Paul Samuelson
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| 2006: Phelps |
| 2005: Aumann, Schelling |
| 2004: Kydland, Prescott |
| 2003: Engle, Granger |
| 2002: Kahneman, Smith |
| 2001: Akerlof, Spence, Stiglitz |
| 2000: Heckman, Mcfadden |
| 1999: Mundell |
| 1998: Sen |
| 1997: Merton, Scholes |
| 1996: Mirrlees, Vickrey |
| 1995: Lucas |
| 1994: Selten, Nash, Harsanyi |
| 1993: Fogel, North |
| 1992: Becker |
| 1991: Coase |
| 1990: Markowitz, Miller, Sharpe |
| 1989: Haavelmo |
| 1988: Allais |
| 1987: Solow |
| 1986: Buchanan |
| 1985: Modigliani |
| 1984: Stone |
| 1983: Debreu |
| 1982: Stigler |
| 1981: Tobin |
| 1980: Klein |
| 1979: Schultz, Lewis |
| 1978: Simon |
| 1977: Ohlin, Meade |
| 1976: Friedman |
| 1975: Kantorovich, Koopmans |
| 1974: Myrdal, Hayek |
| 1973: Leontief |
| 1972: Hicks, Arrow |
| 1971: Kuznetz |
| 1970: Samuelson |
| 1969: Frisch, Tinbergen |
Paul Anthony Samuelson (f. 1915) er ein USA-amerikansk økonom som fekk Nobelprisen i økonomi i 1970. Han er utdanna ved Harvard-universitetet i 1930-åra, der han vart sett på som eit vedunderbarn og mellom anna hadde Joseph Schumpeter og Vassilij Leontief som lærarar. Han fekk derimot professoratet sitt ved MIT.
I verket sitt Foundations of Economics frå 1947 reformulerte han heile den nyklassiske teorien i matematiske termar, og har seinare levert omfattande bidrag innan dei fleste områda av økonomifaget, mellom anna innan statisk og dynamisk likevektsteori, produksjons- og konsumentteori og handelsteori. Læreboka hans, Economics, frå 1948 er utan tvil den mest kjende og leste læreboka i økonomi, og har seinare komme i nesten 20 utgåver og har seld i millionar av eksemplar.
Samuelson har òg i alle år vore konsulent i økonomiske spørsmål for private og offentlege instansar og har, mellom anna gjennom faste spalter, levert et utal innlegg om økonomiske spørsmål til ulike tidsskrift.

