Wikikilden nowikisource https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside MediaWiki 1.46.0-wmf.24 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikikilden Wikikilden-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Forfatter Forfatterdiskusjon Side Sidediskusjon Indeks Indeksdiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 104 42659 318934 199526 2026-04-26T14:50:27Z Johshh 5303 318934 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="V85" /></noinclude><poem> Sorgen vaaged hvor din Aske blunder, og den vandred gjennem Ørkner hen, og tilsidst, ved Kjerlighedens Under, fik jeg dig du Salige igjen. Og da kom du fra de stille Lande, og den lange Sørgenat blev klar, klar ved Skinnet om din rene Pande og ved Straalen, som dit Øie har; og paany din Salighed er over mine Drømme som et Lysets Bad, og jeg hører atter hvad du lover, at vi aldrig mer skal skilles ad. </poem><noinclude> <references/></noinclude> 9fzfdhu954hqghgwq9duuwmc2v9fmoe 0 45426 318926 71189 2026-04-26T12:55:22Z Johshh 5303 318926 wikitext text/x-wiki <pages index="Um målbruk i Statstenesta (1932).djvu" from=1 header=1 /> {{PD-Regjeringa|nn}} [[Kategori:Nynorsk]] [[Kategori:Bokmål]] [[Kategori:Tekster fra 1932]] 32pievksk8x4viwrsfg9gmx4yohdp5y 0 78776 318932 211129 2026-04-26T14:41:49Z Johshh 5303 318932 wikitext text/x-wiki <div class=text> <pages index="Fra Hjörneskabet.djvu" from=1 to=10 header=1 /> </div> [[Kategori:Tekster fra 1893]] 3fperjxf33y0r4x0oiafc2vbgicktsd 104 78778 318933 211149 2026-04-26T14:48:40Z Johshh 5303 /* Validert */ 318933 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="4" user="Johshh" /></noinclude><center>[[File:Fra Hjörneskabet Indhold.jpg|400px|Indhold]] <br> </center> {{TOC begin}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Hvordan jeg kom til Skabet]]|1}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Kapteinens Piber]]|5}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Prokuratorens Drammer]]|13}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[I Kahytten]]|22}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[En Varmmadsaften]]|31}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Paa Toldbodbryggen]]|52}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Birthes Bryllup]]|71}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Nytaarsvisiten hos Toldkassereren]]|83}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Madam Omsens Hjørne]]|96}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Barneballet hos Olavessens]]|99}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Græsta]]|112}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Middagen paa Tveter]]|142}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Fisketur]]|145}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Vore Theatres Historie]]|168}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|[[Paa Hospitalet]]|189}} {{TOC end}}<noinclude><references/></noinclude> 1pjqtwrwd3ihatzjzvc8sms2xvbywvo 104 99464 318931 241752 2026-04-26T14:27:12Z Johshh 5303 /* Validert */ 318931 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="4" user="Johshh" /></noinclude> {{midtstilt|{{x-større|{{sperret|[[Homer|HOMER]]}}}}}} {{midtstilt|{{xxx-større|{{sperret|ODYSSEEN}}}}}} {{midtstilt|{{liten|OVERSAT AV}}}} {{midtstilt|{{stor|{{sperret|[[Forfatter:Peter Østbye|P. ØSTBYE]]}}}}}} {{midtstilt|{{liten|{{sperret|KRISTIANIA}}}}}} {{midtstilt|{{X-større|GYLDENDALSKE BOKHANDEL}}}} {{midtstilt|{{liten|KJØBENHAVN - LONDON - BERLIN}}}} {{midtstilt|{{liten|MCMXXII}}}} {{nop}}<noinclude><references/></noinclude> mofnwb97ytupp3gygim8sb020ge59rb 102 111283 318916 318798 2026-04-26T12:12:18Z Johshh 5303 318916 wikitext text/x-wiki {{forfatterWD |alternative_navn = Edvard Germanus Johannessen }} == Tekster == === Oversettelser === * [[Forfatter:Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]]: ''[[Hermann og Dorothea]]'' (1903) * [[Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia]] (1905) {{PD-old}} 4l8eeo6lbvyl98acmsrr4kfx2rcjies 106 119602 318930 287738 2026-04-26T13:15:15Z Johshh 5303 318930 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=Ei liti landkunna elder geografi |Undertittel= |Bind= |Forfatter= |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag= |Institusjon= |Sted= |Ar= |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde=1 |Malform=NN |Fremgang=OCR |Sider=<pagelist 3=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} [[Kategori:Skolebøker]] p017lp5mys7mkutqpru4d1mdv9q7gnx 106 136296 318915 318789 2026-04-26T12:11:50Z Johshh 5303 318915 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter: William Shakespeare| William Shakespeare]] |Oversetter=[[Forfatter: Edvard Alme| Edvard Alme]] |Utgiver= |Illustrator= |Forlag= |Institusjon= |Sted= |Ar=1905 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde=1 |Malform=NN |Fremgang=OCR |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} 0l2hoz14di8js5p830gyedxv6bw2zqe 104 136349 318913 2026-04-26T12:02:42Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: varar, og so er det Faaren paa Sjoen med Stormar og Skjer. Kor som er: Mannen er god. Tri tusund Dukatar. Aa ja, eg tenkjer, eg tek Skuldbrevet hans. {{c|''Bussanio.''}} Ja, det kann de trygt. {{c|''Shylokk.''}} Eg lyt vera trygg; og til aa vera trygg, lyt eg tenkja meg um. Fær eg tala med Antonio? {{c|''Bassanio.''}} Hev De Hug til aa halda Middag med oss? {{c|''Shylokk.''}} Med Fleskenik! Og eta den Skrotten, som Profeten dykkar fraa Nasaret manade Djevelen inn i! Eg… 318913 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>varar, og so er det Faaren paa Sjoen med Stormar og Skjer. Kor som er: Mannen er god. Tri tusund Dukatar. Aa ja, eg tenkjer, eg tek Skuldbrevet hans. {{c|''Bussanio.''}} Ja, det kann de trygt. {{c|''Shylokk.''}} Eg lyt vera trygg; og til aa vera trygg, lyt eg tenkja meg um. Fær eg tala med Antonio? {{c|''Bassanio.''}} Hev De Hug til aa halda Middag med oss? {{c|''Shylokk.''}} Med Fleskenik! Og eta den Skrotten, som Profeten dykkar fraa Nasaret manade Djevelen inn i! Eg vil kaupa med dykk, selja med dykk, tala med dykk, ganga i Lag med dykk og so frametter; men eg vil ikkje eta med dykk, drikka med dykk og helder ikkje halda Bøn med dykk. -- Kva nytt pa Børsen? -- Kven er det, som kjem? {{høyre|(ANTONIO kjem.)}} {{c|''Bassanio.''}} Det er Signor Antonio.<noinclude><references/></noinclude> bbtpr8gls2vz3oetst6cpfmp14yh0gc 0 136350 318914 2026-04-26T12:04:22Z Johshh 5303 Ny side: <pages index="Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia.djvu" from=1 to=1 header=1 /> {{Padded page break}} <pages index="Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia.djvu" from=5 to=32 /> {{PD-old}} [[Kategori:tekster fra 1905]] 318914 wikitext text/x-wiki <pages index="Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia.djvu" from=1 to=1 header=1 /> {{Padded page break}} <pages index="Fyrste Akten or Kaupmannen i Venezia.djvu" from=5 to=32 /> {{PD-old}} [[Kategori:tekster fra 1905]] 1iwocqudltpck7736rmzhkv5l6oq7pg 106 136351 318917 2026-04-26T12:33:38Z Johshh 5303 Ny side: 318917 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Skrift og Umskrift i Landsmaalet]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter= |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag= |Institusjon= |Sted= |Ar= |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde= |Malform=NN |Fremgang=OCR |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} j425rrgr3cne2tc43vk1zozhqmghbco 318918 318917 2026-04-26T12:34:42Z Johshh 5303 318918 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Skrift og Umskrift i Landsmaalet]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter= |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag= |Institusjon= |Sted= |Ar=1862 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde=1 |Malform=NN |Fremgang=OCR |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} qo6qb4aj5k4x3ry5jvyr19w7r0ophb5 318925 318918 2026-04-26T12:46:14Z Johshh 5303 318925 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Skrift og Umskrift i Landsmaalet]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter= |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag= |Institusjon= |Sted= |Ar=1862 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde=1 |Malform=NN |Fremgang=OCR |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag={{Side:Skrift og Umskrift i Landsmaalet.djvu/3}} {{Side:Skrift og Umskrift i Landsmaalet.djvu/4}} }} excgnihoyvussbdcy32zemzpoh2pmsb 104 136352 318919 2026-04-26T12:35:19Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: {{c| Skrift og Amskrift i '''Landsmaalet.''' '''Kristiania.''' Prentat bia C. C. Werner & Co. 1862. }} 318919 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{c| Skrift og Amskrift i '''Landsmaalet.''' '''Kristiania.''' Prentat bia C. C. Werner & Co. 1862. }}<noinclude><references/></noinclude> sdtvbssvrxjt7e9d5z2crjaaclc199k 104 136353 318920 2026-04-26T12:35:24Z Johshh 5303 /* Uten tekst */ 318920 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude> ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99 104 136354 318921 2026-04-26T12:35:38Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Visa um barpa. Til Danmarf , Til Evrrife . . Fjellet verd klædt. Gætarvisa hans Arne. Visa hans Upplands.Knut. Solskinsvisa . . Nataskogen .. Arne høyrer si eigi vi Drnereivet .. Spurnaden .. Sume keringarne ero slika! Sætrevifa. Bjornaftyttaren . Umskrifter: fa. Bladsida. 318921 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>Visa um barpa. Til Danmarf , Til Evrrife . . Fjellet verd klædt. Gætarvisa hans Arne. Visa hans Upplands.Knut. Solskinsvisa . . Nataskogen .. Arne høyrer si eigi vi Drnereivet .. Spurnaden .. Sume keringarne ero slika! Sætrevifa. Bjornaftyttaren . Umskrifter: fa. Bladsida.<noinclude><references/></noinclude> tks7hwx7wng89c002879iv41j4xi9rx 318922 318921 2026-04-26T12:38:47Z Johshh 5303 318922 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{blank linje}} {{c|{{xl|Ihald.}}}} {{TOC begin}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Visa um barpa|1}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Til Danmark|6}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Til Sverife.|11}} {{TOC end}}<noinclude><references/></noinclude> 3dj7onwgusw8soasro99csbvhp2nt8s 318923 318922 2026-04-26T12:43:57Z Johshh 5303 318923 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{blank linje}} {{c|{{xl|Ihald.}}}} {{TOC begin}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Visa um barpa|1}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Til Danmark|6}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Til Sverife.|11}} {{TOC end}} {{c|{{xl|Umskrifter:}}}} {{TOC begin}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Fjellet verd klædt|12}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Gætarvisa hans Arne|17}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Bisa bane Upplands-Knut|18}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Solskinsvisa|20}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Nataskogen|23}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Arne høyrer si eigi visa|38}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Drnereidet|44}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Spurnaden|49}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Sume feringarne ero slika!|51}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Sætrevisa|59}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Bjørnaskyttaren|60}} {{TOC end}}<noinclude><references/></noinclude> 1toazcws8wnr6sxxoehno66u9nda5nl 104 136355 318924 2026-04-26T12:45:45Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: {{TOC begin}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Asland|62}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Ved sjoen den myrke.|64}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Sanningsberi|66}} {{TOC end}} {{---}} {{TOC begin}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Køkemeisteren|69}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Malgreida|77}} {{TOC end}} {{---}} 318924 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{TOC begin}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Asland|62}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Ved sjoen den myrke.|64}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Sanningsberi|66}} {{TOC end}} {{---}} {{TOC begin}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Køkemeisteren|69}} {{Innholdsfortegnelse med prikker|Malgreida|77}} {{TOC end}} {{---}}<noinclude><references/></noinclude> 34nc6ehhkkiohj6ri72obimu7khx4mo 104 136356 318927 2026-04-26T13:00:48Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: nordlege og den sudlege polringen. Innan- fyr deim ligg det nordlege kalde og det sudlege kalde jordbeltet. Millom polringarne og vendingsstriki ligg det nordlege halv- varme (tempererade) og det sudlege halv- varme jordbeltet. 10. Tydning paa nokre geografiske ord. Ei vik (elder bugt) er eit stykke av sjoen, som gjeng inn i landet. Ei lang trong bugt, som der er fjell umkring, vert kallad ein fjord. Eit strate elder eit sund er eit smalt stykke av havet, som bind saman tvo… 318927 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>nordlege og den sudlege polringen. Innan- fyr deim ligg det nordlege kalde og det sudlege kalde jordbeltet. Millom polringarne og vendingsstriki ligg det nordlege halv- varme (tempererade) og det sudlege halv- varme jordbeltet. 10. Tydning paa nokre geografiske ord. Ei vik (elder bugt) er eit stykke av sjoen, som gjeng inn i landet. Ei lang trong bugt, som der er fjell umkring, vert kallad ein fjord. Eit strate elder eit sund er eit smalt stykke av havet, som bind saman tvo større havstykke. Ei halvøy er eit stykke land, som er umflødd paa tri sidor, men samanhan- gande med eit større land paa ei sida. Eit nes (elder kap) er eit smalt stykke land, som stikk ut i havet. Eit eid er eit smalt stykke land, som bind saman tvo større landvidder. Laaglende er land, som ikkje ligg stort høgre enn havet. Ei sletta er det same som eit flatt stykke jord. Ligg ei sletta laagt, vert ho kallad laagsletta; ligg ho høgt, vert ho kallad høgsletta. Ei fjellrekkja er ei samling med fjell. Bekker (grøver), aaer og elvar er ymse namn paa rennande vatn. Bekkerne er smaae, elvarne er store. 11. Mesteparten av jordflata ligg un- der vatn. Landet, som stig upp or havet, er i tri store og mangfaldige smaae stykke. Dei store landstykki kallar me fastland, dei smaae kallar me øyar. Dei tri fastlandi er: 1. Gamleheimen (Den gamle verdi), 2. Den nye verdi, 3. Australia. Elles byter dei ut alt landet i verdi i 5 jorddeilder: Europa, Asia, Afrika, Amerika og Australia. Dei tri fyrste er tilsaman Gamlehei- men. Amerika er det same som Den nye verdi. 12. Havet paa jordi vert deilt i 5 havvidder (ocean): Nord-Ishavet, Sud-Ishavet, Atlan- taren, Stillehavet, Indiahavet. Nord-Ishavet. I den deildi av dette<noinclude><references/></noinclude> ahaifcplgh1ndp037oidcdi1dwlffb5 104 136357 318928 2026-04-26T13:06:36Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: havet, som ligg nærmast nordpolen, hev enno ikkje nokot menneske kunnat koma, daa der er so myket kulde og is. Det gjeng saman med Stillehavet nord ved Beringssundet, som er sundet millom Asia og Amerika. Med Atlantaren gjeng det saman baade vestanfyr og austanfyr Grønland, som er ei øy. Havet vestan- fyr denne øyi millom den og Amerika kallar dei Baffinsviki. ''Sud-Ishavet.'' Dette havet er endaa mindre kjent enn Nord-Ishavet. Nokre stader hev dei raakat paa land, som er tek… 318928 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>havet, som ligg nærmast nordpolen, hev enno ikkje nokot menneske kunnat koma, daa der er so myket kulde og is. Det gjeng saman med Stillehavet nord ved Beringssundet, som er sundet millom Asia og Amerika. Med Atlantaren gjeng det saman baade vestanfyr og austanfyr Grønland, som er ei øy. Havet vestan- fyr denne øyi millom den og Amerika kallar dei Baffinsviki. ''Sud-Ishavet.'' Dette havet er endaa mindre kjent enn Nord-Ishavet. Nokre stader hev dei raakat paa land, som er tekt med snjo og is. Dei reknar, at Sud-Ishavet naar so langt nord som til den sudlege polringen. Det ligg upp mot Atlantaren, Indiahavet og Stille- havet. ''Atlantaren'' skil Amerika fraa Europa og Afrika. Dette havet hev tvo store bugter: Midhavet og Mexikoviki. ''Midhavet'' ligg millom Europa i nord og Afrika i sud. Mot aust naar det burt til Asia. Fraa Atlantaren kjem dei inn i Midhavet gjenom eit trongt sund, som dei kallar Gibraltar-sundet. ''Mexikoviki'' ligg millom Nord-Amerika og Sud-Amerika. Det er ikkje er ikkje langt imillom fraa den viki burtaat Stillehavet; det er berre yver eit smalt eid, som dei kallar Panamaeidet. Av øyar i Atlantaren er merkande: Island, Britland og Irland og so Dei vestindiske øyar (Vestindia-øyarne). ''Stillehavet'' vert ogso kallat Det store ocean elder Sudhavet. Det ligg millom Asia og Australia i vest og Amerika i aust. I dette havet ligg det mange øyar. Dei største er Dei japanske øyar austanfyr Asia, Ny-Guinea (les: Ginea) nor- danfyr Australia og dei tvo øyarne, som tilsaman vert kallade Ny-Seland. ''Indiahavet'' ligg millom Afrika i vest, Asia i nord og Australia i aust. Fraa Indiahavet skjer det seg inn millom Afrika og Asia ein lang fjord, som dei kallar Raudehavet. Det naar næstan til Midhavet; det ligg berre eit smalt eid, Sueseidet, imillom. Naar dei skal reisa fraa Indiahavet til Stillehavet, kann dei anten reisa sud um Australia elder millom Australia og Asia. Vist dei reiser denne sidste vegen, kjem dei til aa sigla millom ei heil mengd med øyar, som dei kallar Dei ostindiske øyar (India-øyarne). Austanfyr Afrika ligg øyi Madagaskar i Indiahavet.<noinclude><references/></noinclude> 571ujwzfj331fj0mebi4t2rjfmr0o8u 104 136358 318929 2026-04-26T13:14:26Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: II. Europa. Den skandinaviske halvøyi.*) Landslag. '''Tilliggjing.''' Den skandinaviske halvøyi ligg mot nord til Nord-Ishavet, mot vest til Atlantaren og Nordsjoen, mot sud til Skagerak, Kattegat og ein lut av Øystersjoen, mot aust til Øyster- sjoen, Bottenhavet og Finnland. '''Fjell.''' Næstan heile halvøyi er uppfylt med fjell og dalar; berre ein liten part er laagland. Ned gjenom kvar dal renn det ei elv. Paa kortet kann du sjaa, at dei elvarne, som renn ut i Bottenhav… 318929 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>II. Europa. Den skandinaviske halvøyi.*) Landslag. '''Tilliggjing.''' Den skandinaviske halvøyi ligg mot nord til Nord-Ishavet, mot vest til Atlantaren og Nordsjoen, mot sud til Skagerak, Kattegat og ein lut av Øystersjoen, mot aust til Øyster- sjoen, Bottenhavet og Finnland. '''Fjell.''' Næstan heile halvøyi er uppfylt med fjell og dalar; berre ein liten part er laagland. Ned gjenom kvar dal renn det ei elv. Paa kortet kann du sjaa, at dei elvarne, som renn ut i Bottenhavet og Skagerak, er helder lange og renn i sudaust elder sud; dei renn allesaman sagte. Men dej elvarne, som renn ut i Nord-Ishavet og Atlan- taren, er svært stutte og renn med strid straum. Dette kjem avdi, at landet er høgst burtimot Nord-Ishavet og Atlantaren i Norig og nord i Sverike. Fraa denne høgdi hallar landet bratt imot vest; difyr er elvarne her stutte og stride. Til den andre sida hallar *) Um Europa sine grensor o. a. sjaa sida 20. landet derimot meir jamt og sagte ned mot Bottenhavet og laaglandet kringum dei store svenske innsjoar og mot Skagerak; difyr er elvarne her lange og renn sagte. Sunnanfyr dei svenske innsjoarne er der i Sverike nokot høglende; men det er ikkje svært høgt. Den synste deildi av Sverike er flatland; det kallar dei Skaane. Den fjellryggen paa den skandinaviske halvøyi, som elvarne renn ned fraa paa baade sidor, hev ymse namn. Nordluten, som ligg paa skilet millom Norig og Sverike, kallar dei ''Kjølen''; det stykket, som gjeng paa lag fraa aust til vest i Norig, heiter Dovre, og det stykket, som gjeng fraa nord mot sud i Norig, ''Langfjelli''. Dovre og Langfjelli deiler Norig i tri deilder. Det, som ligg nordanfyr Dovre, segjer dei ligg ''nordanfjells''; det, som ligg vestanfyr Langfjelli, er ''vestanfjells'', og det, som ligg austanfyr Lang- fjelli, er ''austanfjells''. Den nordlege luten av Langfjelli kallar dei ''Jotunfjelli''. Her er mange høge og kvasse fjelltoppar. Den høgste er ''Galdhøtinden'', som er det høgste fjellet i Norig. Toppen ligg 2560 meter yver havet. Naar ein tek undan Jotunfjelli er fjelli paa den skandinaviske halvøy fyr det meste helder flate ovanpaa; stundom kann det endaa vera store, flate vidder upp aa fjelli. Paa dei høgste fjelli tidnar snjoen aldri. Han samlar seg til store skavlar, som dei kallar bredar. Dei største bredarne i Norig er Svartisen, ''Justedalsbreden'', ''Folgefonni'' (Folgo). '''Elvar, sjoar, dalar.''' (Sjaa sida 17 og 21). '''Otra''' gjeng gjenom ''Setesdalen'' og renn ut i havet attmed Kristianssand. '''Skienselvi''' kjem fraa ein innsjo eit stykke nordanfyr Skien. Tvo store elvar renn ut i dette vatnet. Bygderna kringum desse elvarne kallar dei ''Telemarki''.<noinclude><references/></noinclude> npwom6dv6zdubl71mibb0hc42a1sh5f 106 136359 318935 2026-04-26T15:52:38Z Johshh 5303 Ny side: 318935 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Sidsel Sidsærk]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=Aanrud, Hans (1863-1953) |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag= |Institusjon= |Sted= |Ar=1903 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde= |Malform=NB |Fremgang=OCR |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} ixu2qzcp47gcbi8ivhbpx6hn5znoiam 318936 318935 2026-04-26T15:53:51Z Johshh 5303 318936 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Sidsel Sidsærk]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Hans Aanrud|Hans Aanrud]] |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag= |Institusjon= |Sted= |Ar=1903 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde= |Malform=NB |Fremgang=OCR |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} 1ebet24na74gmo05gfl2rhyi5lom5yk 104 136360 318937 2026-04-26T17:30:20Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: »undrad ar væl leid no tidi atter fram, – jamt var leik og spel i Leire – hundrad mr væl til – Ja, var det inke skam? Gauken lagde egg i reire' »Øarpa ligger kvelvd og verder rettno gløymd, ho av konglevæv og rusk og rask er gøymd; hundradæarrig dust dungade seg grust; fjarand' var ho inke meire. gZufet var til nedfalls, der fom skalden sat, der kann ulv og rev no løynast. Siste muren fall, og ingen meire gat namn pa bus, som inke øygnast. Grant det v… 318937 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>»undrad ar væl leid no tidi atter fram, – jamt var leik og spel i Leire – hundrad mr væl til – Ja, var det inke skam? Gauken lagde egg i reire' »Øarpa ligger kvelvd og verder rettno gløymd, ho av konglevæv og rusk og rask er gøymd; hundradæarrig dust dungade seg grust; fjarand' var ho inke meire. gZufet var til nedfalls, der fom skalden sat, der kann ulv og rev no løynast. Siste muren fall, og ingen meire gat namn pa bus, som inke øygnast. Grant det var fom hadde faret ville vag, stein og røyser knappast atter enda; lag. meir og meire gøymt, endar inke gløymt; fant mun ordtøket væl røynast:<noinclude><references/></noinclude> 9spawsu91u73i8znf8l51mu95osi2ze 104 136361 318938 2026-04-26T17:30:36Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Fyr» no kom ein mann, og ban var inke sein, djupt han gravade i jordi; han var kring til nytta spaden denna svein, han veit harpa ligg i jordi. Lika god og gomol ho i moldi lag, beile hennar skapnad snart han glader farg: og no tæk det til, strengen liksom vil klinga, som han Fem or jordt. men du tarv no inke tru det geng so lett: finna skatt som burt er hiven. an lyt vera var, fom skal fo grant og nett fram i dagen bera, liven, slika dyra greidor, so dei inke fa… 318938 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>Fyr» no kom ein mann, og ban var inke sein, djupt han gravade i jordi; han var kring til nytta spaden denna svein, han veit harpa ligg i jordi. Lika god og gomol ho i moldi lag, beile hennar skapnad snart han glader farg: og no tæk det til, strengen liksom vil klinga, som han Fem or jordt. men du tarv no inke tru det geng so lett: finna skatt som burt er hiven. an lyt vera var, fom skal fo grant og nett fram i dagen bera, liven, slika dyra greidor, so dei inke far mindste mein; dei lika heilrend' vera ma. Ja, det var væl mann! mold og auren rann, ingen streng var da; sundriven!<noinclude><references/></noinclude> g92fbeizu5s9iinskezj83dfgdbgk4d