Barium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Barium, Ba, 56 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Jordalkalimetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 2, 6, s | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 3510 kg/m3, 1,25 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Sølvkvitt |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 137,327 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 215 (253) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 198 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 149 pm (ladning: +2) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]6s2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 18, 8, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +2 (sterk base) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 1000 K (727°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 2143 K (1870°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 38,16 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 142 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 7,75 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 98 Pa ved K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 1620 m/s ved °C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 0,89 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 204 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 3 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 18,4 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 502,9 kJ/mol 965,2 kJ/mol 3600 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Barium er eit grunnstoff med kjemisk symbol Ba og atomnummer 56. Det høyrer til jordalkalimetalla i gruppe 2 i periodesystemet.
Innhaldsliste |
[endre] Spesielle eigenskapar
I motsetning til visse andre jordalkalimetall (kalsium og magnesium) er barium svært giftig.
[endre] Historie
Barium vart oppdaga av Humphrey Davy i 1808.
[endre] Bruk
Bariumsulfat (BaSO4) er kvitt eller gulkvitt og vert brukt i måling.
Sjølv om barium er svært giftig, vert bariumsulfat òg brukt til røntgenundersøkingar av mage og tarm. Det er fordi bariumsulfat er uløyseleg i vatn og ikkje blir tatt opp i kroppen.
Bariumkarbonat kan brukast som rottegift.
[endre] Sjå òg
[endre] På verdsveven
| Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |

