Departement i Frankrike
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Nummer | Departement | Hovudby |
|---|---|---|
| 01 | Ain | Bourg-en-Bresse |
| 02 | Aisne | Laon |
| 03 | Allier | Moulins |
| 04 | Alpes-de-Haute-Provence | Digne |
| 05 | Hautes-Alpes | Gap |
| 06 | Alpes-Maritimes | Nice |
| 07 | Ardèche | Privas |
| 08 | Ardennes | Charleville-Mézières |
| 09 | Ariège | Foix |
| 10 | Aube | Troyes |
| 11 | Aude | Carcassonne |
| 12 | Aveyron | Rodez |
| 13 | Bouches-du-Rhône | Marseille |
| 14 | Calvados | Caen |
| 15 | Cantal | Aurillac |
| 16 | Charente | Angoulême |
| 17 | Charente-Maritime | La Rochelle |
| 18 | Cher | Bourges |
| 19 | Corrèze | Tulle |
| 2A | Corse-du-Sud | Ajaccio |
| 2B | Haute-Corse | Bastia |
| 21 | Côte-d'Or | Dijon |
| 22 | Côtes-d'Armor | Saint-Brieuc |
| 23 | Creuse | Guéret |
| 24 | Dordogne | Périgueux |
| 25 | Doubs | Besançon |
| 26 | Drôme | Valence |
| 27 | Eure | Evreux |
| 28 | Eure-et-Loir | Chartres |
| 29 | Finistère | Quimper |
| 30 | Gard | Nîmes |
| 31 | Haute-Garonne | Toulouse |
| 32 | Gers | Auch |
| 33 | Gironde | Bordeaux |
| 34 | Hérault | Montpellier |
| 35 | Ille-et-Vilaine | Rennes |
| 36 | Indre | Châteauroux |
| 37 | Indre-et-Loire | Tours |
| 38 | Isère | Grenoble |
| 39 | Jura | Lons-le-Saunier |
| 40 | Landes | Mont-de-Marsan |
| 41 | Loir-et-Cher | Blois |
| 42 | Loire | Saint-Etienne |
| 43 | Haute-Loire | Le Puy |
| 44 | Loire-Atlantique | Nantes |
| 45 | Loiret | Orléans |
| 46 | Lot | Cahors |
| 47 | Lot-et-Garonne | Agen |
| 48 | Lozère | Mende |
| 49 | Maine-et-Loire | Angers |
| 50 | Manche | Saint-Lô |
| 51 | Marne | Châlons-en-Champagne |
| 52 | Haute-Marne | Chaumont |
| 53 | Mayenne | Laval |
| 54 | Meurthe-et-Moselle | Nancy |
| 55 | Meuse | Bar-le-Duc |
| 56 | Morbihan | Vannes |
| 57 | Moselle | Metz |
| 58 | Nièvre | Nevers |
| 59 | Nord | Lille |
| 60 | Oise | Beauvais |
| 61 | Orne | Alençon |
| 62 | Pas-de-Calais | Arras |
| 63 | Puy-de-Dôme | Clermont-Ferrand |
| 64 | Pyrénées-Atlantiques | Pau |
| 65 | Hautes-Pyrénées | Tarbes |
| 66 | Pyrénées-Orientales | Perpignan |
| 67 | Bas-Rhin | Strasbourg |
| 68 | Haut-Rhin | Colmar |
| 69 | Rhône | Lyon |
| 70 | Haute-Saône | Vesoul |
| 71 | Saône-et-Loire | Mâcon |
| 72 | Sarthe | Le Mans |
| 73 | Savoie | Chambéry |
| 74 | Haute-Savoie | Annecy |
| 75 | Paris | Paris |
| 76 | Seine-Maritime | Rouen |
| 77 | Seine-et-Marne | Melun |
| 78 | Yvelines | Versailles |
| 79 | Deux-Sèvres | Niort |
| 80 | Somme | Amiens |
| 81 | Tarn | Albi |
| 82 | Tarn-et-Garonne | Montauban |
| 83 | Var | Toulon |
| 84 | Vaucluse | Avignon |
| 85 | Vendée | La Roche-sur-Yon |
| 86 | Vienne | Poitiers |
| 87 | Haute-Vienne | Limoges |
| 88 | Vosges | Epinal |
| 89 | Yonne | Auxerre |
| 90 | Territoire-de-Belfort | Belfort |
| 91 | Essonne | Evry |
| 92 | Hauts-de-Seine | Nanterre |
| 93 | Seine-Saint-Denis | Bobigny |
| 94 | Val-de-Marne | Créteil |
| 95 | Val-d'Oise | Pontoise |
| 971 | Guadeloupe 1 | Basse-Terre |
| 972 | Martinique 1 | Fort-de-France |
| 973 | Guyane 1 | Cayenne |
| 974 | La Réunion 1 | Saint-Denis |
| Dei fylgjande er ikkje departement (sjå note under) | ||
| 986 | Wallis og Futuna 2 | Mata-Utu |
| 987 | Fransk Polynesia2 | Papeete |
| 975 | Saint-Pierre og Miquelon3 | Saint Pierre |
| 976 | Mayotte3 | Mamoutzou |
| 988 | Ny-Kaledonia 3 | Nouméa |
Merknader:
|
||
Eit departement (fransk: département) er ein fransk adminstrativ eining noklunde tilsvarande eit norsk fylke (ein provins). Frankrike er delt inn i 96 departement. Eit departement vert leia av ein prefekt, tilsvarande norsk fylkesmann, og ei folkevald forsamling, conseil général. Departementa er gruppert i 22 regionar i sjølve Frankrike og fire oversjøiske regionar. Departementa er oppdelt i 342 arrondissement. Det finst òg departement i Elfenbeinskysten.
[endre] Historikk
Under den franske revolusjonen blei det den 22. november 1789 vedteke å opprette eininga département som erstatning for den gamle inndelinga i provinsar og landskap. Dei fleste av departementa blei oppretta den 4. mars 1790 etter vedtak i den grunnlovgjevande forsamlinga. Målet med denne reformen var å få vekk strukturar frå det gamle regimet og for å skape ein homogen nasjon.
I oppbygging er departementa ganske like: Dei er tilstrekkeleg små til å kunne styrast effektivt frå ein hovudstad. Hovudstaden skulle idéellt sett vere plassert midt i departementet og vanlegvis skulle det ikkje vere meir enn ein dags hesteritt frå kvar utkant av departementet til hovudstaden. Departementa er vanlegvis oppkalla etter elver, fjell og liknande. Dette i kontrast til den nyare franske regioninndelinga som har teke gamle provinsnamn.
Opphavleg var det 83 departement og dette auka til 130 i 1810 grunna Napoleons ekspansjon av fransk territorium, men redusert til 86 etter imperiet sitt fall. Seinare auka og minka talet i høve til grensedragingar med nabolanda. I 1860 blei Savoien og Nice lagt i Frankrike, medan områda Alsace og Lorraine blei skilde ut etter krigen med Tyskland i 1870 - 1871. Desse siste blei gjeninnlemma i 1919, men igjen lagt til Tyskland under andre verdskrigen. Etter krigen vart dei franske regionar. Dei algirske departementa blei skilde ut ved frigjeringa av dette landet i 1962. Seinare har enkelte grensedragingar funne stad ved deling av Korsika og ved omorganisering av Parisområdet. Dei tok også store deler av andre land.
[endre] Tidlegare departement
(Ikkje fullstendig liste)
- Seine
- Seine-et-Oise
- Franske departement i Nederland.
- Franske departement i Algerie.
- 91 Algiers
- 92 Oran
- 93 Constantine
- Dei 130 departementa som Napoleon Bonaparte oppretta.

