Wikikilden nowikisource https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside MediaWiki 1.46.0-wmf.26 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikikilden Wikikilden-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Forfatter Forfatterdiskusjon Side Sidediskusjon Indeks Indeksdiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 1731 319105 60540 2026-04-28T19:40:21Z Johshh 5303 319105 wikitext text/x-wiki <pages index="Soria Moria 2005.djvu" from=1 to=2 header=1 /> {{PD-Regjeringa|nb}} [[Kategori:Tekster fra 2005]] [[Kategori:Samfunn]] ql6gsg7gmrptjihlazjns6unr4mf558 3 2759 319107 316160 2026-04-28T20:07:01Z MediaWiki message delivery 2307 /* You may be an eligible candidate for the U4C election */ ny seksjon 319107 wikitext text/x-wiki [[/Arkiv|Arkiv]] == You may be an eligible candidate for the U4C election == <div lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> Greetings, The [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee|Universal Code of Conduct Coordinating Committee (U4C)]] seeks candidates for the 2026 election. The U4C is the global committee responsible for overseeing enforcement of the [[foundation:Special:MyLanguage/Policy:Universal Code of Conduct|Universal Code of Conduct]]. Elections are held annually, if elected a committee member serves for two years. This year the U4C requires candidates to hold administrator rights on at least one wiki, which is why you are being contacted as you appear to hold this right. There are other requirements, such as candidates must be at least 18 years old and may not be employed by the Wikimedia Foundation or other related chapters and affiliates. You can find more information in the [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee/Election/2026#Call_for_Candidates|call for candidates on Meta-wiki]]. Additionally, the committee's working language is English; some ability to communicate in English is required. The election opens on 18 May, if you are eligible and interested you have until 10 May to submit your candidacy. There will be a week in between for candidates to answer questions from the community. Voting takes place privately in [[m:Special:MyLanguage/SecurePoll|SecurePoll]], successful candidates must receive at least 60% support. More information is available on [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee/Election/2026|the 2026 Elections page]], including timelines and other candidacy information. If you read over the material and consider yourself qualified, please consider submitting your name to run for the committee. If you think someone else in your community might be interested and qualified, please encourage them to run. In partnership with the U4C -- [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User_talk:Keegan (WMF)|talk]]) 28. apr. 2026 kl. 22:07 (CEST) </div> <!-- Melding sendt av User:Keegan (WMF)@metawiki via listen https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Keegan_(WMF)/test&oldid=30472432 --> ffrwlxibhbuv9eoomjubvj6yg7j5f26 10 4070 319190 318835 2026-04-28T22:15:59Z Øystein Tvede 3938 319190 wikitext text/x-wiki <div class="plainlinks"> <!-- Dette er en løpende liste. Sett nyeste tekster øverst, fjern eldste nederst. Legg gjerne også teksten til på Wikikilden:Nye tekster, som er en permanent liste--> {{ny tekst|Litt om skikk og bruk før og nu|Irma Gram|1929}} {{ny tekst|Gjestebodet|Platon|1939}} {{ny tekst|Nils Kjær Samlede skrifter/5|Nils Kjær|1921|tittel=Bind 5. Epistler og noveller}} {{ny tekst|Betragtninger over filosofiens grundlag|René Descartes|1894}} {{ny tekst|Angsten|Sven Elvestad|1910}} {{ny tekst|Smaa Epistler|Nils Kjær|1908}} {{ny tekst|Bøger og Billeder|Nils Kjær|1898}} {{ny tekst|De fire Ildebrande|Sven Elvestad|1908}} {{ny tekst|Et Spil om Liv og Død|Sven Elvestad|1908}} {{ny tekst|Det stjaalne Hus|Sven Elvestad|1908}} {{ny tekst|Den Dødes Værelse|Sven Elvestad|1908}} {{ny tekst|Samlede skrifter (1918–1940)/14|Henrik Wergeland|1924|tittel=Samlede skrifter, IV, 2}} {{ny tekst|Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind|Alf B. Bryn|1926}} {{ny tekst|Nemesis|Rudolf Muus|1919}} {{ny tekst|Paa jagt efter Blenda Svanholm|Rudolf Muus|1919}} </div> {{midtstilt|'''[[Wikikilden:Nye tekster|Arkiv]]'''}} {{strek|8em|margin-tb=2em|color=#cedff2}} <!-- Utvalgte forsider. Bytt gjerne ut eksemplene fra tid til annen --> <div class="enws-hide-on-mobile"> <gallery heights=200 mode="nolines" class="center"> Muus Blandt Kristiania-Vampyrer.pdf|page=1|link=[[Blandt Kristiania-Vampyrer]]|'''{{forfatterl|Rudolf Muus}}''',{{br}}''[[Blandt Kristiania-Vampyrer]]'', 1918 Mauser Dødsdiamanten.pdf|page=1|link=[[Dødsdiamanten]]|'''{{forfatterl|Max Mauser}}'''{{br}}''[[Dødsdiamanten]]'', 1932 Elvestad Aar og dag.pdf|page=5|link=[[Aar og dag]]|'''{{forfatterl|Sven Elvestad}}''',{{br}}''[[Aar og dag]]'', 1913 </gallery> <div style="text-align:center;font-size:83%">[http://no.wikisource.org/w/index.php?title=Mal:Nye_tekster&action=edit rediger]</div></div><noinclude> [[Kategori:Usorterte maler]] </noinclude> oa9ch99x2o6zqkthf44p9qgxpowswy6 0 33150 319106 49005 2026-04-28T19:41:06Z Johshh 5303 319106 wikitext text/x-wiki <pages index="Rikets tilstand 05.djvu" from=1 header=1 /> {{PD-Regjeringa|nn}} [[Kategori:Tekster fra 2005]] 6fjja1brsjf0k4zzt2aeilb4fri8mjm 0 47518 319075 74633 2026-04-28T18:18:17Z Johshh 5303 319075 wikitext text/x-wiki <pages index="Edda-kvæde, Gudekvæde.djvu" from=42 to=55 header=1 /> ----- <references /> {{PD-old|nn}} [[Kategori:Kvad]] [[Kategori:Oversettelser fra norrønt]] [[de:Edda/Ältere Edda/Vafthrûdhnismâl]] [[en:Poetic Edda/Vafþrúðnismál]] [[sv:Sången om Vavtrudner]] 11pjmdijlalbdec50kmswda49p2lkgh 4 124740 319191 308813 2026-04-28T22:27:47Z Øystein Tvede 3938 Mai. Forslag 319191 wikitext text/x-wiki {{Wikitopp | tittel=Forslag til Månedens tekst | seksjon= | forrige= [[Wikikilden:Månedens tekst|Månedens tekst]] | neste= | snarvei= | noter= }} Her kan du legge inn forslag til tekster som bør bli presentert som Månedens tekst. For at teksten skal komme i betraktning må den være korrekturlest og godt formatert. Legg gjerne inn forslag til en kort beskrivelse og en passende illustrasjon. == Forslag == === [[Litt om skikk og bruk før og nu]] === [[File:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf|page=5|150px|center]] '''''[[Litt om skikk og bruk før og nu]]''''' er en bok om hvordan man skal te seg som et dannet menneske. Forfatteren {{forfatterl|Irma Gram}} (1890–1955) var kjent for sin vittige penn og skrev blant annet mye for ''A-magasinet'' før krigen. Noen hver av oss kan ha godt av å bli minnet om en del av de gamle sannheter som angår skikk og bruk. Hver time på dagen har alle mennesker uansett kjønn og alder bruk for dem. Hos enkelte kan de imidlertid ligge så dypt begravet i underbevisstheten at de sjelden når op til dagens lys; andre kan muligens overbodet slett ikke ha hørt om dem engang, og mange synes ikke det er umaken verdt å bry sig med dem. Altsammen grunner nok til å finne det forsvarlig å bringe i erindring en del av de hensyn som er nødvendig dannede mennesker sig imellem. === [[Spanske høstdøgn]] (eksempel) === [[File:Kinck_-_Spanske_høstdøgn.jpg|150px|right]] '''''[[Spanske høstdøgn]]''''' (1912) er en reisebeskrivelse av den norske forfatteren {{forfatterl|Hans E. Kinck}}. Under denne tittelen utga han en serie artikler som opprinnelig hadde stått i avisen ''Verdens Gang''. «Reisen til Spania ble en stimulerende opplevelse for Kinck, og de essays han skrev om landet og folket ... er båret av heftig oppdagerglede og dyp, men ikke ukritisk sympati» ([[w:Edvard Beyer|Edvard Beyer]]). [[Kategori:Wikikilden]] 3yungjj7soeh6owx605yk3v5w40wta9 319192 319191 2026-04-28T22:28:03Z Øystein Tvede 3938 /* Litt om skikk og bruk før og nu */ 319192 wikitext text/x-wiki {{Wikitopp | tittel=Forslag til Månedens tekst | seksjon= | forrige= [[Wikikilden:Månedens tekst|Månedens tekst]] | neste= | snarvei= | noter= }} Her kan du legge inn forslag til tekster som bør bli presentert som Månedens tekst. For at teksten skal komme i betraktning må den være korrekturlest og godt formatert. Legg gjerne inn forslag til en kort beskrivelse og en passende illustrasjon. == Forslag == === [[Litt om skikk og bruk før og nu]] === [[File:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf|page=5|150px]] '''''[[Litt om skikk og bruk før og nu]]''''' er en bok om hvordan man skal te seg som et dannet menneske. Forfatteren {{forfatterl|Irma Gram}} (1890–1955) var kjent for sin vittige penn og skrev blant annet mye for ''A-magasinet'' før krigen. Noen hver av oss kan ha godt av å bli minnet om en del av de gamle sannheter som angår skikk og bruk. Hver time på dagen har alle mennesker uansett kjønn og alder bruk for dem. Hos enkelte kan de imidlertid ligge så dypt begravet i underbevisstheten at de sjelden når op til dagens lys; andre kan muligens overbodet slett ikke ha hørt om dem engang, og mange synes ikke det er umaken verdt å bry sig med dem. Altsammen grunner nok til å finne det forsvarlig å bringe i erindring en del av de hensyn som er nødvendig dannede mennesker sig imellem. === [[Spanske høstdøgn]] (eksempel) === [[File:Kinck_-_Spanske_høstdøgn.jpg|150px|right]] '''''[[Spanske høstdøgn]]''''' (1912) er en reisebeskrivelse av den norske forfatteren {{forfatterl|Hans E. Kinck}}. Under denne tittelen utga han en serie artikler som opprinnelig hadde stått i avisen ''Verdens Gang''. «Reisen til Spania ble en stimulerende opplevelse for Kinck, og de essays han skrev om landet og folket ... er båret av heftig oppdagerglede og dyp, men ikke ukritisk sympati» ([[w:Edvard Beyer|Edvard Beyer]]). [[Kategori:Wikikilden]] 05wcnq33j7g7408asafz6frwrnnj2w6 319193 319192 2026-04-28T22:29:09Z Øystein Tvede 3938 /* Litt om skikk og bruk før og nu */ 319193 wikitext text/x-wiki {{Wikitopp | tittel=Forslag til Månedens tekst | seksjon= | forrige= [[Wikikilden:Månedens tekst|Månedens tekst]] | neste= | snarvei= | noter= }} Her kan du legge inn forslag til tekster som bør bli presentert som Månedens tekst. For at teksten skal komme i betraktning må den være korrekturlest og godt formatert. Legg gjerne inn forslag til en kort beskrivelse og en passende illustrasjon. == Forslag == === [[Litt om skikk og bruk før og nu]] === [[File:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf|page=5|150px|right]] '''''[[Litt om skikk og bruk før og nu]]''''' er en bok om hvordan man skal te seg som et dannet menneske. Forfatteren {{forfatterl|Irma Gram}} (1890–1955) var kjent for sin vittige penn og skrev blant annet mye for ''A-magasinet'' før krigen. Noen hver av oss kan ha godt av å bli minnet om en del av de gamle sannheter som angår skikk og bruk. Hver time på dagen har alle mennesker uansett kjønn og alder bruk for dem. Hos enkelte kan de imidlertid ligge så dypt begravet i underbevisstheten at de sjelden når op til dagens lys; andre kan muligens overbodet slett ikke ha hørt om dem engang, og mange synes ikke det er umaken verdt å bry sig med dem. Altsammen grunner nok til å finne det forsvarlig å bringe i erindring en del av de hensyn som er nødvendig dannede mennesker sig imellem. === [[Spanske høstdøgn]] (eksempel) === [[File:Kinck_-_Spanske_høstdøgn.jpg|150px|right]] '''''[[Spanske høstdøgn]]''''' (1912) er en reisebeskrivelse av den norske forfatteren {{forfatterl|Hans E. Kinck}}. Under denne tittelen utga han en serie artikler som opprinnelig hadde stått i avisen ''Verdens Gang''. «Reisen til Spania ble en stimulerende opplevelse for Kinck, og de essays han skrev om landet og folket ... er båret av heftig oppdagerglede og dyp, men ikke ukritisk sympati» ([[w:Edvard Beyer|Edvard Beyer]]). [[Kategori:Wikikilden]] 730qcyaymwq065d0w65caepu1oa49jc 319194 319193 2026-04-28T22:30:35Z Øystein Tvede 3938 /* Forslag */ 319194 wikitext text/x-wiki {{Wikitopp | tittel=Forslag til Månedens tekst | seksjon= | forrige= [[Wikikilden:Månedens tekst|Månedens tekst]] | neste= | snarvei= | noter= }} Her kan du legge inn forslag til tekster som bør bli presentert som Månedens tekst. For at teksten skal komme i betraktning må den være korrekturlest og godt formatert. Legg gjerne inn forslag til en kort beskrivelse og en passende illustrasjon. == Forslag == === [[Litt om skikk og bruk før og nu]] === [[File:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf|page=5|150px|right]] '''''[[Litt om skikk og bruk før og nu]]''''' (1929) er en bok om hvordan man skal te seg som et dannet menneske. Forfatteren {{forfatterl|Irma Gram}} (1890–1955) var kjent for sin vittige penn og skrev blant annet mye for ''A-magasinet'' før krigen. Noen hver av oss kan ha godt av å bli minnet om en del av de gamle sannheter som angår skikk og bruk. Hver time på dagen har alle mennesker uansett kjønn og alder bruk for dem. Hos enkelte kan de imidlertid ligge så dypt begravet i underbevisstheten at de sjelden når op til dagens lys; andre kan muligens overbodet slett ikke ha hørt om dem engang, og mange synes ikke det er umaken verdt å bry sig med dem. Altsammen grunner nok til å finne det forsvarlig å bringe i erindring en del av de hensyn som er nødvendig dannede mennesker sig imellem. === [[Spanske høstdøgn]] (eksempel) === [[File:Kinck_-_Spanske_høstdøgn.jpg|150px|right]] '''''[[Spanske høstdøgn]]''''' (1912) er en reisebeskrivelse av den norske forfatteren {{forfatterl|Hans E. Kinck}}. Under denne tittelen utga han en serie artikler som opprinnelig hadde stått i avisen ''Verdens Gang''. «Reisen til Spania ble en stimulerende opplevelse for Kinck, og de essays han skrev om landet og folket ... er båret av heftig oppdagerglede og dyp, men ikke ukritisk sympati» ([[w:Edvard Beyer|Edvard Beyer]]). [[Kategori:Wikikilden]] 90wq46q068ecg24z4xi6f0ef0266r7f 319206 319194 2026-04-29T01:59:10Z Øystein Tvede 3938 /* Litt om skikk og bruk før og nu */ 319206 wikitext text/x-wiki {{Wikitopp | tittel=Forslag til Månedens tekst | seksjon= | forrige= [[Wikikilden:Månedens tekst|Månedens tekst]] | neste= | snarvei= | noter= }} Her kan du legge inn forslag til tekster som bør bli presentert som Månedens tekst. For at teksten skal komme i betraktning må den være korrekturlest og godt formatert. Legg gjerne inn forslag til en kort beskrivelse og en passende illustrasjon. == Forslag == === [[Litt om skikk og bruk før og nu]] === [[File:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf|page=5|150px|right]] '''''[[Litt om skikk og bruk før og nu]]''''' (1929) er en bok om hvordan man skal te seg som et dannet menneske. Forfatteren {{forfatterl|Irma Gram}} (1890–1955) var kjent for sin vittige penn og skrev blant annet mye for ''A-magasinet'' før krigen. Noen hver av oss kan ha godt av å bli minnet om en del av de gamle sannheter som angår skikk og bruk. Hver time på dagen har alle mennesker uansett kjønn og alder bruk for dem. Hos enkelte kan de imidlertid ligge så dypt begravet i underbevisstheten at de sjelden når op til dagens lys; andre kan muligens overhodet slett ikke ha hørt om dem engang, og mange synes ikke det er umaken verdt å bry sig med dem. Altsammen grunner nok til å finne det forsvarlig å bringe i erindring en del av de hensyn som er nødvendig dannede mennesker sig imellem. === [[Spanske høstdøgn]] (eksempel) === [[File:Kinck_-_Spanske_høstdøgn.jpg|150px|right]] '''''[[Spanske høstdøgn]]''''' (1912) er en reisebeskrivelse av den norske forfatteren {{forfatterl|Hans E. Kinck}}. Under denne tittelen utga han en serie artikler som opprinnelig hadde stått i avisen ''Verdens Gang''. «Reisen til Spania ble en stimulerende opplevelse for Kinck, og de essays han skrev om landet og folket ... er båret av heftig oppdagerglede og dyp, men ikke ukritisk sympati» ([[w:Edvard Beyer|Edvard Beyer]]). [[Kategori:Wikikilden]] 0kkpxgmicgdd14jt3gjg7gacgg67qob 106 136169 319202 318836 2026-04-28T23:58:56Z Øystein Tvede 3938 319202 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Gjestebodet]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Platon|Platon]] |Oversetter=[[Forfatter:Eirik Vandvik|Eirik Vandvik]] |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Samlaget |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1939 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NN |Fremgang=V |Sider=<pagelist 3=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag=* [[Gjestebodet]] * [[Gjestebodet Innleiing|Innleiing]] * [[Gjestebodet Tekst|Gjestebodet]] * [[Gjestebodet Namn|Namn]] * [[Gjestebodet Andre opplysningar|Andre opplysningar]] }} fbaooetmv00ky3vtrk94wgm0z36klw6 0 136193 319196 318808 2026-04-28T23:05:48Z Øystein Tvede 3938 319196 wikitext text/x-wiki <pages index="Platon Gjestebodet.pdf" from=5 to=6 displayed_from=- displayed_to=- header=1 /> {{AuxTOC| * [[Gjestebodet Innleiing|Innleiing]] * [[Gjestebodet Tekst|Gjestebodet]] * [[Gjestebodet Namn|Namn]] * [[Gjestebodet Andre opplysningar|Andre opplysningar]] }} [[File:Alte Nationalgalerie-Feuerbach-Das Gastmahl (Nach Platon). Zweite Fassung DSC8252.jpg|600px|center]] [[Kategori:Tekster fra 1939]] 7gl0zbt38enzgsf7c7muedoqna78m3k 104 136386 319054 318983 2026-04-28T14:09:02Z Johshh 5303 319054 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>{| style="width:100%; border-collapse:collapse;" | style="vertical-align:top; width:50%; border-right:1px solid #aaa; padding-right:1em;" | {| style="width:100%; border:none;" ! style="text-align:left;" | Oppføring !! Side |- | [[Heimestell/Aborr|Aborr]] || 69 |- | [[Heimestell/Agurk|Agurk]] || 105 |- | [[Heimestell/Aldetre|Aldetre]] || 108 |- | [[Heimestell/And|And]] || 50 |- | [[Heimestell/Ansjos|Ansjos]] || 65 |- | [[Heimestell/Appelsinskal, sylta|Appelsinskal, sylta]] || 121 |- | [[Heimestell/Aseptin|Aseptin]] || 159 |- | [[Heimestell/Augnekvarmar, raude|Augnekvarmar, raude]] || 155 |- | [[Heimestell/Aure|Aure]] || 73–74 |- | [[Heimestell/Aal|Aal]] || 69 |- | [[Heimestell/Aare|Aare]] || 1 |- | [[Heimestell/Bad|Bad]] || 6, 156 |- | [[Heimestell/Bakaromnen|Bakaromnen]] || 17 |- | [[Heimestell/Bauner|Bauner]] || 81, 84, 99 |- | [[Heimestell/Beinlause fuglar|Beinlause fuglar]] || 53 |- | [[Heimestell/Biff|Biff]] || 165 |- | [[Heimestell/Biff-labskus|Biff-labskus]] || 52 |- | [[Heimestell/Bjørnesteik|Bjørnesteik]] || 47 |- | [[Heimestell/Bjørkevin|Bjørkevin]] || 136 |- | [[Heimestell/Blandingsgraut (frukt)|Blandingsgraut (frukt)]] || 113 |- | [[Heimestell/Blaabær-graut|Blaabær-graut]] || 115 |- | – [[Heimestell/saft|saft]] || 122 |- | – [[Heimestell/vin|vin]] || 136 |- | [[Heimestell/Blodpylse|Blodpylse]] || 38 |- | [[Heimestell/Blomkaal|Blomkaal]] || 101–102 |} | | style="vertical-align:top; width:50%; padding-left:1em;" | {| style="width:100%; border:none;" ! style="text-align:left;" | Oppføring !! Side |- | Blomkaal-supa || 84 |- | Bollar (med gjær) || 22 |- | – (til supa) || 85–86 |- | Borvatn || 160 |- | Bouillon || 80 |- | Brandsnar || 155 |- | Breste || 92 |- | Bringebærsaft || 123 |- | Brisling || 64–65 |- | Brød || 15, 164 |- | – supa || 91 |- | Bær, sj. frukt || |- | Bærsupa || 115 |- | Bønner, sj. Bauner || |- | Chocolade, sj. sukkerlade || |- | Cider, sj. eplevin || |- | Compot, sj. kok. || |- | Dessert, sj. Ettermat || |- | Diarrhe || 152 |- | Dumme mannfolk || 7 |- | Dravle || 91 |- | Drykk || 132 |- | Edik || 123–124 |} |}<noinclude><references/></noinclude> 943mdytqdgm6qw0fu01phl5xk65fb9g 319056 319054 2026-04-28T14:12:11Z Johshh 5303 319056 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>{| style="width:100%; border-collapse:collapse;" | style="vertical-align:top; width:50%; border-right:1px solid #aaa; padding-right:1em;" | {| style="width:100%; border:none;" ! style="text-align:left;" | !! Side |- | [[Heimestell/Aborr|Aborr]] || 69 |- | [[Heimestell/Agurk|Agurk]] || 105 |- | [[Heimestell/Aldetre|Aldetre]] || 108 |- | [[Heimestell/And|And]] || 50 |- | [[Heimestell/Ansjos|Ansjos]] || 65 |- | [[Heimestell/Appelsinskal, sylta|Appelsinskal, sylta]] || 121 |- | [[Heimestell/Aseptin|Aseptin]] || 159 |- | [[Heimestell/Augnekvarmar, raude|Augnekvarmar, raude]] || 155 |- | [[Heimestell/Aure|Aure]] || 73–74 |- | [[Heimestell/Aal|Aal]] || 69 |- | [[Heimestell/Aare|Aare]] || 1 |- | [[Heimestell/Bad|Bad]] || 6, 156 |- | [[Heimestell/Bakaromnen|Bakaromnen]] || 17 |- | [[Heimestell/Bauner|Bauner]] || 81, 84, 99 |- | [[Heimestell/Beinlause fuglar|Beinlause fuglar]] || 53 |- | [[Heimestell/Biff|Biff]] || 165 |- | [[Heimestell/Biff-labskus|Biff-labskus]] || 52 |- | [[Heimestell/Bjørnesteik|Bjørnesteik]] || 47 |- | [[Heimestell/Bjørkevin|Bjørkevin]] || 136 |- | [[Heimestell/Blandingsgraut (frukt)|Blandingsgraut (frukt)]] || 113 |- | [[Heimestell/Blaabær-graut|Blaabær-graut]] || 115 |- | – [[Heimestell/saft|saft]] || 122 |- | – [[Heimestell/vin|vin]] || 136 |- | [[Heimestell/Blodpylse|Blodpylse]] || 38 |- | [[Heimestell/Blomkaal|Blomkaal]] || 101–102 |} | | style="vertical-align:top; width:50%; padding-left:1em;" | {| style="width:100%; border:none;" ! style="text-align:left;" | !! Side |- | [[Heimestell/Blomkaal-supa|Blomkaal-supa]] || 84 |- | [[Heimestell/Bollar (med gjær)|Bollar (med gjær)]] || 22 |- | – [[Heimestell/(til supa)|(til supa)]] || 85–86 |- | [[Heimestell/Borvatn|Borvatn]] || 160 |- | [[Heimestell/Bouillon|Bouillon]] || 80 |- | [[Heimestell/Brandsnar|Brandsnar]] || 155 |- | [[Heimestell/Breste|Breste]] || 92 |- | [[Heimestell/Bringebærsaft|Bringebærsaft]] || 123 |- | [[Heimestell/Brisling|Brisling]] || 64–65 |- | [[Heimestell/Brød|Brød]] || 15, 164 |- | – [[Heimestell/supa|supa]] || 91 |- | [[Heimestell/Bær, sj. frukt|Bær, sj. frukt]] || |- | [[Heimestell/Bærsupa|Bærsupa]] || 115 |- | [[Heimestell/Bønner, sj. Bauner|Bønner, sj. Bauner]] || |- | [[Heimestell/Chocolade, sj. sukkerlade|Chocolade, sj. sukkerlade]] || |- | [[Heimestell/Cider, sj. eplevin|Cider, sj. eplevin]] || |- | [[Heimestell/Compot, sj. kok.|Compot, sj. kok.]] || |- | [[Heimestell/Dessert, sj. Ettermat|Dessert, sj. Ettermat]] || |- | [[Heimestell/Diarrhe|Diarrhe]] || 152 |- | [[Heimestell/Dumme mannfolk|Dumme mannfolk]] || 7 |- | [[Heimestell/Dravle|Dravle]] || 91 |- | [[Heimestell/Drykk|Drykk]] || 132 |- | [[Heimestell/Edik|Edik]] || 123–124 |} |}<noinclude><references/></noinclude> kk70brc11l827ahbcv3r3xzx6shp1w5 104 136400 319045 318982 2026-04-28T13:51:03Z Johshh 5303 319045 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 7 —|høyre=}}</noinclude>''Fotvask''. Aa vaska foterne sine med kaldt vatn og saape um kvelden er svært godt, baade um vinteren naar ein frys paa dei, og um sumaren, naar ein er sveitt og varm. Sveitte skitne føter er ein ufysen ting baade fyr ein sjølv og andre. Mødest ein av kalde føter, so gnur ein dei væl med ein kost elder ein grov handduk, naar ein hev vaska dei, og byter hosur tidt og ofte. Plagast ein av heite og sveitte føter, er det godt aa vaska dei av og til med edikk og vatn. Men tek ein jamt kalde fotbad, so slepp ein nok baae desse plaagurne. {{c|'''Dumme mannfolk.'''}} ''At mannfolki'' er som ungare i mange maatar, er noko som me veit. Men aldri er dei vel meir raadlause en naar det gjeld vatn og rette bruke av det. Det er elles tvo slag mannfolk: 10 % av dei er reint kaldvatn-galne og hoppar paa sjøen elder slær kaldvatn yver seg, so snart dei hev ei stund, og vil tilmed at smaabaani skal »herdast« med kaldvatn, fraa dei sting nosi inn i denne vonde verdi. Men dei andre 90 %, dei hev inga greie paa, kva kaldt vatn er godt til, og mange hev endaa beintfram vats-støkken. Her um dagen kom det ein fælt klok og framifraa upplærd mann her hit og bar seg so ille og visste seg inga raad, kos han skulde fara aat med aa vaska seg skikkkeleg. Eg hev greidt so mang ein vrang floke i mitt live«,sa'n; »men dette kann eg ikkje rekna ut: for vaskar eg henderne fyrst, sa vert vatne svart og kliner<noinclude><references/></noinclude> bcocx634j1911byospxylmjjswfg7q3 106 136401 319034 319006 2026-04-28T13:35:02Z Øystein Tvede 3938 319034 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Litt om skikk og bruk før og nu]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Irma Gram|Irma Gram]] |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Aschehoug |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1929 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=C |Sider=<pagelist /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag={{Side:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf/118}} }} ebqab5cb5gjsrjiy2q38h0sg1vq9l8e 319035 319034 2026-04-28T13:35:40Z Øystein Tvede 3938 319035 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Litt om skikk og bruk før og nu]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Irma Gram|Irma Gram]] |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Aschehoug |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1929 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=C |Sider=<pagelist 7=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag={{Side:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf/118}} }} pebinldco2ls5s5ad8lh209v19y49rg 319172 319035 2026-04-28T21:51:09Z Øystein Tvede 3938 319172 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Litt om skikk og bruk før og nu]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Irma Gram|Irma Gram]] |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Aschehoug |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1929 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=C |Sider=<pagelist 7=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag=[[Litt om skikk og bruk før og nu]] {{Side:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf/118}} }} dhq7exd09nv0agb1h4xgoq4c4qlnib3 319189 319172 2026-04-28T22:13:50Z Øystein Tvede 3938 319189 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Litt om skikk og bruk før og nu]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Irma Gram|Irma Gram]] |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Aschehoug |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1929 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=C |Sider=<pagelist 7=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag={{c|[[Litt om skikk og bruk før og nu]]}} {{Side:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf/118}} }} rmzmaplsdrjvt8db0f9fcuqllhmqcoa 319203 319189 2026-04-28T23:59:17Z Øystein Tvede 3938 319203 proofread-index text/x-wiki {{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template |Type=book |Tittel=[[Litt om skikk og bruk før og nu]] |Undertittel= |Bind= |Forfatter=[[Forfatter:Irma Gram|Irma Gram]] |Oversetter= |Utgiver= |Illustrator= |Forlag=Aschehoug |Institusjon= |Sted=Oslo |Ar=1929 |Sorter= |wikidata_item= |Kilde=pdf |Bilde=5 |Malform=NB |Fremgang=V |Sider=<pagelist 7=1 /> |Bindfortegnelse= |Sammendrag={{c|[[Litt om skikk og bruk før og nu]]}} {{Side:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf/118}} }} fbrypkdh1xhiijyhegz0j5rq73qfz4w 104 136404 319027 318987 2026-04-28T13:23:22Z Øystein Tvede 3938 319027 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude> scvreg0btehj0u1cky0kovqs9ui1qyc 104 136406 319008 318989 2026-04-28T12:33:29Z Øystein Tvede 3938 319008 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> <poem> {{c|LITT OM {{xx-større|SKIKK OG BRUK}} FØR OG NU </poem> {{mindre|AV}}<br> IRMA GRAM <poem> OSLO 1929 {{mindre|FORLAGT AV H. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD)}}}} </poem><noinclude><references/></noinclude> ksjhskrf2r7lmmkci9pyys4qrk9z132 319009 319008 2026-04-28T12:34:25Z Øystein Tvede 3938 319009 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|LITT OM<br> {{xx-større|SKIKK OG BRUK}}<br> FØR OG NU {{mindre|AV}}<br> IRMA GRAM OSLO 1929<br> {{mindre|FORLAGT AV H. ASCHEHOUG & CO.<br> (W. NYGAARD)}}}}<noinclude><references/></noinclude> 1opipgshrbzmoxsg1bj32751klem4lz 104 136407 319010 318990 2026-04-28T12:35:07Z Øystein Tvede 3938 319010 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|{{mindre|Printed in Norway {{sp|Det Mallingske Bogtrykkeri}}}}}}<noinclude><references/></noinclude> nz8vl9vdyxvam5to89863x3nvrfo93j 319011 319010 2026-04-28T12:35:15Z Øystein Tvede 3938 319011 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|{{mindre|Printed in Norway<br> {{sp|Det Mallingske Bogtrykkeri}}}}}}<noinclude><references/></noinclude> b5n4sl1r55oir8ookumy2pbzmod5xfa 104 136408 319174 318991 2026-04-28T21:55:02Z Øystein Tvede 3938 319174 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{stor|''Forord''.}}}} Noen hver av oss kan ha godt av å bli minnet om en del av de gamle sannheter som angår skikk og bruk. Hver time på dagen har alle mennesker uansett kjønn og alder bruk for dem. Hos enkelte kan de imidlertid ligge så dypt begravet i underbevisstheten at de sjelden når op til dagens lys; andre kan muligens overbodet slett ikke ha hørt om dem engang, og mange synes ikke det er umaken verdt å bry sig med dem. Altsammen grunner nok til å finne det forsvarlig å bringe i erindring en del av de hensyn som er nødvendig dannede mennesker sig imellem. Å leve i harmoni med sine omgivelser har til alle tider stått som det ideelle mål for samværet mellem menneskene. Men det kan aldri nåes uten en stor porsjon selvfornektelse.<noinclude><references/></noinclude> dv67imhi1vrnvciakvzu90deq52zo8s 319204 319174 2026-04-29T01:57:41Z Øystein Tvede 3938 319204 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{stor|''Forord''.}}}} Noen hver av oss kan ha godt av å bli minnet om en del av de gamle sannheter som angår skikk og bruk. Hver time på dagen har alle mennesker uansett kjønn og alder bruk for dem. Hos enkelte kan de imidlertid ligge så dypt begravet i underbevisstheten at de sjelden når op til dagens lys; andre kan muligens overhodet slett ikke ha hørt om dem engang, og mange synes ikke det er umaken verdt å bry sig med dem. Altsammen grunner nok til å finne det forsvarlig å bringe i erindring en del av de hensyn som er nødvendig dannede mennesker sig imellem. Å leve i harmoni med sine omgivelser har til alle tider stått som det ideelle mål for samværet mellem menneskene. Men det kan aldri nåes uten en stor porsjon selvfornektelse.<noinclude><references/></noinclude> 550maxhczqwp2m8v893m0byuc18w9h9 104 136409 319205 318992 2026-04-29T01:58:22Z Øystein Tvede 3938 319205 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Hensyntagen til andres velvære paret med et elskverdig vesen er derfor grunnlaget for all god opførsel. Et menneske kan besidde både dyder og talenter, være både klokt og dannet, og allikevel ha et ubehagelig vesen, fordi det mangler en meget viktig egenskap — den lille spiss elskverdighet som er ganske uundværlig i omgangen med våre medmennesker.<noinclude><references/></noinclude> gligo9ya3rlo7tcretnp8ehgr3wr1dc 104 136410 319036 318993 2026-04-28T13:36:11Z Øystein Tvede 3938 319036 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Almindelig høflighet.''}} Det veldige hoffceremoniell og den strenge etikette som efter spansk mønster blev innført i Frankrike under Ludvig XIV blev hurtig kopiert av Europas øvrige hoff. Dette nye reglement med sin uendelighet av leveregler gav hoffene noe å bestille, men det bryderi tok de mer enn gjerne i den lykkelige bevissthet å høre med til dem der gjaldt. For mange blev det deres eneste religion og største interesse i livet å gi akt på sig selv, og især på andre, at de i alle situasjoner og ved enhver anledning gjorde akkurat det ene riktige: det solkongen hadde bestemt. Det kunde alltid tilgis at det blev syndet mot de ti bud, men den som forgikk sig mot en eneste av etikettens tusen regler, kunde ikke vente noen overbæ- renhet.<noinclude><references/></noinclude> 05kmpptahjmwnifkeopkqvy76woyhs8 319146 319036 2026-04-28T21:23:24Z Øystein Tvede 3938 319146 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Almindelig høflighet.''}} Det veldige hoffceremoniell og den strenge etikette som efter spansk mønster blev innført i Frankrike under Ludvig XIV blev hurtig kopiert av Europas øvrige hoff. Dette nye reglement med sin uendelighet av leveregler gav hoffene noe å bestille, men det bryderi tok de mer enn gjerne i den lykkelige bevissthet å høre med til dem der gjaldt. For mange blev det deres eneste religion og største interesse i livet å gi akt på sig selv, og især på andre, at de i alle situasjoner og ved enhver anledning gjorde akkurat det ene riktige: det solkongen hadde bestemt. Det kunde alltid tilgis at det blev syndet mot de ti bud, men den som forgikk sig mot en eneste av etikettens tusen regler, kunde ikke vente noen overbærenhet.<noinclude><references/></noinclude> abzdrj2ejh8ewtm8fx4dvnzg4zom4az 319175 319146 2026-04-28T21:59:48Z Øystein Tvede 3938 319175 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{stor|''Almindelig høflighet.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|D}}et veldige hoffceremoniell og den strenge etikette som efter spansk mønster blev innført i Frankrike under Ludvig XIV blev hurtig kopiert av Europas øvrige hoff.{{nodent/e}} Dette nye reglement med sin uendelighet av leveregler gav hoffene noe å bestille, men det bryderi tok de mer enn gjerne i den lykkelige bevissthet å høre med til dem der gjaldt. For mange blev det deres eneste religion og største interesse i livet å gi akt på sig selv, og især på andre, at de i alle situasjoner og ved enhver anledning gjorde akkurat det ene riktige: det solkongen hadde bestemt. Det kunde alltid tilgis at det blev syndet mot de ti bud, men den som forgikk sig mot en eneste av etikettens tusen regler, kunde ikke vente noen overbærenhet.<noinclude><references/></noinclude> fn8slndzd7z4jv2kiwwejf370z6tgdx 104 136417 319147 319001 2026-04-28T21:23:48Z Øystein Tvede 3938 319147 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>å stemple alt det „de andre“ gjør og sier med denne benevnelse. Men det er det vi gjør ― mange ganger om dagen. Der gis neppe en opfatning eller en reform på nær sagt noe område som ikke av et annet parti stemples som dum. Selv ved bedømmelsen av den mest hverdagslige begivenhet, så katalogiseres det som går i motsatt retning av våre egne vaner og meninger, kort og godt med dette adjektiv. Dette misbruk er ikke tillitvekkende, og ved litt eftertanke kunde det også undgåes. Restaurantlivet florerer i våre dager. Det er skikk og bruk at herren går først inn av døren til restauranten når han er sammen med damer. Å skjenne på opvarteren eller grine på maten er en fæl manér, og stemningen blir også straks ødelagt, selv om ens følge har takt nok til å late som intet. Damer skal huske på at når de er ute og superer, skal de ha noen småskillinger med sig i sin veske til garderobedamen. Disse er alltid så snilde og hjelpsomme, men så bleke og trette når en selv kommer munter og glad ut fra en vellykket aften. Det er ikke bare uhøflig, men uopdragent å forlate sin plass i teater eller konsertsal midt i en akt eller et nummer. Det distraherer like meget de<noinclude><references/></noinclude> 3kvs60n37dq4qnxlrpcz8h185cmtq03 104 136420 319207 319004 2026-04-29T02:14:18Z Øystein Tvede 3938 319207 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> I pengesaker er uordentlighet om mulig ennu mer utilgivelig. Det er en farlig skjødesynd å la sine venner „legge ut“ for sig, og låne av dem ved alle mulige anledninger. Utlegget har så lett for å bli glemt med en gang savnet er avhjulpet. Hvis vi tenkte oss litt om, vilde vi snart innse hvor meget man på den måten taper i folks omdømme. På den annen side skal man passe sig for å være smålig, og likeså for bestandig å ville snakke om priser og om hvad der kan spares. Det er så mange velmenende og snilde mennesker som er besatt av velgjørenhetsdjevelen, de kan næsten ikke se en person som sitter „godt i det“ uten at de må be vedkommende om bidrag til et eller annet mer eller mindre påkrevet formål. Velgjørenhet er en stor og god ting, men det skal takt og konduite til å velge tid og sted for dens propaganda. Konsertlokaler, teatre, utstillinger og selskaper er ikke det rette forum. Retthaveri i bagateller skulde vi også søke å beherske eller undgå. „Klippe! Klippe!“ det er visst en nasjonal synd det, men den blir ikke bedre for det. Det er mange ganger helt tragikomisk å høre hvad det brukes av energi for å beholde det siste ord om den mest likegyldige påstand.<noinclude><references/></noinclude> 6a9jsuzqyv5tqdvub3euo2ac33xz1b5 104 136421 319148 319005 2026-04-28T21:24:09Z Øystein Tvede 3938 319148 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Undgå disputter om en kjole var brun eller blå, la den bli beskyldt for å være kanarigrønn fremfor å spendere krutt på en slik bagatell! Vi burde heller ikke glemme at vi som lever under nogenlunde samme livsvilkår, også har det nokså likt med hensyn til daglige og huslige bekymringer, hvad enten det gjelder priser, storvask eller barn i sengen. Den enes hushjelp er ikke mere slurvet enn den annens, og storvasken heller ikke større. Og vi skal derfor heller ikke tro at vi alene er hjemsøkt. Det er allerede nevnt at hensynet til andre er grunnlaget for all høflighet. Særlig nødvendig er denne hensyntagen i omgangen med de eldre, de som stammer fra en annen tid med andre forutsetninger enn vår. I vår tid er det formet et ord som lyder: „Ærer de unge!“ Hvis dette misopfattes derhen at man bør negligere de gamle, så begår man en urett. Man skal la de unge få anledning til å vise hvad de duer til, gi dem opgaver, nytte sin energi og fantasi og anerkjenne dem uforbeholdent når resultatene er gode. Det er den ære de fleste unge trenger ― og ønsker. Det var de primitive forhold som drev stenalderfolkene til å slå ihjel de gamle<noinclude><references/></noinclude> qf32kkzk6fk0sn7b546gals9re1sko3 102 136422 319028 319007 2026-04-28T13:24:19Z Øystein Tvede 3938 319028 wikitext text/x-wiki {{forfatterWD |fornavn = Irma |etternavn = Gram |beskrivelse = Norsk forfatter }} ==Tekster== [[Litt om skikk og bruk før og nu]] (1929) b79fdmcanhcff557bv2le0jlidgex0k 319074 319028 2026-04-28T18:16:59Z Øystein Tvede 3938 319074 wikitext text/x-wiki {{forfatterWD |fornavn = Irma |etternavn = Gram |beskrivelse = Norsk forfatter }} ==Tekster== ''[[Litt om skikk og bruk før og nu]]'' (1929) 36h0tkwnz62wh83wl0lhyqykrqicxcl 104 136423 319012 2026-04-28T12:36:19Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319012 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>uten nåde, mens det derimot er all kulturs kjennetegn at man viser dem hensynsfullhet fremfor de yngre. Og her er det at et menneskes takt og hjertelag skal stå sin prøve. Når man er sammen med gamle, priser man ikke særlig sin egen tids fortreffelighet, jazzens og sportens herlighet. Akkurat da behøver heller ikke Munch og Karsten fremheves på Tidemand og Gudes bekostning. Vi som står midt i livet, vet hvad de yngste kanskje ennu ikke har sett, at de gamles æresbegreper var strenge, og at de satte store fordringer til sig selv. Om de var konservative i det å holde på de gamle dagers skikk og bruk, så blev de ikke skjemt av nutidens parvenyaktige svergen til det siste skrik. Ethvert dannet menneske skulde det falle naturlig å vise dem slike tegn på aktelse som det å hilse først på dem, la dem gå først inn av døren, gi dem først og fremst plass når ikke alle kan sitte, og gi dem en håndsrekning når de trenger det. Vi bør også høre på hvad de gamle har å si uten straks å avbryte dem for å snakke om vårt eget. Der finnes neppe noe sikrere kjennetegn på en uopdragen egoist enn at han ikke tar de hensyn han skylder de gamle.<noinclude><references/></noinclude> papz7udt2lbm1fwu4ee0oh40bvh5m0b 104 136424 319013 2026-04-28T12:36:52Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319013 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>over øieblikket at de visste at hver første søndag i måneden klokken 7 slett åpnes onkels og tantes gjestfrie dører på vid gap for kjære venner og tykke slekten.<noinclude><references/></noinclude> rsu7letqu0e1a6cfw6ak7h5khmeu91o 319014 319013 2026-04-28T12:37:04Z Øystein Tvede 3938 319014 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>over øieblikket at de visste at hver første søndag i måneden klokken 7 slett åpnes onkels og tantes gjestfrie dører på vid gap for kjære venner og tykke slekten. {{---}}<noinclude><references/></noinclude> cw252ca1um806rj18p8nsm9r59umb0x 104 136425 319015 2026-04-28T12:37:28Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319015 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>Innhold. Side. Forord Almindelig høflighet Bordskikk Selskapsbordet Skåltaler og bordsanger Cocktails og cigaretter Våre sønners huslige plikter I barneværelset Gjestfrihet Fremmedord Utenlands . Vinnskibelighet De unges økonomi Går det an? . 5 7 20 31 40 47 57 63 73 80 84 90 94 101 t /<noinclude><references/></noinclude> e44moimf0qs82s0f3k4xzqqo10sr2qk 319030 319015 2026-04-28T13:30:48Z Øystein Tvede 3938 319030 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{luft|4em}} {{midtstilt|{{stor|{{sp|'''Innhold'''}}}}}} {| style="width:100%" |- | || {{liten|Side}} |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/01|Forord]] || 5 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/02|Almindelig høflighet]] || 7 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/03|Bordskikk]] || 20 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/04|Selskapsbordet]] || 31 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/05|Skåltaler og bordsanger]] || 40 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/06|Cocktails og cigaretter]] || 47 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/07|Våre sønners huslige plikter]] || 57 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/08|I barneværelset]] || 63 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/09|Gjestfrihet]] || 73 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/10|Fremmedord]] || 80 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/11|Utenlands ]] || 84 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/12|Vinnskibelighet]] || 90 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/13|De unges økonomi]] || 94 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/14|Går det an?]] || 101 |}<noinclude><references/></noinclude> 4wyt07yb1kwhq015xgaa3ro7floa73l 319031 319030 2026-04-28T13:31:05Z Øystein Tvede 3938 319031 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{luft|4em}} {{midtstilt|{{stor|{{sp|'''''Innhold'''''}}}}}} {| style="width:100%" |- | || {{liten|Side}} |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/01|Forord]] || 5 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/02|Almindelig høflighet]] || 7 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/03|Bordskikk]] || 20 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/04|Selskapsbordet]] || 31 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/05|Skåltaler og bordsanger]] || 40 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/06|Cocktails og cigaretter]] || 47 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/07|Våre sønners huslige plikter]] || 57 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/08|I barneværelset]] || 63 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/09|Gjestfrihet]] || 73 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/10|Fremmedord]] || 80 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/11|Utenlands ]] || 84 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/12|Vinnskibelighet]] || 90 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/13|De unges økonomi]] || 94 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/14|Går det an?]] || 101 |}<noinclude><references/></noinclude> egazn20s56ub8nhoj4ior9ldo9xm0li 319171 319031 2026-04-28T21:50:03Z Øystein Tvede 3938 319171 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{luft|4em}} {{midtstilt|{{stor|{{sp|'''''Innhold.'''''}}}}}} {| style="width:100%" |- | || {{liten|Side}} |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/01|Forord]] || 5 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/02|Almindelig høflighet]] || 7 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/03|Bordskikk]] || 20 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/04|Selskapsbordet]] || 31 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/05|Skåltaler og bordsanger]] || 40 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/06|Cocktails og cigaretter]] || 47 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/07|Våre sønners huslige plikter]] || 57 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/08|I barneværelset]] || 63 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/09|Gjestfrihet]] || 73 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/10|Fremmedord]] || 80 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/11|Utenlands ]] || 84 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/12|Vinnskibelighet]] || 90 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/13|De unges økonomi]] || 94 |- | [[Litt om skikk og bruk før og nu/14|Går det an?]] || 101 |}<noinclude><references/></noinclude> lo4hxb42vrbc6berbbdxi95hpoyshjc 104 136426 319016 2026-04-28T12:39:06Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319016 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Bordskikk.''}} Helt fra det blev skikk og bruk å spise ved dekket bord, har det vært bestemte regler for hvorledes man skal opføre sig under måltidet. I tidens løp har selvfølgelig disse regler gjennemgått store forandringer, mer og mer fine er vi blitt på det, så i våre dager vilde sikkert ikke den verste simpleks tillate sig slike manerer som tåltes ved den praktelskende Frants I’s hoff. Gamle dagers leveregler bestod mest i forbud. „Man må ikke“ lød adskillig oftere enn „man bør“. Mellem linjene kan man derfor her lese sig til mange av tidens slette tendenser, og det er også morsomt. Det øker selvtilliten å høre om andres forgåelser, og det styrker moralen å vite sig fri for de samme feil andre har begått. Et godt eksempel på dette er den re-<noinclude><references/></noinclude> 1cqa3tdjdav6sib6bh0lsdxgt2yxb2a 319176 319016 2026-04-28T22:00:43Z Øystein Tvede 3938 319176 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{stor|''Bordskikk.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|H}}elt fra det blev skikk og bruk å spise ved dekket bord, har det vært bestemte regler for hvorledes man skal opføre sig under måltidet. I tidens løp har selvfølgelig disse regler gjennemgått store forandringer, mer og mer fine er vi blitt på det, så i våre dager vilde sikkert ikke den verste simpleks tillate sig slike manerer som tåltes ved den praktelskende Frants I’s hoff.{{nodent/e}} Gamle dagers leveregler bestod mest i forbud. „Man må ikke“ lød adskillig oftere enn „man bør“. Mellem linjene kan man derfor her lese sig til mange av tidens slette tendenser, og det er også morsomt. Det øker selvtilliten å høre om andres forgåelser, og det styrker moralen å vite sig fri for de samme feil andre har begått. Et godt eksempel på dette er den re-<noinclude><references/></noinclude> q9i7bofwp1c3zb2707dj0ktyix60g7j 104 136427 319017 2026-04-28T12:40:25Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319017 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gimentsordre som en oberst for et Elsassregiment i året 1624 gav sine officerer da de en dag skulde spise hos en østerriksk erkehertug. Den lød slik: Nr. 1. Hils pent på Hans Høihet i ordentlig drakt og med blanke støvler. Man må ikke komme halvfull i slikt selskap. 2. Ved bordet må man ikke ride på stolen eller strekke benene fra sig i full lengde. 3. Man må ikke drikke efter hver bit, da blir man for fort full. Begeret tømmes ikke mer enn halvt efter hver rett, og før der drikkes tørrer man munn og knebelsbart. 4. Man tar ikke med hele hånden oppe i matfatet. De avgnagede ben skal hverken kastes bak stolen eller under bordet. 5. Man må ikke slikke av fingrene, ikke spytte på tallerkenen eller snyte sig i servietten. 6. Og så får alle tilslutt huske på ikke å tømme så mange begre at dere faller av stolen og ikke kan gå rett fra bordet. Om det har vært en stor ære for obersten at hans regiment var blitt inn-<noinclude><references/></noinclude> 70ja31rypoliiu1mnyyoj6rgjatitcf 319197 319017 2026-04-28T23:12:22Z Øystein Tvede 3938 319197 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gimentsordre som en oberst for et Elsassregiment i året 1624 gav sine officerer da de en dag skulde spise hos en østerriksk erkehertug. Den lød slik: {{Hengende innrykk|Nr. 1. Hils pent på Hans Høihet i ordentlig drakt og med blanke støvler. Man må ikke komme halvfull i slikt selskap. 2. Ved bordet må man ikke ride på stolen eller strekke benene fra sig i full lengde. 3. Man må ikke drikke efter hver bit, da blir man for fort full. Begeret tømmes ikke mer enn halvt efter hver rett, og før der drikkes tørrer man munn og knebelsbart. 4. Man tar ikke med hele hånden oppe i matfatet. De avgnagede ben skal hverken kastes bak stolen eller under bordet. 5. Man må ikke slikke av fingrene, ikke spytte på tallerkenen eller snyte sig i servietten. 6. Og så får alle tilslutt huske på ikke å tømme så mange begre at dere faller av stolen og ikke kan gå rett fra bordet.}} Om det har vært en stor ære for obersten at hans regiment var blitt inn-<noinclude><references/></noinclude> 2qh9jtfl9lwsdu3cdg5oul0l877a683 319198 319197 2026-04-28T23:13:29Z Øystein Tvede 3938 319198 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gimentsordre som en oberst for et Elsassregiment i året 1624 gav sine officerer da de en dag skulde spise hos en østerriksk erkehertug. Den lød slik: {{Hengende innrykk|Nr. 1. Hils pent på Hans Høihet i ordentlig drakt og med blanke støvler. Man må ikke komme halvfull i slikt selskap. ” 2. Ved bordet må man ikke ride på stolen eller strekke benene fra sig i full lengde. ” 3. Man må ikke drikke efter hver bit, da blir man for fort full. Begeret tømmes ikke mer enn halvt efter hver rett, og før der drikkes tørrer man munn og knebelsbart. ” 4. Man tar ikke med hele hånden oppe i matfatet. De avgnagede ben skal hverken kastes bak stolen eller under bordet. ” 5. Man må ikke slikke av fingrene, ikke spytte på tallerkenen eller snyte sig i servietten. ” 6. Og så får alle tilslutt huske på ikke å tømme så mange begre at dere faller av stolen og ikke kan gå rett fra bordet.}} Om det har vært en stor ære for obersten at hans regiment var blitt inn-<noinclude><references/></noinclude> 8xbmploymtud86ddl0zp4vs9dkixhqp 319199 319198 2026-04-28T23:16:48Z Øystein Tvede 3938 319199 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gimentsordre som en oberst for et Elsassregiment i året 1624 gav sine officerer da de en dag skulde spise hos en østerriksk erkehertug. Den lød slik: {{Hengende innrykk|Nr. 1. Hils pent på Hans Høihet i ordentlig drakt og med blanke støvler. Man må ikke komme halvfull i slikt selskap. {{gap|1em}}2. Ved bordet må man ikke ride på stolen eller strekke benene fra sig i full lengde. {{gap|1em}}3. Man må ikke drikke efter hver bit, da blir man for fort full. Begeret tømmes ikke mer enn halvt efter hver rett, og før der drikkes tørrer man munn og knebelsbart. {{gap|2em}}4. Man tar ikke med hele hånden oppe i matfatet. De avgnagede ben skal hverken kastes bak stolen eller under bordet. {{gap|2em}}5. Man må ikke slikke av fingrene, ikke spytte på tallerkenen eller snyte sig i servietten. {{gap|2em}}6. Og så får alle tilslutt huske på ikke å tømme så mange begre at dere faller av stolen og ikke kan gå rett fra bordet.}} Om det har vært en stor ære for obersten at hans regiment var blitt inn-<noinclude><references/></noinclude> 6lgt5oyvsgpr24gzpjc5w7dq1qkoydd 319200 319199 2026-04-28T23:17:20Z Øystein Tvede 3938 319200 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gimentsordre som en oberst for et Elsassregiment i året 1624 gav sine officerer da de en dag skulde spise hos en østerriksk erkehertug. Den lød slik: {{Hengende innrykk|Nr. 1. Hils pent på Hans Høihet i ordentlig drakt og med blanke støvler. Man må ikke komme halvfull i slikt selskap. {{gap|2em}}2. Ved bordet må man ikke ride på stolen eller strekke benene fra sig i full lengde. {{gap|2em}}3. Man må ikke drikke efter hver bit, da blir man for fort full. Begeret tømmes ikke mer enn halvt efter hver rett, og før der drikkes tørrer man munn og knebelsbart. {{gap|2em}}4. Man tar ikke med hele hånden oppe i matfatet. De avgnagede ben skal hverken kastes bak stolen eller under bordet. {{gap|2em}}5. Man må ikke slikke av fingrene, ikke spytte på tallerkenen eller snyte sig i servietten. {{gap|2em}}6. Og så får alle tilslutt huske på ikke å tømme så mange begre at dere faller av stolen og ikke kan gå rett fra bordet.}} Om det har vært en stor ære for obersten at hans regiment var blitt inn-<noinclude><references/></noinclude> jtymtljgibj4gcl0phyhjzeshcz7n3q 104 136428 319018 2026-04-28T12:42:02Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319018 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>budt til det erkehertugelige taffel, så har det også skaffet ham adskillig engstelse og ikke så lite hodebry å sikre sig mot alle eventualiteter. På Ludvig XV's tid, hundre år efter, var bordceremoniellet ved det franske taffel meget pompøst og fordringene til gjestenes opførsel adskillig strammere enn på den tid da obersten gav sine instrukser. Men at de hvitpudrede rokokkodamer og deres artige kavalerer hadde sine svakheter med hensyn til bordmanerer fremgår av datidens regler for god tone. Her er noen eksempler fra Prevosts: „Les éléments de la politesse“ som viser det. „Man må ikke ta en bit i munnen før den foregående er svelgjet, og bitene må ikke være så store at de sees utenpå kinnet. Man må ikke by andre noe stykke som man selv har smakt på. La det derfor være en regel at det som engang har ligget på ens tallerken, ikke legges tilbake på fatet. Tørr alltid av skjeen når du har brukt den og skal forsyne dig på nytt. Der finnes nemlig mennesker så fintfølende at de ikke vil spise av den suppe som du har vært borte i med skjeen som du nettop har hatt i munnen. Hold munnen lukket når du tygger, for ikke å smatte som et dyr.<noinclude><references/></noinclude> is39f7jfwcsx6hicdrb39clt6xz510c 104 136429 319019 2026-04-28T12:42:56Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319019 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Har du fått noe i munnen som er så varmt at du ikke greier det, sa ta tallerkenen op til munnen og spytt det forsiktig fra dig og gi tallerkenen til en tjener. Høflighet er nok påkrevet, men ingen kan forlange at den drives helt til selvmord.“ I våre dager er det gode selskap meget noie på at man spiser pent, og man gjør derfor sine barn en dårlig tjeneste ved ikke å passe godt på dem i den engere familiekrets. Det vil alltid hevne sig. Spiser man stygt og slarvet til daglig, vil det ikke falle naturlig å spise pent og soignert sammen med fremmede heller, og man vil derfor føle sig genert og klosset ved annen manns bord. De derimot som hjemme har vennet sig til pene bordmanerer, vil aldri av den grunn føle sig brydd borte, selv om det, når det gjelder store selskaper, er adskillig flere hensyn å ta enn til hverdags. Straks man har mottatt en innbydelse til et selskap skal man svare. Å vente i dagevis hermed, selv om innbydelsen gjelder både to og tre uker frem, er uhøflig. Å gi avbud i siste liten uten tvingende grunn bør helst undgåes. I selskap må man komme presis. Folk som har det med å innfinne sig forsent, blir ikke sett på med vennlige øine av<noinclude><references/></noinclude> q0x3gzm174gl0b6q35x2y9aqexzj5w0 319208 319019 2026-04-29T02:21:06Z Øystein Tvede 3938 319208 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Har du fått noe i munnen som er så varmt at du ikke greier det, sa ta tallerkenen op til munnen og spytt det forsiktig fra dig og gi tallerkenen til en tjener. Høflighet er nok påkrevet, men ingen kan forlange at den drives helt til selvmord.“ I våre dager er det gode selskap meget nøie på at man spiser pent, og man gjør derfor sine barn en dårlig tjeneste ved ikke å passe godt på dem i den engere familiekrets. Det vil alltid hevne sig. Spiser man stygt og slarvet til daglig, vil det ikke falle naturlig å spise pent og soignert sammen med fremmede heller, og man vil derfor føle sig genert og klosset ved annen manns bord. De derimot som hjemme har vennet sig til pene bordmanerer, vil aldri av den grunn føle sig brydd borte, selv om det, når det gjelder store selskaper, er adskillig flere hensyn å ta enn til hverdags. Straks man har mottatt en innbydelse til et selskap skal man svare. Å vente i dagevis hermed, selv om innbydelsen gjelder både to og tre uker frem, er uhøflig. Å gi avbud i siste liten uten tvingende grunn bør helst undgåes. I selskap må man komme presis. Folk som har det med å innfinne sig forsent, blir ikke sett på med vennlige øine av<noinclude><references/></noinclude> a9nsjds0qqkgae1oknpxibx98revisj 104 136430 319020 2026-04-28T12:44:52Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319020 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>vertinnen. Selv om hun med sitt blideste smil og med sin mest hullsalige stemme forsikrer at det gjør da ingenting“, så raser hun i sitt indre ved tanken på souffléen som ganske sikkert nu er blitt til pannekake. Stemningen blandt gjestene, for ikke å snakke om i kjøkkenet, lider også når tiden som går foran det forløsende „Det er servert“ blir forhalet. Verten med sin dame går først inn til bordet, husets frue med sin kavaler sist. Har man funnet sin plass, setter man sig med en gang vertinnen har satt sig, men heller ikke før. Med hensyn til servietten, så er det heldigvis hos oss overflødig å advare mot å feste den foran på brystet eller å knytte den rundt halsen. De som ikke har lært å spise så forsiktig at de ikke søler, de går ikke i selskaper, eller også bryr de sig katten om det kommer en sauseflekk på skjortebrystet. Vertinnen bys alltid først, og eftersom gjestene blir servert kan de begynne å spise, men her i landet kan de ikke begynne à drikke før verten har ønsket dem velkommen til bords. I Sverige kan ingen dame. drikke av sitt vinglass uten at noen skåler med henne, heldigvis er vi forskånet for denne merkelige skikk, men ingen må skåle<noinclude><references/></noinclude> dhf5burhe8m36gwsp772pb7fqzi539x 319209 319020 2026-04-29T02:22:43Z Øystein Tvede 3938 319209 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>vertinnen. Selv om hun med sitt blideste smil og med sin mest hullsalige stemme forsikrer at det gjør da ingenting“, så raser hun i sitt indre ved tanken på souffléen som ganske sikkert nu er blitt til pannekake. Stemningen blandt gjestene, for ikke å snakke om i kjøkkenet, lider også når tiden som går foran det forløsende „Det er servert“ blir forhalet. Verten med sin dame går først inn til bordet, husets frue med sin kavaler sist. Har man funnet sin plass, setter man sig med en gang vertinnen har satt sig, men heller ikke før. Med hensyn til servietten, så er det heldigvis hos oss overflødig å advare mot å feste den foran på brystet eller å knytte den rundt halsen. De som ikke har lært å spise så forsiktig at de ikke søler, de går ikke i selskaper, eller også bryr de sig katten om det kommer en sauseflekk på skjortebrystet. Vertinnen bys alltid først, og eftersom gjestene blir servert kan de begynne å spise, men her i landet kan de ikke begynne å drikke før verten har ønsket dem velkommen til bords. I Sverige kan ingen dame drikke av sitt vinglass uten at noen skåler med henne, heldigvis er vi forskånet for denne merkelige skikk, men ingen må skåle<noinclude><references/></noinclude> dolnjhre8vmihc2ewsxq1296haxwzp6 104 136431 319021 2026-04-28T12:46:07Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319021 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>først med vertskapet, og likeså litt som en underordnet kan drikke med sin overordnede, må en yngre drikke med en eldre. Rummene og bordene er ikke større nutildags enn at ens bordplass ikke er mer enn nødtørftig tilmålt i selskap. Det er derfor nødvendig å passe litt på armene, hvis man blir litt ivrig i samtalen. Naboen skal også ha plass. Hold derfor overarmene tett ind til kroppen, så de ikke kommer i veien for noen. Dette skjer uvegerlig hvis de løftes op eller albuene støttes på bordet, hvor det heller ikke er mer enn akkurat nok plass til serviset. Mange mener at gaffel og kniv ikke kan føres utvungent når man sitter slik med rak rygg. Men det går godt, når de holdes med tommelfingrene oppå og og de andre fingrene på undersiden. På den måten får man tilstrekkelig kraft på 4 dem uten at fristelsen til å løfte albuen fra siden opstår når det skal skjæres med kniven eller gaffelen skal føres til munnen. Det er også penest og mest hensiktsmessig å holde gaffelen med den konkave siden op. Ikke alle biter kan spiddes, og når noe skal legges på gaffelen, sier det sig selv at det ligger sikrere der enn om det skal balanseres til munnen på den utbøiede side.<noinclude><references/></noinclude> 4m21h8qcwck9wfpf0zbi0iq5pm5bsro 319210 319021 2026-04-29T02:24:23Z Øystein Tvede 3938 319210 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>først med vertskapet, og likeså litt som en underordnet kan drikke med sin overordnede, må en yngre drikke med en eldre. Rummene og bordene er ikke større nutildags enn at ens bordplass ikke er mer enn nødtørftig tilmålt i selskap. Det er derfor nødvendig å passe litt på armene, hvis man blir litt ivrig i samtalen. Naboen skal også ha plass. Hold derfor overarmene tett ind til kroppen, så de ikke kommer i veien for noen. Dette skjer uvegerlig hvis de løftes op eller albuene støttes på bordet, hvor det heller ikke er mer enn akkurat nok plass til serviset. Mange mener at gaffel og kniv ikke kan føres utvungent når man sitter slik med rak rygg. Men det går godt, når de holdes med tommelfingrene oppå og de andre fingrene på undersiden. På den måten får man tilstrekkelig kraft på dem uten at fristelsen til å løfte albuen fra siden opstår når det skal skjæres med kniven eller gaffelen skal føres til munnen. Det er også penest og mest hensiktsmessig å holde gaffelen med den konkave siden op. Ikke alle biter kan spiddes, og når noe skal legges på gaffelen, sier det sig selv at det ligger sikrere der enn om det skal balanseres til munnen på den utbøiede side.<noinclude><references/></noinclude> jdtys8jz2mo477a3dj3v7wnlekn2898 104 136432 319022 2026-04-28T12:47:03Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319022 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Skjeen har den korteste vei til munnen når suppen spises fra siden av skjeen og ikke fra spissen. Dessertskjeer og teskjeer er så små at de kan komme helt inn i munnen. Derfor føres de inn med spissen først. Det lønner sig å se litt på de kniver og gafler som ligger på hver sin side av tallerkenen. De fleste ser skjevt til dem som tar stålkniven til fisken eller fruktkniven til osten. Det første kan undgåes når man bruker de spesielle fiskekniver og fiskegafler. Disse er ikke til å ta feil av hvis man bruker sine øine. I hjem hvor man ikke har fiskebestikk, brukes to gafler som ligger på høire side blandt knivene. Den annen eventualitet vil også lett kunne undgåes med litt opmerksomhet. Fruktkniven er smal og liten og gjerne spiss, den ligger ikke sammen med de andre knivene, men oftest på skrå ovenfor dem. Nutildags behøver man ikke utenfor Trangvikspostens spalter å bekymre sig om dem, som fører kniven til munnen. Det beror selvfølgelig på at det ikke kan falle noen inn å foreta sig noe så besynderlig og forferdelig, ikke på at man tilgir den slags nu mer enn før. Et lite apropos om stålknivene: de må være skarpe til selskapsbruk. Ingen<noinclude><references/></noinclude> 94fks4ulmizuneaq6s9g8hoyig9ik6s 104 136433 319023 2026-04-28T13:16:06Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319023 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gjest skal bli nødt til å løfte albuene og gripe om kniven med hele hånden for å få bukt med en enkelt sene i kjøttet. Man må ikke gjøre det vanskelig for sine gjester å opføre sig skikkelig ved bordet. Det er ikke nødvendig å ta med de siste dråper suppe. Å løfte på tallerkenen er stygt, og dessuten skal suppen være ferdig fort, for fisken er i anmarsj og den tåler som bekjent ikke å vente. Det tar sig ikke ut å forsyne sig for rikelig; det kan også ha farlige følger, fordi det narrer en bort i andre ulykker. For det første må man da spise fort for å bli ferdig sammen med majoriteten, det går jo ikke an å la vente på sig. Hvis man spiser fort og skal konversere samtidig, så undgår man ikke å snakke med mat i munnen, og det tilgir de andre gjestene nødig. En utvei av denne vanskelighet er naturligvis å la være å konversere, men det er heller ikke bra Ikke alle kan uten å miste sin popularitet svare som han som blev spurt av sin borddame om hvordan han spiste fisken: „I taushet, frøken.“ Når man har spist op av sin tallerken, skal man ikke skyve den fra sig, men legge sin kniv og gaffel rett ned side om side på den og la den pent bli stående på sin plass. Ved større middager skjenkes vinen<noinclude><references/></noinclude> oxb6009yxq3wmjwq0cs8e8uo6ladqa6 319211 319023 2026-04-29T02:27:20Z Øystein Tvede 3938 319211 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gjest skal bli nødt til å løfte albuene og gripe om kniven med hele hånden for å få bukt med en enkelt sene i kjøttet. Man må ikke gjøre det vanskelig for sine gjester å opføre sig skikkelig ved bordet. Det er ikke nødvendig å ta med de siste dråper suppe. Å løfte på tallerkenen er stygt, og dessuten skal suppen være ferdig fort, for fisken er i anmarsj og den tåler som bekjent ikke å vente. Det tar sig ikke ut å forsyne sig for rikelig; det kan også ha farlige følger, fordi det narrer en bort i andre ulykker. For det første må man da spise fort for å bli ferdig sammen med majoriteten, det går jo ikke an å la vente på sig. Hvis man spiser fort og skal konversere samtidig, så undgår man ikke å snakke med mat i munnen, og det tilgir de andre gjestene nødig. En utvei av denne vanskelighet er naturligvis å la være å konversere, men det er heller ikke bra. Ikke alle kan uten å miste sin popularitet svare som han som blev spurt av sin borddame om hvordan han spiste fisken: „I taushet, frøken.“ Når man har spist op av sin tallerken, skal man ikke skyve den fra sig, men legge sin kniv og gaffel rett ned side om side på den og la den pent bli stående på sin plass. Ved større middager skjenkes vinen<noinclude><references/></noinclude> lad3qrbwk2py8ea7dvs8qayo9325zpw 104 136434 319024 2026-04-28T13:18:51Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319024 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gjerne i glassene av tjenerskapet, og da alltid fra høire side. Men hvis den står på bordet i flasker eller karafler, så må herrene skjenke den. Da er det to ting man først og fremst må legge merke til, det ene er at glassene ikke må skjenkes mer enn ⅔ à ¾ fulle, det annet, at flasken eller karaflen ikke må holdes oppe ved halsen, men så langt nede som mulig. Det ser fælt ut å la flasken ligge oppå håndflaten mens man skjenker. I Tysk- land, hvor drikkeceremoniellet efterleves som et religiøst ritual, blir en slik manér opfattet som en fornærmelse og er til- strekkelig grunn til duell. Man må aldri skjenke i for nogen som ikke uttrykkelig samtykker i det. Å skjenke i for en som sier „nei takk“ er direkte uhøflig, selv om beveggrunnen er den malplaserte menneskekjærlighet som forleder så alt for mange til å „nøde“. Heller ikke skal man skjenke i for en som er for optatt til å merke at der blir budt vin. De fleste har sin grense for det de liker å drikke, og får de mer enn det i sine glass, så lar de dem stå halvtømte igjen. Denne form for sløseri bør undgåes mest mulig. Når man er ferdig med å spise og drikke, og den som har vertinnen tilbords har takket for maten med noen velvalgte<noinclude><references/></noinclude> hpz3tbuzd5pxg0jqzppjgtxqfmu5hdm 319025 319024 2026-04-28T13:19:08Z Øystein Tvede 3938 319025 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gjerne i glassene av tjenerskapet, og da alltid fra høire side. Men hvis den står på bordet i flasker eller karafler, så må herrene skjenke den. Da er det to ting man først og fremst må legge merke til, det ene er at glassene ikke må skjenkes mer enn ⅔ à ¾ fulle, det annet, at flasken eller karaflen ikke må holdes oppe ved halsen, men så langt nede som mulig. Det ser fælt ut å la flasken ligge oppå håndflaten mens man skjenker. I Tyskland, hvor drikkeceremoniellet efterleves som et religiøst ritual, blir en slik manér opfattet som en fornærmelse og er tilstrekkelig grunn til duell. Man må aldri skjenke i for nogen som ikke uttrykkelig samtykker i det. Å skjenke i for en som sier „nei takk“ er direkte uhøflig, selv om beveggrunnen er den malplaserte menneskekjærlighet som forleder så alt for mange til å „nøde“. Heller ikke skal man skjenke i for en som er for optatt til å merke at der blir budt vin. De fleste har sin grense for det de liker å drikke, og får de mer enn det i sine glass, så lar de dem stå halvtømte igjen. Denne form for sløseri bør undgåes mest mulig. Når man er ferdig med å spise og drikke, og den som har vertinnen tilbords har takket for maten med noen velvalgte<noinclude><references/></noinclude> ipndkbnsf0unx8ihhnd3ft1pju4ouq5 0 136435 319026 2026-04-28T13:23:10Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=5 to=10 header=1 /> 319026 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=5 to=10 header=1 /> bso0c4n4u8u30s6szrss6tke1b6c8dm 319029 319026 2026-04-28T13:25:10Z Øystein Tvede 3938 319029 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=5 to=10 header=1 /> <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=118 to=118 /> a6ph9mknc0br09p6htgjp26m39k71y9 319195 319029 2026-04-28T23:03:22Z Øystein Tvede 3938 319195 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=5 to=10 displayed_from=- displayed_to=- header=1 /> <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=118 to=118 /> gq66ftf2vkriqie7rwn1guaatt8fbs3 104 136436 319032 2026-04-28T13:32:17Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: som skulde til! -- Men so mykje hadde no aldri han funnet ut i sine dagar. Men no hev me vore so leie med mannfolki, at eg til aa blidka dei litt vil gje ein snert aat kvinnfolki med det same. Og sant aa seia so er det mange kvinfolk og, som hev det lyte, at dei ikkje brukar varmt vatn nok aat koppvasken. Hugsa paa, at alt krusty maa vaskast i tvo heite- vatn! Er det feitt, ein skal vaska av, so er det svært godt med ein bit soda i fyrste vatne. {{c|'''Tobak og kaffi.'''}}… 319032 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 9 —|høyre=}}</noinclude>som skulde til! -- Men so mykje hadde no aldri han funnet ut i sine dagar. Men no hev me vore so leie med mannfolki, at eg til aa blidka dei litt vil gje ein snert aat kvinnfolki med det same. Og sant aa seia so er det mange kvinfolk og, som hev det lyte, at dei ikkje brukar varmt vatn nok aat koppvasken. Hugsa paa, at alt krusty maa vaskast i tvo heite- vatn! Er det feitt, ein skal vaska av, so er det svært godt med ein bit soda i fyrste vatne. {{c|'''Tobak og kaffi.'''}} Alle snakkar dei um kjeringarne og kaffedrikkingi; men sjeldan høyrer me noko um kararne og tobakken! Sit me kvinnfolki saman og røder i all kjærleik lite grand vondt um næsten vaar, -- straks er det »kaffesladder.« Blømer me ikkje likso fagert naar me er 50- som naar me er 20 aar, straks er det » all denne kaffien. Er me litt »nervøse«, dei kallar, kaffien skal ha skuldi; og vert me ein hende gong eit grand blide av oss, so at me rett fær snavla paa gangs«, -- so er det »kaffisusen« maa vita. Men naar de karar er so gretne og arge og vrangvridne som de jamt er, og so nervøse, at de spring i lufti, berre ungen skrik ut i hi stova, -- so skulde det vel aldri vera tobakken? -- Nei daa. -- Og naar de gjeng ikring bleike og høgtidelege og talar um, at no ligg de snart med nasa i veret, og at no er alt bakvendt og vrangt, og at no er der inga raad lenger med nokon ting, og minst med »desse kvinfolkis«, --<noinclude><references/></noinclude> 4bn9fjyemxdoryiuzpgg4q02b93c8pw 0 136437 319033 2026-04-28T13:33:01Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=11 to=25 header=1 /> 319033 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=11 to=25 header=1 /> 8l7weq9c4djwbcdzr5tylewbq58uy39 319037 319033 2026-04-28T13:36:35Z Øystein Tvede 3938 319037 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=11 to=13 header=1 /> g87w4b89gznmm71r4499279fkb9lugv 319039 319037 2026-04-28T13:37:05Z Øystein Tvede 3938 319039 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=11 to=12 header=1 /> s4j5c675wkseni3oqn0vixbtnbjhdbl 0 136438 319038 2026-04-28T13:36:43Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=14 to=25 header=1 /> 319038 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=14 to=25 header=1 /> tw252zxi3hm9n21496ye1o9ye7ou3pr 319040 319038 2026-04-28T13:37:15Z Øystein Tvede 3938 319040 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=13 to=25 header=1 /> 0n4aq6171or9sw3nigexgqmoi02irk9 104 136439 319041 2026-04-28T13:40:03Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319041 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ord, reiser man sig og fører sin dame fra bordet. Inne i stuen tar man henne i hånden og takker for samværet, hvorpå begge går bort til vert og vertinne for igjen å takke for maten. Hele dette takkeceremoniell er en spesiell nordisk skikk, det bør ikke glemmes. Hvis man gjorde det samme i et selskap i England, Frankrike eller Tyskland, vilde man bli sett på som sinnssyk, kanskje uskadelig, men ihvertfall uhelbredelig. Selvfølgelig har utlendingene i dette stykke ganske urett. Virkelig kultiverte mennesker burde ikke dømme andre bare efter sitt eget lands omgangsstandard. Ikke desto mindre hører man i de store land adskillig av hårde og kategoriske dommer over anstøt mot selska- pelige regler, hvis grunnlag ikke er mer innlysende enn reglene om at en bil i England skal holde tilvenstre, men i Frankrike tilhøire. I de mindre land er man ikke så snar til å kalle noen for udannet som bryter en slik gåtefull regel for god tone“. I England derimot må man være forberedt på litt av hvert i retning av å bli ansett som,,no gentleman“, hvis man forgår sig mot en av de 444 regler for god tone som må efterleves der. Særlig er bordreglene strenge, og en stakkars utlending gjør vel i å være forsiktig og meget obser-<noinclude><references/></noinclude> 85qseiyi4fx6xhjioz54ku2morb1pbu 319149 319041 2026-04-28T21:24:36Z Øystein Tvede 3938 319149 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ord, reiser man sig og fører sin dame fra bordet. Inne i stuen tar man henne i hånden og takker for samværet, hvorpå begge går bort til vert og vertinne for igjen å takke for maten. Hele dette takkeceremoniell er en spesiell nordisk skikk, det bør ikke glemmes. Hvis man gjorde det samme i et selskap i England, Frankrike eller Tyskland, vilde man bli sett på som sinnssyk, kanskje uskadelig, men ihvertfall uhelbredelig. Selvfølgelig har utlendingene i dette stykke ganske urett. Virkelig kultiverte mennesker burde ikke dømme andre bare efter sitt eget lands omgangsstandard. Ikke desto mindre hører man i de store land adskillig av hårde og kategoriske dommer over anstøt mot selskapelige regler, hvis grunnlag ikke er mer innlysende enn reglene om at en bil i England skal holde tilvenstre, men i Frankrike tilhøire. I de mindre land er man ikke så snar til å kalle noen for udannet som bryter en slik gåtefull regel for god tone“. I England derimot må man være forberedt på litt av hvert i retning av å bli ansett som,,no gentleman“, hvis man forgår sig mot en av de 444 regler for god tone som må efterleves der. Særlig er bordreglene strenge, og en stakkars utlending gjør vel i å være forsiktig og meget obser-<noinclude><references/></noinclude> ls3n5dqb603tw7ar7pvqloj0j0fhrpv 319212 319149 2026-04-29T02:30:21Z Øystein Tvede 3938 319212 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ord, reiser man sig og fører sin dame fra bordet. Inne i stuen tar man henne i hånden og takker for samværet, hvorpå begge går bort til vert og vertinne for igjen å takke for maten. Hele dette takkeceremoniell er en spesiell nordisk skikk, det bør ikke glemmes. Hvis man gjorde det samme i et selskap i England, Frankrike eller Tyskland, vilde man bli sett på som sinnssyk, kanskje uskadelig, men ihvertfall uhelbredelig. Selvfølgelig har utlendingene i dette stykke ganske urett. Virkelig kultiverte mennesker burde ikke dømme andre bare efter sitt eget lands omgangsstandard. Ikke desto mindre hører man i de store land adskillig av hårde og kategoriske dommer over anstøt mot selskapelige regler, hvis grunnlag ikke er mer innlysende enn reglene om at en bil i England skal holde tilvenstre, men i Frankrike tilhøire. I de mindre land er man ikke så snar til å kalle noen for udannet som bryter en slik gåtefull regel for „god tone“. I England derimot må man være forberedt på litt av hvert i retning av å bli ansett som „no gentleman“, hvis man forgår sig mot en av de 444 regler for god tone som må efterleves der. Særlig er bordreglene strenge, og en stakkars utlending gjør vel i å være forsiktig og meget obser-<noinclude><references/></noinclude> o16myl4dllfb2epwenmp4lm33at2s5z 104 136440 319042 2026-04-28T13:41:38Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319042 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>vant når han er i selskap. Han bør ikke kaste sig hodekuls ut i problemer som å spise artisjokker eller asparges uten å ha sett hvorledes andre gjør det. Vi får imidlertid håpe at jo mer kommunikasjonene bringer de forskjellige land sammen, desto bedre lærer man sig til å se med litt mer forstående og tilgivende øine på hverandres skikker, også dem ved spisebordet. Intet lands toneangivende selskap bør si: „Vi alene vide.“<noinclude><references/></noinclude> 6cx4attjmpqqd5phrm1jtxj19ffhxvv 0 136441 319043 2026-04-28T13:42:05Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=25 to=36 header=1 /> 319043 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=25 to=36 header=1 /> snyz81y7lmgsu2m5z4kyzjuupsq7wly 319044 319043 2026-04-28T13:42:19Z Øystein Tvede 3938 319044 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=26 to=36 header=1 /> hzjw7yverei4dlooeplhi61jqzosfoo 104 136442 319046 2026-04-28T13:52:37Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: so skulde det vel ikkje vera nikotinforgiftning? Elder naar de knapt hev eit haar att paa dykkar vælvise skallar, og knapt lenger kann skilja millom ei høysaate og ein kvernekall, so sløe og slakke og dauve er de, -- so er det vel berre »hovud-brot og »tenkjing« og »studering« og alle upptenkjelege andre ting, som hev skuldi, og slettikkje denne stakkars pipa, som heng og dinglar i munnen dykkar allstødt, sur og snorklande? -- Kan daa vita det! Gjeng ikkje desse kloke ma… 319046 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 10 —|høyre=}}</noinclude>so skulde det vel ikkje vera nikotinforgiftning? Elder naar de knapt hev eit haar att paa dykkar vælvise skallar, og knapt lenger kann skilja millom ei høysaate og ein kvernekall, so sløe og slakke og dauve er de, -- so er det vel berre »hovud-brot og »tenkjing« og »studering« og alle upptenkjelege andre ting, som hev skuldi, og slettikkje denne stakkars pipa, som heng og dinglar i munnen dykkar allstødt, sur og snorklande? -- Kan daa vita det! Gjeng ikkje desse kloke mannfolk so forgifta mang ein gong, at tobakteven stend av dei lang veg, baade bak og framme! Og klædi deira luktar, og forheng og borddukar og senge-umheng og stole- og sofa-trekk, heile rome, dei bur i, forgifta, nikotinisera, so det hjelper kje, um det stend uppe baade glas og dører, baade natt og dag!- Og denne sure, kvævne, vonde lukti... Nei takke meg daa til for litegrand frisk kaffidaam. Og so denne sputtingi hu! (Og lat oss ikkje snakka um dei, som sputtar paa golve). Det er spurs- maal um, kva som er mest usunt, anten aa sputta elder ikkje sputta; i siste tilfelle fær ein mest nikotin i kroppen, veit du. Men det skal vera endaa verre aa sputta. Det er til skade for matmeltingi. Mykje av den grunn er det vel, at røykjarar ofte hev lite mathug, og »sein mage«. Og so alt det vonde og leie, som kjem av den! - Men med alt dette maa du ikkje tru, at eg reint vil banlysa tobakken. So strid er eg ikkje. Eg trur at ein sigar elder ei pipe etter maten drep noko paa smaatrolli og hjelper til aa halda tennerne istand; det er sjeldan, at ein røykjar fær noko vidare tannverk, ser det ut til. (Der er dei, som meiner det motsette og;<noinclude><references/></noinclude> ncj4yd5plpm8lbnd8y63s0zvrk950ks 104 136443 319047 2026-04-28T13:55:45Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: den heite røyken vil lett sprengja tann-glasuren osfr.; so det er full' med dette som med alt: det gjeld kje det same for alle).. Men elles er det vel, Gud betre, med baade kaffi og tobak som doktarane segjer, at den er best faren som minst brukar; for all kunstig uppkveikjing slit paa nervekrafti, og utruleg mykje vondt kan koma av desse »uskyldige« ting, fraa hjarteklapp til blinde augo og lam vilje (det siste ikkje minst!) Nokre meiner det er sunnare aa skraa enn aa røykj… 319047 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 11 —|høyre=}}</noinclude>den heite røyken vil lett sprengja tann-glasuren osfr.; so det er full' med dette som med alt: det gjeld kje det same for alle).. Men elles er det vel, Gud betre, med baade kaffi og tobak som doktarane segjer, at den er best faren som minst brukar; for all kunstig uppkveikjing slit paa nervekrafti, og utruleg mykje vondt kan koma av desse »uskyldige« ting, fraa hjarteklapp til blinde augo og lam vilje (det siste ikkje minst!) Nokre meiner det er sunnare aa skraa enn aa røykja, andre seier det er verre, fordi ein daa sputtar endaa meir. Eg veit ikkje kven hev rett; men at den skraa-sputtingi er det ufysnaste av alt ufyse, det veit eg. {{c|'''Utelufti'''}} er den beste, um ein fær innelufti aldri so god; og ein skal halda seg ute so mykje ein kan, i arbeid elder i leik; for frisk rørsle i fri luft gjer folk av oss, so visst som innesitjing og kjæleskap gjer oss til kruslingar. Det er elles med arbeid og leik som det er med alt: 'det er jamnen som er det bestes. Det er ingen god skikk, at det skal vera »anten slengen elder sprengen, so ein stundom riv seg sund i eit helse slit, og so gjeng og driv att og inkje gjerer. Paa den maaten vert ein sjeldan sterk; helder vil det daa bera den andre vegen. Og like eins med leik elder styrkeøving: stundom for mykje mas, og so lange lêti-tider att, det duger ikkje. Maateleg men jamt, det er tingen. Den jamne upptemjing i idtrottar og manndomsverk fraa barndomen av og upp gjenom heile ungdomen,<noinclude><references/></noinclude> 0d214p0ofsfs4757k9vk30f4wtpegte 104 136444 319048 2026-04-28T13:57:12Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: den var det som gjorde fedrarne vaare til slike kultar som dei var; og det same er det, som no gjer engelsmannen til meister for heile verdi i kraft og herding og mannemod. {{c|'''Kunsten aa eta.'''}} Skal no det og vera ein kunst? spør du. Er det noko me alle kan, so er det vel aa eta? me er daa ikkje reivungar helder! meiner du. Ja du fær kje ta det ille upp; men eg skal vaaga at kor gamall du er, so er du daa inkje meir forfaren i etekunsten en ein reivunge, ja ikkje so m… 319048 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 12 —|høyre=}}</noinclude>den var det som gjorde fedrarne vaare til slike kultar som dei var; og det same er det, som no gjer engelsmannen til meister for heile verdi i kraft og herding og mannemod. {{c|'''Kunsten aa eta.'''}} Skal no det og vera ein kunst? spør du. Er det noko me alle kan, so er det vel aa eta? me er daa ikkje reivungar helder! meiner du. Ja du fær kje ta det ille upp; men eg skal vaaga at kor gamall du er, so er du daa inkje meir forfaren i etekunsten en ein reivunge, ja ikkje so mykje ein gong. Berre høyr: ein reiv-unge lêt inkje-noko koma ned gjenom halsen paa seg, som ikkje er jamsa og patta og soge og vendt paa, til det er væl uppmengt med munnsafti (raaken). Og dette er just den rette maaten aa Men kva gjer me kloke vaksne for det meste? Me riv i oss maten i ei hast, vender han eit par gonger i munnen, og tygg han so vidt sund, at han gjeng ned, og so skyl me han i oss med mjølk, ol, vatn elder anna drikkande; og det er just den galnaste maaten aa eta paa som upp kan tenkjast. At der er noko som heiter »melting« (fordøielse) veit flestalle; men at der er tri meltingar, som alle er paa lag like vigtige, det er her kje mange som hev greie paa. Men det er so lel. Umframt den kjende magamelting hev me ei tarm-melting og -- fyrst av alt -- munnmeltingi; og denne er ikkje minst vigtig, daa det mykje gjeng etter den med den andre meltingi og. Det gjeld daa um aa tyggja maten væl, venda<noinclude><references/></noinclude> cvvuks7kkicqhjosywecnxc42b0x5h4 104 136445 319049 2026-04-28T14:04:11Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319049 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|''Selskapsbordet.''}} Blandt de mange foreteelser som har gjennemgått en omlegning i de siste år, er også borddekningen. Den skinnende hvite damask, sølvtøiet og krystallet, som var våre mødres stolthet, er blitt gammeldags, fruen av idag forlanger mere farveglede på sitt fest- bord. Hun vil ha duken kulørt, hvis hun da ikke helt sløifer den og isteden bruker små servietter eller brikker. Tonete glass står høit i kurs, og fajanse er blitt den store mode. Har man en gammel farverik Rørstrands terrin, så meget desto bedre; det vil forhøie smaken på maitranken om den blir servert i en slik raritet, likesom det vil gi en forhøiet glede om lysene på bordet skinner i et par gamle Herrebøstaker. Men da det bare er de færreste gitt å eie slike ting, får vi glede oss over,<noinclude><references/></noinclude> 64i25l9ow972bca6mfr92ctse7na374 319150 319049 2026-04-28T21:25:05Z Øystein Tvede 3938 319150 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|''Selskapsbordet.''}} Blandt de mange foreteelser som har gjennemgått en omlegning i de siste år, er også borddekningen. Den skinnende hvite damask, sølvtøiet og krystallet, som var våre mødres stolthet, er blitt gammeldags, fruen av idag forlanger mere farveglede på sitt festbord. Hun vil ha duken kulørt, hvis hun da ikke helt sløifer den og isteden bruker små servietter eller brikker. Tonete glass står høit i kurs, og fajanse er blitt den store mode. Har man en gammel farverik Rørstrands terrin, så meget desto bedre; det vil forhøie smaken på maitranken om den blir servert i en slik raritet, likesom det vil gi en forhøiet glede om lysene på bordet skinner i et par gamle Herrebøstaker. Men da det bare er de færreste gitt å eie slike ting, får vi glede oss over,<noinclude><references/></noinclude> d70lmo8gboqf9cdco099ycaflqedp6s 319177 319150 2026-04-28T22:01:34Z Øystein Tvede 3938 319177 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|{{stor|''Selskapsbordet.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|B}}landt de mange foreteelser som har gjennemgått en omlegning i de siste år, er også borddekningen.{{nodent/e}} Den skinnende hvite damask, sølvtøiet og krystallet, som var våre mødres stolthet, er blitt gammeldags, fruen av idag forlanger mere farveglede på sitt festbord. Hun vil ha duken kulørt, hvis hun da ikke helt sløifer den og isteden bruker små servietter eller brikker. Tonete glass står høit i kurs, og fajanse er blitt den store mode. Har man en gammel farverik Rørstrands terrin, så meget desto bedre; det vil forhøie smaken på maitranken om den blir servert i en slik raritet, likesom det vil gi en forhøiet glede om lysene på bordet skinner i et par gamle Herrebøstaker. Men da det bare er de færreste gitt å eie slike ting, får vi glede oss over,<noinclude><references/></noinclude> jz5fh5atf3vjcpfr8vexgik36xy4imq 104 136446 319050 2026-04-28T14:04:55Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319050 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>at det er så meget pent å få av moderne fajanse. For bare å nevne de artistisk dekorerte stell til smørgås, så står de på ønskelisten til de fleste unge husmødre, en fajansemugge til øl eller vin vil man også gjerne ha, og et fajansefat til frukt og nøtter er jo simpelthen uundværlig. Var borddekningen på våre foreldres tid rituell, så er den nu blitt en rik tumleplass for artistiske innfall, og gir et fritt spillerum for personlig smak og behag. Derfor er det også så ofte noe både individuelt og morsomt over de unges festbord. Deres interesse her er jo intens, det fremgår ikke minst av den overveldende tilstrømning som alltid blir borddeknings-konkurranser og utstillinger til del. Det er jo også et meget takknemlig hverv å lage et festbord. Ikke bare setter det gjestene straks i stemning, men det gir dem også noget å snakke om. Isen blir brutt, og man hjelpes over terskelen inn til festens glede. Når det så viser sig at vertinnens idé er en god treffer, innkasserer hun ros og får hederlig omtale; hennes selvtillit blir styrket, og det kommer godt med for noen hver. Det er således nok av grunner til å ta den sak alvorlig, og det er unektelig blitt gjort helt fra tidenes morgen. Meget både av hodebry og penger er ofret på<noinclude><references/></noinclude> pmw3ht197vrvbryieeszjd96auhtt8i 104 136447 319051 2026-04-28T14:05:44Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319051 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>den konto, om enn mål og midler skifter med den lunefulle mode og de økonomiske vilkår. Fra den nyere tids historie finner vi klimaks i praktutfoldelsen. og fantasirike påfund i renessansefestenes borddekning, som vi blandt mange andre steder også kan se gjengitt på Veroneses kjempemalerier. Foran den store kamin er festbordet dekket med to-tre kostbare tepper oppå hverandre. For at deres forskjelligartete fortrin skal bli synlige er det ene korterere enn det annet. Øverst kommer så den hvite duk, som oftest kantet med frynser. Bordet bugner av opsatser av sølv og majolika, og det skinner i det venetianske glasstøi. Vokskjertene langs veggene og lysene i de massive messingkroner i taket kaster et varmt skjær over rummet, mens bålet i kaminen sender lunefulle lyseffekter på gjestene i de gullinnvirkede drakter. De sitter bare ved bordets ene langside, den som er nærmest kaminen. Denne plasering er gjort for at gjestene skal kunne beundre bordets staselige opdekning når de tar sig en promenade under den lange bordsetning, og for at de ikke skal vende ryggen til de forestillinger som en renessansefest ikke kunde være foruten. Vinen er tung og maten mektig, og den anrettes med den festivitas som da-<noinclude><references/></noinclude> brrillumdny7lrrzng0j98557vo3f7z 104 136448 319052 2026-04-28T14:07:08Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319052 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>tidens mennesker krevde. Rettene er ofte forgylte, ikke bare frukt og konfekt, men også fugl og fisk ser ut som om de var dyppet i purt gull, når de bys rundt. Til ethvert standsmessig kjøkkens taste stab hørte derfor ved siden av kokker og konditorer også en forgyller. Mesterstykket i serveringskunsten bestod i å anrette en påfugl enten helt forgylt eller i dens naturlige fjærham med den store, flotte halen vidt utspilt, mens det stod en ildsprut ut av nebbet på den. Denne effekt opnådde man ved å dyppe en vattdott i kamfer og putte den inn i nebbet og tende på i det rette øieblikk. Riktignok blev det en stank i rummet som av ti kamferkister, men datidens mennesker var svært lite kresne når det gjaldt frisk luft. Ved en bryllupsmiddag vakte det fortjent beundring da 12 pager på rad kom inn under trompetfanfarer, hver med et slikt ildsprutende prakteksemplar kneisende på et sølvfat. På denne tid, da giftmordsepidemiene raste som verst over hele Europa, og fyrstene sendte hverandre forgiftede hansker og puddinger med finstøtt glass som vennegaver, er det forståelig at alle høitstående personer tok sine forsiktighetsregler når det gjaldt mat og drikke. Vi har her årsaken til den under renessansen for storfolk så almindelige skikk<noinclude><references/></noinclude> 0w6qnky3z97lk6awgxfg53ynsz2mz23 104 136449 319053 2026-04-28T14:08:00Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319053 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>å kredense, det vil si å la en småsvenn eller en annen person først smake på alt som blev dem servert. Med tiden mistet skikken sin betydning og gikk over til å bli en tom ceremoni, men det inntraff først langt ute i 1700-årene. En liten levning fra denne giftblandingens tid har vi fremdeles i den skikk, at en høflig vert eller bordherre skjenker et par dråper i sitt eget glass før han heller i til de andre. Da renessansen avløstes av barokken, fulgte der med denne en meget komplisert etikette. Ikke noe måtte gå liketil og naturlig for sig, jo flere kruseduller og ceremonier desto bedre. Det blev da også etikettespørsmålene som i den tid alltid brakte malurt i festbegrene og som gav det meste hodebry. Det kunde bli ført en uendelig korrespondanse om hvorvidt en utenlandsk gjest skulde bys en lenestol eller om en almindelig taburett kunde gjøre nytten. På mange av maleriene fra 1600 årene ser man at regjerende fyrster inntar sine måltider ved særskilte bord. Iallfall ved høitidelige anledninger var det ikke tilbørlig at de satt tilbords med sine undersåtter. Fra Sveriges historie vet man at ved kroningsmiddagen 1650 kunde dronning Christina ikke sitte ved samme bord som sin egen mor engang.<noinclude><references/></noinclude> 4qrniq3bb9sqrx89arekc62aub265q2 104 136450 319055 2026-04-28T14:09:29Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319055 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Først når man er opmerksom på hvor meget brett det blev lagt på disse ting, kan man helt ut forstå hvilken umåtelig kurtoisi paven viste samme Christina da hun kom til Rom efter å ha gått over til katolisismen. Det er morsomt å tenke på den kakling, indignasjon og bestyrtelse det vakte i vatikanet hos de korrekte pavelige kammerherrer, da hans hellighet kort og godt gav den beskjed at den svenske dronning skulde sitte ved hans bord og spise med ham. At dronningen selv måtte tro at hun var et overjordisk vesen er ikke rart, da paven under middagen reiste sig og høitidelig drakk hennes skål, mens alle tilstedeværende bøide kne som under en messe. Med tiden gav etiketten sig på det at fyrster skulde spise alene. De kunde nok sitte ved samme bord som andre dødelige, men de måtte ikke ha felles duk, for til det fordredes likestillethet. Det var ikke bare landsoverhodene som krevde at utelukkende folk av samme rang skulde spise på samme duk, det gjaldt alle stender. Husbonden kunde nok alltid innta måltidet sammen med tjenestefolkene, når disse hadde sine brøddisker stående på det bare bordet og han hadde sin på en egen duk. Å bli satt ved samme duk med en som var en selv<noinclude><references/></noinclude> n3mc6s2lorc0b4yjtxro7ahyaevvpbk 104 136451 319057 2026-04-28T14:31:33Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Daa Eber var fire og tretti aar gamall, fekk han sonen Peleg. Og etter han hadde fengi Peleg, livde han endaa fire hundrad og tretti aar, og fekt sønir og døtter. Daa Peleg var tretti aar gamall, fekk han sonen Re'u. Og etter han hadde fengi Re'u, livde han endaa tvo hundrad og ni aar, og fekk sønir og dotter. Daa Re'u var too og tretti aar gamall, feff han sonen Serug. Og etter han hadde fengi Serug, livde han endaa tvo hundrad og sju aar, og felt sonir og døtter. Daa Seru… 319057 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>Daa Eber var fire og tretti aar gamall, fekk han sonen Peleg. Og etter han hadde fengi Peleg, livde han endaa fire hundrad og tretti aar, og fekt sønir og døtter. Daa Peleg var tretti aar gamall, fekk han sonen Re'u. Og etter han hadde fengi Re'u, livde han endaa tvo hundrad og ni aar, og fekk sønir og dotter. Daa Re'u var too og tretti aar gamall, feff han sonen Serug. Og etter han hadde fengi Serug, livde han endaa tvo hundrad og sju aar, og felt sonir og døtter. Daa Serug var tretti aar gamall, feff han sonen Nahor. Og etter han hadde fengi Nahor, livde han endaa tvo hundrad aar, og fekk sonir og døtter. Daa Nahor var ni og tjuge aar gamall, fekk han sonen Tarah. Og etter han hadde fengi Tarah, livde han endaa hundrad og nittan aar, og fett sonir og døtter. Daa Tarah hadde fyllt sytti aar, fekk han sonirne Abram og Nahor og Haran. Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønirne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot. Og Haran døydde fyre augo aat Tarah, far sin, i fødes heimen sin, i Uri Kaldea. Og Abram og Nahor tok seg konur. Kona hans Abram heitte Saraj, og fona hans Nahor heitte Milka, og var dotter aat Haran,<noinclude><references/></noinclude> 41vhgg87556m23wws8jr9vpnx89om13 104 136452 319058 2026-04-28T14:34:15Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: far aat Milka og Jiska. Men Saraj var barn-laus -- ho hadde aldri aatt barn. Og Tarah tof med seg Abram, son sin, og Lot Harans son, sonar-son fin, og Saraj, sonar-fona si, fona hans Abram, og dei tok ut saman fraa Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana'ans-land. Og der fom til Kharan, og vart buande der. Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem aar. So døvdde Tarah i Kharan. {{c|12}} Daa fagde Herren til Abram: far no du ut or landet ditt, burt ifraa folket og fars. hus… 319058 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>far aat Milka og Jiska. Men Saraj var barn-laus -- ho hadde aldri aatt barn. Og Tarah tof med seg Abram, son sin, og Lot Harans son, sonar-son fin, og Saraj, sonar-fona si, fona hans Abram, og dei tok ut saman fraa Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana'ans-land. Og der fom til Kharan, og vart buande der. Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem aar. So døvdde Tarah i Kharan. {{c|12}} Daa fagde Herren til Abram: far no du ut or landet ditt, burt ifraa folket og fars. huset ditt, og til det landet som eg vil fyna deg. Og eg vil gjera deg til eit stort folk, og velsigna deg, og gjera namnet ditt stort. Du skal verta ei velsigning! Og eg vil velsigna dei som velsignar deg, og den som bannar deg vil eg forbanna; og i deg skal alle folf paa jordi velsignast." So to Abram ut, som Herren hadde sagt han til, og Lot var med han. Og Abram var fem og fytti aar gamall, daa han flutte fraa Kharan. Og Abram tok med seg Saraj, fona si, og Lot, bror-son fin, og alt godset dei hadde vunni, og det folket det hadde fengi i Kharan, og dei tof ut<noinclude><references/></noinclude> fwqnfibmn0xb1j76wtunz0hh2pj17j8 104 136453 319059 2026-04-28T14:34:20Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319059 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>underordnet var en stor krenkelse, så den fornærmede var i sin fulle rett når han med et snitt av sin kniv skar den hvite damask over mellem sig og sidemannen. Det kan ha sine fordeler å leve i vår demokratiske tid. På grunn av plaseringen skal ihvertfall ikke noen husmor risikere å få dekketøiet spolert. Men dermed er det ikke sagt at ikke vertskapet fremdeles vil ha et ord med når det gjelder en så viktig ting som gjestenes plasering. Dette moment har så stor betydning for selskapets heldige forløp at det ikke engang vilde være klokt å la det blinde tilfelle råde. Ikke bare ved de offisielle festligheter hvor det er selvsagt, men også i de private selskaper er dette spørsmål ordnet av vertskapet, selv om hensynene er av forskjellig karakter. I de førstnevnte ordnes bordsetningen efter rang og verdighet, mens det i de private vesentlig tas hensyn til om de som får hverandre tilbords passer, sammen. Jo mer disse hensyn kan forenes, desto bedre selvfølgelig. Som regel har vertskapet dem tilbords som for første gang er i huset. For ikke lenge siden het det at den ubetydeligste frue gikk foran den mest intelligente frøken; men jeg gad se det<noinclude><references/></noinclude> 51z89jws7lhvh6r4yuwxkp0d8psv51z 104 136454 319060 2026-04-28T14:35:01Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319060 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>vertskap som nutildags skulde våge å følge den parole. I mange tilfelle er det tilstrekkelig at der ved kuvertene legges et kort med gjestens navn; de går da inn i flokk og leser sig til sine plasser. Litt mere ceremonielt blir det om verten på forhånd sier til herrene hvem de skal føre tilbords. Er det mange gjester, sparer det bryderi å sette ut i entreen et brett med et kort til hver av herrene, med borddamenes navn på. Ved store middager, hvor man kanskje ikke bare skal spise ved flere bord men også i flere rum, er det praktisk ved siden av kortene også å ha en bordplan med alle gjestenes navn på deres plasser, eller å tegne en slik plan bak på herrens kort, med hans plass avmerket. I mindre, private selskaper bør alle gjestene presenteres for hverandre, og hertil kan de hjelpe selv hvis det trenges. Det er aldri hyggelig for en dame å sitte ved et selskapsbord hvor ordet er fritt og utvungent, sammen med en herre som har undlatt den høflighet å la sig forestille. Man må ikke medbringe sine huslige bekymringer, sine skuffelser og sine ergrelser i selskap, dem må en legge fra sig hjemme. Og som man naturligen ifører sig sine beste klær, må man også<noinclude><references/></noinclude> mn5dxos9noaa8aq8l0pjmoi3qj6lw3a 104 136455 319061 2026-04-28T14:35:31Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319061 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ta med sig søndagshumøret; har man det ikke, får en låne et smil foreløbig. Humøret innfinner sig nok. Samvær med mennesker bringer en alltid på nye tanker og har en enestående evne til å friske på et dårlig humør eller nedtrykt sinn.<noinclude><references/></noinclude> gf6h6faey6mwccx1465h0nojfu14tsc 0 136456 319062 2026-04-28T14:35:59Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=37 to=45 header=1 /> 319062 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=37 to=45 header=1 /> sla8pd2ppeyfsw03pbabvhdqhpv791i 104 136457 319063 2026-04-28T14:42:58Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: og vilde fara til Kana'ans-land, og dei kom til Kana'ans-land. Og Abram for fram-igjenom landet, alt til Sitems bygdi, til Spaamanns eifi. Og Kananitarne budde daa der i landet. Daa synte Herren seg fyr Abram og sagde: "Dette landet vil eg gjeva ætti di! Og Abram bygde der eit altar fyr Herren, som hadde synt seg fyr han. Der ifraa flutte han til fjellet austan fyre Betel, og sette upp tjeld bui si so han hadde Betel i vest og Aj i aust. Og der bygde han Herren eit altar, og… 319063 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>og vilde fara til Kana'ans-land, og dei kom til Kana'ans-land. Og Abram for fram-igjenom landet, alt til Sitems bygdi, til Spaamanns eifi. Og Kananitarne budde daa der i landet. Daa synte Herren seg fyr Abram og sagde: "Dette landet vil eg gjeva ætti di! Og Abram bygde der eit altar fyr Herren, som hadde synt seg fyr han. Der ifraa flutte han til fjellet austan fyre Betel, og sette upp tjeld bui si so han hadde Betel i vest og Aj i aust. Og der bygde han Herren eit altar, og falla paa Herren. Sidan muna Abram feg etter kvart fram igjenom til Sudlandet. So vart det uaar i landet. Daa for Abram ned til Egyptaland, og vilde halda til der; for naudi var stor i landet. Daa det leid so langt at dei mest var komne til Egyptaland, sagde han det med Saraj, fona si: Høyr no her du! Eg veit at du er ei fager kone. Og det kjem til aa ganga so, at naar Egyptarane fær fjaa deg, so segjer dei: Detta er fona hans," og so slær dei meg i hel, men deg let dei liva. Kjære deg, seg du er syster mi, so det fann ganga meg vel fyr di sfuld, og eg inkje stal missa livet!" Daa so Abram kom fram til Egyptaland, saag Egyptarane fona, og totte ho var ov-fager. Og hovdingarne hans farao saag henne, og rosa henne 9. Sud landet : den synste luten av Kana'ans-land. 15. Farao Egyptar kongen.<noinclude><references/></noinclude> t23fzorfipjjcoynnqm0zqdmjfamcxa 0 136458 319064 2026-04-28T14:47:23Z Johshh 5303 Ny side: {{topp2 | tittel = Første Mosebok | forfatter = Markus | oversetter = | seksjon = | forrige = | neste = [[Andre Mosebok]] | noter = }} *[[Fyrste Mose-bok, eller Upphavsboki]], {{Indeks|Fyrste Mose-bok, eller Upphavsboki.djvu}} oversatt av [[Forfatter:Alexander Seippel|Alexander Seippel]] (1905, landsmål) {{peker}} [[en:Genesis (Bible)]] 319064 wikitext text/x-wiki {{topp2 | tittel = Første Mosebok | forfatter = Markus | oversetter = | seksjon = | forrige = | neste = [[Andre Mosebok]] | noter = }} *[[Fyrste Mose-bok, eller Upphavsboki]], {{Indeks|Fyrste Mose-bok, eller Upphavsboki.djvu}} oversatt av [[Forfatter:Alexander Seippel|Alexander Seippel]] (1905, landsmål) {{peker}} [[en:Genesis (Bible)]] gl1sbc6me1nu96r3cwy9usp35kafki7 104 136459 319065 2026-04-28T15:30:34Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: fyr farao. So vart kona henta til huset hans farao. Og Abram gjorde han vel imot fyr hennar skuld, og han fekk baade sauir og naut og asen og teneste. gutar og teneste gjentur og afen-fyljur og kamelar. Men Herren søkte farao og huset hans med svære plaagur fyr Saraj stuld, kona hans Abram. Og farao kalla Abram til seg og sagde: „Kva er det du hev gjort imot meg! Koi let du meg inkje vita at ho var fona di? Kvi sagde du ho var syster di, so eg tok henne og vilde havt henne ti… 319065 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>fyr farao. So vart kona henta til huset hans farao. Og Abram gjorde han vel imot fyr hennar skuld, og han fekk baade sauir og naut og asen og teneste. gutar og teneste gjentur og afen-fyljur og kamelar. Men Herren søkte farao og huset hans med svære plaagur fyr Saraj stuld, kona hans Abram. Og farao kalla Abram til seg og sagde: „Kva er det du hev gjort imot meg! Koi let du meg inkje vita at ho var fona di? Kvi sagde du ho var syster di, so eg tok henne og vilde havt henne til kone? Sjaa der hev du kona di! Tak henne og far din veg!" Og farao fette nofre menner til aa fylgja han ut or landet med kona hans og alt det han aatte. {{c|13.}} So for Abram fraa Egyptaland upp til Sud. landet med kona si og alt det han aatte, og Lot var med han. Og Abram var ove leg rif, baade paa bu-fe og paa sylv og paa gull. Sidan for han fraa Sud-landet, dags-leid etter dags leid, til dess han kom til Betel, til den staden som han fyrr hadde havt tjeld.bui si, millom Betel og Aj, der det altaret stod som han hadde bygt fyrste gongen han var der. Og der kalla Abram paa Herren.<noinclude><references/></noinclude> 85mzbvndv8aifiwzqz01eonqb3otzke 104 136460 319066 2026-04-28T15:36:00Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: {{c|FYRSTE SONGEN.}} {{c|GUDETHING. ATENE GJEV TELÉMAKOS RAADER.}} tongdis, fortèl meg um mannen hin raadslege, han som so vide S kringum laut flakke, daa sydt han hadde det heilage Trois, og som fekk mange bustader sjaa og folkeskikk ymis. Mykje av vanskar og sut paa sjoen han freista, med' der han stridde for eige liv og for heimkjømd aat sveinarne sine; deím han endaa ikkje fekk frelst, so gjerne han vilde; for ved heluvsleg daad dei sjølve valda seg bane, tankeløysur de… 319066 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{c|FYRSTE SONGEN.}} {{c|GUDETHING. ATENE GJEV TELÉMAKOS RAADER.}} tongdis, fortèl meg um mannen hin raadslege, han som so vide S kringum laut flakke, daa sydt han hadde det heilage Trois, og som fekk mange bustader sjaa og folkeskikk ymis. Mykje av vanskar og sut paa sjoen han freista, med' der han stridde for eige liv og for heimkjømd aat sveinarne sine; deím han endaa ikkje fekk frelst, so gjerne han vilde; for ved heluvsleg daad dei sjølve valda seg bane, tankeløysur dei var, som solgud-uksarne slagta; heimkjemdi Helios daa, den hegheimssonen, deim røva. Eitkvart um dette no du fortelje oss, Zevs-dotter høge! -- Heime sat alle dei hine menn, som undan var slópne dauden den braae i strid, som og i faarar paa havet; einast honom, som stødt etter heimen og kona si lengta, fast heldt hjaa seg ei høg og megtig bergdis, Kalypso, inne i helleren hol; vilde mannen hava til husbond. Og daa no det aar kom i tidsens ævuge rundsviv, daa honom skipa det var ved guddoms-magt, at han koma skulde til Itaka heim, han der ikkje heller for strid slapp, um so med kjende og kjære i lag. Honom gudarne elles ynka, so nær som ein: Poseidon, som harmfull forfylgde drottnen Odyssevs, til dess han heim var til landet sitt komen. Langt var Poseidon av til Aitioparne faren; ytst paa jordi dei bur, og tvibytt er dette folket; ei grein byggjer ved soleglad, den andre ved solsprett. Fram Poseidon var mett til eit storblot av uksar og verar; 1 - Homer: Odyssevskvædet.<noinclude><references/></noinclude> 37zcu8a0lh68abqwqwuiandq3fvhma6 104 136461 319067 2026-04-28T16:33:00Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319067 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Skåltaler og bordsanger.''}} Før i tiden, da folk i Oslo ikke hver dag hadde valget mellem fire-fem teatre og to-tre konserter, og det ikke var kino i hver gate, og hverken grammofon eller høittaler i hvert hjem, da var heller ikke folk forspist på underholdningsstoff som de er det nu. Da tok man med glede til takke med hvad det efter fattig leilighet blev budt av sang og musikk i private kretser. Man nød Chopins valser, var begeistret over Dyvekes sanger, selv om prestasjonene kunde ha vært bedre. Nu er det ikke mange som gider høre på amatører. Hvorfor skulde man det når Schaljapin eller Backer-Grøndahl nårsomhelst står til disposisjon? Hvorvidt hjemmene i lengden står sig på byttet kan det være delte meninger om, men det er iallfall sikkert at våre<noinclude><references/></noinclude> 6flcsujvqqbyuqufhm6hv5hxy07u2g0 319178 319067 2026-04-28T22:02:46Z Øystein Tvede 3938 319178 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{stor|''Skåltaler og bordsanger.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|F}}ør i tiden, da folk i Oslo ikke hver dag hadde valget mellem fire-fem teatre og to-tre konserter, og det ikke var kino i hver gate, og hverken grammofon eller høittaler i hvert hjem, da var heller ikke folk forspist på underholdningsstoff som de er det nu.{{nodent/e}} Da tok man med glede til takke med hvad det efter fattig leilighet blev budt av sang og musikk i private kretser. Man nød Chopins valser, var begeistret over Dyvekes sanger, selv om prestasjonene kunde ha vært bedre. Nu er det ikke mange som gider høre på amatører. Hvorfor skulde man det når Schaljapin eller Backer-Grøndahl nårsomhelst står til disposisjon? Hvorvidt hjemmene i lengden står sig på byttet kan det være delte meninger om, men det er iallfall sikkert at våre<noinclude><references/></noinclude> sbc6upmmpg8b9ulea1qfo45v6g4bb29 104 136462 319068 2026-04-28T16:36:47Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319068 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>nuværende store fordringer og den dermed alltid følgende kritikk har ødelagt megen umiddelbar glede. Bare en slik uskyldig fornøielse som å holde taler når man er sammen med sine venner, så begynner også den å komme i miskreditt. Ikke ved de store festmiddager, hvor enten en velfortjent borger skal hedres eller slekt og venner er samlet i anledning et bryllupp. Der avløser talene fremdeles hinannen i rask rekkefølge. En festmiddag uten taler vilde da riktignok også være like så flau og meningsløs som en vits uten point. Talene kan jo være det mest verdifulle ved hele festen, og kanskje glemmes aldri de ord som blir sagt i en slik stund. Toastmasteren har da også ved disse anledninger mer enn nok med å gi ordet i riktig rekkefølge til de innskrevne talere. Det er således ikke her de mangler, men de efterlyses i de selskaper som holdes uten noen annen anledning enn den at man har trang til å se sine venner. Bortsett fra at verten her kort og godt ønsker gjestene velkommen tilbords og vertinnens bordherre, når den tid kommer, likeså kortfattet takker for maten, blir det nu mer og mer sjelden at andre slår på glasset og forlanger ordet.<noinclude><references/></noinclude> jfmq5cr1clz43xepg78e5amvkn1tuf2 104 136463 319069 2026-04-28T16:37:48Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319069 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Herved har underboldningen mistet et meget viktig punkt. Det er i slike stunder, når vingeistene har blåst bort litt av ens medfødte reservasjon at de tanker og meninger som ligger en på hjertet, skulde uttales venner imellem. Heller ikke skal man se bort fra, at om man har en aldri så hyggelig bordfelle, så kommer det øieblikk at alle er takknemlig over et nytt islett utenfra. En tale kan bringe en på nye tanker og konversasjonen komme inn på andre baner. Ennu et moment kan tas med, og det er at for de unge er taler, holdt i vennekretsen, en god øvelse før de senere skal frem på en større arena. En vakker dag blir de tildelt det hedershverv å være forlover for sin beste venn og holde talen på vennenes vegne for brudgommen. Her tas ikke den undskyldning for god at den unge mann ikke kan det om det så gjaldt livet. Kan han det ikke, får han lære sig det. Ingen er fødte talere, men noen lærer det lettere enn andre, det er hele forskjellen. Vær sikker, lampefeber har alle hatt i den stund de første gang skulde stå frem for et stort selskap og holde sin jomfrutale. Kanskje lampefeberen ikke har forlatt dem ved lignende situasjoner senere heller.<noinclude><references/></noinclude> j3ecz3sa4w3zeg86ux2tw2ge5n0l30p 104 136464 319070 2026-04-28T16:39:00Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319070 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> I utlandet legges stor vekt på at de unge tidlig lærer å uttrykke sig fritt og lett. I Englands boarding schools inngår det til og med som fag for småpiker i 12-årsalderen. Det vesentligste mål er i siste tilfelle ikke å utdanne dem til talere, men hensikten er å trene dem til å koncentrere tankene, så de ikke mister tråden i hvad de skal si, selv om hundre skarpe øine er innstillet på deres arme person. Det er ikke alt nytt som er godt og heller ikke alt gammelt som er dårlig. Vi kunde gjerne ønske oss litt av de svunne dagers umiddelbare munterhet, da taler og bordsang var de viktigste faktorer i underholdningen ved en middag. I den tid da kritikken ikke alltid var på ferde, og folk derfor ikke var så redde for å vise hvad de følte, generte ingen sig for å være ved at de satte pris på å spise og drikke godt sammen med smukke damer og hyggelige venner. Og denne lyse sinnsstemning gav sig uttrykk i en uendelighet av taler og sanger. Der kunde mange ganger være god grunn til å si både det ene og det annet om talernes prestasjoner. Enkelte kom ikke lenger enn til „mine damer og herrer“ før Pegasus veltet dem i grøften, mens andre kunde komme litt videre før de blev kastet av.<noinclude><references/></noinclude> ti4y78zen4wxga5oapx3w3ys3nsq6wn 104 136465 319071 2026-04-28T16:41:11Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319071 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Tross alt var publikum velvillig og tok viljen i gjerningens sted i bevisstheten om at selv den mest mislykkede tale gav anledning til en sang. Og synge ved bordet gjorde våre oldeforeldre for et godt ord. Enten stemte de i unisont, eller en enkelt foredrog sangen, mens hele selskapet først sang med i omkvedet. At denne skikk var almindelig fremgår ikke bare av de mange ennu bevarte bordsanger, men også av alle beretnin- ger om svunne tiders gjestebud. Selv i de eksklusive patrisierhjem på Bogstad og Ullevål var skåltaler og bordsanger så sent som i Tullins dager et fast ledd i underholdningen. Fra de muntre jakt- og julefester på Collettenes landgård Fladeby — der hvor tonen efter sigende var „en blanding av lystig rokokko og stiv høitidelig empire“ — beretter tradisjonen at „en Tid syntes det å være Skik og Brug at Herrene skulde udbringe den Skaal som var angivet på de ved enhvers Couvert stående Pokaler, hvori var indslebet billedlige Fremstillinger av Landets forskjellige Næringsveie“. Hvor utbredt denne skikk å holde taler og synge ved bordet enn har vært i hele Norges land, så har dog Bergen vært bordsangenes by par excellense, og de livlige bergensere er vel blandt de<noinclude><references/></noinclude> f7ruz9u6dbwe5mq51ytap9w1zat5vno 319151 319071 2026-04-28T21:25:39Z Øystein Tvede 3938 319151 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Tross alt var publikum velvillig og tok viljen i gjerningens sted i bevisstheten om at selv den mest mislykkede tale gav anledning til en sang. Og synge ved bordet gjorde våre oldeforeldre for et godt ord. Enten stemte de i unisont, eller en enkelt foredrog sangen, mens hele selskapet først sang med i omkvedet. At denne skikk var almindelig fremgår ikke bare av de mange ennu bevarte bordsanger, men også av alle beretninger om svunne tiders gjestebud. Selv i de eksklusive patrisierhjem på Bogstad og Ullevål var skåltaler og bordsanger så sent som i Tullins dager et fast ledd i underholdningen. Fra de muntre jakt- og julefester på Collettenes landgård Fladeby — der hvor tonen efter sigende var „en blanding av lystig rokokko og stiv høitidelig empire“ — beretter tradisjonen at „en Tid syntes det å være Skik og Brug at Herrene skulde udbringe den Skaal som var angivet på de ved enhvers Couvert stående Pokaler, hvori var indslebet billedlige Fremstillinger av Landets forskjellige Næringsveie“. Hvor utbredt denne skikk å holde taler og synge ved bordet enn har vært i hele Norges land, så har dog Bergen vært bordsangenes by par excellense, og de livlige bergensere er vel blandt de<noinclude><references/></noinclude> 63b8suxh0kz6ntntmhi0gxexvwdfuch 104 136466 319072 2026-04-28T16:46:23Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319072 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>få som ennu har bevart den gamle koselige skikk. Derfor er også et bryllup eller et annet større gilde hos de innfødte familier i den gamle Hansastad noe for sig selv. I Bergen blev gjerne sangenes rekke åpnet med den prektige festsalme, „Lover den Herre, den mektige konge med ære“. Så kom talen for fedrelandet, hvorpå „Sønner av Norge“ blev sunget. Talen for Bergen, som ikke lot vente lenge på sig, fulgtes uvegerlig av: <poem> {{mindre|„Jeg tog min nystemte Cither i Hænde Sorgen forgik mig på Ulrikens top.“}} </poem> Ikke før er denne sang forstummet, så forlanger en matador fra Tyskebryggen ordet, og når han har talt for kjøbmanns- skapet, så er det sangen av Rahbek som står for tur, den som slutter med <poem> {{mindre|„Gid Handel og Sjøfart florere, Vi fik vore vine med dem.“}} </poem> En forelsket ungersvenn holder derpå en lyrisk tale for kvinnen, og med begeistring stemmer alle i: {{mindre|„En skål for den mø i blufærdig vår.“}} Og når alle temaer som lå deres hjer-<noinclude><references/></noinclude> bcb11q57zcex38m05wukbqdozq2vf2c 319152 319072 2026-04-28T21:26:13Z Øystein Tvede 3938 319152 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>få som ennu har bevart den gamle koselige skikk. Derfor er også et bryllup eller et annet større gilde hos de innfødte familier i den gamle Hansastad noe for sig selv. I Bergen blev gjerne sangenes rekke åpnet med den prektige festsalme, „Lover den Herre, den mektige konge med ære“. Så kom talen for fedrelandet, hvorpå „Sønner av Norge“ blev sunget. Talen for Bergen, som ikke lot vente lenge på sig, fulgtes uvegerlig av: <poem> {{mindre|„Jeg tog min nystemte Cither i Hænde Sorgen forgik mig på Ulrikens top.“}} </poem> Ikke før er denne sang forstummet, så forlanger en matador fra Tyskebryggen ordet, og når han har talt for kjøbmannsskapet, så er det sangen av Rahbek som står for tur, den som slutter med <poem> {{mindre|„Gid Handel og Sjøfart florere, Vi fik vore vine med dem.“}} </poem> En forelsket ungersvenn holder derpå en lyrisk tale for kvinnen, og med begeistring stemmer alle i: {{mindre|„En skål for den mø i blufærdig vår.“}} Og når alle temaer som lå deres hjer-<noinclude><references/></noinclude> g5jesmcgr0ky7cxrjzfo8nva5tbkgcp 104 136467 319073 2026-04-28T16:48:22Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319073 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ter nær var uttømt, så hentet de dem fra fjerne tider og steder. Da kunde det også hende at Napoleon, den tapre kriger, fikk en tale; om den blev kort, så blev sangen lang og i omkvedet „Han med sit hele kompani, drak sig et glas krambamboli“ satte alle i med sine lungers fulle kraft. Når endelig gildet var slutt, gikk gjestene hjem gjennem den belgmørke by med hver sin tendte blikklykt, og traff de vekteren, besvarte de hans sang med sitt muntre : „Krambam-bam-bamboli, Krambamboli.“ Andre tider andre seder, og det lønner sig lite å heve de gamle dager på vår egen tids bekostning. Men alle har vi våre svakheter, og taler er min. Den eneste jeg forresten gjerne skulde være med på å legge en mine under er plikttalen „å takke for bruden“, som hviler som en mare over alle ellers så lykkelige brudgommer. Norge er også det eneste civiliserte land, som har beholdt denne eldgamle skikk, som stammer fra en tid som et moderne innstillet menneske intet har å gjøre med. Men mange tegn varsler at denne tale nu snart er „en saga blott“, og derigjennem blir en mørk skygge på en for brudgommen ellers så lys dag bragt ut av verden.<noinclude><references/></noinclude> mnwaeahz5fjffnhtnhj3ucavk4pfh9u 104 136468 319076 2026-04-28T18:21:39Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319076 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|''Cocktail og cigaretter.''}} Cocktailen hører til i den store gruppe av „drinks” som med et fellesnavn kalles for „apéritifs”, de drikker som innleder et måltid. Cocktailens naturlige hjemland er Amerika, hvor det gode selskap" i De Forenede Stater i årtier før forbudet bare meget sjelden, selv i selskaper, serverte annet enn isvann under selve måltidet. Cocktail blev en modedrikk som efterhånden blev dominerende også på denne side av Atlanteren, især da absinten, 80-90 årenes apéritif, blev forbudt i Frankrike. Og i motsetning til denne grønne drikk, som bare hadde en bestemt time på dagen til å sette kulør på tilværelsen for trette og nedtrykte sjeler, så har efterhånden cocktailen fått hele døgnet til disposisjon for dette menneskevennlige virke. Formiddag som<noinclude><references/></noinclude> axu2y6wnvpn608lqaootlm3pwyc1tnw 319089 319076 2026-04-28T18:37:50Z Øystein Tvede 3938 319089 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|''Cocktail og cigaretter.''}} Cocktailen hører til i den store gruppe av „drinks“ som med et fellesnavn kalles for „apéritifs”, de drikker som innleder et måltid. Cocktailens naturlige hjemland er Amerika, hvor det gode selskap" i De Forenede Stater i årtier før forbudet bare meget sjelden, selv i selskaper, serverte annet enn isvann under selve måltidet. Cocktail blev en modedrikk som efterhånden blev dominerende også på denne side av Atlanteren, især da absinten, 80-90 årenes apéritif, blev forbudt i Frankrike. Og i motsetning til denne grønne drikk, som bare hadde en bestemt time på dagen til å sette kulør på tilværelsen for trette og nedtrykte sjeler, så har efterhånden cocktailen fått hele døgnet til disposisjon for dette menneskevennlige virke. Formiddag som<noinclude><references/></noinclude> scm1k0f0s42az5ufehac4f6q5s3i7wi 319179 319089 2026-04-28T22:03:38Z Øystein Tvede 3938 319179 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|{{stor|''Cocktail og cigaretter.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|C}}ocktailen hører til i den store gruppe av „drinks“ som med et fellesnavn kalles for „apéritifs”, de drikker som innleder et måltid.{{nodent/e}} Cocktailens naturlige hjemland er Amerika, hvor det gode selskap" i De Forenede Stater i årtier før forbudet bare meget sjelden, selv i selskaper, serverte annet enn isvann under selve måltidet. Cocktail blev en modedrikk som efterhånden blev dominerende også på denne side av Atlanteren, især da absinten, 80-90 årenes apéritif, blev forbudt i Frankrike. Og i motsetning til denne grønne drikk, som bare hadde en bestemt time på dagen til å sette kulør på tilværelsen for trette og nedtrykte sjeler, så har efterhånden cocktailen fått hele døgnet til disposisjon for dette menneskevennlige virke. Formiddag som<noinclude><references/></noinclude> 6vd1mfvm3zjyehs8qrzjijbjyeuj8lx 104 136469 319077 2026-04-28T18:23:41Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319077 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>eftermiddag, dag som natt, klirrer isbetene i shakerne med det stimulerende innhold. Her er damer likeså interessert som herrer, og begge kjønn har det tilfelles at de er meget hemmelighetsfulle med sine spesielle blandinger. Akkurat som den berømte Isabelle d'Este var det i sin tid med sine resepter på hårfarve og andre skjønnhetsmidler, som hun destillerte i sitt laboratorium. Det var kun som tegn på den allerhøieste utmerkelse at denne renessansens primadonna forærte bort en resept, mens hun var meget gavmild med det ferdige produkt. Slik er det også nu med cocktailopskriftene og cocktailserveringen. Vi her hjemme er jo beskjedne i vårt cocktailkonsum i forhold til folk andre steder i Europa, som for eksempel i Paris og ved Rivièraen. Men så har vi det heller ikke så varmt, og jo varmere det er desto bedre smaker den. Først når termometeret viser 50° Celsius i skyggen, og luften er stille som en vegg, mens selv sjøen er flau og lunken, er øieblikket kommet til å kalle cocktail en gudedrikk. Lyden av shakeren, synet av de isavkjølte glass og så endelig den iskolde drikk i den tørre munn gir en de samme følelser som en dødstrett ørkenvandrer må ha når han når oasen.<noinclude><references/></noinclude> ccm7xlso49zipck4vpdnn6viq2t79d0 104 136470 319078 2026-04-28T18:28:00Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319078 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Der finnes nok også mange andre anledninger hvor den er på sin rette plass; tenk på alle dem som kommer så utkjørte hjem fra sitt arbeide at de ikke kan få ned en bit mat. Da er cocktailen en utmerket medisin, som setter fart i organismen. Trettheten glir vekk, og tilværelsens farve skifter fra sort til rosenrødt. Den har da med andre ord samme virkning som den gode gamle dram, og har også det tilfelles med denne, at ens smak for en stund blir lammet, så en ikke kan ha full nydelse av det gode man blir servert efterpå. Noen større skade skjer jo ikke om man tar sig en cocktail før man legger i vei med kjøttkakene og saftsuppen, men å by sine gjester cocktail foran en middag som er beregnet på å være en kulinarisk nydelse, det må sies å være en malebarisk uskikk. Det er imidlertid moderne herhjemme, og det gjøres fort vekk. „Cocktail får gjestene straks i stemning,“ er et argument for dens anvendelse som brukes meget ofte. En kan fristes til å spørre: „Hvad er stemning i dette tilfelle?“ Det er da ikke bare det at man straks blir uopmerksom, snakkesalig og ukritisk, som man hedrer med en så gild benevnelse!<noinclude><references/></noinclude> h6fbe9cnxvn07ri1maaab5e7b4nsopr 104 136471 319079 2026-04-28T18:29:12Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319079 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Det tiltalende ved en festlig bordstemning er da nettop det at den kommer litt efter litt og stadig stiger. Den skyldes ikke bare én årsak, men mange: Synet av det vakre festbord, samtalen med en hyggelig bordfelle, smaken av den gode mat og den edle drue. Det er dette stadige crescendo som gir stemningen ved en middag den store charme. A ødelegge den fra først av og hindre sig selv i å nyde østersens vidunderlige friskhet eller en Mouton Rothschilds herlige aroma, skulde man ikke tro noen med sans for selskapelig samvær og smak for bordets gleder vilde innlate sig på. Selv den aller beste forhånds cocktail kan aldri få annen effekt enn den som griper de dyrt betalende tilskuere ved en boksekamp om verdensmesterskapet, når den ene motstander får knock out i første runde efter 5 sekunder. De kyndige middagsgjester vet at hver rett har sin charme, når den er vel plasert med den vin som passer, og slutten blir klimaks. Men cocktailen i utide er det vel ikke noe å gjøre med sålenge den er chic og moderne; disse begreper har som bekjent vært drivfjæren til langt verre overdrivelser. Husk paa Marie Antoinette! Av alle de pasjoner hun blev beskyldt<noinclude><references/></noinclude> 7q4ph417c5ylhjp750u280yp58wcemi 319201 319079 2026-04-28T23:19:50Z Øystein Tvede 3938 319201 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Det tiltalende ved en festlig bordstemning er da nettop det at den kommer litt efter litt og stadig stiger. Den skyldes ikke bare én årsak, men mange: Synet av det vakre festbord, samtalen med en hyggelig bordfelle, smaken av den gode mat og den edle drue. Det er dette stadige crescendo som gir stemningen ved en middag den store charme. Å ødelegge den fra først av og hindre sig selv i å nyde østersens vidunderlige friskhet eller en Mouton Rothschilds herlige aroma, skulde man ikke tro noen med sans for selskapelig samvær og smak for bordets gleder vilde innlate sig på. Selv den aller beste forhånds cocktail kan aldri få annen effekt enn den som griper de dyrt betalende tilskuere ved en boksekamp om verdensmesterskapet, når den ene motstander får knock out i første runde efter 5 sekunder. De kyndige middagsgjester vet at hver rett har sin charme, når den er vel plasert med den vin som passer, og slutten blir klimaks. Men cocktailen i utide er det vel ikke noe å gjøre med sålenge den er chic og moderne; disse begreper har som bekjent vært drivfjæren til langt verre overdrivelser. Husk paa Marie Antoinette! Av alle de pasjoner hun blev beskyldt<noinclude><references/></noinclude> akjri1sfm6hbigzvyk3qyi3kbux2fjz 104 136472 319080 2026-04-28T18:30:24Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319080 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>for å ha, var det i virkeligheten bare én som var brennende i hennes sjel: den å være moderne. Den fikk henne til å kaste sig over spillebordet, klæ sig ekstravagant og være hensynsløst kokett. Kort, hun foretok sig alt som var på moden blandt datidens toneangivende grandes dames. Så dragende var det og slik betydning hadde det i hennes øine, at ingen ros, ingen stilling, ingen titel var så attråverdig som den å bli kalt: modens dronning. Og historien gjentar sig bestandig. En annen uskikk begynner også å bli almindelig nu, selv ved gode middager, den at enkelte ikke kan la være å røke mellem rettene. Når disse enkelte forteller andre, at de ikke merker noen forminskning i nydelsen av mat og vin sammen med og efter cigaretten, så viser det bare, at enten har de lite utviklede smaksnerver fra naturens hånd, eller også er de sløvet på dette gebet. En del av dem er vel også så pasjonerte cigarettrøkere, at de ikke kan gjøre brudd på sin tilvante kjederøkning så lenge de er våkne. Det er ikke bare de som røker under måltidet som får høre vondord for tobakkens skyld. Især er det ungdommen, både den mannlige og den kvinnelige som beskyldes for overdrivelse her. Det<noinclude><references/></noinclude> kwpep70pfw43d4izy4gfo700p6q3pyf 104 136473 319081 2026-04-28T18:31:36Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319081 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>fremholdes at de er slaver av denne stimulans, og at de fleste i større eller mindre grad er blitt ofre for den ødeleggende nikotin. At mange røker for meget er noe vi alle vet, og at de som innhalerer røken, før eller senere vil erfare at dette straffer sig er ikke til å komme forbi. Men at disse syndebukker allikevel er undtagelsene får vi da i all rettferdighets navn innrømme av hensyn til den store mengde som her viser måtehold. Men helt siden Jean Nicot i 1560 innførte tobakksplanten til Frankrike, har det alltid ved siden av produktets lidenskapelige tilbedere optrådt hissige motstandere. Især skulde megen fordom bekjempes og mange innvendinger slåes ned før det tolerertes at damer blev delaktige i denne nydelse. Ludvig XIV var kanskje den første bestefar som skjente på sine barnebarn av den grunn, men sikkert er det, at han blev ikke den siste. Fra solkongens standpunkt er det unektelig forståelig at han fant det uestetisk og avskyelig at hoffets silkeklædde og kniplingsbesatte damer på slottet i Versailles røkte av gardeofficerenes krittpiper. Han blev ganske syk av forbitrelse da han første gang grep dem i denne utskeielse. Det gikk slik for sig. Kon-<noinclude><references/></noinclude> 0ncc27zutb7le4nknk2gi90ihrlybpm 104 136474 319082 2026-04-28T18:32:53Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319082 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>gen skulde som vanlig gå inn til madame Maintenon, da han merket en påfallende stram røklukt i korridoren. Han snuste omkring for å kjenne hvor den kom fra, og så da at det trengte røk ut fra madame de Bourgogne's værelse. Han springer til og river døren op og tror det er brand. Men det syn som møtte ham, var i hans øine langt verre enn om rummet hadde stått i fyr og flammer. Hvem kan beskrive hans indignasjon, bestyrtelse og bedrøvelse der han ser sitt barnebarn, sitt livs solskinn, den i hans øine helt ufeilbare madame de Bourgogne og hennes hoffdamer, sittende rundt et bord, rikt besatt med likører og glass, lystig dampende på lange krittpiper. Hvis kongens blod kom i kok ved synet av dette tablå, så står det ikke til å nekte at damenes stivnet til is ved den høie monarks tilsynekomst og kraftige skjennepreken. Og da uværet var over måtte alle som en love at de aldri skulde gjøre det mer. Ludvig XIV's svigerinne, den tyskfødte Liselotte, pustet ivrig til hans indignasjon, som hun i høi grad delte. I sine mangfoldige brever til fødelandet legger hun ikke skjul på sin slette mening om de nye landsmanninner. Som hennes vane var, viste hun sig ikke kresen i ordvalget hvor det gjaldt å beskrive<noinclude><references/></noinclude> 9aolke8aknero7sao8x390otll0d2mz 104 136475 319083 2026-04-28T18:34:19Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319083 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>deres laster og dårlige tilbøieligheter. Det var ikke bare hennes forargelse over at de røkte og deres svakheter for likører som satte fart i hennes penn, men det at de også snuste, fortørnet især pfalzerprinsessen. „Er det manér det, at de stadig er borte og graver i herrenes lommer for å skaffe sig den snus som de bruker så uvørent, at det mange ganger ser ut som om de har stukket nesen ned i bare lorten! — Og slik som de klær sig“ — skribler hun videre. „Det er som om all blygsel er forsvunnet fra det franske hoff. Mange av damene er så utringet at man kan se navlen deres. Jeg forstår ikke at de ikke skammer sig, og at herrene ikke forakter dem, er mig en gåte.“ Liselotte var flink til å føre pennen; mennenes ondskap hadde hun derimot tydeligvis liten rede på. Den fordom at damer ikke måtte røke, har holdt sig lenge. De som var unge i 90-årene, husker nok hvilke sorte får de blev ansett for å være, som våget å røke. Selv om de bare gjorde det i smug. De tok sig nemlig vel i vare for å gjøre det når de eldre så det. Så fordervede var de da ikke. Nu er det vanskelig å tenke sig at det blev tatt slik på vei for en bagatell, men det blev faktisk ansett som en slags frivol emansi-<noinclude><references/></noinclude> paxh4tce25ihz7tqfwv09cv8aqcks0a 104 136476 319084 2026-04-28T18:35:10Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319084 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>pasjon at en ung pike tendte en cigarett, og en slik tilbøielighet måtte bekjempes på det kraftigste. At det var såre galt blev så iherdig innprentet at man hadde grunn til å tro at ens sjels frelse var avhengig av en cigarett eller to. Som dere ser, pikebarn av idag, det manglet ikke på moralister før heller, og om det nu er andre ting på tapetet, så kan dere iallfall tende en cigarett uten å mistenkes for farlige tendenser. Men derfor kan dere godt sløse litt mindre med cigarettene når dere er sammen til dans. Det blir et veldig svinn i cigarettbeholdningen når cigaretten, om det bare er tatt et par drag av den, blir lagt bort med engang grammofonen kaller. Og ikke bare det at den går op i røk til liten glede for noen, men det er en farlig uvane å legge brennende cigaretter fra sig på askebegeret. Alle som gjør det, tenker på å ta den igjen efter dansen når de kommer tilbake, og derfor legger de den på kanten av begeret for ikke å få aske på mundstykket. Eftersom dansen går brenner halvparten av cigaretten op, og den andre delen som lå utenfor kanten, faller ned. Når cigarettens eier eller eierinne kommer for å ta den, finner de en askehaug og en brent stripe i mahognibordet, kniplingsløperen eller flygelteppet.<noinclude><references/></noinclude> jxlthkhak973m6gkjankwrl4sc69hz7 104 136477 319085 2026-04-28T18:35:35Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319085 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Røk så meget dere vil, men tend ikke cigaretten uten at dere har tiden for dere til å røke den op. Noen ulykke var da heller ikke skjedd om platen surret av på grammofonen uten at alle var på gulvet.<noinclude><references/></noinclude> 9zpk8dgttq7pceaf3567m3rsz5ep5ov 0 136478 319086 2026-04-28T18:36:14Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=46 to=62 header=1 /> 319086 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=46 to=62 header=1 /> q283hf1mwrp3av0ji1fvby7surejkgb 319087 319086 2026-04-28T18:36:53Z Øystein Tvede 3938 319087 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=46 to=52 header=1 /> 5mgz9s6fs6f4dqo194012qcs0ctdxsy 0 136479 319088 2026-04-28T18:37:09Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=53 to=62 header=1 /> 319088 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=53 to=62 header=1 /> t1fic1jil44oyz6ulgiun3q5xmlhg6w 104 136480 319090 2026-04-28T18:38:54Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319090 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Våre sønners huslige plikter.''}} I motsetning til våre døtres huslige plikter, som daglig er på tapetet, høres sjeldent et ord om våre sønners, og et så aktuelt emne kunde da riktignok også fortjene noen betraktninger. Tiden fører det med sig at mannens nuværende pasja-tilværelse innenfor hjemmets vegger snart har talt sine dager. Vi kan være ganske sikre på at våre sønner ikke vil bli den opvartning til del som deres fedre har fått. Sannsynligvis vil de bli gift med en selvstendig, selverhvervende kvinne, som kanskje til og med får mere å gjøre utenfor hjemmet enn de selv. Om de bare arbeider til klokken femten, kommer deres bedre halvdel kanskje først hjem klokken seksten. Da de moderne hjem ikke har noen hushjelp, så blir det<noinclude><references/></noinclude> 81r3s1zm1v13k8o29hjo0smhlszilg9 319180 319090 2026-04-28T22:05:20Z Øystein Tvede 3938 319180 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{stor|''Våre sønners huslige plikter.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|I}} motsetning til våre døtres huslige plikter, som daglig er på tapetet, høres sjeldent et ord om våre sønners, og et så aktuelt emne kunde da riktignok også fortjene noen betraktninger.{{nodent/e}} Tiden fører det med sig at mannens nuværende pasja-tilværelse innenfor hjemmets vegger snart har talt sine dager. Vi kan være ganske sikre på at våre sønner ikke vil bli den opvartning til del som deres fedre har fått. Sannsynligvis vil de bli gift med en selvstendig, selverhvervende kvinne, som kanskje til og med får mere å gjøre utenfor hjemmet enn de selv. Om de bare arbeider til klokken femten, kommer deres bedre halvdel kanskje først hjem klokken seksten. Da de moderne hjem ikke har noen hushjelp, så blir det<noinclude><references/></noinclude> rwtd8cyp1039w73ppqk3say4hagh46n 104 136481 319091 2026-04-28T18:40:00Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319091 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ikke noe annet for enn at skapningens herre får til med å skrelle poteter og se sig om i kjøleskapet hvad der er av muligheter for et nødtørftig måltid. Det er derfor best ikke å skjemme bort guttene våre hjemmefra, ellers kunde de senere i livet i en uheldig stund, når melken koker over i gryten og lapskausen svir sig i pannen, komme til å bruke vondord om disse kvinner, som ikke bare har tatt fra dem arbeidet og berøvet dem hvilen og hyggen i hjemmet, men som attpå til vil at de skal lage maten. Nei, denslags eventualiteter får de opdrages til å undgå, den må tidlig krøkes som god krok skal bli. Nu er det så sin sak for en gammeldags husmor å la guttene sine gå i veien for hushjelpen i kjøkkenet, men inne i stuen er det nok av plikter som kunde pålegges dem. Bare for å nevne noen, så kunde de for eksempel skjenke og by kaffen, sette teen og servere den, og skjære op steken eller fuglen. Disse gjøremål skulde ikke bare være paradenummere for å gjøre inntrykk på tilfeldige gjester, men deres ufravikelige plikt, som ingen behøvde å minne dem om. Når te er nevnt i denne forbindelse, er det best å benytte anledningen til å si<noinclude><references/></noinclude> 388qr0sf1scxx2upwtvonunu1mfj89q 104 136482 319092 2026-04-28T18:40:41Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319092 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>noen ord om denne opkvikkende drikk. Ja næsten slå et slag for den. Det er nemlig ganske urettferdig slik som den blir neglisjert, ja likefrem stemoderlig behandlet i svært mange av de tusen hjem rundt om i Norges land. Selv de dyktigste husmødre, som ellers er så påpasselige med det som settes frem på deres bord, viser en merkelig likegyldighet når det gjelder te. Det er derfor rimelig at folk setter mindre og mindre pris på denne drikk, når den som oftest blir servert som noe lysegult lunkent vann på bunnen av en kold kopp, og har akkurat den smaken som en får når en stikker tungen ut av vinduet. De unge herrer som nu skal sette teen, skal derfor ikke følge sin mors direktiver, hvis de går i den ovenfor antydede retning, men legge sig følgende på sinne: Beregn 1 teskje te pro persona plus 1 ekstra. Legg dette i den opvarmede tekanne og slå spill kokende vann på. La kannen stå under varmehette 3-4 minutter, og skjenk så i kopper som er skyllet i varmt vann. Ingen skal kunne si at denne metode er tungvint og la være av den grunn. Og så var det noen ord om å skjære for. Den gamle skikk at trancheringen var en hel ceremoni under gjestebud, som det var et hedershverv å utføre,<noinclude><references/></noinclude> pgtjwe1ezetuvcr2n05v24aeoyf1al6 319093 319092 2026-04-28T18:43:19Z Øystein Tvede 3938 319093 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>noen ord om denne opkvikkende drikk. Ja næsten slå et slag for den. Det er nemlig ganske urettferdig slik som den blir neglisjert, ja likefrem stemoderlig behandlet i svært mange av de tusen hjem rundt om i Norges land. Selv de dyktigste husmødre, som ellers er så påpasselige med det som settes frem på deres bord, viser en merkelig likegyldighet når det gjelder te. Det er derfor rimelig at folk setter mindre og mindre pris på denne drikk, når den som oftest blir servert som noe lysegult lunkent vann på bunnen av en kold kopp, og har akkurat den smaken som en får når en stikker tungen ut av vinduet. De unge herrer som nu skal sette teen, skal derfor ikke følge sin mors direktiver, hvis de går i den ovenfor antydede retning, men legge sig følgende på sinne: Beregn 1 teskje te pro persona plus 1 ekstra. Legg dette i den opvarmede tekanne og slå spill kokende vann på. La kannen stå under varmehette 3—4 minutter, og skjenk så i kopper som er skyllet i varmt vann. Ingen skal kunne si at denne metode er tungvint og la være av den grunn. Og så var det noen ord om å skjære for. Den gamle skikk at trancheringen var en hel ceremoni under gjestebud, som det var et hedershverv å utføre,<noinclude><references/></noinclude> 8zdsgjzt9dai2xiwm5ro7yamh6q5a6j 104 136483 319094 2026-04-28T18:44:34Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319094 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>den er forlengst forlatt. Nutildags foregår den akt i kjøkkenet ved de større anledninger, det er bare i hverdagslaget og når man har noen få gjester til søndagsmiddagen at fuglen eller steken skjæres for i spisestuen. Helt fra middelalderens slutt og gjennem renessansen, ja så sent som fra 1747 finnes trykte bøker med regler for kunsten å tranchere, og for hvem som fortrinsvis skal velges til å skjære for. Som regel tilrådes det at en av adelig Byrd, av gerad og veldannet Liv, med lette Hænder og uforsagt Gemyt dertil utvelges". Om ikke alle fordret godt humør og velformet kropp, så forlangtes det iallfall at tranchøren måtte være adelig og ha pene, hvite hender. Her i Norge tok man imidlertid til takke om hendene ikke var så elegante, når de bare var rene og ikke hadde vorter. Slik som trancheringen læres i disse bøker er den en meget vanskelig kunst, som fordrer gode anlegg, meget øvelse og særdeles skarpe kniver. Den ting å skjære for en gås eller en kalkun som holdes i luften på en gaffel med venstre hånd, uten å „beskidte dugen“, som det står i en bok, er et kunststykke. Nu for tiden er det vel heller ingen som forlanger det av opskjæreren, uten<noinclude><references/></noinclude> 5uzb8qxukjoisqn2yfql1zqcifrwyc6 104 136484 319095 2026-04-28T18:47:01Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319095 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>kanskje på de gamle familiegodser i England. Men det hender ikke så sjelden, især i juletiden, når de store koldmatsfater står på bordet, at en ung herre kan bli opfordret til å skjære litt skinke, litt av gåsen eller hvad det nu kan bli spørsmål om. Da er det flaut for vedkommende å si at han ikke kan. Hvis dette hadde hendt ham i England, vilde han ha mistet sitt rykte som gentleman, forsåvidt slipper han lettere herhjemme. Men det er iallfall grunner nok til at husets sønner øver sig i sitt hjem med å skjære op stek og fugl. Disse kan jo ligge på forskjærfatet til man blir virtuos, hvis det er ens mål. Hovedbetingelsene for å kunne skjære pent op er at kniven er skarp, og at man skjærer med dragende snitt og ikke forsøker å presse kniven loddrett ned. Bordet som steken står på må være støtt og stå fast. Det vanskeliggjør opgaven når det svaier. Husk på at skivene må være tynne, aldri over ½ cm., og at man må skjære på tvers av trevlene. På fugl klipper man av vinger og ben med fuglesaksen. Brystet deles enten i stykker med snittretningen på langs av brystkassen, eller på mindre fugl ved å skjære stykket løs og dele det i to.<noinclude><references/></noinclude> mfpneoupao7n0o78e5sh8m27yskpji7 104 136485 319096 2026-04-28T18:47:32Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319096 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Denne kunst burde høre med til enhver ung manns opdragelse. Ingen vet når det byr sig en chance til å hjelpe en husmor i en snever vending. Og vårherre hjelper den som alle gamle kvinnfolk liker, sier eventyret. Det skal man høre på.<noinclude><references/></noinclude> lfu5k2utaf2undgehwlftweovyrnyv6 0 136486 319097 2026-04-28T18:48:59Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=63 to=68 header=1 /> 319097 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=63 to=68 header=1 /> q8vhg83efa98j0fo0o9upcbikom2aks 104 136487 319098 2026-04-28T18:52:50Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319098 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|''I barneværelset.''}} Til de problemer som aldri blir utdebattert, hører alt som angår barneopdragelse. Så snart det tema kommer på bane, mangler det aldri interesserte mødre som med intens opmerksomhet følger diskusjonene. Det er alltid tusen spørsmål, tusen tvil, tusen bekymringer som melder sig hos dem ved tanken på det vanskelige hverv, og mange spør sig selv, om de ikke like godt kan opgi evret med engang og la det blinde tilfelle rå. Men det skal de aldeles ikke. Tvertimot ― de skal gå løs på opgaven med freidig mot og en ikke så liten porsjon takknemlighet over at et så stort og ansvarsfullt hverv er blitt dem betrodd.<noinclude><references/></noinclude> t4h43c70udzj5igqij2ecarufep8mqv 319181 319098 2026-04-28T22:06:31Z Øystein Tvede 3938 319181 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|{{stor|''I barneværelset.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|T}}il de problemer som aldri blir utdebattert, hører alt som angår barneopdragelse.{{nodent/e}} Så snart det tema kommer på bane, mangler det aldri interesserte mødre som med intens opmerksomhet følger diskusjonene. Det er alltid tusen spørsmål, tusen tvil, tusen bekymringer som melder sig hos dem ved tanken på det vanskelige hverv, og mange spør sig selv, om de ikke like godt kan opgi evret med engang og la det blinde tilfelle rå. Men det skal de aldeles ikke. Tvertimot ― de skal gå løs på opgaven med freidig mot og en ikke så liten porsjon takknemlighet over at et så stort og ansvarsfullt hverv er blitt dem betrodd.<noinclude><references/></noinclude> edncta9u13eeqhsg464w4yf8rs0eum2 104 136488 319099 2026-04-28T18:59:34Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319099 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Det mål som legges på denne opgave, dekkes vel stort sett av det gamle uttrykk: „En sund sjel i et sundt legeme“, og med disse ord på vimpelen får de trøstig legge ivei. Det er for tiden sagt og skrevet så meget om miljøets store innflytelse på barnesjelen at dette vel skulde være de fleste kjent. Man kan jo bare bruke sine øine, så ser man selv hvilken himmelvid forskjell der kan være på tonen i barneværelsene. Der hvor moren har et friskt og freidig sinn blir omgivelsene fylt av hennes ånd, og alt går med humør og selvfølgelighet. Hvor ganske anderledes trevent går det derimot ikke i det hjem hvor en nervøs og engstelig mor rår grunnen, en som alltid tror og frykter det verste, og som i en dags forstoppelse ser en tragedie. Her avløser da også gråt og protester hverandre i rask rekkefølge. At eksemplets makt er sterkere enn alle arvelighetsteorier tilsammen viser sig da ofte nok i barnekammeret. Det gjelder derfor like meget også utenfor hjemmets fire vegger at barna er sammen med uforferdede mennesker. De lærer ingen verdens ting av å bli holdt unda alt — og at en hjelpende<noinclude><references/></noinclude> qxdaljpyguucxjdow6ee9l5lk12wbwe 104 136489 319100 2026-04-28T19:00:47Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319100 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hånd bestandig er tilstede for å avverge alle eventuelle farer, dreper bare barnets kombinasjonsevne og initiativ. Det blir en dårlig opdragelse den som kun består i en rekke forbud, gitt av en nervøs, forskremt mor. Undres på hvorledes de har utviklet sig disse 12-åringene som noen hver har sett under sine sommerophold. Disse hvis utidige mødre for sin egen sjelefreds skyld forbød dem alt de bad om. Var det spørsmål om å få være med på en seiltur eller en telttur, alltid det samme nektende svar. Til og med å bade blev disse store guttene nektet, når mamma ikke stod på stranden og så på. Heldigvis går naturen imellem over optuktelsen, så det er ingen grunn til å frykte for at det ikke er blitt folk av dem med. Og så er det all skjenningen og det ustanselige maset som vi mødre burde se å venne oss av med. Tenk om vi kunde komme så langt at vi lærte å gi minst mulig forbud, men når et slikt trengtes, da også gi det med autoritet og påse at det blev respektert. Det bør også nevnes at det er så mange foreldre som er forsiktige med å rose barna sine, fordi de mener at de blir selvgode og innbilske av. det. Undres om det ikke er en overdreven engstelse — et normalt barn kan da<noinclude><references/></noinclude> 9njufj7rz92kj6toypg0z9ntlma9bt1 104 136490 319101 2026-04-28T19:02:27Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319101 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ikke bli innbilsk av at det har gledet sine foreldre! Dessuten ser man da daglig, hvor meget lenger man kommer med ros enn med daddel. Har for eksempel et barn fått ord på sig for å være snildt og hjelpsomt, så er det temmelig redd for å miste dette gode rykte, og ønsker som regel å være langt hjelpsommere enn det egentlig evner. Skulde nu allikevel barnet en enkelt gang svikte sitt forsett, så bør vi voksne ikke glemme at det er barn vi har å gjøre med og ikke derfor straks la det miste sitt gode rykte. Sikkert skulde vi også være forsiktig med å slå fast som en kjensgjerning at et barn er „en ertekrok“, „en doven laban“ eller lignende. Det er så håpløst for et barn å bli kvitt en slik merkelapp som det engang har fått klistret på sig at de ofte beholder den hele livet. Om vor tids barneopdragelse ikke er fullkommen, så må det innrømmes at den er bedre enn noensinne før. Alene det at man nu har sluttet å bruke det forferdelige tuktens ris som før alltid stod skremmende bak speilet, er et veldig fremskritt. Hvilke ulykker har det ikke forvoldt, dette svunne tiders barneopdragelses alfa og ómega. Som oftest opnådde foreldrene det motsatte av<noinclude><references/></noinclude> kcc6koujgjvzfwa4dew7nt11dzu25qd 104 136491 319102 2026-04-28T19:04:30Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319102 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hensikten. Istedenfor å drive Belzebub ut blev han drevet inn. Riset har da også alltid hatt sine motstandere. Allerede i den klassiske tid talte mange av filosofene mot denne form for opdragelse. „Bruk gode ord eller milde bebreidelser til å få barna til å gjøre sin plikt,“ sier en av de lærde i Athen. „Men ris dem ikke. Denne behandling kan passe for slaver, men slett ikke for frie folk. Den forhærder dem bare og får dem til å avsky studiene på grunn av den skam og smerte de for disses skyld har gjennemgått.“ I middelalderen, da det hørte med til publikums største fornøielser å se på at deres medmennesker blev pint, hengt eller brent, var de så avstumpet i sine følelser at litt ris fra eller til ikke gjorde noe inntrykk. Efter alle de fremstillinger å dømme som er gjengitt på datidens mangfoldige gravyrer, så har man all grunn til å tro at det gikk livlig for sig. I klostre, kirker, skoler, innendørs og utendørs, danset riset på de bare popoer, mens en henrykt flokk fulgte avstraffelsen. Men heller ikke den gang manglet der advarende røster mot skikken. En berømt teolog, som tillike var doktor i medisin, skrev blandt annet: „Ikke alene er denne form for avstraf-<noinclude><references/></noinclude> qnf0h7fkg36sl0ed24cyp0mycn98b1w 104 136492 319103 2026-04-28T19:10:38Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319103 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>felse uanstendig, men den er tillike eggende og farlig for sedene og bør derfor avskaffes såvel i hjem som i skole.“ Det er uhyggelige ord, men vi kan vel gå ut fra at om det har vært skabbete får blandt tukterne, så har da hensikten for de flestes vedkommende ihvertfall vært ren. Selv kongebarn undgikk ikke riset. Jeanne d'Albret, Henrik IV's prektige mor, forteller i et brev, at da hun 12 år gammel protesterte mot å gifte sig med hertugen av Cleve, fikk hun ris. Guvernanten som på foreldrenes ― paret av Navarras — kongeordre gav henne det, sparte ikke på kreftene. „Mens hun holdt på med mig,“ forteller brevskriversken, „sa hun, at hvis jeg ikke føiet mig skulde hun piske mig til døde.“ Og Jeanne d'Albert var intet enestående tilfelle, mange prinser og prinsesser har både før og efter hennes tid delt samme skjebne. Men nu er vi da endelig blitt kvitt spøkelset bak speilet, og stort sett følger barneopdragelsen de ovenfor citerte ord av filosofen i Aten. Selvfølgelig utelukker ikke det at på en riktig trassig og uskikkelig unge, som er i den alder ennu, at den ikke kan opfatte alvorlig tiltale, kan en klaps på halen være meget nyttig til å vekke til<noinclude><references/></noinclude> 152vgfnkc5uttyl8hgaa7hv59bfp6lq 104 136493 319104 2026-04-28T19:12:04Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319104 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>eftertanke. Men i 4 års alderen må det helst være slutt med det. En annen stor forandring er også i de siste par generasjoner trådt inn i barnas liv. Det er deres forhold til foreldrene, især til fedrene. For hundre år siden var respekten for disse så stor, at det ikke var godt å avgjøre hvor denne sluttet og frykten tok fatt. Det var da almindelig skikk i hvert fall i embedsfamilier at barna sa „De“ til sin far, og de måtte alltid reise sig, når han kom inn i stuen hvor de satt. Likeledes måtte de stå tilbords, når han var tilstede. I hvilken grad dette forhold er forandret og hvorledes det er blitt nu, kjenner alle fra sin egen krets. Det nuværende gode kameratskap mellem foreldre og barn kan vi i meget takke sporten for — hvad den har utrettet i dette stykke er ikke dens minste betydning. Et stort kapitel i barneopdragelsen er det som dreier sig om morens evne til å gjøre det hyggelig og underholdende innen døre både for sine små og sine større barn. Vår lange mørke vinter er ofte en tålmodighetsprøve for dem, især når sneen holder sig borte. Det er stor hjelp når man da kan bryte litt på ensformigheten.<noinclude><references/></noinclude> 0tkazq5rsig79kcydr0lfshwx8xws7v 104 136494 319108 2026-04-28T20:17:21Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319108 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Var det gjørlig burde man hver dag i vintermørket ofre en time utelukkende til barnas underholdning. Og den skulde gjøres så morsom at alle vilde se dagens lyspunkt i den stund de satt samlet om det store bord til høitlesning og håndarbeide avpasset efter hver enkelts smak og utviklingstrin. Det er i slike stunder en best lærer sine barn å kjenne, ser deres anlegg og merker deres karakter. Og det er her man kan plukke ut deres unoter og gi en liten svak sjel en håndsrekning. Her er det vi kan venne dem til å unne andre og ikke å bry sig om den ene får litt mer enn den annen. Ved å velge dertil egnet underholdning skal de under leken øves til å bruke sine oine, trene sin hukommelse og øke sine kunnskaper. For mindre barn er plastilinen en utmerket underholdning, det bløte stoff vekker formsans og skjerper fantasien, de små begynner med å trille piller, men driver det snart til å bli rene modellører. Er det større gutter i flokken, er meccano et anbefalelsesverdig leketøi, av hvilket de kan lage fra den enkleste tralle til den mest kompliserte heisekran eller vindebro. Det er en ypperlig beskjeftigelse som trener guttenes logiske tenkeevne, samtidig med at den gjør<noinclude><references/></noinclude> 23a9vmjb2070nlb3ameq86di2u7tprz 104 136495 319109 2026-04-28T20:20:33Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319109 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>dem fingernemme og netthendte. Småpikene syr dukkeklær — eller strikker og hekler dem — inntil de en vakker dag blir store nok til å lage sine egne små plagg. Det er den beste „forskole“ de kan gjennemgå — den øver både farvesansen og fingerferdigheten. De aftener man leser Asbjørnsen må det elektriske lys skrues av, det passer ikke til eventyr. Tend isteden et par stearinlys, de gjør skyggene skarpe og krokene mørke. Nutidens barn skulde bare vite hvad vi som er opvokset med stearinlys, kunde se av trolltøi i skyggene av en ophengt kjole eller et tørklæ. Hvor var ikke eventyrstemningen uforfalsket med den store sprakende vedovn og det enslige blaffrende lys? Til eventyraftenene hører ekstra forpleining, litt appelsiner og nøtter må mor spendere. Det er disse timene barna først og fremst minnes fra hjemmet når de senere ferdes langt ute i den vide vide verden. Kan man gjøre det koselig innendørs i den mørke årstid, eier utelivet om våren og sommeren enda større muligheter for dem som forstår å utnytte dem. Ta barna med på søndagsturer. vis dem trekkfuglene eftersom de kommer, lær dem å skjelne mellem deres forskjel-<noinclude><references/></noinclude> 37d05e16gmm8z8jxtljkzyto4h0ja8s 104 136496 319110 2026-04-28T20:21:18Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319110 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>lige kvidder, vis dem småfuglenes reder, fortell dem om paringen, lær dem blomstenes, trærnes og stenenes navn. Kort og godt, lær dem til å bruke sine øine og til å forstå at alt i naturen er av interesse. 1 friluftslivet og den store glede over naturen som følger med dette, ligger der vesentlige forutsetninger for at barn kan opnå „en sund sjel i et sundt legeme“.<noinclude><references/></noinclude> htyvpmpco2qru4uu8fk9f3mkitkjgng 0 136497 319111 2026-04-28T20:22:13Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=69 to=78 header=1 /> 319111 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=69 to=78 header=1 /> 3usy4c5y8kputlmfwdli1dq1mrg04xe 104 136498 319112 2026-04-28T20:24:10Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319112 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|''Gjestfrihet.''}} Om det er de færreste gitt å leve selskapelig, så kan de fleste iallfall ha råd til å være gjestfrie. Denne gamle skikk som vi har hatt så godt ord for, ser nu ut til å være sterkt avtagende, i hvert fall for byenes vedkommende. Ikke på landet; der slåes fremdeles døren op på vid vegg for venner og bekjente, og gjesteværelsenes senger står alltid opredd for å ta imot dem. Men vi byfolk er sandelig ofte snaue når det gjelder å be noen bli og ta til takke, selv om det så bare er for en kort aftenstund. Naturligvis kan dette ha sine forklarlige og ofte forsvarlige grunner i vår tid, men det hender slett ikke så sjelden at det er den rene upraktiskhet som er skyld i at innbydelsene uteblir. For mange står det tilfeldige, det ufor-<noinclude><references/></noinclude> o6e6li0ffrr9xweye9v8dvmo30car4p 319182 319112 2026-04-28T22:07:37Z Øystein Tvede 3938 319182 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|{{stor|''Gjestfrihet.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|O}}m det er de færreste gitt å leve selskapelig, så kan de fleste iallfall ha råd til å være gjestfrie. Denne gamle skikk som vi har hatt så godt ord for, ser nu ut til å være sterkt avtagende, i hvert fall for byenes vedkommende. Ikke på landet; der slåes fremdeles døren op på vid vegg for venner og bekjente, og gjesteværelsenes senger står alltid opredd for å ta imot dem. Men vi byfolk er sandelig ofte snaue når det gjelder å be noen bli og ta til takke, selv om det så bare er for en kort aftenstund.{{nodent/e}} Naturligvis kan dette ha sine forklarlige og ofte forsvarlige grunner i vår tid, men det hender slett ikke så sjelden at det er den rene upraktiskhet som er skyld i at innbydelsene uteblir. For mange står det tilfeldige, det ufor-<noinclude><references/></noinclude> 83nkt2tnanw2le72jomprlm0bxr4vm0 319183 319182 2026-04-28T22:07:54Z Øystein Tvede 3938 319183 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|{{stor|''Gjestfrihet.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|O}}m det er de færreste gitt å leve selskapelig, så kan de fleste iallfall ha råd til å være gjestfrie. Denne gamle skikk som vi har hatt så godt ord for, ser nu ut til å være sterkt avtagende, i hvert fall for byenes vedkommende. Ikke på landet; der slåes fremdeles døren op på vid vegg for venner og bekjente, og gjesteværelsenes senger står alltid opredd for å ta imot dem. Men vi byfolk er sandelig ofte snaue når det gjelder å be noen bli og ta til takke, selv om det så bare er for en kort aftenstund.{{nodent/e}} Naturligvis kan dette ha sine forklarlige og ofte forsvarlige grunner i vår tid, men det hender slett ikke så sjelden at det er den rene upraktiskhet som er skyld i at innbydelsene uteblir. For mange står det tilfeldige, det ufor-<noinclude><references/></noinclude> 5c3468gf7czkwfj846tl4z6l33z5nc9 104 136499 319113 2026-04-28T20:26:26Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319113 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>beredte som en vanskelig hindring å komme forbi. De trenger tid på sig. De må ordne og bestemme på forhånd, de kan ikke engang i farten finne på noe å sette på bordet til kvelds. Men det må til, gjestfrihet må øves spontant, det er ikke som med selskaper, som skal forberedes i dagevis. Men denne upraktiskheten var da til å komme over, hvis vi for eksempel vennet oss til alltid å være forberedt på at det tilfeldige kunde bli det mulige; om vi la oss efter en liten spesialitet for eksempel, som vi selv — hvis hushjelpen var fri — kunde lage i en fart, og som vi var så sikker på aldri kunde mislykkes, at vi ikke skulde ha lampefeber av den grunn. Selv om spesiali- teten ikke er originalere enn eggerøre eller omelett, så kan den redde mangen situasjon, når vi ved siden av griper til vår „reserveproviant“, som aldri skal mangle i vårt spiskammer, om denne så bare er en boks champignons eller tunfisk. Når det spørsmål: „Hvad i all verden skal jeg finne på å by“, er tilfredsstillende besvart, så er også den vesentligste hindring for å øve gjestfrihet ryddet av veien. Hvor mange har ikke oplevd den situasjon om sommeren for eksempel, at en seilbåt med ens unge<noinclude><references/></noinclude> i10xcwnzfxc7lcn8jmvm3jnd8hnxvci 319153 319113 2026-04-28T21:27:10Z Øystein Tvede 3938 319153 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>beredte som en vanskelig hindring å komme forbi. De trenger tid på sig. De må ordne og bestemme på forhånd, de kan ikke engang i farten finne på noe å sette på bordet til kvelds. Men det må til, gjestfrihet må øves spontant, det er ikke som med selskaper, som skal forberedes i dagevis. Men denne upraktiskheten var da til å komme over, hvis vi for eksempel vennet oss til alltid å være forberedt på at det tilfeldige kunde bli det mulige; om vi la oss efter en liten spesialitet for eksempel, som vi selv — hvis hushjelpen var fri — kunde lage i en fart, og som vi var så sikker på aldri kunde mislykkes, at vi ikke skulde ha lampefeber av den grunn. Selv om spesialiteten ikke er originalere enn eggerøre eller omelett, så kan den redde mangen situasjon, når vi ved siden av griper til vår „reserveproviant“, som aldri skal mangle i vårt spiskammer, om denne så bare er en boks champignons eller tunfisk. Når det spørsmål: „Hvad i all verden skal jeg finne på å by“, er tilfredsstillende besvart, så er også den vesentligste hindring for å øve gjestfrihet ryddet av veien. Hvor mange har ikke oplevd den situasjon om sommeren for eksempel, at en seilbåt med ens unge<noinclude><references/></noinclude> cvzlrzv0j7c6qkx1b0ig07ffkgvufle 104 136500 319114 2026-04-28T20:27:34Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319114 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>venner ankrer op nede i bukten. Med hvilken følt og opriktig glede ønskes de ikke velkommen, når vi vet at vi har både nystekt hvitting, jordbær og melkeringer i kjelleren, og hvorledes ønsker vi ikke hele båtladningen dit peppern gror, når det siste egg er gått, og vi ser bunnen av smørbutten. Å lage noe av intet kan de færreste. Skjønt det finnes da noen benådede som kan det med. Men gjestfriheten får ha videre grenser enn som så. Der hvor det er ungdom i huset får den også drives så langt som til å holde improviserte tilstelninger. Om vår datter ringer op fra Frognerseteren og spør om lov til å ta med hjem til aftens tre-fire venner og veninder som hun er opover og aker med, så skal vi ikke alltid følge den lyst vi har til å si at det passer ikke idag". Vi skal undgå det svaret, fordi vi skal foregå våre barn med et godt eksempel i den sympatiske egenskap å være gjestfri. Det er ingen grunn til å nekte sine barn å ha med. noen venner til aftens fordi om gardinene ikke er så gullende rene, eller fordi sølvet og messingen ikke skinner i sin fineste glans og der muligens kunde være litt støv på stolbenene. Hvilke normale unge mennesker har overhodet øie for slike pirkerier når de er sammen med sine<noinclude><references/></noinclude> gkpbtovidbrfd8i6uov4l3uwjn9ljxo 104 136501 319115 2026-04-28T20:28:38Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319115 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>venner. Det er hyggen de spør efter, og den trives like godt om gardinene har hengt oppe fire som fem uker, ja halvåret med. Har vi så svart våre barn som de gjerne vil og som vi også bør, dekker vi med den grove kulørte duken, setter fajansefatet med appelsinene midt på bordet og et par lys på hver side. Når vi så endelig hører deres glade stemmer, går vi ut og lager vår berømte omelett, lykkelig over at de er kommet hjem fra Korketrekkeren med hele lem- mer i dette halsbrekkende føret. Dette lille grand bryderi angrer ingen på. Den enkle anretning vederfares rettferdighet, og snart svinger de unge sig i dansen. Alt er for så vidt godt og vel, hvis bare ikke gjestene blev så lenge utover natten. Men det gjør de bestandig. Ved slike improviserte tilstelninger skal ikke de unge bli lenger enn til kl. 12. Gjel- der det et selskap med høitidelig inn- bydelse, bør foreldrene finne sig 1 at det kan dra utover til både 1 og 2, men selv da ikke lenger. Men se mig til om det er noen av gjestene som finner på å si god natt, selv om de er så søvnige at de er hvite i ansiktet, og ikke har et skapende ord å si hverandre. I slike tilfelle skyldes dette utelukkende genanse; ingen våger<noinclude><references/></noinclude> b4lz0zhyq7ia26367e4cr8j2eb7qia5 319155 319115 2026-04-28T21:28:05Z Øystein Tvede 3938 319155 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>venner. Det er hyggen de spør efter, og den trives like godt om gardinene har hengt oppe fire som fem uker, ja halvåret med. Har vi så svart våre barn som de gjerne vil og som vi også bør, dekker vi med den grove kulørte duken, setter fajansefatet med appelsinene midt på bordet og et par lys på hver side. Når vi så endelig hører deres glade stemmer, går vi ut og lager vår berømte omelett, lykkelig over at de er kommet hjem fra Korketrekkeren med hele lemmer i dette halsbrekkende føret. Dette lille grand bryderi angrer ingen på. Den enkle anretning vederfares rettferdighet, og snart svinger de unge sig i dansen. Alt er for så vidt godt og vel, hvis bare ikke gjestene blev så lenge utover natten. Men det gjør de bestandig. Ved slike improviserte tilstelninger skal ikke de unge bli lenger enn til kl. 12. Gjelder det et selskap med høitidelig innbydelse, bør foreldrene finne sig 1 at det kan dra utover til både 1 og 2, men selv da ikke lenger. Men se mig til om det er noen av gjestene som finner på å si god natt, selv om de er så søvnige at de er hvite i ansiktet, og ikke har et skapende ord å si hverandre. I slike tilfelle skyldes dette utelukkende genanse; ingen våger<noinclude><references/></noinclude> 84nw5z05vpruv7h2jwzjda3lon2z3pw 104 136502 319116 2026-04-28T20:29:54Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319116 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>sig til å ta initiativet til å bryte op av frykt for å bli mistenkt for å kjede sig. Men som oftest morer jo de unge sig så godt at de simpelthen glemmer tiden. Det blir derfor ingen annen råd enn at vertskapet får minne dem på at imorgen er der atter en dag. Vi får „blåse av“ som det var bruk på ballene i vår tid, eller vi får blunke med lyset som det er skikk på restaurantene. Bønnfalles vi så om en dans til, så er vi ikke snauere enn at den får de gjerne. Det må jo også tas i betraktning at alle pikene skal følges hjem, og bor Bibs og Bobs på Slemdal og Hans på Høvik, så kan man jo lett regne sig til at solen ofte står høit på himmelen når han trasker utover Drammensveien igjen efter å ha brukt sine siste skillinger på å bile dem hjem. Her er vi forøvrig ved et annet aktuelt spørsmål i forbindelse med de unges selskaper. Det er nemlig skikk og bruk at pikene lar sine unge kavalerer betale sine befordringsmidler når de skal hjem om aftenen. Guttene har riktignok sine månedspenger, selv om de er snaue, men at den faste utgift med hjemkjørsel kan være vanskelig for mange av kameratene ofrer pikene ikke en tanke. Men hvad de glemmer, burde deres mødre minne dem om.<noinclude><references/></noinclude> makscf150dagwfeexbbpnu4czbxt007 104 136503 319117 2026-04-28T20:31:52Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319117 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Bor Tusse i Oskarsgate og skal på dansemoro til Lise i Inkognitogaten, så er saken klar. Her er veien ikke lenger enn at apostlenes hester greier sig. Men når Bibs fra Slemdal skal sammesteds, så må hennes mor påse at hun har penger til å komme hjem med om natten, og eftertrykkelig si henne at hun skal betale bilen eller sin part av den. All- ting skal jo læres, og jo før de unge piker blir innprentet at de får greie sine egne utgifter, selv når de er sammen med kamerater — desto bedre. Med det kameratskap som nu hersker over hele linjen, har de ingen rett til å høste alle fordeler, de må også ta de mindre behagelige konsekvenser. Noe helt annet er det selvfølgelig når en gutt har bedt med sig en pike ut, på restaurant, teater, kino eller hvad det kan være, da er det han som inviterer, og som naturligvis må avhente og bringe den inviterte hjem for sin egen regning. Men, tilbake til kapitlets egentlige emne. Alle som er opdraget i et gjestfritt hjem, vil ta denne elskverdige egenskap med når de selv setter bo. Selv om plassen er liten og inntektene små er hjertelaget stort nok til å by slekt og venner velkommen. En gjestfri vertinne — selv uten hushjelp — kan gjøre<noinclude><references/></noinclude> 8tigkixkou12mf0x2weis9w7agl2uee 319173 319117 2026-04-28T21:52:58Z Øystein Tvede 3938 319173 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Bor Tusse i Oskarsgate og skal på dansemoro til Lise i Inkognitogaten, så er saken klar. Her er veien ikke lenger enn at apostlenes hester greier sig. Men når Bibs fra Slemdal skal sammesteds, så må hennes mor påse at hun har penger til å komme hjem med om natten, og eftertrykkelig si henne at hun skal betale bilen eller sin part av den. Allting skal jo læres, og jo før de unge piker blir innprentet at de får greie sine egne utgifter, selv når de er sammen med kamerater — desto bedre. Med det kameratskap som nu hersker over hele linjen, har de ingen rett til å høste alle fordeler, de må også ta de mindre behagelige konsekvenser. Noe helt annet er det selvfølgelig når en gutt har bedt med sig en pike ut, på restaurant, teater, kino eller hvad det kan være, da er det han som inviterer, og som naturligvis må avhente og bringe den inviterte hjem for sin egen regning. Men, tilbake til kapitlets egentlige emne. Alle som er opdraget i et gjestfritt hjem, vil ta denne elskverdige egenskap med når de selv setter bo. Selv om plassen er liten og inntektene små er hjertelaget stort nok til å by slekt og venner velkommen. En gjestfri vertinne — selv uten hushjelp — kan gjøre<noinclude><references/></noinclude> brbhaefnsa8surxvfmt4msgb9tkcg30 104 136504 319118 2026-04-28T20:34:28Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319118 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>det mulig som for andre kan stå som en blank umulighet. Hun kan gå en lang tur med sin mann søndag formiddag. Møter de venner underveis, kan de invitere dem med hjem til middag i den trygge bevissthet om at den store ildfaste form med kalv og tomat står og småputrer sig ferdig i den elektriske ovnen til de kommer. Ved hjemkomsten gir vennene hverandre en time til å bade og klæ sig om på, og til nøiaktig avtalt tid kommer gjestene og gjør ære på fruens spesialitet. Vel har den moderne frue en stor hjelp i sitt praktiske kjøkkenutstyr, men de unge har også kastet en hel del konvensjonell ballast over bord, som så mange andre har måttet slite med. De forstår i høiere grad enn før å understreke sin egen personlighet, og dette er ikke det minst sympatiske ved dem. De ser ikke til høire og titter ikke til venstre, og de spør ikke ustanselig sig selv: „Mon jeg ikke må ditt?“ „Tro jeg ikke skal datt?“ De ser rett frem, bruker sine tanker og følger sitt hjertelag, og med disse ledemotiver klarer de mange skjær, gjør det hyggelig for sig selv og koselig for andre.<noinclude><references/></noinclude> g5sprlie3ngx10no79jemvydqmk1yyx 0 136505 319119 2026-04-28T20:35:56Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=79 to=85 header=1 /> 319119 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=79 to=85 header=1 /> s1uhhfriofc51zotam1ctt7hs8q87yt 104 136506 319120 2026-04-28T20:44:33Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319120 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Fremmedord.''}} Det er ikke å vente at Norge mer enn så mange andre land kan være sig selv nok når det gjelder å skaffe uttrykk for nye tanker og begreper. Vi må meget ofte følge de andre lands eksempel og spe på utenfra, og derfor har da også fremmedordene sivet inn i vårt sprog. Så skjedde før, og så skjer fremdeles. Vi har hatt flere slike sproginvasjoner, både en tysk, en fransk, og en engelsk. Den tyske bragte en rekke benevnelser på håndverk, handel og sjøfart, hvorav mange nu helt er gått inn i det norske sprog. En tid efter kom en fransk bølge. Det var på Ludvig XIV's tid, dengang Frankrike var det ledende land på alle kulturområder. Og da hele Europa organiserte sig i Frankrikes billede, vandret en mengde franske ord trolig fulgt av latinen, som<noinclude><references/></noinclude> ecy250if77do6fgg6yd6z7v46kcahca 319184 319120 2026-04-28T22:08:46Z Øystein Tvede 3938 319184 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{stor|''Fremmedord.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|D}}et er ikke å vente at Norge mer enn så mange andre land kan være sig selv nok når det gjelder å skaffe uttrykk for nye tanker og begreper. Vi må meget ofte følge de andre lands eksempel og spe på utenfra, og derfor har da også fremmedordene sivet inn i vårt sprog.{{nodent/e}} Så skjedde før, og så skjer fremdeles. Vi har hatt flere slike sproginvasjoner, både en tysk, en fransk, og en engelsk. Den tyske bragte en rekke benevnelser på håndverk, handel og sjøfart, hvorav mange nu helt er gått inn i det norske sprog. En tid efter kom en fransk bølge. Det var på Ludvig XIV's tid, dengang Frankrike var det ledende land på alle kulturområder. Og da hele Europa organiserte sig i Frankrikes billede, vandret en mengde franske ord trolig fulgt av latinen, som<noinclude><references/></noinclude> 9s3btepiiykcen0mmuyyjzt74z4wai5 104 136507 319121 2026-04-28T20:47:13Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319121 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>var akademikernes volapük, utover de forskjellige land og riker. Med tiden nådde de da også helt til oss. I hvilken utstrekning kan vi best slutte oss til gjennem Holberg. I vår tid er det de engelske uttrykk vi har måttet ty til. Det begynte med maskinenes fremkomst. Især i jernbaneteknikken har vi mange engelske uttrykk som er blitt helt hjemmevante. Tilslutt har sporten bragt et helt glossarium av engelske ord i almindelig bruk i Norge. Det er den gamle historie som gjentar sig. Et nytt begrep kommer utenfra med sin fremmede merkelapp på sig, og da nytter det lite å lete efter et nasjonalt uttrykk som betegner akkurat det samme, av den gode grunn at vi ikke har noe. Derfor er alle våre kjekke norske ynglingers sprog spekket med engelske gloser når de svinger „sixpencen“ og brøler under en „match“. Det hender jo også at utlandet må låne hos oss, for å nevne et par: „ski“ og „føre“. Men det er jo ikke bare en dyd av nødvendighet at vi har søkt hjelp av de fremmede tungemål. I Conradine Dunkers dager kunde det gode selskap ikke føre den mest hverdagslige konversasjon uten at den var fylt av franske vendinger, ord eller citater.<noinclude><references/></noinclude> hkvx43vkqkqhnfl4d4lj0w5ownlv6ks 104 136508 319122 2026-04-28T20:48:16Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319122 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Det hørte med til god tone, og de pyntet da også godt op disse utenlandske ord, som muligens de færreste forstod meningen av, men som kanskje nettop derfor imponerte desto mer. De førte likesom en duft av noe fornemt med sig, noe i likhet med fin fransk parfyme. Om vi nu i våre dager skal ta oss vel i vare for å si at det hører med til god tone å bruke fremmedord, så er de i et hvert fall ikke til å komme forbi. Vi støter på dem overalt, i aviser, i bøker og i almindelig dannet tale. Bruker man dem ikke selv, så benyttes de iallfall av andre, og hvis man ikke vil gå glipp av for mange points av det man hører og leser, bør man kjenne deres betydning i det minste. Det er vel vesentlig vi av den litt eldre skole som fremdeles har en svakhet for fremmedordene, og som i mange tilfelle synes de er gode å ty til. Hvis vi for eksempel vil sløre vår mening litegrand, så betegner ikke fremmedordene tingene så krasst som de hjemlige mange ganger vilde gjøre. Det er jo, bare for å ta et eksempel, næsten fornærmende å si at en dame er tykk og fet; mens det til nød kan gå an å si at hun er korpulent eller har embonpoint. Skjønt, sålenge den slanke<noinclude><references/></noinclude> 4u92b2zhgmrseisycj8itt5sqe5btui 104 136509 319123 2026-04-28T20:49:35Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319123 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>linje fremdeles er den eneste saliggjørende får en kanskje være varsom selv med denne omskrivning. For dem som er så fine på det at de ikke kan ta ordet å svede i sin munn, er det da godt at de har verbet å transpirere å bruke i stedet. De er også ganske gode å ta tilflukt til når vi vil pynte litt på en ting. Når kjøttsuppen er lovlig tynn, så hjelper det på samvittigheten å kalle den consommé, likesom fisk i friture lyder langt flottere enn fisk i fett. Det er jo også forskjell på å være president og formann, direktør og bestyrer, og folk som har gasje å heve er likesom mer høit på strå en de som får sin lønn utbetalt. Hvem husker ikke anekdoten i Simplicissimus: „Mama, Geheimeraths sind doch viel feiner als wir, die essen nicht Abendbroth, sie soupieren,“ og av fulle folk og små barn skal en jo høre sannheten.<noinclude><references/></noinclude> n03wszazg902pmsyj77sfhh7tydnjzj 104 136510 319124 2026-04-28T20:51:00Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319124 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Utenlands.''}} En utenlandsreise kan bli en ypperlig pengeanbringelse. De som reiser fornuftig får en verdi som varer for livet, et minne som aldri blir glemt. De nye inntrykk, kunnskapene som øker, hele det nye miljø skjerper tankeevnen og virker foryngende på kropp og sjel. Men for å få det fulle utbytte av reisen må man kjenne severdighetene og sproget i det land som man skal besøke. Hvis ikke vil man gå glipp av alt det som en får inn gjennem ørene, og meget, av det en setter øinene på. Er man ikke sprogmektig på forhånd, så er det ingen heksekunst å lære iallfall så meget som skal til for å gjøre sig forståelig. Og så får man øke sprogkunnskapene mens man er i det fremmede land ved å snakke med de innfødte. De synes alltid det er morsomt<noinclude><references/></noinclude> g5mb9el38ocgznopygqx8enalosal9m 319185 319124 2026-04-28T22:09:42Z Øystein Tvede 3938 319185 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{stor|''Utenlands.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|E}}n utenlandsreise kan bli en ypperlig pengeanbringelse. De som reiser fornuftig får en verdi som varer for livet, et minne som aldri blir glemt. De nye inntrykk, kunnskapene som øker, hele det nye miljø skjerper tankeevnen og virker foryngende på kropp og sjel.{{nodent/e}} Men for å få det fulle utbytte av reisen må man kjenne severdighetene og sproget i det land som man skal besøke. Hvis ikke vil man gå glipp av alt det som en får inn gjennem ørene, og meget, av det en setter øinene på. Er man ikke sprogmektig på forhånd, så er det ingen heksekunst å lære iallfall så meget som skal til for å gjøre sig forståelig. Og så får man øke sprogkunnskapene mens man er i det fremmede land ved å snakke med de innfødte. De synes alltid det er morsomt<noinclude><references/></noinclude> thkwm4g5q8e1iu8byuql2rcd9vbxgpx 0 136511 319125 2026-04-28T20:51:59Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=86 to=89 header=1 /> 319125 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=86 to=89 header=1 /> m4580sol1tudqve8aox47fkv5l52thd 104 136512 319126 2026-04-28T20:54:37Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319126 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>å prate med fremmede, især er sydlendinger villige til en liten passiar. Å lese stedets aviser er også nyttig i den retning, og dessuten lærerikt. Det setter en inn i begivenhetene i byen, i alt det som skjer omkring en. Men det er ikke nok å lære landets sprog, man må også lese alt en kommer over om de steder turen gjelder. Det er nødvendig å kunne noe for å vite hvad det er man ser og ha noen glede av det. Først ved å kjenne Aleksander VI's historie har det interesse å se Appartimento Borgia i Vatikanet, og når Lucrezia Borgia ikke bare er et tomt navn men en god bekjent, da først er lysten våken til å se henne fremstillet på Pinturicchio's freske. Place de Vosges i Paris vil også gå dem hus forbi som ikke kjenner dens historie. Men kan man den, gir plassen en meget å tenke på, og timene flyr, mens alle de dramatiske scener og galante eventyr som kan settes i forbin- delse med denne nu så fredelige og borgerlige plett, ruller forbi i ens erindring. Hvor mange er det ikke som skuffet har kalt Forum Romanum, „et gammelt steinbrudd“ — og som opgitte av tretthet har nektet å klyve flere „vonde trapper“ på Akropolis.<noinclude><references/></noinclude> oufe4j6dute9sqnw9itnvgihthfwdnq 319154 319126 2026-04-28T21:27:33Z Øystein Tvede 3938 319154 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>å prate med fremmede, især er sydlendinger villige til en liten passiar. Å lese stedets aviser er også nyttig i den retning, og dessuten lærerikt. Det setter en inn i begivenhetene i byen, i alt det som skjer omkring en. Men det er ikke nok å lære landets sprog, man må også lese alt en kommer over om de steder turen gjelder. Det er nødvendig å kunne noe for å vite hvad det er man ser og ha noen glede av det. Først ved å kjenne Aleksander VI's historie har det interesse å se Appartimento Borgia i Vatikanet, og når Lucrezia Borgia ikke bare er et tomt navn men en god bekjent, da først er lysten våken til å se henne fremstillet på Pinturicchio's freske. Place de Vosges i Paris vil også gå dem hus forbi som ikke kjenner dens historie. Men kan man den, gir plassen en meget å tenke på, og timene flyr, mens alle de dramatiske scener og galante eventyr som kan settes i forbindelse med denne nu så fredelige og borgerlige plett, ruller forbi i ens erindring. Hvor mange er det ikke som skuffet har kalt Forum Romanum, „et gammelt steinbrudd“ — og som opgitte av tretthet har nektet å klyve flere „vonde trapper“ på Akropolis.<noinclude><references/></noinclude> hg0pp7gwpypswdnkg297pz5zvu1vr7e 104 136513 319127 2026-04-28T20:56:35Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319127 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Hvad var Oljebjerget og Jerusalem i sig selv? Og hvad kan de interessanteste utgravninger i Nordafrika fortelle den som ikke på forhånd har satt sig inn i fønikernes og romernes historie? Før man begir sig utenlands skal man også ta i betraktning: Det er langt lettere å reise på kartet enn det er i virkeligheten, og det antall byer man har lyst til å besøke, er meget større hjemme i ens egen stue enn når man har vært et par steder og opdaget hvor meget det er å se på hvert sted. Det er klokere å ha god tid i noen få byer enn å jage med lynets fart gjennem mange. Hele livet vil en angre det når man har vært i Palermo og ikke hadde tid til et besøk ut til Mon Reale, og hvad skal man i Pisa når man ikke rekker å se det skjeve tårn? Det er et utmerket middel mot reisefeber å sikre sig hotellplass på forhånd. Hvis dette spørsmål er bragt i orden, risikerer man ikke å miste glansen av det første storstadsinntrykk fordi man den dagen må bile rundt og søke losji. Benytt de siste timer på tog eller båt til å studere kartet over byen. Det er den beste måte å bli orientert på. Lær også landets penger — bli fortrolig med hvordan francen, liren eller shillingen ser ut.<noinclude><references/></noinclude> 4jobuhrc1ulaci2w374bvc6e9lqsnt6 104 136514 319128 2026-04-28T20:57:57Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319128 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Vis fornuft i valget av reiseutstyr; det sparer både tid og penger å ha liten bagasje. Noen mennesker liker å snakke med sine medpassasjerer, det får man respektere. Andre liker det ikke, det får man også respektere. Men husk på at om man veksler noen likegyldige ord med en ukjent medpassasjer, er presentasjon overflødig. Man behøver ikke å knytte et bekjentskap for livet om man diskuterer utsiktene til om tåken skal lette eller sjøgangen vil gi sig. Hvis man tenker på å la opholdet i den fremmede by bli av lang varighet, skal man legge sitt kort hos sitt lands representanter. Folk som ikke har noen spesiell interesse av kunst, blir fort trett av å gå i malerisamlinger, og timer blir for dem lange som dager. For dem derimot som skjønner hvad de ser og har glede av det, flyr timene som minutter. Derfor bør de som hører til første kategori, vise måtehold hvor det gjelder museer, det er ganske meningsløst at de av misforstått pliktfølelse kaster bort den kostbare tiden med å se kilometervis for dem ganske likegyldige malte lerreter. Naturligvis skal de se på de malerier de kjenner og har hørt om, og en god del flere, men overdrivelser er aldri av det gode.<noinclude><references/></noinclude> etm1asqp6a5j0lgrjuexrexq3l1qdpz 104 136515 319129 2026-04-28T21:01:26Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319129 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Vær ikke redd for å smake på landets stedegne retter. Det vilde være beklagelig om man hadde vært i Italia og ikke lært å like „Fettuchini fatt’ à casa“ (hjemmelaget makaroni), for ikke å snakke om den spennende „fritto misto“. Er man i Frankrike, får en benytte anledningen til å stifte bekjentskap med Henrik IV's berømte høne, og man bør også prøve den sydfranske rett, „Bouillabaisse“ som fastedagene serveres på omtrent alle Pariserrestauranter. Om den virker noe fremmedartet med sine blåskjell og snegler og sin langust som flyter oppe i den, så smaker den fortreffelig; og det er det viktigste. Vær litt forsiktig med å spise for råstekt mat i utlandet. Efter vår gjennemsnittsmak serveres det meste, iallfall av det som er stekt på spidd i Frankrike, alt for rått. Fårekjøttet, enten det kalles mouton eller agneau en broche, serveres bloddryppende og mørkeblått inni, med alle eventuelle bendelormspirer lyslevende. Selv roastbiffen som vi kan tåle meget av med hensyn til mangel på stekning, er altfor rå når den er stekt på spidd. Heldigvis spør opvarteren i almindelighet om monsieur eller madame ønsker det rekvirerte „au point“ eller „bien cuit“. Svar da uttrykkelig: „godt stekt“,<noinclude><references/></noinclude> nd5nw4bsxa0k8v726c9xmevwnj08axc 104 136516 319130 2026-04-28T21:03:14Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319130 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ellers får de biffen akkurat som efter Attilas opskrift. Lær landets spisetider å kjenne — og følg mest mulig landets skikker. Det nytter lite å ville spise middag kl. 3 i Frankrike fordi om man er vant til det i Oslo. Da treffer man bare grinete kelnere i tomme restauranter og blir servert dårlig mat — om man i det hele tatt får noe. La ikke været influere på humøret, det er ikke bare solskinnsbelysninger som er vakre, både regnværsstemninger og tåkelandskaper kan ha sin store charme. Bli ikke krakilsk over drikkepengesystemet. Svir det så hårdt i sjelen å måtte ut med noen ekstraskillinger at man av den grunn ikke kan nyte de mange skjønnhetsinntrykk, hele det brokede folkeliv, alle de pussige oplevelser man får gratis, da bør man holde sig hjemme. I det hele tatt har folk som har lett for å ergre sig, liten glede av å reise. Der hvor andre nyter Kölnerdomens skjønnhet har disse bare øie for dueskitten. Med hensyn til klædedrakten trenger hverken de norske unge damer eller herrer direktiver. Det måtte da være angående skotøiet: husk på at en trang eller ubekvem sko gjør reisen til selve Paradis tung og smertefull.<noinclude><references/></noinclude> 9xeegnckbtk4lyi56e559aq7cjq6so6 0 136517 319131 2026-04-28T21:03:50Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=90 to=95 header=1 /> 319131 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=90 to=95 header=1 /> lk6q9rcmm7tipdflahbli7vjbw7jwt3 104 136518 319132 2026-04-28T21:05:25Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319132 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|''Vinnskibelighet.''}} Det er med ord som med pengestykker, de slites, mister sitt preg og blir ukjennelige. Det hender også at de kommer ut av kurs, som tilfellet var med skilling og daler. Et slikt ord som er gått av bruk, er for eksempel vinnskibelighet, dette substantiv som ikke bare dekker begrepet å ta vare på, men også å øke sitt jordiske gods, være nøisom og ordentlig. Det er sikkert mange som ser dette ord på trykk for første gang, men våre oldeforeldre, og besteforeldre med, kjente det godt og holdt det høit i ære, det kunde såmen stå som motto over denne gode gamle tid som de levde i. En må næsten selv ha vokset op i et miljø hvor vinnskibelighet ikke bare var døde bokstaver, men et levende begrep, for helt å forstå dets rekkevidde — ha<noinclude><references/></noinclude> ahglyd8z8sjttookb757ekxuqmqwzj5 319186 319132 2026-04-28T22:10:41Z Øystein Tvede 3938 319186 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> {{c|{{stor|''Vinnskibelighet.''}}}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|D}}et er med ord som med pengestykker, de slites, mister sitt preg og blir ukjennelige. Det hender også at de kommer ut av kurs, som tilfellet var med skilling og daler.{{nodent/e}} Et slikt ord som er gått av bruk, er for eksempel vinnskibelighet, dette substantiv som ikke bare dekker begrepet å ta vare på, men også å øke sitt jordiske gods, være nøisom og ordentlig. Det er sikkert mange som ser dette ord på trykk for første gang, men våre oldeforeldre, og besteforeldre med, kjente det godt og holdt det høit i ære, det kunde såmen stå som motto over denne gode gamle tid som de levde i. En må næsten selv ha vokset op i et miljø hvor vinnskibelighet ikke bare var døde bokstaver, men et levende begrep, for helt å forstå dets rekkevidde — ha<noinclude><references/></noinclude> apqkagdoiq77bh9tcd271nnm9d7pmt5 104 136519 319133 2026-04-28T21:06:25Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319133 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>følt velværet i disse gamle ordenshus og ha nytt tryggheten ved all påpasseligheten. De store solide mahognimøbler stod urokkelig der de engang var satt, det samme gjorde alt annet inventar og løsøre. Selv om det bare var saksen, så hang den på sin bestemte skrue, og der var den alltid å finne når en hadde bruk for den i en snarvending. Ved siden av den hang blikkbokser med de små sammensnurrede hyssinger, i skapskuffen innpakningspapir, og i den gule lærmappe de avrevne ubeskrevne ark fra mottatte brev. Så snart malingen på en dør eller et gulv blev slitt av, et vindu manglet kitt, eller om det så bare var en skrue eller spiker som løsnet, straks kom en hjelpende hånd tilstede. Alt dette kan synes å være bagateller, men tilsammenlagt skapte de en egen atmosfære i de gamle hjem hvor luksus var ukjent, men den solide enkelhet hersket. Her vilde man ansett det forkastelig om hele årsinntekten blev brukt op, men derfor fyltes også bankboken litt efter litt, og det første grunnlag blev lagt til en formue. Vi som tar på oss den fineste hatten likegyldig om solen skinner eller regnet plasker, vi som trekker i den fineste kjolen fra morgenen av, uansett om det er<noinclude><references/></noinclude> oy6ukd0lxy7dou4c95ncw78lqqkhzcy 104 136520 319134 2026-04-28T21:07:40Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319134 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>søn- eller hverdag, vi har ikke anelse om dette ords gode og dype betydning. Skal vi skrive et brev, begynner vi på tre-fire ark av det fine skrivepapiret med litografert navn og adresse, krøller det sammen og sender det i papirkurven, før vi endelig får det til som vi gjerne vil. Samme vei går et like stort antall konvolutter. Større økonomisk sans legger vi heller ikke for dagen når det gjelder andre ting, derfor står vi også ofte i bet og må kjøpe nytt. Kjøpe! Kjøpe! Kjøpe! Se det kan stå som vår tids motto, men derfor er også pengene brukt før måneden er halvgått. Vi som alltid slenger fra oss redskapene der vi sist brukte dem og derfor aldri kan finne det vi for øieblikket har bruk for, enten det er en hammer eller knipetang — vi er like langt fra vinnskibelighet som fra den mulighet å få litt tilovers i bankboken. Økonomisk påpasselighet står ikke i ry lenger. Den er i manges øine ensbetydende med smålig gjerrighet. Selvfølgelig finnes det mange ordenshus og mange ordensmennesker i vår tid også. Men ikke nok! Stort sett er vi norske noen slarver! Vi behøver ikke gå lenger enn til vårt naboland for å se forskjellen, og reiser vi så langt som til Frankrike er den<noinclude><references/></noinclude> herrb5vaaxjs9il87xutklz9rc8mlbp 104 136521 319135 2026-04-28T21:08:28Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319135 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>iøinefallende. Det er et land hvor vinnskibelighet ennu står høit i kurs og der for er også alle franske familier under normale forhold større eller mindre sparere. Vi kopierer franskmennenes kunst, klær og moder, og importerer vognladninger av deres siste créations. Det vilde visst være både klokere og mer lønnsomt om vi i stedet tok efter deres nasjonaldyder: nøisomhet og sparsommelighet.<noinclude><references/></noinclude> apjchw1z6jp5luovw3p1axmpvz56w0s 0 136522 319136 2026-04-28T21:09:55Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=96 to=99 header=1 /> 319136 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=96 to=99 header=1 /> o5bos4hp3f3gejqpj6a962dbynu2po4 104 136523 319137 2026-04-28T21:13:29Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319137 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''De unges økonomi.''}} {{høyre|(Addisjon er en fæl form<br> for regning.)}} Hvis det er mange av oss som på grunn av de nettop omtalte mangler ikke kan formå å få litt tilovers til bankboken, så har de fleste iallfall viljen til å forsøke å få pengene til å strekke til, om enn deres veier og midler til det er meget forskjellige. Den beste måte skulde vel være å følge det gamle råd å sette tæring efter næring, men at dette er lettere sagt enn gjort er det daglig anledning til å konstatere. Alt det det streves for å få pengene til å strekke til, så lykkes det bare riktig godt for enkelte. De fleste greier det mindre godt og svært mange slett ikke. At resultatene blir så forskjellige kommer ikke av inntektens størrelse, men av at pengene i det første tilfelle for-<noinclude><references/></noinclude> mp9kj9k44mem9b85z2qfdg6r9v4rw0b 319187 319137 2026-04-28T22:11:52Z Øystein Tvede 3938 319187 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{stor|''De unges økonomi.''}}}} {{høyre|(Addisjon er en fæl form<br> for regning.)}} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|H}}vis det er mange av oss som på grunn av de nettop omtalte mangler ikke kan formå å få litt tilovers til bankboken, så har de fleste iallfall viljen til å forsøke å få pengene til å strekke til, om enn deres veier og midler til det er meget forskjellige.{{nodent/e}} Den beste måte skulde vel være å følge det gamle råd å sette tæring efter næring, men at dette er lettere sagt enn gjort er det daglig anledning til å konstatere. Alt det det streves for å få pengene til å strekke til, så lykkes det bare riktig godt for enkelte. De fleste greier det mindre godt og svært mange slett ikke. At resultatene blir så forskjellige kommer ikke av inntektens størrelse, men av at pengene i det første tilfelle for-<noinclude><references/></noinclude> thdlg50e2ndm0nhrav0pw3svb36ico1 104 136524 319138 2026-04-28T21:15:11Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319138 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>valtes av en som har økonomisk oversikt, og i det siste av en som ikke har noen forstand på det punkt. Økonomi må, som alt annet her i verden, læres, og mer enn noen andre bør de vordende husmødre meget tidlig settes grundig inn i dennes abc. Det er landets husmødre som leverer størsteparten av de norske kroner over disken, og at dette gjøres med forstand og innsikt er av viktighet langt utenfor hjemmets vegger. Det er en sak av stor nasjonaløkonomisk betydning at de er en så ansvarsfull opgave voksne. At det er en av hovedfaktorene for et hjems trivsel er en selvfølge. Man skal ikke være særlig skarp for å merke forskjellen der hvor mannen trygt tør overlate hele husets økonomiske administrasjon til sin hustru, og der hvor hun er så lite flink at hun tross alt sitt strev ikke tør betroes mer enn i høiden 50 kr. ad gangen. En dyktig husmor sparer ikke bare sin mann for tidsspille og ubehageligheter, men hun skaper også den harmoniske trygghet som er typisk for de hjem hvor økonomien er ordentlig administrert. Kan hun ikke holde alle bekymringer borte fra sine egne, så kan hun ihvertfall spare dem for pengesorger, som så ofte er de pinligste.<noinclude><references/></noinclude> 0rlh9uznxt3oew5fttmnmp8lnorebso 104 136525 319139 2026-04-28T21:16:41Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319139 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Over det annet hjem derimot henger det en tung usympatisk atmosfære, som har lett for å gi elektriske utladninger i form av grin og kjeggel om en stakkars tier, likeså ubehagelig for den ene som ydmykende for den annen. Nu er det naturligvis dem som mener at mannen har skylden, og sier at det er hans plikt å opdrage sin hustru og lære henne økonomiens vanskelige kunst. Men mon det lar sig gjøre? Muligens teoretisk, men neppe i praksis. For det første har våre kjære ektemenn så nok å mase med utenfor hjemmet, at her får de få lov å slippe å være skolemestre. For det annet lærer ikke en hustru å holde orden i sin økonomi efter at hun har giftet sig, hvis hun ikke har vennet sig til det før. Det heter jo: Kjerring, gris, ku og katte tar ikke tukt. Det må høre med til de unge pikers opdragelse at de lærer å stelle med penger. Det er viktigere enn både matstell og kjolesøm, for det er slett ikke sikkert at de kommer til å håndtere gryter, og heller ikke gitt at de vil bruke nålen, men pengene slipper ingen forbi, og deres verdi og tøielighetsmuligheter får de først og fremst lære å kjenne. Den selverhvervende unge pike er allerede et godt skritt på vei i den retning. Hvad slags arbeide hun så har,<noinclude><references/></noinclude> r6znkq8yj2r1nt262hejxpmlb6fz0hb 104 136526 319140 2026-04-28T21:17:17Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319140 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>lærer det henne omtanke, og at hun selv tjener sine penger gir henne respekt for dem. Langt mindre chancer her har de unge piker som vokser op i et velstandshjem, og som ikke har noe bestemt tilskudd om måneden, men får alt det de trenger, til klær, fornøielser og reiser. De har ikke anelse om hvor mange penger de bruker, og ikke interesserer det dem heller. Penger får de bare ved å rekke hånden ut, det er da nokså forklarlig at de ikke har så farlig stor respekt for dem. Men ingen har brev på hvor lenge den herlighet kan vare, og foreldrene gjør sine døtre en dårlig tjeneste ved å la dem være ukjent med en så viktig realitet i livet. En ung pike skulde helt fra hun er konfirmert ha sine faste månedspenger, hvorav hun skulde bestride alle sine egne utgifter. Om hun til å begynne med nok får rådføre sig med sin mor, får denne mest mulig hjelpe sin datter til å bli selvstendig i dette stykke. Men enten månedspengene er tjent eller fått, så skal det føres ordentlig regnskap over dem. Det venner de unge til orden, og det er også den sikreste måte til å vite hvor pengene er blitt av. Pikebarna er ellers tilbøjelige til å tro at de enten er mistet eller stjålet, når de går ut med 50 kro-<noinclude><references/></noinclude> qv7ni4oz4bf7mrs3ju699tnvihfpa6j 104 136527 319141 2026-04-28T21:19:00Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319141 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ner og efter å ha gjort noen innkjøp kommer hjem med fem øre i vesken. Posteringen og adderingen av utgiftene vil imidlertid snart vise dem hvor pengene har tatt veien. Med forferdelse vil de se hvilke summer disse unødvendige småtteriene de har kjøpt sig løper op i. De får nok fortest mulig lære sig til resignasjon og helst betenke sig to ganger før de avslutter en handel. Å ta på kreditt skal de sky som pesten. Den anskaffelse som de ikke har råd til den ene måned, faller like vanskelig den næste, for det melder sig alltid nye og uforutsette utgifter. De må også ta sig vel i vare når de skal kjøpe noe, for å gå på den limpinne som kalles: „Avbetaling“, og som med så stort hell prak- tiseres av mange kjøbmenn nu for tiden. Dette system er i og for sig ikke noe nytt, det er bare utstrekningen som er det uvante. — Mens det før vesentlig var symaskiner og pianoer, så er det nu praktisk talt ikke den ting fra gulvtepper til skinnkåper som ikke kan fåes på disse betalingsvilkår. Ordningen kan være bra nok når det gjelder produktive gjenstander, da blir det likefrem hjelp til selvhjelp. Likeså er det av det gode for folk som skal sette hus. Deling på betalingen kan for mange være helt nødvendig om de over-<noinclude><references/></noinclude> q8j5hblhwrto3y8mfmhxuawbf1m3cgy 319145 319141 2026-04-28T21:22:53Z Øystein Tvede 3938 319145 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>ner og efter å ha gjort noen innkjøp kommer hjem med fem øre i vesken. Posteringen og adderingen av utgiftene vil imidlertid snart vise dem hvor pengene har tatt veien. Med forferdelse vil de se hvilke summer disse unødvendige småtteriene de har kjøpt sig løper op i. De får nok fortest mulig lære sig til resignasjon og helst betenke sig to ganger før de avslutter en handel. Å ta på kreditt skal de sky som pesten. Den anskaffelse som de ikke har råd til den ene måned, faller like vanskelig den næste, for det melder sig alltid nye og uforutsette utgifter. De må også ta sig vel i vare når de skal kjøpe noe, for å gå på den limpinne som kalles: „Avbetaling“, og som med så stort hell praktiseres av mange kjøbmenn nu for tiden. Dette system er i og for sig ikke noe nytt, det er bare utstrekningen som er det uvante. — Mens det før vesentlig var symaskiner og pianoer, så er det nu praktisk talt ikke den ting fra gulvtepper til skinnkåper som ikke kan fåes på disse betalingsvilkår. Ordningen kan være bra nok når det gjelder produktive gjenstander, da blir det likefrem hjelp til selvhjelp. Likeså er det av det gode for folk som skal sette hus. Deling på betalingen kan for mange være helt nødvendig om de over-<noinclude><references/></noinclude> 9c8zkhgfbc9932sp1v4yauv4kqeih84 104 136528 319142 2026-04-28T21:20:21Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319142 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hodet noengang skal få anledning til å sette fot under eget bord. Kjøperne er her voksne mennesker og til og med to om ansvaret. Under en annen synsvinkel må det imidlertid sees at klær og luksus også kjøpes på avbetaling. Her er man inne på et farlig spor, som kan ha overordentlig ubehagelige følger for mangen selverhvervende ungdom, som i disse tilfelle utgjør det vesentlige klientell. Hvor det tidligere kun appellertes til menneskenes fornuft, er det nu deres primitive instinkter som fristes, ungdommen har nu engang en naturlig trang til å sette en broket fjær i hatten. Bevisstheten om at de nu på lempelige avbetalingsvilkår kan skaffe sig den i så mange år eftertraktede skinnkåpe eller flotte sig med et gullur, som så mange av vennene gjør, blir hver dag en fristelse. Det en har råd til er det ikke stor stasen ved, mens det som ligger over ens kjøpeevne, stråler i forlokkende glans. Og så en dag er man i besiddelse av tingen, enten det så er en reisekoffert eller en grammofon. Snart skal de unge erfare at det bare er én gang de har fornøielsen av å optre som kjøper, mens de derimot et utall av ganger må spille betalerens langt mindre morsomme rolle. Dessverre vil de for<noinclude><references/></noinclude> jfuqw3cbe1k91ucw84ajegyyqvtlfih 104 136529 319143 2026-04-28T21:21:14Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319143 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>sent opdage hvor dyrt de må betale sin luksus, og det ikke bare med verdier som kan telles i klingende mynt. Avbetalingen vil hvile over dem som en stadig mare, og det blir en uavladelig avkortning på deres lønn, som om ikke skattetrekk og kretssykekasse bragte nok svinn fra før. Ikke minst ergerlig er det når hatten, grammofonen eller uret vel er tatt i bruk, og det viser sig at de ikke er slike vidundere som en fra først av hadde tenkt. Ved nærmere eftersyn og når det ikke lenger er en selger som fremhever varenes enestående fordeler, så er det rent ut som om de har mistet glansen. Uten suggesjonens farlige og sterke påvirkning så er grammofonen temmelig middels, og klokken slett ikke det mirakelur som er forespeilet. Men fanden har de fått på ryggen, og ham får de bære frem, selv om det tærer både på humøret og månedspengene. Men de får tross alt ikke tape motet. Bommerter, både større og mindre, har vi allesammen begått. En får trøste sig med at det er de uheldige disposisjoner som gir erfaring, og den kjøpes alltid dyrt. Og jo før den er innvunnet, desto bedre.<noinclude><references/></noinclude> r5g27ccll58jtow872afpkgjya4ny2m 0 136530 319144 2026-04-28T21:22:23Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=100 to=106 header=1 /> 319144 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=100 to=106 header=1 /> 9nwm8bt7gghe8qtcur8hez1hcvuu829 104 136531 319156 2026-04-28T21:31:58Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319156 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Går det an?''}} {{ppoem|style=font-size:83%;margin-right:0| Dyder og Lyder er stedse de samme, skiønt de i Hen- seende til Stederne, Tiderne og Personerne føre adskil- lige Navne. >>{{''Ludvig Holberg.''}}. {{gap}} }} Disse urgamle sannheter som fader Holberg her har gitt et kort og klart uttrykk for, viser hvordan skikk. og bruk, meninger og opfatninger, det som med andre ord „går an“, stadig varierer. Så fort skjer denne forandring, at den ene generasjon har vanskelig for å finne sig tilrette likeoverfor hvad den næste synes og mener, og rent ut står fiendtlig mot de endrede livsanskuelser. Det kreves heller ikke så liten tilpasningsevne for å omlegge sin en gang fastslåtte livsopfatning. Diskusjonene har<noinclude><references/></noinclude> ryi317gzezoayhq3onf9rl4ovtv6f89 319157 319156 2026-04-28T21:33:02Z Øystein Tvede 3938 319157 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Går det an?''}} {{ppoem|style=font-size:83%;margin-right:0| Dyder og Lyder er stedse de samme, skiønt de i Hen- seende til Stederne, Tiderne og Personerne føre adskil- lige Navne. >>{{Ludvig Holberg.}}. {{gap}} }} Disse urgamle sannheter som fader Holberg her har gitt et kort og klart uttrykk for, viser hvordan skikk. og bruk, meninger og opfatninger, det som med andre ord „går an“, stadig varierer. Så fort skjer denne forandring, at den ene generasjon har vanskelig for å finne sig tilrette likeoverfor hvad den næste synes og mener, og rent ut står fiendtlig mot de endrede livsanskuelser. Det kreves heller ikke så liten tilpasningsevne for å omlegge sin en gang fastslåtte livsopfatning. Diskusjonene har<noinclude><references/></noinclude> caxv9gb8xn50gul8a7qkk5vrag525z6 319158 319157 2026-04-28T21:34:03Z Øystein Tvede 3938 319158 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Går det an?''}} {{ppoem|style=font-size:83%;margin-right:0| Dyder og Lyder er stedse de samme, skiønt de i Hen- seende til Stederne, Tiderne og Personerne føre adskil- lige Navne. >>{{sp|Ludvig Holberg.}}. {{gap}} }} Disse urgamle sannheter som fader Holberg her har gitt et kort og klart uttrykk for, viser hvordan skikk. og bruk, meninger og opfatninger, det som med andre ord „går an“, stadig varierer. Så fort skjer denne forandring, at den ene generasjon har vanskelig for å finne sig tilrette likeoverfor hvad den næste synes og mener, og rent ut står fiendtlig mot de endrede livsanskuelser. Det kreves heller ikke så liten tilpasningsevne for å omlegge sin en gang fastslåtte livsopfatning. Diskusjonene har<noinclude><references/></noinclude> ptc0brss677axb6yl1pf66fa5ayidpl 319159 319158 2026-04-28T21:34:40Z Øystein Tvede 3938 319159 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|''Går det an?''}} {{ppoem|style=font-size:83%;margin-right:0| Dyder og Lyder er stedse de samme, skiønt de i Hen- seende til Stederne, Tiderne og Personerne føre adskil- lige Navne. >>{{sp|''Ludvig Holberg''}}. {{gap}} }} Disse urgamle sannheter som fader Holberg her har gitt et kort og klart uttrykk for, viser hvordan skikk. og bruk, meninger og opfatninger, det som med andre ord „går an“, stadig varierer. Så fort skjer denne forandring, at den ene generasjon har vanskelig for å finne sig tilrette likeoverfor hvad den næste synes og mener, og rent ut står fiendtlig mot de endrede livsanskuelser. Det kreves heller ikke så liten tilpasningsevne for å omlegge sin en gang fastslåtte livsopfatning. Diskusjonene har<noinclude><references/></noinclude> 7p3cqe4a2bg50e44wi5p7ww5nekdvcj 319188 319159 2026-04-28T22:13:12Z Øystein Tvede 3938 319188 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>{{c|{{stor|''Går det an?''}}}} {{ppoem|style=font-size:83%;margin-right:0| Dyder og Lyder er stedse de samme, skiønt de i Hen- seende til Stederne, Tiderne og Personerne føre adskil- lige Navne. >>''Ludvig Holberg''. {{gap}} }} {{nodent/s}}{{Innfelt initial|D}}isse urgamle sannheter som fader Holberg her har gitt et kort og klart uttrykk for, viser hvordan skikk. og bruk, meninger og opfatninger, det som med andre ord „går an“, stadig varierer.{{nodent/e}} Så fort skjer denne forandring, at den ene generasjon har vanskelig for å finne sig tilrette likeoverfor hvad den næste synes og mener, og rent ut står fiendtlig mot de endrede livsanskuelser. Det kreves heller ikke så liten tilpasningsevne for å omlegge sin en gang fastslåtte livsopfatning. Diskusjonene har<noinclude><references/></noinclude> mmu3nu566yoex5hodnja586xrhfr528 104 136532 319160 2026-04-28T21:36:31Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319160 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>da også antatt ganske varm karakter rundt om i hjemmene. Nu som før. Mange husker da Johan Sverdrups nye ideer var tvistens eple i 80-årenes gode gamle familier, og hvorledes det er nu i de konservative hjem hvor de unge hylder den kommunistiske opfatning, det vet vi alle. I sammenligning med disse politiske spørsmål som vender helt op ned på den bestående samfundsordning, er mange av de andre årsaker som setter slik fart i gemyttene, av forholdsvis uskyldig art. Tenk bare på formene for de unges sam- vær utenfor hjemmet, hvilke omdisputerte problemer de er. Her har jo bare de ti siste år med det stadig tiltagende uteliv ikke alene bragt iøinefallende forandringer, men helt omlagt de gamle vedtatte begreper om hvad som går an. Sporten, kinoene og restaurantlivet er blitt farlige konkurrenter for hyggen ved hjemmets arne. Ung- dommens sterkere krav til livet hvor det gjelder klær og fornøielser, som fulgte med den høiere levestandard i krigstiden, gir rikelig stoff til kritikk, og den øves hensynsløst og ubarmhjertig, fordi kritikerne glemmer Holbergs ord om dyder og lyder. Derfor stempler mange det som ubluferdighet som andre kaller naturlighet,<noinclude><references/></noinclude> consy50qhfe8vt8uknf9wu9o9nutnzw 319170 319160 2026-04-28T21:49:13Z Øystein Tvede 3938 319170 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>da også antatt ganske varm karakter rundt om i hjemmene. Nu som før. Mange husker da Johan Sverdrups nye ideer var tvistens eple i 80-årenes gode gamle familier, og hvorledes det er nu i de konservative hjem hvor de unge hylder den kommunistiske opfatning, det vet vi alle. I sammenligning med disse politiske spørsmål som vender helt op ned på den bestående samfundsordning, er mange av de andre årsaker som setter slik fart i gemyttene, av forholdsvis uskyldig art. Tenk bare på formene for de unges samvær utenfor hjemmet, hvilke omdisputerte problemer de er. Her har jo bare de ti siste år med det stadig tiltagende uteliv ikke alene bragt iøinefallende forandringer, men helt omlagt de gamle vedtatte begreper om hvad som går an. Sporten, kinoene og restaurantlivet er blitt farlige konkurrenter for hyggen ved hjemmets arne. Ungdommens sterkere krav til livet hvor det gjelder klær og fornøielser, som fulgte med den høiere levestandard i krigstiden, gir rikelig stoff til kritikk, og den øves hensynsløst og ubarmhjertig, fordi kritikerne glemmer Holbergs ord om dyder og lyder. Derfor stempler mange det som ubluferdighet som andre kaller naturlighet,<noinclude><references/></noinclude> qdpxbs2yr03h5ek72g5jayp8iq3f0pa 104 136533 319161 2026-04-28T21:38:04Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319161 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>og hvad den ene benevner livsglede, kaller en annen grådig livshunger. Den som av en krets ansees for å være chic og moderne klædd, kritiseres av andre som utfordrende og skamløs. Den som er retiré blir kalt hoven, og den beskjedne ansees for å være dum. For oss som daglig omgåes de unge, er det forholdsvis lett å følge med i utviklingen. Vi som står midt oppe i det og ser foreteelsene for våre øine, kommer fort gjennem den forargelse som alt nytt uvegerlig vekker. Det er derimot langt vanskeligere for dem som har alt dette på avstand, og som bare gjennem radio, brever og aviser hører om tingenes forandrede tilstand. For de mødre som ikke engang kjenner den nye type selverhvervende eller studerende kvinnelig ungdom, er det forståelig, at de må føle det som hønen der hadde ruget andeegg, når de hører om det deres barn foretar sig, enten det nu er om sommeren ved et badested eller om vinteren på besøk i Oslo. Og det er forståelig om brevene og amatørbilledene fra badelivet forferder dem. „Går det an?“ spør mangen mor rystet når hun ser sin datter i hennes luftige badedrakt midt oppe i en krets likedan antrukne gutter og piker. Hennes tanker går tilbake til den tid da<noinclude><references/></noinclude> gh7wl1569lgskzxe36mhtjv77dor6vr 104 136534 319162 2026-04-28T21:39:30Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319162 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>hun selv var ung og lå og plasket i sjøen ved Bygdø sjøbad eller Ejers badeanstalt med sine veninder, iført en sid, vid sirtses badedrakt med en fæl uklædelig gul voksduksbadehette trukket nedover ørene. Hun husket nok hvor de hylte av indignasjon og følte sig krenket i sin bluferdighet av det mannfolk, det være sig en aldri så gammel fisker, som våget å ro dem nærmere enn tyve meter. Stort bedre enn ved badestedet er det ikke når datteren er i Oslo. Det er vel og bra at hun er så fornøid med det hun lærer på kursene, men ikke fullt så tilfredsstillende er det når hun forteller at hun har vært på teen på Bristol med Knut, på Frognerseteren med Hans og, o skrekk! — på den røde Mølle med Per og ikke kommet hjem før kl. 2. Atter tenker moren „Men går det an?“ og nu er det sin egen ungdomstid i Christiania hun minnes. Den gang kunde man ikke vise sig alene med en herre på en restaurant uten å risikere sitt gode navn og rykte, da var det bare såvidt det gikk an at en dame kunde gå med en kavaler på konditori. Og det var allikevel et langt fremskritt fra den tid da damer, om de var<noinclude><references/></noinclude> nh07hqt9jm9is354lhm7f6onu3j1i2z 104 136535 319163 2026-04-28T21:40:19Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319163 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>aldri så høit på strå, overhodet ikke hadde adgang til bevertningssteder. Det er riktignok lenge siden, meget lenge siden. Men den fornøielse å slukke sin tørst med et krus øl i rådhuskjelleren var dem ikke forunt, enten de så kom i følge med sin egen far eller sin kjære ektefelle. Det eneste sted utenfor hjemmenes vegger hvor damer overhodet kunde spise eller drikke noe, var apoteket. I lengst forsvunne dager strakte nemlig apotekerens virke sig videre enn til å trille piller og mikse medisin, de laget også konfekt og bakte kaker. De få apotekere som var, kunde glede sig over en stor kundekrets, hvorav svært få spurte efter lægemidler, men mange efter kaker, konfekt og akevitt, som apoteket hadde et velassortert lager av. Det bidrog ikke lite til søkningen at apotekerens venner fikk lov til å ta sine damer med og fortære delikatessene på stedet, og en slik mann var naturligvis venn med hele byen. Herved kom apoteket til å spille samme rolle som konditoriene gjør nu. Men det var dengang. Vi lever nu i en tid hvor de unge opdrages til å vite om og kjenne livets farer og fristelser. De er så langt mer oplyste enn den forrige generasjon var; de har<noinclude><references/></noinclude> 5je756bn1zmbhc8tkki227kka0g4hbd 104 136536 319164 2026-04-28T21:41:10Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319164 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>lært å tenke, og med selvtenkning kommer også viljen til å ta bestemmelsen og ansvaret selv. Det vilde derfor være latterlig å prøve å sette dem under en osteklokke eller gjæte dem som det ennu blir gjort i enkelte av Middelhavslandene. Selvsagt finnes det også mange unge som aldri blir voksne, som aldri resonnerer selv eller kan ta noen bestemmelse, fordi de ikke er nok åndelig utviklet. Dem får man passe på og holde øie med hele livet, først må foreldrene gjøre det og siden ektefellen og tilslutt barna. Men de er undtagelsene, og reglene for menneskenes samvær skal ikke formes efter deres behov. De unge som virkelig er blitt voksne, vet nok å klare sig enten det nu er i Paris eller Oslo. Og de unge som aldri blir det, de kommer i knipe når de slippes ut på egen hånd enten det er i Stavanger eller Holmestrand. Foreldrene får merke sig hvordan barna reagerer ved de forskjellige situasjoner og derav bedømme om og når de blir voksne. Og de får ikke være redde for å synes hårde og grusomme ved å nekte vimsekoppen Tullemor å reise til utlandet på egen hånd, fordi om Lillemor, som er en fornuftig pike med ben i nesen og en arbeidsopgave foran sig, fikk lov til det.<noinclude><references/></noinclude> gjb58ljmt8w54aiwtxgbuxnb8h5r970 104 136537 319165 2026-04-28T21:43:26Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319165 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude> Det er de enkelte fjols med sine dårlige manerer og høirøstede latter som skaffer alle de opsiktsvekkende historiene til avisene om „Storbyens ofre“ og „Norske damers skandaløse optreden utenlands“. De intelligente pikebarn derimot forstår hvad et rolig vesen og en ladylike optreden har å si. Derfor kan de også gjøre hvad de vil uten at noen hefter sig ved det. Det er ikke tingen i og for sig som er det avgjørende, men måten hvorpå den blir gjort. Den samme misbilligelse som legges for dagen over de nye omgangsformer mellem de unge, rammer også det faktum at så meget av gamle dagers skikk og bruk forsvinner. For bare å nevne visitter, som er gått så rent av moten her i Oslo, så gir det fremdeles i mange hjem anledning til ganske varme debatter. Ikke minst når det gjelder forlovelsesvisitter. Her er det mange foreldre som holder på den gode, gammeldagse sedvane at de unge skal gå rundt og hilse på familien. „Pen og pyntelig skikk,“ sier mor, hun tenker på den gang hun selv kjørte rundt med sin kjæreste til tanter og onkler. Men de unge synes ikke det, de synes det er noe sludder og lar det være. Av<noinclude><references/></noinclude> e45crn7t7zmlegyxitwwo077sfbm84s 104 136538 319166 2026-04-28T21:44:42Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319166 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>og til føler da også noen sig støtt og forbigått, omenn de fleste forstår at ungdommen må følge sin tid og ikke være belastet med et ceremoniell som tilhører forrige århundre. Vi skulde allesammen gi dem rett. Både for deres og vår egen skyld. Vi tanter har selv slett ikke bestandig tid til plutselig å ta en pause midt oppe i vår travleste formiddag. For begge parter var det derfor hyggeligst om vi istedenfor å bli sure over at det unge par ikke innfinner sig, inviterte dem til aftens en dag. På en slik kveldstund kan man da få chance til å bli litt kjent med det nye medlem av familien. Dette vil være ganske utelukket under et uventet formiddagsbesøk, når ens tanker er mer optatt av det man nu ikke får gjort før middagen enn av den nye nevø eller niece. Den gang da livet gikk rolig og sedat for sig, hadde folk tid til å gå på visitter, og de passet nøie på: hvem som skulde gå på visitt hos hvem, når, og hvordan. Men nu står det ikke til å nekte at tiden er løpet fra visittene. Bare utlendinger og diplomater kan gjøre det lenger, skjønt de siste også i stor utstrekning her hjemme nu nøier sig med å sende sine kort, ikke fordi<noinclude><references/></noinclude> e2c1oeznudujxrx2gdzv7cpb32xkwug 104 136539 319167 2026-04-28T21:45:43Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319167 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>alle de andre forakter det eller fordi de vil sette sig utover vedtatte omgangsformer, men fordi de simpelthen ikke rekker det. Byen er blitt for stor, ens bekjente bor ofte en mil utenfor byen, og alle folk har det ti ganger så travelt som den gang det gode selskap på Bernt Ankers tid utformet visittreglementet. Når dertil kommer at bare et fåtall vil avstå fra sine dyrebare søndagsturer, så er det altsammen mer enn grunn nok til at visittenes tid er forbi. Men det utelukker ikke at man kan sende sitt kort i posten når man har vært i en større middag; ved enkelte givne anledninger kan man til og med gjerne skrive et par forbindtlige ord. Utvist høflighet blir alltid godt mottatt, og det koster ingen penger. Anderledes stiller spørsmålet om visitter sig i mindre byer og på landet, hvor tempoet iallfall er en grad mere andante. Der følger man stedets skikk, og i almindelighet medfører den flere visitter enn i Oslo. Det behøves kanskje ikke å tilføies at disse betraktninger ikke gjelder for de offisielle visitter, som man gjør hos sine overordnede eller andre autoriteter, når man tiltrer en ny stilling eller flytter til et annet sted. De ligger på et helt annet plan, og ingen social vane har<noinclude><references/></noinclude> oudphh94o87zoecc5gm0a3kqvj5y49c 104 136540 319168 2026-04-28T21:48:01Z Øystein Tvede 3938 /* Korrekturlest */ 319168 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Øystein Tvede" /></noinclude>avgjørende innflytelse på et slikt forretningsforhold. Men så er det også den betydningsfulle forskjell at man opsøker vedkommende på hans kontor og ikke i hans hjem. Til visitter henregnes selvsagt ikke de besøk man avlegger hos sine venner, når trangen til å se dem blir for stor, og tid og anledning er der. Det er ikke noe høflighetsbevis, men en vennskapsytring, og veien til sine venner skal man gå oftest mulig, ellers har den så lett for å bli overgrodd. Det er en av ulempene ved bylivet at man dessverre så altfor sjelden har anledning til å treffe sammen med dem man holder av og som virkelig betyr noe for en. Her vilde et stort savn bli avhjulpet hvis vi fulgte utlandets eksempel i det stykke å ha en fast dag hvor ens slekt og venner visste at man var hjemme og å treffe. Selv om det bare var engang i måneden, kunde det bli til stor glede og gjensidig hygge for mange. Som det nu er, går det ofte år og dag mellem hver gang kjære venner og den nærmeste familie treffes. Og det hender altfor ofte at fettere og kusiner som bor i en og samme by, knapt nok kjenner hverandre. Ikke minst for den opvoksende ungdom vilde det ha betydning langt ut-<noinclude><references/></noinclude> nrgjhdrc6afnt9n4a3jrms5yo6zivxw 0 136541 319169 2026-04-28T21:48:39Z Øystein Tvede 3938 Ny side: <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=107 to=117 header=1 /> 319169 wikitext text/x-wiki <pages index="Litt om skikk og bruk før og nu.pdf" from=107 to=117 header=1 /> e6ee12gzq69eho9rg6u69xy8yerlfwj