Wikikilden nowikisource https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside MediaWiki 1.46.0-wmf.24 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikikilden Wikikilden-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Forfatter Forfatterdiskusjon Side Sidediskusjon Indeks Indeksdiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 104 136362 318939 2026-04-27T13:20:01Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Og det hende, daa det leid av ei tid, at Kain bar fram fyr Herren ei gaave av grøda paa marki. Og Abel bar og fram ei gaave, og han gav av frumse lambi or fenaden sin og feittet deira. Og Herren jaag blidt til Abel og gaava hans, men han ansa inkje Kain og hans gaave. Daa vart Kain brennande harm, og stirde ned-fyre seg. Og Herren sagde til Kain: „Kvi er du harm, og kvi stend du og ſtirer ned-fyre deg? Hev du godt i hugen, kann du inkje daa lyfta upp augo? Og hev du inkje god… 318939 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>Og det hende, daa det leid av ei tid, at Kain bar fram fyr Herren ei gaave av grøda paa marki. Og Abel bar og fram ei gaave, og han gav av frumse lambi or fenaden sin og feittet deira. Og Herren jaag blidt til Abel og gaava hans, men han ansa inkje Kain og hans gaave. Daa vart Kain brennande harm, og stirde ned-fyre seg. Og Herren sagde til Kain: „Kvi er du harm, og kvi stend du og ſtirer ned-fyre deg? Hev du godt i hugen, kann du inkje daa lyfta upp augo? Og hev du inkje godt i hugen, so ligg fyndi fram. fyre dyrri og lurer. Ho traar etter deg, men du lyt halda ho i age." Og Kain sagde det med Abel, bror sin. Og det gjekk so til, medan dei var ut-paa marfi, at Kain rauk paa Abel, bror sin, og slo han i hel. Daa sagde Herren til Kain: Kvar er Abel, bror din?" Og han svara: Eg veit infje. Stal eg gjæta bror min ?" Daa sagde Han: „Kva hev du gjort! Høyr, blodet aat bror din ropar til meg fraa jordi! Og no skal du vera bann-lyst fraa den jordi som let upp munnen og tok imot blodet aat bror din av di hand. Naar du dyrkar marki, skal ho inkje meir gjeva deg sin avle. Heim-laus og fred-laus skal du vera paa jordi." Daa sagde Kain til Herren: "Skuldi mi er større en eg fann bera. Sjaa, du driv meg i dag<noinclude><references/></noinclude> dua9rd4wtb95h74bdihy3g9ekdroocb 104 136363 318940 2026-04-27T13:24:09Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: {{Ppoem| Og ein svein fyr kvar fraame eg fær. for Kain skal sju gongir hemnast, Men Lamek sju ti og sju."}} Og Adam budde med kona si som han fyrr hadde gjort, og ho aatte ein son, og falla han Set. „For Gud hev sett meg ein annan son i staden hans Abel," sagde ho, fyr di Kain slo han i hel." Og Set fett og ein son, og falla han Enos. Daa tok dei til aa kalla paa Herren. Dette er boki um Adams-ætti: Den dagen daa Gud skapte menneskja, stapte han ho i Guds lifning. Til far o… 318940 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{Ppoem| Og ein svein fyr kvar fraame eg fær. for Kain skal sju gongir hemnast, Men Lamek sju ti og sju."}} Og Adam budde med kona si som han fyrr hadde gjort, og ho aatte ein son, og falla han Set. „For Gud hev sett meg ein annan son i staden hans Abel," sagde ho, fyr di Kain slo han i hel." Og Set fett og ein son, og falla han Enos. Daa tok dei til aa kalla paa Herren. Dette er boki um Adams-ætti: Den dagen daa Gud skapte menneskja, stapte han ho i Guds lifning. Til far og kvinne skapte han dei. Og han velsigna dei, og kalla dei menneskjur den dagen daa dei vart stapte. Daa Adam var hundrad og tretti aar gamall, fekk han ein son som var so lik han som det skulde vori hans bilæete, og han kalla han Set. Og etter han hadde fengi Set, livde han endaa aatte hundrad aar, og feff sønir og døtter. Og alle live dagarne hans Adam vart ni hundrad og tretti aar. So døydde han. Daa Set var hundrad og fem aar gamall, fekk Han sonen Enos. Og etter han hadde fengi Enos,<noinclude><references/></noinclude> 3n0jfhl1zl2cq1ysmwjbsev59crw4z4 104 136364 318941 2026-04-27T14:23:46Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: livde han endaa aatte hundrad og sju aar, og feff sønir og døtter. Og alle dagarne hans Set vart ni hundrad og tolv aar. So døydde han. Daa Enos var nitti aar gamall, fekk han sonen Kenan. Og etter han hadde fengi Kenan, livde han endaa aatte hundrad og femtan aar, og fekk sønir og døtter. Og alle dagarne hans Enos vart ni hundrad og fem aar. So døydde han. Daa Kenan var fytti aar gamall, fekk han sonen Mahalalel. Og etter han hadde fengi Mahalalel, livde han endaa aatte hu… 318941 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>livde han endaa aatte hundrad og sju aar, og feff sønir og døtter. Og alle dagarne hans Set vart ni hundrad og tolv aar. So døydde han. Daa Enos var nitti aar gamall, fekk han sonen Kenan. Og etter han hadde fengi Kenan, livde han endaa aatte hundrad og femtan aar, og fekk sønir og døtter. Og alle dagarne hans Enos vart ni hundrad og fem aar. So døydde han. Daa Kenan var fytti aar gamall, fekk han sonen Mahalalel. Og etter han hadde fengi Mahalalel, livde han endaa aatte hundrad og fyrti aar, og fekk sønir og døtter. Og alle dagarne hans Kenan vart ni hundrad og ti aar. So døydde han. Daa Mahalalel var fem og setsti aar gamall, fekk han sonen Jared. Og etter han hadde fengi Jared, livde han endaa aatte hundrad og tretti aar, og fekk sønir og døtter. Og alle dagarne hans Mahalalel vart aatte hundrad og fem og nitti aar. So dørdde han. Daa Jared var hundrad og tvo og seksti aar gamall, fekk han sonen Enok. Og etter han hadde fengi Enok, livde han endaa aatte hundrad aar, og fekk sønir og døtter. Og alle dagarne hans Jared. vart ni hundrad og tvo og seksti aar. So døydde han. Daa Enok var fem og seksti aar gamall, fekk han sonen Metusalah. Og etter han hadde fengi Metujalah, gjekk han paa Guds veg i tri hundrad aar, og han feff sønir og detter. Og alle dagarne hans Enok vart tri hundrad og fem og seksti aar.<noinclude><references/></noinclude> 11epjtuy1tvyfqisushjhgfmq402yyk 104 136365 318942 2026-04-27T14:26:05Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Enok gjekk paa Guds veg, og braatt vart han burte; for Gud tok han til seg. Daa Metusalah var hundrad og sju og aatteti aar gamall, feff han sonen Camek. Og etter han. hadde fengi Lamek, livde han endaa sju hundrað og too og aatteti aar, og felt sønir og døtter. Og alle dagarne hans Metusalah vart ni hundrað og ni og seksti aar. So døydde han. Daa Lamek var hundrad og tvo og aatteti aar gamall, fekk han ein son, og kalla han Noah, og sagde: Han skal hugga oss i arbeidet vaar… 318942 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>Enok gjekk paa Guds veg, og braatt vart han burte; for Gud tok han til seg. Daa Metusalah var hundrad og sju og aatteti aar gamall, feff han sonen Camek. Og etter han. hadde fengi Lamek, livde han endaa sju hundrað og too og aatteti aar, og felt sønir og døtter. Og alle dagarne hans Metusalah vart ni hundrað og ni og seksti aar. So døydde han. Daa Lamek var hundrad og tvo og aatteti aar gamall, fekk han ein son, og kalla han Noah, og sagde: Han skal hugga oss i arbeidet vaart, og i alt vaart slit og slæp paa den jordi som Herren hev forbanna. Og etter han hadde fengi Noah, livde han endaa fem hundrad og fem og nitti aar, og fekk sønir og døtter. Og alle dagarne hans Camef vart sju hundrad og sju og fytti aar. So døydde han. Daa Noah hadde fyllt fem hundrad aar, fekk han fønirne Sem og Kham og Jafet. Og det hende, daa manna-ætti tof til aa aufast paa jordi, og dei fekk døtter -- daa saag Guds sønirne at manna dotterne var vene, og tok til konur dei som dei {{---}} 2. Guds sonirne : englarne. 29. bugga eller troyita.<noinclude><references/></noinclude> j8gjy76v09oz9le2n3la18xc9otj96v 104 136366 318943 2026-04-27T14:28:08Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: kaara seg. Daa sagde Herren: Jnkje stal mi aand bu æveleg i mannen, fyr di um dei hev forset seg. Han er kjøt, og dagarne hans skal vera hundrad og tjuge aar." 3 den tidi var det risar paa jordi, og seinare og, av di Guds sonirne jamleg gav seg i lag med manna dotterne, og fekk sønir med dei; det var kjempurne, dei namn gjetne, som var til fyrr i verdi. Og Herren saag at vondskapen var stor hjaa manna-ætti paa jordi, og at alt dei tenkte og emna paa i hjarto sine, det var be… 318943 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>kaara seg. Daa sagde Herren: Jnkje stal mi aand bu æveleg i mannen, fyr di um dei hev forset seg. Han er kjøt, og dagarne hans skal vera hundrad og tjuge aar." 3 den tidi var det risar paa jordi, og seinare og, av di Guds sonirne jamleg gav seg i lag med manna dotterne, og fekk sønir med dei; det var kjempurne, dei namn gjetne, som var til fyrr i verdi. Og Herren saag at vondskapen var stor hjaa manna-ætti paa jordi, og at alt dei tenkte og emna paa i hjarto sine, det var berre vondt all dagen. Daa angra Herren at han hadde skapt mannen paa jordi, og han var full av sorg i hjarta. Og Herren sagde: Eg vil tyna mennestja, som eg hev stapt, og rydja ho ut av jordi, baade menneskjur og dyr og fret og fuglarne i lufti; for eg angrar at eg hev stapt dei." Men Noah fann naade hjaa Herren. Dette er soga um Noah og ætti hans: Noah var ein rett-vis og ulastande mann millom sine samtidingar; Noah gjekk paa Guds veg. Og Noah fekk tri sønir, Sem og Kham og Jafet. Men jordi vart verre og verre i Guds augo, og jordi vart full av urett. Og Gud skoda jordi, og sjaa: ho var ut skjemd; for alt kjøt hadde skjemt seg ut med si aat-ferd paa jordi. Daa sagde ud til Noah: Eg hev sett meg fyre at eg vil gjera ende paa alt kjøt. For dei hev fyllt upp jordi med urett. Og no vil eg øyde leggja baade dei og jordi.<noinclude><references/></noinclude> 76o5ixvh0tlh0bt6r0rg3ht203lslf7 104 136367 318944 2026-04-27T14:35:39Z Johshh 5303 /* Problematisk */ 318944 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>Gjer deg ei ark av gofer-tre. Med kovar og fot skal du inn-reida arki, og bræda ho med bik baade innan og utan. Soleis skal du gjera ho: Tri hundrað alnir lang skal arki vera, og femti alnir breid, og tretti alnir høg. Øvst paa arki skal du gjera ein glugg, som naar ei aln ned paa veggen. Og dyrri skal du setja paa den eine sida. Du skal gjera arki tri-høg, med mange rom i kvar høgd.<noinclude><references/></noinclude> 4bavl4tzxwvnoufntoytw7gqd766juf 104 136368 318945 2026-04-27T14:38:07Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: So sagde Herren til Noah: „Gaff inn i arki, du og heile ditt hus! For deg hev eg roynt fyr ein rett vis mann millom dei som no liver. Av alle reine dyr skal du taka deg ut sju par, han og ho, og av dei dyri som inkje er reine, eit par, han og ho, life eins av fuglarne i lufti sju par, han og ho, so elde kann haldast i live ut-yver all jordi. For um sju dagar vil eg lata det regna paa jordi i fyrti jamdøger, og rydja ut av verdi kvart liv eg hev stapt." Og Noah gjorde i alle m… 318945 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>So sagde Herren til Noah: „Gaff inn i arki, du og heile ditt hus! For deg hev eg roynt fyr ein rett vis mann millom dei som no liver. Av alle reine dyr skal du taka deg ut sju par, han og ho, og av dei dyri som inkje er reine, eit par, han og ho, life eins av fuglarne i lufti sju par, han og ho, so elde kann haldast i live ut-yver all jordi. For um sju dagar vil eg lata det regna paa jordi i fyrti jamdøger, og rydja ut av verdi kvart liv eg hev stapt." Og Noah gjorde i alle maatar so som Herren sagde han fyre. Noah var seks hundrad aar gamall, daa stor. flodi kom med vatn yver jordi. Daa gjekk Noah og sønirne hans og kona hans og konurne aat senirne hans med han inn i arki, og berga seg fyr flaumen. Og av dei reine dyri, og av dei dyri som inkje er reine, og av fuglarne, og av alt det som krelar paa marki, kom par og par, han og ho, inn i arki til Noah, so som Gud hadde sagt Noah fyre. Og det hende, daa dei sju dagarne var lidne, daa kom vatnet fløymande yver jordi. Den fyttande {{---}} 1. reynt eller kjent. -- 3. elde eller al (avkom). 8. Prelar eller kref.<noinclude><references/></noinclude> qihzyhoxhaowp57d9r65nzhzrjm56bx 104 136369 318946 2026-04-27T14:40:36Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: dagen i den andre maanaden i det aaret daa Noah fylte seks hundrad aar, den dagen brast alle brunnar i stor djupet, og himmel lukurne let seg upp. Og regnet fossa ned paa jordi i fyrti dagar og fyrti næter. Denna same dagen gjekk Noah, og Sem og Kham og Jafet, sønirne hans Noah, og kona hans Noah, og dei tri sonar fonurne hans med dei inn i arki, dei og alle vill-dyr, kvart etter sitt slag, og alt bu-fe, kvart etter sitt slag, og alt krek som krelar paa jordi, kvart etter sit… 318946 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>dagen i den andre maanaden i det aaret daa Noah fylte seks hundrad aar, den dagen brast alle brunnar i stor djupet, og himmel lukurne let seg upp. Og regnet fossa ned paa jordi i fyrti dagar og fyrti næter. Denna same dagen gjekk Noah, og Sem og Kham og Jafet, sønirne hans Noah, og kona hans Noah, og dei tri sonar fonurne hans med dei inn i arki, dei og alle vill-dyr, kvart etter sitt slag, og alt bu-fe, kvart etter sitt slag, og alt krek som krelar paa jordi, kvart etter sitt slag, og alle fuglar, kvar etter sitt slag: alt som foitrar, alt som hev vengir. Og dei kom inn i arti til Noah, tvo og tvo av alt kjøt som det er livs-ande i. Og dei som kom inn, var han og ho av alt kjøt, so som Gud hadde sagt han fyre. Og Herren let att etter han. So kom flodi veltande yver jordi i fyrti dagar, og vatnet auka, og lyfte arki, so ho flaut upp ifraa jordi. Og vatnet voks og auka uhorveleg ut-yver jordi, og arki dreiv burt-yver vatnet. Og vatnet steig høgare og høgare yver jordi, so alle dei høge fjelli som finst under heile himmelen, vart gjøymde. femtan alnir yver jordi steig vatnet, og fjelli var gjøymde. Daa døydde alt kjøt som røyvde seg paa jordi, baade fuglar og bu-fe og vill-dyr og alt det som urde og krudde paa jordi, og alle menneskjurne. Alt som hadde livs-ande drag i si nos -- alt som var paa det turre landet. -- laut døy.<noinclude><references/></noinclude> 2tebretxswsbb2vdxph9xkvhwwaxbry 104 136370 318947 2026-04-27T14:43:21Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: So rudde Han ut kvart liv som paa jordi fanst, baade folk og fe og frek og fuglarne i lufti. Dei vart ut rudde av verdi, og atter vart berre Noah og det som var med han i arki. Og vatnet flødde yver jordi i hundrad og femti dagar. aa fom Gud i hug Noah og alle vill-dyri og alt bu-feet som var med han i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall. Og brunnarne i djupet og luturne paa himmelen stengdest, og regnet fraa himmelen stogga. Og vatnet drog seg etter f… 318947 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>So rudde Han ut kvart liv som paa jordi fanst, baade folk og fe og frek og fuglarne i lufti. Dei vart ut rudde av verdi, og atter vart berre Noah og det som var med han i arki. Og vatnet flødde yver jordi i hundrad og femti dagar. aa fom Gud i hug Noah og alle vill-dyri og alt bu-feet som var med han i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall. Og brunnarne i djupet og luturne paa himmelen stengdest, og regnet fraa himmelen stogga. Og vatnet drog seg etter foart att ende fraa jordi, og vatnet minka, daa hundrad og femti dagar var lidne. Og den fyttande dagen i den sjuande maanaden tok arki grunn og stana paa Ararat-fjelli. Og vatnet minfa meir og meir, alt til den tiande maanaden: Den fyrste dagen i den tiande maanaden synte fjelltindarne seg. Og det hende, daa fyrti dagar var lidne, at Noah let upp vind auga paa arki, som han hadde gjort, og slepte ut ein ramn, og den flaug til og fraa, til vatnet hadde torna burt av jordi. So sende han ei duve ut ifraa seg, og vilde sjaa um vatnet<noinclude><references/></noinclude> 7539d5m091q3s9phhhb55sf7abctdol 318948 318947 2026-04-27T14:43:35Z Johshh 5303 318948 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>So rudde Han ut kvart liv som paa jordi fanst, baade folk og fe og frek og fuglarne i lufti. Dei vart ut rudde av verdi, og atter vart berre Noah og det som var med han i arki. Og vatnet flødde yver jordi i hundrad og femti dagar. {{c|8.}} aa fom Gud i hug Noah og alle vill-dyri og alt bu-feet som var med han i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall. Og brunnarne i djupet og luturne paa himmelen stengdest, og regnet fraa himmelen stogga. Og vatnet drog seg etter foart att ende fraa jordi, og vatnet minka, daa hundrad og femti dagar var lidne. Og den fyttande dagen i den sjuande maanaden tok arki grunn og stana paa Ararat-fjelli. Og vatnet minfa meir og meir, alt til den tiande maanaden: Den fyrste dagen i den tiande maanaden synte fjelltindarne seg. Og det hende, daa fyrti dagar var lidne, at Noah let upp vind auga paa arki, som han hadde gjort, og slepte ut ein ramn, og den flaug til og fraa, til vatnet hadde torna burt av jordi. So sende han ei duve ut ifraa seg, og vilde sjaa um vatnet<noinclude><references/></noinclude> h4d1m1p6e799zds6guxwkqikmqqg0r3 104 136371 318949 2026-04-27T14:45:43Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: hadde sigi undan fraa marki. Men duva fann ingen fvile-stad fyr foten sin, og fom att-ende til han i arti; for det stod vatn yver all jordi. Daa rette han ut handi, og tok ho, og hadde ho inn til seg i arki. So bia han endaa sju dagar, og sende so duva ut att or arfi. Og daa det leið til kvelds, kom duva heim til han, og fjaa: daa hadde ho eit grønt olje-tre-lauv i nebben. Daa syna Noah at vatnet hadde sigi undan fraa jordi. Men han drygde endaa sju dagar til. So let han ut du… 318949 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>hadde sigi undan fraa marki. Men duva fann ingen fvile-stad fyr foten sin, og fom att-ende til han i arti; for det stod vatn yver all jordi. Daa rette han ut handi, og tok ho, og hadde ho inn til seg i arki. So bia han endaa sju dagar, og sende so duva ut att or arfi. Og daa det leið til kvelds, kom duva heim til han, og fjaa: daa hadde ho eit grønt olje-tre-lauv i nebben. Daa syna Noah at vatnet hadde sigi undan fraa jordi. Men han drygde endaa sju dagar til. So let han ut duva, og daa fom ho infje att til han meir. Og det bar so til, at den fyrste dagen i den fyrste maanaden i det seks-hundrad og fyrste aaret, daa hadde vatnet torna burt av jordi. Og Noah tof taket av arki, og saag ut-yver, og fjaa: marki var furr. Og den sju og tjugande dagen i den andre maanaden var jordi heilt-upp turr. Daa tala Gud til Noah og sagde: „Gakk ut or arki, du og kona di og sønirne dine og konurne aat sønirne dine med deg! Og alle dei dyr som er hjaa deg -- alt kjøt -- baade fuglarne og feet og alt freket som krelar paa jordi, skal du hava med deg ut, og dei skal yrja paa jordi, og alaſt og aukast ut-yoer jordi." So gjekk Noah ut, og sønirne hans og kona hans og konurne aat sønirne hans med han. Og alle dyri og alt kreket og alle fuglarne, alt som røyver seg paa jordi, gjeff ut or arfi, fvart etter sitt slag. Og Noah bygde Herren eit altar, og tok ut-av<noinclude><references/></noinclude> sjvgcu9rth44zpngvb7j44ken1mzv3p 104 136372 318950 2026-04-27T14:53:05Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: alt det reine feet og ut av alle dei reine fuglarne, og ofra brenne offer paa altaret. Og Herren kjende den gode gjemen, og Herren sagde i sitt hjarta: „Eg vil aldri meir forbanna jordi fyr menneskja skuld; for manna hjarta emnar berre paa vondt, alt ifraa ungdomen. Og eg vil aldri meir drepa alt liv, so som eg no gjorde. Her etter skal saanad og skurd, og fulde og hite, og sumar og vetter, og dag og natt aldri trjota, so lenge som jordi stend." {{c|9}} Og Gud velsigna Noah… 318950 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>alt det reine feet og ut av alle dei reine fuglarne, og ofra brenne offer paa altaret. Og Herren kjende den gode gjemen, og Herren sagde i sitt hjarta: „Eg vil aldri meir forbanna jordi fyr menneskja skuld; for manna hjarta emnar berre paa vondt, alt ifraa ungdomen. Og eg vil aldri meir drepa alt liv, so som eg no gjorde. Her etter skal saanad og skurd, og fulde og hite, og sumar og vetter, og dag og natt aldri trjota, so lenge som jordi stend." {{c|9}} Og Gud velsigna Noah og soniene hans og sagde til dei: „De skal vekja og aukast og fylla jordi. Age og otte skal dei bera fyr dykk alle dyri paa jordi og alle fuglarne under himmelen, alt som krelar paa marki og alle fisfarne i havet: i dykkar hender er dei gjevne. Alt som røyver seg og liver, fyr dykk skal det vera til føde. Som eg gav dykk dei grøne urtirne, so gjev eg dykk alt detta. Men kjøt med liv, med blodet i, det maa de inkje eta! Og berre dykkart eigi blod vil eg hemna: eg {{---}} 21. gjemen eller lufti. 22. trjota eller halda upp.<noinclude><references/></noinclude> pwoiy1cienakvj4dfd6v403felozky2 104 136373 318951 2026-04-27T14:55:41Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: vil krevja det att av kvart dyr, og av mennestja og; kvar manns liv vil eg krevja att av hans bror. Den som tek manns blod, hans blod ffal menner taka; for i Guds lifning skapte Han mannen. Men de skal vefsa og aukaft; de skal yrja paa jordi og auka dykk paa ho." Og Gud sagde til Noah og fønirne hans, fom var med han: „Sjaa, eg vil gjera ei pakt med dykk og med etterkomarane dykkar, og med kvart livande liv som hjaa dykk er, baade fuglar og fe og alle dei ville dyr som er hja… 318951 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>vil krevja det att av kvart dyr, og av mennestja og; kvar manns liv vil eg krevja att av hans bror. Den som tek manns blod, hans blod ffal menner taka; for i Guds lifning skapte Han mannen. Men de skal vefsa og aukaft; de skal yrja paa jordi og auka dykk paa ho." Og Gud sagde til Noah og fønirne hans, fom var med han: „Sjaa, eg vil gjera ei pakt med dykk og med etterkomarane dykkar, og med kvart livande liv som hjaa dykk er, baade fuglar og fe og alle dei ville dyr som er hjaa dykk -- alle som gjekk ut or arfi, alt som liver paa jordi: Ei pakt vil eg gjera med dykk, og aldri meir stal alt livande tynast i flaumen, og aldri meir skal det koma ei flod som legg jordi i øyde." Og Gud sagde: Det er merket paa pakti eg set millom meg og dykk og kvart livande liv som hjaa dykk er -- fyr æveleg tid: Bogen min set eg i fyi: han skal vera eit merke paa pafti millom meg og jordi. Og so tidt eg let skyir styggja yper jordi, og bogen ter seg i fryi, daa skal eg koma i hug den pakti som er millom meg og dykk og kvart livande liv av alt fjet, og vatnet skal aldri meir verta ei flod som tyner alt kjøt. So stal bogen standa i fyi, og eg skal sjaa han, og minnast ævordoms-pakti millom Gud og kvart livande liv av alt fjøt som til er paa jordi. Detta," sagde Gud til Noah, er merket paa den {{---}} 16. ævordoms eller den velege.<noinclude><references/></noinclude> tso6gmje3hr2ehpwd2um9nsa5b0viux 104 136374 318952 2026-04-27T15:03:19Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: paft eg hev sett millom meg og alt fjøt som til er paa jordi. Og Noahs sønirne, som gjeff ut or arki, det var Sem og Kham og Jafet. Og Kham var far aat Kana'an. Dessa tri var fønirne hans Noah, og fraa dei hev alle folk paa jordi greina seg ut. Og Noah var jord-dyrkar, og han var den fyrste som gjorde ein vin-hage. Og han draft av vinet, og vart drukken, og so klædde han seg naken midt inn-i tjeld budi. Og daa Kham, far aat Kana'an, saag far sin liggja naken, gjekk han ut og… 318952 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>paft eg hev sett millom meg og alt fjøt som til er paa jordi. Og Noahs sønirne, som gjeff ut or arki, det var Sem og Kham og Jafet. Og Kham var far aat Kana'an. Dessa tri var fønirne hans Noah, og fraa dei hev alle folk paa jordi greina seg ut. Og Noah var jord-dyrkar, og han var den fyrste som gjorde ein vin-hage. Og han draft av vinet, og vart drukken, og so klædde han seg naken midt inn-i tjeld budi. Og daa Kham, far aat Kana'an, saag far sin liggja naken, gjekk han ut og sagde det med baae brøderne sine. Daa tok Sem og Jafet ei kaape og lagde paa herdarne sine, og gjekk inn bak-lengjes, og breidde kaapa yver far sin; og dei vende augo burt, so dei saag inkje blygsli aat far fin. Daa so Noah vakna av ruset, fekk han vita kva den yngste sonen hans hadde gjort imot han. Daa sagde han: {{Ppoem| forbanna stal Kana'an vera! Den laagaste av alle trælar Skal han vera aat sine brøder." }} So sagde han: {{Ppoem| Lova verr Herren, Sems Gud, Og Kana'an vere hans træel!" Gud gjere det romt fyr Jafet! Under tjeldi hans Sem stal han bu, Og Kana'an vera hans træl." }} {{---}} 23. blygsli eller fammi.<noinclude><references/></noinclude> bq0pl3l54f5rv97le5aaptujjivetel 104 136375 318953 2026-04-27T15:06:10Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Etter stor flodi livde Noah endaa tri hundrad og femti aar. Og alle dagarne hans Noah vart ni hundrad og femti aar. So døydde han. {{c|10}} Dette er dei ættirne som hev komi fraa sønirne hans Noah, Sem og Kham og Jafet; dei fekt sønir, etter stor-flodi hadde vori: Senirne hans Jafet var Gomer og Magog og Madaj og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. Og sonirne hans Gomer var Astenas og Rifat og Togarma. Og sønirne hans Javan var Elisa og Tarsis, og Kittim og Dodanim. Fraa dei… 318953 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>Etter stor flodi livde Noah endaa tri hundrad og femti aar. Og alle dagarne hans Noah vart ni hundrad og femti aar. So døydde han. {{c|10}} Dette er dei ættirne som hev komi fraa sønirne hans Noah, Sem og Kham og Jafet; dei fekt sønir, etter stor-flodi hadde vori: Senirne hans Jafet var Gomer og Magog og Madaj og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. Og sonirne hans Gomer var Astenas og Rifat og Togarma. Og sønirne hans Javan var Elisa og Tarsis, og Kittim og Dodanim. Fraa dei hev folki paa heidninga-øyarne greina seg ut i landi sine, fvart med sitt tunge-maal, etter sine ættir, i fine rike. Og sønirne hans Kham var Kusj og Misrajim og Put og Kana'an. Og senirne hans Kusi var Seba og Havila og Sabta og Ramea og Sabteka, og fønirne hans Raema var Sjeba og Dedan. Og Kusj hadde endaa ein son, som heitte Nimrod. Han var den fyrste som fekk stort velde paa jordi. Han var ein gjæv veidemann i Herrens augo. Difyr vert det sagt: „Ein gjæv veide-mann {{---}} 9. veide mann (veidar) eller skyttar.<noinclude><references/></noinclude> nmott3dvffpelciee748sckpa4qhazu 104 136376 318954 2026-04-27T15:18:35Z Johshh 5303 /* Problematisk */ 318954 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>i Herrens augo, som Nimrod." Fyrst raadde han yoer Babel og Erek og Akkad og Kalne i Sinearlandet. Fraa det landet for han til Assur, og bygde Nineve og Rehobot Jr og Kalah og Resen millom Nineve og Kalah; detta er Stor-staden. Og Misrajim vart far til Ludarne og Anamarne og Lebabarne og Naftubarne og Patrusarne og Kaslubarne, dei som filistarane hev komi fraa, og Kaftorane.<noinclude><references/></noinclude> r1qzit8guvoho2ak3evbdiizaaita0p 104 136377 318955 2026-04-27T15:22:02Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: sønir. Den eine heitte Deleg; for i hans dagar vart jordi ut bytt millom folti. Og bror hans heitte Joftan. Og Joftan vart far til Almodad og Salef og Hasar mavet og Jarah og Hadoram og Uzal og Difla og Obal og Abimael og Sjeba og Ofir og Havila og Jobab; alle dessa var sønirne hans Joktan. Og dei budde i Aust-fjellet, fraa Mesa og burt-imot Sefar. Detta er sønirne hans Sem, med fine ættir og tunge maal, i fine land og med sine rike. Detta er dei folfi som hev komi fraa søni… 318955 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>sønir. Den eine heitte Deleg; for i hans dagar vart jordi ut bytt millom folti. Og bror hans heitte Joftan. Og Joftan vart far til Almodad og Salef og Hasar mavet og Jarah og Hadoram og Uzal og Difla og Obal og Abimael og Sjeba og Ofir og Havila og Jobab; alle dessa var sønirne hans Joktan. Og dei budde i Aust-fjellet, fraa Mesa og burt-imot Sefar. Detta er sønirne hans Sem, med fine ættir og tunge maal, i fine land og med sine rike. Detta er dei folfi som hev komi fraa sønirne hans Noah, etter sine ett-greinir, i sine rife. Og fraa dei hev alle folke slag greina seg ut yver jordi etter stor-flodi. {{c|11.}} Sg heile verdi hadde eit tunge-maal og same ordi. Og det bar so til, daa dei for aust igjenom, at dei fann ei slette i Sinear landet, og der slo dei seg ned. Og dei sagde seg imillom: ,Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!" Og so bruka dei tiglet til mur stein, og i staden fyr kalk bruka dei jord- bif. So sagde dei: "Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit taarn som naar upp i himmelen,' {{---}} 25. Peleg : Ployving, byte". 50. Aust fjellet: i Sud-Arabia.<noinclude><references/></noinclude> mxf3b5g2v87z8kmm9urdh45eyae6qyf 104 136378 318956 2026-04-27T15:25:08Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: og gjera oss namn gjetne, so me inkje vert spreidde ut yver all jordi!" Daa steig Herren ned og vilde sjaa byen og taarnet som manna-borni bygde. Og Herren sagde: „Sjaa, dei er eit folf, og alle hev dei eit tunge. maal -- og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert inkje noko umogelegt fyr dei, kva dei so finn paa aa gjera. Lat oss daa stiga ned der og. vildra maalet deira, so den eine inkje ffynar kva den andre segjer." So spreidde Herren dei der ifraa ut yver all jord… 318956 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>og gjera oss namn gjetne, so me inkje vert spreidde ut yver all jordi!" Daa steig Herren ned og vilde sjaa byen og taarnet som manna-borni bygde. Og Herren sagde: „Sjaa, dei er eit folf, og alle hev dei eit tunge. maal -- og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert inkje noko umogelegt fyr dei, kva dei so finn paa aa gjera. Lat oss daa stiga ned der og. vildra maalet deira, so den eine inkje ffynar kva den andre segjer." So spreidde Herren dei der ifraa ut yver all jordi, og dei heldt upp aa byggja paa byen. Difyr kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren maalet fyr heile verdi, og der-ifraa spreidde Herren dei ut yver all jordi. Dette er soga um Sems ætti: Daa Sem var hundrad aar gamall, feff han sonen Arpaksad, tvo aar etter stor-flodi. Og etter han hadde fengi Arpaksad, livde han endaa fem hundrad aar, og fekk sønir og døtter. Daa Arpaksad var fem og tretti aar gamall, fekk han sonen Salah. Og etter han hadde fengi Salah, livde han endaa fire hundrad og tri aar, og fekk sønir og døtter. Daa Salah var tretti aar gamall, fekk han sonen Eber. Og etter han hadde fengi Eber, livde han en daa fire hundrad og tri aar, og feff sønir og døtter. {{---}} 9. Babel : rildring, skipling". 7. vildra eller forivilla.<noinclude><references/></noinclude> 3u68m9m4s0jenwjy6vytlky6yio7jta 106 136379 318957 2026-04-27T15:50:59Z Johshh 5303 Ny side: 318957 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Heimestell]] |Undertittel=uppskrifter og rettleidingar for smaae hushald, helst paalande |Bind= |Forfatter= |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag= |Institusjon= |Sted= |Ar=1899 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde= |Malform=NN |Fremgang=OCR |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} 4zrhrtc2a8j3btb55vcmz7ki40iefez 318958 318957 2026-04-27T15:51:07Z Johshh 5303 318958 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Heimestell]] |Undertittel=uppskrifter og rettleidingar for smaae hushald, helst paalande |Bind= |Forfatter= |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag= |Institusjon= |Sted= |Ar=1899 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde=1 |Malform=NN |Fremgang=OCR |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} tklsnbagclffxdfgdujliqbi5rpifw4 318974 318958 2026-04-27T15:56:26Z Johshh 5303 318974 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Heimestell]] |Undertittel=uppskrifter og rettleidingar for smaae hushald, helst paalande |Bind= |Forfatter= |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag= |Institusjon= |Sted= |Ar=1899 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=djvu |Bilde=1 |Malform=NN |Fremgang=OCR |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag={{Side:Heimestell.djvu/7}} {{Side:Heimestell.djvu/8}} {{Side:Heimestell.djvu/9}} {{Side:Heimestell.djvu/10}} {{Side:Heimestell.djvu/11}} {{Side:Heimestell.djvu/12}} {{Side:Heimestell.djvu/13}} }} n16zfav1e3e8yg1zql8godeqitwxvha 104 136380 318959 2026-04-27T15:52:12Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: {{c|HULDA GARBORG HEIMESTELL UPPSKRIFTER OG RETTLEIDINGAR FOR SMAAE HUSHALD, HELST PAA LANDE }} {{høyre| Ei kjering kan ause ut med ei skei 'so fort som mannen fører inn med eit skip. }} {{c| KRISTIANIA UTGJEVE AV DEN DE MAI 1899 }} 318959 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{c|HULDA GARBORG HEIMESTELL UPPSKRIFTER OG RETTLEIDINGAR FOR SMAAE HUSHALD, HELST PAA LANDE }} {{høyre| Ei kjering kan ause ut med ei skei 'so fort som mannen fører inn med eit skip. }} {{c| KRISTIANIA UTGJEVE AV DEN DE MAI 1899 }}<noinclude><references/></noinclude> i29znlmc9ehzd42y9j0cstnfwy3xrue 104 136381 318960 2026-04-27T15:52:21Z Johshh 5303 /* Uten tekst */ 318960 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude> ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99 104 136382 318961 2026-04-27T15:52:47Z Johshh 5303 /* Korrekturlest */ 318961 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Johshh" /></noinclude>Til Grann'kjeringann mine 'pi Aasa og med Savala med takk for venskap og raad og hjelp i mange aar! {{høyre|Kolbotn-kjeringa.}}<noinclude><references/></noinclude> 3emhyst249foak4k7hrof801yp5bpgl 318962 318961 2026-04-27T15:53:10Z Johshh 5303 318962 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Johshh" /></noinclude>Til Grann'kjeringann mine 'pi Aasa og med Savala med takk for venskap og raad og hjelp i mange aar! {{høyre|''Kolbotn-kjeringa.''}}<noinclude><references/></noinclude> eucxujxq4rlhxelss1wo4a78b9u25le 104 136383 318963 2026-04-27T15:53:17Z Johshh 5303 /* Uten tekst */ 318963 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude> ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99 104 136384 318964 2026-04-27T15:54:01Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Som andre kokebokskrivarar maa eg orsaka meg, fordi eg vaagar meg til og vil rettleida andre, naar eg veit so lite sjølv. Det var det, at eg var faavisare en alle andre daa eg vart gift, og so laut eg haka meg fast i alle dei kjeringarne eg raaka paa, og sjaa og læra av dei. Og so hev eg meir en dei fleste landsens husmødrar havt tilføre til aa bu paa ymse stader; so sanka eg noko her og noko der og skreiv det upp, og hadde daa etterkvart som ei lita kokebok for meg sjølv aa k… 318964 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>Som andre kokebokskrivarar maa eg orsaka meg, fordi eg vaagar meg til og vil rettleida andre, naar eg veit so lite sjølv. Det var det, at eg var faavisare en alle andre daa eg vart gift, og so laut eg haka meg fast i alle dei kjeringarne eg raaka paa, og sjaa og læra av dei. Og so hev eg meir en dei fleste landsens husmødrar havt tilføre til aa bu paa ymse stader; so sanka eg noko her og noko der og skreiv det upp, og hadde daa etterkvart som ei lita kokebok for meg sjølv aa kalla, helst med slike uppskrifter som kunde hova for mindre kaar og lands stell. Dette meinte desse mannfolki i Den 17de Mais, at det kunde vera meining i aa prenta; og no fær dei daa sjaa. Eg vil kje ha noko andsvar for det. Dei som hev hjelpt meg, baade fyrr og no, baade by- og bygdefolk, er so mange, at um eg nemnde dei upp, so vilde folk tru at eg ikkje hadde gjort nokon ting sjølv; og difor er eg sløg og nemner dei ikkje. Men like stor takk skal dei ha av meg for det, kvar i ser og alle. Naar eg tenkjer paa dei, er eg kje so rædd lenger; for daa veit eg, at noko godt er der daa i boki likevæl, og det ikkje so lite helder. {{høyr|H. G.0} Eg som tok paa meg aa vera liksom ein maalmeistar for denne boki, lyt nok orsaka meg ikkje mindre. Eg fekk ikkje tilføre til aa leggja det arbeid paa boki som eg hadde vilja og tenkt. So var eg og det meste av prentetidi so langt burte fraa byen, at eg sjeldan fekk lesa meir en ei prentretting; dette og ymist anna hev gjort, at det ikkje vart den rette stødleik og<noinclude><references/></noinclude> ky80fpjibbyzyv59ca4s4g126c9hjkq 318965 318964 2026-04-27T15:54:14Z Johshh 5303 318965 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>Som andre kokebokskrivarar maa eg orsaka meg, fordi eg vaagar meg til og vil rettleida andre, naar eg veit so lite sjølv. Det var det, at eg var faavisare en alle andre daa eg vart gift, og so laut eg haka meg fast i alle dei kjeringarne eg raaka paa, og sjaa og læra av dei. Og so hev eg meir en dei fleste landsens husmødrar havt tilføre til aa bu paa ymse stader; so sanka eg noko her og noko der og skreiv det upp, og hadde daa etterkvart som ei lita kokebok for meg sjølv aa kalla, helst med slike uppskrifter som kunde hova for mindre kaar og lands stell. Dette meinte desse mannfolki i Den 17de Mais, at det kunde vera meining i aa prenta; og no fær dei daa sjaa. Eg vil kje ha noko andsvar for det. Dei som hev hjelpt meg, baade fyrr og no, baade by- og bygdefolk, er so mange, at um eg nemnde dei upp, so vilde folk tru at eg ikkje hadde gjort nokon ting sjølv; og difor er eg sløg og nemner dei ikkje. Men like stor takk skal dei ha av meg for det, kvar i ser og alle. Naar eg tenkjer paa dei, er eg kje so rædd lenger; for daa veit eg, at noko godt er der daa i boki likevæl, og det ikkje so lite helder. {{høyre|H. G.}} Eg som tok paa meg aa vera liksom ein maalmeistar for denne boki, lyt nok orsaka meg ikkje mindre. Eg fekk ikkje tilføre til aa leggja det arbeid paa boki som eg hadde vilja og tenkt. So var eg og det meste av prentetidi so langt burte fraa byen, at eg sjeldan fekk lesa meir en ei prentretting; dette og ymist anna hev gjort, at det ikkje vart den rette stødleik og<noinclude><references/></noinclude> eo3d6wlf5pqfzzquuyt32mfn8n1g3y5 104 136385 318966 2026-04-27T15:54:47Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: samanheng som vera burde i eit norsk kjøkenmaal, korkje i ordbruk elder skrivemaate. Vrangt var det og, ja tidt raadlaust, aa finna norske ord til all denne rare nye maten, endaa K, Knudsen var til god hjelp; og dei framlag som er gjorde (stundom desverre fleire til ein ting), vil vel ikkje altid vinna samtykke. Men det kan vel vera godt at ein slik fyrefreistnad er gjord lel; for um det fyrste stige er aldri so stutt, so vil det andre straks falla lettare. {{høyre|''A. G.''}} 318966 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{c|VIII}}</noinclude>samanheng som vera burde i eit norsk kjøkenmaal, korkje i ordbruk elder skrivemaate. Vrangt var det og, ja tidt raadlaust, aa finna norske ord til all denne rare nye maten, endaa K, Knudsen var til god hjelp; og dei framlag som er gjorde (stundom desverre fleire til ein ting), vil vel ikkje altid vinna samtykke. Men det kan vel vera godt at ein slik fyrefreistnad er gjord lel; for um det fyrste stige er aldri so stutt, so vil det andre straks falla lettare. {{høyre|''A. G.''}}<noinclude><references/></noinclude> 3ax3evcgmmrj61v1d0m8j1cbksdaa9j 104 136386 318967 2026-04-27T15:54:56Z Johshh 5303 /* Problematisk */ 318967 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>Innhaldsliste. (Etter bokstavarne.) Side. Aborr 69 Agurk 105 Aldetre. . . , 10S And 50 Ansjos 65 Appelsinskal, sylta 121 Aseptin 159 Augnekvarmar, raude 155 Aure. , 73—74 Aal 69 Aare 1 Bad 6, 156 Bakaromnen 17 Bauner 81. 84, 99 Beinlause fuglar 53 Biff 165 Biff-labskaus 52 Bjørnesteik 47 Bjørkevin 136 Blandingsgraut (frukt) 113 Blaabær-graut 115 — - saft 122 —- - vin IH6 Blodpylse 38 Blomkaal 101 — 102 Side. Blomkaal-supa 84 Bollar (mcd gjær) 22 — (til supa) 85 —86 Borvatn 160 Bouillon 80 Brandsaar 155 Breste 92 Bringebærsaft 123 Brisling 64—65 Brød 15, 164 — -supa 91 Bær, sj. frukt Bærsupa 115 Bønner, sj. Bauner Chocolade, sj. sukkerlade Cider, sj. eplevin Compot, sj. kok. Dessert, sj. Ettermat Diarrhe 152 Dumme mannfolk 7 Dravle 91 Drykk 132 Edik 123 — 124<noinclude><references/></noinclude> h7qip0hqe16ej7m81x46as2sj0fdwxh 318983 318967 2026-04-27T16:17:14Z Johshh 5303 318983 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>{{TOC begin}} {{TOC row 1-1-1|Aborr|69}} {{TOC row 1-1-1|Agurk|105}} {{TOC row 1-1-1|Aldetre|108}} {{TOC row 1-1-1|And|50}} {{TOC row 1-1-1|Ansjos|65}} {{TOC row 1-1-1|Appelsinskal, sylta|121}} {{TOC row 1-1-1|Aseptin|159}} {{TOC row 1-1-1|Augnekvarmar, raude|155}} {{TOC row 1-1-1|Aure|73–74}} {{TOC row 1-1-1|Aal|69}} {{TOC row 1-1-1|Aare|1}} {{TOC row 1-1-1|Bad|6, 156}} {{TOC row 1-1-1|Bakaromnen|17}} {{TOC row 1-1-1|Bauner|81, 84, 99}} {{TOC row 1-1-1|Beinlause fuglar|53}} {{TOC row 1-1-1|Biff|165}} {{TOC row 1-1-1|Biff-labskous|52}} {{TOC row 1-1-1|Bjørnesteik|47}} {{TOC row 1-1-1|Bjørkevin|136}} {{TOC row 1-1-1|Blandingsgraut (frukt)|113}} {{TOC row 1-1-1|Blaabær-graut|115}} {{TOC row 1-1-1|– saft|122}} {{TOC row 1-1-1|– vin|136}} {{TOC row 1-1-1|Blodpylse|38}} {{TOC row 1-1-1|Blomkaal|101–102}} {{TOC row 1-1-1|Blomkaal-supa|84}} {{TOC row 1-1-1|Bollar (med gjær)|22}} {{TOC row 1-1-1|– (til supa)|85–86}} {{TOC row 1-1-1|Borvatn|160}} {{TOC row 1-1-1|Bouillon|80}} {{TOC row 1-1-1|Brandsnar|155}} {{TOC row 1-1-1|Breste|92}} {{TOC row 1-1-1|Bringebærsaft|123}} {{TOC row 1-1-1|Brisling|64–65}} {{TOC row 1-1-1|Brød|15, 164}} {{TOC row 1-1-1|– supa|91}} {{TOC row 1-1-1|Bær, sj. frukt|}} {{TOC row 1-1-1|Bærsupa|115}} {{TOC row 1-1-1|Bønner, sj. Bauner|}} {{TOC row 1-1-1|Chocolade, sj. sukkerlade|}} {{TOC row 1-1-1|Cider, sj. eplevin|}} {{TOC row 1-1-1|Compot, sj. kok.|}} {{TOC row 1-1-1|Dessert, sj. Ettermat|}} {{TOC row 1-1-1|Diarrhe|152}} {{TOC row 1-1-1|Dumme mannfolk|7}} {{TOC row 1-1-1|Dravle|91}} {{TOC row 1-1-1|Drykk|132}} {{TOC row 1-1-1|Edik|123–124}} {{TOC end}}<noinclude><references/></noinclude> n194wsk7owh9hm2ht6lpkyizr5zydkq 104 136387 318968 2026-04-27T15:55:03Z Johshh 5303 /* Problematisk */ 318968 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>Side SIDE Egg 128—130 Eggjekdke 13° Einebær "5 Einebæi-té J47 Elg (steik) 46 Eple, kokte I°9 — turka 112 — -graut i°9 — -kake, lettvinn 2$ — -kok (kompot) 11o — -m ost 134 -— -skjelv (gele) 11S — -s ukkerkok (marmelade) . 119 — -stappe (-mos) 110 - vin 133 I.rUT 81 —82, 98—99 Eta, kunsten aa 12, 162 Ett» rmat 25, 26, 88, 89, 91 —92, 109, 110, in, 112 — 119,120 — 122, 130 — 132 Fatigmann 24 Fatig raad (leilighed) 52 Faar 44, 46 File 31 Finpylse 38 Fisk 62 — - farse 77. 166 — -ball, bollar 77 — - gratin, og -kakur 78 — med flesk .166 — -s upa 86 —87 Flatbraud 28 Flaskekvaade (harpiks) .... 123 Fleskepannekake 130 Flos i haare 156 Flyndre 71 _:raut So, Forkjølelse 149 Forvara kjøt 39 Forvara rotfrukter og grønt . . 105 Franskbrød 21 Frikasé 53 Frost 155 Frukt 106 — -s uvl in — - tre 108 Fugl 47 Fuskesalat 105 Geit 43 Gele (suss —av kalv) .... 42 Gikt 154 Gjedde 67 Goro 25 Grahambrød 21 Gratin 54 Graut 88 — -lappar 131 Græskar i2o Grynpylse 35 — lettvinn 56 Grynsodd 82 Grønkaal . 100 — -supa 80 Grøntsupa 83 Gubb 92 -- -graut 93 Gulerøter 98 Gulplomesylt 120 Gumme (Gome) 92 Hachis 57 — -pannekaka 57 Hakk 56 Hakkepylse 35<noinclude><references/></noinclude> 516xo4v9g9plyic81z60x32mdfkwsae 104 136388 318969 2026-04-27T15:55:11Z Johshh 5303 /* Problematisk */ 318969 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>Hardangerøl 140 Hardingkake. .• 27 Hare 48 Havregrynsgraut 88 Havregrynssupa mcd jordeple . 83 Havrekjeks 24 Havresupa 115 — 116 Helleflyndre 71 Helsa 1 Hestepylse 37 Hjort (steik) 46 Hjortetakk 24. Horngjæle 68 Hoste 152 Hovudkaal 102 Hummar 79 Husraader 149 Hvede, s. kveite. Hvitting H9 Hyse . 67 — - karbonade 68 Høns 50 Innmat . 57 Innstuving 53 Isterblomme 32 Jarnbrød 26 jolekake 21 jordbær 120 jordeple 94—95 (sjaa elles potet). Kaalrot (-rabi) 97 Kaalhovud, fyllt 103 Kaffi (i. 145 Kakao 14S Side. Kakebrødpylse 38 Kalvebryst, fyllt 42 Kalvedans 131 Kalvehjarta 43 Kalvehovud, griljert 41 Kalvckipe 56 Kalvesteik 45 Kalvesupa 82 Kanin 48—49, 166 Karbonade 51 Karvekaal 101 Karvekaalsupa 80 Killing 43 Kirsebær 120 — - stappe 110 — -vin i39 Kjertelsjukdomar '5' Kjøt 29 — kokt 53 — - ball 54 — - kakur 51, 55 — kraftsodd 80 — - py lsur 34 — -restar i form 54 Klippfisk 79 Klubb 39 Kneipp-kaffi 146 Kneppkakur 23 Knip 154 Kolje 67 Kompot, s. kok. »Krautc iii Krekling II5 — -saft !39 Krimsjuke 149 Krim hjaa baan 150 Kringlur 22<noinclude><references/></noinclude> f2mfe1b59dv80pll8pi6ip1jqw9v64z 104 136389 318970 2026-04-27T15:55:19Z Johshh 5303 /* Problematisk */ 318970 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>XII Kroppen 6 Krumkake 26 Kruskaal 100 Kvefsestyngjer 155 Kveisur 155 Kveitebollar, snøgge 164 Kveitebrødbollar (til kjøtsoddj 86 Kveitekake 21 Kvitbaunesupa mcd eple ... 84 Kvitkaal 80 Kvitting 69 Kyllingar 50 Labskaus 52 Lagesild 65 Lake (lage) 69 Lake til ukse- og smalakjøt . . 30 Laks 75 Lam mcd grøne erter 43 — i kaal 44 Lappar I31 Laukpylse 36 Leiv ler (levninger) 54 Liv, hardt 153 — , laust 153 I-ivr 57-59 Livrebollar (til kjøtsodd). ... 86 Livrepylse 59 Lutefisk 79 Løg, sj. lauk Loypsund 92 Makrel 68 Marmelade, sj. sukkerkok Mave 152 — 154 Medisterkakur 164 — av sei 72 Side. Medisterpylsur i64 Mergbollar (til kjøtsodd) .... 86 Mettwurst 38 Mjøl 17 Mjølbollar (til kjøtsodd) .... 85 Mjølkemat og graut 88 Mjølkevelling, fin 90 Mjølk-ris 168 Moltur 122 Mort 69 — -m os sj. -stappe Myssmørsupa 91 Mystyngjer 155 Mølske 92 Mørbrad (møyrsteik) 31 Nakke, stiv, mot 155 Nebbfisk 68 Njupesupa 116 Nyra 58 Nyretalg, brædd 34 Næpe 97 Okse, sj. ukse. Omn og aare I Opbevare, sj. forvara. Ormebit 155 Ost 124 Pannekakur 130 Persesylte 32 Persillerøter 99 Plomestappe (-mos) 11I Plomesylt 120 Plomur 120 Plukkfisk. , 78 Polentagraut 89<noinclude><references/></noinclude> 8xzcesctetstaamgk0dee2exhobme1q 104 136390 318971 2026-04-27T15:55:27Z Johshh 5303 /* Problematisk */ 318971 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>XIII Side. Portulak 121 Potet, sml. jordeple. Potetball, steikt 96 — - bollar (til kjøtsupa. . . 85 — klubb 96 — lumpe 96 — - salat 104 — - stappe (pure) 95 — - stuving 96 — -supa 83 Pylse, aa koka 39 (sjaa elles kjøtpylse, grynpylse). Pærur 112; 117—118 Rabarber 113 — -graut 114 — -stylkjer 114 — — , heile 120 — - supa 114 — -tyting 120 — -vin 135 Ragout 48 Rakefisk 74 Raud saus (saftduppe) 116 Raad for uraad 40 Raafløytepudding 132 Raamjølkpudding I3I Reinsdyr (steik) 46 Ribs, sj. vinbær. Rjomebrød 27 Rjomegraut 89 Rognbærsylt 121 Rosekaal lo.? Rotfrukter og grønt 94 Rugbrød 1g Rull 31 ißødgrødt (saftgraut) 113 Side. Saft 122 — - duppe (rød saus) i16 graut 113 — -s upa [bærsupa 115 Sagograut 89 Salat 103 Saltfiskball 78 — - bollar. 167 Saltlake 30 Sauce 44 Saucisser 38 Saucstrik 46 Saupgraut 89 — -kake 25 — -kringle 22 - supa 90 Saape, spara ikkje paa 4 Scorzoner-rot, sj. svartrot. Sei 71 —73 Semoulegrynsbollar 85 Sengi 5 Sik 73 Sild 63—67 Sildegryn 167 Silleri, mcd eggesaus 99 — - rot 98 — -s upa 84 Sirupøl 139 Skinke 31 Skrivarbrød 27 Skyrostsoll 92 Slagting . , 29 Sluring 93 Smalakjøt 44. 46 Smaasild 64 Smaatorsk 7' Smitte, mot 157<noinclude><references/></noinclude> c30y0plv07l4uuciptq54lu5zoi38r3 104 136391 318972 2026-04-27T15:55:38Z Johshh 5303 /* Problematisk */ 318972 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>XIV Smør, rørt, til gronsaker. ... 99 Sraørbukksodd 84 Snarsupa 9° Snippar 23 Snittebauner 100 Solbservin 139 Sopp. 60—62 Spedkalvar 40 Spekelaar 165 Spekemat 37, 165 Spekepylse 36, 164, 165 Spekesild 66 Spinat 101 Sialmrpylse 36, 164 Sleik 44 — , uppsteikt 56 Stikkelsbærvin 137 Sukkerbrød 25 Sukkeredik 124 Sukkerkok (marmelade) .... 119 Sukkcrlade (choco-) 148 — - ris 168 — -s upa 90 Sukkerlake (til flesk). 38 Supebollar 85 Supemat 61—62; 80 — 88; 90 — 91;114,115,116 Surkaal 103 Surmjølksupa 90 Suss 42 Svart-rot 98 Svcvnloyse I54 Sviskur 112 — 113 Svinelabbar 32 Svinerull 38 Sylte i kraft 33 Side. Sylting II6 Sylvkake 24 Sætersteik 46 Søtsupa 115 Tanndropar 154 Tannpulver 155 Tarmar 30, 164 Te .47 Tebrød 23 Tobakk 9 Torsk 69 Tunge 32 Tytebær, sylta 116 — friske 117 — - graut 115 — -s aft 122 — -skjelv 117 — -te 147 Uksehalesupa 84 — - steik 45 Ulltyvask i60 Utelufti II Vaflar 26 Verkefing 155 Villender 50 Vilt supa 84 Yin, norsk 132 Vinbær-edik 124 — -s aft 122 — -vin 138 Vindaugo, upp mcd 4 » Vondt uppunder bringa c ... 152<noinclude><references/></noinclude> o39wcom0t9hcfpybvgxg32su9yzx7kl 104 136392 318973 2026-04-27T15:55:46Z Johshh 5303 /* Problematisk */ 318973 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>XV Side. Side- q 1 39 Ørret, sj. aure. ( Hsoll (Øllebrød) 9 ' I Øyreverk i54 Ølsupa. . 9O Meiningsvildrande misprenting. S. 44, 1. 5 nedanfraa stend; Tunga er den duppa, les: tung er, osfr.<noinclude><references/></noinclude> 4b196gm5y0w2a93igoi5nmifgqhe3xb 104 136393 318975 2026-04-27T15:56:38Z Johshh 5303 /* Uten tekst */ 318975 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude> ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99 104 136394 318976 2026-04-27T15:58:31Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: {{c|{{xl|I. Helsa.}}}} {{høyre|Helsa er snart sakna og seint attfunni. Gamalt ord.}} At folk var friskare fyrr en no fær me jamt høyra. Og der er nok altfor mykje i det. Det kjem av levemaaten, som i mange stykke var helsesamare fyrr en han er no. Det gjeld daa um, at me tenkjer etter kva me maa gjera, so at levemaaten no vert paa si vis likso vitug som den gamle var. For det maa me aldri gløyma, at naar helsa sviktar, so er det for det meste me sjølve, som hev skuldi. {{c|… 318976 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{c|{{xl|I. Helsa.}}}} {{høyre|Helsa er snart sakna og seint attfunni. Gamalt ord.}} At folk var friskare fyrr en no fær me jamt høyra. Og der er nok altfor mykje i det. Det kjem av levemaaten, som i mange stykke var helsesamare fyrr en han er no. Det gjeld daa um, at me tenkjer etter kva me maa gjera, so at levemaaten no vert paa si vis likso vitug som den gamle var. For det maa me aldri gløyma, at naar helsa sviktar, so er det for det meste me sjølve, som hev skuldi. {{c|'''Omn og aare.'''}} Sæle dei, som hev god raad paa ved og kan ha ''aare'' (»peis«) hell annan open varme i stova si. Frisk luft hev ein daa stødt, og slikt liv er det i denne aarevarmen, at det er plent som ein hadde selskap so lengje den brenn elder gløder. Ja aaren er »husguden« vaar, som det hev vore sagt, og finst det raad, skulde ein aldri skilja seg med<noinclude><references/> {{hode|Heimestell.||1}}</noinclude> ghkpwia18ihcec4n9oj4zbbwkzt9mns 104 136395 318977 2026-04-27T16:00:31Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: den. Med vitug framferd tarv han slett ikkje øydeleggja skogen. Men koka paa aaren er ikkje godt, og ein sparar seg mang ei mødesam stund, um ein hev ein kokeomn (»komfyre«) attved. Og skal ein fyrst kaupa kokeomn, so løner det seg aa kaupa ein rundbrennar med. steikjeomn (: ein omn, der elden gjeng rundt steikjeomnen fyrr han stryk aat røyre, so ein vermer steikjeomn og gryterom fraa same ileggje). Slike omnar sparer mykje brennefang. I desse omnarne kan ein bruka ved, kok… 318977 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 2 —|høyre=}}</noinclude>den. Med vitug framferd tarv han slett ikkje øydeleggja skogen. Men koka paa aaren er ikkje godt, og ein sparar seg mang ei mødesam stund, um ein hev ein kokeomn (»komfyre«) attved. Og skal ein fyrst kaupa kokeomn, so løner det seg aa kaupa ein rundbrennar med. steikjeomn (: ein omn, der elden gjeng rundt steikjeomnen fyrr han stryk aat røyre, so ein vermer steikjeomn og gryterom fraa same ileggje). Slike omnar sparer mykje brennefang. I desse omnarne kan ein bruka ved, koks eller kol, ettersom ein vil. Men kol er baade skitsamt og usunnt, so ein gjer betre i aa bruka koks, som og er billegare. »Norsk torvkole«, som no tek til aa koma i handelen er like eins god til kokebrennsel. Eit framifraa emne til uppnøring og kokebrennsel er konglar av gran og furu. I andre land vert dei sanka upp kvar ein og brukte, men hjaa os hev me so god raad, at me let dei liggja og rotna i skogen. I ''magasinomnar'', som dei no tek til aa bruka mange stader paa lande, skal ein og helst bruka koks. Men ein lyt bruka desse omnarne paa rette maaten, elles vert dei helder øydsame en sparsame, og daa vert det lite meining i aa ha dei i huset sit, so tunge og stygge som dei er. Men ''so'' skal ein stella ein magasinomn: Med ei rake reinskar ein omnen rein for oske og slagg, so risti vert opi. Med fliser og nokre vedtre gjer ein so upp ein god varme; og naar den brenn frikst, slær ein eit par auser med koks nedpaa Hev no den og fata, so fyller ein omnen med koks heilt upp aat øvste døri og læt so baae dørarne væl att.<noinclude><references/></noinclude> tu815izum14rxlmf1nfmuf54egsd23l 104 136396 318978 2026-04-27T16:05:14Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: (Omnar, der nedste døri ikkje kan haldast fulltett att, duger lite, daa ein ikkje kan maata (regulera) varmen i dei). So læt ein baae skruvingarne staa heilt opne ei rid, til ein ser det gløder godt i omnen (paa lag ein halv time); og so skruvar ein betre til. Kor mykje drag (trekk) det trengst til aa halda varmen, lyt ''ein'' prøva seg fram med. Paa dei beste omnarne held han seg, naar ein fyrst skruvar heilt att, og so ein gong rundt uppatt paa øvste trekkhôle, og ein halv… 318978 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 3 —|høyre=}}</noinclude>(Omnar, der nedste døri ikkje kan haldast fulltett att, duger lite, daa ein ikkje kan maata (regulera) varmen i dei). So læt ein baae skruvingarne staa heilt opne ei rid, til ein ser det gløder godt i omnen (paa lag ein halv time); og so skruvar ein betre til. Kor mykje drag (trekk) det trengst til aa halda varmen, lyt ''ein'' prøva seg fram med. Paa dei beste omnarne held han seg, naar ein fyrst skruvar heilt att, og so ein gong rundt uppatt paa øvste trekkhôle, og ein halv gong paa det nedste. Men mange omnar vil ha sterkare drag. Det gjeld berre aa sjaa til, at koksen ''aldri brenn med loge'', berre gløder. Set ein for sterkt drag paa, so vil ein snart hoyra det tek til aa knetta inni omnen; daa maa ein skunda seg aa skruva betre att, for brenn det for hardt, vert det slagg paa botnen, so omnen maa tømast heilt og reinskast, fyrr ein fær rett kveik att. Det tek nokre timar etter fyrste uppnøringi, fyrr det vert rett varmt i rome; men so kan ein og ha jamn varme natt og dag i 6 vikur utan ny uppnøring. Ein berre steller omnen kvar morgo: stikk eit lite jarnspett, som er laga til det, inn gjenom den vesle risti, som stend upp ned frami omngape, og ruskar væl upp, so oska fell ned og botnristi vert klaar; tømer so ut oska og fyller ny koks i omnen. Ein maa og oftast fylla paa noko um kvelden, allvist naar det er kaldt, so ein lyt setja sterkare drag paa. Daa kan slik ein omn halda tvo-tri rom varme for ein billeg pris og med lite bry. Berre sette-kvar vike trengst det, som nemnt, stor-reinsking og ny uppnøring. Men hugsa væl paa, at det skal ''aldri logebrenna''.<noinclude><references/></noinclude> j9mgyq3z6vadbd57gn0ypi9hrri3gp5 104 136397 318979 2026-04-27T16:06:52Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: {{c|'''Upp med vindaugo.'''}} Me hev so god luft her i lande, at me mest ikkje hev lov til aa vera sjuke. Men me er noko rædde for aa sleppa denne helsebot inn i stova aat oss; so at no, daa aaren (elder »peisen«) er burte, er der mindre hjelp i all den gode lufti vaar. Minst eitt gangglas maa det vera i kvart rom; og so upp med det! Er det um vinteren so hav det uppe ei stund midt paa dagen, naar det ikkje er altfor kaldt, og elles mindst tvo gonger um dagen, so den brukte… 318979 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 4 —|høyre=}}</noinclude>{{c|'''Upp med vindaugo.'''}} Me hev so god luft her i lande, at me mest ikkje hev lov til aa vera sjuke. Men me er noko rædde for aa sleppa denne helsebot inn i stova aat oss; so at no, daa aaren (elder »peisen«) er burte, er der mindre hjelp i all den gode lufti vaar. Minst eitt gangglas maa det vera i kvart rom; og so upp med det! Er det um vinteren so hav det uppe ei stund midt paa dagen, naar det ikkje er altfor kaldt, og elles mindst tvo gonger um dagen, so den brukte lufti kan koma ut og ny frisk inn att! Det er uraad aa halda seg frisk i daarleg luft. {{c|'''Spara ikkje paa vatn og saape!'''}} Lat ikkje bôs og lort sanka seg ihop i kræer og under sengjer og skaap; for daa vert det usunt i stova, um ein luftar aldri so mykje. I dumbe og alt gamalt rusk trivst flugur og veggedyr og smaasopp (bakterier) og alt slags gnit og sjukdomsfræ, som rett som det er kan røta seg i hals eller bryst paa folk og slaa ut i leie sjukdomar, dei du daa sletikkje hev lov til aa gje Vaarherre skuldi fyre. Grønsaapevask og frisk luft, — det gjev trivnad og helse og hyggje i huse og sparar deg for mang ei stygg rekning fraa dokter og apotek. Aa brenna eine ein gong imillom er friskt og godt, baade vinter og sumar.<noinclude><references/></noinclude> 3jf9hep4l2uf8kyhn48xx2zo10c1y3h 104 136398 318980 2026-04-27T16:08:20Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: {{c|'''Sengi.'''}} Mykje vesaldom kjem av uvyrde stell med seng- klædi, som me ligg og sveitar ut og pustar i kvar natt. Ut med dei i frisk luft, so ofte det berre let seg gjera! Paa lande, der ein ikkje hev lenger etter frisk luft, er det skam um ikkje kvart plagg vert uthengt i minsto ein gong i vika. Um vinteren piskar ein dei og tek dei innatt straks, naar dei er i bruk (og det ikkje er sers mildt); men um sumaren maa me ikkje spara paa aa lata dei sola seg, um det so er… 318980 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 5 —|høyre=}}</noinclude>{{c|'''Sengi.'''}} Mykje vesaldom kjem av uvyrde stell med seng- klædi, som me ligg og sveitar ut og pustar i kvar natt. Ut med dei i frisk luft, so ofte det berre let seg gjera! Paa lande, der ein ikkje hev lenger etter frisk luft, er det skam um ikkje kvart plagg vert uthengt i minsto ein gong i vika. Um vinteren piskar ein dei og tek dei innatt straks, naar dei er i bruk (og det ikkje er sers mildt); men um sumaren maa me ikkje spara paa aa lata dei sola seg, um det so er all dagen. ''Skinnfeldar'' held seg reine og kvite um vinteren, naar dei vert lagde paa snøen med ullsida ned og so dugeleg piska (paa rangsida altso) minst ein gong um Um sumaren skal dei hanga paa eit turt, luftigt bur elder loft. Det er ein uting aa bruka skinnfeldar um sumaren. ''Fastsauma varetrekk'' paa dynur og »stoppteppen« skulde ikkje finnast. Berre lause yverdrag, som ein kann knyta elder knappa ihop (som paa vanlege putevar), so dei kan bli vaska tidt og jamt. Hev ein slike ljose, lette yverdrag, som ofte vert bytte, treng ein inkje overlakan, - eit mødesamt plagg, som berre er til aa sparkast i tull ved føterne. ''Høy elder halm'' er friskt og godt aa liggja paa, naar det berre vert ofte umbytt, og væl upprist kvar dag; men aa liggja i same høye i fleire aar, so det vert fullt av loppur og lort, som dei gjer mange stader, er fælt. Slik ei seng er eit framifraa reir for allslags sjukdomar.<noinclude><references/></noinclude> gb1thjyk2gc030dlii0xdvivcwcmb4u 104 136399 318981 2026-04-27T16:09:30Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: ''Fjørdynur'' er ikkje noko aa traa etter. Kvitlar og feldar er betre og sunnare, naar dei vert fint stelte. {{c|'''Kroppen.'''}} Mykje bal lyt ein hava med denne velsigna kroppen, skal ein halda den rein; men so er det og noko av det bal som best løner seg. ''Um bad''. Dei fleste stader paa lande er det berre baani som laugar seg einkvar gongen, naar det er som heitast midt paa sumaren. Eldre folk hev reint fengje vas støkken i seg no. Men det var ei tid, daa dei i Norig,… 318981 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 6 —|høyre=}}</noinclude>''Fjørdynur'' er ikkje noko aa traa etter. Kvitlar og feldar er betre og sunnare, naar dei vert fint stelte. {{c|'''Kroppen.'''}} Mykje bal lyt ein hava med denne velsigna kroppen, skal ein halda den rein; men so er det og noko av det bal som best løner seg. ''Um bad''. Dei fleste stader paa lande er det berre baani som laugar seg einkvar gongen, naar det er som heitast midt paa sumaren. Eldre folk hev reint fengje vas støkken i seg no. Men det var ei tid, daa dei i Norig, som enno i Finland og andre stader, hadde si badstove paa kvar gard; og alle som paa garden var, store og smaa, unge og gamle, lauga seg kvar laurdag (dagen hev endaa fengje namn etter det; laurdag == laugardag). Og i den tidi var der ikkje naame nær so mykje sjukdomar rundt i bygderne som no. For det er so, at hudi hev smaa opningar (porar, sveitehol) som maa haldast opne, um kroppen skal trivast; for mykje av luftskifte gjeng gjenom dei. Men naar ein aldri vaskar seg, tettast opningarne til, og av dette kann daa mangt vondt koma. Der ein hev eit eldhus, er det lett gjort aa faa lauga seg ein gong imillom. Ein vermer vatn i bryggjepanna (storgryta); og so hev ein altid ein vaskestamp eller ei balj til aa staa elder sitja i; og so gjeld det berre aa ikkje spara for mykje paa saapa (helst grønsaapa); berre vatn løyser ikkje upp det som hev sett seg fast i hudi. Etterpaa slær ein ei bytte kaldt (kuldslegje) vatn yver seg; det styrkjer mot kjøld og friskar.<noinclude><references/></noinclude> 5o4vi5zlytf1haxlzae8xzguvkfce5p 104 136400 318982 2026-04-27T16:11:06Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Fotvask. Aa vaska foterne sine med kaldt vatn og saape um kvelden er svært godt, baade um vinteren naar ein frys paa dei, og um sumaren, naar ein er sveitt og varm. Sveitte skitne føter er ein ufysen ting baade fyr ein sjølv og andre. Mødest ein av kalde føter, so gnur ein dei væl med ein kost elder ein grov handduk, naar ein hev vaska dei, og byter hosur tidt og ofte. Plagast ein av heite og sveitte føter, er det godt aa vaska dei av og til med edikk og vatn. Men tek ein… 318982 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 7 —|høyre=}}</noinclude>Fotvask. Aa vaska foterne sine med kaldt vatn og saape um kvelden er svært godt, baade um vinteren naar ein frys paa dei, og um sumaren, naar ein er sveitt og varm. Sveitte skitne føter er ein ufysen ting baade fyr ein sjølv og andre. Mødest ein av kalde føter, so gnur ein dei væl med ein kost elder ein grov handduk, naar ein hev vaska dei, og byter hosur tidt og ofte. Plagast ein av heite og sveitte føter, er det godt aa vaska dei av og til med edikk og vatn. Men tek ein jamt kalde fotbad, so slepp ein nok baae desse plaagurne. {{c|'''Dumme mannfolk.'''}} ''At mannfolki'' er som ungare i mange maatar, er noko som me veit. Men aldri er dei vel meir raadlause en naar det gjeld vatn og rette bruke av det. Det er elles tvo slag mannfolk: 10 % av dei er reint kaldvatn-galne og hoppar paa sjøen elder slær kaldvatn yver seg, so snart dei hev ei stund, og vil tilmed at smaabaani skal »herdast« med kaldvatn, fraa dei sting nosi inn i denne vonde verdi. Men dei andre 90 %, dei hev inga greie paa, kva kaldt vatn er godt til, og mange hev endaa beintfram vats-støkken. Her um dagen kom det ein fælt klok og framifraa upplærd mann her hit og bar seg so ille og visste seg inga raad, kos han skulde fara aat med aa vaska seg skikkkeleg. Eg hev greidt so mang ein vrang floke i mitt live«,sa'n; »men dette kann eg ikkje rekna ut: for vaskar eg henderne fyrst, sa vert vatne svart og kliner<noinclude><references/></noinclude> tlj4nukftl6nku2ecj9py4waul4mti6 106 136401 318984 2026-04-27T22:58:55Z Øystein Tvede 3938 Ny side: 318984 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Litt om skikk og bruk før og nu]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=Irma Gram |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Aschehoug |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1929 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=C |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} krqva1e89ir7sndu3atf42u39ivel4i 319006 318984 2026-04-27T23:26:50Z Øystein Tvede 3938 319006 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Litt om skikk og bruk før og nu]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Irma Gram|Irma Gram]] |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Aschehoug |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1929 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=C |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag= }} b84dhgtcn1kzlh7ysnkierdd5mnfz5u 104 136402 318985 2026-04-27T23:00:54Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318985 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{clear}} [[File:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf|page=5|500px|center]] {{clear}}<noinclude><references/></noinclude> 27wx8h2wrq4rxz7ttjxwe3fhh9cl15m 104 136403 318986 2026-04-27T23:01:13Z Øystein Tvede 3938 /* Uten tekst */ 318986 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="0" user="Øystein Tvede" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude> abfg9xd7kjifmfb04hxamcb6m40piio 104 136404 318987 2026-04-27T23:02:08Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318987 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{luft|3em}} {{c|{{stor|SKIKK OG BRUK}}}}<noinclude><references/></noinclude> ocqf56nzc568ep7a4wwwks3y5as6whs 104 136405 318988 2026-04-27T23:02:25Z Øystein Tvede 3938 /* Uten tekst */ 318988 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="0" user="Øystein Tvede" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude> abfg9xd7kjifmfb04hxamcb6m40piio 104 136406 318989 2026-04-27T23:03:36Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318989 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> LITT OM SKIKK OG BRUK FØR OG NU AV IRMA GRAM OSLO 1929 FORLAGT AV H. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD)<noinclude><references/></noinclude> 9hul490btydc1m2isegjbyylv71btu6 104 136407 318990 2026-04-27T23:03:54Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318990 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Printed in Norway Det Mallingske Bogtrykkeri<noinclude><references/></noinclude> pf9t1im2cshqhg794bdzbkcomlcvo9y 104 136408 318991 2026-04-27T23:04:58Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318991 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Forord''.}} Noen hver av oss kan ha godt av å bli minnet om en del av de gamle sannheter som angår skikk og bruk. Hver time på dagen har alle mennesker uansett kjønn og alder bruk for dem. Hos enkelte kan de imidlertid ligge så dypt begravet i underbevisstheten at de sjelden når op til dagens lys; andre kan muligens overbodet slett ikke ha hørt om dem engang, og mange synes ikke det er umaken verdt å bry sig med dem. Altsammen grunner nok til å finne det forsvarlig å bringe i erindring en del av de hensyn som er nødvendig dannede mennesker sig imellem. Å leve i harmoni med sine omgivelser har til alle tider stått som det ideelle mål for samværet mellem menneskene. Men det kan aldri nåes uten en stor porsjon selvfornektelse.<noinclude><references/></noinclude> sd150hyb0gttcaugq9dgbwqxkfxchgz 104 136409 318992 2026-04-27T23:05:44Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318992 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Hensyntagen til andres velvære paret med et elskverdig vesen er derfor grunnlaget for all god opførsel. Et menneske kan besidde både dyder og talenten, være både klokt og dannet, og allikevel ha et ubehagelig vesen, fordi det mangler en meget viktig egenskap — den lille spiss elskverdighet som er ganske uundværlig i omgangen med våre medmennesker.<noinclude><references/></noinclude> qqamwb7k4x4allfbw1xvdlyustbf3qu 104 136410 318993 2026-04-27T23:06:54Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318993 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Almindelig høflighet. Det veldige hoffceremoniell og den strenge etikette som efter spansk mønster blev innført i Frankrike under Ludvig XIV blev hurtig kopiert av Europas øvrige hoff. Dette nye reglement med sin uendelighet av leveregler gav hoffene noe å bestille, men det bryderi tok de mer enn gjerne i den lykkelige bevissthet å høre med til dem der gjaldt. For mange blev det deres eneste religion og største interesse i livet å gi akt på sig selv, og især på andre, at de i alle situasjoner og ved enhver anledning gjorde akkurat det ene riktige: det solkongen hadde bestemt. Det kunde alltid tilgis at det blev syndet mot de ti bud, men den som forgikk sig mot en eneste av etikettens tusen regler, kunde ikke vente noen overbæ- renhet.<noinclude><references/></noinclude> gts998xruahazcy3rv8rkbazldod9zt 104 136411 318994 2026-04-27T23:07:52Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318994 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Nu kan vi nok både smile og gjøre narr av de mange latterlige overdrivelser og de merkelige forordninger det store reglement inneholdt, men vi bør ikke glemme den kulturhistoriske betydning det har hatt, og at det er det vi kan takke for vår nuværende civiliserte omgangstone. Ludvig XIV's direktiver fikk pli på ridestøvlehoffenes stallknektmanerer, og hans hoffs forfinede opførsel smittet snart videre nedover, og litt efter litt kom alle de som hørte til det gode selskap, og de som gjerne vilde regnes til det, under dressur. Med tiden så man anderledes på dette, og det blev færre og færre som brydde sig om å smile, nikke og dreie sig på kommando, og mange syntes det var en tvilsom fornøielse å være marionett. Det er en kjent sak at etiketten i Versailles var næsten utålelig for Marie Antoinette. Fra hun slo sine øine op om morgenen til hun lukket dem om aftenen, var det reglement for alt det hun skulde foreta sig. Selv det å vaske hendene kunde hun ikke gjøre uten at et halvt snes personer var tilstede, og hun kunde ikke ta en tur i parken uten å være i stort toalette med et kongelig følge omkring sig. At alt gikk til punkt og prikke riktig for sig var det overhoffmesterinnens plikt<noinclude><references/></noinclude> s328axqjhppt55v6f9qxel7olbgxbd5 104 136412 318995 2026-04-27T23:09:14Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318995 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>å påse, og dronningen kalte henne også derfor alltid for spøk Madame Etikette. En dag da Marie Antoinette under en ridetur blev kastet av eslet, ropte hun leende: „Hvor leit at Madame Etikette ikke er her, så kunde hun ha sagt oss hvorledes en dronning av Frankrike hadde å opføre sig i dette tilfelle!“ Marie Antoinettes naturlige og menneskelige reaksjon mot etikettetvangen viste at denne hadde overlevd sig selv. Følelsen overfor konge og hoff var da en helt annen enn under Ludvig XIV, og snart gjorde revolusjonen ende på l'ancien régime både i og utenfor Frankrike. I våre dager er det ikke bare ett „godt selskap“, men mange, og de har vidt forskjellige forutsetninger i åndelig kultur og økonomisk makt. Derfor har vi nu ikke lenger en almengyldig, detaljert etikette, men vi har sociale former, som dikteres av takt og av respekt for andre og for oss selv. Dette kan man ikke komme utenom hvis man vil leve i nogenlunde harmoni med sin næste, og almindelig høflighet er den nødvendige smøreolje som hindrer friksjon når fremmede møtes. Og det vil alltid vise sig at ens egen velopdragenhet er det beste middel mot andres mindre gode opførsel. Under begrepet almindelig høflighet<noinclude><references/></noinclude> 31s31hdlcz5mbx38r5kabzyym8r9jpu 104 136413 318996 2026-04-27T23:13:50Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318996 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>eller god tone hører ved siden av omgangsformene også det å ha pene manerer og soignert ydre. Det er de rolige, sikre manerer, en viss eleganse i formen, og den selvfølgelige, naturlige likefremhet som setter hver ting på sin rette plass, som betegner det virkelige savoir vivre. Det er ikke forenlig med pene manerer å labbe som en bjørn, eller dumpe ned på stolene så treverket knaker, like så litt kan det komme inn under kategorien soignert ydre å vise sig ubarbert eller å optre i flekkete klær og ubørstede sko. Som de gode manerer må bli en slik vane at man ikke reflekterer over dem, må det også være med omgangsformene. Usikkerhet i disse vil alltid svekke det gode inntrykk man kanskje ellers vilde ha av et menneske. Tiltross for at jeg risikerer å bli ansett som en moraliserende blåstrømpe med løftet pekefinger, våger jeg å minne om en del av de mest gjengse regler for almindelig høflighet. Når herrer hilser skal de ta hatten av med den hånd som er lengst borte fra den forbipasserende. Hilser damer, så skal de bøie på hodet. For tiden har især de unge piker en slem tendens. til knapt nok å løfte på øienbrynene, om en herre tar hatten aldri så dypt av for dem. Det bør de venne sig av med og<noinclude><references/></noinclude> sm4ai2bzimic3oaj0w2qcocd8qsgpo4 104 136414 318997 2026-04-27T23:15:54Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318997 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hilse både vennlig og tydelig. De kan til og med gjerne hilse først, når de møter en bekjent som kanskje ikke kjenner frøkenen igjen i den nye hatten. De går ikke sin egen ære for nær av den grunn, deres engelske søstre hilser alltid først. De bør også overvinne den genanse som hindrer dem i å takke når en fremmed lukker op en dør eller gjør dem en eller annen tjeneste. Ved presentasjon nevnes herrens navn før damens, og når to av samme kjønn skal presenteres for hverandre, nevnes den yngste og mere underordnede for den eldste og verdigste. Med hensyn til bruken av titler er vi i sammenligning med enkelte av våre naboland svært moderate. Hos oss er det ikke uhøflig å si „De“ i tiltale, når man bare en gang i mellem putter vedkommendes titel inn i konversasjonen. I Sverige går det derimot ikke an å benytte tiltalepronomenet „Ni“. Titel må til, og har vedkommende ikke noen, så lager man en. Påfundet med: „herr ångbåtspassagerare“ er typisk svensk. Men så har svenskene til gjengjeld begrepet „farbror“, som hurtig overflødiggjør bruken av titler. Her i landet presenterer vi selvsagt også både med titel og navn, fordi dette er nødvendig å vite. Selv fornavn kan<noinclude><references/></noinclude> c8konr6w2co7d1enja152zfplj2mo9g 104 136415 318998 2026-04-27T23:16:54Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318998 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>det være praktisk å ta med når det f. eks. gjelder å skjelne mellem to generaler Hansen. Overdreven bruk av titler fører også automatisk andre ulemper med sig, for eksempel at man ikke kan føre en tilfeldig samtale om øieblikkets begivenhet uten straks å måtte presentere sig. Hvis man blir tiltalt med et galt navn er det ganske i sin orden å rette på det, forutsatt at man gjør det i en vennlig tone. Når det gjelder uventede besøk, så skal de besøkende banke på døren før de går inn i stuen. Vet man derimot at man er ventet, går man like inn uten å banke på. Selv om et besøk er aldri så kort, skal herrene ta av sig yttertøiet før de går inn i stuen til folk. Hos oss er hedersplassen tilhøire, derfor skal alltid de yngre gå på de eldres venstre side. Når man er borte i selskap skal man ikke monopolisere samtalen, selv om man både snakker godt og morsomt. Andre kan også gjøre det. Vis heller ikke voldsom misbilligelse, selv om De er helt uenig i det som blir sagt. Det er langt bedre å smile og forandre emne. Gjenta ikke og minn ikke om ubehagelige hendelser.<noinclude><references/></noinclude> 0vn073lyp77vodp58eqlc36zblde8hb 104 136416 318999 2026-04-27T23:18:00Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 318999 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Rett hverken på hushjelpen eller barna når fremmede er tilstede. Det er likeså uhøflig som det er unyttig. Den ideelle vertinne lar sine gjester gjøre som de selv vil. Den overenergiske vertinne derimot benytter hvert øieblikk til en eller annen underholdning og tretter sine gjester tildøde. Når man har sagt farvel, så skal man også gå, og ikke bli stående og snakke videre i det uendelige. Når man telefonerer, skal man straks si hvem man er. Det er uhøflig å stå som anonym og stille spørsmål eller gi beskjeder. Det kunde også være gunstig for noen hver av oss å huske på at telefonen er en nyttegjenstand og ikke et underholdningsnummer. Det er en sørgelig almindelig skikk blandt menneskene og især blandt oss kvinner å snakke om vår næste. Som oftest er det våre kjære medmenneskers gjøren og laden som interesserer oss mest, men vi liker også godt å kritisere deres åndelige habitus. Vi holder oss da gjerne til ekstremene, noe som ligger midt imellem blir det sjelden tale om. Enten er den, og den umåtelig begavet eller også skrekkelig uintelligent og dum, især det siste. Vi skulde sikkert være litt varsommere i bruken av dette adjektiv, for det er ikke videre intelligent<noinclude><references/></noinclude> 79t0cthbg5un1jnlfz00ub40givcs0s 104 136417 319000 2026-04-27T23:19:46Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319000 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>å stemple alt det „de andre“ gjør og sier med denne benevnelse. Men det er det vi gjør - mange ganger om dagen. Der gis neppe en opfatning eller en reform på nær sagt noe område som ikke av et annet parti stemples som dum. Selv ved bedømmelsen av den mest hverdagslige begivenhet, så katalogiseres det som går i motsatt retning av våre egne vaner og meninger, kort og godt med dette adjektiv. Dette misbruk er ikke tillitvekkende, og ved litt eftertanke kunde det også undgåes. Restaurantlivet florerer i våre dager. Det er skikk og bruk at herren går først inn av døren til restauranten når han er sammen med damer. Å skjenne på opvarteren eller grine på maten er en fæl manér, og stemningen blir også straks ødelagt, selv om ens følge har takt nok til å late som intet. Damer skal huske på at når de er ute og superer, skal de ha noen småskillinger med sig i sin veske til garderobe- damen. Disse er alltid så snilde og hjelpsomme, men så bleke og trette når en selv kommer munter og glad ut fra en vellykket aften. Det er ikke bare uhøflig, men uopdragent å forlate sin plass i teater eller konsertsal midt i en akt eller et nummer. Det distraherer like meget de<noinclude><references/></noinclude> iqyx78exjgh7u2y2h960ro2kzcpr8it 319001 319000 2026-04-27T23:20:29Z Øystein Tvede 3938 319001 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>å stemple alt det „de andre“ gjør og sier med denne benevnelse. Men det er det vi gjør ― mange ganger om dagen. Der gis neppe en opfatning eller en reform på nær sagt noe område som ikke av et annet parti stemples som dum. Selv ved bedømmelsen av den mest hverdagslige begivenhet, så katalogiseres det som går i motsatt retning av våre egne vaner og meninger, kort og godt med dette adjektiv. Dette misbruk er ikke tillitvekkende, og ved litt eftertanke kunde det også undgåes. Restaurantlivet florerer i våre dager. Det er skikk og bruk at herren går først inn av døren til restauranten når han er sammen med damer. Å skjenne på opvarteren eller grine på maten er en fæl manér, og stemningen blir også straks ødelagt, selv om ens følge har takt nok til å late som intet. Damer skal huske på at når de er ute og superer, skal de ha noen småskillinger med sig i sin veske til garderobe- damen. Disse er alltid så snilde og hjelpsomme, men så bleke og trette når en selv kommer munter og glad ut fra en vellykket aften. Det er ikke bare uhøflig, men uopdragent å forlate sin plass i teater eller konsertsal midt i en akt eller et nummer. Det distraherer like meget de<noinclude><references/></noinclude> j2ctaslsms1wsuk1tjagtwxk7dw08rf 104 136418 319002 2026-04-27T23:21:43Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319002 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>optredende som det generer tilskuerne. Velopdragenhetens første bud skulde være å ha et vennlig vesen. Alle vet hvorledes et varmt smil eller et elskverdig ord kan virke oplivende, mens det heller ikke er ukjent hvorledes en tverr bemerkning eller en likeglad hilsen kan fryse ens egen sinnsstemning til is. Av egen erfaring vet vi også hvor liten pris det blir satt på en tjeneste som utføres med en furten mine. Hjelpen er snart glemt; men det kan gå år og dag før den sure minen er det. Virker det gode humør som solskinn over tilværelsen, så kan det trygt sies at det dårlige lægger sig som aske over ens eget og andres liv. Behager det for eksempel husets frue å være ute av humør, kan det kujonere et helt hjem. Det er ikke bare på barna og hushjelpen dette merkes, men selv husets herre lar sig influere av sin bedre halvdels tilfeldige lune. Og først når madame atter smiler, puster familien lettet. Selv om det ikke er alle og enhver gitt å kunne opmuntre andre, så burde ens gode vilje rekke så langt at man skilte sig av med noen av sine skjødesynder og tok en del hensyn. Å komme forsent ved alle anledninger, å være efterlatende med å levere lånte<noinclude><references/></noinclude> 7wyc0mlovs11cfs2bnwrxj09ek31jbf 104 136419 319003 2026-04-27T23:23:20Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319003 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ting tilbake, være slurvet i pengesaker, eller å mangle selvbeherskelse og bli sint eller fornærmet — er altsammen ting som i det daglige liv skaper mere disharmoni enn mange virkelig store feil. De skarpe ord som nu engang imellem må til, kan sies i en rolig tone. Konflikter undgår ingen, men det er ikke nødvendig å tape selvbeherskelsen i den anledning, det svekker bare virkningen av det som blir sagt og skader utelukkende den som går fra konseptene. Alle kjenner uttrykket „punktlighet er kongenes høflighet“. Det ord kan være godt for noen hver av oss å ta til inntekt. Å være upresis kan ikke bøtes på med nogen som helst undskyldning. Hvor mangen fornøielse er ikke spolert på grunn av slapphet i det stykke? Det gode humør og gleden over å skulle treffe en god venn på et bestemt klokkeslett kan gjennemgå mange faser og grader i de minutter, eller kvarterer, vedkommende lar vente på sig. Vi skulde alle ta oss i vare for uefterrettelighet. Hvad bryr man sig i grunnen om mennesker hvis ord en ikke kan stole på, hvad enten det gjelder løfter eller oplysninger? En skulde heller ofre det å synes velvillig og godt underrettet for å slippe adjektivet: upålitelig.<noinclude><references/></noinclude> sd18d9l3ymrcqcjjoabedxobqflyyx9 104 136420 319004 2026-04-27T23:24:35Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319004 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> I pengesaker er uordentlighet om mulig ennu mer utilgivelig. Det er en farlig skjødesynd å la sine venner,,legge ut" for sig, og låne av dem ved alle mulige anledninger. Utlegget har så lett for å bli glemt med en gang savnet er avhjulpet. Hvis vi tenkte oss litt om, vilde vi snart innse hvor meget man på den måten taper i folks omdømme. På den annen side skal man passe sig for å være smålig, og likeså for bestandig å ville snakke om priser og om hvad der kan spares. Det er så mange velmenende og snilde mennesker som er besatt av velgjørenhetsdjevelen, de kan næsten ikke se en person som sitter godt i det" uten at de må be vedkommende om bidrag til et eller annet mer eller mindre påkrevet formål. Velgjørenhet er en stor og god ting, men det skal takt og konduite til å velge tid og sted for dens propaganda. Konsertlokaler, teatre, utstillinger og selskaper er ikke det rette forum. Retthaveri i bagateller skulde vi også søke å beherske eller undgå. „Klippe! Klippe!“ det er visst en nasjonal synd det, men den blir ikke bedre for det. Det er mange ganger helt tragikomisk å høre hvad det brukes av energi for å beholde det siste ord om den mest likegyldige påstand.<noinclude><references/></noinclude> 4bgnqi24jxlbl2xdi61mm6ejmp7t6cb 104 136421 319005 2026-04-27T23:25:44Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319005 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Undgå disputter om en kjole var brun eller blå, la den bli beskyldt for å være kanarigrønn fremfor å spendere krutt på en slik bagatell! Vi burde heller ikke glemme at vi som lever under nogenlunde samme livsvilkår, også har det nokså likt med hen- syn til daglige og huslige bekymringer, hvad enten det gjelder priser, storvask eller barn i sengen. Den enes hushjelp er ikke mere slurvet enn den annens, og storvasken heller ikke større. Og vi skal derfor heller ikke tro at vi alene er hjemsøkt. Det er allerede nevnt at hensynet til andre er grunnlaget for all høflighet. Særlig nødvendig er denne hensyntagen i omgangen med de eldre, de som stammer fra en annen tid med andre forutsetninger enn vår. I vår tid er det formet et ord som lyder: „Ærer de unge!“ Hvis dette misopfattes derhen at man bør negligere de gamle, så begår man en urett. Man skal la de unge få anledning til å vise hvad de duer til, gi dem opgaver, nytte sin energi og fantasi og anerkjenne dem uforbeholdent når resultatene er gode. Det er den ære de fleste unge trenger ― og ønsker. Det var de primitive forhold som drev stenalderfolkene til å slå ihjel de gamle<noinclude><references/></noinclude> jrcx3h5vmqqnmwhhqn4vexvcckhw3hh 102 136422 319007 2026-04-27T23:27:41Z Øystein Tvede 3938 Ny side: {{forfatterWD |fornavn = Irma |etternavn = Gram |beskrivelse = Norsk forfatter }} 319007 wikitext text/x-wiki {{forfatterWD |fornavn = Irma |etternavn = Gram |beskrivelse = Norsk forfatter }} ewhriiiww8hyhjlt01q0aw83iwhaw8o