Longyearbyen
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Longyearbyen ligger på den norske ø Spitsbergen og er er Svalbards hovedby. Longyearbyen har over 1.800 indbyggere og er en af verdens nordligste bosættelser.
Byen blev oprettet i 1906 af købmanden Jon Munroe Longyear (1850 - 1922). Longyearbyen blev ødelagt af tyskerne den 8. september 1943, men genopbygget efter Anden verdenskrig.
Longyearbyen ligger i Longyeardal og på begge sider af Longyearfloden som løber i nordøstlig retning tværs gennem dalen ud i Adventfjorden.
[redigér] Befolkning
Byen har egne børnehaver og en skole, men der en en mindre andel børn, unge og ældre end i fastlandsnorge.
De norske beboer på Svalbard er registrert i det norske folkeregister i sine hjemkommuner på fastlandet. I disse kommuner har de også almindelig stemmeret ved valg.
[redigér] Universitetscentret
I foråret 1993 blev Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) stiftet. Universitetscentret er en stiftelse af de norske universiteter i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Universitetscentret tilbyder aktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysik og arktisk teknologi.
[redigér] Eksterne henvisninger
- Longyearbyen lokalstyre
- Svalbardposten
- UNIS (engelsk)
De følgende af Wikipedias søsterprojekter har yderligere information om
Longyearbyen:
Billeder og medier fra Commons

