Wikikilden nowikisource https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside MediaWiki 1.45.0-wmf.9 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikikilden Wikikilden-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Forfatter Forfatterdiskusjon Side Sidediskusjon Indeks Indeksdiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon 104 103415 264990 253121 2025-07-08T16:14:39Z Øystein Tvede 3938 264990 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>oss foruten det, og foruten de var meget flinkere enn jeg var, og visste meget mer enn jeg visste. I den første uken jeg gikk på skolen – jeg husker det meget godt – bad en av dem mig hjem til sig til et lite selskap, og jeg blev umåtelig glad. Men gudmor skrev et stort brev med avslag fra mig, og jeg gikk aldri. Jeg gikk i det hele tatt aldri ut. Det var min fødselsdag. Det var fridager på skolen når det var andres fødselsdag – aldri på min. Det var fest og fryd hjemme på andres fødselsdag; jeg visste det av det jeg hørte småpikene fortelle hverandre – det var aldri noe sånt på min. Min fødselsdag var den mest melankolske dagen hjemme i hele året. Jeg har nevnt at, dersom min forfengelighet ikke bedrar mig – som jeg vet den kan, for jeg er kanskje svært forfengelig uten å ane det – blir min opfatningsevne sterkere når min kjærlighet blir sterkere. Mitt sinnelag er kjærlig; og kanskje jeg enda kunde føle et sånt sår, dersom et sånt sår kunde mottas mer enn én gang med samme ømfintlighet som på den fødselsdagen. Middagen var over, og min gudmor og jeg satt ved bordet fremfor ilden. Klokken tikket, ilden knitret; ikke noen annen lyd hørtes i værelset eller i huset, jeg vet ikke hvor lang tid. Jeg kom til å se sky op fra syarbeidet mitt over bordet og på min gudmor, og jeg leste i ansiktet hennes, der hun stirret mørkt på mig: «Det vilde vært langt bedre for dig, vesle Esther, om du aldri hadde hatt noen fødselsdag; at du aldri hadde vært født!» Jeg brøt ut i gråt og hulket, og jeg sa: «Å, kjære gudmor, si mig, døde mamma på min fødselsdag?» «Nei,» svarte hun. «Spør mig ikke mer, barn!» «Å, kjære, fortell mig noe om henne. Gjør det nu til slutt, kjære gudmor, er du snild! Hvad gjorde jeg mot henne? Hvordan mistet jeg henne? Hvorfor er jeg så forskjellig fra andre barn, og hvorfor er det min skyld, kjære gudmor? Nei, nei, nei, gå ikke bort! Å, tal til mig!» Jeg var grepet av en slags redsel større enn min sorg; og jeg grep fatt i klærne hennes og knelte ned fremfor henne. Hele tiden hadde hun sagt: «La mig gå!» Men nu stod hun stille.<noinclude><references/></noinclude> g8vleqih26esdbdyhcoh290gbeuzfsv 104 103425 264991 253598 2025-07-08T16:17:50Z Øystein Tvede 3938 264991 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>forskjell gjort i mitt tilfelle fra først av. Efter hvert som jeg selv lærte mer, lærte jeg også mer fra mig; i tidens løp fikk jeg derfor fullt op å gjøre; jeg holdt meget av det, for de kjære småpikene blev glad i mig. Til sist blev det sånn at hver gang det kom en ny elev som var litt nedslått og bedrøvet, kunde en være viss på – jeg vet ikke hvorfor – at hun blev min venn; derfor blev alle nykommere betrodd mig. De sa jeg var så snild og god; men jeg vet visst at ''de'' var det! Jeg følte mig næsten skamfull over å vinne så meget ved å gjøre så lite. I Greenleaf tilbragte jeg seks lykkelige, stille år. Jeg leste gudskjelov aldri i noe ansikt der på fødselsdagene mine at det vilde vært best om jeg aldri hadde vært født. Hver gang den dagen kom, bragte den mig så mange tegn på kjærlighet at værelset mitt var vakkert ved dem fra nyttårsdag til jul. I disse seks årene hadde jeg aldri vært borte, uten på besøk i nabolaget i ferien. Efter det første halvår var gått, fulgte jeg miss Donnys råd og skrev til mr. Kenge at jeg var lykkelig og takknemlig. Jeg fikk et formelt svar som kvitterte for brevet og sa: «Vi har bemerket oss innholdet og skal pliktmessig meddele vår klient det.» Noen ganger hørte jeg frøknene Donny tale om hvor regelmessig regningene mine blev betalt. Et par ganger om året skrev jeg et lignende brev, og fikk nøiaktig samme svaret. Seks stille år hadde jeg tilbragt i Greenleaf, da jeg en novembermorgen mottok dette brevet: <small> {{høyre|Old Square, Lincolns Inn.}} Frøken, <center>Jarndyce og Jarndyce.</center> Vår klient mr. Jarndyce er nu i stand til å motta i sitt hus ifølge en bestemmelse av kanslerretten, en myndling under kanslerretten i dette tilfellet, som han ønsker å sikre en passende selskapsdame, og beordrer oss derfor å meddele Dem at han vil glede sig ved Deres tjenester i nevnte egenskap. Vi har ordnet det sånn at De kan reise fritt med klokken </small><noinclude><references/></noinclude> kiq6f44aeg2722tgujqplelu22hjk0g 104 103426 264992 253533 2025-07-08T16:18:04Z Øystein Tvede 3938 264992 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude><small> åtte-vognen fra Reading mandags morgen førstkommende til Hvite Hest kjeller, Piccadilly, London, der en av kontoristene våre vil vente Dem og føre Dem til vårt kontor. {{høyre|<poem> Vi er, frøken, Deres ærbødige Kenge og Carboy. </poem>}} Miss Esther Summerson.</small> Å, aldri, aldri, aldri skal jeg glemme den bevegelse dette brevet skapte i huset! Det var så kjærlig av dem å bry sig så meget om mig; det var så vennlig og fint av denne faren som ikke hadde glemt mig, å gjøre min foreldreløse livsgang så jevn og lett, og ha bøid så mange unge sinn mot mig at jeg næsten ikke kunde bære det, så hjertet mitt næsten kunde briste av henrykkelse. Brevet gav mig bare fem dagers varsel for flytningen min. Hvert minutt kom med nye beviser for kjærlighet og godhet; og da den siste morgen kom, førte de mig gjennem alle værelsene, så jeg fikk se dem for siste gang. Noen ropte: «Esther, kjære, si farvel til mig her ved sengen min, der du første gang talte så vennlig til mig!» Andre bad mig bare skrive navnet mitt, «med kjærligste hilsen fra Esther.» Så flokket de sig rundt mig alle sammen med avskjedsgavene sine, klynget sig til mig, gråt og ropte: «Hvad skal vi gjøre når du reiser fra oss, kjære, kjære Esther!» Og da jeg forsøkte å si dem hvor overbærende og hvor gode de hadde vært mot mig alle sammen, og hvor jeg velsignet dem og takket dem hver eneste en – å, hvor fullt var ikke mitt hjerte da! Og da de to søstrene Donny sørget like meget som den minste av dem, og da tjenestepiken sa: «Gud velsigne Dem, frøken, hvor De vanker!» – og da den stygge lamme gamle gartneren som jeg trodde knapt hadde lagt merke til mig alle disse årene, kom pesende efter vognen for å gi mig en liten bukett granier og sa til mig at jeg hadde vært hans øines lys – virkelig, den gamle mannen sa det! – å, hvor fullt var ikke mitt hjerte da! Men jeg betenkte mig naturligvis snart; jeg måtte jo ikke komme med tårer i øinene dit jeg skulde, efter alt det<noinclude><references/></noinclude> 6jstrxvvtn3zoqg1p9qscc3degdigom 104 103434 264993 253147 2025-07-08T17:38:37Z Øystein Tvede 3938 264993 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{sp|FJERDE KAPITEL}}}} {{c|Teleskopisk filantropi.}} Vi skulde tilbringe natten, sa mr. Kenge til oss da vi kom til rummet hans, hos mrs. Jellyby; og så vendte han sig til mig og sa han gikk ut fra jeg visste hvem mrs. Jellyby var. «Jeg gjør virkelig ikke det,» svarte jeg. «Kanskje mr. Carstone — eller miss Clare —» Men nei; de visste ikke noen ting om mrs. Jellyby. «Nå, virkelig! Mrs. Jellyby,» sa mr. Kenge, han stod med ryggen mot ilden, og lot øinene fare over det støvete kaminteppet som mrs. Jellybys biografi stod der, «er en dame med meget utpreget karakterstyrke; hun vier sig helt til offentligheten. Hun har vidd sig til en utstrakt mengde offentlige emner, til forskjellige tider; for tiden – til noe annet tiltrekker henne – har hun vidd sig til emnet Afrika, med særskilt henblikk på kaffebusken – og de innfødte – og den heldige nybyggervirksomhet på breddene av de afrikanske elvene av vår overflødige befolkning hjemme. Mr. Jarndyce ønsker å hjelpe til ved hvert arbeide som kan ansees for et godt arbeide; han er meget søkt av filantropene; og jeg tror han har en høi mening om mrs. Jellyby.» Mr. Kenge rettet på kraven sin og så på oss. «Og mr. Jellyby, sir?» antydet Richard. «Å! – mr. Jellyby,» sa mr. Kenge, «han er – hm! – jeg vet ikke om jeg kan beskrive ham bedre for dere enn ved å si at han er mrs. Jellybys mann.» «Et ingenting, sir?» sa Richard med et pussig blikk. «Jeg sier ikke det,» svarte mr. Kenge alvorlig. «Jeg kan virkelig ikke si det; for jeg vet ikke noen ting om mr.<noinclude><references/></noinclude> 4su11xtdmxg1st12isf6fwp6s09verg 104 103435 264994 253606 2025-07-08T17:39:14Z Øystein Tvede 3938 264994 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Jellyby. Så vidt jeg vet har jeg aldri hatt den fornøielse å møte mr. Jellyby. Han kan være en meget høitstående mann; men han er så å si slukt – slukt – av de mer strålende egenskaper til sin hustru.» Mr. Kenge fortalte oss videre at siden veien til Bleak House vilde blitt svært lang, hadde mr. Jarndyce selv foreslått denne ordning. Det vilde komme en vogn til mrs. Jellyby og kjøre oss ut av byen i morgen tidlig. Så ringte han på en liten klokke, og den unge herren kom inn. Mr. Kenge tiltalte ham med navnet Guppy og spurte ham om miss Summersons kofferter og den øvrige bagasjen var blitt «sendt til sitt sted.» Mr. Guppy sa ja, det var alt sendt til sitt sted, og en vogn ventet på å ta oss med til vårt sted også, så snart vi vilde. «Så står det bare tilbake for mig,» sa mr. Kenge og tok dem i hånden, «å uttrykke min levende tilfredshet – farvel, miss Clare! – med den ordning denne dagen har avgjort, og mitt – farvel, miss Summerson! – levende håp at det vil føre til den lykke, den – gleder mig å ha fått den ære å gjøre Deres bekjentskap, mr. Carstone! – den velferd, de fordeler på alle måter som dere alle kan ønske dere! Guppy, følg selskapet trygt frem!» «Hvor er det, mr. Guppy?» sa Richard da vi gikk nedover trappen. «Ingen avstand,» sa mr. Guppy; «rundt hjørnet Tharies Inn, vet De.» «Jeg kan ikke si jeg vet det, for jeg kommer fra Winchester, og er fremmed i London.» «Bare rundt hjørnet,» sa mr. Guppy. «Vi bare skvetter op Chansery Lane, og stikker forbi Holborn, og så er vi der, på fire minutter på prikken. Dette er noe særsynt for London ''nu'', ikke sant, frøken?» Han tyktes rent glede sig over det på mine vegne. «Tåken er virkelig svært tett,» sa jeg. «Ikke så jeg tror det generer Dem likevel,» sa mr. Guppy, han slo vogntrinet op. «Tvert imot, den synes gjøre Dem godt, frøken, å dømme efter Deres utseende.» Jeg visste han mente det bare godt med å gi mig denne kompliment, så jeg lo til mig selv fordi jeg rødmet ved den, da han hadde lukket døren og krabbet op på bukken;<noinclude><references/></noinclude> qmxam8isk4yf7i78ah1n02ocztuksxz 104 103666 264962 254484 2025-07-08T12:29:35Z Øystein Tvede 3938 264962 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>å forlove sig, vet jeg ikke; men de fikk iallfall denne gang ikke anledning til å veksle ti ord. «Min kjære,» sa mr. Turveyedrop til sønnen, «vet du hvad klokken er?» «Nei, far.» Sønnen hadde ikke ur. Faren hadde et vakkert et av gull; det tok han frem med en mine som var et eksempel for menneskeheten. «Min sønn,» sa han; «klokken er to. Husk skolen din i Kensington klokken tre.» «Det er tid nok for mig, far,» sa Prins. «Jeg kan ta en bit middagsmat stående, og sette avsted.» «Min kjære gutt,» sa faren, «du må være svært snar. Du finner det kolde fårekjøttet på bordet.» «Takk, far. Går ''du'' nu, far?» «Ja, min kjære. Jeg antar,» sa mr. Turveyedrop, han lukket øinene og hevet skuldrene med beskjeden selvbevissthet, «at jeg som vanlig må vise mig i byen.» «Det er best du spiser komfortabelt ute noen steder,» sa sønnen. «Mitt kjære barn, det er tanken min. Jeg tar mitt vesle måltid, tenker jeg, i Det franske hus i Opera-kolonnaden.» «Det er rett. Farvel, far!» sa Prins og trykte hans hånd. «Farvel, min sønn. Gud velsigne dig!» Mr. Turveyedrop sa dette på rent from måte, og det syntes gjøre sønnen godt. Da han skiltes fra ham, var han så glad for ham, så plikttro mot ham, og så stolt av ham at jeg næsten følte det som en uvennlighet mot den unge mannen ikke å være i stand til å tro blindt på den gamle. De få øieblikk Prins kunde avse til å si farvel til oss, forøket mitt gunstige inntrykk av den næsten barnslige karakteren hans. Jeg likte ham og følte medlidenhet med ham da han stakk den vesle felen sin i lommen — og med den sin lyst til å bli en liten stund sammen med Caddy — og gikk godlyndt til det kolde fårekjøttet sitt og til skolen sin i Kensington; så jeg følte knapt mindre vrede mot far hans enn den gamle damen med oppasseransiktet. Faren åpnet døren for oss og lukket oss ut på en måte, må jeg innrømme, som var hans strålende original verdig.<noinclude><references/></noinclude> 5265n596fjeegglrfgrys4vprvaqus1 104 103679 264963 253303 2025-07-08T12:36:13Z Øystein Tvede 3938 264963 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> «Min kjære Jarndyce,» svarte han, «De forbauser mig. De tar slakterens standpunkt. En slakter jeg en gang handlet med tok nøiaktig det standpunkt. Han sier: Sir, hvorfor spiser De lammekjøtt til atten pence pundet? — Hvorfor jeg spiser lammekjøtt til atten pence pundet, min hederlige venn? sier jeg, naturlig nok forbauset over spørsmålet. Fordi jeg liker lammekjøtt! — Dette var for så vidt overbevisende. — Nuvel, sir, sier han, jeg ønsker jeg hadde tenkt på lammet som De tenker på pengene! — Min gode mann, sa jeg, jeg ber, la oss tenke som fornuftsvesener. Hvordan kunde det gått til? Det er umulig. De ''hadde'' lammet, og jeg har ''ikke'' pengene. De kunde virkelig ikke tenkt på lammet uten å sende det, men jeg kan virkelig tenke på pengene uten å betale det. — Han kunde ikke svare et ord. Og dermed sluttet den saken.» «Gikk han ikke rettens vei?» spurte min formynder. «Jo, han gikk rettens vei,» sa mr. Skimpole. «Men til der blev han drevet av vrede og ikke av fornuft. Vreden minner mig om Boythorn. Han skriver til mig at De og damene har lovt ham et kort besøk i ungkarshjemmet hans i Lincolnshire.» «Han er en stor favoritt hos pikene mine,» sa mr. Jarndyce, «og jeg har lovt det for deres skyld.» «Naturen har glemt å nyansere ham, tror jeg?» sa mr. Skimpole til Ada og mig. «Litt for støiende — som havet? Litt for voldsom — lik en okse som har satt sig i hoder at alle farver er skarlagensrøde? Men jeg innrømmer det er en slags sleggedyd i ham.» Det vilde forundret mig om disse to hadde kunnet tenke noe særlig høit om hverandre; mr. Boythorn som la så stor vekt på så mange ting, og mr. Skimpole som brydde sig så lite om alt. Dessuten hadde jeg lagt merke til at mr. Boythorn mer enn én gang hadde vært på nippet til å bryte ut i en eller annen sterk formening når mr. Skimpole blev nevnt. Naturligvis sa jeg som Ada bare at vi hadde hatt stor hygge av ham. «Han har irritert mig,» sa mr. Skimpole; «og dersom et barn kan betro sig til sånne hender — og det er vedkommende barn i dette tilfelle opmuntret til å gjøre av to skytsenglers forente omhu — så tar jeg med. Han<noinclude><references/></noinclude> qewj525esah3oa4y00evoowbr123oaa 104 103682 264964 253704 2025-07-08T12:37:42Z Øystein Tvede 3938 264964 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Jeg så på nøkkelen og så på henne; men hun tok det for gitt at jeg visste hvad jeg skulde gjøre med den. Da den bare kunde være ment til barnas dør, spurte jeg ikke mer, men gikk ut igjen og viste veien op de mørke trappene. Vi gikk så stille vi kunde; men fire i følge som vi var, gjorde vi da litt støi på de gamle fjelene; og da vi kom til tredje etasje, fant vi at vi hadde forstyrret en mann' som stod der og så ut av værelset sitt. «Er det Gridley dere søker?» sa han og glodde vredt på mig. «Nei, sir,» sa jeg; «jeg skal høiere op.» Han så på Ada, og på mr. Jarndyce, og på mr. Skimpole, med samme vrede blikket på hver i rekkefølge som de passerte forbi ham og fulgte mig. Mr. Jarndyce hilste og sa god dag. «God dag!» svarte han brått og vilt. Han var en høi, gusten mann, sliten og med dype rynker i ansiktet og fremstående øine. Han så stridslysten ut, og hadde et grettent irritabelt vesen, og da hans skikkelse var svær og kraftfull, om enn tydeligvis i nedgang, så skremte han mig rent. Han hadde en penn i hånden, og i det |limt jeg fikk av værelset hans da jeg gikk forbi det, så jeg det var papiravfall utover det alle steder. Vi lot ham stå der og gikk op til det øverste værelset. Jeg banket på døren, og en tynn gnellende stemme der inne sa: «Vi er innestengt. Mrs. Blinder har nøkkelen.» Jeg stakk nøkkelen i nøkkelhullet og åpnet døren. Det var et fattigslig rum, med skråtak og svært få møbler; her fant vi et lite gryn av en gutt på en fem seks år, som stelte og bysset et tungt barn på atten måneder. Der var ikke ila, enda været var koldt; begge barna var svøpt inn i noen fattigslige sjaler og tepper; men klærne deres gav ikke mer varme enn nesene deres så røde og forfrosne ut, og de selv hukte sig sammen der gutten gikk frem og tilbake og bysset spebarnet. «Hvem har låst dere inne?» spurte vi. «Charley,» sa gutten, han stoppet og stirret på oss. «Er Charley bror din?» «Nei. Hun er søster min, Charlotte. Far kalte henne Charley.» «Er det mange flere av dere foruten Charley?»<noinclude><references/></noinclude> 1hagl4acjxugbxpuho7vg2401itcqpq 104 103712 264965 253322 2025-07-08T12:43:20Z Øystein Tvede 3938 264965 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Jeg gjorde et mistak; vi kan alle gjøre mistak; jeg vil ikke gjøre det mer, og jeg skal bli en jurist en ikke ofte ser maken til. Det vil si, vet du,» sa Richard og slapper av i tvil, «om det virkelig er umaken verdt å skape sånn forvirring for ingen ting spesielt!» Dette førte til at vi sa meget alvorlig alt det vi hadde sagt, Og at vi kom så omtrent til samme slutning. Men vi rådet ham så sterkt til å være åpen og ærlig mot mr. Jarndyce, og hans lynde var også av naturen så imot alt fordulgt, at han søkte ham — og tok oss med sig — straks, og talte bent ut til ham. «Rick,» sa min formynder, da han hadde hørt opmerksomt på ham, «vi kan trekke oss tilbake med ære, og vi gjør det. Men vi må passe nøie på — for vår kusines skyld, Rick, for vår kusines skyld — at vi ikke gjør flere sånne mistak. Derfor vil vi i spørsmålet om jusen ha en god prøvetid før vi avgjør det. Vi vil se oss for før vi hopper, og vi vil ta oss god tid til det.» Richards energi var av det bråe slaget så han vilde helst ha gått til mr. Kenges kontor i denne stund og gått i lære hos ham på stedet. Men han gav sig likevel med godt humør for de forsiktighetsregler vi så klart hadde vist ham å være nødvendig, og slo sig til ro med å sette sig blandt oss i sitt lyseste humør og talte som det eneste mål han fra barndommen av hadde satt sig i livet var dette ene han nu hadde i sinne. Min formynder var meget snild og hjertelig mot ham, men nokså alvorlig, nok til å få Ada til å si da Richard gikk, og vi var på vei til soveværelsene våre: «Fetter John, jeg håper du ikke tenker ringere om Richard?» «Nei, min kjære,» sa han. «For det var meget naturlig at Richard skulde ta feil I en sånn vanskelig sak. Det er ikke noe uvanlig.» «Nei, nei, min kjære,» sa han. «Se ikke så ulykkelig ut!» «Å, jeg er ikke ulykkelig, fetter John!» sa Ada og smilte muntert med hånden på skulderen hans. «Men jeg skulde vært litt ulykkelig dersom du tenkte ringere om Richard.»<noinclude><references/></noinclude> 95z42c2mlwxvvv8sb2ni0x2i1pehoi0 104 103717 264966 252647 2025-07-08T12:45:30Z Øystein Tvede 3938 264966 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>mig selv: «Ikke noe som ''du'' så lett kunde forstå?» Nei, det var sant. Jeg forstod det ikke. Ikke i mange, mange dager. «Ta et faderlig godnatt, min kjære,» sa han og kysste mig på pannen, «og så til sengs! Dette er sene timer til arbeide og tenking. Du gjør det for oss alle hele dagen lang, vesle husholderske!» Jeg hverken arbeidet eller tenkte mer den kvelden. Jeg åpnet mitt takknemlige hjerte for Gud for hans forsyn for mig, og falt i søvn. Vi fikk en gjest næste dag. Mr. Allan Woodcourt kom. Han kom for å si farvel til oss; han hadde avtalt å gjøre det før. Han skulde til China og til India som læge på et skib. Han skulde bli borte lenge, lenge. Jeg tror eller jeg vet, at han ikke var rik. Alt hans mor, som var enke, kunde avsett var gått med til hans utdannelse. Hans yrke gav ikke flotte inntekter, ung som han var og uten forbindelser i London, og enda han var i virksomhet natt og dag hos mangfoldige fattige mennesker og utførte vidundere av godhet og dyktighet for dem, tjente han svært lite penger ved det. Han var syv år eldre enn mig. Ikke så jeg behøver nevne det, for det synes knapt høre til noen steder. Jeg tror — det vil si han fortalte oss — at han hadde praktisert i en tre fire år, og at hadde han kunnet håpe å stri sig gjennem en tre fire år til, vilde han ikke gjort denne reisen. Men han hadde ikke formue eller private midler, og derfor tok han ut. Han hadde vært på besøk hos oss flere ganger før. Vi syntes det var leit han skulde reise bort. For han hadde godt ry i sin videnskap blandt dem som kjente den best, og noen av de største menn i den hadde en hø: mening om ham. Da han kom for å si farvel, hadde han sin mor med for første gang. Hun var en vakker gammel dame med klare sorte øine; men hun syntes svært stolt. Hun kom fra Wales, og hadde for lang, lang tid siden hatt en fremragende person blandt sine forfedre ved navn Morgan ap-Kerrig — fra et eller annet sted som hørtes ut som Gimlet eller noe sånt. Han var den mest fornemme person som noen gang hadde vært kjent, og alle<noinclude><references/></noinclude> 4sbaqgey844mlhcut4f929gue4099zg 104 103729 264967 253370 2025-07-08T12:49:47Z Øystein Tvede 3938 264967 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>min gudmor; ja, helt tilbake til de dager da jeg stod på tå for å klæ mig fremfor det vesle speilet mitt efter jeg hadde klædd på dukken min. Og dette enda jeg aldri hadde sett denne dames ansikt før i hele mitt liv — jeg var helt viss på det — absolutt viss. Det var lett å vite at den ceremoniøse, giktsvake, gråhårede herren, den eneste som foruten henne var i den store kirkestolen, var sir Leicester Dedlock; og at damen var lady Dedlock. Men hvorfor ansiktet hennes på en forvirret måte skulde være som et splintret speil for mig, der jeg så stumper av gamle minner, og hvorfor jeg skulde være så ophisset og brydd — for det var jeg stadig — ved tilfeldig å ha møtt blikket hennes, det kunde jeg ikke tenke mig. Jeg følte det var en meningsløs svakhet hos mig, og forsøkte å overvinne den ved å høre på ordene som blev sagt. Underlig nok syntes jeg plutselig at jeg ikke hørte dem sagt med tekstleserens stemme, men med min gudmors som jeg husket så godt. Dette fikk mig til å tenke på om lady Dedlocks ansikt tilfeldigvis lignet min gudmors. Det kunde være det gjorde det, litt; men uttrykket var så forskjellig, og den strenge viljen som hadde arbeidet i min gudmors ansikt, lik været i klippene, var så komplett borte fra ansiktet fremfor mig at det kunde ikke vært den likheten som hadde slått mig. Heller ikke kjente jeg det hovmod og den overlegenhet som særpreget lady Dedlocks ansikt igjen fra noe annet. Og likevel tyktes ''jeg — jeg'', vesle Esther Summerson, barnet som levde sitt liv i ensomhet og som ingen glede hadde ved sin fødselsdag — jeg tyktes stige op fremfor mine egne øine, manet frem av fortiden ved en eller annen makt hos denne fasjonable dame, som jeg ikke bare ikke kunde tenke mig jeg ikke hadde sett før, men som jeg fullstendig sikkert visste jeg aldri hadde sett før i denne stund. Det fikk mig til å skjelve sånn at jeg følte mig ille ved fordi den franske kammerpiken betraktet mig, enda jeg visste hun hadde stirret skarpt rundt sig helt siden hun kom inn i kirken. Efter hvert, om enn langsomt, vant jeg over denne underlige bevegelsen i mitt sinn.<noinclude><references/></noinclude> lucdop9sjodpbzzotmdckq0x06nrsut 104 103745 264969 253390 2025-07-08T12:54:40Z Øystein Tvede 3938 264969 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>sig til dette som skomakervoks, eller det er noe utenom det vanlige her som slår alt annet Kenge og Carboy har hatt noen befatning med.» Mrs. Chadband hvisker til mrs. Snagsby, som roper: «De sier ikke det!» «I mange år,» svarer mrs. Chadband. «Har kjent Kenge og Carboys forretning i mange år,» forklarer mrs. Snagsby triumferende for mr. Guppy. «Mrs. Chadband — denne herres hustru — pastor mr. Chadband.» «Å, virkelig!» sier mr. Guppy. «Før jeg blev gift med min nuværende mann,» sier mrs. Chadband. «Var De part i noe, true?» siler mr. Guppy og flytter kryssforhøret over på henne. «Nei.» «Ikke part i noen ting, frue?» sier mr. Guppy. Mrs. Chadband ryster på hodet. «Kanskje De kjente noen som er part i noe, frue?» sier mr. Guppy som ikke liker noe bedre enn å forme sin konversasjon efter juridiske prinsipper. «Ikke akkurat det heller,» svarer mrs. Chadband og nyter spøken med et hårdt smil. «Ikke akkurat det heller!» gjentar mr. Guppy. «Meget vel. Undskyld, frue, var det en dame av Deres bekjentskap som hadde noen transaksjoner med Kenge og Carboy, eller var det en herre av Deres bekjentskap? Gi Dem tid, frue. Vi kommer til det straks. Mann eller kvinne, frue?» «Ingen av delene,» sier mrs. Chadband som før. «Å, et barn!» sier mr. Guppy, og gir den beundrende mrs. Snagsby det riktige profesjonelle blikk engelske jurymenn får. «Nu, frue, vilde De kanskje ha den godhet å si oss ''hvilket'' barn?» «De har truffet det til slutt, sir,» sier mrs. Chadband. «Nuvel, sir; det var før Deres tid, rimeligvis, efter Deres utseende å dømme. Jeg fikk i min varetekt et barn ved navn Esther Summerson, som blev sendt ut i livet av herrene Kenge og Carboy.» «Miss Summerson, frue!» ropte mr. Guppy, ophisset.<noinclude><references/></noinclude> tp9jbif5q3vujq602t57v5zqmuapmpu 104 103749 264970 254153 2025-07-08T12:57:11Z Øystein Tvede 3938 264970 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>melt lem på retten. Det blir spøkende sagt at han er for elsket i en dame i en sigarbutikk i nærheten av Chancery Låne, og at han for hennes skyld har brutt med en annen dame han har vært forlovet med i noen år. Han er et byprodukt, liten og med vissent ansikt; men en kan se ham på adskillig avstand på grunn av den høie hatten hans. Å bli en Guppy er hans store ærgjerrighet. Han klær sig som denne herren, taler som ham, går som ham, bygger alt på ham. Han blir beæret med mr. Guppys særlige fortrolighet, og ut av sin dype erfaring gir han ham nu og da råd i vanskelige spørsmål i privat livet. Mr. Guppy har hengt ut av vinduet hele morgenen, efter han har prøvd alle stolene den ene efter den andre og ikke funnet noen av dem makelig, og efter han flere ganger har stukket hodet inn i jernskapet for å kjøle det. Mr. Smallweed er to ganger blitt sendt avsted efter skummende drikker, og har to ganger blandet dem i to officielle glass og rotet dem sammen med linjalen. Mr. Guppy gir mr. Smallweed noe å gruble på ved å si at jo mer en drikker, jo mer en tørster, og støtter hodet mot vinduskarmen i håpløst smektende tilstand. Mens han sånn ser ut i skyggen i Old Square, Lincoln Inn, blir mr. Guppy var et kinnskjegg som dukker frem av den overbygde spasergangen der nede og vender sig i retning av ansiktet hans. Samtidig høres en lav fløite tone, og en dempet stemme roper: «Hipp! Guppy!» «Nå, det er da ikke sant?» sier mr. Guppy og våkner. «Small, her er Jobling!» Small ser også ut av vinduet og nikker til Jobling. «Hvor dukker du op fra?» spør mr. Guppy. «Fra handelsgartneriene nede ved Deptford. Jeg holder det ikke ut lenger. Jeg må la mig hverve. Hør her! ― jeg skulde ønske du vilde låne mig en halvkrone. På min ære, ieg er sulten.» Jobling ser sulten ut og ser ellers ut som han har gått i frø i handelsgartneriene ved Deptford. «Hør her! ― kast ned den halvkronen om du har en til overs. Jeg må få mig litt middag.» «Vil du være med mig og spise middag?» sier mr.<noinclude><references/></noinclude> nrcx7tmmyl2ffo47qi7qgpj2l14ao6y 104 103755 264971 252687 2025-07-08T12:58:30Z Øystein Tvede 3938 264971 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Mr. Smallweed nikker og synes være rent lysten på bli tatt i ed. «Nu, mine herrer jurymenn,» sier mr. Guppy; «jeg mener, nu, Jobling — en kan si dette er et tarvelig levebrød. Innrømmet. Men det er bedre enn ingenting, og bedre en å la sig hverve. Du behøver tid. Disse siste affærene må få tid til å blåse over. Du kunde leve gjennem den på dårligere betingelser enn ved å skrive for Snagsby.» Mr. Jobling vil avbryte, men den kloke mr. Smallweed stopper ham ved å hoste tørt og si. «Hm! Shakespeare!» «Det er to grener i denne saken, Jobling,» sier mr. Guppy. «Dette er den første. Jeg kommer nu til den annen. Du kjenner Krook, lordkansleren. Hør nu, Jobling,» sier mr. Guppy med sin opmuntrende kryssforhørstemme, «jeg tror du kjenner Krook, lordkansleren?» «Jeg kjenner ham av utseende,» sier mr. Jobling. «Du kjenner ham av utseende. Meget godt. Og du kjenner vesle Flite?» «Alle kjenner henne,» sier mr. Jobling. «Alle kjenner henne. ''Meget'' godt. Nu har det hørt til mine plikter i den senere tid å betale Flite en viss sum om uken, og trekke fra den husleien hennes, som jeg ifølge ordre betaler til Krook selv som regel i hennes nærvær. Dette har bragt mig i forbindelse med Krook og til å kjenne huset og vanene hans. Jeg vet han har et værelse å leie ut. Du kan bo der for en svært liten husleie og under hvilket navn du vil, og så stille som du var hundre mil borte. Han spør ikke om noen ting, og han tar mot dig som leieboer på et ord fra mig — før klokken slår om du vil. Og jeg skal si dig én ting, Jobling; han er en riktig artig gammel fyr — går og roter i papirsøppelet sitt og grubler og strever med å lære sig å lese og skrive, uten å komme noen vei med det, så vidt jeg forstår. Han er en høist besynderlig gammel fyr ja. Jeg vet ikke om det ikke vilde være umaken verdt å passe på ham litt.» «Du mener ikke —?» begynte mr. Jobling. «Jeg mener,» svarer mr. Guppy og drar på skuldrene<noinclude><references/></noinclude> q9vv7ekxvcpqevci31py2nxw54204wa 104 103756 264972 252688 2025-07-08T12:59:21Z Øystein Tvede 3938 264972 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>med klædelig beskjedenhet, «at jeg forstår ham ikke. Jeg vender mig til vår felles venn Smallweed om han ikke har hørt mig si jeg ikke forstår ham.» Mr. Smallweed avlegger sitt vidnesbyrd: «Noen få ganger!» «Jeg har sett litt av profesjonen og litt av livet, Tony,» sier mr. Guppy; «og det er sjelden jeg ikke forstår en mann, mer eller mindre. Men sånt et gammelt kort som dette, så lur og slu og hemmelighetsfull — enda jeg tror han aldri er edru — har jeg aldri truffet på. Nu må han være temmelig gammel, vet du; og han ar ikke en sjel hos sig, og folk tror han er umåtelig rik; og om han er smugler eller heler eller ulovlig pantelåner, så kunde det kanskje lønne sig for dig å få noe kjennskap til ham. Jeg skjønner ikke hvorfor å ikke skulde ta på dig det når alt annet passer.» Mr. Jobling, mr. Guppy og mr. Smallweed støtter alle tre albuene på bordet og haken på hendene og ser op i loftet. Om en stund drikker de alle tre, lener si langsomt bakover, stikker hendene i lommen og ser på hverandre. «Hadde jeg bare hatt den energi jeg før hadde, Tony!» sier mr. Guppy og sukker. «Men det er strenger i menneskesinnet.» Mr. Guppy slutter med å overdra affæren til mr. Jobling og meddele ham at i ferietiden da alt er så slapt, vil hans pengepung stå til hans rådighet «inntil en tre, fire, eller endog fem pund. «For det skal aldri kunne sies,» tilføier mr. Guppy med eftertrykk, «at William Guppy noen gang vendte ryggen til en venn!» Dette er et forslag så rent i blinken at mr. Jobling sier beveget: «Guppy, du er en knopp — din hånd!» Mr. Guppy rekker den frem og sier: «Jobling, gutten min, der er den!» Mr. Guppy svarer: «Jobling, vi har det.» Så trykker de hverandres hender, og mr. Jobling sier med følelse: «Takk, Guppy; jeg vet ikke om jeg ikke tar et glass til for gammelt kjennskaps skyld.» «Krooks siste leieboer døde der,» sier mr. Guppy likesom tilfeldig. «Du sier ikke det!» sier mr. Jobling.<noinclude><references/></noinclude> ifwf9hp9udd3onowlblcrcofpysz4bq 104 103761 264973 253456 2025-07-08T13:01:49Z Øystein Tvede 3938 264973 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{sp|ENOGTYVENDE KAPITEL}}}} {{c|Familien Smallweed}} I et nokså uskjønt og uflidd strøk, enda et av høidedragene bærer navnet «Gledesberget», tilbringer alven Smallweed, døpt Bartholomæus, kjent ved den hjemlige arne som Bart, den begrensede tid kontoret ikke har krav på. Han bor i en liten trang gate, alltid ødslig, skyggemørk og trist, tett muret inn til alle sider som en grav, men der det likevel ennu finnes en stump av et gammelt skogstre, som ennu dufter så frisk av natur som Smallweed av ungdom. Det har i flere generasjoner vært bare et barn i Smallweed-familien. Små gamle menn og kvinner har det vært, men ikke noe barn, før mr. Smallweeds bestemor som ennu lever, blev åndssvak og gikk, for første gang, i barndommen. Med sånne barnslige ting som total mangel på sanseevne, hukommelse, forstand og interesse, og en ustanselig tilbøielighet til å falle i søvn over ilden og inni den, har mr. Smallweeds bestemor uten tvil lyst op i familien. Mr. Smallweeds bestefar hører også med i laget. Han er fullstendig hjelpeløs både med sine nedre og øvre lemmer; men hans ånd er makeløs. Den råder like godt som noen gang over de fire regningsarter og en viss liten samling av de største fakta. Alt mr. Smallweeds bestefar noen gang gjemte i sitt sinn var en larve først og blev en larve til sist. I hele sitt liv har han aldri fostret en eneste sommerfugl. Faren til denne hyggelige bestefaren var en hårdhudet, tobent, pengeglupsk art edderkopp som spant sine nett til å fange uforsiktige fluer og skjulte sig i huler til de<noinclude><references/></noinclude> re2txxgxh62dtxlcj5llj3n3emnq0ww 104 103763 264974 252694 2025-07-08T13:02:50Z Øystein Tvede 3938 264974 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>«Ti minutter!» roper Judy. «Hå!» sier bestefar Smallweed. «Ti minutter!» Bestemor Smallweed har sittet og mumlet og rystet på hodet til brandføttene sine; nu da hun hører tall bli nevnt, setter hun det straks i forbindelse med penger og skriker som en skrekkelig gammel papegøie uten fjær: «Ti tipundsedler!» Bestefar Smallweed kaster øieblikkelig puten mot henne. «Pokker ta dig! — ti still!» sier den gode gamle mannen. Og så sitter Fag. hans livsledsagerinne like overfor hverandre i bærestolene sine lik et par skiltvakter glemt på deres post av den sorte sersjanten, døden. Judy er et modig medlem i forbundet. Hun er så utvilsomt søsteren til mr. Smallweed den yngre at de to knadd sammen til ett knapt vilde utgjort en ung person av middels størrelse; hun er et sånt briljant eksempel på familielikheten med apearten, at hun, klædd i stripet drakt og lue, godt kunde spasert omkring på en lirekasse uten å få folk til å si hun var noe uvanlig. Judy har aldri eid en dukke, aldri vært med i lek. Et par ganger kom hun med i barneflokken da hun var en ti år gammel; men barna kunde ikke med Judy, og Judy kunde ikke med barna. Hun var som et dyr av en annen art, og de forsøkte hverandre gjensidig. Det er meget tvilsomt om Judy kjenner til å le. Hun har så sjelden sett det utført, at hun knapt har noen forestilling om hvad en ungdomsfrisk latter er for noe. Sånn er Judy. Og tvillingbroren hennes kunde ikke fått en topp til å snurre om det gjaldt hans liv. Han vet ikke mer om kjempen i eventyret eller Sinbad Sjøfarer enn om folk på stjernene. Han kunde like lite hoppe bukk eller slå ball som å bli til en bukk eller et balltre selv. Men han er da bedre stillet enn søsteren likevel, da det jo har åpnet sig en lysning innover hans trange verden fra de videre regioner som ligger innom mr. Guppys synsvidde. Derav hans beundring for og kapping med denne strålende trollmannen. Judy får tebrettet til å klinge som en gongong da hun setter det på bordet og ordner koppene og skålene.<noinclude><references/></noinclude> ngrz9prqd039xio7715e8cxbosv2wxr 104 103765 264975 253460 2025-07-08T13:03:42Z Øystein Tvede 3938 264975 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> «Javisst, javisst, Bart!» sier bestemor Smallweed. «Her er du, he?» «Her er jeg ja,» sier Bart. «Vært ute sammen med din venn igjen, Bart?» Små nikk. «Spist på hans bekostning, Bart?» Små nikk igjen. «Det er rett. Lev på hans bekostning så meget du kan og la hans tåpelige eksempel være dig en advarsel. Det gagn kan en ha av en sånn venn. Det eneste gagnet også,» sier den ærverdige vismannen. Sønnesønnen nikker og blunker og setter sig til tebordet. De. fire gamle ansiktene svever så over tekoppene som et selskap av spøkelsesaktige englehoder. «Ja, ja,» sier den gode gamle herren, «det er det rådet far din vilde ha gitt dig, Bart. Du har aldri sett din far. Og det er riktig synd. Han var min ekte sønn. En utmerket bokholder, og døde for femten år siden.» Mrs. Smallweed fulgte sitt vanlige instinkt og bryter ut: «Femten hundre pund. Femten hundre pund i en sort eske, femten hundre pund låst inne, femten hundre pund stukket til side og skjult!» Den verdige ektemannen hen nes legger øieblikkelig fra sig smørbrødet og fyrer av puten mot henne, knuser henne mot stolryggen hennes og faller utmattet tilbake mot sin egen. Men dette er så vanlig i Smallweed-familien at det ikke gjør noe inntrykk. Den gamle herren blir bare rystet og får fjæren trukket op i sig igjen, puten blir lagt på sin vanlige plass ved siden av ham, og den gamle fruen får koppen satt så noenlunde til rette og sig selv i stolen igjen, ferdig til å bli slått over ende som en kile. Det går noen tid før den gamle herren er kjølnet av så han orker fortsette forelesningen sin, og da blander han den op med forskjellige opbyggelige bemerkninger til livsledsagerinnen sin, som ikke enser noe og bare med deler sig til brandføttene. «Dersom din far, Bart,» sier bestefar, «hadde levd lenger, kunde han blitt verd en hel del penger ― din forbistrede skvaldrebøtte! — men just da han hadde begynt å bygge det huset han hadde lagt grunnvollen til<noinclude><references/></noinclude> 7rikdfn636khfeznowrzehkyuiatl9s 104 103781 264976 253471 2025-07-08T13:08:18Z Øystein Tvede 3938 264976 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>sted, og dersom mr. Snagsby ikke har noe imot å følge med mig til Tom Enslig og peke ham ut, kan vi ha ham her på mindre enn et par timer. Jeg kan greie det uten mr. Snagsby naturligvis; men dette er den korteste måten.» «Mr. Bucket er detektiv, Snagsby,» sier sakføreren til forklaring. «Er han det? — jaså?» sier mr. Snagsby, og hårdotten hans har et sterkt hang til å reise sig. «Og dersom De ikke har noe særlig imot å følge mr. Bucket til det omtalte stedet,» fortsatte sakføreren, «vil jeg være Dem takknemlig om De vil gjøre det.» Mr. Snagsby kvier sig et øieblikk; men Bucket skuer helt ned til bunnen I sinnet hans. «Vær ikke redd De skader gutten,» sier han. «De gjør ikke det. Det er all right alt så vidt det angår gutten. Vi tar ham bare med hit og gir ham et par spørsmål, og han får betaling for umaken, og får gå sin vei igjen. Det blir en god jobb for ham. Jeg gir Dem mitt ord på at De skal få se gutten gå her fra uten noe har hendt ham annet enn godt.» «Nuja, mr. Tulkinghorn,» roper mr. Snagsby muntert og overbevist, «når saken står sånn.» «Ja! Og hør nu her, mr. Snagsby,» fortsetter Bucket og tar ham til side, banker ham familiært på brystet og sier fortrolig. «De er en verdensmann, vet De, og en forretningsmann, og en fornuftig mann. Det er De.» «Jeg er Dem så visst takknemlig for Deres gode mening om mig,» svarer mr. Snagsby og hoster beskjedent; «men —» «Jeg har ikke noe imot å si til Dem,» sier Bucket med vinnende åpenhjertighet, «at så vidt jeg kan forstå synes der å være tvil til stede om ikke den døde personen hadde rett til en liten eiendom, og om ikke dette fruentimmeret har drevet et eller annet spill med den eiendommen, forstår De?» «Ål!» sier mr. Snagsby, men ser ikke ut som han forstår noe særlig. «Nuvel, og det De vil,» sier Bucket og banker igjen mr. Snagsby på brystet så hyggelig og beroligende som<noinclude><references/></noinclude> fxnn67luux1ta5cuuc7miny2vhk3jmh 264977 264976 2025-07-08T13:08:32Z Øystein Tvede 3938 264977 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>sted, og dersom mr. Snagsby ikke har noe imot å følge med mig til Tom Enslig og peke ham ut, kan vi ha ham her på mindre enn et par timer. Jeg kan greie det uten mr. Snagsby naturligvis; men dette er den korteste måten.» «Mr. Bucket er detektiv, Snagsby,» sier sakføreren til forklaring. «Er han det? — jaså?» sier mr. Snagsby, og hårdotten hans har et sterkt hang til å reise sig. «Og dersom De ikke har noe særlig imot å følge mr. Bucket til det omtalte stedet,» fortsatte sakføreren, «vil jeg være Dem takknemlig om De vil gjøre det.» Mr. Snagsby kvier sig et øieblikk; men Bucket skuer helt ned til bunnen I sinnet hans. «Vær ikke redd De skader gutten,» sier han. «De gjør ikke det. Det er all right alt så vidt det angår gutten. Vi tar ham bare med hit og gir ham et par spørsmål, og han får betaling for umaken, og får gå sin vei igjen. Det blir en god jobb for ham. Jeg gir Dem mitt ord på at De skal få se gutten gå her fra uten noe har hendt ham annet enn godt.» «Nuja, mr. Tulkinghorn,» roper mr. Snagsby muntert og overbevist, «når saken står sånn.» «Ja! Og hør nu her, mr. Snagsby,» fortsetter Bucket og tar ham til side, banker ham familiært på brystet og sier fortrolig. «De er en verdensmann, vet De, og en forretningsmann, og en fornuftig mann. Det er De.» «Jeg er Dem så visst takknemlig for Deres gode mening om mig,» svarer mr. Snagsby og hoster beskjedent; «men —» «Jeg har ikke noe imot å si til Dem,» sier Bucket med vinnende åpenhjertighet, «at så vidt jeg kan forstå synes der å være tvil til stede om ikke den døde personen hadde rett til en liten eiendom, og om ikke dette fruentimmeret har drevet et eller annet spill med den eiendommen, forstår De?» «Å!» sier mr. Snagsby, men ser ikke ut som han forstår noe særlig. «Nuvel, og det De vil,» sier Bucket og banker igjen mr. Snagsby på brystet så hyggelig og beroligende som<noinclude><references/></noinclude> j8p3wklervuqdaa3g0vaayrgi6ad1vs 104 103782 264978 253472 2025-07-08T13:09:08Z Øystein Tvede 3938 264978 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>før, «det er at hver mann skal få sin rett. Det er det ''De'' vil.» «Sikkert nok,» svarer mr. Snagsby og nikker. «Av denne grunn, og for samtidig å gjøre en tjeneste for en — kaller De det kunde eller klient i Deres forretning?» «Nå, jeg pleier si kunde, jeg for min del,» svarer mr. Snagsby. «Det er rett!» sier mr. Bucket og trykker hans hånd rent kjærlig. «For å gjøre en kunde, en virkelig god kunde, en tjeneste, vil De gå med mig i tillit til Tom Enslig og holde tett med det hele tiden siden og aldri nevne det for noen. Dette er det De vil, så vidt jeg forstår?» «De har rett, sir. De har rett,» sier mr. Snagsby. «Så er hatten Deres her,» svarer den nye vennen hans, rent intimt; «og er De ferdig, så er jeg ferdig.» De forlater mr. Tulkinghorn uten den minste bevegelse på overflaten over hans umåtelige dybder, der han sitter og drikker sin gamle vin; og ut på gaten kommer de. «De kjenner vel ikke en utmerket fyr som heter Gridley, vet jeg?» sier Bucket mens de går nedover trappen i vennskapelig samtale. «Nei,» sier mr. Snagsby fortenkt, «jeg kjenner ingen med det navn. Hvorfor det?» «Ikke for noe særlig,» sier Bucket. «Bare at han har gitt sinnet sitt lov til å løpe løpsk litegrand, så han har truer visse respektable mennesker, og derfor holder sig ute av veien for mig, siden jeg har en arrestordre på ham — og det er da synd at en fornuftig mann gjør noe sånt.» Mens de vandrer fremover, legger Snagsby merke til, som noe nytt, at hvor hurtig de så gikk, så syntes ledsageren hans på en eller annen uforklarlig måte bare å lunte frem så makelig; likeens at hver gang han skulde svinge til høire eller venstre, lot han som han var fast bestemt på å gå bent frem og først i siste øieblikk bråsvingte helt uventet. Nu og da når de passerte en konstabel, merket mr. Snagsby sig at de blev rent fortenkt og åndsfraværende når de nærmet sig hverandre og tyktes<noinclude><references/></noinclude> 5im1j1168bqdfhqqces9j6iwuh1shcs 104 103784 264979 253474 2025-07-08T13:10:28Z Øystein Tvede 3938 264979 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>få mennesker er kjent i Tom Enslig ved noe kristent navn, blir mr. Snagsby alt i ett spurt om han mener «Gulroten», eller «Obersten», eller «Galgen», eller «Unge Meisel», eller «Terrier Tip», eller «Slanken», eller «Murstenen». Mr. Snagsby gjentar sin skildring gang på gang. Det er motstridende meninger om hvem beskrivelsen passer på; men de er stadig like nær. Hver gang mr. Snagsby og ledsagerne hans stopper op, strømmer svermen rundt og rundt, og fra dens lurvete dyp stiger trelske råd op til mr. Bucket. Hver gang de drar videre, forsvinner den og flakser omkring dem opover smug og inni ruiner og bak murer som før. Til slutt finner de et hi, der «Stribukken» holder til om natten; og det påståes at «Stribukken» kanskje er Jo. Bemerkninger utvekslet mellem mr. Snagsby og husets eierinne — et drukkent ansikt svøpt inn i en svart bylt, som flammer ut av en haug filler på gulvet i et hus — fører til den slutning at denne påstanden nok er riktig. «Stribukken» har gått til doktoren for å hente en flaske medisin til en syk kone; men er her øieblikkelig. «Og hvem har vi her i natt?» sier mr. Bucket, han åpner en annen dør og lar blindlykten lyse inn. «To drukne karer, hva'? Og to kvinnfolk? Karene ser spreke nok ut, de,» han tar armen fra ansiktet på de sovende og ser på dem. «Er dette de bra mennene deres, jenten: mine?» «Ja, sir,» svarer den ene av kvinnene. «Det er mennene våre.» «Teglbrennere, hva"?» «Ja, sir.» «Hvad gjør dere her? Dere hører ikke til i London.» «Nei, sir. Vi hører til i Hertfordshire.» «Hvor i Hertfordshire?» «Sankt Alban.» «Kom hit på luffen, hva?» «Vi kom hit i går. Det er ikke noe arbeide der nede for tiden; men vi har ikke gjort det godt med å komme hit, tenker jeg.» «Det er ikke på denne måten en gjør det godt,» sier mr. Bucket og ser på de sanseløse skikkelsene på gulvet.<noinclude><references/></noinclude> jj83ozvsgz83ydgsq98h6lse6sg6uzx 104 103791 264980 253077 2025-07-08T13:13:15Z Øystein Tvede 3938 264980 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{sp|TREOGTYVENDE KAPITEL}}}} {{c|Esthers beretning.}} Vi kom hjem fra mr. Boythorn efter seks hyggelige uker. Vi var ofte i parken, og i skogene, og sjelden passerte vi vokterboligen der vi hadde søkt ly, uten å se innom og snakke med skogvokterens kone; men vi så aldri lady Dedlock mer, uten i kirken om søndagene. Det var selskap på Chesney Wold; og enda det var flere smukke ansikter rundt henne, virket ansiktet hennes på mig som første gang. Jeg vet ikke engang nu om det var pinlig eller behagelig, om det tiltrakk mig eller frastøtte mig. Jeg tror jeg beundret det med en slags frykt; jeg vet at i hennes nærvær flakket alltid tankene mine tilbake til den gamle tiden i mitt liv. Mer enn én gang innbilte jeg mig at det denne damen var for mig på så underlig en vis, det var jeg for henne — jeg mener, at jeg forstyrret hennes tanker som hun virket på mine, om enn på en annen vis. Men når jeg stjal mig til å kike på henne og så henne så fattet og fjern og utilnærmelig, følte jeg dette var en tåpelig svakhet. I virkeligheten følte jeg at hele min sinnstilstand like overfor henne var svak og ufornuftig, og jeg protesterte så kraftig jeg kunde mot den. En begivenhet som forefalt før vi reiste fra mr. Boythorn, kan jeg like så gjerne nevne her. Jeg spaserte i haven sammen med Ada, da jeg fikk bud at det var noen som vilde tale med mig. Jeg gikk op i spisestuen, og fant det var den franske kammerpiken som hadde slengt av sig skoene og gått i det våte gresset den dagen det tordnet og lynte sånn. «Mademoiselle,» sa hun og så stivt på mig med de<noinclude><references/></noinclude> 09bmtq8x9duz06na12z7g8p3nq9osba 104 103793 264981 253481 2025-07-08T13:14:25Z Øystein Tvede 3938 264981 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>mitt hjerte å tjene Dem. Tal ikke om penger for tiden. Ta mig som jeg er. For ingen ting!» Hun var så underlig alvorlig at jeg drog mig fra henne, rent redd henne. Det så ikke ut som hun merket det; så ivrig trengte hun sig inn på mig; hun talte så hurtig, med dempet stemme; men hele tiden med en viss ynde og høviskhet. «Mademoiselle, jeg kommer fra et Sydens land, der vi er umiddelbare og er og misliker meget sterkt. Mylady var altfor stor på det for mig; jeg var for stor på det for henne. Det er slutt — forbi — avgjort! Motta mig som Deres tjener, og jeg skal tjene Dem vel. Jeg vil gjøre mer for Dem enn De kan tenke Dem nu. Nå! — mademoiselle, jeg vil — likegyldig hvad; men jeg skal gjøre mitt ytterste, i alt. Mottar De min tjeneste, kommer De ikke til å angre det. Mademoiselle, De kommer aldri til å angre det, og jeg skal tjene Dem vel. De vet ikke, hvor vel!» Det var en mørk energi i ansiktet hennes der hun stod og så på mig mens jeg forklarte henne hvor umulig det var at jeg kunde leie henne, som tyktes få mig til å se klart for mig en kvinne fra redselsherredømmer i Paris. Hun hørte på mig uten å avbryte mig; så sa hun med sin vakre aksent og sin blideste stemme: «Vel, mademoiselle, jeg har fått mitt svar! Jeg er bedrøvet over det. Men jeg må gå et annet sted og søke det jeg ikke fant her. Vil De være så snild å la mig få kysse Deres hånd?» Hun så på mig, enda mer intenst, da hun tok den og tyktes merke sig hver åre i den. «Jeg er redd jeg forbauset Dem, mademoiselle, den stormdagen?» sa hun og neide til avskjed. Jeg tilstod hun hadde forbauset oss alle sammen. «Jeg svor en ed, mademoiselle,» sa hun og smilte, «og jeg ønsket å stemple den i mitt sinn, så jeg kunde holde den trofast. Og det gjør jeg! Farvel, mademoiselle!» Sånn endte vår samtale, som jeg var meget glad ved å få en ende på. Jeg antok hun reiste fra landsbyen, for jeg så henne ikke mer; og det hendte ikke noe mer som kunde forstyrre våre stille sommergleder; til seks uker var<noinclude><references/></noinclude> 42l51a995912jtsf3pw7l40sgel5c1q 104 103795 264982 253482 2025-07-08T13:16:07Z Øystein Tvede 3938 264982 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>liten prat. Jeg fant ham der da jeg kom, og vi gikk arm i arm derfra. «Nuja, Richard,» sa jeg straks jeg kunde begynne å være alvorlig mot ham, «begynner du å slå dig til ro nu?» «Å ja, kjære!» svarte Richard. «Jeg er all right, jeg.» «Slått dig til ro altså?» sa jeg. «Hvordan slått mig til ro?» svarte Richard med sin muntre latter. «Slått dig til ro med jussen,» sa jeg. «Å ja da,» svarte Richard. «Jeg er all right, jeg.» «Det sa du før også, kjære Richard.» «Og du synes ikke det er noe svar, hva? Nuvel! Kanskje er det det ikke heller. Slått mig til ro? Mener du om jeg føler mig tilfreds og anbragt?» «Ja.» «Nå, jeg kan ikke si jeg absolutt har slått mig til ro,» sa Richard. «En kan da ikke komme til ro så lenge denne affæren ennu er så uordnet. Når jeg sier denne affæren, mener jeg naturligvis — den forbudte saken.» * «Tror du den noen gang blir ordnet?» sa jeg. «Ikke minste tvil om det,» svarte Richard. Vi gikk en stund uten å si noe; men snart begynte Richard å tale til mig på sin mest åpenhjertige måte: «Kjære Esther, jeg forstår dig, og jeg skulde inderlig ønske jeg var en støere kar enn jeg er. Jeg mener ikke støere mot Ada, for jeg elsker henne høit — høiere for hver dag — men støere mot mig selv. Hadde jeg vært støere kar, hadde jeg holdt ut hos Badger eller hos Kenge og Carboy som fanden selv; jeg skulde begynt å være stø og omtenkt nu, og ikke stiftet gjeld, og —.» «''Har'' du gjeld, Richard?» «Ja,» sa Richard, «jeg har litt gjeld. Jeg har tatt litt for meget til med biljard og sånt også. Og nu da morderen er opdaget, avskyr du mig, Esther, ikke sant?» «Du vet jeg gjør ikke det,» sa jeg. «Du er snildere mot mig enn jeg ofte er mot mig selv,» svarte han. «Kjære Esther, jeg er så ulykkelig som en hund for jeg ikke er støere og roligere; men hvordan ''kan'' jeg være Fliser? Bor du i et uferdig hus, kan du ikke slå dig til ro med det; og sånn er det just med mig, og<noinclude><references/></noinclude> bau8kjd80rpbg22sxuhmiq2u67mo13w 104 103802 264983 253487 2025-07-08T13:18:04Z Øystein Tvede 3938 264983 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>danse; hun åpnet, leste og sorterte brev, og en masse revne konvolutter lå på gulvet. Hun var så optatt med sitt at hun ikke kjente mig med det samme, enda hun satt og stirret på mig med dette underlige klare, fjerne blikket som var karakteristisk for henne. «Å! ― miss Summerson!» sa hun til slutt. «Jeg tenkte på noe så helt annet! Jeg håper De er frisk. Det gleder mig å se Dem. Mr. Jarndyce og miss Clare friske?» Jeg uttalte til gjengjeld mitt håp at mr. Jellyby hadde det godt. «Nå, ikke helt, kjære,» sa mrs. Jellyby på den roligste måte av verden. «Han har hatt uhell i affærene sine og er litt i ulag. Heldigvis for mig er jeg så optatt at jeg ikke har tid å tenke på det. Vi har for øieblikket et hundre og sytten familier gjennemsnittlig på fem medlemmer hver som har reist eller skal reise til venstre bredden til Nigeren.» Jeg tenkte på den ene familien så nær oss som hverken hadde reist eller skulde reise til Nigeren, og undret mig over at hun kunde være så rolig. «De har Caddy med Dem, ser jeg,» sa mrs. Jellyby og kastet et blikk på datteren. «Det har blitt rent en sjelden het å se henne her. Hun har næsten forlatt sin gamle beskjeftigelse og tvinger mig sant å si til å ansette gutt.» «Jeg vet, mamma —,» begynte Caddy. «Du vet godt, Caddy,» avbrøt moren henne mildt, «at jeg virkelig ''har'' ansatt en gutt, som nu spiser sin middagsmat. Hvad gagn er det så i at du sier mig imot?» «Jeg vilde ikke si dig imot, mamma,» sa Caddy. «Jeg vilde bare si at jeg vet visst du ikke vilde ha mig til å være en ren trell hele mitt liv.» «Jeg tror, kjære,» sa mrs. Jellyby; hun åpnet stadig brevene sine; hun lot de klare øinene fare smilende over dem mens hun talte, «at du har et eksempel på arbeidsomhet frem for dig i din egen mor. Dessuten, en ren trell? Hadde du hatt noen sympati for menneskeskjebner, vilde det hevet dig høit over en sånn tanke. Men du har ikke noen sånn sympati.» «Ikke i Afrika, mamma.»<noinclude><references/></noinclude> 1d4zf6zkbhfv21nnqvn1xp9ltaht121 104 103814 264984 253497 2025-07-08T13:20:57Z Øystein Tvede 3938 264984 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> «Folk kommer vel ikke med skumle planer om å skyte på skive, håper jeg?» sa min formynder og smilte. «Ikke så meget av det, sir; men det ''har'' da hendt. Oftest kommer de for å øve sig ― eller av lediggang. Undskyld,» sa mr. George, han rettet rygg og støttet en neve på hvert kne, «men jeg tror De prosederer med kanslerretten, om jeg har hørt riktig?» «Dessverre gjør jeg det.» «Jeg har hatt en av ''Deres'' landsmenn en gang, sir.» «Hvordan gikk det til?» «Nå, mannen var så pint og plaget,» sa mr. George, «at han var rent fra sig. Jeg tror ikke han tenkte på å sikte på noen; men han var så harm og hissig at han kom og betalte for femti skudd og skjøt i vei til han var rød som en glo. En dag vi var alene, sa jeg til ham: Dersom denne øvelsen er en sikkerhetsventil, kamerat, så vel og bra! Men jeg liker ikke De er så forhippen på det i Deres sinnstilstand; jeg så helst De gikk et annet sted. Jeg var på min post om han vilde slå, så hissig var han; men han tok det godt og sluttet straks. Vi trykte hverandres hender, og blev likesom et slags venner.» «Hvad er det for en mann?» spurte min formynder med interessert tonefall. «Na, han begynte med å være en liten Shropshirefarmer, før de gjorde ham til en olm okse.» «Hette han Gridley?» «Han hette det, sir?» Mr. George gav mig igjen en rekke gløgge blikk, da mm formynder og jeg skiftet et par ord, overrasket som vi blev; og jeg forklarte ham derfor hvordan vi kjente navnet. Han bukket for mig igjen på sin kavaleristmåte. «Jeg vet ikke,» sa han og så på mig, «hvad det er som setter mig på sånt – men – tøis!» Han strøk sig med den tunge hånden over det tette mørke håret, som han vilde feie disse tankene ut av sinnet. «Det gjør mig ondt å vite at denne sinnstilstand har ført Gridley inn i nye ubehageligheter, og at han skjuler sig,» sa min formynder.<noinclude><references/></noinclude> bxzg70kpi8mcfullvrf7yh9pui0q443 104 103815 264985 253498 2025-07-08T13:21:44Z Øystein Tvede 3938 264985 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> «Det har jeg hørt,» sa mr. George. «Det har jeg hørt.» «Vet De hvor?» «Nei, sir,» svarte kavaleristen. «Jeg kan ikke si noe om ham. Jeg venter han snart er utslitt. En kan skamfere en sterk manns hjerte i mange ar; men plutselig vil det virke til slutt.» Richard kom, og samtalen sluttet. Mr George reiste sig, bukket for mig, sa farvel til min formyndar, og gikk med tunge lange skritt utav værelset Dette var om morgenen den dagen da Richard skulde reise. Vi hadde ikke flere innkjøp å gjøre nu; jeg var ferdig med all pakningen, og vi var fri til kvelden da han skulde reise til Liverpool for å ta til Holyhead. Jarndyce og Jarndyce ventedes å komme frem i retten denne dagen, og Richard foreslo mig at vi skulde ga ned i retten og høre på. Da det var siste dagen hans hos oss, og han var svært ivrig, og jeg aldri hadde vært der før, sa jeg ja, og vi gikk ned til Westminster der retten var satt den gang. Min formynder visste hvor vi gikk, og fulgte oss derfor ikke. Da vi kom inn i rettssalen, satt lordkansleren der i all sin storhet, den samme jeg hadde sett i hans privatværelse i Lincolns Inn. Klubben og signetene la på et rødt bord ned for ham sammen med en umåtelig blomsterbukett, lik en hel liten have, som fylte rettssalen med sin duft. Ned for bordet igjen satt en lang rad sakførere med papirbunker på gulvmatten fremfor føttene deres; så var det herrene ved skranken i parykk og kappe – noen vakne og andre sovende, og en av dem talte, og ingen tyktes legge videre merke ti hvad han sa. Lordkansleren lente sig bakover i armstolen sin med albuene mot den polstrede stolarmen og pannen støttet mot hånden. Noen av de tilstedeværende tok sig en blund; noen leste aviser; noen spaserte omkring, eller stod i grupper og hvisket sammen. Alle tyktes ta det med ro og hadde det slett ikke travelt. For mig som aldri hadde sett dette før, sa det rent underlig og ufattelig ut. Jeg satt der Richard hadde gitt mig plass, og forsøkte å høre efter, og så mig rundt; men hele<noinclude><references/></noinclude> d1nbrju3qpjg1386ton4i04jxydjqs3 104 103828 264986 253510 2025-07-08T13:25:09Z Øystein Tvede 3938 264986 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>bart redskap i mine hender. Mine venner, måtte jeg bruke dette redskapet til Eders beste, til Eders fordel, til Eders vinning, til Eders velferd, til Eders berikelse! Min unge venn, sitt på denne stolen.» Jo tror tydeligvis at den ærverdige herren vil klippe håret hans, og verger hodet sitt med begge armene, og blir bragt i den ønskede stilling bare med stor vanskelighet. Da det endelig lykkes, stiller mr. Chadband sig bak bordet, løfter bjørnelabben sin og sier: «Mine venner!» Av gammel vane fester mr. Chadband sitt blikk på en av tilhørerne, og denne gang blir det tilfeldigvis mr. Snagsby, og hele tiden taler han nu til denne ulykkelige avskriveren, som var forvirret nok før. «Vi har her mellem oss, mine venner,» sier Chadband, «en hedning, en beboer av Tom Ensligs telt, en ferdesmann på jordens overflate. Vi har her mellem oss, mine venner,» og mr. Chadband skjenker mr. Snagsby et oljet smil, «en bror og gutt. Uten foreldre, uten slekt, uten hjord og hyrde, uten gull og sølv og edelstener. Nu, mine venner, hvorfor sier jeg han er uten alt dette? Hvorfor? Hvorfor er han det?» Mr. Chadband spør som han gir mr. Snagsby en ny gåte, og opfordrer ham til ikke å gi op å løse den. Mr. Snagsby blir rent forvirret ved det mystiske blikk han just nu fikk fra den vesle konen sin, omtrent da mr. Chadband nevnte ordet «foreldre». Han blir fristet til å si helt beskjedent: «Jeg vet det så visst ikke, sir.» Ved denne avbrytelse glor mrs. Chadband på ham, og mrs. Snagsby sier: «Fy for skam!» «Jeg hører en røst,» sier Chadband. «Er det en stille røst, mine venner? Jeg frykter, nei! — enda jeg gjerne vilde håpe det —.» «Aha!» fra mrs. Snagsby. «Den sier, jeg vet det ikke. Så vil jeg si hvorfor. Jeg sier denne bror som er blandt oss her, er uten foreldre, uten slekt, uten hjord og hyrde, uten gull og sølv og edelstener, fordi han er uten det lys som skinner på noen av oss. Hvad er dette lys? Hvad er det? Jeg spør Eder, hvad er dette lys?» Mr. Chadband legger hodet bakover og gjør en pause;<noinclude><references/></noinclude> h5zf87yfi19pc7ahcxldi57tlam2ri1 104 103832 264987 253080 2025-07-08T13:27:16Z Øystein Tvede 3938 264987 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{sp|SEKSOGTYVENDE KAPITEL}}}} {{c|Skarpskyttere}} Den vinterkolde morgen vekker mr. George i skytebanen og hans gode venn. De står op, ruller sammen og stuer bort madrassene sine. Mr. George barberer sig fremfor et ørlite speil, marsjerer så ut med bart hode og bart bryst til pumpen i den vesle gården, og kommer tilbake skinnende av såpe, gnidning, piskende regn og det koldeste vann. Han gnir sig med et veldig håndklæ, mens ban puster som en slags militær dykker som akkurat er kommet op, og det tette håret hans krøller sig tettere og tettere på de solbrunte tinningene hans. Phil ligger på kne og tender op en ild, mens han ser sig rundt som det er nok vasking for ham å se alt dette gjort, og tilstrekkelig foryngelse for ham å ta til sig den overflødige heisen husbonden hans kaster av. Da mr. George er tørr, går han til verks og børster hodet sitt med to harde børster samtidig i den ubarmhjertige grad at Phil, som skubber sig rundt skytebanen og feier den, blinker av medfølelse. Da denne skubbingen er over, er mr. Georges toalett snart ferdig. Han stopper pipen sin, tender den, og marsjerer frem og tilbake og røker som vanen hans er, mens Phil steller til frokosten og vekker en kraftig duft av rundstykker og kaffe. Kanskje er denne morgenpipen vidd Gridleys minne der han ligger i sin grav. «Og så, Phil,» sier George, «drømte du om landet i natt?» «Ja, husbond,» svarte Phil. «Hvordan så det ut?» «Jeg vet knapt hvordan det så ut,» sa Phil fortenkt.<noinclude><references/></noinclude> hvotczbu8r4gmb99uvjbdqyjd7jx29e 104 103835 264988 252772 2025-07-08T13:28:25Z Øystein Tvede 3938 264988 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> «Drikken sendte ham på sykehuset, og sykehuset sendte ham — i en glasskiste, har jeg hørt,» svarte Phil mystisk. «Sånn steg du i gradene? Overtok forretningen, Phil?» «Ja, husbond, jeg overtok forretningen. Sånn som den var. Det var ikke store svingen — rundt Saffron Hill, Hatton Garden, Clerkenwell, Smiffeld og der — fattig strøk, der de bruker kjelene til det ikke nytter å bøte dem. De fleste omflakkende kjelflikkerne pleide komme og bo på vårt sted; det gav størsteparten av min herres inntekter. Men de kom ikke til mig. Jeg var ikke lik ham. Han kunde synge en god vise til dem. ''Jeg'' kunde ikke det. Han kunde spille en melodi på hvilken som helst kopp, enten den var av jern eller blikk. Jeg kunde bare bøte den eller koke i den — fantes ikke en tone i mig. Dessuten var jeg så altfor stygg, og kvinnfolkene deres klaget på mig.» «De var nøie på det da, Phil!» sa kavaleristen og smilte hyggelig. «Nei,» svarer Phil og ryster på hodet. «Nei, jeg vil ikke si det. Jeg kunde vel gå an da jeg gav mig i lag med kjelflikkeren; men jeg måtte blåse på ilden da jeg var liten og ødelegge ansiktsfarven min og svi av mig håret og svelgje røken, og så var jeg alltid så uheldig å renne mot hett metall og sette merker på mig sånn; og så hadde jeg bråk med kjelflikkeren næsten hver gang han var full — og det var han næsten alltid — og så blev skjønnheten min nokså underlig endog den gang. Og siden kom det en ti tolv år i en mørk smie der karene var svært spøkefulle; og så blev jeg skåldet ved et ulykkestilfelle i et gassverk; og siden blev jeg blåst ut gjennem vinduet i fyrverkerifaget; så jeg er stygg nok til å vises frem som et syn!» ' Fullstendig til freds med denne tilstand ber Phil om en kopp kaffe til; og mens han drikker den, sier han: «Det var efter den affæren jeg første gang møtte Dem. De husker det?» «Jeg husker det, Phil. Du gikk og spaserte i solen.» «Kravlet omkring, husbond, langs en mur —.»<noinclude><references/></noinclude> 90eltsvx8lx9b72sxbmho5oq8wd4e4s 264989 264988 2025-07-08T13:28:52Z Øystein Tvede 3938 264989 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> «Drikken sendte ham på sykehuset, og sykehuset sendte ham — i en glasskiste, har jeg hørt,» svarte Phil mystisk. «Sånn steg du i gradene? Overtok forretningen, Phil?» «Ja, husbond, jeg overtok forretningen. Sånn som den var. Det var ikke store svingen — rundt Saffron Hill, Hatton Garden, Clerkenwell, Smiffeld og der — fattig strøk, der de bruker kjelene til det ikke nytter å bøte dem. De fleste omflakkende kjelflikkerne pleide komme og bo på vårt sted; det gav størsteparten av min herres inntekter. Men de kom ikke til mig. Jeg var ikke lik ham. Han kunde synge en god vise til dem. ''Jeg'' kunde ikke det. Han kunde spille en melodi på hvilken som helst kopp, enten den var av jern eller blikk. Jeg kunde bare bøte den eller koke i den — fantes ikke en tone i mig. Dessuten var jeg så altfor stygg, og kvinnfolkene deres klaget på mig.» «De var nøie på det da, Phil!» sa kavaleristen og smilte hyggelig. «Nei,» svarer Phil og ryster på hodet. «Nei, jeg vil ikke si det. Jeg kunde vel gå an da jeg gav mig i lag med kjelflikkeren; men jeg måtte blåse på ilden da jeg var liten og ødelegge ansiktsfarven min og svi av mig håret og svelgje røken, og så var jeg alltid så uheldig å renne mot hett metall og sette merker på mig sånn; og så hadde jeg bråk med kjelflikkeren næsten hver gang han var full — og det var han næsten alltid — og så blev skjønnheten min nokså underlig endog den gang. Og siden kom det en ti tolv år i en mørk smie der karene var svært spøkefulle; og så blev jeg skåldet ved et ulykkestilfelle i et gassverk; og siden blev jeg blåst ut gjennem vinduet i fyrverkerifaget; så jeg er stygg nok til å vises frem som et syn!» Fullstendig til freds med denne tilstand ber Phil om en kopp kaffe til; og mens han drikker den, sier han: «Det var efter den affæren jeg første gang møtte Dem. De husker det?» «Jeg husker det, Phil. Du gikk og spaserte i solen.» «Kravlet omkring, husbond, langs en mur —.»<noinclude><references/></noinclude> fn3oy2e9stop9azg4h81whpjospd96b 104 103865 264968 252671 2025-07-08T12:53:12Z Øystein Tvede 3938 264968 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hus! Over dets herre, over dets frue, over de unge piker, og over de unge menn! Mine venner, hvorfor ønsker jeg dere fred? Hvad er fred? Er det krig? Nei. Er det strid? Nei. Er den yndig og mild og skjønn og deilig og høi og lys og full av glede? Ja! Derfor, mine venner, ønsker jeg fred over dere og deres.» Som en følge av dette ser mrs. Snagsby meget opbygget ut, og mr. Snagsby tenker det i det hele vil være heldig å si amen; og der blir godt mottatt. «Nu, mine venner,» sier mr. Chadband, «siden jeg er inne på dette emnet —.» Her viser Gusta sig. Mrs. Snagsby sier med fryktelig tydelighet i spøkelsesaktig bass og uten å ta øinene fra mr. Chadband: «Gå din vei!» «Nu, mine venner,» sier mr. Chadband, «siden jeg er inne på dette emnet, og for på min lave sti å hjelpe —.» Gusta høres uforklarlig å mumle: «Et tusen syv hundre to og åtti.» Spøkelsesbassen gjentar enda høitideligere: «Gå din vei!» «Nu, mine venner,» sier mr. Chadband, «vil vi i kjærlighetens ånd granske —.» Men Gusta gjentar: «Et tusen syv hundre to og åtti.» Mr. Chadband tier lik en mann som er vant til å bli forfulgt; han synker kaken i et fett smil, og sier: «La oss høre piken! Tal, pike!» «Et tusen syv hundre og to og åtti, sir. Og så vilde han vite hvad en shilling var for,» sier Gusta åndeløs. «Var for?» svarer mrs. Chadband. «Var for!» Gusta sier at han bestemt forlanger en shilling og åtte pence, eller han vil stevne selskapet. «Mrs. Snagsby og mrs. Chadband begynner å bli kvassmælte av harme; men mr. Chadband hever sin varslende hånd. «Mine venner,» sier han, «jeg husker jeg ikke opfylte en plikt i går. Det er rett jeg blir refset og får straff. Jeg bør ikke knurre. Rachael, betal de åtte pence!» Mrs. Snagsby puster hårdt og stirrer stivt på mr. Snagsby som for å si: «Du hører denne apostel!» Mr. Chadband gløder av ydmykhet og fett. Mrs. Chadband betaler de åtte pence. «Mine venner,» sier mr. Chadband, «åtte pence er ikke<noinclude><references/></noinclude> elk02p3uouti6dh6f64q595740f0gyy