Krypton
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Krypton, Kr, 36 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Edelgass | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 18, 4, p | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 3,708 kg/m3, n.a. (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Fargelaus |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 83,798 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 88 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 110 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 169 pm (ladning: +1) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 202 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar]3d104s24p6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | 0, +2 (ukjent) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Gass | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 115,79 K (−157,36°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 119,93 K (−153,22°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 22 400 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 9,08 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 1,64 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 10 000 Pa ved 99 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 220 m/s ved 23°C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 3,00 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 20,786 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | (?) MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 0,00943 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 1 350,8 kJ/mol 2 350,4 kJ/mol 3 565 kJ/mol 5 070 kJ/mol 6 240 kJ/mol 7 570 kJ/mol 10 710 kJ/mol 12 138 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krypton er eit grunnstoff med atomnummer 36 og kjemisk symbol Kr. Det er ein edelgass og er plassert i gruppe 18 i periodesystemet.
Innhaldsliste |
[endre] Førekomst
Krypton førekjem hovudsakleg i atmosfæren der det utgjer ca. 1 ppm (ein milliondel) av tørr luft. Det er noko meir konsentrert nær jorda enn lenger oppe fordi det er omlag 3 gonger så tungt som luft.
Krypton blir framstilt ved destillasjon av flytande luft. Etter at lufta er gjort flytande fordampar nitrogen (78,08% av lufta) ved −196°C, edelgassen argon (0,93%) ved −186°C, oksygen (20,95%) ved −183°C, og etter kvart kan dei tyngre edelgassane krypton og xenon skiljast frå kvarandre.
[endre] Sambindingar
Edelgassar dannar få sambindingar, men krypton(II)fluorid (KrF2) er kjend.
[endre] Bruk
Krypton vert brukt i visse typar lamper.
[endre] Sjå også
- Kryptonitt (eit fantasigrunnstoff i historiene om Supermann)
- Periodesystemet
- Grunnstoffliste
- Isotoptabell
[endre] På verdsveven
| Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |


