Selen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Selen, Se, 34 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Ikkje-metall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 16, 4, p | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 4,81 kg/m3, 2,0 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Grått, metallglinsande |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 78,96 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 115 (103) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 116 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 64; 184 pm (ladning: +4; −2) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 190 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar]3d104s24p4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | −2, +2, +4, +6 (sterk syre) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Heksagonal | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 494 K (221°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 957,8 K (684,6°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 16,42 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 95,48 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 6,694 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 0,695 Pa ved 494 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 3350 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 2,55 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 25,363 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 10−10 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 0,519 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 941,0 kJ/mol 2045 kJ/mol 2973,7 kJ/mol 4144 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Selen er eit ikkje-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Se og atomnummer 34. I periodesystemet er selen plassert i Gruppe 16.
Innhaldsliste |
[endre] Førekomst og utvinning
[endre] Viktige sambindingar
Vanlege oksidasjonstal for selen i sambindingar er 6, 4, 2 og -2. Selen dannar mellom anna fluorid, klorid, bromid, oksid og sulfid.
[endre] Bruk av selen
Selen vert brukt i rustfritt stål.
Grunnstoffet kan brukast i glasproduksjon.
[endre] Biologisk rolle
Selen er eit essensielt spormineral. Sambindingar kan vera giftige.
[endre] Sjå også
[endre] På verdsveven
| Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |


