Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.46.0-wmf.26 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 4 2284 3652436 3501659 2026-05-04T13:07:42Z ~2026-26919-76 154602 3652436 wikitext text/x-wiki <div style="align: center; padding: 1em; border-width: 4px; border-style: groove; border-color: black; background-color: lightgreen"> :'''Dette er sandkassa! Den er til for å eksprimentere med, i staden for at du brukar ei testside.''' </div> {{sandkasse}} <!-- Ver snill og IKKJE FJERN DENNE LINA OG LINA OVER ({{sandkasse}}) Nedanføre kan du derimot ha det artig og prøve deg fram! Lykke til! :-) --> [[Munnharpe]] prp6rtiolj817d1fu6syyhjviupials 0 3147 3652495 3357605 2026-05-04T18:44:59Z Ranveig 39 Flikk, ref. frå en: 3652495 wikitext text/x-wiki Ein '''wiki''' er ei samling [[hypertekst]]sider der brukarar sjølv kan endra innhaldet. Namnet kjem frå det [[hawaiisk]]e ordet {{lang|haw|wiki}}, som tyder ‘rask’.<ref>{{cite web |title=Hawaiian Words; Hawaiian to English |url=https://www.mauimapp.com/moolelo/hwnwdshw.htm |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20080914154748/https://www.mauimapp.com/moolelo/hwnwdshw.htm |archive-date=September 14, 2008 |access-date=19. september 2008 |publisher=mauimapp.com}}</ref><ref name=Def>{{Cite web |title=Wiki {{!}} Definition & Facts |url=https://www.britannica.com/topic/wiki |access-date=2025-05-19 |website=Encyclopædia Britannica |language=en}}</ref><ref>{{Citation |last=Hasan |first=Heather |title=Wikipedia, 3.5 million articles and counting |url=https://archive.org/details/wikipedia35milli0000hasa/page/11 |page=[https://archive.org/details/wikipedia35milli0000hasa/page/11 11] |year=2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191026122531/https://archive.org/details/wikipedia35milli0000hasa/page/11 |location=New York |publisher=Rosen Central |isbn=9781448855575 |access-date=August 6, 2019 |archive-date=October 26, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Citation |last=Andrews |first=Lorrin |title=A dictionary of the Hawaiian language to which is appended an English-Hawaiian vocabulary and a chronological table of remarkable events |url=https://archive.org/details/dictionaryofhawa00andrrich/ |page=514 |year=1865 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140815064248/https://archive.org/details/dictionaryofhawa00andrrich/ |publisher=Henry M. Whitney |access-date=1. juni 2014 |archive-date=15. august 2014 |url-status=live}}</ref> Ein wiki blir til ved at fleire brukarar lagar og endrar sider utan at dei må godkjennast på førehand. Det er ein effektiv arbeidsmåte, av di ein kan skriva om det ein sjølv kan best, og overlata til andre å fylla ut det ''dei'' kan betre. Omgrepet blei opphavleg brukt på vevstaden [[WikiWikiWeb]] som blei laga av [[Ward Cunningham]] i [[1995]].<ref name=Def/> Han fann på både ordet og konseptet, og laga den første wiki-tenaren ved hjelp av programmeringsspråket [[Perl]]. == Døme på wikiar == * [[Wikipedia]] på ulike språk * [[Lokalhistoriewiki]]<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lokalhistoriewiki:Hovedside Lokalhistoriewiki.no]</ref> * dikt.org<ref>[http://dikt.org/Dikt-forsiden Dikt.org]</ref> ==Kjelder== <references/> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.c2.com/cgi/wiki?WelcomeVisitors WikiWikiWeb] {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Internett]] ak8l2f80zbt90krov72kfhzdkwpl1og 3652496 3652495 2026-05-04T18:45:16Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Ord frå hawaiisk]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652496 wikitext text/x-wiki Ein '''wiki''' er ei samling [[hypertekst]]sider der brukarar sjølv kan endra innhaldet. Namnet kjem frå det [[hawaiisk]]e ordet {{lang|haw|wiki}}, som tyder ‘rask’.<ref>{{cite web |title=Hawaiian Words; Hawaiian to English |url=https://www.mauimapp.com/moolelo/hwnwdshw.htm |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20080914154748/https://www.mauimapp.com/moolelo/hwnwdshw.htm |archive-date=September 14, 2008 |access-date=19. september 2008 |publisher=mauimapp.com}}</ref><ref name=Def>{{Cite web |title=Wiki {{!}} Definition & Facts |url=https://www.britannica.com/topic/wiki |access-date=2025-05-19 |website=Encyclopædia Britannica |language=en}}</ref><ref>{{Citation |last=Hasan |first=Heather |title=Wikipedia, 3.5 million articles and counting |url=https://archive.org/details/wikipedia35milli0000hasa/page/11 |page=[https://archive.org/details/wikipedia35milli0000hasa/page/11 11] |year=2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191026122531/https://archive.org/details/wikipedia35milli0000hasa/page/11 |location=New York |publisher=Rosen Central |isbn=9781448855575 |access-date=August 6, 2019 |archive-date=October 26, 2019 |url-status=live}}</ref><ref>{{Citation |last=Andrews |first=Lorrin |title=A dictionary of the Hawaiian language to which is appended an English-Hawaiian vocabulary and a chronological table of remarkable events |url=https://archive.org/details/dictionaryofhawa00andrrich/ |page=514 |year=1865 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140815064248/https://archive.org/details/dictionaryofhawa00andrrich/ |publisher=Henry M. Whitney |access-date=1. juni 2014 |archive-date=15. august 2014 |url-status=live}}</ref> Ein wiki blir til ved at fleire brukarar lagar og endrar sider utan at dei må godkjennast på førehand. Det er ein effektiv arbeidsmåte, av di ein kan skriva om det ein sjølv kan best, og overlata til andre å fylla ut det ''dei'' kan betre. Omgrepet blei opphavleg brukt på vevstaden [[WikiWikiWeb]] som blei laga av [[Ward Cunningham]] i [[1995]].<ref name=Def/> Han fann på både ordet og konseptet, og laga den første wiki-tenaren ved hjelp av programmeringsspråket [[Perl]]. == Døme på wikiar == * [[Wikipedia]] på ulike språk * [[Lokalhistoriewiki]]<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lokalhistoriewiki:Hovedside Lokalhistoriewiki.no]</ref> * dikt.org<ref>[http://dikt.org/Dikt-forsiden Dikt.org]</ref> ==Kjelder== <references/> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.c2.com/cgi/wiki?WelcomeVisitors WikiWikiWeb] {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Internett]] [[Kategori:Ord frå hawaiisk]] ns2u90son8632iqgr0w30kkf35dnt35 0 4980 3652498 3650015 2026-05-04T21:48:28Z Eniisi Lisika 80328 3652498 wikitext text/x-wiki {{om|planeten||jord (fleirtyding)}} {{Fakta om planeten Jorda}} '''Jorda''' ([[latin]]: ''Tellus'' eller ''Terra''; [[astronomisk symbol]]: [[File:Earth symbol (fixed width).svg|16px|🜨]]), er den tredje [[planet]]en frå [[sola]] og den største [[steinplanet]]en i solsystemet. Jorda er om lag 150 millionar kilometer unna sola. Jorda har ein [[naturleg satellitt]] kalla [[månen]], og ho er den einaste planeten i [[universet]] der ein veit med visse at det finst [[liv]]. Jorda vart forma for 4,540 milliardar år sidan, og liv kom omkring éin milliard år etter forminga. Men sjølv om sju tidelar av jordyta er dekt av sjøvatn, utgjer dette vatnet berre ein femtidels prosent av [[masse]]n til planeten (sjå infoboksen til høgre). Det vanlegaste stoffet i verda er [[perovskitt]], som står for om lag halvparten av jordmassen. == Danning og tidleg historie == Den vanlegaste teorien er at jorda og dei andre planetane i solsystemet oppstod for kring 4,5 til 5 milliardar år sidan frå ei kosmisk gass- og støvsky av same type som dei såkalla [[globul]]ane som det finst mange av i [[Mjølkevegen]]. Ved kondensasjon vart støvskya omforma til ei roterande [[diskos]]forma skive der gass- og støvpartiklane vart konsentrert i sentrum og danna [[sola]]. I mindre klumpar vart det danna planetar som alle roterer same veg kring sola. Jorda og dei andre planetane må ha vore etter måten kjølige då dei vart danna og temperaturen var truleg ikkje høgare enn 1000-1500&nbsp;°C. Ved denne temperaturen var dei fleste stoffa faste, berre nokre få [[edelgass]]ar var i gassform ved desse lågare temperaturane, og forsvann difor i stor grad ut i rommet. Samansetninga til jorda er difor prega av låge edelgasskonsentrasjonar, men elles ei [[grunnstoff|grunnstoffsamansetjing]] som ikkje skil seg særs frå resten av [[solsystemet]] (og [[stjerne]]r). For å få skilt ut den tunge metalliske kjernen og den lette jordskorpa frå ein opphavleg kald, homogen klote, må jorda ha gått gjennom ein intens oppvarmingsfase, bortimot smeltepunktet for [[jern|jarn]]. [[Energi]] til oppvarminga kan stamme frå fleire kjelder, fyrst og fremst spalting av radioaktive stoff (særleg kaliumisotopen ⁴⁰K) og gravitasjonsenergi. Òg [[månen]] kan ha spela ei rolle mellom anna ved at han tidlegare gjekk i ei bane nærare jorda og med di skapte langt større [[tidvatn|tidvassbylgjer]]. Dei ulike mekanismane medverka samla til å varme opp jorda slik at ho gradvis vart differensiert. Dei tyngre stoffa sokk inn mot sentrum og skapte kjernen, dei lettare fann vegen mot overflata og danna skorpa. Dei eldste skorpebergartane ein finn på jorda har ein alder på om lag 3,8 milliardar år. [[Jordatmosfæren]] er òg i stor grad danna ved ein stendig «lekkasje» av flyktige stoff (gassar, damp) frå det indre av jorda. Fritt [[oksygen]], som no er ein livsviktig del av atmosfæren, vart tilført gradvis, fyrst og fremst gjennom [[fotosyntese]]n til [[cyanobakterie|cyanobakteriane]] og seinare plantene. Dei tidlegaste spora av liv ([[bakteriar]], [[algar]]) kan påvisast 3,5–3,0 milliardar år tilbake. Den gradvise auken av oksygeninnhaldet i atmosfæren gjorde det etter kvart mogeleg for den sterke utviklinga av livsformer, fyrst i havet og seinare òg på land. == Topografi == Overflata til jorda har eit areal som dekkjer om lag 510 millionar km², og av dette er kring 148 millionar km² [[land]], inkludert innsjøar og elvar. 362 millionar km² er [[hav]]. Fordelinga mellom land og hav på jorda er særs ujamn, og berre 16 % av [[den sørlege halvkula]] er landområde. Den verkelege grensa mellom landmassane og havområda går på yttersida av [[kontinentalsokkel]]en, der kor kontinentalskråninga dannar overgangen til [[djuphavet]]. Den innbyrdes plasseringa til kontinenta vert stendig endra. Endringane skjer gradvis og med ei årleg forskyving på nokre få centimeter. Det er ikkje enkelt å sjå desse endringane direkte, men ein kan merke sekundære verknader i form av [[jordskjelv]] og [[vulkanutbrot]]. I tillegg vil klimatiske tilhøve påverke kvar kystlinene går. Om ein smeltar all isen på [[Antarktis]] og [[Grønland]] vil til dømes havoverflata stige med kring 70 meter og store låglandsområde vil liggje under vatn. Dei største havdjupa på jorda finn ein nesten utelukkande langs [[djuphavsgrop]]ene, som er smale trau nær land eller parallelt med øybogar som [[Aleutane]], [[Kurilane]] eller den indonesiske øybogen. I Stilhalevet fylgjer djuphavsgropene nesten kystlinene heile vegen rundt som ein ring. I Atlanterhavet har ein ikkje djuphavsgroper. Langs [[midthavsrygg|midthavsryggene]] vert havet grunnare. Desse undersjøiske [[fjellkjede]]ne er breie og takka fjellryggar over dei omkringliggande djuphavsslettene. Midhavsryggene består utelukkande av vulkansk materiale, og berre dei høgaste toppane stikk opp av havet som vulkanøyar, til dømes [[Jan Mayen]], [[Island]], [[Asorane]] og [[Bouvetøya]], som alle ligg langs Atlanterhavsryggen. Kontinenta består av meir eller mindre oppbrukne grunnfjellsplater, omgjevne av ustabile [[foldesone]]r. Sidan [[kambrium]] har ein hatt fire foldesystem: [[den kaledonske orogenesen]] i [[silur]] og [[devontida]], [[den hercynske orogenesen]] i [[karbontida|karbon-]] og [[permtida]], [[den mesozoiske orogenesen]] i [[juratida|jura-]] og [[krittida]], og [[den alpine orogenesen]] frå slutten av [[mesozoikum]] og i [[tertiær]]. Dei høgaste fjella på jorda i dag finn ein i den alpine foldsona, med mellom anna [[Mount Everest]] på 8850 meter over havet. Dei største havdjupa finn ein utanfor land eller øyar der yngre foldesoner går langsetter kystane. Den djupaste er [[Marianergropa]] austom [[Marianane]] på 11&nbsp;035 meter under havet. Høgdeskilnaden mellom den høgaste fjelltoppen og den største havdjupna er kring 1/642 av diameteren til jorda ved [[ekvator]]. Kring 29 % av det samla landarealet ligg opp til 200 meter over havet, 27 % frå 200 til 500 meter over havet, 19 % frå 500 til 1000 meter over havet, 17 % frå 1000 til 2000 meter over havet, 6 % frå 2000 til 4000 meter over havet og 2 % over 4000 meter over havet. Om ein jamnar ut heile jordoverlata, slik at ein hadde ei jordoverflate utan topografi, ville havet ha dekt heile jorda med ei djupn på om lag 2600 meter. == Oppbygging og samansetning == Ein kan berre studere det indre av jorda gjennom indirekte metodar. Sjølv dei djupaste gruvene og borehola når berre nokre få kilometer ned i den ytre jordskorpa, som utgjer om lag 1 % av jordradien, som er om lag 6360 km. Mellom anna kan ein studere jordskjelvbylgjene som forplantar seg gjennom dei ulike bergartane for å finne ut noko om strukturen til det indre av jorda. Ein har òg studert [[meteorittar]] og naboplanetane våre i rommet, som truleg er danna av det same urmaterialet som jorda, samt andre metodar. Jordkula er roterande og difor svakt samantrykt og er bygd opp av fleire [[konsentrisk]]e lag. Laga vert tyngre og tyngre mot sentrum og kan grovt sett delast inn i tre: [[jordskorpe|jordskorpa]], [[mantel]]en eller kappa og [[jordkjernen|kjernen]]. === Jordskorpa === Jordskorpa består av to hovuddelar: havbotn- og kontinentalskorpa. Kontinentalskorpa er om lag 35 km tjukk i gjennomsnitt, men kan vere opp til 60-70 km tjukk under unge fjellkjeder. Havbotnskorpa er langt tynnare og i snitt berre 8-10 km tjukk. Havbotnskorpa består hovudsakleg av [[basalt]]isk [[lava]] og mørke [[gabbro]]bergartar med eit tynt topplag av djuphavssediment. === Mantelen === Innanfor jordskorpa strekkjer mantelen seg ned til om lag 2900 km og grensar til kjernen. Ofte deler ein inn mantelen i ein øvre, midtre og nedre del. I den øvre delen finn ein hovudsakleg [[peridotitt]]ar og grønaktige [[olivinstein]]ar av same type som ein av og til kan finne som små klumpar inneklemt i jordskorpebergartane (t.d. i [[Møre og Romsdal]]). Her finst òg den tunge bergarten [[eklogitt]], som òg er kjend frå djupe røter av fjellkjeder på jordoverflata. Djupare nede i mantelen aukar temperaturen og trykket, og [[grunnstoff]]a vert konsentert i mindre plasskrevande [[mineral]]. Om lag 410 km nede vil til dømes [[olivin]] omdannast til det tyngre mineralet [[spinell]] og ved 660 km vert spinellen igjen omdanna til det enno tyngre [[perovskitt]]. I overgangane mellom desse sonene aukar snøggleiken til jordskjelvbylgjene. Perovskitt er truleg det mest utbreidde mineralet på jorda og vert erstatta av [[post-perovskitt]] i ei djupn på 2600-2700 km, som er 200 km over grensa mot kjernen. Den nedste delen av mantelen på djupner frå 1000 til 2900 km er særs tjukk og kjemisk sett lik den øvre mantelen. Ein finn her meir [[jern|jarn]] og [[sulfid]]. Undergrensa vert kalla [[Gutenbergs diskontinuitet]]. === Kjernen === Kjernen består av ein ytre flytande, og ein indre fast del, med ein mellomliggande overgangssone på om lag 140 km. Kjernen har særs høg [[tettleik]]. Den ytre delen består truleg av [[silisium]], metallisk [[jarn]], i tillegg til ein del [[nikkel]] og andre [[metall]]. I den indre kjernen trur ein at det må vere område [[jern]] og noko [[nikkel]]. {| class="wikitable" style="margin:4px; margin-right:0; text-align:center;" |+ Dei geologiske laga i jorda<ref name=pnas76_9_4192>{{cite journal | last=Jordan | first=T. H. | title=Structural Geology of the Earth's Interior | journal=Proceedings National Academy of Science | year=1979 | volume=76 | issue=9 | pages=4192–4200 | url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=411539 | accessdate=5. september 2010| doi=10.1073/pnas.76.9.4192 | pmid=16592703 | pmc=411539 }}</ref> |- ! rowspan="8" style="font-size:smaller; text-align:center; padding:0;"|[[Fil:Earth-crust-cutaway-nynorsk.svg|250px|center]]<br />Tverrsnitt av jorda frå kjernen til eksosfæren. Ikkje i skala. !Djupne<ref name=robertson2001>{{cite web | last=Robertson | first=Eugene C. | date=2001-07-26 | url=http://pubs.usgs.gov/gip/interior/ | title=The Interior of the Earth | publisher=USGS | accessdate=5. september 2010}}</ref><br /><span style="font-size: smaller;">km</span> !style="vertical-align: bottom;"|Lag !Tettleik<br /><span style="font-size: smaller;">g/cm³</span> |- |0–60 |style="text-align:left;"|Litosfære<ref group="note">Varierer lokalt mellom 5 og 200&nbsp;km.</ref> |— |- style="color:black;background:#FEFEFE;" |0–35 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Skorpe<ref group="note">Varierer lokalt mellom 5 og 70&nbsp;km.</ref> |2,2–2,9 |- style="color:black;background:#FEFEFE;" |35–60 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Øvre mantel |3,4–4,4 |- |&nbsp;&nbsp;35–2890 |style="text-align:left;"|Mantel |3,4–5,6 |- style="color:black;background:#FEFEFE;" |100–700 |style="text-align:left; padding-left:1em;"| Astenosfære |— |- |2890–5100 |style="text-align:left;"|Ytre kjerne |9,9–12,2 |- |5100–6378 |style="text-align:left;"|Indre kjerne |12,8–13,1 |} === Litosfære og astenosfære === I tillegg til denne tredelinga i skorpe, mantel og kjerne, har ein ved hjelp av jordskjelvebylgjene vist at det om lag 100 km nede og ned til om lag 250 km finst ein noko «blautare» mantel, fordi mantelen her er særs nær [[smeltepunkt]]a til bergartane. Dette «blaute» laget blir kalla [[astenosfære]]n. Over astenosfæren ligg den øvste delen av mantelen og skorpa, som er eit meir stivt skal og vert kalla [[litosfære]]n. Dei om lag 100 km tjukke litosfæreplatene kan «gli» oppå astenosfæren, som ligg under. Rørslene i platene skapar dramatiske hendingar på jordoverflata som [[jordskjelv]], [[vulkanisme]] og [[fjellkjededanning]]. == Fysiske kjenneteikn == Ein kjenner til dei fysiske eigenskapane til jorda ved å sjå på [[tyngdeakselerasjon]] ved overflata og [[gravitasjonskonstanten]], som ein kan rekne ut gjennomsnittstettleiken til jorda ut frå. Ved å sjå på [[jamdøgn]]spunkta kan ein rekne ut [[tregleiksmoment]] og tyngdefordelinga gjennom jorda. [[Seismikk|Seismiske]] data gjev informasjon om diskontinuitetsflater i jorda og [[elastisitetskonstant]]ane gjennom jorda. Ved å måle varmestraumane kan ein finne fordelinga av radioaktive grunnstoff i jorda. [[Tettleik]]en til kontinenta er 2,75 g/cm³, mot kring 2,9 g/cm³ for havbton. Den gjennomsnittlege tettleiken til jorda er 5,5 g/cm³, og ved sentrum av jorda er han så høg som ca. 13,5 g/cm³. Den gjennomsnittlege [[temperatur]]gradient i den øvre delen av kontinenta er om lag 30&nbsp;°C/km, men han minkar raskt. Temperaturen ved grensa mellom mantelen og skorpa er truleg kring 800&nbsp;°C. I det indre av jorda trur ein temperaturen er om lag 4000–5000&nbsp;°C, som gjev ein gjennomsnittleg temperaturgradient for heile jorda på om lag 0,6–0,8&nbsp;°C/km. == Platetektonikk == Då [[platetektonikk]]en fekk gjennombrotet sitt på slutten av 1960-talet. kunne ein forklåre mange storstilte geologiske trekk på jorda. Romforsking har òg gjeve mykje vitskapleg material og kunnskap, òg om det indre i jorda og dimed om dei geologiske prosessane på jordoverflata. [[Alfred Wegener]] framsette på byrjinga av 1900-talet [[kontinentaldrift]]shypotesen, som skulle skape debatt gjennom fleire tiår. Wegener viste at mange merkverdige faktorar ved klimatilhøva i eldre tider lettare kunne forklarast ved at kontinenta hadde flytt på seg. Mellom anna kunne tydelege, men spreidde spor av ei (ca. 300 millionar år) gamal [[istid]] på den sørlege halvkula best forklårast viss landområda på den tida hadde vore føydd saman til eit enkelt samanhengande superkontinent, [[Pangea]]. Ein annan, nyare og like viktig hypotese er [[havbotnspreiing]]a, som vart føreslegen i byrjinga av 1960-åra. Han går ut på at jordskorpa under verdshava og øvste delen av [[mantel]]en ([[litosfæren]]) sprekk opp langs midten. Glødande [[lava]]masser blir danna under litosfæren, trengjer opp i sprekksonene, storknar og byggjer dimed opp dei veldige [[midthavsrygg|midthavsryggene]], samstundes med at havbotn på båe sider glir ut til sidene. Havbotnen vert altså kontinuerleg skapt langs midthavsryggene, og alderen til havbotnen vil auke jamt med avstanden frå ryggen til båe sider. Ein har ikkje nokon stader på jordkloten funne havbotn som er eldre enn kring 200 millionar år. Sidan jorda er om lag 4,6 milliardar år gamal, må det tyde at havbotn ikkje vert skapt på ny, men òg lyt forsvinne att. I tillegg ville omfanget til jorda ha auka om ikkje det forsvann havbotn etter kvart som det kom til ny. Kontinentaldrifta, havbotnspreiinga og den konstante verdien til [[radius|jordradien]] er alle tekne vare på i [[platetektonikk]]en. Jordoverflata er delt opp i store plater som flytter seg i høve til kvarandre. Der dei glir frå kvarandre oppstår ein såkalla spreiingsakse eller midthavsrygg. Der dei kolliderer, vil havbotnsdelane av platene ofte pressast under dei kontinentale delane, slik det skjer rundt det meste av [[Stillehavet]]. Desse områda vert kalla [[subduksjonssone]]r og ein finn der gjerne [[djuphavsgrop]]er der havbotnsplata vert bøygd og søkk ned innunder kontinentalplata. Områda der platene kolliderer er òg markerte som intense [[jordskjelv]]soner, der kollisjonsspenningane blir utløyst som plutselege brot i [[bergart]]ane. Så lenge litosfæreplatene er i rørsle, vil kollisjonssonene representere risiko-område; [[Himalaya]], [[Kaukasus]], [[Alpane]], [[Andesfjella]] og dei øvrige unge fjellkjedene og [[øyboge|øybogane]] kring Stillehavet er alltid potensielle jordskjelvsområde. == Sjå òg == * [[Antipode]] * [[Astronomi]] * [[Geologi]] * [[Himellekam]] * [[Jordas historie]] * [[Jordas koordinatsystem]] == Fotnotar == {{fotnoteliste|group=note}} == Kjelder == *{{snl|Jorden}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Earth}} * [http://www.wordwizz.com/pwrsof10.htm Bruce Bryson: "Quarks to Quasars"] * [http://micro.magnet.fsu.edu/primer/java/scienceopticsu/powersof10/ Molecular Expressions: "Science, Optics and You"] * [http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/earthfact.html NASA - Earth Fact Sheet] * [https://web.archive.org/web/19990225134723/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/earth.html Dei ni planetane (Universitetet i Oslo)] {{solsystem}} {{Naturhistorie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Planetar]] [[Kategori:Jorda| ]] [[Kategori:Terrestriske planetar]] [[Kategori:Geografi]] [[Kategori:Geologi]] jcvf3262npzkos26pok3wwh0v5kpiqu 0 15925 3652524 3651110 2026-05-05T09:13:44Z Ranveig 39 Endra alt-tekst. 3652524 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk stad |kategori =[[Byar i Noreg|By]] |namn =Honningsvåg |bilete =Honningsvåg winter.jpg |kommune =Nordkapp |fylke =Finnmark |tettstadnummer =8602 |latd=70 |latm=58 |lats=32 |latNS=N |longd=25 |longm=58 |longs=57 |longEW=E |postnummer =9750 HONNINGSVÅG |ferdselsårer ={{Europaveg|69}} |innbyggjarnemning = |preposisjon = }} '''Honningsvåg''' er ein by på [[Magerøya]] i [[Nordkapp kommune]], nord i [[Finnmark fylke|Finnmark]].<ref>{{kjelde www|etternamn=Dalfest|fornamn=Terje |etternamn2= Thorsnæs|fornamn2= Geir |etternamn3= Askheim|fornamn3= Svein. |dato=2019-11-25|tittel= Finnmarks natur|verk=Store norske leksikon|henta= 21. januar 2020 |url=https://snl.no/Finnmarks_natur}}</ref> Honningsvåg ligg 35&nbsp;km sør for [[Nordkapp|Nordkapplatået]]. Byen hadde eit folketal på 2,453 i januar 2019. Byen er senter i [[Nordkapp kommune]]. Honningsvåg vert også kalla for ''Áváhki'' eller ''Honnesváhki'' frå nordsamisk Honningsvåg har sidan 1999 vore knytt til fastlandet gjennom ein nesten 7&nbsp;km lang [[undersjøisk tunnel]]. Saman med Honningsvåg ligg bustadsområda Nordvågen i aust og Storbukt i vest. I Honningsvåg finn ein Honningsvåg [[barneskule]] og Nordkapp [[vidaregåande skule]]. == Etymologi == Namnet Honningsvåg har ikkje noko med [[Honning]] å gjere. Det kjem frå Horntindsvåg, med forklaringa «vågen under tinden forma som eit horn». Tinden heiter i dag Storfjellet. == Historie == [[Honningsvåg kyrkje|Kyrkja]] i Honningsvåg frå 1885 var den einaste bygningen som stod att etter at dei tyske troppane hadde rasert byen som del av [[den brente jords taktikk]] i [[1944]]. [[Nordkapp kommune]] vedtok [[bystatus]] for Honningsvåg frå [[1. oktober]] [[1996]]. Nordkappmuseet i Honninsvåg sentrum er staden for å lære meir om byen si historie. [[Fil:Honningsvåg, museo di nordkapp, esterno 01.jpg|alt=Biletet viser eit bygg med tre etasjar og skilt, det er eit museum.|mini|Nordkappmuseet]] ==== "Noregs Sommerby" ==== I 2006 vart det heldt ein konkurranse "Norges Sommerby" av [[NRK]] Reiseradio, der Honningsvåg gjekk av med sigeren. [[Drammen]] og [[Fredrikstad]] vart utslått. Sigeren førte til at det vart setten opp eit skilt 'Norges Sommerby', ved vegen like før ein køyrer inn til byen.<ref>{{Citation|title=Honningsvåg er vinneren|url=https://www.nrk.no/kultur/honningsvag-er-vinneren-1.810058|website=NRK|date=2006-08-05|accessdate=2020-09-27|language=nb-NO|first=Ida|last=Kjøstelsen}}</ref> I 2010-åra vart hamna i Honningsvåg utbetra for å kunne ta imot [[Cruiseskip]]. Vitjande som kjem reisande til Honningsvåg kan også bu på ein campingplass, Nordkapp Camping, nokre kilometer utanfor sentrum. == Honningsvåg i kulturen == * Reality-serien ''71 grader nord'' der målet er å komme seg til Nordkapp har vorte spelt inn her. * I filmen ''[[Børning]]'' frå 2014 var plottet i filmen å køyre heilt opp til Nordkapp.<ref>{{Citation|title=Børning|url=https://www.imdb.com/title/tt3102440/?ref_=tt_sims_tt|publisher=Filmkameratene A/S, Wonderworks Films|date=2014-08-13|accessdate=2020-09-27|first=Hallvard|last=Bræin|others=Anders Baasmo Christiansen, Ida Husøy, Sven Nordin, Otto Jespersen}}</ref> * I den tyske dokumentarfilmen ''I want to run'' var målet å komme seg frå Sør-Italia til Nordkapp.<ref>{{Citation|title=I want to run - Das härteste Rennen der Welt (2011) - IMDb|url=http://www.imdb.com/title/tt1869359/mediaindex|accessdate=2020-09-27}}</ref> == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Honningsvåg|Honningsvåg]]» henta frå [[:nb:Hovedside|Wikipedia på bokmål]] 28. mai 2005.'' {{refslutt}} {{spire|geografi|Finnmark}} {{busetnader på 25. lengdegrad aust}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hurtigruteanløp i Finnmark]] [[Kategori:Busetnader i Nordkapp]] [[Kategori:Tettstader i Finnmark]] [[Kategori:Byar i Finnmark]] [[Kategori:Kommunesenter i Finnmark]] bf52oshjjbncqtk2pe93m7pxa22cfrc 0 19977 3652518 3249351 2026-05-05T07:06:20Z Ranveig 39 Fmt. 3652518 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''David Monrad Johansen''' ({{levde|8. november|1888|20. februar|1974|Johansen, David}}) var ein norsk [[komponist]]. == Biografi == Johansen vart fødd i [[Mosjøen]] i [[Nordland]]. Etter å ha mist faren og to sysken i sjukdom flytte han i 1904 med mora og dei andre syskena til [[Oslo]]. Der tok han i 1905 til å studere musikk ved Oslo musikkonservatorium hjå [[Karl Nissen]], [[Catharinus Elling]] og [[Iver Holter]]. I 1912 gav han ut sin første komposisjon, ''Kvern-slaatt''. I åra 1915-16 studerte han i [[Berlin]], der han blant andre studerte under [[Engelbert Humperdinck]]. I åra 1925-45 arbeidde han som musikkmeldar i ''[[Aftenposten]]''. Samstundes var han formann i [[Tono]]. Monrad Johansen skreiv òg ein omfattande biografi om [[Edvard Grieg]], utgjeven i 1932. Som medlem av [[Nasjonal Samling]] vart han dømd i landssvikoppgjeret i 1946. Dei første komposisjonane høyrer klårt heime i den norske seinromantiske tradisjonen. Etter studietida i [[Berlin]] reiste han attende til Noreg, der han blant anna nytta tida til å studere dei franske impresjonistane. Våren 1920 reiste han fyrste gongen til Paris, der ballettruppen åt russaren [[Sergej Djagilev]] framførte verk av [[Igor Stravinskij]] i operaen. I føreordet til ei seinare utgåve av ''Syv sange'' frå 1921 skriv han: "Så overveldende var inntrykkene av denne kunst at da jeg vel var hjemme og skulle ta fatt på arbeidet igjen var det liksom det ikke ville lykkes". Løysinga var, som Stravinskij sjølv hadde gjort, å vende blikket attende. Han fekk augo opp for [[Magnus Brostrup Landstad]]s ''Norske folkeviser'' frå 1853, og frå denne samlinga henta han tekstane til bl.a. ''Syv sange''. I løpet av 1920-åra komponerte han fleire verk med tekster frå norrøn litteratur og norsk mellomalderlitteratur, blant dei mannskorverket ''Draumkvædet'' og ''Voluspaa'' for soli, kor og orkester. Seinare fekk han interesse for sveitsaren [[Arthur Honegger]]s musikk og vart av landsmannen [[Fartein Valen]] rådd til å studere atonalt [[kontrapunkt]]. Han tok Valens råd, og kompletterte dette med vidare studium i klassisk [[kontrapunkt]] hjå [[Herman Grabner]] i [[Leipzig]]. Etter dette pensa han inn på ei meir neoklassisk retning, som han i sin eigenarta stil kombinerte med element frå [[impresjonisme]] og nyare [[polyfoni]], samstundes som han heldt fast på nasjonale trekk. Eit døme på dette er orkesterverket ''Pan'' som han skreiv i høve [[Knut Hamsun]]s 80-årsdag i 1939. David Monrad Johansen var far til komponisten [[Johan Kvandal]]. == Komposisjonar == * ''Kvernslaat'' for piano (1912) * ''Mor syng'' og andre dikt av [[Idar Handagard]] op. 1 * ''Tre sange'' til tekstar av Knut Hamsun op. 2 * ''Sonate for violin og piano'' i A-dur op. 3 * ''Suite for orkester'' op. 4 * ''Nordlandsbilleder.'' Suite nr. 1 for piano op. 5 * ''Syv sange'' op. 6 (1921) * ''Draumkvædet'' for mannskor op. 7 (1921) * ''To portrætter fra middelalderen'' for piano op. 8 * ''Fra Gudbrandsdalen'' Suite nr. 2 for piano op. 9 * ''Tre mandskor'' op. 10 * ''Jo Gjende.'' Drama av [[Tore Ørjasæter]] op. 11 * ''Prillar-Guri'' Suite nr. 3 for piano op. 12 * ''Nordlands Trompet.'' Dikting av [[Petter Dass]] for sang og piano op. 13 * ''Ti norske barnerim'' op. 14 * ''Voluspaa'' op. 15 (1926) * ''Sigvat Skald'' op. 16 * ''Symfoniske variasjoner og fuge'' op. 23 * ''Suite'' for cello og klaver op. 24 * ''Kvartett'' for piano, fiolin, bratsj og cello op. 26 * ''Nordlandske danser'' for piano op. 30. Variasjonar over [[Drevjapols]]. * ''Epigrammer over norske motiver'' op. 31 * ''Lamento'' for strykere op. 34 * ''Kvintett'' for fløyte, 2 fiolinar, bratsj og cello op. 35 * ''Gamle Norig'' for mannskor. * ''Ignis Ardens'', kantate * ''Symfonisk fantasi'' * ''Pan'' (1939, i høve Knut Hamsun sin 80-årsdag) == Litteratur == * [[Kristian Halse]] 1988: ''David Monrad Johansen 100 år'' * Kristian Halse: «David Monrad Johansen - Vefsningen som gav det nasjonale ny tonedrakt» i ''[[Årbok for Helgeland]] 2007'' ISBN 978-82-90148-67-1 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske komponistar]] [[Kategori:Folk frå Vefsn]] [[Kategori:Komponistar frå 1900-talet]] 43oyo75618tb2irii6a6qmtkaojqar5 0 24415 3652442 3422771 2026-05-04T13:38:35Z Ranveig 39 3652442 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Ole Edvart Rølvaag''' ({{levde|22. april|1876|5. november|1931|Rølvaag, Ole}}) var ein norsk-amerikansk fiskar, kulturideolog, forfattar, og frå [[1906]] professor i [[norsk]] ved [[St. Olaf College]] i Northfield i [[Minnesota]] i [[Sambandsstatane]]. Han var kjent for sitt forfattarskap tufta på immigrantrøynsle. Han var gift med læraren Marie Berdahl frå Garrison og dei var foreldre til [[Karl Rolvaag]], som blei guvernør i Minnesota og USA sin [[ambassadør]] på [[Island]]. == Biografi == Rølvaag var fødd på [[Dønna]] og var fiskar dei første åra, allereie som 14-åring slutta han seg til far sin og brørne på [[Lofotfisket]]. Han starta eit akademiske livslaup i [[Kristiania]] før han utvandra til Sambandsstatane i 1896 og busette seg i Union County i [[Nord-Dakota]]. I dei to første åra arbeidde han som gardsarbeidar til han starta på studiar ved Augustana Academy i Canton i [[Sør-Dakota]]. Han fekk bachelorgraden ved St. Olaf College i Minnesota i 1905 og ein mastergrad ved same institusjon i 1910. Han arbeidde som professor i norsk frå 1906 og leiar av den norske avdelinga frå 1916 til han døydde i 1931. Rølvaag var mykje opptatt av kulturdebattar, særskilt rundt innvandring og integrasjon av innvandrarar. Han meinte at det amerikanske samfunnet hadde bruk for verdiar og kraft som norske innvandrarar bar med seg, at nordmenn måtte ta vare på sin eigen kultur, levemåten og språket. Han var soleis motstandar av synet om at innvandrarar måtte integrerast snarast råd. Spesielt under [[første verdskrig]] var den amerikanske [[nasjonalisme]] sterk og synet på verdien om å ta vare på etniske særdrag var vanskeleg å selje. Rølvaag var eit organisasjonsmenneske, han tok initiativ til å skipe «Nordlandslaget af Amerika og Kanada». Laget blei kjent for mykje slags arbeid, mellom anna det litterære tidsskriftet «Nord-Norge» som var rekna som eit av dei beste bygdelagstidsskrift i Sambandsstatane. Rølvaag sat i styret både for laget og tidsskriftet og var leiar av laget frå 1918 til 1922. Eit uttal unge talentfulle norske immigrantar kom til St. Olaf College, tiltrekte av Rølvaag, blant dei [[Einar Haugen]]. Rølvaag fekk [[St. Olavs Orden]] i 1926. Han har gjeve namn til «Rolvaag-biblioteket» ved St. Olaf. Påverknaden frå Rølvaag gjekk langt ut over hans eigen generasjon av immigrantar, så seint som i 1964 var det venta alle nye studentar ved St. Olaf skulle lese og diskutere ''Giants in the Earth''. Hytta der Rølvaag skreiv ''Giants in the Earth'' står på campus i Augustana College i Sioux Falls i [[Sør-Dakota]]. == Forfattarskap == Arbeidet åt Rølvaag var først og fremst fokusert på levesettet i Dakota i 1870-åra og spesielt blant dei norske immigrantane. Den mest omtykte boka hans er ''Giants in the Earth'', ho er ein del av ein trilogi basert på røynsler som nybyggjar. Desse romanane handsamar liv og styrkjeprøvar blant norske pionerar i [[Midtvesten]], med vekt på strid mot [[snøstorm]], grashopper, armod og hunger. Kan hende meir viktig, han skildrar på eit fengslande vis prøvingar i einsemd, skilnad frå familie og lengsle etter det gamle landet så vel som vanskane med å passe inn i ein ny kultur med gnissingar i forhold til dei menneska som hadde vakse opp i landet. == Utgjevingar == * ''Amerika-breve'', roman (1912) * ''Paa glemte veie'', roman (1914) * ''To Tullinger: Et Billede frå idag'', roman (1920) * ''Længselens baat'', roman (1921) * ''Omkring Fædrearven , debattbok(1922) * ''I de dage'', roman (1924) * ''Riket grundlægges'', roman (1925) Trilogi: * ''Giants in the Earth'' (kombinasjon av ''I de Dage'' og ''Riket Grundlægges'' (1927)) ISBN 0-06-093193-0 * ''Peder Seier'', roman (1928) * ''Den signede dag'', roman (1931) Siste utgjeving: * ''Pure Gold'', (revidert og omsett versjon av romanen ''To Tullinger'' ) (1932) == Kjelder == * [[:en:Ole Edvart Rølvaag|Tilsvarande Wikipedia-artikkel på engelsk]] * [[Einar Niemi]], ''Artikkel om [[Anna Dahl Fuhr]] i Årbok nr 10'', [[Meløy Historielag]] (1994), ISBN 82-7416-061-4 * Einar Haugen, ''Boat of Longing'', Minnesota Historical Press, (1985). ISBN 0-87351-184-0 == Bakgrunnsstoff == * [http://web.archive.org/20020309160525/nordlandslag.tripod.com/index5.html Tidsskriftet «Nord-Norge»]* [http://nordlandslag.tripod.com Nordlandslaget]{{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20020309160525/http://nordlandslag.tripod.com/index5.html |date=2002-03-09 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norsk-amerikanarar]] [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:USA-amerikanske forfattarar]] [[Kategori:Folk frå Dønna]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] p01ksvx6xrry4ints4nf5nzen79usfa 3652444 3652442 2026-05-04T13:40:01Z Ranveig 39 Mal:Omsett 3652444 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Ole Edvart Rølvaag''' ({{levde|22. april|1876|5. november|1931|Rølvaag, Ole}}) var ein norsk-amerikansk fiskar, kulturideolog, forfattar, og frå [[1906]] professor i [[norsk]] ved [[St. Olaf College]] i Northfield i [[Minnesota]] i [[Sambandsstatane]]. Han var kjent for sitt forfattarskap tufta på immigrantrøynsle. Han var gift med læraren Marie Berdahl frå Garrison og dei var foreldre til [[Karl Rolvaag]], som blei guvernør i Minnesota og USA sin [[ambassadør]] på [[Island]]. == Biografi == Rølvaag var fødd på [[Dønna]] og var fiskar dei første åra, allereie som 14-åring slutta han seg til far sin og brørne på [[Lofotfisket]]. Han starta eit akademiske livslaup i [[Kristiania]] før han utvandra til Sambandsstatane i 1896 og busette seg i Union County i [[Nord-Dakota]]. I dei to første åra arbeidde han som gardsarbeidar til han starta på studiar ved Augustana Academy i Canton i [[Sør-Dakota]]. Han fekk bachelorgraden ved St. Olaf College i Minnesota i 1905 og ein mastergrad ved same institusjon i 1910. Han arbeidde som professor i norsk frå 1906 og leiar av den norske avdelinga frå 1916 til han døydde i 1931. Rølvaag var mykje opptatt av kulturdebattar, særskilt rundt innvandring og integrasjon av innvandrarar. Han meinte at det amerikanske samfunnet hadde bruk for verdiar og kraft som norske innvandrarar bar med seg, at nordmenn måtte ta vare på sin eigen kultur, levemåten og språket. Han var soleis motstandar av synet om at innvandrarar måtte integrerast snarast råd. Spesielt under [[første verdskrig]] var den amerikanske [[nasjonalisme]] sterk og synet på verdien om å ta vare på etniske særdrag var vanskeleg å selje. Rølvaag var eit organisasjonsmenneske, han tok initiativ til å skipe «Nordlandslaget af Amerika og Kanada». Laget blei kjent for mykje slags arbeid, mellom anna det litterære tidsskriftet «Nord-Norge» som var rekna som eit av dei beste bygdelagstidsskrift i Sambandsstatane. Rølvaag sat i styret både for laget og tidsskriftet og var leiar av laget frå 1918 til 1922. Eit uttal unge talentfulle norske immigrantar kom til St. Olaf College, tiltrekte av Rølvaag, blant dei [[Einar Haugen]]. Rølvaag fekk [[St. Olavs Orden]] i 1926. Han har gjeve namn til «Rolvaag-biblioteket» ved St. Olaf. Påverknaden frå Rølvaag gjekk langt ut over hans eigen generasjon av immigrantar, så seint som i 1964 var det venta alle nye studentar ved St. Olaf skulle lese og diskutere ''Giants in the Earth''. Hytta der Rølvaag skreiv ''Giants in the Earth'' står på campus i Augustana College i Sioux Falls i [[Sør-Dakota]]. == Forfattarskap == Arbeidet åt Rølvaag var først og fremst fokusert på levesettet i Dakota i 1870-åra og spesielt blant dei norske immigrantane. Den mest omtykte boka hans er ''Giants in the Earth'', ho er ein del av ein trilogi basert på røynsler som nybyggjar. Desse romanane handsamar liv og styrkjeprøvar blant norske pionerar i [[Midtvesten]], med vekt på strid mot [[snøstorm]], grashopper, armod og hunger. Kan hende meir viktig, han skildrar på eit fengslande vis prøvingar i einsemd, skilnad frå familie og lengsle etter det gamle landet så vel som vanskane med å passe inn i ein ny kultur med gnissingar i forhold til dei menneska som hadde vakse opp i landet. == Utgjevingar == * ''Amerika-breve'', roman (1912) * ''Paa glemte veie'', roman (1914) * ''To Tullinger: Et Billede frå idag'', roman (1920) * ''Længselens baat'', roman (1921) * ''Omkring Fædrearven'', debattbok(1922) * ''I de dage'', roman (1924) * ''Riket grundlægges'', roman (1925) Trilogi: * ''Giants in the Earth'' (kombinasjon av ''I de Dage'' og ''Riket Grundlægges'' (1927)) ISBN 0-06-093193-0 * ''Peder Seier'', roman (1928) * ''Den signede dag'', roman (1931) Siste utgjeving: * ''Pure Gold'', (revidert og omsett versjon av romanen ''To Tullinger'' ) (1932) == Kjelder == * [[Einar Niemi]], ''Artikkel om [[Anna Dahl Fuhr]] i Årbok nr 10'', [[Meløy Historielag]] (1994), ISBN 82-7416-061-4 * Einar Haugen, ''Boat of Longing'', Minnesota Historical Press, (1985). ISBN 0-87351-184-0 {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ole Edvart Rølvaag|Ole Edvart Rølvaag]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. september 2005.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://web.archive.org/20020309160525/nordlandslag.tripod.com/index5.html Tidsskriftet «Nord-Norge»]* [http://nordlandslag.tripod.com Nordlandslaget]{{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20020309160525/http://nordlandslag.tripod.com/index5.html |date=2002-03-09 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norsk-amerikanarar]] [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:USA-amerikanske forfattarar]] [[Kategori:Folk frå Dønna]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] e50sxjwso7c5agfce9vi0l8bku6uasm 0 24784 3652445 3572032 2026-05-04T13:41:35Z Tynnoel 29227 Språkvask 3652445 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk | | namn = Vepsisk | heimnamn = vepsä, vepsän kel', vepsän keli | familycolor = uralsk | land = [[Russland]] | distrikt = [[Den karelske republikken]], [[Leningrad oblast]] [[Vologda oblast]] | talarar = 3 610 ([[2010]]) | utbreiing = Ikkje blant dei 100 største | familie = [[uralske språk]]<br />[[austersjøfinske språk]] | abc = [[Kyrillisk]], [[det latinske alfabetet|latinsk]] | nasjon = - | byrå = | iso3 = vep |glotto=veps1250 }} [[Fil:Veps language and VepKar corpus by Nina Zaitseva 2018.webm|mini|thumbtime=106|Video om vepsisk på vepsisk.]] '''Vepsisk''' er eit språk som høyrer til den [[austersjøfinske språk]]greina av den [[uralske språk]]familien. Ved folketeljinga i Russland i 2010 vart vepsisk snakka av ca. 3&nbsp;610 menneske på sør- og austsida av [[Onega]], av eit folketal på 5&nbsp;940 [[vepsarar]]. Vepsisk er det austlegaste av dei austersjøfinske språka, dette gjer språket relevant for sambandet mellom austersjøfinsk og [[mordvinske språk|mordvinsk]], og for teoriar om dei utdøydde språka [[merja]] og [[muroma]]. == Dialektar == [[fil:Shyoltozero road sign.jpg|mini|Tospråkleg vegskilt (russisk/vepsisk) ved sjøen Šoutjärv’, russisk Šoltozero]] Vepsisk blir delt inn i tre dialektar, nord- midt- og vestvepsisk: * nordvepsisk * midtvepsisk ** austleg midtvepsisk ** Ojatti ** Šimjärvi-Päžare ** Suda-joki ** sørvestleg midtvepsisk * sørvepsisk === Karakteristiske drag === Det er relativt små dialektskilnader, og talarar frå dei ulike dialektområda forstår kvarandre relativt godt. Den dialekten som skil seg mest ut er nordvepsisk. Lyden ''j'' i byrjinga av ord er endra til palatal ''d'', t.d. ''ďäŕv'' «sjø» (fi. 'järvi') og ''ďoob'' «(han/ho) drikk» (fi. 'juo'). [[Likvid]]ane ''l, n, r'' er palatalisert, t.d. ''poigaĺe'' «til guten» (fi. 'pojalle'). I nordvepsisk har dei lange vokalane uu og ii halde seg, t.d. ''puu'' «tre» og ''hiiŕ'' «mus», mens yy har blitt diftongisert til [yu], t.d. ''püu'' 'pyy'. I andre dialektar er alle dei høge lange vokalane diftongisert, så vi har ''puo'' og ''hieŕ''. == Grammatikk == ===Fonologi=== Vepsisk har 8 vokalar og 33 konsonantar. Vokalane er dei same som i [[finsk]], her sitert etter bokstavane i skriftspråket: ''i, e, ä, ü, ö, u, o, a''. I vokalfirkanten, med [[IPA]]-symbol, ser systemet slik ut: {| class="wikitable" style="text-align:center" ! {{highlight1}} rowspan="2" | &nbsp; ! {{highlight1}} colspan="2" | fremre ! {{highlight1}} rowspan="2" | midtre ! {{highlight1}} rowspan="2" | bakre   |- ! {{highlight1}} | urunda ! {{highlight1}} | runda |- ! {{highlight1}} | lukka | {{IPA|i}} | {{IPA|y}} | &nbsp; | {{IPA|u}} |- ! {{highlight1}} | halvopen | {{IPA|ɛ}} | {{IPA|œ}} | &nbsp; | {{IPA|ɔ}} |- ! {{highlight1}} | open | {{IPA|æ}} | &nbsp; | {{IPA|ɑ}} | &nbsp; |} Konsonantane har ein gjennomgåande oppisjon mellom upalataliserte og palataliserte konsonantar, her notert høvesvis ''x'' og ''x’''. [[Plosiv]]ar og [[frikativ]]ar har i tillegg ein distinksjon mellom stemde og ustemde lydar. Vepsisk har i tillegg eigne rekker affrikatar, nasalar, lateralar og rullelydar, som vist i skjemaet: {| class="wikitable" style="text-align:center" ! {{highlight1}} | &nbsp; ! {{highlight1}} | [[Bilabial]] ! {{highlight1}} | [[Dental]] ! {{highlight1}} | [[Alveolar]] ! {{highlight1}} | [[Palatal]] ! {{highlight1}} | [[Glottal]] |- ! {{highlight1}} | [[Ustemd språklyd|Ustemd]] [[plosiv]] | {{IPA|p}}, {{IPA|p’}} | {{IPA|t}} | {{IPA|t’}} | {{IPA|k}}, {{IPA|k’}} | &nbsp; |- ! {{highlight1}} | [[Stemd språklyd|Stemd]] [[plosiv]] | {{IPA|b}}, {{IPA|b’}} | {{IPA|d}} | {{IPA|d’}} | {{IPA|g}}, {{IPA|g’}} | &nbsp; |- ! {{highlight1}} | [[Affrikat]] | &nbsp; | {{IPA|c}} | {{IPA|c’}} | {{IPA|č}} | &nbsp; |- ! {{highlight1}} | [[Ustemd språklyd|Ustemd]] [[frikativ]] | f | {{IPA|s}} | {{IPA|s’}} | {{IPA|š}} | h |- ! {{highlight1}} | [[Ustemd språklyd|Ustemd]] [[frikativ]] | v | {{IPA|z}} | {{IPA|z’}} | {{IPA|ž}} | j |- ! {{highlight1}} | [[Nasal]] | {{IPA|m}}, {{IPA|m‚}} | {{IPA|n}} | {{IPA|n’}} | &nbsp; | &nbsp; |- ! {{highlight1}} | [[Lateral]] | &nbsp; | {{IPA|l}} | {{IPA|l’}} | &nbsp; | &nbsp; |- ! {{highlight1}} | [[Rullelyd]] | &nbsp; | {{IPA|r}} | {{IPA|r’}} | &nbsp; | &nbsp; |} Palataliseringa er eit gjennomgripande drag i vepsisk fonologi. Vekslinga mellom fremre og bakre vokalar påverkar konsonantane, og gjer dei palatalisert ved fremre vokalar. Diftongane i vepsisk er stigande, og sluttar på ''i'' eller ''u''. ''i'' er ein nøytral vokal, og kan danne diftongane ''ai, äi, ei, oi, öi, ui'' og ''üi.'' ''u'', på si side, dannar diftong med vokalane ''a, o, ä'' og ''ö'' ( til ''au, ou, äu'' og ''öu''). Lengde fungerer annleis i vepsisk enn i finsk. Lange vokalar finn vi som regel over suffiksgrense, t.d. ''joksii'' ("løpar, ein som spring"), jf. finsk ''juoksija''. På vepsisk er den første i-en del av stammen, og den andre (eller: vokalforlenginga) er agentpartisippet sitt suffiks ''-i'' (finsk: ''-jA''). I stammen kan det vere skilnad mellom korte og lange vokalar: I ordparet ''kuź : kuzele'' ("seks, til seks") er den første u-en lang, og den andre kort, fordi vokalen i einstava ord er lengre enn vokalen i fleirstava. Skilnaden er ikkje [[fonem|atisk]], og blir ikkje markert i skrift. Palataliseringa er eit gjennomgripande drag i vepsisk fonologi. Vekslinga mellom fremre og bakre vokalar påverkar konsonantane, og gjør dei palatalisert ved fremre vokalar. ===Morfologi=== Vepsisk har 24 kasus, dvs. ca. 10 fleire enn i dei andre austersjøfinske språka. Dei fleste nye kasusa er oppstått etter [[grammatikalisering]] av tidlegare [[postposisjon]]ar. Verba har ei eiga refleksivbøying. == Språkhistorie == === Indre språkhistorie === Samanlikna med dei andre [[austersjøfinske språk]]a har vepsisk ein relativt konservativ lydhistorie. Innanfor morfologien har det derimot skjedd ein del nylagingar. === Ytre språkhistorie === I den grad det var tekstar på vepsisk før revolusjonen vart dei skrive med det kyrilliske alfabetet. På [[1930-talet]] vart det utvikla eit latinsk skriftspråk for vepsisk. Etter [[1937]], med omlegginga bort frå latinsk, vart ikkje vepsisk skrive før på [[1990-talet]]. Språka til folkeslaga som vart vurdert som «upålitelege» etter [[andre verdskrigen]] mista alle rettane sine i [[Sovjetunionen]]. Eitt av desse språka var vepsisk, sannsynlegvis fordi vepsarane – i lag med [[kolasame|kolasamane]] – vart vurdert som for gode vener av finnane. Det vepsiske kyrilliske skriftspråket vart dermed ikkje tatt i bruk att etter krigen. ==Forskingshistorie== Den systematiske utforskinga av vepsisk starta med [[J.A. Sjögren]],<ref>Framstillinga i dette avsnittet er basert på Grünthal s. 1ff</ref> som på 1820-talet gjorde ei reise til det vepsiske området og slo fast at vepsisk var eit eige språk, og ikkje berre ein dialekt av [[karelsk]] eller [[livvisk]] eller ein variant av [[tverkarelsk]]. Sjögren var framfor alt interessert i historia til Nordvest-Russland, og ville undersøke om vepsarane var dei same som ''tsjudane'' som var nemnde i russiske historiske kjelder. Den neste som forska på vepsisk var [[Elias Lönnrot]]. Bakgrunnen for denne interessa var framveksten av historisk-samanliknande språkvitskap. Lönnrot, som er mest kjend for å ha gjeve ut [[Kalevala]], skreiv faktisk doktorgrad om vepsisk, ''Om det Nord-Tschudisca språket'' (1853). Den neste som utforska vepsisk var [[August Ahlqvist]]. Han gav ut ''Antckningar i Nord-tschudiskan'' i 1859, med hovudtrekka av grammatikk og ordforrød, og ei tekstsamling. I forordet nemnde han at desse nord-tsjudane kalla seg sjølv ''vepsarar''. [[E.N. Setälä]] gjorde også feltarbeid blant vepsarane, først i 1889 og deretter i 1916. Han publiserte lite av materialet (det vart gjeve ut av [[E.A. Tunkelo]] i 1951), men brukte data i ''Yhteissuomalainen äännehistoria'' frå 1890-91. [[Lauri Kettunen]] samla også vepsisk materiale (1918-18). Etter dette forska både [[Lauri Posti]], [[Reino Peltola]] og [[Paavo Siro]] på vepsisk, spesielt i eit [[junggrammatikk|junggrammatisk]] lys. Eit unntak er Kettunen, som la vekt på vepsisk syntaks. Etter [[andre verdskrigen]] er det framfor alt ved [[Petyrozavodsk universitet]] det har vore forska på vepsisk, av [[Maria Mullonen]] og [[Maria Zaitseva]] (dialektundersøkingar) og [[Nina Zaiteva]] sitt arbeid med syntaks, jf. t.d. N. Zaitseva 2001. ==Kjelder== {{refstart}} ;Bibliografi * Grünthal, Riho: [https://www.sgr.fi/apuneuvoja/apuneuvoja17.pdf Vepsän kielioppi]. Helsinki: Suomalais-Ugrilainen Seura, 2016 * Kalima, Jalo: Vepsän sanastoa (Eripainos Virittäjästä n:o 1-3). [[Helsingfors|Helsinki]], 1927. * Lönnrot, Elias: Om det nord-tschudiska språket (Elias Lönnrotin väitöskirja vepsän kielestä vuodelta 1853). [[Kuhmo]], Juminkeko, 2002. ISBN 952-5385-10-8. * Puura, Ulriikka – Karjalainen, Heini – Zaiceva, Nina – Grünthal, Riho: [http://phaidra.univie.ac.at/o:315545 The Veps language in Russia. ELDIA case-specific report]. Mainz: ELDIA Research Consortium. ISSN 2192-2403. * Wiik, Kalevi: Vepsän vokaalisointu. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 1989. ISBN 951-717-564-7. * Zaitseva, Maria: Vepsän kielen lauseoppia. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 2001. ISBN 952-5150-61-5. {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Interwiki|kode=vep}} * [http://www.veps.org/ Vepsän Seura] * [http://www.soros.karelia.ru/projects/1998/sui/veps_f.html Vepsäläiset ja vepsän kieli] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060107170418/http://www.soros.karelia.ru/projects/1998/sui/veps_f.html |date=2006-01-07 }} - Nina Zaitseva * [http://kaino.kotus.fi/sanat/vepsa/ Vepsisk-finsk ordbok] * [https://sanat.oahpa.no/vep/fin/ Vepsisk-finsk-estisk e-ordbok] == Litteratur == === Vepsiskspråkleg litteratur === * Arapovic, Borislav: Lapsiden biblii. Stokgol'm Helsinki: Biblijan kändmizen institut, 1996. ISBN 91-88794-11-3. * Kottina, Anna: Meiden sana : lugendkirj augotizskolan täht. [[Karjalan tasavalta|Karjala]], [[Petroskoi]]: Periodika, 1998. ISBN 5-88170-016-3. * Nieminen, Markku (toim.): Kodima, Vepsänma. [[Kuhmo]]: Juminkeko, 2003. ISBN 952-5385-16-7. * Zaiceva, Nina: Abekirj. [[Karjalan tasavalta|Karjala]], [[Petroskoi]], 1991. ISBN 5-7545-0460-8. * Zaiceva, Nina: Icemoi lugemist : vepsiskn kelen lugendkirj 3.–4. klassale. [[Karjalan tasavalta|Karjala]], Petroskoi, 1994. ISBN 5-7545-0658-9. === Språkvitskapleg litteratur === * Grünthal, Riho: [https://www.sgr.fi/apuneuvoja/apuneuvoja17.pdf Vepsän kielioppi]. Helsinki: Suomalais-Ugrilainen Seura, 2016 * Kalima, Jalo: Vepsän sanastoa (Eripainos Virittäjästä n:o 1-3). [[Helsingfors|Helsinki]], 1927. * Lönnrot, Elias: Om det nord-tschudiska språket (Elias Lönnrotin väitöskirja vepsän kielestä vuodelta 1853). [[Kuhmo]], Juminkeko, 2002. ISBN 952-5385-10-8. * Puura, Ulriikka – Karjalainen, Heini – Zaiceva, Nina – Grünthal, Riho: [http://phaidra.univie.ac.at/o:315545 The Veps language in Russia. ELDIA case-specific report]. Mainz: ELDIA Research Consortium. ISSN 2192-2403. * Wiik, Kalevi: Vepsän vokaalisointu. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 1989. ISBN 951-717-564-7. * Zaitseva, Maria: Vepsän kielen lauseoppia. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 2001. ISBN 952-5150-61-5. {{Uralske språk}} {{Spire|språk|Russland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Austersjøfinske språk]] [[Kategori:Vepsisk språk| ]] [[Kategori:Språk i Russland]] [[Kategori:Einskildspråk]] mj4vh0a9kl80pc4jews6t7syf3a0z3s 0 36346 3652448 3652163 2026-05-04T13:43:56Z Ranveig 39 3652448 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norske nasjonalparker kart.jpg|mini|350px|Kartet ajour etter etableringa av [[Lofotodden nasjonalpark]] i juni 2018. Her manglar dimed Østmarka nasjonalpark, som vart oppretta i 2023.]] '''Nasjonalparkar i Noreg''' omfattar dei 48 [[nasjonalpark]]ane i [[Noreg]], derav 41 i fastlands-Noreg og 7 på [[Svalbard]].<ref>{{kjelde www |url=https://www.miljodirektoratet.no/nasjonalparker |tittel=Norges nasjonalparker - Finn nasjonalpark |utgjevar=Miljødirektoratet |url=http://www.dirnat.no/nasjonalparker }}</ref> I Noreg blir nasjonalpark rekna som ei middels streng form for områdevern. Eit svakare vern er [[landskapsvernområde]], medan det strengaste vernet er [[naturreservat]]. I motsetnad til landskapsvernområde og naturreservat, dekker nasjonalparkar som regel eit stort område. Ifølgje [[naturvernlova]] skal ein nasjonalpark hovudsakleg bestå av statsgrunn.<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19700619-063.html Lov om naturvern av 1970] §3 «For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn»</ref> Noregs fyrste nasjonalpark var [[Rondane nasjonalpark]], som vart oppretta i [[1962]]. Per august 2013 har fastlands-Noreg 37 nasjonalparkar med eit samla areal på 25&nbsp;000&nbsp;[[km²]], medan [[Svalbard]] har 7 nasjonalparkar på til saman 14&nbsp;500&nbsp;km². Dimed er 7&nbsp;% av det norske fastlandet og 24&nbsp;% av Svalbard verna som nasjonalpark. Nasjonalparkane i Noreg består for det aller meste av høgfjellsområde, som har vore utsett for lite menneskeleg aktivitet og som utgjer viktige leveområde for artar som villrein og rovdyr. [[Fjellbjørk]] dominerer i skogområda som er verna som nasjonalpark i Noreg, men det er også etablert nasjonalparkar for å verne gamal urørt [[barskog]]. Kyst- og sjøområde har vore dårlegare representert, men har hatt ei positiv utvikling dei seinare åra med opprettinga av nasjonalparkar som [[Ytre Hvaler nasjonalpark|Ytre Hvaler]] og [[Færder nasjonalpark|Færder]].<ref>{{Kjelde www |url= https://snl.no/nasjonalparker_i_Norge|tittel= nasjonalparker i Norge|vitja= 15. august 2015|forfattar=Tore J. Brænd|dato=16.03.2016|utgjevar=''[[Store norske leksikon]]''}}</ref> == Historia til nasjonalparkane i Noreg == Dei fyrste initiativa til naturfreding i Noreg kom på 1800-talet og var estetisk motivert, mellom anna med fredinga av [[Bøkeskogen i Larvik]] i eit stortingsvedtak i 1884.<ref name="RS">Ragnhild Sundby. «Natur og ressurser» I: ''Norges kulturhistorie. Bind 8. Underveis - mot nye tider''. Aschehoug, 1981</ref> Ei meir konsekvent haldning til arealfreding for å verne naturen kom fram på årsmøtet til [[Den Norske Turistforening]] i 1904]<ref>På årsmøtet til foreininga i 1904 lanserte formannen [[Yngvar Nielsen]] tanken om «''å «halde av» ein del av Noreg''». I 1917 skreiv botanikaren [[Hanna Resvoll-Holmsen]] om vern av Jotunheimen i årboka til foreininga, etter at [[NVE|Vassdragsvesenet]] hadde byrja å vurdere ei utbygging av [[Elva Vinstra|Vinstra]] og [[Elva Sjoa|Sjoa]]. Foreininga arbeidde i 1923 for freding av [[Gjende]] og Sjoa. Jfr Leif Ryvarden. «Å halde av ein del av Noreg» I: ''Den norske turistforenings årbok 1993; s 44ff</ref>, og i eit foredrag av professor Johan Nordal Fischer Wille i Det Norske Geografiske Selskab i 1909.<ref name="RS" /> Desse initiativa var ein del av mentaliteten som førte til den fyrste lova om naturfreding i 1910. Dei fyrste fredingssakene galdt mindre område, og til dels også punktfreding av namngjevne tre. I 1914 vart føreløparen til [[Norges Naturvernforbund]], ''Landsforeningen for naturfredning'' stifta. I 1932 vedtok turistforeininga å «skåne» Børgefjell og syndre del av Hardangervidda for tilrettelegging i eigen regi, og i 1938 vedtok årsmøtet ei oppfordring til å opprette ''Jotunheimen nasjonalpark'', ei sak som hadde støtte frå fleire hald på 1930-talet. [[Fil:Atnsjøen og Rondane 01.JPG|mini|venstre|[[Rondane nasjonalpark]], den fyrste nasjonalparken i Noreg, vart oppretta i 1962.{{foto|Cato Edvardsen}}]] I 1954 vart ''lov om naturvern'' etablert. Den gav heimel for freding av naturområde, og på grunnlag av denne heimelen vart [[Rondane nasjonalpark]] oppretta i 1962 og [[Børgefjell nasjonalpark]] oppretta i 1963. Sjølve omgrepet ''nasjonalpark'' vart ikkje innført i lova før naturvernlova vart revidert i 1970. I og med lova frå 1954 vart Statens naturvernråd etablert, og rådet la i 1964 fram ein landsplan for etablering av nasjonalparkar. Forslaget omfatta 16 område<ref>Dei 16 områda var: Øvre Pasvik, Øvre Anarjokka, Stabbursdalen, Øvre Dividal, Ånderdalen, Saltfjellet, Børgefjell, Gressåmoen, Grytdalen (Songli), Dovrefjell, Femundmarka, Gutulia, Rondane, Jotunheimen. Femten av desse er sidan blitt nasjonalparkar, medan Grytdalen i [[Orkdal]] vart freda som Grytdalen naturreservat i 1992</ref>, på til saman 6300&nbsp; km². Forslaget vart behandla i kommunalkomiteen på [[Stortinget]] i 1967, og komiteen og Stortinget støtta oppretting av 12 av dei 16 områda.<ref>Freding av Jotunheimen, Femundmarka og Saltfjellet vart utsett av omsyn til kraftutbygging, medan Anarjokka vart utsett av omsyn til bergverk. <br />Spørsmålet om vern kontra vasskraft var tilbakevendande. I samband med ''Gabrielsen-komiteens'' utgreiing om vassdragsvern i 1963 hadde styret i [[NVE]] protestert, også mot premisset om ein landsplan for vernespørsmål. Ref: Ragnhild Sundby. «Natur og ressurser» I: ''Norges kulturhistorie. Bind 8. Underveis – mot nye tider''. Aschehoug, 1981<br />Sjå også Per Einar Faugli «Verneplan for vassdrag / National plan for protecting river basins from power development» i ''Norsk geografisk tidsskrift'', 1977</ref><ref>Den norske turistforenings årbok i 1969 hadde ''Nasjonalparker i Norge'' som tema, og gav ei fyrste samla populær oversikt over alle dei føreslåtte 16 områda</ref> Det tok 25 år, fram til fredinga av [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]] i 1989, før 15 av desse framlegga var blitt vedtekne. I løpet av denne tida var også Rago og Reisa freda. Eit utval leia av [[Guttorm Hansen]] la i 1980 fram eit framegg om ei 3&ndash;4-dobling av verneområde.<ref>Olav Gjærevoll. «Våre nye nasjonalparker» I: ''Den norske turistforenings årbok 1993''; s 23ff</ref> Dette vart følgt opp av Miljøverndepartementet i [[Stortingsmelding]] nr 68 (1980&ndash;81), og av Stortinget i 1981. Departementet gav i 1982 Statens Naturvernråd, under leiing av [[Olav Gjærevoll]], i oppdrag å utarbeide ein ny landsplan for nasjonalparkar. Denne planen vart presentert i 1986.<ref>Ny landsplan for nasjonalparkar / frå ei arbeidsgruppe oppnemnd 3. september 1982 ; utgreiinga gjeven til Miljøverndepartementet april 1986. Oslo, 1986 (Norges offentlige utredninger ; [[NOU]] 1986: 13). ISBN 82-00-71038-6 – [http://www.regjeringen.no/upload/kilde/odn/tmp/2002/0034/ddd/pdfv/154611-nou1986-13.pdf Internett-versjon (pdf)]</ref> Planen omfatta framlegg om 26 nye nasjonalparkar, 14 [[landskapsvernområde]] og 3 større [[naturreservat]]. Planforslaget innebar freding av omkring 23&nbsp;000 km². Denne planen vart lagt fram for Stortinget som ''Ny landsplan for nasjonalparkar og andre større verneområde i Noreg'' i 1992<ref>Stortingsmelding nr 62 (1991&ndash;92) frå Miljøverndepartementet, også kalla «Nasjonalparkplanen».</ref>, og behandla og vedteken av Stortinget i april 1993. [[Jostedalsbreen nasjonalpark]] vart oppretta i 1991 med bakgrunn i denne utgreiinga. Etter dette skulle det gå 10 år før Forollhogna vart oppretta i 2001, som «den fyrste av dei nye».<ref>Karl H. Brox. «Forelhogna – vår første "nye" nasjonalpark» I: ''Brennpunkt natur 1999''. Tapir forlag, 1999. ISBN 82-519-1551-1</ref> Framlegga i Nasjonalparkplanen omfattar mellom anna følgjande område<ref>Områda skildrast i ''Den norske turistforenings årbok 1993''; og, for nokre av dei, også i boka til Leif Ryvarden ''Norges nasjonalparker'' (2005)</ref> som enno ikkje er vedtekne: ''Goatteluobbal'' i [[Kautokeino]]; [[Lyngsalpane]] i Troms; ''Sørdalen-Isdalen'' i [[Bardu]]; ''Tysfjord Hellemo'' i [[Tysfjord]], Nordland; ''Naustdal-Gjengedal'' i Sogn og Fjordane; og [[Frafjordheiane]] i Vest-Agder og Rogaland. Det har heile tida vore grader av interessekonfliktar mellom verneinteresser og ulike utbyggingsinteresser. I etterkrigstida var det konfliktar mellom ulike nasjonale interesser, ofte [[vasskraft]]utbygging mot naturfreding. I dei siste 20&ndash;25 åra gjeld motsetningane vanlegvis lokal arealutnytting kontra verneinteresser.<ref>Inge Lorange Backer. «Forvaltningen – hva skjer med nasjonalparkene» I: ''Den norske turistforenings årbok 1993'': Sitat: «På privat grunn kan det nok være duket for konflikter mellom grunneierens ønske om å utnytte eiendommen og behovet for vern, iallfall hvis det gjelder områder som tidligere har vært brukt på noen måte eller som har naturressurser for ny utnytting. Det kan gjelde utvinning av stein og minaraler, oppdyrking og oppføring av nye hytter og buer i gamle setergrender eller ved fiskevann, eller hogst i det som fra gammelt av har vært vedskog»</ref> Interessemotsetningane har kome tydelegast fram i tilknyting til Hardangervidda nasjonalpark, der heile 54&nbsp;% av arealet er privat grunn.<ref>[[Gro Harlem Brundtland]]. «Nasjonalparktanken – i hvilken grad har vi lykkes» I: ''Den norske turistforenings årbok 1993''</ref> I den såkalla «Fjellteksten» som vart lagt fram av [[Regjeringa Bondevik II|Bondevikregjeringa]] i revidert nasjonalbudsjett 15.5.2003 vart det opna for større grad av lokal verdiskaping og kommersiell reiselivsverksemd i nasjonalparkene.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/20022003/stprp-nr-65-2002-2003-/3/13.html?id=288645 St.prp. nr. 65 (2002-2003); kapittel 3.13 Miljøverndept]</ref><ref>Thor Flognfeldt jr. «[http://www.utmark.org/ Bebyggelse og tilrettelegging i nasjonalparkene – en utfordring?]» I ''Tidsskriftet Utmark''; nr 2, 2005</ref><ref>Terje Skjeggedal, mfl. «[http://www.utmark.org/ Ti år med «fjellteksten»]» I ''Tidsskriftet Utmark''; nr 1, 2013. Også publisert i Nationen, 4.6.2013</ref> == Nasjonalparkar i Noreg utanom Svalbard == [[Fil:Hallingskarvet at sunset.jpg|mini|Frå [[Hallingskarvet nasjonalpark]] {{foto|Stian Danenbarger}}]] [[Fil:Hardangerviddaflora.jpg|mini|Frå [[Hardangervidda nasjonalpark]] {{foto|Svein-Magne Tunli}}]] [[Fil:Uleholmen Tjøme.JPG|mini|Frå [[Færder nasjonalpark]] {{foto|Karl Ragnar Gjertsen}}]] [[Fil:Svartisen med Glomdalen fra fly.jpg|mini|Frå [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]] {{foto|Øyvind Rask}}]] [[Fil:Dividalen.jpg|mini|Frå [[Øvre Dividal nasjonalpark]] {{foto|Kim Grønbæk Skytte}}]] {| class="sortable wikitable" !align="left"|Namn !align="right"|Oppretta !align="right"|Flatevidd [[kvadratkilometer|km²]]<ref name="Flatevidd">Fleire av parkane har i seinare tid målt arealet på nytt digitalt. Dette blir rekna som meir nøyaktig enn tidlegare analoge mål, som det kan variere noko frå. Nye tal gjeld me. a. alle parkane på Svalbard. Kjelde for dei digitale måla er Naturbase ([[Direktoratet for naturforvaltning]]).</ref> !Fylke |- |[[Ytre Hvaler nasjonalpark|Ytre Hvaler]] |align="right"|2009 |align="right"|{{Sorterbar|354}} |[[Østfold]] |- |[[Østmarka nasjonalpark|Østmarka]] |align="right"|2023 |align="right"|{{Sorterbar|54}} |[[Akershus]], [[Oslo]] |- |[[Fulufjellet nasjonalpark|Fulufjellet]] |align="right"|2012 |align="right"|{{Sorterbar|82.5}} |[[Hedmark]] |- |[[Gutulia nasjonalpark|Gutulia ]] |align="right"|1968 |align="right"|{{Sorterbar|22.5}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Hedmark]] |- |[[Femundsmarka nasjonalpark|Femundsmarka ]] |align="right"|1971 |align="right"|{{Sorterbar|597}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Hedmark]], [[Trøndelag]] |- |[[Forollhogna nasjonalpark|Forollhogna ]] |align="right"|2001 |align="right"|{{Sorterbar|1064}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Hedmark]], [[Trøndelag]] |- |[[Rondane nasjonalpark|Rondane ]] |align="right"|1962 |align="right"|{{Sorterbar|969}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Hedmark]], [[Oppland]] |- |[[Dovre nasjonalpark|Dovre]] |align="right"|2003 |align="right"|{{Sorterbar|290}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Hedmark]], [[Oppland]] |- |[[Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark|Dovrefjell-Sunndalsfjella]] |align="right"|2002<ref>Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark vart oppretta som ei vesentleg utviding av Dovrefjell nasjonalpark frå 1974</ref> |align="right"|{{Sorterbar|1698}} |[[Oppland]], [[Møre og Romsdal]], [[Trøndelag]] |- |[[Reinheimen nasjonalpark|Reinheimen]] |align="right"|2006 |align="right"|{{Sorterbar|1974}} |[[Oppland]], [[Møre og Romsdal]] |- |[[Jotunheimen nasjonalpark|Jotunheimen ]] |align="right"|1980 |align="right"|{{Sorterbar|1155}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Oppland]], [[Sogn og Fjordane]] |- |[[Breheimen nasjonalpark|Breheimen]] |align="right"|2009 |align="right"|{{Sorterbar|1671}} |[[Oppland]], [[Sogn og Fjordane]] |- |[[Langsua nasjonalpark| Langsua]] |align="right"|2011<ref>Langsua nasjonalpark vart oppretta som ei vesentleg utviding av [[Ormtjernkampen nasjonalpark]] frå 1968</ref> |align="right"|{{Sorterbar|537}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Oppland]] |- |[[Hallingskarvet nasjonalpark|Hallingskarvet]] |align="right"|2006 |align="right"|{{Sorterbar|451}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Buskerud]], [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]] |- |[[Hardangervidda nasjonalpark|Hardangervidda]] |align="right"|1981 |align="right"|{{Sorterbar|3444}} |[[Buskerud]], [[Telemark]], [[Hordaland]] |- |[[Færder nasjonalpark|Færder]] |align="right"|2013 |align="right"|{{Sorterbar|340}} |[[Vestfold]] |- |[[Jomfruland nasjonalpark|Jomfruland]] |align="right"|2013 |align="right"|{{Sorterbar|340}} |[[Telemark]] |- |[[Raet nasjonalpark|Raet]] |align="right"|2013 |align="right"|{{Sorterbar|340}} |[[Aust-Agder]] |- |[[Folgefonna nasjonalpark|Folgefonna ]] |align="right"|2005 |align="right"|{{Sorterbar|545}} |[[Hordaland]] |- |[[Jostedalsbreen nasjonalpark|Jostedalsbreen]] |align="right"|1991 |align="right"|{{Sorterbar|1310}} |[[Sogn og Fjordane]] |- |[[Skarvan og Roltdalen nasjonalpark|Skarvan og Roltdalen]] |align="right"|2004 |align="right"|{{Sorterbar|441}} |[[Trøndelag]] |- |[[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark|Blåfjella-Skjækerfjella ]] |align="right"|2004<ref>Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark vart oppretta som ei vesentleg utviding av Gressåmoen nasjonalpark frå 1970</ref> |align="right"| {{Sorterbar|1924}} |[[Trøndelag]] |- |[[Lierne nasjonalpark|Lierne]] |align="right"|2004 |align="right"|{{Sorterbar|333}} |[[Trøndelag]] |- |[[Børgefjell nasjonalpark|Børgefjell]] |align="right"|1963 |align="right"|{{Sorterbar|1447}} |[[Trøndelag]], [[Nordland]] |- |[[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark|Saltfjellet-Svartisen]] |align="right"|1989 |align="right"|{{Sorterbar|2102}} |[[Nordland]] |- |[[Lomsdal-Visten nasjonalpark|Lomsdal-Visten]] |align="right"|2009 |align="right"|{{Sorterbar|1102}} |[[Nordland]] |- |[[Sjunkhatten nasjonalpark|Sjunkhatten]] |align="right"|2010 |align="right"|{{Sorterbar|417.5}} |[[Nordland]] |- |[[Junkerdal nasjonalpark|Junkerdal]] |align="right"|2004 |align="right"|{{Sorterbar|682}} |[[Nordland]] |- |[[Møysalen nasjonalpark|Møysalen]] |align="right"|2003 |align="right"|{{Sorterbar|51}} |[[Nordland]] |- |[[Rago nasjonalpark|Rago]] |align="right"|1971 |align="right"|{{Sorterbar|171}} |[[Nordland]] |- |[[Láhko nasjonalpark|Láhko]] |align="right"|2012 |align="right"|{{Sorterbar|188}} |[[Nordland]] |- |[[Lofotodden nasjonalpark|Lofotodden]] |align="right"|2018 |align="right"|{{Sorterbar|99}} |[[Nordland]] |- |[[Ånderdalen nasjonalpark|Ånderdalen ]] |align="right"|1970 |align="right"|{{Sorterbar|125}} |[[Troms]] |- |[[Rohkunborri nasjonalpark|Rohkunborri ]] |align="right"|2011 |align="right"|{{Sorterbar|571}} |[[Troms]] |- |[[Reisa nasjonalpark|Reisa]] |align="right"|1986 |align="right"|{{Sorterbar|803}} |[[Troms]] |- |[[Øvre Dividal nasjonalpark|Øvre Dividal]] |align="right"|1971 |align="right"|{{Sorterbar|770}} |[[Troms]] |- |[[Stabbursdalen nasjonalpark|Stabbursdalen]] |align="right"|1970 |align="right"| {{Sorterbar|747}} |[[Finnmark]] |- |[[Varangerhalvøya nasjonalpark|Varangerhalvøya ]] |align="right"|2006 |align="right"|{{Sorterbar|1804}} |[[Finnmark]] |- |[[Anárjohka nasjonalpark|Anárjohka]] |align="right"|1976 |align="right"|{{Sorterbar|1390}} |[[Finnmark]] |- |[[Seiland nasjonalpark|Seiland]] |align="right"|2006 |align="right"|{{Sorterbar|316}} |[[Finnmark]] |- |[[Øvre Pasvik nasjonalpark|Øvre Pasvik]] |align="right"|1970 |align="right"|{{Sorterbar|119}} |[[Finnmark]] |}<br clear="right"> == Nasjonalparkar på Svalbard == [[Fil:Nasjonalparker Svalbard.JPG|thumb|220px|Nasjonalparkene på Svalbard]] {| class="sortable wikitable" !align="left"|Namn !align="right"| Oppretta !align="right"| Flatevidd km² !På kart |- |[[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]] |align="right"| 1973 |align="right"|{{Sorterbar|13177}} |align="right"| 1 |- |[[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]] |align="right"|1973 |align="right"|{{Sorterbar|9870}} |align="right"| 7 |- |[[Forlandet nasjonalpark]] |align="right"|1973 |align="right"|{{Sorterbar|4627}} |align="right"| 5 |- |[[Nordre Isfjorden nasjonalpark]] |align="right"|2003 |align="right"|{{Sorterbar|2952}} |align="right"| 4 |- |[[Indre Wijdefjorden nasjonalpark]] |align="right"|2003 |align="right"|{{Sorterbar|1127}} |align="right"| 6 |- |[[Van Mijenfjorden nasjonalpark]] |align="right"|2003/2021 |align="right"|{{Sorterbar|4251}} |align="right"| 2 |- |[[Sassen-Bünsow Land nasjonalpark]] |align="right"|2003 |align="right"|{{Sorterbar|1230}} |align="right"| 3 |}<br clear="right"> == Sjå òg == * [[Nasjonalpark]] * [[Verneområde i Noreg]] * [[Verneområde på Svalbard]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Liste over norske nasjonalparker|Liste over norske nasjonalparker]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. august 2016.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonscat|National parks of Norway}} * [https://www.norgesnasjonalparker.no/ Noregs nasjonalparkar] * [http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Verneomrader/Norges-nasjonalparker/ Nasjonalparkane i Noreg hjå Miljødirektoratet] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160719003153/http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Verneomrader/Norges-nasjonalparker/ |date=2016-07-19 }} * [https://www.visitnorway.no/aktiviteter-og-attraksjoner/naturlige-hoydepunkter/nasjonalparker/ Turistinformasjon om Nasjonalparkane i Noreg hjå VisitNorway] * [https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/vernet-natur/ Nasjonalparkene på Miljøstatus] * [https://www.nasjonalparkstyre.no/ Forvaltninga av Noregs nasjonalparkar] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonalparkar i Noreg| ]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2016]] ikp726s4i7ydg11eemwjsvfkqsfw0h2 3652449 3652448 2026-05-04T13:44:07Z Ranveig 39 3652449 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norske nasjonalparker kart.jpg|mini|350px|Kartet ajour etter etableringa av [[Lofotodden nasjonalpark]] i juni 2018. Her manglar dimed Østmarka nasjonalpark, som vart oppretta i 2023.]] '''Nasjonalparkar i Noreg''' omfattar dei 48 [[nasjonalpark]]ane i [[Noreg]], derav 41 i fastlands-Noreg og 7 på [[Svalbard]].<ref>{{kjelde www |url=https://www.miljodirektoratet.no/nasjonalparker |tittel=Norges nasjonalparker - Finn nasjonalpark |utgjevar=Miljødirektoratet |url=http://www.dirnat.no/nasjonalparker }}</ref> I Noreg blir nasjonalpark rekna som ei middels streng form for områdevern. Eit svakare vern er [[landskapsvernområde]], medan det strengaste vernet er [[naturreservat]]. I motsetnad til landskapsvernområde og naturreservat, dekker nasjonalparkar som regel eit stort område. Ifølgje [[naturvernlova]] skal ein nasjonalpark hovudsakleg bestå av statsgrunn.<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19700619-063.html Lov om naturvern av 1970] §3 «For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn»</ref> Noregs fyrste nasjonalpark var [[Rondane nasjonalpark]], som vart oppretta i [[1962]]. Per august 2013 har fastlands-Noreg 37 nasjonalparkar med eit samla areal på 25&nbsp;000&nbsp;[[km²]], medan [[Svalbard]] har 7 nasjonalparkar på til saman 14&nbsp;500&nbsp;km². Dimed er 7&nbsp;% av det norske fastlandet og 24&nbsp;% av Svalbard verna som nasjonalpark. Nasjonalparkane i Noreg består for det aller meste av høgfjellsområde, som har vore utsett for lite menneskeleg aktivitet og som utgjer viktige leveområde for artar som villrein og rovdyr. [[Fjellbjørk]] dominerer i skogområda som er verna som nasjonalpark i Noreg, men det er også etablert nasjonalparkar for å verne gamal urørt [[barskog]]. Kyst- og sjøområde har vore dårlegare representert, men har hatt ei positiv utvikling dei seinare åra med opprettinga av nasjonalparkar som [[Ytre Hvaler nasjonalpark|Ytre Hvaler]] og [[Færder nasjonalpark|Færder]].<ref>{{Kjelde www |url= https://snl.no/nasjonalparker_i_Norge|tittel= nasjonalparker i Norge|vitja= 15. august 2015|forfattar=Tore J. Brænd|dato=16.03.2016|utgjevar=''[[Store norske leksikon]]''}}</ref> == Historia til nasjonalparkane i Noreg == Dei fyrste initiativa til naturfreding i Noreg kom på 1800-talet og var estetisk motivert, mellom anna med fredinga av [[Bøkeskogen i Larvik]] i eit stortingsvedtak i 1884.<ref name="RS">Ragnhild Sundby. «Natur og ressurser» I: ''Norges kulturhistorie. Bind 8. Underveis - mot nye tider''. Aschehoug, 1981</ref> Ei meir konsekvent haldning til arealfreding for å verne naturen kom fram på årsmøtet til [[Den Norske Turistforening]] i 1904]<ref>På årsmøtet til foreininga i 1904 lanserte formannen [[Yngvar Nielsen]] tanken om «''å «halde av» ein del av Noreg''». I 1917 skreiv botanikaren [[Hanna Resvoll-Holmsen]] om vern av Jotunheimen i årboka til foreininga, etter at [[NVE|Vassdragsvesenet]] hadde byrja å vurdere ei utbygging av [[Elva Vinstra|Vinstra]] og [[Elva Sjoa|Sjoa]]. Foreininga arbeidde i 1923 for freding av [[Gjende]] og Sjoa. Jfr Leif Ryvarden. «Å halde av ein del av Noreg» I: ''Den norske turistforenings årbok 1993''; s 44ff</ref>, og i eit foredrag av professor Johan Nordal Fischer Wille i Det Norske Geografiske Selskab i 1909.<ref name="RS" /> Desse initiativa var ein del av mentaliteten som førte til den fyrste lova om naturfreding i 1910. Dei fyrste fredingssakene galdt mindre område, og til dels også punktfreding av namngjevne tre. I 1914 vart føreløparen til [[Norges Naturvernforbund]], ''Landsforeningen for naturfredning'' stifta. I 1932 vedtok turistforeininga å «skåne» Børgefjell og syndre del av Hardangervidda for tilrettelegging i eigen regi, og i 1938 vedtok årsmøtet ei oppfordring til å opprette ''Jotunheimen nasjonalpark'', ei sak som hadde støtte frå fleire hald på 1930-talet. [[Fil:Atnsjøen og Rondane 01.JPG|mini|venstre|[[Rondane nasjonalpark]], den fyrste nasjonalparken i Noreg, vart oppretta i 1962.{{foto|Cato Edvardsen}}]] I 1954 vart ''lov om naturvern'' etablert. Den gav heimel for freding av naturområde, og på grunnlag av denne heimelen vart [[Rondane nasjonalpark]] oppretta i 1962 og [[Børgefjell nasjonalpark]] oppretta i 1963. Sjølve omgrepet ''nasjonalpark'' vart ikkje innført i lova før naturvernlova vart revidert i 1970. I og med lova frå 1954 vart Statens naturvernråd etablert, og rådet la i 1964 fram ein landsplan for etablering av nasjonalparkar. Forslaget omfatta 16 område<ref>Dei 16 områda var: Øvre Pasvik, Øvre Anarjokka, Stabbursdalen, Øvre Dividal, Ånderdalen, Saltfjellet, Børgefjell, Gressåmoen, Grytdalen (Songli), Dovrefjell, Femundmarka, Gutulia, Rondane, Jotunheimen. Femten av desse er sidan blitt nasjonalparkar, medan Grytdalen i [[Orkdal]] vart freda som Grytdalen naturreservat i 1992</ref>, på til saman 6300&nbsp; km². Forslaget vart behandla i kommunalkomiteen på [[Stortinget]] i 1967, og komiteen og Stortinget støtta oppretting av 12 av dei 16 områda.<ref>Freding av Jotunheimen, Femundmarka og Saltfjellet vart utsett av omsyn til kraftutbygging, medan Anarjokka vart utsett av omsyn til bergverk. <br />Spørsmålet om vern kontra vasskraft var tilbakevendande. I samband med ''Gabrielsen-komiteens'' utgreiing om vassdragsvern i 1963 hadde styret i [[NVE]] protestert, også mot premisset om ein landsplan for vernespørsmål. Ref: Ragnhild Sundby. «Natur og ressurser» I: ''Norges kulturhistorie. Bind 8. Underveis – mot nye tider''. Aschehoug, 1981<br />Sjå også Per Einar Faugli «Verneplan for vassdrag / National plan for protecting river basins from power development» i ''Norsk geografisk tidsskrift'', 1977</ref><ref>Den norske turistforenings årbok i 1969 hadde ''Nasjonalparker i Norge'' som tema, og gav ei fyrste samla populær oversikt over alle dei føreslåtte 16 områda</ref> Det tok 25 år, fram til fredinga av [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]] i 1989, før 15 av desse framlegga var blitt vedtekne. I løpet av denne tida var også Rago og Reisa freda. Eit utval leia av [[Guttorm Hansen]] la i 1980 fram eit framegg om ei 3&ndash;4-dobling av verneområde.<ref>Olav Gjærevoll. «Våre nye nasjonalparker» I: ''Den norske turistforenings årbok 1993''; s 23ff</ref> Dette vart følgt opp av Miljøverndepartementet i [[Stortingsmelding]] nr 68 (1980&ndash;81), og av Stortinget i 1981. Departementet gav i 1982 Statens Naturvernråd, under leiing av [[Olav Gjærevoll]], i oppdrag å utarbeide ein ny landsplan for nasjonalparkar. Denne planen vart presentert i 1986.<ref>Ny landsplan for nasjonalparkar / frå ei arbeidsgruppe oppnemnd 3. september 1982 ; utgreiinga gjeven til Miljøverndepartementet april 1986. Oslo, 1986 (Norges offentlige utredninger ; [[NOU]] 1986: 13). ISBN 82-00-71038-6 – [http://www.regjeringen.no/upload/kilde/odn/tmp/2002/0034/ddd/pdfv/154611-nou1986-13.pdf Internett-versjon (pdf)]</ref> Planen omfatta framlegg om 26 nye nasjonalparkar, 14 [[landskapsvernområde]] og 3 større [[naturreservat]]. Planforslaget innebar freding av omkring 23&nbsp;000 km². Denne planen vart lagt fram for Stortinget som ''Ny landsplan for nasjonalparkar og andre større verneområde i Noreg'' i 1992<ref>Stortingsmelding nr 62 (1991&ndash;92) frå Miljøverndepartementet, også kalla «Nasjonalparkplanen».</ref>, og behandla og vedteken av Stortinget i april 1993. [[Jostedalsbreen nasjonalpark]] vart oppretta i 1991 med bakgrunn i denne utgreiinga. Etter dette skulle det gå 10 år før Forollhogna vart oppretta i 2001, som «den fyrste av dei nye».<ref>Karl H. Brox. «Forelhogna – vår første "nye" nasjonalpark» I: ''Brennpunkt natur 1999''. Tapir forlag, 1999. ISBN 82-519-1551-1</ref> Framlegga i Nasjonalparkplanen omfattar mellom anna følgjande område<ref>Områda skildrast i ''Den norske turistforenings årbok 1993''; og, for nokre av dei, også i boka til Leif Ryvarden ''Norges nasjonalparker'' (2005)</ref> som enno ikkje er vedtekne: ''Goatteluobbal'' i [[Kautokeino]]; [[Lyngsalpane]] i Troms; ''Sørdalen-Isdalen'' i [[Bardu]]; ''Tysfjord Hellemo'' i [[Tysfjord]], Nordland; ''Naustdal-Gjengedal'' i Sogn og Fjordane; og [[Frafjordheiane]] i Vest-Agder og Rogaland. Det har heile tida vore grader av interessekonfliktar mellom verneinteresser og ulike utbyggingsinteresser. I etterkrigstida var det konfliktar mellom ulike nasjonale interesser, ofte [[vasskraft]]utbygging mot naturfreding. I dei siste 20&ndash;25 åra gjeld motsetningane vanlegvis lokal arealutnytting kontra verneinteresser.<ref>Inge Lorange Backer. «Forvaltningen – hva skjer med nasjonalparkene» I: ''Den norske turistforenings årbok 1993'': Sitat: «På privat grunn kan det nok være duket for konflikter mellom grunneierens ønske om å utnytte eiendommen og behovet for vern, iallfall hvis det gjelder områder som tidligere har vært brukt på noen måte eller som har naturressurser for ny utnytting. Det kan gjelde utvinning av stein og minaraler, oppdyrking og oppføring av nye hytter og buer i gamle setergrender eller ved fiskevann, eller hogst i det som fra gammelt av har vært vedskog»</ref> Interessemotsetningane har kome tydelegast fram i tilknyting til Hardangervidda nasjonalpark, der heile 54&nbsp;% av arealet er privat grunn.<ref>[[Gro Harlem Brundtland]]. «Nasjonalparktanken – i hvilken grad har vi lykkes» I: ''Den norske turistforenings årbok 1993''</ref> I den såkalla «Fjellteksten» som vart lagt fram av [[Regjeringa Bondevik II|Bondevikregjeringa]] i revidert nasjonalbudsjett 15.5.2003 vart det opna for større grad av lokal verdiskaping og kommersiell reiselivsverksemd i nasjonalparkene.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/20022003/stprp-nr-65-2002-2003-/3/13.html?id=288645 St.prp. nr. 65 (2002-2003); kapittel 3.13 Miljøverndept]</ref><ref>Thor Flognfeldt jr. «[http://www.utmark.org/ Bebyggelse og tilrettelegging i nasjonalparkene – en utfordring?]» I ''Tidsskriftet Utmark''; nr 2, 2005</ref><ref>Terje Skjeggedal, mfl. «[http://www.utmark.org/ Ti år med «fjellteksten»]» I ''Tidsskriftet Utmark''; nr 1, 2013. Også publisert i Nationen, 4.6.2013</ref> == Nasjonalparkar i Noreg utanom Svalbard == [[Fil:Hallingskarvet at sunset.jpg|mini|Frå [[Hallingskarvet nasjonalpark]] {{foto|Stian Danenbarger}}]] [[Fil:Hardangerviddaflora.jpg|mini|Frå [[Hardangervidda nasjonalpark]] {{foto|Svein-Magne Tunli}}]] [[Fil:Uleholmen Tjøme.JPG|mini|Frå [[Færder nasjonalpark]] {{foto|Karl Ragnar Gjertsen}}]] [[Fil:Svartisen med Glomdalen fra fly.jpg|mini|Frå [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]] {{foto|Øyvind Rask}}]] [[Fil:Dividalen.jpg|mini|Frå [[Øvre Dividal nasjonalpark]] {{foto|Kim Grønbæk Skytte}}]] {| class="sortable wikitable" !align="left"|Namn !align="right"|Oppretta !align="right"|Flatevidd [[kvadratkilometer|km²]]<ref name="Flatevidd">Fleire av parkane har i seinare tid målt arealet på nytt digitalt. Dette blir rekna som meir nøyaktig enn tidlegare analoge mål, som det kan variere noko frå. Nye tal gjeld me. a. alle parkane på Svalbard. Kjelde for dei digitale måla er Naturbase ([[Direktoratet for naturforvaltning]]).</ref> !Fylke |- |[[Ytre Hvaler nasjonalpark|Ytre Hvaler]] |align="right"|2009 |align="right"|{{Sorterbar|354}} |[[Østfold]] |- |[[Østmarka nasjonalpark|Østmarka]] |align="right"|2023 |align="right"|{{Sorterbar|54}} |[[Akershus]], [[Oslo]] |- |[[Fulufjellet nasjonalpark|Fulufjellet]] |align="right"|2012 |align="right"|{{Sorterbar|82.5}} |[[Hedmark]] |- |[[Gutulia nasjonalpark|Gutulia ]] |align="right"|1968 |align="right"|{{Sorterbar|22.5}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Hedmark]] |- |[[Femundsmarka nasjonalpark|Femundsmarka ]] |align="right"|1971 |align="right"|{{Sorterbar|597}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Hedmark]], [[Trøndelag]] |- |[[Forollhogna nasjonalpark|Forollhogna ]] |align="right"|2001 |align="right"|{{Sorterbar|1064}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Hedmark]], [[Trøndelag]] |- |[[Rondane nasjonalpark|Rondane ]] |align="right"|1962 |align="right"|{{Sorterbar|969}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Hedmark]], [[Oppland]] |- |[[Dovre nasjonalpark|Dovre]] |align="right"|2003 |align="right"|{{Sorterbar|290}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Hedmark]], [[Oppland]] |- |[[Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark|Dovrefjell-Sunndalsfjella]] |align="right"|2002<ref>Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark vart oppretta som ei vesentleg utviding av Dovrefjell nasjonalpark frå 1974</ref> |align="right"|{{Sorterbar|1698}} |[[Oppland]], [[Møre og Romsdal]], [[Trøndelag]] |- |[[Reinheimen nasjonalpark|Reinheimen]] |align="right"|2006 |align="right"|{{Sorterbar|1974}} |[[Oppland]], [[Møre og Romsdal]] |- |[[Jotunheimen nasjonalpark|Jotunheimen ]] |align="right"|1980 |align="right"|{{Sorterbar|1155}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Oppland]], [[Sogn og Fjordane]] |- |[[Breheimen nasjonalpark|Breheimen]] |align="right"|2009 |align="right"|{{Sorterbar|1671}} |[[Oppland]], [[Sogn og Fjordane]] |- |[[Langsua nasjonalpark| Langsua]] |align="right"|2011<ref>Langsua nasjonalpark vart oppretta som ei vesentleg utviding av [[Ormtjernkampen nasjonalpark]] frå 1968</ref> |align="right"|{{Sorterbar|537}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Oppland]] |- |[[Hallingskarvet nasjonalpark|Hallingskarvet]] |align="right"|2006 |align="right"|{{Sorterbar|451}}<ref name="Flatevidd" /> |[[Buskerud]], [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]] |- |[[Hardangervidda nasjonalpark|Hardangervidda]] |align="right"|1981 |align="right"|{{Sorterbar|3444}} |[[Buskerud]], [[Telemark]], [[Hordaland]] |- |[[Færder nasjonalpark|Færder]] |align="right"|2013 |align="right"|{{Sorterbar|340}} |[[Vestfold]] |- |[[Jomfruland nasjonalpark|Jomfruland]] |align="right"|2013 |align="right"|{{Sorterbar|340}} |[[Telemark]] |- |[[Raet nasjonalpark|Raet]] |align="right"|2013 |align="right"|{{Sorterbar|340}} |[[Aust-Agder]] |- |[[Folgefonna nasjonalpark|Folgefonna ]] |align="right"|2005 |align="right"|{{Sorterbar|545}} |[[Hordaland]] |- |[[Jostedalsbreen nasjonalpark|Jostedalsbreen]] |align="right"|1991 |align="right"|{{Sorterbar|1310}} |[[Sogn og Fjordane]] |- |[[Skarvan og Roltdalen nasjonalpark|Skarvan og Roltdalen]] |align="right"|2004 |align="right"|{{Sorterbar|441}} |[[Trøndelag]] |- |[[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark|Blåfjella-Skjækerfjella ]] |align="right"|2004<ref>Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark vart oppretta som ei vesentleg utviding av Gressåmoen nasjonalpark frå 1970</ref> |align="right"| {{Sorterbar|1924}} |[[Trøndelag]] |- |[[Lierne nasjonalpark|Lierne]] |align="right"|2004 |align="right"|{{Sorterbar|333}} |[[Trøndelag]] |- |[[Børgefjell nasjonalpark|Børgefjell]] |align="right"|1963 |align="right"|{{Sorterbar|1447}} |[[Trøndelag]], [[Nordland]] |- |[[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark|Saltfjellet-Svartisen]] |align="right"|1989 |align="right"|{{Sorterbar|2102}} |[[Nordland]] |- |[[Lomsdal-Visten nasjonalpark|Lomsdal-Visten]] |align="right"|2009 |align="right"|{{Sorterbar|1102}} |[[Nordland]] |- |[[Sjunkhatten nasjonalpark|Sjunkhatten]] |align="right"|2010 |align="right"|{{Sorterbar|417.5}} |[[Nordland]] |- |[[Junkerdal nasjonalpark|Junkerdal]] |align="right"|2004 |align="right"|{{Sorterbar|682}} |[[Nordland]] |- |[[Møysalen nasjonalpark|Møysalen]] |align="right"|2003 |align="right"|{{Sorterbar|51}} |[[Nordland]] |- |[[Rago nasjonalpark|Rago]] |align="right"|1971 |align="right"|{{Sorterbar|171}} |[[Nordland]] |- |[[Láhko nasjonalpark|Láhko]] |align="right"|2012 |align="right"|{{Sorterbar|188}} |[[Nordland]] |- |[[Lofotodden nasjonalpark|Lofotodden]] |align="right"|2018 |align="right"|{{Sorterbar|99}} |[[Nordland]] |- |[[Ånderdalen nasjonalpark|Ånderdalen ]] |align="right"|1970 |align="right"|{{Sorterbar|125}} |[[Troms]] |- |[[Rohkunborri nasjonalpark|Rohkunborri ]] |align="right"|2011 |align="right"|{{Sorterbar|571}} |[[Troms]] |- |[[Reisa nasjonalpark|Reisa]] |align="right"|1986 |align="right"|{{Sorterbar|803}} |[[Troms]] |- |[[Øvre Dividal nasjonalpark|Øvre Dividal]] |align="right"|1971 |align="right"|{{Sorterbar|770}} |[[Troms]] |- |[[Stabbursdalen nasjonalpark|Stabbursdalen]] |align="right"|1970 |align="right"| {{Sorterbar|747}} |[[Finnmark]] |- |[[Varangerhalvøya nasjonalpark|Varangerhalvøya ]] |align="right"|2006 |align="right"|{{Sorterbar|1804}} |[[Finnmark]] |- |[[Anárjohka nasjonalpark|Anárjohka]] |align="right"|1976 |align="right"|{{Sorterbar|1390}} |[[Finnmark]] |- |[[Seiland nasjonalpark|Seiland]] |align="right"|2006 |align="right"|{{Sorterbar|316}} |[[Finnmark]] |- |[[Øvre Pasvik nasjonalpark|Øvre Pasvik]] |align="right"|1970 |align="right"|{{Sorterbar|119}} |[[Finnmark]] |}<br clear="right"> == Nasjonalparkar på Svalbard == [[Fil:Nasjonalparker Svalbard.JPG|thumb|220px|Nasjonalparkene på Svalbard]] {| class="sortable wikitable" !align="left"|Namn !align="right"| Oppretta !align="right"| Flatevidd km² !På kart |- |[[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]] |align="right"| 1973 |align="right"|{{Sorterbar|13177}} |align="right"| 1 |- |[[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]] |align="right"|1973 |align="right"|{{Sorterbar|9870}} |align="right"| 7 |- |[[Forlandet nasjonalpark]] |align="right"|1973 |align="right"|{{Sorterbar|4627}} |align="right"| 5 |- |[[Nordre Isfjorden nasjonalpark]] |align="right"|2003 |align="right"|{{Sorterbar|2952}} |align="right"| 4 |- |[[Indre Wijdefjorden nasjonalpark]] |align="right"|2003 |align="right"|{{Sorterbar|1127}} |align="right"| 6 |- |[[Van Mijenfjorden nasjonalpark]] |align="right"|2003/2021 |align="right"|{{Sorterbar|4251}} |align="right"| 2 |- |[[Sassen-Bünsow Land nasjonalpark]] |align="right"|2003 |align="right"|{{Sorterbar|1230}} |align="right"| 3 |}<br clear="right"> == Sjå òg == * [[Nasjonalpark]] * [[Verneområde i Noreg]] * [[Verneområde på Svalbard]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Liste over norske nasjonalparker|Liste over norske nasjonalparker]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. august 2016.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonscat|National parks of Norway}} * [https://www.norgesnasjonalparker.no/ Noregs nasjonalparkar] * [http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Verneomrader/Norges-nasjonalparker/ Nasjonalparkane i Noreg hjå Miljødirektoratet] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160719003153/http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Verneomrader/Norges-nasjonalparker/ |date=2016-07-19 }} * [https://www.visitnorway.no/aktiviteter-og-attraksjoner/naturlige-hoydepunkter/nasjonalparker/ Turistinformasjon om Nasjonalparkane i Noreg hjå VisitNorway] * [https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/vernet-natur/ Nasjonalparkene på Miljøstatus] * [https://www.nasjonalparkstyre.no/ Forvaltninga av Noregs nasjonalparkar] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonalparkar i Noreg| ]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2016]] e8z4qzfyhizdnpvyfbdal9nkonb63ue 0 36965 3652517 3607464 2026-05-05T07:06:10Z Ranveig 39 Fmt. 3652517 wikitext text/x-wiki [[Fil:Reunião em Salão do Reino.jpg|mini|Jehovas vitne-møte i ein ''Salão do Reino'' (Rikessal eller Rikets sal) i Portugal.]] '''Jehovas vitne''' er eit internasjonalt og verdsomfattande trussamfunn. Jehovas vitne kallar seg [[kristne]] og baserer trua si på tekstane i [[Bibelen]], slik desse vert tolka av trussamfunnet si leiing i [[Sambandsstatane]]. Dei har ei lære som skil seg vesentleg ut frå dei fleste andre kristne trussamfunna, som dei òg markerer avstand til. Jehovas vitne ser sin religion som den einaste sanne. Jehovas vitne er vidkjende i [[Noreg]] og store delar av verda for omfattande [[misjon]]sverksemd ovanfor alle som ikkje høyrer til trussamfunnet. Dei kallar seg Jehovas vitne fordi dei meiner at [[Jehova]] er det rette namnet på [[Gud]]. Jehovas vitne har om lag 8,6 millionar medlemer.<ref name="population">[https://www.jw.org/no/nyheter/jw/region/global/Rapporten-for-tjeneste%C3%A5ret-2019-h%C3%B8yeste-d%C3%A5pstall-p%C3%A5-20-%C3%A5r/ Rapporten for tjenesteåret 2019: høyeste dåpstall på 20 år: Høyeste antall forkynnere: — 8 683 117.]</ref> == Historie == [[Fil:The Golden Age 1934 Danish.jpg|mini|''Den gylne tidsalder''. Dansk magasin frå 1934.]] Den unge [[Charles Taze Russell]] danna i byrjinga av [[1870-åra]] ei [[bibelstudiegruppe]] i [[Allegheny]] i [[Pennsylvania]] i USA. Med tida voks gruppa, og medlemmene vart med tida kalla «Dei Internasjonale Bibelstudentane». I [[1931]] hadde trussamfunnet, som no var ein internasjonal, religiøs organisasjon, namnet Jehovas vitne. Dei meiner at deira tru og handlingar ikkje representerer noko nytt, men er ei gjenoppretting av kristendomen frå det første hundreåret. Bibelstudentane grunnla òg ''Watch Tower Bible and Tract Society'' ([[Vakttårnets bibel- og traktatselskap]]). Det vart registrert i [[1884]], og Russell vart president i dette selskapet. Jehovas vitne har oppover i historia vorte utsette for forfølging og motstand i mange land. Under krigen døydde mange av dei i [[nazisme|Nazi]]-[[Tyskland]] sine [[konsentrasjonsleirar]]. == Teologi == [[Fil:EstudoBH.jpg|mini|Lærar og elev i bibelstudiar.]] === Namnet Jehova === Jehovas vitne meiner namnet Jehova er ei form av [[JHVH]] ([[hebraisk]]: {{he|יהוה}}), som er stavinga av Gud sitt namn i [[Det gamle testamentet]]. <!--I Jehovas vitne si bibelomsetjing finst dette namnet nesten 7000 gonger.--> Jehovas vitne meiner at dei første kristne gjorde som israelittane i gammal tid, og brukte Guds namn JHVH i tilbedinga. Dei har derfor gjeninnført namnet også i [[Det Nye Testamentet]], sjølv om tetragrammet JHVH ikkje finst i den greske grunnteksten. === Jesus Kristus === Jehovas vitne meiner at Jesus Kristus var guddommeleg, og son til Gud, men at Jesus er underordna Gud. Dette er ulikt andre kristne gruppers [[kristologi]], som seier at Faderen og Sonen er same Gud. Jehovas vitne lærer at Jesus er den same som [[erkeengelen Mikael]]; han var Mikael før han kom til jorda, og han blei Mikael att etter at han steig opp til himmelen. Jehovas vitne meiner at Gud øydela Jesu jordlege lekam og at Jesus stod opp att med ein andeleg lekam. Dei meiner òg at Jesus vart avretta på ein [[staur]] og ikkje på ein [[kross]]. Ordet «kross» er difor byta ut med «pæl» i deira bibelomsetjing. === Frelse === Vitna har sidan [[1930-åra]] trudd at 144&nbsp;000 personar vil kome til himmelen, mens resten av Guds tenarar vil få leve evig på jorda i framtida. Dei som ikkje er medlemer, vil verta utsletta under ''[[Harmageddon]]''. === Blodoverføringar === Vitna meiner [[blodoverføring]]ar ikkje er tillate etter Guds lov. Dei nektar derfor å akseptere medisinsk behandling som involverer blodoverføring. == Teneste == [[Fil:Evangelização.jpg|mini|Evangeliserande Jehovas vitne.]] Vitna er kjende for sitt internasjonale, nært knytte brorskap. Dei tar avstand frå feiring av [[jul]], [[bursdag]]ar og andre ikkje-bibelske skikkar. Dei er [[militærnektar]]ar og deltek ikkje i offentleg [[politikk]]. Dei har forbod mot å eta [[blod]] og mot å bruke [[tobakk]]. Det er venta at alle medlemar skal vera forkynnarar som deltek i evangelisering ved å oppsøkja folk i heimen og på gatene. Litteratur, til dømes blada ''Vakttårnet'' og ''Våkn opp!'', som kjem ut på ei rekkje språk, vert delt ut gratis som ein del av forkynninga deira. Dei praktiserer offentleg [[dåp]] ved fullstendig nedsenking i vatn. Barn, så vel som nye medlemar, kan tene som «udøypte forkynnarar» fram til dei vert døypte. Dei held møte tre gonger i veka, to gonger i forsamlingslokalet [[Rikets sal]] og ein gong i [[huskyrkje|private heimar]], og held større stemne tre gonger i året. Dåpen går vanlegvis føre seg på desse stemna. Dei feirar [[nattverd]], eller «minnehøgtid», berre ein gong i året. == Struktur == Heile trussamfunnet vert leia frå hovudkontoret i Sambandsstatane, der ei gruppe godt vaksne eller eldre menn utgjer det internasjonale styrande råd. Dei har hovudansvaret for å administrere vitna si verksemd. I byrjinga var det styrande råd identisk med styret for Vakttårnselskapet. Dette vart endra i 1970-åra, og styret til selskapet vart skilt frå rådet i 2000. Kvar forsamling utnemner kvalifiserte menn til «eldste»; tittelen [[prest]] er ikkje nytta. Det er spesielt dei eldste som er ansvarlege for disiplin og forkynning. Reisande tilsynsmenn vitjar forsamlingane to gonger i året på vegner av organisasjonen. Det finst i dag meir enn 119 485 forsamlingar fordelt over heile verda. == Jehovas vitne i Noreg == Hovudsenteret til Jehovas vitne i Noreg ligg i [[Enebakk]]. Deira omsetting av bibelen, ''Ny Verden-oversettelsen,'' kom på norsk i [[1996]]. ==Kjelder== <references/> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.jw.org Jehovas vitner - Offisiell side: www.jw.org] * [http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/jv-97.htm Artikkel av Geir Winje] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050829111017/http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/jv-97.htm |date=2005-08-29 }} * [http://www.skoletorget.no/abb/kr/relpres/jeh1.html Artikkel fra Skoletorget] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jehovas vitne| ]] [[Kategori:Protestantiske kyrkjesamfunn]] [[Kategori:Trussamfunn i Noreg]] [[Kategori:Antitrinitarisme]] [[Kategori:Omsett med Nyno]] [[Kategori:Religiøse rørsler frå USA]] meihamwwwdqj4nbh3bmf753nbf09ydr 0 37686 3652521 3651610 2026-05-05T07:08:51Z Ranveig 39 Fmt. 3652521 wikitext text/x-wiki '''[[Tidsskrift]]'' som kom ut i [[Noreg]]''''' i 2006/2007. Grunnkjerna i lista er basert på medlemmane i [[Den Norske Fagpresses Forening]]. {| |- !A ! |- |''[[Advokatbladet]]'' |- |''[[Agenda 3:16]]'' |- |''[[AGI-Norsk Grafisk Tidsskrift]]'' |- |''[[tidsskriftet Ajour|Ajour]]'' |- |''[[Aktuell Sikkerhet]]'' |- |''[[Allergi i Praksis]]'' |- |''[[Anleggsmaskinen]]'' |- |''[[tidsskriftet Apéritif|Apéritif]]'' |- |''[[tidsskriftet Apollon|Apollon]]'' |- |''[[Apotekteknikeren]]'' |- |''[[Arabesk]]'' |- |''[[Arbeidslederen]]'' |- |''[[Arbeidsmiljø]]'' |- |''[[Arkitektnytt]]'' |- |''[[AstmaAllergi]]'' |- |''[[Audiografen]]'' |- |''[[AudioVisuelle Medier]]'' |- !B ! |- |''[[Baker og Konditor]]'' |- |''[[BAR Apéritif]]'' |- |''[[Bedre Gardsdrift]]'' |- |''[[Bedre Skole]]'' |- |''[[Bedriftsidrett i Oslo]]'' |- |''[[Bibliotekforum]]'' |- |''[[Bilbransjen]]'' |- |''[[Billedkunst]]'' |- |''[[Bioingeniøren]]'' |- |''[[tidsskriftet Biolog|Biolog]]'' |- |''[[Bladet Forskning]]'' |- |''[[Bladet Norsk Transport]]'' |- |''[[Blomster]]'' |- |''[[Bok og bibliotek]]'' |- |''[[Bok og samfunn]]'' |- |''[[Bonde og Småbruker]]'' |- |''[[Bondebladet]]'' |- |''[[Brann & Sikkerhet]]'' |- |''[[Brannmannen]]'' |- |''[[bransjemagasinet eiendom]]'' |- |''[[BUD OG HILSEN]]'' |- |''[[Budbæreren]]'' |- |''[[BUSKAP]]'' |- |''[[BYGGaktuelt]]'' |- |''[[Byggeindustrien]]'' |- |''[[Byggekunst]]'' |- |''[[Byggmesteren]]'' |- |''[[tidsskriftet båtliv|Båtliv]]'' |- !C ! |- |''[[Coop Treffpunkt]]'' |- |''[[Convenience & Fastfood]]'' |- |''[[Cupido]]'' |- !D ! |- |''[[Dagens Medier]]'' |- |''[[Dagligvarehandelen]]'' |- |''[[Den norske tannlegeforenings Tidende]]'' |- |''[[Det nytter]]'' |- |''[[Diabetes (tidsskrift)|Diabetes]]'' |- |''[[Diabetesforum]]'' |- |''[[Din Hørsel]]'' |- |''[[Dine Penger]]'' |- |''[[DRAMA]]'' |- !E ! |- |''[[Eiendomsnytt]]'' |- |''[[Tidskriftet Elektro|Elektro]]'' |- |''[[tidsskriftet Elektronikk|Elektronikk]]'' |- |''[[Elektronikkbransjen]]'' |- |''[[Emballering]]'' |- |''[[tidsskriftet Embla|Embla]]'' |- |''[[Ergoterapeuten]]'' |- !F ! |- |''[[Fagbladet]]'' |- |''[[Fagbladet CreditInform]]'' |- |''[[Fagpressenytt]]'' |- |''[[Fargemagasinet]]'' |- |''[[Faro Journalen]]'' |- |''[[Fett]]'' |- |''[[Fidelity]]'' |- |''[[Finansfokus]]'' |- |''[[Fisk - Industri & Marked]]'' |- |''[[Fjell og Vidde]]'' |- |''[[Folkevett]]'' |- |''[[tidsskriftet Fontene|Fontene]]'' |- |''[[Forbruker-rapporten]]'' |- |''[[Forskerforum]]'' |- |''[[Forskningsetikk]]'' |- |''[[Forskningspolitikk]]'' |- |''[[Fortidsvern]]'' |- |''[[Fri Flyt]]'' |- |''[[Fuglehunden]]'' |- |''[[Funksjonæren-Kontur]]'' |- |''[[Fysioterapeuten]]'' |- |''[[F&oslash;rste steg]]'' |- !G ! |- |''[[Gave & Interiør]]'' |- |''[[GildeBonden]]'' |- |''[[Glass & Fasade]]'' |- |''[[Tidsskriftet Gnist|Gnist]]'' (tidlegare ''Røde Fane'' og ''Rødt!'') |- |''[[Gullsmedkunst]]'' |- !H ! |- |''[[Handelsbladet FK]]'' |- |''[[Handikapnytt]]'' |- |''[[Helserevyen]]'' |- |''[[Helsesekretæren]]'' |- |''[[Hestesport]]'' |- |''[[Historisk Tidsskrift]]'' |- |''[[Hjem &amp; Skole]]'' |- |''[[HK-Nytt]]'' |- |''[[HMS Magasinet]]'' |- |''[[HMT-Helse/Medisin/Teknikk]]'' |- |''[[Hold Pusten]]'' |- |''[[Horeca]]'' |- |''[[Hotellmagasinet]]'' |- |''[[Hus & Bolig]]'' |- !I ! |- |''[[Illustrert Vitenskap]]'' |- !J ! |- |''[[Jakt & Fiske]]'' |- |''[[Journalisten]]'' |- |''[[Juristkontakt]]'' |- |''[[Jussportalen.no]]'' |- !K ! |- |''[[Kampanje]]'' |- |''[[Kirkegården]]'' |- |''[[Kjemi (tidsskrift)|Kjemi]]'' |- |''[[Kjøkkensjefen]]'' |- |''[[Kjøkkenskriveren]]'' |- |''[[Kjøttbransjen]]'' |- |''[[Kommunal Rapport]]'' |- |''[[Kommuniké]]'' |- |''[[Kretsløpet]]'' |- |''[[Kulturliv]]'' |- |''[[KYSTEN]]'' |- !L ! |- |''[[Landbrukstidende]]'' |- |''[[Levende Historie]]'' |- |''[[LO-Aktuelt]]'' |- |''[[Lyd og Bilde]]'' |- !M ! |- |''[[Magasinet Aktuell]]'' |- |''[[Magasinet for fagorganiserte]]'' |- |''[[Magasinet Tekna]] '' |- |''[[Magasinet Treindustrien]]'' |- |''[[Magma (tidsskrift)|Magma]]'' |- |''[[Malegleder]]'' |- |''[[Maleren]]'' |- |''[[Matindustrien]]'' |- |''[[Medlemsbladet Parat]]'' |- |''[[Memo]]'' |- |''[[Menneskerettighetsmagasinet MR]]'' |- |''[[Mester'n]]'' |- |''[[Michael]]'' |- |''[[Milj&oslash; &amp; helse]]'' |- |''[[Miljøjournalen]]'' |- |''[[MiljøStrategi]]'' |- |''[[Motor (tidsskrift)|Motor]]'' |- |''[[Motorf&oslash;reren]]'' |- |''[[Mur]]'' |- |''[[Museumsnytt]]'' |- |''[[Musikk-Kultur]]'' |- |''[[M&oslash;bel &amp; Interi&oslash;r]]'' |- !N ! |- |''[[Natur &amp; Milj&oslash;]]'' |- |''[[Naturviteren]]'' |- |''[[NBS-nytt]]'' |- |''[[Negotia magasin]]'' |- |''[[Nettverk (tidsskrift)|Nettverk]]'' |- |''[[NITO Refleks]]'' |- |''[[Norges Apotekerforenings Tidsskrift]]'' |- |''[[Norsk Barneblad]]'' |- |''[[Norsk Familieøkonomi]]'' |- |''[[Norsk Farmaceutisk Tidsskrift]]'' |- |''[[Norsk Fiskerinæring]]'' |- |''[[Norsk Hagetidend]]'' |- |''[[Norsk Husflid]]'' |- |''[[Norsk Landbruk]]'' |- |''[[Norsk Skogbruk]]'' |- |''[[Norsk Tidsskrift for Sjøvesen]]'' |- |''[[Norsk Transport]]'' |- |''[[Norsk Utemiljø]]'' |- |''[[Norsk VVS]]'' |- |''[[Norskl&aelig;raren]]'' |- |''[[Norwatch]]'' |- |''[[Ny Tid]]'' |- |''[[NæringsEiendom]]'' |- |''[[Nøkkelen]]'' |- !O ! |- |''[[Offisersbladet]]'' |- |''[[Offshore & Energy]]'' |- |''[[Optikeren]]'' |- !P ! |- |''[[PBL-Nytt]]'' |- |''[[Pensjonisten]]'' |- |''[[Personal og Ledelse]]'' |- |''[[tidsskriftet Plan|Plan]]'' |- |''[[Plastforum]]'' |- |''[[Politiforum]]'' |- |''[[Pro Patria/Vårt Vern]]'' |- |''[[Prosessindustrien]]'' |- |''[[Psykisk helse]]'' |- |''[[På Sykkel]]'' |- !R ! |- |''[[Ren Mat]]'' |- |''[[Renhold]]'' |- |''[[REspekt]]'' |- |''[[Rett &amp; plikt i arbeidslivet]]'' |- |''[[Revmatikeren]]'' |- |''[[rus & avhengighet]]'' |- |''[[Rørfag]]'' |- !S ! |- |''[[Salg & Markedsføring]]'' |- |''[[Samferdsel (tidsskrift)|Samferdsel]]'' |- |''[[Samfunn for Alle]]'' |- |''[[tidsskriftet SeilasSeilas]]'' |- |''[[seXologi]]'' |- |''[[Skattebetaleren]]'' |- |''[[tidsskriftet Sko|Sko]]'' |- |''[[Skogeieren]]'' |- |''[[Skogindustri]]'' |- |''[[Skolelederen]]'' |- |''[[SkoleMagasinet]]'' |- |''[[Skolepsykologi]]'' |- |''[[Snø & Ski]]'' |- |''[[Sparebankbladet]]'' |- |''[[Spesialpedagogikk]]'' |- |''[[tidsskriftet Sport|Sport]]'' |- |''[[Stat & Styring]]'' |- |''[[STEIN]]'' |- |''[[Sunnhetsbladet]]'' |- |''[[tidsskriftet Svin|Svin]]'' |- |''[[Sykepleien]]'' |- !T ! |- |''[[Tannstikka]]'' |- |''[[Teknisk Ukeblad]]'' |- |''[[Teknologi & Verkstedindustri]]'' |- |''[[Tekstilforum]]'' |- |''[[tidsskriftet Tendens|Tendens]]'' |- |''[[Tenner &amp; Helse]]'' |- |''[[Tidens Tale]]'' |- |''[[Tidsskrift for Den norske lægeforening]]'' |- |''[[Tidsskrift for Jordmødre]]'' |- |''[[Tidsskrift for Norsk Psykologforening]]'' |- |''[[Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid]]'' |- |''[[Transportforum]]'' |- |''[[Travel News]]'' |- |''[[Treindustrien]]'' |- |''[[TS-Kvarten]]'' |- !U ! |- |''[[Ukeavisen Ledelse]]'' |- |''[[Uniforum]]'' |- |''[[United-Supporteren]]'' |- |''[[tidsskriftet Utdanning|Utdanning]]'' |- !V|- ! |- |''[[Vegen og Vi]]'' |- |''[[Velferd]]'' |- |''[[Vestlandsk Landbruk]]'' |- |''[[Vi over 60]]'' |- |''[[Vinforum]]'' |- |''[[Visuelt]]'' |- !Y ! |- |''[[tidsskriftet Yrke|Yrke]]'' |- |''[[Yrkestrafikk]]'' |- !Ø ! |- !Å |} [[Kategori:Lister]] [[Kategori:Norske tidsskrift| ]] [[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift| ]] eat5q8e34a3hc8riwj5uz3pbs76csgy 0 40157 3652529 3209591 2026-05-05T09:24:10Z Ranveig 39 Setn. om [[Landboe-avisen]]. 3652529 wikitext text/x-wiki [[Fil:Landboeblade3.jpg|mini|Første framsida av Norsk Landboeblad]] '''''Norsk Landboeblad''''' var ei [[avis]] som vart gjeven ut i [[Volda]]. Bladet kom ut i åra frå 1810 til 1816. [[Sivert Aarflot]] var utgjevar og i åra 1810-12 også redaktør. Frå 1813, til bladet gjekk inn, var sonen [[Rasmus S. Aarflot]] redaktør. Bladet var det fyrste i Noreg som vart redigert frå landsbygda. == Avisa == Aarflot fekk i [[1809]] i drift eit prenteverk på garden sin i Volda. Attåt løyve frå kongen til å drive [[prenteverk]], fekk han løyve til å gje ut eit opplysingsblad mynta på norske [[bønder]]. Opningsnummeret av Norsk Landboeblad er dagsett [[2. januar]] [[1810]]. Fyrste årgangen er på 52 nummer, så bladet var då vekeavis. Også i fyrste halvår av 1811 kom avisa ut nokså regemessig ein gong om veka. Grunna manglande papirforsyning, kom ho ut berre få gonger i andre halvår. Til saman kom 29 nummer ut i 1811. Papirtilgongen, som kom til vere utilstrekkeleg i resten av avisa si levetid, førte til at det i 1812 kom ut berre 12 nummer (eitt kvar månad). Både i 1813 og 1814 kom bladet ut i 16 nummer. 1815-årgangen er bladet atter månadsavis (12 nummer, pluss 6 meteorologiske blad). Siste årgangen, 1816, kom det ut 19 nummer. I det siste nummeret opplyser ein at prenteverket var fritt for trykkepapir, ei bestilling frå hovudstaden var allereie fleire månader på etterskot. Samstundes var utgjevaren sjuk. Siste avisutgåva vart trykt i juni 1816. == Innhald == Norsk Landboeblad hadde mange artiklar basert på tradisjon som utgjevaren hadde notert ned gjennom mange år, mellom anna vessar og songar frå si tid som lærar. Artiklar frå norsk historie kom det og ein del av, også frå mellomalderen. Historiske tilhøve vart og presentert gjennom tekstar på gammalnorsk. Bladet hadde elles døme på målføre, gjennom minst to ordsamlingar. I alle årgangane fanst det artiklar med praktiske råd kring landbruk og matstell, og omtale av matnauda og rådgjerder mot denne. Attåt tilfeldige avisnummer sende utgjevaren såkalla følgjestykke; trykk med råd om jordbruk og mat. Samtidige politiske hendingar vart referert, og varsamt kommentert. I 1814 hadde bladet stoff vedkomande [[Kielfreden]], [[Napoleon]]s forvising til [[Elba]] og av [[17. mai]]. Nyheitsstoffet henta Norsk Landboeblad frå norske byaviser og utlandske aviser som utgjevaren fekk tilsendt. == Opplag, format og drift == Dei to fyrste årgangane vart bladet trykt i eit opplag på 600 eksemplar. Deretter var det minkande, utan ein har tal for reduksjonen. Papirmangelen førte elles til at bladet frå 1814 vart bringa ut til eit meir lokalt nedslagsfelt. Formatet var opphavleg 20x16 cm, frå 1812 redusert til 19x16 cm. Frå 1814 vart avissidene minka til 15x9 cm, men dei ulike nummera kom frå da av i 8 sider (av og til 10), mot tidlegare 4 bladsider. Frå trykkeriet på Ekset kom i gang i 1809 til sommaren 1811 var det Andreas Steen frå Trondheim som stod for trykkinga. Rasmus S. Aarflot, den unge sonen til ugjevaren, lærde av boktrykkaren Steen. Frå juli 1811 var det så Rasmus som trykte bladet, 1813-16 hjelpt av ein ung ørsting, Peder Olsson Myklebust. == Ymse == Tittelen på bladet skifta fleire gonger. ''Norsk Landboeblad'' var namnet i 1810-11. Så heitte bladet ''Det Norske Landboeblad'' i 1812 og -13. Dei neste to åra var namnet ''Det Norske Landboblad''. Siste årgangen kom som ''Ugentlig Norsk Landboblad''. [[Landboe-avisen]] vart gjeven ut i rundt eit tiår frå 1833 av Rasmus Aaarflot. [[Avisa Møre]] som kjem ut i [[Volda]], reknar Norsk Landboeblad som ein forløpar til dagens avis. Firmaet som gjev ut Møre heiter [[Aarflots prenteverk]]. {{Autoritetsdata}} {{Kursiv tittel}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Tidlegare aviser i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Næringsliv i Volda]] [[Kategori:Kultur i Volda]] [[Kategori:Historie i Volda]] [[Kategori:Sivert Aarflot]] [[Kategori:Aviser skipa i 1810]] [[Kategori:Aviser nedlagde i 1816]] [[Kategori:1810 i Noreg]] [[Kategori:1816 i Noreg]] 5z1cizc4le7qnrhutsqj54ayvf64lqn 0 41466 3652530 3631074 2026-05-05T09:24:58Z ~2026-27185-94 154634 Gjort den lettere å forstå 3652530 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} [[fil:Haeckel Lacertilia.jpg|mini|Ulike krypdyr, snitt av [[Ernst Haeckel]]]] '''Krypdyr''' eller '''reptil''' er ein klasse [[virveldyr]] med ca. 8&nbsp;000 artar i 4 ordenar. Dei var dei første virveldyra som utvikla [[egg]] som klarte seg utan [[vatn]], og utvikla seg for omkring 300 millionar år sidan. == Skildring == Krypdyr finst i mange ulike variantar, som alle har det til felles at dei er vekselvarme og har tørr hud kleidd med hornplater eller -skjel. Dei er utbreidd i alle slags [[biotop]]ar i heile verda, og alle saman (sjølv dei havlevande) pustar med [[lunge]]r. Reptilane formeirar seg ved indre befruktning og legg egg. I egga ligg fosteret i ei væskefylt pose med ei [[amnion]]hinne og eit læraktig skal utanfor. Nokre artar [[skjelkrypdyr]] før levande ungar, men det er fordi egga ligg inne i kroppen (ofte utan skal) heilt til fosterutviklinga er ferdig. Krypdyr er og klassifisert som seksti syv dyr. == Utvikling == Krypdyra stammar frå [[amfibium|amfibiane]], som dei skilde seg ut frå for om lag 300 millionar år sidan. Det eldste kjende krypdyret vert kalla ''[[Hylonomus]]'' og høyrde med i underklassen ''[[Anapsida]]'', som vert kjenneteikna av massive hovudskallar utan opningar for anna enn augo, nasebor, munn og ryggrad. Tidleg i utviklinga skilde klassen seg i tre ulike underklassar. To av dei har overlevd fram til i dag. I tillegg til anapsidane (i dag representert ved [[skjelpadder]]) reknar ein med [[Diapsida|diapsidane]] (i dag [[Krokodille|krokodillar]], [[skjelkrypdyr]] og [[bruøgle]]r) og [[Synapsida|synapsidane]] (som seinare utvikla seg til [[pattedyr]]a). Dei mest kjende forhistoriske krypdyra var [[Dinosaurus|dinosaurane]], som høyrde til diapsidane og døydde ut for 65 millionar år sidan. Det er brei semje om at [[fugl]]ane utvikla seg frå denne gruppa for om lag 150 millionar år sidan. == Utbreiing == [[Fil:Vipera berus male.jpg|mini|[[Hoggorm]] er eit vanleg krypdyr i [[Europa]], mellom anna i Noreg. {{foto|Alastair Rae}}]] Krypdyr finst i heile verda, men er mest utbreidd i [[tropisk]]e og [[subtropisk]]e strok. Ein kan finna dei i dei aller fleste [[biotop]]ar, frå tørre [[ørken]]ar til ope [[hav]]. I Noreg finst fem artar: [[Hoggorm]], [[buorm]], [[firfisle]], [[stålorm]] og [[slettsnok]]. I tillegg førekjem det ein sjeldan gong at [[havskjelpadder]] som [[uekte karett]] og [[havlærskjelpadde]] driv i land i norske farvatn. == Klassifisering == Krypdyra vert rekna som ei [[parafyletisk gruppe]], det vil seie at organismane i gruppa ikkje naudvendigvis er nærare i slekt med kvarandre enn med medlemmar av andre grupper. T.d. er [[krokodille|krokodillane]] nærare i slekt med [[fugl]]ar enn med andre reptil. * ''[[Reptilia]]'' eller ''[[Sauropsida]]'' **''[[Parareptilia]]'' ***''[[Mesosauridae]]'' (utdøydd) ***''[[Procolophonomorpha]]'' (utdøydd) ** ''[[Diapsida]]'' ***''[[Lepidosauromorpha]]'' ****''[[Ichthyopterygia]]''? ([[fiskeøgle]]r (utdøydd)) **** ''[[Sauropterygia]]''? ([[svaneøgle]]r (utdøydd)) **** ''[[Lepidosauria]]'' ***** ''[[Sphenodontia]]'' (bruøgler) ***** ''[[Squamata]]'' (skjelkrypdyr: [[slangar]], [[øgler]] og [[ormeøgler]]) *** ''[[Archelosauria]]'' ****''[[Testudines]]'' (skjelpadder) ****''[[Arkosaurar|Archosauria]]'' *****''[[Crocodilia]]'' (krokodiller) *****''[[Pterosauria]]'' ([[flygeøgle]]r (utdøydd)) *****''[[Dinosauria]]'' ([[dinosaurus]]ar (utdøydd)) ******''[[Saurischia]]'' (utdøydd) *******[[Fugl]]ar ''Aves'' ******''[[Ornitischia]]'' (utdøydd) == Sjå òg == * [[Søvn hjå dyr]] == Kjelder == * ''Norges dyr'', [[Cappelen]] 1992 {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Reptile|Reptile]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:en:Synapsida|Synapsida]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 10. august 2006.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Krypdyr| ]] cptj7nlxyb5nusrmibn2rhkjrxao3qb 3652531 3652530 2026-05-05T09:27:14Z 90sveped 53941 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-27185-94|~2026-27185-94]] ([[User talk:~2026-27185-94|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3631074 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} [[fil:Haeckel Lacertilia.jpg|mini|Ulike krypdyr, snitt av [[Ernst Haeckel]]]] '''Krypdyr''' eller '''reptil''' er ein klasse [[virveldyr]] med ca. 8&nbsp;000 artar i 4 ordenar. Dei var dei første virveldyra som utvikla [[egg]] som klarte seg utan [[vatn]], og utvikla seg for omkring 300 millionar år sidan. == Skildring == Krypdyr finst i mange ulike variantar, som alle har det til felles at dei er vekselvarme og har tørr hud kleidd med hornplater eller -skjel. Dei er utbreidd i alle slags [[biotop]]ar i heile verda, og alle saman (sjølv dei havlevande) pustar med [[lunge]]r. Reptilane formeirar seg ved indre befruktning og legg egg. I egga ligg fosteret i ei væskefylt pose med ei [[amnion]]hinne og eit læraktig skal utanfor. Nokre artar [[skjelkrypdyr]] før levande ungar, men det er fordi egga ligg inne i kroppen (ofte utan skal) heilt til fosterutviklinga er ferdig. == Utvikling == Krypdyra stammar frå [[amfibium|amfibiane]], som dei skilde seg ut frå for om lag 300 millionar år sidan. Det eldste kjende krypdyret vert kalla ''[[Hylonomus]]'' og høyrde med i underklassen ''[[Anapsida]]'', som vert kjenneteikna av massive hovudskallar utan opningar for anna enn augo, nasebor, munn og ryggrad. Tidleg i utviklinga skilde klassen seg i tre ulike underklassar. To av dei har overlevd fram til i dag. I tillegg til anapsidane (i dag representert ved [[skjelpadder]]) reknar ein med [[Diapsida|diapsidane]] (i dag [[Krokodille|krokodillar]], [[skjelkrypdyr]] og [[bruøgle]]r) og [[Synapsida|synapsidane]] (som seinare utvikla seg til [[pattedyr]]a). Dei mest kjende forhistoriske krypdyra var [[Dinosaurus|dinosaurane]], som høyrde til diapsidane og døydde ut for 65 millionar år sidan. Det er brei semje om at [[fugl]]ane utvikla seg frå denne gruppa for om lag 150 millionar år sidan. == Utbreiing == [[Fil:Vipera berus male.jpg|mini|[[Hoggorm]] er eit vanleg krypdyr i [[Europa]], mellom anna i Noreg. {{foto|Alastair Rae}}]] Krypdyr finst i heile verda, men er mest utbreidd i [[tropisk]]e og [[subtropisk]]e strok. Ein kan finna dei i dei aller fleste [[biotop]]ar, frå tørre [[ørken]]ar til ope [[hav]]. I Noreg finst fem artar: [[Hoggorm]], [[buorm]], [[firfisle]], [[stålorm]] og [[slettsnok]]. I tillegg førekjem det ein sjeldan gong at [[havskjelpadder]] som [[uekte karett]] og [[havlærskjelpadde]] driv i land i norske farvatn. == Klassifisering == Krypdyra vert rekna som ei [[parafyletisk gruppe]], det vil seie at organismane i gruppa ikkje naudvendigvis er nærare i slekt med kvarandre enn med medlemmar av andre grupper. T.d. er [[krokodille|krokodillane]] nærare i slekt med [[fugl]]ar enn med andre reptil. * ''[[Reptilia]]'' eller ''[[Sauropsida]]'' **''[[Parareptilia]]'' ***''[[Mesosauridae]]'' (utdøydd) ***''[[Procolophonomorpha]]'' (utdøydd) ** ''[[Diapsida]]'' ***''[[Lepidosauromorpha]]'' ****''[[Ichthyopterygia]]''? ([[fiskeøgle]]r (utdøydd)) **** ''[[Sauropterygia]]''? ([[svaneøgle]]r (utdøydd)) **** ''[[Lepidosauria]]'' ***** ''[[Sphenodontia]]'' (bruøgler) ***** ''[[Squamata]]'' (skjelkrypdyr: [[slangar]], [[øgler]] og [[ormeøgler]]) *** ''[[Archelosauria]]'' ****''[[Testudines]]'' (skjelpadder) ****''[[Arkosaurar|Archosauria]]'' *****''[[Crocodilia]]'' (krokodiller) *****''[[Pterosauria]]'' ([[flygeøgle]]r (utdøydd)) *****''[[Dinosauria]]'' ([[dinosaurus]]ar (utdøydd)) ******''[[Saurischia]]'' (utdøydd) *******[[Fugl]]ar ''Aves'' ******''[[Ornitischia]]'' (utdøydd) == Sjå òg == * [[Søvn hjå dyr]] == Kjelder == * ''Norges dyr'', [[Cappelen]] 1992 {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Reptile|Reptile]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:en:Synapsida|Synapsida]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 10. august 2006.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Krypdyr| ]] m5pjfh4c11v3cpbcmm1l611pthct5m0 3652532 3652531 2026-05-05T09:28:28Z Ranveig 39 /* Utbreiing */ havlêrskjelpadde 3652532 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} [[fil:Haeckel Lacertilia.jpg|mini|Ulike krypdyr, snitt av [[Ernst Haeckel]]]] '''Krypdyr''' eller '''reptil''' er ein klasse [[virveldyr]] med ca. 8&nbsp;000 artar i 4 ordenar. Dei var dei første virveldyra som utvikla [[egg]] som klarte seg utan [[vatn]], og utvikla seg for omkring 300 millionar år sidan. == Skildring == Krypdyr finst i mange ulike variantar, som alle har det til felles at dei er vekselvarme og har tørr hud kleidd med hornplater eller -skjel. Dei er utbreidd i alle slags [[biotop]]ar i heile verda, og alle saman (sjølv dei havlevande) pustar med [[lunge]]r. Reptilane formeirar seg ved indre befruktning og legg egg. I egga ligg fosteret i ei væskefylt pose med ei [[amnion]]hinne og eit læraktig skal utanfor. Nokre artar [[skjelkrypdyr]] før levande ungar, men det er fordi egga ligg inne i kroppen (ofte utan skal) heilt til fosterutviklinga er ferdig. == Utvikling == Krypdyra stammar frå [[amfibium|amfibiane]], som dei skilde seg ut frå for om lag 300 millionar år sidan. Det eldste kjende krypdyret vert kalla ''[[Hylonomus]]'' og høyrde med i underklassen ''[[Anapsida]]'', som vert kjenneteikna av massive hovudskallar utan opningar for anna enn augo, nasebor, munn og ryggrad. Tidleg i utviklinga skilde klassen seg i tre ulike underklassar. To av dei har overlevd fram til i dag. I tillegg til anapsidane (i dag representert ved [[skjelpadder]]) reknar ein med [[Diapsida|diapsidane]] (i dag [[Krokodille|krokodillar]], [[skjelkrypdyr]] og [[bruøgle]]r) og [[Synapsida|synapsidane]] (som seinare utvikla seg til [[pattedyr]]a). Dei mest kjende forhistoriske krypdyra var [[Dinosaurus|dinosaurane]], som høyrde til diapsidane og døydde ut for 65 millionar år sidan. Det er brei semje om at [[fugl]]ane utvikla seg frå denne gruppa for om lag 150 millionar år sidan. == Utbreiing == [[Fil:Vipera berus male.jpg|mini|[[Hoggorm]] er eit vanleg krypdyr i [[Europa]], mellom anna i Noreg. {{foto|Alastair Rae}}]] Krypdyr finst i heile verda, men er mest utbreidd i [[tropisk]]e og [[subtropisk]]e strok. Ein kan finna dei i dei aller fleste [[biotop]]ar, frå tørre [[ørken]]ar til ope [[hav]]. I Noreg finst fem artar: [[Hoggorm]], [[buorm]], [[firfisle]], [[stålorm]] og [[slettsnok]]. I tillegg førekjem det ein sjeldan gong at [[havskjelpadder]] som [[uekte karett]] og [[havlêrskjelpadde]] driv i land i norske farvatn. == Klassifisering == Krypdyra vert rekna som ei [[parafyletisk gruppe]], det vil seie at organismane i gruppa ikkje naudvendigvis er nærare i slekt med kvarandre enn med medlemmar av andre grupper. T.d. er [[krokodille|krokodillane]] nærare i slekt med [[fugl]]ar enn med andre reptil. * ''[[Reptilia]]'' eller ''[[Sauropsida]]'' **''[[Parareptilia]]'' ***''[[Mesosauridae]]'' (utdøydd) ***''[[Procolophonomorpha]]'' (utdøydd) ** ''[[Diapsida]]'' ***''[[Lepidosauromorpha]]'' ****''[[Ichthyopterygia]]''? ([[fiskeøgle]]r (utdøydd)) **** ''[[Sauropterygia]]''? ([[svaneøgle]]r (utdøydd)) **** ''[[Lepidosauria]]'' ***** ''[[Sphenodontia]]'' (bruøgler) ***** ''[[Squamata]]'' (skjelkrypdyr: [[slangar]], [[øgler]] og [[ormeøgler]]) *** ''[[Archelosauria]]'' ****''[[Testudines]]'' (skjelpadder) ****''[[Arkosaurar|Archosauria]]'' *****''[[Crocodilia]]'' (krokodiller) *****''[[Pterosauria]]'' ([[flygeøgle]]r (utdøydd)) *****''[[Dinosauria]]'' ([[dinosaurus]]ar (utdøydd)) ******''[[Saurischia]]'' (utdøydd) *******[[Fugl]]ar ''Aves'' ******''[[Ornitischia]]'' (utdøydd) == Sjå òg == * [[Søvn hjå dyr]] == Kjelder == * ''Norges dyr'', [[Cappelen]] 1992 {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Reptile|Reptile]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:en:Synapsida|Synapsida]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 10. august 2006.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Krypdyr| ]] hsjjy4wbrucd5c0xl7nbd2xxraif1fc 0 64578 3652487 3631865 2026-05-04T18:18:34Z Ranveig 39 Flikk 3652487 wikitext text/x-wiki '''Internasjonal meister (IM)''' i sjakk er ein [[sjakktittel]] som [[Verdssjakkforbundet]] (FIDE) deler ut til svært sterke sjakkspelarar. Tittelen er livsvarig. Internasjonal meister rangerer lågare enn tittelen [[sjakkstormeister]]. For å få tittelen krevst det normalt sett at spelaren har oppnådd sterke resultat i 2 eller 3 internasjonale sjakkturneringar, med til saman minst 27 sjakkparti. Sjakkturneringane må vanlegvis vere på minst 9 rundar. For internasjonale meistrar krevst det ein ratingprestasjon i den enkelte turneringa på minst 2450. Dei må dessutan på eit eller anna tidspunkt ha hatt ein eigen FIDE-rating på minst 2400. ([[Elo-rating]].) Dei viktigaste andre krava, er at spelaren må ha spela mot minst 2 stormeistrar eller 3 internasjonale meistrar i turneringa, at minst halvparten av motstandarane må ha ein offisiell FIDE-tittel, og at minst ein tredjedel av spelarane må vere frå eit anna land. Det var per 1. april 2021 3890 sjakkspelarar med IM-tittel.<ref>[http://ratings.fide.com/advaction.phtml?idcode=&name=&title=m&country=%25&sex=&srating=0&erating=3000&birthday=&radio=rating&line=desc FIDE si ratingliste]</ref> == Internasjonale meistrar i Noreg == Dei første frå Noreg som vart utnemnde til tittelen internasjonal meister var: *[[Olaf Barda]], tidlegare [[Olaf Barda|Olaf M. Olsen]] (1909-1971), utnemnd som den første internasjonale meisteren i 1952.<ref name="Brekke s. 95">Brekke s. 95</ref> *[[Svein Johannessen]] (1937-2007), utnemnd i 1961.<ref name="Brekke s. 95"/> *Den fjerde norske som fekk IM-tittelen var [[Arne Zwaig]] (1947-2022), utnemnd i 1975<ref name="Brekke s. 95"/> *Den sjette norske som fekk IM-tittelen var [[Knut Jøran Helmers]] (1957-2021), utnemnd i (1978)<ref name="Brekke s. 95"/> *Den sjuande norske som fekk IM-tittelen var [[Sjakkspelaren Arne Vinje|Arne Vinje]], (tidlegare Arne Vinje Gulbrandsen) (1943-2011), utnemnd i 1981<ref name="Brekke s. 95"/> Per 17. november 2025 hadde Noreg 35 sjakkspelarar med tittelen internasjonal meister.<ref>[http://ratings.fide.com FIDE si ratingliste med søkbar oversikt over norske IM, vitja 11. juli 2024]</ref> Desse er, med året for tittelen i parantes: *[[Terje Wibe]] (1977)<ref name="Brekke s. 95"/> *[[Bjørn Tiller]] (1982)<ref name="Brekke s. 95"/> *[[Petter Haugli]] (1988)<ref name="Brekke s. 95"/> *[[Ivar Bern]] (1992) *[[Roy Fyllingen]] (1995) *[[Erik Fossan]] (1997) *[[Eirik Gullaksen]] (1998) *[[Frode Elsness]] (2001) *[[Helge Nordahl]] (2005)<ref>[https://ratings.fide.com/card.phtml?event=1501135 Spelarkort hos FIDE for Helge Nordahl]</ref> *Bjarte Leer-Helgesen (2006)<ref>[https://ratings.fide.com/card.phtml?event=1501496 Spelarkort hos FIDE for Bjarte Leer-Helgesen]</ref> *Øystein Hole (2007)<ref>[http://ratings.fide.com/card.phtml?event=1501526 Spelarkort hos FIDE for Øystein Hole]</ref> *Magne Sagafos (2007)<ref>[http://ratings.fide.com/card.phtml?event=1502506 Spelarkort hos FIDE for Magne Sagafos]</ref> *[[Espen Lie]] (2007) *[[Torstein Bae]] (2007) *[[Atle Grønn]] (2008) *[[Sjakkspelaren Joachim Thomassen|Joachim Thomassen]] (2010)<ref>[http://www.fide.com/component/content/article/1-fide-news/4808-title-applications-approved-in-khanty-mansiysk-2010-fide-congress.html FIDE si liste over utnemningar på kongressen i Khanty-Mansiysk 23.9-4.10.2010, vitja 2.11.2010]</ref> *[[Nicolai Getz]] (2011)<ref>[http://ratings.fide.com/card.phtml?event=1505572 Ratingkort hos FIDE for Nicolai Getz]</ref> *[[Geir Sune Tallaksen Østmoe]] (2011)<ref>[http://www.fide.com/component/content/article/1-fide-news/5652-titles-approved-in-krakow-poland.html Tittelgodkjenningar på FIDE-kongressen i Krakow, oktober 2011]</ref> *[[Andreas Moen]] (2012) *[[Kjetil Stokke]] (2013) * [[Joachim Birger Nilsen]] (2017)<ref>[https://ratings.fide.com/card.phtml?event=1506331 Spelarside hos FIDE for Joachim Birger Nilsen]</ref> * [[Lasse Østebø Løvik]] (2017) * [[Tor Fredrik Kaasen]] (2018) * Benjamin Haldorsen (2018) * Erlend Mikalsen (2019) * Johannes Haug (2019) * Mads Vestby-Ellingsen (2020) * Semen Mitusov (2022) * Jens E Ingebretsen (2023) * Saad Abobaker Elmi (2025) *[[Bjarke Sahl]] (tidlegare Bjarke Kristensen), frå [[Danmark]], har budd mange år i Noreg. Han melde i 2007 overgang frå Danmark til Noreg, og vart dermed av verdssjakkforbundet per 1. oktober 2007 registrert som Noreg sin 20. dåverande IM.<ref>[https://ratings.fide.com/fedchange.phtml?year=2007 FIDE overgangar 2007]</ref> *[[Maxim L. Devereaux|Maxim Barth Stanford]] (2008) melde overgang frå [[England]] til Noreg frå 7. juli 2012.<ref>[https://ratings.fide.com/fedchange.phtml?year=2012 FIDE overgangar 2012]</ref> * Vadims Daskevics Berg (2010) melde overgang frå [[Latvia]] til Noreg med verknad frå 10. desember 2017.<ref>[https://ratings.fide.com/transfers.phtml FIDE transfers, sjå lista for 2017]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> *[[John Paul Wallace]] (1996) melde overgang frå [[Australia]] til Noreg frå 25. april 2023.<ref name="FIDE transfers, sjå lista for 2023">[https://ratings.fide.com/transfers.phtml FIDE transfers, sjå lista for 2023]</ref> * Jesper Hall (1993) melde overgang frå Sverige til Noreg frå 10. april 2024<ref>https://ratings.fide.com/transfers.phtml FIDE transfers, sjå lista for 2024</ref> I tillegg har alle dei 20 norske spelarane med tittelen [[Stormeister i sjakk]] vore internasjonal meister i kortare eller lengre tid, før dei klarte å kvalifisere seg til den gjævare tittelen stormeister. * Sebastian Mihajlov (2017), melde overgang frå Noreg til [[Kroatia]] frå 11. mai 2023<ref name="FIDE transfers, sjå lista for 2023"/> == Kjelder == *[http://www.fide.com/info/handbook?id=58&view=article Verdssjakkforbundet FIDE sine reglar for sjakktitlar i nærsjakk] * Øystein Brekke: Norges sjakkforbund 75 år 1914-1989, Norges Sjakkforbund 1989, ISBN 82-991916-0-2 * [[Norsk Sjakkblad]] ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} [[Kategori:Sjakktitlar]] [[Kategori:Internasjonale meistrar i sjakk]] kqje6jh1hx69dkb4npwh65wbvk2fjih 0 66968 3652476 3650457 2026-05-04T16:42:42Z ~2026-26915-28 154611 /* */ 3652476 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd}} '''Warner Bros. Entertainment''' er ein av verdas største produsentar av film- og TV-underhaldning. Det er eit selskap i [[Time Warner]]-konsernet, med hovudkvarter i [[Burbank]], [[California]]. Warner Bros. har fleire dotterselskap, mellom andre [[Warner Bros. Pictures]], [[Warner Bros. Television]], [[Warner Bros. Records]], [[Warner Home Video]], [[Castle Rock Entertainment]], [[Turner Entertainment]], [[DC Comics]] og [[Cartoon Network Studios]]. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{mediespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske medieføretak]] 383qw0y8guf4sjw0rq4q0qpxy10ebde 3652484 3652476 2026-05-04T18:14:37Z Ranveig 39 DC Comics > DC Studios 3652484 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd}} '''Warner Bros. Entertainment''' er ein av verdas største produsentar av film- og TV-underhaldning. Det er eit selskap i [[Time Warner]]-konsernet, med hovudkvarter i [[Burbank]], [[California]]. Warner Bros. har fleire dotterselskap, mellom andre [[Warner Bros. Pictures]], [[Warner Bros. Television]], [[Warner Bros. Records]], [[Warner Home Video]], [[Castle Rock Entertainment]], [[Turner Entertainment]], [[DC Studios]] og [[Cartoon Network Studios]]. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{mediespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske medieføretak]] e9godz586bd75qa75xyiuavpfxmt8na 0 67873 3652434 3652419 2026-05-04T12:54:42Z Ranveig 39 Flikk 3652434 wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |kart = GreeceEuboea.png |lokalt namn = Εύβοια |lokalt namn språk =gresk språk |stad = [[Egearhavet]] |koordinatar={{koord|38|30|N|24|00|E|vising=pålinje,tittel|region:GR_type:isle}} |areal = 3&nbsp;660 |høgaste punkt =[[Dírfys]] |høgd = 1&nbsp;745 |land = Hellas |land administrativ inndeling tittel= [[Periferiar i Hellas|Periferi]] <br /> [[Periferieiningar i Hellas|Periferiening]] |land administrativ inndeling = [[Periferien Sentral-Hellas|Sentral-Hellas]] <br /> [[Periferieininga Évvia|Évvia]] |land største by =Khalkída |land største by folketal=64&nbsp;490<ref name=Folketeljing_2021>[https://www.statistics.gr/documents/20181/17286366/MON_PLI_DHM_OIKISN_2021.xlsx Folketeljing 2021]</ref> |folketal = 190&nbsp;434 |folketal år =2021 |folketettleik =52 }} '''Évvia''' ([[gresk]] Εύβοια), òg skrive ''Euboea'' og ''Euboia'', er den nest største øya i [[Hellas]] og [[Egearhavet]] etter både folketal og areal. Tidlegare har øya òg vore kalla ''Negropont'' eller ''Negroponte''. Ho har eit areal på 3&nbsp;660&nbsp;km² og er skild frå fastlandet av [[Nord-Évvia-bukta]] og [[Sør-Évvia-bukta]]. Øya er langstrakt og smal med ei lengd på 150&nbsp;km og ei breidd som varierer frå 50 til 6&nbsp;km. Ho strekkjer seg hovudsakleg frå nordvest til søraust og langs heile øya går ei fjellkjede, som dannar eit framhald av fjellkjeda som avgrensar [[Thessalía]] i aust, og held fram sørover til øyane [[Ándros]], [[Tínos]] og [[Mýkonos]]. Administrativt er Évvia hovuddelen av [[Periferieiningar i Hellas|periferieninga]] [[Periferieininga Évvia|Évvia]] i [[Periferiar i Hellas|periferien]] [[Periferien Sentral-Hellas|Sentral-Hellas]].<ref name="Kallikratis">{{Citation |title=Νόμος 3852/2010 - ΦΕΚ 87Α/7-6-2010<br />Lov 3852/2010: Kallikratis-reforma |url=https://www.e-nomothesia.gr/autodioikese-demoi/n-3852-2010.html |accessdate=2023-09-07 |archive-date=2023-07-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230730102306/https://www.e-nomothesia.gr/autodioikese-demoi/n-3852-2010.html |url-status=yes }}</ref> == Geografi == Ein meiner at Évvia opphavleg skal ha vore ein del av fastlandet, og at eit [[jordskjelv]] skilde områda frå kvarandre. I området rundt [[Khalkída]], der sundet mellom Évvia og Thessalía på eit punkt berre er 40 meter breitt (sjå satellittbilete [http://maps.google.com/maps?ll=38.462948,23.589492&spn=0.003591,0.008490&t=k&hl=en]), vert det kalla [[Évripos]]sundet. Dei kraftige [[Tidvatn|tidvasstraumane]] i dette sundet har vorte skrive om sidan antikken. Ei bru vart bygd over sundet i det 21. året av [[peloponnesarkrigen]] ([[-410|410 fvt.]]). Namnet Évripos vart endra i løpet av [[mellomalderen]] til Evripo og Egripo, som etter kvart spreidde seg og vart namnet på heile øya. Seinare, då [[venezia|venetianarane]] okkuperte området, vart namnet endra til Negroponte, som refererte til brua som gjekk til fastlandet. Som dei fleste andre greske øyane var Évvia opphavleg kjend under andre namn, som ''Makris'' og ''Dolikhe'' frå forma hennar og ''Ellopia'' og ''Abantis'' (Άβαντες) frå stammene som budde her. Dei største fjella på øya er [[Dírfys]] (1&nbsp;745 m), [[Pyxariá]] (1&nbsp;341 m) i nordaust og [[Ókhi]] (1&nbsp;394). Buktene kring Évvia er frå nord og sørover [[Pagastikósbukta]], [[Maliábukta]], [[Nord-Évvia-bukta]], [[Sør-Évvia-bukta]] og [[Petaliósbukta]]. == Historie == === Antikken === Historia om øya dreiar seg i hovudsak om dei to største byane, [[Khalkída]] og [[Erétria]]. Begge byane var [[Jonia|joniske]] busetnadar frå [[Attikí]] og at dei var viktige ser ein på dei mange koloniane deira i Magna Graecia og på [[Sicilia]], som [[Cumae]], [[Rhegium]] og [[Náxos]], og på kysten av [[Makedonia i antikken|Makedonia]]. Med dette opna dei nye handelsruter for Hellas og utvida området til den vestlege sivilisasjonen. At dei var ein mektig handelsnasjon ser ein på at dei evviaiske vektene og måla vart nytta i [[Aten]] fram til [[Solon]], og hos dei joniske byane generelt. Byane var rivalar og ser først ut til å ha vore like mektige. Eit av dei første sjøslaga i gresk historie fann stad mellom dei og det vert sagt at mange andre greske statar tok del i dette slaget. I [[-490|490 fvt.]] vart Erétria nesten lagt i gru og innbyggjarane transportert til [[Persia]]. Han vart bygd opp att etter [[slaget ved Marathon]] like bortanfor der den opphavlege byen låg, men han fekk aldri tilbake stordomen han hadde hatt. Han var derimot framleis den andre byen på øya. Frå denne perioden var Khalkída overlegen, men leid av at Aten stadig fekk meir makt. I [[-506|506 fvt.]] tapte Khalkída eit slag mot Aten, som sende fire tusen attiske kolonistar til øya og såg ut til å få noko kontroll over øya. Igjen, i [[-446|446 fvt.]], då Évvia prøvde å verte sjølvstendig, vart dei nok ein gong redusert av [[Perikles]] og fleire kolonistar vart sett i land ved [[Istiéa]] nord på øya, etter at innbyggjarane i denne byen hadde vorte drive bort. Atenarane gav dei korn og kveg, sikra handelen deira og gav dei garantiar mot sjørøveri. I [[-410|410 fvt.]] klarte likevel øya å få sitt sjølvstende. Etter dette tok dei sida til ein eller fleire av dei andre leiande statane fram til [[Slaget ved Khaeronea]] i [[-338|338 fvt.]] då [[Filip II av Makedonia]] tok øya. Til slutt vart ho ein del av [[Romarriket]]. === Moderne tider === Évvia sprang fram under hendingane etter [[det fjerde krosstoget]]. Etter [[Det latinske riket|latinarane]] delte opp [[Austromarriket]] vart ho delt i tre len som vart under [[Republikken Venezia]] sin suverenitet. 12. juli [[1470]] vart Khalkída teke frå Venezia av [[Mehmed II]] og heile øya vart ein del av [[Det osmanske riket]]. Etter [[den greske sjølvstendekrigen]], i [[1830]], vart øya ein del av Hellas. Évvia har to bruer til fastlandet. Den eine går gjennom Khalkída til [[Thíva]], og den andre går sør for Khalkída mot Aten. == Økonomi == Det vert drive gruvedrift etter [[magnesitt]] i Mantoúdi og Límni, [[brunkol]] i Aliverí og [[jern]] og [[nikkel]] i Dírfys. [[Marmor]] vert greve ut 3&nbsp;km nord for Erétria og [[asbest]] nordaust for Kárystos i Ókhifjella. Av tre finn ein mykje [[kastanje]] her. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Euboia|Euboia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. oktober 2007.'' </div> === Referansar === {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.naevias.gr/modules/naevias/tourist_guide/english_guide/ Offisiell side] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070926223556/http://www.naevias.gr/modules/naevias/tourist_guide/english_guide/ |date=2007-09-26 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Egearhavet|Evvia]] [[Kategori:Øyar i Hellas|Evvia]] [[Kategori:Periferien Sentral-Hellas|Evvia]] [[Kategori:Periferieininga Évvia|Evvia]] [[Kategori:Dei egeiske øyane|Evvia]] gnwlxjkkndcqjr6i1orwyqohm4hu24i 3652435 3652434 2026-05-04T12:55:07Z Ranveig 39 Sorteringsnykkel 3652435 wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |kart = GreeceEuboea.png |lokalt namn = Εύβοια |lokalt namn språk =gresk språk |stad = [[Egearhavet]] |koordinatar={{koord|38|30|N|24|00|E|vising=pålinje,tittel|region:GR_type:isle}} |areal = 3&nbsp;660 |høgaste punkt =[[Dírfys]] |høgd = 1&nbsp;745 |land = Hellas |land administrativ inndeling tittel= [[Periferiar i Hellas|Periferi]] <br /> [[Periferieiningar i Hellas|Periferiening]] |land administrativ inndeling = [[Periferien Sentral-Hellas|Sentral-Hellas]] <br /> [[Periferieininga Évvia|Évvia]] |land største by =Khalkída |land største by folketal=64&nbsp;490<ref name=Folketeljing_2021>[https://www.statistics.gr/documents/20181/17286366/MON_PLI_DHM_OIKISN_2021.xlsx Folketeljing 2021]</ref> |folketal = 190&nbsp;434 |folketal år =2021 |folketettleik =52 }} '''Évvia''' ([[gresk]] Εύβοια), òg skrive ''Euboea'' og ''Euboia'', er den nest største øya i [[Hellas]] og [[Egearhavet]] etter både folketal og areal. Tidlegare har øya òg vore kalla ''Negropont'' eller ''Negroponte''. Ho har eit areal på 3&nbsp;660&nbsp;km² og er skild frå fastlandet av [[Nord-Évvia-bukta]] og [[Sør-Évvia-bukta]]. Øya er langstrakt og smal med ei lengd på 150&nbsp;km og ei breidd som varierer frå 50 til 6&nbsp;km. Ho strekkjer seg hovudsakleg frå nordvest til søraust og langs heile øya går ei fjellkjede, som dannar eit framhald av fjellkjeda som avgrensar [[Thessalía]] i aust, og held fram sørover til øyane [[Ándros]], [[Tínos]] og [[Mýkonos]]. Administrativt er Évvia hovuddelen av [[Periferieiningar i Hellas|periferieninga]] [[Periferieininga Évvia|Évvia]] i [[Periferiar i Hellas|periferien]] [[Periferien Sentral-Hellas|Sentral-Hellas]].<ref name="Kallikratis">{{Citation |title=Νόμος 3852/2010 - ΦΕΚ 87Α/7-6-2010<br />Lov 3852/2010: Kallikratis-reforma |url=https://www.e-nomothesia.gr/autodioikese-demoi/n-3852-2010.html |accessdate=2023-09-07 |archive-date=2023-07-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230730102306/https://www.e-nomothesia.gr/autodioikese-demoi/n-3852-2010.html |url-status=yes }}</ref> == Geografi == Ein meiner at Évvia opphavleg skal ha vore ein del av fastlandet, og at eit [[jordskjelv]] skilde områda frå kvarandre. I området rundt [[Khalkída]], der sundet mellom Évvia og Thessalía på eit punkt berre er 40 meter breitt (sjå satellittbilete [http://maps.google.com/maps?ll=38.462948,23.589492&spn=0.003591,0.008490&t=k&hl=en]), vert det kalla [[Évripos]]sundet. Dei kraftige [[Tidvatn|tidvasstraumane]] i dette sundet har vorte skrive om sidan antikken. Ei bru vart bygd over sundet i det 21. året av [[peloponnesarkrigen]] ([[-410|410 fvt.]]). Namnet Évripos vart endra i løpet av [[mellomalderen]] til Evripo og Egripo, som etter kvart spreidde seg og vart namnet på heile øya. Seinare, då [[venezia|venetianarane]] okkuperte området, vart namnet endra til Negroponte, som refererte til brua som gjekk til fastlandet. Som dei fleste andre greske øyane var Évvia opphavleg kjend under andre namn, som ''Makris'' og ''Dolikhe'' frå forma hennar og ''Ellopia'' og ''Abantis'' (Άβαντες) frå stammene som budde her. Dei største fjella på øya er [[Dírfys]] (1&nbsp;745 m), [[Pyxariá]] (1&nbsp;341 m) i nordaust og [[Ókhi]] (1&nbsp;394). Buktene kring Évvia er frå nord og sørover [[Pagastikósbukta]], [[Maliábukta]], [[Nord-Évvia-bukta]], [[Sør-Évvia-bukta]] og [[Petaliósbukta]]. == Historie == === Antikken === Historia om øya dreiar seg i hovudsak om dei to største byane, [[Khalkída]] og [[Erétria]]. Begge byane var [[Jonia|joniske]] busetnadar frå [[Attikí]] og at dei var viktige ser ein på dei mange koloniane deira i Magna Graecia og på [[Sicilia]], som [[Cumae]], [[Rhegium]] og [[Náxos]], og på kysten av [[Makedonia i antikken|Makedonia]]. Med dette opna dei nye handelsruter for Hellas og utvida området til den vestlege sivilisasjonen. At dei var ein mektig handelsnasjon ser ein på at dei evviaiske vektene og måla vart nytta i [[Aten]] fram til [[Solon]], og hos dei joniske byane generelt. Byane var rivalar og ser først ut til å ha vore like mektige. Eit av dei første sjøslaga i gresk historie fann stad mellom dei og det vert sagt at mange andre greske statar tok del i dette slaget. I [[-490|490 fvt.]] vart Erétria nesten lagt i gru og innbyggjarane transportert til [[Persia]]. Han vart bygd opp att etter [[slaget ved Marathon]] like bortanfor der den opphavlege byen låg, men han fekk aldri tilbake stordomen han hadde hatt. Han var derimot framleis den andre byen på øya. Frå denne perioden var Khalkída overlegen, men leid av at Aten stadig fekk meir makt. I [[-506|506 fvt.]] tapte Khalkída eit slag mot Aten, som sende fire tusen attiske kolonistar til øya og såg ut til å få noko kontroll over øya. Igjen, i [[-446|446 fvt.]], då Évvia prøvde å verte sjølvstendig, vart dei nok ein gong redusert av [[Perikles]] og fleire kolonistar vart sett i land ved [[Istiéa]] nord på øya, etter at innbyggjarane i denne byen hadde vorte drive bort. Atenarane gav dei korn og kveg, sikra handelen deira og gav dei garantiar mot sjørøveri. I [[-410|410 fvt.]] klarte likevel øya å få sitt sjølvstende. Etter dette tok dei sida til ein eller fleire av dei andre leiande statane fram til [[Slaget ved Khaeronea]] i [[-338|338 fvt.]] då [[Filip II av Makedonia]] tok øya. Til slutt vart ho ein del av [[Romarriket]]. === Moderne tider === Évvia sprang fram under hendingane etter [[det fjerde krosstoget]]. Etter [[Det latinske riket|latinarane]] delte opp [[Austromarriket]] vart ho delt i tre len som vart under [[Republikken Venezia]] sin suverenitet. 12. juli [[1470]] vart Khalkída teke frå Venezia av [[Mehmed II]] og heile øya vart ein del av [[Det osmanske riket]]. Etter [[den greske sjølvstendekrigen]], i [[1830]], vart øya ein del av Hellas. Évvia har to bruer til fastlandet. Den eine går gjennom Khalkída til [[Thíva]], og den andre går sør for Khalkída mot Aten. == Økonomi == Det vert drive gruvedrift etter [[magnesitt]] i Mantoúdi og Límni, [[brunkol]] i Aliverí og [[jern]] og [[nikkel]] i Dírfys. [[Marmor]] vert greve ut 3&nbsp;km nord for Erétria og [[asbest]] nordaust for Kárystos i Ókhifjella. Av tre finn ein mykje [[kastanje]] her. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Euboia|Euboia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. oktober 2007.'' </div> === Referansar === {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.naevias.gr/modules/naevias/tourist_guide/english_guide/ Offisiell side] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070926223556/http://www.naevias.gr/modules/naevias/tourist_guide/english_guide/ |date=2007-09-26 }} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Evvia}} [[Kategori:Øyar i Egearhavet]] [[Kategori:Øyar i Hellas]] [[Kategori:Periferien Sentral-Hellas]] [[Kategori:Periferieininga Évvia]] [[Kategori:Dei egeiske øyane]] isfpemrifdxabrn9gsu4jv15dyauv7k 0 74479 3652439 3416726 2026-05-04T13:17:06Z Ranveig 39 Mal:Omsett, fmt. 3652439 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Idar Handagard''' ({{levde|9. august|1874|11. desember|1959|Handagard, Idar}}) var ein norsk [[lege]], [[botanikar]], [[nynorsk]]forkjempar, [[fråhaldssaka|fråhaldsagitator]] og [[statsstipendiat]] frå [[Kristiansund]]. Idar Handagard blei fødd i Kristiansund og voks opp der og i Bergen. Han blei [[cand.med.]] i 1905, og fekk i 1907 [[kongens gullmedalje]] for ei avhandling om norske plantenamn. Same året fekk han òg ein pris for den fyrste nynorske læreboka i helselære: ''Mannalikamen og helsa''. Denne boka kom med tida i mange opplag. Forfattarskapen og engasjementet hans omfatta målrørsla, fråhaldssaka og eit venstreorientert standpunkt i fleire samfunnsspørsmål. Han skreiv om og beundra [[Oscar Nissen]], som var leiar av både [[Det Norske Totalavholdsselskap]] og [[Arbeidarpartiet]]. Handagard var styremedlem i [[Studentmållaget i Oslo|Studentmållaget]] frå hausten 1901 til og med hausten 1902. Han praktiserte aldri som lækjar, men var ein aktiv skribent, og skreiv meir enn 500 bøker og hefter: ''Doktorboki'' (1913), ''Vanlege sjukdomar'' (1925), engasjerte seg i [[Grønlandssaka]], og skreiv fleire korte diktarbiografiar i serien ''[[småskriftar for bokvenner]]'' (om [[Ivar Aasen]], [[Kristofer Janson]], [[Johan Herman Wessel|Wessel]] og [[Henrik Wergeland]]): Han skreiv òg mange diktsamlingar, og nokre av dikta er tonsette. Verselæra ''[[Norsk verselæra]]'' blei lenge brukt som lærebok på universitet. Handagard var lenge og aktivt oppteken av fråhaldssaka, mellom anna gjennom Studentfråhaldslaget i [[Oslo]]. Motivasjonen hans var kristenetisk, ålmenetisk og medisinsk. Han skreiv fleire artiklar om fråhaldsrørsla si historie og fråhaldsrørsla sine pionerar. Særleg kan ein nemna litteraturhistoriske verket ''En samfunns-ide og dens digtere'' (1915). Handagard skreiv dikt og bokmeldingar i [[Det Norske Totalavholdsselskap|DNT]] sitt blad ''[[Menneskevennen]]''. Idar Handagard blei statsstipendiat i 1932. == Litteratur == * ''Det gamle og det nye aar : nytaarsfantasi i en akt''. 1897 * ''Under blaat flag : sange og tendens-digte''. 1900 * «''Fosna-maale : eit norskt bymaal''» I: ''Syn og Segn'', 1901 * ''Sang sub rosa og andre digte''. 1902 * ''Aalmenne sjukdomar''. 1902 * ''Efterglemte sange''. 1905 * ''Mannalikamen og helsa''. 1907 * ''Livsens leik''[dikt]. 1908 * ''I Her-òta''[dikt]. 1909 * ''Aasmund Vinje i Staalediktet''. 1909 * ''Norsk helselæra. Dei fyrste grunnarne''. 1910 * ''Saftbogen : en veiledning for husmødre''. 1912 * ''Doktarboki : ei rettleiding fyr folket''. 1913 * ''En samfunds-idé og dens digtere''. 1915 :* Bd 1: ''Wergeland og Welhaven og deira stilling til ædruelighetsarbeide :* Bd 2: ''Fem folkedigtere : John Dahl, Ole Sneve, Waldemar Ager, Augusta Abrahamsen, Mauritz Sterner'' * ''Folkesuveræniteten og Grønlandsspørgsmaalet''. 1922 * ''Vanlege sjukdomar''. 1925 * ''Norsk verslæra''. 1932 * ''Danmarks urett og Noregs rett til Grønland ''. 1932 * [[Victor Hugo]]. ''[[Les Miserables|Dei bannstøytte]]''. Umsett av Idar Handagard. 1933 (''Les Miserables'') * ''Nye songar og nye salmor''. 1938 * ''Rytme og rim : Stutt verslæra : Med ei rytmetavla''. 1944 * [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&pf=Handagard%2C+Idar Sambok] 90 bøker/hefter av/om ham ;Om han * Hørven. Lars. ''Idar Handgard''. 1928 * Bakken Ove; Sundet Olav. ''Idar Handgard - mannen og livsverket hans''. Globusforlaget 1944 * Johnsen,H.:Norsk Avholdslitteratur II. Oslo 1954. * Søraa, Ø: Idar Handagard 85 år. I: Folket 7/8-1959 * Handagard, Sara. ''Idar Handagard : bibliografi 1893-1956''. Oslo, 1988 ISBN 82-991612-0-7 == Kjelder == *[http://www.fmr.no/idar-handagard-1874-1959.278642-41660.html Omtale hjå Forbundet mot rusgift] *[http://www.nynorsk.no/mu/smio/soga/styre.pdf Styre i Studentmållaget 1900-2003] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060506123922/http://www.nynorsk.no/mu/smio/soga/styre.pdf |date=2006-05-06 }} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Idar Handagard|Idar Handagard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. november 2007.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Målfolk|Målfolk]] [[Kategori:Avhaldsfolk]] [[Kategori:Folk frå Kristiansund]] [[Kategori:Statsstipendiatar]] k8ykrf1r78vt74jkkwcukugb80b7hc8 3652440 3652439 2026-05-04T13:17:26Z Ranveig 39 /* Litteratur */ 3652440 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Idar Handagard''' ({{levde|9. august|1874|11. desember|1959|Handagard, Idar}}) var ein norsk [[lege]], [[botanikar]], [[nynorsk]]forkjempar, [[fråhaldssaka|fråhaldsagitator]] og [[statsstipendiat]] frå [[Kristiansund]]. Idar Handagard blei fødd i Kristiansund og voks opp der og i Bergen. Han blei [[cand.med.]] i 1905, og fekk i 1907 [[kongens gullmedalje]] for ei avhandling om norske plantenamn. Same året fekk han òg ein pris for den fyrste nynorske læreboka i helselære: ''Mannalikamen og helsa''. Denne boka kom med tida i mange opplag. Forfattarskapen og engasjementet hans omfatta målrørsla, fråhaldssaka og eit venstreorientert standpunkt i fleire samfunnsspørsmål. Han skreiv om og beundra [[Oscar Nissen]], som var leiar av både [[Det Norske Totalavholdsselskap]] og [[Arbeidarpartiet]]. Handagard var styremedlem i [[Studentmållaget i Oslo|Studentmållaget]] frå hausten 1901 til og med hausten 1902. Han praktiserte aldri som lækjar, men var ein aktiv skribent, og skreiv meir enn 500 bøker og hefter: ''Doktorboki'' (1913), ''Vanlege sjukdomar'' (1925), engasjerte seg i [[Grønlandssaka]], og skreiv fleire korte diktarbiografiar i serien ''[[småskriftar for bokvenner]]'' (om [[Ivar Aasen]], [[Kristofer Janson]], [[Johan Herman Wessel|Wessel]] og [[Henrik Wergeland]]): Han skreiv òg mange diktsamlingar, og nokre av dikta er tonsette. Verselæra ''[[Norsk verselæra]]'' blei lenge brukt som lærebok på universitet. Handagard var lenge og aktivt oppteken av fråhaldssaka, mellom anna gjennom Studentfråhaldslaget i [[Oslo]]. Motivasjonen hans var kristenetisk, ålmenetisk og medisinsk. Han skreiv fleire artiklar om fråhaldsrørsla si historie og fråhaldsrørsla sine pionerar. Særleg kan ein nemna litteraturhistoriske verket ''En samfunns-ide og dens digtere'' (1915). Handagard skreiv dikt og bokmeldingar i [[Det Norske Totalavholdsselskap|DNT]] sitt blad ''[[Menneskevennen]]''. Idar Handagard blei statsstipendiat i 1932. == Litteratur == * ''Det gamle og det nye aar : nytaarsfantasi i en akt''. 1897 * ''Under blaat flag : sange og tendens-digte''. 1900 * «''Fosna-maale : eit norskt bymaal''» I: ''Syn og Segn'', 1901 * ''Sang sub rosa og andre digte''. 1902 * ''Aalmenne sjukdomar''. 1902 * ''Efterglemte sange''. 1905 * ''Mannalikamen og helsa''. 1907 * ''Livsens leik'' [dikt]. 1908 * ''I Her-òta'' [dikt]. 1909 * ''Aasmund Vinje i Staalediktet''. 1909 * ''Norsk helselæra. Dei fyrste grunnarne''. 1910 * ''Saftbogen : en veiledning for husmødre''. 1912 * ''Doktarboki : ei rettleiding fyr folket''. 1913 * ''En samfunds-idé og dens digtere''. 1915 :* Bd 1: ''Wergeland og Welhaven og deira stilling til ædruelighetsarbeide :* Bd 2: ''Fem folkedigtere : John Dahl, Ole Sneve, Waldemar Ager, Augusta Abrahamsen, Mauritz Sterner'' * ''Folkesuveræniteten og Grønlandsspørgsmaalet''. 1922 * ''Vanlege sjukdomar''. 1925 * ''Norsk verslæra''. 1932 * ''Danmarks urett og Noregs rett til Grønland ''. 1932 * [[Victor Hugo]]. ''[[Les Miserables|Dei bannstøytte]]''. Umsett av Idar Handagard. 1933 (''Les Miserables'') * ''Nye songar og nye salmor''. 1938 * ''Rytme og rim : Stutt verslæra : Med ei rytmetavla''. 1944 * [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&pf=Handagard%2C+Idar Sambok] 90 bøker/hefter av/om ham ;Om han * Hørven. Lars. ''Idar Handgard''. 1928 * Bakken Ove; Sundet Olav. ''Idar Handgard - mannen og livsverket hans''. Globusforlaget 1944 * Johnsen,H.:Norsk Avholdslitteratur II. Oslo 1954. * Søraa, Ø: Idar Handagard 85 år. I: Folket 7/8-1959 * Handagard, Sara. ''Idar Handagard : bibliografi 1893-1956''. Oslo, 1988 ISBN 82-991612-0-7 == Kjelder == *[http://www.fmr.no/idar-handagard-1874-1959.278642-41660.html Omtale hjå Forbundet mot rusgift] *[http://www.nynorsk.no/mu/smio/soga/styre.pdf Styre i Studentmållaget 1900-2003] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060506123922/http://www.nynorsk.no/mu/smio/soga/styre.pdf |date=2006-05-06 }} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Idar Handagard|Idar Handagard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. november 2007.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Målfolk|Målfolk]] [[Kategori:Avhaldsfolk]] [[Kategori:Folk frå Kristiansund]] [[Kategori:Statsstipendiatar]] fw1upm4bc8svib91cr7033azwbl47n7 3652446 3652440 2026-05-04T13:42:34Z Ranveig 39 Verkliste med rette titlar frå no: 3652446 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Idar Handagard''' ({{levde|9. august|1874|11. desember|1959|Handagard, Idar}}) var ein norsk [[lege]], [[botanikar]], [[nynorsk]]forkjempar, [[fråhaldssaka|fråhaldsagitator]] og [[statsstipendiat]] frå [[Kristiansund]]. Idar Handagard blei fødd i Kristiansund og voks opp der og i Bergen. Han blei [[cand.med.]] i 1905, og fekk i 1907 [[kongens gullmedalje]] for ei avhandling om norske plantenamn. Same året fekk han òg ein pris for den fyrste nynorske læreboka i helselære: ''Mannalikamen og helsa''. Denne boka kom med tida i mange opplag. Forfattarskapen og engasjementet hans omfatta målrørsla, fråhaldssaka og eit venstreorientert standpunkt i fleire samfunnsspørsmål. Han skreiv om og beundra [[Oscar Nissen]], som var leiar av både [[Det Norske Totalavholdsselskap]] og [[Arbeidarpartiet]]. Handagard var styremedlem i [[Studentmållaget i Oslo|Studentmållaget]] frå hausten 1901 til og med hausten 1902. Han praktiserte aldri som lækjar, men var ein aktiv skribent, og skreiv meir enn 500 bøker og hefter: ''Doktorboki'' (1913), ''Vanlege sjukdomar'' (1925), engasjerte seg i [[Grønlandssaka]], og skreiv fleire korte diktarbiografiar i serien ''[[småskriftar for bokvenner]]'' (om [[Ivar Aasen]], [[Kristofer Janson]], [[Johan Herman Wessel|Wessel]] og [[Henrik Wergeland]]): Han skreiv òg mange diktsamlingar, og nokre av dikta er tonsette. Verselæra ''[[Norsk verselæra]]'' blei lenge brukt som lærebok på universitet. Handagard var lenge og aktivt oppteken av fråhaldssaka, mellom anna gjennom Studentfråhaldslaget i [[Oslo]]. Motivasjonen hans var kristenetisk, ålmenetisk og medisinsk. Han skreiv fleire artiklar om fråhaldsrørsla si historie og fråhaldsrørsla sine pionerar. Særleg kan ein nemna litteraturhistoriske verket ''En samfunns-ide og dens digtere'' (1915). Handagard skreiv dikt og bokmeldingar i [[Det Norske Totalavholdsselskap|DNT]] sitt blad ''[[Menneskevennen]]''. Idar Handagard blei statsstipendiat i 1932. == Litteratur == * ''Det gamle og det nye aar : nytaarsfantasi i en akt''. 1897 * ''Under blaat flag : sange og tendens-digte''. 1900 * «''Fosna-maale : eit norskt bymaal''» I: ''Syn og Segn, 1901'' * Sange sub rosa og andre digte. 1902 * ''Mannalikamen og helsa''. 1907 * ''Saftbogen : en veiledning for husmødre''. 1912 * ''Doktarboki : ei rettleiding fyr folket''. 1913 * Det nye samfund. 1914 * ''En samfunds-idé og dens digtere''. 1915 ** Bd 1: ''Wergeland og Welhaven og deres stilling til ædruelighetsarbeide'' ** Bd 2: ''Fem folkedigtere : John Dahl, Ole Sneve, Waldemar Ager, Augusta Abrahamsen, Mauritz Sterner'' Turrmanns visor og andre vers. 1921 * ''Folkesuveræniteten og Grønlandsspørgsmaalet''. 1922 * ''Vanlege sjukdomar''. 1925 * ''Norsk verslæra''. 1932 * ''Danmarks urett og Noregs rett til Grønland ''. 1932 * [[Victor Hugo]]. ''[[Les Miserables|Dei bannstøytte]]''. Umsett av Idar Handagard. 1933 (''Les Miserables'') * ''Nye songar og nye salmor''. 1938 * ''Rytme og rim : Stutt verslæra : Med ei rytmetavla''. 1944 ;Om han * Hørven. Lars. ''Idar Handgard''. 1928 * Bakken Ove; Sundet Olav. ''Idar Handgard - mannen og livsverket hans''. Globusforlaget 1944 * Johnsen,H.:Norsk Avholdslitteratur II. Oslo 1954. * Søraa, Ø: Idar Handagard 85 år. I: Folket 7/8-1959 * Handagard, Sara. ''Idar Handagard : bibliografi 1893-1956''. Oslo, 1988 ISBN 82-991612-0-7 == Kjelder == {{refopning}} *[http://www.fmr.no/idar-handagard-1874-1959.278642-41660.html Omtale hjå Forbundet mot rusgift] *[http://www.nynorsk.no/mu/smio/soga/styre.pdf Styre i Studentmållaget 1900-2003] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060506123922/http://www.nynorsk.no/mu/smio/soga/styre.pdf |date=2006-05-06 }} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Idar Handagard|Idar Handagard]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. november 2007.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Målfolk|Målfolk]] [[Kategori:Avhaldsfolk]] [[Kategori:Folk frå Kristiansund]] [[Kategori:Statsstipendiatar]] 4iegv606jriy5akonnjn7e6l6sdxlkj 0 77978 3652454 3419901 2026-05-04T13:47:32Z Ranveig 39 Fmt. 3652454 wikitext text/x-wiki {{om|||Lindisfarne kloster|musikkgruppa|musikkgruppa Lindisfarne}} {{infoboks øy |stad = [[Berwick-upon-Tweed]] |bilete = LindisfarneCastleHolyIsland.jpg |bilettekst = Lindisfarne-borga |areal = 5 |land = England |land administrativ inndeling tittel=[[Seremonielle grevskap i England|Grevskap]] |land administrativ inndeling =[[Northumberland]] |folketal = 162<ref>[http://www.neighbourhood.statistics.gov.uk/dissemination/viewFullDataset.do?instanceSelection=03070&productId=779&$ph=60_61&datasetInstanceId=3070&startColumn=1&numberOfColumns=8&containerAreaId=790477 Folketeljing, Parish of Holy Island]</ref> |folketal år = 2001 }} [[File:Flooding of the Causeway - geograph.org.uk - 1503214.jpg|mini|Vegen mellom Lindisfarne og fastlandet når sjøen er i ferd med å stige.]] '''Lindisfarne''', òg kalla '''Holy Island''', 'Den heilage øya', er ei [[tidvassøy]] som ligg nordaust i [[England]], i [[Northumberland]] nær [[Skottland]]. Øya, som berre har køyrbart vegsamband med fastlandet på [[Fjøre|fjøre sjø]], er kjend for det tidlegare klosteret sitt, [[Lindisfarne kloster]], og det er vanleg å nytte berre namnet Holy Island om denne øya på [[kart]]a og i andre samanhengar. Klosteret blei herja i eit tidleg [[vikingar|vikingåtak]] i [[793]], og dette åtaket har ofte vorte rekna som byrjinga på [[vikingtida]]. Klosteret ligg i dag i ruinar og er teke vare på som eit fornminne. Det ligg òg ein borg på øya, [[Lindisfarne Castle]] (Lindisfarne slott). == Fakta == [[Fil:Saint Aidan.jpg|mini|venstre|St. Aidan av Lindisfarne.]] Klosteret på Lindisfarne blei grunnlagd av [[Benediktinarordenen|benediktinarar]] rundt 635, då kong [[Oswald av Northumbria]] sende den irske munken [[heilage Aidan|Aidan]] dit frå [[Iona]]. I [[tidleg mellomalder]] var det eit viktig lærdomssentrum, og opphavsstaden til manuskripet [[Lindisfarne-evangelia]]. I [[793]] gjekk vikingar i land på øya, drap munkar og stal skattar frå klosteret. Det brutale åtaket av [[heidning]]ar på den heilage staden blei i [[Den angelsaksiske krønika]] sett i samanheng med andre teikn som [[hungersnaud]], [[uvêr]] og syn av [[drake|drakar]] på himmelen, og skapte stor uro. Dette er det eldste dokumenterte vikingåtaket, og difor blir det ofte rekna som byrjinga på [[vikingtida]], sjølv om det no helst vert nytta andre definisjonar og kriterium på når vikingtida tok til. Dateringa på åtaket er ofte oppgjeve som 8. januar, men dette er truleg ei feillesing av datoen [[8. juni]]. Vikingåtaket er skildra på [[Lindisfarnesteinen]] frå 800-talet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * [http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9321092 Lindisfarne] i ''[[Caplex]]'' * {{snl|Holy_Island|Holy Island}} </div> <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lindisfarne|Lindisfarne]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. juni 2009.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *** Graham-Campbell, James; David M. Wilson (2001). "Salt-water bandits" (Digitized by Google Books online). ''[http://books.google.co.uk/books?id=Bfo_s--CXA4C&pg=PA21&vq=793&dq=%22viking+age%22&lr=&source=gbs_search_s&cad=0 The Viking World]'' (3 ed.). London: Frances Lincoln Ltd.. pp. 10 and 22. ISBN 0-7112-1800-5, 9780711218000. . Retrieved on 2008-12-01. *** Swanton, Michael. The Anglo-Saxon Chronicle, p. 57, n. 15. *** "Lindisfarne Castle - National Trust". http://www.holy-island.info/lindisfarnecastle/index.htm. Retrieved on 2008-07-15. </div> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.lindisfarne.org.uk/ ''The holy island of Lindisfarne''], lindisfarne.org.uk * [http://www.northumberlandlife.org/holy-island/Page2.asp Holy Island Crossing Tide Tables 2008] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210221101321/https://www.northumberlandlife.org/holy-island/Page2.asp |date=2021-02-21 }}, ''Northumberland life'' * [http://www.strollingguides.co.uk/books/northumbria/places/lindisfarne.php ''Lindisfarne''] Strolling guides {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Geografi i Northumberland]] [[Kategori:Naturreservat i England]] [[Kategori:Ramsarstader i England]] [[Kategori:Tidvassøyar i England]] [[Kategori:Site of Special Scientific Interest i England]] [[Kategori:Norrøn tid i Storbritannia]] jyhh7odmpfl1ek72v5w3fisspm8966u 0 78782 3652464 3438201 2026-05-04T14:36:12Z Ranveig 39 Flikk 3652464 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Italia | offisielt_namn = Sanremo | region = Liguria | provins = Imperia | leiar_tittel = Borgarmeister | leiar_namn = Alberto Biancheri | etablert_tittel = <!-- Grunnlagd --> | etablert_dato = | totalareal = 54 | innbyggjarar_i_år = [[2004]] | innbyggjarar_totalt = 56903 | folketettleik = 936 | latd= 43 |latm= 49 |lats= | longd= 7 |longm= 47 |longs= | høgd = 15 | postnummer = 18038 | retningsnummer =0184 | nettside = comunedisanremo.it }} '''Sanremo''' eller ''San Remo'' er ein by i [[provinsen Imperia]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Liguria]] i [[Italia]] med om lag 55&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg ved kysten av Middelhavet heilt vest i Liguria. Han vart grunnlagd i romartida og er ein kjend turistdestinasjon på [[den italienske rivieraen]]. Årleg er det fleire kulturarrangement i byen, som den musikalske [[Sanremo-festivalen]]. == Historie == Byen vart grunnlagd som ein [[Antikkens Roma|romersk]] busetnad (Matutia eller Villa Matutiana) og voks tidleg i [[mellomalderen]] då innbyggjarane flytta opp i høgda og bygde ei borg her for å verne seg mot plyndringstokta til [[sarasenarane]]. Sanremo kom under grevskapet Ventimiglia og seinare inn under biskopane i [[Genova]], som i [[1297]] selde han til familiane Doria og De Mari. Han vart ein fri by på andre halvdel av 1400-talet. Den gamle landsbyen som voks fram på Pignaåsen i denne tida er særs godt bevart fram til i dag. [[Fil:Sanremo0002.jpg|mini|venstre|Ei smal gate i ''La Pigna''.]] Sanremo klarte å halde seg sjølvstendige frå Genova i lange tider, men i [[1753]], etter tjue år med harde kampar, vart Sanremo underlagt geneuesarane. Dei bygde festninga Santa Tecla på stranda nær hamna. Festninga vart nytta som fengsel fram til [[2002]] og vert i dag omforma til eit museum. Etter den franske perioden under [[napoleonskrigane]] kom byen til [[Savoie]] i [[1814]] og vart då annektert av [[Kongedømet Sardinia]]. Byen voks seg større frå misten av 1700-talet og utover og turistindustrien kom tidleg. Dei første hotella vart bygd og byen strekte seg langs kysten. På 1800-talet var det mange kjend namn som vitja byen, som keisarinne [[Elisabet av Austerrike]], tsar [[Nikolai I av Russland]], [[Alfred Nobel]], [[Italo Calvino]], keisarinne [[Maria Alexandrovna]], som den russisk-ortodokse kyrkja var reist for i 1912 av eit lokalt russisk samfunn. == Folk frå Sanremo == *[[Mario Bava]] (1914–1980), filmskapar *[[Mary Douglas]] (1921–2007), britisk sosialantropolog *[[Fabio Fognini]] (f. 1987), tennisspelar == Kjelder == {{refstart}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sanremo|Sanremo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. januar 2008.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Sanremo}} *{{offisiell nettstad}} * [https://www.sanremo.rai.it/ Sanremo Festival] * [https://www.sanremoguide.it/ sanremoguide.it] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Liguria]] [[Kategori:Byar i Italia]] skkxj0hgnha21809iuvvsaxzyo614de 0 82576 3652455 3554662 2026-05-04T13:47:56Z Ranveig 39 Fmt. 3652455 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Rawdna Carita Eira''' ({{fødd-lua}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[samar|samisk]] [[forfattar]] og [[kultur]]arbeidar busett i [[Guovdageaidnu]] (Kautokeino). Eira er fødd i [[Elverum]] og voks opp i [[Brønnøysund]]. Ho har vore [[lærar]], [[reineigar]] og arbeider som [[inspisient]] og dramatikar ved [[Beaivváš Sámi Nášunálateáhter]]. Ho blei nominert til [[Nordisk Råds litteraturpris]] i 2011 for diktsamlinga ''ruohta muzetbeallji ruohta/løp svartøre løp'', og til Ibsen-prisen 2012 for ''Guohcanuori šuvva/Sangen fra Rotsundet''. Eira blei tildelt Ernst Orvills legat i 2014. == Dramatikk == *''Two Odyssesys: Pimooteewin / Gállábártnit''. Librettoar: Tomson Highway, Rawdna Carita Eira. Komponistar: Melissa Hui, Britta Byström. Produsert av Soundstreams (CA), Signal Theatre (CA) og Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš. (2019) *''Juoiggas.'' (2018) *Tekstar til førestillinga ''Snøfrid'' av Arne Berggren. Produsert av Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš. (2018) *''Dá lean mun/ This is me''. (2017) *''Jielemen aavoe''. (2017) Jubileumsførestilling i samband med Tråante 2017. Komponist: Frode Fjellheim. Produsert av Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš i samarbeid med Kringkastingsorkestret (KORK) og NRK. Sendt på NRK, SVT og YLE. *''Mun lean Inanna/ I am Inanna''. Dramatisering av sumeriske dikt av Anitta Suikkari og Rawdna Carita Eira. (2013) *''Silbajavri/Sølvvannet''. (2012) *''Guohcanuori šuvva/Sangen fra Rotsundet''. (2011) *''Arktisk Hysteri''. Av Mette Brantzeg og Rawdna Carita Eira. (2011) *''Elle muitalus/ Elens fortelling''. (2003) == Litteratur == * *'''Litteratur''': *''De ligger der ute.'' Dikt til kunstprosjektet Før alt forsvinner. Samarbeidsprosjekt mellom biletkunstnaren Vibeke Steinsholm, fotografen Maria Gradin og Rawdna Carita Eira. (2017) *''Der hav og himmel møtes'''''.''' Samarbeidsprosjekt med biletkunstnaren Inger Hilde Nyrud til Rootsfestivalen 2017. *Litteraturbenk (installasjon) i regi av Litteraturhuset i Trondheim i samband med Tråante 2017. *''Leagus.'' Novelle i antologien ''Kysten i mitt liv. (2017)'' *''700 lydløse farvel''. Dikt i antologien ''Omstilling''. Utenfor Allfarvei Forlag.(2017) *''ruohta muzetbeallji ruohta/løp svartøre løp '' Diktsamling. Gyldendal Norsk Forlag. (2011) *''Maijen i huldrelandet''. Radioforteljing for barn i 19 delar. Vinnar av Medietilsynets pris Gullfuglen 2008. *''Kjøttstykker.'' Novelle. Kuiper 3-4/2008 *''Grense.'' Novelle. Gába nr 1-2/1998 == Musikk == *''Duvvene'' Konsertverk/songsyklus. Tekst: Rawdna Carita Eira. Komponist: Håvard Lund. Produsert av Musikk i Troms. (2018) *''Mov aalhtere vaerine juavsa/ Mitt alter er fjellet som skinner.'' Salme. Tekst: Rawdna Carita Eira. Komponist: Frode Fjellheim. (2017) *Tekstforfattar for Mari Boine på cd-en ''See the woman, Adine & Isak.'' (2017) *''Vingeslag.'' Tekst: Rawdna Carita Eira Musikk: Hekla Stålstrenga. (2016) *''Circus Polaria. Cd. '' Tekstar: Rawdna Carita Eira. Musikk: Rawdna Carita Eira, Roger Ludvigsen, Kjetil Dalland. (2014) *''Buot mu beivviid.'' Tekst: Rawdna Carita Eira. Musikk: Inger Johanne Oskal, Svein Schultz. (2014) *''Uskyldens tid, Tundrapuls.'' Tekstar til rockemusikalen ''Våre vidder III'', Det samiske nasjonalteatret Beaivváš.(2011) *Tekstforfatter for Mari Boine på cd-en ''"Čuovgga áirras /Sterna Paradisea"''. (2009) *''Elle''. Filmmusikk til [[filmen Kautokeino-opprøret|filmen ''Kautokeino-opprøret'']]. Tekst: Rawdna Carita Eira. Komponister: Mari Boine, Svein Schultz. (2008) *Låtskrivar/artist i den samiske glampopgruppa ''Čin Čin.'' [[Sámi Grand Prix]]. (2005-2012) == Kjelder == {{refstart}} * [http://www.gyldendal.no/Forfattere/Eira-Rawdna-Carita RAWDNA CARITA EIRA] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160304103455/http://www.gyldendal.no/Forfattere/Eira-Rawdna-Carita |date=2016-03-04 }} ved gyldendal.no {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Samiske forfattarar]] [[Kategori:Samiske lyrikarar]] [[Kategori:Samiske pedagogar]] [[Kategori:Samiske dramatikarar]] [[Kategori:Folk frå Kautokeino]] [[Kategori:Nordsamar]] [[Kategori:Norske samar]] oouv6qnz9950rmrqyg7s2svd6atzngw 0 83195 3652456 3432782 2026-05-04T13:48:40Z Ranveig 39 Mal:Omsett 3652456 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} [[Fil:Gunnar Berg Trollfjordslaget.jpg|thumb|«Trollfjordslaget»]] '''Gunnar Berg''' ({{levde|21. mai|1863|23. desember|1893|Berg}}) var ein norsk [[kunstmålar|målar]] og kjent som ein av [[lofotmålarane]]. Gunnar Berg vart fødd i [[Svolvær]] i [[Lofoten]] som [[vær]]eigarson og voks opp der. Han var opphavleg etla for handelskarriere, og etter læretida i forretninga til familien drog han til [[Bergen]] for å begynna på handelsutdanninga i 1882. Her vart han oppfordra til å utnytte kunsttalentet sitt, og i 1883&ndash;1885 studerte han målarkunst i [[Düsseldorf]]. Etter studia reiste han heim til Lofoten, der han med hjelp frå foreldra bygde seg eit atelier på [[Svinøya]] i Svolvær. Atelieret er modernisert og bevart. Gunnar Berg pendla mellom [[Tyskland]] og Lofoten. Om somrane i Lofoten hadde han eit eige lag med tilreisande. Han både selde kunsten og gav gjestene ei oppleving av staden, landsdelen og kunsten. I 1893 fekk han [[kreft]] og laut amputere det eine beinet. Likevel reiste han til [[Berlin]], der han døydde den 23. desember same året. Gunnar Berg vart gravlagt i gravkapellet til familien på Gunnarholmen i Svolvær. Der vart reist ei byste av han i 1994. Gunnar Berg blir i dag rekna som ein av dei største målarane frå [[Nord-Noreg]] og som ein av dei viktigaste i Noreg innanfor sin genre. Blant dei viktigaste måleria hans er «Fra Svolvær hamn» og «[[Trollfjordslaget]]»; &mdash; det siste viser ei faktisk hending frå [[Lofotfisket]] i [[1890]]. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Gunnar Berg|Gunnar Berg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 13. februar 2008.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [[Jens Andvig]], «Lofotfisket og Gunnar Berg og [[Kaare Espolin Johnson]]». I: ''Skolp : årsskrift for Vågan historielag'', 1984 * [[Gerd Røsand Bremnes]], «Maleren Gunnar Berg - et hundreårs minne ». I: ''Årbok for Vågan'', 1993 * Holst, Erling. «Gunnar Berg, Lofotens maler». I: ''Kunst og kultur'', 1963 * [[Per Posti]], ''Trollfjordslaget, myter og virkelighet''. Svolvær: Montanus forlag, 2001 (1. utg: Tromsø, 1991) * [[Per Posti]], «Lofoten i billedkunsten fram til 1920-årene». I: [[Ottar]], nr 3, 2000 * [[Per Posti]], ''Gunnar Berg 1863-1893, minneutstilling 1993. [[Tromsø Kunstforening]], 1993 (''Utstillingskatalog'') === Nettstader === * [http://www.svinoya.no/g-berg.htm svinoya.no] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070927184641/http://www.svinoya.no/g-berg.htm |date=2007-09-27 }} Galleri Gunnar Berg * [http://home.online.no/~leande/berg0.htm Lofoten @rt on the www] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090629041422/http://home.online.no/~leande/berg0.htm |date=2009-06-29 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Impresjonistiske målarar]] [[Kategori:Lofoten]] [[Kategori:Norske målarar]] [[Kategori:Folk frå Vågan]] 3usioqu3d2g6oz2swd9q5g7hjrjbxb4 3652519 3652456 2026-05-05T07:08:04Z Ranveig 39 3652519 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} [[Fil:Gunnar Berg Trollfjordslaget.jpg|thumb|«Trollfjordslaget»]] '''Gunnar Berg''' ({{levde|21. mai|1863|23. desember|1893|Berg}}) var ein norsk [[kunstmålar|målar]] og kjent som ein av [[lofotmålarane]]. Gunnar Berg vart fødd i [[Svolvær]] i [[Lofoten]] som [[vær]]eigarson og voks opp der. Han var opphavleg etla for handelskarriere, og etter læretida i forretninga til familien drog han til [[Bergen]] for å begynna på handelsutdanninga i 1882. Her vart han oppfordra til å utnytte kunsttalentet sitt, og i 1883&ndash;1885 studerte han målarkunst i [[Düsseldorf]]. Etter studia reiste han heim til Lofoten, der han med hjelp frå foreldra bygde seg eit atelier på [[Svinøya]] i Svolvær. Atelieret er modernisert og bevart. Gunnar Berg pendla mellom [[Tyskland]] og Lofoten. Om somrane i Lofoten hadde han eit eige lag med tilreisande. Han både selde kunsten og gav gjestene ei oppleving av staden, landsdelen og kunsten. I 1893 fekk han [[kreft]] og laut amputere det eine beinet. Likevel reiste han til [[Berlin]], der han døydde den 23. desember same året. Gunnar Berg vart gravlagt i gravkapellet til familien på Gunnarholmen i Svolvær. Der vart reist ei byste av han i 1994. Gunnar Berg blir i dag rekna som ein av dei største målarane frå [[Nord-Noreg]] og som ein av dei viktigaste i Noreg innanfor sin genre. Blant dei viktigaste måleria hans er «Fra Svolvær hamn» og «[[Trollfjordslaget]]»; &mdash; det siste viser ei faktisk hending frå [[Lofotfisket]] i [[1890]]. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Gunnar Berg|Gunnar Berg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 13. februar 2008.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [[Jens Andvig]], «Lofotfisket og Gunnar Berg og [[Kaare Espolin Johnson]]». I: ''Skolp : årsskrift for Vågan historielag'', 1984 * [[Gerd Røsand Bremnes]], «Maleren Gunnar Berg - et hundreårs minne ». I: ''Årbok for Vågan'', 1993 * Holst, Erling. «Gunnar Berg, Lofotens maler». I: ''Kunst og kultur'', 1963 * [[Per Posti]], ''Trollfjordslaget, myter og virkelighet''. Svolvær: Montanus forlag, 2001 (1. utg: Tromsø, 1991) * [[Per Posti]], «Lofoten i billedkunsten fram til 1920-årene». I: [[Ottar]], nr 3, 2000 * [[Per Posti]], ''Gunnar Berg 1863-1893, minneutstilling 1993.'' [[Tromsø Kunstforening]], 1993 (''Utstillingskatalog'') === Nettstader === * [http://www.svinoya.no/g-berg.htm svinoya.no] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070927184641/http://www.svinoya.no/g-berg.htm |date=2007-09-27 }} Galleri Gunnar Berg * [http://home.online.no/~leande/berg0.htm Lofoten @rt on the www] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090629041422/http://home.online.no/~leande/berg0.htm |date=2009-06-29 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Impresjonistiske målarar]] [[Kategori:Lofoten]] [[Kategori:Norske målarar]] [[Kategori:Folk frå Vågan]] 3qkm0n51hjdebsc6o2mphs6lkzkqlov 10 100755 3652443 2581932 2026-05-04T13:39:08Z Ranveig 39 Avslutta <div> 3652443 wikitext text/x-wiki {{Box-header{{{watch|}}} | title={{{1}}} |editpage={{{2}}} |border=#BFA3A3 <!-- H0 S15 V75 the color of the borders around Box Sections --> |titleforeground=black <!-- This is the color of the Box Section Title Bar text --> |titlebackground=#D98282 <!-- H0 S40 V85 the color of the Box Section Title Bar --> |background=#FFF5F5 <!-- H0 S4 V100 the color of the Box Section background --> |foreground=black}} <!-- This is the color of the Box Section text --> <noinclude> </div> </noinclude> [[kategori:Temamalar]] 98mkqt8xs47kgl997a2hdp8cd2kn3ux 0 131917 3652485 3574451 2026-05-04T18:16:24Z Ranveig 39 3652485 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd}} '''Warner Music Group''' er eit internasjonalt plateselskap med eiga avdeling i [[Noreg]]. Den norske avdelinga gjev ut plater med m.a. [[Vidar Busk]], [[Anne Grete Preus]], [[Hellbillies]] og [[musikkgruppa Gåte|Gåte]]. I 2004 vart Warner Music selt av moderkonsernet [[Time Warner]] til ei gruppe investorar. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.wmg.com/ Warner Music Group] * [https://www.warnermusic.no/ Warner Music Norway] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Plateselskap]] [[Kategori:Skipingar i 1958]] noo7tmx1ttrbhb74ir4p3hwj16srv38 0 134709 3652535 3571803 2026-05-05T11:09:15Z Ranveig 39 Litt fmt. 3652535 wikitext text/x-wiki {{infoboks språk |namn=Prærie-cree |heimnamn=nēhiyawēwin |familycolor=amerikansk |land=[[Canada]], [[USA]] |distrikt= |abc=[[Det kanadiske stavingsalfabetet]], [[det latinske alfabetet]] |talarar=34 100 |utbreiing=''Ikkje topp-100'' |slekt=[[Algiske språk]] |slekt2=[[Algonkinske språk]] |slekt3=[[Cree-montagnais-naskapi]] |slekt4=Prærie-cree |byrå= |iso1= |iso2=cre (creespråka) |iso3=crk (Prærie-cree) }} [[Fil:Winnipeg Forks - Trilingual Plaque.jpg|mini|Trespråkleg minnetavle frå [[The Forks park]], [[Winnipeg]], [[Manitoba]]. Teksten er på [[engelsk]], [[fransk]] og prærie-cree.]] [[Fil:Poundmaker.png|mini|[[Pitikwahanapiwiyin]] (ca. 1842–1886), høvding for prærie-cree-folket. På engelsk kjend som [[Pitikwahanapiwiyin|Poundmaker]].]] '''Prærie-cree''' er eit [[algonkinske språk|algonkinsk språk]] som blir tala av 34 000 menneske av ei etnisk gruppe på 53&nbsp;000 prærie-creefolk (ᐸᐢᒁᐏᔨᓂᐘᐠ, paskwāwiyiniwak) i [[British Columbia]], [[Alberta]], [[Saskatchewan]], [[Manitoba]] og [[Northwest Territories]] i [[Canada]] og 100 i [[Montana]] i [[USA]].<ref>[http://www.ethnologue.org/show_country.asp?name=CA Canada i Ethnologue]</ref> Språket blir rekna som ein dialekt i dialektkjeda [[cree-montagnais-naskapi]]. [[Endonym]]et er '''ᓀᐦᐃᔭᐍᐏᐣ nēhiyawēwin'''. == Cree-talarar == [[Ethnologue]] oppgjev 160 prærie-cree-talarar i Canada, og 100 i USA, av ei etnisk gruppe på totalt 53&nbsp;000<ref>[http://www.ethnologue.com/language/crk Ethnologue om Prærie-cree]</ref>. Ethnologue oppgjev den kanadiske folketeljinga (''Census 2011'') som kjelde, og denne er korrekt sitert. Men av denne folketeljinga går det fram at i tillegg til at det for 305 talarar er oppgjeve eitt av språka præriecree, myrcree og skogscree som morsmål, er det 83&nbsp;145 som har «cree» (dvs. uspesifisert for kva versjon av cree) som morsmål. == Fonologi == {{detaljar|Fonologi i prærie-cree-språket}} Prærie-cree har tre korte og fire lange [[vokal]]-[[fonem]]; vokallengd er markert [[ortografisk]] med ein [[makron]] over vokalsymbolet: {| class="wikitable" style="margin: 0 auto;" |+ Vokalar |- !style="color:black; background-color:#C0F0C0;| !style="color:black; background-color:#C0F0C0; | [[Fremre]] [[urunda]] !style="color:black; background-color:#C0F0C0; | [[Sentral]] [[urunda]] !style="color:black; background-color:#C0F0C0; | [[Bakre]] [[runda]] |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | [[Trong]] | style="text-align:center"| '''i''' '''ī''' | | |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | [[Midtre]] | style="text-align:center"| '''ē''' | | style="text-align:center"| '''o''' '''ō''' |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | [[Open]] | | style="text-align:center"| '''a''' '''ā''' | |- |} Av di det ikkje finst nokon kort '''e''', er det vanleg å utelate [[makron]]en på '''ē'''. I denne artikkelen tek vi makronen med også på '''ē'''. Språket har ti [[konsonant]]-[[fonem]], som her er attgjevne [[ortografi]]sk: {| class="wikitable" style="margin: 0 auto;" |+ Konsonantar |- bgcolor='#C0F0C0' | | '''[[Labial]]''' | '''[[Alveolar]]''' | '''[[Postalveolar]]''' | '''[[Palatal]]''' | '''[[Velar]]''' | '''[[Glottal]]''' |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Plosiv]]/[[affrikat]]''' | style="text-align:center"| '''p''' | style="text-align:center"| '''t''' | style="text-align:center"| '''c''' | | style="text-align:center"| '''k''' | &nbsp; |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Frikativ]]''' | | style="text-align:center"| '''s''' | | | | style="text-align:center"| '''h''' |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Nasal]]''' | style="text-align:center"| '''m''' | style="text-align:center"| '''n''' | | | | |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Halvvokal]]''' | style="text-align:center"| '''w''' | | | style="text-align:center"| '''y''' | | |- |} [[Plosiv]]ane og [[affrikat]]ane '''p t c k''' er [[stemd]]e mellom [[vokal]]ar og mellom ein [[vokal]] og ein [[halvvokal]], og [[ustemd]]e elles. '''C''' blir uttala [ʧ] eller [ʦ] når han er ustemd og [ʤ] eller [ʣ] når han er [[stemd]]. == Skrift == {{detaljar|Vest-cree-stavingsalfabetet}} Prærie-cree-språket blir skrive både med det latinske alfabetet, som vist i avsnittet ''Fonologi'' ovanfor, og med [[det kanadiske stavingsalfabetet]], i ein variant som blir kalla [[vest-cree-stavingsalfabetet]], som blir nytta for å skrive prærie-cree, [[skog-cree-språket|skog-cree]] (engelsk ''Woods Cree'') og vestlege dialektar av [[myr-cree-språket|myr-cree]] (engelsk ''Swampy Cree''). I denne artikkelen er nokre cree-ord skrivne i begge alfabeta. == Grammatikk == {{detaljar|Grammatikk i prærie-cree-språket}} === Morfologi === Prærie-cree-språket, som andre [[algonkinske språk]], har ein omfattande morfologi, og kan karakteriserast som sterkt [[syntetisk]] – eller som [[polysyntetisk]]. Språket har tre ordklassar som blir bøygde: [[substantiv]], [[pronomen]] og [[verb]]. Her skal vi sjå på delar av bøyinga. Ei meir fullstendig framstilling finst i artikkelen [[Grammatikk i prærie-cree-språket]]. ==== Substantiv ==== Substantiva i prærie-cree har to [[genus]], og dei blir primært bøygde i desse [[grammatisk kategori|grammatiske kategoriane]]: # [[Possessiv]] # [[Numerus]] # [[Obviasjon]] # [[Vokativ]] # [[Lokativ]] ===== Genus ===== Substantiva i prærie-cree høyrer til eitt av to [[genus]], ''[[animatum]]'' og ''[[inanimatum]]''. Til ''animatum'' høyrer typisk substantiv som viser til ånder, menneske, dyr, tre og nokre planter og til ''inanimatum'' høyrer typisk substantiv som viser til daude ting (ting utan liv), men også nokre planter:<ref>Jamfør til dømes den fyldige ordboka Nancy LeClaire and George Cardinal 1998. ''alperta ohci kehtehtayak nehiyaw otwestamâkewasinahikan. Alberta Elders' Cree Dictionary.'' Ed. by Earle Waugh. Edmonton: The University of Alberta Press.</ref> {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''[[Animatum]]'' * '''ᒪᓂᑐᐤ manitow''' 'Gud' * '''ᐃᐢᑵᐤ iskwēw''' 'kvinne' * '''ᓰᓰᑊ sīsīp''' 'and' * '''ᐊᔪᐢᑲᐣ ayoskan''' 'bringebær' |col2 = * ''[[Inanimatum]]'' * '''ᐚᐏ wāwi''' 'egg' * '''ᒪᐢᑭᓯᐣ maskisin''' 'mokasin' * '''ᒌᒫᐣ cīmān''' 'båt' * '''ᒪᐢᑫᐠ maskēk''' 'myr' }} Skiljet mellom dei to genusa kjem fram på fleire måtar. For det fyrste viser det seg i forma på [[pronomen]]a og [[verb]]a som står i grammatiske relasjonar til substantiva, og for det andre viser det seg i bøyinga av substantiva sjølve. ===== Possessiv ===== [[Substantiv]]a kan ha [[affiks]] som viser til eigaren eller eigarane, som i desse døma (bindestrekane er ikkje med i [[ortografi]]en, dei er sette inn for å vise den [[morfologi]]ske oppbygnaden av orda): {{Kolonnar |width=350px |col1 = * '''ni-maskisin''' 'mokasinen min' * '''ki-maskisin''' 'mokasinen din' * '''o-maskisin''' 'mokasinen hennar/hans (proks.)' * '''o-maskisin-iyiw''' 'mokasinen hennar/hans (obv.)' |col2 = * '''ni-maskisin-inān''' 'mokasinen vår (eksl.)' * '''ki-maskisin-inaw''' 'mokasinen vår (inkl.)' * '''ki-maskisin-iwāw''' 'mokasinen dykkar' * '''o-maskisin-iwāw''' 'mokasinen deira' }} Skiljet mellom '''o-maskisin''' 'mokkasinen hennar/hans (proks.)' '''o-maskisin-iyiw''' 'mokkasinen hennar/hans (obv.)' gjeld ''[[obviasjon]]'' ved [[possessor]]. Det er nærmare forklart i avsnittet ''Syntaks'' nedanfor. Skiljet mellom 'vårt (inkl.)' og 'vårt (eksl.)' i til dømes '''kit-akohp-inaw''' 'teppet vårt (inkl.)' og '''nit-akoph-inān''' 'teppet vårt (eksl.)' er at ved 'vårt (inkl.)' er [[tilhøyrar]]en eller [[tilhøyrar]]ane inkluderte, medan ved 'vårt (eksl.)' er [[tilhøyrar]]en eller [[tilhøyrar]]ane ekskluderte. Det er nærmare omtala i avsnittet ''Pronomen''. [[Substantiv]] som '''maskisin''' 'mokkasin' blir kalla ''uavhengige'', av di dei ikkje ''må'' ha [[posessiv]][[affiks]], men det finst òg ''avhengige'' [[substantiv]], som ikkje førekjem utan [[possessiv]][[affiks]]. Det er særleg ord for kroppsdelar og slektningar som er avhengige. '''Ki-sit''' 'foten din' / '''ni-sit''' 'foten min'. Det går ikkje an å seie *'''sit''' 'fot' og det nærmaste ein kjem, er former med ein «generell possessor», med [[prefiks]]et '''mi(t)-''': '''mi-sit''' 'foten til einkvan'. ===== Numerus og obviasjon ===== [[Inanimat]]e [[substantiv]] har ei [[singularis]]form og ei [[pluralis]]form, medan [[animat]]e [[substantiv]] har eit skilje mellom [[proksimat]] og [[obviat]] (dei to trekka i den [[grammatisk kategori|grammatiske kategorien]] [[obviasjon]]) og det er berre [[proksimat]]e former som har [[numerus]]skilje: {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''[[Inanimat]]'' * [[Singularis]] '''cīmān''' ’båt’ * [[Pluralis]] '''cīmāna''' ’båtar’ |col2 = * ''[[Animat]]'' * [[Proksimat]] [[singularis]] '''sīsīp''' ’and’ * [[Proksimat]] [[pluralis]] '''sīsīpak''' ’ender’ * [[Obviat]] '''sīsīpa''' ’and, ender’ }} Skiljet mellom [[proksimat]] og [[obviat]] gjeld grad av [[topikalitet]]. [[Proksimat]]e [[substantiv]] viser til fenomen som er meir [[topikal]]e i samtalen eller forteljinga. At noko er meir [[topikal]]t, tyder at det står meir i sentrum for merksemda eller spelar ei meir sentral, framtredande rolle. [[Obviasjon]] er nærmare omtala i avsnittet ’’Syntaks’’ nedanfor. [[Possessiv]][[affiks]]a kan kombinerast med [[suffiks]]a for [[numerus]] og [[obviasjon]], som du kjem «utanpå» possessivsuffiksa, det vil seie heilt på slutten: {{Kolonnar |width=350px |col1 = * [[Singularis]] '''maskisin''' 'mokkasin' * [[Pluralis]] '''maskisina''' 'mokkasinar' * [[Singularis]] '''nimaskisin''' 'mokkasinen min' |col2 = * [[Pluralis]] '''nimaskisina''' 'mokkasinane mine' * [[Singularis]] '''omaskisiniwāw''' 'mokkasinen deira' * [[Pluralis]] '''omaskisiniwāwa''' 'mokkasinane deira' }} ===== Vokativ ===== Slektskapstermar og ord for ein del andre sosiale relasjonar har eigne [[vokativ]]former, det vil seie tiltaleformer, éi [[singularis]]- og ei [[pluralisform]]. [[Vokativ]] [[eintal]] skil seg på eit stort sett uregelrett vis frå dei [[proksimat]]e og [[obviat]]e «omtaleformene», og i somme tilfelle ikkje i det heile, medan [[vokativ]] [[pluralis]] har suffikset ’’’-itik’’’ lagt til [[stamme|stamma]] i «omtaleformene». Her er nokre døme: {{Kolonnar |width=350px |col1 = * [[Proksimat]] [[singularis]] '''nōhkom''' ’bestemor mi’ * [[Vokativ]] [[singularis]] '''nōhkō''' ’bestemor mi’ * [[Vokativ]] [[pluralis]] '''nōhkomitik''' ’bestemødrene mine’ |col2 = * [[Proksimat]] [[singularis]] '''ātayōhkan''' ’verneånda mi’ * [[Vokativ]] [[singularis]] '''ātayōhkan''' ’verneånda mi’ * [[Vokativ]] [[pluralis]] '''ātayōhkanitik''' ’verneåndene mine’ }} ===== Lokativ ===== [[Suffiks]]et '''-ihk''' uttrykkjer ''[[lokativ]]'', det vil seie på, i eller ved noko. Lokativsuffikset kjem ''i staden for'' og i same posisjonen som [[numerus]]- og [[obviasjon]]ssuffiksa: {{Kolonnar |width=240px |col1 = * '''cīmān''' ’båt’ * [[Lokativ]] '''cīmānihk''' ’i båten’ |col2 = * '''sākahikan''' 'innsjø' * [[Lokativ]] '''sākahikanihk''' ’ved innsjøen’ }} [[Possessiv]][[affiks]]a kan kombinerast med [[lokativ]][[suffikset]], som til dømes i '''nicīmāninānihk''' 'i båten vår (eksl.)'. ==== Pronomen ==== ===== Personlege pronomen ===== Det finst to sett med [[personleg pronomen|personlege pronomen]]. Den fyrste typen kan setjast om med 'eg', 'du' osb., den andre med 'eg òg, èg sjølv', 'du òg, du sjølv' osb. Det finst ikkje noko skilje mellom [[proksimat]] og [[obviat]] i [[3. person]]: {| class="wikitable" style="margin: 0 auto;" |+Personlege pronomen |- style="color:black; background-color:#C0F0C0;" | | | | '''Sett 1''' | |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[1. person]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[singularis]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | '''nīya''' | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | 'eg' |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[2. person]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[singularis]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | '''kīya''' | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | 'du' |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[3. person]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[singularis]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | '''wīya''' | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | 'ho/han' |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[1. person]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[pluralis]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[eksklusiv]]''' | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | '''nīyanān''' | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | 'vi (eksl.)' |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[1. person]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[pluralis]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[inklusiv]]''' | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | '''kīyanāw''' | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | 'vi (inkl.)' |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[2. person]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[pluralis]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" |'''kīyawāw''' | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | 'de' |- ! style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[3. person]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[pluralis]]''' | style="color:black; background-color:#C0F0C0; text-align:left" | | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | '''wīyawāw''' | style="color:black; background-color:#DFFF00; text-align:left" | 'dei' |} ==== Verb ==== ===== Verbtypar ===== [[Genus]]a har òg ein viktig innverknad på [[verb]]a, som er delte inn i fire typar: # '''TA''': [[Transitiv]] [[animat]]. [[Transitiv]]e [[verb]] med animat [[objekt]]. Døme: '''wāpam-''' 'sjå'. # '''TI''': [[Transitiv]] [[inanimat]]. [[Transitiv]]e [[verb]] med inanimat objekt. Døme: '''wāpaht-''' 'sjå'. # '''IA''': [[Intransitiv]] animat. [[Intransitiv]]e [[verb]] med animat]] [[subjekt]]. Døme: '''wāpi-''' 'sjå'. # '''II''': [[Intransitiv]] inanimat. [[Intransitiv]]e [[verb]] med inanimat subjekt. Døme: '''timī-''' 'vere djup'. Det kan hevdast at heile inndelinga handlar om skiljet mellom [[animatum]] og [[inanimatum]]. '''TA''' er verb med to animate ledd knytte til seg, '''TI''' har eitt animat og eitt inanimat ledd, '''IA''' har eitt animat ledd og '''II''' har eitt inanimat ledd. Desse setningane viser skilnaden i bruksmåte mellom dei tre [[cree-språket|cree]]-verba som tyder 'sjå': * TA. '''Wāpam'''''āw sīsīp atimwa.'' 'Anda ser hunden.' * TI. '''Wāpaht'''''am sīsīp wāwi.'' 'Anda ser egget.' * IA. '''Wāpi'''''w sīsīp.'' 'Anda ser. == Språkhistorie == {{detaljar|Språkhistorie i prærie-cree-språket}} Fleire av dei [[fonologi]]ske endringane som er omtala i dette avsnittet, er sams for alle [[dialekt]]ar av [[cree-montagnais-naskapi-språket]], og det er nemnt når ei endring berre har skjett i prærie-cree. === Apokope === Ein viktig [[fonologi]]sk skilnad mellom [[proto-algonkinsk]] og prærie-cree er at ordfinale [[proto-algonkinsk]]e vokalar har falle bort: {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''[[Proto-algonkinsk]]'' * *'''eerikwa''' 'maur' * *'''ameɬkwa''' 'bever' * *'''šekaakwa''' 'skunk' * *'''šiiʔšiipa''' 'and' * *'''tiimaani''' 'båt' * *'''metooni''' 'munn' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''ēyik''' 'maur' * '''amisk''' 'bever' * '''sikāk''' 'skunk' * '''sīsīp''' 'and' * '''cīmān''' 'båt' * '''mitōn''' 'munn' }} – bortsett frå når resultatet ville ha vore eit einstavingsord: {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''[[Proto-algonkinsk]]'' * *'''maɬkwa''' ’bjørn’ * *'''kaakwa''' 'piggsvin' * *'''waawi''' 'egg' * *'''šenta''' 'furu' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''maskwa''' 'bjørn' * '''kākwa''' 'piggsvin' * '''wāwi''' 'egg' * '''sihta''' 'gran' }} [[Proto-algonkinsk]] *'''w''' bort om han blir ståande ordfinalt, som i *'''šekaakwa''' 'skunk' > '''sikāk''', men den opphavlege forma på ord viser seg framleis i [[proksimat]] [[pluralis]] ''sikākwa-k'' 'skunkar'. === Kort *e > i === Dei [[proto-algonkinsk]]e skorte vokalane *'''e''' og *'''i''' har falle saman i '''i''': {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''eerikwa''' 'maur' * *'''ameɬkwa''' 'bever' * *'''maʔkesini''' 'mokasin' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''ēyik''' 'maur' * '''amisk''' 'bever' * '''maskisin''' 'mokasin' }} === *r > y === Eit særdrag ved prærie-cree er endringa av [[proto-algonkinsk]] *'''r''' til '''y''': {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''eerikwa''' 'maur' * *'''werakeeɬkwi''' 'bork' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''ēyik''' 'maur' * '''wayakēsk''' 'bork' }} === Proto-algonkinsk *ɬ === Proto-algonkinsk *'''ɬ''' og *'''t''' har oftast falle saman i '''t''', men føre annan konsonant har han blitt til '''s'''. Føre *'''i''' og *'''ii''' har både *'''ɬ''' og *'''t''' blitt til '''c''' (men ikkje føre *'''e''' og *'''ee'''): {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''aɬemwa''' 'hund' * *'''meteehi''' 'hjarta' * *'''oɬkani''' (< *'''weɬkani''') 'bein, knokkel' * *'''ɬiʔɬeemaawa''' 'tobakk' * *'''tiimaani''' 'båt' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''atim''' 'hund' * '''mitēh''' 'hjarta' * '''oskan''' 'bein, knokkel' * '''cistēmaw''' 'tobakk' * '''cīmān''' 'båt' }} === Konsonantgrupper === Proto-algonkinske [[konsonantgruppe]]r med [[nasal]] pluss [[plosiv]] har blitt til '''h''' pluss plosiv i prærie-cree, mellom anna *'''nt''' > '''ht''' og *'''nk''' > '''hk''': {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''[[Proto-algonkinsk]]'' * *'''šenta''' 'furu' * *'''mekontaakani''' 'strupe' * *'''išpemenki''' 'over' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''sihta''' 'gran' * '''mikohtākan''' 'strupe' * '''ispimihk''' 'over' }} Proto-algonkinsk *'''ʔ''' har blitt til '''s''' fyrst i konsonantgrupper, mellom anna *'''ʔp''' > '''sp''', *'''ʔt''' > '''st''' og *'''ʔɬ''' > '''st''': {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''oʔpwaakana''' 'pipe' * *'''maʔkesini''' 'mokasin' * *'''ɬiʔɬeemaawa''' 'tobakk' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''ospwākan''' 'pipe' * '''maskisin''' 'mokasin' * '''cistēmaw''' 'tobakk' }} == Kjelder == {{fotnoteliste}} * Okimasis, Jean L 1999: ''Cree, Language of the Plains. Nehiyawewin, Paskwawi-Pikiskwewin''. University of Regina Publications 4. Regina: Canadian Plains Research Center. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.sicc.sk.ca/heritage/sils/ourlanguages/plains/plains.html Our languages, Plains Cree] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090802081130/http://www.sicc.sk.ca/heritage/sils/ourlanguages/plains/plains.html |date=2009-08-02 }} * [http://www.native-languages.org/cree.htm Native Languages of the Americas: Cree] * [http://giellatekno.uit.no/cgi/index.crk.nno.html Giellatekno: Språkprogram for præriecree] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140201185031/http://giellatekno.uit.no/cgi/index.crk.nno.html |date=2014-02-01 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Prærie-cree-språket| ]] [[Kategori:Cree-montagnais-naskapi]] [[Kategori:Språk i Canada]] [[Kategori:Språk i USA]] [[Kategori:Einskildspråk]] 48g1cdtl5lnf9na1fzcw4jh6t91vu7i 0 134781 3652536 3571522 2026-05-05T11:09:44Z Ranveig 39 3652536 wikitext text/x-wiki Denne framstillinga av '''[[fonologi]]en i [[prærie-cree]]''' beskriv [[staving]]s-struktur, [[vokal]]ar, [[konsonant]]ar og [[konsonantgruppe]]r. == Stavingsstruktur == [[Prærie-cree-språket|Prærie-cree]] har desse seks [[staving]]s-typane, der C = einskild-[[konsonant]], V = kort eller lang [[vokal]]: {{Kolonnar |width=240px |col1 = * 1 V * 2 VC |col2 = * 3 CV * 4 CVC * 5 CVCC |col3 = * 6 CCV * 7 CCVC * 8 CCVCC }} Stavingstype 1 og 2, som manglar [[opptakt]], finst berre i [[framlyd]] (dvs. fremst i ord), slik at [[vokal]]ane i to [[staving]]ar som fylgjer rett etter einannen, alltid er skilde med éin eller to [[konsonant]]ar. Stavingstype 5 og 8, med to konsonantar i [[koda]], finst berre i [[utlyd]] (dvs. i slutten av ord). Her er nokre døme på ulike [[staving]]s-typar, der [[stavingsgrense]]r er markerte med eit punktum: * V.CVC '''a.tim''' 'hund' * CV.CVC.CVC '''pi.mih.kān''' '[[pemmikan]]' * V.CVCC '''a.misk''' 'bever' * VC.CCV.CVC '''os.pwā.kan''' 'pipe' * CCVC.CV.CVC '''kwah.ko.tēw''' 'det står i brann' == Vokalar == Prærie-cree har tre korte og fire lange [[vokal]]-[[fonem]]; vokallengd er markert [[ortografisk]] med ein [[makron]] over [[vokal]]-symbolet: * '''Vokalar''' {| class="wikitable" style="margin: 0 auto;" |- bgcolor='#C0F0C0' | | '''[[Fremre]] [[urunda]]''' | '''[[Sentral]] [[urunda]]''' | '''[[Bakre]] [[runda]]''' |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Trong]]''' | style="text-align:center"| '''i''' '''ī''' | | |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Midtre]]''' | style="text-align:center"| '''ē''' | | style="text-align:center"| '''o''' '''ō''' |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Open]]''' | | style="text-align:center"| '''a''' '''ā''' | |- |} Av di det ikkje finst nokon kort '''e''', er det vanleg å utelate [[makron]]en på '''ē'''. I denne artikkelen tek vi makronen med også på '''ē'''. == Konsonantar == Språket har ti [[konsonant]]-[[fonem]], som her er attgjevne [[ortografi]]sk: * '''Konsonantar''' {| class="wikitable" style="margin: 0 auto;" |- bgcolor='#C0F0C0' | | '''[[Labial]]''' | '''[[Alveolar]]''' | '''[[Postalveolar]]''' | '''[[Palatal]]''' | '''[[Velar]]''' | '''[[Glottal]]''' |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Plosiv]]/[[affrikat]]''' | style="text-align:center"| '''p''' | style="text-align:center"| '''t''' | style="text-align:center"| '''c''' | | style="text-align:center"| '''k''' | &nbsp; |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Frikativ]]''' | | style="text-align:center"| '''s''' | | | style="text-align:center"| '''h''' | |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Nasal]]''' | style="text-align:center"| '''m''' | style="text-align:center"| '''n''' | | | | |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''[[Halvvokal]]''' | style="text-align:center"| '''w''' | | | style="text-align:center"| '''y''' | | |- |} [[Plosiv]]ane og [[affrikat]]ane '''p t c k''' er [[stemd]]e mellom [[vokal]]ar og mellom ein [[vokal]] og ein [[halvvokal]], og [[ustemd]]e elles. '''C''' blir uttala [ʧ] eller [ʦ] når han er ustemd og [ʤ] eller [ʣ] når han er [[stemd]], som vist i desse døma: {| class="wikitable" style="margin: 0 auto;" |- bgcolor='#C0F0C0' | | style="text-align:center"| '''p''' | style="text-align:center"| '''t''' | style="text-align:center"| '''c''' | style="text-align:center"| '''k''' |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''I [[framlyd]]<br />(fyrst i ord)''' | '''pahki''' 'delvis'<br />[pahki] | '''tahki''' 'heile tida'<br />[tahki] | | |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''Mellom [[vokal]]ar og<br />mellom [[vokal]] og [[halvvokal]]''' | '''wāpamēw''' 'han ser han'<br />[waːbameːw] | '''atim''' 'hund'<br />[adim] | | |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''Etter [[frikativ]]''' | '''ospwākan''' 'pipe'<br />[ospwaːgan] | | | |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | '''I [[utlyd]]<br />(sist i ord)''' | '''nīsosāp''' 'tolv'<br />[niːsosaːp] | '''mihcēt''' 'mange'<br />[mihʧeːt] | | |} [[Kategori:Prærie-cree-språket]] 62v9q1mp0qavvh1l65ffr0008v5i4qx 0 134983 3652534 3571914 2026-05-05T11:00:32Z Ranveig 39 Fmt. 3652534 wikitext text/x-wiki '''Språkhistorie i prærie-cree''' beskriv ein del viktige [[fonologi]]ske endringar frå [[proto-algonkinsk]] til [[prærie-cree-språket]]. Fleire av endringane som er omtala, er sams for alle [[dialekt]]ar av [[cree-montagnais-naskapi-språket]], og det er nemnt når ei endring berre har skjett i prærie-cree-språket. == Vokalar == === Vokalsystem === Denne tabellen viser tilhøvet mellom vokalsystemet i proto-algonkinsk og prærie-cree. Som ein ser, er den einaste endringa at dei korte proto-algonkinske vokalane *'''e''' og *'''i''' har falle saman i '''i''': {| class="wikitable" style="margin: 0 auto;" |+ Vokalar |- bgcolor='#C0F0C0' ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" |Proto-algonkinsk | style="text-align:center"| '''i''' | style="text-align:center"| '''e''' | style="text-align:center"| '''a''' | style="text-align:center"| '''o''' | style="text-align:center"| '''ii''' | style="text-align:center"| '''ee''' | style="text-align:center"| '''aa''' | style="text-align:center"| '''oo''' |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | Prærie-cree | colspan=2; style="text-align:center"| '''i''' | style="text-align:center"| '''a''' | style="text-align:center"| '''o''' | style="text-align:center"| '''ī''' | style="text-align:center"| '''ē''' | style="text-align:center"| '''ā''' | style="text-align:center"| '''ō''' |} Her er nokre ord som viser samsvaret mellom [[vokal]]ane dei to språkstadia: {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''eerikwa''' 'maur' * *'''ameɬkwa''' 'bever' * *'''maʔkesini''' 'mokasin' * *'''tiimaani''' 'båt' * *'''metooni''' 'munn' * *'''mekontaakani''' 'strupe' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''ēyik''' 'maur' * '''amisk''' 'bever' * '''maskisin''' 'mokasin' * '''cīmān''' 'båt' * '''mitōn''' 'munn' * '''mikohtākan''' 'strupe' }} === Apokope === Ein viktig [[fonologi]]sk skilnad mellom proto-algonkinsk og prærie-cree er at ordfinale proto-algonkinske vokalar har falle bort: {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''eerikwa''' 'maur' * *'''ameɬkwa''' 'bever' * *'''šekaakwa''' 'skunk' * *'''šiiʔšiipa''' 'and' * *'''tiimaani''' 'båt' * *'''metooni''' 'munn' * *'''neʔɬemya''' 'verdotter mi' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''ēyik''' 'maur' * '''amisk''' 'bever' * '''sikāk''' 'skunk' * '''sīsīp''' 'and' * '''cīmān''' 'båt' * '''mitōn''' 'munn' * '''nistim''' 'verdotter mi' }} – bortsett frå når resultatet ville bli eit einstavingsord: {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''maɬkwa''' ’bjørn’ * *'''kaakwa''' 'piggsvin' * *'''waawi''' 'egg' * *'''šenta''' 'furu' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''maskwa''' 'bjørn' * '''kākwa''' 'piggsvin' * '''wāwi''' 'egg' * '''sihta''' 'gran' }} Dei proto-algonkinske [[halvvokal]]ane *'''w''' og *'''y''' fell bort om dei blir ståande ordfinalt etter [[apokope]]n, som i *'''šekaakwa''' 'skunk' > '''sikāk''' og *'''neʔɬemya''' 'verdotter mi' > '''nistim'''. '''W''' blir ståande når eit bøyingssuffiks kjem etter, som i [[proksimat]] [[pluralis]] '''sikākwak''' 'skunkar', medan det ikkje er spor etter proto-algonkinsk *'''y''' i [[proksimat]] [[pluralis]] '''nistimak''' 'verdøtrene mine'. == Konsonantar == === Konsonantsystem === Denne tabellen viser tilhøvet mellom [[konsonant]]systemet i proto-algonkinsk og prærie-cree, når ein held konsonantgrupper utanfor: {| class="wikitable" style="margin: 0 auto;" |+ Konsonantar |- bgcolor='#C0F0C0' ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | Proto-algonkinsk | style="text-align:center"| '''p''' | style="text-align:center"| '''t''' | style="text-align:center"| '''ɬ''' | style="text-align:center"| '''č''' | style="text-align:center"| '''k''' | style="text-align:center"| '''s''' | style="text-align:center"| '''š''' | style="text-align:center"| '''h''' | style="text-align:center"| '''m''' | style="text-align:center"| '''n''' | style="text-align:center"| '''w''' | style="text-align:center"| '''y''' | style="text-align:center"| '''r''' |- ! style="background-color:#C0F0C0; text-align:left" | Prærie-cree | style="text-align:center"| '''p''' | colspan=2; style="text-align:center"| '''t''' | style="text-align:center"| '''c''' | style="text-align:center"| '''k''' | colspan=2; style="text-align:center"| '''s''' | style="text-align:center"| '''h''' | style="text-align:center"| '''m''' | style="text-align:center"| '''n''' | style="text-align:center"| '''w''' | colspan=2; style="text-align:center"| '''y''' |} ==== Proto-algonkinsk *ɬ og *t ==== Proto-algonkinsk *'''ɬ''' og *'''t''' har falle saman i '''t''' (men føre annan konsonant har han blitt til '''s''', jamfør avsnittet ''Konsonantgrupper'' nedanfor). Føre *'''i''' og *'''ii''' har både *'''ɬ''' og *'''t''' blitt til '''c''' – men ikkje føre *'''e''' og *'''ee''': {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''aɬemwa''' 'hund' * *'''meteehi''' 'hjarta' * *'''oɬkani''' (< *'''weɬkani''') 'bein, knokkel' * *'''ɬiʔɬeemaawa''' 'tobakk' * *'''tiimaani''' 'båt' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''atim''' 'hund' * '''mitēh''' 'hjarta' * '''oskan''' 'bein, knokkel' * '''cistēmaw''' 'tobakk' * '''cīmān''' 'båt' }} ==== Proto-algonkinsk *s og *š ==== Skiljet mellom proto-algonkinsk *'''s''' og *'''š''' må ha overlevt til [[proto-cree-montagnais-naskapi]], for det finst framleis i mange dialektar av [[cree-montagnis-naskapi-språket]], men i prærie-cree har dei falle saman i '''s''': {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''siipiiwi''' 'elv' * *'''maʔkesini''' 'mokasin' * *'''šiiʔšiipa''' 'and' * *'''šekaakwa''' 'skunk' * *'''šenta''' 'furu' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''sīpīy''' 'elv' * '''maskisin''' 'mokasin' * '''sīsīp''' 'and' * '''sikāk''' 'skunk' * '''sihta''' 'gran' }} ==== Proto-algonkinsk *r og *y ==== Proto-algonkinsk *'''r''' må ha overlevt til [[proto-cree-montagnais-naskapi]], for han har utvikla seg forskjellig i ulike dialektar. Eit særdrag ved prærie-cree er at proto-algonkinsk *'''r''' og *'''y''' har falle saman i '''y''': {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''eerikwa''' 'maur' * *'''werakeeɬkwi''' 'bork' * *'''tiipaya''' 'ånd' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''ēyik''' 'maur' * '''wayakēsk''' 'bork' * '''cīpay''' 'ånd' }} === Konsonantgrupper === Proto-algonkinske konsonantgrupper med [[nasal]] pluss [[plosiv]] har blitt til '''h''' pluss plosiv i prærie-cree, mellom anna *'''nt''' > '''ht''' og *'''nk''' > '''hk''': {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''šenta''' 'furu' * *'''mekontaakani''' 'strupe' * *'''išpemenki''' 'over' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''sihta''' 'gran' * '''mikohtākan''' 'strupe' * '''ispimihk''' 'over' }} Proto-algonkinsk *'''ʔ''' har blitt til '''s''' fyrst i konsonantgrupper, mellom anna *'''ʔp''' > '''sp''', *'''ʔt''' > '''st''', *'''ʔk''' > '''sk''' og *'''ʔɬ''' > '''st''': {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''oʔpwaakana''' 'pipe' * *'''piiʔteewi''' 'skum' * *'''maʔkesini''' 'mokasin' * *'''ɬiʔɬeemaawa''' 'tobakk' * *'''neʔɬemya''' 'verdotter mi' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''ospwākan''' 'pipe' * '''pīstēw''' 'skum' * '''maskisin''' 'mokasin' * '''cistēmaw''' 'tobakk' * '''nistim''' 'verdotter mi' }} == Komparativ liste == {{Kolonnar |width=240px |col1 = * ''Proto-algonkinsk'' * *'''išpemenki''' 'over' * *'''eerikwa''' 'maur' * *'''maɬkwa''' ’bjørn’ * *'''ameɬkwa''' 'bever' * *'''čiimaani''' (< *'''tiimaani''') 'båt' * *'''oɬkani''' (< *'''weɬkani''') 'bein, knokkel' * *'''aɬemwa''' 'hund' * *'''šiiʔšiipa''' 'and' * *'''waawi''' 'egg' * *'''meškiinšekwi''' 'auga' * *'''čiipaya''' (< *'''tiipaya''') 'ånd' * *'''meteehi''' 'hjarta' * *'''oʔpani''' 'lunge' * *'''metooni''' 'munn' * *'''meteelikomi''' 'nasebor' * *'''šenta''' 'furu' * *'''oʔpwaakana''' 'pipe' * *'''kaakwa''' 'piggsvin' * *'''siipiiwi''' 'elv' * *'''maʔkesini''' 'mokasin' * *'''šekaakwa''' 'skunk' * *'''mekontaakani''' 'strupe' * *'''ɬiʔɬeemaawa''' 'tobakk' * *'''werakeeɬkwi''' 'bork' * *'''penkwiɬeewi''' 'oske' * *'''nesekwihsa''' 'tanta mi' * *'''mewatayi''' 'mage' * *'''meskwi''' 'blod' * *'''kooɬap-''' 'kantre' * *'''naapeewa''' 'mann' * *'''wetetyaahkwa''' 'trane' * *'''šekwa-''' 'knuse' * *'''netaanehsa''' 'dotter mi' * *'''neʔɬemya''' 'verdotter mi' * *'''kiišokwi''' 'dag' * *'''mehtaawakaayi''' 'øyra' * *'''miity-''' 'ete' * *'''metoškwani''' 'olboge' * *'''wiilenwi''' 'feitt' * *'''miikona''' 'fjør' * *'''iškweteewi''' 'eld' * *'''piiʔteewi''' 'skum' |col2 = * ''Prærie-cree'' * '''ispimihk''' 'over' * '''ēyik''' 'maur' * '''maskwa''' 'bjørn' * '''amisk''' 'bever' * '''cīmān''' 'båt' * '''oskan''' 'bein, knokkel' * '''atim''' 'hund' * '''sīsīp''' 'and' * '''wāwi''' 'egg' * '''miskīsik''' 'auga' * '''cīpay''' 'ånd' * '''mitēh''' 'hjarta' * '''ohpan''' 'lunge' * '''mitōn''' 'munn' * '''mitēyikom''' 'nasebor' * '''sihta''' 'gran' * '''ospwākan''' 'pipe' * '''kākwa''' 'piggsvin' * '''sīpīy''' 'elv' * '''maskisin''' 'mokasin' * '''sikāk''' 'skunk' * '''mikohtākan''' 'strupe' * '''cistēmaw''' 'tobakk' * '''wayakēsk''' 'bork' * '''pihkoh''' 'oske' * '''nisikos''' 'tanta (fastera) mi' * '''matay''' 'mage' * '''mihko''' 'blod' * '''kotap- / kwatap-''' 'kantre' * '''nāpēw''' 'mann' * '''ocicāhk''' 'trane' * '''sikwa-''' 'knuse' * '''nitānis''' 'dotter mi' * '''nistim''' 'verdotter mi' * '''kīsik''' 'himmel'; '''kīsikāw''' 'det er dag' * '''mihtawakay''' 'øyra' * '''mici-''' 'ete' * '''mitōskwan''' 'olboge' * '''wiyin''' 'feitt' * '''mēkwan''' 'fjør' * '''iskotēw''' 'eld' * '''pīstēw''' 'skum' }} [[Kategori:Prærie-cree-språket]] 8q1wipg9rh13yenx2kludaivbvs4nj8 2 143347 3652457 3248053 2026-05-04T13:49:08Z Ranveig 39 Avslutta <div> 3652457 wikitext text/x-wiki __NOTOC__ <table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" width="100%" style="border-left:1px solid #F99B00; border-right:1px solid #F99B00;"> <tr> <td width="50%" bgcolor="#EECD66" align="right">[[Image:Antaya.jpg|Antaya Le Pouceux]]</td> <td width="50%" bgcolor="#000000" align="left">[[Image:Antaya2.jpg|Antaya Le Pouceux]]</td> </tr> <tr> <td class="plainlinks" colspan="4" bgcolor="#FFCE7B" align="center" style="border-top: solid 1px #F99B00; border-bottom: solid 1px #F99B00; font-size:80%">[[:meta:Wikimedia Canada|Wikimedia Canada]] — [[Commons:User:Antaya|Commons]] • [[commons:User:Antaya#Template|Template]] • [http://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Upload&uselang=fr&uploadformstyle=basic Upload] — [[User:Antaya/monobook.css|CSS]] ([[MediaWiki:Common.css|common]]) • [[User:Antaya/monobook.js|JS]] ([[MediaWiki:Common.js|common]])</td></tr> </table> {|class="userboxes plainlinks" style="margin-left: 0; margin-bottom: 0.5em; width: 248px; background-color: #f9f4e3; border-right:1px solid #F99B00; border-bottom:1px solid #F99B00; float: right;" | {{User fr}} {{User en-4}} {{User nn-0}} <div style="float:left; border:1px solid #999; margin:1px;" class="wikipediauserbox"> {| cellspacing="0" style="width:238px; background:#EEE;" ! style="width:45px; height:45px; background:#fff; text-align:center; padding:1px; vertical-align: middle" | [[File:Flag of Canada.svg|43px|border]] | style="text-align:left; font-size:8pt; background:#C0C0FF; padding:4px; height:45px; line-height:1.25em; color:black; vertical-align: middle" | This user is a Wikipedian in [[:en:Canada|Canada]]. |}</div> <div style="float:left; border:1px solid #999; margin:1px;" class="wikipediauserbox"> {| cellspacing="0" style="width:238px; background:#EEE;" ! style="width:45px; height:45px; background:#fff; text-align:center; padding:1px; vertical-align: middle" | [[File:Flag of Quebec.svg|43px|border]] | style="text-align:left; font-size:8pt; background:#C0C0FF; padding:4px; height:45px; line-height:1.25em; color:black; vertical-align: middle" | This user is in [[:en:Quebec|province of Québec]]. |}</div> <div style="float:left; border:1px solid #999; margin:1px;" class="wikipediauserbox"> {| cellspacing="0" style="width:238px; background:#EEE;" ! style="width:45px; height:45px; background:#fff; text-align:center; padding:1px; vertical-align: middle" | [[File:Wikimediacanada-logo.png|43px]] | style="text-align:left; font-size:8pt; background:#D0E9FF; padding:4px; height:45px; line-height:1.25em; color:black; vertical-align: middle" | This user is member of <br/>[[:meta:Wikimedia Canada|Wikimedia Canada]]. |}</div> <div style="float:left; border:1px solid #999; margin:1px;" class="wikipediauserbox"> {| cellspacing="0" style="width:238px; background:#EEE;" ! style="width:45px; height:45px; background:#fff; text-align:center; padding:1px; vertical-align: middle" | [[File:Commons-logo.svg|33px]] | style="text-align:left; font-size:8pt; background:#D0E9FF; padding:4px; height:45px; line-height:1.25em; color:black; vertical-align: middle" | This user has [[:commons:User:Antaya|a page]] on the <br/>[[:en:Wikimedia Commons|Wikimedia Commons]]. |}</div> <div style="float:left; border:1px solid #999; margin:1px;" class="wikipediauserbox"> {| cellspacing="0" style="width:238px; background:#EEE;" ! style="width:45px; height:45px; background:#fff; text-align:center; padding:1px; vertical-align: middle" | [[File:Logo ekopedia.svg|43px]] | style="text-align:left; font-size:8pt; background:#D0E9FF; padding:4px; height:45px; line-height:1.25em; color:black; vertical-align: middle" | This user has [http://fr.ekopedia.org/Utilisateur:Antaya a page] on the website <br/>[http://fr.ekopedia.org/ Ekopedia]. |}</div> |} {| cellpadding="0" cellspacing="0" | style="font-family: Century Gothic;" | <div style="border-left:1px solid #F99B00; border-bottom:1px solid #F99B00; border-right:1px solid #F99B00; padding:1em; background-color:#f9f4e3"> ;In life ... : I'm a [[:en:French Canadian|French Canadian]] from [[:en:Montréal|Montréal]]. I have participated in Wikipedia since 2003 under different IP addresses, but since November 2006 I have been using the pseudonym ''Antaya''. I am self-taught and multidisciplinary, I have studied journalism, French literature, communications, radio broadcasting, publicity, [[:en:sommelier|sommelier]] studies, and environmental sciences. I am a professional in many spheres, but to specify only one, I work in the wide world of radio communications and computer programming. I am also curious about history, geography, sociology, anthropology, linguistics, architecture, music, [[:en:frugality|frugality]] and... travelling by [[:en:hitchhiking|hitchhiking]]! I have visited 12 countries using only my thumb! I am passionate about many subjects, but communication tools are my predilection, which explains my interest in this encyclopedia. ; In Wikipedia ... : I'm mostly involved in the French versions of WikiProject [[:fr:Projet:Modèle|Templates]] and [[:fr:Projet:Infobox|Infoboxes]], I have created several hundred of each. I am invested in the project [[:fr:Utilisateur:Antaya/Infobox V2|Infobox V2]], designed to standardize infoboxes to a single class. I also get involved actively in the back room of Wikipedia including resolution of interwiki links, translation projects, categories, the graphic workshop, and the French American newsletter, which occupy most of my time on Wikipedia. ; In other projects ... : I mainly contribute to Wikipedia, but I am also involved in [[:m:Wikimedia Canada|Wikimedia Canada]], [[:commons:|Wikimedia Commons]] and [[:en:Ekopedia|Ekopedia]]. If you have any questions, please feel free to contact me via my '''[[:fr:User talk:Antaya|talk page]]'''! </div> |} <gallery> Image:Hitchhicking on the road 132 - Gaspésie Canada.jpg|[[:en:Hitchhiking|Hitchhiking]] on [[:en:Quebec route 132|route 132]] in [[:en:Gaspé Peninsula|Gaspé Peninsula]], [[:en:Quebec|Québec]], [[:en:Canada|Canada]]. Image:Antaya Tour effeil.jpg|Making [[:en:hemp|hemp]] bracelets for tourists at the [[:en:Eiffel Tower|Eiffel Tower]] in [[:en:Paris|Paris]], [[:en:France|France]]. Image:Antaya hitchhiker2.jpg|A "[[:en:power nap|power nap]]" before heading east in [[:fr:Rivière-au-Tonnerre|Rivière-au-Tonnerre]], [[:en:Quebec|Québec]], [[:en:Canada|Canada]]. Image:Antaya lunch au parc phoeni.jpg|A nice little [[:en:Picnic|picnic]] near the [[:en:Phoenix Park|Phoenix Park]] in [[:en:Dublin|Dublin]], [[:en:Ireland|Ireland]]. </gallery> [[de:Benutzer:Antaya]] [[en:User:Antaya]] [[es:Usuario:Antaya]] [[fr:Utilisateur:Antaya]] [[it:Utente:Antaya]] [[ja:利用者:Antaya]] [[nl:Gebruiker:Antaya]] [[pl:Wikipedysta:Antaya]] [[pt:Usuário:Antaya]] [[ru:Участник:Antaya]] h2nyz12q5iywxxjr0qua1lwla49o9g6 0 144301 3652450 3651746 2026-05-04T13:44:22Z Ranveig 39 3652450 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Acrocephalus schoenobaenus 1 (Marek Szczepanek).jpg | bilettekst = Sivsongar }} '''Sivsongar''' (''Acrocephalus schoenobaenus'') er ein [[sporvefugl]] som høyrer til [[kjerrsongarfamilien]], Acrocephalidae, og som tidlegare vart plassert i [[songarfamilien]]. I daglegtalen vert sivsongaren framleis rekna som songar sjølv om vitskapen har vist at sivsongar og gruppa ''[[Fugleslekta Sylvia|Sylvia]]''-songarar ikkje har ei sams biologisk avstamming. == Utsjånad og lyd == [[Fil:Acrocephalus schoenobaenus - Sedge Warbler XC489903.mp3|mini|venstre|Læte]] Sivsongaren er ein middelsstor songar, 11,5 til 13&nbsp;cm lang. Vengebreidda er frå 17 til 21&nbsp;cm og vekta om lag 10-15 gram. Den vaksne fuglen har ein kraftig streka brungrå rygg og lys gulaktig underside. Panna er jamn med eit framtredande kvitaktig augebryn, og issen er brunsvart. Strupa er kvitaktig og nebben er kraftig og spiss. Kjønna er like, slik som hos dei fleste andre songarar. Ungfuglane er flekkete på brystet. Songen er svært omvekslande og består av eit raskt, snerrande ''jirra-jirra-jirra'' avbrote av typiske kvislelydar og hermelåt. == Utbreiing == Fuglen hekkar i nesten heile [[Europa]] og i det vestlege og sentrale [[Asia]]. == Biotop, leveområde i Noreg og trekkvanar == Sivsongaren er vanlegast i [[Nord-Noreg]], der han gjerne held til i [[våtmark]]er og vierkratt. I [[Sør-Noreg]] er han mest knytt til kysten der han vel seg stader med mykje busker, samt takrørsjøane rundt [[Oslofjorden]]. Fuglen er ein nykomling i Sør-Noreg, då det fanst lite av han før enn i det [[20. hundreåret]]. Den norske hekkebestanden er rekna å ligge mellom 10 000 og 100 000 par. Sivsongaren er [[trekkfugl]] og overvintrar i det tropiske og sørlege [[Afrika]]. Dei norske fuglane overvintrar helst vest i dette området. Fuglane dreg sørover i august, nokre allereie i slutten av juli, og nokre utover i september. For å klare den lange flygeturen samlar fuglen feittreservar. == Hekking == Sivsongaren vert kjønnsmoden etter eit år. Hoa legg 3-6 egg i eit reir nær marka i tett vegetasjon, i blant i ei buske. Foreldra, som oftast hoa, rugar i 12-14 dagar. Ungane vert flygeferdige etter 10-12 dagar. Sivsongaren kan bli opp til sju år gammal. == Føde == Som dei fleste andre songarar et sivsongaren [[insekt]]er, men kan også ete anna smått som [[edderkopp]]ar, [[sniglar]] og [[bær]]. == Kjelder == * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sävsångare|Sävsångare]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}} og på «[[:en:Sivsanger|Sivsanger]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}'' * Norsk Fugleatlas, 1994. * [http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Sedge_Warbler&oldid=19176548 ''Sedge Warbler'' i engelskspråkiga Wikipedia 10 augusti 2005] * [http://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Schilfrohrs%C3%A4nger&oldid=7820265 ''Schilfrohrsänger'' i tyskspråkiga Wikipedia 10 augusti 2005] * ''Nordens fåglar'' av Roland Staav och Thord Fransson, andra upplagan, Stockholm 1991 ISBN 91-1-913142-9 == Bakgrunnsstoff == * [http://www.sr.se/p2/p2pippi/pip98aug.stm P2 - Sävsångare] * [http://www.dofbasen.dk/ART/art.php?art=12430 Dansk ornitologisk forening] {{Commons|Acrocephalus schoenobaenus}} [[Kategori:Fuglar i Noreg]] [[Kategori:Kjerrsongarar]] kz21aouf87i9m13n5127g36530gpufj 0 162033 3652447 3652282 2026-05-04T13:43:26Z Ranveig 39 Typ. 3652447 wikitext text/x-wiki [[Fil:Map of sinitic languages-sv.svg|mini|Kart over dei [[sinittiske språk]]a. Shanghainesisk er ein dialekt av språket ''wu''.]] [[Shanghainesisk]], eller [[Shanghai]]-dialekten, er ein variant av [[wukinesisk|wu]], eit [[tonespråk]] som høyrer til den [[sinittiske språk|sinittiske]] greina av [[sinotibetanske språk|sinotibetansk]].<ref>Framstillinga nedanfor byggjer på Duanmu (2009: 112-128) og Yip (2002: 185-189). </ref> == Analyse == For å kunne gje ei fullgod skildring av tonesystemet i shanghainesisk, må stavingane i språket delast i tre grupper: # Stavingar som byrjar med [[ustemd]] [[obstruent]] # Stavingar som byrjar med [[stemd]] [[obstruent]] # Stavingar som byrjar med [[sonorant]] I stavingar som byrjar med ein ustemd obstruent, skil språket mellom to leksikalske tonar – ein fallande tone HL og ein høg, stigande tone MH. Når einstavingsord blir uttala i isolasjon (såkalla sitatformer) har dei desse to tonane, som i desse døma: * HL: 三 '''séè''' 'tre'; 飞 '''fíì''' 'flyge'; 杯 '''péè''' 'kopp' * MH: 四 '''szź''' 'fire'; 盘 '''pøǿ''' 'tallerken'; 边 '''pií''' 'side' Stavingar som byrjar med ein stemd obstruent, har alle den same leksikalske tonen – ein låg, stigande tone LM: * LM: 赚 '''zèe''' 'tene (pengar)'; 田 '''dìi''' 'åker, eng' I stavingar som byrjar med ein sonorant, finn ein alle dei tre leksikalske tonane i sitatformene: * HL: 每 '''mɛ́ɛ̀''' 'kvar' * MH: 美 '''mɛɛ́''' 'ven, vakker' * LM: 煤 '''mɛ̀ɛ''' 'kol' Duanmu<ref>Duanmu 2009: 125</ref> understrekar likevel at både HL og MH er lågfrekvente, slik at stavingar som byrjar med sonorant tenderer til å likne stavingar som byrjar med stemd obstruent. Difor hevdar Duanmu at shanghainesisk i hovudsak har eit system med ''to'' leksikalske tonar, HL og LH, der LH blir realisert som MH etter ustemde konsonantar og som LM etter stemde. Nedanfor fylgjer vi denne analysen. == Trykkveike stavingar == Nett som [[mandarin]] – men i motsetnad til kantonesisk – skil shanghainesisk mellom [[trykksterk]]e og [[trykkveik]]e stavingar. Dei trykkveike stavingane misser alle spor av den leksikalske tonen, og den leksikalske tonen til den føregåande trykksterke stavinga blir spreidd utover begge stavingane, med den fyrste komponenten på den fyrste og den andre komponenten på den andre: {| class="wikitable" |-bgcolor='#FFBF00' | Sitatformer || Orda i kombinasjon |- | HL 三 '''séè''' 'tre' + HL 杯 '''péè''' 'kopp' || H-L 三杯 '''séé-pè''' ‘tre koppar’ |- | HL 三 '''séè''' 'tre' + LH 盘 '''pø̀ǿ''' 'tallerken' || H-L 三盘 '''séé-pø̀''' ‘tre tallerkar’ |- | LH 四 '''sz̀ź''' 'fire' + HL 杯 '''péè''' 'kopp' || L-H 四杯 '''sz̀z̀-pé''' ‘fire koppar’ |- | LH 四 '''sz̀ź''' 'fire' + LH 盘 '''pø̀ǿ''' 'tallerken' || L-H 四盘 '''sz̀z̀-pǿ''' ‘fire tallerkar’ |} == Mobilitet == Dette at ein leksikalsk tone spreier seg utanfor den einskildstavinga han "opphavleg" høyrer heime i, finn ein ikkje døme på i mandarin og kantonesisk. I shanghainesisk finn vi med andre ord at tonane har ein '''mobilitet''' som er ukjend i dei to andre nemnde sinittiske språka. == Tonesandhi == Når ein leksikalsk tone spreier seg utover ei trykksterk og ei fylgjande trykkveik staving, har eit døme på tonesandhi som kan formulerast slik, der '''T₁''' og '''T₂''' er dei to komponentane i dei leksikalske tonane, høvesvis H og L i HL og L og H i LH: * '''[T₁T₂]'''_{trykksterk staving} + '''[ ]'''_{trykkveik staving} → '''[ T₁]'''_{trykksterk staving} + '''[T₂]'''_{trykkveik staving} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bibliografi == * Duanmu, San 2009, ''Syllable structure.'' Oxford: Oxford University Press. * Yip, Moira 2002. ''Tone.'' (Cambridge textbooks in linguistics.) Cambridge: Cambridge University Press. {{SORTERINGSNYKEL:Shanghainesisk}} [[Kategori:Prosodi]] [[Kategori:Sinotibetanske språk]] ei6bezo9kaqpky4falsw5ghu9evikzo 0 172037 3652458 3437878 2026-05-04T13:49:54Z Ranveig 39 Fmt. 3652458 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Roar Wold''' ({{levde|16. mai|1926|fødestad = i [[Strinda]]|26. februar|2001|Wold, Roar}}) var ein norsk målar, kjent for sin strengt beherska, abstrakte kunst. Wold var elev ved [[Statens Kunstakademi]] i perioden 1948&ndash;1951. I 1967 var han førsteamanuensis ved Institutt for form og farge ved [[Norges tekniske høgskule]]. I perioden 1976&ndash;1981 var han styreformann ved [[Kunstakademiet]] i [[Trondheim]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Roar Wold|Roar Wold]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' **Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE Leksikon, 3. utgave, 2. opplag 1998 </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://kunst.no/pipermail/110/2003-September/000455.html ''Roar Wold ved Trondheim Kunstmuseum''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050119100256/http://kunst.no/pipermail/110/2003-September/000455.html |date=2005-01-19 }} - på kunst.no {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske målarar]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] i1p9kk9a26v100107w685shanqma3sj 3652459 3652458 2026-05-04T13:50:12Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Målarar frå 1900-talet]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652459 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Roar Wold''' ({{levde|16. mai|1926|fødestad = i [[Strinda]]|26. februar|2001|Wold, Roar}}) var ein norsk målar, kjent for sin strengt beherska, abstrakte kunst. Wold var elev ved [[Statens Kunstakademi]] i perioden 1948&ndash;1951. I 1967 var han førsteamanuensis ved Institutt for form og farge ved [[Norges tekniske høgskule]]. I perioden 1976&ndash;1981 var han styreformann ved [[Kunstakademiet]] i [[Trondheim]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Roar Wold|Roar Wold]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' **Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE Leksikon, 3. utgave, 2. opplag 1998 </div> ==Bakgrunnsstoff== *[http://kunst.no/pipermail/110/2003-September/000455.html ''Roar Wold ved Trondheim Kunstmuseum''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050119100256/http://kunst.no/pipermail/110/2003-September/000455.html |date=2005-01-19 }} - på kunst.no {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske målarar]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] [[Kategori:Målarar frå 1900-talet]] 9oe4jq8rbbl6lbodrvvlgjimzpsuqht 10 172761 3652437 2438174 2026-05-04T13:11:28Z Ranveig 39 Tekstfarge 3652437 wikitext text/x-wiki <includeonly><tr> <td colspan="2" style="padding-left:0.4em;padding-right:0.4em;min-width:8em">{{{1}}}</td> <td style="width:100px;border-left:solid 1px silver;border-right:solid 1px silver;"><div style="margin-top: 1px; margin-bottom: 1px; color:black; background:{{{2|gray}}}; width:{{{3|0}}}%; overflow:hidden">&nbsp;&thinsp;</div></td> <td colspan="2" style="padding-left:0.4em;padding-right:0.4em" align="right">{{{4|{{{3|0}}}%}}}</td> </tr></includeonly> <noinclude> Använd denna mall med mallen {{mall|Stapeldiagram}} [[Kategori:Stapeldiagrammallar]] </noinclude> 2gaayw2extwht6bw2prog2pn4fkbpxd 0 175882 3652470 3553089 2026-05-04T15:01:11Z 90sveped 53941 /* Bidraga */ 3652470 wikitext text/x-wiki {{om||den danske uttakinga|Dansk Melodi Grand Prix}} {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Danmark | offisielt = Danmark | bilete = EuroDinamarca.svg | kringkastar = [[Danmarks Radio]] | nasjonale uttakingar = | interne uttakingar = | debutår = [[Eurovision Song Contest 1957|1957]] | deltakingar = 52 | beste resultat i semifinalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2013|2013]]) | beste resultat i finalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 1963|1963]], [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] og [[Eurovision Song Contest 2013|2013]]) | verste resultat i semifinalen = 19 ([[Eurovision Song Contest 2007|2007]]) | verste resultat i finalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 2002|2002]]) | poeng i semifinalane = 1 585 | poeng i finalane = 2 846 | poeng totalt = 4 431 }} '''[[Danmark]]''' debuterte i '''[[Eurovision Song Contest]]''' i [[Eurovision Song Contest 1957|1957]] som det fyrste [[Norden|nordiske landet]]. Danmark vart òg det fyrste nordiske vinnarlandet då [[Grethe Ingmann|Grethe]] og [[Jørgen Ingmann]] vann med «[[Dansevise]]» i [[Eurovision Song Contest 1963|1963]]. I åra [[Eurovision Song Contest 1967|1967]] til [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] heldt Danmark seg borte frå Eurovision Song Contest, og landet måtte stå over tevlinga i [[Eurovision Song Contest 1994|1994]], [[Eurovision Song Contest 1996|1996]], [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] og [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] på grunn av dårlege plasseringar åra før. Like fullt er Danmark eit av dei mest suksessrike landa i Eurovision Song Contest med tre sigrar, ein andreplass og tre tredjeplassar. Danmark har kommet på sisteplass éin gong, i [[Eurovision Song Contest 2002]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=8|tittel=Denmark – Eurovision Song Contest|besøksdato=6. desember 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> Sidan innføringa av semifinalar i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] har Danmark kvalifisert seg til finalen ved 12 av 20 anledningar. ==Historikk== Det er [[Danmarks Radio]] (DR) som har senderettane til Eurovision Song Contest i Danmark. Allereie i den fyrste utgåva av Eurovision Song Contest i [[Eurovision Song Contest 1956|1956]] hadde Danmark planar om å delta, men DR rakk ikke påmeldingsfristen. Det samme skjedde med [[Austerrike i Eurovision Song Contest|Austerrike]] og [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]], og berre sju land deltok i den fyrste utgåva av tevlinga.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=273|tittel=Eurovision Song Contest 1956|besøksdato=6. desember 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> [[Fil:Birthe Wilke & Gustav Winckler.jpg|miniatyr|Birthe Wilke og Gustav Winckler avslutta framføringa med eit langt kyss i 1957.]] Debuten til Danmark kom dimed i [[Eurovision Song Contest 1957|1957]], som det fyrste av dei nordiske landet. [[Birthe Wilke]] og [[Gustav Winckler]] song Danmark inn til en tredjeplass med «[[Skibet skal sejle i nat]]». Duoen avslutta framføringa med eit langt og inderleg kyss som har blitt eit minneverdig augeblikk i tevlingas historie.<ref>{{Kilde www|url=http://www.b.dk/foedselsdag/det-forbudte-kys|tittel=Det forbudte kys|besøksdato=6. desember 2016|forfattere=Gert|dato=19. mars 2016|forlag=Berlingske|}}</ref> === Fyrste nordiske siger === Danmark hadde ein god start med topp ti-plasseringar kvart einaste år fram til [[Eurovision Song Contest 1966|1966]]. I 1963 kom landets, og [[Norden]]s, fyrste siger med «[[Dansevise]]» av [[Grethe Ingmann|Grethe]] og [[Jørgen Ingmann]]. Men sigeren fekk ein trong fødsel. Den norske juryen var nemleg ikkje klar med poenga sine då Noreg vart kalt opp under avrøystinga. I kaoset las difor [[Roald Øyen]] opp feil poeng og måtte be programleiaren om å få komme tilbake seinare i avrøystinga. På slutten av avrøystinga leia [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]], med Danmark på andreplass. Då dei korrekte norske poenga ble lesne opp, bytta Sveits og Danmark plass, slik at Danmark vann tevlinga to poeng foran Sveits.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=280|tittel=Eurovision Song Contest 1963|besøksdato=6. desember 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> Den norske juryen vart seinare skulda for å ha hjelpt eit naboland til siger, og Sveits protesterte mot resultatet. Men [[NRK]] avviste skuldingane og understreka at den norske juryen hadde gitt riktige poeng. Årsaka til kaoset var at det norske telleapparatet rett og slett ikkje var ferdige med å telle opp røystene då Noreg vart kalla opp. Ikkje berre var røystene feil, men ein stressa Øyen las også opp poenga på feil måte. Då Noreg vart kalla opp igjen på slutten av avrøystinga, var resultata frå den norske juryen klare og korrekte. «Vi har god samvittighet med hensyn til resultatet. De 20 jurymedlemmenes stemmesedler ligger i fjernsynet til kontroll om nødvendig», bedyra [[Odd Grythe]] frå NRK.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sveitsisk TV protesterer|avis=Verdens Gang|url=|dato=26. mars 1963|side=1|}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Norsk Grand Prix-bommert sendte Danmark til topps|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Eriksen|fornavn=Espen|dato=25. mars 1963|side=22|}}</ref> === Aukande misnøye === Utover i 1960-åra vaks det fram ei aukande misnøye mot tevlinga i delar av det danske kultur- og musikklivet. Også i DR var skepsisen stor, og fleire gongar i 1960-åra vurderte kanalen å trekkje seg frå Eurovision Song Contest.<ref>{{Kilde avis|tittel=Årets Melodie Grand Prix – den siste? Danmark sier stopp – følger Norge med?|avis=Verdens Gang|url=|dato=4. mars 1964|side=23|}}</ref> I [[Eurovision Song Contest 1966|1966]] vart Danmark berre nummer 14 av 18 med «Stop – mens legen er go'». Ironisk nok vart denne songen også den siste danske deltakerlåten på elleve år. Den nye underhaldingssjefen i DR, Niels Jørgen Kaiser, meinte tevlinga ikkje heldt høg nok «kulturell verdi», og Danmark trekte seg frå tevlinga i [[Eurovision Song Contest 1967|1967]].<ref>{{Kilde www|url=http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=292445|tittel=Niels-Jørgen Kaiser i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg|besøksdato=6. desember 2016|forfattere=Merete Harding|forlag=Gyldendal 1979-84|}}</ref> Fyrst elleve år seinare, i [[Eurovision Song Contest 1978|1978]], kom Danmark tilbake igjen. Ei liknande misnøye mot Eurovision Song Contest fantes også i Norge, og denne misnøya nådde sitt klimaks etter den norske finalen i [[Melodi Grand Prix 1969|Melodi Grand Prix i 1969]]. Bråket som følgde, og den aukande misnøya mot tevlingas form, var truleg ein medverkande årsak til at NRK trekte seg frå [[Eurovision Song Contest 1970|Eurovision Song Contest i 1970]]. Men Noreg var likevel tilbake igjen i [[Eurovision Song Contest 1971|1971]]. === Oppturar og nedturar === [[Fil:ESC2013 winner's press conference 05 (crop 2).jpg|miniatyr|Emmelie de Forest er ein av tre danske Eurovision-vinnarar.]] I 1980-åra vart Danmark igjen eit av de beste landa i tevlinga, med fire topp fem-plasseringar i perioden [[Eurovision Song Contest 1984|1984]] til [[Eurovision Song Contest 1989|1989]]. I 1990-åra vart resultata dårlegare, og Danmark måtte stå over i 1994 etter ein dårleg plassering året før. I 1996 vart landet slått ut i førehandskvalifiseringa til EBU, og i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] måtte Danmark stå over nok ein gong på grunn av dei dårlege plasseringane åra før. I [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] snudde resultata, og i [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] vann Danmark sin fyrste siger på 37 år med [[Olsen Brothers]] og «[[Fly on the Wings of Love]]». På heimebane i 2001 fekk Danmark ein sterk andreplass, men året etter kom Danmark på sisteplass for fyrste gang. Dimed måtte Danmark stå over tevlinga igjen i 2003. I [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] gjekk Danmark inn i ein ny sterk periode og fekk sin tredje siger i [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] med [[Emmelie de Forest]] og «[[Only Teardrops]]», og ein ny topp 10-plassering følgde på heimebane i [[Eurovision Song Contest 2014|2014]]. === Fallet frå 2015 === Frå 2015 gjekk Danmark inn i ein langt svakare periode, med berre fire finaledeltakingar. I [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] vart Danmark slegne ut i semifinalen for fyrste gang på åtte år, og det same skjedde i [[Eurovision Song Contest 2016|året etter]]. I 2017 klarte Danmark så vidt å kvalifisere seg til finalen for fyrste gang på tre år, men enda som nummer 20 av 26 i finalen. I 2018 snudde resultata igjen, då [[Artisten Rasmussen|Rasmussen]] vart nummer 9 i finalen – det beste resultatet til Danmark på fire år. I fire år på rad, i perioden 2021–2024, vart Danmark slegne ut i semifinalen, som det einaste av dei fem nordiske landa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/kultur/det-bliver-naesten-en-nordisk-fuldtraeffer-i-eurovision-finalen|tittel=Det bliver (næsten) en nordisk fuldtræffer i Eurovision-finalen|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Kasper Madsbøll Christensen|dato=2022-05-13|språk=da|verk=DR}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/kultur/saa-skete-det-igen-danmark-ude-af-eurovision-allerede-foer-finalen|tittel=Så skete det igen: Danmark ude af Eurovision allerede før finalen|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Kasper Madsbøll Christensen og Christian Ellegaard|dato=2022-05-10|språk=da|verk=DR}}</ref> Nedturen blei i Danmark omtala som ein av «de største nedtursperioder i dansk grandprix-historie i Eurovision», og ei «historisk nedsmeltning».<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.dk/content/item/1599799|tittel=Efter endnu et semifinale-exit: 'Vi er i en af de største nedtursperioder'|besøksdato=2022-06-03|dato=2022-05-11|fornavn=Maria Christine|etternavn=Madsen|fornavn2=Laura Rode|etternavn2=Nygaard|fornavn3=B. T. s hold i|etternavn3=Torino|språk=da|verk=www.bt.dk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/event/melodigrandprix/eksperter-om-dansk-eurovision-flop-det-her-er-en-historisk-nedsmeltning|tittel=Eksperter om dansk Eurovision-flop: 'Det her er en historisk nedsmeltning'|besøksdato=2023-05-12|dato=2023-05-12|språk=da-DK|verk=DR}}</ref> Dei dårlege resultata blei møtt med stor kritikk, der fleire danske musikarar og ekspertar meinte DR hadde feil innstilling til konkurransen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/kultur/drs-grand-prix-chef-svarer-paa-kritik-efter-dansk-nederlag-det-er-da-skide-aergerligt|tittel=DR's Grand Prix-chef svarer på kritik efter dansk nederlag: 'Det er da skide ærgerligt, at vi ikke er med på lørdag'|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Christian Ellegaard|dato=2022-05-11|språk=da|verk=DR}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/event/melodigrandprix/dr-chef-om-dansk-eurovision-fiasko-nej-vi-har-ikke-mistet-grebet|tittel=DR-chef om dansk Eurovision-fiasko: 'Nej, vi har ikke mistet grebet'|besøksdato=2023-05-12|dato=2023-05-12|språk=da-DK|verk=DR}}</ref> Mens DR meinte [[Dansk Melodi Grand Prix]] var til for å velje Danmarks eigen song, meinte Eurovision-ekspertane at konkurransen burde fokusere på å velje bidrag som kan gjere det bra i ein internasjonal marknad.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://nyheder.tv2.dk/samfund/2022-05-11-dr-chef-saetter-ord-pa-eurovision-fadaese|tittel=DR-chef sætter ord på Eurovision-fadæse - TV 2|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Ritzau|dato=2022-05-11|språk=da-DK|verk=nyheder.tv2.dk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.dk/content/item/1692471|tittel=DR skal evaluere finalefadæse efter endnu et Eurovision-exit|besøksdato=2023-05-12|dato=2023-05-12|språk=da|verk=www.bt.dk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://jyllands-posten.dk/kultur/ECE15796707/aergerlige-reaktioner-efter-dansk-farvel-til-finale/|tittel=Jørgen De Mylius om dansk Eurovision-flop: »Jeg har aldrig set det danske bidrag i år som en sang, der var oplagt i et MGP«|besøksdato=2023-05-12|dato=2023-05-12|fornavn=Rasmus|etternavn=Thorsen|språk=da|verk=Jyllands-Posten}}</ref> Også det nye kommentatorteamet til DR fekk i 2022 kritikk frå fans og sjåarar for å vere «dårlig forberedt og kunnskapsløse» om konkurransen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.dk/content/item/1600720|tittel=DR-chef forsvarer kommentatorer efter kritik: 'De har ikke lavet andet end at forberede sig'|besøksdato=2022-06-03|dato=2022-05-14|fornavn=Laura Rode|etternavn=Nygaard|fornavn2=Maria Christine|etternavn2=Madsen|fornavn3=B. T. s hold i|etternavn3=Torino|språk=da|verk=www.bt.dk}}</ref> == Bidraga == {| class="wikitable sortable" style="width:100%" |- ! rowspan=2|År ! rowspan=2|Artist ! rowspan=2|Tittel ! colspan=2|Finale ! colspan=2|Semifinale |- ! Plass ! Poeng ! Plass ! Poeng |- bgcolor="#CC9966" |align=center|{{flaggikonESC|Vest-Tyskland|1957}} [[Eurovision Song Contest 1957|1957]] | [[Birthe Wilke]] og [[Gustav Winckler]] | «[[Skibet skal sejle i nat]]» |align=center|3 |align=center|10 | rowspan="26" colspan="2" data-sort-value="99999" {{N/A|Ingen semifinalar}} |- |align=center|{{flaggikonESC|Nederland|1958}} [[Eurovision Song Contest 1958|1958]] | [[Raquel Rastenni]] | «Jeg rev et blad ud af min dagbog» |align=center|8 |align=center|3 |- |align=center|{{flaggikonESC|Frankrike|1959}} [[Eurovision Song Contest 1959|1959]] | [[Birthe Wilke]] | «Uh, jeg ville ønske jeg var dig» |align=center|5 |align=center|12 |- |align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia|1960}} [[Eurovision Song Contest 1960|1960]] | [[Katy Bødtger]] | «Det var en yndig tid» |align=center|10 |align=center|4 |- |align=center|{{flaggikonESC|Frankrike|1961}} [[Eurovision Song Contest 1961|1961]] | [[Dario Campeotto]] | «Angelique» |align=center|5 |align=center|12 |- |align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg|1962}} [[Eurovision Song Contest 1962|1962]] |[[Ellen Winther Lembourn|Ellen Winther]] | «Vuggevise» |align=center|10 |align=center|2 |- bgcolor="gold" |align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia|1963}} [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] | [[Grethe Ingmann|Grethe]] og [[Jørgen Ingmann]] | «[[Dansevise]]» |align=center|1 |align=center|42 |- |align=center|{{flaggikonESC|Danmark|1964}} [[Eurovision Song Contest 1964|1964]] | [[Bjørn Tidmand]] | «Sangen om dig» |align=center|9 |align=center|4 |- |align=center|{{flaggikonESC|Italia|1965}} [[Eurovision Song Contest 1965|1965]] | [[Birgit Brüel]] | «For din skyld» |align=center|7 |align=center|10 |- |align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg|1966}} [[Eurovision Song Contest 1966|1966]] | [[Ulla Pia]] | «Stop – mens legen er go'» |align=center|14 |align=center|4 |- | colspan="5" data-sort-value="zzzzz" {{N/A|Deltok ikkje [[Eurovision Song Contest 1967|1967]]–[[Eurovision Song Contest 1977|1977]]}} |- |align=center|{{flaggikonESC|Frankrike|1978}} [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] | [[Bandet Mabel|Mabel]] | «Boom Boom» |align=center|16 |align=center|13 |- |align=center|{{flaggikonESC|Israel|1979}} [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] | [[Tommy Seebach]] | «[[Disco Tango|Disco tango]]» |align=center|6 |align=center|76 |- |align=center|{{flaggikonESC|Nederland|1980}} [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] | [[Bamses Venner]] | «Tænker altid på dig» |align=center|14 |align=center|25 |- |align=center|{{flaggikonESC|Irland|1981}} [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] | [[Tommy Seebach]] og [[Debbie Cameron]] | «[[Krøller eller ej]]» |align=center|11 |align=center|41 |- |align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia|1982}} [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] | [[Brixx]] | «Video, video» |align=center|17 |align=center|5 |- |align=center|{{flaggikonESC|Tyskland|1983}} [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] | [[Gry Johansen]] | «Kloden drejer» |align=center|17 |align=center|16 |- |align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg|1984}} [[Eurovision Song Contest 1984|1984]] | [[Hot Eyes]] | «Det' lige det» |align=center|4 |align=center|101 |- |align=center|{{flaggikonESC|Sverige|1985}} [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] | [[Hot Eyes]] | «Sku' du spørg' fra no'en?» |align=center|11 |align=center|41 |- |align=center|{{flaggikonESC|Noreg|1986}} [[Eurovision Song Contest 1986|1986]] | [[Lise Haavik]] | «Du er fuld af løgn» |align=center|6 |align=center|77 |- |align=center|{{flaggikonESC|Belgia|1987}} [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] | [[Anne Herdorf|Anne-Cathrine Herdorf]] og Bandjo | «En lille melodi» |align=center|5 |align=center|83 |- bgcolor="#CC9966" |align=center|{{flaggikonESC|Irland|1988}} [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] | [[Hot Eyes]] | «Ka' du se hva' jeg sa'?» |align=center|3 |align=center|92 |- bgcolor="#CC9966" |align=center|{{flaggikonESC|Sveits|1989}} [[Eurovision Song Contest 1989|1989]] | [[Birthe Kjær]] | «[[Vi maler byen rød]]» |align=center|3 |align=center|111 |- |align=center|{{flaggikonESC|Jugoslavia|1990}} [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] |[[Lonnie Kjer|Lonnie Devantier]] | «Hallo hallo» |align=center|8 |align=center|64 |- |align=center|{{flaggikonESC|Italia|1991}} [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] | [[Anders Frandsen]] | «Lige der hvor hjertet slår» |align=center|19 |align=center|8 |- |align=center|{{flaggikonESC|Sverige|1992}} [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] | [[Lotte Feder|Lotte Nilsson]] og [[Kenny Lübcke]] | «Alt det som ingen ser» |align=center|12 |align=center|47 |- |align=center|{{flaggikonESC|Irland|1993}} [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] | [[Tommy Seebach|Tommy Seebach Band]] | «[[Under stjernerne på himlen]]» |align=center|22 |align=center|9 | colspan="2" data-sort-value="-9999" {{N/A|[[Kvalifikacija za Millstreet]]}} |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Irland|1994}} [[Eurovision Song Contest 1994|1994]]}} | colspan="4" {{N/A|Deltok ikkje}} | rowspan="2" colspan="2" data-sort-value="99999" {{N/A|Ingen semifinalar}} |- |align=center|{{flaggikonESC|Irland|1995}} [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] | [[Aud Wilken]] | «Fra Mols til Skagen» |align=center|5 |align=center|92 |- |align=center|{{flaggikonESC|Noreg|1996}} [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] | [[Martin Loft]] og [[Dorte Andersen]] | «Kun med dig» | colspan="2" {{N/A|Ikke kvalifisert}} |align=center|25 |align=center|22 |- |align=center|{{flaggikonESC|Irland|1997}} [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] | [[Kølig Kaj]] | «Stemmen i mit liv» |align=center|16 |align=center|25 | rowspan="7" colspan="2" data-sort-value="99999" {{N/A|Ingen semifinalar}} |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Storbritannia|1998}} [[Eurovision Song Contest 1998|1998]]}} | colspan="4" {{N/A|Deltok ikkje}} |- |align=center|{{flaggikonESC|Israel|1999}} [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] | [[Michael Teschl]] og [[Trine Jepsen]] | «This Time I Mean It» |align=center|8 |align=center|71 |- bgcolor="gold" |align=center|{{flaggikonESC|Sverige|2000}} [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] | [[Olsen Brothers]] | «[[Fly on the Wings of Love]]» |align=center|1 |align=center|195 |- bgcolor="silver" |align=center|{{flaggikonESC|Danmark|2001}} [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] | [[Rollo & King]] | «Never Ever Let You Go» |align=center|2 |align=center|177 |- bgcolor="#FE8080" |align=center|{{flaggikonESC|Estland|2002}} [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] | [[Malene Mortensen]] | «Tell Me Who You Are» |align=center|24 |align=center|7 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Latvia|2003}} [[Eurovision Song Contest 2003|2003]]}} | colspan="4" {{N/A|Deltok ikkje}} |- |align=center|{{flaggikonESC|Tyrkia|2004}} [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] | [[Tomas Thordarson]] | «Shame on You» | colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} |align=center|13 |align=center|56 |- |align=center|{{flaggikonESC|Ukraina|2005}} [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] | [[Jakob Sveistrup]] | «Talking to You» |align=center|9 |align=center|125 |align=center bgcolor="CC9966"|3 |align=center bgcolor="CC9966"|185 |- |align=center|{{flaggikonESC|Hellas|2006}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] | [[Sidsel Ben Semmane]] | «Twist of Love» |align=center|18 |align=center|26 | colspan="2" data-sort-value="-9999" {{N/A|Direktekvalifisert}} |- |align=center|{{flaggikonESC|Finland|2007}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] | [[Artisten DQ|DQ]] | «Drama Queen» | colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} |align=center|19 |align=center|45 |- |align=center|{{flaggikonESC|Serbia|2008}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] | [[Simon Mathew]] | «All Night Long» |align=center|15 |align=center|60 |align=center bgcolor="CC9966"|3 |align=center bgcolor="CC9966"|112 |- |align=center|{{flaggikonESC|Russland|2009}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] | [[Niels Brinck]] | «[[Believe Again]]» |align=center|13 |align=center|74 |align=center|8 |align=center|69 |- |align=center|{{flaggikonESC|Noreg|2010}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] | [[Christina Chanée|Chanée]] og [[Tomas N'evergreen|N'evergreen]] | «In a Moment Like This» |align=center|4 |align=center|149 |align=center|5 |align=center|101 |- |align=center|{{flaggikonESC|Tyskland|2011}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] | [[A Friend in London]] | «New Tomorrow» |align=center|5 |align=center|134 |align=center bgcolor="silver"|2 |align=center bgcolor="silver"|135 |- |align=center|{{flaggikonESC|Aserbajdsjan|2012}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] | [[Soluna Samay]] | «[[Should've Known Better]]» |align=center|23 |align=center|21 |align=center|9 |align=center|63 |- bgcolor="gold" |align=center|{{flaggikonESC|Sverige|2013}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] | [[Emmelie de Forest]] | «[[Only Teardrops]]» |align=center|1 |align=center|281 |align=center|1 |align=center|167 |- |align=center|{{flaggikonESC|Danmark|2014}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] | [[Basim]] | «Cliché Love Song» |align=center|9 |align=center|74 | colspan="2" data-sort-value="-9999" {{N/A|Direktekvalifisert}} |- |align=center|{{flaggikonESC|Austerrike|2015}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] | [[Anti Social Media]] | «The Way You Are» | rowspan="2" colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} |align=center|13 |align=center|33 |- |align=center|{{flaggikonESC|Sverige|2016}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] | [[Lighthouse X]] | «[[Soldiers of Love]]» |align=center|17 |align=center|34 |- |align=center|{{flaggikonESC|Ukraina|2017}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] | [[Anja Nissen]] | «[[Where I Am]]» |align=center|20 |align=center|77 |align=center|10 |align=center|101 |- |align=center|{{flaggikonESC|Portugal|2018}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] |[[Jonas Flodager Rasmussen|Rasmussen]] |«[[Higher Ground]]» |align=center|9 |align=center|226 |align=center|5 |align=center|204 |- |align=center|{{flaggikonESC|Israel|2019}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] |[[Leonora Colmor Jepsen|Leonora]] |«[[Love Is Forever]]» |align=center|12 |align=center|120 |align=center|10 |align=center|94 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}} | [[Ben & Tan]] | «[[Yes av Ben & Tan|Yes]]» | colspan="4" {{N/A|Tevling avlyst}} |- |align=center|{{flaggikonESC|Nederland|2021}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] |[[Fyr & Flamme]] |«[[Øve os på hinanden]]» | rowspan="4" colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} |align=center|11 |align=center|89 |- |align=center|{{flaggikonESC|Italia|2022}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] |[[Reddi|REDDI]] |«[[The Show av Reddi|The Show]]» |align=center|13 |align=center|55 |- |align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia|2023}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] |[[Reiley]] |«[[Breaking My Heart av Reiley|Breaking My Heart]]» |align=center|14 |align=center|6 |- |align=center|{{flaggikonESC|Sverige|2024}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] |[[Artisten Saba|Saba]] |«[[Sand av Saba|Sand]]» |align=center|12 |align=center|36 |- |align=center|{{flaggikonESC|Sveits|2025}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] |[[Sissal]] |«[[Hallucination]]» |align=center|23 |align=center|47 |align=center|8 |align=center|61 |- |align=center|{{flaggikonESC|Austerrike|2026}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] |{{ikkjeraud|Søren Torpegaard Lund}} |«{{ikkjeraud|Før vi går hjem}}» |align=center| |align=center| |align=center| |align=center| |} == Røystehistorikk (1957-2021) == {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Danmark har gjeve flest poeng til ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center| 361 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Tyskland}} || align=center| 193 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Noreg}} || align=center| 181 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Storbritannia}} || align=center| 153 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Irland}} || align=center| 136 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Danmark har fått flest poeng frå ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Noreg}} || align=center| 221 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center| 214 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Island}} || align=center| 198 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Nederland}} || align=center| 142 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Storbritannia}} || align=center| 135 |} {{col-end}} == Galleri == <gallery perrow="6"> File:Birthe Wilke & Gustav Winckler.jpg|Birthe Wilke & Gustav Winckler, Danmarks fyrste representantar i [[Eurovision Song Contest 1957|1957]] File:Jørgen & Grethe Ingmann.jpg|[[Grethe Ingmann|Grethe]] og [[Jørgen Ingmann]] etter Danmarks fyrste siger i [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] File:ESC 2007 Denmark - DQ - Drama Queen.jpg|DQ i [[Helsingfors]] ([[Eurovision Song Contest 2007|2007]]) File:Simon Mathew, Denmark, Eurovision 2008.jpg|Simon Mathew i [[Beograd]] ([[Eurovision Song Contest 2008|2008]]) File:Denmark at ESC 2011.jpg|[[A Friend In London]] i [[Düsseldorf]] ([[Eurovision Song Contest 2011|2011]]) File:ESC2013 - Denmark 03.jpg|[[Emmelie de Forest]] i [[Malmö]] ([[Eurovision Song Contest 2013|2013]]) File:ESC2014 - Denmark 03.jpg|[[Basim]] i [[København]] ([[Eurovision Song Contest 2014|2014]]) File:20150515 ESC 2015 Anti Social Media 7459.jpg|[[Anti Social Media]] i [[Wien]] ([[Eurovision Song Contest 2015|2015]]) File:ESC2016 - Denmark 16.jpg|Lighthouse X i [[Stockholm]] ([[Eurovision Song Contest 2016|2016]]) File:Anja (Denmark). Photo 330.jpg|Anja Nissen i [[Kiev]] ([[Eurovision Song Contest 2017|2017]]) File:ESC2018 - Denmark 02.jpg|Rasmussen i [[Lisboa]] ([[Eurovision Song Contest 2018|2018]]) File:ESC2019 - Denmark 02.jpg|Leonora i [[Tel Aviv]] ([[Eurovision Song Contest 2019|2019]]) File:Saba Eurovision Song Contest 2024 Final Malmö dress rehearsal semi 2 03.jpg|Saba i [[Malmö]] ([[Eurovision Song Contest 2024|2024]]</gallery> == Eurovision Song Contest i Danmark == [[File:ESC2014 hosts 01 (crop).jpg|thumb|Programleiarane for [[Eurovision Song Contest 2014]]: Nikolaj Koppel, Lise Rønne og Pilou Asbæk]] {| class="wikitable" |- ! width=50px|År ! width=125px|Stad ! width=200px|Arena ! width=350px|Programleiar(ar) |- | align=center|[[Eurovision Song Contest 1964|1964]] | {{flaggikonESC|Danmark}} [[København]] | [[Tivolis Koncertsal]] | [[Lotte Wæver]] |- | align=center|[[Eurovision Song Contest 2001|2001]] | {{flaggikonESC|Danmark}} [[København]] | [[Parken Stadion]] | [[Natasja Crone Back|Natasja Crone]] og [[Søren Pilmark]] |- | align=center|[[Eurovision Song Contest 2014|2014]] | {{flaggikonESC|Danmark}} [[København]] | [[B&W Hallerne]] | [[Lise Rønne]], [[Nikolaj Koppel]] og [[Pilou Asbæk]] |}'''[[Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest]]''' {| class="wikitable" |- ! width=50px|År ! width=125px|Stad ! width=200px|Arena ! width=350px|Programleiarar |- | align=center|2005 | [[København]] | Forum København | [[Katrina Leskanich]] og [[Renārs Kaupers]] |} ==Sjå òg== * [[Danmark i Junior Eurovision Song Contest]] * [[Dansk Melodi Grand Prix]] == Kjelder == {{refstart}} ---- *''Denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark i Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 15. april 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] *[https://eurovision.tv/country/denmark Danmark i Eurovision Song Contest] {{Land i Eurovision Song Contest}} {{Vinnarland i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Danmark i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Musikktevlingar]] [[Kategori:Dansk musikk]] 6psifgr5moqe1mzx0w54slb4jwgip1e 0 184792 3652503 3607675 2026-05-05T01:23:56Z Themeramisin 154622 3652503 wikitext text/x-wiki [[Fil:Blinking.jpg|mini|Blunking.]] [[Fil:Bird blink-edit.jpg|mini|Blunkande fugl.]] '''Blunking''' er det å raskt lukka og opna [[augelokk]]et.<ref name="d.umn.edu">{{cite web|url=http://www.d.umn.edu/~jfitzake/Lectures/DMED/Vision/Optics/Blinking.html|title=Eyelid movements|work=2011 Vision|archivedate=2011-10-07|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111007081153/https://www.d.umn.edu/~jfitzake/Lectures/DMED/Vision/Optics/Blinking.html}}</ref> Dette er ein viktig måte å halda overflaten av [[auge]]t reint og [[tåre|fuktig]] på, men vilkårleg blunking kan også brukast til [[kommunikasjon]]. Menneske blunkar som regel med begge auga samstundes, men andre dyr, til dømes [[hamster]] og [[skjelpadde]], blunkar med kvart auge for seg. ==Kjelder== <references/> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Blink|Blink]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. mai 2011.'' </div> {{spire|biologi}} {{Autoritetsdata}} [[kategori:kroppsspråk]] [[Kategori:Biologiske prosessar]] [[Kategori:Auga]] 4pniuvf376xagjfv21i74oa940amaji 3652508 3652503 2026-05-05T06:38:58Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Themeramisin|Themeramisin]] ([[User talk:Themeramisin|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3607675 wikitext text/x-wiki [[Fil:Blinking has evolved repeatedly (cropped).jpg|mini|Blunking hjå ulike dyr.]] [[Fil:Bird blink-edit.jpg|mini|Blunkande fugl.]] '''Blunking''' er det å raskt lukka og opna [[augelokk]]et.<ref name="d.umn.edu">{{cite web|url=http://www.d.umn.edu/~jfitzake/Lectures/DMED/Vision/Optics/Blinking.html|title=Eyelid movements|work=2011 Vision|archivedate=2011-10-07|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111007081153/https://www.d.umn.edu/~jfitzake/Lectures/DMED/Vision/Optics/Blinking.html}}</ref> Dette er ein viktig måte å halda overflaten av [[auge]]t reint og [[tåre|fuktig]] på, men vilkårleg blunking kan også brukast til [[kommunikasjon]]. Menneske blunkar som regel med begge auga samstundes, men andre dyr, til dømes [[hamster]] og [[skjelpadde]], blunkar med kvart auge for seg. ==Kjelder== <references/> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Blink|Blink]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. mai 2011.'' </div> {{spire|biologi}} {{Autoritetsdata}} [[kategori:kroppsspråk]] [[Kategori:Biologiske prosessar]] [[Kategori:Auga]] d6z704xnk09yiabl469b426jsdywqa8 0 192317 3652465 3483465 2026-05-04T14:39:19Z 90sveped 53941 3652465 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Aserbajdsjan | bilete = EuroAzerbaiyán.svg | offisielt = Azerbaijan | kringkastar = [[İctimai Televiziya və Radio Yayımları Şirkəti|İTV]] | nasjonale uttakingar = 6 | interne uttakingar = 8 | debutår = [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] | deltakingar = 17 | beste resultat i semifinalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2013|2013]]) | beste resultat i finalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2011|2011]]) | verste resultat i semifinalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 2025|2025]]) | verste resultat i finalen = 22 ([[Eurovision Song Contest 2014|2014]]) | poeng i semifinalane = 1 669 | poeng i finalane = 1 881 | poeng totalt = 3 550 }} '''Aserbajdsjan''' debuterte i [[Eurovision Song Contest]] i [[2008]]. Landet har delteke kvart år sidan. Bidraga vert valde i den nasjonale finalen, Land of Fire. I 2011 vann [[Ell & Nikki]] Eurovision Song Contest med songen «[[Running Scared]]». ==Historie== Aserbajdsjan debuterte i den fyrste semifinalen i Eurovision Song Contest 2008 og kvalifiserte seg til finalen. I 2007 ville ein annan kringkastar, [[Azərbaycan Televiziya]] (AzTV), delteke i tevlinga, men reglane til [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU) tillet ikkje dette ettersom AzTV ikkje var aktivt medlem. AzTV vart nekta aktivt medlemskap 18. juni 2007 då ein meinte at det vart kopla opp til den aserbajdsjanske regjeringa. 5. juli same år fekk [[İctimai Televiziya və Radio Yayımları Şirkəti]] (İTV) fullt medlemskap i EBU, og 15. oktober fekk dei løyve til å ta del i EBU. Etter berre fire år i tevlinga vann [[Ell & Nikki]] med songen «[[Running Scared]]» i 2011. Dette gjorde at den gjennomsnittlege poengsummen til Aserbajdsjan låg på 176,25, den høgaste av alle deltakarlanda. Sidan semifinalane vart innført i 2004 har Aserbajdsjan vore plassert innanfor topp ti kvart år. Fram til 2012 var [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] det einaste andre landet som har gjort dette. ==Popularitet== Sidan debuten i 2008 har tevlinga vorte overmåte populær i landet. Etter åttandeplass i 2008 og plassering mellom dei fem beste sidan 2009 har tevlinga vorte eit spørsmål om «nasjonal ære» og vorte sett som særs viktig. Kor viktig tevlinga var for landet synte seg i 2013 då den aserbajdsjanske presidenten [[İlham Əliyev]] starta ei gransking av kvifor Aserbajdsjan ikkje gav poeng til Russland i finalen i 2013.<ref>{{kjelde www|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-22600892|tittel=Eurovision: Azerbaijan probes Russian 'nul points'|språk=engelsk|utgjevar=BBC News|vitja=28. juni 2013}}</ref> Aserbajdsjan reknar med at dei får ei god plassering og tilset ofte etablerte låtskrivarar og produsentar for å gjere sitt inntog i tevlinga. Sidan 2009 har Eurovision Song Contest vore det mest sette fjernsynsprogrammet på aserbajdsjansk fjernsyn, sjølv om tevlinga vert kringkasta etter midnatt lokal tid. I 2011 laga Aserbajdsjan eit eige frimerke til ære for Ell & Nikki av di dei vann tevlinga for Aserbajdsjan.<ref>{{kjelde www|url=http://www.oikotimes.com/eurovision/2011/06/13/ell-nikki-2011-in-post-stamps/|tittel=Ell & Nikki (2011) IN POST STAMPS|forfattar=|utgjeve=|språk=engelsk|utgjevar=Oikotimes.com|vitja=28. juni 2013}}</ref><ref>{{kjelde www|tittel=Stamps on Azerbaijan's Eurovision-2011 win issued|url=http://www.news.az/articles/eurovision/39794|vitja=28. juni 2013|språk=engelsk|utgjevar=News.az}}</ref> Duoen vart nasjonale stjerner etter sigeren, og landet brukte 1 milliard på å vere vertsland for Eurovision Song Contest 2012. Det vart òg bygd ein ny arena i hovudstaden Baku.<ref name="philamirror.info">{{kjelde www|tittel=Stamp on Azerbaijan’s Eurovision-2011 Win Issued|url=http://philamirror.info/2011/07/06/stamp-on-azerbaijans-eurovision-2011-win-issued/|vitja=28. juni 2013|språk=engelsk|utgjevar=philamirror.info}}</ref> Dette er den største pengesummen eit land har brukt for å arrangere tevlinga, nok eit bevis på den store populariteten til tevlinga i Aserbajdsjan.<ref name="philamirror.info"/> ==Bidrag== {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | align=center| {{flaggikonESC|Serbia|2008}} [[Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest 2008|2008]] || [[Elnur Hüseynov|Elnur]] og [[Samir Cavadzadə|Samir]] || «[[Day After Day]]» || [[Engelsk]] || align=center| 132 || align=center| 8 || align=center| 96 || align=center| 6 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| {{flaggikonESC|Russland|2009}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || [[Aysel Teymurzadə|Aysel]] og [[Arəş|Arash]] || «[[Always av Aysel og Arash|Always]]» || Engelsk || align=center| 207 || align=center| 3 || align=center bgcolor=silver| 180 || align=center bgcolor=silver| 2 |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg|2010}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Səfurə Əlizadə|Safura]] || «[[Drip Drop]]» || Engelsk || align=center| 145 || align=center| 5 || align=center bgcolor=silver| 113 || align=center bgcolor=silver| 2 |- | align=center bgcolor=gold| {{flaggikonESC|Tyskland|2011}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || bgcolor=gold| [[Ell & Nikki]] || bgcolor=gold| «[[Running Scared]]» || bgcolor=gold| Engelsk || align=center bgcolor=gold| 221 || align=center bgcolor=gold| 1 || align=center bgcolor=silver| 122 || align=center bgcolor=silver| 2 |- | align=center| {{flaggikonESC|Aserbajdsjan|2012}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || [[Səbinə Babayeva]] || «[[When the Music Dies]]» || Engelsk || align=center| 150 || align=center| 4 || colspan="2" {{N/A|Vertsnasjon}} |- bgcolor=silver | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2013}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Fərid Məmmədov]] || «[[Hold Me av Fərid Məmmədov|Hold Me]]» || Engelsk || align=center| 234 || align=center| 2 || align=center bgcolor=gold| 139 || align=center bgcolor=gold| 1 |- | align=center| {{flaggikonESC|Danmark|2014}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || [[Dilarə Kazımova]] || «[[Start a Fire]]» || Engelsk || align=center| 33 || align=center| 22 || align=center| 57 || align=center| 9 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike|2015}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || [[Elnur Hüseynov]] || «[[Hour of the Wolf]]» || Engelsk || align=center| 49 || align=center| 12 || align=center| 53 || align=center| 10 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2016}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || [[Samra Rahimli|Samra]] || «[[Miracle av Samra|Miracle]]» || Engelsk || align=center| 117 || align=center| 17 || align=center| 185 || align=center| 6 |- | align=center| {{flaggikonESC|Ukraina|2017}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || [[Diana Hacıyeva|Dihaj]] || «[[Skeletons]]» || Engelsk || align=center| 120 || align=center| 14 || align=center| 150 || align=center| 8 |- | align=center| {{flaggikonESC|Portugal|2018}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || [[Aysel Məmmədova|Aisel]] || «[[X My Heart av Aisel|X My Heart]]» || Engelsk || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 94 || align=center| 11 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel|2019}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || [[Çingiz Mustafayev|Chingiz]] || «[[Truth av Chingiz|Truth]]» || Engelsk || align=center| 302 || align=center| 8 || align=center| 224 || align=center| 5 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}}|| [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Cleopatra av Samira Efendi|Cleopatra]]» || Engelsk || colspan="4" {{N/A|Tevling avlyst}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Nederland|2021}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || Engelsk || align=center| 65 || align=center| 20 || align=center| 138 || align=center| 8 |- | align=center|{{flaggikonESC|Italia|2022}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] || [[Nadir Rüstəmli]] || «[[Fade to Black av Nadir Rüstəmli|Fade to Black]]» || [[Engelsk]] || align=center|106 || align=center|16 || align=center|96 || align=center|10 |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia|2023}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] || [[TuralTuranX]] || «[[Tell Me More av TuralTuranX|Tell Me More]]» || Engelsk || rowspan="3" colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 4 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2024}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || [[Fahree]] med [[İlkin Dövlətov]] || «[[Özünlə apar]]» || Engelsk og [[aserbajdsjansk]] || align=center| 11 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sveits|2025}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] || [[Mamagama]] || «[[Run with U]]» || Engelsk || align=center| 7 || align=center| 15 |- | align=center|{{flaggikonESC|Austerrike|2026}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] || {{ikkjeraud|Artisten Jiva|Jiva}} || «{{ikkjeraud|Just Go}}» || [[Engelsk]] og [[aserbajdsjansk]] || align=center| || align=center| || align=center| || align=center| |} == Galleri == <gallery mode=packed heights=150px style="text-align:left"> File:ESC 2008 - Azerbaijan - Elnur and Samir 1st semifinal.jpg|[[Elnur Hüseynov]] og [[Samir Javadzadeh]] i [[Beograd]] [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] File:Aysel and Arash semifinal.jpg|AySel & [[Arash]] i [[Moskva]] [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] File:Safura Alizadeh - May 2010 Semifinal.jpg|[[Safura Alizadeh]] i [[Oslo]] [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] File:ESC 2011 Winner Aserbaidschan.JPG|[[Eldar & Nigar]] i [[Düsseldorf]] [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] File:Farid Mammadov at Eurovision 2013.jpg|Farid Mammadov i [[Malmö]] 2013 File:ESC2014 - Azerbaijan 05.jpg|Dilara Kazimova i [[København]] [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] File:20150516 ESC 2015 Elnur Huseynov 8202.jpg|[[Elnur Hüseynov]] i [[Wien]] [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] File:ESC2016 - Azerbaijan 34.jpg|Samra i [[Stockholm]] [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] File:Dihaj (Azerbaijan). Photo 454.jpg|Dihaj i [[Kiev]] [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] File:ESC2018 - Azerbaijan 01.jpg|Aisel i [[Lisboa]] [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] File:ESC2019 - Azerbaijan 04.jpg|Chingiz i [[Tel Aviv]] [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]</gallery> ==Røystehistorikk== {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Aserbajdsjan har gjeve flest poeng til ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 1 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 170 |- bgcolor=silver | align=center| 2 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 121 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 3 || {{flaggESC|Israel}} || align=center| 113 |- | align=center| 4 || {{flaggESC|Italia}} || align=center| 85 |- | align=center| 5 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center| 66 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Aserbajdsjan har fått flest poeng frå ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 1 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 124 |- bgcolor=silver | align=center| 2 || {{flaggESC|Georgia}} || align=center| 119 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 3 || {{flaggESC|Moldova}} || align=center| 103 |- | align=center| 4 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 99 |- | align=center| 5 || {{flaggESC|Malta}} || align=center| 75 |} {{col-end}} ==Vertskap== {| class=wikitable style=width:100% ! År !! Stad !! Arena !! Programleiarar |- | align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} [[Baku]] || [[Bakı Kristal Zalı]] || [[Programleiaren Leyla Əliyeva|Leyla Əliyeva]], [[Eldar Qasımov]] og [[Nərgiz Birk-Petersen]] |} ==Sjå òg== * [[Aserbajdsjan i Junior Eurovision Song Contest]] * [[Forholdet mellom Armenia og Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest]] ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} ==Kjelder== {{refopning}} *[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] *[http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=37/ Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest] *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Azerbaijan in the Eurovision Song Contest|Azerbaijan in the Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. august 2011.'' {{refslutt}} {{Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest}} {{Land i Eurovision Song Contest}} {{Vinnarland i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Aserbajdsjansk musikk]] fob74olwrbvj373lurvu0iqueqz4qkm 3652467 3652465 2026-05-04T14:41:48Z 90sveped 53941 /* Bidrag */ 3652467 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Aserbajdsjan | bilete = EuroAzerbaiyán.svg | offisielt = Azerbaijan | kringkastar = [[İctimai Televiziya və Radio Yayımları Şirkəti|İTV]] | nasjonale uttakingar = 6 | interne uttakingar = 8 | debutår = [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] | deltakingar = 17 | beste resultat i semifinalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2013|2013]]) | beste resultat i finalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2011|2011]]) | verste resultat i semifinalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 2025|2025]]) | verste resultat i finalen = 22 ([[Eurovision Song Contest 2014|2014]]) | poeng i semifinalane = 1 669 | poeng i finalane = 1 881 | poeng totalt = 3 550 }} '''Aserbajdsjan''' debuterte i [[Eurovision Song Contest]] i [[2008]]. Landet har delteke kvart år sidan. Bidraga vert valde i den nasjonale finalen, Land of Fire. I 2011 vann [[Ell & Nikki]] Eurovision Song Contest med songen «[[Running Scared]]». ==Historie== Aserbajdsjan debuterte i den fyrste semifinalen i Eurovision Song Contest 2008 og kvalifiserte seg til finalen. I 2007 ville ein annan kringkastar, [[Azərbaycan Televiziya]] (AzTV), delteke i tevlinga, men reglane til [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU) tillet ikkje dette ettersom AzTV ikkje var aktivt medlem. AzTV vart nekta aktivt medlemskap 18. juni 2007 då ein meinte at det vart kopla opp til den aserbajdsjanske regjeringa. 5. juli same år fekk [[İctimai Televiziya və Radio Yayımları Şirkəti]] (İTV) fullt medlemskap i EBU, og 15. oktober fekk dei løyve til å ta del i EBU. Etter berre fire år i tevlinga vann [[Ell & Nikki]] med songen «[[Running Scared]]» i 2011. Dette gjorde at den gjennomsnittlege poengsummen til Aserbajdsjan låg på 176,25, den høgaste av alle deltakarlanda. Sidan semifinalane vart innført i 2004 har Aserbajdsjan vore plassert innanfor topp ti kvart år. Fram til 2012 var [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] det einaste andre landet som har gjort dette. ==Popularitet== Sidan debuten i 2008 har tevlinga vorte overmåte populær i landet. Etter åttandeplass i 2008 og plassering mellom dei fem beste sidan 2009 har tevlinga vorte eit spørsmål om «nasjonal ære» og vorte sett som særs viktig. Kor viktig tevlinga var for landet synte seg i 2013 då den aserbajdsjanske presidenten [[İlham Əliyev]] starta ei gransking av kvifor Aserbajdsjan ikkje gav poeng til Russland i finalen i 2013.<ref>{{kjelde www|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-22600892|tittel=Eurovision: Azerbaijan probes Russian 'nul points'|språk=engelsk|utgjevar=BBC News|vitja=28. juni 2013}}</ref> Aserbajdsjan reknar med at dei får ei god plassering og tilset ofte etablerte låtskrivarar og produsentar for å gjere sitt inntog i tevlinga. Sidan 2009 har Eurovision Song Contest vore det mest sette fjernsynsprogrammet på aserbajdsjansk fjernsyn, sjølv om tevlinga vert kringkasta etter midnatt lokal tid. I 2011 laga Aserbajdsjan eit eige frimerke til ære for Ell & Nikki av di dei vann tevlinga for Aserbajdsjan.<ref>{{kjelde www|url=http://www.oikotimes.com/eurovision/2011/06/13/ell-nikki-2011-in-post-stamps/|tittel=Ell & Nikki (2011) IN POST STAMPS|forfattar=|utgjeve=|språk=engelsk|utgjevar=Oikotimes.com|vitja=28. juni 2013}}</ref><ref>{{kjelde www|tittel=Stamps on Azerbaijan's Eurovision-2011 win issued|url=http://www.news.az/articles/eurovision/39794|vitja=28. juni 2013|språk=engelsk|utgjevar=News.az}}</ref> Duoen vart nasjonale stjerner etter sigeren, og landet brukte 1 milliard på å vere vertsland for Eurovision Song Contest 2012. Det vart òg bygd ein ny arena i hovudstaden Baku.<ref name="philamirror.info">{{kjelde www|tittel=Stamp on Azerbaijan’s Eurovision-2011 Win Issued|url=http://philamirror.info/2011/07/06/stamp-on-azerbaijans-eurovision-2011-win-issued/|vitja=28. juni 2013|språk=engelsk|utgjevar=philamirror.info}}</ref> Dette er den største pengesummen eit land har brukt for å arrangere tevlinga, nok eit bevis på den store populariteten til tevlinga i Aserbajdsjan.<ref name="philamirror.info"/> ==Bidrag== {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | align=center| {{flaggikonESC|Serbia|2008}} [[Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest 2008|2008]] || [[Elnur Hüseynov|Elnur]] og [[Samir Cavadzadə|Samir]] || «[[Day After Day]]» || [[Engelsk]] || align=center| 132 || align=center| 8 || align=center| 96 || align=center| 6 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| {{flaggikonESC|Russland|2009}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || [[Aysel Teymurzadə|Aysel]] og [[Arəş|Arash]] || «[[Always av Aysel og Arash|Always]]» || Engelsk || align=center| 207 || align=center| 3 || align=center bgcolor=silver| 180 || align=center bgcolor=silver| 2 |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg|2010}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Səfurə Əlizadə|Safura]] || «[[Drip Drop]]» || Engelsk || align=center| 145 || align=center| 5 || align=center bgcolor=silver| 113 || align=center bgcolor=silver| 2 |- | align=center bgcolor=gold| {{flaggikonESC|Tyskland|2011}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || bgcolor=gold| [[Ell & Nikki]] || bgcolor=gold| «[[Running Scared]]» || bgcolor=gold| Engelsk || align=center bgcolor=gold| 221 || align=center bgcolor=gold| 1 || align=center bgcolor=silver| 122 || align=center bgcolor=silver| 2 |- | align=center| {{flaggikonESC|Aserbajdsjan|2012}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || [[Səbinə Babayeva]] || «[[When the Music Dies]]» || Engelsk || align=center| 150 || align=center| 4 || colspan="2" {{N/A|Vertsnasjon}} |- bgcolor=silver | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2013}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Fərid Məmmədov]] || «[[Hold Me av Fərid Məmmədov|Hold Me]]» || Engelsk || align=center| 234 || align=center| 2 || align=center bgcolor=gold| 139 || align=center bgcolor=gold| 1 |- | align=center| {{flaggikonESC|Danmark|2014}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || [[Dilarə Kazımova]] || «[[Start a Fire]]» || Engelsk || align=center| 33 || align=center| 22 || align=center| 57 || align=center| 9 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike|2015}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || [[Elnur Hüseynov]] || «[[Hour of the Wolf]]» || Engelsk || align=center| 49 || align=center| 12 || align=center| 53 || align=center| 10 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2016}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || [[Samra Rahimli|Samra]] || «[[Miracle av Samra|Miracle]]» || Engelsk || align=center| 117 || align=center| 17 || align=center| 185 || align=center| 6 |- | align=center| {{flaggikonESC|Ukraina|2017}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || [[Diana Hacıyeva|Dihaj]] || «[[Skeletons]]» || Engelsk || align=center| 120 || align=center| 14 || align=center| 150 || align=center| 8 |- | align=center| {{flaggikonESC|Portugal|2018}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || [[Aysel Məmmədova|Aisel]] || «[[X My Heart av Aisel|X My Heart]]» || Engelsk || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 94 || align=center| 11 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel|2019}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || [[Çingiz Mustafayev|Chingiz]] || «[[Truth av Chingiz|Truth]]» || Engelsk || align=center| 302 || align=center| 8 || align=center| 224 || align=center| 5 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}}|| [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Cleopatra av Samira Efendi|Cleopatra]]» || Engelsk || colspan="4" {{N/A|Tevling avlyst}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Nederland|2021}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || Engelsk || align=center| 65 || align=center| 20 || align=center| 138 || align=center| 8 |- | align=center|{{flaggikonESC|Italia|2022}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] || [[Nadir Rüstəmli]] || «[[Fade to Black av Nadir Rüstəmli|Fade to Black]]» || [[Engelsk]] || align=center|106 || align=center|16 || align=center|96 || align=center|10 |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia|2023}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] || [[TuralTuranX]] || «[[Tell Me More av TuralTuranX|Tell Me More]]» || Engelsk || rowspan="3" colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 4 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2024}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || [[Fahree]] med [[İlkin Dövlətov]] || «[[Özünlə apar]]» || Engelsk og [[aserbajdsjansk]] || align=center| 11 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sveits|2025}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] || [[Mamagama]] || «[[Run with U]]» || Engelsk || align=center bgcolor=salmon| 7 || align=center bgcolor=salmon| 15 |- | align=center|{{flaggikonESC|Austerrike|2026}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] || {{ikkjeraud|Artisten Jiva|Jiva}} || «{{ikkjeraud|Just Go}}» || [[Engelsk]] og [[aserbajdsjansk]] || align=center| || align=center| || align=center| || align=center| |} == Galleri == <gallery mode=packed heights=150px style="text-align:left"> File:ESC 2008 - Azerbaijan - Elnur and Samir 1st semifinal.jpg|[[Elnur Hüseynov]] og [[Samir Javadzadeh]] i [[Beograd]] [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] File:Aysel and Arash semifinal.jpg|AySel & [[Arash]] i [[Moskva]] [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] File:Safura Alizadeh - May 2010 Semifinal.jpg|[[Safura Alizadeh]] i [[Oslo]] [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] File:ESC 2011 Winner Aserbaidschan.JPG|[[Eldar & Nigar]] i [[Düsseldorf]] [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] File:Farid Mammadov at Eurovision 2013.jpg|Farid Mammadov i [[Malmö]] 2013 File:ESC2014 - Azerbaijan 05.jpg|Dilara Kazimova i [[København]] [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] File:20150516 ESC 2015 Elnur Huseynov 8202.jpg|[[Elnur Hüseynov]] i [[Wien]] [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] File:ESC2016 - Azerbaijan 34.jpg|Samra i [[Stockholm]] [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] File:Dihaj (Azerbaijan). Photo 454.jpg|Dihaj i [[Kiev]] [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] File:ESC2018 - Azerbaijan 01.jpg|Aisel i [[Lisboa]] [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] File:ESC2019 - Azerbaijan 04.jpg|Chingiz i [[Tel Aviv]] [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]</gallery> ==Røystehistorikk== {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Aserbajdsjan har gjeve flest poeng til ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 1 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 170 |- bgcolor=silver | align=center| 2 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 121 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 3 || {{flaggESC|Israel}} || align=center| 113 |- | align=center| 4 || {{flaggESC|Italia}} || align=center| 85 |- | align=center| 5 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center| 66 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Aserbajdsjan har fått flest poeng frå ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 1 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 124 |- bgcolor=silver | align=center| 2 || {{flaggESC|Georgia}} || align=center| 119 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 3 || {{flaggESC|Moldova}} || align=center| 103 |- | align=center| 4 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 99 |- | align=center| 5 || {{flaggESC|Malta}} || align=center| 75 |} {{col-end}} ==Vertskap== {| class=wikitable style=width:100% ! År !! Stad !! Arena !! Programleiarar |- | align=center| [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || {{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} [[Baku]] || [[Bakı Kristal Zalı]] || [[Programleiaren Leyla Əliyeva|Leyla Əliyeva]], [[Eldar Qasımov]] og [[Nərgiz Birk-Petersen]] |} ==Sjå òg== * [[Aserbajdsjan i Junior Eurovision Song Contest]] * [[Forholdet mellom Armenia og Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest]] ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} ==Kjelder== {{refopning}} *[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] *[http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=37/ Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest] *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Azerbaijan in the Eurovision Song Contest|Azerbaijan in the Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. august 2011.'' {{refslutt}} {{Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest}} {{Land i Eurovision Song Contest}} {{Vinnarland i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Aserbajdsjansk musikk]] ifl4wr0u2wpnt86zcfo67jngrzdg795 0 192351 3652500 3524047 2026-05-04T22:27:29Z 90sveped 53941 /* Bidraga */ 3652500 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Hellas | tidlegare = | bilete = EuroGrecia.svg | bilettekst = | offisielt = Greece, Griekenland, Griechenland, Grèce, Grece, Ελλαδα | kringkastar = {{Collapsible list | title ='''Kringkastar(ar)''' |[[Eurovision Song Contest 1971|1971]]: [[Ethnikó Ídruma Radiofonías-Tileófasis]] <small>(deltok ikkje)</small> |[[Eurovision Song Contest 1972|1972]]: [[Ethnikó Ídruma Radiofonías-Tileófasis]] <small>(deltok ikkje)</small> |[[Eurovision Song Contest 1973|1973]]: [[Ethnikó Ídruma Radiofonías-Tileófasis]] <small>(deltok ikkje)</small> |[[Eurovision Song Contest 1974|1974]]: [[Ethnikó Ídruma Radiofonías-Tileófasis]] |[[Eurovision Song Contest 1975|1975]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] <small>(deltok ikkje)</small> |[[Eurovision Song Contest 1976|1976]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1977|1977]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1978|1978]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1979|1979]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1980|1980]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1981|1981]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1982|1982]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] <small>(deltok ikkje)</small> |[[Eurovision Song Contest 1983|1983]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1985|1985]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1986|1986]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] <small>(deltok ikkje)</small> |[[Eurovision Song Contest 1987|1987]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1988|1988]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1989|1989]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1990|1990]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1991|1991]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1992|1992]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1993|1993]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1994|1994]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1995|1995]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1996|1996]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1997|1997]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1998|1998]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 1999|1999]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] <small>(deltok ikkje)</small> |[[Eurovision Song Contest 2000|2000]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] <small>(deltok ikkje)</small> |[[Eurovision Song Contest 2001|2001]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2002|2002]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2003|2003]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2004|2004]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2005|2005]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2006|2006]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2007|2007]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2008|2008]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2009|2009]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2010|2010]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2011|2011]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2012|2012]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2013|2013]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2014|2014]]: [[Néa Ellinikí Radiofonía, Ínternet kai Tileórasi]] <small>(deltok utan EBU-medlemskap)</small> |[[Eurovision Song Contest 2015|2015]]: [[Néa Ellinikí Radiofonía, Ínternet kai Tileórasi]] |[[Eurovision Song Contest 2016|2016]]: [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] }} | uttakingar = {{Collapsible list | title ='''Nasjonale uttakingar''' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1979|1979]]: ''[[Ellinikós Telikós 1979]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1980|1980]]: ''[[Ellinikós Telikós 1980]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1985|1985]]: ''[[Ellinikós Telikós 1985]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1986|1986]]: ''[[Ellinikós Telikós 1986]]'' <small>(trekte seg)</small> |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1987|1987]]: ''[[Ellinikós Telikós 1987]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1988|1988]]: ''[[Ellinikós Telikós 1988]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1989|1989]]: ''[[Ellinikós Telikós 1989]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1990|1990]]: ''[[Ellinikós Telikós 1990]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1991|1991]]: ''[[Ellinikós Telikós 1991]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1998|1998]]: ''[[Ellinikós Telikós 1998]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2001|2001]]: ''[[Ellinikós Telikós 2001]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2002|2002]]: ''[[Ellinikós Telikós 2002]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2003|2003]]: ''[[Ellinikós Telikós 2004]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2005|2005]]: ''[[Ellinikós Telikós 2005]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2006|2006]]: ''[[Ellinikós Telikós 2006]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2007|2007]]: ''[[Ellinikós Telikós 2007]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2008|2008]]: ''[[Ellinikós Telikós 2008]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2009|2009]]: ''[[Ellinikós Telikós 2009]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2010|2010]]: ''[[Ellinikós Telikós 2010]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2011|2011]]: ''[[Ellinikós Telikós 2011]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2012|2012]]: ''[[Ellinikós Telikós 2012]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2013|2013]]: ''[[EUROSONG 2013 - a MAD show]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2014|2014]]: ''[[EUROSONG 2014 - a MAD show]]'' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2015|2015]]: ''[[EUROSONG 2015 - NERIT & MAD show (60 khrónia musikí)]]''}} {{Collapsible list | title = '''Interne uttakingar''' |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1974|1974]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1976|1976]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1977|1977]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1978|1978]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1981|1981]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1982|1982]] <small>(diskvalifisert)</small> |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1992|1992]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1993|1993]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1994|1994]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1995|1995]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1996|1996]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 1997|1997]] |[[Hellas i Eurovision Song Contest 2004|2004]] }} | debutår = [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] | deltakingar = 42 | beste resultat i semifinalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2008|2008]] og [[Eurovision Song Contest 2011|2011]]) | beste resultat i finalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2005|2005]]) | verste resultat i semifinalen = 16 ([[Eurovision Song Contest 2016|2016]]) | verste resultat i finalen = 21 ([[Eurovision Song Contest 2019|2019]]) | poeng i semifinalane = 1 507 | poeng i finalane = 3 032 | poeng totalt = 4 539 }} '''Hellas''' debuterte i [[Eurovision Song Contest]] i 1974. Landet har delteke kvart år sidan, med unntak av 1975, 1982, 1984, 1986, 1999 og 2000. I 2005 vann [[Élena Paparízou]] med songen «[[My Number One]]». 12. juli 2013 vart kringkastaren [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] stengd på grunn av den økonomiske krisa i landet, og Hellas hadde ikkje høve til å delta utan ein kringkastar som var medlem i [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU).<ref>{{kjelde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Statsministeren-har-lagt-ned-gresk-statlig-TV-og-radio---7227868.html#.Uby6sL_HI_M|tittel=Statsministeren har lagt ned gresk statlig TV og radio|utgjevar=[[Aftenposten]]|dato=12. juni 2013|vitja=15. juni 2013|språk=norsk|forfattar=Mona W. Claussen}}</ref> 4. mai 2014 vart [[Néa Ellinikí Radiofonía, Ínternet kai Tileórasi]] starta opp og Hellas fekk delteke i ''Eurovision Song Contest'' berre fire dagar seinare, trass i at kringkastaren ikkje var medlem i Den europeiske kringkastingsunionen. Ifylgje reglane må kringkastaren vere aktivt medlem i Den europeiske kringkastingsunionen, men Hellas slapp unna denne regelen etter at Ellinikí Radiofonía Tileórasi vart lagd ned, og vart dimed det fyrste og førebels einaste landet som har delteke i Eurovision Song Contest utan medlemskap. [[Special Broadcasting Service]] som debuterte for Australia i 2015 var assosiert medlem. I desember 2014 vart den nye kringkastaren medlem og landet fekk delteke i 2015.<ref>{{kjelde www|url=http://www.eurovision.tv/page/news?id=greece_joins_eurovision_2015|tittel=Greece joins Eurovision 2015|vitja=21. desember 2014|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]}}</ref> 11. juni 2015 vart Néa Ellinikí Radiofonía, Ínternet kai Tileórasi nedlagt, og Ellinikí Radiofonía Tileórasi som vart attopna vil på nytt representere Hellas av di kringkastaren allereie er aktivt medlem i Den europeiske kringkastingsunionen.<ref>{{kjelde www|url=http://esctoday.com/104673/greece-welcome-back-ert/|tittel=Greece: Welcome back ERT!|vitja=11. juni 2015|dato=11. juni 2015|utgjevar=esctoday.com|språk=engelsk}}</ref> Sidan 2013 har den private musikkanalen [[MAD TV Hellas|MAD TV]] organisert og produsert dei nasjonale uttakingane. ==Historie== Etter debuten i 1974 ynskte ikkje Hellas å deltake i 1975. I følgje [[Den europeiske kringkastingsunionen]] var grunnen ukjent, men det vart oppdaga at dei trekte seg i protest mot debuten til [[Tyrkia]] og invasjonen av [[Kypros]] i 1974. Hellas vart diskvalifisert frå tevlinga i 1982 då det vart avslørt at songen dei skulle delteke med, «[[Sarantapénte Kopeliés]]», hadde vorte utgjeven tidlegare. Ein kjend gresk folkesong hadde vorte endra på til tevlinga, men fekk ikkje delteke fordi alle songane måtte vere originale. Hellas måtte å betale ei bot, men fekk lov å kome attende året etter. Om dei hadde delteke hadde dei starta som nummer to i finalen i [[Harrogate]]. Etter attendevendinga i 1983 bestemte [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi]] (ERT) seg for å ikkje deltake i 1984 på grunn av låg kvalitet på songane. Hallas kom attende til tevlinga i 1985 og [[Polína Misailídou|Polína]] vart vald til å representere landet i 1986 i [[Bergen]], men trekte seg heilt uventa frå tevlinga. Polína sa at det var på grunn av politiske problem i Hellas, men den offisielle Eurovision Song Contest-nettstaden hadde oppgjeve at det var fordi tevlinga vart halden kvelden før den ortodokse påsken. Ho skulle delteke med songen «[[Wagon-lit]]». Hellas kom attende i 1987 og deltok kvart år fram til 1999, då dei ikkje fekk delteke fordi dei ikkje hadde fått nok poeng dei fem siste åra til å kunne kvalifisere seg til å vere med i tevlinga. Året etter kunngjorde ERT at dei ikkje kom attende til [[Eurovision Song Contest 2000]] av økonomiske grunnar. 31 år etter at dei fyrste gong var med, vann Hellas for fyrste gong i 2005 med [[Élena Paparízou]] og songen «[[My Number One]]». Songen er den fyrste etter 2000 som vann tevlinga utan å gå gjennom ein semifinale. Etter Eurovision Song Contest toppa songen listene i Hellas, Kypros og [[Sverige]], og kom inn på topp ti i [[Romania]], [[Nederland]], [[Ungarn]], [[Belgia]] og [[USA]]. Under 50 årsjubileet til Eurovision Song Contest i 2005, der ein skulle røyste fram den mest populære framføringa gjennom tidene, enda songen på fjerdeplass. Før sigeren var den høgaste greske plasseringa tredjeplass, frå 2001 og 2004. Det verste resultatet kom i 1998, då dei enda på 20. plass med tolv poeng, alle frå Kypros. Dei fekk òg 20. plass i 2014, då med 35 poeng. [[Eurovision Song Contest 2006]] vart halden i [[Aten]] i [[Hellas]]. Programleiarane var [[María Menoúnou]] og [[Sákis Rouvás]]. [[Ánna Víssi]] representerte Hellas i heimlandet. Frå 2004 til 2006 valde ERT ut høgprofilerte artistar internt og arrangerte ein nasjonal finale der ein skulle røyste fram songen artisten skulle synge i Eurovision Song Contest, medan i 2007 og 2008 arrangerte ERT ein nasjonal finale der ein røysta fram både artist og song. <!-- ==Profilering== [[File:EuroGrecia (1975-1978).svg|mini|Det greske flagget i 1974, innramma i hjartelogoen frå 2015.]] [[File:EuroGrecia.svg|mini|Det greske flagget sidan 1976, innramma i hjartelogoen frå 2015. Det var dette bilete ein fekk bak emneknaggen #GRE på Twitter under tevlinga i 2015.]] Hellas har vorte presentert ved ei rekkje namn, både på fjernsynsskjermen og poengtavla. I 1985 vart ikkje namna til landa syna fram på fjernsynsskjermen, men presentert munnleg av programleiar [[Lill Lindfors]], og namnet var den engelske nemninga Greece. Hellas har òg delteke med to ulike flagg. {| class=wikitable ! År !! Namn på fjernsynsskjermen || Namn på poengtavla |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia|1974}} [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=I4hIWW86qa0|tittel=Eurovision 1974 Greece - Marinella - Krassi, thalassa ke t'agori mou|dato=9. juli 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=_Ix8Lxnfzfs|tittel=Eurovision Song Contest 1974 - Voting (part 1/2)|dato=14. juli 2011|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Nederland|1976}} [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || Griekenland<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=hC8jZeXVC9Q|tittel=Eurovision 1976 - Greece|dato=20. februar 2008|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Griekenland GR<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=g_ZXEmeVd9s|tittel=Eurovision Song Contest 1976 - Voting part 1/3 (British Commentry)|dato=6. mai 2011|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia|1977}} [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=rW54iRBPDuc|tittel=Eurovision 1977 - Greece|dato=2. mars 2008|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=VvI354KywBM|tittel=Eurovision 1977 - Voting Part 1/4|dato=8. mars 2008|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Frankrike|1978}} [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] || Grece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=efiSIqYNEhY|tittel=Eurovision 1978 Greece - Tania Tsanaklidou - Charlie Chaplin|dato=10. juli 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Grece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=gp6e6pFRtJ8|tittel=Eurovision Song Contest 1978 - Voting (part 1/2)|dato=3. juli 2011|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel|1979}} [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=KEML4oZetTo|tittel=Eurovision 1979 Greece - Elpida - Socrates|dato=10. juli 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=nrkcTWaqmOY|tittel=Eurovision 1979 - Voting Part 1/5|dato=16. juni 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Nederland |1980}} [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] || Griekenland<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=OirTchp4aX4|tittel=Eurovision 1980 - Anna Vissi & The Epikouri - Autostop|dato=24. august 2008|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=KLqsTgSRGTA|tittel=Eurovision 1980 - Voting Part 1/4|dato=17. juni 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1981}} [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=1RD6Xz_TCns|tittel=Eurovision 1981 Greece - Yiannis Dimitras - Feggari kalokerino|dato=12. juli 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=Kahf7XB8jIk|tittel=Eurovision 1981 - Voting Part 1/4 (British commentary)|dato=17. juni 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Vest-Tyskland|1983}} [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] || Griechenland Greece Grèce<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=R8kMVUlOiLI|tittel=Eurovision 1983 Greece - Christie Stassinopoulou - Mou les|dato=13. juli 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=FczCfPn8hI4|tittel=Eurovision 1983 - Voting Part 1/6|dato=18. juni 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|1985}} [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] || –<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=fvt4-1jgrEk|tittel=MOIAZOUME-TAKIS BINIARIS eurovision 1985 greece|dato=4. februar 2011|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=Zl7s2zgMtLQ|tittel=Eurovision 1985 - Voting Part 1/5|dato=19. juni 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Belgia|1987}} [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] || Ελλαδα<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=HJ75f6RoxF4|tittel=Eurovision 1987 Greece - Bang - Stop|dato=16. juli 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Grece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=-vtrO5baqeg|tittel=Eurovision 1987 - Voting Part 1/4 (British commentary)|dato=20. juni 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1988}} [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] || –<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=QUE9UJjPgxs|tittel=Eurovision 1988 - Afroditi Frida - Clown|dato=27. august 2008|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Grece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=1dpNgsUXyh8|tittel=Eurovision 1988 Voting - Part 1/5|dato=13. juni 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Sveits|1989}} [[Eurovision Song Contest 1989|1989]] || –<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=w0x1EJSPZIs|tittel=Eurovision 1989 Greece|dato=29. mai 2009|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Grece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=XELDVfqTqKo|tittel=Eurovision 1989 - Voting Part 1/4|dato=21. juni 2010|vitja=11. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Jugoslavia|1990}} [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=w0x1EJSPZIs|tittel=Eurovision 1990 Greece - Christos Callow - Horis skopo|dato=18. juli 2010|vitja=12. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=3SDe-9DbTv8|tittel=Eurovision 1990 - Voting Part 1/4|dato=22. juni 2010|vitja=12. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Italia|1991}} [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=0L92NRdc-v0|tittel=Eurovision 1991 Greece - Sofia Vossou - I anixi|dato=18. juli 2010|vitja=12. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=rscQQnNvAow|tittel=BBC - Eurovision 1991 final - full voting & winning Sweden|dato=5. oktober 2014|vitja=12. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|1992}} [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=fGHtd5TAoGY|tittel=Eurovision 1992 Greece - Cleopatra - Olou tou kosmou i elpida|dato=19. juli 2010|vitja=12. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=0XdhSez8X2Q|tittel=BBC - Eurovision 1992 final - full voting & winning Ireland|dato=4. oktober 2014|vitja=12. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1993}} [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || –<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=l80k0jw2an0|tittel=Eurovision 1993 - Keti Garbi - Eladha, hora tu fotos|dato=29. august 2008|vitja=13. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=8SC2Psb7u-M|tittel=BBC - Eurovision 1993 final - full voting & winning Ireland|dato=3. oktober 2014|vitja=13. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1994}} [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] || |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1995}} [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] || [[Elina Konstantopoulou]] || «[[Pia prosevkhí]]» || [[Gresk]] || align=center| 068 || align=center| 12 |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg|1996}} [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] || [[Mariánna Evstratíou]] || «[[Emeís foráme to khimóna anoixiátika]]» || [[Gresk]] || align=center| 036 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1997}} [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] || [[Mariánna Zormpá]] || «[[Khórepse]]» || [[Gresk]] || align=center| 039 || align=center| 12 |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia|1998}} [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || [[Thalassa]] || «[[Mia krufí evaisthisía]]» || [[Gresk]] || align=center| 12 || align=center| 20 |- | align=center bgcolor=#cc9966| {{flaggikonESC|Danmark|2001}} [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || bgcolor=#cc9966| [[Antique]] || bgcolor=#cc9966| «[[(I Would) Die for You|Die For You]]» || bgcolor=#cc9966| [[Engelsk]] || align=center bgcolor=#cc9966| 147 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| {{flaggikonESC|Estland|2002}} [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || [[Mikhális Rakinizís]] || «[[S.A.G.A.P.O.]]» || [[Engelsk]] || align=center| 027 || align=center| 17 |- | align=center| {{flaggikonESC|Latvia|2003}} [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || [[Mantó]] || «[[Never Let You Go]]» || [[Engelsk]] || align=center| 025 || align=center| 17 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| {{flaggikonESC|Tyrkia|2004}} [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || [[Sákis Rouvás]] || «[[Shake It av Sákis Rouvás|Shake It]]» || [[Engelsk]] || align=center| 252 || align=center| 03 || align=center| 238 || align=center| 03 |- | align=center bgcolor=gold| {{flaggikonESC|Ukraina|2005}} [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || bgcolor=gold| [[Élena Paparízou]] || bgcolor=gold| «[[My Number One]]» || bgcolor=gold| [[Engelsk]] || align=center bgcolor=gold| 230 || align=center bgcolor=gold| 01 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| {{flaggikonESC|Hellas|2006}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || [[Ánna Víssi]] || «[[Everything]]» || [[Engelsk]] || align=center| 128 || align=center| 09 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| {{flaggikonESC|Finland|2007}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || [[Sarbel]] || «[[Yassou Maria]]» || [[Engelsk]] || align=center| 139 || align=center| 07 || align=center| X || align=center| X |- | align=center bgcolor=#cc9966| {{flaggikonESC|Serbia|2008}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || bgcolor=#cc9966| [[Kalomíra]] || bgcolor=#cc9966| «[[Secret Combination]]» || bgcolor=#cc9966| [[Engelsk]] || align=center bgcolor=#cc9966| 218|| align=center bgcolor=#cc9966| 03 || align=center bgcolor=gold| 156 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| {{flaggikonESC|Russland|2009}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || [[Sákis Rouvás]] || «[[This Is Our Night]]» || [[Engelsk]] || align=center| 120 || align=center| 07 || align=center| 110 || align=center| 04 |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg|2010}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Jórgos Alkaíos]] and Friends || «[[ÓPA|ÓPA!]]» || [[Gresk]] || align=center| 140 || align=center| 08 || align=center bgcolor=silver| 133 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyskland|2011}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || [[Loúkas Jórkas]] || «[[Watch My Dance]]» || [[Gresk]] og [[engelsk]] || align=center| 120 || align=center| 07 || align=center bgcolor=gold| 133 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| {{flaggikonESC|Aserbajdsjan|2012}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || [[Elefthería Eleftheríou]] || «[[Aphrodisiac]]» || [[Engelsk]] || align=center| 064 || align=center| 17 || align=center| 116 || align=center| 04 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2013}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Koza Mostra]] feat. [[Agáthonas Iakovídis]] || «[[Alcohol Is Free]]» || [[Gresk]] og [[engelsk]] || align=center| 152 || align=center| 06 || align=center bgcolor=silver| 121 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| {{flaggikonESC|Danmark|2014}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || [[Freaky Fortune]] feat. [[Riskykidd]] || «[[Rise Up av Freaky Fortune feat. Riskykidd|Rise Up]]» || [[Engelsk]] || align=center| 035 || align=center| 20 || align=center| 074 || align=center| 07 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike|2015}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || Greece #GRE<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=1RZ2JGC9Nlw|tittel=Maria Elena Kyriakou - One Last Breath (Greece) - LIVE at Eurovision 2015 Grand Final|dato=23. mai 2015|vitja=13. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> || Greece<ref>{{kjelde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=DfI4k5A1aLE|tittel=Eurovision 2015 Full Voting BBC - Graham Norton Commentary|dato=24. mai 2015|vitja=13. juni 2015|utgjevar=[[YouTube]]|språk=engelsk}}</ref> |} --> ==Bidraga== {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia|1974}} [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || [[Marinella]] || «[[Krasí, thálassa kai t' agóri mou]]» || [[Gresk]] || align=center| 007 || align=center| 11 || colspan=2 rowspan=24| |- | align=center| {{flaggikonESC|Nederland|1976}} [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || [[Mariza Koch]] || «[[Panayiá mou, panayiá mou]]» || [[Gresk]] || align=center| 020 || align=center| 13 |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia|1977}} [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] || [[Paschalis Arvanitidis|Paschalis]], [[Marianna Toli|Marianna]], [[Robert Williams|Robert]] og Bessy || «[[Máthima solfége]]» || [[Gresk]] || align=center| 092 || align=center| 05 |- | align=center| {{flaggikonESC|Frankrike|1978}} [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] || [[Tánia Tsanaklídou]] || «[[Tsárly Tsáplin]]» || [[Gresk]] || align=center| 066 || align=center| 08 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel|1979}} [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] || [[Elpída]] || «[[Sokráti]]» || [[Gresk]] || align=center| 069 || align=center| 08 |- | align=center| {{flaggikonESC|Nederland |1980}} [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] || [[Ánna Víssi]] || «[[Otostóp]]» || [[Gresk]] || align=center| 030 || align=center| 13 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1981}} [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] || [[Yiannis Dimitras]] || «[[Feggári kalokairivó]]» || [[Gresk]] || align=center| 055 || align=center| 08 |- | align=center| {{flaggikonESC|Vest-Tyskland|1983}} [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] || [[Kristi Stassinopoulou]] || «[[Mou les]]» || [[Gresk]] || align=center| 032 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|1985}} [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] || [[Takis Biniaris]] || «[[Miázoume]]» || [[Gresk]] || align=center| 015 || align=center| 16 |- | align=center| {{flaggikonESC|Belgia|1987}} [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] || [[Bang]] || «[[Stop]]» || [[Gresk]] || align=center| 064 || align=center| 10 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1988}} [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] || [[Afroditi Frida]] || «[[Klóoun]]» || [[Gresk]] || align=center| 010 || align=center| 17 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sveits|1989}} [[Eurovision Song Contest 1989|1989]] || [[Mariánna Evstratíou]] || «[[To dikó sou astéri]]» || [[Gresk]] || align=center| 056 || align=center| 09 |- | align=center| {{flaggikonESC|Jugoslavia|1990}} [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] || [[Christos Callow]] og [[Musikkgruppa Wave|Wave]] || «[[Khorís skopó]]» || [[Gresk]] || align=center| 011 || align=center| 19 |- | align=center| {{flaggikonESC|Italia|1991}} [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] || [[Sofía Vóssou]] || «[[I ánikhi]]» || [[Gresk]] || align=center| 036 || align=center| 13 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|1992}} [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || [[Kleopátra]] || «[[Ólou tou kósmou i Elpída]]» || [[Gresk]] || align=center| 094 || align=center| 05 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1993}} [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || [[Kaíti Garití|Katerína Garití]] || «[[Elláda, khóra tou fotós]]» || [[Gresk]] || align=center| 064 || align=center| 09 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1994}} [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] || [[Kostas Bigalis]] || «[[To trekhantíri]]» || [[Gresk]] || align=center| 044 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1995}} [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] || [[Elina Konstantopoulou]] || «[[Pia prosevkhí]]» || [[Gresk]] || align=center| 068 || align=center| 12 |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg|1996}} [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] || [[Mariánna Evstratíou]] || «[[Emeís foráme to khimóna anoixiátika]]» || [[Gresk]] || align=center| 036 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland|1997}} [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] || [[Mariánna Zormpá]] || «[[Khórepse]]» || [[Gresk]] || align=center| 039 || align=center| 12 |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia|1998}} [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || [[Thalassa]] || «[[Mia krufí evaisthisía]]» || [[Gresk]] || align=center| 12 || align=center| 20 |- | align=center bgcolor=#cc9966| {{flaggikonESC|Danmark|2001}} [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || bgcolor=#cc9966| [[Antique]] || bgcolor=#cc9966| «[[(I Would) Die for You|Die For You]]» || bgcolor=#cc9966| [[Engelsk]] || align=center bgcolor=#cc9966| 147 || align=center bgcolor=#cc9966| 03 |- | align=center| {{flaggikonESC|Estland|2002}} [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || [[Mikhális Rakinizís]] || «[[S.A.G.A.P.O.]]» || [[Engelsk]] || align=center| 027 || align=center| 17 |- | align=center| {{flaggikonESC|Latvia|2003}} [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || [[Mantó]] || «[[Never Let You Go]]» || [[Engelsk]] || align=center| 025 || align=center| 17 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| {{flaggikonESC|Tyrkia|2004}} [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || [[Sákis Rouvás]] || «[[Shake It av Sákis Rouvás|Shake It]]» || [[Engelsk]] || align=center| 252 || align=center| 03 || align=center| 238 || align=center| 03 |- | align=center bgcolor=gold| {{flaggikonESC|Ukraina|2005}} [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || bgcolor=gold| [[Élena Paparízou]] || bgcolor=gold| «[[My Number One]]» || bgcolor=gold| [[Engelsk]] || align=center bgcolor=gold| 230 || align=center bgcolor=gold| 01 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| {{flaggikonESC|Hellas|2006}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || [[Ánna Víssi]] || «[[Everything]]» || [[Engelsk]] || align=center| 128 || align=center| 09 || align=center| X || align=center| X |- | align=center| {{flaggikonESC|Finland|2007}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || [[Sarbel]] || «[[Yassou Maria]]» || [[Engelsk]] || align=center| 139 || align=center| 07 || align=center| X || align=center| X |- | align=center bgcolor=#cc9966| {{flaggikonESC|Serbia|2008}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || bgcolor=#cc9966| [[Kalomíra]] || bgcolor=#cc9966| «[[Secret Combination]]» || bgcolor=#cc9966| [[Engelsk]] || align=center bgcolor=#cc9966| 218|| align=center bgcolor=#cc9966| 03 || align=center bgcolor=gold| 156 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| {{flaggikonESC|Russland|2009}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || [[Sákis Rouvás]] || «[[This Is Our Night]]» || [[Engelsk]] || align=center| 120 || align=center| 07 || align=center| 110 || align=center| 04 |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg|2010}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Jórgos Alkaíos]] and Friends || «[[ÓPA|ÓPA!]]» || [[Gresk]] || align=center| 140 || align=center| 08 || align=center bgcolor=silver| 133 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyskland|2011}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || [[Loúkas Jórkas]] || «[[Watch My Dance]]» || [[Gresk]] og [[engelsk]] || align=center| 120 || align=center| 07 || align=center bgcolor=gold| 133 || align=center bgcolor=gold| 01 |- | align=center| {{flaggikonESC|Aserbajdsjan|2012}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || [[Elefthería Eleftheríou]] || «[[Aphrodisiac]]» || [[Engelsk]] || align=center| 064 || align=center| 17 || align=center| 116 || align=center| 04 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2013}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Koza Mostra]] feat. [[Agáthonas Iakovídis]] || «[[Alcohol Is Free]]» || [[Gresk]] og [[engelsk]] || align=center| 152 || align=center| 06 || align=center bgcolor=silver| 121 || align=center bgcolor=silver| 02 |- | align=center| {{flaggikonESC|Danmark|2014}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || [[Freaky Fortune]] feat. [[Riskykidd]] || «[[Rise Up av Freaky Fortune feat. Riskykidd|Rise Up]]» || [[Engelsk]] || align=center| 035 || align=center| 20 || align=center| 074 || align=center| 07 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike|2015}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || [[María-Élena Kiriákou]] || «[[One Last Breath]]» || [[Engelsk]] || align=center| 023 || align=center| 19 || align=center| 081 || align=center| 06 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2016}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || [[Argo]] || «[[Utopian Land]]» || [[Gresk]] og [[engelsk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 044 || align=center| 16 |- | align=center| {{flaggikonESC|Ukraina|2017}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || [[Dimitra Papadea|Demy]] || «[[This Is Love]]» || [[Engelsk]] || align=center| 077 || align=center| 19 || align=center| 115 || align=center| 10 |- | align=center| {{flaggikonESC|Portugal|2018}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || [[Jánna Terzí]] || «[['Oniró mou]]» || [[Gresk]] || align=center| X || align=center| X || align=center| 081 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel|2019}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || [[Katerine Duska]] || «[[Better Love]]» || [[Engelsk]] || align=center| 074 || align=center| 21 || align=center| 185 || align=center| 05 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}}|| [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Supergirl|SUPERG!RL]]» || [[Engelsk]] || colspan="4" {{N/A|Avlyst}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Nederland|2021}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» || [[Engelsk]] || align=center| 170 || align=center| 10 || align=center| 184 || align=center| 06 |- | align=center| {{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] || [[Amanda Tenfjord]] || «[[Die Together]]» || [[Engelsk]] || align=center|215 || align=center|08 || align=center bgcolor=#cc9966|211 || align=center bgcolor=#cc9966|03 |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] || [[Victor Vernicos]] || «[[What They Say av Victor Vernicos|What They Say]]» || Engelsk || align=center| X ||align=center| X || align=center| 14 || align=center| 13 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2024}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || [[Marina Satti]] || «[[Zari av Marina Satti|Zari]]» || Gresk || align=center| 126 || align=center| 11 || align=center| 086 || align=center| 05 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sveits|2025}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] || [[Klavdía]] || «[[Asteromáta]]» || Gresk || align=center| 231 || align=center| 06 || align=center| 112 || align=center| 04 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike|2026}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] || {{ikkjeraud|Akylas}} || «{{ikkjeraud|Ferto}}» || Gresk || align=center| || align=center| || align=center| || align=center| |} <!-- ==Ikkje-deltakande bidrag== |- | align=center| {{flaggikon|Storbritannia i Eurovision Song Contest}} <s>[[Eurovision Song Contest 1982|1982]]</s> || <s>[[Themis Adamantidis]]</s> || <s>«[[Sarantapénte Kopeliés]]»</s> || <s>[[Gresk]]</s> || || |- | align=center| {{flaggikon|Noreg i Eurovision Song Contest}} <s>[[Eurovision Song Contest 1986|1986]]</s> || <s>[[Polína Misailídou|Polína]]</s> || <s>«[[Wagon-lit]]»</s> || <s>[[Gresk]]</s> || || || --> ==Røystehistorikk (1974-2021)== ;Hellas har gjeve flest poeng til {| class="wikitable" ! Nr. !! Land !! Poeng |- | 1 || {{flagg|Kypros}} || 201 |- | 2 || {{flagg|Spania}} || 137 |- | 3 || {{flagg|Frankrike}} || 126 |- | 4 || {{flagg|Irland}} || 99 |- | 5 || {{flagg|Storbritannia}} || 84 |} ;Hellas har fått flest poeng frå {| class="wikitable" ! Nr. !! Land !! Poeng |- | 1 || {{flagg|Kypros}} || 268 |- | 2 || {{flagg|Spania}} || 125 |- | 3 || {{flagg|Storbritannia}} || 110 |- | 4 || {{flagg|Tyskland}} || 97 |- | 5 || {{flagg|Frankrike}} || 94 |} ==Galleri== <gallery mode=packed heights=150px style="text-align:left"> Image:Sakis Rouvas ESC 2004 Istanbul.jpg|[[Sakis Rouvas]] i [[Istanbul]] ([[Eurovision Song Contest 2004|2004]]) Image:ESC 2007 Greece - Sarbel-Yassou Maria2.jpg|[[Sarbel]] i [[Helsingfors]] ([[Eurovision Song Contest 2007|2007]]) Image:ESC 2008 - Greece - Kalomira, 1st semifinal.jpg|Kalomira i [[Beograd]] ([[Eurovision Song Contest 2008|2008]]) Image:Giorgos Alkaios 01.JPG| Jórgos Alkaíos og Friends i [[Bærum]] ([[Eurovision Song Contest 2010|2010]]) Image:ESC2013 - Greece 01.jpg|Koza Mostra og Agáthonas Iakobídis i [[Malmö]] ([[Eurovision Song Contest 2013|2013]]) Image:ESC2014 - Greece 11.jpg|Freaky Fortune og Riskykidd i [[København]] ([[Eurovision Song Contest 2014|2014]]) Image:20150515 ESC 2015 Maria Elena Kyriakou 6853.jpg|María Élena Kuriákou i [[Wien]] ([[Eurovision Song Contest 2015|2015]]) Image:ESC2016 - Greece 12.jpg|Argo i [[Stockholm]] ([[Eurovision Song Contest 2016|2016]]) Image:Demy (Greece). Фото 450.jpg|Demy i [[Kiev]] ([[Eurovision Song Contest 2017|2017]]) Image:ESC2018 - Greece 01.jpg|Jánna Terzí i [[Lisboa]] ([[Eurovision Song Contest 2018|2018]]) Image:Katerine Duska at the 2019 Eurovision Song Contest Grand Final Dress Rehearsal (01).jpg|Katerine Duska i [[Tel Aviv]] ([[Eurovision Song Contest 2019|2019]]) </gallery> ==Vertskap== {| class=wikitable style=width:100% ! År !! Stad !! Arena !! Programleiar |- | align=center| [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || [[Aten]] || [[Olymbiakό Kleistό Gymnastírio]] || [[María Menoúnou]] og [[Sákis Rouvás]] |} == Sjå òg == * [[Hellas i Junior Eurovision Song Contest]] ==Kjelder== *[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] *[http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=19/ Hellas i Eurovision Song Contest] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Greece in the Eurovision Song Contest|Greece in the Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2011.'' {{refslutt}} ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} {{Land i Eurovision Song Contest}} {{Vinnarland i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Hellas i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Musikktevlingar]] 3sh3023olwsgrx8faxo722dq18cxpj3 0 200752 3652441 3235003 2026-05-04T13:19:27Z Ranveig 39 Flikk 3652441 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} [[Fil:Karl_Weierstrass_3a.jpg|mini|Av R. von Voigtländer]] [[Fil:Karl_Weierstrass_2.jpg|mini|Av Conrad Fehr]] [[Fil:Karl_Weierstrass_1.jpg|mini|Av Conrad Fehr]] '''Karl Theodor Wilhelm Weierstrass''' eller '''Weierstraß''' ({{levde|31. oktober|1815|19. februar|1897|Weierstrass, Karl}}) var ein tysk [[matematikar]] som først og fremst er kjend for å ha gjeve [[matematisk analyse|analysen]] eit logisk fundament. == Liv == Weierstrass var fødd i [[Ostenfelde]] ved [[Ennigerloh]]/[[Münsterland]]. Då han vart fødd, var faren hans Wilhelm sekretær hos borgarmeisteren i Ostenfelde. Då Karl var åtte år gammal, vart faren skatteinspektør, noko som førte til at familien hans måtte reise mykje rundt i [[Preussen]]. Det året mora hans døydde, 1827, fekk faren ei fast stilling i [[Paderborn]], slik at Karl kunne gå på gymnaset [[Theodorianum]]. Ved sida av måtte han jobbe med bokføring for å forbetre familiefinansane, men hadde likevel alltid gode karakterar og las i tillegg det leiande tyske matematikktidskriftet ''[[Journal für die reine und angewandte Mathematikk|Crelles Journal]]''. Frå 1834 til 1838 studerte Karl Weierstrass [[rettsvitskap]] og [[finans]] i [[Universitetet i Bonn|Bonn]] etter ynskje frå faren hans, for å førebu seg til ein karriere som embetsmann i den prøyssiske forvaltninga, kor han ifølgje [[Felix Klein]] ''Entwicklung der Mathematik im 19.Jahrhundert'' gjekk litt for mykje opp i [[Corps Saxonia Bonn|studentforeininga]] sin og var med på både [[fekting]] og drikkegilde. Ved sida av las han verka til [[Pierre-Simon Laplace|Laplace]], [[Niels Henrik Abel|Abel]] og [[Carl Gustav Jacob Jacobi|Jacobi]], noko som førte han vidare i retning av matematikk. Etter at han forlét universitetet i [[Bonn]] utan vitnemål, lét den oppbrakte faren hans seg overtale til å la han studere [[matematikk]] og [[fysikk]] på [[Westfälische Wilhelms-Universität Münster]], noko som tiltalte han i større grad. Der studerte han [[elliptiske funksjonar]] under [[Christoph Gudermann]], som var svært imponert over Weierstrass. Han førebudde seg til eksamen gjennom sjølvstudium i [[Westernkotten]] ved [[Lippstadt]], der faren hans var direktør for eit [[saltverk]]. Etter bestådd eksamen underviste han i 1841/42 som lærer ved gymnaset i Münster. Her utvikla han òg grunnlaget for den seinare teorien sin om komplekse funksjonar, men offentleggjorde inkje. Frå påsken 1843 var han i [[Deutsch-Krone]] i Vestpreussen og sidan 1848 arbeidde han i [[Braniewo|Braunsberg]] ved [[Lyceum Hosanium]]. Ved sida av matematikk underviste han òg dei ulikaste andre fag, som [[fysikk]], [[botanikk]] og [[gymnastikk]]. I det sistnemnde faget hadde han spesiell kjennskap, og då Deutsch-Krone innførte gymnastikkundervisning i 1844, vart Weierstrass rekna for å vere ein eigna lærar. Han hadde nemleg drive med gymnastikk i ungdomen sin og kjende godt til [[Carl Euler]]-boka ''Die deutsche Turnkunst''. I slutten av juli 1844 reiste han til [[Berlin]] og utdanna seg til gymnastikklærer. Fullt isolert frå den matematiske verda arbeidde han intensivt på teorien sin om [[abelsk funksjon|abelske funksjonar]] (ei generalisering av [[elliptisk funksjon|elliptiske funksjonar]]) og publiserte i tidsskriftet til skulen sin. Merksemd vakte han først då han publiserte artikkelen ''Zur Theorie der Abelschen Funktionen'' i Crelles Journal i 1854, som vart følgd av eit meir utførleg arbeid i 1856. Som følgje av dette vart han utnemnd til æresdoktor ved universitetet i [[Königsberg]] og dei leiande berlinske matematikarane [[Peter Gustav Lejeune Dirichlet|Dirichlet]] og [[Ernst Eduard Kummar|Kummar]] prøvde å få han til Berlin. Frå 1856 underviste han matematikk på ''Königliches Gewerbeinstitut'' (som i 1879 vart til [[Technische Universität Berlin]]), men vart same år professor på [[Humboldt-Universität zu Berlin|Universitetet i Berlin]], medan einskilde andre iherdig freista å få han til [[Austerrike]]. I Berlin bygde det seg opp ein stor skule rundt han, som var kjenneteiknet av innføringa av den «weierstrasske stringens» i analysen. Endå meir innverknad enn publikasjonane hans fekk dei talrike forelesningsnotata, som vart skrivne av studentane hans, som [[Wilhelm Killing]] og [[Adolf Hurwitz]]. Til å byrje med hadde han eit godt tilhøve til kollegaen sin [[Leopold Kronecker]] i Berlin, men i 1877 vart det splid mellom dei, etter at Kronecker avviste [[mengdelære|mengdelæra]] til Weierstrass-studenten [[Georg Cantor]]. Weierstrass, som aldri gifta seg, hadde eit spesielt tilhøve til den russiske eleven sin [[Sonja Kovalevskaja]], som han gav privatundervisning frå 1870 sidan kvinner ikkje hadde tilgjenge til universitetet. I 1874 fekk ho, takka vere innverknaden hans, avleggje doktorgrad i Göttingen, og fekk i 1884 ei stilling som privatdosent i Stockholm. Dei brevveksla inntil ho døydde i 1891. Allereie i tida ved Braunsberg hadde han helseproblem, og i slutten av 1861 fekk han eit fullstendig samanbrot. Til sin syttiande fødselsdag fekk han eit fotoalbum med portrett av mange av elevane hans, vener og kollegaer, som teikn på verdsetjing og takksemd. Til hans åttiende fødselsdag vart to måleri laga: det eine av [[R. von Voigtländer]] og eitt av [[Conrad Fehr]]. Weierstrass hadde på denne tida allereie vore lenkja til rullestolen i eit år og kunne etter råd frå legen berre ta imot gratulasjonar frå elevar, vener og kollegaer i to timar i leilegheita si. Han døydde 19. februar 1897 i Berlin av ein [[lungebetennelse]] og vart bisett på St. Hedwigs gravlund i Berlin. Gravsteinen hans vart flytta i 1961, under bygginga av [[Berlinmuren]]. == Verk == Hovudverket hans omhandla det logisk korrekte fundamentet for [[matematisk analyse|analysen]] (først gjeve i forelesningane 1859/60) og utviklinga av [[funksjonsteori]] på grunnlag av [[potensrekkje]]utviklingar. Han gjorde viktige bidrag til teorien om [[elliptisk funksjon|elliptiske funksjonar]], til [[differentialgeometri]] og til [[variasjonsrekning]]. Mange viktige konsept i analyse som blir undervist i dag stammar frå han, som [[konvergens i matematikk|konvergenskriterium]] for rekkjer, handsaminga av [[uendeleg]]e [[produkt i matematikk|produkt]] og omgrepet [[uniform konvergens]]. Frå han stammar [[Bolzano-Weierstrass-teoremet]], som seier at kvar og ei avgrensa følgje i <math>\mathbb R^n</math> har ei konvergent delfølgje. For [[reelle tal]] kan teoremet formulerast som at ei kvar uendeleg avgrensa mengd av reelle tal har minst éit [[opphopingspunkt]]. Omgrepet [[elementær divisor]] i algebra stammar òg frå han. Han beviste òg, i 1863, at [[kropp i matematikk|kroppen]] av [[komplekse tal]] er den einaste endleg-dimensjonale [[kommutativ]]e kroppen som inneheld dei reelle tala som ein underkropp. Dette vart offentleggjort i [[Hermann Hankel]] sin ''Theorie der complexen Zahlsysteme''. I variasjonsrekning, som Weierstrass regelmessig forelas i, gav han naudsynte vilkår for ekstrema. Kritikken hans av [[Dirichlet-prinsippet]], som [[Bernhard Riemann]] brukte til å avgjere funksjonsteorien sin, er òg velkjent. I 1872 fann Weierstrass ein funksjon som er kontinuerleg overalt, men ikkje [[deriverbar]] i noko punkt. [[Bernard Bolzano|Bolzano]] hadde funne eit slikt døme allereie i 1834, men dette hadde ikkje vorte allment kjent blant matematikarar. Seinare vart fleire slike kurvar funne av andre matematikarar. Weierstrass, som allereie hadde vore med på å utgje verka til [[Jakob Steinar]] og [[Carl Gustav Jacobi]], fekk òg oppleve utgjevinga av dei første binda av hans eigne verk, der spesielt forelesningane hans, som inneheldt mykje upublisert material, skulle utgjevast. ===Teorem=== * [[Bolzano-Weierstrass-teoremet]] om avgrensa talfølgjer, * [[Stone-Weierstrass-teoremet]] seier at kvar og ein kontinuerleg funksjon definert på [[intervall]]et [a,b] har ei vilkårleg god tilnærming ved hjelp av [[polynom]]. * [[Lindemann-Weierstrass-teoremet]]. * [[Weierstrass’ konvergensteorem]] om lokal uniform konvergens av følgje av [[holomorf]]e funksjonar. * [[Weierstrass’ faktoriseringsteorem]] i kompleks analyse. * [[Weierstrass-Casoratis-teoremet]]. == Skrifter == * ''Gesammelte Werke'', 7 Bde., 1894-1927, spesielt: * [http://name.umdl.umich.edu/AAN8481.0001.001 Abhandlungen-1]// Math. Werke. Bd. 1. Berlin, 1894 * [http://name.umdl.umich.edu/AAN8481.0002.001 Abhandlungen-2]// Math. Werke. Bd. 2. Berlin, 1897 * [http://name.umdl.umich.edu/AAN8481.0003.001 Abhandlungen-3]// Math. Werke. Bd. 3. Berlin, 1915 * [http://name.umdl.umich.edu/AAN8481.0004.001 Vorl. ueber die Theorie der Abelschen Transcendenten]// Math. Werke. Bd. 4. Berlin, 1902 * [http://name.umdl.umich.edu/AAN8481.0007.001 Vorl. ueber Variationsrechnung]// Math. Werke. Bd. 6. Berlin, 1927 * ''Abhandlungen aus der Funktionentheorie''. Berlin 1866. == Prisar og utmerkingar (utval) == *1895 – [[Copleymedaljen]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Karl Weierstrass|Karl Weierstrass]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 2. desember 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' * [[Wilhelm Lorey]]. ''Amtliche Urteile über Weierstraß als Lehrer. Zeitschrift für mathematischen und naturwissenschaftlichen Unterricht aller Schulgattungen'', Bind 47, 1916, 185−188. * Reinhard Bölling. ''Das Fotoalbum für Weierstraß. Kommentiert von Reinhard Bölling''. Friedrich Vieweg & Sohn, Braunschweig; Wiesbaden, 1994. * [[Carl Euler]]. ''Die deutsche Turnkunst: nach [[Friedrich Ludwig Jahn|F.L. Jahn]] und [[Ernst Wilhelm Bernhard Eiselen|Ernst Eiselen]] als Leitfaden für angehende Turnlehrer und zum Selbstunterricht: mit genauer Erklärung der Turngeräthe und 22 Abbildungen derselben''. Anhuth, Danzig 1840. </div> == Bakgrunnsstoff == *{{MathGenealogy|7486}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske matematikarar]] [[Kategori:Copleymedaljen]] [[Kategori:Medlemmar av Det kongelege danske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Medlemmar av Royal Society]] [[Kategori:Matematikarar på 1800-talet]] [[Kategori:Elevar ved Universitetet i Königsberg]] [[Kategori:Æresmedlemmar av St. Petersburg vitskapsakademi]] 57tfudb5iqare8eguf4eq9icshnqrgb 0 204076 3652451 3235189 2026-05-04T13:45:52Z Ranveig 39 Flikk 3652451 wikitext text/x-wiki {{infoboks militær}} '''Nicolas Catinat''' ({{levde|1. september|1637|22. februar|1712|Catinat, Nicolas}}) var ein fransk offiser og [[marskalk av Frankrike]] under [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]]. Han gjekk inn i den franske garden i ung alder og utmerkte seg i [[Omleiringa av Lille i 1667|omleiringa av Lille]] i 1667. Han vart brigader ti år seinare, ''maréchal de camp'' i 1680 og generalløytnant i 1688. Han tente med stor ære under felttoga i 1676–1678 i [[Flandern]] under [[den fransk-nederlandske krigen]] og deltok seinare i forfølginga av [[valdensar]]ane i 1686. Etter å ha teke del i [[Omleiringa av Philippsburg i 1688|omleiringa av Philippsburg]] under opninga av [[niårskrigen]] og han vart kommandant for dei franske soldatane i den søraustlege krigskodeplassen i krigen. I 1691 kryssa han inn i [[grevskapet Nice]], og erobra byane [[Nice]] og [[Villefranche-sur-Mer|Villefranche]]. Sigrane hans mot [[Victor Amadeus II av Sardinia|hertugen av Savoie]] i [[slaget ved Staffarda]] i 1690, og [[slaget ved Marsaglia]] i 1693, var av dei største bragdene hans. I 1693 vart Catinat marskalk av Frankrike. I byrjinga av [[den spanske arvefølgjekrigen]] vart Catinat sett til å leie operasjonane i det nordlege [[Italia]], men han vart hindra av ordrane frå det franske hoffet og dei svake styrkane. Han vart utmanøvrert av [[Eugene av Savoie]] og leid eit nederlag i [[slaget ved Carpi|Carpi]]. Kort tid etter vart han erstatta av [[François de Neufville, duc de Villeroi|marskalk Villeroi]]. Som nestkommanderande for Villeroi vart dei franske styrkane igjen slått av Eugene i [[slaget ved Chieri]]. Catinat døydde i [[Saint-Gratien]] i 1712. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nicolas Catinat|Nicolas Catinat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. januar 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{1911}} *{{cite book|last=de Broglie|first=Emmanuel|title=Catinat|location=Paris|year=1902}} *{{cite book|last=Treasure|first=Geoffrey|title=Seventeenth Century Frankrike|location=New York|year=1967}} </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Paris]] [[Kategori:Franske marskalkar]] [[Kategori:Franskmenn i den spanske arvefølgjekrigen]] [[Kategori:Franskmenn i niårskrigen]] 2gj3kz2rs394r2p0vg0ghkwd1dedahs 0 207815 3652468 3613324 2026-05-04T14:52:00Z 90sveped 53941 /* Bidrag */ 3652468 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Armenia | tidlegare = | bilete = EuroArmenia.svg | offisielt = Armenia | kringkastar = [[Hayastani Hanrayin herrustaynkerut’yun]] | nasjonale uttakingar = 5 | interne uttakingar = 9 | debutår = [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] | deltakingar = 14 | beste resultat i semifinalen = 2 ([[Eurovision Song Contest 2008|2008]] og [[Eurovision Song Contest 2016|2016]]) | beste resultat i finalen = 4 ([[Eurovision Song Contest 2008|2008]] og [[Eurovision Song Contest 2014|2014]]) | verste resultat i semifinalen = 16 ([[Eurovision Song Contest 2019|2019]]) | verste resultat i finalen = 20 ([[Eurovision Song Contest 2022|2022]]) | poeng i semifinalane = 1 502 | poeng i finalane = 1 337 | poeng totalt = 2 839 }} '''[[Armenia]]''' debuterte i '''[[Eurovision Song Contest]]''' i [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] og har delteke 13 gongar. Sidan debuten har Armenia kvalifisert seg til finalen 11 gongar. Armenia har blitt slått ut i semifinalen tre gongar: i [[Eurovision Song Contest 2011|2011]], [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] og [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]. Armenia har aldri vunne Eurovision Song Contest, men den beste plasseringa til Armenia er to fjerdeplassar: i [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] og [[Eurovision Song Contest 2014|2014]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=49|tittel=Armenia – Eurovision Song Contest|besøksdato=4. desember 2016|forlag=Den europeiske kringkastingsunion|}}</ref> ==Historie== Det er den armenske kringkastaren [[Hayastani Hanrayin herrustaynkerut’yun]] (ARMTV) som har rettane til å sende Eurovision Song Contest i Armenia. I [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] sendte Armenia sitt fyrste bidrag til Eurovision Song Contest; [[Artisten André|André]] med «[[Without Your Love av André|Without Your Love]]». Han kom på sjetteplass i semifinalen og kvalifiserte seg dimed til finalen. Der hamna André på åttendeplass med 129 poeng. Med åttendeplassen, var Armenia direktekvalifisert til finalen i [[Eurovision Song Contest 2007]]. Fram til [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] kom Armenia på topp ti kvart år. Sidan har resultata vore varierte, og Armenia vart slått ut i semifinalen to år på rad i [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] og [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]. === Fråværa i 2012 og 2021 === I [[Düsseldorf]] i [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] vart artisten [[Emmy]] og «[[Boom Boom]]» slått ut i sin semifinale, og for fyrste gong klarte ikkje Armenia å ta seg vidare til ein Eurovision-finale. Året etter, valde Armenia ikkje å deltake, sidan nabolandet og erkefienden [[Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest|Aserbajdsjan]] skulle arrangere Eurovision Song Contest etter å ha vunne året før.<ref>{{kjelde www|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/melodi-grand-prix/armenia-trekker-seg-fra-melodi-grand-prix/a/10069937/|tittel=Armenia trekker seg fra Melodi Grand Prix|utgjevar=[[Verdens Gang]]|dato=7. mars 2012|vitja=12. april 2014|språk=norsk}}</ref> Dei to landa har ein langvarig og konfliktfylt historie, [[Nagorno-Karabakh-krigen|blant anna striden]] om regionen [[Nagorno-Karabakh]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/den-glemte-konflikten-i-kaukasus/|tittel=Den glemte konflikten i Kaukasus|besøksdato=4. desember 2016|forfattere=Tommy Alexander Lund|dato=5. november 2014|forlag=Minerva|archive-date=2021-01-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20210123200939/https://www.minervanett.no/den-glemte-konflikten-i-kaukasus/154356|url-status=yes}}</ref> Vinteren 2012 sette armenske artistar i gang ein underskriftsaksjon for å få Armenia til å trekkje seg frå tevlinga, sidan dei meinte [[Aserbajdsjan]] nyleg hadde utvist «anti-armenske haldningar». Aserbajdsjanske myndigheiter på si side garanterte for tryggleiken til den armenske delegasjonen, men Armenia valde til slutt å trekkje seg frå tevlinga.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-17292360|tittel=Armenia pulls out of Azerbaijan-hosted Eurovision show|besøksdato=4. desember 2016|dato=7. mars 2012|forlag=BBC News|}}</ref> Armenia kom tilbake til Eurovision Song Contest igjen i [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] og deltok kvart år fram til [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]. I [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] var Armenia påmelde til tevlinga, men vedtok å trekkje seg i mars 2021, berre ei veke før tidsfristen gjekk ut for å levere inn bidrag.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/armenia-withdraws-from-eurovision-2021|tittel=Armenia withdraws from Eurovision Song Contest 2021|besøksdato=2021-03-05|dato=2021-03-05|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Kringkastaren forklara vedtaket om å trekkje seg frå tevlinga med den politiske uroa i landet som eskalerte vinteren 2020-2021, der kuppmakarane kravde at statsministeren [[Nikol Pasjinian]] skulle gå av.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kuppforsoket---folket-er-lei/73453899|tittel=Kuppforsøket: – Folket er lei|besøksdato=2021-03-05|dato=2021-02-25|fornavn=Ingunn|etternavn=Dorholt|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Uroa skuldast frustrasjon med den økonomiske utviklinga i landet, og utfallet av [[Nagorno-Karabakh-krigen|krigen om Nagorno-Karabakh]], der Armenia vart tvinga til å gje frå seg område til erkerivalen [[Aserbajdsjan]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/OQj91|tittel=Armenia: Demonstranter krever statsministerens avgang|besøksdato=2021-03-05|forfattere=Nilas Johnsen|dato=2021-02-20|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref> ==Bidrag== {| class=wikitable width=100% ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | align=center| {{flaggikonESC|Hellas|2006}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || [[Artisten André|André]] || «[[Without Your Love av André|Without Your Love]]» || [[Engelsk]] || align=center| 129 || align=center| 8 || align=center| 150 || align=center| 6 |- | align=center| {{flaggikonESC|Finland|2007}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || [[Hayko]] || «[[Anytime You Need]]» || Engelsk og [[armensk]] || align=center| 138 || align=center| 8 || colspan="2" {{N/A|Direktekvalifisert}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Serbia|2008}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || [[Sirusho]] || «[[Qélé, Qélé]]» || Engelsk og armensk || align=center| 199 || align=center| 4 || align=center bgcolor=silver| 139 || align=center bgcolor=silver| 2 |- | align=center| {{flaggikonESC|Russland|2009}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || [[Inga og Anusj]] || «[[Jan Jan]]» || Engelsk og armensk || align=center| 92 || align=center| 10 || align=center| 99 || align=center| 5 |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg|2010}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Eva Rivas]] || «[[Apricot Stone]]» || Engelsk || align=center| 141 || align=center| 7 || align=center| 83 || align=center| 6 |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyskland|2011}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || [[Emmy]] || «[[Boom Boom av Emmy|Boom Boom]]» || Engelsk || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 54 || align=center| 12 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Aserbajdsjan|2012}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]]}}|| colspan="7" {{N/A|Deltok ikkje}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2013}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Dorians]] || «[[Lonely Planet]]» || Engelsk || align=center| 41 || align=center| 18 || align=center| 69 || align=center| 7 |- | align=center| {{flaggikonESC|Danmark|2014}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || [[Aram MP3]] || «[[Not Alone]]» || Engelsk || align=center| 174 || align=center| 4 || align=center| 121 || align=center| 4 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike|2015}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || [[Genealogy]] ||«[[Face the Shadow]]»|| Engelsk|| align=center| 34 || align=center| 16 || align=center| 77 || align=center| 7 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2016}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || [[Iveta Mukutsjan]] || «[[LoveWave]]» || Engelsk || align=center| 243 || align=center| 7 || align=center bgcolor=silver| 243 || align=center bgcolor=silver| 2 |- | align=center| {{flaggikonESC|Ukraina|2017}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || [[Artsvik Harutyunyan|Artsvik]] ||«[[Fly With Me]]»|| Engelsk|| align=center| 79 || align=center| 18 || align=center| 152 || align=center| 7 |- | align=center| {{flaggikonESC|Portugal|2018}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || [[Sevak Khanagjan]] ||«[[Qami]]»|| Armensk|| colspan="2" rowspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 79 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel|2019}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || [[Srbuk]] ||«[[Walking Out]]»|| Engelsk || align=center| 49 || align=center| 16 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}}|| [[Athena Manoukian]] || «[[Chains on You]]» || Engelsk || colspan="4" {{N/A|Tevling avlyst}} |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]]}}|| colspan="7" {{N/A|Deltok ikkje}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] || [[Rosa Kostandjan|Rosa Linn]] || «[[Snap av Rosa Linn|Snap]]» || Engelsk || align=center| 61 || align=center| 20 || align=center| 187 || align=center| 5 |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] || [[Musikaren Brunette|Brunette]] || «[[Future Lover]]» || Engelsk og armensk || align=center| 122 || align=center| 14 || align=center| 99 || align=center| 6 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || [[Ladaniva]] || «[[Jako av Ladaniva|Jako]]» || Armensk || align=center| 183 || align=center| 8 || align=center bgcolor="#CC9966"| 137 || align=center bgcolor="#CC9966"| 3 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sveits}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] || [[Pargew Vardanjan|Parg]] || «[[Survivor av Parg|Survivor]]» || Engelsk og armensk || align=center| 72 || align=center| 20 || align=center| 51 || align=center| 10 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] || {{ikkjeraud|Simon Hovhannisian|Simón}} || «{{ikkjeraud|Paloma Rumba}}» || Engelsk || align=center| || align=center| || align=center| || align=center| |} == Galleri == <gallery mode=packed heights=160px style="text-align:left"> Fil:ESC 2007 Armenia - Hayko - Anytime you need.jpg|Hayko i [[Helsingfors]] [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] Fil:ESC 2008 - Armenia - Sirusho, 1st semifinal.jpg|Sirusho i [[Beograd]] [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] File:ESC2013 - Armenia 05.jpg|Dorians i [[Malmö]] [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] File:ESC2014 - Armenia 01.jpg|[[Aram MP3]] i [[København]] [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] File:20150515 ESC 2015 Genealogy 6206.jpg|Genealogy i [[Wien]] [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] File:ESC2016 - Armenia 06.jpg|Iveta Mukuchyan i [[Stockholm]] [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] File:Artsvik (Armenia). Photo 361.jpg|Artsvik i [[Kiev]] [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] File:ESC2018 - Armenia 02.jpg|[[Sevak Khanagjan]] i [[Lisboa]] [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] File:ESC2019-Armenia.jpg|Srbuk i [[Tel Aviv]] [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]</gallery> ==Røystehistorikk (2006-2021)== ===Finalane=== {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Armenia har gjeve flest poeng til ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 126 |- bgcolor=silver | align=center rowspan=2 bgcolor=silver| 02 || {{flaggESC|Georgia}} || rowspan=2 align=center| 75 |- bgcolor=silver | {{flaggESC|Hellas}} |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Frankrike}} || align=center| 73 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 70 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Armenia har fått flest poeng frå ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Georgia}} || align=center| 93 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 91 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Frankrike}} || align=center| 86 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Hellas}} || align=center| 71 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Bulgaria}} || align=center| 70 |} {{col-end}} ===Semifinalane=== {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Armenia har gjeve flest poeng til ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 91 |- bgcolor=silver | align=center rowspan=2 bgcolor=silver| 02 || {{flaggESC|Hellas}} || rowspan=2 align=center| 71 |- bgcolor=silver | {{flaggESC|Kypros}} |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Georgia}} || align=center| 66 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Malta}} || align=center| 56 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Armenia har fått flest poeng frå ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 96 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Hellas}} || align=center| 87 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Nederland}} || align=center| 75 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Belgia}} || align=center| 68 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Spania}} || align=center| 61 |} {{col-end}} ==Kommentatorar og talspersonar== {| class=wikitable style=width:100% ! År !! Kommentator !! Talsperson |- | align=center| {{flaggikonESC|Hellas}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || [[Gohar Gasparyan]] og [[Felix Khachatryan]] || [[Gohar Gasparyan]] |- | align=center| {{flaggikonESC|Finland}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || [[Gohar Gasparyan]] || [[Sirusho]] |- | align=center| {{flaggikonESC|Serbia}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || [[Felix Khachatryan]] og [[Hrachuhi Utmazyan]] || [[Hrachuhi Utmazyan]] |- | align=center| {{flaggikonESC|Russland}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || colspan=1| || [[Sirusho]] |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Hrachuhi Utmazyan]] og [[Khoren Levonyan]] || [[Nazeli Hovhannisyan]] |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || colspan=1| || [[Lusine Tovmasyan]] |- | align=center| ''{{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]]'' || colspan=2| ''Deltok ikkje'' |} ==Sjå òg== * [[Armenia i Junior Eurovision Song Contest]] * [[Forholdet mellom Armenia og Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest]] ==Referansar== {{refstart}} {{refslutt}} ==Kjelder== *[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] *[http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=49/ Armenia i Eurovision Song Contest] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia i Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 5. mars 2021.'' {{refslutt}} {{Armenia i Eurovision Song Contest}} {{Land i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Armenia i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] 1v4b1eas3ekvqvcrwcoryd5wbpuep6a 0 213101 3652522 3237720 2026-05-05T07:09:24Z Ranveig 39 3652522 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} [[Fil:Øverland Norges historie.jpg|mini|Omslaget til O.A. Øverlands ''Illustreret Norges historie'' frå 1893]] '''Ole Andreas Øverland''' ({{levde|17. mars|1855|20. juni|1911|Øverland}}) var ein norsk [[historikar]], skribent og [[statsstipendiat]]; særleg kjend for sine to utgåver av ''Illustreret Norges historie''. ===Liv og gjerning=== Øverland var frå [[Trondheim]], far hans var handelsmann. Sjølv tok han [[artium]] i 1873 og arbeidde deretter nokre år som lærar i heimbyen. I 1878 flytta han til Kristiania og byrja studere. Han avla aldri nokon eksamen, dels av helsegrunnar, men kanskje mest av di han jamsides studiane etablerte seg som skribent og forfattar. Mellom 1879 og -85 arbeidde han også i [[Riksarkivet]]. Frå 1885 skreiv Øverland ein serie hefte for [[Folkebladet]]. Samla vart desse til fyrsteutgåva av ''Illustreret Norges historie'', eit verk som kom i fem band i tida 1885-95. Perioden 1887-98 skreiv han samstundes på ei 12 bands «folkeutgåve» av det same verket; i periodar med gasje frå [[Stortinget]]. Då verket var ferdig utgjeve i 1898 vart han utnemnd til [[statsstipendiat]]. Øverland skreiv også ei rad med [[biografi]]ar, jubileumsskrift, [[leksikon]]artiklar, og var ein flittig og populær føredragshalder. Han skreiv om [[Vinland]], [[krosstog]], [[Marcus Thrane|thranittane]], kong [[Karl XII|Karl Johan]], general Armfeldt, bygdemagasin og [[Jotunheimen]]. Historikaren Terje Bratberg omtalar Øverland som «en av de mest produktive historikere Norge har fostret, og produksjonen overvelder ved sitt volum, men også kvalitetsmessig holder det mål». Han døydde i Kristiania. == Litteratur == * Axel Coldevin. «Ole Andreas Øverland» I: ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utg. * Terje Bratberg. «Ole Andreas Øverland» I: ''Norsk biografisk leksikon'', 2. utg. * [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&pf=%D8verland%2C+Ole+Andreas sambok] 191 bøker av O.A. Øverland {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske historikarar]] [[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Statsstipendiatar]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] 6lcfhr2qqhaoeit2646g97njigkl0eh 0 221483 3652523 3040009 2026-05-05T07:14:18Z Ranveig 39 Infoboks 3652523 wikitext text/x-wiki {{infoboks norsk stad}} '''Hakallestranda''' er ei bygd i [[Vanylven kommune]]. Bygda strekker seg 9,5 km langs dei indre delane av [[Haugsfjorden]], på austsida av fjorden, og omfattar 15 heller små [[matrikkelgard]]ar. Dei er, frå nord; Sætrevik, Nystøyl, Klovningen, Krakset, Kobbevik, Bergsnev, Nøre-Håberg, Hola, Søre-Håberg, Sandvik, Halsen, Hammaren, Molvik og Rønnestad. Fram til 1971 var Hakallestranda eigen skulekrins, sidan då har det vore ein del av den nye og samaslåtte krinsen [[Åram]]. Folketalet på Hakallestranda auka frå 89 i 1801 til 275 i 1891. Sidan steig det til eit toppnivå med 368 ibuarar i 1960. I 1990 budde 299 menneske i bygda. Fram til utgangen av 2001 høyrde Hakallestranda og Åram krins til Sande kommune. Ei folkeavrøysting hadde gitt fleirtal for å byte kommune. Namnet på bygda skal skrive seg frå eit eldre namn på Nystøylhornet, før kalla Håkallen. På 1700-talet, fortel [[Hans Strøm]], meinte ein bygdenamnet var etter kvinnenamnet Hakatle, eit personnamn som då endå var i bruk i bygda. == Kjelder == * ''Sandesoga. band II''. Volda 1996 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Geografi i Vanylven]] [[Kategori:Bygder i Møre og Romsdal]] 5pydnyutr13nx8jwtu8o2wze92a2x1n 0 257435 3652504 3463488 2026-05-05T04:38:49Z Surajr7 151837 3652504 wikitext text/x-wiki [[Fil:Pantoffels.jpg|mini|Eit par velbrukte tøflar.]] '''Tøffel''' er [[fottøy]] laga av mjuke materiale som hovudsakleg blir brukt innomhus. Tøflar er ofte behagelege, laustsitjande [[sko]] som kan dekkja heile eller delar av [[fot]]en. Nokre når også eit stykke opp på [[legg]]en. Tøflar kan brukast for å halda føtene varme, for å verna dei mot søl eller anna på golvet, eller for å unngå bruk av hardare sko, til dømes som vern mot slitasje eller støy. ==Historie== [[Fil:Surname 22b.jpg|mini|venstre|[[Janitsjarar]] med låge, tøffelaktige sko. [[Det osmanske riket|Osmansk]] miniatyr frå 1720.]] [[Fil:Memling - Bathseba im Bade (c. 1485).jpg|mini|''Batseba i badet'' av [[Hans Memling]] frå rundt 1480 viser ei fornem kvinne som tek på seg eit par opne, låghæla tøflar etter å ha bada.]] Det finst ei rekkje mjuke skotypar frå ulike delar av verda som også er blitt brukte som innesko, som [[halmsko|halm-]] eller [[sivsko]], [[mokkasin]]ar, [[skallar]] og andre sko av skinn. Mange moderne tøflar har likevel opphav i [[Midt-Austen]]. Her blei det utvikla sko med låg eller inga hælkappe som lett kunne takast av, til dømes når ein gjekk i [[moske]]en.<ref>[http://www.batashoemuseum.ca/collections/permanent/middle_east/index.shtml The Middle East] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120724012507/http://www.batashoemuseum.ca/collections/permanent/middle_east/index.shtml |date=2012-07-24 }}, The Bata Shoe Museum 2009.</ref> I Nord-Europa spreidde tøflar seg som innesko i [[seinmellomalderen]]. Kostbare tøflar med [[kork]]sole og [[broderi]] gav høg status.<ref>T.d. Christian 4s [http://dkks.dk/nathue-og-toefler Nathue og tøfler - Rosenborg Slot]</ref> På 1700-talet blei halvtøflar med [[høge hælar]] og av dyre materiale, som [[silke]], utvikla som luksusfottøy.<ref name=SNL/> ==Utforming == Moderne tøflar blir finst i ei rekkje variantar. Dei kan lagast av materiale som [[filt]], [[frotte]]liknande tekstilar, mjukt [[lêr]] eller [[skinn]]. Solane kan vera av [[kork]], [[gummi]] eller plastmateriale, og er vanlegvis mindre slitesterke enn utesko. Mange tøflar er forma som ein enkel, open sko utan snøring, ofte også uten hælkapper slik at det er lett å stikka føttene inn i dei og ta dei ut. Andre kan ha mjuk hælkappe. I nokre høve er utesko gjort om til tøflar eller har inspirert utforminga av dei. Tøflar kan vera einsfarga eller dekorert med til dømes [[broderi]], tøymerke, pelskantar og [[paljett]]ar. Ein del kan vera utforma som [[kosedyr]], dyreføter og liknande. Nokre kan vera så høge at dei dekkjer delar av leggen, men i mjukare materiale enn [[støvel|støvlar]]. ==Bruk== [[Fil:Good Morning, Sunshine!.jpg|mini|venstre|Morgonkåpe og tøflar under [[Burning Man]]-festivalen i USA.]] Tøflar har gjerne i oppgåve å halda føtene varme, og blir då gjerne brukt i kalde omgjevnader, som i kaldt klima, om haust og vinter, eller stader der det er [[golv]]kaldt. Ofte blir dei brukt om morgon eller kveld når ein ikkje er heilt kledd, gjerne saman med [[morgonkåpe]]. Tøffelbruk i staden for å gå på sokkelesten kan hindra slitasje på sokkane og skliing. Bruk av tøflar i staden for utesko sparer golvvask og kan hindra [[støy]] på harde golv.<ref name=lyd/> Nokre [[museum]] bruker også tøflar for å verna fine golv og golvteppe mot skit og slitasje. Ein kan ha eigne tøffelpar til bruk i [[kjøkken]], [[baderom]] og [[toalett]] for å hindra overføring av ureiningar mellom golvflatar. == Ordsoge == Ordet «tøffel» kjem frå nederlandsk ''toffel''/tysk ''tüffel'', ei kortform av tysk ''Pantoffel'' som kjem via fransk ''pantoufle'' frå italiensk ''pantofola''. Ord som ''pantofler'' eller ''pantøfler'' er eldre dansk-norske nemningar for tøflar. Det engelske ordet ''slippers'' er også brukt på dansk og norsk om sko som lett kan gli av og på foten (engelsk ''to slip'' tyder 'å gli'). Ordet kan visa til tøflar utan hælkappe eller enkle [[sandal]]ar som ein lett kan ta av og på. ==Tøflar i kulturen== '''I dagleglivet''' «[[Tøffelhelt]]» er ei spøkefull og lett nedsetjande nemning for ein kua [[ektemann]] som let kona herse med seg. Ordet kjem frå det tyske ''Pantoffelheld''. I gamle dager var tøflar vanleg fottøy for kvinner når dei arbeidde i huset, og tøflar var derfor eit symbol for [[kvinne]]r. Ein mann som var «under tøffelen» var altså under kona sin kommando. Dei eldre uttrykka «tøffelhær», «tøffelregiment» og «skjørteregiment» viser til ein flokk av tøffelheltar og skildra det same maktforholdet i heimen og ekteskapet. Ei nyare nemning er berre «tøffel», som også kan brukast generelt om underdanige menn som er «mjuke som ein tøffel». I Tyskland blir [[TV]] spøkefullt omtalt som ''Pantoffelkino'', det vil seie 'tøffelkino'. «Tøffelbotn» er eit gammalt ord for ein grunn strandbotn der ein kan gå tørrskodd når det er lågvatn. [[Ciabatta]], ein avlang, italiensk brødtype, betyr 'tøffel' på italiensk. '''I biologien''' * [[Tøffeldyr]] (''Paramaecium '') er eit såleforma, flimmerhårdekka infusjonsdyr som særleg lever i råttent vatn. Det blir opptil to-tre tiendedels millimeter langt. * [[Tøffelblom]] (''Calceolaria'') er ei planteslekt i [[tøffelblomfamilien]] (skild ut frå den tidlegare maskeblomfamilien) frå Sør- og Mellom-Amerika. Plantane har lenge vore dyrka som [[potteplante]] og fått namnet «tøffelblom» fordi dei fargerike blomane har ei stor underleppe som er forma som ein pose eller tøffel. * ''Tøffeltre'' er ei eldre, sjeldnare nemning for treslaget [[korkeik]]. Barken på dette treet blei mellom anna brukt til å laga sålar til tøflar. Namnet er lånt frå tysk der tilsvarende neming er ''Pantoffelbaum'' ('tøffeltre') og ''Pantoffelholz'' ('tøffelved'). * ''Tøffelsko'' var tidlegare eit veterinæruttrykk for ein ekstra tjukk [[hestesko]] som blei brukt viss bakerste del av [[Hov i biologi|hoven]] på ein hest var særleg låg. '''I populærkulturen''' [[Tøfflus]] er namnet på ei [[handdokke]] som var med i ''[[Jul i Skomakergata]]'', ein populær [[julekalenderserie]] for fjernsyn frå 1979. Figuren opptrer i serien som ein levande tøffel og blir spelt av [[Åsmund Huser]]. ==Biletdøme== <gallery> Embroidered Slippers (1878) - TIMEA.jpg|Broderte tøflar frå Egypt (1878) Boy's Slippers Berlin Wool Work.jpg|Broderte gutetøflar av bomull og ull frå første halvdel av 1800-talet. Tovesko.jpg|Norske filttøflar eller [[tovesko]] av tjukk filt. Baby's Tiger Slippers.jpg|Moderne babytøfler i mjuke, varme kunststoff med tigerdekor. Airwalk Men's Mason Mocassin Slippers.JPG|Mokkasintøflar av lêr. Mother's slippers.jpg|Pynta tøflar med open tå til bruk i varmare klima. JapaneseToiletSlippers.jpg|Toalettøflar av plast. Sanssouci slippers.JPG|Tøflar utanpå sko i [[Sanssouci]]. </gallery> ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name=lyd> [http://www.basingstoke.gov.uk/browse/environment-and-planning/pollution/noise/Noise%20and%20Laminate%20Flooring.htm «Noise Associated with Wood and Laminate Flooring»], Basingstoke and Deane Borough Council, basingstoke.gov.uk; Harriet Dennys, [http://www.cityam.com/article/slippers-noon-city-restaurant-noise-row «Slippers at noon in City restaurant noise row»], ''City A.M.'' (May 5, 2011)</ref> <ref name=SNL>[http://snl.no/t%C3%B8fler «tøfler»] i ''Store Norske Leksikon''</ref> }}*[http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=t%F8ffel&begge=+&ordbok=nynorsk «tøffel»]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} i Bokmåls- og Nynorskordboka ---- *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Tøffel|Tøffel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 13. mai 2013.''{{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{cite web |url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=t%C3%B8fler&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk: 'tøfler' |publisher=DigitaltMuseum }} * [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=t%F8ffel&submit=S%F8g Oppslagsordet «tøffel» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'' (etymologi og betydning på dansk)] [[Kategori:Fottøy]] [[Kategori:Nederlandske ord og uttrykk]] 9v5ctitt6d99u7qqr026vz6jjpkjglj 0 263078 3652462 3357338 2026-05-04T14:07:06Z Wikarth 1453 Skrivefeil 3652462 wikitext text/x-wiki [[File:Hosanger kirkested ved Mjøsvågen, Osterøy.jpg|mini|[[Hosanger kyrkje]]]] '''Hosanger skipreide''' var ei av elleve [[skipreide]]r i [[Nordhordland]],<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/35485/ Arkivverket]</ref> som femna om nordlege delar av [[Osterøy]]a. Ho var namngjeven etter bygda og kyrkjestaden [[Hosanger]]. Geografisk område etter gammal inndeling: *del av [[Gjerstad sokn i Hordaland|Gjerstad sokn]] (gardane Nord- og Sørmyking, Kalleklauv, Fossdal, Fitje, Låstad, Hatland og [[Lonevåg|Lono]]) *del av [[Hamre sokn]] (gardane aust for Osterfjorden og nord for [[Sørfjorden ved Osterøy|Sørfjorden]], unnateke gardane rundt [[Valestrandsfossen|Valestrandsvågen]]) *del av [[Hosanger sokn]] (gardane aust for Osterfjorden) *del av [[Mo sokn i Hordaland|Mo sokn]] (gardane i [[Eksingadalen]]) *del av [[Stamnes sokn i Hordaland|Stamnes sokn]] (gardane nord for Røsvika på Osterøya, gardane nord for [[Kallestadsundet bru|Kallestadsundet]] og Vikavatnet på fastlandet) Geografisk område etter noverande inndeling: *del av [[Osterøy kommune]] **del av [[Gjerstad sokn i Hordaland|Gjerstad sokn]] (gardane Nord- og Sørmyking, Kalleklauv, Fossdal, Fitje, Låstad, Hatland og Lono) **[[Hamre sokn]] (unnateke gardane rundt [[Valestrandsfossen|Valestrandsvågen]]) **[[Hosanger sokn]] *del av [[Vaksdal kommune]] **del av [[Stamnes sokn i Hordaland|Stamnes sokn]] (gardane nord for Røsvika på Osterøya, gardane nord for Kallestadsundet og Vikavatnet på fastlandet) **[[Eksingedalen sokn]]) På [[Vestlandet]] vart skipreidene avløyste av [[tinglag]] først i begynninga av [[1800-talet]], og etterkvart vart grensene regulerte slik at dei samsvarte betre med sokne- og kommunegrensene. Frå 1853 femna Hosanger tinglag om soknene Hosanger, Mo og [[Seim sokn|Seim]]. Gjerstad og Stamnes gjekk inn i det nye [[Haus tinglag]] og Hamre gjekk inn i det nye [[Hamre tinglag]].<ref>[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-07000000000853 Arkivverket]</ref> == Fotnotar == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:12e.png Kart over Hordaland med skipreidene innteikna (frå ''Norsk historisk leksikon'')] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Osterøy kommune]] [[Kategori:Vaksdal kommune]] [[Kategori:Skipreider]] ipr2un44u0qob3klhtldiouxgdans50 2 280325 3652452 3286119 2026-05-04T13:46:42Z Ranveig 39 Fmt. 3652452 wikitext text/x-wiki <!-->/<</}>><}}}!->><!!}}!>><-!->{//-}}!{{}/}!!>><!-/>--</!>-}->!<!/>-/><>/<<!}<{}/<!--> <!-->{{!{<}}}<{/!///-!<}}>{-!>->/-!->--}{<{{-><--<!->{{<!-<->{<<!--}>>!<!/!/{->}{}{<!--> <!--><} ><<!--> <!--><} WARNING!!! ><<!--> <!-->// If you want to leave me a message, you're on the wrong page! {/<!--> <!-->!} Follow the "Discussion" link found at the top of this page, instead. /!<!--> <!-->!{ Do not attempt to edit the markup on this page it may ruin the \!<!--> <!-->\\ way this page is displayed. }><!--> <!-->>{ PLEASE GO BACK NOW!!! <><!--> <!-->>{ <><!--> <!-->{{!{<}}}<{/!///-!<}}>{-!>->/-!->--}{<{{-><-<!-<-><!<<->{<<!--}<>>!<!/!/{->}{}{<!--> <!-->/<</}>><}}}!->><!!}}!>><-!->{//-}}!{{}/}!!>><!-/>--</!>-}->!<!/>-/><>/<<!}<{}/<!--> __NOTOC__ {{Brukar sidan|år=2014|månad=6|dag=12}} {{Chrome-Wikipedantar}} {{#babel: nn | nb-4 | en-2 | sv-1 | es-0}} [[File:"Art" art by Vebjornzen.jpg|thumb|left|Kunst laga av meg]] [[File:Teikneutstur.jpg|thumb|Teikneutstur]] '''Velkommen''' Brukaren min er ein [[Commons|Wikipedia Commons]] brukar som eg nyttar til '''Norsk''' nærare bestemt ''nynorsk'', sidan det er morsmålet mitt. Eg kjem derfor sannsynleg til å skrive dei fleste artikkelane mine på ''nynorsk''. Denne brukaren vart oppretta 12. Juni 2014 klokka 17:30. <ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Spesial:Innstillingar#mw-prefsection-personal],Brukaropplysningar vebjornzen</ref> ==Bruk== Brukaren kjem eg til å bruke til mellom anna å oversette sider til bokmål, engelsk eller noko anna, i tillegg til å skrive artikklar på ''nynorsk''. Eg håpar å få lage nye og nyttige Wikipedia-sider som kan hjelpe eller vere nyttige for andre. Mest kunnskap har eg om [[teikning]] og [[Street art og graffiti]] o.l kunst. Eg driv sjølv med teikning og har laga nokre sjablongar før. Ellers skrive eg og om andre ting. Etter kvart håpar eg på å bli nynorsk [[administrator]] slik at eg kan hjelpe endå meir. ==Kontakt== Ynskjer du å kontakte meg kan du bruke [[Brukardiskusjon:Vebjornzen|diskusjonssida]] mi, eller skrive ein [[Spesial:Emailuser/Vebjornzen|e-post]] til meg. ==Diverse== *'''[https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:ListFiles/Vebjornzen&ilshowall=1 Uploads by Vebjornzen]''' *'''<small>[[:Spesial:Siste_endringar|Siste endringar]] - [[Spesial:Nye sider|Nye sider]]''' *'''[[Street art og graffiti|Street art og graffiti]]''' *''' [[Brukar:Vebjorn|Vebjorn]] er min brukar også ''(nynorsk brukar)''.''' *'''[[Monster energidrikk]]''' *'''[[Spesial:Bidrag/Vebjornzen|Bidrag]]''' *'''[[Bruker:Vebjornzen/sandkasse|Sandkasse]] =={{info}} om formatering== *'''[[Wikipedia:Stilmanual|Wikipedia Manual]]''' ==Denne brukaren på andre Wiki== *'''[https://en.wikipedia.org/wiki/User:Vebjornzen Engelsk/English]''' *'''[https://commons.wikimedia.org/wiki/User:Vebjornzen Wikipedia Commons]''' *'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Vebjornzen Bokmål]''' ==Referansar== <references /> h2h5iscs4fq5wpuvrotgnwtqrp4xvu8 3652453 3652452 2026-05-04T13:47:06Z Ranveig 39 Avslutta </small> 3652453 wikitext text/x-wiki <!-->/<</}>><}}}!->><!!}}!>><-!->{//-}}!{{}/}!!>><!-/>--</!>-}->!<!/>-/><>/<<!}<{}/<!--> <!-->{{!{<}}}<{/!///-!<}}>{-!>->/-!->--}{<{{-><--<!->{{<!-<->{<<!--}>>!<!/!/{->}{}{<!--> <!--><} ><<!--> <!--><} WARNING!!! ><<!--> <!-->// If you want to leave me a message, you're on the wrong page! {/<!--> <!-->!} Follow the "Discussion" link found at the top of this page, instead. /!<!--> <!-->!{ Do not attempt to edit the markup on this page it may ruin the \!<!--> <!-->\\ way this page is displayed. }><!--> <!-->>{ PLEASE GO BACK NOW!!! <><!--> <!-->>{ <><!--> <!-->{{!{<}}}<{/!///-!<}}>{-!>->/-!->--}{<{{-><-<!-<-><!<<->{<<!--}<>>!<!/!/{->}{}{<!--> <!-->/<</}>><}}}!->><!!}}!>><-!->{//-}}!{{}/}!!>><!-/>--</!>-}->!<!/>-/><>/<<!}<{}/<!--> __NOTOC__ {{Brukar sidan|år=2014|månad=6|dag=12}} {{Chrome-Wikipedantar}} {{#babel: nn | nb-4 | en-2 | sv-1 | es-0}} [[File:"Art" art by Vebjornzen.jpg|thumb|left|Kunst laga av meg]] [[File:Teikneutstur.jpg|thumb|Teikneutstur]] '''Velkommen''' Brukaren min er ein [[Commons|Wikipedia Commons]] brukar som eg nyttar til '''Norsk''' nærare bestemt ''nynorsk'', sidan det er morsmålet mitt. Eg kjem derfor sannsynleg til å skrive dei fleste artikkelane mine på ''nynorsk''. Denne brukaren vart oppretta 12. Juni 2014 klokka 17:30. <ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Spesial:Innstillingar#mw-prefsection-personal],Brukaropplysningar vebjornzen</ref> ==Bruk== Brukaren kjem eg til å bruke til mellom anna å oversette sider til bokmål, engelsk eller noko anna, i tillegg til å skrive artikklar på ''nynorsk''. Eg håpar å få lage nye og nyttige Wikipedia-sider som kan hjelpe eller vere nyttige for andre. Mest kunnskap har eg om [[teikning]] og [[Street art og graffiti]] o.l kunst. Eg driv sjølv med teikning og har laga nokre sjablongar før. Ellers skrive eg og om andre ting. Etter kvart håpar eg på å bli nynorsk [[administrator]] slik at eg kan hjelpe endå meir. ==Kontakt== Ynskjer du å kontakte meg kan du bruke [[Brukardiskusjon:Vebjornzen|diskusjonssida]] mi, eller skrive ein [[Spesial:Emailuser/Vebjornzen|e-post]] til meg. ==Diverse== *'''[https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:ListFiles/Vebjornzen&ilshowall=1 Uploads by Vebjornzen]''' *'''<small>[[:Spesial:Siste_endringar|Siste endringar]] - [[Spesial:Nye sider|Nye sider]]'''</small> *'''[[Street art og graffiti|Street art og graffiti]]''' *''' [[Brukar:Vebjorn|Vebjorn]] er min brukar også ''(nynorsk brukar)''.''' *'''[[Monster energidrikk]]''' *'''[[Spesial:Bidrag/Vebjornzen|Bidrag]]''' *'''[[Bruker:Vebjornzen/sandkasse|Sandkasse]] =={{info}} om formatering== *'''[[Wikipedia:Stilmanual|Wikipedia Manual]]''' ==Denne brukaren på andre Wiki== *'''[https://en.wikipedia.org/wiki/User:Vebjornzen Engelsk/English]''' *'''[https://commons.wikimedia.org/wiki/User:Vebjornzen Wikipedia Commons]''' *'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Vebjornzen Bokmål]''' ==Referansar== <references /> eny3gxdy6y6fviv2kggig5xgugmurom 3652460 3652453 2026-05-04T13:52:21Z Ranveig 39 3652460 wikitext text/x-wiki <!-->/<</}>><}}}!->><!!}}!>><-!->{//-}}!{{}/}!!>><!-/>--</!>-}->!<!/>-/><>/<<!}<{}/<!--> <!-->{{!{<}}}<{/!///-!<}}>{-!>->/-!->--}{<{{-><--<!->{{<!-<->{<<!--}>>!<!/!/{->}{}{<!--> <!--><} ><<!--> <!--><} WARNING!!! ><<!--> <!-->// If you want to leave me a message, you're on the wrong page! {/<!--> <!-->!} Follow the "Discussion" link found at the top of this page, instead. /!<!--> <!-->!{ Do not attempt to edit the markup on this page it may ruin the \!<!--> <!-->\\ way this page is displayed. }><!--> <!-->>{ PLEASE GO BACK NOW!!! <><!--> <!-->>{ <><!--> <!-->{{!{<}}}<{/!///-!<}}>{-!>->/-!->--}{<{{-><-<!-<-><!<<->{<<!--}<>>!<!/!/{->}{}{<!--> <!-->/<</}>><}}}!->><!!}}!>><-!->{//-}}!{{}/}!!>><!-/>--</!>-}->!<!/>-/><>/<<!}<{}/<!--> __NOTOC__ {{Brukar sidan|år=2014|månad=6|dag=12}} {{Chrome-Wikipedantar}} {{#babel: nn | nb-4 | en-2 | sv-1 | es-0}} [[File:"Art" art by Vebjornzen.jpg|thumb|left|Kunst laga av meg]] [[File:Teikneutstur.jpg|thumb|Teikneutstur]] '''Velkommen''' Brukaren min er ein [[Commons|Wikipedia Commons]] brukar som eg nyttar til '''Norsk''' nærare bestemt ''nynorsk'', sidan det er morsmålet mitt. Eg kjem derfor sannsynleg til å skrive dei fleste artikkelane mine på ''nynorsk''. Denne brukaren vart oppretta 12. Juni 2014 klokka 17:30. <ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Spesial:Innstillingar#mw-prefsection-personal],Brukaropplysningar vebjornzen</ref> ==Bruk== Brukaren kjem eg til å bruke til mellom anna å oversette sider til bokmål, engelsk eller noko anna, i tillegg til å skrive artikklar på ''nynorsk''. Eg håpar å få lage nye og nyttige Wikipedia-sider som kan hjelpe eller vere nyttige for andre. Mest kunnskap har eg om [[teikning]] og [[Street art og graffiti]] o.l kunst. Eg driv sjølv med teikning og har laga nokre sjablongar før. Ellers skrive eg og om andre ting. Etter kvart håpar eg på å bli nynorsk [[administrator]] slik at eg kan hjelpe endå meir. ==Kontakt== Ynskjer du å kontakte meg kan du bruke [[Brukardiskusjon:Vebjornzen|diskusjonssida]] mi, eller skrive ein [[Spesial:Emailuser/Vebjornzen|e-post]] til meg. ==Diverse== *'''[https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:ListFiles/Vebjornzen&ilshowall=1 Uploads by Vebjornzen]''' *'''<small>[[:Spesial:Siste_endringar|Siste endringar]] - [[Spesial:Nye sider|Nye sider]]</small>''' *'''[[Street art og graffiti|Street art og graffiti]]''' *''' [[Brukar:Vebjorn|Vebjorn]] er min brukar også ''(nynorsk brukar)''.''' *'''[[Monster energidrikk]]''' *'''[[Spesial:Bidrag/Vebjornzen|Bidrag]]''' *'''[[Bruker:Vebjornzen/sandkasse|Sandkasse]] =={{info}} om formatering== *'''[[Wikipedia:Stilmanual|Wikipedia Manual]]''' ==Denne brukaren på andre Wiki== *'''[https://en.wikipedia.org/wiki/User:Vebjornzen Engelsk/English]''' *'''[https://commons.wikimedia.org/wiki/User:Vebjornzen Wikipedia Commons]''' *'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Vebjornzen Bokmål]''' ==Referansar== <references /> 1gytf908jpuv7s9qm4x982rp91tn48f 3652520 3652460 2026-05-05T07:08:17Z Ranveig 39 Fmt. 3652520 wikitext text/x-wiki <!-->/<</}>><}}}!->><!!}}!>><-!->{//-}}!{{}/}!!>><!-/>--</!>-}->!<!/>-/><>/<<!}<{}/<!--> <!-->{{!{<}}}<{/!///-!<}}>{-!>->/-!->--}{<{{-><--<!->{{<!-<->{<<!--}>>!<!/!/{->}{}{<!--> <!--><} ><<!--> <!--><} WARNING!!! ><<!--> <!-->// If you want to leave me a message, you're on the wrong page! {/<!--> <!-->!} Follow the "Discussion" link found at the top of this page, instead. /!<!--> <!-->!{ Do not attempt to edit the markup on this page it may ruin the \!<!--> <!-->\\ way this page is displayed. }><!--> <!-->>{ PLEASE GO BACK NOW!!! <><!--> <!-->>{ <><!--> <!-->{{!{<}}}<{/!///-!<}}>{-!>->/-!->--}{<{{-><-<!-<-><!<<->{<<!--}<>>!<!/!/{->}{}{<!--> <!-->/<</}>><}}}!->><!!}}!>><-!->{//-}}!{{}/}!!>><!-/>--</!>-}->!<!/>-/><>/<<!}<{}/<!--> __NOTOC__ {{Brukar sidan|år=2014|månad=6|dag=12}} {{Chrome-Wikipedantar}} {{#babel: nn | nb-4 | en-2 | sv-1 | es-0}} [[File:"Art" art by Vebjornzen.jpg|thumb|left|Kunst laga av meg]] [[File:Teikneutstur.jpg|thumb|Teikneutstur]] '''Velkommen''' Brukaren min er ein [[Commons|Wikipedia Commons]] brukar som eg nyttar til '''Norsk''' nærare bestemt ''nynorsk'', sidan det er morsmålet mitt. Eg kjem derfor sannsynleg til å skrive dei fleste artikkelane mine på ''nynorsk''. Denne brukaren vart oppretta 12. Juni 2014 klokka 17:30. <ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Spesial:Innstillingar#mw-prefsection-personal],Brukaropplysningar vebjornzen</ref> ==Bruk== Brukaren kjem eg til å bruke til mellom anna å oversette sider til bokmål, engelsk eller noko anna, i tillegg til å skrive artikklar på ''nynorsk''. Eg håpar å få lage nye og nyttige Wikipedia-sider som kan hjelpe eller vere nyttige for andre. Mest kunnskap har eg om [[teikning]] og [[Street art og graffiti]] o.l kunst. Eg driv sjølv med teikning og har laga nokre sjablongar før. Ellers skrive eg og om andre ting. Etter kvart håpar eg på å bli nynorsk [[administrator]] slik at eg kan hjelpe endå meir. ==Kontakt== Ynskjer du å kontakte meg kan du bruke [[Brukardiskusjon:Vebjornzen|diskusjonssida]] mi, eller skrive ein [[Spesial:Emailuser/Vebjornzen|e-post]] til meg. ==Diverse== *'''[https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:ListFiles/Vebjornzen&ilshowall=1 Uploads by Vebjornzen]''' *'''<small>[[:Spesial:Siste_endringar|Siste endringar]] - [[Spesial:Nye sider|Nye sider]]</small>''' *'''[[Street art og graffiti|Street art og graffiti]]''' *''' [[Brukar:Vebjorn|Vebjorn]] er min brukar også ''(nynorsk brukar)''.''' *'''[[Monster energidrikk]]''' *'''[[Spesial:Bidrag/Vebjornzen|Bidrag]]''' *'''[[Bruker:Vebjornzen/sandkasse|Sandkasse]]''' =={{info}} om formatering== *'''[[Wikipedia:Stilmanual|Wikipedia Manual]]''' ==Denne brukaren på andre Wiki== *'''[https://en.wikipedia.org/wiki/User:Vebjornzen Engelsk/English]''' *'''[https://commons.wikimedia.org/wiki/User:Vebjornzen Wikipedia Commons]''' *'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Vebjornzen Bokmål]''' ==Referansar== <references /> eqnr61d1ffak1eo5updxx4pf8gxbe2f 0 283597 3652533 3439040 2026-05-05T09:44:45Z Ranveig 39 Ref-flikk 3652533 wikitext text/x-wiki {{Infoboks mineral | namn = Sylvanitt | kategori = [[Telluridmineral]] | bilete = Sylvanite.jpg | bilettekst = | formel = (Ag,Au)Te₂ | strunz = 02.EA.05 | molvekt = 429.89 gm | farge = Sølvgrå, sølvkvit | form = Massiv til krystallinsk | system = [[Monoklin]] - prismatisk | kløyv = perfekt på {010} | brot = Ujamn | fastleik = Sprø | mohs = 1.5-2 | glans = Metallisk | optisk = Anisotrop | pleokroisme = Ingen | fluorescens= Ingen | strekfarge = stålgrå | vekt = 8.2 | tettleik = 8.1 | transparens = ugjennomsiktig | kjelder = <ref>[http://www.mindat.org/min-3849.html Sylvanite: Sylvanite mineral information and data<!-- Bot generated title -->]</ref><ref>[http://webmineral.com/data/Sylvanite.shtml Sylvanite Mineral Data<!-- Bot generated title -->]</ref><ref>{{Citation |title=SYLVANITE (Sølv Gull Tellurid)<!-- Bot generated title --> |url=http://mineral.galleries.com/minerals/sulfides/sylvanit/sylvanit.htm |accessdate=2014-08-09 |archive-date=2004-06-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20040630041703/http://mineral.galleries.com/MINERALS/sulfides/sylvanit/sylvanit.htm |url-status=yes }}</ref> }} '''Sylvanitt''' er eit sølvkvitt, [[monoklint]] [[mineral]] som er eit [[tellurid]] av [[gull]] og [[sølv]], (Au,Ag)₂Te₄. <ref name=SNL>{{snl|sylvanitt|dato=15. februar 2009|henta dato=14. februar 2014}}</ref> Sylvanitt er funne i [[Transilvania]], der namnet delvis kjem frå.<ref>{{cite web|last=Jolyon|first=Ralph|title=Sylvanite|url=http://www.mindat.org/min-3849.html|publisher=mindat.org|accessdate=18. januar 2013}}</ref> I tillegg finst det mellom anna i USA (Colorado), Canada, Russland og Vest-Australia.<ref name=SNL/> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{Commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[kategori:Sølvmineral]] [[kategori:Gullmineral]] [[kategori:Telluridmineral]] [[kategori:Monokline mineral]] kphg8dher0vvgm9mqvahtbtp3jzyz2s 0 290140 3652486 3409767 2026-05-04T18:16:45Z Ranveig 39 Fmt. 3652486 wikitext text/x-wiki '''Bergens Schakklub''', skipa [[11. september]] [[1902]] er ein [[sjakk]]lubb i [[Bergen]]. Klubben blei skipa med bakgrunn i klubben «Den Gode Hensigt», og seinare stortingsrepresentant [[Henrik Ameln]] var ein av stiftarane. Seinare var også statsminister [[Christian Michelsen]] blant medlemmane.<ref>{{kjelde www|tittel=Bergens Schakklubs historie|url=http://www.bergensjakk.no/bs-hist.htm |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141101012952/http://bergensjakk.no/bs-hist.htm |arkivdato=2014-11-01 |utgjevar=Bergens Schakklub }}</ref> Av kjende sjakkspelarar kan nemnast: * [[Oluf Kavlie-Jørgensen]], [[noregsmeister i sjakk]] 1938 * [[Per Ofstad]], noregsmeister 1961 * [[Roy H. Fyllingen|Roy Harald Fyllingen]], [[Internasjonal meister i sjakk]] (IM) og noregsmeister 1998. * [[Ivar Bern]], [[Fjernsjakk|Verdsmeister i fjernsjakk]] og [[Stormeister i fjernsjakk]], og også Internasjonal meister i sjakk. * [[Katrine Tjølsen]], [[Kvinne-IM i sjakk]] og [[junior-noregsmeister i sjakk]] 2010 * [[Kjetil Stokke]], Internasjonal meister i sjakk (IM) * [[Joachim B. Nilsen]], Internasjonal meister i sjakk (IM) * [[Benjamin Haldorsen]], Internasjonal meister i sjakk (IM) Heimesida til Bergens Schakklub har sidan den vart oppretta i 1998 vore norsk sjakks viktigaste side for nasjonale og internasjonale nyhende, heile perioden administrert av [[Internasjonal Meister i sjakk]] [[Eirik T. Gullaksen]]. ==Kjelder== <references /> ==Bakgrunnsstoff== *[https://bergensjakk.no/ Heimesida til Bergens Schakklub] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Sjakkorganisasjonar]] [[Kategori:Kultur i Bergen]] [[Kategori:Skipingar i 1902]] iccjnhn02t8fm7gxxlsrxz77swwj5q8 3652488 3652486 2026-05-04T18:19:09Z Ranveig 39 3652488 wikitext text/x-wiki '''Bergens Schakklub''' er ein [[sjakk]]lubb i [[Bergen]] som blei skipa [[11. september]] [[1902]]. Klubben blei skipa med bakgrunn i klubben «Den Gode Hensigt», og seinare stortingsrepresentant [[Henrik Ameln]] var ein av stiftarane. Seinare var også statsminister [[Christian Michelsen]] blant medlemmane.<ref>{{kjelde www|tittel=Bergens Schakklubs historie|url=http://www.bergensjakk.no/bs-hist.htm |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141101012952/http://bergensjakk.no/bs-hist.htm |arkivdato=2014-11-01 |utgjevar=Bergens Schakklub }}</ref> Av kjende sjakkspelarar kan nemnast: * [[Oluf Kavlie-Jørgensen]], [[noregsmeister i sjakk]] 1938 * [[Per Ofstad]], noregsmeister 1961 * [[Roy H. Fyllingen|Roy Harald Fyllingen]], [[Internasjonal meister i sjakk]] (IM) og noregsmeister 1998. * [[Ivar Bern]], [[Fjernsjakk|Verdsmeister i fjernsjakk]] og [[Stormeister i fjernsjakk]], og også Internasjonal meister i sjakk. * [[Katrine Tjølsen]], [[Kvinne-IM i sjakk]] og [[junior-noregsmeister i sjakk]] 2010 * [[Kjetil Stokke]], Internasjonal meister i sjakk (IM) * [[Joachim B. Nilsen]], Internasjonal meister i sjakk (IM) * [[Benjamin Haldorsen]], Internasjonal meister i sjakk (IM) Heimesida til Bergens Schakklub har sidan den vart oppretta i 1998 vore norsk sjakks viktigaste side for nasjonale og internasjonale nyhende, heile perioden administrert av [[Internasjonal Meister i sjakk]] [[Eirik T. Gullaksen]]. ==Kjelder== <references /> ==Bakgrunnsstoff== *[https://bergensjakk.no/ Heimesida til Bergens Schakklub] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Sjakkorganisasjonar]] [[Kategori:Kultur i Bergen]] [[Kategori:Skipingar i 1902]] jfttbveaiag18u8layfdwnc415o539a 3652489 3652488 2026-05-04T18:19:43Z Ranveig 39 3652489 wikitext text/x-wiki '''Bergens Schakklub''' er ein [[sjakk]]lubb i [[Bergen]] som blei skipa [[11. september]] [[1902]]. Klubben blei skipa med bakgrunn i klubben «Den Gode Hensigt», og seinare stortingsrepresentant [[Henrik Ameln]] var ein av stiftarane. Seinare var også statsminister [[Christian Michelsen]] blant medlemmane.<ref>{{kjelde www|tittel=Bergens Schakklubs historie|url=http://www.bergensjakk.no/bs-hist.htm |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141101012952/http://bergensjakk.no/bs-hist.htm |arkivdato=2014-11-01 |utgjevar=Bergens Schakklub }}</ref> Av kjende sjakkspelarar kan nemnast: * [[Oluf Kavlie-Jørgensen]], [[noregsmeister i sjakk]] 1938 * [[Per Ofstad]], noregsmeister 1961 * [[Roy H. Fyllingen|Roy Harald Fyllingen]], [[Internasjonal meister i sjakk]] (IM) og noregsmeister 1998. * [[Ivar Bern]], [[Fjernsjakk|Verdsmeister i fjernsjakk]] og [[Stormeister i fjernsjakk]], og også Internasjonal meister i sjakk. * [[Katrine Tjølsen]], [[Kvinne-IM i sjakk]] og [[junior-noregsmeister i sjakk]] 2010 * [[Kjetil Stokke]], Internasjonal meister i sjakk (IM) * [[Joachim B. Nilsen]], Internasjonal meister i sjakk (IM) * [[Benjamin Haldorsen]], Internasjonal meister i sjakk (IM) Heimesida til Bergens Schakklub har sidan ho vart oppretta i 1998 vore den viktigaste sida innan norsk sjakk for nasjonale og internasjonale nyhende, heile perioden administrert av internasjonal meister i sjakk [[Eirik T. Gullaksen]]. ==Kjelder== <references /> ==Bakgrunnsstoff== *[https://bergensjakk.no/ Heimesida til Bergens Schakklub] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Sjakkorganisasjonar]] [[Kategori:Kultur i Bergen]] [[Kategori:Skipingar i 1902]] 5ft003znem1osqscjhksgbr6sxisiox 0 300337 3652499 3483321 2026-05-04T22:23:08Z 90sveped 53941 /* Bidraga */ 3652499 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Finland | tidlegare = | offisielt = Finland | bilete = EuroFinlandia.svg | kringkastar = [[Yle|YLE]] | nasjonale uttakingar = 44 | interne uttakingar = | debutår = [[Eurovision Song Contest 1961|1961]] | deltakingar = 51 | beste resultat i semifinalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2006|2006]] og [[Eurovision Song Contest 2023|2023]]) | beste resultat i finalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2006|2006]]) | verste resultat i semifinalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 2015|2015]] og [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]) | verste resultat i finalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 1963|1963]], [[Eurovision Song Contest 1965|1965]], [[Eurovision Song Contest 1968|1968]], [[Eurovision Song Contest 1980|1980]], [[Eurovision Song Contest 1982|1982]], [[Eurovision Song Contest 1990|1990]], [[Eurovision Song Contest 1992|1992]], [[Eurovision Song Contest 1996|1996]], [[Eurovision Song Contest 2009|2009]]) | poeng i semifinalane = | poeng i finalane = | poeng totalt = }} '''Finland''' debuterte i [[Eurovision Song Contest]] i [[Eurovision Song Contest 1961|1961]] i [[Cannes]] i [[Frankrike]], med songen «Valoa Ikkunassa», framført på [[finsk]] av [[Laila Kinnunen]]. Bidraga vart vald gjennom den nasjonale finalen Euroviisut fram til 2011. Frå 2012 har bidraga vore valde gjennom den nasjonale finalen Uuden Musiikin Kilpailu. Begge finalane er vortne arrangerte av den finske kringkastaren [[Yle|YLE]]. I [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] vann Finland tevlinga for fyrste gong med songen «Hard Rock Hallelujah», framført på engelsk av rockegruppa [[Lordi]]. I [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] arrangerte Finland tevlinga i [[Hartwall Arena]] i [[Helsingfors]]. Jaana Pelkonen og Mikko Leppilampi var programleiarar. ==Bidraga== {| class=wikitable ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Plass !! Poeng !! Plass !! Poeng |- | {{flaggikonESC|Frankrike}} [[Eurovision Song Contest 1961|1961]] | [[Laila Kinnunen]] | «[[Valoa ikkunassa]]» | [[Finsk]] | 10 | 6 |- | {{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1962|1962]] | [[Marion Rung]] | «[[Tipi-tii]]» | Finsk | 7 | 4 |- bgcolor="#FE8080" | {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] | [[Laila Halme]] | «[[Muistojeni laulu]]» | Finsk | 13 | 0 |- | {{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 1964|1964]] | [[Lasse Mårtenson]] | «[[Laiskotellen]]» | Finsk | 7 | 9 |- bgcolor="#FE8080" | {{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 1965|1965]] | [[Viktor Klimenko]] | «[[Aurinko laskee länteen]]» | Finsk | 15 | 0 |- | {{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1966|1966]] | [[Ann Christine Nyström|Ann Christine]] | «Playboy» | [[Finsk]] | 10 | 7 |- | {{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 1967|1967]] | [[Fredi]] | «[[Varjoon - suojaan]]» | Finsk | 12 | 3 |- bgcolor="#FE8080" | {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1968|1968]] | [[Kristina Hautala]] | «[[Kun kello käy]]» | Finsk | 16 | 1 |- | {{flaggikonESC|Spania|1945}} [[Eurovision Song Contest 1969|1969]] | [[Jarkko & Laura]] | «[[Kuin silloin ennen]]» | Finsk | 12 | 6 |- | {{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1971|1971]] | [[Markku Aro]] & [[Koivistolaiset]] | «[[Tie uuteen päivään]]» | Finsk | 8 | 84 |- | {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1972|1972]] | [[Päivi Paunu]] & [[Kim Floor]] | «[[Muistathan]]» | Finsk | 12 | 78 |- | {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] | [[Marion Rung]] | «[[Tom Tom Tom]]» | [[Engelsk]] | 6 | 93 |- | {{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] | [[Carita Holmström|Carita]] | «[[Keep Me Warm]]» | Engelsk | 13 | 4 |- | {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] | [[Pihasoittajat]] | «[[Old Man Fiddle]]» | Engelsk | 7 | 74 |- | {{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] | [[Fredi]] & Ystävät | «[[Pump-Pump]]» | Engelsk | 11 | 44 |- | {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] | [[Monica Aspelund]] | «[[Lapponia]]» | Finsk | 10 | 50 |- | {{flaggikonESC|Frankrike}} [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] | [[Seija Simola]] | «[[Anna rakkaudelle tilaisuus]]» | Finsk | 18 | 2 |- | {{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] | [[Katri Helena]] | «[[Katson sineen taivaan]]» | Finsk | 14 | 38 |- bgcolor="#FE8080" | {{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] | [[Vesa-Matti Loiri]] | «[[Huilumies]]» | Finsk | 19 | 6 |- | {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] | [[Riki Sorsa]] | «[[Reggae OK]]» | Finsk | 16 | 27 |- bgcolor="#FE8080" | {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] | [[Kojo]] | «[[Nuku pommiin]]» | Finsk | 18 | 0 |- | {{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] | [[Ami Aspelund]] | «[[Fantasiaa]]» | Finsk | 11 | 41 |- | {{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1984|1984]] | Kirka | «[[Hengaillaan]]» | Finsk | 9 | 46 |- | {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] | [[Sonja Lumme]] | «[[Eläköön elämä]]» | Finsk | 9 | 58 |- | {{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1986|1986]] | [[Kari Kuivalainen]] | «[[Never The End]]» | Finsk | 15 | 22 |- | {{flaggikonESC|Belgia}} [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] | [[Vicky Rosti]] & Boulevard | «[[Sata salamaa]]» | Finsk | 15 | 32 |- | {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] | Boulevard | «[[Nauravat silmät muistetaan]]» | Finsk | 20 | 3 |- | {{flaggikonESC|Sveits}} [[Eurovision Song Contest 1989|1989]] | [[Anneli Saaristo]] | «La dolce vita» | Finsk | 7 | 76 |- bgcolor="#FE8080" | {{flaggikonESC|Jugoslavia}} [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] | [[Beat]] | «[[Fri?]]» | Svensk | 21 | 8 |- | {{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] | [[Kaija Kärkinen]] | «[[Hullu yö]]» | Finsk | 20 | 6 |- bgcolor="#FE8080" | {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] | [[Pave Maijanen]] | «[[Yamma, yamma]]» | Finsk | 23 | 4 |- | {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] | [[Katri Helena]] | «[[Tule luo]]» | Finsk | 17 | 20 |- | {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] | [[CatCat]] | «[[Bye Bye Baby]]» | Finsk og engelsk | 22 | 11 |-bgcolor="#FE8080" | {{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] | [[Jasmine Tatjana Anette Valentin|Jasmine]] | «[[Niin kaunis on taivas]]» | Finsk | 23 | 9 |- | {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] | [[Edea]] | «[[Aava]]» | Finsk | 15 | 22 |- | {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] | [[Nina Åström]] | «[[A Little Bit]]» | Engelsk | 18 | 18 |- | {{flaggikonESC|Estland}} [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] | [[Laura Voutilainen]] | «[[Addicted To You]]» | Engelsk | 20 | 24 |- | {{flaggikonESC|Tyrkia}} [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] | [[Jari Sillanpää]] | «[[Takes 2 To Tango]]» | Engelsk | X | X | 14 | 51 |- | {{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] | [[Geir Rønning]] | «[[Why?]]» | Engelsk | X | X | 18 | 50 |- bgcolor="gold" | {{flaggikonESC|Hellas}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] | [[Lordi]] | «[[Hard Rock Hallelujah]]» | Engelsk | 1 | 292 | 1 | 292 |- | {{flaggikonESC|Finland}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] | [[Hanna Pakarinen]] | «[[Leave Me Alone]]» | Engelsk | 17 | 53 | X | X |- | {{flaggikonESC|Serbia}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] | [[Teräsbetoni]] | «[[Missä miehet ratsastaa]]» | Finsk | 22 | 35 | 8 | 79 |- | bgcolor="#FE8080"| {{flaggikonESC|Russland}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] | bgcolor="#FE8080"| [[Waldo's People]] | bgcolor="#FE8080"| «[[Lose Control]]» | bgcolor="#FE8080"| [[Engelsk]] | bgcolor="#FE8080"| 25 | bgcolor="#FE8080"| 22 | 12 | 42 |- | {{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] | [[Kuunkuiskaajat]] | «[[Työlki ellää]]» | Finsk | X | X | 11 | 49 |- | {{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] | [[Paradise Oskar]] | «[[Da Da Dam]]» | Engelsk | 21 | 57 | bgcolor="CC9966"| 3 | bgcolor="CC9966"| 103 |- | {{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] | [[Pernilla Karlsson]] | «[[När jag blundar]]» | [[Svensk]] | X | X | 12 | 41 |- | {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] | [[Krista Siegfrids]] | «[[Marry Me]]» | Engelsk | 24 | 13 | 9 | 66 |- | {{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] | [[Softengine]] | «[[Something Better]]» | Engelsk | 11 | 72 | bgcolor="CC9966"| 3 | bgcolor="CC9966"| 66 |- bgcolor="#FE8080" | {{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] | [[Pertti Kurikan Nimipäivät]] | «[[Aina mun pitää]]» | Finsk | X | X | bgcolor="#FE8080"| 16 | bgcolor="#FE8080"| 13 |- | {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] | [[Sandhja Kuivalainen|Sandhja]] | «[[Sing It Away]]» | Engelsk | X | X | 15 | 51 |- | {{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] | [[Norma John]] | «[[Blackbird av Norma John|Blackbird]]» | [[Engelsk]] | X | X | 12 | 92 |- | {{flaggikonESC|Portugal}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] | [[Saara Aalto]] | «[[Monsters av Sara Aalto|Monsters]]» | Engelsk | 25 | 46 | 10 | 108 |- bgcolor="#FE8080" | {{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] | [[Darude]] med [[Sebastian Rejman]] | «[[Look Away av Darude og Sebastian Rejman|Look Away]]» | Engelsk | X | X | 17 | 23 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}} | [[Aksel Kankaanranta]] | «[[Looking Back av Aksel Kankaanranta|Looking Back]]» | Engelsk | colspan="4" {{N/A|Avlyst}} |- | {{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] | [[Blind Channel]] | «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» | Engelsk | 6 | 301 | 5 | 234 |- | {{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] | [[The Rasmus]] | «[[Jezebel av The Rasmus|Jezebel]]» | Engelsk | 21 | 38 | 7 | 162 |- bgcolor="silver" | {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] | [[Käärijä]] | «[[Cha cha cha av Käärijä|Cha cha cha]]» | Finsk | 2 | 526 | bgcolor="gold"|1 | bgcolor="gold"|177 |- | {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] | [[Windows95man]] | «[[No Rules!]]» | Engelsk | 19 | 38 | 7 | 59 |- | {{flaggikonESC|Sveits}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] | [[Erika Vikman]] | «[[Ich komme]]» | Finsk og [[tysk]] | 11 | 196 | bgcolor="CC9966"| 3 | bgcolor="CC9966"| 115 |- | {{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] | {{ikkjeraud|Linda Lampenius}} og {{ikkjeraud|Pete Parkkonen}} | «{{ikkjeraud|Liekinheitin}}» | Finsk | | | | |} == Røystehistorikk (1975-2021) == ===Finalane=== {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Finland har gjeve flest poeng til ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center| 291 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Italia}} || align=center| 189 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Israel}} || align=center| 160 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Frankrike}} || align=center| 148 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Storbritannia}} || align=center| 143 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Finland har fått flest poeng frå ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center| 141 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Noreg}} || align=center| 121 |- bgcolor=#cc9966 | rowspan=2 align=center| 03 || {{flaggESC|Estland}} || rowspan=2 align=center| 98 |- bgcolor=#cc9966 | {{flaggESC|Island}} |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Storbritannia}} || align=center| 85 |} {{col-end}} == Galleri == <gallery mode=packed heights=150px style="text-align:left"> File:Eurovision Song Contest 1976 rehearsals - Finland - Fredi & Ystävät 7.png|Fredi & Ystävät i [[Haag]] [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] File:ESC 2007 Finland - Hanna Pakarinen - Leave me alone.jpg|Hanna Pakarinen i [[Helsingfors]] [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] File:ESC 2008 - Finland - Teräsbetoni, 1st semifinal.jpg|Teräsbetoni i [[Beograd]] [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] File:ESC2013 - Finland 01 (crop).jpg|Krista Siegfrids i [[Malmö]] [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] File:ESC2014 - Finland 01.jpg|[[Softengine]] i [[København]] [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] Fil:20150518 ESC 2015 Pertti Kurikan Nimipäivät 8497.jpg|[[Pertti Kurikan Nimipäivät]] i [[Wien]] [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] Fil:ESC2016 - Finland 05.jpg|Sandhja i [[Stockholm]] i [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] Fil:ESC2017 - Finland 01.jpg|Norma John i [[Kiev]] i [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] Fil:ESC2018 - Finland 01.jpg|Saara Aalto i [[Lisboa]] i [[Eurovision Song Contest 2017|2017]]</gallery> ==Eurovision Song Contest i Finland== {| class="wikitable" ! width=50px|År !! width=125px|Stad !! width=200px|Arena !! width=350px|Programleiarar |- | align=center|[[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || {{flaggikonESC|Finland}} [[Helsingfors]] || [[Hartwall Arena]] || [[Jaana Pelkonen]] og [[Mikko Leppilampi]] |} ==Kjelder== *[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] *[http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=22/ Finland i Eurovision Song Contest] {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Finland in the Eurovision Song Contest|Finland in the Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. mai 2015.'' {{refslutt}} {{Land i Eurovision Song Contest}} {{Vinnarland i Eurovision Song Contest}} {{musikkspire}} [[Kategori:Finland i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Finsk musikk]] ox89408m920kmbxun1j7pj58j500v1y 0 302847 3652512 3652406 2026-05-05T06:43:15Z Ranveig 39 Fmt. 3652512 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Dwight Phillips''' ({{fødd|1. oktober|1977|Phillips, Dwight}}) er ein USA-amerikansk tidlegare lengdehoppar, fødd i Decatur i [[delstaten Georgia]]. Han vann fire VM-gull og eitt OL-gull i tida 2003-11. Sin personlege rekord oppnådde han under eit stemne i [[Eugene]] i [[Oregon]] i juni 2009, han hoppa då 8,74 meter i 1,2 sekundmeters motvind. Det var det lengste lengdehoppet på 18 år. ==Aktiv== Phillips nådde 8,18 meter i 1999-sesongen. Året etter forbetra han seg til 8,21 m og fekk representerte USA i Sydney-OL der han kom på åttandeplass. 19. august 2002 hoppa i motvind 8,38 m i [[Linz]]. Sommaren 2004 forbetra han den personlege rekorden til 8,44 m i greske [[Trikala]]. To månader seinare vart han verdsmeister i lengdehopp i Paris. 2. august 2004 flytta han sitt personbeste til 8,60 m i Linz, kort tid før han vart olympisk meister i [[Aten]] med eit beste hopp som målte 8,59 m. Under verdsmeisterskapen i Helsinki i 2005 tangerte han den personlege rekorden og forsvarte VM-tittelen i lengdehopp. Sesongane 2006-08 nådde han ikkje dei same lengdene, men fekk med seg ein VM-bronse frå Osaka. År 2009 var han i sitt livs form. Den 7. juni landa han på 8,74 meter i Eugene i Oregon, hans livs beste lengdehopp. 10. juli viste han med 8,61 m i [[Roma]] at forma framleis var god. Og i august vart han i Berlin verdsmeister i lengdehopp for tredje gong. To år seinare presterte han årsbeste 8,45 m i VM-finalen i Daegu og sikra seg si fjerde gullmedalje i lengdehopp i verdsmeisterskap i [[friidrett]]. Han la opp i 2013. ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== *[[Friidrett under Sommar-OL 2000|OL 2000]] i [[Sydney]]: Nr 8 – 8,06 m *[[VM i friidrett 2001|VM 2001]] i [[Edmonton]]: Nr 8 – 7,92 m *[[VM i friidrett 2003|VM 2003]] i [[Paris]]: Gullmedalje – 8,32 m, framom James Beckford (8,28 m) *[[Friidrett under Sommar-OL 2004|OL 2004]] i [[Aten]]: Gullmedalje – 8,59 m, framom John Moffitt (8,47 m) *[[VM i friidrett 2005|VM 2005]] i [[Helsinki]]: Gullmedalje – 8,60 m, framom [[Ignisious Gaisah]] (8,34 m) *[[VM i friidrett 2007|VM 2007]] i [[Osaka]]: Bronsemedalje – 8,30 m *[[VM i friidrett 2009|VM 2009]] i [[Berlin]]: Gullmedalje – 8,54 m, framom [[Godfrey Khotso Mokoena]] (8,47 m) *[[VM i friidrett 2011|VM 2011]] i [[Daegu]]: Gullmedalje – 8,45 m, framom Mitchell Watt (8,33 m) *[[VM i friidrett 2013|VM 2013]] i [[Moskva]]: Nr 11 – 7,88 m ==Kjelder== <div class="references-small"> *[https://worldathletics.org/athletes/-/14248429 World Athletics] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Dwight Phillips|Dwight Phillips]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. mai 2026.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Lengdehopparar frå USA]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for USA]] [[Kategori:Olympiske meistrar for USA]] [[Kategori:USA-amerikanske deltakarar under sommar-OL 2000]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2000]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:USA-amerikanske deltakarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2004]] fgx24xw1jbgbn7g9ba5nb7bx0lj5vn6 0 313601 3652472 3613320 2026-05-04T15:13:48Z 90sveped 53941 /* Bidraga */ 3652472 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Georgia | offisielt = Georgia | bilete = EuroGeorgia.svg | kringkastar = [[Sakartvelos Sazogadoebrivi Mauts'q'ebeli|GPB]] | nasjonale uttakingar = 8 | interne uttakingar = 6 | debutår = [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] | deltakingar = 14 | beste resultat i semifinalen = 3 ([[Eurovision Song Contest 2010|2010]]) | beste resultat i finalen = 9 ([[Eurovision Song Contest 2010|2010]] og [[Eurovision Song Contest 2011|2011]]) | verste resultat i semifinalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 2014|2014]], [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] og [[Eurovision Song Contest 2022|2022]]) | verste resultat i finalen = 20 ([[Eurovision Song Contest 2016|2016]]) | poeng i semifinalane = 1 001 | poeng i finalane = 631 | poeng totalt = 1 632 }} '''[[Georgia]]''' debuterte i '''[[Eurovision Song Contest]]''' i [[Eurovision Song Contest 2007|2007]], då tevlinga vart arrangert i [[Helsingfors]] i [[Finland]]. Landet har delteke fjorten gongar og har to niandeplassar som beste plassering i Eurovision Song Contest. Georgia har kvalifisert seg til finalen sju gongar på fjorten forsøk og har tre sisteplassar i semifinalen som dårlegaste plassering.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/country/georgia|tittel=Georgia – Eurovision Song Contest|besøksdato=10. desember 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> == Historikk == Det er den georgiske kringkastaren Sakartvelos Sazogadoebrivi Mauts'q'ebeli (GPB) som har rettane til å sende Eurovision Song Contest i Georgia, og som vel det georgiske bidraget til Eurovision Song Contest. Georgia debuterte i 2007 med Sopo Khalvasji og songen «Visionary Dream». === Fråværet i 2009 === Georgia har delteke kvart år sidan, med unntak av i [[Eurovision Song Contest 2009|2009]], då Eurovision Song Contest vart arrangert i [[Moskva]]. På grunn av krigen i [[Sør-Ossetia]] i 2008 har det vore debatt i Georgia om landet i det heile tatt skulle deltake i Eurovision Song Contest i 2009.<ref>Economou, Thanasis (2008-08-11): [http://www.oikotimes.com/v2/index.php?file=articles&id=3918 «Georgian participation in Eurovision 2009 now questioned»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100206063139/http://www.oikotimes.com/v2/index.php?file=articles&id=3918 |date=2010-02-06 }}. ''Oikotimes''.</ref> 28. august 2008 annonserte den georgiske kringkastaren GPB at Georgia ikkje ville deltake i Eurovision Song Contest i 2009, med grunngjevinga av at dei ikkje ønsket å deltake i eit «land som bryt med menneskerettar og internasjonale lovar».<ref>[http://www.esckaz.com/2008/ «Georgian broadcaster confirms Eurovision boycott»]. ESCKaz. 28. august 2008</ref> Men, i desember 2008 ombestemte kringkastaren seg, og Georgia melde seg likevel på tevlinga i Moskva. I den nasjonale finalen 18. februar 2009 vann popgruppa [[Stephane & 3G]] med discolåten «[[We Don't Wanna Put In]]». Men songen vart raskt ganske kontroversiell, ikkje minst fordi «Put In» var ein openberr referanse til den dåverande presidenten i [[Russland]], [[Vladimir Putin]]. Russland protesterte mot teksta og fekk medhald frå [[Den europeiske kringkastingsunionen]], som bad GPB om å endre teksta eller å velje ein annan song. 11. mars kunngjorde GPB at dei ikkje ville endre teksta og meinte kravet frå EBU kom som ei følgje av russisk press. Dimed trekte Georgia seg frå Eurovision Song Contest 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/georgia/4974502/Georgia-pulls-out-of-Eurovision-after-controversial-song-is-banned.html|tittel=Georgia pulls out of Eurovision after controversial song is banned|besøksdato=10. desember 2016|forfattere=Sarah Marcus|dato=11. mars 2009|forlag=The Telegraph|}}</ref> === Tilbake i 2010 === Året etter, i [[Bærum kommune|Bærum]], var Georgia tilbake i Eurovision Song Contest og fekk ein niendeplass med [[Sopho Nizharadze|Sopo Nisharadse]]. Ho deltok med songen «[[Shine av Sopo Nisharadse|Shine]]», med tekst skriven av norske [[Hanne Sørvaag]]. Ein ny niandeplass fulgte i [[Düsseldorf]] [[Eurovision Song Contest 2011|året etter]], men sidan [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] har Georgia hatt varierande resultat i tevlinga. Fem gongar har landet ikkje klart å kvalifisere seg til finalen. To av dei gongane har dei hamna på sisteplass i semifinalen. == Bidraga == {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | align=center| {{flaggikonESC|Finland|2007}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || [[Sopo Khalvasji]] || «[[Visionary Dream]]» || [[Engelsk]] || align=center| 97 || align=center| 12 || align=center| 123 || align=center| 8 |- | align=center| {{flaggikonESC|Serbia|2008}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || [[Diana Gurtskaja]] || «[[Peace Will Come]]» || Engelsk || align=center| 83 || align=center| 11 || align=center| 107 || align=center|5 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Russland|2009}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]]}}|| [[Stephane & 3G]] || «[[We Don't Wanna Put In]]» || Engelsk || colspan="4" {{N/A|Trekt}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg|2010}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Sopo Nisharadse]] || «[[Shine av Sopo Nisharadse|Shine]]» || Engelsk || align=center| 136 || align=center| 9 || align=center bgcolor=#cc9966| 106 || align=center bgcolor=#cc9966| 3 |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyskland|2011}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || [[Eldrine]] || «[[One More Day]]» || Engelsk || align=center| 110 || align=center| 9 || align=center| 74 || align=center| 6 |- | align=center| {{flaggikonESC|Aserbajdsjan|2012}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || [[Anri Jokhadse]] || «[[I'm a Joker]]» || Engelsk og [[georgisk]] || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 36 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2013}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Sopo Gelovani]] og [[Nodiko Tatisjvili]] || «[[Waterfall]]» || Engelsk || align=center| 50 || align=center| 15 || align=center| 63 || align=center| 10 |- bgcolor="#FE8080" | align=center| {{flaggikonESC|Danmark|2014}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || [[The Shin]] og [[Mariko Ebralidse|Mariko]] || «[[Three Minutes to Earth]]» || Engelsk || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 15 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike|2015}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || [[Nina Sublatti]] || «[[Warrior av Nina Sublatti|Warrior]]» || Engelsk || align=center| 51 || align=center| 11 || align=center| 98 || align=center| 4 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2016}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || [[Nika Kotsjarov]] og [[Young Georgian Lolitaz]] ||«[[Midnight Gold]]» || Engelsk ||align=center| 104 ||align=center| 20 ||align=center| 123 ||align=center| 9 |- | align=center| {{flaggikonESC|Ukraina|2017}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || [[Tamara Gatsjetsjiladse]] ||«[[Keep the Faith]]» || Engelsk ||colspan="2" rowspan="3"{{N/A|Ikkje kvalifisert}} ||align=center|99 ||align=center|11 |- bgcolor="#FE8080" | align=center| {{flaggikonESC|Portugal|2018}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || [[Ethno-Jazz Band Iriao]] ||«[[Sjeni gulistvis|For You]]» || [[Georgisk]] ||align=center|24 ||align=center|18 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel|2019}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || [[Oto Nemsadze]] ||«[[Sul tsin iare|Keep on Going]]» || [[Georgisk]] ||align=center|62 ||align=center|14 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}}|| [[Tornike Kipiani]] || «[[Take Me as I Am]]» || Engelsk || colspan="4" {{N/A|Tevling avlyst}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Nederland|2021}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || [[Tornike Kipiani]] || «[[You av Tornike Kipiani|You]]» || Engelsk || rowspan="3" colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 16 || align=center| 16 |- bgcolor="#FE8080" | align=center|{{flaggikonESC|Italia|2022}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] || [[Circus Mircus]] || «[[Lock Me In]]» || Engelsk || align=center|22 || align=center|18 |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia|2023}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] || [[Iru Khetsjanovi]] || «[[Echo av Iru Khetsjanovi|Echo]]» || Engelsk ||align=center| 33 ||align=center| 12 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2024}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || [[Nutsa Buzaladze]] || «[[Firefighter av Nutsa Buzaladze|Firefighter]]» || Engelsk || align=center| 34 || align=center| 21 || align=center| 54 || align=center| 8 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sveits|2025}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] || [[Mariam Shengelia]] || «[[Freedom av Mariam Shengelia|Freedom]]» || Georgisk || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 28 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike|2026}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] || {{ikkjeraud|Bzikebi}} || «{{ikkjeraud|On Replay}}» || Engelsk || || || || |} == Røystehistorikk (2007-2021) == ===Finalane=== {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Georgia har gjeve flest poeng til ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Aserbajdsjan}} || align=center| 116 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 104 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Armenia}} || align=center| 93 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 63 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Litauen}} || align=center| 60 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Georgia har fått flest poeng frå ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Armenia}} || align=center| 75 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Litauen}} || align=center| 69 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 51 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 45 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Aserbajdsjan}} || align=center| 43 |} {{col-end}} === Semifinalane === {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Georgia har gjeve flest poeng til ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 66 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Aserbajdsjan}} || align=center| 58 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Kviterussland}} || align=center| 56 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Armenia}} || align=center| 53 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Litauen}} || align=center| 52 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Georgia har fått flest poeng frå ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Litauen}} || align=center| 78 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Armenia}} || align=center| 66 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 64 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Kviterussland}} || align=center| 54 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Hellas}} || align=center| 51 |} {{col-end}} == Galleri == <gallery mode=packed heights=150px style="text-align:left"> File:ESC 2007 - Sopho Khalvashi - Visionary Dream.jpg|Sopho Khalvashi i [[Helsingfors]] [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] File:Diana Gurtskaya, Georgia, Eurovision 2008, 2nd semifinal.jpg|Diana Gurtskaya i [[Beograd]] [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] File:ESC2013 - Georgia 06 (crop).jpg|Sopho Gelovani og Nodiko Tatishvili i [[Malmö]] [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] File:ESC2014 - Georgia 01 (crop).jpg|Mariko Ebralidze og The Shin i [[København]] [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] File:20150515 ESC 2015 Nina Sublatti 8244.jpg|Nina Sublatti i [[Wien]] [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] File:ESC2016 - Georgia 02.jpg|Nika Kotsjarov & Young Georgian Lolitaz i [[Stockholm]] [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] File:ESC2017 - Georgia 01.jpg|Tamara Gatsjetsjiladse i [[Kiev]] [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] File:ESC2018 - Georgia 01.jpg|Iriao i [[Lisboa]] [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] File:ESC2019-Georgia.jpg|Oto Nemsadze i [[Tel Aviv]] [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] </gallery> ==Sjå òg== * [[Georgia i Junior Eurovision Song Contest]] == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Georgia i Eurovision Song Contest|Georgia i Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 5. mars 2021.'' {{refslutt}} {{Land i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Georgia i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Musikktevlingar]] kw5qnpozysi4vw6163koacqhsmtkm7j 3652473 3652472 2026-05-04T15:14:09Z 90sveped 53941 /* Bidraga */ 3652473 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Georgia | offisielt = Georgia | bilete = EuroGeorgia.svg | kringkastar = [[Sakartvelos Sazogadoebrivi Mauts'q'ebeli|GPB]] | nasjonale uttakingar = 8 | interne uttakingar = 6 | debutår = [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] | deltakingar = 14 | beste resultat i semifinalen = 3 ([[Eurovision Song Contest 2010|2010]]) | beste resultat i finalen = 9 ([[Eurovision Song Contest 2010|2010]] og [[Eurovision Song Contest 2011|2011]]) | verste resultat i semifinalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 2014|2014]], [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] og [[Eurovision Song Contest 2022|2022]]) | verste resultat i finalen = 20 ([[Eurovision Song Contest 2016|2016]]) | poeng i semifinalane = 1 001 | poeng i finalane = 631 | poeng totalt = 1 632 }} '''[[Georgia]]''' debuterte i '''[[Eurovision Song Contest]]''' i [[Eurovision Song Contest 2007|2007]], då tevlinga vart arrangert i [[Helsingfors]] i [[Finland]]. Landet har delteke fjorten gongar og har to niandeplassar som beste plassering i Eurovision Song Contest. Georgia har kvalifisert seg til finalen sju gongar på fjorten forsøk og har tre sisteplassar i semifinalen som dårlegaste plassering.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/country/georgia|tittel=Georgia – Eurovision Song Contest|besøksdato=10. desember 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> == Historikk == Det er den georgiske kringkastaren Sakartvelos Sazogadoebrivi Mauts'q'ebeli (GPB) som har rettane til å sende Eurovision Song Contest i Georgia, og som vel det georgiske bidraget til Eurovision Song Contest. Georgia debuterte i 2007 med Sopo Khalvasji og songen «Visionary Dream». === Fråværet i 2009 === Georgia har delteke kvart år sidan, med unntak av i [[Eurovision Song Contest 2009|2009]], då Eurovision Song Contest vart arrangert i [[Moskva]]. På grunn av krigen i [[Sør-Ossetia]] i 2008 har det vore debatt i Georgia om landet i det heile tatt skulle deltake i Eurovision Song Contest i 2009.<ref>Economou, Thanasis (2008-08-11): [http://www.oikotimes.com/v2/index.php?file=articles&id=3918 «Georgian participation in Eurovision 2009 now questioned»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100206063139/http://www.oikotimes.com/v2/index.php?file=articles&id=3918 |date=2010-02-06 }}. ''Oikotimes''.</ref> 28. august 2008 annonserte den georgiske kringkastaren GPB at Georgia ikkje ville deltake i Eurovision Song Contest i 2009, med grunngjevinga av at dei ikkje ønsket å deltake i eit «land som bryt med menneskerettar og internasjonale lovar».<ref>[http://www.esckaz.com/2008/ «Georgian broadcaster confirms Eurovision boycott»]. ESCKaz. 28. august 2008</ref> Men, i desember 2008 ombestemte kringkastaren seg, og Georgia melde seg likevel på tevlinga i Moskva. I den nasjonale finalen 18. februar 2009 vann popgruppa [[Stephane & 3G]] med discolåten «[[We Don't Wanna Put In]]». Men songen vart raskt ganske kontroversiell, ikkje minst fordi «Put In» var ein openberr referanse til den dåverande presidenten i [[Russland]], [[Vladimir Putin]]. Russland protesterte mot teksta og fekk medhald frå [[Den europeiske kringkastingsunionen]], som bad GPB om å endre teksta eller å velje ein annan song. 11. mars kunngjorde GPB at dei ikkje ville endre teksta og meinte kravet frå EBU kom som ei følgje av russisk press. Dimed trekte Georgia seg frå Eurovision Song Contest 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/georgia/4974502/Georgia-pulls-out-of-Eurovision-after-controversial-song-is-banned.html|tittel=Georgia pulls out of Eurovision after controversial song is banned|besøksdato=10. desember 2016|forfattere=Sarah Marcus|dato=11. mars 2009|forlag=The Telegraph|}}</ref> === Tilbake i 2010 === Året etter, i [[Bærum kommune|Bærum]], var Georgia tilbake i Eurovision Song Contest og fekk ein niendeplass med [[Sopho Nizharadze|Sopo Nisharadse]]. Ho deltok med songen «[[Shine av Sopo Nisharadse|Shine]]», med tekst skriven av norske [[Hanne Sørvaag]]. Ein ny niandeplass fulgte i [[Düsseldorf]] [[Eurovision Song Contest 2011|året etter]], men sidan [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] har Georgia hatt varierande resultat i tevlinga. Fem gongar har landet ikkje klart å kvalifisere seg til finalen. To av dei gongane har dei hamna på sisteplass i semifinalen. == Bidraga == {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | align=center| {{flaggikonESC|Finland|2007}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || [[Sopo Khalvasji]] || «[[Visionary Dream]]» || [[Engelsk]] || align=center| 97 || align=center| 12 || align=center| 123 || align=center| 8 |- | align=center| {{flaggikonESC|Serbia|2008}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || [[Diana Gurtskaja]] || «[[Peace Will Come]]» || Engelsk || align=center| 83 || align=center| 11 || align=center| 107 || align=center|5 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Russland|2009}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]]}}|| [[Stephane & 3G]] || «[[We Don't Wanna Put In]]» || Engelsk || colspan="4" {{N/A|Trekt}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg|2010}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Sopo Nisharadse]] || «[[Shine av Sopo Nisharadse|Shine]]» || Engelsk || align=center| 136 || align=center| 9 || align=center bgcolor=#cc9966| 106 || align=center bgcolor=#cc9966| 3 |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyskland|2011}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || [[Eldrine]] || «[[One More Day]]» || Engelsk || align=center| 110 || align=center| 9 || align=center| 74 || align=center| 6 |- | align=center| {{flaggikonESC|Aserbajdsjan|2012}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || [[Anri Jokhadse]] || «[[I'm a Joker]]» || Engelsk og [[georgisk]] || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 36 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2013}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Sopo Gelovani]] og [[Nodiko Tatisjvili]] || «[[Waterfall]]» || Engelsk || align=center| 50 || align=center| 15 || align=center| 63 || align=center| 10 |- bgcolor="#FE8080" | align=center| {{flaggikonESC|Danmark|2014}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || [[The Shin]] og [[Mariko Ebralidse|Mariko]] || «[[Three Minutes to Earth]]» || Engelsk || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 15 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike|2015}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || [[Nina Sublatti]] || «[[Warrior av Nina Sublatti|Warrior]]» || Engelsk || align=center| 51 || align=center| 11 || align=center| 98 || align=center| 4 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2016}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || [[Nika Kotsjarov]] og [[Young Georgian Lolitaz]] ||«[[Midnight Gold]]» || Engelsk ||align=center| 104 ||align=center| 20 ||align=center| 123 ||align=center| 9 |- | align=center| {{flaggikonESC|Ukraina|2017}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || [[Tamara Gatsjetsjiladse]] ||«[[Keep the Faith]]» || Engelsk ||colspan="2" rowspan="3"{{N/A|Ikkje kvalifisert}} ||align=center|99 ||align=center|11 |- bgcolor="#FE8080" | align=center| {{flaggikonESC|Portugal|2018}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || [[Ethno-Jazz Band Iriao]] ||«[[Sjeni gulistvis|For You]]» || [[Georgisk]] ||align=center|24 ||align=center|18 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel|2019}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || [[Oto Nemsadze]] ||«[[Sul tsin iare|Keep on Going]]» || [[Georgisk]] ||align=center|62 ||align=center|14 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}}|| [[Tornike Kipiani]] || «[[Take Me as I Am]]» || Engelsk || colspan="4" {{N/A|Tevling avlyst}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Nederland|2021}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || [[Tornike Kipiani]] || «[[You av Tornike Kipiani|You]]» || Engelsk || rowspan="3" colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 16 || align=center| 16 |- bgcolor="#FE8080" | align=center|{{flaggikonESC|Italia|2022}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] || [[Circus Mircus]] || «[[Lock Me In]]» || Engelsk || align=center|22 || align=center|18 |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia|2023}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] || [[Iru Khetsjanovi]] || «[[Echo av Iru Khetsjanovi|Echo]]» || Engelsk ||align=center| 33 ||align=center| 12 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige|2024}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || [[Nutsa Buzaladze]] || «[[Firefighter av Nutsa Buzaladze|Firefighter]]» || Engelsk || align=center| 34 || align=center| 21 || align=center| 54 || align=center| 8 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sveits|2025}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] || [[Mariam Shengelia]] || «[[Freedom av Mariam Shengelia|Freedom]]» || Georgisk og engelsk || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 28 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike|2026}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] || {{ikkjeraud|Bzikebi}} || «{{ikkjeraud|On Replay}}» || Engelsk || || || || |} == Røystehistorikk (2007-2021) == ===Finalane=== {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Georgia har gjeve flest poeng til ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Aserbajdsjan}} || align=center| 116 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 104 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Armenia}} || align=center| 93 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 63 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Litauen}} || align=center| 60 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Georgia har fått flest poeng frå ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Armenia}} || align=center| 75 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Litauen}} || align=center| 69 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 51 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Russland}} || align=center| 45 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Aserbajdsjan}} || align=center| 43 |} {{col-end}} === Semifinalane === {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Georgia har gjeve flest poeng til ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 66 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Aserbajdsjan}} || align=center| 58 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Kviterussland}} || align=center| 56 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Armenia}} || align=center| 53 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Litauen}} || align=center| 52 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Georgia har fått flest poeng frå ! # !! Land !! Poeng |- bgcolor=gold | align=center| 01 || {{flaggESC|Litauen}} || align=center| 78 |- bgcolor=silver | align=center| 02 || {{flaggESC|Armenia}} || align=center| 66 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 03 || {{flaggESC|Ukraina}} || align=center| 64 |- | align=center| 04 || {{flaggESC|Kviterussland}} || align=center| 54 |- | align=center| 05 || {{flaggESC|Hellas}} || align=center| 51 |} {{col-end}} == Galleri == <gallery mode=packed heights=150px style="text-align:left"> File:ESC 2007 - Sopho Khalvashi - Visionary Dream.jpg|Sopho Khalvashi i [[Helsingfors]] [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] File:Diana Gurtskaya, Georgia, Eurovision 2008, 2nd semifinal.jpg|Diana Gurtskaya i [[Beograd]] [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] File:ESC2013 - Georgia 06 (crop).jpg|Sopho Gelovani og Nodiko Tatishvili i [[Malmö]] [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] File:ESC2014 - Georgia 01 (crop).jpg|Mariko Ebralidze og The Shin i [[København]] [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] File:20150515 ESC 2015 Nina Sublatti 8244.jpg|Nina Sublatti i [[Wien]] [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] File:ESC2016 - Georgia 02.jpg|Nika Kotsjarov & Young Georgian Lolitaz i [[Stockholm]] [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] File:ESC2017 - Georgia 01.jpg|Tamara Gatsjetsjiladse i [[Kiev]] [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] File:ESC2018 - Georgia 01.jpg|Iriao i [[Lisboa]] [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] File:ESC2019-Georgia.jpg|Oto Nemsadze i [[Tel Aviv]] [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] </gallery> ==Sjå òg== * [[Georgia i Junior Eurovision Song Contest]] == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Georgia i Eurovision Song Contest|Georgia i Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 5. mars 2021.'' {{refslutt}} {{Land i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Georgia i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Musikktevlingar]] hdnw738izddj3ziv4vli422nkv7g4rt 0 342260 3652513 2989993 2026-05-05T06:59:52Z Ranveig 39 Litt meir frå en: 3652513 wikitext text/x-wiki [[Fil:Der-Liebeskranke-Antiochus-1.jpg|mini|Måleri av [[Antiokos I Soter]] med kjærleikssorg.]] '''Kjærleikssorg''' er ei [[kjensle]] ein kan ha når ein blir avvist, mister eller saknar den ein er [[forelsking|forelska]] i.<ref name="ethnopharma">{{cite journal |last1=Leonti |first1=Marco |last2=Casu |first2=Laura |date=2 July 2018 |title=Ethnopharmacology of Love |journal=[[Frontiers in Psychology]] |volume=9 |page=567 |doi=10.3389/fphar.2018.00567 |pmc=6041438 |pmid=30026695 |doi-access=free}}: "The feeling of romantic love (also 'infatuated love' or 'limerence'; see Tennov, 1998) is the strongest sensation known to humankind and is characterized by a mix of unbearable exhilarating joy, anxiety, obsessive thinking and craving for emotional and physical union [...]. [...] Unrequited love, erotic frustration and the craving for the beloved object manifest themselves in what is commonly referred to as lovesickness (see Tennov, 1998). This often depressive and melancholic state of mind is characterized by intrusive thinking and also has an addictive component."</ref> Forsking på biologien bak romantisk [[kjærleik]] har funne teikn på at dei tidlege stadia av intens romantisk kjærleik liknar på [[avhengnad]], men akademikarar er ikkje samde om korleis kjærleiksavhengnad er definert.<ref name="fisher2016">{{cite journal |last1=Fisher |first1=Helen |author-link=Helen Fisher (anthropologist) |last2=Xu |first2=Xiaomeng |last3=Aron |first3=Arthur |author-link3=Arthur Aron |last4=Brown |first4=Lucy |date=9. mai 2016 |title=Intense, Passionate, Romantic Love: A Natural Addiction? How the Fields That Investigate Romance and Substance Abuse Can Inform Each Other |journal=[[Frontiers in Psychology]] |volume=7 |page=687 |doi=10.3389/fpsyg.2016.00687 |pmc=4861725 |pmid=27242601 |doi-access=free}}</ref><ref name="earp-love-addiction">{{Cite journal |last1=Earp |first1=Brian D. |author-link=Brian Earp |last2=Wudarczyk |first2=Olga A. |last3=Foddy |first3=Bennett |last4=Savulescu |first4=Julian |author-link4=Julian Savulescu |date=2017 |title=Addicted to Love: What Is Love Addiction and When Should It Be Treated? |journal=Philosophy, Psychiatry, & Psychology |language=en |volume=24 |issue=1 |pages=77–92 |doi=10.1353/ppp.2017.0011 |issn=1086-3303 |pmc=5378292 |pmid=28381923}}</ref> Kjærleikssorg er kjenneteikna av avhengnadsaktig lengt, [[depresjon]] og [[intrusjon|påtrengande tankar]] om eit kjærleiksobjekt.<ref name="ethnopharma"/> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lovesickness|Lovesickness]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. mai 2026.'' {{refslutt}} {{spire}} [[Kategori:Kjensler]] [[Kategori:Kjærleik|Sorg]] jpf2yc8h5puknhlzo7kf2atkzst8rqx 3652514 3652513 2026-05-05T07:00:08Z Ranveig 39 3652514 wikitext text/x-wiki [[Fil:Der-Liebeskranke-Antiochus-1.jpg|mini|Måleri av [[Antiokos I Soter]] med kjærleikssorg.]] '''Kjærleikssorg''' er ei [[kjensle]] ein kan ha når ein blir avvist, mister eller saknar den ein er [[forelsking|forelska]] i.<ref name="ethnopharma">{{cite journal |last1=Leonti |first1=Marco |last2=Casu |first2=Laura |date=2 July 2018 |title=Ethnopharmacology of Love |journal=[[Frontiers in Psychology]] |volume=9 |page=567 |doi=10.3389/fphar.2018.00567 |pmc=6041438 |pmid=30026695 |doi-access=free}}: "The feeling of romantic love (also 'infatuated love' or 'limerence'; see Tennov, 1998) is the strongest sensation known to humankind and is characterized by a mix of unbearable exhilarating joy, anxiety, obsessive thinking and craving for emotional and physical union [...]. [...] Unrequited love, erotic frustration and the craving for the beloved object manifest themselves in what is commonly referred to as lovesickness (see Tennov, 1998). This often depressive and melancholic state of mind is characterized by intrusive thinking and also has an addictive component."</ref> Forsking på biologien bak romantisk [[kjærleik]] har funne teikn på at dei tidlege stadia av intens romantisk kjærleik liknar på [[avhengnad]], men akademikarar er ikkje samde om korleis kjærleiksavhengnad er definert.<ref name="fisher2016">{{cite journal |last1=Fisher |first1=Helen |author-link=Helen Fisher (anthropologist) |last2=Xu |first2=Xiaomeng |last3=Aron |first3=Arthur |author-link3=Arthur Aron |last4=Brown |first4=Lucy |date=9. mai 2016 |title=Intense, Passionate, Romantic Love: A Natural Addiction? How the Fields That Investigate Romance and Substance Abuse Can Inform Each Other |journal=[[Frontiers in Psychology]] |volume=7 |page=687 |doi=10.3389/fpsyg.2016.00687 |pmc=4861725 |pmid=27242601 |doi-access=free}}</ref><ref name="earp-love-addiction">{{Cite journal |last1=Earp |first1=Brian D. |author-link=Brian Earp |last2=Wudarczyk |first2=Olga A. |last3=Foddy |first3=Bennett |last4=Savulescu |first4=Julian |author-link4=Julian Savulescu |date=2017 |title=Addicted to Love: What Is Love Addiction and When Should It Be Treated? |journal=Philosophy, Psychiatry, & Psychology |language=en |volume=24 |issue=1 |pages=77–92 |doi=10.1353/ppp.2017.0011 |issn=1086-3303 |pmc=5378292 |pmid=28381923}}</ref> Kjærleikssorg er kjenneteikna av avhengnadsaktig lengt, [[depresjon]] og [[intrusjon i medisin|påtrengande tankar]] om eit kjærleiksobjekt.<ref name="ethnopharma"/> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lovesickness|Lovesickness]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. mai 2026.'' {{refslutt}} {{spire}} [[Kategori:Kjensler]] [[Kategori:Kjærleik|Sorg]] 7u7v5kb1hr7ji0hectvne9jtf3e0ajw 0 357602 3652474 3230651 2026-05-04T15:16:50Z HerVal7752 105842 Død, litt språkvask i skjult tekst 3652474 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Stein Erik Hagen''' ({{datoar}})<ref>{{Kjelde www|url=https://www.finansavisen.no/samfunn/2026/05/04/8348529/stein-erik-hagen-er-dod-69-ar-gammel|tittel=Stein Erik Hagen er død: – En bauta har gått bort|forfattar=NTB & Henning Christensen|språk=nb|utgjevar=Finansavisen|vitja=2026-05-04}}</ref> var ein [[Noreg|norsk]] entreprenør og finansmann frå [[Oslo]].<ref>{{snl||Stein Erik Hagen}}</ref> Stein Erik Hagen er særleg kjend for etableringa av butikk-kjeder som [[Rimi]], og var av og til omtala som «Rimi-Hagen». <!-- == Biografi == Stein Erik Hagen vaks opp i Oslo som son til kjøpmannen Odd Hagen og hustrua Bergljot Hagen. Faren hadde sidan 1950-talet oppretta næringsmiddelbutikkar i [[Bohuslän]] og Oslo-regionen, der sonen frå nittenårs alder byrja arbeida i 1976 som sjef for ein av butikkane etter eksamenen frå Wang Handelsgymnas og eit år på handelsutdanninga på [[Kjøpmannsinstituttet i Oslo]]. Ved ei studiereise i [[Vest-Tyskland]] oppdaga far og son dei nye lågpriskjedane som kom fram der, og bestemte seg for å skapa eit norsk samsvar. I 1977 byrja dei den første butikken i det vertande Rimi-kjeda, som med åra under ulike namn ekspanderte til langt over 1&nbsp;000 butikkar i Noreg og utomlands. [[Fil:Rimi logo.png|mini|left|]] Hagen dominerte under 1990-talet handelen med næringsmiddel i Noreg gjennom Hakon-kjeda, som unntatt Rimi-butikkane òg omfatta grossistaktivitet. I 1998 tileigna Hagen Hakon-kjeda frå svenske [[ICA]]. Snart innan han hadde gått inn som deleigar, bytte selskapet til Hagen namn frå Hagen-gruppa til Hakon-gruppa, etter ICA-grunnleggjaren, Hakon Swenson, som aldri har hatt noko med Noreg å gjera. Året etter kjøpte nederlandsk Royal Ahold 50 prosent av ICA og ICA Ahold AB vart danna med Stein Erik Hagen som storeigar. I 2003 bytte selskapet namn til ICA AB. I 2004 selde Hagen aksjane sine i ICA AB til dei to andre eigarane og har i dag ingen forbindelse til ICA eller sin gamle Rimi-kjede som i dag er ICA Noreg.{{tr}} === Canica === I 1985 grunnla han familieselskapet sitt Canica AS (etter initialane i første namnet til hans tre born: Caroline–Nina–Carl), som unntatt å driva dei egne næringsmiddelkjedene òg er eit av dei største privategde investeringsselskapa i Noreg. Dei er investor og aktiv deleigar i andre selskap som næringsmiddelprodusenten [[Orkla ASA|Orkla]], med [[Steen & Strøm]], med Erik Hagen som styreformann, kjøpssentrumskjeda [[Steen & Strøm]] og [[Statoil]] si bensinstasjonskjede. Dei er heleigarar mellom anna av [[Jernia]]. Hagen har innehatt ei rekkje styrepostar i ulike selskap og aktivitetar. Canica Foundation distribuerer omfattande bidrag til forsking, utdanning og . For sitt bidrag til norsk kulturliv vart Hagen i 2002 tildelt Polarstjerneordenen. Canica forvaltar òg familien Hagen si omfattande kunstsamling med særskilt inriktning på norsk kunst frå fyrste halvdel av 1900-talet. I 2009 byrja Canica og delar av familien å flytta bustad og aktivitetar til [[Sveits]] i protest mot dei høge norske skattane. Han sjølv bur igjen i Noreg. I 2011 vart Hagen ramma av prostatakreft som han fått fått behandling i USA. Han finansierer òg forsking innanfor området. Hausten 2014 trekte han seg attende frå alle butikkaktivitetar og overrekte ansvaret til døtrene sine, Caroline Hagen Kjos, arbeidende styreformann i Canica, og Nina Camilla Hagen Sørli, styreformann i Jernika-kjeden med meir. == Privatliv == Hagen har tre born sidan tidlegare ekteskap i 1979 med Nina Paulsen og eit barn frå ein følgjande relasjon. I 2004 gifte han seg med [[Mille-Marie Treschow]], som gjennom arv ofte vert omtalt som Noregs rikaste kvinne. Etter å ha levd separerte nokre år tok paret i 2012 ut skilsmisse. I ''[[Skavlan]]'' hausten 2015 dukka det opp at Hagen er [[Bifili|bisexuell]] og støttar rettane til homoseksuelle til mellom anna vigselsrett i norske kyrkjer. Hagen er eigar av seglbåten SY Canica. SY Canica er ein 43,0 [[m]] Baltic Yacht bygd i Finland. Båten ligg av og til på sommartid i gjesthamner på vestkysten. [[Fil:SYCanica-Grebbestad.JPG|høgre|mini|325x325pk|SY Canica i [[Grebbestad]] august 2006]] --> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Stein Erik Hagen|Stein Erik Hagen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 14. oktober 2018.'' {{refslutt}} * [https://nbl.snl.no/Stein_Erik_Hagen Stein Erik Hagen] i Norsk Biografisk Leikikon <references /> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Norske forretningsfolk]] [[Kategori:Maskinomsette artiklar som treng gjennomgang]] i630ejzozstslqbqrzbb3vjpbmfj1l9 3652475 3652474 2026-05-04T15:17:11Z HerVal7752 105842 /* Kjelder */ 3652475 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Stein Erik Hagen''' ({{datoar}})<ref>{{Kjelde www|url=https://www.finansavisen.no/samfunn/2026/05/04/8348529/stein-erik-hagen-er-dod-69-ar-gammel|tittel=Stein Erik Hagen er død: – En bauta har gått bort|forfattar=NTB & Henning Christensen|språk=nb|utgjevar=Finansavisen|vitja=2026-05-04}}</ref> var ein [[Noreg|norsk]] entreprenør og finansmann frå [[Oslo]].<ref>{{snl||Stein Erik Hagen}}</ref> Stein Erik Hagen er særleg kjend for etableringa av butikk-kjeder som [[Rimi]], og var av og til omtala som «Rimi-Hagen». <!-- == Biografi == Stein Erik Hagen vaks opp i Oslo som son til kjøpmannen Odd Hagen og hustrua Bergljot Hagen. Faren hadde sidan 1950-talet oppretta næringsmiddelbutikkar i [[Bohuslän]] og Oslo-regionen, der sonen frå nittenårs alder byrja arbeida i 1976 som sjef for ein av butikkane etter eksamenen frå Wang Handelsgymnas og eit år på handelsutdanninga på [[Kjøpmannsinstituttet i Oslo]]. Ved ei studiereise i [[Vest-Tyskland]] oppdaga far og son dei nye lågpriskjedane som kom fram der, og bestemte seg for å skapa eit norsk samsvar. I 1977 byrja dei den første butikken i det vertande Rimi-kjeda, som med åra under ulike namn ekspanderte til langt over 1&nbsp;000 butikkar i Noreg og utomlands. [[Fil:Rimi logo.png|mini|left|]] Hagen dominerte under 1990-talet handelen med næringsmiddel i Noreg gjennom Hakon-kjeda, som unntatt Rimi-butikkane òg omfatta grossistaktivitet. I 1998 tileigna Hagen Hakon-kjeda frå svenske [[ICA]]. Snart innan han hadde gått inn som deleigar, bytte selskapet til Hagen namn frå Hagen-gruppa til Hakon-gruppa, etter ICA-grunnleggjaren, Hakon Swenson, som aldri har hatt noko med Noreg å gjera. Året etter kjøpte nederlandsk Royal Ahold 50 prosent av ICA og ICA Ahold AB vart danna med Stein Erik Hagen som storeigar. I 2003 bytte selskapet namn til ICA AB. I 2004 selde Hagen aksjane sine i ICA AB til dei to andre eigarane og har i dag ingen forbindelse til ICA eller sin gamle Rimi-kjede som i dag er ICA Noreg.{{tr}} === Canica === I 1985 grunnla han familieselskapet sitt Canica AS (etter initialane i første namnet til hans tre born: Caroline–Nina–Carl), som unntatt å driva dei egne næringsmiddelkjedene òg er eit av dei største privategde investeringsselskapa i Noreg. Dei er investor og aktiv deleigar i andre selskap som næringsmiddelprodusenten [[Orkla ASA|Orkla]], med [[Steen & Strøm]], med Erik Hagen som styreformann, kjøpssentrumskjeda [[Steen & Strøm]] og [[Statoil]] si bensinstasjonskjede. Dei er heleigarar mellom anna av [[Jernia]]. Hagen har innehatt ei rekkje styrepostar i ulike selskap og aktivitetar. Canica Foundation distribuerer omfattande bidrag til forsking, utdanning og . For sitt bidrag til norsk kulturliv vart Hagen i 2002 tildelt Polarstjerneordenen. Canica forvaltar òg familien Hagen si omfattande kunstsamling med særskilt inriktning på norsk kunst frå fyrste halvdel av 1900-talet. I 2009 byrja Canica og delar av familien å flytta bustad og aktivitetar til [[Sveits]] i protest mot dei høge norske skattane. Han sjølv bur igjen i Noreg. I 2011 vart Hagen ramma av prostatakreft som han fått fått behandling i USA. Han finansierer òg forsking innanfor området. Hausten 2014 trekte han seg attende frå alle butikkaktivitetar og overrekte ansvaret til døtrene sine, Caroline Hagen Kjos, arbeidende styreformann i Canica, og Nina Camilla Hagen Sørli, styreformann i Jernika-kjeden med meir. == Privatliv == Hagen har tre born sidan tidlegare ekteskap i 1979 med Nina Paulsen og eit barn frå ein følgjande relasjon. I 2004 gifte han seg med [[Mille-Marie Treschow]], som gjennom arv ofte vert omtalt som Noregs rikaste kvinne. Etter å ha levd separerte nokre år tok paret i 2012 ut skilsmisse. I ''[[Skavlan]]'' hausten 2015 dukka det opp at Hagen er [[Bifili|bisexuell]] og støttar rettane til homoseksuelle til mellom anna vigselsrett i norske kyrkjer. Hagen er eigar av seglbåten SY Canica. SY Canica er ein 43,0 [[m]] Baltic Yacht bygd i Finland. Båten ligg av og til på sommartid i gjesthamner på vestkysten. [[Fil:SYCanica-Grebbestad.JPG|høgre|mini|325x325pk|SY Canica i [[Grebbestad]] august 2006]] --> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Stein Erik Hagen|Stein Erik Hagen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 14. oktober 2018.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Norske forretningsfolk]] [[Kategori:Maskinomsette artiklar som treng gjennomgang]] hzt16i0xeusy3jpx44vk0xijlzvm0lg 3652497 3652475 2026-05-04T19:30:42Z 90sveped 53941 Utvida frå norsk bokmål wiki 3652497 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Stein Erik Hagen''' ({{datoar}})<ref>{{Kjelde www|url=https://www.finansavisen.no/samfunn/2026/05/04/8348529/stein-erik-hagen-er-dod-69-ar-gammel|tittel=Stein Erik Hagen er død: – En bauta har gått bort|forfattar=NTB & Henning Christensen|språk=nb|utgjevar=Finansavisen|vitja=2026-05-04}}</ref> var ein [[Noreg|norsk]] entreprenør og finansmann frå [[Oslo]].<ref>{{snl||Stein Erik Hagen}}</ref> Stein Erik Hagen er særleg kjend for etableringa av butikk-kjeder som [[Rimi]], og var av og til omtala som «Rimi-Hagen». Hagen hadde mange verv i norsk næringsliv, både som styreleiar og styremedlem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.purehelp.no/m/role/viewBoardMember/32921381/steinerikhagen|tittel=[Stein Erik Hagen] - 10 roller & 26 relasjoner i næringslivet|besøksdato=2026-05-04|verk=www.purehelp.no}}</ref> == Utdanning og yrke == Hagen var utdanna ved Kjøpmannsinstituttet, som i dag er ein del av [[Handelshøyskolen BI]]. Hagen var mest kjend for oppstarten og det tidlegare eigarskapet til Rimi. Av denne grunnen fekk han kallenamnet «Rimi-Hagen». Hagen vart ein av Noregs største private investorar gjennom familieselskapet Canica AS, som mellom anna har betydelege interesser i [[Orkla ASA|Orkla]], Jernia, Komplett, Ignis og Steen & Strøm.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/marked/stein-erik-hagen/stein-erik-hagen-om-politikk-kjarlighet-og-navere-det-er-litt-spesielt-a-forlange-at-naboen-din-skal-betale-for-deg-fordi-du-selv-ikke-gidder-a-sta-opp-om-morgenen/2-1-1033003|tittel=Stein Erik Hagen om politikk, kjærlighet og «navere»: – Det er litt spesielt å forlange at naboen din skal betale for deg, fordi du selv ikke gidder å stå opp om morgenen|besøksdato=8. juli 2021|forfattere=Jakob Shultz|dato=8. juli 2021|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Bakgrunn: Født og oppvokst i Oslo. Begynte å jobbe i foreldrenes kolonial og etablerte etter hvert Rimi-kjeden, som ble grunnlagt i 1977 og gjorde at Hagen tjente seg rik på dagligvarer. Solgte seg ned og til slutt helt ut av dagligvarekjeden i 2004 da Ica og nederlandske Ahold overtok alle aksjene i Hakon Gruppen. Etablerte investeringsselskapet Canica i 1985, som han eier med sine barn. Kjøpte seg opp i Orkla og ble styreleder i konglomeratet i 2005.}}</ref> Ifølgje tidsskriftet ''[[Tidsskriftet Kapital|Kapital]]'' var formuen hans på 33 milliardar kroner per 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://kapital.no/kapital-index/norges-400-rikeste|tittel=Kapitals liste over Norges 400 rikeste|besøksdato=8. juli 2021|forlag=Kapital}}</ref> == Politikk == Den 23. juli 2009 kunngjorde Hagen at han tok med delar av familien og flytta til [[Sveits]] hausten same året. Flyttinga vart grunngjeven med skattesystemet i Noreg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/innenriks/stein_erik_hagen/skatteparadis/7329942/|tittel=Stein Erik Hagen flagger ut|utgiver=Dagbladet.no|dato=23. juli 2009|besøksdato=24. juli 2009|språk=norsk|fornavn=Kamilla|etternavn=Thoresen|fornavn2=Torgeir|etternavn2=Krokfjord}}</ref> Dagen etter kom det fram at han vart verande i Noreg, men barna og store delar av formuen flytta til Sveits. Hagen var i opposisjon til skattepolitikken til [[Regjeringa Stoltenberg II|Stoltenberg-regjeringa]]. I 2024 opplyste Hagen at han planla å flytte etter til Sveits.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/6687848dd8d7683ec765930b/dn-stein-erik-hagen-flytter-til-sveits|tittel=DN: Stein Erik Hagen flytter til Sveits|besøksdato=2025-10-02|dato=2024-07-05|fornavn=Margrethe Håland|etternavn=Solheim|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Hagen donerte i 2006 pengar til alle dei borgarlege partia, [[Kristeleg Folkeparti]], [[Venstre]], [[Framstegspartiet]] og [[Høgre]], der sistnemnde fekk det største bidraget. Sidan 2019 donerte Hagen, gjennom Canica AS, millionar til ulike borgarlege parti ved kvart val. Det største bidraget var til Høgre, på 4,5 millionar i 2021, og det nyaste bidraget til KrF, på 1 million i 2025.{{tr}} == Veldedighet == I 2007 gav Hagen 100 millionar kroner til forsking ved Medisinsk fakultet ved [[Universitetet i Oslo]] og til [[Rikshospitalet]]. Donasjonen skulle strekkje seg over ein periode på ti år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/stor-oslo/100-mill-til-medisinsk-forskning-1.3821501|tittel=100 mill til medisinsk forskning|besøksdato=2026-05-04|dato=2007-10-22|fornavn=Stig Kalsæg|etternavn=Sulland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Hagen lova i 2007 gjennom selskapet sitt, Canica AS, eit bidrag på 8,4 millionar kroner til oppussinga av [[Skiforeninga|Skiforeningas]] [[Holmenkollen|Holmenkoll]]-museum.<ref>{{Kilde www |url=http://www.na24.no/naeringsliv/article1323384.ece |tittel=na24.no – Hagens milliongave 08.09.07 |besøksdato=2007-09-09 |arkiv-dato=2007-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070911103728/http://www.na24.no/naeringsliv/article1323384.ece |url-status=død |fornavn=Mads Kvernen|etternavn=Kleppe}}</ref> Gjennom to donasjonar i 2004 og 2006 har Hagen gitt til saman 10 millionar kroner til eit gaveprofessorat ved Handelshøyskolen BI. Pengane skulle finansiere forsking på eigarskap i familiebedrifter; Øyvind Bøhren innehadde gaveprofessoratet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.na24.no/naeringsliv/article765450.ece |tittel=na24.no – Gavesjekk fra Hagen 10.10.06 |besøksdato=2007-10-22 |arkiv-dato=2007-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070301020600/http://www.na24.no/naeringsliv/article765450.ece |url-status=død |fornavn=André Clark|etternavn=Utvik}}</ref> == Kunstsamlar == Etter ei tid som kunstsamlar, skipa Hagen føretaket Canica Kunstsamling.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/en-nasjonalskatt-kan-vaere-pa-vei-utenlands/60773681|tittel=- En nasjonalskatt kan være på vei utenlands|besøksdato=2026-05-04|dato=2015-04-25|fornavn=Steinar Solås|etternavn=Suvatne|språk=nb-NO|verk=Dagbladet}}</ref> Nitti prosent av eigarskapet til samlinga vart på eit tidspunkt overført frå Hagen sjølv til medlemmar av familien hans.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bi.edu/OsloFiles/ccgr/Beholder_makten_Kapital_08-13.pdf|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2026-05-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151016222327/http://www.bi.edu/OsloFiles/ccgr/Beholder_makten_Kapital_08-13.pdf|arkivdato=2015-10-16|verk=www.bi.edu}}</ref> Kunsthistorikaren Gunnar Danbolt karakteriserte i 2015 samlinga som «ganske eineståande».<ref name=":1" /> Samlinga bestod då av meir enn 1500 katalogiserte verk. Hagen gav uttrykk for at medan tonegjevande private samlarar elles flokkar seg om samtidskunsten, gjekk Canica Kunstsamling i staden bakover i tid og konsentrerte seg om nordisk måleri frå byrjinga av førre hundreåret og fram til sekstiåra.<ref>{{Kilde www |url=http://www.hegnar.no/kvinner/article720051.ece |tittel=Hegnar.no – Hagen viser privat kunstsamling. |besøksdato=2013-04-01 |arkiv-dato=2013-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130921053624/http://www.hegnar.no/kvinner/article720051.ece |url-status=død |dato=2013-02-15}}</ref> Samlinga vart bygd opp av kunsthistorikar Steinar Gjessing. 200 av verka i samlinga vart plukka ut til utstillinga «Fra Munch til Slettemark», som vart vist på [[Munch-museet]] i 2013.<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/anmeldelser/Munch-ismer-7135143.html#.UVoLEZM3iuI Aftenposten.no – Et overdådig og fascinerende utvalg av Stein-Erik Hagens kunstsamling åpner i det kommunale Munch-museet lørdag. 01.03.2013]</ref> Utstillinga, med lokale tilpassingar, vart deretter vist i KODE2 ([[Bergen kunstmuseum]]) frå september same året til januar 2014.<ref>[http://kodebergen.no/utstillinger/fra-munch-til-slettemark FRA MUNCH TIL SLETTEMARK]</ref> Eitt av dei større måleria til [[Theodor Kittelsen]] er på langtidslån i KODE4. == Privatliv == === Bustad === Hagen budde per 2019 i heimen sin i Voksenkollen. === Helse === I desember 2011 vart det kjent at Hagen hadde fått prostatakreft. Han ønskte å vere mest mogleg open om sjukdomen, for å kunne bidra til at folk vart merksame på prostatakreft, og til at fleire menn kunne oppdage sjukdomen på eit tidleg stadium. Hagen fekk behandling for sjukdomen i [[USA]].<ref>[http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2301367.ece Dagens næringsliv – ''Stein Erik Hagen har fått kreft''], besøkt 30. desember 2011.</ref> Han døydde brått av hjartestans 4. mai 2026 i bustaden sin.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/stein-erik-hagen-_69_-er-dod-1.17870919|tittel=Stein Erik Hagen (69) er død|besøksdato=2026-05-04|dato=2026-05-04|fornavn=Mathias|etternavn=Revheim-Rafaelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> === Familie === Han hadde fire barn frå det første ekteskapet sitt og eitt frå eit seinare sambuarforhold. I 2004 gifta han seg med [[Mille-Marie Treschow]]. I august 2012 vart det kjent at Treschow og Hagen hadde teke ut [[separasjon]].<ref>[http://www.aftenposten.no/okonomi/Stein-Erik-Hagen-og-Mille-Marie-Treschow-separeres-6969707.html Stein Erik Hagen og Mille Marie Treschow separeres], [[Aftenposten]], 20. august 2012</ref> Dei vart seinare skilde. Hagen stod fram som [[Bifili|bifil]]<ref>{{cite news|last=Haugan|first=Bjørn|date=02.10.2015|title=Hagen sier ekskonene visste at han var bifil|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/homofili-i-idretten/hagen-sier-ekskonene-visste-at-han-var-bifil/a/23535488/|newspaper=Verdens Gang|location=|access-date=02.10.2015|language=norsk}}</ref> i TV-programmet ''Skavlan'' 2. oktober 2015,<ref>{{Kilde avis|tittel=Stein Erik Hagen står frem som homofil|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/stein-erik-hagen-star-frem-som-homofil-1.12582059|besøksdato=2018-08-31|dato=2015-10-02|etternavn=Nymo|fornavn=Jarl|språk=nb-NO}}</ref> og i ein artikkel i ''Magasinet'' (til ''[[Dagens Næringsliv]]'') i juli 2021 uttalte han at han visste han var [[Homofili|homofil]] då han var i 30-åra.<ref name=":0" /> Den 15. november 2025 gifta Hagen seg med den 39 år yngre kjærasten Bendik Skinningsrud i [[Holmenkollen kapell]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Stein Erik Hagen gifter seg med Bendik Skinningsrud – gjestene ankommer|avis=TV2|url=https://www.tv2.no/nyheter/stein-erik-hagen-gifter-seg-med-bendik-skinningsrud-gjestene-ankommer/18292725/|besøksdato=2026-05-04|dato=2025-11-15|etternavn=|fornavn=|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Stein Erik Hagen er gift med sin Bendik|avis=VG|url=https://www.vg.no/rampelys/i/mP7qj0/kjendisene-paa-plass-stein-erik-hagen-gir-i-dag-sitt-ja-til-bendik|besøksdato=2026-05-04|dato=2025-11-15|etternavn=|fornavn=|språk=nb-NO}}</ref> == Utmerkingar == * [[Fil:Purple ribbon bar - general use.svg|frameless|upright=0.25]] Polarstjerneordenen (2002)<ref>{{Kilde www|url=https://polarstjerneorden.no/tildelinger/|tittel=Tildelinger|besøksdato=2026-05-04|språk=nb-NO|forlag=Polarstjerneorden}}</ref> <!-- == Biografi == Stein Erik Hagen vaks opp i Oslo som son til kjøpmannen Odd Hagen og hustrua Bergljot Hagen. Faren hadde sidan 1950-talet oppretta næringsmiddelbutikkar i [[Bohuslän]] og Oslo-regionen, der sonen frå nittenårs alder byrja arbeida i 1976 som sjef for ein av butikkane etter eksamenen frå Wang Handelsgymnas og eit år på handelsutdanninga på [[Kjøpmannsinstituttet i Oslo]]. Ved ei studiereise i [[Vest-Tyskland]] oppdaga far og son dei nye lågpriskjedane som kom fram der, og bestemte seg for å skapa eit norsk samsvar. I 1977 byrja dei den første butikken i det vertande Rimi-kjeda, som med åra under ulike namn ekspanderte til langt over 1&nbsp;000 butikkar i Noreg og utomlands. [[Fil:Rimi logo.png|mini|left|]] Hagen dominerte under 1990-talet handelen med næringsmiddel i Noreg gjennom Hakon-kjeda, som unntatt Rimi-butikkane òg omfatta grossistaktivitet. I 1998 tileigna Hagen Hakon-kjeda frå svenske [[ICA]]. Snart innan han hadde gått inn som deleigar, bytte selskapet til Hagen namn frå Hagen-gruppa til Hakon-gruppa, etter ICA-grunnleggjaren, Hakon Swenson, som aldri har hatt noko med Noreg å gjera. Året etter kjøpte nederlandsk Royal Ahold 50 prosent av ICA og ICA Ahold AB vart danna med Stein Erik Hagen som storeigar. I 2003 bytte selskapet namn til ICA AB. I 2004 selde Hagen aksjane sine i ICA AB til dei to andre eigarane og har i dag ingen forbindelse til ICA eller sin gamle Rimi-kjede som i dag er ICA Noreg.{{tr}} === Canica === I 1985 grunnla han familieselskapet sitt Canica AS (etter initialane i første namnet til hans tre born: Caroline–Nina–Carl), som unntatt å driva dei egne næringsmiddelkjedene òg er eit av dei største privategde investeringsselskapa i Noreg. Dei er investor og aktiv deleigar i andre selskap som næringsmiddelprodusenten [[Orkla ASA|Orkla]], med [[Steen & Strøm]], med Erik Hagen som styreformann, kjøpssentrumskjeda [[Steen & Strøm]] og [[Statoil]] si bensinstasjonskjede. Dei er heleigarar mellom anna av [[Jernia]]. Hagen har innehatt ei rekkje styrepostar i ulike selskap og aktivitetar. Canica Foundation distribuerer omfattande bidrag til forsking, utdanning og . For sitt bidrag til norsk kulturliv vart Hagen i 2002 tildelt Polarstjerneordenen. Canica forvaltar òg familien Hagen si omfattande kunstsamling med særskilt inriktning på norsk kunst frå fyrste halvdel av 1900-talet. I 2009 byrja Canica og delar av familien å flytta bustad og aktivitetar til [[Sveits]] i protest mot dei høge norske skattane. Han sjølv bur igjen i Noreg. I 2011 vart Hagen ramma av prostatakreft som han fått fått behandling i USA. Han finansierer òg forsking innanfor området. Hausten 2014 trekte han seg attende frå alle butikkaktivitetar og overrekte ansvaret til døtrene sine, Caroline Hagen Kjos, arbeidende styreformann i Canica, og Nina Camilla Hagen Sørli, styreformann i Jernika-kjeden med meir. == Privatliv == Hagen har tre born sidan tidlegare ekteskap i 1979 med Nina Paulsen og eit barn frå ein følgjande relasjon. I 2004 gifte han seg med [[Mille-Marie Treschow]], som gjennom arv ofte vert omtalt som Noregs rikaste kvinne. Etter å ha levd separerte nokre år tok paret i 2012 ut skilsmisse. I ''[[Skavlan]]'' hausten 2015 dukka det opp at Hagen er [[Bifili|bisexuell]] og støttar rettane til homoseksuelle til mellom anna vigselsrett i norske kyrkjer. Hagen er eigar av seglbåten SY Canica. SY Canica er ein 43,0 [[m]] Baltic Yacht bygd i Finland. Båten ligg av og til på sommartid i gjesthamner på vestkysten. [[Fil:SYCanica-Grebbestad.JPG|høgre|mini|325x325pk|SY Canica i [[Grebbestad]] august 2006]] --> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Stein Erik Hagen|Stein Erik Hagen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 14. oktober 2018.'' {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Stein Erik Hagen|Stein Erik Hagen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. mai 2026.'' {{refslutt}} {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Norske forretningsfolk]] [[Kategori:Maskinomsette artiklar som treng gjennomgang]] gxvh4iy18n0cga2htstl86ksdnpcyac 0 370878 3652516 3415251 2026-05-05T07:05:39Z Ranveig 39 Fmt. 3652516 wikitext text/x-wiki '''Grensekommisjonen Fristaten/Nord-Irland (1924)''' eller ''(Irish) Boundary Commision'' vart oppnemnd i 1924 i samsvar med artikkel 12 i den anglo-irske avtala frå 6. desember 1921 som avslutta [[den irske sjølvstendekrigen 1919-1921]]. I denne paragrafen heitte det at ein kommisjon {{blockquote|consisting of three persons, one to be appointed by the government of the Irish Free State, one to be appointed by the government of Northern Ireland and one who shall be Chairman to be appointed by the British Government shall determine in accordance with the wishes of the inhabitants, so far as may be compatible with economic and geographic conditions, the boundaries between Northern Ireland and the rest of Ireland, and for purposes of the Government of Ireland Act, 1920, and of this instrument, the boundary of Northern Ireland shall be determined such as may be determined by such Commission.<ref>Sitert etter det irske nasjonalarkivet si digitalt tilgjengelege avtale. {{citation|url=http://treaty.nationalarchives.ie/document-gallery/anglo-irish-treaty-6-december-1921/anglo-irish-treaty-6-december-1921-page-4/ |title=Side 4||archiveurl=https://web.archive.org/web/20190730085447/http://treaty.nationalarchives.ie/document-gallery/anglo-irish-treaty-6-december-1921/anglo-irish-treaty-6-december-1921-page-4/ |archivedate=2019-07-30 |accessdate-30. juli 2019}}</ref> }} ==Oppnemning og kommisjonsarbeid== [[File:Irish Boundary Commission's first sitting in Ireland (31988303502).jpg|mini|Grensekommisjonens fyrste møte i Irland. [[Irish Independent]], Tysdag, 11 desember 1924. Nummer to frå venstre, Joseph Robert Fisher; midetn: kommisjonsleiar Richard Feetham; nummer to frå høgre, Dr. Eoin MacNeill. ]] Den anglo-irske avtala føreskreiv ein trepartsoppnemnd kommisjon, der to av partane måtte påreknast å oppnemna ein tilhengjar av det alt etablerte [[Nord-Irland]] og [[Ulster Unionist Party]] sitt regime der. Dei nord-irske styresmaktene markerte si motvilje mot å endra dei etablerte grensene ved å nekta å oppnemna ein medlem i grensekommisjonen. London-styresmaktene oppnemnde difor deira representant. Medlemer i kommisjonen vart: * [[Joseph Robert Fisher]] (1855-1939), «representant» for Nord-Irland, oppnemnd av London-styresmaktene. Han var jurist, unionist frå Nord-Irland og redaktør for Belfastavisa ''[[Northern Whig]]''. * [[Eoin MacNeill]] (1867-1945), representerte [[den irske fristaten]], og var utdanningsminister der. * [[Richard Feetham]](1874-1965), britiskoppnemnd, walisisk-fødd domar og politikar frå Sør-Afrika. Kommisjonen arbeidde fram til og gjennom det meste av 1925,<ref> Framstillinga i dette avsnittet byggjer på teksten under «Boundary Commission» i D.J. Hickey og J.E. Doherty: A dictionary of Irish history 1800-1980. Dublin, Gill and MacMillan 1989, s. 41. [[ISBN 0-7171-1567-4]]. Dette gjeld berre delvis i tidlegare delar av teksten. Dette gjennomgåande framifrå oppslagsverket har feiltolka §12 i 1921-avtala på punktet om kven som skulle oppnemna kommisjonsleiaren. Dei hevdar at kommisjonsleiaren skulle vera oppnemnd i fellesskap. Denne feiltolkinga er gjort trass i at § 12 i 1921-avtala er attgjeve korrekt og in extenso under oppslagsordet «Treaty» s. 568.</ref> vitja grenseområde (både i Nord-Irland og i Fristaten) og henta inn synsmåtar på grensa og eventuell grenseendring. Då arbeidet vart avslutta, vart kommisjonsmedlemene samde om at vurderingane hadde gjort og det materialet kommisjonen sat på, ikkje skulle gjerast offentleg før kommisjonen kunne samla seg bak ein rapport. Ein lekkasje i den britiske avisa [[Morning Post]] 7. november 1925 torpederte dette opplegget. Avisa kunne melda at delar av det austlege grevskapet Donegal skulle førast over til Nord-Irland, medan delar av det sørlege grevskapet Armagh skulle førast over til Fristaten. Representanten McNeill trekte seg då frå kommisjonen og skulda kommisjonsleiaren Feedham for å ha late seg påverka av politiske ynskje. 3. desember 1925 vart dei tre styresmaktene samde om at grensa skulle vera uendra slik dei var etter Government of Ireland Act, dvs. fylgja dei gamle grevskapsgrensene slik at Nord-Irland femna om dei seks grevskapa Antrim, (London)Derry, Fermanagh, Tyrone, Armagh og Down. Rapporten frå kommisjonen vart ikkje publisert før i 1969.<ref> Les rapporten frå grensekommisjonen frå National Archives (UK): https://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C386829 Lenkje henta 30. juli 2019.</ref> ==Referansar== {{Referansar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nordirsk historie]] [[Kategori:Irsk historie]] [[Kategori:1924]] nkj6d4vvvkxco6t7t9phq36jw7ezhu3 15 378995 3652515 3245873 2026-05-05T07:02:49Z Ranveig 39 Fmt. 3652515 wikitext text/x-wiki ==frå raudlenke til blå== "kategori:Eliteserien i 2020" <br> er no ein raudlenke.<br>Eg skal no prøve å gjere den til ei blålenke.<br> Eg kjem først til å prøve å sette den inn i "kategori:Fotball i 2020".<br>(I utgangspunktet har eg cirka null interesse i å '''lære''' noe særlig om kategori-treet, berre så det er sagt.) Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 4. juni 2020 kl. 07:42 (CEST) :Viss du ikkje kan læra deg å gjera noko skikkeleg, bør du ikkje gjera det. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 4. juni 2020 kl. 08:10 (CEST) ::Din '''tolkning''' av det eg skreiv, trur eg blir nytteslaust å diskutere. Ha en fin dag, då. Helsing [[Brukar:Sju hav|Sju hav]] ([[Brukardiskusjon:Sju hav|diskusjon]]) 4. juni 2020 kl. 08:41 (CEST) itcbiiq4kfggddke07xxwu6zehcuud6 0 381037 3652471 3574037 2026-05-04T15:06:23Z 90sveped 53941 /* Bidraga */ 3652471 wikitext text/x-wiki {{merge|Estisk i Eurovision Song Contest}} {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Estland | tidlegare = | offisielt = [[Estland]] | bilete = EuroEstonia.svg | bilettekst = | bilete2 = | bilettekst2 = | bilete3 = | bilettekst3 = | kringkastar = [[Eesti Rahvusringhääling|ERR]] | nasjonale uttakingar = 26 | interne uttakingar = 0 | debutår = [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] | deltakingar = 26 | beste resultat i semifinalen = 3 ([[Eurovision Song Contest 2009|2009]] og [[Eurovision Song Contest 2015|2015]]) | beste resultat i finalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2001|2001]]) | verste resultat i semifinalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 2016|2016]]) | verste resultat i finalen = 24 ([[Eurovision Song Contest 1994|1994]] og [[Eurovision Song Contest 2011|2011]]) | poeng i semifinalane = 1 513 | poeng i finalane = 1 773 | poeng totalt = 3 286 }} '''Estland''' debuterte i '''[[Eurovision Song Contest]]''' i [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] og har delteke i tevlinga 26 gongar. Estland deltok også i kvalifiseringsrunda til Eurovision Song Contest i [[Eurovision Song Contest 1993|1993]], kalla ''[[Kvalifikacija za Millstreet]]'', men bidraget [[Janika Sillamaa]] og «[[Muretut meelt ja südametuld]]» klarte ikkje å kvalifisere seg. Estland har vunne Eurovision Song Contest éin gong, i [[Eurovision Song Contest 2001|2001]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/country/estonia|tittel=Estonia – Eurovision Song Contest|besøksdato=9. desember 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> Sidan innføringa av semifinalar i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]], har Estland kvalifisert seg til finalen ved 8 av 18 anledningar. == Historikk == Det er den estiske allmennkringkastaren [[Eesti Rahvusringhääling|ERR]] som sender Eurovision Song Contest i Estland, og som vel Estland sitt bidrag til Eurovision Song Contest. I [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] var Estland eitt av sju nye medlemsland i [[Den europeiske kringkastingsunionen]] som ønskte å deltake i tevlinga. For å halde talet på antall deltakande land nede, kravde [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] at dei sju landa måtte gjennom ei eigen førehandskvalifisering, kalla [[Kvalifikacija za Millstreet]] (Kvalifisering til [[Millstreet]]). Dei tre beste landa i kvalifiseringa, ville få ein plass i Eurovision Song Contest. Det estiske bidraget havna på ein femteplass og fekk dimed ikkje deltake i den internasjonale finalen. Året etter debuterte Estland i Eurovision Song Contest, som vart arrangert i [[Dublin]]. Bidraget «[[Nagu merelaine]]» enda nest sist med berre 2 poeng, og dimed var Estland ikkje kvalifisert til [[Eurovision Song Contest 1995]]. === Oppturen === Då [[Eurovision Song Contest 1996]] vart arrangert i [[Oslo]], var Estland tilbake. Dette var starten på det som vart ein sterk periode for det [[Baltikum|baltiske]] landet. Estland kom på femteplass i Oslo og ein åttandeplass i Dublin året etter. I [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] vart Estland nummer seks, og i [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] var Estland ein av førehandsfavorittane med songen «[[Once in a Lifetime]]» av [[Eda-Ines Etti|Ines]]. Den fyrste sigeren til Estland kom allereie året etter, med songen «[[Everybody av Tanel Padar, Dave Benton og 2XL|Everybody]]», framført av [[Tanel Padar]] og [[Dave Benton]] saman med gruppa [[Soul Militia|2XL]]. Dette var fyrste gongen eit [[Aust-Europa|austeuropeisk land]] vann tevlinga, og arrangement vart ein stor kostnad for den dåverande kringkastaren [[Eesti Televisioon|ETV]]. Fyrst i juni fekk kringkastaren finansieringa den trong for å kunne arrangere [[Eurovision Song Contest 2002]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/rampelys/tv/melodi-grand-prix-eurovision/estland-holder-grand-prix/a/4438454/|tittel=Estland holder Grand Prix|besøksdato=9. desember 2016|dato=19. juni 2001|forlag=VG Nett|}}</ref> Den lille TV-kanalen henta inn ekspertise utenfrå for å avvikle showet, blant anna stod norske Marius Bratten for TV-regien.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2002/04/18/325621.html|tittel=«Norsk» GP fra Estland|besøksdato=9. desember 2016|forfattere=Anders Grønneberg|dato=18. april 2002|forlag=Dagbladet|}}</ref> På heimebane fekk landet sin nest beste plassering til nå, då «[[Runaway av Sahlene|Runaway]]» av [[Anna Sahlene|Sahlene]] havna på tredjeplass. === Nedturen === Etter 2002 gjekk Estland inn i ein resultatmessig svak periode. I [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] vart Estland nr. 21 av 26, og i perioden [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] til [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] klarte ikkje Estland å kvalifisere seg til finalen ein einaste gong. Fyrst i [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] klarte Estland å kvalifisere seg til finalen, då bidraget «[[Rändajad]]» av [[Urban Symphony]] havna på tredjeplass i semifinalen og ein sjetteplass i finalen. Ein ny sjetteplass kom tre år seinare med [[Ott Lepland]] og songen hans «[[Kuula]]». Nok ein topp ti-plassering kom i [[Eurovision Song Contest 2015|2015]], då [[Elina Born]] og [[Stig Rästa]] vart nummer sju med songen «[[Goodbye to Yesterday]]». Året etter kom Estland sitt svakeste resultat i Eurovision Song Contest, då det estiske bidraget havna på sisteplass i sin semifinale. Heller ikkje i [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] klarte Estland å kvalifisere seg til finalen, sjølv om det estiske bidraget var ein av førehandsfavorittane. I [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] snudde resultata igjen, då [[Elina Netsjajeva]] havna på ein åttandeplass i finalen med songen «[[La forza]]». Også i [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] kvalifiserte Estland seg til finalen, med svenske [[Victor Crone]]. == Bidraga == {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Andre språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || [[Janika Sillamaa]] || «[[Muretut meelt ja südametuld]]» || [[Estisk]] || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 47 || align=center| 5 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] || [[Silvi Vrait]] || «[[Nagu merelaine]]» || [[Estisk]] || align=center| 2 || align=center| 24 || colspan=2| |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] || [[Maarja-Liis Ilus]] og [[Ivo Linna]] || «[[Kaelakee hääl]]» || [[Estisk]] || align=center| 94 || align=center| 5 || align=center| 106 || align=center| 5 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] || [[Maarja-Liis Ilus]] || «[[Keelatud maa]]» || [[Estisk]] || align=center| 82 || align=center| 8 || colspan=2 rowspan=7| |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || [[Koit Toome]] || «[[Mere lapsed]]» || [[Estisk]] || align=center| 36 || align=center| 12 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || [[Evelin Samuel]] og Camille || «[[Diamond of Night]]» || [[Engelsk]] || align=center| 90 || align=center| 6 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || [[Eda-Ines Etti|Ines]] || «[[Once in a Lifetime]]» || [[Engelsk]] || align=center| 98 || align=center| 4 |- bgcolor=gold | align=center| {{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || [[Tanel Padar]], [[Dave Benton]] og [[Soul Militia|2XL]] || «[[Everybody av Tanel Padar, Dave Benton og 2XL|Everybody]]» || [[Engelsk]] || align=center| 198 || align=center| 1 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| {{flaggikonESC|Estland}} [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || [[Anna Sahlene|Sahlene]] || «[[Runaway av Sahlene|Runaway]]» || [[Engelsk]] || align=center| 111 || align=center| 3 |- | align=center| {{flaggikonESC|Latvia}} [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || [[Ruffus]] || «[[Eighties Coming Back]]» || [[Engelsk]] || align=center| 14 || align=center| 21 |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyrkia}} [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || [[Neiokõsõ]] || «[[Tii]]» || [[Sørestisk|Võro]] || colspan=2 rowspan=5 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 57 || align=center| 11 |- | align=center| {{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || [[Suntribe]] || «[[Let's Get Loud]]» || [[Engelsk]] || align=center| 31 || align=center| 20 |- | align=center| {{flaggikonESC|Hellas}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || [[Sandra Oxenryd]] || «[[Through My Window]]» || [[Engelsk]] || align=center| 28 || align=center| 18 |- | align=center| {{flaggikonESC|Finland}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || [[Gerli Padar]] || «[[Partners in Crime]]» || [[Engelsk]] || align=center| 33 || align=center| 22 |- | align=center| {{flaggikonESC|Serbia}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || [[Kreisiraadio]] || «[[Leto svet]]» || [[Serbisk]], [[finsk]] og [[tysk]] || align=center| 8 || align=center| 18 |- | align=center| {{flaggikonESC|Russland}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || [[Urban Symphony]] || «[[Rändajad]]» || [[Estisk]] || align=center| 129 || align=center| 6 || align=center bgcolor=#cc9966| 115 || align=center bgcolor=#cc9966| 3 |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Malcolm Lincoln]] og [[Manpower 4]] || «[[Siren av Malcolm Lincoln|Siren]]» || [[Engelsk]] || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 57 || align=center| 11 |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || [[Getter Jaani]] || «[[Rockefeller Street]]» || [[Engelsk]] || align=center| 44 || align=center| 24 || align=center| 60 || align=center| 9 |- | align=center| {{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || [[Ott Lepland]] || «[[Kuula]]» || [[Estisk]] || align=center| 120 || align=center| 6 || align=center| 100 || align=center| 4 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Birgit Õigemeel]] || «[[Et uus saaks alguse]]» || [[Estisk]] || align=center| 19 || align=center| 20 || align=center| 52 || align=center| 10 |- | align=center| {{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || [[Tatjana Mikhajlova-Saar|Tanja]] || «[[Amazing av Tanja|Amazing]]» || [[Engelsk]] || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 36 || align=center| 12 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || [[Elina Born]] og [[Stig Rästa]] || «[[Goodbye to Yesterday]]» || [[Engelsk]] || align=center| 106 || align=center| 7 || align=center bgcolor=#cc9966| 105 || align=center bgcolor=#cc9966| 3 |- bgcolor="#FE8080" | align=center| {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || [[Jüri Pootsmann]] || «[[Play av Jüri Pootsmann|Play]]» || [[Engelsk]] || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 24 || align=center| 18 |- | align=center| {{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || [[Koit Toome]] og [[Laura Põldvere|Laura]] || «[[Verona av Koit Toome og Laura|Verona]]» || [[Engelsk]] || align=center| 85 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Portugal}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || [[Elina Netsjajeva]] || «[[La forza]]» || [[Italiensk]] || align=center| 245 || align=center| 8 || align=center| 201 || align=center| 5 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || [[Victor Crone]] || «[[Storm av Victor Crone|Storm]]» || [[Engelsk]] || align=center| 76 || align=center| 20 || align=center| 198 || align=center| 4 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}} || [[Uku Suviste]] || «[[What Love Is]]» || [[Engelsk]] || colspan="4" {{N/A|Avlyst}} |- | align=center|{{flaggikonESC|Nederland|2021}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || [[Uku Suviste]] || «[[The Lucky One av Uku Suviste|The Lucky One]]» || [[Engelsk]] || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 58 || align=center| 13 |- | align=center|{{flaggikonESC|Italia|2022}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] || [[Stefan Airapetjan|Stefan]] || «[[Hope av Stefan Airapetjan|Hope]]» || Engelsk || align=center| 141 || align=center| 13 || align=center| 209 || align=center| 5 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia|2023}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] || [[Alika Milova|Alika]] || «[[Bridges av Alika Milova|Bridges]]» || Engelsk || align=center| 168 || align=center| 8 || align=center| 74 || align=center| 10 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige|2024}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || [[5miinust]] og [[Puuluup]] || «[[(Nendest) narkootikumidest ei tea me (küll) midagi]]» || Estisk || align=center| 37 || align=center| 20 || align=center| 79 || align=center| 6 |- | align=center bgcolor=#cc9966|{{flaggikonESC|Sveits|2025}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] || bgcolor=#cc9966| [[Tommy Cash]] || bgcolor=#cc9966| «[[Espresso Macchiato av Tommy Cash|Espresso Macchiato]]» || bgcolor=#cc9966| Engelsk og italiensk || align=center bgcolor=#cc9966| 356 || align=center bgcolor=#cc9966| 3 || align=center| 113 || align=center| 5 |- | align=center|{{flaggikonESC|Austerrike|2026}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] || [[Vanilla Ninja]] || «{{ikkjeraud|Too Epic to Be True}}» || Engelsk || align=center| || align=center| || align=center| || align=center| |} == Røystehistorikk (1994-2021) == === Finalane === {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Estland har gjeve flest poeng til ! Nr. !! Land !! Poeng |- | align=center|1 || {{flaggESC|Russland}} || align=center|187 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center|182 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Noreg}} || align=center|105 |- | align=center|4 || {{flaggESC|Finland}} || align=center|98 |- | align=center|5 || {{flaggESC|Latvia}} || align=center|88 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Estland har fått flest poeng frå ! Nr. !! Land !! Poeng |- | align=center|1 || {{flaggESC|Finland}} || align=center|107 |- | align=center|2 || {{flaggESC|Latvia}} || align=center|105 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center|81 |- | align=center|4 || {{flaggESC|Irland}} || align=center|73 |- | align=center|5 || {{flaggESC|Litauen}} || align=center|72 |} {{col-end}} === Semifinalane === {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Estland har gjeve flest poeng til ! Nr. !! Land !! Poeng |- | align=center|1 || {{flaggESC|Finland}} || align=center|106 |- | align=center|2 || {{flaggESC|Nederland}} || align=center|67 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Russland}} || align=center|64 |- | align=center|4 || {{flaggESC|Danmark}} || align=center|63 |- | align=center|5 || {{flaggESC|Ungarn}} || align=center|60 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Estland har fått flest poeng frå ! Nr. !! Land !! Poeng |- | align=center|1 || {{flaggESC|Finland}} || align=center|104 |- | align=center|2 || {{flaggESC|Latvia}} || align=center|98 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Litauen}} || align=center|69 |- | align=center|4 || {{flaggESC|Portugal}} || align=center|59 |- | align=center|5 || {{flaggESC|Kviterussland}} || align=center|49 |} {{col-end}} == Galleri == <gallery mode=packed heights=150px style="text-align:left"> File:Neiokõsõ - Estonia 2004.jpg|Neiokõsõ i [[Istanbul]] [[Eurovision Song Contest 2004|2004]]. File:ESC 2007 Estonia - Gerli Padar - Partners in crime.jpg|Gerli Padar i [[Helsingfors]] [[Eurovision Song Contest 2007|2007]]. File:ESC 2008 - Estonia - Kreisiraadio, 1st semifinal.jpg|Kreisiraadio i [[Beograd]] [[Eurovision Song Contest 2008|2008]]. File:ESC2013 - Estonia 05.jpg|Birgit Õigemeel i [[Malmö]] [[Eurovision Song Contest 2013|2013]]. File:ESC2014 - Estonia 15.jpg|Tanja i [[København]] [[Eurovision Song Contest 2014|2014]]. File:20150518 ESC 2015 Elina Born & Stig Rästa 8537.jpg|Elina Born og Stig Rästa i [[Wien]] [[Eurovision Song Contest 2015|2015]]. File:ESC2016 - Estonia 05.jpg|Jüri Pootsmann i [[Stockholm]] [[Eurovision Song Contest 2016|2016]]. File:Eurovision Song Contest 2017, Semi Final 2 Rehearsals. Photo 267.jpg|Koit Toome og Laura i [[Kyjiv]] [[Eurovision Song Contest 2017|2017]]. File:ESC2018 - Estonia 01.jpg|Elina Netsjajeva i [[Lisboa]] i [[Eurovision Song Contest 2018|2018]]. File:Eurovision 2019 Estonia (clipped).jpg|Victor Crone i [[Tel Aviv]] i [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]. </gallery> ==Eurovision Song Contest i Estland== {| class=wikitable ! width=50px|År !! width=100px|Stad !! width=150px|Arena !! width=300px|Programleiarar |- | align=center| [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggikonESC|Estland}} [[Tallinn]] || [[Saku Suurhall]] || [[Annely Peebo]] og [[Marko Matvere]] |} ==Sjå òg== * [[Estland i Junior Eurovision Song Contest]] ==Referansar== {{refstart}} {{refslutt}} ==Kjelder== *[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] {{refopning}} *''Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen «[[:no:Estland i Eurovision Song Contest|Estland i Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 10. august 2020.'' {{refslutt}} {{Land i Eurovision Song Contest}} {{Vinnarland i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Estland i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Estisk musikk]] tmrw4ohn3bstqewj50tnb7wimy3c4gd 0 382792 3652501 3552826 2026-05-04T22:58:02Z 90sveped 53941 /* Bidraga */ 3652501 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Israel | offisielt = Israel | bilete = EuroIsrael.svg | kringkastar = [[Rashùt Ha-Shidúr|IBA]] ([[Eurovision Song Contest 1973|1973]]–[[Eurovision Song Contest 2017|2017]])<br>[[Ta'agid HaShidur HaYisra'eli|KAN]] ([[Eurovision Song Contest 2017|2017]]–) | nasjonale uttakingar = | interne uttakingar = | debutår = [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] | deltakingar = 44 | beste resultat i semifinalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2018|2018]]) | beste resultat i finalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 1978|1978]], [[Eurovision Song Contest 1979|1979]], [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] og [[Eurovision Song Contest 2018|2018]]) | verste resultat i semifinalen = 24 ([[Eurovision Song Contest 2007|2007]]) | verste resultat i finalen = 24 ([[Eurovision Song Contest 1993|1993]]) | poeng i semifinalane = 1 588 | poeng i finalane = 3 435 | poeng totalt = 5 023 }} '''Israel''' debuterte i '''[[Eurovision Song Contest]]''' i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] og har delteke 44 gongar. Israel har vunne Eurovision Song Contest fire gongar: i [[Eurovision Song Contest 1978|1978]], [[Eurovision Song Contest 1979|1979]], [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] og [[Eurovision Song Contest 2018|2018]]. I tillegg har Israel to andreplassar og ein tredjeplass i tevlinga. Israel har aldri hamna på sisteplass i Eurovision Song Contest. Etter innføringa av semifinalar i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]], har Israel kvalifisert seg til finalen ved 11 av 18 høve.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=18|tittel=Israel – Eurovision Song Contest'|besøksdato=17. desember 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> [[Israel]] har arrangert Eurovision Song Contest tre gongar: i [[Jerusalem]] i [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] og [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] og i [[Tel Aviv]] i [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]. Sjølv om Israel ligg i [[Asia]], kan Israel deltake i Eurovision Song Contest. Årsaka er at den israelske kringkastaren [[Ta'agid HaShidur HaYisra'eli|KAN]] er eit fullverdig medlem av [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]], og at Israel ligg innanfor [[Det europeiske kringkastingsområdet]], som er dei to hovudkrava for å kunne deltake i tevlinga.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/notesandqueries/query/0,5753,-1900,00.html|tittel=Israel is not in Europe, so why is it allowed to enter the Eurovision Song Contest? {{!}} Notes and Queries {{!}} guardian.co.uk|besøksdato=2019-03-29|verk=www.theguardian.com}}</ref><ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2019/05/18/why-is-israel-in-eurovision-2/|tittel=Why Is Israel in Eurovision?|besøksdato=2019-05-19|dato=2019-05-18|fornavn=Neil|etternavn=Farren|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> == Historikk == Israel har historiske og kulturelle tette band til [[Europa]], og landet har vore ein ivrig og trufast deltakar i Eurovision Song Contest sidan debuten i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]]. Sjølv om Israel ikkje ligg i Europa, har landet delteke i og med at kringkastarane [[Rashùt Ha-Shidúr|IBA]] og [[Ta'agid HaShidur HaYisra'eli|KAN]] er medlemmar i [[Den europeiske kringkastingsunionen]]. Israel ligg også innanfor det geografiske definerte europeiske kringkastingsområdet, og landet oppfyller dimed krava som stillast for å deltake i tevlinga. Fleire andre ikkje-europeiske land har også delteke; [[Marokko i Eurovision Song Contest|Marokko]] deltok i [[Eurovision Song Contest 1980|1980]], og [[Libanon i Eurovision Song Contest|Libanon]] hadde konkrete planar om å deltake i [[Eurovision Song Contest 2005|2005]]. Dessutan kan land som [[Irak]], [[Egypt]], [[Jordan]] og [[Syria]] deltake i Eurovision Song Contest, sidan dei også ligg innanfor Det europeiske kringkastingsområdet.<ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.nihk.org/2010/01/30/hvorfor-deltar-israel-i-en-europeisk-sangkonkurranse/|tittel=Hvorfor deltar Israel i en europeisk sangkonkurranse?|besøksdato=17. desember 2016|dato=2010|forlag=Norsk-israelsk handelskammer og Answers.com|}}</ref> === Ny kringkastar === Fram til og med 2017 var det den israelske allmennkringkastaren [[Rashùt Ha-Shidúr|IBA]] som plukka ut dei israelske bidraga, og som sende Eurovision Song Contest i Israel. Dagen etter tevlinga i 2017 vart IBA lagd ned, og Israel si framtidige deltaking var lenge uavklara. Då den israelske poengopplesaren Ofer Nachshon skulle lese opp dei israelske jurypoenga i 2017, opna han med å takke for 44 år i Eurovision Song Contest og tok deretter farvel med Israel si deltaking i tevlinga.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision: Viewers left STUNNED as Israel announces it will no longer compete in contest|avis=Express.co.uk|url=http://www.express.co.uk/showbiz/tv-radio/804287/Eurovision-2017-Ukraine-Israel-Imri-Ziv-Portugal-winners-quitting-IBA-Netanyahu|besøksdato=2017-05-14|etternavn=Walker|fornavn=Harry|dato=2017-05-13|språk=en}}</ref> Den noverande kringkastaren, [[Ta'agid HaShidur HaYisra'eli|KAN]], starta sendingar i mai 2017. KAN vart eit fullverdig medlem av [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] fyrst i desember 2018<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2018/12/07/israel-kan-gains-full-membership-of-the-ebu/|tittel=Israel: KAN Gains Full Membership of the EBU|besøksdato=2019-03-29|dato=2018-12-07|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref>, og kringkasteren hadde i utgangspunktet difor ikkje rett til å deltake i Eurovision Song Contest i 2018. Men sommaren 2017 signerte KAN og EBU ei avtale som sikra Israel deltaking i Eurovision Song Contest i 2018 - ei tevling Israel vann.<ref>{{cite web|url=https://eurovoix.com/2017/07/06/israel-ipbc-can-still-compete-ebu-contests-despite-lacking-full-membership/|title=Israel: IPBC Can Still Compete in EBU Contests Despite Lacking Full Membership|date=6. juli 2017|first=Anthony|last=Granger|website=eurovoix.com|access-date=7. juli 2017}}</ref> === Starten === Israel debuterte i Eurovision Song Contest i [[Luxembourg]] i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]]. Det israelske bidraget, «Ey sham», enda på ein fjerdeplass, og dei neste åra enda Israel midt på resultatlista. Den fyste sigeren til Israel kom allereie i [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] med discolåten «[[A-ba-ni-bi]]», og på heimebane året etter, vann Israel igjen med evergreenen «[[Hallelujah av Gali Atari og Milk and Honey|Hallelujah]]». Den israelske vinnarsongen vart ein stor hit over heile Europa og låg på topp på VG-lista i elleve veker. Denne songen er framleis den største Eurovision-hiten i [[Noreg]] gjennom tidene.<ref>{{Kilde www|url=http://lista.vg.no/artist/milk-and-honey-feat-gali-atari/singel/hallelujah/3207|tittel=VG-lista for 'Hallelujah'|besøksdato=17. desember 2016|forlag=VG Nett|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/melodi-grand-prix-eurovision/tidenes-stoerste-eurovision-song-contest-hits-i-norge/a/23684661/|tittel=Tidenes største Eurovision Song Contest-hits i Norge|besøksdato=17. desember 2016|forfattere=Thomas Talseth|dato=14. mai 2016|forlag=VG Nett|}}</ref> Den beste perioden til Israel var i åra [[Eurovision Song Contest 1978|1978]]-[[Eurovision Song Contest 1985|1985]], med to sigrar, to andreplassar og ein femteplass. Israel var nær ved å vinne igjen i [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] og fekk ein sjetteplass i [[Eurovision Song Contest 1992|1992]]. Israel vann for tredje gong i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] med [[Dana International]] og songen «[[Diva av Dana International|Diva]]», det året der telefonavrøysting vart innført for alle land. Etter tusenårsskiftet har Israel hatt varierande resultat. Landet fekk ein fjerdeplass i [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] og to niandeplassar i [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] og [[Eurovision Song Contest 2015|2015]], men i [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] lykkast Israel å vinne sin fjerde siger i tevlinga med [[Netta Barzilai|Netta]] og songen «[[Toy av Netta Barzilai|Toy]]». Etter innføringa av semifinalar i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]], har Israel kvalifisert seg til finalen ved 10 av 16 høve – og sidan [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] har Israel kvalifisert seg til finalen kvart år.<ref name=":0" /> === Fråvær === Israel har delteke 44 gongar sidan debuten i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] og har stått utanfor tevlinga ved fem anledningar. I [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] bad Israel om at eit anna land skulle arrangere Eurovision Song Contest, sidan det ville verte for dyrt for den israelske kringkastaren IBA å arrangere to finalar på rad. Etter mykje om og men tok [[Nederland]] på seg arrangørjobben.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=296|tittel=Eurovision Song Contest 1980|besøksdato=17. desember 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> Men finalen i 1980 vart lagt til same dag som jom hazikaron, den israelske minnedagen over falne israelske soldatar. Dimed trekte Israel seg frå tevlinga for fyrste gong. Det same gjentok seg i [[Eurovision Song Contest 1984|1984]], og også då trekte Israel seg frå tevlinga.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=300|tittel=Eurovision Song Contest 1984|besøksdato=17. desember 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> Også i [[Eurovision Song Contest 1994|1994]], [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] og [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] var Israel fråverande frå Eurovision Song Contest. Fråværet i 1994 skuldast den dårlege plasseringa til Israel året før, medan fråværet i 1996 kom av at det israelske bidraget ikkje kvalifiserte seg frå førehandskvalifiseringa til EBB. I 1997 falt Eurovision Song Contest på same dag som [[jom hasjoá]], den israelske og jødiske minnedagen over [[holocaust]]. Israel stod dimed over tevlinga, men har deltek kvart år sidan. Dei israelske bidraga har stort sett alltid vorte framført på [[hebraisk]], men etter opphevinga av språkregelen i 1999 har dei israelske bidraga som regel vorte framført på både hebraisk og [[engelsk]]. I 2009 hadde Israel for fyrste gong eit bidrag med [[arabisk]] i seg, då den jødisk-arabiske duoen [[Achinoam Nini|Noa]] og [[Mira Awad]] song songen «There Must Be Another Way» på hebraisk, engelsk og arabisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2009/feb/26/israel-eurovison-jewish-arab-duet|tittel=Israel's Jewish and Arab Eurovision duet criticised|besøksdato=17. desember 2016|forfattere=Rory McCarthy|dato=26. februar 2009|forlag=The Guardian|}}</ref> I 2015 var det fyrste gongen Israel ikkje song på hebraisk, sidan bidraget «[[Golden Boy]]» vart framført fullt ut på engelsk. Sidan har alle dei israelske bidraga for det meste vorte framført på engelsk. == Arabiske reaksjonar == Den israelske deltakinga har vore gjenstand for fleire kontroversar på grunn av rolla til Israel i [[Midtausten-konflikta]]. Særleg har [[Den arabiske verda|dei arabiske landa]] vore kritiske og negative til at Israel får deltake i Eurovision Song Contest. Allereie ved debuten i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] sørga den israelske deltakinga for det største sikkerheitsoppbodet i tevlinga til da. Rykta sa også at den israelske deltakaren, Ilanit, opptredde med ein skotsikker vest under kjolen, noko Ilanit har tilbakevist i ettertid.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3396189,00.html|tittel=Debunking a Eurovision Myth|besøksdato=17. desember 2016|forfattere=Josh Hamerman|dato=8. mai 2007|forlag=Ynetnews Culture|}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Dyster skygge over Melodi Grand Prix|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Eriksen|fornavn=Espen|dato=6. april 1973|side=14|}}</ref> I [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] sende fleire arabiske land tevlinga på fjernsyn. Då det israelske bidraget vart framført, viste den jordanske kringkastaren i staden eit bilete av blomar. Då det vart klart at Israel ville vinne tevlinga, avbraut jordansk tv heile sendinga under påskot av at dei hadde tekniske problem. Dagen etter erklærte den jordanske tv-kanalen at andreplassen [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]] hadde vunne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=294|tittel=Eurovision Song Contest 1978|besøksdato=17. desember 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> I [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] arrangerte Israel finalen i [[Jerusalem]], og [[Tyrkia i Eurovision Song Contest|Tyrkia]] skulle deltake med songen «Seviyorum». Etter sterkt press frå sine arabiske allierte, valde Tyrkia til slutt å trekkje seg frå tevlinga kort tid før finalen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Eurovision Song Contest: The Official History|etternavn=O'Connor|fornavn=John Kennedy|utgiver=Carlton Books|år=2007|isbn=978-1-84442-994-3|utgivelsessted=Storbritannia|kapittel=|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=295|tittel=Eurovision Song Contest 1979|besøksdato=17. desember 2016|forlag=eurovision.tv}}</ref> Den israelske deltakinga har også gjort at fleire arabiske land har nekta å deltake i Eurovision Song Contest. Då Israel var fråverande i [[Eurovision Song Contest 1980|1980]], valde [[Marokko i Eurovision Song Contest|Marokko]] å deltake, men landet har ikkje delteke sidan. I [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] skulle også [[Libanon i Eurovision Song Contest|Libanon]] deltake for fyrste gong. Libanesisk lovgjeving forbyr derimot media å kringkaste program med israelsk innhald. Dette gjorde at den libanesiske kringkastaren ikkje kunne vise det israelske bidraget eller opprette eit telefonnummer der tv-sjåarane kunne ringe inn og røyste på Israel. Til slutt måtte Libanon trekkje seg frå tevlinga, og landet har ikkje gjort noko forsøk på å deltake sidan.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nul points as Lebanon quits contest|avis=The Scotsman|url=http://www.scotsman.com/news/world/nul-points-as-lebanon-quits-contest-1-1388593|dato=20. mars 2005}}</ref> ==Bidraga== {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] || [[Ilanit]] || «[[Ey sham]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 97 || align=center| 4 || colspan=2 rowspan=22| |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || [[Kaveret]] || «[[Natati la khayay]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 11 || align=center| 7 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || [[Shlomo Artzi]] || «[[At va'ani]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 40 || align=center| 11 |- | align=center|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || [[Shokolad, Menta, Mastik]] || «[[Emor shalom]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 77 || align=center| 6 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] || [[Ilanit]] || «[[Ahava hi shir lishnayim]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 49 || align=center| 11 |- bgcolor=gold | align=center|{{flaggikonESC|Frankrike}} [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] || [[Izhar Cohen]] og [[Alphabeta]] || «[[A-ba-ni-bi]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 157 || align=center| 1 |- bgcolor=gold | align=center|{{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] || [[Gali Atari]] og [[Milk and Honey]] || «[[Hallelujah av Gali Atari og Milk and Honey|Hallelujah]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 125 || align=center| 1 |- | align=center|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] || [[Ha'achim ve ha'achayot]] || «[[Pizmon chozer]]» || [[Hebraisk]] || colspan="2" {{N/A|Trekt}} |- | align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] || [[Hakol Over Habibi]] || «[[Halayla]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 56 || align=center| 7 |- bgcolor=silver | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] || [[Avi Toledano]] || «[[Hora av Avi Toledano|Hora]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 100 || align=center| 2 |- bgcolor=silver | align=center|{{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] || [[Ofra Haza]] || «[[Khay av Ofra Haza|Khay]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 136 || align=center| 2 |- | align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1984|1984]] || [[Ilanit]] || «[[Balalaika av Ilanit|Balalaika]]» || [[Hebraisk]] || colspan="2" {{N/A|Trekt}} |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] || [[Izhar Cohen]] || «[[Olé, Olé av Izhar Cohen|Olé, Olé]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 93 || align=center| 5 |- | align=center|{{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1986|1986]] || [[Moti Giladi]] og [[Sarai Tzuriel]] || «[[Yavo yom]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 7 || align=center| 19 |- | align=center|{{flaggikonESC|Belgia}} [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] || [[Lazy Bums]] || «[[Shir habatlanim]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 73 || align=center| 8 |- | align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] || [[Yardena Arazi]] || «[[Ben adam]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 85 || align=center| 7 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sveits}} [[Eurovision Song Contest 1989|1989]] || [[Gili Netanel|Gili]] og [[Galit Burg-Michael|Galit]] || «[[Derekh hamelekh]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 50 || align=center| 12 |- | align=center|{{flaggikonESC|Jugoslavia}} [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] || [[Rita Yahan-Farouz|Rita]] || «[[Shara barkhovot]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 16 || align=center| 18 |- bgcolor=#cc9966 | align=center|{{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] || [[Duo Datz]] || «[[Kan av Duo Datz|Kan]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 139 || align=center| 3 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || [[Dafna Dekel]] || «[[Ze rak sport]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 85 || align=center| 6 |- | align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || [[Sarah'le Sharon]] og [[gruppa Shiru]] || «[[Shiru]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| 4 || align=center| 24 |- | align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] || [[Liora]] || «[[Amen av Liora|Amen]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 81 || align=center| 8 |- | align=center|{{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] || [[Galit Bell]] || «[[Shalom olam]]» || [[Hebraisk]] || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 12 || align=center| 28 |- bgcolor=gold | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || [[Dana International]] || «[[Diva av Dana International|Diva]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 172 || align=center| 1 || colspan=2 rowspan=6 bgcolor=white| |- | align=center|{{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || [[Musikkgruppa Eden|Eden]] || «[[Yom Huledet (Happy Birthday)]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| 93 || align=center| 5 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || [[PingPong]] || «[[Sameach]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| 7 || align=center| 22 |- | align=center|{{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] || [[Tal Sondak]] || «[[En davar]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| 25 || align=center| 16 |- | align=center|{{flaggikonESC|Estland}} [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || [[Sarit Hadad]] || «[[Nadlik beyakhad ner|Nadlik beyakhad ner (Light a Candle)]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| 37 || align=center| 12 |- | align=center|{{flaggikonESC|Latvia}} [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || [[Lior Narkis]] || «[[Words for Love]]» || [[Hebraisk]], [[engelsk]], [[fransk]],<br>[[gresk]] og [[spansk]] || align=center| 17 || align=center| 19 |- | align=center|{{flaggikonESC|Tyrkia}} [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || [[David D'Or]] || «[[Leha'amin]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 57 || align=center| 12 |- | align=center|{{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || [[Shiri Maimon]] || «[[Hasheket shenish'ar]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| 154 || align=center| 4 || align=center| 158 || align=center| 7 |- | align=center|{{flaggikonESC|Hellas}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || [[Eddie Butler]] || «[[Together We Are One]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| 4 || align=center| 23 || colspan=2 {{N/A|Topp 10 året før}} |- | align=center|{{flaggikonESC|Finland}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || [[Teapacks]] || «[[Push the Button]]» || [[Hebraisk]], [[engelsk]] og [[fransk]] || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 17 || align=center| 24 |- | align=center|{{flaggikonESC|Serbia}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || [[Bo'az Ma'uda]] || «[[The Fire In Your Eyes]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| 124 || align=center| 9 || align=center| 104 || align=center| 5 |- | align=center|{{flaggikonESC|Russland}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || [[Achinoam Nini|Noa]] og [[Mira Awad]] || «[[There Must Be Another Way]]» || [[Hebraisk]], arabisk og [[engelsk]] || align=center| 53 || align=center| 15 || align=center| 75 || align=center| 7 |- | align=center|{{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Harel Skaat]] || «[[Milim]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 71 || align=center| 14 || align=center| 71 || align=center| 8 |- | align=center|{{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || [[Dana International]] || «[[Ding Dong]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || colspan=2 rowspan=4 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 38 || align=center| 15 |- | align=center|{{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || [[Izabo]] || «[[Time av Izabo|Time]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| 33 || align=center| 13 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Moran Mazor]] || «[[Rak bishvilo]]» || [[Hebraisk]] || align=center| 40 || align=center| 14 |- | align=center|{{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || [[Mei Finegold]] || «[[Same Heart av Mei Finegold|Same Heart]]» || [[Hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| 19 || align=center| 14 |- | align=center|{{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || [[Nadav Guedj]] || «[[Golden Boy]]» || [[Engelsk]] || align=center| 97 || align=center| 9 || align=center bgcolor=#cc9966| 151 || align=center bgcolor=#cc9966| 3 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || [[Hovi Star]] || «[[Made of Stars]]» || [[Engelsk]] || align=center| 135 || align=center| 14 || align=center| 147 || align=center| 7 |- | align=center|{{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || [[Imri Ziv|IMRI]] || «[[I Feel Alive]]» || [[Engelsk]] || align=center| 39 || align=center| 23 || align=center bgcolor=#cc9966| 207 || align=center bgcolor=#cc9966| 3 |- bgcolor=gold | align=center|{{flaggikonESC|Portugal}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || [[Netta Barzilai]] || «[[Toy av Netta Barzilai|Toy]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || align=center| 529 || align=center| 1 || align=center| 283 || align=center| 1 |- | align=center|{{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || [[Kobi Marimi]] || «[[Home av Kobi Marimi|Home]]» || [[Engelsk]] || align=center| 35 || align=center| 23 || colspan=2 {{N/A|Vertsnasjon}} |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}}|| [[Eden Alene]] || «[[Feker Libi]]» || [[Hebraisk]], [[engelsk]], arabisk og [[amharisk]] || colspan="4" {{N/A|Tevling avlyst}} |- | align=center|{{flaggikonESC|Nederland|2021}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || align=center| 93 || align=center| 17 || align=center| 192 || align=center| 5 |- | align=center|{{flaggikonESC|Italia|2022}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] || [[Michael Ben David]] || «[[I.M av Michael Ben David|I.M]]» || [[Engelsk]] || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center|61 || align=center|13 |- bgcolor=#cc9966 | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia|2023}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] || [[Noa Kirel]] || «[[Unicorn av Noa Kirel|Unicorn]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || align=center|362 || align=center|3 || align=center|127 || align=center|3 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige|2024}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || [[Eden Golan]] || «{{ikkjeraud|Hurricane av Eden Golan|Hurricane}}» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || align=center| 375 || align=center| 5 || align=center bgcolor=gold| 194 || align=center bgcolor=gold| 1 |- bgcolor=silver | align=center|{{flaggikonESC|Sveits|2025}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] || [[Yuval Raphael]] || «[[New Day Will Rise]]» || [[Engelsk]], [[fransk]] og [[hebraisk]] || align=center| 357 || align=center| 2 || align=center bgcolor=gold| 203 || align=center bgcolor=gold| 1 |- | align=center|{{flaggikonESC|Austerrike|2026}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] || {{ikkjeraud|Noam Bettan}} || «{{ikkjeraud|Michelle av Noam Bettan|Michelle}}» || [[Fransk]], [[hebraisk]] og [[engelsk]] || align=center| || align=center| || align=center| || align=center| |} ==Røystehistorikk (1973-2021)== === Finalane === {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Israel har gjeve flest poeng til ! Nr. !! Land !! Poeng |- | align=center|1 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center|171 |- | align=center|2 || {{flaggESC|Frankrike}} || align=center|159 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Storbritannia}} || align=center|155 |- | align=center|4 || {{flaggESC|Russland}} || align=center|134 |- | align=center|5 || {{flaggESC|Spania}} || align=center|125 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Israel har fått flest poeng frå ! Nr. !! Land !! Poeng |- | align=center|1 || {{flaggESC|Frankrike}} || align=center|205 |- | align=center|2 || {{flaggESC|Finland}} || align=center|160 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Sveits}} || align=center|145 |- | align=center|4 || {{flaggESC|Tyskland}} || align=center|141 |- | align=center|5 || {{flaggESC|Nederland}} || align=center|138 |} {{col-end}} == Galleri == <gallery mode=packed heights=120px style="text-align:left"> Fil:Eurovision Song Contest 1976 rehearsals - Israel - Chocolat, Menta, Mastik 05.png|Shokolad Menta Mastik i [[Den Haag]] i [[Eurovision Song Contest 1976|1976]]. Fil:Teapacks Eurovision 2007.jpg|Teapacks i [[Helsingfors]] i [[Eurovision Song Contest 2007|2007]]. Fil:Flickr - proteusbcn - Semifinal 1 EUROVISION 2008 (59).jpg|Boaz Mauda i [[Beograd]] i [[Eurovision Song Contest 2008|2008]]. Fil:ESC2013 - Israel 02 (crop).jpg|Moran Mazor i [[Malmö]] i [[Eurovision Song Contest 2013|2013]]. Fil:ESC2014 - Israel 01.jpg|Mei Finegold i [[København]] i [[Eurovision Song Contest 2014|2014]]. File:20150516 ESC 2015 Nadav Guedj 8111.jpg|Nadav Guedj i [[Wien]] i [[Eurovision Song Contest 2015|2015]]. ESC2016 - Israel 02.jpg|Hovi Star i Stockholm i [[Eurovision Song Contest 2016|2016]]. File:IMRI (Israel). Photo 345.jpg|IMRI i [[Kyiv]] i [[Eurovision Song Contest 2017|2017]]. Fil:ESC2018 - Israel 01.jpg|Netta Barzilai, vinnar av [[Eurovision Song Contest 2018|Eurovision Song Contest i 2018]]. Fil:ESC2019 - Israel 03.jpg|Kobi Marimi i [[Tel Aviv]] i [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]. </gallery> ==Eurovision Song Contest i Israel== {| class="wikitable" style=width:100% |- ! År ! Stad ! Arena ! Programleiarar |- | align=center| [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] | rowspan="2" | {{flaggikonESC|Israel}} [[Jerusalem]] | rowspan="2" | [[International Convention Center]] | [[Yardena Arazi]] og [[Daniel Pe'er]] |- | align=center| [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] | [[Dafna Dekel]], [[Sigal Shachamon]] og [[Yigal Ravid]] |- | align=center| [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] | {{flaggikonESC|Israel}} [[Tel Aviv]] | [[Expo Tel Aviv]] | [[Bar Refaeli]], [[Erez Tal]], [[Assi Azar]] og [[Lucy Ayoub]] |} ==Sjå òg== * [[Israel i Junior Eurovision Song Contest]] ==Referansar== {{refstart}} {{refslutt}} == Kjelder == *[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] *''Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen «[[:no:Israel i Eurovision Song Contest|Israel i Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 26. september 2020.'' {{Land i Eurovision Song Contest}} {{Vinnarland i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Israel i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] 2ctene05od9p87fe8dry291sbb782w6 0 382847 3652502 3533744 2026-05-04T23:03:28Z 90sveped 53941 /* Bidraga */ 3652502 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Kypros | tidlegare = | bilete = EuroChipre.svg | kringkastar = [[Radiofonikó Ídryma Kýprou|RIK]] | nasjonale uttakingar = 20 | interne uttakingar = 18 | debutår = [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] | deltakingar = 38 | vinnar = | beste resultat i semifinalen = 2 ([[Eurovision Song Contest 2018|2018]]) | beste resultat i finalen = 2 ([[Eurovision Song Contest 2018|2018]]) | verste resultat i semifinalen = 18 ([[Eurovision Song Contest 2011|2011]]) | verste resultat i finalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 1986|1986]]) | poeng i semifinalane = 1 413 | poeng i finalane = 2 006 | poeng totalt = 3 419 }} '''[[Kypros]]''' debuterte i '''[[Eurovision Song Contest]]''' i [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] og har delteke i tevlinga 38 gongar. Kypros har aldri vunne Eurovision Song Contest, og er per 2022 det landet som har delteke flest gongar utan å vinne.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/country/cyprus|tittel=Cyprus – Eurovision Song Contest|besøksdato=2018-05-13|verk=eurovision.tv|forlag=|}}</ref> Kypros har ein andreplass som beste plassering, i [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] med [[Eléni Fouréira]] og songen «[[Fuego av Eléni Fouréira|Fuego]]». Sidan innføringa av semifinalar i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]], har Kypros kvalifisert seg til finalen 10 av 17 gongar. == Historikk == Det er den kypriotiske kringkastaren [[Radiofonikó Ídryma Kýprou|RIK]] som har ansvaret for å velje artist og song som skal representere [[Kypros]] i Eurovision Song Contest. Debuten kom i [[Eurovision Song Contest 1981|1981]], med gruppa [[Musikkgruppa Island|Island]] og songen «[[Mónika]]». Det kypriotiske bidraget havna på ein sjetteplass, noko som framleis er eit av dei beste plasseringane til Kypros i Eurovision Song Contest. Kypros fekk nok ein god plassering året etter, då ein av det store songstjernane i Kypros, [[Ánna Víssi]], fekk ein femteplass med songen «[[Móno i agápi]]». Songen fekk blant anna 12 poeng frå den norske juryen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=298#Scoreboard|tittel=Eurovision Song Contest 1982 – scoreboard|besøksdato=26. november 2016|forlag=Den europeiske kringkastingsunion|}}</ref> I [[Bergen]] i [[Eurovision Song Contest 1986|1986]], fekk Kypros sin fyrste og førebels einaste sisteplass med [[Elpída]] og «[[Tóra zo]]». To år seinare trekte Kypros seg frå tevlinga då det viste seg at vinnarlåten i den kypriotiske finalen «Thimáme» tidlegare hadde vore sendt inn til den kypriotiske finalen i 1984, noko som var eit brudd på dei kypriotiske tevlingsreglane.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=304|tittel=Eurovision Song Contest 1988|besøksdato=26. november 2016|forlag=Den europeiske kringkastingsunion|}}</ref> Kypros stod også over Eurovision Song Contest i [[Eurovision Song Contest 2001|2001]] på grunn av dårlege resultat åra før, og i [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] på grunn av økonomiske problem. Kypros returnerte til tevlinga året etter og har delteke sidan.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovisiontimes.wordpress.com/2013/10/03/cyprus-withdraws-for-2014/|tittel=Cyprus: Withdraws for 2014|besøksdato=26. november 2016|dato=3. oktober 2013|forlag=The Eurovision Times|}}</ref> Per [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] har Kypros delteke 36 gongar og er det landet som har delteke flest gongar utan å vinne.<ref>{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2017/06/26/list-ten-eurovision-countries-competed-times-without-win/192025/|tittel=LIST: The ten countries that have competed the most times at Eurovision without a win|besøksdato=2017-06-27|dato=2017-06-26|etternavn=Mike|verk=wiwibloggs}}</ref> Men i [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] var Kypros svært nære ved å vinne for fyrste gong, då [[Eléni Fouréira]] kom på andreplass med songen «[[Fuego]]». ==Bidraga== {| class=wikitable width=100% ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] || [[Musikkgruppa Island|Island]] || «[[Mónika]]» || [[Gresk]] || align=center| 69 || align=center| 6 ||colspan=2 rowspan=15| |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] || [[Ánna Víssi]] || «[[Móno i agápi]]» || [[Gresk]] || align=center| 85 || align=center| 5 |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] || [[Stavros Siderás]] og [[Konstantína]] || «[[I agápi akoma zi]]» || [[Gresk]] || align=center| 26 || align=center| 16 |- | align=center| {{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1984|1984]] || [[Andy Paul]] || «[[Anna Maria Léna]]» || [[Gresk]] || align=center| 31 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] || [[Lia Vissi]] || «[[To katálava argá]]» || [[Gresk]] || align=center| 15 || align=center| 16 |- bgcolor="#FE8080" | align=center| {{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1986|1986]] || [[Elpída]] || «[[Tóra zo]]» || [[Gresk]] || align=center| 4 || align=center| 20 |- | align=center| {{flaggikonESC|Belgia}} [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] || [[Alexia Vassiliou|Alexia]] || «[[Áspro-mavro]]» || [[Gresk]] || align=center| 80 || align=center| 7 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1988|1988]]}} || [[Jánnis Dimitríou]] || «[[Thimáme]]» || [[Gresk]] || colspan=2 {{N/A|Trekt}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Sveits}} [[Eurovision Song Contest 1989|1989]] || [[Jánnis Savidákis]] og [[Faní Polyméri]] || «[[Apópse as vrethúme]]» || [[Gresk]] || align=center| 51 || align=center| 11 |- | align=center| {{flaggikonESC|Jugoslavia}} [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] || [[Kháris Anastasíou]] || «[[Milás polý]]» || [[Gresk]] || align=center| 36 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] || [[Élena Patróklou]] || «[[SOS av Élena Patróklou|SOS]]» || [[Gresk]] || align=center| 60 || align=center| 9 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || [[Evrydíki]] || «[[Teriázume]]» || [[Gresk]] || align=center| 57 || align=center| 11 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || [[Kyriákos Zoumpoulákis]] og [[Dímos Van Béke]] || «[[Mi stamatás]]» || [[Gresk]] || align=center| 17 || align=center| 19 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] || [[Evrydíki]] || «[[Íme ánthropos ki egó]]» || [[Gresk]] || align=center| 51 || align=center| 11 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] || [[Aléxandros Panají]] || «[[Sti fotiá]]» || [[Gresk]] || align=center| 79 || align=center| 9 |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] || [[Konstantínos Khristofórou|Konstantínos]] || «[[Móno ja mas]]» || [[Gresk]] || align=center| 72 || align=center| 9 || align=center| 42 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] || [[Khará Konstantínou|Khará]] og [[Andréas Konstantínou]] || «[[Mána mou]]» || [[Gresk]] || align=center| 98 || align=center| 5 || colspan=2 rowspan=6| |- | align=center| {{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || [[Mikhális Khatzijánnis]] || «[[Jénesis]]» || [[Gresk]] || align=center| 37 || align=center| 11 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || [[Marlén Angelídou]] || «[[Tha 'ne érotas]]» || [[Gresk]] || align=center| 2 || align=center| 22 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || [[Musikkgruppa Voice|Voice]] || «[[Nómiza]]» || [[Gresk]] og [[italiensk]] || align=center| 8 || align=center| 21 |- | align=center| {{flaggikonESC|Estland}} [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || [[Gruppa One|One]] || «[[Gimme av One|Gimme]]» || Engelsk || align=center| 85 || align=center| 6 |- | align=center| {{flaggikonESC|Latvia}} [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || [[Stélios Konstantás]] || «[[Feeling Alive]]» || Engelsk || align=center| 15 || align=center| 20 |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyrkia}} [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || [[Lisa Andreas]] || «[[Stronger Every Minute]]» || Engelsk || align=center| 170 || align=center| 5 || align=center| 149 || align=center| 5 |- | align=center| {{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || [[Konstantínos Khristofórou]] || «[[Ela Ela (Come Baby)]]» || Engelsk || align=center| 57 || align=center| 15 || colspan=2 {{N/A|Direktekvalifisert}} |- | align=center| {{flaggikonESC|Hellas}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || [[Annét Artáni]] || «[[Why Angels Cry]]» || Engelsk || colspan=2 rowspan=4 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 57 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Finland}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || [[Evrydíki]] || «[[Comme ci, comme ça]]» || [[Fransk]] || align=center| 65 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Serbia}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || [[Evdokía Kadí]] || «[[Femme Fatale av Evdokía Kadí|Femme Fatale]]» || [[Gresk]] || align=center| 36 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Russland}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || [[Khristína Metaxá]] || «[[Firefly]]» || Engelsk || align=center| 32 || align=center| 14 |- | align=center| {{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Jon Lilygreen]] og [[The Islanders]] || «[[Life Looks Better in Spring]]» || Engelsk || align=center| 27 || align=center| 21 || align=center| 67 || align=center| 10 |- | align=center| {{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || [[Khristos Mylórdos]] || «[[San ángelos s'agápisa]]» || [[Gresk]] || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 16 || align=center| 18 |- | align=center| {{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || [[Ívi Adámou]] || «[[La La Love]]» || Engelsk || align=center| 65 || align=center| 16 || align=center| 91 || align=center| 7 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Déspina Olympíou]] || «[[An me thimáse]]» || [[Gresk]] || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 11 || align=center| 15 |- | align=center| {{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || [[Jánnis Karajánnis]] || «[[One Thing I Should Have Done]]» || Engelsk || align=center| 11 || align=center| 22 || align=center| 87 || align=center| 6 |- | align=center| {{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || [[Minus One]] || «[[Alter Ego av Minus One|Alter Ego]]» || Engelsk || align=center| 96 || align=center| 21 || align=center| 164 || align=center| 8 |- | align=center| {{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || [[Hovig Demirjian|Hovig]] || «[[Gravity av Hovig|Gravity]]» || Engelsk || align=center| 68 || align=center| 21 || align=center| 164 || align=center| 5 |- bgcolor=silver | align=center| {{flaggikonESC|Portugal}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || [[Eléni Fouréira]] || «[[Fuego av Eléni Fouréira|Fuego]]» || Engelsk || align=center| 436 || align=center| 2 || align=center| 262 || align=center| 2 |- | align=center| {{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || [[Tamta Goduadze|Tamta]] || «[[Replay av Tamta|Replay]]» || Engelsk || align=center| 109 || align=center| 13 || align=center| 149 || align=center| 9 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}} || [[Sandro Nicolas|Sandro]] || «[[Running av Sandro Nicolas|Running]]» || Engelsk || colspan="4" {{N/A|Tevling avlyst}} |- | align=center|{{flaggikonESC|Nederland|2021}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || [[Élena Tsagkrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagrinoú|El Diablo]]» || Engelsk og [[spansk]] || align=center| 94 || align=center| 16 || align=center| 170 || align=center| 6 |- | align=center|{{flaggikonESC|Italia|2022}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] || [[Andromache]] || «[[Ela av Andromache|Ela]]» || Engelsk og gresk || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 63 || align=center| 12 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia|2023}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] || [[Andrew Lambrou]] || «[[Break a Broken Heart]]» || [[Engelsk]] || align=center| 126 || align=center| 12 || align=center| 94 || align=center| 7 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige|2024}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || [[Silia Kapsis]] || «[[Liar av Silia Kapsis|Liar]]» || Engelsk || align=center| 78 || align=center| 15 || align=center| 67 || align=center| 6 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sveits|2025}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] || [[Theo Evan]] || «[[Shh av Theo Evan|Shh]]» || Engelsk || colspan="2" {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 44 || align=center| 11 |- | align=center|{{flaggikonESC|Austerrike|2026}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] || {{ikkjeraud|Antigoni Buxton|Antigoni}} || «{{ikkjeraud|Jalla av Antigoni|Jalla}}» || Engelsk og gresk || align=center| || align=center| || align=center| || align=center| |} ==Røystehistorikk (1981-2021)== === Finalane === {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Kypros har gjeve flest poeng til ! Nr. !! Land !! Poeng |- | align=center|1 || {{flaggESC|Hellas}} || align=center|348 |- | align=center|2 || {{flaggESC|Spania}} || align=center|128 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Russland}} || align=center|120 |- |rowspan=2 align=center|4 || {{flaggESC|Italia}} || rowspan=2 align=center|119 |- | {{flaggESC|Sverige}} |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Kypros har fått flest poeng frå ! Nr. !! Land !! Poeng |- | align=center|1 || {{flaggESC|Hellas}} || align=center|307 |- | align=center|2 || {{flaggESC|Malta}} || align=center|94 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Storbritannia}} || align=center|89 |- | align=center|4 || {{flaggESC|Spania}} || align=center|72 |- | align=center|5 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center|69 |} {{col-end}} == Galleri == <gallery mode=packed heights=120px style="text-align:left"> Fil:Eurovision 1995.jpg|Aléxandros Panají i [[Dublin]] i [[Eurovision Song Contest 1995|1995]]. Fil:Lisa Andreas - Cyprus 2004.jpg|Lisa Andreas i [[Istanbul]] i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]]. Fil:Evridiki 2007 Eurovision.jpg|Evrydíki i [[Helsingfors]] i [[Eurovision Song Contest 2007|2007]]. Fil:Evdokia Kadi, Cyprus - ESC 2008, 2nd semifinal.jpg|Evdokía Kadí i [[Beograd]] i [[Eurovision Song Contest 2008|2008]]. Fil:ESC2013 - Cyprus 03.jpg|Déspina Olympíou i [[Malmö]] i [[Eurovision Song Contest 2013|2013]]. File:20150516 ESC 2015 John Karayiannis 0368.jpg|Jánnis Karajánnis i [[Wien]] i [[Eurovision Song Contest 2015|2015]]. Fil:ESC2016 - Cyprus 12.jpg|Minus One i [[Stockholm]] i [[Eurovision Song Contest 2016|2016]]. Fil:Hovig (Cyprus). Photo 379.jpg|Hovig i [[Kyiv]] i [[Eurovision Song Contest 2017|2017]]. Fil:ESC2018 - Cyprus 04.jpg|Eléni Fouréira i [[Lisboa]] i [[Eurovision Song Contest 2018|2018]]. Fil:Tamta at the Eurovision 2019 - Cyprus 05.jpg|[[Tamta]] i [[Tel Aviv]] i [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]. </gallery> ==Sjå òg== * [[Kypros i Junior Eurovision Song Contest]] ==Referansar== {{refstart}} {{refslutt}} ==Kjelder== {{refopning}} *[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] *''Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen «[[:no:Kypros i Eurovision Song Contest|Kypros i Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 26. september 2020.'' {{refslutt}} {{Land i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Kypros i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] defdjsllaqsilu2ggbtiwpt4d58phlp 0 383524 3652469 3617799 2026-05-04T14:57:41Z 90sveped 53941 /* Bidraga */ 3652469 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Land i Eurovision Song Contest | land = Belgia | offisielt = [[Belgia]] | bilete = EuroBelgium.svg | kringkastar = [[Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie|VRT]], [[Radio-télévision belge de la Communauté française|RTBF]] | nasjonale uttakingar = | interne uttakingar = | debutår = [[Eurovision Song Contest 1956|1956]] | deltakingar = 63 | beste resultat i semifinalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 2010|2010]]) | beste resultat i finalen = 1 ([[Eurovision Song Contest 1986|1986]]) | verste resultat i semifinalen = 26 ([[Eurovision Song Contest 2007|2007]]) | verste resultat i finalen = Sist ([[Eurovision Song Contest 1961|1961]], [[Eurovision Song Contest 1962|1962]], [[Eurovision Song Contest 1965|1965]], [[Eurovision Song Contest 1973|1973]], [[Eurovision Song Contest 1979|1979]], [[Eurovision Song Contest 1985|1985]], [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] og [[Eurovision Song Contest 2000|2000]]) | poeng i semifinalane = 1 575 | poeng i finalane = 2 823 | poeng totalt = 4 398 }} '''[[Belgia]]''' debuterte i den aller fyrste utgåva av '''[[Eurovision Song Contest]]''' i [[Eurovision Song Contest 1956|1956]] og har berre vore fråverande tre gongar sidan: i [[Eurovision Song Contest 1994|1994]], [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] og [[Eurovision Song Contest 2001|2001]]. Alle tre gongane skuldast fråveret dårlege plasseringar åra før. Belgia har vunne Eurovision Song Contest éin gong, då 13 år gamle [[Sandra Kim]] vann med «[[J'aime la vie]]» i [[Bergen]] i [[Eurovision Song Contest 1986|1986]]. Belgia har delteke 63 gongar og har komme på sisteplass åtte gongar i Eurovision Song Contest. == Historikk == Belgia er eit av sju land som deltok i den aller fyrste utgåva av Eurovision Song Contest, som vart arrangert i [[Lugano]] i [[Eurovision Song Contest 1956|1956]]. Sidan deltok Belgia kvart einaste år fram til [[Eurovision Song Contest 1994|1994]], då landet ikkje var kvalifisert på grunn av sisteplassen året før. Deltakinga og ansvaret for å velje det belgiske bidraget har sidan byrjinga gått på rundgang mellom den franskspråklege kringkastaren [[Radio-télévision belge de la Communauté française|RTBF]] og den flamske kringkastaren [[Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie|VRT]]. Det gjorde at Belgia sine bidrag var skiftevis på [[fransk]] og [[nederlandsk]] fram til [[Eurovision Song Contest 1999|1999]], då språkregelen vart oppheva. Mens VRT ofte har vald sine bidrag gjennom ein nasjonal finale, ''Eurosong'', har [[Vallonia|vallonske]] RTBF stort sett vald song og artist internt. Historisk sett har bidraga frå RTBF gjort det langt betre enn bidraga frå VRT. Sigeren og begge andreplassane kom frå RTBF, mens heile seks av åtte sisteplassar kom frå VRT. Den beste plasseringa til [[Flandern]] er to sjetteplassar. Båe kringkastarane sender Eurovision Song Contest kvart år i Belgia. Kanalane har kvar sine kommentatorar og brukar separate telefonnummer når sjåarane skal ringe inn og røyste i tevlinga. Fans, sjåarar og politikere har fleire gongar ytra ønskje om at RTBF og VRT skal samarbeide om deltakinga til Belgia, men inntil vidare går ansvaret framleis på rundgang mellom dei to kringkastarane.<ref>{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2015/05/27/one-eurovision-belgium-rtbf-vrt/96817/|tittel=#BUILDINGBRIDGES: Should the Two Belgian Broadcasters Join Forces for Eurovision?|besøksdato=6. desember 2016|forfattere=Daphne Dee|dato=27. mai 2015|forlag=wiwibloggs.com|}}</ref> === Sisteplassar og siger === Belgia har tradisjonelt sett hatt moderat suksess i Eurovision Song Contest, ikkje ulikt innsatsen til [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]]. Som med Noreg, begynte Belgia med ei rekkje topp ti-plaseringar, før to sisteplassar fulgte på rad [[Eurovision Song Contest 1961|1961]] og [[Eurovision Song Contest 1962|1962]]. Den tredje sisteplassen kom i [[Eurovision Song Contest 1965|1965]]. Den mest kjende sisteplassen kom i [[Eurovision Song Contest 1993|1993]], då [[Barbara Dex]] song «[[Iemand als jij]]». Men det er ikkje plasseringa i seg sjølv som har fått mest merksemd, snarare Dex si sjølvsydde kreasjon, som seinare vart opphavet til [[Barbara Dex Award]] – ein årleg pris som delast ut til den verst kledde i Eurovision Song Contest.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/news?id=nina_kraljic_wins_the_barbara_dex_award_2016|tittel=Nina Kraljić wins the Barbara Dex Award 2016|besøksdato=6. desember 2016|forfattere=Gordon Roxburgh|dato=22. mai 2016|forlag=eurovision.tv|}}</ref> Trass sisteplassane har Belgia også gjort det bra i tevlinga. Belgia har to andreplassar frå [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] og [[Eurovision Song Contest 2003|2003]], og i 2003 låg Belgia an til å vinne Eurovision Song Contest for andre gong før siste land skulle gi sine poeng. Til slutt vann [[Tyrkia i Eurovision Song Contest|Tyrkia]] tevlinga, berre to poeng foran det belgiske bidraget «[[Sanomi]]». Den fyrste og førebels einaste sigeren til Belgia kom i [[Bergen]] i [[Eurovision Song Contest 1986|1986]], med [[Sandra Kim]] og «[[J'aime la vie]]». Både før og under tevlinga, påstod Kim at ho var 14 år, men etter tevlinga kom det fram at ho berre var 13 år. Nokre år seinare innførte [[Den europeiske kringkastingsunionen]] 16-års aldersgrense for å deltake, og så lenge denne regelen gjeld, vil Kim vere den yngste vinnaren av Eurovision Song Contest gjennom tidene. Som fylgje av sigeren i 1986 vart [[Eurovision Song Contest 1987]] arrangert i [[Brussel]], hovudstaden i Belgia. Tjueto land deltok det året, det høgaste talet deltakande land i ein Eurovision Song Contest-finale fram til [[Eurovision Song Contest 1992|1992]]. === Oppsving frå 2010 === Etter innføringa av semifinalar [[Eurovision Song Contest 2004|2004]], har Belgia berre kvalifisert seg til finalen fem av fjorten gongar. Same år som semifinale vart innført, var Belgia direktekvalifisert til finalen, etter tredjeplassen året før. Fyrste gongen Belgia kvalifiserte seg til finalen, var i [[Oslo]] i [[Eurovision Song Contest 2010|2010]], då [[Tom Dice]] vann sin semifinale og endte på sjetteplass i finalen - den beste plasseringa til Belgia sidan 2003, og den beste flamske plasseringa noko gong. Ein fjerdeplass følgde med [[Loïc Nottet]] i [[Eurovision Song Contest 2015|2015]], og året etter vart [[Laura Tesoro]] nummer ti i finalen. Ein ny fjerdeplass følgde med [[Ellie Delvaux|Blanche]] i [[Eurovision Song Contest 2017|2017]]. Dette var fyrste gongen sidan [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] at Belgia har oppnådd fleire topp ti-plasseringar på rad. Loïc Nottet vart nummer to i sin semifinale, Laura Tesoro vart nummer tre i sin semifinale og Blanche vart nummer fire i sin semifinale. Rekkja med gode plasseringa fekk ein brå slutt i [[Eurovision Song Contest 2018|2018]], då Belgia ikkje kvalifiserte seg finalen. Heller ikkje i [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] lykkast belgiske [[Eliot Vassamillet|Eliot]] med å ta Belgia til finalen. == Bidraga == {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| År !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! rowspan=2| Språk !! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | align=center rowspan=2|{{flaggikonESC|Sveits}} [[Eurovision Song Contest 1956|1956]] || [[Fud Leclerc]] || «[[Messieurs les noyés de la Seine]]» || [[Fransk]] || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ukjent}} || colspan=2 rowspan=40 bgcolor=white| |- | [[Mony Marc]] || «[[Le plus beau jour de ma vie]]» || [[Fransk]] |- | align=center|{{flaggikonESC|Vest-Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 1957|1957]] || [[Bobbejaan Schoepen]] || «[[Straatdeuntje]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 5 || align=center| 8 |- | align=center|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1958|1958]] || [[Fud Leclerc]] || «[[Ma petite chatte]]» || [[Fransk]] || align=center| 8 || align=center| 5 |- | align=center|{{flaggikonESC|Frankrike}} [[Eurovision Song Contest 1959|1959]] || [[Bob Benny]] || «[[Hou toch van mij]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 9 || align=center| 6 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1960|1960]] || [[Fud Leclerc]] || «[[Mon amour pour toi]]» || [[Fransk]] || align=center| 9 || align=center| 6 |- bgcolor="#FE8080" | align=center|{{flaggikonESC|Frankrike}} [[Eurovision Song Contest 1961|1961]] || [[Bob Benny]] || «[[September, gouden roos]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 1 || align=center| 15 |- bgcolor="#FE8080" | align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1962|1962]] || [[Fud Leclerc]] || «[[Ton nom]]» || [[Fransk]] || align=center| 0 || align=center| 13 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] || [[Jacques Raymond]] || «[[Waarom?]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 4 || align=center| 10 |- | align=center|{{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 1964|1964]] || [[Robert Cogoi]] || «[[Près de ma rivière]]» || [[Fransk]] || align=center| 2 || align=center| 10 |- bgcolor="#FE8080" | align=center|{{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 1965|1965]] || [[Lize Marke]] || «[[Als het weer lente is]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 0 || align=center| 15 |- | align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1966|1966]] || [[Tonia]] || «[[Un peu de poivre, un peu de sel]]» || [[Fransk]] || align=center| 14 || align=center| 4 |- | align=center|{{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 1967|1967]] || [[Louis Neefs]] || «[[Ik heb zorgen]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 8 || align=center| 7 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1968|1968]] || [[Claude Lombard]] || «[[Quand tu reviendras]]» || [[Fransk]] || align=center| 8 || align=center| 7 |- | align=center|{{flaggikonESC|Spania}} [[Eurovision Song Contest 1969|1969]] || [[Louis Neefs]] || «[[Jennifer Jennings]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 10 || align=center| 7 |- | align=center|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1970|1970]] || [[Jean Vallée]] || «[[Viens l'oublier]]» || [[Fransk]] || align=center| 5 || align=center| 8 |- | align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1971|1971]] || [[Lily Castel]] og [[Jacques Raymond]] || «[[Goeiemorgen, morgen]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 68 || align=center| 14 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1972|1972]] || [[Serge og Christine Ghisoland]] || «[[À la folie ou pas du tout]]» || [[Fransk]] || align=center| 55 || align=center| 17 |- bgcolor="#FE8080" | align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] || [[Nicole og Hugo]] || «[[Baby, Baby av Nicole og Hugo|Baby, Baby]]» || [[Nederlandsk]], [[engelsk]], [[fransk]] og [[spansk]] || align=center| 58 || align=center| 17 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] || [[Jacques Hustin]] || «[[Fleur de liberté]]» || [[Fransk]] || align=center| 10 || align=center| 9 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1975|1975]] || [[Ann Christy]] || «[[Gelukkig zijn]]» || [[Nederlandsk]] og [[engelsk]] || align=center| 40 || align=center| 11 |- | align=center|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] || [[Pierre Rapsat]] || «[[Judy et Cie]]» || [[Fransk]] || align=center| 68 || align=center| 8 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] || [[Dream Express]] || «[[A Million in One, Two, Three]]» || Engelsk || align=center| 69 || align=center| 7 |- bgcolor=silver | align=center|{{flaggikonESC|Frankrike}} [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] || [[Jean Vallée]] || «[[L'amour ça fait chanter la vie]]» || [[Fransk]] || align=center| 125 || align=center| 2 |- bgcolor="#FE8080" | align=center|{{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 1979|1979]] || [[Micha Marah]] || «[[Hey Nana]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 5 || align=center| 18 |- | align=center|{{flaggikonESC|Nederland}} [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] || [[Telex]] || «[[Euro-Vision]]» || [[Fransk]] || align=center| 14 || align=center| 17 |- | align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1981|1981]] || [[Emly Starr]] || «[[Samson av Emly Starr|Samson]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 40 || align=center| 13 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1982|1982]] || [[Stella Maessen|Stella]] || «[[Si tu aimes ma musique]]» || [[Fransk]] || align=center| 96 || align=center| 4 |- bgcolor=silver | align=center|{{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 1983|1983]] || [[Pas de Deux]] || «[[Rendez-vous av Pas de Deux|Rendez-vous]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 13 || align=center| 18 |- | align=center|{{flaggikonESC|Luxembourg}} [[Eurovision Song Contest 1984|1984]] || [[Jacques Zegers]] || «[[Avanti la vie]]» || [[Fransk]] || align=center| 70 || align=center| 5 |- bgcolor="#FE8080" | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] || [[Linda Lepomme]] || «[[Laat me nu gaan]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 7 || align=center| 19 |- bgcolor=gold | align=center|{{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1986|1986]] || [[Sandra Kim]] || «[[J'aime la vie]]» || [[Fransk]] || align=center| 176 || align=center| 1 |- | align=center|{{flaggikonESC|Belgia}} [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] || [[Liliane Saint-Pierre]] || «[[Soldiers of Love av Liliane Saint-Pierre|Soldiers of Love]]» || [[Nederlandsk]] og [[engelsk]] || align=center| 56 || align=center| 11 |- | align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] || [[Reynaert]] || «[[Laissez briller le soleil]]» || [[Fransk]] || align=center| 5 || align=center| 18 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sveits}} [[Eurovision Song Contest 1989|1989]] || [[Ingeborg Sergeant|Ingeborg]] || «[[Door de wind]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 13 || align=center| 19 |- | align=center|{{flaggikonESC|Jugoslavia}} [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] || [[Philippe Lafontaine]] || «[[Macédomienne]]» || [[Fransk]] || align=center| 46 || align=center| 12 |- | align=center|{{flaggikonESC|Italia}} [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] || [[Clouseau]] || «[[Geef het op]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 23 || align=center| 16 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || [[Ingrid Simonis|Morgane]] || «[[Nous, on veut des violons]]» || [[Fransk]] || align=center| 11 || align=center| 20 |- bgcolor="#FE8080" | align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] || [[Barbara Dex]] || «[[Iemand als jij]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 3 || align=center| 25 |- | align=center|{{flaggikonESC|Irland}} [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] || [[Frédéric Etherlinck]] || «[[La voix est libre]]» || [[Fransk]] || align=center| 8 || align=center| 20 |- | align=center|{{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] || [[Lisa del Bo]] || «[[Liefde is een kaartspel]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 22 || align=center| 16 || align=center| 45 || align=center| 12 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia}} [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || [[Mélanie Cohl]] || «[[Dis oui]]» || [[Fransk]] || align=center| 122 || align=center| 6 || colspan=2 rowspan=5 bgcolor=white| |- | align=center|{{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] || [[Vanessa Chinitor]] || «[[Like the Wind]]» || Engelsk || align=center| 38 || align=center| 12 |- bgcolor="#FE8080" | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] || [[Nathalie Sorce]] || «[[Envie de vivre]]» || [[Fransk]] || align=center| 2 || align=center| 24 |- | align=center|{{flaggikonESC|Estland}} [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || [[Serge Quisquater|Sergio & The Ladies]] || «[[Sister av Sergio & The Ladies|Sister]]» || Engelsk || align=center| 33 || align=center| 13 |- bgcolor=silver | align=center|{{flaggikonESC|Latvia}} [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] || [[Urban Trad]] || «[[Words for Love]]» || [[Kunstig språk]] || align=center| 165 || align=center| 2 |- | align=center|{{flaggikonESC|Tyrkia}} [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || [[Xandee]] || «[[1 Life av Xandee|1 Life]]» || Engelsk || align=center| 7 || align=center| 22 || colspan=2 {{N/A|Direktekvalifisert}} |- | align=center|{{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || [[Nuno Resende]] || «[[Le grand soir]]» || [[Fransk]] || colspan=2 rowspan=5 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 29 || align=center| 22 |- | align=center|{{flaggikonESC|Hellas}} [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] || [[Kate Ryan]] || «[[Je t'adore]]» || Engelsk og [[fransk]] || align=center| 69 || align=center| 12 |- | align=center|{{flaggikonESC|Finland}} [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] || [[The KMG's]] || «[[Love Power]]» || Engelsk || align=center| 14 || align=center| 26 |- | align=center|{{flaggikonESC|Serbia}} [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] || [[Gruppa Ishtar|Ishtar]] || «[[O Julissi]]» || [[Kunstig språk]] || align=center| 16 || align=center| 17 |- | align=center|{{flaggikonESC|Russland}} [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] || [[Patrick Ouchène]] || «[[Copycat av Patrick Ouchène|Copycat]]» || Engelsk || align=center| 1 || align=center| 17 |- | align=center|{{flaggikonESC|Noreg}} [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] || [[Tom Dice]] || «[[Me and My Guitar]]» || Engelsk || align=center| 143 || align=center| 6 || align=center bgcolor=gold| 167 || align=center bgcolor=gold| 1 |- | align=center|{{flaggikonESC|Tyskland}} [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || [[Witloof Bay]] || «[[With Love Baby]]» || Engelsk || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 53 || align=center| 11 |- | align=center|{{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] || [[Laura van den Bruel|Iris]] || «[[Would You?]]» || Engelsk || align=center| 16 || align=center| 17 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] || [[Roberto Bellarosa]] || «[[Love Kills av Roberto Bellarosa|Love Kills]]» || Engelsk || align=center| 71 || align=center| 12 || align=center| 75 || align=center| 5 |- | align=center|{{flaggikonESC|Danmark}} [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] || [[Axel Hirsoux]] || «[[Mother av Axel Hirsoux|Mother]]» || Engelsk || colspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 28 || align=center| 14 |- | align=center|{{flaggikonESC|Austerrike}} [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] || [[Loïc Nottet]] || «[[Rhythm Inside]]» || Engelsk || align=center| 217 || align=center| 4 || align=center bgcolor=silver| 149 || align=center bgcolor=silver| 2 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] || [[Laura Tesoro]] || «[[What's the Pressure]]» || Engelsk || align=center| 181 || align=center| 10 || align=center bgcolor=#cc9966| 274 || align=center bgcolor=#cc9966| 3 |- | align=center|{{flaggikonESC|Ukraina}} [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] || [[Ellie Delvaux|Blanche]] || «[[City Lights av Blanche|City Lights]]» || Engelsk || align=center| 363 || align=center| 4 || align=center|165 || align=center| 4 |- | align=center|{{flaggikonESC|Portugal}} [[Eurovision Song Contest 2018|2018]] || [[Laura Groeseneken|Sennek]] || «[[A Matter of Time av Sennek|A Matter of Time]]» || Engelsk || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 91 || align=center| 12 |- | align=center|{{flaggikonESC|Israel}} [[Eurovision Song Contest 2019|2019]] || [[Eliot Vassamillet|Eliot]] || «[[Wake Up av Eliot Vassamillet|Wake Up]]» || Engelsk || align=center| 70 || align=center| 13 |- | {{N/A|{{flaggikonESC|Nederland|2020}} [[Eurovision Song Contest 2020|2020]]}}|| [[Hooverphonic]] || «[[Release Me av Hooverphonic|Release Me]]» || Engelsk || colspan="4" {{N/A|Tevling avlyst}} |- | align=center|{{flaggikonESC|Nederland|2021}} [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» || Engelsk || align=center| 74 || align=center| 19 || align=center| 117 || align=center| 9 |- | align=center|{{flaggikonESC|Italia|2022}} [[Eurovision Song Contest 2022|2022]] || [[Jérémie Makiese]] || «[[Miss You av Jérémie Makiese|Miss You]]» || Engelsk || align=center| 64 || align=center| 19 || align=center| 151 || align=center| 8 |- | align=center|{{flaggikonESC|Storbritannia|2023}} [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] || [[Stef Caers|Gustaph]] || «[[Because of You av Gustaph|Because of You]]» || Engelsk || align=center| 182 || align=center| 7 || align=center| 90 || align=center| 8 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sverige}} [[Eurovision Song Contest 2024|2024]] || [[Mustii]] || «[[Before the Party’s Over]]» || Engelsk || colspan=2 rowspan=2 {{N/A|Ikkje kvalifisert}} || align=center| 18 || align=center| 13 |- | align=center|{{flaggikonESC|Sveits}} [[Eurovision Song Contest 2025|2025]] || [[Red Sebastian]] || «[[Strobe Lights]]» || Engelsk || align=center| 23 || align=center| 14 |- | align=center|{{flaggikonESC|Austerrike|2026}} [[Eurovision Song Contest 2026|2026]] || {{ikkjeraud|Essyla}} || «{{ikkjeraud|Dancing on the Ice}}» || Engelsk || align=center| || align=center| || align=center| || align=center| |} ==Røystehistorikk (1956-2021)== === Finalane === {{col-begin}} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Belgia har gjeve flest poeng til ! Nr. !! Land !! Poeng |- | align=center|1 || {{flaggESC|Frankrike}} || align=center|198 |- | align=center|2 || {{flaggESC|Nederland}} || align=center|186 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Storbritannia}} || align=center|184 |- | align=center|4 || {{flaggESC|Sverige}} || align=center|179 |- | align=center|5 || {{flaggESC|Tyskland}} || align=center|169 |} {{col-2}} {| class=wikitable style=width:75% |+ Belgia har fått flest poeng frå ! Nr. !! Land !! Poeng |- | align=center|1 || {{flaggESC|Nederland}} || align=center|179 |- | align=center|2 || {{flaggESC|Frankrike}} || align=center|141 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Portugal}} || align=center|127 |- | align=center|3 || {{flaggESC|Irland}} || align=center|127 |- | align=center|5 || {{flaggESC|Storbritannia}} || align=center|120 |} {{col-end}} == Galleri == <gallery mode=packed heights=120px style="text-align:left"> Fil:Eurovision Song Contest 1958 - Fud Leclerc.png|Fud Leclerc i [[Hilversum]] i [[Eurovision Song Contest 1958|1958]]. Fil:Eurovision Song Contest 1970 - Jean Vallée.jpg|Jean Vallée i [[Amsterdam]] i [[Eurovision Song Contest 1970|1970]], Fil:Eurovision Song Contest 1976 rehearsals - Belgium - Pierre Rapsat 5.png|Pierre Rapsat i [[Den Haag]] i [[Eurovision Song Contest 1976|1976]]. Fil:Eurovision Song Contest 1980 - Telex.jpg|Telex i [[Den Haag]] i [[Eurovision Song Contest 1980|1980]]. Fil:Xandee - Belgium 2004.jpg|Xandee i [[Istanbul]] i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]]. Fil:ESC 2007 Belgium - KMG - LovePower.jpg|KMG i [[Helsingfors]] i [[Eurovision Song Contest 2007|2007]]. Fil:ESC 2008 - Belgium - Ishtar, 1st semifinal.jpg|Ishtar i [[Beograd]] i [[Eurovision Song Contest 2008|2008]]. File:ESC2013 - Belgium 04.jpg|[[Roberto Bellarosa]] i [[Malmö]] i [[Eurovision Song Contest 2013|2013]]. Fil:ESC2014 - Belgium 08.jpg|Axel Hirsoux i [[København]] i [[Eurovision Song Contest 2014|2014]]. File:20150515 ESC 2015 Loïc Nottet 6332.jpg|[[Loïc Nottet]] i [[Wien]] [[Eurovision Song Contest 2015|2015]]. ESC2016 - Belgium 25.jpg|Laura Tesoro i Stockholm i [[Eurovision Song Contest 2016|2016]]. Fil:Blanche (Belgium). Photo 380.jpg|Blanche i [[Kyiv]] i [[Eurovision Song Contest 2017|2017]]. Fil:ESC2018 - Belgium 04.jpg|Sennek i [[Lisboa]] i [[Eurovision Song Contest 2018|2018]]. ESC2019 - Belgium 01.jpg|[[Eliot Vassamillet|Eliot]] i [[Tel Aviv]] i [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]. </gallery> ==Eurovision Song Contest i Belgia== {| class="wikitable" style=width:100% |- ! År ! Stad ! Arena ! Programleiar |- | align=center| [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] | {{flaggikonESC|Belgia}} [[Brussel]] | [[Palais du Centenaire]] | [[Viktor Lazlo]] |} ==Sjå òg== * [[Belgia i Junior Eurovision Song Contest]] ==Referansar== {{refstart}} {{refslutt}} == Kjelder == *[http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] *''Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen «[[:no:Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia i Eurovision Song Contest]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 19. oktober 2020.'' {{Land i Eurovision Song Contest}} {{Vinnarland i Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Belgia i Eurovision Song Contest| ]] [[Kategori:Land i Eurovision Song Contest]] dxnvla3w248kkfsfcp2l6wmc49xewuj 0 396887 3652482 3600348 2026-05-04T17:18:57Z TU-nor 12071 /* Artar i Noreg */ 3652482 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Ophrys insectifera flower.jpg | bilettekst = Flugeblom | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Ophrys | vitskapleg namn = Ophrys | klassifisert av = L. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[flugeblom]] (''O. insectifera'') | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Flugeblomslekta''' (''Ophrys'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har flugeblomslekta mange artar, men det er stor usemje om kor mange og om korleis ein skal gruppere dei i artar og underartar.<ref name="Devey"/> Ulike klassifiseringar opererer med frå nokre titals til fleire hundre artar, og i tillegg kjem ei stor mengd hybridar.<ref name="powo"/><ref name="aos"/> Berre ein art, [[flugeblom]], er representert i Noreg. Han var òg den einaste i Norden, men i 2004 vart ein ny art, [[biblom]], funne i Danmark, der arten ser ut til å ha etablert seg på fleire lokalitetar.<ref name="Danmark"/> Han er no òg funne i Sverige. == Etymologi == Namnet ''Ophrys'' kjem frå det gammal[[gresk]]e substantivet ''ófrys'' (ὀφρύς), som tyder augebryn. == Artar i Noreg == Artsdatabanken opererer med ein art i Noreg:<ref name="adb-tre"/> *[[flugeblom]] (''O. insectifera'') Arten er teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> I tillegg er det ein ny art i Sverige og Danmark: *[[biblom]] (''O. apifera''), i Sverige (ikkje raudlistevurdert)<ref name="adb-se"/> og Danmark (VU)<ref name="adb-dk"/> På Dei britiske øyane veks òg: *''[[Ophrys fuciflora|O. holosericea]]'' (òg kalla ''O. fuciflora''), i England (VU)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Ophrys sphegodes|O. sphegodes]]'', i England (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> i Wales (RE)<ref name="CY Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30162-1 |tittel = PoWO: Ophrys |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="aos">{{Kilde www |url = https://www.aos.org/orchids/orchids-a-to-z/letter-o/ophrys.aspx |tittel = AOS: Ophrys |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = American Orchid Society }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99538 |tittel = Artsdatabanken: Flugeblomslekta |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-tre">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/_/99538 |tittel = Artsdatabanken: Namnetre flugeblomslekta |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/application/files/8514/8155/4086/A_Vascular_Plant_Red_Data_List_for_Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Devey">{{Artikkelkjelde | forfattar = D.S. Devey mfl. | utgjevingsår= 2008 | tittel = Friends or relatives? Phylogenetics and species delimitation in the controversial European orchid genus ''Ophrys'' | publikasjon = Annals of Botany | bind = 101 | nummer = 3 | side = 385–402 | url = https://academic.oup.com/aob/article/101/3/385/235958 | doi= 10.1093/aob/mcm299 | issn= 1095-8290 | kommentar= }}</ref> <ref name="Danmark">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32682 |tittel = Raudlista 2021: Flugeblom |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264979/information |tittel = Artfakta: Biblomster ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5257/biblomst |tittel = Naturbasen: Biblomst ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Naturbasen }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Flugeblomslekta| ]] 5i2dvd9cmye71jup61rv4h8ak29rd87 0 396889 3652480 3600350 2026-05-04T17:16:12Z TU-nor 12071 3652480 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Bee Orchid (Ophrys apifera) (14374841786) - cropped.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. apifera | vitskapleg namn = Ophrys apifera | klassifisert av = Huds. | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Biblom''' (''Ophrys apifera'') er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho veks ikkje i Noreg. == Utbreiing == Biblom er ein ny art i Norden. Han vart først observert i 2004 i Danmark, der arten ser ut til å ha etablert seg på fleire lokalitetar.<ref name="Danmark"/> Han er òg registrert på ein lokalitet i [[Skåne]] i Sverige (svensk namn ''biblomster''), men er førebels ikkje raudlistevurdert i Sverige.<ref name="adb-se"/> I Danmark er arten (dansk namn ''biblomst'') klassifisert som sårbar (VU).<ref name="adb-dk"/> Biblom (engelsk namn ''bee orchid'') lever over det meste av Dei britiske øyane utanom Skottland. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales.<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''bijenorchis'', fransk namn ''ophrys abeille'') særleg i det sørlege Nederland, mest nær kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia veks han spreidd i [[Flandern]] og er noko vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at biblom kan danne hybridar med [[flugeblom]] (''Ophrys apifera'' × ''insectifera'', òg kalla ''Ophrys'' ×''pietzschii''),<ref name="powo1"/> men denne er svært sjeldan. Hybriden med ''[[Ophrys holosericea]]'' (''Ophrys apifera'' × ''holosericea'' eller ''Ophrys'' ×''albertiana'')<ref name="powo2"/> er påvist i Kent.<ref name="orchids"/> == Miljøkriminalitet == I 2023 blei den einaste førekomsten i Sverige plyndra. Alle dei om lag 50 individa blei gravne opp og fjerna.{{r|Stulen}} == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77122911-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''pietzschii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647732-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''albertiana'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Danmark">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 258 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264979 |tittel = Artfakta: Biblomster ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5257/biblomst |tittel = Naturbasen: Biblomst ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0880# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/7116/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bijenorchis – ''Ophrys apifera'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Stulen">{{Kjelde www |url = https://www.natursidan.se/nyheter/nyupptackt-orkide-stulen-i-sverige/ |tittel = Nyupptäckt orkidé stulen i Sverige |vitja = 2024-02-24 |utgjevar = natursidan.se |språk = svensk }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] h18zq3do1ywoi70q4jqqeeexh1kq9pe 0 397315 3652477 3646681 2026-05-04T17:10:47Z TU-nor 12071 TU-nor flytte sida [[Ophrys fuciflora]] til [[Ophrys holosericea]] over ei omdirigering: Det ser ut til at det er dette namnet som no er gjeldande 3646681 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Ophrys fuciflora'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Ophrys fuciflora (detail).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. fuciflora | vitskapleg namn = Ophrys fuciflora | klassifisert av = (F.W.Schmidt) Moench | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Europa]]}} '''''Ophrys fuciflora''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho veks ikkje i Noreg. Arten er av somme kjelder skildra som ''O. holosericea''.<ref name="powo"/><ref name="Greuter"/><ref name="Kreutz"/> == Utbreiing == ''O. fuciflora'' (engelsk namn ''late spider orchid'') lever på Dei britiske øyane berre heilt søraust i England.<ref name="orchids"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU),<ref name="GB Red List"/> til liks med lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> Arten er registrert frå Estland med eit herbariebelegg, men det er uvisst om dette verkeleg skriv seg frå Estland. I så fall er arten rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="eElurikkus"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''hommelorchis'', fransk namn ''ophrys bourdon'') ikkje registrert med nylige funn i Nederland. I Belgia finst han truleg heller ikkje i [[Flandern]], men i [[Vallonia]] har han nokre få funnstader i [[Ardennane]] og [[Maas]]-området.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Arten er ikkje oppført i den nederlandske raudlista. I Belgia er han heller ikkje i på raudlista i Flandern, men er rekna som sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at ''Ophrys fuciflora'' kan danne hybridar med [[biblom]] (''Ophrys apifera'' × ''fuciflora'' eller ''Ophrys'' ×''albertiana'')<ref name="powo1"/> og med ''[[Ophrys sphegodes]]'' (''Ophrys fuciflora'' × ''sphegodes'' eller ''Ophrys'' ×''arachnitiformis'').<ref name="powo2"/> Båe er registrerte i Kent.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="Greuter">{{Artikkelkjelde | forfattar = Werner Greuter | utgjevingsår = 2008 | tittel = On the correct name of the Late Spider Orchid, and its appropriate spelling: Ophrys holosericea | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 40 | nummer = 4 | side = 657–662 | url = https://www.researchgate.net/publication/259501723_On_the_correct_name_of_the_Late_Spider_Orchid_and_its_appropriate_spelling_Ophrys_holosericea | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = Leslie Lewis & Karel C.A.J. Kreutz | utgjevingsår = 2022 | tittel = On the correct name of Late Spider Orchid Ophrys holosericea and its typification | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 54 | nummer = 3–4 | side = 329–348 | url = https://www.researchgate.net/publication/367348447_On_the_correct_name_of_Late_Spider_Orchid_Ophrys_holosericea_and_its_typification | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647934-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys holosericea'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647732-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''albertiana'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647755-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''arachnitiformis'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5988 |tittel = eElurikkus: ''Ophrys fuciflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8002# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys holosericea'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/70067/maps/?start_date=2014-01-24&interval=315360000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Hommelorchis – ''Ophrys holosericea'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] iysa3wjk5ttctm5ramy732z69dhz9zz 3652479 3652477 2026-05-04T17:15:34Z TU-nor 12071 Oppdatert til det no gjeldande mnamnet 3652479 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Ophrys holosericea'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Ophrys fuciflora (detail).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. holosericea | vitskapleg namn = Ophrys holosericea | klassifisert av = (Burm.f.) Greuter | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Europa]]}} '''''Ophrys holosericea''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho veks ikkje i Noreg. Arten er av somme kjelder skildra som ''O. fuciflora''.<ref name="powo"/><ref name="Greuter"/><ref name="Kreutz"/> == Utbreiing == ''O. holosericea'' (engelsk namn ''late spider orchid'') lever på Dei britiske øyane berre heilt søraust i England.<ref name="orchids"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU),<ref name="GB Red List"/> til liks med lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> Arten er registrert frå Estland med eit herbariebelegg, men det er uvisst om dette verkeleg skriv seg frå Estland. I så fall er arten rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="eElurikkus"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''hommelorchis'', fransk namn ''ophrys bourdon'') ikkje registrert med nylige funn i Nederland. I Belgia finst han truleg heller ikkje i [[Flandern]], men i [[Vallonia]] har han nokre få funnstader i [[Ardennane]] og [[Maas]]-området.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Arten er ikkje oppført i den nederlandske raudlista. I Belgia er han heller ikkje i på raudlista i Flandern, men er rekna som sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at ''Ophrys holosericea'' kan danne hybridar med [[biblom]] (''Ophrys apifera'' × ''holosericea'' eller ''Ophrys'' ×''albertiana'')<ref name="powo1"/> og med ''[[Ophrys sphegodes]]'' (''Ophrys holosericea'' × ''sphegodes'' eller ''Ophrys'' ×''arachnitiformis'').<ref name="powo2"/> Båe er registrerte i Kent.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="Greuter">{{Artikkelkjelde | forfattar = Werner Greuter | utgjevingsår = 2008 | tittel = On the correct name of the Late Spider Orchid, and its appropriate spelling: Ophrys holosericea | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 40 | nummer = 4 | side = 657–662 | url = https://www.researchgate.net/publication/259501723_On_the_correct_name_of_the_Late_Spider_Orchid_and_its_appropriate_spelling_Ophrys_holosericea | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = Leslie Lewis & Karel C.A.J. Kreutz | utgjevingsår = 2022 | tittel = On the correct name of Late Spider Orchid Ophrys holosericea and its typification | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 54 | nummer = 3–4 | side = 329–348 | url = https://www.researchgate.net/publication/367348447_On_the_correct_name_of_Late_Spider_Orchid_Ophrys_holosericea_and_its_typification | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647934-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys holosericea'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647732-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''albertiana'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647755-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''arachnitiformis'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5988 |tittel = eElurikkus: ''Ophrys fuciflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8002# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys holosericea'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/70067/maps/?start_date=2014-01-24&interval=315360000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Hommelorchis – ''Ophrys holosericea'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] 0hp9ibw2zp9660self3id524dbrhuyn 0 397316 3652481 3600351 2026-05-04T17:17:21Z TU-nor 12071 3652481 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Ophrys sphegodes'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Ophrys sphegodes flowers.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. sphegodes | vitskapleg namn = Ophrys sphegodes | klassifisert av = Mill. | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''''Ophrys sphegodes''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho veks ikkje i Noreg. == Utbreiing == ''O. sphegodes'' (engelsk namn ''early spider orchid'') lever på Dei britiske øyane i dei søraustlege delane av England.<ref name="orchids"/> I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> til liks med lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> I Wales er han rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="CY Red List"/> I Benelux har arten (nederlandsk namn ''spinnenorchis'', fransk namn ''ophrys araignée'') i Nederland berre vore registrert med få, kortlevde einskildfunn. I Belgia er han ikkje etablert i [[Flandern]], og i [[Vallonia]] har han berre ein kjend vekseplass i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Arten er ikkje teken med på den nederlandske raudlista. I Belgia er han rekna som regionalt utdøydd (RE, ''regionaal uitgestorven'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som kritisk truga (CR).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at ''Ophrys sphegodes'' kan danne hybridar med [[flugeblom]] (''Ophrys insectifera'' × ''sphegodes'', òg kalla ''Ophrys'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/><ref name="orchidsEurope"/> og med ''[[Ophrys holosericea]]'' (''Ophrys holosericea'' × ''sphegodes'' eller ''Ophrys'' ×''arachnitiformis'').<ref name="powo2"/> Båe er registrerte i Kent.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647937-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647755-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''arachnitiformis'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1410# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys sphegodes'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/152809/maps/?start_date=2000-01-24&interval=315360000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Spinnenorchis – ''Ophrys sphegodes'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] 25e2y04zegzvjiuqof1d7aostc4w793 0 403338 3652463 3456410 2026-05-04T14:15:24Z Ranveig 39 Gjennomgang. Mogleg framsideartikkel, men burde kanskje hatt meir illustrasjon. 3652463 wikitext text/x-wiki {{Infoboks vitskapsfolk}} '''Mary Douglas''' ({{Datoar}}), fødd som '''Margaret Mary Tew''', var ein [[britisk]] [[antropolog]], kjend for arbeid innanfor [[Kultur|menneskekultur]], [[Symbol|symbolisme]] og [[risiko]], med [[sosialantropologi]] som hovudområde. Douglas vart sett på som ein tilhengjar av [[Émile Durkheim]]<ref>{{Citation|title=Mary Douglas|url=https://www.oxfordbibliographies.com/display/document/obo-9780199766567/obo-9780199766567-0075.xml|website=Oxford bibliographies|accessdate=2023-01-05|language=en|doi=10.1093/OBO/9780199766567-0075}}</ref> og ei talskvinne for strukturalistisk analyse, med ei sterk interesse for [[komparativ religion]].<ref>Fardon, Richard (2018). Immortality yet? Or, the permanence of Mary Douglas. ''Anthropology Today'', 34.4, August, 23–26.</ref><ref>{{Cite news |last=Martin |first=Douglas |date=May 22, 2007 |title=Dame Mary Douglas, 86, a Wide-Ranging Anthropologist, Is Dead |url=https://www.nytimes.com/2007/05/22/world/europe/22douglas.html |work=The New York Times}}</ref> == Liv og virke == Mary Douglas var fødd i [[Sanremo]] det dåverande [[Kongedømet Italia]] som dotter av Gilbert og Phyllis (fødd Twomey) Tew. Faren hennar, Gilbert Tew, var medlem av den indiske siviltenesta som tenestegjorde i [[Myanmar|Burma]]; også morfaren hennar, Daniel Twomey, var sjefsdomar for hovudretten i Nedre Burma. Mora hennar var ein truande [[Den katolske kyrkja|katolikk]], og Mary og den yngre systera hennar, Patricia, vart oppdregne i denne trua. Etter at mora døydde vart systrene oppdregne av besteforeldra på morssida og gjekk på ein romersk-katolsk skule i Roehampton. Mary byrja dinest å studera ved St. Anne's College i [[Oxford]] frå 1939 til 1943; der ho vart inspirert og påverka av [[E.E. Evans-Pritchard]].<ref>{{Cite ODNB|url=https://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-98779|title=Douglas [née Tew], Dame (Margaret) Mary (1921–2007), social anthropologist|year=2004|doi=10.1093/ref:odnb/98779|encyclopedia=Oxford Dictionary of National Biography}}</ref> Douglas arbeida ved eit britisk kolonialkontor, der ho møtte mange sosialantropologar.<ref>{{Cite news|last=Fardon|first=Richard|date=2007-05-17|title=Dame Mary Douglas|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/news/2007/may/18/guardianobituaries.obituaries|access-date=2016-12-10|issn=0261-3077}}</ref> I 1946 drog ho tilbake til Oxford for å taka eit «konverteringskurs» i antropologi og registrerte seg for doktorgraden sin i antropologi i 1949. Frå 1949 til 1951 gjorde ho eit feltarbeid med lele-folket i det som då var [[Belgisk Kongo]].<ref>{{Citation|title=Douglas, Mary, 1921-2007 {{!}} Archival and Manuscript Collections|url=https://findingaids.library.northwestern.edu/agents/people/2105|website=findingaids.library.northwestern.edu|accessdate=2023-01-15}}</ref> Dette tok henne til landsbylivet i regionen mellom Kasaielva og Loangeelva, der lelefolk budde på kanten av det som tidlegare hadde vore [[Kuba-riket]]. Ein borgarkrig hindra henne likevel i å fullføra feltarbeidet sitt. Trass vanskane, greidde ho å laga sin fyrste publikasjon, ''The Lele of the Kasai'', gjeven ut i 1963. I 1951 fullførte ho doktorgraden sin, same året som ho gifta seg med James Douglas. I likskap med Mary, var han òg katolikk. Han hadde vorte fødd inn i ein kolonifamilie i [[Shimla]], medan faren tenestegjorde i den indiske hæren. Saman hadde dei tre born.<ref>{{Cite news|last=Fardon|first=Richard|date=2007-05-17|title=Dame Mary Douglas|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/news/2007/may/18/guardianobituaries.obituaries|access-date=2016-12-10|issn=0261-3077}}</ref> Ho underviste ved [[University College London]], der ho var i 25 år, og vart [[professor]] i sosialantropologi. Douglas vart for fullt kjend då ho gav ut den mest kjende boka hennar, ''Purity and Danger'' (norsk ''Rent og urent'') i 1966. Ho skreiv ''The World of Goods'' i 1978 med ein [[Økonometri|økonometrist]], Baron Isherwood, som vart sett på som eit banebrytande arbeid innanfor økonomisk antropologi. Saman med statvitaren [[Aaron Wildavsky]] skreiv ho ei bok om risiko og fare. Dei nytta rammeverket «cultural theory of risk» for å utforska korleis og kvifor samfunnsgrupper ser vekk frå nokre farar men reknar andre som risikoar som krev mottiltak.<ref>Douglas, M. & Wildavsky, A. B. (1982). Risk and Culture: An essay on the selection of technical and environmental dangers. Berkeley: University of California Press</ref> Ho underviste og arbeida i [[Sambandsstatane]] i 11 år. Der gav ho mellom anna ut arbeid om risikoanalyse og miljø, forbruks- og velferdsøkonomi og mat og ritual. Etter fire år som forskingsprofessor i kulturstudiar ved [[Russell Sage Foundation]] i New York frå 1977 til 1981, gjekk ho over til [[Northwestern University]] som Avalon professor i [[humaniora]] der ho fekk i oppdrag om å samla studiane [[teologi]] og [[antropologi]], dinest arbeida ho tre år ved [[Princeton University]]. Douglas tok imot ein [[æresdoktorgrad]] frå det humanistiske fakultet ved [[Universitet i Uppsala]] i 1986.<ref>{{Citation|title=Honorary Doctors of the Faculty of Humanities - Uppsala University, Sweden|url=https://www.uu.se/en/about-uu/traditions/prizes/honorary-doctorates/humanities/|website=www.uu.se|accessdate=2023-01-05|language=en|first=Jakob|last=Piehl}}</ref> I 1988 returnerte ho til Storbritannia. [[Fil:Douglas, James 2004.jpg|mini|Gravsteinen til Jamses og Mary Douglas i Highgate Cemetery.]] I 1989 vart ho [[stipendiat]] ved [[British Academy]]. Tre år seinare, i 1992, fekk ho [[den britiske imperieordenen]] (CBE), og vart utnemnd til Dame Commander of the Order of the British Empire (DBE) i Queen's New Year's Honours List publisert den 30. desember 2006.<ref>{{Citation|title=Academy of Europe: Douglas Mary|url=https://www.ae-info.org/ae/Member/Douglas_Mary|website=www.ae-info.org|accessdate=2023-01-05}}</ref> Mary Douglas døydde den 16. mai 2007, i London, i ein alder av 86 år, som fylgje av [[kreft]]. Ektefellen hennar døydde i 2004. I 2002 vart ei tolvbindsutgåve av verka hennar, ''Collected works'', gjeven ut av Routledge.<ref>Douglas M., ''Collected works'' (12 vols.) 2002, London: Routledge (3168 sider), {{ISBN|9780415283977}}</ref> == Antropologiske bidrag == === ''The Lele of the Kasai'' (1963) === Douglas sin fyrste publikasjon, ''The Lele of the Kasai'', fokuserte på eit [[matrilineær]]t samfunn, lele-folket, i Kasai (no [[Kasaï-Occidental]]). Dette matrilineære samfunnet var prega av ei sterk oppgåvefordeling, [[polyandri]]ske ekteskapsreglar, [[egalitarisme]], autonomi og [[anarkisme]]; ei sosial verd som var heilt ymse frå hennar eigen og som sette seg opp mot læra til Evans-Pritchard. Ho braut frå ei funksjonalistisk tilnærming ved sine analysar av produksjon og fordeling av rikdom blant klanar, ei detaljert skildring av matrilineær organisasjon og rolla til [[Aristokrati|aristokratiske]] klanar i maktstrukturen, og ekteskapet si rolle i alliansestrategiane mellom klanane og praksis og tilsyn med hekseri. Det intense empiriske arbeidet til Douglas gav henne eit innblikk i den konkrete praksisen til lele-folket som var i strid med teoriane utvikla av institusjonane.<ref>{{Cite journal|last=Soriano|first=François Buton & Eric|date=2018-07-09|title=Mary Douglas, A Taste for Hierarchy|url=http://www.booksandideas.net/Mary-Douglas-A-Taste-for-Hierarchy.html|journal=Books & Ideas|language=en}}</ref> I løpet av forskinga hennar fastslo Douglas viktigheita av høvet mellom den sosiale strukturen og dei symbolske representasjonane av verdiane som vert førte vidare i samfunnet. === ''Purity and Danger'' (1966) === Boka ''Purity and Danger'' (norsk ''Rent og urent'') er ein analyse av konseptet om [[rituell reinleik]] og forureining i ulike samfunn, og er ein sentral tekst i sosialantropologi. Douglas freista å konstruera eit generelt omgrep om korleis rituell reinleik vart etablert. Teksten er kjend for sitt lidenskaplege forsvar av både ritual og reinleik i ei tid då førestillingar om ureinleikar vart handsama med forakt.<ref>{{Cite journal|last=Petersen|first=Anders Klostergaard|date=2008|title=Purity, Sacrifice, and the Temple: Symbolism and Supersessionism in the Study of Ancient Judaism|journal=Journal for the Study of Judaism|volume=39|issue=1|pages=113–115|doi=10.1163/157006308x258050|issn=0047-2212}}</ref> Til skilnad frå [[Claude Lévi-Strauss]], som nytta ei strukturalistisk tilnærming, freista Douglas å demonstrera korleis folk sine klassifikasjonar spelte ei rolle i å seia kva som vart sett på som unormalt og korleis ein handsama dette. Douglas insisterte på viktigheita av å forstå omgrepet ''forureining'' og ''rituell reinleik'' ved å samanlikna eins eigne forståingar og ritual med «primitive» ritual. ==== Reinleik i europeiske og «primitive» samfunn ==== Douglas meinte «primitive» samfunn var klassifiserte som dei som ikkje kjende seg i eit skilje mellom det å vera rein og det å vera urein. For vestlege samfunn finst det eit klårt skilje mellom kva som er skitent og kva som vert sett på som heilag. Difor, skriv Douglas:<ref>{{Cite book|last=Douglas, Professor Mary, author.|title=Purity and Danger : an Analysis of Concepts of Pollution and Taboo|date=29. august 2003|isbn=978-1-134-43823-5|pages=8}}</ref> {{Sitat4|Sacred rules are thus merely rules hedging divinity off, and uncleanness is the two-way danger of contact with divinity.|kjelde=''Purity and Danger'' s. 8}} For primitive samfunn er hugskota om [[tabu]] og heilagdom personifisert av førestillingane om venlege eller uvenlege guddomar; det finst ein separasjon fordi gjenstandar, menneske eller stadar er assosiert med anten gode eller dårlege guddomar. For at denne ureinleiken skal overførast, må det vera kontakt; å vera i fysisk kontakt med ein gjenstand som vert sett på som urein, gjer det mogeleg for ei overføring av ureinleik til kroppen. Ein forskjell å gjera med [[Kristendommen|kristendomen]], til dømes, der ureinleiken ikkje ville gått over på kroppen sjølv, men anden. For å forstå andre samfunn si forståing av [[tabu]] og [[heilagdom]] understreka Douglas at ein måtte forstå sin eigen fyrst.<ref>{{Cite book|last=Douglas, Professor Mary, author.|title=Purity and Danger : an Analysis of Concepts of Pollution and Taboo|date=29. august 2003|isbn=978-1-134-43823-5}}</ref> ==== Definisjonen av «ureint» ==== Douglas braut ned ei vanleg [[Eurosentrisme|eurosentrisk]] misforståing om at ritual for reinleik vart utvikla med [[hygiene]] som mål. Det å unngå å eta [[svinekjøt]] i [[islam]] vert ofte forklåra på bakgrunn av hygiene. Douglas meinte det fanst eit klårt skilje mellom det å erkjenna sidefordelane ved rituelle handlingar og det å vurdera dei som ein heilskap og ei tilstrekkeleg forklåring på rituelle handlingar.<ref name=":02">{{Cite book|last=Douglas, Mary.|title=Purity and Danger : an Analysis of Concepts of Pollution and Taboo|date=29. august 2003|isbn=978-1-134-43823-5|pages=36}}</ref> Vidare erkjende Douglas at det fanst ein sterk likskap mellom europeiske ritual og primitive ritual i prinsippet, og utelét dei ymse grunnlaga som skilde europeiske ritual basert på hygiene og primitive ritual basert på symbolikk: europeiske reinleiksritual søkjer å drepa bakteriar, medan primitive ritual av reinleik søkjer å avverja andar. Douglas meinte likevel at det ikkje var nok å avgrensa differensieringa mellom europeiske ritual og primitive ritual til berre hygieniske fordelar. Ho hevda den moderne oppfatninga av skit var synonymt med kunnskap om bakteriar;<ref name=":02" /> {{Sitat4|It is difficult to think of dirt except in the context of pathogenicity.|kjelde=''Purity and Danger'' s. 36}} Dersom ein fjernar førestillingane om bakteriar og hygiene frå omgrepet skit, står ein berre att med symbolikken til skit;<ref name=":02" /> {{Sitat4|Dirt is the by-product of a systematic ordering and classification of matter.|kjelde=''Purity and Danger'' s. 36}} Skit er med andre ord feilplasserte gjenstandar («Dirt as matter out of place»), som er element som ikkje passar inn i ei form for systematikk, konkluderte Douglas.<ref>{{Kjelde bok|tittel=Purity and Danger: An Analysis of the Concepts of Pollution and Taboo.|url=https://monoskop.org/images/7/7d/Douglas_Mary_Purity_and_Danger_An_Analysis_of_Concepts_of_Pollution_and_Taboo_2001.pdf|side=36|forfattar=Douglas, Mary.|ref=Monoskop.org}}</ref> ==== Skit som uorden i den symbolske strukturen ==== Douglas heldt dinest fram med å etablera førestillinga om at menneske hadde ein tendens til å strukturera objekt og situasjonar rundt seg i skjema og velorganiserte system.<ref>{{Cite journal|last=Boskovic|first=Aleksandar|date=2016|title=A very personal anthropology of Mary Douglas|url=https://www.researchgate.net/publication/306032193_A_very_personal_anthropology_of_Mary_Douglas|journal=Anthropological Notebooks|volume=22|pages=119–123}}</ref> Dess eldre folk vart, dess meir sjølvtillit og erfaringar etablerte ein i strukturane sine. Ideelt sett var det slik at dess meir konsistent ei oppleving var innanfor ein struktur, dess meir tillit ville eit menneske ha til denne opplevinga. Som eit resultat ville eit menneske som møtte fakta eller tendensar som forstyrra strukturen, i stor grad ignorera desse. Det som vart sett på som ureint var gjenstandar eller fenomen som ikkje samsvara med den eksisterande sosiale eller symbolske strukturen.<ref>{{Cite journal|last=Duschinsky|first=Robbie|date=Desember 2013|title=The politics of purity|journal=Thesis Eleven|volume=119|issue=1|pages=63-77|doi=10.1177/0725513613511321|issn=0725-5136}}</ref> Douglas assosierte skit som ei form for forstyrring av orden, og som difor måtte ekskluderast for å halda fram med integriteten i systemet sitt, og samfunnet elles. ==== «The Abomination of Leviticus» ==== Mary Douglas er òg kjend for tolkinga si av ''[[Tredje mosebok|Leviticus]]'', i kapittelet «The Abomination of Leviticus» i boka ''Purity and Danger''. Her analyserte ho kosthaldslovene i ''Moseboka'' gjennom eit strukturalistisk og symbolistisk synspunkt, og for rolla hennar i å skapa den kulturelle teorien om risiko. I «The Abomination of Leviticus» skreiv ho at kosthaldslovene ikkje var ernæringsbaserte, men snarare sosiale grenser jamfør kategorisering. Douglas meinte det samfunnet rekna som reint og ureint var ein måte for dei å strukturera menneskelege erfaringar. Inst inne – det som tyder noko – var å nytta tema som reinleik, separasjon og ureinleikar for å skapa orden og struktur til uorganiserte opplevingar. I ''Leviticus'', når ein kategoriserer kva for nokre dyr ein har lov til å eta, er grisar forbode. Sjølv om dei er [[klauvdyr]] – slik som kyr og geiter – et dei ikkje gras og lagar ikkje mjølk, noko som gjer grisar til [[anomali]] jamfør strukturen i verda. Grisar vert difor ekskluderte frå strukturen, og kategoriserte som ureine dyr.<ref>{{Cite journal|last=Lemos|first=T.M.|year=2009|title=The Universal and the Particular: Mary Douglas and the Politics of Impurity|journal=The Journal of Religion|volume=89|issue=2|pages=236-251|doi=10.1086/596070|jstor=10.1086/596070}}</ref> === ''Natural Symbols'' (1970) === I boka ''Natural Symbols'' introduserte Douglas omgrepa «gruppe» som definerer kor klårt eit individ sin sosiale posisjon er innanfor eller utanfor ei avgrensa sosial gruppe, og «nett» som definerer kor klårt eit individ si sosiale rolle er innanfor eit nettverk av sosiale privilegium, krav og plikter.<ref>{{Cite news|title=Diagram of Theory: Douglas and Wildavsky's Grid/Group Typology of Worldviews|work=Dustin S. Stoltz|url=https://www.dustinstoltz.com/blog/2014/06/04/diagram-of-theory-douglas-and-wildavskys-gridgroup-typology-of-worldviews|access-date=2016-12-10}}</ref> Gruppe-nett-mønsteret vart forbetra og omplassert for å leggja grunnlaget for kulturteori. == Verk == * ''Peoples of the Lake Nyasa Region'' (1950: under namnet Mary Tew) * ''The Lele of the Kasai'' (1963) * ''[https://monoskop.org/images/7/7d/Douglas_Mary_Purity_and_Danger_An_Analysis_of_Concepts_of_Pollution_and_Taboo_2001.pdf Purity and Danger: An Analysis of Concepts of Pollution and Taboo]'' (1966) (norsk ''Rent og urent''. ISBN 9788253018751) * «Pollution», i ''International Encyclopedia of the Social Sciences'', redigert av [[David L. Sills]] og [[Robert Merton|Robert K. Merton]] (New York, Macmillan Co. and the Free Press, 1968) * ''Natural Symbols: Explorations in Cosmology'' (1970) (John Desmond Bernal Prize i 1995) * ''Implicit Meanings: Essays in Anthropology'' (1975)<ref>The essay "Jokes" was reprinted in ''Rethinking Popular Culture: Contemporary Perspectives in Cultural Studies'', edited by Chandra Mukerji and [[Michael Schudson]] (1991), s. 291-310.</ref> * ''The World of Goods: towards an anthropology of consumption'' (1979) med Baron Isherwood * ''Evans-Pritchard'' (Fontana Modern Masters, 1980) * ''Risk and Culture'' (1980) med Aaron Wildavsky * ''In the Active Voice'' (1982) * ''How Institutions Think'' (1986) * ''Missing persons: a critique of the social sciences'' (1988) med Steven Ney * ''Risk and Blame: Essays in Cultural Theory'' (London: Routledge, 1992) * ''In the Wilderness: The Doctrine of Defilement in the Book of Numbers'' (1993) * ''Thought styles: Critical essays on good taste'' (1996) * ''Leviticus as Literature'' (1999) * ''Jacob's Tears: The Priestly Work of Reconciliation'' (2004) * ''Thinking in Circles'' (2007) * Douglas, Mary. ''Very Personal Method: Anthropological Writings Drawn From Life''. Redigert og forfatta av Richard Fardon. (2013) ISBN 978-1446254684 === Redaksjonelt arbeid === * ''Rules and Meanings. The Anthropology of Everyday Knowledge: Selected Readings''. (Penguin Books, 1973) * ''Constructive Drinking: Perspectives on Drink from Anthropology.'' (1987) == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mary Douglas|Mary Douglas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. januar 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * Richard Fardon (1999). ''Mary Douglas: an Intellectual Biography.'' * Richard Fardon (2020). [https://www.berose.fr/article1883.html « Mary Douglas, mémoire(s) d’un biographe »], i ''BEROSE - International Encyclopaedia of the Histories of Anthropology'', Paris. * Richard Fardon (2020). [https://www.berose.fr/article1884.html « L’immortalité, déjà ? Ou la postérité de Mary Douglas »], i ''BEROSE - International Encyclopaedia of the Histories of Anthropology'', Paris. * [https://search.library.northwestern.edu/discovery/search?field=creator&query=creator,contains,Mary%20douglas&institution=01NWU&vid=01NWU_INST:NULVNEW&search_scope=MyInst_and_CI&tab=Everything&mode=Basic&displayMode=full&bulkSize=10&highlight=true&dum=true&displayField=all&pcAvailabiltyMode=true&facet=rtype,exclude,reviews,lk Bibliografi] i [[Northwestern University]]. * [https://almanac.upenn.edu/archive/v46/n27/commencement2K.html#m Mary Douglas i University of Pennsylvania som mottakar av æresgrad i 2000] * [https://www.sms.cam.ac.uk/media/1115926 Intervju med Mary Douglas den 26. februar 2006 (video)] i [[University of Cambridge]]. * [https://www.thebritishacademy.ac.uk/podcasts/great-thinkers-richard-fardon-mary-douglas/ Great Thinkers: Richard Fardon FBA on Mary Douglas FBA] podcast i The British Academy. * [https://www.thestar.com/news/2007/05/23/dame_mary_douglas_86_influential_anthropologist.html Nekrolog] i ''[[Toronto Star]]''. * [https://www.theguardian.com/obituaries/story/0,,2082621,00.html Nekrolog] i ''[[The Guardian]]''. * [https://www.nytimes.com/2007/05/22/world/europe/22douglas.html Nekrolog] i ''[[New York Times]]''. * [https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1552231/Dame-Mary-Douglas.html Nekrolog] i ''[[The Daily Telegraph]]''. * [https://fourcultures.com/tag/mary-douglas/ Mary Douglas] i fourcultures.com {{autoritetsdata}} [[Kategori:Sosialantropologar]] [[Kategori:Franske antropologar]] [[Kategori:Britiske antropologar]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] ef87tma0v8o1up91v91n0bafr34nybm 3652466 3652463 2026-05-04T14:39:40Z Ranveig 39 Ref-flikk, kat. 3652466 wikitext text/x-wiki {{Infoboks vitskapsfolk}} '''Mary Douglas''' ({{Datoar}}), fødd som '''Margaret Mary Tew''', var ein [[britisk]] [[antropolog]], kjend for arbeid innanfor [[Kultur|menneskekultur]], [[Symbol|symbolisme]] og [[risiko]], med [[sosialantropologi]] som hovudområde. Douglas vart sett på som ein tilhengjar av [[Émile Durkheim]]<ref>{{Citation|title=Mary Douglas|url=https://www.oxfordbibliographies.com/display/document/obo-9780199766567/obo-9780199766567-0075.xml|website=Oxford bibliographies|accessdate=2023-01-05|language=en|doi=10.1093/OBO/9780199766567-0075}}</ref> og ei talskvinne for strukturalistisk analyse, med ei sterk interesse for [[komparativ religion]].<ref>Fardon, Richard (2018). Immortality yet? Or, the permanence of Mary Douglas. ''Anthropology Today'', 34.4, August, 23–26.</ref><ref>{{Cite news |last=Martin |first=Douglas |date=May 22, 2007 |title=Dame Mary Douglas, 86, a Wide-Ranging Anthropologist, Is Dead |url=https://www.nytimes.com/2007/05/22/world/europe/22douglas.html |work=The New York Times}}</ref> == Liv og virke == Mary Douglas var fødd i [[Sanremo]] det dåverande [[Kongedømet Italia]] som dotter av Gilbert og Phyllis (fødd Twomey) Tew. Faren hennar, Gilbert Tew, var medlem av den indiske siviltenesta som tenestegjorde i [[Myanmar|Burma]]; også morfaren hennar, Daniel Twomey, var sjefsdomar for hovudretten i Nedre Burma. Mora hennar var ein truande [[Den katolske kyrkja|katolikk]], og Mary og den yngre systera hennar, Patricia, vart oppdregne i denne trua. Etter at mora døydde vart systrene oppdregne av besteforeldra på morssida og gjekk på ein romersk-katolsk skule i Roehampton. Mary byrja dinest å studera ved St. Anne's College i [[Oxford]] frå 1939 til 1943; der ho vart inspirert og påverka av [[E.E. Evans-Pritchard]].<ref>{{Cite ODNB|url=https://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-98779|title=Douglas [née Tew], Dame (Margaret) Mary (1921–2007), social anthropologist|year=2004|doi=10.1093/ref:odnb/98779|encyclopedia=Oxford Dictionary of National Biography}}</ref> Douglas arbeida ved eit britisk kolonialkontor, der ho møtte mange sosialantropologar.<ref>{{Cite news|last=Fardon|first=Richard|date=2007-05-17|title=Dame Mary Douglas|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/news/2007/may/18/guardianobituaries.obituaries|access-date=2016-12-10|issn=0261-3077}}</ref> I 1946 drog ho tilbake til Oxford for å taka eit «konverteringskurs» i antropologi og registrerte seg for doktorgraden sin i antropologi i 1949. Frå 1949 til 1951 gjorde ho eit feltarbeid med lele-folket i det som då var [[Belgisk Kongo]].<ref>{{Citation|title=Douglas, Mary, 1921-2007 {{!}} Archival and Manuscript Collections|url=https://findingaids.library.northwestern.edu/agents/people/2105|website=findingaids.library.northwestern.edu|accessdate=2023-01-15}}</ref> Dette tok henne til landsbylivet i regionen mellom Kasaielva og Loangeelva, der lelefolk budde på kanten av det som tidlegare hadde vore [[Kuba-riket]]. Ein borgarkrig hindra henne likevel i å fullføra feltarbeidet sitt. Trass vanskane, greidde ho å laga sin fyrste publikasjon, ''The Lele of the Kasai'', gjeven ut i 1963. I 1951 fullførte ho doktorgraden sin, same året som ho gifta seg med James Douglas. I likskap med Mary, var han òg katolikk. Han hadde vorte fødd inn i ein kolonifamilie i [[Shimla]], medan faren tenestegjorde i den indiske hæren. Saman hadde dei tre born.<ref>{{Cite news|last=Fardon|first=Richard|date=2007-05-17|title=Dame Mary Douglas|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/news/2007/may/18/guardianobituaries.obituaries|access-date=2016-12-10|issn=0261-3077}}</ref> Ho underviste ved [[University College London]], der ho var i 25 år, og vart [[professor]] i sosialantropologi. Douglas vart for fullt kjend då ho gav ut den mest kjende boka hennar, ''Purity and Danger'' (norsk ''Rent og urent'') i 1966. Ho skreiv ''The World of Goods'' i 1978 med ein [[Økonometri|økonometrist]], Baron Isherwood, som vart sett på som eit banebrytande arbeid innanfor økonomisk antropologi. Saman med statvitaren [[Aaron Wildavsky]] skreiv ho ei bok om risiko og fare. Dei nytta rammeverket «cultural theory of risk» for å utforska korleis og kvifor samfunnsgrupper ser vekk frå nokre farar men reknar andre som risikoar som krev mottiltak.<ref>Douglas, M. & Wildavsky, A. B. (1982). Risk and Culture: An essay on the selection of technical and environmental dangers. Berkeley: University of California Press</ref> Ho underviste og arbeida i [[Sambandsstatane]] i 11 år. Der gav ho mellom anna ut arbeid om risikoanalyse og miljø, forbruks- og velferdsøkonomi og mat og ritual. Etter fire år som forskingsprofessor i kulturstudiar ved [[Russell Sage Foundation]] i New York frå 1977 til 1981, gjekk ho over til [[Northwestern University]] som Avalon professor i [[humaniora]] der ho fekk i oppdrag om å samla studiane [[teologi]] og [[antropologi]], dinest arbeida ho tre år ved [[Princeton University]]. Douglas tok imot ein [[æresdoktorgrad]] frå det humanistiske fakultet ved [[Universitet i Uppsala]] i 1986.<ref>{{Citation|title=Honorary Doctors of the Faculty of Humanities - Uppsala University, Sweden|url=https://www.uu.se/en/about-uu/traditions/prizes/honorary-doctorates/humanities/|website=www.uu.se|accessdate=2023-01-05|language=en|first=Jakob|last=Piehl}}</ref> I 1988 returnerte ho til Storbritannia. [[Fil:Douglas, James 2004.jpg|mini|Gravsteinen til Jamses og Mary Douglas i Highgate Cemetery.]] I 1989 vart ho [[stipendiat]] ved [[British Academy]]. Tre år seinare, i 1992, fekk ho [[den britiske imperieordenen]] (CBE), og vart utnemnd til Dame Commander of the Order of the British Empire (DBE) i Queen's New Year's Honours List publisert den 30. desember 2006.<ref>{{Citation|title=Academy of Europe: Douglas Mary|url=https://www.ae-info.org/ae/Member/Douglas_Mary|website=www.ae-info.org|accessdate=2023-01-05}}</ref> Mary Douglas døydde den 16. mai 2007, i London, i ein alder av 86 år, som fylgje av [[kreft]]. Ektefellen hennar døydde i 2004. I 2002 vart ei tolvbindsutgåve av verka hennar, ''Collected works'', gjeven ut av Routledge.<ref>Douglas M., ''Collected works'' (12 vols.) 2002, London: Routledge (3168 sider), {{ISBN|9780415283977}}</ref> == Antropologiske bidrag == === ''The Lele of the Kasai'' (1963) === Douglas sin fyrste publikasjon, ''The Lele of the Kasai'', fokuserte på eit [[matrilineær]]t samfunn, lele-folket, i Kasai (no [[Kasaï-Occidental]]). Dette matrilineære samfunnet var prega av ei sterk oppgåvefordeling, [[polyandri]]ske ekteskapsreglar, [[egalitarisme]], autonomi og [[anarkisme]]; ei sosial verd som var heilt ymse frå hennar eigen og som sette seg opp mot læra til Evans-Pritchard. Ho braut frå ei funksjonalistisk tilnærming ved sine analysar av produksjon og fordeling av rikdom blant klanar, ei detaljert skildring av matrilineær organisasjon og rolla til [[Aristokrati|aristokratiske]] klanar i maktstrukturen, og ekteskapet si rolle i alliansestrategiane mellom klanane og praksis og tilsyn med hekseri. Det intense empiriske arbeidet til Douglas gav henne eit innblikk i den konkrete praksisen til lele-folket som var i strid med teoriane utvikla av institusjonane.<ref>{{Cite journal|last=Soriano|first=François Buton & Eric|date=2018-07-09|title=Mary Douglas, A Taste for Hierarchy|url=http://www.booksandideas.net/Mary-Douglas-A-Taste-for-Hierarchy.html|journal=Books & Ideas|language=en}}</ref> I løpet av forskinga hennar fastslo Douglas viktigheita av høvet mellom den sosiale strukturen og dei symbolske representasjonane av verdiane som vert førte vidare i samfunnet. === ''Purity and Danger'' (1966) === Boka ''Purity and Danger'' (norsk ''Rent og urent'') er ein analyse av konseptet om [[rituell reinleik]] og forureining i ulike samfunn, og er ein sentral tekst i sosialantropologi. Douglas freista å konstruera eit generelt omgrep om korleis rituell reinleik vart etablert. Teksten er kjend for sitt lidenskaplege forsvar av både ritual og reinleik i ei tid då førestillingar om ureinleikar vart handsama med forakt.<ref>{{Cite journal|last=Petersen|first=Anders Klostergaard|date=2008|title=Purity, Sacrifice, and the Temple: Symbolism and Supersessionism in the Study of Ancient Judaism|journal=Journal for the Study of Judaism|volume=39|issue=1|pages=113–115|doi=10.1163/157006308x258050|issn=0047-2212}}</ref> Til skilnad frå [[Claude Lévi-Strauss]], som nytta ei strukturalistisk tilnærming, freista Douglas å demonstrera korleis folk sine klassifikasjonar spelte ei rolle i å seia kva som vart sett på som unormalt og korleis ein handsama dette. Douglas insisterte på viktigheita av å forstå omgrepet ''forureining'' og ''rituell reinleik'' ved å samanlikna eins eigne forståingar og ritual med «primitive» ritual. ==== Reinleik i europeiske og «primitive» samfunn ==== Douglas meinte «primitive» samfunn var klassifiserte som dei som ikkje kjende seg i eit skilje mellom det å vera rein og det å vera urein. For vestlege samfunn finst det eit klårt skilje mellom kva som er skitent og kva som vert sett på som heilag. Difor, skriv Douglas:<ref>{{Cite book|author=Mary Douglas |title=Purity and Danger : an Analysis of Concepts of Pollution and Taboo|date=29. august 2003|isbn=978-1-134-43823-5|pages=8}}</ref> {{Sitat4|Sacred rules are thus merely rules hedging divinity off, and uncleanness is the two-way danger of contact with divinity.|kjelde=''Purity and Danger'' s. 8}} For primitive samfunn er hugskota om [[tabu]] og heilagdom personifisert av førestillingane om venlege eller uvenlege guddomar; det finst ein separasjon fordi gjenstandar, menneske eller stadar er assosiert med anten gode eller dårlege guddomar. For at denne ureinleiken skal overførast, må det vera kontakt; å vera i fysisk kontakt med ein gjenstand som vert sett på som urein, gjer det mogeleg for ei overføring av ureinleik til kroppen. Ein forskjell å gjera med [[Kristendommen|kristendomen]], til dømes, der ureinleiken ikkje ville gått over på kroppen sjølv, men anden. For å forstå andre samfunn si forståing av [[tabu]] og [[heilagdom]] understreka Douglas at ein måtte forstå sin eigen fyrst.<ref>{{Cite book|author=Mary Douglas|title=Purity and Danger : an Analysis of Concepts of Pollution and Taboo|date=29. august 2003|isbn=978-1-134-43823-5}}</ref> ==== Definisjonen av «ureint» ==== Douglas braut ned ei vanleg [[Eurosentrisme|eurosentrisk]] misforståing om at ritual for reinleik vart utvikla med [[hygiene]] som mål. Det å unngå å eta [[svinekjøt]] i [[islam]] vert ofte forklåra på bakgrunn av hygiene. Douglas meinte det fanst eit klårt skilje mellom det å erkjenna sidefordelane ved rituelle handlingar og det å vurdera dei som ein heilskap og ei tilstrekkeleg forklåring på rituelle handlingar.<ref name=":02">{{Cite book|last=Douglas, Mary.|title=Purity and Danger : an Analysis of Concepts of Pollution and Taboo|date=29. august 2003|isbn=978-1-134-43823-5|pages=36}}</ref> Vidare erkjende Douglas at det fanst ein sterk likskap mellom europeiske ritual og primitive ritual i prinsippet, og utelét dei ymse grunnlaga som skilde europeiske ritual basert på hygiene og primitive ritual basert på symbolikk: europeiske reinleiksritual søkjer å drepa bakteriar, medan primitive ritual av reinleik søkjer å avverja andar. Douglas meinte likevel at det ikkje var nok å avgrensa differensieringa mellom europeiske ritual og primitive ritual til berre hygieniske fordelar. Ho hevda den moderne oppfatninga av skit var synonymt med kunnskap om bakteriar;<ref name=":02" /> {{Sitat4|It is difficult to think of dirt except in the context of pathogenicity.|kjelde=''Purity and Danger'' s. 36}} Dersom ein fjernar førestillingane om bakteriar og hygiene frå omgrepet skit, står ein berre att med symbolikken til skit;<ref name=":02" /> {{Sitat4|Dirt is the by-product of a systematic ordering and classification of matter.|kjelde=''Purity and Danger'' s. 36}} Skit er med andre ord feilplasserte gjenstandar («Dirt as matter out of place»), som er element som ikkje passar inn i ei form for systematikk, konkluderte Douglas.<ref>{{Kjelde bok|tittel=Purity and Danger: An Analysis of the Concepts of Pollution and Taboo.|url=https://monoskop.org/images/7/7d/Douglas_Mary_Purity_and_Danger_An_Analysis_of_Concepts_of_Pollution_and_Taboo_2001.pdf|side=36|forfattar=Douglas, Mary.|ref=Monoskop.org}}</ref> ==== Skit som uorden i den symbolske strukturen ==== Douglas heldt dinest fram med å etablera førestillinga om at menneske hadde ein tendens til å strukturera objekt og situasjonar rundt seg i skjema og velorganiserte system.<ref>{{Cite journal|last=Boskovic|first=Aleksandar|date=2016|title=A very personal anthropology of Mary Douglas|url=https://www.researchgate.net/publication/306032193_A_very_personal_anthropology_of_Mary_Douglas|journal=Anthropological Notebooks|volume=22|pages=119–123}}</ref> Dess eldre folk vart, dess meir sjølvtillit og erfaringar etablerte ein i strukturane sine. Ideelt sett var det slik at dess meir konsistent ei oppleving var innanfor ein struktur, dess meir tillit ville eit menneske ha til denne opplevinga. Som eit resultat ville eit menneske som møtte fakta eller tendensar som forstyrra strukturen, i stor grad ignorera desse. Det som vart sett på som ureint var gjenstandar eller fenomen som ikkje samsvara med den eksisterande sosiale eller symbolske strukturen.<ref>{{Cite journal|last=Duschinsky|first=Robbie|date=Desember 2013|title=The politics of purity|journal=Thesis Eleven|volume=119|issue=1|pages=63-77|doi=10.1177/0725513613511321|issn=0725-5136}}</ref> Douglas assosierte skit som ei form for forstyrring av orden, og som difor måtte ekskluderast for å halda fram med integriteten i systemet sitt, og samfunnet elles. ==== «The Abomination of Leviticus» ==== Mary Douglas er òg kjend for tolkinga si av ''[[Tredje mosebok|Leviticus]]'', i kapittelet «The Abomination of Leviticus» i boka ''Purity and Danger''. Her analyserte ho kosthaldslovene i ''Moseboka'' gjennom eit strukturalistisk og symbolistisk synspunkt, og for rolla hennar i å skapa den kulturelle teorien om risiko. I «The Abomination of Leviticus» skreiv ho at kosthaldslovene ikkje var ernæringsbaserte, men snarare sosiale grenser jamfør kategorisering. Douglas meinte det samfunnet rekna som reint og ureint var ein måte for dei å strukturera menneskelege erfaringar. Inst inne – det som tyder noko – var å nytta tema som reinleik, separasjon og ureinleikar for å skapa orden og struktur til uorganiserte opplevingar. I ''Leviticus'', når ein kategoriserer kva for nokre dyr ein har lov til å eta, er grisar forbode. Sjølv om dei er [[klauvdyr]] – slik som kyr og geiter – et dei ikkje gras og lagar ikkje mjølk, noko som gjer grisar til [[anomali]] jamfør strukturen i verda. Grisar vert difor ekskluderte frå strukturen, og kategoriserte som ureine dyr.<ref>{{Cite journal|last=Lemos|first=T.M.|year=2009|title=The Universal and the Particular: Mary Douglas and the Politics of Impurity|journal=The Journal of Religion|volume=89|issue=2|pages=236-251|doi=10.1086/596070|jstor=10.1086/596070}}</ref> === ''Natural Symbols'' (1970) === I boka ''Natural Symbols'' introduserte Douglas omgrepa «gruppe» som definerer kor klårt eit individ sin sosiale posisjon er innanfor eller utanfor ei avgrensa sosial gruppe, og «nett» som definerer kor klårt eit individ si sosiale rolle er innanfor eit nettverk av sosiale privilegium, krav og plikter.<ref>{{Cite news|title=Diagram of Theory: Douglas and Wildavsky's Grid/Group Typology of Worldviews|work=Dustin S. Stoltz|url=https://www.dustinstoltz.com/blog/2014/06/04/diagram-of-theory-douglas-and-wildavskys-gridgroup-typology-of-worldviews|access-date=2016-12-10}}</ref> Gruppe-nett-mønsteret vart forbetra og omplassert for å leggja grunnlaget for kulturteori. == Verk == * ''Peoples of the Lake Nyasa Region'' (1950: under namnet Mary Tew) * ''The Lele of the Kasai'' (1963) * ''[https://monoskop.org/images/7/7d/Douglas_Mary_Purity_and_Danger_An_Analysis_of_Concepts_of_Pollution_and_Taboo_2001.pdf Purity and Danger: An Analysis of Concepts of Pollution and Taboo]'' (1966) (norsk ''Rent og urent''. ISBN 9788253018751) * «Pollution», i ''International Encyclopedia of the Social Sciences'', redigert av [[David L. Sills]] og [[Robert Merton|Robert K. Merton]] (New York, Macmillan Co. and the Free Press, 1968) * ''Natural Symbols: Explorations in Cosmology'' (1970) (John Desmond Bernal Prize i 1995) * ''Implicit Meanings: Essays in Anthropology'' (1975)<ref>The essay "Jokes" was reprinted in ''Rethinking Popular Culture: Contemporary Perspectives in Cultural Studies'', edited by Chandra Mukerji and [[Michael Schudson]] (1991), s. 291-310.</ref> * ''The World of Goods: towards an anthropology of consumption'' (1979) med Baron Isherwood * ''Evans-Pritchard'' (Fontana Modern Masters, 1980) * ''Risk and Culture'' (1980) med Aaron Wildavsky * ''In the Active Voice'' (1982) * ''How Institutions Think'' (1986) * ''Missing persons: a critique of the social sciences'' (1988) med Steven Ney * ''Risk and Blame: Essays in Cultural Theory'' (London: Routledge, 1992) * ''In the Wilderness: The Doctrine of Defilement in the Book of Numbers'' (1993) * ''Thought styles: Critical essays on good taste'' (1996) * ''Leviticus as Literature'' (1999) * ''Jacob's Tears: The Priestly Work of Reconciliation'' (2004) * ''Thinking in Circles'' (2007) * Douglas, Mary. ''Very Personal Method: Anthropological Writings Drawn From Life''. Redigert og forfatta av Richard Fardon. (2013) ISBN 978-1446254684 === Redaksjonelt arbeid === * ''Rules and Meanings. The Anthropology of Everyday Knowledge: Selected Readings''. (Penguin Books, 1973) * ''Constructive Drinking: Perspectives on Drink from Anthropology.'' (1987) == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mary Douglas|Mary Douglas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. januar 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * Richard Fardon (1999). ''Mary Douglas: an Intellectual Biography.'' * Richard Fardon (2020). [https://www.berose.fr/article1883.html « Mary Douglas, mémoire(s) d’un biographe »], i ''BEROSE - International Encyclopaedia of the Histories of Anthropology'', Paris. * Richard Fardon (2020). [https://www.berose.fr/article1884.html « L’immortalité, déjà ? Ou la postérité de Mary Douglas »], i ''BEROSE - International Encyclopaedia of the Histories of Anthropology'', Paris. * [https://search.library.northwestern.edu/discovery/search?field=creator&query=creator,contains,Mary%20douglas&institution=01NWU&vid=01NWU_INST:NULVNEW&search_scope=MyInst_and_CI&tab=Everything&mode=Basic&displayMode=full&bulkSize=10&highlight=true&dum=true&displayField=all&pcAvailabiltyMode=true&facet=rtype,exclude,reviews,lk Bibliografi] i [[Northwestern University]]. * [https://almanac.upenn.edu/archive/v46/n27/commencement2K.html#m Mary Douglas i University of Pennsylvania som mottakar av æresgrad i 2000] * [https://www.sms.cam.ac.uk/media/1115926 Intervju med Mary Douglas den 26. februar 2006 (video)] i [[University of Cambridge]]. * [https://www.thebritishacademy.ac.uk/podcasts/great-thinkers-richard-fardon-mary-douglas/ Great Thinkers: Richard Fardon FBA on Mary Douglas FBA] podcast i The British Academy. * [https://www.thestar.com/news/2007/05/23/dame_mary_douglas_86_influential_anthropologist.html Nekrolog] i ''[[Toronto Star]]''. * [https://www.theguardian.com/obituaries/story/0,,2082621,00.html Nekrolog] i ''[[The Guardian]]''. * [https://www.nytimes.com/2007/05/22/world/europe/22douglas.html Nekrolog] i ''[[New York Times]]''. * [https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1552231/Dame-Mary-Douglas.html Nekrolog] i ''[[The Daily Telegraph]]''. * [https://fourcultures.com/tag/mary-douglas/ Mary Douglas] i fourcultures.com {{autoritetsdata}} [[Kategori:Sosialantropologar]] [[Kategori:Franske antropologar]] [[Kategori:Britiske antropologar]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] [[Kategori:Order of the British Empire]] [[Kategori:Professorar ved University College London]] qec78j3f0jpxe1eltxe032knrce5bwn 0 406947 3652438 3587120 2026-05-04T13:15:29Z Ranveig 39 Bytta linje som ikkje verka med linje som verkar frå en: 3652438 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Wild World | format = Singel | artist = [[Cat Stevens]] | album = [[Tea for the Tillerman]] | B-side = {{ubl|«Miles from Nowhere» (USA and Canada)|«Sad Lisa» (Tyskland)}} | utgjeve = September 1970 | innspelt = Juli 1970 | sjanger = [[Folkrock]] | lengd = 3:15 | selskap = [[Island Records|Island]] (UK/Europe) <br/>[[A&M Records|A&M]] (US/Canada) | låtskrivar = [[Cat Stevens]] | produsent = [[Paul Samwell-Smith]] | førre = «[[Father and Son]]» | førre år = 1970 | neste = «[[Moonshadow]]» | neste år = 1971 }} «'''Wild World'''» er ein song skriven og spelt inn av den engelske songar-låtskrivaren [[Cat Stevens]]. Songen dukka først opp på det fjerde albumet hans, ''[[Tea for the Tillerman]]'', innspelt og gitt ut i 1970. == Bakgrunn == Stevens utvikla eit forhold til skodespelarinna [[Patti D'Arbanville]], og dei to var eit par gjennom ein periode på omtrent to år. I løpet av den tida skreiv han fleire songar om henne, inkludert «Wild World». Songen er forma som ord frå songaren til den forlatne kjærasten sin, inspirert av slutten på forholdet deira. Stevens fortalte seinare til ''[[magasinet Mojo|Mojo]]'': «Det var ein av dei akkordsekvensane som er veldig vanleg i spansk musikk. Eg snudde han rundt og kom opp med det temaet - som er eit tilbakevendande tema i arbeidet mitt - som har å gjera med å forlata, tungsinnet ved å forlata, og forventninga om kva som ligg bortanfor.»<ref>{{cite web|url=http://www.songfacts.com/detail.php?id=291|title=Wild World av Cat Stevens Songfacts}}</ref> Songen vart gitt ut som singel i slutten av 1970 og nådde 11. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]-lista.<ref>{{cite magazine|url=https://www.billboard.com/music/yusuf/chart-history|title=Yusuf Chart History|magazine=Billboard|access-date=10. april 2023}}</ref> «Wild World» har vorte kreditert som songen som gav albumet ''Tea for the Tillerman'', «nok drag» til å få det spelt på [[FM-radio]]; og Island Records-sjefen [[Chris Blackwell]] kalla det «det beste albumet me nokosinne har gitt ut».<ref name="Scoppa">{{cite web|url=http://majicat.com/articles/rock71.htm|title=Easy Does It|last=Scoppa|first=Bud|date=24. mai 1971 |publisher=Rock Magazine |access-date=10. april 2023}}</ref> I november 2008 vart CD-en ''Tea for the Tillerman'' gitt ut på nytt i ei luksusutgåve som inkluderte den originale demoen av «Wild World». ==Tolking== Enkelte kritikarar og musikkskribentar har rekna «Wild World» for å vera nedlatande og kvinnefiendtleg.<ref>Judy Berman, [http://flavorwire.com/425674/10-classic-rock-songs-that-are-also-epic-mansplanations «10 Classic Rock Songs That Are Also Epic Mansplanations»], ''Flavorwire'', 19. november 2013.</ref><ref>[http://www.literaryramblings.com/the-deconstruction-of-popular-music-wild-world-by-cat-stevens/ «The Deconstruction of Popular Music: 'Wild World', by Cat Stevens], ''Literary Ramblings'', 1. mai 2013.</ref><ref>{{cite magazine|url=https://www.rollingstone.com/music/news/blurred-lines-the-worst-song-of-this-or-any-other-year-20131206|title=Rob Sheffield's Worst Song of 2013: 'Blurred Lines'|magazine=[[Rolling Stone]]|date=11. april 2023}}</ref> I essayet «But Now I'm Gonna Move» frå 1971 skildra kritikaren [[Ellen Willis]] ein metode for å avsløra mannlege skeivskapar i songtekstar der lyttaren førestiller seg at kjønna er bytt om: {{quote|Etter denne testen er ein diatribe som ''[[Under My Thumb]]'' ikkje på langt nær så sexistisk i implikasjonane sine som, til dømes, Cat Stevens sin milde, sympatiske «Wild World»; [[Mick Jagger|Jagger]] sin fantasi om søt hemn kan lett vera kvinneleg - han har faktisk eit kvinneleg motstykke, [[Nancy Sinatra]] sin ''[[These Boots Are Made for Walkin'|Boots]]'' - men det er vanskeleg å førestilla seg ei kvinne som trist åtvarar eks-elskaren sin om at han er for uskuldig for den store stygge verda der ute.<ref>Ellen Willis, «But Now I'm Gonna Move», oktober 1971, side 135-139</ref>}} ==Medverkande== * [[Cat Stevens]] - klassisk gitar, akustisk gitar, klaverinstrument, solovokal * [[Alun Davies]] - akustisk gitar, korvokal * [[Harvey Burns]] - trommar, conga, tamburin * John Ryan - kontrabass ==Salslister== ===Vekeslister=== {| class="wikitable" |- !Liste (1970–1971) !Plassering |- {{single chart|Flanders|31|artist=Cat Stevens|song=Wild World|rowheader=true|access-date=14. juni 2022}} |- {{singelliste|Canadaadultcontemporary|32|artist=Cat Stevens|song=Wild World|chartid=5221|access-date=11. april 2023}} |- {{singelliste|Canadatopsingles|14|artist=Cat Stevens|song=Wild World|chartid=5377|access-date=11. april 2023}} |- {{singelliste|Billboardhot100|11|artist=Cat Stevens|song=Wild World|access-date=11. april 2023}} |- {{singelliste|Billboardadultcontemporary|21|artist=Cat Stevens|song=Wild World|access-date=11. april 2023}} |- |US [[Cash Box (magazine)|''Cash Box'']] Top 100<ref>[http://tropicalglen.com/Archives/70s_files/19710417.html Cash Box Top 100 Singles, 17. april 1971]</ref> |align="center"|18 |} {| class="wikitable" |- !Liste (2007) !Plassering |- {{singelliste|UKsinglesbyname|52|artist=Cat Stevens|song=Wild World|artistid=37679|access-date=11. april 2023}} |} ===Årslister=== {| class="wikitable" |- !Liste (1971) ! style="text-align:center;"|Plassering |- |US ([[Joel Whitburn]]'s ''Pop Annual'')<ref>{{cite book |last=Whitburn |first=Joel |date=1999 |title=Pop Annual |location=Menomonee Falls, Wisconsin |publisher=Record Research Inc. |isbn=0-89820-142-X}}</ref> | style="text-align:center;"|102 |- |US ''Cash Box''<ref>{{Cite web |url=http://tropicalglen.com/Archives/70s_files/1971YESP.html |title=Cash Box Year-End Charts: Top 100 Pop Singles, 25. desember 1971 |access-date=25. juni 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161006205612/http://tropicalglen.com/Archives/70s_files/1971YESP.html |archive-date=6. oktober 2016 |url-status=dead }}</ref> | style="text-align:center;"|98 |} ==Salstrofé== {{Certification Table Top}} {{Certification Table Entry|region=Italy|type=single|artist=Cat Stevens|title=Wild World|award=Platina|relyear=1970|certyear=2021|accessdate=25. oktober 2021}} {{Certification Table Entry|region=United Kingdom|type=single|artist=Cat Stevens|title=Wild World|award=Gull|relyear=2004|certyear=2021|id=13923-1822-1|access-date=10. april 2023}} {{Certification Table Bottom|nosales=true|noshipments=true|streaming=true}} ==Coverversjonar== Songen har vorte spelt av mange artistar, og mange av [[coverversjonane]] har vorte eigne hittar. [[Jimmy Cliff]] sin versjon, gitt ut nokre månader etter at Stevens gav ut originalversjonen, nådde åttandeplassen på [[UK Singles Chart]]. Overraskande nok vart Stevens sin eigen versjon ikkje gitt ut som singel i Storbritannia. Nokre av dei følgjande coverversjonane har òg vore i [[reggae]]-stil, som [[Maxi Priest]] sin versjon av songen. Innspelt og gitt ut som singel i 1988, gjorde òg denne versjonen det bra på hitlistene, og nådde femteplassen på [[UK Singles Chart]] og 25. plassen på den amerikanske ''Billboard'' Hot 100. I 1987 skulda [[Jonathan King]] [[Pet Shop Boys]] for å ha plagiert melodien til «Wild World» for deira britiske nr. 1-singel «[[It's a Sin]]». Han kom med påstandane i ''[[The Sun i Storbritannia|The Sun]]'', som han skreiv ei fast spalte for på 1980-talet. King gav òg ut sin eigen coverversjon av «Wild World» som singel, med eit liknande musikalsk arrangement som «It's a Sin», i eit forsøk på å demonstrera påstandane sine. Denne singelen floppa, medan Pet Shop Boys saksøkte King, og vann til slutt erstatning utanfor retten, som dei donerte til velgjerd.<ref>{{cite web|work=Independent|title=Editor-At-Large: Han lokket gutter. Han er en bølle. Now he bleats|date=2. april 2005|last=Street-Porter|first=Jane|url=https://www.independent.co.uk/voices/columnists/janet-street-porter/editor-at-large-he-lured-boys-hes-a-bully-now-he-bleats-530894.html}}</ref> Den 7. juli 2007 vart songen framført to gonger på [[Live Earth]]-konsertane. [[James Blunt]] song han på [[Wembley Stadium]] i London i England, medan Stevens (då kjent som Yusuf Islam) sjølv song han i [[Hamburg]] i Tyskland.<ref>{{cite magazine|magazine=Rolling Stone|title=James Blunt covers Cat Stevens at Live Earth|date=7. juli 2007|url=http://www.nme.com/news/music/live-earth-14-1343829}}</ref><ref>{{cite web|work=NME|title=International Report: Live Earth Hamburg|date=7. juli 2007|url=https://www.rollingstone.com/music/news/international-report-live-earth-hamburg-20070707}}</ref> I 2011 gav den taiwansk-amerikanske songarinna [[Joanna Wang]] ut sin eigen versjon på albumet hennar ''[[The Things We Do for Love]]''. Wang-versjonen vart òg vist i den amerikanske nett-tv-serien ''[[The Good Fight]]'' sesong 1, 2017 ===Kjende innspelingar=== * 1970: [[Jimmy Cliff]] * 1971: [[Claude François]] (Fleur sauvage) * 1971: [[Barry Ryan]] * 1971: [[Bette Midler]] * 1971: [[José Feliciano]] * 1971: [[The Gentrys]] * 1971: [[The Ventures]] * 1971: [[Franck Pourcel]] (Instrumental) * 1971: [[Sacha Distel]] * 1987: [[Jonathan King]] * 1989: [[SNFU]] * 1993: [[musikkgruppa Mr. Big|Mr. Big]] * 1994: [[musikkgruppa Wise Guys|Wise Guys]] * 2000: Pepê & Neném * 2001: [[Me First and the Gimme Gimmes]] * 2003: [[Skye Sweetnam]] ([[Billy S.]] – B-side) * 2004: [[John Waite]] * 2007: ''[[TV-serien Skins|Skins]]''-besetninga, leia av [[Mike Bailey]] * 2007: [[James Blunt]] * 2010: [[Ronan Keating]] (med [[Marvin Priest]]) * 2012: [[Andy Allo]] * 2013: [[Garth Brooks]] * 2018: [[musikkgruppa Bastille|Bastille]] (med Kianja) * 2018: [[Marion Raven]] (konsertversjon på ein akustisk turné i Noreg) ===Maxi Priest version=== {{Infoboks musikkalbum | tittel = Wild World | format = Singel | artist = [[Maxi Priest]] | album = [[Maxi av Maxi Priest|Maxi]] | B-side = On and On | utgjeve = 23. mai 1988 | sjanger = [[Reggae]] | lengd = 3:38 | selskap = [[Atlantic Records|Atlantic]] | låtskrivar = [[Cat Stevens]] | produsent = [[Robbie Shakespeare]]<br>Willie Lindo<br>[[Lowell «Sly» Dunbar]] | førre = «How Can We Ease The Pain?» | førre år = 1988 | neste = «Goodbye to Love Again» | neste år = 1990 }} I 1988 spelte den engelske reggae-vokalisten [[Maxi Priest]] inn ein versjon av songen, som vart gitt ut som tredje singel frå albumet ''[[Maxi av Maxi Priest|Maxi]]''. Singelen nådde 25. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]. I Europa hadde han stor suksess og nådde tredjeplassen i Noreg, femteplassen i Belgia, Irland, New Zealand og Storbritannia, sjuandeplassen i Nederland og åttandeplassen i Australia. ====Salslister==== {{col-begin|width=74%}} {{col-2}} =====Vekeslister===== {|class="wikitable sortable" !Liste (1988) !Plassering |- {{singelliste|Australia|8|artist=Maxi Priest|song=Wild World}} |- {{singelliste|Flandern|5|artist=Maxi Priest|song=Wild World}} |- |align="left"|Canada Top Singles (''[[magasinet RPM|RPM]]'')<ref>{{cite magazine|url=http://rpmimages.3345.ca/pdfs/Volume+49-nr.+15-February+6-11%2C+1989.pdf&|title=RPM (6. februar 1989)|magazine=[[magasinet RPM|RPM]]|date=6. februar 1989|access-date=13. mars 2018}}</ref> |align="center"|11 |- {{singelliste|Ireland2|5|song=Wild World|access-date=11. april 2023}} |- {{singelliste|Dutch40|7|artist=Maxi Priest|song=Wild World}} |- {{singelliste|Dutch100|7|artist=Maxi Priest|song=Wild World}} |- {{singelliste|New Zealand|5|artist=Maxi Priest|song=Wild World}} |- {{singelliste|Norway|3|artist=Maxi Priest|song=Wild World}} |- {{singelliste|Sweden|17|artist=Maxi Priest|song=Wild World}} |- {{singelliste|UK|5|date=1988-06-19}} |- {{singelliste|Billboardhot100|25|artist=Maxi Priest|song=Wild World}} |} {{col-2}} =====Årslister===== {|class="wikitable sortable" !Liste (1988) !Plassering |- |Belgia (Ultratop Flandern)<ref>{{cite web|url=https://www.ultratop.be/nl/annual.asp?year=1988|title=Jaaroverzichten 1988|publisher=Ultratop|access-date=25. september 2021}}</ref> |align="center"|82 |- |Nederland (Nederlandsk Topp 40)<ref>{{cite web|url=https://www.top40.nl/bijzondere-lijsten/top-100-jaaroverzichten/1988|title=Top 100–Jaaroverzicht van 1988|publisher=Nederlandsk Topp 40|access-date=25. september 2021}}</ref> |align="center"|76 |- |UK Singles (OCC)<ref>{{cite magazine|title=Top 100 Singles: Year-End Chart 1988|magazine=[[Music Week]]|page=12|date=4. mars 1989}}</ref> |align="center"|96 |} {{col-end}} ===Mr. Big-versjonen=== {{Infoboks musikkalbum | tittel = Wild World | format = Singel | artist = [[musikkgruppa Mr. Big|Mr. Big]] | album = [[Bump Ahead]] | utgjeve = 1993 | sjanger = [[Poprock]] | lengd = 3:27 | selskap = [[Atlantic Records|Atlantic]] | låtskrivar =[[Cat Stevens]] | produsent = Kevin Elson | førre = «[[Just Take My Heart]]» | førre år = 1992 | neste = «Ain't Seen Love Like That» | neste år = 1994 }} I 1993 gav det amerikanske rockebandet [[musikkgruppa Mr. Big|Mr. Big]] ut ein versjon av «Wild World» på sitt tredje album ''[[Bump Ahead]]''. Singelen nådde 27. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]], nr. 33 på [[Top 40 Mainstream]] og nr. 12 på [[Mainstream Top 40]]. I Europa hadde han stor suksess, med ein fjerdeplass i Danmark, sjuandeplass i Austerrike og Sveits, tiandeplass i Noreg, Sverige og Nederland og 13. plass på Island. ====Kritisk mottaking==== [[Larry Flick]] frå ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' skildra versjonen som «ein relativ trufast versjon». Han la til: «Tiltalande solovokal og tette harmonium vev seg rundt [[cowboy]]-aktig akustisk klimpring og kvikk, men subtil elektrisk skribling. Varmt gjenkjenneleg og lett spor».<ref>{{cite magazine|first=Larry|last=Flick|url=https://www.americanradiohistory.com/Archive-Billboard/90s/1993/BB-1993-09-25.pdf|title=Single Reviews|magazine=[[magasinet Billboard|Billboard]]|date=25. september 1993|access-date=11. april 2023|page=73|author-link=Larry Flick}}</ref> Troy J. Augusto frå ''[[magasinet Cashbox|Cashbox]]'' kommenterte: «Tilbake til [[ballade]]-land igjen med ein truverdig versjon av [[Cat Stevens]]-klassikaren.»<ref>{{cite magazine|first= Troy J. |last= Augusto |title= Pop Singles: Anmeldelser |magazine= [[magasinet Cashbox|Cashbox]] |date= 25. september 1993 |page= 9 |access-date= 3. november 2020 |url= https://worldradiohistory.com/Archive-All-Music/Cash-Box/90s/1993/CB-1993-09-25.pdf}}</ref> Dave Sholin frå ''[[Gavin Report]]'' kalla han ein «sjelfull, kjenslevar tilnærming med ein smak av rock». Han noterte vidare at vokalisten [[Eric Martin]] «er kraftfull utan å overmanna songen».<ref>{{cite magazine|first= Dave |last= Sholin |title= Singles |magazine= [[Gavin Report]] |access-date= 15. april 2018 |url= http://americanradiohistory.com/Archive-Gavin-Report/90/93/Gavin-1993-09-10.pdf}}</ref> Ein annan redaktør, Kent Zimmerman, komplimenterte den «avgjort treaktige, [[Akustisk musikk|akustiske]] smaken».<ref>{{cite magazine|first= Kent |last= Zimmerman |title= Gavin Album: New Releases |magazine= [[Gavin Report]] |date= 8. oktober 1993 |page= 56 |access-date= 16. oktober 2020 |url= https://worldradiohistory.com/Archive-All-Music/Gavin-Report/90/93/Gavin-1993-10-08.pdf}}</ref> Alan Jones frå ''[[Music Week]]'' sa at han er «gjengitt i den lågmælte, intime [[rockballade]]-stilen som nyleg er teken i bruk av [[Metallica]], [[musikkgruppa Extreme|Extreme]] og [[Little Angels]]. Mr. Big ber han veldig bra og kan forventa ein beskjeden hit.»<ref>{{cite magazine|first= Alan |last= Jones |title= Market Preview: Mainstream - Singles |magazine= [[Music Week]] |date= 30. oktober 1993 |page= 18 |accessdate= 3. april 2021 |url= https://worldradiohistory.com/UK/Music-Week/1993/Music-Week-1993-10-30.pdf}}</ref> John Kilgo frå ''The Network Forty'' noterte at han «høyrest oppsiktsvekkjande lik originalen frå 1971», og la til at han «vil høyrast ut som ein frisk, ny song for den yngre demografien.»<ref>{{cite magazine|first=John|last=Kilgo|url=https://www.americanradiohistory.com/Archive-Network-40/93/Network-40-1993-09-10.pdf|title=Mainstream: Music Meeting|magazine=The Network Forty|date=10. september 1993|page=22|access-date=11. april 2023}}</ref> ====Musikkvideo==== Den tilhøyrande [[musikkvideoen]] til «Wild World» vart regissert av Nancy Bennett.<ref>{{cite web|url=https://imvdb.com/video/mr.-big-1/wild-world|tittel=Wild World (1993) av Mr. Big|publisher=IMVDb.com|access-date=18. oktober 2018}}</ref> ====Innhald==== {{Sporliste | overskrift = CD-singel, Europa (1993) | tittel1 = Wild World | merknad1 = | lengd1 = 3:27 | tittel2 = Temperamental | merknad2 = | lengd2 = 4:55 }} {{Sporliste | overskrift = CD maxi, Europa (1993) | tittel1 = Wild World | merknad1 = | lengd1 = 3:27 | tittel2 = Temperamental | merknad2 = | lengd2 = 4:55 | tittel3 = Let Yourself Go | merknad3 = | lengd3 = 4:03 | tittel4 = Voodoo Kiss | merknad4 = konsertopptak, ikkje tidlegare utgjeven | lengd4 = 5:38 }} ====Salslister==== {{col-begin}} {{col-2}} =====Vekeslister===== {|class="wikitable sortable" !Liste (1993) !Plassering |- {{singelliste|Austria|7|artist=Mr. Big|song=Wild World}} |- {{singelliste|Flandern|24|artist=Mr. Big|song=Wild World}} |- {{singelliste|Canadatopsingles|9|artist=Mr. Big|song=Wild World|chartid=2312|access-date=11. april 2023}} |- |align="left"|Danmark ([[IFPI Danmark|IFPI]])<ref>{{cite magazine|url=http://americanradiohistory.com/Archive-Music-and-Media/90s/1994/MM-1994-01-08.pdf|title=Top 10 Sales in Europe|magazine=[[Music & Media]]|date=8. januar 1994|access-date=27. mars 2018}}</ref> |align="center"|4 |- |align="left"|Europa ([[Eurochart Hot 100]])<ref>{{cite magazine|url=http://americanradiohistory.com/Archive-Music-and-Media/90s/1994/MM-1994-01-08.pdf|title=Eurochart Hot 100 Singles|magazine=[[Music & Media]]|date=8. januar 1994|access-date=28. mars 2018}}</ref> |align="center"|19 |- {{singelliste|France|39|artist=Mr. Big|song=Wild World}} |- {{singelliste|Tyskland|24|artist=Mr. Big|song=Wild World|songid=2694}} |- |align="left"|Iceland ([[Íslenski listinn]] Topp 40)<ref>{{cite web|url=http://timarit.is/files/12199142.pdf#navpanes=1&view=FitH|title=Íslenski Listinn Topp 40 (30.09.1993 – 06.10.1993)|publisher=Dagblaðið Vísir – Tónlist|access-date=13. mars 2018}}</ref> |align="center"|13 |- |align="left"|Japan ([[Oricon]]) |align="center"|56 |- {{singelliste|Dutch40|10|artist=Mr. Big|song=Wild World}} |- {{singelliste|Dutch100|11|artist=Mr. Big|song=Wild World}} |- {{singelliste|New Zealand|39|artist=Mr. Big|song=Wild World}} |- {{singelliste|Norway|10|artist=Mr. Big|song=Wild World}} |- |align="left"|Poland ([[Lista Przebojów Programu Trzeciego|LP3]])<ref>{{cite web|url=http://lp3.polskieradio.pl/notowania/?numer=618|title=Notowanie nr618|publisher=[[Lista Przebojów Programu Trzeciego|LP3]]|language=pl|date=17. desember 1993|access-date=11. november 2019}}</ref> |align="center"|2 |- {{singelliste|Sweden|10|artist=Mr. Big|song=Wild World}} |- {{singelliste|Swiss|7|artist=Mr. Big|song=Wild World}} |- {{singelliste|UKsinglesbyname|59|artist=Mr. Big|song=Wild World|artistid=9753|access-date=11. april 2023}} |- {{singelliste|Billboardadultcontemporary|36|artist=Mr. Big|song=Wild World|access-date=11. april 2023}} |- {{singelliste|Billboardhot100|27|artist=Mr. Big|song=Wild World|access-date=11. april 2023}} |- {{singelliste|Billboardmainstreamrock|33|artist=Mr. Big|song=Wild World|access-date=11. april 2023}} |- {{singelliste|Billboardpopsongs|12|artist=Mr. Big|song=Wild World|access-date=11. april 2023}} |- |} {{col-2}} =====Årslister===== {|class="wikitable" !align="left"|Liste (1994) !align="center"|Plassering |- |align="left"|Nederland ([[Nederlandsk Topp 40]])<ref>{{cite web|url=http://www.top40web.nl/jaarlijsten/jr1994.html|title=Jaarlijsten 1994|language=nl|publisher=Stichting Nederlandse Top 40|access-date=30. november 2019}}</ref> |align="center"|89 |- |} {{col-end}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Wild World (Cat Stevens song)|Wild World (Cat Stevens song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 11. april 2023.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Cat Stevens}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Singlar frå 1970]] [[Kategori:Singlar frå 1988]] [[Kategori:Singlar frå 1993]] [[Kategori:Cat Stevens-songar]] [[Kategori:Maxi Priest-songar]] [[Kategori:Mr. Big-songar]] [[Kategori:Rockeballadar]] [[Kategori:Songar skrivne av Cat Stevens]] [[Kategori:Songar produserte av Paul Samwell-Smith]] [[Kategori:Songar frå 1970]] [[Kategori:A&M Records-singlar]] [[Kategori:Island Records-singlar]] [[Kategori:Atlantic Records-singlar]] [[Kategori:Balladar frå 1970-åra]] [[Kategori:Popballadar]] [[Kategori:Jimmy Cliff-songar]] [[Kategori:José Feliciano-songar]] [[Kategori:Ronan Keating-songar]] [[Kategori:Garth Brooks-songar]] [[Kategori:The Ventures-songar]] [[Kategori:Hank Marvin-songar]] 271wjolgyu6lrsm46cd9uwi2477pk88 0 411337 3652420 3511675 2026-05-04T12:08:57Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652420 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Mihăileşti Giurgiu1.JPG |bilettekst = Sentral gate i Mihăilești |borgarmeister = Mihai Dobre |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |høgd=90 |postnummer = 085200 }} '''Bolintin-Vale''' er ein by i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Mihailesti Giurgiu.png|mini|Kommunen Mihăilești innanfor Giurgiu fylke]] Mihăilești er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Mihăilești || 4 947 || 4 928 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drăgănescu}} || 483 || 448 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Novaci i Mihăilești|Novaci}} || 1 302 || 1 281 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popești i Mihăilești|Popești}} || 1 191 || 1 103 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Mihăilești|Mihăilești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Giurgiu fylke|Mihailesti]] twdpv98gsh2xwuuduet465ntfqcwb5e 3652433 3652420 2026-05-04T12:19:56Z HerVal7752 105842 3652433 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Mihăileşti Giurgiu1.JPG |bilettekst = Sentral gate i Mihăilești |borgarmeister = Mihai Dobre |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |høgd=90 |postnummer = 085200 }} '''Mihăilești''' er ein by i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Mihailesti Giurgiu.png|mini|Kommunen Mihăilești innanfor Giurgiu fylke]] Mihăilești er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Mihăilești || 4 947 || 4 928 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drăgănescu}} || 483 || 448 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Novaci i Mihăilești|Novaci}} || 1 302 || 1 281 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Popești i Mihăilești|Popești}} || 1 191 || 1 103 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Mihăilești|Mihăilești]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Giurgiu fylke|Mihailesti]] 9w9e1kf4v718uz801t0dhwajf6sxt8f 0 411338 3652421 3511604 2026-05-04T12:09:42Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652421 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Daniel-Cezar Rusu }} '''Adunații-Copăceni''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Adunatii-Copaceni Giurgiu.png|mini|Kommunen Adunații-Copăceni innanfor Giurgiu fylke]] Adunații-Copăceni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Adunații-Copăceni || 3 309 || 3 459 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dărăști-Vlașca}} || 2 177 || 2 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mogoșești i Adunații-Copăceni|Mogoșești}} || 519 || 560 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Varlaam}} || 616 || 624 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Adunații-Copăceni, Giurgiu|Comuna Adunații-Copăceni, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Adunatii-Copaceni]] nxsg98uz63dlzz4u0bo1xu9iulhc9rd 0 411340 3652422 3509238 2026-05-04T12:10:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652422 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Băneasa |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Ion-Viorel Rotaru }} '''Băneasa''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Baneasa Giurgiu.png|mini|Kommunen Băneasa innanfor Giurgiu fylke]] Băneasa er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Băneasa || 3 231 || 2 907 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Frasinu}} || 521 || 395 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pietrele}} || 1 180 || 1 032 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sfântu Gheorghe i Băneasa|Sfântu Gheorghe}} || 295 || 267 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Băneasa, Giurgiu|Comuna Băneasa, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Baneasa]] jdxlhuxh8f8blw2bgrlbw3zhjl6xagg 0 411341 3652423 3602858 2026-05-04T12:11:14Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652423 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Emilian Bănică |høgd=102 }} '''Bolintin-Deal''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Locator map of Bolintin-Deal, Giurgiu.png|mini|Kommunen Bolintin-Deal innanfor Giurgiu fylke]] Bolintin-Deal er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Bolintin-Deal || 3 854 || 4 171 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mihai Vodă}} || 2 067 || 2 023 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Bolintin-Deal, Giurgiu|Comuna BăBolintin-Dealneasa, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Bolintin-Deal]] lqls75tatahjwm6buqrz3rgn8vdtk3f 0 411343 3652424 3509253 2026-05-04T12:12:02Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652424 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Călugăreni |bilete = Statuia lui Mihai Viteazul din Călugăreni, Giurgiu.jpg |bilettekst = Statue av nasjonalhelten Mihai Viteazul i Călugăreni |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Dumitru Iordache }} '''Călugăreni''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Calugareni Giurgiu.png|mini|Kommunen Călugăreni innanfor Giurgiu fylke]] Călugăreni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Călugăreni || 1 472 || 1 314 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Brăniştari}} || 945 || 820 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Crucea de Piatră}} || 414 || 449 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hulubeşti}} || 1 751 || 1 543 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Uzunu}} || 1 566 || 1 397 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Călugăreni, Giurgiu|Comuna Călugăreni, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Calugareni]] 8thd9g10pya6q7rb84f0ors5yw5rhr7 0 411345 3652425 3509254 2026-05-04T12:12:49Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652425 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Comana |bilete = RO GR Comana monastery church 1.jpg |bilettekst = Klosterkyrkje i Comana |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Aurel Florian Enache }} '''Comana''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Comana Giurgiu.png|mini|Kommunen Comana innanfor Giurgiu fylke]] Comana er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Comana || 2 113 || 2 038 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Budeni}} || 864 || 771 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Falaştoaca}} || 980 || 824 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Grădiştea}} || 1 515 || 1 403 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vlad Ţepeş i Comana|Vlad Ţepeş}} || 1 750 || 1 495 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Comana, Giurgiu|Comuna Comana, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Comana]] lpndbwc69oj8lr20fwoff94piofgpwy 0 411355 3652426 3509301 2026-05-04T12:13:34Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652426 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica din Crevedia Mare (1).JPG |bilettekst = Ortodoka kyrkje i Crevedia Mare |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Elena Vasilică }} '''Crevedia Mare''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Crevedia Mare Giurgiu.png|mini|Kommunen Crevedia Mare innanfor Giurgiu fylke]] Crevedia Mare er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Crevedia Mare || 1 672 || 1 609 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Crevedia Mică}} || 988 || 897 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dealu}} || 1 423 || 1 298 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Găiseanca}} || 521 || 435 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Priboiu}} || 154 || 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sfântu Gheorghe i Comana|Sfântu Gheorghe}} || 463 || 412 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Crevedia Mare, Giurgiu|Comuna Crevedia Mare, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Crevedia Mare]] 82av3j0that0wqlssyq0r5r8buxegya 0 411356 3652427 3509302 2026-05-04T12:14:19Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652427 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Biserica Sf. Nicolae - sat Floresti, str. Mihai Viteazul nr. 77.jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Florești |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Constantin Dumitru }} '''Florești-Stoenești''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Floresti-Stoenesti Giurgiu.png|mini|Kommunen Florești-Stoenești innanfor Giurgiu fylke]] Florești-Stoenești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stoenești i Florești-Stoenești|Stoenești}} || 2 108 || 2 222 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Florești i Florești-Stoenești|Florești}} || 4 290 || 4 378 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Palanca}} || 2 775 || 2 856 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Florești-Stoenești, Giurgiu|Comuna Florești-Stoenești, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Floresti-Stoenesti]] 2gg04taaehlxpq7sq5wv4an45syw1h4 0 411357 3652428 3509303 2026-05-04T12:15:05Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652428 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Frătești, Giurgiu - vedere dinspre biserică.jpg |bilettekst = Utsyn mot Frătești |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Gabriel-Marian Pană }} '''Frătești''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Fratesti Giurgiu.png|mini|Kommunen Frătești innanfor Giurgiu fylke]] Frătești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Frătești || 2 549 || 2 394 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cetatea}} || 792 || 658 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Remuș}} || 2 020 || 1 948 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Frătești, Giurgiu|Comuna Frătești, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Fratesti]] r5t2vz6q7q6tz0s6vcpkdsopucqq743 0 411358 3652429 3509305 2026-05-04T12:16:10Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652429 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Gaiseni-Strimba1.jpg |bilettekst = Kyrkjeruin i Găiseni |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Gheorghe Manea }} '''Găiseni''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Gaiseni, Giurgiu.png|mini|Kommunen Găiseni innanfor Giurgiu fylke]] Găiseni er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Găiseni || 2 229 || 2 115 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cărpenișu}} || 964 || 909 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Căscioarele}} || 2 119 || 1 941 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podu Popa Nae}} || 202 || 166 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Găiseni, Giurgiu|Comuna Găiseni, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Gaiseni]] bbvo0j4j6pmi19v2l6t1uuiwcwmxsw7 0 411360 3652430 3509307 2026-05-04T12:17:06Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652430 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Ghimpați |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Constantin Cărăpănceanu }} '''Ghimpați''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Ghimpati Giurgiu.png|mini|Kommunen Ghimpați innanfor Giurgiu fylke]] Ghimpați er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Ghimpați || 2 527 || 2 316 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Copaciu}} || 1 013 || 954 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Naipu}} || 1 863 || 1 619 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Plopilor}} || 661 || 801 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Ghimpați, Giurgiu|Comuna Ghimpați, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Ghimpati]] 5dpqd1sqpegxm3h2df5d0cpm5davt7m 0 411361 3652431 3509308 2026-05-04T12:17:52Z HerVal7752 105842 Geoboks 3652431 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Constantin M. Tănase }} '''Comana''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Locator map of Joita Giurgiu.png|mini|Kommunen Joița innanfor Giurgiu fylke]] Joița er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Joița || 2 164 || 2 687 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bâcu}} || 1 700 || 2 751 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Joița, Giurgiu|Comuna Joița, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Joita]] oco9h8dm7k7ejmkp83j9qcyn8x9xngn 3652432 3652431 2026-05-04T12:18:11Z HerVal7752 105842 3652432 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Giurgiu fylke|Giurgiu]] |borgarmeister = Constantin M. Tănase }} '''Joița''' er ein kommune i [[Giurgiu fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Locator map of Joita Giurgiu.png|mini|Kommunen Joița innanfor Giurgiu fylke]] Joița er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Joița || 2 164 || 2 687 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bâcu}} || 1 700 || 2 751 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar') |vitja = 15. februar 2023 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk') |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Joița, Giurgiu|Comuna Joița, Giurgiu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 30. september 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Giurgiu fylke|Joita]] ewoni70uj50xq1cdii0ot1jai136y4e 0 426308 3652483 3651914 2026-05-04T18:10:58Z Ranveig 39 Tok ut duplisert bilde. 3652483 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Enok Kippersund''' ({{levde-lua|fødd 8. februar 1936, daud 13. september 2025}})<ref>{{Citation|title=Enok Kippersund {{!}} Minneside|url=https://hovdengravferdsbyra.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=4506158&set_site_id=1072&cat=home&sign=ec566c83b17c894c7a63235d5c2d1510|website=Minnesider|date=2025-09-23|accessdate=2025-09-25|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Minneord Enok Kippersund (1936-2025)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-16|accessdate=2025-12-16|language=nn}}</ref> var ein norsk pedagog, forlagsarbeidar, forfattar, journalist,<ref>{{Citation|title=Strynefjellsvegen på statsbudsjettet 1964. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19620628_80_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> tidsskriftredaktør,<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref><ref>{{Citation|title=Minneord Enok Kippersund (1936-2025)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-16|accessdate=2025-12-16|language=nn}}</ref> lærar,<ref>{{Citation|title=Lærebokredaktør blir styrar ved Bjørke skule|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750306_41_27_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-06|accessdate=2026-01-06|language=nn}}</ref> kulturarbeidar,<ref>{{Citation|title=Bjørke Barne- og ungdomsuniversitet. |url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19850209_51_17_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-02|accessdate=2026-02-02|language=nn}}</ref> aktivist<ref>{{Citation|title=Telefonkiosken blir ståande. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19970829_115_199_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> og lokalpolitikar for Ørsta [[Venstre]].<ref>{{Citation|title=Venstre-kamp mot delingsmodellen. Enok Kippersund: EU-valet viser at folkestyret fungerer. |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19941213_60_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-04-25|accessdate=2026-04-25|language=nn}}</ref> Etter avslutta lærarutdanning ved [[Volda Lærarhøgskule]] i 1960 vart Kippersund lærar ved [[Møre Folkehøgskole]] i [[Ørsta]] i [[Møre og Romsdal]] frå 1962 til 1965. Han byrja deretter som lærar ved [[Fister]] skule i [[Rogaland]] og arbeidde der frå 1965 til 1971. Frå 1971 til 1973 hadde han stilling som redaksjonssjef ved [[Aschehoug]] forlag si skulebokavdeling i [[Oslo]]. Vidare arbeidde han som forlagsredaktør i skulebokavdelinga til [[Det Norske Samlaget]] frå 1973 til 1975. Sommaren 1975 flytta han med familien til bygda [[Bjørke]] på [[Sunnmøre]] i Møre og Romsdal fylke, der han arbeidde som lærar og delvis rektor fram til han gjekk av med pensjon 20. juni 2001.<ref>{{Citation|title=Bjørke vart den rette bygda for meg. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_20010623_67_73_1?page=5 |website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-03-14|accessdate=2026-03-14|language=nn}}</ref> Kippersund var medredaktør, saman med [[Guri Vesaas]], av tidsskriftet ''Vår samtid : Aktuell orientering for skoleungdom fra 1973 til 1975''. Det vart utgjeve frå 6. september 1973 til 5. mai 1975.<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref> 10. februar 1998 var Kippersund ein av tre vinnarar av Volda og Ørsta Sparebank sin ærespris. Dei to andre som fekk prisen var musikaren Knut Andreas Foldal og sentral eldsjel for Hovdebygdarevyen, Mads Ryste.<ref>{{Citation|title=Ærespris til Mads, Knut Andreas og Enok | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19980210_64_17_1?page=5|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-15|accessdate=2025-12-15|language=nn}}</ref><ref>{{Citation|title=Tredelt ærespris frå Sparebanken | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19980210_96_17_1?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-15|accessdate=2025-12-15|language=nn}}</ref> Enok Kippersund var bror til den norske regissøren og skodespelaren [[Torleif Kippersund]] (1942-2018). ==Publikasjonar== * 1957. «Som norsk FN-soldat i Egypt. Suez-brev til Dagen fra Enok Kippersund». Hos Johannessen, Werner.; Sjursen, Finn Wiig. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Dagen'' . Mandag 21. januar 1957, 39. årgang nummer 18, side 1 og side 7.<ref>{{Citation|title=Som norsk FN-soldat i Egypt. Suez-brev til Dagen fra Enok Kippersund. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagenbergen_null_null_19570121_39_18_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-07|accessdate=2026-02-07|language=nn}}</ref> * 1960. «Den nye 'Peikestokken' samlar alle Volda-elevane». Under signatur 'Kipp'. Hos Flem, Dagfinn.; Flem, Magne. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Sunnmørsposten'' . Onsdag 2. november 1960, 78. årgang nummer 256, side 10.<ref>{{Citation|title=Den nye 'Peikestokken' samlar alle Volda-elevane. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19601102_78_256_1?page=9|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-22|accessdate=2026-01-22|language=nn}}</ref> * 1962. «Strynefjellsvegen på statsbudsjettet 1964.». Hos Flem, Dagfinn.; Flem, Magne. (Ansvarlege redaktørar). Avisa ''Sunnmørsposten'' . Torsdag 28. juni 1962. 80. årgang, nummer 146. Side 1, 2.<ref>{{Citation|title=Strynefjellsvegen på statsbudsjettet. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19620628_80_146_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-17|accessdate=2026-01-17|language=nn}}</ref> * 1963. «Knehøner 1963.». Hos Aarflot, Hallvard J. (Ansvarleg redaktør). Avisa ''Møre'' . Torsdag 7. mars 1963. 61. årgang, nummer 28. Side 2.<ref>{{Citation|title=Knehøner 1963. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19630307_61_28_1?page=1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-02-05|accessdate=2026-02-05|language=nn}}</ref> * 1968. ''Plan og rapport : Forsøksundervisning 1967/68.'' * 1972. ''Dag og natt : idéhefte til heimstadlære.'' Oslo: Aschehoug. * 1972. ''Sjå kva vi kan! : Idéhefte til heimstadlære : hoppa, springa, klatra, symja, flyga.'' Oslo: Aschehoug. / ''Se hva vi kan : Idéhefte til heimstadlære : hoppe, løpe, klatre, svømme, fly.'' Oslo: Aschehoug. * 1973. Kippersund, Enok, Jens Kåre Engeset, Pål Olav Røstad, og Eva Opstad Aas. ''Her bur eg : Samfunnsfag i ungdomsskolen;'' Forsøkstekst. Oslo: Det Norske Samlaget. * 1973-1975. Kippersund, Enok.; Vesaas, Guri. (Redaktørar.). ''Vår samtid : Aktuell orientering for skoleungdom. '' Tidsskrift. Enok Kippersund medredaktør frå og med nr. 6 (september) 1973 til og med nr. 5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Vår Samtid - f.o.m. nr.6 (september) 1973 - t.o.m. nr.5 (mai) 1975. Oslo: Det Norske Samlaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022100380005_016|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-29|accessdate=2025-11-29|language=nn}}</ref> * 1974. ''Skåpsprengjaren''. Oslo: Det Norske Samlaget. (omsett til ''Skapsprengeren'' av Arnt Løftingsmo)<ref>{{Citation|title=Skåpsprengjaren. | url=https://www.nb.no/items/e1fba4394eca9451ab228826782ee6a8?page=0&searchText=Sk%C3%A5psprengjaren|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 1975. «Kva sa du, Tamburstuen? Ope brev til informasjonssekretæren i KUD.» I Bergmann, Erik. (Ansvarlig redaktør). Avisa ''Møre-Nytt'' Publisert 13. november 1975. Nummer 122, 41. årgang. Side 2.<ref>{{Citation|title=Kva sa du, Tamburstuen?. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751113_41_122_1|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-07|accessdate=2026-01-07|language=nn}}</ref> * 1975. «Når eit skulefag går i oppløysing.» I Bergmann, Erik. (Ansvarlig redaktør). Avisa ''Møre-Nytt'' Publisert 9. desember 1975. Nummer 133, 41. årgang. Side 5.<ref>{{Citation|title=Når eit skulefag går i oppløysing. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751209_41_133_1?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-07|accessdate=2026-01-07|language=nn}}</ref> * 1978. «Klassikarane som barnemat, eller: Sanninga om onkel Tom.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1978 nr. 1. Side 56-57.<ref>{{Citation|title=Klassikarane som barnemat, eller: Sanninga om onkel Tom. | url=https://www.nb.no/items/cf443b5389dad179ec0e3aa79e69c01a?page=1&searchText=Norskl%C3%A6raren%201978|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-3|accessdate=2025-12-3|language=nn}}</ref> * 1978. «Motforestillingar til Willy Dahl.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1978 nr. 2. Side 23-24.<ref>{{Citation|title=Motforestillingar til Willy Dahl. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_006|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-4|accessdate=2025-12-4|language=nn}}</ref> * 1978. «Mennesketimar.» Tekst i antologi. I Hanssen, Per Vogt.; Nerdrum, Hans.; Nøklestad, Hans Olaf.; Tveterås, Alf. (redaktørar). ''Mennesketimer : Norskantologi for den videregående skole, yrkesfaglige studieretninger.'' Oslo: Fabritius Forlagshus.<ref>{{Citation|title=Mennesketimer. Norskantologi for den videregående skole, yrkesfaglige studieretninger. | url=https://www.nb.no/items/9023b5a3a3f787ded36acbf01497d4ef?page=1&searchText=Mennesketimer|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 1979. «Gruppearbeid - o gru og angst!» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1979 nr. 3. Side 12-15.<ref>{{Citation|title=Gruppearbeid - o gru og angst! | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_011?page=11|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-4|accessdate=2025-12-4|language=nn}}</ref> * 1979. «Sletteangst og Mønsterplanen. Apropos Liv Berit Hoel og norskfaget.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1979 nr. 4. Side 32-33.<ref>{{Citation|title=Sletteangst og Mønsterplanen. Apropos Liv Berit Hoel og norskfaget. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023120580006_012?page=31|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-10|accessdate=2025-12-10|language=nn}}</ref> * 1979. Kippersund, Enok. (Redaktør). ''Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag. 1979 Nr. 1. '' Lokalhistorisk årsskrift. <ref>{{Citation|title=Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag. 1979 Nr. 1. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081126_001|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-21|accessdate=2025-12-21|language=nn}}</ref> * 1980. «Ein språkleg spegel som utviklar sjølvtillit. Om å notere seg til inspirasjon og samanheng.» Artikkel i Johnsen, Egil Børre. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1980 nr. 1. Side 10-12.<ref>{{Citation|title=Ein språkleg spegel som utviklar sjølvtillit. Om å notere seg til inspirasjon og samanheng. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_001?page=9|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-10|accessdate=2025-12-10|language=nn}}</ref> * 1980. «Mykje god norsk i ei bytte vatn. Men konkret erfaring må kome til språkleg uttrykk.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1980 nr. 3. Side 4-5.<ref>{{Citation|title=Mykje god norsk i ei bytte vatn. Men konkret erfaring må kome til språkleg uttrykk. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_003?page=3|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-11|accessdate=2025-12-11|language=nn}}</ref> * 1981. «Eksamen i Bakvendtland. Med ønskekvisten over stilbunken.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1981 nr. 3. Side 12.<ref>{{Citation|title=Eksamen i Bakvendtland. Med ønskekvisten over stilbunken. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060580122_007?page=13|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1982. ''Eit leseår : Journal frå eit undervisningsopplegg i barneskulen.'' Vol. 1982. S.l. * 1983. «Undervisning i fascisme? Aviser er eit diskutabelt læremiddel.» Artikkel i Buvik, Per. (Ansvarlig redaktør). Tidsskriftet ''Norsklæreren/Norsklæraren'' 1983 nr. 2. Side 22-24.<ref>{{Citation|title=Undervisning i fascisme? Aviser er eit diskutabelt læremiddel. | url=https://www.nb.no/items/69a524452aac04b5c25b48bbe36b56c3?page=21|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1983. «Om å oppdage sine eigne erfaringar.» Artikkel i Monsen, Lars.; Ålvik, Trond. (Ansvarlege redaktørar). Tidsskriftet ''Norsk pedagogisk tidsskrift'' 1983 nr. 10, ISSN 0029-2052. Side 398-407.<ref>{{Citation|title=Om å oppdage sine eigne erfaringar. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112780006_009?page=15|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-12|accessdate=2025-12-12|language=nn}}</ref> * 1986. «Kalendertekster til fire-dagarsveka.» Dikt i Furseth, Astor.; Grimstad, Ivar.; Lervik, Ellinor. (red.). ''Ut fjorden : ein antologi frå Møre og Romsdal Forfattarlag.'' Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Ut fjorden. | url=https://www.nb.no/items/cb70546d76be73fa80f87639dbcdf156?page=3&searchText=Ut%20fjorden|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> * 1994-1998. Kippersund, Enok. (Medlem av skriftstyret). ''Frå Hjørundfjord : årsskrift frå Hjørundfjord sogelag.'' Lokalhistorisk årsskrift for Hjørundfjord.<ref>{{Citation|title=Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 47 - Hjørundfjord sogelag 2025''. (Redaktør Ole Ragnar Riise). "Minneord Enok Kippersund (1936-2025)" Publisert 12. november 2025 kl.13.05. Side 11. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11 |website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-21|accessdate=2025-12-21|language=nn}}</ref> * 1994. «Det vart ikkje mykje å gå på sjølvstyr. Jakob Finnes minnest barndom og leik.» Intervju i Walseth, Jarle. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord'' 1994. Årsskrift nr. 16 - Hjørundfjord Sogelag 1994. Side 156-159.<ref>{{Citation|title=Det vart ikkje mykje å gå på sjølvstyr. Jakob Finnes minnest barndom og leik. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581122_001?page=157|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-12-30|accessdate=2025-12-30|language=nn}}</ref> * 1995. «Då Bjørke-kyrkja prydde seg med signalflagga frå "Christiania". Sverre P. Bjørke intervjua av Enok Kippersund.» Intervju i Walseth, Jarle. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord'' 1995. Årsskrift nr. 17 - Hjørundfjord Sogelag 1995. Side 147-150.<ref>{{Citation|title=Då Bjørke-kyrkja prydde seg med signalflagga frå "Christiania". Sverre P. Bjørke intervjua av Enok Kippersund. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581121_001?page=153|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-02|accessdate=2026-01-02|language=nn}}</ref> * 2011. ''Vinden teiknar kartet : Ei forteljing.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Vinden teiknar kartet. Ei forteljing. | url=https://www.nb.no/items/b02c06eba0535331a204e747bf7efb0f?page=0&searchText=Vinden%20teiknar%20kartet|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 2012. ''Det fall seg slik : Ei oppdikta folkelivsskildring.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Det fall seg slik. Ei oppdikta folkelivsskildring. | url=https://www.nb.no/items/48910325a8f816ddf986c0501c8da538?page=0&searchText=Det%20fall%20seg%20slik|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-24|accessdate=2025-11-24|language=nn}}</ref> * 2012. «Det fall seg slik.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2012. 46. årgang. Side 28-30.<ref>{{Citation|title=Det fall seg slik. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020090781365_001?page=29|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-03|accessdate=2026-01-03|language=nn}}</ref> * 2013. «Hugselappen. Novelle.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2013. 47. årgang. Side 17-18.<ref>{{Citation|title=Hugselappen. Novelle. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481216_001?page=17|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-03|accessdate=2026-01-03|language=nn}}</ref> * 2014. «Ferske egg og gamle bøker. Novelle.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2014. 48. årgang. Side 20-22.<ref>{{Citation|title=Ferske egg og gamle bøker. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022050680033_001?page=21|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2015. Kippersund, Enok; Kippersund, Stein. ''Krig og meditasjon : Brev mellom far og son.'' Hamar: Teaternett Kippersund.<ref>{{Citation|title=Krig og meditasjon. Brev mellom far og son. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019091977144|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> * 2015. «To på vegom. Om dikt av Ivar Aasen og Willie Nelson.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2015. 49. årgang. Side 69-70.<ref>{{Citation|title=To på vegom. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481218_001?page=69|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2016. «Wergeland + Fosse = sant. Artikkel.» I Rønning, Roar. (Ansvarlig redaktør). Årsskriftet ''Jul på Sunnmøre'' 2016. 50. årgang. Side 51-52.<ref>{{Citation|title=Wergeland + Fosse = sant. | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481220_001?page=51|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2026-01-05|accessdate=2026-01-05|language=nn}}</ref> * 2021. «Jenta var Tekli og hunden Urgo». Gjestetekst i Kippersund, Stein. ''Teaterblikk 2003-2017.'' Oslo: Teaternett Kippersund.<ref name=":0">{{Citation|title=Teaterblikk 2003-2017 | url=https://www.nb.no/items/7dc8e28a804b25c6084825d4a1148d7a?page=0&searchText=Teaterblikk%202003-2017|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket|date=2025-11-18|accessdate=2025-11-18|language=nn}}</ref> ==Omtalar== *(1959). Nyhamar, Jostein. (Tekst.). Aage Storløkken. (Foto). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091281436_001?page=27 Vinter hele SOMMEREN], Ukebladet ''Aktuell. Illustrert ukerevy.'' (Ansvarlig redaktør Jostein Nyhamar). 1959, nummer 25, side 29-31, 35. Publisert 9. juni 1959. Reportasje frå verstasjonen Fanaråken Meteo, der Enok Kippersund og kollegaen hans, Svein Oskar Kvamme, registrerer daglege data for Værvarslinga på Vestlandet. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 21. desember 2025. *(1960). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19601102_78_256_1?page=7 Ingen slagside i Ålesund Unge Venstre], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktører Dagfinn og Magne Flem), Onsdag 2. november 1960, 78. årgang nummer 256, side 8. Intervju med Enok Kippersund som nyvald formann i Ålesund Unge Venstre. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 22. januar 2026. *(1960). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19601103_92_257_1?page=11 Enok Kippersund formann i Ålesund Unge Venstre], Avisa ''Dagbladet'' (Ansvarlege redaktørar Helge Seip og Roald Storsletten), Torsdag 3. november 1960, 92. årgang nummer 257, side 13. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 22. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750306_41_27_1 Lærebokredaktør blir styrar ved Bjørke skule.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), side 1. Publisert 6. mars 1975. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 6. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19750821_41_86_1?page=1 Godt tilbod om drama og litteratur på Bjørke. Ungdomen får teaterverkstad i vinter.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), side 2. Annonsert gjennom Ørsta Friundervisning, side 4. Publisert 21. august 1975. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 6. januar 2026. *(1975). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19751209_41_133_1?page=1 Verkstadkveld i Tussateatret.], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Publisert 9. desember 1975. Nummer 133, 41. årgang. side 2. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 7. januar 2026. *(1978). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19781216_44_143_1 Tildeling frå Ørsta kulturstyre. Stipend til Per Kåre Morken og påskjøning til Tussateatret], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Laurdag 16. desember 1978, 44. årgang nummer 143, side 1. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 23. januar 2026. *(1985). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19850209_51_17_1?page=3 Bjørke Barne- og ungdomsuniversitet], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. februar 1985, 51. årgang nummer 17, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 2. februar 2026. *(1986) Berg, Hanna Relling. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19860226_104_48_1 Bjørke kan få omgangsskule!], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald Kjølås), Onsdag 26. februar 1986, 104. årgang nummer 048, side1, 6. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 21. januar 2026. *(1988). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=0 Teatersensasjon på Bjørke], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 1. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 19. februar 2026. *(1988). Av signaturen 'K.' [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=3 Teaterliv på Bjørke: På talefot med den unge Ibsen], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 19. februar 2026. *(1997). Siem, Bård. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19970829_115_199_1?page=3 Telefonkiosken blir ståande], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald H. Rise), Fredag 29. august 1997, 115. årgang nummer 199, side 5. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 17. januar 2026. *(1998). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19980210_64_17_1?page=5 Ærespris til Mads, Knut Andreas og Enok], Avisa ''Møre-Nytt'' (Ansvarleg redaktør Skjalg Longva), side 7. Publisert 10. februar 1998. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(1998). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19980210_96_17_1?page=11 Tredelt ærespris frå Sparebanken], Avisa ''Møre'' (Ansvarleg redaktør Tore Aarflot), side 12. Publisert 10. februar 1998. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(1998). Årsæther, Jan Ove. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19980720_116_165_1?page=19 Fossekallen], Avisa ''Sunnmørsposten'' (Ansvarleg redaktør Harald H. Rise), Mandag 20. juli 1998, 116. årgang nummer 165, side 20. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 5. februar 2026. *(2003). Eggen, Steinar. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280006_004?page=49 Deler sin livsvisdom], Bladet ''Seniormagasinet'' (Ansvarleg redaktør Arve Løberg), 2003, nummer 4, side 50-51. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 15. desember 2025. *(2007). Hustad, Knut. [https://www.hjorundfjord.no/artikkel/2007/03/enok-og-prillar-guri Enok og Prillar-Guri], hjorundfjord.no. Publisert 3. mars 2007. *(2015). Nordal, Svein. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025061280131_004?page=25 - Gaza var reine konfirmantleiren!], Avisa ''Regionavisa'' (Ansvarleg redaktør Hugo Antonsen), Onsdag 19. august 2015, side 26 og 27. Frå nb.no (Nasjonalbiblioteket). Henta 3. februar 2026. *(2025). [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_5e6df79a-1c7f-4f45-acc4-5ba1810d1092?page=11 Minneord Enok Kippersund (1936-2025)], Årsskriftet ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 47 - Hjørundfjord sogelag 2025''. (Redaktør Ole Ragnar Riise). Publisert 12. november 2025 kl.13.05. Side 11. ==Kjelder== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Folk frå Volda]] ipf7783grwfnpe878qdn63x4kvb164c 0 429898 3652526 3650238 2026-05-05T09:19:57Z Ranveig 39 +Ref. 3652526 wikitext text/x-wiki '''''Landboe-avisen''''' var ei norsk avis som kom ut frå 1833 til 1845. Ho vart gjeven ut på Møre av [[Rasmus Aarflot]].<ref>{{Citation|title=Avisa Møre|url=https://mre.no/avisen/nesteldste|website=Møre|accessdate=2026-05-05|language=no|last=Møre}}</ref> ==Sjå òg== *[[Norsk Landboeblad]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} {{mediaspire}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Aviser frå Møre]] [[Kategori:Skipingar i 1833]] [[Kategori:1833 i Noreg]] 3861ckzp8uxpb5933cylkjdcq04q8fq 3652528 3652526 2026-05-05T09:22:38Z Ranveig 39 Ref. for årstal. 3652528 wikitext text/x-wiki '''''Landboe-avisen''''' var ei norsk avis som kom ut frå 1833 til 1844.<ref>{{snl|Rasmus_Sivertsen_Aarflot|Rasmus Sivertsen Aarflot}}</ref> Ho vart gjeven ut på Møre av [[Rasmus Aarflot]].<ref>{{Citation|title=Norges nest eldste avishus|utgjevar=Avisa Møre|url=https://mre.no/avisen/nesteldste|website=Møre|accessdate=2026-05-05|language=no|author=Øystein Sande}}</ref> ==Sjå òg== *[[Norsk Landboeblad]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} {{mediaspire}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Aviser frå Møre]] [[Kategori:Skipingar i 1833]] [[Kategori:1833 i Noreg]] 2nklotqo3rfz5o9zjply3ke8tv4tk2n 0 430179 3652461 3652171 2026-05-04T14:04:33Z Bjarkan 59631 Lett omskriving 3652461 wikitext text/x-wiki {{Infoboks nasjonalpark | namn = Østmarka nasjonalpark | bilete = Tonekollen sør 1.JPG | bilettekst = Utsyn frå Tonekollen i sørleg retning mot Mosjøen. | land = Noreg | fylke = Oslo | fylke1 = Akershus | kommune = Oslo | kommune1 = Nordre Follo | kommune2 = Lørenskog | kommune3 = Rælingen | kommune4 = Enebakk | areal = 54 | oppretta = 10. november 2023 }} '''Østmarka nasjonalpark''' er ein nasjonalpark i austre delen av Oslo-området, oppretta 10. november 2023. Nasjonalparken omfattar delar av skogområdet [[Østmarka]] og er eit av dei største samanhengande naturområda nær ein nordisk hovudstad.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ostmarka-nasjonalpark-og-ostmarka-friluftslivsomrade-vernet/id3013801/|tittel=Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde vernet|dato=2023-11-10|verk=Regjeringen.no}}</ref> Nasjonalparken har eit areal på 54 km² og ligg i kommunane [[Oslo kommune|Oslo]], [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]], [[Lørenskog kommune|Lørenskog]], [[Rælingen kommune|Rælingen]] og [[Enebakk kommune|Enebakk]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.norgesnasjonalparker.no/nasjonalparker/ostmarka/|tittel=Østmarka nasjonalpark|verk=Norges nasjonalparker}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/%C3%98stmarka_nasjonalpark|tittel=Østmarka nasjonalpark|dato=2023-11-21|verk=Store norske leksikon|vitja=2026-05-04}}</ref> == Geografi == Landskapet i nasjonalparken er prega av skogkledde åsar, dalar og ei rekkje små og store vatn. Berggrunnen består hovudsakleg av [[gneis]] og [[granitt]]. Høgda ligg for det meste mellom 200 og 400 meter over havet. Terrenget er variert og vart i stor grad forma under siste istid, som skapte dalar og sprekkesystem. Mange av desse er i dag fylte med vatn, myr og lausmassar. Det finst over 40 vatn i nasjonalparken, knytte saman av bekkar og mindre vassdrag. == Natur og dyreliv == === Skog og vegetasjon === Skogen er dominert av barskog. [[Gran]] veks i fuktige område, medan [[furu]] er vanleg på tørrare grunn. Lauvtre som [[bjørk]], [[osp]] og [[gråor]] finst særleg langs vatn og i lisider. Store delar av skogen er gammal eller lite påverka av moderne skogbruk. Slike område har mykje død ved, som er viktig for mange artar av sopp, insekt og lav. === Dyreliv === Dyrelivet er typisk for austnorsk barskog. Vanlege pattedyr er [[elg]], [[rådyr]], [[rev]], [[hare]] og [[bever]]. Fuglelivet omfattar både rovfuglar og skogsfuglar, som [[hønsehauk]], [[sporvehauk]], [[kattugle]] og fleire spetteartar. Amfibium og krypdyr som [[frosk]], [[firfisle]] og [[hoggorm]] finst òg i området. Det er registrert fleire trua artar i nasjonalparken, særleg knytte til gammal skog og område med mykje død ved. === Myr og vatn === Myr dekkjer ein betydeleg del av arealet og spelar ei viktig rolle for vassbalansen i området. Slike område fungerer òg som [[karbonlager]]. Vatna er generelt klare og lite næringsrike, noko som er typisk for område med næringsfattig berggrunn. == Friluftsliv == Østmarka er nytta som friluftsområde for innbyggjarane i Oslo-området. Vanlege aktivitetar er fotturar, skigåing, bading og fiske. Det finst eit omfattande nett av stiar og løyper i randsonene rundt nasjonalparken. Inne i verneområdet er tilrettelegginga avgrensa for å ta vare på naturen. == Historie == === Tidleg bruk === Området har vore nytta til skogbruk i fleire hundre år. Tidlegare vart tømmer frakta gjennom vatn og vassdrag, og spor etter dette finst framleis i landskapet. === Vern === Interessa for vern auka frå [[1970-talet]]. Fleire organisasjonar arbeidde for å bevare Østmarka som eit samanhengande naturområde nær byen. Nasjonalparken vart oppretta ved kongeleg resolusjon 10. november 2023 etter ein lang verneprosess. Samstundes vart det oppretta eit eige friluftslivsområde rundt delar av nasjonalparken.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.dnt.no/dnt-der-du-er/dnt-oslo-og-omegn/nyheter/nasjonalpark-i-ostmarka/|tittel=Østmarka er landets første bynære nasjonalpark|dato=2023-11-16|verk=DNT Oslo og Omegn}}</ref> Det er òg sett i gang arbeid med mogleg utviding av verneområdet. == Forvalting == Nasjonalparken blir forvalta av [[Statsforvaltar]]en. Målet er å ta vare på naturverdiane samstundes som området kan nyttast til friluftsliv. Forvaltinga legg særleg vekt på å bevare gammal skog, ta vare på myr og vassdrag og avgrense slitasje i sårbare område. == Sjå òg == * [[Nasjonalparkar i Noreg]] * [[Østmarka]] == Kjelder == {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.miljodirektoratet.no Miljødirektoratet] * [https://www.ostmarkanasjonalpark.no Offisiell informasjon om Østmarka nasjonalpark] {{Nasjonalparkar i Noreg}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonalparkar i Noreg]] [[Kategori:Geografi i Enebakk]] [[Kategori:Geografi i Lørenskog]] [[Kategori:Geografi i Norde Follo]] [[Kategori:Geografi i Rælingen]] [[Kategori:Verneområde i Akershus]] [[Kategori:Verneområde i Oslo]] [[Kategori:Verneområde oppretta i 2023]] rdq7roiuupqixn1qq2est5vrw8alibr 4 430205 3652509 3652368 2026-05-05T06:40:22Z Ranveig 39 3652509 wikitext text/x-wiki {{framside bilete|Chilean Flamingo at Los Flamencos National Reserve, Chile.jpg|Chileflamingo i Los Flamencos-reservatet i Antofagasta-regionen i Chile.|:nn:Chileflamingo}} '''[[:nn:Chileflamingo|Chileflamingo]]''' (''Phoenicopterus chilensis'') er ein art i flamingofamilien (Phoenicopteridae), med ei høgd på om lag 110–130 cm. Arten er den mest vanlege av dei søramerikanske flamingoane. Han lever frå Ecuador og Peru i nord til Eldlandet i Chile og Argentina i sør, og austover til Uruguay og sørlegaste Brasil. Desse flamingoane er hovudsakleg knytte til saltsjøar. Desse er sårbare for tap av leveområde og vassforureining, særleg frå gruvedrift og vatning, noko som kan føre til rask forringing av habitatet. Som alle flamingoar legg han eitt einskilt kritkvitt egg i eit reir av leire. Ungane har ofte ingen rosa fargetone i starten, men er i staden grå eller ferskenfarga. Dei får gradvis den rosa vaksenfarga etter kvart som karotenoidar frå kosten hopar seg opp i fjørene. ''[[:nn:Chileflamingo|Les&nbsp;meir&nbsp;…]]'' anehs634kh54h9aod1o96b5dn7ux9xo 0 430213 3652478 2026-05-04T17:10:47Z TU-nor 12071 TU-nor flytte sida [[Ophrys fuciflora]] til [[Ophrys holosericea]] over ei omdirigering: Det ser ut til at det er dette namnet som no er gjeldande 3652478 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Ophrys holosericea]] izd6pu9w9bk2wv6tkbtsb4ncnirc6ay 0 430214 3652490 2026-05-04T18:35:37Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/51267337|Konsonantkluster]]» 3652490 wikitext text/x-wiki '''Konsonantgruppe''', '''konsonantklynge''' eller '''konsonantkluster''' oppstår når fleire konsonantlydar avløysar kvarandre i eit ord, utan ein mellomliggande [[Vokal|vokallyd]]. Omgrepet gjeld språklydar, ikkje stavingar. I ordet «skrømt» finn ein til dømes to konsonantklynger, s+k+r og m+t, i ei staving. Det finst språk som ikkje har konsonantklynger i det heile, til dømes [[hawaiisk]], som i orda [[Honolulu]], [[aloha]], [[ukulele]], og [[wiki]]. I språk som [[serbisk]] finst ord som «srpski» (som tyder nettopp ‘serbisk’), med fem konsonantar i rad, men der er r-en stavingsdannande, det vil seia at det er kjernen i ei [[staving]]. === Kjelder === <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Konsonantkluster|Konsonantkluster]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 4. mai 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * Bannert, Robert (1990). ''På väg mot svenskt uttal.'' Lund: Studentlitteratur <templatestyles src="Navbox/styles.css" /> [[Kategori:Ortografi]] [[Kategori:Fonetikk]] bw97lcfzqdnoh13gsly2dq9h9r5bu43 3652491 3652490 2026-05-04T18:35:49Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Konsonantkluster]] til [[Konsonantklynge]] 3652490 wikitext text/x-wiki '''Konsonantgruppe''', '''konsonantklynge''' eller '''konsonantkluster''' oppstår når fleire konsonantlydar avløysar kvarandre i eit ord, utan ein mellomliggande [[Vokal|vokallyd]]. Omgrepet gjeld språklydar, ikkje stavingar. I ordet «skrømt» finn ein til dømes to konsonantklynger, s+k+r og m+t, i ei staving. Det finst språk som ikkje har konsonantklynger i det heile, til dømes [[hawaiisk]], som i orda [[Honolulu]], [[aloha]], [[ukulele]], og [[wiki]]. I språk som [[serbisk]] finst ord som «srpski» (som tyder nettopp ‘serbisk’), med fem konsonantar i rad, men der er r-en stavingsdannande, det vil seia at det er kjernen i ei [[staving]]. === Kjelder === <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Konsonantkluster|Konsonantkluster]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 4. mai 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * Bannert, Robert (1990). ''På väg mot svenskt uttal.'' Lund: Studentlitteratur <templatestyles src="Navbox/styles.css" /> [[Kategori:Ortografi]] [[Kategori:Fonetikk]] bw97lcfzqdnoh13gsly2dq9h9r5bu43 3652494 3652491 2026-05-04T18:37:01Z Ranveig 39 3652494 wikitext text/x-wiki '''Konsonantgruppe''', '''konsonantklynge''' eller '''konsonantkluster''' oppstår når fleire konsonantlydar avløysar kvarandre i eit ord, utan ein mellomliggande [[Vokal|vokallyd]]. Omgrepet gjeld språklydar, ikkje stavingar. I ordet «skrømt» finn ein til dømes to konsonantklynger, s+k+r og m+t, i ei staving. Det finst språk som ikkje har konsonantklynger i det heile, til dømes [[hawaiisk]], som i orda [[Honolulu]], [[aloha]], [[ukulele]] og [[wiki]]. I språk som [[serbisk]] finst ord som «srpski» (som tyder nettopp ‘serbisk’), med fem konsonantar i rad, men der er r-en stavingsdannande, det vil seia at det er kjernen i ei [[staving]]. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Konsonantkluster|Konsonantkluster]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 4. mai 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|sv}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} * Bannert, Robert (1990). ''På väg mot svenskt uttal.'' Lund: Studentlitteratur {{autoritetsdata}} [[Kategori:Ortografi]] [[Kategori:Fonetikk]] 7xib82tleqcf029y3t71n64loefsat9 0 430215 3652492 2026-05-04T18:35:49Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Konsonantkluster]] til [[Konsonantklynge]] 3652492 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Konsonantklynge]] fgeqd7n1u98mrxh9ow4t75hx4xj142l 0 430216 3652493 2026-05-04T18:36:09Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Konsonantklynge]] 3652493 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Konsonantklynge]] fgeqd7n1u98mrxh9ow4t75hx4xj142l 0 430217 3652505 2026-05-05T06:12:19Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Ole Frithjof Bettum''' ({{levde|13. mai|1900|20. september|1984|Bettum}}) var ein advokat, forretningsmann og politikar frå [[Sandefjord]], busett i [[Sandar]]. Han var stortingsrepresentant 1945–49 for [[Høgre]] frå [[Vestfold]]. Bettum tok artium i 1918 og vart [[cand.jur.]] i 1924. Frå 1926 til 1976 dreiv han eiga sakførarforretning i Sandefjord. I tida 1955–69 var han ein av tre partnerar i Anders Jahres Rederi. Bettum var medlem av Sandar komm…» 3652505 wikitext text/x-wiki '''Ole Frithjof Bettum''' ({{levde|13. mai|1900|20. september|1984|Bettum}}) var ein advokat, forretningsmann og politikar frå [[Sandefjord]], busett i [[Sandar]]. Han var stortingsrepresentant 1945–49 for [[Høgre]] frå [[Vestfold]]. Bettum tok artium i 1918 og vart [[cand.jur.]] i 1924. Frå 1926 til 1976 dreiv han eiga sakførarforretning i Sandefjord. I tida 1955–69 var han ein av tre partnerar i Anders Jahres Rederi. Bettum var medlem av Sandar kommunestyre frå 1928 til 1937 og 1945 til 1955. Valperioden 1932–34 var han varaordførar i kommunen. Gjennom stortingsvalet 1945 fekk han plass i [[Stortinget]] 1945–49. På Tinget hadde han sete i [[Lagtinget]] og han var medlem i Utanriks- og konstitusjonskomiteen. Han vart ikkje attvald i stortingsvalet 1949, men var vararepresentant 1950–53. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=FRBE&tab=Biography Stortinget.no] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1945-1949]] lfpvoqh5ll8ixhecqgik4kd67uombny 3652506 3652505 2026-05-05T06:12:34Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske juristar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652506 wikitext text/x-wiki '''Ole Frithjof Bettum''' ({{levde|13. mai|1900|20. september|1984|Bettum}}) var ein advokat, forretningsmann og politikar frå [[Sandefjord]], busett i [[Sandar]]. Han var stortingsrepresentant 1945–49 for [[Høgre]] frå [[Vestfold]]. Bettum tok artium i 1918 og vart [[cand.jur.]] i 1924. Frå 1926 til 1976 dreiv han eiga sakførarforretning i Sandefjord. I tida 1955–69 var han ein av tre partnerar i Anders Jahres Rederi. Bettum var medlem av Sandar kommunestyre frå 1928 til 1937 og 1945 til 1955. Valperioden 1932–34 var han varaordførar i kommunen. Gjennom stortingsvalet 1945 fekk han plass i [[Stortinget]] 1945–49. På Tinget hadde han sete i [[Lagtinget]] og han var medlem i Utanriks- og konstitusjonskomiteen. Han vart ikkje attvald i stortingsvalet 1949, men var vararepresentant 1950–53. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=FRBE&tab=Biography Stortinget.no] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1945-1949]] [[Kategori:Norske juristar]] k5fw29i164jrwftn0rq10mmumemqrf0 3652507 3652506 2026-05-05T06:12:46Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Sandefjord]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3652507 wikitext text/x-wiki '''Ole Frithjof Bettum''' ({{levde|13. mai|1900|20. september|1984|Bettum}}) var ein advokat, forretningsmann og politikar frå [[Sandefjord]], busett i [[Sandar]]. Han var stortingsrepresentant 1945–49 for [[Høgre]] frå [[Vestfold]]. Bettum tok artium i 1918 og vart [[cand.jur.]] i 1924. Frå 1926 til 1976 dreiv han eiga sakførarforretning i Sandefjord. I tida 1955–69 var han ein av tre partnerar i Anders Jahres Rederi. Bettum var medlem av Sandar kommunestyre frå 1928 til 1937 og 1945 til 1955. Valperioden 1932–34 var han varaordførar i kommunen. Gjennom stortingsvalet 1945 fekk han plass i [[Stortinget]] 1945–49. På Tinget hadde han sete i [[Lagtinget]] og han var medlem i Utanriks- og konstitusjonskomiteen. Han vart ikkje attvald i stortingsvalet 1949, men var vararepresentant 1950–53. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=FRBE&tab=Biography Stortinget.no] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1945-1949]] [[Kategori:Norske juristar]] [[Kategori:Folk frå Sandefjord]] 56t80hm3oju53jlt57q21mpfjlmwo6s 3652525 3652507 2026-05-05T09:15:50Z Ranveig 39 Malar 3652525 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Ole Frithjof Bettum''' ({{levde|13. mai|1900|20. september|1984|Bettum, Frithjof}}) var ein norsk advokat, forretningsmann og politikar frå [[Sandefjord]], busett i [[Sandar]]. Han var stortingsrepresentant 1945–49 for [[Høgre]] frå [[Vestfold]]. Bettum tok artium i 1918 og vart [[cand.jur.]] i 1924. Frå 1926 til 1976 dreiv han eiga sakførarforretning i Sandefjord. I tida 1955–69 var han ein av tre partnerar i Anders Jahres Rederi. Bettum var medlem av Sandar kommunestyre frå 1928 til 1937 og 1945 til 1955. Valperioden 1932–34 var han varaordførar i kommunen. Gjennom stortingsvalet 1945 fekk han plass i [[Stortinget]] 1945–49. På Tinget hadde han sete i [[Lagtinget]] og han var medlem i Utanriks- og konstitusjonskomiteen. Han vart ikkje attvald i stortingsvalet 1949, men var vararepresentant 1950–53. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=FRBE&tab=Biography Stortinget.no] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1945-1949]] [[Kategori:Norske juristar]] [[Kategori:Folk frå Sandefjord]] 3ny93l8x7gdbcd3a9wa05wn47c2dj60 4 430218 3652510 2026-05-05T06:41:47Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{Forside billede|Side 8, Hr. Sørensen som Ægtemand, Forbryder og Arrestant, 8 Skitzer, optagne efter "Dagbladets" Vidneforhør (crop).jpg|Tegning af episode med relation til nytårsrevolten 1860 fra samtidigt satirisk hæfte.|:da:Nytårsrevolten 1860}} '''[[:da:Nytårsrevolten 1860|Nytårsrevolten 1860]]''' var en række voldsomme uroligheder, [[:da:Demonstration|demonstrationer]] og gadekonfrontationer mellem folkemængder og ordensmagten, fortrinsvis i :da:Købe…» 3652510 wikitext text/x-wiki {{Forside billede|Side 8, Hr. Sørensen som Ægtemand, Forbryder og Arrestant, 8 Skitzer, optagne efter "Dagbladets" Vidneforhør (crop).jpg|Tegning af episode med relation til nytårsrevolten 1860 fra samtidigt satirisk hæfte.|:da:Nytårsrevolten 1860}} '''[[:da:Nytårsrevolten 1860|Nytårsrevolten 1860]]''' var en række voldsomme uroligheder, [[:da:Demonstration|demonstrationer]] og gadekonfrontationer mellem folkemængder og ordensmagten, fortrinsvis i [[:da:København|København]] omkring årsskiftet 1859–60 og i de følgende uger i januar. Demonstrationerne var indledningsvist rettet mod [[:da:Regeringen Rotwitt|regeringen Rotwitt]], men vreden blev hurtigt kanaliseret mod [[:da:Politiet|politimyndigheden]] i takt med politiets tiltagende vilkårlige og voldsparate [[:da:Magtmonopol|magtanvendelse]]. Urolighedernes mest varige betydning lå imidlertid i det omfattende efterspil i presse, kommune og statsmagt, hvor optøjerne blev udgangspunkt for en principiel konflikt om politiets magtanvendelse, klageadgang og organisering i tiden efter [[:da:Danmarks Riges Grundlov|Junigrundloven]]. Især de [[:da:De Nationalliberale|nationalliberale]] aviser [[:da:Dagbladet (1851)|''Dagbladet'']] og [[:da:Fædrelandet (1834-82)|''Fædrelandet'']] rejste en vedvarende kritik af politiets "vilkårlighed" og krævede undersøgelse og reform, mens konservative og politivenlige stemmer bestræbte sig på at relativere kritikken og forsvare ordensmagten. {{mere|Nytårsrevolten 1860}} daw0ihb4vmpvm3s709fk4c6410oqm4c 4 430219 3652511 2026-05-05T06:42:01Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{Artikelsammanfattning/{{{1|}}} |titel = Shangdynastin |bild = HouMuWuDingFullView.jpg |bildförhållande = 0.8 |bildtext = [[Houmuwukärlet]] från kung Wen Wu Dings regeringstid. Upphittat i [[Anyang]] och utställd på [[Kinas nationalmuseum]] i [[Peking]]. |text = '''[[:sv:Shangdynastin|Shangdynastin]]''' var en antik kinesisk bronsåldersdynasti som existerade från runt 1600 f.Kr. till 1046 f.Kr. Dynastin styrdes av mycket vidskepliga kungar från den mytologis…» 3652511 wikitext text/x-wiki {{Artikelsammanfattning/{{{1|}}} |titel = Shangdynastin |bild = HouMuWuDingFullView.jpg |bildförhållande = 0.8 |bildtext = [[Houmuwukärlet]] från kung Wen Wu Dings regeringstid. Upphittat i [[Anyang]] och utställd på [[Kinas nationalmuseum]] i [[Peking]]. |text = '''[[:sv:Shangdynastin|Shangdynastin]]''' var en antik kinesisk bronsåldersdynasti som existerade från runt 1600 f.Kr. till 1046 f.Kr. Dynastin styrdes av mycket vidskepliga kungar från den mytologiska stammen Shang. Dynastin grundades efter att kung Cheng Tang störtat den föregående Xiadynastin. Dynastin präglades av många krig och oroligheter, men även av stora tekniska framsteg, inte minst inom bronsgjutning som upplevde en guldålder under Shangdynastin. Shangdynastins guldålder var under kung Wu Dings regeringstid. Wu Ding bedrev många militära kampanjer mot de omgivande stammarna såsom ''Tufang'' (土方) och ''Guifang'' (鬼方) vilket resulterade i territoriella erövringar. Den långlivade dynastin föll slutligen efter slaget vid Muye då huset Zhou tog makten och bildade Zhoudynastin. Shangdynastin är den äldsta kinesiska dynastin med samtida skriftliga källor. }} 4as9tkj9akmhpdbycrtg3j1ttopjmv7 0 430220 3652527 2026-05-05T09:20:12Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Landboe-avisen]] 3652527 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Landboe-avisen]] dc8mwf5nesz5ux10fyhkte5gyu7dp2y