Wikikilden nowikisource https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside MediaWiki 1.47.0-wmf.7 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikikilden Wikikilden-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Forfatter Forfatterdiskusjon Side Sidediskusjon Indeks Indeksdiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 104 28856 324422 171561 2026-06-17T23:44:55Z Mårtensås 4983 324422 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Fingalo" />{{hode|158|Ældre||}}</noinclude><poem> lix. Um þræla helgi oc hve böta scal fyrir eða bein. (61.) lx. Ef grímumenn ero drepner eða hve þeir sculo bötast. (62.) </poem> <big>'''1'''</big>&nbsp;&nbsp; Þat er fyrst i mannhelgi várre at várr landi scal hverr friðheilagr innanlandz oc utanlanðz. En ef maðr vegr mann. þa hefir hann fyrirgört öllu því er hann átte. nema iörðu sinni einni. nema hinn<ref><tt>Saaledes ''c. d. e.'' samt Hk.</tt> hann — <tt>''b. e.''</tt></ref> hafe vercat ser til áðr En ef maðr ferr eptir útlögom manne oc vegr hann þá scal hann segia til mönnom<ref>mönnom — <tt>udelade ''b. f.''</tt></ref> samðögris í því sama fylki at hann hefir útlagan mann drepinn. En ef hann segir eigi til samdögris. þá er hann morðingi réttr. En engi má iorðu sinni fyrirgera nema hann vegi scemdarvíg eða geri níðingsverc. <center><small>'''Um scemdarvíg.'''</small></center> <big>'''2'''</big>&nbsp;&nbsp; (ij.) Þat er scemdarvíg ef maðr vegr á veittar trygðir. þá hefir hann fyrirfarit landi oc lausum eyri. <center><small>'''Um annat scemdarvíg.'''</small></center> <big>'''3'''</big>&nbsp;&nbsp; Þat er annat scemdarvíg ef maðr vegr mann í griðum. <center><small>'''Um morð.'''</small></center> <big>'''4'''</big>&nbsp;&nbsp; (iij.) Þat er þriðia ef maðr drepr mann á morð. þat er níðingsverc hit mesta ef maðr ræðr lönd oc þegna undan konunge. En ef konungr kennir manni landráð þá scal hann nemna mann<ref><tt>Saal. ''c. e.'' samt Hk.</tt> menn — <tt>''b. d. f.''</tt></ref> or hirð sinni til iamborinn mann<ref>manne — <tt>''c. e.''</tt></ref> þeim er máli á at svara. En ef leysingi á þuí máli at svara eða þyrmslamenn. þá scal búanda sun nemna or hirð ef hann er til. oc hafe rit oc innzigle konungs. oc söki þat mál þá er konungr er eigi innan fylkis. Þat er annat níðingsverc ef maðr leypsc út í ófriði oc heriar í land aptr. oc hefir eigi sagt friði aptr. aller ero iamútlager er í þeirri ferð<ref>ferð — <tt>mgl. ''c. d. e.'', men er af Arne M. tilf. i ''d.''</tt></ref> ero. Þat er hit þriðia níðingsverc ef maðr rýfr trygðir þær er at lögum ero trygðar oc hann hefir siálfr at veitt. Þat er hit iiij. níðingsverc ef maðr leggr elld<ref><tt>Saal. ''d. e. f.'' samt Hk.</tt> elldi — <tt>''b. c.''</tt></ref> í bö manns oc brennir upp. Nú ero þau scemdarvíg töld oc þau níðingsverc er maðr hefir fyrirgort iörðu sinne ef hann verðr sannr at. En engi maðr má meira fé fyrirgera at eino sinne ell því er hann er eiganði at. <center><small>'''Aller menn friálser ero friðhelger at heimili síno.'''</small></center> <big>'''5'''</big>&nbsp;&nbsp; (iiij.) Svá er oc mællt at friálser menn sculo aller friðhelger at heimile síno. oc svá ef þeir fara til af heima oc í frá. En ef búande eða búanða sunr verðr veginn heima at heimili síno. oc svá ef þeir fara til af heima oc í frá eða á acr eða á eng með hiúnum sínum. þá scal sá vera bane er hiún bera vitni um oc þau --------------- ::<tt>Jvfr. ''Cap. 1. 2. 3.'' Hk. 14. ''Cap. 4. 5.'' Hk. 18. 24. G. 178.</tt> ---------------<noinclude> <references/></noinclude> cliq0r92g4zorv58r73vxjc72iozlzo 324423 324422 2026-06-17T23:49:19Z Mårtensås 4983 324423 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="3" user="Fingalo" />{{hode|158|Ældre||}}</noinclude><poem> lix. Um þræla helgi oc hve böta scal fyrir eða bein. (61.) lx. Ef grímumenn ero drepner eða hve þeir sculo bötast. (62.) </poem> <big>'''1'''</big>&nbsp;&nbsp; Þat er fyrst i mannhelgi várre at várr landi scal hverr friðheilagr innanlandz oc utanlanðz. En ef maðr vegr mann. þa hefir hann fyrirgört öllu því er hann átte. nema iörðu sinni einni. nema hinn<ref><tt>Saaledes ''c. d. e.'' samt Hk.</tt> hann — <tt>''b. e.''</tt></ref> hafe vercat ser til áðr En ef maðr ferr eptir útlögom manne oc vegr hann þá scal hann segia til mönnom<ref>mönnom — <tt>udelade ''b. f.''</tt></ref> samðögris í því sama fylki at hann hefir útlagan mann drepinn. En ef hann segir eigi til samdögris. þá er hann morðingi réttr. En engi má iorðu sinni fyrirgera nema hann vegi scemdarvíg eða geri níðingsverc. <center><small>'''Um scemdarvíg.'''</small></center> <big>'''2'''</big>&nbsp;&nbsp; (ij.) Þat er scemdarvíg ef maðr vegr á veittar trygðir. þá hefir hann fyrirfarit landi oc lausum eyri. <center><small>'''Um annat scemdarvíg.'''</small></center> <big>'''3'''</big>&nbsp;&nbsp; Þat er annat scemdarvíg ef maðr vegr mann í griðum. <center><small>'''Um morð.'''</small></center> <big>'''4'''</big>&nbsp;&nbsp; (iij.) Þat er þriðia ef maðr drepr mann á morð. þat er níðingsverc hit mesta ef maðr ræðr lönd oc þegna undan konunge. En ef konungr kennir manni landráð þá scal hann nemna mann<ref><tt>Saal. ''c. e.'' samt Hk.</tt> menn — <tt>''b. d. f.''</tt></ref> or hirð sinni til iamborinn mann<ref>manne — <tt>''c. e.''</tt></ref> þeim er máli á at svara. En ef leysingi á þuí máli at svara eða þyrmslamenn. þá scal búanda sun nemna or hirð ef hann er til. oc hafe rit oc innzigle konungs. oc söki þat mál þá er konungr er eigi innan fylkis. Þat er annat níðingsverc ef maðr leypsc út í ófriði oc heriar í land aptr. oc hefir eigi sagt friði aptr. aller ero iamútlager er í þeirri ferð<ref>ferð — <tt>mgl. ''c. d. e.'', men er af Arne M. tilf. i ''d.''</tt></ref> ero. Þat er hit þriðia níðingsverc ef maðr rýfr trygðir þær er at lögum ero trygðar oc hann hefir siálfr at veitt. Þat er hit iiij. níðingsverc ef maðr leggr elld<ref><tt>Saal. ''d. e. f.'' samt Hk.</tt> elldi — <tt>''b. c.''</tt></ref> í bö manns oc brennir upp. Nú ero þau scemdarvíg töld oc þau níðingsverc er maðr hefir fyrirgort iörðu sinne ef hann verðr sannr at. En engi maðr má meira fé fyrirgera at eino sinne en því er hann er eiganði at. <center><small>'''Aller menn friálser ero friðhelger at heimili síno.'''</small></center> <big>'''5'''</big>&nbsp;&nbsp; (iiij.) Svá er oc mællt at friálser menn sculo aller friðhelger at heimile síno. oc svá ef þeir fara til af heima oc í frá. En ef búande eða búanða sunr verðr veginn heima at heimili síno. oc svá ef þeir fara til af heima oc í frá eða á acr eða á eng með hiúnum sínum. þá scal sá vera bane er hiún bera vitni um oc þau --------------- ::<tt>Jvfr. ''Cap. 1. 2. 3.'' Hk. 14. ''Cap. 4. 5.'' Hk. 18. 24. G. 178.</tt> ---------------<noinclude> <references/></noinclude> lsn6lj9jbfadk4aw6uaoc5je2xjoy65 104 139386 324412 2026-06-17T12:22:05Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: tok han til aa kreka rundt i kring meg, men slapp inkje innaat fyr fjølirne. Um ei rid rende han burt men kom snart attende, og soleis heldt han det heile notti, fraa soleglad til dagsprett, og for til og fraa; men kvar gong han freista aa gløypa meg, var fjølirne i vegen. So snart det for til aa ljosna, reiste han sin veg, men daa var han so vill og vond, at det gneista or augo hans. Daa dei paa skipet vart var meg, sa dei seg imillom: «Me lyt visst sjaa etter kva dette er… 324412 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 41 —|høyre=}}</noinclude>tok han til aa kreka rundt i kring meg, men slapp inkje innaat fyr fjølirne. Um ei rid rende han burt men kom snart attende, og soleis heldt han det heile notti, fraa soleglad til dagsprett, og for til og fraa; men kvar gong han freista aa gløypa meg, var fjølirne i vegen. So snart det for til aa ljosna, reiste han sin veg, men daa var han so vill og vond, at det gneista or augo hans. Daa dei paa skipet vart var meg, sa dei seg imillom: «Me lyt visst sjaa etter kva dette er for noko; kan henda det er ei menneskje som stend der burte paa neset.» Dei heldt uppunder strondi, og so snart dei høyrde eg ropa, la dei til lands og tok meg um bord. Eg fortalde dei koss det hadde gjengi meg, sidan tussarne reiste med skipet vaart. Dei totte hjarteleg synd i meg, og daa dei vart var at eg var godt som nakjen, laante dei meg av sine eigne klædi. Sidan fann dei meg mat og gav meg kaldt og friskt vatn aa drikka. Lite etter hond kvikna eg daa til og retta meg att, og det var inkje lengje, fyrr eg var<noinclude><references/></noinclude> 6f2qvreco561v4c71wzlc1ovmw9231l 104 139387 324413 2026-06-17T12:24:29Z Johshh 5303 /* Problematisk */ ocr er stygg 324413 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 42 —|høyre=}}</noinclude>so hugheil og frisk, som alt det vonde eg hadde lidi barre skulde vori ein draum. No er det aa segja um ferdi vaar, at me siglde frametter og hadde god byrr, og daa det leid um nokre dagar, kom me til sandel-øyi. Der kasta me ankar, og kaupmennerne som var med skipet, budde seg til aa føra varurne sine i land. Best det var, snudde skipparen seg aat meg og sa:<noinclude><references/></noinclude> bpftnynccur7bpl6ez3g1943ii1dbj9 104 139388 324414 2026-06-17T12:28:07Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: So sette skipparen nokre av mannskapet til aa henta fram godset og føra det i land fyr meg. Daa dei var komne uppaa dekket med det, spurde skipsskrivaren: «Kva er dette for nokre varur, og kva namn skal eg merkja dei med?» «Skriv ''Sindbad farmann,''» svara skipparen. «Det var han som var med oss paa framreisi, men kom burt, daa me laag innmed den øyi du veit. No vil eg at denne mannen, som her stend, skal selja varurne hans, og nokot av det han tek inn skal han hava fyr b… 324414 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 43 —|høyre=}}</noinclude>So sette skipparen nokre av mannskapet til aa henta fram godset og føra det i land fyr meg. Daa dei var komne uppaa dekket med det, spurde skipsskrivaren: «Kva er dette for nokre varur, og kva namn skal eg merkja dei med?» «Skriv ''Sindbad farmann,''» svara skipparen. «Det var han som var med oss paa framreisi, men kom burt, daa me laag innmed den øyi du veit. No vil eg at denne mannen, som her stend, skal selja varurne hans, og nokot av det han tek inn skal han hava fyr bryet sitt; resten vil me gjøyma, til me kjem til Bagdad. Finn me so Sindbad farmann, so skal han faa pengarne sine, og finn me han inkje, so vil me fli dei til skyldfolket hans.» «Det var rett tenkt og vel tala,» sa skrivaren og merkte varurne, som han var fyrisagd. Daa skipparen nemnde namnet mitt, kvakk eg, so eg kunde høyra hjarta mitt banka. Men eg tyrmde meg og gav tol, til heile lasten var uppskipa, og kaupmennerne hadde sett seg til aa kvila. Daa gjekk eg fram fyr skipparen og spurde: «Kva var det for ein mann som aatte dei varurne du hev sett meg til aa selja?» «Eg veit 'kje anna um han,» svara skipparen, «en at han var fraa Bagdad og het Sindbad farmann. ''tyrma'' seg, aga seg, tøyma seg, styra seg. — ''skipa upp,'' skipa ut, losa, lossa.<noinclude><references/></noinclude> mfp7uuo4adl3xmmupx3atsiifhavdvy 104 139389 324415 2026-06-17T12:30:30Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Fyr eit par aar sidan var han med oss paa skipet. So var det ein dag som me hadde lagt oss fyr ankar innmed ei liti øy — daa gjekk heile ferdmannflokken i land og vilde sjaa seg um, men daa dei kom tilbake, var han inkje med, og sidan hev me korkje set elder spurt noko til han.» Daa skreik eg ende yver meg og sa: «Eg er Sindbad farmann, og dette godset er mitt. Daa me hadde gjengi i land paa den øyi du talar um. sette eg meg innmed ei kjelde i skogen. Best eg sat, rann svevn… 324415 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 44 —|høyre=}}</noinclude>Fyr eit par aar sidan var han med oss paa skipet. So var det ein dag som me hadde lagt oss fyr ankar innmed ei liti øy — daa gjekk heile ferdmannflokken i land og vilde sjaa seg um, men daa dei kom tilbake, var han inkje med, og sidan hev me korkje set elder spurt noko til han.» Daa skreik eg ende yver meg og sa: «Eg er Sindbad farmann, og dette godset er mitt. Daa me hadde gjengi i land paa den øyi du talar um. sette eg meg innmed ei kjelde i skogen. Best eg sat, rann svevnen paa meg, og eg sov so tungt, at eg inkje gaadde at dei hine gjekk um bord att. Dei kaupmennerne som handlar med glimesteinar, kan vitna at dette er sant og at eg er Sindbad farmann; for dei saag meg paa diamantfjellet, og eg fortalde dei alt som hadde hendt meg, den tid eg var med dykk paa skipet, og at de hadde gløymt meg att paa øyi.» Medan eg tala, samla ferdafolket seg kring meg. og sume av dei trudde meg, og sume meinte at eg laug. Men daa eg nemnde diamantfjellet, steig det ein fram or flokken og stellte seg jamsides meg og sa: «Kan de minnast eg fortalde dykk at ei gong som eg hadde kasta ein nyslagta ukseskrott ned i glimesteinsdalen, kom det ein mann upp att med skrotten? Den gongi vilde de inkje tru meg, men sjaa her er denna mannen. Han gav meg nokre diamantar so vene, at det inkje finst maken. Sidan fylgdest me aat til Basra. Der baud han far vel og<noinclude><references/></noinclude> d12s8jv2hgqusrdaraz6in0oiv6pjmb 104 139390 324416 2026-06-17T12:33:08Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: raaka, og klædde ekkjur og faderlause. Daa eg var komen noko til ro, samla eg venirne mine hjaa meg, og sidan hadde eg dei stødt og stendugt til gjestir, og me aat og drakk og moroa oss; for paa denna ferdi hadde eg sanka so mange pengar, at dei aldri var teljande. Detta var det merkjelegaste som hende meg denna gongi. Men naar de kjem att i morgon, skal de, um Gud vil, faa høyra kva eg røynde paa den fjorde ferdi; for den var endaa vedunder- legare en dei fyrre.» Daa Sindba… 324416 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 46 —|høyre=}}</noinclude>raaka, og klædde ekkjur og faderlause. Daa eg var komen noko til ro, samla eg venirne mine hjaa meg, og sidan hadde eg dei stødt og stendugt til gjestir, og me aat og drakk og moroa oss; for paa denna ferdi hadde eg sanka so mange pengar, at dei aldri var teljande. Detta var det merkjelegaste som hende meg denna gongi. Men naar de kjem att i morgon, skal de, um Gud vil, faa høyra kva eg røynde paa den fjorde ferdi; for den var endaa vedunder- legare en dei fyrre.» Daa Sindbad farmann var ferdug med soga si, kom kveldsmaten inn, og gjestirne sette seg til bords. Sidan bad dei vel liva, og gjekk heim att og undra seg mykje paa det dei hadde høyrt. Beraren fekk hundrad gullpengar, og han gjekk og heim att til seg. Dagen etter reis han tidleg upp og bad si morgonbøn, og gjekk so til Sindbad farmann og helsa раа han. Farmannen tykte det var tydlegt han kom, og fagna han vel. Dei sat og talast ved, til dei hine gjestirne var komne. Daa bad kjøkmeistaren til bords, og kjellarsveinarne gjekk i kring og skjenkte vin i staupi.<noinclude><references/></noinclude> tupul4i6mllzy2c4qtdkg7lq1rwa24s 104 139391 324417 2026-06-17T12:35:04Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: {{c|{{xl|Soga um Sindbads fjorde ferd.}}}} Daa alle hadde eti og drukki slikt dei vilde, tok Sindbad farmann til aa fortelja um den fjorde ferdi si. «Gode venir,» sa han, «daa eg vel var heime att, gløymde eg vonom snøggare all den vande eg hadde vori uti, — og so godt som eg hadde det heime, og so rikleg og flust som eg livde, og so mykje gaman som eg hadde i hop med venir og kjenningar, so fekk eg likevel hug til aa vanka paa vidheimen att og ferdast blant framande folk o… 324417 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{c|{{xl|Soga um Sindbads fjorde ferd.}}}} Daa alle hadde eti og drukki slikt dei vilde, tok Sindbad farmann til aa fortelja um den fjorde ferdi si. «Gode venir,» sa han, «daa eg vel var heime att, gløymde eg vonom snøggare all den vande eg hadde vori uti, — og so godt som eg hadde det heime, og so rikleg og flust som eg livde, og so mykje gaman som eg hadde i hop med venir og kjenningar, so fekk eg likevel hug til aa vanka paa vidheimen att og ferdast blant framande folk og vinna gods og gull. Som eg daa hadde sett meg det fyri, at eg vilde taka i vegen, kaupte eg mange fine og dyre varur, fleire en eg hadde havt nokor gong fyrr, og drog so ned til Basra. Der raaka eg til aa koma i lag med nokre av dei gjævaste kararne i byen. Dei ''vande,'' vandske, trengsle, naud.<noinclude><references/></noinclude> h1smqolecajg3te0a55icqd3noq5bj6 104 139392 324418 2026-06-17T12:38:15Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: vilde og ut paa langferd, og me vart samde um aa fylgjast. Me skipa inn so fort som raad var, og la paa von og vaage ut paa villande havet. I fyrstningi gjekk det barre godt med oss, og skuta vaar for yver mangt eit hav og innum mang ei hamn. Men ein dag bles det braadt upp ein storm, som spjerra segli og reiv dei i tusund tafsar. Daa slepte skipparen ankaret og vilde freista aa rida av stormen, og me andre ropa til Gud um hjelp. Men uvedret auka, og best det var, kom det ei… 324418 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 48 —|høyre=}}</noinclude>vilde og ut paa langferd, og me vart samde um aa fylgjast. Me skipa inn so fort som raad var, og la paa von og vaage ut paa villande havet. I fyrstningi gjekk det barre godt med oss, og skuta vaar for yver mangt eit hav og innum mang ei hamn. Men ein dag bles det braadt upp ein storm, som spjerra segli og reiv dei i tusund tafsar. Daa slepte skipparen ankaret og vilde freista aa rida av stormen, og me andre ropa til Gud um hjelp. Men uvedret auka, og best det var, kom det ei vindflage so hard, at skipet kanta og gjekk under. Ko lengje eg no laag og kava i vatnet veit eg 'kje visst; men eg var nære paa kvitt og tyktest alt hava gjort verdi ifraa meg, daa eg endeleg fekk tak i ein planke, som hadde losna fraa skipet i stormen. Eg sette meg til skrevs yver planken, og hjelpte dei andre og til aa koma uppaa, so mange av dei, som endaa var i live, og sidan sat me og heldt kvarandre kring livet og styrde med føterne, medan vinden dreiv oss burtetter bylgjurne. Soleis laag me no og rak paa havet heile den dagen og notti med, og lite etter kvart stillna vinden. Men daa det leid til dugurs andre dagen, rauk det upp eit nytt uveder. Stormen ylte og sjøen stod i eit rok, og fyrr me visste ordet av, kom det veltande ei ovstor baare, som letta oss høgt til veders og ka- sta oss inn paa ei strond. {{Hengende innrykk|''spjerra'' (spjæra), splitta. — ''yla,'' tjota. — utmødd, utmasa, trota, kvitt.}}<noinclude><references/></noinclude> e1onzhmisvyyxhsfhgmyn9swy2cmdx0 104 139393 324419 2026-06-17T12:43:48Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Fyrstundes vann me mest inkje leda oss, so arme og utmødde var me. Men daa det leid um eit bil, kom me oss lite og tok til aa kreka i kring paa strondi og leita etter noko me kunde eta; og me fann nokre ber, so mykje at me berga livet. Men det var inkje lengje fyrr det vart myrkt, og daa laut me leggja oss til der. Det fyrste dagsbruni bar til aa syna seg, reis me upp og tok innigjenom landet. Me vanka baade hit og dit, og daa det leid til kvelds, kom me til eit stort hus. Me… 324419 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 49 —|høyre=}}</noinclude>Fyrstundes vann me mest inkje leda oss, so arme og utmødde var me. Men daa det leid um eit bil, kom me oss lite og tok til aa kreka i kring paa strondi og leita etter noko me kunde eta; og me fann nokre ber, so mykje at me berga livet. Men det var inkje lengje fyrr det vart myrkt, og daa laut me leggja oss til der. Det fyrste dagsbruni bar til aa syna seg, reis me upp og tok innigjenom landet. Me vanka baade hit og dit, og daa det leid til kvelds, kom me til eit stort hus. Medan me stod og eva oss um me torde inn, gjekk dyrri upp, og nokre nakne svarte menner kom ut til oss. Dei gjorde korkje helsa elder tala, barre tok og drog oss med seg inn i huset. Der inne var kongen deira. Han bad oss sitja, og dei bar fram mat aat oss. Det var ein rett som me inkje kjende og aldri hadde set fyrr. Felag- arne mine tok fyre seg, men meg baud denna maten so imot, at eg inkje var god til aa smaka han ei gong. Og det var det som frelste meg. For daa dei andre hadde eti lite grand, vart dei reint som forgjorde og reiv i seg, som dei var skrubbar og inkje folk. Sidan kom dei svarte med kokosolje, og daa felagarne mine hadde drukki av den, rengde augo seg i hausen paa dei, og dei tok til aa bera i seg paa nytt lag og aat til dei mest vilde rivna. {{Hengende innrykk|''utmødd,'' utmasa, kvitt. — ''dagsbrun,'' dagsmeit, dagsrond. — eva seg (iva seg), tvila, vera uviss.}}<noinclude><references/></noinclude> h9jc2tgvhzsdxy8io9q221xeecvd2us 104 139394 324420 2026-06-17T14:54:28Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Daa eg saag det, tok eg til aa fæla og vart mest fraa meg av sut og rædsle; for no skyna eg at det var ville heidningar me var komne i blant, og at kongen deira var ein varulv. Eg gaadde etter korleis dei for, og daa saag eg at dei jamleg laag paa lur attmed vegirne heile landet rundt, og naar dei so fekk sjaa ein framand, greip dei han og drog han med seg til kongsgarden. Der fekk han same fagningi som me hadde fengi, og rett som det var smurde dei han med kokosolje, so magen… 324420 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 50 —|høyre=}}</noinclude>Daa eg saag det, tok eg til aa fæla og vart mest fraa meg av sut og rædsle; for no skyna eg at det var ville heidningar me var komne i blant, og at kongen deira var ein varulv. Eg gaadde etter korleis dei for, og daa saag eg at dei jamleg laag paa lur attmed vegirne heile landet rundt, og naar dei so fekk sjaa ein framand, greip dei han og drog han med seg til kongsgarden. Der fekk han same fagningi som me hadde fengi, og rett som det var smurde dei han med kokosolje, so magen hans vidka seg ut og han kunde eta ko mykje det skulde vera. Lite etter hond miste han baade hugs og vit og vart mest som tullutt. Naar dei saag det, gav dei han endaa meire aa eta og drikka, og stappa han med mat baade seint og tidleg, til dei tykte han var feit nog daa vart han slagta og tillaga fyr kongen. Betre gjekk det inkje felagarne mine helder. Um ei stund hadde dei heiltupp mist vitet og haadde inkje kva ein gjorde med dei. Daa sette dei ville ein gamal mann til aa akta dei. og han dreiv dei til skogs kvar morgon og gjætte dei der som andre krøter. Sjøl torde eg ingen ting eta utan ørlite grand risgryn, so vidt at eg heldt liv i meg, og det var inkje lengje fyrr eg var so mager og utorkomen, at eg saag ut som barre skinn og bein. Daa heidning- {{Hengende innrykk|''fagning,'' kostvaring, traktement. — ''hugs,'' minne, ettertankje. — ''haa,'' sansa, merka, skyna. — ''utorkomen,'' utorfallen, skrinn, turr.}}<noinclude><references/></noinclude> lh0mu53lkki8jnz2d6dmh6obobt7yvh 104 139395 324421 2026-06-17T14:56:26Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: arne saag det, tenkte dei at eg var sjuk og tykte inkje verdt aa bry seg meire med meg, og snart hadde dei reint gløymt at eg var til. Daa detta hadde haldist ei tid og eg saag at ingen ansa meg elder kom meg i hug, strauk eg av garde ein dag og rymde min veg. Som eg var komen eit godt stykkje undan, vart eg var ein hyrding, som sat paa ein bergknatt utmed sjøen, og daa eg skulde sjaa etter, var det den mannen som gjætte felagarne mine og mange andre stakkarar, som hadde fari… 324421 proofread-page text/x-wiki <noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" />{{Hode|venstre=|midten=— 51 —|høyre=}}</noinclude>arne saag det, tenkte dei at eg var sjuk og tykte inkje verdt aa bry seg meire med meg, og snart hadde dei reint gløymt at eg var til. Daa detta hadde haldist ei tid og eg saag at ingen ansa meg elder kom meg i hug, strauk eg av garde ein dag og rymde min veg. Som eg var komen eit godt stykkje undan, vart eg var ein hyrding, som sat paa ein bergknatt utmed sjøen, og daa eg skulde sjaa etter, var det den mannen som gjætte felagarne mine og mange andre stakkarar, som hadde fari same ferdi. So snart han fekk auga paa meg og kjende meg att, ropa han til meg at eg skulde snu og taka til høgre, til eg naadde aalmannvegen som gjekk nordetter yver fjellet. Eg so gjorde, og daa eg var komen paa aalmannvegen, fylgde eg den nordigjenom fortaste eg vann: bilomtil sprang eg, og bilomtil gjekk eg barre smaatt, so eg kunde faa skjota pusten. Snart var eg komen so langt undan, at eg inkje kunde øygna mannen meire. Daa var det alt kvelden, og eg la meg ned og vilde sova; men det kom inkje svevn paa augo mine den notti, so svolten og trota var eg. Midnotts leite reis eg upp og tok i vegen att, og gjekk til soli rann og gyllte fjelltindarne rundt i kring. Daa stadna eg og fann meg nokre røter og ber, som eg aat og døyvde svolten med. So bar det i vegen att so fort som eg orka aa ganga. Eg gjekk heile dagen og kvilte inkje; barre kvar ''bilomtil,'' stundom. — ''trota,'' uttrøytt, mødd, kvitt.<noinclude><references/></noinclude> cslvga737gsmhsx4locn4urxkzl05rz