Marcus Gjøe Rosenkrantz
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Marcus Gjøe Rosenkrantz (25. januar 1762 i Tvejd - 1838), norsk politiker.
Han var søn af Otto Christian Rosenkrantz (1723-1785), som var officer ved forskellige norske regimenter og i 1780 kommandant på Vardøhus. I sit 2. ægteskab, med Karen Johanne født Rønning, havde han 3 sønner, af hvilke Marcus Gjøe blev født på gården Vigvold i Tvejd ved Christianssand.
Efter en arv fik Marcus Gjøe midlerne til at studere ved Københavns Universitet, hvor han blev 1784 juridisk kandidat. Eter en arv købte han i 1786 Lerbæk ved Frederikshavn, hvortil han flyttede i 1790. Han kom dog atter tilbage til Norge, hvor han 1794-97 var magistratspræsident i Christiania.
Han havde 1790-92 været gift med Amalia Tugendreich født von Barner, men blev i 1796 gift med Maren født Juel, enke efter generalauditør Ole Christian Wessel, og dermed begyndte et nyt afsnit af hans liv, idet han flyttede til sin hustrus godser, Borregård og Hafslund. I 1804 blev han kammerherre og amtmand.
Siden blev han stiftamtmand i Akershus, hvad han var frem til udgangen af 1812. Han deltog også i stiftelsen af Selskabet for Norges Vel og dermed tillige i bestræbelserne for oprettelsen af et norsk universitet. I 1813 udnævntes han til enedirektør for rigsbankens norske afdeling.
Han deltog i stormandsmødet eller notabelmødet på Eidsvold 16. februar med henblik på etablering af en norsk forfatning. Efter den svenske konges valg til norsk konge forblev han foreløbig som medlem af det rekonstruerede statsråd, dog uden departement, alene som direktør for rigsbanken. I 1815 fik han efter eget ønske afsked som statsråd og direktør for rigsbanken.
Han blev siden flere gange valgt til stortinget.
I Oslo er en gade opkaldt efter ham.

