Bruger:Palnatoke/Tegnebrættet/I vinduet
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
En telefonboks er en lille bygning, eller et lille aflukke med dør, som er placeret på et offentlig sted og som indeholder en fastmonteret telefon til almen brug. Telefonapparatet er en del av en betalingsautomat og samtalerne betales med mønter, telekort eller betalingskort. Telefonboksene kan også indeholde telefonbøger, hylde og opslagstavle.
Indholdsfortegnelse |
[redigér] Historie
Telefonbokse blev almindelige i den industrialiserede del af verden i 1910'erne. En af de første standardiserede telefonbokse var British Posts velkendte røde "K1", det vil sige "Kiosk nummer 1" fra 1920, og opfølgeren "K2" fra 1930. I 1970'erne blev det almindeligere med åbne båse.
Behovet for telefonbokse opstod i en tid, hvor det var dyrt og vanskeligt at skaffe sig sin egen telefon og hvor der ikke fandtes mobiltelefoner. Efter at private fastnettelefoner blev mere almindelige, og ikke mindst efter at mobiltelefonien blev udbredt i 1990'erne, blev behovet for telefonbokset megetmindre. På grund af udbredt hærværk og lav lønsomhed kan man i dag stort set kun finde telefonbokse på særligt trafikerede steder som jernbanestationer o.l.
[redigér] Den norske telefonkiosken «Riks»
I 1933 utlyste det private telefonselskapet Oslo Telefonanlegg en konkurranse om en ny, standardisert telefonkiosk. Den skulle ikke koste mer enn 1000 kroner, den måtte være solid og lett å sette sammen. Arkitekten Georg Fredrik Fasting vant blant 93 forslag med sitt forslag «Riks». Det var en rød telefonkiosk i jern og glass med funksjonalistiske stiltrekk.
Juryen skrev om vinneren: «Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst. Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men kan også den foreslåtte ophengning godkjennes. Døren må slå utad.»
Den første ble satt opp på kaia til Den norske Amerikalinje i 1933. «Riksen» var både hensiktsmessig og robust og ble serieprodusert i et stort antall. I 1970- og 1980-åra fantes det over 6000 slike telefonkiosker i Norge, og den var et karakteristisk landemerke i praktisk talt alle byer og bygder. Til sammen ble det lagd flere enn 9000 før produksjonen sluttet i 1972. I 1997 erklærte Riksantikvaren og Telenor denne telefonkiosken som verneverdig, og det ble bestemt at 300 kiosker skulle bevares. I 1995 ble den også ført opp på foreningen Docomomos liste over verneverdig modernistisk arkitektur og foreslått som kandidat til å komme på UNESCOs verdensarvliste.
[redigér] Bevaring
Den 19. juni 2007 inngikk Riksantikvaren og Telenor en avtale om bevaring av 100 av de siste 420 røde telefonkioskene i Norge. Avtalen ble signert av assisterende riksantikvar Sissel Rønbeck og konsernsjef i Telenor Jon Fredrik Baksaas i den aller første kiosken, som ble utplassert på Akershuskaia i Oslo.[1]
[redigér] Annet
- Ordet «kiosk» stammer fra et tyrkisk ord som betyr «lysthus» eller «paviljong». Kiosk betegner på norsk vanligvis en liten bygning eller butikk der det blir solgt blader, godteri, tobakk og liknende, men kiosk kan også brukes om små bygninger til andre formål, som for eksempel telefonkiosk og transformatorkiosk.
- I den amerikanske tegneserien Supermann, som ble skapt i 1938, pleide helten å skifte til superdrakt i en telefonkiosk. Telefonkiosken var den gangen en moderne innretning i en travel storby og et passende symbol, men i filmen Superman fra 1978 gjør filmskaperne et poeng ut av at Supermann ikke finner en lukket telefonkiosk, bare åpne telefonbåser.
- Det er gjort mange rekordforsøk med flest mulig personer i en telefonkiosk på samme tid, men fordi kioskene varierer fra land til land, er det ikke notert noen verdensrekord. Den norske rekorden ble ifølge Guinness rekordbok satt i Narvik i 1993 da 20 personer over 18 år fikk plass i en vanlig telefonkiosk.
- Tilhengere av den gamle, røde telefonkiosken «Riksen» feirer «telefonkioskens dag» 4. mars.
[redigér] Se også
- Televerket

