive sund av rørsleenergien til rotoren. Rapporten fann ingen feil ved vanlege vedlikehaldsrutinar. Det var montert magnetdetektorar som fangar opp metallspon i girkassa. Desse detektorane hadde ikkje reagert, og ein gjekk ut frå at sprekkdanninga i hovudsak hadde gått føre seg internt i tannhjulet utan å ha gjeve nemneverdig spon. For å oppdage ein slik skade måtte girkassa vore demontert heilt ned og delane røntgenundersøkte.

Den 29. juli 2018 publiserte Statens havarikommisjon den endelege rapporten om Turøynaulukka,&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.aibn.no/Luftfart/Avgitte-rapporter/2018-04?pid=SHT-Report-ReportFile&amp;attach=1 |tittel=REPORT ON THE AIR ACCIDENT NEAR TURØY, ØYGARDEN MUNICIPALITY, HORDALAND COUNTY, NORWAY 29 APRIL 2016 WITH AIRBUSHELICOPTERS EC 225 LP, LN-OJF, OPERATED BY CHC HELIKOPTER SERVICE AS|utgiver=Statens havarikommisjon for transport|besøksdato=2018-07-08}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.aibn.no/Luftfart/Avgitte-rapporter/2018-04|tittel=Rapport om luftfartsulykke nær Turøy, Øygarden kommune i Hordaland 29. april 2016 med Airbus Helicopters EC 225 LP, LN-OJF, operert av CHC Helikopter Service AS|utgiver=[[Statens havarikommisjon for transport]]|besøksdato=2018-07-08}}&lt;/ref&gt; der havarikommisjonen presenterte tolv tryggingstilrådingar til Det europeiske luftfartstryggingsbyrået, [[Europakommisjonen]] og Airbus Helicopters.

== Reaksjonar ==
[[Luftfartstilsynet]] gav 29. april 2016 ut eit tryggingsdirektiv med flyforbod for helikopter av typen EC225LP Super Puma, med unntak av flygingar i samband med søk og redning.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.luftfartstilsynet.no/aktuelt/Flygeforbud_for_EC225LP |tittel=Flygeforbud for EC225LP |utgiver=[[Luftfartstilsynet]] |dato=2016-04-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160505041731/http://www.luftfartstilsynet.no/aktuelt/Flygeforbud_for_EC225LP |arkivdato=2016-05-05 |besøksdato=2016-10-07}}&lt;/ref&gt; I Storbritannia stansa Civil Aviation Authority vidare kommersielle passasjerflygingar med denne helikoptertypen.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://uk.reuters.com/article/uk-norway-crash-britain-idUKKCN0XQ27G|tittel=UK CAA suspends flights of Super Puma model that crashed in Norway|dato=2016-04-29|besøksdato=2016-04-29|språk=engelsk|utgiver=[[Reuters]]|arkiv-dato=2016-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160430124532/http://uk.reuters.com/article/uk-norway-crash-britain-idUKKCN0XQ27G|url-status=yes}}&lt;/ref&gt; Produsenten av helikopteret, Airbus Helicopters, slutta seg til flyforbodet og tilrådde stans i all passasjertransport med helikopter av typen EC225LP på verdsbasis. Andre variantar av Super Puma var ikkje inkluderte i tilrådinga.

Den 1. mai gav Airbus Helicopters ut ei ny pressemelding der dei uttala at dei, etter ny informasjon, ikkje lenger ville halde oppe denne tilrådinga, men at dei av omsyn til dei som var råka av ulukka, framleis støtta avgjerdene til norske og britiske luftfartsstyresmakter.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.airbushelicopters.com/website/en/ref/Norway-Statement_347.html|tittel=Norway-Statement - Airbus Helicopters|besøksdato=2016-04-30|utgiver=www.airbushelicopters.com|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160531042010/http://www.airbushelicopters.com/website/en/ref/Norway-Statement_347.html|arkivdato=2016-05-31|url-status=død}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/norge/setter-helikoptrene-pa-bakken-over-hele-verden-1.12925118 |tittel=Setter helikoptrene på bakken over hele verden |dato=2016-04-30 |besøksdato=2016-04-30 |forfatter=Kristian Elster |utgiver=NRK}}&lt;/ref&gt; Den 2. juni 2016 innførte Det europeiske luftfartstryggingsbyrået flyforbod for Super Puma-helikoptera H225 og AS332 L2.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|url=http://www.dagbladet.no/2016/06/02/nyheter/innenriks/turoy/44436128/ |tittel=Europeiske luftfarts-myndigheter nekter flere Super Puma-helikoptre å fly |avis=[[Dagbladet]] |forfatter=Jesper Nordahl Finsveen |dato=2016-06-02 |besøksdato=2016-10-07}}&lt;/ref&gt; Dette forbodet vart oppheva 8. oktober 2016, men både norske og britiske luftfartsstyresmakter valde å halde oppe sine flyforbod inntil vidare.&lt;ref&gt;{{Kilde avis |url=http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Super-Puma-forbud-opphevet-av-europeiske-luftfartsmyndigheter-324492b.html |tittel=Super Puma-forbud opphevet av europeiske luftfartsmyndigheter |avis=[[Bergens Tidende]] |byrå=[[Norsk Telegrambyrå]] |dato=2016-10-07 |besøksdato=2016-10-07 |arkiv-dato=2016-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161008165113/http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Super-Puma-forbud-opphevet-av-europeiske-luftfartsmyndigheter-324492b.html |url-status=død }}&lt;/ref&gt;

Den 14. juli 2017 oppheva Luftfartstilsynet flyforbodet for H225 og AS332L2,&lt;ref&gt;{{Kilde avis|tittel=Flyforbudet oppheves|avis=[[Teknisk Ukeblad]]|url=https://www.tu.no/artikler/flyforbudet-oppheves-derfor-mener-luftfartstilsynet-at-super-puma-er-trygge-a-fly-igjen/397059|besøksdato=2018-10-24|etternavn=|fornavn=|dato=7. juli 2017|side=|sitat=}}&lt;/ref&gt; og erstatta det med eit tryggingsdirektiv som stilte krav til modifikasjonar, vedlikehaldsordningar og bruken av typane. Den britiske luftfartsstyresmakta innførte eit tilsvarande direktiv. 14. mai 2020 vart dei norske og britiske direktiva oppheva, då det vart slått fast at alle krava no var tekne hand om gjennom dei vanlege kanalane på europeisk nivå i EASA.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://luftfartstilsynet.no/aktorer/regelverk/aic/aic-n/2020/1520-informasjon-om-opphevet-forskrift/|tittel=15/20 Informasjon om opphevet forskrift|besøksdato=2020-05-17|språk=nb|verk=Luftfartstilsynet|arkiv-dato=2020-11-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201128012128/https://luftfartstilsynet.no/aktorer/regelverk/aic/aic-n/2020/1520-informasjon-om-opphevet-forskrift/|url-status=yes}}&lt;/ref&gt;

Politiet etterforska ulukka, men la bort saka 23. oktober 2018 og konkluderte med at ingen hadde gjort seg skuldige i ei straffbar handling.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|tittel=Turøy-ulykken henlagt|avis=[[Aftenposten]]|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/zL26R5/Turoy-ulykken-henlagt|besøksdato=2018-10-24|dato=2018-10-23}}&lt;/ref&gt;

Oljebransjen i Noreg miste tilliten til EC225, og slutta å bruke helikopteret til persontransport etter ulukka.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|tittel=Airbus har fått «SAS-problemet»: Ingen vil fly Super Puma selv om det er erklært trygt|avis=[[Teknisk Ukeblad]]|url=https://www.tu.no/artikler/airbus-har-fatt-sas-problemet-ingen-vil-fly-super-puma-selv-om-det-er-erklaert-trygt/407890|besøksdato=2018-10-24|etternavn=|fornavn=|dato=2017-09-22|side=|sitat=}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation|title=Sikkerhetsdirektiv fjernes - Equinor vil ikke bruke Super Puma|url=https://e24.no/i/y3qjkR|website=E24|date=2020-05-14|accessdate=2026-04-26|language=nb|author=Tor Gunnar Tollaksen}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Helikopterulykken ved Turøy|Helikopterulykken ved Turøy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. april 2026.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [https://snl.no/Turøy-ulykken Turøy-ulykken], artikkel i [[Store norske leksikon]]
* [https://web.archive.org/web/20160804120212/http://www.aibn.no/Luftfart/Undersokelser/16-286 Helikopterulykken: Foreløpig rapport 28. juni 2016] av [[Statens havarikommisjon for transport]]
* [https://www.youtube.com/watch?list=PL54D5D1B0E5622FD1&amp;v=iJKZPbf_kPI Airbus om sertifisering av hovedaksel med sveis og kronhjul] på [[YouTube]]
* {{YouTube|oD4jKBOIBwc|Airbus om produksjon av hovedaksel med sveis og kronhjul}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Helikopterulukker|H]]
[[Kategori:2016 i Noreg]]
[[Kategori:Hendingar i 2016]]
[[Kategori:Luftfartsulukker i 2016]]
[[Kategori:Luftfartsulukker i Noreg]]
[[Kategori:Historie i Øygarden]]</text>
      <sha1>g4g3xvorh57fpgwuj5mgj0yj8m4qt3u</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Helikopterulukka ved Turøy</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430099</id>
    <redirect title="Helikopterulukka ved Turøyna" />
    <revision>
      <id>3651647</id>
      <timestamp>2026-04-26T14:27:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>90sveped</username>
        <id>53941</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Helikopterulukka ved Turøyna]]</comment>
      <origin>3651647</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="44" sha1="bqf91tjebzcpigo4xy72zwuyxlmgc5j" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Helikopterulukka ved Turøyna]]</text>
      <sha1>bqf91tjebzcpigo4xy72zwuyxlmgc5j</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Utdanningsdirektoratet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430100</id>
    <revision>
      <id>3651649</id>
      <timestamp>2026-04-26T14:56:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <comment>Nytt oppslag, skrive med hjelp frå ChatGPT.</comment>
      <origin>3651649</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4761" sha1="j2ljc7bu2up4t5yp5ty2ywcjf2gr4fj" xml:space="preserve">{{Infoboks myndigheit
| namn = Utdanningsdirektoratet
| kortnamn = Udir
| logo = 
| bilete = 
| oppretta = 15. juni 2004
| type = Statleg forvaltningsorgan
| underlagt = [[Kunnskapsdepartementet]]
| hovudkontor = [[Oslo]]
| direktør = 
| nettstad = https://www.udir.no
}}

'''Utdanningsdirektoratet''' ('''Udir''') er eit norsk statleg forvaltningsorgan under [[Kunnskapsdepartementet]]. Direktoratet har ansvar for å setja i verk nasjonal utdanningspolitikk innan [[barnehage]], [[grunnskule]] og [[vidaregåande opplæring]].&lt;ref name=SNL&gt;{{snl|Utdanningsdirektoratet|av=Arild Aspøy}}&lt;/ref&gt; Det arbeider for å sikra likeverdig og god kvalitet i opplæringa i [[Noreg]].

== Historie ==
Utdanningsdirektoratet vart oppretta 15. juni 2004 som ledd i ei omorganisering av den statlege utdanningsforvaltninga i Noreg. Direktoratet tok over oppgåver frå fleire tidlegare organ, mellom anna Læringssenteret, delar av Statens utdanningskontor og enkelte funksjonar frå det dåverande [[Utdannings- og forskingsdepartementet]].

Målet med omorganiseringa var å samla fagleg kompetanse, styrkja gjennomføringa av nasjonal utdanningspolitikk og tydeleggjera arbeidsdelinga mellom departement og underliggjande etatar.

I 2018 vart [[Senter for IKT i utdanninga]] slått saman med Utdanningsdirektoratet.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/omorganiserer-og-flytter-arbeidsplasser-ut-av-oslo/id2557136/|tittel=Omorganiserer og flytter arbeidsplasser ut av Oslo|vitja=2026-04-26|dato=2017-06-15|etternamn=Kunnskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}&lt;/ref&gt; Dette gav direktoratet eit utvida ansvar for digitalisering og utvikling av digitale verktøy i barnehage og skule.

== Oppgåver og ansvar ==
Utdanningsdirektoratet har eit breitt ansvar innanfor utdanningssektoren i Noreg. Hovudoppgåvene omfattar mellom anna:

* Utvikling av læreplanar og rammeverk for opplæringa
* Gjennomføring og forvaltning av nasjonale prøvar og eksamenar
* Rettleiing og støtte til skular og skuleeigarar
* Innsamling og analyse av statistikk og data om utdanningskvalitet
* Tilsyn med og oppfølging av regelverk i barnehage og skule

Direktoratet har òg ansvar for å utvikla og forvalta nasjonale digitale løysingar for sektoren.

== Styring og finansiering ==
Utdanningsdirektoratet er eit ordinært statleg forvaltningsorgan og blir styrt gjennom tildelingsbrev og årlege styringssignal frå [[Kunnskapsdepartementet]]. Departementet fastset mål og prioriteringar, medan direktoratet har ansvar for operativ gjennomføring.

Finansieringa skjer over statsbudsjettet, der midlar blir løyvde til drift og ulike utviklingsoppgåver. Direktoratet rapporterer årleg på måloppnåing og ressursbruk til departementet.

== Organisering ==
Direktoratet er leia av ein direktør og er organisert i fleire fagavdelingar som dekkjer ulike delar av utdanningsfeltet, mellom anna læreplanarbeid, tilsyn, digitalisering og statistikk.

Hovudkontoret ligg i [[Oslo]]. Direktoratet samarbeider med statsforvaltarane, som har ansvar for regionalt tilsyn og rettleiing.

== Regelverk og forvaltningsrolle ==
Utdanningsdirektoratet forvaltar sentrale delar av opplæringslova og barnehagelova gjennom forskrifter, rettleiingar og tilsyn. Direktoratet kan ikkje gjera politiske vedtak, men har ei viktig rolle i å tolka og praktisera gjeldande regelverk.

== Rolle i utdanningssystemet ==
Utdanningsdirektoratet er eit sentralt forvaltningsorgan i det norske utdanningssystemet. Det fungerer som eit bindeledd mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningssektoren.

Direktoratet har ansvar for å setja i verk politiske vedtak og gi fagleg støtte og rettleiing til sektoren. Gjennom dette arbeidet har det innverknad på barnehagar, skular og opplæringstilbod i heile Noreg.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url= https://www.udir.no/om-udir/mal-og-oppgaver/|tittel= Udirs mål, oppgaver, virkemidler og årsrapporter|vitja= 2026-04-26|utgjevar= Utdanningsdirektoratet}}&lt;/ref&gt;

== Digitale tenester ==
Utdanningsdirektoratet utviklar og driv fleire digitale tenester for barnehage- og skulesektoren, mellom anna:

* System for eksamen og nasjonale prøvar
* Statistikk- og analyseverktøy
* Digitale læringsressursar og rettleiingar

Desse tenestene skal støtta læring, vurdering og administrasjon i utdanningssektoren.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url= https://www.udir.no/verktoy/|tittel= Verktøy og tjenester|vitja= 2026-04-26|utgjevar= Utdanningsdirektoratet}}&lt;/ref&gt;

== Sjå òg ==
* [[Det norske skulesystemet]]
* [[Kunnskapsdepartementet]]

== Kjelder==
&lt;references/&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.udir.no Offisiell nettstad]

[[Kategori:Utdanningsdirektoratet| ]]
[[Kategori:Norske direktorat]]
[[Kategori:Skipingar i 2004]]
[[Kategori:Utdanning i Noreg]]</text>
      <sha1>j2ljc7bu2up4t5yp5ty2ywcjf2gr4fj</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651650</id>
      <parentid>3651649</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T15:00:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <comment>Logo og organisasjonskart</comment>
      <origin>3651650</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4898" sha1="24zivlcwa1uolgqalnhih60tqzzu32z" xml:space="preserve">{{Infoboks myndigheit
| namn = Utdanningsdirektoratet
| kortnamn = Udir
| logo = Utdanningsdirektoratet-Logo.png
| bilete = 
| oppretta = 15. juni 2004
| type = Statleg forvaltningsorgan
| underlagt = [[Kunnskapsdepartementet]]
| hovudkontor = [[Oslo]]
| direktør = 
| nettstad = https://www.udir.no
}}

'''Utdanningsdirektoratet''' ('''Udir''') er eit norsk statleg forvaltningsorgan under [[Kunnskapsdepartementet]]. Direktoratet har ansvar for å setja i verk nasjonal utdanningspolitikk innan [[barnehage]], [[grunnskule]] og [[vidaregåande opplæring]].&lt;ref name=SNL&gt;{{snl|Utdanningsdirektoratet|av=Arild Aspøy}}&lt;/ref&gt; Det arbeider for å sikra likeverdig og god kvalitet i opplæringa i [[Noreg]].

== Historie ==
Utdanningsdirektoratet vart oppretta 15. juni 2004 som ledd i ei omorganisering av den statlege utdanningsforvaltninga i Noreg. Direktoratet tok over oppgåver frå fleire tidlegare organ, mellom anna Læringssenteret, delar av Statens utdanningskontor og enkelte funksjonar frå det dåverande [[Utdannings- og forskingsdepartementet]].

Målet med omorganiseringa var å samla fagleg kompetanse, styrkja gjennomføringa av nasjonal utdanningspolitikk og tydeleggjera arbeidsdelinga mellom departement og underliggjande etatar.

I 2018 vart [[Senter for IKT i utdanninga]] slått saman med Utdanningsdirektoratet.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/omorganiserer-og-flytter-arbeidsplasser-ut-av-oslo/id2557136/|tittel=Omorganiserer og flytter arbeidsplasser ut av Oslo|vitja=2026-04-26|dato=2017-06-15|etternamn=Kunnskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}&lt;/ref&gt; Dette gav direktoratet eit utvida ansvar for digitalisering og utvikling av digitale verktøy i barnehage og skule.

== Oppgåver og ansvar ==
Utdanningsdirektoratet har eit breitt ansvar innanfor utdanningssektoren i Noreg. Hovudoppgåvene omfattar mellom anna:

* Utvikling av læreplanar og rammeverk for opplæringa
* Gjennomføring og forvaltning av nasjonale prøvar og eksamenar
* Rettleiing og støtte til skular og skuleeigarar
* Innsamling og analyse av statistikk og data om utdanningskvalitet
* Tilsyn med og oppfølging av regelverk i barnehage og skule

Direktoratet har òg ansvar for å utvikla og forvalta nasjonale digitale løysingar for sektoren.

== Styring og finansiering ==
Utdanningsdirektoratet er eit ordinært statleg forvaltningsorgan og blir styrt gjennom tildelingsbrev og årlege styringssignal frå [[Kunnskapsdepartementet]]. Departementet fastset mål og prioriteringar, medan direktoratet har ansvar for operativ gjennomføring.

Finansieringa skjer over statsbudsjettet, der midlar blir løyvde til drift og ulike utviklingsoppgåver. Direktoratet rapporterer årleg på måloppnåing og ressursbruk til departementet.

== Organisering ==
[[Fil:2025-02-04 - Udir organisasjonskart.png|mini|Organisasjonskart for Utdanningsdirektoratet i 2025.]]
Direktoratet er leia av ein direktør og er organisert i fleire fagavdelingar som dekkjer ulike delar av utdanningsfeltet, mellom anna læreplanarbeid, tilsyn, digitalisering og statistikk.

Hovudkontoret ligg i [[Oslo]]. Direktoratet samarbeider med statsforvaltarane, som har ansvar for regionalt tilsyn og rettleiing.

== Regelverk og forvaltningsrolle ==
Utdanningsdirektoratet forvaltar sentrale delar av opplæringslova og barnehagelova gjennom forskrifter, rettleiingar og tilsyn. Direktoratet kan ikkje gjera politiske vedtak, men har ei viktig rolle i å tolka og praktisera gjeldande regelverk.

== Rolle i utdanningssystemet ==
Utdanningsdirektoratet er eit sentralt forvaltningsorgan i det norske utdanningssystemet. Det fungerer som eit bindeledd mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningssektoren.

Direktoratet har ansvar for å setja i verk politiske vedtak og gi fagleg støtte og rettleiing til sektoren. Gjennom dette arbeidet har det innverknad på barnehagar, skular og opplæringstilbod i heile Noreg.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url= https://www.udir.no/om-udir/mal-og-oppgaver/|tittel= Udirs mål, oppgaver, virkemidler og årsrapporter|vitja= 2026-04-26|utgjevar= Utdanningsdirektoratet}}&lt;/ref&gt;

== Digitale tenester ==
Utdanningsdirektoratet utviklar og driv fleire digitale tenester for barnehage- og skulesektoren, mellom anna:

* System for eksamen og nasjonale prøvar
* Statistikk- og analyseverktøy
* Digitale læringsressursar og rettleiingar

Desse tenestene skal støtta læring, vurdering og administrasjon i utdanningssektoren.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url= https://www.udir.no/verktoy/|tittel= Verktøy og tjenester|vitja= 2026-04-26|utgjevar= Utdanningsdirektoratet}}&lt;/ref&gt;

== Sjå òg ==
* [[Det norske skulesystemet]]
* [[Kunnskapsdepartementet]]

== Kjelder==
&lt;references/&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.udir.no Offisiell nettstad]

[[Kategori:Utdanningsdirektoratet| ]]
[[Kategori:Norske direktorat]]
[[Kategori:Skipingar i 2004]]
[[Kategori:Utdanning i Noreg]]</text>
      <sha1>24zivlcwa1uolgqalnhih60tqzzu32z</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651664</id>
      <parentid>3651650</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T17:30:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Oppgåver og ansvar */</comment>
      <origin>3651664</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4906" sha1="kfr81fvvy0qai7smazgv47z44g733xj" xml:space="preserve">{{Infoboks myndigheit
| namn = Utdanningsdirektoratet
| kortnamn = Udir
| logo = Utdanningsdirektoratet-Logo.png
| bilete = 
| oppretta = 15. juni 2004
| type = Statleg forvaltningsorgan
| underlagt = [[Kunnskapsdepartementet]]
| hovudkontor = [[Oslo]]
| direktør = 
| nettstad = https://www.udir.no
}}

'''Utdanningsdirektoratet''' ('''Udir''') er eit norsk statleg forvaltningsorgan under [[Kunnskapsdepartementet]]. Direktoratet har ansvar for å setja i verk nasjonal utdanningspolitikk innan [[barnehage]], [[grunnskule]] og [[vidaregåande opplæring]].&lt;ref name=SNL&gt;{{snl|Utdanningsdirektoratet|av=Arild Aspøy}}&lt;/ref&gt; Det arbeider for å sikra likeverdig og god kvalitet i opplæringa i [[Noreg]].

== Historie ==
Utdanningsdirektoratet vart oppretta 15. juni 2004 som ledd i ei omorganisering av den statlege utdanningsforvaltninga i Noreg. Direktoratet tok over oppgåver frå fleire tidlegare organ, mellom anna Læringssenteret, delar av Statens utdanningskontor og enkelte funksjonar frå det dåverande [[Utdannings- og forskingsdepartementet]].

Målet med omorganiseringa var å samla fagleg kompetanse, styrkja gjennomføringa av nasjonal utdanningspolitikk og tydeleggjera arbeidsdelinga mellom departement og underliggjande etatar.

I 2018 vart [[Senter for IKT i utdanninga]] slått saman med Utdanningsdirektoratet.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/omorganiserer-og-flytter-arbeidsplasser-ut-av-oslo/id2557136/|tittel=Omorganiserer og flytter arbeidsplasser ut av Oslo|vitja=2026-04-26|dato=2017-06-15|etternamn=Kunnskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}&lt;/ref&gt; Dette gav direktoratet eit utvida ansvar for digitalisering og utvikling av digitale verktøy i barnehage og skule.

== Oppgåver og ansvar ==
Utdanningsdirektoratet har eit breitt ansvar innanfor utdanningssektoren i Noreg. Hovudoppgåvene omfattar mellom anna:

* Utvikling av læreplanar og rammeverk for opplæringa
* Gjennomføring og forvaltning av [[nasjonale prøvar]] og [[eksamen]]ar
* Rettleiing og støtte til skular og skuleeigarar
* Innsamling og analyse av statistikk og data om utdanningskvalitet
* Tilsyn med og oppfølging av regelverk i barnehage og skule

Direktoratet har òg ansvar for å utvikla og forvalta nasjonale digitale løysingar for sektoren.

== Styring og finansiering ==
Utdanningsdirektoratet er eit ordinært statleg forvaltningsorgan og blir styrt gjennom tildelingsbrev og årlege styringssignal frå [[Kunnskapsdepartementet]]. Departementet fastset mål og prioriteringar, medan direktoratet har ansvar for operativ gjennomføring.

Finansieringa skjer over statsbudsjettet, der midlar blir løyvde til drift og ulike utviklingsoppgåver. Direktoratet rapporterer årleg på måloppnåing og ressursbruk til departementet.

== Organisering ==
[[Fil:2025-02-04 - Udir organisasjonskart.png|mini|Organisasjonskart for Utdanningsdirektoratet i 2025.]]
Direktoratet er leia av ein direktør og er organisert i fleire fagavdelingar som dekkjer ulike delar av utdanningsfeltet, mellom anna læreplanarbeid, tilsyn, digitalisering og statistikk.

Hovudkontoret ligg i [[Oslo]]. Direktoratet samarbeider med statsforvaltarane, som har ansvar for regionalt tilsyn og rettleiing.

== Regelverk og forvaltningsrolle ==
Utdanningsdirektoratet forvaltar sentrale delar av opplæringslova og barnehagelova gjennom forskrifter, rettleiingar og tilsyn. Direktoratet kan ikkje gjera politiske vedtak, men har ei viktig rolle i å tolka og praktisera gjeldande regelverk.

== Rolle i utdanningssystemet ==
Utdanningsdirektoratet er eit sentralt forvaltningsorgan i det norske utdanningssystemet. Det fungerer som eit bindeledd mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningssektoren.

Direktoratet har ansvar for å setja i verk politiske vedtak og gi fagleg støtte og rettleiing til sektoren. Gjennom dette arbeidet har det innverknad på barnehagar, skular og opplæringstilbod i heile Noreg.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url= https://www.udir.no/om-udir/mal-og-oppgaver/|tittel= Udirs mål, oppgaver, virkemidler og årsrapporter|vitja= 2026-04-26|utgjevar= Utdanningsdirektoratet}}&lt;/ref&gt;

== Digitale tenester ==
Utdanningsdirektoratet utviklar og driv fleire digitale tenester for barnehage- og skulesektoren, mellom anna:

* System for eksamen og nasjonale prøvar
* Statistikk- og analyseverktøy
* Digitale læringsressursar og rettleiingar

Desse tenestene skal støtta læring, vurdering og administrasjon i utdanningssektoren.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url= https://www.udir.no/verktoy/|tittel= Verktøy og tjenester|vitja= 2026-04-26|utgjevar= Utdanningsdirektoratet}}&lt;/ref&gt;

== Sjå òg ==
* [[Det norske skulesystemet]]
* [[Kunnskapsdepartementet]]

== Kjelder==
&lt;references/&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.udir.no Offisiell nettstad]

[[Kategori:Utdanningsdirektoratet| ]]
[[Kategori:Norske direktorat]]
[[Kategori:Skipingar i 2004]]
[[Kategori:Utdanning i Noreg]]</text>
      <sha1>kfr81fvvy0qai7smazgv47z44g733xj</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651671</id>
      <parentid>3651664</parentid>
      <timestamp>2026-04-26T18:38:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651671</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4904" sha1="ku39ez1zmkebg5yzl0fnlwahlwvuo1i" xml:space="preserve">{{Infoboks myndigheit
| namn = Utdanningsdirektoratet
| kortnamn = Udir
| logo = Utdanningsdirektoratet-Logo.png
| bilete = 
| oppretta = 15. juni 2004
| type = Statleg forvaltningsorgan
| underlagt = [[Kunnskapsdepartementet]]
| hovudkontor = [[Oslo]]
| direktør = 
| nettstad = https://www.udir.no
}}

'''Utdanningsdirektoratet''' ('''Udir''') er eit norsk statleg forvaltningsorgan under [[Kunnskapsdepartementet]]. Direktoratet har ansvar for å setja i verk nasjonal utdanningspolitikk innan [[barnehage]], [[grunnskule]] og [[vidaregåande opplæring]].&lt;ref name=SNL&gt;{{snl|Utdanningsdirektoratet|av=Arild Aspøy}}&lt;/ref&gt; Det arbeider for å sikra likeverd og god kvalitet i opplæringa i [[Noreg]].

== Historie ==
Utdanningsdirektoratet vart oppretta 15. juni 2004 som ledd i ei omorganisering av den statlege utdanningsforvaltninga i Noreg. Direktoratet tok over oppgåver frå fleire tidlegare organ, mellom anna Læringssenteret, delar av Statens utdanningskontor og enkelte funksjonar frå det dåverande [[Utdannings- og forskingsdepartementet]].

Målet med omorganiseringa var å samla fagleg kompetanse, styrkja gjennomføringa av nasjonal utdanningspolitikk og tydeleggjera arbeidsdelinga mellom departement og underliggjande etatar.

I 2018 vart [[Senter for IKT i utdanninga]] slått saman med Utdanningsdirektoratet.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/omorganiserer-og-flytter-arbeidsplasser-ut-av-oslo/id2557136/|tittel=Omorganiserer og flytter arbeidsplasser ut av Oslo|vitja=2026-04-26|dato=2017-06-15|etternamn=Kunnskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}&lt;/ref&gt; Dette gav direktoratet eit utvida ansvar for digitalisering og utvikling av digitale verktøy i barnehage og skule.

== Oppgåver og ansvar ==
Utdanningsdirektoratet har eit breitt ansvar innanfor utdanningssektoren i Noreg. Hovudoppgåvene omfattar mellom anna:

* Utvikling av læreplanar og rammeverk for opplæringa
* Gjennomføring og forvaltning av [[nasjonale prøvar]] og [[eksamen]]ar
* Rettleiing og støtte til skular og skuleeigarar
* Innsamling og analyse av statistikk og data om utdanningskvalitet
* Tilsyn med og oppfølging av regelverk i barnehage og skule

Direktoratet har òg ansvar for å utvikla og forvalta nasjonale digitale løysingar for sektoren.

== Styring og finansiering ==
Utdanningsdirektoratet er eit ordinært statleg forvaltningsorgan og blir styrt gjennom tildelingsbrev og årlege styringssignal frå [[Kunnskapsdepartementet]]. Departementet fastset mål og prioriteringar, medan direktoratet har ansvar for operativ gjennomføring.

Finansieringa skjer over statsbudsjettet, der midlar blir løyvde til drift og ulike utviklingsoppgåver. Direktoratet rapporterer årleg på måloppnåing og ressursbruk til departementet.

== Organisering ==
[[Fil:2025-02-04 - Udir organisasjonskart.png|mini|Organisasjonskart for Utdanningsdirektoratet i 2025.]]
Direktoratet er leia av ein direktør og er organisert i fleire fagavdelingar som dekkjer ulike delar av utdanningsfeltet, mellom anna læreplanarbeid, tilsyn, digitalisering og statistikk.

Hovudkontoret ligg i [[Oslo]]. Direktoratet samarbeider med statsforvaltarane, som har ansvar for regionalt tilsyn og rettleiing.

== Regelverk og forvaltningsrolle ==
Utdanningsdirektoratet forvaltar sentrale delar av opplæringslova og barnehagelova gjennom forskrifter, rettleiingar og tilsyn. Direktoratet kan ikkje gjera politiske vedtak, men har ei viktig rolle i å tolka og praktisera gjeldande regelverk.

== Rolle i utdanningssystemet ==
Utdanningsdirektoratet er eit sentralt forvaltningsorgan i det norske utdanningssystemet. Det fungerer som eit bindeledd mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningssektoren.

Direktoratet har ansvar for å setja i verk politiske vedtak og gi fagleg støtte og rettleiing til sektoren. Gjennom dette arbeidet har det innverknad på barnehagar, skular og opplæringstilbod i heile Noreg.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url= https://www.udir.no/om-udir/mal-og-oppgaver/|tittel= Udirs mål, oppgaver, virkemidler og årsrapporter|vitja= 2026-04-26|utgjevar= Utdanningsdirektoratet}}&lt;/ref&gt;

== Digitale tenester ==
Utdanningsdirektoratet utviklar og driv fleire digitale tenester for barnehage- og skulesektoren, mellom anna:

* System for eksamen og nasjonale prøvar
* Statistikk- og analyseverktøy
* Digitale læringsressursar og rettleiingar

Desse tenestene skal støtta læring, vurdering og administrasjon i utdanningssektoren.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url= https://www.udir.no/verktoy/|tittel= Verktøy og tjenester|vitja= 2026-04-26|utgjevar= Utdanningsdirektoratet}}&lt;/ref&gt;

== Sjå òg ==
* [[Det norske skulesystemet]]
* [[Kunnskapsdepartementet]]

== Kjelder==
&lt;references/&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
* [https://www.udir.no Offisiell nettstad]

[[Kategori:Utdanningsdirektoratet| ]]
[[Kategori:Norske direktorat]]
[[Kategori:Skipingar i 2004]]
[[Kategori:Utdanning i Noreg]]</text>
      <sha1>ku39ez1zmkebg5yzl0fnlwahlwvuo1i</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Udir</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430101</id>
    <redirect title="Utdanningsdirektoratet" />
    <revision>
      <id>3651651</id>
      <timestamp>2026-04-26T15:00:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Utdanningsdirektoratet]]</comment>
      <origin>3651651</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="39" sha1="4i6jd0005vqphg24dtm3yx8e0totcll" xml:space="preserve">#OMDIRIGERING[[Utdanningsdirektoratet]]</text>
      <sha1>4i6jd0005vqphg24dtm3yx8e0totcll</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Luftfartsulukker i 2016</title>
    <ns>14</ns>
    <id>430102</id>
    <revision>
      <id>3651653</id>
      <timestamp>2026-04-26T15:28:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>90sveped</username>
        <id>53941</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «[[Kategori:Luftfartsulukker i 2010-åra]] [[Kategori:Trafikkulukker i 2016]]»</comment>
      <origin>3651653</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="76" sha1="8lr6yfe5jz5lz5z4j51vyeixa0xbx4q" xml:space="preserve">[[Kategori:Luftfartsulukker i 2010-åra]]
[[Kategori:Trafikkulukker i 2016]]</text>
      <sha1>8lr6yfe5jz5lz5z4j51vyeixa0xbx4q</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Michelin-stjerne</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430103</id>
    <redirect title="Michelinguiden" />
    <revision>
      <id>3651659</id>
      <timestamp>2026-04-26T15:58:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Omdirigerer til [[Michelinguiden]]</comment>
      <origin>3651659</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" sha1="sverunslo3px5y5txzu74nkpnbgago5" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Michelinguiden]]</text>
      <sha1>sverunslo3px5y5txzu74nkpnbgago5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Shawarma</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430104</id>
    <revision>
      <id>3651661</id>
      <timestamp>2026-04-26T16:37:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25719005|Shawarma]]»</comment>
      <origin>3651661</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2034" sha1="jc21nr8upmgg2gy2kutmqkhj4nacnt2" xml:space="preserve">[[Fil:Döner_in_Istanbul_(01.10.2008).jpg|mini|Shawarma frå [[Istanbul]] i [[Tyrkia]].]]
[[Fil:Doner_kebap_Istanbul_20071026.JPG|mini|Döner kebab (bilde) og shawarma har mange likskapar.]]
'''Shawarma''' ([[tyrkisk]]: Şavurma, [[arabisk]]: شاورما, [[hebraisk]]: שווארמה) er ein variant av&lt;ref&gt;[http://books.google.no/books?id=LohMBqO3nBYC&amp;pg=RA2-PA10&amp;dq=shawarma+turkish&amp;hl=no&amp;sa=X&amp;ei=QiwRUbOMM4eo4ASqn4CABw&amp;ved=0CDQQ6AEwATgK#v=onepage&amp;q=shawarma%20turkish&amp;f=false The World Cookbook for Students, Volum 1 Av Jeanne Jacob,Michael Ashkenazi], side 10.&lt;/ref&gt;  eller eit anna namn&lt;ref&gt;[http://books.google.no/books?id=2DYLeaWedK0C&amp;pg=PT287&amp;dq=google+books+shawarma+turkish&amp;hl=no&amp;sa=X&amp;ei=Li0RUfHvIu754QSqx4DgAg&amp;ved=0CEMQ6AEwAzgo#v=onepage&amp;q&amp;f=false A Dictionary of Food and Nutrition Av David A. Bender], se under &quot;kebab&quot;&lt;/ref&gt; på tyrkisk [[kebab]], som er utbreidd i [[Midtausten]].&lt;ref&gt;http://www.nrk.no/mat/1.7252168&lt;/ref&gt; Det består av et stykke skorne kjøttbiter, som regel av lam, sau eller okse, eventuelt kylling, som blir grilla medan dei roterer på same måte som [[Kebab|döner kebab]]. Hovudskilnaden frå döner kebab er den særskilde sausen og krydderblandinga som blir nytta til shawarma. Ofte bruker ein namna om kvarandre. Ordet «shawarma» er meir utbreidt i arabisktalande land, medan «kebab» dominerer i Europa og USA.

Ordet «shawarma» kjem opphavleg frå det tyrkiske ordet «çevirme», som tyder ‘roterande’ eller ‘snurrande’.&lt;ref name=&quot;Mansourip307&quot;&gt;[http://books.google.ca/books?id=UYdGmhupj5AC&amp;pg=PA307&amp;dq=shawarma+turning&amp;hl=en&amp;ei=Gp7WTpmhGovm8QPTqsSqAg&amp;sa=X&amp;oi=book_result&amp;ct=result&amp;resnum=2&amp;ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&amp;q=shawarma%20turning&amp;f=false Terrorism, the Origin and the Sources: An Anthology of Poetry Ambigrams and Political Oratories], p. 307.&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Shawarma|Shawarma]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}},  den 26. april 2026.''  
{{refslutt}}{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tyrkisk mat]]</text>
      <sha1>jc21nr8upmgg2gy2kutmqkhj4nacnt2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kunnskapsløftet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430105</id>
    <revision>
      <id>3651670</id>
      <timestamp>2026-04-26T18:26:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Bjarkan</username>
        <id>59631</id>
      </contributor>
      <comment>Fleirtydingsside</comment>
      <origin>3651670</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="157" sha1="de21xt9eigq099238i5n3mlo40b03tl" xml:space="preserve">'''Kunnskapsløftet''' kan visa til:
* [[Kunnskapsløftet 2020]]
* [[Kunnskapsløftet 2006]]

== Sjå òg ==
* [[Reform 97]]
* [[Reform 94]]

{{Fleirtyding}}</text>
      <sha1>de21xt9eigq099238i5n3mlo40b03tl</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikipedia:Utvald artikkel/Veke 21, 2026</title>
    <ns>4</ns>
    <id>430106</id>
    <revision>
      <id>3651680</id>
      <timestamp>2026-04-27T05:52:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «{{framside bilete|Californium.jpg|Californium, eit actinoid.|:nn:Actinoid}} '''[[:nn:Actinoid|Actinoid]]'''  eller aktinoid er ein serie grunnstoff i periode 7 i det periodiske systemet. Det uformelle kjemiske symbolet An blir brukt i generell omtale av actinoidkjemi for å visa til einkvar actinoid. Stoffa blei tidlegare kalla actinid eller aktinid, men International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) tilrår endinga -oid, sidan -id vanlegvis blir nytta om ne…»</comment>
      <origin>3651680</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1309" sha1="cznhr1x8nqr0nn9f2f3tczy6kylnfkx" xml:space="preserve">{{framside bilete|Californium.jpg|Californium, eit actinoid.|:nn:Actinoid}}
'''[[:nn:Actinoid|Actinoid]]'''  eller aktinoid er ein serie grunnstoff i periode 7 i det periodiske systemet. Det uformelle kjemiske symbolet An blir brukt i generell omtale av actinoidkjemi for å visa til einkvar actinoid. Stoffa blei tidlegare kalla actinid eller aktinid, men International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) tilrår endinga -oid, sidan -id vanlegvis blir nytta om negativt ladde ion. Actinoid er transisjonsmetall. Dei er sølvkvite eller sølvgrå på farge, og er uedle, svært reaktive metall. Alle actinoida er radioaktive.

På grunn av dei lange halveringstidene sine finst berre thorium og uran i monalege mengder på jorda og astrofysisk. Den radioaktive nedbrytinga av uran dannar flyktige mengder actinium og protactinium, medan atom av neptunium og plutonium av og til blir danna av transmutasjonsreaksjonar i uranmalm. Dei andre actinoida er reint syntetiske grunnstoff. Prøvesprengingar med kjernevåpen har frigjeve minst seks actinoid som er tyngre enn plutonium i naturen; analysar av restar etter den fyrste prøvesprenginga av ei hydrogenbombe i 1952 fann americium, curium, berkelium, californium og dei nye stoffa einsteinium og fermium. ''[[:nn:Actinoid|Les&amp;nbsp;meir&amp;nbsp;…]]''</text>
      <sha1>cznhr1x8nqr0nn9f2f3tczy6kylnfkx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikipedia:Utvald svensk artikkel/Veke 21, 2026</title>
    <ns>4</ns>
    <id>430107</id>
    <revision>
      <id>3651681</id>
      <timestamp>2026-04-27T05:54:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Orland</username>
        <id>485</id>
      </contributor>
      <comment>|titel = Tibetansk buddhism</comment>
      <origin>3651681</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1055" sha1="bwkfhmuqbnud2t7rh1k8fd1g88r49el" xml:space="preserve">{{Artikelsammanfattning/{{{1|}}}
|titel = Tibetansk buddhism
|bild = Ladakh Horn Players 0032 tiny.jpg
|bildförhållande = 0.9
|bildtext = Gelugmunkar som spelar traditionella blåsinstrument.
|text = '''[[:sv:Tibetansk buddhism|Tibetansk buddhism]]''' är en inriktning inom buddhismen som har förankring inom alla de tre buddhistiska huvudinriktningarna hinayana, mahayana och vajrayana. Inriktningen etablerades i Tibet omkring år 650.

Tibetansk buddhism har i sin tur fyra huvudinriktningar: nyingma, kagyu, gelug och sakya. Nyingma är den tidigast etablerade, medan de övriga tillkom på 900-talet under den tidrymd som brukar kallas &quot;den nya översättningsperioden&quot;. Inriktningarna är i grunden relativt lika. Gelug är i dag den vanligaste tibetanska buddhistiska inriktningen.

Tibetanska buddhister anser att tantriska utövningsformer (vajrayana) är det snabbaste sättet att nå buddhaskap, men också att det är farligt för den som inte är tillräckligt väl förberedd. Av den anledningen är tantra hemligt för utomstående.

}}</text>
      <sha1>bwkfhmuqbnud2t7rh1k8fd1g88r49el</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bernal Díaz del Castillo</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430108</id>
    <revision>
      <id>3651684</id>
      <timestamp>2026-04-27T05:56:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25509525|Bernal Diaz del Castillo]]»</comment>
      <origin>3651684</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3629" sha1="4euyt7use2szae5wa5cg9fx41r8yi5n" xml:space="preserve">[[Fil:Bernal_Díaz_del_Castillo.jpg|mini]]
'''Bernal Diaz del Castillo''' (fødd ein gong mellom 1492 og 1498, død 1584) var ein deltakar i den spanske erobringa av [[Amerika]]. 

== Bakgrunn ==
Bernal Diaz del Castillo blei fødd i Medina del Campo i [[Spania]], truleg mellom 1492 og 1498.&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Díaz del Castillo |first=Bernal |title=The Conquest of New Spain |date=1963 |publisher=Penguin Books |isbn= |location=London |chapter= |quote=}}&lt;/ref&gt; Han kom frå ein fattig familie, og var dermed lite utdanna. Han kunne derimot lesa og skriva, noko som tyder på at han hadde fått noko utdanning. 

== Ekspedisjon til Den nye verda ==
Diaz reiste til Amerika i 1514 i håp om å få ta del i erobringa av Tierra Firme, dagens [[Panama]]. Denne ekspedisjonen var ikkje særleg vellykket for Diaz, og det var heller ikkje ekspedisjonen til Yucatán, i dagens [[Mexico]], som han deltok i 1517. 

Diaz er mest kjend for å ha vore delaktig i erobringa av Mexico under kaptein [[Hernán Cortés]], og dermed for å ha vore med på å styrta [[Aztekarar|Aztekarriket]]. 

Vidare er han kjend for å ha forsvart [[Erobringen av Mexico|koloniseringsprosessen av Mexico]], som i samtida hans blei sterkt kritisert særleg av [[Bartolomé de Las Casas|Bartolomé de las Casas]] i verket ‘Ei kort framstilling av øydelegginga av (Vest) India’. Eit anna verk som òg inspirerte Diaz til å forsvara hendingane han hadde vore med på, var biografien til Cortés som var blitt skrive av ein annan av dei spanske erobrarane som var med under erobrunga av Mexico, Francisco Lopéz de Gómara. Diaz var svært ueinig i Gómara si framstilling av hendingane, noko som inspirerte han til å skriva ''Historia verdarera de la conquista de la Nueva España'', eller ‘Den sanne historia om erobringa av Ny-Spania’. Dette verket var ferdig i 1568, men kom ikkje ut før i 1632. Hendingane verket tok for seg fann stad mellom 1519 og 1521.&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Díaz del Castillo |first=Bernal |title=Historia verdadera de la conquista de la Nueva España |date=2011 |publisher=Plaza editorial inc |isbn= |location=USA |chapter= |quote=}}&lt;/ref&gt; Verket blei derimot ikkje byrja før på 1550-talet, då Diaz var over 70 år gamal. 

Dette verket framstilte dei spanske erobrarane meir som heltar enn som brutale og nådelause, slik dei blei framstilte av mange andre som skildra den tidlege spanske koloniseringa. Verket blir rekna som ei av hovudkjeldene til erobringa av Mexico, ettersom det gjev ei kronologisk oversikt over hendingane som fann stad under erobringsprosessen. 

== Guvernør av Guatemala ==
Diaz vende tilbake til Spania to gonger etter å ha reist til Amerika, men levde resten av livet sitt i [[Guatemala]] som guvernør av byen Santiago de los Caballeros.&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Díaz del Castillo |first=Bernal |title=The conquest of New Spain |date=1963 |publisher=Penguin Books |isbn= |location=London |chapter= |quote=}}&lt;/ref&gt; Han døydde 2. eller 3. januar 1584 i Guatemala. Manuskriptet til ''Historia verdadera de la conquista'' ''de la Nueva'' ''España'' blei sendt til Spania etter at Diaz var død, og vidare publisert i 1632 etter å ha blitt redigert nok til å kunna godkjennast av den spanske sensuren.  

== Kjelder ==

* Diaz Bernal, ''The conquest of New Spain'', omsett av J. M. Cohen, Penguin Books, London, 1963.
* Diaz Bernal, ''Historia verdarera de la conquista de la Nueva España'', Plaza Editorial Inc., USA, 2011.  

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå provinsen Valladolid]]
[[Kategori:Mellomalderhistorikarar]]
[[Kategori:Conquistadorar]]</text>
      <sha1>4euyt7use2szae5wa5cg9fx41r8yi5n</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651685</id>
      <parentid>3651684</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T05:58:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651685</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3755" sha1="b7r3isqeplwjt20s3iy2lhd38dtms76" xml:space="preserve">{{infoboks forfattar|bilete=Supuesto retrato de Bernal Díaz Del Castillo por Genaro García basado en el retrato del rey francés Enrique IV 1904.jpeg}}
'''Bernal Diaz del Castillo''' (fødd ein gong mellom 1492 og 1498, død 1584) var ein deltakar i den spanske erobringa av [[Amerika]]. 

== Bakgrunn ==
Bernal Diaz del Castillo blei fødd i Medina del Campo i [[Spania]], truleg mellom 1492 og 1498.&lt;ref name=Conquest/&gt; Han kom frå ein fattig familie, og var dermed lite utdanna. Han kunne derimot lesa og skriva, noko som tyder på at han hadde fått noko utdanning. 

== Ekspedisjon til Den nye verda ==
Diaz reiste til Amerika i 1514 i håp om å få ta del i erobringa av Tierra Firme, dagens [[Panama]]. Denne ekspedisjonen var ikkje særleg vellykket for Diaz, og det var heller ikkje ekspedisjonen til Yucatán, i dagens [[Mexico]], som han deltok i 1517. 

Diaz er mest kjend for å ha vore delaktig i erobringa av Mexico under kaptein [[Hernán Cortés]], og dermed for å ha vore med på å styrta [[Aztekarar|Aztekarriket]]. 

Vidare er han kjend for å ha forsvart [[Erobringen av Mexico|koloniseringsprosessen av Mexico]], som i samtida hans blei sterkt kritisert særleg av [[Bartolomé de Las Casas|Bartolomé de las Casas]] i verket ‘Ei kort framstilling av øydelegginga av (Vest) India’. Eit anna verk som òg inspirerte Diaz til å forsvara hendingane han hadde vore med på, var biografien til Cortés som var blitt skrive av ein annan av dei spanske erobrarane som var med under erobrunga av Mexico, Francisco Lopéz de Gómara. Diaz var svært ueinig i Gómara si framstilling av hendingane, noko som inspirerte han til å skriva ''Historia verdarera de la conquista de la Nueva España'', eller ‘Den sanne historia om erobringa av Ny-Spania’. Dette verket var ferdig i 1568, men kom ikkje ut før i 1632. Hendingane verket tok for seg fann stad mellom 1519 og 1521.&lt;ref&gt;{{Cite book |last=Díaz del Castillo |first=Bernal |title=Historia verdadera de la conquista de la Nueva España |date=2011 |publisher=Plaza editorial inc |location=USA }}&lt;/ref&gt; Verket blei derimot ikkje byrja før på 1550-talet, då Diaz var over 70 år gamal. 

Dette verket framstilte dei spanske erobrarane meir som heltar enn som brutale og nådelause, slik dei blei framstilte av mange andre som skildra den tidlege spanske koloniseringa. Verket blir rekna som ei av hovudkjeldene til erobringa av Mexico, ettersom det gjev ei kronologisk oversikt over hendingane som fann stad under erobringsprosessen. 

== Guvernør av Guatemala ==
Diaz vende tilbake til Spania to gonger etter å ha reist til Amerika, men levde resten av livet sitt i [[Guatemala]] som guvernør av byen Santiago de los Caballeros.&lt;ref name=Conquest&gt;{{Cite book |last=Díaz del Castillo |first=Bernal |title=The conquest of New Spain |date=1963 |publisher=Penguin Books |isbn= |location=London |chapter= |quote=}}&lt;/ref&gt; Han døydde 2. eller 3. januar 1584 i Guatemala. Manuskriptet til ''Historia verdadera de la conquista'' ''de la Nueva'' ''España'' blei sendt til Spania etter at Diaz var død, og vidare publisert i 1632 etter å ha blitt redigert nok til å kunna godkjennast av den spanske sensuren.  

== Kjelder ==

* Diaz Bernal, ''The conquest of New Spain'', omsett av J. M. Cohen, Penguin Books, London, 1963.
* Diaz Bernal, ''Historia verdarera de la conquista de la Nueva España'', Plaza Editorial Inc., USA, 2011.  

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Bernal Díaz del Castillo|Bernal Díaz del Castillo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}},  den 27. april 2026.''  
{{refslutt}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå provinsen Valladolid]]
[[Kategori:Mellomalderhistorikarar]]
[[Kategori:Conquistadorar]]</text>
      <sha1>b7r3isqeplwjt20s3iy2lhd38dtms76</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Manuel Payno</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430109</id>
    <revision>
      <id>3651687</id>
      <timestamp>2026-04-27T06:30:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1299861214|Manuel Payno]]»</comment>
      <origin>3651687</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5660" sha1="rbm9ruzunjohxlgd60k3ta4ymxdm727" xml:space="preserve">{{Infoboks forfattar|pseudonym=|genre=Poetry, [[costumbrism]], [[picaresque novel|picaresque]], journalism}}

'''Manuel Payno''' ({{Datoar}}) var ein meksikansk forfattar, journalist, politikar og diplomat. Politisk var han moderat liberal. Dei best kjende verka til Payno er ''Los bandidos de Río Frío'', ein [[Costumbrismo|costumbrist]]-roman rekna som ein viktig del av [[meksikansk litteratur]] som har vore inspirasjonskjelde for andre forfattarar og kunstnarar, og som òg er blitt filmatisert fleire gonger.

== Bakgrunn og tidleg politisk karriere ==
Far hans var Manuel Payno Bustamante González, som grunnla tollvesenet i Matamoros.&lt;ref&gt;''[[Memories of my times]]'' p. 32 and 33, by [[Guillermo Prieto]]. Collection &quot;[[Sepan cuántos...]]&quot;, no. 481. Mexico: Porrúa. 1985.&lt;/ref&gt; Lite er kjent om mora, nokre kjelder omtalar henne som  María Josefa Cruzado Pardo frå ein framståande familie frå [[Delstaten Puebla|Puebla]]. Andre kjelder gjev henne familienamnet Flores. Payno gjekk inn i tollvesenet i Matamoros i lag med [[Guillermo Prieto]]. I 1840 var han sekretær for general [[Mariano Arista]]. Då han nådde rangen som oberstløytnant blei han leiar for ein del av [[Forsvarsdepartement|Krigsdepartementet]]. Seinare dreiv han ein tobakksbutikk.

== Krigar og politikk ==
I 1847 kjempa han mot den amerikanske hæren under den [[meksikansk-amerikanske krigen]], og han grunnla den hemmelege posttenesta mellom Mexico by og [[Veracruz]]. Han var finansminister under administrasjonen til [[José Joaquín de Herrera]] (1850-1851) og òg under regjeringa til [[Ignacio Comonfort]].

Han blei anklaga for å ha vore involvert  i statskuppet leia av [[Félix María Zuloaga|Félix Zuloaga]], og blei straffeforfølgd og fjerna frå politikken. Manuel Payno blei òg forfølgd under [[Den andre franske intervensjonen i Mexico]], og han enda opp med å anerkjenna styret til keisar [[Maximilian av Mexico|Maximilian av Habsburg]]. Etter at republikken blei gjenoppretta, med [[Benito Juárez]] som president, blei Payno ein lovgjevar.

== Lærar og diplomat ==
Manuel Payno verka som lærer, og underviste på den vidaregåande skulen Escuela Nacional Preparatoria som var oppretta av [[Gabino Barreda]]. Han var professor ved School of Commerce, der han underviste i politisk økonomi. Som senator, i 1882, blei han send av president [[Manuel González Flores|Manuel González]] som agent til Paris. I 1886 blei han utnemnd til konsul i [[Santander]] i Spania, og etterpå til generalkonsul i Spania. Han slo seg ned i [[Barcelona]]. I 1891 vende han tilbake til Mexico og i 1892 blei han vald til senator, ei stilling han hadde til han døydde i 1894 i [[San Ángel]] i Mexico by. Han skreiv ''Tratado de la propiedad. Ensayo de un estudio del Derecho Romano y del Derecho Público y Constitucional en lo relativo a la propiedad ''om romarretten og konstitusjonsrett i høve til eigedom.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://biblio.juridicas.unam.mx/libros/libro.htm?l=2147|tittel=Property Treaty. Essay of a study of Roman Law and Public and Constitutional Law regarding property|år=1869|utgjevar=I. Punpido Press}} [This work has free access in the Virtual Law Library of the UNAM]&lt;/ref&gt;

== Forfattarskap ==
Payno var også ein stor lesar og ein leiande forfattar. Han kombinerte den politiske verksemda si med journalistikk og forfattarskap. Det journalistiske verket hans omfattar historiske, politiske og økonomiske artiklar, i samarbeid med fleire aviser.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://www.jornada.unam.mx/2010/02/18/manuel.html|tittel=Manuel Payno, notable promoter of journalism|forfattar=Rodriguez|førenamn=Ana Mónica|språk=Spanish|verk=[[La Jornada]]|vitja=8 July 2012}}&lt;/ref&gt; Han var korresponderande medlem av [[Real Academia Española|Det konglege spanske akademiet]].
Han skreiv romanar som ''El fistol del diablo'' (‘Slipsnåla til Djevelen’, 1845–1846), der han plasserer moro framfor moralske prinsipp,
''El hombre de la situación'' (‘Mannen for situasjonen’, 1861), ein roman som tek for seg dei siste åra til [[Ny-Spania|visekongedømet Ny- Spania]] og dei fyrste åra til sjølvstendige Mexico. 

Romanen ''Los bandidos de Río Frio'' (‘Bandittane frå Río Frío’, 1889-1891) er utan tvil meisterverk og det best kjende verket hans. Boka blei skriven under pseudonymet ‘Ein mexicansk skapar ({{Lang|es|ingenio}})’, under det andre oppholdet hans i Europa. ''Los bandidos de Río Frío'' er ei gjenskaping av Mexico frå fyrste halvdel av 1800-talet. Handlinga er rik på hendingar frå røyndommen. Payno gjev ei lang skildring av miljøet og settinga, inkludert bakgrunnen til karakterane, hendingane går føre seg blant alle samfunnslaga på den tida og skildrar maktfolk, profesjonelle, militære, handverkarar, handelsfolk indianarar, geistlege og tjuvar. Romanen skildrar òg det kulturelle og etniske mangfaldet i Mexico og kontrastene i livsstil mellom samfunnsklasser og livet i byane og på landet.

Nokre andre verk av han er ''Compendio de historia de México'' (‘Kompendium av historia i Mexico’), ''Novelas cortas'' (‘Korte romanar’), ''La España y la Francia'' (‘Spania og Frankrike’), ''El libro rojo'' (‘Den raudte boka’, skriven med [[Vicente Riva Palacio]], Juan A. Mateos og Rafael Martínez de la Torre) og ''La convención española'' (‘Den spanske konvensjonen’).

== Kjelder ==
{{Fotnoteliste}}
&lt;references /&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Manuel Payno|Manuel Payno]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 27. april 2026.''  
{{refslutt}}{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Meksikanske forfattarar]]
[[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]]</text>
      <sha1>rbm9ruzunjohxlgd60k3ta4ymxdm727</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651688</id>
      <parentid>3651687</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T06:31:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651688</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5559" sha1="irqlxn569nqnldnoud2wukk87rbucol" xml:space="preserve">{{Infoboks forfattar}}

'''Manuel Payno''' ({{Datoar}}) var ein meksikansk forfattar, journalist, politikar og diplomat. Politisk var han moderat liberal. Dei best kjende verka til Payno er ''Los bandidos de Río Frío'', ein [[Costumbrismo|costumbrist]]-roman rekna som ein viktig del av [[meksikansk litteratur]] som har vore inspirasjonskjelde for andre forfattarar og kunstnarar, og som òg er blitt filmatisert fleire gonger.

== Bakgrunn og tidleg politisk karriere ==
Far hans var Manuel Payno Bustamante González, som grunnla tollvesenet i Matamoros.&lt;ref&gt;''[[Memories of my times]]'' s. 32 og 33, av [[Guillermo Prieto]]. Collection &quot;[[Sepan cuántos...]]&quot;, no. 481. Mexico: Porrúa. 1985.&lt;/ref&gt; Lite er kjent om mora, nokre kjelder omtalar henne som  María Josefa Cruzado Pardo frå ein framståande familie frå [[Delstaten Puebla|Puebla]]. Andre kjelder gjev henne familienamnet Flores. Payno gjekk inn i tollvesenet i Matamoros i lag med [[Guillermo Prieto]]. I 1840 var han sekretær for general [[Mariano Arista]]. Då han nådde rangen som oberstløytnant blei han leiar for ein del av [[Forsvarsdepartement|Krigsdepartementet]]. Seinare dreiv han ein tobakksbutikk.

== Krigar og politikk ==
I 1847 kjempa han mot den amerikanske hæren under den [[meksikansk-amerikanske krigen]], og han grunnla den hemmelege posttenesta mellom Mexico by og [[Veracruz]]. Han var finansminister under administrasjonen til [[José Joaquín de Herrera]] (1850-1851) og òg under regjeringa til [[Ignacio Comonfort]].

Han blei anklaga for å ha vore involvert  i statskuppet leia av [[Félix María Zuloaga|Félix Zuloaga]], og blei straffeforfølgd og fjerna frå politikken. Manuel Payno blei òg forfølgd under [[Den andre franske intervensjonen i Mexico]], og han enda opp med å anerkjenna styret til keisar [[Maximilian av Mexico|Maximilian av Habsburg]]. Etter at republikken blei gjenoppretta, med [[Benito Juárez]] som president, blei Payno ein lovgjevar.

== Lærar og diplomat ==
Manuel Payno verka som lærer, og underviste på den vidaregåande skulen Escuela Nacional Preparatoria som var oppretta av [[Gabino Barreda]]. Han var professor ved School of Commerce, der han underviste i politisk økonomi. Som senator, i 1882, blei han send av president [[Manuel González Flores|Manuel González]] som agent til Paris. I 1886 blei han utnemnd til konsul i [[Santander]] i Spania, og etterpå til generalkonsul i Spania. Han slo seg ned i [[Barcelona]]. I 1891 vende han tilbake til Mexico og i 1892 blei han vald til senator, ei stilling han hadde til han døydde i 1894 i [[San Ángel]] i Mexico by. Han skreiv ''Tratado de la propiedad. Ensayo de un estudio del Derecho Romano y del Derecho Público y Constitucional en lo relativo a la propiedad ''om romarretten og konstitusjonsrett i høve til eigedom.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://biblio.juridicas.unam.mx/libros/libro.htm?l=2147|tittel=Property Treaty. Essay of a study of Roman Law and Public and Constitutional Law regarding property|år=1869|utgjevar=I. Punpido Press}} [This work has free access in the Virtual Law Library of the UNAM]&lt;/ref&gt;

== Forfattarskap ==
Payno var også ein stor lesar og ein leiande forfattar. Han kombinerte den politiske verksemda si med journalistikk og forfattarskap. Det journalistiske verket hans omfattar historiske, politiske og økonomiske artiklar, i samarbeid med fleire aviser.&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://www.jornada.unam.mx/2010/02/18/manuel.html|tittel=Manuel Payno, notable promoter of journalism|forfattar=Rodriguez|førenamn=Ana Mónica|språk=Spanish|verk=[[La Jornada]]|vitja=8 July 2012}}&lt;/ref&gt; Han var korresponderande medlem av [[Real Academia Española|Det konglege spanske akademiet]].
Han skreiv romanar som ''El fistol del diablo'' (‘Slipsnåla til Djevelen’, 1845–1846), der han plasserer moro framfor moralske prinsipp,
''El hombre de la situación'' (‘Mannen for situasjonen’, 1861), ein roman som tek for seg dei siste åra til [[Ny-Spania|visekongedømet Ny- Spania]] og dei fyrste åra til sjølvstendige Mexico. 

Romanen ''Los bandidos de Río Frio'' (‘Bandittane frå Río Frío’, 1889-1891) er utan tvil meisterverk og det best kjende verket hans. Boka blei skriven under pseudonymet ‘Ein mexicansk skapar ({{Lang|es|ingenio}})’, under det andre oppholdet hans i Europa. ''Los bandidos de Río Frío'' er ei gjenskaping av Mexico frå fyrste halvdel av 1800-talet. Handlinga er rik på hendingar frå røyndommen. Payno gjev ei lang skildring av miljøet og settinga, inkludert bakgrunnen til karakterane, hendingane går føre seg blant alle samfunnslaga på den tida og skildrar maktfolk, profesjonelle, militære, handverkarar, handelsfolk indianarar, geistlege og tjuvar. Romanen skildrar òg det kulturelle og etniske mangfaldet i Mexico og kontrastene i livsstil mellom samfunnsklasser og livet i byane og på landet.

Nokre andre verk av han er ''Compendio de historia de México'' (‘Kompendium av historia i Mexico’), ''Novelas cortas'' (‘Korte romanar’), ''La España y la Francia'' (‘Spania og Frankrike’), ''El libro rojo'' (‘Den raude boka’, skriven med [[Vicente Riva Palacio]], Juan A. Mateos og Rafael Martínez de la Torre) og ''La convención española'' (‘Den spanske konvensjonen’).

== Kjelder ==
{{Fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Manuel Payno|Manuel Payno]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 27. april 2026.''  
{{refslutt}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Meksikanske forfattarar]]
[[Kategori:Forfattarar frå 1800-talet]]</text>
      <sha1>irqlxn569nqnldnoud2wukk87rbucol</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Santa Fe</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430110</id>
    <revision>
      <id>3651689</id>
      <timestamp>2026-04-27T06:46:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/24115271|Santa Fe]]»</comment>
      <origin>3651689</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1260" sha1="0x1ij5vaea1wv21oee4xomyayhpbt8z" xml:space="preserve"> 

'''Santa Fe''' er delstathovudstad og den fjerde største byen i den [[USA|amerikanske]] delstaten [[New Mexico]]. Han er også administrasjonsby i Santa Fe County.

Santa Fe har 62 200 innbyggjarar (2000) og ligg omtrent 2 132 meter over havet. Dermed er det den høgaste liggande delstatshovudstaden i USA. Byen har eit areal på 96,9 km². 96,7 km²  av dette er land og 0,2 km²  vatn.

Byen blei grunnlagd av spanjolane i 1610 og blei hovudstaden i New Mexico i 1912. Det fulle namnet til byen då han blei grunnlagd var La Villa Real de la Santa Fé de San Francisco de Asís (spansk for ‘Den kongelege byen av St. Frans av Assisi si heilage tru’).

== Klima ==
Gjennomsnittstemperaturen i Santa Fe varierer frå −10 °C til 4 °C om vinteren og mellom 13 °C og 30 °C om sommaren. Santa Fe får gjennomsnittleg 25-50 mm regn per månad om sommaren og omtrent 12 cm snø per månad om vinteren.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Santa Fe|Santa Fe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}},  den 27. april 2026.''  
{{refslutt}}
[[Kategori:Delstatshovudstader i USA]]
[[Kategori:105°W]]
[[Kategori:35°N]]
[[Kategori:Skipingar i 1610]]
[[Kategori:Byar i New Mexico]]</text>
      <sha1>0x1ij5vaea1wv21oee4xomyayhpbt8z</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651690</id>
      <parentid>3651689</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T06:47:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <origin>3651690</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1369" sha1="40cy0ib9xagubux9dz1p3ua2w8hwbqp" xml:space="preserve">{{geoboks|by|stat=New Mexico}}
'''Santa Fe''' er delstatshovudstad og den fjerde største byen i den [[USA|amerikanske]] delstaten [[New Mexico]]. Han er også administrasjonsby i Santa Fe County.

Santa Fe har 62 200 innbyggjarar (2000) og ligg omtrent 2 132 meter over havet. Dermed er det den høgaste liggande delstatshovudstaden i USA. Byen har eit areal på 96,9 km². 96,7 km²  av dette er land og 0,2 km²  vatn.

Byen blei grunnlagd av spanjolane i 1610 og blei hovudstaden i New Mexico i 1912. Det fulle namnet til byen då han blei grunnlagd var La Villa Real de la Santa Fé de San Francisco de Asís (spansk for ‘Den kongelege byen av St. Frans av Assisi si heilage tru’).

== Klima ==
Gjennomsnittstemperaturen i Santa Fe varierer frå −10 °C til 4 °C om vinteren og mellom 13 °C og 30 °C om sommaren. Santa Fe får gjennomsnittleg 25-50 mm regn per månad om sommaren og omtrent 12 cm snø per månad om vinteren.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Santa Fe|Santa Fe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}},  den 27. april 2026.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Delstatshovudstader i USA]]
[[Kategori:105°W]]
[[Kategori:35°N]]
[[Kategori:Skipingar i 1610]]
[[Kategori:Byar i New Mexico]]</text>
      <sha1>40cy0ib9xagubux9dz1p3ua2w8hwbqp</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651691</id>
      <parentid>3651690</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T06:54:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Ref. frå en:</comment>
      <origin>3651691</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2701" sha1="fc6w449y99ldk3bo4sfpmqghfoijvks" xml:space="preserve">{{geoboks|by|stat=New Mexico|fylke=Santa Fe County|flagg=Santa Fe New Mexico flag.jpg|symbol=Coat of arms of Santa Fe, New Mexico.svg}}
'''Santa Fe''' er delstatshovudstad og den fjerde største byen i den [[USA|amerikanske]] delstaten [[New Mexico]]. Han er også administrasjonsby i Santa Fe County. Byen hadde 87&amp;nbsp;505 innbyggjarar ved folketeljinga 2020, medan storbyområdet hadde kring 158&amp;nbsp;000 innbyggjarar.&lt;ref name=PopEstCBSA&gt;{{cite web |url=https://www.census.gov/data/tables/time-series/demo/popest/2020s-total-metro-and-micro-statistical-areas.html#v2024 |title=Metropolitan and Micropolitan Statistical Areas Population Totals: 2020-2024 |publisher=[[United States Census Bureau]], Population Division |date=13. mars 2025 |access-date=13. mars 2025 }}&lt;/ref&gt;

Santa Fe ligg omtrent 2 132 meter over havet. Dermed er det den høgaste liggande delstatshovudstaden i USA. Byen har eit areal på 96,9 km². 96,7 km²  av dette er land og 0,2 km²  vatn. Mykje av vatnet består av elva Santa Fe og [[arroyo]]ane hennar.

Byen blei grunnlagd av spanjolane i 1610 og blei hovudstaden i New Mexico i 1912. Det fulle namnet til byen då han blei grunnlagd var La Villa Real de la Santa Fé de San Francisco de Asís (spansk for ‘Den kongelege byen av St. Frans av Assisi si heilage tru’).&lt;ref&gt;{{cite encyclopedia |title=Santa Fe (New Mexico, United States) |encyclopedia=[[Encyclopædia Britannica]] |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/522867/Santa-Fe |access-date=31. mai 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110512022754/http://www.britannica.com/EBchecked/topic/522867/Santa-Fe |archive-date=12. mai 2011 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite web |date=7. juli 2016 |title=The Story Behind 54 American Cities Named After Catholic Saints |url=https://epicpew.com/american-cities-named-saints/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20180211131731/https://epicpew.com/american-cities-named-saints/ |archive-date=11. februar 2018 |access-date=11. februar 2018}}&lt;/ref&gt; 

== Klima ==
Gjennomsnittstemperaturen i Santa Fe varierer frå −10 °C til 4 °C om vinteren og mellom 13 °C og 30 °C om sommaren. Santa Fe får gjennomsnittleg 25-50 mm regn per månad om sommaren og omtrent 12 cm snø per månad om vinteren.&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Santa Fe|Santa Fe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}},  den 27. april 2026.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Delstatshovudstader i USA]]
[[Kategori:105°W]]
[[Kategori:35°N]]
[[Kategori:Skipingar i 1610]]
[[Kategori:Byar i New Mexico]]</text>
      <sha1>fc6w449y99ldk3bo4sfpmqghfoijvks</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Edvard Greisel Herlofsen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430111</id>
    <revision>
      <id>3651692</id>
      <timestamp>2026-04-27T07:00:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «'''Edvard Greisel Herlofsen''' ({{levde|?|1766|11. november|1833|Herlofsen, E}}) var ein skipsreiar frå [[Arendal]], busett i [[Larvik]] frå 1809.  Far hans var kjøpmann og skipsreiar. Sjølv vart han [[cand.theol.]] i [[1791]] og arbeidde frå 1793 som [[kateket]] i [[Christiania]]. Deretter [[garnison]]sprest 1807-1809 i [[Fredriksvern]]. Sidan slo han seg ned i Larvik som brukseigar og skipsreiar. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som representant for Larvik og…»</comment>
      <origin>3651692</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="829" sha1="bps6w0wztfo8jq1kwiklc8tbfwy6qfe" xml:space="preserve">'''Edvard Greisel Herlofsen''' ({{levde|?|1766|11. november|1833|Herlofsen, E}}) var ein skipsreiar frå [[Arendal]], busett i [[Larvik]] frå 1809.

Far hans var kjøpmann og skipsreiar. Sjølv vart han [[cand.theol.]] i [[1791]] og arbeidde frå 1793 som [[kateket]] i [[Christiania]]. Deretter [[garnison]]sprest 1807-1809 i [[Fredriksvern]]. Sidan slo han seg ned i Larvik som brukseigar og skipsreiar. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som representant for Larvik og [[Sandefjord]]. Her hadde han sete i Lagtinget og medlem i 10 komitear. Mellom anna var han med i komiteane om russehandelen i Finnmarka, om utvidinga av [[Holmestrand]] og om unionelle tilhøve.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820]]</text>
      <sha1>bps6w0wztfo8jq1kwiklc8tbfwy6qfe</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651693</id>
      <parentid>3651692</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T07:00:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Norske skipsreiarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3651693</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="862" sha1="ln2x1ne6p10viersnjj96ltcfhk0am9" xml:space="preserve">'''Edvard Greisel Herlofsen''' ({{levde|?|1766|11. november|1833|Herlofsen, E}}) var ein skipsreiar frå [[Arendal]], busett i [[Larvik]] frå 1809.

Far hans var kjøpmann og skipsreiar. Sjølv vart han [[cand.theol.]] i [[1791]] og arbeidde frå 1793 som [[kateket]] i [[Christiania]]. Deretter [[garnison]]sprest 1807-1809 i [[Fredriksvern]]. Sidan slo han seg ned i Larvik som brukseigar og skipsreiar. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som representant for Larvik og [[Sandefjord]]. Her hadde han sete i Lagtinget og medlem i 10 komitear. Mellom anna var han med i komiteane om russehandelen i Finnmarka, om utvidinga av [[Holmestrand]] og om unionelle tilhøve.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820]]
[[Kategori:Norske skipsreiarar]]</text>
      <sha1>ln2x1ne6p10viersnjj96ltcfhk0am9</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651694</id>
      <parentid>3651693</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T07:01:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Folk frå Arendal]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3651694</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="893" sha1="j55lmduv51a0e6ccnhgsxwvm87okn02" xml:space="preserve">'''Edvard Greisel Herlofsen''' ({{levde|?|1766|11. november|1833|Herlofsen, E}}) var ein skipsreiar frå [[Arendal]], busett i [[Larvik]] frå 1809.

Far hans var kjøpmann og skipsreiar. Sjølv vart han [[cand.theol.]] i [[1791]] og arbeidde frå 1793 som [[kateket]] i [[Christiania]]. Deretter [[garnison]]sprest 1807-1809 i [[Fredriksvern]]. Sidan slo han seg ned i Larvik som brukseigar og skipsreiar. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som representant for Larvik og [[Sandefjord]]. Her hadde han sete i Lagtinget og medlem i 10 komitear. Mellom anna var han med i komiteane om russehandelen i Finnmarka, om utvidinga av [[Holmestrand]] og om unionelle tilhøve.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820]]
[[Kategori:Norske skipsreiarar]]
[[Kategori:Folk frå Arendal]]</text>
      <sha1>j55lmduv51a0e6ccnhgsxwvm87okn02</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651695</id>
      <parentid>3651694</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T07:01:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Folk frå Larvik]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3651695</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="923" sha1="k975qnz1b1tw3iukagrtd17kk5203cu" xml:space="preserve">'''Edvard Greisel Herlofsen''' ({{levde|?|1766|11. november|1833|Herlofsen, E}}) var ein skipsreiar frå [[Arendal]], busett i [[Larvik]] frå 1809.

Far hans var kjøpmann og skipsreiar. Sjølv vart han [[cand.theol.]] i [[1791]] og arbeidde frå 1793 som [[kateket]] i [[Christiania]]. Deretter [[garnison]]sprest 1807-1809 i [[Fredriksvern]]. Sidan slo han seg ned i Larvik som brukseigar og skipsreiar. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som representant for Larvik og [[Sandefjord]]. Her hadde han sete i Lagtinget og medlem i 10 komitear. Mellom anna var han med i komiteane om russehandelen i Finnmarka, om utvidinga av [[Holmestrand]] og om unionelle tilhøve.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820]]
[[Kategori:Norske skipsreiarar]]
[[Kategori:Folk frå Arendal]]
[[Kategori:Folk frå Larvik]]</text>
      <sha1>k975qnz1b1tw3iukagrtd17kk5203cu</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651707</id>
      <parentid>3651695</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T09:03:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Malar</comment>
      <origin>3651707</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="976" sha1="ce1r5ocmf2prpjvlrgsxvt2796nkfz2" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Edvard Greisel Herlofsen''' ({{levde|?|1766|11. november|1833|Herlofsen, Edvard}}) var ein norsk skipsreiar frå [[Arendal]], busett i [[Larvik]] frå 1809.

Far hans var kjøpmann og skipsreiar. Sjølv vart han [[cand.theol.]] i [[1791]] og arbeidde frå 1793 som [[kateket]] i [[Christiania]]. Deretter [[garnison]]sprest 1807-1809 i [[Fredriksvern]]. Sidan slo han seg ned i Larvik som brukseigar og skipsreiar. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som representant for Larvik og [[Sandefjord]]. Her hadde han sete i Lagtinget og medlem i 10 komitear. Mellom anna var han med i komiteane om russehandelen i Finnmarka, om utvidinga av [[Holmestrand]] og om unionelle tilhøve.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820]]
[[Kategori:Norske skipsreiarar]]
[[Kategori:Folk frå Arendal]]
[[Kategori:Folk frå Larvik]]</text>
      <sha1>ce1r5ocmf2prpjvlrgsxvt2796nkfz2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Christian Syvertsen Hilstad</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430112</id>
    <revision>
      <id>3651696</id>
      <timestamp>2026-04-27T07:04:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «'''Christian Syvertsen Hilstad''' ({{levde|?|1768|5. september|1832|Hilstad}}) var ein proprietær og landhandlar i [[Østre Toten]].  Hilstad var frå [[Nes i Hedmark]]. Han slo seg ned på garden Gudumrud i Østre Toten og dreiv landhandel derifrå. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som 3. representant frå [[Oppland|Kristians amt]]. Han var medlem i 8 komitear, mellom dei om [[folkeskule|allmugeskulen]] og om utskiftingslova. Hilstad var med i Stortinget sitt sende…»</comment>
      <origin>3651696</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="725" sha1="7ih989y57f3j35np76ugmqr7j40fdqg" xml:space="preserve">'''Christian Syvertsen Hilstad''' ({{levde|?|1768|5. september|1832|Hilstad}}) var ein proprietær og landhandlar i [[Østre Toten]].

Hilstad var frå [[Nes i Hedmark]]. Han slo seg ned på garden Gudumrud i Østre Toten og dreiv landhandel derifrå. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som 3. representant frå [[Oppland|Kristians amt]]. Han var medlem i 8 komitear, mellom dei om [[folkeskule|allmugeskulen]] og om utskiftingslova. Hilstad var med i Stortinget sitt sendelag til kroninga av kong [[Karl III Johan av Noreg]] i [[Trondheim]] den 7. september 1818.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820]]</text>
      <sha1>7ih989y57f3j35np76ugmqr7j40fdqg</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651697</id>
      <parentid>3651696</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T07:05:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Norske handelsfolk]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3651697</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="757" sha1="oq6s4f2jjml3gpo0k577xr4oim4f73o" xml:space="preserve">'''Christian Syvertsen Hilstad''' ({{levde|?|1768|5. september|1832|Hilstad}}) var ein proprietær og landhandlar i [[Østre Toten]].

Hilstad var frå [[Nes i Hedmark]]. Han slo seg ned på garden Gudumrud i Østre Toten og dreiv landhandel derifrå. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som 3. representant frå [[Oppland|Kristians amt]]. Han var medlem i 8 komitear, mellom dei om [[folkeskule|allmugeskulen]] og om utskiftingslova. Hilstad var med i Stortinget sitt sendelag til kroninga av kong [[Karl III Johan av Noreg]] i [[Trondheim]] den 7. september 1818.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820]]
[[Kategori:Norske handelsfolk]]</text>
      <sha1>oq6s4f2jjml3gpo0k577xr4oim4f73o</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651698</id>
      <parentid>3651697</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T07:05:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Folk frå Østre Toten]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3651698</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="793" sha1="0n99dz8kzp1yx1ilw9b1910xd96u40a" xml:space="preserve">'''Christian Syvertsen Hilstad''' ({{levde|?|1768|5. september|1832|Hilstad}}) var ein proprietær og landhandlar i [[Østre Toten]].

Hilstad var frå [[Nes i Hedmark]]. Han slo seg ned på garden Gudumrud i Østre Toten og dreiv landhandel derifrå. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som 3. representant frå [[Oppland|Kristians amt]]. Han var medlem i 8 komitear, mellom dei om [[folkeskule|allmugeskulen]] og om utskiftingslova. Hilstad var med i Stortinget sitt sendelag til kroninga av kong [[Karl III Johan av Noreg]] i [[Trondheim]] den 7. september 1818.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820]]
[[Kategori:Norske handelsfolk]]
[[Kategori:Folk frå Østre Toten]]</text>
      <sha1>0n99dz8kzp1yx1ilw9b1910xd96u40a</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651706</id>
      <parentid>3651698</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T09:02:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Malar</comment>
      <origin>3651706</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="851" sha1="2l668y4t71kd7hnvjwq81m0ig2pfrxu" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Christian Syvertsen Hilstad''' ({{levde|?|1768|5. september|1832|Hilstad, Christian}}) var ein nork proprietær og landhandlar i [[Østre Toten]].

Hilstad var frå [[Nes i Hedmark]]. Han slo seg ned på garden Gudumrud i Østre Toten og dreiv landhandel derifrå. I 1818 møtte han i [[Stortinget]] som 3. representant frå [[Oppland|Kristians amt]]. Han var medlem i 8 komitear, mellom dei om [[folkeskule|allmugeskulen]] og om utskiftingslova. Hilstad var med i Stortinget sitt sendelag til kroninga av kong [[Karl III Johan av Noreg]] i [[Trondheim]] den 7. september 1818.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1818-1820]]
[[Kategori:Norske handelsfolk]]
[[Kategori:Folk frå Østre Toten]]</text>
      <sha1>2l668y4t71kd7hnvjwq81m0ig2pfrxu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jonas Greger Walnum</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430113</id>
    <revision>
      <id>3651701</id>
      <timestamp>2026-04-27T07:17:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «'''Johan Greger Walnum''' ({{levde|20. august|1771|9. mars|1838|Walnum}}) var ein proprietær frå [[Herøy i Nordland]].  Walnum tok over faren sin eigedom Nord-Herøy og styrte denne til sin død. I 1819 var han med i [[matrikkel]]kommisjonen for [[Helgeland]]. Han var vald til å representere [[Nordland fylke|Nordlands amt]] i 1824-Stortinget, men møtte ikkje, grunna sjukdom.  ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-191…»</comment>
      <origin>3651701</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="543" sha1="jpnawhqonv7psotg55fslx6ia5e2lqo" xml:space="preserve">'''Johan Greger Walnum''' ({{levde|20. august|1771|9. mars|1838|Walnum}}) var ein proprietær frå [[Herøy i Nordland]].

Walnum tok over faren sin eigedom Nord-Herøy og styrte denne til sin død. I 1819 var han med i [[matrikkel]]kommisjonen for [[Helgeland]]. Han var vald til å representere [[Nordland fylke|Nordlands amt]] i 1824-Stortinget, men møtte ikkje, grunna sjukdom.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1824-1826]]</text>
      <sha1>jpnawhqonv7psotg55fslx6ia5e2lqo</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651702</id>
      <parentid>3651701</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T07:17:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Folk frå Herøy i Nordland]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3651702</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="584" sha1="bi4b7j9u5knk7v4fq2j4pqjzdgmmqsz" xml:space="preserve">'''Johan Greger Walnum''' ({{levde|20. august|1771|9. mars|1838|Walnum}}) var ein proprietær frå [[Herøy i Nordland]].

Walnum tok over faren sin eigedom Nord-Herøy og styrte denne til sin død. I 1819 var han med i [[matrikkel]]kommisjonen for [[Helgeland]]. Han var vald til å representere [[Nordland fylke|Nordlands amt]] i 1824-Stortinget, men møtte ikkje, grunna sjukdom.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1824-1826]]
[[Kategori:Folk frå Herøy i Nordland]]</text>
      <sha1>bi4b7j9u5knk7v4fq2j4pqjzdgmmqsz</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651708</id>
      <parentid>3651702</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T09:07:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Malar</comment>
      <origin>3651708</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="639" sha1="lyp7ah43iy88u59d2yjksdsp9u955dz" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Johan Greger Walnum''' ({{levde|20. august|1771|9. mars|1838|Walnum, Jonas}}) var ein norsk proprietær frå [[Herøy i Nordland]].

Walnum tok over faren sin eigedom Nord-Herøy og styrte denne til sin død. I 1819 var han med i [[matrikkel]]kommisjonen for [[Helgeland]]. Han var vald til å representere [[Nordland fylke|Nordlands amt]] i 1824-Stortinget, men møtte ikkje, grunna sjukdom.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1824-1826]]
[[Kategori:Folk frå Herøy i Nordland]]</text>
      <sha1>lyp7ah43iy88u59d2yjksdsp9u955dz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Carl Deichmann Møller</title>
    <ns>0</ns>
    <id>430114</id>
    <revision>
      <id>3651703</id>
      <timestamp>2026-04-27T07:23:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «'''Carl Deichmann Møller''' ({{levde|?|1772|27. juli|1852|Møller, C}}) var ein kjøpmann og skipsreiar frå [[Porsgrunn]].  Møller var son til ein landsfysikus. Sjølv dreiv han som kjøpmann og skipsreiar i Porsgrunn, flytta sidan til storgarden Menstad i [[Gjerpen]]. Møller var vald til å representere [[Skien]] og [[Porsgrunn]] i 1824-[[Stortinget]], men møtte ikkje, grunna sjukdom. I 1833 flytta han til [[Christiania]] der han døydde.  ==Kjelder== *Tallak L…»</comment>
      <origin>3651703</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="609" sha1="0l02d6jphm4oronqf3d5hj1ued1c86t" xml:space="preserve">'''Carl Deichmann Møller''' ({{levde|?|1772|27. juli|1852|Møller, C}}) var ein kjøpmann og skipsreiar frå [[Porsgrunn]].

Møller var son til ein landsfysikus. Sjølv dreiv han som kjøpmann og skipsreiar i Porsgrunn, flytta sidan til storgarden Menstad i [[Gjerpen]]. Møller var vald til å representere [[Skien]] og [[Porsgrunn]] i 1824-[[Stortinget]], men møtte ikkje, grunna sjukdom. I 1833 flytta han til [[Christiania]] der han døydde.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1824-1826]]</text>
      <sha1>0l02d6jphm4oronqf3d5hj1ued1c86t</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651704</id>
      <parentid>3651703</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T07:24:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Norske kjøpmenn]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3651704</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="639" sha1="ccookzepkmosmjxz2b32pgazkcgybnm" xml:space="preserve">'''Carl Deichmann Møller''' ({{levde|?|1772|27. juli|1852|Møller, C}}) var ein kjøpmann og skipsreiar frå [[Porsgrunn]].

Møller var son til ein landsfysikus. Sjølv dreiv han som kjøpmann og skipsreiar i Porsgrunn, flytta sidan til storgarden Menstad i [[Gjerpen]]. Møller var vald til å representere [[Skien]] og [[Porsgrunn]] i 1824-[[Stortinget]], men møtte ikkje, grunna sjukdom. I 1833 flytta han til [[Christiania]] der han døydde.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1824-1826]]
[[Kategori:Norske kjøpmenn]]</text>
      <sha1>ccookzepkmosmjxz2b32pgazkcgybnm</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651705</id>
      <parentid>3651704</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T07:24:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Migne</username>
        <id>2086</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Folk frå Porsgrunn]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <origin>3651705</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="672" sha1="k1wzuzp4dlxasup0vzi3migaknk3kbm" xml:space="preserve">'''Carl Deichmann Møller''' ({{levde|?|1772|27. juli|1852|Møller, C}}) var ein kjøpmann og skipsreiar frå [[Porsgrunn]].

Møller var son til ein landsfysikus. Sjølv dreiv han som kjøpmann og skipsreiar i Porsgrunn, flytta sidan til storgarden Menstad i [[Gjerpen]]. Møller var vald til å representere [[Skien]] og [[Porsgrunn]] i 1824-[[Stortinget]], men møtte ikkje, grunna sjukdom. I 1833 flytta han til [[Christiania]] der han døydde.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1824-1826]]
[[Kategori:Norske kjøpmenn]]
[[Kategori:Folk frå Porsgrunn]]</text>
      <sha1>k1wzuzp4dlxasup0vzi3migaknk3kbm</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3651709</id>
      <parentid>3651705</parentid>
      <timestamp>2026-04-27T09:07:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Malar</comment>
      <origin>3651709</origin>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="723" sha1="6ymy6qjcik1gy9rr0d9xzdiw6krnwhj" xml:space="preserve">{{infoboks politikar}}
'''Carl Deichmann Møller''' ({{levde|?|1772|27. juli|1852|Møller, Carl}}) var ein norsk kjøpmann og skipsreiar frå [[Porsgrunn]].

Møller var son til ein landsfysikus. Sjølv dreiv han som kjøpmann og skipsreiar i Porsgrunn, flytta sidan til storgarden Menstad i [[Gjerpen]]. Møller var vald til å representere [[Skien]] og [[Porsgrunn]] i 1824-[[Stortinget]], men møtte ikkje, grunna sjukdom. I 1833 flytta han til [[Christiania]] der han døydde.

==Kjelder==
*[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914.

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortingsrepresentantar 1824-1826]]
[[Kategori:Norske kjøpmenn]]
[[Kategori:Folk frå Porsgrunn]]</text>
      <sha1>6ymy6qjcik1gy9rr0d9xzdiw6krnwhj</sha1>
    </revision>
  </page>
</mediawiki>