Wikikilden nowikisource https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside MediaWiki 1.45.0-wmf.5 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikikilden Wikikilden-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Forfatter Forfatterdiskusjon Side Sidediskusjon Indeks Indeksdiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon 2 1570 263101 125397 2025-06-13T13:39:57Z Tokle 21 263101 wikitext text/x-wiki <table style="float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px"> <tr><td> {{Wikikilden-brukere i England|Tokle, Tomas}} </td></tr> <tr><td><center>'''[[:W:Wikipedia:Babel|Språk]]'''</center></td></tr> <tr><td> {{Bruker no}} {{Bruker en-4}} {{Bruker nn-2}} {{Bruker sv-2}} {{Bruker da-2}} {{Bruker fr-1}} </td></tr> </table> hei. :) 8qby4knfsv6n3116p97upmz4t42ngog 0 3420 263102 51679 2025-06-13T15:12:25Z Kåre-Olav 25 fjerner slettet kategori 263102 wikitext text/x-wiki {{Norsk rettsavgjørelse | type=Dom | instans=Oslo Tingrett | saksnummer=08-073828PRI-OTIR/06 | avsagt=11.06.2008 | publisert= | parter= NorgesPatriotene og Øyvind Heian mot SOS Rasisme ved styreleder, Tommy Myrbostad og Anders Eckermann Eikeland | forfatter=Tingrettsdommer Finn Eilertsen | tema=Begjæring om midlertidig forføyning. Det kreves at de saksøkte fjerner filmen «Vigrid: Det siste oppgjøret» fra nettstedet You Tube og ellers hindrer ytterligere distribusjon av filmen.}} Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning. Det kreves at de saksøkte fjerner filmen «Vigrid: Det siste oppgjøret» fra nettstedet You Tube og ellers hindrer ytterligere distribusjon av filmen. ==Sakens gjenstand== Saksøkte Tommy Myrbostad har laget filmen «Vigrid: Det siste oppgjør». Slik retten oppfatter det er det han som har skrevet manus og regissert filmen, og det er han som har hatt besluttende myndighet hva gjelder filmens innhold. Retten har også forstått det slik at det er han som har opphavsrettighetene til filmen. Retten har også forstått det slik at Anders Eikeland var produsent. Han forklarte for retten at han hadde innflytelse over produksjonen mht. innhold, men at det var Myrbostad som hadde det avgjørende ord. Da filmen ble laget var Eikeland leder for Molde lokallag av SOS Rasisme. SOS Rasisime er en landsdekkende organisasjon som har som hovedformål å bekjempe rasisme i bred forstand; det vises til organisasjonens vedtekter. Organisajonen har lokallag rundt om i landet også i Molde. Lokallaget i Moldet besluttet, mens Eikeland var leder, å støtte filmen med kr. 15 000,-. Partene synes for øvrig å være sterkt uenige i SOS Rasismes rolle i forbindelse med filmens tilblivelse og utlegging av filmen på internett. Filmen, som ble fremvist under den muntlige forhandling, omhandler i det vesentlige organisasjonen Vigrid, med fokus på organisasjonens leder og på de synspunkter Vigrid står for hva gjelder raser, innvandring m.v. Filmen tar også for seg organisasjonen NorgesPatriotene og dens leder, Øyvind Heian. Årsaken til tvisten ligger i påstander fremsatt i filmen knyttet til organisasjonen NorgesPatriotene og organisasjonens leder, Øyvind Heian. NorgesPatriotene er en organisasjon som i henhold til sine vedtekter har til formål å arbeide for «innvandringsstopp av ikke-vestlige innvandere i Norge» og «sende tilbake ikke-vestlige innvandrere til sitt opprinnelsesland.» Arbeidet er særlig rettet mot muslimske innvandrere. Det er opplyst at NorgesPatriotene tar sikte på å bli registrert som politisk parti, og å stille til valg ved stortingsvalget i 2009. Partiet vil eventuelt arbeide for de nevnte formål. Enkelte av de påstandene som saksøkerne har reagert på anføres å ramme både NorgesPatriotene og Heian. De påstandene som rammer NorgesPatriotene og Heian er påstander om at organisasjonen og Heian er rasistiske og nazistiske. I tilknytning til dette er det anført at NorgesPatriotene i filmen i sterk grad blir assosiert/identifisert med organisasjonen Vigrid. Det er sagt at medlemmenene i NorgesPatriotene og i Vigrid er identiske. NorgesPatriotene og Heian har anført at det ikke er grunnlag for disse påstandene, og at dette må få rettslig konsekvenser. Om Heian er det i filmen sagt at han er straffedømt i tingretten for besittelse av barnepornografi. Han ble etter det opplyste frifunnet for dette i lagmannsretten. Det skjedde før filmen var ferdig, men det ble ikke opplyst i filmen. Videre er det i filmen vist til en msn-logg og hevdet at Heian har forsøkt å skaffe seg seksuell omgang med en 14 år gammel pike. I filmen er det også vist et nakenbilde som påstås å være av Heian. I tillegg er det i filmen opplyst at Heian er personlig konkurs. Navn og alder på Heians samboer ble også opplyst. Filmen, som er i underkant av 20 minutter lang, ble lagt ut på nettstedet YouTube i april 2008. Filmen har også vært lagt ut på hjemmesiden til SOS Rasisme, men har blitt fjernet derfra. Saksøkerne har opplyst at da stevning i hovedsaken ble tatt ut – 15.05.08 – var filmen sett av ca 17 000 personer og pr. 04.06.08 av i underkant av 35 000 på nettstedet YouTube. ==Om prosessen== Det ble tatt ut stevning i saken 15.05.08 med påstand om at spesifiserte utsagn mortifiseres og at de saksøkte in solidum dømmes til å betale oppreisning til Øyvind Heian samt dømmes til å betale saksomkostninger. Saken går etter straffeprosesslovens regler om private straffesaker, jfr. straffeprosessloven kap. 28. Begjæring om midlertidig forføyning innkom tingretten i eget dokument 16.05.09. Begjæringens påstand vil bli gjengitt nedenfor. Begjæringen ble av tingretten oversendt Oslo byfogdembete som antatt rette instans. Ved kjennelse 20.05.08 ble saken overført Oslo tingrett. Muntlig forhandling etter tvisteloven § 32-7 ble avholdt 03.06.08. Myrbostad og Eikeland møtte med advokatfullmektig Bendik Falch-Koslung. Øyvind Heian og NorgesPatriotene møtte med advokat Raymond Giltun. Partene avga forklaringer. Daglig leder i SOS Rasisme Kjell Gunnar Larsen avga forklaring. Filmen «Vigrid: Det siste oppgjør» ble avspilt for retten. ==Saksøkernes anførsler== Saksøkernes prinsipale anførsel er at det ikke er faktisk grunnlag for å omtale NorgesPatriotene som rasistisk eller nazistisk; det samme gjelder for Øyvind Heian. Slik filmen bruker begrepet rasisme må det anses som en beskyldning om at NorgesPatriotene og Heian bryter straffeloven § 135 a. En sammenlikning mellom Vigrid og NorgesPatriotene viser at det er tale om to vidt forskjellige organisasjoner med forskjellige målsetninger, og at det ikke er grunnlag for å identifisere disse med hverandre. I forhold til NorgesPatriotene innebærer påstandene overtredelse av straffeloven § 247, og i forhold til Heian både av straffeloven § 246 og av § 247. De påstandene som er direkte tilknyttet Heian er enten gale eller ufullstendige. De har et slikt innhold og karakter at de innebærer en overtredelse av straffeloven § 246 og § 247 i forhold ham. I og med påstandenes grove og krenkende karakter og det forhold at de er usanne, kan de uansett ikke omfattes av ytringsfriheten. Kravet i hovedsaken må etter dette anses godtgjort. Alle de saksøkte har et slikt forhold til filmen at et pålegg må kunne rettes mot dem. SOS Rasisme må anses som sentrale i filmens tilblivelse, og organisasjonen hadde lagt filmen ut på sin hjemmeside. At filmen fjernes fra YouTube snarest mulig er viktig for å avverge vesentlig skade og ulempe for NorgesPatriotene og Heian. At kravet til sikringsgrunn er til stede, jfr. tvisteloven § 34-1, 1. ledd litra b, er åpenbart. Avgjørelsen bør fattes og tre i kraft raskt fordi offentlig oppmerksomhet rundt saken gjør at stadig flere ser filmen. Det ble lagt ned slik påstand: # SOS Rasisme, Tommy Myrbostad og Anders Eikeland pålegges umiddelbart å fjerne filmen «Vigrid: Det siste oppgjør» fra nettstedet YouTube og øvrige nettsteder filmen måtte være lagt ut på, samt å ikke benytte filmen på noen som helst måte fremover, slik at man forhindrer ytterligere seere av filmen. # Pålegget under pkt. 1 gjelder frem til det foreligger rettskraftig avgjørelse eller forlik i hovedsaken anlagt for Oslo tingrett 15.05.08. # SOS Rasisme, Tommy Myrbostad og Anders Eikeland dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger vedrørende midlertidig forføyning. ==De saksøktes anførsler== SOS Rasisme og Anders Eikelands tilknytning til filmen er av en slik karakter at begjæringen for deres vedkommende må bli å avvise. Bortsett fra at lokallaget av SOS Rasisme gav kr. 15 000,- til prosjektet og at filmen lå ute på SOS Rasismes hjemmeside en kort perioden, har SOS Rasisme ingenting med filmen å gjøre. Eikeland har heller ikke hatt noen avgjørende innflytelse på filmens innhold. Felles for begge er at ingen av dem har faktisk mulighet til å fjerne filmen fra YouTube; det er det kun Tommy Myrbostad som kan gjøre. Prinsipal materiell anførsel er at de ytringer som det her er tale om er beskyttet av ytringsfriheten slik den er fastslått i Grunnloven § 100 og EMK art. 10. Det aksepteres at ytringene slik de fremkommer i filmen, i utgangspunktet rammes at straffeloven § 246 og § 247. Når de likevel ikke rammes av straffebestemmelsene skyldes det rettsstridsreservasjonen som etter rettspraksis innskrenker bestemmelsenes nedslagsfelt, og det forhold at det kan føres sannhetsbevis, jfr. straffeloven § 250 nr. 1. Det vises til at det er tale om en organisasjon som arbeider for å bli et politisk parti med sikte på stortingsrepresentasjon; at NorgesPatriotene selv har tatt i bruk sterke virkemidler; at Øyvind Heian faktisk ble domfelt i tingretten; at NorgesPatriotene og Heian er gitt muligheter for tilsvar og at det i stor utstekning er tale om verdivurderinger. De påstander som rammer Heian personlig må således aksepteres fordi de er relevante for vurderingen av hans rolle i NorgesPatriotene. Hovedkravet kan etter dette ikke gis medhold. Uansett bør Grunnloven § 100, 4. ledd avskjære retten fra å gi saksøkerne medhold i begjæringen. Bestemmelsen innebærer en meget snever adgang til å drive forhåndssensur, noe det ikke er rom for i denne saken. Saksøkernes interesse i saken må anses å kunne ivaretas gjennom muligheten for økonomisk kompensasjon, slik at sikringsgrunn uansett ikke foreligger. Det ble lagt ned slik påstand: # Begjæringen avvises for SOS Rasisme og Anders Eikeland. # Begjæringen tas ikke til følge. #NorgesPatriotene og Øyvind Heian dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger med tillegg av lovens rente fra forfall og til betaling skjer. ==Rettens merknader== ===Avvisning=== Retten har kommet til saken ikke kan avvises hva gjelder SOS Rasisme og Anders Eikeland. Saksøkerne pretenderer at disse har en slikt forhold til det som er gjenstand for rettens avgjørelse at de kan gjennomføre eller bidra til å gjennomføre et eventuelt pålegg fra retten. Slik retten ser på dette må spørsmålet om tilknytningsforholdet og de momenter som der må vurderes eventuelt bli et ledd i vurderingen av om hvorvidt begjæringen skal tas til følge eller ikke, for disse sitt vedkommende. ===Er hovedkravet sannsynliggjort=== Slik retten ser det rammes alle de aktuelle ytringene av ordlyden i straffeloven § 246 og §247; beskyldninger om at en person er rasist og/eller nazist strider i utgangspunktet mot straffeloven § 246 og § 247. For en organisasjon er det kun § 247 som kommer til anvendelse. For de ytringene som alene rammer Heian er retten av samme oppfatning. Påstander om at han har forsøkt å skaffe seg seksuell omgang med en 14 år gammel pike, at han er domfelt for besittelse av barnepornografi og at han har lagt ut et bilde av seg selv naken på internett, rammes alle i utgangspunktet av straffeloven § 246 og § 247. Opplysningen om at han er personlig konkurs rammes ikke, heller ikke hans samboers navn og alder. (Hun er for øvrig ikke part i saken). Hva gjelder uttrykkene nazisme og rasisme er retten av den oppfatning at det er tale om uttrykk som, selv om de kan være svært krenkende, må anses som verdivurderinger (value jugdements). Retten er ikke enig med saksøkerne i at en beskyldning om rasisme i seg selv innebærer en beskylding om brudd på straffeloven § 135 a. Begge uttrykkene blir ofte brukt på en upresise måte; særlig skjer dette i offentlige debatter hvor saklighetsnivået ikke alltid er plagsomt høyt. Uttrykken må også ses i sammenheng med det som er NorgesPatriotenes formål, slik dette er gjengitt foran. I den offentlige debatt i Norge er det ikke uvanlig at uttrykk som rasist og nazist blir brukt for å karakterisere holdninger av den karakter NorgesPatriotene og Heian gir uttrykk for. Retten vil likevel anta at det normalt må anses som mer krenkende å bli omtalt som nazist enn som rasist. Rasismebegrepet synes i den offentlige debatt å være nokså utvannet. Når uttrykkene vurderes i forhold til straffeloven § 246 og § 247 må det også ses hen til de virkemidler NorgesPatriotene har tatt i bruk. Både verbalt og visuelt har NorgesPatriotene tatt i bruk sterke virkemidler. I såkalte flyere/løpesedler er statsråd Bjarne Håkon Hansen bl.a. beskyldt for medvirkning til massedrap. Det er også for retten opplyst at Heian er domfelt for drapstrusler rettet mot Justisministeren. NorgesPatriotene har også lagt ut bilder på internett av Anders Eikeland, hvor en pistol er plassert slik at den peker mot hans hode. Slik retten ser det kan disse ytringene ikke rammes av straffeloven § 246 eller § 247 når en tar i betraktning den situasjon de er fremsatt i og særlig når det tas i betraktning hvilke virkemidler NorgesPatriotene og Heian selv har tatt i bruk. Dette følger av den rettstridsreservasjon – se nærmere om denne nedenfor - som er utviklet i Høyesteretts avgjørelser. Retten viser for så vidt også til prinsippet i straffeloven § 250. Slik filmen er laget kan retten heller ikke se at måten NorgesPatriotene er assosiert med Vigrid på, rammes at straffeloven § 247. De beskyldningene som er rettet mot Heian personlig faller i en annen kategori. Det er opplyst for retten at Heian i tingretten ble domfelt for besittelse av barnepornografi og at han ble frikjent i lagmannsretten. I filmen ble det sagt at han var domfelt i tingretten. Etter det som kom frem i retten må det legges til grunn at Myrbostad var kjent med frifinnelsen før filmen ble lagt ut på YouTube. At Heian skal ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang med en pike på 14 år er det ikke ført bevis for. En MSN-logg (samtaleutskrift) som angivelig skulle underbygge dette ble – etter oppfordring fra retten – ikke lagt frem i rettsmøtet. Grunnen til det var at det fremsto som høyst uklart hvordan loggen var kommet de saksøkte i hende, og at en av deltakerne i samtalen angivelig skal være en person som er 14 år gammel. Heian benektet å ha hatt noe som helst med dette å gjøre. Retten kan ikke se at det, slik saken står nå, er ført sannhetsbevis for denne ytringen. Bildet av en naken person som angivelig skal være Heian, er noe mindre infamerende, men det er ikke ført bevis for at bildet er av Heian. Bildet burde uansett ikke vært benyttet i filmen. De aktuelle ytringene må sees i forhold til ovenfor nevnte rettsstridsreservasjon. Rettstridsreservasjonen innebærer at ytringene er å anse som lovlige selv om de i utgangspunktet strider mot ordlyden i de nevnte staffebestemmelsene. Hva gjelder innholdet i denne rettsstridsreservasjon gjengis fra Oslo tingretts dom av 18.01.06 i sak nr. 05-016894PRI side 10 og 11: <small> Krenking av en annens ære foreligger når den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 246 eller § 247 er oppfylt. Med utgangspunkt i ordbruken, typografien, innbyrdes sammenheng og bruken av foto må utsagnene tolkes. Målet er å klarlegge hvorledes reportasjene og oppslagene måtte oppfattes av den vanlige fornuftige leser. Dersom retten etter ovennevnte tolking har kommet frem til at utsagnene er ærekrenkende, er spørsmålet deretter om de er rettsstridige. Rettsstridsvurderingen er den samme for så vidt gjelder straff, mortifikasjon og oppreisning, jfr. Rt-1990-257, Rt-1990-636 og Rt-1994-174. Da både mortifikasjon og oppreisning vil være et inngrep i ytringsfriheten etter EMK artikkel 10 nr. 1, følger det av EMK artikkel 10 nr. 2 og rettspraksis fra EMD og Høyesterett at det overordnede spørsmål er hvorvidt inngrepet i ytringsfriheten er nødvendig i et demokratisk samfunn, jfr. HR-2005-01949-A (Baneheia) avsnitt 62. I dommen avsnitt 63 heter det til nødvendighetskriteriet: ::EMD har i lang tid forstått «nødvendig i et demokratisk samfunn» slik at inngrep i ytringsfriheten må begrunnes i et tvingende samfunnsmessig behov («a pressing social need»), jf. eksempelvis storkammeravgjørelsen 17. desember 2004 i sak Cumpana og Mazare mot Romania (EMD=KEY00039391) premiss 88. Inngrepet må være relevant, tilstrekkelig og forholdsmessig, jf. samme avgjørelse premiss 90. Domstolen avveier konkret beskyttelsen av ytringsfriheten mot vern av omdømmet for den som har fått en uriktig anklage rettet mot seg. Ved bedømmelsen av om inngrep i ytringsfriheten er «nødvendig» og kan «begrunnes i tvingende samfunnsmessige behov», foretas en helhetsvurdering hvor behovet for å beskytte den krenkedes omdømme og ære avveies mot ytringsfriheten. I denne helhetsvurderingen oppstiller Høyesterett nokså presise kriterier for hva det skal ses hen til, jfr. Rt-2003-928 (Tønsberg blad) avsnitt 44: ::Avgjørelsen i Rt-2002-764 og EMDs praksis viser at det ved den konkrete avveiningen må foretas en vurdering etter flere kriterier. Av disse finner jeg grunn til å fremheve graden av allmenn interesse, beskyldningens karakter, derunder om beskyldningen klassifiseres som «value judgment» eller «factual statement», om den retter seg mot offentlig person eller privatperson, samt graden av aktsomhet, derunder om og eventuelt i hvilken utstrekning media på publiseringstidspunktet hadde holdepunkter i faktum for at påstanden var sann. Generelt vil ytringen ha et sterkt vern dersom den gjelder forhold av allmenn interesse, verdivurderinger, videreformidling, offentlig person, og det foreligger sterke holdepunkter for at påstanden var sann. Motsatt: Gjelder saken beskjeden allmenn interesse, faktapåstander, egen fremsettelse, privatperson, og det foreligger svake holdepunkter for at påstanden var sann, har ytringen et mindre sterkt vern. I den konkrete vurdering blir det også lagt vesentlig vekt på nyhetsmedias grunnleggende funksjon i et demokratisk samfunn, både som sentral utøver av ytringsfriheten og som den viktigste arena for andres bruk av denne frihet, jfr. HR-2005-01949-A (Baneheia) avsnitt 64. I Rt-2002-764 (Nordlandsposten) heter det: ::Det inngår i pressens rolle å avsløre maktmisbruk, ulovligheter og uhederligheter i første rekke hos representanter for samfunnsmessige institusjoner og organisasjoner, offentlige så vel som private. Den skal - som det uttrykkes i flere avgjørelser av EMD - være «a public watchdog». Det understrekes imidlertid at utøvelse av ytringsfriheten må balanseres mot hensynet til personvernet, herunder enkeltmenneskers omdømme, som også er en anerkjent menneskerett, jf. Rt-2002-764 (Nordlandsposten) på side 773, Rt-2003-928 (Tønsberg Blad) avsnitt 39 og HR-2005-01949-A (Baneheia) avsnitt 64. Med øye både for pressens rolle som «a public watchdog» og saksøkernes behov for vern av omdømme, forstår retten etter dette gjeldende rett slik at følgende kriterier må drøftes og veies ved vurderingen av om det foreligger «a pressing social need» for mortifikasjon av et ærekrenkende utsagn: *Artiklenes allmenne interesse *Graden av verdi- eller faktautsagn *I hvilken grad har utsagnet dekning i fakta *Referer omtalen seg til en offentlig person *Hvor grovt (infamerende) er utsagnet *Er utsagnet en videreformidling av andres uttalelser *Har journalisten opptrådt aktsomt («ethics of journalism») *Artiklenes form og tone Resultatet av ovennevnte helhetsvurdering kan etter dette bli at publiseringen av usanne ærekrenkende beskyldninger – der det publiserte i det minste er av allmenn interesse og det journalistiske håndverk er på et akseptabelt nivå - likevel ikke er ulovlig, jfr. mindretallets oppsummering i Rt-2003-928 (Tønsberg blad) avsnitt 57: ::Når det er fremsatt en usann ærekrenkende beskyldning, er utgangspunktet klart også etter EMDs praksis under herredømme av EMK artikkel 10: Beskyldningen er ikke vernet av ytringsfriheten. Men det kan tenkes unntak. For at beskyldningen skal nyte vern under ytringsfriheten, må iallfall kreves at den reportasje som den inngår i, er av almen interesse, og dessuten at det er utvist den nødvendige aktsomhet fra avisens side. </small> Etter rettens syn er dette dekkende for hva som må anses som gjeldende rett. Som det fremgår legges det opp til en bred vurdering av mange momenter. Det kan ikke være tvil om at filmen har allmenn interesse, det følger av dens tema og for så vidt av det faktum at den er sett av mange. Når det gjelder de aktuelle ytringene vil retten likevel anta at de ligger i utkanten av hva som er filmens egentlige tema. Filmens budskap ville neppe blitt særlig svekket hvis disse ytringene hadde blitt utelatt. De ytringer det her er tale om må anses som påstander om faktiske forhold (factual statements), og det er tale om ytringer som må anses som grovt krenkende. Hva gjelder besittelse av barneporno burde det uansett ha vært opplyst at Heian ble frifunnet i lagmannsretten, se for så vidt straffeloven § 249 nr. 4 litra a. Hva gjelder de øvrige ytringer – forsøk på å skaffe seg seksuelt samkvem med en person på 14 år og bildet som angivelig skal være av Heian - kan retten ikke se at det foreløpig er ført sannhetsbevis. Retten kan således ikke se at disse ytringene har dekning i fakta. Det er så vidt retten kan se ikke tale om videreformidling av andres utsagn. Ytringene står på egne ben. Slik som denne saken står finner retten at filmens innhold i denne sammenheng må vurderes ut fra en vanlig aktsomhetsstandard for journalister. Retten kan ikke se at det er holdepunkter for å legge til grunn en lavere terskel fordi Myrbostad og Eikeland er unge eller på grunn av filmens tema. I motsatt retning trekker det at Heian må anses å være en offentlig person. Han er leder for en organisasjon som arbeider for en sak som mange anser som svært kontroversiell, og det er tatt i bruk sterke virkemidler for å fremme organisasjonens budskap. Det må også kunne legges til grunn at Heian er domfelt for trusler fremsatt mot Justisministeren. Heian har således selv søkt offentlighetens oppmerksomhet. Slik retten ser det må det legges avgjørende vekt på at de omtale ytringene er svært infamerende og grovt krenkende, og at det neppe ville ha svekket filmens budskap hvis de hadde vært utelatt. På grunnlag av ovenstående må det anses sannsynliggjort at disse ytringene representerer overtredelser av straffeloven § 246 og § 247 i forhold til Øyvind Heian. Hovedkravet er etter dette sannsynliggjort. ===Sikringsgrunn=== Som hjemmelsgrunnlag for forføyningen er angitt tvisteloven § 34-1, 2. ledd litra b, «for å avverge en skade eller en vesentlig ulempe,.....» Filmen ble lagt ut på YouTube medio april i år, og det er opplyst at den frem til medio mai var blitt sett av ca. 17 000 personer og pr. primo juni av i underkant av 35 000 personer. Det er altså allmennhetens mulighet for å se filmen som konstituerer ulempen og skaden. Retten vil sitere fra begjæringen: «I tilknytning til stevningen som ble levert i går, har Aftenposten i dag bred dekning av saken.» Slik retten forstår det hadde saksøker selv varslet Aftenposten om at stevningen ville bli levert i tingrettens ekspedisjon. I den grad saksøker ønsker å unngå oppmerksomhet rundt de omstridt ytringene finner retten det påfallende at stevningen ble innlevert i følge med en journalist fra en av landets største aviser. Så vidt retten kjenner til kommer de langt fleste prosessdokumenter til retten pr. post. Spørsmålet er om en midlertidig forføyning, slik saksøkerne har krevd, vil stride mot Grunnloven § 100, 4. ledd. Bestemmelsen lyder slik: «Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.» Slik retten oppfatter rettstilstanden etter endringen av Grunnloven § 100 skal terskelen for å anvende midlertidig forføyning være svært høy. I forarbeidene er nevnt at skadevirkningen skal være irreversible. Som eksempler er nevnt hensynet til statens sikkerhet eller privatlivets fred. De ytringer som sannsynligvis er i strid med straffeloven § 246 og § 247 i denne saken må anses å ramme privatlivetes fred, og isolert sett være av en slik karakter at midlertidig forføyning ikke er utelukket. Slik retten forstår forarbeidene må det kunne legges til grunn at retten står overfor et tilfelle hvor en imøtekommelse av begjæringen etter loven må anses som forhåndssensur. Hvor høy terskelen er gir Rt. 2007 side 404 flg anvisninger på. De faktiske forhold i nevnte avgjørelse var på flere punkter avvikende fra vår sak, bl.a. var det spørsmål om et inngrep hadde lovhjemmel etter Grunnloven § 100, 2. ledd. Likevel må det konstateres at terskelen ble lagt svært høyt; at det etter omstendighetene kunne være fare for en persons liv ble ikke ansett som tilstrekkelig tungtveiende for å begrunne et inngrep. Inngrepet ble ansett som svært omfattende. Fra kjennelsen gjengis: «Forhåndsinngrep i ytringsfriheten ved midlertidige forføyninger etter tvangslovens § 15 må normalt ha grunnlag i vern av liv og helse for den enkelte person.» Slik retten vurderer det er det tale om sterkt krengende ytringer i denne saken, men de kan ikke sies å være av en slik karakter at de utgjør en fare for liv eller helse for Heian. Det er etter dette i utgangspunktet tvilsomt om et slik pålegg som ønskes av NorgesPatriotene og Heian kan imøtekommes. Retten finner også å måtte se hen til den sammenheng ytringene er fremsatt i; en debatt hvor sterke synspunkter står mot hverandre og hvor til dels sterke virkemidler er tatt i bruk, ikke minst av NorgesPatriotene og Heian. I en slik sammenheng heves tålegrensen. Retten finner også å måtte legge til grunn at NorgesPatriotene og Heian selv synes bevisst å ha tiltrukket seg oppmerksomhet fra offentligheten i anledning denne saken. Retten har etter dette kommet til at begjæringen ikke blir å ta til følge. Retten vil bemerke at avgjørelsen ikke er tatt uten tvil. Det som særlig har budt på tvil er nettopp innholdet i de ytringer som er rettet mot Heians person. ===Saksomkostninger=== Ved avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet kommer tvisteloven § 20-2 til anvendelse fordi de saksøkte har fått medhold i sin påstand. Retten har likevel kommet til at hver av partene blir å bære sine egne saksomkostninger. Dette begrunnes for det første med at avgjørelsen har budt på tvil, se om dette foran, jfr. tvistemålsloven § 20-2 nr. 3 litra a. For det andre er de fremsatte påstander angående Heian av en slik karakter at de saksøkte må kunne bebreides at det kom til sak, jfr. tvisteloven § 20-2 nr. 3 litra b. [[Kategori:Rettsavgjørelser]] r7w6kkuttjqsuj87k5sx9yv8m82imwz 104 101341 263123 262991 2025-06-14T04:56:26Z Øystein Tvede 3938 263123 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{Blank linje}} {{ppoem|end=follow| <small>Aapen plass foran Medeas hus i Korint.</small> {{Blank linje}} {{gap|6em}}<center>AMMEN<br> {{gap|5em}}(kommer ut).</center> Aa, hadde skibet Argo aldrig hastet frem igjennem fjeldkløft sort og trang til kolkers land! Aa, hadde aldrig øksen bragt en gran til fald paa Pelion<ref>Fjeld i nærheten av Iolkos.</ref> til aarer i de helters haand som hentet hjem til Pelias det gyldne skind! Da hadde ei til Iolkoslandets kongeborg Medea, husets herskerinde, seilet med i lidenskap for Jason. Aldrig var hun da, fordi hun hadde overtalt til fadermord kong Pelias's døtre, flygtet til Korint med barn og elsket husbond, likt av dem hvis land hun tydde til, og for sin mand en trofast viv, som efter Jason føiet sig i alle ting. Den største lykke som kan times, er dog den at mand og hustru holder sammen uten kiv. Men nu er elskov dræpt av hatets feberbrand; ti Jason svek min herskerinde; sine barn har han forstøtt og hviler hos sin nye brud, en kongedatter, barn av Kreon, landets drot. Dypt krænket roper nu Medea i sin nød paa eden, minder om hans haandslags dyre pant paa evig troskap, tar til vidne hver en gud paa hvordan Jason lønner hendes kjærlighet. Og siden hun fik visshet for at hendes mand har sveket hende, ligger hun forpint av sorg og smaker ikke mat, men smelter hen i graat. }}<noinclude><references/></noinclude> fxkqmrvn9w0aisi4befpxeu2rxbtssl 263124 263123 2025-06-14T04:56:59Z Øystein Tvede 3938 263124 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{Blank linje}} {{ppoem|end=follow| <small>Aapen plass foran Medeas hus i Korint.</small> {{Blank linje}} {{gap|6em}}AMMEN<br> {{gap|5em}}(kommer ut). Aa, hadde skibet Argo aldrig hastet frem igjennem fjeldkløft sort og trang til kolkers land! Aa, hadde aldrig øksen bragt en gran til fald paa Pelion<ref>Fjeld i nærheten av Iolkos.</ref> til aarer i de helters haand som hentet hjem til Pelias det gyldne skind! Da hadde ei til Iolkoslandets kongeborg Medea, husets herskerinde, seilet med i lidenskap for Jason. Aldrig var hun da, fordi hun hadde overtalt til fadermord kong Pelias's døtre, flygtet til Korint med barn og elsket husbond, likt av dem hvis land hun tydde til, og for sin mand en trofast viv, som efter Jason føiet sig i alle ting. Den største lykke som kan times, er dog den at mand og hustru holder sammen uten kiv. Men nu er elskov dræpt av hatets feberbrand; ti Jason svek min herskerinde; sine barn har han forstøtt og hviler hos sin nye brud, en kongedatter, barn av Kreon, landets drot. Dypt krænket roper nu Medea i sin nød paa eden, minder om hans haandslags dyre pant paa evig troskap, tar til vidne hver en gud paa hvordan Jason lønner hendes kjærlighet. Og siden hun fik visshet for at hendes mand har sveket hende, ligger hun forpint av sorg og smaker ikke mat, men smelter hen i graat. }}<noinclude><references/></noinclude> 0yrtv9wpeu9krx03qrh0a3p6nogipnx 263125 263124 2025-06-14T04:58:14Z Øystein Tvede 3938 263125 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{Blank linje}} {{ppoem|end=follow| {{gap|3em}}<small>Aapen plass foran Medeas hus i Korint.</small> {{Blank linje}} {{gap|7em}}AMMEN<br> {{gap|6em}}(kommer ut). {{gap|1em}}Aa, hadde skibet Argo aldrig hastet frem igjennem fjeldkløft sort og trang til kolkers land! Aa, hadde aldrig øksen bragt en gran til fald paa Pelion<ref>Fjeld i nærheten av Iolkos.</ref> til aarer i de helters haand som hentet hjem til Pelias det gyldne skind! Da hadde ei til Iolkoslandets kongeborg Medea, husets herskerinde, seilet med i lidenskap for Jason. Aldrig var hun da, fordi hun hadde overtalt til fadermord kong Pelias's døtre, flygtet til Korint med barn og elsket husbond, likt av dem hvis land hun tydde til, og for sin mand en trofast viv, som efter Jason føiet sig i alle ting. Den største lykke som kan times, er dog den at mand og hustru holder sammen uten kiv. Men nu er elskov dræpt av hatets feberbrand; ti Jason svek min herskerinde; sine barn har han forstøtt og hviler hos sin nye brud, en kongedatter, barn av Kreon, landets drot. Dypt krænket roper nu Medea i sin nød paa eden, minder om hans haandslags dyre pant paa evig troskap, tar til vidne hver en gud paa hvordan Jason lønner hendes kjærlighet. Og siden hun fik visshet for at hendes mand har sveket hende, ligger hun forpint av sorg og smaker ikke mat, men smelter hen i graat. }}<noinclude><references/></noinclude> nf0xjybdymyni2czu3k6pkr6e3ljvcp 263126 263125 2025-06-14T04:58:49Z Øystein Tvede 3938 263126 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{Blank linje}} {{ppoem|end=follow| {{gap|3em}}<small>Aapen plass foran Medeas hus i Korint.</small> {{Blank linje}} {{gap|9em}}AMMEN<br> {{gap|8em}}(kommer ut). {{gap|1em}}Aa, hadde skibet Argo aldrig hastet frem igjennem fjeldkløft sort og trang til kolkers land! Aa, hadde aldrig øksen bragt en gran til fald paa Pelion<ref>Fjeld i nærheten av Iolkos.</ref> til aarer i de helters haand som hentet hjem til Pelias det gyldne skind! Da hadde ei til Iolkoslandets kongeborg Medea, husets herskerinde, seilet med i lidenskap for Jason. Aldrig var hun da, fordi hun hadde overtalt til fadermord kong Pelias's døtre, flygtet til Korint med barn og elsket husbond, likt av dem hvis land hun tydde til, og for sin mand en trofast viv, som efter Jason føiet sig i alle ting. Den største lykke som kan times, er dog den at mand og hustru holder sammen uten kiv. Men nu er elskov dræpt av hatets feberbrand; ti Jason svek min herskerinde; sine barn har han forstøtt og hviler hos sin nye brud, en kongedatter, barn av Kreon, landets drot. Dypt krænket roper nu Medea i sin nød paa eden, minder om hans haandslags dyre pant paa evig troskap, tar til vidne hver en gud paa hvordan Jason lønner hendes kjærlighet. Og siden hun fik visshet for at hendes mand har sveket hende, ligger hun forpint av sorg og smaker ikke mat, men smelter hen i graat. }}<noinclude><references/></noinclude> 91pz9eofdu3wb8px1tstaki9aghvst3 263133 263126 2025-06-14T08:18:02Z Kåre-Olav 25 ppoem har støtte for midtstilling 263133 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{Blank linje}} {{ppoem|end=follow| <>{{liten|Aapen plass foran Medeas hus i Korint.}} <>AMMEN <>{{liten|(kommer ut).}} :Aa, hadde skibet Argo aldrig hastet frem igjennem fjeldkløft sort og trang til kolkers land! Aa, hadde aldrig øksen bragt en gran til fald paa Pelion<ref>Fjeld i nærheten av Iolkos.</ref> til aarer i de helters haand som hentet hjem til Pelias det gyldne skind! Da hadde ei til Iolkoslandets kongeborg Medea, husets herskerinde, seilet med i lidenskap for Jason. Aldrig var hun da, fordi hun hadde overtalt til fadermord kong Pelias's døtre, flygtet til Korint med barn og elsket husbond, likt av dem hvis land hun tydde til, og for sin mand en trofast viv, som efter Jason føiet sig i alle ting. Den største lykke som kan times, er dog den at mand og hustru holder sammen uten kiv. Men nu er elskov dræpt av hatets feberbrand; ti Jason svek min herskerinde; sine barn har han forstøtt og hviler hos sin nye brud, en kongedatter, barn av Kreon, landets drot. Dypt krænket roper nu Medea i sin nød paa eden, minder om hans haandslags dyre pant paa evig troskap, tar til vidne hver en gud paa hvordan Jason lønner hendes kjærlighet. Og siden hun fik visshet for at hendes mand har sveket hende, ligger hun forpint av sorg og smaker ikke mat, men smelter hen i graat. }}<noinclude><references/></noinclude> m9f9176uqg4klt1gxxuiga92p5f8m0v 104 101342 263127 263093 2025-06-14T05:00:03Z Øystein Tvede 3938 263127 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| Sit aasyn vender hun mot jord og ser ei op, og som forstenet er hun døv for venners trøst, saa døv som havets bølger. Naar en sjelden gang hun løfter halsen liljehvit, da er det kun for under tunge suk at nævne for sig selv sin far, sit land og hjemmet, som hun har forraadt, da hun kom hit med ham av hvem hun er forstøtt. Av egen jammer vet hun nu hvor godt det er at skaanes for at savne saart sit fædreland. Med avsky, ei med glæde, ser hun sine barn. Jeg frygter at hun tænker paa en rædselsdaad. Hun taaler ei en uret, heftig som hun er. Jeg kjender hende. Hvad jeg nu maa grue for, er at hun taus skal liste sig i kamret ind, hvor hendes seng er redt, og støte i sit bryst den hvasse sverdsodd eller dræpe landets drot og kongens maag og derved øke selv sin nød. Ti farlig er hun. Bringe seiersprisen hjem blir ikke let for den som vækker hendes hat. Men se, der kommer hendes barn fra kapløp hjem. De glemmer let det slag, som rammet deres mor; ti barnehjertet elsker mindst av alt en sorg. {{gap|8em}}HOVMESTEREN {{gap|7em}}(kommer med Medeas barn). Du skat fra fordums dage.i Medeas hus, hvi staar du nu i enetale med dig selv om husets jammer her ved døren? Hvordan kan du la Medea ene? Vilde hun det selv? {{gap|9em}}AMMEN. Du gamle mand som vaaker over Jasons barn. En trofast tjener føler sorgens tunge tryk i eget hjerte, naar hans herskap faar det ondt. Mig knuget smertens overmaal. Jeg maatte hit og rope høilydt ut for himmel og for jord den sjelekval som blev min herskerindes lod. {{gap|8em}}HOVMESTEREN. Den arme! Saa hun endnu jamrer like saart? }}<noinclude><references/></noinclude> mx1jwif8tezudzhxxduu6pg4wfjw8hh 263128 263127 2025-06-14T05:00:41Z Øystein Tvede 3938 263128 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| Sit aasyn vender hun mot jord og ser ei op, og som forstenet er hun døv for venners trøst, saa døv som havets bølger. Naar en sjelden gang hun løfter halsen liljehvit, da er det kun for under tunge suk at nævne for sig selv sin far, sit land og hjemmet, som hun har forraadt, da hun kom hit med ham av hvem hun er forstøtt. Av egen jammer vet hun nu hvor godt det er at skaanes for at savne saart sit fædreland. Med avsky, ei med glæde, ser hun sine barn. Jeg frygter at hun tænker paa en rædselsdaad. Hun taaler ei en uret, heftig som hun er. Jeg kjender hende. Hvad jeg nu maa grue for, er at hun taus skal liste sig i kamret ind, hvor hendes seng er redt, og støte i sit bryst den hvasse sverdsodd eller dræpe landets drot og kongens maag og derved øke selv sin nød. Ti farlig er hun. Bringe seiersprisen hjem blir ikke let for den som vækker hendes hat. Men se, der kommer hendes barn fra kapløp hjem. De glemmer let det slag, som rammet deres mor; ti barnehjertet elsker mindst av alt en sorg. {{gap|8em}}HOVMESTEREN {{gap|6em}}(kommer med Medeas barn). Du skat fra fordums dage.i Medeas hus, hvi staar du nu i enetale med dig selv om husets jammer her ved døren? Hvordan kan du la Medea ene? Vilde hun det selv? {{gap|9em}}AMMEN. Du gamle mand som vaaker over Jasons barn. En trofast tjener føler sorgens tunge tryk i eget hjerte, naar hans herskap faar det ondt. Mig knuget smertens overmaal. Jeg maatte hit og rope høilydt ut for himmel og for jord den sjelekval som blev min herskerindes lod. {{gap|8em}}HOVMESTEREN. Den arme! Saa hun endnu jamrer like saart? }}<noinclude><references/></noinclude> 6qdsstaatytxcr50zb8gafddur3abtk 263130 263128 2025-06-14T05:06:40Z Øystein Tvede 3938 263130 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| Sit aasyn vender hun mot jord og ser ei op, og som forstenet er hun døv for venners trøst, saa døv som havets bølger. Naar en sjelden gang hun løfter halsen liljehvit, da er det kun for under tunge suk at nævne for sig selv sin far, sit land og hjemmet, som hun har forraadt, da hun kom hit med ham av hvem hun er forstøtt. Av egen jammer vet hun nu hvor godt det er at skaanes for at savne saart sit fædreland. Med avsky, ei med glæde, ser hun sine barn. Jeg frygter at hun tænker paa en rædselsdaad. Hun taaler ei en uret, heftig som hun er. Jeg kjender hende. Hvad jeg nu maa grue for, er at hun taus skal liste sig i kamret ind, hvor hendes seng er redt, og støte i sit bryst den hvasse sverdsodd eller dræpe landets drot og kongens maag og derved øke selv sin nød. Ti farlig er hun. Bringe seiersprisen hjem blir ikke let for den som vækker hendes hat. Men se, der kommer hendes barn fra kapløp hjem. De glemmer let det slag, som rammet deres mor; ti barnehjertet elsker mindst av alt en sorg. {{gap|8em}}HOVMESTEREN {{gap|6em}}(kommer med Medeas barn). {{gap|1em}}Du skat fra fordums dage.i Medeas hus, hvi staar du nu i enetale med dig selv om husets jammer her ved døren? Hvordan kan du la Medea ene? Vilde hun det selv? {{gap|9em}}AMMEN. {{gap|1em}}Du gamle mand som vaaker over Jasons barn. En trofast tjener føler sorgens tunge tryk i eget hjerte, naar hans herskap faar det ondt. Mig knuget smertens overmaal. Jeg maatte hit og rope høilydt ut for himmel og for jord den sjelekval som blev min herskerindes lod. {{gap|8em}}HOVMESTEREN. {{gap|1em}}Den arme! Saa hun endnu jamrer like saart? }}<noinclude><references/></noinclude> mmlu9y8k2s5h92dzi3mlimoq7h42loz 104 101343 263129 263094 2025-06-14T05:06:04Z Øystein Tvede 3938 263129 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| {{gap|9em}}AMMEN. {{gap|1em}}Ak ja! Begyndt er hendes jammer, langtfra endt. {{gap|8em}}HOVMESTEREN. {{gap|1em}}Saa kortsynt! hvis det ord er tillatt for en træl. Det nye rædselsbudskap har hun ikke hørt. {{gap|6em}}9AMMEN. {{gap|1em}}Hvad er det, gamle? Sig det! Und mig dog et svar! {{gap|8em}}HOVMESTEREN. {{gap|1em}}Aa ingenting. Jeg angrer paa det ord som faldt. {{gap|9em}}AMMEN. {{gap|1em}}Vi tjener samme herskap. Kjære, dølg det ei! ti vil du, skal jeg tie, ikke si et ord. {{gap|8em}}HOVMESTEREN. {{gap|1em}}Til stedet hvor Peirenes<ref>Kilde ved Korint.</ref> vande vælder frem og hvor de gamle spiller bretspil, kom jeg nys og hørte, uten at han merket det, en mand fortælle at det er vor fyrste Kreons agt at jage fra Korint de barn som her du ser, og deres mor. Jeg vet jo ei om det er sandt. Jeg skulde ønske at hans ord var bare snak. {{gap|9em}}AMMEN. {{gap|1em}}Men tror du Jason, blot av hat til disses mor vil taale at hans barn skal lide overlast? {{gap|8em}}HOVMESTEREN. {{gap|1em}}Den fordums brud maa vike plassen for den ny. Han er ei længer venlig stemt mot dette hus. {{gap|9em}}AMMEN. {{gap|1em}}Vi er fortapt, hvis denne nye bitre drik blir rakt os, før den første kalk er tømt tilbunds. }}<noinclude><references/></noinclude> eia8e968shx9qmtezzwuxq8x0i9fsa8 104 101344 263131 263095 2025-06-14T05:07:54Z Øystein Tvede 3938 263131 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| HOVMESTEREN. {{gap|1em}}Ja, vær nu taus med dette. Hold det for dig selv! Det blev for meget, om hun nu fik vite alt. AMMEN. {{gap|1em}}Barn, hører I, forstaar I hvilken far I har? Forbande den som er min herre, tør jeg ei; men slem mot sine er han. Det kan alle se. HOVMESTEREN. {{gap|1em}}Ja, hvem er ikke det? Forstaar du da først nu, da disse glemmes av sin far for brudens skyld, at alle elsker mer sig selv end nærmest slegt, for vindings skyld som oftest. Somme har vel grund. AMMEN. {{gap|1em}}Gaa ind i huset, barn! Det blir nok bedst for jer. (Til hovmesteren.) {{gap|1em}}Og ''du'' maa holde dem mest mulig for sig selv, og før dem ei til deres sjelesyke mor. Jeg saa det blik hun fæstet paa dem. Det var olmt som tirret tyrs. Det varsler ondt. En vredesstorm som hendes stilner ei, før lynet har slaat ned. Ak, maatte uven da bli rammet, ikke ven! MEDEA (indenfra). {{gap|1em}}Aa ve mig usalige! Aa for en kval! Aa ve mig! Aa kunde jeg bare faa dø! AMMEN {{gap|1em}}Aa kjære, nu er det der atter! Aa barn, nu raser jer mor. Hendes hjerte er sykt. Aa løp hvad I kan! Aa skynd jer, gaa ind, og la hende ikke faa øie paa jer, og kom ikke nær hende! Vokt jer nu vel! Hun kan ikke styre sit selvsyke sind hvor vildskap og hat er tilhuse. Saa lyd mig nu begge og skynd jer! Gaa ind! }}<noinclude><references/></noinclude> kat5njdh84ct7ycnu5z7q4hkd8l0lff 104 101345 263132 263096 2025-06-14T05:09:09Z Øystein Tvede 3938 263132 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| Nu brygger det op til en jammerens storm, og vokser fortvilelsen, flammer snart lyn fra skyen den mørke. Hvad ondt kan ei da et sind som er stolt og som nødig gir tapt, kunne volde, naar krænkelsen nager? MEDEA. {{gap|1em}}Ve mig elendige! Nok har jeg lidt til at presse fra barmen fortvilelsens skrik. Forbandede barn av en mor som blir skydd! Maa I dø med jer far, og hans hus staa for fald! AMMEN {{gap|1em}}Hvad er det jeg arme maa høre? Aa gru! Hvad del har de stakkars uskyldige barn i din egtemands brøde? Hvi hater du dem? Aa barn, jeg er ræd at en ulykke sker! Jeg ræddes for storfolks ustyrlige sind. De lyder kun nødig, men byder des mer. At tæmme sit raseri koster dem kamp. Nei, bedst er at vænnes til likemænds kaar. Jeg ønsker at ældes i tryghet og fred, men ikke som en av de store. Et ord som har klang og som seirer tilsidst er maatehold. Aldrig kan høihet og glans velsigne med lykke en dødelig mand. Forbandelsen rammer med haardere slag hans bolig, naar guderne vredes. (Kor av korintiske kvinder kommer ind paa danseplassen.) KORFØRER. Jeg hørte en røst, jeg hørte et skrik, {{gap|3em}}et fortvilelsens skrik, fra den kolkiske kvinde. Saa har hun da ei kunnet komme til ro. Aa gamle, fortæl! Gjennem fløidøren hørte jeg indenfra graat. At ulykken rammet jert hjem, gjør mig ondt. ti mot mig var hun hjelpsom og venlig. }}<noinclude><references/></noinclude> mckbmimkoyqtpivgvmftlw6hpx7s1ty 104 101347 263103 263050 2025-06-13T19:19:19Z Øystein Tvede 3938 263103 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| AMMEN. Har I hørt hendes ord? Har I hørt hendes rop til Temis, som hørte hans løfter, og Zevs, som verner ― saa tror vi ― en edspakt? Umulig! nei aldrig i ringeste maal vil hun dæmpe sin flammende vrede. KOR. Motstrofe. Aa, om hun bare kom ut! Vilde hun blot la sig se og lytte i ro til et trøstende ord! Kanhænde det dæmpet den harm som tynger med knugende vegt hendes sind, og dulmet i hjertet det hevnsyke hat. Ei vil jeg svigte i nød. Bed hende komme til venner! Aa gaa! Skynd dig derind, før en ulykke sker. Slik lidelse driver til vanvid. AMMEN. Det skal jeg; men faa hende overtalt, nei, det frygter jeg ikke vil gaa. Men føie dig skal jeg, om end det blir haardt. Hun ser paa os terner med truende blik naar en av os kommer og sier et ord lik bister løvinde som verner de smaa. Ei vismænd, men daarer maa kaldes den slegt som levet tilforn; ti med viser og sang har de fundet det ret at forskjønne sit liv og fryde sit øre, naar festdagen kom, med lystige gilder og sammenskudslag. Men ingen fandt paa med den liflige sang og strengeleks toner at jage paa dør de knugende sorger som truer med død og ubodelig vanheld et vaklende hus. Og dog, for en vinding, om sorgernes sott blev læget med sange! Hvi synge i kor ved det festlige gilde? Det trænges jo ei; }}<noinclude><references/></noinclude> h4er9ezqa2yh6asybcn8gsm8naao4fv 104 101348 263104 263000 2025-06-13T19:19:48Z Øystein Tvede 3938 263104 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| ti det bugnende bord i en gjestebudssal er nok til at fryde vort hjerte. (Gaar.) KOR. Slutstrofe. Hendes kummer, hendes suk og klage hørte jeg. Med høie skrik hun kalder ham, den falske mand, hvis seng hun delte, en forræder, og til Temis, Zevs's datter, melder hun sin kvide; ti hun hørte eden som tilforn i nattens mørke lokket hende gjennem trange sunde over salte bølger hit til Hellas. MEDEA (kommer ut). Vær hilset, kvinder fra Korint. Naar jeg gaar ut, saa er det for at undgaa dadel; ti jeg vet at mange blir set op til, dels av dem som helst skyr omgang, dels av dem som søker ut blandt folk, mens andre, blot fordi de holder sig i ro, blir skydd, som om de bare tænker paa sig selv. Ti øiet skuffer. Folk gjør uret, naar en mand, som intet ondt har gjort dem, straks ved første blik blir lagt for hat, før mandens sindelag er kjendt. En stat kan kræve meget av en fremmed gjest, og selv en borger maa jeg dadle, naar han stolt i selvgod dumhet viser landsmænd sin foragt. Ak, dette som jeg mindst har anet, dette slag har knust mit hjerte. Intet er jeg. Livets fryd er tapt for stedse. Al min higen er at dø. Jeg vet kun altfor vel, at han som var mit alt, min egen mand, har vist sig som den værste skurk. Av alt som eier liv og aande og fornuft, er ganske visst en kvinde skapt til uslest lod. For ublu medgift må hun kjøpe sig en mand, og det som værre er, den husbond hun har faat, }}<noinclude><references/></noinclude> tvgld02dppmvtsxqrl7kgsum7ed3wdi 104 101349 263105 263001 2025-06-13T19:21:08Z Øystein Tvede 3938 263105 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| er den som fritt kan raade over hendes krop. Da er det store spørsmaal: Har hun faat til mand en slyngel eller hædersmand? ti kvinder kan ei skilles uten skam og ei gaa fra sin mand. Til nye vaner, nye skikker gaar hun ind. Fra hjemmet vet hun intet; men maa gjætte selv, paa hvilken vis hun kan faa gjort sin mand tillags. Og hvis vor møie lønnes, og vor egtemand i trofast samliv villig gaar i spand med os, da er vort liv en fest. Hvis ei, da heller dø! Naar manden kjedes ved sit hjem, da kan han gaa og ute fri sit sind for kjedsomhetens tryk hos en av sine like eller hos en ven; men vi maa vende blikket mot den ene mand. De sier at for os er livet farefritt. Vi lever trygge hjemme; de maa gaa i krig. Det er et feilsyn. Jeg vil heller staa bak skjold i trende slag end bare engang føde barn. Dog nok om dette. Du har andre kaar end jeg. Du har et fædreland, du har en far, et hjem. Du feirer blandt veninder livet som en fest, mens jeg staar ene, uten hjem og av min mand blir haanet som slavinde, tatt i fremmed land. Jeg har ei mor, jeg har ei bror, jeg har ei slegt som i min bitre nød kan frelse mig i havn. Nu har jeg bare denne ene bøn til jer: Aa, kan jeg finde utvei til en straffedom, et middel til at hevne al den tort jeg led, på Jason og hans nye svigerfar og brud, saa ti! En kvinde blir jo ellers let forskræmt, og hun er svak. Hun tør ei se det blanke staal. Men krænkes hun av ham, hvis leie hun har delt, da findes ingen skabning grisk paa blod som hun. KORFØRER. Det lover jeg. Din husbond har fortjent sin straf. Din sjelekval, Medea, kan ei undre mig. Men se, der kommer Kreon, landets høie drot. Det er vel noget nytt han nu vil melde dig. }}<noinclude><references/></noinclude> 0xeep2vxvvkki68i8yif7i7crqunfkl 104 101350 263106 263002 2025-06-13T19:21:53Z Øystein Tvede 3938 263106 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| KREON (kommer). Du der, hvis skumle blik forraader hevnsykt hat til ham som var din husbond, du skal fly mit land, Medea, og ta med dig begge dine barn. Og nøl nu ikke! Jeg staar ved hvad jeg har sagt, og ikke gaar jeg herfra hjem til mit palads, før du er jaget over landets grænseskjel. MEDEA. Aa ve! Saa er jeg arme kvinde da fortapt! Nu kommer de som hater mig, for fulde seil, og frelse mig i land fra faren kan jeg ei. Men trods min store kvide maa jeg dog faa lov at spørre, Kreon, hvorfor jeg blir landsforvist. KREON. Jeg ræddes for dig. Intet omsvøp trænges her. Jeg frygter du vil slaa min datter ulivssaar. Det er saa mangt som gjør at jeg maa nære frygt: Du vet saa meget, kan saa meget som er ondt. Du raser over tapet av din ektemand. Her ymtes, hører jeg, om trusler. Det blir sagt at du vil gjøre noget, ramme brudens far og brud og brudgom. Godt, da maa jeg vokte mig, før ondt er skedd. Langt heller bli forhatt av dig end være mild og angre, naar det er for sent. MEDEA. Aa ve! Det er ei første gang mit ry har skadet mig. Nei, mange ganger, Kreon, har det voldt mig men. En mand med sund forstand bør ei la sine barn faa øse altfor dypt av visdoms kildevæld, Ti bortset fra at de blir skyldt for lediggang, blir landsmænds hat og avind al den løn de faar. Ti dersom du vil by din nye visdom frem blandt daarer, tykkes den unyttig, ikke vis. Og brysom tykkes du i staten, hvis du vandt }}<noinclude><references/></noinclude> olyje1q2hfwe8cdifc7crut6vtrad0q 104 101351 263107 263003 2025-06-13T19:23:07Z Øystein Tvede 3938 263107 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| et større ry end dem som tror sig vismænd selv. Ak, denne haarde skjæbne rammet ogsaa mig; ti ved min visdom vækker jeg hos somme nid, mens andre kalder mig, dels træg, dels stundesløs, og dels hovmodig. Dog min visdom er ei stor. ''Du'' ser paa mig med gru og tror jeg vil dig ondt. Nei, Kreon, spar din angst! Ei er min stilling slik at jeg kan ramme konger med forbrydersk svik. Hvad uret har du gjort? Du gav din datter bort til den du lystet. Den jeg hater er ''min mand.'' ''Du'' har, saavidt jeg skjønner, bare handlet klokt, og ikke ser jeg skjævt til at det gaar dig godt. Hold bryllup! Lev i signet lykke; men la mig faa bo i dette land; ti trods den tort jeg led skal jeg som overvunden bære taus min lod. KREON. Din tale høres ydmyk; men jeg ræddes for at du i hjertedypet pleier onde raad. Jeg stoler endnu mindre paa dig nu end før; ti mindre møie kræver det at staa paa vakt mot heftig mand og kvinde end mot taus og slu. Saa skynd dig nu avsted, og spar mig for dit snak; ti dette er slaat fast. Dig hjælper ingen list til at faa bli hos os; ti farlig er dit hat. MEDEA. Med knæfald ber jeg ved dit barn, den unge brud. KREON. Din bøn er spildt. Du faar mig aldrig overtalt. MEDEA. Ak, blir jeg ikke bønhørt? Vil du jage mig? KREON. Ja! Ikke staar du mig saa nær som hus og hjem. MEDEA. Aa fædreland! Hvor saart jeg nu maa savne dig! }}<noinclude><references/></noinclude> re9nxtrxtj42hle8rzhibouapbr4as0 104 101352 263108 263004 2025-06-13T19:24:11Z Øystein Tvede 3938 263108 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| KREON. Ja, næst mit barn er land og folk mig dyrebart. MEDEA. Ak, hvilken pine elskov volder støvets slegt! KREON. Dens bitre kvaler er vel ogsaa skjæbnens verk. MEDEA. Aa, merk dig, Zevs, den mand som voldte mig min kval! KREON. Avsted! Din bøn er faafængt. Plag mig ikke mer! MEDEA. Det er vel mig som plages her, ja mer end nok. KREON. Snart skal du føres bort med magt av mine mænd. MEDEA. Aa, Kreon, spar mig dog for dette! Hør min bøn! KREON. Du vil nok, ser det ut til, bli os brysom nok. MEDEA. Jeg ber ei mer om landsvist. Jeg skal fly dit land. KREON. Hvi da saa plagsom? Hvorfor gaar du ikke straks? MEDEA. Aa la mig dog faa bli her denne ene dag og tænke nøie over hvorhen jeg skal fly og hvor jeg finder underhold for mine barn. Ti sørge for dem vil jo ikke deres far. Aa ynk dog mine smaa! Du har jo ogsaa barn. Av den som selv er far, kan ventes hjertelag. Jeg gruer ei for egen lod, naar vi maa bort, men graater for at mine barn maa faa det ondt. }}<noinclude><references/></noinclude> pjtv4509u3x8cjc6nba0brcwyx157i4 104 101353 263109 263005 2025-06-13T19:24:57Z Øystein Tvede 3938 263109 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| KREON. Mit sind er ingenlunde haardt og herskesykt. Jeg skadet tidt mig selv, fordi jeg var for mild. Jeg skjønner, kvinde, at jeg ogsaa nu gjør feil. Dog, faa din vilje skal du. Men jeg sier dig: Hvis solens gud imorgen med sit straalevæld beskinner dig og dine barn i ''dette'' land, da skal du dø! Nu har jeg sagt mit sidste ord. Om saa maa være, faar du bli her nu idag. Det onde som jeg frygtet, skal du ei faa gjort. (Gaar.) KORFØRER. Usalige kvinde, av sorgen forpint Hvor finder du veien som fører dig frem til et land og et hjem som vil skjænke dig ly og frelse i nøden den hjemløse gjest? Ak, ut paa et endeløst lidelsens hav har en guddom dig jaget, Medea! MEDEA. Forfulgt av vanheld overalt! Ja, ganske visst. Men tro dog ei at alt skal gaa som nu det gaar. Nei, nappes skal jeg endnu med det unge par, og dysten skal bli farlig nok for brudens far. Ti tror du vel jeg hadde krøpet for ham slesk, saafremt jeg ikke ventet fordel av min list? Nei, tiet hadde jeg og ikke rørt hans haand. Den stakkars nar! Han lot sig daare altfor let. Han kunde jaget mig av land og bragt til fald min hele plan, men lot mig bli her denne dag, da tre av mine avindsmænd skal ligge lik, en far, hans datter og min egen ektemand. Jeg kan jo føre dem saa mangen dødens vei, men er i tvil om hvilken jeg skal prøve først, om jeg skal sætte ild paa huset eller tyst gaa ind i kamret der hvor brudens seng er redt, og støte gjennem hendes bryst det slepne sverd. Dog, ett er mig i veien. Hvis de griper mig paa husets tærskel, før min list har naadd sit maal, }}<noinclude><references/></noinclude> kdxzd9x7cbymiciwpmkj3ci2o0akwpg 104 101354 263110 263055 2025-06-13T19:25:24Z Øystein Tvede 3938 263110 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| da maa jeg dø, og mine avindsmænd kan le. Det er vel bedst at gaa den slagne landevei, hvor jeg er kjendt fra før, og dræpe dem med gift. Ja vel! Men naar de nu er døde, hvilken by skal ta imot mig? Hvem skal aapne mig sit land og gjestmildt verne mig og gi mig sikkert ly? Der findes ingen. Vel, saa venter jeg en stund, og faar jeg vite om et sikkert tilflugtssted, da vil jeg tyst og listig gaa til dette mord. Men hvis jeg tvinges til at vike fra min vei, da griper jeg til sverdet, selv om jeg maa dø, og dræper dem. Da gaar jeg paa og vaager alt. Ja, ved Hekate<ref>Her opfattet som en frygtelig gudinde som færdes med spøkelser paa korsveiene om natten. Hun er troldkvindernes skytsgudinde.</ref> som av mig blir æret mest, min skytsgudinde som jeg kaaret mig til hjælp, og som ved arnen faar sit offer, sverger jeg; at ingen av dem skal ha pint mig uten straf, ti beskt og bittert bryllup, bittert svogerskap og bitter landsforvisning skal jeg sørge for. Velan, Medea, spar nu ei paa det du kan av lumske rænker og av underfundig list. Gaa uforsagt til rædsom daad ! Nu kræves mot. Du ser hvad du maa lide. Bli nu ei til spot for Sisyfos's<ref>Stamfar for den korintiske kongeslegt. Han var saa listig at han narret døden selv.</ref> ætt og Jasons unge brud. Høibaaren er din far,<ref>Aietes var søn av solguden Helios.</ref> en søn av solens gud. Din kundskap rækker langt. Vi kvinder er jo skapt helt hjælpeløse, naar det gjælder ædel daad; men ypperst er til alskens ondt en kvindes kløkt. KOR. Første strofe. Alt er forandret. Nu strømmer de mægtige elver op mot sit utspring, og retten forvrænges til uret. Nu er det manden som pønser paa rænker og bryter eder, skjønt guder har hørt dem. }}<noinclude><references/></noinclude> c3yd4uq118v6mhau7hi5do90yxh88y7 104 101357 263111 263058 2025-06-13T19:26:25Z Øystein Tvede 3938 263111 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| ti kjærligheten seiret over min fornuft. Jeg voldte Pelias for egne døtres haand den værste død og fridde dig fra al din frygt. Alt dette har jeg gjort for dig, du usle skurk; men mig har du forstøtt og valgt en anden brud, skjønt du har barn; ti var du barnløs, kunde jeg dog ha forstaat din lyst paa dette ekteskap. Du brøt din ed. Jeg vet ei om du kanske tror at de som hørte den, har tapt sin guddomsmagt, og at vi nu skal lyde nye loves bud; ti at du svor og svor en mened, vet du selv. Aa, denne haand som du saa tidt har grepet ømt! og disse knær som du paa skrømt har favnet tidt, du usle skurk! Ak, alt mit haab var kun en drøm! Vel, la mig spørre dig, som om du var min ven. Jeg venter intet godt fra dig, men dog, la gaa; ti spør jeg, kommer bedst din feighet for en dag. Hvor skal jeg nu ty hen? Til far og til mit hjem, som jeg for din skyld svek, da jeg forlot mit land? Men Pelias's arme døtre aapnet vel med fryd sit hjem for mig som dræpte deres far? Det sande er at jeg av venner i mit hjem er lagt for hat, og at jeg ogsaa er forhatt av dem jeg forurettet for at tjene dig. Til gjengjæld priser vel i Hellas mangen mø mit held? Jeg fik jo en beundret, lovprist helt til ektemand. ― Javisst, jeg arme fik det held at jages bort fra dette land med mine barn forlatt av alle venner. Hvilken herlig ros for dig, en nygift mand, at jeg som frelste dig, og dine barn skal flakke om som tiggerpak! Aa Zevs, hvi har du git os sikre kjendetegn som lar os se om guld er ekte eller falskt, mens skurken som vi burde kjende helt tilbunds, ei røber sig for os ved noget medfødt præg? KORFØRER. Saa grufuldt, saa ulægelig er intet hat som naar en ven gaar frem mot ven til bitter strid. }}<noinclude><references/></noinclude> r0bblzr76soc5rixtdkkk0jqu7dfusf 104 101359 263112 263011 2025-06-13T19:28:00Z Øystein Tvede 3938 263112 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| Ei heller ønsket jeg mig større barneflok. Med dem som du har født mig, er jeg fuldt tilfreds. Jeg vilde først og fremst faa sikret os et hjem og trygge os mot mangel; ti jeg vet jo godt at alle fordums venner skyr en fattig mand. Jeg vilde fostre, som det sømmer sig min byrd, de barn jeg har med dig og gi dem like ret med nye brødre, saa vi kunde faa det held at holde ætten sammen. Hvad skal ''du'' med barn? Men jeg har fordel av at hjælpe dem jeg har, med dem jeg faar. Hvis ei mit bryllup pinte dig, saa tilstod du nok selv at jeg har handlet klokt. Men slike er I kvinder. Alt er saare godt, saafremt I selv kan hvile trygt i ekteseng. Men lider I den tort at maatte vike plass, da blir den mand I agtet herligst før og bedst, jer mest forhatt. Mænd burde kunne avle barn paa anden vis. Ja, bedst om kvinder ei var skapt; ti var det saa, da fandtes intet ondt paa jord. KORFØRER. Din tale, Jason, smykket du med fagre ord; men skjønt mit ord vil skurre, tykkes du mig dog at gjøre uret mot den hustru som du svek. MEDEA. I mangt og meget er jeg ei som folk er flest; ti eier skurken evne til at tale klokt, da synes jeg han just fortjener haardest straf. Ti den som kan med tungen gjøre sort til hvitt, tør vaage alt, men mangler dog den rette kløkt. Dæm op for din veltalenhet! De smukke ord er spildt paa mig. Et enkelt ord skal fælde dig: Du burde, hvis du var en hædersmand, ha faat mit minde til dit bryllup, ikke holdt det skjult. JASON. Kan tænke det. Du stod visst rede med din hjælp, saafremt jeg hadde nævnt mit ekteskap for ''dig'', som ikke engang nu kan styre hjertets harm. }}<noinclude><references/></noinclude> en8hc47qtvn0ubpti00ofwwi8n35l2i 104 101360 263113 263012 2025-06-13T19:28:44Z Øystein Tvede 3938 263113 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| MEDEA. Tom utflugt! Nei, en hustru fra barbarers land var ingen hæder for dig i din alderdom. JASON. Vær tryg. Det var ei for at vinde kvinden selv jeg nu har ektet denne kongebaarne brud. Det var, som sagt, fordi jeg vilde sikre dig og skaffe mine barn et mægtig broderkuld av fyrsteætt til vern og verge for mit hjem. MEDEA. Jeg ønsker ei et liv hvor lykken blev en kval. Forskaan mig for en rigdom, kjøpt med hjertesorg! JASON. Ønsk om igjen! Da vil du tykkes mere klok. La aldrig det som er et gode, tykkes ondt og klag ei over vanheld, naar du har det godt. MEDEA. Ja, haan du bare! Du har jo et tilflugtssted, mens jeg maa fly fra landet, ensom og forlatt. JASON. Gi ei en anden skylden! Du har valgt det selv. MEDEA. Hvi saa? Har jeg hat bryllup? Var det mig som svek? JASON. Du har forbandet landets konge og hans hus. MEDEA. Forbandet har jeg da det hus som skal bli dit. JASON. Jeg vil ei længer gaa i rette med dig her. Men hvis du av mit gods vil ta imot en hjælp, naar du med dine barn maa fly fra dette land, }}<noinclude><references/></noinclude> riec26raq9vh0m50t2pxw9nr597pr3w 104 101361 263114 263060 2025-06-13T19:29:49Z Øystein Tvede 3938 263114 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| saa sig nu fra. Med fulde hænder skal jeg gi og sende tegn<ref>Mænd i fremskutte stillinger hadde i oldtiden gjestevenner paa forskjellige steder. Var pakten indgaat, vekslet de legitimationstegn. En liten stav blev f. eks. brukket over, og de beholdt hver sit stykke. Sendte en mand sin søn paa reise, gav han ham tegnet med til sine venner. Gjestevenskapet var hellig og stod under særlig beskyttelse av Zevs. Det gik ofte i arv.</ref> til venner som skal hjælpe dig. Du maa jo rase, kvinde, hvis du sier nei. La vreden nu ta slut! Du vinder paa det selv. MEDEA. Hos ''dine'' venner vil jeg aldrig søke hjælp. Nei, spar din gave! Intet vil jeg ta imot. En gave fra en usling eier intet værd. JASON. Nu vel, saa ber jeg guder om det vidnesbyrd at jeg har villet hjælpe dig og dine barn, men at du vraker gode tilbud og i trods til eget vanheld viser dine venner bort. (Gaar.) MEDEA. Ja gaa! Du blev for længe borte fra dit hjem. Din nye hustru lengter du vel efter nu. Ja, favn din brud! - men kanske skal dit ekteskap med guders hjælp bli slikt at du skal angre det. KOR. Første strofe. Elskovens overmaal skjænker som gave aldrig en dødelig daadskraft og hæder. Men naar den smilende Kypris med lempe nærmer sig, er hun som ingen blandt guder daarende yndig. Ak, høie gudinde, send ei fra buen av guld mot mit hjerte rammende pil, som du dyppet i lengsel! }}<noinclude><references/></noinclude> d41a8ebbjyueypa0mg6cs33fhb3p62o 104 101363 263115 263062 2025-06-13T19:31:19Z Øystein Tvede 3938 263115 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| MEDEA. Hvad søkte du ved jordens navle?<ref>En sten i Apollons tempel i Delfi kaldes ofte saa. Man betragtet den som jordens midtpunkt.</ref> Hvilket svar? AIGEVS. Jeg spurte om det undtes mig at avle barn. MEDEA. Hvad sier du? Du har da endnu ingen søn? AIGEVS. En gud har villet det. Jeg er en barnløs mand. MEDEA. Du har dog fæstet dig en hustru? Ikke sandt? AIGEVS. Ja vel. En hustru deler med mig bord og seng. MEDEA. Hvad svarte Foibos, da du spurte ham om barn? AIGEVS. Hans visdomsord kan ingen dødelig forstaa. MEDEA. Du tør vel la mig høre hans orakelsvar? AIGEVS. Ja gjerne; ti din visdom trænges netop her. MEDEA. Fortæl mig svaret, naar det ikke er forbudt. AIGEVS. Han bød mig ei at løse sækken om min fot ― }}<noinclude><references/></noinclude> tsce9f0agi1nogn2fa9a43ysioz9x18 104 101367 263116 263066 2025-06-13T19:33:44Z Øystein Tvede 3938 263116 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| MEDEA. Jeg tror dig. Men av Pelias's hele slegt og Kreon er jeg hatet. Bandt du dig ved ed, da lot du ikke disse fra dit eget land faa ført mig bort med vold; men gir du blot dit ord, og ikke sverger, kan du let bli deres ven og la dig overtale; ti jeg selv er svak men de har magt og rigdom, de har fyrsterang. AIGEVS. Din tale, kvinde, røber stor omtænksomhet, og hvis du vil det, skal det ikke staa paa mig. Ti baade er det bedst for mig at ha en grund som jeg kan holde frem for dine avindsmænd, og ogsaa du er tryggest. Vel si eden frem! MEDEA. Saa sverg ved jorden og min farfar, solens gud, og alle andre guder. Nævn dem under ett ― AIGEVS. at jeg skal gjøre eller ikke gjøre hvad? MEDEA. at hverken skal du jage mig fra landet selv, ei heller, mens du lever, villig la det ske at nogen avindsmand faar ført mig bort med magt. AIGEVS. Ved jorden sverger jeg og solens rene lys og alle guder: Dine ord skal staa ved magt. MEDEA. Vel talt! Men brytes eden, hvad blir da din straf? AIGEVS. Den straf som rammer dem som trodser guders bud. MEDEA. Levvel, og held paa færden! Nu er alting trygt. }}<noinclude><references/></noinclude> fylfc7yls5knf1egdkdbhamc9v7dzki 104 101369 263117 263068 2025-06-13T19:35:01Z Øystein Tvede 3938 263117 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| Saa giftig er den salve jeg skal stryke paa. Nu vel, om dette vil jeg ikke tale mer. Men ― aa, jeg vaander mig ved det som efterpaa maa gjøres. ― Jeg maa dræpe mine egne barn. Ak, ut av disse hænder vrister ingen dem. Og naar saa hele Jasons hus er lagt i grus, da flyr jeg landet, flyr fra stedet for min synd i gru for blodet ― mine dyrebare barns. Men heller det end la en uven spotte mig. Jeg ''maa'' det. Hvad kan livet by? Jeg har jo ei et fædreland, ei hjem, ei tilflugt i min nød. Min feil, mit store feiltrin, var at jeg forlot mit hjem og lyttet til en lumsk helleners ord. 55 Men snart skal han med guders bistand faa sin straf. Ti aldrig skal han se de barn han fik med mig, i live; aldrig skal han med sin nye brud faa avlet barn; ti hun, den skjændige, skal dø en skjændig død ved gift, den gift hun faar av mig. Om mig skal ingen tro at jeg er feig og svak og rolig finder mig i alt. Nei tvertimot. Mot venner er jeg mild, men rammer uven haardt, og slike er det jo, hvis liv blir lovprist mest. KORFØRER. Medea, siden du har sagt os hvad du vil, saa maa vi raade fra, til bedste for dig selv og for at verne landets lov. Aa gjør det ei! MEDEA. Jeg kan ei andet. Dog at du kan tale saa, er let at tilgi. Du har ikke lidt som jeg. KORFØRER. Men, kvinde, vil du myrde dine egne barn? MEDEA. Ja, derved faar min mand det saar som verker mest. KORFØRER. Og ingen kvinde faar en sorg saa tung som du. }}<noinclude><references/></noinclude> s3fv2dws4k51l12lvsvnzcu0pf523gp 104 101370 263118 263069 2025-06-13T19:35:35Z Øystein Tvede 3938 263118 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| MEDEA. Det faar saa være. Alt hvad du kan si, er spildt. Du der,<ref>Hun peker paa en terne, vel paa ammen.</ref> gaa du avsted og hent mig Jason hit; ti kræves troskap, er det dig jeg bruker helst. Men si nu ei et ord om det jeg har bestemt, saasandt du er mig tro og har en kvindes sind. (Ternen gaar.) KOR. Første strofe.<ref>Korsangen er i sin første del en lovprisning av Aten. Erektevs var byens stamheros, søn av Poseidon, havets gud. Efter den gjængse myte het musernes mor Mnemosyne.</ref> Lykken fulgte jer fra tidens morgen, sønner av Erektevs, I som leder ned fra høie guder eders ætt. I det land som ingen uven herjet, drikker I av visdoms rene kilde. Hist hvor himlen altid klar sig hvælver, kan I glade vandre. Sagnet melder at hos jer saa sangens muser lyset. Harmonia med de gyldne lokker fødte der de fagre døtre ni. Første motstrofe. Kypris lot ― saa melder gamle frasagn ― fra Kefisoselvens klare strømme vandet risle over mark og eng. Med en krans av vellugtsvangre roser smykker glad den smilende gudinde stedse haarets rike flom av lokker, og hun sender til jert visdomssæte elskovs lette alfehær som vækker trang til alt som herlig er og godt. Anden strofe. Hvordan skal det land hvis elver flyter klart i hellig renhet, }}<noinclude><references/></noinclude> 8exjsjv0m2t5il9s23f2syzv6d730sj 104 101372 263119 263071 2025-06-13T19:37:24Z Øystein Tvede 3938 263119 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| Hvi saa forrykt, naar guder gir mig gode kaar? Og har jeg ikke barn? Og har jeg glemt den tid, da vi fra Jolkos flygtet uten nogen ven? Saa tænkte jeg og skjønte at min bitre harm var daarskap slet og ret. Jeg hadde ingen grund. Nu er jeg enig. Ja, jeg synes du var klok som skaffer os saa mægtig maag, og dum var jeg som burde hat min fulde del i denne plan og hjulpet til, ja stillet mig ved brudens seng og hat min glæde av at varte hende op. Vi kvinder er jo som vi er, ei onde just; men du bør ikke gjøre samme feil som jeg. La ei mit barnesnak faa svar som av et barn. Jeg gir mig. Jeg faar tilstaa at jeg nys var slem. Men det er over. Jeg har tænkt mig bedre om. Kom ut! Kom ut av huset, kjære barn! Kom begge hit, og hils nu rigtig pent paa far, og tal til ham som jeg, og glem, som mor har gjort, det fordums nag til ham som er vor bedste ven; for nu er alting godt og alt det stygge glemt. Saa, ta ham pent i haanden! ― Aa, jeg vaander mig naar tanken streifer det som gjemmes i mit bryst! ― Aa barn, aa mon I lever op og mangen dag skal række frem den kjære haand? Aa stakkars mig! Saa let jeg har for taarer! Og saa angst jeg er! Ak, nu da striden mellem mig og far er endt, nu kommer graaten. Taarer sløver øiets blik. KORFØRER. Ja, ogsaa mine øine dugges nu av graat. Aa, maatte intet værre ske end alt er skedd. JASON. Nu, kvinde, skal du faa min ros, og hint er glemt. Det maa jo ventes at en hustru bruser op, naar hendes mand paa trods av hende tar en ny. Men godt, du kom paa andre tanker og forstod, om ikke før saa nu, at denne plan var bedst. Du tok det saa forstandig som en kvinde bør. I kjære smaa, paa eders fremtid har jeg tænkt }}<noinclude><references/></noinclude> 9gab40uucx4klywsh14qlb3vrkc16he 104 101373 263120 263072 2025-06-13T19:38:06Z Øystein Tvede 3938 263120 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| og har med guders bistand sørget godt for jer. Ti engang skal I, som jeg haaber, i Korint med eders brødre dele magt og fyrsterang. Voks op til mænd! For alt det andet sørger jeg og alle guder som i naade staar mig bi. Aa, maatte jeg faa se jer trives, se jer naa til manddoms aar og kue mine avindsmænd! Men du? Hvi staar du der med øiet vaatt av graat og vender bort den bleke kind? Hvi kan du ei med glæde høre mine ord? Hvad feiler dig? MEDEA. Aa ingenting. Jeg tænkte blot paa vore barn. JASON. Men hvorfor, kjære, sukker du saa tungt for dem? MEDEA. Jeg fødte dem. Jeg tænkte paa dit ønske nys at se dem leve op og blev med ett saa angst. JASON. Vær tryg! For disses fremtid skal jeg sørge godt. MEDEA. Ak ja! Jeg skal ei mere tvile paa dit ord; men kvinder er jo svake. Taaren sitter løst. Om grunden til min bøn om denne sammenkomst er noget sagt, og andet vil jeg si dig nu. Da landets hersker vil at jeg skal sendes bort, saa vil jeg fly fra landet. Jeg forstaar nu godt at dette blir det bedste ogsaa for mig selv. Jeg er i veien her for dig og landets drot, fordi han tror mig fiendsk mot hans hele hus. Men for at vore barn kan fostres op av dig, saa bed at Kreon ei skal landsforvise ''dem.'' JASON. Om han vil føie mig er tvilsomt; men la gaa! }}<noinclude><references/></noinclude> hcmlfd14qfxto2k7jmdj01o4qcun2cp 104 101383 263121 263081 2025-06-13T19:44:43Z Øystein Tvede 3938 263121 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| med grufuld gjerning, naar vi vet at den ''maa'' ske. Og du, min haand, grip sverdet! Ta det første skridt paa sorgens vei, som jeg skal vandre livet ut! Vær ikke feig, og tænk ei paa at disse barn er dyrest skat, er ''dine''. Glem dem nu idag en liten stund. Du faar jo siden graate nok. Og om jeg dræper dem, saa ''var'' de dog min skat, en skat jeg mistet. ― Skjæbnen ribbet mig for alt. (Gaar ind i huset.) KOR. Strofe. Hjælp Gaia.<ref>Gaia er jordens gudinde.</ref> Aa straalende solgud, se ned! Se ned paa den rædsomme mor, før hun lægger sin blodige haand paa de smaa! De spiret fra sæden du selv hadde saadd. Aa rædsel, om dødelig haand skal stænke paa jorden guddommelig blod! Du himmelens lys, aa stans hendes haand! Jag ut av sit kammer den rasende mor som egges av hevnsykens aand. Motstrofe. Forspildt er den møie du led for de smaa. Vil du miste de elskede barn? Usalige kvinde, som trodset tilforn de sortnende fjelde som stengte sin port med tordnende brak for en gjest, hvi raser dit hjerte? hvi gaar du fra mord til gyselig mord? Med forfærdende straf skal guderne ramme det urene hus som ryker av slegtningers blod. ET BARN (indenfra). Hvor skal jeg hen? Hvor skal jeg gjemme mig for mor? }}<noinclude><references/></noinclude> 2c9947kh18vm4e66a8lcp1p0pqwvybf 104 101384 263122 263082 2025-06-13T19:46:59Z Øystein Tvede 3938 263122 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{ppoem|start=follow|end=follow| DET ANDET BARN. Jeg vet det ikke, kjære bror! Nu maa vi dø. KORFØRER. Hørte du skriket? Hørte du barnenes skrik? Aa, for en kvinde! Aa, for en hjerteløs mor! Skal vi gaa ind? Vi burde dog, tykkes det mig, værge mot døden de smaa. BARNESTEMME. Hjælp, hjælp ved alle guder, før det er for sent! Aa hjælp os! Sverdet rammer snart. Det er os nær! KOR. Grusomme mor! Som sten eller staal er du haard, du som kan dræpe de barn du til verden har født, røve dem livet, løfte din haand mot de smaa! En blev mig nævnt, en kvinde som løftet tilforn dræpende haand mot barn som hun selv hadde født, Ino;<ref>Ino hadde fostret Dionysos, søn av Zevs og Semele. Den skinsyke Hera slog hende med vanvid og hun kastet sig i havet, hvor hun blev forvandlet til gudinden Leukotea, som beskytter sjømænd i havsnød.</ref> men hende hidset til vanvid en gud, dengang da Hera jog hende bort fra sit hjem. Pint av fortvilet sorg over barnenes mord slæpte hun mødig sin fot hen til en skrænt, og ut i det bølgende hav kastet hun sig og fulgte i døden de smaa. Kunde vel øves ugjerning værre end din? Brudeseng, ak, uendelig møie og kval voldte du kvinder, voldte du mænd paa vor jord. JASON (kommer). Jeg spør jer, kvinder, I som staar ved dette hus: Hvor er Medea? Skalv hun for sin rædselsdaad og flygtet, eller er hun endnu i sit hjem? }}<noinclude><references/></noinclude> 0fd9y6z0gz423gqa8vjs79bob68cgvn 104 106614 263138 254254 2025-06-14T10:17:35Z Øystein Tvede 3938 263138 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>dere er forarget og finner det meget hovmodig av en fattig prest å ride samme slags ridedyr som det Jesus Kristus red på. Jeg forsikrer at jeg gjør det av nødvendighet, ikke av hovmod.» På disse reisene var han mild og vennlig og preket mindre for folk enn han snakket med dem. Han hentet aldri sine beviser og forbilleder langt bortefra. For folk i et sogn nevnte han nabosognet som eksempel. I en bygd hvor de var harde mot de fattige, sa han: «Legg merke til folkene i Briançon. De har gitt de fattige, enkene og de foreldreløse rett til å stå i utengene tre dager før alle andre. De bygger op husene deres gratis, hvis de er ødelagt. Derfor er det også en bygd velsignet av Gud. På et helt århundre har det ikke vært en morder der.» I landsbyer der folk var nærige og havesyke, sa han: «Se på dem i Embrun. Hvis en familiefar som har sønnene sine i hæren, døtrene i tjeneste i byen, på høsttiden blir syk og arbeidsufør, ber presten for ham i sin preken, og om søndagen efter messen, går alle i landsbyen, menn, kvinner og barn ut på markene til den stakkars mannen, høster for ham og kjører inn kornet hans.» Til familier som var uenige om penge- og arvespørsmål, sa han: «Se på fjellbøndene i Devolny, en egn så vill at en bare hører nattergalen der en gang hvert femtiende år. Nå, når faren i en familie der dør, går sønnene ut i verden for å søke lykken og lar døtrene få hele arven, så de kan gifte sig.» I bygder der folk var prosesslystne og ruinerte sig på rettsgebyrer, sa han: «Se på de gode borgerne i Queyrasdalen. Det er tre tusen sjeler. Ved Gud, det er som en liten republikk! De kjenner hverken til dommer eller foged. Borgermesteren greier alt. Han fastsetter skatten, ligner enhver efter beste skjønn, dømmer gratis i tvister, skifter arv uten avgift, og alle adlyder ham, fordi han er<noinclude><references/></noinclude> bmp1z43tvikgvq9cfr71tkbhdw1qala 104 106624 263135 255479 2025-06-14T09:37:11Z Øystein Tvede 3938 263135 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>sine værelser i annen etasje, mens biskopen blev alene tilbake i første etasje til om morgenen. Det er nu nødvendig at vi gir en nøiaktig skildring av det huset biskopen av Digne bodde i. {{c|VI}} Som alt fortalt var det huset biskopen bodde i, en to-etasjes bygning. Der var tre værelser i første etasje og tre soverum i annen og øverst et kvistværelse. Bak huset en have på omtrent 1 mål. De to kvinnene bodde i annen etasje, biskopen i første. Det første værelset som vendte mot gaten, blev brukt som spisestue, det andre som soveværelse og det tredje som bedekammer. En kunde ikke komme fra bedekammeret uten å gå gjennem soveværelset, og ikke fra soveværelset uten å gå igjennem spisestuen. I bedekammeret var der innerst en alkove med en seng som blev brukt til gjester. Biskopen bød denne sengen til landsprestene når de var i Digne i embedssaker. Hospitalsapoteket, en liten tilbygning ut til haven, blev omgjort til kjøkken og spiskammer. I haven var der også et fjøs som tidligere hadde vært hospitalets kjøkken. Der holdt biskopen to kuer. Hvor meget eller hvor lite melk de gav, sendte han alltid hver morgen halvparten til de syke i hospitalet. «Jeg betaler min tiende,» sa han. Hans værelse var temmelig stort og meget vanskelig å varme op i den kolde årstid. Da ved er meget dyr i Digne, hadde han funnet på å lage et avlukke i fjøset ved hjelp av bordpaneling. Der brukte han å være om aftenen når det var meget koldt Han kalte det sin «vintersalong». Hverken i vintersalongen eller i spisestuen var der an-<noinclude><references/></noinclude> r6c7s2bfnfgt2cw9xypnymaz2mmnx1n 104 106674 263140 255430 2025-06-14T10:35:24Z Øystein Tvede 3938 263140 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>år. Han trådte nu i farens sted og hjalp i sin tur søsteren som hadde opdradd ham. Han gjorde det likefrem, som en plikt, på en egen barsk måte. Hans ungdom gikk således i hårdt og dårlig lønnet arbeid. Ingen hadde nogen gang hørt at han hadde nogen kjæreste der. Han hadde ikke tid til å være forelsket. Om kvelden kom han trett hjem og spiste uten å si et ord. Søsteren, mor Jeanne, tok ofte mens han spiste det beste av måltidet, et stykke kjøtt, en fleskeskive, kålhjertebladene, op av suppen og gav til barna; han lot som han ikke så noget, og blev ved med å spise, bøid over bordet med hodet næsten nede i suppen, mens det lange håret falt utenfor skålen og skjulte øinene hans. Det bodde i Faverolles ikke langt fra Valjeans hytte på den andre siden av veien, en familie Marie-Claude. Valjeanbarna som alltid var sultne, lånte nogen ganger i morens navn en pott melk som de drakk bak en hekk eller i en gang, mens de sloss om krukken og hadde slik hast at småjentene sølte på forklærne. Hvis moren hadde visst om disse strekene, vilde hun ha straffet forbryderne strengt. Jean Valjean betalte barsk og gretten Marie-Claude for melken bak morens rygg og barna blev ikke straffet. Under skogrenskningstiden tjente han fireogtyve sous om dagen og ellers tok han arbeid som høstkar, som håndlanger, som fjøskar, som arbeidskar. Han gjorde hvad han kunde. Søsteren arbeidet på sin kant, men hvorledes skulde de greie syv småbarn? Det var en ynkelig flokk som elendigheten bragte i knipe og litt efter litt knuget ned. Så kom en barsk vinter. Jean hadde ikke arbeid. Familien hadde ikke brød, ikke en brødbite. Bokstavelig talt. Syv barn. En søndag aften da bakeren ved kirkeplassen, Maubert<noinclude><references/></noinclude> tab5tuduepu9yyk4z0gwsxs7dj6a9mb 104 106675 263136 254296 2025-06-14T10:07:15Z Øystein Tvede 3938 263136 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Isabeau, skulde til å legge sig, hørte han et voldsomt slag mot det tilgitrede butikkvinduet mot gaten. Han kom tidsnok til å se en arm bli stukket gjennem et hull som med et neveslag var slått tvers gjennem gitteret og ruten. Hånden grep et brød og tok det med. Isabeau skyndte sig ut. Tyven la benene på nakken; Isabeau løp eiter ham og fakket ham. Tyven hadde kastet brødet, men armen hans var ennu blodig. Det var Jean Valjean. Dette var i 1795. Jean blev stilt for retten tiltalt for «innbruddstyveri om natten i bebodd hus». Han hadde en bøsse som han kunde bruke bedre enn nogen skytter av fag, han var litt av en krybskytter og det skadet ham. Jean blev kjent skyldig. Lovens ord var klare. Han blev dømt til fem år på galeiene. Den 22. april 1796 blev i Paris kunngjort seieren ved Montenotte vunnet av overgeneralen over hæren i Italien, Buona-Parte, som han blev kalt i Direktoriets meddelelse til De fem hundres råd av 2. Floréal år IV; samme dag blev i Bicêtre smidd sammen en svær jernlenke. Jean Valjean var en av dem som bar denne lenken. En gammel fangevokter som nu er nær de nitti, husker ennu tydelig denne ulykkelige mannen som blev lenket fast ytterst i fjerde rekke i det nordlige hjørnet av gården. Han satt på jorden som alle de andre. Det så ut som om han ikke skjønte noget av sin stilling, bare at den var skrekkelig. Det er rimelig at han tvers gjennem de uklare følelsene som han, stakkars uvitende menneske kunde ha, skjønte at det var noget uforholdsmessig i dette. Mens de med tunge hammerslag drev bolten inn i halsjernet bak hodet hans gråt han, gråt så tårene holdt på å kvele ham, hindret ham i å tale; han fikk bare av og til sagt: Jeg var skogsarbeider i Faverolles. Og mens han hikstet og gråt, hevet han så den høire hånden og senket den<noinclude><references/></noinclude> 2z1onk0zhao1w7c3j5uwfv8p8sfn8zp 104 106696 263148 255456 2025-06-14T11:47:21Z Øystein Tvede 3938 263148 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>er De der,» ropte han da han fikk se Jean Valjean. «Det gleder mig å se Dem. Men hør her. Jeg gav Dem lysestakene også, de er av sølv akkurat som det andre og De vilde sikkert ha fått to hundre francs for dem. Hvorfor tok De dem ikke sammen med det andre sølvtøiet?» — Jean Valjean åpnet øinene og så på den ærverdige biskop med et uttrykk som ikke noget menneskelig sprog kunde skildre. «Deres høiærverdighet,» sa gendarmunderofficeren, «er det da sant som denne fyren sier? Vi møtte ham. Han gikk lik en som prøver på å komme sig vekk. Vi grep ham for å se efter. Han hadde dette sølvtøiet. — — —» — «Og han sa Dem,» avbrøt biskopen med et smil, «at det var blitt gitt ham av en gammel prestemann som hadde huset ham om natten. Ikke sant? Og så tok De ham med tilbake? Det er et mistak.» — «Ja, da,» sa underofficeren, «kan vi altså la ham gå sin vei?» — «Selvsagt,» svarte biskopen. Gendarmene slapp Jean Valjean som trakk sig tilbake. — «Er det sant at De vil slippe mig løs?» sa han med en næsten lydløs stemme og som om han snakket i søvne. — «Ja visst er du fri, du hører jo det,» sa en av gendarmene. — «Hør her, venn,» sa biskopen, «før De går, må De ta stakene. Her er de. Ta dem.» — Han gikk bort til kaminen, tok de to sølvlysestakene og gav dem til Jean Valjean. De to kvinnene så ham gjøre det uten å si et ord, uten å røre sig, uten et blikk som kunde ha skapt bry for biskopen. Jean Valjean skalv over hele kroppen. Han tok de to stakene mekanisk og i ørske. «Gå nu med fred,» sa biskopen. «Og hør, vennen min, når De kommer igjen er det ikke nødvendig å gå gjennem haven. De kan alltid komme og gå gjennem gatedøren. Den er bare lukket med en klinke både dag og<noinclude><references/></noinclude> 0v653xpl62fymgd1idiwcr1jqfaadrr 104 106734 263139 255510 2025-06-14T10:33:51Z Øystein Tvede 3938 263139 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>villeteatret. Han skrev vers av og til. Dessuten tvilte han i høieste grad på alt mulig, hvilket er en stor styrke efter svake menneskers syn. Som ironiker og skallet var han selvsagt formann i klikken. En dag tok Tholomyès de tre andre til side, gjorde nogen orakelfakter og sa til dem: «Nu har Fantine, Dahlia, Zephine og Favourite snart i et år bedt oss om vi skulde skaffe dem en overraskelse. Vi har lovet dem det høitidelig. De snakker stadig om det og særlig til mig. Som de gamle kvinnene i Neapel roper til Sankt Januarius: Faccia gialluta, fa o miracolo, gule ansikt, gjør et mirakel, slik roper våre skjønne uten avlatelse: Tholomyès, når nedkommer du med den overraskelsen? Og samtidig skriver våre foreldre efter oss. Mellem dobbelt ild. Jeg synes tiden er kommet. La oss drøfte saken.» Så senket Tholomyès stemmen og hvisket hemmelighetsfullt til dem noget som var så morsomt at alle fire plutselig storlo, og Blachevelle ropte: «Ja, det var sannelig et godt påfunn.» En kaffe- og røkestue lå like i nærheten, tett av tobakksrøk. De gikk inn der og resten av drøftelsene blev borte i mørket. Utfallet av disse mørkets gjerninger var at de fire unge studentene bad de fire unge pikene med på en strålende lysttur som skulde finne sted næste søndag. {{c|II}} Det er vanskelig i våre dager å sette sig inn i hvad en landtur av studenter og grisetter var på den tiden. Paris har ikke lenger det samme nabolaget. Livet rundt<noinclude><references/></noinclude> 5g41wwrlp3ioymho1dbxb1yj5ikv3lm 104 106770 263151 255577 2025-06-14T11:52:38Z Øystein Tvede 3938 263151 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ikke ustraffet den slags vrøvl. En av følgene blev at den eldste av døtrene fikk navnet Éponine. Den yngste holdt på å bli kalt Gulnare. Hun kunde takke en eller annen lykkelig tankeavledning voldt av en roman av Ducray Duminil at hun blev kalt Azelma. Vi vil innskyte at ikke alt er latterlig og overfladisk i denne pussige tiden, og som kan kalles døpenavnenes anarki. Ved siden av det romantiske draget som vi har nevnt, var det også et sosialt. Det er i våre dager ikke sjelden at gjetergutten heter Arthur, Alfred eller Alfons, og at vicomten – hvis det ennu finnes vicomter – heter Thomas, Peter eller Jakob. Denne omveltning som setter det «elegante» navn på plebeierne og bondenavn på aristokratene, er ikke noget annet enn en virkning av likheten. Det uimotståelige gjennembrudd av en ny ånd viser sig i dette som i alt annet. Under denne åpenbare mislyd ligger der noget stort og dypt: den franske revolusjon. {{c|III}} Å være ond er ikke nok til at en skal ha hell med sig. Vertshuset gikk dårlig. Takket være de syv og femti francs fra den fremmede hadde Thénardier greid å unngå vekselprotest. Neste måned var de igjen i pengenød. Konen drog til Paris med Cosettes utstyr og pantsatte det for seksti francs. Da den summen var brukt, vente ekteparet sig til å regne den lille piken som en de hadde tatt til sig av barmhjertighet, og holdt henne efter det. Da hun ikke lenger hadde noget utstyr, fikk hun på sig Thénardier-barnas gamle skjørter og linneter, det vil si rene filler. Hun fikk bare den maten som blev til overs efter de<noinclude><references/></noinclude> kass54jxoccjuxvspfxpou3edx9ew27 104 106918 263152 256240 2025-06-14T11:53:39Z Øystein Tvede 3938 263152 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hun var redd for at hun ved å klage altfor heftig hadde spilt den tilliten hun ville vekke, og gav sig til å tale om likegyldige ting. «Det er ganske pent, i Montfermeil, ikke sant? Om sommeren tar folk lystturer dit. Gjør disse Thénardiers det godt? Det reiser ikke mange på de kantene. Det vertshuset er en slags sjappe.» Madeleine holdt henne fremdeles i hånden, han så engstelig på henne. Det var åpenbart at han hadde kommet for å si til henne noget som han nu drøide med å fortelle. Legen var gått da han var ferdig. Bare søster Simplice var hos dem. Midt under denne stillheten ropte Fantine: «Jeg hører henne! Min Gud, jeg hører henne.» Hun strakte armene frem for å få dem til å tie stille, holdt pusten og lyttet stråleglad. – Det var et barn som lekte nede på gårdsplassen, barnet til portnerkonen eller en av arbeiderskene. Det var en liten pike som sprang frem og tilbake for å bli varm, og hun lo og sang høit. Det var denne lille piken Fantine hørte. – «Å,» sa hun, «det er Cosette! Jeg kjenner igjen stemmen.» Barnet kom lenger bort, stemmen tapte sig. Fantine lyttet ennu en liten stund, så blev ansiktet mørkt, og Madeleine hørte at hun hvisket: «Hvor den doktoren er ondskapsfull som ikke vil la mig se den lille piken min. Han ser også ond ut.» Men snart kom de glade tankene tilbake igjen. Hun fortsatte å snakke med sig selv med hodet på puten. – «Hvor vi skal bli lykkelige. Først skal vi få en liten hage, herr Madeleine har lovet mig det. Den lille piken min skal leke i hagen. Hun skal løpe omkring i gresset efter sommerfuglene. Jeg skal sitte og se på det. Og når hun første gangen skal gå til alters. Ja, når skal hun første gang gå til alters?» – Hun gav sig til å telle på fingrene: «En, to, tre, fire – hun er syv år. Om fem år. Hun skal ha hvitt slør og gjennembrutte strømper. Å, kjære søster,<noinclude><references/></noinclude> ki7b58gy58ydoskvaovcauzoocv3xp3 104 107461 263154 257375 2025-06-14T11:54:40Z Øystein Tvede 3938 263154 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>morgenen skyndet sig til buskaset, men hadde hverken funnet hakke eller spade. Han hadde av det sluttet at «fyren» efter å ha kommet inn i skogen, hadde gravd et hull med hakken, hadde satt kofferten nedi og kastet hullet igjen med spaden. Nu var kofferten for liten til at det kunde være et lik i den, altså måtte det være penger. Av den grunn hadde han gitt sig til å lete. Boulatruelle hadde gjennemforsket, gransket og undersøkt hele skogen, og hadde gravd overalt der han syntes jorden nylig hadde vært gravd op. Fåfengt. Han hadde ikke «snust op» noget. Ingen tenkte mere på det i Montfermeil. Det var bare nogen tapre sladrekjerringer som sa: «Vær De sikker på at Gagny-veivokteren ikke har gjort alt det bråket og ståket for ingen ting; djevelen har ganske sikkert vært der.» <center>III</center> Bortimot slutningen av oktober samme år (1823) så innbyggerne av Toulon skibet Orion løpe inn på havnen for å reparere et havari det hadde lidd under en svær storm. Orion som senere blev skoleskib i Brest, hørte dengang til Middelhavsflåten. Skjønt fartøiet var blitt sterkt ramponert, vakte innseilingen på reden opsikt. Det førte et eller annet kommandoflagg som gjorde det verdig til reglementmessig salutt på elleve kanonskudd som skibet selv skulde svare på skudd for skudd – i alt to og tyve. Det er regnet ut at det til kongelige og militære æressalutter, til veksling av høflighetslarm, signaler, formaliteter på havn og for festning, ved åpning og lukning av havner {{sperret|o. s. v., o. s. v.}} av den civiliserte verden hvert døgn bortødsles krutt på<noinclude><references/></noinclude> 6jxv0sg11sr31wkm8r7iiw06ki6t53z 104 107655 263157 256571 2025-06-14T11:57:14Z Øystein Tvede 3938 263157 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>i tverrsnitt. Selv om et legeme hadde vært så smalt og tynt at det hadde kundet slippe gjennom den firkantede åpningen, stengte gitteret for legemet, men lot øinene komme gjennom, {{sperret|d. v. s.}} sjelen. Det syntes som om en også hadde tenkt på det, for bak gitteret var det en blikkplate innfelt i muren og gjennmhullet med tusen bittesmå huller. Nederst på blikkplaten var det en åpning som lignet åpningen i en postkasse. Til høire hang en bred klokkestreng. Hvis en trakk i denne klokkestrengen, ringte en liten bjelle, og en hørte en stemme så nær at det gav et sett i en. «Hvem er det?» spurte stemmen. Det var en kvinnerøst, en blid røst, så blid at den virket uhyggelig. Også her var det et magisk ord en måtte kjenne. Hvis en ikke kjente det, tidde stemmen, og muren blev taus igjen som om gravens mørke var på den andre siden. Kjente en ordet, svarte stemmen: «Gå inn til høire.» – Nu la en merke til at det til høire rett mot vinduet var en gråmalt glassdør. Lukket en op døren og gikk gjennom den, hadde en akkurat samme følelsen som når en i teatret trer inn i en gitterlosje før gitteret er senket ned og lyset satt på. En var virkelig også i en slags teaterlosje som blev svakt oplyst gjennom glassdøren, trang, møblert med to gamle stoler og en ganske utslitt sivmatte, en losje med brysthøi forvegg med en sort treplate ovenpå. Losjen hadde gitter, men ikke av forgylt tre; der var et veldig gitterverk av svære jernstenger solid festet til muren med svære kramper som lignet knyttede never. Efter nogen minutters forløp, når øiet hadde vennet sig til halvmørket som hersket der, prøvde en å se gjennom gitteret, men ikke mere enn seks tommer bak det var der en ny skranke av sorte tremmer som strakte sig i hele gitterets lengde. De var alltid lukket. Straks efter kunde<noinclude><references/></noinclude> emgg4uzel5aue78c412dy3lv9sogz68 104 107691 263155 256518 2025-06-14T11:56:00Z Øystein Tvede 3938 263155 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>og flott ved det. Vaugirard-kirkegården hadde noget ærverdig over sig, den hadde plantninger i gammel fransk havestil: Med rette alléer, buksbom, tuja og kristtorn, gamle graver under gammel barlind og høit gress. Om aftenen var det et særlig trist og dystert sted. Solen var ennu ikke gått ned da likvognen og kisten dekket av det hvite kledet med det sorte korset kjørte inn alléen til Vaugirard-kirkegården. Den halte mannen som fulgte efter, var ingen annen enn Fauchelevent. – Moder Crucifixion var blitt jordfestet i hvelvingen under alteret. Cosette var blitt båret ut. Jean Valjean var blitt lurt inn i likstuen, – alt hadde gått lykkelig og vel uten noget uhell. Fauchelevent hinket bakefter likvognen glad og tilfreds. Begge de hemmelige sammensvergelsene, den ene med nonnene, den andre med herr Madeleine, den ene for, og den andre mot klostret var blitt vellykket gjennemført. Fauchelevent tvilte ikke på at alt vilde gå godt. Det som stod igjen, var ingen ting. I løpet av to år hadde han ti ganger drukket graveren på en snurr, den kjære, gamle far Mestienne med basunengelkinnene. Han kunde gjøre som han vilde med ham. Fauchelevent følte sig ganske trygg. I det øieblikket da likfølget bøide inn på kirkegården, så Fauchelevent veltilfreds på likvognen, gned sig i hendene og mumlet: «Ja, dette er en komedie.» Plutselig stoppet likvognen. Den hadde nådd frem til gitterporten. Jordfestelsestillatelsen måtte vises frem. Mannen fra begravelsesbyrået snakket litt med portneren. Under denne samtalen som virket til en stans på to-tre minutter, kom en eller annen ukjent mann og stilte sig bak likvognen ved siden av Fauchelevent. Han lignet en arbeider, hadde en trøie med store lommer og bar en hakke under armen. Fauchelevent så på ham: «Hvem er De?» spurte han. – Mannen svarte: «Graveren.»<noinclude><references/></noinclude> gh2qxmvv0d4j5y4mlcyexz3o4yk63j5 104 107870 263141 256490 2025-06-14T10:51:18Z Øystein Tvede 3938 263141 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>år, mager, næsten stygg, klosset, ubetydelig og med øine som gav løfter om å bli ganske vakre; men hun satt der alltid med en slags trist trygghet. Hun hadde en slik klosset barnslig drakt som klosterskoleelever bruker, en dårlig skåret sort ullkjole. De så ut som far og datter. Marius gransket de første to, tre dagene den gamle mannen som ikke ennu var olding, og den lille piken som ennu ikke var voksen, og så la han ikke særlig merke til dem mer. De syntes på sin side heller ikke å legge merke til ham. De snakket rolig og likeglad sammen. Den lille piken nipratet muntert. Den gamle mannen snakket lite, og så stundom faderlig på henne. Marius brukte å gå fem, seks ganger op og ned i alléen fem eller seks ganger om uken, uten at han og de hadde kommet til å hilse på hverandre. Mannen og den unge piken hadde ganske naturlig vakt en viss opmerksomhet hos de fem, seks studentene som av og til brukte å gå tur der i gangene, de flittige efter forelesningen, de andre efter biljardpartiet. Courfeyrac som hørte til de siste, hadde sett på dem en stund, men hadde trukket sig vekk da han fant pikebarnet stygt. Men slått av den sorte kjolen som den lille piken brukte, og den gamle mannens hvite hår, hadde han døpt dem «frøken Mørk» og «herr Hvit», og da ingen kjente dem av navn, fikk opnavnene hevd, også Marius brukte de navnene. Marius så dem næsten hver dag på samme tid det første året. Han likte mannen godt, men syntes piken så stygg ut.<noinclude><references/></noinclude> l562c1dz3ykc2u5x1u183fl8sn9fjad 104 107875 263137 256495 2025-06-14T10:09:49Z Øystein Tvede 3938 263137 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ner, fikk han voldsom hjertebank. Hun hadde damaskeskjole og tyllhatt akkurat som dagen før. Han hørte en skjønn stemme som måtte være «hennes stemme». Hun snakket rolig og var meget vakker; det følte han, ennu han prøvde ikke å se på henne. – Han tenkte imidlertid at hun nok vilde ha sett på ham med aktelse og undring hvis hun hadde visst at han var den virkelige forfatteren til den artikkelen som Neufchâteau under sitt navn hadde satt som forord i den nye Gil Blas-utgaven. – Han gikk forbi benken til enden av alléen, vendte og gikk ennu en gang forbi den vakre piken. Denne gangen var han meget blek, og han følte sig meget uvel. Han fjernet sig fra benken og fra den unge piken, og mens han gikk der med ryggen til, tenkte han sig at hun så på ham, og det fikk ham til å snuble. Han prøvde ikke lenger å nærme sig benken, han stanset omtrent midt i havegangen, og der satte han sig på en benk, noget han ellers aldri gjorde; han tenkte at det var uråd at ikke personer med hvite hatter og sorte kjoler som han beundret, skulde være ufølsomme for hans splitter nye bukser og fine frakk. – efter et kvarters forløp reiste han sig for på ny å gå bortover mot den benken som var omgitt av stråleglans. Men han blev stående rak og urørlig. For første gang i løpet av femten måneder sa han til sig selv at denne herren som sammen med datteren satt der hver dag, utvilsomt også hadde lagt merke til ham og kanskje fant hans stadige nærvær underlig. For første gang følte han det også som noget uærbødig å gi denne ukjente, selv i sine hemmeligste tanker, opnavnet «hr. Hvit». Han stod slik en stund med bøid hode og streket i sanden med en kvist han hadde i hånden. Så vendte han sig brått og gikk hjem. – Den dagen glemte han å spise middag. Klokken åtte om kvelden husket<noinclude><references/></noinclude> f5oowfum5lrnvnwxds3dtdj884kvfi0 104 107901 263142 257421 2025-06-14T11:00:41Z Øystein Tvede 3938 263142 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>søster: «Er det en herre?» Og hun svarte: «Jeg tror det er en herre!» Imens hadde hun brettet ut det brevet som var adressert til «Herr velgjører ved kirken Saint-Jacques-du-Haut-Pas». «Nå,» sa hun, «det er til den gamle herren som går til messe. Det er på denne tiden. Jeg vil gå til ham med det. Så gir han oss kanskje noget til frokost.» – Så satte hun i å le igjen, og la til: «Vet De hvad det vil si å få frokost i dag. Det er å få frokost for i forgårs, middag for i forgårs, frokost for igår, middag for igår, alt nu i dag. Nåda, er du ikke nøid med det, så gå pokker i vold, din hund.» Dette fikk Marius til å huske på årsaken til at den unge piken hadde kommet inn til ham. Han lette i vestelommen, men fant ikke noget. Den unge piken blev ved som om Marius ikke var der: «Stundom går jeg ut om kvelden, og stundom kommer jeg ikke hjem igjen. Ifjor vinter, før vi kom hit, bodde vi under nogen brobuer. En må ligge tett sammen for ikke å fryse. Den lille søsteren min gråt. Å så trist vannet var. Når jeg tenkte på å drukne mig, sa jeg til mig selv: Nei, det er altfor koldt. –» Efter å ha rotet gjennom lommene sine hadde Marius til slutt fått samlet sammen fem francs og seksten sous. «Jeg har nok til middag i dag,» tenkte han, «og imorgen blir det vel en råd.» Han tok selv de seksten sous og gav piken femfrancsstykket. Hun tok imot mynten: «Å, det er selve solen,» sa hun, og som om denne solen plutselig hadde fått et skred til å løsne, gav hun sig til å uttrykke sin glede i en strøm av slang. Så trakk hun serken op over skuldrene, neide dypt for Marius, vinket fortrolig til ham og gikk mot døren, mens hun sa: «Farvel, herr Marius. Det er det samme! Jeg går inn til gammel’n.» – På veien forbi kommoden fikk hun se en<noinclude><references/></noinclude> s8dujuaccjkwdewavesjc1au4trp3gp 104 107907 263143 260157 2025-06-14T11:04:19Z Øystein Tvede 3938 263143 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>mens hun så ut som om hun hverken hørte, så eller levde. Utvilsomt den yngre søsteren til henne som hadde vært inne hos ham. Hun så ut som hun var elleve eller tolv år gammel. Når en så nærmere på henne, skjønte en at hun sikkert måtte være femten. Det var det barnet som kvelden før ute på bulevarden hadde sagt: «Jeg {{rettelse|løp, løp! løp!|fløi! fløi! fløi!}}» For resten var det ikke i værelset noget som tydet på noget arbeid; ikke vevstol, ikke rokk, ikke verktøi. Borte i en krok lå noget gammelt jern av et mistenkelig utseende. – Alt gav inntrykk av den sløve latskapen som følger på fortvilelse og går forut for dødskampen. – Marius så en stund på dette triste billede som var mere uhyggelig enn det indre av en grav, fordi en visste at det åndet en menneskelig sjel der inne og at liv banket der. Mannen tidde, konen snakket ikke, den unge piken syntes snaut å ånde. En kunde høre pennen skrape bortover papiret. Mannen brummet uten å stoppe med skrivingen: «Pakk! pakk! bare pakk!» – Utropet fikk konen til å sukke: «Nå, lille venn, ta det med ro,» sa hun, «plag nu ikke dig selv, kjære. Du er altfor god som skriver til alle de derre menneskene, mannen min.» Denne konen hadde åpenbart elsket denne mannen med det mål av kjærlighet hun eide; men den var vel blitt slukket av det daglige, gjensidige kjekling, skapt av den skrekkelige nøden som trykket dem alle. Det var ikke mere igjen av kjærligheten til mannen enn asken. Men som det ofte går, hadde kjæleordene overlevd følelsen. Hun sa til ham: «Kjære, lille venn; mannen min,» {{sperret|o. s. v.}} med munnen, hjertet var stumt. Mannen blev ved med å skrive.<noinclude><references/></noinclude> 5mkqw0gr3gz3u109rsh6inau5xde9r1 104 107939 263134 260245 2025-06-14T09:31:32Z Øystein Tvede 3938 263134 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>i lyset fra løkten. «Vær så god,» sa hun. – «Kom inn, velgjører,» sa Jondrette og reiste sig fort op. Hvit kom inn. Det var en egen ro over ham, og den gav ham en underlig verdighet. Han la fire louisdorer på bordet. «Her har De til husleien og til det som trenges mest, herr Fabantou! Så får vi se siden.» – «Måtte Gud belønne Dem, edle velgjører!» sa Jondrette; så gikk han fort bort til konen: «Send vekk vognen!» – Hun listet sig bort, mens mannen stod og bukket og bad Hvit ta plass. Litt efter kom hun tilbake igjen og hvisket til mannen: «Nå er det gjort.» – Snøen som hadde falt hele dagen, var nu så høi at en ikke hadde hørt vognen da den kom og heller ikke da den kjørte vekk. Hvit satte sig ned. Jondrette hadde tatt plass på den andre stolen midt imot ham. Med det samme Hvit hadde satt sig, så han bort på de tomme sengene. «Hvorledes går det med den sårede lille piken?» spurte han. – «Dårlig,» svarte Jondrette med et sørgmodig og takknemlig blikk, «meget dårlig. Vår eldste datter har tatt henne med til sykehuset for å få henne forbundet.» – «Madam Fabantou ser ut til å være meget bedre,» sa Hvit, og så bort på den groteskt utpyntede skikkelsen som stod mellem ham og døren, som om hun alt voktet utgangen. Hun stod og stirret på ham i en truende, næsten kampferdig stilling. – «Hun er dødssyk,» sa Jondrette, «men ser De, hun har sjelskraft. Det er ikke et kvinnfolk, det er en okse.» Madam Jondrette blev rørt over de pene ordene og sa: «Du er alltid altfor god mot mig, herr Jondrette!» – «Jondrette,» sa Hvit, «jeg trodde at De het Fabantou?» – «Fabantou også kalt Jondrette,» svarte mannen rapt; «et kunstnertilnavn.» Og med en skuldertrekning til konen uten at Hvit så det, sa han i en mild, innsmigrende tone: «Ja, vi har nu alltid hatt<noinclude><references/></noinclude> 9ocg1t56hlg4e1hjxri3046k4wngc5m 104 108257 263149 257100 2025-06-14T11:51:28Z Øystein Tvede 3938 263149 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>tydig. Hvorfor hadde han ikke ropt om hjelp? Hvorfor hadde han flyktet. Var han far til den unge piken; ja eller nei? Og endelig, var han virkelig den mannen Thénardier mente å kjenne igjen? Thénardier kunde tatt feil. Alt sammen spørsmål uten løsning. – Sant nok, alt dette svekket ikke noget av den unge pikens englelike ynde. Å få se henne igjen, det higet han alltid efter, men håpet ikke lenger på det. For å gjøre ulykken fullstendig vendte nøden tilbake. Under all uroen hadde han for lengst holdt op å arbeide, og ikke noget er farligere enn å slutte med å arbeide; det er en vane som svinner; en vane som er lett å miste, vanskelig å vinne tilbake igjen. Et visst mål av drømmerier er like bra som en avpasset dosis av et sovemiddel. Men å sette drømmerier istedenfor tanker, det er å bytte om næring med gift. Marius drømte kun om henne og hadde bare en søt tanke igjen, den at hun hadde elsket ham: at hennes blikk hadde sagt ham det; at hun ganske visst ikke kjente hans navn, men at hun kjente hans sjel og at hun kanskje, hvor hun så var, elsket ham ennu. Hvem visste, kanskje tenkte hun på ham som han tenkte på henne. Stundom, når han tross de triste tankene kunde føle sig gjennembevet av fryd, sa han til sig selv: «Det er hennes tanker som kommer til mig.» Så la han til: «Kanskje når også mine tanker frem til henne.» Av og til brukte han særlig om kvelden å skrive ned i et hefte de reneste, de mest upersonlige, de skjønneste drømmer som kjærligheten fylte hjernen med. Han kalte det å «skrive til Henne». Når en den gang gikk opover Saint-Jacquesgaten og til venstre bortover den gamle, indre boulevard, nådde en like før den lille bekken ved Gobelinsveveriene til en slags mark med snorer tvers over, der nogen klæsfiller<noinclude><references/></noinclude> jozw4oo20i6ahd2ftv3dxmjgxid8cd8 104 108738 263156 258959 2025-06-14T11:56:50Z Øystein Tvede 3938 263156 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> <center>III</center> I de siste to årene hadde Paris oplevd mere enn ett oprør. Utenfor de kvarterene der det var oprør, hersket det ro. Paris venner sig hurtig til alt – det er bare et oprør. Når det bryter løs, når en hører alarmtrommen, bruker småhandleren å si: «Det er visst noget spetakkel borte i Saint-Martingaten.» Eller: «i Saint-Antoineforstaden.» Ofte legger han sorgløst til: «Eller et sted på den kanten.» – Litt senere, når en hører heftig, uhyggelig børse- og geværild, sier han: «Der går det varmt til. Jamen går det varmt for sig.» – Om nu oprøret nærmer sig og brer sig, lukker han straks butikkdøren og trekker i en fart uniformen på sig, {{sperret|d. v. s.}} han bringer varene sine i sikkerhet og våger livet. Så skyter folk på hverandre i gatekryss, i passasjer, i blindgater; barrikader blir tatt, tapt og gjenerobret; blodet flyter, kardeskene gjennemhuller husene, kulene dreper folk i soveværelsene, lik hoper sig op på veiene. Og nogen gater vekk hører en biljardkulene smelle i kaféene. Nysgjerrige snakker og ler nogen få skritt fra gater der kampen raser. Teatrene åpner portene og spiller vaudeviller. Vogner kjører av sted, folk går i byen for å spise middag, ofte i selvsamme strøket der de slåss. I 1831 blev skytningen stoppet for å la et brudefølge dra forbi. Men denne gangen, under reisningen 5. juni 1832, følte storbyen at det var noget som kanskje kunde ta makten fra den. Den blev redd. Overalt, selv i de mest avsides og utenforstående bydeler, blev dører, vinduer og skodder lukket ved høilys dag. De modige grep til våben. De redde gjemte sig. De sorgløse, travle som drog gjennom gaten, blev vekk. Mange gater blev så tomme som ved firetiden om morgenen. Det blev fortalt de mest uro-<noinclude><references/></noinclude> o2fzjjy8dr427uan6smno7wz0hd9f8x 104 108769 263144 258976 2025-06-14T11:30:28Z Øystein Tvede 3938 263144 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>«Ganske umulig.» – La Cabuc tok geværet og siktet på portneren, men da det var langt ned og ganske mørkt, så portneren ikke noget. «Vil du lukke op, ja eller nei?» – «Nei.» – «Sier du nei?» – «Jeg sier nei, det –.» Portneren fikk ikke snakket ut. Skuddet var løsnet; kulen hadde truffet den gamle mannen under haken og hadde gått ut gjennom nakken efter å ha skåret over halspulsåren. Den gamle mannen sank sammen uten å gi et sukk fra sig. Lyset falt ned og sluknet, og en så ikke annet enn et urørlig hode i vinduskarmen og litt hvitaktig røk som steg op mot taket. – «Se så!» sa Le Cabuc og satte geværkolben mot gaten. Ikke før hadde han sagt ordene, før han følte en hånd tung som en ørneklo på skulderen og hørte en stemme som sa: «På kne.» Morderen vendte sig og så foran sig Enjolras’ bleke, kolde ansikt. Enjolras hadde en pistol i hånden. Han hadde kommet til da skuddet blev løsnet. Med venstre hånd hadde han grepet Le Cabuc i kraven og med en overlegen kraft bøide den spinkle tyveåringen den kraftige, bredskuldrete sjaueren lik et siv og tvang ham i kne. Le Cabuc prøvde å stå imot, men det var som om han var grepet av en overmenneskelig neve. Blek, med bar hals og flagrende hår, med sitt kvinneansikt minnet Enjolras om rettferdighetens gudinne. De utspilte neseborene og de senkede øienlokkene gav den strenge, greske profilen dette uttrykket av harme og renhet som efter oldtidens mening var ett med rettferdigheten. Alle hadde strømmet sammen fra barrikaden og hadde stilt sig i krets omkring dem. De følte at det var umulig å si et ord mot det som kom til å skje. Le Cabuc prøvde ikke lenger å gjøre motstand, og skalv over hele kroppen. Enjolras slapp ham og tok frem uret sitt: «Ta dig sammen,» sa han, «be eller tenk. Du<noinclude><references/></noinclude> ridtvuoultm8tkauwkgy3zmg2v38a9m 104 108813 263145 260301 2025-06-14T11:42:44Z Øystein Tvede 3938 263145 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>løp lå mannen uforstyrret og sov på brolegningen. Kjerren var fri. Gavroche som var vant til å møte alle slags uventede hendelser, hadde alltid alt mulig på sig. Han rotet i en av lommene sine, fant frem en papirlapp og et stykke rødkritt, kvartet hos en tømmermann. Så skrev han: <center>«''Den franske republikk.''</center> Mottatt håndkjerren din. {{høyre|Gavroche.»|3em}} Da det var gjort, la han papiret i vestelommen på mannen som fremdeles lå og snorket, så grep han fatt i kjerrearmene med begge never, og drog av gårde mot Hallene med kjerren foran sig i strak galopp, mens han sang og skrålte med larmende seiersglede. – Det var farlig. Det stod en vaktpost ved Statstrykkeriet. Gavroche hadde ikke tenkt på det. Denne vaktposten var besatt med nasjonalgardister fra landdistriktet. Troppen tok til å røre på sig og hodene løftet sig fra feltsengene. To gateløkter knust slag i slag, og denne sangen sunget av full hals, det var altfor meget for disse redde gatene der en helst legger sig til å sove ved solnedgang og slukker lyset i god tid. Nu hadde Gavroche i over en time larmet omkring i dette strøket som en flue i en flaske. Vaktsersjanten lyttet og ventet. Han var en forsiktig mann. Da han nu hørte den rasende larmen fra kjerren, var begeret fullt, det gikk ikke an å vente lenger. Og sersjanten mente det var best å undersøke saken. «Det må være en hel bande,» sa han, «la oss være forsiktige.» Det var klart at anarkiets Hydra hadde kommet ut av esken og at hun raste i strøket. Sersjanten listet sig stille utenfor. Da Gavroche med håndkjerren skulde bøie inn i Vieilles-Haudriettesgaten,<noinclude><references/></noinclude> q85f16ycsb09yojnv8u2ezcw13j7drj 104 109142 263158 259013 2025-06-14T11:57:40Z Øystein Tvede 3938 263158 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>de døde var fire nasjonalgardister fra landdistriktene. Enjolras lot uniformene legge til side. Enjolras hadde rådet til to timers søvn. Et råd fra Enjolras var det samme som en befaling. Men bare tre eller fire fulgte den. Feuilly brukte disse to timene til med en spiker å risse inn i veggen på huset tvers overfor vertshuset de ordene: <center>FOLKET LEVE!</center> De tre kvinnene hadde nyttet nattefristen til å bli helt vekk, noget som fikk oprørerne til å puste lettere. De hadde funnet tilflukt i et av nabohusene. Størsteparten av de sårede kunde og vilde fremdeles kjempe. Ute i kjøkkenet lå på madrasser og halmknipper fem mann som var hårdt såret, to av dem var borgergardister, de var blitt forbundet først. I skjenkestuen var det ikke andre enn Mabeuf under det sorte kledet og Javert som stod bundet til søilen. – «Her er liksalen,» sa Enjolras. I det svakt oplyste værelset stod bordet med den døde bak søilen som en vannrett linje bak en loddrett, så at Javert som stod og Mabeuf som lå dannet et slags stort, sort kors. Tross det øverste av vognstangen var skutt vekk, var det nok igjen til at en kunde feste en fane til den. Enjolras som hadde den føreregenskapen alltid å gjøre det han hadde sagt, hadde bundet den drepte oldingens gjennemhullete, blodige frakk til den. Det var ikke mulig å få noget å spise. Der var hverken brød eller kjøtt. De femti mann som hadde vært der i seksten timer, hadde snart gjort slutt på vertshusets sparsomme matforsyning. De måtte finne sig i å sulte. De var nu nådd til de første timene av den strenge 6. juni da oprørerne i Saint-Merrybarrikaden på ropet «mat»,<noinclude><references/></noinclude> el1supt3k9zm3qweegz86vgscb26m8t 104 109144 263159 259015 2025-06-14T11:58:17Z Øystein Tvede 3938 263159 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Da Gud hadde skapt musen, sa han: «Nå, der har jeg gjort en dumhet.» Og så skapte han katten. Katten det er musens trykkfeilsrettelse. Først musen, så katten, det er skapelsens korrekturark gjennemlest og rettet.» – Combeferre stod omringet av studenter og talte om de døde, om Jean Prouvaire, Bahorel, Mabeuf, ja selv om Cabuc og om Enjolras’ strenge sørgmodighet. Han sa: «Brutus, Cromwell, Charlotte Corday, de har alle efter gjerningen hatt sine angstens øieblikk. Våre hjerter skjelver slik og det menneskelige liv er et slikt mysterium, at selv ved et borgerdådsmord, selv ved et frihetsmord blir samvittighetsnaget over å ha slått ned et menneske større enn gleden over å ha tjent menneskeheten.» Og litt efter, slik som talen skifter, gikk Combeferre fra en omtale av Jean Prouvaires vers over til å trekke en sammenligning mellem oversettelsene av forskjellige klassikere, særlig avsnittene om varslene om Cæsars mord. Og derfra kom han over til en omtale av Brutus og fortsatte videre med å si at Cæsars mord var rettferdig, at Cicero hadde rett i å felle en hård dom over Cæsar, at Cicero hevdet retten ved tanken, Brutus ved sverdet, at Cæsar krenket retten ved å gå over Rubicon, at han utdelte heder som folket alene hadde rett til å utdele, at han ikke reiste sig for senatet, og alltid optrådte som konge, næsten som tyrann. Combeferre sluttet med å si: «Cæsar var en stor mann, så meget dess verre, eller så meget dess bedre, så meget klarere blir lærdommen. At han fikk tre og tyve sår, rører mig ikke så meget som at Jesu Kristus blev spyttet i ansiktet. Cæsar blev dolket av senatorer; Kristus blev slått av tjenere. I den større hån merker en gud.» Laigle stod på en gatestenhaug et stykke høiere oppe<noinclude><references/></noinclude> mhz3or9sb2cobflm3bjwezkbahkac8t 104 109164 263160 260283 2025-06-14T11:58:49Z Øystein Tvede 3938 263160 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>madrassen sin foran vinduet. Det var et kvistvindu på taket av et syvetasjes hus litt utenfor barrikaden. Madrassen lå på tvers og støttet sig med underkanten mot to stenger som blev brukt til tøitørk, og blev på oversiden holdt oppe av to snorer som nedenfor så ut som to hyssinger og som var bundet fast i to spikere i karmen over kvistvinduet. De to snorene tegnet sig mot himmelen som hår. «Kan nogen låne mig et dobbeltløpet gevær?» spurte Jean Valjean. Enjolras som nettop hadde ladd sitt, gav ham det. Jean Valjean siktet mot kvistvinduet og fyrte. Den ene av de to snorene på madrassen røk tvers av. Madrassen hang nu bare i én tråd. Jean Valjean løsnet det andre skuddet. Den andre snoren smelte mot vindusruten. Madrassen gled ned mellem de to stengene og falt i gaten. Barrikaden klappet og alle ropte: «Der har vi en madrass.» – «Ja,» sa Combeferre, «men hvem går og henter den?» Madrassen hadde falt ned utenfor barrikaden mellem de angrepne og angriperne. Imidlertid hadde artillerisersjantens død ophisset troppene og soldatene hadde lagt sig flatt ned bak det brostensbrystvernet de hadde reist, og for å motvirke kanonens tvungne taushet inntil mannskapet var fulltallig igjen, hadde de åpnet ild mot barrikaden. Oprørerne svarte ikke, for å spare på kruttet. Ilden prellet av mot brystvernet, men gaten blev gjennempløid av kulene. Jean Valjean gikk gjennom åpningen og ut i gaten og gikk midt i kuleregnet bort til madrassen, tok den op på ryggen og vendte tilbake til barrikaden. Han satte selv madrassen i åpningen og festet den til muren slik at artilleristene ikke kunde se den. Da det var gjort, ventet de på kardeskskuddet. Det drøide ikke lenge før det<noinclude><references/></noinclude> 7faso1wsfbtg26zvntbz19q33ho8yk2 104 109185 263150 259056 2025-06-14T11:52:03Z Øystein Tvede 3938 263150 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Bollen var gjennembløt, men de var sultne og tørste. Den eldste delte hvetebollen i to deler, en stor og en liten, tok selv den minste, gav den største til den lille broren sin og sa: «Kjør det der i skrotten din.» <center>XVI</center> Marius hadde styrtet ut av barrikaden. Combeferre hadde fulgt efter ham. Men det var for sent. Gavroche var død. Combeferre tok med sig kurven med patroner. Marius bar gutten. «Å!» tenkte han; det var det samme faren hadde gjort for hans far, som han nu gjorde gjengjeld for mot sønnen; men Thénardier hadde båret faren med sig i live, mens gutten han bar var død. – Da Marius kom inn igjen i barrikaden med Gavroche i armene, var hans eget ansikt like blodig som guttens. Da han bøide sig ned for å løfte Gavroche op, hadde en kule streifet ham i hodet; han hadde ikke merket det. Combeferre tok av sig halstørklæet og bandt om hodet på Marius. De la Gavroche på det samme bordet som Mabeuf, og bredte det sorte tørklæet over dem begge. Det var stort nok både til oldingen og til barnet. Combeferre delte ut de patronene som var i kurven. Det blev femten skudd til hver mann. Jean Valjean satt fremdeles urørlig på samme stenen. Da Combeferre vilde gi ham de femten patronene, rystet han på hodet. «Det der er da en ordentlig raring,» sa Combeferre til Enjolras: «Han greier det slik at han ikke slåss her i barrikaden.» – «Men det hindrer ham ikke i å forsvare den,» svarte Enjolras. – «Heltemotet har sine raringer,» svarte Combeferre. Og Courfeyrac som hadde hørt på, la til: «Han er av en annen slags enn far Mabeuf.» –<noinclude><references/></noinclude> 7d13vmj5erthxbi0le3ugiuk4jhxonh 104 109417 263153 259714 2025-06-14T11:54:10Z Øystein Tvede 3938 263153 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude><center> {{sperret|{{xx-større|ANNEN BOK}}}} {{sperret|{{x-større|SØLE, MEN HJERTEVARME}}}} I </center> Paris har under sig et annet Paris, et Paris av kloakker, som har gater, gatekryss, plasser, smug, og en ferdsel: sølevannet. Det har ikke vært en småting å grave pariserkloakken. Den er en slags polypp med tusen armer som vokser under jorden samtidig med at byen vokser over jorden. Hver gang byen gjennembryter en gate, forlenges kloakken med en arm. Det gamle monarki bygget ikke mere enn treogtyvetusen trehundre meter kloakker. Napoleon bygget – tall er pussige – fire tusen åtte hundre og fire meter. Ludvig XVIII fem tusen syv hundre og ni. Karl X ti tusen åtte hundre og seks og tredve, og inntil 1. januar 1832 var det i alt bygget førti tusen tre hundre meter kloakker. Kloakkarbeiderens yrke var før næsten likeså farefylt og næsten likeså ekkelt i folks øine som nattmannens, som for lengst var overlatt til bøddelen. Det trengtes høi lønn for å få en murer til å forsvinne ned i denne stinkende løpegraven. Det gikk et ordtak: «Å gå i kloakken, det er å gå i graven.» – Det var nede i pariserkloakken at Jean Valjean nu opholdt sig. Det var en underlig overgang. Midt i selve byen hadde Jean Valjean gått ut av byen; og i et øieblikk, bare i løpet av den tiden det tok å åpne og lukke et lokk, hadde<noinclude><references/></noinclude> k04ycq1ueiminejby1gqwp8o9ymshyp 104 109448 263146 259745 2025-06-14T11:43:14Z Øystein Tvede 3938 263146 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>magre hestene. Isnende taushet i drosjen; Marius lå urørlig med overkroppen lenet op mot et hjørne i baksetet, hodet hang ned på brystet, armene falt slapt ned og benene var stive; det var som om han bare ventet på en kiste. Jean Valjean lot til å være skapt av mørke og Javert av sten; og i denne belgmørke vognen, som hver gang de kjørte forbi en gateløkt, blev blekt oplyst innvendig som av et lynglimt, var det som om tilfellet hadde stilt mot hverandre tre tragiske støtter: liket, spøkelset, statuen. <center>IX</center> Ved hvert støt mot brostenene dryppet en dråpe blod fra Marius’ hår. – Det var mørk natt da drosjen kom til nummer 6 i Filles-du-Calvairegaten. Javert steg først ut og sikret sig med et blikk at nummeret over porten var det riktige; så løftet han den tunge dørhammeren, som efter gammel skikk var prydet med en bukk og en satyr som stanget hverandre, og slo et kraftig slag på porten. Dørklinken sprang op, og Javert åpnet døren. Portneren viste sig så vidt, gapende, halvvåken med et lys i hånden. Alle i huset sov. De legger sig tidlig i Marais, særlig når det er oprør. Det gode gamle strøket blir skremt av revolusjonen og tar til søvnen akkurat som barna stikker hodet under dynen når de mener at busen kommer. – Imidlertid løftet Jean Valjean og kusken Marius ut av drosjen; Jean Valjean holdt ham under armene, og kusken under knærne. Mens de bar Marius slik, stakk Jean Valjean hånden inn under de fillete klærne hans, følte på brystet og forvisset sig om at hjertet enda slo.<noinclude><references/></noinclude> e43eo0hqxdfmn1838564dz4yhff9uq4 104 109451 263147 259748 2025-06-14T11:45:28Z Øystein Tvede 3938 263147 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ganske ny. Åtti francs, herr inspektør.» – Javert tok fire napoleondorer op av lommen og lot kusken kjøre vekk. Jean Valjean tenkte at det var Javerts mening å føre ham til fots til politistasjonen i Blancs-Manteauxgaten eller ved Riksarkivet, som lå like i nærheten. – De gikk inn i gaten. Den var som vanlig mennesketom. Javert fulgte Jean Valjean. De kom til nummer syv. Jean Valjean banket på. Porten blev lukket op. – «Det er godt,» sa Javert. «Gå op!» – Med et underlig uttrykk, akkurat som om det var vanskelig for ham å få ordene frem, la han til: «Jeg venter på Dem her.» Jean Valjean så på Javert. Å optre slik lignet lite på Javerts vaner. Det kunde dog ikke undre ham særlig at Javert nu hadde en slags overlegen tillit til ham, den tilliten katten viser når den gir musen så stor frihet som kloen rekker, og Jean Valjean hadde jo overgitt sig og gjort slutt på det hele. Han skjøv døren op, gikk inn i huset og ropte til portneren, som fra sengen hadde trukket i snoren: «Det er mig.» Så gikk han op trappen. Da han hadde kommet op i annen etasje, tok han en pust. Alle lidelsesveier har sine hvilesteder. Vinduet ved trappeavsatsen, et skyvevindu, stod åpent. Som i mange gammeldagse hus fikk trappen lys fra og hadde utsikt til gaten. Gateløkten som hang rett ut for huset, skinte svakt inn på trappen, så en kunde spare på lys. Jean Valjean stakk hodet ut av vinduet, enten det nu var for å få litt frisk luft, eller det skjedde ganske uvilkårlig. Han bøide sig utover gaten. Den var kort, og lykten lyste den op fra den ene enden til den andre. Jean Valjean blev så forbauset at det svimlet for ham; det var ingen der nede. Javert var gått sin vei.<noinclude><references/></noinclude> isl9jrm1wydxp3p0sf1zpxblgto3tp3